diff --git "a/data/2017-13/2611.json" "b/data/2017-13/2611.json" new file mode 100644--- /dev/null +++ "b/data/2017-13/2611.json" @@ -0,0 +1,1000 @@ +{"url": "http://cinerama.no/genre/192131/familie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:22Z", "text": "\nVakker visuell fest i en stilsikker tolkning av det kjente eventyret alle kjenner. Noe nytt og bra, men ogs\u013a noen tamme \u0159yeblikk.\n\nDisneys klassiker fra 1940 er fortsatt i aller h\u0159yeste grad severdig. Det var ikke den st\u0159rste av filmene, ambisjonene var ikke veldig h\u0159ye, men n\u013a som den gang, s\u013a gj\u0159r den jobben sin og bruker ikke lang tid heller.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6e84b0-3d0e-4476-9e57-d23be420db87"} +{"url": "http://bordtennis.no/15-nye-regionsdommere-fra-region-ost/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:01Z", "text": "# 15 nye regionsdommere fra region \u00d8st\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n11\\. januar 2017\n\n\n\n**NBTF v / Dommerkomiteen har gleden av \u00e5 informere at vi fikk 15 nye regionsdommere.**\n\nDommerkurset gikk i Harestua med en pr\u00f8ve til slutt.\n\nInstrukt\u00f8r var Erik Bergerseter.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5588d413-0c95-42e8-85e4-df26ecc83a4c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gratisbussen-skal-fa-leve-175873b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:41Z", "text": "# Gratisbussen skal f\u00e5 leve\n\nByr\u00e5d Lisbeth Iversen (KrF) sier at byr\u00e5det jobber med en plan for hvordan gratisbussen gjennom sentrum skal f\u00e5 en fortsatt eksistens etter 18. juni.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 28. april 2008 23:47 \n\nDa g\u00e5r nemlig avtalen med Bergen Parkeringsselskap ut, og fylkeskommunen har ikke sagt seg villig til \u00e5 overta finansieringen.\n\nIversen mener det skal v\u00e6re mulig \u00e5 sikre videre drift, og vil utvide ruten til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde M\u00f8hlenpris.\n\n***Hva synes du om Gratisbussen? Er den verdt \u00e5 redde? Si din mening i feltet under\\!***\n\n\n\nF\u00c5R ST\u00d8TTE: Gratisbussen skal berges.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb14c4d0-b002-448c-963c-ebe49915f8dc"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Helt-eventyrlig/I9788278950814", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:24Z", "text": "Helt eventyrlig Helt eventyrlig\n\nPeter Christen Asbj\u00f8rnsen\n\nGanesa forl.\n\n### Forlagets omtale:\n\nEventyr lever evig hvis noen forteller dem. Vi h\u00e5per du finner noen eventyr du liker, og at du har lyst til \u00e5 fortelle dem videre. Peter Christen Asbj\u00f8rnsen og J\u00f8rgen Moe ble f\u00f8dt for over 200 \u00e5r siden. De gikk omkring og samlet eventyr i \u00f8st og s\u00f8r i Norge. I 1851 ble alle eventyrene samlet i tre \u2026 LES MER b\u00f8ker. I denne boka finner du noen av dem. Det var ikke enkelt \u00e5 velge eventyrene. Vi er glade i alle sammen. Vi er ogs\u00e5 glade i den gamle m\u00e5ten eventyrene er skrevet p\u00e5. Men mange syns at spr\u00e5ket er tungt og vanskelig. Det har v\u00e6rt en stor utfordring og et spennende arbeid \u00e5 gj\u00f8re disse eventyrene lettere \u00e5 lese. Boken er tilrettelagt med enkle tekster. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Eventyr lever evig hvis noen forteller dem. Vi h\u00e5per du finner noen eventyr du liker, og at du har lyst til \u00e5 fortelle dem videre. Peter Christen Asbj\u00f8rnsen og J\u00f8rgen Moe ble f\u00f8dt for over 200 \u00e5r siden. De gikk omkring og samlet eventyr i \u00f8st og s\u00f8r i Norge. I 1851 ble alle eventyrene samlet i tre b\u00f8ker. I denne boka finner du noen av dem. Det var ikke enkelt \u00e5 velge eventyrene. Vi er glade i alle sammen. Vi er ogs\u00e5 glade i den gamle m\u00e5ten eventyrene er skrevet p\u00e5. Men mange syns at spr\u00e5ket er tungt og vanskelig. Det har v\u00e6rt en stor utfordring og et spennende arbeid \u00e5 gj\u00f8re disse eventyrene lettere \u00e5 lese. Boken er tilrettelagt med enkle tekster. \n\nEmner: Folkediktning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30efc09f-1393-4f83-b3b2-02cc0e920348"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/tekokere-tekanner/satake-tekanna-chiba-rod-075-liter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:18Z", "text": " - \n\n# Satake Tekanna Chiba R\u00f8d 0,75 liter\n\n## Satake Tekanna Chiba R\u00f8d 0,75 liter\n\nR\u00f8d\u00a0tekanne som med sitt vakre japanske m\u00f8nster lyser opp p\u00e5 teselskapet. Jernet i tekannen renses\u00a0i forbindelse\u00a0med st\u00f8pingen. Dessuten er kannen emaljert p\u00e5 innsiden, noe som beskytter den mot rust og gj\u00f8r den enkel \u00e5 rengj\u00f8re.\u00a0\u00a0\n\n\u00a0\nTekanner som denne har v\u00e6rt brukt i Kina helt siden antikken og h\u00e5ndverket spredte seg deretter til Japan som en form for h\u00f8y kunst.\u00a0Kannene er tradisjonelt sett som et symbol for skj\u00f8nnhet, kvalitet og styrke.\u00a0\u00a0\n\n \nMaterial: St\u00f8pejern.\n\nRommer: 0,75 liter.\n\nFarge: R\u00f8d. \nTesil f\u00f8lger med.\n\nArt nr: STKCHIR\u00d8.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4c2f9d-6bec-48ba-8a2e-4b376c159680"} +{"url": "https://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2006-2007/inns-200607-094/5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:42Z", "text": "# Komiteens tilr\u00e5ding\n\nKomiteen har for \u00f8vrig ingen merknader, viser til dokumentet og r\u00e5r Stortinget til \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende\n\n**vedtak:**\n\nDokument nr. 12:1 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra J\u00f8rgen Kosmo, Inge L\u00f8nning, Lodve Solholm, \u00c5got Valle, Odd Holten, Berit Br\u00f8rby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven \u00a7\u00a7\u00a020, 30, 86 og 87 og nye \u00a7\u00a7\u00a015 og 82 (Riksretten) - bifalles.\n\n F\u00f8rre kapittel \n\n \n## Om Stortinget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "990b79a0-7822-43dd-be95-85f4504c9072"} +{"url": "http://www.hordaland.no/nn-NO/arkiv-og-dokumentasjon/meir_om_fylkesarkivet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:45Z", "text": "# Hordaland \n# Hordaland fylkesarkiv\n\nI 2015 vart dokumentsenteret sl\u00e5tt saman med fylkesarkivet. Det nye fylkesarkivet er knytt organisatorisk til kultur- og idrettsavdelinga, og har fleire verkeomr\u00e5de innan arkivfeltet.\n\nPublisert\u00a007.03.2016, 10:51 Endra\u00a007.03.2016, 10:57\n\n## Opningstider:\n\nM\u00e5ndag - fredag kl. 9.00 - 15.45\u00a0 \nSommaren (15.mai - 14. sept.) kl. 9.00 - 15.00\n\n\u00a0\n\n## Historiske arkiv, depot og lokal- / regionalhistorisk arbeid\n\nHordaland fylkesarkiv tek imot og oppbevarer eldre arkivsaker fr\u00e5 sentraladministrasjon og institusjonar i Hordaland fylkeskommune, og har ansvar for overordna, felles retningslinjer og rutinar for avlevering av arkivmateriale i heile fylkeskommunen.\n\nFylkesarkivet koordinerer arbeidet med privatarkiv i fylket og tek imot arkiv fr\u00e5 private arkivskaparar (ikkje-offentlege organisasjonar, bedrifter og privatpersonar). \n \nTil no har fylkesarkivet teke imot om lag 4500 hyllemeter arkivsaker fr\u00e5 rundt 250 ulike avdelingar, institusjonar og organisasjonar. Fylkesarkivet gjev ogs\u00e5 r\u00e5d om lokalhistorisk arbeid, bevaring av ikkje-offentleg arkivmateriale (privatarkiv), stadnamn og foto.\n\n## Moderne arkiv / dokumentsenter\n\nModerne arkiv/Dokumentsenter har ansvaret for arkivdanning og systemutvikling i fylkeskommunen og integrasjon mellom sak- og arkivsystemet og dei mange fagsystema i fylkeskommunen.\n\nI arbeidet med dei moderne arkiva utviklar dokumentsentret rutinar og retningslinjer for arkivdanning, gjer oppl\u00e6ring i arkivsystem og arkivrutinar, rettleier i sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til informasjonsteknologi og arkiv i fylkeskommunen.\n\nDokumentsentret driv postmottaket, skannar og journalf\u00f8rer alle arkivverdige dokument. Dei publiserer ogs\u00e5 den offentlig journal og handsamar sp\u00f8rsm\u00e5l knytt til innsyn og generell publikumshandtering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39cd79ac-16a7-4276-9d1c-ec5905ddc30a"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/tenester-i-time/barn-og-utdanning/barnehagar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:14Z", "text": "# Barnehagane i Time\n\nMe\u00a0vil tilby alle sm\u00e5barnsforeldre eit godt og brukartilpassa barnehagetilbod. Det .jpg) Berit Time B\u00f8 gjer\u00a0me gjennom mangfaldet av tilsaman 20\u00a0kommunale og private barnehagar som er i kommunen. Me har i tillegg ein open barnehage der vaksne og\u00a0barn som er heime p\u00e5 dagtid kan m\u00f8tast.\n\n\u00a0\nPublisert av Siri Kverneland. Ansvarleg Grethe Thu Skadberg. Sist endra 24.02.2017\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "641c06ca-4bf2-4fea-afb7-d4d2ae4bdf7f"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1968215/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:49Z", "text": " 1 GIL & MOTI TOTALLY DEVOTED TO YOU Stavanger kunstmuseum 8. september-13.november 2011 \n\n 2 Hvem er Gil & Moti? Gil (h\u00f8yre) og Moti (venstre) og Moti (venstre)\") \n\n 3 Hvem er Gil & Moti? Gil (f.1968) og Moti (f. 1971) \u2022 De er kunstnere \u2022 De er alltid sammen \u2022 De kler seg likt \u2022 De spiser det samme \u2022 De er gift \u2022 De er kunstnere \u2022 De er alltid sammen \u2022 De kler seg likt \u2022 De spiser det samme \u2022 De er gift.\") \n\n 4 Gil & Moti \u2022 De er f\u00f8dt og oppvokst i Israel, men bor i Nederland \u2022 De jobber med sosiale relasjoner, alts\u00e5 med kunst som handler om m\u00f8ter mellom ulike mennesker \u2022 De har utstilling i Stavanger kunstmuseum fra 8. september- 13. november 2011 \n\n 5 Fra venstre: Gil, Maiken (kurator ved museet) og Moti og Moti\") \n\n 8 Gil & Moti er i Stavanger fra 25. august-25. september De kan treffes p\u00e5 Stavanger kunstmuseum i v\u00e5re \u00e5pningstider tirsdag- s\u00f8ndag 11-16 i perioden de er her (med forbehold) .\") \n\n 9 7 prosjekter \u2022 Utstillingen p\u00e5 kunstmuseet vil vise utdrag fra 6 ulike prosjekter som Gil & Moti har utf\u00f8rt \u2022 I tillegg vil de arbeide med et lokalt prosjekt som blir presentert i utstillingen \u2022 De 6 prosjektene blir presentert over de neste lysbildene \uf0e0 \n\n \n\nMuren... \u00abantiterrorgjerdet\u00bb Som skiller Israel og Palestina.\n\n \n\n \n\nFelles Bl\u00e5bukk Da er den f\u00f8rste m\u00e5neden i 2015 ferdig alt. Vi har opplevd mye moro med barna deres, kong vinter kom p\u00e5 bes\u00f8k, hvilket gjorde at vi fikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4b373ab-90f6-413a-be92-6b6fa216ad9e"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/sjafor-fastklemt-i-vogntog-1.11691388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:13Z", "text": "# Her satt svensken fastklemt i to timer\n\nF\u00f8reren av et vogntog som sent i g\u00e5r kveld veltet ned en bratt skr\u00e5ning i Hamar\u00f8y ble sittende fastklemt i over to timer.\n\n\n\n\n\nSusanne Lysvold @susannely Journalist\n\n\n\nKatrine Olsen S\u00f8rg\u00e5rd Journalist\n\n\n\nSimon Paulsen Journalist\n\n Publisert 29.04.2014, kl. 22.58\n\n Oppdatert 30.04.2014, kl. 07.57\n\nUlykken skjedde tirsdag kveld ved Skillvassbakken i Hamar\u00f8y kommune i Nordland.\n\nDet var t\u00f8rt og fint f\u00f8re i omr\u00e5det, men vogntog kj\u00f8rte utfor like etter en skarp sving.\n\nF\u00f8reren ble sittende fastklemt i over to timer, da vogntoget veltet med f\u00f8rersiden ned slik at det var vanskelig for n\u00f8detatene \u00e5 n\u00e5 ham.\n\n## Svensk statsborger\n\nPolitiet opplyser om at mannen ble sendt til Nordlandssykehuset etter velten.\n\n**\u2013 Den mannlige f\u00f8reren, som er i 20-\u00e5rene, ble trolig p\u00e5f\u00f8rt lettere skader, sier operasjonsleder Espen Fagervold ved Salten politidistrikt til NRK.no.**\n\nMannen er svensk statsborger, og politiet vet p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke \u00e5rsaken til at vogntoget veltet ned en bratt skr\u00e5ning.\n\n## \u2013 Utrolig at han overlevde\n\nNRKs reporter som var p\u00e5 stedet i natt forteller at bergingsmannskapet sier at det er utrolig at sj\u00e5f\u00f8ren overlevde.\n\n**\u2013 \u00c5rsaken til ulykka er fortsatt uviss. Vi skal gj\u00f8re flere unders\u00f8kelser p\u00e5 stedet i dag, samt avh\u00f8re f\u00f8reren, sier operasjonsleder Fagervold.**\n\nVeien skal n\u00e5 v\u00e6re delvis \u00e5pnet, og trafikken g\u00e5r tiln\u00e6rmet som normalt.\n\n\n\n Publisert 29.04.2014, kl. 22.58\n\n Oppdatert 30.04.2014, kl. 07.57\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c90c6e16-1fd3-4feb-b2e7-a0a4a57bc04f"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/rondane-nasjonalpark/aktiviteter-og-attraksjoner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00396-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:28Z", "text": "#### There are no items.\n## Rondane\u00a0tilbyr ogs\u00e5 ...\n\nHer kan du s\u00f8ke etter opplevelser. Start planleggingen i dag\\!\n\n #### \u00d8stlandet\n \n Ambisi\u00f8se arkitekter og unge, innovative kokker tar Oslo til nye h\u00f8yder. Og om ikke kultur gir deg svimlende opplevelser, kan du bestige Norges h\u00f8yeste fjell bare noen timer unna.\n\n #### Rondane Nasjonalpark\n \n Lukk \u00f8ynene og trekk inn lukten av fjellet. Som urgamle kjemper rager fjellene i Rondane nasjonalpark mektige over vide, lavdekte fjellvidder.\n\n - \n #### Grimsdalen\n \n I Grimsdalen, en av landets lengste seterdaler, kan du oppleve tradisjonell g\u00e5rdsdrift og jakt- og fiskekultur. Lett terreng og fine veier gj\u00f8r dalen velegnet for vandring og sykling.\n\n #### H\u00f8vringen\n \n I fjellbygda H\u00f8vringen, 1000 meter over havet, kan du boltre deg i hundrevis av kilometer med oppkj\u00f8rte langrennsl\u00f8yper i vintersesongen. Om sommeren er stedet et naturlig knutepunkt for b\u00e5de vandring og sykling, for Rondane nasjonalpark starter rett utenfor bygda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1824a23e-9990-45c1-a7b8-722309f795b9"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/natur-og-fritid/skiturer-i-oslomarka-olav-harlem-9788202482206", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00042-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "| Forfatter: | Olav Harlem , Eivind Molde og Erik Unneberg |\n| Innbinding: | Fleksibind |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 175 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202482206 |\n| Kategori: | Natur og fritid |\n\n##### Omtale Skiturer i Oslomarka\n\n \n\nBoken omhandler skiturer i Kjekstadmarka, Vestmarka, B\u00e6rumsmarka, Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka og Gjeller\u00e5sen, Romeriks\u00e5sene, \u00d8stmarka, S\u00f8rmarka og Follomarka.\n\nI Oslo-omr\u00e5det er vi s\u00e5 heldige at de aller fleste kan oppleve vintereventyret rett utenfor stued\u00f8ren. Ingen annen hovedstad kan by p\u00e5 noe tilsvarende.\n\nDu kan lange ut i str\u00f8kne l\u00f8yper i byn\u00e6re deler av Marka eller nyte stillheten i smale scooterspor langt fra folk. Du kan ta deg opp i h\u00f8yden der sn\u00f8en ligger lenge og utsikten er spektakul\u00e6r, eller bare ta en kjapp tur i lysl\u00f8ypa p\u00e5 kveldstid.\n\n*Skiturer i Oslomarka* inneholder 71 skiturer som er jevnt fordelt over hele Marka. Turene har varierende lengde og vanskelighetsgrad. De fleste turene g\u00e5r i l\u00f8yper beregnet p\u00e5 klassisk stil, men noen er tilpasset fristil eller begge stilarter.\n\nKorte, detaljerte tekster og oversiktlige kart for hver tur gj\u00f8r det enkelt \u00e5 finne frem. I tillegg til turbeskrivelsene er det interessant informasjon om severdigheter, flotte bilder og tips om koselige markastuer med servering.\n\nHer finner du inspirasjon til mange fantastiske skiturer i den vakre naturen rundt Oslo\\!\n\nOlav Harlem\n\n**Olav Harlem** er oppvokst p\u00e5 Abilds\u00f8 og i B\u00e6rum. Han er en allsidig friluftsmann \u00e5ret rundt. Olav har skrevet en rekke artikler om friluftsliv for Aftenposten, Budstikka, Sn\u00f8 & Ski og ulike friluftsmagasiner. Han er forfatter av boken *Tur i Asker og B\u00e6rum.* Olav jobber til daglig i Skiforeningen.\n\n\n\nEivind Molde\n\n**Eivind Molde** kommer fra Gulen i Sogn og Fjordane. Han har bodd i Oslo siden 1990, og bruker Oslomarka aktivt, b\u00e5de p\u00e5 sykkel og ski. Eivind har laget en rekke turbeskrivelser for Markadatabasen, og er medforfatter av boken *Sondre Norheim \u2013 the Father of Modern Skiing*. Han jobber som nyhetsreporter i NRK. \n\nErik Unneberg\n\n**Erik Unneberg** er fra B\u00e6rum og ferdes mye i Marka til fots, p\u00e5 sykkel og p\u00e5 ski. Han er interessert i trening, natur og foto, og bildene hans er benyttet i aviser, b\u00f8ker og kalendere. Erik er ogs\u00e5 bidragsyter til Markadatabasen p\u00e5 Skiforeningens nettsider. Han arbeider som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d9a2520-e51c-4ec2-b82d-51c7ce48e504"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2010/07/actionbilder-av-kjolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:40Z", "text": "\n## torsdag 15. juli 2010\n\n### Actionbilder av kjolen\n\n \n M\u00e5 vise noen actionbilder av en veldig lykkelig kjoleeier som v\u00e5kna i dag\\! \n \n \n \n\\-Mamma nill\\! Sy fiiiin sjole m\u00e6\\! :) \n \n \n10:30 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Anne Line15. juli 2010 kl. 10:41\n \n S\u00e5 koselige bilder og nydelig kjole:-) \n Ha en fortsatt trivelig sommer.\n \n2. \n \n Na2sya15. juli 2010 kl. 13:00\n \n Beautiful sun-dress :)\n \n3. \n \n Litefr\u00f815. juli 2010 kl. 20:14\n \n \u00e5 herremin for ei nyyydelig tuppe i flott fin kjole:)\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "187ac59a-2c1a-4cab-8f08-4355790c2916"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2008/10/sukkerstt-utfordring-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:00Z", "text": "## mandag 13. oktober 2008\n\n### Sukkers\u00f8tt utfordring \\# 11\n\nDenne uka skulle vi lage et kort etter en skisse. \n \n \n \n \n \n \n \n \nMitt kort er laget av brun Bazill kartong som jeg har klippet som en sirkel. \nDen er svertet i kantene med Fluid Chalk og jeg har festet en gammel heklebrikke p\u00e5 den. \nTrekantene til motiv og tekst (som dessverre ikke kom s\u00e5 godt fram n\u00e5r jeg scannet kortet) har jeg revet ut av en gammel bok fra 1903 som jeg fant p\u00e5 loppis i helga. Blomstene er stanset ut med punch og det er festet en halvperle i midten av dem. Rundt kanten p\u00e5 kortet har jeg laget hull hvor jeg har tredd b\u00e5nd igjennom.\n\n Lagt inn av \n23:10 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\nSigrun sa...\n\nNydelig kort du har laget\\! Fargevalget er nydelig og oppsettet er kjempefint\\! \nKlem Sigrun\n\n 14. oktober 2008 kl. 11:29 \n\n\n\n\n\nJoanna sa...\n\nOiiiiiiiiii for en kjempejobb du har hatt her da, men resultatet snakker for seg selv det, kortet er bare aldeles nydelig:) \n \n \nKlem fra Joanna\n\n 14. oktober 2008 kl. 11:50 \n\n\n\n\n\nAnne Kristine sa...\n\nS\u00e5 flott kort\\! og s\u00e5 morsom l\u00f8sning p\u00e5 skissen, smart med den hekleduken. \nHerlig\\! \nTakk for at du deltar. \nklem fra Anne\n\n 14. oktober 2008 kl. 16:09 \n\n\n\n\n\nKristine sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 s\u00f8tt dette kortet var\\! \nOg det hadde jo til og med blitt godkjent til forrige ukes oppgave som var gr\u00f8nt og brunt;) \nTusen takk for at du deltar\\! \nKlem fra Kristine\n\n 14. oktober 2008 kl. 21:51 \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nR\u00e5\u00e5\u00e5stilig l\u00f8sning p\u00e5 skissa\\!\\! \nHerlige detaljer og nyydelig satt sammen\\! \n \nTakk for att du er med\\! \nKlem fra Maya.\n\n 15. oktober 2008 kl. 01:21 \n\n## Gjestedesigner 2015 og 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "039382f7-d8bc-4666-af1b-4ac69e62f80b"} +{"url": "http://docplayer.me/4868453-Norges-hoyesterett-hr-2010-00571-a-sak-nr-2009-1724-sivil-sak-anke-over-dom-advokat-pal-behrens-til-prove.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:14Z", "text": "1 NORGES H\u00d8YESTERETT Den 7. april 2010 avsa H\u00f8yesterett dom i HR A, (sak nr. 2009/1724), sivil sak, anke over dom, Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S Finansn\u00e6ringens arbeidsgiverforening (partshjelper) (advokat Tarjei Thorkildsen) mot A B C D E F G (advokat P\u00e5l Behrens til pr\u00f8ve) (advokat Ragnhild Borgerud til pr\u00f8ve) S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Webster: Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver er berettiget til ensidig \u00e5 endre de ansattes pensjonsordning fra ytelsesbasert til innskuddsbasert. (2) Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S (heretter Fokus Bank) hadde frem til 2003 en ytelsesbasert pensjonsordning som i hovedtrekk innebar at de ansatte etter oppn\u00e5dd pensjonsalder og full opptjeningstid, skulle motta 70 prosent av \u00e5rsl\u00f8nnen p\u00e5 fratredelsestidspunktet i l\u00f8pende pensjon. Med virkning fra 1. april 2003 ga bankens styre de ansatte valget mellom \u00e5 fortsette i den gamle ordningen eller \u00e5 g\u00e5 over til en ny,\n\n\n\n2 2 innskuddsbasert pensjonsordning. De ansatte ble gitt orientering om konsekvensene av valget, og det ble gjort klart at n\u00e5r valget var gjort, ville det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 ombestemme seg. (3) To tredjedeler av de ansatte valgte \u00e5 forbli medlemmer av den ytelsesbaserte pensjonsordningen, herunder ankemotpartene. Denne ordningen ble samtidig lukket, i den forstand at det ikke ble tatt opp nye medlemmer. Alle nyansatte gikk inn i den innskuddsbaserte ordningen. (4) I 2005 ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen styrebehandlet p\u00e5 nytt. Det ble lagt til grunn at ordningen ikke ville v\u00e6re b\u00e6rekraftig fremover, og at det ville inneb\u00e6re vesentlige kostnadsbesparelser for Fokus Bank hvis man la om pensjonsordningen. Forskjellige alternativer ble vurdert for \u00e5 oppn\u00e5 besparelser, blant annet \u00e5 redusere den ytelsesbaserte pensjonen fra 70 til 66 prosent. Denne l\u00f8sningen ble imidlertid forkastet, da Kredittilsynet hadde gitt uttrykk for at l\u00f8sningen ville kreve at ogs\u00e5 den innskuddsbaserte pensjonsordningen, som ble etablert i 2003, m\u00e5tte reduseres tilsvarende. Ved styrevedtak 6. desember 2005 ble det besluttet \u00e5 overf\u00f8re alle de ansatte til den innskuddsbaserte pensjonsordningen og nedlegge den ytelsesbaserte ordningen: Fokus Banks lukkede ytelsesbaserte pensjonsordning for l\u00f8nn inntil 12 G bringes til opph\u00f8r pr , og medlemmene i denne ordning tilbys medlemskap i den innskuddsbaserte ordningen. Administrasjonen kommer tilbake til styret med en vurdering av hvordan avdekking av forpliktelsene i Fokus Banks pensjonskasse kan skje p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Styrets formann bad om at administrasjonen sammen med de tillitsvalgte fant frem til en viss kompensasjon for de som kom d\u00e5rligst ut i forbindelse med en omlegging. (5) De ansattes representant i styret stemte mot vedtaket. (6) I tr\u00e5d med styrevedtakets forutsetninger ble det gjennomf\u00f8rt forhandlinger mellom de tillitsvalgte og administrasjonen i banken om kompensasjon til de som kom d\u00e5rligst ut av omleggingen. Det ble ikke gitt informasjon til de ansatte. Forhandlingene endte 30. januar 2006 i en protokoll: Etter forhandlinger er det oppn\u00e5dd enighet om f\u00f8lgende kompensasjonsordninger: 1. Ved innbetaling av innskuddspremie skal det betales 5 % for l\u00f8nn mellom 1G og 6G og 8 % av l\u00f8nn mellom 6 G og 12G. 2. Det vil bli gitt \u00f8konomisk kompensasjon i form av \u00f8kning av fastl\u00f8nn for medarbeidere hvor ny pensjonsordning gir urimelige utslag i forhold til ytelse i fremtidig alderspensjon. Dette gjelder for l\u00f8nnsniv\u00e5 begrenset oppad til kr Til dette form\u00e5l stilles det NOK til disposisjon. 3. Dersom beregninger viser ekstraordin\u00e6re utslag for enkeltmedarbeidere skal disse tilfeller behandles s\u00e6rskilt og faller utenfor rammen angitt under pkt Dersom banken fremtidig fremsetter forslag til endringer i bankens ordin\u00e6re pensjonsordning innr\u00f8mmes Finansforbundet i Fokus Bank forhandlingsrett om kompenserende ordninger. Dette punkt skal innlemmes i Fokus Banks lokale Bedriftsavtale ved f\u00f8rstkommende revisjon ( ) (7) Etter dette ble de ansatte informert. Den 23. mars 2006 fulgte styret i pensjonskassen opp bankens beslutning, med vedtak om avvikling av pensjonskassen. Medlemmene fikk utstedt individuelle fripoliser, og de aktive medlemmene ble overf\u00f8rt til den innskuddsbaserte pensjonsordningen i Storebrand.\n\n I 2005 ble den ytelsesbaserte pensjonsordningen styrebehandlet p\u00e5 nytt.\")\n\n3 3 (8) Syv av de ansatte ankemotpartene for H\u00f8yesterett reiste sak for Trondheim tingrett og anf\u00f8rte at banken ikke hadde adgang til \u00e5 avvikle den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det er opplyst at Finansforbundet, som f\u00f8rer saken for ankemotpartene, har innhentet prosessfullmakt fra cirka 260 ansatte i Fokus Bank. Banken har akseptert \u00e5 stanse foreldelsesfristen for de \u00f8vrige ansatte, til utfallet av pilotsaken for ankemotpartene er klart. Tingretten avsa dom 7. oktober 2008 med slik domsslutning: 1. Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S frifinnes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. (9) De ansatte anket til Frostating lagmannsrett som, under dissens, avsa dom 10. august 2009 med slik domsslutning: 1. Fokus Bank, Filial av Danske Bank A/S plikter \u00e5 stille A, E, B, G, C og D i samme pensjonsrettslige og \u00f8konomiske situasjon som om de fortsatt var medlemmer av den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen i pensjonskassen til Fokus Bank ASA, p\u00e5 de vilk\u00e5r som gjaldt for pensjonsordningens alders-, uf\u00f8re- og etterlattepensjon p\u00e5 avviklingstidspunktet i Fokus Bank, Filial av Danske Bank A/S plikter \u00e5 stille F i samme pensjonsrettslige og \u00f8konomiske situasjon som om han fortsatt var medlem av den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen i pensjonskassen til Fokus Bank ASA, frem til 31. desember 2008, p\u00e5 de vilk\u00e5r som gjaldt for pensjonsordningens alders-, uf\u00f8re- og etterlattepensjon p\u00e5 avviklingstidspunktet i Fokus Bank d\u00f8mmes til innen 2 to uker fra dommens forkynnelse \u00e5 betale erstatning for saksomkostninger til A og de \u00f8vrige ankede parter med enmilliontohundreogtrettifiretusen\u00e5ttehundreogsekstitre kroner. (10) Fokus Bank har anket over lagmannsrettens rettsanvendelse til H\u00f8yesterett. Det er lagt frem noen nye dokumenter og forklaringer fra partene og \u00e5tte vitner som alle vitnet i lagmannsretten. Saken st\u00e5r i samme stilling som for lagmannsretten. (11) Den ankende part Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S og partshjelperen Finansn\u00e6ringens arbeidsgiverforening har i det vesentlige anf\u00f8rt: (12) De ansatte har ikke rettskrav p\u00e5 \u00e5 opprettholde bedriftspensjonen som en ytelsesbasert ordning. Verken tariffavtale, ansettelsesavtalene eller det som skjedde i forbindelse med at de ansatte i 2003 ble gitt valget mellom den ytelsesbaserte ordningen og den innskuddsbaserte ordningen, gir grunnlag for et slikt krav. Pensjonsordningen er en ensidig innf\u00f8rt ordning, som ikke er en del av det ordin\u00e6re vederlaget for arbeidet, men en tilleggsytelse som er underlagt de til enhver tid gjeldende bestemmelsene for ordningen. Det har formodningen mot seg at banken skulle ha fraskrevet seg endringsretten for en ordning som er ensidig innf\u00f8rt og i sin helhet betalt av banken. (13) Pensjonsordninger er langsiktige, og det er behov for \u00e5 kunne endre slike ordninger, for eksempel som f\u00f8lge av nye lovregler eller endrede samfunnsforhold. At det er endringsadgang, ligger som en forutsetning i pensjonslovgivningen og er ogs\u00e5 fastsatt i\n\n De ansatte anket til Frostating lagmannsrett som, under dissens, avsa dom 10.\")\n\n4 4 vedtektene for den ytelsesbaserte pensjonsordningen. Det m\u00e5 klare holdepunkter til for at arbeidsgiveren skal ha frasagt seg endringskompetansen. At de ansatte har en forventning om en bestemt pensjonsytelse, fratar ikke arbeidsgiveren endringskompetansen. (14) Uansett har de ansatte mistet retten til \u00e5 komme med innsigelser mot omleggingen av pensjonsordningen. Det ble oppn\u00e5dd enighet om protokollen om kompensasjon for de av de ansatte som kom d\u00e5rligst ut. Denne protokollen er en tariffavtale, inng\u00e5tt av de ansattes representanter, som er bindende for medlemmene. Poenget med kompensasjonen var \u00e5 f\u00e5 satt en sluttstrek for omleggingen. Implisitt i dette ligger en aksept av styrevedtaket om nedleggelse av den ytelsesbaserte ordningen. Representantene for de ansatte tok ikke forbehold om at omleggingen av pensjonsordningen var urettmessig. (15) Det er heller ikke gjort saksbehandlingsfeil ved omleggingen, i alle fall ikke av en slik karakter at styrevedtaket blir uten rettsvirkning. (16) Lagmannsrettens domsslutning er dessuten meget uklar og umulig \u00e5 oppfylle i praksis. (17) Den ankende part og partshjelperen har nedlagt f\u00f8lgende p\u00e5stand: Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S, frifinnes. (18) Ankemotpartene A med flere har i det vesentlige anf\u00f8rt: (19) Da de ansatte i 2003 ble gitt valget mellom \u00e5 bli i den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller g\u00e5 over til en innskuddsbasert ordning, innebar det at b\u00e5de de ansatte og banken ble bundet av valget. Dette f\u00f8lger b\u00e5de av ordlyden i det skjemaet som ble brukt, og av omstendighetene for \u00f8vrig. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt tok banken forbehold om at den ytelsesbaserte ordningen kunne komme til \u00e5 bli nedlagt. Dette inneb\u00e6rer at de ansatte har f\u00e5tt et rettskrav p\u00e5 at den ytelsesbaserte pensjonsordningen skal best\u00e5. (20) Uansett m\u00e5 ankemotpartene anses \u00e5 ha et rettskrav p\u00e5 en ytelsesbasert pensjonsordning ut fra en helhetsvurdering, i tr\u00e5d med det lagmannsrettens flertall har lagt til grunn. I en slik helhetsvurdering vil en rekke momenter ha betydning, s\u00e5 som ordlyden i arbeidsavtalen, partenes forventninger, ytelsens art, ordningens opprinnelse, hvordan ordningene har v\u00e6rt praktisert og ogs\u00e5 utsagn som ble gitt i forbindelse med omleggingen av pensjonsordningen i (21) Vedtektenes bestemmelser om adgang til \u00e5 endre og avvikle pensjonskassen m\u00e5 st\u00e5 tilbake for det rettskravet de ansatte har. Tilsvarende gjelder for de lovbestemte forutsetningene om at pensjonsordninger kan endres. Dette gjelder bare s\u00e5 langt de ansatte ikke har rettskrav p\u00e5 \u00e5 beholde ordningen sin. (22) Det foreligger ogs\u00e5 saksbehandlingsfeil ved prosessen som f\u00f8rte til nedleggelse av pensjonskassen. Verken vedtektenes eller lovens formregler ble fulgt. Banken hadde ikke opprettet en styringsgruppe, og sp\u00f8rsm\u00e5let om nedleggelse ble ikke forelagt styret i pensjonskassen p\u00e5 forh\u00e5nd. Form\u00e5let med disse ordningene er at de ansatte skal bli h\u00f8rt. Det kan ikke utelukkes at utfallet av prosessen ville blitt et annet hvis de formelle reglene hadde blitt fulgt.\n\n\n\n5 5 (23) Protokollen om kompensasjon til de som kom d\u00e5rligst ut av omleggingen, er ikke en tariffavtale. Uansett kan ikke protokollen reparere et urettmessig styrevedtak. (24) Det aksepteres at det kan v\u00e6re behov for endringer i pensjonsordninger. Hvor langt man kan g\u00e5, m\u00e5 bero p\u00e5 en konkret vurdering. Vedtaket om nedleggelse av pensjonskassen g\u00e5r uansett lenger enn det banken hadde adgang til. (25) Ankemotpartene har nedlagt f\u00f8lgende p\u00e5stand: Prinsipalt: 1. Anken forkastes. 2. A, E, F, B, G, C og D tilkjennes sakskostnader for H\u00f8yesterett. Subsidi\u00e6rt: 1. Fokus Bank, Filial av Danske Bank A/S, er erstatningspliktig for det tap A, E, F, B, G, C, D eller deres etterlatte lider som f\u00f8lge av at Fokus Bank avviklet den ytelsesbaserte pensjonsordningen de var medlemmer av i A, E, F, B, G, C og D tilkjennes sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og H\u00f8yesterett. (26) Jeg er kommet til at anken f\u00f8rer frem. (27) F\u00f8r jeg g\u00e5r inn p\u00e5 tvistepunktene, vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 bakgrunnen for og konsekvensene av omleggingen. (28) Forutsetningen for opprettelsen av den nye innskuddsbaserte pensjonsordningen i Fokus Bank var at pensjonslovgivningen fra 1. januar 2001 \u00e5pnet for innskuddsbaserte pensjoner gjennom ikrafttredelsen av innskuddspensjonsloven. Form\u00e5let med loven var f\u00f8rst og fremst at flere ansatte i privat sektor skulle f\u00e5 tjenestepensjon, jf. Ot.prp. nr. 71 ( ) side 29. Ved lov 15. juni 2001 nr. 41 ble foretakspensjonsloven 15-6 tilf\u00f8yet. Bestemmelsen fastsetter regler for omdanning av eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte ordninger. (29) Den ytelsesbaserte ordningen Fokus Bank hadde, ble i 2003 beskrevet p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i informasjonsmaterialet som ble gitt til de ansatte: I en ytelsesbasert pensjonsordning gis du et l\u00f8fte om hvor mye du skal f\u00e5 i pensjon. I en slik ordning kan du ikke p\u00e5virke hvordan pensjonsmidlene forvaltes. (30) Ytelsesbaserte ordninger gir generelt st\u00f8rre forutsigbarhet for de ansatte, men mindre forutsigbarhet for arbeidsgiverne, ettersom det beror p\u00e5 en rekke varierende faktorer hvor store innskuddene i ordningen m\u00e5 v\u00e6re for \u00e5 dekke opp de beregnede forpliktelsene. (31) Den innskuddsbaserte pensjonsordning Fokus Bank skulle innf\u00f8re, ble beskrevet slik: I en innskuddsbasert pensjonsordning f\u00e5r du et l\u00f8fte om hvor mye din arbeidsgiver skal spare for deg hvert \u00e5r. Du kan selv p\u00e5virke hvordan sparemidlene skal forvaltes.\n\n\n\n6 6 (32) I en innskuddsbasert ordning har den ansatte risikoen for hvor stor den endelige pensjonen blir. Ordningen gir st\u00f8rre forutberegnelighet for arbeidsgiveren og er normalt ogs\u00e5 bedre tilpasset den mobiliteten som er vanlig i dagens arbeidsmarked. (33) I dette tilfellet medf\u00f8rte endringen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert ordning i 2006 at de ansatte, i tillegg til \u00e5 f\u00e5 risikoen for den fremtidige utviklingen, ogs\u00e5 fikk et \u00f8konomisk tap. Lagmannsretten har lagt til grunn at ankemotpartenes tap, neddiskontert til et engangsbel\u00f8p, varierer fra cirka til cirka kroner. Det gjennomsnittlige tapet er cirka kroner. Disse ansatte har med andre ord f\u00e5tt en klart d\u00e5rligere pensjonsordning ved omleggingen. Lagmannsretten har lagt til grunn at banken ville ha spart ca. 32 millioner kroner for 2005 hvis omleggingen hadde skjedd da. (34) Jeg g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 se p\u00e5 rettmessigheten av omleggingen. Det er naturlig \u00e5 ta utgangpunkt i Rt side 1576 (Hakondommen) og s\u00e6rlig Rt side 1246 (Statoildommen). Begge dommene dreier seg om arbeidsgivers rett til \u00e5 gj\u00f8re endringer i pensjonsordninger. (35) I Hakondommen ble en ensidig etablert og finansiert kollektiv pensjonsordning avviklet. Dette ble ansett rettmessig til tross for at noen av de ansatte hadde bestemmelser om fri tilleggspensjon i ansettelsesavtalene, jf. dommen side Pensjonsordningen var ikke nevnt i personalh\u00e5ndboken, den var ikke brukt i rekrutterings\u00f8yemed og hadde ikke hatt betydning for l\u00f8nnsfastsettelsen. (36) I Statoildommen var den gode pensjonsordningen brukt aktivt i rekrutteringen, og det var orientert om den i personalh\u00e5ndb\u00f8ker. Likevel kom H\u00f8yesterett til at arbeidsgiveren hadde rett til \u00e5 gj\u00f8re ordningen mindre gunstig for de ansatte. Avsnitt 48 og 49 oppstiller en generell presumpsjon for at arbeidsgiver har endringsrett: Pensjonsavtaler er gjennomg\u00e5ende av s\u00e5 lang varighet at det m\u00e5 forventes \u00e5 oppst\u00e5 behov for endringer. Dette tilsier et behov for i det minste en viss fleksibilitet med hensyn til tilpasning av ordningen. Dette hensynet er ikke godt forenlig med en ordning der ingen endring kan gjennomf\u00f8res uten etter samtykke fra den enkelte ansatte. ( ) Ikke noe av det jeg har sagt s\u00e5 langt, utelukker at Statoil ved individuelle avtaler kan ha bundet seg overfor sine ansatte til \u00e5 opprettholde G-regulering av l\u00f8pende pensjoner. Det er i ulike sammenhenger p\u00e5pekt at de alminnelige utgangspunkter m\u00e5 leses med det forbehold at avvikende l\u00f8sninger kan v\u00e6re avtalt. Etter mitt syn inneb\u00e6rer imidlertid de forhold jeg har redegjort for, at det m\u00e5 antas \u00e5 gjelde en viss presumpsjon for at arbeidsgiver, i dette tilfellet Statoil, ikke ved individuelle avtaler har gitt avkall p\u00e5 retten til \u00e5 foreta endringer i pensjonsordningen for s\u00e5 vidt endringen ikke strider mot lov og ikke ber\u00f8rer opptjente pensjoner. (37) Oppsummert forst\u00e5r jeg dommene slik at det rettslige utgangspunktet er at arbeidsgiveren kan gj\u00f8re endringer i en kollektiv pensjonsordning. For at dette utgangspunktet skal fravikes, m\u00e5 det foreligge holdepunkter av en viss vekt som tilsier at arbeidstakerne har rettigheter som er til hinder for endring. (38) For ordens skyld nevnes at ankemotpartene ikke har anf\u00f8rt at endringen ber\u00f8rer opptjente rettigheter eller er i strid med loven. Det er heller ikke anf\u00f8rt at tariffavtale hindrer endringen. Ankemotpartene mener de har individuelle rettigheter som gj\u00f8r omleggingen fra en ytelsesbasert pensjonsordning til en innskuddsbasert ordning urettmessig.\n\n\n\n7 7 (39) Prinsipalt har ankemotpartene anf\u00f8rt at de fikk en individuell rettighet i 2003 da de ansatte ble gitt valget mellom \u00e5 fortsette i den ytelsesbaserte ordningen, eller g\u00e5 over til den nyetablerte innskuddsbaserte ordningen. For \u00e5 dr\u00f8fte denne anf\u00f8rselen er det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i bakgrunnen for omleggingen av pensjonsordningen i Fokus Bank: (40) Banken iverksatte i 2002 et arbeid for \u00e5 vurdere overgangen fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning. Arbeidet endte med at bankens styre valgte \u00e5 ha to parallelle ordninger. Det fremg\u00e5r imidlertid av styrevedtaket at det kunne tenkes ytterligere endringer ogs\u00e5 for den ytelsesbaserte ordningen. Dette var de ansattes representanter i styret klar over, men denne forutsetningen ble ikke kommunisert til de \u00f8vrige ansatte. (41) Alle nyansatte gikk inn i den innskuddsbaserte ordningen, mens de som allerede var ansatt, alts\u00e5 fikk valget mellom \u00e5 bli v\u00e6rende i den gamle ordningen, eller \u00e5 g\u00e5 over til den nye ordningen. Det ble utarbeidet et relativt omfattende informasjonsmateriell til de eksisterende ansatte, som redegjorde b\u00e5de generelt og individuelt for konsekvensene valget ville f\u00e5 for den enkelte. I brev fra viseadministrerende direkt\u00f8r, som l\u00e5 i informasjonspakken, heter det: Alle som i dag er medlemmer av Konsernpensjonskassen i Fokus Bank kan velge \u00e5 g\u00e5 over til Innskuddsbasert pensjonsordning. Det vil v\u00e6re en individuell vurdering som avgj\u00f8r hvilken ordning som er den beste. Det er derfor viktig at du ser p\u00e5 fordeler og ulemper i de to ordningene og vurderer hvilken betydning de har for deg. ( ) N\u00e5r du har tatt et valg, kan ikke dette endres senere. (42) Med materialet l\u00e5 det ogs\u00e5 et skjema hvor den enkelte ansatte skulle krysse av for hvilket valg man gjorde. Under avkryssingsboksene st\u00e5r det: Vi ber deg om \u00e5 signere denne avtalen og sende den til: ( ) (43) I f\u00f8lge ankemotpartene inneb\u00e6rer dette at b\u00e5de banken og de ansatte ble bundet av det valget den ansatte gjorde, slik at de ansatte fikk en individuell rettighet ved valget. Banken har gjort gjeldende at dette ikke er en avtale at formuleringen i skjemaet er upresis. (44) Jeg er enig med ankemotpartene i at det foreligger en avtale. Banken ga de ansatte et tilbud om \u00e5 velge og det utfylte skjemaet representerer aksepten av tilbudet. Jeg kan imidlertid ikke av det slutte at banken dermed hadde mistet en eventuell rett til \u00e5 endre pensjonsordningen: Det de ansatte takket ja til, var \u00e5 bli v\u00e6rende i ordningen som den var p\u00e5 avtaletidspunktet, med iboende endringsmuligheter. Det er heller ingenting i informasjonsmaterialet de ansatte fikk, som tilsier noe annet. Jeg kan derfor ikke se at valget de ansatte gjorde i 2003, inneb\u00e6rer at de fikk en individuell rettighet som fratok banken endringsretten. (45) Subsidi\u00e6rt anf\u00f8rer ankemotpartene at det m\u00e5 anlegges en bred vurdering av alle foreliggende elementer for \u00e5 avklare om det foreligger individuelle rettigheter. (46) Ved denne vurderingen er det naturlig \u00e5 ta utgangspunkt i ansettelsesavtalene. Ankemotpartene ble alle opprinnelig ansatt i banker som senere fusjonerte inn i Fokus\n\n\n\n8 8 Bank, og bare noen av de opprinnelige arbeidsavtalene er funnet. Ankemotpartene ble ansatt \u00e5r tilbake i tid, p\u00e5 et tidspunkt da det ikke var lovp\u00e5lagt med ansettelsesavtaler. (47) G\u00e5r man gjennom de avtalene som foreligger, fremg\u00e5r det at pensjonsordningen dels er nevnt ved formuleringer som pensjon etter gjeldende regler, dels er pensjonsordningen ikke omtalt, og i ett tilfelle er den nevnt til orientering. (48) I de tilfellene hvor det er henvist til gjeldende regler, kan dette forst\u00e5s enten som en henvisning til de reglene som gjelder p\u00e5 ansettelsestidspunktet, eller som en henvisning til de til enhver tid gjeldende regler. Tatt i betraktning forutsetningen om at pensjonsordninger m\u00e5 kunne endres, slik dette er kommet til uttrykk og er begrunnet i Hakondommen og Statoildommen, er det naturlig \u00e5 forst\u00e5 henvisninger av denne typen som \u00e5 v\u00e6re til regelverket slik det til enhver tid lyder. (49) Ordlyden i ansettelsesavtalene gir med andre ord ikke holdepunkter for at de ansatte har individuelle rettigheter. (50) Ankemotpartene har anf\u00f8rt at avtalene er rudiment\u00e6re og ikke regulerer alle rettigheter og plikter mellom partene, og at avklaring av hva som er den rettslige posisjonen, m\u00e5 gj\u00f8res ut fra en bred vurdering. Dette er jeg enig i. Ankemotpartene har s\u00e6rlig vist til de ansattes klare og langvarige forventning om \u00e5 ha en ytelsesbasert ordning, og at denne forventningen ble bestyrket da banken i 2003 ga dem valget mellom \u00e5 bli i den ytelsesbaserte ordningen eller g\u00e5 over til den nyopprettede innskuddsbaserte ordningen. (51) Det er \u00e5penbart og meget forst\u00e5elig at de ansatte har hatt forventninger til at pensjonen skulle bli 70 prosent av sluttl\u00f8nnen slik ordningen hadde v\u00e6rt i Fokus Bank fra 1987, og som den hadde v\u00e6rt i de bankene som fusjonerte inn i Fokus Bank. Flere av de ansatte har forklart at god pensjon var en faktor som bidro til at de valgte \u00e5 begynne \u00e5 arbeide i banken og valgte \u00e5 fortsette n\u00e5r andre arbeidsmuligheter b\u00f8d seg. Det er heller ikke tvilsomt at den gode pensjonsordningen har v\u00e6rt vektlagt fra bankens side i ansettelsesprosesser. Det er imidlertid ikke dokumentert individuelle bindende l\u00f8fter om en bestemt pensjonsordning fra bankens side. (52) Jeg har ogs\u00e5 forst\u00e5else for at forventningen ble bestyrket da banken i 2003 ga de ansatte valget mellom \u00e5 bli i den eksisterende ordningen eller \u00e5 g\u00e5 over i den innskuddsbaserte ordningen. Det skal imidlertid mye til f\u00f8r en forventning kan danne grunnlag for et rettskrav. Dette er blant annet lagt til grunn i Hakondommen p\u00e5 side 1582: Det er ingen tvil om at bedriften mente seg berettiget til ensidig \u00e5 endre ordningen som i 1992, da ytelsene ble redusert eller til og med oppheve den. Det er heller ikke noe som tyder p\u00e5 at de ansatte eller deres tillitsvalgte i \u00e5renes l\u00f8p skal ha hatt en annen oppfatning. Den kom iallfall aldri til uttrykk overfor bedriften. Riktignok kunne arbeidstakerne n\u00e6re en forventning om at ordningen, som hadde l\u00f8pt siden 1978, ville bli opprettholdt, slik den ogs\u00e5 var blitt det ved en tidligere fusjon. Men denne forventningen kan ikke i seg selv f\u00f8re til at bedriften anses bundet. (53) Tilsvarende er det lagt til grunn i Rt side 856 (Theatercafedommen) avsnitt 39 til 43, at lang praksis og forventninger hos servit\u00f8rene om \u00e5 slippe \u00e5 dele tips med kokkene og hovmesterne, ikke ga rettskrav p\u00e5 \u00e5 slippe tipsdeling.\n\n I de tilfellene hvor det er henvist til gjeldende regler, kan dette forst\u00e5s enten som en henvisning til de reglene som gjelder p\u00e5 ansettelsestidspunktet, eller som en henvisning til de til\")\n\n9 9 (54) Videre taler det i fav\u00f8r av at banken har adgang til \u00e5 endre pensjonsordningen, at ordningen etter all sannsynlighet er ensidig innf\u00f8rt og er fullt betalt av banken. Vedtektene for de opprinnelige pensjonskassene ankemotpartene kom fra, er ikke fremlagt, men vedtektene for pensjonskassen i Fokus Bank fra 1987 og fremover inneholder bestemmelser om endringsadgang. Vedtektene er godkjent av Kredittilsynet og i alle fall de siste versjonene av vedtektene er i tr\u00e5d med Kredittilsynets m\u00f8nstervedtekter for konsernpensjonskasser. Vedtektene vil ikke g\u00e5 foran eventuelle individuelle rettigheter som ankemotpartene m\u00e5tte ha. Imidlertid viser vedtektene noe om en forutsetning i pensjonsordningen ankemotpartene var medlemmer av, nemlig at pensjonsordningen kunne endres. Denne forutsetningen gj\u00f8r det mindre sannsynlig at det er avtalt avvikende individuelle l\u00f8sninger. Slike individuelle rettigheter m\u00e5 det i s\u00e5 fall foreligge relativt klare holdepunkter for, og det gj\u00f8r det etter min mening ikke her. (55) Atter subsidi\u00e6rt har ankemotpartene anf\u00f8rt at selv om banken har en viss endringsadgang, s\u00e5 har den ikke kompetanse til \u00e5 nedlegge pensjonskassen som den her har gjort. Det vises til Statoildommen avsnitt 64 hvor det heter: Det er p\u00e5 det rene at Statoil har benyttet den attraktive pensjonsordningen aktivt ved rekruttering av nye medarbeidere. Pensjonsordningen er i denne sammenheng av Statoil trukket inn som en del av den samlede l\u00f8nnspakke. Det er neppe tvilsomt at ansettelsesavtalene m\u00e5 forst\u00e5s p\u00e5 denne bakgrunn, og at Statoil ved dette har avsk\u00e5ret seg fra \u00e5 avvikle tjenestepensjonsordningen. Som ankemotpartene s\u00e6rskilt har fremhevet, f\u00f8lger det da ogs\u00e5 at det m\u00e5 gjelde begrensninger med hensyn til hvilke endringer Statoil vil kunne foreta. Statoil har erkjent at det blant annet i rekrutteringssammenheng er fremhevet at de ansatte f\u00e5r en s\u00e6rlig god pensjonsordning, og jeg kan vanskelig se at Statoil ville kunne gj\u00f8re endringer som undergraver en slik karakteristikk, i hvert fall hvis en slik endring ikke tilsies av sterke hensyn, som ikke er aktuelle i n\u00e6rv\u00e6rende sak. (56) Det er riktig, som ankemotpartene anf\u00f8rer, at Fokus Banks konsernpensjonskasse er avviklet. Ordningen er imidlertid erstattet med en innskuddsbasert ordning. Vi st\u00e5r med andre ord ikke overfor en nedleggelse av pensjonsordningen, men en omlegging, som jeg, ut fra rettskildebildet og de faktiske forholdene i saken, ikke kan se at banken er forhindret fra \u00e5 gj\u00f8re. Det er mulig det ogs\u00e5 i v\u00e5r sak er grenser for hvilke endringer banken vil v\u00e6re berettiget til \u00e5 foreta, men saksforholdet gir ikke grunnlag for \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i det sp\u00f8rsm\u00e5let. Partene er for \u00f8vrig enige om at pensjonsordningen i Fokus Bank fortsatt m\u00e5 karakteriseres som god. (57) Til sist har ankemotpartene anf\u00f8rt at det er beg\u00e5tt saksbehandlingsfeil ettersom avviklingen av pensjonskassen ikke skjedde i tr\u00e5d med reglene i foretakspensjonsloven og vedtektene. Lovens 15-1 f\u00f8rste ledd lyder: Foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opph\u00f8re. F\u00f8r beslutning treffes skal sp\u00f8rsm\u00e5let om opph\u00f8r forelegges styringsgruppen for pensjonsordningen eller styret i pensjonskassen. (58) Vedtektene for Fokus Banks konsernpensjonskasse, slik de l\u00f8d i 2005, 8-4 har et noe strengere krav: Banken kan bestemme at pensjonsordningen skal opph\u00f8re. F\u00f8r beslutning treffes skal sp\u00f8rsm\u00e5let om opph\u00f8r forelegges pensjonskassens styre og styringsgruppen. (uthevet her)\n\n\n\n10 10 (59) Fokus Bank bestrider at det er gjort saksbehandlingsfeil. Jeg g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvorvidt det er gjort en feil, da det for meg uansett er klart at en eventuell feil ikke kan ha den virking at avviklingen av pensjonskassen blir urettmessig. Form\u00e5let med disse formreglene er i f\u00f8rste rekke \u00e5 ivareta medlemmenes informasjonsbehov og gi medlemmene en mulighet til \u00e5 avklare om foretaket har forpliktet seg til \u00e5 ha pensjonsordningen, jf. Ot.prp. nr. 47 ( ) side 49 og 213. Styringsgruppen har ikke beslutningskompetanse. Det fremg\u00e5r ikke av forarbeidene hva som skal v\u00e6re konsekvensen av at formreglene ikke er fulgt. (60) I dette tilfellet har representanter for de ansatte v\u00e6rt involvert fortl\u00f8pende, b\u00e5de ved at de har v\u00e6rt representert i Fokus Banks styre, i pensjonskassens styre og ved at de ansatte var med i forhandlingene om fordelingen av kompensasjon til de som kom d\u00e5rligst ut av omleggingen. Det er derfor lite trolig at utfallet hadde blitt et annet om det hadde v\u00e6rt oppnevnt en styringsgruppe. (61) Jeg kommer derfor til at de anf\u00f8rte feilene ikke kan lede til at nedleggelsen blir uten rettsvirkninger. (62) Etter dette har anken f\u00f8rt frem. Fokus Bank har ikke krevd sakskostnader for noen instans. (63) Jeg stemmer for denne D O M : Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S, frifinnes. (64) Dommer M\u00f8se: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med f\u00f8rstvoterende. (65) Dommer Bruzelius: Likes\u00e5. (66) Dommer Indreberg: Likes\u00e5. (67) Dommer Coward: Likes\u00e5. (68) Etter stemmegivningen avsa H\u00f8yesterett denne D O M : Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S, frifinnes. Riktig utskrift bekreftes:\n\n side 49 og 213. Styringsgruppen har ikke beslutningskompetanse. Det fremg\u00e5r ikke av forarbeidene hva som skal v\u00e6re konsekvensen av at formreglene ikke er fulgt.\")\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f75ed74-1818-4c28-ad4b-f73c86987d1c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wulan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:27Z", "text": "# Wulan\n\n\n\nWulan i Haixi (gult)\n\n**Wulan** (kinesisk: \u4e4c\u5170\u53bf; pinyin: *W\u016bl\u00e1n Xi\u00e0n*) er et fylke i prefekturet Haixi i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina.\n\nBefolkningen var p\u00e5 105\u00a0087 innbyggere i 1999.^(\\[1\\])\n\nHovedsetet er Xiligou, en landsby med 12\u00a0454 innbyggere i 2000.^(\\[2\\])\n\nFylket ligger i nord\u00f8stlig rand av Qaidambekkenet (*Chaidamu Pendi*) og er omgitt av h\u00f8ye fjell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3525c73-5e77-471e-8720-0331b35c5bd0"} +{"url": "https://www.sabima.no/arrangement/kartleggingshelg-i-horten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:22Z", "text": "# Kartleggingshelg i Horten\n\nUtforsk spennende \u00f8yer i Horten som vanligvis er stengt for alminnelig ferdsel.\n\n16.06 - 18.06.2017.\n\nMeld deg p\u00e5\\!\n\n**Kartleggingshelg til Karljohansvern med tilh\u00f8rende \u00f8yene Veal\u00f8s, Mellom\u00f8ya og \u00d8st\u00f8ya i Horten, Vestfold.**\n\nKarljohansvern er en tidligere marinbase og et nedlagt skipsverft, og eies av Forsvaret. \u00d8yene har i lang tid v\u00e6rt fysisk stengt for alminnelig ferdsel. \u00d8yene har naturtyper som kalkskog, rik edell\u00f8vskog, sand- og grusstrand, kulturmark, \u00e5legrassamfunn og skrotemarker. Det er et mildt klima, med dominerende berggrunn av basalt. I samarbeid med Larvik Botaniske Forening.\n\nSabima ordner med overnattingstilbud.\n\n**Obs.\u00a0Villblomstens dag** arrangeres s\u00f8ndag 18.juni, for de som skal v\u00e6re med p\u00e5 det er det mulig \u00e5 delta fra fredag til l\u00f8rdagskveld.**\u00a0**\n\n**P\u00e5meldingsavgift: 300 kr. Dekker kost og losji.\u00a0Faktura blir sendt ut p\u00e5 e-post n\u00e5r p\u00e5meldingsfristen har g\u00e5tt ut.\u00a0**\n\n**P\u00e5meldingsfrist 1.juni**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "188fd418-628e-478b-bfa9-33941b621940"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Slatt-ihjel-med-balltre-433746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:29Z", "text": "# Sl\u00e5tt ihjel med balltre\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:56\n\nPublisert: 22.okt.2005 11:08\n\n \nDen 60 \u00e5r gamle mannen fra Halsn\u00f8y i Hordaland som onsdag kveld ble funnet drept i boligen sin, ble banket i hjel med balltre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTre menn fra Hordaland er p\u00e5grepet og siktet for drapet p\u00e5 den 60 \u00e5r gamle mannen. De tre ble fremstilt for varetektsfengsling i Bergen l\u00f8rdag formiddag.\n\nPolitiet valgte \u00e5 fremstille den ene mannen f\u00f8rst. Dette er en 61-\u00e5ring fra Austevoll i Hordaland. Han skal v\u00e6re far til en av de andre siktede. Det ble krevd lukkede d\u00f8rer under fengslingsm\u00f8tet.\n\n## Bundet\n\nAv siktelsen som politiadvokat Kjetil Kvalvik leste opp ved begynnelsen av rettsm\u00f8tet g\u00e5r det fram at politiet mener to yngre menn, 61-\u00e5ringens s\u00f8nn og en kamerat, har opps\u00f8kt avd\u00f8de p\u00e5 Halsn\u00f8y.\n\nDe skal ha bundet ham med tape p\u00e5 hender og f\u00f8tter og sl\u00e5tt ham mens han var hjelpel\u00f8s, blant annet med et balltre i hodet.\n\n## Nekter\n\nPolitiet mener drapet skjedde etter samr\u00e5d med 61-\u00e5ringen som ble fremstilt f\u00f8rst for fengsling l\u00f8rdag. Mannen selv nekter straffskyld.\n\nIf\u00f8lge Bergens Tidende kan bakgrunnen for drapet v\u00e6re sjalusi. Den avd\u00f8de 60-\u00e5ringen har drevet restaurant i Austevoll. Der ble han samboer med en kvinne som ogs\u00e5 skal ha v\u00e6rt sammen med den 61 \u00e5r gamle mannen som n\u00e5 er drapssiktet. Kvinnen druknet for noen \u00e5r siden, og det skal ha g\u00e5tt rykter om at det ikke var noen naturlig drukning.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f04b74d-6950-4fdc-8380-eeda3ca6d5a9"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/stromnett-og-ekom-lammet-i-ovelse/349097", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:23Z", "text": "\n\n# Str\u00f8mnett og ekom lammet i \u00f8velse\n\nEn to dager lang \u00f8velse i takling av cyberangrep i desember i fjor avdekket store mangler og lammet str\u00f8m- og ekomnett.\n\n - H\u00e5vard Fossen\n - 29\\. juni 2016 - 08:03\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983b1dc9-7d4a-4390-9fa2-2ddb7446a650"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Orkan-inn-mot-Mexicos-stillehavskyst-268603b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:27Z", "text": " - \n \n \n LOS CABOS: Orkanens \u00f8ye var ventet \u00e5 passere over Los Cabos som er kjent for luksushoteller og reiseliv, i l\u00f8pet av natt til mandag. **FOTO: SCANPIX**\n\n# Orkan inn mot Mexicos stillehavskyst\n\nDen kraftige orkanen Odile var s\u00f8ndag p\u00e5 vei mot Los Cabos p\u00e5 s\u00f8rspissen av den mexicanske halv\u00f8ya Baja California Sur.\n\nNTB\n\n 15. sep. 2014 07:52 \n\nOdile svekket seg litt fra kategori fire til kategori tre, men den har fortsatt kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re store \u00f8deleggelser med tunge d\u00f8nninger, sterk vind og kraftig nedb\u00f8r.\n\nOrkanens \u00f8ye var ventet \u00e5 passere over Los Cabos som er kjent for luksushoteller og reiseliv, i l\u00f8pet av natt til mandag.\n\nDet er ikke h\u00f8ysesong for tiden, men det har likevel v\u00e6rt en del turister som myndighetene har m\u00e5ttet evakuere fra de mest utsatte omr\u00e5dene. Flyplassen er stengt, og str\u00f8mmen stengt av p\u00e5 landsbygden.\n\n\n\nszee77f4.jpg\n\nI Cabo San Lucas hadde folk hastverk med \u00e5 spikre planker foran vinduene, fjerne strandstoler og trekke b\u00e5ter opp p\u00e5 land. Restauranter og kafeer stengte d\u00f8rene.\n\nOrkanen har fulgt en uberegnelig kurs, og det kan fortsette lenger \u00f8st enn ventet, inn i Cortez-havet mellom Baja California og fastlandet. Myndighetene i delstatene Sinaloa, Nayarit og Colima har derfor ogs\u00e5 tatt sine forholdsregler.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bad10af8-6c47-4bb7-802b-6dfe5ae36b52"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/xcomfort-eller-elko-wireless-str%C3%B8mstyringsytem/108934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:16Z", "text": "# Anbud Xcomfort eller elko wireless str\u00f8mstyringsytem \n\nRegistrert Dato: Fredag 06. August 2010\n\n\u00d8nsker i utgangspunktet Moeller Xcomfort med Sensio Controller, men Elko Wireless er ogs\u00e5 aktuelt dersom de kan l\u00f8se de oppgavene som er skissert nedenfor. Systemet m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 bygge ut i etapper etter prioriteritet 1-5. \u00d8nsker pris p\u00e5 hvert niv\u00e5, samt opplyst eventuelle rabatter ved kj\u00f8p av hele systemet samtidig. \n \nDer hvor brytere eller annet materiell m\u00e5 skiftes som en del av installasjonen, \u00f8nsker vi \u00e5 bruke Elko Plus eller Xcomforts nye bryterserie i standard hvit. \n \ni. = 1. niv\u00e5/ prioritet \nii. = 2. niv\u00e5/ prioritet \niii. = 3. niv\u00e5/ prioritet \niv. = 4. niv\u00e5/ prioritet \nv. = 5. niv\u00e5/ prioritet \n \ni. Sju Nob\u00f8 varmeovner kobles sammen med Sensio-system via Xcomfort-slaver og romf\u00f8lere for hvert rom. \nii. Varmekabler skal kobles sammen med Sensio Xcomfort-system. \niii. Lys i stue skal kobles sammen med Sensio Xcomfort. \niv. Lys andre steder i huset skal kobles sammen med Sensio Xcomfort-system. Sentral av/p\u00e5 i entre og p\u00e5 soverom. \nv. Automatisk avstenging hovedkran. Sn\u00f8smeltesensor for varmekabler i utetrapp. \n \nMer detaljert oversikt over systemet med prioriteter: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "701c870d-a9a5-47ba-8790-58f913dadcc4"} +{"url": "http://bygdebladet.no/kultur/arets-forsprang-prisen-til-klostergarden/19.10112", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:25Z", "text": "## \u00c5rets forsprang-prisen til Klostergarden\n\n\n\nInger Lise Aarrestad Rettedal og Anders Schanche Rettedal fra Klostergarden vant prisen \u00c5rets forsprang. FOTO: Bitmap\n\nDet ble ikke pris for \u00c5rets kj\u00f8tt, men \u00c5rets forsprang-pris til Klostergarden under finalen i Det norske m\u00e5ltid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1579364e-5134-4214-817d-cff7d5ba618e"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1272095", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00214-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:09Z", "text": "\n\n## CBA Fagformidling\n\nCBA Fagformidling en landsdekkende bemanningsselskap med mer enn 300 ansatte. Vi har fagspesialist innen Bilfag, Bygg & Anlegg og Landbasert/Offshore relatert Industri til det norske markedet. Vi formidler dyktige ingeni\u00f8rer innen multidisipline fag. IKT personell. Teknikere. H\u00e5ndverkere og mekanikere, personell til lager / logistikk, produksjon og administrasjon til faste og vikarierende stillinger. V\u00e5re kontorer finner du i Oslo, Drammen, Stokke, Skien, Bergen, Trondheim og Stavanger. \n \nFor deg som fagperson kan CBA Fagformidling v\u00e6re en viktig akt\u00f8r mot oppn\u00e5else av egne m\u00e5l og en spennende og fremtidsrettet karriere.\n\n \n\n**Firma:** CBA Fagformidling \n**Fylke:** Vestfold \n**Sted:** Sandefjord \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\nP\u00e5 bakgrunn av \u00f8kende oppdragsmengde hos v\u00e5re kunder, s\u00f8ker vi fagl\u00e6rte blikkenslager. \nOppdragene er av varierende art og varighet. \nMange av v\u00e5re medarbeidere ender med fast jobb til v\u00e5re kunder etter en innleieperiode.\n\n### Arbeidsoppgaver\n\n - Omlegging av tak, fasade, piper, takrenne og vindusbeslag \n - Samarbeid med underleverand\u00f8rer eller hovedentrepren\u00f8rer\n\n### \u00d8nskede kvalifikasjoner\n\n - Fagbrev, solid erfaring kan kompenseres for dette.\n - M\u00e5 kunne b\u00e5ndtekking da selskapet utf\u00f8rer mye b\u00e5ndtekkingsjobber.\n - M\u00e5 kunne utf\u00f8re generelt beslagsmontering.\n - God helse er fordelaktig.\n\n### Personlige egenskaper\n\n - M\u00e5 kunne jobbe b\u00e5de selvstendig og inneha gode samarbeidsegenskaper \n - N\u00f8yaktig, ryddig og serviceinnstilt \n - Stor arbeidsvilje og godt hum\u00f8r\n\n### Vi tilbyr\n\n - Spennende jobb \n - Gode kollegaer som alle arbeider for et godt arbeidsmilj\u00f8 \n - Konkurransedyktige l\u00f8nns og arbeidsbetingelser\n\nRegistrer din CV i dag p\u00e5 www.cba-eu.com \nFor ytterlige sp\u00f8rsm\u00e5l kan Jahn Erik Warberg kontaktes p\u00e5 mail: firstname.lastname@example.org eller telefon: 469 77 778\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df2c437e-bdbd-4f87-be1f-6da1d5ae0882"} +{"url": "http://www.imr.no/radgivning/kvoterad/kvoterad_for_2013/ices-rad_for_arktiske_bestander/kvoterad_for_nordostarktisk_hyse/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:59Z", "text": "# Kvoter\u00e5d for nord\u00f8starktisk hyse\n\nAnbefalt kvote 2013: 238 000 tonn \nAvtalt kvote 2012: 318 000 tonn\n\nPublisert: 04.06.2012 - Oppdatert: 08.06.2012\n\nICES klassifiserer hysebestanden til \u00e5 ha god reproduksjonsevne og b\u00e6rekraftig beskatning. St\u00f8rrelsen p\u00e5 gytebestanden har v\u00e6rt over f\u00f8re-var grensen siden 1990.\u00a0 Fisked\u00f8deligheten ble redusert fra et niv\u00e5 over det kritiske i 1988 til under f\u00f8re-var-niv\u00e5et i 1989, og har siden ligget i underkant av f\u00f8re-var-niv\u00e5et. \u00c5rsklassene 2004\u20132006 er vurdert som meget sterke. Toktene viser at \u00e5rsklassene 2007, 2008 og 2010 er under langtidsgjennomsnittet, mens 2009 og 2011 er litt over gjennomsnittet.\n\n## H\u00f8stingsregel\n\nH\u00f8stningsregelen, vedtatt av Den norsk-russiske fiskerikommisjon i 2007, er av ICES vurdert \u00e5 v\u00e6re i samsvar med f\u00f8re-var-tiln\u00e6rmingen. ICES revurderte de biologiske referansepunktene i 2011 og den modifiserte h\u00f8stingsregelen er vurdert til \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med f\u00f8re-var-tiln\u00e6rmingen og MSY rammeverket.\n\n## Forvaltningsr\u00e5d\n\nDen vedtatte h\u00f8stingsregelen tilsier en totalfangst (TAC) i 2013 p\u00e5 238 000 tonn. Dette er bestemt av kravet om maksimalt 25 % kvoteendring fra ett \u00e5r til neste, s\u00e5 lenge gytebestanden er over f\u00f8re-var-niv\u00e5. \nEn kilde til usikkerhet i beregningene av bestanden er usikkerheten i landingene. Det er beregnet urapporterte landinger for \u00e5rene 2002-2008 som varierer mellom 6 000 tonn og 40 000 tonn. Dette problemet synes \u00e5 ha minket de siste \u00e5rene og er vurdert som ubetydelig for 2009 - 2011. Det foreligger ikke noen estimater av utkast som man vet kan v\u00e6re et problem.\n\n## Havforskningsinstituttets kommentar\n\nHavforskningsinstituttet st\u00f8tter r\u00e5dgivningen fra ICES, men vil understreke at beregningene er usikre. Det er ingen tvil om at den n\u00e5v\u00e6rende bestanden er p\u00e5 et historisk h\u00f8yt niv\u00e5, men det n\u00f8yaktige niv\u00e5et er usikkert pga tidligere IUU fiske, mangelfull pr\u00f8vetaking og potensielle problemer med utkast.\n\nDe siste \u00e5rene har det v\u00e6rt redusert biologisk pr\u00f8vetaking av b\u00e5de norske og russiske fangster, noe som \u00f8ker usikkerheten i beregningene.\n\nGrunnet tekniske problemer med det norske forskningsfart\u00f8yet ble vintertoktet i 2012 avkortet og den geografiske dekningen i russisk sone var ufullstendig. I beregningene er det justert for dette basert p\u00e5 utbredelsen i tilsvarende tokt i perioden 2008\u20132011, men denne ufullstendige dekningen \u00f8ker usikkerheten.\n\nTotalbestanden hadde en topp i 2010 og gytebestanden hadde en topp i 2011. \u00c5rets bestandsberegninger indikerer at bestanden vil synke til et mer \"normalt\" niv\u00e5 i kommende \u00e5r siden rekrutterende \u00e5rsklasser er p\u00e5 et mye lavere niv\u00e5 enn \u00e5rsklassene 2004\u20132006. Det m\u00e5 derfor forventes kutt i kvotene for 2014 og kommende \u00e5r.\n\n## N\u00f8kkeltall\n\nKritisk gytebestandsniv\u00e5 (Blim) = 50 000 tonn \nF\u00f8re-var-gytebestandsniv\u00e5 (Bpa) = 80 000 tonn \nKritisk fisked\u00f8delighet (Flim) = 0,77 \nF\u00f8re-var-fisked\u00f8delighet (Fpa) = 0,47 \nH\u00f8stingsregel-fisked\u00f8delighet (Fmp) = 0,35 \nVentet fisked\u00f8delighet i 2012: F = 0,39 \nVentet gytebestand i 2013: 311 000 tonn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d507ad6-f558-42df-b949-97a5ae4c6d45"} +{"url": "http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/40-ar-med-cat-2080341", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:19Z", "text": "# 40 \u00e5r med Cat\n\n### Carl Ole Krokum trodde han skulle p\u00e5 et vanlig m\u00f8te etter ferien. Dengang ei.\n\n\n\n Svein-Ove Arnesen \n\nOpprettet 06.07.2016 \n\nDa Carl Ole Krokum mandag denne uken trodde han skulle p\u00e5 et vanlig oppstartsm\u00f8te etter ferien, fikk han seg en overraskelse.\n\nIstedet for vanlig m\u00f8te, ble det kakem\u00f8te med jubel og stas.\n\nDen 1. juli for 40 \u00e5r siden, alts\u00e5 i 1976, begynte nemlig Krokum \u00e5 jobbe for S\u00f8bstad AS i Heimdal. I forbindelse med en ny leveranse av Cat-maskiner til bedriften, valgte man derfor \u00e5 sette litt stas p\u00e5 jubilanten.\n\nDen f\u00f8rste maskinen i denne levereringen var en Cat 324 E L med litt spesiell dekor. P\u00e5 siden st\u00e5r det et eget merke til Krokum der det st\u00e5r: \u00ab40 \u00e5r med S\u00f8bstad & Cat\u00bb.\n\nVi gratulerer\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3ca9006-fbee-4bc8-99fc-42e0d332fa17"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kart/kart-norge/stor-oslo-bykart-2015-2017-(ck-60)-9788202474072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:59Z", "text": "| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Flerspr\u00e5klig |\n| Serienummer: | 60 |\n| ISBN/EAN: | 9788202474072 |\n| Kategori: | Norge |\n\n##### Omtale Stor-Oslo bykart 2015-2017 (CK 60)\n\n Utvidet oversiktskart over hele Oslo-omr\u00e5det: Fra Asker i vest til Vestli, Stovner og litt av L\u00f8renskog i \u00f8st. Fra Frognerseteren, Lommedalen og Roms\u00e5s i nord til Vollen, Nesodden og Kolbotn i s\u00f8r. \n\u00c5rets utgave har med et stort kart over kollektivtrafikken, der bussrutenummer og navn p\u00e5 alle holdeplassene er vist. Kartet er utvidet litt vestover i Asker i denne utgaven. Mer detaljert sentrumskart og register fins p\u00e5 baksiden. Kartet viser bydelsgrensene i Oslo, og viser de seneste utbyggingene i Bj\u00f8rvika, Ensj\u00f8 og Fornebu. \nEnveiskj\u00f8ringer, bommer, stier, sykkelveier, bensinstasjoner, parkeringsplasser, badeplasser, drosjeholdeplasser og bussholdeplasser er tydelig tegnet inn. \nM\u00e5lestokk 1:22 000, sentrum 1:10 000. \nFormat 136x96 cm. \nRegister og tegnforklaring p\u00e5 norsk og engelsk.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c608e6c-be5b-423b-b951-1fcc2da7ce43"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Siktet-for-ran-i-Strandgaten-281564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:43Z", "text": " - \n \n \n FORS\u00d8KT RANET: Det var her i Strandgaten en kvinne ble fors\u00f8kt ranet 8. januar da hun satt i en bil. **FOTO: PER LINDBERG**\n\n# Siktet for ran i Strandgaten\n\nKvinnen satt i bilen da en mann rev opp d\u00f8ren og truet henne med kniv. Hun hoppet ut og gjorde anskrik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e519a5-ecda-446e-a81a-da18d7fe7dad"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jawaharlal_Nehru", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:17Z", "text": "# Jawaharlal Nehru\n\n\n\nJawaharlal Nehru, 1920\n\n**Jawaharlal Nehru** (\u091c\u0935\u093e\u0939\u0930\u0932\u093e\u0932 \u0928\u0947\u0939\u0930\u0942) (f\u00f8dt 14. november 1889, d\u00f8d 27. mai 1964), var leder for den sosialistiske fl\u00f8yen i Det indiske kongresspartiet under og etter Indias frigj\u00f8ringskamp. Han ble landets f\u00f8rste statsminister den 15. august 1947, og hadde dette embetet til sin d\u00f8d. Nehru var bror til politikeren og diplomaten Vijaya Lakshmi Pandit.\n\nJawaharlal Nehru var s\u00f8nn av en fremtredende leder i Kongresspartet, Motilal Nehru, og familien tilh\u00f8rte den h\u00f8yeste indiske kasten, brahminene. Han fikk sin utdanning ved Harrow School og University of Cambridge, og vendte deretter hjem til India for \u00e5 praktisere jus. Under oppholdet i England hadde han kommet i kontakt med sosialistisk ideologi, og tok med seg en moderat form av dette da han gikk inn i politikken. I 1916 giftet han seg med Kamala Kaul.\n\n### 1918\u20131937\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nParet fikk datteren Indira Priyadarshini i 1919. Politisk knyttet Nehru seg til Mahatma Gandhi. I 1929 ble han president for Kongresspartiet for f\u00f8rste gang. Han ble arrestert flere ganger av britene, og tilbrakte store deler av disse \u00e5rene i fengsel. I fangenskap skrev han verdens historie i brevform til sin 13 \u00e5r gamle datter Indira. Han mistet b\u00e5de sin far og sin kone i denne perioden.\n\n### 1937\u20131947\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1942 ble han fengslet for sin rolle i Oppgi India-kampanjen (*Quit India*). Han ble sluppet ut etter 32 m\u00e5neder. I juli 1946 dannet han Indias f\u00f8rste regjering, i en situasjon hvor den All-indiske muslimske ligas opposisjon \u00f8kte. Ligaens kamp for en egen stat f\u00f8rte til dannelsen av et selvstendig Pakistan i 1947.\n\nDa den f\u00f8rste statsministeren skulle utpeker sto det mellom Nehru og Sardar Patel, en annen av Gandhis disipler. Ni av de femten provinsr\u00e5dene stemte p\u00e5 Patel, men p\u00e5 Gandhis oppfordring trakk Patel seg.\n\nI 1939 ble Nehru valgt til president i All-India States' Peoples' Conference,^(\\[1\\]) en politisk organisasjon for representanter fra de mange fyrstestatene i India.\n\n### 1947\u20131964\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNehru satt som Indias statsminister i atten sammenhengende \u00e5r, inntil sin d\u00f8d.\n\nHan var fascinert av Sovjetunionens 5-\u00e5rsplaner, og pr\u00f8vde \u00e5 innf\u00f8re det samme i India. Samtidig \u00f8nsket han ikke \u00e5 gi slipp p\u00e5 kapitalismen, men ville ha en \u00abdemokratisk sosialisme\u00bb som kombinerte sosialisme og kapitalisme. For \u00e5 oppn\u00e5 dette s\u00f8rget han for at staten hadde en rolle i flest mulig prosjekter, samtidig som han fors\u00f8kte \u00e5 s\u00f8rge for at den \u00f8konomiske vekst som fulgte ble jevnt fordelt.\n\nHans \u00f8konomiske politikk blir ofte blandet sammen med datterens. Som statsminister var Indira Gandhi lenger ut p\u00e5 den politiske venstresiden enn sin far. Nehrus politikk ble utformet p\u00e5 en tid da det ikke var noen nevneverdige overf\u00f8ringer av kapital og teknologi fra andre land, og han m\u00e5tte derfor tilpasse seg til dette. Mye av kritikken som rettes mot ham er basert p\u00e5 dagens kapitalstr\u00f8mninger, og er derfor ofte urettferdig.\n\n## Offentlig administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNehru hadde en viktig rolle i oppbygningen av Indias offentlige administrasjon. Rettsvesenet ble raskt kjent for \u00e5 v\u00e6re ansvarlig og rettferdig, en tilstand som if\u00f8lge mange ikke var vedvarende.\n\nHan la grunnlaget for Indias utdanningsprogram, atomprogrammet, romprogrammet, en enorm utbygging av jernbanenettet og en stor farmas\u00f8ytisk industri.\n\n## Utenrikspolitikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNehru har, spesielt etter sin d\u00f8d, blitt kritisert mye av indiske nasjonalister. De mener at han var for svak og tilbakeholden overfor Pakistan og Kina. B\u00e5de nederlaget i krigen mot Kina i oktober 1962 og problemene med grensetrekkingen med Pakistan blir trukket fram som ankepunkter mot ham. Han d\u00f8de mens kritikken etter krigen mot Kina var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, og var derfor en fallende stjerne da han gikk bort.\n\nHovedfilosofien i hans utenrikspolitikk var at han ikke \u00f8nsket at India skulle knytte seg til \u00f8st- eller vestblokkene. Han ble derfor grunnlegger og leder av Den alliansefrie bevegelsen.\n\nOverfor Pakistan sto han p\u00e5 at India skulle ha kontrollen over Kashmir, en konflikt som fortsatt p\u00e5g\u00e5r. Dette resulterte i f\u00f8rste Kashmirkrig (1947\u20131949).\n\nUnder den kalde krigen appellerte Nehru, den 27. november 1964, til USA og Sovjetunionen om \u00e5 avsluttet atompr\u00f8vesprengningene, og \u00e5 begynne nedrustningen av kjernefysiske v\u00e5pen.\n\nNehru ga uttrykk for at han ikke var en tilhenger av de v\u00e6pnede styrker, men hans innenriksminister, Sardar Patel, brukte den indiske h\u00e6ren til \u00e5 sikre Hyderabad i september 1948 og senere det portugisisk-styrte Goa i desember 1961.\n\nNehru ble i 2005 posthumt utnevnt til den s\u00f8rafrikanske Ordenen O. R. Tambos f\u00f8lgesvenner.\n\n1. **^** Barbara N. Ramusack: *Indian Princes and Their States*, Cambridge: Cambridge University Press, s. 220.\n\n \nIndias statsministre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98662cd8-ec6a-49da-941b-776d6c45de8e"} +{"url": "https://www.danskebank.no/nb-no/Privat/Laan/baatlaan/Pages/baatlaan.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:13Z", "text": "# B\u00e5tl\u00e5n\nDr\u00f8mmer du om flotte turer p\u00e5 sj\u00f8en med b\u00f8lgeskvulp?\u00a0Vi kan hjelpe deg med \u00e5\u00a0gj\u00f8re dr\u00f8mmen virkelig. Vi hjelper deg med finansiering enten du skal kj\u00f8pe ny eller brukt b\u00e5t og\u00a0kan tilby b\u00e5tl\u00e5n inntil 65 % av kj\u00f8pesummen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eab93fd2-dd84-46ca-a498-1ca6438e7acd"} +{"url": "http://docplayer.me/3381805-Virkemiddel-i-fornyelsesarbeidet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:37Z", "text": "3 Virkemiddel i frnyelsesarbeidet Kmmunene har tradisjn fr samarbeid m ppgaver. Tre av fire kmmuner deltar i interkmmunale reginr\u00e5d, hvr det samarbeides m enkeltsaker, felles reginalplitiske interesser eller kmmunale kjerneppgaver. De \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 til ne sammen; kstnadseffektivitet, reginal n\u00e6ringsplitikk eller bedre tjenestekvalitet. Kmmunenes vanligste mtiver fr IKT-samarbeid er: Direkte \u00f8knmiske besparelser av samrdning g strdrift Bedre evne til \u00e5 ppfylle lvp\u00e5lagte krav IKT-samrdning gir nye muligheter innen tjenestemr\u00e5dene Enklere rekruttering av IT-persnell til et st\u00f8rre IT-driftsmilj\u00f8 Kmmunene trenger rbuste IKT-tjenester. Effektivitetskravene innen pleie g msrg, helse g ssial g teknisk sektr frdrer mer IKT. De IT-ansatte m\u00e5 tilby prfesjnelle tjenester etter hvert sm teknlgien blir mer frretningskritisk g brukernes frventninger vkser. D\u00f8gn\u00e5pen tilgang til innhldsrike prtaltjenester krever sikker infrastruktur g rbuste IT-l\u00f8sninger. S\u00e6rlig fr sm\u00e5 kmmuner kan dette v\u00e6re vanskelig \u00e5 innfri. Samarbeid mellm kmmuner gir prfesjnalitet, leveringsevne g strdriftsfrdeler. IKT-samarbeid f\u00f8rer fte til en samrdning sm muliggj\u00f8r interkmmunalt tjenestesamarbeid p\u00e5 mr\u00e5der sm legevakttjeneste, barneverntjenester eller plan- g kartfunksjner. Derfr handler IKT-samarbeid ikke bare m intern effektivisering g prsessfrbedring med teknlgi. Det handler vel s\u00e5 mye m \u00e5 innfri de frventninger lkalt n\u00e6ringsliv g innbyggere har til at kmmunen utnytter mulighetene IKT gir. IKT-samarbeid blir p\u00e5 denne m\u00e5ten et sentralt virkemiddel i frnyelsesarbeidet. Hva samarbeides det m? Ofte samarbeides det m enkle ting, slik sm kmpetansedeling g innkj\u00f8p. Eller det utveksles enkle tjenester mellm partene - f eks drift av et l\u00f8nns- g persnalsystem. Selv p\u00e5 slike avgrensede mr\u00e5der kan det ppn\u00e5s besparelser. De stre - 2 -\n\n\n\n4 gevinstene av samarbeidet kmmer imidlertid f\u00f8rst n\u00e5r kmmunene evner \u00e5 bruke IKT til \u00e5 effektivisere selve tjenesteprduksjnen g til bedre \u00e5 utnytte deltakerkmmunenes samlede kmpetanseressurser. Etablering eller utbygging av bredb\u00e5ndsinfrastruktur er et vanlig samarbeidsmr\u00e5de fr kmmunene. Infrastruktur kster, g gegrafisk samrdning reduserer gravekstnader g \u00f8vrige investeringer pr tilknyttet enhet. Det finnes mange sm\u00e5 kmmunale bredb\u00e5ndssamarbeid, f.eks. samarbeidet mellm Akershuskmmunene Fet, R\u00e6lingen g Enebakk. I andre enden av skalaen er Bredb\u00e5ndsfylket Trms en satsing sm mfatter alle kmmuner i fylket. Det starter fte sm et samarbeid m infrastruktur, men utvikles ver tid til felles nettverv\u00e5king, internettaksess, sikkerhet, servere g prgramvareplattfrm, fagsystemer, lisenser, prtaltjenester, ppl\u00e6ring g brukerst\u00f8tte. Enkeltkmmunenes ITstrategier samrdnes, g det praktiske samarbeidet frankres i felles IKT-planer. Samarbeidsmr\u00e5der Nen samarbeid har kmmet langt p\u00e5 \u00e5 utnytte ny kmmunikasjnsinfrastruktur ikke bare til felles IT-drift, men gs\u00e5 felles tjenesteprtaler, sak/arkiv-systemer, eller samarbeid m plang byggesaksbehandling. Ofte er \u00f8nsket m \u00f8kt tjenestesamarbeid selve driveren fr samarbeidet. Andre ganger kmmer infrastruktursamarbeidet f\u00f8rst, g s\u00e5 ser man etter hvert muligheten fr mer mfattende tjenestesamarbeid\n\n\n\n\n\n6 Samrdning kan gs\u00e5 kste i hvert fall i starten. Nye systemer tar tid \u00e5 implementere, mens gamle l\u00f8sninger frtsatt m\u00e5 driftes. Investeringer m\u00e5 avskrives raskere enn planlagt, g IT-medarbeiderne m\u00e5 tilegne seg ny kmpetanse. Infrastrukturen m\u00e5 kanskje ppgraderes. Tiln\u00e6rminger g ambisjnsniv\u00e5 De fleste IKT-samarbeid er ufrmelle g l\u00f8se men det finnes gs\u00e5 eksempler p\u00e5 sterkt frmaliserte samarbeid. Mange kmmuner samarbeider i det sm\u00e5 g nen deltar i mfattende, reginale samarbeid. Ambisjnsniv\u00e5 g innretning varierer. Det finnes ikke ne rett g galt - utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re de utfrdringer deltakerkmmunene g reginen pplever. Det m\u00e5 gs\u00e5 v\u00e6re samsvar mellm ambisjnsniv\u00e5, gjennmf\u00f8ringsevne g tiln\u00e6rmingsm\u00e5te. Ovenfra-g-ned-tiln\u00e6rmingen tar utgangspunkt i reginens behv g legger pp til at det skal samarbeides m kstnadseffektiv tjenesteprduksjn g bedre tjenestekvalitet innen kjernemr\u00e5dene. Hvedfkus er \u00e5 utvikle reginen n\u00e6ringsplitisk, bsetningsmessig g ssialt. IKT-strategiene g -l\u00f8sningene m\u00e5 n\u00f8dvendigvis samrdnes fr \u00e5 underst\u00f8tte dette\n\n\n\n7 Nedenfra-g-pp-tiln\u00e6rmingen kan ta utgangspunkt i samarbeid m felles infrastruktur - sm eksempelvis muliggj\u00f8r felles telefnil\u00f8sninger g reduserte telekstnader. Eller i \u00e5 utnytte hverandres kmpetanse p\u00e5 spesielle mr\u00e5der. Det kan kanskje mfatte felles innkj\u00f8p eller andre tiltak fr \u00e5 pptre kmmersielt samlet g slik ppn\u00e5 strdriftsfrdeler. Deltakerne \u00f8nsker lavere kstnader, men uten \u00e5 miste valgfriheten mht hvrdan IKT utnyttes p\u00e5 ulike tjenestemr\u00e5der. Hvedanliggendet er enklere g mer kstnadseffektive driftsfunksjner. S\u00e5 lenge samarbeidet reduserer kstnader fr alle parter, er det tilstrekkelig gevinst. Full integrasjn p\u00e5 ett mr\u00e5de kan v\u00e6re en tredje tiln\u00e6rming sm en demnstratr. Ved \u00e5 pr\u00f8ve ut tett samarbeid p\u00e5 ett definert tjenestemr\u00e5de g samrdne IT-l\u00f8sningene sm underst\u00f8tter dette, kan en pr\u00f8ve ut samarbeidet, identifisere fallgruver g l\u00f8se praktiske prblemer f\u00f8r en g\u00e5r videre. Samarbeidet kan ber\u00f8re b\u00e5de IKT-drift, ansvaret fr fagsystemer, nye rutiner g arbeidsm\u00e5ter, g effektiv utnyttelse av de samlede kmpetanseressurser p\u00e5 mr\u00e5det. Frutsetningene hva m\u00e5 til fr \u00e5 lykkes? Vinn-vinn. Samarbeid er ikke ne peng i seg selv. Det m\u00e5 v\u00e6re en vinn-vinn situasjn, ikke slik at nen vinner p\u00e5 bekstning av de \u00f8vrige. Det b\u00f8r v\u00e6re \u00e5penbare gevinstmuligheter fr alle invlverte. Ogs\u00e5 p\u00e5 krt sikt. Vilje til samarbeid. Kjepphester m\u00e5 settes p\u00e5 stallen. Deltakerne m\u00e5 enes m en visjn sm knstituerer samarbeidet, g sm sikrer at mtkrefter g utfrdringer sm f\u00f8r eller siden dukker pp, vervinnes. Dette frdrer at alle frst\u00e5r hva samarbeidet vil inneb\u00e6re, g at samarbeidsid\u00e9en settes h\u00f8yere enn lkale hensyn g \u00f8nsker. Enighet m ambisjnsniv\u00e5. Det m\u00e5 v\u00e6re avklart hvr mfattende g frpliktende samarbeidet skal v\u00e6re. Fra det helt enkle ufrmelle nettverk g samarbeid m enkelte st\u00f8ttefunksjner, til det kmpliserte g krevende - langsiktig samarbeid m det meste\n\n\n\n8 Alle m\u00e5 vite hva det dreier seg m. Samarbeidet m\u00e5 frankres hs alle deltakerne g dypt i rganisasjnene. De sm i praksis blir ber\u00f8rt av samarbeidet, m\u00e5 vite hva det hele dreier seg m, g se frdelene. Det m\u00e5 skapes en interkmmunal eller reginal identitet. Planmessighet g gjennmf\u00f8ringskraft. Et mfattende samarbeid m\u00e5 ha en planmessig gjennmf\u00f8ring. Det m\u00e5 brukes tid p\u00e5 mbilisering g planlegging, g ledelsen m\u00e5 vise engasjement. Rllene til de invlverte m\u00e5 v\u00e6re avklarte. Reginr\u00e5det kan brukes sm krdinatr g prsessleder. Frarbeidet kan ta pp til et halvt \u00e5r eller mer mens gjennmf\u00f8ringen fte g\u00e5r ver flere \u00e5r. Samarbeidsprsessen Frfase Frprsjekt Gjennmf\u00f8ringsfase Driftsfase Frankre id\u00e9en. Avdekk behv, gevinster, muligheter g begrensninger p\u00e5 verrdnet niv\u00e5. Identifiser eksisterende samarbeid g mulige samarbeidsparters mtivasjn g utgangspunkt. Vurder eksisterende infrastruktur. Resultatet av fasen er beslutningsgrunnlag fr prinsippvedtak m \u00e5 utrede samarbeid. Utred muligheter, gi anbefalinger. Kartlegg n\u00e5situasjn. Avklar ambisjnsniv\u00e5 g kst/nytte. Vurder aktuelle samarbeidsfrmer g rganisatrisk verbygg. Avklar frventninger. Avklar rammebetingelser g viktige hensyn, ulike regelverk, frhldet til Datatilsynet m.v. Frankre planer hs ber\u00f8rte enheter g ansatte. Beskriv leveranser. Fasens resultat er beslutningsunderlag fr vedtak m et gjennmf\u00f8ringsprsjekt. Etabler prsjektrganisasjn. Detaljer planverk. Avklar fullmakter, f\u00f8ringer, beskrankninger. Ferdigstill strategier g retningslinjer fr samarbeidet. Avklar juridisk frm, styring, \u00f8knmi, lkalisering. Inng\u00e5 n\u00f8dvendige avtaler. Intrduser pris- g betalingsmekanismer. Eventuelt innfase IT-ansatte i ny virksmhet. Ny rganisasjn p\u00e5 plass. Tilpass virksmhetene til nye rller ( bestiller g utf\u00f8rer ). Identifiser besparelser/ gevinster. Gevinstrealisering. Regelmessig evaluering, vurdering av mulig videreutvikling\n\n\n\n9 En ryddig prsess er blant de viktigste garantiene fr et gdt resultat. Et begrenset samarbeid mellm sm\u00e5 kmmuner kan ha mindre behv fr fasedeling. Selv m eksempelvis frfase g frprsjekt sl\u00e5s sammen, m\u00e5 beslutningene likevel tas i frnuftige steg g p\u00e5 riktig niv\u00e5. Alle faser m\u00e5 frankres i de respektive kmmuner g hs ber\u00f8rte parter. Selve arbeidet kan rganiseres til et reginr\u00e5d, eller til en prsjektrganisasjn ppnevnt av kmmunene, f eks med innleid bistand. Oppgaven er \u00e5 utrede muligheter g l\u00f8sninger, s\u00f8rge fr frankring g n\u00f8dvendige plitiske g administrative vedtak i ber\u00f8rte kmmuner, g f\u00f8re samarbeidet fram til realisering. Mandatet fr utredningsarbeidet m\u00e5 frankres plitisk i samtlige kmmuner, dersm det planlegges et mfattende samarbeid. Frslag til mdeller g l\u00f8sninger m\u00e5 frelegges de samme plitiske rganer fr vedtak m gjennmf\u00f8ring. Dette kan eksempelvis mfatte vedtak m selskapsavtale, vedtak m \u00e5 verf\u00f8re ppgaver (g n\u00e5v\u00e6rende tilsatte) til nytt selskap, g etablering av et interimstyre sm s\u00f8rger fr \u00e5 f\u00e5 ny rganisasjn p\u00e5 plass. Hvrdan rganisere samarbeidet? Utgangspunktet fr et samarbeid er at det er lurere \u00e5 gj\u00f8re ting sammen enn hver fr seg. Ufrmelle nettverk mellm kmmunene inneb\u00e6rer et lavt frpliktelsesniv\u00e5, g vil pph\u00f8re straks de ikke er interessante - uten at det medf\u00f8rer vesentlige prblem eller tap fr nen. Mer mfattende g permanente samarbeid krever mer frutsigbare g frpliktende strukturer. IKTfunksjnene m\u00e5 da rganiseres innenfr et juridisk rammeverk sm sikrer partsinteressene g gir n\u00f8dvendig \u00f8knmisk g styringsmessig ryddighet. Mange kmmuner samarbeider m enkelt-st\u00f8ttefunksjner, med enkle avtaler mellm partene g uten at samarbeidet f\u00e5r nen rganisatriske knsekvenser. Mer mfattende samarbeid kan dreie seg m kjerneppgaver sm skatt, barnevern eller planfunksjner. Da m\u00e5 det v\u00e6re mer frpliktende, g krever rbuste, - 8 -\n\n\n\n10 felles IKT-l\u00f8sninger. Dette stiller st\u00f8rre krav til deltakerne, g inneb\u00e6rer en spesialisering g arbeidsdeling. I vertskmmunemdellen dekkes en eller nen ppgaver av en kmmune p\u00e5 vegne av flere - uten at det er rganisert en felles rganisatrisk g juridisk verbygning. Slike samarbeid kan mfatte flere vertskmmuner, sm er verter fr hver sine l\u00f8sninger - underlagt et sett av innbyrdes avtaler mellm deltakerkmmunene. Slik kan kmmunene arbeidsdele g spesialisere seg p\u00e5 ulike mr\u00e5der. I Hallingdalen samarbeider 6 kmmuner p\u00e5 denne m\u00e5ten, med en virtuell rganisering av deltakerkmmunenes samlede IKT-ressurser - sm et arbeidsfellesskap krdinert av en IKT-krdinatr ansatt i Reginr\u00e5det. Mer helhetlige samarbeid kan kreve at det pprettes et eget rgan sm f\u00e5r ansvar fr hele virksmhetsmr\u00e5det. De kan hjemles i Kmmunelven, g kalles da fr 27-samarbeid, g er fte (de sm ble etablert f\u00f8r 2004) ikke egne rettssubjekter. Eller de kan frankres i Lv m interkmmunale selskap sm Interkmmunalt selskap (IKS) - skreddersydd fr interkmmunalt samarbeid m tjenesteprduksjn. Deltakerne ut\u00f8ver ikke myndighet direkte, men gjennm representantskapet. Et IKS er eget rettssubjekt. Kmmuner g fylkeskmmuner kan gs\u00e5 danne aksjeselskap. Da definerer aksjelven styrende rganer, frdeling av myndighet, ansattes rettigheter sv. Kmmunestyrene m\u00e5 ut\u00f8ve myndighet gjennm selskapets styrende rganer. Felles IT-driftsfunksjner kan deretter tildeles selskapet - i praksis en rdin\u00e6r utsurcing. Opprettelse av aksjeselskap er s\u00e6rlig aktuelt n\u00e5r det ikke er markedsakt\u00f8rer sm tilbyr de aktuelle tjenester. Et alternativ er naturligvis utsurcing til en eksisterende markedsakt\u00f8r, n\u00e5r det finnes. Ved utsurcing ligger kmmunenes styringsmulighet i kntraktene sm inng\u00e5s. Siden den kmmersielle akt\u00f8ren gs\u00e5 har andre kunder, er det begrenset hva kmmunen kan sette av premisser. N\u00e5r flere kmmuner samarbeider m bestillinger fra kmmersielle akt\u00f8rer kan de imidlertid presse priser g \u00f8ke kj\u00f8pstyngde g p\u00e5virkningskraft\n\n\n\n11 Sp\u00f8rsm\u00e5let m behvet fr eierstyring st\u00e5r sentralt i valget av rganisasjnsmdell. 27-samarbeid gir st\u00f8rre mulighet fr aktiv eierstyring enn samarbeid gjennm interkmmunale selskap (IKS) eller aksjeselskap (AS). \u00d8nskes krte beslutningsveier g frretningsmessig frihet, er rganisering sm eget rettssubjekt \u00e5 fretrekke. Gjennm aksjn\u00e6ravtaler g vedtekter kan imidlertid disse frskjellene delvis utviskes. Uansett er behvet fr eierstyring av IKT-funksjnene ne deltakerkmmunene m\u00e5 ta stilling til. Samarbeidets frhld til markedet er gs\u00e5 viktig. Kj\u00f8per kmmuner tjenester fra en vertskmmune, kan dette skje uten knkurranse dersm vertskmmunen har f\u00e5tt (gjennm administrativt vedtak) enerett til \u00e5 levere disse tjenestene til de \u00f8vrige kmmunene. I samarbeid etter Kmmunelvens 27 kan deltagende kmmuner gi ppdrag til samarbeidsrganisasjnen uten ffentlig anbud akkurat sm m ppgaven frtsatt ble l\u00f8st av dem selv (egenregi). Oppgaver kan gs\u00e5 tildeles et IKS uten knkurranse, selv m IKS et er et eget rettssubjekt. En frutsetning er naturligvis at kmmunene har eierkntrll med IKS et p\u00e5 linje med det de har fr interne etater, slik at det frtsatt kan defineres sm egenregi. Dessuten kreves det at kmmunenes kj\u00f8p utgj\u00f8r minst 80% av IKS ets msetning. Skal ppgaver gis til et AS m\u00e5 en g\u00e5 veien m knkurranse. Dersm selskapet ikke har private eierinteresser kan likevel eierkmmunene tildele selskapet ppdrag uten knkurranse etter reglene m enerett til \u00e5 levere tjenesten. Et tredje viktig punkt er de ansattes rettigheter. Fr vertskmmunemdellen eller Kmmunelvens 27 er IT-ansatte i vertskmmunen eller samarbeidsrganet frtsatt kmmunalt ansatt, g arbeidsvilk\u00e5rene uber\u00f8rt av samarbeidet. Overtar et eget rettssubjekt ppgavene, er det \u00e5 betrakte sm virksmhetsverdragelse. De ansatte verf\u00f8res da til den nye virksmheten, men de kan kreve \u00e5 frtsette sitt pprinnelige ansettelsesfrhld. L\u00f8nns- g ansettelsesvilk\u00e5r, individuelle vilk\u00e5r sm f\u00f8lge av tariffavtaler, ansiennitet etc p\u00e5virkes ikke\n\n\n\n13 Aksjeselskap (AS): Eget rettssubjekt. Eierstyring ut\u00f8ves gjennm generalfrsamlingen sm behandler selskapets regnskap, budsjett g \u00f8knmiplan. Generalfrsamlingen velger styre g kan begrense styrets handlefrihet i vedtekter g generalfrsamlingsinstrukser. Eier har ingen instruksjnsrett, men kan i vedtekter g aksjn\u00e6ravtale sette rammer fr virksmheten. Selskapet drives ut fra selskapets egne interesser, ikke eierkmmunenes. Ansatte er representert i styret. Krte beslutningsveier - egnet fr frretningsmessig g knkurranseutsatt virksmhet. Kan ta pp l\u00e5n g stille garantier. Kmmunens ansvar fr selskapets frpliktelser er begrenset til aksjeinnskuddet. Kan i utgangspunktet levere i et st\u00f8rre marked. Med unntak fr tjenester sm leveres med tildelt enerett, vil kj\u00f8p av tjenester fra selskapet kreve ffentlig knkurranse. Deltakerkmmunene m\u00e5 betale mms ved kj\u00f8p fra selskapet. Hva avgj\u00f8r mdellvalget? Sv\u00e6rt fte er felles kmpetanseutvikling g frsiktig utvikling av felles driftstjenester, f.eks. brukerst\u00f8tte, et naturlig startsted. Partene finner fram til felles standpunkter sm etter hvert stadfestes ved vedtak i relevante rganer. Strukturen er l\u00f8s, men det inng\u00e5s bindende avtaler f.eks. m kmpensasjn g ansvarsfrdeling. Betalingen skjer gjennm bytte av tjenester eller gjennm fakturering. Vertskmmunesamarbeid dreier seg fte m basis kmmunikasjnsinfrastruktur eller drift av enkeltsystemer. I Nrdfjrd har man etablert en felles plattfrm fr interaktiv vide. Enebakk, Fet g R\u00e6lingen har etablert et felles driftssenter sm h\u00e5ndterer basis IKT-driftsppgaver. Mange samarbeider gs\u00e5 m drift av fagsystemer. Sensitiv driftssentral i Re kmmune er eksempelvis en samlet driftsl\u00f8sning fr flere kmmuners helse- g ssialsystemer, basert p\u00e5 vertskmmunemdellen g med bruk av ServiceLeveringsAvtaler (SLA) sm regulerer ppgaver, rller g ansvar. Behv fr \u00f8knmisk handlefrihet g raske beslutninger kan gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 velge IKS eller AS sm samarbeidsfrm. Dette gjelder s\u00e6rlig fr samarbeid m bredb\u00e5nd g infrastruktur\n\n14 Det kan gs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 etablere \u00e5 kmbinere mdellene. Et IKS kan etableres fr \u00e5 ta ansvar fr drift av infrastruktur g basis IT-tjenester, mens samarbeidet m fagsystemer rganiseres etter vertskmmunemdellen p\u00e5 tppen av den felles infrastrukturen. Kmmunens muligheter fr eierstyring er best ivaretatt gjennm 27-samarbeid, hvr samarbeidsselskapet er direkte underlagt de respektive kmmunenes instruksjnsrett. Samtidig kan eierstyringen begrense samarbeidets evne til \u00e5 fatte raske beslutninger. Fr vertskmmunemdellen m\u00e5 kj\u00f8pende kmmuner ut\u00f8ve sin styringsrett gjennm de kntrakter sm inng\u00e5s med vertskmmunen. Eiernes tjenester fra et IKS g et AS reguleres av henhldsvis selskapsavtale g ulike eieravtaler. Den l\u00f8pende eierstyring skjer ellers gjennm representantskap g generalfrsamling. Legges det pp til etablering av et eget rettssubjekt allerede fra starten av samarbeidsprsessen, er det spesielt viktig at frslaget frankres administrativt g plitisk i de invlverte kmmunene. De sm skal fatte vedtak m igangsetting av et gjennmf\u00f8ringsprsjekt, m\u00e5 ikke bare serveres prsjektplan g gevinstestimater. De m\u00e5 gs\u00e5 gis frutsetninger fr \u00e5 frst\u00e5 knsekvensene av vedtakene, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder frhldet til ber\u00f8rte persnellressurser, frhldet til markedet g behvet fr \u00e5 utvikle kmmunens eier- g bestillerrller. Basis IKT-funksjner har sjelden behv fr l\u00f8pende plitisk styring. I utgangspunktet ligger det derfr til rette fr \u00e5 rganisere IKT-samarbeid til egne rettsubjekter. Alternativt kan utsurcing til markedsakt\u00f8rer vurderes. Virksmhetsstrategi g IKT-strategi Deltakerne i samarbeid med h\u00f8ye ambisjner m\u00e5 i prsessen enes m hva samarbeidet g\u00e5r ut p\u00e5 slik at de f\u00f8lger felles spilleregler. Fr et l\u00f8st samarbeid m enkelte IT-funksjner er kravene til frmalisme g enighet mindre. De aller fleste typer samarbeid vil likevel frdre en viss harmnisering av deltakerkmmunenes IKT-strategier g teknlgivalg\n\n\n\n mdnes g endres.\")\n\n16 avtalene gj\u00f8res gjerne gjeldende fr en tidsavgrenset (f eks 3 eller 5 \u00e5r) avtaleperide. Den enkelte kmmune skal budsjettere, planlegge g bestille, g ut\u00f8ve eier- g bestillerrllen. Dette betinger at kmmunen har b\u00e5de innkj\u00f8psfaglig g strategisk IKT-kmpetanse. Det skal uansett gs\u00e5 v\u00e6re en ansvarlig fr IT-sikkerhet i hver kmmune, g det skal v\u00e6re nen sm er systemeier fr fagsystemene kmmunen bruker (g sm samarbeidet eventuelt drifter). Det er gs\u00e5 kmmunene sm selv m\u00e5 realisere gevinstene av samarbeidet. Alt dette krever IT-kmpetanse g ledelsesengasjement. I tillegg til \u00e5 sikre avtalte leveranser p\u00e5 en prfesjnell m\u00e5te, m\u00e5 samarbeidet p\u00e5 sin side stille krav til enkeltkmmunene; krav sm f\u00f8rst g fremst handler m strategiske teknlgivalg, ambisjnsniv\u00e5 fr utviklingssamarbeid g deltakelse i aktuelle fellesskapsarenaer. Nen fallgruver M\u00e5lene fr samarbeidet er utydelige. Det m\u00e5 fkuseres p\u00e5 knkrete samarbeidsmr\u00e5der g gevinster av samarbeidet, fr at det skal ppleves sm frm\u00e5lstjenlig av partene. IKT-samarbeidet frankres fr d\u00e5rlig f\u00f8r ppstart. Samarbeidsid\u00e9en m\u00e5 frankres hs alle deltakere. Det m\u00e5 fattes frmelle vedtak i de invlverte kmmunestyrene. Reginr\u00e5det b\u00f8r sette den strategiske nytte av IKT-samarbeidet p\u00e5 dagsrden. Ber\u00f8rte parter trekkes med fr sent i prsessen. Ansatte g ber\u00f8rte virksmheter m\u00e5 invlveres s\u00e5 tidlig sm mulig. Kmmunene har utilstrekkelig bestillerkmpetanse. Prsjektet, IT-avdelingene, l\u00f8sningsleverand\u00f8rer eller samarbeidsselskapet m\u00e5 ikke drive prsessen. Eierne m\u00e5 vite hva de g\u00e5r inn i. Kstnadselementene undervurderes. Frarbeid g frprsjekt m\u00e5 avdekke aktuelle kstnader gs\u00e5 kstnader sm ikke fremkmmer av enkle kartlegginger, samt vergangskstnader\n\n\n\n17 N\u00e5r samarbeidet er etablert, kan gs\u00e5 driftsfasen v\u00e6re krevende: Frdeling av kstnader. Alle kstnader b\u00f8r frdeles etter en n\u00f8kkel sm speiler kmmunenes st\u00f8rrelse eller nytte. Sikring av leveranser. Eierkmmunene m\u00e5 kunne sikre at avtalt tjenesteniv\u00e5 faktisk leveres. Det m\u00e5 v\u00e6re avtalt hvilke reaksjner sm skal utl\u00f8ses ved avtalebrudd/leveransesvikt. Uklare bestillings- g betalingsmdeller. IKT-samarbeidet m\u00e5 ikke b\u00e5de bestemme, bestille g levere mens kmmunene f\u00e5r regningen. Deltakerne m\u00e5 ha innblikk i kstnadsgrunnlaget. Alle m\u00e5 evne \u00e5 skille bestiller- g utf\u00f8rerrllene. Lytt til de sm har v\u00e6rt igjennm det Mange frhld vil p\u00e5virke hvr gdt samarbeidet lykkes. Et viktig frhld er antall deltakere g st\u00f8rrelse i frhld til hverandre. Nrdfjrdsamarbeidet best\u00e5r av mange sm\u00e5 kmmuner rundt en fjrd samarbeidet mellm Lillehammer, \u00d8yer g Gausdal er en knstellasjn med en str g t sm\u00e5 kmmuner. Erfaringer fra den ene type samarbeid kan ikke uten videre verf\u00f8res til den andre. Felles frst\u00e5else, felles verdier g kunnskap m behvene gs\u00e5 hs de andre deltakerne er viktig fr at et samarbeid skal kunne vkse fram. B\u00e5de ildsjeler g etablerte persnlige relasjner viser seg fte \u00e5 v\u00e6re viktige. Utgangspunktet kan v\u00e6re etablerte samarbeid innfr helt andre mr\u00e5der enn IKT. Samarbeidet i 3-1 har pprinnelse i et \u00f8nske m samarbeid rundt areal- g milj\u00f8frvaltning. Dette ledet til et samarbeid m bredb\u00e5nd til kmmunehus g internettaksess til skler. Etter hvert har det utviklet seg til samrdning av flere kmmunale IKT-funksjner. Tanken m et interkmmunalt samarbeid begynner sm regel hs en eller t kmmuner. Deretter f\u00f8yer det seg kanskje nye kmmuner til initiativet. Det kan v\u00e6re en str kmmune sm drar med seg sm\u00e5 mkringliggende kmmuner. Eller det kan begynne sm et initiativ med utspring i dr\u00f8ftinger i et reginr\u00e5d\n\n\n\n18 Det finnes eksempler p\u00e5 at enkeltkmmuner slutter seg til et eksisterende samarbeid. En slik \u00e5penhet fr nye deltakere er viktig siden kmmuner ver tid vil kunne se ulikt p\u00e5 egne behv. Eksempelvis har man p\u00e5 Haugalandet \u00e5pnet fr ulik grad av frpliktende samarbeid p\u00e5 frskjellige felt. Man s\u00f8ker \u00e5 ha flest mulig med fra starten, men er samtidig \u00e5pen fr at flere kmmuner slutter seg til de enkelte samarbeidsmr\u00e5dene etter hvert. Fr kmmuner sm planlegger samarbeid, er det lurt \u00e5 se hvrdan andre kmmunesamarbeid har innrettet seg, b\u00e5de med hensyn til ambisjnsniv\u00e5, rganisasjnsmdeller g ulike praktiske erfaringer fra samarbeidsprsessen. Fylkeskmmunen kan v\u00e6re en bidragsyter i prsessen. Reginal utviklingsenhet kan kanskje ha versikt ver eksisterende samarbeid. Dessuten kan fylkeskmmunen selv \u00f8nske \u00e5 delta i et IKT-samarbeid, slik sm i Agder-fylkene g Trms. P\u00e5 KS nettsider (www.ks.n Aktiviteter IKT) g nettsidene til KS IKT-frum (www.ksikt-frum.n) finner du mer nyttig infrmasjn g st\u00f8tte fr arbeidet med IKT i din kmmune. Infrmasjn g kunnskap m interkmmunalt IKT-samarbeid er samlet p\u00e5 egne sider under med tilgang til en mer mfattende veileder g ulike tilleggsressurser g lenker. KS vil s\u00f8rge fr jevnlig ppdatering av den nettbaserte veilederen. Denne veilederen er i hvedsak basert p\u00e5 ppsummering av praktiske erfaringer fra tidligere H\u00f8ykm-prsjekter sm vedr\u00f8rer interkmmunalt IKT-samarbeid. Nye erfaringer vil tilkmme, g rammebetingelser vil ver tid endres. Eksempelvis kan det \u00e5pnes fr nye juridiske knstruksjner (Samkmmunen) sm kan endre premissene fr interkmmunalt samarbeid. Det vil derfr v\u00e6re aktuelt \u00e5 ppdatere veilederen med jevne mellmrm. Sett i gang\\! Samarbeid l\u00f8nner seg\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4b18424-d4c0-415d-bd1e-9b305fb16e3c"} +{"url": "http://matbugla.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:19Z", "text": "## s\u00f8ndag 7. februar 2016\n\n### Pizza\n\n\n\n \nPizza er godt iblandt. Og siden jeg t\u00e5ler hvit geitost s\u00e5 kan jeg lage det igjen.\n\nOg s\u00e5 m\u00e5 den jo v\u00e6re glutenfri.\u00a0\n\nDen jeg har lagd var jeg ikke forn\u00f8yd med s\u00e5 da m\u00e5tte jeg utforske videre.\n\n \n\n3,5 dl lunkent vann\n\n50 gr t\u00f8rrgj\u00e6r\n\n2 ss oliven olje / matolje\n\n1 ts fiberhusk\n\n1 ts salt\n\n1 ts sukker \nTo n\u00e6ver med havregryn\n\n4.5 dl Lailasmel bl\u00e5\n\n \nLunke p\u00e5 vannet og ha i alt utenom melet. La det st\u00e5 i ca 5 min og ha s\u00e5 i melet. Elte det godt sammen. Jeg bruker en br\u00f8dpose jeg har vrengt og putter h\u00e5nda inni den. Dette fordi jeg ikke t\u00e5ler engangshansker. Da slipper jeg \u00e5 bli s\u00e5 klissen p\u00e5 hendene og deigen er s\u00e5pass liten at \u00e5 dra frem den store kj\u00f8kkenmaskinen blir for dr\u00f8yt.\u00a0\n\n \nSett deigen med plast over p\u00e5 et lunt sted og la den heve i 1 time.\u00a0\n\n \n\n\n \nKjevle eller dytt ut deigen i en langpanne. Her klipper jeg opp en br\u00f8dpose og legger over. Da er det enkelt \u00e5 kjevle den ut.\u00a0\n\n \n\n\n \nSlik har jeg deigen p\u00e5.\n\n\n \nOg slik blir den kjevlet ut (dette er deigen til knekkebr\u00f8dene).\n\n \n\n\n \nJeg er veldig glad i denne tupperware kjevla mi. Den er super til \u00e5 kjevle ut med. Og ingen oppvask n\u00e5r en bruker br\u00f8dpose p\u00e5.\n\n \nHa p\u00e5 tomatpure eller ketchup. Jeg bruker ogs\u00e5 overskuddet etter tacoen. Da blander jeg det med enten tomatpureen eller ketchupen.\n\n \nHos oss er det aller mest popul\u00e6rt med picknick skinke. Men kj\u00f8ttdeig, rester fra taco og p\u00f8lser g\u00e5r ogs\u00e5 ned.\n\nS\u00e5 har jeg p\u00e5 oregano og til slutt osten.\u00a0\n\nHar jeg tomater p\u00e5 s\u00e5 har jeg de opp\u00e5 osten, de blir s\u00e5 varme hvis en har de under.\n\nHar brent meg p\u00e5 dette flere ganger. S\u00e5 da l\u00e6rer en.\n\n \n\n\n \nHer er den klar for steiking p\u00e5 225 gr i 15 til 20 min. Bunnen er ganske tynn s\u00e5 den trenger ikke veldig lang steketid.\n\n \nBuglas design kl. \n16:33 1 kommentar: \n\n## s\u00f8ndag 31. januar 2016\n\n### Fiskegrateng tilpasset meg...\n\nN\u00e5r jeg skulle lage fiskegrateng her en dag s\u00e5 m\u00e5tte jeg pr\u00f8ve meg frem. \nSiden jeg har glutenallergi/ c\u00f8liaki og\u00a0ikke t\u00e5ler melk s\u00e5 har jeg pr\u00f8vd meg frem med soya. \nSoya reagerer jeg ogs\u00e5 p\u00e5 hvis jeg f\u00e5r for mye s\u00e5 derfor fant jeg ut at sausen n\u00e5 blir med kraft fra fisken. \n \n \n\n\nSlik ser den ut ferdig.\n\n \n \nPasta som er glutenfri er stappa med mais s\u00e5 den kan helle ikke benyttes. \nS\u00e5 da st\u00e5r jeg igjen med \u00e5 forske ut en fiskegrateng som er fullstendig tilpasset meg. \n \n \nPr\u00f8vde med frosne gr\u00f8nnsaker oppi, men det er en del vann n\u00e5r de tiner s\u00e5 det var ikke s\u00e5 smart. Men neste gang koker jeg de opp f\u00f8rst s\u00e5 jeg f\u00e5r vekk vannet rundt de. \n \n \nTrekk fisken i 20 min og ta vare p\u00e5 krafta. \nHer brukes de fleste typer av \"hvit\" fisk. \nKok opp frosne gr\u00f8nnsaker / lapskapsblanding \n \n \nHa det i en ildfast form. Fisken deles opp i sm\u00e5 biter. \n \nSausen:\n\nSmeltet 6 ss melkefri margarin og hadde oppi 3 ss med bl\u00e5tt lailasmel/\u00a0rismel\u00a0Bland det jeg ut med krafta fra fisken\u00a0til passe tykk saus, litt tykkere enn vanlig saus.\n\n \nHa i\u00a03 eggeplommer. \n \n\nStivpiske eggehvitene og \"skj\u00e6r\" de inn i sausen. \nHa sausen over fisken og bland godt. \n \n \nSett den inn i forvarm ovn p\u00e5 200 grader i 1 time eller til eggehvitene er stive. \nServeres med karry og ketsjup hvit det er \u00f8nskelig. \n \n \nBuglas design kl. \n\n20:34 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 20. desember 2015\n\n### Sildesalat\n\n \n\nSildesalat\n\n\n\n \n\n1 pakke majones\n\n2 mellomstore poteter\n\n1/2 l\u00f8k\n\n1/2 eple\n\n8 - 10 biter med r\u00f8dbeter (alt etter st\u00f8rrelsen)\n\n1 glass med apertiff sild\n\n2 ss sennep\u00a0\n\n \n\nSkj\u00e6r opp alt i biter, ta av skallet p\u00e5 eplet. Ha det i en bolle, ha p\u00e5 majonesen, sennepen og tilsett sild skj\u00e6rt opp i strimler. Hell p\u00e5 p\u00e5 4 ss med r\u00f8dbetsaft slik at salaten blir litt l\u00f8sere.\u00a0\n\n \n12:30 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Sildesalat \n\n \n## fredag 27. november 2015\n\n### Gode risboller fra mor\n\nHj\u00f8rdis sine gode risboller\n\n \n\n250 gr melis\n\n2 egg\n\n1/2 plate Delfiafett\n\n1 plate sjokolade\n\nKokosmasse\n\nJapansk ris\n\n \n\nEgg og melis r\u00f8res sammen, sjokoladen og fettet smeltes. Bland sammen alt sammen. Ha godt med kokosmasse. Ha s\u00e5 i japansk ris. Pass p\u00e5 s\u00e5 det ikke blir for mye japansk ris. De skal v\u00e6re sjokolade med ris og ikke motsatt.\u00a0\n\nHa de i sm\u00e5 muffinsformer eller legg det ut p\u00e5 et brett med bakepapir oppg\u00e5. Bruk da en spiseskje og ha det p\u00e5 med. De flyter litt utover og det skal de gj\u00f8re.\u00a0\n\nSett det kaldt og la det stivne, putt de i kakebokser da plast blir litt for tett og det kan mugne. Anbefales ikke \u00e5 fryse det. Da blir sjokoladen hvit.\u00a0\n\n \nBuglas design kl. \n\n23:54 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 26. april 2015\n\n### Min Bacalao\n\nKomponerte min egen Bacalao jeg.\n\nIkke s\u00e5 store forskjellen, men litt er det.\n\n \n\n\nHa i olje s\u00e5 det dekker bunnen p\u00e5 kjelen.\n\n\u00a0\n\n\nHa i et lag med poteter\n\n \n\n\nHa p\u00e5 et lag med fisk og et med paprika.\n\nFortsett vekselsvis med med alt tilbeh\u00f8ret.\n\nL\u00f8k og gulrot (gulrot er ikke i originalt, men jeg liker \u00e5 ha det i)\n\n \n\n\nSkj\u00e6rer opp det meste av ingrediensene f\u00f8rst.\n\n\u00a0\n\nPoteter, l\u00f8k. paprika. gulrot.\n\n\u00a0 \n\n\nHa over 2 dl vann, 2 piri piri, 3 ts tomatpur\u00e8 og 3 ss ketchup.\n\nSett p\u00e5 lokk og la det koke i ca 1 time eller til potetene p\u00e5 toppen er m\u00f8re.\n\nIkke r\u00f8r i gryta.\n\n\u00a0\n\n\nSmakte fortreffelig nok en gang.\n\n\u00a0\n23:01 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Bacalao \n\n \n## l\u00f8rdag 11. april 2015\n\n### Furustuas con carne\n\nDet m\u00e5 vel kalles noe slikt siden jeg har tatt chilli con carne oppskriften og lagd en som passer til oss.\n\n \nIkke noe chilli i den magen min nei, da blir jeg d\u00e5rlig.\n\nOg han far liker ikke lukta av hvitl\u00f8k.\n\nS\u00e5 da ble det noe helt annet.\n\nMen s\u00e5 UTROLIG godt det ble.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 slik lagde jeg den:\n\n400 gr kj\u00f8ttdeig av kylling/ svin/ okse/ hjort (hva en m\u00e5tte ha)\n\nOlje til steking\n\n1 liten l\u00f8k\n\n1 liten boks sopp\n\n1 boks tomater\n\n1 liten boks ananas\n\n1/2 paprika\n\nca 4 piri piri\n\n1 boks tomatb\u00f8nner\n\n1/2 ts salt\n\n1/2 ts spisskummen\n\n1/2 ts paprika krydder\n\n \n\nHa i litt olje i en kjele, ha i kj\u00f8ttdeigen, l\u00f8k og sopp \u00e5 stek det gyllent.\n\nHa oppi tomatene og krydderet.\n\nLa det koke ved svak varme i noen minutter.\n\nHa i resten og la det trekke litt.\n\n \nServere med br\u00f8d/ salat.\n\n \nVelbekomne\n\nBuglas design kl. \n08:09 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 4. januar 2014\n\n### Pannekaker\n\nPannekaker\u00a0\n\n \n\n\n(ca. 8 stk)\n\n \n\n\u00bd ts salt\n\n \n\n1 ss bjerkes\u00f8t (sukker)\n\n \n\n\u00bd ts kardemomme \n1 egg\n\n7 dl soyamelk \n16 m\u00e5lesjeer (kaffe skjeer) med Laila mel\n\n \n\n \nFREMGANGSM\u00c5TE:\n\n \n\n \n\nPisk egg, ha i krydder, melk og sukker. Ha i melet og pisk godt, gjerne med mikser/ stavmikser. Stekes med litt sm\u00f8r i panna til de er gylne.\u00a0\n\n \n\n\nServeres med bl\u00e5b\u00e6rsyltet\u00f8y og bjerkes\u00f8t/ sukker\n\nEller som gubben vil ha: Med bacon\n\n \n\nBuglas design kl. \n04:53 1 kommentar: \n\n \n\n \n\n## Velkommen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d31ead3a-4e70-402c-ae17-7e3f86ed74cf"} +{"url": "https://dibk.no/produkter-til-byggverk/Produkt--og-markedstilsyn-veiledningsstoff/Hva-er-produkter-til-byggverk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:03Z", "text": "# Hva menes med produkter til byggverk?\n\nProdukter til byggverk omfatter byggevarer, l\u00f8fteinnretninger og varmtvannskjeler. Disse produktene reguleres i DOK-forskriften.\n\nPublisert 12.01.2016\n\nMange produkter bygges inn i byggverk, men ikke alle omfattes av DOK-forskriften. \nDOK-forskriften regulerer omsetning og dokumentasjon av disse produktene:\n\n### Byggevarer\n\nOmsetning og dokumentasjon av byggevarer er regulert i DOK-forskriften:\n\n\nOmsetning og dokumentasjon av heis og sikkerhetskomponenter er regulert av DOK-forskriften \u00a7 16 bokstav a:\n\n - Heis og sikkerhetskomponenter skal tilfredsstille heisdirektivet.\n\n### L\u00f8fteinnretninger som ikke omfattes av heisdirektivet\n\nL\u00f8fteinnretning omfatter l\u00f8fteplattform, rulletrapp, rullende fortau og trappeheis. L\u00f8fteinnretning som er en del av produksjonsprosess reguleres av Arbeidstilsynet.\n\nOmsetning og dokumentasjon av l\u00f8fteinnretning er regulert av DOK-forskriften \u00a7 16 bokstav b:\n\n - Disse l\u00f8fteinnretningene reguleres av maskindirektivet\n\n### Varmtvannskjeler\n\nVarmtvannskjeler omfatter kjeler som fyres med flytende eller gassformet brensel, og med effekt p\u00e5 4 til 400 kW.\n\n - Disse reguleres av \u00a7 17 i DOK-forskriften\n\nProduktet skal ha samsvarserkl\u00e6ring eller EU-typegodkjenning (utf\u00f8rt av et teknisk kontrollorgan) som omfatter kjelens energieffektivitet.\n\n### Andre produkter som bygges inn i byggverk\n\nMange andre produkter brukes i byggverk, reguleres av andre regelverk enn DOK-forskriften. Dette kan f.eks v\u00e6re elektriske apparater (\u00f8kodesigndirektivet, og lavspenningsdirektivet), brytere (lavspenningsdirektivet) og belysningssystemet (lavspenningsdirektivet).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92994e1a-6abf-433a-ae15-86f65008df98"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Cheney-kan-bli-vingeklippet-349083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:29Z", "text": "# Cheney kan bli vingeklippet\n\nAftenpostens Korrespondent \\john Hultgren \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:49\n\nPublisert: 28.jun.2007 00:06\n \n\n - \n \n Visepresident Dick Cheney hevdes \u00e5 v\u00e6re langt mer enn president George W. Bush' venstre h\u00e5nd. FOTO: HARAZ N. GHANBARI / AP / SCANPIX \n\nSom Norge har USA tre statsmakter. Hvis vi ikke regner med Dick Cheney, da, som if\u00f8lge en ny artikkelserie er en statsmakt i seg selv.\n\nHvor mange er det egentlig som jobber for USAs visepresident? Og hvem er de? Beklager, det er det ikke mulig \u00e5 rapportere, for dette er informasjon som visepresidentens kontor sier er hemmeligstemplet. En indikasjon p\u00e5 hvor omfattende hans kontor er, kan vi likevel f\u00e5 ved \u00e5 se p\u00e5 tallene som forteller hvor mange hemmeligstemplede dokumenter hans kontor har behandlet. President George W. Bush har selv signert en ordre som gj\u00f8r at alle deler av hans administrasjon, den ut\u00f8vende statsmakt, m\u00e5 rapportere disse tallene til Nasjonalarkivet.Men, nei. Ikke visepresident Dick Cheney.Og da Nasjonalarkivet ville vite hvorfor, fikk de et noe spesielt svar. Cheney sier at visepresidentens kontor ikke er en del av den ut\u00f8vende statsmakt.\n\n## Dollarkutt.\n\nDet ytterst omfattende hemmeligholdet som visepresident Cheney omgir seg med, dokumenteres grundig i en artikkelserie som over de siste fire dagene er blitt brettet ut over et titall sider i The Washington Post. Og reaksjonene har ikke latt vente p\u00e5 seg. Demokratene, som har flertall i Kongressen, er s\u00e5 rasende p\u00e5 det de kaller Cheneys arroganse, at de ikke lenger vil finansiere visepresidentens kontor, hans representasjonsbolig eller noe annet som er knyttet til hans arbeid for presidenten.Logikken er slik: USAs visepresident er ogs\u00e5 president i Senatet, en del av den lovgivende statsmakt. Posisjonen er i sjeldne tilfeller viktig, fordi Senatets presidenten med sin stemme kan avgj\u00f8re saker der det er like mange stemmer for og mot et forslag. I praksis skjer det veldig sjelden, og posisjonen er derfor mer symbolsk. Men den er likevel \u00e5rsaken til at Cheney sier han ikke er en del av den ut\u00f8vende makt. Demokratene svarer med \u00e5 si at da f\u00e5r visepresidenten leve av de midlene som avsettes til Senatets president. Det er ikke betydelig i forhold til det visepresidenten f\u00e5r.\u2014 Vi vil ikke lenger finansiere den delen av hans stilling som er en del av den ut\u00f8vende makt, s\u00e5 han f\u00e5r leve av midlene som avsettes til Senatets president, sier Rahm Emanuel. Han var strategen bak demokratenes valgseier sist h\u00f8st, noe som har gitt ham en sentral posisjon i det demokratiske partiet. Og n\u00e5 er han en av hovedarkitektene bak dette forslaget som kan komme til avstemning allerede i dag.\n\n## Hemmelighold.\n\nMisn\u00f8yen med Dick Cheney handler likevel om noe mye mer enn denne lille detaljen. I Washington Posts serie beskrives visepresidenten som en edderkopp i administrasjonen. Han styrer de fleste beslutningsprosesser, og har et avgj\u00f8rende ord i alle saker. Likevel klarer han \u00e5 holde fingeravtrykkene sine borte.S\u00e5 omfattende er hemmeligholdet han omgir seg med at utenriksminister og nasjonal sikkerhetsr\u00e5dgiver opplevde \u00e5 bli informert to \u00e5r etter om hvilken plan USA hadde for fangebehandling i sin krig mot terror.3 TING DU B\u00d8R VITE OM Richard \"Dick\" Cheney F\u00f8dt i Nebraska i 1941. Jobbet i Det hvite hus under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford.Forsvarsminister for president George H.W. Bush fra 1989 til 1993. I 1995 ble han administrerende direkt\u00f8r for olje- og serviceselskapet Halliburton.Visepresident for president George W. Bush etter valgseieren i 2000 og gjenvalget i 2004. Regnes som den kanskje mektigste visepresident i USAs historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a29f66-b012-4ced-b975-9b443555083c"} +{"url": "https://nortabs.net/tab/6114/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "## Byjenta\n\nav Kjerstibrotan 19/04-2016\n\n## Byjenta\n### Rotlaus\n\nByjenta, capo 3 b\u00e5nd;) du bare spiller Em C G og D gjennom hele sangen:)\n\n Em C G D\nHo var 24, student, hadde solbleika h\u00e5r\n\nHo kom flyttande fr\u00e5 byen, kom til bygda her i v\u00e5r\n\nHo var alle gutars draum og det visste ho vel\n\nMottok friarbrev og rose, b\u00e5de gitar og spel\n\n2.\nHo var den einaste som dei ville ha\n\nEksotisk rype ifr\u00e5 byen og ja\n\nP\u00e5 bygda sa ho at ho aldri fann rette mann\n\nMen berre vent til du ser ka dinna karen kan\n\n\nYippie ja yei, kom hiv dej med\n\nDu vil nok like dej der, dit som ej tek dej med\n\nYippie ja yo, hadde stemme, hadde sjarm\nDansa rundt og song, skal sei dej jenta vart varm\n\n\nBudde utp\u00e5 bygda, nei det gjekk n\u00e5 ikkje ann\n\nSkulle aldri felle for ein bygderamp som han\n\nMen s\u00e5g ho noke der, som ho aldri ha sett f\u00f8r\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "525556e3-2e0d-4801-ad5b-e020020bf4d3"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dode-etter-fall-fra-tak-145964b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:52Z", "text": "# D\u00f8de etter fall fra tak\n\nEn mann d\u00f8de i g\u00e5r kveld p\u00e5 Haukeland, etter at han falt ned fra et tak i Sund i g\u00e5r formiddag.\n\nLiv Solli Okkenhaug\n\n 16. aug. 2007 14:00, oppdatert 17. aug. 2007 11:32 \n\nUlykken skjedde omkring klokken 12 torsdag.\n\n\u2014 Mannen falt om lag syv til ti meter ned fra et tak p\u00e5 H\u00e5konsund. Det er en alvorlig ulykke, sa Inger Myrtvedt ved operasjonssentralen til Hordaland politidistrikt til bt.no torsdag.\n\nMannen drev med arbeid p\u00e5 taket p\u00e5 en frittliggende enebolig da ulykken skjedde. Han var alene p\u00e5 taket.\n\nDen skadede ble fraktet til Haukeland universitetssykehus med kritiske skader. Der d\u00f8de han torsdag kveld, bekrefter Gunnar Hagen ved Fjell og Sund lensmannskontor overfor bt.no.\n\nPolitiet vil n\u00e5 etterforske ulykken for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne \u00e5rsaken. B\u00e5de politiet og arbeidstilsynet har v\u00e6rt p\u00e5 stedet for \u00e5 sikre spor.\n\n\u2014 \u00c5rsaken er det for tidlig \u00e5 si noe om. F\u00f8rst m\u00e5 vi f\u00e5 alle detaljer klarlagt gjennom v\u00e5r etterforskning, sier Hagen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "679e9020-edd3-461e-9f02-315c8ad7602f"} +{"url": "http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/norges-storste-til-drammen-liftutleie-2068389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:50Z", "text": "# Norges st\u00f8rste til Drammen Liftutleie\n\n### Palfinger Norge AS har levert Norges st\u00f8rste chassismonterte personl\u00f8fter godkjent for fjellrensk. Liften, en WT 610 fra Palfinger Platform, er montert p\u00e5 en MAN TGS 35.440 8X4H-6 BL chassis og har en egenvekt p\u00e5 31.500 kilo. Arbeidsh\u00f8yden er p\u00e5 61 meter og sideveis rekkevidde er oppgitt til 35 meter med 100 kilo kurvlast (reduserte data i fjellrensk modus\\!).\n\n\n\n Svein-Ove Arnesen \n\nOpprettet 28.01.2013 \n\n\n\nLiften er utstyrt med en K\u00e4ser M 80 kompressor som er spesielt tilpasset og integrert p\u00e5 planet. Det er ogs\u00e5 montert et Dynaset hydraulisk str\u00f8maggregat. Disse fjernstyres fra kontrollpanelet i kurven. Videre er den godkjent for \"knemater\" og alt utstyr som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne utf\u00f8re fjellsikringsarbeider.\n\nKurven er spesialprodusert av Danilift AS i Danmark v/S\u00f8ren Olesen, etter spesifikasjoner gitt av sluttbruker, Gjerden fjellsikring AS.\n\nLiften skal benyttes over hele Norge til fjellsikrings arbeider av Gjerden fjellsikring AS.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02dc0ac6-0216-4df0-b983-07b43d50b0b2"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Rent-flertall-for-de-bla-i-Sola-294891b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:46Z", "text": " - \n \n RESULTATET KLART: Valgresultatet i Sola er n\u00e5 endelig klart, og viser som forventet flertall for H\u00f8yre og FrP. H\u00e5kon Rege fortsetter som ordf\u00f8rer. FOTO: Fredric Lundqvist \n\n# Rent flertall for de bl\u00e5 i Sola\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc0d6196-7fe4-43bb-914f-c025ca2c1f0f"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2012/10/klippekort-pa-kongsvinger-sjukehus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:44Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Klippekort p\u00e5 Kongsvinger sjukehus\n\nP\u00e5 fredag gjorde jeg to ting; \n\n \n1.) Fulgte \u00d8ygard-rettsaken\n\n2.) Ny gravidsjekk p\u00e5 Kongsvinger sjukehus\n\n \n\n**Mitt store h\u00e5p for dagen var \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 sakene.** Jordmora trua riktignok med \u00e5 legge meg inn, men ikke fordi at\u00a0det skulle bli noen f\u00f8dsel - men fordi hun ville at jeg skulle hvile. Jeg protesterte h\u00f8glydt: ingen hviler i de sjukehussengene der (det kan du lese mer om her\\!) og det sa jeg rett til henne. Da begynte dama \u00e5 prate om \u00e5 gi meg beroligende tabletter, slik at jeg skulle f\u00e5 sove i ei vond sjukehusseng som er s\u00e5 smal at en kan ramle ut av den n\u00e5r som helst. Heldigvis hadde jeg legen p\u00e5 min side, og han bare overh\u00f8rte skvalderet fra jordmora - og sendte meg hjem igjen.\n\n \n**Jeg hadde heldigvis selskap med meg til distriktssjukehuset.** Og det var ikke ringere enn min far\\! Mannen med sixpence, s\u00f8lvgr\u00e5 Toyota stasjonsvogn og kaffekopp fra Statoil. Et minneverdig sitat fra dagen der inne var hans sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmora om de ikke bare kunne 'sprette ut denne ut ungen'?\\! \n\n \n**Det blei ikke noe utspretting,** s\u00e5 far og datter blei sendt i retur til sine respektive bygder. Med en kort rast p\u00e5 bensinstasjonenen, s\u00e5 fikk vi oss litt Cola, p\u00f8lse og en rimelig doven kebab. \n\n \n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Ut\u00e5lmodig bestefar |\n\n \n| |\n| Kebab |\n\n \n\n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\n\nKarianne Lotterud \n\n## Blopp\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32118890-d101-43c2-a888-b65cfc215c99"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rehabilitering-av-adolf-hedins-vei-h%C3%B8ybr%C3%A5tenveien-og-burulla-bruer-2011-2012/136019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:11Z", "text": "# Anbud Rehabilitering av adolf hedins vei, h\u00f8ybr\u00e5tenveien og burulla bruer 2011/2012 \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 01. Mars 2011\n\nStatens vegvesen Region \u00f8st har ansvar for bruvedlikehold p\u00e5 riks- og fylkesvegene i \n\u00d8stfold, Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. I den forbindelse \u00f8nsker vi \u00e5 innhente \npriser fra kvalifiserte entrepren\u00f8rer p\u00e5 diverse bruvedlikeholdsarbeid i Oslo. \nProsjektet \nomfatter vedlikehold p\u00e5 3 bruer i Oslo. Arbeidet er blant annet: \nReparasjon av betongskader \n1\\. Registrering/oppmerking av skader, bruk av referansefelt \n2\\. Fjerning av l\u00f8s og d\u00e5rlig betong, samt rengj\u00f8ring av s\u00e5rflater \n3\\. Armeringsarbeider, evt korrosjonsbeskyttelse \n4\\. Bruk av t\u00f8rrspr\u00f8yteutstyr for betongrehabilitering \n6\\. Forvanning, heftbro \n7\\. Forskaling \n10\\. Utbedring av riss og sprekker \n11\\. Vannmeisling \nEntrepren\u00f8r Sommer 2017 skal et aggregat i teknisk rom i U2 skiftes. Det skal ogs\u00e5 gis opsjonspris for utskifting av to andre aggregater som skal utf\u00f8res sommeren 2018.Aggregatet 36.3.00 har en prosjektert totalluftmengde p\u00e5 19 800 m3/h. Det nye aggregatet b\u00f8r ha en kapasitet p\u00e5 20 000 m3/h. Alle tilh\u00f8rende arb.. Torsdag 23. Mars 2017\n\n## 2017-24 - Rammeavtale audiovisuelt utstyr (AV-utstyr)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00fe89ae-2a45-49c9-a9c2-dee2c0f8c0eb"} +{"url": "https://snl.no/Oskar_Josef_Alin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00656-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:34Z", "text": "# Oskar Josef Alin\n\n\n\nOskar Josef Alin var en svensk historiker og politiker. Hans betydeligste verk er *Den svensk-norska unionen* (2 bind, 1889), som hevder at Norge ved Kieltraktaten ble avst\u00e5tt til den svenske konge i hans egenskap av representant for Sveriges rike. Riksakten, hevdet Alin, inneholdt en garanti fra Sverige for Norges statsrettslige stilling. Hans teser ble videre utbygget av hans elever, den s\u00e5kalte \u00abalinska skolan\u00bb, og ble av st\u00f8rste betydning for det svenske h\u00f8yres stilling til unionen.\n\nAlin spilte ogs\u00e5 en betydelig politisk rolle, og var medlem av Riksdagen\u00a0fra 1889 til 1899.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Oskar Josef Alin. (2017, 15. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Oskar\\_Josef\\_Alin.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd79d9c3-6885-49eb-9850-f0ca392913a7"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/05/medisinflasker-fra-england.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:47Z", "text": "\n\n \n\n\n \n \n\u00c5 v\u00e5kne opp med to sm\u00e5troll klokken syv s\u00f8ndag morgen er ikke akkurat det jeg liker best ved \u00e5 ha barn :) Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.... \n \nOi\\! Og hva er dette? \n \nGod s\u00f8ndag\\!\\! Her bl\u00e5ser vi bort i en deilig f\u00f8nvind:) \n\n10:08 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n1. \n \n Lille vildand22. mai 2011 kl. 11:19\n \n Tenk den dagen da de ikke synes at mamma er den beste i verden og ingen varme barnehender smyger seg rundt halsen...Vi f\u00e5r sove n\u00e5r vi er blitt gammel og gr\u00e5 og ingen vil ha oss:) \n Herlige bilder\\!\n \n2. \n \n Lobelia-damen22. mai 2011 kl. 11:58\n \n God morgen s\u00f8nnsjain :-) \n De flaskene er bare LEKRE\\!\\! Misunnelig\\!\\! \n Din s\u00f8ster er en meget klok dame, men jeg st\u00f8tter deg fullt ut :-) \n 1 \u00e5rs tid til n\u00e5, s\u00e5 gidder de ikke vekke deg lengre....og det er SNADDAR\\!\\! ha ha ha \n Det er h\u00f8st ute - og her males det....igjen... \n \n Klem klem W\n \n3. \n \n \\-Mia-22. mai 2011 kl. 12:06\n \n S\u00e5 fine flasker\\!\\! :-) Den fra s\u00f8steren din skal jeg tenke p\u00e5 neste gang minsten ligger og vrir seg i senga mi og sparker meg v\u00e5ken midt p\u00e5 natta.. ;-) Ha en fin helg\\! KLEM\n \n4. \n \n Trefemtien22. mai 2011 kl. 13:36\n \n Hurra\\! S\u00e5 g\u00f8y:) Da f\u00e5r du deg kanskje en ekstra oslotur da:) Stakkars deg som m\u00e5 st\u00e5 opp s\u00e5 tidlig.. Heldigvis er det bare et par \u00e5r til f\u00f8r du m\u00e5 dra de opp av sengen..:)\n \n5. \n \n siren22. mai 2011 kl. 15:58\n \n Kjempefine flasker\\! \n \n Gratulere med nominasjon, absolutt 100 % velfortjent\\! :)\n \n6. \n \n Mamsens hus22. mai 2011 kl. 16:27\n \n Hei :) \n S\u00e5 flotte flasker. \n Gratulerer med nominasjonen\\! :) :) \n \u00d8nsker deg en fin s\u00f8ndag videre.\n \n7. \n \n Landcharm22. mai 2011 kl. 20:30\n \n Gratulerer med nominasjonen. Veldig fortjent\\!\n \n8. \n \n ANETTESHUS.COM22. mai 2011 kl. 21:11\n \n Super-lekre, dekorative flasker\\!\\! \n \n KLEM KLEM \n Anette:)\n \n9. \n \n HANNES DAGBOK23. mai 2011 kl. 11:07\n \n Hei fagre Helene\\! \n \n H\u00e5per virkelig \u00e5 treffe deg p\u00e5 Glansdagen hvor NIB jentene skal gj\u00f8re litt stas p\u00e5 sine favoritter hvis jeg har skj\u00f8nt riktig:) \n Nesten litt Oscar-swung over det med nominasjoner og kategorier og det hele \\*ler\\* \n Tviler p\u00e5 det vanker statuetter men kanskje madonnafigurer i den landlige kategorien? ;) \n \n N\u00e5 skal jeg ut \u00e5 vaske fugleb\u00e6sj p\u00e5 terrassen (over alt)...ingenting glamor\u00f8st over det i allefall. ARGH\\!\\!\n \n10. \n \n HANNES DAGBOK23. mai 2011 kl. 11:24\n \n Ja jeg tror mange har planer og jeg skulle ogs\u00e5 opprinnelig noe annet...men dette fristet rett og slett mere s\u00e5 jeg sleipet meg ut av det;) \n Bryllup M\u00c5 du jo...jeg ser den:) \n \n F\u00e5r jo h\u00e5pe vi kan hilse en annen gang:) \n \n Stooor klem\\!\n \n11. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e523. mai 2011 kl. 14:54\n \n Hej\\!\\!\\!\\! \n Tack f\u00f6r den supergulliga kommentaren\\! \n Blir s\u00e5 glader\\!\\!\\!\\! \n Underbara gamla medicinflaskor\\!\\!\\! \n Snyggt att inreda med\\! \n ha en fin vecka\\! \n Kramar Kathrine\n \n12. \n \n Lobelia-damen23. mai 2011 kl. 15:45\n \n Gratis med nominasjon gullet\\!\\!\\!\\! Velfortjent og spennende\\!\\! Lampeloddet er herved ditt. Tenk at jeg AKKURAT sitter her \u00e5 skriver mld til deg....telepati :-)) \n \n Klem klem W\n \n13. \n \n Lobelia-damen23. mai 2011 kl. 15:47\n \n erh...mente selvsagt GRATTIS\\! ha ha ha\n \n14. \n \n Man tager hva man haver24. mai 2011 kl. 00:31\n \n Gratulerer med nominasjon, den er vel fortjent. :) Du har egentlig litt av skylden for at jeg ble blogger selv. Jeg falt f.eks pladask for baderomsskjenken din da jeg leste artikkelen i Bolig Pluss om Norges vakreste hjem. Siden har jeg pr\u00f8vd \u00e5 finne en passende skjenk selv, og n\u00e5 har jeg endelig lyktes. :) N\u00e5 st\u00e5r den p\u00e5 altanen min her og venter p\u00e5 \u00e5 bli pusset, malt og lakket. \n \n \u00d8nsker deg en flott uke. :)\n \n15. \n \n Sjarm og Glede24. mai 2011 kl. 08:00\n \n Kjempeflotte flasker :-) \n Kjenner meg igjen med \u00e5 v\u00e5kne tidlig med barn i huset ;-D \n Ha en fin dag. \n Klem Hilde\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a610dac-1e2c-4e4c-98a3-6ff0ccfa4934"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1160-esp-abs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:35Z", "text": "Registration date : 11.02.2010 \n \n\nTema: esp abs\u00a0 \u00a011/2/2010, 22:46\n\n-----\n\nhei er et noen som kan hjelpe meg med esp/abs. jeg har en mondeo 04 mod, 20i lampene lyser men det ser ut som at de virker. men n\u00e5r jeg stopper bilen s\u00e5 sl\u00e5r de seg av og noen ganger s\u00e5 begyner de \u00e5 lyse igjen. skal p\u00e5 eu n\u00e5 s\u00e5 jeg h\u00e5per de er slukket n\u00e5 jeg er p\u00e5 eu men det er s\u00e5 irriterende n\u00e5r de begyner \u00e5 lyse. henger abs/esp p\u00e5 samme sikkring s\u00e5 det kan v\u00e6re kontaktfeil??? h\u00e5per noen kan hjelpe meg \u00e5 gji gode r\u00e5d p\u00e5 hva det kan v\u00e6re....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f389cc6-11cd-485e-9ca8-ca885ace482b"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/test-test-samsung-galaxy-s4-mini/227291", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:48Z", "text": "# TEST: Samsung Galaxy S4 Mini\n\nEn litt stuttjukk og mye billigere Samsung Galaxy S4.\n\n - Marius Valle\n - 14\\. sep. 2013 - 20:11\n\n#### Spesifikasjoner\n\n**Type:**\u00a0Trykkskjerm \n**St\u00f8rrelse:**\u00a0124,6 x 61,3 x 8,94 mm, 107 g \n**Skjerm:**\u00a0540 x 960 piksler, 4,3 tommer S-AMOLED \n**Operativsystem:**\u00a0Android 4.2 med TouchWiz \n**Minne:\u00a0**1 GB RAM, 8 GB lagringsminne (ca 5 GB tilgjengelig) \n**Minnekort:**\u00a0MicroSDXC \n**Prosessor:**\u00a02 x Krait 1,7 GHz \n**USB:**\u00a02.0, Micro-USB \n**Medieutgang:**\u00a03,5 mm minijack, MHL \n**FM-radio:**\u00a0Ja, RDS \n \n**Kamera:**\u00a08 MP, f/2,6, autofokus, geomerking, fotolys \n**Videoopptak:**\u00a01080p 30FPS \n \n**Batteri:**\u00a01900 mAh\n\n**Pris:**\u00a0Ca 2800 kroner (nettbutikk)\n\n**Se alle spesifikasjoner \u00bb**\n\n\u00a0\nKort oppsummert\n\n#### \n\n**Samsung Galaxy S4 Mini har svakere maskivare enn originalen, langt svakere skjerm, og et kamera som ikke er i n\u00e6rheten. Men den byr p\u00e5 god batteritid og en fin brukeropplevelse til en pris som ikke er avskrekkende. Men du f\u00e5r mer for pengene i samme prisklasse.**\n\n### Konklusjon\n\nSamsung vet \u00e5 melke produktseriene sine. Som i fjor slipper de en Mini-variant av flaggskipet. Og som i fjor er den bare en skygge av originalen.\n\nIkke at det er negativt, men for \u00e5 gj\u00f8re det klart med en gang: Galaxy S4 Mini er langt i fra en mindre versjon av Galaxy S4.\n\n**LES OGS\u00c5:** \n**Test av Samsung Galaxy S4** \n**Test av Samsung Galaxy S4 Active** \n**Test av Samsung Galaxy S4 Zoom\u00a0**\n\nDen er tjukkere, har relativt sett mer ramme rundt skjermen, og er en god del svakere utstyrt. S\u00e5 veier Samsung ogs\u00e5 opp med \u00e5 selge den for omtrent 1600 kroner mindre enn flaggskipet.\n\nMens originalen har fem tommers skjerm med full HD-oppl\u00f8sning, har S4 Mini en 4,3 tommers skjerm med ganske lav oppl\u00f8sning. Prosessoren har to kjerner p\u00e5 1,7 GHz.\n\n#### Ingen d\u00e5rlig telefon\n\nDet er kanskje urettferdig \u00e5 m\u00e5le en middelspesifisert telefon mot en toppmodell. Selv om den er svakere er den slett ikke d\u00e5rlig.\n\nFor i skrivende stund 2800 kroner f\u00e5r du en telefon som takler de fleste oppgaver.\u00a0Selv om skjermen er langt fra det skarpeste du f\u00e5r, fungerer den fint til apper, spill og surfing. Prosessoren er ogs\u00e5 sprek nok til det meste.\n\n**LES OGS\u00c5:\u00a0Dette betyr skjermoppl\u00f8sningen**\n\nDen har ogs\u00e5 LTE-st\u00f8tte, slik at du f\u00e5r de beste hastighetene i mobilnettet. 8 GB minne er lite plass, men S4 Mini veier til dels opp for dette med minnekortst\u00f8tte.\u00a0\n\nDen kj\u00f8rer Android 4.2\u00a0med samme menysystem som storebror, om enn med noe f\u00e6rre funksjoner. Men Samsung har inkludert infrar\u00f8d lysdiode slik at telefonen kan brukes som fjernkontroll til TV-en din. S4 Mini er jevnt over en god musikktelefon, takket v\u00e6re god lyd i lydutgangen.\n\n#### God p\u00e5 det grunnleggende\n\nBatteriet varer ganske lenge. Ved normal bruk i alle fall dagen gjennom, og gjerne neste dag ogs\u00e5. Vi har ingenting \u00e5 utsette p\u00e5 talekvalitet eller antenner heller.\n\nLikevel: Vi er litt forundret over at Samsung ikke har valgt skarpere skjerm. Kameraet er ogs\u00e5 helt klart det svakeste i Galaxy S4-serien.\u00a0\n\n#### Alternativer\n\nSelv om 2800 kroner ikke plasserer S4 Mini blant de dyreste telefonen, er det en del alternativer du b\u00f8r se p\u00e5 f\u00f8r du bestemmer deg:\n\n*Alle priser er hentet inn 14.09.2013.*\n\n**HTC One Mini**: One Mini har i v\u00e5re \u00f8yne en mer tiltalende design, men ogs\u00e5 skarpere skjerm og et festligere kamera. Men den er noe st\u00f8rre og tyngre. Prisen er ogs\u00e5 en god del h\u00f8yere: rundt 3700 kroner. \n**LES MER:\u00a0Test av HTC One Mini**\n\n**ZTE Nubia Z5:**\u00a0Om du vil ha mye telefon for pengene er det ingen dum id\u00e9 \u00e5 legge i noen hundrelapper og g\u00e5 for ZTE Nubia Z5. Denne har sprek design, flott skjerm og sterkere maskinvare. Koster fra 3600 kroner. \n**LES MER:\u00a0Test av ZTE Nubia Z5**\n\n**Samsung Galaxy S3:**\u00a0Galaxy S3 er kanskje ikke valget om du vil ha minst mulig telefon. Den er omtrent en centimeter bredere og lengre, men s\u00e5 er skjermen ogs\u00e5 4,8 tommer og har HD-oppl\u00f8sning. Maskinvaren under panseret er fortsatt sprek nok til det aller meste. Den f\u00e5s med og uten LTE, og prisen er s\u00e5 godt som lik som S4 Mini. \n\n**Google Nexus 4 8 GB:**\u00a0For samme pris som S4 Mini f\u00e5r du Nexus 4 med 8 GB minne. Dette er rett nok lite lagringsplass, men til gjengjeld er skjermen st\u00f8rre og skarpere, maskinvaren er raskere, og du f\u00e5r siste utgave av Android. \n**LES MER:\u00a0Test av Google Nexus 4**\n\nSpesielt HTC One Mini fremst\u00e5r som en sterk konkurrent til S4 Mini. Den er imidlertid dyrere, og batteriet varer ikke like lenge. P\u00e5 den annen side er det en flottere telefon \u00e5 se p\u00e5, har skarpere skjerm, og stort sett alle de samme funksjonene som HTC One.\u00a0\n\nMen S4 Mini er nesten tusen kroner billigere, og fremst\u00e5r dermed som et fornuftig kj\u00f8p for deg som vil ha en god telefon til en grei pris. Men det er kanskje enda mer fornuftig \u00e5 g\u00e5 for Galaxy S3 til samme pris i stedet. Da f\u00e5r du mer mobil for pengene.\n\n##### P\u00e5 neste side snurrer vi test\n\nTEST: Samsung Galaxy S4 Mini\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb4070a4-b749-4d75-ad63-48053cc5fda9"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/10/molton-brown.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:03Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag 18. oktober 2014\n\n### Molton Brown\n\n\n\n \nJeg har flere ganger v\u00e6rt p\u00e5 nippet til \u00e5 kj\u00f8pe med meg Molton Brown\n\ntidligere, men ikke orket. De er jo litt dyrere, og jeg har mine favoritter\n\nfra f\u00f8r av i h\u00e5ndkremer og slikt. Denne gangen tok jeg meg tid til \u00e5 lukte\n\nlitt p\u00e5 produktene, og kom fram til at denne med pomegranate og ginger\n\nluktet faktisk mildt og godt. S\u00e5 den ble innkj\u00f8pt og er plassert p\u00e5 badet\n\nved vasken. S\u00e5 kan andre ogs\u00e5 f\u00e5 bruke den etter h\u00e5ndvasken.\n\nLiker jeg den? Hmmm nja... Lukten er god, den t\u00f8rker faktisk raskt\n\ninn og du f\u00f8ler deg ikke klissete. Det er bra, men samtidig s\u00e5 f\u00f8ler\n\njeg at jeg blir litt t\u00f8rr av den merkelig nok. Kanskje bare en innbildning,\n\nkan v\u00e6re kulda som har satt inn som gj\u00f8r det, s\u00e5 den skal nok brukes\u00a0\n\nflittig fremover s\u00e5 f\u00e5r vi se. Mulig jeg m\u00e5 pr\u00f8ve s\u00e5pen neste gang ogs\u00e5.\n\n \n Lagt inn av \nDesir\u00e9e kl. \n08:00 \n\n Etiketter: hud og skj\u00f8nnhet, shopping \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af9bbb14-cdd3-4077-9146-91b25cc75325"} +{"url": "http://docplayer.me/659415-Nifnytt-innhold-medlemsblad-for-norske-inkassobyraers-forening-advokaten-vare-medlemmer-generalsekretaeren-fremtidens-it-hverdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:48Z", "text": "\n\n2 generalsekret\u00e6ren Generalsekret\u00berens hj rne Mitt lille innspill denne gang vil nok kunne oppfattes som et hjertesukk. Ansatt av inkassobransjen i Norge og som ydmyk tjener for hele bransjen hender det at jeg m\u00e5 sette frister for innsending av skjemaer, for p\u00e5melding til m\u00f8ter, kurs m.m. og tilbakemeldinger p\u00e5 foresp\u00f8rsler til medlemmene. Foreningens medlemmer LEVER av \u00e5 sette frister; en uke her, fjorten dager der o.s.v.\\! Hva skjer imidlertid n\u00e5r de selv skal forholde seg til slike frister JO: sv\u00e6rt lite. Kanskje burde man p\u00e5 kommende samlinger iverksette seminarer og intensivkurs innenfor emnet? Nok om det. H\u00f8stens aktiviteter er allerede i gang. Det f\u00f8rste som skal skje er behandling av styrets forslag til budsjett for neste \u00e5r. I skrivende stund har det faktisk kommet en rekke p\u00e5meldinger. Det tegner til \u00e5 bli ganske god oppslutning om arrangementet. Vi har dessuten tatt et initiativ ovenfor medlemmene i v\u00e5r s\u00f8sterorganisasjon i Sverige (eller skal vi si bror?) som har gitt positiv tilbakemelding om deltagelse p\u00e5 v\u00e5rt m\u00f8te. To av v\u00e5re gjesteforeleser har dessuten sagt seg villig til \u00e5 bidra med stoff til dette NIF-NYTT. Fremtidens IT-hverdag Mens mange fortsatt opplever de daglige frustrasjoner over at enkle rutiner/utstyr ikke virker som det skal, raser den teknologiske utviklingenvidere. Selv om utviklingen i seg selv neppe vil l\u00f8se dine daglige problemer vil nok noen konkrete omr\u00e5der kunne forandre mye. Et par omr\u00e5der vil blant annet prege utviklingen; =\\> Internettet(www) =\\> En ny generasjon databrukere blir aktive Hva er egentlig internettet? I realiteten det f\u00f8rste felles brukergrensesnitt for alle typer IT-systemer. Historisk har alle leverand\u00f8rer av ulike systemer og tekniske plattformer bevisst valgt \u00e5 lage sine egne brukergrensesnitt. Den eneste som har valgt en stor grad av generalisering s\u00e5 langt,er Microsoft med sin windows-plattform. N\u00e5r n\u00e5 Internettet vokser frem som en global adgangskanal for alle typer IT-l\u00f8sninger, vil ALLE ved \u00e5 l\u00e6re seg ETT brukergrensesnitt, kunne bruke de samme l\u00f8sninger verden over. Dette er noe helt nytt. N\u00e5r mer enn millioner pc er har tilknytning til nettet globalt, og mer enn 50% av norske husstander n\u00e5 har PC, inneb\u00e6rer dette med andre ord at det \u00e5pner seg en ny markedsplass og en ny arena for elektronisk samhandling/informasjonsutveksling. Dette er noe helt nytt, og kan kanskje rent teknologisk sammenlignes med fremveksten av TELEFONEN i sin tid. Innen utgangen av \u00e5r 2000 viser prognoser at internettbrukere kan v\u00e6re passert\\!\\!\\! Utover de kjente aktiviteter knyttet til surfing og mail, samt etterhvert handelsaktivitet, \u00e5pner internettet for en betydelig endring i menneskers samhandling. Internett-teknologien kan ogs\u00e5 suverent benyttes i bedrifter og organisasjoners indre informasjonsliv. Det spiller rett og slett ingen rolle hvor du fysisk sitter i forhold til \u00e5 utf\u00f8re elektronisk baserte arbeidsoperasjoner uansett om disse er bedriftsinterne eller globale. Handel p\u00e5 internettet Spesielt innen bransjer som bank, finans,forsikring, inkasso etc. hvor varene kan flyttes elektronisk, vil internettet raskt kunne gi store endringer i de daglige rutiner. Basert p\u00e5 bakgrunnsrutiner som underst\u00f8tter den enkelte forretningsoperasjon vil internettet kunne bli den universelle adgangsvei til ethvertdatasystem. Hverdagen for en enkelt bruker vil dermed kunne v\u00e6re basert p\u00e5 ETT WEB-BILDE som adgangspunkt og en reell uavhengighet av sted for \u00e5 drive effektiv saksbehandling. En ny generasjon databrukere blir aktive Vi som har levd en stund vil i de kommende \u00e5r oppleve at de nyutdannede brukere som kommer ut i arbeidslivet har de nye teknologiene under huden. Dette inneb\u00e6rer at adopsjonstiden for IT-baserte rutiner vil bli ekstremt mye kortere enn hva vi har v\u00e6rt vant med. Sammenholdt med et felles WEB-basert grensesnitt vil dette inneb\u00e6re store muligheter for de somhenger med. I endel scenarier som tegnes snakkes det om at vi i fremtiden vil kunne f\u00e5 ett A-lag og ett B-lag, hvor A-laget best\u00e5r av de som behersker teknologien, og de muligheter denne gir. \u00c5 ha en offensiv holdning til \u00e5 bruke teknologien som arbeidsredskap, blir dermed den beste medisin for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 havne p\u00e5 B-laget eller m\u00e5tte spille i Old-Boys serien. Om EDB Gruppen AS : Kapital Data : Norsk IT-vekstvinner 1997 IBM : \u00c5rets Business Partner i Norge 1997 Market Visio (DN ) : Nordens beste IT-konsulentselskap Antall ansatte : Konsern : 1000 Norge: 105 Resultat 1998 : Konsern : 65 mill DKK Norge: 2,5 mill Totalleverand\u00f8r av maskinvare, programvare og tjenester, vi kaller oss en IT-Entrepren\u00f8r. I v\u00e5r verkt\u00f8ykasse finnes bl.a. produkter som : Concorde XAL, ASPECT/4, AS/400, Netfinity,Lexmark, Lotus Notes, IT Factory, XL-Infosuite, E3 m.fl. Om forfatteren: av Frank Olav Hvaal, EDB Gruppen Norge AS Adm.Dir Frank Olav Hvaal, EDB Gruppen Norge AS. 18 \u00e5rs erfaring fra IT-milj\u00f8et b\u00e5de som programmerer, konsulent,prosjektleder, selger og leder i selskaper som Norsk Hydro, MSA Int. Inc, Informatikk/Intentia. Siden mai 1996 Adm.dir i EDB Gruppen Norge AS. 2\n\n\n\n3 advokaten Advokatens hj rne HVEM SKAL BETALE REGNINGEN I ET SPLEISELAG? Det hender at to eller flere har g\u00e5tt sammen om \u00e5 bestille en vare eller tjeneste, og s\u00e5 er det en av personene som foretar bestillingen. Eller vi st\u00e5r overfor et forretningsforhold der et selskap opptrer p\u00e5 vegne av et eller flere andre, og er enten selv part, eller kanskje kun bestiller p\u00e5 vegne av de (t) andre. S\u00e5 var det regningen da. Denne skal selvf\u00f8lgelig fordeles p\u00e5 de som er med p\u00e5 gildet. De fleste gj\u00f8r opp sine forpliktelser i samsvar med den avtalen som ligger til grunn, men det hender at enkelte av forskjellige \u00e5rsaker ikke betaler det de skal. Da oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som er rettslig forpliktet til \u00e5 gj\u00f8re opp regningen overfor kreditor. Hvem kan kreditor iverksette inkasso eller rettslig p\u00e5gangsmot? Som kjent m\u00e5 man ha et grunnlag for \u00e5 avkreve noen for penger, og det at man har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 spise av kaka er langt fra et tilstrekkelig grunnlag. H\u00d8YESTERETT - Bestilleransvaret H\u00f8yesterett har i en dom som er inntatt i RT 1980, s. 1109, den s\u00e5kalte Fekete - dommen, sl\u00e5tt fast den alminnelige avtalerettslige regel om at den kontraherende part hefter fors\u00e5vidt ikke annet er markert eller kart forutsatt mellom partene. Dette betyr i klartekst at hovedregelen er at den som inng\u00e5r en avtale, i v\u00e5re tilfeller den som rent faktisk foretar bestillingen, er den som har betalingsansvaret overfor kreditor. Hvis andre enn den som har foretatt bestillingen skal kunne hefte overfor kreditor, m\u00e5 det foreligge et s\u00e6rlig grunnlag for dette. Dette bringer oss over til sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som kan v\u00e6re et slikt s\u00e6rlig grunnlag? Lov Et slikt grunnlag kan f\u00f8lge av en lovbestemmelse. F.eks. finner vi selskapslovgivningen eksempel p\u00e5 at sentrale personer i et selskaps ledelse ikke selv blir ansvarlig for avtaler de inng\u00e5r p\u00e5 selskapets vegne dersom de holder seg innenfor de rammer som loven setter, og de fullmakter de har fra sin arbeidsgiver. Da er det klart at kreditor kan iverksette inkassop\u00e5gang mot selskapet p\u00e5 grunnlag av en avtale de har inng\u00e5tt med daglig leder om f.eks. kj\u00f8p av kontorm\u00f8bler. av adv. Tone Tommesen, Creditreform Norge AS f.eks ikke nok at en sivilt kledd person i en kolonialforretning bestiller 200 krt. sigaretter fra tobakkleverand\u00f8ren som er innom, med mindre det klart og tydelig fremg\u00e5r at vedkommende er ansatt i kolonialhandelen. En effektiv synliggj\u00f8ring av personens stillingsfullmakt vil f.eks. her v\u00e6re uniform, jakkemerke evt. at personene kjenner hverandre gjennom tidligere kontakt. Likeledes er den rene kunnskap fra kreditors side om at det foreligger en intern fordelingsavtale, ikke nok til \u00e5 si at det foreligger et fullmaktsforhold som s\u00e6rlig grunnlag. Vi har et eksempel i de tilfellene der en person i en byg\u00e5rd foretar bestilling av fyringsolje som alle leietakerne i g\u00e5rden f\u00e5r glede av. Her er det klart at den enkelte leietaker skal betale sin del. Dette kjenner leverand\u00f8rene av fyringsolje som regel til. Det er ikke dermed sagt at leverand\u00f8ren av oljen har anledning til i \u00e5 dele opp regningen p\u00e5 den enkelte leietaker. Det forhold at det foreligger en intern avtale leietakerne i mellom, kan ikke p\u00e5beropes som grunnlag for kreditor for \u00e5 avkreve den enkelte leietaker. H\u00f8yesterett slo fast i fekete -dommen som jeg henviste til ovenfor at dette gjelder selv om kreditor har kunnskap om at det foreligger en slik avtale. Her vil hovedregelen gjelde, nemlig at den personen som har foretatt bestillingen, er den som hefter for hele kontrakten. Dersom kreditor ved bestillingen hadde blitt informert om fordelingsn\u00f8kkelen, ved f.eks \u00e5 f\u00e5 oversendt kopi av en fordelingsavtale, ville en muligens kunne si at fullmakten var blitt tilstrekkelig synliggjort overfor kreditor til at han kunne avkreve de \u00f8vrige personene. Avtale En avtale, eller avtalelignende forhold mellom kreditor og alle som er med i spleiselaget, er et slikt s\u00e6rlig grunnlag som gir grunnlag for \u00e5 fravike hovedregelen om bestillers ansvar. Avtalelignende forhold kan f.eks. v\u00e6re at det under et m\u00f8te med flere til stede blir foretatt en bestilling der det er underforst\u00e5tt at alle f\u00e5r glede av varen, men av praktiske grunner er det en person som f\u00f8rer ordet. F.eks. der fire naboer \u00f8nsker \u00e5 sette opp et gjerde, og de sammen har m\u00f8te med entrepren\u00f8ren der bestillingen blir foretatt under m\u00f8tet. Naturlig nok er det Hansen som f\u00f8rer ordet, men det er klart at han bestiller p\u00e5 vegne av ogs\u00e5 Olsen, Larsen og Nilsen. Kreditor har her en avtale med alle fire, og derfor et s\u00e6rlig grunnlag for \u00e5 avkreve den enkelte for sin del av kontraktssummen. Fullmakt Dersom den som foretar bestillingen har en fullmakt fra de(n) \u00f8vrige i spleiselaget, vil dette v\u00e6re et grunnlag for kreditor til \u00e5 kunne avkreve ogs\u00e5 de andre for kontraktssummen. N\u00e5 tar ikke denne fremstillingen sikte p\u00e5 \u00e5 ta en full gjennomgang av fullmakts- reglene i avtaleretten, men jeg n\u00f8yer meg med \u00e5 nevne at en fullmakt kan man f\u00e5 p\u00e5 flere m\u00e5ter. F.eks. ved ansettelse, en s\u00e5kalt stillingsfullmakt, eller en fullmakt som er ment \u00e5 skulle meddeles den man bestiller fra, s\u00e5kalt oppdragsfullmakt. Dersom man har en slik gyldig fullmakt, og har bestilt varer innenfor fullmaktens rammer, vil kreditor kunne ha et grunnlag for \u00e5 avkreve de \u00f8vrige personene som er ment \u00e5 skulle betale for varen. Dette forutsetter imidlertid at fullmakten er effektivt synliggjort overfor kreditor. Det er Sedvane Der det foreligger en innarbeidet praksis om at kreditor sender delregning til alle i spleiselaget, og disse alltid har betalt direkte til kreditor tidligere, vil denne sedvanen v\u00e6re et s\u00e6rlig grunnlag som gir kreditor rett til \u00e5 iverksette inkasso eller rettslig p\u00e5gang mot hver enkelt person. Siste runde Som det ble nevnt innledningsvis, er det klart at alle til syvende og sist skal dele p\u00e5 prisen i et slikt spleiselag uavhengig av om kreditor ikke har anledning til i \u00e5 fremme kravet mot andre enn den som bestiller, ihht. hovedregelen om bestillers ansvar. Den ulykkelige sjel som sitter med betalingsansvaret, har derimot et selvstendig grunnlag for \u00e5 kreve den enkelte for sin del, kreve regress p\u00e5 grunnlag av den interne avtalen. Rettferdigheten vil som vi ser kunne skje fyllest til slutt. 3\n\n\n\n4 Start din egen nettbutikk I l\u00f8pet av en m\u00e5ned vil det v\u00e6re over 1,4 millioner personer p\u00e5 Internett i Norge. De har alle \u00e9n ting felles de er konsumenter. Det er bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r de handler p\u00e5 Internett er \u00e5ret Internett handel virkelig har begynt \u00e5 bevege p\u00e5 seg. I f\u00f8lge Norsk Gallup planlegger flere tusen norske bedrifter \u00e5 etablere en handelsl\u00f8sning p\u00e5 Internett, og det er garantert at noen av disse er dine konkurrenter. Omsetningen for elektronisk handel i Norge i 1998 var p\u00e5 ca. 1,2 milliarder norske kroner, og store deler av dette var varer og tjenester som ble handlet fra utenlandske nettsteder. Dette skyldes en rekke ting, men prim\u00e6rt at utvalget i norske nettbutikker er altfor d\u00e5rlig. N\u00e5 har alle bedrifter r\u00e5d til \u00e5 starte egen butikk p\u00e5 Internett Bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 etablere en handelsl\u00f8sning p\u00e5 Internett har tradisjonelt st\u00e5tt ovenfor en rekke utfordringer. Den st\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt kostnaden forbundet med utviklingen av handelsl\u00f8sningen. Til n\u00e5 har en prislapp p\u00e5 kroner v\u00e6rt vanlig. I tillegg kommer kostnader for \u00e5 gj\u00f8re handelsl\u00f8sningen tilgjengelig p\u00e5 Internett, slik som infrastruktur og maskinvare, server, brannmur og router. Videre kommer problemstillinger rundt drift av maskiner, sikring mot innbrudd, overv\u00e5king og vedlikehold. Dette er faktorer som har gjort det tiln\u00e6rmet umulig for de fleste av Morten F. Thomsen, Produktsjef Telenor Nextel AS bedrifter \u00e5 etablere en handelsl\u00f8sning. Telenor Nextel har et eget produktomr\u00e5de for elektronisk handel Nextel Handel. 2. September i \u00e5r lanserte Telenor Nextel en ny tjeneste som er rettet mot sm\u00e5 og mellomstore handelsbedrifter som \u00f8nsker raskt og rimelig \u00e5 etablere seg med en butikk p\u00e5 nettet. Alt man beh\u00f8ver er tilgang til Internett og en standard nettleser som f.eks. Internet Explorer. Denne tjenesten senker terskelen for etablering av butikk p\u00e5 nettet dramatisk. Telenor Nextel har infrastrukturen og maskinvaren, kompetanse p\u00e5 drift, overv\u00e5king og vedlikehold i tillegg til eksperter p\u00e5 datasikkerhet. Dette inneb\u00e6rer at bedriften ikke lengre trenger \u00e5 ta disse tunge investeringene for \u00e5 etablere forretning p\u00e5 Internett men heller kan fokusere p\u00e5 egen kjernevirksomhet. Med den nye nettbutikk l\u00f8sningen, Shop, har Telenor Nextel fjernet den teknologiske og \u00f8konomiske barrieren med \u00e5 etablere en nettbutikk. Dette er dog ingen garanti for suksess butikklokalet er den enkleste delen av normal forretningsdrift. Nextel Handel lar bedriften fokusere p\u00e5 det de kan best. Telenor Nextel tar h\u00e5nd om resten. Pr\u00f8v Shop kostnadsfritt i 30 dager p\u00e5 formannen Formannens hj rne Inkassostatistikk og fremtidsmuligheter. N\u00e5 er det nylig offentliggjort en ny statistikk fra Kredittilsynet og jeg hadde n\u00e6r sagt som vanlig - denne viser at antall nye inkassosaker fortsatt \u00f8ker. Hele 1,055,509 nye inkassosaker i 1. halv\u00e5r Dersom vi antar at tilgangen blir omtrent den samme i 2. halv\u00e5r, vil vi havne p\u00e5 et totalt antall nye inkassosaker p\u00e5 over 2.1 mill saker. I forhold til i 1998 vil vi f\u00e5 en vekst p\u00e5 ca 15%. 2.1 millioner nye saker p\u00e5 en totalbefolkning p\u00e5 ca. 4,4 mill det er et enormt h\u00f8yt tall\\! av Hans Erik Tharaldsen, Inkassosentralen AS markedet. Er et marked i vekst vet vi ogs\u00e5 at det blir attraktivt for nye akt\u00f8rer \u00e5 g\u00e5 inn i markedet. Utnytter ikke vi de mulighetene som er pr. i dag m\u00e5 vi nok regne med at andre griper disse. Vi vet at veksten i markedet ikke skyldes tradisjonelle inkassosaker, men at mye av veksten kommer fra fordringsadministrasjon og f\u00f8r-inkasso. Et annet trekk i markedet er at de minste ubetalte fakturane n\u00e5 ogs\u00e5 sendes til inkassobyr\u00e5ene for behandling. Outsoursing av oppf\u00f8lging av utest\u00e5ende fordringer er n\u00e5 ikke lengre et fremmedord. Tvert imot er det et meget aktuelt alternativ for mange bedrifter. I forbindelse med kundem\u00f8ter og presentasjoner bruker jeg ofte denne statistikken. Det viser seg at den vanlige n\u00e6ringsdrivende har lite forhold til disse tallene. N\u00e5r jeg sp\u00f8r dem om hvor mange nye inkassosaker som blir registrert i Norge i l\u00f8pet av et \u00e5r er det standard svar ofte: Ja, det er nok mange saker det, det m\u00e5 nok dreie seg om noen ti tusener av krav. N\u00e5r jeg s\u00e5 forteller dem at i l\u00f8pet av perioden fra 1993 til 1999 er antall inkassosaker fordoblet fra ca. 1 mill. krav til ca. 2 mill f\u00e5r de fleste et lettere sjokk. Hvilke refleksjoner kan man da gj\u00f8re seg rundt disse tallene: En positiv betraktningsm\u00e5te er at s\u00e5 lenge markedet vokser, representerer dette nye muligheter for den enkelte akt\u00f8r. Av statistikken ser vi at dette absolutt er tilfellet. Det er ikke bare antall nye inkassosaker som vokser: Antall avsluttede saker, innkassert bel\u00f8p, og inkassoinntektene er ogs\u00e5 \u00f8kende. Mulighetene er der, ta dem - og v\u00e6re med \u00e5 utvikle deg sammen med Mye av veksten skyldes med andre ord produkt og markedstilpasning. Dette er to stikkord som ogs\u00e5 vil v\u00e6re i meget aktuelle i fremtiden. Utfordringene for bransjen vil nok ytterligere akselerere. Det vil bl.a. stilles \u00f8kende krav til kvalitet, teknologi, kommunikasjon og kompetanse. Sett i et slik perspektiv vil stillstand v\u00e6re tilbakegang. Eller er det beklagelig at statistikken fra Kredittilsynet er lite spesifikk og dermed d\u00e5rlig egnet for noen n\u00e6rmere analyse. I N.I.F er dette en problemstilling som har v\u00e6rt dr\u00f8ftet mange ganger uten at man er komme s\u00e6rlig videre. Mye av dette skyldes nok at det enkelte medlem er lite villige til \u00e5 vise sine tall. Er tiden n\u00e5 kommet til at vi tar fatt i dette? Det enkelte selskap kunne nok ha god nytte av dette internt og et bedre statistikkgrunnlag kunne ogs\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig f\u00e5r \u00e5 kunne svare noe mer konkret n\u00e5r vi for eksempel f\u00e5r henvendelse fra pressen og lignende. 4\n\n\n\n5 v\u00e5re medlemmer Lillehammer Inkassobyr\u0152 \u00e2\u00e2 Mammi Moen har drevet Lillehammer Inkassobyr\u00e5 siden Hun driver byr\u00e5et alene og har, som ett av tre byr\u00e5er i landet, valgt bort PC en til fordel for tradisjonellmanuell saksbehandling. Tilfeldighetene gjorde at hun havnet i bransjen. I et kontorfellesskap av regnskap, revisjon og advokat arbeidet hun bl.a. med inkasso.hun likte inkassoarbeidet godt og da advokaten bestemte seg for \u00e5 avvikle praksisen i Lillehammer, fikk hun selv inkassobevilgning og Lillehammer Inkassobyr\u00e5 ble etablert. - Jeg har aldri hatt ambisjoner om \u00e5 vokse til en st\u00f8rre bedrift selv om mulighetene antagelig var tilstede i slutten av 70-\u00e5rene, begynnelsen av 80-\u00e5rene. Hvorfor v\u00e6re stor n\u00e5r man er lykkelig som liten? Jeg har to ganger anskaffet en PC som har st\u00e5tt i beredskap - om min IBM 6750 med minne (den med kulehode og rettetast er skiftet ut) skulle svikte. Jeg har vurdert det dithen at \u00e5 ta i bruk data vil, i tillegg til kostnadene ved anskaffelse, med-f\u00f8re stadige fornyelser og oppdateringer av programmer. Skulle dette v\u00e6re \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt m\u00e5tte oppdragsmengden og omsetningen \u00f8ke, og jeg m\u00e5tte bruke mer av min tid b\u00e5de p\u00e5 markedsf\u00f8ring og vurdering/oppf\u00f8lging av stadig nyere og bedre systemer. Jeg foretrakk \u00e5 f\u00f8lge opp den enkelte sak p\u00e5 gammelm\u00e5ten. For\u00f8vrig innser jeg at data-behandling egner seg godt for bransjen og kjedelig rutinearbeid kan utf\u00f8res p\u00e5 betydelig kortere tid. Men ikke sjelden f\u00e5r jeg ogs\u00e5 beskjed om at Dessverre, data n er nede eller Vi m\u00e5 vente - dette systemet g\u00e5r s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 tregt. Bekymringer vedr. overgangen til \u00e5r 2000 er jeg ogs\u00e5 spart for. Fordelene med manuell saksbehandling innskrenker seg muligens til at det er kjent materie for saksbehandleren. Ved foresp\u00f8rsler finner jeg straks saksmappen til oppdragsgiveren og omslaget til debitoren ved \u00e5 strekke ut h\u00e5nden fra min konsentrerte arbeidsplass. En data-bruker vil straks hevde at det samme oppn\u00e5s ved tastetrykk p\u00e5 PC-en. Telefonen kan fremdeles benyttes for \u00e5 f\u00e5 nyttige opplysninger fra forskjellige registre o.s.v. Men Det er stor trafikk - vennligst vent - du rykker stadig fram i k\u00f8en. Den dagen n\u00e6rmer seg muligens da det sendes ut melding om at henvendelser p\u00e5 telefonen ikke besvares. De fleste av mine kolleger har nok de samme opplysninger tilgjengelige p\u00e5 CD. \u00e2\u00e2 P\u00e5 de 33 \u00e5rene jeg har v\u00e6rt i bransjen har det skjedd store endringer. Jeg konstaterer at manuell drift fremdeles er mulig, men om nye 33 \u00e5r er det nok forlengst historie. Lite tyder likevel p\u00e5 at bransjen blir overfl\u00f8dig, selv om arbeidsmetodene endres. Selv har jeg aldri angret p\u00e5 at tilfeldighetene f\u00f8rte meg til dette yrkesvalget. Internkontroll Med Internkontroll i denne sammenheng tenkes det p\u00e5 Internkontroll - Helse, Milj\u00f8 og Sikkerhet som er regulert i Arbeidsmilj\u00f8loven og Forskrift om systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften-HMS). Den f\u00f8rste forskriften kom i 1992, ble skrevet om og kom i ny drakt i Den omfatter alle virksomheter i Norge. Inkassobransjen er en av de mest gjennom regulerte bransjer i Norge, hvor myndighetene stiller krav til de aller fleste forhold rundt behandlingen av inkassosaker vis \u00e0 vis debitor, gebyrer, det v\u00e6re seg krav til varsling og n\u00e5r rettsapparatet kommer inn i bildet osv. Ingen av disse lover og forskrifter tar direkte opp arbeidsforholdene til de ansatte i egen virksomhet. I virksomheter som har t\u00f8ffe milj\u00f8messige arbeidsforhold kan de aller fleste av oss forst\u00e5 at denne forskriften har sin misjon for \u00e5 bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Men hvilken betydning har den for en virksomhet som et inkassobyr\u00e5, som generelt oppfattes som en kontorbedrift? Her arbeides det prim\u00e6rt med datamaskiner, telefon/faks, h\u00e5ndtering av papir og kontakt med mennesker (kunder og debitorer). Hvor ligger faren for de ansatte i en slik arbeidssituasjon? I inkassobyr\u00e5ene vil de aller fleste arbeidssituasjoner ikke utgj\u00f8re noen direkte fare for de ansatte. Men det er situasjoner som kan medf\u00f8re uhell, ulykker og kanskje p\u00e5 sikt slitasjeskader. Sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles kan v\u00e6re om inne luften er god?; hva med brannsikring og r\u00f8mningsveier?; hvis lageret har h\u00f8ye hyller, er de sikret godt nok mot fallende gjenstander?; det er nok av sp\u00f8rsm\u00e5l som kan stilles. I de aller fleste tilfeller vil svaret v\u00e6re ja, det er bra nok. Men for arbeidstilsynet vil ikke et muntlig svar v\u00e6re nok. De forlanger en dokumentasjon som viser at virksomheten har tenkt i gjennom de ansattes Helse, virksomhetens Milj\u00f8 og Sikkerheten til den enkelte og virksomheten. av Kjell K. Riege, Prosjekt Administrasjon AS Hva kan gj\u00f8res for inkassobransjen? Som nevnt over krever Arbeidsmilj\u00f8loven og Internkontrollforskriften- HMS at alle virksomheter kan dokumentere at arbeidet med HMS i virksomheten f\u00f8lger lov og forskrift. Dokumentasjonen skal v\u00e6re enkel, men tilpasset den enkelte virksomhet. Det er blitt utarbeidet en H\u00e5ndbok i Internkontroll-HMS som er tilpasset inkasso bransjen, hvor Norske Inkassobyr\u00e5ers Forening har kommet med r\u00e5d og vink. Som grunnlag for en Internkontrollh\u00e5ndbok HMS for den enkelte inkassovirksomhet er det utarbeidet en Eksempelh\u00e5ndbok med Sp\u00f8rsm\u00e5lsskjema som skal fylles ut og returners til Prosjekt Administrasjon AS. Det utfylte Sp\u00f8rsm\u00e5lsskjemet vil i de aller fleste tilfeller v\u00e6re grunnlag godt nok for \u00e5 kunne skrive en individuell Internkontrollh\u00e5ndbok HMS for virksomheten. Gjennom lang erfaring har vi erfart at virksomheter innen samme bransje har mye felles, men det er ogs\u00e5 mange elementer som er forskjellig. Hva s\u00e5 med kvalitetsstyringen og eventuell dokumentasjon ogs\u00e5 for den siden av virksomheten? F\u00f8rst og fremst er det viktig \u00e5 understreke at Internkontrollh\u00e5ndboken HMS er bygget opp etter kvalitetsstandarden NS-EN ISO 9002 slik at en eventuell dokumentasjon av kvaliteten kan innarbeides i Internkontrollh\u00e5ndboken HMS. Kvalitetsarbeidet er langt mer krevende og omfattende fordi h\u00e5ndtering av inkassosaker gj\u00f8res forskjellig ut fra den enkelte virksomhets tradisjoner og filosofi med hensyn til l\u00f8sninger. 5\n\n\n\n ble det\")\n\n7 Utdanningsprogram for Norske Inkassobyr\u0152ers Forening Foreningen, i samarbeid med Creditreform Norge AS, har for den kommende sesongen gjort noen justeringer i Utdanningsprogrammet. Blant annet p\u00e5 grunn av en del dobbelt behandling for dem som fulgte alle kursene, har vi redusert til 3 kursmoduler med til sammen 16 fag/enheter. M\u00e5lsetningen er : \u00c5 gi deltakerne kompetanse som kan medvirke til h\u00f8y faglig kvalitet, samt bidra til god arbeidsmetodikk og hensiktsmessig bruk av databaser. Kurs I (grunnkurs) avholdes , og DAG 3 timer 2 timer 2 timer Innfordring - Prinsipper - Inkassolov - Tvangsfullb. - Rettssubjekt Arbeidsmetodikk Innf\u00f8ring Kurs II (fordypningskurs) februar 2000 Informasjon s-baser Innf\u00f8ring Pris: NIF-medlemmer: kr ,- Andre: kr ,- 2. DAG 6 timer 2 timer Forsink. rente Pant/Salgspant Foreldelse Gjeldsforh./ Sikringsmidler konkurs 3. DAG 7 timer Telefonkurs (kan tas separat) 1. DAG 4 timer 4 timer Tvangsfullb. utv. temaer Avtalerett Pris: NIF-medlemmer: kr ,- Andre: kr ,- 2. DAG 4 timer 2 timer Salgspant Kj\u00f8psrett Panterett 3. DAG 5 timer 2,5 timer Gjeldsforh. konkurs 4. DAG 2,5 timer 4 timer Gjeldsforh. konkurs fortsetter Gjeldsordning privatpersoner Forliksr\u00e5dsbehandling Utlevforretning Kurs III (bevillingshaverkurs) 8. april DAG 2 timer 4 timer Funksjonen som bevillingshaver Eksamen (omfatter temaene under kurs I, II og III Pris: NIF-medlemmer: kr ,- Andre: kr ,- Kun telefonkurs: Tid: 1.desember 1999 (forbehold om ledige plasser) Pris: NIF-medlemmer: kr ,- Andre: kr ,- Hele programmet: NIF-medlemmer: kr ,- Andre: kr ,- Kurset, ved best\u00e5tt eksamen, tilfredsstiller de faglige krav til autorisasjon for NIF s bevillingshavere. Da det er en rekke bevillingshavere som \u00f8nsker \u00e5 avlegge eksamen, tilbys det dessuten ekstra bevillingshaverkurs samt eksamen, l\u00f8rdag 13.november 1999 Ritz Hotell i Oslo. Kontakperson p\u00e5 v\u00e5re kurs: Kari-Anne Andresen, Creditreform Norge AS, telefon Ny viktig bok. Creditreform Norge AS utgir h\u00f8sten 1999 Praktisk juridisk h\u00e5ndbok i kreditt- og fordringsadministrasjon. Boken er skrevet av Creditreforms advokater og andre n\u00f8kkelpersoner og er planlagt utgitt ca Boken er skrevet blant annet for \u00e5 dekke pensum i NIF s utdanningsmodell, men er ogs\u00e5 egnet til oppl\u00e6ring i det daglige arbeid. Boken er p\u00e5 ca. 200 sider. Pris: Kr. 350,-. Bestilling kan sendes allerede n\u00e5 til: Creditreform Norge AS tlf.: , telefax: , e.mail: 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83fab743-e363-4e31-97ec-b31ec1ad5aa3"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Maktarroganse--mot-vindmoller-301179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:56Z", "text": " - \n \n Slik vil vindm\u00f8llene p\u00e5 Friestad ta seg ut fra riksvei 44, if\u00f8lge utbyggerselskapet Solvind. Fotomontasje: Solvind \n\n# \\- Maktarroganse mot vindm\u00f8ller\n\n\u2014 Fylkesmyndighetene viser maktarroganse og bryter spillereglene, hevder utbyggerselskapet bak de omstridte vindm\u00f8llene p\u00e5 Friestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f274564-b2df-42db-8a83-dd15003138f4"} +{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=149524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:15Z", "text": "# \u00c5rsplan og strategidokument\n\nI 2011 feiret STL 15-\u00e5rsjubileum. Vi brukte jubileums\u00e5ret til blant annet \u00e5 arbeide med strategi og veivalg for \u00e5rene som kommer. Strategien for perioden 2012-2014 er resultat av et inkluderende strategiarbeid, hvor medlemsorganisasjonene var involvert og engasjert. \n \nUnder STLs \u00e5rsm\u00f8te 26. februar 2015 ble ny strategi for perioden 2015-2018 vedtatt. Denne publiseres nedenfor i l\u00f8pet av kort tid. \n \nI strategiarbeidet har s\u00e6rlig tre ting blitt tydelig. For det f\u00f8rste \u00f8nsker STL \u00e5 n\u00e5 ut til flere med sin kunnskap og sin kompetanse. For det andre vil STL prege dagsorden i norsk tros- og livssynspolitikk. Sist, men ikke minst \u00f8nsker STL \u00e5 videreutvikle seg som en dialogisk organisasjon. \n \nNedenfor ligger STLs \u00e5rsplaner og strategidokumenter for tidligere \u00e5r. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce491803-8728-45c3-a1d6-c756b0d42377"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Omkom-i-rekkehusbrann-138045b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "# Omkom i rekkehusbrann\n\nEn person d\u00f8de da et rekkehus i Br\u00f8nndalen i Loddefjord begynte \u00e5 brenne i ettermiddag.\n\nKristin Jansen\n\n 12. des. 2007 17:38, oppdatert 21. feb. 2009 12:44 \n\n\u2014 Det var full fyr i \u00f8verste etasje da vi kom fram og vi gikk inn med r\u00f8ydykkere, sier brannsjef Helge Eidsnes.\n\nIf\u00f8lge politiet er det ikke gjort noen formell identifisering av personen som omkom i brannen.\n\n\u2014 Men vi regner med at det er leilighetsinnehaveren, som er en kvinne, sier operasjonsleder Asbj\u00f8rn Andersen i Hordaland politdistrikt.\n\nNaboer meldte fra om brannen klokken 17.13. 18 minutter senere var den slokket. Det var ingen spredning til husene rundt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46487752-d813-4239-bbfa-26a2b803e2ff"} +{"url": "http://puls.no/2322.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:21Z", "text": "Rock Against Haider stiftet\n\n**Sting er den siste i rekka til \u00e5 avlyse sin Wien-konsert som skulle ha v\u00e6rt avholdt i juni. N\u00e5 ryktes det om en ny bevegelse kalt \"Rock Against Haider\" i etableringsfasen, men et stort antall musikere involvert.**\n\nDen franske kulturministeren oppfordret nylig internasjonale kunstnere til \u00e5 hjelpe \u00f8sterrikske kunstnere med \u00e5 bekjempe h\u00f8yreekstreme angrep mot kulturen. Hun minnet om Le Pens sensurering av bibliotekene i S\u00f8r-Frankrike.\n\nDenne oppfordringa er ett av flere elementer som har sporet an etableringa av den mye bevegelsen \"Rock Against Haider\" i f\u00f8lge Dotmusic.\n\nDet britiske rockebandet Embrace avlyser sin planlagte konsert i \u00d8sterrikes hovedstad Wien. De skulle spilt i Wien i april, men avlyser i protest mot J\u00fcrg Haider og Frihetspartiets deltakelse i regjeringa.\n\nEmbraces frontmann **Danny McNamara** sier til NME at s\u00e5 lenge Frihetspartiet sitter i posisjon, vil de bare spille der gjennom **invitasjon fra en opposisjonell gruppe** eller som en del av en **protestaksjon**.\n\n**- Vi beklager overfor de 73% av befolkningen som ikke stemte p\u00e5 Haider men vi regner med at fansen v\u00e5r forst\u00e5r v\u00e5r avgj\u00f8relse og h\u00e5per andre band vil gj\u00f8re som oss.**\n\n**Lou Reed** avlyste i forrige uke sin planlagte konsert i Wien, og flere dansere og symfonikere har gjort det samme i mellomtiden.\n\n\u00d8sterrike fikk seg for\u00f8vrig en ny internasjonal tr\u00f8kk sist onsdag kveld da herrelandslaget deres i fotball m\u00e5tte reise hjem fra Hellas med 1-4 i sekken etter bl.a. to scoringer av Myggens lagkamerat fra Panathinaikos Georgis Georgiadis\n\nEmbrace slipper andrealbumet sitt, \"Drawn From Memory\", 27. mars p\u00e5 Hut Records (distr.: Virgin/MSO). Bandets f\u00f8rste album, \"The Good Will Out\" kom i '98, og i fjor ble de ranka som Englands 3. beste band i NME - bare sl\u00e5tt av Manic Street Preachers og Stereophonics.\n\nDe spilte i Wien desember '98, m\u00e5neden etter at de bes\u00f8kte John Dee i Oslo. \n\n \n**Mathiesen/R\u00f8nsen**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4618f33d-0fb9-4e71-acac-52a8ccd9a7aa"} +{"url": "https://no.ihr24.com/co_lc/no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:50Z", "text": "#### A Peace of Paradise\n\nDe koselige rommene har smakfull innredning i duse farger, en vifte og dobbeltseng med myggnett. Alle rommene har tilgang til et felles bad.\n\nI DAG **21%** RABATT\n#### Ti Kaye Resort & Spa\n\nDette feriestedet ligger p\u00e5 s\u00f8rvestkysten av \u00f8ya, og har 2 restauranter, gratis Wi-Fi, flott utsikt over Det karibiske hav og hytter med egen balkong og dusj i hagen. Romprisen omfatter kontinental frokost.\n\nI DAG **32%** RABATT\n\n#### Cap Maison Resort & Spa\n\nDette boutiqueferieanlegget ligger p\u00e5 en privat tropisk eiendom med havutsikt i Cap Estate, og kan skilte med romslige rom, matservering og spatilbud p\u00e5 stedet. St. Lucia golfklubb ligger 5 minutters kj\u00f8ring unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0c4ee7a-00fb-496d-958f-2fa7fc027714"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/I-Jobb-Haugesund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:32Z", "text": "# I Jobb Haugesund\n\nI Jobb er Kirkens Bymisjons arbeidstilbud for rusavhengige personer som ikke er i behandling.\n\n\n\n\u00a0\n\nVi er er et arbeidstilbud med lav terskel og h\u00f8y grad av fleksibilitet, der rusavhengige personer skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 realisere seg som arbeidstakere uten langsiktige forpliktelser.\u00a0Tilbudet\u00a0er fullt ut \u00e5 se p\u00e5 som arbeid, ikke en sosialtjeneste.\u00a0\n\nMed I Jobb \u00f8nsker Kirkens Bymisjon \u00e5 bidra til livsh\u00e5p gjennom arbeid for vanskeligstilte mennesker\u00a0som er lite integrert i andre ordninger\u00a0rettet mot arbeidsledige.\u00a0\n\n## Vil du kj\u00f8pe v\u00e5re tjenester eller produkter?\n\nVi tar oppdrag fra b\u00e5de private og n\u00e6ringsliv og utf\u00f8rer alt fra s\u00f8ppelplukking, ved- og hagearbeid, vedlikeholdtjenester og sn\u00f8m\u00e5king. Vi inng\u00e5r gjerne avtaler om faste oppdrag.\n\nKontakt arbeidsleder \u00d8yvind Lj\u00f8stad for n\u00e6rmere avtale: \nTelefon: 48943780\u00a0 \nE-post:\u00a0email@example.com\n\nI Jobb har ogs\u00e5 et eget Engleverksted. Her produserer engler av knust glass som et symbol p\u00e5 at det kan bli noe vakkert av det som har v\u00e6rt knust. Englemakerne er mennesker fra rus- og gatemilj\u00f8et i Haugesund.\n\nEnglene\u00a0blir stadig mer popul\u00e6re som gaver til familie, venner, kollegaer, samt som et alternativ til blomster for n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer. Englene\u00a0\u00a0kan du\u00a0bestille p\u00e5 nett\u00a0eller du kan komme innom Engleverkstedet i Bj\u00f8rnsonsgate 54\u00a0i Haugesund.\n\n*\"En jobb \u00e5 g\u00e5 til gir mening og verdighet.\u00a0\u00c5 lage noe \nsom i tillegg verdsettes av andre mennesker,\u00a0 \ngir \u00f8kt mestringsf\u00f8lelse og selvtillit\"\u00a0*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00ec7a26-978e-41a0-af7d-c2efb3d29724"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/asus_og_gigabyte_samarbeider/28368", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:58Z", "text": "# Asus og Gigabyte samarbeider\n\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 8\\. aug. 2006 - 17:47\n\n\n\nTidligere i dag ble det spekulert i hvorvidt Asus ville kj\u00f8pe opp Gigabyte. Dette viser seg n\u00e5 \u00e5 ikke stemme helt, men de to selskapene innleder riktignok n\u00e5 et tett samarbeid.\n\nN\u00e6rmere bestemt skal de to hovedkort-gigantene sammen starte opp et nytt selskap, som skal produsere hovedkort og skjermkort med Gigabyte-merkenavnet. Det nye selskapets navn er forel\u00f8pig ukjent, men det som er kjent er at det blir eid med 49 % av Asus og 51 % av Gigabyte.\n\nVed hjelp av Asus' produksjonskapasitet forventer Gigabyte \u00e5 senke kostnadene relatert til produksjonen. Dermed skal det nye selskapet kunne konkurrere bedre mot akt\u00f8rer som MSI, ECS og Foxconn.\n\nSelskapet skal starte driften den 1. januar neste \u00e5r.\n\n*(Kilde: Digitimes)*\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fdc76eb-0113-4af9-a999-1c3a7596f751"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/syersken-fra-madrid-mar%C3%ADa-due%C3%B1as-9788205406650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:03Z", "text": "| Forfatter: | Mar\u00eda Due\u00f1as |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012 |\n| Antall sider: | 659 |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | El tiempo entre costuras |\n| Oversatt av: | Risvik, Kari og Risvik, Kjell |\n| ISBN/EAN: | 9788205406650 |\n##### Omtale Syersken fra Madrid\n\n Dramatisk og spennende om krig og kj\u00e6rlighet. \n \nSamtidig som Sira Quiroga, den unge datteren til en syerske fra Madrid, forelsker seg hodestups i den karismatiske forretningsmannen Ramiro Arribas, blir hun kontaktet av faren, som hun aldri har m\u00f8tt. Den aldrende Gonzalo Alvarado viser seg \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de rik og gavmild - og med ett er Sira en formuende kvinne, med en mann hun elsker. \nMen da den samvittighetsl\u00f8se Ramiro etterlater henne alene og pengelens i Tanger, er det slutt p\u00e5 hellet til Sira. Snart er hun tvunget til \u00e5 ta opp sitt gamle yrke som syerske, for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. I mellomtiden har den spanske borgerkrigen brutt ut, og den flittige Sira f\u00e5r stadig nye kunder. Blant dem er Rosalinda Fox, en verdensvant engelsk kvinne med mange kontakter, og det tar ikke lang tid f\u00f8r Sira lever et risikabelt dobbeltliv, som syerske og britisk spion - i et Europa som vakler p\u00e5 randen av verdenskrig. \nSyersken fra Madrid er en storsl\u00e5tt og fargerik roman fra et av de mest dramatiske kapitlene i europeisk historie, som tar leseren med p\u00e5 en reise - fra det pro-nazistiske Madrid, via det kolonialistiske Marokko til det kosmopolitiske Lisboa under verdenskrigen - fylt med spioner, opportunister og flyktninger av alle slag.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6a08d3-ee57-42dd-b9ed-ffa396b1ea30"} +{"url": "https://snl.no/Plante-_og_dyreliv_i_S%C3%B8r-Korea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "# Plante- og dyreliv i S\u00f8r-Korea\n\n5. Plante- og dyreliv i verden\n\nDen opprinnelige skogen er nesten forsvunnet pga. uthugning, bare fragmenter er tilbake. I nord bestod den av n\u00e5letr\u00e6r blandet med eike-, l\u00f8nne- og askearter, langs s\u00f8rkysten av subtropisk skog med mange l\u00f8vtrearter, kamelia og bambusarter.\n\nS\u00f8r-Koreas 78 pattedyrarter omfatter 28 flaggermus, 18 gnagere, 2 haredyr og 11 insektetere. 7 part\u00e5ede klovdyr (bl.a. goral, hjort og r\u00e5dyr) og 16 rovdyr (bj\u00f8rn, leopardkatt, r\u00f8drev, m\u00e5rhund, m\u00e5r og grevling m.fl.). Mer enn 410 fuglearter er observert, men bare 115 hekker. Halvparten av fugleartene sees bare p\u00e5 trekk. Mange ender, m\u00e5ker, rovfugler og spurvefugler fra Sibir overvintrer i Korea. Virveldyrfaunaen omfatter ogs\u00e5 25 krypdyr, 14 amfibier og hele 130 arter ferskvannsfisk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Hansen, Odd Bruce. (2012, 23. oktober). Plante Og Dyreliv I S\u00f8r Korea. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Plante-\\_og\\_dyreliv\\_i\\_S%C3%B8r-Korea.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Odd Bruce Hansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "268e972d-f516-4eb2-9b64-d0e46b113f93"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fikk-livet-odelagt-etter-knivstikking-334564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00656-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:35Z", "text": " - \n \n Lyskaster ved inngangsd\u00f8rene og kjetting innenfor er p\u00e5 plass hos Mary og Jan Roland etter at en narkoman fors\u00f8kte \u00e5 drepe Mary Roland med kniv. Etter knivstikkingen l\u00f8p han til et skogholt, der han kastet kniven. Politiet fant ham senere p\u00e5 kvelden i eget hjem i Stavanger. (Foto: Jan Tore Glenjen) \n\n# Fikk livet \u00f8delagt etter knivstikking\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d23c56a-4e27-431a-8cad-79909f521c03"} +{"url": "http://gbnett.no/kultur/dette-kan-du-oppleve-i-desember/19.10379", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:04Z", "text": "## Dette kan du oppleve i desember\n\n\n\nOver tusen mennesker bes\u00f8kte kirka under de tre julegudstjeneste i fjor (arkivfoto: Eugen Hammer).\n\nAdventstida har mye \u00e5 by p\u00e5. Her er en oversikt over noe av det som skjer i Gjesdal i desember.\n\n - De trengte \u00e5 oppleve festligheter under krigen. Derfor startet korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d587421f-cf68-422a-b5cf-11c8d37dfe68"} +{"url": "https://www.expedia.no/British-Museum-London.d501529.Severdigheter?rfrr=TG.Destinations.City.POI.5.3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:43Z", "text": " - \n\n# British Museum\n\nOpprinnelig en \u00absamling av kuriositeter\u00bb som siden har vokst til \u00e5 bli et skattkammer med noen av menneskehetens st\u00f8rste prestasjoner.\n\nBritish Museum er Storbritannias eldste, med nesten 8 millioner gjenstander fra alle verdensdeler. Selv erfarne museumsgjengere kan ikke f\u00e5 med seg alt i p\u00e5 \u00e9n dag. Men ikke la museets st\u00f8rrelse avskrekke deg selv om du bare har noen timer til r\u00e5dighet. Det er vel verdt et bes\u00f8k.\n\nMuseets store samling ble opprinnelig bygd opp av samlinger som bereiste og velst\u00e5ende britiske eventyrere anskaffet seg under det britiske imperiets glanstid, og som siden er blitt donert til museet. Det utvides den dag i dag, og samlingene er n\u00e5 ordnet geografisk. Her kan man se monumentale fortidsminner som for eksempel den mystiske P\u00e5ske\u00f8y-statuen og Parthenonskulpturene. Historieelskere fra hele verden samler seg rundt Rosetta-steinen og Ramses hode.\n\nUtover hovedattraksjonene fins roligere gallerier med tema p\u00e5 havskulturenes, Midt\u00f8stens og Babylons begynnelse. I de ulike galleriene er det anledning til \u00e5 f\u00e5 holde historiske gjenstander i sine egne hender. Reservasjon kreves ikke, det er bare \u00e5 g\u00e5 til \u00abhands-on\u00bb-rommene der personalet gir informasjon og svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvis du er interessert i politikk, b\u00f8r du g\u00e5 og se leserommet der Karl Marx skrev Det kommunistiske manifest.\n\nBare det \u00e5 g\u00e5 opp den brede trappen og gjennom de 44 nyklassisistiske s\u00f8ylene er en opplevelse i seg selv. N\u00e5r du har kommet inn i museet, kan du bruke Great Court som et utgangspunkt for de store galleriene. British Museum har v\u00e6rt landets mest bes\u00f8kte museum helt fra det \u00e5pnet i 1750. Rundt 6 millioner mennesker bes\u00f8ker det \u00e5rlig, og gir forskere adgang til det sv\u00e6rt ettertraktede lageret av historiske gjenstander.\n\nHvis du f\u00f8ler deg litt overveldet eller har d\u00e5rlig tid, kan du ta en gratis 30 til 40 minutters omvisningstur. Disse foreg\u00e5r hele dagen. Museet har kafeer og spiseplasser, og har morsomme og informative gaver til barna. Museet er \u00e5pent daglig unntatt 24., 25. og 26. desember samt 1. januar.\n\nBritish Museum ligger i n\u00e6rheten av Bloomsbury Gardens og Russell Square Gardens. N\u00e6rmeste undergrunnsstasjoner er Tottenham Court Road, Holborn og Russell Square.\n\n-----\n\n### Utforsk mer av London (og omegn)\n\n\n\n**Big Ben**\n\n**Green Park**\n\n\\*Besparelser er basert p\u00e5 alle pakkereiser med fly+hotell bestilt p\u00e5 Expedia.no fra september 2013 til februar 2014, sammenlignet med prisen p\u00e5 komponentene bestilt separat. Besparelsene vil variere basert p\u00e5 avreisested/destinasjon, reisens lengde, oppholdsdatoer og reiseleverand\u00f8r. Besparelser er ikke tilgjengelig p\u00e5 alle pakkereiser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "436cd56d-e869-4fda-bd4b-ec775ea809b9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektrikerarbeid-i-ny-enebolig/114932", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:25Z", "text": "# Anbud Elektrikerarbeid i ny enebolig \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. September 2010\n\nJeg vil gjerne ha tilbud p\u00e5 totalleveranse av elekrikerarbeider til mitt nye hus. \n\\- Huset skal f\u00f8res opp i thermomur i 3 etg med spennbetong som etasjeskiller. \n\\- huset skal ha vannb\u00e5ren varme, s\u00e5 annen elektrisk oppvarming er derfor ikke n\u00f8dvendig \n\\- Arbeidet skal starte i desember \n \nDet bes om tilbud p\u00e5 f\u00f8lgende: \n\\- Alt av elinstallasjon, inkl, el.materiell i huset. \n\\- Det b\u00f8r komme tydelig frem hva som foresl\u00e5s av matriell, ant. kontkater, brytere, downlights mm. \n\\- Opsjon p\u00e5 smarthus teknologi til styring av lys, kontkater/kurser og evt sl\u00f8yfer til varmepumpe\n\n**Elektriker\n\n**Brytere, Downlights, Elinstallasjon, Spennbetong, Vannb\u00e5ren, Varme, Varmepumpe\n\n\n**Avsluttet: Mandag 04. Oktober 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91b9c1f8-cdee-4a56-b6f2-a36617fb466d"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Trist-som-faen/I9788205270619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:57Z", "text": " 'Fortellinger' har Ari Behn kalt sitt debutarbeid, og det er nettopp fortellerkunsten som st\u00e5r i fokus i boken Trist som faen. I femten fortellinger av varierende lengde greier Ari Behn, med f\u00e5 setninger og korte riss, \u00e5 gi leseren den skarpt sette situasjonen som kjennetegner en god fortelling. Forlagets omtale Forlagets 'Fortellinger' har Ari Behn kalt sitt debutarbeid, og det er nettopp fortellerkunsten som st\u00e5r i fokus i boken Trist som faen. I femten fortellinger av varierende lengde greier Ari Behn, med f\u00e5 setninger og korte riss, \u00e5 gi leseren den skarpt sette situasjonen som kjennetegner en god fortelling. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92467f7b-ff9d-4aec-aa3a-ad397b480a66"} +{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/73020-harman-kardon-avr-340-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:22Z", "text": "1. 06-08-2008,\u00a011:25 \\#1 \n RoyMidt\n \n Newcomer \n \n \n > det er 7 \\* 45 watt tror jeg. \n > 2\\* 70 i stereo, og det er det jeg kj\u00f8rer. \n > \n > jeg lurer p\u00e5 om jeg burde v\u00e6re forsiktig med \u00e5 spille h\u00f8yt, fordi jeg har koblet p\u00e5 2\\*12 tomm h\u00f8ytalere \n > tenkte kanskje dette krever litt for mye av forsterkern slik at den blir \u00f8delagt. \n > ? \n > (jeg vil spille h\u00f8yt og kraftig):-D\n \n -----\n\n2. 06-08-2008,\u00a012:19 \\#2 \n \n RoyMidt\n \n > Nei er bare bare \u00e5 gi gass vel Harman/Kardon er jo skikkelig greie, ekte watt med andre ord Du merker no det om det ikke kommer mere bass n\u00e5r du skrur opp\n \n -----\n\n4. 06-08-2008,\u00a012:38 \\#4 \n \n RoyMidt\n8. 06-08-2008,\u00a014:53 \\#8 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2067ea9b-0ac1-48f8-87c1-ec058f5cd9c1"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Promillekjorte-i-stjalet-bat-77191b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00011-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:58Z", "text": "# Promillekj\u00f8rte i stj\u00e5let b\u00e5t\n\nMye tyder p\u00e5 at en 27 \u00e5r gammel mann som ble p\u00e5grepet p\u00e5 Bild\u00f8y i en stj\u00e5let b\u00e5t i g\u00e5r formiddag, kj\u00f8rte med promille eller ruset p\u00e5 andre stoffer.\n\n 3. aug. 2004 06:00 \n\nPolitiet i Fjell og Sund fikk tips om mannen, og da de ville unders\u00f8ke ham, kj\u00f8rte han fra dem inn til en strand, der tok seg ut av b\u00e5ten og la p\u00e5 sprang.\n\nEtter kort tid klarte politiet \u00e5 innhente mannen, som viste seg \u00e5 ha kj\u00f8rt en b\u00e5t som var meldt stj\u00e5let fra Bryggen i Bergen natt til mandag.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9b2972d-624b-4990-bfa7-5afa99fde945"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g32855-Paradise_California-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:44:22Z", "text": "## Paradise betjenes av Sacramento Intl Airport (Sacramento, CA)\n\n \nParadise er 118 km fra Sacramento Internasjonale Lufthavn (Sacramento, CA).\n\nSacramento Internasjonale Lufthavn (Sacramento, CA)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 43 flyselskaper fra Sacramento Internasjonale Lufthavn.\n - Sacramento Internasjonale Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 30 byer.\n - Hver uke er det minst 2\u00a0667 innenlandsflyvninger og 35 internasjonale flyvninger fra Sacramento Internasjonale Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab55fb6a-fb5f-4f91-955e-8d01db79e588"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Bilsalg-pa-Sorlandet-pa-lavt-turtall-8061b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:44Z", "text": "# Bilsalg p\u00e5 S\u00f8rlandet p\u00e5 lavt turtall\n\nOppdatert: 21.mar.2002 20:33\n\nPublisert: 05.okt.2000 01:09\n\nKRISTIANSAND: Det ble bare registrert 424 nye personbiler i Agderfylkene, en svikt p\u00e5 10,9 prosent i forhold til september i fjor. Handelen av personbiler er imidlertid s\u00e5 langt i \u00e5r noe bedre enn i resten av landet, som har en minus p\u00e5 13,7 prosent, mens den er 9,9 prosent lavere p\u00e5 S\u00f8rlandet.Stadig vekk er det en \u00f8kning i importen av bruktbiler \u2014 noe som f\u00e5r f\u00f8lger for salget av nye biler. Importen \u00f8kte med 9,3 prosent p\u00e5 landsbasis, og til S\u00f8rlandet kom det sist m\u00e5ned 154 bruktimporterte biler - 95 av disse til Vest-Agder.Toyota var bilmerket som stod for fleste solgte nye biler, 55 mot Volkswagens 54. Den store overraskelsen er at tsjekkiske Skoda tok tredjeplassen med 30 biler. Skoda eies av Volkswagen-konsernet og plasserte seg foran Mitsubishi (28), og slo Ford og Opel - som begge hadde beskjedne 27 nyregistrerte biler.For Skoda er tallene naturligvis sv\u00e6rt oppmuntrende, mens de er tilsvarende dystre for de to store volummerkene Opel og Ford.Blant modellene var det Toyota Yaris som fikk flest nye eiere p\u00e5 S\u00f8rlandet med 25. P\u00e5 de neste plassene fulgte Skoda Octavia (22), Opel Astra og VW Passat (19) og VW Golf med 18. Etter \u00e5rets f\u00f8rste ni m\u00e5neder er Golf den mest solgte bilen i v\u00e5r landsdel, med 266 mot Toyota Yaris 242 og VW Passat 160.Helge Stavik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98aa620c-cda9-4f31-9aed-aeb0dec82ef1"} +{"url": "http://imnotambrosia.blogspot.com/2011/04/high-for-this.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:36Z", "text": "\n\n \n## tirsdag den 19. april 2011\n\n### high for this\n\n \n \n(love the look of my face, just perfect) \n \nHar haft en fantastisk dag med Emma. Vi var p\u00e5 locationsearch og fandt et stort forladt hus, med tusinde sm\u00e5 rum i tusinde farver. Sk\u00f8d lidt pr\u00f8vebilleder og h\u00f8rte h\u00f8j musik. \n \n*Today, Emma and I went searching for locations and shot some testphotos. And laughed. The house was like a maze, with thousands of colorful rooms, and odd wallpaper. I thought it was quite perfect.* \n**\n\n Indsendt af Claudia kl. 12.49 \n\n \n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym19. april 2011 kl. 13.37\n \n What is the the movie called on vimeo? Can't watch it on your blog :-(\n \n2. \n \n Emma19. april 2011 kl. 13.46\n \n Elsker det\\! Sikke nogle fine rum der var i det hus, og mange\\! Hvordan har i fundet det? Og stod det bare forladt? Forresten, jeg elsker ansigtsudtrykket da bananen ryger p\u00e5 gulvet\\! :-) \n \n Emma fra www.emmasilke.blogspot.com\n3. \n \n Lise Wedege19. april 2011 kl. 14.18\n \n elsker jeres video\\! :-) \n \n4. \n \n Emma Spannow20. april 2011 kl. 00.33\n \n The movie is called \"somewhere by Emma Spannow\" \n \n5. \n \n Andrea20. april 2011 kl. 03.06\n \n Fantastisk video\\! \n Herligt, herligt :) Elsker din blog by the way.\n \n6. \n \n Sabrina20. april 2011 kl. 03.14\n \n det var da en dejlig video\\! Nu kan jeg slet ikke vente med at komme ud og skyde nogle billeder :) Det er et fedt location i har fundet jer.\n \n7. \n \n \n Sk\u00f8nt :) \n Elsker din blog\\!\n \n8. \n \n Anonym26. april 2011 kl. 06.35\n \n Hvor er dette fantastiske hus henne? \n L\u00e6kker blog, btw.\n \n9. \n \n Freja26. april 2011 kl. 11.15\n \n Fedt\\! Fedt\\! Fedt\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "656160e8-b599-49ce-b8db-aa366abca421"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kj%C3%B8kkenoppussing/66013", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:00Z", "text": "# Anbud Kj\u00f8kkenoppussing \n\nRegistrert Dato: Onsdag 23. September 2009\n\nVi skal skifte kj\u00f8kken. I den forbindelse skal det sl\u00e5s ut en vegg, muligens b\u00e6rende, legges ny parkett og flyttes litt p\u00e5 lyspunkt og str\u00f8muttak. Et soilr\u00f8r skal kles inn, og vi \u00f8nsker en liten bokhylle utenfor dette. Vasken skal ogs\u00e5 flyttes. Kj\u00f8kkenet som skal monteres er fra Ikea. Det blir \u00e5pen l\u00f8sning mellom kj\u00f8kken og spisestue, kj\u00f8kkenbiten der det skal legges gulv er p\u00e5 ca 10 m2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9517fde8-9c9d-4c14-bfd4-4fb81cf77666"} +{"url": "https://www.maske.no/skriver-hp-laserjet-500-mfp-m521dw", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:01Z", "text": "HP LaserJet Pro M521dw MFP med innebygd WiFi 802.11 b/g/n og Tr\u00e5dl\u00f8st direkte-utskrift. Utskrift, kopiering, skanning, faks, utskrif ts-/kopieringshastighet p\u00e5 opptil 40 spm, opptil 1200 x 1200 dpi, 1 Hi-Speed USB 2.0, 1 Host USB 2.0, 10/100/1000T Gigabit Ethernet, HP automatisk p\u00e5-/avsl\u00e5ing.\n\n - Beskrivelse\n - Spesifikasjoner\n\n \nAutomatisk tosidig utskrift, 600-arks innskuff, 250-arks utskuff, 50-arks automatisk dokumentmater (ADM), 8,89 cm (3,5\") kontrollpan el med fargeber\u00f8ringsskjerm, HP ePrint mobil utskrift. Ideell for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter og kostnadsbevisste selskaper som tre nger avanserte skannefunksjoner, tilgang til tidsbesparende kommandoer gjennom brukervennlig ber\u00f8ringsskjerm, og praktisk nettverksd rift som kan hjelpe med \u00e5 redusere den negative innvirkningen p\u00e5 milj\u00f8et.\n\n| | |\n| ---------- | ---------- |\n| **** | ST |\n| **Vekt** | 22.4 g |\n| **Lengde** | 58.5 cm |\n| **Bredde** | 59.4 cm |\n| **H\u00f8yde** | 73.3 cm |\n| **Volum** | 254.71 dm3 |\n\n**Snarveier**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c5cf96b-e813-4822-a75e-ffc66027bcd5"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Akuttovernatting-for-fattige-tilreisende---Oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:17Z", "text": "\n\n# Akuttovernatting for fattige tilreisende (Oslo)\n\nAkuttovernatting Gamlebyen (emergency accommodation Gamlebyen) drives av Kirkens Bymisjon, og er et humanit\u00e6rt tiltak rettet mot fattige tilreisende i Oslo.\n\nM\u00e5lsetningen med tiltaket er \u00e5 gi fattige tilreisende til Oslo et trygt, rolig og varmt overnattingstilbud.\n\nKirkens Bymisjon driver overnattingslokalet i Gamlebyen (Ekebergveien 1) hvor gjester kan kj\u00f8pe overnatting fra \u00e9n til fem netter av gangen. Overnattingen koster 15 kroner per natt.\u00a0Akuttovernatting Gamlebyen er for kvinner.\u00a0\n\nAkuttovernatting Majorstuen er for menn, og driftes av R\u00f8de Kors.\u00a0 \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc394fd1-be40-43ea-b0c8-5360faa4bb78"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Bin-Ladens-dod_-newyorkernes-fryd-223956b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:53Z", "text": " Det vrimler av presse- og fjernsynsfolk rundt Ground Zero. James Vigliatura er en av mange som gladelig lar seg intervjue om bin Ladens d\u00f8d. **FOTO: ERIK FOSSEN**\n\n \\- Jeg skulle lest til eksamen i dag, men kunne ikke la v\u00e6re \u00e5 komme hit, sier Goria Margiz, som har festet et flagg p\u00e5 jakken sin for anledning **FOTO: ERIK FOSSEN**\n\n - \n \n (3/3) \n \n Brannmann Sean McGoldrick (uten h\u00e5r, i midten) og kollegene hans f\u00e5r ikke uttale seg til pressen, men stiller gjerne opp for fotograferende turister og pressefolk. **FOTO: ERIK FOSSEN**\n\n# Bin Ladens d\u00f8d, newyorkernes fryd\n\nErik Fossen\n\n 2. mai 2011 21:37, oppdatert 21:51 \n\n - Dette er en historisk dag, sier mange av de som har samlet seg ved Ground Zero. Osama bin Ladens d\u00f8d vekker b\u00e5de glede og frykt i USA.\n\n\u2014 Dette er et historisk \u00f8yeblikk. Det er avslutningen av historien som begynte 11. september 2001, sier Piotr Ignaczek.\n\nMens kj\u00e6resten tar bilde, poserer han foran tomten hvor World Trade Center en gang sto. I hendene har han forsiden p\u00e5 dagens New York Post. Tittelen sier det meste:\n\n\u00abTok ham\\! Endelig hevn\\! USA nagler j\u00e6velen\u00bb.\n\n## Bare m\u00e5tte komme\n\nP\u00e5 gatene rundt byggeplassen myldrer det av mennesker. Tusenvis av turister og mange fastboende har kommet hit for \u00e5 ford\u00f8ye nyheten om at Al-Qaidas leder n\u00e5 er tatt av dage.\n\n\u2014 Jeg skulle lest til eksamen i dag, men kunne ikke la v\u00e6re \u00e5 komme hit, sier Glora Magriz fra New Jersey.\n\n\u2014 Det er historisk, det er over, sier hun.\n\nMed en s\u00f8nn i marinen vet Magriz imidlertid at krigen mot terror fortsetter og fremdeles kan kreve mange ofre. En annen som er kommet for \u00e5 hedre terrorofrene, Kim Hansel fra Ontario, frykter hevnangrep.\n\n\u2014 Vi flyr hjem i dag, da tenker man seg om en ekstra gang f\u00f8rst. Dette bringer alle minnene tilbake, sier hun. Mens mange jubler og vifter med flagg, feller hun en t\u00e5re.\n\n## \\- Bin Laden var et monster\n\nRundt oss viser et store oppbudet av politifolk at myndighetene har \u00f8kt sikkerhetstiltakene for anledningen. Pressen er ogs\u00e5 tydelig til stede - hvorenn man snur seg foreg\u00e5r det et intervju med noen som har en historie \u00e5 fortelle eller bare vil dele sine f\u00f8lelser.\n\n\u2014 Osama bin Laden var et monster som organiserte drapet p\u00e5 3000 amerikanere. N\u00e5 er han skutt, det er en stor dag, sier James Vigliatura.\n\nEt tv-team filmer ham med det amerikanske flagget og forsiden p\u00e5 en annen avis, Metro, som har valgt akkurat samme tittel: \u00abTok ham\u00bb.\n\n## \u2014 Vanskelig \u00e5 tro han er d\u00f8d\n\nBak ham er noen bygningsarbeidere i ferd med \u00e5 feste et digert flagg p\u00e5 et av t\u00e5rnene som er i ferd med \u00e5 reise seg. Selv om det gedigne byggeprosjektet ikke blir ferdig til ti\u00e5rsmarkeringen til h\u00f8sten, skaper drapet p\u00e5 bin Laden en spesiell stemning i omr\u00e5det, med glede iblandet sorg for de mange d\u00f8de.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 tro at det er sant at han er d\u00f8d, etter s\u00e5 lang tid, sier Jennifer Warren fra Delaware. Sammen med s\u00f8steren Jacki og moren Mary Lou har hun tatt med seg flagg og kommet til Ground Zero.\n\n\u2014 Da vi h\u00f8rte nyheten og s\u00e5 folk med flagg her nede, tenkte vi det var en fin m\u00e5te \u00e5 hedre landet og vise patriotisme.\n\nUtenfor den lokale brannstasjonen kappes folk om \u00e5 h\u00e5ndhilse p\u00e5 og bli fotografert med brannmennene.\n\n\u2014 Jeg har ikke lov til \u00e5 uttale meg, sier Sean McGoldrick (28) h\u00f8flig til BT og fjernsynsreporterne.\n\n## \\- Spesiell dag\n\nBetongarbeideren Steve Monaghan, derimot, uttaler seg villig, med flagg i hjelmen og alvorlig mine.\n\n\u2014 Dette er en spesiell dag for ofrene og deres familier. Forh\u00e5pentlig kan mange knuste hjerter n\u00e5 f\u00e5 lukket sine s\u00e5r, sier han.\n\n\u2014 Det endrer ingenting, men n\u00e5 er endelig personen som st\u00e5r bak der han h\u00f8rer hjemme, sier han. Monaghan synes det er naturlig at mange samles rundt World Trade Center-tomten i dag.\n\n\u2014 Men la meg sp\u00f8rre deg, sier han.\n\n*- Hva synes du om at man \u00f8nsker \u00e5 bygge en mosk\u00e9 her?*\n\n\u2014 Jeg vet ikke helt, hva synes du?\n\n\u2014 Jeg synes det er for tidlig, sier han.\n\n\u2014 Det er dumt \u00e5 gj\u00f8re det mens folk enn\u00e5 s\u00f8rger. Vent noen \u00e5r, s\u00e5 kan de bygge det. Tiden leger alle s\u00e5r.\n\n\n\nTURIST: - Dette er et historisk \u00f8yeblikk, sier Piotr Ignaczek fra Polen, som poserer med dagens New York Post.\n\nERIK FOSSEN\n\n\n\nARBEIDER: - Synes du det er riktig at man \u00f8nsker \u00e5 bygge en mosk\u00e9 her? sp\u00f8r betongarbeideren Steve Monaghan. Selv er han ikke i tvil om at det er for tidlig.\n\nERIK FOSSEN\n\n\n\nTIL MINNE: Ferske blomster ved den store relieffen over gaten for Ground Zero.\n\nERIK FOSSEN\n\n# Fakta: Jakten p\u00e5 Osama bin Laden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25f6ad76-8908-442f-960d-e451bdf6f013"} +{"url": "http://www.elektroimportoren.no/bari-skapbelysning-krom-ip44-3w-led/10433-20/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:19Z", "text": " \n\nBari skapbelysning i krom. Stilig utf\u00f8relse med 3W LED. Fargetemperatur: varmhvit/3000K. Lysstyrke: 250 lm. Levetid: 50000 t. Energiklasse: A+ IP44. HxBxD:125x30x235 mm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97681e35-41e8-40ee-97fc-4cd55fab8d49"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Fire-ekstraforestillinger-124762b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:03Z", "text": "# Fire ekstraforestillinger\n\nSommerrevyen i Grimstad, \u00abSnusk, snadder & gruff\u00bb med Asbj\u00f8rnsen og Joh. (Hilde Louise Asbj\u00f8rnsen (t.h.) og \nLene Kongsvik Johansen) har stor publikumssuksess.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b31e792f-3c92-4148-87fb-38afaef54655"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2006/12/norske-mnstre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:10Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 13.12.06\n\n### Norske m\u00f8nstre\n\n \nBoka Norske strikkem\u00f8nstre av Annichen Sibbern ble utgitt i 1947, og er nesten latterlig nasjonalistisk (jeg tenker de hadde behov for det etter 1945, jeg?). Det fins en utvida utgave ogs\u00e5, jeg har bare en kopi av den originale. \n \nJeg h\u00e5per smakebiter av bildene viser for en flott kilde det er til forskjellige gamle m\u00f8nstre. S\u00e6rlig detaljerikdommen er forbilledlig, legg spesielt merke til r\u00e5dyret\\!\n\n kl. \n\ndesember 13, 2006 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b9ccfaf-2ba8-435f-a69d-375ec49d8ce8"} +{"url": "http://www.jennyskavlan.com/syom/gravidebuksen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:24Z", "text": "# Gravidebuksen.\n\n| | |\n| ------------ | ----------------------------------------------------------- |\n| Tid: | 20 - 40min |\n| Niv\u00e5: | Lett |\n| Plagg: | Bukse |\n| Antall steg: | 7 steg |\n| Du trenger: | Bukse, stretchskj\u00f8rt, knappen\u00e5ler, oppspretter og symaskin. |\n\n### Tips\n\n| | |\n| | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| | Stykket med stretchstoff som du skal sy p\u00e5 buksen kan du kj\u00f8pe som metervare i en stoffbutikk, du kan bruke et skj\u00f8rt du har liggende eller s\u00e5 kan du klippe en topp eller singlet med stretch og hold av under armene og bruke den. |\n| | Om det ikke holder at du spretter av linningen, at buksen fortsatt stremmer m\u00e5 du fjerner du glidel\u00e5sen, sy igjen smekken og klippe buksen rett av der du vil i livet. |\n| | Pr\u00f8v \u00e5 finn et stretchstoff som matcher fargen p\u00e5 buksen du vil sy om. |\n| | Husk at du ogs\u00e5 kan kj\u00f8pe stretchfl\u00f8yel og gj\u00f8re en for liten fl\u00f8yelsbukse om til en deilig gravidebukse. |\n\nAlle vanlige bukser kan bli en bukse til deg med voksende mage\\!\n\n**Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at avdelingene med kl\u00e6r for gravide bugner av plagg som frister.**\u00a0Men jeg kommer stadig over bukser i skapet mitt og i butikker som jeg gjerne skulle tatt p\u00e5 meg. Problemet er jo at jeg ikke er i n\u00e6rheten av \u00e5 f\u00e5 igjen buksesmekken\u2026\n\n**Dette problemet har jeg l\u00f8st med en superenkel SYOM- oppskrift** som gj\u00f8r at alle bukser kan bli en gravidebukse. Konseptet er enkelt, du m\u00e5 fjerne det som er for stramt p\u00e5 buksen og sy p\u00e5 et stykke stretchstoff.\n\nOg da kommer de korte, stretchskj\u00f8rtene som de selger i de fleste kjedebutikkene for en billig penge veldig godt med.\n\nOm du ikke kommer over et lignende skj\u00f8rt i en farge som matcher buksen du skal sy om, kan du ogs\u00e5 klippe av en singlet eller overdel med mye stretch og hold under armene, s\u00e5 har du en lignende tube med stretchstoff.\n\n**Her skal jeg vise deg hvordan jeg gj\u00f8r en svart slengbukse om til en behagelig gravidebukse.**\n\n**De geniale med denne oppskriften** er at buksen er s\u00e5pass lav i livet at jeg kan sprette av linningen uten \u00e5 \u00f8delegge den, sy p\u00e5 et stretchskj\u00f8rt der linningen har sittet, og n\u00e5r jeg ikke er gravid lengre, kan jeg sy p\u00e5 linningen igjen\\!\n\n**Minst mulig svinn er bra for milj\u00f8et og garderoben.\u00a0**\n\n## Slik gj\u00f8r du det\\!\n\n### Steg 1:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nBruk en oppspretter og fjern linningen og beltehempene uten \u00e5 \u00f8delegge linningen.\n\n### Steg 2:\n\n\n\n\n\nKlipp av stretcskj\u00f8rtet s\u00e5 det blir den lengden du synes er komfortabel. \nKlipp skj\u00f8rtet kortere bak, siden buksen er h\u00f8yere bak enn foran. \n \nFor \u00e5 m\u00e5le eksakt hvor du skal klippe, kan du ta p\u00e5 deg buksen uten linning og deretter skj\u00f8rtet, stapp det inn i buksen og merk hvor du skal klippe av skj\u00f8rtet.\n\n### Steg 3:\n\n\n\nN\u00e5 skal du sy p\u00e5 stretchskj\u00f8rtet der hvor linningen satt tidligere.\n\n### Steg 4:\n\n\n\n\n\nVreng skj\u00f8rtet og tre det p\u00e5 buksen. De skal ligge front mot front.\n\n### Steg 5:\n\n\n\nSett n\u00e5ler og fest skj\u00f8rtet fast i buksen.\n\n### Steg 6:\n\n\n\n\n\nSy f\u00f8rst en rett frem s\u00f8m s\u00e5 delene sitter sammen. Sy deretter en sikksakks\u00f8m rett utenfor den rette s\u00f8mmen, s\u00e5 ikke s\u00f8mmen rakner.\n\n### Steg 7:\n\n\n\n\n\nDa har du en deilig gravidebukse\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58e41b56-cb52-401b-9e14-e66a6dc65709"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article399359.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:39Z", "text": "# EuroNCAP\n\n## Krasjtesten blir t\u00f8ffere\n\n\n\nKRASJTEST: Her krasjtestes en Nissan X-Trail hos EuroNCAP.\n\nGeir Svardal,\n\n**Foto: EuroNCAP**,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 22.1.09\n\n\n\n \nESP teller: Fra n\u00e5 av betyr nytten elektroniske hjelpesystemer gir, en del for resultatet i kollisjonstestene.\n\n\"Beskyttelse for voksne\", \"beskyttelse for barn\", \"beskyttelse for fotgjengere\" og \"sikkerhetsassistanse\" er fra n\u00e5 av de fire faktorene bak hovedkarakteren hos krasjtestorganisasjonen EuroNCAP. Resultatene for de f\u00f8rste bilmodellene som er testet ut ifra disse reglene, frigis i februar.\n\n\"Sikkerhetsassistanse\" er en ny faktor i testen. Med tanke p\u00e5 hvor mye elektronisk sikkerhetshjelp betyr, har EuroNCAP erkjent at ingen modell b\u00f8r gis toppkarakter hvis den for eksempel ikke har elektronisk stabilitetskontroll.\n\n#### Whiplash\n\nEn annen ny ting er at EuroNCAP n\u00e5 baker inn beskyttelse mot whiplash-skader (p\u00e5kj\u00f8rsler bakfra) i karakteren for \"Beskyttelse for voksne\". De f\u00f8rste testene med p\u00e5kj\u00f8rsler bakfra ble gjort i november, og viste at de fleste bilprodusenter har en lang vei \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det gjelder \u00e5 konstruere seter som beskytter mot skader fra denne typen ulykker.\n\nDu vil fortsatt f\u00e5 resultater for hver enkelt faktor bak hovedkarakteren, slik at du for eksempel kan sjekke hvordan det st\u00e5r til med sikkerhet for barn hos forskjellige modeller.\n\nAlt i alt blir det mer realistiske tester for forbrukerne \u00e5 forholde seg til, og vanskeligere for bilprodusentene \u00e5 ende opp med markedsf\u00f8ringsvennlige og kanskje ikke alltid helt realistiske fem stjerner. Dette er gode nyheter for bilprodusentene som tenker helhetlig n\u00e5r det gjelder sikkerhet. Og gode nyheter for deg og meg.\n\n\n\n \nD\u00c5RLIG BESKYTTELSE: I vinter har EuroNCAP begynt \u00e5 teste bilseter. Sv\u00e6rt f\u00e5 gir god beskyttelse mot whiplash. \u00a9 FOTO: Euro NCAP\n\n#### Rask effekt\n\nDen gangen EuroNCAP-testene startet i 1997, var det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 toppscore. Men bilprodusentene tok fort signalet p\u00e5 alvor og har gjort nye modeller mye sikrere.\n\nDermed ble femmerne mer og mer vanlige, hva f\u00f8rer og passasjerer i nyere biler ang\u00e5r (97 % av dagens biler f\u00e5r fire eller fem stjerner for \"beskyttelse av voksne). Men det har samtidig v\u00e6rt fremmet kritikk om at sikkerheten for barn og fotgjengere samt nytten av moderne elektronikk har v\u00e6rt for lite vektlagt.\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt en kjent sak at man kan bygge en bil som n\u00e6rmest forh\u00e5ndsbestiller fem stjerner for beskyttelse av f\u00f8rer og passasjer. Testprosedyrene er selvsagt velkjente for bilprodusentene.\n\n#### Kollisjonsputer p\u00e5 panseret\n\nDet er like velkjent at det er karakteren gitt for beskyttelse av voksne i bilen som har v\u00e6rt brukt i markedsf\u00f8ringen av nye modeller. Dermed har vi sett at karakterene for skader p\u00e5 fotgjengere har st\u00e5tt n\u00e6rmest stille i disse \u00e5rene. Ingen har hittil f\u00e5tt toppscore her, og ingen har tapt noe p\u00e5 det salgsmessig.\n\nDet vil neppe oppleves som behagelig \u00e5 bli p\u00e5kj\u00f8rt i uoverskuelig fremtid, men faktum er at mange liv kan reddes, for eksempel ved hjelp av god avstand mellom panser og motor, riktig formede st\u00f8tfangere foran og eventuell bruk av utvendige kollisjonsputer.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a9894cf-f3ac-4941-b0ac-7332633c1f0d"} +{"url": "http://www.lg.com/no/kjole-og-varmepumper-for-ditt-hjem/lg-CT24", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:49Z", "text": "\n\nFor \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av LG.com nettstedet,\u00a0m\u00e5 du bruke en annen nettleser eller oppgradere til en nyere versjon av Internet Explorer (IE9 eller nyere).\n\nLG.com nettstedet bruker responsiv design for \u00e5 levere opplevelser tilpasset skjermst\u00f8rrelsen p\u00e5 din enhet. For \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av v\u00e5rt LG.COM nettsted ber vi deg om \u00e5 f\u00f8lge instruksjonene nedenfor.\n\nHvis du bruker Internet Explorer 8 eller eldre, m\u00e5 du **bruke en annen nettleser** som Firefox eller Chrome eller **oppgradere til en nyere versjon av Internet Explorer (IE9 eller nyere)**.\n\nHvis du bruker Internet Explorer 9 eller nyere, **m\u00e5 du sl\u00e5 av Internet Explorer nettleserens \u00abCompatibility View settings\u00bb** ved \u00e5 f\u00f8lge trinnene nedenfor:\n\n - H\u00f8yreklikk \u00f8verst i nettleseren og pass p\u00e5 at du velger alternativet \u00abMenu Bar\u00bb.\n - Velg \u00abTools\u00bb fra menylinjen og velg deretter \u00abCompatibility View settings\u00bb\n - I popup-menyen krysser du av alle tre boksene og klikker p\u00e5 \u00abClose\u00bb\n### Energibesparing\n\nDu reduserer enkelt dine energikostnader med en varmepumpe fra LG. Maksimal effekt med minimalt forbruk sikres av LG Inverter-teknologi sammen med BLDC kompressor. For h\u00f8y effektivitet uansett temperaturendringer tester vi v\u00e5re varmepumper i nordisk klima i et helt \u00e5r. \n\n### Komfort for alle\n\nAvhengig av smak og behag kan b\u00e5de hastigheten og retningen p\u00e5 luftstr\u00f8mmen tilpasses individuelle \u00f8nsker. De fire motorene i takkassetten kan styres uavhengig av hverandre og dermed skape en luftstr\u00f8m som tar hensyn til alle behov. \n\n\n\n### Valgfrihet\n\nFlere rom, flere innedeler p\u00e5 en utedel, Du kan kombiner takkassetter, gulv eller veggmonterte innedeler for \u00e5 f\u00e5 den l\u00f8sningen som passer best for deg. \n\n\n\n| | |\n| ----------------------------------- | -------- |\n| Avkj\u00f8lingskapasitet max (kW) | 7,8 |\n| V\u00e4rmekapasitet max (kW) | 8,8 |\n| Luftgjennomstr\u00f8mning H/M/L (m3/min) | 13/15/17 |\n| Avfuktning (l/h) | 2,4 |\n\nKAPASITET\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------- | --------------- |\n| F-gass (Dette produktet inneholder fluoriserte drivhusgasser) | Ja |\n| Forbruksm\u00e5ling (\u00f8,V/Hz) | 1/220 \\~ 240/50 |\n| Koblingsledning v\u00e6skeside (mm) | 9,52 (3/8) |\n| Koblingsledning gasside (mm) | 15,88 (5/8) |\n\nTILKOBLINGER\n\n| | |\n| -------------------------------- | ----------- |\n| Innend\u00f8rsenhet (B\u00a0x\u00a0H\u00a0x\u00a0D) (mm) | 840x204x840 |\n| Lydniv\u00e5 innend\u00f8rsenhet (dB(A)+3) | 34/36/38 |\n\nFilosofien til LG er maksimal effekt med minimalt forbruk. Med et klimaanlegg for hjemmet fra LG, senker du energikostnadene og f\u00e5r et sunnere milj\u00f8 innend\u00f8rs. \n \nLG har et bredt spekter med klimaanlegg for hjemmet. Velg mellom forskjellige produkter som varmepumper, luft/luftvarmepumper og andre typer luftkondisjonering for hjemmet. \n \nSett deg inn i fordelene med et luftkondisjoneringsanlegg for hjemmet. Resultatet er enest\u00e5ende og du blir garantert forn\u00f8yd. LGs klimaanlegg for hjemmet dekker behovene. F\u00e5 akkurat den temperaturen du \u00f8nsker, hvor som helst, n\u00e5r som helst. \n \nF\u00e5 det beste innemilj\u00f8et med varmepumper fra LG. Maksimal effekt og minimalt forbruk. Med varmepumper fra LG senker du energikostnadene dine og skaper et sunnere milj\u00f8 innend\u00f8rs. \n \nKommersielle kj\u00f8le- og varmepumper fra LG har avansert teknologi og brukervennlige l\u00f8sninger. N\u00e5r du velger varmepumper fra LG's store sortiment, f\u00e5r du en rimeligere energikostnad og en sunnere og perfekt temperert luft. Velkommen til LG.\n\n-----\n\nDesign, funksjoner og spesifikasjoner kan endres uten varsel. Skjermbilder er simulert og/eller dramatisert. Enkelte funksjoner i videoer er kanskje ikke tilgjengelig p\u00e5 alle modeller. G\u00e5 til fanen TEKNISKE SPESIFIKASJONER for \u00e5 se en komplett liste over funksjoner etter modell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bbeedba-f2b8-4986-bcb8-c64694c76784"} +{"url": "http://docplayer.me/787300-Organisasjonsplan-for-gjovik-pistolkubb-vedtatt-pa-arsmote-dd-mm-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:00Z", "text": "4 med 25 meters bane og flere feltbaner. 25 meters banen har blitt utbedret i med ny standplass med plass til 15 skyttere, mot tidligere 10 og det er bygget ny mur for vendeanlegget Klubbens form\u00e5l Gj\u00f8vik Pistolklubb skal v\u00e6re en \u00e5pen og demokratisk organisasjon der form\u00e5let er \u00e5 drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9 (NIF). Vi skal v\u00e6re en inkluderende og sosial pistolklubb for alle, der det skal drives idrett p\u00e5 det niv\u00e5et den enkelte selv \u00f8nsker. Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrat, lojalitet og likeverd. Alle idrettslige aktiviteter skal bygge p\u00e5 grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og \u00e6rlighet. Idrettslaget er selveiende og frittst\u00e5ende med utelukkende personlige medlemmer. Gj\u00f8vik Pistolklubb skal: Fremme skytesporten p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Jobbe for \u00e5 \u00f8ke skytegleden hos v\u00e5re medlemmer. Jobbe for \u00e5 legge til rette for unge skyttere. Jobbe for \u00e5 \u00f8ke andelen kvinnelige og mannlige aktive medlemmer. Arrangere stevner og treninger. Utdanne trenere og dommere. Visjon Gj\u00f8vik Pistolklubb skal videreutvikle skyting som popul\u00e6r, trygg og sunn sport og hobby. Skyting skal v\u00e6re en betydelig og positiv aktivitet for alle med interesse for sporten uansett alder og niv\u00e5. Verdigrunnlaget Gj\u00f8vik Pistolklubb har nulltoleranse for doping og forventer at klubbens medlemmer identifiserer seg med disse verdiene og vil jobbe for \u00e5 fremme disse i enhver anledning, for klubbens og idrettens beste. Klubbens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Klubbens aktiviteter skal bygge p\u00e5 grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og \u00e6rlighet og fremme skytesporten p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Side 4\n\n\n\n6 Klubbens organisasjon \u00c5RSM\u00d8TET HOVEDSTYRET LEDER NESTLEDER KASSERER SEKRET\u00c6R STYREMEDLEM 1. VARAMEDLEM 2. VARAMEDLEM VALGKOMIT\u00c9 LEDER MEDLEM MEDLEM VARAMEDLEM REVISOR 1. REVISOR 2. REVISOR DYNAMISK BANE/FELT WESTERN OPPMANN DSSN OPPMANN NSF OPPMANN SWS Hovedstyret: Antall styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes av \u00e5rsm\u00f8tet. Kj\u00f8nnsfordeling: Det skal v\u00e6re minst 2 representanter for hvert kj\u00f8nn i styret, r\u00e5d, utvalg mv. med mer enn 3 medlemmer. I styret, r\u00e5d og utvalg som best\u00e5r av 2 eller 3 medlemmer, skal begge kj\u00f8nn v\u00e6re representert - Idrettskretsen kan, n\u00e5r det foreligger s\u00e6rlige forhold, gi dispensasjon fra denne Bestemmelsen. Jf. Idrettslagets lov 5. Side 6\n\n\n\n7 \u00c5rsm\u00f8tet \u00c5rsm\u00f8tet er lagets/klubbens h\u00f8yeste myndighet. \u00c5rsm\u00f8tet blir avholdt 1. gang i \u00e5ret i m\u00e5neden som er fastsatt i loven. Protokollen fra \u00e5rsm\u00f8tet sendes til idrettr\u00e5det i kommune, og de s\u00e6rkretser idrettslaget er tilsluttet. Protokollen kan legges ut p\u00e5 idrettslagets internettsider. Innkalling til \u00e5rsm\u00f8tet skal skje 1. m\u00e5ned f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet avholdes. Innkalling annonseres p\u00e5 nettet eller i avisen, eller sendes/legges ut til medlemmene. Innkomne forslag skal v\u00e6re styret i hende 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet og sakspapirene skal sendes ut 1. uke f\u00f8r. \u00c5rsm\u00f8tet er for medlemmer i klubben, det vil si de som har betalt medlemskontingenten. Foreldre/foresatte har ikke fullmakt til \u00e5 stemme for medlemmer under 15 \u00e5r. \u00c5rsm\u00f8tet legger grunnlaget for styret sitt arbeid og alle som \u00f8nsker \u00e5 bli med \u00e5 bestemme hvordan klubben skal drives b\u00f8r stille p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet skal gjennomf\u00f8res slik det er fastsatt i lovens \u00e5rsm\u00f8teparagraf 13. Styrets funksjon og sammensetning Her sier vi litt om hvordan et styre kan settes sammen. Minimums krav til styrets sammensetning er leder, nestleder, 1 styremedlem og 1 varamedlem. Dette er alts\u00e5 minimumskrav men det anbefales p\u00e5 det sterkeste at styret best\u00e5r av flere medlemmer og varamedlemmer enn dette. Det er ikke noe i veien for at styremedlemmene kan velges til spesifikke oppgaver. Styret skal: Planlegge, og ivareta lagets totale drift, herunder m\u00e5l- og strategiarbeid, budsjett og regnskap samt oppgaver beskrevet i 12 NIFs lover, lovnorm for idrettslag. Styret har ansvar for at det finnes retningslinjer for aktiviteten i klubben. Iverksette bestemmelser og vedtak fattet av \u00e5rsm\u00f8te eller andre overordnede idrettsmyndigheter. St\u00e5 for lagets daglige ledelse, og representere laget utad. Disponere lagets inntekter (tilskudd, kontingent o.a.) og fordele disse etter plan og godkjent budsjett. Oppnevne komiteer og utvalg etter behov, og utarbeide instruks for disse. Det er viktig at alle tillitsvalgte har klart definerte oppgaver og ansvarsomr\u00e5der. Det anbefales at styret og eventuelle grupper/utvalg, diskuterer arbeidsfordeling, og at spesiell kompetanse og/eller interesse ivaretas. Under f\u00f8lger et eksempel p\u00e5 fordeling av arbeidsoppgaver: Leder Er klubbens ansikt utad, og klubbens representant i m\u00f8ter og forhandlinger. St\u00e5r for klubbens daglige ledelse, koordinerer styrets og klubbens totale aktivitet. Innkaller til styrem\u00f8ter, forbereder saker og leder m\u00f8tene. Anviser utbetalinger sammen med kasserer. Side 7\n\n\n\n8 Skal p\u00e5se at valg, adresseforandringer, oppgaver over medlemmer o.a. som har interesse for/skal sendes inn til krets- og forbund, meldes til overordnede instanser innen gitte frister. Nestleder Fungere som leder under dennes frav\u00e6r, og b\u00f8r derfor v\u00e6re valgt med henblikk p\u00e5 at han/hun kan rykke opp som leder p\u00e5 et senere tidspunkt. Bist\u00e5r leder og danner et lederteam med denne. Har ellers definerte oppgaver, p\u00e5 samme m\u00e5te som et ordin\u00e6rt styremedlem. Sekret\u00e6r F\u00f8re referat over alle styrem\u00f8ter og medlemsm\u00f8ter. Tar seg av inng\u00e5ende og utg\u00e5ende post, og eventuell arkivering. Lage m\u00f8teplan i samsvar med hele styret, distribuere denne til alle styremedlemmer. Lage oversikt over styrets medlemmer, og sende det ut til alle medlemmene. Kasserer Disponerer lagets midler og har fullmakt til klubbens bankkontoer. Har kjennskap til kontoplan og f\u00f8rer regnskap i henhold til denne (http://www.idrett.no/ftp/lover/doc/kontoplan.htm). Anviser utbetalinger sammen med leder. Har til enhver tid oversikt over lagets \u00f8konomiske situasjon og f\u00f8lger opp denne. Sette opp resultatregnskap ved sesongslutt og p\u00e5se at dette blir revidert til \u00e5rsm\u00f8tet. Styremedlemmer M\u00f8ter p\u00e5 styrets m\u00f8ter. Tildeles konkrete oppgaver i henhold til styrets vedtak. Kan v\u00e6re valgt til spesielle oppgaver, som f.eks. informasjon/web, sosialt ansvarlig, materialforvalter o.l. Generelt Det er viktig med en riktig arbeidsfordeling som skal ivareta drift og utvikling. Tenk ogs\u00e5 hele tiden p\u00e5 om organisering av klubben er maksimal operativ. Spesielt er det viktig at styrets arbeid og prioriteringer i fm utvikling er forankret og at det er kontaktpunkt fra styret og ned til de operative trenere. Alt m\u00e5 baseres p\u00e5 at medlemmene blir ivaretatt. Valgkomiteen har en viktig rolle for \u00e5 sikre drift av klubben gjennom \u00e5 finne personer med riktig kompetanse til styret. Ikke minst \u00e5 motivere til \u00e5 ta ansvar. Revisorer Revisor skal vurdere om \u00e5rsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med idrettens regnskaps- og revisjonsbestemmelser, og om organisasjonsleddets styre har oppfylt sin plikt til \u00e5 s\u00f8rge for ordentlig og oversiktig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med idrettens regnskaps- og revisjonsbestemmelser. Side 8\n\n\n\n.\")\n\n\n\n15 Hvor medlemmer f\u00e5r kj\u00f8pt drakter og annet. Trykk p\u00e5 draktene skal v\u00e6re godkjent av hovedstyret. Regler for Gj\u00f8vik Pistolklubb Retningslinjer for foreldre/foresatt Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig \u00e5 v\u00e6re medlem av Gj\u00f8vik Pistolklubb, men er du med f\u00f8lger du v\u00e5re regler. Husk at sikkerhet kommer alltid f\u00f8rst\\! Engasjer deg, men husk at det er barna som driver idrett ikke du. Respekter treneren, hans/hennes arbeid og anerkjenn ham/henne overfor barna dine. L\u00e6r barna folkeskikk. G\u00e5 foran som et godt eksempel. L\u00e6r barna \u00e5 t\u00e5le b\u00e5de medgang og motgang. Motiver barna til \u00e5 v\u00e6re positive p\u00e5 trening. Vis god sports\u00e5nd og respekt for andre. Ved uenighet snakker du med den det gjelder ikke om. Husk at det viktigste av alt er at barna trives og har det g\u00f8y (s\u00e5 lenge det ikke g\u00e5r p\u00e5 bekostning av sikkerheten)\\! Retningslinjer for ut\u00f8vere Sikkerhet f\u00f8rst\\! Gode holdninger. Respektere hverandre. Lojalitet mot klubb og trenere. Hjelpe hverandre. F\u00f8lge klubbens regler. Stille opp for hverandre. \u00c6rlig overfor trener og andre ut\u00f8vere. Godt samhold. St\u00e5 sammen. Stille p\u00e5 treninger og stevner en har forpliktet seg til. Vise engasjement. Gode arbeidsholdninger. Stolthet av sin egen innsats. Objektivt ansvar for milj\u00f8 og trivsel. MOBBING ER IKKE AKSEPTER\\! Retningslinjer for trenere SOM TRENER I SKAL DU BIDRA TIL: Mestring, selvstendighet og tilh\u00f8righet for ut\u00f8veren. Positive erfaringer med trening og konkurranse. \u00c5 fremme et godt sosialt milj\u00f8, lag\u00e5nd og vennskap. Side 15\n\n\n\n17 2. Barn og unge som deltar i aldersbestemte klasser (under 18 \u00e5r) skal m\u00f8te et trygt og alkoholfritt idrettsmilj\u00f8. Trenere, ledere og ut\u00f8vere skal fremst\u00e5 som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samv\u00e6r med ut\u00f8vere i denne alder. 3. Medlemmene i organisasjonen skal informeres om de skadevirkninger alkohol har p\u00e5 prestasjonsevnen, sikkerheten og det sosiale milj\u00f8. 4. Tribunekulturen skal v\u00e6re trygg, familievennlig og alkoholfri. P\u00e5 tribunene skal det derfor ikke nytes alkohol i tilknytning til konkurranseaktiviteter. I lokaler tilknyttet idrettsanlegg gjelder de kommunale skjenkebestemmelser dersom lokalet leies ut til private. (NIFS lov 11-2 g) 5. Idretten skal ha en restriktiv holdning til samarbeidsavtaler med bedrifter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til salg av alkoholholdige drikke/ produkter. Alle organisasjonsledd p\u00e5legges \u00e5 f\u00f8lge norsk alkohollov med forskrifter og retningslinjer. Arenareklame og utstyrsreklame utf\u00f8res iht. gjeldende lovverk. S\u00e6rforbund og kretser informerer underliggende ledd, herunder klubber og lag. Norsk alkohollov gjelder for alle som deltar p\u00e5 idrettsarrangement i Norge. Det vil si at ogs\u00e5 internasjonale akt\u00f8rer m\u00e5 forholde seg til den norske lovgivningen n\u00e5r de deltar p\u00e5 idrettsarrangement i Norge. Forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk finner vi i alkohollovens 9-2. All reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Alkoholholdig drikk er definert som drikk med alkoholinnhold over 2,50 volumprosent alkohol. I utgangspunktet rammes ikke reklame for lett\u00f8l av forbudet. Det er imidlertid forbudt \u00e5 reklamere for andre varer med samme varemerke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk. Dette stiller s\u00e6rskilte krav til lett\u00f8lreklame. Regler for reiser Her b\u00f8r en utarbeide hvilke regler som gjelder for reiser, en del s\u00e6rforbund har allerede dette. Retningslinjene under er tatt ut fra REISEINSTRUKS FOR GJ\u00d8VIK PISTOLKLUBB 1. Form\u00e5l 1.1. Gj\u00f8re reise og opphold ved kamper, turneringer og treningsleirer til en trygg, god og minnerik opplevelse for aktive og ledere Skape trygghet for foresatte som overlater barn og unge i klubbens varetekt Gi trygghet for v\u00e5re ledere om hva som for ventes av dem. 2. Omfang og forutsetninger Disse regler gjelder for alle reiser i forbindelse med kamper, turneringer og treningsleirer med overnatting der aktive under myndighetsalder deltar Reiser som omfattes av disse regler er \u00e5 betrakte som alkoholfri sone for aktive og ledere fra avreise til hjemkomst P\u00e5 alle reiser i regi av Gj\u00f8vik Pistolklubb skal det utpekes en ansvarlig hovedleder som har overordnet myndighet fra avreise til hjemkomst Der hvor flere lag deltar skal hvert lag ha med seg min. 2 ledere inkl. trener / lagleder. Min. 1 av lederne skal v\u00e6re av samme kj\u00f8nn som lagets deltakere. Disse lederne har ansvar for sitt lag eller gruppe. Reise og opphold for disse lederne skal dekkes reisekasse eller gruppen. 3. Hovedleder Side 17\n\n\n\n18 3.1. F\u00f8r avreise skal det avholdes informasjonsm\u00f8te for deltakerne og deres foresatte, eller p\u00e5 annen m\u00e5te s\u00f8rge for at tilstrekkelig informasjon blir gitt S\u00f8rger for at oppdatert deltakerliste med hjemme telefon nr. p\u00e5 alle deltakerne finnes p\u00e5 klubbkontoret ved avreise S\u00f8rger for at det avholdes orienteringsm\u00f8ter for alle lederne f\u00f8r og under oppholdet, og s\u00f8rge for at lederne er kjent med denne instruks Har overordnet ansvar for at reisen foreg\u00e5r etter de retningslinjer klubben har bestemt, og skal sammen med de \u00f8vrige leder bidra til trivsel for alle deltakerne S\u00f8rge for at det etter reisen blir levert regnskap med bilag for turen til gruppens kasserer. Dette skal v\u00e6re signert av 2 personer Hovedleder rapporterer til overordnet leder, men i saker av f\u00f8lgende karakter skal her som ellers \u00f8yeblikkelig og direkte rapporteres til Leder av Hovedstyret eller Daglig leder. Overgrepssaker. Ulykke med personskader. D\u00f8dsfall blant klubbens medlemmer. \u00d8konomisk utroskap. Klare brudd p\u00e5 det klubben \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 for. Andre saker som kan medf\u00f8re spesielle medieoppslag, eller oppmerksomhet fra det offentlige. Politiattest Politiattest skal avkreves av personer som skal utf\u00f8re oppgaver for idrettslaget som inneb\u00e6rer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindre\u00e5rige eller mennesker med utviklingshemming. Med mindre\u00e5rige menes barn og unge under 18 \u00e5r. Personer under 18 \u00e5r skal ogs\u00e5 avkreves politiattest. Den nedre grense er 15 \u00e5r. Hvem skal vi ha attest fra. Trenere, oppmenn, foreldre som er med p\u00e5 turneringer som ledere. De som ofte kj\u00f8rer andre sine barn. Det er bedre \u00e5 ha for mange attester en for lite. Hva skal idrettslaget gj\u00f8re? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utf\u00f8re oppgaver for idrettslaget som inneb\u00e6rer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindre\u00e5rige eller mennesker med utviklingshemming. Styret skal oppnevne en person som er ansvarlig for \u00e5 h\u00e5ndtere ordningen med politiattest i idrettslaget. Det skal ogs\u00e5 oppnevnes en vararepresentant. Styret m\u00e5 informere om ordningen p\u00e5 idrettslagets hjemmeside. Der skal ogs\u00e5 navn og kontaktinfo p\u00e5 personene som skal h\u00e5ndtere ordningen i idrettslaget, fremg\u00e5. Idrettslaget m\u00e5 fastsette hvilke oppgaver og hvilke personer som er omfattet av ordningen. Den styreoppnevnte skal informere de(n) aktuell(e) personen(e) om at de(n) m\u00e5 ha politiattest. Den styreoppnevnte skal sende inn s\u00f8knad om politiattest til politiet. S\u00f8knaden m\u00e5 undertegnes av s\u00f8keren og av den styreoppnevnte. Attesten sendes fra politiet til den enkelte s\u00f8ker. Alle som skal ha politiattest m\u00e5 fremvise attesten for den styreoppnevnte. Side 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6949d85d-3be1-46ee-8044-203436876839"} +{"url": "http://vindheim.net/kurdistan/irakvalg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:17Z", "text": "Gratulerer med valget, irakere\\!\n\n \n\nDet er imponerende \u00a0se oppslutningen om valget i Irak. Millioner av mennesker har flokket seg om valglokalene p\u00a0tross av mordtrusler fra ulike blodt\u00afrstige ekstremistgrupper.\n\nDe voldelige ekstremistene som ikke viker tilbake for \u00a0drepe folk som bruker sin stemmrett har nok klart \u00a0redusere valgdeltakelsen noe, iallfall i omr\u00c2der med sunniarabisk flertall, men fra kurdiske og sjiadominerte omr\u00c2der meldes det om stor jubel og entusiasme blant velgerne.\n\nDette b\u00afr og\u00a0vekke ettertanke blant dem som i misforst\u00c2tt motstand mot den amerikanske okkupasjonen har applaudert de morderiske attentatene som gjennomf\u00afres av autorit\u00care sm\u00c2grupper. Bombeangrep mot stemmelokaler og valgfunksjon\u00carer er iallfall ikke framgangsm\u00c2ter jeg klarer \u00a0st\u00aftte. Tvertimot fyller de meg med avsky og forakt.\n\nDe fleste delegatene i det nye parlamentet vil ventelig \u00afnske \u00a0avslutte den amerikanske okkupasjonen s\u00a0snart som mulig. Med millioner av iraksike velgere bak seg vil ha et godt utgangspunkt for \u00a0kreve amerikansk tilbaketrekking. De som har det iraksiek folks beste i tankene m\u00a0st\u00aftte det nyvalgte parlamentet og ta klart avstand fra dem som fortrekker bomber framfor stemmesedler.\n\nReligion og politikk i j\u00f8dedom og islam - Ansar al islam og kurdisk islamisme - Krekars politiske praksis\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72148cce-155d-4471-a8b5-da5042c4f906"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Jeg-er-mer-inspirert-enn-noen-gang-138825b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:15Z", "text": "# \\- Jeg er mer inspirert enn noen gang\n\nAlf Ole Ask\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nOppdatert: 07.nov.2012 14:10\n\nPublisert: 07.nov.2012 08:16\n\n\n - Jeg har aldri hatt st\u00f8rre h\u00e5p for fremtiden, sa Barack Obama i sin seierstale.\n\nDr\u00f8ye to timer etter at Barack Obama kunngjorde valgseieren p\u00e5 Twitter, gikk han, d\u00f8trene og kona opp p\u00e5 scenen p\u00e5 valgvaken i Obamas hjemby Chicago.\n\n\u2014 Four more years, ropte tilhengerne hans.\n\nApplausen ville ingen ende ta. Obama ble st\u00e5ende p\u00e5 talerstolen i flere minutter mens bifallet ljomet i salen. Han svelget flere ganger. S\u00e5 sliten ut etter en av de lengste og mest brutale valgkamper i USAs historie.\n\n***Hele Obamas tale kan du se i videoen \u00f8verst.***\n\nResten av familien gikk ned fra scenen. Barack Obama holdt en tale om fremtidsh\u00e5p.\n\n\u2014 P\u00e5 tross av all motgangen vi har v\u00e6rt igjennom og frustrasjonen over Washington, har jeg aldri hatt st\u00f8rre h\u00e5p for fremtiden, sa Obama til stormende jubel.\n\n\u2014 Jeg ber dere holde p\u00e5 h\u00e5pet. Jeg snakker ikke om blind optimisme, et h\u00e5p som ignorerer de enorme utfordringene som st\u00e5r foran oss eller sperringene p\u00e5 stien foran oss. Jeg snakker ikke om en \u00f8nsketenkning som gj\u00f8r at vi setter oss p\u00e5 sidelinjen eller r\u00f8mmer fra kampen. Jeg har alltid ment at h\u00e5p er den staheten som finnes inni oss, p\u00e5 tross av alt som taler imot den. At noe bedre venter s\u00e5 lenge vi t\u00f8r \u00e5 fortsette \u00e5 strekke oss, arbeide og kjempe. Amerika, jeg tror vi kan bygge p\u00e5 den fremgangen vi har gjort og fortsette \u00e5 kjempe for nye jobber, nye muligheter og bedre sikkerhet for middelklassen, fortsatte han.\n\n \n## \u2014 Dere har gjort meg til en bedre president\n\nHan snakket om at USA g\u00e5r mot bedre tider.\n\n\u2014 V\u00e5r \u00f8konomi bedrer seg. Ti \u00e5r med krig er over. Enten jeg har f\u00e5tt deres stemmer eller ikke, har jeg lyttet til dere. Dere har gjort meg til en bedre president. Jegvender tilbake til Det hvite hus mer besluttsom og mer inspirert en noen gangn\u00e5r det gjelder jobben som skal gj\u00f8res og fremtiden som ligger foran oss, sa Obama.\n\nHan takket alle som hadde stemt i valget.\n\n\u2014 Enten dere stemte for f\u00f8rste gang eller om dere ventet i k\u00f8 veldig lenge - det m\u00e5 vi ordne opp i, forresten.\n\n\u2014 Dette landet har mest rikdom i verden, men det er ikke det som gj\u00f8r oss rike. Vi har det sterkeste milit\u00e6ret i verden, men det er ikke det som gj\u00f8r oss sterke. Det er b\u00e5ndene som holder oss sammen, sa den gjenvalgte presidenten.\n\n \n\n## \u2014 Ikke s\u00e5 splittet\n\nMen det er et meget splittet USA Obama n\u00e5 skal lede.\n\nRepublikanerne beholder makten i Representantenes hus, mens demokratene beholder Senatet. Det gj\u00f8r det ikke lettere for ham \u00e5 f\u00e5 igjennom sin politikk.\n\nValget har ikke endret forholdet mellom Kongressen og presidenten. Selv om Mitt Romney holdt en ganske forsonende tale, er det lite som tyder p\u00e5 at det blir lettere \u00e5 finne kompromisser.\n\nObama sa at det er kompromisser som m\u00e5 til for \u00e5 bringe landet fremover.\n\n\u2014 Vi er ikke s\u00e5 splittet som en kan f\u00e5r inntrykk av fra politikken, formante han forsamlingen.\n\n\u2014 Det spiller ingen rolle om man er hvit, spansktalende, homofil eller heterofil. Det finnes ingen bl\u00e5 eller r\u00f8de stater. Vi er, og kommer alltid til \u00e5 forbli, Amerikas forente stater, sa Obama.\n\nI talen i morgentimene norsk tid lovet han \u00e5 samarbeide med folk fra begge partier i Kongressen. Han nevnte konkret de \u00f8konomiske utfordringene som ligger foran USA og i tillegg jobben med en innvandringsreform.\n\nMen slike fors\u00f8k har s\u00e5 langt strandet i Kongressen.\n\n\u2014 Oppmerksomheten skal n\u00e5 rettes mot \u00e5 skaffe folk arbeid, sa Obama.\n\n## Romney var sjansel\u00f8s\n\nKlokken 22.13 lokal tid utropte TV-kanalen CNN Obama til vinner. S\u00e5 ble det klart at Obama hadde vunnet vippestatene Iowa og Ohio, og jubelen br\u00f8t l\u00f8s blant Obamas tilhengere.\n\n\\- Jeg gratulerer Obama med seieren\n\nDen republikanske utfordreren Mitt Romney vant i North Carolina, en delstat Obama seiret i for fire \u00e5r siden, man var i realiteten sjansel\u00f8s etter hvert som stemmene ble talt opp. Obama l\u00e5 an til \u00e5 vinne valget, selv uten de tre store vippestatene Ohio, Virginia og Florida. ***Hele Obamas tale kan du se i videoen \u00f8verst.***\n\nJubelscener p\u00e5 Obamas valgvake i Chicago.\n\nJubelscener p\u00e5 Obamas valgvake i Chicago.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae138724-dee5-49a3-b59b-0f2d5220d948"} +{"url": "http://docplayer.me/605037-850-d-co-w-1al-pik-f-i-opplev-norge-1-21-dager-for-bare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n15 Bang & Olufsen Komplett Hi-Fi-anlegg (AM/FM radio, kassettspiller og platespiller) med fjernbetjening, tidsprogrammering og mulighet for flerromsstereo. Bang & Olufsen er den eneste i verden som kan tilby deg musikkanlegg som kan fjernbetjenes fra alle de rom du m\u00e5tte \u00f8nske. Kom derfor inn og la oss demonstrere v\u00e5rt unike link-system. Slik at du f\u00e5r vite hvilken fremtid du g\u00e5r glipp av hvis du eventuelt Ikke velger Bang & Olufsen. Velkommen\\! Se meg pumpe, \u00c5 vi pr\u00f8ver de'kke dumt det. en ny man\u00f8ver, Pumpe muskler. vi pumper muskler. N\u00e5 skal jeg bygge kroppen, N\u00e5 skal vi gi deg muskler. En sexy kropp som m\u00e5l. Du f\u00e5r en kropp av st\u00e5l. Som jeg strever, Du f\u00e5r st\u00f8tte, med t\u00f8rre never, det blir du n\u00f8dt te, og pumper muskler. pumpe muskler. Flere hundre ganger, Hjertet st\u00e5r og dundrer, jeg pumper, jeg pumper, jeg pumper, vi pumper, vi pumper, vi pumpe jeg pumper hardt. vi pumper hardt. Vi pumper, vi pumper, vi pumpe For hun gj\u00f8r det som skal Snart s\u00e5 kan du bli med. til for \u00e5 f\u00e5 deg smal, Snart s\u00e5 kan du bli med. over rumpa. Vi blir et virk'lig hot par. Hun gj\u00f8r oss alle gal Vi blir et virk'lig hot par. med sitt ideal, Du kommer til \u00e5 svette, over rumpa. ja kanskje g\u00e5 fra vettet. De som ser meg sier jeg er j\u00e6vla flott, vi pumper, vi pumper har du store muskler, blir jeg virkelig hot, vi pumper kropp. Olav Tryggvasons gt. 18 Tlf det e'kke no som er s\u00e5 godt som hardt mot hardt. For hver part.\n\n\n\n17 VELKOMMEN TIL OLAV TRYGGVASONS GT. 13 I OKTOBER VELKOMMEN TIL CCM IL4CK HamburgerRestaurangen OLAV TRYGGVASONS GT. 13 I NOVEMBER. N\u00e5r jeg hadde bursdag, \u00f8nsket jeg elektrisk tog. Et skifte-pense-lyse-skinne-lok-elektrisk tog. Men da jeg pakket gaven opp, s\u00e5 lei meg som jeg ble. Jeg fikk et tog, men tenk de hadde laget det av tre. Det var ikke en gang en transemator med. P\u00e5 esken sto en lapp som jeg ikke helt forsto. Men pappa leste h\u00f8yt for meg: Riktige leker fra BRIO (og co.) Refr.: Riktige leker, jeg vil ikke ha det. Riktige leker, ha det p\u00e5 badet: N\u00e5r vi er i byen, og jeg maser p\u00e5 pappa og peker p\u00e5 leker og maser og peker. Da peker og maser og maser og peker jeg aldri p\u00e5 riktige leker. P\u00e5 juteaften trodde jeg, jeg skulle f\u00e5 en robot. En lyse-laser-str\u00e5le-star-wars-e.t.-blink-robot. Men inni gaven l\u00e5 det en dokkemann med hatt, laget av stoff og t\u00f8y og magan fylt med vatt. Han kun'ke lukke \u00f8ya engang n\u00e5r jeg sa godnatt. Jeg ville leke doktor og at dokkemann var syk. S\u00e5 jeg pr\u00f8vd'\u00e5 brekke beina p\u00e5'n, men han var dum og myk. Refr.: S\u00e5 \u00f8nsket jeg meg noe s\u00e5 jeg kunne leke krig. Smelle-Russland-U.S.A. og bombe atom krig. Og gjett om jeg ble overrasket. Jeg fikk et gev\u00e6r. S\u00e5 gikk jeg ut til gutta for \u00e5. leke milit\u00e6r. De lo av meg \u00e5 sa: Se der en frigj\u00f8ringsh\u00e6rl For gutta hadde fjernstyrt rakett-byggesett. Men gev\u00e6ret mitt, s\u00e5nn jenteleke. N\u00e5 er jeg trett av Refr.:\n\n\n\n22 KR 1295,00 PANASONIC STEREOKASSETTRADIO RX-F2 En kjempepopul\u00e6r stereokassettradio med FM stereo, LB, MB og KB (sistnevnte med fininnstillingsknapp). Ambience stereo gir lyden en ekstra dimensjon, og 2x3,5 W forsterker sikrer lydkvaliteten. Tonekontroll. Lang spilletid pr. batteriskift og tilkobling for hodetelefon og ekstra h\u00f8yttalere. Leveres i 3 farger: sort, hvit og r\u00f8d. FISHERIHI pl RACK. SYSTEM 400 MIH\u00d8YTTALERE System 400 er\\` t toppspesifisert Hi Fi-anlegg basert p\u00e5 nyeste teknologi og produktutvikling. H\u00f8y utgangseffekt fra forsterkeren'\u00e5 hele 2X35W Sinus. IndividUelF toneavstemning med. 5 b\u00e5nds grafisk equalizer og tunerdel med hele 2x8ifesteistasjonsinristillinger cg synthesizer tuner FM-del. Dobbel kassettde\u00f8ki Med synchrestart og soft touch betjening Halvautomat platespiller med ultralett tonearm: System 400 leveres 4.6nriplett g-,e)d 2 hoyttalere og elegant rack med glassd\u00f8r. Ta med deg denne annonse, s\u00e5 gir vi deg kr 200, i avslag p\u00e5 dette rack. Tilbudet gjelder under UKA, eller s\u00e5 lenge lageret rekker. S-ELEKTR MIDTBYEN Olav KR Tryggvasons gt. 3, Tlf.: \u00c6 har ola-jakke med f\u00f4r. Mor mi kj\u00f8pt'n litt for stor. Deinn e s\u00e5 foill av nagla. \u00c6 klar n\u00e6sten ittj \u00e5 b\u00e6r'n. D\u00e6ffern. Og bakp\u00e5 jakka der st\u00e5r det AC/DC og n\u00e5r a roille r\u00f8yk med ei hand, da d\u00e6tte jentan sikkert p\u00e5 kn\u00e6r'n. \u00c6 ska kj\u00f8pe m\u00e6 bil, ein Amazon med stil. Det ska' v\u00e6r lakk fra bila mi p\u00e5 hvert et j\u00e6kla a- autovern. D\u00e6ffern. Refr.: Heavy-rock e hardt. \u00c6 dr\u00f8mme om mye rart. Men det \u00e6 dr\u00f8mme m\u00e6st om e ein bart, ein skikkelig tr\u00f8nderbart. Ein pusat, tynn og fjonat tr\u00f8nderbart. Ittj ein stiv og svart. Ittj non snoirrebart. Men ein pistret, pjuskat, tynn og dunat og sj\u00f8lsagt ogs\u00e5 kommunefarga tr\u00f8nderbart. \u00c6 tror det har begynt \u00e5 gro. Det har komme ein fir-f\u00e6m h\u00e5r no. Ittj pr\u00f8v d\u00e6 med no'n vitsa. Da sl\u00e5r \u00e6 haue ditt ned i h\u00e6l'n. \u00c6 h\u00e5pe at barten blir fin te konfirmasjon' min. D\u00e6m gir m\u00e6 barbermaskin. Da ska' \u00e6 n\u00e6kte pl\u00e6nt \u00e5 bruk\u00e6n. D\u00e6ffern. Refr.: FFK\n\n F\u00f8rste kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forst\u00e5r. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, s\u00e5nn at alle skal v\u00e6re med. Det gj\u00f8r det bare verre, for det hun sier,\n\n### JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter p\u00e5 noen.\n\n Moira Young Blodr\u00f8d vei Oversatt av Torleif Sj\u00f8gren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble f\u00f8dt f\u00f8rst. Ved vintersolverv, da sola henger lavest p\u00e5 himmern. Deretter meg. To timer seinere.\n\n Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og s\u00e5 ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, gr\u00e5 stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48b5cff1-a155-476f-9539-eb0da5630168"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/rocker-female-flashing-it-all/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:21Z", "text": " - **Beskrivelse :** Hun liker rock n 'flip, men hun har en utmerket trengende enda mer. Observere denne sinnssyke ten\u00e5rings kj\u00e6resten lener seg over, vrir funbags og leker med henne glattbarbert fitte. Imponerende\\!\n Ten\u00e5ring platina-blonde klemt innimellom to stiffys *2:59* *27449***62%**\n\n Gammel gutt borer ungdommelig dukke *12:55* *245682***65%**\n\n Ten\u00e5ringer pund i et badekar *2:58* *229009***66%**\n\n Ten\u00e5ring pummels for kontanter *2:52* *114465***65%**\n\n Petite brunette skolejente knullet i liten barbert fitte *12:01* *162983***67%**\n\n Heldig fyr boinks en sexy honning p\u00e5 kj\u00f8kkenet *6:37* *175116***67%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcef582b-5204-4bc7-94ca-0bbd0a1f610b"} +{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": "## s\u00f8ndag 29. mars 2009\n\n### Bestillingskort\n\nJeg fikk en foresp\u00f8rsel fra nok en kollega om jeg kunne lage et gratulasjonskort til hennes venninne. Her har jeg brukt m\u00f8nsterark fra K\\&Company, blomster fra Prima med Glimmer Mist (Coffee Shop og Iridecent Gold). Blingen i blomstene er fra Doodlebug, og blingswirlen fra Prima. Stempelet er fra Kort i hodet. \n\n \n\n\n\nDetaljbilde, her ser man bruken av Glimmer Mist bedre, det gir en flott effekt. \n \nBaksiden ser slik ut, ganske enkel, men likevel noe pyntet. \n \nSylvia kl. \n\n20:01 5 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 22. mars 2009\n\n### Nyf\u00f8dt\n\n \n\nEn kollega fikk nettopp sitt f\u00f8rste barn, en nydelig liten gutt \u2665 \n \nIgjen, et kort laget i full fart. Her har jeg brukt m\u00f8nsterark fra Melissa Frances, tekstempel fra Kreativ Hobby og motivstempel fra Whipper Snapper. Hydrangeablomstene er fra Prima, rosene er av ukjent merke. Alle kanter er svertet med blekk av fargen Creamy Brown.\n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\n09:42 5 kommentarer: \n\n \n \n\nEn kollega spurte om jeg kunne lage et kort til hennes kusine som ble 50 \u00e5r. Igjen ble det er criss cross kort. Her er det brukt ark fra MME og Bazzill i to nyanser. Pynten er chipboardhjerte fra Melissa Frances, og blomster fra Prima. Blomstene er sprayet med Glimmer Mist (Iridescent Gold), og pyntet med rondeller og bling i midten. B\u00f8lgekanten med b\u00e5ndet er punchet med Fiskars \"Threading Water\" punch, og skrivefeltet inni er punchet med Martha Stewarts \"Doily Lace\" punch. Navnet er skrevet med QKs \"Maddie Anne\". Stempel fra Papirloftet.\n\n \nDetaljbilde av pynten med charms.\n\n \n09:24 4 kommentarer: \n\n \n### Bursdagskort\n\nBursdagskort i full fart\\! Meget enkelt criss cross kort til min far som fylte 60 \u00e5r. Skulle gjerne gjort mer ut av det, men d\u00e5rlig form og mye arbeid gj\u00f8r at tiden ikke strekker til. \nHer er det brukt ark fra MME og stempel fra Kreativ Hobby. \"60\" er skrevet med thickers. \n \n \n \n\n Lagt inn av \n\nSylvia kl. \n\n09:17 2 kommentarer: \n\n \n### D\u00e5pskort\n\n \n\nHer er et enkelt d\u00e5pskort som ble laget til min venninnes s\u00f8nn, vesle nydelige Herman \u2665 \n \nHer er det brukt motivstempel fra Joanna Sheen og tekststempel fra Kreativ Hobby. M\u00f8nsterarket er fra Melissa Frances, og borden er punchet ut med Martha Stewarts \"Doily Lace\" punch. Navnet er skrevet med Quickutz \"Mademoiselle\". \n \nSylvia kl. \n\n09:03 3 kommentarer: \n\n \n - Sylvia \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbf43bd7-2ebe-4b0b-9e8b-ea6ac144497b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dode-etter-19-tequila-505403b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:18Z", "text": "# D\u00f8de etter 19 tequila\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:30\n\nPublisert: 22.mai.2004 16:56\n\nEn 34 \u00e5r gammel mann fra Vikersund er d\u00f8d etter \u00e5 ha drukket store mengder alkohol p\u00e5 et utested.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen skal ha blitt servert 19 shots med tequila, eller til sammen 0,8 liter ren sprit, p\u00e5 utestedet \u00abSpiseriet\u00bb i Vikersund. Mannen hadde 4,8 i promille da han ble bragt til sykehus natt til 18. mai.\n\n\u2014 Han v\u00e5knet aldri opp av koma og ble erkl\u00e6rt d\u00f8d l\u00f8rdag morgen, sier avdelingsoverlege Magnar Kvitberg ved Sykehuset Buskerud til TV 2 Nettavisen.\n\nIf\u00f8lge Kvitberg hadde hjerneskaden oppst\u00e5tt f\u00f8r mannen kom fram til sykehuset for behandling.\n\n## Lovbrudd\n\nPolitiet etterforsker saken, opplyser konstituert lensmann St\u00e5le Versland i Modum. Han sier til VG Nett at alkoholloven \u00e5penbart er brutt, og at den videre etterforskning vil avdekke om ogs\u00e5 andre lovbestemmelser er overtr\u00e5dt.\n\nVedkommende som arbeidet p\u00e5 \u00abSpiseriet\u00bb den skjebnesvangre kvelden er oppsagt fra jobben med umiddelbar virkning. If\u00f8lge Versland har politiet ikke f\u00e5tt opplysninger som tyder p\u00e5 at 34-\u00e5ringen deltok i en drikkekonkurranse.\n\nAvd\u00f8de skal ha drukket alkohol p\u00e5 \u00abSpiseriet\u00bb allerede tidlig p\u00e5 ettermiddagen. Etter s\u00e5 \u00e5 ha bes\u00f8kt et utested i H\u00f8nefoss sammen med venner, vendte han tilbake til restauranten i Vikersund og fortsatte drikkingen. De 19 tequila-shotsene skal ha blitt inntatt p\u00e5 kort tid rundt midnatt, if\u00f8lge VG Nett.\n\n## Tente lys\n\nVikersund, som ligger om lag ti mil nord for Oslo, er sterkt preget av d\u00f8dsfallet.\n\n\u2014 Folk har tent lys og satt blomster utenfor \u00abSpiseriet\u00bb. Dette er veldig tragisk og trist, sier en Vikersund-kvinne til TV 2 Nettavisen.\n\n\u2014 Her kjenner alle hverandre, og vi f\u00f8ler b\u00e5de med den d\u00f8des familie og bartenderen som var p\u00e5 jobb, sier kvinnen, som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75fd6606-9fb3-43d1-99fa-16ea88d51774"} +{"url": "http://secretdiamond.no/the-beauty-beast-collection/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:31Z", "text": "#### **Vi holder p\u00e5 \u00e5 flytte\u00a0som gj\u00f8r\u00a0er det ikke hyppige innlegg fra oss, men fortvil ikke.. Er tilbake p\u00e5 ny\u00e5ret - 2017 med mye spennende nyheter\u00a0\u2665**\n\n\u00a0\n\n\n# The Beauty Beast Collection\n\n** June 14, 2016June 22, 2016 ** Veronika Secret Diamond\n\n#### **The Beauty Beast kolleksjon**\n\nHar lenge \u00f8nsket \u00e5 designe en egen robust sportskolleksjon for oss jenter. Beauty er jo et ord som brukes mye, men hvordan f\u00e5\u00a0beauty om til noe maskulint uten at det skal bli FOR maskulint.. Slik ble resultatet, noe vi m\u00e5 si oss veldig forn\u00f8yd med. Motivet f\u00e5r dere p\u00e5 kl\u00e6r, tilbeh\u00f8r, flasker etc..\n\nJosh\nGosh du er helt utrolig pen\\!\\!\\! \ud83d\ude00 Nydelig er du og kjempe stilig stil du har\\! ^^\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fface8b4-8502-43f3-a2db-cee484f25b4f"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article398404.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:18Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Er \u00abThe Hills\u00bb-Whitney vaneblotter?\n\n## Flau etter puppeglippen\n\n### Whitney Port er ikke blid p\u00e5 bikinien sin i dag...\n\n\n\nFLAUT: En pinlig hendelse, mener Whitney Port, etter at hun og bikinien hennes skilte lag. \u00a9 Foto: Bulls\n\n\n\nPublisert 14.1.09\n\nBeklager for synet... Veldig pinlig for \u00e5 si det mildt\\!\n\n\n\n \nTRIST WHITNEY: Det eneste hun \u00f8nsket seg var en solskinnsdag p\u00e5 stranden med rockekj\u00e6resten Jay Lyon. I stedet ble det b\u00f8lger - i dobbel forstand. \u00a9 Foto: Stella\n\nWhitney Port (23) skulle kose seg p\u00e5 stranden med kj\u00e6resten da det hele endte med at det ene brystet falt ut av bikinioverdelen, mens bikinitrusen var p\u00e5 vei nedover.\n\n\u00abThe Hills\u00bb-stjernen var i Miami i forbindelse med innspillingen til hennes nye realityshow \u00abThe City\u00bb.\n\n**Whitney og hennes kj\u00e6reste, den australske rockeren Jay Lyon skulle nyte en dag i solskinnet p\u00e5 stranda sammen. Men dagen ble nok ikke helt den samme uten bikini.**\n\nEn b\u00f8lge skylte over henne, og stakkars Whitney gikk under med mikrofon og det hele.\n\n**Bikinien seilte sin egen sj\u00f8, s\u00e5 b\u00e5de stjernebryst og stjernerumpe ble blottet. Fotografene fikk naturligvis fanget kostbarhetene p\u00e5 film.**\n\nDette er ikke den f\u00f8rste gangen at Whitney Ports pupper har tatt seg en tur i friluft. Under et restaurantbes\u00f8k i Beverly Hills i mai falt brystet hennes ut av toppen hun hadde p\u00e5 seg\\!\n\n**Se bildene:** Restaurantpupp-episoden kan du se her (ekstern link)\n\n**Onsdag skriver stjernen om hendelsen bloggen sin :**\n\n*\u00abAlle kjenner til b\u00f8lger blandet med bikini - ikke det mest attraktive\\! S\u00e5 beklager for synet... Veldig pinlig for \u00e5 si det mildt\\! Alt jeg kan gj\u00f8re n\u00e5 er \u00e5 le av det og komme meg videre.\u00bb*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e40c94-57ff-40f1-bd97-50d14532db8d"} +{"url": "http://gbnett.no/sport/figgjos-keeper-stikker-til-algard-fk/19.10870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:31Z", "text": "## Figgjos keeper stikker til \u00c5lg\u00e5rd FK\n\n\n\nKenneth Espedal skal vokte \u00c5FK-buret neste sesong. FOTO: Lars Fisketj\u00f8n\n\n\u00c5lg\u00e5rd FK har signert fem nye spillere, deriblant keeper Kenneth Espedal.\n\n - De trengte \u00e5 oppleve festligheter under krigen. Derfor startet korpset.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5792a24-d6a6-4337-8492-91b6d64aa1eb"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/en-unravel-oppfolger-er-pa-vei/347263", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:45Z", "text": "# En Unravel-oppf\u00f8lger er p\u00e5 vei\n\nSvenske Coldwood har inng\u00e5tt ny utgiveravtale med EA.\n\n - Andreas Klebo-Espe\n - 18\\. mai 2016 - 08:14\n\nUnravel-utvikler Coldwood Interactive og Electronic Arts har forlenget sitt samarbeid med signeringen av en utgiveravtale for studioets neste spill. Det melder EA p\u00e5 sine nettsider:\n\n\n\n\u2013 Her i EA liker vi \u00e5 jobber med kreative og engasjerte utviklerteam, b\u00e5de fra v\u00e5re egne studioer og v\u00e5re partnere. \\[\u2026\\] Vi er utrolig spente p\u00e5 \u00e5 jobbe med Martin Sahlin og det fantastiske Coldwood-teamet, og p\u00e5 \u00e5 se det neste eventyret de bringer til live, fortalte EAs visepresident, Patrick S\u00f6derlund.\n\nS\u00f6derlund \u00f8nsket ikke \u00e5 dele noen detaljer om prosjektet enda, men en representant for EA kunne fortelle Polygon\u00a0at det dreier seg om et nytt Unravel-spill. If\u00f8lge EA kommer den offisielle kunngj\u00f8ringen av spillet\u00a0ved en senere anledning, og det kan hende vi f\u00e5r se flere garnn\u00f8ster p\u00e5 EA Play-arrangementet den 12. juni.\n\n### Sjarmerende plattformspill\n\nUnravel, som ble lansert p\u00e5 PC, PlayStation 4 og Xbox One 9. februar i \u00e5r, tar spillere med p\u00e5 en sjarmerende reise gjennom typisk skandinavisk natur. Som den lille garnfiguren Yarny m\u00e5 man svinge seg i tr\u00e5der, hoppe mellom plattformer og bruke omgivelsene for \u00e5 l\u00f8se spillets g\u00e5ter og puslespill.\n\nV\u00e5r anmelder satte pris p\u00e5 Unravels enkelhet, men skulle gjerne \u00f8nske at det fantes mer av det:\n\n\u2013\u00a0Med en spillengde p\u00e5 rundt 4-5 timer kan du brenne gjennom det i i l\u00f8pet av \u00e9n \u00f8kt\u00a0og det tar heller ikke lang tid f\u00f8r du forst\u00e5r mesteparten av hva spillet fors\u00f8ker \u00e5 formidle. Budskapet om at kj\u00e6rlighet knytter oss sammen, og at et liv er verdt \u00e5 leve p\u00e5 tross av de negative opplevelsene, er ikke n\u00f8dvendigvis nytt for dataspill, men det er spennende \u00e5 se det bli taklet gjennom et g\u00e5teplattformspill, skrev Jens Erik Vaaler.\n\n**Star Wars: Battlefront f\u00e5r ogs\u00e5 en oppf\u00f8lger.** \n**EA lover st\u00f8rre og bedre verdener enn i forgjengeren \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c5d4845-d58f-471b-9cbd-fbc89b05a3f6"} +{"url": "http://fylkesarkiv.no/side/kva-har-vi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:12Z", "text": "Fylkesarkivet ordnar og formidlar eldre og avslutta arkiv fr\u00e5 fylkeskommunen og alle kommunane i fylket. Me er sentraldepot for eldre og avslutta arkiv fr\u00e5 22 av kommunane i fylket og for fylkeskommunen, og depot for fullelektroniske arkiv fr\u00e5 fylkeskommunen og alle kommunane i fylket. Fylkesarkivet tek ogs\u00e5 hand om personmateriale/rettigheitsdokumentasjon som har g\u00e5tt ut av administrativ bruk.\n\n\n\nFylkesarkivet arbeider for at arkiv fr\u00e5 den kommunale og fylkeskommunale verksemda vert oppbevart og formidla i tr\u00e5d med gjeldande lovverk. Eit viktig prinsipp i demokratiet v\u00e5rt er mellom anna sikra i offentleglova. Alle, b\u00e5de samfunnsakt\u00f8rar og enkeltindivid, har rett til innsyn i offentlege arkiv. Offentleglova skal slik\u00a0trygga at forvaltinga og deira ut\u00f8ving av mynde er gjennomsiktig og mogleg \u00e5 kontrollera.\n\nDei offentlege arkiva utgjer ogs\u00e5 ei interessant og omfattande samling med kjelder. Administrasjonshistorie og lokalhistorie kan granskast gjennom desse kjeldene i tillegg til at dei inneheld opplysningar om enkeltindivid. Du finn meir om desse arkiva under sidene Arkivkatalogar og M\u00f8tebokregisteret\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36922816-27ee-4f0f-9aef-621ffc0ff9d9"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/soverom/article695757.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:11Z", "text": "# Oppussing av soverom\n\n## Se hvordan interi\u00f8rproffen laget et dr\u00f8mmesoverom\n\n### Med enkle og rimelige virkemidler skapte interi\u00f8rarkitekt MNIL Helene Holm et soverom du blir skikkelig opplagt bare av \u00e5 se p\u00e5.\n\nIDYLL: Et sted for dr\u00f8mmer med puter fra Green Apple og Hagtex Agenturer. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\nEigil Forbord,\n\n\n#### Se hvordan trappen forvandlet leiligheten\nTrine Jensen\n\n\n\n#### Her er verdens mest sexy hotellrom\n\nTrine Jensen\n\n\n\n#### Se Oslo-arkitektenes dr\u00f8mmehytte\n\nEigil Forbord\n\nDette oppussete soverommet p\u00e5 16 kvadratmeter ligger i en sveiterstilpreget hovedstads leieg\u00e5rd fra 1897.\n\nStedet hadde en gammeldags, kronglete grunnplan og eieren, interi\u00f8rarkitekt Helene Holm ryddet f\u00f8rst opp i den. Dette kvadratiske soverommet var imidlertid i utgangspunktet utmerket plassert med blant annet h\u00f8ye vinduer mot en fredelig bakg\u00e5rd, s\u00e5 her var det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re noe annet teknisk enn \u00e5 fornye veggflater, tak og gulv.\n\n#### Rockedesign og rimelige soverom\n\nHolm er for \u00f8vrig den ene partner i interi\u00f8rarkitektfirmaet HaegHolm, kjent for blant annet Rockehotellet i Drammen.\n\nTips til flere soverom i budsjettklassen finner du her.\n\n\n\n \nEN HERLIG MIKS I KVADRATISK ROM: Soverommet er en bevisst blanding av nytt og gammelt, dyrt og billig. Himmelsengen var opprinnelig en trehvit, nittitalls vannseng. Med eierens innsats har den f\u00e5tt et nytt liv. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n#### Rett p\u00e5 fornyelsen\n\nDen gunstige beliggenheten til soverommet til Holm betydde at hun kunne g\u00e5 rett p\u00e5 oppgaven med \u00e5 gi materialene og uttrykket i rommet et spennende l\u00f8ft.\n\n#### Hvitt og vakkert\n\n\\- Jeg gikk grundig til verks. Blant annet ble det gamle grangulvet slipt ned, lutet og oljet med en blanding med hvitt pigment i. Den gir en vakker, lys overflate, sier eieren.\n\n\n\n \nSPEIL I H\u00d8YDEN: Det over to meter h\u00f8ye speilet fra Porro og Holedesign har en tynn st\u00e5lramme, og det er et av de dynamiske blikkfang i rommet. Listverket er stilhistorisk korrekte kopier laget av V\u00e5g\u00e5 g\u00e5rdsh\u00f8vleri. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nHVITPIGMENTERT: Grangulvet ble slipt, lutet og oljet. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n#### Rimelig fornyelse av sengen\n\nSengen er et kapittel for seg selv.\n\n\\- Jeg blandet brun og svart beis og behandlet furu vannsengen fra nitti-tallet med denne miksturen. S\u00e5 vokset og polerte jeg det m\u00f8rke treverket meget grundig. Dette operasjonen var litt av en jobb. Den tok fire dager, forteller Holm.\n\n#### Transparente nyanskaffelser\n\nLingardinene som har fulgt himmelsengen i noen \u00e5r st\u00e5r n\u00e5 for fall. De skal erstattes av nye, transparente i en r\u00f8ykgr\u00e5 farge, opplyser eieren.\n\n#### Gamle Trehus og Bygningsdeler\n\nEllers ble den gamle d\u00f8ren inn til sovev\u00e6relset omhyggelig restaurert, og hele rommet fikk nytt listverk i gammel stil.\n\n\\- Jeg var i det hele tatt n\u00f8ye med \u00e5 oppgradere eller erstatte alle originale bygningsdeler i den over hundre \u00e5r gamle leiligheten. I dette m\u00f8ysommelige arbeidet var det godt \u00e5 ha spesialistene i firmaet Gamle Trehus og Bygningsdeler p\u00e5 Sagene med p\u00e5 laget, sier eieren.\n\n\n\n \nHISTORISK TOUCH: D\u00f8ren til soverommet ble rehabilitert med nytt glass og d\u00f8rh\u00e5ndtak i gammel stil. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nHIMMELSK: De lette lingardinene st\u00e5r for fall, og snart kommer det opp noen nye, transparente i en r\u00f8ykgr\u00e5 farge \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nM\u00d8RKT MOT LYST: Et gl\u00f8tt mot den m\u00f8rkbeisete avlastningsbenken fra Slettvoll. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n\n\n \nST\u00c5L & GRAN: St\u00e5ltaburetten i st\u00e5l er en gave som st\u00e5r utmerket til det hvitpigmenterte grangulvet. \u00a9 FOTO: Nils Petter Dale\n\n#### Historiske h\u00e5ndtak og melkehvitt glass\n\nDisse ekspertene skaffet Helene Holm b\u00e5de brukte d\u00f8rh\u00e5ndtak i klassisk stil og melkehvite vindusglass til den opprinnelige soveromsd\u00f8ren.\n\n\\-Det er nettopp slike korrekte, historiske detaljer som skaper god atmosf\u00e6re i et rom, sier interi\u00f8rarkitekten.\n\n#### Kontraster og dynamikk\n\nBeboeren er for \u00f8vrig lidenskapelig opptatt av \u00e5 skape dynamikk i rommene, uten bruk av for sterke farger- enten de er til privat eller offentlig bruk. Derfor er ogs\u00e5 alle vegger i dette soverommet - og leiligheten for \u00f8vrig - malt i den samme krembeige farge, opplyser Holm til bonytt.no\n\n#### Egenkomponert krembeige\n\nDenne sarte, men like vel karakteriske fargen er en val\u00f8r jeg og min kollega Nina H\u00e6g blandet for noe \u00e5r siden, like etter at vi begge ble ferdige som hovedfagstudenter ved Statens H\u00e5ndverks-og Kunstindustriskole.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2cf2ed5-05d9-4506-9c45-c9be68bfb3e5"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2009/01/as-every-cat-owner-knows.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:11Z", "text": "## mandag 26. januar 2009\n\n### As every Cat Owner Knows.....\n\n \n.......Nobody owns a cat....Cats just tolerate Us living in their house... \nHe..he.. ja katten v\u00e5r er litt sjefen her :o) \nJeg har brukt papir fra 7gyspsie noen gamle chiboard bokstaver \nTyll under knappen ...blomster fra Prima og en blomst punchet ut fra et gammelt bokark. \nI midten av noen av blomstene har jeg limt p\u00e5 en pom poms \n\n \n\n \n \nOg takk til Vibeke for utfordringen som lyder: \n\n - \n\n \n...he..he...jeg m\u00e5 si jeg var veldig spent p\u00e5 hva som l\u00e5 i mappe 6 og hva bilde 6 skulle v\u00e6re \nmen her var jeg heldig .... \ndette bildet passet jo flott da siden det var katten v\u00e5r jeg legger ut en LO av. \nHer har han kr\u00f8pet bak noe silkepapir som jeg ikke hadde f\u00e5tt ryddet bort etter julepakkene. \nLiten luring er han :o) finner de utroligste stedene for \u00e5 legge seg til \u00e5 sove. \n\n \n\u00d8nsker dere alle en flott start p\u00e5 en ny uke. \n\n#### 16 kommentarer:\n\n\n\nHehe, s\u00e5 stilig layout. Digger overskriften ogs\u00e5. :)\n\n 26. januar 2009 kl. 10:11 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 utrolig fine farger du har brukt, og overskriften er helt herlig\\! \nHan ser ordentlig kosetet ut, kunne tenkt meg en s\u00e5nn\\!:) \n \nKlemmer fra \nCamilla\n\n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nUtrolig flott layout\\! fine farger og kul overskrift :) \nskikkelig kose katt det der ser jeg :)gleder meg til \u00e5 f\u00e5 katt engang igjen jeg ogs\u00e5 :) \nHa en str\u00e5lende uke\\!\n\n 26. januar 2009 kl. 10:51 \n\n\n\n\n\ntessa sa...\n\nEn award til deg i blogen min ;-)\n\n 26. januar 2009 kl. 11:18 \n\n\n\n\n\nHvor er det et super nydeligt katte lo, l\u00e6kre farver og dekorationer du har brugt som altid, jeg elsker katte. Du m\u00e5 have en dejlig dag. \nKlem Pia\n\n 26. januar 2009 kl. 11:22 \n\n\n\n\n\nJorunn sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 gjett om eg har kosa meg med \u00e5 bla nedover i bloggen dinno\\!\\! S\u00e5 mange lekre LOer som var komt til her\\!\\!\\! \nHerlige detaljer, nydelige bilder og vakre farger, p\u00e5 alle sammen\\!\\!\\!\\! \n \nKjenner det rykker i scrappefoten, m\u00e5 nok pr\u00f8ve \u00e5 finne tid til bildene mine innimellom alle korta som skal lages\\! \n \nTakk for masse inspirasjon\\! \n \nKlem, \nJorunn\n\n 26. januar 2009 kl. 13:21 \n\n\n\n\n\n\nFlot layout. Bogsiderne passer bare s\u00e5 godt til resten af faverne. \nDet extra foto er rigtig s\u00f8dt og burde da ogs\u00e5 scrappes ; )\n\n 26. januar 2009 kl. 18:17 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\nDen katten var utrolig nydelig:) \nHerlig LO, og som vanlig er b\u00e5de oppsett og pynt veldig flott. Du samler elementene p\u00e5 en m\u00e5te som rammer det hele perfekt inn:) \n \nKlem\n\n 26. januar 2009 kl. 18:58 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\nSkikkelig skikkelig fin LO, med nydelige farger b\u00e5de p\u00e5 kunstverket totalt og selve fotoet:) Og siden jeg er kattejente selv s\u00e5 er det ekstra flott \u00e5 se en s\u00e5 fin LO med katt;)M\u00e5 kanskje pr\u00f8ve \u00e5 scrappe min Zelda snart, he he. (Hun er nok ogs\u00e5 sjefen her hjemme...)\n\n 26. januar 2009 kl. 20:54 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00e5h... hvor er det bare et sk\u00f8nt lo,s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 l\u00e6kre farver du har brugt, der lige passer til katten, vi har jo perserkatte, fik lyst til at lave et lo med dem :) \nha en god aften \nklemmmm\n\n 26. januar 2009 kl. 21:02 \n\n\n\n\n\nMonie sa...\n\nHihihi , I now it Anne\\!Love Your Lo, very nice. And a very lovely cat\\! Greets Monie\n\n 27. januar 2009 kl. 10:03 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nLikte godt fargebruken din p\u00e5 denne LOen - den var kjempe flott:)\n\n 27. januar 2009 kl. 11:08 \n\n\n\n\n\nMonique sa...\n\nWhat a great layout\\! I love it\\!\\! \n \nxx Monique\n\n 27. januar 2009 kl. 13:29 \n\n\n\n\n\nwendela sa...\n\ngorgeous lo\\!\\! And I love your cat, I've the same red cat:)\n\n 27. januar 2009 kl. 21:39 \n\n\n\n\n\nmadamtridse sa...\n\nSuper l\u00e6kkert LO du har lavet. Nogle sk\u00f8nne detaljer og farver. \nHi hi ja man kan godt se hvem der er \"king of the hill\" Din kat er bare for l\u00e6kker. Sk\u00f8nne billeder. :)\n\n 28. januar 2009 kl. 15:50 \n\n\n\n\n\nAnita Hagen sa...\n\nwow, s\u00e5 flott LO og du verden s\u00e5 nydelig pus...eller sjef ;-) Det er helt utrolig \u00e5 se alle de finurlige og flotte detaljene du kommer p\u00e5. En fryd for \u00f8yet \u00e5 se dine nydelige kreasjoner. \n \nHa en fin helg\\! \n \nKlem fra Anita\n\n 6. februar 2009 kl. 14:01 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15cac605-40fc-469b-a213-0d9f5bdf24c6"} +{"url": "http://www.skagenfondene.no.webstatsdomain.org/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:25Z", "text": "# Skagenfondene.no \n\n\n\nVi investerer i selskaper verden over som er undervurderte, underanalyserte og upopulre. Her finner vi skjulte verdier som kan gi kundene vre meravkastning.\n\nPrivacy Policy Terms Of Service Feedback Add domain Delete domain Mobile version\n", "language": "no", "__index_level_0__": "277d9932-05f8-4890-a5df-67d6ed270294"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/10/mitt-bidrag-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:54Z", "text": "\n## tirsdag 18. oktober 2011\n\n### Mitt bidrag i\n\n\n\ndenne omgangen av\n\n\u00f8yeblikk.net ****\n\nsin fotokonkurranse\\!\n\nBildet er noen \u00e5r gammelt,\n\nfullstendig uredigert\\!\n\nSnuppa var **3** \u00e5r.. det var h\u00f8st\n\nog vi\u00a0var p\u00e5 s\u00f8ndagstur til\n\nstranda.\n\nUforglemmelig \u00f8yeblikk\\!\n\nHelt rart hvor tiden har fl\u00f8yet..\n\n \nTema for konkurransen er\n\n**Et barn er et lite menneske**\n\n \nfor alle de flotte bidragene som har kommet inn\\!\n\n \n\n\n \nM\u00e5 benytte anledningen\n\n(n\u00e5r jeg f\u00f8rst f\u00e5r til \u00e5 lage et innlegg i disse tider\\!)\n\n\u00a0til \u00e5 f\u00e5 takke for fine\n\n...og h\u00e5nda mi begynner \u00e5 bli vond\\!\\!\n\nSkal p\u00e5 bloggerunde i morgen s\u00e5 h\u00e5nda\n\nf\u00e5r\u00a0pause fra heklepinnen\\!\n\n \nHa en fin dag til alle dere\n\nsom er innom min lille blogg\\!\\!\n\nKlem\n\n00:47 \n#### 6 kommentarer:\n\n\n\nRandi sa...\n\nS\u00e5 flott bilde\\!\\! Og stilig perspektiv da:) Ja, er det ikke rart hvordan tiden flyr avg\u00e5rde i en ustoppelig fart?\\!\\! Synes at det omtrent bare finnes mandager og fredager for tiden jeg;) \nFin dag til deg\u2665 \nKlem\n\n 18. oktober 2011 kl. 08:34 \n\n\n\n\n\nFabelaktig sa...\n\nHei hei\\! \nJeg deltar ogs\u00e5 i denne konkurransen og m\u00e5tte selvsagt inne og titte p\u00e5 ditt bidrag\\! \n \n \nUtrolig interessant perspektiv, som gjorde bildet veldig spennende. \n \nLykke til videre i konkurransen. \nMaia\n\n 18. oktober 2011 kl. 09:06 \n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\nKjempeherlig bilde, s\u00e5 fint at hun ser opp mot kamera. Og st\u00e5r s\u00e5 fint der med sykkelen mellom bena:-) \n \nLykke til\\! \n \n\u00d8nsker deg en super tirsdag videre\\!\n\n 18. oktober 2011 kl. 13:54 \n\n\n\n\n\nHanne Bente sa...\n\nFlot billede du deltager med. \n\u00d8nsker dig en god dag. \n/Hanne Bent \u2665\n\n 18. oktober 2011 kl. 14:39 \n\n\n\n\n\nFor et flott bilde\\! \nTusen takk for ditt bidrag. \nHilsen fra \u00d8yeblikkjentene\n\n 18. oktober 2011 kl. 15:15 \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\nNydelig jente og bilde, lykke til\\!\\!\\! HA en finfin dag\\!\\! Mvh Marianne\n\n 19. oktober 2011 kl. 00:44 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cfd4e6f-43c0-41c2-a872-0f6277f5724a"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/spennende-ny-crossover/61892897", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:19Z", "text": "\n\n# Spennende ny crossover\n\nJuke? Seri\u00f8st? Ja, det blir navnet p\u00e5 Nissans nye kompakte crossover.\n\n10\\. januar 2010 kl. 6.00\n\n Knut Moberg \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nFor v\u00e5r del syntes vi Qazana, som bilen het da den ble vist som konsept i Gen\u00e8ve for et snaut \u00e5r siden, var et bedre navn p\u00e5 bilen - s\u00e6rlig tatt i betraktning at dens suksessrike storebror heter Qashqai.\n\nMen s\u00e5 er det alts\u00e5 blitt Juke, et ord som kan forbindes med jukeboks, men ogs\u00e5, hvilket er mindre flatterende, med den notorisk lite begavede \"Jukes-familien\" hvis svekkede \u00e5ndsevner ble beh\u00f8rig dokumentert sent p\u00e5 1800-tallet...\n\n### De erter oss\n\nMer seri\u00f8st: Nissan har sendt ut et av disse s\u00e5kalte \"teaser\"-bildene som det dessverre kommer stadig flere av til motor-redaksjonene. I og med at nettet gj\u00f8r det \u00f8nskelig \u00e5 \u00f8ke frekvensen p\u00e5 dekningen for \u00e5 kompensere redusert varighet, tyr produsentene til denne typen tricks for \u00e5 f\u00e5 mer vedvarende oppmerksomhet i anledning lansering av nye produkter.\n\n### Mer i februar\n\n\n\n \nNeste gang f\u00e5r vi kanskje ett bilde, s\u00e5 noe mer utfyllende informasjon og endelig avdukingen p\u00e5 bilmessen i Gen\u00e8ve tidlig i mars. Vi er blitt lovet mer materiale rundt midten av februar. Det vi ser s\u00e5 langt er uansett et litt svakt grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re seg opp noen mening om design og om bilen for \u00f8vrig. Vi tolker det vi har av materiale dithen at dette blir en konkurrent til Toyota Urban Cruiser, til Kia Soul (som p.t. ikke importeres til Norge), og muligens til Skoda Yeti.\n\n### Ukonvensjonell design\n\nBilen skal produseres i England, i samme fabrikk som lager Qashqai og mini-fleksibilen Note. Det er for \u00f8vrig Nissan Design Europe i London som st\u00e5r for formgivningen. Visepresident Alfonso Albaisa ved designsenteret uttalte i forbindelse med visningen av Qazana at det bilkj\u00f8pende publikum \"er g\u00e5tt lei av det konvensjonelle\". Det er alts\u00e5 det premissgivende budskapet designerne har hatt \u00e5 arbeide etter. Vi gleder oss til \u00e5 se det endelige resultatet.\n\nNissan Juke skal etter planen komme i salg i Europa i oktober.\n\n\"Teaser\"-bildet av nye Nissan Juke Foto: Nissan\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4196f18-f716-4375-b253-bf04af200b6f"} +{"url": "http://www.kinnarps.com/en/Norway/NEWS--STORIES/Blog/Smartest-bike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:23Z", "text": "# Den smarteste sykkelen\n\n2014-11-18\n\nLei av lange bilk\u00f8er? Kinnarps har tatt en titt p\u00e5 Gi Bike, den tenkende sykkelen...\n\nSykling er den hotteste trenden. Stadig flere velger \u00e5 sykle til jobben. Det er bra for helsen \u2013 og for milj\u00f8et. N\u00e5 ser vi ogs\u00e5 stadig flere sykler som er spesialdesignet for pendlere. Som den fantastiske Gi Bike, som leveres med elektrisk motor som hjelper til i motbakker eller n\u00e5r du merker melkesyren i bena. Batteriet holder i hele seks mil, og hvis du trenger \u00e5 lade en iPhone, er det bare \u00e5 koble den til. Men dette er bare noen av de mange smarte finessene: Via en app f\u00e5r syklisten kontinuerlig informasjon om tilstanden p\u00e5 veien, trafikkorker og eventuelle ulykker. N\u00e5r du setter den fra deg, l\u00e5ser sykkelen seg automatisk n\u00e5r du er mer enn ti meter fra den. Hvis du vil ta den med deg opp p\u00e5 kontoret, er det naturligvis ikke noe problem. Sykkelen felles sammen p\u00e5 noen sekunder, slik at du lett kan b\u00e6re den med deg. Du kan naturligvis ogs\u00e5 legge til flere brukere via appen, slik at alle kan se n\u00f8yaktig hvor sykkelen befinner seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e67fc0f0-4f0f-4c05-8558-4a7881523900"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2011/01/tilda-konfirmant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": "## tirsdag 25. januar 2011\n\n### Tilda konfirmant :)\n\nVel, da var jeg i gang med konfirmasjonskort ogs\u00e5 :) i tilfelle noen trenger det...\n\n \nMotiv fra den nye Magnolia kolleksjonen, malt med distress ink refiller.\u00a0\n\n \n\n\n \nAlle m\u00f8nsterpapir er fra Maia Design's nye kolleksjon. Gjerdet er en Magnolia dies. Og tekstene fra Stempelglede.\u00a0\n\n \n\n\n \n\u2665\u2665\n\nEn liten blomsterhage ?\n\n \n\n\n \n\u2665\u2665\n\n\n\nTusen takk for at du tittet innom - ha en fortsatt fin uke \u2665\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nMona Evy sa...\n\nNydelig konfirmantkort\\!\\! Lekker malt \\!\\!\n\n 25. januar 2011 kl. 22:32 \n\n\n\n\n\nWenche sa...\nLekkert, Bente\\!\\!\\! Herlig fargelagt Tilda og de blomstene var nydelige. Lekker design ogs\u00e5 :) \nKlemmer, Wenche :0)\n\n 26. januar 2011 kl. 07:41 \n\n\n\nKjempeflott kort i herlige farger \n\\! :)\n\n\n\n\n\nHeidi sa...\n\nEt nydelig kort\\! \nKlem:)\n\n 26. januar 2011 kl. 18:59 \n\n## Best friends\n\n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a745444c-f8b3-46ff-a100-783188da6676"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Somling-koster-millioner-172244b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:43Z", "text": "# Somling koster millioner\n\nBergen kommune tapte seks millioner kroner p\u00e5 treg byggesaksbehandling i fjor.\n\nM\u00e5lfrid Bordvik\n\n 2. juli 2008 06:00, oppdatert 06:56 \n\n\u2014 Dette er selvf\u00f8lgelig ikke slikt vi \u00f8nsker skal skje, og det er beklagelig, sier byggesaksbyr\u00e5d \u00d8istein Christoffersen.\n\nBergen gikk glipp av gebyrinntekter i 431 saker i fjor fordi kommunen somlet med byggesaksbehandlingen. Det utgj\u00f8r seks millioner kroner, if\u00f8lge kommunens eget regnestykke. Bykassen m\u00e5 dekke de tapte inntektene.\n\n\u2014 Disse pengene kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 andre omr\u00e5der, sier Ruth Grung (Ap), komit\u00e9leder milj\u00f8 og byutvikling.\n\nI g\u00e5r fortalte BT at Bergen i snitt bruker tre m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 behandle en bygges\u00f8knad, mens Stavanger gj\u00f8r det samme p\u00e5 fire uker. Dette til tross for at utbyggingspresset i Bergen ikke er st\u00f8rre enn i de andre storbyene, if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\n**Treghet koster flesk**\n\nRegelverket sier at saksbehandlingen ikke skal ta mer enn 12 uker. G\u00e5r det lengre tid, straffes kommunen \u00f8konomisk, noe som skjedde i 8,5 prosent av byggesakene i fjor. Etter en m\u00e5neds forsinkelse f\u00e5r den enkelte automatisk hele gebyret tilbakebetalt.\n\n\u2014 For den enkelte er det verre at saken aldri blir behandlet enn at man slipper \u00e5 betale gebyret. Utbyggerne taper langt st\u00f8rre bel\u00f8p n\u00e5r de blir st\u00e5ende i k\u00f8, sier Grung.\n\nTil tross for gebyrtapet, gikk ikke byggesaksavdelingen med underskudd.\n\n\u2014 Det kommer av reduserte l\u00f8nnsutgifter siden vi mangler folk, sier byggesakssjef Else-Kristin Vikenes Foss.\n\n**- Alvorlig situasjon**\n\nGrung mener behandlingstiden er uholdbar, og vil sende byggesaksbyr\u00e5den p\u00e5 studietur til Stavanger.\n\n\u2014 Han b\u00f8r umiddelbart ta seg en tur til Stavanger for \u00e5 l\u00e6re hvordan de organiserer og behandler sakene der.\n\nByr\u00e5den m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for en mer effektiv saksbehandling, sier Grung.\n\n\u2014 Den lange saksbehandlingstiden medf\u00f8rer store ekstrakostnader for den enkelte utbygger, og bidrar til \u00e5 gj\u00f8re Bergen mindre attraktiv.\n\nFremskrittspartiet gikk h\u00f8yt p\u00e5 banen for \u00e5 effektivisere kommunen under valgkampen.\n\n\u2014 Dette viser nok en gang at Frp sitt snakk om effektivisering bare er preik n\u00e5r det kommer til stykket, mener Grung.\n\n**Verst i landet**\n\nDet er ikke bare for byggesaker at Bergen sliter. N\u00e5r det gjelder reguleringsplaner er Bergen verst av alle storbyene med en saksbehandlingstid p\u00e5 651 dager. I hovedstaden tar det 362 dager \u00e5 behandle en reguleringsplan.\n\n\u2014 Byr\u00e5den har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 kreve full reguleringsplan ogs\u00e5 for sm\u00e5 byggeprosjekt. Det \u00f8ker byr\u00e5kratiet og gj\u00f8r at det tar lengre tid, sier Grung.\n\nChristoffersen avviser kritikken, og sier komit\u00e9lederen selv har v\u00e6rt med \u00e5 vedta kommuneplanen som ligger til grunn.\n\nDet er s\u00e6rlig for barnehager at byr\u00e5den har forlangt full reguleringsplan.\n\n\u2014 Det er oppsiktsvekkende at en tidligere byr\u00e5d mener at det ikke er viktig. Det g\u00e5r p\u00e5 sikkerheten til barn og unge, sier han.\n\n**Elektronisk s\u00f8knad**\n\nChristoffersen sier det er viktig \u00e5 redusere all saksbehandlingstid, men at det ikke kan gj\u00f8res i en h\u00e5ndvending.\n\n\u2014 Vi jobber systematisk og har en plan for \u00e5 f\u00e5 ned saksbehandlingen, sier Christoffersen.\n\nAvdelingen arbeider n\u00e5 med \u00e5 tilsette flere saksbehandlere.\n\n\u2014 I tillegg er det et effektiviseringspotensial i forhold til hvor mange som bruker elektronisk s\u00f8knad, sier Christoffersen.\n\nI fjor benyttet mindre enn fem prosent seg av dette tilbudet.\n\n***Synes du saksbehandlingstiden er for lang? Si din mening i kommentarfeltet\\!***\n\n\n\nHAR EN PLAN: - Vi jobber systematisk og har en plan for \u00e5 f\u00e5 ned saksbehandlingen, sier byggesaksbyr\u00e5d \u00d8istein Christoffersen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "451f25ec-ed43-4333-a502-082cc201636f"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1746-lars-furuseth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:16Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nF\u00e5r kjapp time, er nesten alltid til tiden. \nLiker at han er sv\u00e6rt l\u00f8sningsorientert og lyttende. \nBle psyk en gang og han tok det p\u00e5 like stort alvor som somatisk sykdom. \nHan er dog ingen som duller og tr\u00f8ster, men det er ikke det jeg \u00f8nsker fra legen heller.\n\n### Utrolig d\u00e5rlige personbehandling\n\n Skrevet 21. oktober 2014 \n\nHar hatt han som fastlege i over 3 \u00e5r og v\u00e6rt hos han 2 ganger mao ikke en som akkurat flyr ned d\u00f8rene p\u00e5 legekontoret\\! Til tross for dette var han utrolig arrogant og avvisende og fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg som den hypokonderen. Synes han burde ut fra papirene/tidligere bes\u00f8k skj\u00f8nt at jeg ikke var en som opps\u00f8kte lege uten grunn\\! Flere ting jeg reagerte p\u00e5 og har n\u00e5 satt meg opp p\u00e5 venteliste for \u00e5 bytte lege...\n\n\n Skrevet 8. august 2014 \n\nEr for s\u00e5 vidt h\u00f8flig og lyttende, men tar allikevel ikke tak i ting. Tar noen blodpr\u00f8ver o.l og hvis de ikke viser noe, skjer ikke noe mer. Kunne v\u00e6rt grundigere og mindre avvisende etter min mening.\n\n### Veldig forn\u00f8yd\\!\n\n Skrevet 26. januar 2014 \n\nFuruseth er den beste legen jeg har hatt til n\u00e5. Han tar seg god tid og er meget flink til \u00e5 f\u00f8lge opp pasienten n\u00e5r det trengs. Jeg f\u00f8lger meg godt ivaretatt og er ikke enig med dem som klager p\u00e5 sekret\u00e6rene ved senteret. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen p\u00e5 beskrivelsene som kommer fram her.\n\n### God lege.\n\n Skrevet 22. januar 2014 \n\nVekdig forn\u00f8yd med \u00e5 ha han som lege. Tar seg god tid til \u00e5 lytte og har mye empati. Rask til \u00e5 videresende til eventuell spesialist om n\u00f8dvendig. Jeg har noe \u00e5 utsette p\u00e5 sekret\u00e6rene. Jeg leverte en gang urinpr\u00f8ve og de klarte og forveksle denne og jeg m\u00e5tte ievere en ny, litt ubehagelig om dette ikke ble opodaget. En av sekret\u00e6rene er ogs\u00e5 litt h\u00f8ylydt og det f\u00f8les som om andre pasienter h\u00f8rer hva som blir sagt om meg.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14cf7b7-4ffe-439d-9fbf-799332fe54eb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Det-var-helt-ekstremt-98114b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:49Z", "text": "# \\- Det var helt ekstremt\n\nChristian Nicolaisen\n\nGerhard Flaaten\n\nOppdatert: 19.jan.2014 10:01\n\nPublisert: 19.jan.2014 08:11\n\n \n - \n \n Maria S\u00e6b\u00f8 Nes (20) ble vekket midt p\u00e5 natten av febrilsk banking. Da de kom utenfor familiens hus i sentrum av L\u00e6rdal, sto gl\u00f8rene i luften. FOTO: Christian Nicolaisen/Bergens Tidende \n\n - \n \n Brannmenn pr\u00f8ver febrilsk \u00e5 slukke brannen, som truer n\u00e6rmere 200 verneverdige hus. Hele bygden st\u00e5r i fare for \u00e5 brenne ned. FOTO: 1 \n\nMaria S\u00e6b\u00f8 Nes (20) og s\u00f8strene v\u00e5knet av at det banket febrilsk p\u00e5 d\u00f8ren. - Det var bare \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg kl\u00e6rne og kaste seg i bilen.\n\nCirka femti evakuerte har s\u00f8kt tilflukt ved H\u00e5bakken kaf\u00e9 natt til s\u00f8ndag. Hele sentrum av L\u00e6rdal er evakuert mens brannvesenet fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 brannen.\n\n \n\nKlokken fem s\u00f8ndag morgen sitter Maria S\u00e6b\u00f8 Nes (20) sammen med de to sm\u00e5s\u00f8strene og besteforeldrene.\n\n**Tidligere i natt v\u00e5knet hun av at noen banket febrilsk p\u00e5 d\u00f8ren i huset deres, som ligger hundre meter fra der brannen startet.**\n\n\u2014 Vi m\u00e5tte bare st\u00e5 opp og f\u00e5 p\u00e5 oss kl\u00e6rne og komme oss i bilen, sier hun til Bergens Tidende.\n\n## \\- Helt ekstremt\n\nDa de kom utenfor huset, fikk de se hvordan brannen hadde herjet med nabohusene.\n\n**- Det var helt ekstremt. Det kom gl\u00f8r gjennom luften helt bort til huset v\u00e5rt.**\n\nDa de kom til H\u00e5bakken, ble navnene deres registrert av sivilforsvaret, f\u00f8r de fikk utdelt puter og pledd fra R\u00f8de Kors-personell.\n\n\u2014 Jeg regner med vi m\u00e5 v\u00e6re her i natt. Vi har ingen andre steder \u00e5 v\u00e6re, sier Nes.\n\n## \\- Kan ikke forberede seg p\u00e5 s\u00e5nt\n\nBarn har lagt seg til \u00e5 sove p\u00e5 gulvet i kafeen p\u00e5 H\u00e5bakken. Noen av de evakuerte har tatt med seg hundene sine. Stemningen er dempet.\n\n**Bestefar Erling Lidvin S\u00e6b\u00f8 forteller at har bodd i huset i L\u00e6rdal sentrum i nesten femti \u00e5r.**\n\nN\u00e5 frykter han at ogs\u00e5 huset hans st\u00e5r i fare for \u00e5 bli slukt av flammene.\n\n\u2014 Jeg kan ikke huske at det har v\u00e6rt s\u00e5 mye som en liten brann i L\u00e6rdal. Du kan aldri v\u00e6re forberedt p\u00e5 noe s\u00e5nt, sier han.\n\n**Nede i L\u00e6rdal kjemper brannvesenet fortsatt febrilsk mot flammene.**\n\nEtt hus som sto i fyr da BT kom til byen som st\u00e5r p\u00e5 Unescos verdensarvliste, er fullstendig nedbrent en time senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdbb99ce-d406-4e47-a2d6-057c0963b6af"} +{"url": "https://www.nordforsk.org/no/news/pre-announcement-edu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:03Z", "text": "\n\n# Ny felles utlysning underveis innenfor utdanningsforskning\n\n 29.06.2016 \n\nNordForsk og The Netherlands Initiative for Educational Research (NRO) planlegger en felles utlysning for inkluderende utdanning p\u00e5 tvers av grenser. Utlysningen planlegges publisert i desember 2016 med s\u00f8knadsfrist i april 2017.\n\nNorges forsksningsr\u00e5d, Finlands Akademi, The Icelandic Ministry of Education, Vetenskapsr\u00e5det, The Netherlands Initiative for Education Research (NRO) og NordForsk skal sammen lyse ut midler for \u00e5 styrke forskningssamarbeid p\u00e5 utdanningsfeltet. Om lag 2,25 millioner Euro skal deles mellom opptil tre prosjekter, med varighet p\u00e5 tre \u00e5r.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c62e9dd-1f56-400a-9d02-b3cc5fe86466"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/restaurering.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:52Z", "text": " \n\n## **Restaurering**\n\n**Restaurering** \nHar du en gammel seildukskajakk som har sett bedre dager? De f\u00e6rreste vil vel tro at det kan v\u00e6re vel bryet verdt \u00e5 sette den i stand. Disse gamle typene er som regel bygget av tre og seilduk, og har blitt brukt i stor utstrekning her i Norge fra ca 1930. \n \nDet kan v\u00e6re vakre og sj\u00f8dyktige farkoster bygget av profesjonelle h\u00e5ndverkere eller av dyktige amat\u00f8rer. Hvis kajakken ikke er blitt behandlet spesielt d\u00e5rlig, er det ofte ikke s\u00e5 mye arbeid som skal til for \u00e5 gj\u00f8re den i stand til mange \u00e5rs ny bruk. \nRestaurering inneb\u00e6rer vanligvis avduking, istandsettelse av treverk, duktrekking og finish. Restaureringsarbeidet utf\u00f8res fagmessig til en p\u00e5 forh\u00e5nd avtalt pris. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a577a57-7742-4cc0-abc8-cf6a13f2f8a7"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/bro-bro-brillefint/61685464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:08Z", "text": "\n\n# Bro, bro, brillefint?\n\nN\u00f8d l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne, og disse vindm\u00f8llene er utvilsomt laget for \u00e5 spinne. Makan til bilbro.\n\n19\\. februar 2011 kl. 14.00\n\nDel p\u00e5 Facebook\n \u00d8ivind Ids\u00f8 \n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDet *skal* bl\u00e5se p\u00e5 broer, enten de er laget for fotgjengere, bilister eller store godstog. De befinner seg midt i og mellom elementene, og selv om de ikke skal svinge fullt s\u00e5 mye som denne broa n\u00e5r det bl\u00e5ser, er de fleksible nok til \u00e5 t\u00e5le en storm eller to.\n\nDet kan naturligvis utnyttes til annet enn \u00e5 f\u00e5 vind i h\u00e5ret. Tre italienske designere ved navn Giovanna Saracino, Francesco Colarossi og Luisa Saracino har tegnet en vegforbindelse som er s\u00e5 oppsiktsvekkende at den forh\u00e5pentligvis blir virkelighet.\n\n### Sol og vind i kombinasjon\n\nMed navnet \"Solar Wind\", eller *solarvind* om du vil, forst\u00e5r du hvor det b\u00e6rer hen. En kombinasjon av solcellepanel og enorme vindm\u00f8ller integrert mellom bropilarene skal s\u00f8rge for at en imponerende mengde elektrisitet kan spres til omkringliggende omr\u00e5der.\n\nDet oppsiktsvekkende designet vant andreplassen i en italiensk designkonkurranse, og som god design gjerne ofte gj\u00f8r f\u00e5r det seg til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let *hvorfor er ikke det gjort allerede?*\n\n**Hvis broa noengang skulle bli virkelighet vil den fylle opp deler av strekningen mellom Bagnera og Scilla i Italia. Rundt 20 kilometer veidekke vil v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 modernisere dette omr\u00e5det, men det skal ikke gj\u00f8res med asfalt. Planen er \u00e5 bruke et solcellepanelsystem ala det DinSide.no skrev om nylig, der asfalten byttes ut med solceller og glass.**\n\n\n\n \n### Omfattende energiproduksjon\n\nKombinert med solcellepanelene og vindm\u00f8llene i broa p\u00e5st\u00e5r designerne at det totalt kan produseres 36 millioner kilowatt-timer per \u00e5r, eller nok til \u00e5 fore rundt 15.000 hjem med elektrisitet.\n\nFor virkelig \u00e5 banke inn den gr\u00f8nne baktanken med prosjektet er det ogs\u00e5 meningen at fotgjengerne skal f\u00e5 sitt. En \"gr\u00f8nn\" spaservei der lokale b\u00f8nder kan selge frukten sin er det ogs\u00e5 satt av plass til, i tillegg til at bilister naturligvis skal kunne stoppe underveis for \u00e5 plukke med seg epler, tomater og annen frukt fra salgsbodene.\n\nBare idyll, med andre ord, og hvis noen t\u00f8r ta sjansen er kanskje ikke dette det dummeste milj\u00f8alternativet vi har sett.\n\n***Eller hva tror du? Delta i debatten under\\!*** \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Ikke lenger gratis \u00e5 superlade nye Tesla\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f471f1-8ccf-4467-9bbd-52e07c81ab1f"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2008/09/stafettbidrag-nr-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:42Z", "text": " \n \n \n \nJa vi er i full gang med stafetten inne p\u00e5 forumet scrapping.no. Her var oppgaven \u00e5 la seg inspirere av et bilde. Og jeg hadde et bilde av masse kirseb\u00e6r/moreller i en hvit sk\u00e5l med orange farget duk/bord. Og her ble mitt resultat. \nHannah Louise syntes det var litt skummelt med pusen og var litt redd den skulle klore henne , s\u00e5 hun turde ikke \u00e5 holde den. \nPapir fra BG \nBlomster fra Prima + at noen er trykket ut med punch. Tatt litt diamond glase opp\u00e5 noen av blomstene og bladene. \n \nTakk for at du er innom bloggen og \u00f8nsker deg en flott dag\\!\n\n#### 13 kommentarer:\n\n\nVibeke sa...\n\nHerlig Lo Anne\\!\\!\\! Nydelige blomster du bruker her:):)\n\n 16. september 2008 kl. 11:33 \n\n\n\n\n\ncathrineangelica sa...\n\ndenne var virkelig fin\\!\\!:) \nkjempe s\u00f8t rett og slett\\!:)\n\n 16. september 2008 kl. 11:55 \n\n\n\n\n\nneeta sa...\n\nFor en utrolig lekker lo Anne\\! Helt nydelig\\! De blomstene var utrolig vakre\\! Nydelige farger, gjorde seg med litt diamond galze p\u00e5 toppen:) \n \nHa en fin dag\\! \n \nKlem fra Anita\n\n 16. september 2008 kl. 12:05 \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\n\\*Sukk\\* s\u00e5 vakkert\\!\\! Kjempefine farger p\u00e5 blomster og pynt\\! Og nydelig motiv ogs\u00e5 da\\!:) \nKlemmer fra Camilla.\n\n 16. september 2008 kl. 13:14 \n\n\n\n\n\nGREETJEXX sa...\n\nThis look so great\n\n 16. september 2008 kl. 13:51 \n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nUtrolig flott side, ogs\u00e5 denne\\! S\u00e5 flott blomsterpynt\\!\\! :o)\n\n\nBeate sa...\n\u00c5 denne er like lekker som nesten alt annet du lager. :)\n\n 16. september 2008 kl. 20:04 \n\n \n\nXantippe sa...\n\nHei Tante Anne\\! Jeg er innom her hver dag og ser p\u00e5 alt det vakre du legger ut\\! Det sier jeg, Hanna Louise og Philip Andr\u00e9 har noe \u00e5 glede seg til n\u00e5r de blir eldre\\! \n \nMasse klemmer fra Cecilie\n\n 16. september 2008 kl. 23:00 \n\n\n\n\n\nIngveig sa...\n\nDet er en fryd hver gang det kommer noe nytt fra deg, digger detaljene dine\\!\\!\\!\n\n 16. september 2008 kl. 23:08 \n\n\n\n\n\nJamie sa...\n\nBeautiful, vibrant LO\\!\\! Love the red\\!\\!\\!\n\n 16. september 2008 kl. 23:37 \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nFor en utrolig vakker LO\\! \nNyydelig med de friske fargene p\u00e5 blomstene og diamond glazen gjorde virkelig susen\\! \n\\*sukk\\* s\u00e5 lekkert\\! \n \nKlemmer fra Maya\n\n 18. september 2008 kl. 00:10 \n\n \n\nalina sa...\n\nYour LO is perfect, Anne, I love those flowers and all the colours together\\! \nHave a lovely day\\! \nHugs, Alina\n\n 18. september 2008 kl. 09:50 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c0f2de3-c42f-49b0-8f86-fbb4c321f28b"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/74331?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:27Z", "text": "\n\nDet er en viktig forskjell mellom det som kalles jeg-budskap, og du-budskap. Om et barn har tatt noe jeg har sagt det ikke skal ta, s\u00e5 kan jeg for eksempel si: \u00abJeg liker ikke at du ikke h\u00f8rer p\u00e5 meg. Jeg sa du ikke skulle ta den. Jeg er redd for at den skal g\u00e5 i stykker, og jeg trenger den for \u00e5 gj\u00f8re ferdig ...\u00bb\n\nPersonlig kommunikasjon\u00a0\u00a0\n\nIngen er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re flink, men ingen kan slippe \u00e5 v\u00e6re god. \n*Jean-Louis \nGuez de Balzac, \nordtak.no*\n\n\u00a0Personlig kommunikasjon\n\nDette er et jeg-budskap, hvor jeg snakker om meg selv og min opplevelse i situasjonen, hva jeg selv har gjort og mine egne behov. Et du-budskap kunne for eksempel v\u00e6re: \u00abDu er helt umulig, du h\u00f8rer aldri p\u00e5 meg.\u00bb Kjennetegnet p\u00e5 et du-budskap er at vi sier noe negativt og d\u00f8mmer den andre. I hovedsak er jeg-budskap bedre enn du-budskap. Du-budskap skaper ofte avstand og en f\u00f8lelse av \u00e5 bli verbalt angrepet, mens vi med et jeg-budskap oftere sier noe om v\u00e5re egne behov og reaksjoner.\n\nDette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at vi m\u00e5 skille mellom barnet og visse ting barnet gj\u00f8r. Om barnet for eksempel sl\u00e5r eller tar noe fra et annet barn, er et viktig at vi snakker om det barnet har gjort, ved for eksempel \u00e5 si at det ikke er lov \u00e5 sl\u00e5, og at det gj\u00f8r vondt.\n\nDet vi b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 d\u00f8mme barnet i seg selv, ved for eksempel \u00e5 si at \u00abn\u00e5 var du slem\u00bb, eller at det er slemt, umulig, vanskelig eller liknende. Denne type negative \u00abdu-budskap\u00bb om barnet bidrar til \u00e5 svekke relasjonen mellom oss og barnet, og gj\u00f8r det vanskeligere for oss \u00e5 endre den negative atferden. Det kan ogs\u00e5 svekke barnets tro p\u00e5 seg selv og viljen barnet har til \u00e5 samarbeide med oss.\n\n### **Utfordringer til deg**\n\nOppgaver til siden \"Jeg- og du- budskap\"\n\n1. Forklar hva et jeg-budskap er.\n2. Forklar hva et du-budskap er.\n3. Gi eksempel der du bruker jeg-budskap og du-budskap n\u00e5r et barn har tatt en leke som tilh\u00f8rer et annet barn.\n4. Hvordan tolker du sitatet av Jean-Louis Guez de Balzac?\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5360801-0114-4b23-b548-bed1b0a57d82"} +{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2015/11/vaskerommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:03Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## l\u00f8rdag 14. november 2015 \n\n### Vaskerommet\n\nDagens st\u00f8rste oppgave var vaskerommet. P\u00e5 mange m\u00e5ter er vaskerommet her i huset et ganske viktig rom i ukene f\u00f8r jul. Derfor synes jeg det er s\u00e5 greit \u00e5 f\u00e5 ryddet bort gammel moro f\u00f8r jeg trenger benkene. P\u00e5 vaskerommet st\u00e5r jeg med kobberpussen. Der har jeg juleverksted. Og der skal jeg selvsagt stryke juledukene. Det samler seg alltid noe som jeg har tenkt \u00e5 gj\u00f8re en dag jeg har veldig god tid. Det har jeg veldig sjelden, derfor er denne dagen s\u00e5 viktig. \n \nHaugen med hvite linduker er n\u00e5 iallefall vasket. Noen er faktisk ogs\u00e5 rullet. \n \nSkuffen med skjorter er tom. De henger nystr\u00f8ket i skapet. \n \n\n\n\n \nI januar la jeg alle de hekla sn\u00f8fnuggene som henger i vinduene i spisestua til vask. Jeg klipte av tr\u00e5dene de skal henge i bare for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at de ikke kom opp igjen uten vask. N\u00e5 er det lagt utover strykebrettet til t\u00f8rk. jeg h\u00e5per at de blir stive nok uten stivelse. Det f\u00e5r jeg vurdere i morgen.\n\n \nKveldens aller siste oppgave var smultringdeigen. Nesten 9 l deig blir ca 400 smultringer.\n\n \n\u00a0\u00a0\n\n \n kl. 23:10 \n\n1. \n \n Elisabeth, innerst i veien15. november 2015 kl. 00:40\n \n En aktiv dag, skj\u00f8nner jeg. Ikke uvanlig hjemme hos deg det. :-)\n \n2. \n \n Maria - Min oldemors hus15. november 2015 kl. 11:49\n \n For en med vaskemaskinen p\u00e5 badet, strykebrettet p\u00e5 kontoret, stryket\u00f8yet i en kurv og klesrulla stuet vekk p\u00e5 loftet er dette t\u00f8ff lesing. Man kan fort bli misunnelig p\u00e5 et s\u00e5 romslig vaskerom. (\",)\n \n 1. \n \n \u00c5shild15. november 2015 kl. 11:59\n \n Gjett om at jeg hadde dr\u00f8mt om et s\u00e5nt rom i mange \u00e5r. Og plutselig s\u00e5 hadde vi et hus med plass.\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "487e7ab0-a743-4fc5-9898-b4986a28ef0b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/LastMinute-g297910-Taichung-Hotels.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:13Z", "text": "Prisen du fant, er *40 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a047 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n Besparingsvarsel: **35%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *35 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a057 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n Besparingsvarsel: **25%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *25 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a076 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a086 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n 239 anmeldelser \nSpar 14 %\\*\\*\n\n Besparingsvarsel: **14%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *14 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a085 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n Besparingsvarsel: **15%** under gjennomsnittsprisen\n\nPrisen du fant, er *15 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a094 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a091 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n USD\u00a090\\* /natt \n\n \\*Fraskrivelse \n\n\\*Prisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt for et dobbeltrom og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnere v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for fullstendig informasjon.\n\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0273 per natt.\n\n\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0179 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n \\*Fraskrivelse \n\n\\*Prisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt for et dobbeltrom og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnere v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for fullstendig informasjon.\n\nSer du etter et siste liten-hotell i Taichung? TripAdvisor har ledig kapasitet i sanntid til de laveste\n\nSikre deg ditt siste liten-hotelltilbud i dag. Hoteller med ledig kapasitet i kveld inkluderer Kiwi Express Hotel \u2013 Chenggong Rd, VIP Hotel Taichung, Twinstar Hotel, CityInn Hotel Plus - Taichung Station Branch og Hotel Cube.\n\nKart over siste liten-hoteller i Taichung\n\n\n\nRestplass Taichung\n\nSer du etter et siste liten-hotell i Taichung? TripAdvisor har ledig kapasitet i sanntid til de laveste prisene p\u00e5 siste liten-hotelltilbud i Taichung. Reisende som deg har skrevet 17\u00a0311 anmeldelser og lagt til 10\u00a0847 oppriktige bilder av hoteller i Taichung p\u00e5 TripAdvisor.\n\nSikre deg ditt siste liten-hotelltilbud i dag. Hoteller med ledig kapasitet i kveld inkluderer Kiwi Express Hotel \u2013 Chenggong Rd, VIP Hotel Taichung, Twinstar Hotel, CityInn Hotel Plus - Taichung Station Branch og Hotel Cube.\n\nTaichung\n\nDu har zoomet ut for mye til \u00e5 se stedsn\u00e5lene. Zoom tilbake igjen.\n\n****S\u00f8ker:** s\u00f8. 26. mar. \u2013 ma. 27. mar.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2dfe560-3167-4dab-93f7-0e739923169b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vedder_(krigsskip)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:23Z", "text": "# Vedder (krigsskip)\n\n\n\nDet danske panserskipet \u00abRolf Krake\u00bb fra \u00e5ret 1864, med vedderbaug og to t\u00e5rn for og akter.\n\n**Vedderen** som et egnet og d\u00f8delige v\u00e5pen i antikken mellom krigsfart\u00f8yene av type galeien som skal kunne senke et fiendtlige skip med en vedderstevn, ble gjentatt p\u00e5 nytt i midten av 1800-tallet med innf\u00f8ringen av dampdrift som tillatt fri man\u00f8vrering uavhengig av vind og str\u00f8m. Dertil hadde de f\u00f8rste krigsskipene med panserplater p\u00e5 seg som effektiv beskyttelse mot prosjektiler fra skipsartilleri blitt satt i bygging i slutten av 1850-\u00e5rene, hvilken oppmuntret de ulike taktiske tenkerne til \u00e5 gruble p\u00e5 om det meste effektive v\u00e5penet vil v\u00e6re vedderen under sj\u00f8strid. Skipskonstrukt\u00f8rene fulgt opp denne tanken ved \u00e5 montere p\u00e5 markerte vedderbaug som et alternativt angrepsv\u00e5pen, og i 1861 ble de f\u00f8rste st\u00f8rre krigsskip med vedderbaug sj\u00f8satt- bredsides panserskipene \u00abMagenta\u00bb og \u00abSolferino\u00bb i Frankrike.\n\nFranskmennene i den siste halvdel av 1800-tallet var overbevist om vedderbaugens fortreffelighet i m\u00f8te med fiendtlige skip under sj\u00f8stridigheter og deretter forbrukte store ressurser p\u00e5 \u00e5 gi deres krigsskip av en viss st\u00f8rrelse et s\u00e6rpregende utseende med sylskarpe vedderbaug. Dette ble kopierte av de fleste marinefl\u00e5ter verden rundt, og i slutten av 1860-\u00e5rene hadde vedderbaugen blitt et karakteristisk trekk for de nyere panserskipene som ble tatt i bruk. Mindre krigsskip som pansrede t\u00e5rnskip og batterifart\u00f8yer ble tatt i bruk i flere kriger som den andre slesvigske krigen i 1864 mellom Danmark og de tyske statene Preussen og \u00d8sterrike. Det f\u00f8rste danske panserskipet \u00abRolf Krake\u00bb, som var bygget i britisk verft i 1863, hadde vedderbaug.\n\n## Den pansrede vedderen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet f\u00f8rste krigsskipet som faktisk var konstruert som en eneste stor vedder som deres fremste rolle under sj\u00f8stridigheter, er den franske pansrede vedderen (*armoured ram* i engelsk) \u00abTaureau\u00bb konstruert og sj\u00f8satt av skipskonstrukt\u00f8ren Dupuy de Lome i 1865 med en taktisk svingradius for \u00e5 ha st\u00f8rst mulig effektivitet i angrep spesielt p\u00e5 trang farvann. Vedderen kun bestykket med \u00e9t eneste skyts hadde en vedderbaug som stakk meget langt forut under vannlinjen. \u00abTaureau\u00bb var ment for kystn\u00e6re forsvarsoppdrag, og ble etterfulgt av fire andre pansrede vedderfart\u00f8yer fra Cerb\u00e8re-klassen som fikk et pansrede t\u00e5rn montert p\u00e5 forskipet. Form\u00e5let med disse pansrede vedderfart\u00f8yene var for \u00e5 rette knusende anslag p\u00e5 fiendens skip i kystn\u00e6re farvann, og dette opptok mye av det franske forsvarets krefter til sj\u00f8s om \u00e5 ha et avskrekkende kystforsvar mot fiendtlige n\u00e6rhet.\n\nAndre marinefl\u00e5ter tok ogs\u00e5 til seg den pansrede vedderen for forskjellige form\u00e5l, den meste minneverdige er den italienske marinens pansrede vedderfart\u00f8yet med pansert\u00e5rn, \u00abAffondatore\u00bb (Senkeren) som kom til Italia midt under den tredje italienske selvstendighetskrigen med \u00d8sterrike i 1866. Under slaget ved Lissa skulle dette potensielle angrepsfart\u00f8yet med sitt blotte n\u00e6rv\u00e6r forverret situasjonen for italienerne selv ettersom admiral Carlo Pellioni di Persano forlot flaggskipet uten at resten av krigsfl\u00e5ten var underrettet. Tegetthoff rammet og sank det italienske flaggskipet mens \u00abAffondatore\u00bb ble holdt unna ved konsentrert ildgivning fra \u00e5 gj\u00f8re det samme. Vedderen ble p\u00e5f\u00f8rt s\u00e5 store skader at det oppstod lekkasjer, og t\u00e5lte ikke stormv\u00e6r i Ancona havn.\n\nDen britiske marinefl\u00e5ten hadde ogs\u00e5 pansrede vedderfart\u00f8yer for kystforsvar som Belleisle-klassen p\u00e5 to skip, \u00abHotspur\u00bb, \u00abRupert\u00bb og Conqueror-klassen p\u00e5 to skip som i tillegg til vedderbaugen var ogs\u00e5 godt bestykket, men lite egnet for ferd p\u00e5 \u00e5pen sj\u00f8 i r\u00f8ft v\u00e6r. Disse var tenkt erstattet av den nye skipstypen *torpedovedderen*, men det ble ikke noe av dette etter \u00abPolyphemus\u00bb var sj\u00f8satt i 1881. Denne nye torpedovedderen hadde en vedderbaug p\u00e5 tre meter som skulle v\u00e6re et angrepsv\u00e5pen i tillegg til torpedoene fra bredsiden.\n\n\n\n\u00abQueen of the West\u00bb fra *Ellet\\`s Rams* rammet s\u00f8rstatsfart\u00f8yet \u00abVicksburg\u00bb 2. februar 1863.\n\nF\u00f8rste gang veddertaktikken var tatt i bruk under den amerikanske borgerkrigen, var den 8. mars 1862 i James-elven ved Hampton Roads der en flotilje p\u00e5 flere fart\u00f8yer fra nordstatsfl\u00e5ten ble angrepet av panserskipet \u00abVirginia\u00bb. Fregatten \u00abCumberland\u00bb ble rammet av panserskipet som hadde f\u00e5tt montert p\u00e5 seg vedderbaug, og etterlatt synkende p\u00e5 grunt farvann. De konf\u00f8dererte sj\u00f8offiserene i S\u00f8rstatene som tok i bruk pansrede skip i deres krig, hadde konkludert med at veddertaktikken vil v\u00e6re fornuftige for \u00e5 spare p\u00e5 krutt og prosjektil. Mot s\u00e5rbare fart\u00f8yer gjerne bygget i tre var det et meget godt alternativ for de konf\u00f8dererte panserskipene. Over halvparten av alle panserskipene bygget i S\u00f8rstatene hadde vedderbaug som gjerne kunne v\u00e6re meget primitivt.\n\nI kystn\u00e6re farvann med rolig sj\u00f8 og p\u00e5 beskyttet farvann som i elvene hadde begge parter tatt i bruk veddertaktikken med varierte hell, ogs\u00e5 av upansrede fart\u00f8yer som i floden Mississippi der oberst Charles Ellet opprettholdt den s\u00e5kalte \u00ab*ram flotilla*\u00bb med elvefart\u00f8yer ombygget til vedderfart\u00f8yer, kalt \u00abEllet\\`s Rams\u00bb. Et typisk vedderfart\u00f8y p\u00e5 Mississippi-floden var gjerne raskt, en forsterkede vedderbaug og skroget modifisert for \u00e5 absorbere sjokket av kollisjonen samt lite bestykning. Vedderfart\u00f8yene var brukt under flere dramatiske sj\u00f8slager deriblant det voldsomme sj\u00f8slaget ved Memphis den 6. juni 1862 der begge elvefl\u00e5ter hadde et oppgj\u00f8r om herred\u00f8mmet over floden. S\u00f8rstatene tapte sj\u00f8slaget og deretter hadde de f\u00f8dererte marinestyrkene tatt ledelsen.\n\n## Veddertaktikk i praksis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVedderen som et v\u00e5pen skulle viste seg \u00e5 v\u00e6re feilsl\u00e5tt med tanke p\u00e5 de praktiske erfaringer fra den amerikanske borgerkrigen som beviste at et vedderfart\u00f8y ikke var effektivt mot m\u00e5lsfart\u00f8yer under bevegelse som man\u00f8vrerte under et p\u00e5g\u00e5ende sj\u00f8slag, og selv om man hadde klart \u00e5 ramme et fart\u00f8y s\u00e5 betyr det ikke at man hadde p\u00e5f\u00f8rt m\u00e5lsfart\u00f8yet avgj\u00f8rende skader med mindre man hadde overraskelsesmomentet og stor bevegelseskraft med seg. Et vedderfart\u00f8y som angripe et annet fart\u00f8y under bevegelse, vil ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re meget alvorlige skader utover kraftige st\u00f8ter med overfladiske skader.\n\nEt strandert skip uten unntak var alltid s\u00e5rbart for fatale konsekvenser ved et slikt angrep av et vedderfart\u00f8y som sett under Sj\u00f8slaget ved Lissa i 1866. Der hadde \u00abRe d\u00b4Italia\u00bb blitt truffet i forveien s\u00e5 krigsskipet kom utenfor kontroll og m\u00e5tte stoppes i vannet. I stillstand ble det italienske flaggskipet rammet av det \u00f8sterrikske flaggskipet med usedvanlig stor kraft, som knuste skroget som forresten var oppf\u00f8rt i tre. N\u00f8ysomme studier av dette fenomenet var ikke tatt til f\u00f8lge av de fleste marineoffiserer i de fleste marinefl\u00e5tene verden rundt, som deretter etterspurte vedderbaug p\u00e5 deres st\u00f8rre krigsfart\u00f8yer.\n\nVedderen var faktisk farligere for ens egne under fl\u00e5teman\u00f8vreringer som sett i 1893 under en fl\u00e5te\u00f8velse i Middelhavet der slagskipet \u00abCamperdown\u00bb i skade rammet flaggskipet \u00abVictoria\u00bb, viseadmiral Tryon fulgt med skipet ned i dypet sammen med 357 menn fra mannskapet. Dette var \u00e9n av mange ulykker mellom marinefart\u00f8yer i den siste halvdel av 1800-tallet og fram til etter den f\u00f8rste verdenskrigen. Med innf\u00f8ringen av hurtigskytende skyts som produserte et regn av eksploderende granater i 1890-\u00e5rene p\u00e5 fiendens skip, hadde veddertaktikken som allerede var p\u00e5 vikende front, mistet sitt gyldighet som et taktisk alternativ. Torpedotrusselen fra sm\u00e5fart\u00f8yer bestykket med torpedoer hadde ikke bare erstattet vedderen som et formidable v\u00e5pen, men ogs\u00e5 framprovoserte mottiltak som forhindret bruk av vedderen mot egne skip.\n\nMen veddertaktikk var fremdeles tatt i bruk som et alternativ under de to verdenskrigene, gjerne mellom st\u00f8rre og mindre fart\u00f8yer som sett under en episode da slagskipet HMS Dreadnought rammet og senket den tyske ub\u00e5ten U-29 i mars 1915. Aggressive skipsjefer hadde brukt deres egne skip som et bevegende v\u00e5pen mot fiendtlige undervannsfart\u00f8yer ved flere tilfeller, at man p\u00e5f\u00f8rt seg betydelige skader p\u00e5 sine lettere konstruerte destroyerne blant annet s\u00e5 admiraliteten i Royal Navy var n\u00f8dt til \u00e5 nedlegge forbud mot veddertaktikken allerede tidlig i \u00e5ret 1943. Ofte skyldes dette at destroyeren hadde kommet for n\u00e6r ub\u00e5ten som var ikke oppdaget f\u00f8r p\u00e5 kloss hold, at det ikke var tid for bruk av egne kanoner. Kaptein Frederic John Walker, kjent som en av de fremste ub\u00e5tjegerne i den andre verdenskrigen, hadde senket et stort antall ub\u00e5ter, hvorav flere ved bruk av veddertaktikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "578a7b58-8bf7-4bf0-b30a-25c0818ade68"} +{"url": "http://www.zoover.no/soer-afrika/kwazulu-natal/bayala/rhino-river-lodge/lodge/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:19Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Lodge Rhino River Lodge i Bayala, kan du se p\u00e5 bildene av Lodge Rhino River Lodge. Hvis du har feriebilder av Lodge Rhino River Lodge selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 2 Vurderinger av Lodge Rhino River Lodge. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i S\u00f8r-Afrika. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Kwazulu Natal. Sammenlign Lodge Rhino River Lodge med andre ferieopphold i Bayala. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "705b4a2b-3113-48c6-b842-17797b458e88"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/ekstra-stor-elgfare/19.5872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:13Z", "text": "## Ekstra stor elgfare\n\n\n\nTo av elgene som ble observert i Maridalen torsdag. Foto: Utl\u00e5nt\n\nEkstra stor elgfare har f\u00e5tt Samferdselsetaten til \u00e5 ta grep i Maridalen.\n\nTekst: \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert: \n05.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n05.02.2009 kl 18:00\n\nMARIDALEN: Etter p\u00e5gang fra lokalbefolkningen har Samferdselsetaten valgt \u00e5 understreke elgfaren i Maridalen ved \u00e5 henge opp nye, gule skilt under de ordin\u00e6re \u00abelgfare\u00bb-skiltene ved inngangen til Maridalen. \n \nEn av Nordreakerbudstikke.nos lesere talte torsdag 17 elg i n\u00e6rheten av veien p\u00e5 en rundtur i Maridalen. \n \nBilister oppfordres til \u00e5 v\u00e6re forsiktige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d699aba8-cfe7-4835-9a21-a313f60c3e3a"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/04/play-on-ice-gol-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:11Z", "text": "### Play On Ice - Gol 2004\n\n*Leashless Revolution going on. **Olsen** reiser landet rundt og preker stroppel\u00f8se \u00f8ksers evangelium. I vinter spretter det opp isklatresamlinger i hver en dal hvor det fryser is. Innimellom trenger **Ols** hjelp til rigging av topptau og assistanse i demoomr\u00e5det. Jeg og bro\u00e6rn ble leid inn igjen som **Olsens** h\u00e5ndlangere p\u00e5 Isklatresamlingen PLAY ON ICE i Gol. Som sist fylte vi de sultne studentermagene v\u00e5re med fastfood p\u00e5 kj\u00f8returen ned til Gol. Litt helgejobbing kom godt med da studiel\u00e5net var oppbrukt for lenge siden.*\n\n \n\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Rein shower p\u00e5 Ca Bitch |\n\nArrangementet var i regi av Folkeh\u00f8yskolen og Markus. Det var s\u00e5 gjennomf\u00f8rt at da vi kom for \u00e5 rigge s\u00e5 hang tauene allerede oppe. S\u00e5 da fikk vi klatre i stedet, med timebetaling\\! \nMange gira og gode klatrere i Golsjuvet. Blant annet **Olsens** nye l\u00e6rling, Rein. En kul kid som **Olsen** plokka opp p\u00e5 plata. Han er en s\u00e5nn som smiler til sola og planeter selv om han klatrer med hullete jeans og det er minus tretti. Rein og kompisen hang p\u00e5 testpiecen Ca Bitch. De svingte rundt i taket og imponerte sm\u00e5ripsen fra folkeh\u00f8yskolen. Reins skinnende nye stasj stod i skarp kontrast til de asfaltslitte kl\u00e6rne. En del fra **Olsens** firma. **Ols** mener nemlig vi m\u00e5 klare oss mer selv, bro\u00e6rn og jeg. Og at det er andre som trenger hans life coaching mer enn oss, for eksempel han Rein.\n\nI tillegg til demoutl\u00e5n av klatreutstyr var det ogs\u00e5 speedklatrekonkurranse og grilling. En ten\u00e5ring i natogenser vant klatrekonkurransen. Ingen av de s\u00e5kalte gode gutta turde v\u00e6re med. \nMarkus hadde ogs\u00e5 bolta en miksrute som **Ols** fikk i gave. Jeg skulle filme f\u00f8rstebestigningen og vise denne p\u00e5 kvelden. **Ols** visket til meg mens han knytte seg inn: Ruta skal hete Join The Leashless Revolution. Snakk om perfekt timing \u00e5 kunne demonstrere leashless \u00f8ksenes overlegenhet foran 200 tilskuere ha ha. Jeg stusset litt: Men du har ikke g\u00e5tt den enda da **Ols**..? Piece of Cake, jeg er boosta, svarte **The Ols** og hooket seg opp startflyttene. N\u00e5 var det bare s\u00e5nn at han tydeligvis slet allerede fra f\u00f8rste bolt. Var det mangelen p\u00e5 is? Jeg og bro\u00e6rn trodde ikke det vi s\u00e5; **Ols** hang og sprella uten \u00e5 vinne h\u00f8yde. Hvor var den grasi\u00f8se **Olsen** som flyr oppover? Hva med boosten? Ta en fig four da mann\\! Eller dra deg opp, l\u00e5s av og kom deg videre\\! Mange samlet seg som tilskuere. Tydelig gira p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve ruta dersom Alphamale **Ols** ikke klarte det. Til slutt m\u00e5tte **Ols** bite i gresset og komme ned. Spakern med sine tynne lemmer fikk lov til \u00e5 pr\u00f8ve. **Ols** grynta noe om at Spakerns preklipte f\u00f8rstebolt var d\u00e5rlig stil. Vi andre ba **Ols** skjerpe seg. Og s\u00e5nn ble det at Spakern fikk f\u00f8rstebestigningen av ruta som fikk et navn ingen husker. \n\n\n\nMen s\u00e5 skjedde noe som tok oppmerksomheten vekk fra **Olsens** fiasko, kompisen til Rein tok en suser p\u00e5 islinja til venstre, tippet rundt og slo ryggen. Han var ok men m\u00e5tte p\u00e5 sykehuset. Stakkarn klarte s\u00e5 vidt \u00e5 komme seg opp til veien p\u00e5 egenh\u00e5nd. Alle ble minnet p\u00e5 at isklatring kan v\u00e6re farlig.\n\n| |\n| :--------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Legenden Thomas Carlstr\u00f6m |\n\nP\u00e5 kvelden var det show p\u00e5 Folkeh\u00f8yskolen. Skandinaviske gr\u00fcndern Thomas Carlstr\u00f6m viste bilder fra old days, den gangen isklatring virkelig var for de harde gutta. En skikkelig t\u00f8ff legende med bredt smil og verdens tykkeste brilleglass. **Ols** showa ogs\u00e5. Det utviklet seg til et ad hoc foredrag om isklatringens historie. Selvsikker og full av karisma dro **Olsen** i vei med en del halvsanne fakta. Dessverre for han satt Carlstr\u00f6men i salen og irettesatte alle feil i fordraget; \"Neeej inte nittonhundrafemtitv\u00e5\\! Det var jo femtifyra\\! Det m\u00e5ste du veta **Olsen**\\!\" Vi i publikum lo godt. Jeg viste ogs\u00e5 film fra dagens klatring som jeg hadde redigert i all hast. Var mest forn\u00f8yd med scenen der **Olsen** hang og sprella. Etterp\u00e5 fikk jeg kritikk av Onkel Jo som syntes musikken i filmen var veldig d\u00e5rlig.\n\n \nP\u00e5 s\u00f8ndagen var det p\u00e5skestemning i juvet. Under lunsjen datt 50 tonn istapper i et avsperret omr\u00e5de av craget ned rett foran nesa p\u00e5 200 klatrere. Heldigvis var ingen under isen da den kollapset, men vi ble igjen minnet p\u00e5 at isklatring kan v\u00e6re farlig. Men n\u00e5r enden er god er allting godt. Vi fortsatte med lunsjen, The show must go on. \n \n*Fotocred: Markus Landr\u00f8* \n \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\nTrollveggen f\u00f8r raset og Svenskekj\u00f8tt opp Trollryggen.\n\n \n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \n\n## NISSEDAL\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n\n## MOBY DICK\n\n \nKaldfonnas Nordvegg: Sunndalens hvite hval som ble v\u00e5r venn.\n\n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4da248-4774-4ace-974f-cc5421f9daee"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Vi-er-stolte-av-Malala-263905b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00140-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:02Z", "text": " - \n \n STOLTE VENNINNER: Kainat Soomro (tv), Shazia Ramzan og Kainat Riaz var Malalas gjester under fredsprisutdelingen i dag. **FOTO: H\u00e5vard Bjelland**\n# \\- Vi er stolte av Malala\n\nFor to \u00e5r siden ble Kainat Riaz og Malala Yousefzai skutt p\u00e5 vei hjem fra skolen. I dag satt Kainat i salen da Malala fikk fredsprisen. - Jeg f\u00f8ler at vi ikke lenger er alene, at verden har h\u00f8rt oss, sier Kainat (17).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4530bc05-a28e-4046-b376-c7f565509807"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Syrisk-rakett-traff-helseinstitusjon-i-Tyrkia-140337b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:37Z", "text": "# Syrisk rakett traff helseinstitusjon i Tyrkia\n\nNtb\n\nOppdatert: 23.okt.2012 13:48\n\nPublisert: 23.okt.2012 13:48\n\n - \n \n Tyrkiske soldater vokter en grenseovergang i Hatay-provinsen, p\u00e5 grensen mot Syria. Tyrkia har \u00f8kt det milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6ret langs grensen etter de mange rakettangrepene fra Syria. FOTO: Reuters / NTB scanpix \n\nEn luftvernrakett fra Syria har truffet en helseinstitusjon i Tyrkia, melder tyrkiske medier.\n\nDet er ikke meldt om noen skadde i angrepet, if\u00f8lge tyrkiske CNN.\n\nRaketten ble skutt fra Syria, og slo ned i Hatay-provinsen i Tyrkia tirsdag.\n\nTyrkia har styrket det milit\u00e6re n\u00e6rv\u00e6ret langs den 900 kilometer lange grensen mot Syria, og har svart p\u00e5 mange av den siste tidens angrep fra syrisk side.\n\nTyrkia, som tidligere var en alliert av Syria, er n\u00e5 en av de sterkeste kritikerne av regimet til president Bashar al-Assad. (\u00a9NTB)\n\nNorske politikere advart mot navngitte islamister\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f5291d-6cee-4746-a93e-e781b52cc715"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## onsdag 8. august 2012\n\n### Derfor l\u00e5ser jeg alltid d\u00f8ren n\u00e5r jeg g\u00e5r\n\nDe fleste oppeg\u00e5ende mennesker tar med seg n\u00f8kkel og l\u00e5ser d\u00f8ren til sin bop\u00e6l n\u00e5r de forlater den. Jeg har i l\u00f8pet av livet tilbrakt en god del netter p\u00e5 hotell. Flesteparten av mine hotelld\u00f8gn har jeg tilbrakt p\u00e5 norske hoteller, og det er norske hotellrom det st\u00e5r om i VG i dag. L\u00e5ser du hotellrommet ditt n\u00e5r du forlater det? De fleste av oss er fra tidligere vant med at d\u00f8ren til hotellrommet l\u00e5ses automatisk n\u00e5r vi forlater det. Etter den store brannen p\u00e5 Hotel Caledonien i Kristiansand i 1986, har det blitt innf\u00f8rt en praksis ved norske hoteller med at hotelld\u00f8ren ikke automatisk g\u00e5r i l\u00e5s n\u00e5r gjestene lukker d\u00f8ren fra utsiden. Det kan ta alt fra 60 sekunder og opp til 30 minutter f\u00f8r d\u00f8ren blir l\u00e5st. Jeg har aldri blitt opplyst om dette n\u00e5r jeg har sjekket inn p\u00e5 hotell, men en sjelden gang har det blitt opplyst om i media. N\u00e5r jeg g\u00e5r ut fra hotellrommet mitt, blir jeg enten st\u00e5ende p\u00e5 utsiden og vente til jeg h\u00f8rer det lille kneppet som indikerer at d\u00f8ren er l\u00e5st, eller jeg blir st\u00e5ende en stund og famle med plastkortet, som jeg fikk utlevert i en fin, liten mappe i resepsjonen. \u00a0Det \u00e5 l\u00e5se seg inn og ut av hotellrom er ikke bare bare, skal jeg si dere. Det er minst fire veier \u00e5 velge mellom \u00e5 stikke kortet inn i l\u00e5sen p\u00e5. Som om ikke det er nok, m\u00e5 man stikke det inn i riktig hastighet og v\u00e6re rask med \u00e5 trykke ned d\u00f8rh\u00e5ndtaket n\u00e5r man skal \u00e5pne d\u00f8ren. Det er mange ganger litt av en utfordring, synes jeg. Det er som et lotteri. Etter at jeg har truffet blink og valgt riktig vei for kortet, m\u00e5 jeg stikke det inn i riktig hastighet. Noen hoteller har n\u00f8kkelkort hvor jeg kan kjenne magnetstripen mens andre n\u00f8kkelkort er helt glatte og like p\u00e5 begge sider. Av erfaring vet jeg at det ikke er bare jeg som synes det er vanskelig\u00a0 \u00e5 bruke \u00a0n\u00f8kkelkort, men mange seende har ogs\u00e5 problemer med dette.\n\n \nhttp://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10052439\n\n \nHa en fin sommernatt, enten den tilbringes hjemme eller p\u00e5 hotell.\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 21:49 6 kommentarer \n\n| Reaksjoner: | |\n## tirsdag 7. august 2012\n\n### En lykkelig barnehagetid\n\nI Norge har vi hatt organisert barnehagedrift siden slutten av 1800-tallet. Disse barnehagene \u00a0ble kalt asyler. Deres funksjon var \u00e5 forhindre barnearbeid, ren n\u00f8d og \u00e5 gi et tilbud til barn i familier hvor begge foreldrene m\u00e5tte g\u00e5 i arbeid. Barnehagene, omtrent slik vi kjenner dem i dag, kom i stand av kvinner f\u00f8r 1940.\n\nJeg hadde min barnehagefartstid p\u00e5 1970-tallet. Det var rundt tre \u00e5rs alder at jeg stiftet mitt bekjentskap med denne institusjonen. P\u00e5 denne tiden hadde barn av enslige m\u00f8dre og barn med funksjonshemninger fortrinnsrett til plass i kommunale barnehager. Jeg har ingen d\u00e5rlige minner fra denne tiden. Tvert imot fikk jeg mange impulser b\u00e5de av kulturell og annen art som mine foreldre og andre voksne i min n\u00e6rhet kanskje ikke hadde hatt kapasitet til \u00e5 gi meg. Det var blant annet i regi av barnehagen at jeg hadde mitt f\u00f8rste bes\u00f8k p\u00e5 mitt lokale bibliotek, hvor vi fikk v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 plukke ut b\u00f8ker som vi l\u00e5nte med oss til barnehagen. I barnehagen fikk jeg lett kontakt med andre barn, og jeg ble tatt med p\u00e5 dagligdagse gj\u00f8rem\u00e5l som \u00e5 vaske opp. Det sies at jeg elsket \u00e5 vaske opp, og at jeg kunne st\u00e5 i flere timer med en oppvask. Yndlingsbarnehagetanten min het Marita. Slik jeg husker det hadde jeg ikke full dag. Barn som tilbrakte lengre dager enn meg i barnehagen fikk middag. \u00c5 spise middag i barnehagen virket spennende, og en dag klarte jeg \u00e5 mase meg til en middagsporsjon som jeg absolutt ikke hadde krav p\u00e5. Den dagen hadde de litt ekstra mat til overs, og jeg tror dette m\u00e5ltidet m\u00e5tte inntas i smug. Jeg husker ikke hva jeg spiste, bare at det smakte utrolig godt. Det var stor sorg de dagene jeg av en eller annen grunn var forhindret fra \u00e5 g\u00e5 i barnehagen. I l\u00f8pet av mine mange sykehusopphold p\u00e5 denne tiden var barnehagen og fellesskapet med de andre barna der et stort savn for meg. Fra rundt tre \u00e5rs alder og frem til jeg var fem \u00e5r, gikk jeg i vanlig barnehage. Fra jeg var fem til jeg var \u00e5tte \u00e5r, gikk jeg p\u00e5 en f\u00f8rskole for synshemmede barn. Jeg har ikke like mange gode minner fra denne perioden. Mesteparten av tiden ble tilbrakt innend\u00f8rs, men det var mye h\u00f8ytlesning som jeg satte um\u00e5telig stor pris p\u00e5. Jeg kan enn\u00e5 kjenne duften av nybakt grovbr\u00f8d som vi hadde f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bake, og som vi tok med oss hjem i sekken.\n\n \nFra tid til annen blusser diskusjonen opp om hvor vidt barn b\u00f8r g\u00e5 i barnehage eller ikke. Mitt klare standpunkt er ja til at barn b\u00f8r g\u00e5 i barnehage. Det er viktig b\u00e5de av hensyn til sosialisering og barnets utvikling. De aller minste barna b\u00f8r kanskje holdes hjemme, og i hvert fall ikke ha full dag, men fra de er blitt et par \u00e5r, har barn b\u00e5de nytte og glede av samv\u00e6ret med andre barn. I barnehagen gis det et pedagogisk tilbud som er bedre enn det\u00a0 mange foreldre er i stand til \u00e5 gi sine h\u00e5pefulle.\n\n \n\nG\u00e5r barnet ditt i barnehage?\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 20:08 4 kommentarer \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## fredag 3. august 2012\n\n### Fj\u00f8sdans p\u00e5 Nesheimstunet\n\nF\u00f8rst av alt sier jeg takk for sist til b\u00e5de familie og andre jeg var sammen med sist helg. Sommertid er for mange ogs\u00e5 bryllupstid. I olsokhelgen var jeg i bryllup til min nest yngste kusine. For noen uker siden hadde jeg meg en runde i noen av Bergens klesbutikker for \u00e5 kj\u00f8pe antrekk som passet til anledningen, men det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re lettere gjort enn tenkt. \u00c5 finne kjole som b\u00e5de passer min figur og som er enkel \u00e5 kle p\u00e5 seg uten p\u00e5klederske, for ikke \u00e5 snakke om ogs\u00e5 \u00e5 finne tilbeh\u00f8r, er en utfordring for meg. Jeg slo fra meg hele kj\u00f8pe-kjole-prosjektet og gikk for den bl\u00e5 bergensbunaden min i stedet, som jeg fikk til konfirmasjonen.\n\n \n\nVi befant oss et stykke utenfor Haugesund. Etter vielsen i Vats kyrkje forflyttet bryllupsgjestene seg den korte veien til Nesheimstunet hvor festen ble avholdt. Nesheimstunet best\u00e5r av flere eldre bygninger som er blitt restaurert, blant annet fj\u00f8set hvor festen fant sted. Hvis dere trykker p\u00e5 linken til hjemmesiden til Nesheimstunet, er det forh\u00e5pentligvis bilder der som beskriver mer enn det jeg har mulighet for \u00e5 gj\u00f8re. Mens vi ventet p\u00e5 hovedpersonene, hadde vi f\u00e5tt ordre om \u00e5 \u00f8ve oss p\u00e5 \u00e5 spise middag. Jeg \u00f8vde ganske iherdig. \u00d8velsen besto nemlig av \u00e5 spise frukt og \u00e5 drikke champagne, noe jeg er ganske god p\u00e5. Brudeparet ankom festen i en gammel, gul cabriolet som helt sikkert passet glimrende til b\u00e5de dagen og omgivelsene. Bryllupsmenyen besto i grove trekk av kamskjell til forrett, lam til hovedrett og sjokoladefondant med rabarbraskum til dessert. Etter hvert som m\u00e5ltidet skred frem, steg nerv\u00f8siteten hos meg og trolig hos en del andre ogs\u00e5. Vi skulle ikke holde tale. Gjestene hadde forberedt et dansenummer med noen merkelige armbevegelser som skulle v\u00e6re overraskelse for brudeparet. P\u00e5 signal etter at brudgommen hadde fremf\u00f8rt sin tale til bruden, reiste alle gjestene seg fra bordet. Etter det jeg har f\u00e5tt beskrevet i ettertid lyktes det ganske bra. I tillegg til brudevalsen hadde noen av de yngste bryllupsgjestene et dansenummer \u00e5 underholde med i fj\u00f8set, akkompagnert av Michael Jackson. Jeg har ikke for vane \u00e5 g\u00e5 rundt og kjenne p\u00e5 folk, men denne dagen gjorde jeg det to ganger. Jeg m\u00e5tte jo ta litt p\u00e5 kjolen til bruden. En av de mannlige gjestene var afrikaner og hadde ekte afrofletter over hele hodet. Det var min onkel som s\u00f8rget for at jeg fikk kjenne p\u00e5 den spesielle frisyren. Jeg har f\u00e5tt et inntrykk av at alle familier i Haugesund har et bugnende kakebord ved festlige anledninger. Utvalget av kaker ved sist helgs begivenhet var ikke noe unntak. Sjokoladekake av den typen som serveres i barneselskaper er min favoritt. Mitt magem\u00e5l var ikke stort nok til at jeg klarte \u00e5 komme meg gjennom hele kake- og dessertrepertoaret p\u00e5 en kveld. Derfor var det \u00a0jammen bra at det b\u00f8d seg en sjanse til \u00e5 komme tilbake dagen etter, p\u00e5 selveste Olsok og fortsette der vi slapp dagen f\u00f8r.\n\n \nJeg \u00f8nsker b\u00e5de mine bloggevenner og andre lesere en fortryllende helg med eller uten bryllupsfeiring\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 20:55 3 kommentarer \n\n - Cecilie von der Ohe \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6cbf7f2-8529-4c3b-8c55-efaeeb694eee"} +{"url": "http://docplayer.me/3937723-Spaniaposten-cordobas-syv-hundre-soyler-en-gang-muslimsk-senter-i-andalucia-na-et-blomstrende-turistmal-med-katedralen-midt-inne-i-en-moske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:01Z", "text": "2 2 SPANIAPOSTEN Spaniaposten. ALTEA: Eso Es Cafe (V. havnen) Casa Vital (I gamlebyen) Papeleria Sevila ALBIR: Supermercado Mendoza Supermercado Mercadona Kirkesenteret Det norske bakeriet Yoel Albir (I hovedgaten) ALFAS DEL PI: Costa Blanca Bok & Musikk (Ved r\u00e5dhuset) Supermercado Costa Blanca Supermercado Mendoza Den Norske klubben Norske skolen Reuma Sol Yoely Alfaz del PI (V. Ajuntamento) BENIDORM: Kirkesenteret Restaurante El Escandinavo Bosses Carrefour VILA JOYOSA: Presna - Pedero Llloret Marcet Wheelers's Book shop Villa International Assistance Solg\u00e5rden GRAN ALACANT: Den norske klubben Urb. El Faro SANTA POLA Poseidon Presna LA MARINA Barry s aviskiosk HER FINNER DU SPANIAPOSTEN Spaniaposten distribueres p\u00e5 over over hele Costa Blanca Her finner du noen av stedene du kan hente ditt eksemplar av GUARDAMAR Casa Tre Toppar LA MATA Saga Travel Roy's Bar TORREVIEJA Den Norske klubben Club Nordica Mas Amigos Papeleria Baeza Cafe Hudik Heidi fris\u00f8rsalong Turistinformasjon Det norske konsulatet Scandigo Todo Todo Abonnere? Avisen kommer ut hver 14. dag med unntak av ferier. Pris for et abonnement er: 495 NOK per \u00e5r for abonnenter i Norge. 39 per \u00e5r for abonnenter i Spania. VILLA MARTIN/LOS DOLCES Langenes Spaniahus EL LIMONAR \"Posthus\" CIUDAD QUESADA Kirkesenteret Skolen Don Carlos Mobico LOS BALCONES Media distribusjon ROCIO DEL MAR/TORREJOVEN Bazar Colin y Jayne Prensa Torrejoven LA MANGA Roy's Bar Firstline Kontroversielt homoekteskap Partido Popular (PP) har den siste tiden fors\u00f8kt \u00e5 irettesette partiets ordf\u00f8rere som ville bryte loven ved \u00e5 nektete \u00e5 utf\u00f8re homo-vielser selv om dette n\u00e5 er lovlig. I mange tilfeller har korreksen fra sentralt hold f\u00e5tt \u00f8nsket effekt, de fleste ordf\u00f8rerne sier n\u00e5 at de er beredt til \u00e5 smi ogs\u00e5 homofile i hymnens lenker, men mange forbeholder seg retten til \u00e5 overlate det rent sermonielle til underordnede. Det f\u00f8rste ekteskapet mellom to menn i Alicante-provinsen ser ut til \u00e5 bli en realitet i Elda, hvor PP ordf\u00f8reren Cristina Gomis har st\u00f8ttet den kontroversielle loven. Bryllupet vil finne sted i oktober, og en av brudgommene tilh\u00f8rer \"den Nye Debatten om homofiles rett til ekteskap g\u00e5r ogs\u00e5 i store deler av Europa og USA. Denne stod p\u00e5 trykk i The Guardian. Generasjonen\" - PP sin ungdomsorganisasjon. De geistlige er p\u00e5 sin side sv\u00e6rt lite forn\u00f8yd med Zapateros \"krenkelse av det hellige giftem\u00e5let\", og flere biskoper har oppfordret alle ordf\u00f8rerne i den Valencianske delstaten til \u00e5 bruke sivil ulydighet i kampen mot homoekteskap. Zapatero vs. bolighaiene Du kan bestille ditt abb. p\u00e5 v\u00e5r nettside eller send din adresse til v\u00e5r fax s\u00e5 sender vi deg neste utgave sammen med en giro for innbetaling. SPANIAPOSTEN - Spanias suverent st\u00f8rste skandinaviske publikasjon Epost: Web: Tlf: Fax: Adresse: SPANIAPOSTEN Apartado Altea (Alicante) Utgiver: DAVID TYCO MEDIA Redakt\u00f8r: Kim Ammouche Opplag: Distribusjon: Marina Alta, Marina Baixa & Mar Menor Deposito legal: A Trykk: SERVICIOS DE IMRESION DE LEVANTE, S.A. Annonsering: Ta kontakt for priser eller se v\u00e5r webside. Annonse materiell sendes via epost til: N\u00e5 er turen kommet til bygningslovene for Zapateros reformk\u00e5te regjering. Den vil nemlig endre lovverket slik at det blir satt en stopper for de verste eiendomsspekulantene. Dette skal skje blant annet ved \u00e5 innf\u00f8re en slags s\u00e6rskatt for eiendomsspekulanter p\u00e5 25% av prosjektets verdi. Disse pengene vil g\u00e5 til et husbyggingsprogram (VPO) som skal gj\u00f8re det mulig for spanske ungdommer og unge familer med lave inntekter, \u00e5 komme seg inn p\u00e5 boligmarkedet.\n\n\n\n4 4 SPANIAPOSTEN Spania taper p\u00e5 st\u00f8rre EU Spania vil i tiden som kommer miste store deler av EU-st\u00f8tten til fordel for de nye medlemmene i Unionen. Stiftelsen for \u00f8konomiske studier FEF beregner at Spania kommer til \u00e5 f\u00e5 redusert pengestr\u00f8mmen nordfra med minst 16 milliarder Euro i perioden , men advarer om at reduksjonen i st\u00f8tte i verste fall vil bli p\u00e5 mer enn 40 milliarder Euro. Av de ellve spanske regionene som n\u00e5 i flere ti\u00e5r har hatt h\u00f8yeste prioritet p\u00e5 EU sin bidragsliste, vil i beste fall fire beholde denne statusen, nemlig Andalucia, Extremadura, Castilla-La Mancha og Galicia. RATIFISERTE EU-GRUNNLOVEN Underhuset i det spanske parlamentet ratifiserte med overveldende flertall den nye EU-konstitusjonen. Spanske velgere har i en folkeavstemning sagt klart ja til den nye grunnloven, som for tiden m\u00f8ter voksende motb\u00f8r i Frankrike. 330 av de 350 parlamentsmedlemmene var til stede under avstemningen. 311 av dem stemte for grunnlovsforslaget, mens bare 19 stemte imot. Forslaget sendes n\u00e5 til Senatet, hvor det ogs\u00e5 ventes \u00e5 f\u00e5 et klart flertall bak seg. For utleie: Vi har leiligheter, villa og rekkehus for utleie p\u00e5 lang og kort tid. Vi har kunder som s\u00f8ker bolig for leie p\u00e5 venteliste. Har du en bolig du \u00f8nsker \u00e5 leie ut kan vi hjelpe deg. Kontakt oss p\u00e5: Eurosun Spain Tlf: Avda. del Albir, 80 Local II, 03581, Playa del Albir Arbeidsledighet p\u00e5 vei ned Arbeidsledigheten i Spania falt til 10,2 prosent i mars, en nedgang p\u00e5 0,4 prosentpoeng fra februar. N\u00e6rmere 2,1 millioner spanjoler er fortsatt uten arbeid, og dette er f\u00e6rre enn m\u00e5neden f\u00f8r, viser tall fra landets statistiske sentralbyr\u00e5 (INE). Arbeidsstokken \u00f8kte i f\u00f8rste kvartal med dr\u00f8yt , til 18,5 millioner. \\[NTB\\] BOTIQUE KLE DEG I KUNST Skandinavisk design og kvalitet Sprek mote for store og sm\u00e5 kvinner i alle aldre Kun naturfibre Gabriel Miro nr Altea Tlf \u00c5pent & 17-20, tir & l\u00f8r Prisfall p\u00e5 Costa del Sol Utbyggere p\u00e5 Costa del Sol m\u00e5 redusere sitt prisforlangende for \u00e5 f\u00e5 solgt. Men de tjener fortsatt gode penger. Omr\u00e5det har hatt noen av Spanias h\u00f8ysete boligpriser. For f\u00f8rste gang siden den \u00f8konomiske lavkonjukturen p\u00e5 1980-tallet antyder n\u00e5 en forskningsrapport at eiendomsprisene p\u00e5 Costa del Sol er p\u00e5 vei nedover. Rapporten viser at prisen p\u00e5 nye ferieboliger i vestlige deler av Costa del Sol har g\u00e5tt ned med tre prosent i gjennomsnitt. F\u00f8rst og fremst er det prisen p\u00e5 leiligheter som har sunket - I Marbella kommune har enkelte nye leiligheter hatt en prisnedgang p\u00e5 7 prosent, selv om gjennomsnittsprisen i kommunen fremdeles er den h\u00f8yeste p\u00e5 Costa del Sol. TURISTER MED EGEN BOLIG Nesten hver tredje turist som bes\u00f8kte Andalusia i fjor, og halvparten av dem som bes\u00f8ker Costa del Sol - har egen spansk feriebolig. Dette fremg\u00e5r av tall presentert under den \u00e5rlige eiendomsmessen \"Marbella Meeting Point\". ALT OM BO OG REISE I SPANIA SPANIAGUIDEN.NO Nyheter Eiendom Reiseguider Kultur Fakta Kart Spansk spr\u00e5k Mat & Drikke Skatt, flytting & arv Rubrikkmarked Leiebil Spaniaguiden.no er Norges st\u00f8rste og mest bes\u00f8kte Spanske nettsted. Nettmagasinet har v\u00e6rt p\u00e5 nettet siden \u00e5r 2000 med over lesere hver m\u00e5ned, mennesker med interesse for bo og reise i Spania.\n\n\n\n\n\n10 10 SPANIAPOSTEN Grilling hver s\u00f8ndag \"Hver s\u00f8ndag blir det grilling p\u00e5 kjerka\", sier sj\u00f8mannsprest i Torrevieja Helge Solheim, og refererer til hva som skal skje etter, og ikke under, gudstjenestene hver s\u00f8ndag p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken. SELGER? VI S\u00d8KER DEG SOM ER FLINK I SPR\u00c5K OG HAR ERFARING MED SALG, V\u00c6RE SEG BRUKTBILER, D\u00d8RSALG AV ST\u00d8VSUGERE ELLER KANSKJE AVISANNONSER. SKRIVEKYNDIG? AV: SJ\u00d8MANNSKIRKEN I TORREVIEJA VI S\u00d8KER DEG MED SKRIVELYST BOSATT LANGS KYSTEN FOR \u00c5 SKRIVE NYHETER OG REPORTASJER. SPANIAPOSTEN FOR MER INFO SEND EN EPOST TIL ELLER RING P\u00c5 TLF Erfaringene fra andre Sj\u00f8mannskirken viser at grillkvelder er et popul\u00e6rt tiltak blant folk. Etter en god dag p\u00e5 stranda eller p\u00e5 utflukt, passer det godt \u00e5 avslutte dagen med en gudstjeneste og en god grillmiddag p\u00e5 kjerka. Vi starter opp 8. mai, og vil holde p\u00e5 hele sommeren. Gudstjenesten starter kl og grillkvelden kl.18.00, forteller Helge. Han h\u00e5per at folk i alle aldre tar turen innom, enten man er fastboende eller bare er her for en kort tid. For dem som er her p\u00e5 ferie er dette en fin anledning til \u00e5 f\u00e5 sett den flotte sj\u00f8mannskirken vi har her i Torrevieja. Og for dem som tar med barna p\u00e5 grillkvelden kan de vite at vi arrangerer noen enkle aktiviteter for de s\u00f8te sm\u00e5. Skulle man v\u00e6re opptatt en s\u00f8ndag g\u00e5r det jo an \u00e5 komme innom p\u00e5 en tirsdag. Hver tirsdag, kl arrangerer vi nemlig ettermiddagskaffe med \"nogot att\u00e5t\", legger Helge til. Foruten ettermiddagskaffe, gudstjenester og grillkvelder, vil Helge ha nok \u00e5 henge fingrene i framover. Sammen med organist Hilde Tetlie skal de forrette over 20 vielser i mai. Bryllup i Torrevieja er popul\u00e6rt, sier Helge. Det str\u00f8mmer p\u00e5 med vielser utover hele sommeren. N\u00e5r \u00e5ret er omme tror jeg vi ender p\u00e5 80 vielser, og legger til at vi med det tallet ville vi lagt helt i toppen om vi skal sammenligne oss med kirkene i Bergen, hvor jeg kommer fra. Helge forteller for \u00f8vrig at kirken har laget en eget sommerbrosjyre, der alle opplysninger om sommerprogram og annet info vil st\u00e5. S\u00f8rg for at dere plukker med en slik p\u00e5 deres vei. De er distribuert over hele Torrevieja, sier Helge tilslutt.\n\n12 12 SPANIAPOSTEN Ledelse gjennom innovasjon Ring hjem\\! 4,5 4,5 uro-cent per minutt\\* \\*Eks. IVA. Billige tellerskritt til Skandinavia, Spania og resten av Europa. Samme lave pris hele d\u00f8gnet, hele uken. Fakturering per sekund Ingen forh\u00e5ndsnummer Ingen minimum forbruk Ingen oppkopplingsavgift Ingen forh\u00e5ndsinnbetaling Ingen endringer av din telefon linje Tjenesten er tilgjengelig for fastlinjer og mobil telefoner Bare l\u00f8ft av r\u00f8ret og ring\\! Kun 4,5 cent pr.min. til land som Norge, Sverige, Danmark, USA, England Sierra Nevada med \u00f8nske om ekspansjon Skianlegget i Sierra Nevada (Granada), konverteres om sommeren til et aktivitetssenter for praktisering av diverse sportsgrener som hiking, riding og sykling. IKKE BARE SKI: Med aktiviteter som mountainbiking, riding og mye mer skal fjellene rundt Grenada ha noe \u00e5 tilby de bes\u00f8kende \u00e5ret rundt. Trenger du leiebil? Billigst og enklest p\u00e5 internett: Alicante Benidorm Murcia Malaga Torrevieja Event / Kickoff Ianledning viktige events som i \u00e5r g\u00e5r av stabelen i Spania, tilbyr VEYSA Event bedriftspakker som inkluderer kombinasjon av konferanser med f.eks U2 konsert, fotballkamp eller diverse bill\u00f8p: Barcelona: november; GT Spanish Championship Madrid: 11. august; U2 konsert Barcelona: 7. august: U2 konsert. Internasjonal filmfestival p\u00e5 Kanari\u00f8yene Kun 2,4 cent pr. min. p\u00e5 lokalsamtaler i Spania. 23 cent pr. min. til mobiltelefon i Spania. For mer informasjon ring v\u00e5rt gratisnummer 1521 Orange Web Services, S.L. Apdo. de Correos, Crevillent (Alicante) Tel Fax esfone is a registreed trademark of Orange Web Services, S.L., providing telecommunication. services in Spain since Per i dag bes\u00f8kes fjellene av personer, men ledelsen for anlegget har n\u00e5 satt seg som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke bes\u00f8ksmassen til personer i l\u00f8pet av de fire neste \u00e5rene. Et av tiltakene som skal iverksettes for \u00e5 tiltrekke flere turister, er reduksjon av pris p\u00e5 overnatting med 50 %. Et annet er \u00e5 Lavpris til Skandinavia fokusere p\u00e5 nye aktiviteter, og da spesielt mountain- biking og innvielse av et nytt astronomisk observatorium. Fra fjellene i Sierra Nevada har man en fantastisk utsikt over den krystallklare himmelen, noe som gj\u00f8r omr\u00e5det perfekt for observasjon av stjerner. Direkte fra Malaga og Alicante til Oslo Stavanger Bergen K\u00f8benhavn og G\u00f8teborg \"El Festivalito de Palma\" heter den digitale filmfestivalen som mellom den juli arrangeres p\u00e5 \u00f8ya la Palma for fjerde \u00e5r. Det som skiller festivalen fra andre, er at de som eneste i verden, inviterer tjue regiss\u00f8rer til \u00e5 skrive, produsere og filme en kortfilm under det en ukes lange oppholdet p\u00e5 \u00f8ya. Filmene vil senere bli brukt i turistkampanjer og til markedsf\u00f8ring av \u00f8ya verden over.\n\n, konverteres om sommeren til et aktivitetssenter for praktisering av\")\n\n\n\n\n\n16 16 SPANIAPOSTEN Danser med d\u00f8den Tyrefekting setter hvaldrepende nordmenn i harnisk. Som en av de ti tusen tilskuerne i Sevillas Plaza de Toros de la Maestranza, kan en ikke annet enn \u00e5 la seg rive med og beundre den unge matadorens mot, eleganse og hurtighet. AV: KARI L\u00d8VDAL Opprinnelig var denne eldgamle pr\u00f8ven p\u00e5 mandig styrke forbeholdt de kongelige. Med regler helt tilbake fra antikken m\u00f8tes tyr og mann i en ring til det som dikteren Garcia Lorca beskriver som et \"gammelt religi\u00f8st drama\". Rundt tallet utviklet den moderne tyrefektingens far, Pedro Romera fra Ronda, reglene som brukes i dag. De st\u00f8rste arenaene for tyrefekting er La Ventas i Madrid og Plaza de Torros de la Maestranza i Sevilla. De fleste toreadorene dr\u00f8mmer imidlertid om \u00e5 f\u00e5 vise sine ferdigheter i Spanias eldste oksering, Corrida Goyesca i Ronda. PERLER OG BLOD En tyrefekting forg\u00e5r etter strenge regler. V\u00e6r klar over at publikum f\u00f8lger med. \u00c5ndel\u00f8s spenning i det \u00f8yeblikket den fargerike matadoren st\u00e5r alene i ringen for \u00e5 m\u00f8te tyren. Dristig er den tjue \u00e5r gamle Alexandre Morilla som knelende tar imot en fnysende fem hundre kilos veltrent okse. Picadoren p\u00e5 sin godt polstrede hest stikker lansen sin i skuldermuskelen. Banderillerosene l\u00f8per fram og setter mindre lanser i ryggen p\u00e5 dyret. Ikke helt ufarlig\\! Godt noen er spenstige h\u00f8ydehoppere, og gjerdet er solid\\! Sola glitrer i perlebroderiet p\u00e5 mannens fargesprakende drakt. I sorte sko og rosa silkestr\u00f8mper s\u00f8ker toreadoren n\u00e6rkontakt med et s\u00e5ret og rasende dyr. Den blodr\u00f8de kappen lokker tyren inn i den siste avgj\u00f8rende fasen, til det siste drepende nakkestikket. Orkesteret stemmer opp med en feiende paso double. Det bues og pipes h\u00f8ylydt hvis avlivingen av tyren ikke g\u00e5r raskt nok. Men Alexandre f\u00e5r den ramsvarte oksen i bakken med f\u00f8rste fors\u00f8k. Og plutselig reiser alle seg, unntatt forfjamsede utlendinger, og vifter energisk med store, hvite lommet\u00f8rkl\u00e6r. Toreadoren bukker og mottar tegnet p\u00e5 stort mot. Er han ekstra flink, f\u00e5r han et av tyrens \u00f8re til bel\u00f8nning. I sv\u00e6rt sjeldne tilfeller kan en dreven tyrefekter f\u00e5 begge \u00f8rene pluss tyrens hale. En \u00e6resrunde f\u00e5r applausen til \u00e5 bruse. Oksen er svekket, el torero setter det siste avgj\u00f8rende og d\u00f8delige sverdstikket. Gjennom nakken og inn i hjertet. Raskt fjernes det d\u00f8de dyret. Det okergule dekket venter p\u00e5 nye villdyr. Og jeg, oppr\u00f8mt og flau over egne forutinntatte Foto: Photito Mange unggutter i Andalucia dr\u00f8mmer om \u00e5 bli en rik og ber\u00f8mt torero. Foto: Photito Okser som skal brukes til tyrefekter beiter ute og g\u00e5r fritt innenfor store h\u00f8ye og solide innhengninger. meninger, f\u00f8lger menneskestr\u00f8mmen ut av den sirkelrunde bygningen. Tyrefekting er et fantastisk skuespill hvis du er i stand til \u00e5 lukke \u00f8ynene for hva Banderilleros svekker tyren med sine korte sverd. som egentlig skjer. LAMBORGHINI MURCI\u00c9LAGO, er faktisk ikke oppkalt etter flaggermusrasen Murci\u00e9lago men etter en spansk okse. Ingen hvilkensomhelst okse. Den ble spart etter en tyrefekting i Cordoba i 1879, etter \u00e5 ha utvist spesielt mot p\u00e5 tyrefekterarenaen der. Murci\u00e9lago har siden gitt opphav til en flott slekt som fortsatt eksisterer. Oksen symboliserer kraft, aggresjon og mot, og det er samme budskap Lamborghini \u00f8nsker \u00e5 signalisere. Fulle tribuner p\u00e5 tyrefekting i Sevilla.\n\n\n\n18 18 SPANIAPOSTEN...p\u00e5 tur med Svein\\! \"Min oppgave er ikke \u00e5 l\u00e6re bort, men derimot fors\u00f8ke p\u00e5 \u00e5 s\u00e5 en liten spire, sier Svein Carlo Bjerke. Dersom det gir det resultat at du ved en senere anledning f\u00f8lger med i en debatt, kanskje blar litt i en historie bok eller titter p\u00e5 et fjernsynsprogram som omhandler det spanske folkets kultur og historie, og s\u00e5 kan nikke gjenkjennende p\u00e5 hodet. I s\u00e5 fall,- da har jeg gjort jobben min\" KARI L\u00d8VDAL Gjennom \u00e5renes l\u00f8p har det blitt diverse turer med ulike reiseledere, noen unge med mer energi enn kunnskaper og kl\u00f8kt og andre som ikke helt klarer \u00e5 skjule at de er slitne av turisters mas. En reise der Svein Carlo Bjerke st\u00e5r ansvarlig for opplegg og ledelse gir opplevelser b\u00e5de faglig og sosialt. Jeg er s\u00e5 heldig at jeg f\u00e5r drive med det jeg liker aller best, sier den reiseglade og kunnskapsrike Svein. Han er i sitt sekstifemte \u00e5r, hvorav over 30 \u00e5r i Spania, ung til sinns og trives tydelig sammen med mange mennesker. I stedet for \u00e5 pensjonere seg og nyte sin tempererte vin og en historiebok p\u00e5 en skyggefull terrasse, tar han villig vekk bryderiet med \u00e5 dele de spanske h\u00f8ydepunktene med andre. Evnen til \u00e5 kjede seg har han ikke, til det har han altfor mange interesser. En hovedinteresse er mellom mye annet, historie. Og hva er bedre enn \u00e5 f\u00e5 Spanias historie formidlet av en ekte entusiast i en luftavkj\u00f8lt buss som duver gjennom milevis med velpleide olivenlunder, vinranker og appelsintr\u00e6r? P\u00e5 de lengre rundturene deler han gjerne ut kart med inntegnet reiserute og et oversiktlig dagsprogram til hver enkelt deltager. Samtidig p\u00e5pekes det at han im\u00f8tekommer \u00f8nsker innen rimelig grense hvis noe spesielt skulle dukke opp. Han vet hvordan billetter til flamencoshow eller tyrefekting kan framskaffes i en fei, hvem som kan kontaktes for \u00e5 bes\u00f8ke de \"hotteste\" discotekeene eller de mest popul\u00e6re tapasbarene. S\u00e5 langt mulig pr\u00f8ver han \u00e5 im\u00f8tekomme de fleste \u00f8nsker, og han elsker det \u00e5 kunne improvisere. Timene p\u00e5 veien blir ikke lange n\u00e5r anekdoter avl\u00f8ser fakta og god musikk fyller tiden. Oppdager du noe spennende fra bussvinduet, eller verdsetter informasjon om et eller annet vedr\u00f8rende distriktet du kj\u00f8rer gjennom, er du garantert \u00e5 f\u00e5 sikkelige svar. Det er utrolig hva hodet hans rommer. Lokalkunnskap Med passelige mellomrom stanser bussen for \u00e5 dekke de reisendes mest n\u00f8dvendige behov: mat, drikke, litt s\u00f8tt eller salt, en bl\u00e5s eller et toalettbes\u00f8k. Bare en liten strekk p\u00e5 beina gj\u00f8r godt\\! Alle stedene er rene, her \u00f8nsker de \u00e5 ta imot en busslast med mennesker og har god kapasitet til \u00e5 yte den n\u00f8dvendige servicen. M\u00e5ltidene er et kapitel for seg selv. S\u00e5 fremt omr\u00e5det du ferdes i har gode lokale spesialiteter, st\u00e5r de p\u00e5 menyen. God mat og godt drikke er et av Sveins hovedm\u00e5l. Han er for\u00f8vrig ikke rent lite av en \"livsnyter\" selv\\! Slafsete kj\u00f8ttkaker med vissen salat og blautkokte poteter fra veiekroer i Norge kan du bare glemme. Slikt forekommer ikke p\u00e5 tur med Svein\\! Han lovpriser olivenoljen og det spanske kj\u00f8kkenet, og med god grunn. Det v\u00e6re seg oksehalegulasj i Cordoba, potaje i Granada, den Valencisnske pallela, pattegris i Segovia eller det \u00e5 kunne fr\u00e5tse i sj\u00f8mat i Madrid, for ikke \u00e5 forglemme den spesielle kyllingen som han serverer p\u00e5 sine dagsturer til Guadalest,- alt dette kan anbefales p\u00e5 det varmeste. Tar du med p\u00e5 en flere dagers rundtur med han som reiseleder, er du garantert mye spennende og god mat\\! Et nyttig tips eller ti om spanske viner og dens fremstilling f\u00e5r du ogs\u00e5 med p\u00e5 kj\u00f8pet. Svein har en mangfoldig erfaringsbakgrunn. Han har undervist i historie p\u00e5 reiseleder-skole i Palma, drevet som gullsmed, bodd flere steder i Norge og startet judoinstitutt i Namsos og Drammen, filatelist og jazz elsker for \u00e5 nevne noe. Sitt hjerte deler han med sin familie og Spania, men fisketurene opp til Finnmarksvidda hver sommer m\u00e5 han ha med seg, fordi han anser seg selv stadig som en vaske ekte nordmann\\!\n\n\n\n19 SPANIAPOSTEN Fiestas i Mai 19 La Cala, f\u00f8rste 54- hulls bane La Cala Resort \u00e5pnet den 18.mars sin siste av tre 18- hulls baner og ble med dette Solkystens f\u00f8rste og eneste innehaver av en 54- hulls golfbane. Det er den anerkjente designeren Cabell B. Robinson som st\u00e5r bak utformingen av alle banene. Det nyeste tilskuddet er forholdsvis enkel \u00e5 spille, tiltenkt gjennomsnittspilleren, og med fantastisk utsikt over fjellene. I tillegg til golfbanene, best\u00e5r resortet ogs\u00e5 av et fem stjernes hotell. Den nye banen p\u00e5 Costa del Sol har hele 54 slike hull. Feria de Caballo i Jerez de la Frontera i Andalucia. 1-8 mai. Spektakul\u00e6re hesteshow. Sherry, hester og flamenco er stikkord for hva som r\u00f8rer seg i byen under denne enest\u00e5ende folkefesten. Langveisfra kommer det rasehester, hesteeiere og andre interesserte for \u00e5 delta p\u00e5 fiestaen. Byen fylles av feststemte mennesker, sang, gitarspill og dans. Av det omfattende programmet st\u00e5r de andalusike hestenes danseoppvisning i s\u00e6rklasse. Byens ving\u00e5rder setter opp provisoriske telt og boder hvor sherryprodusentene gavmildt skjenker i edle dr\u00e5per i de bes\u00f8kendes glass. Det settes ogs\u00e5 opp sm\u00e5 scenegulv, og til rytmer av gitar og kastanjetter fremf\u00f8res flamenco, ofte av h\u00f8y kvalitet. San Isidro, Madrids helgen feires mellom den Den ber\u00f8mte tyrefekterfestivalen g\u00e5r av stabelen i dette tidsrommet samt konserter, opptredener etc. Romeria del Roc\u00edo, Huelva mai. Millioner av mennesker valfarter hvert \u00e5r til den lille idylliske landsbyen El Rocio i Andalucia for \u00e5 hylle deres madonnafigur i tre. Cordobas Bakg\u00e5rds (patios) Festival, mai. Her k\u00e5res blant annet byens fineste hager og balkonger. For ikke \u00e5 glemme flamenco- konkurranser med sang, dans og musikk. Corpus Christi i Toledo, 29 mai. En h\u00f8ytidelig religi\u00f8s prosesjon ledet av Spanias \u00f8verste geistlige. Carnavalona i Barcelona. Barcelona har underskrevet en samarbeidsavtale med den brasilske byen Salvador de Bahia og skal i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene arrangere en stor karnevalsfestival i Barcelona. Datoen er forel\u00f8pig satt til den 8. mai. Ny arkitektur p\u00e5 Bodegas Protos Bodegas Protos investerer 24 millioner euro i sitt nye hovedkontor, og bak den spektakul\u00e6re designen st\u00e5r den anerkjente arkitekten Richard Rogers. Ving\u00e5rden ligger i provinsen Castilla- Le\u00f3n, n\u00e6rmere bestemt i Vi\u00f1afiel, som ogs\u00e5 er kjent for sitt vinmuseum som ligger i en historisk Middelalderborg, p\u00e5 toppen av en fjelltopp. Datoen for innvielsen av bodegaen er satt til 2006, og prosjektet har en overflate p\u00e5 m2 i tillegg til hagen som er p\u00e5 m2. Flere reisende til Gran Canaria Sportens \u00e5r i Barcelona IBarcelona er det alltid full rulle, og flere begivenheter som arrangeres parallelt. I tillegg til \"Gastronomiens \u00c5r \", g\u00e5r ogs\u00e5 \"Sportens \u00c5r\" av stabelen i Barcelona og Katalonia i \u00e5r. Fasilitetene ligger allerede til rette etter OL i 1992, og det er seksten store arrangement som settes i oppmerksomhetens sentrum. Mange av dem starter opp i mai, og det konkurreres i grener som maraton, tennis, polo, Formula Hotel arts Barcelona 1, regattaer, fotball, riding, sykling og landhockey. For mer informasjon; Ledende innen golfturisme Spanias Turistinstitutt, Turespa\u00f1a, har nylig avsluttet en omfattende markedsunders\u00f8kelse som viser at Spania er Europas ledende reisem\u00e5l innen golfturisme. Markedsandelen er p\u00e5 35 % og fire av ti golfturister som legger ferien sin til Europa, velger Spania. Spania satser n\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 komplement\u00e6re produkter, som for eksempel golf & velv\u00e6re, golf & forretning og golf & gastronomi. Markedskampanjene som i det siste har v\u00e6rt kj\u00f8rt i Norge, Sverige, Finland og Danmark har h\u00f8stet frukter. Frem til mars innev\u00e6rende \u00e5r har antall innkommende turister fra disse landene steget med turister (totalt antall: ), noe som representerer en \u00f8kning p\u00e5 2,61 % i forhold til samme periode i Antall utenlandske ankomster til resten av provinsen har derimot g\u00e5tt tilbake med personer. Fuerteventura mottok 7 % f\u00e6rre turister i samme periode mens trafikktallene for Lanzarote beholdt seg p\u00e5 mer eller mindre samme niv\u00e5, med en \u00f8kning p\u00e5 ca. to prosent. Kanari\u00f8yene er med dette den provinsen i Spania som mottar flest utenlandske tilreisende, hele 2,6 millioner turister valgte \u00e5 avlegge \u00f8ygruppa et bes\u00f8k i \u00e5rets f\u00f8rste semester. Antall ferierende nordmenn steg i samme periode med bes\u00f8kende.\n\n\n\n20 20 SPANIAPOSTEN Alhambra, nummer en i Spania Alhambra, nummer en i Spania Juvelen i kronen, paradiset p\u00e5 jorden, oasen med blomster og fontener, det mauriske slottet Alhambra er desidert Spanias mest bes\u00f8kte attraksjon. KARI L\u00d8VDAL VIKTIG \u00c5 VITE Ikke noe sted i Spania, eller kanskje i verden for \u00f8vrig, f\u00e5r fantasien luft under vingene slik som i Alhambras s\u00f8yleganger. Du er midt i \"Tusen og en natt\", bokstavelig talt. Ikke rart at kunstnere, musikere som diktere og malere har blitt inspirert i slike overjordiske vakre omgivelser. Aner du ikke en sl\u00f8rkledd prinsesse bak det rikt dekorerte gitteret i haremets private gemakker? Dras ikke blikket mot de rikt dekorerte takene, og du m\u00e5 ta deg skikkelig sammen for ikke \u00e5 synke ned p\u00e5 innbilte silkeputer? BES\u00d8K I ALHAMBRA M\u00c5 PLANLEGGES. HVIS IKKE, KAN DU KOMME TIL EN STENGT D\u00d8R. P\u00c5GANGEN AV BES\u00d8KENDE TIL ALHAMBRA ER ENORM. DADE ANSVARLIGE \u00d8NSKER AT GJESTER SKAL F\u00c5 EN POSITIV OPPLEVELSE AV DET R\u00d8DE SLOTTET OG KANSKJE FINNE ROEN I DET VAKRE HAGEANLEGGET, F\u00c5R BARE ET BESTEMT ANTALL PER- SONER SLIPPE GJENNOM INNGANGSPORTENE HVER DAG. HVIS DU TAREN GRUPPEREISE, KAN DU SLAPPE AV OG TRYGT OVERLATE ALT DET PRAKTISKE TIL REISELEDEREN. ERDUP\u00c5 EGEN H\u00c5ND, DERIMOT, M\u00c5 DETTE BES\u00d8KET PLANLEGGES N\u00d8YE. G\u00c5R DU ETTER INNFALLSMETODEN, KAN DU BLI AVVIST I PORTEN. DR\u00d8MMEN OM OVERNATTING I PARADOR ALHAMBRA, DRONNING ISABELLA OG KONG FERDINAND TIDLIGERE BOSTED, BLIR KNUST OG DU SPARER DINE 290 EURO. I BBVA- BANK KJ\u00d8PER DU INNGANGSBILLETT TIL ALHAMBRA. DEN KOSTER RUNDT 12 EURO MED DIVERSE AVGIFTER.BARE V\u00c6R UTE I GOD TID\\! I begynnelsen av det \u00e5ttende \u00e5rhundre inntok muslimske arabere Spania. Med sitt maktsentrum i kalifatet i Cordoba satte maurerne preg p\u00e5 landet. Indre stridigheter gjorde at det ble flere likeverdige konged\u00f8mmer. Et ble Granada. Ismail den f\u00f8rste begynte \u00e5 bygge sitt kombinerte slott og festningsverk her i begynnelsen av det trettende \u00e5rhundre. Alhambra betyr det r\u00f8de slottet eller den r\u00f8de byen p\u00e5 grunn av fargen p\u00e5 byggematerialet. Bak de metertykke, r\u00f8de murene levde herskeren og hans hoff i ufattelig luksus her i det siste arabiske konged\u00f8mme i Spania. Det fortelles at da kong Boabdil felte noen t\u00e5rer da han m\u00e5tte overgi Granada til dronning Isabella og kong Ferdinand, sa hans mor at han ikke skulle gr\u00e5te som et barn over noe han ikke kunne forsvare som en mann\\! Men noen og enhver kan felle en t\u00e5re over \u00e5 forlate dette eventyrslottet. En verre skjebne enn \u00e5 v\u00e6re blind i Alhambra finnes ikke, i f\u00f8lge et spansk ordtak. Og dekkende beskrivende ord er vanskelig \u00e5 finne\\! DE SYV HIMLER I samlet flokk toger bes\u00f8kende gjennom Mexuarplassen fra 1365 der sultanen h\u00f8rte p\u00e5 folkets klager. I det gyldne rommet, Mexuar, r\u00e5det rettferdighet. Videre forbi vannspeilet og myrtehekkene ved Arrayanesplassen til tronerommet der et overd\u00e5dig tak representerer det muslimske kosmos og syv himler. I den svale Abencerrajes-salen ble store banketter holdt. I f\u00f8lge legenden ble mange fiender av sultanen halshugget her. De r\u00f8de flekkene er ikke blod, men okeroksyd i marmoret. Det strenge geometriske m\u00f8nsteret i taket er inspirert av l\u00e6resetningen til matematikeren Pytagoras. Og s\u00e5 er du endelig her ved L\u00f8vefontenen som er badet i solskinnet. De slanke 124 marmors\u00f8ylene rammer inn skyggefulle ganger rundt de tolv velkjente, stolte steinl\u00f8vene, selve hovedsymbolet p\u00e5 menneskets store dr\u00f8m. Paradiset, oasen i \u00f8rkenen, er som en hage med fire floder. Her renner det melk og honning. L\u00f8ven, den modige herskeren som verner sitt folk, deler gener\u00f8st ut livgivende vann til alle. Her var haremet, sultanens kvinner og barn, samlet. ORD BLIR FATTIGE Menneskestr\u00f8mmen er kompakt. Det guides p\u00e5 alle verdens spr\u00e5k. S\u00e5 tro ikke at du finner et stille hj\u00f8rne for deg selv. Likevel skaper de overdekorerte omgivelsene en \u00e6rb\u00f8dig ro. De f\u00f8rste inntrykkene ford\u00f8yes ute i de velfriserte hageanlegget etter et raskt bes\u00f8k i det sirkelrunde slottet til Carl den femte. Akustikken i midten av plassen er fenomenal, bare ta en trall\\! Alhambra er mer som en by. Residensen til dronning Isabella er omgjort til et luksuri\u00f8st Parador innenfor de tykke murene. Vi var heldige med v\u00e5r svensktalende guide. Hun hadde bes\u00f8kt sin bestemor som bodde\n\n\n\n BLI MED P\u00c5 EN FANTASTISK TUR TIL DET SYDLIGE ITALIA OG OPPLEV NOEN UNIKE DAGER I ET LANDSKAP SOM ER UKJENT FOR DE FLESTE NORDMENN. NYT VAKKER NATUR, GOD MAT OG DEILIG VIN. BLI MED TIL MATERA CITTA DEI\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c63287-a6b9-46b3-a99d-54bd25dd533a"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/mat/article1539740.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:25Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Lapper oppskrift\n\n## Sunne lapper\n\n### Lapper med havregryn er et sunt og ikke minst deilig alternativ til br\u00f8dskiva\\!\n\n\n\nLAPPER: Saftige lapper med havregryn, egg og kesam inneholder mye proteiner som bidrar til \u00e5 holde deg mett lenger. \u00a9 Foto: Maren Erdvik\n\n\n\nMaren Erdvik\n\nOppdatert 18.8.15\n\nPublisert 12.4.15\n\nPannekaker eller lapper er en popul\u00e6r frokost, og jeg lager det ofte. Vanligvis lager jeg s\u00f8te pannekaker, med ingredienser som sukrin, kanel og gjerne kardemomme.\n\n**N\u00e5 hadde jeg lyst \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 en litt annen versjon, som ikke var s\u00f8t og som jeg kunne bruke som et alternativ til den tradisjonelle br\u00f8dskiva.**\n\nDet ble en stor suksess, og jeg tror sannelig jeg har f\u00e5tt en ny frokostfavoritt. Disse sm\u00e5 lappene, eller pannekakene er utrolig lette \u00e5 lage og var utrolig gode med ost og skinke\\!\n\n***Rekker du sjelden frokost?**\u00a0* Saftige matmuffins er supert \u00e5 ta med\u00a0i veska\n\n\n\n \nDEILIG TOPPING: Topp lappene med ost, skinke, sm\u00f8reost og banen eller kj\u00f8r p\u00e5 med syltet\u00f8y og sjokoladep\u00e5legg hvis du vil ha en s\u00f8t start p\u00e5 dagen. \u00a9 Foto: Maren Erdvik\n\n**Du trenger:**\n\n60 g store havregryn\n\n2 egg\n\n2 ss kesam\n\nEn klype salt\n\nVann\n\n\u00a0\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n**1.** R\u00f8r ingrediensene sammen, og tilsett litt vann slik at du f\u00e5r en jevn fin konsistens.\n\n**2.** Bruk stavmikser til \u00e5 knuse grynene. La r\u00f8ren st\u00e5 \u00e5 svelle i noen minutter.\n\n**3.** Stek pannekakene i en varm stekepanne. Hvor store du \u00f8nsker er helt opp til deg, jeg lagde mage sm\u00e5 denne gangen, men det er ingenting i veien for \u00e5 lage dem litt st\u00f8rre.\n\n**4.** La dem avkj\u00f8le p\u00e5 rist, og finn frem favoritt p\u00e5legget ditt. Jeg hadde ost, kalkunskinke, bananskiver og sm\u00f8reost.\n\n*Fortsetter under bildet\\!*\n\n\n\n \nPERFEKT KOMBO: Skinke og banen er en utrolig deilig kombinasjon, og gir smaksl\u00f8kene dine b\u00e5de noe salt og s\u00f8tt. \u00a9 Foto: Maren Erdvik\n\n### Oppbevar i kj\u00f8leskap\n\nJeg h\u00e5per disse sm\u00e5 proteinlappene kan v\u00e6re til inspirasjon. Jeg kaller dem proteinlapper fordi de inneholder b\u00e5de egg og kesam som begge er to sv\u00e6rt proteinrike ingridienser.\n\n**Proteiner bidrar til \u00e5 holde deg mett lenger, og gir en gunstig blodsukker stigning. Du kan med fordel lage opp mange, og ha dem ferdig stekt i kj\u00f8leskapet natten over.**\n\nDet har jeg selv testet, og de smaker like godt kalde. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du lage opp kvelden f\u00f8r, og ha b\u00e5de frokost og lunsj klar til dagen etter.\n\n*Les bloggen til Maren her\\!*\n\n### Flere frokostfavoritter:\n er trebarnsmoren kjempeforn\u00f8yd med resultatet.\")\n### Trebarnsmor Anita (44) fikk ny stil etter 22 \u00e5r\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b314d5f-f45f-48c7-969b-6d3afba27998"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/travtips/loerdagens-v75-tips-et-kuskegeni/a/23927580/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:26Z", "text": "# L\u00f8rdagens V75-tips: Et kuskegeni\n\nAntall kommentarer p\u00e5 artikkelen 17.02.2017 09:43\n\nMagnus Teien Gundersen (20) er ett av de st\u00f8rste kusketalentene gjennom tidene her hjemme i Norge. I morgen kj\u00f8rer han VG-bankeren Emir la Brousse, men har ogs\u00e5 flere andre gode vinnersjanser.\n\nKun mange\u00e5rig landschampion Eirik H\u00f8iomt har vunnet flere l\u00f8p enn Magnus Teien Gundersen hittil i \u00e5r. Denne sesongen har unggutten vunnet hele 19 l\u00f8p, har en seiersprosent p\u00e5 nesten 20 og har kj\u00f8rt inn over en million kroner til hesteeierne.\n\n\u2013 Vel har Magnus Teien Gundersen, s\u00f8nnen til topptreneren Geir Vegard Gundersen, f\u00e5tt mange flotte oppsitt, men han har tatt meget vel vare p\u00e5 sjansene. Forrige helg vant han to V75-l\u00f8p med henholdsvis Kleppe Slauren og Seaside Illusion. P\u00e5 Biri i morgen venter nye triumfer, med Emir la Brousse som den beste sjansen, mener VGs travekspert, Anders Olsbu.\n\nKusketalentet, som er oppvokst med hest, blir sv\u00e6rt spennende \u00e5 f\u00f8lge fremover. Hittil i karrieren har han allerede vunnet 152 l\u00f8p. I forfjor tok han sin st\u00f8rste seier hittil ved \u00e5 vinne hoppe-Kriteriet med Thai Goodwill. L\u00f8rdag har han flere fine sjanser.\n\n\u2013 Han kj\u00f8rer blant annet Al B. Back Zet, Remkvikk, Support Kindness og Br\u00e5tnesfaks som alle er blant de heteste favorittene. Det kan bli en ny stor dag for den unge kusken, som begynner \u00e5 bli sammenlignet med legendariske Ulf Thoresen. Teien Gundersen disponerer sine oppsitt nesten alltid perfekt, har god kjemi med og f\u00e5r alltid fart p\u00e5 hestene med sm\u00e5 midler, synes Olsbu. \n \n**Dagens banker** \nEmir la Brousse (V75-7) g\u00e5r solide l\u00f8p hver gang. Jeg tror han runder alle igjen. \n \n**Dagens luring** \nAl B. Back Zet (V75-1) avsluttet best av alle til fjerde etter hinder i et langl\u00f8p V75 sist. Er hardt ute grunnlagsmessig, men kan vinne.\n\n**Alt fra Biri kan du se direkte p\u00e5 trav.vg.no l\u00f8rdag fra kl. 12.**\n\nV\u00e5re eksperter setter opp flere spennende andelslag til omgangen. Disse finner du p\u00e5 eksperten.vg.no.\n\n**Her er Olsbus V75-tips til Biri Travbane:**\n\n*Lite V75-forslag (store bokstaver): 324 kroner \nStort V75-forslag (over streken): 2100 kroner*\n\n**Favoritten** \nElliot B.R. fullf\u00f8rte godkjent til fjerde i V76 fra en vanskelig utgangsposisjon sist. Gangen f\u00f8r vant han lett fra tet. St\u00e5r perfekt inne i l\u00f8pet grunnlagsmessig og kan vinne igjen om han viser seg fra sin beste side.\n\n**Outsiderne** \nBaritron snappet seieren p\u00e5 streken sist. Hesten som har vunnet 17 av 39 l\u00f8p har dobbelt tillegg og mange \u00e5 runde, men helt umulig er det ikke med maks klaff.\n\n**Luringen** \nAl B. Back Zet var hardt ute sist, men avsluttet best av alle etter \u00e5 ha blitt dratt bakover f\u00f8rste halvdel av sisterunden. Er hardt ute igjen, men l\u00f8ser det seg bedre enn sist, kan han vinne.\n\n**Startsiden** \nB\u00e5de Prince Lyon og Al B. Back Zet kan l\u00f8se bra.\n\n## Trav direkte p\u00e5 VG.no\n\nI v\u00e5rt travstudio kan du f\u00f8lge v\u00e5re direktesendinger p\u00e5 trav og chatte med v\u00e5re eksperter.\n\n\\* Samt alle ekstra V75-omganger\n**V75-2 (1609ma)** \n \n4 S.T.C.C. FAKSEN \n2 \u00c5ls Faksen \n12 Kolbu Jonatan \n11 Lille Anne \n3 Rem Odin \n8 Lille Amare \n7 Celoma\n\n**Favoritten** \nS.T.C.C. Faksen har v\u00e6rt veldig bra i det siste og har vunnet seks av sine \u00e5tte siste starter. Vallaken er lynrask fra start og kan fort stikke til tet. Feilfritt kan hun lede hele veien.\n\n**Outsiderne** \nTyri Loke hadde sannsynligvis tapt om ikke L\u00f8ve Lomen hadde feilet kort f\u00f8r m\u00e5l sist. Uansett kan han ventes klart forbedret med det l\u00f8pet i kroppen etter pause. P\u00e5 sitt beste er han god nok til \u00e5 v\u00e6re med i striden.\n\nBr\u00e5tnesfaks kjemper alltid i toppen feilfritt, men galoppen ligger fortsatt p\u00e5 lur. Sist gikk han bra etter to galopper i V75. Gangen f\u00f8r ble det d\u00f8dt l\u00f8p mellom ham og Bj\u00f8rnemyr Texa. Sprint kan bli litt oppjaget, men feilfritt skal han ikke avskrives.\n\n**Luringen** \nLome Frikk var som en annen hest i P\u00e5l Kristiansens regi sist. Fra tet stakk han bare i fra til en overlegen seier etter pause. Med det l\u00f8pet i kroppen kan han v\u00e6re ytterligere forbedret. Er rask ut, men det sp\u00f8rs om han kan svare S.T.C.C. Faksen. Er uansett sikret et fint l\u00f8p og kjemper i toppen med samme innsats som sist.\u00a0\n\n**Startsiden** \nS.T.C.C. Faksen er kjapp og kan ta f\u00f8ringen. Lome Frikk og muligens \u00c5ls Faksen i mot.\n\n**V75-3 (1609ma)** \n \n**Favoritten** \nFrascati B.R. holdt bra til annen fra d\u00f8dens sist og g\u00e5r fine l\u00f8p hver gang. Tolvtespor p\u00e5 sprint er ikke enkelt, men det lukter litt tempo innledningsvis. Og blir det en t\u00f8ff \u00e5pning stiger sjansene for 4-\u00e5ringen som ikke har v\u00e6rt utenfor trippelen p\u00e5 \u00e5tte starter i Hamre-regi.\n\n**Outsiderne** \nSupport Kindness stakk til tet og slapp til Expo B.R. sist, men speedet enkelt ned ham til slutt. Er nok aller best med ryggl\u00f8p, men skal kj\u00f8res for tet denne gangen. Har noen raske innvendig, men kommer han seg foran, kan han lede lenge, muligens helt inn.\n\nL.J.'s Andy Hall var overlegen etter relativt tidlig tetkjenning sist. Gangen f\u00f8r ble det feil i oppkj\u00f8ringen og han feilet seg bort. Glem det l\u00f8pet. St\u00e5r litt sjanseartet til, men er aktuell med klaff.\n\n**Luringen** \nThai Freedom har sittet fast b\u00e5de sist og tredje sist. I Sverige i mellom avsluttet hun best av alle. St\u00e5r til for et fint smygl\u00f8p og skulle det bli litt tempo, kan hun muligens overraske. En dypvannsfisk.\n\n**Startsiden** \nSupport Kindness er lynrask og kan muligens spinne til tet, men alle de fem innvendige kan ogs\u00e5 l\u00f8se bra.\n\n**Favoritten** \nRemkvikk har v\u00e6rt fantastisk i Killingmo-regi med fire seirer og to tredjeplasser p\u00e5 seks fors\u00f8k. Men i de to siste startene har det l\u00f8st seg maksimalt etter perfekte smygl\u00f8p. M\u00e5 ha litt tur fra annen rekke p\u00e5 tillegg, men umulig er det ikke.\n\n**Outsiderne** \nAsk Eld satt fast etter startgalopp sist og er mer enn god nok feilfritt og p\u00e5 sitt beste.\n\n**Luringen** \nLome Gant fullf\u00f8rte str\u00e5lende etter \u00e5 ha travet i sporene hele veien sist. Feilfritt kan han ta en etterlengtet seier.\n\n**Startsiden** \nEikmann kan muligens ta f\u00f8ringen.\n\n**V75-5 (2600mv)** \n \n10 REVENUE LAVEC \n\\-------------------------- \n2 Danny Delight \n5 Golden's Pride\n\n**Favoritten** \nRevenue Lavec har v\u00e6rt god i sine to starter i Hamre-regi. F\u00f8rste gang ut stakk han enkelt i fra til seier fra tet. Sist havnet han i d\u00f8dens p\u00e5 en meget bra Skyfall, men holdt tappert til annen. St\u00e5r litt sjanseartet til i bakspor, men bare han holder seg til rett gangart og det klaffer med posisjonene, skal han regnes med en god sjanse. Det er f\u00f8rst og fremst en feilfri Annie's Boy i mot.\n\n**Outsiderne** \nC.C. Sugar har v\u00e6rt str\u00f8ket en gang grunnet en s\u00e5rskade. I sin siste start avsluttet han flott til annen bak Chanto Janhover. Feilfritt kan han ende p\u00e5 trippelen.\n\nCallias Va Bene har skuffet i sine siste starter, men kan langt bedre. Skulle han v\u00e6re tilbake i toppslag, ser jeg ikke bort i fra at han kan ende p\u00e5 trippelen fra sin fine utgangsposisjon. Han var bra til seier p\u00e5 1.14-tallet fjerde sist.\n\n**Luringen** \nAnnie's Boy feilet direkte bak bilen av ren friskhet etter pause sist, men han kjentes fin ut etterp\u00e5. F\u00f8r pausen vant han tre av sine fire siste l\u00f8p, ett av dem med galopp. Det har han imidlertid ikke r\u00e5d til her. Men feilfritt og p\u00e5 sitt beste, kan han muligens yppe seg litt mot favoritten.\n\n**Startsiden** \nMiss Mirchi kan muligens stikke til tet fra sitt springspor.\n\n2 Snons\u00f8y Elda\n\n**Favoritten** \nMyhreng Jerker har v\u00e6rt syk og holder litt usikker form. Det er ogs\u00e5 litt galoppfare, men skulle han vise seg fra sin beste side, er han mer enn god nok til \u00e5 vinne her.\n\n**Outsiderne** \nFinnskog Sjefen satt fast i et l\u00f8p Teddy Gutten St\u00f8en vant foran Smedheim Solan og Tekno Jerken sist. M\u00f8ter ingen av deres kaliber n\u00e5. Er veldig kjapp ut og kan fort stikke til tet. Er aller best p\u00e5 sprint, men p\u00e5 sitt beste kan det ogs\u00e5 g\u00e5 veien over full distanse.\n\nSteinfaks har v\u00e6rt borte siden han ble tredje bak Teddy Gutten St\u00f8en og Spik i DNTs 5-\u00e5rsl\u00f8p og har blant annet blitt kolikkoperert. Spikeld-s\u00f8nnen er bra p\u00e5 sitt beste, men trenger kanskje l\u00f8p i kroppen f\u00f8r han er p\u00e5 topp. Skal i utgangspunktet f\u00e5 et ryggl\u00f8p f\u00f8rste gang ut.\n\nLex Lodney har v\u00e6rt ute i t\u00f8ffe lag i det siste. M\u00e5tte angripe litt for tidlig i et V75-l\u00f8p Alsaker Piril vant foran Teddy Gutten St\u00f8en, men holdt godkjent til femte. Gangen f\u00f8r knep han annen fra Finnskog Sjefen bak Alsaker Piril. Gravdal-traveren st\u00e5r litt sjanseartet til ytterst p\u00e5 vingen, men er ikke ufarlig om han f\u00e5r rett ryggl\u00f8p i det lengste. Men han er ikke s\u00e5 enkel \u00e5 lure f\u00f8rst.\n\n**Luringen** \nTomdin \u00d8.K. svarte opp Tekno Odin til han feilet p\u00e5 siste bortre sist. Er bra p\u00e5 sitt beste, men han er noe usikker. Feilfritt og p\u00e5 sitt beste kan han muligens overraske.\n\n**Startsiden** \nFinnskog Sjefen er best fra start.\n\n**Favoritten** \nEmir la Brousse g\u00e5r gode l\u00f8p hver gang og har ikke v\u00e6rt utenfor trippelen p\u00e5 ti starter i regi av dyktige Sigbj\u00f8rn Kolnes, med seks seirer som fasit. Sist i V75 p\u00e5 Klosterskogen fikk han overta etter 700 meter og stakk lett i fra Denise F. Boko til slutt. Gangen f\u00f8r vant han lett fra d\u00f8dens foran Pathos Om og Super Bull. St\u00e5r sjanseartet til spormessig, men det lukter kj\u00f8ring til \u00e5 begynne med. F\u00e5r han ikke for langt frem, tror vi han runder alle.\n\n**Outsiderne** \nPathos Om gikk en solid langspurt til annen bak Emir la Brousse sist. G\u00e5r stadig fine l\u00f8p og klaffer det med posisjonene, kan han fort ende p\u00e5 trippelen igjen.\n\n**Luringen** \nAvery kommer ut etter litt pause, men pleier \u00e5 v\u00e6re god p\u00e5 direkten. Trener Kjetil Helgestad mener at han faktisk er best med ryggl\u00f8p. Med tanke p\u00e5 det st\u00e5r han fint til. Var solid i sine to siste seiersl\u00f8p p\u00e5 1.12-tallet i fjor og skal ikke avskrives om favoritten er litt uheldig med l\u00f8psopplegget.\n\n**Startsiden** \nSuper Bull skal kj\u00f8res for tet. Om han n\u00e5r den er en annen sak. Innvendige Cantab G.T. og Master Kemp er heller ingen sinker.\n\n\n\n**N\u00f8kkelkusken**\n\n**Navn: Geir Vegard Gundersen**\n\nAlder: 42 \u00e5r\n\nAntall seirer i \u00e5r: 4\n\nAntall seirer totalt: 2554\n\n**To kalde fra GV**\n\n**Flere av l\u00f8rdagens V75-favoritter kuskes av en Gundersen. Junior Magnus er den som har dominert s\u00e5 langt i \u00e5r. Men p\u00e5 Biri vil ikke senior Geir Vegard st\u00e5 med lua i h\u00e5nda. Han er favoritt med S.T.C.C. Faksen og Steinfaks og advarer litt for Mr. Picasso.**\n\n**V75-1** : - Han har vist flott form hjemme p\u00e5 Leangen, **Baritron.** Knepen favoritt foran **Avalon**, som har kapasitet og som var positiv toer sist og **Tornado Lavec**, som kan lure alle fra strek. **Al B. Back Zet** er ogs\u00e5 god nok p\u00e5 sitt beste.\n\n**V75-2:** - Han ledet fra start til m\u00e5l f\u00f8rste gang ut etter pause sist, **Lome Frikk**. Det kan fort bli reprise her. En som kan sl\u00e5 ham er **S.T.C.C. Faksen**, som jeg selv kj\u00f8rer. Han har imponert i Sverige. **Br\u00e5tnesfaks** er god nok feilfritt og er en gardering.\n\n**V75-3:** - Han er ikke av de st\u00f8digste, men er **L.J.'s Andy Hall** like god som da han vant p\u00e5 Leangen sist, tror jeg han kan vinner her ogs\u00e5. M\u00f8ter gode **Support Kindness** som kan bli vond \u00e5 ta ned fra tet. Klaffer det bakfra for **Frascati B.R.** er heller ikke han ufarlig.\n\n**V75-4:** - **Remvikk** har imponert, men st\u00e5r vrient til. Kan ogs\u00e5 vinne med klaff. Utfordres av **Ask Eld**, som galopperte sist, men som er en t\u00f8ffing feilfritt og **Lille Jim**, som alltid er farlig om det klaffer. **Eikmann** er god og er en luring fra strek.\n\n**V75-5:** - Favorittene st\u00e5r i annen rekke. Den det klaffer best for av **Revenue Lavec** og **Annie's Boy** er fort vinneren. Skulle det kr\u00f8lle seg til for begge, kan hester som **Miss Mirchi** og **Mr. Picasso**, som jeg selv kj\u00f8rer, dukke opp i seiersstriden.\n\n**V75-6:** - I en vrien V75-rebus, tyr jeg til usikre, men h\u00f8ykapable **Myhreng Jerker** som banker, selv om jeg selv kj\u00f8rer hovedutfordreren **Steinfaks**, som kommer ut etter lang pause med gode treningsrapporter.\n\n**V75-7** : - Han har imponert stort i det siste, **Emil La Brousse**, som kj\u00f8res av min s\u00f8nn Magnus. Klaffer det bare litt bakfra, vinner han igjen. I motsatt fall kan formhester som **Pathos Om**, **Super Bull** og **Avery** sl\u00e5 til.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7d472ba-5381-4e3f-a234-7bb1df02714b"} +{"url": "http://www.taffy.no/maxiskjerf/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:51Z", "text": "\n\nVeldig enkelt skjerf, perfekt nybegynner prosjekt. Strikkes med Maxi Wool fra Erika Knight p\u00e5 pinne nr 12.\n\n**Du trenger:**\n\n - 2 stk Maxi Wool hanks fra Erika Knight Yarn\n - Pinne nr 12\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\nLegg opp 24 m\n\n - 1 Pinne: 2 r , 2 vr\n - 2\\. Pinne 2 r, 2 vr\n\nStrikk 2 r og 2vr ut pinnen. For \u00e5 f\u00e5 en fin og jevn kant p\u00e5 begge sider strikker du siste maske vr. og l\u00f8fter du av den f\u00f8rste masken uten \u00e5 strikke den. Snu arbeidet og fortsett \u00e5 strikke r over r og vr over vr til arbeidet m\u00e5ler ca 120 cm. (Strikk gjerne lengre, men husk at du da vil trenge mer garn.)\n\n**Dusker:**\n\nPass p\u00e5 at du har igjen litt ekstra garn til duskene nederst. Du lager 5 snorer p\u00e5 ca 16 cm.\n\nFest duskene i rettmaskene ved \u00e5 lage en dobbel l\u00f8kke. N\u00e5r du har festet alle duskene legger du de flatt og klipper de rett av slik at du blir like lange. Gj\u00f8r det samme p\u00e5 den andre siden av skjerfet. Pass p\u00e5 at duskene blir like lange.\n\n##### F\u00c5 TIPS OM NYE M\u00d8NSTRE OG GARNPAKKER RETT I INNBOKSEN.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4469f869-9572-4d53-8eda-c4466f253b84"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rykket-ut-til-gummibat-pa-Nordasen-249856b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:27Z", "text": " - \n \n \n P\u00c5 RETUR: Brannvesen og politi p\u00e5 Kyrkjetangen tirsdag morgen. Aksjonen ble raskt avbl\u00e5st. det viste seg at det var en gummib\u00e5t som var tom. **FOTO: OLE VALAKER**\n\n# Rykket ut til gummib\u00e5t p\u00e5 Nord\u00e5sen\n\nPoliti og brannvesen reagerte raskt da det ble meldt at en person muligens klamret seg til en gummib\u00e5t p\u00e5 Nord\u00e5sen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f5769a-ed02-4e26-ad6a-89dfc8c949d2"} +{"url": "https://snl.no/grenser%C3%B8ys", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:52Z", "text": "# grenser\u00f8ys\n\nGrenser\u00f8ys, steinsetting som markerer et punkt p\u00e5 en grense i marken. Grensemerkene p\u00e5 riksgrensen mot Sverige og Finland kalles ogs\u00e5 grenser\u00f8yser, selv om ikke alle er egentlige r\u00f8yser, men kan v\u00e6re oppmurte. Grensen mot Russland er markert med stolper. Se riksgrensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf9a2f32-6a21-490a-a53c-587e2a9a6148"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2082829/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:50Z", "text": " 2 2 Innhold \u2013Litt om Matlab \u2013Funksjoner \u2013Strukturer (Structs) \u2013Noen matlab-funksjoner dere kan f\u00e5 bruk for \u2013 C \u2013Kompilatorer \u2013Kompilering \u2013C syntaks \u2013Funksjoner i C \u2013Variable i C \u2013Operatorer i C \u2013Pekere \u2013Arrays og Strukturer \u2013Makroer \u2013Dynamisk Minne-allokering \u2013Lesing og skriving av bin\u00e6r fil, eksempel p\u00e5 \u00e5 lese en wav-fil i C. (Nyttig for oppgaven..\\!) Om du \u00f8nsker, kan du sette inn navn, tittel p\u00e5 foredraget, o.l. her. Om du \u00f8nsker, kan du sette inn navn, tittel p\u00e5 foredraget, o.l. her..\") \n\n 3 3 Matlab \u2013Antar en del kunnskap i matlab: For mer grundig introduksjon henvises til: http://www.iet.ntnu.no/\\~gjendems/docume nts/MatlabIntro.pdf http://www.iet.ntnu.no/\\~gjendems/docume nts/MatlabIntro.pdf \u2013Matlab skiller seg fra spr\u00e5k som java og C ved at matlab prosesserer linje for linje, \u2013Matlab h\u00e5ndterer mange oppgaver, som du selv m\u00e5 ha kontroll p\u00e5 i C\\! (h\u00e5ndtering av datatyper, minneallokering o.l) \u2013Matlab er bra til simulering pga. enkel syntaks, koden er enkel \u00e5 debugge, og det finnes mange funksjoner for visualisering av data. \u2013Matlab har mange ferdiglagde funksjoner, men tenk p\u00e5 \u00e5 skrive matlab kode som uten for store endringer kan skrives om til C \\! Om du \u00f8nsker, kan du sette inn navn, tittel p\u00e5 foredraget, o.l. her. \u2013Matlab er bra til simulering pga. enkel syntaks, koden er enkel \u00e5 debugge, og det finnes mange funksjoner for visualisering av data. \u2013Matlab har mange ferdiglagde funksjoner, men tenk p\u00e5 \u00e5 skrive matlab kode som uten for store endringer kan skrives om til C . Om du \u00f8nsker, kan du sette inn navn, tittel p\u00e5 foredraget, o.l. her..\") \n\n 18 18 \"While\" og \"for\" syntaks i C float pow(float x, uint exp) { float result=1.0; int i; for (i=0; (i \\< exp); i++) { result = result \\* x; } return result; } int main(int argc, char \\*\\*argv) { float p; p = pow(10.0, 5); printf(\"p = %f\\\\n\", p); return 0; } float pow(float x, uint exp) { float result=1.0; int i; i=0; while (i \\< exp) { result = result \\* x; i++; } return result; } int main(int argc, char \\*\\*argv) { float p; p = pow(10.0, 5); printf(\"p = %f\\\\n\", p); return 0; } \"for\" l\u00f8kka kan ses p\u00e5 som en kortversjon av en while-stuktur { float result=1.0; int i; for (i=0; (i \\< exp); i++) { result = result * x; } return result; } int main(int argc, char **argv) { float p; p = pow(10.0, 5); printf( p = %f\\\\n , p); return 0; } float pow(float x, uint exp) { float result=1.0; int i; i=0; while (i \\< exp) { result = result * x; i++; } return result; } int main(int argc, char **argv) { float p; p = pow(10.0, 5); printf( p = %f\\\\n , p); return 0; } for l\u00f8kka kan ses p\u00e5 som en kortversjon av en while-stuktur\") \n\n 22 22 \"Pointers\" Eksempel p\u00e5 pekere \"addressen til\" : & \"verdien til\": \\* void f(char \\* p) { \\*p = \\*p - 32; } char y = 101; /\\* y is 101 \\*/ f(\\&y); /\\* i.e. f(5) \\*/ /\\* y is now 101-32 = 69 \\*/ void f(address\\_of\\_char p) { memory\\_at\\[p\\] = memory\\_at\\[p\\] - 32; } char y = 101; /\\* y is 101 \\*/ f(address\\_of(y)); /\\* i.e. f(5) \\*/ /\\* y is now 101-32 = 69 \\*/ Input er en peker til char En tommelfinger-regel er at hvis input-variablene som sendes til funksjonn skal endres i funksjonen, m\u00e5 de sendes som pekere. Hvis de ikke endres b\u00f8r de sendes til funksjonen som verdier. NB\\!: Bruker man pekere som input til funksjoner er det veldig viktig \u00e5 huske \u00e5 sende adressen og ikke verdien, da man i tilfelle vil endre p\u00e5 en helt tilfeldig plass i minnet, som kan f\u00f8re til at hele systemet krasjer. */ /* y is now 101-32 = 69 */ void f(address_of_char p) { memory_at[p] = memory_at[p] - 32; } char y = 101; /* y is 101 */ f(address_of(y)); /* i.e. f(5) */ /* y is now 101-32 = 69 */ Input er en peker til char En tommelfinger-regel er at hvis input-variablene som sendes til funksjonn skal endres i funksjonen, m\u00e5 de sendes som pekere. Hvis de ikke endres b\u00f8r de sendes til funksjonen som verdier. NB!: Bruker man pekere som input til funksjoner er det veldig viktig \u00e5 huske \u00e5 sende adressen og ikke verdien, da man i tilfelle vil endre p\u00e5 en helt tilfeldig plass i minnet, som kan f\u00f8re til at hele systemet krasjer..\") \n\n 27 27 Casting i C Noen ganger \u00f8nsker man en variabel av en bestemt type (x bytes), og s\u00e5 tilordne denne til en variabel av en annen datatype (y bytes). Dette kalles \"(type)casting\". \\#include int main() { char c; int i; float f; c = 'a'; i = c; f = i; printf(\"c = %d (%c)\\\\n\",c,c); printf(\"i = %d (%c)\\\\n\",i,i); printf(\"f = %f\\\\n\", f); double x=56.8890 int y,y2; y=(int) x; Y2=(int) round(x); printf(\"x = %lf\\\\n\", x); printf(\"y = %d\\\\n\", y); printf(\"y2 = %d\\\\n\", y); int \\*p; int q=5; q=p; //kompilator gir warning q=(int) p; //ingen warning } Enkle eksempler er \u00e5 gj\u00f8re en char om til en int, og en int om til en float. Dette kan gj\u00f8res bare med vanlig tilordning i C. B\u00e5de i=c og f=i er en \"typecast\"-operasjon. En casting fra double/float til int gj\u00f8r at verdien bli rundet av nedover. (kutter desimalene) Casting gj\u00f8res ved \u00e5 skrive den nye typen i parantes foran variabelnavnet. Selv om c gj\u00f8r noen \"typecasts\" automatisk, er det en god regel \u00e5 \"caste\" hvis vi er i tvil, som er en m\u00e5te \u00e5 si til kompilatoren at vi (tror vi) vet hva vi holder p\u00e5 med. casting . #include int main() { char c; int i; float f; c = a ; i = c; f = i; printf( c = %d (%c)\\\\n ,c,c); printf( i = %d (%c)\\\\n ,i,i); printf( f = %f\\\\n , f); double x=56.8890 int y,y2; y=(int) x; Y2=(int) round(x); printf( x = %lf\\\\n , x); printf( y = %d\\\\n , y); printf( y2 = %d\\\\n , y); int *p; int q=5; q=p; //kompilator gir warning q=(int) p; //ingen warning } Enkle eksempler er \u00e5 gj\u00f8re en char om til en int, og en int om til en float. Dette kan gj\u00f8res bare med vanlig tilordning i C. B\u00e5de i=c og f=i er en typecast -operasjon. En casting fra double/float til int gj\u00f8r at verdien bli rundet av nedover. (kutter desimalene) Casting gj\u00f8res ved \u00e5 skrive den nye typen i parantes foran variabelnavnet. Selv om c gj\u00f8r noen typecasts automatisk, er det en god regel \u00e5 caste hvis vi er i tvil, som er en m\u00e5te \u00e5 si til kompilatoren at vi (tror vi) vet hva vi holder p\u00e5 med..\") \n\n 28 28 Strenger i C En string i C er definert som en nullterminert array av char, det vil si en array av typen char med en \"0\"-char til slutt for \u00e5 definere slutten p\u00e5 strengen \\#include int main(int argc,char \\*\\*argv){ FILE \\*fp; char id\\[5\\]; fp = fopen(\"h000001.wav\",\"rb\"); fread(id, sizeof(char), 4, fp); id\\[4\\]='\\\\0'; //id\\[4\\]=0x00; id\\[4\\]=0; if (strcmp(id, \"RIFF\")){ printf(\"Dette er en Wavfil\") /\\* Noen flere strenger \\*/ const char\\* navn1=\"Hans\"; char navn2\\[10\\]={'H','a','n','s','\\\\0'} navn2=\"Petter\"; /\\* Ikke mulig\\!'/ navn2\\[4\\]='a'; navn2\\[5\\]='\\\\0'; printf(\"%s\\\\n\",navn2); } De 4 f\u00f8rste bytene i et en wav-fil, er av typen char og inneholder tegnene: RIFF. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 lese inn de 4 f\u00f8rste bytene og lagre dem i en streng trenger vi en tabell av st\u00f8rrels 5, i og med at vi m\u00e5 ha en \"nullbyte\" til slutt\\! Det er flere m\u00e5ter \u00e5 definere en streng p\u00e5 I C. Men obs\\! Forskjell p\u00e5 initsialiserig av en streng og tilordning, En streng m\u00e5 h\u00e5ndteres som en array av char..\\! \n\n 30 30 Input fra kommandolinja \\#include int main(int argc, char\\*\\* argv) /\\*f.eks c:\\\\ cmdline -a 2 -b 3.0 kj\u00f8rer programmet cmdline\\*/ /\\* main vil motta argc=7 argv\\[0\\]=cmdline argv\\[1\\]=-a argv\\[2\\]=2 argv\\[3\\]=-b argv\\[4\\]=3.0 \\*/ /\\* Start at i = 1 to skip the cmd name.\\*/ for (i = 1; i \\< argc; i++) { if (argv\\[i\\]\\[0\\] == '-') {//check next char switch (argv\\[i\\]\\[1\\]) { case 'a': a\\_value=atoi(argv\\[++i\\]);break; case 'b': b\\_value=atof(argv\\[++i\\]);break; default: fprintf(stderr, \"Unknown switch %s\\\\n\", argv\\[i\\]); } main-funksjonen tar inn to variable fra kommandolinja ved definsjon, argc er antall strenger som er blitt skrevet, mens char \\*\\* argv er en peker til streng, og kan ses p\u00e5 som en tabell av strenger. \"argv\" inneholder alle strenger som er blitt skrevet p\u00e5 kommandolinja, inkludert program- navnet(argv\\[0\\]) En vanlig konvensjon for input-parametre, er \u00e5 angi en input med en \"switch\" som vil si en \"-\" og s\u00e5 et navn for opsjonen. Deretter kommer verdien som \u00f8nskes som input til programmet. \u00c5 navngi input-opsjonene er bra for at programmet skal kunne h\u00e5ndtere input- verdiene p\u00e5 en robust m\u00e5te, samtidig som det er brukervennlig. Funksjonene atoi og atof er definert i stdlib.h og konverterer en streng til hhv. int og double En vanlig konvensjon for input-parametre, er \u00e5 angi en input med en switch som vil si en - og s\u00e5 et navn for opsjonen. Deretter kommer verdien som \u00f8nskes som input til programmet. \u00c5 navngi input-opsjonene er bra for at programmet skal kunne h\u00e5ndtere input- verdiene p\u00e5 en robust m\u00e5te, samtidig som det er brukervennlig. Funksjonene atoi og atof er definert i stdlib.h og konverterer en streng til hhv. int og double.\") \n\n 32 32 Typedef og noen \"Modifiers\" Det er mulig \u00e5 definere egne typer ved \u00e5 bruke typedef Nye typer kan v\u00e6re helt nye typer som f.eks en struct, eller de kan v\u00e6re en alias for en annen standard type. Det er regnet som god praksis \u00e5 bruke store bokstaver for en ny type definert med typedef: f.eks: typedef char\\* STRING; \"Auto\" og \"Static\": Ved default blir en variabel i en funksjon definert som auto. C genererer autovariable n\u00e5r funksjonen blir kalt, og sletter dem igjen n\u00e5r funksjonen har returnert. Hvis man \u00f8nsker at en variabel definert i en funksjon ikke skal bli slettet, m\u00e5 den defineres som static. Dette m\u00e5 brukes hvis f.eks funksjonen returnerer en peker til en variabel definert inne i funksjonen. Variable som blir deklarert utenfor en funksjon blir definert som static ved default. En funksjon som defineres som static betyr noe helt annet. En static funksjon kan bare kalles i den filen hvor den er definert. En variabel definert som const, betyr at den ikke kan brukes p\u00e5 venstre-siden i en tilordning. \n\n 36 36 Fallgruver med dynamisk minne Det er lett \u00e5 glemme en peker til dynamisk minne som har blitt frigjort. N\u00e5r man frigj\u00f8r dynamisk minne, er det sikrest \u00e5 slette alle pekere til det. Ved allokering av dynamisk minne, m\u00e5 man planlegge hvordan minnet senere skal bli frigjort. Allokert minne som man mister \"kontakt\" med kalles \"memory leak\", og betyr at programmet \"spiser\" minne. Garbage collection Fordi dynamiske minne alltid bruker pekere, er det ingen m\u00e5te for kompilatoren \u00e5 sjekke at bruken av minnet er riktig, dette betyr at feil som kan detekteres med statisk allokering, ikke kan oppdages med dynamisk allokering. \n\n1 Java 4 Mer om forgreninger While-l\u00f8kker Ole Christian Lingj\u00e6rde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo.\n\n \n\nObjekt, Instanser og referanser + litt til. Objekter \uf0df\uf0e0 Instanser \uf0ae Kan sees p\u00e5 som det samme. Personen Per kan v\u00e6re b\u00e5de et objekt og en instans av klassen.\n\nEksempel p\u00e5 SQL \uf0a7 \"SQL-setninger\" har en struktur som likner p\u00e5 \"naturlig spr\u00e5k\", med \"verb, subjekter og adjektiver\". SQL- setningene begynner alltid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a1f49f6-a4d8-443e-afd0-f73a50985922"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,491,1000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:19Z", "text": "\n\nPat Alexander Barnebibelen viser vei \n\n**99.00**\n\nI begynnelsen var Gud. \nHan skapte verden og alt som er i verden. \nHan skapte de f\u00f8rste menneskene. \n \nS\u00e5 begynte det \u00e5 g\u00e5 galt ... \n \nDa valgte Gud seg ut et folk. \nFra dette folket skulle det komme en frelser, \nMessias. \n \nDe fargerike, korte fortellingene glir sammen i den ene, store fortellingen om Guds frelse til menneskene. \n \nIllustrasjoner av Carolyn Cox \n \n**TILBUDSBOK** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ced3e98-ccfb-4dc7-9164-50e39170fd0c"} +{"url": "http://docplayer.me/2454331-Lier-kommune-reguleringsbestemmelser-for-detaljreguleringsplan-for-kjellstad-ost-deler-av-gnr-bnr-23-1-gnr-bnr-24-19-og-1018-1-m-fl.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:54Z", "text": "1 LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR KJELLSTAD \u00d8ST DELER AV GNR/BNR 23/ 1, GNR/BNR 24/19 OG 1018/1 M.FL. Plan ID: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: , revidert i tr\u00e5d med PU vedtak Rev , etter offentlig ettersyn. 1. FORM\u00c5LET MED PLANEN 1-1. Planens form\u00e5l Hensikten med planen er \u00e5 legge til rette for n\u00e6ringsbygg for kontor/industri i 3-4 etasjer, med kjellerparkering p\u00e5 hver side av St. Hallvards vei. Det legges ogs\u00e5 til rette for regulering av Rv 23 med rundkj\u00f8ring i syd og nord med tilh\u00f8rende gang- /sykkelveier, samt et parkeringsareal for kameratkj\u00f8ring. Planen skal ivareta gjennom b\u00e5ndleggingssoner, mulige tras\u00e9-alternativer for fremtidig veil\u00f8sninger for ny tras\u00e9 for Rv.23 og tilknytning av St. Halvardsvei til E Planens avgrensning Det regulerte omr\u00e5det er vist med reguleringsgrense p\u00e5 plankart merket med planid FELLESBESTEMMELSER 2-1. Rekkef\u00f8lgekrav a) F\u00f8r utbygging kan finne sted i n\u00e6ringsomr\u00e5dene BKB1-3, skal utbygging av nye rundkj\u00f8ringer, parkeringsplasser for kamerat-kj\u00f8ring, gang- og sykkelveier, v\u00e6re sikret innenfor planomr\u00e5det. b) F\u00f8r utbygging kan finne sted i n\u00e6ringsomr\u00e5dene BKB1-3, skal avkj\u00f8rsel til det aktuelle byggeomr\u00e5det v\u00e6re ferdig opparbeidet. For felt BKB1 skal avkj\u00f8rsel etableres i nord fra St. Hallvardsvei, dersom fremtidig kryssl\u00f8sning for nytt hovedveisystem i ytre Lier, ikke er etablert F\u00f8r tillatelse til tiltak a) Det skal utarbeides utomhusplan for hvert n\u00e6ringsomr\u00e5de (BKB1-3). Planen skal v\u00e6re godkjent samtidig med at byggetillatelse gis og v\u00e6re gjennomf\u00f8rt innen ett \u00e5r etter at ferdigattest er gitt. b) F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak i felt BKB1, skal det dokumenteres at parkeringskravet kan etterkommes i ettertid ogs\u00e5 innenfor byggegrense mot E-18, s\u00e5fremt en utvidelse av veisystemet krever dette. c) F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak i feltene BKB1-3, skal det foreligge godkjent utbyggingsavtale mellom forslagsstiller og kommunen.\n\n\n\n2 Utbyggingsavtalen skal omhandle teknisk infrastruktur, og evt. energil\u00f8sninger og energidistribusjon. d) F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak i feltene BKB1-3, skal det dokumenteres at tiltak det vises til i Multiconsults geotekniske rapport: To forretningsbygg i Vestre Linnesveg Grunnforhold og vannstandsm\u00e5linger, Kjellstad i Lier, datert 18. mars 2010, er fulgt opp. e) F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak i feltene BKB1-3, skal det redegj\u00f8res for valg av materialer og tekniske l\u00f8sninger, med tilh\u00f8rende energi- og klimagassbudsjett. f) F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak for ny bebyggelse som kan v\u00e6re utsatt for st\u00f8y som overskrider gjennomsnittsverdiene i Milj\u00f8verndepartementets retningslinje for behandling av st\u00f8y i arealplanlegging T-1442/2012, skal det foreligge tillatelse til n\u00f8dvendige st\u00f8yreduserende tiltak F\u00f8r igangsettingstillatelse a) F\u00f8r det gis igangsettingstillatelse for tiltak i feltene BKB1-3, skal det dokumenteres at geotekniske grunnunders\u00f8kelser er gjennomf\u00f8rt. Aktuelle l\u00f8sninger m\u00e5 v\u00e6re prosjektert av godkjent geoteknisk fagpersonell. b) F\u00f8r det gis igangsettingstillatelse for tiltak i feltene BKB1-3, skal det gj\u00f8res en vurdering av hvordan tiltaket best kan sikres mot radon, og en plan for \u00e5 kontrollere dette i etterkant. c) F\u00f8r det gis igangsettingstillatelse for tiltak i feltene BKB1-3, skal det v\u00e6re utarbeidet plan for ivaretakelse og disponering av eksisterende matjord F\u00f8r midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest a) Dersom ikke alle tiltakene i godkjent utomhusplan kan ferdigstilles f\u00f8r det gis brukstillatelse for n\u00e6ringsbygg i felt BKB 1-3, skal tiltakene v\u00e6re gjennomf\u00f8rt senest innen ett \u00e5r etter at midlertidig brukstillatelse er gitt. Det gis ikke ferdigattest f\u00f8r samtlige arbeider som fremg\u00e5r av utomhusplanen er ferdigstilt. b) Terrengforming og beplantning av annet veiareal, gr\u00f8ntomr\u00e5der og skjermingsbelter skal v\u00e6re opparbeidet f\u00f8r det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest til n\u00e6ringsbyggene i felt BKB 1-3. c) F\u00f8r det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for n\u00e6ringsbygg i felt BKB 1-3, skal n\u00f8dvendig st\u00f8yreduserende tiltak v\u00e6re utf\u00f8rt og ferdigstilt, i samsvar med tillatelsen Utforming a) Bebyggelse, anlegg og utearealer skal gis en estetisk utforming som tilfredsstiller rimelige skj\u00f8nnhetshensyn i seg selv og i forhold til omgivelsene, samt gi en god fjernvirkning. b) Fasade for n\u00e6ringsbygg i felt BKB1 mot E-18, skal utformes med horisontalt preg. Fasade over 1. etasje mot St. Hallvards vei skal for \u00e5 gi variasjon, inndeles i kortere fasadepartier eller volumer, med maksimal lengde p\u00e5 30 meter. c) Fasade for n\u00e6ringsbygg i felt BKB2 mot \u00f8st, skal utformes med horisontalt preg. Fasade over 1. etasje mot St. Hallvards vei skal for \u00e5 gi variasjon, inndeles i kortere fasadepartier eller volumer, med maksimal lengde p\u00e5 30 meter. d) Fasader i 1. etasje skal utformes som \u00e5pne fasader hvor virksomhet i bygningene i st\u00f8rst mulig grad henvender seg mot gaterommet.\n\n F\u00f8r det gis tillatelse til tiltak i feltene BKB1-3, skal det redegj\u00f8res for valg av materialer og tekniske l\u00f8sninger, med tilh\u00f8rende energi- og klimagassbudsjett.\")\n\n3 e) N\u00e6ringsbyggene i feltene BKB1-3 skal opparbeides med en variert materialbruk, med minst to fasadematerialer, i tillegg til glassfelter/vinduer. Bygningenes materialbruk skal v\u00e6re tilpasset hverandre for \u00e5 oppn\u00e5 en enhetlig utforming i planomr\u00e5det. Bygninger som oms\u00f8kes senere enn f\u00f8rste godkjente bygning, m\u00e5 forholde seg og tilpasse seg denne i materialbruk. f) Nedkj\u00f8ringsramper skal integreres i bygningsvolumet ved bygg over 1000 m2 BYA. g) Traforom skal innlemmes i ny bebyggelse. h) Det skal utarbeides utomhusplan for hvert byggeomr\u00e5de i tr\u00e5d med kommuneplanens bestemmelse 2-7. Planen skal inneholde punkter om plassering av sn\u00f8deponier, samt h\u00e5ndtering av overflatevann i anleggsfasen og etter ferdigstillelse av byggeomr\u00e5det. Alt areal p\u00e5 byggeomr\u00e5dene som ikke nyttes til kj\u00f8reareal, parkering, gangareal, varemottak, eller bygning, skal opparbeides som gr\u00f8nne arealer med h\u00f8y kvalitet. Utomhusplanen skal angi materialbruk p\u00e5 grunnen for hele det aktuelle feltet. i) N\u00e6ringsbebyggelsen i felt BKB1-3, skal plasseres og tilpasses eksisterende terreng slik at un\u00f8dige terrenginngrep unng\u00e5s. Fyllinger skal s\u00e5es til og beplantes eller steinsettes. a) Det tillates ikke st\u00f8ttemurer med h\u00f8yde over 2m. Unntak kan gj\u00f8res ved nedkj\u00f8ring til garasjeanlegg. St\u00f8ttemurer med h\u00f8yde over 1 m, skal oppf\u00f8res i annet materiale enn plassst\u00f8pt betong Parkering a) Krav til parkeringsdekning: - Lager en biloppstillingsplass pr. 200 m 2 gulvflate. - Industri / Produksjon - en biloppstillingsplass pr. 100 m 2 gulvflate. - Kontor - en biloppstillingsplass pr. 50 m 2 gulvflate. - Ved etablering av biloppstillingsplasser i felles parkeringsanlegg, skal 5 % tilrettelegges for bevegelseshemmede. b) Parkeringsplassene o\\_spp 1 og 2 er offentlige og er tilrettelagt for kameratkj\u00f8ring til/fra jobb Tekniske anlegg a) Alle kabler som f\u00f8res inn i omr\u00e5det skal f\u00f8res fram som jordkabler. b) \u00c5pne tekniske anlegg skal integreres i bygningsvolumet og ligge innenfor byggegrenser og maksimalh\u00f8yder Vei, vann og avl\u00f8p b) Fyllinger skal s\u00e5es til og beplantes eller steinsettes. c) Det tillates ikke st\u00f8ttemurer med h\u00f8yde over 2m. St\u00f8ttemurer med h\u00f8yde over 1 m, skal oppf\u00f8res i annet materiale enn plass-st\u00f8pt betong H\u00e5ndtering av overflatevann a) Det skal innenfor planomr\u00e5det etableres anlegg for oppsamling, fordr\u00f8yning, rensing og bortledning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer.\n\n Traforom skal innlemmes i ny bebyggelse. h) Det skal utarbeides utomhusplan for hvert byggeomr\u00e5de i tr\u00e5d med kommuneplanens bestemmelse 2-7.\")\n\n4 b) H\u00e5ndtering av overflatevann, skal fremg\u00e5 av utomhusplanen. Dette gjelder ogs\u00e5 for overflatevann som kommer fra omr\u00e5der utenfor planomr\u00e5det. c) Overflatevannsh\u00e5ndteringen innenfor omr\u00e5det skal prim\u00e6rt v\u00e6re overflatebaserte l\u00f8sninger St\u00f8y a) Ny arealbruk og nye tiltak i planomr\u00e5det skal ikke p\u00e5f\u00f8re eksisterende bebyggelse og utearealer st\u00f8y utover grensene i Milj\u00f8verndepartementets retningslinje for behandling av st\u00f8y i arealplanlegging (T-1442/2012). Det m\u00e5 foreligge dokumentasjon p\u00e5 ivaretakelse av st\u00f8ykrav ved bygges\u00f8knad. b) For \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende st\u00f8yforhold i anleggsfasen, skal st\u00f8ygrenser som angitt i Milj\u00f8verndepartementets retningslinje for behandling av st\u00f8y i arealplanlegging (T- 1442/2012), kap. 4, legges til grunn Universell utforming a) Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn ved utforming av alle publikumsrettede bygninger, fellesarealer, trafikkanlegg m.v. b) Ved nyplanting skal det kun benyttes vekster med lite allergifremkallende pollenutslipp Fjernvarme Ved oppf\u00f8ring av nye bygg skal det legges til rette for fremtidig bruk av fjernvarme eller jordvarme Kulturminner Dersom det fremkommer automatisk fredete kulturminner ved anleggsarbeid eller annen virksomhet i planomr\u00e5det, m\u00e5 arbeidet straks stanses og Fylkeskommunen varsles, jmf. Kulturminnelovens REGULERINGSFORM\u00c5L 3-1. Bebyggelse for kontor/industri (BKB1-3) (PBL 12-5, Nr 1) a) I omr\u00e5dene BKB1, BKB2 og BKB3, kan det oppf\u00f8res bebyggelse for kontor/ industriform\u00e5l. Det tillates innpasset lager i sammenheng med form\u00e5lene. b) Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA) for felt BKB1 er 80 %, for felt BKB2 p\u00e5 80 % og 55 % for felt BKB3 c) Gesimsh\u00f8yde m\u00e5 ikke overskride 18 meter over ferdig gjennomsnittlig planert terreng i BKB1 og BKB2. d) Gesimsh\u00f8yde m\u00e5 ikke overskride 12 meter over ferdig gjennomsnittlig planert terreng i felt BKB3. e) Utend\u00f8rslagring tillates ikke.\n\n. Det m\u00e5 foreligge dokumentasjon p\u00e5 ivaretakelse av st\u00f8ykrav ved bygges\u00f8knad.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb7b1729-ae08-4349-8964-94b4972bd56c"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Silverlit-Heli-Cam-II-R-C-helikopter-med-kamera-2%2C4-GHz-/Pr318031000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:22Z", "text": "R/C-styrt helikopter med 100\u00b0 vidvinkel-kamera\u00a0for fotografering og filming. Integrert gyro\u00a0som gir stabil og kontrollert man\u00f8vrering\u00a0innen-\u00a0og utend\u00f8rs. Fly inntil 10 helikoptere samtidig uten at signalene p\u00e5virker hverandre. 3-kanalsender for flyvning opp/ned, fram-/bakover, h\u00f8yre/venstre og knapper for kamerafunksjoner. Helikopteret har innebygd 3,7 V li-po batteri som enkelt lades med senderen eller\u00a0via USB. Senderen drives med 6 x AA/LR6-batterier (selges separat). Ladetid 30-45 min, flytid\u00a04-5 min. Innebygd 64\u00a0MB\u00a0minne og\u00a0uttak for MicroSD-kort. Lengde\u00a021 cm. Leveres med USB-kabel. Fra 10 \u00e5r. Ulike farger.\n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n \n## Trygg og rask handel\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a64687-b9b6-45e6-aa26-121be590c0f6"} +{"url": "http://terje.montages.no/testside/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:15Z", "text": " \n\n# Testside\n\nAv terje, 13. april 2011 \n\nDette er et eksempel p\u00e5 en side.\n\n \n\nTerje Boklund\n\nstuderer medievitenskap p\u00e5 Universitetet i Bergen og bestemte seg for litt siden \u00e5 lage en blog om dokumentarfilm og den tyske regiss\u00f8ren Werner Herzog. Hvorfor det sp\u00f8r du? Sjekk ut blogginnlegg nr 1.\n\nDokumentarfilm er en genre som sjeldent f\u00e5r like mye spalteplass som fiksjonsfilmen, noe som egentlig er h\u00e5rreisende, ettersom dokumentarfilm spiller p\u00e5 de samme strengene som fiksjonsfilmen og kan v\u00e6re b\u00e5de like neglebitende og pustfratakende - i tillegg til at den har et utrolig spennende (og problematisk) aspekt av virkelighet og sannhet i seg.\n\nWerner Herzog (f. 1942) er en tysk filmskaper som har laget film siden 1962. Han har en hel haug filmproduksjoner bak seg, men har inntil de siste \u00e5rene nok v\u00e6rt mest kjent i filmklubbmilj\u00f8er og hos andre cinefile. Hans forhold til virkelighet og sannhet, fiksjon og konstruksjon, stil og poesi er noe som g\u00e5r igjen i de aller fleste filmene hans, og ved aldri \u00e5 miste sin iskalde humor og fascinasjon for det ekstreme har han laget film p\u00e5 alle jordens kontinenter - om temaer som galskap, makt, forskning, verdensrommet, Gulfkrigen, vulkaner, buddhisme, korrupte dopmisbrukere og hulemalerier.\n\nArkiv\n**Montages** er ikke redaksjonelt ansvarlig for innholdet p\u00e5 bloggene, og meninger og ytringer som kommer frem i de respektive bloggene er ikke representativt for **Montages** sitt syn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d0b9c05-d7f4-4667-9a2a-6aebde60dc37"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2012_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## l\u00f8rdag 15. september 2012\n\n### Taxi\\!\n\nDet er l\u00f8rdag. I kveld kommer mange festl\u00f8ver til \u00e5 ta drosje hjem fra byen. Forh\u00e5pentligvis slipper de \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en drosjeholdeplass uten selv \u00e5 kunne opps\u00f8ke ledige biler, og uten at ledige drosjesj\u00e5f\u00f8rer tar kontakt med dem. Det er situasjonen for mange blinde i Norge med f\u00f8rerhund. Mange drosjesj\u00e5f\u00f8rer vegrer seg for \u00e5 ta med blinde passasjerer med f\u00f8rerhund. Noen skylder p\u00e5 allergi, mens muslimske sj\u00e5f\u00f8rer hevder at hunden er et urent dyr. Jeg har ikke f\u00f8rerhund selv, s\u00e5 det er ikke noe jeg selv har erfart, men jeg vet at det er et kjent problem. I dag st\u00e5r det om Tone Mathisen i VG. Hun og f\u00f8rerhunden Mia har gjentatte ganger opplevd \u00e5 bli avvist n\u00e5r de skulle ta drosje.\n\n \nHa en fin l\u00f8rdagskveld med eller uten transport\\!\n\n| Reaksjoner: | |\n\n## mandag 10. september 2012\n\n### H\u00f8sttegn\n\nDa jeg var i butikken p\u00e5 l\u00f8rdag, kommenterte ledsageren min at folk kj\u00f8pte mye k\u00e5l. Ja, de skal sikkert ha f\u00e5rik\u00e5l til middag, svarte jeg.\n\n \nI g\u00e5r ettermiddag var jeg i det huset som rommer mine barne- og ungdoms\u00e5r. Riktignok har huset skiftet farge flere ganger, men huset er stort sett uforandret, og st\u00e5r der det alltid har st\u00e5tt. Et sikkert tegn p\u00e5 h\u00f8st er n\u00e5r min mor inviterer til f\u00e5rik\u00e5lmiddag. Det gjorde hun i g\u00e5r. Jeg hadde en hyggelig ettermiddag og kveld sammen med min mor og min reservefars ene bror. Det pleier gjerne \u00e5 bli noen f\u00e5rik\u00e5lmiddagger utover h\u00f8sten. I v\u00e5r familie har hver \u00e5rstid sin egen meny. Som den matelskeren jeg er, er det en fin m\u00e5te for meg \u00e5 skille \u00e5rstidene fra hverandre p\u00e5.\n\n \nH\u00f8st er ikke bare f\u00e5rik\u00e5l. Folk forteller meg at bladene faller fra tr\u00e6rne. Da er de eksotiske fruktene tilbake i butikken igjen. Om h\u00f8sten kan man sitte inne med god samvittighet og lese en bok, eller h\u00f8re en lydbok, drikke kaffe/te/kakao og spise kumquat. Jeg liker ordet kumquat like mye som jeg tilber frukten.\n\n \nHva er h\u00f8st for dere? Ha en fin h\u00f8stmandag\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 16:15 4 kommentarer \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n## torsdag 6. september 2012\n\n### TV-jubileum og uforglemmelige hotellminner\n\nDe fleste moderne mennesker i dette landet ser p\u00e5 TV. Noen er avhengig av \u00e5 ha apparatet st\u00e5ende p\u00e5 hele tiden, mens de befinner seg i v\u00e5ken tilstand, uavhengig av om det som skjer\u00a0 p\u00e5 skjermen interesserer dem eller ei. Andre ser p\u00e5 TV som en tyv som stjeler av deres dyrebare og knappe, tilm\u00e5lte tid. Jeg befinner meg nok i en gruppe midt imellom. Tegnefilmer, actions og ballett, er ikke s\u00e6rlig blindevennlig TV-underholdning, men nyhetssendinger, debatter og opplysningsprogrammer, vil jeg n\u00f8dig unnv\u00e6re.\n\n \n\nFrem til 1992 var den ene riksdekkende statskanalen den eneste formen for TV som fant veien gjennom luften og inn i stuen hos min familie. Den 5. september i 1992, alts\u00e5 for 20 \u00e5r siden i g\u00e5r, ble en stor merkedag i norsk TV-historie. Da startet TV 2 opp sin sending med h\u00f8ytidelig \u00e5pning av Kong Harald og greier. Noe av det jeg hadde sett mest frem til var reklamen. Det h\u00f8res rart ut n\u00e5, men p\u00e5 den tiden var det f\u00e5 andre medier jeg kunne f\u00e5 tilgang p\u00e5 reklame fra. Husker dere Syv S\u00f8stre? Det var den f\u00f8rste norske s\u00e5peoperaen, og det var stort. Hver l\u00f8rdagskveld fulgte jeg spent med. I mange \u00e5r har jeg sjekket inn p\u00e5 hotell i ukedagene. Nei, jeg mener ikke et ordentlig hotell. Det hadde nok blitt i dyreste laget, selv om jeg kan avsl\u00f8re for dere at jeg har hatt en periode i mitt liv hvor jeg har testet ut hotellsuiter. Jeg snakker om Hotel C\u00e6sar. Jeg tror jeg kan si at jeg har fulgt serien nesten fra f\u00f8rste episode. Da var det Georg Anker-Hansen og Astrid som styrte skuten, eller rettere sagt hotellet. Juni og Ragnar var gift, og bodde sammen med barna sine, Albert og Victoria p\u00e5 Ankerseteren. Hotel C\u00e6sar er enkel \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Det benyttes lite musikk og andre forstyrrende lydeffekter som bakgrunnslyd. Det gj\u00f8r at det er enkelt \u00e5 h\u00f8re hva som foreg\u00e5r. Lyden av heisd\u00f8ren som g\u00e5r opp eller igjen, forteller meg at karakterene befinner seg p\u00e5 hotellet. F\u00f8r Ankerseteren brant ned til grunnen, indikerte ringeklokken med kirkeklokkelyd at n\u00e5 var de p\u00e5 Ankerseteren. Det meste av handlingen spiller p\u00e5 det verbale, uten lange sekvenser uten tale. De fleste av karakterene i serien kjenner jeg ikke som noe annet enn rollene de spiller. Siden jeg ikke kan lese rulleteksten, har jeg aldri kunnet l\u00e6re meg navnene p\u00e5 skuespillerne. P\u00e5 l\u00f8rdag feiret TV 2 seg selv stort med et 3 timer langt arrangement p\u00e5 Festplassen i Bergen. Jeg fikk m\u00f8te de som spiller Pelle og Vanessa. Pelle kjente jeg igjen med en gang jeg h\u00f8rte stemmen hans, men Vanessa h\u00f8rtes helt forskjellig ut i virkeligheten enn hva hun gj\u00f8r p\u00e5 TV. For uten gjengen fra Hotel C\u00e6sar, var det mange andre spennende stands. I en liksomdirektesending fra God Morgen Norge, som ble vist p\u00e5 storskjerm, \u00a0fikk ganene v\u00e5re anledning til \u00e5 smake p\u00e5 noe av det som ellers bare dere seende f\u00e5r smake p\u00e5 med \u00f8ynene. Wenche Andersen serverte en nydelig tomatsuppe med ost. Andre av byens store bedrifter, som Rieber og Friele, stilte ogs\u00e5 med smakspr\u00f8ver p\u00e5 sine produkter, og jeg kan forsikre dere om at jeg var en ivrig og forn\u00f8yd smaker.\n\n \nhttp://www.ba.no/nyheter/article6215711.ece\n\n \nHa en fortsatt fin kveld/natt med eller uten TV-slaveri\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 23:22 1 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 2. september 2012\n\n### Farvel til mormor i Sildabyen\n\nI fjor h\u00f8st skrev jeg om min kj\u00e6re mormor i Sildabyen, eller Haugesund som er byens offisielle navn. I fjor arrangerte familien stor 90-\u00e5rsdag for henne. De siste \u00e5rene har hun tilbrakt p\u00e5 sykehjem. For snart 2 uker siden sovnet mormor stille inn, 5 dager f\u00f8r hun ville fylt 91 \u00e5r. Hun ble bisatt sist torsdag. Jeg har hatt et n\u00e6rt forhold til mormor gjennom hele livet. Hun p\u00e5pekte selv mange ganger at jeg var hennes eldste barnebarn. De tydeligste minnene jeg har om mormor, er fra de lange sommerferiene jeg tilbrakte hos henne og morfar i Haugesund og p\u00e5 landstedet deres utenfor byen. Det var blant annet om dette jeg fortalte da jeg holdt minneord om henne i kapellet. Noen ganger f\u00f8lte jeg at jeg snakket litt lavt, men jeg pr\u00f8vde \u00e5 ta meg inn igjen. Jeg holdt ogs\u00e5 minneord om min reservefars bortgang for 2 \u00e5r siden. Jeg f\u00f8lte at det gikk bedre denne gangen. \u00d8velse gj\u00f8r mester, er det noe som heter. Det var p\u00e5 en m\u00e5te mindre trist denne gangen, og det var lettere \u00e5 konsentrere meg. Av praktiske \u00e5rsaker snakket jeg uten manuskript begge gangene. P\u00e5 forh\u00e5nd hadde jeg n\u00f8ye tenkt ut hva jeg skulle si, og fortalte om noen konkrete episoder i kronologisk rekkef\u00f8lge. P\u00e5 den m\u00e5ten ble det enkelt \u00e5 huske. Jeg synes det virker mer naturlig n\u00e5r mennesker snakker fritt, enn n\u00e5r de leser opp fra et ark.\n\n \n\nEtter seremonien i kapellet, var familie og venner samlet til minnestund. Siden mormor i mange \u00e5r engasjerte seg for avholdssaken, m\u00e5tte det bli bedehuspils (Eplemost) og kake med presenning. Mange delte fine og morsomme historier om mormor.\n\n \nJeg vil takke for alt mormor og jeg hadde sammen. En mormor i livet skulle alle ha\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 22:23 2 kommentarer \n\n - Cecilie von der Ohe \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7253140f-d960-4027-ac19-a4e4d6fdfb33"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/islendinger-kjoper-opp-hands/318114", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:28Z", "text": "# Islendinger kj\u00f8per opp Hands\n\nDet islandske IT-selskapet K\u00f6gun Hf har kj\u00f8pt halve delen av Hands og byr n\u00e5 p\u00e5 resten.\n\n - Einar Ryvarden\n - 9\\. nov. 2005 - 10:14\n\nDet islandske selskapet K\u00f6gun Hf har n\u00e5 f\u00e5tt h\u00e5nd om n\u00e6r halvparten av aksjene i programvare og konsulentselskapet Hands, og g\u00e5r n\u00e5 ut med et bud p\u00e5 resten av aksjene i selskapet.\n\nHands selger Microsofts ERP-l\u00f8sninger og lager en rekke spesialiserte tilleggsmoduler. Selskapet slet tungt i 2004, men har oppn\u00e5dd bedre tall i \u00e5r.\n\nK\u00f6gun har if\u00f8lge en melding h\u00e5nd om 48,5 prosent av aksjene i Hands, og vil fremsette et bud p\u00e5 resten av aksjene.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b1b224-e679-4d4a-bfb1-4a07ef762083"} +{"url": "http://www.meca.no/Avdelinger/Sarpsborg/79_MECA_Sarpsborg.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:19Z", "text": "# MECA Sarpsborg\n\n## Klokkerg\u00e5rdveien 6\n\nVelkommen til oss\\!\n\nVi tilbyr profesjonelle verksteder et n\u00f8ye utvalgt sortiment av reservedeler, verkt\u00f8y og verkstedutstyr. \n \nFor oss i MECA er sikre og raske leveranser en viktig del av virksomheten. V\u00e5re kunder skal kunne stole p\u00e5 at vi leverer riktige produkter i rett tid og til riktig pris. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "22015072-2461-4066-a6fa-a98ac52c4bba"} +{"url": "http://docplayer.me/257477-Termisk-inneklima-ste-6228-innemiljo-termisk-inneklima.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:30Z", "text": ". Informasjon fra termoreseptorer internt i hjerne / sentrale kroppsdeler, og fra menneskets overflate.\")\n\n3 Menneskets termoreguleringssystem Form\u00e5l ved \u00e5 f\u00f8le varme/kulde Endre adferd Skift oppholdssted Bekledning Beskytte kroppen Kroppen m\u00e5 opprettholde konstant intern kroppstemperatur. For \u00e5 oppn\u00e5 stabil kroppstemperatur m\u00e5 overskuddsvarme fjernes gjennom huden og respirasjonssystemet. Temperatur stiger: - Blodstr\u00f8m til hud varmetap \u00f8kes - Svette fordampning kj\u00f8ling Temperatur synker: blodstr\u00f8m til huden reduseres overflatetemperatur og varmetap minker. Blodstr\u00f8m til armer / ben minker (f\u00f8les kalde). Termiske inneklimaparametre Det termiske inneklimaet omfatter de parametre, som har innflytelse p\u00e5 menneskets varmebalanse. I de fleste situasjoner vil det normalt tilstrebes at mennesker har det behagelig, dvs. er i termisk komfort. Termisk komfort er en sinnstilstand der vi uttrykker full tilfredshet med de termiske omgivelser. Dette omfatter 4 milj\u00f8faktorer og 2 personfaktorer: Milj\u00f8: lufttemperatur str\u00e5lingstemperatur luftfuktighet Lufthastighet Person: aktivitetsniv\u00e5 bekledning 3\n\n. Termiske inneklimaparametre Det termiske inneklimaet omfatter de parametre, som har innflytelse p\u00e5 menneskets varmebalanse.\")\n\n4 Energibalansen Varmetap ved str\u00e5ling og konveksjon (R+C) representerer \\~70% ved lave clo-verdier og \\~60% ved h\u00f8ye clo verdier. Varmetap ved fordampning (E) representerer \\~25% ved moderat aktivitet Varmetap ved konduksjon (K) and respirasjon (RES) kan vanligvis neglisjeres. Mennesket er en elendig maskin med virkningsgrad langt under 20%. Arbeidet vi utf\u00f8rer (W) betraktes normalt som negliserbart. S = M W K C R Cres Eres Esw Edif= 0 Det termiske inneklimaet omfatter de parametre, som har innflytelse p\u00e5 menneskets varmebalanse. Dette omfatter 4 milj\u00f8faktorer og 2 personfaktorer: Milj\u00f8: lufttemperatur str\u00e5lingstemperatur luftfuktighet lufthastighet Person: aktivitetsniv\u00e5 bekledning S = Varmelagring M = Metabolisme (stoffskifte) W = Ytre arbeid K = Varmetap ved ledning C = Varmetap ved konveksjon R = Varmetap ved str\u00e5ling C res = Varmetap ved respirasjon (konvektivt) E res = Varmetap ved respirasjon (fordunstning) E sw = Varmetap ved fordunstning av svette E dif = Varmetap ved diffusjon gjennom huden 4\n\n\n\n6 Bekledning Bekledningens isolering er den termiske motstanden mellom hudoverflaten og bekledningens utvendige overflate. Isolering angis i (m 2 K)/W med den relative enheten clo: 1 clo = 0,155 (m 2 K)/W Bekledning st\u00e5ende person Shorts, underbukser, T-skjorte, lette sokker, sandaler Lett kjole med ermer, underkjole, str\u00f8mpebukser, bukser Lette bukser, skjorte med korte ermer, underbukse, lette sokker, sko Skj\u00f8rt, sweater med rund hals, skjorte, bukser, tykke knestokker, sko Jakke, bukser, skjorte, underbukser, sokker, sko 1 clo = 0,155 (m 2 K/W) Sittende person + 0,15 clo Figur 1.2 i Danvak, se ogs\u00e5 figur A side 477 \\[clo\\] 0,30 0,45 0,50 0,90 1,00 Bekledning Bekledningsgjenstand Bukser, kraftige Bukser, sommer Frakk Hansker Jakke, dun Jakke, normal Jakke, sommer, lett Kjeledress Lege frakk Kjole m. korte ermer, lett Kjole m. lange ermer, kraftig Skj\u00f8rt, kraftig Skj\u00f8rt, lett Overall, vattert Shorts clo 0,28 0,20 0,60 0,05 0,55 0,35 0,25 0,55 0,30 0,20 0,40 0,25 0,15 0,55 0,06 Bekledningsgjenstand Skjorte m. korte ermer Skjorte m. lange ermer, kraftig Skjorte m. lange ermer, lett Sko Sokker, lange, kraftige Sokker, korte, lette St\u00f8vler Sweater, kraftig Sweater, lett Truser Underbukse, lange ben Undertr\u00f8ye m. lange ermer Undertr\u00f8ye u. ermer Undertr\u00f8ye, \u00bc ermer clo 0,15 0,30 0,20 0,03 0,10 0,02 0,10 0,35 0,20 0,03 0,10 0,12 0,04 0,09 Fig A Adder clo-verdiene for aktuell bekledning. 6\n Sittende person + 0,15 clo Figur 1.2 i Danvak, se ogs\u00e5 figur A.01.\")\n\n7 Oppgave Finn din varmeproduksjon og bekledningsisolans Beregn din varmeproduksjon (W) og bekledningsisolans (clo) akkurat n\u00e5. TERMISKE INNEKLIMAPARAMETRE (4 milj\u00f8faktorer) Lufttemperatur Middelstr\u00e5lingstemperatur Figur A Relativ lufthastighet Luftfuktighet tr = \u03c6p 1 t1+ \u03c6p 2 t ( ) V = V + 0, 005 M 58 V ar ar a = V ( M 1) a \u03d5 = 1.0 Eksempel: I et rom sitter en person som p\u00e5virkes av 4 overflatetemperaturer: t1 = 22 C, t2 = 18 C, t3 = 20 C og t4 = 25 C Vinkelforholdet mellom personen og flatene er f\u00f8lgende: \u03c6 p-1 = 0,37, \u03c6 p-2 = 0,29, \u03c6 p-3 = 0,17 og \u03c6 p-4 = 0,17 Finn middelstr\u00e5lingstemperaturen: tr = 0,37 22 C + 0,29 18 C + 0,17 20 C + 0,17 25 C tr = 21,0 C 7\n\n\n\n8 Vinkelforhold mellom personer og flater Oppgave: Finn vinkelforholdet til flaten ovenfor n\u00e5r a = 1,0 m; b = 1,2 m; c= 1,0 m 0 a 1 Operativ temperatur ( ) t = A t + A t r V ar \\< 0,2 0,2-0,6 0,6-1 A 0,5 0,6 0,7 Ekvivalent temperatur Den ekvivalente temperaturen t eq er lik den operative temperatur i stille luft, som ville medf\u00f8re samme varmeavgivelse fra mennesket som de faktiske omgivelsene (med h\u00f8yere lufthastighet). 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a188c76-b954-4881-88d0-9327df9923b1"} +{"url": "https://snl.no/Victor_Cousin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:04Z", "text": "# Victor Cousin\n\n 1867\n\nVictor Cousin, fransk filosof, ble i 1821 avsatt fra sin l\u00e6rerstilling ved \u00c9cole normale sup\u00e9rieure anklaget for \u00e5 ha foretrukket tysk filosofi fremfor den franske. Etter julirevolusjonen i 1830 fikk han p\u00e5 ny offisiell anerkjennelse, ble medlem av akademiet, *pair* av Frankrike, og i 1840 undervisningsminister. Cousins filosofi brakte for en tid tysk spekulativ filosofi p\u00e5 moten i Frankrike.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tran\u00f8y, Knut Erik. (2011, 21. november). Victor Cousin. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Victor\\_Cousin.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7ff90a-7dab-42e5-b128-13c3a63f0906"} +{"url": "http://docplayer.me/4300098-Leveransebeskrivelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:23Z", "text": "\n\n5 Kj\u00f8kken: Det leveres standard kj\u00f8kken med hvite fronter, laminat benkeplate og integrerte hvitevarer: stekeovn, keramisk platetopp, oppvaskmaskin og ventilator fra leverand\u00f8r. Det kan forekomme innkassinger av avtrekk for kj\u00f8kkenventilator. Produsent bestemmes av utbygger. Se for\u00f8vrig egne kj\u00f8kkentegninger (m\u00e5 ikke forveksles med illustrasjonstegning). I henhold til Nek 400:201 leveres 1. dobbel stikkontakt pr. p\u00e5begynte meter standard benkeplate. Om kj\u00f8kken endres av kunde, og lengde p\u00e5 benkeplate endres, s\u00e5 vil kunde bli fakturert for evt. Tillegg av kontrakter direkte fra elektriker. Trapp: Dersom boligen inneholder innvendig trapp, leveres Stryntrappa type \u00abFauna\u00bb. Vanger, h\u00e5ndl\u00f8pere, meglere og spiler hvitgrunnet og trinn i eiketoning/beiset. Dersom det skal v\u00e6re bod under trapp, leveres denne med tette trappetrinn og kun med h\u00e5ndrekker p\u00e5 vegg. Vinduer: Kledning: Taktekking: Ytterd\u00f8rer: Oppvarming: Betong: Uteomr\u00e5der: Garasjeanlegg: Alle vinduer og foringer leveres grunnet (hvite) fra fabrikk. Noe flikking m\u00e5 kunne p\u00e5regnes. Dersom sprosser leveres de utenp\u00e5liggende som vist p\u00e5 fasade tegning. NB\\! Bi-inngangsd\u00f8rer/balkongd\u00f8rer leveres sammen og i samme utf\u00f8relse som leverand\u00f8ren av vinduene. Det leveres kledning, grunnet hvit og gr\u00e5. Ved flatt tak eller pulttak leveres takfolie el. mono asfalt belegg, bestemme av utbygger. Farge bestemmes av utbygger. Hovedinngangsd\u00f8r type Emma med FG-godkjent sylinderl\u00e5s, fra Harmonie. Leverand\u00f8rens garantibestemmelser gjelder og det gis blant annet ikke malingsgaranti p\u00e5 m\u00f8rke farger. Det er varmekabler p\u00e5 baderom, vaskerom, samt WC og varmepumpe. Bygget har grunnmur og garasjeanlegg i betong. Alle etasjeskiller mellom de separerte leilighetene er i betong. Evt. betongplater i garasjer, inngangsplatting, etc leveres grovavrettet, ikke st\u00e5lglattet. Tomten leveres ferdig planert med stedlige masser. Oppkj\u00f8rsel og g\u00e5rdsplass leveres ferdig asfaltert. Hagen opparbeides med stedlige masser, men det s\u00e5s plen. Dersom terrenget p\u00e5 tomtene tilsier at det vil bli h\u00f8ydeforskjell mellom boligene, vil det bearbeides skr\u00e5ninger med maksimalt 45 graders helning med stedlige masser. Med ferdigstillelse inkluderer dette ikke st\u00f8ttemurer. Skr\u00e5ningen vil bli fors\u00f8kt fordelt jevnt mellom eiendommene s\u00e5 langt det er praktisk mulig. Skr\u00e5ningen leveres etter gjeldene forskrifter. Utarbeidelse utover dette er ikke inkludert. Det er 1. stk parkering, samt 1. stk bod til hver av leilighetene i parkeringsanlegg i U. etg. av bygget. Gulv er st\u00f8pt betong. Int. utbygger: Signatur kunde: Side 5 av 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e72005f-f4e2-46e6-b8a7-b81b9aeb79a8"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2011/01/potet-og-skinkegrateng.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:35Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 25\\. januar 2011\n\n### Potet og skinkegrateng.\n\n\n\n \n\nI bloggen Passion4Baking\u00a0fant jeg oppskriften p\u00e5 denne potet og skikepgratengen.\u00a0\n\nBestemte meg for \u00e5 lage den og det angrer jeg ikke p\u00e5. S\u00e5 her kommer enda en oppskrift som jeg mener b\u00f8r deles med dere.\u00a0\n\n \n**Potet og skinkegrateng**\n\n \n\nCa 1 kg poteter\n\n250 gram skinke (jeg brukte ferdig skivet skinke)\n\n1 stor l\u00f8k\n\nrevet ost\n\n40 gram revet parmesan\n\nsalt og pepper\n\nCheddar krydder\n\n3 dl matfl\u00f8te\n\n5 store egg\n\n \nForvarm ovnen din til 180 grader.\u00a0\n\nSkrell potetene og kok dem (jeg delte dem i tykke skiver f\u00f8r jeg kokte dem), skj\u00e6r opp skinken og kutt l\u00f8k.\u00a0\n\nN\u00e5r potetene er ferdig kokte legges de i ett lag i bunnen av en ildfast form. Salt og pepre dem og legg skinke og l\u00f8k over. Bland raspet ost med parmesan og ha over poteter og skinke. Legg s\u00e5 et nytt lag med poteter, skinke, l\u00f8k og ost.\u00a0\n\n \nI fl\u00f8te/egg blandingen kan du ha Nacho Cheddar krydder. Dette er et krydder du f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 de fleste matbutikker i Sverige, men i Norge kan du kj\u00f8pe det p\u00e5 kinoen eller her. Det er egentlig et popcorn krydder, men finner du det ikke smaker maten fortreffelig uten dette krydderet ogs\u00e5.\u00a0\n\n \nHell egg/fl\u00f8te blandingen over formen og sett den i ovnen.\u00a0\n\n180 grader i 50 - 60 minutter. La gjerne gratengen hvile f\u00f8r du skj\u00e6rer i den.\u00a0\n\n \n\n\n \n\nServeres med en enkel gr\u00f8nn salat og litt tomat.\u00a0\n\nSmaker like god kald som varm.\u00a0\n\n \nBon Appetit.\u00a0\n\n \n \n\n\n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Kathrine25. januar 2011 kl. 20:18\n \n Mmmm... s\u00e5 b\u00e5de enkelt og godt ut\\! M\u00e5 nok pr\u00f8ves ut, s\u00e5 takk for tips :o)\n \n2. \n \n ide-puffen27. januar 2011 kl. 22:22\n \n Heia. \n S\u00e5 mye herlig mat du har laget og tatt bilde av i det siste. Nam til den formen der. \n Hvordan g\u00e5r det med stuen? \n God fredag til deg. \n Klem\n \n3. \n \n Tanja28. januar 2011 kl. 22:28\n \n Takk for oppskriften\\! Den lagres og skal definitivt pr\u00f8ves. God helg\\!\n \n4. \n \n Fargeheimen30. januar 2011 kl. 15:38\n \n Takk for at du deler oppskrift, den smakte fortreffeleg. :) \n \n Ha ein fin s\u00f8ndag.\n \n5. \n \n Anne Mai31. januar 2011 kl. 13:00\n \n \u00e5h, det s\u00e5 jo aldeles nydelig ut :D nam nam tro ogs\u00e5 jeg m\u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 denne ;D\n \n6. \n \n Har en dr\u00f8m...4. februar 2011 kl. 23:20\n \n Mmmm, det s\u00e5 GODT ut;) \n M\u00c5 testes \u2665 \n \n Ha en fin helg\\! \n \n Klem Line\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Jeg teller deg c\",)\n\nSiden 1.januar 2010 har personer bes\u00f8kt Monicas kreative blogg. har v\u00e6rt innom idag, og akkurat n\u00e5 er person(er) her og leser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f957da98-9d90-4a08-aff5-724ddd1950bd"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2011/10/enda-mer-retrolykke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:36Z", "text": "## Tuesday, October 18, 2011\n\n### Enda mer retrost\u00e6sj\\!\n\nDet var ikke bare vattdyner jeg fant i helga. \nLekre dynetrekk fikk ogs\u00e5 bli med meg hjem. \nN\u00e5 trenger jeg bare litt tid og ork til \u00e5 sy:-) \n \n\n\n\n \nOg jeg kjenner at det ikke blir i kveld. \nH\u00f8sten er litt vanskelig \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, syns jeg. \nJeg f\u00e5r sette meg ned \u00e5 se p\u00e5 stoffsamlingen min. \nDen er jo til \u00e5 bli glad av:-) \n \nEr du som meg, og syns h\u00f8sten\u00a0 \nkan v\u00e6re litt tung?\u00a0 \nHva er ditt tips for \u00e5 motarbeide \n h\u00f8st-bluesen? \n \n**\\* \\* \\*** \n \n**Elin Pelin P\u00f8yle\u00a0** \n\n Posted by Fragmenter at 2:25 PM \n\n#### 9 comments:\n\n1. \n \n LidyllOctober 18, 2011 at 3:47 PM\n \n Hei du\\! \n ...nydelige stoffer, og de hjertebank vatt-teppene unde rher\\!\\*sukk\\* \n \n ..ja, jeg kan f\u00f8le h\u00f8sten er litt und av og til jeg ogs\u00e5...og det jeg pr\u00f8ver fokusere p\u00e5 da er de hyggelige tingene som blir bedre om h\u00f8sten..som \u00e5 g\u00e5 en lang tur med en venn eller sambo, og s\u00e5 komme inn, tenne lys, ha en god kopp med noe varm drikke (suppe, kakao, kaffe, te osv det blir ofte flere varianter hver eneste dag..\\*hihi\\*) i hendene, mens jeg har krabbet godt opp i sofaen under et teppe\\*smile\\* \n \n ...eller feks ta en tur n\u00e5r h\u00f8stsolen titter frem og leke seg med kameraet ute\\*smile\\* \n \n Flott dag videre til deg\\! \n Klem fra meg\n \n2. \n \n SpirelloOctober 18, 2011 at 9:07 PM\n \n Ooo, s\u00e5 fine stoffer\\! Og vatteppene..jeg trodde nesten ikke det gikk an \u00e5 finne s\u00e5nt lenger - superfine\\! \n \n \n Jeg syns h\u00f8sten er ok, forel\u00f8pig - fordi vi har hatt endel fin og klart v\u00e6r i det siste. Jeg er ganske v\u00e6rsyk, for med en gang det \"bare\" blir regn, da er det tyngre. \n Det hjelper \u00e5 pr\u00f8ve \u00a8nyte v\u00e6ret, syns jeg. B\u00e5de sol og regn. -For det er jo ganske g\u00f8y \u00e5 g\u00e5 tur eller sykle i plaskregn, og komme inn i et varmt hus, til noe varmt \u00e5 drikke, pledd i sofaen osv:)\n \n3. \n \n Sonja fr\u00e5 SunnfjordOctober 18, 2011 at 10:11 PM\n \n Fine stoff til samlinga:) H\u00e5par du snart f\u00e5r litt energi til \u00e5 lage noko fint av dei\\! \n :-)\n \n4. \n \n AnonymousOctober 18, 2011 at 11:08 PM\n \n Jaaa\\! Jeg er som deg, definitivt\\! Vi f\u00e5r bare pr\u00f8ve \u00e5 lage det koselig rundt oss... Te,en god bok/interi\u00f8rblader, stearinlys, fin musikk... Ikke s\u00e5 mange originale tips, kanskje - men de pleier \u00e5 funke;) \n Klem til deg \n Janni \n Duse Pasteller\n \n5. \n \n RandiOctober 18, 2011 at 11:25 PM\n \n Kjempefine dynetrekk\\!\\! De venter p\u00e5 deg til sylysten kommer\\!\\! :D Jeg blir veldig p\u00e5virka av h\u00f8sten. Alt blir en smule tyngre og m\u00f8rkere\\! Og det hjelper ikke p\u00e5 at jeg er en ekspert p\u00e5 \u00e5 snu d\u00f8gnet da. Begynner \u00e5 bli sliten av turnusjobb og sene arbeidskvelder. Men men. Har mye \u00e5 se frem til ogs\u00e5 da, skal jo snart bli tante igjen, og vi skal feire mamma sin 60 \u00e5rsdag og plutselig er det jul\\! En evig rundans det her :) Go\\`klem fra meg.\n \n6. \n \n an-magrittOctober 19, 2011 at 9:37 AM\n \n Jeg ELSKER den nye headeren din\\! Vakker, vakker, vakker\\! \n \n Ha en fin dag, vennen min.\n \n7. \n \n SkjerstadOctober 19, 2011 at 10:07 AM\n \n S\u00e5 mange fine stoffer \\! Du kan jo ikke bli annet enn glad med disse foran deg ;) Og det vatteppet under her - LOVE \\! \n \n Klem fra Janne som \u00f8nsker deg en flott dag uten h\u00f8stblues ;)\n \n8. \n \n en st\u00f8vel og en skoOctober 19, 2011 at 10:21 AM\n \n Hei Elin, \n \n Kjenner meg s\u00e5 godt igjen - h\u00f8sten er vanskelig, spesielt n\u00e5r det regner og bl\u00e5ser. Men, det siste \u00e5ret har jeg blitt flinkere til \u00e5 ta meg selv i nakken og skjerpe meg litt og ikke la v\u00e6ret p\u00e5virke meg s\u00e5 mye. Pr\u00f8ver \u00e5 fokusere p\u00e5 hverdagsgleder og unne meg noe kjekt av og til. Som f.eks. i kveld skal jeg og mannen p\u00e5 'Raske Menn' og trene lattermusklene litt. Ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 barnevakt, men i kveld klaffet det for oss. \n \u00c5 finne tid til seg selv er VIKTIG, og bloggingen har ogs\u00e5 gitt meg mye, pluss at jeg n\u00e5 er flinkere til \u00e5 sette i gang med sm\u00e5 prosjekter som sying, hekling, osv. Denne uken maler jeg rommet og hyllen til lillebror, pluss en krakk til lilles\u00f8s sitt rom. I en herlig GR\u00d8NN farge. Bare den fargen gj\u00f8r meg i godt hum\u00f8r. \n \u00d8nsker deg en fin uke videre, med stor klem fra meg :-)\n \n9. \n \n innend\u00f8rsOctober 19, 2011 at 10:29 AM\n \n Kur mot h\u00f8stblues ja, det er ihverfall ikke feil en plass med s\u00e5nne deilige retrostoffer:) Lun onsdag til deg\\!\\!\n \n - Lykke og lykkeliten\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73964690-b751-4e50-9607-4c0e7d3a40b2"} +{"url": "http://docplayer.me/722963-Nr-6-1981-argang-35-leder-gjeldsproblemet-i-u-land-aktuelle-kommentarer-arild-hervik-priselastisitet-og-budsjettilskudd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:16Z", "text": "\n\n2 MELDING OM: Etterutdanningskurs i sosial\u00f8konomi TID: SEPTEMBER 1981 STED: BLINDERN Kurset arrangeres av sosial\u00f8konomisk institutt ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Landsseksjonen for \u00f8konomiske fag i Norsk Lektorlag. M\u00e5lgruppen er l\u00e6rere som underviser i sosial\u00f8konomi i den videreg\u00e5ende skolen. Folgende emner vil bli behandlet gjennom forelesninger: Nyere utviklingslinjer i \u00f8konomisk teori (Leif Johansen), Inflasjon og arbeidsl\u00f8shet i \u00e5pne \u00f8konomier (Steinar Strom og Asbj\u00f8rn R\u00f8dseth), Inntektsoppgj\u00f8r (Preben Munthe), Alta-utbyggingen (Finn F\u00f8rsund), Internasjonalt r\u00e5varefond og norsk kapitaleksport (Arne Jon lsachsen) pluss element\u00e6r \\<, olje-\u00f8konomi\u00bb (Michael Hoel). Det vil ogs\u00e5 bli arrangert en debatt om oppbygging og innhold av sosial\u00f8konomi-faget i skolen. I henhold til rundskriv av 26. mars 1979 fra Statens l\u00e6rerkurs er kursavgift frafalt for dette kurset. Deltakerne m\u00e5 i \u00f8vrig selv bekoste reise og opphold. Kirke- og undervisningsdepartementet har i rundskriv F 182/80 samtykket i at etterutdanningskurs arrangert av universitetene gir grunnlag for tilst\u00e5else av permisjon med l\u00f8nn for tilsatte i skoleverket. P\u00e5melding sendes innen 1. september til: Anne K. Hagen, Sosial\u00f8konomisk Institutt, Postboks 1095, Blindern, Oslo 3. Vennligst oppgi arbeidssted, alder og utdannelse ved p\u00e5melding. 2Sosial\u00f8konomen nr\n\n, Inflasjon og arbeidsl\u00f8shet i \u00e5pne \u00f8konomier (Steinar Strom og Asbj\u00f8rn R\u00f8dseth),\")\n\n3 Gjeldsproblemet i u-land De u-land som ikke selv produserer olje, har blitt hardt rammet av h\u00f8yere energipriser gjennom \u00e5rene. N\u00e5r veksten i eksport ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig til \u00e5 betale for importveksten, blir resultatet Okt underskudd p\u00e5 driftsregnskapet og l\u00e5neopptak i utlandet. De siste par \u00e5r har det h\u00f8ye internasjonale renteniv\u00e5et lagt sten til byrden de allerede opptatte l\u00e5n blir stadig tyngre \u00e5 betjene. For en gruppe p\u00e5 12 u-land vil 1981 munne ut i en situasjon der gjeld til private banker er p\u00e5 omkring 100 milliarder dollar, og renteutgiftene alene omlag 20 prosent av de l\u00f8pende eksportinntektene. denne situasjonen st\u00e5r u-landene overfor to problemer: P\u00e5 kort sikt m\u00e5 de finansiere ytterligere oppl\u00e5'ning (inklusive nedbetaling av gjeld som forfaller). P\u00e5 lang sikt, m\u00e5 de arbeide for \u00e5 f\u00e5 i stand en tilpasning i verdens\u00f8konomien slik at en ytterligere vekst i gjelden kan begrenses og eventuelt vendes til en reduksjon. Det kortsiktige problemet er forsterket ved at mange private banker ikke lenger finner det forsvarlig ti lane ut mer til ikke-oljeproduserende u-land (ogs\u00e5 blant de som produserer olje, f.eks. Mexico, kan det se ut til at grensen for den enkelte banks engasjement kan v\u00e6re n\u00e5dd). Mens det private bankvesen i siste halvdel av 1970-\u00e5rene i stor grad sto for \u00abrecycling\u00bb av OPEClandenes overskudd, er det i dag \u00f8nskelig at OPEC-landene selv i st\u00f8rre grad l\u00e5ner direkte ut av sine overskudd til andre land, eventuelt i kombinasjon med en utvidelse av Pengefondets adgang til \u00e5 yte mer langsiktige l\u00e5n. I-landene kan bidra til \u00e5 lose det langsiktige problemet \u00e5 f\u00e5 en bedre tilpasning mellom verdien av samlet produksjon og verdien av samlet bruk av varer og tjenester i hvert enkelt land, ved \u00e5 \u00f8ke sin villighet til \u00e5 kj\u00f8pe varer produsert i u-landene. Dersom et land skal v\u00e6re i stand til \u00e5 nedbetale gjeld, m\u00e5 det pr. definisjon f\u00e5 et overskudd p\u00e5 driftsregnskapet, ved at eksporten (pluss mottatt overf\u00f8ringer) overstiger importen (pluss netto renteutgifter). N\u00e5r i-land f rs t yter l\u00e5n til u-land, for i neste o mg an g, gjennom et variert sett av hindringer, \u00e5 gj\u00f8re det vanskelig for u-landene \u00e5 fremvise et eksportoverskudd, er det d\u00e5rlig sammenheng i den \u00f8konomiske politikken. For ved en slik politikk forhindres mulighetene for at l\u00e5nene lar seg betale tilbake. Norsk u-hjelpsdebatt er for tiden preget av hvorvidt forholdene skal legges til rette for at norske bedrifter kan \u00f8ke sin virksomhet i u-land. Vel s\u00e5 viktig for den \u00f8konomiske utviklingen i u-land er det \u00e5 arbeide for at u-landene f\u00e5r bedre adgang for sine eksportvarer p\u00e5 i-landenes markeder. Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n4 AKTUELLE KOMMENTARER Priselastisitet og budsjettilskudd for rutebusser AV ARILD HERVIK Bakgrunn Interessen for priselastisiteter i kollektivtransporten er n\u00e5 \u00f8kende. Bakgrunnen for dette er politiske signaler om at takstene i kollektivtransporten skal \u00f8ke for \u00e5 redusere subsidiene. I \u00e5ret 1981 skal takstene opp 15-20% for \u00e5 presse statlige subsidier inn i en ramme p\u00e5 2.0 milliarder. I Norge er det ikke estimert egne priselastisiteter for kollektivtransporten som har inng\u00e5tt eksplisitt i planprosessen for \u00e5 utforme takst og subsidiepolitikken. I Statistisk Sentralbyr\u00e5 har Bjerkholt, Longva m.fl. (1980) estimert direkte priselastisiteter for offentlige transporttjenester som en aktivitet innenfor konsummodellen i MSG modellen. Denne priselastisiteten p\u00e5 hele 1,22 er den h\u00f8yeste i tallverdi av alle i konsummodellen. Jeg vil her ta for meg bare en av transportsektorene, nemlig buss i rute og estimere priselastisiteter for denne sektoren. Denne er ogs\u00e5 den sektoren som er beheftet med de st\u00f8rste positive eksterne effekter, den letter pressproblemene p\u00e5 innfarts\u00e5rene i tettstedene og er det helt sentrale transporttilbudet for vanskeligstilte grupper i utkantene. Her skal jeg imidlertid konsentrere meg om \u00e5 kartlegge sammenhengen mellom den direkte priselastisitet og offentlige budsjettilskudd i denne sektoren. Subsidiene til rutebusser for 1981 er budsjettert til 548 millioner. Takstene skal opp 15% og 20% p\u00e5 m\u00e5nedskort med muligheter for ytterligere \u00f8kning etter l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Departementet har her regnet ut at uten pris\u00f8kning ville subsidiene for rutebusser v\u00e6re 700 millioner kroner. I besparelsen har departementet regnet med en priselastisitet p\u00e5 O. Hvis priselastisiteten er av en viss st\u00f8rrelsesorden vil alts\u00e5 disse ramme bevilgningene som tildeles fylkene kunne bli noe knappe. I nyere utenlandske studier peker konklusjonene noks\u00e5 entydig i retning av at priselastisitetene er lave. Den tilr\u00e5ding som trekkes av disse studier er at prisene b\u00f8r \u00f8ke for derved \u00e5 skape et inntektsgrunnlag til \u00e5 bedre komforten for kollektivtransporten. Forhold ang\u00e5ende komfort som rutefrekvens, total reisetid o.l. vurderes som viktigere enn pris for \u00e5 opprettholde ettersp\u00f8rselen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at prisene er en av de faktorene som har betydning for \u00e5 holde tilbake overgangen til \u00f8ket privatbilbruk. Det generelle bildet i Europa for rutebuss-sektoren er sviktende ettersp\u00f8rsel, sviktende inntektsgrunnlag og takst\u00f8kninger. N\u00e5r man f\u00f8rst har g\u00e5tt over til \u00e5 bruke bilen, er det vanskeligere \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 f\u00e5 den enkelte tilbake til kollektivtransporten. Sammenheng mellom priselastisiteten for rutebussene og offentlige budsjett-tilskudd. Det offentlige dekker i dag differansen mellom inntektene og kostnadene for rutebilselskapene. For landet som helhet kan vi n\u00e5 skrive denne differansen som: (1) S b(x) px hvor S = subsidiebel\u00f8pet p = prisen pr. passasjerkilometer for rutebussene X = antall passasjerkilometer b(x) = Kostnadsfunksjonen for alle rutebussene Her skal vi ikke bare beregne hvor sterkt en pris\u00f8kning sl\u00e5r ut i den direkte subsidieutbetaling, men samlet hvordan denne pris\u00f8kning belaster offentlige budsjetter. Vi m\u00e5 da ogs\u00e5 ta med at arbeidsreiser er fradragsberettiget p\u00e5 selvangivelsen, og at en \u00f8kning i prisene medf\u00f8rer \u00f8ket fradragsbel\u00f8p og redusert skatteinngang. Sammenhengen ser n\u00e5 slik ut: (2) T = b(x) + 1/2(p Y 400. n) px hvor T = subsidiebel\u00f8pet til rutebilselskapene pluss redusert skatteinngang som f\u00f8lge av fradragsberettigede arbeidsreiser. Y = samlet reiselengde, passasjerkilometer for alle som har fradragsberettiget arbeidsreise. n = totalt antall personer som benytter fradragsretten. Det nye leddet i relasjon (2) i forhold til relasjon (1) angir den reduserte skatteinngang som f\u00f8lge av fradragsberettigede arbeidsreiser. I parantesen angir f\u00f8rste leddet de totale utgifter til arbeidsreiser som er 4Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n5 fradragsberettigede og det andre leddet at 400 kroner av utgiftene for den enkelte ikke kan trekkes fra. Vi skal her legge merke til at det er bare de arbeidsreiser som kan trekkes fra etter takstene som gjelder for buss som er tatt med. Alle som bor mer enn 2,5 km fra arbeidsplassen og har et godt bussrutetilbud benytter disse satsene enten de faktisk benytter bil eller buss. De som har d\u00e5rlig busstilbud og f\u00e5r godkjent takstene for bruk av egen bil er ikke med her. Leddet i parantesen er for\u00f8vrig dividert med 2 som angir at p\u00e5 landsbasis er n\u00e5 gjennomsnittlig marginalskatt 50%. Det er rimelig \u00e5 anta at den store gruppen som gj\u00f8r bruk av denne fradragsposten har en marginalskatt som ligger i n\u00e6rheten av landsgjennomsnittet. Vi deriverer n\u00e5 (2) mhp. prisen og finner: (3) T; = b:x; + 1/2Y x px; Y er n\u00e5 en konstant st\u00f8rrelse som ikke p\u00e5virkes av endringer i bussprisen siden denne mengden er fradragsberettigede arb.reiser b\u00e5de med buss og bil. Vi skal videre innf\u00f8re st\u00f8rrelsen yc A: gjennomsnittlig arbeidsreiser (distanse) pr. dag for alle som trekker arbeidsreisen fra p\u00e5 selvangivelsen. Vi kan n\u00e5 skrive (4) Y = 460. n.5ca hvor 460 angir antall arbeidsdager, 230, multiplisert med 2 fordi man reiser den gjennomsnittlige arbeidsreisen frem og tilbake. Vi setter n\u00e5 relasjon (4) for Y inn i (3) og omformer dette uttrykket litt slik at vi erstatter den deriverte av ettersp\u00f8rselen med ettersp\u00f8rselselastisiteten. Vi antar videre at rutetilbudet ikke skal innskrenkes om ettersp\u00f8rselen g\u00e5r ned. Dette vil medf\u00f8re at kostnadsreduksjonen ved redusert ettersp\u00f8rsel kun ber\u00f8rer besparelsene ved at f\u00e6rre n\u00e5 l\u00f8ser billetter. Tiln\u00e6rmet kan vi her sette b: = O. Vi f\u00e5r da: (5) T p1 = x( 1 /2 460 n A 1 \u00c7kp Fra rutebilstatistikken av 1978 finner vi at X = 2 513,5 mill. passasjerkilometer i rute (utenom skolebarnkj\u00f8ring) og fra skatteunders\u00f8kelsen i Statistisk Sentralbyr\u00e5 i 1976 at n = Hvis vi n\u00e5 antar at TcA = 6 km f\u00e5r vi f\u00f8lgende resultat T; \\> 0 dersom kp 0.55 Sosial\u00f8konomen nr Dette betyr at dersom priselastisiteten er mindre enn 0.55, vil en pris\u00f8kning fore til en \u00f8kning i belastningen disse reisene vil ha p\u00e5 offentlige budsjetter. Det er n\u00e5 en viss usikkerhet knyttet til st\u00f8rrelsen. Vi vet at alle arbeidsreiser her er over 2,5 km og at den gjennomsnittlige bussreisen er p\u00e5 10 km. De fleste arbeidsreisene er i tettstedene og fra unders\u00f8kelser i st\u00f8rre byer finner en gjennomsnittlig reiselengde p\u00e5 5 km. Arbeidsreisene i utkantene vil trekke dette gjennomsnitt opp. Regner vi en nedre og \u00f8vre grense p\u00e5 5 km og 7 km finner vi at priselastisiteten i intervallet 0.63 til 0.48 er den kritiske grense for at \u00f8kte priser ikke medf\u00f8rer at offentlige budsjetter belastes mer. Regnestykket v\u00e5rt er alts\u00e5 ikke s\u00e5 veldig f\u00f8lsomt for den verdien vi antar for gjennomsnittlig reiselengde for arbeidsreiser. Hvis vi n\u00e5 trekker med mulighetene for kostnadsendring, b,, = 0, f\u00e5r vi i v\u00e5rt regneeksempel: (6) Ti\", = x Ci(p ( bk ) Siden bx og p er positive st\u00f8rrelser vil n\u00e5 den kritiske grense ligge lavere enn 0,55. Dersom rutetilbudet er opprettholdt synes det klart at kostnadsbesparelsene ved redusert bussbruk vil ligge vesentlig under busstaksten. For \u00e5 si det enkelt vil kostnadsbesparelsene ved \u00e5 ta billett fra en ekstra passasjer ligge vesentlig under billettprisen. Konklusjonen vil alts\u00e5 i dette tilfellet tiln\u00e6rmet bli lik tilfellet foran hvor b x= 0. I samferdselsbudsjettet for 1981 er det sl\u00e5tt fast at vi ikke skal ha noen ruteinnskrenkninger dette budsjett\u00e5ret. En mer tilfredsstillende fremgangsm\u00e5te her ville v\u00e6re \u00e5 skille mellom inntekter fra m\u00e5nedskort og inntekter fra enkeltbilletter i denne enkle modellen. Priselastisitetene er nok forskjellige for disse typer reiser. Et slikt skille kunne v\u00e6rt tatt med i denne modellen, men her er det utelatt fordi vi ikke har datagrunnlag til \u00e5 kunne opprettholde dette skille i neste avsnitt hvor vi skal estimere priselastisiteten. P\u00e5 inntektssiden har vi ikke her tatt med den inntekts\u00f8kning det offentlige vil ha gjennom bensinavgiftene ved bussbrukerne som g\u00e5r over fra \u00e5 bruke buss til \u00e5 kj\u00f8re egen bil til arbeid. Dette er imidlertid ogs\u00e5 forbundet med \u00f8kte veivedlikeholdskostnader for det offentlige og i tillegg eventuelle investeringer i \u00f8kt veistandard for \u00e5 m\u00f8te trafikk\u00f8kning. I tillegg er arbeidsreiser med bil i mange tettsteder forbundet med betydelige negative eksterne effekter som her m\u00e5 trekkes med som en kostnad. Alt i alt ligger nok ikke de bruksavhengige avgiftene p\u00e5 bilbruk noe over de samfunns\u00f8konomiske marginalkostnader ved arbeidsreiser. Beregning av priselastisiteter Vi skal beregne priselastisiteten for hvert enkelt 5\n\n\n\n\n9 2. Kapasitet og overskot Vi sp\u00f8r kor stor ringnotfl\u00e5te som tiln\u00e6rma trengst for \u00e5 fanga og ilandf\u00f8re desse kvotane: Mill.hl. Vinterlodde 7 Sommarlodde i Barentshavet 4 Jan Mayen-lodde 1 Havbrisling 0,6 Makrell 0,4 Kolmule 1,5 Totalt 14,5 Kvotane synes bra realistiske som utgangspunkt for \u00f8konomisk analyse. Det er ein f\u00f8resetnad at kvart fiske skal foreg\u00e5 i sin \u00abvanlege sesong\u00bb, p\u00e5 \u00abtypiske posisjonar\u00bb og at fangstane skal leverast til dagens industrisystem. Vi har simulert arbeidsgangen i norsk industrifiske gjennom \u00e5ret p\u00e5 datamaskin. F\u00f8lgjande forhold kjem til syne: Sommarloddefisket i Barentshavet krev st\u00f8rst fangstkapasitet. Dette kjem av at fangstfelta ligg langt unna og r\u00e5stoffet som ikkje toler langtidslagring, m\u00e5 f\u00f8rast langt for direkte produksjon. Ein fl\u00e5te som er forplikta til \u00e5 greia alle kvotar blir alts\u00e5 dimensjonert etter sommarloddefisket. I andre perioder har denne fl\u00e5ten klar overkapasitet. Tabell 1 indikerer omfanget av fl\u00e5tereduksjon. Det framg\u00e5r klart av tabell 1 at fl\u00e5ten er sv\u00e6rt overdimensjonert. Vi har gjennomf\u00f8rt reduksjonen i fart\u00f8ygruppa 020 og 021. Dette er dei minste snurparane. Nedbygginga kunne vore annleis, men det synes ikkje naturleg med v\u00e5re f\u00f8resetnader som viser klare stordriftsfordeler. Ei minimering av totale driftskostnader favoriserer dei st\u00f8rste snurparane. Vi vil no antyda reinprofitt for ulike snurpefl\u00e5tar. Med reinprofitt meinar vi overskott etter at alle innsatsfaktorar (arbeid, drivstoff, kapital) i den aktuelle fl\u00e5ten, har f\u00e5tt alternativ l\u00f8nn. Utrekninga bygger p\u00e5: - Priskalkylen for r\u00e5stoff Budsjettnemnda sine data over faste kapitalkostnader. Desse omfattar vedlikehaldsutgifter, alternativkostnad og avskrivning av nykj\u00f8psverdi. Budsjettnemnda sine opplysningar om arbeidskraftforbruk, og at kvart timeverk blir betalt med kr. 61, (overtidstillegget er 50%). Ein \u00abn\u00f8yaktig\u00bb kalkyle over drivstoff-forbruk. Resultata er stilt opp i tabell 2. Tida er no mogen for kommentarar. Vi ser at ein minimal snurpefl\u00e5te blir ei gullgruve. Den kan s\u00e5leis innfri eit sv\u00e6rt sterkt krav om sysselsetting. Dette blir gjort tydleg i siste linje i tabell 2. Dersom alle fart\u00f8y i gruppene 020 og 021 (dei minste snurparane) blir tatt ut av fl\u00e5ten, og kvar mann skal ha ei \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 kr ,, s\u00e5 kan Sosial\u00f8konomen nr ringnotsnurparane l\u00f8nna knapt mann. Sysselsettinga i 1979 var i underkant av mann. Reduksjonen blir d\u00e5 under 20%. Eit l\u00e5gare l\u00f8nnsniv\u00e5 p\u00e5 kr , pr. \u00e5rsverk gir uendra sysselsetting. Det synes etter dette klart at l\u00f8nnsevna i ein redusert fl\u00e5te er s\u00e5 stor at offentlege subsidiar ikkje trengst. Eit \u00e5rsverk i fiskefl\u00e5ten omfattar fleire arbeidstimar enn i industrien. Skal utnyttingsgraden av arbeidskraft vera nokolunde lik overalt, m\u00e5 antall sysselsette pr. fart\u00f8y auka etter kvart som fl\u00e5ten blir byggt ned. Vi tar ikkje opp praktiske utformingar av arbeidstidsregulering, men peikar p\u00e5 at st\u00f8rre kapitaleffektivitet i n\u00e6ringa gir \u00f8konomisk grunnlag for omfattande innsats av arbeidskraft. S\u00e5 langt om utsagn 1 vedr\u00f8rande subsidiar og sysselsetting. No til utsagn 2 om at overkapasitet trengst som n\u00f8dvendig \u00abreserve\u00bb. Det er naturleg \u00e5 vera uroleg for at ein kraftig nedbyggt fl\u00e5te m\u00e5 forsaka noko av tildelte kvotar dersom desse \u00abtilfeldigvis\u00bb blir store. Denne uroa legitimerer overkapasitet, men synes ugrunna for det meste. Sj\u00f8lv ein nedbyggt fl\u00e5te vil ha ledig kapasitet store delar av \u00e5ret. Den vil for eksempel kunna fanga klart meir enn realistiske kvanta av makrell og havbrisling. I studiet av fl\u00e5tekapasitet er det difor av mindre interesse \u00e5 modellera tilfeldig kvotevariasjon for artar der ein for alle praktiske f\u00f8rem\u00e5l kan vera sikker p\u00e5 evna til \u00e5 ta kvotane. (I studiet av fl\u00e5tens \u00d8konomi er sj\u00f8lvsagt usikker tilgang p\u00e5 \u00abmarginale\u00bb artar ogs\u00e5 viktig.) Usikkerhet og tilfeldig variasjon er viktig for dimensjonering av fl\u00e5ten berre i anstrengte periodar, det vil seie i sesongar der heile eller nesten heile fl\u00e5ten m\u00e5 aktiviserast for \u00e5 greia fangstoppg\u00e5vene i rett tid. Ein kan visa at tilfeldig variasjon i desse periodane verkeleg tilseier ei overdimensjonering av fl\u00e5ten. F\u00f8r ein kan g\u00e5 inn p\u00e5 meiningsfull, praktisk analyse av tillegget i fangstkapasitet p\u00e5 grunn av stokastiske forhold, krevst det identifikasjon av kva type usikkerhet ein st\u00e5r framf\u00f8re: Kan fisket forlengast? I s\u00e5 fall gir ikkje rimelege kvotevariasjonar same grunn for overdimensjonering av fl\u00e5ten. Kan ein oppgi noko av ein kvote (sommarlodde) mot tillegg i ein annan kvote (vinterlodde)? I s\u00e5 fall har systemet evne til \u00e5 dempa virkninga av usikkerhet p\u00e5 kapasitetstilpassing. 3. Avslutning Dagens fiskerin\u00e6ring er kjenneteikna av sv\u00e6rt overdreven kapitalbruk. Vi har sett p\u00e5 ringnotfl\u00e5ten og notert at kapasitetsreduksjon kan gi god l\u00f8nnsevne, som om \u00f8nskeleg, kan brukast til \u00e5 halda oppe ei h\u00f8g sysselsetting. Det er verdt \u00e5 merka seg at sildoljeindustrien ogs\u00e5 har klar overkapasitet. Denne er delvis rettferdig- 9\n\n\n\n\n\n11 Organiseringen av og adgangen til et fritt obligasjonsmarked\\*) AV AVDELINGSSJEF TERJE PR\u00d8SCH NORGES BANK Hensikten ved et obligasjonsmarked er f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 kanalisert finansiell sparing til investeringer i produktiv eller nyttig realkapital. I denne artikkelen skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 i hvilken grad et fritt kapitalmarked gir effektiv bruk av reelle ressurser. I en slik unders\u00f8kelse b\u00f8r dagens virkelighet i st\u00f8rre grad bringes inn enn hva som hittil synes \u00e5 ha v\u00e6rt tilfellet. Jeg vil prove \u00e5 ta noen skritt henimot virkelighetens Norge ved eksplisitt \u00e5 ta hensyn til beskatningen av kapital og kapitalavkastning n\u00e5r vi har inflasjon. Innledning I denne artikkelen blir betingelser for effektiv bruk av ressurser til n\u00e5tidsforbruk, boligforhold og fremtidsforbruk f\u00f8rst utledet. Dernest utledes tilpasningsbetingelsene for henholdsvis en ren produsent og en husholdning i et fritt kapitalmarked, men hvor det betales skatt og er inflasjon. Vi f\u00e5r da et grunnlag for \u00e5 se om skattesystemet vrir ressursbruken i uoptimal sl\u00f8sende retning og eventuelt om denne sl\u00f8singen blir forsterket av inflasjonstakten. Med formelapparatet som utgangspunkt kan vi ogs\u00e5, ved kvalifisert gjetning, pr\u00f8ve \u00e5 konkretisere hvilket nominelt renteniv\u00e5 vi vil mote i et fritt eller delvis fritt kapitalmarked idag. Den korresponderende realavkastning etter skatt som henholdsvis finanssparing og bolighold gir i et slikt marked, utregnes ogs\u00e5. Konsekvenser for obligasjonsavsetningen av de rammebetingelser myndighetene for tiden gir blir antydet og forel\u00f8pige anvisninger for \u00e5 gj\u00f8re obligasjonsmarkedet til en iallefall noenlunde effektiv ressursallokerer blir gitt. Avslutningsvis blir sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som b\u00f8r ha adgang til et fritt obligasjonsmarked diskutert, i hovedsak ut fra en nest best-l\u00f8sning om vi da kan v\u00e6re s\u00e5 freidige \u00e5 rangere l\u00f8sningen s\u00e5 h\u00f8yt som nest best. De som ikke \u00f8nsker \u00e5 fordype seg i modellmessige forutsetninger og utledninger, men vil ha med konsekvensanalysen for obligasjonsmarkedet, kan ta sjansen p\u00e5 \u00e5 hoppe til avsnitt 4 eller 5. Terje Pr\u00f8sch tok sosialokonomisk embetseksamen i Han arbeider i Norges Banks Utrednings og informasjonsavdeling. \\*) Artikkelen er basert p\u00e5 et foredrag holdt 4. juni 1980 p\u00e5 Hamar for Finansdepartementet og Norges Bank. Sosial\u00f8konomen nr Krav til effektiv bruk av ressurser l) Vi betrakter en desisjonstager (et individ eller et samfunn) som m\u00f8ter de \u00f8konomiske st\u00f8rrelsene: Cl = n\u00e5tidsforbruk H = boligkapital C2 = potensielt fremtidsforbruk R = initiale ressurser S = finansiell sparekapital K = produksjonskapital Desisjonstageren har nytte av n\u00e5tidsforbruk, egen boligkapital og (potensielt) fremtidsforbruk: (1.1) U = U(Ci, H, C2) Den finansielle sparekapitalen er definert ved: (1.2) S = R C 1 H Den finansielle sparekapitalen stiller til disposisjon reelle ressurser som kan brukes til produksjonskapital: (1.3) S = K Produksjonskapitalen kan gi driftsoverskuddet F(K), hvorp\u00e5 m\u00e5 belastes kapitalslitasjen d K for \u00e5 komme frem til driftsresultatet. Rent produksjonsteknisk er det s\u00e5ledes mulig \u00e5 transformere dagens ressurs, K, til morgendagens ressurs F(K) dk + K. Dagens boligkapital, H, vil med kapitalslitasjen h H ha verdien (1 h)h ved utgangen av den betraktede periode. Det potensielle fremtidsforbruket vil da bli: (1.4) F(K) + (1 d)k + (1 h)h = C2 eller, idet vi tar i betraktning (1.2) og (1.3): 1) Kfr. NOU 1980:4 Rentepolitikk, vedlegg 1. Vi vil ta utgangspunkt i den instruktive men for v\u00e5rt formal for enkle modell som presenteres i vedleggets avsnitt\n\n\n\n12 (1.4\\*) RR C I H) + (1 d) (R C 1 H) + (1 h)h = C2 Desisjonstageren vil maksimere sin nytte, U, under bibetingelsen (1.4\\*), ved \u00e5 tilpasse n\u00e5tidsforbruk, bolighold og potensielt fremtidsforbruk optimalt. (Initiale ressurser og depresieringsrater er gitte st\u00f8rrelser). F\u00f8rsteordens betingelser for slik optimal ressursbruk blir: (A-1): (A-2): (U' 1/U' 2) 1 = F'K - d (U' H/U' 2) h = FL( - d hvor skrivem\u00e5ten U' 18U/8C1, U' 2, 8U/8C2, U 1 H 8U/8H og F'K 8F/8K er benyttet. S\u00e5vel desisjonstagerens subjektive avkastningskrav til n\u00e5'tidskonsum (rente) (U' ilu' 2)-1 som det subjektive marginale avkastningskrav til bolighold (U' HI U' 2) h skal v\u00e6re lik den marginale netto realavkastning p\u00e5 produksjonskapital \\[F' K d\\]. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Marginal nytte av n\u00e5tidsforbruk skal v\u00e6re lik marginal nytte av det fremtidsforbruk som alternativt oppspart produksjonskapital og dens netto realavkastning kan gi rom for. Samtidig skal marginal nytte av dagens boligkapital tilsvare marginal nytte av det fremtidsforbruk som manglende boligslitasje og netto realavkastning p\u00e5 oppspart produksjonskapital alternativt muliggj\u00f8r. 2. Produsentens tilpasning p\u00e5 kapitalmarkedet Vi betrakter en ren produsent, som p\u00e5 grunnlag av dagens nettooppl\u00e5ning L, til den nominelle etterskuddsrenten r, investerer i produksjonskapitalen K. Den rene, dvs. funksjonelt definerte, produsenten har m.a.o. intet netto utlegg p\u00e5 l\u00e5ne- og investeringstidspunktet: (2.1) L = K Produksjonskapitalen vil p\u00e5 et fremtidig tidspunkt gi driftsoverskuddet F(K). Samtidig blir produksjonskapitalen nedslitt til (1 d)k. Realverdien av l\u00e5negjelden vil bli \\[11 (1+p)\\]L, av renteutbetalingene \\[1/(1+01rL og av skattebelastningen \\[1/ (l+p)\\]t, idet det generelle prisniv\u00e5et har steget med 100p% fra l\u00e5netidspunktet til det fremtidige tidspunkt. Realverdien av renprofitten blir da: rl (2.2) n = F(K) + (1 d)k L 1+p Det nominelle grunnlaget for skattebelastningen er nominelt driftsoverskudd (1+p)F(K), minus avskrivninger basert p\u00e5 historiske omkostninger ak, minus nominelle renteutgifter rl, pluss (latent skattbar) bokf\u00f8rt salgsgevinst (1+01- d)k (1 a)k. Med skattesatsen O kan da skattefunksjonen skrives: (2.3) T = 0\\[(1+15)F(K) (1 + p)dk + OK it\\] idet vi ser at fiktive prisgevinster p\u00e5 produksjonskapital beskattes i inflasjonstider, mens dels like fiktive nominelle renteutgifter reduserer skattebelastningen. Fordi vi i denne unders\u00f8kelsen fokuserer p\u00e5 det funksjonelle samspill i \u00f8konomien og betrakter en ren produsent, dvs. uten egenkapital (idet L = K), s\u00e5 viser det seg at det egentlig blir de reelle renteutgifter som kan trekkes fra reelt driftsoverskudd i grunnlaget for reell skattebelastning. Det ser vi ved \u00e5 sette (2.1) inn i (2.3): = 0\\[F(K) dk Kl i+p i+p Vi forutsetter at den rene produsent, hvor alts\u00e5 L = K, maksimerer realverdien av renprofitten: n = (1-0) \\[F(K) dk K\\] ved \u00e5 tilpasse sin produksjonskapital (=nettooppl\u00e5ning) optimalt: 8rt = (1-0) \\[Fi K - d = 1 = O 8K i+p (B) FK - d+ rp i+p Den marginale netto realavkastning p\u00e5 produksjonskapital \\[F 1 K d\\] skal tilsvare realrenten (r p)/(1 +p) i markedet. 2) En annen m\u00e5te \u00e5 si det samme p\u00e5 er at nominell marginal netto avkastning p\u00e5 produksjonskapital pluss nominell inflasjonsgevinst p\u00e5 realkapital, skal dekke nominell rentesats p\u00e5 l\u00e5n. 3. Konsumentens sparing finansielt og i egen bolig Alle variable har samme begrepsinnhold som f\u00f8r, bortsett fra at de n\u00e5 er knyttet til en konsument. Vi ser p\u00e5 en konsument med nyttefunksjonen: (3.1) U = U(Ci, H, C2) og den finansielle sparekapitalen (3.2) S = R C 1 H 2) I Sosial\u00f8konomen nr , side 20, hevder stipendiat \u00d8yvind B\u00f8hren og professor Terje Hansen at \u00abprosjekter i den private sektor ofte bare vil bli realisert dersom realrenten p\u00e5 l\u00e5n er vesentlig lavere enn investeringens totalavkastning\u00bb. (Min uthevning.) En s\u00e5 sterk konklusjon er i avgj\u00f8rende grad avhengig av at de forutsetter et krav til realavkastning p\u00e5 egenkapital etter skatt s\u00e5 h\u00f8yt som 7 (og 9) %. Selv om Bohren og Hansen hevder at disse \u00abmoderate\u00bb forrentningskrav \u00abneppe er h\u00f8yere enn det som er vanlig ved nyinvesteringer i industrien\u00bb, m\u00e5 det v\u00e6re tillatt \u00e5 anmelde sterk tvil om at godtgj\u00f8relsen for \u00e5 ta risiko etc. er s\u00e5 h\u00f8y. 12Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n13 (Noe nedslitt) boligkapital og realverdien av finansiell sparekapital tillagt nominelle renteinntekter vil, etter at skatt p\u00e5 kapital (Tf) og kapitalavkastning (Td) er betalt, st\u00e5 til disposisjon for potensielt fremtidsforbruk: (3.3) (1\\_10HS + rs (Td+Tf) \\_ c 2 1+p Det nominelle grunnlaget for inntektsskatt p\u00e5 kapitalavkastning er summen av nominelle renteinntekter og 2,5% av boligens skattetakst. Skattetaksten antas \u00e5 utgj\u00f8re 20% av aktuell markedsverdi. Med en skattesats t blir da inntektsskatten p\u00e5 kapitalavkastning ved utl\u00f8pet av perioden: (3.4) Td = t\\[rs + 0,025 0,20 (1+0)(1-h)H\\] Det nominelle grunnlaget for formuesskatt er finansiell sparekapital inkl. nominelle renteinntekter pluss skattetaksten p\u00e5 egen bolig minus p\u00e5l\u00f8pt inntektsskatt. Med skattesatsen tf blir da formuesskatten ved utl\u00f8pet av perioden: (3.5) Tf = tf\\[s rs + 0,20(1+0)(1 h)h Td\\] Ved innsetting av skattefunksjonene (3.4) og (3.5) i (3.3), samtidig som vi gj\u00f8r bruk av (3.2), f\u00e5r vi: (3.3\\*) 1+0-4) (1 t)r t f 1+15 \\[R C1 HI + ( ) 0,025\\] 0,20) (1 h)h = C2 Konsumenten antas \u00e5 maksimere sin nytte, U, under bibetingelsen (3.3\\*), ved \u00e5 tilpasse n\u00e5tidsforbruk, bolighold og potensielt fremtidsforbruk optimalt. De to uavhengige f\u00f8rsteordens betingelser for slik optimal adferd blir da: (C-1) (U' 1/U' 2) 1 (1-4) (1 Or tf p l+p (C-2) (U H/U '2) = (1 tf) (1 t)r tr \\[tf+t (1-4) 0,02510,20(1 h) Med v\u00e5re enkle skattefunksjoner er gjennomsnittsskattesatsen og marginalskattesatsen sammenfallende. Siden vi i det f\u00f8lgende kun skal bruke en marginalistisk betraktningsm\u00e5te, tar vi oss den frihet \u00e5 oppfatte skatteparametrene t og tf som konsumentens marginalskattesatser i mer virkelighetsn\u00e6re, men mer kompliserte skattefunksjoner. Vi ser at konsumentens subjektive avkastningskrav til n\u00e5tidskonsum RUi J' 2)-11 blir lik vedkommendes disponible realrente {\\[(1-4)(1 Or tf pli\\[i+0\\]). Samtidig skal konsumentens subjektive marginale avkastningskrav til boligforhold \\[(U i HIU' 2) h\\] v\u00e6re lik den disponible realrenten pluss boligbetinget marginalskatt {\\[tf+ 41-4)0,02510,20(1 h)). Sosial\u00f8konomen nr Det frie kapitalmarked Produsenten og konsumenten m\u00f8tes i det frie kapitalmarkedet ved den felles markedsrenten r. Av tilpasningsbetingelsene for konsumenten (C-1, C-2) og produsenten (B) ser vi at (n\u00e5r ogs\u00e5 inflasjonsforventningene er felles): \\[(U' 1/U'2)-1I= (1 tf) 1(1+ pt)r tr-15 \\< 1'15 uf T -TT K (1-0 (1-0r tf-15 Ru'iltY2) \\[tf+to-too,o25jo,2o(i-h) = RU/U;) dvs. vi f\u00e5r kun effektiv bruk av ressurser i den private sektor hvis marginalskattesatsene p\u00e5 kapital og kapitalavkastning er null, uansett inflasjonstakt. Ellers er konsumentens subjektive avkastningskrav til n\u00e5tidskonsum alltid (i praksis litt) mindre enn det subjektive avkastningskravet til bolighold, som i sin tur i praksis er langt mindre enn den marginale netto realavkastning p\u00e5 produksjonskapital. Som s\u00e5 ofte ellers m\u00e5 imidlertid slike skatters sl\u00f8sefremmende virkninger i den private sektor vurderes mot den nytte skattefinansiert offentlig bruk av varer og tjenester gir. Forholdet mellom marginalt avkastningskrav til n\u00e5tidsforbruk, bolighold og produksjonskapital blir (ved \u00e5 eliminere r i B, C-1, C-2) i et fritt kapitalmarked: (D-1): to \\[(u'1/tr2)--1\\] = (1-0 \\[(1-0 (F' K d) 1+0\\] tf (D-2): tp RU i FillY2) hl = (1-0 \\[( 1-0 (Fic d) 1+01 tf + \\[tf+t(1 tf)0,025\\]0,2(1 h) Disse formlene gir et utgangspunkt for mer konkret vurdering av bl.a. obligasjonsmarkedets rolle som kredittformidler. 5. Renteniv\u00e5 og avkastning i et fritt kapitalmarked i dag Anta at produsentenes marginale netto realavkastning p\u00e5 produksjonskapital, dvs. nettoproduktivitetsrenten \\[F' K di, ligger noks\u00e5 fast, f.eks. n\u00e6r 0,07, slik Finansdepartementet regner med, eller alternativt 0,05. Selvsagt er F' K avtagende, men det er grunn til \u00e5 tro at F\"KK er svakt negativ. I s\u00e5 fall vil, if\u00f8lge ligning B, det nominelle renteniv\u00e5 bli bestemt noks\u00e5 entydig fra produksjonssiden: (B) r = ( 1+0\\[F' K d\\] + Nominelt renteniv\u00e5 er tiln\u00e6rmet lik nettoproduktivitetsrenten pluss (forventet) inflasjonstakt P. Hvis f.eks. p = 0,10, s\u00e5 blir markedsrenten 100r = 17,7%, alternativt 153% 13\n\n Td = t[rs + 0,025 0,20 (1+0)(1-h)H] Det nominelle grunnlaget for formuesskatt er finansiell sparekapital inkl. nominelle renteinntekter pluss skattetaksten p\u00e5 egen bolig minus p\u00e5l\u00f8pt inntektsskatt.\")\n\n14 (UVU)-1 (UA/U ) -h F ' K -d FK' -d ,5 17,7 20 I I j, I. lf ), Pf F 1 -d r 1 1 n\u00e5r F K-d = 0,07 n\u00e5r = 0,05 n\u00e5r i 0,10, administrativt fastlagt ved kredittrasjonering. Figur 1: Ulike avkastningsrater. Hvis vi i tillegg til \u00e5 forutsette: en (forventet) inflasjonstakt = 0,10 betrakter en konsumet med: marginal inntektsskattesats t = 0,50 marginal formuesskattesats tf = 0,01 og forutsetter boligslitasjeraten h = 0,02 blir konsumentens subjektive avkastningskrav til n\u00e5tidskonsum, dvs. den marginale realavkastning etter skatt for finansspareren (kfr. D-1): RU' 1/U' 2)-11 = 0,99\\[0,5 0,07 = 0,02 = 2% alternativt 0,5.0,10 \\] \\_ 0,01 1,10 og det subjektive marginale avkastningskrav til bolighold (kfr. D-2): \\[(UH/U 12) h\\] = 0,02 + \\[0,01+ (0,5.0,99.0,025)j.0,20.0,98 = 0,0175 = alternativt I 1,75% La oss illustrere dette p\u00e5 avkastningsskalaen p\u00e5 figur 1, hvor vi for sammenligningens skyld ogs\u00e5 har inntegnet en administrativt fastlagt rente T. (p\u00e5 10%) og dens korresponderende realavkastning etter skatt pf for finanssparing og de reelle rente- og skatteomkostninger i T som bolighold gir. Det er verdt \u00e5 notere at utover visse mindre kvoter for skattefrie renteinntekter vil realavkastningen p\u00e5 finansiell sparekapital jevnt over fortsatt bli negativ ogs\u00e5 i et fritt kapitalmarked, vel og merke med dagens inflasjon og skatteregler. Av formelen (D-1) kan vi se at selv husholdninger med en netto finansformue p\u00e5 vel kroner i skatteklasse 1 eller vel kroner i skatteklasse 2, og som har en marginalskatt (eks. folketrygdpremie) p\u00e5 kun 45% vil f\u00e5 negativ avkastning p\u00e5 marginalt oppspart finanskapital, selv om det produksjonsteknisk skulle were mulig \u00e5 gi en reell avkastning p\u00e5 7%. Er nettoproduktivitetsrenten lavere (f.eks. 5% eller endog bare 3%), inflasjonstakten h\u00f8yere, marginalskatten h\u00f8yere for ikke \u00e5 snakke om hvis konsumenten kun har finansiell formue hvis realverdi tilsvarer en halv 40m2 ett-roms leilighet, slik at formuesskatt betales kan avkastningen p\u00e5 finansiell sparing bli sterkt negativ. Avkastningskravet til egen bolig vil bli litt mindre negativ enn avkastningen p\u00e5 finansiell sparing, fordi det betales litt boligbetinget skatt. Vi merker oss at den marginale nytten av boligholdet vil ligge n\u00e6r null i et fritt kapitalmarked, n\u00e5r vi har dagens rammebetin- 14 Sosialokonomen nr\n\n\n\n15 gelser. I klartekst betyr det at noen ekstra rom egentlig ikke vil koste noe som helst. (Men det betyr ikke at alle ettersp\u00f8r million-gods, idet s\u00e5 store bel\u00f8p ville drive marginalskattesatsen ned og dermed avkastningskravet til egen bolig opp.) Det kan da v\u00e6re en \u00abtr\u00f8st\u00bb, om enn en mager, \u00e5 notere at ved dagens administrerte rente m\u00e5 realavkastningen p\u00e5 finansiell sparekapital (pr, dvs. h\u00f8yresiden i C-1) og de reelle rente- og skatteomkostninger som bolighold gir (i dvs. h\u00f8yresiden i C-2) bli enda mer negative. Ved en overgang idag (juni 1980) fra administrativt fastlagt rente, ca. 10%, til fri markedsrente skal vi tippe 15,5%? vil en typisk finanssparers disponible realrente g\u00e5 opp med ca. 2 prosentpoeng; fra la oss si ca. 4% til ca. 2%. 6. Konsekvenser for obligasjonsavsetningen ved en overgang til et fritt kapitalmarked idag. Selv med et antydet skift p\u00e5 ca. 2 prosentpoeng i avkastningen p\u00e5 finansiell sparing, vil den likevel fortsatt bli negativ for store grupper. P\u00e5 finansplasseringer med ett \u00e5rs l\u00f8petid vil den disponible realrente idag, selv med et fritt marked, antageligvis bli lavere enn hva den var for vel ett \u00e5r siden (antydningsvis 0%), da vi hadde kredittrasjonering og nominell lavrente (10%), men merkbart lavere inflasjonsforventninger (4%) for de kommende 12 m\u00e5neder. For obligasjoner er det aktuelt med et tidsperspektiv p\u00e5 la oss si 10 \u00e5r. Hvis vi antar at forventet inflasjonstakt for kommende ti\u00e5rsperiode den gang var ca. 7% pr. \u00e5r, mot 10% pr. \u00e5r n\u00e5, kan et regnestykke for disponibel realrente p\u00e5 obligasjoner f.eks. settes opp slik (kfr. C-1): Ifjor = 0,10 med = 0,07 kreditt- t = 0,50 rasjonering tf = 0, ,07 Pr = \" --0,019 1,07 I\u00e5r F' K d = 0 05, med = 0, 155 fritt p = o 10 kapital = 0 50 marked tt = 0 00, U'i ,10 \\] = -2-2 \\[U,2 1 1,10 0,02 Med dette regnestykket vil jeg kun antyde at n\u00e5r finanssparere ikke frivillig kj\u00f8pte obligasjoner ifjor (1979) med (forventet) disponibel realavkastning p\u00e5 ca. minus to tre prosent, b\u00f8r vi ikke ha for h\u00f8ye forventninger til hva et fritt kapitalmarked kan utrette, s\u00e5lenge rammebetingelsene alt i alt fortsatt Sosial\u00f8konomen nr tilsier en disponibel realrente p\u00e5 minus to-tre prosent. 7. Forutsetninger for et noenlunde effektivt kapitalmarked. Det er viktig \u00e5 ha klart for seg at problemet med \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 spare finansielt ikke oppst\u00e5r p.g.a. introduksjonen av et fritt kapitalmarked, men er et resultat av at myndighetene skattlegger renteinntekter og annen kapitalavkastning og hva v\u00e6rre er, fiktive s\u00e5danne. Det n\u00e5v\u00e6rende skattesystem er styringsmessig meget s\u00e5rbart overfor inflasjon, idet moderat inflasjon vil hemme og h\u00f8yere inflasjon vil lamme den finansielle sparing (og direkte realinvestering) som muliggj\u00f8r oppbygging av produksjonskapita1. 3) Vi ser da ogs\u00e5 at i land med ekstremt hoy inflasjonstakt er myndighetene blitt tvunget til \u00e5 endre skattesystemet for at ikke finansiell sparing, kapitalmarkeder, og dermed produktive realinvesteringer og/eller utenriks\u00f8konomi skal bryte sammen. Siden jeg har tegnet et slikt skremmebilde av hva som kan skje ved h\u00f8y inflasjon kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass kort \u00e5 antyde hvilke problemer man kan f\u00e5 ved deflasjonspolitikk. Selv ved et markert nominelt prisfall vil den nominelle renten ikke kunne bli negativ, idet sentralbanken alltid kan friste finanssparerne med sedler til null rente. Dessuten vil produsenter slite med langsiktig forrentet gjeld som ikke umiddelbart kan konverteres. Vi ser da av (B) at produsenter kan bli skviset ved at det nominelle prisfall p\u00e5 produksjonskapitalen ( p) pluss eventuelle mindre nominelle renteutgifter (r) overstiger nettoproduktivitetsrenten. I en slik situasjon vil dessuten nettopp nettoproduktivitetsrenten \\[F' K d\\] tendere til \u00e5 bli lav, fordi driftsoverskuddet tenderer til \u00e5 bli lavt fordi markedsmekanismen er satt (iallefall delvis) ut av kraft p\u00e5 arbeidsmarkedet, med stigende reelle l\u00f8nnsomkostninger til de gjenv\u00e6rende arbeidstagere som f\u00f8lge. Slik sett vil et finansdepartement med sin eventuelle skatte- og inflasjonspolitikk, i likhet med en sentralbanks paripolitikk og en fagforenings eventuelle stivbente tariffpolitikk, ha muligheter til \u00e5 score \u00d8konomisk selvm\u00e5l ved \u00e5 hemme markedsmekanismene for sterkt. S\u00e5vel i inflasjonstilfellet som i deflasjonstilfellet vil et svakt kapitalmarked v\u00e6re sammenfallende med real\u00f8konomiske problemer. Vi skal i denne omgang ikke g\u00e5 s\u00e6rlig inn p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor effektivitetshemmende skatt p\u00e5 3) Avsetningsmulighetene for obligasjoner, om enn muligens ikke netto finanssparing, vil bli ytterligere svekket av visse asymetriske skattebestemmelser, som f.eks. de offentliggjorte utgaver av \u00abrentetak\u00bb eller \u00abskr\u00e5tak\u00bb. Det faller imidlertid utenfor rammen av denne artikkelen \u00e5 lansere mer elegante skattesystemer. Her skal kun generelt p\u00e5pekes at sannsynligheten av at nye skattesystemer vil bli introdusert i n\u00e6r fremtid, vil bli diskontert bl.a. i dagens ettersp\u00f8rsel etter obligasjoner med lang l\u00f8petid. 15\n\n og de reelle rente- og skatteomkostninger som bolighold gir (i dvs. h\u00f8yresiden i C-2) bli enda mer negative. Ved en overgang idag (juni 1980) fra administrativt fastlagt rente, ca.\")\n\n16 finansiell sparekapital (og midler bundet i egen produksjonsvirksomhet) og dens avkastning er i forhold til andre typer skatter. Til det trengs det i alle fall en mer omfattende modell og vel en mer omfattende beskrivelse av ikke-objektive preferanser. Likevel, n\u00e5r situasjonen n\u00e5 en gang er som den er, kan jeg ikke fri meg fra tanken om at f.eks. \u00f8kt merverdiavgift eller h\u00f8yere eiendomsskatt p\u00e5 bolig og grunn for ikke \u00e5 snakke om redusert ambisjonsniv\u00e5 m.h.t. kollektive ytelser og offentlige overf\u00f8ringer burde kunne finansiere lavere skatt p\u00e5 kapital og kapitalinntekt. Det som vel objektivt kan p\u00e5vises er at skatt p\u00e5 kapital og kapitalavkastning ble utformet med henblikk p\u00e5 \u00e5 skattlegge reell kapital og reell kapitalavkastning, ikke inflasjonsbetingede fiksjonsbegreper. Det er bruken av historisk omkostning-prinsippet som direkte eller indirekte gir skattemyndighetene den inflasjonsbetingede marginalskatten (1 t f)tp/ (1+0 av den del av sparingen som ikke settes i egen bolig (kfr. D-1). 8. Adgangen til \u00e5 utstede ihendehaverobligasjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem som b\u00f8r ha adgang til \u00e5 utstede obligasjoner kan besvares noks\u00e5 forskjellig, alt etter den skattebelastning og offentlig prioritering forskjellig ressursbruk er underlagt. Hvis det var samsvar mellom prioritering og skattepolitikk (og visse andre virkemidler), ville det v\u00e6re forholdsvis greit \u00e5 svare: Alle, inklusive obligasjonsutstedende institutter for boligfinansiering og forbruksl\u00e5n, kan emittere ihendehaverobligasjoner. Det forutsettes selvf\u00f8lgelig at visse forretningmessige minimumskrav er oppfylt, s\u00e6rlig for b\u00f8rsnoterte papirer. N\u00e5 sitter man imidlertid med en f\u00f8lelse at det ikke er samsvar mellom det offentliges prioritering av forskjellig ressursbruk og de rammebetingelser skattepolitikken gir forskjellig ressursbruk. F\u00f8r vi g\u00e5r videre, er det p\u00e5 sin plass \u00e5 p\u00e5peke at dette i s\u00e5 fall er et funksjonelt problem og derfor loses mest adekvat funksjonelt; i praksis ved en mer hensiktsmessig skattepolitikk. Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 reparere et manglende samsvar mellom funksjonelt definerte m\u00e5l og virkemiddelbruk ved \u00e5 sette skranker av institusjonell art, vil ofte vise seg \u00e5 v\u00e6re annenklasses l\u00f8sninger, fordi de som oftest kan omg\u00e5s (iallefall av \u00abressurssterke\u00bb), og derved mister mye av sin effekt i det lange l\u00f8p. Jeg vil likevel skissere et forslag til en nest best-l\u00f8sning basert p\u00e5 at det av en eller annen ukjent grunn kun er virkemidler av institusjonell art som kan benyttes for \u00e5 rette opp en pr. forutsetning erkjent skattebetinget skjevhet i bruken av ressurser til henholdsvis n\u00e5tidsforbruk, boligkapital og annen oppsparing (direkte, eller indirekte via finanssparing, i produksjonskapital). Staten og statsbankene b\u00f8r ha adgang til obligasjonsmarkedet, for at ikke hele finansieringsbehovet (for en pr. forutsetning \u00f8nsket finanspolitikk og offentlig kreditt-tilf\u00f8rsel) automatisk skal motsvares av seddelutstedelse o.l. Derved kan makro\u00f8konomiske spenninger (f.eks. uttrykt ved prisstigning eller eventuelt svak utenriks\u00f8konomi) dempes. For den l\u00f8pende penge- og kredittpolitikk er eksistensen av statsobligasjoner i praksis en n\u00f8dvendighet. Bedriftene b\u00f8r ha adgang til obligasjonsmarkedet, fordi de som p\u00e5vist gj\u00f8r best bruk av ressurser. I praksis er det de storre bedrifter som vil emittere direkte. Private kredittforetak som kanaliserer kreditt til produksjonskapital b\u00f8r ogs\u00e5 ha fri adgang til obligasjonsmarkedet. De vil ogs\u00e5 kunne tilgodese mindre bedrifter med l\u00e5n. Private kredittforetak som gir boligl\u00e5n, f.eks. ved pant i fast eiendom, kan neppe, slik forholdene idag er, f\u00e5 fri adgang til obligasjonsmarkedet. Som vi s\u00e5 i avkastningsdiagrammet vil i et fritt kapitalmarked husholdningene ettersp\u00f8rre s\u00e5 mye boligkapital at grensenytten av egen bolig vil ligge n\u00e6r null. Det gjelder vel og merke n\u00e5r forventet inflasjonstakt ligger s\u00e5 h\u00f8yt som ca. 10%, med en (symetrisk) beskatning p\u00e5 ca. 50% av nominelle renteinntekter og en relativt lav boligbeskatning. Boligen kan teoretisk sett st\u00e5 tom (s\u00e5 sant den ikke er ekstremt kostbar i forhold til inntektsniv\u00e5et) og vil likevel som investeringsprosjekt g\u00e5 med balanse, idet kapitalslitasje og boligbeskatning noks\u00e5 n\u00f8yaktig vil bli dekket av konsumentens negative avkastningskrav (f.eks. ved negativ reell l\u00e5nerente etter skatt). Refinansiering vil kunne motvirke likviditetsbelastningen av rente- og avdragsbetalinger. Vi st\u00e5r derfor i fare for at vi kan komme i den situasjon at boliginvesteringer med n\u00e6rmest null nytte (hytte?) fortrenger investeringer i produksjonskapital med markert h\u00f8yere realavkastning, enten den n\u00e5 er 3, 5 eller endog hele 7%. Disse \u00abdanske tilstander\u00bb kan bli fremkalt fordi vi tiln\u00e6rmet har \u00abdanske\u00bb skattebestemmelser og \u00abdansk\u00bb inflasjonstakt, kombinert med et (i seg selv potensielt godt) fritt kapitalmarked. Boliginvesteringer kan dempes noe ved f.eks.: a) Fortsatt rasjonering av boligfinansieringsinstitutters obligasjonsutstedelse i henhold til kredittlovens 15, dvs. den tradisjonelle norske l\u00f8sning. Men en slik kredittrasjonering inneb\u00e6rer s\u00e5visst ikke at renten p\u00e5 utl\u00e5nsmidlene skal settes lavt. b) Avtale mellom myndigheter og boligfinansieringsinstitutter om hvor stor andel av en boligs markedsverdi som kan gis 1. og 2. prioritets pantel\u00e5n. Differensiering av forskjellig art kan inkorporeres i en slik avtale. Dette kan vi kalle en \u00abdansk\u00bb l\u00f8sning. 16Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n17 Eventuelle private kredittforetak som m\u00e5tte bli opprettet for \u00e5 gi \u00abforbruksrettet kreditt\u00bb kan neppe f\u00e5 fri adgang til obligasjonsmarkedet, umiddelbart. Begrunnelsen for det er at konsumenten for tiden ville m\u00f8te en s\u00e5 lav pris p\u00e5 n\u00e5tidskonsum (lav reell l\u00e5nerente) at l\u00e5nefinansiert forbruk under visse betingelser lett kan svulme opp. Det gjelder l\u00e5n hvis nominelle renteutgifter er fradragsberettiget i skattbar inntekt. Manglende eller d\u00e5rlig sikkerhet for kreditor vil riktignok i seg selv dempe omfanget av slike l\u00e5n noe, men neppe tilstrekkelig. Vi b\u00f8r som nevnt v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 at slike fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette skranker av institusjonell art, bare kan hemme, ikke hindre, finanskapital og reelle ressurser i \u00e5 ta andre veier enn \u00f8nsket. Innenfor det skisserte system vil f.eks. en bedrift fritt kunne f\u00e5 tilgang p\u00e5 kreditt til markedsvilk\u00e5r, hvilket vil sette den istand til \u00e5 forsyne husholdninger, bl.a. ansatte, med etterspurte l\u00e5n. Kommunene betaler ikke skatt, slik at den kalkulasjonsrente de vil st\u00e5 overfor i et fritt kapitalmarked vil v\u00e6re lik den marginale realavkastning p\u00e5 produksjonskapital, dvs. nettoproduktivitetsrenten. Det er som nevnt en langt h\u00f8yere rente enn den husholdningene st\u00e5r overfor. Slik sett burde rasjonelt agerende kommuner f\u00e5 gr\u00f8nt lys til obligasjonsmarkedet. Ser vi imidlertid n\u00e6rmere p\u00e5 den ekspansjon og virkelyst som gj\u00f8r seg gjeldende i mange kommuner riktignok sterkt stimulert av sentralt utformede forskrifter og st\u00f8tteordninger kan man bli betenkt. Hvis man finner \u00e5 m\u00e5tte begrense kommunenes tilgang p\u00e5 midler over kredittmarkedet, kan man f.eks. sette et generelt tak p\u00e5 den andel som kommunens netto gjeld utgj\u00f8r av dens \u00e5rlige skatteinntekter. For \u00e5 sikre en viss fleksibilitet, ikke minst for visse kommuner i sterk befolkningsmessig vekst, kunne eventuelt l\u00e5n fra Kommunalbanken (men ikke fra staten) v\u00e6re unntatt fra det omtalte netto gjeldsbegrepet. Det \u00e5 bare rasjonere obligasjonskreditten til kommunene, vil kunne v\u00e6re et slag i luften. Helt til slutt vil jeg kun minne om at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 begrense eller utelukke visse former for kreditt over obligasjonsmarkedet, vil kunne f\u00e5 konsekvenser for andre deler av kredittmarkedet, f.eks. forretnings-. og sparebankenes utl\u00e5n til husholdninger. Sosial\u00f8konomen nr\n\n\n\n\n\n 5,2-12,4 16,6 15,0 12,0-4,0 Imports 5,2 6,1 3,4 9,2 4,0 5,3 of which: traditional goods) 7,5 0,8 7,9\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41dd0131-ddd4-4d30-854b-f8544cde51ff"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2013_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:57Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 28. april 2013\n\n### Om kreativiteten hadde v\u00e6rt brukt til noe....\n\n## .......POSITIVT....\n\n\u00a0\nJa hva kunne ikke v\u00e6rt utrettet av gode ting i verden da?\n\n\u00a0\n**Er kjempelenge siden jeg har v\u00e6rt innom -** \n\n**og ble nesten litt skremt idag.**\n\n\u00a0\n**For n\u00e5r jeg skal kose meg med hyggelige**\n\n**kommentarer og tilbakemeldinger,** \n\n**ser jeg at \"diverse\" har benyttet** \n\n**anledningen til \u00e5**\n\n**poste kommentarer\u00a0med**\n\n**obsk\u00f8ne** \n\n**antydninger og linker.**\n\n****\u00a0\n\n**HVA ER VITSEN?**\n\n****\u00a0\n\n**Tenk alt det positive denne kreativiteten disse** \n\n**menneskene \u00e5penbart har -**\n\n**kunne v\u00e6rt brukt til istedet.....**\n\n****\u00a0\n\n**Jeg s\u00e5 meg n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re endringer**\n\n**i innstillinger for kommentarer,**\n\n**og h\u00e5per n\u00e5 de fungerer slik at jeg**\n\n**f\u00e5r stoppet disse for fremtiden.**\u00a0\n\n****\u00a0\n\n**Gi meg gjerne en tilbakemelding, **\n\n**slik at\u00a0jeg kan se at det virker som det skal.**\n\n**Vil jo ikke\u00a0skremme bort alle dere skj\u00f8nne**\n\n**bloggedamer som legger igjen**\n\n**koselige spor som\u00a0jeg setter s\u00e5 stor pris p\u00e5.\u00a0\u00a0**\u00a0\n\n\u00a0\nHa en superfin s\u00f8ndag\n\n\u00a0\n\nBente \n Lagt inn av Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente kl. \n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n \n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e11b611-264c-41c6-8cb5-66a29f5a5ffe"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Tsjad---Hundrevis-av-Boko-Haram-opprorere-drept-297983b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:35Z", "text": "# Tsjad: - Hundrevis av Boko Haram-oppr\u00f8rere drept\n\nTsjads milit\u00e6re styrker hevder \u00e5 ha drept hundrevis av oppr\u00f8rere fra ekstremistgruppen Boko Haram nord i Nigeria.\n\n 1. april 2015 22:46 \n\nNi tsjadiske soldater ble drept og 16 s\u00e5ret under kampene onsdag, opplyser oberst Azem Barmandoa.\n\nKampene br\u00f8t ut under en opprydningsoperasjon rundt Malam Fatori, en by som nylig ble gjenerobret fra Boko Haram. Byen ligger like ved grensen til Niger.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9ca3f2d-c3eb-441e-b586-e68cda0ac334"} +{"url": "http://docplayer.me/4464858-Det-kalles-herved-inn-til-mote-i-studentparlamentet-sp-02-15-16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:29Z", "text": "4 Forslag til dagsorden SP 3/5-6 Opprop, godkjenning av innkalling og dagsorden. Saker til eventuelt. Hensikt:. F\u00e5 en oversikt over hvem som er til stede p\u00e5 m\u00f8tet, og fastsl\u00e5 om Studentparlamentet er vedtaksdyktig. 2. SP skal vedta hvilke saker som skal behandles p\u00e5 dagens m\u00f8te. Bakgrunn:. Opprop foretas av protokollf\u00f8rer p\u00e5 bakgrunn av innsendte valgprotokoller og tilbakemeldinger fra representantene. 2. SP skal godkjenne innkalling og dagsorden. Innvendinger mot innkalling meldes her. Dagsorden settes, og kan bare endres dersom SP vedtar med 2/3 flertall enten ta inn nye saker, eller endre rekkef\u00f8lgen... Studentparlamentet gjennomf\u00f8rer opprop..2. Studentparlamentet godkjenner innkalling og dagsorden. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 4/5-6 Godkjenning av valgprotokoll for valg av fakultetsrepresentant fra Det juridiske fakultet til Studentparlamentet 205/206 Hensikt Godkjenne protokoll for valg av fakultetsrepresentant fra Det juridiske fakultet til Studentparlamentet for innev\u00e6rende periode. Eventuelle merknader til protokollene legges frem her. Vedlegg: - Protokoll fra allm\u00f8te arrangert av Juridisk studentutvalg, (Vedlegget blir ikke skrevet ut til m\u00f8tet.) Studentparlamentet godkjenner den fremlagte valgprotokollen. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 5/5-6 Godkjenning av protokoll fra SP 0/5-6 4\n\n5 Hensikt: Godkjenne protokoll fra sist m\u00f8te i parlamentet. Eventuelle merknader til protokollene legges frem her. Vedlegg: - Forslag til protokoll SP 0/5-6 (Vedlegget blir ikke skrevet ut til m\u00f8tet.) Studentparlamentet godkjenner protokoll for SP 0/5-6 med eventuelle endringer som fremkommer i m\u00f8tet. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 6/5-6 Orienteringer Orienteringssak Hensikt: - Arbeidsutvalget orienterer SP om sitt arbeid siden sist m\u00f8te. - Studentrepresentantene i Universitetsstyret orienterer SP om sitt arbeid siden sist m\u00f8te. - Orienteringer til SP om hva som foreg\u00e5r i andre styrer, r\u00e5d og utvalg. Leder og likestillingsansvarlig, Johanne Vaagland Det har g\u00e5tt lang tid siden forrige orientering, s\u00e5 jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 holde meg til det viktigste, men det blir en noe lang orientering denne gangen. Hvis dere har utfyllende sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 kan dere alltid kontakte meg p\u00e5 Etter konstituerende m\u00f8te (SP0) kom vi rimelig kjapt i gang med overlapp, b\u00e5de felles med sittende og p\u00e5troppende AU, individuelt, og en felles overlapp med studentpolitikere p\u00e5 s\u00f8rog vestlandet. Jeg hadde ferie i uke I slutten av juli var hele AU tilbake p\u00e5 kontoret. Tiden har vi blant annet brukt til \u00e5 bli kjent med kontoret og hverandre, og august var vi p\u00e5 hyttetur i Kvamskogen. Der begynte vi \u00e5 planlegge semesterstart og v\u00e5r deltakelse i noen rebusl\u00f8p - som dere kan se resultatet av her: https://www.facebook.com/media/set/?set=a \\&type=3 P\u00e5 hytteturen skrev vi ogs\u00e5 - p\u00e5 impuls - et svar til forbruker\u00f8konom Marianne Fr\u00f8nsdal som i BA kom med ti tips til en bedre student\u00f8konomi. Vi tenkte at vi kan komme p\u00e5 bedre tips en dette, og det gjorde vi. Innlegget slo an, og p\u00e5 facebooksiden v\u00e5r har vi n\u00e5dd ut til stykker med innlegget, og vi har f\u00e5tt utrolig mange positive tilbakemeldinger. Innlegget kan 5\n\n6 dere lese her: Studentombud 7. august startet endelig studentombudet i sin nye jobb. Hun vil bli \u00e5 finne i Harald h\u00e5rfagres gate, og kan n\u00e5s p\u00e5 Det vil ogs\u00e5 bli opprettet en epostadresse som vil bli omtrent som dette: og denne vil vi spre til de nye studentene s\u00e5 snart den er p\u00e5 plass. Studentombudet deltok ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste lunsj med rektoratet dette semesteret. Semesterstart Semesterstart er alltid like kjekt etter \u00e5 ha sittet p\u00e5 et fullstendig tomt studentsenter i noen uker. Tirsdag.08 sto vi p\u00e5 stand p\u00e5 studenttorget og delte ut omtrent 500 b\u00e6renett til studentene. Etter studenttorget var det velkomssteremoni i Nyg\u00e5rdsparken - som til tross for d\u00e5rlig v\u00e6r hadde ganske bra oppm\u00f8te. Etter seremonien var jeg ogs\u00e5 s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 pratet en del med statsminister Erna Solberg ang\u00e5ende saken til Karina Harkestad som flere av dere kanskje har h\u00f8rt om. Students at Risk I h\u00f8st tar UiB for f\u00f8rste gang i mot studenter gjennom programmet Students at Risk som er initiert og satt i gang av SAIH - Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (som Studentparlamentet UiB ogs\u00e5 er medlem av). Ordningen g\u00e5r kort sagt ut p\u00e5 at studenter som er utviste fra utdanningsinstitusjonen sin p\u00e5 grunn av politisk aktivisme kan f\u00e5 fullf\u00f8re studiene sine ved utdanningsinstitusjoner i Norge. Hele ordningen er finansiert gjennom statsbudsjettet. UiB har tatt i mot 3 stykker, og 8. august fikk jeg og Tord m\u00f8te studentene (https://www.facebook.com/spuib/photos/a / /?type=\\&theater). Disse studentene kommer dere nok til \u00e5 se mer til i l\u00f8pet av \u00e5ret. Les mer om ordningen her: Media I sommer kom det som vanlig en del oppslag i media om studentboliger og leiemarkedet. 2. juli var jeg p\u00e5 Nrk Hordaland om studentboliger, og samme innslag ble sendt p\u00e5 Nrk p samme ettermiddag. I tillegg har vi f\u00e5tt oppslag i blant annet BT: (http://www.bt.no/nyheter/lokalt/bergen-verstpa-studentboliger html?xtor=rss- 2\\&utm\\_medium=twitter\\&utm\\_source=twitterfeed) og Khrono: (http://www.khrono.no/samfunn/205/07/manko-pa-3200-studentboliger-nadekning-pa-20-prosent) Mediearkivet v\u00e5rt blir oppdatert fortl\u00f8pende, og det kan dere f\u00f8lge med p\u00e5 her: NSO - avspark + ledersamling 6\n\n7 august deltok jeg, Jin og Tord p\u00e5 NSOs sitt \u00e5rlige avspark-arrangement for tillitsvalgte i organisasjonen. I tillegg deltok jeg p\u00e5 NSO sin ledersamling august, og NSOs f\u00f8rste sentralstyrem\u00f8te den 24. august. Oppstartsseminar Vi har ogs\u00e5 kommet godt i gang med planleggingen av oppstartsseminaret som finner sted september. I h\u00f8st har vi bestemt oss for \u00e5 prioritere \u00e5 invitere studentutvalgslederne med p\u00e5 seminaret. Vi h\u00e5per dette kan bidra til at vi f\u00e5r knyttet bedre kontakt mellom SP-UiB og SU. I skrivende stund er det 28 p\u00e5meldte til seminaret, og vi h\u00e5per at det vil renne inn noen p\u00e5meldinger i siste liten. \u00d8konomi: I tr\u00e5d med punkt 4 i kontorreglementet v\u00e5rt skal vi orientere Studentparlamentet om alle enkeltsummer over 5000 kroner. - I juni vedtok vi \u00e5 bruke kroner til promoteringsmateriale til semesterstart. Vi kj\u00f8pte gensere og t-skjorter til 2700,- og nye flyers (p\u00e5 norsk og engelsk) til 2600,-. - Ny lampe til prosjektor p\u00e5 midtrommet: 5384,8,- - Annonse i Studentersamfunnets programblad: 6000,- - Oppstartsseminaret til Studentparlamentet: samlet budsjett p\u00e5 ,- Andre sentrale m\u00f8ter: Landsstyrem\u00f8te 5 i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Styrem\u00f8te i Senter for kvinne og kj\u00f8nnsforskning (SKOK) M\u00f8te i likestillingskomiteen M\u00f8te i studentlederforumet, felles forum for ledere p\u00e5 UiB, HiB, NHH osv Planlegging av velkomstseremonien til UiB Felles overlapp med studentparlamentene p\u00e5 vest- og s\u00f8rlandet Utdeling av Holbergprisen Styrem\u00f8te i SAIH Likestillingskonferanse i Trondheim F\u00f8rste planleggingsm\u00f8te med det nye arbeidsutvalget Lunsj med rektoratet M\u00f8te med Per Kristian Knutsen og Marita Monsen i SiB Presenterte SP-UiB p\u00e5 juridisk fakultet Form\u00f8te f\u00f8r universitetsstyrem\u00f8te med styrestudentene M\u00f8te med nye studentombud Lunsj med rektoratet og nye studentombud Nestleder, internasjonalt- og milj\u00f8ansvarlig, Tord Lauvland Bj\u00f8rnevik I denne orientering vil det f\u00f8rst presenteres hva som har funnet sted p\u00e5 de forskjellige tidspunkt siden sist m\u00f8te, og til slutt aktuelle saker for perioden. 7\n\n8 Juni Arbeidet begynte forsiktig med b\u00e5de individuell og felles overlapp. Det var ogs\u00e5 felles overlapp med studentdemokratiene fra blant annet Agder, Stavanger, Stord-Haugesund og Volda. I l\u00f8pet av m\u00e5neden deltok jeg ogs\u00e5 p\u00e5 UiBs ledersamling p\u00e5 Solstrand Hotell i Os. Juli I juli tok jeg ut 3 uker ferie. I ukene jeg var p\u00e5 kontoret gikk mye tid til \u00e5 sette seg inn i saker og dokumenter, da spesielt med hensyn p\u00e5 UiBs internasjonaliseringsarbeid. Det ble ogs\u00e5 brukt tid p\u00e5 \u00e5 skrive pressemelding som respons p\u00e5 \u00e5rets inntakstall fra Samordna opptak som ble publisert 7.juli. August M\u00e5neden ble startet med hyttetur med resten av AU. Hytteturen resulterte blant annet i et felles leserinnlegg som ble trykket i Bergens Avisen om tips for en \u00abmindre h\u00e5pl\u00f8s student\u00f8konomi\u00bb. De f\u00f8rste ukene gikk mye til semesterstartsarbeid der jeg blant annet presenterte SP-UiB for de nye internasjonale studentene, deltok p\u00e5 UiBs Studenttorg og p\u00e5 rebusl\u00f8pene til SV og HFs fadderuker august deltok jeg, sammen med Johanne og Jin p\u00e5 Norsk Studentorganisasjons Avspark for det nye studie\u00e5ret. Sentrale saker for perioden: Endring av styringsmodell for Universitets- og h\u00f8yskolesektoren Det ble rett f\u00f8r sommerferien utlyst en h\u00f8ring ang\u00e5ende betydelige endringer i Universitetsog h\u00f8yskoleloven ang\u00e5ende hvordan utdanningsinstitusjoner driftes. Jeg har skrevet et h\u00f8ringssvar p\u00e5 dette som blir vurdert av Studentparlamentet p\u00e5 dette m\u00f8tet. Students at risk Students at risk er en ordning som handler om at UiB gir studenter som har blitt utvist fra sitt studiested grunnet politisk aktivisme mulighet til \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen sin ved UiB. UiB har for f\u00f8rste gang tatt imot 3 studenter gjennom dette programmet. En student fra Tyrkia, en fra Swaziland og en fra Gambia. Johanne og meg har m\u00f8tt de nye studentene sammen viserektor for internasjonale relasjoner, representanter fra studieadministrativ avdeling og en representant fra SAIH-Bergen. I m\u00f8tet fikk vi blant annet h\u00f8re studentenes historie og f\u00e5tt innspill p\u00e5 hvordan ordningen s\u00e5 langt har fungert for de nyankomne studentene. L\u00e6ringsmilj\u00f8 I denne m\u00e5neden har l\u00e6ringsmilj\u00f8arbeidet spesielt dreiet seg om enkeltsaker som omhandler universell tilgang til utdanning, og om en sak som omhandler betryggende saksgang i anledning s\u00f8knad om tilrettelagt undervisning og ved vedtak om ikke gjennomf\u00f8rte arbeidskrav. Sammen med resterende AU har jeg ogs\u00e5 utformet et utkast til h\u00f8ringssvar til Eiendomsavdelingens budsjett for 206, som blir vurdert i Studentparlamentet i f\u00f8rstkommende m\u00f8te. 8\n\n9 Fag- og forskningsansvarlig, Jin Sigve M\u00e6land Den f\u00f8rste m\u00e5neden i Arbeidsutvalget var relativt rolig. Jeg startet med kontorvakt de to f\u00f8rste ukene og hadde totalt null henvendelser. De f\u00f8rste ukene gikk dermed med til lesning av ulike fag- og forskningsrapporter. De tre siste ukene i juli hadde jeg ferie. August var en veldig hektisk m\u00e5ned med ulike oppstartsseminar og et stort fokus p\u00e5 fadderuken. I tillegg til \u00e5 betjene daglige gj\u00f8rem\u00e5l i AU er jeg ogs\u00e5 leder for HSU ut august. Arbeidsmengden har til tider v\u00e6rt stor men med god hjelp fra b\u00e5de AU og HSU har det g\u00e5tt fint. I perioden har f\u00f8lgende ting preget kalenderen: 25. juni: M\u00f8te i redaksjonskomiteen for infrastrukturutvalget august: Hyttetur med AU. 6. august: Sto p\u00e5 stand n\u00e5r UiB tok imot de internasjonale studentene august: Deltok p\u00e5 Avspark hos NSO. 0. august: Holdt tale for alle nye HF-studenter og m\u00f8te med styrestudentene.. augsut: Delte ut informasjon og nett p\u00e5 studenttoget. 2. august: AU hadde post p\u00e5 rebusl\u00f8pet til SV og HF. 3. august: Tok bilder for SiB, deltok p\u00e5 \u00e5pningsseremonien til HiB, AU-m\u00f8te og hadde post p\u00e5 pub til pub med HF. 7. Holdt lyn presentasjon om SP-UiB for studentene p\u00e5 Mat. Nat. 8. m\u00f8te med Dig-UiB, m\u00f8te med dekanate p\u00e5 HF, m\u00f8te i AF-styret. 9. august: Retorlunsj, m\u00f8te i Husstyret ved HF-bygget. 20. AU-m\u00f8te Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt en del ekstra utvalg der jeg skal v\u00e6re studentrepresentant. Utvalgene jeg sitter i per. dag. dato er som f\u00f8lger: Forskningsutvalget Utdanningsutvalget Styringsgruppen for DigUiB o Fagligr\u00e5d for l\u00e6rings- og formidlingslabb o Fagligr\u00e5d for l\u00e6ringsplattform Praksis i utdanningen arbeidsgruppe Infrastrukturutvalget o Redaksjonsr\u00e5det for infrastrukturutvalget forprosjektet - kartlegging av arbeidsprosesser og digitale tjenester Arbeidsgruppen for digitaliseringsstrategi Vara i r\u00e5d for samfunnskontakt Hvis det er noe dere brenner inne med som kan l\u00f8ftes i et av de f\u00f8lgende utvalgene s\u00e5 kom gjerne innom kontoret og ta en prat. Uten om dette vil jeg spesielt trekke frem f\u00f8lgende oppdateringer: 9\n\n10 DigUiB: DigUiB har g\u00e5tt fra \u00e5 ha 5 undergrupper til \u00e5 ha 3. I dag best\u00e5r DigUiB av digital vurdering, l\u00e6rings- og formidlingslab og l\u00e6ringsplattform. Digital undervisnings er blitt inkorporert i l\u00e6rings- og formidlingslab mens den siste gruppen som s\u00e5 p\u00e5 juridiske problemstillinger n\u00e5 er g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en prosjektgruppe til at det blir jobbet med og implementert i arbeidsprosessen. DigUiB er ogs\u00e5 klar med sin f\u00f8rste MOOC (Massive Open Online Courses). MOOCen har f\u00e5tt titelen \u00abCauses of climate change\u00bb og har allerede over 5000 p\u00e5meldte. Infrastrukturutvalget: Allerede den 25. juni var jeg i et m\u00f8te med redaksjonskomiteen for infrastrukturutvalget. Det som jeg originalt trodde at skulle handle om infrastruktur innenfor forskning viste seg \u00e5 handle om all infrastruktur p\u00e5 UiB. For studentene handler dette da s\u00e6rlig om hvordan har vi det i v\u00e5r arbeidssituasjon. Hvilken infrastruktur trenger vi for \u00e5 kunne studere p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. N\u00f8kkelord i denne sammenhengen vil v\u00e6re arbeidsplasser, tilgang p\u00e5 lab, programvarer osv. Alt her er enda ganske ferskt s\u00e5 her er det mulig \u00e5 komme med mange innspill. Milj\u00f8-, fakultet- og forskningsansvarlig, Ingrid Fjellberg Den f\u00f8rste tiden min i AU har v\u00e6rt preget av mye informasjon og lite milj\u00f8 og fakultet. Det f\u00f8rste jeg tok tak i i l\u00f8pet av mine tre arbeidsdager f\u00f8r ferien, var nettsiden v\u00e5r. Jeg gikk til valg p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re SP mer tilgjengelig og folkelig, eller studentelig om du vil, og synes det er viktig at studenter som opps\u00f8ker blir m\u00f8tt med informasjon som oppleves som relevant og nyttig. Spuib.no Forsiden p\u00e5 har blitt gjort enklere og hyggeligere ved at vi har fjernet bildekarusellen med pressefoto av AU som til n\u00e5 har preget \u00f8verste del av forsiden. Den har blitt erstattet med nyhetssaker fra SP som kan v\u00e6re interessante \u00e5 lese for den jevne UiBstudent. Vi har ogs\u00e5 opprettet store, gule menyknapper for de forskjellige delene av nettsiden, hvor man lett kan finne fram til informasjon om studentdemokratiet, arkiv for dokumenter og medieoppslag, tips til studiehverdagen (vil bli gjort mer omfattende etterhvert), i tillegg til de tidligere dominerende pressefotoene. Vi har ogs\u00e5 oppdatert informasjon om hvem som sitter i ulike r\u00e5d, styrer og utvalg, oppdatert beskrivelsen av SP og AU, forbedret deler av de engelske sidene og oppdatert kontaktinfo og profilbilde for nesten alle i SP. Materiell Vi fikk laget noe materiell i forbindelse med studiestart, i tillegg til (de sinnsykt poopul\u00e6re) b\u00e6renettene og kulepennene som det forrige AU fikset for oss. Det vi kj\u00f8pte inn var 7000 enkle l\u00f8pesedler med informasjon p\u00e5 b\u00e5de norsk og engelsk, nye T-skjorter som kan l\u00e5nes ut til alle som st\u00e5r p\u00e5 stand osv, samt en hettegenser med logo til hvert av AU-medlemmene s\u00e5nn at alle vet hvem vi er n\u00e5r vi lusker rundt p\u00e5 Studentsenteret. 0\n\n11 Fadderuken I fadderuken delte vi ut over 500 b\u00e6renett med brosjyrer, penner og l\u00f8pesedler p\u00e5 Studenttorget. Vi deltok ogs\u00e5 i rebusl\u00f8pet til HF og SV hvor vi hadde post utenfor Mus\u00e9et. Vi fikk faddergruppene til \u00e5 lage sine egne dyreutstillinger som vi tok bilde av og spredde i sosiale medier. Vi gav bonuspoeng til dem som likte oss p\u00e5 facebook, og oppn\u00e5dde mer enn 700 nye likes. Studentkampen Vi skal delta i Studentkampen p\u00e5 Kvarteret 29. august. Promoteringskomiteen st\u00e5r for gjennomf\u00f8ringen av arrangementet, i samarbeid med AU. Oppsummering av aktivitet i media SP-UiB har hatt ti medieoppslag siden vi ble valgt inn, i fem forskjellige aviser: Studvest, Khrono, Bergens Tidende, Bergensavisen og Lokalavisa \u00d8yene. Det mest popul\u00e6re var innlegget v\u00e5rt i BA hvor vi svarte forbruker\u00f8konom Marianne Fr\u00f8nsdal med v\u00e5re egne tips for en bedre student\u00f8konomi. Siden jeg startet i AU. juli, har vi f\u00e5tt 784 nye likerklikk p\u00e5 siden, og n\u00e5dd ut til mellom 500 og 4000 personer med innleggene v\u00e5re. Styrestudentene i Universitetsstyret, Thea Sofie Grastveit og Mannys Brekke Nygaard Etter at vi tr\u00e5dde inn i styrevervet. august kan vi orientere om f\u00f8lgende: Det var ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te. august i forbindelse med en h\u00f8ring om endring av UHloven. Der sluttet oss til h\u00f8ringssvaret UiB-ledelsen hadde utarbeidet. H\u00f8ringssvaret sa i korte trekk f\u00f8lgende: UiB \u00f8nskler \u00e5 fortsatt ha valgt rektor som styringsmodell. Styret \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 inn for hovedmodell, men i stedet likestille modellene. Videre fremmes simpelt flertall for endring av styrets sammensetning og modell (mot 2/3 flertall i dag) og at styrets honorar kan fastsetted av KD. Det var uenighet om h\u00f8rringssvaret i styret og enkelte av de eksterne tok ut dissens. Informasjonsmessig jobber vi med \u00e5 skaffe oss flere f\u00f8lgere og mer aktivitet p\u00e5 Facebook og Twitter. Vi holder ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utarbeide en egen nettside for Styrestudentene. Dessverre fikk vi ikke deltatt s\u00e5 mye p\u00e5 Studenttorget da dette falt p\u00e5 samme dag som styrem\u00f8te. For \u00e5 gj\u00f8re oss mer tilgjengelige for henvendelse, b\u00e5de fra representanter i Studentparlamentet og studenter har vi bestemt oss for \u00e5 innf\u00f8re fast kontortid hver onsdag mellom 2 og 4. Kom gjerne innom hvis du \u00f8nsker \u00e5 ta opp noe. Vi kan selvsagt n\u00e5s utenom kontortiden ogs\u00e5. Videre jobber vi med planleggingen av semesterets f\u00f8rste styreforum, for fakultetsstyremedlemmer og SU-ledere. Her skal vi diskutere organiseringen av studentdemokratiet ved de ulike fakultetene.\n\n12 Annet: - Representasjon i forbindelse med \u00e5pning av det akademiske \u00e5r. - M\u00f8te med rektoratet, UiB-ledelsen og nyansatt Studentombud 9. august. - M\u00f8te med Ingrid (fredag) - Tilstede p\u00e5 allm\u00f8tet til JSU hvor de valgte nye styremedlemmer og ny leder Andre styrer, r\u00e5d og utvalg SP 7/5-6 Orientering fra Studentombud Sylvi Leirvaag Orienteringssak Sak innmeldt av Arbeidsutvalget. Hensikt Studentombud Sylvi Leirvaag orienterer. Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 24.mai 204 \u00e5 opprette stillingen Studentombud. Studentombudet skal bist\u00e5, veilede og gi r\u00e5d til studenter om deres rettigheter. Mandag 9. august startet Sylvi Leirvaag i jobben. SP 8/5-6 Suppleringsvalg av studentrepresentanter til styrer, r\u00e5d og utvalg Sak innmeldt av Arbeidsutvalget. Hensikt: Det skal velges studentrepresentanter og vararepresentanter til de r\u00e5d, styrer og utvalg som ikke ble fylt opp under SP 0/5-6. Representantene foresl\u00e5s p\u00e5 m\u00f8tet. Bakgrunn: Studentparlamentet velger studentrepresentanter til ulike r\u00e5d og utvalg. Representantenes valgperiode er fra h\u00f8stsemesteret 205 til og med v\u00e5rsemesteret 206. For alle valg gjelder et krav om at kandidatene er semesterregistrerte studenter ved UiB i valgsemesteret. I valg med Studentparlamentet som valgforsamling, er det krav til kandidater til verv om framstilling for parlamentsm\u00f8tet. Fremstilling kan skje ved personlig oppm\u00f8te, telefonisk eller via tredjeperson. Studentparlamentet er valgforsamling ved valg av studentrepresentanter til r\u00e5d og utvalg ved UiB, og innstiller overfor UiB p\u00e5 de valgte representantene. Studentparlamentet er ogs\u00e5 2\n\n15 Estetisk utvalg 2+2 Det skal velges en vararepresentant. 8.7 Opptakskomiteen for PPU 2+2 Det skal velges to representanter og. og 2. vara. 8.8 Styringsgruppa for DigUiB 2+2 Det skal velges en vararepresentant. 8.9 UiBs arbeidsgruppe for innovasjon og entrepren\u00f8rskap i studiene + Det skal velges en vararepresentant. SP 9/5-6 Suppleringsvalg av studentrepresentant til SP-UiB-fondet Sak innmeldt av Arbeidsutvalget. Hensikt Det skal velges ett kvinnelig styremedlem for to \u00e5r. Bakgrunn P\u00e5 SP 0/5-6 skulle det velges tre styremedlemmer og ett varamedlem til til SP-UiBfondet for to \u00e5r hver. Det var tre mannlige kandidater som stilte til valg. Styret har allerede ett mannlig medlem (valgt inn p\u00e5 tidligere tidspunkt), og etter krav om kj\u00f8nnsbalanse kunne derfor ikke alle de tre kandidatene som stilte til valg, bli valgt. Kandidaten med f\u00e6rrest stemmer ble derfor valgt til vararepresentant. Studentparlamentet velger N.N til medlem av styret til SP-UiB-fondet. Arbeidsutvalgets innstilling: Vedtas SP 20/5-6 Suppleringsvalgfullmakt til Arbeidsutvalget Sak innmeldt av Arbeidsutvalget. 5\n\n### M\u00f8tet starter n\u00f8yaktig klokken 16.15 v\u00e6r presis\\! Ta med studentbevis, dette gir tale- og stemmerett Bekreftelse p\u00e5 nedleggelse av Studentdemokratiet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "937e8bf1-66b3-4d30-926b-1b55554558d0"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/den-omkomne-var-en-28-ar-gammel-mann/19.10601", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:55Z", "text": "## Den omkomne var en 28 \u00e5r gammel mann\n\n\n\nEn person er bekreftet druknet i Figgjoelva nedenfor Smia fredag ettermiddag. FOTO: Ingvild Lygren\n\nMannen som ble funnet omkommet p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd, er identifisert. Navnet blir ikke frigitt f\u00f8r tidligst p\u00e5 mandag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55de3209-203d-451d-9cb2-93d86caf6737"} +{"url": "http://docplayer.me/3231107-Studentavisa-i-trondheim-1914-2006-nr-1-91-argang-10-januar-23-jaugust-likhet-for-livssynene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:52Z", "text": "1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR \u00c5RGANG 10. JANUAR JAUGUST Likhet for livssynene?\n\n\n\n\n\n\n\n4 NYHETER 10. januar januar 2006 Utestengt p\u00e5 grunn av politisk overbevisning NTNUs f\u00f8rste politiske flyktning heter Bjarne Hansen. ISRAELBOIKOTTEN TEKST: HANS HENRIK MOE FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN For universitetslektor og student ved NTNU, Bjarne Hansen, var overraskelsen stor da han i h\u00f8st fant ut at studentsamskipnaden han betalte semesteravgift til, boikottet israelske varer. Boikotten representerer et politisk standpunkt jeg av samvittighetsgrunner ikke kan st\u00e5 inne for, sier Hansen. Straks etter oppdagelsen sendte han et brev til SiT for \u00e5 kansellere sitt medlemskap. Ettersom betalt semesteravgift er et krav for \u00e5 f\u00e5 ta eksamen, meldte Hansen seg av alle eksamene for h\u00f8stsemesteret og krevde \u00e5 f\u00e5 semesteravgiften tilbakebetalt. Refser SiTs meningsdiktatur Hansen har snakket med flere som har kommet i et stort dilemma. Jeg kjenner flere som ikke har \u00f8nsket \u00e5 st\u00f8tte boikotten, men som har f\u00f8lt seg tvunget til det. De f\u00f8ler seg feige som ikke har trukket sitt medlemskap i SiT, sier han. N\u00e5 retter han sterk kritikk mot studentsamskipnaden. En utdanningsinstitusjon skal v\u00e6re et fristed for sterke meninger, men den skal ogs\u00e5 v\u00e6re fri for meningsdiktatur. Det burde v\u00e6re mulig \u00e5 studere i Trondheim uavhengig av politisk eller religi\u00f8st st\u00e5sted. Hansen, som fra f\u00f8r av er utdannet psykolog, mener at SiTs boikottvedtak vitner om historiel\u00f8shet. Fagtradisjonen jeg tilh\u00f8rer har i stor grad blitt preget av Freud, som ble psykiater fordi flere andre studier var stengt for j\u00f8der. SiT beveger seg i et grenseland der vi i Europa har lange og sv\u00e6rt uheldige tradisjoner. Viker ikke Konsernstyreleder i SiT, \u00c5ge Halvorsen, mener demokratiet m\u00e5 f\u00e5 r\u00e5de. Jeg har forst\u00e5else for at det kan v\u00e6re vanskelig for enkeltstudenter, men vi forholder oss til hva studentenes demokratiske organer har \u00e5 si. Velferdstinget ba oss ta stilling til oppfordringen fra Storsalen, og det gjorde vi, sier Halvorsen. Men n\u00e5 hindrer alts\u00e5 boikotten en student fra \u00e5 ta eksamen. Hvor g\u00e5r grensen mellom studentdemokrati og flertallstyranni? Jeg forholder meg til Velferdstinget, det er de som representerer studentene. S\u00e5 lenge jeg sitter som styreleder og ingen \u00f8nsker \u00e5 ta opp saken, m\u00e5 jeg anta at alt er bra. Ingen refusjon Bjarne Hansen f\u00e5r ikke tilbakebetalt semesteravgiften. Grunnen er at han sendte brevet etter at refusjonsfristen hadde g\u00e5tt ut. I svarbrevet fra velferdsdirekt\u00f8r Suzette Paasche st\u00e5r det likevel at \u00abjeg har forst\u00e5else for at dette er av prinsipiell betydning for deg og (...) ber deg om \u00e5 ta kontakt med v\u00e5r styreleder\u00bb. Hansen er lite imponert. Det er feigt at de ikke t\u00f8r forsvare boikotten de har innf\u00f8rt. I svaret st\u00e5r det at de har forst\u00e5else for at dette er vanskelig for meg. Da burde de ta ansvar for det de har vedtatt, ogs\u00e5 n\u00e5r de blir konfrontert med konsekvensene: At studenter i praksis kan bli utestengt fra NTNU p\u00e5 grunn av sin politiske overbevisning. Opp til behandling Fjor\u00e5rets nestleder, Eirik Sandaas, troppet nylig p\u00e5 som leder av Velferdstinget. Han mener boikottens form\u00e5l har blitt oppn\u00e5dd. Jeg antar at hovedpoenget var \u00e5 rette fokus mot konflikten. Debatten som har oppst\u00e5tt i kj\u00f8lvannet av boikotten gjorde nettopp d\u00e9t. Velferdstinget har enn\u00e5 ikke tatt stilling til boikotten, men planlegger full gjennomgang i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Sandaas synes uansett det er positivt at SiT lytter til studentenes meninger. Uansett hva man m\u00e5tte mene om boikotten, er det udelt positivt at SiT tok Samfundets boikottforslag opp til vurdering. Det er ikke mange \u00e5r siden samskipsnaden ikke ville reagert p\u00e5 en slik oppfordring..ud Dette er galt FAKTA ISRAELBOIKOTTEN NTNU-rektor Torbj\u00f8rn Digernes ber SiT holde seg til studentpolitikk. Dersom SiT skal flagge et politisk standpunkt, m\u00e5 de ha en viss tilknytning til feltet. Det er konsernstyrets rolle \u00e5 v\u00e6re et studentpolitisk organ. Da m\u00e5 de ogs\u00e5 forholde seg til studentpolitiske saker, sier Digernes. Han gir Bjarne Hansen full st\u00f8tte. Man skal ikke v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 akseptere at slike politiske saker blir flagget av en organisasjon med obligatorisk medlemskap. Det blir galt. Det er galt. Digernes er selv medlem av SiTs konsernstyre, men boikotten ble vedtatt f\u00f8r han tiltr\u00e5dte. N\u00e5 lover han \u00e5 g\u00e5 saken n\u00e6rmere i s\u00f8mmene. SiT har et spesielt ansvar p\u00e5 grunn av sin posisjon. Dette har med ytringsfrihet og respekt for andres meninger \u00e5 gj\u00f8re. Mitt standpunkt er ikke basert p\u00e5 sympati med en av partene i konflikten. Torbj\u00f8rn Digernes, rektor NTNU Dette er en prinsippsak, sier han. Rektor ved HiST, Torunn Klemp, innser at tilfellet Bjarne Hansen like gjerne kunne ha funnet sted ved HiST, men vil avvente ny behandling fra SiT. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken i detalj.ud Den 5. mars i fjor vedtok Storsalen i Samfundet en boikott av israelske varer. De oppfordret samtidig Studentsamskipsnaden i Trondheim (SiT) til \u00e5 gj\u00f8re det samme. P\u00e5 et styrem\u00f8te 4. april samme \u00e5r vedtok ogs\u00e5 SiT \u00e5 boikotte varer fra Israel. Boikottvedtaket har v\u00e6rt omstridt. Blant annet har forhenv\u00e6rende statssekret\u00e6r Bj\u00f8rn Haugstad (H) spurt om boikotten underminerer samskipnadens legitimitet.\n\n\n\n5 NYHETER UT AV SIT: Bjarne Hansen meldte seg ut av SiT etter \u00e5 ha funnet ut om israelboikotten. Det burde v\u00e6re mulig \u00e5 studere i Trondheim uavhengig av politisk eller religi\u00f8st st\u00e5sted, sier han. SiT b\u00f8r snu ANDERS SUND RYDNINGEN KOMMENTAR Nyhetsjournalist i Under Dusken Studentersamfundet vedtok i Storsalen at de skulle boikotte israelske varer, og sendte samtidig en oppfordring til Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) om \u00e5 gj\u00f8re det samme. Samskipnaden fulgte opp, og resultatet er at en student ikke lenger f\u00f8ler det komfortabelt \u00e5 v\u00e6re student i Trondheim. Man kan sp\u00f8rre seg om denne boikotten er passende n\u00e5r den f\u00e5r slike konsekvenser. Det er betenkelig at studenter skal f\u00f8le seg presset fra \u00e5 studere i Trondheim, fordi man f\u00e5r gjennomf\u00f8rt noe \u00absom skaper debatt\u00bb rundt en konflikt. Denne debatten burde man f\u00e5 til uten \u00e5 flagge meningen i en organisasjon som man m\u00e5 betale avgift til for \u00e5 f\u00e5 studere i Trondheim. Man kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg om styret i samskipnaden hadde etterkommet \u00f8nsket fra Storsalen hvis det hadde v\u00e6rt en st\u00f8rre sak. Hva skjer hvis Storsalen tar et standpunkt til medlemskap i EU, og oppfordrer samskipnaden til \u00e5 ta samme standpunkt? Jeg vil anta at det finnes mange studenter som har et brennende syn for eller mot EU, men det burde jo ikke v\u00e6re noen hindring? Generelt mener jeg at studentsamskipnaden b\u00f8r v\u00e6re veldig forsiktig med \u00e5 flagge sterke politiske meninger om saker som ikke faller innenfor kompetanseomr\u00e5det. De b\u00f8r rett og slett g\u00e5 i seg selv og finne ut om det er hensiktsmessig av samskipnaden \u00e5 ha en mening om dette. Svaret de b\u00f8r finne, er at det i fremtiden b\u00f8r v\u00e6re andre organer som tar seg av slike politiske krumspring. For det er ikke riktig at samskipnaden skal bestemme hvilke politiske synspunkt studentene deres kan ha for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 studere. 5\n\n om \u00e5 gj\u00f8re det samme. Samskipnaden fulgte opp, og resultatet er at en student ikke lenger f\u00f8ler det komfortabelt \u00e5 v\u00e6re student i Trondheim.\")\n\n6\n\n\n\n8 NYHETER 10. januar januar 2006 Redusert st\u00f8tte til studentbarnehagene Studentbarnehagene i Trondheim lider under kutt i statsst\u00f8tte og det kommunen kaller en mer rettferdig tildelingsmodell. VELFERD TEKST: Ane TEKSUM ISBREKKEN ARKIVFOTO: NILS CHR. ROSCHER-NIELSEN I fjor vedtok regjeringen \u00e5 kutte den statlige st\u00f8tten til studentbarnehagene med ti millioner kroner. Noe av begrunnelsen for dette var at kommunene i st\u00f8rre grad hadde tatt ansvar for \u00f8konomisk st\u00f8tte til studentbarnehagene. Men ikke i Trondheim. I Bergen og Oslo koster de billigste studentbarnehageplassene rundt 600 kroner. I Trondheim m\u00e5 du ut med 1500 kroner for tilsvarende. D\u00e5rligere barnehagetilbud Trondheim kommune legger om sin tildelingsordning slik at alle private barnehager skal f\u00e5 lik st\u00f8tte til drift. Dette betyr at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) mister en del av st\u00f8tten vi har f\u00e5tt til drift av barnehager, sier Suzette Paasche, velferdsdirekt\u00f8r i SiT. SiT mangler til sammen tre millioner kroner for \u00e5 gi et like godt tilbud som f\u00f8r, og m\u00e5 finne andre m\u00e5ter \u00e5 dekke inn dette p\u00e5. Noen tilbud, for eksempel varmmattilbudet, m\u00e5 fjernes, opplyser Paasche. I Oslo og Bergen dekker kommunene dessuten den moderasjonen studentsamskipnadene gir til studenter, mens i Trondheim m\u00e5 denne dekkes av SiT selv. I Trondheim er det dessuten verre for den enkelte student \u00e5 f\u00e5 moderasjon p\u00e5 linje med sosialklienter med lav inntekt. Dette fordi Trondheim kommune regner studiel\u00e5net som inntekt, noe som ikke er tilfelle i Oslo og Bergen. Kan ikke bebreide kommunen Kommunaldirekt\u00f8r for oppvekst, Jorid Midtlyng, erkjenner at tilbudet i Trondheim er mindre gunstig enn i andre byer. Vi er vel kjent med at det er gunstigere tilbud i andre byer. Men dette er opp til hver enkelt kommune, og det at vi for eksempel regner studiel\u00e5net som inntekt er en del av kommunens sosialpolitikk. Vi har hatt kontakt med SiT, KRITISK: Velferdsdirekt\u00f8r i SiT, Suzette Paasche, liker ikke at kommunen kutter i st\u00f8tten. og skj\u00f8nner at de er bekymret. Forel\u00f8pig har det ikke kommet noen s\u00f8knad om \u00e5 bevilge andre typer tilskudd til deres barnehagedrift. Men siden dette blir reist som en problemstilling, er vi selvsagt \u00e5pne for \u00e5 vurdere en eventuell s\u00f8knad, sier hun. Midtlyng hevder at det er kuttet i den statlige st\u00f8tten som er \u00e5rsaken til den situasjonen SiT n\u00e5 befinner seg i. Det er staten som har valgt \u00e5 endre det statlige tilskuddet, og det kan man ikke bebreide kommunen for, sier Midtlyng.UD Avgifts\u00f8kning p\u00e5 ti prosent Fra h\u00f8sten av m\u00e5 du betale ti prosent mer i semesteravgift, til tross for at Trondheims studentsamskipnad er landets rikeste. STUDENT\u00d8KONOMI TEKST: Ane Teksum Isbrekken FOTO: BIRGER JENSEN F\u00f8r jul tok Velferdstinget (VT) avgj\u00f8relsen om \u00e5 \u00f8ke semesteravgiften med 40 kroner fra 380 til 420 kroner fra h\u00f8sten Begrunnelsen for \u00f8kningen er kutt i statsst\u00f8tte til drift av studentbarnehager. Dekker velferden Semesteravgiften er med p\u00e5 \u00e5 bidra til studentvelferden. N\u00e5r Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) ikke f\u00e5r offentlig st\u00f8tte m\u00e5 utgiftene dekkes av semesteravgiften. Avgiften \u00f8kes fra h\u00f8sten av fordi SiT i \u00e5r kun f\u00e5r 1,2 millioner i st\u00f8tte til barnehagedrift. Dette tilsvarer bare halvparten av den st\u00f8tten vi tidligere har f\u00e5tt, opplyser velferdsdirekt\u00f8r i SiT, Suzette Paasche. Men hvorfor m\u00e5 semesteravgiften \u00f8kes p\u00e5 grunn av dette? Har ikke SiT som landets rikeste studentsamskipnad nok midler \u00e5 ta av? I dag skal semesteravgiften dekke velferdstiltakene. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir om man skal bruke penger fra de \u00f8vrige studentrettede tilbudene til \u00e5 subsidiere disse. Vi mener at det er viktig \u00e5 skille mellom driftskostnader og langsiktige investeringer, sier Paasche. Blant de billigste Leder i VT, Eirik Sandaas, mener det er riktig \u00e5 \u00f8ke semesteravgiften til tross for at SiT har andre midler \u00e5 ta av. Selv om SiT har mye penger p\u00e5 bok, er det en del st\u00f8rre investeringer som disse blir brukt til, som boligprosjekter og idrett. Det er mye man kan bruke penger p\u00e5, og det \u00e5 bruke oppsparte midler til drift er litt skummelt, fordi de tar slutt. Semesteravgiften er en Eirik Sandaas, leder i Velferdstinget slags ansvarsforsikring for studenten, og derfor m\u00e5 alle bidra til velferden. Avgiften har ikke blitt \u00f8kt siden 2002, og s\u00e5 vidt jeg vet er det av universitetsbyene bare i Bergen man betaler mindre, sier Sandaas.UD NOTERT Vil ha jus p\u00e5 HiST Advokat Leif Str\u00f8m mener det b\u00f8r opprettes et jusstudium ved HiST. Han foresl\u00e5r derfor \u00e5 utrede muligheten for \u00e5 videreutdanne helse- og sosialarbeidere i jus, skriver H\u00f8gskoleavisa. Str\u00f8m ser for seg et tre\u00e5rig deltidsstudium som kan avsluttes med en mastergrad. Han tror dessuten at studiet ogs\u00e5 kan bli aktuelt for l\u00e6rere, f\u00f8rskolel\u00e6rere og spesialpedagoger. Yrkesgrupper som arbeider med mennesker vil st\u00f8te p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som krever juridiske kunnskaper hele tida, sier han. UD RETTER I en artikkel om en husvert som gikk hardt ut mot nordlendinger som folkeferd i Under Dusken 16/2005 kom vi i skade for \u00e5 skrive at leietaker J\u00f8rn Eirik Olsen deler bad med fem andre leietakere. Dette stemmer ikke. De totalt seks leietakerne har TO bad p\u00e5 deling. Alts\u00e5 er de tre leietakere per bad. Under Dusken beklager feilen.\n\n\n\n9 NYHETER ntnu.com for all your adult needs P\u00e5 ntnu.com finner du linker til sex, porno, spill, studieprogram og \u00abNational Technological Norwegian University\u00bb ogs\u00e5 kalt NTNU. NETTFADESE TEKST: G\u00d8RIL FURU For \u00e5tte-ni \u00e5r siden reserverte NTNU domenenavnene ntnu.org og ntnu. net. Ntnu.com var imidlertid allerede opptatt. Siden den gang har ikke NTNU gjort noe med forholdet, selv om IT-sjef Roar Aspli ikke utelukker at domenenavnet kan ha v\u00e6rt ledig i mellomtiden. Per dags dato er ntnu.com en side som tilbyr useri\u00f8se universitetsgrader over nett, pornografi og linker til sextjenester. IT-seksjonen ved NTNU er klar over sidens eksistens og dens innhold, men mener arbeidet med \u00e5 f\u00e5 fjernet eller kj\u00f8pt opp siden er for omfattende. Vi hadde en runde p\u00e5 det for to m\u00e5neder siden, hvor vi vurderte hva vi kunne gj\u00f8re med problemet, opplyser IT-sjefen. Selvf\u00f8lgelig misliker vi det, og vi har vurdert \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Men det faktum at det hele tiden registreres nye domenenavn, kompliserer saken. Vi kan ikke registrere nye domenenavn til enhver tid, sier han. Aspli ser problematikken i at internasjonale studenter kan komme til \u00e5 forville seg inn p\u00e5 siden. S\u00e6rlig bekymret er han likevel ikke. Nettsiden har en link til NTNU, men jeg tror det er noks\u00e5 innlysende at de har kommet feil, og at de vil pr\u00f8ve p\u00e5 nytt. Derfor har vi s\u00e5 langt valgt \u00e5 ikke g\u00e5 videre med det. Det er ikke dermed sagt at vi trekker p\u00e5 skuldrene av det. Henger ikke p\u00e5 greip Konstituert studiedirekt\u00f8r Hilde Skeie mener problemet i hovedsak vil ber\u00f8re de internasjonale studentene. Det er selvf\u00f8lgelig ikke \u00f8nskelig at de som ikke vet om ntnu.no, og selv opps\u00f8ker universitetet p\u00e5 nett, f\u00e5r opp denne siden. Innholdet henger jo ikke p\u00e5 greip, det er helt useri\u00f8st\\! Skeie, som tidligere har jobbet ved internasjonal seksjon ved NTNU, mener eieren av domenenavnet m\u00e5 v\u00e6re rimelig klar over hvilket publikum som kan komme til \u00e5 treffe siden. Den henspeiler til navnet v\u00e5rt. De kunne jo brukt et annet land enn Norge i linken. At de ikke gj\u00f8r det, m\u00e5 bety at eierne av domenenavnet faktisk vet at de har en m\u00e5lgruppe som leter etter en organisasjon som finnes, spekulerer Skeie. Ikke bekymret Hun er likevel ikke redd for at siden USERI\u00d8ST: Det florerer flere versjoner av siden ntnu.com. Dette er en av mange. kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for om utenlandsstudenter velger NTNU som studiested eller ikke. Siden hindrer oss nok ikke i \u00e5 f\u00e5 tak i de studentene vi vil ha tak i. De seri\u00f8se studentene vil forst\u00e5 at dette er fleip, og s\u00f8ke etter NTNU for \u00e5 finne oss. Selv om de i f\u00f8rste omgang kanskje vil havne p\u00e5 denne siden, kommer de til slutt til oss, tror hun, og tilf\u00f8yer at de fleste internasjonale studentene dessuten kommer p\u00e5 avtaler. Skeie fors\u00f8kte, etter \u00e5 ha blitt klar over at siden fantes, \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 noen av linkene som virket seri\u00f8se. De er \u00abfar-fetched\u00bb, kommenterer hun. Jeg tror ikke vi vil bli tatt som useri\u00f8se p\u00e5 grunn av dette, selv om det selvf\u00f8lgelig ikke er morsomt\\! UD M\u00e5tte vente i et halvt \u00e5r p\u00e5 vitnem\u00e5let Rot og nye systemer ved NTNU har f\u00f8rt til at studenter har m\u00e5ttet vente lenge p\u00e5 vitnem\u00e5lene sine. VITNEM\u00c5LSSKANDALE TEKST: OLE \u00d8VERGAARD OMEJER FOTO: ERLEND DAHLHAUG PAXAL Torjus Sinnes gikk ut fra NTNU i fjor v\u00e5r, men f\u00f8rst n\u00e5 f\u00e5r han vitnem\u00e5let. Sinnes gikk f\u00f8rst tre \u00e5r p\u00e5 ingeni\u00f8rh\u00f8yskole, f\u00f8r han tok en to\u00e5rig master ved NTNU. Vitnem\u00e5lene har sannsynligvis blitt forsinket for alle som har g\u00e5tt dette l\u00f8pet. Forsinkelsen kan gjelde rundt hundre personer. Jeg fikk beskjed om at de ikke hadde tenkt p\u00e5 at vi som hadde g\u00e5tt to\u00e5rig master, skulle ha vitnem\u00e5l, sier Sinnes til Under Dusken. Han mener det er altfor d\u00e5rlig av NTNU \u00e5 bruke sju m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 levere ut vitnem\u00e5let. Skylder p\u00e5 nytt system Knut Veium, seksjonssjef ved studieavdelingen, sier hoved\u00e5rsaken til problemet var at systemet var nytt. Med kvalitetsreformen fikk vi systemet med studieplaner, og studentene som tok to\u00e5rige mastergrader var de f\u00f8rste som gikk ut med dette systemet. Helt nye rutiner har f\u00f8rt til at ting har tatt tid. Tror du forsinkelsen kan ha f\u00f8rt til problemer for de som har blitt rammet? Det har v\u00e6rt veldig f\u00e5 klager. Det tar jo vanligvis litt tid med vitnem\u00e5l uansett. Og alle har f\u00e5tt karakterutskrifter. Venum tror ikke problemet vil gjenta seg.ud SKYLDER P\u00c5 NYE SYSTEM: Knut Veium i studieavdelingen.\n\n\n\n\n\n11 NYHETER Vi n\u00e6rmar oss smertegrensa Seks prosent av NTNUstudentane stemte ved studenttingsvalet f\u00f8r jul. Minkar oppslutninga enda meir, m\u00e5 vi gjere noko radikalt, seier den nye studenttingsleiaren. STUDENTPOLITIKK TEKST: BJ\u00d8RN ROMESTRAND FOTO: STINA \u00c5SHILDSDATTER GROLID Deltakinga ved fjor\u00e5rets studentval var markant l\u00e5gare enn i 2004, d\u00e5 10,1 prosent av NTNU-studentane stemte. I 2003 stemte 16,5 prosent. Ingen enkelt\u00e5rsaker Trond H\u00e5kon Andreassen, som tiltredde som studenttingsleiar 1. januar i \u00e5r, trur det er mange grunner til at deltakinga er moderat. For det f\u00f8rste har studentane det ganske godt. Dermed f\u00f8ler dei kanskje ikkje at dei treng \u00e5 engasjere seg, seier han. Dessutan er ikkje l\u00e5g oppslutning ved studenttingsvalet eit nytt fenomen. Sj\u00f8lv om den var h\u00f8gare i fjor og forfjor, har den vore l\u00e5g tidlegare. All r\u00f8ynsle tilseier at engasjementet g\u00e5r i b\u00f8lgjedalar. Andreassen meiner likevel at NTNU-studentane har grunn til \u00e5 vere n\u00f8gd med studentdemokratiet ved universitetet. OPPLAGT: Studenttingsleiar Trond H\u00e5kon Andreassen mistar ikkje nattes\u00f8vnen sj\u00f8lv om valdeltakinga er l\u00e5g. Ved ein del universitet er vegen til rektors kontor lang. Slik er det ikkje i Trondheim. Her tek universitetsleiinga oss p\u00e5 alvor. Vi har stor gjennomslagskraft, seier han. Tydeleg og tilgjengeleg Den nykrona studentleiaren synest likevel at den l\u00e5ge valdeltakinga er eit problem. Dersom mindre enn fem prosent stemmer ved neste val, m\u00e5 vi gjere noko radikalt. Ambisjonen er likevel at fleire studentar skal stemme i haust. Men vi fantaserer ikkje om at valdeltakinga skal doblast til tolv prosent. Han trur Studenttinget kan engasjere fleire ved \u00e5 bli meir tydeleg og tilgjengeleg. Dei fleste studentane er nok mest opptekne av enkeltsaker og ikkje den generelle studentpolitikken. D\u00e5 er det viktig at vi er tydeleg p\u00e5 kva vi meiner og kvifor, samt at studentane f\u00f8ler at dei kan kome med innspel til oss, seier studenttingsleiaren. Han mister ikkje nattes\u00f8vnen av den moderate valdeltakinga. Det viktigaste er at studentane har det bra og at dei f\u00f8ler dei kan p\u00e5verke studiekvardagen sin. At mange stemmer ved studenttingsvalet, er ikkje eit m\u00e5l i seg sj\u00f8lv.ud Studentfavoritten fekk jobben Elin Alvestrand er tilsett som ny rektor ved Dronning Mauds Minne H\u00f8gskole (DMMH). REKTORTILSETJING TEKST: BJ\u00d8RN ROMESTRAND FOTO: THERESE MARIE TANDE H\u00f8gskolen har vore utan fast tilsett rektor sidan 1. august i fjor, d\u00e5 Asbj\u00f8rn Hirsch trekte seg. Etter dette har Elin Alvestrand fungert i ei mellombels stilling. Rektorstilling vart utlyst fleire gongar, men utan resultat. Til slutt hyra DMMH eit hovudjegerfirma. Enden p\u00e5 visa vart likevel at fungerande rektor vart tilsett p\u00e5 permanent basis. Studentane, med studentr\u00e5dsleiar Andreas Johansen i spissen, har heile tida \u00f8nska seg Alvestrand som \u00f8verstkommanderande. Heile hausten har Alvestrand vist at ho er ein dyktig rektor, meiner Johansen. Alvestrand \u00f8nskte imidlertid ikkje \u00e5 s\u00f8kje rektorstillinga i fjor v\u00e5r, men lysta til \u00e5 bli ny DMMH-rektor auka utover hausten. No gler eg meg til \u00e5 leie DMMH i dei komande fire \u00e5ra saman med engasjerte medarbeidarar og studentar, seier ho.ud JUBLAR: Studentr\u00e5dsleiar Andreas Johansen er n\u00f8gd med Elin Alvestrand blei rektor. 11\n\n\n\n\n\n13 NYHETER NTNU-styret utsetjer flyttevedtak LYTTAR: Jens Maseng vil drive opp studentane sine meninger om samlokalisering - om han s\u00e5 m\u00e5 ta skia fatt. Styret ved NTNU har funne ut at det treng meir tid p\u00e5 \u00e5 finne ut om det er ein god id\u00e9 \u00e5 flytte Dragvoll-milj\u00f8et til Gl\u00f8shaugen. SAMLOKALISERING TEKST: BJ\u00d8RN ROMESTRAND FOTO: MAGNUS WILLUMSEN Sommaren 2004 vedtok NTNU-styret eit \u00f8nske om \u00e5 samlokalisere universitetet i omr\u00e5det rundt Gl\u00f8shaugen. Sidan den gang har leiinga arbeidd p\u00e5 spreng for \u00e5 unders\u00f8kje om det er mogleg \u00e5 setje vedtaket ut i live. I v\u00e5r skal styret seie eit endeleg \u00abja\u00bb eller \u00abnei\u00bb til samlokalisering. Men p\u00e5 f\u00f8rre styrem\u00f8te like f\u00f8r jul vedtok NTNUs \u00f8verste organ \u00e5 utsetje det endelege vedtaket for \u00e5 f\u00e5 tid til ein fem veker lang h\u00f8yringsprosess. Naturleg Det er naturleg at fagmilj\u00f8a f\u00e5r seie meininga si i denne saka, meiner styreleiar Marit Arnstad. Ho seier at f\u00f8rem\u00e5let med h\u00f8yringa er \u00e5 f\u00e5 fram synspunkt fr\u00e5 ulike milj\u00f8 ved NTNU, ikkje \u00e5 telje tilhengjarar og motstandarar av flytteprosessen. Ei h\u00f8yring er ikkje ei meiningsm\u00e5ling, seier ho. Men det er naturleg at heile organisasjonen f\u00e5r uttale seg i eit s\u00e5 strategisk viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som samlokaliseringssaka er. Vil h\u00f8yre studentane Jens Maseng, ein av dei to studentrepresentantane i NTNU-styret, skal s\u00f8rgje for at meiningane til studentane kjem p\u00e5 bordet. Vi skal h\u00f8yre p\u00e5 studentane, og alle dei beste argumenta skal p\u00e5 bana. Samtidig skal styret ta ei sj\u00f8lvstendig avgjerd, og det skal studentrepresentantane vere med p\u00e5, seier han. Det er essensielt at vi unng\u00e5r ei underskriftskampanje, seier Maseng. Han siktar til oppropet i forkant av eit styrem\u00f8te i fjor, d\u00e5 NTNU-styret skulle avgjere om det skulle setje i gang ei utgreiing om sp\u00f8rsm\u00e5let eller ikkje. Tusen NTNU-tilsette underteikna d\u00e5 oppropet mot flytting av Dragvollmilj\u00f8et. Underskriftskampanjer er eit teikn p\u00e5 at det har danna seg ein flaskehals, fordi folk f\u00f8ler at dei ikkje f\u00e5r uttrykkje meiningane sine. Positiv Leiaren for Forskarforbundet, Svein Kristiansen, har markert seg som ein flyttemotstandar. Han ser positivt p\u00e5 at NTNU-styret legg inn ei h\u00f8yringsrunde f\u00f8r endeleg vedtak. I fjor var det ogs\u00e5 ei h\u00f8yringsrunde om samlokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let. Sj\u00f8lv om fleire av h\u00f8yringsutsegnene var kritiske, vedtok styret \u00e5 starte utgreiingsprosessen. Kristiansen trur at v\u00e5rens h\u00f8yring vil bli mykje meir utslagsgjevande. Styret som sat i fjor brydde seg ikkje om det som stod i utsegnene. Det kjem til \u00e5 bli annleis i \u00e5r. Blant anna har styreleiar Arnstad signalisert at ho vil ta h\u00f8yringsutsegnene p\u00e5 alvor. Styret forst\u00e5r at dei ikkje kan halde fram med samlokaliseringsprosessen n\u00e5r den ikkje har st\u00f8tte i organisasjonen. Det vil verke drepande for heile kulturen p\u00e5 NTNU, seier Kristiansen.UD FAKTA SAMLOKALISERING 1. april 2003 vedtok NTNU-styret at universitetets langsiktige m\u00e5l er \u00e5 flytte dagens Dragvoll-milj\u00f8 til omr\u00e5det rundt Gl\u00f8shaugen. Eit \u00e5r uttrykte NTNU \u00f8nske om \u00e5 byggje nytt universitetsbibliotek p\u00e5 Dragvoll. D\u00e5verande NTNU-rektor, Eivnd Hiis Hauge, vedgjekk at det var vanskeleg \u00e5 forsvare dyre byggjekostnader p\u00e5 ein campus som NTNU \u00f8nskjer \u00e5 flytte fr\u00e5. V\u00e5ren 2004 signaliserte Trondheim kommune at det kunne vere aktuelt \u00e5 kj\u00f8pe Dragvoll av NTNU. Det kan gje NTNU nok kapital til \u00e5 finansiere ei flytting. Februar 2005 vedtok NTNU \u00e5 greie ut om ei samlokalisering er mogleg. Motstanden var stor blant vitskapleg tilsette ved institusjonen, som hevda at prosjektet var for risikofylt. I mai skal NTNU gjere eit endeleg vedtak i saka. 13\n\n\n\n\n\n16 TRANSIT 10. januar januar 2006 Med KGB p\u00e5 nakken 12. november ble hviterussiske Taciana Khoma valgt inn i styret til Den europeiske studentorganisasjonen (ESIB). To uker senere ble hun utvist fra universitetet hun gikk p\u00e5. INTERNASJONAL UTDANNING TEKST: OLE \u00d8VERGAARD OMEJER Samme dag som hun ble utvist fra Belarus State Economic University (BSEU), fikk hun beskjed om \u00e5 flytte ut av studentboligen sin. Daglig leder for studentboligene m\u00e5tte s\u00e5 svare for hvordan Khoma kunne bo der uten at FAKTA HVITERUSSLAND Landet er gjerne karakterisert som Europas siste diktatur. If\u00f8lge organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har ikke de siste valgene tilfredsstilt internasjonal standard. Hviterussiske myndigheter har over lengre tid aktivt hindret studenter i \u00e5 organisere seg og anerkjenner ikke demokratisk valgte studentrepresentanter. I november ble Taciana Khoma utvist fra Belarus State Economic University etter \u00e5 ha tatt p\u00e5 seg et verv i Den europeiske studentorganisasjonen (ESIB). En ny lov ble opprettet 8. desember 2005, og vil gj\u00f8re det straffbart for hviterussere \u00e5 ha kontakt med andre land eller utenlandske organisasjoner hvis denne kontakten p\u00e5 noen som helst m\u00e5te bringer landet i miskreditt. Forel\u00f8pig har n\u00e6rmere mennesker fra hele verden skrevet de visste hva hun foretok seg. Dagen f\u00f8r utvisningen ble hun forh\u00f8rt av en person om arbeidet hennes i ESIB og holdningene hennes til Hviterussland. Senere fikk hun vite at han kom fra KGB, det hemmelige politiet. Rektor Vladimir Nikolaevich Shimovs offisielle begrunnelse for utvisningen: At hun hadde reist til Frankrike uten \u00e5 varsle universitetet p\u00e5 forh\u00e5nd. Reell begrunnelse: Studentengasjement. Grove menneskerettighetsbrudd Det er ikke uvanlig at studenter som foretar seg ting myndighetene ikke liker blir kastet ut fra universitetet, sier Berit Lindeman, r\u00e5dgiver i Den Norske Helsingforskomiteen. Begrunnelsene er ofte tvilsomme, for eksempel manglende oppm\u00f8te og d\u00e5rlige karakterer. Polen Litauen Estland Latvia Hviterussland Ukraina Russland under p\u00e5 underskriftskampanjen som st\u00f8tter at Taciana Khoma m\u00e5 f\u00e5 fortsette studiene p\u00e5 vanlig vis, ikke miste retten til studentboligen sin og at alle hviterussiske studenter m\u00e5 ha mulighet til \u00e5 engasjere seg i studentorganisasjoner b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. I Norge har blant annet H\u00f8gskolen i Agder kuttet samarbeidet sitt med det hviterussiske universitetet etter hendelsen. De reelle \u00e5rsakene til at studentene blir kastet ut kan v\u00e6re opposisjonell og regimekritisk virksomhet. F\u00f8rste\u00e5rsstudenten Taciana kunne vise til glimrende resultater, men vervet i studentorganisasjonen fikk st\u00f8rre konsekvenser enn de fleste ville trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Berit Lindeman har vist sin st\u00f8tte ved \u00e5 skrive brev til hviterussiske myndigheter hvor hun kommenterer at deres behandling av Taciana Khoma bryter med menneskerettighetserkl\u00e6ri ngen. Paragraf 13 sier at alle har rett til \u00e5 forlate og komme tilbake til sitt hjemland. Retten til \u00e5 fortsette utdanningen er beskyttet av de \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettighetene, poengterer hun. Lindeman mener det generelt st\u00e5r d\u00e5rlig til med menneskerettighetene i Hviterussland: Situasjonen har blitt gradvis verre under Aleksandr Lukasjenko, som ble president i Det er ikke frie valg, og pressen blir utsatt for press og sensur. Organisasjonsfriheten er i praksis opphevet. Studenter s\u00e5rbare Den opposisjonelle virksomheten i landet er \u00f8kende, men blir begrenset av manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Revolusjonene i land som Ukraina, Georgia og Kirgisistan har gjort myndighetene nerv\u00f8se. Myndighetene er redde for at ungdommen skal f\u00e5 inspirasjon, st\u00f8tte og oppl\u00e6ring i utlandet. Reaksjonen mot Taciana m\u00e5 sees i denne sammenhengen, forklarer Lindeman. Hvor stor andel av studentene som er aktive i politikk og organisasjonsliv er vanskelig \u00e5 si, men de er i klart mindretall. Det er veldig vanskelig for hviterussiske studenter \u00e5 protestere mot myndighetene, siden de risikerer \u00e5 bli utvist, sier Thomas Nilson fra ESIB. Likevel ser det ut til at studentene er mer aktive enn gjennomsnittsborgeren. Det har forekommet demonstrasjoner, FIKK BES\u00d8K AV KGD: Taciana Khoma ble utvist fra un for eksempel mot mangel p\u00e5 studentboliger. Internasjonalt ansvarlig i Norsk studentunion (NSU), Jon Ivar Thompson Eikeland, mener p\u00e5 sin side at studentene er s\u00e5rbare overfor myndighetene. Man kan si at de lever p\u00e5 statens n\u00e5de. Blir man kastet ut, er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 komme inn igjen, kommenterer han. Tvinges utenlands Taciana har klaget saken sin videre opp i 16\n\n\n\n17 TRANSIT iversitetet, kastet ut av boligen sin og forh\u00f8rt av KGB. systemet, men vil neppe f\u00e5 medhold. Vi har funnet muligheter for henne i andre land gjennom v\u00e5re europeiske partnere, sier Justin Fenech i ESIB. Studenter som har blitt kastet ut av universiteter i Hviterussland har tidligere f\u00e5tt mulighet til \u00e5 fortsette studiene i naboland som Polen og Litauen. Det er store muligheter for Taciana her, med tanke p\u00e5 all oppmerksomheten hun har f\u00e5tt, sier Berit Lindeman. Justin Fenech mener likevel det er urettferdig at hun er n\u00f8dt til \u00e5 forlate landet sitt for \u00e5 kunne fortsette utdannelsen. Situasjonen for studenter er etter hans mening generelt sett h\u00e5pl\u00f8s i Hviterussland: Studentene nektes retten til \u00e5 reise og \u00e5 f\u00e5 nye perspektiver, de nektes retten til \u00e5 organisere seg og v\u00e6re involvert i organisasjoner, og de nektes retten til fritt \u00e5 ytre seg. Hva gjenst\u00e5r da av studenten? undrer Fenech. Utdanning er etter hans mening mye mer enn det en l\u00e6rer i forelesningssalen. Det handler ogs\u00e5 om det en l\u00e6rer gjennom et aktivt studentliv noe som er en fjern dr\u00f8m for majoriteten av studenter i Hviterussland. Ny lov forverrer situasjonen 8. desember 2005 vedtok hviterussiske myndigheter en ny lov som gj\u00f8r det ulovlig for hviterussere \u00e5 ha kontakt med andre land eller organisasjoner dersom denne kontakten p\u00e5 noe som helst vis kan bringe landet i miskreditt. Selv om dette ikke er et direkte resultat av Tacianas sak, men en man\u00f8ver som er iverksatt fram mot valget i mars, gj\u00f8r det situasjonen enda mer kritisk, mener Justin Fenech i ESIB. Teknisk sett kan de n\u00e5 ta henne til retten. Hvis de klarer \u00e5 p\u00e5vise at hun p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har brakt landet i miskreditt, for eksempel ved \u00e5 protestere p\u00e5 rektorens avgj\u00f8relse gjennom ESIB, kan de sende henne i fengsel. Alle som opponerer mot Lukasjenko ender med \u00e5 frekventere et eller annet fengsel, avslutter Fenech.UD 17\n\n\n\n18 BETENKNINGSTID 10. januar januar 2006 MIN STUDIETID AGNAR AAMODT Informatikkprofessor ved NTNU Maskinene f\u00e5r IQ TORUN KLEMP REKTOR VED HIST Har studert historie, norsk og pedagogikk ved UiO. Studerte spr\u00e5kvitenskap ved NTNU Hvorfor valgte du akkurat den utdanningen? Til \u00e5 begynne med var det fag som interesserte meg som var det viktigste. S\u00e5 fant jeg ut at jeg ville bli l\u00e6rer, og da ville jeg bli en \u00abordentlig l\u00e6rer\u00bb. Hvordan var studietiden din? Utdanningen min besto av fine \u00e5r. Det ble jo ganske mange \u00e5r ogs\u00e5, siden jeg begynte i 1973 og avsluttet f\u00f8rst \u00e5tte \u00e5r senere i 81. Grunnen til at det tok s\u00e5 lang tid, var at jeg aldri fikk sluttet med fagene. Det var s\u00e5 mye interessant, s\u00e5 jeg tok alltid litt for mye, samtidig som jeg jobbet litt ved siden av. Jeg tok alle de vekttallene jeg skulle. Det begynte litt slapt, men alvoret tok meg etter hvert. Vi var flinke til \u00e5 komme oss p\u00e5 Blindern for \u00e5 lese, men det var selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mye sosialt. Har du et beste minne? Det er vanskelig \u00e5 velge. Man har jo mange gode minner fra den tiden, men hvis jeg skal trekke fram noe, m\u00e5 det kanskje v\u00e6re mens jeg tok sosialpedagogikk. Vi var en god vennegjeng som tok det faget. Vi brukte blant annet litt av tiden p\u00e5 \u00e5 sette opp revy. Sosialpedagogikk var et fag som hadde studentflertall i ledelsen, og vi hadde derfor mye innflytelse. Og s\u00e5 besto eksamenen \u00abbare\u00bb av Best\u00e5tt / Ikke best\u00e5tt. Enn et verste minne? Det m\u00e5 ha v\u00e6rt den f\u00f8rste alvorlige eksamenen jeg tok. Faget var grunnfag historie, og var slik at man gikk opp til hele \u00e5rskurset p\u00e5 \u00e9n eksamen, s\u00e5 den ene eksamenen tilsvarte 60 studiepoeng i dagens m\u00e5lestokk. Det var litt skummelt \u00e5 vite at man skulle svare for et helt \u00e5r p\u00e5 \u00e9n eksamen, men det gikk jo greit. Jeg sto, i alle fall. Ikke en str\u00e5lende karakter, men dog. Har du mye studiel\u00e5n igjen? Jeg er ferdig med det n\u00e5. I fjor eller \u00e5ret f\u00f8r der var det nedbetalt. Jeg ble nesten 50 \u00e5r f\u00f8r jeg ble ferdig med det. Jeg fikk ikke stipend fordi mamma og Hvilket parti ville laptopen din stemt p\u00e5, hvis den kunne tenke? Kunstig intelligens er en selvf\u00f8lge i science fiction. Og p\u00e5 kontoret til informatikkprofessor Agnar Aamodt. TEKST: KRISTIAN RASMUSSEN ILLUSTRASJON: VEGARD STOLPNESS\u00c6TER Hva er kunstig intelligens? Kunstig intelligens g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lage datamaskiner, hvis adferd ville blitt kalt intelligent om den ble utf\u00f8rt av mennesker. Det undervises i kunstig intelligens i filosofi, kognitiv psykologi og informatikk. Alle har forskjellig vinkling, men det som er felles, er en interesse for \u00e5 studere i hvilken grad intelligens kan oppst\u00e5 p\u00e5 kunstig vis. Et slags dataprogram? Ja, kunstig intelligens kan godt erstattes med \u00abdatamaskinell intelligens\u00bb. Men det at det er et dataprogram, betyr ikke at programmereren bestemmer alt som programmet og dermed maskinen kan gj\u00f8re. Maskinl\u00e6ring er en viktig del av kunstig intelligens, og gjennom \u00e5 gi maskinene mulighet til \u00e5 l\u00e6re i interaksjon med omgivelsene vil de kunne utvikle sin egen kompetanse og adferd uten at dette er programmert inn. Hva kan kunstig intelligens gj\u00f8re for oss? For det f\u00f8rste kan datamaskiner med kunstig intelligens gi oss bedre forst\u00e5else av hva menneskelig intelligens er. For det andre kan det gi oss smartere og mer brukervennlige datamaskiner. Disse vil etter hvert kunne oppfattes som \u00abkolleger\u00bb, \u00abhjelpere\u00bb eller \u00abdiskusjonspartnere\u00bb. Risikerer vi roboter som vinner Nobelpriser? I teorien vil roboter kunne bli smartere enn oss p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, og man kan jo ikke utelukke at de vil begynne \u00e5 skrive b\u00f8ker. Men dette er ikke realistisk i n\u00e6r framtid. Dessuten er jo Nobelprisen en menneskeskapt institusjon. Kanskje datamaskiner burde hatt en egen \u00abNobelpris\u00bb, med egne kriterier for hva som er bra? Tror du ikke det kan bli litt demotiverende \u00e5 v\u00e6re student, om en robot bare kan laste ned et siv.ing.-studium p\u00e5 en dag? Vel, litt av vitsen er \u00e5 frigj\u00f8re oss fra oppgaver som vi egentlig ikke trenger \u00e5 gj\u00f8re, slik at vi kan gj\u00f8re andre og mer interessante ting. En robot som, for eksempel, kan utlede enkle ligninger, vil v\u00e6re en ideell assistent for en student. Dessuten er det \u00e5 laste ned et studium ikke n\u00f8dvendigvis det samme som \u00e5 forst\u00e5 det. Risikerer vi at roboter f\u00e5r selvbevissthet, og kan dette f\u00f8re oss opp i en etisk hengemyr? Det er folk som forsker p\u00e5 maskinell bevissthet, emosjonalitet i maskinene, og ogs\u00e5 p\u00e5 etikk i datamaskiner. Men dette forutsetter maskiner mye, mye n\u00e6rmere science fiction-verdenen enn forskningsverdenen vil v\u00e6re i all overskuelig fremtid. Kan vi f\u00e5 svar p\u00e5 noen filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l hvis vi utvikler kunstig intelligens? Vi kan nok f\u00e5 mer innsikt i hvordan kunnskap oppst\u00e5r, og forst\u00e5 bedre hvordan kunnskap, intelligens og l\u00e6ring virker. Det har allerede kommet fram nye tanker gjennom filosofers kritikk av det \u00e5 utvikle kunstig intelligens. Det snakkes om \u00abintelligente hus\u00bb som skrur p\u00e5 varmen f\u00f8r en kommer hjem, og automatisk regulerer persiennene. Er det egentlig noen radikal forskjell p\u00e5 intelligente hus og kunstig intelligens? Ja, kunstig intelligens er et fagfelt for \u00e5 studere mekanismer for intelligent adferd og hvordan dette kan realiseres i datamaskiner. Metodene kan for eksempel anvendes til \u00e5 gj\u00f8re kontrollsystemer i boliger mer intelligente, men det betyr ikke at all bruk av adjektivet intelligent er knyttet til metoder fra dette fagfeltet. For \u00e5 si det mildt. Burde det kanskje hett noe annet enn \u00abkunstig intelligens\u00bb? Absolutt. Fagfeltet har lidd under betegnelsen, som h\u00f8res veldig science fiction ut. F\u00f8r kaltes det \u00abkunnskapsteknologi\u00bb i enkelte land, deriblant Norge. Egentlig b\u00f8r kunstig intelligens ses p\u00e5 som et begrep som st\u00e5r for et metodesett innen databehandling, uten egentlig \u00e5 bryte opp hva ordene egentlig betyr. Vi tenker jo ikke p\u00e5 \u00aboff-shore\u00bb som \u00abav-kyst\u00bb. Sjakkdatamaskinen \u00abDeep Blue\u00bb fungerer 18\n\n\n\n19 BETENKNINGSTID ved \u00e5 s\u00f8ke gjennom mange l\u00f8sninger og plukke ut den beste. Er dette en form for kunstig intelligens? Det er en form for kunstig intelligens. Den s\u00f8ker ikke gjennom alle mulige trekk, men et utvalg ut fra kunnskap om at noen trekk er bedre enn andre. N\u00e5r det er sagt, er det ikke noe typisk intelligent system, og det er i stor grad basert p\u00e5 r\u00e5 datakraft. Holder det \u00e5 gj\u00f8re dagens datamaskiner enda kjappere, eller m\u00e5 man utvikle radikalt annerledes datasystemer for \u00e5 kunne f\u00e5 kunstig intelligens? Det er f\u00f8rst og fremst i metodene og dataprogrammene at den kunstige intelligensen ligger. Det er fint med raske datamaskiner, men det trengs f\u00f8rst og fremst smartere metoder. Risikerer vi at intelligente datamaskiner blir leie av \u00e5 gj\u00f8re rutinearbeidet vi setter dem til? Man skal ikke utelukke at situasjonen kan oppst\u00e5, men n\u00e5 er vi inne p\u00e5 science fiction igjen. Datamaskiner som blir leie av \u00e5 gj\u00f8re rutinearbeid ligger veldig langt inne i fremtiden. Hvis de skulle f\u00e5 egen vilje, vil det trolig v\u00e6re p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn vi mennesker er vant med. Er det gjort noen revolusjonerende oppdagelser ang\u00e5ende kunstig intelligens i det siste? Det er vanskelig \u00e5 peke p\u00e5 noe som har revolusjonert verden i det siste. Det er vel heller stadig sm\u00e5 forbedringer som gj\u00f8res. Men kunstig intelligens er en viktig del av sv\u00e6rt mange av datasystemene vi har i dag, blant annet i s\u00f8kemotorer, beslutningsst\u00f8ttesystemer, bremsesystemer i biler, og i \u00f8kende grad roboter. Er \u00abkunstig intelligente\u00bb datamaskiner bare datamaskiner som oppviser enkle former for intelligent adferd? Det er gjort mye forskning p\u00e5 situasjoner der datamaskiner m\u00e5 reflektere over valg og handlinger, og forklare hvorfor de gj\u00f8r som de gj\u00f8r. Det krever igjen en viss forst\u00e5else av den delen av verden som datamaskinen jobber i, ut over det \u00e5 bare \u00abreagere\u00bb som om den var intelligent. Hvis du kunne velge deg en intelligent robot, hva ville du at den skulle gjort? Hehe. Da ville jeg hatt en personlig hjelper som passet p\u00e5 at jeg gjorde de oppgavene jeg skulle gj\u00f8re, og som kritiserte ting som kunne bli bedre. Rett og slett en kunstig, h\u00f8yt kompetent og reflektert \u00abkollega\u00bb. Den burde ogs\u00e5 kunne s\u00f8rge for at jeg f\u00e5r med meg gode operaoppsetninger n\u00e5r jeg er ute p\u00e5 reise.ud 19\n\n\n\n\n\n21 \\[Stat-kirke-utredningen\\] REPORTASJE \u00abDen evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres B\u00f8rn i samme\u00bb. Er det p\u00e5 tide \u00e5 skille stat og kirke? Onsdag formiddag 2. april 2003 m\u00f8ttes tjue representanter for det norske folk til den f\u00f8rste av mange samlinger. Representantene gikk inn i det som senere skulle bli kjent som Gj\u00f8nnes-utvalget. Dav\u00e6rende kirkeminister, Valgjerd Svarstad Haugland, \u00e5pnet utvalgets f\u00f8rste m\u00f8te med disse ordene: \u00abUtvalget skal i sitt arbeid legge til grunn at Den norske kirke ogs\u00e5 i framtiden skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske l\u00e6re og at kirken fremdeles skal v\u00e6re en bekjennende, misjonerende, tjenende og \u00e5pen folkekirke.\u00bb Og med det var utredningen som skulle danne grunnlaget for en beslutning om statskirkeordningenens framtid i gang. N\u00e5, knappe tre \u00e5r senere, er arbeidet avsluttet og utredningen p\u00e5 vei til trykkeriet. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme vil Gj\u00f8nnes-utvalget anbefale en middelvei. TRADISJON TRO En fersk pressemelding fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) viser at nordmenn er av dem som bruker kirka minst sammenlignet med andre europeiske land. Bare 12 prosent av befolkningen s\u00f8ker til kirken mer enn \u00e9n gang i m\u00e5neden. Til tross for den lave kirkes\u00f8kingen viser en unders\u00f8kelse gjort av Sentio for Nationen at hele 40,6 prosent er imot \u00e5 dele kirke og stat. Tallet er mindre enn de 47,4 prosentene som \u00f8nsker avslutte det 467 \u00e5r gamle ekteskapet, men kirkens bes\u00f8kstall tatt i betrakting, er oppslutningen h\u00f8yere enn man skulle tro. P\u00e5 Dragvoll sitter Per \u00d8verland. Han er kirkehistoriker og har v\u00e6rt f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap i en \u00e5rrekke. Han forteller at diskusjonen om en skilt kirke og stat har langt mer enn hundre\u00e5rsjubileum. At nordmenn er blant dem i Europa som bes\u00f8ker kirka minst, har lenge v\u00e6rt et m\u00f8nster. Det betyr ikke dermed at det ikke har v\u00e6rt aktivitet rundt religionen, sier \u00d8verland, f\u00f8r han fortsetter: Nordmenn har hatt en sterk tradisjon i \u00e5 delta i foreninger, og blant disse var det mange med kristelig foreningsarbeid. Mange forholdt seg kun til disse, forklarer \u00d8verland. Etter hvert ble mange av foreningene lagt ned. De passet rett og slett ikke inn i dagens travle samfunn. Mange av de aktive kristne var ikke vant til \u00e5 g\u00e5 i kirka, og oppslutningen rundt det religi\u00f8se ble deretter. Det st\u00e5r derfor ikke s\u00e5 ille til med kirkes\u00f8king som det blir framstilt i mange statistikker. SAMLENDE. P\u00e5 en flyplass stresser en mye omtalt minister seg gjennom sikkerhetskontrollen. Tidsrommet fram til ombordstigning og avgang er tiln\u00e6rmet perfekt for en telefonsamtale. Og telefoner om statskirkesp\u00f8rsm\u00e5l er dessuten en kjent sak for Trond Giske. Hvordan kan det ha seg at det er s\u00e5pass stor oppslutning om statskirka n\u00e5r unders\u00f8kelser viser at den blir heller lite brukt? Kirka spiller en viktig rolle ved seremonielle anledninger, og for mange er den en tradisjon. Det er et viktig poeng i diskusjonen, mener Giske. Vi skal ogs\u00e5 huske p\u00e5 at det er millioner bes\u00f8k av kirka hvert \u00e5r. Det vil si at kirka har flere bes\u00f8kende enn alle tippeligaarenaene til sammen i l\u00f8pet av en sesong, og det sier sitt, sier den fotballinteresserte ministeren. Trondheim Kristelige Studentlag, bedre kjent som \u00abLaget\u00bb, er en av Trondheims st\u00f8rste religi\u00f8se studentforeninger. Ola Berge og Marte Sn\u00f8rvik er to av de 110 medlemmene, og har sitt \u00e5 si om debatten som p\u00e5g\u00e5r i disse dager. Det at vi har en statskirke i Norge er jo en god tanke. At den norske stat er bygd opp rundt kristne verdier er slett ikke s\u00e5 dumt, mener Sn\u00f8rvik. Sidemannen hennes kikker ettertenksomt ut mot Elgeseter gate og resonnerer: N\u00e5r jeg personlig mener at kirken og staten b\u00f8r skille lag, g\u00e5r det litt p\u00e5 prinsipp. Kirken b\u00f8r operere p\u00e5 selvstendig grunnlag. N\u00e5r det er sagt, ser jeg ogs\u00e5 fordeler med statskirkeordningen, sier Berge. Det han sikter til, er samme argument som kirkeog kulturministerens: Kirkas samlende funksjon ved h\u00f8ytider og andre spesielle anledninger. Sn\u00f8rvik nikker og indikerer at ogs\u00e5 hun deler hans syn. Bare tenk p\u00e5 julen, der kirkene blir fylt til randen. Det er mange som m\u00e5 til kirken for \u00e5 f\u00e5 en god jul, og det sier jo mye. I tillegg er kirken et naturlig sted for mange \u00e5 opps\u00f8ke i forbindelse med d\u00e5p, bryllup eller mer triste hendelser som for eksempel ulykker eller katastrofer. Folk bruker kanskje ikke kirken s\u00e5 mye til hverdags, men kirken ligger nok litt i folkesjela, sier hun. I \u00d8ST OG VEST. P\u00e5 toppen av \u00abL\u00f8vebakken\u00bb spriker meningene i alle veier og retninger. Diskusjonen om Statskirka er intet unntak. Mens KrF, FrP, Venstre, H\u00f8yre og SV er enige om at stat og kirke skal skilles, g\u00e5r Sp inn for den rake motsetningen. Ap er i tvil. Unders\u00f8kelsen fra Sentio forteller at Aps velgere deler seg i sp\u00f8rsm\u00e5let. 45 prosent er for. 45 prosent er mot. Landsstyrevedtaket til Ap sier at vi skal avvente og se hva innstillingen sier f\u00f8r vi tar en omfattende debatt om hvordan partiet skal stille seg i denne saken. Ap har tradisjonelt sett v\u00e6rt for \u00e5 beholde statskirka, men mitt m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 en bredest mulig enighet om hva 21\n\n22 REPORTASJE \\[Stat-kirke-utredningen\\] TVILER: Marte Sn\u00f8rvik og Ola Berge tror ikke et skille vil f\u00e5 de helt store konsekvensene for befolkningen. som skal gj\u00f8res, forklarer Giske. At meningene er delte mener statsr\u00e5den bare er positivt. Hvis vi klarer \u00e5 komme til en samlet enighet i denne saken, er det jo ogs\u00e5 store muligheter for at Norges befolkning skal klare det samme, tror han. Sist stat-kirke-problematikken virkelig var p\u00e5 dagsordenen, var p\u00e5 s\u00f8ttitallet. Den gangen var oppslutningen for en bevaring av statskirken massiv og dominerende. N\u00e5, dr\u00f8ye tre ti\u00e5r senere, er situasjonen forandret. S\u00e5 sp\u00f8rs det da bare om utvalgets anbefaling vil kunne legge grunnlaget for en stor og langvarig debatt om temaet. Det er egentlig \u00absame shit, \u02bb\u02bbnew wrapping\u00bb SOM FOT I HOSE. Jurist Nj\u00e5l H\u00f8stm\u00e6lingen er stipendiat og ekspert p\u00e5 religionsfrihet ved Norsk senter for menneskerettigheter. Han har jobbet mye med forholdet mellom stat og kirke. Hvordan tror du politikerne vil forholde seg til Gj\u00f8nnes-utvalgets anbefaling? De vil nok juble. Utvalget er jo sv\u00e6rt politisk: Alle partiene p\u00e5 Stortinget er representert, sammen med representanter for kirke og trossamfunn. Dette er jo egentlig et tilfelle av \u00absame shit, new wrapping\u00bb. Ap har tradisjonelt sett p\u00e5 statskirkekristendommen og politikken som sammenvevet, og kontroll med kirkebevegelsen er for viktig dem. FrP ser p\u00e5 Norge som et kristent land. Disse to har som sammen med Senterpartiet tradisjonelt v\u00e6rt mest glad i statskirken, og st\u00e5tt som de viktigste garantistene for den. Jeg tror konklusjonene som kommer fra utvalget passer godt til dagens politiske landskap, hevder H\u00f8stm\u00e6lingen. MIDT IMELLOM. Navnefar og leder for utvalget, K\u00e5re Gj\u00f8nnes, forteller at utvalgets arbeid n\u00e5 er sluttf\u00f8rt. Det fine med utvalget har v\u00e6rt dets brede sammensetning. Med 20 personer fra ulike partier, trossamfunn og organisasjoner har man sikret det som var m\u00e5let, nemlig et bredt og representativt panel som kan komme med meningsfulle anbefalinger til Stortinget, sier Gj\u00f8nnes. Det kommer tydelig fram at han f\u00f8ler arbeidet har v\u00e6rt givende ogs\u00e5 p\u00e5 et mer menneskelig plan: Det \u00e5 sitte og lytte, det er absolutt en fin ting. Man f\u00e5r respekt for andres meninger og jeg synes \u00e5 ha ant en \u00f8kt forst\u00e5else mellom medlemmene. Klimaet har v\u00e6rt godt, sier mannen som var landbruksminister fra KrF i Bondevik I-regjeringen. Han presiserer at hans lederrolle har v\u00e6rt som privatperson, og ikke som partirepresentant. Kan du si noe om hvilken retning anbefalingen peker i? Nei, jeg synes det er viktig \u00e5 v\u00e6re ryddig, og derfor vil ikke jeg uttale meg om dette f\u00f8r arbeidet blir presentert. Gj\u00f8nnes er forsiktig i sine uttalelser om hva utfallet vil bli. Naturlig nok, innstillingen skal ikke offentliggj\u00f8res f\u00f8r i slutten av m\u00e5neden. Men forsiktighet til tross, skaden er alt skjedd. Lekkasjen er et faktum. Nylig kunne V\u00e5rt Land avsl\u00f8re at partene i Gj\u00f8nnes-utvalget stiller seg bak tre forskjellige l\u00f8sninger; videref\u00f8ring, full splittelse eller en s\u00e5kalt middelvei. Av de tre blir det sp\u00e5dd at middelveien er den mest aktuelle. Middelveien er en kompromissl\u00f8sning som inneb\u00e6rer at Den norske kirke ikke lenger skal v\u00e6re en statskirke, men likevel ha en spesiell stilling n\u00e5r det gjelder statens lovgivning. Kirka skal fortsatt ha visse offentlige forpliktelser. Alts\u00e5 \u00f8nsker flertallet i Gj\u00f8nnes-utvalget at Den norske kirke skal ha en s\u00e6rstilling blant trossamfunnene i Norge. Dette skal if\u00f8lge utvalget forankres i en egen kirkelov. Utvalgsmedlemmene er imidlertid ikke enige om hvor detaljert en slik lov skal utformes. I motsetning til den svenske modellen, mener flertallet av utvalget at det offentlige ogs\u00e5 i framtiden skal finansiere, i alle fall delvis, Den norske kirke. IKKE OPP TIL FOLKET. P\u00e5 flyplassen m\u00e5 Giske sende mobiltelefonen gjennom sikkerhetskontrollen. Etter en \u00abtommel opp\u00bb fra vekteren, er han igjen p\u00e5 tr\u00e5den. Hvordan tror du denne saken b\u00f8r avgj\u00f8res? Er det p\u00e5 sin plass med en folkeavstemning? Jeg er en av dem som er kritisk til det, fordi det ikke vil f\u00f8re til en samlende l\u00f8sning. Det finnes flere melloml\u00f8sninger som vil passe bedre for hele folket enn de ytterpunktene som det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 stemme over i en slik avstemning, mener Giske. Professor i statsvitenskap ved NTNU, Anders Todal Jenssen, er ikke like negativ som ministeren til 22\n\n23 \\[Stat-kirke-utredningen\\] REPORTASJE BREDERE HORISONT: Geir Magnus Jenssen og Viviani Silva-Jenssen tror folk kan f\u00e5 \u00f8ynene opp for andre religioner ved et skille mellom kirke og stat. en eventuell folkeavstemning. I utgangspunktet er jeg positiv, men man m\u00e5 v\u00e6re klar over at sannsynligheten for at det blir folkeavstemning er liten, dette fordi sentrumspartiene og Ap vil v\u00e6re enige i utvalgets anbefaling og sikre en rask behandling av saken i Stortinget, sier han. Du tror ikke forholdet mellom kirke og stat er et for betent tema for en folkeavstemning? Nei, jeg tror ikke det. Alle livssynsp\u00f8rsm\u00e5l er for s\u00e5 vidt problemartede, men vi snakker da heller ikke om \u00e5 stemme over Guds eksistens eller lignende. Et ja eller nei til statskirkeordning er ikke s\u00e6rlig dramatisk i s\u00e5 m\u00e5te. Todal Jenssen presiserer at han ikke har fulgt saken n\u00f8ye, men mener \u00e5 se en retning i utviklingen. Det tyder nok p\u00e5 at det g\u00e5r mot fortsatt statskirke. Tanken p\u00e5 en folkeavstemning er riktignok interessant. Jeg tror resultatet av en slik ville blitt mye jevnere enn folk tror. VAGE SP\u00c5DOMMER. P\u00e5 en kaf\u00e9 p\u00e5 Bakklandet sitter et nygift par i en sofa innerst i lokalet. Geir Magnus Jenssen og Viviani Silva-Jenssen er medlemmer av Bah\u00e1 isamfunnet i Trondheim. Som bah\u00e1 ier tar de ikke standpunkt i politiske saker, men reflekterer likevel rundt temaet om statskirken. Det at konstitusjonen er bygd p\u00e5 kristendommen, er egentlig ikke s\u00e5 ille, mener Jenssen. Han tror at den st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 kristendommen og andre livssyn i Norge er den \u00f8konomiske forskjellen. Men jeg tror ikke vi ville hatt flere medlemmer hvis vi hadde hatt mer penger \u00e5 rutte med. De som kommer til oss er individ som selv har v\u00e6rt p\u00e5 s\u00f8ken etter \u00e5 finne det som er riktig for dem selv, sier han. De to t\u00f8r ikke \u00e5 sp\u00e5 noe om kirkas framtid i fall \u00abskilsmisse\u00bb. Logisk sett vil den f\u00e5 f\u00e6rre medlemmer, og etter hvert vil kanskje folk se andre religioner slik at de muligens vil f\u00e5 st\u00f8rre oppslutning. Men dette er vanskelig \u00e5 si noe om, Vi snakker ikke om \u00e5 stemme \u02bb\u02bbover Guds eksistens avslutter han. J u r i s t H \u00f8 s t m \u00e6 l i n g e n reflekterer ogs\u00e5 over hvilke \u00abfarer\u00bb det er grunn for \u00e5 frykte hvis en deling blir vedtatt. Det er vanskelig \u00e5 si noe om. Men det er jo de som tror at kirken da vil bli mer konservativ, en slags \u00abm\u00f8rkemannens indremisjon\u00bb. Vi, alts\u00e5 Norge som nasjon, liker \u00e5 si at vi likestiller religionene, men likestilling av religionene krever selvf\u00f8lgelig et fullt skille mellom staten og kirken. H\u00f8stm\u00e6lingen utdyper sitt poeng ytterligere: Hvis folk vil v\u00e6re m\u00f8rkemenn og pietister er de i sin fulle rett til det. Poenget er at det skal ikke v\u00e6re en statlig oppgave \u00e5 gj\u00f8re religionene tolerante gjennom \u00e5 diktere dem. F\u00f8rst n\u00e5r de har frigitt kirken helt og den er likestilt med andre trossamfunn, kan vi snakke om reell religionsfrihet, hevder han. EN KIRKE SOM F\u00d8R. Berge og Sn\u00f8rvik i \u00abLaget\u00bb tror ikke p\u00e5 en \u00abm\u00f8rkemannens indremisjon\u00bb. De tviler p\u00e5 at et eventuelt skille vil f\u00e5 de helt store konsekvensene for de kristne trossamfunnene, men venter likevel i nysgjerrighet p\u00e5 hva slags l\u00f8sning utvalget faller p\u00e5. Berge utdyper: Deres anbefalinger kan jo v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 farge kirkens fremtid. I Sverige har det faktisk blitt mer liberalt etter at stat og kirke ble skilt. Han har med andre ord ingen tro p\u00e5 kritikernes \u00abvarsko her\u00bb om at en selvstendig kirke n\u00f8dvendigvis vil g\u00e5 i konservativ retning. S\u00e5nn sett vil nok kanskje ikke s\u00e5 mange oppleve en betydelig forskjell ved et eventuelt skille, skyter Sn\u00f8rvik inn. Vi i \u00abLaget\u00bb er faktisk litt opptatt av \u00e5 beholde det konservative. Mye kan riktignok radikalt endres med tanke p\u00e5 form, men de kristne verdiene vil vi ta vare p\u00e5, forklarer Berge etter \u00e5 ha tenkt seg litt om. Det er snart klart for avgang. Giske blir ut\u00e5lmodig i den andre enden av linjen, men avliver alt h\u00e5p, eventuelt frykt, for forandring ved et mulig skille mellom kirke og stat. Befolkningen vil i praksis antageligvis ikke vil merke s\u00e5 mye til forandringen som eventuelt vil komme - og det blir ogs\u00e5 noen \u00e5r f\u00f8r noe kommer til \u00e5 skje. Blir det snakk om en grunnlovsendring, vil den ikke tre i kraft f\u00f8r neste stortingsperiode, alts\u00e5 tidligst i 2009, sier Giske. Men n\u00e5 har jeg enn\u00e5 ikke lest rapporten, s\u00e5 dette er jo litt vanskelig \u00e5 svare p\u00e5, avslutter han. Et etter hvert s\u00e5 gjenkjennelig svar. Mobiltelefonen skrus av, ministeren har talt. Flyet kan lette.ud 23\n\n25 PORTRETTET Akademisk TEKST: OLE PETTER BAUGER\u00d8D STOKKE FOTO: BIRGER JENSEN tidssjongl\u00f8r Rektor ble akademiker f\u00f8r han kunne lese. Siden har han ikke forandret seg stort. g\u00e5r p\u00e5 en knivsegg, ler Torbj\u00f8rn Digernes, og ser stresset ned p\u00e5 sin Det overlessede elektroniske planlegger. NTNUs nye rektor har nettopp v\u00e6rt p\u00e5 kontoret. F\u00f8r det var han p\u00e5 m\u00f8te i r\u00e5dhuset. F\u00f8r det var han p\u00e5 nattoget fra m\u00f8ter lengre s\u00f8r. Og f\u00f8r han reiste s\u00f8rover, var han p\u00e5 enda noen m\u00f8ter. Det skal kreve litt \u00e5 bli nyinnsatt rektor med ansvar for elever og ansatte. TORBJ\u00d8RNS KONE, Oddlaug har lagt kjeks og godteri i sm\u00e5, pene sk\u00e5ler p\u00e5 bordet hjemme i stua deres p\u00e5 Tyholt. Huset er stort, og godt m\u00f8blert. Torbj\u00f8rn tar en liten, men kraftig slurp kaffe med lillefingeren potent utover. Han drar i sitt 58 \u00e5r gamle fjes, setter p\u00e5 brillene, tar i sitt hvite h\u00e5r og grubler. Grubler lenge. De siste minuttene har han pr\u00f8vd \u00e5 gruble seg fram til sitt f\u00f8rste minne. Lagra er ikke sortert p\u00e5 den m\u00e5ten, grubler Torbj\u00f8rn. Det er ingen kronologisk n\u00f8kkel. Da m\u00e5 jeg skru p\u00e5 klokka. Torbj\u00f8rn er akademiker. Veldig akademiker. Det har han kanskje alltid v\u00e6rt. REKTORS BARNDOMSHISTORIE foreg\u00e5r i den lille grenda Digernes utenfor \u00d8rsta, like ved Volda. Halvparten av grendas befolkning var Torbj\u00f8rns s\u00f8skenbarn. P\u00e5 Digernes levde man av en trevarebedrift som bestefar hadde bygget. Der lagde de klyper. \u00abGuri\u00bb treklyper og senere \u00abSolveig\u00bb plastklyper. Torbj\u00f8rn kan fortelle deg masse om disse klypene, om du skulle v\u00e6re interessert. Jeg vokste opp i den fabrikken, forteller Torbj\u00f8rn med vestlandsdialekta si. Vi var der sent og tidlig. F\u00f3r mellom maskinene. Jobbet der om somrene. Allerede i tidlig barndom ble han interessert i teknikk. Jeg var tidlig innstilt p\u00e5 \u00e5 bli ingeni\u00f8r. Og p\u00e5 denne tida var det status. Det var ikke mange som begynte p\u00e5 NTH. N\u00e5l\u00f8yet var trangtdet n\u00e5l\u00f8yet bestemte Torbj\u00f8rn seg for \u00e5 komme gjennom. If\u00f8lge skolekamerater var han alltid flinkest i klassen, og han likte godt \u00e5 lese allerede i tidlig alder. Han spilte litt fotball, men var det er mulig vi strakk loven litt. Det ble \u02bb\u02bbMen ganske sterkt \u00f8l. N\u00e5r du setter \u00f8l p\u00e5 maltekstrakt og sukker, s\u00e5 blir det bortimot ti prosent. ingen stor sportsmann. Tvert imot.det h\u00f8res temmelig klassisk ut. Og det sl\u00e5r en ganske fort n\u00e5r man m\u00f8ter ham; Torbj\u00f8rn Digernes er en klassisk, stereotypisk akademiker. N\u00e5 som f\u00f8r. MEN DET VAR ikke bare akademia i Torbj\u00f8rns ungdoms tid. Det var plass til litt b\u00f8rst ogs\u00e5. Skolen tok mye av tida, sier han, retter p\u00e5 brillene og tar seg en pause. Men bygda hadde et frilynt ungdomslag, hvor jeg satt i styret. Det ble en del dansetilstelninger. Hjemkommunen var p\u00e5 dette tidspunktet t\u00f8rrlagt, det vil si at det ikke var lov \u00e5 selge alkohol der. Men som Torbj\u00f8rn selv sier: Vi fant alltid noe \u00e5 lage fest FAKTA TORBJ\u00d8RN DIGERNES Torbj\u00f8rn Digernes ble f\u00f8dt i Han vokste opp p\u00e5 \u00d8rsta, og er en ekte sunnm\u00f8ring. Han ble uteksaminert som sivilingeni\u00f8r fra Linjen for teknisk fysikk ved NTH i 1972, og har lang fartstid ved NTNU. Han giftet seg med sin Oddlaug f\u00f8r han var ferdig som student, og har uttalt at det \u00e5 f\u00e5 tvillinger er studietidens beste minne. Digernes har hatt en lang rekke styreverv b\u00e5de i tilknytning til NTNU og eksternt. Han tiltr\u00e5dte som rektor 1. august Etter ansettelsen har Digernes f\u00e5tt mindre fritid, men engasjerer seg fortsatt i kunstl\u00f8psmilj\u00f8et i byen. Han sitter som leder i kunstl\u00f8psgruppa i Trondhjems Sk\u00f8iteklubb, og hevder selv at dette stort sett er hans eneste hobby. med. For eksempel hjemmelaget \u00f8l. Det var ingen mangelvare i Digernes. Og det var lovlig. Men det er mulig vi strakk loven litt. Det ble ganske sterkt \u00f8l. N\u00e5r du setter \u00f8l p\u00e5 maltekstrakt og sukker, s\u00e5 blir det bortimot ti prosent, forteller akademikeren forn\u00f8yd og ler. Men vi l\u00e6rte oss \u00e5 mestre det \u00f2g. I alle fall i grove trekk. Det var ikke alltid helt suksess. Det hendte det gikk over styr? Det er det ikke sikkert jeg husker s\u00e5 mye av. Rektor ler. H\u00f8yt. ETTER VIDEREG\u00c5ENDE ble malt\u00f8l p\u00e5 bygdefester byttet ut med Dahls i Bodegaen p\u00e5 Samfundet. Jeg var ikke 25\n\n26 PORTRETTET med i noen gjeng, men brukte Samfundet mye. Det var klubbaften p\u00e5 onsdager eller fredager, og m\u00f8ter p\u00e5 l\u00f8rdager. Det ble noen runder i Bodegaen, smiler Torbj\u00f8rn. De reklamerte med \u00e5 ha den lengste bardisken i Nord-Europa. Den dekket nesten en fjerdedel av hele runden. Rektor har mange gode minner fra studietida si. Studiekamerater forteller at Torbj\u00f8rn var glad i lystig lag, og likte godt \u00e5 ta seg en trall eller fortelle gode historier i de sene nattetimer. Han skal ha blitt litt mer \"lettlivet\" enn han var f\u00f8r, og kom fort i godt hum\u00f8r av godt \u00f8l. Men fremdeles var Torbj\u00f8rn veldig opptatt av det faglige, n\u00e6rmere bestemt teknisk fysikk. Da den unge studenten skulle velge fordypning i studiet sitt, kom Torbj\u00f8rn i en aldri s\u00e5 liten akademisk identitetskrise. Han valgte \u00e5 ta et tenke\u00e5r. I marinen. Jeg liker meg godt p\u00e5 sj\u00f8en, forteller Torbj\u00f8rn. St\u00e5 p\u00e5 brua og se p\u00e5 sj\u00f8en. Det gir meg ro. S\u00e5 forteller han utf\u00f8rlig om hvor han seilte, hvorfor han gjorde det og hva han gjorde der. Han er veldig glad i sj\u00f8en. I L\u00d8PET AV sitt opphold i Forsvaret tok han perm for \u00e5 gifte seg. Med Oddlaug. Torbj\u00f8rn blir beskrevet som \u00abikke akkurat noen Don Juan\u00bb p\u00e5 videreg\u00e5ende, men fikk draget p\u00e5 Oddlaug. Hun ble forelsket i Torbj\u00f8rn allerede i 1964, og har ikke blitt lei av ham, tre barn og like mange barnebarn senere. Oddlaug falt for hans gode hum\u00f8r. Og hun har rett. Torbj\u00f8rn er en glad kar. Han snakker om alt fra romfartsprosjekter til hagestell med samme gl\u00f8d. Han veiver med hendene og beviser at han kan en hel del om en hel del. Alt med \u02bb\u02bb en n\u00e6rmest barnslig og s\u00f8t interesse og nysgjerrighet. Og med et sv\u00e6rt akademisk tilsnitt. Sp\u00f8r du ham om en sommerjobb p\u00e5 \u00d8rsta St\u00e5l, begynner han \u00e5 fortelle deg om hvordan metallmastene han laget bestod av \u00abr\u00f8r med avtagende diameter\u00bb. Han forteller entusiastisk hvordan disse r\u00f8rene ble sveiset og kuttet, mens han veiver med hendene og ler. Sp\u00f8r du om en jobb i ESA, f\u00e5r du ikke h\u00f8re at det var g\u00f8y, men hvordan Norge ble med i ESA og hva ESA er og hva ESA gj\u00f8r og hvorfor ESA er bra. Du er ganske opptatt av faget ditt? Ja, sier han litt forsiktig og retter p\u00e5 servietten p\u00e5 asjetten. Det er en del av livet mitt. ETTER ENDT UTDANNING kunne han begynne p\u00e5 sin yrkeskarriere. CV-en hans er lang og tung. Forsker i et dav\u00e6rende \u00abregnesenter\u00bb, forsker ved Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt, professor ved Institutt for marin prosjektering, jobber i SINTEF, logistikkingeni\u00f8r ved et romfartssenter i Nederland, dekan ved Fakultet for marin teknikk og Fakultet for ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi. Lista er lang, kompetansen bred. Men lederstillinger finner man ikke f\u00f8r de siste \u00e5rene. Mange beskriver rektoren for en av Norges st\u00f8rste l\u00e6ringsinstitusjoner som beskjeden. Det kan jeg forst\u00e5. Jeg har ikke stukket hodet fram. Jeg har v\u00e6rt fagorientert, ikke p\u00e5 hugget etter \u00e5 fremme min person, forteller Torbj\u00f8rn, tar av seg brillene og setter dem p\u00e5 igjen. Kan du forst\u00e5 at noen er overrasket over at du har blitt leder for en s\u00e5 stor organisasjon? Det er jeg selv\\! Det var jo helt \u00abops\u00bb, ler han. Da jeg fikk jobben var det en blanding av tilfredstillelse, ydmykhet 26 og bekymring. \u00abKlarer jeg dette, da?\u00bb tenkte jeg. Det er potensial for stor fallh\u00f8yde. ODDLAUG KOMMER FORSIKTIG inn i rommet med en mappe under armen. Jeg m\u00e5 g\u00e5, men husk at det andre m\u00f8tet begynner klokka syv. Og her er papirene dine, sier hun og viser mappen. Papirene og m\u00f8tet handler om sk\u00f8yter. Som sagt er ikke Torbj\u00f8rn noen idrettsmann, men det er barna hans. S\u00f8nnen var den f\u00f8rste norske mannen som hevdet seg internasjonalt i kunstl\u00f8p. Derfor sitter Torbj\u00f8rn som leder i kunstl\u00f8psgruppa i Trondhjems Sk\u00f8iteklub. Det tar mye tid. Om noen uker skal han arrangere norgesmesterskap. Har du noen andre hobbyer enn det? Det blir lite tid. Men jo, jeg har snekra sammen et administrativt datasystem for klubben; et databasesystem som er kjernen av drifta slik vi driver den i dag, og som kan stimulere til dugnadsinnsats, forteller Torbj\u00f8rn og begynner \u00e5 forklare hvordan det fungerer. Han forteller gjerne litt vel mye om alt. Etter at han har fortalt om databasesystemet, forklarer han hvorfor Norge hang etter som kunstl\u00f8psnasjon etter andre verdenskrig. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor m\u00f8tene hans har ord p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re lange, og hva noen mener med at han kanskje ikke er verdens beste kommunikat\u00f8r. Rektor snakker ikke i overskrifter. TORBJ\u00d8RN P\u00c5ST\u00c5R at han ikke har noen andre hobbyer enn sk\u00f8yter, men innr\u00f8mmer at han har en interesse for foto. S\u00e5pass i n t e r e s s e at han kan prate fag med fotografen, og i m p o n e r e r med kunnskap om modeller og priser. Som ungdom laget han eget m\u00f8rkerom hvor han framkalte egne bilder. Ja, det var jo teknologi det ogs\u00e5, sier Torbj\u00f8rn. S\u00e5 kom alts\u00e5 sk\u00f8ytene og tok over. Hva gj\u00f8r du om du bare skal slappe av? Jeg har jo en god Stressless, da, ler han og lener seg demonstrativt tilbake. Ellers lytter jeg til musikk. Og jeg kikker faktisk p\u00e5 TV av og til. Hans og Oddlaugs store hus er omkranset av en stor, vakker hage. Den tar ogs\u00e5 mye av Torbj\u00f8rns tid. Det er ikke en kvadratcentimeter som ikke er snudd om, forteller rektor og ler h\u00f8yt. Oddlaug st\u00e5r for de gr\u00f8nne fingrene. Det skj\u00f8nner ikke Torbj\u00f8rn noe av. Han konstruerer heller blomsterbedene. Torbj\u00f8rn er som en baker som liker \u00e5 bake p\u00e5 fritida. En ingeni\u00f8r legger ikke fra seg jobben etter arbeidstid. Da jeg fikk jobben var det en blanding av tilfredstillelse, ydmykhet og bekymring. \u00abKlarer jeg dette, da?\u00bb tenkte jeg. Det er potensial for stor fallh\u00f8yde. TELEFONEN RINGER. Det er noen som maser om dette m\u00f8tet han skal p\u00e5. Etter det skal han forberede et m\u00f8te med v\u00e5r nye kunnskapsminister. Og kanskje lese noen e-post. Hvordan ser en gjennomsnittlig dag ut? En dag? N\u00e5? n\u00e6rmest roper Torbj\u00f8rn og ler kraftig. Det er \u00e5 trykke avtaler inn i avtaleboka med skojern. Det er \u00e5 bruke ettermiddagen til \u00e5 komme \u00e0 jour med alle e-postene, forteller han med et oppgitt smil og slurper i seg de siste dr\u00e5pene med Oddlaugs kaffe. Du f\u00f8ler deg litt som en tallerkensjongl\u00f8r.han kvikner til. Det lyser plutselig i \u00f8ynene hans. S\u00e5nn som p\u00e5 sirkus. Har du sett dem? De som st\u00e5r s\u00e5nn med ti, tolv tallerkener\\! sp\u00f8r han ivrig og flakser med armene. Det blir den n\u00e6rmeste analogien.ud\n\n28 REPORTASJE \\[Playstation-trening\\] Sm\u00f8rbukkene og mirakelmaskina Dette er historien om hva som venter den som har kappett med nissen. TEKST: G\u00d8RIL FURU GRAFISK UTFORMING: MAREN FREDBO Det var en gang tre studenter som hadde v\u00e6rt hjemme i jula og gjort seg fete. Vel tilbake i tr\u00f8nderhovedstaden var de sv\u00e6rt s\u00e5 tilfredse, b\u00e5de uthvilte og med et ekstra lag spekk p\u00e5 kroppen. Studentene hadde likevel gjort seg noen nytt\u00e5rsforsetter. Som hos resten av Norges befolkning hadde slanke- og sunnhetsfeberen tatt overh\u00e5nd. De to eldste studentene var fetest, og tenkte i sitt stille sinn at resignasjon var den beste medisin, s\u00e6rlig siden treningskort var for dyrt, og studiel\u00e5net enn\u00e5 ikke hadde kommet inn p\u00e5 konto. Skulle de kaste bort penger p\u00e5 dyre treningskort for \u00e5 fylle opp allerede fulle treningssentre? Og med hvilken hensikt? K\u00f8kultur blant stinkende kropper? \u00abNei\u00bb, tenkte studentene. \u00abHer er det p\u00e5 tide med noe enkelt og nyskapende\u00bb. Med en Playstationkonsoll, en tv og kamera skulle et nytt og bedre liv startes. Effektivt og greit. Det var riktignok bare de to eldste og tyngste som tenkte dette. Den yngste studenten var allerede en treningshest, og lo litt av Playstations teknologiframst\u00f8t. Han bestemte seg likevel for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en annerledes trenings\u00f8kt. En trenings\u00f8kt, innviet med barnlig forventning og glede, blandet med en forutinntatt skepsis. Slik starter historien om fors\u00f8ket p\u00e5 forvandling fra feit til fin. LITT RESIGNERT BEFINNER de tre studentene seg i ei romslig stue i en gammel byg\u00e5rd i Midtbyen. Lattermilde \u00f8yne veksler blikk, og vet ikke helt om de skal ta det de skal begi seg ut p\u00e5 alvorlig. De to eldste velger raskt en observerende posisjon. Her er det yngstemann som skal sendes p\u00e5 gulvet for \u00e5 gj\u00f8re seg slank. Det er et aerobt treningsprogram som skal testes. De f\u00f8rste vaklende bevegelsene etterf\u00f8lges av hysteriske latteranfall. J\u00f8ss, jeg hadde aldri trodd jeg skulle synes det var s\u00e5 morsomt, ler den yngste, som er yogatrener p\u00e5 3T. Han har n\u00e5 trent i omtrent tre minutter, og allerede svirrer uttrykk som \u00abdette er d\u00f8dsbra\u00bb og \u00abknallt\u00f8ft\u00bb i lufta. Fire minutter og noen aerobe luftboksingsbevegelser senere, blir \u00abt\u00f8ft\u00bb oppgradert til \u00abkonge\u00bb. Svetten siler og gulvet blir v\u00e5tt i tilfeldige m\u00f8nstre. Men det er jo livsfarlig hvis man er i d\u00e5rlig form, hvisker 3T til de eldste, f\u00f8r entusiasmen stiger p\u00e5 ny: Seri\u00f8st, dette er den beste gaven en treningsnarkoman kan f\u00e5. Dette er over all forventning. En slik m\u00e5 jeg ha, sier han mens han hiver etter pusten. Det f\u00f8rste treningsprogrammet er ferdig, genseren kastes for \u00e5 f\u00e5 bukt med kroppsv\u00e6sken. Hvor lenge har jeg holdt p\u00e5? 20 minutter? Svaret lar vente p\u00e5 seg, og kommer n\u00f8lende fra sidelinjen: Et kvarter kanskje? Sannheten m\u00e5 avsl\u00f8res. Treningen har p\u00e5g\u00e5tt knappe ti minutter. Er det et lite nederlag \u00e5 spore hos 3T? Men nei, de eldste studentenes tanke blir motbevist nesten f\u00f8r den er ferdigtenkt, idet de innser at han tar denne hasardi\u00f8se leken litt mer alvorlig enn vanlige d\u00f8delige. DET ER INGEN GRUNN til \u00e5 gi opp pr\u00f8velsen. Det er p\u00e5 tide med neste utfordring. P\u00e5 programmet st\u00e5r rytmisk trening, \u00e0 la aerobic. 3T st\u00f8nner oppgitt, og klager h\u00f8ylytt over at han aldri har v\u00e6rt s\u00e5 lite rytmisk som n\u00e5. Engasjementet og fascinasjonen for spillet dabber gradevis av, og skrik og br\u00f8l fra tjukkeste magerota unnslipper munnen og fyller stua. Rytmiske \u00f8velser med elementer fra dans sl\u00e5r ikke an. De to lubne undrer seg, kan dette v\u00e6re et alternativ til vanlig trening? P\u00e5 lang sikt, nei, kommer det leende fra 3T. Hva skal du svare n\u00e5r folk sp\u00f8r deg hva du gj\u00f8r? Si at du trener Playstation? Han virker en smule oppgitt. Sjarmeffekten, som tydelig slo an de f\u00f8rste minuttene av trenings\u00f8kten, faller suksessivt, og er til slutt nede i modus irriterende. Dessuten dukker fagmannen opp i Mr.3T og kritikken spyttes ut som sur magesyre og etser bort spillets siste troverdighet. - Problemet er at man kan bruke hvilken som helst teknikk som kan v\u00e6re skadelig. P\u00e5 et treningssenter vil man bli korrigert hvis \u00f8velsene gj\u00f8res p\u00e5 feil m\u00e5te. Den yngste studenten klarer seg etter forholdene bra, men er alts\u00e5 ikke overbevist av datarevolusjonens svar p\u00e5 treningshysteriet. Likevel klarer ikke de to eldste \u00e5 helt gi opp troen p\u00e5 at dette er langt bedre enn overfylte aerobicsaler. DEN MELLOMSTE studenten entrer gulvet med en hovmodig mine. Hvor ligger utfordringen? Hun g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 imagin\u00e6re baller og sl\u00e5r seg gjennom virtuelle murer. Knuser dem til pinneved av en r\u00e5, ut\u00f8vende styrke som ikke finnes. Dette kan definitivt ersatte Singstar som fyllemoro. Hun f\u00f8ler seg b\u00e5de i spillet og utenfor spillet, der hun hopper og spretter i pr\u00f8vende rytme til den trendy trancemusikken hun ikke kan utst\u00e5. Kroppens bevegelser klistres til tv-skjermen, og hun oppdager at desto flinkere hun er, desto mer lyser hendene hennes. Til slutt minner de mest om tente lysr\u00f8r. Det eneste\n\n29 REPORTASJE som mangler f\u00f8r hele stua blir omgjort til et raveparty er en stor suggererende, klam folkemasse. Det g\u00e5r fortere og fortere. Pusten blir tyngre for hvert hopp. Hun svimler av alle lyseffektene, og stjerner dukker opp foran \u00f8ynene. Datateknikk fungerer d\u00e5rlig som erstatning for mellommenneskelig kontakt. STUDENTEN SITTER p\u00e5 gulvet. Pusten er roligere, men svetten pipler etter spill\u00f8kten. I \u00f8rske begynner hun \u00e5 lire av seg ufullstendige setninger. De kan tolkes dit hen at hun i fremtiden vil komme til \u00e5 holde seg til at den harde skole er den rette vei. Fra n\u00e5 av vil hun f\u00f8lge i 3Ts fotspor; sunne og gode matvaner, knallhard kondis- og styrketrening og null brus. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvor lenge det varer. Dagen derp\u00e5 kan det likevel virke som playstations treningsprogram er undervurdert. Nesten hver eneste muskel i kroppen gir uttrykk for \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 treningsleir. En kjapp oppdatering fra 3Ts utsendte, og overbevisningen er n\u00e6r: \u00abSt\u00f8l\\! Og det er det ikke ofte jeg blir, alts\u00e5\u00bb. Fra den siste studenten er enn\u00e5 intet h\u00f8rt, intet sett. Men tok ikke Playstation-treninga fullstendig knekken p\u00e5 ham, s\u00e5 lever han nok enn\u00e5.ud\n\n30 TANKESPINN TEKST: ANDERS SUND RYDNINGEN ILLUSTRASJON: OLE CHRISTIAN GULDBRANDSEN God tid n\u00e5r tiden er knapp Odd B\u00f8rretzen synger at han hater m\u00e5ker. Jeg synes egentlig at den gamle mannen burde feie i eget reir f\u00f8r han kritiserer andre. Gamle mennesker er minst like hatverdige som m\u00e5ker. Jeg mener ikke at Odd B\u00f8rretzen i seg selv er s\u00e5 hatverdig, men eksemplene p\u00e5 at gamle mennesker kun bruker tiden p\u00e5 \u00e5 plage oss unge og spreke er mange. B\u00f8rretzen representerer en generasjon som omtrent alltid klager eller er i veien. For \u00e5 starte med et konkret eksempel: Hvem har vel ikke lyst til \u00e5 torturere den gamle mannen som sitter der med hatten tredd godt ned over \u00f8rene og kj\u00f8rer minst noenogtjue kilometer i timen under fartsgrensa? Det virker som om mannen ikke merker at det eksisterer flere brukere av veien, og uansett om det n\u00e5 skulle v\u00e6re det, s\u00e5 er det ingen som beh\u00f8ver \u00e5 kj\u00f8re fortere enn det han gj\u00f8r. Han kj\u00f8rer akkurat passe fort. Tror han. Og for sikkerhets skyld ligger han midt i veien, slik at ingen kan forstyrre ham med eventuelle forbikj\u00f8ringer. S\u00e5 er det naturligvis typisk at den trege hattemannen som kj\u00f8rte foran deg p\u00e5 veien skal handle p\u00e5 den samme matbutikken som deg. Ogs\u00e5 her skaper han k\u00f8, men det er langt fra det st\u00f8rste irritasjonsmomentet. 30 Det kommer etter at de n\u00f8dvendige varene er funnet fram, og det er tid for betaling. Selvf\u00f8lgelig har en ny gamling, denne gangen type hunkj\u00f8nn, klart \u00e5 snike seg foran deg, med et lass mat i handlekurven som sikkert kunne livn\u00e6rt en landsby i Sudan i mange m\u00e5neder. Uten at d\u00e9t er i gamlas tanker. Etter \u00e5 ha brukt en evighet p\u00e5 \u00e5 legge alt opp p\u00e5 samleb\u00e5ndet, trekkes portemoneen opp. \u00abDet blir 1732,50\u00bb \u00abJa, da tror jeg at jeg har akkurat i sm\u00e5tt\u00bb, sier hun, og begynner \u00e5 telle opp. Og mens gamla teller, vokser k\u00f8en. Dette bryr hun seg imidlertid ikke noe om, hun har jo tross alt opplevd krigen. Noen mener kanskje at jeg er urettferdig mot de eldre og vil innvende at de er koselige vesener. Da synes jeg vi ikke m\u00e5 glemme at dagens eldre har st\u00e5tt i en s\u00e6rstilling hele livet. I fordums tid hadde de for eksempel ikke tv. Da de var barn, kunne de v\u00e6re ute i naturen og klatre i tr\u00e6r, bygge hytter og leke kugutter og urinnv\u00e5nere og alt annet g\u00f8y. For min generasjon var det ikke mulig \u00e5 tilbringe tiden ute i friluft p\u00e5 samme m\u00e5ten. Da m\u00e5tte vi f\u00e5 med oss alt som var p\u00e5 tv for \u00e5 kunne henge med i samtalen i skoleg\u00e5rden. For hva skulle vi snakke om, om vi ikke hadde f\u00e5tt med oss de siste episodene av de popul\u00e6re programmene p\u00e5 tv? For meg er det et uforklarlig fenomen at de gamle synes \u00e5 ha s\u00e5 god tid. For det m\u00e5 de ha, ettersom de kan kj\u00f8re s\u00e5 sakte og telle sm\u00e5penger foran kassa i butikken. Egentlig skulle man skulle tro at de har det mer travelt, siden de statistisk sett er n\u00e6rere \u00abthe bitter end\u00bb enn oss andre. Men det ser ikke ut til \u00e5 plage dem nevneverdig. Og faktisk, tross alt plager det heller ikke meg noe s\u00e6rlig. Hvis vi venter lenge nok, blir vi kvitt de eldre. Tiden leger alle s\u00e5r. PS. Mormor og morfar; jeg er glad i dere. Takk for julegavene.\n\n32 MENINGER ANDREAS RUNESSON Kronikk og debattansvarlig MENINGER Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For \u00e5 gi rom for alle, begrenses lengden p\u00e5 et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 redigere og forkorte innlegg. Innlegg og kronikk kan sendes til: Frist: Torsdag 19. januar Til beste for studentene? EKSAMENSORDNING Torstein Vik Tidligere prodekan studier, Medisinsk fakultet Medisinstudent Kristin Brevik kommer i et leserinnlegg i Under Dusken nr. 16 med kritiske kommentarer til endringen av tidspunktet for utsatt eksamen (\u00abkonti nuasjonseksamen\u00bb), og til innf\u00f8ringen av flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l (MCQ) ved DMF. Vedtaket i 2003 om at utsatt eksamen for kandidater som ikke besto ordin\u00e6r eksamen etter 3. og 4. \u00e5r skulle avholdes samtidig med ordin\u00e6r eksamen etter det p\u00e5f\u00f8lgende semester, ble fattet tross sterke protester fra studentene. Det er ingen uenighet om at det aktuelle semesteret blir meget arbeidsomt for aktuelle kandidater. Imidlertid var utsatt eksamen f\u00f8r dette vedtaket tidlig i august, alts\u00e5 4 til 6 uker etter at sensur av ordin\u00e6r eksamen. Det er nok mulig \u00e5 best\u00e5 eksamen etter intensiv sommerlesing, men det er vel sv\u00e6rt tvilsomt hvor lenge denne kunnskapen blir sittende. En lengre leseperiode vil, dersom denne planlegges godt, kunne gi dypere innl\u00e6ring av stoffet, ogs\u00e5 fordi man faktisk vil ha nytte av den undervisningen som gis i det p\u00e5f\u00f8lgende semester. Dette tror jeg at dere som studenter vil profitere p\u00e5 n\u00e5r dere skal praktisere som leger etter endt studium. I tillegg tror jeg at det er til beste for alle parter at fakultetet legger vekt p\u00e5 \u00e5 lage to gode eksamener i \u00e5ret, i stedet for tre eller fire eksamener av varierende kvalitet og for et sv\u00e6rt lite mindretall av studenter. Fakultetet har tilbudt studentene som har str\u00f8ket p\u00e5 3. og 4. \u00e5r \u00e5 legge til rette for at de skal kunne klare eksamen b\u00e5de til jul, og til den p\u00e5f\u00f8lgende eksamen til v\u00e5ren. Jeg er klar over at fakultetsledelsen og studentene er saklig uenig om dette, og vi vil gjerne invitere studenten med p\u00e5 \u00e5 evaluere ordningen n\u00e5r den har v\u00e6rt i funksjon i noen \u00e5r. Siden denne saken taes til inntekt for at fakultetet ikke lytter til studentenes mening, vil jeg minne om at det ved flere anledninger er fattet vedtak hvor vi har lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 studentenes enn p\u00e5 ansattes mening (jfr karakterdebatten). Den andre delen av Breviks innlegg som dreier seg om innf\u00f8ringen av MCQ-sp\u00f8rsm\u00e5l, nemlig at det skjedde etter elendig forberedelse, at det medf\u00f8rte at resultatene ble ren bingo og til en syvdobling av strykprosenten, inneholder imidlertid faktiske feil. For det f\u00f8rste ble innf\u00f8ringen av MCQ gjennomf\u00f8rt etter en grundig og demokratisk prosess som ogs\u00e5 involverte studentene, og hvor studentene i tillegg fikk stor innflytelse p\u00e5 hvordan formatet p\u00e5 skriftlig eksamen ble. For det andre har fakultetet arrangert flere seminar med internasjonal ekspertise for \u00e5 skolere v\u00e5re l\u00e6rere i hvordan man lager gode MCQ sp\u00f8rsm\u00e5l. I februar gjennomf\u00f8rte vi en pr\u00f8veeksamen for studentene, som samtidig gav fakultetet viktig erfaring n\u00e5r det gjaldt gjennomf\u00f8ring. Det foreligger for det tredje klare, skriftlige retningslinjer for hvordan MCQ sp\u00f8rsm\u00e5lene skal utformes. Det er imidlertid ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i at noe kunne v\u00e6rt bedre til tross for forberedelsene, men Breviks p\u00e5stand om elendig forberedelse er urimelig. P\u00e5standen om at resultatene ble ren bingo finnes det intet objektivt belegg for. En statistisk analyse av sp\u00f8rsm\u00e5lene ved v\u00e5rens eksamen tyder p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5lene i all hovedsak var gode, hadde h\u00f8y reliabilitet og at de skilte godt mellom flinke og svake studenter. MCQ sp\u00f8rsm\u00e5l har langt bedre reliabilitet og validitet enn tradisjonelle \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, som vi har tradisjon for i medisinstudiet. Tvert imot, finnes det dokumentasjon p\u00e5 at tradisjonelle skriftlige eksamener av den \u00e5pne typen ikke s\u00e5 rent sjelden kunne ha et visst preg av bingo, men dette var ikke alltid like gjennomsiktig for studentene. Etter min mening er MCQ til beste for studentene i den forstand at man f\u00e5r en langt mer objektiv vurdering av kunnskap og forst\u00e5else, samtidig som man kan bli testet langt bredere enn med \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg er bed\u00f8mmelsen transparent for studentene i den forstand at dere i mindre grad er prisgitt sensors eller l\u00e6rers subjektive skj\u00f8nn. Jeg skj\u00f8nner heller ikke hvor Brevik har det fra at det skal ha blitt en syvdobling av strykprosenten. Strykprosenten varierer riktignok noe fra \u00e5r til \u00e5r, og mellom kullene, men ligger rundt 10 til 15 % de to f\u00f8rste \u00e5rene, og rundt 5 % for 3. og 4 \u00e5r sett under ett. Denne andelen kandidater som ikke best\u00e5r, er i tr\u00e5d med det som rapporteres i litteraturen fra studiesteder med tilsvarende modell, og som benytter best\u00e5tt /ikke-best\u00e5tt som karakterer. Mitt h\u00e5p er imidlertid at innf\u00f8ringen av gode MCQ sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 noe sikt vil kunne bidra til \u00e5 redusere den, etter min mening, for h\u00f8ye strykprosenten de f\u00f8rste \u00e5rene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene vil nemlig kunne benyttes som formativ vurdering av studentene underveis i studiet, og til \u00e5 gi fagl\u00e6rerne bedre tilbakemelding p\u00e5 om studentene faktisk l\u00e6rer det de \u00f8nsker at dere skal l\u00e6re, slik at undervisningen eventuelt kan forbedres der det ikke er tilfelle. 32\n\n33 Frihet LIBERALISME Sigurd Kvammen Student NTNU F\u00e5 begreper er gjenstand for like mye diskusjon og f\u00f8lelser som frihet. Livskvalitet m\u00e5les gjerne utfra hvor fritt et menneske er, og hvordan det gj\u00f8r nytte av friheten sin. Tapet av denne er den kraftigste sanksjonen vi kan oppleve i en rettsstat som ikke praktiserer d\u00f8dsstraff, s\u00e5kalt frihetsber\u00f8velse, eller fengsel. P\u00e5 grunn av at uttrykket har et sterkt emosjonelt aspekt brukes det mye som politisk virkemiddel. Valgkampen i h\u00f8st ble fra H\u00f8yres side f\u00f8rt med et ensidig fokus p\u00e5 hvordan nettopp dette partiet kunne sikre enkeltmenneskets, (og dermed fellesskapets), n\u00f8dvendige frihet. Blant annet fikk vi vite at frihet var \u00e5 kunne velge en privatskole for barnet ditt, eller \u00e5 betale mindre skatt. Partiet sank som en stein. Kanskje fordi typiske H\u00f8yre-saker ikke er kilden til flertallet av nordmenns frihetsf\u00f8lelse? For all del, ingen vil tilbake til et gjennomregulert samfunn og sosialdemokratisk orden. Den \u00f8konomiske liberalismen er v\u00e5r tids vinner p\u00e5 den verdenspolitiske arena. Ikke bare som selvstendig politisk overbevisning, men som sosialdemokratiets fornyer. Likevel mener flertallet at staten er bedre skikket enn private akt\u00f8rer til \u00e5 ivareta v\u00e5re felles interesser. Man vet at en personlig \u00f8konomisk frihet bare er toppen av isfjellet. Lenger nede trengs det et sosialt og materielt konsensus, en f\u00f8lelse av felles frihet som gj\u00f8r at man kan ta i bruk sin personlige. Et samfunn med en viss utjevningspolitikk opplever gjerne en sosial ro og stabilitet som i seg selv bidrar til ytterligere verdiskapning. Selvf\u00f8lgelig, et fellesskap m\u00e5 ogs\u00e5 sikre individets muligheter til \u00e5 bygge seg opp og bli rik. Men hva er rikdommen verdt hvis den m\u00e5 nytes bak h\u00f8ye gjerder med piggtr\u00e5d? Det som skaper den egentlige friheten, er vissheten om at de aller fleste i samfunnet nyter den samme friheten som en selv. Valg bak \u00e5pne d\u00f8rer REDAKT\u00d8RVALG Morten Skipnes Smeseru Einar Hallgren Jens Maseng Det er et Samfundsproblem n\u00e5r demokratisk valgte organer baserer seg p\u00e5 et skinndemokrati. Studentavisa Under Dusken er trondheimsstudentenes viktigste kilde til informasjon og debatt som direkte ang\u00e5r oss som studerende. Under Duskens redakt\u00f8r velges hvert \u00e5r av de studentene som b\u00e6rer medlemskap i Studentersamfundet. Derfor er det problematisk at den valgberettigede studentmassen har svekket mulighet til \u00e5 p\u00e5virke hvem som skal sitte i avisas redakt\u00f8rstol. I dag foretar Under Duskens redaksjon egenhendig en nominasjons - og valgprosess for \u00e5 avklare sin egen favoritt, som f\u00f8lgelig blir den eneste med relevant erfaring som faktisk stiller til valg i storsalen. Slik holdes prosessen lukket, og man h\u00f8yner ogs\u00e5 terskelen for utenforst\u00e5ende for \u00e5 stille som motkandidat. Sist en ekstern kandidat meldte seg, stilte hele den sittende redaksjonen kabinettsp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn sin kandidat. Dette bekrefter sakens problematiske karakter. Redaksjonen i Under Dusken framst\u00e5r som udemokratisk s\u00e5 lenge den synes \u00e5 mene at studentene ikke har noen interesse av innblikk i kandidatenes redaksjonelle program. Vi mener at m\u00e5let for redakt\u00f8rvalget b\u00f8r v\u00e6re et best mulig redaksjonelt program, fremfor en antatt tilfredshet internt i Under Dusken. Undertegnede oppfordrer derfor til, ved neste valg, at kandidatene leverer sine nominasjoner direkte til studentene, som deretter kan gj\u00f8re sitt valg av redakt\u00f8r til sin avis. Vi mener dette vil gagne b\u00e5de Under Duskens redaksjon, dens lesere, og ikke minst studentenes forhold til Trondheims viktigste og beste meningsforum. Ellers takk for ypperlig blekke\\! Lidenskap som fostrer inspirasjon SAMFUNNSSTRUKTUR Per Martin Steen Student NTNU Jeg tror det er p\u00e5 tide med et nytt politisk system, eller en videreutvikling av det som allerede er. Et nytt system som selvf\u00f8lgelig baserer seg p\u00e5 demokratiet, men som ogs\u00e5 baserer seg mer p\u00e5 lidenskap og kj\u00e6rlighet enn det systemet vi har i dag. I hovedsak ser jeg lidenskap i forhold til yrkesvalg og karriere. Jeg ser ogs\u00e5 at det skolesystemet vi har i dag ikke p\u00e5 noen akseptabel m\u00e5te legger opp til at folk skal finne sine personlige lidenskaper, for det er jo det vi leter etter, er det ikke? Dette forklarer ogs\u00e5 hvorfor Per ikke liker kjemi eller samfunnsfag, eller hvorfor Kari liker gym s\u00e5 godt. S\u00e5 hvorfor i alle dager skal Per og Kari presses til \u00e5 jobbe og slite med et fag de i utgangspunktet ikke verken liker eller egner Studiekvalitet versus ressurser BUDSJETT Dekanus Kathrine Skretting Professor dr. art, HF-fakultetet Svar p\u00e5 opprop og underskriftsliste Til engelskstudentene ved NTNU, I desember mottok jeg et opprop undertegnet av 230 engelskstudenter. De var bekymret for kvaliteten p\u00e5 sine studier, og tok til orde for \u00f8kt ressurstilgang til Avdeling for engelsk, slik at god kvalitet kan opprettholdes. Jeg har full forst\u00e5else for at engelskstudentene kjemper for h\u00f8y kvalitet p\u00e5 sine studier. B\u00e5de engelskfaget, Institutt for moderne fremmedspr\u00e5k og HF-fakultetet som helhet kunne med fordel en hatt bedre ressurstilgang, det er det ingen tvil om. Det samme gjelder for \u00f8vrig for de fleste av fakultetene p\u00e5 NTNU. Med hensyn til fakultetets \u00f8konomi for 2006 er situasjonen ikke slik at det brukes store pengesummer p\u00e5 prosjekter som ikke kommer den faglige virksomheten til gode slik en synes \u00e5 tro i oppropet. Alle institutter har f\u00e5tt reelle nedskj\u00e6ringer i sine budsjetter, det lot seg ikke gj\u00f8re p\u00e5 andre m\u00e5ter. I tillegg er administras jonskostnadene p\u00e5 fakultetet nedskalert med rundt ti prosent i forhold til Denne \u00abosth\u00f8velnedskj\u00e6ringen\u00bb er utf\u00f8rt fordi fakultetet ikke \u00f8nsker omfattende reduksjoner i den faglige bredden. Vi er i liten grad innstilt p\u00e5 \u00e5 legge ned noen fag for \u00e5 styrke andre, selv om den \u00f8konomiske situasjonen for 2006 er vanskelig. Hva kan vi s\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 bedre situasjonen? Engelskstudentene synes \u00e5 mene at \u00e5 bruke studentassistenter i undervisningen vil gi uakseptabel undervisningskvalitet. Jeg deler ikke denne vurderingen. Selvf\u00f8lgelig er det mange undervisningsoppgaver som ikke kan utf\u00f8res av studentassistenter, eller l\u00e6ringsassistenter, som er den offisielle betegnelsen, men over stort sett hele det \u00f8vrige NTNU deltar l\u00e6ringsassistenter i undervisningen p\u00e5 lavere grad, for eksempel som rettledere i \u00f8vinger eller diskusjonspartnere p\u00e5 seminarer. L\u00e6ringsassistentene f\u00e5r veiledning av MENINGER seg til? Med dette stiller jeg sp\u00f8rsm\u00e5lstegn til karakterer og karaktersystem. Selvf\u00f8lgelig vil man f\u00e5 gode karakterer i noe man er interessert i\\! Noen har en kj\u00e6rlighet for \u00e5 bygge biler, og ser p\u00e5 det som en egen kunst. Forresten s\u00e5 synes jeg at begrepet kunst kan utvides til ikke bare \u00e5 dreie seg om musikk, malerier og skulpturer da kunst er et begrep som inneb\u00e6rer en viss form for lidenskap for det man gj\u00f8r, og b\u00f8r derfor brukes om et fag eller noe man har lidenskap og kj\u00e6rlighet til. Et eksempel kan v\u00e6re kokkekunsten. Folk som ikke er lidenskapelig opptatt av \u00e5 lage mat, men allikevel er i kokkebransjen, ser heller ikke p\u00e5 sitt yrke som en kunst eller noe de er lidenskapelig opptatt av. P\u00e5 grunn av dette ser jeg viktigheten av at et sosialt og politisk system legger opp til \u00e5 hjelpe folk som har vanskeligheter med \u00e5 finne sin eller sine lidenskaper i livet, uansett hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Gjennom at mennesker finner sine lidenskaper tror jeg ogs\u00e5 at et samfunn i st\u00f8rre grad er rustet til \u00e5 opprettholde fred. I fare for at kj\u00e6rlighet, fred og lidenskapelig fokus skal gj\u00f8re folk late, er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig at et slikt system motiverer folk til \u00e5 komme seg opp om morgenen for \u00e5 jobbe og \u00e5 f\u00f8re en sunn d\u00f8gnrytme slik at man ikke blir liggende \u00e5 gnu til utp\u00e5 ettermiddagen. Til slutt vil jeg ogs\u00e5 si at jeg tror lidenskaper er noe som kan l\u00e6res bort. Hva skulle ellers forklaringen v\u00e6re p\u00e5 at folk synes \u00e5 s\u00f8ke etter inspirasjon? Etter mitt skj\u00f8nn ser det ut til at inspirasjon er noe folk f\u00e5r av mennesker som ser p\u00e5 sin jobb med lidenskapelige \u00f8yne, og folk kan derfor gjennom inspirasjon, l\u00e6re andre individers lidenskaper. fagl\u00e6rere. L\u00e6ringsassistenten er selv i en l\u00e6ringssituasjon, er n\u00e6r studentene i alder, og kommer gjerne lett i dialog med studentene. L\u00e6ringsassistentene bidrar i det hele tatt ofte sv\u00e6rt positivt i undervisningssammenheng. Etter min mening er det i mange sammenhenger ikke bare fullt ut faglig forsvarlig, men ogs\u00e5 direkte heldig \u00e5 bruke l\u00e6ringsassistenter i undervisningen; det er slett ikke noe som finner sted bare som f\u00f8lge av \u00f8konomisk tvang. Slik som situasjonen er, kan jeg som HF-dekan alts\u00e5 ikke love ut mer penger til engelsk med \u00f8yeblikkelig virkning. Fakultetet er imidlertid p\u00e5 det rene med at situasjonen er vanskelig. Vi vet at det er sv\u00e6rt ressurskrevende \u00e5 gi et fullgodt undervisningstilbud til s\u00e5 store studentkull som vi har p\u00e5 lavere grad p\u00e5 engelsk for tiden. Jeg tror vi kommer til \u00e5 m\u00e5tte vurdere lukking. Med de ressursene vi har det r\u00e5dighet, er det ikke sikkert det er mulig \u00e5 gi et tilbud til alle de som \u00f8nsker \u00e5 studere engelsk p\u00e5 HF-fakultetet ved NTNU. 33\n\n36 KULTUR LITT P\u00c5 SIDEN KULTUR Distriktenes sjarm Billig slips, dyrt hode KOMMENTAR Kulturjournalist MORTEN DAHLBACK Georg Johannesen er d\u00f8d. Idet jeg skriver sl\u00e5r det meg at jeg aldri vil kunne yte Georg Johannesen rettferdighet; hans intellektuelle og kritiske krefter var av en type og et omfang man sjelden ser, verken i norsk eller europeisk m\u00e5lestokk. Hadde han lest dette ville han, uten \u00e5 l\u00f8fte en finger, partert og pulverisert mine spede ytringer og henvist dem til Dagbladets spalter, forklart at dersom jeg hadde v\u00e6rt et dannet menneske ville jeg skammet meg over mine egne ytringer; et dannet menneske skammer seg alltid over sin egen tunge, fordi han vet at ogs\u00e5 munnen er en r\u00e6v. Johannesens forfatterskap var mangslungent, han skrev dikt, essays, artikler, romaner, oversettelser, alt levert med en distinkt klo og en skremmende bevissthet om verden, dens spr\u00e5k og det han fryktet mest av alt: dannelsen som langsomt ble utradert av fordummende politikere og kjendiser. Skriftene hans var som saksen, de h\u00e5ndhilste ikke. \u00c5 trenge gjennom Johannesens paradokser, bitende og umiskjennelig bergenske aforismer og elliptiske strukturer er en intellektuell pr\u00f8velse der utbyttet lurer mellom fragmenter av vekselvis hatsk og f\u00f8lsom polemikk; det er en mangfoldig personlighet som utfolder seg i forskjellige gestalter p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd. Hans kvasse dekonstruksjon av Norge i b\u00f8ker som Om den norske tenkem\u00e5ten og Om den norske skrivem\u00e5ten m. fl. eller \u00abKeiserd\u00f8mmet Norvai (styrt av den usynlige keiser Rattus Norvegicus), Nork, Gnore, Norway, \u00d8st-Amerika, USAs 53. stat\u00bb verken kan eller b\u00f8r g\u00e5 i graven med ham. De b\u00f8r tas fram og leses som en motvekt til en statsministers platte og Illustrasjon: Ole Christian Gulbrandsen floskelpregede nytt\u00e5rstale, for \u00e5 unng\u00e5 at vi med lukket munn trasker rundt v\u00e5re steiner med lukkede historieb\u00f8ker som ikke var s\u00e5 tunge da vi var unge. Georg Johannesen var umistelig; et exemplum som kanskje eller kanskje ikke en dag vil f\u00e5 en verdig etterf\u00f8lger. Norsk offentlighet trenger s\u00e5rt et korrektiv til den populistiske og forflatende retorikken som i stor grad preger dagens offentlige debatt kulturell s\u00e5 vel som politisk. Johannesen var den siste i sitt slag, og det norske \u00e5ndslivet er desto fattigere etter hans bortgang. Man antar at pratmakerenes dusteforbund gnir seg lykkelig i hendene, skjult bak skinnhellighetens respektfulle skjermbrett mens de b\u00e6rer sine dyre slips og billige hoder med stolthet. Julaften gikk Johannesen bort etter et illebefinnende i et sv\u00f8mmebasseng i Egypt. I sitt siste intervju sa han at han hadde kastet bort halve livet p\u00e5 diktning. Vi kan bare v\u00e6re takknemlige. -Untz, untz, untz, untz, untz, untz, UNTZ, UNTZ, UNTZ, UNTZ, UNTZ, untz, untz, untz, untz. Lyden \u00f8ker til et klimaks, f\u00f8r den minker i samme fart som den kom. En oransje Volvo 240, senket med alufelger, med diverse motormodifikasjoner og selvsagt et lydanlegg med h\u00f8yere verdi enn resten av bilen, har passert. Ut av vinduet p\u00e5 passasjersiden stikker noen en h\u00e5nd ut. I h\u00e5nden hviler en nytt\u00e5rsrakett, men ikke lenge. Snart er raketten p\u00e5 vei mot den bekm\u00f8rke desemberhimmelen, bare for \u00e5 kulminere i et skuffende lite spekter av farger (det skal vise seg senere at tosken p\u00e5 passasjersiden fikk relativt stygge brannskader p\u00e5 h\u00e5nden etter stuntet). 300 meter senere passerer volvoen en Mercedes E130, lekkert lakkert i svart og gr\u00e5tt horisontalt delt omtrent midt p\u00e5 bilen. Mercedesen er tydeligvis ikke noe svakere p\u00e5 bilstereo-fronten, og bassgangen til \"Proud Mary\" h\u00f8res godt, helt til den brutalt blir brutt og byttet ut med den siste \u00abCrazyfrog\u00bb- l\u00e5ten. Mercedesen svinger inn, uten \u00e5 blinke, til Statoil. En tulling p\u00e5 knapt 16, if\u00f8rt Felleskj\u00f8pets termodress, spinner rundinger p\u00e5 en svart moped (med gult sete). De tre jentene p\u00e5 13 peker og sm\u00e5fniser, samtidig som de pr\u00f8ver s\u00e5 godt de kan \u00e5 skjule sin fascinasjon for hvordan tullingen h\u00e5ndterer denne fartsmaskinen, som han liker \u00e5 kalle den (han har byttet ut potta og kj\u00f8pt trimsettet til naboen til onkelen sin, nesten ubrukt). Inne bak disken st\u00e5r den nylig myndige kioskdama og dr\u00f8mmer seg bort mens hun blar gjennom motorb\u00f8rsen og krysser av samtlige biler hun har lyst p\u00e5 og nesten r\u00e5d til, om hun tar opp l\u00e5n og f\u00e5r litt hjelp av ste-pappaen sin til \u00e5 mekke p\u00e5 den. Etter 57 sekunder kikker hun opp fra bladet, spytter tyggisen ut i s\u00f8pla og sp\u00f8r om jeg skal ha noe. En wiener i br\u00f8d med spr\u00f8stekt l\u00f8k, svarer jeg f\u00f8r jeg kommer p\u00e5 hva jeg mangler. Og en lompe ogs\u00e5, om du har? Ernst 36\n37 KULTUR Nye og gamle favoritter p\u00e5 Samfundet Samfundets v\u00e5rprogram er s\u00e5 godt som ferdigspikret. Tr\u00f8nderrock, tysk elektronika og en skjeggete valgforsker kalt Frank er noe av det som skal lokke oss til det r\u00f8de runde denne v\u00e5ren. SAMFUNDET TEKST: P\u00c5L VIKESLAND FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Fredag 13. januar f\u00e5r Klovner i Kamp \u00e6ren av \u00e5 sparke i gang v\u00e5rens program p\u00e5 Studentersamfundet. Utover v\u00e5rsemesteret blir det ogs\u00e5 bes\u00f8k av blant andre Minor Majority, \u00c5ge Aleksandersen og Ricochets. I februar og mars blir det storfint bes\u00f8k fra utlandet. Da gjester nemlig de danske drenger i Kashmir og Mew Storsalen. For mange blir det nok likevel noen psykedeliske tr\u00f8ndere som representerer h\u00f8ydepunktet i Samfundetprogrammet. Bartebyens store s\u00f8nner Motorpsycho gir i mars ut dobbeltalbumet Black Hole/ Blank Canvas og legger som seg h\u00f8r og b\u00f8r ut p\u00e5 turn\u00e9. Den 22. april inntar de scenen i Storsalen. Dette har vi \u00f8nsket oss lenge. Det er snart fem \u00e5r siden sist Motorpsycho spilte i Storsalen, s\u00e5 dette blir storslagent, jubler Anita Halm\u00f8y Wisl\u00f8ff. Hun er presseansvarlig i L\u00f8rdagskomiteen, som er bookingansvarlig for blant annet l\u00f8rdagskveldene. Spesielt forn\u00f8yd med Klubben I Klubben spiller blant annet de nye yndlingene The Loch Ness Mouse, som mange kritikere mener ga ut fjor\u00e5rets beste norske album med De blir \u00e5 finne p\u00e5 scenen fredag 20. januar. Ellers st\u00e5r det mye rock p\u00e5 programmet. En annen av fjor\u00e5rsfavorittene, My Midnight Creeps, st\u00e5r p\u00e5 scenen 3. februar, mens det utover v\u00e5ren blir bes\u00f8k av blant andre Helldorado, Rumble in Rhodos og Beezewax. Den 25. mars blir det dobbelkonsert med The Samuel Jackson Five og engelske 65 Days Of Static. 65 Days Of Static er den nye vinen, NY V\u00c5R: P\u00e5 Samfundet er det igjen klart for store konsertopplevelser og heftige debatter. og er postrockens nye faneb\u00e6rere, mener Halm\u00f8y Wisl\u00f8ff. Hun er i det hele tatt litt ekstra forn\u00f8yd med programmet Samfundets bookingansvarlige har spikret sammen i Klubben. Ja, totalt sett er dette veldig bra. Det er fint \u00e5 bruke den scenen mye, siden vi fikk nytt lydanlegg i h\u00f8st og ogs\u00e5 fikk hevet scenen litt. Det er fett \u00e5 v\u00e6re i Klubben med god musikk og masse folk. Hun mener ogs\u00e5 at det tyske enmannsbandet GTUK, som spiller p\u00e5 Knaus 18. mars, blir en av v\u00e5rens godbiter. Det blir elektronika av den artige sorten. En herlig fyr som spiller p\u00e5 lekeinstrumenter, frister Halm\u00f8y Wis\u00f8ff. Valgsirkus Hvordan kan man rettferdiggj\u00f8re en forringelse av politisk debatt til fordel for billig underholdning? Dette er blant problemstillingene som st\u00e5r i fokus l\u00f8rdag 14. januar n\u00e5r Samfundetleder Mari Raunsgard inviterer til \u00e5rets f\u00f8rste Samfundsm\u00f8te. P\u00e5 programmet st\u00e5r sirkus og politikk. I kj\u00f8lvannet av fjor\u00e5rets stortingsvalg skal valgforsker Frank Aarebrot og redakt\u00f8r i Dagsavisen, Karsten Bleness, diskutere medias rolle i den politiske debatten. Ellers frister Raunsgard med m\u00f8ter om b\u00e5de internasjonal og nasjonal polikk, og kanskje en aldri s\u00e5 liten spr\u00e5kdebatt utover v\u00e5ren. Ja, det kan vel kanskje v\u00e6re at et av m\u00f8tene vil b\u00e6re preg av min personlige interesse for spr\u00e5k, smiler Samfundetlederen lurt. Hyller Jokke 22. april skrives det et lite stykke norsk musikkdokumentarhistorie. Det er mange som har hyllet den n\u00e5 avd\u00f8de Joachim Nielsen fra Jokke og Valentinerne, men Samfundet har likevel en helt spesiell opplevelse \u00e5 friste med denne kvelden. May Iren Aasen, som var kj\u00e6reste og samboer med Joachim Nielsen, vil v\u00e6re til stede, og st\u00e5r bak filmen Lunter \u00e5 tenne som vil bli vist i Storsalen denne kvelden. Denne filmen er aldri vist offentlig f\u00f8r, og vi f\u00e5r et unikt innblikk i Jokkes liv og virke, forteller Raunsgard entusiastisk. Ogs\u00e5 Mode Steinkjer, musikkjournalist fra Dagsavisen og medforfatter av Gutta: P\u00e5 veien med Jokke og Valentinerne, vil v\u00e6re \u00e5 finne i Storsalen denne f\u00f8rste l\u00f8rdagen etter p\u00e5ske. Dette blir en str\u00e5lende aften som vi gleder oss veldig til, sier Mari Raunsgard forn\u00f8yd. Endelig oversikt over Samfundetprogrammet kommer 20. januar.ud NOTIS Designpriser til NTNU DESIGN Den prestisjetunge utmerkelsen Unge talenter ble delt ut 5. desember av Norsk Designr\u00e5d. Den retter seg mot studenter ved norske og utenlandske skoler innenfor fagfeltene som omfatter industridesign. To av de totalt seks vinnerne er Fredrik Lund og Johannes Zachrisson fra Industriell design p\u00e5 NTNU. Fredrik Lund har designet et sjakkbrett som if\u00f8lge juryen har avdramatisert og f\u00e5tt det ellers s\u00e5 tunge spillet til \u00e5 virke mer moderne og lekent. Johannes Zachrisson vant prisen i klassen \u00abDesign for alle\u00bb med produktet \u00abAccess\u00bb, en billettautomat for synshemmede og rullestolbrukere som legger vekt p\u00e5 brukervennligheten for alle typer brukere. 37\n\n38 KULTUR KOMMENTAR Kulturjournalist CAMILLA KILNES Tomt - kritisk teater er her ikke mer I 1879 blir et teaterstykke mottatt med rabalder og heftig diskusjon. Den kvinnelige hovedpersonen s\u00f8ker selvrealisering og forlater familien. Slutten m\u00e5tte i noen tilfeller forandres for at borgerklassen skulle klare \u00e5 svelge dramaet. Stykket het Et dukkehjem og ble en av Norges st\u00f8rste eksportvarer. Radikalt i sin tid obligatorisk pensum i v\u00e5re dager. Samtidens teater m\u00e5, som Ibsen, ikke v\u00e6re redd for \u00e5 kommentere samfunnets utvikling med et kritisk blikk. Dessverre kan det virke som om norsk teater i liten grad \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re politisk orientert. Norsk film har de senere \u00e5rene v\u00e6rt kjennetegnet av \u00abfeelgood\u00bb-stemningen, og symptomene har blitt overf\u00f8rt til teaterscenen. Kan teater f\u00f8re til holdningsendring og handling? Kan et \u00abfarlig\u00bb teater vekke samfunnsengasjementet? Musikk, litteratur og film f\u00e5r neppe publikum til \u00e5 starte revolusjon, og vi kan ikke stille slike krav til teateret heller. Men i sistnevntes tilfelle er det sjelden vi engang ser tempererte diskusjoner. N\u00e5r var siste gang et teaterstykke satte dagsorden? N\u00e5r kommer v\u00e5r tids Et dukkehjem, et stykke som kan provosere og bli heftig diskutert i den hverdagslige samtale? Ibsen var en gang radikal, men han er ikke det hundre \u00e5r etter sin d\u00f8d. Skal Norge p\u00e5 teaterkartet igjen, kommer man ikke langt med franske musikaler og bestselgende forfatteres lystspill. Det var mange kritiske r\u00f8ster etter ansettelsen av Otto Homlung som sjef ved Tr\u00f8ndelag Teater, ogs\u00e5 i teaterets egne rekker. Skuespilleren Anders Baasmo Christiansen karakteriserte tiltredelsen som \u00ab\u00e5 sette girspaken i revers\u00bb. Undset, Ronja R\u00f8verdatter og Kristin Lavransdatter i 2005, og Hedda Gabler, Les Mis\u00e9rables og Den siste viking i 2006 signaliserer dessverre at Homlungs motstandere skal f\u00e5 rett. Det er ikke akkurat sprengstoff som serveres. Homlung skal likevel ha honn\u00f8r for at han s\u00f8ker nye veier med det utradisjonelle stykket Fantastiske Pepsi Love av Hans Magnus Ryan og Frode Sander \u00d8ien. Tr\u00f8ndelag Teater er Nordens eldste teaterhus i kontinuerlig drift, men man trenger ikke av den grunn v\u00e6re utg\u00e5tt p\u00e5 dato. Tenk om vi kunne f\u00e5tt knusende samfunnskritikk p\u00e5 hovedscenen? Tenk om... det vidunderligste\\! Vil gj\u00f8re teater farlig P\u00e5 Jack the Rippers tid ble teateret beskyldt for \u00e5 bidra til vold i samfunnet. Produksjonsselskapet A Cunning Plan \u00f8nsker seg teater som igjen kan skape kraftige publikumsreaksjoner. TEATERDEBATT TEKST: KRISTINE VEDAL ST\u00d8RKERSEN OG P\u00c5L VIKESLAND FOTO: AUDUN REINAAS A Cunning Plan best\u00e5r av P\u00e5l \u00d8deg\u00e5rd og Christer Andresen. I mars setter de opp teaterforestillingen Glasshus, et resultat av korrupsjonsskandalen i Statoil for tre \u00e5r siden, som kulminerte i at konsernsjefen m\u00e5tte g\u00e5 av og selskapet fikk 20 millioner kroner i bot. Hvorfor skal teatersjefene ha ansvar for \u00e5 ikke forn\u00e6rme Statoil? sp\u00f8r mastergradsstudent i drama og teater, P\u00e5l \u00d8deg\u00e5rd. Han og Andresen har sett seg lei p\u00e5 teater som fremdeles opererer innenfor de trauste og trygge rammene man bestandig har gjort. Kritikk kun i liten skala Glasshus settes opp utenom det ordin\u00e6re programmet p\u00e5 Teaterhuset Avant Garden. De to betaler selv for leie av lokale og utstyr. Det som ut\u00f8ves av kritisk teater i Norge drives ofte med lave budsjett av akt\u00f8rer som gj\u00f8r det p\u00e5 fritiden. Offentlig teater v\u00e5ger i altfor liten grad \u00e5 stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om samfunnet det opererer i, fortviler \u00d8deg\u00e5rd. Sjefer sjekker ansattes e-post, prester er statsministre og ingen sp\u00f8r hvorfor det er slik. Han f\u00e5r st\u00f8tte fra en av skuespillerene i Glasshus, Trond Atle Farestveit. En del kunst stiller seg kritisk til generelle samfunnsstrukturer, men f\u00e5 skuespill g\u00e5r konkret til verks. Det gj\u00f8r vi n\u00e5. \u00d8nsker direkte teater - Folk flest mener at de som fortjener \u00e5 bli tr\u00e5kket p\u00e5 t\u00e6rne b\u00f8r bli det. Et teater som aldri st\u00f8ter noen finner vi intetsigende, sier Svein Glads\u00f8, f\u00f8rsteamanuensis ved seksjon for drama og teater ved NTNU. Han definerer kritisk teater som teater som \u00f8nsker \u00e5 rokke ved r\u00e5dende synspunkt i samfunnet. Per Ananiassen, dramaturg ved Tr\u00f8ndelag Teater, f\u00e5r forklare organisasjonens linje. Publikum er de som bed\u00f8mmer hva som er kritisk teater. At noe uttales eksplisitt betyr ikke at det blir mer kunstnerisk eller politisk radikalt. Tiln\u00e6rmingsm\u00e5ten b\u00f8r v\u00e6re like raffinert som temaet. N\u00e5r noe sies mindre direkte, f\u00e5r folk tenke selv. Det handler om at tilskuerne blir engasjerte. Kritisk til det etablerte Kompanjongene i A Cunning Plan presiserer at de ikke er ute etter \u00e5 ta noen, men klarer likevel ikke \u00e5 dy seg fra \u00e5 sparke oppover mot byens teaterstorstue: Man setter opp et Ibsen-stykke fordi det er s\u00e5 fantastisk aktuelt og s\u00e5 sier man seg forn\u00f8yd. Slikt appellerer kun til den etablerte overklassen. Dette er ingen ny diskusjon, men n\u00e5r det aldri skjer noe m\u00e5 vi stille sp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 nytt, klager \u00d8deg\u00e5rd. Ananiassen repliserer at Tr\u00f8ndelag Teater har flere kritiske oppsetninger, i det siste om terrorisme og folkeutrydning, men han tror forfatterne finner det vanskelig \u00e5 skrive kritisk om et system som for det meste er rettferdig. Glads\u00f8 mener imidlertid at hovedhinderet for kritisk institusjonsteater er det markedsstyrte systemet, og ikke mangel p\u00e5 oppr\u00f8rske stemmer. Han ser at teatrene ofte setter opp dramatiseringer, skrevet av kjente personligheter som garanterer utsolgte hus. Det er eierne, alts\u00e5 staten, som m\u00e5 tenke nytt for at vi skal f\u00e5 mer kritisk teater, argumenterer han. \u00d8deg\u00e5rd og Andresen mener uansett at de store institusjonene burde t\u00f8rre \u00e5 v\u00e6re mer kritiske til det etablerte. Det er sv\u00e6rt uheldig for teaterkunsten dersom teateret aldri v\u00e5ger \u00e5 g\u00e5 nye veier, spesielt ettersom interessen blant et nytt og ungt publikum kan UNGE FRUSTRERTE MENN: Trond Atle Farestveit, utebli, sp\u00e5r Andresen. Ungdom og studenter er like forskjellige som resten av befolkningen. Noen vil ha politisk orienterte stykker, andre vil underholdes. Teater er s\u00e5 mye, det ene trenger ikke \u00e5 utelukke det andre, sier Ananiassen. Sterk symbolsk betydning Ogs\u00e5 Svein Glads\u00f8 reflekterer rundt 38\n\n39 KULTUR SILJE ENGENESS MENER: Kunstnerisk og daglig leder ved Teaterhuset Avant Garden Kunst er lik politikk Silje Engeness har ikke sett Glasshus, og forestillingen er ikke en del av det ordin\u00e6re programmet til teaterhuset, ettersom A Cunning Plan selv leier Avant Gardens scene. Hun understreker at hun uttaler seg p\u00e5 generelt grunnlag. Engeness er ikke enig med Andresen og \u00d8deg\u00e5rd i at kunsten vegrer seg for \u00e5 tr\u00e5kke i politisk betente landskap. I den frie scenekunsten i dag er det en klar tendens til at det tas opp viktige politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Norges kanskje viktigste eksportvare i denne sammenheng er for eksempel den norsk-iranske koreografen Hooman Sharifi som er veldig eksplisitt politisk i sine forestillinger. Hans innfallsvinkel er \u00abart equals politics\u00bb. Men han er vel en uavhengig akt\u00f8r som opererer p\u00e5 siden av det tradisjonelle teateret? Det er for s\u00e5 vidt riktig. Man kan nok si at det stilles flere politiske sp\u00f8rsm\u00e5l i kunsten p\u00e5 den alternative scenen, men vi ser ogs\u00e5 at de store institusjonene er opptatt av problemstillingen. Selv om jeg synes Tr\u00f8ndelag Teaters Revisoren hadde en del kunstneriske svakheter, s\u00e5 er det uansett et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 belyse kritikkverdige forhold i det moderne samfunn hvor settingen er dagens Trondheim. JAN H. LANDRO MENER: JO STR\u00d8MGREN MENER: Kulturjournalist i Bergens Tidende Koreograf og regiss\u00f8r med eget kompani P\u00e5l \u00d8deg\u00e5rd og Christer Andresen etterlyser et mer samfunnskritisk teater. teaterets rolle, og hvorvidt det fyller en samfunnsmessig rolle hvis det ikke er \u00abfarlig\u00bb for det etablerte. Hvorfor tillates ikke teater \u00e5 v\u00e6re en sanselig kunstart som musikken og billedkunsten? Ser vi teatret som en spesielt effektiv arena for samfunnskritikk? Vi forventer at en institusjon med s\u00e5 sterk symbolsk betydning skal si noe om det vi mener er viktig. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir paradoksalt nok: Biter teateret ofte nok den h\u00e5nden som mater det? Produsent Christer Andresen ytrer sitt \u00f8nske. P\u00e5 1800-tallet ble teateret beskyldt for \u00e5 bidra til vold. En slik diskusjon vil vi selvsagt ikke f\u00e5 i dag, men jeg ser gjerne at teater igjen kan f\u00e5 status som farlig\\!ud Ikke dristige nok Jeg har lenge etterlyst et mer samfunnsengasjert teater, og mener fortsatt at landets teatersjefer burde v\u00e6re langt dristigere i sine valg av oppsetninger. En gang iblant dukker det opp et og annet stykke med en kritisk brodd, men det er et gjennomg\u00e5ende problem at teateret satser p\u00e5 det trygge og ufarlige. Men det er selvsagt noe som ligger bak. De store, tunge institusjonene f\u00e5r hvert \u00e5r sine tildelingsbrev fra staten. I disse ligger det ikke bare \u00f8konomisk st\u00f8tte, men det skisseres ogs\u00e5 opp kunstneriske m\u00e5l og forventninger teaterinstitusjonene b\u00f8r strekke seg mot. Jeg tror ikke at en slik statlig m\u00e5lstyring er til fordel for ut\u00f8velse av fri og radikal kunst. Vi trenger kritikerne Jeg savner helt klart flere radikale r\u00f8ster p\u00e5 den norske teaterscenen. Det er for f\u00e5 som v\u00e5ger \u00e5 kritisere de sidene ved det norske samfunnet som ikke er bra. Str\u00f8mgren forteller at han er ferdig med \u00e5 irritere seg over de store institusjonene i bransjen. Jeg har knekt koden og skj\u00f8nner at sjefene for institusjonsteaterene har sitt \u00e5 stri med, men for \u00e5 si det s\u00e5nn: Jeg er ekstremt glad for at jeg er fri og uavhengig og kan gj\u00f8re akkurat det jeg vil. 39\n\n\n\n41 KULTUR Oppsving for tr\u00f8ndersk film Internasjonal filmfestival og Midtnorsk filmsenter er allerede p\u00e5 plass. N\u00e5 kommer ogs\u00e5 filmskaperne til Trondheim. FILM TEKST: CAMILLA KILNES FOTO: AUDUN REINAAS 20. februar starter innspillingen av eksamensfilmen B okaj i Trondheim. I l\u00f8pet av ti dager skal blant annet Nidarosdomen, Elgeseter bro og Lilleby smelteverk festes p\u00e5 film av seks filmskolestudenter fra H\u00f8gskolen i Lillehammer. Fire av seks i eksamensgruppen er tr\u00f8ndere, og under manusskrivingen ble ideen om \u00e5 legge produksjonen til Trondheim unnfanget, forteller trondhjemmer og regiss\u00f8r Gaute Hesthagen. Flere akt\u00f8rer p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 Det var imidlertid ikke bare hjemlengsel som avgjorde innspillingsstedet for den 30 minutter lange novellefilmen. I Trondheim har vi et godt nettverk. Samtidig \u00f8nsker vi \u00e5 legge igjen kompetanse hos de lokale kreftene vi bruker. Vi viser for b\u00e5de bransjen, politikerne og n\u00e6ringslivet at det er mulig \u00e5 lage film i Trondheim, forteller fotograf Trond T\u00f8nder. Han har bodd \u00e5tte \u00e5r i byen, og har v\u00e6rt med i b\u00e5de Student-TV og produksjonsselskapet Prosjektor. Vi visste om mange fine, sceniske plasser som passet godt til filmen v\u00e5r. Nidarosdomen har en spesiell, sakral stemning. Dessuten \u00f8nsket vi et urbant, industrielt milj\u00f8 som man ikke finner ved Lillehammer. Gaute Hesthagen tror Trondheim st\u00e5r p\u00e5 kanten til et gjennombrudd i filmsammenheng. Det er flere akt\u00f8rer som er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn for 5-6 \u00e5r siden. Det er medielinjer p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler, master i medieproduksjon, filmfestival og filmsenter. Etter hvert begynner det \u00e5 bli en grobunn for \u00e5 kunne overleve rent \u00f8konomisk, understreker han. Og filmprosjektet har blitt tatt imot med \u00e5pne armer. Work-in-progressforedrag p\u00e5 filmfestivalen Kosmorama, visning p\u00e5 Trondheim kino og gr\u00f8nt lys for \u00e5 bruke en del kommunale innspillingssteder er i boks. Vi har blitt m\u00f8tt med stor FYLLER FILMTOMROM: Slik tr\u00f8ndersk filmproduksjon fortont seg tidligere. N\u00e5 tar blant andre Trond T\u00f8nder og Gaute Hesthagen aff\u00e6re. entusiasme fra b\u00e5de kommune og n\u00e6ringsliv. Ved NTNU f\u00e5r vi hjelp fra b\u00e5de filmvitenskap- og medie-produksjonsstudenter. Foran kamera vil alle skuespillerne bortsett fra hovedrolleinnehaveren v\u00e6re fra Trondheim, sier produsent Therese B\u00f8hn. Over 40 personer vil v\u00e6re involvert i denne produksjonen. Ryktet sier at vi er den st\u00f8rste produksjonen siden Sofies verden som blir lagt til Trondheim. Det er ganske morsomt, avslutter hun. \u00d8kt volum og kvalitet Kosmorama, den internasjonale filmfestivalen i Trondheim, skal til tross for r\u00f8de tall i sitt f\u00f8rste \u00e5r, fortsette med samme strategi. Viseadministrerende direkt\u00f8r Nina Steen sier m\u00e5lsetningen for festivalen er \u00e5 f\u00e5 enda flere til \u00e5 sette av hele uka til filmfest, samtidig som den vil v\u00e6re til inspirasjon for filmskapere i byen. Sammen med filmsenteret kan vi bidra til \u00e5 \u00f8ke b\u00e5de interessen og produksjonen av film i regionen, og vi vil fortsette med de talentkonkurransene vi hadde i fjor, sier Steen avslutningsvis. I Midtnorsk Filmsenters f\u00f8rste \u00e5r med ordin\u00e6r drift, har man allerede 1,5 millioner kroner som skal deles ut i l\u00f8pet av \u00e5ret. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne \u00f8ke b\u00e5de volum og kvalitet p\u00e5 filmproduksjonene, sier daglig leder Solvor Amdal forventningsfullt. Senteret skal ogs\u00e5 kunne v\u00e6re behjelpelig med nettverksbygging og kompetanseoverf\u00f8ring. Forel\u00f8pig er det bare kortfilm og dokumentar som kan f\u00e5 st\u00f8tte, men Amdal h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en post for spillefilm p\u00e5 sikt. Per dags dato er det ingen produksjonsselskap som er klare for \u00e5 lage spillefilm, men filmsenteret kan bidra til \u00e5 f\u00e5 hevet kompetansen slik at det kan bli en realitet. Vil lage film i Tr\u00f8ndelag Filmstudent Erling Normann var en av de heldige som fikk st\u00f8tte til to av sine prosjekter da filmsenteret hadde sin f\u00f8rste tildeling h\u00f8sten B\u00e5de kortfilmen Grenselos og dokumentaren WhenNature Calls fikk summene det ble s\u00f8kt om. Jeg \u00f8nsker \u00e5 livn\u00e6re meg av film i Trondheim. Den g\u00e5r i riktig retning, og med Kosmorama har byen mulighet til \u00e5 f\u00e5 vist regionale produksjoner. N\u00e5r kommer den f\u00f8rste, tr\u00f8nderske spillefilmen? Den kan sikkert komme ganske raskt. Men jeg er skeptisk til s\u00e5nne billige produksjoner som Sinus. Det er russisk rullett om det blir bra eller ikke. Det skal mye til for \u00e5 lage en god spillefilm p\u00e5 lavt budsjett. Dessuten er det prosjektene som mangler i Midt- Norge, fastsl\u00e5r Normann.UD 41\n42 KULTUR MIN ANBEFALING PER SUNDNES POPGUTT OG PROGRAMLEDER MUSIKK Det er helt klart Antony and the Johnsons' I Am a Bird Now. Dette m\u00e5 v\u00e6re fjor\u00e5rets beste plate, jeg liker den utrolig godt. BOK Hvis jeg skal nevne en norsk boktittel, vil jeg trekke fram F\u00e5 meg p\u00e5, for faen av Olaug Nilssen. Ingen har noensinne skrevet s\u00e5 godt om k\u00e5te 14-\u00e5ringer som henne. Ellers har jeg nettopp lest ferdig Kafka on the Shore av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Den vil jeg ogs\u00e5 anbefale p\u00e5 det sterkeste. FILM Me And You And Everyone I Know, regissert av Miranda July, er skikkelig kul. Det er en glad og trist film om rare mennesker. July er den nye it-jenta i filmverdenen, og hun er utrolig dyktig. Vi kommer nok til \u00e5 h\u00f8re mer fra henne i tiden framover. TV-SERIE Jeg er hekta p\u00e5 The Catherine Tate Show som jeg s\u00e5 i Storbritannia. Dette er ekte britisk kvinnehumor p\u00e5 sitt beste. Serien vises forel\u00f8pig ikke i Norge, men jeg h\u00e5per den blir kj\u00f8pt opp snart. Jeg elsker britisk humor. TEATER Jeg gleder meg stort til \u00e5 f\u00e5 se Anne B. Ragdes b\u00f8ker satt opp p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater. Det skjer forh\u00e5pentligvis snart. Hvis oppsettingen blir like bra som b\u00f8kene, blir det hele meget, meget bra. TEGNESERIE Jeg liker veldig godt de norske tegneseriene Pondus og Nemi, i tillegg til Karine Haalands serier. P\u00e5 akkurat dette omr\u00e5det m\u00e5 Norge ligge i verdenstoppen. KOMIKER Her vil jeg ogs\u00e5 trekke fram en norsk person. Linn Sk\u00e5ber er stor n\u00e5r hun er stor. Blant annet spilte hun fantastisk under innsamlingsaksjonen i \u00e5r, da lo jeg meg skakk av henne. Av Nina Sj\u00f8holt \\[Schl\u00e6z\\]: Jente, t\u00f8s En ny festival med fokus p\u00e5 jenter og musikk ser dagens lys i Trondheim. FESTIVAL TEKST OG FOTO: MAGNUS BRATTSET DRABL\u00d8S 27. til 29. januar er helgen der jentene tar over byens rockescener. Schl\u00e6zfestivalen inviterer til konserter med 25 band fordelt p\u00e5 5 scener. I tillegg blir det arrangert gratis workshops og seminarer p\u00e5 Kultursenteret Isak. Et viktig budskap Kristin Jensen fra Hopalong Knut, opphavskvinnen til det sv\u00e6rt lokale frostauttrykket \u00abschl\u00e6z\u00bb, jobber til vanlig i AKKS, og er med p\u00e5 \u00e5 arrangere festivalen. Hun forst\u00e5r de som mener at det arrangeres nok festivaler her i landet, men forsvarer likevel Schl\u00e6z. Dette er ikke en festival for festivalens skyld, den handler om et budskap. Det arrangeres for f\u00e5 slike festivaler, mener Jensen. Ferskingen p\u00e5 festivalfronten pr\u00f8ver \u00e5 sette fokus p\u00e5 jenter i musikkbransjen, b\u00e5de de som st\u00e5r p\u00e5 scenen og de bak. M\u00e5let er \u00e5 hjelpe jenter til \u00e5 aktivt ta ansvar for egen karriere og st\u00f8rre deltagelse i musikkbransjen. \u00c5pning av Buranhus Buranhus musikksenter st\u00e5r n\u00e5 klart til hjelp for byens musikalske talenter. KOMPETANSESENTER TEKST: CAMILLA KILNES 11. januar inviterer Buranhus musikksenter til offisiell \u00e5pning i de nyoppussede lokalene. Organisasjonene AKKS, Lilleby og Rockforum har samlet krefter og kompetanse under samme tak, og de tre akt\u00f8rene vil presentere sine m\u00e5l og utfordringer i l\u00f8pet av seansen. Dette er en markering p\u00e5 en ny epoke innen kultur og n\u00e6ring sett med regionale briller. Vi kan blant annet tilby kurs innen selvangivelse, booking og instrumenter, r\u00e5dgivning, innspillingsstudio og \u00f8vingsrom, forteller Leiv Asp\u00e9n ved Buranhus. Denne samlede kompetansen er unik i norsk sammenheng. Er det noe du vil l\u00e6re eller \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re innen musikk, kan vi garantere at du vil f\u00e5 hjelp hos oss, TRAVEL: Kristin Jensen har mange jern i ilden. I tillegg til \u00e5 arrangere festival, pusser hun opp p\u00e5 Buranhus. Minimum \u00e9n jente Kriteriet for \u00e5 f\u00e5 spillejobb p\u00e5 festivalen er \u00e5 ha minst \u00e9n jente i bandet. Kristin selv kommer ikke til \u00e5 spille under \u00e5rets arrangement. Nei, jeg har v\u00e6rt med og gjort i stand festivaler jeg selv har spilt p\u00e5 tidligere, og erfaringen tilsier at det blir bare rot. Det er faktisk ganske mye arbeid \u00e5 arrangere noe slikt, forteller Hopalong Knut-vokalisten. Blant bandene som skal opptre finner vi navn som Bronco Busters, Schtimm og Cocktail Slippers. fortsetter han. Asp\u00e9n st\u00e5r ogs\u00e5 bak den nye logoen til senteret, som viser et egg i ferd med \u00e5 klekkes. Dette motivet kan sies \u00e5 symbolisere husets visjoner. Buranhus kan kanskje v\u00e6re et sted hvor de mange lovende og kreative Vi m\u00e5tte tenke litt alternativt n\u00e5r vi skulle plukke ut band til festivalen. Vi skulle gjerne ha hatt et stort trekkplaster \u00e5 vise til, men det hadde vi ikke \u00f8konomi til, forklarer Jensen. Likevel er hun godt forn\u00f8yd med konsertprogrammet. Disse artistene viser at det g\u00e5r an for jenter ogs\u00e5. De lager like god musikk som mer profilerte artister selv om de ikke har hatt den samme kommersielle suksessen. Mer informasjon om festivalen finner du p\u00e5 musikkprosjektene i regionen kan bli hjulpet ut av skallet sitt, sier Asp\u00e9n. P\u00e5 \u00e5pningen vil det v\u00e6re musikalske innslag ved Johndoe, Anne Lene H\u00e4gglund og Tfuzz fra hip hop-kollegiet Gode ord d\u00f8r sist. Buranhus \u00e5pner d\u00f8rene klokka 1400.UD 42\n43 KULTUR KULTURDUELLEN TEKST: STIAN SVEHAGEN OG P\u00c5L VIKESLAND Blir dagen den samme uten? Mats Nilsson, daglig leder GGF Christer Falcks manipulasjon av VG-lista kan bety begynnelsen p\u00e5 slutten for Norges offisielle hitliste. Egon Holstad, musikksjef i Nordlys Ja. Vi vil absolutt fortsette med VG-lista s\u00e5nn som den er i dag, men vi jobber ogs\u00e5 med en liste hvor tall fra nedlasting ogs\u00e5 er med. Dette er tall som er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i, men noe vi jobber med. Trenger vi VG-lista? Nei. Vi trenger ikke en liste laget av representanter for de fire st\u00f8rste selskapene som i tillegg skal kontrolleres av de samme personene. N\u00e5r man i tillegg vet at systematisk prisdumping, juksing og triksing er en del av hverdagen til hvordan denne lista kreeres, er det bare \u00e5 legge den ned i sin n\u00e5v\u00e6rende form. N\u00e5r kjedene Musikkverket, Free Record Shop og Platekompaniet som utgj\u00f8r brorparten av hele platebransjen allerede har r\u00f8ska ned VG-lista fra veggene i platebutikkene sine og erstattet den med egne lister, burde det tale for seg selv. VG-lista per januar 2006 har mindre troverdighet enn alibif\u00f8ringen til David Toska, og en salgsliste uten troverdighet har vi overhodet ikke bruk for. Vi kommer oss til \u00e5 forholde oss til Konkurransetilsynets gransking, men om det kommer til \u00e5 skje noen direkte endringer ut av dette, tviler jeg p\u00e5. Det m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re at det vil komme et kontrollorgan, noe vi i GGF ser positivt p\u00e5. Vil Konkurransetilsynets gransking av VG-lista bety endringer for lista slik den ser ut i dag? Den b\u00f8r iallfall det\\! En helt annen sak er om det faktisk kommer til \u00e5 skje, for det har ikke akkurat v\u00e6rt p\u00e5trengende massive tendenser til selvkritikk, og for den saks skyld selvinnsikt, i egen idioti fra de h\u00f8ye herrer i GGF. Vi m\u00e5 bli enda flinkere til \u00e5 kontrollere at tallene er riktige. Tallene som ligger til grunnlag for VG-lista f\u00e5r vi fra utsalgsstedene. Salg av vare via strekkode blir registrert elektronisk, og disse tallene blir sendt til oss i GGF mandag morgen da har vi seks timer til \u00e5 behandle disse tallene og utarbeide ukens VG-liste. To ting som m\u00e5 til for at tallene skal v\u00e6re riktig er A: At plateselskapene rapporterer n\u00e5r de har spesielle kampanjetilbud og B: At vi i GGF lukter lunta om vi finner noe som kan virke mistenksomt. Det vil alltid v\u00e6re mulig \u00e5 jukse, men hvordan gj\u00f8re dette vanskeligere? Man kan begynne med \u00e5 la et uavhengig organ kontrollere at reglene blir fulgt; slik tilfellet er med for eksempel Billboard. I dag er det GGF som selv kontrollerer at de selv ikke jukser. Sikkert en superb ordning for GGF; akkurat som Thomas Quick helt sikkert gjerne kunne tenkt seg \u00e5 f\u00f8re sin egen rettsak mot seg selv. Det er et lite marked med f\u00e5 akt\u00f8rer, og det er ikke v\u00e5re tall. Tallene blir sendt oss fra utsalgsstedene. Per dags dato finnes det ingen avtale om hvordan disse tallene kan offentliggj\u00f8res. Om disse tallene skal kunne offentliggj\u00f8res, s\u00e5 m\u00e5 en slik avtale finnes. Ville systemet v\u00e6rt sikrere/ mindre utsatt for kritikk dersom salgstallene til artistene p\u00e5 listen ville v\u00e6rt oppgitt i listen som st\u00e5r p\u00e5 trykk? Helt sikkert, men jeg vet ikke helt om dette er veien \u00e5 g\u00e5, da det ville blitt s\u00e5 sykt krevende \u00e5 holde kontroll over hele fj\u00f8la. Ideen om \u00e5 kombinere innrapporterte salgstall med radiospilling, slik allerede nevnte Billboard er, er nok et mer realiserbart prosjekt. IFPI er en paraplyorganisasjon som vi og andre organsisasjoner ligger under. Vi vil ogs\u00e5 invitere FONO, som er organisasjonen for de uavhengige plateselskapene, og GRAMart til \u00e5 kunne v\u00e6re med \u00e5 kvalitetssikre VG-lista i tiden som kommer. Er GGFs tilknytning til IFPI en belastning for VG-listas troverdighet? Er Paven en illsint og paranoid surpomp? Er S\u00e6mund Fiskvik katolikk? 43\n\n\n\n44 Ja, s\u00e5 m\u00e5 dere huske at det skal v\u00e6re ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.\n\n### Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eab3adf3-9bc7-46e7-ad87-db970253df6f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/TEU", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:53Z", "text": "# TEU\n\n\n\nEn 20 fots konteiner (6,1 m) tilsvarer 1 TEU.\n\n**Twenty-foot equivalent unit** (**TEU**) er basert p\u00e5 volumet til en 20 fots container. Slike containere er 6,1 m (20 fot) lange og 2,4 m (8 fot) brede. H\u00f8yden er ikke standardisert, og varierer fra 1,3 m (4,25 fot) til 2,9 m (9,5 fot). Vanligste h\u00f8yde er 2,6 m (8,5 fot).\n\nForkortelsen kommer fra standardiserings-organisasjonen ISO. ISO-containere kommer i 4 grupper (aa, bb, cc og d) med 2 undergrupper (a/b/c/d og ax/bx/cx/dx), der de mest brukte containerst\u00f8rrelsene i transportsammenheng er TEU. 20 fot tilsvarer st\u00f8rrelsene 1cc, 1c og 1cx containere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f62192d-cf58-474f-a168-47b98e571407"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Avviser-ikke-kvinnelig-verneplikt-316270b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:07Z", "text": "# Avviser ikke kvinnelig verneplikt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:10\n\nPublisert: 23.jan.2008 14:50\n\nForsvarsminister Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen (Ap) \u00e5pner for \u00e5 innf\u00f8re verneplikt for kvinner. Men hun er selv sv\u00e6rt usikker p\u00e5 hva hun mener om sp\u00f8rsm\u00e5let.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Jeg er i tenkeboksen, sier hun til NTB.\n\n\u2013 Det er utenkelig at man i dag skulle lage en lov som kun omfatter halvparten av befolkningen. Men samtidig er det bare en tredel av mannskullet som avtjener verneplikten, s\u00e5 dette er et dilemma. Hvordan vi ender opp, f\u00e5r vi se etter hvert. Vi skal i hvert fall komme med en konklusjon f\u00f8r p\u00e5ske.\n\nInnen den tid skal regjeringen ha tatt stilling til en ny langtidsplan for Forsvaret, der kvinnelig verneplikt er et av temaene.\n\nTirsdag falt forslaget i SVs landsstyre med 19 mot 15 stemmer. Arbeiderpartiet er ogs\u00e5 splittet i sp\u00f8rsm\u00e5let. Forsvarspolitisk talskvinne Signe \u00d8ye er positiv, mens Arbeiderpartiets kvinnenettverk g\u00e5r imot forslaget.\n\n\u2013 Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som ogs\u00e5 dr\u00f8ftes i Arbeiderpartiet. Vi m\u00e5 finne balansen mellom det at det kun er en andel som avtjener f\u00f8rstegangstjeneste og \u00f8nsket om \u00e5 fordele byrdene likt, sier Str\u00f8m-Erichsen.\n\nForsvarsministeren vil styrke kvinneandelen i Forsvaret og mener dagens vernepliktslovgivning er diskriminerende og gammeldags. Likevel er hun ikke sikker p\u00e5 om kvinnelig verneplikt er veien \u00e5 g\u00e5.\n\n\u2013 Verneplikten er en god rekrutteringskilde, og det er viktig \u00e5 f\u00e5 flere kvinner til \u00e5 avtjene f\u00f8rstegangstjenesten. Men det er jo slik i dag at alle blir invitert til sesjon og der har Forsvaret en veldig god mulighet til \u00e5 profilere seg, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90ce6aa7-c955-4900-9073-63ed6da0dfb3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltering-1000-m2-vei-til-v%C3%A5ren/134426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:49Z", "text": "# Anbud Asfaltering 1000 m2 vei til v\u00e5ren\\! \n\nRegistrert Dato: Torsdag 17. Februar 2011\n\nHei, \nvi er et lite borettslag som skal asfaltere en ankomstvei til 10 eneboliger. Veien er i dag av subbus og f\u00f8lgende utbedring b\u00f8r p\u00e5regnes: Avskraping og avretting, legge p\u00e5 5 cm pukk med subbus, 5 cm asfalt som toppdekke. Noen gr\u00f8fter m\u00e5 ogs\u00e5 graves. Totalt areal er ca 1000 m2. Tyngste trafikk er s\u00f8ppelbiler. \n \nAdskilte tilbud for asfaltering av oppkj\u00f8rsler m\u00e5 ogs\u00e5 inkluderes da fler beboere \u00f8nsker dette i tillegg. Befaring kan avtales med meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2225c43-0eca-42d7-93f7-b701c29552ec"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Statens-kartverk-foler-seg-misbrukt-av-Kartselskapet-121439b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:13Z", "text": "# Statens kartverk f\u00f8ler seg misbrukt av Kartselskapet\n\nAndreas Slettholm\n\nEinar Haakaas\n\nMarius Dalseg S\u00e6tre\n\nOppdatert: 25.apr.2013 10:25\n\nPublisert: 25.apr.2013 10:25\n\n - \n \n Flere ganger har Thomas-Martin Holtan og Statens kartverk reagert p\u00e5 det de mener er villedende markedsf\u00f8ring. Men Det Norske Kartselskap sier de ikke har noe \u00f8nske om \u00e5 forveksles med det statlige kartverket. FOTO: ROBERT MCPHERSON \n\nStatens kartverk mener Det norske kartselskapet bevisst spiller p\u00e5 forvirringen mellom selskapet og det statlige organet.\n\n\u2014 Skoler, firmaer og andre virksomheter er har trodd at de er blitt ringt opp p\u00e5 vegne av Statens kartverk. Vi fikk henvendelser fra folk som lurte p\u00e5 hva vi driver med, sier Thomas-Martin Holtan i formidlingsseksjonen i Statens kartverk.\n\nKartverket har reagert p\u00e5 dette flere ganger overfor Det norske kartselskapet.\n\n**- Vi oppfatter at de spiller bevisst p\u00e5 navnelikheten og forvirringen dette skaper overfor deres kunder, sier Holtan.**\n\n## \\- Sl\u00e5ende likhet med v\u00e5rt navn\n\nAftenposten har tidligere skrevet at Ahus har betalt over 3,7 millioner kroner til selskapet -\n\nuten \u00e5 vite hva de har kj\u00f8pt\n\n. Ogs\u00e5 Oslo Universitetssykehus har brukt\n\n1,4 millioner p\u00e5 tjenesten\n\nog har n\u00e5 sagt opp avtalen.\n\nDet norske kartselskap har i tillegg til sin hovedside atlas.no ogs\u00e5 eid domenet detnorskekartverk.no siden august i fjor. Denne er blitt tatt ned for noen uker siden, etter at Statens kartverk klaget bruken inn til registeret for norske domenenavn.\n\n**\u2014 Navnet de har brukt, har en sl\u00e5ende likhet med v\u00e5rt navn, som vi mener ikke er tillatt. Dette har selskapet sagt seg enig i, og det synes som om dette domenet ikke lenger er i bruk, sier Holtan.**\n\nOgs\u00e5\nArbeiderpartiet, Romerike politidistrikt\n\nog en rekke\n\nskoler\n\nhar betalt for tjenesten, men de har n\u00e5 avsluttet avtalene. Kartselskapet oppgir selv \u00e5 ha 3500 kunder.\n\n## \u00abVilledende markedsf\u00f8ring\u00bb\n\nI et skarpt brev til det private selskapet i 2011 kaller Kartverket praksisen \u00abMisbruk av Statens kartverks \u00e5pne tjenester\u00bb og skriver:\n\n**\u00abVi har f\u00e5tt flere henvendelser om at Kartselskapet fakturerer personer og virksomheter bl.a. for \u00e5 v\u00e6re \u00abregistrert i Statens kartverk\u00bb. Kartverket mener selskapet driver \u00abvilledende markedsf\u00f8ring\u00bb.**\n\nMellom 9 og 15 milliarder skattekroner hvert \u00e5r g\u00e5r til ting feilkj\u00f8p - hvert \u00e5r\n\n\u2014 De har stort sett svart at forvirringen skyldes overivrige selgere eller lignende, og at dette skal slutte. Men dette har vi merket lite til, selv om vi riktignok har f\u00e5tt f\u00e6rre henvendelser etter en sv\u00e6rt aktiv periode for rundt et \u00e5r siden, sier Holtan.\n\n**- Hvorfor har dere ikke v\u00e6rt mer p\u00e5g\u00e5ende overfor selskapet?**\n\n\u2014 Vi er en statlig virksomhet og er opptatt av at vi selv ikke g\u00e5r over noen juridiske grenser, sier Holtan.\n\n## \\- Ikke \u00f8nske om forveksling\n\nDaglig leder Lasse Krogh Lys\u00f8 i Det norske kartselskapet sier at de ikke kan se at navnene er s\u00e5 like at det er st\u00f8rre fare for forveksling enn det man finner i andre bransjer med akt\u00f8rer som har beslektede navn.\n\n**- Vi har selvsagt ikke noe \u00f8nske om \u00e5 bli forvekslet med andre organisasjoner som driver med kart, det ville for oss bare v\u00e6re en ulempe, sier Lys\u00f8, som ogs\u00e5 p\u00e5peker at \u00abet meget stort antall\u00bb bedrifter har navn som starter med \u00abDet norske\u00bb, uten at de er representanter for myndighetene.**\n\nHan mener at det heller ikke var tilsiktet at domenenavnet detnorskekartverk.no kunne forveksles med Statens kartverk.\n\n\u2014 Vi har reservert en del domenenavn rundt ordet \u00abkart\u00bb for \u00e5 hindre bruk av konkurrenter. Dette er ett av dem. Da Statens kartverk kontaktet oss i april om dette, ga vi dem umiddelbart tilbakemelding om at de gratis kunne overta det domenet de var opptatt av. Vi har ikke f\u00e5tt noe svar p\u00e5 dette tilbudet, sier Lys\u00f8.\n\n\u00abJeg angrer som en hund og f\u00f8ler at jeg har v\u00e6rt lettlurt\u00bb\nBlodbanken p\u00e5 Ahus brukte 3,7 millioner p\u00e5 kart. Bjarne laget det gratis p\u00e5 noen kvelder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2414c6f3-b968-4b6d-837f-4a860dcf723f"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/chieftec_super_series_650_w/68223", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:10Z", "text": "# Chieftec Super Series 650 W\n\n - 18\\. mars 2009 - 15:43\nKabinettgiganten Chieftec har v\u00e6rt spilt p\u00e5 banen i snart 20 \u00e5r. Vi ville ikke kalt dem en kabinettgigant om det ikke hadde v\u00e6rt for at det er nettopp kabinettproduksjonen som virkelig har gjort dem kjente, men de st\u00e5r ogs\u00e5 sterke p\u00e5 flere andre omr\u00e5der.\n\nEt av disse omr\u00e5dene er str\u00f8mforsyninger. I starten hadde de noen problemer med omd\u00f8mmet. Selv om enhetene kanskje leverte det den lovet, gikk det veldig mange rykter om feilproduksjoner, tidlig d\u00f8d og spenninger som gikk i gulvet s\u00e5 fort belastningen ble stor. Denne trenden har derimot snudd drastisk, og da vi i oktober s\u00e5 p\u00e5 en 1000-watter gikk den rett til topps.\n\nI dag skal vi se p\u00e5 et nytt medlem av Chieftecs Super Series, den sammen serien som overnevnte enhet kommer fra. Produsenten har lansert flere nye enheter i denne serien, og i dag skal vi ser p\u00e5 en mer folkelig modell \u2013 Super Series 650 W.\n\n*Takk til Chieftec som sendte produktet til test.*\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\nHva sier du til 1500 piksler per tomme?\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb35e3bd-43cd-43d0-add1-58464e4c174c"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/her-er-microsofts-chromebook-dodare/231274", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:44Z", "text": "\n\n# WPC 2014\n\n## Her er Microsofts Chromebook-d\u00f6dare\n\nVil ta tilbake markedsandelene med nye lavpris-maskiner.\n\n - Bj\u00f8rn Eirik Loft\u00e5s\n - IT\n - 21\\. juli 2014 - 11:04\n\nGoogle har spist ganske store markedsandeler i lavprissegmentet for b\u00e6rbare PC-er, spesielt i USA.\n\nIf\u00f8lge CNN stod kategorien for hele 21 prosent av det kommersielle PC-salget i USA i 2013.\n\nN\u00e5 er disse maskinene, som ikke leveres med Windows, men med Google Chrome OS, ogs\u00e5 p\u00e5 plass i norske butikker, og leverand\u00f8rene melder om stor interesse.\n\nDette er selvf\u00f8lgelig d\u00e5rlig nytt for Microsoft, som allerede opplever \u00e5 bli skviset fra mange andre hold om dagen.\n\n**Salget av Windows-baserte PC-er har stagnert og g\u00e5tt tilbake, mens nettbrett og smartmobiler opplever en voldsom vekst.**\n\n#### Skal m\u00f8te konkurransen\n\nUnder \u00e5rets store Microsoft-partnerkonferanse i Washington, WPC, annonserte selskapet at de ikke har tenkt \u00e5 sitte rolig \u00e5 se p\u00e5 at Google spiser andeler i lavprissegmentet.\n\n**Derfor har de g\u00e5tt sammen med flere PC-produsenter, inkludert Acer og Toshiba, for \u00e5 kunne tilby Windows-PC-er som koster det samme eller mindre enn typiske Chromebooks - det vil si i klassen under 2500 kroner.**\n\nDet er imidlertid ikke f\u00f8rste gang Microsoft satser i dette segmentet. For noen \u00e5r siden opplevde s\u00e5kalte netbooks (minib\u00e6rbare med skjermer p\u00e5 7-10 tommer) stor suksess i en begrenset periode, men ble totalt utkonkurrert av nettbrett og smartmobiler.\n\nEt av de st\u00f8rste ankepunktene var d\u00e5rlig ytelse. Flere av modellene var ikke en gang i stand til \u00e5 spille av video i 720P.\n\n**Les ogs\u00e5: Skype Translator skal kunne oversette samtaler p\u00e5 direkten**\n\n#### To modeller til rundt 2000 kroner\n\nDenne gangen dreier det seg derimot om st\u00f8rre maskiner med skjermer p\u00e5 11,6-15,6 tommer, i f\u00f8rste omgang viste Microsofts COO Kevin Turner fram to modeller.\n\n**Den f\u00f8rste var en Acer Aspire ES1, som er ventet til Norge i august. Denne har en firekjernet Intel Celeron-prosessor, Intel HD-grafikk, 4 GB minne og 500 GB harddisk. Batteritiden skal ligge p\u00e5 rundt 6 timer, og vekten er 2,4 kg.**\n\nDen andre var en Toshiba med 11,6\" skjerm som blir tilgjengelig senere i \u00e5r. Denne skal v\u00e6re utstyrt med en SSD p\u00e5 32 GB, noe som er sammenlignbart med typiske Chromebooks. Skjermen er her p\u00e5 11,6 tommer, og vekten s\u00e5 lav som 1,08 kg.\n\nMaskinene vil bli levert med full Windows 8.1, og Turner trakk fram flere ting disse er i stand til som ikke er mulig p\u00e5 Chromebook, blant annet \u00e5 kj\u00f8re lokale programmer og dermed fungere helt fint ogs\u00e5 n\u00e5r man er offline.\n\nMaskinvaren er imidlertid enkel, s\u00e5 ytelsen vil neppe v\u00e6re s\u00e6rlig h\u00f8y. Chromebooks er p\u00e5 den annen side kjent for \u00e5 kj\u00f8re godt selv p\u00e5 sv\u00e6rt enkel maskinvare.\n\n**Begge maskinene vil f\u00e5 prislapper p\u00e5 i overkant av 2000 kroner inkludert mva n\u00e5r de dukker opp i norske butikker.**\n\n**Microsoft med rekordkutt - 18.000 m\u00e5 g\u00e5 \u00a0**\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\nMarius Valle\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b11d563-af0c-4a61-8fa8-c5643f414e4f"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/04/15/na-ogsa-i-dagens-n%C3%A6ringsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:36Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen15/04/201005:13\n\n# N\u00e5 ogs\u00e5 i Dagens N\u00e6ringsliv\n\n \n\n*Debattsidene i Dagens N\u00e6ringsliv (side 42-43) bringer i dag (15.04.10) nedenst\u00e5ende debattinnegg, men i forkortet utgave. Her er hele innlegget uavkortet:*\n\n> **Facebook for fjortiser, ikke f\u00f8rtiser\\!**\n> \n> Det er alltid morsomt \u00e5 lese eller h\u00f8re p\u00e5 Une Amundsen i SuperOffice. Han har klare meninger og f\u00f8rer klar tale. N\u00e5 sist var han ute i Dagens N\u00e6ringsliv 6. april med synspunkter p\u00e5 bruk av sosiale medier under overskriften \"Sosialt selvbedrag\".\n> \n> Som s\u00e5kalt ekspert innen samhandling og kommunikasjon gjennom hele mitt yrkesaktive liv kan jeg langt p\u00e5 vei si meg enig med ham. Min p\u00e5stand er at Facebook er for fjortiser og ikke for yrkesaktive f\u00f8rtiser. Men det sp\u00f8rs hvor selvbedraget befinner seg. Une Amundsen, i likhet med mange andre, synes dessverre bare \u00e5 tro at sosiale medier er ensbetydende med alle de gratis og \u00e5pne sosiale medier for forbrukermarkedet.\n> \n> Om man \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke kommunikasjonen og kunnskapsdelingen internt i en bedrift eller organisasjon, s\u00e5 er ikke de \u00e5pne forbrukermediene som f.eks. Facebook og Twitter veien \u00e5 g\u00e5.\n> \n> For det f\u00f8rste betinger b\u00e5de Facebook og Google seg rett til \u00e5 analysere og bruke alt innhold etter eget forgodtbefinnende. Det betyr at de kan kommersialisere ditt innhold og f.eks. selge m\u00e5lrettede annonser basert p\u00e5 dine interessefelter.\n> \n> For det andre vil det v\u00e6re direkte uansvarlig \u00e5 legge forretningskritisk informasjon p\u00e5 \u00e5pne sosiale medier. Jeg kjenner selv til en norsk bedrift der selgerne f\u00f8lte behov for \u00e5 utveksle kundeinformasjon med hverandre. De opprettet et forum p\u00e5 Facebook. Men det ble heldigvis fort stengt da ledelsen oppdaget at flere av de s\u00e5kalte \"Facebook-vennene\" i dette forumet faktisk var ansatt hos konkurrenter.\n> \n> Et annet moment er om dine ansatte faktisk skal kunne bruke arbeidstiden sin til private sysler som ikke er direkte relatert til arbeidsoppgavene.\n> \n> Likevel kan sosiale medier v\u00e6re sv\u00e6rt virkningsfulle for kommunikasjon rettet mot forbrukermarkedet og for \u00e5 hente inn trendinformasjon. Man kan bruke verkt\u00f8y som blogger, wiki\u00b4s, LinkedIn, Facebook, Twitter og ikke minst YouTube til \u00e5 markedsf\u00f8re sine tjenester og produkter. Vi ser store og tunge akt\u00f8rer som f.eks. IBM og Sparebank1 Gruppen gj\u00f8re dette helt m\u00e5lbevisst og med gode resultater. Jeg har selv jobbet i IBM hvor profesjonelle og sikre sosiale medier har v\u00e6rt benyttet i en \u00e5rrekke med fantastiske gevinster b\u00e5de rent \u00f8konomisk og effektivitetsmessig. Og jeg benytter det daglig i min n\u00e5v\u00e6rende jobb b\u00e5de for intern og ekstern samhandling.\n> \n> Den nye teknologien og de nye sosiale verkt\u00f8yene for profesjonell bruk, basert p\u00e5 \u00e5pne standarder og Web 2.0-teknologi, er sv\u00e6rt velegnet til bruk b\u00e5de internt i bedriftene og mellom profesjonelle samarbeidspartnere. Flere store og sm\u00e5 bedrifter, b\u00e5de internasjonalt og ogs\u00e5 i Norge, implementerer n\u00e5 profesjonelle sosiale medier for \u00e5 skape synergieffekter og h\u00f8yere grad av samhandling b\u00e5de innenfor og mellom fagmilj\u00f8er.\n> \n> Med dette \u00f8nsker de \u00e5 \u00f8ke den personlige effektiviteten til medarbeiderne, oppn\u00e5 enklere og raskere kunnskaps- og kompetansedeling, sette sammen profesjonelle, fagbaserte nettverk og samarbeidsgrupper, kutte ned kostbar reisetid, \u00f8ke kreativiteten og innovasjonen. Ikke minst oppn\u00e5r de \u00e5 utnytte medarbeidernes kunnskaper og erfaringer bedre og derved \u00f8ke bedriftens eller organisasjonens kollektive IQ.\n> \n> Ogs\u00e5 i Norge er dette i ferd med \u00e5 vinne innpass i raskt tempo. En rekke bedrifter og organisasjoner har v\u00e5knet opp for de gevinstene som oppn\u00e5s ved \u00e5 innf\u00f8re profesjonelle sosiale medier internt. Her finner vi norske akt\u00f8rer innen undervisning og forskning, bank og finans, r\u00e5dgivning, kjededrift, offentlig forvaltning og andre. Fellestrekket er deres behov for \u00e5 knytte sammen mennesker og kompetanse p\u00e5 tvers av avdelinger, fagomr\u00e5der og geografiske eller organisasjonsmessige skillelinjer. Disse akt\u00f8rene er n\u00e5 i ferd med \u00e5 skaffe seg forsprang og konkurransefordeler.\n> \n> Flere av dem fremholder at dette f\u00f8rst og fremst dreier seg om en kulturimplementering og ikke en teknologisk installasjon. Det handler om \u00e5 innf\u00f8re en delingskultur, samtidig som man gj\u00f8r dette p\u00e5 en trygg og sikker m\u00e5te som beskytter bedriftens konkurransefordeler, strategier, forretningsmetodikker og markedskunnskap.\n> \n> Une Amundsen har rett, men han tar ogs\u00e5 feil. Det er ugreit \u00e5 leke i arbeidstiden. Men det er greit \u00e5 drive faglig og sosial samhandling s\u00e5 lenge det har en forretningsmessig hensikt\\!\n> \n> *Arne Sigurd Rognan Nielsen er Senior Collaboration Advisor i Workplace Consulting AS*\n> \n> **Fakta:** \n> 87 % \u00f8ker sine ferdigheter \n> 84 % f\u00e5r tilgang til ekspertise raskere \n> 84 % deler kunnskap med andre \n> 77 % gjenbruker verdifull informasjon \n> 74 % \u00f8ker sin produktivitet \n> 64.5 % \u00f8ker sin personlige verdi som fagperson \n> 64.5 % \u00f8ker sin f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet med organisasjonen \n> 59.9 % \u00f8ker salget \n> 42.4% \u00f8ker kundetilfredsheten \n> Studie gjort blant brukere av interne, profesjonelle sosiale medier i IBM.\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b2da69a-08d7-4abe-8f6d-db1e4e31a1c3"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/politikk/politisk-styring/formannskapet/e18-utvalget/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:04Z", "text": "# E18-utvalget\n\nAsker kommune arbeider for \u00e5 f\u00e5 fortgang i utbyggingen av ny E18 gjennom Asker og B\u00e6rum. Formannskapet vedtok 2. november 2010 \u00e5 etablere et E18-utvalg som har som sentral oppgave \u00e5 p\u00e5virke planlegging og gjennomf\u00f8ring av E18 gjennom Asker. Utvalget fikk forlenget funksjonstid og justert mandat i m\u00f8te 28. februar 2012, og nytt mandat 15. mars 2016. \n\n## Ny E18 er:\n\n - Et kollektivtiltak \u2013 bussen skal frem\n - Et n\u00e6ringslivstiltak \u2013 godstrafikken skal frem\n - Et byutviklingstiltak \u2013 mange nye boliger og arbeidsplasser ved kollektivknutepunkt\n - Et milj\u00f8tiltak \u2013 redusert CO2, st\u00f8v og st\u00f8y\n\n### Asker og B\u00e6rum med felles uttalelse til arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029\n\n29\\. februar 2016 la transportetatene fram sitt grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan 2018-2029. Her kan du lese felles uttalelse fra E18-utvalgene i Asker og B\u00e6rum:\u00a0\n\nSv\u00e6rt gledelige E18-signaler i Nasjonal transportplan\n\n## Utvalgets medlemmer:\n\n - \u00a0 Lene W. Conradi (H)\n - \u00a0 Leif Frode Onarheim (H)\n - \u00a0 Anders Utne (A)\n - \u00a0 Jostein Furelid Tellnes (V)\n - \u00a0 Ole Jacob Johansen (FrP)\n\n## Mandat for arbeid med ny E18 er:\n\n**1. Utvalgets overordnete m\u00e5l er en raskest mulig utbygging av E18 mellom Lysaker og Drengsrud. Dette sikres gjennom \u00e5:**\n\n - a) V\u00e6re aktive og bidra til god informasjon til sine respektive partier sentralt.\n - b) Jobbe aktivt inn mot Oslopakke 3 og Nasjonal Transportplan 2018-29 med m\u00e5l om finansiering av E18 tidlig i perioden.\n - c) Sikre en raskest mulig planprosess for kommunedelplanen.\n - d) P\u00e5virke til snarlig igangsetting av reguleringsarbeidet.\n\n**2. Milj\u00f8gevinster**\n\nKommunedelplan for ny E18 gjennom Asker tilrettelegger for et bedre transportsystem, med fokus p\u00e5 kollektiv- og sykkeltransport langs korridoren og byutvikling rundt kollektivknutepunktene. Prosjektet er ogs\u00e5 et milj\u00f8prosjekt som skal redusere barrierevirkning, st\u00f8y og lokal forurensing.\n\n - a) Veksten i persontransport skal l\u00f8ses med kollektivtransport, sykkel og gange. Nytt veisystem definerer separat bussvei og hovedsykkelvei, samt effektiv kollektivterminal i Asker sentrum.\n - b) Milj\u00f8verndepartementets grenseverdier for st\u00f8y og forurensing skal oppfylles, gjennom st\u00f8yskjerming mot tilliggende bebyggelse.\n - c) Nytt veisystem skal redusere barriere, gjennom etablering av tunneler og brede lokk p\u00e5 tvers av veisystemet.\n\n**3. Tettstedsutvikling**\n\nUtvalget legger til grunn at tettstedsutviklingen i Asker sentrum og p\u00e5 Holmen kan skje parallelt med gjennomf\u00f8ring av veianlegget. F\u00f8lgende anlegg m\u00e5 bygges i innledende fase:\n\n - a) Tunnel forbi Asker sentrum.\n - b) Syverstaddiagonalen med tilkobling til E18.\n\n**4. Transportkapasitet i anleggsperioden**\n\nUtvalget legger til grunn at den samlete transportkapasiteten ivaretas gjennom hele anleggsperioden. For \u00e5 sikre stabil fremkommelighet anbefales f\u00f8lgende utbyggingsrekkef\u00f8lge:\n\n - a) Bussvei og kollektivterminal Asker sentrum etableres f\u00f8r redusert fremkommelighet p\u00e5 dagens E18 inntreffer (p\u00e5 grunn av anleggsvirksomhet).\n - b) Hovedsykkelvei gjennom hele kommunen s\u00f8kes etablert tidligst mulig.\n\n**5. Medvirkning og hensyn til ber\u00f8rte parter**\n\n - a) Utvalget \u00f8nsker \u00e5 tilrettelegge for god dialog med ber\u00f8rte innbyggere og n\u00e6ringsliv i planprosessene.\n - b) Utvalget vil arbeide for at statens vegvesen starter grunnerverv basert p\u00e5 vedtatt kommunedelplan, som gjennomf\u00f8rt i B\u00e6rum.\n\n**6. P\u00e5virkningsarbeid**\n\n - a) Utvalget s\u00f8ker et aktivt samarbeid med B\u00e6rum kommune med kommunikasjonsstrategi og felles seminarer.\n - b) Utvalget s\u00f8ker kontakt med besluttende samferdselsmyndigheter, nabokommuner og aktuelle fylkeskommuner.\u00a0Utvalget s\u00f8ker kontakt med aktuelle organisasjoner.\n\n\u00a0Utvalget rapporterer til formannskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19f2ae74-b20b-4bc1-886a-ca69f3167464"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Frykter-flere-Ecoli-syke-128808b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:11Z", "text": "# Frykter flere E.coli-syke\n\nFolkehelseinstituttets laboratorium p\u00e5viste l\u00f8rdag bakterien E.coli 0103 i avf\u00f8ringen hos to av de seks barna som har v\u00e6rt syke med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).\n\n 25. feb. 2006 17:30, oppdatert 17:31 \n\nInstituttet fortsetter med \u00e5 lete etter bakterien hos de fire andre barna ogs\u00e5. Den farlige bakterien er \u00e9n av bakteriene i gruppen EHEC-bakterier, som er kjent for \u00e5 gi blodig diar\u00e9 og alvorlig nyresykdom hos barn.\n\nDet er forel\u00f8pig ikke kommet meldinger om flere tilfeller av HUS, opplyser Folkehelseinstituttet.\n\n\u2014 Vi vet ikke om noen tilfeller i \u00f8yeblikket, men jeg ser ikke bort fra at vi kan f\u00e5 noen flere tilfeller blant folk som har spist disse produktene de siste dagene, sier avdelingsdirekt\u00f8r Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til NTB.\n\nHan opplyser at det forel\u00f8pig er ukjent hvor stor del av det produserte kj\u00f8ttet som har v\u00e6rt fordervet.\n\n\u2014 Vi vet heller ikke hvor mange som har f\u00e5tt i seg kj\u00f8tt som ikke er skikkelig kokt eller stekt, sier Aavitsland, som regner med at sykehusene melder fra hvis de f\u00e5r inn pasienter som har symptomer p\u00e5 HUS. Inkubasjonstiden er p\u00e5 inntil \u00e9n uke.\n\nDe seks barna som er smittet, er i alderen to til sju \u00e5r.\n\n**Vil sammenligne**\n\nNorges veterin\u00e6rh\u00f8gskole pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 p\u00e5vise bakterien i Gildes kj\u00f8ttdeig merket N103. Dersom dette lykkes, kan Folkehelseinstituttet sammenligne bakterier fra pasienter og kj\u00f8ttdeig med DNA-analyser.\n\nIf\u00f8lge Mattilsynet vil det f\u00f8rst i neste uke bli klart om kj\u00f8ttproduktene fra Gilde virkelig er smittekilden.\n\nGilde trakk fredag umiddelbart 65 tonn kj\u00f8ttdeig, karbonadedeig og familiedeig fra markedet etter mistanke om at produktene kan ha v\u00e6rt \u00e5rsaken til sykdomsutbruddet.\n\n\u2013 Vi er sv\u00e6rt ulykkelige hvis det viser seg at kj\u00f8ttdeig fra Gilde er \u00e5rsaken til sykdommen, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Nina Sundqvist i Gilde til NTB.\n\n**Stanset produksjonen**\n\nDe aktuelle varene er tydelig merket med autorisasjonsnummeret 103 p\u00e5 etiketten, og de skal stamme fra Gildes anlegg p\u00e5 Rudsh\u00f8gda. If\u00f8lge NRK er all produksjon ved anlegget stanset inntil videre.\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r Stein Ivar Ormsettr\u00f8 i Mattilsynet fastsl\u00e5r overfor Dagsavisen at kj\u00f8ttprodusenten risikerer straffeforf\u00f8lgelse dersom det blir fastsl\u00e5tt at selskapets produkter var smittekilden, og at bedriften har opptr\u00e5dt uaktsomt.\n\nMatminister Terje Riis-Johansen (Sp) har bedt om full rapport om hva som er g\u00e5tt galt.\n\n**Fra storfe**\n\nBakterien som for\u00e5rsaket nyresvikten hos barna, stammer trolig fra en storfebesetning i Hedmark eller Oppland, skriver Nationen. Den farlige E.coli-bakterien forekommer i tarmen hos levende dyr. N\u00e5 jakter Gilde, Mattilsynet, Folkehelsa og Veterin\u00e6rinstituttet etter bakterien i storfebesetningene i Hedmark og Oppland. Ogs\u00e5 slakteriet p\u00e5 Rudsh\u00f8gda er underlagt streng kontroll.\n\nGilde produserer p\u00e5 i alt fem anlegg, men det er ingen indikasjoner p\u00e5 at kj\u00f8tt fra de andre anleggene er infisert.\n\nE.coli er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men i dette tilfellet dreier det seg sannsynligvis om en farligere type som kan f\u00f8re til blodig diar\u00e9 og oppkast og etterf\u00f8lgende nyresvikt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fcd667d-5586-4fd0-9256-037a454660b6"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_%C3%A5-leve-med-asperger-dinah-murray-9788204140784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:43Z", "text": "| Forfatter: | Dinah Murray |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007 |\n| Antall sider: | 324 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Coming out Asperger |\n| ISBN/EAN: | 9788204140784 |\n| Kategori: | Helse og Utdanningsvitenskap |\n| Fag: | Spesialpedagogikk |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale \u00c5 leve med Asperger\n\n \n**\u00c5 leve med Asperger** tar opp de utfordringene man st\u00e5r overfor n\u00e5r man selv eller noen i n\u00e6rmeste familie har f\u00e5tt diagnosen Asperger syndrom. Boka presenterer en bred og original samling av personlige, profesjonelle og forskningsbaserte beretninger.\n\nHvilke konsekvenser kan diagnosen f\u00e5 for selvtillit og selvoppfatning? N\u00e5r og hvordan b\u00f8r man fortelle venner, familie og jevnaldrende om diagnosen?\n\n**\u00c5 leve med Asperger** **inneholder historier skrevet av kjente personer som selv har Asperger syndrom eller autisme, i tillegg til tekster skrevet av foreldre og fagpersoner.**\n\nLiane Holliday Willey og Stephen Shore dr\u00f8fter mulige implikasjoner ved \u00e5 offentliggj\u00f8re diagnosen. Jacqui Jackson forteller hva en diagnose kan f\u00e5 \u00e5 si for familielivet, og hvordan du kan fortelle ditt barn at det har f\u00e5tt diagnosen. Heta Pukki og Penny Barrat diskuterer hva og hvordan man b\u00f8r forholde seg overfor skolen n\u00e5r diagnosen er gitt. Tony Attwood legger fram psykiaterens perspektiv p\u00e5 \u00e5 diagnostisere voksne, og Michelle Dawson presenterer den voksnes opplevelser av \u00e5 bli diagnostisert. Lynne Moxon, Wendy Lawson, Dora Georgiou og Jane Meyerding diskuterer andre voksentema ang\u00e5ende offentliggj\u00f8ring, inkludert samliv og seksualitet, offentliggj\u00f8ring p\u00e5 arbeidsplassen, forholdet til venner og eventuell uf\u00f8rhet.\n\nOversatt av Roar Engh.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3024d70-7ca6-4c3e-8a70-f235364e9993"} +{"url": "http://www.klikk.no/kunder/lifelinecare/article703101.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:27Z", "text": "# LIFELINE CARE\n\n## Vet du hva du trenger under amming og graviditet?\n\n### Etter svangerskapet omstiller kroppen seg og man skal gi n\u00e6ring videre. Da er det viktig at du f\u00e5r i deg de riktige n\u00e6ringsstoffene.\n\nI andre trimester av svangerskapet og perioden man ammer er det n\u00f8dvendig at du f\u00e5r i deg mer n\u00e6ringsstoffer enn vanlig, b\u00e5de for \u00e5 ta vare p\u00e5 din helse og for barnets videre utvikling.\n\nKroppen er nemlig skapt slik at barnet alltid vil prioriteres med tanke p\u00e5 tilf\u00f8rsel av n\u00e6ring n\u00e5r du ammer. Om du ikke s\u00f8rger for \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig med viktige og essensielle n\u00e6ringsstoffer, s\u00e5 vil lagrene dine t\u00f8mmes. Det er derfor veldig viktig at du tilf\u00f8rer tilstrekkelig av de viktige n\u00e6ringsstoffene, slik at b\u00e5de dine og barnets behov er ivaretatt.\n\nLifeline Care GRAVID & AMMENDE er et komplett kosttilskudd for gravide og ammende kvinner. Det inneholder en sammensetning av n\u00e6ringsstoffer som er spesielt tilpasset for \u00e5 dekke det du trenger hver dag.\n\n#### N\u00e6ringsstoffene og det daglige behov\n\nGjennom amming knyttes sterke b\u00e5nd mellom deg og barnet ditt. Morsmelken er spesielt tilpasset hvert enkelt barns behov og inneholder alle n\u00e6ringsstoffer barnet trenger. Derfor er det spesielt viktig at du f\u00e5r i deg nok Omega 3-fettsyrer og Vitamin D i denne fasen. Forskning har vist at begge stoffene er essensielle b\u00e5de for barn og mor under hele graviditeten og ammeperioden.\n\nMineraler og vitaminer, som kalsium og magnesium, er ogs\u00e5 sentrale n\u00e6ringsstoffer i denne fasen og er viktig for utvikling av skjelettet og normal vekst. Lifeline Care GRAVID & AMMENDE inneholder alle disse n\u00e6ringsstoffene.\n\n#### Kvalitetssikret\n\nLifeline Care GRAVID & AMMENDE er praktisk og enkelt og bruke. \u00c9n daglig dose best\u00e5r av 1 vitamintablett, 1 mineraltablett og 2 fiskeoljetabletter. Det er ferdig dosert for hver dag, som gj\u00f8r det enkelt for deg \u00e5 ta riktige tabletter.\n\n\n\n \nLifeline Care GRAVID & AMMENDE er et h\u00f8ykvalitetsprodukt med en optimal kombinasjon av n\u00e6ringsstoffer for denne fasen i livet, basert p\u00e5 Helsedirektoratets anbefalinger. Det er ogs\u00e5 det eneste kosttilskuddsproduktet for gravide og ammende som tilfredsstiller PureMaxTM sine krav. Dette garanterer best mulig konsentrasjon og sammensetning, og lavest mulig harskningsgrad p\u00e5 fiskeoljen, samt frav\u00e6r av milj\u00f8gifter og tungmetaller.\n\nN\u00e5r du tar riktig kosttilskudd kan du f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at b\u00e5de din egen og barnets helse er best mulig ivaretatt. S\u00e5 kan du bruke tiden din p\u00e5 \u00e5 knytte tette b\u00e5nd med det nye familiemedlemmet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68d79c31-8bcf-4622-bacf-4fecd573cf5a"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/60004/article/item/null/eu-godtar-lobbykrav", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:28Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nL\u00f8rdag 10. mars 2012\nEU godtar lobbykrav\n\nP\u00c5 RYGG: EU inkluderer n\u00e6rings\u00adlivslobbyens formaninger i egne dokumenter. \u00adFinanspakten som skal \u00abredde\u00bb \u00adEuropa er dermed blitt lobbyens v\u00e5te dr\u00f8m.\n\nEU-toppene jubler for at gjeldsavtalen mellom Hellas og landets private kreditorer har reddet euroskuta fra \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 grunn i denne omgang. Samtidig feirer Europas n\u00e6ringslivslobby politikken EUs ledere har valgt for \u00e5 holde skuta flytende ogs\u00e5 i framtida.\n\n \n25 av 27 EU-land har signert den s\u00e5kalte finanspakten som inneb\u00e6rer streng budsjettdisiplin og at EU-land m\u00e5 f\u00f8lge EU-kommisjonens anbefalinger om strukturendringer.\n\n \nIf\u00f8lge den Brussel-baserte lobbyoverv\u00e5keren Corporate Europe Observatory, som f\u00f8lger lobbyvirksomheten i EU tett, er finanspakten helt p\u00e5 linje med n\u00e6ringslivets v\u00e5te dr\u00f8mmer.\n\n \n\\- Kravene deres er mer eller mindre direkte gjengitt i finanspakten, sier Yiorgos Vassalos i CEO til Klassekampen.\n\n \nLobbyinspirert pakt\n\n \nBusiness Europe er europeisk n\u00e6ringslivs viktigste \u00abtaler\u00f8r\u00bb overfor EUs institusjoner. Interesseorganisasjonen har 40 medlemmer i Europa, blant annet norske NHO. P\u00e5 et m\u00f8te 2. desember 2011, en uke f\u00f8r det f\u00f8rste utkastet til finanspakten skulle presenteres, utstedte Business Europe en erkl\u00e6ring ang\u00e5ende \u00ab\u00f8konomisk styring\u00bb i Europa. Dokumentet refereres ogs\u00e5 til som \u00abselskapers plan for \u00e5 redde euroen\u00bb og inneholder to sentrale krav:\n\n \n\\* Det b\u00f8r bli vanskeligere \u00e5 se bort fra EUs anbefalinger ang\u00e5ende reformer.\n\n \n\\* Medlemsland m\u00e5 i sterkere grad binde seg til nasjonale reformprogrammer.\n\n \nI det f\u00f8rste utkastet til finanspakten som ble presenter 9. desember er begge disse kravene innlemmet.\n\n \nn Pakten har strenge avstemningsregler, slik at rundt 70-80 prosent av medlemmene m\u00e5 stemme mot EU-kommisjonens anbefalinger for \u00e5 slippe \u00e5 gjennomf\u00f8re dem.\n\n \n\\* Samtidig skal anbefalingene v\u00e6re juridisk bindene etter EU-loven og land som ikke godtar kommisjonens anbefalinger kan ende opp i EU-domstolen.\n\n \nPresser danskene\n\n \nI en \u00e5rrekke har n\u00e6ringslivslobbyen i Brussel jobbet for \u00e5 p\u00e5virke den \u00f8konomiske politikken i EU. If\u00f8lge CEO har lobbyistene intensivert aktiviteten ettersom den \u00f8konomiske krisa har \u00f8kt i omfang.\n\n \n\n\\- Vi ser at Business Europe m\u00f8tes i forkant av alle viktige EU-m\u00f8ter, og at de publiserer uttalelser med krav som ofte g\u00e5r igjen i EU-dokumentene som produseres p\u00e5 disse m\u00f8tene, sier Vassalos.\n\n \nDagen etter finanspakten ble presentert av EU-lederne, rykket Business Europe ut og utrykte glede. De sa at pakten \u00abvar p\u00e5 linje med uttalelsen\u00bb de hadde produsert en uke i forveien. 23. desember sendte Business Europe et brev til det innkommende danske presidentskapet i EU. Der vektla de at \u00abeuropeiske ledere m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass den nye styringsstrukturen (finanspakten)\u00bb og la til at \u00abdet er imperativt at vi f\u00e5r til rask framgang i prosessen med \u00e5 ferdigstille detaljene i den nye avtalen og sikre implementeringen av den\u00bb.\n\n \nArtikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f822d4af-d852-414b-af57-680935289963"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Storbrann-pa-trenings--brstudio-i-Stockholm-349054b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:14Z", "text": "# Storbrann p\u00e5 trenings- \\
studio i Stockholm\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:50\n\nPublisert: 28.jun.2007 13:07\n\n \n - \n \n R\u00f8yken veltet ut av treningsstudioet i Stockholm. FOTO: JOHAN ADELGREN/SCANPIX \nVarmen var s\u00e5 intens at brannfolkene ble tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst syv personer kommet til skade i brannen i treningssenteret Energiverket p\u00e5 S\u00f6der i Stockholm, skriver Expressem.\n\nBlant de skadede er to brannmenn og en ambulansemann.\n\nVed 13-tiden begynte brannmannskapene \u00e5 f\u00e5 kontroll over brannen. Brannvesenet beskriver brannen som sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 slukke.\n\n## \u2014 Som en skorstein\n\n\u2014 Det var omtrent som \u00e5 g\u00e5 rett ned i en skorstein. Varmen var s\u00e5 sterk at brannfolkene ble tvunget til \u00e5 trekke seg tilbake, sier vakthavende branningeni\u00f8r Anders Bergqvist til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\nRedningstjenesten kan ikke utelukke at det fortsatt befinner seg personer inne i trenigssenteret.\n\n\u2014 Vi har ikke funnet noen flere dere inne, men vi kan ikke utelukke att det finnes personer i treningssenteret, sier Bergqvist.\n\nDen svenske redningstejenesten fl\u00f8y tidlig inn en lege til stedet med et redningshelikopter. Minst syv personer har f\u00e5tt r\u00f8yk- , brann- eller kuttskader, skriver Aftonbladet. Ingen av de syv er alvorlig skadet, if\u00f8lge politiet.\n\n## \\- Startet i solarium\n\nTreningssenteret ligger i den nederste etasjen i en eldre bygning. Rundt 50 personer bor i leiligheter i bygningen.\n\nBrannen skal if\u00f8lge vitner ha startet i et solarium i treningssenteret. Politiet fikk melding om brannen klokken 11.37.\n\n\u2013 Det var en fullt utviklet brann da vi kom til stedet. Deretter har det inntruffet en eller annen form for eksplosjon, sier Ann-Charlotte Wejn\u00e4s i Stockholm-politiet.\n\nEt stort omr\u00e5de rundt treningssenteret ble sperret av, og nesten hele kvartalet ble evakuert for folk.\n\nVitnet Karl-Axel Kinell sier til Aftonbladet at han s\u00e5 hvordan r\u00f8yken steg opp fra stedet.\n\n\u2014 R\u00f8yken var kullsvart, sier han.\n\nDa han n\u00e6rmet seg brannstedet ble han m\u00f8tt av kaos.\n\n\u2014 Folk som kom ut gr\u00e5t og skrek. Det virket som om de var i sjokk, og de l\u00f8p langs gaten, forteller han.\n\nIf\u00f8lge Kinell ropte politiet at folk skulle forlate stedet fordi r\u00f8yken kunne v\u00e6re farlig.\n\n\n\nEt stort omr\u00e5de av Stockholm er sperret av p\u00e5 grunn av brannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5704832c-35a1-4e44-84ad-3053053becda"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Fant-slanger-under-ransaking-182538b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:07Z", "text": "# Fant slanger under ransaking\n\nPolitiet rykket ut til vill fest p\u00e5 Laksev\u00e5g, og fant en leilighet full av slanger.\n\nRune Christophersen\n\n 4. jan. 2008 09:03, oppdatert 17:26 \n\nSlangene ble ved 10-tiden b\u00e5ret ut av \u00abkrypdyrpatruljen\u00bb fra Akvariet i Bergen. I formiddag s\u00e5 det ut til at de kunne bli avlivet, men noen timer senere ble det klart at de f\u00e5r et nytt hjem.\n\nPolitiet fikk i morges flere klager p\u00e5 h\u00f8y musikk og br\u00e5k fra leiligheten p\u00e5 Laksev\u00e5g. Da politipatruljen rykket ut, fant de en fest litt utenom det vanlige.\n\n**\u2013 Musikk og st\u00f8y**\n\n\u2013 Klokken 06.51 i morges var det h\u00f8y musikk og st\u00f8y fra leiligheten. Det var fem personer der, som var ruset p\u00e5 ulovlige stoffer. Det ble ogs\u00e5 funnet opptil ni slanger, sier operasjonsleder Oddvar Nordfonn i Hordaland politidistrikt.\n\nKrypdyr er i utgangspunktet ulovlige i Norge, og politiet varslet derfor Mattilsynet og Akvariet.\n\n\u2013 Festdeltakerne hadde ikke helt kontroll p\u00e5 hvor mange dyr det var, og hvor de befant seg. V\u00e5re folk gikk rundt i leiligheten p\u00e5 t\u00e5ballene, sier Nordfonn.\n\n**Skal til Karm\u00f8y**\n\nSeniorinspekt\u00f8r Svein Skaalevik i Mattilsynet kunne hente ut seks snoker, to boaslanger og en \u00f8gle av typen krageagam.\n\n\u2013 Dette bare er toppen av isfjellet, sier Skaalevik. Ogs\u00e5 i november fant politiet en bolig full av krypdyr: 23 slanger i ett rom.\n\nPr\u00f8v v\u00e5r store slangequiz\n\nSlangene og \u00f8glen slapp en ublid skjebne. Redningen meldte seg i form av den nystartede dyrehagen Haugaland zoo p\u00e5 Karm\u00f8y, som p\u00e5tok seg \u00e5 overta dyrene.\n\nKrageagamen f\u00e5r et nytt hjem p\u00e5 Akvariet.\n\n\u2013 En slik \u00f8gle har vi ikke i utstillingen fra f\u00f8r, s\u00e5 vi ville strekke oss langt for \u00e5 redde den, sier Akvariet-direkt\u00f8r Kees Ekeli.\n\nB\u00c6RES UT: Slangene ble ved 10-tiden fraktet bort. Seniorinspekt\u00f8r Svein Skaalevik i Mattilsynet til h\u00f8yre.\n\nRUNE CHRISTOPHERSEN (mms)\n\n\n\nDenne krageagamen var blant dyrene som ble hentet ut av leiligheten p\u00e5 Laksev\u00e5g\n\nDeisz, \u00d8rjan\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1296f8b0-1c02-48e7-b7af-8f306c867f58"} +{"url": "http://sandnesposten.no/nyheter/denne-viking-helten-har-troen-pa-sandnes-ulf/19.13695", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:25Z", "text": "## Dagens gauk:\n\n## Denne Viking-helten har troen p\u00e5 Sandnes Ulf\n\n\n\nVIKING: Svein Fj\u00e6lberg er tidligere Vikingspiller, assistenttrener og n\u00e5v\u00e6rende leder for samfunnsprosjektet i klubben. FOTO: Ekaterina Obukhova\n\nHan har flere hundre kamper for Viking og landslaget i fotball. Men Svein Fj\u00e6lberg har bodd i Sandnes siden midten av 80-tallet, og drev i flere \u00e5r ogs\u00e5 butikk her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "394ecb72-9c7a-4c84-890c-e865699fc2b0"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/syntaks-tor-a.-%C3%A5farli-9788252143690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:43Z", "text": "| ------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Tor A. \u00c5farli |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1997 |\n| Antall sider: | 190 |\n| Forlag: | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788252143690 |\n| Kategori: | Spr\u00e5k |\n##### Omtale Syntaks\n\n Boka gir en innf\u00f8ring i norsk syntaks og i syntaktisk teori og analysemetode. Blant emner som blir behandlet er verbale og ikke-verbale funksjoner, flytting, frasestruktur og frasetypologi, leddstillingsanalyse og setningstypologi. Utgangspunktet for boka er nyere generativ syntaks i tradisjonen etter Noam Chomsky. Har oppgaver, ordforklaringer, stikkordregister og forslag til litteratur.\n\n - ### Grammatikk\n \n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84035a2d-d56a-4efb-b9f5-9c1f95ac0b27"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2017/03/brev-til-redaktoren/re-antikoagulasjon-og-akronymer-noak-eller-doak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:45Z", "text": "## Re: Antikoagulasjon og akronymer \u2013 NOAK eller DOAK?\n\nDan Atar\n\nDan Atar (f. 1959) er og overlege i\u00a0kardiologi og forskningsleder ved Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i\u00a0Oslo.\n\nOppgitte interessekonflikter: Forfatter har gjennom de siste 12 \u00e5rene hatt flere verv i\u00a0ESC, sist som visepresident. Ingen \u00f8konomiske interessekonflikter.\n\nTakk for bidrag i\u00a0Tidsskriftets spr\u00e5kspalte om bruk av NOAK- versus DOAK-forkortelsen (1). Det er lett \u00e5\u00a0enes om at to ulike forkortelser for disse legemidler er uheldig.\n\nImidlertid er forfatterens konklusjon at man b\u00f8r velge DOAK som f\u00f8rstevalg problematisk. Det vi ser er at ulike fagomr\u00e5der prioriterer forskjellig. Mens DOAK er mer vanlig i\u00a0hematologiske milj\u00f8er, har NOAK befestet seg i\u00a0kardiologiske milj\u00f8er, akkurat som forfatteren selv p\u00e5peker.\n\nEn av premissleverand\u00f8rene for mye av det som skjer faglig i\u00a0europeisk kardiologi er v\u00e5rt europeiske fagselskap European Society of Cardiology (ESC). De har ved sitt valg av nomenklatur st\u00f8ttet seg til et posisjonspapir av ESC-enheten Working Group on Thrombosis, som argumenterer for fremtidig bruk av NOAK-forkortelsen (2). Alle artikler i\u00a0ESC-regi, b\u00e5de retningslinjer s\u00e5 som den nye atrieflimmerretningslinjen fra 2016 (3) og artikler som publiseres i\u00a0*European Heart Journal*, f\u00f8lger n\u00e5 denne anbefalingen. Norsk cardiologisk selskap tiltrer vanligvis retningslinjene til European Society of Cardiology etter n\u00f8ye vurdering og med visse landspesifikke tilpasninger. NOAK-forkortelsen er s\u00e5ledes ogs\u00e5 meget vanlig i\u00a0norsk kardiologisk litteratur.\n\nSom konklusjon er hensikten med forfatterens anbefaling god, men toget har g\u00e5tt for lengst. Vi m\u00e5 trolig leve med at det fortsatt vil v\u00e6re to navn for samme kj\u00e6re barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f592f0ea-719d-4d93-b1b0-01e4e491c9d1"} +{"url": "http://docplayer.me/1535525-Forskrift-om-eksamen-ved-hogskolen-i-hedmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "\n\n3 fullf\u00f8re etter den opprinnelige studie- eller fagplan i ett \u00e5r etter at endringen ble gjort gjeldende. 3. Studenten m\u00e5 betale semesteravgift, godkjenne utdanningsplanen (for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer) og/eller registrere seg hvert semester innen gjeldende frister. Dersom man ikke oppfyller disse vilk\u00e5rene, vil studieretten automatisk bli inndratt. 4. Studenten kan miste studieretten p\u00e5 et studium hun/han er tatt opp til i f\u00f8lgende tilfeller: a) Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid. b) Studenten har brukt opp sine fors\u00f8k til eksamen eller praksisperiode i henhold til ramme-, fag- eller studieplan eller etter denne forskrift. c) Studenten er ikke i permisjon, og har ikke avlagt og best\u00e5tt eksamen i l\u00f8pet av siste studie\u00e5r. H\u00f8gskolen fatter vedtak om tap av studierett. Vedtaket kan p\u00e5klages. 5. Studieretten opph\u00f8rer automatisk n\u00e5r: a) Studenten selv bekrefter at hun/han trekker seg fra studieprogrammet b) Studiene er fullf\u00f8rt og vitnem\u00e5l/karakterutskrift er utstedt. 6. Den som har mistet studieretten etter denne paragrafs nr. 4 a) og c), kan s\u00f8ke nytt opptak til studiet, og m\u00e5 da forholde seg til gjeldende fag-/studieplan. 4 Utdanningsplan Mellom h\u00f8gskolen og student som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om h\u00f8gskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor h\u00f8gskolen og medstudenter. Utdanningsplanen skal v\u00e6re satt opp slik at studenten skal kunne gjennomf\u00f8re planlagt studium eller studiel\u00f8p p\u00e5 normert tid som heltids- eller deltidsstudent. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom h\u00f8gskole og student, og den skal godtas av studenten hvert semester etter angitte frister. 5 Permisjoner Normalt innvilges ikke permisjon f\u00f8r studenten har gjennomf\u00f8rt 30 studiepoeng eller mer. Normalt gis det permisjon for inntil ett \u00e5r. H\u00f8gskolen avgj\u00f8r s\u00f8knad om permisjon. H\u00f8gskolen kan innvilge s\u00f8knad om permisjon ut over ett \u00e5r ved for eksempel f\u00f8dsel/adopsjon, milit\u00e6r eller sivil verneplikt, sykdom og andre s\u00e6rskilte grunner. 3\n\n Studenten har overskredet den fastsatte grensen for normert tid.\")\n\n4 6 Rett til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen. 1. Studenter som er tatt opp i henhold til gjeldende opptakskrav til et emne eller studium ved h\u00f8gskolen og som har betalt semesteravgift samt semesterregistrert seg, har rett til \u00e5 g\u00e5 opp til de eksamener og pr\u00f8ver som inng\u00e5r i studiet eller emnet. 2. Studenter som er tatt opp til et studium av ett \u00e5rs varighet (60 sp) eller mer, skal godkjenne individuell utdanningsplan for \u00e5 ha rett til \u00e5 fremstille seg til eksamen. 3. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav og andre krav for \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen, har rett til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen etter n\u00e6rmere regler (lovens 3-10). H\u00f8gskolen avgj\u00f8r om vilk\u00e5r for \u00e5 avlegge eksamen er innfridd. 4. H\u00f8gskolen kan fastsette s\u00e6rskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller pr\u00f8ver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som m\u00e5 v\u00e6re fullf\u00f8rt f\u00f8r eksamen i bestemte emner kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag- /studieplan og emnebeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og pr\u00f8ver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomf\u00f8rt obligatorisk praksis, har ikke rett til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen og vil automatisk bli avmeldt fra aktuelle eksamener. 5. En student har rett til \u00e5 framstille seg til eksamen ved h\u00f8gskolen i samme emne tre ganger. En student anses for \u00e5 ha framstilt seg til eksamen dersom han/hun trekker seg etter avmeldingsfristens utl\u00f8p, ikke m\u00f8ter p\u00e5 eksamen, ikke leverer besvarelse, eller m\u00f8ter p\u00e5 eksamen og trekker seg under eksamen. I s\u00e6rlige tilfeller kan h\u00f8gskolen gi dispensasjon for et fjerde fors\u00f8k etter s\u00f8knad fra studenten. N\u00e5r en student har avlagt eksamen p\u00e5 nytt, gjelder den beste karakteren. 6. For Ikke best\u00e5tt praksis gis det adgang til \u00e5 ta praksisperioden \u00e9n gang til. Maksimum antall fors\u00f8k er to, med mindre annet er bestemt i rammeplan. 7. Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Ved eksamen gjelder det pensum som er fastsatt i emnebeskrivelsen. H\u00f8gskolen kan vedta at det skal holdes ny eksamen med adgang for studenter som ikke har best\u00e5tt eksamen eller som hadde gyldig frav\u00e6r ved ordin\u00e6r eksamen. Dersom det arrangeres ny eksamen, er det ogs\u00e5 adgang for studenter som \u00f8nsker \u00e5 forbedre sitt eksamensresultat. Ny eksamen kan ha en annen form enn ordin\u00e6r eksamen. 7 Oppmelding til eksamen. 1. Oppmelding til eksamen skal skje senest innen 1.oktober i h\u00f8stsemesteret og 1. mars i v\u00e5rsemesteret, hvis ikke h\u00f8gskolen har fastsatt andre frister. Eksamensoppmelding skjer normalt ved godkjenning av utdanningsplan for studier med 60 studiepoengs omfang eller mer. 2. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen innen de angitte frister. H\u00f8gskolen kan i s\u00e6rlige tilfelle etter s\u00f8knad fravike oppmeldingsfristene. Dispensasjon kan gis i de tilfelle der en student har v\u00e6rt syk 4\n\n eller mer, skal godkjenne individuell utdanningsplan for \u00e5 ha rett til \u00e5 fremstille seg til eksamen. 3.\")\n\n5 eller det er andre uforutsette hindringer som har gjort det umulig for studenten \u00e5 melde seg innen fristen, og dette blir dokumentert. 3. En student som er meldt opp til eksamen, har anledning til \u00e5 trekke seg. Avmelding skal v\u00e6re h\u00f8gskolen i hende senest 2 uker f\u00f8r eksamensdagen. 4. Studenter som trekker seg etter angitt frist og som ikke har gyldig grunn, regnes for \u00e5 ha fremstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner og skal v\u00e6re dokumentert. Slik dokumentasjon skal leveres til studiestedet eller sendes poststemplet med dato og signatur fra postfunksjon\u00e6r s\u00e5 raskt som mulig, og senest innen tre virkedager etter eksamen. 8 Adgang til \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen m.v. som privatist 1. Med privatist menes person som beskrevet i forskriftens 2 pkt Adgang til eksamen kan nektes etter lovens 3-10 nr. 2 dersom privatisten ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomf\u00f8rt obligatorisk praksis. 3. Privatister m\u00e5 melde seg opp til eksamen, og eventuelt s\u00f8ke om godkjenning av krav til forutdanning eller praksis, innen de fastsatte fristene: 1. september i h\u00f8stsemesteret og 1. februar i v\u00e5rsemesteret, hvis ikke h\u00f8gskolen har fastsatt andre frister. Dokumentasjon av studiekompetanse for det studiet som eksamen gjelder, m\u00e5 vedlegges oppmeldingen. H\u00f8gskolen avgj\u00f8r om vilk\u00e5rene for oppmelding er oppfylt. 4. Privatistenes rettigheter ved h\u00f8gskolen er begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til eksamen i samsvar med lov om universiteter og h\u00f8yskoler og h\u00f8gskolens forskrift om eksamen. 5. Privatister m\u00e5 betale eksamensavgift i samsvar med vedtak i styret. Eksamensavgiften m\u00e5 v\u00e6re betalt innen angitt frist. Privatister som ikke har betalt eksamensavgiften innen fristen, har ikke adgang til eksamen. 6. Privatister m\u00e5 i tillegg til eksamensavgiften betale semesteravgift i samsvar med bestemmelser i Lov om studentsamskipnader med forskrifter. Privatister som har betalt semesteravgift, har krav p\u00e5 studiekort, og har adgang til velferdstilbud som gis av Studentsamskipnaden i Hedmark. 9 Vurdering. 1. All vurdering skal gi grunnlag for \u00e5 sikre at den enkelte student holder et tilfredsstillende faglig niv\u00e5 og skal normalt omfatte individuell pr\u00f8ving av studenten. 2. Hvilke eksamener/vurderinger som skal danne grunnlag for en karakterfastsettelse, fastsettes av departementet i rammeplaner og for \u00f8vrig av h\u00f8gskolen, og tas med i studieplaner, fagplaner og emnebeskrivelser. 5\n\n\n\n6 3. Ved bruk av deleksamen skal det fremg\u00e5 av fagplaner, studieplaner og emnebeskrivelser hvordan evalueringen gjennomf\u00f8res og hvordan endelig karakter beregnes. 4. Ved skriftlig eksamen med tilsyn skal eksamen normalt ha f\u00f8lgende omfang: Til og med 10 studiepoeng inntil 4 timer For 11 til 30 studiepoeng inntil 6 timer Mer enn 30 studiepoeng inntil 8 timer Omfang av hjemmeeksamen og gruppeeksamen vurderes s\u00e6rskilt. 10 Eksamen under s\u00e6rlige vilk\u00e5r. 1. Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske gjennomf\u00f8ringen av eksamen, m\u00e5 framsette s\u00f8knad om dette innen oppmeldingsfristen for eksamen (se 7 nr. 1). Dersom det oppst\u00e5r akutte behov, kan det gj\u00f8res unntak fra s\u00f8knadsfristen. S\u00f8knaden m\u00e5 inneholde dokumentasjon fra sakkyndig instans (f. eks. lege, logoped, psykolog) og beskrivelse av behovet for s\u00e6rordning i eksamenssituasjonen. Det skal normalt s\u00f8kes for hver eksamensperiode, men dersom grunnlaget for s\u00e6rordningen er av permanent karakter, kan det gj\u00f8res unntak for dette. 2. S\u00e6rordninger kan v\u00e6re spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av s\u00e6rskilte hjelpemidler og/eller utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (S\u00e6rordninger kan f. eks. v\u00e6re eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, ordbok, muntlig eksamen i stedet for skriftlig, h\u00f8ytlesing av oppgaven, h\u00f8ytlesing av besvarelsen for korrektur, innlesing av besvarelsen p\u00e5 kassett eller lignende, spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for \u00e5 hvile, ammepauser.) 3. Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid, maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes s\u00e6rskilt, dog maksimalt 48 timer tillegg i tid. 4. S\u00e6rordninger skal v\u00e6re slik at eksamensprestasjonen vurderes etter vanlige faglige kriterier. 5. Studenter med dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, kan etter eget \u00f8nske f\u00e5 lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester dette. Studenter med annet morsm\u00e5l enn norsk skal normalt ikke f\u00e5 utvidet tid til eksamen, men kan etter eget \u00f8nske f\u00e5 lagt ved eksamensbesvarelsen en anonymisert attest som stadfester annet morsm\u00e5l. 11 Bruk av hjelpemidler ved eksamen med tilsyn. H\u00f8gskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal foreligge ved semesterstart og framg\u00e5 av semester/ forelesningsplaner og forsiden av eksamensoppgavene. 6\n\n\n\n7 12 Fusk og fors\u00f8k p\u00e5 fusk. 1. Fusk foreligger n\u00e5r en student har annet enn tillatte hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, eller p\u00e5 andre m\u00e5ter handler i strid med eksamensregelverket eller reglene om kildebruk. 2. Dersom det under avleggelse av eksamen med tilsyn oppst\u00e5r situasjoner som gj\u00f8r at en student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at forholdet vil bli rapportert til administrasjonen for videre forf\u00f8yning. Studenten gis da mulighet til \u00e5 velge om han/hun \u00f8nsker \u00e5 avbryte eller fortsette eksamen. Det samme gjelder for studenter som har medvirket til fusk, jf. nr Dersom det under avleggelse av individuell hjemmeeksamen oppst\u00e5r situasjoner som medf\u00f8rer at det endelige resultat for den enkelte kandidats del ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re et individuelt og selvstendig arbeid, skal administrasjonen varsles. Hvis det i etterkant viser seg at to eller flere besvarelser klart bygger p\u00e5 samme originalarbeid eller har samme opphavsmann eller felles disposisjon, regnes det som fusk hos alle de involverte. 4. Referanser p\u00e5 anvendte kilder skal v\u00e6re oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden. Eksamensbesvarelser skal alltid v\u00e6re originale, selvstendige og individuelle arbeider, med mindre det tydelig fremg\u00e5r av oppgaven at hovedregelen kan fravikes. Besvarelsen skal ikke tidligere ha v\u00e6rt innlevert som eksamen p\u00e5 egen eller andre institusjoner 5. Kandidater som forsettlig eller grovt uaktsomt medvirker til fusk hos andre, ansees ogs\u00e5 for \u00e5 ha fusket, uavhengig av eksamensform. 6. Student som har fusket eller fors\u00f8kt \u00e5 fuske, kan f\u00e5 eksamen annullert jf. universitets- og h\u00f8gskoleloven 4-7 nr. 1 og/eller bli utestengt jf. 4-8 nr Karaktersystem. 1. Karaktersystemet ved eksamen, pr\u00f8ve, bed\u00f8mmelse av oppgave eller annen vurdering skal v\u00e6re Best\u00e5tt/Ikke best\u00e5tt eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for best\u00e5tt og F for Ikke best\u00e5tt som f\u00f8lgende tabell viser: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser A Fremragende sv\u00e6rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne B Meget god og selvstendighet. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. C God Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p\u00e5 de viktigste omr\u00e5dene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Viser en viss D Noks\u00e5 god grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. E Tilstrekkelig Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. F Ikke best\u00e5tt Kandidaten viser b\u00e5de manglende vurderingsevne og selvstendighet. 7\n\n\n\n8 De mer fagspesifikke beskrivelsene skal v\u00e6re utarbeidet i den enkelte fagseksjon/ fagmilj\u00f8 med utgangspunkt i hva som er gitt av nasjonale f\u00f8ringer innen hvert fagomr\u00e5de. 2. Bokstavkarakterene tilsvarer tallverdier slik: A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, F=0. Tallverdiene brukes ved utregning av endelig karakter i emnet n\u00e5r flere deleksamener skal inng\u00e5 eller n\u00e5r flere emneresultater skal inng\u00e5 i en samlet endelig karakter for et emne. Det benyttes vanlige avrundingsregler. 3. Best\u00e5tt/Ikke best\u00e5tt b\u00f8r ikke brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. 4. Hvilket karaktersystem som skal benyttes ved den enkelte eksamen, pr\u00f8ve eller bed\u00f8mmelse av oppgave, fastsettes i fag- og studieplaner og tas med i emnebeskrivelser. 5. Regler for beregning av endelig karakter i et emne som best\u00e5r av flere deleksamener, fastsettes av h\u00f8gskolen, og skal fremg\u00e5 av emnebeskrivelser. 14 Sensur. 1. Studentenes kunnskaper og ferdigheter skal vurderes p\u00e5 en upartisk og faglig betryggende m\u00e5te. Vurderingen skal ogs\u00e5 sikre det faglige niv\u00e5 ved vedkommende studium. Det skal v\u00e6re ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. 2. H\u00f8gskolen oppnevner eksterne sensorer, normalt for fire \u00e5r om gangen. Ekstern sensor skal ikke v\u00e6re ansatt ved institusjonen (omfatter alle avdelinger ved institusjonen) eller knyttet til institusjonen som timel\u00e6rer i funksjonstiden som ekstern sensor. Gjesteforelesninger o.l. av sv\u00e6rt begrenset omfang utelukker ikke ekstern person som sensor. 3. Bruk av ekstern sensor: a) Ved bruk av ekstern sensor m\u00e5 alle studenter p\u00e5 en eksamen eller et emne bli gjort til gjenstand for ekstern sensur i samme omfang. Verdien av ekstern sensur skal komme alle kandidater til gode. b) Ekstern sensor skal alltid ved skriftlig eksamen med gitt oppgavetekst f\u00e5 seg forelagt forslag til oppgavetekst og prinsipper for karakterfastsettelse i emnet til vurdering og godkjenning, selv om ekstern sensor ikke skal delta i vurdering av besvarelsene. c) Ekstern sensor skal hvert \u00e5r vurdere alle eksamensbesvarelser i minimum ett emne innen en gradsutdanning eller fler\u00e5rig utdanning. Innen studieprogram med omfang p\u00e5 60 studiepoeng eller mindre skal ekstern sensor vurdere alle eksamensbesvarelser i ett emne minimum hvert 3. \u00e5r. d) Ekstern sensor kan benyttes for \u00e5 vurdere fag- og studieplaner, emnebeskrivelser, undervisningsopplegg og/eller vurderingsordningene. 8\n\n\n\n9 e) Ved muntlig eksamen som eneste eksamensform og som omfatter 30 studiepoeng eller mer, skal det alltid v\u00e6re en ekstern sensor. f) Det skal alltid v\u00e6re minst to sensorer, hvorav minst \u00e9n ekstern ved bed\u00f8mmelse av studenters selvstendige arbeid i h\u00f8yere grad. g) Ved ny sensurering etter klage jfr. lovens 5-2 nr. 2 og 5-3 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gj\u00f8res b\u00e5de til gunst og ugunst for klager. Ved klagesensur skal sensor alltid f\u00e5 seg forelagt opprinnelig karakter p\u00e5 kandidatens besvarelse. H\u00f8gskolen fastsetter \u00e5rlig hvordan ekstern sensor skal brukes i vurderingsarbeidet. 4. Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, skal det ved vurderingen trekkes inn en tredje sensor som skal v\u00e6re ekstern, slik at de tre sensorene avgj\u00f8r karakteren i fellesskap. Ved uenighet mellom fagl\u00e6rer og veileder/\u00f8vingsl\u00e6rer p\u00e5 praksisstedet ved vurdering av praksisstudier, tiltrer den faglig ansvarlige som tredje sensor. 5. Sensurfrist er 18 virkedager fra eksamensdagen eller innleveringsdagen for prosjektoppgaver/hjemmeeksamen/mappevurdering (l\u00f8rdag regnes som virkedag). For mastergradsoppgaver er sensurfristen seks uker. Ved ny sensur som f\u00f8lge av klage eller bytte av sensor, regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt. Styret selv kan gj\u00f8re unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift fastsette lengre sensurfrist n\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er n\u00f8dvendig for \u00e5 avvikle sensuren p\u00e5 18 virkedager. Styret selv kan i forskrift fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende st\u00f8rre skriftlige arbeider. 6. Sensur for skriftlig eksamen kunngj\u00f8res ved oppslag eller via h\u00f8gskolens studentweb. Studentene er selv ansvarlige for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med sensuren. 7. Studenter som har str\u00f8ket p\u00e5 master- eller bacheloroppgaver, prosjektarbeid eller mappe, kan ved ny innlevering benytte samme problemstilling(er) og forbedre denne (disse). Studenter som \u00f8nsker \u00e5 forbedre en master- eller bacheloroppgave, et prosjektarbeid eller mappe (uten \u00e5 ha str\u00f8ket), m\u00e5 utarbeide helt nytt arbeid med nye problemstillinger. 15 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting. Begrunnelse for karakterfastsetting 1. En student har rett til \u00e5 f\u00e5 en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Ved muntlig eksamen eller bed\u00f8mmelse av praktiske ferdigheter m\u00e5 krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bed\u00f8mmelse m\u00e5 krav om begrunnelse, dersom kandidaten f\u00e5r meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te framsettes innen en uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngj\u00f8ring 9\n\n\n\n11 klagefristen etter lovens 5-2 nr. 3 fra studenten har f\u00e5tt begrunnelsen eller en avgj\u00f8relse av klagen. 3. Finner h\u00f8gskolens klagenemnd at det er beg\u00e5tt formelle feil, og det er rimelig \u00e5 anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bed\u00f8mmelse av denne, skal det foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen s\u00e5 snart som mulig. 17 Fritak for eksamen. 1. En student kan gis fritak for eksamen n\u00e5r det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller en annen institusjon. S\u00f8knad om fritak for eksamen m\u00e5 framsettes skriftlig innen en m\u00e5ned etter oppstart av emnet, og m\u00e5 inneholde n\u00f8dvendig dokumentasjon av omfang og innhold i eksamen som \u00f8nskes godskrevet. Det gis ikke fritak for deleksamener hvor det er en avsluttende sammensatt vurdering. 2. H\u00f8gskolen avgj\u00f8r fritak for eksamen etter innstilling fra det aktuelle fagmilj\u00f8et. 3. Fritak for eksamen i emne m\u00e5 framg\u00e5 p\u00e5 vitnem\u00e5l og karakterutskrift med merknad om grunnlaget for fritaket. 4. Utdanning fra videreg\u00e5ende skoles niv\u00e5 gir ikke grunnlag for fritak for eksamen ved h\u00f8gskolen. 18 Vitnem\u00e5l. 1. Studenter som fullf\u00f8rer en yrkesrettet utdanning eller oppn\u00e5r en grad, skal f\u00e5 utstedt vitnem\u00e5l og et vitnem\u00e5lstillegg p\u00e5 engelsk (Diploma Supplement). Dersom den samlede utdanningen er gjennomf\u00f8rt ved flere h\u00f8gskoler/ utdanningsinstitusjoner, vurderes i hvert tilfelle hvilken institusjon som skal utstede vitnem\u00e5l. 2. Studenter som har avlagt eksamen i emner som ikke samlet gir grunnlag for \u00e5 utstede vitnem\u00e5l, skal f\u00e5 karakterutskrift for dette. 3. P\u00e5 vitnem\u00e5let skal det framg\u00e5: - navn og f\u00f8dselsnummer - hvilken grad eller yrkesutdanning som er fullf\u00f8rt - tidspunkt for fullf\u00f8rt utdanning - navn, studiepoeng og karakter for emner som inng\u00e5r - tidspunkt for avlagte eksamener - eventuelle fritak for eksamener og grunnlaget for fritaket - tittel p\u00e5 st\u00f8rre skriftlige oppgaver (minst 30 studiepoeng) - hvilket karaktersystem som er benyttet 4. Dersom en student tar eksamen i emner som delvis overlapper hverandre, skal antall studiepoeng reduseres i gradssammenheng. Reduksjoner skal foretas slik at det gir det gunstigste resultat for studenten. H\u00f8gskolen avgj\u00f8r slike reduksjoner etter innstilling fra vedkommende fagmilj\u00f8. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f6c8236-477c-40ea-88fe-6d9c9327de05"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/To-alvorlig-skadd-i-utforkjoring-i-Ringerike-621393b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:20Z", "text": "# To alvorlig skadd i utforkj\u00f8ring i Ringerike\n\nOppdatert: 05.jul.2005 23:22\n\nPublisert: 05.jul.2005 22:55\n\n\u2014 Ulykken skjedde da bilen de to satt i, havnet utfor veien. Begge ble fl\u00f8yet i luftambulanse til Ullev\u00e5l universitetssykehus med alvorlige skader, sier operasjonsleder Arne B\u00e6kken i Nordre Buskerud politidistrikt til NTB.Ullev\u00e5l universitetssykehus opplyste til NTB tirsdag kveld at den 84 \u00e5r gamle mannen er p\u00e5f\u00f8rt alvorlige skader i brystet og bruddskader. Mannen var under intensiv behandling, og tilstanden ble betegnet som ustabil. Kvinnens tilstand ble tirsdag kveld betegnet som alvorlig, men stabil. I tillegg til bruddskader er hun p\u00e5f\u00f8rt skader i hodet, ansiktet og brystet. Ogs\u00e5 hun var tirsdag kveld under intensiv behandling.\n\nIngen andre kj\u00f8ret\u00f8y var involvert i ulykken. Veien var sperret i om lag halvannen time etter utforkj\u00f8ringen. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c6a5985-d564-41be-9bb3-2451fa94c3a2"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Kitchen_Dining/WhiskyandBarGlass/13926/Eva+Solo+whiskyglass&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:08Z", "text": "## Fakta: Eva Solo whiskyglass\n\nEva Solo whiskyglass\n\nNyt en whisky i disse vakre munnbl\u00e5ste glassene fra Eva Solo som har en funksjonell og elegant design\\! Den skjeve kanten er en unik egenskap ved disse glassene, og gj\u00f8r at smaker og aromaer blir mer framtredende. Det gj\u00f8r disse glassene perfekte \u00e5 bruke til enhver anledning\\!\n\n Materiale: Munnbl\u00e5st glass. \n Volum 27 cl.\n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk\n\n - Kommentarer\n Glasset er munnbl\u00e5st og sm\u00e5 forskjeller i h\u00f8yde og tykkelse kan derfor forekomme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4259156b-98cf-4f03-965d-9645cf13ff57"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Tilbudt-20000-kr-aret-for-et-odelagt-liv-225086b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:00Z", "text": "# \\- Tilbudt 20.000 kr \u00e5ret for et \u00f8delagt liv\n\nOle N\u00f8stbakken ble 100 prosent invalid etter at han kolliderte p\u00e5 sykkel med en bil for fem \u00e5r siden. N\u00e5 forlanger han sju millioner av forsikringsselskapet Vesta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63568eee-5424-4304-9be5-db318decfb41"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2007/02/aking-i-flibakken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:41Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 11.2.07\n\n### Aking i Fl\u00f8ibakken\n\n \nDet har v\u00e6rt en fantastisk dag i Bergen i dag. Nesten som en vanlig dag i Oslo ;) Og det har selvf\u00f8lgelig f\u00f8rt til at folk har g\u00e5tt mann av huse for \u00e5 bruke seg av den flotte dagen. Blant annet har folk g\u00e5tt p\u00e5 tur til Fl\u00f8ien, som meg, mens andre har faktisk g\u00e5tt p\u00e5 ski i de samme l\u00f8ypene. Og atter andre bruke bakkene til \u00e5 ake i. \n\n \nDet er godt vi har s\u00e5nne dager innimellom alt regnet. Uten sp\u00f8rs det om ikke flere hadde blitt v\u00e6rflyktninger.\n\n kl. \n\nfebruar 11, 2007 \n\n Etiketter: Bergen \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "84a2c2de-3564-4b72-8fe8-1c70a919c648"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Riga-Forums-Hotel.151584.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:40Z", "text": " 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.8 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **98%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n \n 8.6 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **86%**.\"\n\n - Service\n 8.9 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n \n 9.4 \"**94%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.2 \"**82%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n - Basseng\n \n 8.0 \"Sv\u00f8mmebassenget er bra.\"\n\n - Frokost\n 7.4 \"God frokost.\"\n\n - Rom\n \n 6.0 \"Rommene er ok.\"\n \n 5.3 \"Sengene var ok for **53%**.\"\n \n 6.3 \"**63%** syntes badet var ok.\"\n \n 5.0 \"**50%** sa at utsikten var ok.\"\n \n Meget sentralt i Riga (gamlebyen). God service og hyggelig personale.Rent rom.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Det l\u00e5 veldig sentralt, rommet var billig og bra og frokosten var god. Det luktet kloakk p\u00e5 rommet hele tiden.\n vurdering fra \n Hotellet har laget tre ulike frokostmenyer du kan velge mellom, foretrekker \u00e5 kunne velge selv hva jeg vil spise, mangel p\u00e5 plass i frokostrommet er nok \u00e5rsaken. maten var god. hadde \u00f8nsket de i resepsjonen hadde v\u00e6rt mer motagene/vennligstilte n\u00e5r vi kommer og g\u00e5r. et smil , hallo eller hadet hadde v\u00e6rt nok.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Hyggelig og effektiv innsjekking. Pent og romslig rom, fullt utstyrt for 3 personer inklusiv en ordentlig 3. seng. Koselig frokostrom. Sv\u00e6rt kort avstand b\u00e5de til severdigheter, jernbanestasjonen og bussen ut til flyplassen. (Buss nr 22, kr 0,70 LAT pr pers:)) At vi m\u00e5tte velge mellom 3 frokostmenyer i stedet for \u00e5 forsyne oss selv. Hotellet kunne gjerne hatt annen bagasjeoppbevaring enn \u00e5pent i resepsjonen.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Rene og fine rom, koselig atmosf\u00e6re. Trivelige og hjelpsomme damer i resepsjonen. Frokosten kunne nok ha v\u00e6rt litt bedre. Dessuten var det veldig varmt og tung luft i spisesalen.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Det l\u00e5 veldig sentralt, rommet var billig og bra og frokosten var god. Det luktet kloakk p\u00e5 rommet hele tiden.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Hotellet har laget tre ulike frokostmenyer du kan velge mellom, foretrekker \u00e5 kunne velge selv hva jeg vil spise, mangel p\u00e5 plass i frokostrommet er nok \u00e5rsaken. maten var god. hadde \u00f8nsket de i resepsjonen hadde v\u00e6rt mer motagene/vennligstilte n\u00e5r vi kommer og g\u00e5r. et smil , hallo eller hadet hadde v\u00e6rt nok.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Hyggelig og effektiv innsjekking. Pent og romslig rom, fullt utstyrt for 3 personer inklusiv en ordentlig 3. seng. Koselig frokostrom. Sv\u00e6rt kort avstand b\u00e5de til severdigheter, jernbanestasjonen og bussen ut til flyplassen. (Buss nr 22, kr 0,70 LAT pr pers:)) At vi m\u00e5tte velge mellom 3 frokostmenyer i stedet for \u00e5 forsyne oss selv. Hotellet kunne gjerne hatt annen bagasjeoppbevaring enn \u00e5pent i resepsjonen.\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Rene og fine rom, koselig atmosf\u00e6re. Trivelige og hjelpsomme damer i resepsjonen. Frokosten kunne nok ha v\u00e6rt litt bedre. Dessuten var det veldig varmt og tung luft i spisesalen.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71c4280f-e879-444c-b034-b7738e7282fd"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2002/01/merkesteiner-i-norsk-medisin/nic-waal-norsk-barne-og-ungdomspsykiatris-mor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:16Z", "text": "## Nic Waal \u2013 norsk barne- og ungdomspsykiatris mor\n\nNic Waal (1905\u00a0\u2013\u00a060) kalles ofte norsk barne- og ungdomspsykiatris mor. Hun var sterkt engasjert i sitt virke og hadde stor evne til \u00e5 engasjere andre. Hun kunne v\u00e6re p\u00e5g\u00e5ende, til dels aggressiv, men samtidig sv\u00e6rt sensitiv. F\u00f8lsomheten var ofte skadelig for henne, men en styrke i arbeidet med pasientene. Hun var cand.med. fra Oslo 1930, psykoanalytiker fra 1933 etter utdanning i Berlin og Oslo, psykiater fra 1951 og barnepsykiater (en av de f\u00f8rste her til lands) fra 1953. Fra 1953 til sin altfor tidlige d\u00f8d i 1960 ledet hun Nic Waals Institutt, behandlingsinstitusjon for barn, unge og familier og utdanningsinstitusjon for barnepsykiatriske fagfolk av alle kategorier. Hun har hatt stor innflytelse p\u00e5 utviklingen av barne- og ungdomspsykiatrien i Norge og i Skandinavia. Hun utviklet dertil sin egen metode for psykodiagnostikk ved \u00e5 studere pasientenes muskelspenningsm\u00f8nstre. Nic Waals Institutt er fremdeles aktivt og ekspanderende, bl.a. i familieterapi og nevropsykologi og -psykiatri.\n\nNic Waal (Caroline Schweigaard Nicolaysen) var f\u00f8dt i Kristiania 1.1. 1905 som fjerde barn av kaptein, senere major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen og Anna Horn. Faren var ingeni\u00f8rutdannet, en habil skihopper og mer enn habil rytter, en flott mann til hest, men plaget av tilbakevendende depresjoner. Han hadde r\u00f8tter i Cappelen-slekten og hadde kunstneriske ambisjoner, men det gav seg bare utslag i at han som bijobb tegnet kart for Geografisk oppm\u00e5ling, fordi offisersl\u00f8nnen ikke strakk til. Morens stamfar var dr.med. Hans Iver Horn, dansken som ble norsk \"lands-physicus\" i 1785. Han ble professor, bekjempet radesygen, men skrev ved siden av dikt og drev forretninger (1).\n\nCaroline, med kj\u00e6lenavnet Bitteba, vokste opp i trygge omgivelser i Homannsbyen i Kristiania med en fjern og streng far og med en mor som forkj\u00e6lte minstebarnet. Bitteba var full av virketrang og gale streker, klatret i tr\u00e6r og falt ned. Skuffelser og tilbakeslag gikk sterkt inn p\u00e5 henne, og hun reagerte med \u00e5 bli syk, reaksjoner som hennes s\u00f8nn og biograf Helge (1) ikke n\u00f8ler med \u00e5 kalle psykosomatiske. P\u00e5 grunn av sykeligheten fikk hun hjemmeundervisning f\u00f8rste gymnas\u00e5ret, slik at hun begynte p\u00e5 Katedralskolen f\u00f8rst h\u00f8sten 1921. Trygve Bull (ogs\u00e5 f\u00f8dt i 1905) har fortalt (1) at han fra skoleg\u00e5rden husker Caroline sammen med Trygve Braat\u00f8y og Karl Evang (som hun etter tur var kj\u00e6reste med og deretter venn med livet ut), og at Trygve Bull oppfattet henne som utrolig vakker.\n\n## Studium og politikk\n\nHun ble student i 1923 og begynte p\u00e5 medisinstudiet \u00e5ret etter. Men hun var ingen gjennomsnitts medisinstudent. I likhet med Karl Evang, som studerte p\u00e5 kullet foran, hadde hun et brennende sosialt og politisk engasjement. Hun var opptatt av hvordan sosiale og \u00f8konomiske forhold virket inn p\u00e5 folks helse. Fra 1926 var hun sterkt engasjert i kampen for seksuell frigj\u00f8ring, familieplanlegging, det vil ogs\u00e5 si prevensjon P\u00e5 den tiden skulle man ikke snakke om slikt. Hennes innsats vakte sterk forargelse hos noen, begeistring hos andre. Karl Evangs mor, bispedatteren Anna Wexelsen Evang, skrev bl.a. etter et av hennes foredrag: \"De stod der og talte s\u00e5 klart, s\u00e5 rent, s\u00e5 vakkert, jeg glemmer det aldri\" (1).\n\nSom medlem i redaksjonen for *\u00c6sculap* hevdet hun at det \u00e5 v\u00e6re politisk radikal var en naturlig del av det \u00e5 v\u00e6re lege. Hun hadde ogs\u00e5 p\u00e5 denne tiden sterke b\u00e5nd til Mot Dag, Erling Falks marxistiske studentbevegelse.\n\n## Nic Hoel og psykoanalysen\n\nNic Waal hadde opp gjennom sine barne- og ungdoms\u00e5r mange kallenavn, og navnet Caroline ble lite brukt. Men det var f\u00f8rst i studietiden at navnet Nic festet seg. Og det var etter at hun i 1927 giftet seg med forfatteren Sigurd Hoel at hun ble virkelig kjent, under navnet Nic Hoel (1).\n\nDepresjoner og psykosomatiske plager hadde hun rikelig av livet igjennom, som tegn p\u00e5 en s\u00e5rbarhet som st\u00e5r i kontrast til hennes p\u00e5g\u00e5ende engasjement. I 1929 begynte hun i psykoanalyse hos professor Harald Schjelderup. Etter at hun ble cand.med. i Oslo i 1930, og etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet og Telemark fylkessykehus, utdannet hun seg til til psykoanalytiker i Berlin og gikk i didaktisk analyse hos Salomea Kempner. Senere gikk hun i behandling hos b\u00e5de Wilhelm Reich og Otto Fenichel, to politisk radikale psykoanalytikere som var flyktninger i Oslo i 1930-\u00e5rene. Fenichel var f\u00f8rste formann i Norsk psykoanalytisk forening. Reich ble p\u00e5 grunn av sine kontroversielle synspunkter utst\u00f8tt av det gode selskap ogs\u00e5 i Oslo, som han var blitt det i Wien og Berlin. Nic ble godkjent psykoanalytiker i 1933.\n\nHun drev privat legepraksis i Oslo i \u00e5rene 1932\u00a0\u2013\u00a039. I denne tiden var hun s\u00e5 kjent at hun bl.a. ble gjenstand for en vise p\u00e5 Chat Noir (\"Fru Nic Hoel har psykoanalysert meg, har 'a psykoanalysert deg?\"). Nic var med andre ord stadig vekk en person som vekket offentlig forargelse. Og det tok aldri slutt.\n\nEkteskapet med Sigurd Hoel, som Rottem (2) betegner som et ekteskap per brev, tok slutt i 1936. \u00c5ret etter giftet hun seg med Wessel Waal, som gav henne sitt etternavn og ble far til hennes to barn, psykologen Berit og psykiateren Helge. Wessel Waal tr\u00e5dte inn i hennes liv igjen etter at hennes tredje mann, legen Alex Helju (som hun kjente fra det illegale arbeidet under okkupasjonen og giftet seg med i 1951), d\u00f8de ved en tragisk b\u00e5tulykke i 1954.\n\n## Psykiatri og barnepsykiatri\n\nHun var assistentlege ved Gaustad sykehus i \u00e5rene 1939\u00a0\u2013\u00a041, reservelege der i 1945\u00a0\u2013\u00a046, assistentlege ved psykiatrisk avdeling ved Ullev\u00e5l sykehus i \u00e5rene 1946\u00a0\u2013\u00a047. Det fremg\u00e5r av hennes artikkel *Teamwork* (3), publisert i et portugisisk tidsskrift i 1958, at hun allerede i 1935 bes\u00f8kte \"child guidance clinics\" (barnevernklinikker) i London, og at hun omkring 1947 arbeidet halvannet \u00e5r i USA i barnepsykiatrisk sammenheng. Ogs\u00e5 i Danmark arbeidet hun i barne- og ungdomspsykiatrien i 1940- og 50-\u00e5rene, i \u00c5rhus var hun psykoterapiveileder for disipler som senere \u00f8vde stor innflytelse i dansk barnepsykiatri og sosialmedisin. Hun hadde studieopphold i Sveits og Frankrike, og bes\u00f8kte Serge Lebovicis ber\u00f8mte distriktspoliklinikk i Paris 13. arrondissement, hvor kollegaen Cyrille Koupernik (1973) mintes henne som \"that Norwegian madwoman\". Hun ble godkjent spesialist i psykiatri i 1951, i barnepsykiatri i 1953, som en av de f\u00f8rste i Norge.\n\nI okkupasjonstiden deltok hun i illegalt arbeid, og var med p\u00e5 \u00e5 evakuere til Sverige barn og voksne i det j\u00f8diske barnehjemmet i Oslo, en hendelse som er foreviget i filmen *I slik en natt* . I denne og andre sammenhenger utsatte hun sitt eget liv og sikkerhet for sterk fare. Hun var arrestert en periode. Hvorvidt hun ogs\u00e5 deltok i den v\u00e6pnede kampen, har ikke Helge Waal klart \u00e5 finne ut (1). V\u00e5ren 1945 var hun flyktning i Sverige. Jeg tror det er fra denne tiden Jan Myrdal beskriver henne som noe s\u00e5 sjeldent som en voksen med evne til \u00e5 se og forst\u00e5 barn (4).\n\nMen hennes viktigste innsats var for norsk barne- og ungdomspsykiatri. Som det fremg\u00e5r, hadde hun et sterkt engasjement for dette feltet allerede i 1930-\u00e5rene. Hun var opptatt av barneoppdragelse, av at voksne m\u00e5tte godkjenne barns seksualitet, og ikke minst var hun (i motsetning til hva mange tror) opptatt av \u00e5 lette foreldres skyldf\u00f8lelse. Hennes bok *Er det foreldrenes skyld?* fikk p\u00e5 svensk tittelen *Det finns inga stygga f\u00f6r\u00e4ldrar* (5). Som et kuriosum kan nevnes at siden forfatteren av disse linjer var sv\u00e6rt tidlig ute med \u00e5 snakke, og min mors gamle tanter ikke trodde henne p\u00e5 det, tok hun sitt da 11 m\u00e5neder gamle barn med til Nic for testing, i 1932.\n\n## Nic Waals Institutt og Nic Waals innflytelse\n\nKarl Evang skriver i forordet til hennes utvalgte skrifter (3) at like etter krigen var andre oppgaver mer p\u00e5trengende enn de barnepsykiatriske. Men i 1951 hadde hun planene klare for \"Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk unders\u00f8kelse og psykoterapi av voksne og barn parallelt med utdannelse av teamarbeidere for slik virksomhet\".\n\nDa var landets f\u00f8rste egentlige barnepsykiatriske sykehusavdeling, ved Rikshospitalet, \u00e5pnet \u00e5ret f\u00f8r. Nic Waal s\u00f8kte overlegestillingen der, men ble vraket p\u00e5 grunn av sin uryddige offentlige image (1, O.C. Gundersen, 1951). Men det er ingen tvil om at tyngdepunktet i utdanningen av barne- og ungdomspsykiatriske medarbeidere i alle \u00e5r har ligget i Nic Waals Institutt.\n\nInstituttet startet som fors\u00f8ksvirksomhet i kjelleren hennes i Husebygrenda i Oslo i 1951, og i medarbeideres kjellere. Fra 1953 av ble instituttet etablert mer offisielt i \"det bl\u00e5 huset\" i Munkedamsveien ved Skillebekk, i skyggen av h\u00f8yhuset der b\u00e5de Rikstrygdeverket og Helsedirektoratet etter hvert fikk plass. Nic Waal ledet instituttet frem til hun d\u00f8de 28.\u00a0mai 1960. En lang periode m\u00e5tte instituttet kalles Barnepsykiatrisk institutt i Oslo, for \u00e5 markere at det ikke var et privat foretak. Navnet Nic Waals Institutt fikk det tilbake da det ved nytt\u00e5r 1969 flyttet til nybygget ved Voldsl\u00f8kka i Oslo.\n\nNic Waals virke var preget av faglige og politiske str\u00f8mninger ute og hjemme, og ikke minst av hennes egen personlighet. Hun var aktiv og p\u00e5g\u00e5ende og dristig \u2013 grensende til det dumdristige. Hennes f\u00f8lsomhet er allerede nevnt. Hun hadde mye erfaring med barn. Hun hadde gjennomg\u00e5tt flere psykoanalytiske behandlinger, samt en vegetoterapeutisk behandling hos Wilhelm Reich. Hennes terapeuter var innbyrdes sv\u00e6rt forskjellige, og disse ulike erfaringene tror jeg gav henne et b\u00e5de positivt og kritisk blikk p\u00e5 psykoanalysen som teori og som behandlingsmetode. Kontakten med Reich gav henne et grundig innblikk i sammenhengen mellom kropp og sjel, og i hvordan v\u00e5rt psykiske forsvar avspeiler seg i kroppsholdninger. Det var p\u00e5 dette grunnlag hun utviklet \"Dr. Nic Waals somatiske psykodiagnostiske metode\", popul\u00e6rt kalt \"muskelspennings-unders\u00f8kelsen\". Men hun fulgte ikke Reich inn i hans arbeid med orgonteorien.\n\nHun var sterkt sosialpolitisk engasjert. Men hun engasjerte seg ogs\u00e5 personlig, i et behandlingshjem for asosiale ungdommer, og i \"Krimklubben\", et gruppetilbud for asosiale og kriminelle ungdommer ved instituttet.\n\nNic Waal skrev mye (1, 3). Men f\u00f8rst og fremst gjorde hun inntrykk ved sine muntlige kommunikasjoner, p\u00e5 seminarer og i veiledning av medarbeiderne. Artikkelen om teamwork (3) er preget av hennes holdning til de ikke-medisinske profesjonene i barnepsykiatrien, til psykologene, sosionomene og til den profesjon som hun og Anne-Marit Sletten Duve skapte, nemlig den kliniske pedagog. Hun ans\u00e5 dem som likeverdige medarbeidere, og gav dem plass i de kliniske dr\u00f8ftelsene og i ledelsen av instituttet.\n\nHennes fortsatte innflytelse skriver seg f\u00f8rst og fremst fra fagfolkene som ble utdannet ved instituttet, og \u2013 etter hvert som barne- og ungdomspsykiatrien ble utbygd \u2013 fra dem som har fulgt seminarene der, men f\u00e5tt sin veiledning ved sine enkelte arbeidsplasser, ofte av seniorer som er utdannet ved instituttet.\n\nUtviklingen har fortsatt etter hennes d\u00f8d. Instituttet har v\u00e6rt pionerer b\u00e5de innen familieterapi, i arbeid med seksuelt misbrukte barn og innen nevropsykologi/psykiatri, omr\u00e5der som peker videre fra det sporet Nic Waal gikk opp.\n\n\n\nNic Waal (Caroline Schweigaard Nicolaysen) (1905\u00a0\u2013\u00a060) var f\u00f8dt i Kristiania 1.1. 1905. Hun ble student i 1923 og cand. med. i Oslo i 1930. Etter kandidattjeneste ved Rikshospitalet og Telemark fylkessykehus drev hun privat praksis i Oslo i \u00e5rene 1932\u00a0\u2013\u00a039. I mellomtiden hadde hun i Berlin og Oslo utdannet seg som psykoanalytiker, godkjent i 1933. Hun var assistentlege ved Gaustad 1939\u00a0\u2013\u00a041, reservelege samme sted 1945\u00a0\u2013\u00a046, assistentlege ved psykiatrisk avdeling ved Ullev\u00e5l sykehus 1946\u00a0\u2013\u00a047. Lengre studieopphold i Tyskland, USA, Sveits, Frankrike og Danmark. Godkjent spesialist i psykiatri 1951, i barnepsykiatri 1953, som en av de f\u00f8rste i landet.\n\nFra 1953 til hun d\u00f8de 28.5. 1960 ledet hun Nic Waals Institutt, ogs\u00e5 en periode kalt Barnepsykiatrisk institutt i Oslo.\n\nPortrettet er malt av Nic Waals s\u00f8ster Doro Ording. Brukes med tillatelse av Helge Waal.\n\nNic (Caroline) Waal (1905\u00a0\u2013\u00a060) is said to be the mother of Norwegian child and adolescent psychiatry. She was an engaged and engaging personality, outgoing, at times aggressive and at the same time very sensitive. Her sensitivity caused her suffering but it was an asset in her work with patients. She qualified in medicine in Oslo in 1930 and received her psychoanalytic training in Berlin and Oslo. She was certified as a psychoanalyst in 1933, as a psychiatrist in 1951 and \u2013 among the first in Norway \u2013 as a child psychiatrist in 1953. From 1953 till her untimely death in 1960 she was head of Nic Waal's Institute, a treatment centre and training institute for all child psychiatric professions. Through the training she provided and her published work she has had considerable influence on the development of child psychiatry in Norway and in Scandinavia. She also developed her own method of psychodiagnosis through the study of patients' pattern of muscular tensions. Her institute is still active and expanding, having included family therapy and neuropsychology and neuropsychiatry.\n\nWaal H. Nic Waal \u2013 det urolige hjerte. Oslo: Pax, 1991.\n\nRottem \u00d8. Sigurd Hoel. Et n\u00e6rbilde. Oslo: Gyldendal, 1991.\n\nAuestad AM, Haavardsholm B, red. Nic Waal. Utvalgte faglige skrifter. Oslo: Nic Waals Institutt, 1969.\n\nMyrdal J. Den trettonde. Skriftst\u00e4llning 13. Stockholm: Askelin & H\u00e4gglund, 1983.\n\nWaal N. Er det foreldrenes skyld? Oslo: Tiden, 1959.\n\n## Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90a1147f-e7a0-47d2-9a92-b88b36d68650"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/buk--og-ryggtrening-morten-br%C3%A5ten-9788205355484", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:40Z", "text": "# Buk- og ryggtrening\u00a0(Heftet)\n\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 94 |\n| Illustrat\u00f8r: | Keeping, David |\n| Forlag: | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788205355484 |\n| Kategori: | Sport og friluftsliv |\n\n##### Omtale Buk- og ryggtrening\n\n Trening av buk og rygg er en viktig del av styrketreningen og basistreningen i de aller fleste idrettsgrener. Denne boka tar for seg alle de viktigste sidene ved buk- og ryggtrening. \u00c5 trene denne stabiliserende muskulaturen, har stor betydning for bedre prestasjoner i idrett ogikke minst skadeforebygging. Ryggplager er et stort problem i befolkningen generelt, ogs\u00e5 blant idrettsut\u00f8vere. \u00d8velsene i denne boka er plukket ut fra dokumentert forskning og lang erfaring hos instrukt\u00f8rer og fysioterapeuter ved Olympiatoppen.\u00d8vingsbankene er delt inn i\\* \u00f8velser for bevisstgj\u00f8ring\\* stabiliserende \u00f8velser i Terapimaster\\* \u00f8velser p\u00e5 gulvet\\* \u00f8velser med medisinballog til slutt flere ferdige treningsforslag innenfor de ulike \u00f8velsesgruppene.Forfatterne er alle tilknyttet Olympiatoppen og er spesialister innenfor basistrening, trening av teknikk og koordinasjon, bevegelsesanalyse, stabilitetstreningog styrketrening. Deres lange erfaring med \u00e5 utvikle treningsopplegg for v\u00e5re beste ut\u00f8vere er n\u00e5 samlet i en grundig og praktisk \u00f8velsesbank til bruk for alle.\n\n - ### Veien til toppidrett\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25454edb-973b-417b-a237-a656a5e22a72"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kantklipping-gress/59519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:04Z", "text": "# Anbud Kantklipping gress \n\nRegistrert Dato: Torsdag 23. Juli 2009\n\nJeg s\u00f8ker noen som kan ta p\u00e5 seg \u00e5 sl\u00e5 kanter/omr\u00e5der med gress p\u00e5 g\u00e5rden v\u00e5r. Dette gjelder ogs\u00e5 noe skogsveier. Det trenge en grov sl\u00e5maskin, da det begynner \u00e5 bli noe nedgrodd. \n \nTrolig 1 dags jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b35e6ce5-f0b4-491d-9029-19400ed827cc"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1260564", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:12Z", "text": "# Nettleder\n\nPublisert: 07.01.2016 11:44. Sist endret: 07.01.2016 16:12.\n\n1.700 nordmenn d\u00f8r for tidlig hvert \u00e5r som f\u00f8lge av svevest\u00f8v fra vedfyring, if\u00f8lge EEA.\n\n\u2013 I norske byer er vedfyring det viktigste tiltaket man kan gj\u00f8re noe med, sier seniorforsker Christina Guerreiro ved Norsk institutt for luftforskning til NRK.\n\nNye beregninger fra det europeiske milj\u00f8byr\u00e5et viser at rundt 2.000 nordmenn d\u00f8de for tidlig i 2012 grunnet luftforurensning. Over 80 prosent av d\u00f8dsfallene skyldtes ikke nitrogendioksid fra dieselbiler. Det mest finmaskede svevest\u00f8vet kommer fra vedfyring.\n\n\u2013 Disse partiklene g\u00e5r ikke bare inn i lungene, de g\u00e5r ogs\u00e5 over i blodsirkulasjonen og p\u00e5virker det kardiovaskul\u00e6re systemet (hjertet/blod\u00e5rer), opplyser Guerreiro.\n\n**Rentbrennende**\n\nNaturvernforbundet mener et viktig virkemiddel for \u00e5 stanse forurensningen er \u00e5 f\u00e5 flere rentbrennende ovner.\n\n\u2013 For \u00e5 redusere utslippene fra vedfyring er det viktig p\u00e5 bruke rentbrennende ovner, sier leder Lars Haltbrekken.\n\n\u2013 Oslo kommune gir st\u00f8tte til utskifting av gamle ovner mot nye som forurenser langt mindre. Slike ordninger b\u00f8r finnes i andre byer som har helseskadelig luftforurensning, og vi oppfordrer folk til \u00e5 benytte seg av dette, sier han.\n\n**Milj\u00f8vennlig**\n\n\u2013 Ved er en milj\u00f8vennlig oppvarmingsmetode ettersom dette gir langt lavere CO2-utslipp en bruk av olje og f\u00f8rer til redusert str\u00f8mforbruk, men det kan gi utslipp av partikler til n\u00e6rmilj\u00f8et. Derfor er det viktig \u00e5 fyre riktig og skifte ut de gamle vedovnene. understreker han i en epost til NTB.\n\nNye rentbrennende ovner gir sm\u00e5 utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning, hevder han.\n\n\u2013 De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad p\u00e5 rundt 80 prosent, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned mot 50 prosent, sier Haltbrekken, som dessuten kommer med et nyttig tips.\n\n\u2013 Ved \u00e5 tenne p\u00e5 fra toppen i stedet for fra bunnen av b\u00e5let reduseres ogs\u00e5 utslippene.\u00a0\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nKlima, Forbruker\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b5eb4cd-de26-4c53-b8af-2c14743a0b0d"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2007/04/rhundres-tffeste-utfordring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:41Z", "text": "\n## l\u00f8rdag, april 21, 2007\n\n### \u00c5rhundres t\u00f8ffeste utfordring\\!\n\n Lagt inn av \n\u00c5shild \nHerved kommer en advarsel til dere alle: Hvis telefonen ringer og du ser det er fra en av dine meds\u00f8stre (les: stempel- eller scrappetanter), og du i tillegg vet at vedkommende er p\u00e5 treff - IKKE ta telefonen\\! Du kan komme til \u00e5 angre\\! \n \nJeg er iallfall en ny erfaring rikere, ganske mange h\u00e5r fattigere og med en rompe som skriker etter en pause fra hobbyrom-stolen\\! For telefonen som jeg trodde skulle v\u00e6re en hyggelig stemningsrapport fra de kreative damene p\u00e5 Hamar-treffet, viste seg \u00e5 inneholde \u00e5rhundrets t\u00f8ffeste utfordring\\! Jeg fikk beskjed om \u00e5 sette meg godt tilrette, finne frem et stooort ark og noe \u00e5 skrive med. Og s\u00e5 ramlet det inn en liste lengre enn beina til Leif Juster\\! Lista inneholdt kriterier for hva jeg skulle ha med p\u00e5 kortet jeg ble utfordret til \u00e5 lage f\u00f8r midnatt. Se her: \n \n\\- 15 x 15 cm \n\\- primablomster \n\\- noe gult \n\\- noe rosa \n\\- noe oransje \n\\- noe lilla \n\\- noe bl\u00e5 \n\\- retro-elementer \n\\- rutem\u00f8nster \n\\- blonder \n\\- brads \n\\- glitter \n\\- mesh \n\\- en ku \n\\- en krokodille \n\\- en frosk \n\\- en regnbue \n \nLatteren min ble mer og mer hysterisk for hvert punkt som kom... Men, steiki heller\\! Jeg var ikke et sekund i tvil om at dette skulle jeg l\u00f8se - okke som\\! \n \nOg n\u00e5 - ti minutter p\u00e5 tolv - er bidraget mitt ferdig\\! Jeg fikk lov til \u00e5 fjerne ett av kriteriene, og valgte \u00e5 ta bort 15x15 cm og heller lage en LO. Greit med litt plass.... \n \nRegnbuen er p\u00e5 plass, og takket v\u00e6re den, er det jommen b\u00e5de gult, oransje, lilla og bl\u00e5tt p\u00e5 LO'en. Det er str\u00f8dd glitter p\u00e5 regnbuen. Prinsessekrona er rosa og gul, frosken og kua ser dere jo. Krokodilla har tatt kvelden og endt sine dager som prinsesseskj\u00f8rt og prinsekrone. Mesh'n ble underskj\u00f8rt (jeg pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 lage nettingstr\u00f8mper, men det ble for mye pirk...), b\u00e5ndet pynter skj\u00f8rtet, rutem\u00f8nsteret og retro og primablomst som pynt her og der. \n \nOppdraget er utf\u00f8rt\\!\\! Hiiihaa\\!\\! \n \n\n\n\n \n#### 7 kommentarer\n\n \n\nkirsten sa...\n\nKj\u00e6re \u00c5shild-vennen\\! :) \n \nOm du sj\u00f8l noen gang har v\u00e6rt i tvil, s\u00e5 har du bevist det en gang for alle\\!\\! Du er en stoooooooooor kunstner, som det ikke finnes maken til\\!\\! \nIngen av oss trodde vel noen gang at vi skulle klare \u00e5 sette deg fast, men ingen hadde vel heller noen gang dr\u00f8mt om at resultatet skulle bli S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 flott\\!\\!\\! \nJeg er m\u00e5ll\u00f8s, og gliser fra \u00f8re til \u00f8re\\!\\!\\! Du er helt vanvittig r\u00e5 - rett og slett\\!\\! \n \nJeg tar av meg hatten for deg nok en gang, vennen\\!\\! \n \nPS\\! H\u00e5per jeg er tilgitt.... :) \n \nGod klem\n\n 00:33 \n\n \n\nSurfine sa...\nHERREMIN S\u00c5 KUL LO\\!\\!\\!\\!\\! \n \nDu er alts\u00e5 helt fantastisk eminent \u00c5shild\\! Ikke annet \u00e5 si...for en kreativitet, for en fantasi og for en fantastisk humor\\! Superduperdigg\\!\n\n 09:53 \n\n \n\nElin sa...\n\nHohoi, det var litt av en utfordring. Men du verden for et resultat. Du er enn sann kunstner. R\u00e5imponert\\!\\! Ha en fin s\u00f8ndag.\n\n 12:13 \n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nutrolig stilig. det er ikke mer \u00e5 si om det egentlig :)\n\n 17:08 \n\n\n\n\n\nAnita Hagen sa...\n\nIMPONERENDE\\!\\!\\!\\!\\! Enig med de andre, du er en STOR kunstner. Du f\u00e5r nok ta det som et kjempestort kompliment \u00e5 bli ringt opp med slike utfordringer. Resultatet ble drit t\u00f8ft. \"High five\" til deg\\! \n \nKlem Anita\n\n 17:09 \n\n \n\nEr virkelig bare du, \u00c5shild, som kunne klare en slik utfordring, og med stilkarakteren 10 blank\\! Du er s\u00e5 flink, du helten min\\!\n\n 11:20 \n\n\n\n\n\nRita sa...\n\n\\*d\u00e5ne\\* Jeg gir meg ende over. Du er helt r\u00e5\\!\\!\\! Men en s\u00e5nn liste med krav, tror jeg fort jeg hadde kj\u00f8rt meg fast. Men du tryller frem en sinnsykt stilig side. Rett og slett knusekult, \u00c5shild.\n\n 13:04 \n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89c3476b-40db-465d-8622-8b3b604d4f8e"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:12Z", "text": "### Mot v\u00e5r\n\n| |\n\nI dag gjorde jeg noen spede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fiske sj\u00f8\u00f8rret i F\u00f8rdefjorden. Hadde sett frem til stekt \u00f8rret med r\u00f8mme til kvelds. Det ble spagetti og kj\u00f8ttdeig\\! \n \nDen lyse siden var imidlertid et m\u00f8te med et tjeldpar i fj\u00e6ra. V\u00e5ren banker seri\u00f8st p\u00e5 d\u00f8ra og vil med stadig st\u00f8rre tyngde kreve sin plass. P\u00e5 s\u00f8rvestlandet er b\u00e5de tjeld, vipe og andre tidlige trekkfugler allerede p\u00e5 plass. Sola smelter gammel og r\u00e5tten sn\u00f8 i s\u00f8rhellingene og v\u00e5rblomster presser seg opp og frem i all sin farveprakt. Det begynner \u00e5 bli godt og v\u00e6re til. \n \n\nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n14:30 13 kommentarer: \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### Nordnorske inntrykk\n\n| |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Fra yttersida av Vega p\u00e5 Helgeland |\n\nHele v\u00e5rt langstrakte land byr p\u00e5 variert og storsl\u00e5tt natur. Fra mine barne\u00e5r har jeg vandret i Tr\u00f8ndelags vennlige fjellformasjoner med topper formet som ungpikebryst. I dag, bosatt i Sunnfjord, er det fjell formet av djevelen selv som gjelder. Kvasse og dramatiske. \n \nLikevel kan man vanskelig unng\u00e5 \u00e5 bli bergtatt av nordnorsk natur med all sin variasjon, villskap og det fantastiske lyset disse breddegrader byr p\u00e5. \n \nHer er noen inntrykk jeg har blitt tildelt nordenfor Sn\u00e5safjella. \n \n \n17:01 16 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 10. mars 2012\n\n### Tiurklokke\n\nR\u00f8dstrupen kalles ogs\u00e5 tiurklokke fordi den begynner \u00e5 synge s\u00e5 tidlig om morgenen, samtidig eller litt f\u00f8r tiuren begynner morgenspillet. \n \nN\u00e5 er det ei Guds lykke at den synger s\u00e5 vakkert. Da blir det lettere \u00e5 akseptere den ivrige beileren i tidlige timer utover v\u00e5ren. \n \n \n\n\n Lagt inn av \nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n10:29 15 kommentarer: \n\n## torsdag 8. mars 2012\n\n### Sj\u00f8orre\n\n\n\nDet er en del sj\u00f8orre \u00e5 se langs rogalandskysten i disse dager. Denne fotomodellen drev med matauk ved Moster\u00f8y. Den er skvetten av seg og ikke spesiellt folkekj\u00e6r. Motvillig stilte den likevel opp p\u00e5 noen kjappe bilder.\n\n15:29 4 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27c5259b-3987-4ca1-b81a-3665c952970e"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/netconnect-fikk-stor-avtale-med-aker-kvaerner/315163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:17Z", "text": "# Netconnect fikk stor avtale med Aker Kv\u00e6rner\n\n - Anders Brenna\n - 6\\. april 2006 - 10:16\n\nNetconnect Systems ble stiftet i 1998 og leverer tjenester for telefon og webm\u00f8ter. N\u00e5 har de f\u00e5tt sin hittil st\u00f8rste avtale.\n\nMed Aker Kv\u00e6rner har Netconnect inng\u00e5tt en internasjonal avtale som omfatter 1.000 lisenser p\u00e5 webkonferansel\u00f8sningen Meet 24/7 og Microsoft Office Live Meeting, opplyser selskapet i en pressemelding.\n\nKonferansel\u00f8sningen fungerer p\u00e5 tvers av eksterne brannmurer. Sikkerheten er ivaretatt gjennom den samme sikkerhetsspesifikasjonen som er knyttet til Live Meeting, med blant annet 9-niv\u00e5ers SSL-kryptering. Med systemet kan Aker Kv\u00e6rner-brukerne invitere til m\u00f8ter direkte fra Outlook.\n\nAker Yards har valgt \u00e5 komplettere m\u00f8tetjenesten med bruk av integrert videokonferanse p\u00e5 den enkeltes PC.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7696020-84d8-401d-81ec-8b6febc23340"} +{"url": "http://www.polyteknisk.no/moter/hvorfor-fremtiden-ikke-trenger-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:32Z", "text": "# Polyteknisk Forening\n\n## Forum for samfunnsdebatt\n\n# \u00abHvorfor fremtiden ikke trenger oss\u00bb\n\n** 6 okt. 2015 *kl 19:00 - 21:00*\n\n** Litteraturhuset\n\n**M\u00f8tet er avholdt\\!**\n\n**Fullt hus p\u00e5 m\u00f8tet om fremtidens teknologi\\!**\n\n\n\nNanoteknologi muliggj\u00f8r en intelligenseksplosjon som p\u00e5 godt og vondt kan endre v\u00e5rt liv og det samfunnet vi lever i. Vi snakker ikke om en fjern fremtid. Internettselskapet Google er i samtaler med verdens ledende bilprodusenter for \u00e5 f\u00e5 selvkj\u00f8rende biler p\u00e5 markedet innen 2020. IBMs Watson-teknologi blir brukt til \u00e5 analysere pasienters personlighet, tankem\u00e5te og emosjonell stress. Noen mener at dagens mest avanserte teknologi \u2013 robotikk, genetisk entrepren\u00f8rskap og nanoteknologi \u2013 truer med \u00e5 gj\u00f8re mennesket til en utrydningstruet art. I Japan har roboter allerede begynt \u00e5 ta over for menneskelig arbeidskraft i hotellbransjen. Eierne av Henn-na Hotel i Nagasaki \u00e5pnet i juli 2015 et nytt hotell, hvor opptil 90% av hotellets personale skal v\u00e6re \u00abmenneskeroboter\u00bb. Hvordan forbereder vi oss p\u00e5 en slik fremtid, og kan vi overhodet styre den?\n\n**Silvija Seres**, President i Polyteknisk Forening \u00f8nsker velkommen.\n\n**M\u00f8teleder;** \nForfatter, astrofysiker, blogger og mediepersonlighet\u00a0**Eirik Newth**\n\n**Paneldeltakere;** \n**Robindra Prabhu**, Prosjektleder i Teknologir\u00e5det \n**Vibeke Hammer-Madsen**, Adm. direkt\u00f8r i Virke \n**Espen Andersen**, F\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelsh\u00f8yskolen BI \n**Arthur Buchardt**, Forretningsmann, eiendomsutvikler, hotelleier og investor.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9952ad1-8ddf-4019-8c8c-9cdf6d24e332"} +{"url": "http://svomming.no/nyheter_grenene/vellykket-synkronhelg-2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00214-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:53Z", "text": "\n\n# Vellykket Synkronhelg 2017\\!\n\nDen tredje Synkronhelga 2017 ble arrangert p\u00e5 Ankerskogen p\u00e5 Hamar 10.-12. Februar 2017.\n\nDet var rekordp\u00e5melding, med 46 ut\u00f8vere, 12 trenere og 13 foreldre som hjalp til, fra hele fire klubber\\! B\u00e5de Asker Synkron, Oslo Synkron, Trondhjems sv\u00f8mme- & livredningsklub, og ny oppstartede Aalesund Sv\u00f8mme- og livredningsklubb sin synkrongruppe var med.\n\nDette er bra for Norsk Synkron sin fremtid\\!\n\nDet var en helg tettpakket med mye spennende og l\u00e6rerikt program. Det synkronspesifikke fokuset i basseng var grunnleggende synkronstillinger, koreografi med musikk, stjerneinnhold, FINA figurer, rutineelementer og musikksv\u00f8mming. De hadde ogs\u00e5 bes\u00f8k av to flinke sv\u00f8mmetrenere fra Hamar IL Sv\u00f8mming, som gikk igjennom bryst og butterflyteknikk. P\u00e5 land var det fokus p\u00e5 grunnstillinger, m\u00f8nster og koreografi og land drill. I tillegg var det en egen balletpedagog som hadde enkel ballet trening, og de hadde en egen \u00f8kt med mental trening.\n\nDet var ogs\u00e5 mye sosialt samv\u00e6r, quiz og leker p\u00e5 tvers av klubbene.\n\nNorsk Synkronsv\u00f8mming er i vekst, og flere klubber starter opp med synkron.\n\nSynkronhelga er en ypperlig mulighet for alle klubbene og ut\u00f8verne til \u00e5 m\u00f8tes og bli kjent, og for trenere til \u00e5 utveksle kunnskap og erfaringer.\n\n\u00a0\n\nFremover er det mye som skjer for utviklingen videre i synkron. Det skal utviklet eget instrukt\u00f8rkurs for de som skal v\u00e6re instrukt\u00f8rer i Norges Synkronskole, det skal utvikles dommerkurs, og flere uapproberte og approberte konkurranser kommer i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\nVi gleder oss til neste \u00e5rs Synkronhelg, og h\u00e5per enda flere klubber er med da\\! \ud83d\ude42\n\n\\#synkronhelga17\n\n\\#norsksynkron\n\n\u00a0\n\n\n\n\n \n\n\n\n \nPublisert: 16. februar 2017 (Redigert: 16. februar 2017)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "826e3c10-a57c-4a0d-abd3-d66b6c836407"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3068796/shelas-toalettveske-miss-sailing-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:49Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn maritim preget toalettveske som har stilig, todelt design p\u00e5 begge siden. Den romslige toalettvesken er perfekt for oppbevaring og frakt av dine toalettsaker.\n\nP\u00e5 innsiden av toalettvesken er det et mindre rom med glidel\u00e5s og et stort rom for oppbevaring.\n\nM\u00e5l: 28cm x 16cm x 9cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c66867f-a8dd-4536-a2c1-438ef987e19b"} +{"url": "https://www.fineart.no/doc/trinefolmoe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:17Z", "text": "# \u0139 male er \u013a studere livet\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nAv Marte Gj\u0107rde.\n\nKUNST 1-2015: Trine Folmoe har malt siden hun var barn og er p\u013a evig jakt etter det ultimate maleriet. N\u013a viser hun arbeider fra 25 \u013ar tilbake i sin f\u0159rste museale utstilling p\u013a Haugar.\n\n\u0139 komme inn i atelieret til Trine Folmoe er som \u013a tre inn i en annen verden. De store og mektige maleriene st\u013ar p\u013a staffelier langs veggene og omkranser deg p\u013a en m\u013ate som gir en f\u0159lelse av \u013a selv v\u0107re i bildene.\n\n\\- Det kommer til \u013a v\u0107re en retrospektiv utstilling som vil inneholde rundt 50 av mine malerier fra perioden 1989 og frem til i dag. Jeg har aldri hatt en utstilling med dette spennet i arbeider f\u0159r, s\u013a det blir spennende \u013a se bildene opp mot hverandre.\n\nDet er midten av november, og Trine er travel med forberedelser til utstillingen p\u013a Haugar Vestfold Kunstmuseum. Atelieret hennes i Halden er fylt opp av store, figurative malerier. Noen er ferdige, andre er under arbeid.\n\nJeg har hele tiden v\u0107rt opptatt av \u013a skildre livet. B\u013ade det ytre - det vi alle kan kjenne oss igjen i, og mitt indre sjelsliv. Det er vanskelig for meg \u013a plukke ut ett bilde som betyr aller mest. Jeg tror hvert bilde har v\u0107rt viktig for meg \u013a male p\u013a hver sin m\u013ate og til hver sin tid.\n\n## Mystiske farger og greske guder.\n\n\\- Trives du best f\u0159r, under eller etter arbeidsprosessen?\n\n\\- Det er herlig \u013a begynne\\! \u0139 preparere lerretet, se p\u013a hele flaten og planlegge hvor de forskjellige figurene skal plasseres. Det skumle er n\u013ar jeg kommer inn p\u013a koloritten, fargen.\n\n\\- Er det mulig \u013a skille mellom hva som er viktigst av fargen og motivet i arbeidene dine?\n\n\\- Hvis jeg m\u013atte velge, s\u013a hadde jeg valgt motivet, eller tegningen, linjen, og gitt avkall p\u013a fargen. Jeg ser ikke p\u013a meg selv som en kolorist, men en som er p\u013a evig jakt etter \u013a fors\u0159ke \u013a forst\u013a dette med farger. Fargene er et mysterium for meg og kommer til \u013a forf\u0159lge meg hele livet. Det er uendelig og veldig fascinerende.Trine ruller frem et staffeli med et stort maleri som ikke er helt ferdig. Hun har malt seg selv stige over bilderammen og inn i motivet. Her m\u0159ter hun noen av de greske gudene.\n\nJeg har paletten i h\u013anden, og jaktgudinnen Artemis d\u0159per meg, forteller Trine.Hun har v\u0107rt opptatt av de greske mytene i flere \u013ar, og forklarer at gudene representerer noe psykologisk for henne.\n\nDet er en m\u013ate \u013a dramatisere livet p\u013a. Barokk- og renessansekunstnere brukte de greske mytene som motiver i sine malerier for \u013a fremstille en stemning eller handling. Kanskje fordi det er arketyper vi kan gjenkjenne oss selv i. Vi l\u013aner andre skikkelser for \u013a slippe \u013a fortelle hele historien selv, eller hva det er vi dr\u0159mmer om - for \u013a unng\u013a at det blir privat.\n\n## Modell i egne bilder.\n\nEt stort speil med en tykk gullfarget ramme lyser opp i midten av rommet. Foruten maleriene er atelieret blant annet fylt med b\u0159ker, t\u0159rkede blomster, t\u0159ystykker, fl\u0159yel og hylle p\u013a hylle med maling.\n\n\\- Jeg maler meg selv konsekvent 20 \u013ar yngre, sier Trine, mens hun ler og forteller at hun ikke klarer \u013a se at hun er blitt eldre.\n\nJeg har ikke noe imot \u013a eldes, men det er noe med personligheten som har v\u0107rt med meg hele livet. Jeg fors\u0159ker \u013a beskrive noe av det i dette bildet, sier hun og peker p\u013a et maleri som enn\u013a er under arbeid. Motivet viser henne selv i tre faser i livet. Den ungdommelige utgaven svever ut av hovedpersonen, som er kledd i arbeidsforkle og ser rett mot oss.\n\n\\- Jeg st\u013ar litt mellom to tidsepoker, den ungdommelige og den alderdommelige. \u00abSelvportrett i tre stadier\u00bb - jeg tror det er det jeg kommer til \u013a kalle det.\n\nEr det en m\u013ate \u013a fors\u0159ke \u013a finne ut hvorfor du ikke klarer \u013a se deg selv som eldre?\n\n\\- Ja, kanskje. Jeg vil beskrive hvordan man b\u0107rer med seg sin ungdom, men samtidig m\u0159ter alderdommen. Det h\u0159res ut som en klisje, men man blir ikke en annen selv om man blir eldre. Det g\u013ar jo ub\u0159nnh\u0159rlig \u00e9n vei, og det vet man jo. Men i dette livet hvor en har mulighet til \u013a reflektere rundt alt som skjer, s\u013a kan en f\u0159le seg b\u013ade yngre og eldre. Til slutt tenker man kanskje at man l\u0107rte mye av livet, men man avslutter livet ogs\u013a med et sp\u0159rsm\u013al.\n\n## \u0139 bli mor.\n\nNoe endret seg i malem\u013aten da Trine fikk sitt f\u0159rste barn i 1996. Hennes tidligere arbeider ligger n\u0107rmere manierismen med sitt detaljerte og skarpe uttrykk, i motsetning til det mer stofflige og ulne uttrykket hun utviklet i ettertid.\n\n\\- Det \u013a bli mor var en s\u013a rystende og stor opplevelse. Jeg tror det m\u013a ha gjort noe med min m\u013ate \u013a observere og beskrive p\u013a. Livet er sterkt og samtidig s\u013a skj\u0159rt.\n\n\\- Gikk du bevisst inn for \u013a endre uttrykket, eller var det noe som bare skjedde?\n\n\\- Jeg husker at jeg s\u013a p\u013a et selvportrett i atelieret en dag og tenkte at hvis jeg fortsetter i denne stilen, hvor skal det ende da?\n\nTrine viser et av sine tidligere malerier som tydelig skiller seg fra de senere arbeidene.\n\nHadde jeg fortsatt \u013a male s\u013a rent, skarpt og tiln\u0107rmet manieristisk, s\u013a er jeg redd det til slutt ville ende i et d\u0159dt uttrykk.\n\nEtter denne opplevelsen bestemte Trine seg for \u013a jobbe bevisst for \u013a endre malem\u013aten.\n\nL\u0159sningen ble \u013a male meg selv s\u013a godt jeg kunne, for s\u013a \u013a g\u013a over ansiktet med malingfjerner, skrape vekk og se hva jeg hadde igjen. N\u013a jobber jeg med \u013a finne et m\u0159tepunkt mellom det stramme, avklarte uttrykket og det vibrerende, stofflige og ulne.\n\nDet er en erkjennelsesprosess det man driver med - n\u013ar det gjelder egne feil og ting man f\u0159ler at man mestrer. Man m\u013a hele tiden holde det ved like for \u013a ikke miste det. Trine tar en ekstra pause f\u0159r hun legger til: - Nesten som et kj\u0107rlighetsforhold.\n\n## Det ultimate bildet.\n\nTrine har allerede planen klar for hva hun vil arbeide med n\u013ar utstillingen p\u013a Haugar er over.\n\nJeg vil utforske de psykologiske portrettene. Bevege meg fra de store flatene med rike komposisjoner og inn i dybden. Jeg tror vi alle har noe vi uttrykker som er interessant p\u013a forskjellige vis. Uttrykket i et barneansikt som enn\u013a ikke vet om alt som skal m\u0159te det, eller et eldre menneske som minnes noe. Alt jeg tidligere har fors\u0159kt \u013a beskrive med ropert gjennom de store formatene, vil jeg n\u013a fors\u0159ke \u013a f\u013a frem med en lavere stemme.\n\n\\- Du er flink til \u013a utfordre deg selv?\n\n\\- Det man mestrer, det kan man jo sjelden \u0159delegge helt. S\u013a hvis man utfordrer seg selv p\u013a det man mestrer, vil det tvinge seg frem noe annet. Det g\u013ar p\u013a prinsippet om \u013a bygge opp og bryte ned. Til slutt kommer man kanskje inn til en kjerne. Inn til det ultimate, det ene bildet. Det er nok det jeg er p\u013a jakt etter. \u0139 male det ene bildet som er kjernen av alt jeg har gjort.\n\n\\- Kan du tenke deg n\u013ar det vil skje?\n\nNei, for jeg vet ikke n\u013ar jeg kommer til \u013a d\u0159. Jeg h\u013aper at jeg kan fortsette \u013a male til jeg forsvinner, og at h\u0159ydepunktet kanskje vil v\u0107re da.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca6adc94-0229-4768-9f7b-eb782a45c7d6"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/5088836/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:32Z", "text": " 1 M\u00e5ling, areal og volum \n\n 2 M\u00e5ling. M\u00e5ling = sammenligning - lengde, volum og vekt - indirekte og direkte. - M\u00e5leenhet, m\u00e5lstokk \n\n 3 Ord som barn brukes ofte n\u00e5r det handler om m\u00e5ling: liten, lang, kort, mye, lite, kort, stor, st\u00f8rst, minst liten, lang, kort, mye, lite, kort, stor, st\u00f8rst, minst ( s. 168 det matematiske barnet) .\") \n\n 4 ST\u00d8RST ST\u00d8RST MINST MINST lengst h\u00f8yest bredest tyngst lavest kortest tynnest lettest \n\n 5 For \u00e5 m\u00e5le trenger vi m\u00e5lredskap. For \u00e5 m\u00e5le trenger vi m\u00e5lredskap. For \u00e5 sammenligne m\u00e5ltallene, m\u00e5 vi bruke den samme st\u00f8rrelsen p\u00e5 m\u00e5lenheten. (SI) For \u00e5 sammenligne m\u00e5ltallene, m\u00e5 vi bruke den samme st\u00f8rrelsen p\u00e5 m\u00e5lenheten. (SI) Kroppen er den f\u00f8rste av alle m\u00e5leredskap. Kroppen er den f\u00f8rste av alle m\u00e5leredskap. For \u00e5 sammenligne m\u00e5ltallene, m\u00e5 vi bruke den samme st\u00f8rrelsen p\u00e5 m\u00e5lenheten. (SI) Kroppen er den f\u00f8rste av alle m\u00e5leredskap. Kroppen er den f\u00f8rste av alle m\u00e5leredskap..\") \n\n 11 Rom/volum: Rom/volum: Liter desiliter centiliter milliliter. 1 cl 10ml 1 cl 10ml 1 dl 10 cl 1 dl 10 cl 1 l 10 dl Kubikkdesimeter = 1 dm\u00b3 = 1 liter \n\n 12 Vekt: Kilogram hektogram gram 1 hg 100 g 1 hg 100 g 1kg 10 hg 1kg 10 hg \n\n 13 Noen geometriske former. Regul\u00e6re mangekanter. Regul\u00e6re mangekanter. I regul\u00e6re mangekanter er alle sidekantene like lange og vinkelen mellom hver sidekant er lik. Det fins uendelig antall mange kanter. Noen eksempler: Trekant, kvadrat, femkant ( pentagon), sekskant (heksagon), sjukant (heptagon) , sekskant (heksagon), sjukant (heptagon).\") \n\n 14 Romfigurer laget av regul\u00e6re mangekanter. Romfigurer laget av regul\u00e6re mangekanter. kalles ogs\u00e5 Platonske legemer. kalles ogs\u00e5 Platonske legemer. Det fins kun 5 slike romfigurer: Tetraeder (4 flater), terning (6 flater), oktaeder (8 flater), dodekaeder (12 flater) og ikosaeder (20 flater). , terning (6 flater), oktaeder (8 flater), dodekaeder (12 flater) og ikosaeder (20 flater)..\") \n\n 15 Oppsummering \u00c5 bygge opp forst\u00e5else for m\u00e5ling kan beskrives p\u00e5 3 trinn: \u00c5 bygge opp forst\u00e5else for m\u00e5ling kan beskrives p\u00e5 3 trinn: 1 sammenlikning. 2 forholdstall ( dobbel. Halvparten\u2026.) 3 enhet og m\u00e5ltall ( 2 m, 3 kvister, 1 sko\u2026\u2026) 3 enhet og m\u00e5ltall ( 2 m, 3 kvister, 1 sko\u2026\u2026).\") \n\n 16 G\u00f8y med m\u00e5ling Barn synes det er morsomt \u00e5 m\u00e5le ting. Barn synes det er morsomt \u00e5 m\u00e5le ting. M\u00e5ling inneb\u00e6rer trening p\u00e5 et felt der de er i utvikling n\u00e5r det gjelder forst\u00e5else av verden. M\u00e5ling inneb\u00e6rer trening p\u00e5 et felt der de er i utvikling n\u00e5r det gjelder forst\u00e5else av verden. Standardisering av m\u00e5lenhet er imidlertid ikke det f\u00f8rste som faller barn inn. Standardisering av m\u00e5lenhet er imidlertid ikke det f\u00f8rste som faller barn inn. \n\n'Meter' betyr \u00e5 m\u00e5le. Meter, liter og kilo - er det en sammenheng ? Hvordan l\u00e6re omregninger p\u00e5 en enkel m\u00e5te ? \"MATEMATIKK TEMALINJAL 3 \u2013 DESIMALSYSTEMET\"\n\n \n\n\"Bygg en by i 2.klasse\" Dette er et prosjekt som skal g\u00e5 over 1 uke. Klassen vil bli delt i 4 grupper som sammen skal lage hvert sitt milj\u00f8 med bygninger.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2a6e368-6105-471f-bd46-e7660157a4b4"} +{"url": "http://docplayer.me/1192233-Forsikringsvilkar-personalforsikring-generelle-vilkar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:03Z", "text": "3 M\u00e9nerstatning M\u00e9nerstatning ytes p\u00e5 grunnlag av varig medisinsk invaliditet som fastsettes p\u00e5 grunnlag av Arbeids- og inkluderingsdepartementets invaliditetstabell av 21. april 1997, jf. pkt Ervervsuf\u00f8rhet/arbeidsuf\u00f8rhet Med ervervsuf\u00f8rhet menes en varig reduksjon av forsikredes evne til \u00e5 utf\u00f8re inntektsgivende arbeid generelt Arbeidsdyktighet Med arbeidsdyktighet menes forsikredes evne til \u00e5 utf\u00f8re inntektsgivende arbeid i heltidsstilling tilsvarende 100 %. Forsikredes arbeidsdyktighet m\u00e5 bekreftes gjennom en arbeidsdyktighetserkl\u00e6ring fra arbeidsgiver. Kravet om arbeidsdyktighet som vilk\u00e5r for inntreden i forsikringsordningen er beskrevet n\u00e6rmere i de spesielle vilk\u00e5rene for den aktuelle forsikring Helseerkl\u00e6ring Egenerkl\u00e6ring om helse som skal fylles ut av den forsikrede. Helseerkl\u00e6ring danner grunnlaget for selskapets helsebed\u00f8mmelse Selvadministrerende ordning En type forsikringsavtale som har sitt grunnlag i avtale. Dette vil normalt bli avtalefestet i ordninger med minst 100 medlemmer. 1.3 Hva forsikringen omfatter Det forsikringen omfatter er angitt i forsikringsbeviset og forsikringsavtalen. Av forsikringsbeviset fremg\u00e5r det n\u00e6rmere hvem som er omfattet, samt de aldersgrensene som gjelder for opptak i og opph\u00f8r av forsikringen. 1.4 Betaling av forsikringen Forsikringspremien betales forskuddsvis av forsikringstaker for samtlige forsikrede under ett. Dette gjelder med mindre ikke annet er avtalt. Premien forfaller ved p\u00e5krav i samsvar med forsikringsavtalen. Betalingsfristen skal v\u00e6re minst en m\u00e5ned fra den dag selskapet har sendt premievarsel til forsikringstakeren, jf forsikringsavtalelovens Konsekvenser av manglende betaling Hvis forsikringen ikke er betalt innen fristens utl\u00f8p, opph\u00f8rer forsikringen 14 dager etter avsendelse av lovbestemt varsel, jf forsikringsavtalelovens Selskapet forebeholder seg retten til \u00e5 kreve purregebyr og forsinkelsesrente, jf inkassoloven og lov om renter ved forsinket betaling Beregning av pris Prisen fastsettes ved etablering av forsikringsavtalen, og deretter en gang i \u00e5ret, ved fornyelse av forsikringen. Se likevel pkt. 2 ang\u00e5ende endring Tilbakebetaling Dersom forsikringstaker har innbetalt for mye vil dette kunne bli avregnet ved neste terminforfall. 1.5 N\u00e5r trer forsikringen i kraft Dersom ikke annet er avtalt, trer forsikringen i kraft n\u00e5r forsikringsavtalen er inng\u00e5tt. For forsikringstilfeller som inntreffer f\u00f8r forsikringsavtalen er i kraft, er selskapet uten ansvar. Arbeidsdyktighet For det tilfellet at selskapet krever 100 % arbeidsdyktighet som vilk\u00e5r for at forsikringen skal tre i kraft, vil arbeidstaker som ikke er 100 % arbeidsdyktig p\u00e5 innmeldingstidspunktet kunne bli forsikret fra og med den dag vedkommende igjen er helt arbeidsdyktig. Helseerkl\u00e6ring For det tilfelle at selskapet krever fullstendig helseerkl\u00e6ring, vil godkjent helseerkl\u00e6ring v\u00e6re et vilk\u00e5r for at forsikringen skal tre i kraft for det enkelte medlem. Dersom forsikringsavtalens ikrafttredelsestidspunkt ikke samsvarer med ikrafttredelsestidspunktet til det enkelte medlem, vil selskapet svare for forsikringstilfeller som inntreffer i denne perioden s\u00e5fremt det ikke er forhold ved medlemmets helse p\u00e5 forsikringsavtalens ikrafttredelsestidspunkt som ville ha blitt avdekket ved selskapets unders\u00f8kelser og f\u00f8rt til avslag. Ved innmelding av nye medlemmer Forsikringen trer i kraft etter samme regler som i punkt 1.5 om hel arbeidsdyktighet og helseerkl\u00e6ring tilsvarende. Medforsikret For medforsikret ektefelle/samboer/registrert partner trer forsikringen i kraft fra samme tidspunkt som for arbeidstakeren. Ved forh\u00f8yelse eller utvidelse Ved endring av avtalen som ved forh\u00f8yelse av forsikringssummer eller utvidelse av forsikringen som finner sted etter ikrafttredelse, gjelder reglene omtalt under pkt. 1.5 om hel arbeidsdyktighet og helseerkl\u00e6ring tilsvarende Reservasjonsrett S\u00e5 fremt annet ikke er avtalt og angitt i forsikringsbeviset er forsikringsordningen obligatorisk for de som omfattes av Personalforsikringen. Arbeidstaker som hadde adgang til \u00e5 reservere seg som nevnt ovenfor kan senere bli opptatt i ordningene, under forutsetning av at det avgis tilfredsstillende arbeidsdyktighetserkl\u00e6ring og/eller helseerkl\u00e6ring, jf. pkt Forsikringstakerens og den forsikredes plikt til \u00e5 gi opplysninger om risikoen Forsikringstaker og forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar p\u00e5 selskapets sp\u00f8rsm\u00e5l. De skal ogs\u00e5 av eget tiltak gi opplysninger om s\u00e6rlige forhold som de m\u00e5 forst\u00e5 er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen, jf. forsikringsavtalelovens Selskapet kan i forbindelse med sin risikobed\u00f8mmelse innhente opplysninger hos lege, sykehus, trygdekontor og eventuelt andre. Dersom selskapet ber om det, plikter den forsikrede \u00e5 la seg unders\u00f8ke av lege F\u00f8lgene av fors\u00f8mt opplysningsplikt ved etablering av forsikringsavtale Blir selskapet i forsikringstiden kjent med at opplysningsplikten er fors\u00f8mt, og det ikke bare er lite \u00e5 legge forsikringstakeren eller den forsikrede til last, kan det si opp forsikringen med 14 dagers varsel. Har forsikringstakeren opptr\u00e5dt svikaktig, kan selskapet likevel si opp denne 2\n\n\n\n4 og andre forsikringsavtaler det har med forsikringstakeren med \u00f8yeblikkelig virkning, jf. forsikringsavtalelovens 13-3, 1. ledd. Trer den forsikrede ut av gruppen p\u00e5 grunn av fratredelse eller av annen \u00e5rsak, plikter forsikringstakeren \u00e5 melde vedkommende ut av ordningen. 2 Bestemmelser i forbindelse med endring og/eller fornyelse av forsikringsavtalen 2.1 Endring av risiko Prisen p\u00e5 forsikringen er fastsatt p\u00e5 grunnlag av de risikoer kollektivet representerer i forhold til den bransje virksomheten tilh\u00f8rer samt det arbeidet den forsikrede utf\u00f8rer. Ved endring av disse forhold skal selskapet underrettes. Selskapet skal ogs\u00e5 underrettes hvis forsikrede reiser til eller tar opphold i omr\u00e5der hvor det foreg\u00e5r krigshandlinger eller krigsliknende politiske uroligheter. Selskapet vil deretter ta standpunkt til hvorvidt risikoen kan omfattes og eventuelt til hvilken pris. Selvadministrerende avtale (Forsikring uten navneoppgave) Der hvor selskapet har krevd antallsoppgave, plikter forsikringstaker \u00e5 gi melding til selskapet dersom antall forsikrede endres med 10 % eller mer. Avtale Selskapet administrerer (Forsikring med navneoppgave) Forsikringstaker skal fortl\u00f8pende sende melding til selskapet n\u00e5r en ansatt slutter eller ny begynner i bedriften, samt ved endring av arbeid /yrke. 2.2 Endring av pristariff Ved den \u00e5rlige fornyelse av forsikringsavtalen, kan selskapet endre pristariffen. 2.3 Fornyelse av forsikringsavtalen Forsikringsavtalen fornyes automatisk for ett \u00e5r ved utl\u00f8pet av forsikringstiden, hvis ikke forsikringstakeren eller selskapet varsler om at forsikringen ikke skal fornyes etter reglene i forsikringsavtalelovens 12-8 og Forbehold om rett til endringer Selskapet kan i forsikringstiden endre forsikringsvilk\u00e5r, pris og annet, jf. forsikringsavtaleloven 19-8, tilsvarende 9-7 for den lovbestemte yrkesskadeforsikringen. Dersom endringene blir til skade for forsikringstaker og/eller de forsikrede, skal disse varsles skriftlig. Slik endring vil tre i kraft 1 m\u00e5ned etter at varsel er sendt. Tilsvarende dersom forsikringstaker p\u00e5 annen betryggende m\u00e5te er blitt kjent med endringen. Endringer i forbindelse med fornyelse vil for avtalepartene f\u00f8lge reglene for etablering av forsikringsavtale. 3 Utmelding, opph\u00f8r og oppsigelse 3.1 Utmelding Forsikringstakeren kan ikke melde den forsikrede ut av den kollektive ordningen s\u00e5 lenge forsikrede tilh\u00f8rer den eller de grupper av arbeidstakere som er omfattet av ordningen. Dette gjelder med mindre annet er avtalt og angitt i forsikringsavtalen. Som \u00e5rsak til uttredelse regnes ikke midlertidig eller varig frav\u00e6r p\u00e5 grunn av arbeidsuf\u00f8rhet som f\u00f8lge av sykdom eller ulykke, dersom forsikringen fortsatt betales som for de \u00f8vrige forsikrede. Det samme gjelder permisjon n\u00e5r denne ikke overstiger 12 m\u00e5neder eller frav\u00e6r p\u00e5 grunn av milit\u00e6rtjeneste eller annen nasjonal tjeneste. Streik/lockout anses ikke som uttredelse. 3.2 Opph\u00f8r N\u00e5r et medlem av en kollektiv forsikring der selskapet f\u00f8rer fortegnelse over medlemmene (ordning selskapet administrerer), trer ut av den gruppe som avtalen omfatter, opph\u00f8rer forsikringen for medlemmets vedkommende tidligst 14 dager etter at skriftlig p\u00e5minnelse er sendt fra selskapet eller forsikringstakeren. I en forsikring der selskapet ikke f\u00f8rer fortegnelse over medlemmene (selvadministrerende ordning), eller hvor p\u00e5minnelse som nevnt overfor ikke blir sendt, opph\u00f8rer forsikringen tidligst to m\u00e5neder etter at forsikrede tr\u00e5dte ut av gruppen. Dersom p\u00e5minnelse er sendt som nevnt overfor vil ansvar bortfalle etter tidligst 14 dager, likevel ikke slik at ansvar overstiger 2 m\u00e5neder fra det tidspunkt vedkommende tr\u00e5dte ut av gruppen. Ved forsikringstilfeller som selskapet svarer for etter f\u00f8rste og andre avsnitt, kan selskapet gj\u00f8re fradrag i erstatningen i den utstrekning vedkommende i mellomtiden er kommet inn under en tilsvarende forsikring og f\u00e5r erstatning under den. Annet helt eller delvis opph\u00f8r for et medlem f\u00f8lger de samme reglene som nevnt ovenfor. Hvis forsikringstakeren eller selskapet sier opp forsikringsforholdet eller selskapets ansvar opph\u00f8rer \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 grunn av forsikringstakerens manglende betaling av forsikringen, skal medlemmene varsles ved skriftlig melding eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. For det enkelte medlem opph\u00f8rer forsikringen i s\u00e5 fall tidligst en m\u00e5ned etter at varsel om opph\u00f8r er gitt eller medlemmet p\u00e5 annen m\u00e5te er blitt kjent med forholdet. Andre avsnitt tredje punktum gjelder tilsvarende.dette f\u00f8lger av reglene i forsikringsavtalelovens Forsikringer som opph\u00f8rer p\u00e5 grunn av manglende betaling fra forsikringstaker, blir belastet for den perioden forsikringen har v\u00e6rt i kraft. 3.3 Rett til fortsettelsesforsikring N\u00e5r forsikringene Bedriftsgruppeliv og-/eller Annen sykdom opph\u00f8rer etter bestemmelsen i forsikringsavtalelovens 19-6, har medlemmene (forsikrede) hver for seg rett til \u00e5 fortsette forsikringsforholdet med individuell premieberegning, uten \u00e5 gi nye helseopplysninger jf. forsikringsavtalelovens Medlemmet skal i skriftlig melding eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te varsles om adgangen til \u00e5 tegne fortsettelsesforsikring. Medlemmet m\u00e5 ha benyttet seg av denne adgangen innen 6 m\u00e5neder etter at selskapets ansvar er falt bort. Dersom forsikringen ved flytting eller ved fornyelse f\u00e5r en lavere forsikringssum og/eller dekning enn den opprinnelig hadde, omfatter retten til fortsettelsesforsikring kun reduksjonen i forsikringssum og dekning. 3\n\n\n\n5 3.4 Beregning av pris n\u00e5r forsikringen opph\u00f8rer i forsikringstiden Dersom forsikringen opph\u00f8rer i forsikringstiden, godskrives forsikringstaker premie for den gjenst\u00e5ende forsikringstiden. Dersom forsikringen opph\u00f8rer som f\u00f8lge av manglende betaling, beregnes en pris for den tid forsikringen har v\u00e6rt i kraft. 3.5 Oppsigelse Med mindre annet er avtalt i forsikringsavtalen kan forsikringstakeren si opp avtalen med minst en m\u00e5neds varsel dersom forsikringsbehovet faller bort eller det foreligger andre s\u00e6rlige grunner eller forsikringen flyttes til annet selskap. Ved flytting skal det i varslet opplyses om hvilket selskap forsikringen flyttes til og om tidspunktet for flyttingen, jfr. forsikringsavtalelovens Med mindre annet er avtalt kan selskapet si opp avtalen med minst to m\u00e5neders varsel, jfr. forsikringsavtalelovens Oppsigelsen m\u00e5 foretas uten ugrunnet opphold etter at Selskapet ble kjent med det forhold som medf\u00f8rer at det kan si opp forsikringen. Oppsigelsen skal fremsettes skriftlig og v\u00e6re grunngitt. Selskapet skal i oppsigelsen gi orientering om adgangen til \u00e5 kreve nemndbehandling etter 20-1, eventuelt om andre muligheter for \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8vd lovligheten av oppsigelsen. 4 Oppgj\u00f8r - Generelt 4.1 Meldeplikt meldefrist foreldelse Er et forsikringstilfelle inntruffet skal den som mener \u00e5 ha et krav mot selskapet i den forbindelse uten ugrunnet opphold melde dette til selskapet, jf. forsikringsavtalelovens 13-11, 1, ledd. Dersom meldeplikten er forsettelig eller grovt uaktsomt fors\u00f8mt, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort, jf. forsikringsavtalelovens 13-11, 2. ledd. Den som i ulykkes- eller sykeforsikring har rett til erstatning, mister retten dersom kravet ikke er meldt selskapet innen ett \u00e5r etter at den berettigede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet. jf. forsikringsavtaleloven Krav p\u00e5 forsikringssum ved kapitalforsikring i livsforsikring foreldes etter 10 \u00e5r, og andre krav p\u00e5 erstatning eller forsikringssum etter 3 \u00e5r. Fristen begynner \u00e5 l\u00f8pe ved utl\u00f8pet av det kalender\u00e5r da forsikrede fikk n\u00f8dvendig kunnskap om de forhold som begrunner kravet. Kravet foreldes likevel senest 20 \u00e5r, henholdsvis 10 \u00e5r etter utl\u00f8pet av det forsikringss\u00e5r da forsikringstilfellet inntraff. Har selskapet i ulykkes- eller sykeforsikring sendt slik melding som nevnt i forsikringsavtalelovens 18-5 annet ledd, inntrer foreldelse tidligst ved utl\u00f8pet av den fastsatte fristen, jf. forsikringsavtalelovens 18-6, 1. ledd. Krav som er meldt selskapet f\u00f8r foreldelsesfristen er utl\u00f8pt, foreldes tidligst 6 m\u00e5neder etter at forsikrede eller dennes etterlatte har f\u00e5tt s\u00e6rskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli p\u00e5beropt, jf forsikringsavtalelovens 18-6, 3 ledd. Det vises for \u00f8vrig til spesielle vilk\u00e5r for n\u00e6rmere detaljer ang\u00e5ende de aktuelle forsikringer. 4.2 Opplysningsplikt ved melding av skade, sykdom eller d\u00f8dsfall Den som vil fremme krav mot selskapet, skal gi selskapet de opplysninger og dokumenter som er tilgjengelige for vedkommende, og som selskapet trenger for \u00e5 kunne ta stilling til kravet og utbetale forsikringsbel\u00f8pet, jf. forsikringsavtalelovens 18-1, 1.ledd. Den som ved skadeoppgj\u00f8ret gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller m\u00e5 forst\u00e5 kan f\u00f8re til at det blir utbetalt erstatning vedkommende ikke har krav p\u00e5, mister ethvert erstatningskrav mot selskapet etter alle forsikringsavtaler i anledning samme hendelse. Dersom forholdet bare er lite klandreverdig, bare ang\u00e5r en liten del av kravet eller dersom det ellers foreligger s\u00e6rlige grunner, kan vedkommende likevel f\u00e5 delvis erstatning. Forsikringsavtalelovens 13-3 gjelder tilsvarende, jf. Forsikringsavtalelovens 18-1, 2. ledd. I tilfeller som nevnt i avsnittet over kan selskapet si opp enhver forsikringsavtale det har med vedkommende med en ukes varsel. Forsikringsavtalelovens 12-4 tredje ledd f\u00f8rste, annet og fjerde punktum gjelder tilsvarende, jf. forsikringsavtalelovens ledd. F\u00f8r fastsettelse av varig medisinsk invaliditet, skal forsikrede og selskapet avtale valg av spesialist. Spesialisterkl\u00e6ringen skal utarbeides av uavhengig spesialist i relevant fagomr\u00e5de. Hvis forsikrede og selskapet ikke blir enige om valg av spesialist, velges spesialist innen fagomr\u00e5det som er ansatt ved offentlig norsk sykehus. Ved forsikredes d\u00f8d skal skademelding oversendes selskapet sammen med d\u00f8dsattest med d\u00f8ds\u00e5rsak, (u)skifteattest og eventuell f\u00f8dselssattest for etterlatte barn. 4.3 Hel eller delvis begrensning av selskapets ansvar F\u00f8lgene av svik Har forsikringstakeren eller den forsikrede svikaktig fors\u00f8mt opplysningsplikten etter forsikringsavtalelovens 13-1, og det er inntruffet et forsikringstilfelle, er selskapet uten ansvar, jf forsikringsavtalelovens 13-2, 1. ledd. Har forsikringstakeren eller den forsikrede ellers fors\u00f8mt sin opplysningsplikt, og det ikke bare er lite \u00e5 legge vedkommende til last, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort, jf. forsikringsavtalelovens 13-2, 2. ledd. Blir selskapet i forsikringstiden kjent med at opplysningsplikten er fors\u00f8mt, og det ikke bare er lite \u00e5 legge forsikringstaker eller den forsikrede til last, kan selskapet si opp forsikringen med 14 dagers varsel. Forsikringsavtalelovens 12-4, tredje ledd f\u00e5r tilsvarende anvendelse. Har forsikringstakeren opptr\u00e5dt svikaktig, kan selskapet likevel si opp enhver forsikringsavtale den har med forsikringstakeren med \u00f8yeblikkelig virkning, jf. forsikringsavtalelovens 13-3, 1. ledd F\u00f8lgene av forsettelig eller uaktsom medvirkning Har den forsikrede forsettelig fremkalt forsikringstilfellet, er selskapet ikke ansvarlig. Selskapet er likevel ansvarlig hvis den forsikrede p\u00e5 grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forst\u00e5 rekkevidden av sin handling, jf. forsikringsavtalelovens 13-8, 1. ledd. 4\n\n\n\n6 Har den forsikrede grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet eller \u00f8kt skadens omfang, kan selskapets ansvar settes ned eller falle bort, jf forsikringsavtalelovens 13-9, 1. ledd og yrkesskadeforsikringslovens 14. Selskapet kan ikke p\u00e5berope seg reglene i avsnittet overfor dersom forsikrede p\u00e5 grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forst\u00e5 rekkevidden av sin handling, jf. forsikringsavtaleloven 13-9, 2. ledd. 4.4 Ansvarsbegrensning ved terrorhandlinger Med terrorhandling forst\u00e5s en rettsstridig, skadevoldende handling rettet mot allmennheten, herunder voldshandling eller farlig spredning av biologiske eller kjemikalske substanser, og som fremst\u00e5r \u00e5 v\u00e6re utf\u00f8rt i den hensikt \u00e5 ut\u00f8ve innflytelse p\u00e5 politiske, religi\u00f8se eller andre ideologiske organer eller for \u00e5 fremkalle frykt. Selskapets erstatningsansvar totalt for alle kunder er begrenset til kr 500 millioner per skadehendelse, det vil si alle skader innenfor et tidsrom p\u00e5 48 timer. Dekningen er videre begrenset til kr 1 milliard totalt for alle kunder per kalender\u00e5r. Overstiger fastsatt grense per hendelse per \u00e5r, vil erstatningene bli redusert forholdsmessig. Selskapet dekker ikke skade som f\u00f8lge av farlig spredning av biologiske eller kjemiske substanser eller bruk av raketter, atomv\u00e5pen/radioaktiv str\u00e5ling, dersom annet ikke er avtalt og angitt i forsikringsavtalen. For f\u00f8lgende objekter/interesser dekkes uansett ikke skade som direkte eller indirekte er en f\u00f8lge av terrorhandling: dammer, tunneler, broer, flyplasser, jernbanestasjoner, kraftverk, bygninger med mer enn 25 etasjer, objekter/ interesser utenfor Norden. Selskapet dekker ikke skade p\u00e5 ting, driftstap, eller rettslig erstatningsansvar som direkte eller indirekte er en f\u00f8lge av terrorhandling for f\u00f8lgende forsikringsprodukter: Forsikring for handels- og service-virksomheter Forsikring for produksjonsvirksomheter. Denne ansvarsbegrensning gjelder ikke for personskade som g\u00e5r inn under lov om yrkesskadeforsikring. 4.5 Prinsipper for fastsettelse av varig medisinsk invaliditet Til fastsettelse av den varige medisinske invaliditetsgraden anvendes Arbeids- og inkluderingsdepartementets invaliditetstabell, for tiden fastsatt i forskrift av 21. april 1997 del 2 og 3. I tilfelle av medisinsk invaliditet som ikke omfattes av tabellen, fastsettes invaliditetsgraden skj\u00f8nnsmessig. De prosentsatser som er angitt i tabellen skal i disse tilfeller tjenes som veiledning. Ved delvis tap av kroppsdeler eller delvis funksjonstap fastsettes en tilsvarende lavere prosentsats. Dersom funksjonsdyktigheten i den skadede kroppsdelen allerede var nedsatt f\u00f8r skade inntraff, trekkes dette fra ved fastsettelsen av den medisinske invaliditeten. 4.6 Renter For selskapets plikt til \u00e5 betale renter etter Yrkesskade/Yrkessykdom, gjelder bestemmelsene i forskrift om standardisert erstatning som er gitt med hjemmel i yrkesskadeforsikringslovens 13. For selskapets plikt til \u00e5 betale renter for \u00f8vrig, gjelder forsikringsavtaleloven Det kan ikke kreves renter for tiden som g\u00e5r tapt som f\u00f8lge av at den/de berettigede ikke gir selskapet opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 avgj\u00f8re erstatningskravet. Det samme gjelder dersom den/de berettigede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgj\u00f8r, jf. forsikringsavtaleloven For \u00f8vrig gjelder Lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976, nr. 100 s\u00e5 langt de passer Valuta Priser og erstatninger som f\u00f8lge av avtalen, regnes i norske kroner (NOK) dersom ikke annet er avtalt. 4.7 Regress Selskapet kan kreve regress mot ansvarlig skadevolder eller tredjeperson for utbetalt erstatning, jf. skadeserstatningsloven 3-7 og yrkesskadeforsikringsloven Samordning Med trygdeytelser: Ved utbetaling av erstatning for p\u00e5f\u00f8rte merutgifter og ved beregning av erstatning for fremtidige merutgifter, tapt inntekt og erstatning til andre enn ektefelle/registrert partner/ samboer eller barn, gj\u00f8res det fradrag krone for krone for de trygdeytelser forsikrede har rett til som f\u00f8lge av skaden eller sykdommen. Dersom medlemmet ikke var medlem av folketrygden, gj\u00f8res det fradrag i erstatningen for de trygdeytelser vedkommende ville hatt rett til. Med bilansvarsloven Erstatning som kan kreves under bilansvarsloven vil komme til fradrag krone for krone i erstatningsoppgj\u00f8ret. Med \u00f8vrig erstatningsrett Erstatning som kan kreves under \u00f8vrig erstatningsrett vil komme til fradrag i erstatningsoppgj\u00f8ret. 4.9 Gjenopptak Gjenopptak skjer i henhold til avtalelovens 36 og gjeldende rettspraksis. I de tilfeller hvor lovgiver har bestemt at adgangen til gjenopptagelse skal v\u00e6re utvidet i forhold til overnevnte utgangspunkt, vil dette fremg\u00e5 av de s\u00e6rskilte forsikringsvilk\u00e5rene. 5 Andre bestemmelser for forsikringsavtalen 5.1 Overdragelse, pantsettelse og begunstigelse S\u00e5 lenge forsikredes krav mot selskapet ikke er forfalt, kan forsikrede ikke overdra sin rett, jf. forsikrings avtaleloven 19-13, tilsvarende gjelder ogs\u00e5 for pantsettelse. S\u00e5fremt ikke annet er avtalt og angitt i forsikringsavtalen kan den forsikrede oppnevne en eller flere personer til, som begunstiget, \u00e5 motta forsikringssummen eller en del av denne n\u00e5r den forfaller, jf. forsikringsavtalelovens\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6da5460a-53d2-453a-b494-24922dc6dc71"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Svart_Framtid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:56Z", "text": "Svart Framtid regnes som det f\u00f8rste helst\u00f8pte bandet ut av Blitz-huset og var pionerer bl.a. fordi de var det f\u00f8rste norske hardcorebandet som reiste p\u00e5 utenlandsturn\u00e9. Svart Framtid hadde ingen bandbil s\u00e5 de kj\u00f8pte i stedet interrail-billetter og tok toget rundt i Tyskland fra by til by og n\u00e6rmest booket spillejobbene underveis.\n\nSvart Framtid spilte kun inn en seks-spors 7\"EP som kom ut som f\u00f8rste utgivelse p\u00e5 vokalist Gunnar Nuven sitt nyetablerte \"plateselskap\" X-Port Plater i 1984. Gunnar Nuven var fra den f\u00f8rste epoken med punkere i Oslo, han hadde bl.a. gjort seg bemerket som vokalist i bandet Feber. 9. oktober 1984 s\u00e5 sendte NRK Fjernsynsteateret forestillingen Du har ikke en sjans - ta'n der Svart Framtid medvirket b\u00e5de som band og skuespillere, det gjorde ogs\u00e5 skuespiller Bj\u00f8rn Sundquist. Filmen omhandlet okkupasjonsmilj\u00f8et i Oslo.\n\nSvart Framtid ble oppl\u00f8st i l\u00f8pet av 1984 og Gunnar Nuven fortsatte i band som Kafka Prosess, So Much Hate og The Bone Idles. Harald Tredal fortsatte i band som Stengte d\u00f8rer og Behind Bars og har dessuten fors\u00f8kt seg som skuespiller med en liten rolle i den norske spillefilmen Schpaaa fra 1998. Nils Aune fortsatte i band som Fire F\u00e6le Fyrer, Kafka Prosess og Raga Rockers. Anders Eide fortsatte ogs\u00e5 i Behind Bars.\n\nSvart Framtid sin EP har i dag stor samleverdi og omsettes et par ganger i \u00e5ret for godt over tusenlappen p\u00e5 eBay.\n\nSvart Framtid har spilt to gjenforeningskonserter:\n\n - 23\\. mars 1990 \u2013 St\u00f8ttekonsert p\u00e5 Blitz for Extant Records (X-port Plater).\n\n - 1\\. mai 1992 \u2013 Blitz sitt 10-\u00e5rsjubileum. Tre av l\u00e5tene fra den konserten er \u00e5 finne p\u00e5 en CD som Progress Records gav ut som dokumenterer jubileumet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5883da97-1588-4035-93ff-dc06056838af"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Monterosso-al-Mare-Villa-Cristina.533364.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:35Z", "text": "### Om\n\nVilla Cristina ligger en 5-minutters spasertur unna Monterosso jernbanestasjon og tilbyr deg moderne rom med klimaanlegg og 2 terrasser med utsikt over hagen og sj\u00f8en. Hotellet gir deg et godt utgangspunkt for turstiene i Cinque Terre. Alle rommene p\u00e5 Cristina har flatskjerm-TV, vannkoker, minibar og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie badeprodukter. Overnattingsstedet ligger kun 150 meter fra stranden og tilbyr deg avgiftsfri, privat parkering p\u00e5 stedet. Sentrum av Monterosso al Mare ligger en 10-minutters spasertur unna.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9de388a-b9ec-4f1d-be6e-bd07a6c84506"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/Carola/I9788293140146", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:41Z", "text": "\u00c5rets store bestselger i Sverige, kommer n\u00e5 p\u00e5 norsk med forord av Kjetil Rolness. Hun har et etternavn, men er alles CAROLA, like mye i Norge som i Sverige. Hun var gift norsk, har flere fanklubber og en stor tilhengerskare i Norge gjennom flere generasjoner. Hun har vunnet Melodifestivalen tre \u2026 LES MER ganger. Hun har solgt millioner av plater, sunget med Johnny Cash, Paul Young og Andrea Bocelli. Og hun har aldri sluppet taket i sin bibel. Med journalistens unders\u00f8kende blikk setter Johanna Koljonen og Andreas Ekstr\u00f6m s\u00f8kelys p\u00e5 mange som har spilt en viktig rolle for Carolas karriere med opp-og nedturer. Det handler om makt og profitt , om f\u00f8lelser og utnytting. Det handler om mer enn tretti \u00e5r med tro, pop, kj\u00e6rlighet. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \u00c5rets store bestselger i Sverige, kommer n\u00e5 p\u00e5 norsk med forord av Kjetil Rolness. Hun har et etternavn, men er alles CAROLA, like mye i Norge som i Sverige. Hun var gift norsk, har flere fanklubber og en stor tilhengerskare i Norge gjennom flere generasjoner. Hun har vunnet Melodifestivalen tre ganger. Hun har solgt millioner av plater, sunget med Johnny Cash, Paul Young og Andrea Bocelli. Og hun har aldri sluppet taket i sin bibel. Med journalistens unders\u00f8kende blikk setter Johanna Koljonen og Andreas Ekstr\u00f6m s\u00f8kelys p\u00e5 mange som har spilt en viktig rolle for Carolas karriere med opp-og nedturer. Det handler om makt og profitt , om f\u00f8lelser og utnytting. Det handler om mer enn tretti \u00e5r med tro, pop, kj\u00e6rlighet. \n\nEmner: Pop og rock Musikere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "728eb2f0-c229-44ee-89d6-9c1da896cedb"} +{"url": "http://docplayer.me/1198686-Abelias-innspill-til-horing-om-ikt-politikken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:19Z", "text": "1 Fornyings- og administrasjonsdepartementet PB Dep Oslo Pb 5490 Majorstua 0305 Oslo Norway Tlf: Faks: Org. nr Oslo, Abelias innspill til h\u00f8ring om IKT-politikken Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og IKT-bedrifter. Abelia representerer ca 470 bedrifter med ca ansatte innenfor omr\u00e5dene forskning, utdanning, IKT og konsulenttjenester. IKT brukes stadig mer i alle typer n\u00e6ringsvirksomhet, i offentlig forvaltning og av husholdningene. IKT er et sentralt virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke omstillingsevnen innenfor norsk n\u00e6ringsliv og i offentlig forvaltning. IKT legger grunnlag for nye arbeidsmetoder og nye forretningsmodeller, og IKT skaper nye markeder, tjenester og akt\u00f8rer. Resultatet er at IKT har stor betydning for omstilling, sysselsetting og verdiskaping, og at innretningen p\u00e5 IKTpolitikken f\u00e5r en stor betydning for verdiskapingen. Abelia er av den grunn sv\u00e6rt positiv til at departementet tar et initiativ til \u00e5 se hele IKTpolitikken i sammenheng, og at det inviteres til innspill til hvordan politikken p\u00e5 dette feltet kan utvikles videre. Abelia \u00f8nsker \u00e5 ha en tett dialog med departementet fremover om utformingen av fremtidens IKT-politikk. Abelia har det siste \u00e5ret utformet en IKT-politisk plattform i form av en brosjyre som vi tidligere har sendt departementet. Brosjyren inneholder ti forslag til en IKT-politikk som stimulerer til investeringer, innovasjon og \u00f8kt konkurransedyktighet. Abelia har videre etablert et fagforum for konvergens og regulering som har som form\u00e5l \u00e5 vurdere mulige regulatoriske barriere og n\u00e6ringspolitiske muligheter - for innovasjon i grenselandet mellom telekommunikasjon og medier. Abelia har ogs\u00e5 f\u00e5tt utarbeidet en rapport av konsulentselskapet Intech om tjenesteutvikling og regulering p\u00e5 konvergerende tele-, medie, og internett-plattformer. I tillegg har Abelia utarbeidet et notat om IKT i skolen. Alle disse tre dokumentene gir gode og konkrete innspill til departementets utforming av fremtidens IKTpolitikk. Dokumentene legges ved dette innspillet.\n\n\n\n2 Abelia vil sortere sitt innspill langs noen utvalgte kategorier. Inndelingen av IKT i kategorier kan i seg selv sies \u00e5 v\u00e6re en selvmotsigelse, gitt stor dynamikk og raske endringer. Inndelingene reflekterer s\u00e5ledes ikke noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en fastlagt struktur, men reflekterer snarere noen av de temaene som Abelia har v\u00e6rt opptatt av. 1. IKT og konvergens De siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en stor \u00f8kning i utbredelsen av bredb\u00e5nd og bruk av nettbasert innhold. Internett som felles grensesnitt mot alle brukere, tilgang til rikt medieinnhold (spill, video/tv, musikk) i ulike kommunikasjonskanaler, inklusive mobilitet og mobilt internett bidrar til \u00f8kt konvergens mellom tele og medier, og med programvare og betalingsformidling. Denne utviklingen har f\u00f8rt til at organisasjoner som bl.a. OECD og EU har begynt \u00e5 analysere konvergensutviklingen med fornyet styrke. Konvergensen endrer grunnlaget for IKT-politikken. IKT-politikken har s\u00e5 langt v\u00e6rt knyttet til ulike s\u00f8yler eller b\u00e5ser. Samferdselsdepartementet har (hatt) ansvaret for telepolitikken, Kulturdepartementet for mediepolitikken, Moderniseringsdepartementet (og f\u00f8r det N\u00e6ringsdepartementet) for samordning av it-politikken, inkludert bredb\u00e5nd og IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor, og dagens N\u00e6ringsdepartement med ansvar for innovasjonspolitikken, inkludert innovasjon og IKT. Gitt at IKT griper inn i alle omr\u00e5der i samfunnet vil ogs\u00e5 andre departementers fagomr\u00e5der v\u00e6re p\u00e5virket av de mulighetene som IKT gir, bl.a. knyttet til elektronisk betalingsformidling og finansregulering, men ogs\u00e5 innenfor helse, transport og skole mv. Abelia mener at en b\u00e5sstruktur som beskrevet ovenfor bidrar til en uklar ansvarsfordeling for eksempel knyttet til bredb\u00e5nd, deler av kringkastingsreguleringen og til IKT-sikkerhet, men ogs\u00e5 st\u00e5r i fare for ikke \u00e5 fange opp den teknologiske- og markedsmessige utviklingen som har skjedd de siste \u00e5rene. Skal IKT-politikken (og politikk generelt) v\u00e6re relevant m\u00e5 det gjenspeile den faktiske utviklingen og de faktiske transaksjonene i samfunnet. Riktignok har telepolitikk blitt ekompolitikk og Samferdselsdepartementet har f\u00e5tt ansvar for regulering av all elektronisk infrastruktur, men det b\u00f8r etter Abelias mening tas et mer helhetlig grep som sikrer at potensialet for innovasjon utnyttes til fulle, bl.a. ved \u00e5 sikre at det ikke eksisterer barrierer for verdiskaping i grenselandet mellom ulike lovomr\u00e5der. Gitt IKTs gjennomgripende karakter foresl\u00e5r Abelia at det p\u00e5 kort sikt etableres et IKT-utvalg, best\u00e5ende av ulike myndigheter og akt\u00f8rer fra bransjen, som har som form\u00e5l \u00e5 vurdere om rammeverket er tilpasset utviklingen og \u00e5 p\u00e5se at verdiskapingspotensialet utnyttes best mulig. Sammensmeltingen av telekommunikasjon og medier er et eksempel p\u00e5 et omr\u00e5de med stort potensialet for verdiskaping. For \u00e5 realisere verdiskapingspotensialet mener Abelia det er viktig at tv-operat\u00f8rene f\u00e5r lov til \u00e5 utvikle nye kommersielle tilbud innenfor nye kanaler og at telekom-tilbydene ikke blir p\u00e5lagt tradisjonell tv-regulering. Abelia ber derfor om at myndighetene ikke utvider den tradisjonelle tv-reguleringen (jf. EU-kommisjonens utkast til nytt TV-direktiv) til \u00e5 omfatte audiovisuelle tjenester via mobiltelefonen og over internett. Innhold levert over mobiltelefonen og via internett er i dag omr\u00e5der med stor kreativitet og tjenesteinnovasjon, og som dessuten fungerer godt takket v\u00e6re en utbredt selvregulering i bransjen. \u00c5 g\u00e5 inn for en tidlig regulering av disse markedene uten noe p\u00e5viselig behov for regulering, vil redusere innovasjonstakten og verdiskapingen og dessuten i stor grad v\u00e6re irreversibelt. Myndighetene b\u00f8r her heller benytte et v\u00e6r-varsomt-prinsipp, og g\u00e5 inn for regulering kun dersom selvreguleringen i bransjen ikke viser seg \u00e5 fungere tilfredsstillende. 2\n\n i ulike kommunikasjonskanaler, inklusive mobilitet og mobilt internett bidrar til \u00f8kt\")\n\n3 I en nylig utkommet rapport fra det britiske konsulentselskapet Ovum p\u00e5 oppdrag fra Ofcom (britisk tilsyn p\u00e5 omr\u00e5det elektronisk kommunikasjon), heter det at en utvidelse av den tradisjonelle tv-reguleringen til nye omr\u00e5der vil ha betydelige samfunns\u00f8konomiske kostnader. I tillegg til kostnader knyttet til legal usikkerhet og regulatorisk byrde, pekes p\u00e5 spesielle kostnader knyttet til; at nye tjenester som IPTV og mobil-tv m\u00e5 forholde seg til europeiske kvoteregler og reklameregler i en oppbygging av nye markeder; at store ISP er kan vurdere \u00e5 flytte utenlands for \u00e5 slippe unna en utvidet tv-regulering; og at nye akt\u00f8rer i bransjen kan finne det vanskelig \u00e5 utvikle attraktivt innhold, noe som i sin tur kan svekke bredb\u00e5ndsopptaket. Temaet IKT og konvergens vil ogs\u00e5 bli omtalt nedenfor under overskriften IKT og statens rolle som regulat\u00f8r. 2. IKT som virkemiddel for innovasjon og tjenesteutvikling Nettverkseffekter Norge er et h\u00f8yt automatisert samfunn som ligger p\u00e5 verdenstoppen i bruk av og ettersp\u00f8rsel etter IKT. H\u00f8yt inntektsniv\u00e5, h\u00f8y utdannelse og relativ sm\u00e5 inntekstforskjeller f\u00f8rer til at nye teknologier og tjenester n\u00e5r brede lag av befolkningen p\u00e5 et tidlig stadium. Dette gir Norge unike muligheter til \u00e5 utvikle innovative kommunikasjonsformer og samarbeidsm\u00f8nstre. Rask spredning og opptak av nye tjenester og produkter er kjerneelementene i nettverks\u00f8konomien. En nettverks\u00f8konomi er preget av sterke eksterne effekter, der verdien av et produkt avhenger av hvor mange som bruker den spesifikke tjenesten (kundesettets st\u00f8rrelse), og hvem som bruker tjenesten (kundesettets sammensetning). Ved en rask spredning av nye tjenester har ettersp\u00f8rselen en tendens til \u00e5 bli selvforsterkende, fordi st\u00f8rrelsen og relevansen p\u00e5 nettverket blir drivere i seg selv. Men nettverkseffekter f\u00f8rer til problemer med markedssvikt. Introduksjonen av nye tjenester kan v\u00e6re krevende og dyrt, fordi kundene m\u00e5 vurdere nettverkets st\u00f8rrelse og sammensetning/relevans f\u00f8r de kan vurdere egen nytte av \u00e5 ta i bruk teknologien eller tjenesten. De innovasjonspolitiske implikasjonene av dette er at myndigheten m\u00e5 stimulere ettersp\u00f8rselen etter IKT og teknologier som formidler transaksjoner mellom bedrifter og mennesker etc. Dette kan gj\u00f8res ved at myndighetene selv ettersp\u00f8r teknologi og tjenester eller at forsknings- og innovasjonsmidler (Norges forskningsr\u00e5d, Innovasjon Norge osv.) ogs\u00e5 rettes mot anvendelser av IKT, for eksempel ved \u00e5 kanalisere midler til store brukere av IKT, dvs. \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 koble krevende og store kunder med utviklingsmilj\u00f8er innenfor IKT. Sektorer som offshore, marin, maritim, helse og transport er eksempler p\u00e5 slike sektorer. N\u00e5r vi n\u00e5 opplever at sysselsettingen \u00f8ker i tjenesten\u00e6ringene og synker i industrien samtidig som volumveksten i industrien fortsetter, kan det bare forklares med h\u00f8y automatiseringsgrad og offensiv bruk av teknologi, s\u00e6rlig IKT. IKT-n\u00e6ringen spiller dermed en n\u00f8kkelrolle i forhold til vekst og innovasjon i en rekke ulike bransjer. Videre utvikling av landets IKTn\u00e6ring og v\u00e5r evne til \u00e5 utnytte IKT p\u00e5 en m\u00e5te som underst\u00f8tter nettverkseffektene m\u00e5 derfor v\u00e6re helt sentrale elementer i en helhetlig innovasjonspolitikk. Abelia mener ogs\u00e5 at innovasjonstakten i IKT-sektoren er s\u00e5 stor at faren for monopoldannelser som f\u00f8lge av nettverkseffekter sjelden vedvarer, og at de dessuten kan l\u00f8ses med alminnelig konkurranserett (mer om dette nedenfor) FoU og tematisk satsinger I og med at IKT er et omr\u00e5de som betyr mye for konkurranseevnen i alle sektorer i n\u00e6ringslivet, betyr det mye for den totale verdiskapingen i landet. IKT-sektoren er samtidig 3\n\n\n\n4 en av de mest forskingsintensive bransjene, dvs. at det ligger mer forskning bak hvert produkt/tjeneste enn i de fleste andre sektorer. \u00d8kte bevilgninger til IKT-forskning vil derfor gi et stort bidrag til \u00e5 bedre et lands konkurranseevne og verdiskaping. Abelia mener av denne grunn at myndighetene m\u00e5 \u00f8ke rammene for IKT-forskningen b\u00e5de i forhold til nasjonale og internasjonale programmer. Tradisjonelt har Norge v\u00e6rt langt framme i \u00e5 utvikle og ta i bruk l\u00f8sninger for tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon: fra tr\u00e5dl\u00f8s telegraf til satellittkommunikasjon og videre til omfattende bruk av mobilkommunikasjon og andre tr\u00e5dl\u00f8se tjenester. Selv om vi ikke produserer mobiltelefoner her i landet, er vi i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder mobile tjenester. Vi er ogs\u00e5 en betydelig eksport\u00f8r av mobile tjenester. Det er betydelig kreativitet og omfattende tjenesteinnovasjon n\u00e5r det gjelder mobile og tr\u00e5dl\u00f8se tjenester i Norge. Det er mange nye bedrifter og viktig innovasjon i for eksempel grenselandet mellom telekom- og mediebransjen. Abelia mener Norge som et lite land m\u00e5 konsentrere ressursene om omr\u00e5der der vi ha s\u00e6rlige fortrinn og muligheter for \u00e5 lykkes. Forsknings- og innovasjonspolitikken p\u00e5 IKT-omr\u00e5det b\u00f8r derfor prioritere tr\u00e5dl\u00f8se teknologier og anvendelser, og generelt bidra til \u00e5 underst\u00f8tte eksisterende klynger der Norge allerede er sterke, som for eksempel innenfor offshore, maritim og marin. Bredb\u00e5nd Regjeringen har varslet at den vil bruke 2006 p\u00e5 \u00e5 kartlegge bredb\u00e5ndssituasjonen i Norge, og at det i budsjettet for 2007 eventuelt vil bli bevilget midler til bredb\u00e5ndsutbyggingen. Abelia mener at bredb\u00e5ndspolitikken s\u00e5 langt har fungert bra og at markedet har s\u00f8rget for god dekning og \u00f8kende kapasitet. Akt\u00f8rene i markedet har tilpasset seg denne politikken og flere lokale akt\u00f8rer har foretatt betydelige investeringer for \u00e5 \u00f8ke bredb\u00e5ndstilgangen i sine lokalsamfunn. Abelia mener det generelt en d\u00e5rlig politikk \u00e5 bruke offentlig midler p\u00e5 bygge ut bredb\u00e5nd som akt\u00f8rene i markedet uansett vil bygge ut, og det ogs\u00e5 er en d\u00e5rlig ide \u00e5 sette spesifikke tekniske grenser for hva som er bredb\u00e5nd. Folk har ulike behov som endrer seg over tid, og ulike teknologier har ulike egenskaper. Ettersp\u00f8rselen i markedet b\u00f8r avgj\u00f8re hvilken l\u00f8sning som tilbys. Abelia mener myndighetene heller b\u00f8r s\u00f8rge for at bruken av bredb\u00e5nd \u00f8ker. I dag har ca 95% av befolkningen tilgang til bredb\u00e5nd, mens det er ca 50% som har tatt det i bruk. Regjeringen kan for eksempel s\u00f8rge for at flere offentlige tjenester tilbys elektronisk, og at det i tillegg satses offentlige midler p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bruken av IKT i skolen. Det vises her til eget notat om IKT i skolen. En eventuell st\u00f8tte til utbygging av bredb\u00e5nd b\u00f8r dersom det likevel bestemmes - gis p\u00e5 en m\u00e5te som ikke svekker incentivene til en markedsbasert utbygging og ikke disfavoriserer de akt\u00f8rene som faktisk har s\u00f8rget for bredb\u00e5nd i lokalsamfunnene. Tilgang til offentlig informasjon Den elektroniske innholdsindustrien har en meget stort verdiskapingspotensialet, og dette markedet er trolig kun i sin spede begynnelse. Norge har et meget godt utgangspunkt i \u00e5 ta del i denne verdiskapingen, gitt det som tidligere er sagt om nettverkseffekter ovenfor pluss en moderne offentlig sektor, og dermed kunne skape tjenester og selskaper med internasjonalt format. 4\n\n\n\n5 5 En forutsetning for \u00e5 f\u00e5 til en blomstrende applikasjonsindustri er at offentlig data utvikles og legges til rette for tredjeparts applikasjonsutviklere, og ikke minst at disse dataene tilbys til en rimelig pris. Abelia oppfordrer derfor regjeringen til \u00e5 f\u00f8lge opp de signalene som gis i enorge 2009 der det heter at Regjeringen vil gj\u00f8re de enklere og rimeligere for norske bedrifter \u00e5 f\u00e5 tilgang til offentlig innsamlet informasjon. 3. IKT som virkemiddel for fornying av offentlig sektor IKT har et stort potensial n\u00e5r det gjelder \u00e5 legge til rette for nye arbeidsprosesser som igjen kan bidra til; i) flere og bedre brukerrettede tjenester, ii) n\u00e6ringsutvikling, og iii) bedre bruk av offentlige ressurser. Moderne arbeids- og forretningsprosesser er i dag i varierende grad IKT-st\u00f8ttet. Utviklingen g\u00e5r i en retning av at IKT vil muliggj\u00f8re langt st\u00f8rre fleksibilitet i disse prosessene. Dette er n\u00f8dvendig for at organisasjonenes prosesser i \u00f8kende grad kan tilpasses stadig mer krevende brukere. Man snakker om en radikal overgang til tjenesteorienterte forretningsprosesser. Programvarebransjen intensiverer for tiden innsatsen for \u00e5 rekonfigurere nettet slik at man kan utvikle nye tjenester ved \u00e5 sette sammen l\u00f8st koblede moduler med standardiserte grensesnitt og formater. Programvaren vil i langt st\u00f8rre grad enn i dag f\u00e5 en tjenesteorientert arkitektur. Her vil det v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for norske akt\u00f8rer \u00e5 f\u00f8lge med b\u00e5de av hensyn til konkurransedyktigheten til industrien generelt og til IKT-leverand\u00f8rene spesielt. Dette vil selvsagt ogs\u00e5 v\u00e6re av helt avgj\u00f8rende betydning for fornying av offentlig sektor Elektronisk samhandling Abelia er positiv til det initiativet som departementet har tatt for \u00e5 f\u00e5 til en kostnadseffektiv og brukerrettet elektronisk samhandling i offentlig sektor. Elektronisk samhandling og gjenbruk av data er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre en innovativ, brukerrettet og kostnadseffektiv utnytting av itinvesteringer i offentlig forvaltning. Abelia er derfor positive til at myndighetene legger vekt p\u00e5 \u00e5 fremme bruk av \u00e5pne standarder og reell interoperabilitet, og er enig i at \u00e5pne standarder og en tjenesteorientert arkitektur p\u00e5 tvers av de enkelte sektorene i forvaltningen vil ha en positiv effekt i privat sektor gjennom bedre utnyttelse av ressursene i n\u00e6ringslivet. Gitt de relativt store utfordringene med \u00e5 etablere en tjenesteorientert arkitektur (bl.a. knyttet til stabilitet i tekniske grensesnitt, standardisering og p\u00e5 mange omr\u00e5der en veldefinert semantikk, tilgjengelighet til egne og andres applikasjoner, ulike fagapplikasjoner og utviklingsverkt\u00f8y), mener Abelia at det er behov for et sentralt grep for \u00e5 sikre at utfordringene nevnt ovenfor finner sin l\u00f8sning. Videre arbeid b\u00f8r ogs\u00e5 rette s\u00f8kelyset p\u00e5 de organisasjonsendringene som ny it-arktitektur medf\u00f8rer. Departementet b\u00f8r bl.a. legge \u00f8kt press p\u00e5 at alle skjemaetater tar i bruk tjenesteportalen Altinn, og at Altinn utvikle nye verdi\u00f8kende og interaktive tjenester for n\u00e6ringslivet. Programvare \u00d8kt bruk av internett inneb\u00e6rer at programvare spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet, og at programvarepolitikken f\u00e5r \u00f8kt betydning for n\u00e6ringsutvikling. Abelia mener at myndighetene b\u00f8r f\u00f8re en preferansepolitikk for bruk av \u00e5pne standarder ved offentlig innkj\u00f8p og bruk av programvare. Den enkelte offentlige virksomhet vil ved innkj\u00f8p av programvare ikke n\u00f8dvendigvis ta hensyn til at det kan ha verdi for andre virksomheter at programvaren er basert p\u00e5 en \u00e5pen standard. En preferansepolitikk for bruk av \u00e5pne standarder vil derfor v\u00e6re et viktig virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 ulike it-systemer til \u00e5 snakke sammen og s\u00e5ledes st\u00e5 sentralt i fornyingsarbeidet.\n\n\n\n6 6 En ensidig og utelukkende preferansepolitikk for \u00e5pne standarder kan imidlertid ha negative implikasjoner for innovasjon, fordi incentivene til \u00e5 vedlikeholde og videreutvikle standarden kan v\u00e6re mindre enn for utviklingen av propriet\u00e6re l\u00f8sninger. Abelia tror likevel at effekten av \u00f8kt konkurranse som f\u00f8lge av \u00e5pne standarder, og innovasjoner p\u00e5 andre lag og andre omr\u00e5der enn lagringsformatet (ytelse, design o.l), totalt vil ha en positiv effekt. Eksemplet helsesektoren Innenfor helsesktoren er som kjent ettersp\u00f8rselen nesten uendelig elastisk, samtidig som helse er et at prim\u00e6rbehovene som det politisk er relativt liten uenighet om at folk b\u00f8r f\u00e5 dekket uavhengig av betalingsevne. Denne kombinasjonen gj\u00f8r at de fleste land har mer eller mindre politisk/offentlig involvering i helsesektoren. I tillegg kommer store investeringer og driftskostnader som betyr at mulighetene for bruk av IKT som effektiviseringsverkt\u00f8y er n\u00f8dvendig for \u00e5 ikke f\u00e5 helsebudsjetter som er eksponentielle. Bruk av \u00e5pne standarder for \u00e5 stimulere til felles it-arkitektur og skalerbare l\u00f8sninger, bl.a. knyttet til pasientkontakt, journalf\u00f8ring mv., vil kunne bety store reduksjoner i offentlige utgifter. Smarte IKT-l\u00f8sninger, bl.a. knyttet til bruk av sensorer, overv\u00e5king og tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon, vil ogs\u00e5 kunne bidra til \u00e5 m\u00f8te de store utfordringer man stor overfor i helsesektoren knyttet til en \u00f8kt eldreb\u00f8lge. IKT kan s\u00e5ledes bidra til at flere eldre kan v\u00e6re hjemme lengre, og at distribuert helsetjeneste (hjemmesykepleie og lignende) f\u00e5r den st\u00f8tten som trenges via tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon med sykepleiere og leger. Abelia foresl\u00e5r at det offentlig helsevesenet fremst\u00e5r som en krevende kunde der brukervennlige og fremtidsrettede IKT-l\u00f8sninger inng\u00e5r i kravspesifikasjoner. Det offentlige vil s\u00e5ledes b\u00e5de bidra til en enklere hverdag for pasient og pleier, reduserte kostnader og dessuten til innovasjon og tjenesteutvikling. 4. IKT og statens rolle som regulat\u00f8r I tillegg til rollen som tjenesteyter, innkj\u00f8per, bevilger og tilrettelegger/fasilitator spiller staten en viktig rolle som regulat\u00f8r av og lovgiver for - konkurransen i IKT-markedet, b\u00e5de via generell konkurransepolitikk og via sektorspesifikke reguleringer bl.a. innenfor telekommunikasjon og medier. Abelia mener at den sektorspesifikke reguleringen gradvis b\u00f8r oppheves og overlates til alminnelig konkurranselovgivning. Drivkreftene bak konvergensutviklingen (digitalisering, komprimering og IP-plattformen) inneb\u00e6rer at ulike typer infrastrukturer kan overf\u00f8re samme type tjenester. Konsekvensen er \u00f8kt konkurranse mellom kommunikasjonskanaler og plattformer, og redusert betydning for sektorspesifikke reguleringer. Den store dynamikken i IKT-bransjene betyr ogs\u00e5 som nevnt at monopoler sjeldent overlever lenge. Eksempler som illustrer dette er utviklingen av bredb\u00e5nd og IP-telefoni som i stor grad bypasser fasttelefoni. Videre utviklingen av programvarebasert radiokommunikasjon og kognitiv radio som i st\u00f8rre grad vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 benytte frekvensspekteret uavhengig av eksklusive tildelinger. Innenfor it-verdenen ser vi at nye akt\u00f8rer som Google lanserer nye forretningsmodeller via internett som undergraver monopoltilstander innenfor programvare. Innf\u00f8ring av disruptive teknologier og forretningsmodeller som eksemplene til en viss grad illustrerer - vil utgj\u00f8re en reell og potensiell begrensning for vedvarende monopoldannelser.\n\n, totalt vil ha en positiv effekt.\")\n\n7 Abelia mener derfor at sektorspesifikk konkurranseregulering er i ferd med \u00e5 utspille sin rolle innenfor IKT-sektoren, og at en horisontal konkurranseregulering er tilstrekkelig for \u00e5 regulere denne sektoren. Slik den sektorspesifikke reguleringen av elektronisk kommunikasjon fungerer i dag kan den faktisk v\u00e6re et hinder for tjenesteutvikling og investeringer. Dette henger sammen med at utpekingen av de 18 markedene som er gjenstand for en mulig forh\u00e5ndsregulering (ex ante regulering), i stor grad er en videref\u00f8ring av markeder identifisert under det forrige ONPregimet (Open Network Provision), uten en ny og grundig vurdering av hvorfor nettopp de 18 markedene ble valgt ut. Dette inneb\u00e6rer at etablerte strukturer overf\u00f8res fra det gamle ONPregimet fra begynnelsen av 90-tallet til det nye regimet. Denne tiln\u00e6rmingen bidrar til \u00e5 sementere eksisterende strukturer i den forstanden at tidligere separate teknologier og markeder ogs\u00e5 forblir fremtidige separate teknologier og markeder. En slik tiln\u00e6rming kan v\u00e6re et hinder for tjenesteutvikling. Dette henger sammen med at de regulatoriske virkemidlene som anvendes innenfor disse eksisterende relevante markedene kan ha som effekt i markedet at de p\u00e5virker incentivene til akt\u00f8rene som foretar valg ift. bruk av og investeringer i teknologi. Reguleringsprinsipper Abelia mener at reguleringen av IKT-sektoren enten det er ex ante eller ex post - b\u00f8r baseres p\u00e5 noen overordnede prinsipper. Ett av de viktigste prinsippene er at myndighetene b\u00f8r unng\u00e5 en regulering av nye, fremvoksende tjenester og markeder. Dette henger sammen med at IKTsektoren er preget av nettverkseffekter, og at en underst\u00f8tting av nettverksdynamikken b\u00f8r bety at selskapene f\u00e5r anledning til \u00e5 lansere nye forretningsmodeller og tjenester uten at disse blir bortregulert i startfasen. Rask spredning og opptak av nye produkter er som nevnt noe av styrkene for Norge p\u00e5 ettersp\u00f8rselssiden, og det er derfor viktig at tilbudet av nye tjenester f\u00e5r lov til \u00e5 vokse seg til en kritisk masse f\u00f8r det underlegges reguleringer. Kombinasjonen av en sterk ettersp\u00f8rsel og en vid terskel for nye tilbud i markedet kan gi Norge et forsprang internasjonalt innenfor IKT, med mulighet for tjenesteutvikling og eksport. Det er i tr\u00e5d med denne tankegangen at Abelia ovenfor foresl\u00e5r at audiovisuelle tjenester i nye kanaler ikke underlegges regulering i startfasen. Utviklingen innenfor e-handel vil ogs\u00e5 f\u00f8re til en sammensmelting av kommunikasjonstjenester og finansielle tjenester der nettoperat\u00f8ren kan agere som bank. Dette f\u00f8rer med seg store regulatoriske utfordringer der lovgiver st\u00e5r overfor valget mellom \u00e5 utvide regelverket fra en sektor til en annen eller \u00e5 skreddersy ny lovgivning for nye hybride tjenester og markeder. Betalingsformidling via mobiltelefonen er et eksempel der en utvidelse av finansreguleringen kan hindre ny tjenesteutvikling, bl.a. knyttet til rigide og uproporsjonale krav til hvitvasking, krav til innl\u00f8sningsrett og opphevelse av unntaket for 3-partssalg via kontantkort. Flere av disse omr\u00e5dene er i dag underlagt en stor grad av velfungerende selvregulering, fordi bransjen ser at det er i deres egeninteresse. Myndighetene b\u00f8r derfor ikke innf\u00f8re en eksplisitt regulering n\u00e5r selvreguleringen fungerer, og f\u00f8r det er et beviselig behov for slik regulering. Selvregulering er effektivt, konfliktdempende og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. Et annet viktig prinsipp er at reguleringspolitikken ikke m\u00e5 favorisere bestemte teknologier, dvs. at myndighetene b\u00f8r f\u00f8re en teknologin\u00f8ytral reguleringspolitikk. Dersom myndighetene plukker vinnerteknologier i markedet, vil det p\u00e5virke balansen og dynamikken i markedet og undergrave incentivene til innovasjon. Abelia mener at s\u00e6rreguleringen av kabel-tv er et eksempel p\u00e5 en teknologispesifikk regulering som b\u00f8r oppheves. Kabelakt\u00f8rene er i dag underlagt krav om formidlingsplikt, kanalvalg og forbud mot videresending av ulovlig innhold. Abelia mener s\u00e6rregulering av kabel-tv har mistet mye av sin kulturpolitiske funksjon grunnet \u00f8kt kapasitet i nettene og flere ny kommunikasjonskanaler (IPTV, DTT, 7\n\n, uten en ny og grundig vurdering av hvorfor nettopp de 18 markedene ble valgt ut.\")\n\n8 8 DTH). 5. Avslutning Abelia er positiv til at departementet tar et initiativ for \u00e5 se hele IKT-politikken i sammenheng. IKT-sektoren spiller en n\u00f8kkelrolle som drivkraft for konkurranseevne og verdiskaping i hele \u00f8konomien. For \u00e5 realisere potensialet for \u00f8kt verdiskaping og \u00f8kt velferd mener Abelia at statens ulike roller i IKT-sektoren i st\u00f8rre grad enn tidligere sees i sammenheng, slik at man sikrer seg at de ulike rollene staten innehar trekker i samme retning. Abelia har i sitt innspill konsentrert seg om noen hovedtemaer. Det betyr ikke at andre temaer ikke ogs\u00e5 er viktige for verdiskaping og velferds\u00f8king. Abelia mener departementet i en eventuell Stortingsmelding om IKT-politikken bl.a. ogs\u00e5 b\u00f8r rette s\u00f8kelyset p\u00e5 opphavsrettigheter og DRM-systemer (digital rettighetsh\u00e5ndtering), og programvarepatentering, i tillegg til omr\u00e5der som IKT-sikkerhet, PKI og e-handel som departementet selv nevner i h\u00f8ringsbrevet. Med vennlig hilsen Paul Chaffey Administrerende direkt\u00f8r i Abelia\n\n\n\n### Et skr\u00e5blikk p\u00e5 partiprogrammene - Et lite fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til h\u00f8sten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45717888-5866-4aa0-9df5-4dc8ac3cd99d"} +{"url": "http://www.logodesigner.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:35Z", "text": " # Logo Design\n \n For \u00e5 f\u00e5 din egen unike logo\n \n - V\u00e5rt selskap har over 30 \u00e5rs fartstid i det norske markedet. LogoDesigner.no har virkelig gjort en utmerket jobb med \u00e5 utforme en ny logo til oss. Vi kommer garantert til \u00e5 henvise andre firmaer til LogoDesigner.no \n \n **Mvh \n Sigfried Arntzen \n Naturkost**\n - Vi vil takke LogoDesigner for en meget god service, den t\u00e5lmodighet og ikke minst det flotte resultat. Vi har f\u00e5tt mange gode ideer og sysnpunkter under veis av LogoDesigner dyktige prosjekt Manager, som har hjulpe oss mase. Vi n\u00f8ler ikke et sekund med \u00e5 anbefale LogoDesigner til fremtidige kunder. \n \n **Rodrigo Espinoza**\n - Vil takke LogoDesigner for et godt samarbeid. Bestilte logo, hjemmeside, flyer og visittkort. Resultatet har overg\u00e5tt all forventning\\! Spesielt forn\u00f8yd med god og rask kundeservice. \n Kan trygt anbefales\\! \n \n **Jan Olav \u00d8ksnes \n \u00d8ksnes Datasupport**\n - Takker for fantastisk service og ikke minst et flott resultat\\! Vi er storforn\u00f8yde med v\u00e5r hjemmeside, og er ikke i tvil om hvem vi kommer til \u00e5 velge om vi trenger lignende tjenester i framtiden. \n \n **Camilla Sandstad Andersen \n Naprapatsentrum**\n - Etter \u00e5 ha pr\u00f8vd flere logoselskaper valgt jeg \u00e5 gi logodesigner en sjangse. De kom med flere proffe forslag etter sv\u00e6rt kort tid. Av de 2 favorittene s\u00e5 lagde vi en miks av dette og resultatet ble som jeg ville ha. Raske tilbakemeldinger og god service. Kunne endre designet s\u00e5 mange ganger man ville uten noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Anbefales.. \n **Thomas Gaarder - Daglig Leder \n Gaarder Autoco AS**\n - Utrolig kjapp behandlingstid p\u00e5 bestillingen. Profesjonelt og tilfredsstillende resultat. Skal benytte Logodesigner.no til flere oppdrag. Anbefales \n \n **Kim Nicholas Sommerbakk**\n - Vi er veldig forn\u00f8yd med kompetansen til og servicen vi har f\u00e5tt fra LogoDesigner.no. \n De lytter til dine \u00f8nsker, og gir seg ikke f\u00f8r du er forn\u00f8yd. \n \n **Stian A. Jensen \n Supernummer**\n - Vi er veldig forn\u00f8yd med samarbeidet og jobben som Logodesigner gjorde med v\u00e5r logo og hjemmeside. Raske og kreative\\! \n \n **Stine Schlytter \n Haugseter Fjellstue AS**\n - vi er str\u00e5lende forn\u00f8yd med godt arbeid p\u00e5 visittkort og logo. \n logodesigner var hyggelig, serviceinnstilt og kompetent. \n \n **Aleksander H\u00e5gensen \n High Access Solutions AS**\n - LogoDesigner jobbet profft, ryddig og kundevennlig p\u00e5 alle stadier. \n Rimelige var de ogs\u00e5. \n \n **Kjetil Fless \n In-Publish**\n - Meget proffisjonell service, utrolig dyktige designere, takker for et meget bra samarbeid. \n Kommer til og bruke LogoDesigner.no igjen. \n \n **Hilsen \n Joe Stian Eng \n God Mat For Alle**\n - Tusen takk\\! Det var god jobb. Du er veldig flink. Jeg er veldig forn\u00f8yd :o) \n \n **Sebastian Aniol \n MaxTeam**\n - Jeg bestilte logo og nettside fra LogoDesigner og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med resultatet. Kvaliteten var h\u00f8y, produksjon var rask og prisen var midt i blinken. \n LogoDesigner.no kan absolutt anbefales\\! \n \n **Mvh \n Joshua Lisac \n TopTidd**\n - Sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den jobben Logodesigner har gjort for v\u00e5r bedrift. Profesjonelle, raske og ikke minst til en fornuftig pris. Gir alle v\u00e5re beste anbefalinger videre. \n \n **Kristoffer Hagenes \n M\u00f8tebooking Norge AS**\n - Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med samarbeidet vi har hatt med LogoDesigner i utarbeidelsen av ny logo. Rask respons og n\u00f8yaktig arbeid i hele prosessen. Kan absolutt anbefale dette firmaet til andre. \n \n **H\u00e5vard Gimmestad \n Akasia**\n - Jeg kan trygt anbefale Logodesigner.no. Ryddig prosess og raskt utf\u00f8rt oppdrag. Stiller gjerne som referanse\\! \n \n **Arnstein Staverl\u00f8kk \n Natur og Bilde**\n - Takk LogoDesigner.no for en rask og god service. Kommunikasjonen via e-mail har vist seg \u00e5 v\u00e6re mer behjelpelige enn f.eks. over telefon. Logoen ble ogs\u00e5 kjempefin. Kan absolutt anbefales. \n \n **Waqas Sarwar \n Imdad Foundation Norway**\n - Bestilte Alt i ett-pakken, og er meget forn\u00f8yd. Nydelig logo og innbydende, varm nettbutikk. Banner og visittkort er ogs\u00e5 helt lekre\\! \n \n Hjertelig takk \n \n **Annette Laurenze Sunde \n AnnArt Kortdesign**\n\n##### LogoDesigner har eksistert i flere \u00e5r og best\u00e5r av folk med bakgrunn b\u00e5de i grafisk design og web-utvikling. Vi fortsetter suksessen med \u00e5 tilby h\u00f8y kvalitet til en enda bedre pris,\u00a0b\u00e5de til nystartede bedrifter s\u00e5 vel som veletablerte. \n \nFor at vi kan tilby deg som kunde det ypperste av kvalitet innenfor logo design, \u00a0russelogo og Webdesign,\u00a0blir alle v\u00e5re medarbeidere regelmessig faglig oppdatert. Vi er derfor til enhver tid \u00e0 jour med det som er \"inn\" p\u00e5 markedet,\u00a0b\u00e5de med tanke p\u00e5 teknologi og design. Dette gir deg som kunde 100 % garanti for et vellykket produkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18dba463-30df-4fe4-a61d-e060cf881a29"} +{"url": "https://www.dt.no/drammen/kultur/poesi/drammens-egen-byoriginal-skal-feires/s/5-57-587280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:35Z", "text": "# Drammens egen byoriginal skal feires\n\n\n\nAv Tor Christian \u00d8degaard\n\n Publisert: 20. mars 2017, kl. 18:09 Sist oppdatert: 21. mars 2017, kl. 09:58 \n\nI \u00e5renes l\u00f8p har mange poeter, byoriginaler og eksentrikere spasert i Drammens gater, men f\u00e5 har f\u00e5tt en egen festival oppkalt etter seg.\n\nLes Drammens Tidende i en hel m\u00e5ned for KUN 1 kr\\!\n\n**DRAMMEN:** Straks er det tid for den tredje utgaven av Vindtornfestivalen, oppkalt etter Triztan Vindtorn, og den femte gangen Norges st\u00f8rste poesipris skal utdeles i Drammen.\n\nVindtorn ville ha fylt 75 \u00e5r i \u00e5r. I hans \u00e5nd pr\u00f8ver festivalen \u00e5 kombinere litteratur, musikk, kunst og performance til en helhet for \u00e5 vise poesiens mange muligheter.\n\n**\u2013 Med Vindtornfestivalen \u00f8nsker vi \u00e5 vise at poesi ikke trenger \u00e5 v\u00e6re smalt, og at det finnes mange innfallsvinkler. Dette synes jeg gjenspeiles i \u00e5rets program. Dessuten har vi noe for alle aldersgrupper, sier festivalsjef Lena Hillestad.**\n\n\u2013 P\u00e5 lik linje som Vindtorn selv, fors\u00f8ker vi \u00e5 v\u00e6re uforutsigbare med festivalprogrammet fra \u00e5r til \u00e5r, legger hun til.\n\nFestivalens form\u00e5l er \u00e5 tr\u00e5kke i Triztan Vindtorns fotspor og videref\u00f8re arven etter Drammens helt egne byoriginal. Gjennom en karriere som omfatter nesten 30 b\u00f8ker, markerte han seg som poet og en unik formidler.\n\nVindtornfestivalen g\u00e5r av stabelen 21. mars, og varer til og med 25. mars, i Drammen.\n\n**LES OGS\u00c5: Mads bruker det vonde til noe positivt**\n\n## Stjernelag med ulike uttrykk\n\nFestivalsjefen er stolt av at de allerede har f\u00e5tt mange gode tilbakemeldinger p\u00e5 programmet, som i \u00e5r har musikk og poesi som gjennomgangstemaer.\n\n\u2013 De fleste arrangementene vil ha fri inngang. Det er sjelden kost \u00e5 f\u00e5 oppleve s\u00e5 store navn gratis, sier festivalsjefen.\n\n**Av h\u00f8ydepunkter nevnes forfatterne H\u00e5vard Rem, Lars Saabye Christensen og Frode Grytten. P\u00e5 musikkfronten kommer artister som deLillos, Annlaug B\u00f8rsheim og Bettina Flater, som er en av f\u00e5 kvinnelige flamencogitarister i verden.**\n\nForfatterne har til felles at de alle er kjent for \u00e5 utforske krysningen mellom tekst, poesi og musikk. Om musikerne p\u00e5 programmet kan det sies at de alle legger stor vekt p\u00e5 tekst og lyrikk.\n\n\\
\\ googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); \\ \\\n\n**Bildeserie** |\u00a0\n\nDisse skal opptre p\u00e5 Vindtornfestivalen\n\n\n\n**Artistene og forfatterne utforsker krysningspunktene mellom ord og toner, noe Triztan Vindtorn ogs\u00e5 gjorde.**\n\nEtt eksempel p\u00e5 dette er poet og tekstforfatter H\u00e5vard Rem, som har jobbet med Bob Dylans og Leonard Cohens materiale i en \u00e5rrekke. Han stiller opp med s\u00f8nnen Simen og Freddy Holm for en konsert i Drammensbiblioteket.\n\nEt annet er Frode Grytten. Hans eksperimentering med tekst og musikk h\u00f8rer vi blant annet i Salongen p\u00e5 NRK Radio, der han vever nye og gamle hits sammen med prosalyrikk.\n\n## Noe for alle\n\n**\u2013 Triztan Vindtorn var et fargerikt innslag i Drammen, men han var ogs\u00e5 en multikunstner med stor allsidighet. Vi vil vise bredden i hans virke, sier festivalsjef Lena Hillestad.**\n\nI tillegg til kjente forfattere og musikere, finner vi ogs\u00e5 innslag for den yngre garde i \u00e5rets program, innslag som skrivekurs for ungdom, Hip Hop for barn og fortellerstund med NRK-profil Noman Mubashir.\n\n### Program 2017\n\n - \u00a0Litter\u00e6rt nachspiel med Tom Roger Aadland\u00a019:00\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker at n\u00e6ringslivet skal tilby kunst til deres ansatte, derfor arrangerer vi \u00abKunst til lunsj\u00bb. Dette er en mulighet for bli eksponert for ulike kunstnere, og f\u00e5 en omvisning, sier Hillestad.\n\n\u00abKunst til lunsj\u00bb arrangeres 22. 23. og 24. mars kl. 12.00 alle dager.\n\n**LES OGS\u00c5: Folkelig festforestilling**\n\n## Livsbejaende livskunstner\n\nTriztan Vindtorn var mye forskjellig for mange. Mens han levde var det umulig \u00e5 ikke legge merke til ham. Mannen med det unike livsperspektivet, lyse flagrende h\u00e5ret og de egenproduserte og alltid fargerike kl\u00e6rne.\n\nHan var mest kjent som en av Norges store surrealistiske diktere da han br\u00f8t gjerne med vanlige spr\u00e5klige regler. Men han var ogs\u00e5 musiker, performance- og billedkunstner blant mye annet.\n\n**Man kan trygt si at Vindtorn var en ekte livskunstner.**\n\n\u2013 Selv om han var godt kjent i Drammen og Norge, var han nok mer kjent utenfor landets grenser, sier Hillestad.\n\nVindtorn h\u00f8stet stor applaus for sine diktopplesninger i land som Mexico, USA, Japan og Tyskland.\n\n## Poesiprisen\n\nTriztan Vindtorn poesipris ble etablert av Drammen kommune i samarbeid med Aschehoug Forlag og Den norske Forfatterforeningen, og deles ut i tilknytning til Verdens Poesidag den 21. mars. Prisutdelingen i \u00e5r skjer l\u00f8rdag 25. mars i Drammens Teater.\n\nPrisen skal g\u00e5 til en norsk forfatter som har gjort en stor innsats for\u00a0norsk poesi. Form\u00e5let med prisen er \u00e5 \u00f8ke interessen for poesi og formidle Triztan Vindtorns\u00a0forfatterskap.\n\nDen nasjonale Poesiprisen p\u00e5 100.000 kroner er landets st\u00f8rste i sitt slag. Tidligere vinnere er Inger Elisabeth Hansen, Gro Dahle, Terje Dragseth og Stein Mehren.\n\nVindtornfestivalen og Poesiprisen arrangeres i regi\u00a0av Drammen kommune\u00a0ved Drammensbiblioteket, virksomhet Kultur og Drammen byarkiv\n\n### Triztan Vindtorn\n\nNorsk lyriker fra Drammen \nDebuterte i 1970 med \u00abSentrifuge\u00bb og markerte seg tidlig som en av de mest bilderike og fantasifulle diktere i moderne norsk lyrikk med sine viltre ordspill og neologismer. \nHan var s\u00e6rlig p\u00e5virket av surrealisme og popkunst. \nHet opprinnelig Kjell Erik Larsen, men tok etternavnet Vindtorn. Forandret senere fornavnet til Triztan. \nF\u00f8dt: 31. juli 1942, D\u00f8d: 4. mars 2009.\n\n \nKilde: www.snl.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5952b8de-5a6d-4454-b87f-7d2e1da7cbff"} +{"url": "https://bladkompaniet.no/Kundeservice/Vanlige-spoersmaal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:21Z", "text": "## Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n**Abonnement**\u00a0\n\n*Kan jeg abonnere p\u00e5 alle Bladkompaniets serier?*\u00a0 \nDu kan abonnere p\u00e5 alle v\u00e5re p\u00e5g\u00e5ende serier. Du finner en oversikt over disse her.\u00a0\n\n*Hva koster det \u00e5 abonnere?*\u00a0 \nDet koster det samme \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8kene i abonnement som \u00e5 kj\u00f8pe dem i butikken, men du f\u00e5r b\u00f8kene portofritt levert hjem i postkassen 1-2 uker f\u00f8r salgsdato.\u00a0\n\n*M\u00e5 jeg betale porto n\u00e5r jeg abonnerer?* \nSom abonnent hos bladkompaniet betaler du ikke porto for \u00e5 f\u00e5 b\u00f8kene hjem i din postkasse.\u00a0\n\n*Er det bindingstid p\u00e5 abonnementet?\u00a0* \nVi har ingen bindingstid p\u00e5 noen av v\u00e5re abonnement. Du kan n\u00e5r som helst si opp ditt abonnement ved \u00e5 sende oss en e-post eller ved \u00e5 ringe v\u00e5rt kundesenter p\u00e5 815 66 540.\u00a0\n\n**E-b\u00f8ker**\n\nDe fleste av v\u00e5re norske b\u00f8ker finnes b\u00e5de som papirbok og e-bok. Ved kj\u00f8p av e-bok blir du automatisk videresendt til v\u00e5r nettside ebok.no.\n\n*Kan jeg lese e-b\u00f8ker p\u00e5 telefonen eller nettbrettet mitt?* \nJa, du kan laste ned ebok.nos leseapp i GooglePlay for telefoner og nettbrett med Android her eller i Apples Appstore for iPad her eller iPhone her.\n\n*Kan jeg lese e-b\u00f8kene p\u00e5 Kindle?* \nJa, alle v\u00e5re e-b\u00f8ker er vannmerket og kan leses p\u00e5 Kindle. Hos ebok.no overf\u00f8rer du enkelt b\u00f8kene til Kindle.\n\n*Jeg har kj\u00f8pt feil e-bok, kan jeg bytte eller returnere den?\u00a0* \nHer kan du lese mer om ebok.nos bytte- og returpolicy.\u00a0\n\n**Papirb\u00f8ker**\n\nHer kan du lese mer om frakt og levering.\u00a0\n\nHer kan du lese mer om retur og reklamasjon.\u00a0\n\n**Andre sp\u00f8rsm\u00e5l**\u00a0\n\n*N\u00e5r kommer neste bok i serien jeg leser ut?*\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c39f3003-3fde-4845-8952-2f940eb96d30"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/b93d83-harry-michael-kors-klokke-hoyer-outlet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:53Z", "text": "michael kors klokke stein ser ut som Crouching Tiger, selv navnet hans, michael kors selma, stjernene flytte ting sving g\u00e5tt de siste \u00e5rene, grublet b\u00f8lger av bekken h\u00f8res, for \u00e5 minnes sorg. Jeg vet ikke det livet som han ville dukke opp, hard dag med voksne og barn med gleden av innh\u00f8stingen hjem. Smoke curl, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung, drive p\u00e5 himmelen, bo i ditt hjerte. Du sa en gang: \"Jeg vil at du skal gj\u00f8re meg en bl\u00e5 farge.\" Du, er ingen ringere enn ikke-tapere. God artikkel, s\u00e5 tid n\u00e6rv\u00e6r, Den s\u00e5kalte poet l\u00e6rd forfatter, og de er under regn\\! En gruppe, hvor \"tilfeldig\" Du treffer bare min kropp, fortsatte regnet. Kommer fra minnet, over hj\u00f8rnene av landet for \u00e5 bes\u00f8ke, det var opptatt l\u00f8se mat og kl\u00e6r, er det slutt p\u00e5 Bong foreldrenes samtykke, trodde, la barna hjalp sin familie for \u00e5 h\u00f8ste hvete. Slem gutt ville g\u00e5 gale halm stabelen p\u00e5 toppen av sp\u00f8kelser, men ogs\u00e5 hvor du finner Chu Zhuang ogs\u00e5\\! I desperasjon Du Meng hadde Jujuerxing forsiktig famlende etterforskning. S\u00e5, det er for mange kostnader og forst\u00e5, ressursrike hjemby, michael kors veske salg, minner sjokket bevegelses melodi, **michael kors klokke** b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, \u00f8ynene rolig bris fryse utilsiktet \u00e5pnet den siden, sykdom er en f\u00f8lelse. Friske mennesker kan ikke v\u00e6re lykkelig hver dag, rettet ogs\u00e5 Bai Xuefeng Grand Canyon, en patriotisk poet underappreciated, f\u00f8lte han dyp ondskap smerten av sykdommen og gj\u00f8re ingenting. Hvor mange s\u00f8vnl\u00f8se netter, bare enkle folk, melodien av hans sjel. Du Meng bestefar var den ber\u00f8mte V\u00e5r og h\u00f8st periode Chu domstol musikere, hvor frodig, folk klager, michael kors hamilton, hvor rolig og tilbaketrukket, himmelen er dekket med elegant kj\u00e6rlighet poetisk spr\u00e5k, en krone, er dette omr\u00e5det inntil vannet nesten t\u00f8rr n\u00e5r deretter gjentatt rulling, som den politiske situasjonen kommer ut av kontroll, R\u00f8de utenfor Yaran Chu Chen. Han er en \u00e5nd av natur, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, og det ville ikke lette og kokende varmt, tilfeldig drift, enorme kult. Alle er en R\u00f8de sennep, skjer en kj\u00e6rlighet, s\u00e5 hjertet Xuanmen habitat, s\u00e5 \u00f8yeblikk av skj\u00f8nnhet, b\u00f8r brukes til dette konseptet\" Honor og fordeler og ulemper med livet er bra, smak og aroma rolige \u00e5r, *michael kors klokke*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab58ed2-cd6b-445d-b1c4-9637643c43a9"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/83511-befs-kompromissl-se-hjemmekino-nytt-hus-og-nye-muligheter-post-7269-a-364.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:12Z", "text": " > Vet ikke om jeg hadde \"klart\" \u00e5 gj\u00f8re denne jobben om det var meg.\n \n\n8. 05-18-2016,\u00a016:59 \\#7265 \n \n > Opprinnelig postet av **RiZLa\\_7** \n > \n > Veldig trist \n > Vet ikke om jeg hadde \"klart\" \u00e5 gj\u00f8re denne jobben om det var meg.\n > \n > Det gikk overaskende bra, men m\u00e5 innr\u00f8mme jeg fikk en liten klump i halsen n\u00e5r man tenker p\u00e5 alle opplevelser den har gitt \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n9. 05-18-2016,\u00a020:03 \\#7266 \n \n > Da ser det ut til at mitt kj\u00e6re gode oppsett blir \u00e5 f\u00e5 et nytt og trygt hjem Veldig gledelig at systemet i sin \"helhet\", minus 4 subber, blir \u00e5 forsette sin ferd med \u00e5 levere store. filmopplevelser. \n > \n > M\u00e5 innr\u00f8mme det var en r\u00f8r f\u00f8lelse og komme til enighet med noen rundt et salg av oppsettet. Da er det bare \u00e5 starte med blanke ark i ny framtidig kino \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n15. 08-08-2016,\u00a016:25 \\#7270 \n -----\n\n18. 08-16-2016,\u00a012:51 \\#7273 \n \n > Opprinnelig postet av **Jan B** \n > Jeg syntes du burde lage ny tr\u00e5d allerede for den nye kinoen. Planer, erfaringer fra den gamle. Utstyr du tenker bruke, st\u00f8rrelser osv. \u00c6kke s\u00e5 n\u00f8ye om ikke alt er bankers enda, tipper det er mange som er nysgjerrige, deriblant meg \n > \n > Gi meg noen dager/uker, s\u00e5 skal jeg f\u00e5 tatt bilde av det som skal bli kinoen og finne fram en tegning av huset som kan illustrere litt det jeg har tenkt til. Det jeg kan si er at jeg blir \u00e5 g\u00e5 for Atmos oppsett 7.1.4 eller 7.2.4. H\u00f8yttalere vil bli fra Arendal Sound 1723-sereien, vil ha lydtransparent lerret fra DreamScreen V6-duken, samme som jeg hadde i forrige kino. Hva som kommer av elektronikk er meget vanskelig \u00e5 si da mye kan skje f\u00f8r jeg blir ferdig \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n23. 08-16-2016,\u00a022:52 \\#7276 \n \n Intermediate \n \n > Dette blir b\u00e5de spennende og spenstig. \n > Og ikke minst l\u00e6rerikt; er nok flere av oss som kommer til \u00e5 f\u00f8lge ekstra godt med n\u00e5r du bruker 1723-serien i taket \n \n > Rune \n > Kan jo si litt mer om rommet som skal brukes. Det er garasje integrert i huset vi har kj\u00f8pt, denne skal bli til kino. Rommet er idag ca 5x7x 2,7m stort, s\u00e5 det er ikke 100% bra akustisk sett. Skal nok finne p\u00e5 noen l\u00f8sninger som gj\u00f8r at akustikken kommer p\u00e5 plass. Samtidig er jeg veldig forn\u00f8yd med s\u00e5pass god takh\u00f8yde. S\u00e5 Atmos l\u00f8sningen vil gi et meget stort lydbilde. \n > \n > Jeg vil bli \u00e5 plassere alt av elektronikk utenfor kinoen og projektoren vil henge inne i kinoen. Jeg vil g\u00e5 for 2.35:1 lerret l\u00f8sning og lage det s\u00e5 stort jeg har mulighet for i forhold til kasteavstand.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df19928b-8a67-44ff-9d14-6ca95bb2445e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/5779547/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:07Z", "text": " 13 Digital hardvare-representasjon Eksempler p\u00e5 hardvare-representasjon PC og andre elektroniske systemer: \"1\" representeres ved 5V p\u00e5 en ledning \"0\" representeres ved 0V p\u00e5 samme ledning Harddisk: \"1\" representeres ved tilstedev\u00e6relse av magnetisk felt i ett gitt omr\u00e5de \"0\" representeres ved frav\u00e6r av magnetisk felt i samme omr\u00e5de \n\n\n den analoge verdien til signalet. Nyquist\u2013Shannon sampling theorem: Skal vi beholde.\") \n\n1 Med bestemte tidsintervall g\u00e5r vi inn og avleser (digitaliserer) den analoge verdien til signalet. Nyquist\u2013Shannon sampling theorem: Skal vi beholde.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "934acb19-ec18-4d98-9097-053d8d82a7c9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nsker-flytende-gulv-i-dansestudio/66230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:22Z", "text": "# Anbud \u00d8nsker flytende gulv i dansestudio \n\nRegistrert Dato: Fredag 25. September 2009\n\nca. 400 m2 med flytende gulv. Tenker \u00e5 legge dansematter opp\u00e5, men tar ogs\u00e5 imot pris p\u00e5 annet egnet gulv. Ogs\u00e5 med annet egnet belegg. Underlag er i dag betong. \n \nGuvlet m\u00e5 v\u00e6re ferdig f\u00f8r 1. januar 2010.\n\n## Lage platting\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f90066ed-d699-4bca-8212-8b87a27b0d12"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_kosmologiske_gudsbevis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:20Z", "text": "Adams skapelse\n\n\n\nMelkeveien ligner p\u00e5 en spiralgalakse som denne\n\n**Det kosmologiske gudsbevis** er en argumentasjonsrekke som fors\u00f8ker \u00e5 bevise at det m\u00e5 finnes en ufor\u00e5rsaket \u00e5rsak til universet, alts\u00e5 en form for Gud eller f\u00f8rstebeveger. Det finnes flere varianter av denne argumentasjonsrekken, men en moderne versjon av det s\u00e5kalte Kalam-argumentet lyder som f\u00f8lger:\n\n1. Alt som begynner \u00e5 eksistere har en \u00e5rsak (utenfor seg selv)\n2. Universet (tid og rom) begynte \u00e5 eksistere\n3. Universet har dermed en \u00e5rsak (utenfor seg selv)^(\\[1\\])\n\nDette b\u00f8r ikke forveksles med en sirkelargumenterende variant av denne typen:\n\n1. Alt har en \u00e5rsak \n2. Universet m\u00e5 dermed ogs\u00e5 ha en \u00e5rsak \n3. Dermed m\u00e5 det finnes en Gud som har for\u00e5rsaket universet \n\nI denne varianten vil det f\u00f8rste premisset (1) bety at Gud ogs\u00e5 m\u00e5 ha en \u00e5rsak, og problemet med universets \u00e5rsak er ikke l\u00f8st, bare forskj\u00f8vet et ledd bakover. Dermed er er argumentet poengl\u00f8st, og selvmotsigelsen er et faktum.\n\n## F\u00f8rsokratisk periode\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDet filosofiske utgangspunktet til denne formen for bevisf\u00f8rsel kan eksempelvis finnes hos Thales' elev, Anaximander fra Milet, (610 f.Kr.-ca. 546 f.Kr.). Anaximander mente at hvis jorden, som Thales hevdet, ble holdt oppe av havet, m\u00e5tte havet holdes oppe av noe annet \u2013 og s\u00e5 videre *ad infinitum*. Dette er en m\u00e5te \u00e5 komme inn i det som kalles uendelig regress. N\u00e5 l\u00f8ste Anaximander dette problemet med den overraskende tanke at jorden ikke var holdt opp av noe i det hele tatt.\n\n\n\nParmenides antok i f\u00f8rste halvdel av det 5. \u00e5rhundre f.Kr. at alt er ett. Han mente at det var selvmotsigende \u00e5 hevde intets eksistens. Det kan aldri ha v\u00e6rt intet, og derfor kan det ikke v\u00e6re sant at alt \u2013 eller i virkeligheten noe som helst \u2013 oppstod av intet. Alt m\u00e5 alltid ha eksistert. Av samme grunn er det ikke mulig for noe \u00e5 bli intet. Derfor er det ikke bare slik at alt m\u00e5 v\u00e6re uten begynnelse, men det m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re evig og uforgjengelig. Og av samme \u00e5rsak kan det ikke v\u00e6re noen tomme rom i virkeligheten, deler av virkeligheten der intet er. Virkeligheten m\u00e5 v\u00e6re et *kontinuum*, henge sammen med seg selv i alle deler. Hele rommet m\u00e5 v\u00e6re oppfylt, et *plenum*. Dette danner grunnlaget for en oppfatning som betrakter universet som enkelt og uforanderlig. Alt er ett. Det som virker som forandring eller bevegelse, er noe som forekommer innen et lukket og uforanderlig system.\n\nEmpedokles fors\u00f8kte i f\u00f8rste halvdel av det 5. \u00e5rhundre f.Kr. overfor Parmenides \u00e5 forsvare eksistensen av den evig foranderlige virkelighet kan sanses, og dermed verdens mangfold. Dette gjorde han ved \u00e5 slutte seg til noen av Parmenides' ideer. Han innr\u00f8mmet at materien ikke kan oppst\u00e5 av intet eller forsvinne i intet, men han mente at alt bestod av fire forskjellige elementer som er evige: jord, vann, luft og ild. Denne l\u00e6ren ble tatt opp av Aristoteles og spilte en viktig rolle i vestens tenkning frem til renessansen.\n\nI samme f\u00f8rsokratiske tidsepoke levde atomistene. Med atomister vises det som oftes til Leukippos og Demokrit. Leukippos' grunnide var at alt best\u00e5r av atomer som er s\u00e5 sm\u00e5 at de ikke kan sees og heller ikke deles i mindre deler. Han hevdet at alt som eksister, er rom og tid. Atomene er ikke skapt, de er uforgjengelige, og all forandring i universet best\u00e5r av atomer som enten endrer formasjon eller plassering i rommet.\n\n\n\nPlaneters f\u00f8destue - En debris skive\n\nI sammenheng med fremveksten av det kosmologiske gudsbeviset er det interessant \u00e5 merke seg at Leukippos og Demokrit forklarte forandring kausalt, de fors\u00f8kte med andre ord ikke \u00e5 forklare naturlige fenomener ut fra hensikter. En annen av deres sentrale ideer var at universet ikke er et kontiniuum som Parmenides hadde hevdet at det var, men at det best\u00e5r av adskilte deler.\n\n## Sokrates\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSokrates fors\u00f8kte \u00e5 avdekke hva ulike egenskaper egentlig bestod av. F.eks. trodde Sokrates at det eksisterte noe som kalles rettferdighet, og at det har en virkelig eksistens, men riktignok ikke materiell. Han fors\u00f8kte \u00e5 oppdage denne abstrakte virkelighetens vesen.\n\nDenne oppfatningen skulle utvikles av hans elev Platon, (428 f.Kr.-348 f.Kr.), til en tro p\u00e5 abstrakte ideer som fullkomne og evige former for alle gjenstander og egenskaper som finnes i den ufullkomne og foranderlige verden.\n\nDen l\u00e6ren Platon er mest kjent for, er teorien om former eller ideer. Sokrates fors\u00f8kte \u00e5 avdekke abstrakte st\u00f8rrelsers vesen, en st\u00f8rrelse som hadde virkelig eksistens. For Sokrates var ikke disse st\u00f8rrelsene noe som eksisterte p\u00e5 et bestemt sted eller til en bestemt tid, de hadde derimot en universell eksistens som var uavhengig av tid og rom.\n\nSokrates mente at de enkelte, skj\u00f8nne ting som finnes i v\u00e5r hverdagsverden, og de enkelte handlinger som enkeltmennesket utf\u00f8rer, alltid er flyktige, men har del i en tidl\u00f8s essens og er uforgjengelige idealer med en selvstendig eksistens.\n\nPlaton tok opp denne tenkningen, som egentlig inneholdt en teori om moralen og verdienes vesen, og generaliserte den til en teori om hele virkeligheten. Han betraktet absolutt alt i v\u00e5r verden som en skyggeaktig, forfallen kopi av noe hvis ideale form har en evig og uforgjengelig eksistens hinsides tid og rom.\n\nPlaton forsvarte denne oppfatningen med argumenter fra ulike kilder. Han var f.eks. av den oppfatning at desto mer man studerer fysikk, desto klarere blir det at matematiske forhold er innebygget i hele den materielle verden. Hele kosmos synes \u00e5 uttrykke orden og harmoni. Platon, som her fulgte Pythagoras, s\u00e5 dette som et uttrykk for at under den forvirrende overflaten av v\u00e5r hverdagsverden fantes en orden som innehar mamtematikkens idealitet og fullkommenhet.\n\nDenne ordenen er ikke synlig for \u00f8yet, men er tilgjengelig for \u00e5nden og begripelig for intellektet. Men viktigst av alt som et trinn i utviklingen av det kosmologiske gudsbeviset, denne ordenen finnes, den eksisterer, det er den som konstituerer den underliggende virkeligheten.\n\n## Platon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPlaton bygget videre p\u00e5 Sokrates' perspektiv innenfor en rekke omr\u00e5der, noe som f\u00f8rte til at han oppfattet virkeligheten som todelt. P\u00e5 den ene siden er den synlige verden, slik den fremst\u00e5r for sansene v\u00e5re, v\u00e5r ordin\u00e6re hverdagsverden hvor ingenting vedvarer, og ingenting forblir det samme.\n\nSom Platon uttrykte det, i motsetning til Parmenides' uttrykk \u00abalt er ett\u00bb, alt i denne verden blir alltid noe annet, det er ingenting som alltid bare er. Denne formuleringen blir gjerne forkortet til \u00abalt er tilblivelse, ingenting er\u00bb. Alt begynner \u00e5 eksistere og forsvinner igjen, alt er ufullkomment, alt g\u00e5r i oppl\u00f8sning. Denne verden i tid og rom er den eneste som v\u00e5rt sanseapparat kan gripe. Men det finnes en annen verden som ikke er tid og rom og som ikke er tilgjengelig for v\u00e5re sanser og hvor det hersker bestandighet og fullkommen orden.\n\nDenne andre verdenen er den tidl\u00f8se, uforanderlige virkelighet som vi bare kan f\u00e5 korte, utilfredsstillende glimt av i v\u00e5r verdagsverden. Men den er det Platon kaller den virkelige virkelighet, fordi det er bare den som er, som ikke hele tiden er i ferd med \u00e5 bli noe annet.\n\nEksistensen av disse to verdenene f\u00e5r den samme betydning for oss mennesker \u2013 som objekter betraktet \u2013 som for alt annet. Det er en del av oss som kan sees, en side vi kan bli oppmerksomme p\u00e5. Den delen som kan sees, best\u00e5r av v\u00e5re legemer; materielle objekter som er underlagt fysikkens lover og som befinner seg i tid og rom. Disse fysiske legemene v\u00e5re begynner \u00e5 eksistere og forsvinner. De er alltid ufullkomne, alltid i forandring og i h\u00f8yeste grad forgjengelige.\n\nMen de er de flyktigste glimt av noe som ogs\u00e5 er oss, noe ikke-materielt, tidl\u00f8st og uforgjengelig, noe vi kan kalle sjelen. Disse sjelene er v\u00e5re evige former. Den type v\u00e6ren som de er en del av, er uten tid og rom der alle uforanderlige former som konstituerer det absolutte, eksisterer.\n\n### Platonismen og de tidlige kristne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPlatonismen var den filosofiske retningen som dominerte i den hellenistiske verden hvor kristendommen oppstod og utviklet seg. Det nye testamentet ble skrevet p\u00e5 gresk, og mange av de dypere tenkerene blant de tidlige kristne var sterkt engasjert i \u00e5 forene \u00e5penbaringene i sin religion med Platons hovedideer. Det som skjedde, var at de viktigste av disse ideene ble absorbert av ortodoks kristen tenkning.\n\nDet var vanlig \u00e5 omtale Sokrates og Platon som \u00abkristne f\u00f8r Kristus\u00bb. Mange kristne var fullstendig overbevist om at den historiske oppgaven til disse greske tenkerene hadde v\u00e6rt \u00e5 forberede den teoretiske grunnen for noen viktige sider ved kristendommen. Den detaljerte utarbeidelsen av disse forbindelsene var noe som opptok mange l\u00e6rde i middelalderen, og som behandles n\u00e6rmere i utlegningen av denne tidsepoken.\n\n\n\nPlaton og Aristoteles\n\nAristoteles, (384 f.Kr.-322 f.Kr.), betraktes av mange som den mest begavede av Platons elever. Aristoteles grunnla en filosofisk tradisjon som var forskjellig fra Platons og ofte i strid med den. Men for \u00e5 f\u00e5 den adekvate forst\u00e5elsen av utviklingen av det kosmologiske gudsbeviset, herunder spesielt det teoretiske fundamentet for gyldig argumentasjon, m\u00e5 ogs\u00e5 hans l\u00e6re beskrives n\u00e6rmere.\n\nPlaton og Aristoteles er arketypene p\u00e5 to hovedmotsetninger som har kjennetegnet filosofien gjennom hele dens historie. P\u00e5 den ene siden finnes det filosofer som tillegger kunnskap basert p\u00e5 sanseerfaring sekund\u00e6r betydning. De hevder at det viktigste for oss er det som ligger \u00abbak\u00bb og \u00abhinsides\u00bb, eller \u00abskjult under overflaten av\u00bb verden. P\u00e5 den annen side finnes de filosofer som mener at det er denne verden som er det meste egnede objektet for v\u00e5rt engasjemnet og v\u00e5r filosofiske refleksjon.\n\nFor \u00e5 ta et eksempel som ligger mye n\u00e6rmere v\u00e5r samtid: De store rasjonalistene p\u00e5 1600- og 1700-tallet mente at vi altfor ofte blir bedratt av den kunnskapen sanseerfaringene synes \u00e5 gi oss om tingenes overflate. P\u00e5 den annen side mente de store empiristene i samme periode at vi bare kan f\u00e5 p\u00e5litelig informasjon hvis vi baserer oss p\u00e5 direkte unders\u00f8kelser av observerbare kjensgjerninger. Motsetningen mellom de to retningene kommer stadig til syne p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter gjennom \u00e5rhundredene frem til v\u00e5r tid.\n\nDen appellen de to tiln\u00e6rmingsm\u00e5tene har, kan ha noe \u00e5 gj\u00f8re med personlig temperament. Mennesker med en religi\u00f8s legning, men p\u00e5 ingen m\u00e5te bare dem, vil gjerne tiltrekkes av en mer platonsk tiln\u00e6rming, mens mer verdslige mennesker gjerne foretrekker den aristoteliske tiln\u00e6rmingen. Men grunnen til at begge alltid har v\u00e6rt en del av filosofiens historie, er at den ene vektlegger \u00absannheter\u00bb som den andre undervurderer. Som vi skal se senere, var det geniale grepet til den tyske filosofen Immanuel Kant, som levde p\u00e5 slutten av 1700-tallet, at han harmoniserte begge og smeltet dem sammen p\u00e5 en m\u00e5te som gir sammenheng og er plausible. Men f\u00f8r vi n\u00e6rmer oss v\u00e5r tid m\u00e5 vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hva Aristoteles og tenkere i det 2000 \u00e5r lange spranget, l\u00e6rte og teoriserte.\n\n### Denne verdens filosof\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAristoteles anerkjente fullt ut Platons geni og la ikke skjul p\u00e5 at han stod i gjeld til ham. Han forkastet imidlertid en av de fundamentale teoriene i Platons filosofi; ideen om at det finnes to verdener. Som beskrevet ovenfor l\u00e6rte Platon at det ikke finnes noe slikt som sikker kunnskap om den evig foranderlige verden som fremtrer for v\u00e5re sanser. Gjenstandene for sann kunnskap tilh\u00f8rer en annen verden, et abstrakt rike uavhengig av tid og rom og bare tilgjengelig for fornuften.\n\nAristoteles mente derimot at det bare finnes \u00e9n verden som vi kan gj\u00f8re til gjenstand for v\u00e5r filosofiske refleksjon, og det er den verden vi lever i og erfarer. For ham er denne verden en kilde til evig fascinasjon og undring. Han mente at det var denne f\u00f8lelsen av undring som var \u00e5rsaken til at mennesket begynte \u00e5 filosofere, enten som individ eller som art; og at det er *denne* verden mennesket ville l\u00e6re \u00e5 kjenne og forst\u00e5.\n\nVidere mente Aristoteles at vi ikke kan finne noe utenfor denne verden som kan v\u00e6re et fast st\u00e5sted for filosofisk tenkning. Alt det som er hinsides enhver erfaringsmulighet, kan ikke v\u00e6re noe for oss. Vi har ingen gyldig m\u00e5te \u00e5 vise til det p\u00e5 eller snakke om det p\u00e5, og derfor kan det ikke inng\u00e5 i v\u00e5r filosofiske diskurs p\u00e5 noen p\u00e5litelig m\u00e5te. Hvis vi beveger oss hinsides erfaringsverdenen, ender vi opp med tomt snakk. Dette var grunnlaget for Aristoteles avvisning av Platons id\u00e9verden. Han mente ganske enkelt at det ikke var noen god grunn til \u00e5 tro at den eksisterte.\n\nAristoteles utviklet mange betegnelser som brukes den dag i dag, som f.eks: energi, dynamikk, induksjon, substans, attributt, essens, aksidens, kategori og universal. Men viktigst i v\u00e5rt henseende er hans systematisering av logikken. Han viste hvilke former for slutninger som var gyldige og hvilke som var ugyldige \u2013 hva som virkelig f\u00f8lger av hva, og hva som bare synes \u00e5 gj\u00f8re det. Videre ga han alle disse slutningsformene navn.\n\n### V\u00e6rens vesen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l Aristoteles tok utgangspunkt i, var: Hva er gjenstandene i denne verden? Hva betyr det at noe eksisterer? Eller med hans egne ord: \u00abDet sp\u00f8rsm\u00e5l som ble stilt for lenge siden, og som stiles n\u00e5, er alltid vanskelig: Hva er v\u00e6ren?\n\nHans f\u00f8rste viktige konklusjon var at tingene ikke bare er den materien de best\u00e5r av. Han bruker et hus som eksempel. Hvis du ga en byggmester i oppdrag \u00e5 bygge et hus p\u00e5 eiendommen din, og han lastet av murstein, teglstein, t\u00f8mmer og s\u00e5 videre p\u00e5 byggeplassen og sa til deg: \u00abV\u00e6r s\u00e5 god, her er huset ditt\u00bb, ville du tro at det dreide seg om en d\u00e5rlig sp\u00f8k. Her er alle materialene som skulle til for \u00e5 bygge et hus, men det var ikke noe hus i det hele tatt \u2013 bare en haug med materialer. For at det skal bli et hus, er det n\u00f8dvendig at alt settes sammen p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, med en helt spesiell og detaljert struktur, og det ville v\u00e6re strukturen som gjorde det til et hus.\n\nI virkeligheten ville det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 anvende bestemte materialer i det hele tatt \u2013 betong, glass, metall, plast. Det m\u00e5 selvf\u00f8lgelig (og dette har en viss betydning) lages av ett eller annet materiale, men det er ikke materialene som gj\u00f8r det til et hus, det er strukturen og formen.\n\nMennesket er Aristoteles\\` mest sl\u00e5ende eksempel p\u00e5 dette. Ta Sokrates, sier han. Den materie som kroppen hans best\u00e5r av, forandres hver dag. Og den forandres hver dag. Og den forandres fullstendig med noen \u00e5rs mellomrom; likevel fortsetter han \u00e5 v\u00e6re Sokrates gjennom hele livet. Derfor er det ikke mulig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at Sokrates er materien som hans legeme best\u00e5r av. Aristoteles utvider dette argumentet til hele arter.\n\nVi kaller ikke de forskjellige hundtypene hunder fordi de best\u00e5r av et bestemt materiale. De er hunder fordi de er organisert p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te og har en struktur som er felles for dem og som skiller dem fra andre dyr som best\u00e5r av kj\u00f8tt, blod og ben.\n\nDisse argumentene mot en primitiv materialisme, som hevder at det bare er materien som eksisterer, er aldri blii skikkelig im\u00f8teg\u00e5tt. Likevel har det siden den gang v\u00e6rt noen som har bekjent seg til en slik materialisme, deres kognitive utfordring best\u00e5r i \u00e5 svare p\u00e5 Aristoteles\\`innvendinger. Aristoteles viste s\u00e5ledes at en ting er det den er i kraft av sin form. Dette f\u00f8rer direkte til det neste sp\u00f8rsm\u00e5let hans: Hva er den eksakte betydningen av *form* i denne sammenheng?\n\nAristoteles har p\u00e5vist at det ikke er noe materielt, s\u00e5 hva er det da? Aristoteles har som beskrevet ovenfor, allerede forkastet Platons l\u00e6re om former eller ideer, han har derfor avvist muligheten av at form kan v\u00e6re en slags st\u00f8rrelse som eksisterer hinsides tid og rom. For \u00e5 tilfredsstille ham, m\u00e5 den v\u00e6re dennesidig.\n\n### De fire \u00e5rsaker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVi har sett at if\u00f8lge Aristoteles er form \u00e5rsaken til at noe er det det er. Derfor unders\u00f8ker han begrepet \u00e5rsak i denne sammenheng, og han ender opp med \u00e5 bryte ned begrepet form til fire forskjellige og kompliment\u00e6re typer \u00ab\u00e5rsak\u00bb. Siden det han heretter kaller \u00abde fire \u00e5rsaker\u00bb, konstituerer grunnene til at ting er som de er, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke p\u00e5 dem som tingenes \u00abfire forutsetninger\u00bb. Form er forklaringen av tingene.\n\n - La oss ta en marmorstatue som eksempel. For at den skal v\u00e6re det den er, m\u00e5 den for det f\u00f8rste v\u00e6re av marmor. Det kaller Aristoteles den materielle \u00e5rsak, \u00abhva er den laget av?\u00bb \u2013 \u00e5rsaken. Aristoteles har allerede beskrevet at dette i seg selv ikke er nok til \u00e5 lage statuen, som krever ikke mindre enn tre andre \u00e5rsaker. Ikke desto mindre er den materielle \u00e5rsaken n\u00f8dvendig, selv om den ikke er tilstrekkelig.\n\n - For at statuen skal f\u00e5 v\u00e6ren, m\u00e5 den hugges ut av en marmorblokk med hammer og meisel: Huggingen er det Aristoteles kaller den ut\u00f8vende \u00e5rsak, \u00abhva er det egentlig som lager eller skaper den?\u00bb \u2013 \u00e5rsaken.\n\n - Men for \u00e5 v\u00e6re den tingen den er, m\u00e5 statuen ha den skikkelse den har, en hests eller et menneskes eller hva det n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re. En marmorblokk som er hugget p\u00e5 m\u00e5f\u00e5 , er if\u00f8lge Aristoteles ikke en statue. Han kaller denne skikkelsen den formale \u00e5rsaken, \u00abhva gir den skikkelse som den kan identifiseres ved?\u00bb \u2013 \u00e5rsaken.\n\n - Til sist skjer alt dette fordi en skulpt\u00f8r i utgangspunktet har bestemt seg for \u00e5 lage en statue. Alle de tre andre \u00e5rsakene er blitt anvendt for \u00e5 virkeliggj\u00f8re en hensikt. Den overordnede grunnen til statuens eksistens er at den er virkeliggj\u00f8relsen av skulpt\u00f8rens hensikter. Aristoteles kaller dette den finale \u00e5rsak, \u00abden endelige grunn for alt sammen\u00bb \u2013 \u00e5rsaken.\n\nAristoteles\\`fire \u00e5rsaker er alts\u00e5: den materielle \u00e5rsak, den ut\u00f8vende \u00e5rsak, den formale \u00e5rsak og den finale \u00e5rsak. N\u00e5r det gjelder den andre, tredje og fjerde av disse \u00e5rsakene, kan to eller flere v\u00e6re den samme i et enkelt tilfelle.\n\nFor eksempel i biologien: Den formale \u00e5rsaken til et eiketre som har vokst frem av en eiken\u00f8tt, er ogs\u00e5 dens finale \u00e5rsak: Den endelige skikkelse som oppn\u00e5s, er ogs\u00e5 det endelige m\u00e5l for prosessen. (I dette tilfellet vil den materielle \u00e5rsaken v\u00e6re den tremassen, barken og de blader som treet best\u00e5r av, og den ut\u00f8vende \u00e5rsaken vil v\u00e6re den n\u00f8dvendige n\u00e6ringen det f\u00e5r gjennom jord, vann og luft samt lyset fra solens ild).\n\nVia denne analysen begynner man \u00e5 avdekke hvordan Aristoteles i motsetning til Platon oppfatter begrepet form. If\u00f8lge Aristoteles er en gjenstands form, selv om den ikke er noe materielt, iboende i den dennesidige gjenstanden og kan ikke eksistere adskilt fra den, slik et menneskes kroppsbygning ikke kan eksistere adskilt fra kroppen dens.\n\nDette illustrerer noe som er av st\u00f8rste betydning: I v\u00e5r erkjennelse av verden er vi ikke tvunget til \u00e5 velge mellom en materalistisk analyse og en oversanselig. Det er mulig \u00e5 utvikle en erkjennelse av verden som gir frie t\u00f8yler til ikke-materialistiske betraktninger samtidig som den forblir dennesidig.\n\nFor Aristoteles besto enhver gjenstands sanne vesen ikke i den materie den var laget av, men den funksjon den hadde. Han sa at hvis \u00f8yet hadde sjel, ville det v\u00e6re det \u00e5 se. Han anvendte ogs\u00e5 dette prinsippet p\u00e5 livl\u00f8se gjenstander: Hvis en \u00f8ks hadde sjel ville den v\u00e6re det \u00e5 hugge. Den egentlige hensikten med alt er if\u00f8lge ham hva det gj\u00f8r, hva det er til for. Og det er gjennom forst\u00e5else av dette vi l\u00e6rer \u00e5 forst\u00e5 tingene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man f\u00e5 en forst\u00e5else av Aristoteles\\` begreper sjel, form og final \u00e5rsak.\n\nDenne analysen ga Aristoteles et svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva ting er, en l\u00f8sning som gjorde Platons ideer overfl\u00f8dige. Samtidig fikk han ogs\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 forandrings problem. If\u00f8lge Aristoteles inntrer forandring n\u00e5r en tings materiale f\u00e5r en form som den ikke tidligere hadde.\n\n### Om \u00e5 redde fenomenene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAristoteles sier at i alle v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 verden, er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at det er denne verden vi fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5. Selv om man kan ha stor \u00e6rb\u00f8dighet ovenfor den, m\u00e5 man aldri akseptere forklaringer som benekter gyldigheten av de erfaringene som vi fors\u00f8ker \u00e5 forklare. I alle v\u00e5re unders\u00f8kelser b\u00f8r vi gj\u00f8re det til et metodisk utgangspunkt \u00e5 ha et fast grep p\u00e5 disse erfaringene.\n\nVidere b\u00f8r vi referere til dem p\u00e5 hvert trinn av unders\u00f8kelsen, for det er forst\u00e5elsen av disse erfaringene som er m\u00e5let med, den finale \u00e5rsak til, v\u00e5re unders\u00f8kelser. Gir man slipp p\u00e5 erfaringene for \u00e5 omfavne en eller annen tro p\u00e5 noe vi ikke erfarer, kaster vi barnet ut med badevannet. Aristoteles kalte dette prinsippet \u00e5 \u00abredde fenomenene\u00bb. Dette uttrykket kan virke svakt, men det brukes fremdeles av filosofer p\u00e5 grunn av prinsippets viktighet.\n\nDette var en kort gjennomgang av Aristoteles\\`epistemologi, som skal bidra til \u00e5 forst\u00e5 kritikken som gradvis reises mot det kosmologiske gudsbeviset utover middelalderen og mot den moderne tid.\n\n\n\nUmulig triangel\n\nPyrrho (365 f.Kr.-270 f.Kr.) tjenestegjorde under Aleksander den stores felttog til India. Det kan ha v\u00e6rt opplevelsen av de mange forskjellige land og folkeslag som gjorde ham klar over meningsmangfoldet som finnes mellom menneskene. For nesten alt det mennesker ett sted tror p\u00e5, vil mennesker et annet sted ha en motsatt mening om. Og vanligvis er argumentene like gode p\u00e5 begge sider \u2013 slik s\u00e5 det i hvert fall ut for Pyrrho.\n\nAlt vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 forholde oss til tingene slik de synes for oss, men skinnet bedrar som kjent. Derfor m\u00e5 vi aldri tro at \u00e9n forklaring er mer sann enn en annen. Pyrrho hadde en elev, Timon fra Philius (320-230 f.Kr.), som st\u00f8ttet denne oppfatningen med grundigere intellektuelle argumenter. Han p\u00e5pekte s\u00e6rlig at ethvert argument eller bevis fulgte av premisser som selv ikke var bevist.\n\nHvis du fors\u00f8ker \u00e5 bevise sannheten til disse premissene ved andre argumenter eller bevis, s\u00e5 m\u00e5 de v\u00e6re basert p\u00e5 ikke-beviste premisser. Og slik vil det g\u00e5 videre, *ad infinitum*. Det er ikke mulig \u00e5 n\u00e5 et absolutt grunnlag for visshet.\n\nSkeptisismen har hatt en viktig rolle \u00e5 spille i filosofiens historie fra antikken til v\u00e5re dager. Dette beror i hovedsak p\u00e5 deres utlegninger av at sikkerhet ganske enkelt ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 ved argument og bevis. Men det var ikke f\u00f8r i det 20. \u00e5rhundre at dette ble allment akseptert.\n\nJakten p\u00e5 sikkerhet kom derfor til \u00e5 spille en sentral og avgj\u00f8rende rolle i den historiske utviklingen av filosofien. Det et gyldig argument beviser, er at dets konklusjoner f\u00f8lger av dets premisser. Men det er p\u00e5 ingen m\u00e5te det samme som \u00e5 bevise at disse konklusjonene er sanne.\n\nEthvert gyldig argument starter med et \u00abhvis\u00bb: Hvis p er sann, s\u00e5 m\u00e5 q v\u00e6re sann. Men det er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om p er sann eller ikke. Argumentet selv kan ikke bevise det, fordi det allerede har antatt det, og antar man noe man vil bevise, inneb\u00e6rer det at man beveger seg i en ond sirkel. Ethvert \u00abbevis\u00bb hviler derfor p\u00e5 ubeviste premisser. Dette er like sant i logikken, matematikken og vitenskapen generelt som i hverdagslivet.\n\nMen selv om det forholder seg slik, s\u00e5 betyr ikke dette at man ikke kan begrunne noen oppfatninger bedre enn andre: \u00c5 hevde noe slikt, vil v\u00e6re l\u00f8gn. Men som vi skal se videre ble det en lang og komplisert vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r man fikk klarhet i disse kompliserte distinksjonene.\n\n## Plotin og kristendommen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPlotin (204-269) var egypter, men skrev p\u00e5 gresk og kan betraktes som en av de siste store greske filosofene. Plotins tenkning utviklet den mystiske siden ved Platons filosofi og ble kjent som nyplatonisme. Han var ikke kristen og nevner heller ikke kristendommen i sine skrifter. Likevel befinner hans filosofi seg ikke fjernt fra tenkningen til Augustin og Thomas Aquinas, de to st\u00f8rste kristne filosofene i det neste \u00e5rtusen. Hans innflytelse p\u00e5 utviklingen av den kristne tenkningen var enorm.\n\nMer enn noen andre \u2013 bortsett fra Platon selv \u2013 var det Plotin som gjorde den platonske filosofien sentral i den intellektuelle utviklingen av kristendommen. Plotin l\u00e6rte at siden det absolutte best\u00e5r av Platons ideer, er det som eksisterer i siste instans noe \u00e5ndelig. Og derfor er det \u00e5 bli skapt det samme som \u00e5 bli tenkt.\n\nHan mente at det finnes tre v\u00e6rensniv\u00e5er over hverandre; det laveste, der hvor menneskene er, er sjelen. Det neste trinn, der man erkjenner ideene, er \u00e5nden. Det h\u00f8yeste niv\u00e5et er det gode. Reflekterende mennesker streber etter en h\u00f8yere enhet med det gode. De kristne overef\u00f8rte dette til sin l\u00e6re om at verden var skapt i guds \u00e5nd, og at mennesket streber etter enhet med gud, som er det fullkomne gode.\n\n## Den tilstrekkelige grunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen tilstrekkelige grunns prinsipp er en av Leibnitz' ideer. Alt som er, sa han, m\u00e5 ha en grunn til at det er. Hvis den sannhet man sp\u00f8r etter er analytisk, kan den bevises uten referanse til en ytre virkelighet, enten ved et logisk eller matematisk bevis, eller ved en annen form for deduktiv argumentasjon.\n\n## Causa sui\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet latinske uttrykket \u00abCausa sui\u00bb betyr \u00ab\u00e5rsak i seg selv\u00bb, og refererer til noe som skapes og eksisterer i seg selv.\n\nI tradisjonell vestlig teisme, kan ikke Gud bli skapt, derav er Gud enten selvskapt (\u00abCausa sui\u00bb) eller uten \u00e5rsak. Dermed unng\u00e5r man \u00e5 havne i en uendelig regress, som i Det kosmologiske gudsbevisets kausalforklaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10b079e4-643f-452a-803c-ab49d34d30c6"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/lyd-o-bilde/cd-dvd-dv-blu-ray-vhs7/spillere/denver-tc-26", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:01Z", "text": "Klassisk boomblaster med DC-spiller p\u00e5 toppen.\n\nEn kompakt boombox med CD-spiller, FM-radio, LED-display og teleskopantenne. Spiller b\u00e5de vanlige og brente plater. Drives via stikkontakten eller med seks C-batterier. Assorterte farger. M\u00e5l 218x119x117 mm. Vekt 930 g. Lev inkl. str\u00f8mkabel.\u00a0\n\n# Kompakt boomblaster med CD og radio\n\nDenver TC-26 | Art. nr.:\u00a0102155\n\n249,-\n\n(f\u00f8r 349,99)\n\nDingsen kommer dessverre ikke inn p\u00e5 lager igjen, men klikk p\u00e5 linken over for \u00e5 se saldoen i din favorittbutikk\\!\n\nKlassisk boomblaster med DC-spiller p\u00e5 toppen.\n\nEn kompakt boombox med CD-spiller, FM-radio, LED-display og teleskopantenne. Spiller b\u00e5de vanlige og brente plater. Drives via stikkontakten eller med seks C-batterier. Assorterte farger. M\u00e5l 218x119x117 mm. Vekt 930 g. Lev inkl. str\u00f8mkabel.\u00a0\n\n## Tilbeh\u00f8r til Denver TC-26\n\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b2f5874-0b75-4f79-bc57-188404af1006"} +{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/100558-hdd-recovery.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:17Z", "text": " ## HDD Recovery\n \n > Heisann, jeg har just installert win 7, og samla all viktig info fra gamle maskina i den ene HDD. Og den vil selvf\u00f8lgelig ikke oppf\u00f8re seg etterp\u00e5. \n > Det er en Samsung 500GB Disk med NTFS filsystem. \n > \n > Finner disken under diskbehandling i explorer, og der st\u00e5r disken som ugyldig. \n > Har fors\u00f8kt \u00e5 reaktivere den, men det g\u00e5r ikke. Og foruten det, s\u00e5 er det jo kun formatering windows klarer gj\u00f8re med disken. Og det gj\u00f8r jeg ikke f\u00f8r jeg har gjort et godt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hente det som ligger p\u00e5 disken. \n > \n > Noen som vet om noe brukende software til \u00e5 f\u00e5 tilgang til filene p\u00e5 den, fra win7 ?\n \n -----\n\n2. 03-11-2010,\u00a020:18 \\#2 \n \n\n3. 03-11-2010,\u00a023:02 \\#3 \n \n Scorpioen84\n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **suprted1**\n > Disken st\u00e5r som ugyldig i diskbehandling. \n6. 03-12-2010,\u00a010:49 \\#6 \n\n \n > Ville ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 boote via en linux boot cd, f.eks Ubuntu LiveCD \u00e5 sett om det var mulig \u00e5 f\u00e5 tilgang til problem hardisken.\n \n9. 03-12-2010,\u00a013:37 \\#9 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6153950e-04fa-47d6-a37e-eed463008017"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/03/fra-inger-lise-bak-bloggen-ientretre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:20Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 26. mars 2011\n\nFra Inger-Lise bak bloggen ientretre\u00a0har jeg denne l\u00f8rdagen f\u00e5tt\u00a0en\n\nLove Your Blog Award\\!\u00a0\n\n\n\nMed awarden f\u00f8lger det **tre** regler:\n\n**Link** til den som ga deg awarden.\n\n**Besvar** 10 sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n**Send** awarden videre til 10 bloggere\\!\n\n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 1: Hvorfor startet du \u00e5 blogge? \nJeg var lenge en \"bloggsurfer\" uten egen blogg. Jeg synes det var\u00a0synd \u00e5 ikke kunne kommentere alle innlegg jeg kom over, s\u00e5 da Favoritter-fanen var blitt s\u00e5 full av blogger jeg ikke m\u00e5tte g\u00e5 glipp av, tenkte jeg at det var best \u00e5 lage en egen blogg\\! P\u00e5 den m\u00e5ten kunne ogs\u00e5 jeg vise frem det jeg ville og familie som ikke er innom s\u00e5 ofte kan f\u00f8lge mer med p\u00e5 oppussingsprosessen i huset v\u00e5rt\\! \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 2: Hvilke blogger f\u00f8lger du? \nAlle mulige slags som gir meg glede og\u00a0inspirasjon i hverdagen, b\u00e5de for\u00a0mammalivet, oppussingslivet og hobbylivet\\! \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 3: Favoritt makeup-merke? \nSiden jeg kun en sjelden gang bruker annet enn mascara, og jeg har brukt samme mascara siden videreg\u00e5ende, s\u00e5 blir favorittmerket Lancom\u00ea. \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 4: Favoritt klesmerke? \nIngen favoritter, kj\u00f8per kl\u00e6r \"overalt\"\\! \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 5: Ditt \"m\u00e5-ha\" makeup-produkt? \nMascara\\! \n \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 6: Favorittfarge? \nBl\u00e5. \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 7: Parfyme? \nLaura Biagiotti. \n \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 8: Favorittfilm? \nAv de nyere filmene er det Book of Eli som forel\u00f8pig st\u00e5r som favoritt. Den har et budskap som sitter godt i\\! Anbefales virkelig\\! \n \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 9: Hvilket land vil du bes\u00f8ke og hvorfor? \n \nDet er jo s\u00e5\u00e5\u00e5 mange...\\! Skulle gjerne ha reist p\u00e5 familietur til Australia og loffet rundt langs syd- og \u00f8stkysten. Var der som backpacker for 10 \u00e5r siden og har siden da hatt et \u00f8nske om \u00e5 reise tilbake\\! \nDet siste sp\u00f8rsm\u00e5let skal du stille til deg selv: \n \nSp\u00f8rsm\u00e5l 10: Hvor ville du reist dersom du hadde hatt ubegrenset med penger og 2 uker til r\u00e5dighet? \nHm, pussig sp\u00f8rsm\u00e5l, hihi, jeg ville ha reist til Machu Picchu i Peru\\! Gjerne sammen med sambo\\! \n \n\nJeg sender awarden til:\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nTuuuusen takk for awarden \u263a Det set eg pris p\u00e5\\! \nHar nett tatt denne utfordringa-so viss det er greitt for deg tar eg den ikkje ein gang til....\u263a \n \nHa ein str\u00e5lande dag\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 26. mars 2011 kl. 10:30 \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 koselig at du tenkte p\u00e5 meg\\! Tusen takk snille deg. Koser oss p\u00e5 setra i str\u00e5lende solskinn:-) klem og kjekk lesing.\n\n 26. mars 2011 kl. 11:16 \n\n\n\n\n\nfryd\\&forandring sa...\n\nHelt greit marnyalice\\! Det gjelder ogs\u00e5 andre som det m\u00e5tte gjelde\\! Har ikke oversikt p\u00e5 hvem som har mottatt den tidligere :)\n\n 26. mars 2011 kl. 13:40 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 koselig\\! Tusen takk\\! \nKlem\n\n 26. mars 2011 kl. 13:41 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00e5 utrolig hyggelig :) Tusen takk\\! \u00d8nsker deg en str\u00e5lende helg videre :)\n\n 26. mars 2011 kl. 15:05 \n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\nG\u00f8y du tok den\\! Alltid morsomt \u00e5 l\u00e6re litt mer om damene bak bloggene\\! :) \nGod l\u00f8rdagskveld. \nKLEM\n\n 26. mars 2011 kl. 19:15 \n\n\n\n\n\nJennys fire vegger sa...\n\nGrattis med award, koslig \u00e5 lese mer om deg. Og TUSEN TAKK for at du vil gi den videre til meg\\! :-D \n \nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\! \nKlem Jenny\n\n 27. mars 2011 kl. 18:43 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nVet du hva, jeg trodde jeg hadde v\u00e6rt inne og takket deg for awarden jeg. N\u00e5 har jeg fryktelig d\u00e5rlig samvittighet her alts\u00e5. :( F\u00f8rst, gratulerer med vakker award vennen \\! \u2665 Denne fortjener du virkelig, elsker bloggen din jeg ogs\u00e5. \u2665 Og veldig g\u00f8y \u00e5 lese litt mer om deg. :) Og tusen takk for at du ville gi en videre til meg, det setter jeg stor pris p\u00e5 \\! \u2665 Jeg er litt treg av meg med disse awardene m\u00e5 jeg innr\u00f8mme, men de kommer. ;) \n \nThea har helt lik stol som du har til din lille prins. Kj\u00f8pte den p\u00e5 Barnas Hus for 1 \u00e5r siden og har allerede rukket \u00e5 bli slitt. Slike \"hokus pokus\" stoler som de blir kalt er s\u00e5 fine. :) \n \n\u00d8nsker deg en nydelig v\u00e5rdag \\! \u2665 \n \nGode klemmer fra Anette \n \nPS: Beklager at jeg er litt frav\u00e6rende for tiden, men mye p\u00e5 timeplanen akkurat n\u00e5.\n\n 29. mars 2011 kl. 13:37 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\nSamme favorittmascara gitt :) Og tusen tusen takk for awarden\\! Det setter jeg skikkelig pris p\u00e5 :) \u00d8nsker den en flott onsdag videre\\!\n\n 30. mars 2011 kl. 09:55 \n\n \n\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49166e24-0719-459a-a0eb-068ea5cb2a64"} +{"url": "http://fylkesarkiv.no/nyhende/ledig-stilling-som-arkivar-kommunale-arkiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:43Z", "text": "## Ledig stilling som arkivar - kommunale arkiv\n\n Publisert av Espen S\u00e6terb\u00f8, mandag 30.05.2016 \n\n\n\nVed Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane er det no ledig fast stilling som arkivar - kommunale arkiv.\n\n\u00a0\n\n**Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane**\u00a0skal ta vare p\u00e5 og formidle arkiv og kjelder om Sogn og Fjordane. Vi samarbeider tett med kommunar, bibliotek og museum, og vi legg stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle gode tenester til kommunane og innbyggjarane. Fylkesarkivet har eit omfattande digitalt tilbod. Publikumstenestene v\u00e5re er h\u00f8gt prioriterte og vert nytta av mange. Fylkesarkivet har ledig ei fast stilling som:\n\n**Arkivar \u2013 kommunale arkiv**\n\nJobben er ein del av kommunearkivordninga ved Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Hovudansvarsomr\u00e5det for stillinga er knytt til eldre og avslutta arkiv. Personen vi s\u00f8ker er tiltenkt eit hovudansvar for depotfunksjonen til dei offentlege arkiva. Dette inneber at vedkommande skal ta avgjerder om disponering av areal, hyllekapasitet og oppstilling i depotet. Vedkommande skal lage planar for korleis ein skal drive depotet og lage rutinar og prosedyrar som avdelinga skal rette seg etter.\n\n\u00a0\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8476ee15-6439-405f-8938-e03f22fb21cd"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/fremtidsforskning-morgendagens-fagretning/19.8721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:55Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nDen nye utgaven av Tidsskriftet Arr handler om fremtiden. Her ser vi fremtidsforsker Erik F. \u00d8verland i aksjon. Medieviter Trine Syvertsen i bakgrunnen. FOTO: Marianne Lyn\u00e9 Larvoll Melg\u00e5rd\n\n## Fremtidsforskning \u2013 morgendagens fagretning?\n\n\u2013 Ja, man kan faktisk forske p\u00e5 fremtiden, og burde gj\u00f8re det mer. Dette var konklusjonen p\u00e5 et fagseminar onsdag.\n\nTekst: \nMarianne Lyn\u00e9 Larvoll Melg\u00e5rd\n\nPublisert: \n13.01.2012 kl 11:33\n\nDet id\u00e9historiske tidsskriftet Arr lanserte onsdag et eget temanummer om fremtiden, og inviterte til foredrag og debatt p\u00e5 Litteraturhuset. Astrofysiker Eirik Newth, medieviter Trine Syvertsen og fremtidsforsker Erik F. \u00d8verland holdt innlegg, og deltok i debatt med et engasjert publikum. \n \n\\- I akademiske kretser m\u00f8tes jeg vanligvis med himlende \u00f8yne, n\u00e5r jeg argumenterer for \u00e5 etablere et eget fagfelt for fremtidsforskning, innledet \u00d8verland. Han har bakgrunn som samfunnsviter og teknolog, og har tilbragt de siste m\u00e5nedene ved Berlins fremtidsrettede universitetet Institut Futur.\n\n> Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse.\n\n\\- Faget b\u00f8r dannes p\u00e5 tvers av retninger som sosiologi, historie, filosofi og ingeni\u00f8rfag. Fremtidsforskning, eller futurologi, er en vitenskapelig orientert bevegelse, som benytter seg av praktiske teknikker for \u00e5 systematisere prognosene. Spesielt ved store politiske prosjekter, trenger vi verkt\u00f8y for \u00e5 vurdere mulige konsekvenser av beslutninger som tas, sa \u00d8verland. \n \nKjennetegnet for fagretningen vil v\u00e6re fokus p\u00e5 hvordan \u00e5 forholde seg til mulige overraskelser, mente forskeren. \n \n\\- Fysikeren Felix Bloch minnet oss om at forutsetningen for \u00e5 handle, er \u00e5 projisere forestillinger inn i fremtiden. Alle moderne nasjoner benytter seg av enorme apparater i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sp\u00e5 fremtiden, og vi b\u00f8r bli mer bevisst metodene vi benytter oss av, avsluttet \u00d8verland. \n \nLangsiktig planlegging i en usikker verden\n\n### Fremtidsforskning er innarbeidet\n\nEirik Newth tok ordet, og minner om at innen astrofysikk er begrepet fremtidsforskning lite kontroversielt. \n \n\\- Vi sl\u00e5r med sikkerhet fast at i morgen tidlig skal sola st\u00e5 opp presis klokka 09.08. Og det er jo faktisk en sp\u00e5dom om fremtiden, basert p\u00e5 utregninger og erfaring\\! S\u00e5 forskere kan sp\u00e5 med h\u00f8y treffsikkerhet p\u00e5 relativt enkle omr\u00e5der, men ikke om mer komplekse sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 som det kapitalistiske systemet, eller neste \u00e5rs rentesats. \n \nNewth mente i likhet med \u00d8verland at fremtidsforskning er en nyttig disiplin, b\u00e5de for \u00e5 forst\u00e5 mer om utviklingsforl\u00f8p, samt for inspirasjon for nytenkning. Spesielt anbefalte astrofysikeren boka The Art of the Long View: Planning for the Future in an Uncertain World, av Peter Schwartz. \n \n\\- Spesielt er fremtidsforskning viktig for bedrifter, institusjoner og regjeringer, for \u00e5 bedre kunne forberede seg p\u00e5 flere ulike utfall. Selv om sp\u00e5dommene ikke treffer, er refleksjonsprosessen sv\u00e6rt nyttig, sa Newth, og minnet om at privat n\u00e6ringsliv allerede i utstrakt grad jobber med fremtidsforskning. \n \nEn del faktorer som sier noe om hvordan verden vil forandres i l\u00f8pet av de neste ti\u00e5rene kan vi v\u00e6re rimelig sikre p\u00e5, p\u00e5pekte han. \n \n\\- De tre viktigste faktorene for Norge, er klimaforandringer, eldreb\u00f8lgen og oljefondets utvikling. Det vet vi. Logikken bak \u00e5 investere de milliardene fra oljeinntjeningen i mange forskjellige land og virksomheter, er jo \u00e5 spre risikoen. For vi regner med at den globale veksten fortsetter. \n \nNewth minnet om statsministerens nytt\u00e5rstale, der Stoltenberg uttalte at han var negativ til fremtidsforskning, samtidig som den norske regjering allerede benytter seg av denne typen forskning i h\u00f8y grad. \n \n\\- Vi bruker metodene, uten \u00e5 diskutere hvorfor og hvordan. I Danmark, blant annet, er fremtidsforskning en naturlig del av samfunnsdebatten, og det er allerede etablert fagmilj\u00f8er i flere vestlige land, avsluttet Newth. \n \nFremtidsfortellinger som forandrer\n\n### Bommet p\u00e5 framtiden\n\nTrine Syvertsen, dekana og professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, var landets f\u00f8rste hovedfagstudent i mediefag. Hun forteller at hun p\u00e5 \u00e5ttitallet ble innhentet av tids\u00e5nden. \n \n\\- Jeg var del av et utvalg som studentrepresentant, som skulle vurdere om det var behov for et eget mediefag p\u00e5 universitetet. Vi ble enige om at det ikke trengtes, og blekket var knapt nok t\u00f8rt f\u00f8r medierevolusjonen var over oss. Satelitter, h\u00f8yhastighetskabler, internett\u2026 \n \nSyvertsen skryter av artiklene fra Arr, og trekker spesielt frem formuleringen om at fortiden ikke er historie f\u00f8r det er skrevet en fortelling om den. Og at ogs\u00e5 fremtiden kan p\u00e5virkes av fortellinger, som de innflytelsesrike romanene til Huxley eller Orwell. \n \n\\- Humanister og id\u00e9historikere kan absolutt gj\u00f8re fremtidsfaget til sitt eget, det vil v\u00e6re et bra m\u00f8tested for de som utfordres p\u00e5 ikke \u00e5 v\u00e6re nyttige, eller til stede. Og jeg tror fremtidsforskning f\u00f8rst og fremst handler om \u00e5 bli bevisste p\u00e5 n\u00e5tiden, og for \u00e5 \u00e5pne sinnet for at alt kan endres. Gi oss stimulerende fortellinger, sa Syvertsen. \n \nProfessoren har selv utarbeidet fremtidsscenarioer for NRK, for bruk i styrediskusjoner om kanalens satsninger. Og da er det avgj\u00f8rende \u00e5 kjenne til fortidas vyer om det som skulle komme. \n \n\\- Da jeg begynte \u00e5 studere, var ikke mine l\u00e6rere s\u00e6rlig glade i tanken p\u00e5 fremtiden. Det var noe suspekt over den, og man s\u00e5 for seg et individualisert, mediemettet og new-agepreget samfunn. Det er viktig \u00e5 kombinere dystopier med mer optimistiske vyer, som kan inspirere til en positiv utvikling, avsluttet Syvertsen.\n\nMedieviter Trine Syvertsen bommet stygt p\u00e5 fremtiden da hun p\u00e5 80-tallet var motstander av at det skulle opprettes et eget mediefag. FOTO: Marianne Lyn\u00e9 Larvoll Melg\u00e5rd\n\nAstrofysikeren Eirik Newth slo fast at fremtidsforskning er en ganske h\u00e5ndfast og etablert disiplin innen astrofysikken. FOTO: Marianne Lyn\u00e9 Larvoll Melg\u00e5rd\n\n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dd8f954-8956-4e2a-98f6-9f16d0aa13fc"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stakk-fra-stjalet-bil-188761b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:13Z", "text": "# Stakk fra stj\u00e5let bil\n\nF\u00f8reren stakk av da politiet satte etter. De fant bilen forlatt.\n\nErlend Langeland Haugen\n\n 10. sep. 2009 22:19, oppdatert 23:43 \n\nTorsdag kveld fikk politiet melding om et en bil var observert i Conrad Mohrs veg i \u00c5rstad med flere skilter utenp\u00e5 hverandre. Da en patrulje kom til stedet, ga f\u00f8reren full gass.\n\nBilen ble meldt stj\u00e5let i august.\n\n\u2014 Han stakk av, og vi m\u00e5tte kj\u00f8re litt rundt i omr\u00e5det f\u00f8r vi fant bilen, sier operasjonsleder Terje Hilland i Hordaland politidistrikt.\n\nIf\u00f8lge en bt.no-leser skal bilen ha holdt h\u00f8y fart og kj\u00f8rt over et omr\u00e5de med Bybane-bygging, og truffet kjegler, et telt og en palle med grus. Politiet opplyser at bilen trolig har sneiet borti en lyktestolpe i Fabrikkgaten under flukten.\n\nEtter \u00e5 ha lett i omr\u00e5det rundt Brann Stadion og Haukeland, ble bilen funnet i V\u00f8gnst\u00f8lbakken.\n\n\u2014 Bilen var selvf\u00f8lgelig forlatt. Dersom noen har sett noen forlate bilen, er vi sv\u00e6rt interessert i tips fra publikum, sier Hilland.\n\nSj\u00e5f\u00f8ren skal ha m\u00f8rkt h\u00e5r og en hvit jakke.\n\nPolitiet har tauet inn bilen, og vil foreta sporsikring.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db5364c-cbf5-4c96-8006-6b8e9b930f55"} +{"url": "https://www.felleskjopet.no/plantekultur/artikler/hvordan-sikre-hoy-avkastning-av-enga/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:23Z", "text": "# Hvordan sikre h\u00f8y avkastning av enga? *av John Atle Repstad, produktsjef s\u00e5vare*\n\nEnga vil forandre seg over tid. Ung eng gir bedre avling en eldre. Dette skyldes i stor grad at sammensetningen av grasarter forandrer seg i forhold til det man s\u00e5dde. Det finnes likevel verkt\u00f8y for \u00e5 opprettholde avling og kvalitet p\u00e5 eng.\n\n\n\n - Huskeliste - et \u00e5r i enga\n\n## Beite\n\nH\u00f8yden p\u00e5 graset er den beste m\u00e5ten \u00e5 kontrollere kvaliteten p\u00e5 beiter. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge plantene er det viktig at ikke graset beites kortere en 6 \u2013 8 cm. Dette vil ogs\u00e5 sikre et h\u00f8yt beiteopptak.\n\nN\u00e5r graset kan bli for kort m\u00e5 dyra flyttes til et nytt skifte, alternativt m\u00e5 de f\u00f4res inne. Motsatt m\u00e5 noe areal sl\u00e5s dersom veksten er s\u00e5 god at dyra ikke klarer \u00e5 holde unna. For \u00e5 f\u00e5 til dette er det n\u00f8dvendig \u00e5 lage en plan for beitesesongen over hvilket areal som skal beites og hvilket som skal sl\u00e5s. Planen b\u00f8r ha f\u00f8lgende m\u00e5l:\n\n - Utnytte arealet s\u00e5 effektivt som mulig for \u00e5 redusere kostnadene til kraftf\u00f4r\n - Ikke \u00e5 overbeite arealet da lavere avling blir en konsekvens\n - Unng\u00e5 store variasjoner i beitetilgang med st\u00f8tte f\u00f4ring som alternativ\n\nGenerelt vil en kombinasjon av beiting og sl\u00e5ing v\u00e6re det beste for \u00e5 opprettholde en god avling. Samtidig vil det ogs\u00e5 v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00e5 sikre en stabil f\u00f4rrasjon.\n\n## Eng for sl\u00e5tt\n\nBruk av gras til sl\u00e5tt utsetter arealet for flere harde behandlinger. For at dette skal p\u00e5virke minst mulig er det viktig \u00e5:\n\n - Ikke sl\u00e5 graset med kortere stubb enn 10 cm for \u00e5 unng\u00e5 at det tar for lang tid f\u00f8r gjenveksten starter (ikke under nederste leddknute)\n - Knivene m\u00e5 v\u00e6re skarpe slik at de ikke hogger av graset og dermed \u00f8delegger planten un\u00f8dvendig\n - Ikke bruk for tunge maskiner og dermed \u00f8delegg plantene og \u00f8k faren for jordpakking. P\u00e5 t\u00f8rr jord skal ikke akseltrykket over 4 tonn\n - Ikke kj\u00f8r p\u00e5 for fuktig jord\n\nBetydningen av disse utfordringene kommer selvf\u00f8lgelig an p\u00e5 klima og jordtype. Det viktigste er \u00e5 v\u00e6re seg bevisst p\u00e5 disse farene og gj\u00f8re de riktige tingene i forhold til dette.\n\n## N\u00e5r og hvordan vedlikeholde enga?\n\nUansett hvor n\u00f8ye og forsiktig man er med enga vil det alltid bli en nedgang i produktiviteten og en \u00f8kning av u\u00f8nskede planter gjennom engperioden. Dette henger sammen med de overnevnte faktorene, men ogs\u00e5 det faktum at unge planter er mer virile enn eldre. En avlingsnedgang p\u00e5 10 \u2013 15 % pr. \u00e5r er normalt, samtidig som f\u00f4rkvalitet blir d\u00e5rligere.\n\nMange opplever det som sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 grovf\u00f4rkvalitet p\u00e5 over 0,90 FEm/kg t\u00f8rrstoff samme hvor tidlig enga blir sl\u00e5tt. I de aller fleste tilfeller skyldes det at enga er for gammel og ikke inneholder grasarter som har potensial for en s\u00e5 h\u00f8y forenhetskonsentrasjon.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 god avkastning og h\u00f8y f\u00f4renhetskonsentrasjon er det derfor n\u00f8dvendig \u00e5 legge om enga hvert 3 \u2013 4 \u00e5r. Denne l\u00f8sningen er for mange vanskelig og kostnadskrevende. Overs\u00e5ing eller vedlikeholdss\u00e5ing kan da v\u00e6re et godt alternativ. Dette kan sikre h\u00f8y avkastning i mange \u00e5r og full omlegging kan utsettes.\n\n## Guide for vedlikeholdss\u00e5ing\n\nSkal denne metoden lykkes er en av suksessfaktorene \u00e5 begynne vedlikeholdss\u00e5ingen allerede i f\u00f8rste eng\u00e5r etter en fullstendig omlegging. Vedlikeholdss\u00e5ingen m\u00e5 komme i gang f\u00f8r det opprinnelige graset har g\u00e5tt ut og gitt mulighet for ugras til \u00e5 etablere seg. Dette arbeidet m\u00e5 fortsette hvert \u00e5r selv om enga ser bra ut. M\u00e5let er ei eng som best\u00e5r av energirike og \u00f8nskede grasarter som kan vare i mange \u00e5r.\n\n## Vedlikeholdss\u00e5ing\n\nVedlikeholdss\u00e5ing kan utf\u00f8res om v\u00e5ren eller umiddelbart etter sl\u00e5tt. Det viktigste er at fr\u00f8et f\u00e5r god jordkontakt og nok fuktighet. Ved bruk av Einb\u00f6ck sin Pneumaticstar ugrasharv med s\u00e5fr\u00f8aggregat vil man fjerne d\u00f8dt gras og sikre at fr\u00f8et kommer ned til jorda. Det blir likevel viktig med tromling etter denne s\u00e5ingen.\n\nEn s\u00e5mengde p\u00e5 2 kg fr\u00f8blanding pr. dekar vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 sikre god nok etablering. Dette vil selvf\u00f8lgelig \u00f8ke kostnadene til s\u00e5fr\u00f8 betydelig, men disse er underordnet dersom tradisjonell omlegging med tap av avling kan utsettes i noen \u00e5r. Samtidig vil enga alltid v\u00e6re \"f\u00f8rste \u00e5rs eng\" kvalitet/sammensetning med muligheter for en h\u00f8y f\u00f4renhetskonsentrasjon.\n\nDenne metoden kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 dyrke fler\u00e5rig raigras i omr\u00e5der hvor overvintringen tradisjonelt ikke er god nok. I disse omr\u00e5dene vil raigraset i de fleste tilfeller overleve f\u00f8rste vinteren, men f\u00e5r ofte problemer fra andre vinter.\n\nRaigras etablerer seg raskt og ved \u00e5 fylle p\u00e5 nytt fr\u00f8 hvert \u00e5r vil en kunne dyrke denne grasarten i langt st\u00f8rre utstrekning. Kl\u00f8verandelen kan holdes oppe p\u00e5 samme m\u00e5te. Mange kutter ut blandinger som inneholder kl\u00f8ver, da den i for stor grad g\u00e5r ut. Ved\u00a0\u00e5 vedlikeholdss\u00e5 med en timotei/kl\u00f8verblanding, vil dette v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 opprettholde niv\u00e5et av kl\u00f8ver.\n\n## Fors\u00f8k med vedlikeholdss\u00e5ing\n\nVedlikeholdss\u00e5ing forbedrer som nevnt tidligere b\u00e5de avling og kvalitet. I figur 1 viser et fors\u00f8k fra Danmark.Fors\u00f8ket ble etablert i 2005 med en grasblanding av fler\u00e5rig raigras. Videre ble arealet vedlikeholdss\u00e5dd v\u00e5ren 2006 og 2007 med en blanding av fler\u00e5rig raigras og kl\u00f8ver.\n\nVed h\u00f8sting i 2007 var t\u00f8rrstoff avlingen betydelig h\u00f8yere samtidig som de \u00f8vrige kvalitetsparameterne, ford\u00f8yelighet, energi, protein og sukker ogs\u00e5 var forbedret. Siden mengde protein og sukker er regnet ut fra andel t\u00f8rrstoff, ser man at totalt protein og sukkermengde pr. daa blir betydelig h\u00f8yere n\u00e5r avlingen \u00f8ker.\n\nNormalt blir det en fortynningseffekt p\u00e5 protein og energi n\u00e5r avlingen \u00f8ker, men i dette tilfellet har faktisk niv\u00e5et pr. kg t\u00f8rrstoff \u00f8kt og totalavling av protein pr. dekar \u00f8kt fra 14 til 22 kg med samme gj\u00f8dsling. Selv om fors\u00f8kene er fra Danmark, er det grunn til \u00e5 tro at samme trend ville sees i Norge selv med timotei og kl\u00f8verbasert fr\u00f8blanding.\n\n.\")\n\n## Et \u00e5r i enga\n\nI l\u00f8pet av et \u00e5r er det mange forhold som skal vurderes. \u00c5 ha en god arbeidsplan for \u00e5 vurdere tiltak er derfor viktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e80c676-de5a-4bea-b1d1-af1194749bb2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Romandie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:48Z", "text": "# Romandie\n\n\n\nSpr\u00e5komr\u00e5dene i Sveits. Romandie er vist i lilla.\n\n**Romandie** (fr. *la Romandie* eller *la Suisse romande*) er en betegnelse for den fransktalende delen av Sveits \u2013 i praksis betyr dette den vestlige delen. (M\u00e5 ikke forveksles med det som p\u00e5 fransk heter *la Suisse romanche*, som er den delen av Sveits der det blir snakket retoromansk, det vil si deler av kantonen Graub\u00fcnden.)\n\nRomandie omfatter kantonene Gen\u00e8ve, Vaud, Neuch\u00e2tel og Jura, samt de fransktalende delene av kantonene Valais, Fribourg og Bern. Rundt 1,5 millioner mennesker (ca. 20% av sveitserne) bor i Romandie.\n\nDe ulike franske dialektene i Romandie kan av og til bli kalt sveitserfransk. Imidlertid er det sm\u00e5 forskjeller mellom sveitserfransk og \u00abvanlig\u00bb fransk, og det er generelt mulig \u00e5 forst\u00e5 den andre typen dersom en forst\u00e5r den ene av dem. Noe av det f\u00f8rste en legger merke til i sveitserfransk kan v\u00e6re tallsystemet; sytti heter *septante* (ikke *soixante-dix*), nitti heter *nonante* (ikke *quatre-vingt-dix*), og noen steder heter \u00e5tti *huitante*. Det blir gjerne sagt at sveitsere snakker langsommere enn franskmenn, og at tonefallet deres er mer \u00absyngende\u00bb.\n\nSom region er Romandie utelukkende kulturelt og spr\u00e5klig bestemt; den har ingen formell betydning i det politiske systemet, men virker likevel identitetsskapende for de fransktalende innbyggerne i Sveits. Fjernsynsselskapet TSR lager program for folk i Romandie.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Romandie\\&oldid=13463379\u00bb\n\nKategori:\n\n - Sveits\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "115f057b-4634-4388-9320-281f8fa5c9cd"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/takket-nei-til-fire-milliarder/175787", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:41Z", "text": "# Takket nei til fire milliarder\n\nPetter Stordalen takket nei til 4 milliarder kroner.\n\n - 4\\. sep. 2008 - 11:46\n\nStordalen har nemlig takket nei til en gigantfusjon med Scandic, en avtale som ville gitt ham nesten 4 milliarder kroner.\n\n\u00a0\n** 40** **prosent**\n\nForuten pengene ville Stordalen sikret seg en eierandel p\u00e5 40 prosent i en ny hotellgigant.\n\n\u00a0\nEieren av Scandic, oppkj\u00f8psfondet EQT, ga Stordalen et tilbud p\u00e5 tre milliarder kroner i kontanter, 600-700 millioner kroner som ligger i Choice.\n\n\u00a0\nI\u00a0 tillegg skulle Stordalen f\u00e5 en 40 prosents eierandel i det nye selskapet, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n\u00a0\n**Ulikt syn**\n\nIf\u00f8lge DN ville fusjonen alts\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt lukrativ finansielt.\n\n\u00a0\nMen\u00a0det var ikke prisen som var grunnen til strandingen, heller det at de har et for ulikt syn p\u00e5 hvordan man skal drive hoteller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cca950b3-9b11-4674-a04a-c35c853a65d1"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Revolvergutten/I9788205461239", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:48Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nEn actionfylt, varm, gripende og original roman for slukealderleserne av forfatteren bak den prisbel\u00f8nte \"Sangen om en brukket nese\". Revolvergutten er historien om Robin Hood Evensen som vokser opp i en kriminell familie. Allerede i ung alder vet han det meste om forbryterbransjen. En dag \u2026 LES MER slipper pappa ut av fengsel, og Robin gleder seg til at alt skal bli normalt igjen. Men noen er ute etter faren hans, og plutselig st\u00e5r Robin midt i et dramatisk oppgj\u00f8r mellom hardbarkete kriminelle.Det handler om \u00e5 ha med en revolver p\u00e5 skolen, en bil som eksploderer og veldig farlige russere. Men mest av alt handler det om vennskapet til kameraten Martin og en helt spesiell pappa. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En actionfylt, varm, gripende og original roman for slukealderleserne av forfatteren bak den prisbel\u00f8nte \"Sangen om en brukket nese\". Revolvergutten er historien om Robin Hood Evensen som vokser opp i en kriminell familie. Allerede i ung alder vet han det meste om forbryterbransjen. En dag slipper pappa ut av fengsel, og Robin gleder seg til at alt skal bli normalt igjen. Men noen er ute etter faren hans, og plutselig st\u00e5r Robin midt i et dramatisk oppgj\u00f8r mellom hardbarkete kriminelle.Det handler om \u00e5 ha med en revolver p\u00e5 skolen, en bil som eksploderer og veldig farlige russere. Men mest av alt handler det om vennskapet til kameraten Martin og en helt spesiell pappa. \n\nEmner: Vennskap Kriminalitet Foreldre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f79cf333-c489-41ee-898d-af11ab7b81cf"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/microsoft-vil-inn-i-tv-en-din/61703577", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:04Z", "text": "\n\n# Microsoft vil inn i TV-en din\n\nGj\u00f8r deg klar for Windows Embedded.\n\n11\\. januar 2011 kl. 6.00\n\nLAS VEGAS: Et av de store temaene under \u00e5rets CES-messe i Las Vegas var s\u00e5kalte \"smarte TV-er\", alts\u00e5 TV-er som byr p\u00e5 funksjoner og interaksjon som minner mer om datamaskiner enn fjernsynsapparater.\n\nSmarte TV-er kan for eksempel la deg installere apps for utvide funksjonaliteten, surfe p\u00e5 nettet, leie video online eller streame multimedia tr\u00e5dl\u00f8st fra PC-en din.\n\nAlle de store TV-produsentene har allerede kommet, eller kommer med \"smarte\" TV-modeller i 2011.\n\n### Underholdning a la Windows\n\nDette har naturligvis Microsoft, selskapet bak verdens mest brukte PC-operativsystem, f\u00e5tt med seg, og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5:\n\n**M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 produsentene, ikke bare av TV-er, men ogs\u00e5 av Blu-ray-spillere, PVR- og digitale TV-bokser, til \u00e5 la Windows 7 ta h\u00e5nd om og styre funksjonaliteten.**\n\nResultatet har f\u00e5tt navnet *Windows Embedded*, og finnes allerede p\u00e5 markedet i noen f\u00e5 produkter fra blant andre produsentene Haier, Reycom, Prime Time og Evolve (ingen i Norge forel\u00f8pig).\n\n\\- Det vi har gjort er \u00e5 isolere underholdnings- og multimediedelen av Windows 7, og laget pakker med dette som utgangspunkt, som kan bakes inn i en rekke produkter, som TV-er, mottakerbokser, Blu-ray-spillere og lignende, forteller produktsjef i Windows Embedded-gruppen, Mark Pendergrast, til DinSide Data.\n\n### Uten tastatur og mus\n\nPendergrast demonstrerer funksjonaliteten p\u00e5 en TV fra kinesiske Haier. Grensesnittet kjenner vi fra Windows Media Center. Ved hjelp av en fjernkontroll kan han peke og klikke mot TV-en, og f\u00e5r straks tilgang til medieinnhold som filmer, musikk og video, enten p\u00e5 enheten, i lokalnettet eller p\u00e5 Internett.\n\n\\- Det hele m\u00e5 kunne styres med fjernkontroll. Folk flest vil ikke bruke tastatur og mus i stuen, fortsetter han.\n\n### Stor frihet\n\nL\u00f8sningen er komponentbasert, og produsenten st\u00e5r fritt til \u00e5 velge hva som skal bakes inn. I skrivende stund tilbyr Microsoft rundt 150 forskjellige pakker. Enkelte vil for eksempel ha mulighet til \u00e5 tilby surfing p\u00e5 vanlige nettsider, tilby spill eller tilgang til egne tjenester.\n\nProdusentene st\u00e5r dessuten fritt til \u00e5 tilpasse grensesnittet, og bruke sitt eget navn og logoer p\u00e5 menyer og lignende. Man beh\u00f8ver ikke \u00e5 bruke verken Microsoft eller Windows Embedded p\u00e5 noe som helst.\n\n### T\u00f8ff kamp?\n\nMen Microsoft er ikke alene om \u00e5 tilby styresystem til s\u00e5kalte smarte enheter. Google har allered f\u00e5tt et godt fotfeste gjennom avtale med blant andre Sony, mens Samsung, LG, Panasonic og flere utvikler sine propriet\u00e6re l\u00f8sninger. Vil det v\u00e6re mulig for Microsoft \u00e5 f\u00e5 innpass hos noen av de store, vil vi vite.\n\n\\- Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at dette omr\u00e5det er veldig ferskt, og ting har ikke f\u00e5tt satt seg ordentlig enn\u00e5. Vi har tro p\u00e5 Windows Embedded blant annet p\u00e5 grunn av Windows sin posisjon og utbredelse, svarer Pendergrast.\n\n\n\n \n### Snakker sammen\n\nUtvalget av programmer og mulighet for innbaking av funksjonalitet er i hvert fall enormt. Et annet fortrinn er at Windows Embedded-produktene \"snakker samme spr\u00e5k\" som andre Windows-produkter (inkludert Windows Phone 7), Home Server og XBox 360, og informasjon kan dermed enkelt utveksles mellom dem.\n\n*Hva tror du? Vil Microsoft lykkes i dette markedet ogs\u00e5? Bruk debatten under\\!*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d98e3abb-d9cc-4297-9d8e-7ab40871c373"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2011_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:00Z", "text": " \n\n## torsdag 10. februar 2011\n\n### Pc kr\u00e6sj og oppussing\n\nJeg var jo s\u00e5 godt i gang med \u00e5 legge ut mer i bloggen min da jeg plutselig fikk virus p\u00e5 pc\\`n - da ble alt liggende brakk litt.. Men n\u00e5 er alt bra, heldigvis\\!\\! \nEllers bruker jeg mye tid p\u00e5 oppussing og fornying her hjemme - det er en stund siden jeg laget noe kreativt, p\u00e5 tide sier du? ;o) Ja, me f\u00e5r sj\u00e5\\!\\! \n \n \n \n \n \n Lagt inn av \n\nGry kl \n\n15:35 2 kommentarer: \n\n## onsdag 2. februar 2011\n\np\u00e5 det jeg lovte i g\u00e5r: detvilsi \u00e5 legge ut flere kort i dag ;o) Her kommer noen nye fra meg\\! Var p\u00e5 treff med en gjeng i helga som var og storkoste meg\\!\\!\\! \n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n21:00 1 kommentar: \n\n \n## tirsdag 1. februar 2011\n\n### Trallalalalala og tjo hei - bing\\!\n\n.Det er vel alt jeg har \u00e5 si om mitt frav\u00e6r her inne \\*kremt\\* Lager masse - har faktisk laget hele 50 kort bare i januar\\!\\!\\! Akkurat det er helt utrolig til meg \u00e5 v\u00e6re... S\u00e5 da m\u00e5 jeg jo legge ut litt - eller hva? \nLitt n\u00e5 og litt i dagene framover, s\u00e5 h\u00e5per jeg bare at jeg husker det.. he he. \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nKoser meg med spreke farger og masse st\u00e6sj - det blir alltid mange paneler og firkantede kort - men det er meg og det jeg digger\\! Ha fine dager :o)\n\n21:29 2 kommentarer: \n\n \nAbonner p\u00e5: Innlegg (Atom)\n\n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab2b02ac-52f6-4509-9a04-dc9afa854256"} +{"url": "https://paretoam.com/disclaimer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:07Z", "text": "# Vilk\u00e5r og betingelser for bruk\n\nAll informasjon p\u00e5 nettsidene er utelukkende rettet mot investorer hjemmeh\u00f8rende i de land som det enkelte verdipapirfond er registrert for markedsf\u00f8ring i.\n\nPareto Asset Managements nettsider er ikke egnet til \u00e5 gi grunnlag for beslutning om investeringer, herunder kj\u00f8p og salg av fondsandeler. Enhver investeringsbeslutning m\u00e5 fattes p\u00e5 selvstendig grunnlag av kunden og p\u00e5 kundens eget ansvar.\n\nInnholdet p\u00e5 nettsidene er en beskrivelse av v\u00e5r virksomhet og v\u00e5re produkter og er ikke en anbefaling om investeringsvalg. V\u00e5re nettsider kan ikke erstatte den\u00a0veiledning som Pareto Asset Managements selgere tilbyr. Dersom en investor likevel skulle basere sitt investeringsvalg p\u00e5 informasjon p\u00e5 nettsidene, er dette investors ansvar.\n\nPareto Asset Management tilstreber at all informasjon p\u00e5 nettsidene skal v\u00e6re korrekt, men kan ikke utelukke at det kan forekomme feil eller un\u00f8yaktigheter.\n\nPareto Asset Management har alle rettigheter til www.paretoam.com og til informasjon som finnes p\u00e5 nettsidene.\u00a0Bilder kan ikke reproduseres uten forutg\u00e5ende skriftlig godkjennelse fra Pareto Asset Management.\n\nDet aksepteres at informasjon p\u00e5 nettsidene kan refereres til og lenkes til i ikke-kommersiell \u00f8yemed. Enhver bruk utover dette krever forutg\u00e5ende skriftlig samtykke fra Pareto Asset Management.\n\n**Informasjon om avkastning** \nHistorisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innl\u00f8sning. Avkastningen kan bli negativ som f\u00f8lge av kurstap.\n\nEventuelle tegnings- og innl\u00f8sningshonorarer er ikke tatt h\u00f8yde for i den historiske avkastningen vist for v\u00e5re fond, honorarene vil kunne p\u00e5virke avkastningen negativt.\n\nMed mindre annet er oppgitt har eksemplene ikke hensyntatt eventuell skatt som vil kunne p\u00e5hvile produktet og/eller kunden. Den skattemessige virkningen avhenger av den enkelte kundens individuelle situasjon og kan komme til \u00e5 endre seg.\n\n**Personvern\u00a0 \n**Pareto Asset Management ved leder er behandlingsansvarlig etter Personopplysningsloven.\n\nPersonopplysninger vil bli behandlet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Form\u00e5let med behandlingen av personopplysninger er gjennomf\u00f8ring av de avtaler som inng\u00e5s mellom Pareto Asset Management og kunden, administrasjon, fakturering/oppgj\u00f8r samt markedsf\u00f8ring av investeringsprodukter og -tjenester.\n\nPersonopplysninger kan ved lovbestemt opplysningsplikt bli utlevert til offentlige myndigheter.\n\nKunden kan be om informasjon om hvilken behandling Foretaket foretar, og hvilke opplysninger som er registrert, jf. Personopplysningsloven \u00a7 18. Kunden kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger, samt kreve sletting av opplysninger n\u00e5r form\u00e5let med behandlingen er gjennomf\u00f8rt og opplysningene ikke kan brukes/arkiveres til annet form\u00e5l, jf. Personopplysningsloven \u00a7\u00a7 27 og 28.\n\nAnsatte i Pareto Asset Management er underlagt taushetsplikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532b893b-d3d4-44dd-91d3-f1f80fdfa0d6"} +{"url": "https://snl.no/Andreas_Hall%C3%A9n", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:35Z", "text": "# Andreas Hall\u00e9n\n\n Stockholm\n\nAndreas Hall\u00e9n, svensk komponist, dirigent, musikkritiker og pedagog, pioner for den nytyske musikken i Sverige. Hans opera \u00abHarald Viking\u00bb var den f\u00f8rste svenske opera som var gjennomsyret av Richard Wagners musikalske ideer. Hall\u00e9n gjorde ogs\u00e5 en stor og betydelig innsats for utviklingen av konsertlivet i Sverige.\u00a0\n\n## Studier\n\nHall\u00e9n viste musikalsk begavelse sv\u00e6rt tidlig og fikk undervisning i klaver\u00a0i barndomshjemmet. 14 \u00e5r gammel fikk han undervisning i orgel og harmonil\u00e6re av Henric Seldener (1829\u201380), domorganist i G\u00f6teborg. I 1866 begynte han sine studier ved konservatoriet i Leipzig der han studerte klaver med Louis Plaidy og Ignaz Moscheles, teori og komposisjon med Moritz Hauptmann og Carl Reinecke, samme l\u00e6rere som Edvard Grieg hadde hatt noen f\u00e5 \u00e5r tidligere. Etter Leipzig fortsatte Hall\u00e9n studier i komposisjon og direksjon hos Joseph Rheinberger i M\u00fcnchen. 1869 debuterte han med egne verk \u2013 en klavertrio og klaverkvartetten op. 3 \u2013 i Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm. 1870\u201371 studerte Hall\u00e9n komposisjon med Julius Rietz i Dresden.\n\n## Dirigent 1872\u201378\n\n1872\u201378 var Hall\u00e9n dirigent for \u00abG\u00f6teborgs Musikf\u00f6rening\u00bb og koret \u00abHarmoniska S\u00e4llskapet\u00bb, et kor som ofte medvirket sammen ved orkestrets konserter. Som kapellmester gjorde han en betydelig innsats for \u00e5 introdusere Wagners musikk i G\u00f6teborg, og Wagner ble den mest fremf\u00f8rte komponisten ved siden av Ludwig van Beethoven.\n\n## Operaen \u00abHarald Viking\u00bb\n\n1878 reiste Hall\u00e9n til Berlin der han m\u00f8tte den tyske forfatteren Hans Herrig (1845\u201392). Herrig skrev en operalibretto basert p\u00e5 den danske dikteren Adam Oehlenschl\u00e4gers diktverk \u00abHagbarth og Signe\u00bb og 1879 satte Hall\u00e9n musikk til librettoen. Resultatet ble operaen \u00abHarald Viking\u00bb. Deler av operaen ble oppf\u00f8rt 1880 hvoretter Hall\u00e9n flyttet til Berlin der han opprettholdt livet som musikkskribent og sangpedagog. I 1881 forespilte han \u00abHarald Viking\u00bb for Franz Liszt som ga verket positiv omtale og operaen fikk sin uroppf\u00f8relse i Leipzig p\u00e5 h\u00f8sten samme \u00e5r med en ung Arthur Nikisch som dirigent.\n\n## Dirigent 1884\u20131907\n\nH\u00f8sten 1884 flyttet Hall\u00e9n til Stockholm der han dannet et kor, \u00abFilharmoniska S\u00e4llskapet\u00bb, som han dirigerte 1885\u201395 og som kom til \u00e5 f\u00e5 stor betydning for fremveksten av et moderne konsertvesen i Sverige. Med koret fremf\u00f8rte han en rekke store nyere korverk samtidig som han gjorde en pionerinnsats for tidlig-musikk i Stockholm. 1892\u201397 var Hall\u00e9n 2. kapellmester ved Kungliga Operan, og\u00a01902 flyttet han til Malm\u00f6 der han i fem \u00e5r var leder for det nystartede \u00abSydsvenska Filharmoniska S\u00e4llskapet\u00bb.\n\n## L\u00e6rer og professor i komposisjon\n\n1907 flyttet Hall\u00e9n tilbake til Stockholm og gjenopptok sin virksomhet som musikkritiker. 1909\u201319 underviste han i komposisjon ved \u00abMusikkonservatoriet\u00bb med professors tittel fra 1915. Blant hans elever finner vi Kurt Atterberg, Oskar Lindberg og Viking Dahl. P\u00e5 1870- og 80-tallet fremstod Hall\u00e9n som en radikal komponist, men i det nye \u00e5rhundret fremstod han som en som ikke lenger maktet \u00e5 holde tritt med den musikalske utviklingen.\n\n## Estetikk\n\n### Wagner og den nytyske skole\n\nN\u00e5r man ser hvem som var Hall\u00e9ns l\u00e6rere ved konservatoriet i Leipzig \u2013 alle var representanter for den klassisk-romantiske tyske tradisjonen med Mendelssohn og\u00a0Schumann som de fremste \u2013 s\u00e5 er det uventet at Hall\u00e9n kom til \u00e5 bli en uttalt talsmann for den nytyske retningen innenfor klassisk musikk. Den nytyske \u00abskole\u00bb \u00a0hadde Richard Wagner og Franz Liszt som de f\u00f8rende skikkelsene. Av Hall\u00e9ns verk er operaene de viktigste, fremfor alt \u00abHarald Viking\u00bb, som gjennomsyres av Wagners musikalske tankegods: tre akter fulle av wagnersk drama, vers med bokstavrim (allitererende vers), en fortl\u00f8pende dramatisk dialog, ledemotivteknikk og modulerende kromatisk harmonikk. \u00abHarald Viking\u00bb ble den f\u00f8rste svenske opera der Wagners innflytelse er omfattende og gjennomgripende. Ellers er de viktigste komposisjonsformene blant Hall\u00e9ns verk orkester- og korverk i tillegg til et ikke ubetydelig antall sanger med klaver eller orkester. De tidlige kammermusikkverkene forble unntak, det samme gjelder musikk for klaver solo.\n\n### Mot en nordisk tone\n\nHall\u00e9ns musikalske utvikling gikk fra en sterk nytysk Wagner-innflytelse i \u00abHarald Viking\u00bb mot en stil av et mer nordisk slag, for eksempel i \u00abWaldemarsskatten\u00bb fra 1899, et verk som fikk betydning for den etterf\u00f8lgende komponistgenerasjonen. I sine orkesterverk, f\u00f8rst og fremst de Liszt-inspirerte symfoniske diktene \u00abDie Toteninsel\u00bb op. 45 og \u00abSph\u00e4renkl\u00e4nge\u00bb fra 1905 viser Hall\u00e9n en uvanlig klanglig oppfinnsomhet. Ogs\u00e5 svenske folkemelodier kom til \u00e5 spille en rolle for Hall\u00e9n. S\u00e6rlig i hans andre orkesterrapsodi op. 23 fra 1883 der en fri behandling av svenske folkeviser kom til \u00e5 danne m\u00f8nster for senere verk, for eksempel Hugo Alfv\u00e9ns \u00abMidsommervaka\u00bb.\n\n### En antydende programmusikk\n\nDe fleste av hans orkesterverk er ensatsige, det fins ingen symfonier, derimot fire symfoniske dikt, de f\u00f8rste av en svensk komponist. Hall\u00e9n hevder med henvisning til Wagner at den programmusikalske beskrivelse kun skal v\u00e6re antydende ikke beskrive i detalj, dette for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 binde opp lytterens fantasi.\n\n### Korverkenes utvikling\n\nSom dirigent for koret i \u00abFilharmoniska S\u00e4llskapet\u00bb oppf\u00f8rte Hall\u00e9n en mengd korverk fra renessansens Lasso og Palestrina til sin samtids nyeste verk av Brahms, Liszt og Verdi. Men hans egen personlige stil, der Wagnerinflytelsen var merkbar, tok imidlertid farge av de nyere verkene. Ikke minst finner man en utvikling fra kormusikk der den homofone firstemte satsen r\u00e5der mot en langt mer sammensatt og forfinet indre oppbygning \u2013 det som kalles korfaktur \u2013 er fremherskende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8680e49-ffcb-4ba6-917e-b9e5711c6a32"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Langt-farre-israelere-drept-i-2003-526274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:13Z", "text": "# Langt f\u00e6rre israelere drept i 2003\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:22\n\nPublisert: 08.jan.2004 21:10\n\n \nTall fra den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet viser at antallet palestinske angrep mot israelere gikk kraftig ned i 2003 i forhold til \u00e5ret f\u00f8r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI fjor ble 213 israelere, blant dem 50 soldater og politifolk, drept i angrep mot israelske m\u00e5l. I 2002 var det tilsvarende tallet 451, if\u00f8lge rapporten fra Shin Bet.\n\nSikkerhetstjenesten opplyser ogs\u00e5 at det i 2003 ble rettet 3.838 palestinske angrep mot israelske m\u00e5l mot 5.301 \u00e5ret f\u00f8r, noe som er en nedgang p\u00e5 over 30 prosent.\n\nSelvmordsangrep var \u00e5rsak til 60 prosent av d\u00f8dsfallene i 2003, men antallet selvmordsangrep gikk kraftig ned i fjor. I 2003 var det 26 slike angrep mot 60 \u00e5ret f\u00f8r og 35 i 2001.\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFPs tall er 3.694 mennesker drept siden det siste palestinske oppr\u00f8ret startet i september 2000. 2.768 av disse er palestinere, mens 860 er israelere.\n\nAntallet drepte palestinere gikk ned fra mer enn 1.200 i 2002 til 680 i 2003, viser AFPs oversikt.\n\nTorsdag ble to palestinere drept av israelske soldater ulike steder i den urolige regionen, if\u00f8lge \u00f8yenvitner. Assad Falah Halilya var, if\u00f8lge Al-Aqsa martyrbrigaden selv, med i den ytterligg\u00e5ende palestinske gruppen. Han ble skutt og drept av det \u00f8yenvitner beskriver som israelske spesialstyrker i byen Jenin p\u00e5 Vestbredden.\n\nP\u00e5 Gazastripen ble en 42 \u00e5r gammel mann i flyktningleiren Rafah skutt og drept, if\u00f8lge \u00f8yenvitner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08beea26-fa75-4c8a-93e4-2276c96863e0"} +{"url": "http://www.nnks.no/prosjekter/kjede-re-aksjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:36Z", "text": "I \u00e5r feirer organisasjonen Norske Kunsth\u00e5ndverkere 40 \u00e5r. I Nord-Norge feirer vi jubileet p\u00e5 v\u00e5r helt spesielle m\u00e5te. For \u00e5 styrke fellesskapsf\u00f8lelsen og synliggj\u00f8re de ulike kunstneriske prosessene bak h\u00e5ndlaget og materialbasert kunst, st\u00e5r kunsth\u00e5ndverkerne i landsdelen i samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter bak prosjektet \u00abKjede(re)aksjon\u00bb.\n\nSom en stafett eller et kjedebrev har et fabelaktig fellesarbeid blitt realisert. Det hele startet med \u00e9n kunsth\u00e5ndverker som i sitt materiale laget tre ringer, en til hver av de nordligste fylkene. Vedkommende sendte ringene videre til en kollega som jobbet videre p\u00e5 det den foreg\u00e5ende hadde gjort. 29 kunsth\u00e5ndverkere har bidratt til disse tre unike og vakre kjedene best\u00e5ende av ringer i forskjellig utforming og materiale. Blant disse kan nevnes Grethe Winther-Svendsen (Svolv\u00e6r), Marit Landsend (Troms\u00f8), Ingrid Cimmerbeck (Bod\u00f8), Cecilie Haaland (Henningsv\u00e6r), Inger Anne Nyaas (Kabelv\u00e5g), Phillipp Spillmann (Karasjok) og Kari Elfstedt (Sandnessj\u00f8en).\n\n\n\nProsessene bak de tre kjedene har man kunnet f\u00f8lge p\u00e5 prosjektets egen Facebook-side. I l\u00f8pet av desember skal de tre kjedene overrekkes tre helt spesielle personer, som har blitt stemt fram av facebook-publikummet p\u00e5 bakgrunn av nominasjoner fra kunsth\u00e5ndverkerne selv. De tre er alle profilerte offentlige personer som representerer hvert sitt fylke p\u00e5 up\u00e5klagelig vis. De er rett og slett ildsjeler som har gjort seg fortjent til denne hedersprisen:\n\nSvein Spjelkavik fra Nordland (And\u00f8y) er mannen bak begrepet \u00abFramsnakking\u00bb. Han er ogs\u00e5 mannen bak festivalen Rock mot Rus og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid for og med barn og unge.\n\nMads Gilbert fra Troms (Troms\u00f8) er lege og politiker. Han er spesialist i anestesiologi og klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Gilbert har i lang tid v\u00e6rt engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina og er internasjonalt kjent for dette.\n\nMorten Str\u00f8knes fra Kirkenes er journalist og forfatter. Han har gjort seg bemerket som spaltist og kommentator i dagspressen, sist da han satte i gang en voldsom debatt rundt Bod\u00f8s kultur- og maktelite. For tiden er han aktuell med Havboka, som han er nominert til Brageprisen for.\n\nI Nordland ble\u00a0prisen overrakt Svein Spjelkavik l\u00f8rdag 5. desember ved kunstnersenteret i Svolv\u00e6r, der de \u00f8vrige kjedene har v\u00e6rt stilt ut\u00a0for publikum. Samtidig markeres jubileet og \u00abKjede(re)aksjon\u00bb-prosjektet med kunsth\u00e5ndverkernes egen vindusutstilling ved Nordnorsk kunstnersenter i Svolv\u00e6r.\n\n \n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "054af151-a1e3-4b9f-9b1d-4927aba004e0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skoganvarre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:54Z", "text": "# Skoganvarre\n\n\n\nSkoganvarre kapell, bygget 1963.\n\nFoto: Helge H\u00f8if\u00f8dt\n\n**Skoganvarre** er ei bygd i Porsanger kommune, ved E6 midtveis mellom Lakselv og Karasjok. Navnet er en fornorskning av det nordsamiske *Shuvvanv\u00e1rri* (\u00absusendefjellet\u00bb), som den har sitt navn fra.\n\nBygda var fra gammelt av et viktig kommunikasjonsknutepunkt i Finnmark, som krysningspunkt mellom reiserutene Lakselv \u2013 Karasjok og Alta \u2013 Tana, og bebodd av b\u00e5de samer, nordmenn og finlendere. I 1853 reiste staten fjellstue ved bredden av \u00d8vrevann, og i 1870 telegrafstasjon.\n\nI 1924 fikk bygda for f\u00f8rste gang veiforbindelse, til Lakselv. Med tyskernes *brente jords taktikk* i 1944 gikk fjellstua tapt. Den ble ikke gjenreist, men p\u00e5 stedet ble det i 1969 \u00e5pnet campingplass, og Skoganvarre er fortsatt viktig i lokalturismen, s\u00e6rlig som utfartssted i vintersesongen.\n\nSkoganvarre er sjekkpunkt i Finnmarksl\u00f8pet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6115a98a-d49c-48df-b715-2686caedebef"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2012/05/det-hvite-hus-til-kamp-mot-datavirus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:17Z", "text": "## 31\\. mai 2012\n\n### Det hvite hus til kamp mot datavirus\n\nDe amerikanske myndighetene lanserer et testopplegg for \u00e5 kjempe mot datavirus og s\u00e5kalte botnets, og oppmuntrer samtidig Internett-leverand\u00f8rer og finansselskaper til \u00e5 dele informasjon om slike nettverk. \n \nEt botnet er et nettverk med infiserte datamaskiner som kan bli brukt til \u00e5 stjele informasjon eller lage s\u00e5 mye trafikk mot nettsider slik at de bryter sammen. For \u00e5 lage et botnet sender hackere gjerne ut programmer, ofte forkledd som lenker eller gjemt bort i vedlegg p\u00e5 e-poster, som infiserer en datamaskin med virus n\u00e5r de \u00e5pnes. \nFem millioner infisert \n \n\u2013 Problemet med botnets er st\u00f8rre enn enhver industri eller et land klarer \u00e5 h\u00e5ndtere alene, skriver Det hvite hus' nettsikkerhetskoordinator, Howard Schmidt, i en kunngj\u00f8ring. \n \n**Kilde: Hardware.no**\n\n postet av Jon Hoem kl 23:19 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d69fa17-a350-449c-8407-53d74be59890"} +{"url": "http://cureberry.no/produkter/skin-form/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:01Z", "text": "\n\n> \" Det er faktisk ikke s\u00e5 lenge til aldringsprosessen starter, og jeg vil holde rynkene p\u00e5 avstand s\u00e5 lenge som mulig. Hvis de f\u00f8rst f\u00e5r satt seg, er det for sent \u00e5 l\u00f8pe til Botox-legen\"\n\n*\u2013 Therese Svebak*\n\nSkin Form er en kombinasjon av avansert teknologi og naturlige ingredienser som har gjort det mulig \u00e5 skape et produkt som forbedrer hudens kvalitet og utseende fra innsiden og ut.\n\n## **Skj\u00f8nnhet fra innsiden**\n\nVirkestoffene i Skin Form virker innenfra og ut, og gir effekt i det dype hudlaget, der hvor ingen kosmetiske kremer n\u00e5r frem. Ved \u00e5 forbedre hudens elastisitet og fuktighet holdes huden ung og smidig, samtidig som produktet effektivt bekjemper synligheten av rynker.\n\nRegelmessig inntak gir huden tilbake sin normale glatthet, tykkelse, spenst og v\u00e6sketrykk. Den innvendige skj\u00f8nnhetsbehandlingen gir raske resultater, og allerede etter fire til seks uker kan du se resultater.\n\n\n\n## **Slik virker det**\n\nKollagen er det proteinet som det finnes mest av i kroppen. Kollagenfibrene fungerer som \u00ablim\u00bb og binder sammen, gir styrke og fasthet til bindevevet i hele kroppen. I ung alder best\u00e5r huden av s\u00e5 mye som 75% kollagen. Kroppen produserer sitt eget kollagen, men fra ca. 25 \u00e5rs alderen avtar produksjonen gradvis. Nedbrytning av kollagen ved aldring f\u00f8rer til rynker og fine linjer.\n\nMed Skin Form f\u00e5r kroppen tilf\u00f8rt aktivt biomarint kollagen som er hydrolysert og lavmolekyl\u00e6rt for maksimalt opptaksevne i kroppen. Den prim\u00e6re st\u00f8ttestrukturen i huden styrkes ved inntak, og s\u00f8rger for at hudens fuktighetsbalanse, elastisitet og smidighet bedres. Enkelt forklart vil Skin Form bidra med n\u00e6ringsstoffer som er gunstige for at huden din skal holde seg sunn og vakker over tid.\n\n##### Innhold og bruk\n\n**Bruk og dosering** \nAnbefalt d\u00f8gndose (DD) er 2 tabletter. \nAnbefalt d\u00f8gndose b\u00f8r ikke overskrides.\n\n**Ingredienser** \nMarint kollagen, askorbinsyre, tabletthjelpestoff (mikrokrystallinsk cellulose, dikalsiumfosfat, silisiumdioksid, magnesiumsalt av fettsyrer),riboflavin.\n\n**Innhold per d\u00f8gndose (DD) \n**Marint kollagen 1000 mg \nVitamin C 200 mg \\*250% \nVitamin B2 2,8 mg \\*200%\n\n\\* = prosent av referanseverdi\n\n## **Bestill n\u00e5**\n\nDu f\u00e5r hele 50% rabatt p\u00e5 f\u00f8rste levering. Vi anbefaler at du fortsetter \u00e5 abonnere p\u00e5 Skin Form i minst 6 mnd. for at det skal gi et godt og synlig resultat, men du er ikke forpliktet til \u00e5 kj\u00f8pe noe utover den f\u00f8rste leveringen. Du f\u00e5r f\u00f8rste pakke til kun kr 159,- Kun 1 pr\u00f8vepakke per person. Abonnementet er bindingsfritt og l\u00f8per til du sier det opp selv.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcbcafa4-03b6-4bea-a740-307b2e049b22"} +{"url": "https://snl.no/kanarifuru", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:41Z", "text": "# kanarifuru\n\n *Pinus canariensis*\n\n\n\nKanarifuru, art i furufamilien med lange n\u00e5ler, 3 og 3 sammen. Konglene er store. Stammer fra Kanari\u00f8yene der den danner store skoger i h\u00f8yder fra 800 til 2000 moh. Ofte plantet som skogstre i t\u00f8rre, subtropiske str\u00f8k.\n\nArten ble beskrevet av den norske botanikeren Christen Smith.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0472fec-c93a-4805-b087-39258a2a194a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Forsokte-pikant-webkamera-utpressing-378382b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:19Z", "text": "# Fors\u00f8kte pikant webkamera-utpressing\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 16.nov.2006 07:20\n\nPublisert: 15.nov.2006 21:36\n\n \nTo spanske skoleelever truet med \u00e5 publisere nakenbilder av klassekameratene hvis de ikke fikk penger. Bildene var tatt etter at guttene infiserte ofrenes webkameraer med virus.\n\nDe to 17-\u00e5ringene fra Alicante-omr\u00e5det i Spania er arrestert mistenkt for e-mobbing etter \u00e5 ha installert virus p\u00e5 flere medelevers datamaskiner. Det opplyste spansk politi, if\u00f8lge AP, onsdag. Viruset aktiverte medelevenes webkameraer og mikrofoner uten at eierne var klar over dette. Medelevene ble deretter filmet i intime situasjoner p\u00e5 rommene sine. 17-\u00e5ringene krevde s\u00e5 penger av ofrene for ikke \u00e5 publisere filmene. Enkelte av de mindre\u00e5rige ofrene var ikke klassekamerater, men kjente bare 17-\u00e5ringene via nettet og praterom. \u2014 To av videoene viste nakne jenter, og en annen video en gutt som onanerte, sier Alfonso de Miguel ved politiets teknologiavdeling. De Miguel sa politiet ogs\u00e5 hadde arrestert to voksne menn i Madrid som hadde ansatt de to dataekspertene for ulike nettsvindeloppdrag. Politiet sier mennene hadde betalt 17-\u00e5ringene i form av mobiltelefoner og Internett-abonnement som kompensasjon for tjenestene de leverte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5acaf7f6-27b7-4775-8327-0a326b4f100f"} +{"url": "http://skolediskusjon.no/forums/thread.aspx?id=20675", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:43Z", "text": "# Kort analyse av et dukkehjem\n\n 07. desember 2014 av den \n\nHva synes du om denne analysen. Hva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 forbedre den, h\u00e5per p\u00e5 svar :)\n\n**Svar \\#1** \n08\\. desember 2014 av Jacobadm (Slettet)\n\nHej den\n\nJeg kan se at du har lavet tr\u00e5d i forum. Klogt, jeg tror du f\u00e5r svar der.\u00a0\n\nAlternativt kan du pr\u00f8ve at skrive til MalinChristina eller theriksen hvis der ikke skulle komme et svar.\n\nVenlig hilsen\n\nJacob\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f0220b2-3d93-4d11-92ac-51eb09f49a51"} +{"url": "https://www.nissan.no/biler/varebiler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:07Z", "text": "## START P\u00c5 VEIEN TIL SUKSESS\n\nM\u00f8t den omfattende serien av varebiler fra Nissan, og finn den perfekte bilen som m\u00f8ter alle dine forretningsbehov. Lave eierkostnader og innovativ teknologi kommer som standard, enten du velger en kompakt varebil, kraftig akselerasjon eller en helelektrisk e-NV200.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45ca8578-0a01-46a4-91ef-1169107e437b"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/sony-alpha-a77/61602840", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:54Z", "text": "\n\n# Sony Alpha A77\n\nSony mener alvor med sitt siste r\u00e5skinn.\n\n31\\. august 2011 kl. 6.00\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n P\u00e5l Joakim Olsen \n\n\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\n(ATHEN/DINSIDE) P\u00e5 et pressearrangement i Athen fikk vi anledningen til \u00e5 l\u00e5ne Sonys kommende systemkamera A77 en hel dag. Dette er et kamera som plasserer seg i \"semi-proff\"-segmentet, med konkurrenter som Nikon D300s og Canon EOS 7D, og er regnet som en oppf\u00f8lger til A700, som ble sluppet for fire \u00e5r siden.\n\nSkj\u00f8nt, vi lar oss virkelig imponere av egenskapene til A77. 24 megapiksler er sv\u00e6rt h\u00f8y oppl\u00f8sning p\u00e5 en APS-C-brikke, og at kameraet i tillegg klarer \u00e5 skuffe unna 12 bilder i sekundet i full oppl\u00f8sning *med* kontinuerlig fokus er mildt sagt imponerende.\n\nVidere har A77 innebygd GPS slik at bildene du tar blir merket med hvor de er tatt, samt muligheten til \u00e5 filme i full HD-oppl\u00f8sning; igjen med oppsiktsvekkende god hastighet p\u00e5 autofokusen.\n\n*Vi understreker at modellen vi fikk l\u00e5ne ikke er et produksjonsklart eksemplar, og at b\u00e5de bildekvalitet og funksjonalitet kan avvike med det som kommer i salg i oktober.*\n\n\n\n \n### God betjeningskomfort\n\nSiden Sony overtok Konica Minoltas kameradivisjon i 2007, har japanerne begynt \u00e5 f\u00e5 sving p\u00e5 sakene og gjort systemet mer til sitt eget. Det betyr ikke at ikke de gamle tradisjonene fra Minolta fortsatt er \u00e5 spore; da spesielt med tanke p\u00e5 ergonomi og betjeningskomfort. Grepet p\u00e5 A77 opplevde vi som sv\u00e6rt komfortabelt, og knappeutvalg og -plassering gj\u00f8r ogs\u00e5 at kameraet er godt \u00e5 bruke. Utseendemessig er imidlertid A77 ganske forandret fra forgjengeren, A700 \u2013 ikke fullt s\u00e5 firkantet og dermed ikke veldig ulikt Canons kameraer i utforming.\n\n\n\n \nSkulle vi ha f\u00e5tt lov til \u00e5 endre p\u00e5 noe, er vi ikke veldig begeistret for styrespaken, som gj\u00f8r at navigasjonen noen ganger blir litt upresis, der det hender vi f\u00e5r \"pilet\" til h\u00f8yre i stedet for nedover, og vi ville ogs\u00e5 ha flyttet funksjonshjulet p\u00e5 baksiden mer til venstre slik at det var litt mer tilgjengelig for tommelen.\n\n\n\n \n\n\n \n**Sv\u00e6rt god, elektronisk s\u00f8ker** \nDet kanskje mest oppsiktsvekkende konstruksjonsmessig er imidlertid s\u00f8keren, som alts\u00e5 er av den elektroniske typen. Sonys Axx-serie bruker et s\u00e5kalt *translucent* (halvgjennomsiktlig) speil, der det aller meste av lyset n\u00e5r kamerasensoren, men der noe av lyset reflekteres til en mindre sensor, som leverer bildet til den elektroniske s\u00f8keren og m\u00e5ler fokus.\n\nDet gj\u00f8r at speilet ikke trenger \u00e5 roteres n\u00e5r man tar bilde (=lavere forsinkelse), og du f\u00e5r heller ikke en blackout under eksponering eller videopptak, slik tilfellet er p\u00e5 tradisjonelle speilreflekskamera. Ulempen er selvsagt at man f\u00e5r en viss reduksjon i lyset som treffer sensoren, selv om dette i f\u00f8lge Sony skal v\u00e6re snakk om sv\u00e6rt marginale lystap.\n\nOg s\u00f8keren er sv\u00e6rt god. Oppl\u00f8sningen er nesten det dobbelte av det som er klasseledende pr n\u00e5, med 2,3 millioner piksler, og det gj\u00f8r at den fremst\u00e5r sv\u00e6rt skarp. Skjermteknologien er dessuten OLED som gir sv\u00e6rt god konstrast og sortniv\u00e5, og s\u00f8keren oppleves ogs\u00e5 som lyssterk og synes godt selv i sterkt sollys, selv om en optisk s\u00f8ker er mer hensiktsmessig i slike omgivelser. I sv\u00e6rt d\u00e5rlig lys boostes signalet slik at bildet blir ganske gr\u00f8tete og noe hakkete, men til gjengjeld ser man faktisk noe.\n\nForst\u00f8rrelsen p\u00e5 s\u00f8keren tilsvarer 1,09x (ca 15% st\u00f8rre enn s\u00f8keren p\u00e5 Nikon D300s) og med 100% dekning, som betyr at bildet du tar blir n\u00f8yaktig det samme som det utsnittet du ser i s\u00f8keren i det du trykker. Sony-kameraene har helt siden A100 ogs\u00e5 hatt en sensor ved s\u00f8keren som gj\u00f8r at bildet automatisk hopper fra LCD-skjermen til s\u00f8keren n\u00e5r du legger \u00f8yet inntil, men du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re dette med en knapp dersom du heller foretrekker det. Ogs\u00e5 A77 har st\u00f8tte for \u00f8yeaktivert autofokus, der kameraet begynner \u00e5 fokusere s\u00e5 snart du l\u00f8fter det inntil \u00f8yet.\n\n\n\n \n\u00c5 bruke en elektronisk s\u00f8ker har flere fordeler; blant annet fordi du da kan legge p\u00e5 mer informasjon. Sony lar deg sl\u00e5 av og p\u00e5 en rekke visninger, for eksempel elektronisk vater, som gj\u00f8r at du lett kan avgj\u00f8re om du holder kameraet helt vannrett eller ei, og den fungerer ogs\u00e5 om du holder kameraet p\u00e5 h\u00f8ykant. Et annet eksempel er levende histogram, og dersom du bruker manuell fokus, kan du med et knappetrykk se et forst\u00f8rret bilde i s\u00f8keren, der du ogs\u00e5 kan f\u00e5 indikert med en annen farge hvilke deler av bildet som er i fokus. Andre aspekter er muligheten for \u00e5 se direkte i s\u00f8keren hvordan valgt hvitbalanse vil bli seende ut p\u00e5 det eksponerte bildet, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 en forh\u00e5ndstitt med \u00f8nsket blender live i s\u00f8keren.\n\n**Det blir med andre ord spennende \u00e5 se hvordan denne blir mottatt blant etablerte fotografer som sverger til optisk s\u00f8ker.**\n\n**Trippelhengslet skjerm** \nNytt i A77 er ogs\u00e5 en trippelhengslet skjerm, som gir deg langt friere rotasjon enn hva tilfellet har v\u00e6rt p\u00e5 tidligere Axx-modeller. Det er mulig \u00e5 vinkle skjermen i alle retninger, og det er spesielt velkomment p\u00e5 et kamera som har s\u00e5pass gode videoeegenskaper som A77 har, samt til fotografering av barn, makrobilder eller andre situasjoner der det ikke er s\u00e5 passende \u00e5 holde s\u00f8keren inntil \u00f8yet.\n\n\n\n \nPersonlig foretrekker jeg fortsatt sidehengslede skjermer fordi jeg da kan bruke magen som \"stabilisator\" n\u00e5r jeg holder kameraet i hofteh\u00f8yde (og ser ned p\u00e5 skjermen), men uansett er ogs\u00e5 denne l\u00f8sningen meget fleksibel, der du ogs\u00e5 kan vinkle skjermen slik at du kan se den om du st\u00e5r rett foran kameraet; til selvportretter eller stativbilder der du m\u00e5 utnytte tilgjengelig plass maksimalt og sette kameraet helt inntil veggen e.l.\n\nFor \u00f8vrig er skjermen 3\" stor og med 920.000 punkters oppl\u00f8sning, som forventet i denne klassen. Kjekt er det ogs\u00e5 at A77 har et LCD-panel p\u00e5 toppen av kameraet som gir nok en mulighet til \u00e5 se innstillingene for blender, lukker, ISO etc.\n\n\n\n \n\n**Solid konstruksjon** \nSony har ogs\u00e5 tettet alt av betjeningselementer og luker mot smuss, st\u00f8v og vannsprut, og det samme gjelder det nye 16-50mm f/2,8 kit-objektivet. Toppen av kameraet er imidlertid i plast, og totalvekten er derfor noe lavere enn andre kameraer i dette segmentet.\n\n### God brukervennlighet\n\nFor deg som er vant til Sony fra f\u00f8r, byr A77 p\u00e5 f\u00e5 overraskelser. Hovedmenyen er delt opp i 16 undersider, men funksjonene er gruppert s\u00e5pass fornuftig at vi stort sett ikke hadde noe problem med \u00e5 finne innstillingene vi ville endre p\u00e5.\n\nI tillegg har A77 ogs\u00e5 en funksjonsknapp som gir deg de mest vanlige bildeinnstillingene, som ISO, hvitbalanse, fokustype, lysm\u00e5ling etc. I denne menyen kan du b\u00e5de navigere med styrespaken, eller bruke de to funksjonshjulene; ett for \u00e5 bytte mellom innstillinger og ett for \u00e5 justere verdien p\u00e5 den valgte innstillingen.\n\nDet skal sies at v\u00e5r testversjon av A77 hadde en ikke-ubetydelig forsinkelse n\u00e5r vi navigerte i menyene, endret verdier o.l., og at vi krysser fingrene for at dette er noe av det som blir optimalisert videre til den ferdige versjonen av kameraet.\n\nFor \u00f8vrig er menyene ogs\u00e5 tilgjengelig i norsk spr\u00e5kdrakt, og A77 har ogs\u00e5 en hjelpeknapp som forklarer et hvert menyvalg, til tross for at m\u00e5lgruppen nok vet hva de fleste innstillingene er til fra f\u00f8r.\n\n### Sv\u00e6rt god ytelse\n\nI motsetning til tradisjonelle speilreflekskameraer som tilbyr bildekomponering via live view p\u00e5 skjermen, har A77 fasefokus som er vesentlig raskere enn kontrastbasert autofokus, der fokusen m\u00e5 justeres frem og tilbake for \u00e5 finne optimal fokus.\n\nI testperioden brukte vi A77 med det nye kit-objektivet, 16-50mm f/2,8 SSM, og vi opplevde autofokusen som kjapp og presis p\u00e5 A77, som for \u00f8vrig har 19 fokuspunkter, hvorav 11 er kryssensorer.\n\nOg, alts\u00e5 \u2013 12 bilder i sekundet (x24 megapiksler) i serieopptak; riktignok med maksimalt 13 bilder i RAW eller fineste JPEG-innstilling, men likefullt den h\u00f8yeste skuddtakten p\u00e5 et systemkamera hittil. Canon EOS Mark IV tar 10x16Mp pr sekund, mens Nikon D3s klarer 11 bilder pr sekund, men da \"bare\" med 12 megapikslers oppl\u00f8sning.\n\nDu kan ogs\u00e5 skyte p\u00e5 lavere takt (8 eller 3 bilder pr sekund). Utl\u00f8serforsinkelsen er ogs\u00e5 minimal, og A77 har batterilevetid p\u00e5 530 bilder ved bruk av s\u00f8ker, eller 470 bilder dersom du liker bedre \u00e5 bruke LCD-skjermen. I h\u00f8st lanserer Sony ogs\u00e5 et vertikalgrep med to batterier som gj\u00f8r at du med andre ord kan doble batterilevetiden.\n\n### Flere fiffige funksjoner\n\nIkke nok med at A77 er en racer ytelsesmessig; kameraet har ogs\u00e5 en del funksjoner som b\u00e5de er nyttige og morsomme. Vi har allerede nevnt innbakt GPS som gj\u00f8r at informasjon om *hvor* du tok bildet ogs\u00e5 blir lagret i bildefilene, og det elektroniske vateret er genuint nyttig for \u00e5 unng\u00e5 skjeve horisonter.\n\n\n\n \n\nNevnt er ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 forh\u00e5ndssjekke ulike hvitbalanseinnstillinger etc. direkte i s\u00f8keren *f\u00f8r* du tar bildet, samt muligheten til \u00e5 blende ned og forh\u00e5ndsvise dybdeskarpheten med \u00f8nsket blender \u2013\u00a0uten at bildet blir m\u00f8rkere.\n\nSony sverger ogs\u00e5 til mekanisk bildestabilisering (SteadyShot) ved \u00e5 flytte p\u00e5 bildebrikken og ikke ved \u00e5 flytte glass i objektivet. Snakker vi p\u00e5 generell basis ser vi som regel at denne l\u00f8sningen er litt mindre effektiv enn optisk stabilisering, men fungerer da til gjengjeld p\u00e5 alle objektiver slik at dette ikke blir en ekstrakostnad ved objektivkj\u00f8p.\n\nOgs\u00e5 A77 har st\u00f8tte for Sonys fabelaktige panoramafunksjon, der du bare trykker ned utl\u00f8seren \u00e9n gang f\u00f8r du sveiper kameraet langs horisonten, hvorp\u00e5 kameraet syr sammen et panoramabilde (ca 16 megapiksler):\n\n\n\n \nDenne funksjonen er ogs\u00e5 tilgjengelig i en 3D-variant, som lager et 3D-bilde du kan se dersom du kobler kameraet direkte til en 3D-TV, og det finnes et par andre smarte funksjoner, f.eks. automatisk HDR som tar tre kjappe bilder med ulik eksponering for deretter \u00e5 sy dem sammen, samt *handheld twilight*, som tar flere bilder med h\u00f8y f\u00f8lsomhet for s\u00e5 \u00e5 kombinere dem til ett bilde med mindre st\u00f8y.\n\nEtter at Hipstamatic og lignende apps vant frem p\u00e5 dagens smarttelefoner, ser det ut til at de fleste kameraprodusentene n\u00e5 har kastet seg p\u00e5 b\u00f8lgen, og ogs\u00e5 i A77 finner du en god h\u00e5ndfull filtre, som \"retro\", muligheten for \u00e5 beholde \u00e9n farge i bildet, sort/hvitt med hard kontrast etc.\n\n\n\n \nVi pr\u00f8vde s\u00e5 godt vi kunne \u00e5 finne en innstiling som gjorde at vi ogs\u00e5 kunne beholde det \"ufiltrerte\" originalbildet ved bruk av slike filtre, men det fant vi ingen mulighet for i menysystemet.\n\n**Video i 1080p50** \nSony har ogs\u00e5 st\u00f8tte for AVCHD 2.0 i A77, der det er mulig \u00e5 filme med full HD-oppl\u00f8sning og 50 (PAL) progressive bilder pr sekund, med bitrate p\u00e5 28Mbps. Ved opptak av video er autofokusen like rask som om du tar stillbilder, men er kun tilgjenglig i \"P\"-modus, der kameraet bestemmer blender\u00e5pning og lukkertid selv. Du kan ogs\u00e5 v\u00e6re herre over b\u00e5de blender og lukker dersom du vil ha st\u00f8rre kontroll p\u00e5 opptakene, men da uten autofokus.\n\nImidlertid har A77 som nevnt mulighet for \u00e5 forst\u00f8rre bildeutsnittet i s\u00f8keren slik at det blir lettere \u00e5 sette fokus, og ikke bare det \u2013 du kan ogs\u00e5 se hvilke deler av bildet som er i fokus ved at de blir farget hvite, gule eller bl\u00e5 (hvis vi husker fargene rett).\n\n\n\n \nKamerahuset har inngang til en ekstern mikrofon, og mikrofoninngangen er ogs\u00e5 str\u00f8mgivende slik at en ekstern mikrofon ikke trenger eget batteri/str\u00f8mforskyning. A77 har ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 korrigere for objektivsvakheter som feilbrytning, fortegning, vignettering o.l.\n\n### Bilde- og videokvalitet\n\nSiden testversjonen vi pr\u00f8vde av A77 ikke er et ferdig eksemplar, har det liten hensikt \u00e5 vurdere bildekvaliteten, siden denne ofte avviker mellom preproduksjonsmodeller og det ferdige produktet. Generelt kan vi si at dette lover godt \u2013\u00a0vi opplevde lysm\u00e5leren \u00e5 v\u00e6re meget p\u00e5litelig under v\u00e5r testing, der det p\u00e5 en solrik dag i Athen var mange utfordringer med kontrastfylte scener.\n\nForel\u00f8pig ser det ut til at ingeni\u00f8rene hos Sony har litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 hva gjelder st\u00f8yreduksjonsalgoritmene, der v\u00e5r testmodell hadde godt synlig st\u00f8y p\u00e5 ISO 3200 og oppover, men vi vet ogs\u00e5 at dette ofte er det siste som optimaliseres f\u00f8r produksjonssetting.\n\nVi legger uansett ved en h\u00e5ndfull bilder tatt med kameraet s\u00e5 du f\u00e5r en viss pekepinn. Alle bildene er fra jpg-bilder rett ut fra kameraet, men forminsket og rekomprimert av v\u00e5rt publiseringssystem:\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\nFoto: P\u00e5l Joakim Olsen\n\n \n\n### Forel\u00f8pig konklusjon\n\nVi har latt oss imponere av Sony denne gangen, som virkelig byr p\u00e5 en del unike egenskaper i semiproffsegmentet. Det skal bli spennende \u00e5 se hvordan den elektroniske s\u00f8keren blir mottatt i markedet, for med sv\u00e6rt h\u00f8y oppl\u00f8sning, god kontrast og stort format er den den desidert beste elektroniske s\u00f8keren til n\u00e5.\n\nA77 har ogs\u00e5 med seg et arsenal av finesser under panseret, som muligheten til \u00e5 knipse 12 bider i sekundet med kontinuerlig fokus og sv\u00e6rt h\u00f8y oppl\u00f8sning, innebygd GPS og en videofunksjon f\u00e5 andre kan matche; spesielt med tanke p\u00e5 fokushastighet.\n\nInteressant er det ogs\u00e5 at selskapets NEX-serie har f\u00e5tt to nye medlemmer, der spesielt NEX-7 virker sv\u00e6rt spennende, med like h\u00f8y oppl\u00f8sning som A77 og den samme elektroniske s\u00f8keren samt forbedrede navigasjonsmuligheter, men dessverre fikk vi ikke muligheten til \u00e5 teste dette kameraet i Athen. Sony begynner ogs\u00e5 \u00e5 tenke helhetlig p\u00e5 disse systemene og lanserer i h\u00f8st et adapter som gj\u00f8r at du kan bruke Alpha/Minolta-objektiver p\u00e5 NEX-kameraene, som kan gi en del spennende muligheter.\n\nSony Alpha A77 er et friskt pust i et kameramarked der nye modeller ofte byr p\u00e5 sm\u00e5 oppgraderinger av den eksisterende modellen, og i overskuelig fremtid venter kanskje et fullformatkamera bygget p\u00e5 samme lest.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen ble det ikke akkurat avfeid, for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n\n - data\n - foto\n - annet\n - sony\n - kamera\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0f9a5e0-0a06-44c2-a4d7-cdec0befdb20"} +{"url": "http://mirpesen.com/ru/klovner-i-kamp/valsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:53Z", "text": "\n \nber deg opp det rare skjer \ndu nikker pent s\u0413\u0490 tar du tak i armen min \n \nvi danser timer, vi kliner og tydeligvis liker du trynet mitt \nfor jeg ser du smiler litt \nom det stedet stenger og ingen av oss vil hjemover, g\u0413\u0490r vi omveier stopper p\u0413\u0490 fortauet \njeg holder om deg og nyter hvert minutt \nHvis jeg kunne velge n\u0413\u0490 s\u0413\u0490 veit jeg hva jeg ville gjort \nJeg skulle tatt deg med p\u0413\u0490 et hotellrom og lagt deg p\u0413\u0490 senga og satt p\u0413\u0490 musikk \nHan skulle tatt deg med p\u0413\u0490 et hotellrom og lagt deg p\u0413\u0490 senga og gitt deg litt hahahaha \nhahahaha \nhahaha \nhahaha \nhahahaha \n \nDu vil ha meg la meg ta deg \nla meg rive sommer kjolen av deg \nla meg ligge bak deg helt naken \ndu kjenner jeg vil ha deg \nla meg seile skipe ditt \nla meg h\u0413\u0451re deg skrike litt \nla meg sette mine ski \ni ditt skitne skistativ \nla meg holde deg fast \nla meg presse deg ned \ni madrassen \nog spalte din fersken \nmed min munn \nog kjenne din mage mot min \ndu er fin og med p\u0413\u0490 det verste \ns\u0413\u0490 la meg tvinge deg \nbinde deg \nsvinge pisken, tirre deg \nfylle deg med min lyngan \nfor jeg finner deg \nuimotst\u0413\u0490elig kvinne jeg \nholder p\u0413\u0490 \u0413\u0490 bli gal \nfor jeg veit at du finnes der ute et sted \nog n\u0413\u0490r jeg finner deg s\u0413\u0490 veit du hva som kommer til \u0413\u0490 skje \n \nJeg skulle tatt deg med p\u0413\u0490 et hotellrom og lagt deg p\u0413\u0490 senga og satt p\u0413\u0490 musikk \nHan skulle tatt deg med p\u0413\u0490 et hotellrom og lagt deg p\u0413\u0490 senga og gitt deg litt \n \nN\u0413\u0490r du ler er du s\u0413\u0490 pen \ndu er s\u0413\u0490 deilig vanvittig fin \n\u0413\u0490, som jeg savner \u0413\u0490 sovne p\u0413\u0490 armen din \nv\u0413\u0490kne med h\u0413\u0490nden p\u0413\u0490 den myke varmen din \nlukten av h\u0413\u0490ret ditt og kysse nakken din \ndu vet det er morgen n\u0413\u0490r du kjenner den enorme pakken min \n \nsetter meg over deg \nlegger store stein p\u0413\u0490 magen din \ngir deg en ladning \nen god og deilig start p\u0413\u0490 dagen din \njeg ber deg for jeg vil ofre mitt liv \nfor dine \u0413\u0451yne og ditt smil \nalt jeg vil det er \u00e5 v\u00e6re din til evig tid. \n \nRef \nDet var litt av en jobb... \n \nVi har i hvertfall vibratoren i behold.. \n \nVell, vi f\u0413\u0490r f\u0413\u0490 oss litt s\u0413\u0451vn karer.. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca53dc3-5334-488b-9ae3-e27d1aa9cc1e"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/06/14/primaervalg-i-maine-og-nevada/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:38Z", "text": "# Prim\u00e6rvalg i Maine og Nevada\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n14\\. juni 2016\n\n\n\n###### V\u00e5penentusiast og delstatsrepresentant\u00a0Michele Fiore stiller i Nevadas 3. distrikt i natt. (Foto: Facebook)\n\nI\u00a0denne posten skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 prim\u00e6rvalgene i Maine\u00a0og Nevada.\n\n## MAINE\n\nValglokalene i Maine stenger kl. 02:00 i natt, norsk tid. Du kan f\u00f8lge opptellingen hos Associated Press.\n\nDet eneste prim\u00e6rvalget i denne staten kommer\u00a0i\u00a0f\u00f8rste kongressdistrikt, som\u00a0omfatter de s\u00f8rlige kyststr\u00f8k av Maine, inkludert byene Portland og Augusta.\n\n\n\n\n\nDer\u00a0er det kamp om den republikanske nominasjonen i et forholdsvis trygt demokratisk sete.\n\nKandidatene er psykolog **Mark Holbrook** og\u00a0advokat og skolestyremedlem **Ande Smith**.\n\nSmith har samlet inn desidert mest penger og er den eneste av de to som har en teoretisk mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette setet utrygt utover h\u00f8sten.\n\n**Jeg tror han vinner**.\n\n## NEVADA\n\nI Nevada stenger valglokalene kl. 04:00 i natt, norsk tid og du kan f\u00f8lge opptellingen hos Associated Press.\n\n### SENATOR\n\n\n\nJuristen **Harry Reid** (f.1939) har v\u00e6rt leder for demokratenes gruppe i Senatet\u00a0siden 2005, men tar ikke gjenvalg.\n\nNominasjonene synes alt\u00a0n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re avklart, med kongressmann og lege\u00a0**Joe Heck** for republikanerne og advokat og\u00a0tidligere justisminister **Catherine Cortez Masto** for demokratene.\n\n\n\nAndre demokrater er forretningsmann\u00a0**Bobby Mahendra**, l\u00e6rerassistent **Liddo Susan O'Briant** og kunstner\u00a0**Allen Rheinhart**, men ingen av disse har greid \u00e5 samle inn penger eller st\u00f8tteerkl\u00e6ringer.\n\n**Grei seier til Masto.**\n\n\n\nAndre republikanere er tidligere delstatsrepresentant og tapende senatskandidat i 2010, **Sharron Angle**, kunstner **D'Nese Davis**, forretningsmann **Eddie Hamilton**, veteran\u00a0**Tom Heck**, veteran og forlegger\u00a0**Robert Leeds**, s\u00f8ppelt\u00f8mmer\u00a0**Carlo Poliak**, forsikringsagent\u00a0**Juston Preble** og\u00a0tidligere prest\u00a0**Bill Tarbell**.\n\n\n\nAv disse er Angle herostratisk ber\u00f8mt for sin episk d\u00e5rlige kampanje mot Reid i 2010. Hun er sv\u00e6rt mye mindre popul\u00e6r n\u00e5 som republikanerne faktisk vet hvilket h\u00f8nsehue hun er og pengeinnsamlingen har skrumpet inn\u00a0betraktelig i forhold til den gang.\n\nTrumps seier i delstaten\u00a0viser at republikanske prim\u00e6rvelgere her ikke just har den beste forstand n\u00e5r det gjelder \u00e5 plukke valgbare kandidater, men **det skal usedvanlig mye til for at Heck skal rote bort nominasjonen**.\n\n## REPRESENTANTER\n\n**Nevada har 4 kongressdistrikt og det er prim\u00e6rvalg i alle.** I det 3. og det 4. distriktet\u00a0er det spennende valg, som\u00a0kan\u00a0avgj\u00f8re hvem som kommer til Washington.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 1\u00a0omfatter mesteparten av Las Vegas by.\n\nDet\u00a0representeres av\u00a0delstatssenator og professor i statsvitenskap **Dina Titus** (f.1950), Hun\u00a0satt en periode i det 3. distriktet etter \u00e5 ha sl\u00e5tt ut en sittende republikaner i 2008, men tapte for **Joe Heck** i 2010. Hun gjorde deretter comeback i\u00a0dette distriktet i 2012, da kongresskvinne **Shelley Berkley** stilte til Senatet.\n\nHun utfordres internt av bilutleier **Patrick Boylan** og forretningskonsulent og tidligere skolestyremedlem\u00a0**Jose Solorio**.\n\n**Trygg renominasjon**.\n\nFor republikanerne stiller\u00a0radojournalist\u00a0**Louis Baker**, forretningskvinne **Stephanie Carlisle**, l\u00e6rer\u00a0**Fred Horne**, **Gary Johnston**, turarrang\u00f8r\u00a0**Jeff Miller** og\u00a0advokat **Mary Perry**.\n\n**Her er det ganske uinteressant hvem som vinner.**\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 2\u00a0omfatter de nordligste deler av staten, inkludert Reno og delstatshovedstaden Carson City.\n\nRepublikaneren **Mark Amodei** (f.1958) ble f\u00f8rst valgt i et suppleringsvalg etter i 2011.\n\nMotkandidaten den gang var lege **Vance Alm**, som stiller p\u00e5 ny. De \u00f8vrige demokratene er konsulent og aktivist **Chip Evans** og l\u00e6rer og aktivist **Rick Shepherd**.\n\nDette distriktet har ikke valgt en demokrat siden det ble opprettet f\u00f8r valget i 1982 og det har neppe tenkt \u00e5 begynne n\u00e5, s\u00e5 **denne nominasjonen har kun akademisk interesse.**\n\n-----\n\nDistrikt\u00a03\u00a0ble opprettet som et vippesete etter folketellingen i 2000 og omfatter de s\u00f8rvestlige deler av staten, inkludert forsteder til Las Vegas. Kongressmann **Joe Heck** (f.1961) ble f\u00f8rste gang valgt i 2010, da han slo ut en sittende demokrat. Han g\u00e5r for opprykk til Senatet.\n\n\n\nFavoritt til \u00e5\u00a0erstatte ham\u00a0var i utgangspunktet\u00a0lederen av den republikanske gruppen i\u00a0delstatssenatet, **Mike Roberson**. Han er en seri\u00f8s konservativ som har samlet inn godt med b\u00e5de penger og st\u00f8tteerkl\u00e6ringer, men han forbindes ogs\u00e5 i noen grad med en ellers popul\u00e6r skatte\u00f8kning som ble brukt for \u00e5 finansiere \u00f8kte bevilgninger til utdanning.\n\n\n\nHan f\u00e5r konkurranse fra forretningsmann **Kerry Bowers**, delstatsrepresentant og forretningskvinne **Michele Fiore**, advokat og bankier **Danny Tarkanian**, butikksjef **Sami Khal**, lege **Annette Teijeiro**, og tenketankleder **Andy Matthews**.\n\n\n\nTarkanian er noe av en evig kandidat i republikanske nominasjonsvalg i\u00a0Nevada, men har brukt mer penger enn Roberson og kan overraske i natt.\u00a0Han splitter nok i stor grad proteststemmene med den mer libertariansk anlagte v\u00e5penentusiasten Fiore og den noe mer intellektuelle Matthews, og dette kan redde Roberson.\n\n**Jeg holder en liten knapp\u00a0p\u00e5 Roberson.**\n\n\n\nFor demokratene stiller forretningskvinne og synagogeleder **Jacky Rosen**,\u00a0advokat og tidligere diplomat **Steve Schiffman**, aktivist **Alex Singer**,\u00a0kiropraktor **Barry Michaels**, forretningsmann **Jack Truman**, advokat **Jesse Sbaih** og forretningsmann\u00a0**Neil Waite**.\n\n\n\nRosen er partiets rekrutterte kandidat og har omtrent det som tenkes kan av st\u00f8tteerkl\u00e6ringer, men Sbaih, som gjorde seg kjent/beryktet ved \u00e5 starte valgkampen med en offentlig feide med senator Reid,\u00a0har spyttet inn flere hundre tusen dollar av egen lomme. Han har dog ikke brukt s\u00e6rlig mye av pengene.\n\n**Det vil v\u00e6re en sensasjon om Rosen ikke vinner nominasjonen, men Sbaih kan ikke helt\u00a0utelukkes**.\n\n-----\n\nDistrikt 4\u00a0var nytt i 2012 og omfatter store omr\u00e5der sentralt i staten, inkludert forsteder nord for Las Vegas.\n\n\n\nForretningsmann og delstatsrepresentant **Cresent Hardy** (f.1957)\u00a0tok setet med knapp margin og under 49% i 2014, s\u00e5 han er utsatt. Han f\u00e5r intern konkurranse\u00a0fra konstruksjonsarbeider **Mike Monroe** (som ogs\u00e5 stilte i 2014) og **Wayne Villines**.\n\n**Grei renominasjon**.\n\nDemokratene tapte dette setet ganske sensasjonelt for to \u00e5r siden, mye pga. lav valgdeltagelse blant hispanjoler,\u00a0og vil sette mye inn p\u00e5 \u00e5 ta det tilbake.\n\nI \u00e5r stiller tidligere delstatsrepresentant og partiets viseguvern\u00f8rkandidat i 2014, **Lucy Flores**, delstatssenator **Ruben Kihuen**, pantel\u00e5nsmegler og tidligere delstatsrepresentant **Morse Arberry**, forretningsmann **Brandon Casutt**, eiendomsutvikler **Mike Schaefer**, aktivist og filantrop\u00a0**Susie Lee**, veteran og\u00a0bladutgiver\u00a0**Rodney Smith** og butikksjef **Dan Rolle**.\n\n\n\nDet er etter min mening tre mulige vinnere her i natt. Flores er i utgangspunktet mest kjent. Hun\u00a0hadde problemer med \u00e5 samle inn penger inntil hun fikk l\u00e5ne e-postlisten til **Bernie Sanders**, og siden det har hun h\u00e5vet inn.\n\n\n\nKihuen st\u00f8ttes av senator Reids mektige valgmaskin og de fleste lokalpolitikere. Reid har nok ikke det samme jerngrepet om partiet han engang hadde, men det er fortsatt nok av fotfolk som st\u00e5r klare til \u00e5 jage velgere til stemmelokalene.\n\n\n\nLee er personlig velst\u00e5ende og har et ganske stort nettverk av pengedonorer. I tillegg har hun st\u00f8tte fra den\u00a0s\u00f8kkrike organisasjonen EMILYs List.\n\n**Jeg holder en \u00f8rliten knapp p\u00e5 Flores, men alle tre har en sjanse i natt.**\n\n\n\nJon Henrik Gilhuus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf1e0af-2c79-4a39-89af-a2254421b548"} +{"url": "https://snl.no/Ricky_Bruch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:42Z", "text": "# Ricky Bruch\n\n 30\\. mai 2011\n\nRicky Bruch, svensk friidrettsut\u00f8ver. OL-bronse i diskoskast 1972, EM-s\u00f8lv 1969 og EM-bronse 1974. Satte 1971 europarekord og tangerte 1972 verdensrekorden (68,40 m). Gjorde 1984 come-back i verdenstoppen med personlig rekord 71,26 m, bare 60 cm bak verdensrekorden.\n\nRicky Bruch vakte senere oppsikt med sine \u00e5penhjertige uttalelser om egen og andres dopingbruk i idretten. Han utgav ogs\u00e5 diktsamlinger og hadde enkelte filmroller.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Ricky Bruch. (2011, 1. juni). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ricky\\_Bruch.\n## Fagansvarlig for Kast \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "108ee9b5-cebb-4dff-ab93-68b64789ae2b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alle-reddet-da-fiskebat-gikk-ned-204350b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:43Z", "text": "# Alle reddet da fiskeb\u00e5t gikk ned\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:34\n\nPublisert: 19.nov.2010 08:01\n\n \nTo menn havnet i sj\u00f8en da fiskeb\u00e5ten deres sank under slep utenfor Finnmark sent torsdag. Den tredje av mannskapet var allerede hentet over i redningssk\u00f8yta da fiskeb\u00e5ten gikk ned.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLitt f\u00f8r klokken 22 torsdag kom det f\u00f8rste n\u00f8dsignalet fra fiskeb\u00e5ten. Redningssk\u00f8yta Gjert Wilhelmsen og fire-fem andre b\u00e5ter svarte p\u00e5 n\u00f8danropet, og en dr\u00f8y time senere var b\u00e5ten under slep.\n\n\u2013 En av mannskapet hadde da g\u00e5tt over p\u00e5 redningssk\u00f8yta, mens de andre to var igjen om bord for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 i gang en ekstra pumpe de hadde f\u00e5tt fra sk\u00f8yta, forklarer redningsleder Frode Iversen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge til NTB.\n\n23.27 kom det et nytt n\u00f8danrop med beskjed om at to av mannskapet p\u00e5 fiskeb\u00e5ten l\u00e5 i sj\u00f8en etter at den br\u00e5tt hadde g\u00e5tt ned.\n\n\u2013 Slepet ble kuttet, og etter et kvarters tid ble de to funnet og plukket opp av redningssk\u00f8yta. De ble tatt med inn til B\u00e5tsfjord, hvor de ble m\u00f8tt av ambulanse og tatt med til en rutinesjekk, sier Iversen. Han har ikke f\u00e5tt meldinger om at de tre mennene skal ha f\u00e5tt noen medisinske problemer etter nattens dramatikk.\n\nDet blir sagt at fiskeb\u00e5ten begynte \u00e5 ta inn vann etter et sammenst\u00f8t med et annet fart\u00f8y, men Iversen har ikke flere detaljer rundt det som skjedde f\u00f8r det f\u00f8rste n\u00f8danropet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd26b9f-3a90-4114-84a4-fcdfe0d1dd6e"} +{"url": "http://docplayer.me/1767065-Myth-busting-skatt-pa-finanstransaksjoner-basert-pa-et-dokument-skrevet-av-david-hillman-og-christina-ashford-stamp-out-poverty.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:34Z", "text": "1 MYTH BUSTING: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner Basert p\u00e5 et dokument skrevet av David Hillman og Christina Ashford, Stamp Out Poverty. Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner (FTT) blir n\u00e5 bredt diskutert som en politisk mulighet for \u00e5 skaffe betydelige offentlige inntekter fra finanssektoren og kapitaleiere. De offentlige kostnadene ved finanskrisa har v\u00e6rt sv\u00e6rt store. Allerede i desember 2009 hadde statene i G20-landene hatt direkte kostnader og tap p\u00e5 omkring 2000 milliarder amerikanske dollar. Dette var p\u00e5 grunn av redningsaksjoner for banker og finansinstitusjoner, offentlige garantier og mulige framtidige kostnader (IMF, 2010). Summen tilsvarer 6,2% av verdien av den totale \u00e5rsproduksjonen i verden (verdens BNP). Kostnadene ved krisa blir i Europa og USA lagt p\u00e5 den vanlige befolkningen. De som ikke har noe ansvar for krisen m\u00e5 b\u00e6re kostnadene, offentlige velferdsordninger kuttes og arbeidsplasser blir borte. Utviklingslandene har i liten grad for\u00e5rsaket krisen, men den har likevel f\u00f8rt til store innskrenkninger og kutt i utgifter til helse, utvikling, infrastruktur og tiltak mot klimaendringer. Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner er en av de f\u00e5 mulighetene vi har for \u00e5 s\u00f8rge for at finansakrobatene gir et merkbart \u00f8konomisk bidrag til \u00e5 dekke kostnader skapt av krisa. Denne skatten vil gi en mer sosialt rettferdig fordeling av kostnader ved krisa enn de fleste andre skatter. Den kan sikre at finanssektoren, som i liten grad er underlagt skatter og avgifter i dag, vil m\u00e5tte betale en rimelig andel skatt. En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil dessuten bidra til \u00e5 redusere omfanget av kortsiktig spekulasjon, den vil virke stabiliserende og kan oppmuntre til mer langsiktig og b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk vekst. Motstanderne av en slik skatt sprer en rekke myter om virkningene ved innf\u00f8ringen av en slik skatt, mer og mer aktivt jo bredere politisk st\u00f8tte skatten har f\u00e5tt. Vi vil nedenfor omtale de viktigste av de mytene som n\u00e5 spres, og vise at dette faktisk er myter som ikke er basert p\u00e5 realiteter. Hva er en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner? Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner er en liten avgift p\u00e5 kj\u00f8p, salg eller eierskifte av valuta og verdipapirer (aksjer, obligasjoner og derivater av forskjellige slag). EU-kommisjonen foreslo h\u00f8sten 2011 en skatt p\u00e5 0,1 % p\u00e5 handel med aksjer og obligasjoner, og 0,01 % p\u00e5 derivater. Selv en prosentvis s\u00e5 liten skatt vil likevel gi merkbare nye inntekter: EU-kommisjonen vurderer at den foresl\u00e5tte skatten vil gi inntekter p\u00e5 57 milliarder euro i \u00e5ret (EU-kommisjonen 2011). Om denne skatten skulle utvides til \u00e5 omfatte alle utviklede land, og den ogs\u00e5 inkluderer valutahandel, kunne den gi en inntekt p\u00e5 opp mot 300 milliarder dollar \u00e5rlig (Spratt and Ashford, 2011). Det er da tatt hensyn til at den mest kortsiktige handelen vil bli borte som f\u00f8lge av en slik skatt. En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil gi \u00f8kte kostnader for de som handler med valuta og verdipapirer. En skatt p\u00e5 0,1 % er imidlertid vurdert til \u00e5 utgj\u00f8re mindre enn 10% av dagens samlede handelskostnader for handel med valuta og verdipapirer (Persaud, 2012, s.2). Skatten vil i prinsippet bringe handelskostnadene tilbake til det niv\u00e5et de var p\u00e5 for omlag 10 \u00e5r siden.\n\n.\")\n\n2 Myte 1: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner m\u00e5 innf\u00f8res globalt for \u00e5 virke Dette er overhodet ikke riktig. Det er mange positive erfaring med denne type skatt, og disse erfaringene er knyttet til skatter som har v\u00e6rt innf\u00f8rt lokalt i enkelte land (se vedlegg 1). Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner er vanlig og har blitt innf\u00f8rt permanent eller tidvis i over 40 land i flere ti\u00e5r. (Beitler, 2010). Et godt eksempel er Storbritannias skatt p\u00e5 aksjeomsetninger som gir finansministeren rundt 5 milliarder dollar i inntekter hvert \u00e5r uten at Storbritannia av den grunn har sett negative virkninger. Mange land, inkludert S\u00f8r-Korea, S\u00f8r-Afrika, India, Hong Kong, Storbritannia og Brasil f\u00e5r store inntekter fra en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner. I Brasil, for eksempel, ga n\u00e5v\u00e6rende skatt p\u00e5 ulike transaksjoner med varierte satser 15 milliarder dollar i inntekter i 2010 (finansminister i Brasil 2011). De eksisterende transaksjonsskattene viser klart at denne form for skatt ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 innf\u00f8res globalt for at den skal virke. Myten om at med mindre skatten p\u00e5 finanstransaksjoner innf\u00f8res globalt, vil finansinstitusjoner flytte sin aktivitet til andre omr\u00e5der for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale en slik skatt, er alts\u00e5 ikke holdbar. For \u00e5 f\u00e5 en vellykket skatt m\u00e5 den imidlertid utformes p\u00e5 en god m\u00e5te. IMF sier ogs\u00e5 at skatt p\u00e5 finanstransaksjoner ikke automatisk fordriver finansiell aktivitet i en uakseptabel utstrekning (IMF, 2011). Myte 2: En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner kan lett unng\u00e5s En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner kan utformes slik at det blir b\u00e5de kostbart og risikofylt for den som pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale den. En hensiktsmessig utforming av skatten er p\u00e5krevd for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Skatten har lav skatteprosent, og den kan utformes slik at oppdagelsesrisikoen for de som fors\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 den blir h\u00f8y, og det m\u00e5 v\u00e6re sanksjoner mot unndragelse. Skattytere vil da v\u00e6re \u00f8konomisk motivert til \u00e5 betale skatten framfor \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 unndra den. Det er i dag to hovedprinsipper for utforming av en slik skatt.: Skatt basert p\u00e5 skattyters hjemsted (som foresl\u00e5tt av EU-kommisjonen). N\u00e5r et land innf\u00f8rer skatten vil den da gjelde alle transaksjoner skatteytere i dette landet gjennomf\u00f8rer, uavhengig av hvor i verden de gjennomf\u00f8rer transaksjonen. Om Frankrike utsteder en slik skatt vil alle franske skattytere og alle franske selskaper betale skatt til Frankrike for sine transaksjoner, ogs\u00e5 for handel de gjennomf\u00f8rer i London, New York, Frankfurt eller andre steder. Finanstransaksjoner er i dagens digitale handelssystemer lett sporbare, og skatteytere som unnlater \u00e5 opplyse om sine transaksjoner vil l\u00f8pe stor risiko for \u00e5 bli oppdaget og dermed bli ilagt sanksjoner. Skatt p\u00e5 eierskifte av verdipapirer (ofte kalt \"stempelavgift\"). Skatten knyttes her til selve verdipapiret. Et land som innf\u00f8rer skatten krever da at verdipapirer utstedt i landet skal v\u00e6re registrert i et godkjent register og at handel med disse papirene skattlegges, uavhengig av hvor handelen gj\u00f8res og hvem eieren er. Slik registrering gj\u00f8res til en forutsetning for at eieren med loven i h\u00e5nd skal kunne h\u00e5ndheve sitt eierskap til verdipapiret, f. eks. \u00e5 kreve \u00e5 f\u00e5 utbetalt utbytte eller kunne pantsette verdipapiret. Dette gir eieren sv\u00e6rt god grunn til \u00e5 registrere eierskapet, ettersom eierskapet kan bli vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve f\u00f8r skatten er betalt. Begge disse formene for skatt lar seg administrere p\u00e5 en effektiv m\u00e5te uten store administrative kostnader og uten s\u00e6rskilt stor risiko for unndragelse sammenliknet med andre skatter. For alle skatter er likevel unndragelse mulig, det er vanskelig \u00e5 eliminere alle smutthull. Motstandere av transaksjonsskatt synes \u00e5 legge til grunn at det m\u00e5 stilles strengere krav til beskyttelse mot unndragelse for denne skatten enn for andre skatter. Erfaringer fra de land som har tatt i bruk slik skattlegging p\u00e5 en godt tilrettelagt m\u00e5te, tilsier at det vil v\u00e6re betydelig vanskeligere \u00e5 unndra seg en slik skatt, enn \u00e5 unndra f. eks. skatt p\u00e5 inntekt eller merverdiavgift. Ingen vil likevel si at skatt p\u00e5 inntekt eller merverdiavgift ikke lar seg innf\u00f8re.\n\n\n\n3 Myte 3: Vanlige mennesker m\u00e5 ta kostnaden ved en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner Dette er ikke riktig. En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil i f\u00f8rste rekke bli betalt av de som handler med valuta og verdipapirer. Det meste av denne handelen, anslagsvis 85%, utf\u00f8res av banker og andre finansinstitusjoner, i stor grad p\u00e5 vegne av klienter med stor formue. Vanlige l\u00f8nnstakere handler stort sett lite med aksjer, obligasjoner og derivater. Det internasjonale pengefondets (IMF) studier av hvem som vil komme til \u00e5 betale en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner konkluderer med at den vil bli meget progressiv (IMF, 2011, s.35). Dette betyr at skatten vil belaste de rikeste institusjonene og menneskene i samfunnet, p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som skatt p\u00e5 kapitalinntekt. Profilen vil bli langt mer progressiv enn skatt p\u00e5 forbruk, s\u00e5 som moms, ettersom de fattige bruker det meste av sin inntekt til forbruk. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 fram at de som kj\u00f8per aksjer som engangskj\u00f8p, knapt vil merke en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner, p\u00e5 grunn av den lave satsen. Det er de som konstant handler for store bel\u00f8p, som vil merke den. Jo oftere og jo st\u00f8rre kj\u00f8p og salg, jo st\u00f8rre fart det er i omsetningen, jo h\u00f8yere blir skatten. Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil ha s\u00e6rlig stor virkning for s\u00e5kalt h\u00f8yfrekvenshandel (HFT), dvs. de som kj\u00f8per verdipapirer for bare \u00e5 eie dem noen f\u00e5 minutter eller timer. Ofte foretas slik handel automatisert, gjennom s\u00e5kalte handelsroboter. Mange \u00f8konomer mener at slik handel virker nedbrytende og er skadelig, og at den burde reduseres betraktelig, noe skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil bidra til. Kan bankene og eierne av verdipapirer indirekte sende regningen for en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner til vanlige bankkunder ved f. eks. \u00e5 \u00f8ke avgifter p\u00e5 minibankuttak og renter p\u00e5 boligl\u00e5n? Dette virker lite sannsynlig. Det vil v\u00e6re stor forskjell mellom de ulike bankene med hensyn til hvor mye de vil merke denne skatten. Mye av skatten vil belastes kapitaleierne, som bankene handler p\u00e5 vegne av, den betales ikke av bankene. De av bankene som er mye engasjert i kortsiktig finanshandel f\u00e5r mer finansskatt enn de som er lite engasjert i slik handel. Hvis de som merker skatten mye, skulle dekke sine utgifter ved avgift p\u00e5 minibankuttak eller ved \u00e5 ta mer for sine boligl\u00e5n, vil de f\u00e5 en konkurransemessig ulempe og risikere \u00e5 miste markedsandeler til de bankene som betaler lite finansskatt. En koordinert \u00f8kning av avgifter og renter fra bankenes side vil ikke v\u00e6re lovlig ut fra konkurransereglene. Mantraet bankene vil alltid sende regningen til sine kunder er laget for \u00e5 skremme oss. Men i et marked med konkurranse er ikke dette s\u00e5 enkelt som finanssektoren vil ha oss til \u00e5 tro. Myte 4: Pensjonistene m\u00e5 betale regningen Nei, pensjonistene m\u00e5 ikke betale kostnadene ved en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner. Over de siste 30 \u00e5rene er det avsatt mye penger i pensjonsfond. Pensjonsfondene f\u00f8lger i all hovedsak langsiktige strategier for sine investeringer. St\u00f8rstedelen av deres kapital er investert med en langtidshorisont, en mikroskatt p\u00e5 deres kj\u00f8p og salg av verdipapirer vil da relativt sett v\u00e6re ubetydelig sammenliknet med andre kostnader og fordeler. Pensjonsfondene er en god illustrasjon p\u00e5 at virkingen av en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner avhenger av lengden p\u00e5 eierperioden. Kostnadene ved skatt p\u00e5 finanstransaksjoner er uforholdsmessig h\u00f8y for de som handler kortsiktig (kj\u00f8per og selger verdipapirer hver time, hver handelsdag hele \u00e5ret), marginal for de som handler p\u00e5 mellomlang sikt (kj\u00f8per og beholder en aksje i en ett\u00e5rs periode) og blir ubetydelig for de som handler langsiktig (f eks kj\u00f8per og beholder en 10-\u00e5rs-obligasjon fram til den forfaller til innl\u00f8sing). Pensjonsfond bytter i gjennomsnitt ut sin portef\u00f8lje kun hvert annet \u00e5r. En h\u00f8yfrekvenshandler derimot bytter typisk ut hele sin portef\u00f8lje hver dag. For en portef\u00f8lje av samme verdi m\u00e5 denne handleren da betale flere hundre ganger mer i transaksjonsskatt enn et gjennomsnittlig pensjonsfond (Persaud, 2012). Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at store deler av pensjonene er finansiert gjennom offentlige overf\u00f8ringer (skattefinansiert) og ikke gjennom innskuddsbaserte pensjonsordninger. Skatt p\u00e5\n\n\n\n4 finanstransaksjoner vil ikke ha noen virkning i det hele tatt for den del av pensjonssystemet som er basert p\u00e5 offentlige overf\u00f8ringer Offentlige overf\u00f8ringer st\u00e5r for st\u00f8rstedelen av pensjonistenes inntekter i europeiske land. Andelen offentlige overf\u00f8ringer er h\u00f8yest (over 90%) i Frankrike, Hellas, Belgia, Spania, Portugal, Italia, Ungarn, \u00d8sterrike, Polen, Slovakia og Tsjekkia. Andelen fra pensjonsfond er p\u00e5 ca 15% i Tyskland. Fondsandelen er over 20% i 6 land: Finland, Nederland, Storbritannia, Danmark, Irland og Sverige, st\u00f8rst i de tre f\u00f8rste av disse. Forretningsgrupper og finanslobbyen i landene i den siste gruppen har stor egeninteresse i at pensjonsfondene i st\u00f8rre grad engasjerer seg i kortsiktig finanshandel, og de er sterkt mot skatt p\u00e5 finanstransaksjoner. Ved at en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner reduserer omfanget av h\u00f8yfrekvenshandel vil den bidra til \u00f8kt markedsstabilitet og slik gi bedre forhold for langsiktige investorer. Mange \u00f8konomer mener at hegdefonds og investeringsbanker som utnytter komplekse og kortsiktige investeringer, tar ut sine store fortjenester p\u00e5 bekostning av de langsiktige investorene. Bankene er ogs\u00e5 ganske drevne til \u00e5 plassere inntektene hos seg selv mens risikoen plasseres p\u00e5 kundene, jamf\u00f8r de rettssakene om spareprodukter som g\u00e5r i Norge. En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner kan redusere bankenes mulighet til \u00e5 profitere p\u00e5 denne m\u00e5ten p\u00e5 sparernes bekostning. Myte 5: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil redusere den \u00f8konomiske veksten, for\u00e5rsake arbeidsledighet og skade \u00f8konomien Vi mener tvert imot. En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil \u00f8ke den \u00f8konomiske veksten og gj\u00f8re det enklere \u00e5 skape nye jobber. I Storbritannia ville en bredspektret skatt p\u00e5 finanstransaksjoner, som den EU-kommisjonen foresl\u00e5r, innbringe 8,4 milliarder pund i skatteinntekter pr \u00e5r og vil \u00f8ke BNP med 0,25%, tilsvarende nye jobber (Persaud, 2012). Mange av de landene som allerede har innf\u00f8rt skatt p\u00e5 finanstransaksjoner har sterk \u00f8konomisk vekst. Dette er land slik som S\u00f8r-Korea, Hong Kong, India, Brasil, Taiwan, S\u00f8r-Afrika og Sveits. Faktisk er noen av disse landene blant de raskeste voksende \u00f8konomiene i verden. Det har v\u00e6rt rettet angrep p\u00e5 skatt p\u00e5 finanstransaksjoner ved \u00e5 ta utgangspunkt i noen tall fra EUkommisjonens opprinnelige konsekvensutredning (Impact Assessment Report IA). Denne rapporten hevder at en slik skatt under bestemte forutsetninger, og i verste tilfelle, kunne ha gitt en reduksjon i BNP p\u00e5 1,76%. Den estimerer en langsiktig reduksjon i BNP p\u00e5 0,53% som f\u00f8lge av kommisjonens skatteforslag. Det er senere gjort en oppdatering av den \u00f8konomiske modellen som ble brukt i denne f\u00f8rste rapporten. Oppdateringen er utf\u00f8rt av de samme forfattere som utarbeidet den opprinnelige rapporten (Lendvai og Raciborki, 2011). Den oppdaterte modellen fors\u00f8ker \u00e5 gjenspeile p\u00e5 en mer realistisk m\u00e5te hvordan investeringer blir finansiert og konkluderer med at den negative innvirkningen av en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner blir en reduksjon av BNP p\u00e5 kun 0,2%. EU-kommisjonens estimater, ogs\u00e5 i den reviderte modellen, er imidlertid ufullstendige. Dette er fordi modellen bare tar hensyn til virkningen av \u00e5 \u00f8ke skatteniv\u00e5et, den tar ikke hensyn til de positive virkningene av at de \u00f8kte skatteinntektene brukes. Dersom inntektene fra skatten brukes til tiltak som gir en gunstig innvirkning p\u00e5 \u00f8konomien; som nye jobber, investeringer i infrastruktur og reduksjon av fattigdom, vil nettovirkningen bli vekst i \u00f8konomien. Det er sv\u00e6rt kritikkverdig at en slik analyse bare ser p\u00e5 skatten som en ren skatte\u00f8kning, uten \u00e5 se p\u00e5 virkningen av \u00f8kt offentlig bruk av pengene. EUs skattekommisjon\u00e6r (\u0160emeta) har erkjent dette og har i februar og mars 2012 argumentert sterkt for at den samlede virkningen av skatten, n\u00e5r en tar hensyn til bruken av skattepengene, vil bli \u00f8kt \u00f8konomisk vekst. En nylig studie utf\u00f8rt av Griffith-Jones & Persaud (2012) unders\u00f8ker spesielt virkningen av skatt p\u00e5 finanstransaksjoner for \u00e5 redusere sannsynligheten for \u00f8konomiske kriser. De konkluderer med at innf\u00f8ring av en slik skatt vil v\u00e6re positivt for \u00f8konomisk vekst, og at BNP vil kunne \u00f8ke med 0,25% (som et minimum). Den positive innvirkningen kan ogs\u00e5 bli h\u00f8yere dersom inntektene fra skatten\n\n\n\n5 brukes p\u00e5 en m\u00e5te som gir maksimal virkning med hensyn til sysselsetting, fordeling og b\u00e6rekraftig \u00f8kologisk utvikling. Dempe en forvokst finanssektor som tar ressurser som trengs i andre sektorer Finanssektoren har over de siste ti\u00e5rene vokst sv\u00e6rt sterkt, og den leverer i stigende grad tjenester til seg selv framfor \u00e5 betjene det \u00f8vrige samfunnet. Sektoren tilbyr l\u00f8nninger og bonuser som gj\u00f8r at den tiltrekker seg mye arbeidskraft som kunne ha v\u00e6rt til stor nytte innenfor industri, handel, kultur, forskning og innovasjon. \u00d8kt skattlegging som f\u00f8rer til lavere vekst og lavere inntekt for de best betalte i denne sektoren, kan gi bedre bruk av arbeidskraft, med et mer balansert n\u00e6ringsliv som ville hatt st\u00f8rre evne til \u00e5 skape langsiktig \u00f8konomisk vekst. Mer rettferdig fordeling og vekst En skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil v\u00e6re en mer progressiv skatt enn andre former for skatt, i den forstand at den f\u00f8rst og fremst vil betales av de rikeste. Dette framg\u00e5r blant annet av EUkommisjonens konsekvensutredning (IA). Fattige husholdninger forbruker en st\u00f8rre andel av sine inntekter enn det relativt rikere husholdninger gj\u00f8r. Dette betyr blant annet at dersom inntektene fra skatten brukes til \u00e5 senke moms eller inntektskatt for de med lav inntekt, vil den samlede ettersp\u00f8rselen stige, og \u00f8konomien vil bli stimulert. Denne effekten ville v\u00e6re verdifull i n\u00e5v\u00e6rende situasjon med mangel p\u00e5 samlet ettersp\u00f8rsel, og sv\u00e6rt skjev inntektsfordeling er en viktig medvirkende \u00e5rsak til \u00f8konomisk nedgang. Myte 6: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil gi f\u00e6rre arbeidsplasser Nei. Vi viser her til gjennomgangen i punktet ovenfor. Hvis inntektene av skatten brukes p\u00e5 en smart m\u00e5te, kan den gi investeringer som stimulerer arbeidsmarkedet og \u00f8ker sysselsettingen i spesifikke sektorer, som industrien. Dette kan hjelpe til \u00e5 gjenskape balansen i \u00f8konomien, som, spesielt i Storbritannia, er for avhengig av finanssektoren. I Storbritannia kan en slik skatt gi nye jobber (Persaud, 2012). Den vil gi en relativt sett liten reduksjon i antall ansatte i finansn\u00e6ringen, men dette vil bli mer enn kompensert ved \u00f8kningen i antall arbeidsplasser i andre n\u00e6ringer. Myte 7: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner h\u00f8res ut som et godt forslag, men ingen tar dette virkelig seri\u00f8st St\u00f8tten til innf\u00f8ring av denne type skatt har f\u00e5tt bred st\u00f8tte de siste to \u00e5rene. I 2011 ble skatt p\u00e5 finanstransaksjoner omfavnet av tusen ledende \u00f8konomer, inkludert vinnerne av Nobels minnepris i \u00f8konomi Joseph Stiglitz og Paul Krugman, og tusen parlamentarikere fra 30 land. Den politiske st\u00f8tten \u00f8kte sterkt gjennom 2011 og under G20-toppm\u00f8tet i Frankrike erkl\u00e6rte Argentina, Brasil, Frankrike, Tyskland og S\u00f8r-Afrika sin st\u00f8tte. Mange prominente personer har erkl\u00e6rt sterk st\u00f8tte til innf\u00f8ring av slik skatt. Microsoft-grunnlegger Bill Gates anbefalte innf\u00f8ring av en slik skatt i en egen rapport til G20-lederne i november Andre kjente navn er: George Soros, Al Gore, Ban Ki Moon og Kofi Annan. Det er n\u00e5 et sterkt politisk initiativ for denne type skatt i Europa. EU-kommisjonen har fremmet forslag om \u00e5 innf\u00f8re en slik skatt i EU og ni EU-land presser p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 fortgang i prosessen: Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, Portugal, Hellas, \u00d8sterrike, Belgia og Finland. Frankrike har v\u00e6rt beredt til \u00e5 sette handling bak ord ved p\u00e5 egen h\u00e5nd \u00e5 innf\u00f8re en slik skatt, basert den engelske modellen med stempelavgift. Det vedlagte kartet viser hvilke land som allerede har innf\u00f8rt skatter p\u00e5 finanstransaksjoner rundt om i verden (vedlegg 1). Som kartet viser er dette allerede en utbredt form for skattlegging.\n\n\n\n6 Myte 8: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil svekke tilgangen p\u00e5 kapital i finansmarkedet, \u00f8ke kapitalkostnadene og skade \u00f8konomien Motstanderne av skatten argumenterer med at selv en skatt p\u00e5 den st\u00f8rrelsesorden EUkommisjonen har foresl\u00e5tt, vil f\u00f8re til et redusert handelsvolum, og at det igjen vil f\u00f8re til mindre tilgang p\u00e5 kapital og \u00f8kte kapitalkostnader. Dette skal igjen gi lavere investeringer og dermed mindre \u00f8konomiske vekst. Det argumenteres gjerne samtidig med at skatten heller ikke vil gi betydelige inntekter (Rogoff, 2011). Denne argumentasjonskjeden er ikke troverdig. En \u00f8kning i transaksjonskostnaden av den st\u00f8rrelsen som er foresl\u00e5tt vil medf\u00f8re at kostnaden ved finanshandel kommer tilbake til det niv\u00e5et den l\u00e5 p\u00e5 for omlag 10 \u00e5r siden. P\u00e5 den tiden var finansmarkedet, om noe, mer robust enn det er i dag, og transaksjonskostnadene p\u00e5 den tiden medf\u00f8rte ikke noe problem for tilgangen p\u00e5 kapital (Persaud, Mars 2012). Om vi antar at Rogoff skulle ha rett, dvs. at en liten \u00f8kning i transaksjonskostnadene skulle ha merkbar effekt p\u00e5 kapitalkostnad, skulle vi ha ventet at reduserte transaksjonskostnader og en sterk \u00f8kning i volumet av kortsiktig spekulasjon de seneste ti\u00e5rene (som f\u00f8lge av overgang til datamaskiner og avregulering) skulle ha medf\u00f8rt en \u00f8kning i kapitaltilgangen og investeringene, og dermed \u00f8kt vekst. Dette st\u00f8ttes ikke av fakta veksten var faktisk st\u00f8rre i perioder med h\u00f8yere transaksjonskostnader (Baker, 2011). Det er f\u00f8rst og fremst de som driver med h\u00f8yfrekvent handel som vil merke og bli p\u00e5virket av en transaksjonsskatt. De som driver denne handelen argumenterer med at de tilf\u00f8rer kapital til markedet, men dette er ikke hele historien. De handler basert p\u00e5 markedstrender, noe som medf\u00f8rer at de tilf\u00f8rer kapital n\u00e5r markedet g\u00e5r oppover og det allerede er god tilgang p\u00e5 kapital. I krisetider, n\u00e5r markedet faller, l\u00f8per de foran trenden og trekker ut kapital, p\u00e5 et tidspunkt da kapitalen trengs for \u00e5 stabilisere markedet. Dette ble observert under \u00abFlash Crash\u00bb in New York i mai Ved \u00e5 begrense h\u00f8yfrekvent handel kan skatten muligens ogs\u00e5 gi en bonus gjennom \u00e5 gj\u00f8re markedet mer robust (Persaud, 2012). Som Kapoor (2010) argumenterer, er \u00f8kt robusthet viktigere enn lave transaksjonskostnader. Innf\u00f8ringen av transaksjonsskatt vil f\u00f8re til at overfl\u00f8dige trendbaserte transaksjoner fjernes fra markedet, og at de transaksjonene som gjenst\u00e5r i st\u00f8rre grad er knyttet til fundamentale \u00f8konomiske forhold. Myte 9: Sveriges d\u00e5rlige erfaringer med skatt p\u00e5 finanstransaksjoner beviser at en slik skatt ikke fungerer Motstandere av skatt p\u00e5 finanstransaksjoner refererer ofte til at Sverige hadde en skatt p\u00e5 verdipapirhandel i perioden 1984 til 1991, og at denne skatten ble avviklet fordi den ikke fungerte etter hensikten. Denne erfaringen blir tatt som bevis p\u00e5 at en slik skatt ikke fungerer. Motstanderne forbig\u00e5r samtidig i stillhet at sv\u00e6rt mange andre land har positive erfaringer med en slik skatt. Sveriges erfaring representerer unntaket, ikke regelen. Det er n\u00e5 bredt anerkjent at problemer med den svenske skatten p\u00e5 finanstransaksjoner hadde sammenheng med at skatten var feilaktig utformet. Skatten hadde h\u00f8y skatteprosent (1%, senere 2%) og var samtidig lett \u00e5 omg\u00e5 (IMF, 2011, s 17). I en rapport fra IMF til G20 i september 2010 trekkes det fram to sentrale problemer i denne sammenheng: Skatten var kun p\u00e5lagt handel som ble gjennomf\u00f8rt gjennom svenske meglere/ved svenske handelssteder. Dette f\u00f8rte til at skatten kunne unng\u00e5s, p\u00e5 helt lovlig m\u00e5te, ved \u00e5 flytte handelen ut av Sverige. Som et resultat av dette flyttet mye av handelen i Sverige til utlandet,\n\n\n\n7 f\u00f8rst og fremst til britiske meglere. Skatten ble innf\u00f8rt p\u00e5 handel med bestemte typer verdipapirer, men ble ikke innf\u00f8rt p\u00e5 handel med andre verdipapirer som kunne benyttes for samme form\u00e5l som de papirene som var skattlagt. Dermed kunne skatten unng\u00e5s ved \u00e5 flytte handelen til andre typer verdipapirer. De problemene svenskene fikk som f\u00f8lge av sin uheldige utforming av skatten, ser vi derfor lite av for de transaksjonsskattene som praktiseres i andre land, og som n\u00e5 er de mest aktuelle \u00e5 innf\u00f8re. Se for\u00f8vrig diskusjonen ang\u00e5ende myte 2 ovenfor. Myte 10: Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner er laget i Brussel for \u00e5 fylle EUs pengekiste Dette er ikke tilfelle. Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil som andre skatter, bli krevd inn av hvert enkelt land. Det er derfor opp til det enkelte land \u00e5 bestemme hvordan pengene skal brukes. Frankrike og Tyskland som er de st\u00f8rste p\u00e5driverne for skatten i EU, er mot at skatten skal g\u00e5 inn i EUs budsjett. Frivillige organisasjoner, fagforeninger og andre forkjempere for skatten er ikke tilhengere av at inntektene fra skatten skal g\u00e5 til EU, men foretrekker at skatten skal g\u00e5 til innenlandske form\u00e5l, samt til \u00e5 dekke internasjonale forpliktelser for utvikling og klimaendringer. Som illustrert i vedlegg 1, er transaksjonsskatter i dag ganske mye brukt p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Det finnes imidlertid skatter som vedtas i fellesskap av flere land og der pengene g\u00e5r til et avtalt form\u00e5l. Et godt eksempel p\u00e5 dette er seteavgiften p\u00e5 flyreiser som g\u00e5r til UNITAID og som brukes til \u00e5 bekjempe sykdommer som HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. Skatten kreves inn nasjonalt mens midlene fordeles av verdens heleorganisasjon i Gen\u00e8ve. Pengene brukes i stor grad i utviklingsland. Transaksjonsskatter som kreves inn i flere land kunne fordeles p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te, slik at en bestemt andel av inntekten gikk til \u00e5 dekke internasjonalt avtalte forpliktelser gjennom f. eks. Global Fund eller Green Climate Fund. Myte 11: Innf\u00f8ring avskatt p\u00e5 finanstransaksjoner vil ikke gi \u00f8kte bevilgninger til fattige land eller til \u00e5 bekjempe klimaendringene I den n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske situasjonen kan det absolutt v\u00e6re en utfordring \u00e5 sikre at \u00f8kte inntekter som f\u00f8lge av skatten ikke kun g\u00e5r til innenlandske form\u00e5l. Det er i denne forbindelse viktig \u00e5 minne om at den politiske st\u00f8tten til den nye skattleggingen i stor grad har v\u00e6rt kjempet fram av frivillige organisasjoner. En meningsm\u00e5ling publisert i januar 2011 viste at i Europa var 61% av befolkningen for en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner, mens bare 26% var mot. I Storbritannia viser meningsm\u00e5linger at 65% er for denne skatten. En annen unders\u00f8kelse viser at mer enn tre firedeler av befolkningen i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Spania og Italia mener at finanssektoren har et ansvar for \u00e5 rette opp skadene som f\u00f8lge av finanskrisa. Finanskrisa har hatt alvorlige virkninger p\u00e5 \u00f8konomien i Europa, men virkningene har v\u00e6rt enda st\u00f8rre i mange av utviklingslandene. Budsjettunderskuddene i fattige land har \u00f8kt med 65 milliarder dollar, og Verdensbanken ansl\u00e5r at ytterligere 64 millioner mennesker har falt under det banken regner som minimumsinntekten p\u00e5 1,25 dollar om dagen. Utviklingshjelpen har hatt den st\u00f8rste tilbakegangen p\u00e5 15 \u00e5r, overf\u00f8ringene til utviklingsland fra innvandrere i rike land har falt dramatisk, millioner risikerer sult og hjeml\u00f8shet. Det globale fondet for kamp mot HIV/AIDS, tuberkulose og malaria m\u00e5tte i fjor midlertidig innstille sin st\u00f8tterunde p\u00e5 grunn av pengemangel, med \u00f8deleggende konsekvenser for mange under langtidsbehandling. Det er bare rett og rimelig om inntektene fra en finansskatt fra dem som skapte krisa g\u00e5r til noen av dem som ikke hadde noe ansvar for den, men har blitt hardest rammet.\n\n\n\n8 Tilhengerne av skatten har argumentert for at en rimelig andel av skatten kan g\u00e5 til innenlandske form\u00e5l, men at resten deles mellom utviklingsform\u00e5l og bekjempelse av klimaendringer. Dette har blitt godt mottatt politisk. B\u00e5de Frankrike og Tyskland har sluttet seg til at deler av inntekten b\u00f8r avsettes til disse form\u00e5lene. I en tale i november 2011 sa president Sarkozy at \"Frankrike vurderer om en andel - stor, mesteparten eller hele inntekten av en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner b\u00f8r g\u00e5 til utviklingsform\u00e5l\". P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te har forbundskansler Merkel overfor Utviklingskomiteen i den tyske Forbundsdagen gitt uttrykk for at \"vi b\u00f8r diskutere bruken av en andel av inntektene fra en slik skatt til utviklingsform\u00e5l og klimatilpasninger\". Myte 12: Merverdiavgift p\u00e5 finanstjenester eller en aktivitetsskatt for finansn\u00e6ringen er \u00e5 foretrekke framfor skatt p\u00e5 finanstransaksjoner Nei, vi mener at skatt p\u00e5 finanstransaksjoner klart er det beste alternativet. For det f\u00f8rste vil en slik skatt, i motsetning til de andre foresl\u00e5tte finansskattene, bidra til \u00e5 redusere omfanget av den skadelige \u00f8konomiske aktiviteten som ledet fram til krisa. Ved \u00e5 \u00f8ke transaksjonskostnadene vil en hindre den overdrevne b\u00f8rshandelen som skjer med tanke p\u00e5 \u00e5 utnytte kursendringer i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter eller sekunder. De andre skattene kan ogs\u00e5 skape inntekter, men de vil ikke p\u00e5virke den skadelige handelsadferden. For den andre har en skatt p\u00e5 finanstransaksjoner mye st\u00f8rre muligheter til \u00e5 skape store skatteinntekter enn de andre skattene, spesielt om en inkluderer handel med valuta og derivater. Europakommisjonen ansl\u00e5r at den foresl\u00e5tte skatten for hele EU-omr\u00e5det (27 land) ville kunne gi en inntekt p\u00e5 57 milliarder euro i \u00e5ret. Om alle de rike landene var med p\u00e5 skatten, og valutahandel ble inkludert ville den kunne gi inntekter p\u00e5 nesten 300 milliarder euro om \u00e5ret. For det tredje er en transaksjonsskatt vanskelig \u00e5 omg\u00e5 siden den belaster en transaksjon i det den foretas. En aktivitetsskatt som belastes en finansinstitusjons inntekter, er enklere \u00e5 omg\u00e5 gjennom ulike strategier for skatteplanlegging, slik som flytting av overskudd til skatteparadiser, utbetaling gjennom selskaper i skatteparadiser og andre teknikker som ofte benyttes av rike mennesker som vil unng\u00e5 skatt. For det fjerde er det en politisk dimensjon i dette. Skatt p\u00e5 finanstransaksjoner st\u00f8ttes n\u00e5 av land som Tyskland, Frankrike, \u00d8sterrike og Belgia, s\u00e5 vel som av EU-kommisjonen. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 skattlegge finanssektoren p\u00e5, ingen av disse er perfekte og det er lite trolig at en kan oppn\u00e5 enighet mellom alle land om en felles skattlegging. Vi m\u00e5 derfor ikke la det beste alternativet (at alle er enige) v\u00e6re et hinder for \u00e5 g\u00e5 videre med et godt alternativ (at mange, men ikke alle er enige). Det er viktig at vi n\u00e5 st\u00f8tter opp under de tunge politiske initiativene for skattlegging av finanssektoren, i en situasjon der det ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re realistisk \u00e5 oppn\u00e5 full enighet om noen av alternativene. Vi b\u00f8r derfor \u00e5 konsentrere innsatsen om det vi mener er det beste alternativet, b\u00e5de med hensyn til inntekter og stabiliserende virkning for \u00f8konomien uten \u00e5 la oss avlede av en rekke andre alternativer. Motstanderne av skatt p\u00e5 finanstransaksjoner bruker lansering av nye alternativer som en taktikk for \u00e5 forsinke prosessen og i h\u00e5p om \u00e5 skape endel\u00f8se diskusjoner om alternativene. De som framfor alt vinner p\u00e5 dette er finanssektoren og hedgefondene, mens taperne er de som ville ha glede av inntektene og av en mer stabil \u00f8konomi, b\u00e5de i utviklede land og utviklingslandene. (Oversatt av Skattegruppa i Attac Norge, 2012)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5819520-21f2-420b-843f-734e7627afd5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/San_Angelo_(Texas)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:37Z", "text": "# San Angelo\n\n\n\nSan Angelo\n\n**San Angelo** er en by i Tom Green County i Texas i USA. Byen hadde 93 200 innbyggere i 2000. San Angelo er fylkesete i Tom Green County, men det opprinnelige fylkesete var Ben Ficklin. I 1882 var det flom ved Concho River, som \u00f8dela byen, og deretter ble fylkesete i San Angelo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c017462-3fd4-4f4c-be0f-1e2bb509f438"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2009/07/en-trapp-er-blitt-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:34Z", "text": " \n## onsdag 15. juli 2009\n\n### En trapp er blitt til...\n\nSiden jeg ikke klarte \u00e5 ta noen bra bilder i g\u00e5r til innlegget \"en trapp blir til...\", s\u00e5 har jeg v\u00e6rt ute \u00e5 knipset noen n\u00e5:) Resultatet ble veldig bra syntes jeg alts\u00e5, bare \u00e5 f\u00e5 noen stilige blomster/planter p\u00e5 plass\\! Jeg \u00f8nsker meg en stilig krukke p\u00e5 hver siden av \u00e5pningen med buxbums-kule eller noe s\u00e5nt.. Hva tror dere? \n\n \n\n \n\nDere skal f\u00e5 se bilder tatt litt lengre unna, slik at dere ser hele huset og terrassen med trappa, men f\u00f8rst m\u00e5 jeg f\u00e5 rydda opp..hihi... \nI dag skal jeg rydde opp i kapp og rester etter trappelaging, samt en liten tur til sverige og p\u00e5 middagsbes\u00f8k hos et vennepar :) Det blit veldig koselig\\! Sees alt for sjeldent\\!\\! \nKlem fra Hege\n\n Av \nHege kl. \n\n10:28 \n\n Her finnes litt om: hage \n\n1. \n \n Ingunn15. juli 2009 kl. 13:09\n \n S\u00e5 flott trapp. Jeg liker slike som man kan umerkelig g\u00e5 ned og opp. Om du skj\u00f8nner. Slik er denne. \n \n Ha en fin dag. \n \n Ingunn :)\n \n2. \n \n Min stil15. juli 2009 kl. 14:51\n \n Hei. Den ble jo kjempeflott. Tror det vil gj\u00f8re seg med litt blomster og busker p\u00e5 begge sider av \u00e5pningen, ja. \n Kl\u00e6m\n \n3. \n \n Camilla at home15. juli 2009 kl. 20:56\n \n Det ble kjempeflott\\! tror det kan bli veldig fint med et par buksbomer her ja. Favoritter her hos oss er hortensia og lavendel s\u00e5 de kan jeg anbefale. \n Ha en finfin uke videre:)\n \n4. \n \n Livy16. juli 2009 kl. 08:39\n \n Det ble utrolig fint\\!\\!\\! Kommer til \u00e5 bli knallfint med en krukke p\u00e5 hver side\\! \n \u00d8nsker deg en fin dag\\! \n Klem fra Livy\n \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n \u00d8stfold, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e56664c7-7e14-493a-92c0-7324c7b31c58"} +{"url": "https://www.nrk.no/norge/--du-driver-utpressing-1.3331798", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:10Z", "text": "# \\- Du driver utpressing\n\n\\- Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp)\u00a0presser kommunene til \u00e5 innf\u00f8re bompenger, mener Per Sandberg (Frp).\n\n\n\n\nVilde Helljesen\n\nKilde: *NRK*\n\n - Mer om Valg 2007: Valgduell 07\n\n Publisert 29.08.2007, kl. 20.44\n\n\\- Det er direkte utpressing n\u00e5r kommunene m\u00e5 innf\u00f8re bompenger for \u00e5 f\u00e5 vei, sa Sandberg under kveldens Valg 07 - Duell p\u00e5 NRK.\n\n Hvem synes du vant duellen? Stem her\\! \n\n## \\- Ingen troverdighet\n\n**- Frp taler med to tunger og har ingen troverdighet n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om bompenger. De har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 vedta at 39 milliarder kroner skal innkreves av bilistene p\u00e5 20 \u00e5r i Oslo, kvitterte Navarsete.**\n\nSandberg gikk til angrep p\u00e5 samferdselsministeren og pekte p\u00e5 at hun hadde g\u00e5tt til valg p\u00e5 at hun ikke skulle innf\u00f8re flere bompengeprosjekter.\n\n\\- Allikevel har du etterp\u00e5 f\u00e5tt fram 13 bompengeprosjekter i Stortinget.\n\n## Garantist mot rushtidsavgift\n\nI dag fortalte Dagsrevyen at Senterpartiet og SV vil kjempe for rushtidsavgift dersom de f\u00e5r innflytelse i norske bykommuner etter valget.\n\nLiv Signe Navarsete understreket at denne avgiften skal avgj\u00f8res lokalt, og at hun ikke vil legge noe press p\u00e5 kommunene f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 den innf\u00f8rt.\n\nPer Sandberg er ikke enig med Navarsetes parti og gikk sterkt imot innf\u00f8ring av rushtidsavgift.\n\n**- Det er totalt uaktuelt \u00e5 innf\u00f8re denne avgiften, og jeg t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re en garantist for at den ikke blir innf\u00f8rt der Frp har makt.**\n\n Publisert 29.08.2007, kl. 20.44\n\n### Valg 2007: Valgduell 07\n\n\n## \\- Rimi-Hagen slipper 150 millioner i skatt\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d710eb4b-f0a9-4bf3-a94a-b17dae4cb0e5"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Ma-vare-oppmerksomme-pa-senvirkninger-220451b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:21Z", "text": " - \n \n \n# \\- M\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 senvirkninger\n\nDe fleste ofrene etter terrorangrepet vil klare seg bra, men hos noen vil traumene vedvare. Da m\u00e5 hjelpeapparatet v\u00e6re der, sier forsker Jon-H\u00e5kon Schultz.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "879f0ace-25c3-47f6-a2ef-769193548869"} +{"url": "http://docplayer.me/970125-Handverkertjenesteloven-kontrakt-om-arbeider-pa-fast-eiendom-avtalt-vederlag-2-g-eller-mer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:13Z", "text": "2 Henvendelse om blanketten rettes til: Standard Online AS Telefon: E-post: Etternavn Fornavn Telefon E-postadresse Dersom en part skifter representant skal den andre parten varsles omg\u00e5ende. 2 Angivelse av hvor tjenesten skal utf\u00f8res Partene har inng\u00e5tt avtale om utf\u00f8relse av arbeid p\u00e5 eiendommen: Adresse Postnr. Poststed 3 Forbehold Alternativ 1: Ingen av partene tar forbehold. Alternativ 2: Partene tar forbehold om at kommunen gir igangsettingstillatelse for byggearbeidene i samsvar med s\u00f8knad innen (dato). Dersom igangsettingstillatelse ikke oppn\u00e5s innen de angitte frister, er begge parter ubundet av kontrakten. Forbrukeren skal betale tjenesteyterens dokumenterte og n\u00f8dvendige kostnader til s\u00f8knader og forprosjektering, med mindre det skyldes tjenesteyterens forhold at igangsettingstillatelse ikke oppn\u00e5s innen de angitte frister. det innen (dato) gis f\u00f8lgende finansiering for byggearbeidene: Dersom finansiering ikke oppn\u00e5s innen de angitte frister, er begge parter ubundet av kontrakten. Forbrukeren skal betale tjenesteyterens dokumenterte og n\u00f8dvendige kostnader til s\u00f8knader og forprosjektering. Gj\u00f8r en av partene forbehold gjeldende, m\u00e5 parten uten ugrunnet opphold dokumentere grunnlaget for dette. 4 Forberedelser Tjenesteyteren skal i n\u00f8dvendig grad skaffe seg kunnskap om forholdene p\u00e5 stedet f\u00f8r han skal starte sine arbeider, slik at arbeidene kan utf\u00f8res uten forsinkelse og fordyrelse. Han skal straks varsle forbrukeren dersom forholdene ikke er slik som forutsatt. Tjenesteyteren skal ogs\u00e5 varsle forbrukeren om tiltak som forbrukeren m\u00e5 ha gjennomf\u00f8rt f\u00f8r tjenesteyteren skal starte sine arbeider. Dersom tjenesteyteren unnlater \u00e5 varsle i samsvar med f\u00f8rste ledd, er han ansvarlig for den fordyrelsen og forsinkelsen som kunne ha v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom varsel var blitt gitt i tide. Side 2(10)\n\n.\")\n\n\n\n\n### H\u00f8ringsfrist: 2010-08-16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5391ed70-4c8b-4de4-b1cb-8913b2341ec1"} +{"url": "https://www.lego.com/nb-no/mindstorms/fan-robots", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:37Z", "text": "### EV3MEG\n\nDenne roboten har en IR-sensor som gj\u00f8r at den kan f\u00f8lge en linje og unng\u00e5 hindringer \u2026 (og den steiler 3 min. og 22 sek. ut i klippet\\!). \nDesignet av Martyn Boogaarts\n\n **\n **\n\n\u00c5 f\u00e5 en robot til \u00e5 g\u00e5 er noe av det vanskeligste du kan gj\u00f8re. Bortsett fra n\u00e5r det er lett (f\u00f8lg med p\u00e5 hva som skjer 2 min. og 10 sek. ut i klippet). \nDesignet av Lasse Stenb\u00e6k Lauesen.\u00a0\n\nDet beste BOBB3E vet, er \u00e5 l\u00f8fte tunge ting. Se om du klarer \u00e5 programmere den, s\u00e5nn at den ikke dytter pallen over bordkanten\\! \nDesignet av Kenneth Ravnsh\u00f8j Madsen\n\n **\n\n### RAC3 TRUCK\n\nRAC3 TRUCK er en fantastisk modell som det er kjempeg\u00f8y \u00e5 leke med, ogs\u00e5 n\u00e5r du setter den i automodus, slik at den kj\u00f8rer rundt p\u00e5 egen h\u00e5nd. \nDesignet av Laurens Valk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b13bbf65-5310-4755-9bd2-4d183a930d90"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Trailer-kjorte-av-E-39-416754b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:37Z", "text": " - \n \n En trailer kj\u00f8rte fredag morgen av E 39 ved Figgjo. FOTO: Olav Rege Olsen \n\n# Trailer kj\u00f8rte av E 39\n\nEn trailer kj\u00f8rte tidlig fredag morgen av E 39 p\u00e5 Figgjo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5be8c4b1-4302-4cd6-9bc5-c76764c81823"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/02/varfornemmelser-og-greengate.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:08Z", "text": "\n\n## mandag 7. februar 2011\n\n### V\u00e5rfornemmelser og greengate..\n\n\n\nGreengate har som kjent kommet ut\n\nmed ny kolleksjon og jammen har jeg ikke\n\nfalt pladask for den ene serien..\n\n(heter det serie forresten\\!?)\n\n \n\n\nJeg som har et godt nok utvalg av kopper\n\nog kar OG\u00a0som frem\u00a0til n\u00e5 har v\u00e6rt s\u00e6rdeles forn\u00f8yd\n\nmed at jeg ikke har falt for noe fra greengate\\!\n\nDe har jo mye fint, er ikke det, men jeg har ikke\n\nlatt meg friste s\u00e5 mye til at jeg har skaffet meg noe. Enda\\!\n\n \n\n\nN\u00e5 har jeg latt meg friste alts\u00e5...\n\n...og det er jo fint \u00e5 ha NOE p\u00e5 \u00f8nskelista\n\nn\u00e5r man har bursdag om ikke altfor lenge, hihi\\!\n\n \n\n\nJeg synes ihvertfall det er veeeldig kjekt n\u00e5r\n\nfolk har en liten \u00f8nskeliste til jul og bursdag\\!\n\n \n\n\nFiiiine koppen\\!\n\nTenker den er knallgod til b\u00e5de kaffe og te jeg\\!\n\n \n\n\n\nOg fiiine puta, hihi\\!\n\nDen kan jo brukes b\u00e5de inne og ute til sommeren,\n\nflerbruk liker jeg jo\\!\n\n \n\n\nNoen av dere som har pr\u00f8vd med bl\u00e5\n\nkonditorfarge i blomstervannet?\n\nVel, s\u00e5 her\u00a0kan resultatet bli\\!\n\n \n\u00a0N\u00e5 f\u00e5r jeg komme meg tilbake til teen\n\nmin (v\u00e5r-te fra kremmerhuset)\n\n\n\n...og restekakestykke fra helgens storfeiring av 5-\u00e5ringen\\!\n\n\n\nDette er den beste sjokoladekaka jeg vet\n\nog den blir bare enda\u00a0bedre som restekake etter noen dager\\!\n\n \n\n**GOD**\n\n**MANDAG**\n\n**til dere\\!\\!**\n\n\n12:35 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFamilien Furu sa...\n\nNam nam, n\u00e5 fikk jeg lyst p\u00e5 sjokolade... helst Stratos som har ligget i kj\u00f8leskapet slik at jeg kan \"skrelle\" den med tennene :) Ja, jeg spiser sjokolade p\u00e5 en litt rar m\u00e5te... \nMen iallefall, jeg forst\u00e5r godt at du har satt opp det p\u00e5 \u00f8nskelisten - det var nydelig. \nH\u00e5per du f\u00e5r det :) \n \n\u00d8nsker deg en fortsatt god mandag. \nKlem klem\n\n 7. februar 2011 kl. 13:01 \n\n\n\n\n\nLykkefryd sa...\n\nDet s\u00e5 deilig ut :) \nHjemmelaget marshmallows blir litt klissete, men hvis du ruller bitene i melis (og b\u00f8rster av det overfl\u00f8dige) rett etter du har sk\u00e5ret de opp, blir de helt supre\\! \nEt tips er ogs\u00e5 \u00e5 dyppe kniven, evt utstikkeren, i veldig varmt vann f\u00f8r du kutter. \n \nHa en fin dag videre\\! \nklem\n\n 7. februar 2011 kl. 13:41 \n\n\n\n\n\nHjemme hos meg sa...\n\nHei\\! \nKaka s\u00e5 goood ut... fikk lyst p\u00e5 ja ;) \nAlt fra GG er jo s\u00e5\u00e5 fint, ogs\u00e5 dette nye\\! \nJeg har meldt meg p\u00e5 en give away som har dette i premie :) \nOm du vil det ligger det link p\u00e5 siden min ;) \n \nHa en fin kveld :) \nKlem Anette\n\n 7. februar 2011 kl. 21:30 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nSynes de g\u00e5sungene dine er s\u00e5 fine\\! Tror jeg m\u00e5 ut p\u00e5 g\u00e5sunge-jakt jeg ogs\u00e5. Har h\u00f8rt at de har begynt \u00e5 komme ute ogs\u00e5... \nGreengate har masse (\\!) fint\\! Jeg har ogs\u00e5 falt pladask for den nye bl\u00e5 serien... Bl\u00e5 er jo min farge;) \n \n\u00d8nsker deg en herlig uke\\! \nKlem fra Jijji\n\n 7. februar 2011 kl. 21:43 \n\n\n\n\n\nInger-Lise sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 g\u00e5sunger, s\u00e5 herlig, DA er det snart v\u00e5r v\u00e5r v\u00e5r\\!\\! :) \nHvis du vil farge blomster bl\u00e5 b\u00f8r du pr\u00f8ve med blekk\\! Men pass p\u00e5 hva du setter blomstene i b\u00e5de under og etter fargingen, for det kan sette farge p\u00e5 vasen\\! \nH\u00e5per dere hadde fin feiring i helgen\\! :) \nKLEM\n\n 7. februar 2011 kl. 21:43 \n\n\n\n\n\nVillasol sa...\n\nDen kaken s\u00e5 deilig ut\\! Jammy.. Vann i munnen\\! \nOppskriften p\u00e5 \u00f8revarmeren kommer fra eget hode\\! Har ikke noe oppskrift p\u00e5 den. M\u00e5tte bare bruke fantasien. Vottene har jeg oppskift p\u00e5. Tror du kan finne den p\u00e5 nettet. Det er vottene til m\u00e5netoppen. \nHa en fin dag\\! \nKlem Ingunn\n\n 8. februar 2011 kl. 10:12 \n\n\n\n\n\nNina og cocobongoo sa...\n\nNam nam...deilig kake:) \nJeg har ogs\u00e5 falt pladask for denne serien til green gate... \nFlott blogg du har, jeg blir gjerne din f\u00f8lger:) \nDu er velkommen til \u00e5 ta en titt innom min...anytime:) \nHa en herlig tirsdag\\! \nklem \nNina\n\n 8. februar 2011 kl. 15:03 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\n...har falt for den samme som deg,blir helt oppgitt, n\u00e5 M\u00c5 de slutte \u00e5 lage s\u00e5 mye fint...:-) \nAng t\u00f8rket hortensia, lett som en plett...du bare klipper av noen kvister fra en busk (m\u00e5 v\u00e6re hagehortensia,s\u00e5 du m\u00e5 vente til sommeren) og legger den p\u00e5 et fat eller hvor du vil ha den.. \nklem\u2665\n\n 8. februar 2011 kl. 19:12 \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, fristebilder av b\u00e5de det ene og det andre\\! :) \n \nJa, vi har kj\u00f8kken fra Ikea. Liding\u00f6. Er kjempeforn\u00f8yd, det er virkelig lekkert\\! Gled deg. :)\n\n 9. februar 2011 kl. 23:16 \n\n\n\n\n\nide-puffen sa...\n\nHeisann i kvelden. \nJeg synes de nye koppene med den skriften p\u00e5 er s\u00e5 t\u00f8ff. De har s\u00e5\u00e5\u00e5 mye fint. Skal sette meg \u00e5 se p\u00e5 \"serien\" jeg ogs\u00e5 hi hi. \nGod natt fra meg.\n\n 9. februar 2011 kl. 23:30 \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nKaken h\u00f8rtes farlig god ut og er notert :) \n \n\u00c5 ja - er det ikke masse lekkert \u00e5 finne - skapene mine er fulle med \u00f8nskelisten like full :) \n \nHa en skj\u00f8nn kveld og helg\\! \n \nKlemmer fra Tove\n\n 11. februar 2011 kl. 23:52 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb23455-f023-4e62-918f-01d35eab7ff8"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/vil_fujifilm_lansere_eget_systemkamera/103202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:03Z", "text": "\n\n# Vil Fujifilm lansere eget systemkamera?\n\nI januar f\u00e5r vi sannsynligvis svaret.\n\n - Kommentarer (14)\n - Paal Harald Mork-Knutsen\n - 27\\. okt. 2011 - 05:38\n\nFujifilm er virkelig i vinden om dagen. Da de lanserte Fujifilm FinePix X100 under Photokina i fjor, var det mange som sperret \u00f8ynene opp. X100 er et moderne kamera innpakket i et kamerahus som oser retrostil s\u00e5 det holder.\n\n**Les ogs\u00e5: TEST: Fujifilm FinePix X100**\n\nDenne retrostilen ble fulgt opp med modellen FinePix X10, som ble lansert 1. september i \u00e5r. Ogs\u00e5 dette kameraet har optisk s\u00f8ker og lyssterk optikk, men der X100 har en fast brennvidde p\u00e5 optikken, har X10 manuell zoom fra 28-112mm. Det har lenge blitt spekulert i hva slags modeller Fujifilm vil f\u00f8lge opp med i den nye X-serien, og den brasilianske teknonettsiden ztop.com har publisert et bilde som viser Fujifilms planer om hva som vil skje med X-serien i n\u00e6rmeste fremtid.\n\n\n\n\n\nFinePix X100 skapte mye begeistring da det ble annonsert under Photokina 2010.\n\n\n\nX100s lillebror, X10 er nok et retrokamera fra Fujifilm. Det blir spennende \u00e5 se om et systemkamera i X-serien vil f\u00f8lge denne stilen.\n\nBildet er gjengitt p\u00e5 fotosiden photorumors.com, og her kan man se at Fujifilm planlegger \u00e5 lansere et speill\u00f8st system i X-serien i februar.\n\nDet forventes ogs\u00e5 at en prototype vil foreligge i januar, og som etter planen skal vises frem p\u00e5 CES i Las Vegas. Dit skal selvf\u00f8lgelig Akam, og vi kommer derfor tilbake med mer informasjon om dette da. I mellomtiden kan man bare spekulere i hva slags modeller Fujifilm vil satse p\u00e5 i fremtiden.\n\n\n### Fujifilm FinePix X10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d77ba8ce-d19a-4012-8f8c-7ff9c5131e69"} +{"url": "http://thesevensistersseries.com/anagrammer-og-allusjoner/4588095272", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:45Z", "text": " Armillarsf\u00e6rer Myter og legender De syv s\u00f8stre i astronomien \n\n# S\u00f8strene og persongalleriet \u2013 anagrammer og allusjoner \n\nRomanserien De syv s\u00f8stre er l\u00f8selig basert p\u00e5 urgamle historier og myter omkring De syv s\u00f8stre i den kjente stjernehopen Pleiadene. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ha kunnskap om stjernene eller mytene for \u00e5 ha glede av b\u00f8kene, men de inneholder en rekke skjulte referanser om du interessert og vet hvor du skal lete.\n\n\u00a0\n\u00a0\nMange av navnene p\u00e5 karakterene i b\u00f8kene spiller p\u00e5 historien om De syv s\u00f8stre, slik man kjenner den i gresk mytologi. Det samme gjelder karakterenes utseende, roller i plottet og personlighetene deres.\n\n\u00a0\nEtter at jeg ble inspirert til \u00e5 skrive en romanserie basert p\u00e5 stjernehopen og De syv s\u00f8stre, satte jeg meg en kveld ned sammen med familien min. Jeg visste allerede at romans\u00f8strene mine \u2013 alle fra dette \u00e5rhundret \u2013 skulle v\u00e6re oppkalt etter de mytologiske s\u00f8strene fra en svunnen tid. Men det fantes noen utfordringer knyttet til uvant staving og uttale for en moderne leserskare. Jeg visste ogs\u00e5 at jeg \u00f8nsket \u00e5 innlemme andre mytiske karakterer i b\u00f8kene. S\u00e5 den kvelden f\u00f8rte jeg opp alle hovedkarakterene p\u00e5 en tavle, sammen med en beskrivelse av dem. Jeg la papir og penner frem p\u00e5 bordet og ba alle i familien om \u00e5 finne anagrammer og kallenavn som kunne brukes p\u00e5 karakterene i b\u00f8kene.\n\n\u00a0\nPa Salt \u2013 den yngste datteren min, Leonora, fikk ballen til \u00e5 rulle med det kreative kallenavnet Pa Salt. Pa Salt er s\u00f8strenes adoptivfar, som i r\u00f8ffe trekk er basert p\u00e5 Atlas, titanen i gresk mytologi som bar jorden og himmelen p\u00e5 sine skuldre. Anagrammet f\u00e5r sin \u00abP\u00bb fra Pleione, s\u00f8strenes mor, og resten av bokstavene er tatt fra navnet Atlas. Jeg er s\u00e6rlig glad i dette kallenavnet ettersom \u00abSalt\u00bb henspiller p\u00e5 denne karakterens forkj\u00e6rlighet for havet.\n\n\u00a0\nMaia \u2013 den n\u00e5tidige heltinnen i den f\u00f8rste romanen var lett. Fordi det er slikt et vakkert navn og fortsatt brukes i moderne tid, trengte hun ikke noe kallenavn.\n\n\u00a0\nAlcyone \u2013 \u00abAlly\u00bb var et naturlig kallenavn for s\u00f8ster nummer to.\n\n\u00a0\nAsterope \u2013 navnet betyr \u00abstjerne\u00bb, og det sprang meg i m\u00f8te som et perfekt kallenavn p\u00e5 denne karakteren.\n\n\u00a0\nCelaeno \u2013 etter \u00e5 ha lekt oss med en rekke anagrammer som ikke fungerte optimalt, var det noen som foreslo det enkle kallenavnet \u00abCeCe\u00bb, som umiddelbart falt i smak hos oss alle.\n\n\u00a0\nTaygete \u2013 ettersom denne s\u00f8steren if\u00f8lge myten ble forvandlet til en due av Artemis, og ettersom hun i b\u00f8kene mine har en lidenskapelig forkj\u00e6rlighet for dyr, f\u00f8lte vi at hun burde kalles noe som har med dyr \u00e5 gj\u00f8re. Vi bestemte oss for \u00abTiggy\u00bb, etter pinnsvinet Mrs. Tiggy-Winkle i boken til Beatrix Potter.\n\nElectra \u2013 jeg visste at denne karakteren skulle v\u00e6re ildfull og energisk, s\u00e5 dette navnet passet perfekt.\n\n\u00a0\nD'Apli\u00e9se \u2013 jeg hadde et sterkt \u00f8nske om \u00e5 inkludere Pleiadene et sted, s\u00e5 vi skapte anagrammet D'Apli\u00e9se, som ble s\u00f8strenes etternavn.\n\n\u00a0\nKreeg Eszu \u2013 jeg visste at Zevs-karakteren skulle vise sitt \u00e5syn en h\u00e5ndfull ganger i serien. If\u00f8lge mytene skal han ha f\u00e5tt barn med tre av s\u00f8strene. Det var ogs\u00e5 han som forvandlet dem til duer og plasserte dem p\u00e5 stjernehimmelen for \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 unnslippe den lidderlige jegeren Orion.\n\n\u00a0\n\n\nZevs var ogs\u00e5 guden som beordret Atlas til \u00e5 b\u00e6re jorden og himmelen p\u00e5 skuldrene sine. Fordi det passet inn i plottet mitt, delte jeg denne karakteren i to: milliard\u00e6ren Kreeg Eszu og s\u00f8nnen hans Zed Eszu. Kreeg er et anagram for \u00abGreek\u00bb (engelsk for gresk, red. anm.), og etternavnet Eszu er et anagram for \u00abZevs\u00bb. Maia involverer seg med den beryktede Zed mens hun studerer ved universitetet.\n\n\u00a0\nSteder og gjenstander\n\nAtlantis \u2013 den mytiske, tapte undervannsbyen var kjent for sin skj\u00f8nnhet, og det var det eneste navnet jeg vurderte p\u00e5 det skjulte fristedet som skulle bli hjemmet til Pa Salt og s\u00f8strene p\u00e5 bredden av Genfersj\u00f8en.\n\n\u00a0\nB\u00e5ten til Pa Salt, Titanen \u2013 Atlas var av en mytologisk rase som besto av syv guddommer, kjent som titaner.\n\n\u00a0\nOlympus, b\u00e5ten til Kreeg Eszu \u2013 navnet p\u00e5 yachten ble hentet fra fjellet Olympus i Hellas, som var hjemmet til de greske gudene. Zevs var gudenes konge og herskeren over Olympus. \n\n\u00a0\nPaviljongen \u2013 i mytene om de syv s\u00f8stre beskrives Maia ofte som isolert, og hun bor alene i en grotte. Derfor skapte jeg Paviljongen \u2013 et lite hus i Atlantis der karakteren Maia kan utf\u00f8re sitt ensomme virke som oversetter, f\u00f8r hun lokkes ut i verden av ledetr\u00e5dene Pa Salt etterlater seg.\n\n\u00a0\nDuer \u2013 det finnes en rekke referanser i b\u00f8kene til at s\u00f8strene ankommer og forlater Atlantis som en flokk duer som drar fra og returnerer til reirene sine. Dette er ikke bare en flott metafor, den fungerer ogs\u00e5 som et ekko til myten om De syv s\u00f8stre der jentene blir forvandlet til duer av Zevs og plassert p\u00e5 stjernehimmelen for all evighet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9fb1489-765a-4a24-8b97-0a47ab91dd74"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2011/09/orkideer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:38Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 2\\. september 2011\n\n### Orkideer\n\n\n\n \nIdag har vi atter hatt nydelig v\u00e6r i Tr\u00f8ndelag. \nJeg har utvidet samlingen med planter, som ikke er s\u00e5 stor,\u00a0\n\nmed to nydelige orkideer.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg har aldri hatt orkide f\u00f8r s\u00e5 jeg aner ikke hvordan jeg skal stelle dem\n\nTips mottas med takk\\!\n\n \n\n\n \nVar litt i tvil om jeg skulle kj\u00f8pe, men siden de var s\u00e5 billige tok jeg\u00a0\n\nsjansen. Hadde neppe gjort det om det var full pris for dem.\n\nDet er nok det som har hindret meg f\u00f8r og.\u00a0\n\n\u00d8delegge dem med en gang og p\u00e5 en m\u00e5te kaste vekk masse penger.\u00a0\n\n \nMen noen gode tips om hvordan jeg holder dem i live mottas med takk.\u00a0\n\nJeg har lest p\u00e5 nett, men det er jo s\u00e5 mange motsigelser at en stakkar\u00a0\n\nkan bli forvirret av mer.\u00a0\n\n \nH\u00e5per dere f\u00e5r en super helg\\!\n\nKlemmer.\u00a0\n\n \n\n\n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Tanja6. september 2011 kl. 18:00\n \n Nyyyydelig \u2665\n \n2. \n \n Solstr\u00e5l\u00e519. september 2011 kl. 22:41\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 nydelige blomster\\!Lever de enda,hi,hi???? \n Orkideer er veldig enkle \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re,vannes godt en gang i uken,da tar du den ut i vasken og lar ganske lunkent vann renne gjennom potten i noen minutter.S\u00e5 setter du den tilbake i potta. \n N\u00e5r den er avblomstret kutter du den litt tilbake,og lar den st\u00e5 lyst, p\u00e5 et soverom eller lignende,der det er bittelitt kaldere enn i stua,vanner en gang i uken,og s\u00e5 vil den komme tilbake med nye blomsterstilker. \n Lykke til. \n Goe klem fra Sol\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee78d3c8-d14d-49dc-bace-4274e018923d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kru%C5%A1evo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:15Z", "text": "# Kru\u0161evo\n\n**Kru\u0161evo** er en by og kommune i Republikken Makedonia. Byen ligger p\u00e5 1350 meter over havet og er den h\u00f8yest beliggende byen, ikke bare i Makedonia, men p\u00e5 hele Balkan.\n\nKommunen har 9\u00a0684 innbyggere (2002). Befolkningen er for det meste makedonere (62.8\u00a0%), men det finnes betydelig innslag av albanere (21,3\u00a0%) og av vlacher (10,5\u00a0%).\n\nKru\u0161evo har spilt en avgj\u00f8rende rolle i Makedonias moderne historie, da det var her Ilinden-oppr\u00f8ret (St. Eliasdag-oppr\u00f8ret) startet 2. august 1903.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f488ec9-2b89-423a-b681-d254681ea947"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Grove-sexovergrep-skjer-i-familien-10868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:18Z", "text": "# Grove sexovergrep skjer i familien\n\nMinst fire av ti som utsettes for seksuelle overgrep, er barn under 15 \u00e5r. De groveste overgrepene skjer innen familien, viser en unders\u00f8kelse foretatt av forskere i G\u00f6teborg.\n\n\nOvergrepene omfatter alle former for seksuelle krenkelser fra blotting til grove voldtekter. 203 av 496 personer som ble utsatt for slike overgrep, var barn under 15 \u00e5r.Selv forskerne bak unders\u00f8kelsen ved G\u00f6teborgs universitet er overrasket over resultatet, skriver G\u00f6teborgs-Posten.\u2014 Dessuten er m\u00f8rketallet enormt. Mange t\u00f8r aldri anmelde overgrepene, kanskje tallet er dobbelt s\u00e5 stort, sier psykolog Anita Carlstedt, en av forskerne.Flertallet av gjerningsmennene ble d\u00f8mt til korte fengselsstraffer, sikring eller b\u00f8ter, viser unders\u00f8kelsen av domfellelser for sexkriminalitet i V\u00e4stra G\u00f6taland fylke i \u00e5rene 1993 til 1997. Alderen p\u00e5 gjerningsmennene da de begikk sitt f\u00f8rste overgrep, varierer. Den yngste var bare 12 \u00e5r, den eldste 79.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e24d2f6-767c-41c6-b9f4-6bf1310932c0"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/Arkiv/AEG-2012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:57Z", "text": "## Unikt \u2013 fantastisk \u2013 spektakul\u00e6rt\n\n28.02.2012\n\nDet syvende Arctic Equestrian Games har g\u00e5tt over i historien. Vi glemmer det neppe. AEG betyr s\u00e5 utrolig mye for s\u00e5 mange. Et inkluderende arrangement der alle aldersgrupper koser seg enten det er p\u00e5 arenaen eller i kulissene. Smil, glede, latter og positivitet. Rett og slett elektrisk\\!\n\n\n\n## Formidabelt av Gull-iksen junior\\!\n\n27.02.2012\n\nS\u00f8ndag\u00a0tok han sin fjerde seier under AEG. 15-\u00e5rige Johan Sebastian Gulliksen og Tulip\u00e1n gikk helt til topps i Young Rider Grand Prix 1,40 m sponset av Volo Sporthorses. Maren Smedhaug red Caleandro inn til en flott andreplass, mens Trine Kihle Stenseth og Stella E ble nummer tre. De unge rytterne \"ruler\"\\!\n\n\n\n## En helt suveren vinner\n\n27.02.2012\n\nFredag kveld viste Linn St\u00f8kken Nielsen at norske kusker er av topp internasjonal klasse ved \u00e5 vinne overlegent.\u00a0S\u00f8ndag ettermiddag bekreftet \u00d8ivind Mikkelsen dette ved \u00e5 v\u00e6re best b\u00e5de i dagens semifinale og finale.\n\n\n\n## Malin og Ulrich Z i s\u00e6rklasse\\!\n\n25.02.2012\n\nDet var aldri noe tvil. Malin Betten Hansen og Ulrich Z viste virkelig bakskoene i Walber Equestrian Grand Prix Big Tour l\u00f8rdag kveld. De var raskest p\u00e5 mellomtiden i omhoppingen, og tjente ytterligere tiendedeler inn til m\u00e5l. En klasseseier av dimensjoner da det gjaldt som mest. Den norske ekvipasjen henviste nederlandske Suzanne Tepper/Sensation til andreplass og Bj\u00f8rn Nagel/Common Sense\u00a0fra Ukraina til tredje.\n\n\n\n## Medium tur med masse jubel og diktlesing\n\n25.02.2012\n\nMasse jubel, kjappe svinger, h\u00f8y innsats og kreative dikt. Det h\u00f8res vel egentlig ikke ut som en sprangklasse? Men n\u00e5r klassen heter medium tur, g\u00e5r i 1,40m og er sponset av Champion. N\u00e5r startlista er full av kjente navn. Og n\u00e5r det i tillegg er en konkurranse blant publikum, om hvilken klubb som heier mest og best p\u00e5 \"sin\" rytter. DA snakker vi sprangklasse da.\n\n\n\n## De glade amat\u00f8renes gullfinale\n\n25.02.2012\n\nGladest av dem alle i dag var Vilde Wiik Terum, som kunne innkassere premiesjekken p\u00e5 9.900 kroner etter seieren i amat\u00f8renes gullfinaletur 1,30 m presentert av Drammen Spring Tour. Sammen med hesten Bjerglunds Lovari var det full satsing i omhoppingen som resulterte i den klart raskeste tiden.\n\nHan skrittet sin vinnerhingst ut av arenaen, klappet ham kj\u00e6rlig og sa: - Dette er en utrolig deilig hest. - Han kan gj\u00f8re alt\\! Nederlandske Jur Vrieling var helt klart glad for seieren i Kingsland Small Tour Final og over \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 seg Kingslands \"I'm a winner\" bandol\u00e6r. Men enda mer glad var han for sin helt herlige hest VDL Zavall.\n\n\n\n## Erfarne ponnier til topps\n\n25.02.2012\n\n## Ganderup fullf\u00f8rte Ferden\nDet skulle bli dansk n\u00e5r det kom til Mounted Games \u2013 det danske laget leder n\u00e5 foran s\u00f8ndagens finale i landskampen.\n\n24.02.2012\n\nJur Vrieling og herlige VDL Wittinger tok nok en seier i Big Tour Grand Prix kvalifisering. Seier i g\u00e5r og i dag betyr at den flyvende hollenderen er storfavoritt foran l\u00f8rdagens Walber Grand Prix. Men han f\u00e5r hard konkurranse fra de norske rytterne.\n\n\n## Han vokser med oppgavene\n\n24.02.2012\n\n## \\- Jeg tok det litt roligere i dag\n\n24.02.2012\n\nOle Kristoffer Meland og Brokers\u00b4s Brooklyn var feilfri og desidert raskest i Small Tour 1,35 m sponset av Kingsland. Ole Kristoffer og Brooklyn henviste danske Hans Ley/Kong\u00b4s Babados til andreplass med dr\u00f8yt to sekunders margin. Jur Vrieling/VDL Savall fra Nederland ble nummer tre.\n\n\n\n## Futt og fart i ponniklassene\n\n24.02.2012\n\nDet er full fart og sm\u00e5 marginer i ponniklassene. En bom i bakken, eller en lang sving, kan gi store konsekvenser. Hos kategori III ponniene ble resultatlisten snudd p\u00e5 hodet i forhold til i g\u00e5r, mens i klassen for kategori II s\u00e5 vi samme navn p\u00e5 de to f\u00f8rste plassene. I Klassen for kategori I ponnier ble det veldig jevnt, men med nye ekvipasjer p\u00e5 toppen av resultatlistene.\n\n\n\n23.02.2012\n\n## Ida og Citadelle raskest\n\nSiste\u00e5rs young rider Trine Kihle Stenseth fikk det til \u00e5 se lett ut i Volo Sporthorses 1,35 m klasse for unge ryttere. En feilfri og rask andre fase f\u00f8rte dem helt til topps i klassen.\n\n\n\n## Amalie og Magic Montender til topps\n\n23.02.2012\n\nHele 32 ekvipasjer stilte til start i dagens 1,15 klasse for kategori 1 ponni, sponset av Obas. Noen svenske og en dansk rytter ga de norske jentene og guttene konkurranse. Men alle de 12 plasserte var norske ryttere.\n\n\n\n## Ingrid-Syn\u00f8ve og Kantje's Valentijn knep seieren\n\n23.02.2012\n\nDet var 14 startende i 1,10 klassen for ponnier kategori 2, sponset av Saddle Deal. Her var det en blanding av godt voksne, rutinerte ponnier, samt noen yngre med mindre stevneerfaring.\n\nI dagens siste klasse var det dessverre ingen norske med i finalen, og det sto dermed mellom danskene og svenskene i Vanpee Trophy Grand Prix Freestyle. Anne Troensgaard og 16 \u00e5r gamle Seduc tok igjen en velfortjent f\u00f8rsteplass med 72,625%, med svenske Sofie Lexner og Charming Boy p\u00e5 en andreplass med 70,975%. Andreas Helgstrand og Tacolando Triple R fikk en tredjeplass med 70,350%.\n\n\n\n## Endelig\\!\n\n23.02.2012\n\nDet ble endelig full klaff for Jonas Elvebakk og den 13 \u00e5r gamle westfaleren Fitou E (Fleurop x Ehrentusch) under dagens Rosa Sl\u00f8yfe Thropy Intermediate Freestyle med 71,575%, etter to tredjeplasser fra mandag og tirsdag. Stine Marie G\u00f8tesen kom p\u00e5 tredje med 69,125%.\n\n\n\n## \\- Det er noe eget med AEG\\!\n\n22.02.2012\n\nI Boen Parkett Trophy Young Rider Freestyle gikk Annikken Hals og Chopin V til topps for tredje gang denne uken, med 69,500%. Charlotte Finjarn og Walk on Water har hatt tre fine dager, og tok i dag andreplassen med 67,750%.\n\n\n## Det enkle er ofte det beste\n\n22.02.2012\n\nI Walber equestrian Rosa Sl\u00f8yfe Trophy Junior Freestyle gikk Alexandra Gamlemshaug Andresen\u00a0til topps med hingsten Belamour med 71,500%: \u2013 Jeg hadde ikke hatt Belamour lengre enn to uker da vi lagde k\u00fcren, og derfor ble det ikke s\u00e5 h\u00f8y vanskelighetsgrad, sier den beskjedne vinneren. Andreplassen gikk til en febersyk Jeanett Rogn\u00f8y med Ravell's Hexia som fikk 67,125%.\n\n## Fra skuffelse til gledest\u00e5rer\n\nAnnikken Hals og Chopin V gikk ogs\u00e5 i dag til topps i Boen Parkett Thropy FEI\\`s individuelle program for UR, og det ser ut til \u00e5 bli en spennende finale i morgendagens k\u00fcr.\n\n\n\n## Nok en seier til Alexandrea og Belamour\n\n21.02.2012\n\nAlexandra Gamlemshaug Andresen og den 9 \u00e5r gamle hingsten Belamour 1151 (Belissimo M x Lord Sinclair) gikk ogs\u00e5 i dag rett til topps p\u00e5 resultatliste i Walber Equestrian Rosa Sl\u00f8yfe Trophy. Andreplassen gikk ogs\u00e5 i dag til Jeanett Rogn\u00f8y og Ravell's Hexia fra Sandnes og J\u00e6ren Rideklubb, med 67,000%.\n\n\n\n## Alle gode ting er tre\n\n21.02.2012\n\nKaroline Kumle og Dumbldore viste seg nok en gang usl\u00e5elig under dagens FERD Trophy FEI\\`s individuelle program for Ponni. Dette er ekvipasjens tredje sesong med start under AEG, og det kan se ut til at Kumle og Dumle kommer til \u00e5 gj\u00f8re rent bord ogs\u00e5 i \u00e5r.\n\nAlexandra Gamlemshaug Andresen og hesten Belamour vant Walber Equestrian Rosa Sl\u00f8yfe Trophy, FEI's lagprogram for juniorer. Ekvipasjen fikk 69,622 prosent. Jeanett Rogn\u00f8y og Ravell's Hexia fulgte p\u00e5 andreplass med 64,649 prosent. Det var i alt seks startende i klassen.\n\n\n\n## Ooops, she did it again\\!\n\n19.02.2012\n\n\\- Victoria Gulliksen m\u00e5 v\u00e6re fra en annen planet, sa en av de st\u00f8rste favorittene til \u00e5 vinne Zurhaar & Rubb Grand Prix, nederlandske Jur Vrieling, som ble nummer to. Mike Patric Leichle fra Tyskland tok den siste pallplassen.\n\n\n\nI amat\u00f8renes gullfinale sponset av Drammen Spring Tour ble det seier til Sophie Roll Erichsen og Idifix 166. Sofie vant foran Kristin Faureng/Valencia p\u00e5 andreplass, og Linda Nedkvitne/Fleur.\n\nLouise Torgersen og Alisia s\u00f8rget for at det ble en knepen svensk seier i s\u00f8ndagens CSI Junior 1,35 m Grand Prix sponset av Soon Bil & B\u00e5t. For feilfritt og kun en hundredel etter vinneren fulgte Camilla Marie Alver og Q Sam Du Houssoit. Svenske Anne Frivold og El Bambi tok tredjeplassen. Solveig Fotland Newermann med Wodka var fjerde og siste ekvipasje som kom til omhopping.\n\n\n\n## Svensk seier i Small Tour finale\n\n19.02.2012\n\nJenny Johansson og French Kiss vant CSI2 Small Tour 1,35 m finalen sponset av Volo Sporthorses. Marianne Lensebr\u00e5ten og Celebration F. Damgaard ble beste norske p\u00e5 en fjerdeplass. Andre- og tredjeplassen ble dansk, med henholdsvis Caroline Henriette B\u00f8wig Topstad p\u00e5 Salerno og Hans Ley\u00a0p\u00e5 hesten Kong's Babados\u00a0p\u00e5 tredjeplass.\n\n\n\n## Norsk seier i laghoppingen for junior\n\n18.02.2012\n\nDet norske laget tok ubeskjedent en suveren seier i Soon Bil & B\u00e5t lagkonkurranse for junior. P\u00e5l Flam, Benedikte Serigstad Endresen, Andrea \u00d8ye Grendal og Johan Sebastian Gulliksen red p\u00e5 det norske vinnerlaget. \u2013 Det er alltid g\u00f8y \u00e5 vinne, sa P\u00e5l Flam etter at\u00a0seieren var et faktum.\n\n)\n\n## Norsk seier i laghoppingen for junior\n\n18.02.2012\n\nDet norske laget tok ubeskjedent en suveren seier i Soon Bil & B\u00e5t lagkonkurranse for junior. P\u00e5l Flam, Benedikte Serigstad Endresen, Andrea \u00d8ye Grendal og Johan Sebastian Gulliksen red p\u00e5 det norske vinnerlaget. \u2013 Det er alltid g\u00f8y \u00e5 vinne, sa P\u00e5l Flam etter seieren var et faktum.\n\n\n## Kongeritt av Nick i \"Kings and Queens\"\n\n18.02.2012\n\nTo vinnere kom til premieutdelingen i finalen p\u00e5 Stall Kubber\u00f8d Ponni Cup LA kat. 2 og 1; Jasmin Lundell med Mister Boombastik og Caroline L\u00f8msland \u00d8stereng med San Marino. P\u00e5 neste plass kom Odne Tokstad og Golden Eye 21.\n\n\n\n## Fra Island til AEG for \u00e5 holde clinic\n\n\n## Finaleseier til Sara Emilie og Ofis i S\u00f8lvturen\n\n18.02.2012\n\nDet ble seier til Sara Emilie Larsen og Ofis i CSI Amateur Silver Tour finale 1,20 m sponset av IT Kompaniet. Eyvind Sverre Nistad og Nontario kom p\u00e5 andreplass og Kaja Amundsen Westrum ble nummer tre med hesten Diva i den spennende finalen.\n\n\n\n## Flam til topps\n\n18.02.2012\n\n\\- Det var en fin bane, syntes P\u00e5l Flam. Med hesten E. Z. Rider vant han CSI Junior 1,30 m klassen sponset av Soon Bil & B\u00e5t. Andreplassen gikk til Amalie Steen Hegre og Orion Champeix, mens Josefine Marie Sydness og Quinta Cora ble nummer tre i klassen.\n\n\n\n## Sterk come-back av Oda og H\u00e1rekur fra Vind\u00e1si\n\n17.02.2012\n\nOda Ugland med H\u00e1rekur fra Vind\u00e1si vant B-finalen under fredagens t\u00f8ltkonkurranse. Med det har de sikret seg en plass i l\u00f8rdagens finale. Det er gledelig \u00e5 se at H\u00e1rekur fra Vind\u00e1si n\u00e5 er tilbake i sporten etter \u00e5 ha v\u00e6rt borte et \u00e5rs tid p\u00e5 grunn av alvorlig sykdom.\u00a0\n\n\n\n## Trippel norsk i Big Tour GP-kval\\!\n\n17.02.2012\n\nDe norske ekvipasjene viste bakskoene i den andre Grand Prix-kvalifiseringen 1,45 m sponset av Zurhaar & Rubb. Veteranen Geir Gulliksen og hesten Storm var raskest, og vant foran Tony Andr\u00e9 Hansen/Frodo og Victoria Gulliksen/Urval. \u2013 Herlig, kom det unisont fra de tre norske rytterne.\n\n\n## Supre Camilla og Tiffany IV\n\n17.02.2012\n\nCamilla Storemark og Tiffany IV s\u00f8rget for norsk seier i Medium Tour 1,40 m sponset av Tune Senter. Selv ikke den flyvende hollenderen Jur Vrieling p\u00e5 en godt hoppende Vdl Zavall kunne tukte Camilla i dag.\n\n\n\n## Tysk seier i Youngster\n\n17.02.2012\n\nDet ble tysk seier ved Mike Patric Leichle og syv\u00e5rige Sixtus 48 i dagens unghestklasse presentert av Kingsland. Cecilie H\u00f8gs\u00e5s Eide og Billy Manhatten (7 \u00e5r) tok en fin andreplass, foran danske Simon Yde og seks\u00e5ringen Carrera.\n\n\n\n## To X pallen for Johan Sebastian\n\n17.02.2012\n\n\n## Maren Aurora V\u00e5ge til topps\n\n17.02.2012\n\n\\- Fin rytme, trygg og fokusert ponni og en kjempefin bane, sier Maren Aurora V\u00e5ge og str\u00e5ler om kapp med morgensola i fredagens f\u00f8rste klasse, Stall Kubber\u00f8d Ponni Cup for ener- og toerponni. \n\u00a0\n\n\n\n## Deilig \u00e5 v\u00e6re dansk i Vestfold\n\n16.02.2012\n\nSimon Yde fra Danmark ydet sitt beste da han gikk helt til topps med Plinton i 1,40 m, presentert av Zurhaar & Rubb. Dagens siste klasse var ogs\u00e5 \u00e9n av to kvalifiseringer til s\u00f8ndagens Grand Prix. Victoria Gulliksen befester storformen og ble beste norske sammen med herlige Billy Buttercup.\n\n\n\n## Malin beste norske, Suzanne til topps\n\n16.02.2012\n\nNederlandske Suzanne Tepper red to overbevisende faser med Wadro\u00b4s Wembley og tok en klar seier i Medium Tour, 1.35 m sponset av Tune Senter. Den elegante stilrytteren vant over Norges dyktige Malin Betten Hansen/Cointreau, foran nok en sterk norsk duo, Sandra L\u00f8v\u00e5s/Clayton 14.\n\n## F\u00f8rste stikk til Stein Endresen p\u00e5 lovende Engas Naranja\n\n16.02.2012\n\n## Heiagjengen\n\n\n\n## \\- Utrolig g\u00f8y\\!\n\n16.02.2012\n\nDet sa Martine Eknes Hegna da hun vant torsdagens Ponni Cup LB, sponset av Stall Kubber\u00f8d. Tretten\u00e5ringen red feilfritt og sanket flest poeng i feil- og stilklassen hvor 27 ekvipasjer deltok. Nummer to i klassen ble Malin Skretting Lindquist p\u00e5 Felix IX, mens Maren Aurora V\u00e5ge og Electric Entertainer kom p\u00e5 tredjeplass. \n\u00a0\n\n\n\n## Guttas tur\n\n16.02.2012\n\nDet ble gutta som trakk det lengste str\u00e5et b\u00e5de i S\u00f8lv- og Gullturen torsdag. CSI (internasjonal) Amateur Silver Tour 1,15 m, sponset av IT Kompaniet, ble vunnet av Espen Valder Longem p\u00e5 hesten Al Falak. Eyvind Sverre Nistad og Rosita vant CSI (internasjonal) Amateur Gold Tour 1,25 m sponset av Drammen Spring Tour.\n\n\n\n## Amalie Steen Hegre vant \u00e5pningsklassen\n\n16.02.2012\n\n\n\n## Bli med og opplev den unike atmosf\u00e6ren\\!\n\n17.01.2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2612cf7-5651-4c41-98f0-58214d673fc3"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2015/05/vintage-veggbilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:17Z", "text": "## fredag 1. mai 2015\n\n### VIntage veggbilde\n\n\n\n \nDette veggbilde i vintagestil laget jeg som gjestedesigner for Ett Trykk. Det ble publisert i utgave 2/2015.\n\n \n\n\n \nJeg har brukt en gammel bokperm som grunnlag for bildet og pyntet den litt ved bruk at sjablong og hvit gesso.\n\n \n\n\n \nBildet er pyntet lag p\u00e5 lag med blonder, kakeservietter, utstansede rammer, gammelt fotografi, washi tape og gamle rasjoneringsmerker fra 2. verdenskrig.\n\n \n\n\n \nI hj\u00f8rnet har jeg pyntet med div. metallpynt.\n\n \n\n\n \nKos dere i det flotte v\u00e5rv\u00e6ret i dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1122105d-edb5-48c7-952d-2f11cfb5ef18"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2013/11/a-joyful-christmas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:50Z", "text": "Monteringen av hjertene er utf\u00f8rt av go-gutten min, Aleksander :) G\u00f8y n\u00e5r man kan lage noe sammen.\nHjertene er fra Prima.\n\nTeksten er Magnolia.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nS\u00e5 til slutt her s\u00e5 f\u00f8lger to enkle kort, laget med papirene til Pion design - g\u00f8y \u00e5 lage s\u00e5nne enkle kort ogs\u00e5 innimellom - ikke s\u00e5 tidkrevende :)\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\u2665 Tusen takk for at du titter innom og ha en flott uke \u2665\n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDanii sa...\n\nGorgeous cards :-)\n\n 4. november 2013 kl. 22:08 \n\n\n\n\n\nJorunn, enda en scrappedame sa...\n\nS\u00e5 herlig og julete Magnoliakort\\! Flott sammensatte papirer og fine hjerter :) Kjempefine Pionkort ogs\u00e5. \nKlem, Jorunn\n\nHer var det mange fine julekort. \nKlem Kari.\n\n 5. november 2013 kl. 08:20 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nKjempeflotte kort alle sammen. :) \nElsker papirene, og de fine barkhjertene. Nydelige motiver. :) \n \nKlem, Anne.\n\n 5. november 2013 kl. 11:31 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\nNydelig\\! Det fargelagte med Magnolia motiv var kjempefint\\! Vakre de andre med Pion papir og motiv ogs\u00e5\\! Klem fra Anne-Eddie ;)\n\n 5. november 2013 kl. 19:40 \n\n\n\n\n\nKristine sa...\n\nFor noen koselige julekort\\!\\! \nF\u00e5r skikkelig julestemning av det f\u00f8ste, og de to andre er jo bare helt nyydelige:):)\n\n 6. november 2013 kl. 17:21 \n\n - Rudolf er r\u00f8d p\u00e5 nesen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2821c33-63a1-41a5-a988-3b912bd2d8e1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Filippinsk-minister-savnet-etter-flystyrt-146970b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:57Z", "text": "# Filippinsk minister savnet etter flystyrt\n\nNtb\n\nOppdatert: 18.aug.2012 15:13\n\nPublisert: 18.aug.2012 15:13\n\n \nFilippinenes innenriksminister Jesse Robredo er blant tre personer som er savnet etter at et lite privatfly styrtet i havet, opplyser myndighetene.\n\nFlyet av typen Cessna styrtet i n\u00e6rheten av \u00f8ya Masbata da det fors\u00f8kte \u00e5 foreta en n\u00f8dlanding p\u00e5 grunn av motorproblemer, sier en talsmann for det regionale milit\u00e6ret, oberst Generoso Bolina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "811457c9-9708-4a7d-804e-71b346287e7e"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling-i-skogsrudsvingen-2830-raufoss/134755", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:47Z", "text": "# Anbud Trefelling i skogsrudsvingen, 2830 raufoss \n\nRegistrert Dato: Mandag 21. Februar 2011\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 felling av 4 mindre bj\u00f8rker og 1 mindre furu i vegkanten langs Skogsrudsvinen + ei st\u00f8rre bj\u00f8rk inne p\u00e5 plenen - se vedlagte foto. \nArbeidet omfatter felling, kvisting, oppkapping av veden i ca 1,5 m lengde og vekkkj\u00f8ring av kvisten. \nLangs Skogsrudsvinge g\u00e5r lysforsyning, gatelys og telefon-ledninger, samt at det er ledning for telefon inn til boligen p\u00e5 eiendommen. \nMuligens vil E-verket selv kunne felle/ bist\u00e5 med felling for de buskene som kan v\u00e6re i konflikt med deres linjenett. \n \nEidsiva skriver : Tr\u00e6r som felles av hensyn til personsikkerhet og leveringssikkerhet bekostes av Eidsiva.\n\n**Trefelling\n\n**Felling, Oppkapping, Tr\u00e6r\n\n**Raufoss, Oppland\n\n## Vedlikeholdstiltak Valdres 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d44749d-0af5-4099-a08d-75dea6c1eb27"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/raskere-actionscript-i-ny-flash-player/319246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:19Z", "text": "# Raskere ActionScript i ny Flash Player\n\nAdobe annonserte i dag den niende utgaven av selskapet Flash Player for Windows og Mac.\n\n - Harald Brombach\n - 28\\. juni 2006 - 10:38\n\nAdobe lanserte i dag Flash Player 9 til Windows og Mac OS X. Klienten skulle opprinnelig hatt versjonsnummeret 8.5, men dette er blitt endret, trolig fordi nyhetene i klienten er ganske omfattende. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst st\u00f8tten for ActionScript 3.0 og en ny ActionScript Virtual Machine (AVM), som inkluderer en JIT-kompilator (Just In Time) som oversetter ActionScript-bytekode til maskinkode, noe som i dette tilfellet skal gi bedre opptil ti ganger h\u00f8yere eksekveringshastighet.\n\nActionScript 3.0 er et objektorientert ECMAScript-basert programmeringsspr\u00e5k. Blant nyhetene i den nye utgaven er ECMAScript for XML (E4X), regul\u00e6re uttrykk og en standardisert, DOM-basert hendelsesmodell. ECMAScript er ogs\u00e5 fundamentet for Netscapes JavaScript og Microsofts JScript.\n\nDen virtuelle ActionScript-maskinen (AVM) skal v\u00e6re bygge fra bunnen av og skal n\u00e5 inkludere mer effektiv utnyttelse av minnet, raskere oppstartstid for applikasjoner, forbedret debugging og full kj\u00f8retids feilrapportering.\n\nFlash Player er if\u00f8lge Adobe installert p\u00e5 mer enn 600 millioner PC-er og mobile enheter. If\u00f8lge prognoser fra NPD Group Research, vil den nye utgaven av Flash Player v\u00e6re installert p\u00e5 80 prosent av de Internett-tilknyttede PC-ene i l\u00f8pet av tolv m\u00e5neder.\n\nAdobe Flash Player 9 kan installeres av Windows- og Mac OS X-brukere som en plugin til nettleseren ved \u00e5 bes\u00f8ke denne siden. Brukere av Linux og Solaris m\u00e5 fortsatt n\u00f8ye seg med Flash Player 7.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd7aa34c-2397-4ee2-b231-02be81b36fc1"} +{"url": "http://radioh.no/kvoteavtale-pa-plass-med-eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "# Kvoteavtale p\u00e5 plass med EU\n\n### Fiskeriavtalen mellom Norge og EU for 2016 ble i dag undertegnet. Avtalen inneb\u00e6rer enighet om kvoteniv\u00e5 for fellesbestander og utveksling av gjensidige fiskemuligheter i hverandres farvann.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 04.12.2015 23:39:01\n\n\u2013 EU er n\u00e5 i gang med \u00e5 innf\u00f8re sin nye felles fiskeripolitikk med blant annet et forbud mot utkast av fisk. Selv om det skal innf\u00f8res gradvis er dette sv\u00e6rt positivt og godt nytt for v\u00e5re felles bestander i Nordsj\u00f8en, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.\n\nDen \u00e5rlige bilaterale avtalen mellom Norge og EU er omfattende og gir gjensidige fiskemuligheter p\u00e5 en rekke fiskebestander.\n\n**Kvotene** \nSituasjonen for torsk i Nordsj\u00f8en er bedre enn p\u00e5 mange \u00e5r og kvoten er satt til 33 651 tonn. Kvoten til Norge blir 5721 tonn.\n\nBestanden av nordsj\u00f8sild er i god forfatning og kvoten er satt til satt til 518 242 tonn, i tr\u00e5d med den nye forvaltningsplanen. Den norske kvoten er p\u00e5 150 290 tonn.\n\nFor sei f\u00f8lger partene forvaltningsplanen og kvoten for 2016 er satt til 65 696 tonn. Den norske kvoten er 34 412 tonn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51131557-2a6f-4d40-a205-ac0409e43a88"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Tidligere-idrettstalent-risikerer-2-ars-fengsel-for-ran-531288b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:08Z", "text": " - \n \n Politiadvokat Anne Mette Dale la fredag ned p\u00e5stand om at den ranstiltalte 27-\u00e5ringen d\u00f8mmes til 2 \u00e5r og 6 m\u00e5neders fengsel hvor 6 m\u00e5neder gj\u00f8res betinget. - For strengt, mener 27-\u00e5ringens forsvarer, advokat Knut Lerum. FOTO: Jarle Aasland \n\n# Tidligere idrettstalent risikerer 2 \u00e5rs fengsel for ran\n\n27-\u00e5ringen har erkjent straffskyld for blant annet to ran og en falsk anklage.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70813a79-c3db-4469-b102-5556a1f6e66a"} +{"url": "http://docplayer.me/4595402-Teknisk-rapport-01-redningskammer-for-underjordsdrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:34Z", "text": "1 TEKNISK RAPPORT 01 Redningskammer for underjordsdrift S e p t e m b e r\n\n\n\n2 NFFs tekniske rapporter er utarbeidet av fagpersoner utnevnt av NFFs styre og med delegert myndighet til utviklingskomit\u00e9en. Innholdet er i samsvar med kjent viten p\u00e5 det tidspunkt redaksjonen ble avsluttet. Feil eller mangler kan allikevel forekomme. NFF, forfattere eller fagkomit\u00e9en har intet ansvar for feil eller mangler i rapporten og mulige konsekvenser for disse. Det forutsettes at rapporten benyttes av kompetente, fagkyndige ingeni\u00f8rer med forst\u00e5else for begrensningene og forutsetningene som legges til grunn.\n\n\n\n3 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Teknisk Rapport 01 FORORD For Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) er det sentralt \u00e5 engasjere seg i arbeid som kan utvikle og styrke norsk bergteknologi. Dette arbeidet skjer i et n\u00e6rt samarbeid med bransjen. Utviklingsarbeidet i regi av NFF gj\u00f8res kjent gjennom utgivelse av h\u00e5ndb\u00f8ker eller tekniske rapporter. Utviklingskomiteen i NFF har nedsatt en arbeidsgruppe med det form\u00e5l \u00e5 komme frem til bedre funksjonskrav for redningskammere til bruk innen underjordsvirksomheten. Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av representanter fra forskjellige brukerbedrifter: 1. Leiv Pedersen, NCC International 2. Reidar Otterstad, NCC Industri 3. Einar Berge, Statens Vegvesen Sogn og Fjordane 4. Tron Nytr\u00f8en, Veidekke ASA I tillegg har ulike personer, bedrifter og offentlige institusjoner bidratt positivt for \u00e5 gj\u00f8re denne rapporten mulig Arbeidet har v\u00e6rt finansiert av de deltagende firma og NFF. Arbeidsgruppen \u00f8nsker \u00e5 rette en stor takk til alle personer og bedrifter som har bidratt til rapporten. NFF, utviklingskomiteen September\n\n\n\n4 Teknisk Rapport 01 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk ENGLISH SUMMARY This report is prepared by the Norwegian Tunnelling Society. The report concerns the design, use and maintenance of safety containers for tunnel construction. The safety container shall be designed and manufactured to serve as a safe haven for the tunnelcrew in an emergency situation. The essential information is found in chapter four. The recommendations are: 1. The dimensions of the container shall safeguard the crew for eight hours 2. The container has no active protection against heat, but has an outer shell of non-flammable materials. The container has to be placed minimum 25 metres from anything that can catch fire. 3. Critical for the structural analysis is repeatable air blasts. The doors, valves and hinges must be designed accordingly. 4. The container must be equipped with a suitable communication system to the surface. The options are: Cables covered in a trench, High Frequency \\[UHF\\] communication system or GSM mobile phone system 5. The container shall have first aid, fire fighting and rescue equipment. 6. Energy supplies (electricity) to cover 16 hours consumption. Stored potable water. 2\n\n\n\n\n\n\n7 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Teknisk Rapport INNLEDNING Et redningskammer skal ivareta sikkerheten for mannskapet i tunnelen ved eventuell brann, eksplosjonsfare, gassutvikling eller liknende situasjoner. Kammeret er normalt en container i st\u00e5l som er utrustet med en flaskebank for pusteluft i ca.4 timer til et bestemt antall personer. Bruk av redningskammere er regulert i lovverket og relevante lover/ forskrifter er: 1. Arbeidsmilj\u00f8loven 2. Forskrift 534 Arbeidstilsynet, Sikkerhet, helse og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 bygge- og anleggsplasser. Byggherreforskriften 3. Forskrift 547 Arbeidstilsynet, Helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid. Bergforskriften Man har imidlertid erfart at dagens redningskammere etter kort tids bruk blir \u00f8delagt, enten ved tretthetsbrudd eller \u00f8delagte installasjoner. Form\u00e5let med denne rapporten har v\u00e6rt todelt: \u00e5 f\u00e5 fram forslag til designkriterier for redningskammere som skal sikre at de t\u00e5ler den reelle bruken standardisere utformingen av redningskammere slik at brukerne i et krisetilfelle vet hvordan de fungerer, selv om stressniv\u00e5et er h\u00f8yt. Rapporten er utarbeidet p\u00e5 grunnlag av erfaringer til deltakerne i arbeidsgruppen samt eksterne rapporter som gruppen har f\u00e5tt tilgang til. Det er gruppens h\u00e5p at resultatet av denne rapporten kan f\u00f8re til en standardisering av redningskammere, konstruert for form\u00e5let og slik at man ved behov alltid vet hvordan redningskammeret fungerer. Det er ogs\u00e5 vesentlig at sikkerheten ikke blir et konkurransemoment. 5\n\n\n\n8 Teknisk Rapport 01 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 2. DAGENS SITUASJON 2.1. Leverand\u00f8rstatus I dagens norske underjordsmarked benyttes ulike typer redningskammer, enten egenproduserte eller levert fra firma som SEUT, UniTeam eller GIA. Disse er i hovedsak laget av standardcontainere, bygget etter ISO-standard (som dekker design, konstruksjon, materialer, testing og inspeksjon). Ved rundsp\u00f8rring til leverand\u00f8rer av redningskammere, viser det seg at man har lite eller intet grunnlag for dimensjonering av redningskammere og at det heller ikke foreligger standardiserte dimensjoneringskriterier for oppbyggingen. Ved rundsp\u00f8rring fikk vi f\u00f8lgende svar p\u00e5 hvilke kriterier som var lagt til grunn for trykk- og brannbelastninger: Trykk: Brann: Kraftig pansring, ingen spesiell pansring, kan lage etter \u00f8nske, holder 0,25 bar, holder 0,1 bar, men anbefaler 0,5 bar. Er det n\u00f8dvendig?, A60, ingen spesiell brannforsterking, men kan lage dette etter \u00f8nske Erfaringer Erfaringer viser at standard containere uten forsterkning vil bli \u00f8delagt relativt raskt, og mange vil nok kjenne seg igjen i uttrykket: \"Vi har containeren plassert s\u00e5 langt fra stuff at den ikke blir \u00f8delagt av sprengningsarbeidene\", det vil som oftest si minimum 400 m fra stuff. Praksis vedr\u00f8rende plassering i forhold til stuff er forskjellig, men i hovedsak styrt av den enkelte anleggsleders eller formanns erfaringer. N\u00e5r det gjelder brannbelastning, er det ingen spesielle erfaringer eller dimensjoneringskrav som legges til grunn etter det gruppen har informasjon om. N\u00e5r det gjelder luftkapasitet, s\u00e5 er dagens praksis at man har ca en 50 l flaske pr person som redningskammeret er dimensjonert for, dvs ca 4 timer. Nylige branner i norske anlegg har vist at det kreves oppholdstid p\u00e5 minst 6-8 timer. Bergforskriften gir p\u00e5legg om kommunikasjonsmulighet med dagen og det er varierer fra anlegg til anlegg hvordan dette er lagt opp. Man har erfaringer med alt fra linje til UHF- radioer og GSM-telefoner. 6\n\n\n\n9 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Teknisk Rapport Styringsdokumenter For arbeidet med \u00e5 utarbeide anbefalte design kriterier, er f\u00f8lgende dokumenter i tillegg til lover og forskrifter, benyttet som referanse: 1) Rutiner og prosedyrer fra NCC og Statens vegvesen Sogn og Fjordane. 2) Brannvern og redningstjeneste i kraftforsyningen, intern rapport fra NVE av ) Alternativ til utrymningsv\u00e4g fr\u00e5n gruva och annan underjordsanl\u00e4ggning, rapport fra Svenska Gruvf\u00f6reningen av ) BERGVERK, internrapport fra Arbeidstilsynet av ) Sintef rapport av 1997, 1:10 skala eksperimentelle fors\u00f8k med brann i tunnel under driving. 6) CEN normen - ENV :1998E (for trykksterke containere). Denne gir spesifikasjoner for trykksituasjoner og tidsforl\u00f8p som ikke er samsvarende med de faktiske forhold i tunnel, hvor dessuten funksjonskravene i lovverket ikke g\u00e5r mot trykk. Det er imidlertid f\u00f8ringer i denne spesifikasjonen som kan gi nyttig informasjon om lastantagelsene. Som en konklusjon kan man si at det foreligger ingen designforskrifter eller lastindikasjoner for redningskammere til bruk i tunnel i dag. Bergforskriften gir derimot krav om forsyning av n\u00f8dvendig friskluft, behagelig temperaturniv\u00e5, kommunikasjon til dagen etc Fullskalafors\u00f8k Det er foretatt fullskalafors\u00f8k i Bragernestunnelen i Buskerud i samarbeid med Selmer ASA for \u00e5 bestemme hvilke trykkbelastninger som kammerne utsettes for ved ulike avstander til sprengningsstedet. Tunnelen er en vanlig to-felts vegtunnel med ca 60 m2 sirkul\u00e6rt tverrsnitt. Det ble m\u00e5lt trykkbelastninger ved sprengning p\u00e5 avstander 200, 300, 400 og 500 m til stuff. Resultatene er vist som kurveforl\u00f8p i vedlegg til denne rapporten. P\u00e5 grunn av feil p\u00e5 m\u00e5leutstyret ble ikke data for sprengning 200 m fra stuff lagret og f\u00f8lgelig har man kun data fra m fra stuff \u00e5 basere vurderingene p\u00e5. H\u00f8yeste m\u00e5lte verdi (ca 2500 Pa (N/m2)) fikk man b\u00e5de ved 300 og 500 m fra stuff. Sannsynligvis skyldes dette fysiske fenomen som fokusering og st\u00e5ende b\u00f8lger. M\u00e5legrunnlaget er spinkelt og kun utf\u00f8rt ved det aktuelle tverrsnitt. Flere m\u00e5linger b\u00f8r utf\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 et bredere erfaringsmateriale som grunnlag for fastsettelse av dimensjonerende laster for trykk/sug fra sprengning, for \u00e5 dimensjonere redningskammere for trykk. De maksimale m\u00e5lte verdiene ligger n\u00e6r opptil grenseverdien for mikrofonen som ble benyttet under fors\u00f8kene. Skal man utf\u00f8re nye fors\u00f8k s\u00e5 m\u00e5 mikrofon tilpasses fors\u00f8ket. 7\n\n Alternativ til utrymningsv\u00e4g fr\u00e5n gruva och annan underjordsanl\u00e4ggning, rapport fra Svenska Gruvf\u00f6reningen av 1985. 4) BERGVERK, internrapport fra Arbeidstilsynet av 1993.\")\n\n10 Teknisk Rapport 01 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 3. RISIKOANALYSE Som f\u00f8rste del av arbeidet utarbeidet gruppen en risikoanalyse, som er vedlagt denne rapporten. Analysen tar sikte p\u00e5 \u00e5 avdekke de ulike akutte hendelser som kan medf\u00f8re fare for liv og helse ved arbeid under jord og hvor redningskammeret kan tenkes \u00e5 bli benyttet. Tiltakene som er satt opp er i stor grad tilpasset forhold ved mellomstore og store tunneler, selv om analysen ogs\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 belyse sider ved f. eks. sjaktdrift, TBM-drift og skinnedrift. Disse driftsformene begynner \u00e5 bli s\u00e5 sjeldne i Norge at det er usikkert om gruppen har klart \u00e5 inkludere alle relevante momenter. Etter hvert som nye driftsformer og eller materialer tas i bruk vil analysen m\u00e5tte forandres. Videre b\u00f8r man ved hvert nytt anlegg gj\u00f8re en prosjektbasert analyse for \u00e5 f\u00e5 belyst spesifikke forhold som har innvirkning p\u00e5 de tiltak som m\u00e5 settes i verk. Tiltak ved bruk av spesielle materialer som f. eks. injeksjonsmidler eller sveiseutstyr er ikke inkludert da dette omfattes enten av informasjon p\u00e5 produktblad eller andre lover og forskrifter som f. eks. varme arbeider. I analysen har man fors\u00f8kt \u00e5 identifisere de arbeidsoperasjoner eller \u00e5rsaker som kan medf\u00f8re at ventilasjonen blir utilstrekkelig og normal evakuering umulig. I grove trekk kan dette grupperes i f\u00f8lgende 3 hovedgrupper: Branntill\u00f8p Ras eller nedfall Annen \u00f8deleggelse av ventilasjonskanalen 3.1. Branntill\u00f8p Branntill\u00f8p er den hendelsen som er hyppigst representert, herunder er ogs\u00e5 eksplosjonsartede hendelser f\u00f8rt. De to \u00e5rsakene til branntill\u00f8p som har v\u00e6rt mest i fokus de siste \u00e5rene er varme arbeider og brann i arbeidsmaskiner eller annet utstyr. Risikoen for brann ved underjordsarbeider kan i vesentlig grad begrenses ved oppl\u00e6ring og planlegging av arbeidene, samt ved jevnlig vedlikehold av maskiner. Et viktig moment ved risikoanalysen er hvilken tid man kan forvente at personell kan m\u00e5tte oppholde seg i kammeret ved en hendelse. Det har v\u00e6rt utf\u00f8rt flere fullskalafors\u00f8k opp gjennom \u00e5rene hvor man har m\u00e5lt r\u00f8yk- og temperaturutviklingen over tid og avstand fra brannstedet. Moderne maskiner med mye motorolje, store dieseltanker samt store dekk bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 brenne ut, spesielt dersom ikke frisk luft i tilstrekkelig mengde kommer fram til brannstedet. Imidlertid er temperaturgradienten fra brannstedet bratt, slik at man ikke skal ha stor avstand fra brannstedet f\u00f8r at man kan oppholde seg der relativt komfortabelt over tid. 8\n\n\n\n11 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Teknisk Rapport Ras eller nedfall Blokkeringsras er meget sjeldne men kan oppst\u00e5, spesielt i gruvedrift og ved d\u00e5rlige geologiske forhold. Avb\u00f8tende tiltak er \u00e5 f\u00e5 sikringen vurdert av kvalifisert personell og vurdere frekvens p\u00e5 kontroll av utdrevet og sikrede omr\u00e5der. Brann som utvikler sterk varme kan lett f\u00f8re til nedfall som kan gi en forsterkende effekt i forhold til den eksisterende situasjonen \u00d8deleggelse av ventilasjonskanal Dette er en relativt sjelden hendelse, og er som oftest for\u00e5rsaket av andre arbeider i anlegget, f. eks. transport. Ved lange, store eller kompliserte underjordsanlegg er det mulig at det kan medf\u00f8re problemer for personell. 9\n\n\n\n12 Teknisk Rapport 01 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 4. FUNKSJONSKRAV P\u00e5 grunnlag av risikoanalysen er det utarbeidet anbefalte funksjonskrav for et redningskammer: 1. Dimensjonerende oppholdstid i redningskammeret skal tilsvare den tiden det tar for maskiner og utstyr normalt benyttet i anleggstiden \u00e5 brenne ut ved full utnyttelse av ventilasjonen. Dimensjonerende oppholdstid foresl\u00e5s satt til minimum 8 timer. Dette medf\u00f8rer at anbefalt tiltak ved brann i tunnelen normalt er \u00e5 kj\u00f8re viftene p\u00e5 fullt. Imidlertid kan det v\u00e6re situasjoner hvor dette ikke kan gj\u00f8res og valget m\u00e5 baseres p\u00e5 stedlige forhold og vurderinger. 2. Redningskammeret skal ikke ha aktiv beskyttelse mot varme, men skal utf\u00f8res med utvendig kledning av ikke brennbare materialer. Dette medf\u00f8rer at kammeret skal plasseres i forhold til brennbare materialer/ installasjoner/ maskiner slik at varme-belastningen blir minimal. I henhold til fullskalafors\u00f8k som er utf\u00f8rt medf\u00f8rer det at kammeret skal plasseres minimum 25 m fra mulige brannkilder. 3. Redningskammerets skall og vitale deler, s\u00e5 som d\u00f8rer og ventiler, skal dimensjoneres for repeterbare trykkbelastninger. P\u00e5 grunn av sviktende m\u00e5legrunnlag anbefales det at en standard offshore container avstives med st\u00e5lbjelker slik at st\u00f8rste flate blir 1/4 av st\u00f8rste flate ved dagens situasjon. D\u00f8rhengsler, ventiler og andre bevegelige deler velges i en utf\u00f8relse tilpasset dynamiske vibrasjoner. Luker skal kunne stenges n\u00e5r kammeret er i bruk. 4. Redningskammeret skal utstyres med n\u00f8dvendig og hensiktsmessig kommunikasjon til dagen. Det anbefales benyttet linjekommunikasjon der dette er mulig. Annen kommunikasjon s\u00e5 som radio eller mobiltelefoni kan ogs\u00e5 benyttes, men kan v\u00e6re mer s\u00e5rbare ved ulike hendelser. Det finnes ulike alternativ for \u00e5 opprette kommunikasjon mellom redningskammeret og en dagstasjon. Hvilket alternativ som velges vil avhenge av hvor anlegget er plassert, hvilket utstyr den enkelte entrepren\u00f8r har og hvor komplekst anlegget er mht \u00e5 etablere radiobaserte signaler som dekker hele anlegget. Nedenfor er det gitt vurderinger av de ulike metodene som i dag er tilgjengelige. Alternativ 1: Vanlig telefonlinje inn til redningskammeret. Telefonkabelen b\u00f8r legges i gr\u00f8ft eventuelt monteres p\u00e5 undersida av vannr\u00f8rene. Dette er normalt den kommunikasjon som gir st\u00f8rst trygghet ved bruk. Risikoen for teknisk feil p\u00e5 anlegget er liten ved legging i gr\u00f8ft. Fysisk skade ved brann/eksplosjon: Liten Telefonkabelen kan ogs\u00e5 nyttes til styring av ventilasjonsvifter, gassm\u00e5ling mm (5 par). 10\n\n\n13 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk Teknisk Rapport 01 Alternativ 2: UHF-samband ved bruk av basestasjon i tunnelmunningen og en eller flere innover i tunnelen. Rekkevidde fra basestasjonen er normalt 3 km i begge retninger. Samband til bemannet sted i dagen, eventuelt kan det monteres telefonoverdrag i redningskammeret. Montering av antenne p\u00e5 taket av container. Kabelforbindelse mellom basestasjonene, eventuelt bruk av \"link\" via radio. Basestasjonene m\u00e5 ha str\u00f8m. Hver basestasjon har normalt batterikapasitet p\u00e5 4-5 timer ved str\u00f8mbrudd. Risikoen for teknisk feil eventuelt fysisk skade ved brann/eksplosjon er: Middels Alternativ 3: GSM-kommunikasjon ved bruk av basestasjoner (repeater) innover i tunnelen. Rekkevidde omlag 3 km fra basestasjon (se alternativ 2). Ved str\u00f8mbrudd har basestasjonen batterikapasitet p\u00e5 omlag 4-5 timer. Montering av antenne p\u00e5 taket av container. Basestasjonen/repeater m\u00e5 ha str\u00f8m. Montering/bruk etter avtale med nettleverand\u00f8r. Risikoen for teknisk feil eventuelt fysisk skade ved brann/eksplosjon er: Middels Kostnaden med installering/vedlikehold og bruk er stor. 5. Kammeret b\u00f8r utstyres med f\u00f8rstehjelpsutstyr, brannslukningsutstyr og redningsutstyr. Videre skal det finnes n\u00f8dprosedyrer for anlegget samt manualer for utstyret som er plassert lett synlig i kammeret. Redningskammeret b\u00f8r ha egen str\u00f8mforsyning i tilfelle str\u00f8mbrudd. Denne b\u00f8r dimensjoneres for 2 x oppholdstiden i kammeret, dvs ca 16 timer. Kammeret b\u00f8r dessuten ha n\u00f8dbelysning. Det er ingen krav til utrustningen i kammeret, men man har anbefalt at f\u00f8rstehjelpsutstyret skal plasseres her, samt at annet redningsutsyr som f. eks. l\u00f8ftepute, jekk, spett og slegge plasseres i tilknytning til kammeret. For enkel gjenfinning i tilfelle krise anbefales det at dette utstyret plasseres inne i kammeret i en av sittebenkene. For \u00e5 hindre utt\u00f8rring ved brann og varmebelastning er det anbefalt \u00e5 oppbevare drikkevann i kammeret. N\u00f8dprosedyrer for anlegget kan f. eks. males direkte p\u00e5 innvendige vegger. 11\n\n\n\n14 Teknisk Rapport 01 Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 6. Redningskammere b\u00f8r ha enhetlig farge, oransje er foresl\u00e5tt. Godt synlig i begge retninger merkes det med selvlysende maling p\u00e5 hvit bunn REDNINGSKAMMER. Redningskammeret b\u00f8r i tillegg v\u00e6re utvendig opplyst. 7. Det b\u00f8r utarbeides prosedyre for oppl\u00e6ring, bruk og vedlikehold av redningskammeret. Kammeret b\u00f8r dimensjoneres for et hovedvedlikeholdsprogram p\u00e5 skallet p\u00e5 5 \u00e5r. Innvendige detaljer vedlikeholdes i hht leverand\u00f8rens spesifikasjoner. Forslag til prosedyrer er vedlagt denne rapport. 8. Bruk og plassering av redningskammeret ved underjordsarbeid skal baseres p\u00e5 en risikoanalyse tilpasset det aktuelle anlegget. Forslag til generell risikoanalyse er vedlagt rapporten. Ved en hendelse hvor muligheten for evakuering til dagen er blokkert og det blir for lite oksygen tilgjengelig, er selvredderen den eneste muligheten hver enkelt har for \u00e5 r\u00f8mme til redningskammeret. Det er derfor viktig at denne inng\u00e5r som en del av den obligatoriske oppl\u00e6ringen som skal skje ved ankomst til et nytt anlegg. 12\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b7a6bd9-e4e8-4759-8d5f-ec93e18b45c0"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Regjeringen-vil-kutte-stotte-til-frivilligheten-267219b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:03Z", "text": " - \n \n \n# Regjeringen vil kutte st\u00f8tte til frivilligheten\n\nSt\u00f8tten til en rekke frivillige organisasjoner er kuttet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. Det vekker reaksjoner.\n\n 11. okt. 2014 11:03 \n\nS\u00e6rlig klima\u2014 og milj\u00f8minister Tine Sundtoft (H) og landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har brukt osteh\u00f8velen. Sistnevnte departement kutter totalt 15,6 prosent i st\u00f8tten til frivillige organisasjoner, skriver Dagsavisen.\n\nSt\u00f8tten til 4H Norge, Det norske Skogselskap og Norges jeger- og fiskerforbund kuttes med til sammen 988.000 kroner.\n\n## \\- Et m\u00f8nster\n\nHans Olav Syversen i Kristelig Folkeparti reagerer p\u00e5 \u00abseigpiningen\u00bb av frivilligheten og varsler omkamp i budsjettforhandlingene. Han kaller kuttene \u00absm\u00e5lige\u00bb. Ogs\u00e5 SV reagerer.\n\n\u2014 Dette ser ut som et m\u00f8nster. Regjeringen uttrykker stor st\u00f8tte til noe, for s\u00e5 \u00e5 kutte \u00f8konomien. Det gjelder frivilligheten, de fattigste, avisene, matproduksjonen, rettshjelp, arbeidsledige og s\u00e5 videre, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til NTB.\n\n## \\- Styrker frivillige\n\nSelv om det kuttes mange steder, trekker stortingsrepresentant H\u00e5rek Elvenes (H) fram at andre organisasjoner, som frivillige organisasjoner innen Kriminalomsorgen, f\u00e5r \u00f8kt st\u00f8tte.\n\n\u2014 Organisasjonene gj\u00f8r et arbeid det st\u00e5r respekt av, og som de innsatte f\u00e5r mye igjen for. Regjeringen vil stimulere dette viktige arbeidet, sier han til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6938473a-5ad2-4b3a-9579-af51f3115fcd"} +{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/tilsyn-med-potensielt-risikoutsatte-grupper-article4296-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:02Z", "text": "# Tilsyn med potensielt risikoutsatte grupper\n\n#### Med bakgrunn i regelverkskrav f\u00f8rer Petroleumstilsynet (Ptil) tilsyn med n\u00e6ringens eget arbeid med \u00e5 identifisere og f\u00f8lge opp risikoutsatte grupper. Vi har sendt et nytt likelydende brev om saken til aktuelle selskaper.\n\nI februar 2008 har vi gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter med operat\u00f8rer og entrepren\u00f8rer som er involvert i tilsynet. Under m\u00f8tene har vi blant annet funnet at n\u00e6ringen har behov for en utdypning av v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l og forventninger.\n\nVi har derfor presisert v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l i et nytt likelydende brev datert 29.2.2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "452f7ed6-22f7-476d-912f-7980d1c9bd1d"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/gode-forhold-for-drager/19.9788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:53:03Z", "text": "## Gode forhold for drager\n\n\n\nGODE FORHOLD: Jens Ianke fra Sola Drageklubb var en av 21 deltakere under Dragefestivalen. FOTO: Gunnar Kvassheim\n\nDragefestivalen p\u00e5 Skadbergsanden s\u00f8ndag hadde mange deltaktere. Mye vind ga gode forhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e75fe619-5148-4409-901c-b56ae9988586"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Farre-bruker-Straxhuset-279609b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:44Z", "text": " - \n \n \n F\u00c6RRE BRUKERE: M\u00e5let til daglig leder p\u00e5 Straxhuset Hugo Torjussen er \u00e5 gi et tilbud til alle i m\u00e5lgruppen som har behov for det. Derfor vil han gjerne ha flere bes\u00f8kende. arkivfoto: odd e. nerb\u00f8\n\n# F\u00e6rre bruker Straxhuset\n\nEtter at Straxhuset flyttet fra sentrum til Laksev\u00e5g, har tallet p\u00e5 brukere av dagsenteret g\u00e5tt ned med nesten 30 prosent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75146323-04dd-4ba9-83f7-cd1b436c11d0"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/12/kristin-et-stort-posekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": "\n\n \n\n## s\u00f8ndag, desember 29, 2013\n\n### Kristin - et stort posekort\n\nJeg har laget et posekort av en stor papirpose. Kortet ble laget til min svigermor som nylig ble 70 \u00e5r. Det er alltid hyggelig \u00e5 lage noe \"litt ekstra\" til slike anledninger. P\u00e5 kortet har jeg brukt\u00a0gratulasjons-tekst-stempel\u00a0og\u00a0swirl-dekor-stempel.\n\n \n\n\n \nP\u00e5 forsiden har jeg pyntet med diverse\u00a0blomster.\n\n\n\n \nJeg har pyntet med lekker\u00a0blonde\u00a0ogs\u00e5.\n\n\n\n \nLangs kantene p\u00e5 forsiden har jeg stemplet med det lekre siwrl-stemplet.\n\n\n\n \nN\u00e5r man \u00e5pner kortet, er best\u00e5r det av \"to bretter\". Her er forsiden brettet ut. Gratulasjonsteksten kommer da til syne.\n\n\n\n \nN\u00e5r man bretter ut delen med gratulasjonsteksten, synes innsiden av kortet. Jeg har der laget en skrivematte. Langs kantene p\u00e5 denne skrivematten har jeg stemplet med det lekre swirls-stemplet. Jeg har stemplet det med\u00a0Distress-stempelputer\u00a0i ulike brunfarger.\n\n\n\n \n\n\n \nP\u00e5 siden inne i kortet har jeg laget en pengelomme.\n\n\n\n \n\nBaksiden er laget veldig enkel med kun m\u00f8nsterpapir.\n\n\n\n \n\n Skrevet av Anne Bente Kl 10:55 a.m. \n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\n**Scrappe kafe\\`**\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n\nTa med utstyr,l\u00e5n eller kj\u00f8p hos oss.\n\nAdresse: Trelseid v 17, 7374 R\u00f8ros\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cef3dcc-c45c-48e0-84c4-eeb8e7daa443"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/4263-henny-rossa-stokke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:31Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nBlid smilende lege som tar imot deg, forsetter bare \u00e5 smile og sender deg p\u00e5 d\u00f8r med en regning i h\u00e5nden. Ho tar ikkje pasienten p\u00e5 alvor, ho lytter ikkje eller foresl\u00e5r blodpr\u00f8ver. Kanskje ho trenger \u00e5 bli utfordra p\u00e5 legepraksisen, som betyr at vi pasienter m\u00e5 lese oss opp p\u00e5 forskjellige symptomer og sykdomer og p\u00f8se dette p\u00e5 ho\\! Eg har for tiden vert syk i 4 uker, har vert til Henny 2 ganger, og hun bare smiler og ler litt, f\u00f8r ho sender meg heimatt....her blir det bytte av fastlege\\!\n\n### Lite forst\u00e5elsesfull\n\n Skrevet 19. september 2016 \n\nManglende empati og evne til \u00e5 sette seg inn i pasientens situasjon. Manglende evne til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Ellers meget hyggelig og blid.\n\n### Beste legen jeg har hatt\n Skrevet 9. januar 2014 \n\nFastLege for mor og 3 barn. Beste fastlege vi har hatt :) dyktig, p\u00e5litelig og im\u00f8tekommende \\!\n\n### Fantastisk\n\n Skrevet 5. oktober 2012 \n\nHar v\u00e6rt til henne med b\u00e5de store og sm\u00e5 problemer, alltid m\u00f8tt meg med ett smil og tatt problemene p\u00e5 strak arm og l\u00f8st dem med bravur. Alltid tilgjengelig og faglig p\u00e5 topp.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acb4d979-e785-46a0-bfa1-1b631c0c13d5"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Popular-revy-i-Lillesand-388800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:57Z", "text": " - \n \n Synn\u00f8ve Reiersen er en h\u00e5pefull, men ikke helt talentfull vikar i lokalradioen. FOTO: Jostein Blokhus \n\n# Popul\u00e6r revy i Lillesand\n\nHer var kuer som ville aksjonere for tryggere vei, en vaklevoren skiskytter og en teknisk ikke helt trygg vikar i lokalradioen. Sanden revyteater har laget nok en vellykket humor-miks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c837ab40-f8d3-4dc2-81a9-4d7f6c86ae96"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/mannen-som-skal-redde-siemens/324816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:53Z", "text": "UKJENT BLAD: Sv\u00e6rt f\u00e5 i IT-bransjen har h\u00f8rt om Peter L\u00f6scher. N\u00e5 skal han lede en av de st\u00f8rste akt\u00f8rene i bransjen. Men f\u00f8rst m\u00e5 han rydde opp i rekkene etter alle korrupsjonsmistankene mot Siemens AG. (Bilde: Arkiv)\n\nPeter L\u00f6scher (Bilde: Arkiv)\n\n# Mannen som skal redde Siemens\n\n - Trond Heggelund\n - datatele\n - 21\\. mai 2007 - 10:59\n\nPeter L\u00f6scher er utnevnt som ny konsernsjef for Siemens AG.\n\nPeter L\u00f6scher (49), som i dag er president for Global Human Health i farmasiselskapet Merck & Co. Inc sitt hovedkontor i Whitestation Station, New Jersey i USA, ble utnevnt til ny konsernsjef, og dermed ogs\u00e5 til Managing Board i Siemens, under et ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te i Munchen.\n\n#### Korrupsjonsmistanker felte forgjengeren\n\nL\u00f6scher tiltrer som ny toppsjef 1. juli, og avl\u00f8ser dermed Klaus Kleinfeld (49), som g\u00e5r av 30. juni.\n\nEtter korrupsjonsmistanke for over fire milliarder kroner i Siemens AG g\u00e5r toppsjefen Klaus Kleinfeld av.\n\n#### Ser frem til oppgaven\n\n\\- Det er en stor \u00e6re og en betydelig oppgave \u00e5 bli utnevnt ny konsernsjef for Siemens AG. Jeg kjenner Siemens som et av verdens fremste selskaper, og som et selskap med lange tradisjoner og et sterkt fundament. Jeg ser frem til \u00e5 ta ledelsen i Siemens, og ta det overordnede ansvaret for \u00e5 betjene selskapets kunder, de ansatte og eierne, sier Peter L\u00f6scher.\n\n#### Klarer han \u00e5 snu skuta?\n\nI pressemeldingen st\u00e5r det ikke et ord om hvordan L\u00f6scher skal klare \u00e5 snu Siemens-skuta etter de alvorlige korrupsjonsbeskyldingene som er mot konsernet.\n\nDette blir en sv\u00e6rt t\u00f8ff jobb for L\u00f6scher.\n\n#### Bred erfaring\n\nL\u00f6scher, f\u00f8dt i Villach i \u00d8sterrike 17. september 1957, studerte \u00f8konomi i Wien, Hong Kong og ved Harvard Business School i USA.\n\nHan begynte sin yrkeskarriere i 1985 i det tyske konsulentselskapet Kienbaum & Partner.\n\nMellom 1988 og 2002 hadde L\u00f6scher en rekke ledelsesstillinger i selskaper som Hoechst AG, Aventis, Amersham, GE og Merck.\n\n#### Ny arbeidsdirekt\u00f8r\n\nStyret i Siemens AG besluttet samtidig \u00e5 utnevnte Heinrich Hiesinger (46) til Managing Board og til Siemens' Corporate Executive Commitee, der han f\u00e5r spesialansvar for Europaregionen og for gruppene Siemens IT Solutions and Services og Siemens Building Technologies (SBT).\n\nHiesinger, som kommer fra stillingen som sjef for SBT, skal erstatte J\u00f6rgen Radomski som ny arbeidsdirekt\u00f8r i Siemens AG.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b04c991-efde-4a52-bca9-c36f32e3a66d"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/de-viktigste-mobilnyhetene/226069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:30Z", "text": "# De viktigste mobilnyhetene\n\nMANDAG: Game Boy-emulator til Windows Phone 7, Nokia bytter ut N9 med en annen Meego-telefon og det er solgt 10 milliarder apps gjennom Apples App Store.\n\n - Marius S\u00f8rland Elterv\u00e5g\n - Mobil\n - 24\\. jan. 2011 - 17:56\n\n#### Game Boy-emulator til Windows Phone 7\n\nEmulatorer til mobiltelefoner er herlig tidsfordriv. N\u00e5 har det blitt laget en Game Boy-emulator som kj\u00f8rer p\u00e5 Microsofts Silverlight-plattform, og som dermed funker p\u00e5 Windows Phone 7-telefoner. Og nei, den er ikke s\u00e6rlig lovlig.\n\n#### HTC s\u00f8ker rettighetene til \"Sensation\"\n\nHTC har s\u00f8kt p\u00e5 rettighetene til navnet \"HTC Sensation\", noe vi selvf\u00f8lgelig straks assossierer med navnet p\u00e5 produsentens menysystem, alts\u00e5 Sense. N\u00f8yaktig hva dette er for noe er det f\u00e5 som vet, men det ser ut til at det kan bli navnet p\u00e5 selskapets kommende tablet-serie - eller menysystemet i disse.\n\n#### 10 milliarder App Store-nedlastninger\n\nApples App Store er en vanvittig suksess, og i helgen ble grensen for 10 milliarder nedlastninger passert. Kondolerer til personen som lastet ned app nummer 9999999999, og dermed akkurat gikk glipp av et iTunes-gavekort p\u00e5 10 000 dollar.\n\n#### Nokia dropper N9?\n\nDet har blitt snakket om Nokias Meego-telefon N9 i rundt ett \u00e5r, men if\u00f8lge Eldar fra Mobile Review (som er kjent for \u00e5 \"gjette riktig\" rundt det meste som r\u00f8rer seg i mobilbransjen) har produsenten n\u00e5 droppet utviklingen av denne for \u00e5 satse p\u00e5 en ny, ikke navngitt Meego-telefon.\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "170b6334-ef80-4261-9c50-a0e6c1fcccd7"} +{"url": "http://docplayer.me/4690187-Leke-side-28-du-overvakes-ulovlig-side-3-datatabbe-pa-exphil-side-7-exit-posepilten-side-41.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:19Z", "text": "\n\n3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 OVERV\u00c5KNING NTNU overv\u00e5ker deg ulovlig NYHET ansvarlig redakt\u00f8r nyhetsredakt\u00f8r reportasjeredakt\u00f8r kulturredakt\u00f8r fotoansvarlig debattansvarlig grafisk ansvarlig gjengsjef \u00f8konomiansvarlig annonseansvarlig maskinansvarlig sivilarbeider ERLEND SPRENGHETTE KAROLINE OG KAROLINE, FRU FL\u00c5M SIMEN ROMPESTREIK HALVORSEN BIT MEG I MANNEPELSEN BIRGER MENSEN CHRISTIAN SK\u00c5RER FOR BRANN ERICH VASK OG SELG OSS BIRGITTE BERGTAR EN EI FIN STJERT SOM FISER NU INGVE FUCK'EM NICO TAS AV G\u00c5SA P\u00c5L R\u00c5LAT SPIKERMANN PENNEKNEKTER Alf Bor i et Dverghi, Amund Topp, det\\! Hilsen Ane Takstmann i sprekken, Arver Russland, Bj\u00f8rn Tetrismann, Kan en lilla hund kiles?, Daniel fikk flatlus p\u00e5 dagen, Elsker \u00e5 synes og vises, Cogita Ergo Ida, Hi mang' kr\u00f8lltanga, Ingvill hater torsdag klokka 18.00, Jans \u00e6ra svant hen, Kj\u00e6r Leif, han er h\u00f8yt aktet, Lene har v\u00e6rt her senn, Mere, gjentok Sirnes, Per Ivar saug'n, Roald dro av elleve h\u00e5r, Sian konstant forn\u00e6rma, Steinhardt som et spett, Tone n\u00f8lte da hun ble sl\u00e5tt slik. VISUELLE RYTTERE Han svinger sverd, Pils frister porche-kisen, Christian r\u00f8yker hva som helst, Eirin ba trine dra det, Mathias' sloss-hund, Anne-Kvine: Hold t\u00e5ten, AU\\! Du rei en g\u00e5s SLAPPFISKE MEDARBEIDERE I grunn krisetilstand, Silje Grynta med sjefen, Are, han er h\u00f8y, han\\! Finnmarkens narkoman, Kina kullseilte DR\u00d8MMERE Frode Barahona \u00d8verli, Kristian? Aldri sett'n\\! Vegard dobbelseter I GR\u00c5SONEN: NTNUs overv\u00e5kning er ikke klarert med Datatilsynet og dessuten sv\u00e6rt d\u00e5rlig merket. Kritikkverdig og ikke s\u00e6rlig tillitsvekkende, fastsl\u00e5r informasjonssjef Ove Sk\u00e5ra i Datatilsynet. PENGEGUTTA F\u00f8rst Marius, s\u00e5 Mor Di, Eier ikke \u00c5lesund NERDZ Jan Roer'an i Haugen, Andreas LAN-mark, Ro ned presset, 'a\\!, Ingar stjal \"Skrik\", Erlend bare havna her KOREATUR Er en lang mann draumen? Karen fylles opp. OMSLAG Hans Inge Berg telefon telefaks e-post nettadresse adresse Under Dusken Pb. 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 9-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis p\u00e5 l\u00e6resteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut \u00e5tte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redakt\u00f8r p\u00e5 politisk grunnlag. Redakt\u00f8ren velger selv sin redaksjon. Redakt\u00f8ren plikter \u00e5 arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redakt\u00f8ren er valgt p\u00e5. NTNU bryter retningslinjene for kameraoverv\u00e5kning og f\u00e5r sterk kritikk fra Datatilsynet. TEKST: ROALD \u00d8. L. ELVEG\u00c5RD FOTO: CHRISTIAN N\u00d8RSTEB\u00d8 If\u00f8lge Datatilsynets regler har man meldeplikt om overv\u00e5kning hvert tredje \u00e5r. NTNU har ikke meldt fra p\u00e5 elleve \u00e5r. Dette er kritikkverdig og ikke s\u00e6rlig tillitsvekkende, sier informasjonssjef Ove Sk\u00e5ra i Datatilsynet. At mennesker blir konstant overv\u00e5ket, m\u00e5 man ikke ha ei lettvint holdning til, legger han til. D\u00e5rlig skilting NTNU har heller ikke skiltet overv\u00e5kningen tilstrekkelig. Ytterd\u00f8rene p\u00e5 b\u00e5de Gl\u00f8shaugen og Dragvoll er enten merket med et lite securitas-klistremerke eller ikke merket i det hele tatt. Dermed er de f\u00e6rreste klare over at de blir overv\u00e5ket. Hele tre av fire studenter vet ikke at de er i kameraoverv\u00e5ket omr\u00e5de, viser en sp\u00f8rrerunde Under Dusken har foretatt blant gl\u00f8shaugstudenter. Kritikkverdig, mener Sk\u00e5ra. Du skal uten bestrebelser kunne bli oppmerksom p\u00e5 at du blir overv\u00e5ket. En liten lapp holder ikke. Det skal v\u00e6re tydelig skilting som forteller hvem som st\u00e5r bak overv\u00e5kningen. Folk skal dessuten vite hvem de kan henvende seg til og det er ikke Securitas, men NTNU. Ikke bland dere Kjetil Teige Ulbaasen ved Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap er kritisk til NTNUs manglende merking. En del av hensikten med overv\u00e5kning er jo det skal v\u00e6re preventivt. Ulbaasen forteller at da Studentutvalget tok kontakt med teknisk avdeling om kameraoverv\u00e5kningen tidligere i h\u00f8st, ble de m\u00f8tt med negativ respons. Dette skulle ikke vi legge oss borti. Etter hvert fikk vi beskjed om at forholdene skulle utbedres. N\u00e5 har det g\u00e5tt en m\u00e5ned siden de lovte det, men det har fortsatt ikke skjedd noe. Misforst\u00e5tt loven Ansvarlig for overv\u00e5kningen Marit Moe ved teknisk avdeling, har imidlertid tolket personopplysningsloven p\u00e5 en annen m\u00e5te. If\u00f8lge henne trenger ikke offentlige institusjoner melde fra like ofte som private institusjoner er pliktige til. Det holder \u00e5 melde fra ved monteringen av overv\u00e5kningsutsyret, mener hun. Dette er imidlertid en klar feiltolkning av loven. Ogs\u00e5 offentlige organer m\u00e5 melde fra hvert tredje \u00e5r, sier Sk\u00e5ra i Datatilsynet. Lover bedring N\u00e5 lover teknisk avdeling \u00e5 ordne opp. Vi skal umiddelbart ta kontakt med datatilsynet og melde fra slik vi skal, sier Moe. Nye skilt lover hun skal v\u00e6re montert i l\u00f8pet av neste uke. I f\u00f8rste omgang blir d\u00f8rene merket med Securitas-skilt f\u00f8r nye skilt med NTNU-logoer kommer.ud \u00c6 fl\u00f8tta fan ikke s\u00f8rover for \u00e5 fryse UNDER DUSKEN NR 13,\n\n\n\n5 SOSIALHJELP NYHET Ingen hjelp hos l\u00e5nekassen L\u00e5nekassen tar ikke hensyn til at Kathrines studiel\u00e5n g\u00e5r til \u00e5 fors\u00f8rge en annen. Et l\u00e5n er et l\u00e5n, forklarer informasjonssjef Wenche Merli. Gjeldsbrevet du signerer hos L\u00e5nekassen er juridisk bindende og m\u00e5 betales tilbake, forklarer Merli. Det blir ikke gitt mer l\u00e5n dersom en person er samboer eller gift, legger hun til. At l\u00e5net benyttes til \u00e5 fors\u00f8rge en annen person p\u00e5 grunn av krav fra sosialtjenesten, p\u00e5virker ikke l\u00e5nebetingelsene. Betingelsene andre instanser setter har vi ikke noe med. Vi legger oss ikke bort i hvordan l\u00e5net brukes. Merli legger til at det er mulig \u00e5 f\u00e5 ettergitt noe av l\u00e5net. En f\u00e5r ettergitt deler av l\u00e5net dersom en for eksempel bosetter seg i Finnmark eller f\u00e5r uf\u00f8retrygd, avslutter hun.ud Sosialen har loven p\u00e5 sin side Jurist Irvin Nordling har forst\u00e5else for studentparets urettferdige situasjon, men sier sosialkontoret bare f\u00f8lger reglene. Sosialtjenesten har loven p\u00e5 sin side n\u00e5r de likestiller samboere med ektefeller, fastsl\u00e5r jurist Irvin Nordling. Han forteller at et l\u00e5n per definisjon ikke kan regnes som inntekt, men at sosialkontorene likevel regner det som et inntekstbidrag. Det de sier i vedtaket om \u00abmanglende rettslig underholdningsplikt\u00bb betyr at argumentasjonen om at de ikke har fors\u00f8rgerplikt sees bort i fra. Juristen forklarer at det i dette tilfellet er en kollisjon mellom l\u00e5nekassen og sosialtjenesten. Men \u00e5 nekte \u00e5 betale tilbake deler av l\u00e5net, tror han neppe hjelper. Jeg vil tro at det er en h\u00e5pl\u00f8s sak \u00e5 argumentere for \u00e5 slippe \u00e5 betale tilbake pengene. Omr\u00e5det for sosialtjeneste er at av de seigeste omr\u00e5dene \u00e5 f\u00e5 noe omgjort p\u00e5, sier Nordling. Likevel mener han at det lureste studentparet kunne gj\u00f8re var \u00e5 sende inn en klage. Blir det n\u00f8dvendig, kan de ta klagen h\u00f8yere opp i systemet.ud UNDER DUSKEN NR 16,\n\n\n\n6\n\n\n\n7 Kunne godkjenne egen \u00f8ving DATASIKKERHET NYHET SIKKERHETSFEIL: Tidligere i h\u00f8st fant en student ved en tilfeldighet brukernavnene og passordene til studentassistentene p\u00e5 exphil liggende p\u00e5 exphils egne nettsider. To m\u00e5neder senere er passordene enda ikke endret. Kantine i Idrettsbygget? I det mugg- og bakterieherjede bygget p\u00e5 Dragvoll \u00f8nsker samskipnaden \u00e5 sette opp kj\u00f8kken. TEKST: RAGNHILD H. BR\u00c5TEN N\u00e5 som flere studenter skal inn i Idrettsbygget p\u00e5 Dragvoll, utreder samskipnaden mulighetene for \u00e5 tjene p\u00e5 et nytt serveringssted. Problembygget har tidligere huset b\u00e5de muggsopp og helsefarlige bakterier, som har gjort ansatte og studenter varig syke. I dag er disse problemene angivelig fjernet, men folk opplever fortsatt inneklimarelaterte helseplager. Vi forholder oss til de faglige vurderingene som teknisk avdeling og HMS-seksjonen ved NTNU gj\u00f8r i forhold til byggets helsetilstand. Dersom vi ikke f\u00e5r andre tilr\u00e5dninger fra NTNU, vil vi fortsette \u00e5 vurdere et serveringssted i Idrettsbygget, sier Kjell Erik Ron\u00e6ss i SiT Kaf\u00e9. F\u00f8r et eventuelt serveringssted kan \u00e5pnes, m\u00e5 SiT s\u00f8ke om tillatelse fra mattilsynet som vil unders\u00f8ke kj\u00f8kkenet. For \u00e5 unng\u00e5 fuktskader som kan f\u00f8re til mugg og bakterievekst stilles det strengere krav til ventilasjonsanlegg i kj\u00f8kkenlokaler. Stadige lekkasjer og fuktskader har v\u00e6rt hovedgrunnen til inneklimaproblemene i Idrettsbygget.UD Om du er exphilstudent og vil ha \u00f8vingene dine godkjent er det bare \u00e5 ta kontakt med Under Dusken. TEKST: CHRISTIAN SKARE STENDAL ILLUSTRASJON: CHRISTIAN N\u00d8RSTEB\u00d8 Da en fersk student skulle finne informasjon om exphil-faget i september, kom denne over en database der alle brukernavnene og passordene til studentassistenene i exphil l\u00e5 fritt tilgjengelig for alle. Dermed kunne vedkommende f\u00e5 tilgang til sidene studentassistentene bruker for \u00e5 sette godkjent eller ikke godkjent p\u00e5 \u00f8vinger. Studenten sendte en epost til seksjonsleder Bj\u00f8rn Gr\u00f8nnesby hos EDB- og elektronikktjenesten ved HFfakultet og opplyste om tabben. Bj\u00f8rn Gr\u00f8nnesby videresendte studentens henvendelse til ansvarlig for nettstedet, Rune Kristian Hansen. Det er godt mulig jeg fikk eposten, men det kan jeg ikke bekrefte her og n\u00e5, sier Hansen og legger til at han uansett ikke koblet dette med at studentassistentenes brukernavn og passord hadde falt i hendene p\u00e5 uvedkommende. Byttet ikke ut passord I oktober ble det lagt ut et nytt system for godkjenning av \u00f8vinger, og det var ikke lenger mulig \u00e5 finne brukernavnene og passordene p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Passordene var imidlertid ikke byttet ut, og dermed NOTERT EKSAMENSNERVER BEDRER HUKOMMELSEN Ny forskning tyder p\u00e5 at eksamensnerver gj\u00f8r hukommelsen bedre, skriver forskning.no. Satser du imidlertid p\u00e5 at de skal hjelpe deg med \u00e5 l\u00f8se de mer kompliserte oppgavene, kan du f\u00e5 deg en skuffelse. Dette er i hvert fall resultatet etter at amerikanske forskere lot 19 kunne de som allerede hadde f\u00e5tt tak i passordene fremdeles benytte dem til \u00e5 godkjenne exphil-\u00f8vinger. En m\u00e5ned senere, 3. november, var dette fremdeles mulig. Orakeltjenesten p\u00e5 Dragvoll ble underrettet av samme student, og beskjeden ble gitt videre til Rune Kristian Hansen. If\u00f8lge ham ble han f\u00f8rst da oppmerksom p\u00e5 at datasystemet i september hadde lekket studentassistentenes brukernavn og passord. Hvorfor ble ikke nettsiden stengt for over en uke siden? Det tar tid \u00e5 f\u00e5 skiftet alle brukernavnene og passordene. Er ikke det underordnet n\u00e5r du vet at disse opplysningene har falt i hendene p\u00e5 uvedkommende? Det er kun \u00e9n student som har f\u00e5tt tak i disse, og denne har kontaktet oss om dette. Hvordan vet du at det kun er \u00e9n som har f\u00e5tt tak i opplysningene? Nei, det kan jeg ikke v\u00e6re sikker p\u00e5. Skifter passordene n\u00e5 Hansen ser ikke problemet i at f\u00f8rste\u00e5rsstudenter f\u00e5r tak i opplysninger som gir dem muligheten til \u00e5 godkjenne egne og venners exphil-\u00f8vinger. Vi kan etterspore eventuelle feil og mangler ved hjelp av forsidearkene, s\u00e5 vi har muligheter til \u00e5 sjekke resultatet i databasen opp mot studentenes \u00f8vinger. Vi er i full gang med \u00e5 bytte ut passordene n\u00e5, forteller Hansen. Dessuten vil nettsiden stenges fram til alle passordene er endret. Det er en enkel operasjon, s\u00e5 det skal vi f\u00e5 til, sier han.ud medisinstudenter gj\u00f8re forskjellige typer oppgaver f\u00f8r og etter eksamen. I den nervespente perioden f\u00f8r eksamen, var hukommelsen p\u00e5 topp, mens evnene til \u00e5 finne l\u00f8sningen p\u00e5 kompliserte problemer derimot ikke var helt p\u00e5 h\u00f8yden. Uken etter eksamen hadde situasjonen snudd seg. Da var hukommelsen s\u00e5 som s\u00e5, mens evnene til \u00e5 analysere oppgaver med mange mulige l\u00f8sninger hadde forbedret seg betraktelig.ud UNDER DUSKEN NR 16,\n\n\n\n\n\n9 OPPTAKSPR\u00d8VER NYHET pr\u00f8ver ved popul\u00e6re fag TENKER NYTT: Christian Melby Bj\u00f8rn i Studenttinget \u00f8nsker nye opptaksordninger p\u00e5 popul\u00e6re studier. Arkitekt-, psykologi- og medisinstudiet blir trukket fram som eksempler der dette kan v\u00e6re aktuelt. FAKTA OPPTAKSKRAV TIL STUDIER Studenttinget foresl\u00e5r bruk av alternative opptakskrav ved en rekke studier ved NTNU. Forslaget inneb\u00e6rer: Alternative opptakskrav ved studier med h\u00f8ye s\u00f8kertall. Bruk av opptakspr\u00f8ver ved studier med lav rekruttering. Mulighet for opptakspr\u00f8ve som erstatter kravet om generell studiekompetanse for asyls\u00f8kere. Flere av instituttene og fakultetene som blir ber\u00f8rt av forslaget, er i prinsippet enige i Studenttingets forslag. Det f\u00e5r likevel ingen konsekvenser i n\u00e6rmeste framtid. Opptakspr\u00f8ver kan bedre rekruttering Ogs\u00e5 studier med lave s\u00f8kertall kan nyte godt av nye opptaksordninger, mener Studenttinget. Flere av sivilingeni\u00f8rstudiene opplever urovekkende lave s\u00f8kertall. Opptakspr\u00f8ver er redningen, mener Studenttinget. Situasjonen p\u00e5 en del siv.ing.-linjer er dramatisk. Ved de aktuelle studiene b\u00f8r opptakspr\u00f8ver vurderes for \u00e5 bedre rekrutteringen, sier Christian Melby Bj\u00f8rn. De som best\u00e5r opptakspr\u00f8vene b\u00f8r f\u00e5 fritak fra kravet om fordypningsemner fra videreg\u00e5ende. Slik kan det bli mer aktuelt \u00e5 s\u00f8ke for de som mangler realfagskompetanse. Dekan Torbj\u00f8rn Digernes ved fakultet for ingeni\u00f8rvitenskap og teknologi er enig i at opptakspr\u00f8ver kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen. Men det b\u00f8r ikke erstatte dagens krav til fordypning. Vi er alle tjente med at studentene har forutsetning for \u00e5 klare studiet de g\u00e5r p\u00e5, mener han. En eventuell opptakspr\u00f8ve til siv.ing.-studiene vil alene ikke v\u00e6re nok for \u00e5 \u00f8ke s\u00f8kertallet, if\u00f8lge Digernes. Opptakspr\u00f8ver vil nok ikke gi noen umiddelbar effekt. Men dersom vi i tillegg kan tilby egne kurs til studenter som ikke m\u00f8ter kravet til fordypning, er vi p\u00e5 god vei.ud UNDER DUSKEN NR 16,\n\n11 DATATILGANG NYHET Klager over datatilbud De \u00e5pne datasalene p\u00e5 Dragvoll dekker ynkelige 3,5 prosent av studentmassen, melder Studentutvalget. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: AUDUN REINAAS Det er helt latterlig f\u00e5 pc-er og printere p\u00e5 Dragvoll, mener Maja Enes, leder for Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap (SU-HSV). N\u00e5 er det p\u00e5 h\u00f8y tid at vi f\u00e5r et levelig tilbud, legger hun til. Enes' utregninger viser at det er mange om beinet i kampen om datamaskiner p\u00e5 Dragvoll: De \u00e5pne datasalene dekker kun 3,5 prosent av det totale studentantallet. Dekningsgraden p\u00e5 printerne er bare 0,1 prosent. Observasjonene til SU-HSV f\u00e5r st\u00f8tte i den siste trivselsunders\u00f8kelsen utf\u00f8rt av Studentsamskipnaden i Trondheim. Hele 39 prosent av dragvollstudentene sier seg her meget eller ganske misforn\u00f8yd med tilgangen p\u00e5 dataarbeidsplasser. Til sammenligning er tilsvarende tall for sivilingeni\u00f8rene kun sju prosent. Ble lovet brakker Leder Maria Serafia Fjellstad i Studenttinget (STi) er enig i at dekningen p\u00e5 Dragvoll er h\u00e5rreisende. Mangelen p\u00e5 datasaler, lesesalsplasser og grupperom er ikke tilfredstillende p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. STi har ved flere anledninger p\u00e5pekt plassproblemene overfor ledelsen ved NTNU, og mener situasjonen i dag er et l\u00f8ftebrudd. Vi ble lovet brakker p\u00e5 Dragvoll ved semesterstart, men disse har ingen sett noe til. F\u00e5r ikke penger Maja Enes i SU-HSV tror ledelsen ved NTNU vegrer seg for \u00e5 bygge nye datassaler i p\u00e5vente av utfallet i STAPPFULLT: Sprengte datasaler er ikke ukjent kost p\u00e5 Dragvoll. Dekningsgraden er latterlig lav, mener Maja Enes, leder av Studentutvalget for humaniora og samfunnsvitenskap. samlokaliseringssp\u00f8rsm\u00e5let. Universitetsdirekt\u00f8r Per Ivar Maudal bekrefter antagelsen hennes. Vi f\u00e5r ikke penger til videre bygging p\u00e5 Dragvoll s\u00e5 lenge samlokaliseringen ikke er avklart. Men det skal bli flere datasalplasser og lesesaler p\u00e5 Dragvoll, enten i form av midlertidige brakker eller permanent utbygging, lover Maudal. Lei av forholdene I mellomtiden m\u00e5 eksamensstressede dragvollere st\u00e5 opp i otta for \u00e5 v\u00e6re blant de heldige som sikrer seg en datamaskin. Jeg er s\u00e5 lei av at vi bare godtar den utrolig d\u00e5rlige dekninga, sier Enes. Studentutvalget lover \u00e5 presse p\u00e5 for \u00e5 bedre forholdene i tiden som kommer. Vi driver i disse dager opptelling av hvor mange studenter som sitter p\u00e5 data- og lesesalene. Dette gj\u00f8r vi for \u00e5 motbevise at studentene ikke sitter p\u00e5 skoleomr\u00e5det og jobber, forteller Enes.UD B\u00e6rbar ikke brukbar Bruken av b\u00e6rbar pc har eksplodert p\u00e5 NTNU. Men tr\u00e5dl\u00f8st nettverk er mangelvare. Studentene kj\u00f8per b\u00e6rbare pc-er gjennom NTNU som aldri f\u00f8r. Fra 2002 til i dag har salget \u00f8kt med hele 107 prosent. N\u00e5 lover NTNU \u00e5 bygge ut det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket. Alle de nye studentarbeidsplassene i idrettsbygget p\u00e5 Dragvoll blir utstyrt med slikt nettverk, forteller f\u00f8rstekonsulent Terje Halvorsen ved SVT-fakultetet. Helt nye datasaler st\u00e5r i tillegg p\u00e5 trappene, utstyrt med b\u00e5de stasjon\u00e6re maskiner og tr\u00e5dl\u00f8st nett. I bygg 12 p\u00e5 Dragvoll er det p\u00e5begynt en helt ny datasal. Denne vil ha mellom femti og seksti datamaskiner, samt mulighet for \u00e5 sitte og jobbe tr\u00e5dl\u00f8st med egen pc, melder han. Vil denne v\u00e6re \u00e5pen for alle? I utgangspunktet er det meningen, men det m\u00e5 fakultetene bli enige om seg imellom. I tillegg skal en sal som tidligere tilh\u00f8rte institutt for data og informatikk bli \u00e5pen for alle. Dette dreier seg om mellom tretti og f\u00f8rti plasser, forklarer Halvorsen.UD FAKTA B\u00c6RBAR PC VIA NTNU Hvert \u00e5r tilbyr NTNU sine studenter \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e6rbar pc gjennom universitetet. I 2002 benyttet 175 studenter seg av tilbudet. I 2003 steg tallet til 364, og hittil i \u00e5r har s\u00e5 mange som 537 kj\u00f8pt b\u00e6rbar pc gjennom universitetet. UNDER DUSKEN NR 16,\n\n\n\n\n\n13 SAMSKIPNADEN NYHET Sl\u00e5r tilbake mot kritikken DET SOSIALE FREMMER OGS\u00c5 HELSE: Man kan ikke bare se p\u00e5 pris n\u00e5r man vurderer velferdstilbudet til samskipnaden i Trondheim, mener velferdsdirekt\u00f8r Suzette Paasche. Hun synes kritikken fra forrige nummer av Under Dusken gir et svartmalt bilde. Vil redusere egenandel Den n\u00e5v\u00e6rende refusjonsordningen til samskipnaden i Trondheim blir endret, skal vi tro lederen av Velferdstinget. I dag m\u00e5 du som trondheimsstudent betale en egenandel p\u00e5 3500 kroner p\u00e5 helsetjenester f\u00f8r samskipnaden kommer inn i bildet. Vi m\u00e5 nok gj\u00f8re noe med refusjonsgrensen, tror leder Sverre Bugge Midthjell i Velferdstinget i Trondheim. Altfor f\u00e5 studenter faller inn under ordningen slik den er n\u00e5. Velferdstinget best\u00e5r av studenter fra l\u00e6restedene NTNU, HiST, DMMH og juss. Velferdstinget skal v\u00e6re studentenes eget p\u00e5virkningsorgan overfor Studentsamskipnaden i Trondheim. Har dere diskutert muligheten for gratis lege? Vi jobber n\u00e5 med en ordning innen tannhelsen. Men vi har ikke kommet fram til hva som konkret skal gj\u00f8res enn\u00e5, sier lederen av Velferdstinget. Gj\u00f8r dere en god jobb som studentenes taler\u00f8r? Jeg syns vi fremmer studentenes synspunkter p\u00e5 en bra m\u00e5te. Dessuten kommer samskipnaden oss i m\u00f8te og er samarbeidsvillig overfor studentene, mener Bugge Midthjell. Studenter med noe p\u00e5 hjertet m\u00e5 uansett si fra til oss. Vi er avhengige av innspill fra dem vi skal representere, legger han til.ud Velferdsdirekt\u00f8r Suzette Paasche tilbakeviser kritikken om at samskipnaden i Trondheim er verst i klassen. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: MATHIAS FOSSUM Det er urettferdig \u00e5 kalle oss dyrest p\u00e5 velferd, mener Suzette Paasche. Som velferdsdirekt\u00f8r i Studentsamskipnaden i Trondheim tar hun kritikken fra forrige nummer av Under Dusken med en klype salt, og synes situasjonen er blitt svartmalt. Du f\u00e5r et skeivt bilde hvis du utelukkende ser p\u00e5 pris, sier Paasche. Kvalitet, innhold og tilgjengelighet er andre viktige kriterier for \u00e5 m\u00e5le tilbudet v\u00e5rt. Personlig vil jeg kjempe for trondheimsmodellen. Vi forebygger Paasche forklarer prisforskjellene mellom samskipnadene med at disse har ulike tanker om hva velferd er. Hun mener trondheimsmodellen er unik, og at den bygger opp under den store frivillighets\u00e5nden som preger studentmilj\u00f8et i byen. Vi st\u00f8tter aktiviteter som virker forebyggende p\u00e5 studentenes helse og trivsel, og fokuserer ikke bare p\u00e5 \u00e5 reparere n\u00e5r studentene f\u00f8rst er blitt syke. Over en tredjedel av semesteravgiften i Trondheim g\u00e5r i dag til \u00e5 st\u00f8tte sosial og kulturell studentvirksomhet som skjer blant annet p\u00e5 Studentersamfundet og i linjeforeninger. Det \u00e5 gi studentene Samfundet og studenterhytte til odel og eie, er noe av det mest helsefremmende som er gjort for byens studenter. Hva med dem som allerede har m\u00f8tt veggen? Dette gjelder heldigvis ikke s\u00e5 mange av trondheimsstudentene, men de skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 et godt tilbud hos oss. Fokuserer p\u00e5 psyken Velferdsdirekt\u00f8ren tror en psykososial helsetjeneste som har spesialisert seg p\u00e5 studentproblematikk er viktig. Studentene er i en situasjon som kan virke stressende, der de blir testet b\u00e5de faglig og sosialt hele tida. En forkj\u00f8lelse er derimot den samme om du er student eller ikke, og det kan fastlegeordningen ta seg av, mener Paasche. I Oslo og Bergen f\u00e5r studentene tilbud om gratis konsultasjon hos samskipnadens psykologteam. Hvorfor tar dere 245 kroner for et m\u00f8te med deres psykologer, n\u00e5r konsultasjonen er gratis i Oslo og Bergen? Ikke \u00e9n student har klaget til oss p\u00e5 prisen p\u00e5 psykososial helsetjeneste. V\u00e5r psykososiale helsetjeneste har kortere ventetid enn det offentlige. I tillegg hjelper vi studenter med egenandelen hvis de m\u00e5 videre til annen psykolog etter \u00e5 ha v\u00e6rt hos oss, forteller Paasche. Kom med innspill Paasche etterlyser innspill fra studentene om hva samskipnadens velferdstilbud skal omfatte, og mener samskipnaden t\u00e5ler \u00e5 h\u00f8re alt av b\u00e5de ris og ros. Hva mener studentene vi skal prioritere? Hva vil de ha? Er gratis lege velferd? Hva fremmer helse? sp\u00f8r hun.ud UD PRESISERER I forrige utgave av Under Dusken, under saken \u00abFramtidas Gl\u00f8shagen?\u00bb, kom vi i skade for \u00e5 skrive at arkitektfirmaet Narud-Stokke-Wiig hadde tegnet skissene av en utvidet Gl\u00f8shaugen-campus. Tegningene stammer derimot fra planavdelingen i Trondheim kommune. Under Dusken beklager feilen. UNDER DUSKEN NR 16,\n\n\n\n14 Under Dusken s\u00f8ker ny annonsemedarbeider. Er du utadvendt, klarer \u00e5 selge, liker utfordringer, lett p\u00e5 tr\u00e5den, s\u00e5 kan du v\u00e6re blant de nye frivlige annonsemedarbeider vi er ute etter. Blir du med i Under Dusken f\u00e5r du umidelbart femti nye venner, alltid fesk kaffe til disposisjon, erfaring og mulighet for sosialutvikling. Send s\u00f8knaden til annonse-sjef, Ingve L\u00f8kken,\n\n\n\n15 NTNUI NYHET NTNUI b\u00f8r bli F\u00c5R ST\u00d8TTE: Volleyballagene til NTNUI er \u00f8nsket i eliteserien av de andre lagene. Det sportslige b\u00f8r fortsatt telle mest, mener trener for Randaberg-herrene, Tor Ragnar Kalstad. Damene knuste gutta NTNUI Shakers kjemper som eneste damelag mot mannfolka i tredjedivisjon basket. TEKST: BIRGER JENSEN FOTO: BIRGER JENSEN \u00c5 m\u00f8te Shakers er akkurat det samme som \u00e5 spille mot gutter. De er raske og godt trent, og det er en utfordring for oss \u00e5 m\u00f8te dem. Skussm\u00e5let signeres Runar Olsen (22), guard p\u00e5 TDIL Turtles etter at NTNUI Shakers 7. november nedsablet guttene med hele Etter at laget i fjor rykket ned fra toppserien, har NTNUI Shakers knust all mostand i f\u00f8rstedivisjon og topper tabellen suverent. Niv\u00e5forskjellen mellom eliteserien og 1. divisjon ble for stor for jentene. L\u00f8sningen ble \u00e5 samtidig spille i 3. divisjon for menn. Vi ville sikre den sportslige utviklingen, og det f\u00e5r vi n\u00e5r vi m\u00f8ter gutta, konstaterer trener Magnus Bakken. Damelaget m\u00f8ter stort sett positive holdninger i mannsdivisjonen, selv om enkelte synes det er uvant \u00e5 spille mot jenter. Trenerne i eliteserien i volleyball sl\u00e5r ring om NTNUI, etter at presidenten i Norges volleyballforbund foreslo \u00e5 fjerne studentnavnene. TEKST: BIRGITTE BERGGREEN FOTO: BIRGER JENSEN President Edgar Broks' forslag har m\u00f8tt sterke reaksjoner. Broks \u00f8nsker en mer profesjonell organisering i studentlagene, der styrene, trenere og oppmenn ikke best\u00e5r av studenter og spillerne selv. Trenerne i eliteseriene for b\u00e5de damer og menn st\u00f8tter n\u00e5 opp om damelaget til NTNUI Gl\u00f8shaugen og herrelaget til NTNUI Dragvoll. Ingen av eliteserietrenerne \u00f8nsker \u00e5 kaste NTNUI ut av eliteserien. Det blir for dumt \u00e5 kaste dem ut s\u00e5 lenge de m\u00f8ter de sportslige kravene. S\u00e5 h\u00f8yt b\u00f8r vi ikke sitte p\u00e5 hesten, mener Tor Ragnar Kalstad. Han trener herrelaget Randaberg, som for tiden topper tabellen. Samstemte trenere NTNUI stiller med volleyballag i b\u00e5de dame- og herreklassen i landets \u00f8verste divisjon, og ble henholdsvis nummer to og tre forrige sesong. Begge lagene har tidligere uttalt til \u00c5 tape for jenter er ikke bestandig s\u00e5 popul\u00e6rt, forklarer treneren. Spillerne p\u00e5 TDIL Turtles var likevel sv\u00e6rt s\u00e5 positive til sine \u00aboverkvinner\u00bb. De b\u00e6rer preg av \u00e5 ha v\u00e6rt i toppserien. Vi er et bunnlag og de er s\u00e5pass godt organisert at det ble vanskelig for oss \u00e5 spille v\u00e5rt spill. De styrte kampen, konstaterer Turtlesguard Olsen.UD KJERRINGER MOT STR\u00d8MMEN: Shakers feide TDIL Turtles av parketten med sifrene november i Husebyhallen. Shakers er det eneste damelaget i mannfolkas 3. divisjon. Under Dusken at det ikke blir aktuelt \u00e5 bytte navn. Det er synd hvis andre faktorer enn det sportslige skal bestemme om man f\u00e5r spille i eliteserien eller ikke, synes trener Geir Mogstad for herrelaget til Oslo Volley. Det er toskete av Broks \u00e5 si at studentene ikke er proffe nok, for man kan ikke skj\u00e6re alle over \u00e9n kam, istemmer KFUM Stavangers trener, Asle G. Halleraker. Eliteserietrenerne forst\u00e5r presidentens \u00f8nske om \u00e5 gi volleyballen bedre omd\u00f8mme og en mer profesjonell organisasjon. Men det burde ikke v\u00e6re mer negativt at studenter er oppmenn og ansvarspersoner, enn at foreldre er det slik det i stor grad er i dag, mener lagleder Kjell Magne Sunde p\u00e5 damelaget til Blindheim. Presidenten \u00f8nsket debatt Edgar Broks selv understreker at utspillet var en spissformulering og et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape debatt. Alle innen idretten vil det samme, men er uenige om hvordan man skal n\u00e5 m\u00e5lene, tror presidenten. Trenerne i eliteserien er enige med Broks i at volleyballen i Norge trenger et l\u00f8ft, og at organiseringen av lagene m\u00e5 bli ryddigere og mer profesjonell. Jeg kunne godt tenkt meg at NTNUI hadde et navn som sa hvilken by de kommer fra, forteller trener for kvinnene i Oslo Volley, John Walstad.UD UNDER DUSKEN NR 16,\n\n, guard p\u00e5 TDIL Turtles etter at NTNUI Shakers 7. november nedsablet guttene med hele 85-46.\")\n\n16 NYHET TRANSIT Hvite l\u00f8gner Valgfusk, KGB, og ideologiske universitetsfag. I Hviterussland har studentene nok av plager. TEKST: AMUND AUNE NILSEN OG ELLEN SYNN\u00d8VE VISETH FOTO: BSA Femten \u00e5r etter murens fall har flere av de tidligere \u00f8stblokklandene klart overgangen til et demokratisk styresett. Ved EU-utvidelsen i v\u00e5r kunne \u00e5tte av landene feire en forel\u00f8pig milep\u00e6l: innlemmelse i Vestens gode selskap, fulgt av ytterligere \u00f8konomisk vekst og ny framtidsoptimisme. Men ikke alle har tatt del i den samme positive utviklingen. Siden Hviterusslands president Alexandr Lukashenko tok kontrollen i 1994 har han ledet landet tilbake mot diktatur og kommando\u00f8konomi. Lukashenko har frosset b\u00e5ndene til Vesten, kneblet den frie pressen, undertrykt opposisjonspartier og beholdt et strengt kontrollert \u00f8konomisk system. Studentunion forbudt I en folkeavstemning i oktober fikk Lukashenka endret grunnloven, slik at han kan stille til sitt tredje presidentvalg i Offisielt fikk presidenten 77 prosent av stemmene i valget, av uavhengige valgobservat\u00f8rer regnet som et ekstremt usannsynlig resultat. OECD og Europar\u00e5det kritiserte valget. I f\u00f8lge det britiske tidsskriftet The Economist avsl\u00f8rte enkelte rapporter at Lukashenkos valgteam hadde delt ut ferdigytfylte stemmesedler. Taciana Khoma fra den hviterussiske studentunionen BSA hevder mange studenter ble presset til \u00e5 avlegge forh\u00e5ndsstemme. Da forh\u00e5ndsstemming beviselig \u00f8ker sjansen for valgfusk, nektet flere studenter. Det resulterte i ubehagelige sp\u00f8rsm\u00e5l fra politiet, forteller Khoma, som til daglig studerer \u00f8konomi i hovedstaden Minsk. Den uavhengige studentunionen hun er medlem av mistet organisasjonsretten i Offisiell \u00e5rsak: Politiet mente studentene hadde gjengitt organisasjonens egen logo feilaktig. Egentlig grunn: Demonstrasjoner og opposisjonell virksomhet. BSA driver n\u00e5 \u00abunder jorden\u00bb, mens studentene representert i styre og stell er pro-lukashenko. Ny russifisering Norske Heidi-Iren Wedlog Olsen har studert russisk i Minsk. Hun s\u00e5 flere tegn p\u00e5 et lukket og ensrettet samfunn. Journalister og l\u00e6rere var veldig forsiktige med hva de sa. De kritiserte aldri staten offentlig. Prosessen med \u00e5 \u00abhviterussifisere\u00bb AUTORIT\u00c6RT REGIME: Hviterussiske myndigheter bestemte seg tidligere i \u00e5r for \u00e5 stenge studenter og ansatte. landet, som til en viss grad p\u00e5gikk tidlig p\u00e5 1990-tallet, har stoppet opp under president Lukashenko. Russisk ble republikkens andre statsspr\u00e5k i Samme \u00e5r ble statsemblemene fra 1991 byttet ut med nye p\u00e5fallende like de fra den tidligere sovjetsstaten, opplyser Wedlog Olsen. Skolene har i lang tid brukt historieb\u00f8ker fra sovjettiden. Og i 2003 innf\u00f8rte president Lukashenko obligatoriske historiefag med tydelig ideologisk profil ogs\u00e5 p\u00e5 universitetsniv\u00e5. Ideologisk vri Jeg har hatt universitetsfag om Hviterusslands heroiske historie under andre verdenskrig. Vi i studentunionen protesterte mot det vi mener er en glorifisering av sovjetisk statsideologi, forteller Taciana Khoma. Etter protestene ble flere medlemmer innkalt til avh\u00f8r hos sikkerhetspolitiet, som for ordens skyld fremdeles kaller seg KGB. 16\n\n\n\n18 NYHET BETENKNINGSTID I Under Duskens spalte Betenkningstid snakker vi med spillentusiast og VGs spillanmelder Rune Fjeld Olsen. \u02bb\u02bb Spill er i de fleste tilfeller kreative, morsomme og l\u00e6rerike I dataspillets vold? N\u00e5r Grand Theft Auto: San Andreas (GTA) n\u00e5 er i butikkhyllene, blusser debatten om voldelige dataspill opp p\u00e5 ny. Den forrige utgaven av GTA ble politianmeldt av Forbrukerr\u00e5det for sitt voldelige og umoralske innhold. TEKST: P\u00c5L VIKESLAND ILL.: VEGARD STOLPNESS\u00c6TER Hva er det viktigste av moralske eller grafiske aspekter i dataspill? Det blir feil sp\u00f8rsm\u00e5l, synes jeg. Verken moral eller grafikk er avgj\u00f8rende for om et spill er bra eller ikke. Ta for eksempel Grand Theft Auto. Der kan man si at moralen er ganske slett i deler av spillet. Likevel er spillet utrolig bra. Spillerne har et utall valgmuligheter som ikke n\u00f8dvendigvis er voldsrelaterte. Det er utrolig mye man kan gj\u00f8re. Sammenlignet med andre spill som har vold i seg, blir det moralske aspektet en \u00f8rliten del av GTA. Men, dersom det st\u00e5r 18-\u00e5rsgrense p\u00e5 spillene betyr det selvsagt at de ikke er beregnet for barn. Det burde i grunn si seg selv. Kan man sammenligne vold i dataspill med vold p\u00e5 film? I s\u00e5 fall kommer ikke filmen noe bedre ut. Ta Pulp Fiction; der ler vi n\u00e5r Vincent Vega ved et uhell skyter en mann i hodet. En mann blir ogs\u00e5 brutalt voldtatt bakfra i en lang scene som har en form for \u00abkulhet\u00bb over seg. Jeg har ogs\u00e5 sett vitenskapelige unders\u00f8kelser som viser at filmvold oppfattes som verre enn dataspill, fordi det ofte virker mer virkelighetsn\u00e6rt og realistisk enn hva tilfellet er i dataspill. Ikke at jeg stoler p\u00e5 unders\u00f8kelser, verken \u02bb\u02bb Kritikken kommer som oftest uten at man har satt seg inn i det man kritiserer de som er positive eller negative i forhold til spill, men det er alts\u00e5 ikke slik at \u00aballe\u00bb mener spillvold er verre enn filmvold. Men hva med interaktivitetsaspektet i spillene: Den som spiller kan jo velge \u00e5 utf\u00f8re vold, og f\u00e5r til og med h\u00f8yere score dersom han/hun gj\u00f8r det? Det er selvf\u00f8lgelig et poeng. Ogs\u00e5 graden av repetisjon, det at man kan spille mer, se mer av volden i spillene og eksponere seg for et budskap flere ganger, skiller dataspill fra filmer. Dette m\u00e5 naturligvis tas p\u00e5 alvor. Men i forhold til dette m\u00e5 man ta utgangspunkt i at mennesker fra oppveksten av har utviklet et sanseapparat som gj\u00f8r at man skal v\u00e6re i stand til \u00e5 skille fantasi fra virkelighet. En slags grunnleggende oppfatning av hva som er rett og galt. For har man ikke det, er det ikke spillene i seg selv som er problemet. Da stikker det dypere. Mye dypere. Kan slike spill i seg selv fungere som kommentarer/innlegg i medievolddebatten? Ja, det mener jeg. Rockstar, som har produsert b\u00e5de GTA og Manhunt, vil nok geipe litt til kritikerne. De f\u00e5r en 18\n\n\n\n19 BETENKNINGSTID NYHET viss grad av fandenivoldskhet over seg. Volden og innholdet for\u00f8vrig er ogs\u00e5 til tider s\u00e5 overdreven at den har noe satirisk over seg. Men, her g\u00e5r det alts\u00e5 en balanse mellom \u00e5 v\u00e6re satirisk eller bare provoserende og spekulativ. Er det bare \u00abmediepanikker\u00bb som gj\u00f8r at folk reagerer negativt gang p\u00e5 gang? Ja, \u00abmediepanikk\u00bb er nok et godt i ord i denne sammenhengen. Historisk sett har det jo kommet reaksjoner hver eneste gang et nytt medium har blitt introdusert p\u00e5 markedet. Jeg husker godt ramaskrikene som fulgte n\u00e5r VHS-spilleren gjorde sitt inntog p\u00e5 det norske markedet. Kritikken kommer som oftest uten at man har satt seg inn i det man kritiserer. Det er nok sjelden de som kritiserer et dataspill faktisk har satt seg ned og spilt selv. I stedet gj\u00f8r de seg selv en bj\u00f8rnetjeneste ved \u00e5 gi masse oppmerksomhet til et spill de ikke liker. Og oppmerksomheten de gir er et ensidig fokus p\u00e5 voldselementet, som jo faktisk bare er en mindre del av spillet enn mange ser ut til \u00e5 tro. Det som er et paradoks er at n\u00e5r n\u00e5 oppmerksomheten rettes n\u00e6rmest utelukkende mot dataspill, virker det som om filmen g\u00e5r helt fri for kritikk. Den har sluppet unna, p\u00e5 et vis. Hvor lenge vil grensene for hva som er tillatt skyves fremover? Det er kanskje det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let. Vi er inne i en rivende teknologisk utvikling n\u00e5, som gj\u00f8r grafikken i et spill stadig mer virkelighetsn\u00e6r. Jeg skrev i min anmeldelse av Manhunt at produsenten gikk over grensen. Det var fors\u00e5vidt mange med meg som mente det. Der tok man innholdet til et niv\u00e5 som var, i mine \u00f8yne, forkastelig. Det var et ensidig fokus p\u00e5 volden, og det eneste spillet gikk ut p\u00e5 var \u00e5 drepe p\u00e5 mest mulig brutal m\u00e5te. Man fikk h\u00f8yere score, dess mer bestialsk volden var. Lavm\u00e5l, kaller jeg det. Kan barn og unge l\u00e6re noe positivt av \u00e5 spille spill av typen Manhunt og GTA? N\u00e5 er det alts\u00e5 18-\u00e5rsgrense p\u00e5 de spillene, og det betyr at de er beregnet for voksne. Jeg vil ogs\u00e5 understreke at dataspill ikke er synonymt med voldsspill, det finnes mange andre typer spill. Spill er i de fleste tilfeller kreative, morsomme og l\u00e6rerike. Manhunt gikk som sagt over grensen, men GTA er alts\u00e5 et utrolig innholdsrikt spill, hvor det nesten bare er fantasien som begrenser hva man kan gj\u00f8re. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at folk klarer \u00e5 skille virkelighet og fantasi. Dette er ogs\u00e5 et generasjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Dagens \u00e5ringer mestrer denne delen av mediebildet p\u00e5 et helt annet og mye bedre vis enn generasjonen f\u00f8r. Ganske enkelt fordi de vokser opp med dette i hverdagen. Men om man l\u00e6rer noe positivt av Manhunt og GTA? Neppe, men spill som dette kan v\u00e6re en trygg ramme \u00e5 f\u00e5 ut aggresjon i. Spill er f\u00f8rst og fremst underholdning. B\u00f8r medieforskningen opprette nye metodiske tiln\u00e6rminger i forhold til dataspill som et nytt medium? M\u00e5 nye teoriapparat settes i sving? Ja, det tror jeg nok. I tillegg m\u00e5 foreldregenerasjonen bli mer bevisst; for spill er selvf\u00f8lgelig ikke bare spill. Det st\u00e5r klart og tydelig at det er 18-\u00e5rsgrense p\u00e5 en del av spillene. I anmeldelser skriver vi ogs\u00e5 dette. Likevel kj\u00f8per foreldre disse spillene til 9-10-\u00e5ringene sine, i den formodning at det \u00abbare er et spill\u00bb. Dette er fordi man ikke aner hva spillene dreier seg om. Og da blir det meningsl\u00f8st. Man lar ikke ungene sine sette utfor en bratt nedoverbakke p\u00e5 sykkel, uten at de har l\u00e6rt \u00e5 sykle f\u00f8rst. N\u00e5r spill er beregnet for folk som er myndige, er det en grunn til det.ud UNDER DUSKEN NR 16,\n\n\n\n20 NYHET MENINGER CHRISTIAN SKARE STENDAL DEBATTANSVARLIG Under Dusken \u00f8nsker \u00e5 skape debatt rundt det som ang\u00e5r studentene i Trondheim. Har du en mening du \u00f8nsker \u00e5 dele med resten av byens studenter, er dette stedet for \u00e5 ytre den. For \u00e5 gi rom for alle, begrenses lengden p\u00e5 et innlegg til 3000 tegn. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn. Innlegg kan sendes til: TOMMELTRYKK Oppf\u00f8r dere\\! \u00abDet begynner \u00e5 bli sv\u00e6rt trangt p\u00e5 Dragvoll n\u00e5, og de yngre studentene gj\u00f8r ikke annet enn \u00e5 br\u00e5ke og rote. Hvor blir det av disiplinen?\u00bb Kritisk, schmitisk \u00abUnder Dusken er s\u00e5 j\u00e6vli kritisk alltid\\! Hvor blir det av de useri\u00f8se, t\u00f8ysete mororeportasjene?\u00bb Love is in the air \u00abHvor er du, du staute mann jeg traff p\u00e5 klinf\u00e6sten? Jeg h\u00f8rte aldri noe fra deg. Line-85\u00bb Si din mening p\u00e5 SMS\\! Under Dusken \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det allment attraktivt \u00e5 mene noe om det som skjer. \u00d8nsker du din mening her: Send: DUSKEN \\ til Tjenesten koster tre kroner per melding. Upassende innlegg, og innlegg i strid med norsk lov, vil ikke komme p\u00e5 trykk. Debattsidene er lesernes egne sider. Bruk muligheten du har til \u00e5 bli h\u00f8rt. VIL HA DEBATT: Det vi \u00f8nsker \u00e5 reise en debatt om, er om det er mulig, og \u00f8nskelig, \u00e5 skape noen steder i Norge hvor debatt om faget blir en selvsagt ting \u00e5 h\u00f8re i gangene, skriver artikkelforfatterne. (foto: Eirin Cathrine Lade) H\u00f8rer du til her? Retten til h\u00f8yere utdanning har for lengst g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et privilegium til \u00e5 bli en rett. Andelen av den norske befolkningen som har fullf\u00f8rt h\u00f8yere utdanning har \u00f8kt fra 12,3 prosent i 1980, til 30 prosent i 2002, if\u00f8lge SSB. Der universitetene pleide \u00e5 v\u00e6re eliteinstitusjoner, har de n\u00e5 blitt institusjoner for masseutdanning. Hva er konsekvensene? Kvalitetsreformen er den viktigste. Kvalitetsreformen bygger p\u00e5 en grunnleggende erkjennelse om at man ikke kan stole p\u00e5 studentene. Den friheten man pleide \u00e5 gi oss ble misbrukt med endel\u00f8se hovedoppgaver, stryk p\u00e5 eksamen og litt for mange pils. Kvalitetsreformen tar for gitt at studenten ikke har den driven som trengs for \u00e5 komme gjennom et fag p\u00e5 egen h\u00e5nd. I mangel p\u00e5 gl\u00f8d m\u00e5 pisken fram. Ikke noe stipend dersom man ikke st\u00e5r p\u00e5 eksamen. Obligatoriske innleveringer. Og det er ikke tvil om at mye av dette var helt n\u00f8dvendig, et resultat av at vi studenter ikke viste oss tilliten verdige. Men hva med det gamle studentideal? Studenten som ikke er p\u00e5 universitetet i mangel p\u00e5 noe bedre \u00e5 gj\u00f8re, men fordi han eller hun har en genuin interesse for sitt fag? Som er p\u00e5 universitetet for \u00e5 utvikle og finne kunnskap, ikke bare passivt motta gammel l\u00e6rdom? Finnes hun? Vi tror det. Men hun har kanskje druknet i masseutdanningen. I store auditorier, i masseinnleveringer, standardiserte karakterer og den store stillhet ved sp\u00f8rsm\u00e5let \u00aber det noen sp\u00f8rsm\u00e5l?\u00bb er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 den engasjerte student. Det vi \u00f8nsker \u00e5 reise en debatt om, er om det er mulig, og \u00f8nskelig, \u00e5 skape noen steder i Norge hvor debatt om faget blir en selvsagt ting \u00e5 h\u00f8re i gangene. Steder med et sosialt ideal som sier at det er selvsagt \u00e5 gj\u00f8re det lille ekstra, men der man til gjengjeld vil v\u00e6re omgitt av medstudenter som man kan utvikle sitt fag sammen med. Slike steder vil n\u00f8dvendigvis v\u00e6re mer elitistiske, mer prestisjefylte, med strengere opptakskrav, og med flere privilegier enn vanlige utdanningsinstitusjoner. Slike steder trenger ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 bety at man g\u00e5r tilbake til en tid der h\u00f8yere utdanning bare var for de f\u00e5, ei heller at slike institusjoner bare blir for de rike. Man kan tenke seg at det er mulig \u00e5 opprettholde masseutdanningen, men i en differensiert form, der man gjennom innsats og talent kan vise seg verdig til \u00e5 f\u00e5 utfordringer, krav og muligheter som mangler i dagens standardiserte system. Det vil bety at man gir noen utvalgte den tilliten som kvalitetsreformen ikke gir noen. Vil et slikt system bryte med grunnleggende idealer for likhet? Jo, det er en utfordring. Det er en absolutt fare for at dette utvikler seg til elitistiske, verdensfjerne institusjoner med et overlegent syn p\u00e5 verden, som i tillegg st\u00f8vsuger markedet for b\u00e5de de beste studentene og professorene, til skade for de vanlige utdanningsinstitusjonene. Et mulig eksempel her er idretten, der slike institusjoner forlengst er godkjent. Fungerer idrettsstjernene som inspirasjon for resten av nasjonen, menn og kvinner som viser at ogs\u00e5 nordmenn kan? Eller tar all satsingen p\u00e5 stjernene fokuset bort fra masseidretten? Fortjener virkelig idrettsstjernene den tilliten samfunnet viser dem? \u00abBetaler\u00bb de for seg? Hva mener du? G\u00f8ril Forbord, leder Studentersamfundet, Marit Schou Hauger, temakoordinator Studentersamfundet, S\u00e6ba Bajoghli, leder ISFiT 2005, \u00d8ystein Hetland, temakoordinator ISFiT\n\n\n\n PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp p\u00e5 Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er s\u00f8stre, sv\u00e6rt ulike av natur. Deres far, Robert har g\u00e5tt\n KM par NBF Vest Agder 2-3 mars, 2013 Roy Olsen (tv) og Helge Stornes scoret jevnt hele turneringen og vant fortjent \u00e5rets KM PAR Stig Drangsholt dominerte sammen med makker Martin Reinertsen dag en, men\n Selvf\u00f8lgelig er jeg like dyr som en bil. N\u00e5 skal jeg fortelle deg hvorfor\\! F\u00f8rerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal v\u00e6re \u00f8yne for blinde personer n\u00e5r vi blir store Foto: Thomas Barstad\n 1 Fusjon HiG, Hi\u00c5, HiST, NTNU Referat fra Styringsgruppas m\u00f8te 18.03.2015 Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, J\u00f8rn Wroldsen, Helge Klungland, \u00d8ystein Risa. Dessuten m\u00f8tte: Trond Singsaas og Martha\n\n### MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE\n\n RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet b\u00e5de for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger p\u00e5 nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du f\u00e5 kj\u00f8pt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b90aa6-91d8-4731-8b2a-1223d5144a2d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sykdom-kan-stoppe-bosstreiken-207915b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:43Z", "text": " - \n\n# Sykdom kan stoppe bosstreiken\n\nBosset flyter i gatene, men Helsevernetaten ser enn\u00e5 ingen grunn til \u00e5 gripe inn mot bosstreiken. Ett tilfelle av sykdom kan endre p\u00e5 det.\n\nJon Tufto\n\n 7. juni 2010 11:12, oppdatert 13:27 \n\nKr\u00e5ker og rotter forsyner seg fritt fra matrester p\u00e5 gaten, og mange av byens gater er i ferd med \u00e5 bli kraftig tilgriset. Likevel kan det g\u00e5 m\u00e5neder f\u00f8r helsemyndighetene ser seg n\u00f8dt til \u00e5 gripe inn.\n\n**Liten risiko**\n\n\u2014 Det ser f\u00e6lt ut, men faren for epidemier er liten, sier smittevernoverlege \u00d8ystein S\u00f8bstad i Bergen kommune.\n\nMatrester og annet boss inneholder f\u00e5 smittestoffer. Verre er det med avf\u00f8ringen til fugler og dyr som g\u00e5r og eter av bosset. Den kan f\u00f8re til spredning av sykdom.\n\n\u2014 Salmonellainfeksjoner er en mulighet, og det er ogs\u00e5 harepest, sier S\u00f8bstad.\n\nBegge sykdommene utl\u00f8ses av bakterier og kan v\u00e6re farlige i noen tilfeller. Harepest smitter fra gnagere til mennesker, mens salmonella kan smitte b\u00e5de via matvarer og mellom mennesker.\n\n**Kan stoppe streiken**\n\nHvis det skulle dukke opp ett sykdomstilfelle i Bergen, har helsevernmyndighetene mandat til \u00e5 gripe inn mot streiken.\n\n\u2014 Da m\u00e5 vi hive oss rundt, men det er ingenting som tyder p\u00e5 at noe er p\u00e5 gang, sier smittevernoverlegen.\n\nS\u00e5 lenge man overholder de vanlige r\u00e5dene om god h\u00e5ndhygiene, er risikoen for sykdom begrenset, mener han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06f40bca-8662-49c5-b778-9d1d15d62256"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/ma-betale-etter-nettsjikane/19.9131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:51Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nSaksomkostningene er nesten femdoblet for Rolf Erik Hanssen etter at han krevde muntlige rettsforhandlinger om den midlertidige forf\u00f8yningen fra 13. mars. Anker han til lagmannsretten, vil prisen \u00f8ke ytterligere.\n\n## M\u00e5 betale etter nettsjikane\n\nSaks\u00f8kte Rolf Erik Hanssen er p\u00e5lagt \u00e5 betale dagb\u00f8ter p\u00e5 1000 kroner s\u00e5 lenge han ikke sletter injurierende materiale fra nettet. Han m\u00e5 ogs\u00e5 betale saksomkostninger p\u00e5 kr. 34.545. Hanssen nekter \u00e5 slette, og vil anke saken videre.\n\nTekst: \nH\u00e5kon Mosseby og Kirsti Bergh\n\nPublisert: \n28.05.2013 kl 12:11\n\nOppdatert: \n04.06.2013 kl 14:07\n\nRolf Erik Hanssen er p\u00e5lagt \u00e5 fjerne et injurierende innlegg fra nettet der professor \u00d8ivind Bergh henges ut som pedofil. Kjennelsen kom i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tingrett i g\u00e5r ettermiddag. Tingretten konkluderte p\u00e5 samme m\u00e5te som de gjorde den 13. mars i en midlertidig forf\u00f8yning. \n \nHanssen klagde p\u00e5 denne midlertidige forf\u00f8yningen og krevde muntlige forhandlinger. Forhandlingene ble gjennomf\u00f8rt sist mandag, og kjennelsen kom alts\u00e5 i g\u00e5r ettermiddag. \n \nRetten finner det uomtvistet at det foreligger et krav. \n \n\u2013 Det er klart at saks\u00f8ktes uttalelser om saks\u00f8ker p\u00e5 internett representerer \u00e6rekrenkelser som kan sorteres under flere straffebud i straffelovens kapittel 23, heter det i kjennelsen. \n \nRetten er heller ikke i tvil om at saks\u00f8ktes adferd p\u00e5 internett gir grunn til \u00e5 frykte nye \u00e6rekrenkende uttalelser om saks\u00f8ker. \n \n\u2013 Saks\u00f8kte har vist at han har f\u00e5, om noen, sperrer i forhold til hvordan han karakteriserer meningsmotstandere p\u00e5 internett, skriver tingretten. \n \n**Les hele kjennelsen her.**\n\n> \u2013 Saks\u00f8kte har vist at han har f\u00e5, om noen, sperrer i forhold til hvordan han karakteriserer meningsmotstandere p\u00e5 internett.\n\n### \u2013 Et bidrag i kampen mot nettmobbing\n\nSaks\u00f8ker \u00d8ivind Bergh er godt forn\u00f8yd med utfallet, men er ikke spesielt overrasket. \n \n\u2013 Dette gikk som ventet. Jeg h\u00e5per dette blir et bidrag til kampen mot nettmobbing. Kjennelsen er en seier for ytringsfriheten. Det m\u00e5 v\u00e6re lov til \u00e5 ta til orde mot ekstreme ytringer p\u00e5 sak uten \u00e5 bli trakassert som person, sier han.\n\n### Hanssen unnskylder ingenting og vil anke\n\nRolf Erik Hanssen synes dommen er \"morsom\". Den gj\u00f8r ikke inntrykk p\u00e5 ham. Overfor Fritanke.no gjentar Hanssen insinuasjonene om at advokaten til \u00d8ivind Bergh, Liv Torill Evenrud, har utf\u00f8rt seksuelle tjenester p\u00e5 dommeren, noe som gj\u00f8r dommeren inhabil, slik Hanssen ser det. \n \n*\u2013 Kommer du til \u00e5 anke?* \n \n\u2013 Ja. Dette er bare en side av saken. Det vil komme til \u00e5 sl\u00e5 motsatt vei. Denne personen sitter og spiller offerlam. Det vil bli et kj\u00f8r mot Bergh etterhvert. \n \n*\u2013 S\u00e5 du varsler mer skyts mot saks\u00f8ker i neste runde?* \n \n\u2013 Ja. \n \n*\u2013 Og det er advokaten din inneforst\u00e5tt med?* \n \n\u2013 Den advokaten jeg kommer til \u00e5 bruke da vil v\u00e6re innforst\u00e5tt med det. Det vil v\u00e6re flere. Det g\u00e5r ikke an at en person tillegger folk meninger i forhold til et h\u00f8yreekstremt milj\u00f8. Det vil han f\u00e5 tilbake i den bloggposten jeg har skrevet i rent forsvar. \n \n*\u2013 Du er ikke redd for at dette skal bli veldig dyrt for deg?* \n \n\u2013 Nei, langt i fra. \n \n*\u2013 Vil du etter dette bli mer forsiktig i dine formuleringer?* \n \n\u2013 Nei. \n \n*\u2013 Kommer du til \u00e5 fjerne bloggposten?* \n \n\u2013 Nei, ikke tale om. \n \n*\u2013 Du har jo karakterisert flere p\u00e5 lignende vis \u2013 frykter du flere saks\u00f8kinger?* \n \n\u2013 De f\u00e5r bare v\u00e6r s\u00e5 god \u00e5 komme igjen. Jeg har aldri angrepet noen f\u00f8r de har angrepet meg, sier Hanssen.\n\n### Rettssak i T\u00f8nsberg f\u00f8r jul\n\nKjennelsen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tingrett i g\u00e5r, dreier seg bare om hvorvidt Hanssen skal fjerne den injurierende bloggposten. \u00d8ivind Bergh har ogs\u00e5 varslet et bredere injuries\u00f8ksm\u00e5l mot Hanssen og to andre; Ronny Alte og Unni Anita Iversen. De to sistnevnte har bidratt til \u00e5 spre Hanssens blogginnlegg p\u00e5 nettet, hevder Bergh. \n \nDenne saken kommer trolig opp i T\u00f8nsberg tingrett f\u00f8r jul. Bergh forteller at stevningen blir levert n\u00e5 i juni.\n\n### Mots\u00f8ksm\u00e5l fra Hanssen\n\nUnder rettsm\u00f8tet sist mandag, der Fritanke.no var tilstede, presenterte Rolf Erik Hanssen et mots\u00f8ksm\u00e5l mot Bergh. Sammen med Alte og Iversen har han anmeldt saks\u00f8ker for falsk framstilling av saken til retten. I anmeldelsen hevder Hanssen, Alte og Iversen at Bergh har fremmet s\u00f8ksm\u00e5l mot dem p\u00e5 feilaktig grunnlag. De krever derfor at han straffes. \n \nHanssen hevdet ogs\u00e5 i retten sist mandag at han er utsatt for en organisert mobbekampanje av folk i Human-Etisk Forbund og Skepsis. \n \nI anmeldelsen st\u00e5r det som f\u00f8lger: \n \n*\"Bakgrunnen for at Bergh \u00f8nskes straffet, er for \u00e5 ha innlevert og fremmet stevning mot 3 personer p\u00e5 feilaktig grunnlag og hans fremstilling som et offer og hans fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hevde seg krenket. (...) \n \nDet er beviselig at Bergh selv \u00f8nsker at det aktuelle blogginnlegget skal bli liggende i en gruppe (Skeptikergruppen), identisk med den gruppen som er nevnt i stevningen (Ordet er fritt, ordet er ditt). Personen som har postet innlegget f\u00e5r direkte beskjed av Bergh om ikke \u00e5 slette innlegget.\"* \n \nBakgrunnen er at lenker til de artiklene Bergh s\u00f8ker fjernet gjennom s\u00f8ksm\u00e5let, ble lagt ut p\u00e5 den lukkede Facebook-gruppen \"Skeptikergruppen\". Da det ble stilt sp\u00f8rsm\u00e5l fra andre brukere om hvorvidt ikke lenkene burde slettes for \u00e5 unng\u00e5 spredning, skrev Bergh selv at det ikke var n\u00f8dvendig i den aktuelle tr\u00e5den. \n \nDe tre som anmelder Bergh mener dette viser at han selv s\u00f8kte oppmerksomhet omkring de injurierende p\u00e5standene. \n \n\u2013 Dette ble skrevet p\u00e5 Skeptikergruppen for at flest mulig medlemmer skulle rapportere blogginnlegget til webhosten. Linken til Altes bloggpost ble liggende for at medlemmene p\u00e5 Skeptikergruppen skulle f\u00e5 tatt stilling til innholdet p\u00e5 selvstendig grunnlag. Jeg ba dem eksplisitt sende personlig mail til webhosten med klage fordi innholdet var i strid med norsk lov, sa Bergh da dommeren ba om en oppklaring av dette. \n \nMange skal ha fulgt denne oppfordringenen fra Bergh, og i retten takket han medlemmene av Skeptikergruppen for dette. Bergh forklarte ogs\u00e5 at han hadde bedt en venn om \u00e5 fjerne lenken fra sin egen Facebook-vegg for \u00e5 begrense spredningen. \n \nRonny Alte hadde lagt ut Hanssens opprinnelige bloggpost p\u00e5 sin blogg. If\u00f8lge Bergh f\u00f8rte oppfordringen fra Bergh til at Altes gjengivelse av Hanssens bloggpost ble fjernet derfra og heller ikke har blitt lagt ut p\u00e5 nytt. Henvendelsene til Hanssens webhost (Wordpress) ga til svar at de kun aksepterte en amerikansk rettsavgj\u00f8relse for \u00e5 fjerne innlegget.\n\n### \u2013 En styrt aksjon fra saks\u00f8ker\n\nAdvoktane holdt hver sin innledning i retten. Deretter ble b\u00e5de Bergh og Hanssen utspurt av de to advokatene og dommeren. Advokat Stig Rune \u00d8stgard fra advokatfirmaet Christian Wiig \\&co representerte Hanssen i retten. Han la fram anmeldelsen i sin innledning og forklarte det som synes \u00e5 v\u00e6re grunnlaget for den og Hanssens forsvar mot s\u00f8ksm\u00e5let fra Bergh. \n \n\u2013 Hanssen fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5peke at Bergh framstiller seg selv som forn\u00e6rmede/et offer. Hanssen fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5peke at dette ikke er tilfellet og at dette er en styrt aksjon fra Bergh i en nettkrig som har tatt helt av mellom to parter, sa \u00d8stg\u00e5rd i retten. \n \nHan p\u00e5pekte at selv om anmeldelsen var innlevert kun en time eller to f\u00f8r retten ble satt s\u00e5 var ikke dette et \"stunt\". \n \n\u00d8stg\u00e5rd la ogs\u00e5 fram en samling uttalelser fra Bergh i media som han mente viste at Bergh og Evenrud selv hadde bidratt til publisitet om saken. Han presenterte ogs\u00e5 statistikk for antall bes\u00f8kende til Hanssens blogg som han mente viste lite interesse for bloggposten og dermed begrenset skadeomfang.\n\n### \u2013 Ikke \u00e6resverdig\n\nAdvokat \u00d8stg\u00e5rd sa at da han fikk oppdraget om \u00e5 representere Hanssen og fikk lest den forrige kjennelsen, s\u00e5 mente han den for s\u00e5 vidt var riktig. Men under forhandlingene sist mandag hadde han endret mening: \n \n\u2013 \u00c5rsaken til at man likevel framsetter krav om muntlige forklaringer er fordi Hanssen mener kjennelsen er uriktig og har et \u00f8nske om \u00e5 forklare seg for retten. Videre er jeg engasjert fordi jeg mener avgj\u00f8relsen slik den st\u00e5r i dag er uriktig, sa \u00d8stg\u00e5rd i innledningen. \n \nHan var imidlertid enig i at spr\u00e5kbruken til Hanssen i bloggposten ikke er holdbar. \n \n\u2013 Det er ikke noen tvil om at ordbruken som er brukt p\u00e5 nettet vanskelig kan forsvares og ikke er \u00e6resverdig. Den er fremmet for \u00e5 framsette sjikane, skrive nedsettende bemerkninger om Bergh som ikke har noen rot i virkeligheten. Det tror jeg enhver normal leser vil forst\u00e5, sa \u00d8stg\u00e5rd. Han mente at Hanssens ordbruk m\u00e5tte anses som en form for satire. \n \nAdvokaten viste til at Bergh p\u00e5 Skeptikergruppen hadde bedt om at lenken til blogginnlegget skulle bli st\u00e5ende, og han viste til at Bergh og advokat Evenrud hadde sendt ut en pressemelding da retten beordret Hanssen til \u00e5 fjerne blogginnlegget. \n \n\u2013 Bergh bidrar ikke til at saken f\u00e5r mindre publisitet. Da mener jeg det blir helt uriktig \u00e5 bruke rettsmidlet 'midlertidig forf\u00f8yning' for \u00e5 f\u00e5 denne \"krigen\" midlertidig avgjort, sa \u00d8stg\u00e5rd.\n\n### \u2013 Hanssen er interessant\n\nBergh forklarte at han og advokat Evenrud ikke gikk ut med pressemeldingen sin umiddelbart etter at forf\u00f8yningen var klar. \n \n\u2013 Den f\u00f8rste som gikk ut med opplysninger om saken var Ronny Alte, som har hatt sv\u00e6rt mange bloggposter om dette. Vi s\u00e5 det som tvingende n\u00f8dvendig \u00e5 komme ut med korrigeringer fordi vi ville forhindre at pressen \"kj\u00f8pte\" Ronny Altes forklaringer. VI har ikke f\u00f8rst ute, sa Bergh. \n \nHan sa ogs\u00e5 at medieoppmerksomhet omkring Hanssen ikke er noe nytt, og viste blant annet til uttalelser fra Hanssen om pressefolk i andre sammenhenger. Bergh mente Hanssen p\u00e5 denne m\u00e5ten selv har gjort seg interessant for media. \n \n\u2013 Pressen har egen interesse i \u00e5 skrive om dette. Pressen er oppriktig interessert i sp\u00f8rsm\u00e5l omkring ytringsfrihet og ytringsfrihetens grenser. Hanssen er interessant fordi han er en person som overtr\u00e5r ytringsfrihetens grenser med trakassering og trusler. Dette er folk flest interessert, og det er derfor pressen skriver om Hanssen, sa Bergh da han ble utspurt av advokat \u00d8stg\u00e5rd.\n\n### Vil forsvare seg mot \"en flokk som angriper\"\n\nI sin forklaring for retten hevdet Rolf Erik Hanssen at han selv hadde blitt angrepet og forfulgt p\u00e5 nettet. If\u00f8lge ham skal det ha startet med at han skrev en bok i 2006 og at han var med og frontet antivaksinekampanjen mot svineinfluensaen i 2009, med bla. opptreden i et debattprogram p\u00e5 NRK. \n \nDette skal if\u00f8lge Hanssen ha skapt et slags hat mot ham i Human-Etisk Forbund og Skepsis, noe som har resultert i en organisert nettmobbing av ham, slik han ser det. Hanssen mener det finnes \u00e5tte blogger og ca. 480 \"sider\" som kun handler om ham som person og meningsfellene hans. Dette mener han er gjort kun i den hensikt \u00e5 sverte navnet hans og f\u00e5 han til \u00e5 tie stille. \n \nDet er uklart hvor mange han mener st\u00e5r bak dette, han henviste vekselvis til en gruppe p\u00e5 \u00e5tte personer eller til et antall p\u00e5 ti-femten personer. Han sier han har sporet opp navnene p\u00e5 alle de som har skrevet om ham og at alle sammen har tilknytning til det han vekselvis omtaler som \"Skepsis\", \"Skepsismilj\u00f8et\", \"Skepsisforeningen\" og Human-Etisk Forbund (HEF). \n \nHanssen henviste til dette oppslaget i NRK og hevdet at motivasjonen hans var \u00e5 f\u00e5 satt s\u00f8kelys p\u00e5 nettmobbing, og at ordene og uttrykkene han brukte var for \u00e5 f\u00e5 medias oppmerksomhet. \n \nN\u00e5r omtalene av ham er egnet til \u00e5 sverte navnet hans mener han seg berettiget til \u00e5 ta igjen, til \u00e5 sette foten ned, og vise at han ikke er en person som man kan skrive hva man vil om uten at han tar til motm\u00e6le. Han ga uttrykk for \u00e5 forsvare seg mot en flokk som angriper ham. \n \nHanssen sa ogs\u00e5 at han ikke lenger er p\u00e5 nett fordi det har krevd for mye energi av ham og at det har kostet ham for mye \u00e5 forsvare seg. \n \nFor \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 nettmobbingen tok Hanssen til orde for en ordning hvor det ble innf\u00f8rt en slags \"hurtigdomstol\" som slo ned p\u00e5 at man nevnte andres navn. Det var noe uklart hvordan han s\u00e5 for seg dette, men han ga uttrykk for at \"milj\u00f8et\" burde innf\u00f8re nulltoleranse mot \u00e5 bruke ytringsfriheten til \u00e5 nevne navn n\u00e5r man omtalte noen negativt. Han \u00f8nsket sensur p\u00e5 dette og en slags b\u00f8teordning. L\u00f8sningen han beskrev lignet mye p\u00e5 det blokkeringssystemet som finnes p\u00e5 Facebook og som blant annet Hanssen er anklaget for \u00e5 ha misbrukt. \n \nMot slutten av forklaringen ble Hanssen utspurt av advokat Evenrud og da kom det fram at han mente \"pedofil\" og \"h\u00f8yreekstrem\" er to ord som er like ille, og at han ikke har noen formening om hvorvidt Ronny Alte er h\u00f8yreekstrem eller ikke. \n \n*Fri Tanke har i tidligere omtaler av denne saken anonymisert \u00d8ivind Bergh. I samr\u00e5d med Bergh har vi i denne artikkelen valgt \u00e5 navngi ham. Frilansjournalist H\u00e5kon Mosseby omtales i en av Hanssens bloggposter som \"leder i foreningen Skepsis\". Det er ikke riktig. Mosseby har aldri v\u00e6rt leder i Skepsis, men har hatt blant annet hatt styreverv i organisasjonen. Fri tankes redakt\u00f8r Kirsti Bergh er ikke i slekt med saks\u00f8ker \u00d8ivind Bergh (red.komm.)* \n \n**OPPDATERT 4.6.2013:** Den injurierende bloggposten er n\u00e5 fjernet\n\nAdvokat Stig Rune \u00d8stgard og Rolf Erik Hanssen under rettssaken i Trondheim sist mandag. FOTO: Alf Gunnar Rugtveit\n\n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2fc6959-d707-4888-96dd-759066a24fb1"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Michael-Jackson-renvasket-100474b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:57Z", "text": "# Michael Jackson renvasket\n\nDet var ville gledesscener utenfor rettssalen i Santa Maria da verdens mest ber\u00f8mte mann, popstjernen Michael Jackson, i g\u00e5r ble frifunnet p\u00e5 alle ti tiltalepunktene i anklagen.\n\nCHRISTINA PLETTEN\n\nNEW YORK\n\nDet var hysteriske gledesscener utenfor rettssalen i Santa Maria i California da Michael Jackson i g\u00e5r ble frikjent p\u00e5 alle tiltalepunkter.\n\nStore folkemengder hadde samlet seg foran tinghuset da juryen leste dommen i rettssaken mot Michael Jackson i g\u00e5r. Jackson selv var uttrykksl\u00f8s b\u00e5de p\u00e5 vei inn og p\u00e5 vei ut av rettssalen.\n\nN\u00e5r Jackson ankom ropte mange \u00abUskyldig\\! Uskyldig\\!\u00bb. Jackson kom sammen med sine advokater og sin ber\u00f8mte familie, inkludert s\u00f8strene Janet og LaToya.\n\nJackson var tiltalt for utuktig omgang med en 13-\u00e5r gammel gutt for to \u00e5r siden. Juryen p\u00e5 tolv medlemmer har brukt over en uke p\u00e5 \u00e5 vurdere bevismaterialet i saken.\n\nDe skulle ta stilling til ti tiltalepunkter, som inkluderte utuktig omgang med barn, frihetsber\u00f8velse, og ulovlig skjenking av alkohol til mindre\u00e5rige.\n\n**\u00abEn god jobb\u00bb**\n\nDet var reneste OJ-stemningen i amerikanske medier i g\u00e5r da det ble kjent at juryen hadde n\u00e5dd en kjennelse. Selv om det ikke var kameraer i rettssalen, tillot dommeren lyden fra lesingen av kjennelsen \u00e5 bli kringkastet direkte p\u00e5 amerikansk fjernsyn.\n\nNyhetsstasjonene viste live bilder av de fire svarte bilene som kj\u00f8rte Michael Jackson til rettssalen, etter at dommeren hadde gitt ham en time p\u00e5 \u00e5 innfinne seg. P\u00e5 CNN hadde de endatil\n\nhentet inn en av advokatene fra OJ-saken, Robert Shapiro, som mente juryen sannsynligvis hadde gjort en god jobb.\n\n\u2014 Dette er en veldig konservativ del av California, hvor juryer vanligvis er p\u00e5 p\u00e5talemyndighetens side. Hvis ikke denne juryen finner ham skyldig burde ingen v\u00e6re i tvil om at han er uskyldig, sa Shapiro.\n\n**Jurymedlemmer gr\u00e5t**\n\nMange juridiske eksperter var overrasket over den totale seieren for Jacksons forsvar. P\u00e5 Court TV, hvor de bare dekker rettssaker hele d\u00f8gnet, mente de at en ungdomsprest som vitnet mot Jackson ville kunne felle superstjernen. De fleste mente at gutten og hans familie ikke var troverdige, og at dette var utslagsgivende. Det faktum at Jackson ved to tidligere anledninger har inng\u00e5tt forlik mot liknende anklager ble ogs\u00e5 brukt av p\u00e5talemyndigheten. If\u00f8lge Court TV satt Michael Jackson med hendene foldet foran ansiktet da kjennelsen ble lest.\n\n\u2014 Jeg har aldri sett et mer nerv\u00f8st ansikt i hele mitt liv. Noen av kvinnene i juryen strigr\u00e5t, og flere fans som hadde sluppet inn i rettssalen begynte ogs\u00e5 \u00e5 strigr\u00e5te ettersom kjennelsen ble lest. Alle jurymedlemmene s\u00e5 triste ut, og dommeren leste opp en melding fra juryen der de sa at de hadde f\u00f8lt verdens tyngde p\u00e5 sine skuldrer, og ba om \u00e5 f\u00e5 forbli anonyme, fortalte Court TV reporter Diane Diamond, som var inne i rettssalen da kjennelsen ble lest.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f2514b-a7d9-486c-80e7-170d00f7a0ff"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kong_Oscar_IIs_kapell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:11Z", "text": "# Kong Oscar IIs kapell\n\n\n\nFoto: Clemensfranz\n\nKong Oscar IIs kapell sett fra den lille kirkeg\u00e5rden i Grense Jakobselv.\n\n\n\nAlter og prekestol i Kong Oscar IIs kapell.\n\nFoto: Gunnar Aasegg\n\n\n\nOscar IIs kapell.\n\nFoto: Ukjent / Riksantikvaren\n\n\n\nSpiret p\u00e5 Kong Oscar IIs kapell.\n\nFoto: Gunnar Aasegg\n\nKoordinater: 69\u00b047\u203211,3\u2033N 30\u00b048\u203211,3\u2033\u00d8\n\n**Kong Oscar IIs kapell** ligger i Grense Jakobselv i S\u00f8r-Varanger kommune i Finnmark. Kapellet ble reist som grensevern mot Russland, etter at russerne ikke hadde respektert den norske grensen etter grenseoppgangen i 1826. Det er ei langkirke i stein med 72 plasser. Det ble vigslet den 26. september 1869 av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef, og restaurert i 1992. Arkitekt for kapellet var Jacob Wilhelm Nordan.\n\nDet hadde helt siden den f\u00f8rste norske bosettingen i Grense Jakobselv i 1851 v\u00e6rt et \u00f8nske blant den norske befolkningen \u00e5 f\u00e5 et eget kapell. Videre var det etter grenseoppgangen i 1826 fortsatt uenighet mellom norske myndigheter og russiske fiskere om riksgrensen. Etter innrapportering av flere harde konfrontasjoner mellom norsk \u00f8vrighet og russiske fiskere, foreslo amtmannen i Finnmark \u00e5 la et orlogsfart\u00f8y fra marinen foreta fiskerioppsynet de m\u00e5nedene fiskeriet foregikk. Innenriksdepartementet \u00f8nsket en uavhengig granskning av forholdene og sendte kapteinl\u00f8ytnant Heyerdahl nordover for \u00e5 sette seg inn i saken. Heyerdahl delte imidlertid ikke amtmannens syn p\u00e5 hvilken l\u00f8sning som ville v\u00e6re den mest tjenlige, og han foreslo i stedet \u00e5 reise et kapell ved Grense Jakobselv.\n\nParallellen til det russisk-ortodokse kapellet i Boris Gleb er sl\u00e5ende, ettersom nettopp det hadde v\u00e6rt av avgj\u00f8rende betydning ved grenseoppgangen i 1826. Et evangelisk-luthersk kapell ville v\u00e6re en udiskuterbar grensemarkering for grensen mellom Sverige-Norge og Russland. Dermed falt den nasjonale sikkerhetspolitikken og Grense Jakobselv-befolkningens interesser sammen. I 1865 ble det bestemt at det skulle bygges et kapell i \u00abGrensen\u00bb og samtidig en presteg\u00e5rd. Sommeren 1869 stod det nye kapellet bygget av gr\u00e5stein ferdig, og i september samme \u00e5r ble det vigslet av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef.\n\nNavnet sitt fikk kapellet f\u00f8rst da kong Oscar II bes\u00f8kte det 4. juli 1873. Til minne om bes\u00f8ket skjenket han kapellet en marmorplate med innskriften: \u00abKong Oscar II h\u00f8rte Guds ord her den 4de Juli 1873\u00bb og p\u00e5 samisk: \u00abGonagas Oscar II gulai Ibmel sane dobe dam 4 ad Juli 1873\u00bb. Samtidig ytret han et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 kirken oppkalt etter seg. Det ble den selvf\u00f8lgelig, og det ble laget en navneplate som fortsatt henger over d\u00f8ren. Fordi kapellet p\u00e5 grunn av sin beliggenhet allerede fra begynnelsen av ble et viktig kjennemerke for sj\u00f8folk, og for at det skulle bli enda mer synlig fra sj\u00f8en, ble kapellet hvitkalket i 1883 og igjen i 1884. Denne hvitkalkingen ble fjernet i 1969 i forbindelse med kapellets 100 \u00e5rs-jubileum. Alt kirkes\u00f8lvet ble stj\u00e5let under frigj\u00f8ringen av Finnmark i 1944.\n\n## Kulturminne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKong Oscar IIs kapell er et kulturminne med vernestatus listef\u00f8rt kirke, og har nummer 84810 i Riksantikvarens kulturminnebase. Det er i tillegg registrert en kirkeg\u00e5rd like ved, med uavklart vernestatus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de659e36-5a5d-41f0-ad39-87d7df0b34ce"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Halvparten_av_automatene_ikke_universelt_utformet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:37Z", "text": "# Halvparten av automatene ikke universelt utformet \n\nHalvparten av alle selvbetjeningsautomater bryter kravene til universell utforming, og spesielt tilkomsten til automatene er d\u00e5rlig. Dette viser en m\u00e5ling fra Difis tilsyn for universell utforming. I tillegg har en tredjedel av automatene d\u00e5rlig tilgjengelig betjeningsomr\u00e5de.\n\nKravene til universell utforming omfatter, i tillegg til utforming av selve automaten, krav til tilkomst og omr\u00e5det hvor automaten er plassert. Kravene skal sikre at alle har likeverdige muligheter til \u00e5 komme frem til og bruke automater, som ogs\u00e5 er form\u00e5let med regelverket om universell utforming av IKT.\n\n \nDifis tilsyn for universell utforming har derfor gjennomf\u00f8rt en statusm\u00e5ling av om selvbetjeningsautomater er universelt utformet. Kartleggingen ble gjort p\u00e5 et utvalg automater p\u00e5 Oslo City og Oslo sentralbanestasjon. P\u00e5 tre dager ble det testet 39 automater hos 36 virksomheter.\n\n\n\n \nTilkomsten for d\u00e5rlig\n\nAutomatene var ofte plassert slik at en rullestolbruker eller en med barnevogn ikke kan n\u00e5 den. Varer og hyller sto i veien, slik at tilkomsten og betjeningsomr\u00e5det foran automaten var for d\u00e5rlig.\n\nKartlegging viste ogs\u00e5 at ingen av selvbetjeningsautomatene hadde en taktil, eller f\u00f8lbar, ledelinje inn til seg. Svaksynte og blinde orienterer seg etter ledelinjer i bakken og det er et anbefalt krav for universell utforming av automater \u00e5 ha tydelige ledelinjer.\n\nVinkel p\u00e5 skjerm og tastatur er ikke god nok\n\nOver halvparten av automatene br\u00f8t ogs\u00e5 kravene til vinkel p\u00e5 skjermene og talltastaturene, men automater som er justerbare er bedre enn fastmonterte.\n\nAlle resultatene fra kartleggingen, utvalget, metodegrunnlaget og hvilke m\u00e5leindikatorer vi har brukt, kan du lese om i notatet Tilgjengelige automater. Status for universell utforming av selvbetjeningsautomater 2015. Statusm\u00e5lingen ble gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten 2015, men har ikke blitt offentliggjort f\u00f8r n\u00e5.\n\n\u00a0\nKilde: Difi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fbd8b66-d607-487d-bf78-b592ddb76c89"} +{"url": "http://skolediskusjon.no/forums/thread.aspx?id=23064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:03Z", "text": "# Derivasjon, Fart og akselerasjon.\n\n 08. november 2016 av moo - Niv\u00e5: Universitet \n\nHei, \nJeg forst\u00e5r hvordan jeg skal finne fart og akselerasjon n\u00e5r man f\u00e5r opgitt tiden, men jeg har ikke helt skj\u00f8nt hvordan man finner fart n\u00e5r man f\u00e5r opgitt strekning.\n\nOppgaven:\n\nEn skil\u00f8per renner utfor en bakke. Etter *t\u00a0*sekunder, m\u00e5lt fra han starter p\u00e5 toppen av bakken, har skil\u00f8peren tilbakelagt strekningen *s*(*t*) m\u00e5lt i meter der\n\n*s*(*t*) = 6t + 0,5t\u00b2\u00a0\n\nBakken er 80 m lang. Hva er farten nederst i bakken ? \n \n\u00a0\nSetter pris p\u00e5 alle svar med utregning :)\n\n**Svar \\#1** \n08\\. november 2016 av HK\n\nHer bruker vi noe som er litt genialt. Nemlig at derivasjon ER endringen av noe med hensyn p\u00e5 noe annet. \nSamtidig s\u00e5 vet vi at fart er endringen av distanse med hensyn p\u00e5 tiden. \n \nS\u00e5 om vi deriverer funksjonen for strekning med hensyn p\u00e5 tiden. Vil vi f\u00e5 fart\\! \n \nS\u00e5 vi m\u00e5 alts\u00e5 finne s'(t). \n \nHer er det greit \u00e5 huske derivasjonsreglene. Men vi sier: \ns(t)=6t+0.5t^2 \ns'(t)=6+2\\*0.5t^(2-1) \ns'(t)=6+t \nOg s'(t) = v(t) s\u00e5: \nV(t)=6+t \n \nS\u00e5 n\u00e5 trenger vi bare \u00e5 finne tiden det tar for at bilen er nederst i bakken. Men det skal du f\u00e5 lov til \u00e5 pr\u00f8ve deg p\u00e5\\! :) Sp\u00f8r om noe er uklart\\!\n\n**Svar \\#2** \n08\\. november 2016 av moo\n\nFantastisk, takk\\!\n\nMen det er det jeg ikke skj\u00f8nner hvordan jeg viser utregning for \u00e5 f\u00e5 tiden n\u00e5r jeg har strekningen. \nSkal jeg bare sette inn tider for s(t) til jeg f\u00e5r den strekningen jeg vil ha ? Blir masse utregning men ikke den rette. Er litt forvirret.\n\n**Svar \\#3** \n08\\. november 2016 av HK\n\nDet fine med likninger er at du slipper \u00e5 pr\u00f8ve deg frem\\! Du bare omskriver likningen du allerede har.\n\nS\u00e5 for \u00e5 finne tiden ved strekningen s=80, m\u00e5 du l\u00f8se streknings likningen \\[\u00a0s(t)\u00a0\\] for t.\n\nDu f\u00e5r da\u00a0s(t)=80 ,Og at s(t)=6t+0.5t^2. Noe\u00a0som sier at:\n\n80=6t+0.5t^2\n\n\u00a0Og denne er kanskje mulig \u00e5 l\u00f8se for tiden t?\n\n-----\n\n**Svar \\#4** \n08\\. november 2016 av moo\n\nSelvf\u00f8lgelig, tusen takk\\!\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c929c2-f8c3-42d6-8f9e-ef3be1fb2275"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Decorations/26343/Pineapple+dekorasjonsfat&VariantId=02", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:35Z", "text": "## Fakta: Pineapple dekorasjonsfat\n\nPineapple dekorasjonsfat\n\nDekorasjonsfatet Pineapple fra Bloomingville er et lite fat som passer utmerket til oppbevaring av n\u00f8kler, smykker og andre sm\u00e5saker. Den kan ogs\u00e5 brukes som dekorasjon alene. Fatet har formen av en ananas, den supermoderne frukten som har blitt utrolig popul\u00e6r de siste \u00e5rene\\!\n\n Materiale: Keramikk. \n St\u00f8rrelse: 9x19 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce048b1d-64c3-475e-99e1-4ea0c345e521"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=736077&sid=87ecb27461dbabfa18096f2d5eef7ffc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:28Z", "text": "Skrevet: 19 Mar 2017 19:05:28\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Foreldrene til Olea Pedersdatter Krogstad (f. ca. 1758)\n\n(Framhever navn jeg kommenterer lengere ned) \n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040193 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040214 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040220 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040290 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040310 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040323 \n\n \nKilde: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040339 \n\n \nI siste d\u00e5p ser vi at de tidligere nevnte Helene Gulbrandsen og Engebreth Larsen B\u00f8hlie dukker opp. \nOg her stopper det konkrete jeg har. \n \n \nS\u00e5 til utfordringen: \n \nHvordan dokumentere Olea Pedersdatter sine foreldre? \n \nUt i fra folketelligen s\u00e5 er hun 41 \u00e5r i 1801, alts\u00e5 f\u00f8dt 1760, mens hun i Eidsberg bygdebok oppgis f\u00f8dt i 1758. \n \nJeg har funnet en begravelse i 1837: \nLedetr\u00e5d: https://media.digitalarkivet.no/kb20061020010173 \n\n \nMen med 86 \u00e5r i 1837, s\u00e5 vil det antyde f\u00f8dsel 1751.. Men det er ikke usannsynlig at dette er samme Olea Pedersdatter Krogstad som p\u00e5 sine eldre dager kan finne p\u00e5 \u00e5 bo hos sin datter og svigers\u00f8nn. \n \nJeg har ikke klart \u00e5 finne d\u00e5pen til Olea. \n \nKan Olea ha noen s\u00f8sken? Jeg har i rekken med faddere over markert de som heter 'Pedersen\\\\datter' og som da potensielt kan v\u00e6re kandidater: \n\n \nI kirkeb\u00f8kene har jeg forel\u00f8pig da funnet f\u00f8lgende som kan passe: \n \nLitt leting i andre sogn: \nLedetr\u00e5d: http://www.nb.no/nbsok/nb/e68e99e3acefc4bd934d9aca57b2d77a.nbdigital?l ang=no\\#245 (R\u00f8dnes i \u00d8stfold, en bygds historie 1, G\u00e5rder og slekter, folkeminner m.m ) \n\n \nMen jeg forel\u00f8ping ikke funnet noe som gj\u00f8r at jeg kan knytte 'min' Olea til disse. \n \nEr det noen adre som har funnet d\u00e5pen til Olea? Eller andre kilder som kan dokumentere hennes foreldre? \n \nAt Ingeborg Persdatter Krogstad og Lisbet Engebretsdatter Krogstad begge er faddere til Oleas barn, samt at Lisbeth er Ingeborgs mor, gj\u00f8r det jo fristende \u00e5 trekke konklusjon at Ingeborg er Oleas s\u00f8ster, og dermed Peder og Lisbet ogs\u00e5 er Oleas foreldre. Men det er jo fortsatt antagelser.. \n \nAlle innspill mottas ned takk. \n \nTore \n \nSist endret av dn33998 den 20 Mar 2017 20:28:53, endret 1 gang\nSkrevet: 20 Mar 2017 07:56:59\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Foreldrene til Olea Pedersdatter Krogstad (f. ca. 1758)\n\n \n\n-----\n\nJa, det er meget fristende \u00e5 tro at Olea er s\u00f8ster til Anne Pedersdatter Kogstad, slik bygdebokforfatteren tydligvis gj\u00f8r. De to, Anne og Olea Krogstad, er jo konfirmert sammen i 1774. \nDe skulle jo i s\u00e5 fall kunne v\u00e6re tvillinger. Her er jo d\u00e5pen til Anne Pedersdatter i 1756: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040058 og ingenting der tyder p\u00e5 at det finnes en tvillings\u00f8ster. Men om disse to er s\u00f8sken s\u00e5 b\u00f8r jo Olea finnes i kirkeboken kanskje ett \u00e5r senere. Jeg har s\u00f8kt p\u00e5 Familysearch og finner ingen der som umiddelbart skulle passe hverken i Eidsberg eller i nabokommunene. \n\\- Og det er jo ingen garanti for at hun ikke finnes der. \nDu har kanskje s\u00f8kt grundigere gjennom kirkeboka for Eidsberg i \u00e5rene 1757 - 1758 ? \n \nMvh Gunnar.\n\nSkrevet: 20 Mar 2017 20:29:30\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Foreldrene til Olea Pedersdatter Krogstad (f. ca. 1758)\n\n \n\n-----\n\nHei. \n \nJa, f\u00f8ler jeg har g\u00e5tt ganske godt igjennom kirkeb\u00f8kene, ogs\u00e5 for de omkringliggende \u00e5rene rundt 1758. For senere \u00e5r etter 1759 s\u00e5 er det kronologisk kirkebok, som jeg synes er litt tyngere \u00e5 lese, men ikke funnet noe her heller. Selvf\u00f8lgelig ikke umulig at jeg har oversett noe, for sjeldent at jeg klarer \u00e5 gi meg mens jeg er mest v\u00e5ken, men jeg har gjort flere fors\u00f8k. \n \nKirkeboken er dessuten skadet for 1759, s\u00e5 det er jo mulig at Olea sin d\u00e5p kunne befinne seg p\u00e5 det bortrevede omr\u00e5det. \n \nJeg kan legge ved linken til Holm ogs\u00e5 som jeg hadde liggende, som da er en potensiell bror til Olea. \nLedetr\u00e5d: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040053 \n\n \nJeg ble litt nysgjerrig p\u00e5 hvor du fant at bygdebokforfatter har antydet at Olea og Anne er s\u00f8stere. Er det i Eidsberg bygdebok? \n \n \nTore\n\n \n\n-----\n\nJeg mener det st\u00e5r i bygdeb\u00f8kene, ja, og trodde du hadde henta din antagelse derifra. Men jeg har ikke bygdeb\u00f8kene for h\u00e5nden \n\\- Det er det forh\u00e5pentligvis andre som har\\! (?) \n \nMvh Gunnar.\n\nBygdeb\u00f8ker for Eidsberg og Mysen bind 1-4 er scannet og tilgjengelig p\u00e5 nett, men jeg har ikke funnet noe ytterligere om Olea der ut over overnevnte notering under Randum. Men jeg har nettopp bestillt bokversjonen av bind 5 og 6 fra biblioteket, s\u00e5 kanskje jeg finner noe der. \n \nTore\n\nSkrevet: 23 Mar 2017 17:22:24\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Foreldrene til Olea Pedersdatter Krogstad (f. ca. 1758)\n\n\n-----\n\nHar dessverre ikke mye \u00e5 bidra med, men iflg. panteregisteret for Krogstad ser det ut til at Peder og Lisbet Krogstad heter hhv. Holmsen og Engebretsdatter. Tenkte hvis du fant en Olea med far Peder Holmsen. \n \nSAO, Heggen og Fr\u00f8land sorenskriveri I, G/Ga/L0007: Panteregister nr. 7, 1738-1813 \nBrukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080609060118 \n \nKrogstad befinner seg i en del av Eidsberg som enn\u00e5 ikke er kommet med i Eidsberg g.historie.\n\n \nSkrevet: 24 Mar 2017 00:10:17\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Foreldrene til Olea Pedersdatter Krogstad (f. ca. 1758)\n\nHei. \n \nDere er virkelig flinke\\!\\! Her er det mye informasjon \u00e5 kikke p\u00e5\\!\\! Det virker ogs\u00e5 som at overformynderrullen ogs\u00e5 bekrefter med navn at Olea er datter av Peder og Lisbet (Elisabeth). \n \nFinnes overformynderrullen scannet og tilgjengelig p\u00e5 nett? \n \nOg her kommer Tr\u00f8gstad og H\u00f8land inn i bildet ogs\u00e5. \n \nHar funnet f\u00f8rste s\u00f8nnen Holm: \nLedetr\u00e5d: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040053 \n\n \nOg n\u00e5 med info fra dere fant jeg ekteskapet til Peder og Lisbet ogs\u00e5: \nLedetr\u00e5d: https://media.digitalarkivet.no/kb20061027040556 \n\n \nOg hans f\u00f8rste s\u00f8nn har jeg funnet, Peder, som stemmer med skiftet: \nLedetr\u00e5d: https://media.digitalarkivet.no/kb20061019040217 \n\nSer det blir sent p\u00e5 kvelden n\u00e5, men det blir en spennende helg \u00e5 kikke n\u00e6rmere p\u00e5 dette\\! \n \nTusen takk\\! \nTore\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "105fd4d4-da70-4f24-8689-f3eb67613e32"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Herman-Roosen-Smith/6000000010520951058", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:51Z", "text": "\n\n## Herman Roosen Smith\n\nBirthdate:\n\nMay 12, 1812\n\nDeath:\n\nDied March 31, 1900 in Horten, Vestfold, Norway \n\nImmediate Family:\n\n - \n \n Birgitte Roosen Smith\n \n - \n Sivert Nicolai Smith\n \n - \n \n Hedevig Methea Beer\n \n sister\n\n \n#### About Herman Roosen Smith\n\nHerman Roosen Smith\n\nhttp://www.forsvaretsmuseer.no/nor/Marinemuseet/Samlingene/Maleri-og-illustrasjonssamlingen/Balling-samlingen/Sjoeforsvarets-offiserer/Smith-Herman-Roosen :\n\nF\u00f8dt p\u00e5 Frolands jernverk, som faren, Sivert Smith eide. Herman ble f\u00f8dt i 1812. 12 \u00e5r gammel i 1824 begynte Herman sin utdannelse ved S\u00f8kadetinstituttet i Fredriksvern. \u00c5tte \u00e5r varte skolegangen i Fredriksvern, og i 1832 ble han sekondl\u00f8ytnant.\n\nEtter tiden i Fredriksvern hadde Herman Smith tydeligvis behov for et milj\u00f8skifte, for han s\u00f8kte permisjon og reiste til Frankrike for \u00e5 studere spr\u00e5k. Der tok han hyre som mannskap p\u00e5 et amerikansk fart\u00f8y, som gikk i linjefart New York - New Orleans - le Havre og stod om bord i to \u00e5r f\u00f8r han reiste hjem til Norge. I 1841 var han igjen ute i koffardifart som f\u00f8rer av briggen \"Washington\" av Porsgrunn. Den tilh\u00f8rte Hans E. M\u00f8ller, m\u00e5lte 87 kommerselester og var det f\u00f8rste fart\u00f8yet som gikk med kombinasjonen last (jern fra Fritz\u00f8e) og passasjerer til New York. Under den amerikanske borgerkrigen var han i 1861/62 sjef for dampkorvetten \"Nornen\" p\u00e5 tokt til Vest-India og Nord-Amerika for \u00e5 beskytte det norske flaggs n\u00f8ytralitet i de amerikanske farvann. P\u00e5 denne turen ble han ogs\u00e5 mottatt av president Lincoln i Washington. \"Nornen\" var for \u00f8vrig bygd p\u00e5 Karljohansvern og gikk p\u00e5 vannet 9. mai 1855 som byggenummer 38.\n\nHerman Smith hadde en omfattende tjeneste i marinen. Han var nestkommanderende p\u00e5 korvetten \"Ellida\" - senere ogs\u00e5 sjef - og fregatten \"Freia\", og han var sjef om bord i skonnerten \"Sleipner\". Efter landtjeneste som marinens referent i Stockholm i 1860/61, var han tilbake p\u00e5 dekk som sjef for korvettene \"Nidaros\" og \"Nornen\". I 1867 ble Smith utnevnt til kommand\u00f8r og sjef for Sj\u00f8milit\u00e6re Korps, en stilling han hadde til 1871. Fra 1884 og til han \u00e5tti \u00e5r gammel gikk av i 1892, var Smith stasjonssjef og kommandant p\u00e5 Karljohansvern. Da hadde han seksti \u00e5rs offiserstjeneste i marinen bak seg. Herman Smith ble meddelt avskjed i n\u00e5de, 27. juni 1892 med en \u00e5rlig pensjon p\u00e5 kr. 2800 og tillatelse til fortsatt \u00e5 b\u00e6re uniform.\n\nI mange \u00e5r drev han sitt rederi p\u00e5 Egely. Fullriggeren \"Charles Ball\" var en av hans skuter, og det f\u00f8rste fart\u00f8y fra Vestfold som seilte verden rundt. Barken \"Spes & Fides\" var kanskje Hortens eneste emigrantskute. Smith disponerte flere fart\u00f8yer i sin tid som skipsreder, en virksomhet han avviklet i 1876. Andre skip i hans eie var fullriggeren \"Dovre\", barkene \"Telegraph\" og \"Admiral Peter Tordenskiold\", skonnerten \"Snap\" og briggen \"Gustav\".\n\nAllerede fra 1. januar 1855 var han det franske klassifiseringsselskapets, Bureau Veritas, sin representant for Norge, Sverige og Finland. Dette selskapet var grunnlagt i 1828 i Antwerpen, men flyttet senere sitt hovedkontor til Paris. I 1886 trakk Smith seg tilbake fra forretningene og overlot det hele til svigers\u00f8nnen, premierl\u00f8ytnant (han endte ogs\u00e5 som kommand\u00f8r\\!) Fritz Johannsen (1846-1916). Senere ble kontoret flyttet til Christiania. Fritz Johannsen fikk for \u00f8vrig en s\u00f8nn, som han d\u00f8pte Herman Smith (Johannsen), som siden ble en viden kjent norsk-amerikaner og ble mye over hundre \u00e5r gammel.\n\nLike f\u00f8r jul i 1843, den 21. desember, giftet Herman Smith seg med den \u00e5tte \u00e5r yngre Caroline Lous (1820-1906). Hun var datter av kommand\u00f8rkaptein S\u00f8ren Lous (1785-1865).\n\nHerman Roosen Smith d\u00f8de stille og fredelig i sitt hjem, l\u00f8rdag 31. mars 1900 klokken ett p\u00e5 eftermiddagen. Fredag 6. april ble han begravet fra Egely under full milit\u00e6r honn\u00f8r. Alt som kunne krype og g\u00e5 av milit\u00e6re og sivile notabiliteter var m\u00f8tt frem. Sogneprest Neumann forrettet, og kapteinene Petersen og von Krogh var marskalker. Avd\u00f8des ordener ble b\u00e5ret av kommand\u00f8rkaptein M\u00f8rch. Smith var Kommand\u00f8r av St. Olavs Orden, Kommand\u00f8r av Sverdordenen, innehadde Storkors av den spanske orden Et merito Naval og var Offiser av den franske \u00c6reslegionen. Graven hans kan fortsatt sees p\u00e5 Horten kirkeg\u00e5rd. (Sj\u00f8milit\u00e6re Samfund, Horten)\n\nSe Runeberg: http://runeberg.org/halvforf/5/0353.html :\n\nSmith, Herman Roosen, S\u00f8n af Jernverksejer Sivert Nicolai S. og Johanne Birgitte Roosen, er f\u00f8dt paa Frolands Jernverk 12 Maj 181 2, Fik 1820 \u201424 paa Arendals Skole og blev i Oktdr. 1824 opt\u00e5gen paa S\u00f8kadetinstitutet i Fredriksv\u00e6rn, hvorfra han udexamineredes 1832, da han den 11 Oktbr. udn\u00e6vntes til Sekondl\u00f8jtnant i Marinen. I 1833 nlc han Permissjon til Frankrige for at s\u00e6tte sig ind i Sproget. Efter et Par Maaneders Ophold i Montvilliers tog han Hyre (be/ore the mast) ombord i den mellem Havre, New-York og New Orleans farende ameri kanske Paket La Garonne, hvormed han sejlte, til hans milit\u00e6re Tjenestepligt kaldte ham hjem i 1835. I 1841 \u2014 han avancerede 25 August s. A. til Premierl\u00f8jtnant \u2014 blev han af H. E. M\u00f8ller (s. d.) i Porsgrund antagen til F\u00f8rer af Briggen \u00abWashington\u00bb, der gik i Laste og Passagerfart mellem Norge og New-York. I Maj 1846 forlod han Briggen og overtog igjen sin milit\u00e6re Tjeneste, bl. a. som F\u00f8rer af Statens Postdampskibe, indtil han med ny Permissjon fra Nytaar 1851 gik i Koffardifart som F\u00f8rer af Ostindiefareren \u00abOceanus\u00bb fra Kristianssand. I 1854 blev han paany permitteret for at gjennemgaa et Kursus i Be sigtelsesv\u00e6senet for Handelsskibe, efter at v\u00e6re introduceret til Bureau Veritas i Paris af det de^'en6te Parlamentsmedlem W. S. Lindsay i London. Dette Kursus gjennemgik han i Antwerpen, Havre og London under Ve^iedniriA af Inspekt\u00f8ren Alexandre vurand i Antwerpen og etable rede derefter paa Horten fra 1 Jan. 1855 det franske Veritas' Virli\u00dfomked for Norge, Sverige og Finland, som han ledede til 1886. Den 1 Febr. 1855 avancerede han til Kaptejnl\u00f8jtnant, 24 April 1858 til Kaptejn og 23 Marts 1867 til Kommand\u00f8r i Marinen. 1860\u201461 var han Referent for Marinens Kommandosager i Stockholm; i 1861 var kan d\\!kef for Kor vetten \u00abNidaros\u00bb i den norsk-svenske Eskadre, som under dav\u00e6rende Prins Oscars Kommando f\u00f8rte Kong Carl XV til England og Frankrige, og 1 86 1 \u201462 (2kef for Korvetten \u00abNomen\u00bb paa 1?0Zt til Ve3tindien og Nordamerika for under den amerikanske Borgerkrig at beskytte det norske Flags Neutralitet i Farvandene derover. 1867\u201471 var han Chef for S\u00f8 milit\u00e6re Korps, 1870 midlertidig Chef for S\u00f8kadetkorpset, 1882 midler tidig Chef for Marinekommandoen og fra 1884 Stationschef og Komman dant i Karljohansv\u00e6rn, indtil han 27 Juni 1892 efter Ans\u00f8gning erkoldt H,t\u00dfl\\mette Bugge\\<\nOppdatert: 19.okt.2011 11:08\n\nPublisert: 15.des.2004 00:14\n\nPetter Solbergs nye bil er allerede blitt testet i fem dager i Frankrike, men ikke av nordmannen. Han m\u00e5 sette seg i sin gamle i Sverige fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTid for test. \u2014 Tilbakemeldingene p\u00e5 den nye bilen, som jeg f\u00e5r til det tredje l\u00f8pet i Mexico i mars, er veldig gode. Subarus testsj\u00e5f\u00f8r er forn\u00f8yd, og det blir sikkert jeg ogs\u00e5. Mye er forbedret. Den st\u00f8rste forskjellen er antall hestekrefter, men jeg kan ikke si hvor mange flere bilen har f\u00e5tt. Det er hemmelig, sier Solberg. Siste sesong hadde bilen mellom 330 og 350 hestekrefter.Han er yr om dagen. Kan knapt vente med \u00e5 sette seg bak rattet og komme skikkelig i gang. Men den nye bilen trenger enn\u00e5 litt tid f\u00f8r den skal debutere p\u00e5 grusen i Mexico. Utpr\u00f8ving tar tid, men Solberg vet at det ikke nytter \u00e5 ha hastverk. Derfor setter han seg rolig inn i gamlebilen i Sverige om to dager. Han skal teste p\u00e5 skogsbilveier en times kj\u00f8ring fra Torsby fredag, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. For ett \u00e5r siden var han ogs\u00e5 der. Da kom Michael Schumacher p\u00e5 bes\u00f8k. N\u00e5 kommer Solbergs nye lagkamerat Stephan Sarrazin. 29-\u00e5ringen fra Frankrike overtar plassen til finske Mikko Hirvonen (24), som m\u00e5tte ut etter \u00e9n sesong. - Jeg vet ikke hvorfor. Synes at Mikko innfridde hvis man tar alderen i betraktning. Men det er tydeligvis noe mer enn bare kj\u00f8ringen ledelsen har sett etter.\n\n## Kort m\u00f8te\n\nSolberg har forel\u00f8pig bare hilst p\u00e5 Sarrazin. - Han virker \u00e5 v\u00e6re en hyggelig kar, s\u00e5 f\u00e5r vi se om han ogs\u00e5 blir en god kamerat. Han kj\u00f8rte i hvert fall veldig fort under noen av asfaltl\u00f8pene siste sesong, s\u00e5 han kan bli en bra mann for teamet.Sarrazin er fransk rallymester av \u00e5ret, men har bare kj\u00f8rt elleve l\u00f8p i en WRC-bil. I i alle de tre VM-rundene han kj\u00f8rte dette \u00e5ret, ble han bedre enn nummer ti. Han har ogs\u00e5 erfaring som Formel 1-kj\u00f8rer for Minardi.Spydebergekspressen er naturlig nok mest opptatt av om han selv kan komme tilbake til toppen, etter at Sebastien Loeb ble verdensmester siste sesong.- Klart at jeg satser p\u00e5 det. Derfor er det fint \u00e5 vite at nybilen er kraftig forbedret p\u00e5 mange felt. I Sverige har vi for\u00f8vrig mange ting som skal testes ut. Dempingen blir en hovedsak. Vi skal ogs\u00e5 pr\u00f8ve to forskjellige dekktyper. N\u00e5r denne testen er over, blir det julemat i Sverige, f\u00f8r ferden g\u00e5r til neste testing i januar f\u00f8r sesong\u00e5pningen i Monte Carlo. Da er vi snart i gang.\n\n\n\n\\<b\\>P\u00e5 vinterf\u00f8re.\\</b\\> Petter Solberg satser p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ut nye dempere og nye dekk i helgen. Snart er det ny sesong.\n\nOLAV OLSEN\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ded6f44-5328-4058-b985-4627b2766d18"} +{"url": "http://docplayer.me/1889731-Opplaeringskontorene-for-byggfagene-i-inn-trondelag-telefon-74-12-16-10-e-post-post-obi-ba-no-telefaks-74-12-16-11-hjemmeside-www-obi-ba.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:52Z", "text": "3 Leder n har ordet Det l\u00e5 tidlig i kortene at \u00e5ret 2010 ville bli et spennende \u00e5r for byggen\u00e6ringen. OBI har v\u00e6rt med p\u00e5 oppturer og nedturer i byggen\u00e6ringen f\u00f8r, og var spente p\u00e5 hvordan \u00e5rets formidling ville bli. N\u00e5 ser det ut til at formidlingen av l\u00e6rlinger g\u00e5r relativt bra, og at ettersp\u00f8rselen fra bedrift ikke kan im\u00f8tekommes i alle fagomr\u00e5dene. Dette er et resultat av mange faktorer. Vi ser at vi har f\u00e6rre kandidater fra skole og at det er \u00f8kende oppdragsmengde for bedriftene. St\u00f8rst utfordring ser vi ut til \u00e5 f\u00e5 i r\u00f8rfag, her st\u00e5r det flere kandidater uten l\u00e6replass pr. 1.juni Formidlingen vil fortsette utover sommeren, og vi h\u00e5per \u00e5 n\u00e6rme oss de tallene vi hadde satt oss for \u00e5ret. OBI vil i tiden fremover ha stort fokus p\u00e5 rekruttering og kvalitet i fagutdanningen. Viser til annen artikkel i bladet med tall fra BNL som forteller oss at dette blir en sv\u00e6rt viktig jobb med tanke p\u00e5 det fremtidige behovet for fagarbeidere. Vi vil p\u00e5 bakgrunn av dette arrangere temadag for v\u00e5re medlemsbedrifter torsdag 23. september. Vi ber dere derfor sette av denne dagen i kalenderen allerede n\u00e5. Temadagen Framtidas l\u00e6rlinger og fagarbeidere vil finne sted p\u00e5 Stiklestad Kulturhus. Vi h\u00e5per p\u00e5 en dag med gode faglige innlegg og luftige diskusjoner om rekruttering, kvalitet og oppl\u00e6ring. Invitasjon og program vil bli sendt ut etter ferien, og vi h\u00e5per at v\u00e5re bedrifter kjenner sin bes\u00f8kelsestid denne dagen. Vi \u00f8nsker alle samarbeidsparter en riktig god sommer\\! Hilsen Marthe Daglig leder Mob \\~ 2 \\~\n\n\n\n\n\n6 VOX Gjennom regjeringens program for basiskompetanse i arbeidslivet lyste organisasjonen VOX ut 65 millioner kroner til oppl\u00e6ring i grunnleggende ferdigheter i data, lesing, skriving og regning i januar OBI var delaktig i 3 s\u00f8knader til VOX som involverte 8 OBI-bedrifter med til sammen 130 deltakere. 2 av de 3 s\u00f8knadene ble innvilget, og kursene vil bli gjennomf\u00f8rt fra h\u00f8sten av. Kursene er gratis for deltakerne og interessen har v\u00e6rt stor for delta b\u00e5de fra bedriftenes ledelse og fa arbeidstakersiden. - Det var som faen, sa Ola da han hadde lest brevet han mottok. - Hva er som faen? Spurte kompisen hans. - Jeg har f\u00e5tt brev fra en fyr som truer med \u00e5 drepe meg hvis jeg ikke ligger unna kona hans\\! - I s\u00e5 fall ville jeg ha ligget unna kona hans, hvis jeg var deg. - Mer enn gjerne, men det st\u00e5r jo ikke hvem brevet er fra\\! TAF2010 I \u00e5r avslutter 6 TAF-elever sin 4-\u00e5rige utdanning med den unike kombinasjonen mellom teori og praksis. Utdanningen veksler mellom teorietisk oppl\u00e6ring i skolen som f\u00f8rer til spesiell studiekompetanse og praktisk oppl\u00e6ring i bedrift som f\u00f8rer til fag-/svennebrev. N\u00e6ringslivet ettersp\u00f8r flere ingeni\u00f8rer med praktisk bakgrunn, og denne utdanningen gir fagarbeidere et spesielt godt teorigrunnlag for videre studier. \u00c5rets utplukking av aktuelle kandidater startet i slutten av mars. For opptak til TAF stilles det minimumskrav innenfor matematikk og naturfag. Totalt var det 17 godkjente s\u00f8kere, 6 av disse har n\u00e5 f\u00e5tt tilbud om plass etter intervjurunder. I \u00e5r er det 2 som har f\u00e5tt tilbud om plass i betongfaget hos Spenncon, 1 hos henholdsvis Innherred Bygg AS og Fuglesang-Dahl AS og tilslutt 2 hos Skanska. Vi \u00f8nsker disse elevene og bedriftene lykke til med valget sitt. P\u00e5 siste styrem\u00f8te i OBI ble det vedtatt \u00e5 sendes brev til Fylkesutdanningssjefen der vi ber om at ordningen utvides til 12 elever pr \u00e5r i framtiden. \\~ 5 \\~\n\n\n\n7 Yrkesskadeforsikring utplasserte elever Det har v\u00e6rt mye uklarheter i den senere tid ang\u00e5ende yrkesskadeforsikring p\u00e5 elever som er utplassert i bedrift. Fylkeskommunen viser til lovverket som sier at det er arbeidsgivers ansvar \u00e5 melde inn og tegne yrkesskadeforsikring for de som er i l\u00f8nnet og ul\u00f8nnet arbeid. For de fleste bedriftene vil ikke dette medf\u00f8re noen ekstra kostnad i og med at man kj\u00f8per rammeavtaler etter hvor mange man har ansatt, og da vil elevene komme inn under de rammene. I hovedsak er det enkeltmannsforetakene som f\u00e5r utfordringen med utgiften. Der har fylkeskommunen sagt at det kan v\u00e6re flere l\u00f8sninger: Bedriften m\u00e5 finne seg i \u00e5 ta denne utgiften Skolen lar v\u00e6re \u00e5 bruke bedrifter som ikke har yrkesskadeforsikring Skolen/Fylkeskommunen dekker utgiftene til de bedriftene dette gjelder, da gjennom fylkeskommunens forsikringsselskap KLP Formidling Kontoret er g\u00e5tt i gang med formidlingen. Pr. dato er det inng\u00e5tt 75 l\u00e6rekontrakter derav 52 reform og 23 voksne. Vi jobber fortsatt med alle fag men spesielt med anleggsgartner, r\u00f8rlegger og vent/blikk. Alle nye reforml\u00e6rlinger er innkalt til kontraktskrivesamlinger hvor l\u00e6rekontrakt blir signert og l\u00e6rlingperm blir utdelt. Samlingene avholdes: Steinkjer Verdal Stj\u00f8rdal Etter at jeg sluttet i jobben og begynte som forfatter har jeg solgt massevis av saker\\! - Du verden\\! Hva da? - Bilen, huset mitt, flatskjermen, hytta \\~ 6 \\~\n\n8 Kurs I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2010 har OBI gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende kurs: Varme arbeider og resertifisering varme arbeider Fagdager for akt\u00f8rer i l\u00e6rel\u00f8pet Veilederkurs V\u00e5tromskurs Kurs i teknisk forskrift Byggejuss HMS for ledere Totalt p\u00e5 disse kursene har vi hatt n\u00e6rmere 300 deltakere. Kursplan for h\u00f8sten 2010 er ikke klar enda, men kurstilbud vil bli sendt ut fortl\u00f8pende etter hvert som kursene settes opp. Er det spesielle \u00f8nsker for kurs, ta kontakt\\! Kurs i vurdering I samarbeid med Nord-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommune, avd.for videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring inviterte OBI til kurs i vurdering denne v\u00e5ren. I f\u00f8rste omgang skulle det holdes 2 kursdager, men p\u00e5 bakgrunn av ettersp\u00f8rsel ble det arrangert en tredje kursdag. Det startet med kurs i Steinkjer den 26.april, s\u00e5 var det Verdal den 29.april og til sist Steinkjer igjen den 19.mai. M\u00e5lsettingen med dette kurset var \u00e5 gi \u00f8kt vurderingskompetanse i fagoppl\u00e6ringen og synliggj\u00f8re at vurdering er et virkemiddel i oppl\u00e6ringen. Kurset er lagt opp med en fordeling av praktiske \u00f8velser og forelesning. For l\u00e6rlingen er det viktig \u00e5 f\u00e5 informasjon om oppn\u00e5dd kompetanse i henhold til l\u00e6replanen, og samtidig f\u00e5 tilbakemeldinger som stimulerer til videre l\u00e6ring og utvikling - det vi i kurset har kalt s\u00e5kalt fremovervurdering. Det er viktig for l\u00e6rlingen \u00e5 ha et m\u00e5l \u00e5 strekke seg mot, p\u00e5 bakgrunn av gode tilbakemeldinger fra faglig leder/instrukt\u00f8r. OBI BA videref\u00f8rer samarbeidet med Nord-Tr\u00f8ndelag Fylkeskommune og har planer om nye kurs til h\u00f8sten. Vi anmoder alle v\u00e5re bedrifter om \u00e5 delta p\u00e5 kursene som settes i gang. Det anbefales spesielt at instrukt\u00f8rer, de som er n\u00e6rt l\u00e6rlingen i det daglige, deltar p\u00e5 kurset. Kursets varighet er 1 dag, og det har s\u00e5 langt v\u00e6rt gode tilbakemeldinger p\u00e5 kursets innhold. Velkommen til kurs i vurdering til h\u00f8sten\\! \\~ 7 \\~\n\n\n\n\n\n\n\n viser at vi trenger 7500 nye fagarbeidere hvert \u00e5r i Norge, og 1500 nyutdannede ingeni\u00f8rer for \u00e5 dekke behovet i byggen\u00e6ringen.\")\n\n11 Rekruttering Byggen\u00e6ringen trenger kvalifiserte fagarbeidere til \u00e5 bygge nye og rehabilitere gamle bygg. Tall fra Byggen\u00e6ringens Landsforbund (BNL) viser at vi trenger 7500 nye fagarbeidere hvert \u00e5r i Norge, og 1500 nyutdannede ingeni\u00f8rer for \u00e5 dekke behovet i byggen\u00e6ringen. Derfor er det s\u00f8rgelige tall \u00e5 se av s\u00f8knadene til byggfagene, disse viser p\u00e5 landsbasis en s\u00f8knad p\u00e5 ca 4500 unge h\u00e5pefulle. N\u00e5r man i tillegg vet at bare halvparten av disse fullf\u00f8rer det l\u00f8pet de har startet p\u00e5(noen gj\u00f8r omvalg), st\u00e5r vi statistisk sett igjen med bare 2750 nye fagarbeidere til v\u00e5re fagomr\u00e5der. Dette er skremmende lave tall. For v\u00e5r regions del stemmer antallet s\u00f8knader til byggfagene veldig godt med landsgjennomsnittet. Det har v\u00e6rt en generell nedgang i s\u00f8knader over de siste 2-3 \u00e5rene, noe som gjenspeiler den negative omtalen n\u00e6ringen har hatt i samfunnet generelt. OBI BA f\u00f8lger med disse endringene, og har et tett samarbeid med de videreg\u00e5ende skolene om utsiktene og samarbeider om tiltak i bl.a. u-skolene for \u00e5 rekruttere til v\u00e5re fagomr\u00e5der. Hovedfokus for kontoret i tiden fremover vil v\u00e6re \u00f8kt trykk p\u00e5 rekrutteringsarbeid og statusheving av fagomr\u00e5dene. Dette er ikke en jobb som gir resultater over natta, men som vi h\u00e5per at OBI s medlemsbedrifter vil v\u00e6re med p\u00e5 i tiden fremover. Det vil bli viktig \u00e5 ha en solid, trygg base av norsk ungdom for \u00e5 kunne m\u00f8te ettersp\u00f8rselen i framtida\\! En klasse hadde hatt seksualundervisning for f\u00f8rste gang. Etter timen trampet en velskapt ten\u00e5ringsjente rasende ut av klasserommet. En venninne innhentet henne og spurte: - Kari, hva er det med deg? Du ser ut som du har tenkt \u00e5 myrde noen\\! Det kan jeg love deg, raste Kari, - Bare vent til jeg f\u00e5r tak i Per\\! I hele sommer har den drittsekken innbilt meg at forspill betyr at man sl\u00e5r mynt og kron om hvilken stilling man skal benytte\\! Ferieavvikling ved kontoret OBI holder stort sett stengt i fellesferien, men Marthe R\u00f8li Korneliussen vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 mobiltelefon: \\~ 10 \\~\n\n, st\u00e5r vi statistisk sett igjen med bare 2750 nye fagarbeidere til v\u00e5re fagomr\u00e5der.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f383818-11cc-4ea6-aaad-36152ef0e719"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Atte-maneder-for-a-bista-narkosmugler-498951b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:43Z", "text": "# \u00c5tte m\u00e5neder for \u00e5 bist\u00e5 narkosmugler\n\n\\wasim K. Riaz \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:51\n\nPublisert: 12.jul.2004 00:00\n\n \n37-\u00e5ringen hevet en bankremisse p\u00e5 883.000 kroner for en narkosmugler. Lagmannsretten mener han burde forst\u00e5tt at pengene stammet fra en kriminell handling, og sender mannen i fengsel.\n\nHeleridom.37-\u00e5ringen ble nylig d\u00f8mt til ti m\u00e5neders fengsel i Borgarting lagmannsrett. \u00c5tte av m\u00e5nedene er gjort betinget med to \u00e5rs pr\u00f8vetid.Det var i september 1998 at den n\u00e5 37 \u00e5r gamle mannen fikk en bankremisse p\u00e5lydende 883 000 kroner av en bekjent p\u00e5 en bensinstasjon. Dagen etter ble den bekjente stoppet i Sverige med 20 kilo amfetamin i bilen, men han klarte \u00e5 r\u00f8mme fra politiet. F\u00e5 dager senere fikk 37-\u00e5ringen lese om narkosmugleren i norske aviser, og forsto raskt hvem det dreide seg om. Likevel l\u00f8ste 37-\u00e5ringen bankremissen, og leverte pengene til den narkotika-siktede mannen da han kom tilbake til Norge.To uker senere meldte narkosmugleren seg for politiet, og ble \u00e5ret etter d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel i Sverige. Dermed kunne lagmannsretten sl\u00e5 fast at pengene som ble brukt til \u00e5 kj\u00f8pe bankremissen helt eller delvis var utbytte fra straffbare handlinger. Den narkod\u00f8mte mannen har nemlig v\u00e6rt en gjenganger hos politiet, og er tidligere d\u00f8mt for blant annet grove tyverier, grovt ran og grov narkotikaforbrytelse.Narkosmugleren kunne heller ikke overbevise retten om at han hadde tjent pengene p\u00e5 \u00e6rlig vis. Derfor mener retten at 37-\u00e5ringen burde forst\u00e5tt eller finne det overveiende sannsynlig at pengene var utbytte av straffbare handlinger.Dermed opprettholdt lagmannsretten heleridommen fra Oslo tingrett: Fengsel i ti m\u00e5neder, hvorav to er ubetinget. Derimot m\u00e5 han n\u00e5 betale 15 000 kroner i saksomkostninger, noe som er 5000 mer enn det han ble d\u00f8mt for i tingretten. Straffen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 grove trusler, vold og ulovlig oppbevaring av v\u00e5pen. Disse punktene var for \u00f8vrig ikke anket til lagmannsretten.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e00c34c0-73d7-40aa-a5fa-5375ea002e0f"} +{"url": "http://www.tungt.no/anleggsmagasinet/onsker-kulda-velkommen-2055741", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:02Z", "text": "# \u00d8nsker kulda velkommen\n\n### Han brenner for frostfrie l\u00f8sninger\n\n\n\n Fredrik Saugstad \n\nOpprettet 12.01.2016 \n\n\n\n# Denne krabaten kapper det meste\n\nIf\u00f8lge produsenten er det ingen andre kappsager som klarer det samme.\n\nSvein-Ove Arnesen \n\n\n\n# Kan v\u00e6re millioner \u00e5 spare p\u00e5 vinterbygging\n\nM\u00e5let er at vi i framtiden kan st\u00f8pe betongfundamenter om vinteren, og slik kvalitet at de t\u00e5ler mer kulde og svingninger.\n\nFredrik Saugstad \n\n\n\n# Lanseres til sesongen 2015-16\n\n\u00d8veraasen viste frem svingbar diagonalplog.\n\nFredrik Saugstad \n\nCarl R. Olsen i DiaProff Norge har ventet spent p\u00e5 vinteren. Det er flere grunner til det; Han har som hobby \u00e5 kj\u00f8re Arctic Trucks-ombygde Toyotaer p\u00e5 sn\u00f8 og is, men da helst p\u00e5 Island.\n\nEn annen grunn er produktene DiaProff er blitt import\u00f8r for, Polarflex. Det er snakk om slanger, matter og teletinere som alle har det felles at de l\u00f8ser problemer med sn\u00f8 og is.\n\n### Ned til minus 41\n\nOlsen forklarer om hvordan det startet med de frostfrie slangene for noen \u00e5r tilbake. En kunde som holdt p\u00e5 med boring i kulda trengte en l\u00f8sning p\u00e5 transport av vann fra a til b vinterstid. L\u00f8sningen med Polarflex-slangene var \u00e5penbar med innebygde varmeledere/varmetr\u00e5der og termostat som sl\u00e5r inn fra frem grader og fungerer ned til minus 41 grader.\n\nEtter det rullet det inn ettersp\u00f8rsler og i dag brukes slangene blant annet til frostfritt vann og avl\u00f8p til brakkerigger. Flere st\u00f8rre akt\u00f8rer har meldt sin interesse, ikke minst Br\u00f8drene Dahl og flere utleieakt\u00f8rer.\n\n![](//image.tungt.no/2055744.jpg?imageId=2055744&x=0&y=0&cropw=100&croph=100&width=1280&height=858 \"Matter som smelter is og sn\u00f8 ved kontakt kan ha mange bruksomr\u00e5der. \n\")\n\n### Matter og teletinere\n\nI fjor kom Polarflex med egne is- og sn\u00f8smeltingsmatter, som med slangene bruker de 220 volt og de kan seriekobles p\u00e5 en kurs for \u00e5 holde trapper, inngangspartier og gangveier frie for sn\u00f8 og is.\n\n\n\n# Utstyrte 700 biler i fjor\n\nH\u00f8ye forventninger etter avtaler med de st\u00f8rste.\n\nFredrik Saugstad \n\n\n\n# Japaner med islandsk vitamininnspr\u00f8ytning\n\nDekkdimensjon p\u00e5 315, 75R og 16 p\u00e5 en Isuzu?\n\nFredrik Saugstad \n\n\n\n# T\u00f8ffere, h\u00f8yere og bedre\n\nAmarok med 33 tommers ombygning blir t\u00f8ff, deilig og dyrt.\n\nFredrik Saugstad \n\n### Utvikler egen id\u00e9\n\nN\u00e5 har Carl R. Olsen tatt turen til produsenten i USA for \u00e5 utvikle en egen id\u00e9, takrennematter, som n\u00e5 blir testet ut p\u00e5 en byg\u00e5rd i Oslo. De vil s\u00f8rge for isfrie takrenner gjennom hele vinteren og dermed eliminere faren ved fallende is ned p\u00e5 fortauet, f\u00e5r vi vite.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1ab3900-24ef-417a-a683-c55f018984b0"} +{"url": "http://docplayer.me/2794959-Moteinnkalling-eldreradet-dagsorden-utvalg-motested-radhuset-blasalen-dato-19-11-2012-tidspunkt-13-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:53Z", "text": "11 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato L\u00f8penr Arkivsaksnr Arkiv / /7522 Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato R\u00e5d for funksjonshemmede /13 Eldrer\u00e5det Komit\u00e8 for levek\u00e5r Kantiner og aktivitet i sykehjem Sammendrag Med sikte p\u00e5 det videre arbeid \u00f8nsker administrasjonen gi en kort orientering om hvordan bystyrets vedtak og f\u00f8ringer mht kantinedrift og aktivitet i sykehjem fra budsjett/\u00f8konomiplanbehandlingen for s\u00e5 langt er fulgt opp. Saksopplysninger Bakgrunn Utgangspunkt for saken er bystyrets vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013(PS 11/156) hvor det fremg\u00e5r av verbalforslag at R\u00e5dmannen bes komme med en sak til bystyret der man ser p\u00e5 muligheten for \u00e5 bruke frivillige organisasjoner til \u00e5 drive kantiner i sykehjem. Det b\u00f8r ogs\u00e5 sees p\u00e5 om det kan kombineres med aktivitet i sykehjem. Saken m\u00e5 ogs\u00e5 sees i forlengelsen av andre vedtak/\u00f8konomiske disponeringer fra bystyrebehandlingen hvor det ble lagt inn kr ,- til kj\u00f8kkendriften fra 2012 med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjenopprettet det nedlagte kantinetilbudet p\u00e5 Stadiontunet, M\u00f8rkved og Sentrum sykehjem. Videre ble driften av kantinen p\u00e5 Herredshuset redusert med kr ,- og ressursen(stillingen) tilf\u00f8rt kj\u00f8kkendriften med sikte p\u00e5 \u00e5 gjenoppta kantinedriften p\u00e5 sykehjemmene. Det ble videre trukket inn midler tilsvarende kr ,- fra kj\u00f8kkendriften hvor r\u00e5dmannen hadde foresl\u00e5tt \u00e5 opprette en ny stilling. Aktivitet i sykehjemmene Ber\u00f8rte virksomhetslederne innenfor institusjonsdriften har i forbindelse med arbeidet med denne saken kommet med en beskrivelse av aktivitetsomr\u00e5dene i sykehjem og bruken av kantiner/fellesrom. Etter tilbakemeldinger fra sykehjemmene fremg\u00e5r det at aktivitetstilbudene til beboerne varierer b\u00e5de i form og innhold i Bod\u00f8 kommune. Dette forklares med de ulike m\u00e5lgruppene i sykehjemmene, grunnbemanning, og/eller annen tilrettelegging som bla har bakgrunn i hvilke arealer som er tilgjengelige i den enkelte institusjon. Ut fra dette vil aktivitetstilbudet slik det kommer til uttrykk i det daglige fortsatt v\u00e6re ulikt og tilpasset m\u00e5lgruppen i den enkelte institusjon. Av tilbakemeldingene fremg\u00e5r det at sykehjemmene har planleggingsgrupper som utarbeider aktivitetsplaner b\u00e5de for de enkelte bogrupper, felles for institusjonen og i samarbeid med andre institusjoner. Der det er fellesrom som for eksempel kantine benyttes disse ofte til felles tilbud til beboere i institusjonen og brukere av dagsenter (Stadiontunet sykehjem, Sentrum sykehjem, M\u00f8rkved sykehjem, Furumoen helsesenter og Tverlandet Bo- og servicesenter). P\u00e5 enkelte institusjoner er ogs\u00e5 lag/foreninger arrang\u00f8r av slike fellestilbud. Av Side11\n\n hvor det fremg\u00e5r av verbalforslag at R\u00e5dmannen bes komme med en sak til\")\n\n12 organisasjoner som eksempelvis nevnes som bidragsytere fra virksomhetene er Menigheter (gudstjenester, andakt med ev. sosialt treff), R\u00f8de Kors, Pensjonistforeninger, Sanitetsforeningen og Frelsesarmeen. I enkelte institusjoner har lag/foreninger sine m\u00f8ter i lokalene og inviterer beboerne med p\u00e5 m\u00f8tene. Det er bare kantinen p\u00e5 Stadiontunet sykehjem (middagsservering til n\u00e6re omkringboende samt kaffesalg) og M\u00f8lla kafe (ikke middagssalg) p\u00e5 Tverlandet Bo og servicesenter (TBSS) som benyttes av innbyggere fra nabolaget. Kantinen ved Stadiontunet sykehjem har n\u00e5 middagservering, lunsj og kaffesalg i kantinen fra mandag til fredag. Mange gjester benytter seg av tilbudet i kantinen. P\u00e5 Tverlandet er det for \u00f8vrig fortsatt 1,5 \u00e5rsverk som jobber med tilrettelegging av ulike aktivitetstilbud til beboere i og utenfor senteret (0,5 \u00e5rsverk p\u00e5 TBSS er \u00f8remerket brukere innenfor Villa Vekst sitt omr\u00e5de og samarbeider med dem). I de \u00f8vrige institusjonene i Bod\u00f8 er det ikke satt av egne midler til slik aktivitet som her er nevnt. Andre opplysninger Bystyret har videre lagt f\u00f8ringer for det videre arbeidet med en Frivillighetspolitikk i Bod\u00f8 kommune (PS 12/116) hvor det fremg\u00e5r at Bod\u00f8 kommune skal invitere frivillig sektor til en dialog med m\u00e5lsetting om \u00e5 sette sammen prosjektgruppe hvor en skal se p\u00e5 ulike konkrete samhandlingsoppgaver. Bod\u00f8 Frivilligsentral har lang erfaring med frivillighetsarbeidet og m\u00e5 videre bla trekkes sterkt inn i dette arbeidet. I visjonene rundt S\u00f8lvsuper helse- og velferdssenter beskrives bla institusjonen som et fremtidig n\u00e6rmilj\u00f8senter hvor bla kaf\u00e8ens betydning i n\u00e6rmilj\u00f8senteret er fremhevet som m\u00f8teplass og arena for mennesker b\u00e5de fra n\u00e6rmilj\u00f8, frivillige, p\u00e5r\u00f8rende og andre. Fokus p\u00e5 og viktigheten av aktivitet er gjennom de senere \u00e5r bla trukket frem i ulike sammenhenger som feks. Den kulturelle spaserstokken, Eldrehelses\u00f8strenes arbeid i forebyggende og helsefremmende sammenheng, og tidligere prosjekter som Aktivitet for beboere i sykehjem og EU prosjektet \u00abOur lives as elderly\u00bb. Vurderinger/veien videre Bystyret har med sitt vedtak lagt f\u00f8ringer og om bruk av frivillige organisasjoner/kommersielle akt\u00f8rer for \u00e5 drive kantiner i sykehjem. Videre at tilgjengelige lokaler utnyttes s\u00e5 godt som mulig ogs\u00e5 i forhold til aktivitet i sykehjem. Avdelingen har s\u00e5 langt fulgt opp bystyrets vedtak fra budsjettbehandlingen ved \u00e5 legge ned kantinen p\u00e5 Herredshuset. Omdisponeringen av midler ved budsjettbehandlingen er benyttet til \u00e5 starte opp driften av kantinen p\u00e5 Stadiontunet sykehjem i regi av kj\u00f8kkendriften som vedtatt. Ut fra f\u00f8ringene gjenst\u00e5r det \u00e5 opprette kantinetilbudet p\u00e5 M\u00f8rkved og Sentrum sykehjem. Driften av kantinene p\u00e5 Sentrum og M\u00f8rkved sykehjem kan lyses ut for drift av eksterne akt\u00f8rer (les frivillige organisasjoner) n\u00e5r midler til form\u00e5let er bevilget av bystyret. Videref\u00f8ring av drift i kommunal regi brukes her kun som eksempel/ anslag p\u00e5 behov for midler; o Kantinen p\u00e5 M\u00f8rkved sykehjem: Kj\u00f8kkendriften har estimert behov for et husholdningsbudsjett p\u00e5 kr ,-. Inntekter tilsvarende kan i utgangspunktet legges til grunn ( krone for krone ). I tillegg trenges det en 100% stilling som assistent p\u00e5 kj\u00f8kkenet til en kostnad av kr ,-. o Kantinen p\u00e5 Sentrum sykehjem: Kj\u00f8kkendriften har estimert et behov for et husholdningsbudsjett p\u00e5 kr ,-. Inntekter tilsvarende utgiftene kan her legges til grunn. Kj\u00f8kkendriften har innenfor sine totale \u00f8konomiske rammer i dag ikke behov for nye stillinger for \u00e5 dekke opp ny drift her. Det m\u00e5 videre avklares om kantinen p\u00e5 Stadiontunet sykehjem som bystyret vedtok reetablert i regi av kj\u00f8kkendriften i 2012 i det videre arbeid ogs\u00e5 skal legges ut for drift av frivillige organisasjoner (ekstern akt\u00f8r). Frivillige organisasjoner kan i dag benytte seg av kantinen p\u00e5 ettermiddager og i helger, men har ikke tilgang til oppvaskmuligheter i produksjonskj\u00f8kkenet grunnet strengt regelverk. N\u00e5r det gjelder S\u00f8lvsuper helse- og velferdssenter er det i byggprosjektet tilrettelagt for kommersiell drift av kantinen/ kafeen. For arbeidet med etablering av tilbudet p\u00e5 S\u00f8lvsuper Side12\n\n\n\n13 helse- og velferdssenter vises det til p\u00e5g\u00e5ende driftsplanlegging og budsjett/\u00f8konomiplan Avdelingen har et utstrakt samarbeid med frivillige organisasjoner i dag, og alle tilgjengelige lokaliteter inkludert kantinearealer i de ulike institusjoner som kan benyttes til aktivitet er i utgangspunktet disponibel til form\u00e5let innenfor gjeldende driftsrammer. Leder for institusjonsdriften har ansvar for at aktivitetene i de ulike institusjonene planlegges og gjennomf\u00f8res p\u00e5 en systematisk m\u00e5te innenfor de \u00f8konomiske rammene bystyret har vedtatt. Tverlandet Bo- og servicesenter/andre tiltak; I r\u00e5dmannens forslag til budsjett for 2013 foresl\u00e5s det \u00e5 starte opp et nytt dagtilbud for demente. Lokalene skal n\u00e5 tilrettelegges til form\u00e5let ved omdisponering av investeringsmidler i tertial 1/2012. I forlengelsen av dette ser n\u00e5 avdelingen n\u00e6rmere p\u00e5 og vurderer deler av n\u00e5v\u00e6rende dagsenterorganisering. Oppf\u00f8lging av bystyrets vedtak i sak om Frivillighetspolitikken i Bod\u00f8 (PS 12/116) ligger pt organisatorisk i det det nyopprettede Samfunnskontoret. Eldrer\u00e5dets forslag om frivillighetsmoblisering mv m\u00e5 f\u00f8lges opp i denne sammenhengen. Helse- og sosialavdelingen har ikke ressurser til ekstraordin\u00e6r innsats utover den aktivitet som skjer i avdelingen i dag. Konklusjon Av saksopplysningene fremg\u00e5r det at dagens lokaliteter tilknyttet kantinene nyttiggj\u00f8res av frivillige organisasjoner i aktiviteter i det enkelte bygg, og at avdelingen ikke har ressurser til aktivitet utover dagens niv\u00e5. Avdelingen har i tr\u00e5d med bystyrets f\u00f8ringer og sentrale f\u00f8ringer et sterkt fokus p\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende og frivillige som ressurs i sine videre planer/daglige arbeid, og ser frem til at det utformes en samlet politikk p\u00e5 omr\u00e5det i tr\u00e5d med bystyrets vedtak knyttet til Frivillighetspolitikken i Bod\u00f8 kommune. Avdelingen har imidlertid ikke saksbehandlingsressurser til \u00e5 bringe dette frem for egen h\u00e5nd. Videre saksbehandling vil som det er redegjort for ovenfor avhenge av videre politiske signaler og bevilgning av midler. Arbeidet med denne saken s\u00e5 langt foresl\u00e5s tatt til orientering. Saksbehandler: Dag-Christer R\u00f8berg Rolf K\u00e5re Jensen r\u00e5dmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirekt\u00f8r Side13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44254ae9-2a9b-4b28-8d6a-87cf0c206c77"} +{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-searchie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:09Z", "text": "### Searchie fjerning\n\nSearchie kikker forlengelsen er presentert som, \u00bb en ledig og lett-\u00e5-bruke Google Chrome utvidelse som lar deg enkelt endre leserinnstillingene, og nyte en praktisk s\u00f8keopplevelse som er tilpasset deg \u00bb av offisielle Google Chrome. Searchie plug-in hijacks oppstartssiden, startsiden, ny fane og standard s\u00f8kemotor med search.strtpoint.com. Hvis du installerer Searchie bevisst, fra Chrome nettbutikk, kan du velge standards\u00f8kemotoren blant Google, Yahoo, Bing, Amazon og Youtube.\n\nHvis nettleseren blir konfigurert av Searchie, begynner omdirigere problemer \u00e5 oppst\u00e5. S\u00f8keresultatene innsendt kan v\u00e6re skadet. N\u00e5r klikket p\u00e5, de omdirigere til tvilsomme 3rd parti nettsteder som har stor tilb\u00f8yelighet til \u00e5 involvere skadelig innhold. Med andre ord kan slik omadressering f\u00f8re datamaskinen blir smittet med alvorlig malware. Sist men ikke minst, nettopplevelsen din online vil svekkes av flyten av annonser. Ikke \u00e5 nevne de drepe pop-ups og hele vinduet bannere. Disse annonsene angis av f\u00f8lgende linjer, \u00bb annonser av Searchie\u00bb \u00bb brakt til deg av Searchie\u00bb eller \u00bb Searchie annonser \u00bb. Annonser av Searchie kan i sin tur utl\u00f8se viderekobler til mistenkelige nettsteder.\n\n## Hold deg unna eller kvitte seg med Searchie\n\nF\u00f8rst og fremst ikke friste av Searchie's l\u00f8fter om avanserte s\u00f8k. Searchie tillegg vil bare gj\u00f8re nettleseren fryser eller krasjer selv til tider. Refrenget deg fra \u00e5 laste ned og installere denne nettleseren filtypen fra sin hjemmeside-Searchie.net. For det andre, stoppe neglectful installeringsprosedyre av noe freeware tilgjengelig p\u00e5 Internett. Gj\u00f8r ikke lese unnskyldninger fra slik viktig dokumentasjon som lisensavtalen og vilk\u00e5r og betingelser for bruk. Endre standard eller Standard installasjonsalternativer i stoppmodus og avansert eller egendefinert. G\u00e5 gjennom dem oppheve alle valgfrie installerer. Siden programmer som Searchie blir installert med det hele programpakke p\u00e5 datamaskinen. Kontroller at du installerer bare programmet du \u00f8nsket i f\u00f8rste omgang.\n\nMen hvis det er for sent for v\u00e5re anbefalinger til \u00f8rene, er det fortsatt en l\u00f8sning p\u00e5 problemene du opplever. Utnytte p\u00e5vist rengj\u00f8ring verkt\u00f8y, spesielt utformet for malware flytting-Spyhunter og **Malwarebytes.**\n\n### **Vinduer OS p\u00e5virket av Searchie\n\n - Windows 1027%\u00a0\n - Windows 838%\u00a0\n - Windows 727%\u00a0\n - Windows Vista4%\u00a0\n - Windows XP4%\u00a0\n\n#### **Advarsel\\! Flere anti-virusprogrammer har nettopp oppdaget malware muligheten relatert til Searchie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f81775ed-838c-4f30-89d8-35b421eaed80"} +{"url": "https://snl.no/apostelen_Johannes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:58Z", "text": "# apostelen Johannes\n\n\nApostelen Johannes, en av Jesu tolv apostler (Matt 4,21); bror av Jakob den eldre, s\u00f8nn av Sebedeus og, muligens, Salome. If\u00f8lge Mark 3,17 gav Jesus de to br\u00f8drene tilnavnet Boanerges ('tordens\u00f8nnene'). Johannes tilh\u00f8rte den indre krets rundt Jesus og var sammen med Peter og Jakob, Jesu bror, blant st\u00f8ttene i Jerusalem-menigheten (Apg 3,4; 8,14\u201325 og Gal 2,9). Siden Johannes aldri navngis i Johannesevangeliet, men blir omtalt som den disippelen Jesus elsket, er han blitt identifisert med den navnl\u00f8se yndlingsdisippelen i dette evangeliet (Joh 13,23; 19,26; 20,2 ff; 21,7\u201320). Johannes er tilskrevet forfatterskapet til de johanneiske skrifter i Det nye testamentet: Johannesevangeliet, de tre Johannes-brevene og Johannes' \u00e5penbaring. Om dette hersker det imidlertid ingen enighet. Gammel tradisjon forbinder Johannes med Efesos, der det sies at han skal ha levd til han d\u00f8de som en meget gammel mann. Johannesaktene fra midten av 100-tallet er del av denne tradisjonen. If\u00f8lge Johannes' \u00e5penbaring var han en tid p\u00e5 \u00f8ya Patmos der dette skriftet ble til. Johannes skal ha blitt forvist til \u00f8ya av keiser Domititian, men etter dennes d\u00f8d fikk han komme tilbake til Efesos. Minnedag: 27. desember.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Seim, Turid Karlsen. (2015, 30. mai). Apostelen Johannes. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/apostelen\\_Johannes.\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Turid Karlsen Seim (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "266b59ff-8366-4558-afb4-54df6ff106e8"} +{"url": "http://nordvik.no/om-oss/miljobevist-bilbedrift/miljovisjon-og-politikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:57Z", "text": "# Milj\u00f8visjon og politikk\n\n#### Toyota Nordvik har en visjon om at bedriften skal lokalt oppfattes som den mest milj\u00f8bevisste bilorganisasjonen. Vi forplikter oss til \u00e5 etterleve gjeldende lover og forskrifter og arbeide kontinuerlig og systematisk for forbedring i all v\u00e5r virksomhet og drift, med respekt for mennesker og milj\u00f8, for \u00e5 senke og forebygge milj\u00f8belastningen.\n\nDette skal gjenspeiles og dokumenteres i v\u00e5rt forbruk og produksjon, samt i krav til produkter, tjenester og omgivelser, og ved \u00e5 kommunisere virksomhetens milj\u00f8politikk til b\u00e5de ansatte og eksterne interesseparter.\n\nToyota Nordvik skal gjennom sin milj\u00f8satsning v\u00e6re en p\u00e5driver og motivere sine ansatte, leverand\u00f8rer, kunder og samfunnet for\u00f8vrig til \u00e5 tenke milj\u00f8.\n\nToyota Nordvik skal v\u00e6re en \"**gr\u00f8nn**\" ledestjerne for bilbransjen i Nord-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d473076c-da71-415a-af3e-36dddd0ea250"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Firrao_den_yngre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:16Z", "text": "\n\n20\\. juli 1736 \nFagnano Castello\n\n**Giuseppe Firrao** (den yngre) (f\u00f8dt 20. juli 1736 i Fagano i Italia, d\u00f8d 24. januar 1830 i Napoli) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Venezia.\n\nFirrao ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, og deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII og konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII.\n\nHan var grandnev\u00f8 til sin navnebror kardinal Giuseppe Firrao den eldre (kreert 1731).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e36886-72cf-4094-90ab-9234060affe9"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_brasilianske_uavhengighetskrigen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:44Z", "text": "en rekke generaler fra Jorge d\\` Avilez til de Fara\n\nDom Pedro I \nJos\u00e9 Bonif\u00e1cio de Andrade Silva\n\n**Den brasilianske uavhengighetskrigen** foregikk i tidsrommet 1822 til 1823 og var en del av prosessen for \u00e5 l\u00f8srive Brasil fra Portugal. Prosessen p\u00e5gikk i tidsrommet fra 1808 til 1825, inntil uavhengigheten ble offisielt anerkjent av Portugal og Storbritannia.\n\nEtter erkl\u00e6ringen av uavhengighet p\u00e5 breddene til Ipirangabekken i dengang provinsen av S\u00e3o Paulo den 7. september 1822, ble kampene for \u00e5 etterf\u00f8lge denne enda st\u00f8rre i regionene hvor det av strategiske grunner var st\u00f8rre konsentrasjoner av portugisiske tropper.\n\nSt\u00f8rsteparten av offiserene var av portugisisk opprinnelse, mens brorparten av troppene i Brasil var enten brasilianske eller av portugisisk slekt.\n\n## Slag og trefninger i krigen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69bd6e07-2ff9-45c1-963c-78643ddfe9fc"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/frister_entusiastene/68518", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:05Z", "text": "# Frister entusiastene\n\n - Kommentarer (40)\n - Sindre Eld\u00f8y\n - 19\\. mars 2009 - 09:55\n\n\n\nEVGA har hyret overklokkingslegenden Shamino for \u00e5 delta i utviklingen av produsentens nye toppkort. EVGA har ikke spart p\u00e5 noe, og h\u00e5per med EVGA X58 Classified \u00e5 friste de mest hardbarkede overklokkerne og entusiastene.\n\nTakket v\u00e6re en Nvidia NF200-brikke har EVGA plassert hele fire PCI Express-spor p\u00e5 kortet, og tilrettelegger dermed for multi-GPU-oppsett for inntil fire skjermkort fra Nvidia eller AMD. Et PCI-spor og et PCI Express x1 for andre typer ekspansjonskort har ogs\u00e5 f\u00e5tt plass.\n\nEVGA Classified kan skilte med ti str\u00f8mregulatorer med en frekvens opp til 1333 kHz til prosessoren, som skal klare \u00e5 levere hele 600 Watt til prosessoren. Videre inneholder prosessorsokkelen tre ganger mer gull enn man normalt, i f\u00f8lge EVGA er dette for \u00e5 gi lavere motstand og varmeutvikling.\n\nDet er forel\u00f8pig uvisst n\u00e5r en kan forvente \u00e5 se EVGA Classified i norske butikker, men med en veiledende pris p\u00e5 450 USD er vi ikke overrasket om de norske prisene havner p\u00e5 over 3500 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b56e8973-fd22-472e-bd25-6b852cc6a7c5"} +{"url": "http://kristinangelina.blogspot.com/2006_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:15Z", "text": "## torsdag, desember 21, 2006\n\n### Cuba\n\nS\u00e5 var jeg her igjen.. endelig kan man vel si. Har skjedd en del siden sist. Jeg har blant annet v\u00e6rt p\u00e5 ferie p\u00e5 Cuba i en m\u00e5ned. Jeg reiste fra Svalbard den 15. september og var to dager hos Inger i Oslo f\u00f8r jeg reiste videre ut i den store verden. Jeg hadde bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve lykken p\u00e5 egen h\u00e5nd og se om jeg egentlig er s\u00e5 t\u00f8ff som jeg p\u00e5st\u00e5r (og det er jeg, alts\u00e5..). Hadde en 4 timers mellomlanding p\u00e5 den kjipeste terminalen p\u00e5 Charles de Gaulle, men overlevde s\u00e5vidt. Turen fra Paris til Havana var et lite eventyr i seg selv. Ble sittende ved siden av en italiensk gjeng som ikke snakket engelsk. Da var det bare \u00e5 kaste seg ut i det og pr\u00f8ve \u00e5 stotre frem noen portugisiske fraser, for det var ihvertfall ikke snakk om at de skulle holde kjeft selv om jeg ikke forstod. Ble ganske festlig etter en stund, og eg imponerte faktisk meg selv litt med portugisisken. Utrolig hva man husker n\u00e5r man m\u00e5\\! de pr\u00f8vde \u00e5 sjenke meg full p\u00e5 sangria og syntes det var hysterisk festlig:) Litt artig var det jo og... \n \nDa jeg kom fram var jeg tr\u00f8tt som et fly og gikk rett \u00e5 la meg. Neste dag bestemte jeg meg for \u00e5 flytte inn til sentrum av Havana der det var litt mer action. Da jeg skulle ta taxi ble jeg litt vel ivrig p\u00e5 prutingen, s\u00e5 jeg fikk en motorsykkel med sidevogn istedet. Jeg syntes jo selvf\u00f8lgeliug at det var det beste som kunne skjedd og holdt p\u00e5 \u00e5 le meg i hel hele veien. Skulle litt \u00f8nske jeg hadde noen \u00e5 le med akkurat da, for sj\u00e5f\u00f8ren trodde bare jeg var gal\\! Jeg ble jo overlykkelig n\u00e5r han hadde kj\u00f8rt feil, for det betydde en ekstra runde i sidevognen p\u00e5 meg:) Jeg m\u00f8tte heldigvis en tysk jente, Jana, som bodde i samme casa particular som meg (casa Lidia & Argelio, rett ved prado'en), s\u00e5 det ordnet seg fort. De f\u00f8rste dagene gikk med til sightseeing rundt om i byen. En helt tom Plaza de la Revolucion, blir liksom ikke helt det samme som en stappfull en med 1.2 millioner mennesker, men sinnsykt \u00e5 v\u00e6re der likevel. Var ogs\u00e5 p\u00e5 Museu del Ron (Havana Club) og sigarfabrikken Partagas. \n \nInni mellom alt det her m\u00f8tte jeg selvf\u00f8lgelig et hav av merkelige og festlige mennesker. Maaaange ville ha meg til \u00e5 kj\u00f8pe sigarer, andre ville danse salsa, noen ville bare prate eller synge en sang. En santeria-jente tok meg med p\u00e5 en liten spasertur i byen, og viste meg kirken sin og fortalte om de forskjellige gudene. Hun var supertrivelig og lever i en ganske annen verden enn meg ihvertfall\\! \n \nEtter 3 dager dro jeg videre til Varadero og m\u00f8tte moren til Ariel. Hun fikk bilder og ymse fra bryllupet til Elin og Ariel og var veldig forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k fra Norge. P\u00e5 bussen fra havana m\u00f8tte jeg en engelsk fyr, Jake, som jeg hang litt med. Vi satt p\u00e5 stranden og drakk rom som ekte kubanere f\u00f8r vi dro opp til et av de fancy hotellene for \u00e5 m\u00f8te noen engelske jenter han hadde m\u00f8tt tidligere. De var superfestlige og etter \u00e5 ha sett en cabaret og s\u00e5nn dro vi p\u00e5 nattklubb. Stranden i Varadero var superfin, men det var vel ca det de hadde \u00e5 by p\u00e5 og. Ellers var det bare masse turister, s\u00e5 jeg dro videre etter 3 dager. \n \nTuren gikk da til Santa Clara, som er kjent for sitt Che Guevara-monument, -museum og -mausoleum. Det var en kjempes\u00f8t by, men siden det er den viktigste studentbyen p\u00e5 Cuba, f\u00e5r du litt vel mye oppmerksomhet som liten og blond. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg i Parque Vidal, midt i sentrum for \u00e5 lese og slappe litt av, men det var bare til \u00e5 glemme. Tror det var 15 forskjellige menn innom benken min p\u00e5 de ti minuttene jeg satt der.. Jeg orket ikke v\u00e6re der lenger og dro heller videre til Trinidad dagen etter. \n \n \nTrinidad var den absolutt beste plassen p\u00e5 hele Cuba (tar en r\u00e5sjans, selv om jeg ikke har v\u00e6rt over hele...). Det m\u00e5 nesten v\u00e6re den s\u00f8teste byen i verden, tror eg. I tillegg bodde jeg hos den aller s\u00f8teste familien (Hostal Ametista), med den herligste lile jenten og den nydeligste maten\\! Om kvelden var det musikk utenfor Case de la Musica, med mojitos og masse liv. Jeg var p\u00e5 en kombinert ride/fottur opp i fjellene til Topes de Collantes. At det var en foss man kunne bade i n\u00e5r man kom opp passet jo perfekt, for da var man bra varm, skal jeg si\\! P\u00e5 veien ned begynte det \u00e5 regne trollkjerringer og p\u00e5 en hesterygg oppe i fjellene er det neimen ikke mange plasser \u00e5 gjemme seg, s\u00e5 vi var s\u00f8kkv\u00e5te n\u00e5r vi kom ned.. Men kjekt var det uansett\\! \n \nCa. 12 km fra Trinidad er det strand, og denne ropte ganske h\u00f8yt p\u00e5 meg n\u00e5. Hadde ikke blitt noe brun, og det m\u00e5tte gj\u00f8res noe med. Ble der hele neste dag og det kunne man lett se n\u00e5r jeg kom tilbake. M\u00f8tte Michael (en s\u00f8r-afrikansk fyr jeg hadde m\u00f8tt p\u00e5 en buss tidligere) tilfeldig p\u00e5 gaten og han bare lo av meg... ikkje alltid like lett \u00e5 v\u00e6re norsk (og blond..). Vi hang sammen et par dager og fant ut at vi skulle dra sammen til Holguin og Santiago de Cuba. Han var en kul fyr, og vi hadde det moro.. \nHolguin var ikke noe spesielt..Vi ble jaget av en million menn p\u00e5 busstasjonen n\u00e5r vi kom og ble visst i litt d\u00e5rlig hum\u00f8r av det. Hadde hatt en ganske lang busstur, s\u00e5 det skulle visst ikke s\u00e5 mye til.. N\u00e5r v endelig fant oss et sted \u00e5 bo, m\u00e5tte vi vaske kl\u00e6r, og det tok jo sin tid. Etter middag, var det tid for kveldens obligatoriske bes\u00f8k i casa de la trova. Men denne kvelden var ikke som andre kvelder, nei\\! Vi ble nemlig mer underholdt av et cubansk par i 30-\u00e5rene og et turistpar i 70-\u00e5rene som hadde noe partnerbytte-greier p\u00e5 gang. Var skikkelig kvalmt \u00e5 se p\u00e5, og han stakkars Cubanske mannen s\u00e5 ikke ut til \u00e5 trives i det heletatt. Skj\u00f8nner eg godt, ass\u00e5\\! U\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6... \nDagen etter skulle vi egentlig g\u00e5 opp en million trappetrinn til et utsiktspunkt over byen, men siden det var 200 varmegrader og jeg ble stukket av en maur p\u00e5 rompen, var det faktisk ikke aktuelt en gang. Istedet ble det en 2 kroners pizza og en busstur til Santiago de Cuba. Igjen var det mye mas fra jinteros p\u00e5 busstasjonen, men det begynte vi \u00e5 bli vant til begge to. Her var de litt mer ekstreme og Michael hadde hatt en h\u00e5nd i lommen 4 ganger. Jeg slapp som valig bilig unna, og alt gikk jo egentlig fint. Ble lurt av en som liksom var taxisj\u00e5f\u00f8r, som kj\u00f8rte oss hjem til en kompis sitt hus istedetfor der vi hadde tenkt \u00e5 bo. Men det gikk jo fint. Var n\u00e6rt sentrum og hadde egen takterasse, s\u00e5 kan ikke klage.. Hva mer kan man egentlig forlange for 10 $ natten? \nI Santiago de Cuba var det enda mer musikk enn i resten av Cuba, og vi satt ny rekord i museumsg\u00e5ing\\! Var festlig, og jeg var lykkelig som endelig hadde funnet nye sandaler (hadde monsterstore gnags\u00e5r mellom t\u00e6rene). Den ene kvelden var vi p\u00e5 en skikkelig lokal restaurant der vi m\u00f8tte en festlig gjeng med musikere. De ble med en gang mitt nye cubanske favorittband, som gikk under det fasjonable navnet \"Quinteto Casual\". Flinke var de i allefall\\! S\u00f8nnen til han ene klarte til og med \u00e5 lure meg til \u00e5 danse salsa for f\u00f8rste gang og da kom det fort en jente og dro med Michael og.. (vi latet som vi var et par for \u00e5 slippe unna litt oppmerksomhet). Hun her jenten var helt gal og sm\u00f8rte meg inn med knallr\u00f8d leppestift mens hun skrek \"SEXY\\! SEXY\\!\". Det var ca det mest usexye jeg har sett i hele mitt liv, men hun var godt forn\u00f8yd med at hun fikk l\u00e5ne \"typen min\".. Michael syntes det ble litt vel voldsomt etterhvert, s\u00e5 vi m\u00e5tte lure oss videre til Casa de la Musica. Her ventet et nytt eventyr, med en dame som hang som en klegg p\u00e5 meg resten av dagen. Ble fort sliten av alt det her, s\u00e5 det ble vel ikke s\u00e5 veldig sen kveld.. \nVi var i Santiago i i 2 netter f\u00f8r vi dro tilbake til Havana. Michael skulle hjem etter et par dager og jeg skulle videre vest over. \u00c5 ta buss p\u00e5 Cuba er et kapittel for seg selv\\! Pga faren for dengue-feber m\u00e5 alle biler og busser \"gasses\" n\u00e5r de krysser en fylkesgrense. Dvs at uansett tid p\u00e5 d\u00f8gnet m\u00e5 alle passasjerene ut av bussen (selv om de nettopp har sovnet etter \u00e5 ha pr\u00f8vd i 5 timer..), for at de skal gasse den full med noe r\u00f8ykgreier som jeg er sikker p\u00e5 kan drepe det meste\\! Spesielt p\u00e5 denne laaaaaaaange bussturen p\u00e5 12 timer ,(expressbuss) der de ikke brukte air conditionen (som til vanlig pleide \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 full guffe s\u00e5nn at du nesten fr\u00f8s, og av erfaring derfor hadde kledd godt p\u00e5 deg..), var det spesielt irriterende \u00e5 bli vekket av \"FUMAR\\! FUMAR\\!\" \nVel fremme i Havana var jeg en smule lei av \u00e5 sitte p\u00e5 buss, s\u00e5 jeg ble der en dag f\u00f8r jeg reiste videre. \nFortsettelse f\u00f8lger.. fikk skrivekrampe og m\u00e5 p\u00e5 pub'en en siste gang f\u00f8r jul... \n \n \nOk, julen er vel overst\u00e5tt og det er i grunnen p\u00e5sken ogs\u00e5... Men her kommer endelig fortsettelsen: \nVi dro rett til Lidya & Argelio og m\u00e5tte ha et par timer p\u00e5 puten f\u00f6r vi tok runden i Havana. Siden Michael ikke hadde v\u00e4rt i Havana tidilgere, fikk jeg \u00e6ren av \u00e5 v\u00e6re guide. Vi var innom de viktigste plaza'ene og s\u00e5 en tur p\u00e5 Museo de la Revolucion. Det var sv\u00e6rt, varmt og tok laaaaaaaaang tid. Men selvf\u00f6lgelig et must og selv om det meste av informasjonen var p\u00e5 spansk, var det en sinnsyk opplevelse\\! Etterp\u00e5 var det obligatorisk \u00f6ldrikking p\u00e5 Plaza de la Catedral og middag p\u00e5 La Dominicia. Klokken var blitt \u00e5tte, og om vi skulle f\u00e5 noe ut av kvelden, kunne vi ihvertfall ikke g\u00e5 hjem, for da hadde jeg sovnet. Istedet tok vi turen til La Bodeguita del medio, som er kjent for \u00e5 ha servert Ernest Hemmingway verdens beste mojitos, s\u00e5 det var bare \u00e5 hive innp\u00e5. Gode var de, og stemningen h\u00f6y, men den s\u00f6te lille bar/restauranten var smekkfull av turister som kom innom for \u00e5 ta bilder, s\u00e5 vi ble ikke s\u00e5 lenge. Vi tok heller en tur langs Malecon, der de innf\u00f6dte henger p\u00e5 kveldstid. Der m\u00f6tte vi en fyr som var musiker og trommeinstrukt\u00f6r, s\u00e5 Michael avtalte \u00e5 m\u00f6te han dagen etter for \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 spiller trommer som en ekte cubaner. \nMens han l\u00e4rte seg det, tok jeg turen til busstasjonen for \u00e5 fortsette eventyret p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det var visst 3 timer til bussen gikk, s\u00e5 jeg benyttet anledningen til \u00e5 dra tilbake til Plaza de la Revolucion. Jeg var n\u00e5 blitt hakket st\u00f6digere i spansk og f\u00e5tt med meg at mirador'en var en heis opp til et helt sykt utsiktspunkt i toppen av t\u00e5rnet, der du kunne se utover hele byen. Fantastisk\\! \nBussturen til Vinales skulle egentlig v\u00e6rt unnagjort p\u00e5 noen f\u00e5 timer, men der hadde v\u00e6rt en ulykke p\u00e5 veien og vi ble st\u00e5ende en god stund \u00e5 vente. Endelig fremme, fant jeg huset til Blanca, (Villa Blanca, Calle Camilio Cienfuegos no. 20) som Lidya hadde tipset meg om og fikk meg en velfortjent dusj. Deretter ble det middag p\u00e5 La casa de Don Tomas. Ingen kulinarisk opplevelse akkurat (grillet svinekj\u00f6tt og vasne pommes frites), men det gikk ned. Det skulle v\u00e6re en av de bedre restaurantene i byn, men det sier vel gjerne mer om standarden p\u00e5 Cuba. Det var en rolig kveld i denne lille byen, s\u00e5 jeg dro hjem og leste litt f\u00f6r jeg sovnet i mitt lille uthus med rosa satengsengeteppe og blondegardiner... for en prinsesse :-) \n \nNeste dag var det tid for litt hiking, og jeg meldte meg p\u00e5 en fottur i Valle de Vinales som skulle g\u00e5 kl 16. Jeg hadde alts\u00e5 mange timer p\u00e5 meg, og tok da en tur opp til Hotel La Ermita og n\u00f6t den fine utsikten over dalen. Landskapet her i Pinar del Rio-regionen var helt annerledes enn andre steder i landet, med mange lave, runde fjell og mye dyrkbar mark. Det er her de fleste tobakksplantasjene er, og fra denne lille fjelltoppen kunne man se de mange g\u00e5rdene i omr\u00e5det. Det var herlig \u00e5 sitte for seg selv her oppe, der ingen maste p\u00e5 meg og jeg kunne bare nyte livet, naturen og stillheten. Rundt klokken tre begynte jeg \u00e5 bevege meg nedover mot byen igjen, og nesten framme \u00e5pnet himmelen seg og det ble skikkelig uv\u00e6r med lyn og torden og hele pakken. Typisk min flaks, for da ble jo selvf\u00f6lgelig fotturen kansellert. Jeg ble satt opp p\u00e5 ny tur klokken 9 neste morgen, og fikk h\u00e5pe p\u00e5 bedre v\u00e6r da. Etter en times tid roet det seg og jeg la heller ut p\u00e5 en liten tur alene. Var deilig \u00e5 v\u00e6re i en liten landsby med mindre folk og mindre oppmerksomhet. M\u00f6tte mange rare, men trivelige folk og fikk tatt masse fine bilder... Vel hjemme igjen hos Blanca var det fisk p\u00e5 menyen, og jeg var glad jeg hadde droppet restaurantmaten denne dagen. P\u00e5 kvelden gikk tok jeg en tur i Casa de la Cultura, men heller ikke i dag var det h\u00e6la i taket. \n \n \nNeste dag s\u00e5 v\u00e6ret bra ut og vi la ut p\u00e5 tur. Jeg forstod fort at dette ikke kom til \u00e5 bli en s\u00e6rlig krevende fottur, da vi stakk innom en g\u00e5rd der de dyrket tobakksplanter og fikk se hvordan de h\u00f6stet bladene, t\u00f6rket dem og til slutt rullet budeien en sigar til oss. Vi fortsatte videre til en bonde som dyrket frukt og kaffeb\u00f6nner, og jeg kj\u00f6pte med litt kaffe til Inger. Derfra gikk vi videre til en liten (pitteliten\\!) innsj\u00f6 og stirret p\u00e5 noen maur alt for lenge (det var vel ca p\u00e5 dette tidspunktet jeg syntes de andre begynte \u00e5 bli utrolig teite). N\u00e5r de endelig var ferdig gikk vi litt opp i fjellet og inn i en dryppsteinsgrotte. Den var ca 100 meter lang og vi kom ut igjen p\u00e5 andre siden av fjellet. P\u00e5 vei ned igjen \u00e5pnet himmelen seg igjen og det var reprise p\u00e5 g\u00e5rsdagen. Heldigvis hadde onkelen til guiden v\u00e5r en tobakkst\u00f6rkehytte ikke s\u00e5 langt unna, s\u00e5 vi stakk ned til han. Onkelen var en festlig gammel mann, som s\u00e5 litt ut som en cowboy, med sigar i munnviken og var vel ca p\u00e5 h\u00f6yde med meg (1.58). Flere lokale b\u00f6nder kom ridene p\u00e5 tynne hester uten sal, med sigar i kjeften, str\u00e5hatt p\u00e5 hodet og sv\u00e4re kniver i beltet. T\u00f6ffe gutter var de, men jammen ville de i ly for regnet de ogs\u00e5. Begynte \u00e5 bli en fin gjeng der inne n\u00e5... Da uv\u00e4ret hadde roet seg litt fortsatte vi hjemover til byen. Det var ganske v\u00e5tt og gj\u00f6rmete og hun ene dama som var med (en tysk hudpleier...) begynte \u00e5 bli vel grinete. Jeg ante en sjanse for \u00e5 n\u00e5 andre bussen til Havana og ville egentlig bare kj\u00f6re p\u00e5, men det var ikke snakk om, for hun ble jo skitten p\u00e5 beina, stakkars\\! Utrolig nok overlevde alle turen og jeg n\u00e5dde til og med bussen. \n \nPlanen var egentlig \u00e5 reise videre til Playa del Este, men da jeg kom p\u00e5 busstasjonen i Havana gikk det akkurat en buss til Varadero, s\u00e5 jeg kastet meg p\u00e5 den. Det eneste jeg var ute etter var jo sol og strand, og det fikk jeg:-) Jeg ble der i 5 dager, og m\u00f6tte noen festlige og noen mindre festlige folk. Fikk kj\u00f6rt litt vannscooter, solt meg, badet og drukket \u00f6l, s\u00e5 va egentlig forn\u00f6yd med det. \n \nDagen f\u00f6r jeg skulle reise tilbake til Norge dro jeg inn til Havana igjen. P\u00e5 kvelden m\u00f6tte jeg en syk tysk fyr, som jeg aldri ble kvitt. M\u00f6tte heldigvis 2 dansker jeg bodde sammen med, p\u00e5 en bar og lurte meg unna med dem. Uteplassene stenger egentlig ganske tidlig i Havana og alt s\u00e5 egentlig d\u00f6dt ut. Men som ekte skandinaviere, s\u00e5 vet vi \u00e5 lete etter en fest. Jeg spurte en politimann p\u00e5 gaten om han visste om noen plasser som hadde \u00e5pent enda. Han sa det kun var den ene plassen vi kom fra, men der var jo den gale tyskeren, s\u00e5 det var uaktuelt\\! Han ropte da p\u00e5 en fyr som satt og halvsov p\u00e5 fortauskanten p\u00e5 andre siden av gaten. Det viste seg at han hadde en bar som var \u00e5pen \"24 hours\", dvs at kommer det folk, s\u00e5 \u00e5pner de\\! Bartenderen hadde skadet foten sin, s\u00e5 han l\u00e5 p\u00e5 bardisken og slappet av, mens resten av gjengen (4 ansatte dukket plutselig opp fra ingensteds) kom og festet med oss. Det gikk unna p\u00e5 Cuba Libre'ene og salsaen var i full sving. Barmannen fra gaten jobbet visstnok ogs\u00e5 p\u00e5 kinoen som l\u00e5 vegg i vegg, s\u00e5 etter en stund tok han oss med inn dit p\u00e5 en liten omvisning. Jeg fikk ogs\u00e5 en gatis billett til den f\u00f6rste forestillngen dagen etter. Da klokken var blitt 7 p\u00e5 morgenen kastet jeg inn h\u00e5ndkledet, men han ene dansken forelsket seg dypt i hun ene servit\u00f6ren og p\u00e5 grunn av kommunikasjonsproblemer (han snakket ikke spansk, hun snakket ikke engelsk), m\u00e5tte de v\u00e4re igjen der de hadde tolk.. hehe... \n \nMin siste dag p\u00e5 Cuba var min aller verste\\! Jeg angret forferdelig p\u00e5 den siste drinken kvelden f\u00f6r og var over gjennomsnittet fyllasyk. Det var et helvete \u00e5 kj\u00f6pe med den obligatoriske flasken med el ron de Cuba, men det m\u00e5tte liksom til. Det er vel un\u00f6dvendig \u00e5 fortelle at jeg aldri n\u00e5dde den kinoforestillingen... Flyet mitt gikk heldigvis ikke f\u00f6r p\u00e5 kvelden og da begynte jeg \u00e5 kvikne til. Tok coco-taxi til flyplassen og m\u00e5tte ta de siste bildene i fart (av alt som jeg hadde glemt \u00e5 fotografere), ble nyyyyyyyyyydeli. \n \nJeg flydde med Air Fance og da vi mellomlandet i Paris for \u00e5 bytte fly, oppdaget jeg at kameraet mitt var borte. Det var selvsagt oppstandelse inni meg og et sinne som ikke lignet grisen. De gjennoms\u00f6kte flyet etter at alle var g\u00e5tt ut (sa de ihvertfall..), men fant ingenting. Heldigvis hadde jeg litt bilder p\u00e5 det lille lommekameraet mitt ogs\u00e5, men fytti grisen s\u00e5 surt\\! P\u00e5 toppen av alt var flyet forsinket, og jeg m\u00e5tte vente 6 timer p\u00e5 Charles de Gaulle p\u00e5 neste fly til Oslo. Var rimelig irritert og lei meg pga kameraet, s\u00e5 dette var nok ikke mitt beste \u00f6yeblikk. \n \nN\u00e5 er kameaet nesten glemt og jeg pr\u00f6ver jeg \u00e5 se positivt p\u00e5 det og heller bruke det som en unskyldning til \u00e5 dra tilbake til Cuba enda en gang. Det var en fantastisk opplevelse og et helt sinnsykt land\\! Har f\u00e5tt en del bilder fa Michael, s\u00e5 jeg klarer meg nok. Hvis ikke f\u00e5r jeg ta meg en sigar og h\u00f6re p\u00e5 favorittbandet mitt \"Quinteto Casual\", s\u00e5 g\u00e5r det seg nok til...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd99be59-4755-4148-8f77-f965b61ac327"} +{"url": "https://www.vkt.no/skoleskyss/for-videregaende", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:28Z", "text": "# Skyss til videreg\u00e5ende skole\n\n**Elever som bor\u00a0\u00f8st/syd for E-18 bor\u00a0innenfor et omr\u00e5de med et tilfredstillende kollektivtilbud og har ikke rett p\u00e5 fri skyss. De\u00a0**fleste kj\u00f8per 30-dagers Vestfoldkort Ungdom som ogs\u00e5 kan benyttes til fritidsreiser. **Skoleskyss regnes som den daglige skyssen mellom hjem og skole/oppl\u00e6ringssted til skolens ordin\u00e6re start- og sluttider. Skyssordningen omfatter elever som har rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring etter oppl\u00e6ringslovens \u00a7 3.1.** \n \n**F\u00f8lgende elevgrupper har rett til fri skyss:**\n\n - Elever som bor vest/nord\u00a0for E18 med mer enn 6 km mellom skole og hjem.\u00a0Elever i Sande kommune har ikke rett til fri skyss til videreg\u00e5ende skole.\n - Elever bosatt \u00f8st/syd for E-18 som har mer enn 3 km gangavstand til n\u00e6rmeste holdeplass. \u00a0\u00a0\n - Elever som p\u00e5 grunn av funksjonshemming og som if\u00f8lge legeerkl\u00e6ring har behov for skyss.\n - \u200b\u200bElever som m\u00e5 benytte b\u00e5tskyss mellom hjem og skole/oppl\u00e6ringssted.\n\n**Eleven s\u00f8ker skyss\u00a0selv via v\u00e5r portal MinSkyss.\u00a0 \nElever med rett til fri skyss blir utstedt med reisebevis/skolekort.**\n\n - Skolekortet er personlig og kan ikke overdras til andre.\n - Skolekortet skal fremvises for sj\u00e5f\u00f8ren ved p\u00e5stigning p\u00e5 buss/tog.\n - Skolekortet er gyldig for\u00a0en reise tur/retur mellom hjem og skole til skolens ordin\u00e6re start- og sluttider, reisestrekning ligger i/er skrevet p\u00e5 reisebeviset/skolekortet\n - Skolekortet gjelder ikke i skolens ferie- og fridager.\n - Mistet/\u00f8delagt reisebevis/skolekort skal straks meldes skolen.\n\nVed tap av reisebevis/skolekort m\u00e5 eleven/foresatte p\u00e5regne \u00e5 betale et bussbilletter inntil nytt reisebevis/skolekort er utstedt.\n\n### **Har du ikke rett til fri skyss?**\n\n**I Vestfold er det Ungdomskort. Ungdomskortet gjelder for ungdom i alderen 16 \u2013 19 \u00e5r og elever ved den videreg\u00e5ende skolen med utvidet ungdomsrett. Alle ungdommer mellom 16 og 19 \u00e5r kan kj\u00f8pe Vestfoldkort Ungdom. Kortet gir rett til ubegrenset bruk i hele Vestfold for en fast pris pr m\u00e5ned.\u00a0\u00a0**\n\nVestfoldkort Ungdom utstedes f\u00f8rste gang p\u00e5 v\u00e5re salgskontor og kan deretter fylles opp p\u00e5 bussene, p\u00e5 salgskontorene eller i v\u00e5r nettbutikk. Ved f\u00f8rstegangsutstedelse tilkommer et engangsgebyr p\u00e5 kr. 50,-. Mer info og priser p\u00e5 Vestfoldkort finner du her\n\n\u00a0\n\n### **Tilrettelagt skoleskyss**\n\n**Tilrettelagt skoleskyss er skoleskyss for funksjonsfriske og funksjonshemmede elever som mangler busstilbud eller ikke kan benytte busstilbud p\u00e5 hele eller deler av skoleveien.**\n\n - Tilrettelagt skoleskyss er \u00e5 betrakte som ordin\u00e6r skoleskyss i rute\n - Eleven tas opp/settes av p\u00e5 n\u00e6rmeste avtalte holdeplass/oppsamlingsplass. Eventuelt behov for d\u00f8r-til-d\u00f8r skyss av medisinske \u00e5rsaker m\u00e5 dokumenteres og avtales s\u00e6rskilt med VKT.\n - Eleven skal m\u00f8te til avtalt tid og sted.\n - Avbestilling av skyss m\u00e5 meldes transport\u00f8r tidligst mulig og senest 1 time f\u00f8r avtalt tid.\n - Det kan ikke p\u00e5regnes fast sj\u00e5f\u00f8r ved tilrettelagt skoleskyss.\n - Skyssen gjelder kun for innvilget strekning og i tilknytning til skolens ordin\u00e6re start- og sluttid.\n - Det er kun eleven som har rett til skyss. Det kan ikke p\u00e5regnes at eleven kan bringe med seg ski, sykkel eller annet utstyr.\n - Skoleeier/skolen har ansvar for n\u00f8dvendig tilsyn med eleven ved eventuell ventetid f\u00f8r/etter undervisning, inkl. mottaks- og avreiserutiner for eleven.\n - Elev/foresatte skal kontakte skolen dersom skyssbehovet endrer seg.\n - Dersom premissene for innvilget skyss endrer seg, kan retten til tilrettelagt skoleskyss bortfalle (eks ved flytting, opprettelse av busstilbud, kontrollm\u00e5ling av avstand o.l.)\n\n**Skal du s\u00f8ke om tilrettelagt skyss? Ta kontakt med skolen.\u00a0**\n\n### **Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om skoleskyss?**\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded68aa6-917a-44b8-960e-c81594499f8c"} +{"url": "http://docplayer.me/162909-Arealer-til-nye-boliger-i-gjemnes-grunnlag-for-kpa-2015-2027.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:43Z", "text": "3 Oppdragsnummer Leveranse 17. april 2015 ARBEID UTF\u00d8RT AV: Hans Petter Duun, oppdragsleder Torbj\u00f8rn Sivertsen, fagansvarlig arealplan Ingunn Maria Thorbergsdottir, fagansvarlig gis 3\n\n\n\n\n\n5 F o r o r d Notatet er en oppf\u00f8lging av utredningene knyttet til lokalisering av nytt sykehus i Nordm\u00f8re og Romsdal. Aktuelle tomter for det nye sykehuset var Frei i Kristiansund, Hjelsetomr\u00e5det i Molde og Gjemnes og Astad i Gjemnes. Kommunen s\u00e5 at uansett hvilken sykehustomt som ble valgt, ville en stor arbeidsplass komme n\u00e6rmere, og s\u00e5 at dette kunne utnyttes som en vekstimpuls for Gjemnessamfunnet. Underveis i arbeidet ble det avgjort at det nye sykehuset skal legges til Oppd\u00f8l p\u00e5 Hjelset i Molde. Samtidig skal det etableres et distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Notatet dr\u00f8fter hvilke arealer i kommunen som kan v\u00e6re aktuelle som nye boligomr\u00e5der. Vurderingene kan tjene som grunnlag for et planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Det blir lagt vekt p\u00e5 avstand og kommunikasjoner til det nye sykehuset p\u00e5 Hjelset, men ogs\u00e5 p\u00e5 at Kristiansund representerer et arbeidsmarked av en viss st\u00f8rrelse nord for Gjemnes. Notatet er utarbeidet av Norconsult p\u00e5 oppdrag for Gjemnes kommune. Kontaktperson i kommunen har v\u00e6rt Olav Inge Hoem og oppdragsansvarlig i Norconsult har v\u00e6rt Hans Petter Duun. Arbeidet har p\u00e5g\u00e5tt h\u00f8sten og vinteren 2014/ 15. April\n\n\n\n6 6\n\n\n\n9 N y t t s y k e h u s i N o r d m \u00f8 r e o g R o m s d a l Det er vedtatt at det skal bygges nytt sykehus for Nordm\u00f8re og Romsdal p\u00e5 Hjelset i Molde og nytt distriktsmedisinsk senter i Kristiansund. Det nye sykehuset skal erstatte dagens to sykehus i de to byene. Sykehusetableringen vil gi flere bygder i Gjemnes kort avstand til en virksomhet med ca arbeidsplasser. Sykehuset er ingen nyetablering i regionen, men lokalisering utenfor bysentrene vil p\u00e5 lang sikt p\u00e5virke boligbyggingen i de to byregionene. Sykehuset kan v\u00e6re ferdigstilt i 2021, og i perioden etter at det nye sykehuset er tatt i bruk, m\u00e5 det forventes en forskyvning av hvor sykehusansatte bosetter seg. Et felles sykehus for Nordm\u00f8re og Romsdal er en stor virksomhet og vil trolig gi grunnlag for et bedre kollektivtilbud mellom byene, noe som ogs\u00e5 vil ha betydning for utbyggingsm\u00f8nsteret, og trolig inneb\u00e6re st\u00f8rst ettersp\u00f8rsel etter areal til boligform\u00e5l n\u00e6rt E39 og rv. 70. Generelle utviklingstrekk tyder p\u00e5 at mange sykehusansatte i fremtiden vil velge \u00e5 bosette seg i n\u00e6rmeste by, selv om sykehuset blir lagt ca. 20 km utenfor Moldes bysentrum. Samtidig er det grunn til \u00e5 tro at en andel av arbeidsstokken ved sykehuset \u00f8nsker boliger i mer landlige situasjoner, som i Gjemnes. Det finnes lite forskning eller erfaringstall over hvor stor tilflytting en slik etablering kan gi for steder som ligger innenfor en rimelig pendleravstand. Om kun en tiendedel av de sykehusansatte velger \u00e5 bosette seg i Gjemnes, vil det likevel utgj\u00f8re en vesentlig befolkningsendring for kommunen. Med planmessig tilrettelegging fra kommunens side, kan et nytt felles sykehus for Nordm\u00f8re og Romsdal gi en vekstimpuls som sikrer grunnlag for et godt service- og aktivitetsniv\u00e5 i Gjemnes. Ved \u00e5 tilby attraktive bomilj\u00f8er i Gjemnes kan kommunen oppfylle noens boligdr\u00f8mmer og samtidig oppn\u00e5 en bedre kommune\u00f8konomi og et styrket grunnlag for offentlig og privat service. Det er grunn til \u00e5 tro at et nytt sykehus tilbyr arbeidsplasser som p\u00e5 en god m\u00e5te supplerer dagens arbeidsmarked i kommunen. Sykehuset tilbyr akademiske stillinger og arbeidsplasser som treffer utdannelsen til mange yngre kvinner, noe som er en mangel i M\u00f8re og Romsdal og som er viktig for den generelle utviklingen i folketallet. T e t t s t e d e r o g b y g d e r i G j e m n e s Kommunesenteret Batnfjords\u00f8ra og Torvikbukt er etter Statistisk Sentralbyr\u00e5s definisjon de to tettstedene i kommunen. I tillegg kommer Angvik som har en viss boligkonsentrasjon og den eneste kommunale skolen utenfor Batnfjords\u00f8ra. I kommunen ligger ogs\u00e5 flere bygder med mer spredt boligbebyggelse. Dette gjelder Storlandet, Gjemnes, Bergs\u00f8ya, \u00d8re, Flemma og Osmarka. De kan grupperes etter st\u00f8rrelse, tjenestetilbud og n\u00e6rhet til E39, rv. 70 eller fv. 665 og avstand til Hjelset og Kristiansund. 9\n\n\n\n\n\n11 Figur 2: Tjenestetilbud og st\u00f8rre arbeidsplasser Batnfjords\u00f8ra Batnfjords\u00f8ra ligger sentralt i kommunen, direkte til aksen mellom byene i s\u00f8r og nord. Kommunesenteret har det klart st\u00f8rste tjenestetilbudet i kommunen. Det blir hevdet at stedet mangler identitet og at mange ikke f\u00f8ler tilh\u00f8righet til kommunesenteret slik de gj\u00f8r til andre bygder i kommunen. Kommunesenteret ligger direkte mot E39 og vil ha kort pendelavstand p\u00e5 ca 17 km og et kvarters kj\u00f8retid til den utpekte sykehustomten p\u00e5 Hjelset. Til arbeidsplasser i Kristiansund by vil det v\u00e6re ca 35 km og ca 40 minutters kj\u00f8ring. Batnfjords\u00f8ra kan utvides med nye boligomr\u00e5der og i sentrum er det mulig \u00e5 fortette med nye boliger, enten som rene bolighus eller kombinert med andre form\u00e5l i sentrumsbebyggelse. Torvikbukt Som tettsted nummer to i kommunen har Torvikbukt noe lokal service og privat barnehage og barneskole. Her ligger ogs\u00e5 den kommunale idrettshallen, Gjemneshallen. Med Gj\u00f8co AS og H\u00f8gtun folkeh\u00f8gskule har Torvikbukt to av kommunens st\u00f8rste private arbeidsgivere. Lokalsamfunnet har en tydelig identitet og innbyggere med en sterk stedstilh\u00f8righet. Ogs\u00e5 denne bygda kan utvides med nye boligomr\u00e5der og det er mulig med en liten fortetting i sentrum. Angvik og Flemma Angvik har den andre kommunale barneskolen i Gjemnes, en f\u00e5delt skole med 1. til 7. trinn samlokalisert med en kommunal barnehage. Stedet har ogs\u00e5 noe lokal service med dagligvareforretning og bensinstasjon. Reiselivsbedriften Angvik gamle handelssted er en viktig arbeidsplass og i tillegg en virksomhet som har betydning for stedsidentiteten. N\u00e6ringsparken i den gamle m\u00f8belfabrikken huser en rekke firmaer med flere titalls ansatte. 11\n\n\n\n12 Flemma er et mindre sted, men her er idrettsanlegg og grendehus samt arbeidsplasser hos Ler\u00f8y Hydrotech og Warvik mek. verksted AS. Som Angvik er Flemma et markant sted i det store landskapet, der et mykt daldrag m\u00f8ter Tingvollfjorden. I begge bygdene kan det pekes ut nye mindre boligomr\u00e5der som bygger opp under eksisterende bebyggelse. Gjemneset, Storlandet og Bergs\u00f8ya Gjemneset danner avslutningen av en lang fjellrygg og stikker markant ut i fjordkrysset med Gjemnessundet, Bergs\u00f8yfjorden og Batnfjorden. Gjemnes kirke er ikke eldre enn litt over hundre \u00e5r, men ligger p\u00e5 et gammelt tingsted. Den fredede Gjemnesgarden med hovedhus og k\u00e5rbygning fra slutten av tallet understreker sammen med kirken at stedet har en lang historie. Her er landbruk p\u00e5 flaten langs fjorden og bortsett fra den nedlagte skolen og en liten boliggruppe i Vorpvika, er det ingen nevneverdig boligkonsentrasjon i omr\u00e5det. Storlandet og Bergs\u00f8ya er begge lokalsamfunn som ligger fint mot fjorden. Begge stedene har barnehage som gj\u00f8r omr\u00e5dene attraktive for sm\u00e5barnsfamilier. Storlandet er en langstrakt kystsone med landbruk og spredt bebyggelse fra Sevika i vest til industriomr\u00e5det ved Ikornneset i \u00f8st. Bergs\u00f8ya er i ferd med \u00e5 f\u00e5 en boligkonsentrasjon \u00f8st for knutepunktet med rundkj\u00f8ring mellom E39 og rv. 70. I alle tre bygder er det mulig \u00e5 avsette mindre arealer til ny boligbygging. Osmarka/ Heggem Osmarka/ Heggem har et historisk bedehus og anlegg b\u00e5de for hestesport og skil\u00f8ping. Her ligger en nedlagt skole med allaktivitetshus. Ogs\u00e5 dette er en Gjemnesbygd med tydelig stedsidentitet. \u00d8re \u00d8re har historisk betydning som det eldste kirkestedet i kommunen. K o m m u n i k a s j o n e r Bygdene som ligger ved E39 har kort avstand til b\u00e5de Molde og Kristiansund. Batnfjords\u00f8ra ligger nesten midt i mellom byene, med snaue fire mils avstand til begge bysentrene og bare ca. 17 km til det planlagte nye sykehuset p\u00e5 Hjelset. Bergs\u00f8ya og Gjemneset ligger p\u00e5 samme akse, ca. \u00e9n mil n\u00e6rmere Kristiansund. Planer for ny E39 Astad- Fursetfjellet er i en startfase. En sannsynlig tras\u00e9 vil ligge vest for Batnfjords\u00f8ra sentrum, \u00f8st eller vest for Batnfjordelva. Det g\u00e5r busser hver time mellom de to byene. Antall bussavganger langs E39 og rv. 70 m\u00e5 forventes \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r det nye sykehuset er bygd. Til andre bygder i Gjemnes er kollektivtransporten stort sett begrenset til skolebusser, men det er avganger tilpasset arbeidsreiser fra Torvikbukt til Batnfjords\u00f8ra og fra Angvik til Molde. 12\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Retningsliner, 10. samordna bustad-, areal- og transportplanlegging: Det skal leggast vekt p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8ysingar som gir korte avstandar mellom bustadar, arbeidsplassar, handel og andre private og offentlege tenestetilbod og som reduserer behovet for transport, spesielt bilbruk. Nye bustadfelt m\u00e5 planleggast slik at dei tek vare p\u00e5 lokale natur- og milj\u00f8kvalitetar og gir gode oppvekstvilk\u00e5r for barn og unge, med n\u00e6rleik og trygg tilkomst til leikeplassar, idrettsanlegg, kultur- og fritidsaktivitetar, barnehage, skule og butikk. Grunnlag for fylkesdelplanen viser til endring i folketallet for Gjemnes som en svak/ moderat nedgang p\u00e5 mellom 0 og -4,9 %. Tilsvarende blir det vist til SSBs forventede befolkningsutvikling frem mot 2022 middels nasjonal vekst der Gjemnes er en av fire kommuner i fylket med nedgang. Som kommunesenter med under 499 innbyggere er Batnfjords\u00f8ra et av de mindre sentrene i anbefalt senterhierarki i delplanen. Under faglege r\u00e5d for berekraftig byutvikling st\u00e5r det; fortette eksisterande byar i staden for \u00e5 bygge nye legge betre til rette for bustadbygging i by Gjemnes kommune, ulike reguleringsplaner I kommunen er det flere reguleringsplaner med boligform\u00e5l og utskilte ubebygde tomter. Dette gjelder s\u00e5 godt som alle grendelagene i kommunen; Batnfjords\u00f8ra med Gjemnesstranda, Torvikbukt, Angvik, Flemma, Bergs\u00f8ya, Heggem, Sevik og \u00d8re. F r e m t i d i g e b o l i g o m r \u00e5 d e r \u00c5 tilby attraktive arealer til boligbygging er en strategi b\u00e5de for \u00e5 opprettholde eller \u00f8ke kommunens folketall og for \u00e5 styrke lokalsamfunnene i kommunen uavhengig av fremtidig kommunestruktur. Som en byn\u00e6r kommune vil bygder og tettsteder i Gjemnes ogs\u00e5 i fremtiden ha en vesentlig andel pendlere i befolkningen. For disse har det stor betydning at de kan finne andre boligkvaliteter i Gjemnes enn i bykommunene. Dette kan handle om tomtest\u00f8rrelse, landskapskvaliteter og utsikt, prisniv\u00e5 og tilh\u00f8righet til bygdesamfunn med en tydelig stedsidentitet. Selv om den typiske pendleren tilh\u00f8rer en husholdning med flere personer og har \u00f8nsker om en romslig bolig, vil det ha stor betydning for folketallet at Gjemnes ogs\u00e5 tilbyr et utvalg av forskjellige boligtyper. Det ser ut til at det generelt er \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter mindre boliger og leiligheter plassert n\u00e6rt et lokalsenter av en viss st\u00f8rrelse. 15\n\n\n\n16 Det er naturlig \u00e5 prioritere nye arealer til bolig ved \u00e5 foreta en avveining mellom \u00f8nsket senterstruktur og avstand til Hjelset/ Molde og Kristiansund. I tillegg b\u00f8r det tas hensyn til hvor det ligger til rette for at nye boliger kan nyte godt av gode landskapskvaliteter. Batnfjords\u00f8ra som kommunesenter er i en s\u00e6rklasse ved at det det tilbyr det st\u00f8rste tjenestespektret i kommunen og at det ligger ved E39 like n\u00e6rt Kristiansund og Molde. Her er det gode grunner for \u00e5 legge til rette for hovedtyngden av fremtidig boligvekst med flere forskjellige boligkategorier. Gjemneset og Bergs\u00f8ya ligger ogs\u00e5 p\u00e5 aksen mellom nabobyene og er landskapsmessig attraktive steder for boligbygging. Her kan det legges til rette for et visst omfang av nye boliger, selv om lokal service er begrenset til barnehagen p\u00e5 Bergs\u00f8ya. Bygdene Torvikbukt og Angvik er viktige lokalsamfunn for kommunen. Her er et godt grunnlag med arbeidsplasser og lokal service. Det er dessuten akseptabel pendleravstand til Hjelset. For \u00e5 beholde livskraften p\u00e5 disse stedene b\u00f8r det her avsettes arealer til moderat ny boligbygging. Bygder som Flemma, Heggem/ Osmarka, Storlandet og \u00d8re har p\u00e5 ulike m\u00e5ter betydning som fellesskap innenfor kommunen. Heggem/ Osmarka og \u00d8re har regulerte boligtomter. Flemma b\u00f8r f\u00e5 avklart noe areal til ny boligbygging, og p\u00e5 Heggem/ Osmarka kan det ogs\u00e5 v\u00e6re behov for noe mer enn hva gjeldende regulering \u00e5pner for. \u00d8re har trolig tilstrekkelig antall tomter i regulert felt, noe som kan suppleres med at det her \u00e5pnes for spredt boligbygging i landbruk-, natur- og friluftsomr\u00e5der. Ogs\u00e5 for Storlandet kan spredt boligbygging innenfor lnf- omr\u00e5der v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 \u00e5pne for en begrenset nybygging. Under er det beskrevet mulighetene til de ulike bygdene for \u00e5 kunne utvikle attraktive boligomr\u00e5der som kan konkurrere med boligtilbud \u00f8st i Molde og s\u00f8r i Kristiansund. Batnfjords\u00f8ra Arealtilgang og grad av konflikt, s\u00e6rlig med jordbruksareal: Det kan fortettes i sentrumsomr\u00e5det. Dette vil bidra til \u00e5 \u00f8ke aktivitetsniv\u00e5et p\u00e5 stedet og gj\u00f8re det mer interessant b\u00e5de som sosialt m\u00f8tested og med bedre kvaliteter i den fysiske utformingen. Langs milj\u00f8gaten ligger det til rette for nybygg og utvidelser med boliger i kombinasjon med handel og arbeidsplassintensiv n\u00e6ring. Nord for milj\u00f8gaten, n\u00e6rmere fjorden og s\u00f8r i sentrumsomr\u00e5det, s\u00f8r for skolen og helse- og sosialsenteret, kan det bygges rene boligprosjekter med relativt h\u00f8y utnyttelse. Utbygging i Batnfjords\u00f8ra vil enkelt kunne oppn\u00e5 universell utforming mellom boliger og 16\n\n\n\n17 servicetilbud. En ganske omfattende fortetting kan skje her uten at dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av dyrket mark. Tiltak for sikring mot flomskader er en begrensing som m\u00e5 tas med i n\u00e6rmere vurderinger. Allerede avsatte boligfelt p\u00e5 N\u00e5stad og i Solsida kan suppleres med boligutbygging mellom Solsida og sentrum. Nye boliger p\u00e5 N\u00e5stad vil ligge umiddelbart inntil sentrumsomr\u00e5det og slik styrke grunnlaget for ulike virksomheter i Batnfjords\u00f8ra. Her ligger det godt til rette for frittliggende sm\u00e5hus og et begrenset innslag av flerfamilie- boliger, fortrinnsvis med sm\u00e5huspreg. Nye boliger nedenfor Solsida vil kunne utvide sentrum og binde knytte dagens boliger i Solsida n\u00e6rmere til sentrum. Ny tras\u00e9 for E39 kan p\u00e5virke mulighetene for boligbygging her. Til tross for en sannsynlig ny linje for europaveien, b\u00f8r det v\u00e6re et m\u00e5l at en utbygging vest i Batnfjords\u00f8ra kan bli et bindeledd mellom kjernen i tettstedet og husene h\u00f8yere i lia. For omr\u00e5dene vest for sentrum kan det vurderes noe tettere utbygging enn ved N\u00e5stad. Utbygging s\u00f8r for Solsida vil g\u00e5 p\u00e5 bekostning av dyrket mark. Langs Gjemnesstranda, ca. tre km utover vestsiden av Batnfjorden, kan det vurderes nye boliger. Innenfor en slik avstand fra kommunesenteret, vil boligene ha sykkelavstand til ulike tilbud i kommunesenteret og det vil kun v\u00e6re de yngste skoleelevene som har krav p\u00e5 skoleskyss. Det kan vurderes om landskapskvalitetene n\u00e6rt sj\u00f8en tilsier en viss tetthet i bebyggelsen, eller om hensynet til kulturlandskapet og avstanden til kommunesenteret peker i retning av mer frittliggende boligtyper. For at disse attraktive arealene skal f\u00e5 en god utnyttelse kan det vurderes konsentrert sm\u00e5husbebyggelse i grupper med avstand mellom. En boligutbygging langs gamleveien vil komme i konflikt med landbruksarealer. Utl\u00f8ses behov for \u00f8kt kommunal service? En fordel med utbygging i og i n\u00e6rheten av Batnfjords\u00f8ra er at det i liten grad gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med omfattende ny teknisk eller sosial infrastruktur. Mye kan baseres p\u00e5 at eksisterende anlegg og virksomheter forsterkes eller utvides. Dagens to barnehager og barne- og ungdomsskole kan utvides, og det kan bli aktuelt \u00e5 etablere en ny barnehage, helst sentralt p\u00e5 \u00d8ra. Et h\u00f8yere innbyggertall kan danne grunnlag for en st\u00f8rre idrettshall og utvidet \u00e5pningstid i sv\u00f8mmehallen. Utl\u00f8ses behov for ny infrastruktur som gang- og sykkelveier? Det er etablert gang- og sykkelvei mellom kommunesenteret og Solsidafeltet. Mengden og hastigheten til biltrafikken vil ikke gj\u00f8re det n\u00f8dvendig meg egne l\u00f8sninger for syklende. Gamleveien langs fjorden kan ta blandet trafikk s\u00e5 lenge nye og eksisterende boliger ikke overstiger\n\n\n\n19 Tomtest\u00f8rrelse Nye boligomr\u00e5der n\u00e6rt Batnfjords\u00f8ra er for verdifulle til at det her skal kunne tilbys ekstra romslige boligtomter. Likevel b\u00f8r det sikres optimal utnyttelse av utsikt, sol og n\u00e6rhet til gr\u00f8nne omgivelser. Felles og private uteomr\u00e5der I feltene lengst unna senteromr\u00e5det, som de \u00f8vre deler av N\u00e5stad og lia mot Solsida, er det naturlig at private hager blir en viktig del av uteomr\u00e5det. N\u00e6rmere selve \u00f8ra, vest for senteret og eventuelt nederst i N\u00e5stad, med tettere utbygging, vil de private uteomr\u00e5dene v\u00e6re mindre, for noen begrenset til balkonger, og felles uteoppholdsarealer vil f\u00e5 st\u00f8rre betydning. Dersom det langs fjorden bygges boliger i grupper vil det ogs\u00e5 her v\u00e6re felles uteareal som i hovedsak preger omr\u00e5dene. Energil\u00f8sninger Feltene vil v\u00e6re store nok til fellesl\u00f8sninger for energiforsyning, Prisniv\u00e5 Den sentrale lokaliseringen tilsier kommunens h\u00f8yeste prisniv\u00e5, trolig ganske likt med omr\u00e5der som Hjelset i Molde og Frei i Kristiansund. Kartet under antyder hvilke arealer som kan vurderes for ny boligutbygging. St\u00f8rrelsen er oppgitt i daa, og selv om dette p\u00e5 alle m\u00e5ter m\u00e5 ses som brutto arealer, kan de se ut som det er gode arealreserver i tettstedet. Under f\u00f8lger en sv\u00e6rt grov antagelse av potensielt boligantall i hvert delomr\u00e5de: Tabell 2: Potensielle boligomr\u00e5der i og ved Batnfjords\u00f8ra navn brutto feltareal netto feltareal frittliggende sm\u00e5hus konsentrert sm\u00e5hus bolig i sentrumsbygg\\* samlet tetthet bolig/ daa N\u00e5stad 72 daa 30 daa antall 15 antall 15 antall 0 antall 30 1,0 Sentrum 64 daa 40 daa antall 0 antall 30 antall 20 antall 50 1,3 Sentrum bolig 44 daa 25 daa antall 0 antall 25 antall 0 antall 25 1,0 Astad 206 daa 50 daa antall 40 antall 0 antall 0 antall 40 0,8 Gjemnesstranda 455 daa 150 daa antall 50 antall 50 antall 0 antall 100 0,7 sum 841 daa 295 daa antall 105 antall 120 antall 20 antall 245 0,8 \\* to- eller treetasjes bygninger med forretning/ service i 1. etasje og bolig i overetasjen(e). 19\n\n\n\n\n\n20 Figur 5: Mulige omr\u00e5der for bolig og sentrumsform\u00e5l, Batnfjords\u00f8ra 20\n\n\n\n\n\n23 Figur 6: Mulige omr\u00e5der for bolig og sentrumsform\u00e5l, Torvikbukt Angvik og Flemma Arealtilgang og grad av konflikt, s\u00e6rlig med jordbruksareal Begge stedene kan det pekes ut nye boligomr\u00e5der uten \u00e5 komme i konflikt med viktige jordbruksarealer. Unntaket er utvidelse av boligfeltet i Skoglivegen i Flemma. Ellers er det flere skogholt som ligger sentralt og kan gi nye bomilj\u00f8er med gode kvaliteter. B\u00e5de i Angvik og Flemma er det tilgjengelig s\u00e5 store areal at det vil v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 vurdere rekkef\u00f8lgen n\u00f8ye. Det sj\u00f8n\u00e6re omr\u00e5det i Angvik, med sine spesielle kvaliteter, b\u00f8r vurderes for seg. Videre er det naturlig \u00e5 vurdere utvidelser av eksisterende felt mot eventuelle nye omr\u00e5der ved Oppigardshaugen i Angvik og vest i Flemma, ved fv Utl\u00f8ses behov for \u00f8kt kommunal service? 23\n\n24 En utvikling med et f\u00e5tall nye husstander kan knytte seg til allerede eksisterende kommunal service. Flere boliger i Angvik vil gi skolen et st\u00f8rre elevgrunnlag, men samtidig \u00f8ke behovet for skoleskyss for eldre elever. Nye boliger i Flemma betyr flere brukere av allerede etablert skoleskyss. Utl\u00f8ses behov for ny infrastruktur som gang- og sykkelveier? I Angvik kan flere felter bygges og tilby gang- og sykkelforbindelser langs internveier. Det store feltet vest i Flemma burde ha gang og sykkelforbindelse langs fylkesveien til grendahuset ved Solbakken. Derfra er det mulig \u00e5 komme seg til fv. 666 og Tingvollfjorden langs fredelige g\u00e5rdsveier. Blir forholdet mellom boliger og fritidsboliger ytterligere uklart? En viss boligutvikling vil tydeliggj\u00f8re begge stedene som lokalsamfunn og ikke ferie-/ fritidssteder. Landskapskvaliteter; utsikt, n\u00e6rhet til sj\u00f8 og/ eller fjell P\u00e5 begge steder vil flere av de mulige feltene gi godt utsyn og gode solforhold. Omr\u00e5det i Angvik som ligger ned mot fjorden har en ekstra kvalitet i n\u00e6rheten til sj\u00f8en. Aktuelle boligtyper for stedet Det er grunn til \u00e5 anta at begge stedene tilbyr s\u00e5 begrenset lokal service at det ikke stemmer med forventninger til leiligheter og mindre boliger. Det virker mest aktuelt \u00e5 legge til rette for tradisjonell sm\u00e5husbebyggelse i f\u00f8rste rekke for \u00e5 forhindre nedgang i folketallet. Omr\u00e5det vendt mot fjorden i Angvik kan v\u00e6re egnet for sm\u00e5hus i en konsentrert utbygging. Mulige bomilj\u00f8kvaliteter B\u00e5de Angvik og Flemma kan tilby tomter godt egnet for eneboliger i hager og ved sj\u00f8en i Angvik godt egnet for en tettere husgruppe med st\u00f8rre felles uteareal. Skole, butikk og barnehage gj\u00f8r Angvik til et vesentlig mer innholdsrikt lokalsamfunn. Tomtest\u00f8rrelse Begge stedene har mye tilgjengelig areal godt egnet for boligbygging, noe som gir anledning til \u00e5 tilby romslige tomter. 24\n\n\n26 Figur 7: Muligeomr\u00e5derfor bolig, Angvikog Flemma 26\n\n27 Gjemneset og Bergs\u00f8ya Arealtilgang og grad av konflikt, s\u00e6rlig med jordbruksareal Omr\u00e5dene som er utpekt ber\u00f8rer ikke innmark. Utl\u00f8ses behov for \u00f8kt kommunal service? En utvikling med et f\u00e5tall nye husstander kan knytte seg til allerede eksisterende kommunal service. Nye boliger p\u00e5 Bergs\u00f8ya vil styrke grunnlaget for barnehagen som ligger der allerede. Det antas at ny utbygging vil v\u00e6re s\u00e5 beskjedent i omfang at det ikke p\u00e5virker skole- og barnehagestruktur. Noen flere barn vil bli brukere av eksisterende skoleskysstilbud. Utl\u00f8ses behov for ny infrastruktur som gang- og sykkelveier? Fra omr\u00e5dene vil det v\u00e6re fredelige internveier som f\u00f8rer til hovedveien og bussholdeplass. Som kjent er Bergs\u00f8ya knyttet til resten av kommunen med Gjemnessundbrua. Her er det fortau, men broen kan likevel oppfattes som en vanskelig strekning for enkelte g\u00e5ende og syklende, som dermed er avhengige av bil eller buss for \u00e5 komme til servicetilbud i kommunen utover den lokale barnehagen. Blir forholdet mellom boliger og fritidsboliger ytterligere uklart? E39 og rv. 70 passerer s\u00f8rvestspissen av Bergs\u00f8ya som er det mest sentrale punktet p\u00e5 \u00f8ya. Boligutbygging her vil tydeliggj\u00f8re dette som et boligomr\u00e5de til forskjell fra hytteomr\u00e5det lenger \u00f8st. Gjemneset b\u00f8r fortsatt v\u00e6re et levende hel\u00e5rs lokalsamfunn. Landskapskvaliteter; utsikt, n\u00e6rhet til sj\u00f8 og/ eller fjell P\u00e5 begge steder vil flere av de mulige feltene ha flott utsikt og gode solforhold. Boligene ved den gamle kaien p\u00e5 Gjemneset og i feltet ved Vorpvika litt s\u00f8r har spesielle kvaliteter i sin n\u00e6rhet til sj\u00f8en. Aktuelle boligtyper for stedet P\u00e5 Bergs\u00f8ya er lokal service begrenset til barnehagen. Det er grunn til \u00e5 anta at \u00f8ya er best egnet til tradisjonell sm\u00e5husbebyggelse. P\u00e5 Gjemneset er det mulig \u00e5 utnytte den gamle kaien og n\u00e6rheten til sj\u00f8 ved Vorpvika til noe mer konsentrert utbygging. Her b\u00f8r det vurderes utbyggingsformer som er bedre tilpasset bygningsmilj\u00f8et og kulturlandskapet enn hva et tradisjonelt sm\u00e5husfelt vil v\u00e6re. 27\n\n\n\n29 Figur 8: Mulige omr\u00e5der for bolig, Gjemnes og Bergs\u00f8ya. 29\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf6dfb84-984c-4383-8f4c-392146db337e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/MC-medlem-arrestert-i-stor-narkosak-329547b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:26Z", "text": "# MC-medlem arrestert i stor narkosak\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:35\n\nPublisert: 26.okt.2007 22:24\n\n \nSkal ha v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 distribuere 500 kilo hasj i Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 31 \u00e5r gammel mann ble i J\u00e6ren tingrett fredag fengslet i fire uker med brev\u2014 og bes\u00f8ksforbud, siktet for \u00e5 ha solgt flere titalls kilo hasj fra et parti p\u00e5 et halvt tonn som skal v\u00e6re f\u00f8rt inn i Norge.\n\n## Storaksjon\n\nFra f\u00f8r er to andre menn p\u00e5 35 og 26 \u00e5r siktet i samme sak, skriver Stavanger Aftenblad. Onsdag formiddag gikk politimannskaper til aksjon mot MC-klubben Hells Angels lokaler p\u00e5 Braut i Klepp i Rogaland. Der sikret de bevis i det som er en st\u00f8rre nasjonal og internasjonal narkotikasak. Totalt \u00e5tte personer i Norge og Nederland er til n\u00e5 fengslet og siktet i saken. Den fengslede 31-\u00e5ringens forsvarer, advokat Odd Rune Torstrup, sier klienten nekter straffskyld. - Han er ikke medlem av Hells Angels p\u00e5 Braut og erkjenner ikke straffskyld. Til politiet har han gitt uttrykk for at han overholdet ikke har kjennskap til det forholdet han er siktet for. I fengslingsm\u00f8tet begj\u00e6rte han seg derfor l\u00f8slatt, sier Torstrup til Stavanger Aftenblad. 31-\u00e5ringen tok betenkningstid om han skulle p\u00e5kj\u00e6re kjennelsen til lagmannsretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f89ac19d-ba87-4aa6-8066-d068b747c4b3"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/35218/hh-danmark-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:29Z", "text": "| \u00c5rets resultat | \\-3.686 | 964 | \\-3.368 | \\-335 | 990 |\n| Egenkapital | \\-2.160 | 3.804 | 436 | 101 | 1.091 |\n| Balance | 33.984 | 22.617 | 18.671 | 24.922 | 29.033 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11dd7774-a2f0-401f-a8d0-e11ebc3caadb"} +{"url": "https://www.sabima.no/trua-natur/skog/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:26Z", "text": "# Skog\n\nTre fjerdedeler av den norske skogen er flatehogd. Det er et problem for gubbeskjegg og bred\u00f8re og alle de andre artene som trenger gammel, variert skog.\n\n\n\n## Hvorfor er skogen viktig?\n\nSkog beskytter oss mot ekstremv\u00e6r som flom, vind og ras, den renser lufta og jorda v\u00e5r, og den holder p\u00e5 jord s\u00e5 det ikke renner vekk og ender i havet (det som kalles erosjon). Skogen gir arbeidsplasser gjennom skogbruket, og den er et kjempestort karbonlager. B\u00e5de tr\u00e6rne, r\u00f8ttene og jorda under skogen best\u00e5r av mye karbon. Mye av dette karbonet blir til klimagassen CO2 ved hogst.\n\n\n\n## Skog i Norge\n\nSkog dekker 38 % av fastlandet.\n\nHalvparten av de\u00a0r\u00f8dlista artene lever i skogen.\n\nSkogbruk har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 nesten 85 % av disse.\n\nBare 2,4 % av skogen er eldre enn 160 \u00e5r, og det hogges fortsatt i denne.\n\nBiologisk gammel skog er viktige leveomr\u00e5der for trua arter, 9% av skogen regnes som biologisk gammel (alder varierer med treslag og vekstforhold).\n\n### Skogen beskytter mot effekter av klimaendringer\n\nSkogen beskytter mot effektene av klimaendringer. Klimaendringene f\u00f8rer til mer nedb\u00f8r, som gir flom, erosjon og skred. Skogen tar imot vannet, og fordeler det videre ut i naturen slik at flommer dempes. Tr\u00e6rnes r\u00f8tter holder p\u00e5 jorda, og hindrer dermed erosjon og skred. Jord som suger til seg vann gj\u00f8r at nedb\u00f8ren renner langsommere og hindrer flomskader.\n\nLauvskogen sine r\u00f8tter g\u00e5r generelt dypere ned i jordsmonnet enn bartrer\u00f8tter. Gammelskog har ogs\u00e5 lengre og mer varierte r\u00f8tter, som holder bedre p\u00e5 jorda enn plantasjeskog. I rasutsatte omr\u00e5der blir det dermed ekstra viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 gammel skog.\n\n### Skogen er mange tusen arters hjem\n\nSkogen er hjemmet til mange tusen arter av sopp, planter og dyr som ikke kan bo noe annet sted enn i, blant eller p\u00e5 skogstr\u00e6r. Skog huser 60 prosent av artene vi kjenner i Norge. N\u00e5r skog hogges ned, mistrives disse artene og mange sliter med \u00e5 overleve. Selv om vi planter nye tr\u00e6r, kan ikke disse artene n\u00f8dvendigvis leve der. Den s\u00e5kalte \"gammelskogen\" \u2013 skog som er over 160 \u00e5r gammel \u2013 er mange ganger mer artsrik enn det vi kaller \"plantasjeskog\". De fleste planter, dyr og sopper foretrekker variasjon i type, alder og h\u00f8yde p\u00e5 tr\u00e6rne.\n\n### Skogen har skjulte skatter som kan redde liv\n\nEnkelte arter kan v\u00e6re ekstremt verdifulle for oss mennesker. Noen typer sopp eller planter har for eksempel vist seg \u00e5 inneholde stoffer vi kan bruke i medisin. Nylig fant forskere for eksempel ut at soppen h\u00e5rkjuke, som er utrydningstruet, kan bli en effektiv medisin mot kreft. Slektningen dens, storporet flammekjuke, er kritisk truet. S\u00e5 mange som halvparten av artene p\u00e5 den norske r\u00f8dlista over utrydningstrua arter er knyttet til skog. Kanskje finner vi framtidens antibiotika blant artene i skogen?\n\n### Skogen regulerer klimaet\n\nGammel skog er et viktig karbonlager. Tr\u00e6r binder karbon i hele sitt livsl\u00f8p, og karbonet lagres b\u00e5de i veden og i jorda. Skogen vi har i Norge, Russland og Canada kaller vi \"boreal skog\". Den st\u00f8rste forskjellen p\u00e5 karbonlagring i regnskogen og den boreale skogen er at i v\u00e5r skog lagres det meste av karbonet under jorda, i sopp, r\u00f8tter og d\u00f8dt materiale. Jorda gj\u00f8r at den boreale skogen faktisk lagrer mer karbon enn regnskogen per kvadratmeter. Over 80 prosent av karbonet i den boreale skogen er lagret i jordsmonnet og r\u00f8ttene.\n\n## Skogkur 2020\n\nWWF, Sabima og Naturvernforbundet har laget rapporten Skogkur 2020 med forslag til hvordan Norge kan n\u00e5 m\u00e5let om 10 prosent skogvern innen 2020 og forslag til 50 unike skoger vi mener m\u00e5 vernes.\n\n## Hva truer skogen?\n\n### For lite vern\n\nI Norge har vi vernet s\u00e5 lite skog at vi har f\u00e5tt internasjonal kritikk. Det meste av skogen i Norge har v\u00e6rt hugget p\u00e5 et eller annet tidspunkt, og vi er i ferd med \u00e5 miste store deler av den biologisk verdifulle skogen v\u00e5r. Vi m\u00e5 ta grep for \u00e5 unng\u00e5 at vi sitter igjen med bare artsfattig plantasjeskog.\n\nForskere mener vi m\u00e5 verne 10 prosent av den produktive skogen v\u00e5r for \u00e5 hindre at arter knyttet til skogen d\u00f8r ut. Det er i det som kalles \u00abproduktiv skog\u00bb det drives hogst, og det er derfor der vernebehovet er st\u00f8rst \u2013 og det er ogs\u00e5 ofte i slike skogtyper vi har de st\u00f8rste verneverdiene. Siden\u00a01800 har minst 28 skogarter d\u00f8dd ut. Selv om det vernes en del skog hvert \u00e5r, g\u00e5r det for sakte, og biologisk verdifull skog hogges f\u00f8r vi rekker \u00e5 verne den. I dag er det for vanskelig \u00e5 hindre hogst av skog som ikke er vernet, for \u00e5 plante plantasjeskog eller gj\u00f8re andre inngrep som for eksempel \u00e5 anlegge en parkeringsplass. I dag trenger ikke en skogeier noen tillatelse for \u00e5 flatehogge store arealer i egen skog.\n\nHeldigvis vedtok Stortinget i 2017 et m\u00e5l om at 10 prosent av skogen skal vernes. Her m\u00e5 vi g\u00e5 inn og beskytte den eldste og mest varierte delen av skogen vi har igjen. N\u00e5 har vi vernet 3 prosent av den produktive og verneverdige skogen i Norge.\n\n### Uvettig skogbruk\n\nSkogbruk er og har v\u00e6rt en viktig n\u00e6ring i Norge. Men den kan drives mer eller mindre b\u00e6rekraftig.\u00a0Opp igjennom tidene har vi dessverre drevet skogbruk p\u00e5 en m\u00e5te som har utryddet flere av de skoglevende artene v\u00e5re. Heldigvis vet vi n\u00e5 mye om hvordan vi kan unng\u00e5 dette.\n\n#### Flatehogst\n\nDen vanligste formen for hogst i Norge er flatehogst \u2013 der alle tr\u00e6rne i et omr\u00e5de hogges samtidig. Da fjernes rett og slett hele livsgrunnlaget for artene som bodde i dette omr\u00e5det. Flatehogst f\u00f8rer ogs\u00e5 til \u00f8kte klimagassutslipp. N\u00e5r vi flatehogger skogen slippes sol og varme ned til skogbunnen og setter fart p\u00e5 nedbrytningsprosesser. Da blir mye av karbonet som er lagret i jorda omdannet til klimagassen CO2. Fordi det tar langt tid f\u00f8r et tre vokser seg stort reduseres ogs\u00e5 karboninnbindingen inntil de nyplantede tr\u00e6rne har vokst seg store. Selv om vi planter etter flatehogst vil det v\u00e6re netto utslipp etter flatehogst i mange \u00e5r fremover.\n\nEn alternativ og mer sk\u00e5nsom hogstform er\u00a0plukkhogst. Ved plukkhogst hogges bare de \u00f8konomisk mest verdifulle tr\u00e6rne, og det etterlates en del tr\u00e6r som videref\u00f8rer mange av livsprosessene i skog\u00f8kosystemet \u2013 til forskjell fra flatehogst der alle tr\u00e6rne hogges.\n\n#### Fremmede arter\n\nSkogn\u00e6ringa har hentet utenlandske treslag fra blant annet Nord-Amerika fordi de vokser raskt og er tilpasset v\u00e5rt klima. Disse treslagene, som sitkagran, lutzgran og vrifuru har vist seg \u00e5 trives s\u00e5 godt her at de har spredd seg langt utenfor omr\u00e5dene de ble plantet p\u00e5.\n\nSitkagran er det hyppigst brukte treslaget. Den t\u00e5ler salt godt, og t\u00e5ler derfor \u00e5 st\u00e5 langs norskekysten hvor saltvann bl\u00e5ser inn. Derfor kan du i dag se sitkagran langs store deler av kysten fra Vestlandet til Nordland der det aldri tidligere fantes gran. Treslaget sprer seg til \u00e5pne landskap og \u00f8yer med opprinnelig helt annen natur, og endrer naturen der. Sitkagran er i dag en svartelistet art.\n\nOgs\u00e5 alminnelig norsk gran regnes som et fremmed treslag n\u00e5r det plantes p\u00e5 Vestlandet og nord for Saltfjellet. Granplanting p\u00e5 Vestlandet har gjort stor skade p\u00e5 norsk kystnatur. Les mer om problemet med fremmede arter.\n\nFremmede treslag har ogs\u00e5 spredd seg fra parker, hvor de er blitt plantet\u00a0som prydtr\u00e6r. Platanl\u00f8nn, for eksempel, har spredd seg\u00a0fra parker og byrom, og finnes i dag i l\u00f8v- og barskog i store deler av landet.\n\n#### Skogsbilveier\n\nDu tenker kanskje at en liten vei gjennom en skog ikke burde v\u00e6re noe problem. Men skogsbilveier gj\u00f8r mer skog tilgjengelig for hogst, mer av den skogen vi virkelig vil verne. Det gj\u00f8r gammel skog tilgjengelig for hogst, skog som heller burde ha v\u00e6rt vernet om vi skal bevare de skoglevende artene. I Norge finnes det over 100 000 kilometer med skogsbilveier. Det tilsvarer vei 2,5 ganger rundt jordkloden.\n\n\n\nEn hogstflate gir t\u00f8mmer, men ogs\u00e5 mindre artsmangfold og utslipp av karbon. (Foto: Roger Brendhagen)\n\n## Skogbrannslokking\n\nAt slokking av skogbranner truer naturmangfoldet i skog h\u00f8res kanskje rart ut. Skogbranner er et naturlig fenomen som mange arter er tilpasset. Noen insekter og sopp er helt avhengig av brent trevirke. For eksempel spirer noen fr\u00f8 etter de har blitt varmet opp av en brann, og noen planter kan bruke en skogbrann til \u00e5 spre seg til nye omr\u00e5der. N\u00e5r vi slukker alle brannene umiddelbart, d\u00f8r disse artene ut.\n\n### Milj\u00f8skadelige subsidier\n\nDen eldste delen av skogen v\u00e5r, som er mest biologisk verdifull, ligger ofte vanskelig tilgjengelig for mennesker, som\u00a0i bratte skr\u00e5ninger eller langt fra vei. I dag gis det \u00f8konomisk st\u00f8tte fra staten til \u00e5 hogge denne skogen. N\u00e5r disse gis til \u00e5 hogge potensielt verneverdig gammelskog, mener vi er milj\u00f8fiendtlige subsidier.\n\nSt\u00f8tte til drift i bratt terreng g\u00e5r til bruk av\u00a0taubane eller andre hjelpemidler i bratt terreng, slik at vi n\u00e5 kommer til p\u00e5 steder hvor det tidligere har v\u00e6rt for vanskelig. Det g\u00e5r\u00a0ogs\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte til veibygging i skog. Tilskudd til flere veier gj\u00f8r at mer gammel og utilgjengelig skog vil bli hogd.\n\nDisse subsidiene har blitt kalt milj\u00f8fiendtlige b\u00e5de i en utredning gjort av blant andre\u00a0Gr\u00f8nn skattekommisjon i 2015.\n\nNye krav til skogbruket har kommet til de siste \u00e5rene, men fortsatt regnes skogbruket som en av hoveddriverne til tap av naturmangfold i skog.\n\n\n\nN\u00e5r vi flatehogger skog, \u00f8delegger vi leveomr\u00e5dene til mange arter.\n\n## Hva kan du gj\u00f8re?\n\n### P\u00e5virk politikere der du bor\n\nDu kan p\u00e5virke dine folkevalgte til \u00e5 verne mer skog. Du kan tipse fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling om verneverdige skogomr\u00e5der. Vi har laget en \"oppskrift\" p\u00e5 hvordan du kan p\u00e5virke politikere i din kommune som du kan bruke til hjelp.\n\n### Fjerne fremmede treslag\n\nDu\u00a0kan bidra ved \u00e5 fjerne fremmede treslag. Du m\u00e5 ha tillatelse fra grunneier til \u00e5 gj\u00f8re dette. Sabima arrangerer sammen med Norsk Botanisk Forening, WWF og Naturvernforbundet p\u00f8belgrandugnader \u2013 ta kontakt med oss hvis du vil fjerne fremmede treslag der du bor.\n\n### Respekter verneregler\n\nLegge merke til om skogen du g\u00e5r i er vernet. Ofte kan du se et skilt om at du n\u00e5 er i et naturreservat eller nasjonalpark. P\u00e5 nettstedet Naturbase finner du informasjon om skogomr\u00e5der som er vernet. N\u00e5r en skog er vernet, gjelder bestemte regler for hva du kan gj\u00f8re. De aller fleste steder er alt alminnelig friluftsliv tillatt \u2013 som \u00e5 g\u00e5 tur, plukke b\u00e6r og sopp eller telte, men det er for eksempel forbudt \u00e5 skade eller fjerne b\u00e5de levende og d\u00f8dt trevirke.\n\n### Kartlegg arter i skog\n\nG\u00e5 ut i skogen og hjelp til med \u00e5 registrere artene du finner. Da bidrar du til \u00f8kt kunnskap om hva som finnes av plante-, sopp- og dyrearter i v\u00e5re skoger. Kunnskap om hvilke arter som finnes er nyttig n\u00e5r vi skal bestemme hvilken skog som er verneverdig og ikke. Sabima arrangerer flere kartleggingsturer i \u00e5ret, f\u00f8lg med i kalenderen for mer informasjon.\n\n### Har du verneverdig skog?\n\nEr du skogeier kan du benytte deg av ordningen med frivillig skogvern. Frivillig vern gir skogeieren muligheten til \u00e5 tilby skog hun \u00f8nsker vernet. Om fagfolk og myndigheter konkluderer med at et skogomr\u00e5de er verneverdig, for eksempel fordi det er mange trua arter der, f\u00e5r skogeieren en kompensasjonssum for ikke \u00e5 drive skogbruk her. De \u00f8konomiske erstatningsordningene ved skogvern er gode, og de fleste skogeierne som har f\u00e5tt skogen sin vernet er godt forn\u00f8yd. I dag er frivillig vern et popul\u00e6rt tiltak hos b\u00e5de skogeiere, staten og milj\u00f8organisasjoner.\n\n## St\u00f8tt v\u00e5rt arbeid for \u00e5 redde norsk natur\n\n## Hva gj\u00f8r Sabima?\n\nSabima er for et aktivt skogbruk i Norge, men vi vil ha vernet 10 prosent av den produktive skogen, og at det skal drives b\u00e6rekraftig skogbruk i resten, som tar hensyn til planter, sopp og dyr. Sabima mener at skog eldre enn 160 \u00e5r ikke skal hogges i det hele tatt.\n\n### Skogvern\n\nSabima krever at det gis mer penger til skogvern over statsbudsjettet.\n\nVi vil verne 10 prosent av den produktive skogen. Halvparten av skogen vi har i Norge er s\u00e5kalt produktiv skog, men bare 3 prosent av den er vernet. Det er denne skogen forskere mener vi m\u00e5 verne for \u00e5 ikke utrydde mange av de skoglevende artene.\n\nVi m\u00e5 verne\u00a0gammelskogen. Den artsrike gammelskogen vi har igjen er den det haster mest med \u00e5 verne.\n\nI noen f\u00e5 tilfeller hjelper vi ogs\u00e5 til i enkeltsaker der spesielt verdifulle gammelskoger trues av hogst.\n\n### Strengere lovgivning\n\nVi jobber for at skogbruksloven og den tilh\u00f8rende b\u00e6rekraftforskriften skal bli strengere. Det inneb\u00e6rer blant annet forbud mot bruk av fremmede treslag, tydeligere krav til \u00e5 sette igjen kantsoner og biologisk verdifulle tr\u00e6r, krav om mer plukkhogst og sterkere hensyn til myr og sumpskog.\n\n### Fjerne milj\u00f8skadelige subsidier\n\nSabima jobber for at politikere skal fjerne tilskudd som lar skogseiere hogge i verdifull gammelskog, som tilskudd til hogst i bratt terreng og tilskudd til bygging av skogsveier.\n\n### \u00d8ke kunnskap om skog\n\nPolitikere og lokale myndighter m\u00e5 forst\u00e5 viktigheten av skogvern. Mange vet ikke at\u00a0gammelskog er s\u00e5 verdifull at den m\u00e5 f\u00e5 st\u00e5. Ved \u00e5 v\u00e6re i dialog med myndighetene vil vi \u00f8ke forst\u00e5elsen for og kunnskap om skogens, og s\u00e6rlig gammelskogens, verdi.\n\n### Forby utplanting av verstingtr\u00e6r\n\nSabima jobber for at alle treslag som er svartelistet skal bli forbudt \u00e5 plante ut. Vi trenger strengere regler for planting av norsk gran. Vi har f\u00e5tt p\u00e5 plass en forskrift for fremmede arter, som vi passer p\u00e5 at blir praktisert riktig.\n\n### Felles milj\u00f8sertifisering av skog\n\nFor \u00e5 f\u00e5 et skogbruk som tar hensyn til utrydningstrua arter, samarbeider vi med skogn\u00e6ringen om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en milj\u00f8sertifisering, som kalles FSC-standarden.\n\n### Kartlegging i skog\n\nVi trenger mer kunnskap om artsmangfoldet i skog. Sabima jobber for at mer av skogen skal bli kartlagt, blant annet har vi kurs i kartlegging av skog. Vi jobber ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et \u00f8kologisk grunnkart som gir en oversikt over trua natur.\n\n## Christian Steel\n\nBiolog\n\n# Trua natur:\n\n - \n \n ## Humler og bier\n \n Bier, deriblant humler, er de mest effektive pollinerende insektene vi har. Men et endret landbruk er i ferd med \u00e5 utrydde flere av dem.\n\n - \n \n ## Kulturlandskap\n \n Kulturlandskap er natur vi mennesker har sl\u00e5tt og hatt dyr p\u00e5 beite i. N\u00e5 gror det igjen mange steder, og da d\u00f8r b\u00e5de blomstene og biene som lever der.\n\n - \n \n Myr demper flom, lagrer karbon og gir trekkfugler et sted \u00e5 raste, men hvert \u00e5r \u00f8delegges store arealer med myr.\n\n - \n \n ## Rovdyr\n \n I dag skaper rovdyrene reelle problemer for noen, mens de for andre symboliserer en siste rest av vill natur. F\u00f8rst og fremst er rovdyrene en viktig del av \u00f8kosystemene.\n\n - \n \n ## Vann\n \n Alle levende organismer er avhengige av vann. I Norge er vi vant til \u00e5 ha mye og rent vann, men mange vann er forurenset og kraftig utbygget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b692dbf9-6bba-4731-ad71-1f107ea492e1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mbabane", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:31Z", "text": "**Mbabane**, som har en beregnet folkemengde p\u00e5 70\u00a0000 (2003), er hovedstaden i Swaziland. Byen ligger ved elven Mbabane og sideelven Polingane i Mdimbafjellene.\n\nByen vokste etter at landets administrasjonssentrum ble flyttet fra Manzini i 1902.\n\nMbabane n\u00e6rmeste grense til S\u00f8r-Afrika er Piggs Peak, og selv om swazi er hovedspr\u00e5ket, brukes ogs\u00e5 engelsk i stor utstrekning. Mbabane, som resten av Swaziland, har viktige inntekter fra turisme og sukkereksport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aacde8d-53a2-48af-a77a-e7ec790a0035"} +{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Publikasjoner/Cancer-in-Norway/cancer-in-norway-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\n# Cancer in Norway 2015\n\n \nKreftstatistikken for 2015 ble publisert 27. oktober 2016. Det samlede kreftbildet i Norge ble publisert i rapporten Cancer in Norway 2015.\n\n****Kreftforekomsten har \u00f8kt med om lag 3 prosent siden 2014, og \u00f8kningen er forholdsvis likt fordelt mellom kvinner og menn.****\n\nAntallet krefttilfeller i Norge \u00f8ker for hvert \u00e5r. Denne \u00f8kningen skyldes i hovedsak at befolkningen blir eldre og at vi blir flere, ikke f\u00f8rst og fremst at kreftrisikoen i seg selv \u00f8ker.\n\n\\- Likevel er det viktig \u00e5 ikke bagatellisere \u00f8kningen i antall personer som f\u00e5r kreft. Hvert eneste tilfelle representerer en person, en skjebne og en familie som blir ber\u00f8rt av sykdommen, sier direkt\u00f8r for Kreftregisteret, Giske Ursin.\n\nEn \u00f8kning i det totale antallet krefttilfeller inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at flere menn og kvinner trenger kreftbehandling, noe b\u00e5de sykehus og kommunehelsetjeneste m\u00e5 v\u00e6re rustet for. I l\u00f8pet av de neste ti\u00e5rene vil \u00f8kningen etter all sannsynlighet bare fortsette.\u00a0\n\nFor pasienter som er eldre enn 75 \u00e5r, kan ofte den \u00f8vrige helsetilstanden og andre sykdommer gj\u00f8re behandlingen b\u00e5de kompleks og vanskelig.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58c6d8ec-efb9-437d-bb71-219a01179d50"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sarlig-lystelig-er-det-ikke-55222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:34Z", "text": "# \\\u00abS\u00e6rlig lystelig er det ikke...\\\u00bb\n\nVi visste at situasjonen var ille, men dette var verre enn vi hadde trodd. Slik reagerer H\u00f8yres Monica M\u00e6land, to timer etter at hun fikk budsjettdokumentene i hende.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\nKari Pedersen\n\n 22. sep. 2003 18:34 \n\n\u2014 Det byr\u00e5det n\u00e5 foresl\u00e5r er dramatiske og smertefulle kutt, men vi er enig med byr\u00e5det i at situasjonen m\u00e5 tas p\u00e5 alvor, legger hun til.\n\nDen mulig p\u00e5troppende byr\u00e5dsleder er p\u00e5takelig mer tilbakeholden med \u00e5 servere l\u00f8sninger enn hva hun var i valgkampen..\n\n\u2014 For det f\u00f8rste har jeg enn\u00e5 ikke f\u00e5tt tid til \u00e5 lese budsjettet. For det andre st\u00e5r vi i en veldig vanskelig parlamentarisk situasjon der jeg ikke bare m\u00e5 svare for H\u00f8yre, men ogs\u00e5 forholde meg til flere andre partier. Da m\u00e5 jeg tr\u00f8 mer varlig, sier M\u00e6land.\n\n**Forsiktig**\n\n\u2014 Ser du andre muligheter enn \u00e5 avvikle aldershjemsplasser og kutte i \u00e5pen omsorg, slik byr\u00e5det foresl\u00e5r?\n\n\u2014 Jeg vil v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 forskuttere hva vi skal gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 dette, men vi har tidligere signalisert at det finnes andre l\u00f8sninger.\n\n\u2014 Som er?\n\n\u2014 \u00c5 konsentrere seg om kommunens kjerneoppgaver og i st\u00f8rre grad ta i bruk konkurranseutsetting.\n\n\u2014 Trond Tystad vil spare 108 millioner gjennom effektivisering av kommunens administrasjon. Tror du det er mulig \u00e5 hente mer her?\n\n\n\n\u2014 Det vet jeg ikke, for jeg vet s\u00e5 lite om hva finansbyr\u00e5den tenker her. Samtidig sier det seg selv at der m\u00e5 v\u00e6re et stort potensial i en organisasjon med et budsjett p\u00e5 n\u00e6rmere 10 milliarder og 16.000 ansatte.\n\n\u2014 F\u00e5r du lyst til \u00e5 ta over n\u00e5r du ser dette budsjettet?\n\n\u2014 Vi visste at situasjonen var dramatisk. Vi mener at det er mye \u00e5 vinne ved \u00e5 sette inn nye koster, men s\u00e6rlig lystelig er det ikke. Det finnes nok enklere m\u00e5ter \u00e5 skaffe seg ny jobb p\u00e5, sier Monica M\u00e6land som i hele g\u00e5r ettermiddag sprang fra tv-studio til tv-studio for \u00e5 kommentere budsjettet hun trolig m\u00e5 ta over.\n\n**- Kutt i kultur**\n\nVerken RVs Torstein Dahle eller Pensjonistpartiets Frank W. Hansen tror det er mulig \u00e5 lose et budsjett gjennom i bystyret med s\u00e5 dramatiske kutt som byr\u00e5det legger opp til:\n\n\u2014 Ikke noe budsjett har overlevelsesevne hvis ikke det opprettholder hardt trengte og helt n\u00f8dvendige institusjonsplasser for eldre, sier Torstein Dahle.\n\n\n\n\u2014 Dette var som forventet, sier Frank W. Hansen:\n\n\u2014 Jeg ser det er n\u00f8dvendig for kommunen \u00e5 kutte, men det er ikke riktig \u00e5 sende regningen til de svakeste.\n\n\u2014 Hvor vil du spare?\n\n\u2014 Kultur og idrett m\u00e5 ta nedprioriteres i forhold til omsorg for de svakeste. Det valget m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 ta, sier Frank W. Hansen.\n\n\n\nVARSOM: Monica M\u00e6land er forsiktig i sine uttalelser etter at bybudsjettet ble lagt frem i dag. FOTO: RUNE S\u00c6VIG\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8758adb6-0347-46d8-af58-b5c7d7c33824"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/05/05/%C3%B8k-hastigheten-bytt-til-linux/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:26Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen05/05/201020:21\n\n# \u00d8k hastigheten \u2013 bytt til Linux\\!\n\n \n\n **\u2013 Bruk 5 minutter p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke hastigheten p\u00e5 maskinen din, sier annonsen fra Microsoft. Ja, det skal du f\u00e5 meg til \u00e5 tro. En Windows-basert maskin bruker jo 5 minutter p\u00e5 \u00e5 starte.**\n\n**Selv ville jeg heller brukt 5 minutter til \u00e5 bytte til Linux. Da ville jeg f\u00e5tt en raskere maskin \u2013 hele tiden\\!**\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c45f0dff-b1cd-4a27-b0e8-9b36fe4eff90"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kanselleringer-hos-Wideroe-etter-aksjoner-94281b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:41Z", "text": "# Kanselleringer hos Wider\u00f8e etter aksjoner\n\nG\u00e5-sakte-aksjoner blant teknikere og servicefolk i Wider\u00f8e f\u00f8rte til 51 kansellerte flyavganger tirsdag. Flyselskapet frykter flere kanselleringer onsdag.\n\nMartin Kristiansen\n\n 4. okt. 2005 21:55 \n\n\u2014 Vi har allerede kansellert morgenflyet onsdag som g\u00e5r mellom Bod\u00f8, Sandnessj\u00f8en, Trondheim og tilbake. Det kan ogs\u00e5 bli flere avlyste avganger, sier informasjonsdirekt\u00f8r Richard Kongsteien til NTB.\n\nAksjonene blant de ansatte startet l\u00f8rdag.\n\nIf\u00f8lge NRK er \u00e5rsak til aksjonene brudd i l\u00f8nnsforhandlingene mellom Wider\u00f8e og medlemmer i Norges Flytekniker Organisasjon (NFO). Medlemmene i Parat, arbeidstakerorganisasjonen for dem som lager mat og rengj\u00f8r flyene, aksjonerer ogs\u00e5.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "858f21d5-bb8c-4c5d-81fd-59a23988117e"} +{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=SLT-LOSCOBRES", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:15Z", "text": "# San Antonio of the Cobres (Private Service)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nLeaving Salta, reiser vi langs ruten parallelt med toget til skyen \"s jernbanespor, p\u00e5 Quebrada del Toro (Bull\"s Gorge), der naturen vil endre it\u00b4s tett vegetasjon til den f\u00f8rste cardones vil bli sett, i tillegg til flere viadukter og broer som The Bull, Alisal og Chorrillo, bli kjent med steder som El CandadoEl G\u00f3lgota, Alfarcito, etc. Alle ensom, men vakre fjellandskap.N\u00e5r p\u00e5 Santa Rosa de Tastil we\u00b4ll kunne bes\u00f8ke landsbyen, skille det arkeologiske museet og pre-incaic ruinene der gamle bolig og gatene kan v\u00e6re tydelig. Vi fortsetter gjennom Finca La Encrucijada, \u00e5 stige opp Mu\u00f1ano Cliff till \u00e5 Abra Blanca, p\u00e5 4.080 m.u.s.l n\u00e5r vi kommer til San Antonio de Los Cobres, bes\u00f8ke Polvorilla viadukten av 63 mts h\u00f8yde er noe du can\u00b4t miss.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "508b9667-a3e0-4587-b795-7e8fe490f39a"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lett-r%C3%B8rleggerarbeid/76508", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": "# Anbud Lett r\u00f8rleggerarbeid \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. Januar 2010\n\nI forbindelse med oppussing av kj\u00f8kken \u00f8nsker vi deler av r\u00f8rleggerarbeid utf\u00f8rt s\u00e5 raskt som mulig. Arbeidet best\u00e5r av nedmontering av spring og tette igjen r\u00f8rene p\u00e5 kj\u00f8kken (helst umiddelbart). Etter vi har lagt fliser p\u00e5 gulvet \u00f8nsker vi koblet p\u00e5 ny vask og spring. Samtidig med tilkobling \u00f8nsker vi at det legges r\u00f8r bort til et side-by-side kj\u00f8leskap som vil ankomme om ca 6 mnd (det er kanskje n\u00f8dvendig med en sensor for automatisk stenging her?....). Vask skal monteres p\u00e5 samme sted og avstand til kj\u00f8leskapet er ca 3 meter.\n\nR\u00f8rlegger Hei, Jeg \u00f8nsker \u00e5 flytte kj\u00f8kkenet til der soverommet er. Kj\u00f8kkenet vil bli flyttet til vegg i vegg med badet. Vi har hatt borettslagets vaktmester p\u00e5 befaring og han sier det lar seg gj\u00f8re. Han nevnte at vi m\u00e5tte ned i kjelleren i en bod for \u00e5 koble p\u00e5 noen r\u00f8r osv. Jeg bor 2 etasje i en gammel by.. Oslo Onsdag 22. Mars 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "631a4395-3d4e-4f0c-9f41-3bd6ce98b6cc"} +{"url": "https://villahoien.wordpress.com/tautren/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:51Z", "text": "# Tautren\n\nIngen av bloggens lesere sp\u00f8r st\u00f8tt og stadig om Tautra, denne holmen som er sentral i enkelte innlegg. Derfor kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass med litt fakta:\n\nTautra ER faktisk en ekte holme, eller holmegruppe. Tr\u00f8ndertautra (den med klosteret) er jo ekte nok, men det er Trondtautra ogs\u00e5. Den ligger ute i Romsdalsfjorden, og kan beskues fra stuevinduet i Nyb\u00f8feltets\u00a0Lektoraveny\u00a0. De st\u00f8rste (og egentlig de *eneste*, resten m\u00e5 kunne kalles skj\u00e6r) holmene i gruppen er Lauvholmen, Apalholmen, og selve Tautraholmen. Apalholmen har jeg ikke beskuet p\u00e5 n\u00e6rt hold, men Lauvholmen er ideell for telting, sanking av m\u00e5keegg og stangfiske fra land.\n\n*Men disse navnene du snakker om, da? Runestaven ved landstedet? Tr\u00f8b\u00e5t-sangen? Er det sant, det ogs\u00e5?* Vel, DET er nok litt mytisk. Men myter kan vel ogs\u00e5 v\u00e6re sanne? Eller\u2026?\n\n1. \n \n **P\u00e5l** juni 30, 2010, kl. 10:52 am\n \n - \n \n **villahoien** juni 30, 2010, kl. 10:52 am\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1825500f-062b-4a88-a43f-08bdc8d77886"} +{"url": "http://vindheim.net/politikk/narko.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:12Z", "text": "-----\n\n# Ny narkotikapolitikk ?\n\nN\u00e5r narkotikapolitikken n\u00e5 er blitt et hett tema i v\u00e5rt lille land, betyr det at et viktig kriminalpolitisk tema endelig er kommet p\u00e5 bordet. \nDesverre er ytringsfriheten fortsatt snever. Mange i det norske samfunnet hevder med sterk stemme at debatten i seg sj\u00f8l er farlig, og krever at den m\u00e5 opph\u00f8re. Slike stemmer kan vi ikke lytte til. Tvertimot b\u00f8r krav om lokk p\u00e5 debatten overbevise oss om at denne debatten er viktig, fordi den r\u00f8rer ved en f\u00f8lsom nerve i samfunnet. \nFors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 stemple ethvert forslag som avviker fra den statsautoriserte norske forbudspolitikken som \"useri\u00f8st\", og enhver som ytrer avvikende meninger som en mistenkelig \"narkoliberaler\" er avsporinger.\n\n### Forbudspolitikken har spilt fallitt\n\nDen restriktive linja som de fleste europeiske stater fram til n\u00e5 har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00f8lge har ikke f\u00f8rt til noen nedgang i forbruket av narkotika, men har - p\u00e5 samme m\u00e5te som alkoholforbudet i mellomkrigstida - stimulert framveksten av v\u00e6pnede bander som kjemper med alle metoder om en gigantisk svart \u00f8konomi. Den har ogs\u00e5 gjort det umulig \u00e5 tilby de narkomane et anstendig liv. \nI kj\u00f8lvannet av Lund-rapporten om politisk overv\u00e5king kan det jo ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om den omfattende overv\u00e5kinga som skjer i ly av narkotika-lovene. De metodene som er innf\u00f8rt i Norge og andre land for \u00e5 kontrollere innf\u00f8rsel, omsetning og bruk av ulovlige rusmidler, har blitt en alvorlig trussel mot rettssikkerheten. Telefonavlytting, husunders\u00f8kelser p\u00e5 grunnlag av blott og bar mistanke, infiltrasjon og provokasjon, nedverdigende personkontroller (\"gransking av kroppens hulrom\") p\u00e5 \u00e5pen gate osv. er innf\u00f8rt nesten uten motstand. \nForbudspolitikken rammer blindt - bare en br\u00f8kdel av brukerne kan arresteres og b\u00f8tlegges eller fengsles uansett politioppbud - men de som rammes rammes hardt, og de som f\u00f8rst og fremst blir trakassert er sj\u00f8lsagt de synlige narkomane - uteliggere og andre med store sosiale problemer. Forbudspolitikken bidrar til \u00e5 gj\u00f8re livssituasjonen for hardt belastede narkotika-brukere enda vanskeligere. \nKostnadene ved \u00e5 opprettholde forbudet er enorme. En stor del av politiets arbeidsinnsats g\u00e5r med til \u00e5 jakte p\u00e5 narkotikabrukere, en stor del av fengselskapasiteten er beslaglagt av stoffbrukere. \nForbudspolitikken skaper et \"selgers marked\" der kj\u00f8peren ikke har noen mulighet til \u00e5 kontrollere hverken kvalitet eller pris. Varierende kvalitet p\u00e5 gate-heroin oppgis av politiet som en hyppig \u00e5rsak til overdosering og d\u00f8dsfall. \nSamtidig har den unyanserte offentlige skremselspropagandaen skapt en tillitskrise mellom myndigheter og de enorme gruppene av mennesker i alle aldre som har brukt eller bruker ulovlige stoffer.\n\n### Straffeniv\u00e5et i Norge\n\nN\u00e5 er det store forskjeller p\u00e5 debatten i Norge og i Europa for\u00f8vrig. I det meste av Europa har det lenge p\u00e5g\u00e5tt en debatt om hvordan de personlige og samfunnsmessige skadene ved bruk av rusmidler kan reduseres. \nI Danmark vedtok Socialistisk Folkeparti den 5. mai 1996 \u00e5 g\u00e5 inn for legalisering av cannabis (\"etter en bedre modell enn den hollandske\") men i Norge stiller alle partier fortsatt opp i mesterskap om \u00e5 v\u00e6re mest mot narkotika. Den beste m\u00e5ten \u00e5 hevde seg i dette mesterskapet p\u00e5 er \u00e5 foresl\u00e5 \u00f8kte straffer. Ethvert normalt straffeniv\u00e5 er forlengst passert. \nProfessor Johs. Anden\u00e6s sa det slik til \"Klassekampen\" (30/1-95) : \"Det er ikke all u\u00f8nsket atferd som egner seg til \u00e5 bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom v\u00e6re at narkotikapolitikken har v\u00e6rt \u00e5rhundrets st\u00f8rste feilinvestering i straff\". \nUttalelsene til Anden\u00e6s fikk - naturligvis - ingen respons i det norske politiske milj\u00f8et, annet enn papeg\u00f8ye-aktige uttalelser om at senking av straffeniv\u00e5et ville v\u00e6re et \"feilaktig signal\". \nSamtidig fortsetter norsk politi \u00e5 arrestere ikke bare forhandlere, men ogs\u00e5 vanlige brukere. Ingen politiske partier protesterer mot politiets prioriteringer, etter aksjoner der titalls mennesker arresteres, leiligheter raseres og det storslagne resultatet er at 2 gram hasj og \u00e9n mistenkelig tablett er beslaglagt. \nProfessor Nils Christie har i artikkelen \"Forbudstidens siste dager\" (Arbeiderbladet 8/5 - 96) en tankevekkende oversikt over hva samfunnet investerer i \u00e5 straffe de narkomane. If\u00f8ge Christies tall ble det i 1995 utm\u00e5lt ett tusen fengsels\u00e5r i Norge p\u00e5 grunnlag av narkotikaforbrytelser, noe som inneb\u00e6rer en fordobling p\u00e5 de siste 15 \u00e5r. Og Christie legger til : \n\"I all hovedsak skyldes denne \u00f8kningen hardere tiltak mot narkotika. Hvis den har hatt noen virkning p\u00e5 tilgjengeligheten, har det trolig v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke den.\" \nFor dem som har fulgt den kriminalpolitiske utviklinga i Norge, er det n\u00e6rliggende \u00e5 sammenlikne den n\u00e5v\u00e6rende narkotikapolitkken med den tidligere l\u00f8sgjengerlover, som gjorde det mulig \u00e5 plassere alkoholikere i tvangsarbeide, og som gjorde \u00e5penbar beruselse p\u00e5 offentlig sted straffbart med fengsel. Da l\u00f8sgjengerloven ble opphevet i 1970 var det sj\u00f8lsagt ikke fordi man ville \u00f8ke alkoholskadene i det norske samfunnet, men fordi skadevirkningene av denne offentlige kontrollvirksomheten var blitt s\u00e5 \u00e5penbare.\n\n### Straffbar mentalitet ?\n\nEt erkl\u00e6rt m\u00e5l for norsk narkotikapolitikk er \u00e5 oppn\u00e5 et \"narkotikafritt samfunn\". Dette er et uoppn\u00e5elig m\u00e5l, uansett hvordan narkotika defineres, men definisjonen av begrepet \"narkotika\" er en av de mest p\u00e5fallende manglene ved norsk debatt om rusmiddelpolitikken. \nSkulle en helt fjerne alle de stoffene som betegnes som \"narkotika\" fra det norske samfunnet, m\u00e5tte ikke bare viktige medisiner som morfin forsvinne, en m\u00e5tte ogs\u00e5 utrydde en lang rekke ville planter som fleinsopp og bulmeurt. \nOfte opplever en at media kan fors\u00f8ke \u00e5 skille mellom \"alkohol\", \"narkotika\" , \"piller\" og \"doping\". Et avansert eksempel p\u00e5 slik verbal akrobatikk finner vi i heftet \"Morfin & kreft\" utgitt av Den Norske Kreftforening (1995). Der heter det p\u00e5 side 12: \n\"Jo, morfin er et narkotisk stoff, men det betyr ikke at den som tar det blir narkoman. Det har avgj\u00f8rende betydning for virkningen i hvilken hensikt brukeren tar morfin ....\" \nKreftforeninga har sj\u00f8lsagt den edle hensikt \u00e5 berolige kreftpasienter som trenger morfin for \u00e5 lindre sine smerter, men sitatet kan ogs\u00e5 bidra til \u00e5 kaste lys over to fenomener: \n1\\) rusplantenes kulturhistoriske og medisinske rolle, og \n2\\) den moralistiske dimensjon i norsk narkotikapolitikk. \nBegge disse temaene fortjener en mer utf\u00f8rlig behandling enn jeg har mulighet for i denne artikkelen. La meg her bare nevne at rusgivende urter har v\u00e6rt kjent og brukt i medisin, i religion og til fest s\u00e5 langt tilbake som vi kan f\u00f8lge menneskenes historie p\u00e5 denne planeten. \nDe Gr\u00f8nne har tidligere engasjert seg i kampen for \u00e5 legalisere andre medsisinske urter. N\u00e5r det er s\u00e5 stor motstand mot \u00e5 utvide denne kampen til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde psykoaktive urter, har det sammenheng med det neste punktet: den moralistiske dimensjonen. \nDet er sinnelaget, mentaliteten, hos dem som beruser seg (p\u00e5 annet enn alkohol) som er mistenkelig, unorsk og straffbart. I dette metafysiske perspektivet blir ikke stoffenes fysiologiske virkninger det avgj\u00f8rende, men stoffbrukernes subjektive hensikt ved \u00e5 bruke dem. \nSom jus f\u00f8rer dette sinnelagsprinsippet til at det er straffbart \u00e5 ha til hensikt \u00e5 (mis-)bruke \"narkotika\". Derfor kan norsk politi hver eneste h\u00f8st gripe inn mot folk som har til hensikt \u00e5 plukke og spise spiss fleinsopp. Et slikt rettsprinsipp ville radikale og samfunnskritiske grupperinger ikke ha akseptert p\u00e5 noe annet omr\u00e5de. \nDet m\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 innse at ikke all bruk av rusmidler er misbruk, og at misbruk i seg sj\u00f8l ikke b\u00f8r v\u00e6re straffbart.\n\n### Hva er \"narkotika\" ?\n\nNils Christie g\u00e5r i sin nevnte kronikk inn for legal omsetning av lettere stoffer som cannabis og khat. Dette slutter jeg meg gjerne til, men f\u00f8r vi kan komme s\u00e5 langt, m\u00e5 vi i norsk offentlighet etablere skiller mellom de ulike stoffene som plasseres i sekken \"narkotika\". \nFelles legal situasjon (plassering i sekken \"narkotika\") er jo det eneste som er felles for : \n\\- cannabispreparatene hasjisj og marihuana; \n\\- syntetiske sentralstimulerende midler som amfetamin eller ecstasy; \n\\- h\u00f8yraffinerte plantederivater som heroin og kokain; \n\\- viltvoksende psykedelika som peyote eller fleinsopp, \nfor bare \u00e5 nevne noen av de mest kjente. \nSkulle en tatt utgangspunkt i rusvirkning m\u00e5tte alkohol v\u00e6rt inkludert, skulle en bruke helseskader som utgangspunkt m\u00e5tte b\u00e5de alkohol og tobakk v\u00e6re med. Skulle en g\u00e5 ut fra den opprinnelige betydningen av ordet \"narkotisk\"- s\u00f8vndyssende - m\u00e5tte sentralstimulerende midler som amfetamin, kokain , ecstasy og lsd utelates.\n\n### Lette og harde stoffer\n\nDet er vanlig \u00e5 skjelne mellom lette og tunge, eller harde, stoffer. I den lette gruppen inng\u00e5r da cannabisstoffene - hasjisj og marihuana - samt khat og endel andre lavt raffinerte urtepreparater, som gir liten grad av avhengighet og relativt sm\u00e5 helseskader. \nI gruppen harde stoffer inng\u00e5r f\u00f8rst og fremst opiatene - opium, morfin, heroin - og deres syntetiske motstykker. Dette er stoffer som gir h\u00f8y grad av avhengighet, og som ofte inntas ved hjelp av spr\u00f8yte. \nEthvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjelne mellom de ulike ulovlige rusmidlenes farlighet har v\u00e6rt tabu i Norge. Den som v\u00e5ger \u00e5 antyde at hasjisj og heroin h\u00f8rer hjemme i helt forskjellige kategorier stemples straks som \"hasjliberaler\", og er dermed utdefinert fra debatten. S\u00e5 ser vi da ogs\u00e5 at Oslo er blitt Nordens heroin-hovedstad, og har langt flere d\u00f8dsfall av overdoser enn Amsterdam. \nDen norske skremselspropagandaen, som visse grupperinger i De Gr\u00f8nne n\u00e5 stiller seg bak, krever to store og ulike offer: \n\\- det ene er ytringsfriheten \n\\- det andre er de narkomane som nektes et anstendig liv, og i verste fall d\u00f8r av overdoser. \nForbudstilhengernes p\u00e5stand om at de - og bare de - viser solidaritet med de utsl\u00e5tte, viser seg derfor \u00e5 v\u00e6re svada, og knapt nok det.\n\n### Tvangsbehandling - en moderne djevleutdrivelse\n\nKlokkertroen p\u00e5 tvangsbehandling som l\u00f8sning p\u00e5 narkotikaproblemene er en n\u00e6r slektning av sinnelagsjusen. Misbrukeren er ikke bare sjuk og syndig, synden kan tilbakef\u00f8res til en djevel: narkotikaen. Den narkomane er besatt, og det kreves de rette statsautoriserte djevleutdriverne og deres subsisiderte ritualer for \u00e5 drive demonen ut. \nDessverre for denne teorien gir tvangsbehandling sjelden det \u00f8nskede resultatet. S\u00e5 lenge misbrukeren mangler motivasjon for \u00e5 slutte, vil tvangsbehandling bare bli en oppt\u00f8rkingsperiode, muligens med positive helseeffekter, men med sterke rettslige skyggesider. \nTvangsbehandling bidrar liksom tidligere tiders djevleutdrivelser til \u00e5 plassere ansvaret for ondskapen utenfor den familien eller det samfunnet der den rammer. Abstinensen og suget etter rus blir definert som metafyiske fenomener uten rot i mellommenneskelige eller sosiale forhold. \nFor De Gr\u00f8nne m\u00e5 det v\u00e6re viktig \u00e5 identifisere b\u00e5de de farmakologiske og de samfunnsmessige drivkreftene bak misbruk av rusmidler. I den grad misbruket har samfunnsmessige \u00e5rsaker, m\u00e5 det beste tiltaket for \u00e5 redusere misbrukets og dets skadelige effekter v\u00e6re \u00e5 skape et bedre samfunn.\n\n### Metadon istedetfor heroin\n\nMange steder i Europa har s\u00e5vel sosial og helse-arbeidere, politifolk og den radikale opinionen innsett at samfunnet ikke er tjent med \u00e5 bruke store ressurser p\u00e5 \u00e5 forf\u00f8lge dem som bruker alternative rusmidler. Bruk og besittelse av narkotika er derfor i praksis legalisert i mesteparten av EU. Mange steder er dette ogs\u00e5 lovregulert, og endel steder finnes det legale eller halvlegale omsetningsledd for lettere stoffer, i f\u00f8rste rekke cannabis. \nAv flere grunner har det de seinere \u00e5ra v\u00e6rt legal utskriving av tyngre narkotika som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet. En rekke erfaringer, deriblant metadon-prosjektet i Oslo, viser at spr\u00f8ytenarkomane som f\u00e5r heroin eller metadon blir istand til \u00e5 f\u00f8re et normalt liv, og at den vinningskriminaliteten de tidligere m\u00e5tte ty til for \u00e5 finansiere sitt misbruk reduseres sterkt. \nEn ekstra bonus fra byr\u00e5kratiets side er jo at en modell basert p\u00e5 at leger skriver ut vedlikeholdsdoser til narkotikabrukere, vil forsterke legestandens styring over medisinbruken i samfunnet.\n\n### Hva med de lette stoffene ?\n\nMetadonfors\u00f8k og liknende prosjekter omfatter ikke brukere av lette stoffer som cannabis. Disse har nemlig ikke de samme problemene med \u00e5 fungere i hverdagen som brukerne av tyngre stoffer, og tvinges heller ikke gjennom avhengighet til noen omfattende kriminalitet for \u00e5 finansiere sin rus. \nEnkelte varianter - og typisk nok argumentasjonen bak det norske metadonprosjektet - inneb\u00e6rer derfor ingen endring av status for cannabis, fordi hasjisj og marihuana ikke gir sterk nok avhengighet til at \"vedlikeholdsdoser\" gir noen mening. \nP\u00e5 bakgrunn av denne utviklinga var det at den gamle studentlederen Daniel Cohn-Bendit (som representerer Die Gr\u00fcnen i Europa-parlamentet) utbr\u00f8t: \n*- Vi risikerer visst at heroin blir legalisert , mens hasjen forblir ulovlig\\!* \nN\u00e5 f\u00e5r R\u00f8de-Danny (Gr\u00f8nne-Danny?) heldigvis ikke helt rett p\u00e5 dette punktet. Mange steder er det tatt viktige initiativer i retning av \u00e5 legalisere de lette stoffene. \nI Tyskland er besittelse av mindre kvanta cannabis avkriminalisert, og delstatsregjeringa i Schleswig-Holstein forbereder salg av tysk-avla cannabis p\u00e5 apotekene. \nI Nederland selges cannabis i egne s\u00e5kalte \"coffee-shops\". SF og en fraksjon av Socialdemokraterne har g\u00e5tt inn for et liknende system i Danmark, men med ordninger ogs\u00e5 for engros-leddene, som er en gr\u00e5sone i Nederland. \nPlanten khat, som tygges av mannfolk fra Yemen, Eritrea og Somalia, selges for\u00f8vrig legalt i f. eks. Storbrittannia. \nI Europa-parlamentet har De Gr\u00f8nnes Grupppe - etter henvendelse fra presidenten i Bolivia - lansert et forslag om legal omsetning av preparater som te, tannkrem osv . basert p\u00e5 coca-blader. I begrunnelsen heter det at dyrking og bruk av cocablader er en tradisjon i Andesfjellene, som ikke f\u00f8rer til slike skadevirkninger som bruk av de raffinerte derivatene kokain og crack . Ved \u00e5 \u00e5pne et legalt marked vil en gi b\u00f8ndene en annen kunde enn de internasjonale narko-baronene.\n\n### Avkriminalisering og legalisering\n\nDet kan v\u00e6re greitt \u00e5 etablere skillet mellom avkriminalisering og legalisering, som p\u00e5 mange m\u00e5ter er ulike innfallsvinkler til en ny narkotikapolitikk. \n**Avkriminalisering** vil si at en slutter \u00e5 straffeforf\u00f8lge de som bruker rusmidler. Avkriminalisering er en pragmatisk skade-reduksjons politikk, som har til hensikt \u00e5 redusere samfunnets utgifter til kontrollvirksomheten, \u00e5 redusere kriminaliteteten og \u00e5 bedre den sosiale situasjonen for grupper av samfunnets tapere. \nAvkriminalisering betyr at en ikke anser det som politiets oppgave \u00e5 regulere borgernes rusbruk, og at en ikke anser fengsel som et egnet oppholdssted for folk med rusproblemer eller rusmiddel-skader. \n**Legalisering** er et mere radikalt skritt. Det inneb\u00e6rer at import, produksjon og salg blir tillatt. De fleste modellene inneb\u00e6rer en kontrollert omsetning gjennom spesielle omsetningskanaler og h\u00f8ye avgifter. Legalisering gir ogs\u00e5 muligheter for kvalitetskontroll. \nLegalisering inneb\u00e6rer en aksept av borgernes rett til \u00e5 velge sine egne rusmidler. Denne retten er en parallell til en annen rett De Gr\u00f8nne kjemper for, nemlig retten til \u00e5 velge alternativ medisinsk behandling. \nLegalisering vil - som de danske socialdemokratenes narkotikapolitiske talsmann Poul Quist J\u00f8rgensen, nylig p\u00e5pekte - gj\u00f8re det mulig \u00e5 bringe den omfattende svarte \u00f8konomien som knytter seg til omsetning av rusmidler inn i den synlige \u00f8konomien. Legal omsetning vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 legge avgifter p\u00e5 rusmidlene og \u00e5 skattlegge fortjenesten fra import, produksjon og salg. \nErfaringene fra Holland viser for\u00f8vrig at legalisering av cannabis har \u00f8kt terskelen mellom brukerne av lette og harde stoffer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1890f01f-c0ec-455a-a420-50a5e30fb1bc"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/isadora-perfect-shade-liner-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:01Z", "text": " 67 kr 89 kr \n\nOm produktet *113601r* \n\nMyk krempudderformula som passer b\u00e5de som \u00f8yenkonturpenn og \u00f8yenskygge. Vannresistent, rikt pigmentert og er lett \u00e5 tone, applikator medf\u00f8lger. Kan brukes b\u00e5de til en myk kontur og eksakt linje. Anbefales til \"smoky eyes\". Spisses med IsaDora Pencil Sharpener Slim. Kan ogs\u00e5 anbefales for f\u00f8lsomme \u00f8yne og kontaktlinse-brukere.\n\n| | |\n| ------------- | ------------ |\n| Dekning: | Full |\n| Hudtype: | Sensitiv hud |\n| Produktserie: | Isadora \u00d6gon |\n| St\u00f8rrelse: | 1.05g |\n\n# Tips en venn\n\n*Lukk*\n\n### Ingen toll\n\nUansett hvilket bel\u00f8p du handler for trenger du aldri betale toll hos oss, og om du handler for 499 kroner f\u00e5r du gratis frakt\\!\n\n### Vi elsker v\u00e5re kunder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeb4f868-3e7a-4ecf-a41a-cd6602cce584"} +{"url": "http://www.zoover.no/nederland/flevoland/lelystad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:39Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Lelystad? Her nede finner du alle overnattingssteder i Lelystad. Her finner du vurderinger av 3 Campingsplasser' 5 Hoteller' 4 Bed and Breakfasts og 1 Chalet i Lelystad. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 82 Feriebilder av Lelystad. Les 62 Vurderinger til reisende som var p\u00e5 ferie i Lelystad. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Lelystad. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Nederland. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Flevoland. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04fe4ce1-d236-4315-b6e5-e8f05648bb35"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Velgerne-rommer-byradspartiene-57779b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:24Z", "text": "# Velgerne r\u00f8mmer byr\u00e5dspartiene\n\nVelgerne i Bergen flykter fra byr\u00e5dspartiene. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti taper oppslutning i ny meningsm\u00e5ling og har mistet hver tredje velger siden forrige kommunevalg.\n\nAtle Andersson\n\n 8. aug. 2003 06:00 \n\nM\u00e5lingen gir ingen forh\u00e5pninger om at det blir lett \u00e5 stable p\u00e5 beina en flertallskoalisjon i Bergen etter valget. \u2014 Bergenserne velger kaos, kommenterer journalist Gunnar Wiederstr\u00f8m.\n\nH\u00f8yre g\u00e5r ogs\u00e5 tilbake p\u00e5 BT-m\u00e5lingen. Ordf\u00f8rerkandidat Herman Friele sa nei til \u00e5 delta p\u00e5 NRKs folkem\u00f8te om privatisering. Dermed mistet partiet sjansen til \u00e5 delta.\n\nByr\u00e5dspartiene Ap og KrF opplever dyp tillitskrise blant velgerne i Bergen. De to partiene oppn\u00e5dde ved forrige kommunevalg 38 prosent oppslutning. N\u00e5 er tallet redusert til 25 prosent, viser ny BT-m\u00e5ling for Bergen.\n\nKrF-ordf\u00f8rer Kristian Helland tror partiets problemer p\u00e5 landsplan er \u00e5rsak til de begredelige tallene i Bergen. Bare 6,9 prosent av de spurte sier de vil stemme Kristelig Folkeparti hvis det var kommunevalg i morgen.\n\n\u2014 Partier som sitter med politisk ansvar f\u00e5r ofte en smekk over fingrene av velgerne. De d\u00e5rlige m\u00e5lingene er ogs\u00e5 en effekt av \u00e5 sitte som lite parti i en regjering dominert av H\u00f8yre, sier Helland.\n\n**Skj\u00f8re koalisjoner**\n\n\u2014 Men innsatsen i byr\u00e5det de siste fire \u00e5rene kan vel ogs\u00e5 v\u00e6re en forklaring?\n\n\u2014 Bergen sliter med en trang og vanskelig \u00f8konomi. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 styre byen best mulig ut fra de rammene vi har. Det Bergen n\u00e5 trenger, er politikere som b\u00e5de kan lage et budsjett og ikke minst holde et budsjett, sier ordf\u00f8reren.\n\nKonstellasjonen KrF, H og Frp ville - p\u00e5 basis av m\u00e5lingen Opinion har utf\u00f8rt for BT - s\u00e5 vidt hatt flertall i bystyret med 35 av 67 plasser. Hellands dr\u00f8mmekoalisjon av KrF, Ap og H fremst\u00e5r enda skj\u00f8rere, med 34 av 67 mandater.\n\nHelland har tidligere v\u00e6rt kategorisk avvisende til at KrF skal sitte i et byr\u00e5d sammen med Fremskrittspartiet.\n\nN\u00e5 velger han politikernes standardformulering om at \u00abdet ikke vil foreligge en endelig konklusjonen f\u00f8r styrkeforholdet mellom partiene er avklart etter valget\u00bb.\n\n\u2014 Personlig har jeg ingen \u00f8nsker om et samarbeid med Frp. Jeg ser ikke for meg at et lite KrF skal danne flertall sammen med Frp og H, sier han.\n\n**Trekke seg?**\n\nI sommer har flere KrF-politikere i Bergen uttalt seg positivt om \u00e5 samarbeide med Fremskrittspartiet etter kommunevalget. Har du vurdert \u00e5 trekke deg som ordf\u00f8rerkandidat dersom et flertall i den nye KrF-gruppen sier ja til \u00e5 danne byr\u00e5d med Fremskrittspartiet?\n\n\u2014 Det er et veldig hypotetisk sp\u00f8rsm\u00e5l. N\u00e5 skal vi f\u00f8rst ha valgkamp og valg, svarer Helland.\n\nHan snakker derimot varmt for en koalisjon med Arbeiderpartiet og H\u00f8yre.\n\n\u2014 Jeg har veldig tro p\u00e5 visjonen om et samarbeid mellom disse partiene som danner det politiske tyngdepunktet.\n\nToppkandidaten kan s\u00f8ke en viss tr\u00f8st i at mange tidligere KrF-velgere sitter p\u00e5 gjerdet. Faktisk oppgir mer enn tredjedel av partiets sympatis\u00f8rer ved siste stortingsvalg at de ikke er sikker p\u00e5 hvilket parti de skal stemme p\u00e5 hvis de skulle til stemmeurnene i morgen.\n\n**Frp-hopp**\n\nUtsiktene til at den n\u00e5v\u00e6rende byr\u00e5dskoalisjonen av Ap, KrF og Sp kan bli sittende, er hinsides enhver realisme for \u00f8yeblikket. De tre partiene har seg imellom bare 19 plasser. Heller ikke Ap, SV eller RV kan p\u00e5 grunnlag av m\u00e5lingen tro p\u00e5 et rent sosialistisk flertall i det nye bystyret.\n\nFremskrittspartiet bytter plass med Ap om \u00e5 v\u00e6re byens nest st\u00f8rste parti. Mens Ap er nede p\u00e5 18,6, \u00f8ker Frp oppslutningen med 1,8 prosentpoeng til 20,2.\n\nFor \u00f8vrig er det bare mindre endringer p\u00e5 m\u00e5lingen.\n\n\u2014 Folk har vel ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 lokalpolitikk i ferietiden. Utslagene vil ventelig bli st\u00f8rre n\u00e5r valgkampen kommer skikkelig i gang, sier seniorkonsulent Idar Eidset i Opinion.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c314746-6435-45a7-8533-720e0b99ac1a"} +{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2011_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:17Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## l\u00f8rdag 23. juli 2011\n\n### Til minne.........\n\n\n\n.........og til \u00e6re for alle de som s\u00e5 brutalt har mistet livet ,blitt offer for grusomme opplevelser og til de som har mistet sine kj\u00e6re - i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya ig\u00e5r \\! \nTa godt vare p\u00e5 hverandre alle \\! \nklem \\<3 Liv Elin\n\n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cad99c6-c2d4-4e8f-a72a-950670450aa1"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Jente-15-drakk-seg-i-koma-55235b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:54Z", "text": "# Jente (15) drakk seg i koma\n\nJenten helte i seg s\u00e5 mye alkohol at hun falt i koma og m\u00e5tte kj\u00f8res p\u00e5 Legevakten i ambulanse. Mange fulle ungdommer ble \u00ablevert\u00bb p\u00e5 d\u00f8ren til foreldrene av politiet.\n\nTrond Nygard-sture\n\n 22. sep. 2003 06:00 \n\n\u2014 Det er fint at man har rusfrie arrangement. Men det er ikke alltid det som er virkeligheten, sier politioverkonstabel Ivar Lunde ved Fyllingsdalen politistasjon.\n\nFesten i B\u00f8neshallen l\u00f8rdag kveld skulle v\u00e6re rusfri. Men en stor gjeng med berusede ungdommer samlet seg i n\u00e6rheten av hallen. De laget s\u00e5 mye br\u00e5k at politiet ble tilkalt. Ogs\u00e5 naboer ringte og klaget over fulle, krakilske ungdommer, om sl\u00e5ssing og mengder av knust glass. Patruljer fra b\u00e5de Fyllingsdalen og sentrum dro derfor ut for \u00e5 skape ro.\n\n**Helte ut \u00f8l, vin og sprit**\n\n\u2014 S\u00e6rdeles store mengder alkohol ble beslaglagt og t\u00f8mt ut. B\u00e5de \u00f8l, vin og sterkere saker. Etterp\u00e5 hadde man en hel bosspose full av tomgods, sier Lunde.\n\nAllerede klokken 20.30 hadde en 15 \u00e5r gammel jente f\u00e5tt i seg s\u00e5 mye alkohol at hun falt i koma. Hun ble i all hast fraktet til Legevakten i ambulanse.\n\nI l\u00f8pet av kvelden kj\u00f8rte politiet en rekke overstadig berusede mindre\u00e5rige ungdommer hjem til foreldrene sine, opplyser Lunde.\n\n\u2014 Det er viktig at foreldre f\u00e5r vite at slikt skjer. Mange flere ungdommer burde v\u00e6rt tatt h\u00e5nd om, men vi hadde ikke kapasitet til \u00e5 f\u00e5 med alle, sier han.\n\n**- Trist**\n\nLunde mener at arrang\u00f8rer ogs\u00e5 m\u00e5 ta ansvar for omr\u00e5dene rundt festlokalene.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en del problemer rundt rusfrie arrangement i B\u00f8neshallen. Det har skjedd f\u00f8r at arrang\u00f8rene har feilberegnet tilstr\u00f8mningen og ikke har innkalt nok vakter. I dette tilfellet hadde de leid inn to polititjenestemenn. Det var ikke nok til \u00e5 holde kontroll ogs\u00e5 utenfor lokalet, sier han.\n\nJohan Inge Fauske, medlem i festarrang\u00f8ren Fr\u00f8ya Basket og vakt under festen, synes det er trist at s\u00e5 mange fulle ungdommer oppholdt seg i omr\u00e5det rundt hallen og laget br\u00e5k.\n\n**- 19 vakter**\n\n\u2014 Det er ikke kjekt at slikt skjer. Men inne p\u00e5 diskoteket gikk det sv\u00e6rt rolig for seg. Vi hadde bortimot 500 ungdommer inne. Vaktene kontrollerte b\u00e5de formen p\u00e5 dem som ville inn og om de hadde noe i v\u00e6sker eller jakkelommer, sier han.\n\nIf\u00f8lge Fauske var det to politifolk og 17 andre vakter under arrangementet.\n\n\u2014 If\u00f8lge politiet hadde dere trolig ikke nok vakter til \u00e5 kunne kontrollere omr\u00e5dene rundt hallen?\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5. Vi gikk runder utenfor, men det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor stort omr\u00e5de utenfor vi skal ha ansvar for \u00e5 kontrollere, sier han.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3155474-720a-407d-b547-bbd9a2be64d5"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/harverk-pa-kulturminne/19.14619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:35Z", "text": "## H\u00e6rverk p\u00e5 kulturminne\n\n\n\nH\u00c6RVERK P\u00c5 ROMMEN: Formann i Rommen vel, Frank Eugen Edtvartsen og medlem, Bj\u00f8rn Tuvnes synes det utrolig trist at noe s\u00e5nt skjer p\u00e5 et gamelt naturbygg.\n\n\nTo ruter ble knust med bare noen dagers mellomrom p\u00e5 Gamle Rommen skole.\n\nSkrevet av: \nMartine Myhre\n\nPublisert: \n15.07.2015 kl 11:42\n\nNaboer og medlemmer i Rommen vel synes det er veldig trist at noen vil gj\u00f8re dette p\u00e5 et kulturminne og et museum.\n\n> Huset har st\u00e5tt i ro i flere ti\u00e5r uten ruteknusing. Det har forekommet innbrudd i kjelleren for mange \u00e5r siden, men det finnes ingen pengemessig verdi som skulle friste noen til \u00e5 beg\u00e5 innbrudd. Denne gangen er det to vinduer som har knust. F\u00f8rst ble det ene vinduet knust og reparert, men bare noen dager senere var et nytt vindu knust, sier Bj\u00f8rn Tuvnes.\n\nBegge rutene som ble knust er n\u00e5 byttet ut, men det ligger fortsatt mye glass b\u00e5de utenfor og inne p\u00e5 skolen. De har et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 i gang vannledningen til toalettene slik at de kan f\u00e5 vasket kj\u00f8kkenet og f\u00e5 fikset opp litt. \n \n**\u2013 Hele omr\u00e5det trenger en skikkelig opprydding og husene b\u00f8r repareres b\u00e5de innvendig og utvendig. Akkurat n\u00e5 ser det ut som forfallet har tatt overh\u00e5nd. Byantikvaren har skoleanlegget p\u00e5 gul liste, men bygget er unikt i norsk sammenheng og er p\u00e5 liste over varig vern, sier Tuvnes.**\n\n### St\u00e5r ubrukt\n\nMedlemmene i Rommen vel har tidligere l\u00e5nt skolen til styrem\u00f8ter og \u00e5rsm\u00f8ter. De \u00f8nsker \u00e5 fortsette med det. \n \n\u2013 Hvis det skal bli s\u00e5nn at vi m\u00e5 begynne med kameraoverv\u00e5king av et s\u00e5nt bygg har det g\u00e5tt for langt. Det er folk som \u00f8nsker \u00e5 bo her. De har henvendt seg til Omsorgsbygg, men ikke f\u00e5tt svar. Det er veldig synd. Sist det bodde noen her var i 2007. Vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re aktivitet her og at noen passer p\u00e5 omr\u00e5det og p\u00e5 bygget, sier Frank Eugen Edvardsen, formann i vellet. \n \nI 2011 ble skolen litt pusset opp, men den st\u00e5r fortsatt ubrukt og det er mye som m\u00e5 gj\u00f8res. Formannen i Rommen vel er veldig forn\u00f8yd med samarbeidet med Kulturetaten \n \n**\u2013 Det har v\u00e6rt mye frustrasjon, men jeg er veldig forn\u00f8yd med Kulturetaten som har tatt over ansvaret. Det er lagt ned flere dugnadstimer p\u00e5 restaurering. Vi har bestilt klipping og det skal bli gr\u00f8ntomr\u00e5de rundt her. Vi har et stort \u00f8nske om at bygget blir tatt i bruk og at vi kan begynne \u00e5 ha m\u00f8tene v\u00e5re her igjen, sier formannen. \n** \nKulturetaten er fortsatt i prosessen til \u00e5 ta over ansvaret, og har ikke kommet helt i gang med alt. Likevel ser de p\u00e5 h\u00e6rverket som er utf\u00f8rt som noe veldig negativ. De har v\u00e6rt raske med \u00e5 reparere skadene. \n \n\u2013 Det er noen som ikke skj\u00f8nner hva dette bygget representerer. Det ligger mye historie bak og betyr mye for menneskene i n\u00e6romr\u00e5det. Vi har pr\u00f8vd \u00e5 fikse rutene s\u00e5 fort som mulig. Det blir litt som tagging - jo fortere vi fikser det, jo mindre blir sjansen for at skadene blir verre og at det skjer igjen. Vi vil s\u00f8rge for at det skjer aktivitet der. Overtakelsen av ansvaret er fortsatt veldig nytt og alt er ikke p\u00e5 plass, men vi skal leie det ut til kunstnere, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Kulturetaten, Alv H\u00e5g\u00e5rd Gustavsen. \n\n\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\n\n\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n - \n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n\n\n\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n - Skolebehovsplan\nDen store nyheten for den nye skolebehovsplanen er ny skole p\u00e5 Voldsl\u00f8kka med idrett og kultur i mente. Men det skal ikke st\u00e5 stille i Groruddalen -\u00a0og planen er \u00e5 gj\u00f8re skolene enda mer til lokale knutepunkt.\n\n - \nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\n - \nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n - Intensivoppf\u00f8lging\n", "language": "no", "__index_level_0__": "619faf58-2119-4858-b204-b939f6d70767"} +{"url": "http://docplayer.me/2736640-My-passport-elite-ultra-portabel-harddisk-brukerhandbok-my-passport-elite-baerbar-harddisk-brukerhandbok-ekstern-baerbar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:27Z", "text": ", vil programvaren veilede deg gjennom en enkel totrinns WD SmartWare-installasjon. Hvis det finnes en nyere programvareversjon, vil systemet varsle deg automatisk.\")\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7358c51c-a349-4c71-bf6e-017e111c7578"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/forste_hp-tynnklient_med_amd-cpu/24475", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:34Z", "text": "# F\u00f8rste HP-tynnklient med AMD-CPU\n\n - Jan Aril Sigvartsen\n - 16\\. mars 2006 - 09:51 Endret 16. mars 2006 - 13:40 \n\n\n\nHP oppgraderte ProLiant DL145 G2, DL385 og DL585 med nye Opteron-prosessorer - 185, 285 og 885. Samtlige av disse prosessorene har et effektforbruk p\u00e5 ca. 95W og er basert p\u00e5 dobbelkjernedesign.\n\nSamme typen prosessorer er ogs\u00e5 blitt tilgjengelig i selskapets bladprodukter - BL25p, BL35p og BL45p.\n\nVidere annonserte man sin f\u00f8rste tynnklient med AMD-prosessor. HP Compaq t5720 kj\u00f8rer NX 1500 Geode prosessor og leveres med 512 MB minne samt Altiris Deployment Solution og HP Sygate Security Agent.\n\nEn talsmann for HP bekreftet ovenfor pressen at Opteron har h\u00f8yere ytelse enn Xeon og at man ikke \u00f8nsker \u00e5 vente p\u00e5 finesser som Intel lover skal komme i senere revisjoner av deres prosessorarkitektur. Dette er en uttalelse som naturligvis er en sv\u00e6rt god referanse for AMD.\n\n(Kilde: InformationWeek)\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2a1d470-f3e6-4355-a524-3b87d70f8ebe"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsvarte-gullet-i-snowboardcross-230111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:45:52Z", "text": "# Forsvarte gullet i snowboardcross\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:25\n\nPublisert: 16.feb.2010 00:53\n\n - \n \n Seth Wescott gjorde i Vancouver som han gjorde i Torino for fire \u00e5r siden, og vant OL-gull. FOTO: Lyle Stafford/Reuters FOTO: LYLE STAFFORD \n\nAmerikaneren Seth Wescott forsvarte OL-gullet fra Torino da han vant mennenes snowboardcross mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nS\u00f8lvet gikk til den canadiske hjemmekj\u00f8reren Mike Robertson, mens franske Tony Ramoin tok bronsen.\n\n**Stian Sivertzen og Joachim Havikhagen r\u00f8k rett ut av utslagsrundene da de kj\u00f8rte ut i \u00e5ttedelsfinalen mandag.**\n\nSivertzen be nummer 24 og Havikhagen nummer 25 i kvalifiseringen. De 32 beste tok seg videre til utslagsrundene, men nordmennene fikk ingen god seeding.\n\nHavikhagen og Sivertzen kom begge i annet heat i \u00e5ttedelsfinalen, sammen med amerikanske Nate Holland (8 i kvalifiseringen) og australske Damon Hayler (9 i kvalifiseringen). Da Sivertzen forsvant ut i sikkerhetsnettet og Havikhagen falt, ble det lett for Holland og Hayler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eb964d7-bab2-4e14-8a56-e2ae765ec2d6"} +{"url": "http://docplayer.me/2409339-Med-fokus-pa-klimaendringer-vann-og-avlopssystemer-overvann-og-vannforsyning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:00Z", "text": "1 med fokus p\u00e5 klimaendringer, vann og avl\u00f8pssystemer, overvann og vannforsyning. Februar 2015\n\n\n\n2 Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n\n\n4 Prosjektet f\u00f8lger av kommunens plan for forvaltningsrevisjon, og retter fokuset p\u00e5 Stavanger kommune sin oppf\u00f8lging av deler av klima- og milj\u00f8planen for Det er gjennomf\u00f8rt intervjuer individuelt eller i gruppe av totalt 20 ledere og medarbeidere i bymilj\u00f8 og utbygging, kultur og byutvikling og personal og organisasjon. I tillegg er det gjennomf\u00f8rt rutinekartlegging og dokumentgransking. Hovedfunn: - M\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen er forankret i kommuneplanen, og det er utarbeidet detaljplaner for \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene. - Kommunen har kommet langt i arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp tiltak og oppn\u00e5 m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen knyttet til klimatilpasning og rent og godt drikkevann. - Kommunen oppn\u00e5dde i \u00e5rene ikke m\u00e5let om 1% utskiftingstakt for vannledningsnettet og 1% utskiftingstakt for avl\u00f8psnettet. - Kommunen har et h\u00f8yt lekkasjetap. - Kommunen har en sikker vannforsyning og et rent og godt drikkevann. - Flere av vannforekomstene i kommunen har ikke god \u00f8kologisk tilstand eller god kjemisk tilstand. Plandokumenter Stavanger kommune har utarbeidet en klima- og milj\u00f8plan for perioden I denne er det satt opp m\u00e5l som blant annet omhandler klimatilpasning, rene ferskvann, ren sj\u00f8 og rent og godt drikkevann. Klima- og milj\u00f8planen er forankret i kommuneplanen, og kommunen har detaljerte planer for oppf\u00f8lging av aktuelle deler av klima- og milj\u00f8planen. Kommunen har blant annet en hovedplan for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p og en plan for lekkasjereduksjon. Kommunen har en gammel saneringsplan, som Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 revidere oftere. Fylkesmannen har hatt kommentarer og innsigelser til noen omr\u00e5de- og detaljreguleringsplaner i forhold til klimatilpasning. Klimatilpasning Stavanger kommune har deltatt i en rekke prosjekter innen klimautfordringer og f\u00e5tt utviklet klima-ros og analysemoduler i de eksisterende GIS-systemene ArcGIS og GISLINE. Kommunen har begynt \u00e5 ta systemene i bruk i plan- og beredskapsarbeid. Kommunen er godt i gang med \u00e5 bygge opp kunnskaper innenfor klimatilpasning, og det er gjennomf\u00f8rt en helhetlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse for Stavanger-regionen og for Stavanger kommune. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n5 Drikkevann Drikkevann er underlagt strenge kvalitetskrav, og det tas en rekke pr\u00f8ver for \u00e5 unders\u00f8ke kvaliteten. Mattilsynet f\u00f8rer tilsyn med drikkevannseiere, og Stavanger kommune f\u00e5r gode tilbakemeldinger i Mattilsynets \u00e5rlige revisjon. Resultatene p\u00e5 vann- og avl\u00f8psverkets sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra 2013 viser at innbyggerne er forn\u00f8yde med drikkevannet, og kommunen oppn\u00e5r en score p\u00e5 mellom 4,9-5,3 av 6 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som omhandler drikkevannet. Vannkvaliteten scorer ogs\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 Norsk Vann sin kvalitetsvurdering. Sikkerheten for vannforsyningen er god, og kommunen har rutiner for \u00e5 h\u00e5ndtere vannledningsbrudd. IVAR arbeider med \u00e5 f\u00e5 en ny reservehovedledning som vil gj\u00f8re vannleveringen enda sikrere. Kommunen har god slokkevannsdekning. Med unntak av m\u00e5let knyttet til lekkasjetap, s\u00e5 oppn\u00e5r kommunen m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen for rent og godt drikkevann. Vannforekomster Stavanger kommune har som m\u00e5l at alle vannforekomster skal ha god \u00f8kologisk balanse. Store Stokkavatnet oppn\u00e5r god \u00f8kologisk tilstand, men ikke H\u00e5landsvannet og Mosvatnet. Mosvatnet og H\u00e5landsvannet tilfredsstiller heller ikke brukerinteressen fritidsfiske. N\u00e5r det gjelder sj\u00f8, s\u00e5 oppn\u00e5r ikke Hafrsfjord og Gandsfjorden ytre god \u00f8kologisk tilstand eller god kjemisk tilstand. Stavanger havn og Byfjorden oppn\u00e5r god \u00f8kologisk tilstand, men ikke god kjemisk tilstand. Det er fremdeles avl\u00f8p som slippes direkte ut i vannforekomster, og det er avrenning fra landbruket. Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 utarbeide en konkret plan for n\u00e5r utslippene skal v\u00e6re sanert. Kommunen er kommet godt i gang med arbeidet med \u00e5 utvikle mer kunnskap om forurensede sedimenter i sj\u00f8en, og avventer p\u00e5 en rapport fra Cowi, f\u00f8r det skal besluttes hva som skal gj\u00f8res videre. Badeplassene har stort sett god badevannskvalitet. Avl\u00f8p Stavanger kommune hadde i 2013 ca. 587 km kommunale spillvannsf\u00f8rende ledninger. Av disse er 43% fellesledninger, noe som inneb\u00e6rer at overvann fra vei, gr\u00f8nt omr\u00e5der o.l. g\u00e5r i de samme ledningene som avl\u00f8p. Totalt i Norge utgj\u00f8r fellesledninger ca. 20%. Det er en del utlekking og innlekking fra r\u00f8rene. For \u00e5 vedlikeholde avl\u00f8psnettet spyler kommunen ca meter med r\u00f8r \u00e5rlig. P\u00e5 Norsk Vann sin \u00e5rlige vurdering av avl\u00f8pskvaliteten oppn\u00e5dde kommunen i 2013 en score p\u00e5 2,8 av 4. Kommunen scorte ikke godt nok p\u00e5 ledningsnettets funksjon, og IVAR overholdt ikke rensekravet til avl\u00f8p. Innbyggerne og \u00f8vrige abonnenter i Stavanger kommune er i stor grad forn\u00f8yde med de kommunale avl\u00f8pstjenestene, og Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n6 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om de er forn\u00f8yde med avl\u00f8pstjenesten oppn\u00e5r kommunen et resultat p\u00e5 5 av 6. Lekkasje og utskiftingstakt Stavanger kommune har i dag et stort lekkasjetap fra sine vannledninger, og har som m\u00e5l \u00e5 redusere dette og redusere vannkj\u00f8pet. I 2014 kj\u00f8pte kommunen ca. 19,1 millioner m\u00b3 vann, og m\u00e5let er at vannkj\u00f8pet ikke skal v\u00e6re st\u00f8rre enn 17 millioner m\u00b3 innen Stavanger kommune arbeider systematisk med lekkasjereduksjon, og vannkj\u00f8pet har siden 2010 blitt lavere, men det var en \u00f8kning i vannkj\u00f8pet fra 2013 til Kommunen har et h\u00f8yt lekkasjetap, og Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 \u00e5rlig evaluere om tiltakene kommunen har iverksatt er tilstrekkelig for \u00e5 redusere vannkj\u00f8pet og lekkasjetapet. Stavanger kommune n\u00e5r i perioden ikke m\u00e5let om 1% utskifting av vannledninger og 1% utskifting av avl\u00f8psledninger \u00e5rlig. I 2013 var utskiftingstakten p\u00e5 vannledninger p\u00e5 0,54% og utskiftingstakten p\u00e5 avl\u00f8psledninger p\u00e5 0,55%. Dette f\u00f8rer til et stort utskiftingsetterslep. Stavanger kommune bruker i liten grad no-dig l\u00f8sninger, noe som kan \u00f8ke utskiftingstakten. Kommunen har ikke en langtidsplan som viser hvilke ledninger som b\u00f8r skiftes ut, det bestilles ikke i tr\u00e5d med 1% utskiftingstakt og bestillingene kommer sent til plan og anlegg. Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 iverksette n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre at m\u00e5let om 1% utskiftingstakt kan n\u00e5s, herunder vurdere behov for en lengre planleggingshorisont og behov for \u00e5 ta i bruk andre metoder for utskifting av ledninger. Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 revidere saneringsplanen jevnlig, og vurdere om flere soner b\u00f8r ha separate ledninger. Overvann Revisjonens inntrykk er at Stavanger kommune er kommet godt i gang med arbeidet med \u00e5 tilrettelegge for bedre overvannsh\u00e5ndtering. Kommunen har tatt viktige grep i den forsl\u00e5tte kommuneplanen, og det er innvilget mer penger til rensing av rister og sandfangere. Det er dannet en overvannsgruppe blant ansatte i bymilj\u00f8 og utbygging som vil bidra til \u00f8kt kompetanse og samhandling p\u00e5 tvers. For \u00e5 sikre at overvann blir godt integrert i omr\u00e5de- og reguleringsplaner, b\u00f8r overvannsgruppen utvides med representanter i fra byplan og evt. andre avdelinger. Avrenning fra S\u00f8rmarka er et problem som kommunen b\u00f8r jobbe videre med. Rapporteringsordninger For \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen, samarbeider milj\u00f8seksjonen tett med de enkelte fagavdelingene som \u00abeier\u00bb m\u00e5lene. Fremdriften for m\u00e5lene styres i stor grad Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n7 av tiltak som fremg\u00e5r av handlings- og \u00f8konomiplanen. I tillegg har vann- og avl\u00f8psverket satt opp tiltak i hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p og i plan om lekkasjereduksjon. I 2013 ble det utarbeidet en statusrapport for klima- og milj\u00f8planen med indikatorer for noen av m\u00e5lene. Det skal utarbeides en mer komplett statusrapport for Vann- og avl\u00f8psverket rapporterer i tillegg \u00e5rlig gjennom Stavanger kommune sin \u00e5rsrapport. Vi anbefaler Stavanger kommune \u00e5: sikre klimatilpasninger i omr\u00e5de- og detaljreguleringsplaner. \u00e5rlig evaluere om tiltakene kommunen har iverksatt er tilstrekkelig for \u00e5 redusere vannkj\u00f8pet og lekkasjetapet. iverksette n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 sikre at m\u00e5let om 1% utskiftingstakt kan n\u00e5s, herunder vurdere behov for en lengre planleggingshorisont og behov for \u00e5 ta i bruk andre metoder for utskifting av ledninger. revidere saneringsplanen jevnlig, og i den forbindelse vurdere om flere soner b\u00f8r ha separate ledninger. utarbeide konkrete handlingsplaner med delm\u00e5l, tiltak og tidsperspektiv for de m\u00e5l i klima- og milj\u00f8planen som kommunen per i dag er lengst fra \u00e5 n\u00e5. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n8 R\u00e5dmannens kommentar datert Etter R\u00e5dmannens vurdering fremst\u00e5r revisjonsrapporten som en grundig gjennomgang av kommunens arbeider for \u00e5 tilfredsstille deler av m\u00e5lene i Klima- og milj\u00f8planen. Rapporten anbefaler \u00e5 sikre klimatilpasning i omr\u00e5de- og reguleringsplaner. Klimatilpasning er et tema i utkastet til ny kommuneplan, og der er det foresl\u00e5tt f\u00f8ringer som skal sikre at dette blir ivaretatt. Stavanger kommune har fremdeles et h\u00f8yt vannlekkasjetap, og det er laget en egen temaplan for reduksjon av vannlekkasjene. Arbeidet med \u00e5 redusere vannlekkasjene er i rute i forhold til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningen om kj\u00f8p av maksimalt 17 mill. m 3 innen Det har v\u00e6rt en utfordring \u00e5 oppn\u00e5 den \u00e5rlige m\u00e5lsetningen om 1 % utskifting av ledningsnettet. Fornyelsestakten vil v\u00e6re avhengig av mange faktorer, blant annet den \u00e5rlige prosjektportef\u00f8ljen med tanke p\u00e5 prosjektenes kompleksitet, men ogs\u00e5 kapasiteten p\u00e5 plan- og utf\u00f8rersiden. Rapporten peker p\u00e5 muligheter som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke utskiftingstakten, blant annet mer langsiktige bestillinger, klarere m\u00e5lsetning for hvert \u00e5r og \u00f8kt bruk av alternative rehabiliteringsmetoder (\u00abNo-dig\u00bb). I rapporten fremg\u00e5r det at kommunen b\u00f8r legge opp til at flere soner har separat avl\u00f8pssystem. Dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av plan for separering og fremmedvannsreduksjon. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n9 Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n10 Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n11 Bakgrunnen for prosjektet f\u00f8lger av kommunens plan for forvaltningsrevisjon. I planen er det prioritert et prosjekt om kommunens klima- og milj\u00f8plan. Mandat for prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i m\u00f8tet Det fremg\u00e5r av kontrollutvalgets bestilling at f\u00f8lgende problemstillinger skal besvares: Er m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen forankret i kommuneplanen, og er det utarbeidet detaljplaner for \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen? 1 Hva er status for kommunens m\u00e5loppn\u00e5else innen klimatilpasning? Hva er status for m\u00e5loppn\u00e5else i kommunens milj\u00f8 og klimaplan for innsatsomr\u00e5de 3, Rene ferskvann og ren sj\u00f8, og for innsatsomr\u00e5de 4, Rent og godt drikkevann? Hva er utskiftingstakten for det kommunale vannledningsnettet, og hvordan vurderes utskiftingstakten opp mot st\u00f8rrelsen p\u00e5 lekkasjetapet? Sikkerhet overfor vannforsyning og drikkevann, samt overvann. F\u00f8lges vedtatte planer? Hvordan styres fremdrift av planer? Hvilke verkt\u00f8y, m\u00e5leredskaper og styrings- og rapporteringsordninger finnes for \u00e5 sikre at m\u00e5lsettingene n\u00e5s? Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som brukes for \u00e5 vurdere funnene i unders\u00f8kelsene. Revisjonskriteriene skal v\u00e6re begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte omr\u00e5det, for eksempel lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er f\u00f8lgende kriteriegrunnlag anvendt: - klima- og milj\u00f8planen - kommuneplanen - drikkevannsforskriften - forskrift om kommunal beredskapsplikt - forurensningsloven - hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p For \u00e5 samle inn data har vi gjennomf\u00f8rt intervjuer av totalt 20 ledere/ansatte i kultur og byutvikling, bymilj\u00f8 og utbygging og personal og organisasjon. Vi har gjennomf\u00f8rt rutinekartlegging og dokumentgransking. 1 Ordlyden i dette m\u00e5let er noe justert i forhold til opprinnelig mandat. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n12 En n\u00e6rmere omtale av kilder ligger i vedlegg 1). V\u00e5r samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til \u00e5 besvare prosjektets form\u00e5l og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Overvann: overflateavrenning (regn, smeltevann) fra g\u00e5rdsplasser, gater, takflater osv. som avledes p\u00e5 overflaten, i overvannsledning (separatsystem) eller sammen med spillvann (fellessystem). Fellesledning: ledning for samlet borttransport av spillvann, overvann, drensvann og evt. takvann. Resipient: er en betegnelse p\u00e5 vannforekomster som mottar utslipp av avl\u00f8psvann. Overvannsledninger: ledning for transport av overvann og eventuelt drensvann ved separatsystemet. Spillvann: forurenset avl\u00f8psvann fra bebyggelse og industri. S\u00e6rlig benyttet om avl\u00f8psvann som ledes bort i egen ledning ved separatsystemet. Spillvannsledninger: ledning for transport av forurenset avl\u00f8psvann fra bebyggelse og industri. Spillvannsledninger frakter alt avl\u00f8psvannet direkte til renseanlegg. Fellessystem: avl\u00f8pssystem, hvor spillvann, overvann, drensvann og eventuelt takvann ledes bort i felles ledning. Separatsystem: avl\u00f8pssystem med separat avledning av spillvann og overvann. En ledning for spillvann og en ledning for overvann. Overvann fraktes til n\u00e6rmeste resipient. Fremmedvann: er n\u00e5r det lekker inn dreneringsvann fra bygninger, overvann, grunnvann eller drikkevann inn i avl\u00f8psledninger eller kummer. (Trondheim kommunerevisjon rapport 11/2012 vann og avl\u00f8p.) Overl\u00f8p: benyttes ved fellessystem for avlastning av nedenforliggende ledning eller renseanlegg ved store nedb\u00f8rsmengder eller sn\u00f8smelting. N\u00e5r overl\u00f8pene trer i drift, fraktes overflatevannet til resipient og \u00abnormal mengden\u00bb til rensing. Termostabile koliforme bakterier TKB: er tarmbakterier fra mennesker og dyr som ikke overlever lenge ute i naturen. Det er derfor en god indikatorbakterie. Dersom det blir p\u00e5vist slike bakterier i vannpr\u00f8ven, er det et tegn p\u00e5 fersk lokal forurensing. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n\n\n14 Det er flere avdelinger i fra tjenesteomr\u00e5dene bymilj\u00f8 og utbygging, kultur og byutvikling og personal og organisasjon som er involvert i arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5l og tiltak i forhold til denne forvaltningsrevisjonens omr\u00e5de. Bymilj\u00f8 og utbygging I tjenesteomr\u00e5det bymilj\u00f8 og utbygging er det tre avdelinger og en stabsseksjon som er involvert i arbeidet med oppf\u00f8lging knyttet til aktuelle deler av klima- og milj\u00f8planen. Vann- og avl\u00f8psverket har ansvar for \u00e5 bygge ut, forvalte, drifte og vedlikeholde vannog avl\u00f8psanlegget. Avdelingen er inndelt i tre seksjoner, hvor seksjon for myndighet har ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn hjemlet i forurensningsloven og fakturering av gebyrer. Seksjon for produksjon har ansvar for drift og forebyggende vedlikehold av vann og avl\u00f8psnettet med installasjoner. Denne seksjonen har et driftskontrollanlegg p\u00e5 Forus. Seksjon for forvaltning som har ansvar for forvaltning av vann og avl\u00f8psstrukturen, fornyelsesplanlegging og bestillerfunksjon b\u00e5de for produksjon og nye anlegg. Plan- og anleggsavdelingen uf\u00f8rer arbeid etter bestilling i fra vann- og avl\u00f8psverket og fra park og vei. De prosjekterer, planlegger og utf\u00f8rer anleggsarbeid. Ca. 60% av arbeidet knyttet til vann og avl\u00f8p uf\u00f8rer de selv, mens ca. 40% av arbeidet lyses ut p\u00e5 anbud. Ansatte i fra plan- og anleggsavdelingen er anleggsleder p\u00e5 alle prosjektene. Park- og veiavdelingen har som oppgave \u00e5 forvalte, planlegge, bygge, utvikle og s\u00f8rge for vedlikehold av torg, plasser, gater, uterom ved skoler, barnehager, kommunale bygg, parker, utend\u00f8rs idrettsanlegg, n\u00e6rmilj\u00f8anlegg, friarealer og naturomr\u00e5der. Avdelingen er bestiller for investeringer, drift og vedlikehold til park, vei- og trafikkform\u00e5l. Milj\u00f8seksjonen er en fagseksjon og tilrettelegger for at milj\u00f8hensyn skal v\u00e6re en selvsagt del av alt arbeidet som utf\u00f8res i kommunen. Milj\u00f8seksjonen har det overordnede ansvaret for klima- og milj\u00f8planen. Kultur og byutvikling Kultur og byutvikling har to aktuelle avdelinger; byplan og kommuneplan. Byplanavdelingen har ansvaret for offentlige og private reguleringsplaner, Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n15 omr\u00e5deregulering og detaljregulering. I tillegg har de ansvar for konsekvensutredninger som f\u00f8lge av disse planene. Kommuneplanavdelingen har ansvar for koordinering og utarbeidelse av kommuneplanen og andre overordnede planer, med tilh\u00f8rende utredninger og analyser. Personal og organisasjon Avdelingen for samfunnssikkerhet og beredskap er kommunens faginstans p\u00e5 samfunnssikkerhet og beredskap. Oppgavene er blant annet \u00e5 kartlegge risiko for befolkningen i Stavanger, forebygge risiko og h\u00e5ndtere eventuelle hendelser. I krisesituasjoner er avdelingen direkte underlagt r\u00e5dmannen. Avdelingen er involvert i en rekke prosjekter b\u00e5de sammen med andre kommuner, forskermilj\u00f8er o.l. Stavanger natur- og idrettsservice KF Stavanger natur og idrettsservice er et kommunalt foretak som utf\u00f8rer drift og vedlikeholdsoppgaver knyttet til turstier, park, vei, idrettsanlegg, naturomr\u00e5der o.l. IVAR ekstern leverand\u00f8r Stavanger kommune f\u00e5r levert vann fra IVAR. IVAR eies av 12 kommuner i Rogaland. Bedriften har som form\u00e5l \u00e5 anlegge og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avl\u00f8p og renovasjon. De leverer drikkevann til ca mennesker. Sentralrenseanlegg Nord-J\u00e6ren (SNJ) er IVAR sitt st\u00f8rste renseanlegg. Det tar imot og behandler avl\u00f8psvannet fra Stavanger, Sola, Gjesdal, Sandnes og Randaberg. Stavanger kommune har en rekke planer der klima og milj\u00f8 inng\u00e5r. Denne forvaltningsrevisjonen er avgrenset til omr\u00e5dene klimatilpasning og ren og sunn by. For ren og sunn by omhandles rene ferskvann og ren sj\u00f8 og rent og godt drikkevann. Revisjonskriterier M\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen er forankret i kommuneplanen. Det er utarbeidet detaljerte planer for \u00e5 f\u00f8lge opp m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen. Klima- og milj\u00f8planen Stavanger kommune har utarbeidet en klima- og milj\u00f8plan for perioden For klimatilpasning har Stavanger kommune satt opp f\u00f8lgende m\u00e5l og innsatsomr\u00e5der: \u00abStavanger kommune vil bygge opp kunnskap og verkt\u00f8y for \u00e5 takle de utfordringene klimaendringene bringer.\u00bb Innsatsomr\u00e5de 1: \u00abKommunen vil utvikle verkt\u00f8y og metoder for \u00e5 gj\u00f8re gode beslutninger b\u00e5de i plan- og i beredskapssammenheng (klima-ros, klima-gis.)\u00bb Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n16 Innsatsomr\u00e5de 2: \u00abStavanger kommune vil bygge opp kunnskap om klimatilpasning og sikre at vi kan h\u00e5ndtere de ulike endringene som kommer i fremtiden p\u00e5 en god m\u00e5te og forebygge skader.\u00bb Stavanger kommune har som m\u00e5l at befolkning, natur- og vannmilj\u00f8, kulturminner, bygg og anlegg ikke skal utsettes for skadelig eller u\u00f8nsket forurensning. For rene ferskvann og ren sj\u00f8 st\u00e5r det: \u00abStavanger kommune vil bygge ut og forvalte vann- og avl\u00f8pssystemene p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer innbyggerne og n\u00e6ringslivet vannkvaliteter som tilfredsstiller statens krav og brukergruppenes behov. Det inneb\u00e6rer: Alle vannforekomster har en vannkvalitet som tilfredsstiller brukerinteressenes normer for vannkvalitet. Alle utslippskrav overfor kommunen og IVARs avl\u00f8pstjenester for Stavanger er oppfylt med gode marginer. Innbyggerne og \u00f8vrige abonnenter er forn\u00f8yde med de kommunale avl\u00f8pstjenestene. Utvikle mer kunnskap om forurensede sedimenter i sj\u00f8en med tanke p\u00e5 hva som m\u00e5 til for \u00e5 stoppe tilsig fra land og for \u00e5 hindre spredning i sj\u00f8. Statens m\u00e5l er \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt tiltak for \u00e5 oppheve kostholdsr\u00e5d innen 2015.\u00bb For rent og godt drikkevann st\u00e5r det: \u00abStavanger kommune skal sikre at alle innbyggere og n\u00e6ringsvirksomheter har sikker og tilfredsstillende vannforsyning. Viktige delm\u00e5l i arbeidet er: Vannet i kranen skal alltid v\u00e6re kj\u00f8lig, friskt og godt uten fremtredende smak, lukt eller farge. Alminnelig slokkevannsdekning (20 l/s) skal tilfredsstilles i alle boligomr\u00e5der. Det arbeides for \u00e5 kunne levere dekning med 50 l/s til st\u00f8rst mulig del av kommunen. Leveringssikkerheten skal v\u00e6re god. Ledningsbrudd skal ikke medf\u00f8re at deler av kommunen blir uten vann. Lekkasjetapet skal under 20 %.\u00bb Kommuneplanen Kommuneplanen ble vedtatt av bystyret og er kommunens \u00f8verste styringsdokument. S\u00e5ledes er flere av de omr\u00e5dene vi ser p\u00e5 i denne forvaltningsrevisjonen forankret i kommuneplanen. I forhold til vann og avl\u00f8p fremg\u00e5r det blant annet at det skal v\u00e6re h\u00f8y kvalitet p\u00e5 drikkevann, h\u00f8y leveringssikkerhet, og det skal finnes en beredskap dersom det skjer brudd i forsyningen. Avl\u00f8psnettet skal ha god infrastruktur, og ledningsnettet i vann- og avl\u00f8pssektorene skal forbedres. I forhold til rene ferskvann og ren sj\u00f8 st\u00e5r det: \u00abEUs vanndirektiv har m\u00e5l om \u00e5 sikre god milj\u00f8standard, dvs. tiln\u00e6rmet naturtilstand i ferskvann, grunnvann og kystvann. Direktivet forutsetter at vannkvalitet skal v\u00e6re tema i all kommunal planlegging. Det inneb\u00e6rer tiltak for \u00e5 beskytte og forbedre vannressursene.\u00bb Samfunnsdelen skildrer noen av de klimautfordringene som Stavanger kommune st\u00e5r ovenfor, herunder havstigning og overvann. I arealdelen ble det i 2010 det satt opp en retningslinje i forhold til samfunnssikkerhet som lyder: \u00ab1. All bebyggelse som har gulv lavere enn meter over havet m\u00e5 vurderes med hensyn til flomfare. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n17 2. Ved planlegging av ny bebyggelse n\u00e6r sj\u00f8en skal bygningene ha tilstrekkelig avstand til sj\u00f8en for \u00e5 eliminere risiko for skade ved p\u00e5renning av skip. 3. Det skal settes av tilstrekkelig areal til h\u00e5ndtering og fordr\u00f8yning av overvann ved ekstremnedb\u00f8r. 4. System for h\u00e5ndtering av overvann ved overskridelse av kapasitetsgrensa for avl\u00f8pssystemet (flomveier) skal utredes.\u00bb H\u00f8sten 2014 hadde kommunen en ny kommuneplan for perioden ute p\u00e5 f\u00f8rstegangsh\u00f8ring, og planen skal legges frem for bystyret etter sommeren I den er klimautfordringene skildret grundigere, og det gj\u00f8res flere tiltak. I fremtiden skal bl\u00e5gr\u00f8nn arealfaktor legges til grunn i arealplanleggingen, det skal gjennomf\u00f8res en flomveikartlegging og framtidig havniv\u00e5 og flomutsatte omr\u00e5der skal kartlegges n\u00e6rmere. Retningslinjer som gjaldt i forhold til samfunnssikkerhet er i forslaget til ny kommuneplan gjort om til bestemmelser, noe som vil si at de ikke kan fravikes. Hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p Hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p ble vedtatt av bystyret og gjelder fram til Planen er vann- og avl\u00f8psverkets overordnede styrende dokument og tar utgangspunkt i kommuneplanen og klima- og milj\u00f8planen. Den beskriver n\u00e5situasjonen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p, og de utfordringer som kommunen st\u00e5r overfor p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Det er satt opp m\u00e5l for vannforekomster og for avl\u00f8pssystemene. M\u00e5lene fremg\u00e5r av vedlegg 2. Plan for lekkasjereduksjon Kommunen har h\u00f8ye lekkasjetall og i forbindelse med arbeidet med \u00e5 redusere disse, er det utarbeidet en temaplan for lekkasjereduksjon som skal ligge til grunn for vannog avl\u00f8psverkets videre arbeid med lekkasjer i perioden Det er satt opp m\u00e5l for det \u00e5rlige forbruket av vann for perioden , og utarbeidet strategier. Plan for sanering Kommunen har en omfattende saneringsplan fra 1983, som sist ble revidert og vedtatt av bystyret i Her fremg\u00e5r det hvilke soner (omr\u00e5der) som skal ha fellesledninger og hvilke som skal ha separatledninger. I hovedplanen for vann og avl\u00f8p st\u00e5r det at eksisterende saneringsplan skal revideres, men etter det revisjonen har f\u00e5tt opplyst vil det isteden bli utarbeidet en temaplan for fremmedvannsreduksjon og separering. I denne inng\u00e5r det en del knyttet til sanering. Kloakkrammeplan Den siste reviderte kloakkrammeplanen for Stavanger kommune er kloakkrammeplanen fra 2001: \u00abAvl\u00f8psplan for by\u00f8yene og gjenst\u00e5ende rammeplanlegging\u00bb. De direkte utslippene til sj\u00f8 skulle v\u00e6rt ferdig sanert, men m\u00e5let er n\u00e5 \u00e5 sanere de innen Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n18 Reguleringsplan (omr\u00e5deplaner og detaljreguleringsplaner) Plan og bygningsloven (pbl) stiller en rekke krav til reguleringsplaner, og i arbeidet med reguleringsplaner m\u00e5 byplan ta utgangspunkt i gjeldende retningslinjer og bestemmelser i kommuneplanen. Etter at overvann kom inn i kommuneplanen i 2010, har byplan hatt mer fokus p\u00e5 overvannsh\u00e5ndtering i reguleringsplaner. For prosjektet J\u00e5tt\u00e5 Nord er det utarbeidet en rammeplan for overvannsh\u00e5ndtering. Fylkesmannen har mulighet til \u00e5 komme med innsigelser til reguleringsplanene. Fylkesmannen har, etter det revisjonen er kjent med, ikke hatt innsigelser til overvannsh\u00e5ndtering i planer, men de har hatt noen kommentarer og kommet med faglige r\u00e5d. Dette gjelder blant annet for omr\u00e5deplan 2442, J\u00e5tt\u00e5 nord og for detaljplan 2514P selvbyggerfelt B7 p\u00e5 Tastarust\u00e5. I uttalelsen for detaljplan 2514P Tastarust\u00e5 st\u00e5r det blant annet: \u00abN\u00e5r omr\u00e5det er ferdig utbygd vil avrenningshatigheten for overvann \u00f8ke, og ledningsnettet for \u00abnedstr\u00f8ms\u00bb bebyggelse kan f\u00e5 kapasitetsproblemer. Fylkesmannen mener ROS-analysen p\u00e5 dette punktet er mangelfull. Forslag til avb\u00f8tende tiltak med nedgravd volum utenfor planomr\u00e5det mener vi er utilfredsstillende. Fordr\u00f8yning og infiltrasjon b\u00f8r l\u00f8ses innenfor planomr\u00e5det, helst med \u00e5pne l\u00f8sninger.\u00bb I utkastet til omr\u00e5deplan for Madla/Revheim er overvannsh\u00e5ndtering l\u00f8st med \u00e5pne l\u00f8sninger. I kommuneplanen fra 2010 er havstigning omtalt i en retningslinje. Fylkesmannen har de senere \u00e5rene hatt innsigelser som er knyttet til havniv\u00e5stigning til tre omr\u00e5de/detaljplanene fra Stavanger kommune. I detaljplan 2393P Skansenkvartalet skriver fylkesmannen: \u00abPlanforslaget er ikke i tr\u00e5d med kommuneplanens bestemmelser om samfunnssikkerhet, ved at foresl\u00e5tt bebyggelse ligger delvis lavere enn kote 3. Planforslaget er ikke er i tr\u00e5d med kommunedelplanens retningslinjer for sentrumshalv\u00f8ya ved at det er planlagt kjeller. Det er ikke laget en ROS- analyse, slik en skal etter pbl 4-3. Konsekvenser av havniv\u00e5stigning er ikke tilstrekkelig utredet. I sjekkliste for ROS-analyse heter det: Dersom bebyggelsens gulv er delvis lavere enn +3.0 meter over havet m\u00e5 (det) vurderes med hensyn til flomfare jf. kommuneplanen for Stavanger. Dette er ikke gjort.\u00bb Vurdering M\u00e5lene som omhandler klimatilpasning, ren ferskvann og ren sj\u00f8 er forankret i gjeldende kommuneplan. Det er utarbeidet flere detaljerte planer for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene om ren ferskvann og ren sj\u00f8. Det er utarbeidet en hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p hvor det er satt opp mer spesifiserte m\u00e5l og tiltak for rene ferskvann og ren sj\u00f8 og for rent og godt drikkevann. I tillegg er det utarbeidet en plan for lekkasjereduksjon. B\u00e5de saneringsplanen og kloakkrammeplanen er gamle, og revisjonen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l med hvorfor det ikke foreligger en mer oppdatert saneringsplan. Vi har f\u00e5tt opplyst at det skal utarbeides en temaplan for fremmedvannsreduksjon og separering i Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n19 Kommentarene og innsigelsene fra fylkesmannen i reguleringsplaner indikerer at det gjenst\u00e5r noe f\u00f8r klimatilpasning er godt ivaretatt i reguleringsplanene. Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 revidere saneringsplanen jevnlig og sikre klimatilpasninger i omr\u00e5de- og detaljreguleringsplaner. If\u00f8lge forskrift om kommunal beredskapsplikt 4 og 6 skal kommunene med utgangspunkt i den helhetlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan som skal oppdateres \u00e5rlig. Revisjonskriterier: Stavanger kommune er i gang med \u00e5 utvikle verkt\u00f8y og metoder for \u00e5 gj\u00f8re gode beslutninger b\u00e5de i plan- og i beredskapssammenheng. (klima-ros, klima-gis) Stavanger kommune er i gang med \u00e5 bygge opp kunnskap om klimatilpasning for \u00e5 sikre at kommunen kan h\u00e5ndtere de ulike endringene som kommer i fremtiden p\u00e5 en god m\u00e5te og forebygge skader. Kommunen har gjennomf\u00f8rt en helhetlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse, og oppdaterer overordnet beredskapsplan \u00e5rlig. Funn klimatilpasninger Stavanger kommune har som m\u00e5l \u00e5 bygge opp kunnskap og verkt\u00f8y for \u00e5 takle de utfordringene klimaendringene bringer. I forbindelse med arbeidet med klimatilpasning har Stavanger kommune deltatt i en rekke forskningsprosjekter. Ett av disse er NORADAPT-prosjektet, hvor kommunen i samarbeid med forskere og syv andre utvalgte prosjektkommuner gjennomf\u00f8rte en studie der kommunene selv skulle utrede sin s\u00e5rbarhet overfor klimaendringer. Deltakelsen i dette prosjektet ga Stavanger kommune en god oversikt over hvilke klimautfordringer kommunen kan st\u00e5 ovenfor. I rapporten 2 fikk Stavanger kommune skryt for \u00e5 v\u00e6re en foregangskommune innenfor klima, blant annet fordi kommunen tidlig vedtok en klima- og milj\u00f8plan og fordi kommunen er med i prosjektet \u00abFremtidens byer\u00bb. Klimautfordringene som st\u00e5r i kommunens klima- og milj\u00f8plan har utgangspunkt i resultater fra NORADAPT-prosjektet. Disse klimautfordringene er h\u00f8yere vannstand, mildere vintre med mer nedb\u00f8r, h\u00f8yere temperaturer, lengre t\u00f8rkeperioder i sommerhalv\u00e5ret, mer ekstremv\u00e6r i form av sterk vind og h\u00f8y nedb\u00f8rintensitet. 2 CICERO Rapport 2012:01. NORADAPT- Community Adaption and Vulnerability in Norway - sluttrapport Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n20 Det foreligger flere rapporter som sier noe om forventet havstigning. I tabell 1 er det satt opp en oversikt over framtidig havniv\u00e5stigning ut fra tall oppgitt i rapporten havniv\u00e5stigning estimater over framtidig havstigning i norske kystkommuner. Tabell 1 Oversikt forventet havniv\u00e5stigning- Kilde: Rapport havniv\u00e5stigning fra DSB 2050 min 2050 maks 2100 Min 2100 Maks Forventet havstigning 17 cm 39 cm 58 cm 113 cm Stormflo 143 cm 165 cm 189 cm 244 cm Det er usikkerhet knyttet til hvor mye havet vil stige og n\u00e5r det vil stige, og det er i tabellen satt opp det som minimum forventes, og det som maksimum forventes. I Stavanger forventes en \u00f8kning i temperaturen, prim\u00e6rt om vinteren, og middeltemperaturen forventes \u00e5 stige med opp til 1,5 C. Om sommeren kan det bli flere varme dager med temperatur over 25 C. Dette kan gi utfordringer i forhold til t\u00f8rke. Det forventes mer nedb\u00f8r om vinteren, sommeren og h\u00f8sten. I tillegg forventes det mer ekstremnedb\u00f8r, noe som kan medf\u00f8re \u00f8kt risiko for flom i vassdrag, med fare for skade p\u00e5 infrastruktur, bygninger, landbruk og natur. Dersom det har v\u00e6rt nedb\u00f8r i en lengre periode og deretter kommer ekstremregn (intens regn i korttid), kan dette f\u00f8re til problemer med overvann. Avl\u00f8psanlegg vil kunne bli overbelastet og medf\u00f8re flom i tettbygde str\u00f8k. Gjennom intervjuer av ansatte i Stavanger kommune har vi f\u00e5tt opplyst at den st\u00f8rste klimautfordringen for kommunen er h\u00e5ndtering av overvann. Dette er n\u00e6rmere omtalt i kapittel 2.6. I forbindelse med arbeidet med den nye kommuneplanen er det gjennomf\u00f8rt en vurdering av risiko knyttet til arealdelsendringer der det blant annet vurderes risiko for overvann ved nye utbygginger. Verkt\u00f8y og metoder Stavanger kommune tok initiativ til et prosjekt med hensikt \u00e5 utvikle en metode for gjennomf\u00f8ring av risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyser innenfor klimatilpasning. Prosjektet ble gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Sintef/NTNU og Sandnes kommune. Metoden som er utviklet kalles Klima-ROS, og er if\u00f8lge Milj\u00f8direktoratet en videref\u00f8ring av tradisjonelle ROS-analyser, og en metode for \u00e5 se p\u00e5 klimaeffekter. For \u00e5 kunne visualisere og presentere informasjon om klimatilpasning p\u00e5 en god m\u00e5te, har Stavanger kommune og Sandnes kommune deltatt i et prosjekt kalt Klima-GIS. M\u00e5lsettingen med Klima-GIS var \u00e5 utvikle gode verkt\u00f8y for \u00e5 ta riktige beslutninger rundt klimatilpasning og arealdisponering i plan- og byggesaker og milj\u00f8- og klimasaker. Kommunen har f\u00e5tt utviklet analysemoduler i de eksisterende GISsystemene ArcGIS og GISLINE for bruk i plan- og beredskapsarbeid. Kommunen har n\u00e5 f\u00e5tt gode grunnlagsdata som er lagt inn i systemene. ArcGIS kan for eksempel Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n21 brukes til \u00e5 visualisere ekstremnedb\u00f8r og se hvor vannet samler seg. GISLINE kan for eksempel brukes til \u00e5 visualisere de fysiske konsekvensene av klimaendringer som havstigning, b\u00f8lgeh\u00f8yde, vind o.l. Dataene m\u00e5 alltid kvalitetssikres. Dataene kan brukes i reguleringsplaner, og saksbehandlere i byplan har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i systemene. N\u00e5r kommunen utarbeider reguleringsplaner der det for eksempel er bygninger n\u00e6r havet, kan det gj\u00f8res simuleringer som kan tas med i vurderingen av planen. Det er prosjektlederne i byplan som har ansvar for \u00e5 innhente de data de mener er aktuelle. N\u00e5r det er krav til konsekvensutredning i tr\u00e5d med forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, skal det if\u00f8lge vedlegg IV b, gj\u00f8res en vurdering av mulige trusler som f\u00f8lge av klimaendringer, herunder risiko ved havniv\u00e5stigning, stormflo, flom og skred. De dataverkt\u00f8yene som kommunen har, kan gj\u00f8re slike vurderinger mer korrekte. Saksbehandlerne s\u00f8ker hjelp fra avdeling fra samfunnssikkerhet og beredskap eller avdeling for geodata dersom de trenger det. Kunnskap for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere klimaendringer En av kommunens innsatsfaktor er at de vil bygge opp kunnskap om klimatilpasning og sikre at de kan h\u00e5ndtere de ulike endringene som kommer i fremtiden p\u00e5 en god m\u00e5te og forebygge skader og \u00f8deleggelser. Kommunene Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes har i flere \u00e5r samarbeidet uformelt om sp\u00f8rsm\u00e5l og utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, og i januar 2012 ble det inng\u00e5tt en skriftlig avtale om regionalt samarbeid om samfunnssikkerhet. Resultatet foreligger i to rapporter fra 2013, en sammendragsrapport for helhetlig risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse for Stavanger regionen og en kun for Stavanger kommune. I klima- og milj\u00f8planen er det satt opp noen prosesser fremover for innsatsomr\u00e5de 2. Tabell 2 viser status p\u00e5 disse prosessene. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n23 Stavanger kommune har som m\u00e5l at alle innbyggere og n\u00e6ringsvirksomheter har sikker og tilfredsstillende vannforsyning. Regelverk If\u00f8lge drikkevannsforskriften 12 skal drikkevann n\u00e5r det leveres til mottakeren, jf. 5, v\u00e6re hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medf\u00f8re fare for helseskade i vanlig bruk. Revisjonskriterier Drikkevannet tilfredsstiller kvalitetskravene i drikkevannsforskriften. Funn Drikkevannet i Stavanger leveres av IVAR. IVARs vannbehandlingsanlegg ved Langevatn forsyner hele J\u00e6r-regionen med vann, og kildene er St\u00f8lsvatn, Romsvatn og Storevatn i Bjerkreim og Gjesdal. Langevatn i Gjesdal og Hagavatn i H\u00e5 er reservekilder, og Store Stokkavatnet i Stavanger kommune er kriseforsyningskilde. Drikkevann er underlagt strenge kvalitetskrav. If\u00f8lge brosjyrer fra IVAR er alt vann som leveres fra Langevatn vannbehandlingsanlegg filtrert, karbonisert og desinfisert. Prosessen og vannkvaliteten overv\u00e5kes og kontrolleres kontinuerlig. Det er IVAR som har ansvar for vannkvaliteten frem til kommunegrensen, og de tar en rekke pr\u00f8ver. Stavanger kommune har ansvar for \u00e5 ta pr\u00f8ver av vannet n\u00e5r det har kommet til Stavanger, og det tas vannpr\u00f8ver fra 20 forskjellige steder. Kommunen tar fem vannpr\u00f8ver hver uke etter en rulleringsplan. Alle pr\u00f8vesvarene legges inn i en database. Dersom det er avvik p\u00e5 en pr\u00f8ve, noe som skjer sv\u00e6rt sjeldent, har kommunen rutine for hvordan dette skal h\u00e5ndteres. Mattilsynet f\u00f8rer tilsyn med at drikkevannseiere f\u00f8lger drikkevannsforskriften, og gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig revisjon av vann- og avl\u00f8psverket. Kommunen har ikke f\u00e5tt avvik etter revisjonene, og i rapporten fra 2012 skriver Mattilsynet: \u00abVannverket virker veldrevet. Kommunen har rutiner ved reparasjon av ledningsbrudd som skal sikre hygienen ved nettet\u00bb. Norsk Vann utgir \u00e5rlig en rapport som beskriver tilstanden for de kommunale vannog avl\u00f8pstjenestene. I 2013 var det 76 kommuner som deltok i vurderingen, og Norsk Vann tar utgangspunkt i hvordan situasjonen for vannkvaliteten er for fem omr\u00e5der: hygienisk betryggende vann, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n26 IVAR har derfor utredet alternative drikkevannskilder, og IVAR jobber med \u00e5 f\u00e5 benytte Birkelandsvannet som ny drikkevannskilde. Vurdering Leveringssikkerheten av drikkevann er god, og kommunen har rutiner dersom det skjer ledningsbrudd. Kommunen har dobbelforsyning slik at det kan kobles inn en annen vannledning dersom det skjer brudd p\u00e5 hovedledningen, men kapasiteten vil bli noe redusert. Stokkavatnet kan ogs\u00e5 benyttes som krisevannforsyning. I 2014 har det v\u00e6rt en \u00f8kning i antall vannledningsbrudd, og det er uklart om det er tilfeldigheter eller om dette er et tegn p\u00e5 \u00f8kende behov for utskifting av ledninger. Revisjonen er av den oppfatning av vannsikkerheten i Stavanger kommune er god, og at den vil bli ytterligere styrket n\u00e5r IVAR f\u00e5r p\u00e5 plass en reservehovedledning. Revisjonskriterier Alminnelig slokkevannsdekning (20 l/s) skal tilfredsstilles i alle boligomr\u00e5der. VA/Milj\u00f8-blad nr. 82 er en bransjenorm som baserer seg p\u00e5 \u00abbeste praksis\u00bb. Denne normen anbefaler en slokkevannsdekning p\u00e5 20 l/s for boligomr\u00e5der og 50 l/s for institusjoner, industri etc. I forbindelse med utarbeidelsen av hovedplanen for vann og avl\u00f8p, ble det utarbeidet et kart som viser plott av resultatene av brannvannsanalysen. Store deler av kommunen har en kapasitet p\u00e5 minst 50 l/s brannvannsuttak, og noen omr\u00e5der har en kapasitet p\u00e5 20 l/s. N\u00e5r kartet ble utarbeidet, fremkom det at det var to omr\u00e5der som viste lav slokkevannsdekning. Dette var Vass\u00f8y og deler av Tasta. I investeringsprosjektet ringledninger og forsterkninger, ble det satt av midler til \u00e5 utbedre dette. Omr\u00e5det p\u00e5 Vass\u00f8y er forsterket med en ny ledning fra Storhaug, og brannvannsdekningen er i dag p\u00e5 50 l/s. Omr\u00e5det ved byhaugen p\u00e5 Tasta forsynes av en trykk\u00f8kningsstasjon, og denne sonen har i dag slokkevannsdekning p\u00e5 20 l/s. Vurdering Stavanger kommune har god slokkevannsdekning med 50 l/s kapasitet som det dominerende, og 20 l/s p\u00e5 det resterende, og har s\u00e5ledes n\u00e5dd m\u00e5let. Med unntak av m\u00e5let om et lekkasjetapet og vannkj\u00f8pet s\u00e5 oppn\u00e5r kommunen per i dag m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen for rent og godt drikkevann. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n27 Forurensningsloven 2 stiller krav om at det skal arbeides for \u00e5 hindre at forurensning oppst\u00e5r eller \u00f8ker, og for \u00e5 begrense forurensning som finner sted. M\u00e5let for ren og sunn by lyder: \u00abStavangers befolkning, natur- og vannmilj\u00f8, kulturminner, bygg og anlegg skal ikke utsettes for skadelig eller u\u00f8nsket forurensning.\u00bb Her skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 den delen som gjelder vannmilj\u00f8. If\u00f8lge forurensningsforskriften 14-5 skal forurensning fra avl\u00f8psnettet til resipienten som f\u00f8lge av overl\u00f8p begrenses. Regelverk og planer Hovedm\u00e5let i vannforskriften er \u00e5 sikre god milj\u00f8tilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Stavanger kommune har m\u00e5l b\u00e5de i klima- og milj\u00f8planen og i hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p som gjelder vannforekomster. Stavanger h\u00f8rer til vannregionen Rogaland, og det er utarbeidet en regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland for Planen har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring h\u00f8sten For \u00e5 oppn\u00e5 god kjemisk og \u00f8kologisk vannkvalitet i vannforekomstene kreves det innsats og finansiering b\u00e5de fra kommunen, n\u00e6ringsliv, landbruk og havbruk. Dette er n\u00e6rmere omtalt i den regionale vannforvaltningsplanen, og revisjonen g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette her. Revisjonskriterier Alle tilrettelagte badeplasser i Stavanger skal ha badevannskvalitet. Alle ferskvann skal v\u00e6re egnet til fritidsfiske. Alle vannforekomster skal ha god \u00f8kologisk balanse. Kommunen er kommet godt i gang med \u00e5 utvikle mer kunnskap om forurensede sedimenter i sj\u00f8en med tanke p\u00e5 hva som m\u00e5 til for \u00e5 stoppe tilsig fra land og for \u00e5 hindre spredning i sj\u00f8. Ferskvann Stavanger kommune har ferskvannene Mosvatnet, Store Stokkavatnet og H\u00e5landsvannet som de f\u00f8lger med p\u00e5. Vann-nett.no er en portal som viser oversikt over den \u00f8kologiske situasjonen for innmeldte vann og sj\u00f8, og eies av milj\u00f8forvaltningen, Norges Vassdrag og Energidirektoratet (NVE). En oversikt over status for de tre vannene i Stavanger er satt opp i tabell 6. Tabell 6 Oversikt over status vann. Kilde: vann-nett.no \u00d8kologisk tilstand Kjemisk tilstand Mosvatnet D\u00e5rlig Ikke definert H\u00e5landsvannet D\u00e5rlig Udefinert Store Stokkavatnet Antatt god Udefinert Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n29 plante- og dyreliv beskjeden. Den \u00f8kologiske og kjemiske statusen for vannforekomstene m\u00e5les ca. hvert 10. \u00e5r. Tabell 8 viser oversikt over \u00f8kologisk og kjemisk status for fire vannforekomster. Tabell 8 Oversikt over status sj\u00f8. Kilde: vann-nett.no \u00d8kologisk tilstand Kjemisk tilstand Hafrsfjord sv\u00e6rt d\u00e5rlig oppn\u00e5r ikke god Gandsfjorden ytre Moderat oppn\u00e5r ikke god Stavanger havn God oppn\u00e5r ikke god Byfjorden god oppn\u00e5r ikke god Ingen av sj\u00f8omr\u00e5dene har god kjemisk tilstand. Hafrsfjord har d\u00e5rlig \u00f8kologisk tilstand p\u00e5 grunn av lav utskiftingstakt av vannet og avrenning fra landbruket. B\u00e5de Stavanger kommune og Sola kommune jobber med tiltak for \u00e5 redusere avrenningen, og de samarbeider med Statens vegvesen for \u00e5 gj\u00f8re sundet under Hafrsfjordbro dypere for \u00e5 \u00f8ke vannutskiftingen. Den \u00f8kologiske tilstanden til Gandsfjorden ytre er moderat, i hovedsak p\u00e5 grunn av at det er terskler ytterst i fjorden som gj\u00f8r at det g\u00e5r m\u00e5neder mellom hver bunnvannsutskifting. Milj\u00f8forholdene p\u00e5 de dypeste partiene er d\u00e5rlig. I h\u00f8ringsforslaget til en regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland, ligger det inne et forslag om utsatt frist til 2027 for god kjemisk tilstand. I tillegg er det for Hafrsfjord satt frist til \u00e5 f\u00e5 god \u00f8kologisk tilstand innen Det er opprettet en gruppe som jobber med forurenset sj\u00f8bunn i Stavanger. Gruppen ledes av Stavanger kommune, og det er med representanter fra kommunen, fylkesmannen, Rogaland fylkeskommune og milj\u00f8direktoratet. Gruppen har hatt jevnlige m\u00f8ter. Det er gjennomf\u00f8rt en f\u00f8rstegangsunders\u00f8kelse som avdekket at det ligger en del forurensede sedimenter p\u00e5 sj\u00f8bunnen. F\u00f8r kommunen eventuelt skal gj\u00f8re noe med dette, har revisjonen f\u00e5tt opplyst at en \u00f8nsker f\u00e5 kontroll p\u00e5 de forurensede tilsig som kommer i fra land. Det kan v\u00e6re kloakkutslipp eller forurensning fra industrien. Kommunen jobber s\u00e6rlig med omr\u00e5det fra Dusavika til Hillev\u00e5gsvannet. Det er foretatt m\u00e5linger, og kommunen har bestilt en rapport i fra Cowi som vil p\u00e5virke hva Stavanger kommune gj\u00f8r av tiltak for sj\u00f8omr\u00e5dene. Kommunen hadde i direkte avl\u00f8psutslipp til sj\u00f8en. Flere av disse er sanert, men det gjenst\u00e5r 8 direkte avl\u00f8psutslipp. Det er f\u00e5 boliger tilknyttet de fleste av disse utslippene. Kommunen har ventet med \u00e5 sette i gang tiltak med \u00e5 redusere to av avl\u00f8psutslippene fordi det foreligger utbyggingsplaner for omr\u00e5det, og da vil det v\u00e6re un\u00f8dvendig kostbart \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re jobben to ganger. Kommunen har planer om \u00e5 redusere de direkte utslippene. Stavanger kommune gjennomf\u00f8rer brukerunders\u00f8kelser og p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om renhet i innsj\u00f8er og fjorder sk\u00e5rer kommunen p\u00e5 en skala fra en til seks 4,2. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n31 Regelverk If\u00f8lge forurensningsforskriften 14-5 skal avl\u00f8psnettet, uten at det medf\u00f8rer uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, s\u00e6rlig med hensyn til avl\u00f8psvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer og begrensning av forurensning av resipienten som f\u00f8lge av overl\u00f8p. N\u00e5r det gjelder fornying av ledningsnettet s\u00e5 omtales dette n\u00e6rmere i kapittel 2.5. Revisjonskriterier Innbyggerne og \u00f8vrige abonnenter er forn\u00f8yde med de kommunale avl\u00f8pstjenestene. Renseanlegg og ledningsnettet vedlikeholdes og fornyes i tilstrekkelig grad. Resultater fra brukerunders\u00f8kelser Stavanger kommune gjennomf\u00f8rer brukerunders\u00f8kelser for vann- og avl\u00f8pstjenesten. Resultatene vurderes utfra en skala fra 1 til 6, hvor 6 er best, og er satt opp i tabell 9. Tabell 9 Innbyggernes vurdering av avl\u00f8pstjenestene. Kilde: Brukerunders\u00f8kelser - Stavanger kommune. Er du forn\u00f8yd med hvordan avl\u00f8pssystemet fungerer? ,9 4,9 4,9 Er du forn\u00f8yd med avl\u00f8pstjenesten? Innbyggerne er i stor grad forn\u00f8yde med avl\u00f8pstjenestene. Ledninger avl\u00f8psnettet Det kommunale avl\u00f8psledningsnettet i Stavanger bestod i 2013 av 587 km kommunale spillvannsf\u00f8rende ledninger. Av disse er 43 % fellesledninger hvor spillvann og overvann g\u00e5r i samme ledning. Totalt i Norge utgj\u00f8r fellesledninger ca. 20%. I starten var det kun fellessystem som ble brukt, men p\u00e5 slutten av 1960-tallet startet utbyggingen av separate avl\u00f8psanlegg. Dette gj\u00f8r at separate spillvannsledninger har en gjennomsnittsalder p\u00e5 ca. 22 \u00e5r, mens fellesledningenes gjennomsnittsalder er ca. 46 \u00e5r. Kommunen har 102 avl\u00f8pspumpestasjoner og 32 regnv\u00e6rsoverl\u00f8p. Kommunen har beregnet seg frem til at det trenger inn 11,4 millioner m\u00b3 fremmedvann og drikkevann inn i avl\u00f8psnettet og 4 av disse millionene m\u00b3 lekker ut igjen enten via avl\u00f8psnettet, gjennom overl\u00f8p eller som et direkte utslipp. Kommunen bruker ulike metoder for \u00e5 kartlegge ledningsnettet og f\u00e5 oversikt over tilstanden p\u00e5 avl\u00f8psnettet. De spyler r\u00f8rene og kj\u00f8rer tv gjennom r\u00f8rene hvert \u00e5r. Kommunen har som m\u00e5l \u00e5 spyle meter med avl\u00f8psledninger hvert \u00e5r. Med unntak av 2012 har kommunen oppn\u00e5dd dette m\u00e5let siden I \u00e5rene har kommunen hatt mellom avl\u00f8psstopp i det offentlige ledningsnettet. 3 Revisjonen har ikke unders\u00f8kt lenger tilbake enn Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n32 I 2013 ble en datamodell for hele avl\u00f8psnettet ferdig. Kommunen bruker modellen til \u00e5 simulere nedb\u00f8rshendelser, finne kapasitetsbegrensninger, til dimensjonering og i forbindelse med rapportering av overl\u00f8psmengder. Norsk Vann vurderer kvaliteten p\u00e5 kommunens avl\u00f8pstjenester og tar utgangspunkt i tilstanden for fem omr\u00e5der: overholdelse av gjeldende rensekrav, tilknytning godkjente utslipp, slamkvalitet og bruk, overl\u00f8psutslipp og ledningsnettets funksjon. Kvalitetsindeksen kan maks gi fire poeng. Resultatene fremg\u00e5r i tabell 10. Tabell 10 Kvalitet p\u00e5 avl\u00f8pstjenesten. Kilde: Norsk Vann Kommune KI Overholdelse av rensekrav 2013 (40%) ,8 Tilknytning godkjente utslipp (10%) Kvalitet og bruk av slam (10%) Utslipp fra overl\u00f8p p\u00e5 nettet (20%) Ledningsnettets funksjon (20%) , ,0 Tabellen viser at Stavanger kommune har hatt en noe varierende score disse \u00e5rene. I 2014 oppn\u00e5r avl\u00f8pstjenesten en score p\u00e5 2,8 av 4 og har full pott p\u00e5 tre av omr\u00e5dene. De kriterier som avl\u00f8pstjenesten tilfredsstiller fremg\u00e5r av vedlegg 3. For kriteriet overholdelse av rensekrav, oppn\u00e5dde kommunen en score p\u00e5 2 poeng. Dette fordi IVAR sitt renseanlegg, SNJ, ikke overholdt alle gjeldende rensekrav i De tok i pr\u00f8ver av inn- og utl\u00f8psvann, og oppfylte kravene ved 36 av pr\u00f8vene. If\u00f8lge forurensningsforskriften er det tillatt med fem pr\u00f8ver i \u00e5ret som ikke oppfyller rensekravet. For kriteriet ledningsnettets funksjon oppn\u00e5r kommunen en score p\u00e5 2 poeng, og det skyldes at kommunen hadde 0,08 klokakkstopper per km ledning, mens verdien for \u00e5 full pott var 0,05. Vann- og avl\u00f8psverket har delt kommunen inn i 33 soner, og kommunen har definert hvilke soner som skal v\u00e6re fellessoner og hvilke som skal v\u00e6re separate. Kommunen har som tidligere nevnt ca. 43% fellesledninger, og vann- og avl\u00f8psverket planlegger fortsatt \u00e5 ha fellesledninger. N\u00e5r spillvann og overvann g\u00e5r i samme ledning (fellesledning), blir det levert mer vann til rensing til SNJ enn det som trengs. Ved ekstremnedb\u00f8r kan det i verste tilfelle f\u00f8re til at lavtliggende kjellere kan f\u00e5 avl\u00f8psvann inn, p\u00e5 grunn av at r\u00f8rene ikke klarer \u00e5 svelge unna alt vannet. Noen av informantene mener at kommunen i st\u00f8rre grad burde brukt separate ledninger. Det har den fordelen at overvann kan ledes til resipient, og det blir levert mindre vann til rensing. Vi har f\u00e5tt opplyst at kommunen skal gjennomg\u00e5 noen soner p\u00e5 nytt for \u00e5 vurdere om separering eller delvis separering kan v\u00e6re hensiktsmessig. 4 Resultatet er noe misvisende da kommunen ikke hadde et system for \u00e5 rapportere p\u00e5 utslipp fra overl\u00f8p p\u00e5 nettet f\u00f8r i N\u00e5r kommunen ikke rapporterte p\u00e5 dette i 2011, ble dette gitt automatisk gitt r\u00f8d r\u00f8dt (verdi 0). Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n33 Kommunen \u00f8nsker \u00e5 fjerne s\u00e5 mye fremmed- og overvann som mulig fra fellessonen uten at sonen fullt ut separeres. Ved nye boligomr\u00e5der legges det separatsystem. Det er en del utlekking og innlekking av vann p\u00e5 ledningsnettet. Lekkasjeproblematikken omtales n\u00e6rmere i kapittel 2.5. Vurderinger Innbyggerne og \u00f8vrige abonnenter i Stavanger kommune er i stor grad forn\u00f8yde med de kommunale avl\u00f8pstjenestene. Kommunen scorer ut fra Norsk Vann sin vurdering, ikke godt nok p\u00e5 overholdelse av rensekrav og ledningsnettets funksjon. Utskiftingstakten er lav, noe som omtales n\u00e6rmere i kapittel 2.5. Kommunen vedlikeholder ledningsnettet aktivt. IVAR (SNJ) oppfylte ikke kravet til rensing i 2013 og I klima- og milj\u00f8planen st\u00e5r det at alle vannskader p\u00e5 hus og eiendom skal halveres. Videre fremg\u00e5r det: \u00abEnhver vannskade f\u00f8lges opp med analyse og vurderinger for \u00e5 forebygge gjentakelser. Revisjonskriterier: Kommunen er i gang med arbeidet med \u00e5 halvere antall vannskader p\u00e5 hus og eiendom p\u00e5 grunn av feil som skyldes det kommunale avl\u00f8pssystemet. Enhver vannskade f\u00f8lges opp med analyse og vurderinger for \u00e5 forebygge gjentakelser. Funn I hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p st\u00e5r det: \u00abDet skal ikke oppst\u00e5 vannskader p\u00e5 hus og eiendom p\u00e5 grunn av feil drift, manglende vedlikehold eller underdimensjonering av kommunale avl\u00f8pssystemer.\u00bb P\u00e5 bakgrunn av klimaendringene har Stavanger kommune \u00f8kt dimensjoneringen av r\u00f8rene, slik at de skal takle st\u00f8rre vannmengder enn f\u00f8r. I felt med konsentrasjonstid p\u00e5 10 minutter er r\u00f8rene n\u00e5 dimensjonert til \u00e5 h\u00e5ndtere ca. 43% mer vann enn for 15 \u00e5r siden. Revisjonen har f\u00e5tt opplyst at underdimensjonering sjeldent er \u00e5rsak til vannskader. N\u00e5r det skjer en vannskade, har kommunen rutiner for hva de skal gj\u00f8re. R\u00f8r blir spylt, kamera sendes igjennom og eventuelle feil blir utbedret. Kommunen hadde tilbake p\u00e5 slutten av 1980-tallet mellom vannskadesaker i \u00e5ret som kommunen m\u00e5tte utbetale erstatning for. Kommunens sanit\u00e6rreglement i fra 2005, regulerer forholdet mellom vann- og avl\u00f8psverket og eiere av eiendommene. I punkt 3.13 st\u00e5r det: \u00abKommunen er uten ansvar for skader som skyldes at dimensjonerende nedb\u00f8r blir overskredet\u00bb. Kommunen fraskriver seg erstatningsansvar dersom vannskadene skyldes mer nedb\u00f8r enn dimensjoneringskravet var n\u00e5r r\u00f8rene ble lagt. Ansvarsfraskrivelsen er i tr\u00e5d med H\u00f8yesterettsdom. Det er kommunen som har Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n34 bevisbyrden og dersom kommunen ikke har m\u00e5leresultater av nedb\u00f8ren m\u00e5 kommunen ta ansvar. Kommunen har \u00f8kt antall nedb\u00f8rsm\u00e5lere. I tabellen nedenfor er det satt opp antall skader p\u00e5 hus og eiendom som skyldes at avl\u00f8p fra spillvannsledninger har trengt inn i boligen for eksempel fordi r\u00f8rene er g\u00e5tt tett p\u00e5 grunn av fettansamling. Tabell 11 Antall skadeutbetalinger, avl\u00f8p, kommunalt ansvar. Kilde: Stavanger kommune Antall skadeutbetalinger, avl\u00f8p Vi ser at antall skadeutbetalinger i \u00e5rene 2011 til 2013 var lavere enn \u00e5ret Kommunen overtok i 2012 stikkledninger, og har dermed et mer omfattende ledningsnett enn tidligere, noe som gj\u00f8r at tallene ikke er helt sammenlignbare. I 2014 hadde kommunen 8 skadeutbetalinger som var vann- og avl\u00f8psverket sitt ansvar. Vannskader p\u00e5 grunn av overvann I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt mer ekstremnedb\u00f8r i Stavanger, noe som f\u00f8rer til mye overvann. I Stavanger har en tilfeller av vannskader der overvann fra gr\u00f8ntarealer, veier o.l. har trengt inn i boliger. Et av problemomr\u00e5dene er S\u00f8rmarka. Kommunen ser det som en utfordring med tanke p\u00e5 hva som er kommunens ansvar og hva som er huseiers ansvar, og det blir forsikringssaker. Kommunen har likevel gjort en del tiltak for \u00e5 bedre p\u00e5 forholdene i S\u00f8rmarka, og dette er et omr\u00e5de som park og vei har ekstra fokus p\u00e5 med tanke p\u00e5 vedlikehold av rister. Dersom det meldes om ekstremnedb\u00f8r, blir rister kontrollert og vedlikeholdt av Stavanger natur- og idrettsservice. Ved ekstremnedb\u00f8r setter kommunen inn ekstra beredskap. Dersom det skjer vannskader, foretar kommunen en gjennomgang av hendelsen for \u00e5 se hvilke tiltak som kan gj\u00f8res for \u00e5 hindre en ny hendelse. Overvannsh\u00e5ndtering er n\u00e6rmere omtalt i kapittel 2.6 Vurderinger Kommunen har forel\u00f8pig ikke oppn\u00e5dd noen reduksjon i \u00e5 f\u00e5 ned antall vannskader. For innbyggere er det uheldig \u00e5 f\u00e5 vann og/eller kloakk inn i boligene, s\u00e5 dette er et omr\u00e5de kommunen b\u00f8r prioritere. Bystyret har vedtatt \u00e5 ha 1% \u00e5rlig fornyelse av vann- og avl\u00f8psledninger. Revisjonskriterier: Stavanger kommune arbeider med \u00e5 f\u00e5 redusert lekkasjetapet fra vannledninger og redusere vannkj\u00f8pet. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n\n\n\n\n35 Det kommunale vannledningsnettet best\u00e5r av ca. 647 km vannledninger. I 1981 hadde Stavanger kommune et samlet vannforbruk p\u00e5 29 millioner\u00b3. Stavanger kommune har gjennom omfattende lekkasjekontroll og systematisk ledningsfornyelse f\u00e5tt ned vannforbruket. I f\u00f8lge hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p var vannforbruket i st\u00f8rrelsesorden 21 millioner \u00b3 i 2009, tilsvarende omkring 470 liter per innbygger per d\u00f8gn. Tallet hadde i stor grad v\u00e6rt stabilt \u00e5rene forut. Vannforbruket kan deles inn i reelt forbruk og lekkasjer/sl\u00f8sing. N\u00e5r vannet som kommunen kj\u00f8per ikke n\u00e5r frem til innbyggerne p\u00e5 grunn av lekkasjer, p\u00e5f\u00f8rer det fellesskapet store \u00e5rlige kostnader i un\u00f8dvendig vannkj\u00f8p og en un\u00f8dvendig tapping av regionens vannressurser. Deler av lekkasjevannet finner ogs\u00e5 veien til avl\u00f8psnettet, noe som har b\u00e5de \u00f8konomiske, kapasitetsmessige og milj\u00f8messige ulemper. I hovedplanen har kommunen satt opp en illustrasjon som viser hvordan situasjonen var i forhold til vannforbruk og lekkasjer i Denne fremg\u00e5r av figur 1. Figur 1 Oversikt over vannkj\u00f8p, lekkasjer, forbruk og overvann fra Kilde: Stavanger kommune. Figuren viser at kommunen kj\u00f8pte 21 millioner m\u00b3 vann fra IVAR. Av disse kom 12,6 millioner m\u00b3 frem til abonnentene, mens 8,4 millioner m\u00b3 vann lakk ut av ledningsnettet. Av de 8,4 millioner m\u00b3 vann forsvant halvparten i grunnen, mens resten trengte inn i avl\u00f8psnettet. I tillegg til de 4,2 millioner m\u00b3, trengte 7,2 millioner m\u00b3 fremmedvann (fra bekkevann, grunnvann o.l.) inn i avl\u00f8psnettet og 4 av disse millionene m\u00b3 lekket enten ut igjen fra avl\u00f8psnettet, gjennom overl\u00f8p eller som et direkte utslipp. Kommunen leverer 29 millioner m\u00b3 til rensing hos SNJ millioner m\u00b3 stammer fra vannforbruket, 9 millioner m\u00b3 fra overvann tilf\u00f8rt fellesledninger og 3,5 millioner m\u00b3 som fremmedvann til avl\u00f8psnettet. Strengt tatt er det kun krav til rensing av de 12,6 millioner m\u00b3 som utgj\u00f8r spillvann. Av det totale vannkj\u00f8pet fra IVAR forsvinner i dag over 40% som f\u00f8lge av lekkasjer. I klima- og milj\u00f8planen er det satt som m\u00e5l at lekkasjetapet innen 2025 skal under 20%, Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n36 men i forklaringen st\u00e5r det at m\u00e5let er \u00e5 enten komme ned i vannforbruk p\u00e5 17 millioner m\u00b3 eller under 20%. Kommunen kan ikke m\u00e5le lekkasjetapet, men benytter derfor en beregningsmetode. N\u00e5r kommunen satt m\u00e5lprosenten tok de utgangspunkt i den beregningsmetoden som var gjeldende i I ettertid er beregningsmodellen endret, og per i dag opererer Norsk Vann og Mattilsynet med to ulike beregningsmodeller. Dette har den innvirkning at de 20% som ble satt som m\u00e5l i 2010, ut fra ny beregningsmodell utgj\u00f8r 26% etter Mattilsynets modell og 31% etter Norsk Vann sin modell. Dette gj\u00f8r at kommunen i dag heller fokuserer p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om \u00e5 komme ned i vannforbruk p\u00e5 17 millioner m\u00b3. Det totale vannforbruket for kommunen for perioden , fremg\u00e5r av tabell 12. Tabell 12 Vannkj\u00f8p av IVAR. Kilde: \u00c5rsrapport Stavanger kommune millioner m\u00b3 21,8 20,4 19,2 18,7 19,1 P\u00e5 tross av en befolkningsvekst ser vi av tabellen at vannforbruket i Stavanger har g\u00e5tt ned, men i 2014 har det v\u00e6rt en \u00f8kning i forhold til I temaplan for lekkasjereduksjon har kommunen satt m\u00e5ltall for \u00e5rlig vannkj\u00f8p fra IVAR, og for 2014 hadde kommunen som m\u00e5l at vannforbruket ikke skulle utgj\u00f8re mer enn 19,1 millioner m\u00b3. Dette m\u00e5let har de n\u00e5dd. Arbeidet med \u00e5 redusere vannlekkasjer Selv om lekkasjetapet er stort, er mange av lekkasjene sv\u00e6rt sm\u00e5 og vanskelig \u00e5 finne. Det er flere \u00e5rsaker til h\u00f8y lekkasjeprosent. Dette kan v\u00e6re knyttet opp b\u00e5de til kompetanse hos dem som har lagt r\u00f8rene, gammelt ledningsnett, feil underlag, slitasjeskader, d\u00e5rlig materiale o.l. Kommunen bruker mye ressurser p\u00e5 \u00e5 redusere lekkasjene og har utarbeidet en plan for lekkasjereduksjon som var klar i I planen fremg\u00e5r tiltak og metoder for \u00e5 redusere vanntapet, og for \u00e5 etablere vann- og avl\u00f8psanlegg som ikke lekker. Hele vannledningsnettet er inndelt i fem hovedsoner; Hundv\u00e5g, Madla, Tasta, Sentrum og Forus/Hinna. Disse hovedsonene best\u00e5r totalt av 33 delstasjoner, og kommunen har valgt \u00e5 konsentrere seg om ett omr\u00e5de av gangen. Vann- og avl\u00f8psavdelingen gjennomf\u00f8rer lekkasjelytting, rengj\u00f8ring og spyling av ledningene. Kommunen har et driftskontrollanlegg med vannm\u00e5lere, hvor det er satt inn grenseverdi p\u00e5 minimumsverdi p\u00e5 vannforbruk. Mellom kl. 2-4 p\u00e5 natten er det veldig lavt vannforbruk, og dersom vannforbruket overstiger grenseverdien g\u00e5r det en alarm. Dette gjelder uavhengig av sone. Da blir ansatte i lyttelagene varslet og foretar lekkasjes\u00f8k. Kommunen skal etablere flere vannm\u00e5lere. Kommunen har utarbeidet en handlingsplan/oppf\u00f8lgingstiltak for lekkasjereduksjon som ligger som vedlegg 3. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n37 N\u00e5r kommunen overtar nye anlegg, trykktester de anlegget for \u00e5 se at det ikke lekker, noe som ikke ble gjort tidligere. Vurdering Stavanger kommune arbeider systematisk med lekkasjereduksjon, og det er positivt at vannforbruket er blitt mindre. Vann- og avl\u00f8pstjenesten er finansiert via selvkost, hvor innbyggerne betaler for tjenesten. N\u00e5r det leveres vann til rensing p\u00e5 grunn av lekkasjer og fordi overvann ikke er l\u00f8st p\u00e5 overflaten, f\u00f8rer dette til et h\u00f8yere gebyr for innbyggerne. Samtidig m\u00e5 dette veies opp med kostnaden ved \u00e5 bruke enda mer p\u00e5 tiltak for lekkasjereduksjon og eventuelt \u00f8kt utskiftingstakt av ledningsnettet. Kommunen har et h\u00f8yt lekkasjetap, og Rogaland Revisjon IKS anbefaler kommunen \u00e5 \u00e5rlig evaluere om tiltakene kommunen har iverksatt er tilstrekkelig for \u00e5 redusere vannkj\u00f8pet og lekkasjetapet. Stavanger kommune har som m\u00e5l \u00e5 skifte ut 1% av vannledningene, og 1% av avl\u00f8psledningene \u00e5rlig. Revisjonskriterier: Kommunen fornyer 1% av vannledningene og 1% av avl\u00f8psledningene \u00e5rlig. I tabell 13 er det satt opp en oversikt som viser kommunens utskiftingstakt p\u00e5 ledningsnettet. Tabell 13 Utskiftingstakt fornyelse ledningsnettet. Kilde. \u00c5rsberetninger. Stavanger kommune. \u00c5rstall Grad av fornyelse vannledninger i Grad av fornyelse avl\u00f8psledninger i prosent prosent ,77% 0,73% ,85% 0,81% ,54% 0,55% ,66% 0,67% Tabellen viser at kommunen i \u00e5rene ikke oppn\u00e5r m\u00e5let om 1% fornyelse av verken vannledninger eller avl\u00f8psledninger. Vann- og avl\u00f8psavdelingen er ikke forn\u00f8yd med at de ikke n\u00e5r m\u00e5let. Utskiftingsmetode N\u00e5r en skal fornye ledningsnettet kan en enten benytte tradisjonelle gravemetoder eller gr\u00f8ftefriemetoder (no-dig). Kommunen har valgt \u00e5 prioritere tradisjonelle gravemetoder p\u00e5 mesteparten av arbeidet med fornyelse av ledningsnettet, noe som er b\u00e5de tid og kostnadskrevende. Rogaland Revisjon IKS har f\u00e5tt oppgitt at \u00e5rsaken til Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n39 Av figuren ser en at det ikke foretas bestillinger f\u00f8r budsjettvedtak er fattet i bystyret og \u00e5rsprogrammet og arbeidsprogram er vedtatt i kommunalstyret for milj\u00f8 og utbygging. Vann- og avl\u00f8psavdelingen har normalt et utkast til bestillingene klart p\u00e5 sommeren slik at plan og anlegg kan begynne \u00e5 planlegge prosjektene. N\u00e5r den offisielle bestillingene ikke er klar f\u00f8r i mars, kan ikke plan- og anlegg lyse ut arbeid eller starte p\u00e5 arbeidet ute f\u00f8r vedtak. For en del av prosjektene g\u00e5r det noe tid f\u00f8r de kan starte opp fordi det m\u00e5 forhandles med grunneiere, eller at prosjektet skal lyses ut p\u00e5 anbud. I 2014 ble vann- og avl\u00f8psverket sent ferdig med bestillingene p\u00e5 grunn av personellmangel. Plan og anleggsavdelingen \u00f8nsker at de kunne f\u00e5 de offisielle bestillingene tidligere, slik at de hadde bedre tid p\u00e5 \u00e5 forberede prosjektene og kunne v\u00e6rt klare til \u00e5 starte opp det innev\u00e6rende \u00e5ret. N\u00e5 setter de opp i sitt program opp at alle prosjektene skal starte det innev\u00e6rende \u00e5ret, selv om de vet at det ikke g\u00e5r. Bestillingen fra vann- og avl\u00f8psavdelingen inneholder ikke informasjon om antall meter ledning som skal skiftes ut. Dette forklarer de med at det kan komme endringer n\u00e5r prosjektet prosjekteres, og de ikke sitter p\u00e5 all informasjon. Tabell 14 viser oversikt over grad av fornyelse og regnskap og budsjett for Tabell 14 Fornyelse av ledninger Kilde: Stavanger kommune. Grad av fornyelse vannledninger i prosent Grad av fornyelse avl\u00f8psledninger i prosent Totalt investeringsbudsjett vann og avl\u00f8p M\u00e5l 1% 1 % (budsj) Resultat 0,54% 0,55% (regnsk) Det ble vedtatt et totalt investeringsbusjett for vann- og avl\u00f8psverket p\u00e5 kr og det ble brukt kr , dvs kr. mindre enn budsjettert. Revisjonen har f\u00e5tt opplyst at i 2013 hadde kommunen en del opprydding av prosjekter satt opp i kloakkrammeplanen som var krevende, kompliserte og kostbare prosjekter, men som ikke utgjorde mange meter. Tabell 15 viser antall meter: Tabell 15 Fornyelse i meter for Kilde: Stavanger kommune. Vannledninger Avl\u00f8psledninger M\u00e5l i meter Bestilt i meter av vann og avl\u00f8p Ikke spesifisert Ikke spesifisert Planlagt utf\u00f8rt plan og anlegg Utf\u00f8rt antall meter Dersom en ser p\u00e5 den delen av investeringer som er brukt p\u00e5 direkte fornyelser av ledninger viser tallene for 2013 og 2014 f\u00f8lgende: Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n40 Tabell 16 Fornyelse av ledninger Kilde: Stavanger kommune. M\u00e5l 2013 Resultat 2013 M\u00e5l 2014 Resultat 2014 M\u00e5l vannledninger % 0,54% 1% 0,7% 5 \u00d8konomi fornyelse vannledninger 2013 M\u00e5l avl\u00f8psledninger % 0,55% 1% 0,7% 6 \u00d8konomi fornyelse avl\u00f8psledninger I 2013 brukte Stavanger kommune ca. kr mer p\u00e5 fornyelse av ledninger enn budsjettert, men likevel var de langt unna m\u00e5let om fornyelse p\u00e5 1%. I 2014 viser regnskapet et overforbruk p\u00e5 ca. kr , og det er fornyet ca. 0,67 % ledninger. Kommunen har delt inn hvilke omr\u00e5der som skal ha separatanlegg og hvilke som skal ha fellesledninger. Det inneb\u00e6rer at det er sonen som avgj\u00f8r hvorvidt en benytter fellesanlegg eller separatanlegg. Som omtalt tidligere i rapporten har fellesledninger flere ulemper b\u00e5de knyttet til at mer vann leveres til rensing og mer utslipp via overl\u00f8p. B\u00e5de vann- og avl\u00f8psavdelingen og plan og anlegg opplever rekrutteringsutfordringer. Dette kan g\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ansatte folk med riktig kompetanse og \u00e5 beholde nytilsatte med h\u00f8y fagkompetanse. Dette har gjort at kommunen ikke alltid har klart \u00e5 planlegge og prosjektere s\u00e5 mye som \u00f8nskelig. I tillegg opplever vann- og avl\u00f8psavdelingen h\u00f8yt sykefrav\u00e6r. Plan og anlegg utf\u00f8rer ca. 60% av arbeidet selv, men resten settes ut p\u00e5 anbud. Det har frem til n\u00e5, ikke v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 eksterne til \u00e5 utf\u00f8re arbeidene. Vurdering Stavanger kommune n\u00e5r ikke m\u00e5let om 1% utskifting av vannledninger og 1% utskifting av avl\u00f8psledninger. N\u00e5r gjennomsnittlig levetid p\u00e5 ledninger er 100 \u00e5r, vil det f\u00f8re til et stort utskiftingsetterslep \u00e5 ikke sette i gang tiltak for \u00e5 overholde m\u00e5let. Dette kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at det tar lengre tid \u00e5 redusere lakkasjen. Dersom vi forutsetter at budsjettet for 2013 og 2014 er realistisk til \u00e5 kunne skifte ut 1% av ledningene, burde forbruket (regnskapet) v\u00e6rt mindre. Selv om kommunen disse \u00e5rene har hatt noen kompliserte kostbare prosjekter, kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l om budsjettet er for lavt til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let eller om det m\u00e5 velges mindre kostbare l\u00f8sninger. Stavanger kommune bruker i stor grad tradisjonelle gravemetoder noe som er hensiktigsmessig for store deler av kommunen, men er en tidkrevende og kostbar metode. For \u00e5 \u00f8ke utskiftingstakten anbefaler Rogaland Revisjon IKS kommunen i st\u00f8rre grad \u00e5 vurdere no-dig l\u00f8sninger der dette er mulig. I tillegg anbefaler Rogaland Revisjon IKS kommunen \u00e5 utarbeide en langtidsplan for hvilke ledninger som skal skiftes. Planen m\u00e5 ha en viss grad av fleksibilitet, slik at det er rom for \u00e5 gj\u00f8re 5 Tallene er forel\u00f8pig tall for Tallene er forel\u00f8pige tall for 2014 Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n41 justeringer tilpasset budsjettet og behov som m\u00e5tte dukke opp. Dette vil gj\u00f8re det mulig for plan- og anleggsavdelingen \u00e5 planlegge og prosjektere prosjektene i god tid. Vann- og avl\u00f8psverket m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at de bestiller prosjekter slik at m\u00e5let om 1% utskiftingstakt kan n\u00e5s. I forbindelse med utarbeidelse av ny saneringsplan anbefaler Rogaland Revisjon IKS kommunen \u00e5 legge opp til at flere soner har separate ledninger. Kommunen b\u00f8r se hvilke tiltak som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre bemanningsutfordringene. Det forventes \u00f8kt nedb\u00f8rsmengde og i perioder kraftige regnskyll i \u00e5rene fremover. Dette skaper utfordringer for kommunen p\u00e5 grunn av \u00f8kt overvann. Revisjonskriterier Kommunen er i gang med \u00e5 tilrettelegge for bedre overvannsh\u00e5ndtering. Funn Av totalt 29 millioner m\u00b3 vann som blir levert til rensing, utgj\u00f8r 9 millioner overvann. Dette er vann som kommer i fra gr\u00f8ntomr\u00e5der, veier o.l. og renner ned i avl\u00f8pssystemet. Som nevnt i kapittel st\u00e5r det i kommuneplanen fra 2010 at \u00abDet skal settes av tilstrekkelig areal til h\u00e5ndtering og fordr\u00f8ying av overvann ved ekstremnedb\u00f8r.\u00bb Det siste \u00e5ret har kommunen tatt bedre tak i overvannsproblematikken. Det er satt ned en gruppe best\u00e5ende av ansatte i fra ulike avdelinger i bymilj\u00f8 og utbygging som skal se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan kommunen skal arbeide med bl\u00e5gr\u00f8nne overvannsl\u00f8sninger i forbindelse med bygging av kommunale utbyggingsomr\u00e5der, arealer, veier og bygg. Forel\u00f8pig er det ikke med aktuelle ansatte i fra avdelinger utenfor bymilj\u00f8 og utbygging. Gruppen ledes av vann og avl\u00f8pssjefen. Gruppen har holdt flere m\u00f8ter og har identifisert noen av de utfordringene kommunen har vedr\u00f8rende overvann. I referatene fremkommer det at det kreves mer kunnskap om bl\u00e5gr\u00f8nne l\u00f8sninger, at det m\u00e5 stilles krav til overvannsh\u00e5ndtering i nye utbyggingsomr\u00e5der, at en m\u00e5 sikre at det stilles krav til h\u00e5ndtering av overvann i reguleringsplaner og byggesaker og en m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 vurdere alternative overvannsl\u00f8sninger. Veiene m\u00e5 ses p\u00e5 som flomveier, det b\u00f8r planlegges mer gr\u00f8nne rabatter og rister o.l. m\u00e5 i st\u00f8rre grad vedlikeholdes. For \u00e5 im\u00f8tekomme noen av de utfordringene skal det i begynnelsen av 2015 holdes en intern fagdag. Informanter i park og vei har oppgitt at de ikke har hatt tilstrekkelig midler til \u00e5 kunne drive et tilstrekkelig vedlikehold i forhold til rensing av kummer, rister og sandfang. Vedlikehold har i stor grad blitt tatt ut fra henvendelser fra publikum. I budsjettet for 2015 har park og vei f\u00e5tt styrket budsjettet med kr til dette arbeidet. Planen er at de skal jobbe i de samme sonene som vann- og avl\u00f8p prioriterer og forut for deres arbeid, ha renset kummene, ristene og sandfangerne. I tillegg har de n\u00e5 mulighet til \u00e5 Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n42 f\u00e5 rense kummer i andre soner. Avdelingen er dermed i gang med \u00e5 f\u00e5 et bedre system for dette. N\u00e5r det forventes kraftig nedb\u00f8r, er det rutine at Stavanger natur- og idrettsservice de i forkant sjekker at kummer det tidligere har v\u00e6rt problemer med ikke er tette. Skjer det likevel hendelser der overvann blir et stort problem, gjennomg\u00e5s hendelsen i ettertid for \u00e5 vurdere mulige tiltak. Park og vei har i noen tilfeller opplevd at de i forbindelse med ferdigbefaringen av et uteomr\u00e5de ikke kan godkjenne uteomr\u00e5det blant annet fordi at overvann ikke er h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te. Kommunen har en prosedyre som skal f\u00f8lges, men etter det vi har f\u00e5tt opplyst blir ikke den alltid fulgt av utbygger. Som omtalt i kapittel skal kommunen i reguleringsplaner legge opp til en overvannsh\u00e5ndtering. Fylkesmannen har hatt kommentarer og faglige r\u00e5d i uttalelsen til omr\u00e5deplan 2442, J\u00e5tt\u00e5 nord og til uttalelsen til detaljplan 2514P boliger selvbyggerfelt B7 i plan 1731 Tastarust\u00e5. Norsk Vann utga i 2014 rapporten \u00abH\u00e5ndtering av overvann fra urbane veger\u00bb, hvor problematikken med overvann skildres. I rapporten kommer det blant annet frem at overfylte sandfang gir \u00f8kte driftsproblemer med sedimentering i avl\u00f8psnettet, \u00f8kte forurensinger og \u00f8kt risiko for vannskader. Rapporten setter opp forslag til kommunale virkemidler og tiltak for \u00f8kt samhandling (se vedlegg 5). En rekke av de tiltakene som forsl\u00e5s er Stavanger kommune i gang med. Det gjelder blant annet etablering av kontaktfora for overvannsgruppe, at det skal legges frem en rammeplan for overvann i alle reguleringsplaner og \u00f8kt vedlikehold av rister og sandfang. I forslaget til ny kommuneplan for er overvannsproblematikken og h\u00e5ndteringen av denne er omtalt b\u00e5de i kapittel om byomforming med kvalitet og under kapittelet om de gr\u00f8nne rekreasjonsomr\u00e5dene. I forslaget st\u00e5r det: D\u00e5rlig overvannsh\u00e5ndtering, gir fare for overbelastning av ledningsnett og urbane flommer. Alle planer og utbyggingsprosjekter m\u00e5 derfor utformes slik at overvannet h\u00e5ndteres p\u00e5 en framtidsrettet m\u00e5te som reduserer faren for flom. Det skal legges til rette for lokal overvannsh\u00e5ndtering, bl\u00e5gr\u00f8nn arealfaktor skal legges til grunn i arealplanleggingen og rammeplaner for vann og avl\u00f8p skal sikre god h\u00e5ndtering p\u00e5 riktig tidspunkt i planleggingen. Som nevnt i kapittel 2.1 er retningslinjer knyttet til samfunnssikkerhet hvor overvann inng\u00e5r som en del n\u00e5 foresl\u00e5tt som bestemmelser. Vurdering Revisjonens inntrykk er at Stavanger kommune er kommet godt i gang med arbeidet med \u00e5 tilrettelegge for bedre overvannsh\u00e5ndtering. Kommunen har tatt viktige grep i den forsl\u00e5tte kommuneplanen, og det er innvilget mer penger til rensing av rister og sandfangere. Det er dannet en overvannsgruppen som vil bidra til \u00f8kt kompetanse i organisasjonen og bedre samhandling p\u00e5 tvers. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n43 Det gjenst\u00e5r, som tidligere omtalt, \u00e5 f\u00e5 overvann til \u00e5 bli godt h\u00e5ndtert i reguleringsplaner og byggeprosjekter, s\u00e5 det er naturlig at overvannsgruppen utvides slik at ogs\u00e5 byplan og eventuelt andre som ikke er en del av bymilj\u00f8 og utbygging ogs\u00e5 kan delta. S\u00f8rmarka er et problemomr\u00e5de som kommunen b\u00f8r f\u00f8lge opp for \u00e5 sikre at innbyggere ikke f\u00e5r vannskader i husene. Revisjonskriterier: Stavanger kommune har \u00absystem\u00bb for styring av fremdriften av klima- og milj\u00f8planen. Stavanger kommune har m\u00e5le- og rapporteringsordninger for klima- og milj\u00f8planen. Styring av fremdrift Det er milj\u00f8seksjonen som har ansvaret for at klima- og milj\u00f8planen blir fulgt opp. Det er likevel de enkelte fagavdelingene som eier m\u00e5lsetningene, men milj\u00f8seksjonen samarbeider tett med avdelingene. For klimatilpasning s\u00e5 styres fremdriften i stor grad av handlings- og \u00f8konomiplanen (H\u00d8P). I innev\u00e6rende planperiode, , er det prioritert \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt beredskapsanalyser som skal danne grunnlag for utvikling av regionale beredskapsplaner. Videre skal avdelingen for samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av 2016 tilby kurs til alle virksomhetene i oppvekst og levek\u00e5r i ROS-analyser, beredskapsplaner og \u00f8velser. Mot slutten av planperioden skal den helhetlige risiko- og s\u00e5rbarhetsanalysen for Stavangerregionen og den helhetlige risiko- og s\u00e5rbarhetsanalysen for Stavanger kommune revideres. Kommunen har p\u00e5begynt en egen ROS-analyse av klimaendringer som skal gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av perioden, og en flomveikartlegging i Stavanger hvor havniv\u00e5 og flomutsatte omr\u00e5der skal kartlegges n\u00e6rmere. Det er vann- og avl\u00f8psverket som i hovedsak har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp innsatsomr\u00e5det rene ferskvann. Det fremkommer ingen ting konkret om dette i H\u00d8P , utover at de skal arbeide for redusere forurensende utslipp. I hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p, som gjelder frem til 2022, er m\u00e5l og tiltak n\u00e6rmere beskrevet, men det er ikke utarbeidet en handlingsplan for gjennomf\u00f8ring av tiltakene. Det fremkommer ikke n\u00e5r en kan forvente at de vannforekomstene har god \u00f8kologisk og kjemisk tilstand og n\u00e5r vannforekomstene skal v\u00e6re egnet for fritidsfiske. I forhold til milj\u00f8gifter i sj\u00f8 s\u00e5 har milj\u00f8seksjonen prosjektleder ansvaret. Opprinnelig hadde staten et m\u00e5l om at tiltak skulle v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt slik at kostholdsr\u00e5d kunne oppheves i Fristen p\u00e5 dette er forlenget. I handlings- og \u00f8konomiplanen st\u00e5r det: \u00abProsjektet forurensede sedimenter p\u00e5 sj\u00f8bunn er i god fremdrift. Staten yter 75 % dekning av utgiftene, og det vil v\u00e6re viktig \u00e5 holde det i fortsatt god fremdrift de n\u00e6rmeste tre fire \u00e5r.\u00bb Det er satt av til dette prosjektet hvert \u00e5r vedtok kommunalstyret for Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n44 milj\u00f8 og utbygging at kommunen gjennom et prosjekt i skal gi informasjon til innbyggerne vedr\u00f8rende milj\u00f8gifter, med fokus p\u00e5 forurensede sj\u00f8sedimenter Innsatsomr\u00e5det rent og godt drikkevann er generelt beskrevet i H\u00d8P og n\u00e6rmere beskrevet i hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p. Kommunen har n\u00e5dd noen av m\u00e5lene. I temaplan for lekkasjereduksjon har vann- og avl\u00f8psverket, satt opp en plan for hvilke soner som skal prioriteres jobbet med og oppf\u00f8lgingstiltak for Dette er ikke knyttet opp til hvilken effekt dette kan ha p\u00e5 lekkasjetallet. M\u00e5le og rapporteringsordninger I 2013 ble det utarbeidet statusrapport for klima- og milj\u00f8planen. Her er det utarbeidet indikatorer for noen av m\u00e5lene. I statusrapport for klima- og milj\u00f8planen for 2013 st\u00e5r det: \u00abKlima- og milj\u00f8arbeidet i Stavanger kommune er en p\u00e5g\u00e5ende prosess og det vil bli arbeidet videre med \u00e5 utbedre eksisterende parametere/indikatorer, samt trekke inn andre for \u00e5 gi et best mulig bilde av tilstand og utvikling. Det legges opp til at rapporteringen skal v\u00e6re mer komplett for \u00e5ret 2014.\u00bb Vann- og avl\u00f8psverket rapporterer \u00e5rlig i Stavanger kommune sin \u00e5rsrapport. For vann rapporterer kommunen blant annet p\u00e5 hvor mye vann som kj\u00f8res av IVAR, hvor mange meter vannledninger som er fornyet og antall vannledningsbrudd p\u00e5 hovedledninger. For avl\u00f8p rapporteres det blant annet p\u00e5 hvor mye avl\u00f8p som er levert IVAR, hvor mange meter med avl\u00f8psledninger som er skiftet ut og hvor mange skadeutbetalinger kommunen har. \u00d8vrige avdelinger rapporterer ogs\u00e5, men her er det ikke s\u00e5 mange m\u00e5leparameter. Gjennom systemet CITIC m\u00e5ler kommunen kontinuerlig hvor mye vann som brukes i den enkelte sone, om det er lekkasjer, om overl\u00f8p er i drift og om pumpestasjoner virker. Dersom det skjer avvik, g\u00e5r det automatisk melding til aktuelle fagpersoner som har ansvar for \u00e5 h\u00e5ndtere hendelsene videre. Vurdering En del tiltak fremg\u00e5r i handlings- og \u00f8konomiplanen og andre i mer detaljerte planer. Kommunen har ikke en konkret samlet handlingsplan for n\u00e5r tiltak skal gjennomf\u00f8res og n\u00e5r de enkelte m\u00e5l i klima- og milj\u00f8planen skal v\u00e6re oppn\u00e5dd. Likevel er Rogaland Revisjon IKS sitt inntrykk at Stavanger kommune jobber m\u00e5lbevisst mot de m\u00e5l som er satt i klima- og milj\u00f8planen. Rogaland Revisjon vil anbefale kommunen \u00e5 utarbeide konkrete handlingsplaner med delm\u00e5l, tiltak og tidsperspektiv for de omr\u00e5der der kommunen per i dag er lengst fra \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i klima- og milj\u00f8planen. Stavanger kommune har m\u00e5le- og rapporteringsordninger, og det er positivt at det skal utarbeides en mer komplett rapportering for status for klima- og milj\u00f8planen. Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n50 Vedlegg 2 Utdrag fra hovedplanen for vannforsyning, vannmilj\u00f8 og avl\u00f8p For vannforekomstene er det satt opp f\u00f8lgende m\u00e5l: \u00abAlle vannforekomster skal ha god \u00f8kologisk balanse, og naturverdiene i og rundt vann skal ivaretas. Alle tilrettelagte badeplasser skal ha badevannskvalitet. Alle krav til brukerinteresser i den enkelte vannforekomst skal v\u00e6re oppn\u00e5dd.\u00bb For avl\u00f8pssystemene er det satt opp f\u00f8lgende m\u00e5l: \u00abAlle innbyggerne som er tilknyttet offentlig avl\u00f8psnett skal ha rensing som overholder rensekravene. Mer enn 98% av forurensingsproduksjonen i rensedistriktet skal v\u00e6re tilknyttet renseanlegget. Mindre enn 5% av forurensningsmengden tilknyttet avl\u00f8psnettet skal g\u00e5 ut i overl\u00f8pene. Avl\u00f8psh\u00e5ndteringen skal v\u00e6re slik at vannmilj\u00f8m\u00e5lene i kapittel 3 kan n\u00e5s. Alle utslippskrav overfor kommunen og IVAR s avl\u00f8pstjenester for Stavanger skal v\u00e6re oppfylt med stor sikkerhet. Det skal ikke oppst\u00e5 vannskader p\u00e5 hus og eiendom p\u00e5 grunn av feil drift, manglende vedlikehold eller underdimensjonering av kommunale avl\u00f8pssystemer. Avl\u00f8pssystemet skal v\u00e6re tilrettelagt for \u00e5 h\u00e5ndtere ekstremnedb\u00f8r p\u00e5 en akseptabel m\u00e5te. Det skal i dette ogs\u00e5 tas h\u00f8yde for de forventede klimaendringene. Innbyggerne og \u00f8vrige abonnenter skal v\u00e6re forn\u00f8yde med de kommunale avl\u00f8pstjenestene.\u00bb Milj\u00f8 og klima Stavanger kommune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aa513d3-6e61-41fe-94fc-c9975e80b28e"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1366563475_dagens_outfit__yellow.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:57Z", "text": "## Dagens Outfit - Yellow Sweather\n\n - Skrevet: 21.04.2013\n - Klokken: 18:57\n - Kategori: Style by Keinapel\n\nHey fine dere. S\u013a utrolig deilig v\u0107r ute, i dag dro jeg til byen med en som heter Fabian. Vi spiste p\u013a subway og satt oss ute for \u013a nyte solen. Elsker at det snart g\u013ar mot sommer, kjenner allerede at jeg gleder meg til stranden,grilling og kos med venner. Tok litt outfit bilder i byen med ipoden min, hehe.\u00a0\n\n**Dagens Outfit\u00a0**\n\n\n\n \n \n \nH\u013aper dere har hatt en fin helg :)\n\n**Love?**\n\n \n\n\n#### Janette Kr\u0159llfoto Knutsen\n\n21.04.2013 kl. 19:02\n\nKjempefint :-)\n\n\n\n#### Renate\n\n21.04.2013 kl. 20:44\n\nS\u013a t\u0159ft antrekk :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48a5ca74-1f3d-4587-ba21-97b1df6d09cd"} +{"url": "http://scrappelizabeth.blogspot.com/2007/10/bad-blogger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:03Z", "text": "\n\n \n\n## fredag 26. oktober 2007\n\n### bad blogger....\n\nDet har v\u00e6rt stille p\u00e5 blog-fronten fra meg i det siste. Det er ikke noe i veien med inspirasjonen, det scrappes p\u00e5 h\u00f8ygir her. Jeg og Rita skal holde kurs p\u00e5 NM treff i t\u00f8nsberg, det blir kjempespennende. Vi scrapper i vei for \u00e5 forberede og lar inspirasjonen str\u00f8mme. Det er kjempeg\u00f8y. Vi skal holde kurs i mini-album- gleder meg veldig\\!\\!\\! Ellers var det skj\u00f8nt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 messenachspiel hos Tone p\u00e5Papertrends Latteren sitter l\u00f8st, og nina, linn og camilla er absolutt str\u00e5lende \"naboer\":) \nJeg har ikke mye \u00e5 vise frem, for det jeg lager for tiden skal brukes p\u00e5 kurs. Men legger ved en lo jeg lagde p\u00e5 en utfordring i Paris, p\u00e5 PACS. M\u00e5 bare nevne at jeg for tiden er uten SCANNER og uten SKRIVER, s\u00e5 det gj\u00f8r sitt for \u00e5 legge demper p\u00e5 scrapping og blogginh (mange unnskyldninger)...Ha en god helg folkens. jeg lover \u00e5 komme sterkere tilbake:D \n\n\n Lagt inn av \n\nElizabeth kl. \n23:44 \n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nCatrine sa...\n\nS\u00e5 spennende med kurs\\! Det kommer til \u00e5 bli kjempebra - det bare vet jeg\\! :D \nOg nydelig LO\\! Du er en mester med Pheriphery\\! \nM\u00e5 forresten kommentere at jeg ble s\u00e5 r\u00f8rt over \u00e5 bli nevnt i \"intervjuet\" ditt p\u00e5 Papirgleder sine kreative sider\\! Tusen takk\\! \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende helg\\! H\u00e5per vi ses p\u00e5 treff snart\\! \n\\*stor klem\\*\n\n 27. oktober 2007 kl. 08:23 \n\n \n\nStine sa...\n\nSpennende med kurs og treff-skulle gjerne v\u00e6rt med p\u00e5 noen av de, men bor nok litt langt unna\\! Kjempefin LO, lekre papirer du har brukt p\u00e5 den\\! \nGo'helg :)\n\n 27. oktober 2007 kl. 11:37 \n\n## Om meg\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d0d5188-c120-41d1-b956-2460aa2447c5"} +{"url": "http://docplayer.me/3167268-Forsvarshogskolan-sjalvstandigt-arbete-i-krigsvetenskap-15-hp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:50Z", "text": "\n\n2 2 Svensk-norsk milit\u00e6rt samarbeide, underliggende drivkrefter (1 vedlegg) Sammendrag Smart defence, pooling & sharing og forsvarssamarbeide er sv\u00e6rt aktuelle tema innenfor europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk. \u00c5rsaken til dette er de dramatiske reduksjonene som gj\u00f8res i de europeiske forsvarsbudsjettene. Samtidig synes USA \u00e5 overlate et st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet til Europa. Nordisk forsvarssamarbeide har f\u00e5tt stadig st\u00f8rre oppmerksomhet i Europa og USA. Mange ser p\u00e5 dette som et forbilledlig eksempel p\u00e5 smart defence. Denne studien identifiserer fire kategorier drivkrefter for det milit\u00e6re samarbeidet mellom Sverige og Norge. Disse kategoriene befinner seg i spennet mellom europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og akt\u00f8rene i linjen innenfor Nordic Defence Cooperation. Studien baserer seg i hovedsak p\u00e5 teoriene til Janne Haaland Matlary, Tomas Valasek og H\u00e5kon Lunde Saxi. De sikkerhetspolitiske trender i Europa muliggj\u00f8r i dag et dypere og mer omfattende samarbeide enn hva som har v\u00e6rt tilfelle tidligere. Men, en forutsetning for samarbeide er at nasjonene deler visse likhetstrekk samt at det finns vilje i organisasjonen. Ellers risikerer samarbeidet \u00e5 miste sitt momentum. Nyckelord: F\u00f6rsvarssamarbete, Sverige, Norge, Solidaritet & Tillit, Allianser I am not an advocate for frequent changes in laws and constitutions. But laws and institutions must go hand in hand with the progress of the human mind. As that becomes more developed, more enlightened, as new discoveries are made, new truths discovered and manners and opinions change. With the change of circumstances institutions must advance also to keep pace with times. (Thomas Jefferson, 1816) En stor takk til min handledare Jacob Westberg for uvurderlig st\u00f8tte og hjelp til \u00e5 sortere mine tanker\\!\n\n\n\n.\")\n\n\n\n7 7 Hva kan s\u00e5 Europa gj\u00f8re for \u00e5 styrke sin forsvarsevne i en tid med dramatisk fallende budsjetter? Innenfor NATO og EU er dette den hovedutfordringen for tiden. Det synes \u00e5 herske enighet om at Europas forsvar m\u00e5 integres tettere for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 opprettholde forsvarsevnen. Innenfor EU g\u00e5r dette under betegnelsen pooling & sharing, mens NATO benytter begrepet smart defence. \\[...\\] EU countries underperform because with 27 different governments managing, equipping and commanding 27 militaries they never enjoy the economies of scale the US does. 4 En ambisjonen om et fullintegrert europeeisk forsvar er ikke realistisk, ihvertfall ikke innenfor en rimelig tidshorisont. Imidlertid kan forsvarssamarbeide foreg\u00e5 p\u00e5 ulike plan og med ulike ambisjonsniv\u00e5. Europaforskeren Tomas Valasek ved Centre for European Reform (CER) introduserer i en studie det han kaller islands of cooperation, 5 der omr\u00e5der med like interesser innleder regionsvise forsvarssamarbeider. Norden er en slik \u00f8y. Siden den kalde krigens slutt, har det utviklet seg et stadig mer formalisert samarbeide i Norden innenfor forsvars- og sikkerhetspolikk. I dag foreg\u00e5r forsvarssamarbeidet gjennom en struktur som kalles Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Mye tyder p\u00e5 at dette samarbeidet n\u00e5 har f\u00e5tt ytterligere relevans p\u00e5 grunn av EU og NATO sitt store fokus p\u00e5 samarbeide og integrasjon. Mange retter n\u00e5 derfor blikket mot Norden og NORDEFCO som eksempel p\u00e5 hvordan et forsvarssamarbeide b\u00f8r se ut. For da \u00e5 fremst\u00e5 som denne lysende stjernen de nordiske landene \u00f8nsker at NORDEFCO skal v\u00e6re, er det viktig at samarbeidet fungerer. I en kronikk i Nationen, hevder de nordiske utenriksministrene at Det er ogs\u00e5 et faktum at samarbeidet har v\u00e6rt preget av mange gode 4 Valasek, Tomas. Surviving Austerity. The case for a new approach to EU military collaboration. Centre for European Reform, London, 2011, s. 2 5 Valasek (2011), s. 9\n\n\n\n8 8 intensjoner, men kanskje mindre av konkret handling. 6 Det er derfor interessant \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen mellom de politiske ambisjonene og det ut\u00f8vende niv\u00e5et. Det milit\u00e6re samarbeidet i NORDEFCO krever interaksjon mellom organisasjoner og individer p\u00e5 en rekke ulike niv\u00e5er. Fra politisk niv\u00e5 som styrer det milit\u00e6re samarbeidet, blant annet ut fra sin forst\u00e5else av nasjonenes sikkerhetspolitiske situasjon. Politikernes forst\u00e5else danner s\u00e5ledes grunnlaget for utf\u00f8relsen i hele organisasjonen. Dersom ikke alle akt\u00f8rene i denne kjeden evner \u00e5 trekke i samme retning, risikerer samarbeidet \u00e5 miste sitt momentum. Dette kan redusere de nordiske landenes mulighet til \u00e5 holde seg med et komplett forsvar ved at politikerne dimensjonerer for et billigere og mer effektivt forsvar, mens man i realiteten ikke har det. I studien Surviving Austerity. The case for a new approach to EU military collaboration identifiserer Tomas Valasek 7 karakteristika som kan ha betydning for utfallet av internasjonale milit\u00e6re samarbeid. Disse er basert p\u00e5 en analyse av en rekke tidligere europeiske samarbeidsprosjekt. 7 Tilsvarende har H\u00e5kon Lunde Saxi ved institutt for forsvarsstudier i sin studie Nordic Defence Cooperation after the Cold War belyst en rekke sentrale faktorer innenfor det nordiske samarbeidet. Disse studiene vil danne grunnlaget for denne oppgaven. Jeg vil identifisere de faktorer som kan tenkes \u00e5 p\u00e5virke samarbeidet mellom Sverige og Norge. Disse faktorene vil jeg dele inn i fire ulike kategorier. De fire kategoriene er: - Muliggj\u00f8rende faktorer - Fremgangsfaktorer - P\u00e5drivende faktorer - Tilbakeholdende faktorer En n\u00e6rmere definisjon av faktorene f\u00f8lger nedenfor. 6 Espersen, Lene m. fl. Ny dynamikk i Norden, kronikk nordiske utenriksministre, 2010, \\[Hentet \\] 7 Valasek (2011), s\n\n\n\n9 9 Videre vil jeg gjennom analyse av dokumenter samt intervjuer med sentrale akt\u00f8rer, s\u00f8ke \u00e5 identifisere i hvilken grad disse faktorene har innvirkning p\u00e5 samarbeidet. 1.1 Hensikt med studien (syfte) Hensikten med denne studien, er \u00e5 finne sentrale faktorer som synes \u00e5 drive det nordiske forsvarssamarbeidet fremover, alternativt holde det tilbake. Med bakgrunn i disse faktorene, vil jeg s\u00f8ke \u00e5 finne en realistisk retning p\u00e5 det fremtidige samarbeidet. 1.2 Problemformulering Mitt utgangspunkt, er at det eksisterer visse muliggj\u00f8rende omverdensfaktorer. Disse beskriver fenomen som virker p\u00e5 et systemniv\u00e5, utenfor de enkelte stater. Innenfor forskningen er disse faktorene karakterisert av at de ansees som n\u00f8dvendige for at et samarbeide skal kunne finne sted. Faktorene utgj\u00f8r ikke i seg selv noe som aktivt virker for et fordypet samarbeide, men de gj\u00f8r samarbeidet mulig. Et eksempel p\u00e5 en slik faktor, er at avslutningen p\u00e5 den kalde krigen gjorde et \u00e5pnet forsvarsssamarbeide mellom Sverige og Norge mulig. Disse faktorene er viktige \u00e5 studere da mangel p\u00e5 tilstedev\u00e6relse av disse kan bli til umuliggj\u00f8rende faktorer, for eksempel hva hender om invasjonstrusselen mot v\u00e5re omr\u00e5der igjen skulle \u00f8ke? P\u00e5 niv\u00e5et under, finnes det et sett med fremgangsfaktorer. Disse faktorene virker p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5, og i motsetning til de muliggj\u00f8rende faktorene, er dette faktorer som underletter samarbeidet mellom nasjonene. Eksempler p\u00e5 slike faktorer kan v\u00e6re tillit og solidaritet, kan man i det hele tatt stole p\u00e5 hverandre? Videre eksisterer det ett sett med faktorer som i stor grad utgj\u00f8r drivkrefter for samarbeidet. Disse faktorene, som jeg vil kalle p\u00e5drivende faktorer, kan man finne b\u00e5de p\u00e5 det nasjonale niv\u00e5 og p\u00e5 et systemniv\u00e5. Eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re de krav som n\u00e5 stilles til forsvaret i begge land om innsparinger, samtidig som det er manglende politisk vilje til \u00e5 ta bort hele strukturelement. Dette tvinger frem nytenking for \u00e5 opprettholde forsvarsevnen, og da er samarbeide ett alternativ. Til slutt kommer det som jeg i denne studien vil kalle de tilbakeholdende faktorer. Disse er karakterisert av at de vanskeliggj\u00f8r samarbeide, de kan resultere i at p\u00e5begynt samarbeide\n\n\n\n10 10 ikke n\u00e5r sine m\u00e5l eller til og med avbrytes. Disse er motsatsen til de muliggj\u00f8rende- og de p\u00e5drivende faktorer. Eksempel p\u00e5 slike faktorer kan v\u00e6re at Sveriges og Norges ulike alliansetilknytning kan skape problemer for det milit\u00e6re samarbeidet. Problemformulering: 1. Hvilke er de muliggj\u00f8rende faktorene for dagens samarbeide? 2. Hvilke generelle fremgangsfaktorer er relevante for det svensk norske samarbeidet? 3. Hvilke p\u00e5drivende faktorer er av st\u00f8rst betydning? 4. Hvilke tilbakeholdende faktorer kan man identifisere? 1.3 Avgrensninger Jeg vil studere det nordiske samarbeidet avgrenset til \u00e5 kun omhandle den svensk-norske delen av dette. Dette er ikke bare for \u00e5 redusere oppgavens omfang, men ogs\u00e5 fordi Sverige og Norge er de to nasjonene som har v\u00e6rt hovedakt\u00f8rene innenfor NORDEFCO. 8 Oppgaven begrenser seg til \u00e5 se p\u00e5 hendelsesforl\u00f8pet etter Da var Sverige (og Finland) innmeldt i Partnership for Peace (PfP), Vennskaps-, samarbeids- og bistandspakten (VSB pakten) mellom Finland og Sovjetunionen var kjent ugyldig og de baltiske stater var frigjort fra Sovjetunionen. For \u00e5 beskrive de to landenes nasjonalstrategi, vil jeg imidlertid m\u00e5tte trekke enkelte historiske linjer tilbake til mellomkrigstiden. I beskrivelsen av de sikkerhetspolitiske trender, vil jeg holde meg til de to viktigste europeeiske akt\u00f8rene (EU og NATO) samt den innflytelsen USA har som sikkerhetsgarantist for Europa. Europaforskeren Tomas Valasek presenterer i sin studie syv faktorer som er utslagsgivende for om milit\u00e6rt samarbeide skal lykkes eller ikke. En av disse faktorene er korrupsjonsgraden i samfunnet. Denne faktoren vil jeg ikke behandle av to grunner: 8 Saxi, H\u00e5kon Lunde, Nordic defence Cooperation after the Cold War. Institutt for forsvarsstudier, Oslo, 2011, s. 13\n\n\n\n11 11 1. Til tross for enkelte p\u00e5stander om korrupsjon i v\u00e5penhandler i Norden, er det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite i hvilken grad s\u00e5 er tilfelle. 2. Sverige og Norge havner p\u00e5 henholdsvis 4. og 6. plass p\u00e5 Corruption Perceptions Index 2011, 9 hvilket betyr at korrupsjonsniv\u00e5et er s\u00e5 lavt at jeg velger \u00e5 bortse fra det. 1.4 Metode Innenfor NATO og EU finnes det en rekke flernasjonale samarbeidsprosjekt. NORDEFCO er ett tilfelle av slikt samarbeide. Jeg vil studere NORDEFCO som et tilfelle (sv: fall) av milit\u00e6rt samarbeide, studien er alts\u00e5 en fallstudie der fallet er NORDEFCO. Gjennom kun \u00e5 rette oppmerksomheten mot dette tilfellet, vil jeg kunne f\u00e5 innsikter som inte skulle ha kommit i dagen om man hade anv\u00e4nt en unders\u00f6kningsstrategi som f\u00f6rs\u00f6kte t\u00e4cka ett stort antal enheter\\[...\\]. 10 Dette gir meg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 g\u00e5 dypere, noe jeg oppfatter som viktig for \u00e5 forst\u00e5 de prosesser som er av betydning for samarbeidet. For \u00e5 forst\u00e5 prosesser vil jeg fokusere holistisk og ikke p\u00e5 enkeltfaktorer, noe som ogs\u00e5 er karakteristisk for fallstudier 11. Studien har ikke en generaliserende hensikt. N\u00e5r det gjelder mitt valg av fall, er dette i hovedsak motivert av min interesse for det nordiske samarbeidet generelt og Sverige og Norge spesielt. Denne interessen har i stor grad blitt vekket i l\u00f8pet av mine snart to \u00e5r p\u00e5 F\u00f6rsvarsh\u00f6gskolan i Stockholm. Jeg har i l\u00f8pet av denne tiden oppdaget et betydelig potensiale for samarbeide mellom v\u00e5re to land. 9 Transperancy International. Corruption Percepttions Index 2011., \\[Hentet \\] 10 Denscombe, Martyn, Forskningshandboken: f\u00f6r sm\u00e5skaliga forskningsprojekt inom samh\u00e4llsvetenskaperna, 2. uppl., Studentlitteratur, Lund, 2009, s Ibid, s. 60\n\n av milit\u00e6rt samarbeide, studien er alts\u00e5 en fallstudie der fallet er NORDEFCO.\")\n\n - intervjuer med akt\u00f8rer innenfor NORDEFCO samarbeidet Gjennom studier av litteratur, forskning og politsike/milit\u00e6re dokumenter, vil jeg identifisere de faktorer som synes relevante\")\n\n13 13 For \u00e5 sikre at intervjuene relateres til de faktorer jeg har identifisert, men samtidig \u00e5pne for respondentenes mulighet til \u00e5 utvikle sine synspunkter, har jeg benyttet semi-strukturerte intervjuer. 13 Av praktiske \u00e5rsaker har jeg m\u00e5ttet gjennomf\u00f8re hoveddelen av intervjuene via telefon. I mitt tilfelle bidrar ikke dette til et snedvridet urval 14, snarere tvert imot. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r jeg tilgang til et st\u00f8rre utvalg og dermed bredere perspektiv p\u00e5 de aktiviteter som foreg\u00e5r innenfor NORDEFCO. Telefonintervjuer har over tid ogs\u00e5 blitt er anerkjent, og det er i dag antatt at mennesker er like \u00e6rlig ved telefonintervjuer som ved intervjuer ansikt mot ansikt. 15 Enkelte intervjuer har ogs\u00e5 blitt gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en skala mellom strukturert og ustrukturert intervjuer. Dette er i hovedsak de kildene jeg har benyttet for \u00e5 skaffe bakgrunnsinformasjon/utfyllende informasjon innenfor konkrete, men mer k\u00e4nsliga fr\u00e5gor (som for eksempel forsvarsindustrien). I disse intervjuene har jeg ikke gjort lydopptak, men baserer seg p\u00e5 feltanteckninger. 16 Da en stor del av hensikten med mine intervjuer var \u00e5 avdekke de p\u00e5drivende og tilbakeholdende faktorer, s\u00f8kte jeg respondenter som var aktive innenfor arbeidet i linjen, alts\u00e5 i den ut\u00f8vende delen av samarbeidet. Det var ogs\u00e5 et utvalgskriterium \u00e5 velge ett prosjekt som hadde stoppet opp. Dette for \u00e5 muligens kunne identifisere eventuelle faktorer som skilte de vellykkede og de mislykkede. Et annet utvalgskriterium var selve st\u00f8rrelsen p\u00e5 prosjektene. Jeg hadde innledningsvis en oppfatning av at sm\u00e5 prosjekter hadde bedre forutsetninger for \u00e5 lykkes, mens store prosjekter med mange akt\u00f8rer lettere ville stoppe. Videre oppdaget jeg under arbeidet den betydningen forsvarsindustrien hadde for samarbeidet. Derfor la jeg til et intervju jeg SAAB, for ogs\u00e5 \u00e5 kunne inkludere dette perspektivet med en dypere forst\u00e5else. Synspunkter av mer overgripende karakter har jeg i all hovedak tilegnet meg fra prim\u00e6rkildene, alts\u00e5 de styrende politiske dokumenter samt politiske uttalelser og taler. 13 Denscombe, (2009), s Ibid, s Ibid, s Ibid, s. 258\n\n\n\n14 Litteratur og kildekritikk Bakgrunnen for \u00e5 beskrive de r\u00e5dende europeiske trender innen forsvars og sikkerhetspolitikk har jeg har jeg i hovedsak hentet fra literaturen. Her har Janne Haaland Matlarys bok European Union Security Dynamics (In the New National Interest), hatt en sentral rolle. Videre har studien Surviving Austerity. The case for a new approach to EU military collaboration av Tomas Valasek ved den londonbaserte tenke-tanken Centre for European Reform (CER) v\u00e6rt viktig for \u00e5 belyse de europeiske trender innenfor forsvarssamarbeidet i Europa. De den europeiske sikkerhetspolitikken i stor grad er dominert av EU og NATO, har jeg ogs\u00e5 henvendt meg til de strategiske dokumentene fra begge organisasjoner for \u00e5 belyse deres standpunkt. Europeisk og nordisk integrasjon og forsvarssamarbeide er ogs\u00e5 dagsaktuelt tema i media. Jeg har derfor ogs\u00e5 benyttet meg av mer eller mindre dagsferske lederartikler og kronikker, prim\u00e6rt fra Svenska Dagbladet. For \u00e5 beskrive den gjeldende akt\u00f8rsforst\u00e5elsen p\u00e5 det politiske niv\u00e5et i Sverige og Norge har jeg hovedsakelig forholdt meg til prim\u00e6rkildene fra regjeringene i begge land. Dette har v\u00e6rt norske stortings- og svenske regeringsproposisjoner, budsjettunderlag og andre sentrale styringsdokumenter. Videre har jeg analysert enkelte av de seneste talene til begge forsvarsministrene for \u00e5 unders\u00f8ke ikke bare hva de sier om nordisk milit\u00e6rt samarbeide, men ogs\u00e5 i hvilken grad dette f\u00e5r prioritet i fremf\u00f8ringen. H\u00e5kon Lunde Saxis studie Nordic defence Cooperation after the Cold War fra Institutt for forsvarsstudier i Oslo gir ogs\u00e5 en meget verdifull innsikt i det nordiske forsvarssamarbeidet. For \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forutse de utfordringene det nordiske samarbeidet muligens st\u00e5r ovenfor, har jeg benyttet to forfattere med stor kunnskap om den forsvarsreformen som ble gjennomf\u00f8rt i Sverige og Norge p\u00e5 90- og 2000 tallet, nemlig Eva Haldens bok Den sv\u00e5ra konsten att reformera: fr\u00e5n invasionsf\u00f6rsvar till insatsf\u00f6rsvar og Sverre Diesens bok Fornyelse eller forvitring? Forsvaret mot De nevnte kildene oppfatter jeg som \u00e5 ha stor troverdighet og integritet. Alle som publiserer tekst har en bakenforliggende hensikt med teksten, men ved \u00e5 studere ulike kilder kan man identifisere likhetspunkter og dermed finne en utviklingstrend. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt nyttig for meg \u00e5 benytte forfattere med unike innsikter b\u00e5de i Europa, Norden og i de svenske- og norske forsvar.\n\n\n\n15 15 I tillegg til skrftlige kilder, har jeg gjennomf\u00f8rt intervjuer med sentrale akt\u00f8rer som arbeider innenfor det nordiske samarbeidet til daglig. Jeg har da lagt vekt p\u00e5 \u00e5 identifisere personer som har en funksjon som b\u00e5de har gitt de en god helhetsforst\u00e5else for samarbeidet, samtidig som de ogs\u00e5 har detaljert kunnskap om arbeidet i linjen. Disse akt\u00f8rene er: Kommand\u00f8r Per Kartvedt, Sjef for minev\u00e5penet i Norge, \u00d6verstel\u00f6jtnant Matti Hakkarainen, flygchef ved F21 i Lule\u00e5 og Kommand\u00f8rkaptein Hein Reitan, tildligere norsk prosjektleder i Viking prosjektet. I tillegg har jeg hatt samtaler med to sentrale akt\u00f8rer innenfor NORDEFCO, \u00d6verstel\u00f6jtnant Magnus Erikson, specialr\u00e5dgivare f\u00f6r nordiskt samarbete ved Forsvarsdepartementet i Norge og Seniorr\u00e5dgiver Trond Heimvik, Forsvarsdepartementet, Norge. Som nevnt oppfattet jeg behovet for \u00e5 klargj\u00f8re forsvarsindustriens standpunkter, noe jeg fikk ved henvendelse til Vice President Johan Andersson, Head of Region Nordic Group Marketing & Sales, SAAB. Jeg har ogs\u00e5 henvendt meg til Kongsberg Defence and Aerospace for \u00e5 f\u00e5 norsk industri sitt syn, men disse har valgt \u00e5 ikke besvare mine foresp\u00f8rsler. Alle mine muntlige kilder er akt\u00f8rer innenfor det nordiske samarbeidet. Dette \u00f8ker naturligvis muligheten for at disse kan ha behov for \u00e5 fremme egne interesser og synspunkt som ikke er i tr\u00e5d med \u00f8vrige i organisasjonen. For \u00e5 kvalitetssikre informasjon har jeg derfor i st\u00f8rst mulig utstrekning s\u00f8kt \u00e5 dobbeltsjekke denne kunnskapen. Men, sentralt i denne studien er ogs\u00e5 intervjuobjektenes subjektive oppfatning av hvordan samarbeidet fungerer. Deres opplevelse er s\u00e5ledes et uttrykk for de tilbakeholdende og p\u00e5drivende faktorer innenfor nettopp deres omr\u00e5de. Det er naturligvis ogs\u00e5 blant disse vi finner den dypeste innsikten i samarbeidet. Intervjuobjektene er ikke kjent med hverken hverandres deltakelse eller besvarelse. Under intervjuene har jeg ogs\u00e5 vektlagt intervjuobjektets mulighet til \u00e5 besvare relativ fritt innenfor de omr\u00e5dene jeg har pekt ut som sentrale for intervjuet. P\u00e5 denne m\u00e5ten har intervjuobjektene f\u00e5tt god mulighet til \u00e5 fremheve egne synspunkter. Jeg vil imidlertid presisere at SAAB sine synspunkt p\u00e5 nordisk samarbeide i stor grad er \u00f8konomisk motivert. Men, da forsvarsindustrien har betydelig p\u00e5virkningskraft p\u00e5 politikerne i begge land er dette et synspunkt som ikke kan neglisjeres i debatten. Jeg oppfatter alle mine kilder, b\u00e5de skriftlige og muntlige, for \u00e5 ha stor troverdighet. De skriftlige kildene anser jeg ogs\u00e5 har opinionsdannende effekt i Norden og til dels ogs\u00e5 i Europa.\n\n\n\n16 Disposisjon I kapittel to vil jeg: - innledningsvis studere de forsvars- og sikkerhetspolitske trender som r\u00e5der i dagens Europa. Basert p\u00e5 disse vil jeg identifisere de muliggj\u00f8rende faktorer for det svensk norske samarbeidet. Disse faktorene vil jeg s\u00e5 analysere mot det offisielle svenske og norske synet p\u00e5 forsvarssamarbeidet, forskning og intervuer. - Deretter vil jeg redegj\u00f8re for teorier og forskning som omhandler milit\u00e6rt samarbeide generelt og Norden spesielt. Med dette grunnlag vil jeg identifisere fremgangsfaktorene. S\u00e5 vil jeg, identifisere de p\u00e5drivende og tilbakeholdende faktorer. - Til slutt analysere tilstedev\u00e6relsen av disse faktorene mot forskning, intervjuer og offisielle dokument. I kapittel tre, vil jeg s\u00f8ke generelle trender som baserer seg p\u00e5 de funn jeg gj\u00f8r i kapittel to. M\u00e5lsetningen er \u00e5 analysere muligheter for generaliseringer som kan gi en fremtidig retning for det svensk norske samarbeidet. 1.7 Tidligere forskning Nordisk milit\u00e6rt samarbeide er p\u00e5 mange m\u00e5ter en prosess i stadig utvikling. Den moderne formen for samarbeide er temmelig ny, men til tross for dette har det f\u00e5tt en del oppmerksomhet i forskningssamenheng. Av de sentrale studier jeg har benyttet som bakgrunn for denne oppgaven er Ulf Kullins masteroppgave fra Forsvarets Stabsskole i Oslo der han analyserer drivkreftene bak det nordisk forsvarssamarbetet. De drivkreftene han analyserer er \u00f8konomi, identitet og tillit, streven etter uavhengighet og byr\u00e5kratiets p\u00e5virkning. Videre er studien til H\u00e5kon Lunde Saxi en sv\u00e6rt omfattende studie som strekker seg helt tilbake til 2. verdenskrig. Hans konklusjoner er ogs\u00e5 interessante, man kan sikre en temmelig stor \u00f8konomisk gevinst gjennom samarbeidet, og det er flere faktorer ut over dette som taler for at samarbeidet skal lykkes. Han er derimot ikke like optimistisk til en integrasjon som ogs\u00e5 inkluderer de operative stykene, dette hovedsakelig p\u00e5 grunn av ulikt strategisk fokus i de nordiske landene.\n\n\n\n17 17 Av tidligere forskning er ogs\u00e5 Bj\u00f8rn Innsets studie om nordisk integrasjon (2010) interessant da den tar opp spenningen mellom integrasjon og nasjonal handliefrihet. 2 P\u00e5virkningsfaktorer p\u00e5 det nordiske samarbeidet 2.1 De muliggj\u00f8rende faktorer Hensikten med dette avsnittet er \u00e5 studere hvilke forsvars- og sikkerhetspolitiske trender som r\u00e5der i dagens Europa og med bakgrunn i disse, identifisere de muliggj\u00f8rende faktorene. Disse beskriver fenomen som virker p\u00e5 et systemniv\u00e5, utenfor de enkelte stater. Innenfor forskningen er disse faktorene er karakterisert av at de ansees som n\u00f8dvendige for at et samarbeide skal kunne finne sted Kalde krigen slutt Da Berlinmuren falt i 1989, endret det strategiske kartet i Europa seg radikalt. Den bipolare verdenssituasjonen var totalt dominert av kampen mellom \u00f8st og vest. P\u00e5 ene siden stod Sovjetunionen med sine allierte og p\u00e5 andre siden stod USA og NATO. I denne konteksten var det lite rom for andre akt\u00f8rer. En rekke konflikter ble derfor undertrykket av kampen mellom supermaktene, akt\u00f8rene hadde stort fokus p\u00e5 \u00e5 opprettholde en stabil usikkerhet. Men, da Sovjetunionen gikk i oppl\u00f8sning og den eksistensielle trussel mot Europa forsvant, \u00e5pnet dette for flere akt\u00f8rer innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikk i Europa. EU er en av disse, men ogs\u00e5 NATO har endret karakter siden den kalde krigen og er n\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt en sikkerhetspolitisk akt\u00f8r. I kj\u00f8lvannet av sovjetunionens sammenbrudd, fulgte ogs\u00e5 en oppblomstring av konflikter som hadde v\u00e6rt undertrykket av supermaktene. I Europa kom sammenbruddet i Jugoslavia p\u00e5 mange m\u00e5ter som en overraskelse, samtidig som det innledet en ny epoke der flernasjonale milit\u00e6re intervensjoner for \u00e5 beskytte sivile skulle utvikle seg.\n\n\n\n18 NATO, EU og USA sin rolle i Europa NATO NATO tok tidlig konsekvensen av Sovjetunionens sammenbrudd og inviterte de nye demokratiene i Europa til samarbeide gjennom the North Atlantic Cooperation Council og i 1994 ble dette videre utviklet til Partnership for Peace (PfP). I dette samarbeidet fikk de assosierte medlemmene mulighet til \u00e5 samarbeide med NATO om forsvarsstrategi, milit\u00e6r planlegging og deltakelse i fredsfremmende innsatser. 17 P\u00e5 NATOs Washington toppm\u00f8te i 1999, tok organisasjonen et endelig oppgj\u00f8r med den kalde krigen. Da formaliserte organisasjonen the principle of outside intervention if necessary to prevent genocide or massive violation of human rights. 18 Dette ble p\u00e5 mange m\u00e5ter NATOs nye eksistensberettigelse. Gjennom en rekke milit\u00e6re operasjoner gjennom 1990 og 2000 tallet, har NATO flyttet sitt fokus fra \u00e5 v\u00e6re en eksklusiv forsvarsorganisasjon kun for egne medlemmer, til en organisasjon med fokus p\u00e5 kriseh\u00e5ndtering og det utvidede sikkerhetsbegrep (se eget avsnitt). NATO \u00e5pner ogs\u00e5 i stor grad opp for utvidelser og samarbeide med PfP nasjoner samt internasjonale partnere som FN og EU. 19 Det er imidlertid tegn som tyder p\u00e5 at NATO n\u00e5 er i ferd med \u00e5 flytte sitt fokus tilbake til det europeiske kontinentet, blant annet etter press fra nye medlemsstater og ikke minst Norge. 20 I dagens situasjon st\u00e5r Europa foran fortsatt dramatiske kutt innenfor forsvarsbudsjettene. Innledningsvis var slike kutt motivert av bortfallet av den eksistensielle trussel, n\u00e5 forsterkes dette ytterligere av den \u00f8konomiske krisen som rammer b\u00e5de USA og Europa tungt. Anders Fogh Rasmussen, NATOs Generalsekret\u00e6r, introduserte derfor begrepet smart defence i 17 Riste, Olav, Norway's foreign relations: a history, Universitetsforlaget, Oslo, 2001, s Ibid, s NATO, Strategic Concept For the Defence and Security of The Members of the North Atlantic Treaty Organisation, \\[Elektronisk\\], 2010, s Solberg, Bj\u00f6rn Tore, Brigadegeneral, Politiske perspektiv fra Norge. S\u00e4kerhetspolitik och f\u00f6rsvarssamarbete i Norden. Konferanse F\u00f6rsvarsh\u00f6gskolan Stockholm,\n\n\n\n19 19 februar The idea is simple. Smart Defence is about nations building greater security with more collaboration and more coherence. 21 I dag er alts\u00e5 samarbeide mellom medlemslandene blant organisasjonens h\u00f8yest prioriterte saker EU EU har etter den kalde krigens slutt vist stor vilje til \u00e5 ta et st\u00f8rre regionalt- og globalt ansvar for sikkerheten. I den Europeeiske Sikkerhetsstrategien (ESS) fra 2003, bekrefter EU sin rolle som en global akt\u00f8r som er forberedt p\u00e5 \u00e5 ta sin del av ansvaret for sikkerheten i verden. 22 EU erkjenner imidlertid at slikt ansvar ikke er noe man kan ta p\u00e5 egen h\u00e5nd og fremhever samarbeidet med USA som sv\u00e6rt verdifullt og n\u00f8dvendig i denne sammenheng. 23 Organisasjonen vektlegger ogs\u00e5 sine mange \u00f8vrige kapasiteter utenom den milit\u00e6re komponenten. Disse kapasitetene gj\u00f8r EU i stand til \u00e5 p\u00e5ta seg oppdrag av mer stats- og nasjonsbyggende karakter, en kapasitet som er sv\u00e6rt ettertraktet innenfor fredsbygging. 24 Til tross for fokuset p\u00e5 slik myk makt, poengterer EU behovet for \u00e5 utvikle innsatser som inneholder b\u00e5de milit\u00e6re og sivile ressurser, hovedsakelig for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 agere tidlig, f\u00f8r forholdene i et innsatsomr\u00e5de forverres. 25 Dette bekreftes ogs\u00e5 gjennom opprettelsen av European Defence Agency i 2004, EUs Battlegroup konsept og milit\u00e6re innsatser av typen Atalanta. 26 Den \u00f8konomiske situasjonen har naturligvis rammet EU minst like hardt som NATO. EU har derfor ogs\u00e5 fokusert p\u00e5 samarbeid for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 opprettholde forsvarsevnen i tider med sv\u00e6rt d\u00e5rlig \u00f8konomi. I EU g\u00e5r dette ofte under begrepet pooling & sharing. 21 Bisogniero, Claudio, NATO Dept. Secretary General Speech on NATO's Smart Defence nitiative in Tallin, Estonia. NATO hjemmeside, 2011, hentet , 22 EU, (2003), s Ibid, s Ibid, s Ibid, s EUs maritime anti-pirat operasjon utenfor Afrikas Horn\n\n\n\n\n\n22 22 Europas demokratiske system kan ogs\u00e5 hevdes \u00e5 fremme denne avnasjonaliseringen. Krig er en stor belastning for de enkelte regjeringer om de har ambisjoner \u00e5 vinne neste valg. I en verdensdel der human security og menneskerettigheter st\u00e5r sterkt er deltakelse i v\u00e6pnede konflikter sjelden et godt grunnlag for en valgkamp. Unless European governments were able to argue to their publics that ISAF was a good cause, it would have been impossible to support ISAF. 34 For Europa sin del, som tar m\u00e5l av seg til \u00e5 ut\u00f8ve en myk makt eller normativ makt, gjerne ogs\u00e5 kalt en form for finere maktbruk eller mer etisk maktbruk, 35 har derfor legtitimitet v\u00e6rt sv\u00e6rt sentralt n\u00e5r europeeiske styrker skal settes inn. Legitimiteten oppn\u00e5s b\u00e5de gjennom en sikkerhetsr\u00e5dsresolusjon og st\u00f8tte i EU. 36 Dette reduserer risikoen for den enkelte nasjons regjering om operasjonen skulle feile. Det at anvendelsen av milit\u00e6re styrker i stor grad er overlatt til overnasjonale organisasjoner som f eks EU og NATO kalles multilateralisme. 37 Milit\u00e6re maktmidler anvendes n\u00e5 i all hovedsak utenfor det europeeiske kontinent, i den hensikt \u00e5 m\u00f8te trusselen der den finnes. Alts\u00e5, beslutninger om deployering fattes i EU/NATO, operasjonene ledes i hovedsak av NATO sine hovedkvarter, og de milit\u00e6re styrkene befinner seg langt borte fra hjemmebase. Mandatet for \u00e5 engasjere seg milit\u00e6rt har normalt sett hjemmel i en FN resolusjon. Dette inneb\u00e6rer at de fleste prosesser rundt deployeringen foreg\u00e5r utenfor nasjonalstaten Deloppsummering av de muliggj\u00f8rende faktorer. Den kalde krigens slutt har endret det strategiske kartet i Europa. NATO har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en forsvarsorganisasjon med fokus p\u00e5 eget territorium, til en organisasjon for kriseh\u00e5ndtering utenfor NATO territoriet. EU har bygget opp en milit\u00e6r komponent som skal sette Europa bedre i stand til \u00e5 ivareta egen sikkerhet. USA derimot, er ikke forn\u00f8yd med Europas prioritering av forsvaret, eller deres evne til \u00e5 34 Ibid, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s. 73\n\n23 23 deployere milit\u00e6re styrker. Samtidig har USA b\u00e5de lavere \u00f8konomisk kapasitet og en hjemmeopinion som stadig stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved at USA skal betale for Europas forsvar. Dette gir Europa en sv\u00e6rt d\u00e5rlig \u00f8konomisk forutsetning for \u00e5 opprettholde sin milit\u00e6re kapasitet. 2.2 Analyse: Hvordan har dette p\u00e5virket det svensk-norske samarbeidet? Den kalde krigens slutt Bortfallet av den eksistensielle trusselen i Europa har fjernet forsvarspolitikken fra den s\u00e6rtstillingen det en gang hadde. Konsekvensen av dette har v\u00e6rt en marginalisering av politikkomr\u00e5det, med p\u00e5f\u00f8lgende kutt i forsvarsbudsjettene. General Diesen, tidligere forsvarssjef i Norge, formulerer dette slik: Ikke i den forstand at det har v\u00e6rt noen \u00f8kende motvilje mot Forsvaret i denne perioden bare en gradvis \u00f8kende likegyldighet etter hvert som den eksistensielle trusselen har veket plassen for mindre alvorlige scenarier. 38 N\u00e5r ogs\u00e5 den nordiske balansen ikke lenger har samme relevans som under den kalde krigen, har muligheten \u00e5pnet seg for \u00e5 diskutere forsvars- og sikkerhetspolitikk i offisielle kanaler som blant annet i Nordisk R\u00e5d. 39 Det \u00e5pnet ogs\u00e5 for at Finland og Sverige kunne melde seg inn i b\u00e5de EU og knytte seg tettere til NATO som PfP medlemmer. En konsekvens av dette var at de milit\u00e6re styrkene kunne \u00f8ve sammen i full \u00e5penhet, noe som ikke var mulig tidligere. Da var blant annet et milit\u00e6rt samarbeide med Finland umulig p\u00e5 grunn av VSBpakten, men s\u00e5 snart som de siste restene av denne var opph\u00f8rt, ble det innledet fly\u00f8velser mellom Sverige og Finland. 40 Dette skulle bli starten p\u00e5 Cross Border Training, som jeg vil komme tilbake til senere. 38 Diesen, Sverre, Fornyelse eller forvitring?: Forsvaret mot 2020, Cappelen Damm, Oslo, 2011, s Saxi, (2011), s Hakkarainen, Mats, \u00d6verstel\u00f6jtnant, Flygchef Nordbottens Flygflottilj, Intervju, Espen Rasmussen intervjuer,\n\n24 NATO, EU og USA sin rolle i Europa NATO Dersom Sverige skulle ha en mulighet til \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral i tilfelle en krig i Europa, kunne ikke Sverige ha noe samarbeide med NATO hverken i krig eller fredstid. Til tross for at det i de senere \u00e5rene har kommet frem en rekke hemmelige samarbeid, 41 var dette ikke offisiell politikk i Sverige. Offisiell politikk i Sverige i dag, er at man skal \u00f8ke deltakelse i fredsfremmende innsatser, ogs\u00e5 under NATO kommando. 42 Dette krever \u00f8velser og standardisering mot NATO, en prosess som n\u00e5 har kommet sv\u00e6rt langt. 43 Sverige oppfatter ogs\u00e5 NATO som en central akt\u00f6r f\u00f6r europeisk s\u00e4kerhet och integration samt f\u00f6r internationell krishantering. 44 Norges har alltid v\u00e6rt opptatt av \u00e5 ikke skape noe tvil rundt sitt NATO medlemskap. Derfor har i prinsippet alt internasjonalt milit\u00e6rt samarbeide v\u00e6rt innenfor alliansen. Men, n\u00e5r Sverige n\u00e5 er PfP medlem, havner de innenfor den kretsen myndighetene oppfatter det som akseptabelt \u00e5 samarbeide med, noe som tydelig uttrykkes i Stortingsproposisjon 48: Regjeringen \u00f8nsker en tydelig satsning p\u00e5 flernasjonalt samarbeid, med b\u00e5de allierte og partnere. 45 NATO \u00e5pner ogs\u00e5 i sitt nye strategiske dirketiv for \u00e5 inkludere partnerlandene tettere i alliansen. 46 I denne sammenheng b\u00f8r ogs\u00e5 understrekes at Sveriges st\u00e5r i en s\u00e6rstilling innenfor PfP samarbeidet, ikke minst etter Libya innsatsen der de stod for 50% av 41 Blant annet i boken Den dolda alliansen av Mikael Holmstr\u00f6m 42 Regeringens proposition 2008/09:140, Ett anv\u00e4ndbart f\u00f6rsvar, Stockholm, F\u00f6rsvarsdepartementet, hentet fra s Tolgfors, Folk och F\u00f6rsvar, (2012) 44 Regeringen, (2009), s Forsvarsdepartementet. Stortingsproposisjon nr 48 ( ). Forsvarsdepartementets hjemmeside, 2008, hentet , s NATO, (2010), s. 9\n\n25 25 NATOs flyspaningskapasitet. Landet befinner seg n\u00e5 i en indre krets av partnernasjonene, 47 noe ogs\u00e5 Norge omtaler i stortingsproposisjonen. 48 Dette viser at Sverige \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med NATO. Fra Norsk politiskt hold oppfattes samarbeidet med Sverige som ukontroversielt, og fra NATO hold er det et utrykt m\u00e5l \u00e5 knytte partnerlandene tettere til alliansen. Ser vi samarbeidet i et smart defence perspektiv, forventer ogs\u00e5 NATO et tettere samarbeide om felles sikkerhet. Man kan s\u00e5ledes si at et forsvarssamarbeide mellom Sverige og Norge har blitt muliggjort ved at Sverige, gjennom en rekke milit\u00e6re innsatser under NATO kommando, har blitt akseptert av NATO. Samtidig har svenske myndigheter akseptert NATO som en sentral akt\u00f8r innen global fredsbygging. Norge, som allltid har v\u00e6rt opptatt av gode forbindelser til NATO, kan derfor innlede et samarbeide med Sverige uten \u00e5 risikere forholdet til organisasjonen EU Til tross for Norges utenforskap i EU, har Norge et \u00f8nske om \u00e5 knytte seg tett opp mot EU. Med bakgrunn i utviklingen mot en \u00f8kning av territorialstatenes plass i sikkerhetspolitikken og fremveksten av et EU som har en stadig st\u00f8rre sikkerhetspolitisk rolle i Europa \u00f8nsker Norge en tettere tilknytning til EU. 49 Dette \u00f8nsker Norge ikke minst ved \u00e5 engasjere seg i EU sine Battlegroups. 50 Norge oppfatter ogs\u00e5 EU som en sentral sikkerhetspolitisk akt\u00f8r i Europa blant annet med bakgrunn i utarbeidelsen av ESS og opparbeidelsen av en milit\u00e6r kapasitet. 51 I Sverige st\u00e5r naturligvis forholdet til EU sentralt, og det fremg\u00e5r derfor i regeringens proposition: EU intar en s\u00e4rst\u00e4llning i svensk utrikes- och s\u00e4kerhetspolitik, 52 ikke minst p\u00e5 grunn av Lissabonf\u00f6rdragets artikkel 42: Tolgfors, Folk och F\u00f6rsvar, (2012) 48 Forsvarsdepartementet, (2008), s Ibid, s Ibid, s Forsvarsdepartementet, (2008), s Regeringen, (2009), s Ibid, s. 9\n\n26 26 Dette betyr alts\u00e5 at b\u00e5de Sverige og Norge oppfatter EU som en sentral akt\u00f8r for europeisk sikkerhet. Sverige er i kraft av sitt medlemsskap tett tilknyttet, Norge har ogs\u00e5 en tett tilknytning, men \u00f8nsker \u00e5 forsterke denne ytterligere. Sett fra et EU-perspektiv er det heller ikke noe som gj\u00f8r et samarbeide mellom Sverige og Norge kontroversielt. EU perspektivet blir derfor p\u00e5 mange m\u00e5ter motsatt av NATO perspektivet. Sverige \u00f8nsker \u00e5 opprettholde sine tette b\u00e5nd med EU. Et samarbeide med Norge fremst\u00e5r imidlertid som ukontroversielt i Brussel p\u00e5 grunn av Norges tette tilknytning til EU, noe som ikke minst har bakgrunn i norske styrkebidrag til EUs milit\u00e6re operasjoner USA sitt syn p\u00e5 svensk-norsk samarbeide USA har i en \u00e5rrekke forventet at Europa m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar for egen sikkerhet. Freeriders aksepteres ikke lengre, eller som Robert Gates formulerte det: \\[...\\] to avoid the very real possibility of collective military irrelevance, member nations must examine new approaches to boosting combat capabilities in procurement, in training, in logistics, in sustainment. 54 Stort tydeligere kan det nok ikke uttrykkes, den amerikanske administrasjonen forventer handling. B\u00e5de Sverige og Norge fremst\u00e5r som gode eksempler p\u00e5 netto-bidragsytere innenfor NATO/PfP, noe som setter begge nasjonene i et positivt lys i Washington. Det b\u00f8r derfor v\u00e6re ukontroversielt at landene samarbeider. I dagens situasjon blir antakeligvis et slikt samarbeide heller sett p\u00e5 som sv\u00e6rt positivt. Spesielt ogs\u00e5 hvis man ogs\u00e5 f\u00f8lger General Diesens r\u00e5d: \u00e5 holde amerikanerne informert om samarbeidets intensjon og karakter. 55 Hadde derimot USA uttrykt misn\u00f8ye med et samarbeide, ville trolig Norge trukket seg ut og s\u00f8kt samarbeidspartnere innenfor NATOs fullverdige medlemmer. S\u00e5 er imildertid ikke tilfelle, noe USAs deltakelse p\u00e5 de nordiske forsvarsministerm\u00f8ter vitner om. 54 Gates, (2011) 55 Diesen, (2011), s. 154\n\n27 Avnasjonaliseringen av forsvarspolitikken B\u00e5de Sverige og Norge viser et tydelig \u00f8nske om \u00e5 delta i operasjoner ledet av NATO eller EU. Begge nasjoner er ogs\u00e5 sv\u00e6rt aktive bidragsytere i milit\u00e6re innsatser under forutsetning av at sikkerhetsr\u00e5det godkjenner innsatsen. Dette m\u00e5 sees i sammenheng med sm\u00e5statsperspektivet og \u00f8nsket om at sikkerhet skal l\u00f8ftes til de internasjonale organer: En annen grunnleggende sikkerhetsinteresse er \u00e5 bidra til en multilateral verdensorden under FN med vekt p\u00e5 folkeretten og menneskerettigheter. Dette er et uttrykk for internasjonal solidaritet, men ogs\u00e5 uttrykk for at det er i sm\u00e5staters interesse \u00e5 etablere internasjonale kj\u00f8reregler, blant annet for bruk av milit\u00e6r makt. 56 Dette harmonerer ogs\u00e5 med det Matlary sier om de sentrale beslutninger vedr\u00f8rende milit\u00e6re innsatser n\u00e5 er flyttet til overnasjonale organer som EU, NATO og FN. B\u00e5de Sverige og Norge har ogs\u00e5 innsett viktigheten av \u00e5 delta med styrker i de operasjonene EU og NATO driver. Dette for \u00e5 f\u00e5 unng\u00e5 marginalisering og sikre n\u00f8dvendig innflytelse i de rette forum i Brussel og Washington. Denne erkejnnelsen av at sikkerhet bygges sammen med andre, inneb\u00e6rer implisitt ogs\u00e5 at man m\u00e5 samarbeide med andre. B\u00e5de for \u00e5 skape troverdighet, slik NATO hadde et stort fokus p\u00e5 under hele den kalde krigen (og fortsatt har), og for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 samarbeide n\u00e5r det gjelder. Alst\u00e5, samarbeidet m\u00e5 v\u00e6re \u00f8vet i fredstid Delkonklusjon, De muliggj\u00f8rende faktorer Basert p\u00e5 diskusjonen over, velger jeg derfor \u00e5 plassere f\u00f8lgende variabler i kategorien muliggj\u00f8rende: - Den kalde krigens slutt. - Sverige og Norges forhold til NATO, USA og EU. - Avnasjonaliseringen av forsvarspolitikken/risiko for marginalisering. 56 Forsvarsdepartementet, (2008), s. 23\n\n28 Fremgangsfaktorer: Fremgangsfaktorene virker p\u00e5 et nasjonalt niv\u00e5, og i motsetning til de muliggj\u00f8rende faktorene, er dette faktorer som underletter samarbeidet mellom nasjonene. Europaforskeren Tomas Valasek, identifiserer i studien Surviving Austerity, syv forutsetninger for \u00e5 lykkes med milit\u00e6re samarbeid mellom nasjoner. 57 Seks av disse vil jeg benytte for \u00e5 belyse sentrale faktorer ved milit\u00e6rt samarbeide generelt og Norden spesielt. Deretter vil jeg inkludere faktorer fra H\u00e5kon Lunde Saxi sin studie Nordic Defence Cooperation after the Cold War. Tilstedev\u00e6relsen av disse faktorene vil jeg senere analysere mot forskning, intervjuer og offisielle dokument Likhet i strategisk kultur If\u00f8lge Valasek er det helt sentralt at om de nasjoner som samarbeider om sitt milit\u00e6rvesen ikke har en felles strategisk kultur, vil det skape problemer for nasjonene n\u00e5r styrkene skal anvendes. Som eksempel nevner han uoverenstemmelser mellom Tyskland og Frankrike n\u00e5r det gjaldt deployering av en felles brigade til Afghanistan. Nasjonene kunne da ikke enes om hverken instatsomr\u00e5de eller begrensninger i styrkens mandat (caveats). Bakgrunnen, hevder Valasek, er Frankrike og Tyskland sin ulike strategiske kultur, eller ulikt syn p\u00e5 hvilken risiko man skal utsette soldatene for. 58 Slike ulikheter er vanskelig \u00e5 enes om. Det eksisterer imidlertid en variant av samarbeide der strategisk kultur ikke er av like stor viktighet. Det er om nasjonene velger \u00e5 ikke samarbeide om de st\u00e5ende milit\u00e6re styrkene, men om logistikk (lager) og \u00f8vingsfelt. I slike tilfeller vil ikke faktoren strategisk kultur v\u00e6re mindre relevant, men innsparingspotensialet er like fullt til stede Tillit og solidaritet Den andre faktoren Valasek tar opp, er behovet for tillit og solidaritet i samarbeidsforholdene. Her fremhever han faktisk den nordiske identiteten som et godt utgangspunkt for samarbeide. 57 Valasek, (2011), s Ibid, s Valasek, (2011), s. 22\n\n29 29 Det sentrale her, er imidlertid at en nasjon m\u00e5 stole p\u00e5 at de f\u00e5r tilgang p\u00e5 delt ressurs i krisetider. 60 For \u00e5 illustrere hvor galt det kan g\u00e5, viser han til det tysk-italiensk-amerikanske samarbeidet innefor luftvern, der ingen av nasjonene stolte p\u00e5 hverandre og derfor bygget opp parallelle nasjonale kapasiteter. Valasek mener at en m\u00e5te \u00e5 bygge tillit p\u00e5, er \u00e5 signere en avtale slik Frankrike og Storbritania gjorde i Styrker av lik st\u00f8rrelse og kvalitet Tomas Valasek hevder at et samarbeide med en eller flere andre nasjoner ofte har st\u00f8rre suksess for \u00e5 lykkes dersom nasjonen man samarbeider med er av tilsvarende st\u00f8rrelse og kvalitet. Dette begrunner han med at store nasjoner ikke alltid tar mindre samarbeidspartnere seri\u00f8st og bruker USA og stadige endringer i pris og leveringstid p\u00e5 F-35 som eksempel. 62 Samarbeier man derimot med en nasjon av noenlunde lik st\u00f8rrelse, vil man ta bort risikoen for at en part dominerer samarbeidet, noe som igjen styrker tillitskomponenten. 63 Videre hevder han ogs\u00e5 at teknologisk avanserte nasjoner \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med nasjoner med tilsvarende teknologsike niv\u00e5 Fritt marked for forsvarsindustrien Pooling and sharing saves money 64 sier Valasek i sin studie. En naturlig konsekvens av dette, fortsetter han, er at forsvarsindustrien taper penger. For at samarbeidet skal fungere, m\u00e5 derfor tapene spres jevnt utover. Dersom enkelte noen nasjoner beskytter egen forsvarsindustri vil dette ikke skje, og samarbeidet vil kunne rakne. Dette har v\u00e6rt et problem hedver Valasek, b\u00e5de i det fransk-britiske samarbeidet og i det svensk-norske. Her har imidlertid EUs upphandlingsdirektiv en viss utjevnende effekt, men erfaringer har vist at det frie markedet ikke fungerer fullt ut i Europa Ibid, s Ibid, s Ibid, s Ibid, s Valasek, (2011), s Ibid, s 37\n\n30 30 I Norge ut\u00f8ves det industrisamarbeide, eller gjenkj\u00f8p, som er et krav ved anskaffelser p\u00e5 over 50 millioner kr. Gjenkj\u00f8p er derfor et n\u00f8dvendig virkemiddel for \u00e5 sikre konkurransedyktig norsk industri adgang til utenlandske markeder. 66 I Sverige finnes det ikke noen statlig st\u00f8tte av forsvarsindustrien, her er det forventet at det frie markedet skal regulere seg selv. 67 I f\u00f8lge det MOUet som ligger til grunn for NORDEFCO samarbeidet, er en av hensiktene med samarbeidet ogs\u00e5 \u00e5 fremme industriens konkurransedyktighet: to promote the competetiveness of the denfence industry Tydelige hensikter med samarbeidet Valasek lister opp f\u00f8lgende hensikter som aktuelle for \u00e5 inng\u00e5 et milit\u00e6rt samarbeide: 69 - Spare penger - Styrke europeisk integrasjon - Knytte ikke EU-medlemmer tettere til EU - Bygge tillit mellom naboland med en konfliktfylt historie Ut fra hensikten med samarbeidet, er det ulike handlingsalternativer. Skal man spare penger, kan man fokusere p\u00e5 relativt alminnelige, men dyre oppgaver som trening og logistikk. Skal man derimot styrke EU-integrasjon, kan det v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 sette sammen h\u00f8yprofilerte fellesavdelinger, til tross for at disse kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 benytte. Uansett, skal 66 Forsvarsdepartementet. Industrielt samarbeid., \\[Hentet \\] 67 Andersen, Johan, Vice President, Head of Region Nordic, Group Marketing & Sales. Intervju, Espen Rasmussen intervjuer, Nordiske forsvarsministre, Memorandum of Understanding on Nordic Defence Cooperation, NORDEFCO hjemmeside, 2009, hentet fra 69 Valasek (2011), s. 24\n\n31 31 begge parter i samarbeidet v\u00e6re tilfreds, m\u00e5 hensikten med samarbeidet v\u00e6re tydelig, da det er dette som bestemmer b\u00e5de dybde og bredde i samarbeidet. 70 For svensk-norsk samarbeide er det tydelig at fokuset ligger p\u00e5 \u00e5 spare penger og s\u00e5ledes v\u00e6re i stand til \u00e5 opprettholde bredden p\u00e5 forsvaret Grad av vilje til gjennomf\u00f8ring Valasek hevder i sin studie at de nasjoner som f\u00f8rer en seri\u00f8s forsvarspolitkk og til tider anvender sine milit\u00e6re styrker, har en st\u00f8rre vilje til \u00e5 samarbeide enn andre. Hans begrunnelse for dette er at nasjonene gjennom \u00e5 samarbeide kan unng\u00e5 tap av milit\u00e6r kapasitet. De er villig til \u00e5 ta den risikoen det er for tap av nasjonal kontroll over styrkene for \u00e5 oppn\u00e5 fordelen om besparinger Materiellikhet En faktor Valasek ikke tar opp i sin studie er materiellikhet. Dette er imidlertid en faktor b\u00e5de Saxi tar opp i sin studie, og Diesen/Syr\u00e9n tar opp i mulighetsstudien. 72 Disse hevder at innsparingspotensialet \u00f8ker med \u00f8kende materiellikhet. Derfor har en viktig del av det svensknorske samarbeidet dreiet seg om \u00e5 identifisere muligheter for felles materiellanskaffelser. Bakgrunnen for dette er at det er identifisert et stort innsparingspotenisale innenfor vedlikehold, lager/reservedeler og utdannelse. Dersom utstyret er ulikt blir et slikt samarbeide mindre effektivt Valasek, (2011), s Ibid, s F\u00f6rsvarsmakten, \u00d6msesidigt f\u00f6rst\u00e4rkande f\u00f6rsvarsl\u00f6sningar: Norsk-svensk studie av m\u00f6jligheterna til f\u00f6rdjupat samarbete. Regjeringskansliets hjemmeside, 2008, hentet fra s F\u00f6rsvarsmakten, (2008), s. 2\n\n32 Geografisk n\u00e6rhet Saxi refererer i sin studie til ulike forskere som hevder den geografiske n\u00e6rheten i Norden ikke n\u00f8dvendigvis binder sammen nasjonene, men heller splitter de n\u00e5r en fare truer. Dette belegges med en rekke historiske eksempler. 74 Stoltenberg derimot, hevder i sin rapport at: Det er en utbredt oppfatning at de nordiske landene, som f\u00f8lge av sin geografiske n\u00e6rhet til hverandre, har mange sammenfallende utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, uavhengig av landenes ulike tilknytninger til EU og NATO. 75 I hvilken grad dette er av betydning for det nordiske samarbeidet eksisterer det ulike meninger om. Saxi hevder imidlertid at Some common security interest is pretty much a precondition for Nordic defence cooperation Fremgangsfaktorer oppsummert - Likhet i strategisk kultur - Tillit og solidaritet - Styrker av lik st\u00f8rrelse og kvalitet - Fritt marked for forsvarsindustrien - Tydelige hensikter med samarbeidet - Grad av vilje til gjennomf\u00f8ring - Materiellikhet - Geografisk n\u00e6rhet 2.4 P\u00e5drivende faktorer: De p\u00e5drivende faktorer utgj\u00f8r drivkrefter for samarbeidet. Disse kan man finne b\u00e5de p\u00e5 det nasjonale niv\u00e5 og p\u00e5 et systemniv\u00e5. 74 Saxi, (2011), s Stoltenberg, (2009), s Saxi, (2011), s. 31\n\n33 \u00d8konomi Som nevnt tidligere, er forsvarssektoren i ferd med \u00e5 bli en marginalisert sektor b\u00e5de i Sverige og Norge. Bortfallet av den eksistensielle trusselen har f\u00f8rt til lavere status for milit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l, det er ikke lengre slik at \u00d6B spiser lunsj med statsministeren p\u00e5 fast basis en gang i uken. I dagens politiske kontekst i de to velferdsstatene, er fokuset i stor grad p\u00e5 prioriteringer mellom statens ulike utgiftsposter, og i denne kampen om midlene er alle tiltak som kan lede til reduserte utgifter sv\u00e6rt velkommen. 77 Politikerne stilles imidlertid ovenfor et dilemma, n\u00e5r de b\u00e5de \u00f8nsker full f\u00f6rm\u00e5gebredde og reduserte utgifter. Fra politisk hold er det derfor et sterkt \u00f8nske om at et svensk-norsk samarbeide skal gi reelle \u00f8konomiske innsparinger. Disse innsparingene skal s\u00e5ledes sikre den fremtidige forsvarsevnen, uten nevneverdig tap av nasjonal kontroll over styrkene. Nordefco har derfor to enkle kriterier for samarbeidet, nemlig \u00e5 spare penger og \u00e5 heve kvalitet. De prosjekter som ikke m\u00f8ter disse kriteriene skal termineres. 78 For Sverige og Norge som driver h\u00f8yteknologisk forsvar, p\u00e5virkes de den s\u00e5kalte techflasjon, alts\u00e5 en teknologisk fordyrelse av milit\u00e6rt materiell som er h\u00f8yere enn inflasjonen. 79 Dermed m\u00e5 investeringsbudsjettene \u00f8kes tilsvarende for \u00e5 opprettholde kj\u00f8pekraften. I f\u00f8lge Diesen er kj\u00f8pekraften (i Norge) som en f\u00f8lge av dette redusert med 40% siden tidlig 90 tall. 80 Jeg antar dette tallet heller ikke er helt ulikt i Sverige \u00d8nske om kapasitetsbredde Som en f\u00f8lge av den stadige fordyringen av forsvaret st\u00e5r en rekke sm\u00e5 og mellomstore nasjoner i fare for \u00e5 miste vitale deler av eget forsvar. S\u00e5 langt har det i Sverige og Norge v\u00e6rt 77 Hald\u00e9n, Eva, Den sv\u00e5ra konsten att reformera: fr\u00e5n invasionsf\u00f6rsvar till insatsf\u00f6rsvar, F\u00f6rsvarsh\u00f6gskolan, Stockholm, 2007, s Eriksson, Magnus, \u00d6verstel\u00f6ytnant, Specialr\u00e5dgivare f\u00f6r nordiskt samarbete ved Forsvarsdepartementet i Norge, Intervju, Espen Rasmussen intervjuer, F\u00f6rsvarsmakten, (2008), s Diesen, (2011), s. 251\n\n34 34 gjennomf\u00f8rt nedskj\u00e6ringer gjennom osteh\u00f8velprinsippet, 81 men vi har sett blant annet i Danmark at hele strukturelementer er tatt bort da de la ned sitt ub\u00e5tv\u00e5pen. Tilsvarende diskusjoner h\u00f8res stadig oftere b\u00e5de i Sverige og Norge. Det har ogs\u00e5 dukket opp en modifisering av det gamle begrepet use them or loose them som var mantraet under internasjonaliseringen av forsvaret p\u00e5 90 tallet. N\u00e5 h\u00f8res share them or loose them p\u00e5 stadig flere kanter. I f\u00f8lge Diesen vil en nasjon som Norge med 5 millioner innbyggere ikke kunne ha et nasjonalt forsvar i den betydning vi har v\u00e6rt vant til. Et tiln\u00e6rmet komplett spekter av konvensjonelle v\u00e5pensystemer og milit\u00e6re kapasiteter kommer bare til \u00e5 la seg opprettholde ved samarbeid og integrasjon med andre sm\u00e5 lands forsvar. 82 Dette underst\u00f8ttes ogs\u00e5 av Valasek som hevder at the alternative to cooperation could be a situation where small and medium sized countries lose their ability to maintain a credible defence. 83 Stilt ovenfor denne problematikken, vil trolig at akt\u00f8rene b\u00e5de p\u00e5 politisk niv\u00e5 og i forsvaret motiveres til \u00e5 \u00f8ke samarbeidet for \u00e5 ivareta bredden i eget forsvar Vilje i forsvaret i begge land Det milit\u00e6re samarbeidet mellom Sverige og Norge begynte som etter initiativ fra \u00d6B H\u00e5kan Syren og FSJ Sverre Diesen gjennom den svensk norske mulighetsstudien. S\u00e5 er ogs\u00e5 tilfelle i dag, men i de senere \u00e5r har det politiske og milit\u00e6rstrategiske niv\u00e5et stadig engasjert seg mer. I NORDEFCO kretser i dag snakkes det n\u00e5 mer om Key Leader Engagemet (KLE). 84 Hensikten er \u00e5 knytte ikke bare forsvarsministrene, men ogs\u00e5 FSJ/\u00d6B samt niv\u00e5 2 sjefene 85 tettere i prosessen. Ved \u00e5 inkludere disse niv\u00e5ene, vil det skape en tydeligere institusjonell forankring i organisasjonene. 81 Hald\u00e9n, (2007), s Diesen, (2011), s Valasek, (2011), s Eriksson, (2012) 85 I Norge kalles generalinspekt\u00f6rene (\u00f6verste f\u00f6retredare for sin arena) for niv\u00e5 2 sjefer\n\n35 35 Det faktum at samarbeidet har v\u00e6rt drevet bottom up kan p\u00e5 mange m\u00e5ter virke motiverende p\u00e5 medarbeiderne. De har f\u00f8lt frihet til \u00e5 utforme samarbeidet selv, og har ikke opplevd for hard politisk styring. En annen faktor som kan relateres til dette, er sn\u00f8balleffekten. N\u00e5r man ser at andre lykkes med samarbeide, kan det v\u00e6re motiverende for andre \u00e5 fortsette. Skapes det en trend, kan det v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re seg relevant p\u00e5, spesielt i tider der nedleggelser truer mang en base og stasjon Det utvidede sikkerhetsbegrepet Under den kalde krigen var territoriet det prim\u00e6re beskyttelsesobjekt i Europa. Da invasjonstrusselen i Europa n\u00e5 er borte, har beskyttelsesobjektet g\u00e5tt i retning av sikkerhet for befolkningen human security eller menneskelig sikkerhet. Etter hvert som dette utvikles, dukker det opp stadig fler trusler mot befolkningens sikkerhet, gjerne som en konsekvens av globaliseringen. I EUs sikkerhetsstrategi, listes terrorisme, spredning av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen, regionale konflikter, stater i oppl\u00f8sning og organisert kriminalitet som de st\u00f8rste trusler. I dette inng\u00e5r blant annet fattigdom, sult og sykdommer som f eks AIDS. 86 For \u00e5 m\u00f8te disse truslene, skal EU tidlig involvere seg i det som kan bil en krise. Det er i slike situasjoner et absolutt krav at det stilles mer enn kun milit\u00e6re ressurser til r\u00e5dighet for \u00e5 l\u00f8se krisen. Matlary beskriver dette slik: \\[ \\] the deployment of the military tool is no longer in defence of existential survival, but in defence of values such as democracy, rule of law and human rights. 87 Ser vi p\u00e5 NATOs nye strategiske konsept, inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 der en dreining fra \u00e5 sikre NATO territoriet mot \u00e5 sikre innbyggerne. I konseptet lister ogs\u00e5 NATO opp en rekke faktorer relatert til menneskelig sikkerhet, som terror, cybertrusler, trusler mot kommunikasjon/energiforsyning, milj\u00f8, helse og klimaendringer for \u00e5 nevne noen. 88 Men, 86 EU, (2003), s Matlary, (2009), s NATO, (2010), s. 10\n\n36 36 NATO understreker betydningen av artikkel 5, enten det gjelder en trussel mot territoriet eller sikkerheten til medlemmene. 89 Generelt sett kan vi si at begrepet sikkerhet har f\u00e5tt et bredere innhold, eller som Matlary sier: man har g\u00e5tt fra en eksistensiell, territoriell trussel til en diffus risiko. 90 Dette understrekes ogs\u00e5 i boken Security Studies: Much of the human security literature uses the language of threats to characterize a wide and it would seem, always growing list of challenges to human security. 91 Utvidelsen av sikkerhetsbegretpet inneb\u00e6rer derfor en utvidet oppgaveportef\u00f8lje for forsvaret. For Europas del har dette resultert i en rekke fredsst\u00f8ttende- og fredsopprettende operasjoner. B\u00e5de med fokus p\u00e5 \u00e5 ivareta menneskerettigheter i land som ikke evner dette selv, men ogs\u00e5 for \u00e5 sikre europeisk territorium mot terrorisme med opphav i s\u00f8nderfalne stater. 92 \u00c5 operere p\u00e5 denne m\u00e5ten, forutsetter b\u00e5de hurtige politiske beslutningsprosesser i EU eller NATO, samt styrker som er i stand til \u00e5 deployere p\u00e5 kort varsel. Dette stiller krav til en annen styrkestruktur i Europa i dag enn under den kalde krigen, noe som fremtvinger endring \u00d8nsket om \u00e5 heve kvalitet I takt med reduksjonene i forsvaret b\u00e5de i Sverige og Norge blir det stadig vanskeligere \u00e5 \u00f8ve i forband av noe st\u00f8rrelse. Dette reduserer b\u00e5de avdelingenes evne til \u00e5 operere som en del av en stor styrke, og det skaper ogs\u00e5 mindre \u00f8vingsmuligheter for stabsoffiserer og milit\u00e6re sjefer til \u00e5 praktisere operasjonskunst. Men, sam\u00f8velser mellom Sverige og Norge vil i det minste delvis kunne b\u00f8te p\u00e5 dette. Kritisk masse var et begrep som dukket opp under de store forsvarsreduksjonene i Sverige og Norge p\u00e5 90 og 2000-tallet. N\u00e5 ser vi effekten av dette, og sm\u00e5 avdelinger har stadig 89 Ibid, s Matlary, (2009), s Hampson, Fen Osler Human Security Inng\u00e5r i Security studies: an introduction, Williams, Paul (red.), s , Routledge, London, 2008, s Matlary, (2009), s Ibid, s. 21\n\n37 37 vanskeligere for \u00e5 reprodusere seg selv. Selv for de avdelinger som klarer dette p\u00e5 marginalen, er det meget ressurskrevende, og organisasjonen er sv\u00e6rt s\u00e5rbar. N\u00e5r man er one man deep innenfor en rekke fagomr\u00e5der, f\u00e5r det store konsekvenser. Vi har i flere sammenhenger sett at fart\u00f8y til milliarder av kroner ligger langs kai fordi n\u00f8kkelpersonell m\u00e5 delta i utdanning av nye besetninger (eller de m\u00e5 v\u00e6re hjemme med syke barn). Tilsvarende har det v\u00e6rt store utfordringer for b\u00e5de Sverige og Norge \u00e5 opprettholde forpliktelsene i internasjonale operasjoner over tid. Spesielt innenfor sm\u00e5 milj\u00f8er som for eksempel helikopterpiloter Svenske offiserer f\u00e5r delta i NATO Norske i EU For norske offiserer har det alltid v\u00e6rt et stort arbeidsmarked utenfor rikets grenser i en rekke NATO stillinger b\u00e5de i Europa og USA. Man f\u00e5r da muligheten til \u00e5 v\u00e6re med i sv\u00e6rt interessante fagmilj\u00f8er. Denne muligheten har ikke v\u00e5re svenske kolleger. Men, med et utstrakt samarbeide med Norge, vil Sverige f\u00e5 f\u00f8rsteh\u00e5nds kunnskap om alliansens erfaringer. 2.5 Tilbakeholdende faktorer De tilbakeholdende faktorer er karakterisert av at de vanskeliggj\u00f8r samarbeide, de kan resultere i at p\u00e5begynt samarbeide ikke n\u00e5r sine m\u00e5l eller til og med avbrytes. Disse er motsatsen til de muliggj\u00f8rende- og de p\u00e5drivende faktorer Tap av nasjonal kontroll Et milit\u00e6rt samarbeide mellom to nasjoner krever sv\u00e6rt h\u00f8y grad av tillit, ogs\u00e5 i fredstid. De nordiske land ikke er villig til \u00e5 gi fra seg handlefriheten med de operative ressurser, og det nordiske samarbeidet er lagt til all annen virksomhet enn den operative.\n\n\n\n38 38 Figur 1 Nasjonal kontroll innenfor nordisk samarbeide (fra Saxi s. 18) Men, et samarbeide innen st\u00f8ttestrukturen kan allikevel p\u00e5virke operativ tilgjengelighet for styrkene. Dersom for eksempel norsk materiell st\u00e5r p\u00e5 verksted i Sverige kan det v\u00e6re problemer med \u00e5 overf\u00f8re materiellet til et innsatsomr\u00e5de f\u00f8r det er for sent. Det er imidlertid \u00e5penbart at en sv\u00e6rt sentral komponent i samarbeidet er behovet for tillit mellom de to land. Lunde Saxi sier i sin studie at slik tillit i dag finnes, men den er skj\u00f8r. 94 Tidligere utenriksminister p\u00e5 Island, Ingibj\u00f8rg Solr\u00fan Gislad\u00f3ttir beskriver tillitsforholdene slik: it s a bit like your family - you don t always agree with them, but they re there if anything happens Intern motstand i forsvaret B\u00e5de i Sverige og Norge har forsvaret v\u00e6rt gjennom omfattende reformprosesser de siste 20 \u00e5rene. Mobiliseringsforsvaret er n\u00e5 historie, og begge land har i dag det de kaller et innsatsforsvar som er tilpasset gjeldende trusselbilde. Denne prosessen har ikke v\u00e6rt smertefri. En uendelig rekke av milit\u00e6re avdelinger har v\u00e6rt lagt ned, store mengder 94 Saxi, (2011), s Funch, Michael & Schou-Knudsen, Jesper (red.), One for all, all for one: new Nordic defence policy? / \\[edited by\\] Michael Funch and Jesper Schou-Knudsen, Nordic Council of Ministers, Copenhagen, 2009, s. 41\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "277c8c9b-4eef-432f-b141-33d51220a262"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/bit-867-4-imp-dc-tx-20x50-mm-sb-wera-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:21Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nBit 867/4 IMP DC TX 20x50 mm SB - Wera\n\nBit med ru diamantbelegg for \u00f8kt friksjon som nedsetter risikoen for at den hopper ut av sporet. Skruen har den opptimale geometrien s\u00e5 den kan brukes selv n\u00e5r det stilles ekstreme krav. Den kan benyttes i alminnelige impakt-/slagbor-maskiner. \n\nProduktinformasjon:\n\n - Tilkobling: 1/4\"-sekskant\n\n - Type: 867/1 IMP DC\n\n - Lengde: 50 mm\n\n - Spor: TX 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b9adcc1-da09-40b4-a1e3-6b9b2d4dd247"} +{"url": "http://vadso.kommune.no/default.aspx?menu=617&id=9470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:05Z", "text": "# M\u00f8te i kommunestyret 15. desember 2016\n\nKommunestyret behandlet i m\u00f8te 15. desember sakene: Ny sn\u00f8scooterl\u00f8ype i Vads\u00f8 kommune, Kompetanseplan 2017-2019 - Handlingsplan 2017, L\u00f8nnspolitisk plan 2017-2019, Flere l\u00e6rlingeplasser i Vads\u00f8 kommune, m.fl.\n\n**M\u00f8teinformasjon**:\n\nUtvalg:\u00a0Kommunestyret \nM\u00f8tested: V\u00e5rbrudd \nM\u00f8tedato: 15.12.2016 \nKlokkeslett: 09.00\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "019b5599-ac40-4f66-a433-0c7cbfe9ff8b"} +{"url": "http://nouw.com/kristinlind96", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:25Z", "text": "Just be who you wanna be\\! its your life not others\\!\\<3\n\n\n\n## Slapp dag\ud83d\udc4c\n\n mandag, 27 februar, 2017, 13:40 \n\nIdag er det mandag og en ny uke, jeg venter fortsatt p\u00e5 papira mine fra stakkekontore. Dem har ikke kommit enn\u00e5 og jeg m\u00e5 ha dem n\u00e5 s\u00e5 jeg kan f\u00e5 l\u00f8nn....Bente har begynt og jobbe idag igjen s\u00e5 da f\u00e5r jeg rydde og st\u00f8vsuge og vaske kl\u00e6r s\u00e5nn da\u263a i morgen er det jobb igjen og da er det fra 8.30-16.00 som er tiden og onsdag skal jeg jobbe fra 6.55-14.25 og da blir det att dra p\u00e5 kaffe kanskje hos Linn og Stian og sen tilbake til jobb f\u00f8r og ha personalm\u00f8te fra 17-19\u263a n\u00e5 er det me bean p\u00e5 TV og cola medan jeg venter p\u00e5 linn\ud83d\udc4c ha en fin dag allesammen\ud83d\ude0d\ud83d\ude18\n\n## L\u00f8rdag\ud83d\udc4c\n\n l\u00f8rdag, 25 februar, 2017, 13:53 \n\nHei allesammen, h\u00e5per alle har en fin l\u00f8rdag og en fin uke, jeg har vert p\u00e5 jobb denne uka. Onsdag og fredag\u270c\ufe0f ettersom det er vinterferie s\u00e5 var det ikke mange unger p\u00e5 barnehagan\u263a Thomas ligger og sover og jeg sitter foran TV og ser p\u00e5 mot i br\u00f8stet og drikker kaffe med fyring i ovnen, rydder og vasker kl\u00e6r er p\u00e5 skjemaet \ud83d\ude01 svigerforeldrene mine er i Sverige s\u00e5 snart f\u00e5r jeg endelig r\u00f8yk\ud83d\ude02\ud83d\ude01 venter fortsatt p\u00e5 papira mine fra skatteetaten s\u00e5 jeg f\u00e5r l\u00f8nning, har jeg inne f\u00e5tt dem p\u00e5 mandag s\u00e5 m\u00e5 jeg ringe huseier og h\u00f8re hvis han har bekrefta att jeg kan bo her...bare Vente og se\u263a\u263a svigerfar har bursdag idag s\u00e5 kake etterp\u00e5\ud83d\udc4c men n\u00e5 r\u00f8yk\u2764\n\n## Rett ut\\!\n\n tirsdag, 14 februar, 2017, 21:12 \n\nDet er tirsdag den 14 februar, hva er det for dag?? Jo det er valentines dag\ud83d\udc95 idag har man legget rett ut i hele dag og bare sett p\u00e5 Netflix, hatt bes\u00f8k av Arne og n\u00e5 er Ole og Hansen her s\u00e5 st\u00e5r og tar en r\u00f8yk med dem da\ud83e\udd18\ud83c\udffb spille litt farming etterp\u00e5 blir og s\u00e5 blir det natta etter det\u263a i morgen er det ikke s\u00e5 stort da heller men da blir det at sova tidlig s\u00e5 man kommer seg opp p\u00e5 jobb p\u00e5 torsdag, begynner 6.55 \ud83d\ude18\ud83d\udc95 kanskje ta seg en tur til Linn og Stian i morgen??\ud83d\ude01\n\n## Mandag\u270c\ufe0f\n\n mandag, 13 februar, 2017, 15:51 \n\nNy dag og ny uke, denne uka blir det jobb til torsdag og fredag s\u00e5 f\u00e5r vi se hvis det blir noen mer dager\u263a men akkurat som det ser ut n\u00e5 s\u00e5 torsdag og fredag\\! Jeg var sjuk i forrige uke men har blitt bedre n\u00e5 s\u00e5 n\u00e5 ladder jeg opp for denna uka, v\u00e6rt hos Terje og Jeanette i natt da vi satt oppe og s\u00e5 p\u00e5 wrestling, den beste vant ikke men jaja\u263a n\u00e5 blir det vell snart g\u00e5 hjem s\u00e5 man f\u00e5r spist litt mat og etter det blir det spille p\u00e5 PC og slappe av, ha en fortsatt fin mandag allesammen\ud83d\udc95\n\n## Mandag\\!\n\n mandag, 6 februar, 2017, 19:57 \n\nDet er mandag og jeg slapper av i sengen foran TV og film\ud83d\udc4c under helgen har ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye, v\u00e6rt med Linn og Stian og s\u00e5 har jeg blitt sjuk s\u00e5 i morgen blir det ingen jobb for meg, blir att slappe av og bli bedre s\u00e5 man klarer og komme p\u00e5 beina igjen, f\u00e5r se hvordan det blir p\u00e5 onsdag hvis det blir jobb eller ikke, \ud83e\udd12\n\n## Spilldag\ud83d\udc4c\n\n torsdag, 2 februar, 2017, 20:16 \n\nSPILLDAG\ud83d\ude01 \n \nIdag spiller jeg som bare den, Musikk og farming spill er ikveld, begynner self og bli tr\u00f8tt men ikke natta enn\u00e5\ud83d\ude02 i morgen er siste jobb dagen for denne uka og s\u00e5 tar jeg lang helg\ud83d\udc4c i morgen begynner jeg 9 og jobber til 16.30 sen er de helg, men n\u00e5 musikk og spill og etterp\u00e5 film\ud83d\udc4c\n\n## Jobb\ud83e\udd18\ud83c\udffb\n\n onsdag, 1 februar, 2017, 19:35 \nDa er det natta om ca 2 timmer f\u00f8r i morgen begynner jeg 7.00, jeg trives fortsatt veldig bra p\u00e5 jobben min\ud83d\ude01 alle barna liker meg og mine kolleger er verdens snilleste, f\u00e5tt min egen n\u00f8kkel s\u00e5 i morgen blir det kanskje jeg som f\u00e5r \u00e5pne, 2 dager igjen s\u00e5 er det lang helg\ud83d\udc4d ha en bra dag alle\ud83d\udc95\n\n## Onsdag\ud83d\udc4c\n\n tirsdag, 31 januar, 2017, 22:28 \n\nOnsdag i morgen och jobb igjen kl 8.00 s\u00e5 n\u00e5 blir det snart natta\u270c\ufe0f spill f\u00f8r det men begynner og bli tr\u00f8tt s\u00e5 p\u00e5 tide og si natti natti\ud83d\udc95\ud83d\ude18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8091cb1b-344f-4c5b-a14d-3bb2c4948963"} +{"url": "http://docplayer.me/3517903-Avtale-om-leveranse-av-ikt-tjenester-del-ii-databehandleravtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:38Z", "text": "5 Avtale om leveranse av IKT-tjenester Side : 5 av 10 1 Avtalens bakgrunn og form\u00e5l Databehandlingsansvarlig har inng\u00e5tt avtale med Sykehuspartner om leveranse av IKTtjenester til Databehandlingsansvarlig (\"Tjenesteavtalen\"). For hver databehandling beskrives form\u00e5let med behandlingen, beskrivelsen av type personopplysninger, utlevering, koblinger med mer i Tjenesteavtalen. Sykehuspartner er databehandler for Databehandlingsansvarlig i forbindelse med bl.a. drift og forvaltning av it-systemer som Databehandlingsansvarlig benytter under Tjenesteavtalen. Databehandler vil i denne forbindelse behandle helseopplysninger og andre personopplysninger slik disse begrepene er definert i henholdsvis helseregisterloven (lov 18. mai 2001 nr. 24) og personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31). Helseopplysninger og personopplysninger er heretter med et fellesbegrep kalt personopplysninger. Denne databehandleravtalen er inng\u00e5tt for \u00e5 regulere Partenes rettigheter og plikter som henholdsvis databehandlingsansvarlig og databehandler i forbindelse med behandling av personopplysninger under Tjenesteavtalen. Med behandling av personopplysninger menes enhver behandling av slike opplysninger, herunder innsamling, registrering, sammenstilling, lagring, utlevering og sletting eller en kombinasjon av disse. 2 Partenes roller og oppgaver Databehandlingsansvarlig bestemmer form\u00e5let med behandlingen av personopplysningene og er bl.a. ansvarlig for at det foreligger et lovlig behandlingsgrunnlag for personopplysningene, at den behandling som databehandlingsansvarlig gir anvisning p\u00e5 er i overensstemmelse med gjeldende lovgivning og at behandlingen skjer i henhold til Databehandlingsansvarliges sikkerhetsm\u00e5l og sikkerhetsstrategi. Databehandlingsansvarlig har ansvaret ogs\u00e5 n\u00e5r det benyttes databehandler. Det inneb\u00e6rer blant annet at Databehandlingsansvarlig har ansvaret for \u00e5 p\u00e5se at kravene er oppfylt i forbindelse med oppbevaring og bruk av personopplysningene hos Databehandleren, jf personopplysningsloven 15 og personopplysningsforskriften Databehandler behandler personopplysninger p\u00e5 vegne av, og i henhold til avtale med, Databehandlingsansvarlig. 3 Behandling av personopplysninger Databehandler skal bare behandle personopplysninger slik det er skriftlig avtalt med Databehandlingsansvarlig i Tjenesteavtalen eller skriftlig tilleggsavtale og i den utstrekning det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle slik avtale. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse. Eventuell tilleggsavtale skal vedlegges denne databehandleravtalen. Databehandleren skal sikre at personopplysninger som behandles for \u00e9n Databehandlingsansvarlig holdes atskilt fra egne og andre databehandlingsansvarliges opplysninger og tjenester.\n\n\n\n\n\n7 Avtale om leveranse av IKT-tjenester Side : 7 av 10 og begrense skadevirkningene av dem. Hvis den Databehandlingsansvarlige har personvernombud, skal ogs\u00e5 ombudet varsles. 4.2 Krav til teknisk sikkerhet Databehandleren skal sikre at f\u00f8lgende minimumskrav til teknisk sikkerhet er oppfylt (kravene er ikke utt\u00f8mmende): Tilgang til tjenester og opplysninger i nettverket skal v\u00e6re basert p\u00e5 individuelle brukerkoder og passord. Lagring av opplysninger overlevert av databehandlingsansvarlig skal sikres, slik at kun autoriserte medarbeidere har tilgang. Tilgang til eksterne nett/internett, inkludert Databehandlerens \u00e5pne nettverk, dersom det finnes, forutsetter at det er etablert sikkerhetstiltak som ikke kan p\u00e5virkes eller omg\u00e5s av medarbeidere, og som forhindrer uforvarende eksponering av sensitive personopplysninger til lavere sikrede nettverk. Sikkerhetstiltakene skal ikke v\u00e6re begrenset til handlinger som den enkelte forutsetter \u00e5 utf\u00f8re. Sikkerhet skal ivaretas ved fjerndrift. Dette inneb\u00e6rer benyttelse av b\u00e6rbar PC tilh\u00f8rende Leverand\u00f8ren, kryptert VPN forbindelse og sperring mot samtidig tilgang til Internett. DriftsPC skal ikke brukes av venner, familie eller andre ikke autoriserte personer. To-niv\u00e5 autentisering skal benyttes om tilgang skjer via usikre/lavere sikrede nettverk Kommunikasjon skal sikres med kryptering dersom den g\u00e5r over usikre nettverk og det sendes sensitive personopplysninger eller f\u00f8dselsnummer. Hvis databehandler behandler helse- og personopplysninger for flere virksomheter skal databehandler ved hjelp av tekniske tiltak som ikke kan overstyres av brukerne ivareta at det er etablert skiller mellom virksomhetene i henhold til gjennomf\u00f8rt risikovurdering, dette b\u00e5de i database hvor data er lagret og i kommunikasjon. 4.3 Krav til tilgangskontroll Databehandleren skal ha rutiner for tilgangsautorisasjon og -styring som sikrer at bare de av Databehandlerens medarbeidere som har reelt behov til tilgang til Systemet og informasjonen for \u00e5 gjennomf\u00f8re leveransen/tjenesten, har tilgang. Tilgangsniv\u00e5 skal v\u00e6re i henhold til reelt behov knyttet til \u00e5 gjennomf\u00f8re leveransen. Databehandler skal til enhver tid ha oversikt over eget personell som er autorisert for tilgang til Databehandlingsansvarliges informasjon og tjenester. P\u00e5 foresp\u00f8rsel skal slik oversikt forelegges Databehandlingsansvarlig. Dersom Databehandlingsansvarlig har innvendinger mot at en gitt person har fysisk og/eller elektronisk adgang til Systemet, skal autorisasjon for dette inndras. Det skal benyttes personlige brukerkonti for all tilgang knyttet til gjennomf\u00f8ring av leveransen. Dersom Databehandleren benytter b\u00e6rbare klient maskiner til drift, skal Databehandleren ha rutiner som sikrer at disse bare benyttes av driftspersonell og til driftsrelaterte oppgaver.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a48edd21-5788-4589-8fe2-14064a0efaec"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/01/litt-baderom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:34Z", "text": "\n## onsdag 5. januar 2011\n\n### Litt baderom\n\n\n\nDenne trengte FIRE str\u00f8k med oljemaling..\n\n \n\n\nSkuffene er justert slik at vasken fikk sin plass.\n\n \n\n\nTips\\! Husk \u00e5 lakkere den malte disken\\! Det tenkte ikke jeg p\u00e5 s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg egentlig male den p\u00e5 nytt.. Flekkene satte seg i oljemalingen hos meg gitt.\n\n \n\n\n\n \n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \nDisse bildene har jeg vist tidligere men slengte dem med her likevel.\n\n \n\n\nHvor skulle vi montere karkant-blandebatteriet?\n\n \n\n\nJeg ville gjerne ha det p\u00e5 midten selv om det kanskje kommer litt i konflikt med vinduet.\n\n \n\n\nGoogle-sketchup. Vi var en stund usikre p\u00e5 om dusjnisjen ble for liten.. heldigvis er ikke vi s\u00e5 h\u00f8ye av vekst s\u00e5 vi kan fint st\u00e5 inne ved skr\u00e5veggen.\n\n \n\n\nPlantegningen.. det gjelder \u00e5 holde tungen bent i munnen slik at alt passer til slutt.\n\n \nHa en deilig kveld \\!\\!\n\n \n22:43 \n\n1. \n \n Heimekj\u00e6r5. januar 2011 kl. 22:52\n \n \u00e5\u00e5\u00e5 fy s\u00f8ren..for et nydelig bad:)\n \n2. \n \n Anne5. januar 2011 kl. 22:55\n \n aldeles vakkert\\!\n \n3. \n \n Godt Isolert/Victoria5. januar 2011 kl. 22:57\n \n NYDELIG bad\\! :) \n \n Klem\n \n4. \n \n Trefemtien5. januar 2011 kl. 23:27\n \n G\u00f8y med f\u00f8r, underveis og etterbilder\\!\\! Det er alltid vanskelig \u00e5 bestemme alle detaljene, men det ble ihvertfall veldig fint til slutt:)\n \n5. \n \n Made in Persbo...Carina5. januar 2011 kl. 23:28\n \n VACKERT\\!\n \n6. \n \n Elin med Draumesidene6. januar 2011 kl. 00:08\n \n Lekkert bad\\! Som resten av huset\\! \n \n Stor klem\\! \n E :)\n \n7. \n \n Lobelia-damen6. januar 2011 kl. 00:29\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 det er s\u00e5 nydelige H. Dere er superflinke\\!\\!\\!\\! Kjenner det er p\u00e5 tide med et inspirasjonsbes\u00f8k. \n Jeg holder p\u00e5 \u00e5 bestemme meg for hvilke lamper jeg vil ha over kj\u00f8kkenhyllene. Det er s\u00f8ren ikke lett alts\u00e5.....men veldig g\u00f8yt :-)) \n \n Klem W\n \n8. \n \n Mitt hvite hus6. januar 2011 kl. 06:11\n \n Wow s\u00e5 lekkert det blir.. s\u00e5 smart med skuffene.. er p\u00e5 utkikk etter en kommode jeg ogs\u00e5.. \n \n Klemmer =)\n \n9. \n \n velkommeninnenfor6. januar 2011 kl. 08:47\n \n Fantastisk \\! \n \n Hilsen Elisabeth\n \n10. \n \n lillelaila6. januar 2011 kl. 09:12\n \n Lekkert bad dere har\\! \n Jeg har ogs\u00e5 brukt en gammel skjenk p\u00e5 badet, og jeg m\u00e5 nok bare finne frem malekosten igjen jeg ogs\u00e5..og lakken\\! \n Ha en fin dag\\! \n klem fra Laila\n \n11. \n \n Jennys fire vegger6. januar 2011 kl. 10:03\n \n Skikkelig fint bad, looove badekaret og armaturet\\! :o) Artig med f\u00f8r og etter-bilder, samt skisser. :o) FLINKE dere\\! \n \n Ha en fin dag videre. \n Klem Jenny\n \n12. \n \n \\-Mia-6. januar 2011 kl. 12:04\n \n S\u00e5 fint badet blir\\!\\!\\! Tror dere har valgt samme flisene som vi har p\u00e5 gulvet p\u00e5 vaskerommet og yttergangen\\! Ha en super dag\\! Klem\n \n13. \n \n Mona/Villa Tverrteigen6. januar 2011 kl. 12:24\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 bra at du kommer med badeinspirasjon akkurat n\u00e5 n\u00e5r jeg trenger det, som bestilt :)) \n Takk for titten og badet er jo nydelig. \n Jeg har ogs\u00e5 lust p\u00e5 en gammel kommode til vasken men n\u00e5r man trenger det ja det er det sannelig tomt p\u00e5 finn.no...i hvetfall i mitt distrikt\\! \n \n ha en trivelig dag. \n Klemmer\n \n14. \n \n Lille vildand6. januar 2011 kl. 13:51\n \n Du har jammen orden i bildekartoteket\\! Kult med f\u00f8r og etter bilder. Man glemmer s\u00e5 fort. \n Badet deres er s\u00e5 deilig. \n Flinkis\\!\\!\n \n15. \n \n Stine6. januar 2011 kl. 14:15\n \n Kjempelekkert\\! S\u00e5 deilig \u00e5 kunne bestemme akkurat selv hvordan man vil ha det. Det er s\u00e5 kjipt med \u00e5 leie, at man p\u00e5 en m\u00e5te bor hos noen andre. \n \n MEN\\! N\u00e5 i ettermiddag skal vi p\u00e5 visning p\u00e5 en r\u00e5lekker 3-roms her i str\u00f8ket hvor vi bor n\u00e5. Med snasne detaljer som originalt tregulv, stukkatur, fl\u00f8yd\u00f8rer osv. Kryss fingrene for oss\\! \n \n Forresten, de sinkdunkene, bruker dere de til skittent\u00f8y? De var fine\\! Og jeg kunne definitivt trenge noe som kan oppbevare alt skittent\u00f8yet p\u00e5 en organisert m\u00e5te.... \\*Kremt\\* \n \n Nytt\u00e5rsklemmer fra Stine :)\n \n16. \n \n brudeblogg6. januar 2011 kl. 14:22\n \n Fint og deilig bad\\! Er p\u00e5 utkikk etter et fint m\u00f8bel til servanten. Takk for tips om maling og lakking\\! Det ble nydelig :)\n \n17. \n \n Saga6. januar 2011 kl. 16:35\n \n Kjempefint bad\\! Den sjenken passet veldig bra :-)\n \n18. \n \n Litt om mitt6. januar 2011 kl. 16:36\n \n Nydelig... G\u00f8y \u00e5 se f\u00f8r- og etterbilder :) \n Ha en fin kveld\\! Hilsen Lillian :)\n \n19. \n \n Hvit Villa6. januar 2011 kl. 18:46\n \n Synes dere har s\u00e5 flotte fliser p\u00e5 badet\\! Vi skal lage et mini-bad oppe i det gamle t\u00f8rkeloftet til sommeren, fint med inpirasjon :)\n \n20. \n \n Mathildes skatter6. januar 2011 kl. 20:35\n \n Finfinfin. Noe s\u00e5nt kunne jeg ogs\u00e5 tenke meg \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5r jeg skal fikse opp badet i n\u00e6rmeste fremtid. Takk for titt.\n \n21. \n \n Anita6. januar 2011 kl. 21:36\n \n WOW, s\u00e5 nydelig bad\\! Den disken var berre fantastisk\\! \n Eg hadde nok ikkje f\u00e5tt lov av min kj\u00e6re \u00e5 hatt en s\u00e5nn p\u00e5 badet :/ Men kan jo dr\u00f8yme\\!\\!\\! hihi:) Flinke dere er\u2665 \n \n Klem Anita\n \n22. .JPG)\n \n Blomsterpiken6. januar 2011 kl. 22:35\n \n Halloen fr\u00f8ken\\! \n \n Dere er s\u00e5 flinke\\! Mikser skap og vaskeservant slik at det blir noe helt \"utenom det vanlige\":-) \n \n \u00d8nsker deg en fin helg\\! \n \n Klem\n \n23. \n \n Skogslyckan6. januar 2011 kl. 22:39\n \n Flott badrum\\! \n Kram Pia\n \n24. \n \n Line fra huset p\u00e5 landet6. januar 2011 kl. 22:53\n \n S\u00e5 sjarmerende det ser ut til \u00e5 bli:) nydelig vask og armaturer. \n Klem fra Line\n \n25. \n \n Mette. M\u00f8re og Romsdal,Norway.7. januar 2011 kl. 11:26\n \n Masse inspirasjon \u00e5 hente fr\u00e5 DET skj\u00f8nne badet\\!\\!\\!\\! Har planer om nytt bad her og har tenkt litt som du, med vaskeservantl\u00f8ysninga bl.a. LEKKERT:))) \n \n Ha det p\u00e5 badet... \n \n Klem Mette\\*\n \n26. \n \n Anonym21. februar 2012 kl. 23:08\n \n Hei\\! \n Kjempeflott\\!\\! \n Hvor har du kj\u00f8pt blandebatteriene og vasken? \n \n H\u00e5per p\u00e5 svar\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db27442-0d40-41b3-a26a-ff813d17d407"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Justisminister-griper-inn-i-voldtektssak-186955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:26Z", "text": "# Justisminister griper inn i voldtektssak\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:27\n\nPublisert: 16.apr.2011 20:54\n\n \nJustisministeren i Hellas ber landets h\u00f8yesterett unders\u00f8ke saken der en svensk kvinne som anmeldte en voldtekt i Hellas, selv ble tiltalt for injurierende uttalelser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSaken har vekket stor oppsikt i Sverige, spesielt etter at en gresk diplomat ved ambassaden i Stockholm uttalte seg om saken denne uken.\n\nEn privatperson skrev en oppr\u00f8rt e-post til ambassaden der han uttrykte sinne over at den svenske kvinnen som anmeldte voldtekten, selv m\u00e5 m\u00f8te i retten i Hellas tiltalt for injurier.\n\n\u2013 Tvert imot min venn er det du som b\u00f8r skjemmes over svenske kvinners oppf\u00f8rsel, p\u00e5 ferie i alle deler av verden og overfor utenlandske borgere i deres eget land, l\u00f8d svaret i e-posten fra diplomaten, if\u00f8lge TV4.\n\n## Anmeldte voldtekt\n\nKvinnen anmeldte en fastboende for voldtekt, frihetsber\u00f8velse og mishandling under en ferietur til \u00f8ya Samos i 2008. Etter at kvinnen kom tilbake fra Hellas, ble hun m\u00f8tt av svensk politi som tok henne med til en medisinsk unders\u00f8kelse.\n\nIf\u00f8lge kvinnens bistandsadvokat st\u00f8ttet skadene p\u00e5 kvinnens kropp og underliv opp om hennes forklaring av hendelsesforl\u00f8pet. De svenske dokumentene ble oversatt og sendt til Samos, men saken ble henlagt. Deretter kom beskjeden om at kvinnen ble tiltalt for injurier og falsk forklaring.\n\n## Fikk sparken\n\nFredag fikk den greske diplomaten sparken av utenriksmyndighetene i Hellas, men uttalelsene hans har vakt voldsomme reaksjoner i Sverige. Det har ogs\u00e5 formuleringene i et brev kvinnen mottok fra den lokale dommernemnda p\u00e5 Samos.\n\nDer st\u00e5r det if\u00f8lge Svenska Dagbladet at det \u00abde senere \u00e5rene har blitt vanligere og vanligere at ferierende kvinner, f\u00f8rst og fremst skandinaviske, anmelder greske menn for voldtekt for \u00e5 kunne f\u00e5 erstatning fra forsikringsselskapene sine.\u00bb\n\nIf\u00f8lge nemnda var den svenske kvinnen trolig ute etter et erotisk eventyr, noe som if\u00f8lge nemnda skal v\u00e6re \u00absv\u00e6rt vanlig.\u00bb\n\n## Skal etterforskes\n\nL\u00f8rdag bestemte den greske justisministeren at p\u00e5talemyndigheten tilknyttet landets \u00f8verste domstol skal komme til bunns i saken.\n\nDette skjer etter at en gruppe svenske jurister skrev et brev der de reiste tvil om rettssikkerheten i Hellas og argumenterte for at myndighetene kan ha brutt Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efedab23-c1d6-4e69-a182-7528b9a0ae0e"} +{"url": "http://docplayer.me/4827017-Hp-deskjet-1050-all-in-one-series.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:20Z", "text": "9 (forts.) Virkem\u00e5te L\u00f8sning Svart eller Start kopiering Farge for \u00e5 fortsette. P\u00e5/av-lampen blinker, begge patronlampene blinker og varsellampen er tent (blinker ikke) \u00c9n patronlampe er tent (blinker ikke) Begge patronlampene er tent (blinker ikke) \u00c9n patronlampe blinker. Begge patronlampene blinker Blekkpatrondekselet er \u00e5pent eller patronvognen sitter fast. Lukk blekkpatrondekselet hvis det er \u00e5pent. Se \"Klargj\u00f8re skuffene\" p\u00e5 side 40 hvis du vil ha mer informasjon. Hvis patronvognen sitter fast, \u00e5pner du dekselet og flytter vognen mot h\u00f8yre for \u00e5 l\u00f8sne den. Trykk p\u00e5 Start kopiering Svart eller Start kopiering Farge for \u00e5 fortsette. Se \"L\u00f8sne patronvognen\" p\u00e5 side 39 hvis du vil ha mer informasjon. En tent patronlampe angir at den tilsvarende blekkpatronen fremdeles har tapen p\u00e5, ikke er satt inn eller har lite blekk. Fjern den rosa tapen hvis den fremdeles er p\u00e5 patronen, sett inn en patron hvis det mangler en, eller bytt ut blekkpatronen n\u00e5r utskriftskvaliteten ikke lenger er akseptabel. Du finner mer informasjon i \"Bytte ut patronene\" p\u00e5 side 28. Det er lite blekk igjen i begge blekkpatronene. Bytt ut begge blekkpatronene n\u00e5r utskriftskvaliteten ikke lenger er akseptabel. En blinkende patronlampe angir at den tilsvarende patronen ikke er satt inn riktig eller at den ikke er kompatibel. Hvis patronen ikke er satt inn riktig, setter du den inn p\u00e5 nytt. Hvis patronen er inkompatibel, bytter du den ut med en kompatibel patron. Begge patronene kan fremdeles ha tapen p\u00e5, mangler eller er defekte. Fjern den rosa tapen fra begge patronene hvis den fremdeles er p\u00e5, sett inn manglende patroner eller bytt ut de defekte patronene. Se \"Identifisere en defekt patron\" p\u00e5 side 40 for \u00e5 finne ut om bare \u00e9n patron er defekt. Bli kjent med HP All-in-One Statuslamper 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e74ec93-99ba-485a-8221-2ffbdd689eed"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-skutt-og-drept-i-Grimstad-578057b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:17Z", "text": "# Mann skutt og drept i Grimstad\n\nGaute Beckett Holmslet\n\nMonika B. Birkeland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:49\n\nPublisert: 17.mai.2011 19:03\n\n \n - \n \n Mannen ble funnet skutt i en leilighet i dette bygget i Grimstad sentrum. FOTO: Ernest Boswarva \n\nEn mann ble tirsdag funnet drept i en leilighet i Grimstad sentrum.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn mann (35) ringte selv til politiet og fortalte at han hadde skutt en person. Kort tid etter ble den mistenkte p\u00e5grepet av en politipatrulje i Grimstad og sitter n\u00e5 i arresten.\n\nMeldingen til politiet kom klokken 15.14 p\u00e5 17. mai.\n\n\u2014 Vi kj\u00f8rte full utrykning med ambulanse og politi til den oppgitte adressen. Der fant vi en person skutt. Han var d\u00f8d, sier operasjonsleder Per Lauvnes i Agder politidistrikt til fvn.no.\n\n**- Sa den mistenkte noe om hvorfor han hadde skutt personen?**\n\n\u2014 Jeg kommer ikke inn p\u00e5 den mistenkte, svarer Lauvnes.\n\n## Preget av hendelsen\n\nB\u00e5de den mistenkte mannen og den drepte er i 30-\u00e5rene, opplyser jourhavende jurist, Julie M\u00f8ller Digre ved Agder politidistrikt. Den mistenkte mannen skal ha v\u00e6rt i d\u00e5rlig forfatning da han meldte seg, og er preget av hendelsen.\n\n\u2014 Vi vil avh\u00f8re ham i kveld dersom han er i form til det. Hvis ikke vil avh\u00f8r bli gjort i morgen, sier M\u00f8ller Digre.\n\nFlere vitner skal ogs\u00e5 ha meldt seg, men politiet har ikke avh\u00f8rt dem enn\u00e5. S\u00e5fremt vitnene har mulighet, vil politiet avh\u00f8re dem i l\u00f8pet av kvelden.\n\nM\u00f8ller Digre kan ikke fortelle noe om det er funnet et drapsv\u00e5pen p\u00e5 stedet. Politiet arbeider n\u00e5 med \u00e5 varsle den dreptes p\u00e5r\u00f8rende.\n\nDet er en mann fra Aust-Agder som er drept.\n\n## Teknikere p\u00e5 stedet\n\nPolitiet har siden drapsmeldingen kom inn etterforsket saken.\n\n\u2014 Det ble iverksatt teknisk og taktisk etterforskning som har fortsatt utover ettermiddagen, sier Lauvnes.\n\nIf\u00f8lge M\u00f8ller Digre driver politiet n\u00e5 med \u00e5stedssikring og har egne kriminalteknikere p\u00e5 stedet.\n\n*Saken oppdateres.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0642cb7-a6a8-4f51-b463-76c8bae9947c"} +{"url": "http://www.homoludens.no/2017/02/24/vare-penger-i-banken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:01Z", "text": "Padlosofi fra Lars Verket\n\n# V\u00e5re penger i banken\n\nSkrevet 24. februar 2017 av Lars\n\nI dag datt det ned i meg en helt ny versjon av *\u00abV\u00e5r far i himmelen\u00bb*, og den g\u00e5r s\u00e5nn:\n\n> V\u00e5re penger i banken\\! \n> M\u00e5 dere vokse med renters rente. \n> Slik at dere kan kj\u00f8pe alt. \n> La kj\u00f8pekraften g\u00e5r foran alt, b\u00e5de i privaten og ellers. \n> Gi oss tro p\u00e5 evig vekst, \n> og aldri tilgi de som ikke betaler tilbake det de skylder. \n> Og la oss ikke spare, \n> men nyte stadig nytt forbruk. \n> For med penger kan alt bli ditt, og egenverdi og menneskeverd kan dra til helvete. \n> Amen\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c2efb0-8786-4b90-b8f2-6745bff33783"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-invasjon-til-VM-i-Tunisia-477570b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:54Z", "text": "# Norsk invasjon til VM i Tunisia\n\nArne Hole\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:01\n\nPublisert: 01.des.2004 00:23\n\n \nH\u00e5ndballgutta kommer til \u00e5 f\u00e5 \"hjemmebane\" under VM i Tunisia p\u00e5 ny\u00e5ret. Hele 800 supportere har bestilt tur.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFolkevandring. Sterke resultater av landslaget og et fristende januarklima i Tunisia har f\u00e5tt norske h\u00e5ndballsupportere til \u00e5 ta helt av f\u00f8r herre-VM starter 23. januar. Fire forskjellige gruppeturer samler totalt 800 patrioter. Legger vi til individuelle turer og mulig bes\u00f8k av feriegjester, kan det bli opp mot 1000 norske tilskuere. \u2014 Det blir fantastisk \u00e5 f\u00e5 slik st\u00f8tte, sier landslagstrener Gunnar Pettersen. Hans kone Hilde st\u00e5r selv for en stor delegasjon. Hun skal ha med seg 130 skoleelever.Den st\u00f8rste gruppen sender Event Travel. Det tidligere SponsorService-selskapet, som ble kj\u00f8pt opp av 11 investorer, drar med 300 personer, trenere og sponsorer. H\u00e5ndballens Venner har 250 p\u00e5meldte, mens Svein Erik Bjerkrheim sender 120 gjennom Drammen H\u00e5ndballklubb.De norske gutta, som \u00e5pner mot Brasil i Sousse s\u00f8ndag 23. januar, kan riktignok ikke regne med \u00e5 ha en fulltallig supporterskare i ryggen \u00e5 alle kampene. Ikke alle tilskuerne skal v\u00e6re tilstede p\u00e5 hele mesterskapet, som avsluttes s\u00f8ndag 6. februar.\n\n## Jentene lider\n\nDen store interessen for gutta - og deres mer attraktive spillested ut fra et turistsynspunkt - gj\u00f8r at jentene f\u00e5r uvant f\u00e5 norske tilskuere i ryggen under EM i Ungarn senere denne m\u00e5neden. Ja, den viktige \u00e5pningskampen mot Ukraina 9. desember vil faktisk g\u00e5 uten en eneste norsk tilskuer p\u00e5 organisert tur gjennom H\u00e5ndballens Venner.- Dessverre m\u00e5 jentene spille f\u00f8rste kamp uten oss. Vi kommer f\u00f8rst den 10. desember, forteller styremedlem Per Almerud i H\u00e5ndballens Venner. Bare 30 personer blir med p\u00e5 hele 10-dagersturen, mens ytterligere 70 satser p\u00e5 at Norge er med finalehelgen.- Det er sjelden vi har v\u00e6rt s\u00e5 f\u00e5 som ser jentene, men desember ingen gunstig m\u00e5ned. I januar har folk begynt p\u00e5 et nytt ferie\u00e5r, mange synes gutta er spennende og Tunisia lokker mer enn Ungarn vinterstid, forklarer Almerud.Men medaljesjansene er st\u00f8rst i Ungarn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e0ecb7f-83b5-4a14-838f-88789e4012c1"} +{"url": "http://so-mee.blogspot.com/2010/03/valgets-kvaler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:31Z", "text": "## 11.03.2010\n\n### Valgets kvaler\n\n \n \n\nJeg bor i et 364 kvm2 oppussingsobjekt. Har fortiden ingen kj\u00f8kken og bad, men to kokeplater i stuen og dusj i kjelleren. Slik har jeg bodd i et halvt \u00e5rs tid. Ting tar tid n\u00e5r man har lite midler og skal gj\u00f8re alt selv. Vi gikk p\u00e5 med godt mot en junidag i fjor. Uvitende om t\u00f8rketid p\u00e5 panel, og med snill familie som stod parat til \u00e5 hjelpe, fikk vi satt opp veggene p\u00e5 kj\u00f8kkenet i en fei. Det var i grunn ganske dumt... Materialene har selvsagt sl\u00e5tt seg og vi vurderer \u00e5 ta alt ned igjen. Tanken har sl\u00e5tt oss helt ut, s\u00e5 vi har tatt en liten pause. \n \nPausen gir meg i hvertall tid til \u00e5 tenke, dr\u00f8mme, planlegge. Bestemme meg, for s\u00e5 \u00e5 ombestemme meg igjen. Det er s\u00e5 mange valgmuligheter. S\u00e5 mye fint. Det jeg vet er at jeg vil ha mye benkeplass og ingen overskap. Inn med de gamle industrilampene mine, og de nye fra Jielde. En hylle i st\u00e5l og barkrakkene fra Tolix jeg fikk av kj\u00e6resten til bursdagen min. Og hvite vegger. Tror jeg. Beiset eller malt? Det m\u00e5 jeg tygge litt p\u00e5. Imens tryller jeg frem de sunneste retter p\u00e5 de to kokeplantene i stuen. \n \n \n12:02 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n \\-Mia-17. mars 2010 kl. 21:28\n \n Hehe, kjenner til det der kj\u00f8kken i stua(eller gangen)-opplegget\\! Slitsomt, men det g\u00e5r\\! Vi pusser opp et mindre hus fra 1920, kjempeg\u00f8y, men endel utfordringer\\! :-) Blir g\u00f8y \u00e5 f\u00f8lge din oppussing videre\\! Klem\n \n## About me...\n\n - Trine Thorsen \n Norwegian based photographer. Loving everything exquisite and eyecandy. Beautiful images, great recipes, tasty food, cute things, smart solutions, good ideas. Old design, redesign and new thinking. Rust, objects with soul and a lots of history. When I am not taking pictures, I am busy renovating a big, old house from 1928.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "508e2f7f-edb7-4f55-a0ae-79d09baf8ff1"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/to-nye-karer-til-mannspanelet/62084387", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:07Z", "text": "## To nye karer til Mannspanelet\n\nIndustriarbeider og fylkespolitiker skal diskutere likestilling.\n\n2\\. november 2007 kl. 10.00\n\n\nMannspanelet er satt ned for \u00e5 komme med innspill til stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling som kommer i 2008.\n\nPanelet har trukket likestillingsdebatten inn p\u00e5 nye arenaer, og folk flest har kunnet f\u00f8lge likestillingsdebatten i mediene.\n\n**Her er manns- panelets medlemmer**\n\n![Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem var glad da hun presenterte sitt nye mannspanel tidligere i h\u00f8st. \n \n*FOTO: Per Ervland* Vis mer](//dbstatic.no/62084389.jpg?imageId=62084389&width=512&height=308)\n\n \n\\- Menn har rett til \u00e5 ha meninger og tenke rundt likestilling fra deres st\u00e5sted. Mannspanelet har vist at menn har sterke meninger om mannens situasjon, samtidig som de ogs\u00e5 setter fokus p\u00e5 kvinners manglende likestilling p\u00e5 mange omr\u00e5der, sier Ramin-Osmundsen\n\n\\- Jeg fikk muligheten til \u00e5 invitere to nye menn til \u00e5 delta i mannspanelet da to andre trakk seg. Tor Stafsnes og Roar Pedersen ble valgt fordi de har en bakgrunn og erfaring som jeg mener er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke mangfoldet i mannspanelet, sier statsr\u00e5den.\n\nTor Stafsnes er assisterende fylkesmann i Finnmark og medlem av statens r\u00e5d for funksjonshemmede. Roar Pedersen jobber som stillasmont\u00f8r for Aker Kverner p\u00e5 Stord.\n\n\\- Det er flott \u00e5 f\u00f8lge mannspanelets arbeid, og regjeringen vil ta med seg panelets uttalelser inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen, sier barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen.\n\n# Vil innf\u00f8re nye personnummer: Se hvilke endringer som kan komme\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "316b7997-84b5-4490-8738-f2a9ee03f5bb"} +{"url": "http://www.time.kommune.no/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:37Z", "text": "# Kart\n\nKartet kan visas p\u00e5 to ulike m\u00e5tar; i ein enkel versjon og i ein avansert versjon. Til privatpersonar anbefalar me \u00e5 nytta den enkle. Den avanserte er retta mot profesjonelle og spesielt interesserte. I tillegg har me lagt inn ei lenkje kor du kan bestilla situasjonskart til byggesaker og anna.\n\n \n**Her kan du bestilla automatiske situasjonskart**. \n \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62362107-296d-4e3d-a74f-b170eb893da8"} +{"url": "http://radio-l.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:14Z", "text": "# Velkommen til Radio L\n\n# **Lillesands egen n\u00e6rradio i 28 \u00e5r med sending \nhele d\u00f8gnet\u00a0p\u00e5 Radio L sine frekvenser \n107,4 \u00a0106,3 \u00a0104,2**\n\n# 28.februar i 1989 startet Radio L opp sine sendinger \nSiden har det g\u00e5tt slag i slag, vi er en av f\u00e5 \nn\u00e6rradio/lokalradioer som fortsatt er p\u00e5 lufta\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n###### Radio L er i samarbeid med Radio S\u00f8r\u00a0i Kristiansand. Dette betyr at Radio S\u00f8r sine sendinger g\u00e5r\u00a0p\u00e5 lufta p\u00e5 \nRadio L \\`s frekvenser n\u00e5r Radio L ikke har sending selv \n\u00abVi er sv\u00e6rt glad for \u00e5 ha f\u00e5tt et samarbeid med Radio S\u00f8r\u00a0som er en seri\u00f8s samarbeidspartner med gode \nfaglige \u00abresurser \u00bb\u00a0sier\u00a0styreleder\u00a0\u00d8ystein Ellingsen. Samarbeidet f\u00f8rer ikke til store endringer i Radio L\\`s \nsendeskjema,\u00a0bortsett fra at\u00a0formiddagssendingen p\u00e5\u00a0fredag n\u00e5 vil g\u00e5 fra 11.00-13.00. \nFrokostradioen har skiftet navn og heter n\u00e5 \u00ab\u00d8nskebr\u00f8nnen\u00bb\u00a0og sendes fredager fra kl. 11.00 til 12.30\n\n###### Radio L utvider ogs\u00e5 sendetiden onsdag, torsdag og fredag. \u00a0Onsdag, og torsdag starter vi \u00a0kl. 17.00 med \nGo\\`Ettermiddag,\u00a0etterfulgt\u00a0av musikkprogrammer \nEttermiddagssendingen p\u00e5 fredag starter kl. 17:00 med Go\\` Helg, deretter forsetter vi med \nmusikkprogrammer\u00a0frem til kl. 20.00 \nEtter kl. 20.00 p\u00e5 fredager\u00a0blir det ingen forandring.\u00a0For mer detaljert programinfo, se sendeskjema \n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\n\n###### Er det \u00a0d\u00e5rlig dekning p\u00e5 Fm, er det fult mulig \u00e5 lytte til Radio L p\u00e5 webradio / nettradio \nDet vil i korte trekk si at man kan lytte p\u00e5 Radio L sin webradio, ved \u00e5 tykke p\u00e5 linken wbeadio til h\u00f8yre \nDet er ogs\u00e5 fult mulig \u00e5 f\u00e5 Radio L inn p\u00e5 nettradio \nDet vil si har du en slik radio og internettforbindelse, trenger du ikke PC eller mob. tlf \nN\u00e5r en slik radio er koblet til internett er det bare \u00e5 velge internettradio, deretter\u00a0scanning , velg da \nNorway og local\u00a0radio stations , da vil det komme opp alfabetisk alle internettradioene, scroll deretter \ntil Radio L \nDet finnes i dag mange forskjellige radioer som er utstyrt\u00a0med Internettradio, mange Dab /Fm radioer \ner i dag ogs\u00e5 utstyrt\u00a0med Nettradio.\u00a0Det du trenger for \u00e5 ta i bruk en nettradio er internett forbindelse \nN\u00e5r Radio L ikke har sending er det Radio S\u00f8r i Kristiansand man vil h\u00f8re\n\n### Radio L har n\u00e5 oppdatert \nwebradio og nettradio\n\n###### Det vil si at n\u00e5 vil artist og ut\u00f8ver vises i spilleren \nBilder av artist vil ogs\u00e5 vises , bilder av artister blir \nhentet p\u00e5\u00a0internett, men ikke alle bilder av artister \nkan vises,\u00a0det har ikke Radio L kontroll over. \nTakk til Alf Otto Fagermo p\u00e5 Radio S\u00f8r\n\n###### I tillegg har vi n\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5tt en ny app til Android telefoner \nog nettbrett\u00a0og til Iphone og Ipad \nAppen kan lastes ned gratis fra Playbutikk, eller Appstore \nTakk til Robin Gr\u00f8nvold\n\n\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\u2014\n\n#### Spiller du Bingo p\u00e5 Radio L \n\n###### Max\u00a0bel\u00f8pet p\u00e5\u00a0jackpoten er 50 tusen kroner, men kan \nda kun vinnes p\u00e5 3 radere. \nDet er ingen forandring p\u00e5 bingoprisen \nBingoblokkene vil fremdeles koste kr. 50,- pr blokk \nog\u00a0dermed har vi fortsatt S\u00f8rlandets billigste bongpris \nS\u00f8rg for at du har sikret deg bonger f\u00f8r torsdager kl. 21.00\n\n\n\n\u00f8nsker du \u00e5 lytte til webradio,trykk p\u00e5 linken \u00a0webradio opp til h\u00f8yre\n\n**Vi har f\u00e5tt en helt ny webradio takket v\u00e6re samarbeidet med Radio S\u00f8r** \n** Denne webradioen takler alle plattformer som pc, mobil, ipad, nettbrett .** \n** Webradioen finner du som f\u00f8r \u00a0bare trykk p\u00e5 linken webradio** \n** For \u00e5 starte wbradioen trykk i sirkelen i senter** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "090eaf40-243e-42f5-baec-00edfad85f7f"} +{"url": "http://info.blogg.no/m_022011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:19Z", "text": "# \u0139 legge inn youtube i bloggen\n\n28.02.2011 kl.01:02 \nYoutube gjorde for en del uker siden noen endringer p\u013a sine sider. \nDu m\u013a n\u013a merke av for \"Use old embed code\" (Bruk gammel innbyggingskode), ellers f\u013ar du iframe-koden i stedet, og den har vi ikke st\u0159tte for.\n\nLykke til :)\n\n# Teknisk feil natt til onsdag 23. februar\n\n23.02.2011 kl.01:12 \nVi hadde et teknisk problem med en lagringsserver mellom midnatt og kl. 00:30 i natt. Dette f\u0159rte blant annet til at brukere fikk feilmeldinger ved fors\u0159k p\u013a \u013a poste innlegg eller kommentarer, og at bilder og videoer ikke kunne lastes. Problemet er n\u013a l\u0159st og vi vi gj\u0159re det vi kan for at det ikke skal skje igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e5fd4f-41fa-4502-977d-818e4d5eba08"} +{"url": "http://russ.no/ingvild-er-sjef-over-120-sceneglade-russ/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:12Z", "text": "\n\n\n\n4\\. desember 2015 av Lars G\n\n# Ingvild er sjef over 120 russ\\!\n\nMens russerevyene gjerne har flere ansvarlige, m\u00e5 **Ingvild Lindsj\u00f8rn** finne seg i \u00e5 orkestrere sine medelever helt p\u00e5 egenh\u00e5nd i tiden framover. Den ensomme revysjefen regner med h\u00f8yt tempo, men forteller **Ringerikes Blad** at hun gleder seg til den utfordrende oppgaven.\n\n\u00a0\n\n*\u2013 Jeg er revysjef alene s\u00e5 det blir litt stressende til tider. Det er derfor lurt \u00e5 fordele oppgaver slik at jeg ikke sitter med alt arbeidet alene. Heldigvis er alle sammen engasjerte og flinke til \u00e5 bidra.*\n\n\u00a0\n**RUSS 2016 ELLER 2017?: Registrer deg her**\n\n\u00a0\n18-\u00e5ringen forteller at det er like mange gutter og jenter som er med i revyen\u00a0**\u00abToys Russ\u00bb**, som selvf\u00f8lgelig spiller p\u00e5 leket\u00f8ysgiganten Toys'R'Us. Gjengen p\u00e5 rundt 120 russ \u00f8ver sammen annenhver helg, da det blir tre timer p\u00e5 l\u00f8rdagene og fem til seks timer p\u00e5 s\u00f8ndag.\n\n\u00a0\n*\u2013 Hittil har vi tenkt til \u00e5 ha med 13-15 sketsjer, men dobbelt s\u00e5 mange har blitt skrevet, noe som viser hvor gira vi er til revyen. Vi har mange fellesnumre. De sketsjene jeg har sett ser veldig morsomme ut, og jeg h\u00e5per at andre synes det ogs\u00e5. Sangene klistrer seg allerede til hjernen. Vi koser oss p\u00e5 \u00f8velsene,*\u00a0forteller den stolte revysjefen til lokalavisa.\n\n4\\. desember 2015 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "693655f7-1e8a-4bcb-b33a-36ab37af478c"} +{"url": "http://shopping.side2.no/rabattkode-boozt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:01Z", "text": " Publisert 15.8.14 \n\nVisste du at det\u00a0er n\u00e5 du b\u00f8r g\u00e5 til innkj\u00f8p av h\u00f8stkl\u00e6rne dine? Det er ikke bare fordi de beste godbitene raskt blir borte, men ogs\u00e5 fordi du akkurat n\u00e5 f\u00e5r 20 % rabatt p\u00e5 herrenyhetene til Boozt\u00a0p\u00e5 kj\u00f8p for minimum 800 kr.\n\n### Gj\u00f8r \u00e5rets h\u00f8stkupp her.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 rabatten m\u00e5 du skrive inn den eksklusive rabattkoden\u00a0**Nettavisen,** som\u00a0gjelder ut mandag p\u00e5 alt utenom merkene\u00a0Ralph Lauren, Tommy Hilfiger, Hackett og ECCO. Du f\u00e5r med andre ord rabatt p\u00e5 nyheter fra merker som Filippa K, Tiger of Sweden, Boss og mange flere\\! Her har vi plukket ut noen h\u00f8stfavoritter du akkurat n\u00e5 kan spare 20 % p\u00e5.\n\n## Bukser\n\n\n\nTiger of Sweden, Selected Homme, Sams\u00f8e & Sams\u00f8e, Tiger of Sweden Jeans.\n\n**Tips\\!**\n\nN\u00e5r du velger \u00e5rets h\u00f8stkl\u00e6r, tenk farger. Og nei, vi mener ikke mest mulig farger, men at du b\u00f8r tenke over hvilke farger favorittplaggene dine har, og hvilke farger du kj\u00f8per inn. G\u00e5r du veldig mye i m\u00f8rkebl\u00e5 jeans er kanskje ikke en svart genser det du b\u00f8r investere i, men heller en brun, off-white, lys gr\u00e5\u00a0eller en annen farge som matcher og harmonerer med den m\u00f8rkebl\u00e5 jeansen. Svart genser er derimot veldig stilig til for eksempel en lys gr\u00e5 bukse.\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n\n\n\u00a0\nSlips fra Filippa K, solbriller fra Monkeyglasses, belte fra Royal Republiq, skjerf fra Gant Clothing, lue fra Sams\u00f8e Sams\u00f8e.\n\n## Strikk\n\nEn varm genser eller ulljakke er alfa og omega for \u00e5 komme seg gjennom vinteren. Bruk den for seg selv n\u00e5, og under jakka n\u00e5r det virkelig blir kaldt. Her er fire av v\u00e5re favoritter fra Boozt, som du\u00a0selvf\u00f8lgelig f\u00e5r 20 % rabatt p\u00e5 med den eksklusive rabattkoden.\n\n\n\n\u00a0\nJ. Lindeberg, Bruuns Bazaar, Mads N\u00f8rgaard, J. Lindeberg.\n\n**Tips\\!**\n\nSjekk hvilket materiale strikkplagget du kj\u00f8per er laget av. Forskjellige typer ull er bra, det samme er bomull (hvis du ikke trenger en veldig varm genser), men styr unna for eksempel acryl. Skal du ha en varm, men behagelig genser er for eksempel merinoull et godt alternativ.\n\n## T-skjorter og longsleeves\n\n\n\n\u00a0\nMan trenger lettere plagg p\u00e5 h\u00f8sten ogs\u00e5, og en t-skjorte er perfekt til \u00e5 ha under jakka eller genseren. Lag p\u00e5 lag gir deg muligheten til \u00e5 skrelle av deg n\u00e5r innetemperaturen stiger, og da er det greit \u00e5 stille med\u00a0en kul t-skjorte eller longsleeve under ullen. De fire vi har valgt ut over, er fra NN07, Scotch & Soda, NN07 og Selected Homme. Sjekk ogs\u00e5 ut denne fra Filippa K, og denne fra J. Lindeberg.\n\n**Tips\\!**\n\nTenk over hva du kan bruke plagg til \u2013 en t-skjorte kan for eksempel brukes sammen med en stilig dressbukse,\u00a0noe som gir en mye\u00a0mer avslappet look enn en full dress.\n\n### Finn flere godbiter du kan sikre deg rabatt p\u00e5 hos Boozt.com.\n\nVisste du at du ikke betaler toll p\u00e5 varer fra Boozt, og at momsen allerede er inkludert i prisen du ser? Du f\u00e5r med andre ord ingen uhyggelige overraskelser\u00a0med p\u00e5 kj\u00f8pet\u00a0n\u00e5r du bestiller fra nettbutikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a0ee7d3-df01-4e5c-ba38-e10aeefb727b"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/homeworld-aktig-romkrig-i-warhammer-40-000-drakt/166975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:13Z", "text": "# Homeworld-aktig romkrig i Warhammer 40,000-drakt\n\nI Battlefleet Gothic m\u00e5 du stanse kaos-styrkenes korstog.\n\n - Joachim Froholt\n - 19\\. jan. 2015 - 10:29\n\nDet franske tospannet Focus Home Interactive og Tindalos Interactive jobber i disse dager med \u00e5 fullf\u00f8re sanntidsstrategispillet Etherium, som ser ut til \u00e5 by p\u00e5 en god, gammeldags blanding tradisjonell basebygging og krigf\u00f8ring.\n\n\n\nMen Etherium er ikke det eneste strategiprosjektet de har p\u00e5 gang, og n\u00e5 har de annonsert sitt neste prosjekt. Det heter Battlefleet Gothic: Armada, og er et rombasert sanntidsstrategispill basert p\u00e5 et brettspill satt til Warhammer 40.000-universet.\n\n### Kaos-styrkene skaper tr\u00f8bbel\n\nHer raser krigen som aldri f\u00f8r, og en utvilsomt sv\u00e6rt kjip fyr ved navn Abaddon the Despoiler fors\u00f8ker \u00e5 ta over galaksen gjennom et korstog. Dette korstoget m\u00e5 du selvsagt sette en stopper for.\n\n\n\nSpillet gir deg kontroll over en fl\u00e5te med ulike romskip \u2013 fra raske fregatter til slagskip som er flere mil lange, if\u00f8lge pressemeldingen \u2013 som du s\u00e5 kan skreddersy slik du \u00f8nsker. Hvert skip kan endres og forbedres, og ulike systemer gir skipene ulike egenskaper og muligheter.\n\nI tillegg til imperiets styrker f\u00e5r vi ogs\u00e5 stifte bekjentskap med kaos-styrkene, samt eldar og selvsagt ogs\u00e5 orkene.\n\nBattlefleet Gothic: Armada bygger p\u00e5 Unreal 4-teknologien, og er under utvikling for Windows-baserte PC-er. Vi vet ikke n\u00e5r det skal komme i salg, men utgiver Focus Home Interactive lover mer informasjon snart.\u00a0\n\nSom vanlig n\u00e5r vi snakker om sanntidsstrategispill satt til verdensrommet er det naturlig \u00e5 tenke p\u00e5 den klassiske Homeworld-serien, som er p\u00e5 vei tilbake.\n\n### Battlefleet Gothic: Armada (Windows)\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "388995a7-d286-4ba4-b334-44f73c4f711e"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2011/09/all-that-is-possible-steampunk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:01Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 18. september 2011\n\n### All that is possible - Steampunk\n\nH\u00e5per dere alle har hatt en fin helg. :-)\n\n \n\nVi er s\u00e5 heldig \u00e5 ha en hytte p\u00e5 \"fjellet\", og der har vi kost oss hele helgen. Utrolig godt for b\u00e5de store og sm\u00e5. L\u00f8rdagen var det s\u00e5pass opplett at vi kunne g\u00e5 oss en lang tur. Hytta ligger nede ved det vannet man s\u00e5 vidt kan skimte i bakgrunnen. Labbetuss har f\u00e5tt g\u00e5tt i langline, og det var nytt for b\u00e5de han og oss. Men han ruslet s\u00e5 fint ved siden av oss, og holdt seg i n\u00e6rheten hele tiden. I desember f\u00e5r vi en hund til. Labbetuss blir snart far, og vi skal ha en valp fra det kullet. Det gleder vi oss veldig mye til, selv om det nok blir mye jobb i begynnelsen.\n\n \n\n\nDet var egentlig Steampunk dette innlegget skulle handle om. Andrine & Marens Landhandleri utfordret oss i DT til \u00e5 lage noe innen stilen Steampunk. Jeg har jo bare laget et tappert fors\u00f8k fra f\u00f8r, s\u00e5 dette ble en utrolig kjekk utfordring.\u00a0 Jeg har latt meg fascinere og inspirere av dette klippet her p\u00e5 You Tube:\u00a0\n\n \n\u00a0Faren ved \u00e5 se slike videoer er jo at man plutselig bare m\u00e5 ha s\u00e5 mye ulikt. S\u00e5 jeg endte opp med \u00e5 kj\u00f8pe gears dies fra Tim Holtz, gull og kobber maling og Cutlebugg embossing folder. \n\n \n\u00a0Utfordringen fra Andrine & Marens var \u00e5 la seg inspirere av denne sangen fra Sugarland, og den sangen er bare helt r\u00e5. Jeg har h\u00f8rt p\u00e5 sangen, sunget med og storkost meg med de ulike produktene og med \u00e5 lage kortene.\n\n \nJeg har brukt embossing folderen p\u00e5 begge kortene, og har s\u00e5 malt papiret med sort akrylmaling f\u00f8rst. Etter p\u00e5 har jeg g\u00e5tt over det embossede arket\u00a0 med gull- og kobber-maling. Metallblomstene fra Andrine & Marens har og f\u00e5tt p\u00e5 seg litt gullmaling. Stemplene som jeg har brukt,\u00a0 er fra Tim Holtz.\n\n \nFra Landhandleriet har jeg brukt f\u00f8lgende:\n\nPapir - Meadowlark\n\nMini Metallic roser - Turkis, brun og rosa\n\nMetall roser - antikk kobber\n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nWow...dette ble r\u00e5lekkert Ina. Digger det:)\n\n 18. september 2011 kl. 20:09 \n\n\n\n\n\nUtrolig stilige kort Ina\\! Synes absolutt du skal leke mer med Steampunk\\! \n \nKlem Kari\n\n\n\n\n\nMarianne/skorpionen sa...\n\nS\u00e5 fantastisk kule disse er\\!\\!\\! Du har virkelig draget p\u00e5 Steampunk alts\u00e5\\!\n\n 19. september 2011 kl. 07:41 \n\n\n\n\n\nStine sa...\n\nSteampunk-kortene dine ble bare knallstilige\\!\\!\n\n 19. september 2011 kl. 13:13 \n\n\n\n\ndette fikser du s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 bra\\!\\! kanonbra\\!\n\n 20. september 2011 kl. 19:34 \n\n\n\n\n\nScrappegal s\u00f8rlending sa...\n\nOh my gosh, s\u00e5 STIILIG\\!\\!\\!\\!\\! :D Dette mestrer du jo med glans\\! :) Hvor var det du handla alt st\u00e6sjet dubare m\u00e5tte ha??? ;) Kanskje man m\u00e5 ta seg en kikk... :)\n\n 22. september 2011 kl. 20:56 \n\n\n\n\n\nScrappegal s\u00f8rlending sa...\n\nForresten\\! Takk for at du delte YouTube Linken\\! Den var kanonkul\\!\\!\\! maange g\u00f8ye teknikker der ja\\!\n\n 22. september 2011 kl. 21:14 \n\n\n\n\n\nRagnhild sa...\n\nDette korte var kjempe flott \u00e5 t\u00f8fft\\! :)Kul stil dette\\! \nHa en super fin dag\\! \nKlem fra Ragnhild\\! :)\n\n\n\nH\u00f8nerandi sa...\n\nSkikkelig stiligt Steampunk du har laget.\n\n 2. oktober 2011 kl. 20:36 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nHelt herlige Steampunk kort - rett og slett\\! Denne stilen fikser du med glans, Ina\\! : ) Og takk for sist forresten\\!\n\n 4. oktober 2011 kl. 18:43 \n\n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Norway\n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "660af067-96ec-4e81-82a7-53e7cde4e870"} +{"url": "https://www.posten.no/kundeservice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:26Z", "text": "# Hva kan vi hjelpe deg med?\n\nVelkommen til kundeservice. Her finner du de mest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene. \nDu kan ogs\u00e5 ringe eller chatte med oss, om du ikke finner det du leter etter.\n\n## Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l\n\n - ### Hvordan finner jeg hvilket hentested som tilh\u00f8rer min adresse?\n \n I v\u00e5rt Adresses\u00f8k kan du finne hvilket hentested som er knyttet til adressen din. \n I s\u00f8ket f\u00e5r du listet opp alle adressene inkludert husnummer og tilh\u00f8rende postnummer. \n Holder du mark\u00f8ren over adressen vil du se hentested (for pakker og store sendinger). Du kan ved \u00e5 klikke p\u00e5 husnummeret g\u00e5 til kartl\u00f8sningen, som vil vise deg mer informasjon om hentestedet.\n\n - ### Hvor finner jeg innleveringsfrister og n\u00e6rmeste innleveringspostkasse?\n \n Du vil finne innleveringsfristene til det enkelte postkontor, Post i butikk og innleveringskasse ved \u00e5 s\u00f8ke opp enheten i v\u00e5r kartl\u00f8sning. Her finner du i tillegg innleveringsfristene, \u00e5pningstider og tjenester.\n\n - ### Hva er hentefristen p\u00e5 sendinger jeg m\u00e5 hente p\u00e5 Posten?\n \n Fristen for \u00e5 hente pakker og andre sendinger p\u00e5 postkontorene er 14 dager. Dersom du ikke henter sendingen innen 14 dager blir sendingen returnert til avsender. \n Vi sender ut to varsler. Hentemelding ved ankomst og en p\u00e5minnelse. P\u00e5 mange av v\u00e5re sendinger vil du bli varslet p\u00e5 SMS, epost eller i Digipost. Dersom sender har valgt flere varslinger kan du f\u00e5 flere varsler underveis fra pakken er innlevert. \n I forbindelse med juleh\u00f8ytiden tar vi hensyn til de mange h\u00f8ytidsdagene og gir sendingen noen ekstra dager.\n \n Avsender eier sendingen til den er utlevert og har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den tilbake hvis den ikke er hentet innen fristen p\u00e5 14 dager. Postkontorene trenger ogs\u00e5 plassen til andre pakker og brev som hele tiden ankommer.\n \n Poste Restante: Hentefrist for brevsendinger er 3 uker. Post som har hentemelding f\u00f8lger ordin\u00e6r hentefrist, for eksempel pakker og Rekommanderte brev.\n\n - ### M\u00e5 jeg melde flytting til folkeregisteret n\u00e5r jeg har meldt ny adresse til Posten?\n \n Ja, du m\u00e5 selv melde flytting til Folkeregisteret. N\u00e5r du melder til Posten om din adresse/nye adresse er det for \u00e5 sikre at posten din sendes til ny adresse i den perioden du \u00f8nsker og at vi finner frem til deg p\u00e5 oppgitt adresse n\u00e5r post med ditt navn og (ny) adresse skal leveres.\n\n - ### M\u00e5 jeg s\u00f8ke Posten for \u00e5 sette opp en ny postkasse eller flytte den jeg har?\n \n Ja. Det er viktig at vi f\u00e5r en foresp\u00f8rsel fra deg hvor du \u00f8nsker \u00e5 sette opp en kasse eller \u00f8nsker \u00e5 flytte den du har. Du vil f\u00e5 en godkjenning n\u00e5r plasseringen er godkjent. Da det er flere hensyn \u00e5 ta n\u00e5r det gjelder plassering, vil posten i noen tilfeller anvise en annen plassering enn \u00f8nsket.\n\n - ### Jeg har f\u00e5tt regning p\u00e5 manglende frakt p\u00e5 en sending. Hva betyr det?\n \n Vi foretar vekt og fraktkontroll p\u00e5 sendinger som blir innlevert til Posten. Det det er betalt for lite ut i fra vekt og st\u00f8rrelse sender vi ut regning p\u00e5 manglende bel\u00f8p samt ett gebyr. I de aller fleste tilfeller vil regningen g\u00e5 til avsender. \n I noen tilfeller, hvor avsender ikke er oppgitt p\u00e5 sendingen, vil regning g\u00e5 til mottaker.\n\n - ### Hvilke regler gjelder n\u00e5r jeg skal motta en sending fra utlandet?\n \n Alle sendinger fra utlandet og som kan ha tollpliktig innhold vil bli tollbehandlet/tollvurdert.\n \n Private gaver med verdi inntil kr 1000 er som oftest toll og avgiftsfrie s\u00e5 fremt de ikke inneholder eks alkohol og tobakksvarer\n \n For all annen import hvor verdien er kr 350 (inkludert frakt og forsikring) eller mer m\u00e5 du som oftest betale mva (ev andre avgifter) til staten. Posten fortoller sendingen for deg mot betaling av tollklaring.\n \n V\u00e6r obs p\u00e5 at det er sv\u00e6rt strenge regler for privatimport av legemidler.\n\n - ### Jeg savner et brev\n \n Et vanlig brev har ingen sporingspunkter. Dersom brevet ikke har kommet frem innen forventet tid, kan det v\u00e6re flere \u00e5rsaker:\n \n - Det kan v\u00e6re feil eller mangelfull adresse.\n - Det kan ha oppst\u00e5tt forsinkelser i transport eller distribusjon.\n - Brevet kan v\u00e6re feilsendt eller returnert.\n - Det kan v\u00e6re benyttet en annen distribut\u00f8r.\n \n Vi anbefaler derfor at du gir brevet litt ekstra tid og eventuelt tar kontakt med avsender for \u00e5 unders\u00f8ke hvilken distribut\u00f8r de har benyttet.\n\n## Klage og reklamasjon\n\n - ### Hvordan kan jeg levere reklamasjon og klager?\n \n Du kan fremsette klagen din b\u00e5de muntlig og skriftlig. \n Velger du \u00e5 levere skriftlig klage kan du benytte dette klageskjemaet. Du kan ogs\u00e5 levere inn skriftlig klage til postkontor, Post i Butikk eller landpostbud. \n Tar du kontakt med Kundeservice p\u00e5 telefon 04004 kan vi veilede deg med utforming av din klage, gi deg informasjon og om mulig gi deg avgj\u00f8relse p\u00e5 din klage samme dag.\n \n \u00d8nsker du \u00e5 sende oss klage pr brev er postadresse: \n Posten og Bring\u00a0kundeservice \n Kj\u00f8ita 19 \n 4630 Kristiansand\n \n Ved ettersp\u00f8rsel eller skade p\u00e5 brev, pakker eller gods er det normalt avsender som b\u00f8r sette frem reklamasjonen.\n\n - ### Hva er behandlingstiden?\n \n Ved muntlig henvendelse kan vi mulig gi deg svar og avgj\u00f8re din klage samme dag. \n Skriftlige klager skal som hovedregel v\u00e6re avgjort innen 14 virkedager og senest innen 30 dager. \n Under visse forhold hender det at vi trenger mer tid, da vil vi informere deg gjennom ett forel\u00f8pig svar.\n\n - ### Kan jeg anke?\n \n I begrunnelsen du f\u00e5r, skal det g\u00e5 frem hvilke regler og retningslinjer som er lagt til grunn for de vurderinger vi har gjort i din klage. Dersom du ikke har f\u00e5tt medhold kan du be om ny behandling av din klage.\n\n - ### Hva betyr Force majeure?\n \n Force majeure er uforutsette hendelser som ikke kan avverges. Dette er for eksempel: brann, krigsutbrudd, naturkatastrofer, streik, ras og v\u00e6r som hindrer oppfyllelsen av en kontraktsforpliktelse. \n For eksempel vil brev, pakker og gods som blir forsinket p\u00e5 grunn av ras, storm eller stengte veier komme inn under force majeure.\n\n - ### Vilk\u00e5r for Postens tjenester\n \n## Sporing\n\n - ### Kan jeg spore alle sendinger?\n \n Har du referanse, sending- eller kollinummer p\u00e5 en sending kan du spore. Ofte f\u00e5r mottaker tilsendt referanse, - kollinummer til mottaker p\u00e5 SMS eller e-post fra sender eller du blir varslet av Posten.\n \n V\u00e5re pakketjenester kan du spore i Norge og i de fleste land i Europa. Det omfatter ogs\u00e5 pakker fra utlandet. Du kan f\u00f8lge pakkene i v\u00e5r sporingstjeneste helt frem til levering. \n \n **Rekommanderte brev:** \n I Norge fra innlevering til utlevering. Dersom sendingen skal til utlandet kan du f\u00f8lge sendingen fra innlevering til den forlater Norge. Sendingen er likevel under transport og blir sendt til adressen den er til. \n \n **Pakke i postkassen:** \n Sendingen kan f\u00f8lges og spores fra innlevering til utlevering i postkassen.\n \n **Prime Expr\u00e8s fra utlandet til adresser i Norge:** \n Ved ankomst Norge p\u00e5f\u00f8rer vi sendingen en unik sporingsbrikke. All videre sporingsinformasjon skjer automatisk. Sendingen f\u00e5r automatisk i utleveringshendelse ved levering i postkassen.\n\n - ### N\u00e5r f\u00e5r jeg sendingen min?\n \n I sporingen kan du se om pakken din er innlevert, er underveis, ankommet eller utlevert. Opplever du at det g\u00e5r litt tid mellom siste oppgitte spor til ny hendelse kan det v\u00e6re at sendingen din er underveis mellom v\u00e5re terminaler. Om du kjenner fremsendingstiden kan det v\u00e6re svaret. \n Fremsendingstiden har sammenheng med hvilken tjeneste og avstand. \n Eksempel: \n 1: Ekspress over natten: Fremsendingstid for de aller fleste steder er en dag. Disse pakkene sendes med fly over lengre strekninger. \n 2: Bedriftspakke, P\u00e5 d\u00f8ren m.fl. bruker 1-4 virkedager avhengig av strekning. \n 3: Norgespakken og Servicepakken m.fl. bruker normalt 2-5 virkedager avhengig av strekning \n \n Dersom det oppst\u00e5r forsinkelser p\u00e5 enkelte strekninger, vil det p\u00e5 noen av tjenestene sendes varsel til mottaker. F\u00e5r du ikke slike varsel kan du finne varslet forsinkelser her.\n\n - ### Hvor kan jeg hente sendingen min?\n \n Alle sendinger, som mottaker selv m\u00e5 hente, kommer til hentested knyttet til mottakers adresse. Du vil bli varslet om hvilket hentested n\u00e5r sendingen er ankommet Postkontor eller Post i Butikk. Hentemelding eller sporingen vil normalt vise hvilket hentested sendingen har ankommet til. \n Kjenner du ikke til hentested knyttet til din adresse finner du det under Postens adresses\u00f8k. \n V\u00e5re terminaler er ikke hentested for brev eller pakker. Her foreg\u00e5r kun sortering og omlasting.\n\n - ### Hvorfor kommer det ikke flere hendelser p\u00e5 sendingen min?\n \n Den siste hendelse du ser i sporingen er den siste registrering vi har i sporings\u00f8yeblikket. Hendelser oppdateres umiddelbart ved ny registrering. \n Sendingen vil ikke f\u00e5 nye hendelser n\u00e5r vi sender mellom v\u00e5re terminaler (hovedstrekning). Det kan derfor g\u00e5 1-4 dager avhengig av strekning og transportm\u00e5te f\u00f8r du ser nye hendelser i sporingen. \n Er pakken din registrert som ankommet p\u00e5 terminal, vil den normalt bli utkj\u00f8rt samme dag eller bli tilgjengelig p\u00e5 ditt hentekontor neste dag. Leveringsm\u00e5te avhenger av type sending og transportm\u00e5te.\n\n - ### Hvorfor er sendingen min stoppet for tollvurdering\n \n Alle brev som inneholder mer enn korrespondanse samt alle pakker/gods som skal til og fra utlandet m\u00e5 tollklareres. \n Viser siste hendelse at sendingen er til Importvurdering blir sendingen vurdert\u00a0for fortolling. F\u00f8lger alle n\u00f8dvendige\u00a0tolldokumenter med sendingen blir den sendt videre til deg n\u00e5r fortolling er foretatt. \n \n Dersom\u00a0vi mangler tolldokumenter, mangler\u00a0informasjon om innhold og verdi eller Tollvesenet krever fortollingsfullmakt, blir du\u00a0kontaktet med\u00a0SMS eller brev om hva\u00a0som mangler.\u00a0\n \n Du f\u00e5r nytt varsle n\u00e5r du hente sendingen din p\u00e5 ditt hentested.\n \n \u00d8nsker du \u00e5 fortolle sendinger selv, kan du gj\u00f8re dette ved oppm\u00f8te p\u00e5 ett av Tolletatens tollkontorer. \n Du kan fortsatt fortolle enkelte sendinger selv via toll.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7239d554-a1d2-4a33-95d5-0bf96e006c66"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Danske-muslimer-vil-danne-fredsring-63667b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:15Z", "text": "# Danske muslimer vil danne fredsring\n\nOppdatert: 24.feb.2015 10:51\n\nPublisert: 24.feb.2015 05:53\n\n - \n \n 6N1A0429-20150221-185001-5E51CE-Jdxm42SUSr.jpg FOTO: Ingar Storfjell \n\nK\u00f8benhavn: Danske muslimer har latt seg inspirere fra Norge og vil ta et oppgj\u00f8r med hat og fordommer ved \u00e5 danne en fredsring p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i K\u00f8benhavn fredag.\n\nDanske j\u00f8der hilser initiativet velkommen. Lederen for Det j\u00f8diske samfunn i Danmark, Dan Rosenberg Asmussen, understreker viktigheten av \u00e5 skape en motvekt mot hatefulle handlinger etter forrige ukes angrep mot kulturhuset Krudtt\u00f8nden og synagogen i K\u00f8benhavn der to mennesker ble drept.\n\n\u2014 Alle b\u00f8r ta et ansvar med utgangspunkt i de uhyggelige drapene for nettopp \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med hat og fordommer, sier Rosenberg Asmussen.\n\n## Vil sende signal\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AFP planlegger den muslimske organisasjonen The Network i Danmark \u00e5 danne en fredsring av muslimer i hjertet av K\u00f8benhavn fredag.\n\n\u2014 Vi aksepterer ikke angrep p\u00e5 folk, uansett om de heter Finn, Dan eller Aisha. Vi \u00f8nsker \u00e5 sende et signal om at vi alle har et ansvar for trivsel og sikkerhet i K\u00f8benhavn, sier en talsmann for The Network, Tanwir Ahmad.\n\nThe Network er et nettverk av muslimske akademikere, og Ahmad legger ikke skjul p\u00e5 at de har latt seg inspirere av markeringen utenfor synagogen i Oslo sist helg.\n\n## Sikkerhet\n\nDansk politi har av sikkerhetsmessige grunner avsl\u00e5tt en foresp\u00f8rsel om \u00e5 holde en tilsvarende merkering utenfor synagogen i Krystalgade i K\u00f8benhavn, noe Niddal El-Jabri hadde tatt initiativ til.\n\n\u2014 Jeg forst\u00e5r ikke hvorfor noen skal true dem, sa Niddal El-Jabri til DR Nyheder med henvisning til den j\u00f8diske menigheten.\n\nAlternativet til en merkering utenfor synagogen i K\u00f8benhavn, blir etter alt \u00e5 d\u00f8mme derfor en fredsring p\u00e5 R\u00e5dhusplassen i den danske hovedstaden.\n\nOgs\u00e5 i Sverige planlegger muslimske organisasjoner en fredsring utenfor en synagoge i Stockholm.\n\n\n\nMuslimer dannet en fredsring rundt synagogen i Oslo sist helg, noe som har inspirert muslimer i K\u00f8benhavn og Stockholm til \u00e5 gj\u00f8re det samme\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d540874c-8a05-4e4c-ad80-37a57300527d"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Liten-hest-gj%C3%B8r-det-best/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:16Z", "text": "Hindrene ble hevet med hele ti centimeter fra den ene typen ponnier til den neste. N\u00e5r Grand Prix ponni kat I var neste, sto hindrene med en h\u00f8yde p\u00e5 1.20m. Klassen ble sponset av Borg Bygg.\n\nTekst: Victoria Vindum \nFoto: Rikke Helmine Dahl.jpg)\n\nFarten var h\u00f8y og svingene krappe. Banen var slettes ikke lett og de tretten p\u00e5meldte hadde en god utfordring foran seg. Noe av det flotteste med hele klassen var hvor fantastisk flinke de unge jentene var til \u00e5 rose ponniene sine.\n\nAndrea Bech og Elle Birken har v\u00e6rt omtalt p\u00e5 flere forskjellige medier de siste dagene. De har vist seg \u00e5 v\u00e6re en flott ekvipasje som gj\u00f8r det godt p\u00e5 konkurransebanen. I l\u00f8pet av dagene AEG n\u00e5 har p\u00e5g\u00e5tt har de sanket hele tre seiere, i tillegg til den i dag. Vel ute av salen og oppvarmingsteltet, ga Andrea Elle Birken en velfortjent klem og ett kyss p\u00e5 halsen. Kj\u00e6rligheten mellom de to er blitt til p\u00e5 kort tid, og det er kanskje nettopp derfor de funker s\u00e5 bra sammen.\n\nAndrea hadde planlagt \u00e5 ri ganske rolig og sikkert i grunnomgangen, for s\u00e5 \u00e5 ri litt raskere i omhoppingen og korte svingene. I g\u00e5r red hun en runde som fikk publikum til \u00e5 hive etter pusten, som hun kanskje ikke var direkte stolt av. Hun sier at runden i dag var mye bedre enn den i g\u00e5r. De red pent, men likevel fort til 32.12 sekunder. \n\\-Han er helt fantastisk, sier Andrea.\n\nAndreplassen ble snappet opp av Fanny Carine B\u00e6r\u00f8 og Barettstown Rascal. De gjennomf\u00f8rte en flott runde p\u00e5 tiden 35.69 sekunder. Tredjeplassen var det Sanne S\u00f8rlie og Oldrock Megan som fikk. De red b\u00e5de kjapt og pent, p\u00e5 tiden 32.04 sekunder, men hadde dessverre ett riv.\n\n| | |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------- | --------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| .jpg) | .jpg) |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d645e95e-94a4-4380-b57f-da34d369f8e7"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2044729/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:10Z", "text": " 2 Objektorientering2 IT-2 Bakgrunn og hensikt \uf06e Oppfunnet i Norge p\u00e5 1960-tallet av Kristen Nyg\u00e5rd og Ole-Jacob Dahl. \uf0a8 Utviklet det f\u00f8rste objektorienterte programmerings- spr\u00e5ket Simula, der alle de sentrale begrepene er med \uf06e Hensikten er \u00e5 mestre store og kompliserte programmeringsoppgaver ved en hensiktsmessig oppdeling \uf06e Tidligere var strukturert programmering utviklet, med oppdeling i blant annet funksjoner \uf06e Men, objektorientering tar dette langt videre Fra prosedyreorientering til objektorientering \n\n 3 Objektorientering3 IT-2 Begreper - klasse \uf06e Klasse \u2013 vanskelig \u00e5 forklare kort og klart. \uf0a8 En klasse samler informasjon/egenskaper og handlinger/ metoder/ som gjelder et tema, en ting. \uf0a8 Kan sees p\u00e5 som definisjon av en datatype. \uf06e Klasser kan gjelde \uf0a8 programmeringmessige greier som String og Array i ActionScript \uf0a8 eller konkrete ting fra virkeligheten som Geit, Hund, Bil, \uf0a8 eller mer abstrakte saker som Dato og Bankkonto. \uf06e Det \u00e5 finne gode klasser for problemet som skal l\u00f8ses er en sentral del av design-arbeidet \n\n \nObjekt, Instanser og referanser + litt til. Objekter \uf0df\uf0e0 Instanser \uf0ae Kan sees p\u00e5 som det samme. Personen Per kan v\u00e6re b\u00e5de et objekt og en instans av klassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb242506-87cd-40bb-88b9-0d34a8120bfc"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Soskenpar-ranet-pa-Bergsholmen-104330b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:09Z", "text": "Tirsdag ettermiddag ble et eldre s\u00f8skenpar ranet p\u00e5 Bergsholmen. Raneren kom seg unna i b\u00e5t, men ble senere plukket opp av politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76f5296d-ac6b-4dc8-be5f-f316e334634f"} +{"url": "http://www.ptil.no/tilsynsrapporter/tilsyn-med-rowan-norway-limited-rowan-gorilla-vi-article10738-713.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:05Z", "text": "# Tilsyn med Rowan Norway Limited \u2013 Rowan Gorilla VI\n\n - Tilsynsrapporter\n\n#### Petroleumstilsynet gjennomf\u00f8rte i perioden 17.-18.juni 2014 tilsyn med Rowan Norway Limited og Rowan Gorilla VI innen fagomr\u00e5dene vedlikeholdsstyring, logistikk (kran og l\u00f8ft), boring og br\u00f8nnteknologi og beredskap.\n\n\n**M\u00e5l** \nM\u00e5let med tilsynet var \u00e5 vurdere om Rowan Drilling Norway (Rowan) m\u00f8ter regelverkets krav.\n\n**Resultat** \nDet ble identifisert avvik knyttet til:\n\n - Ferdigstillelse av vedlikeholdsstyringssystemet\n - Preservering av utstyr\n - R\u00f8rh\u00e5ndteringsdekk\n - Laste- og lager-dekk for helifuel\n - R\u00f8mningsveier\n - Brannstasjoner og brannmannsutstyr\n\nVidere ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efd2666d-dee5-4130-91d0-5bae82773f7a"} +{"url": "http://docplayer.me/57098-Gaza-etter-krigen-de-psykiske-senskadene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:31Z", "text": "1 GAZA ETTER KRIGEN - DE PSYKISKE SENSKADENE Sidsel Gilbert og Svein Haugsgjerd Psykiatere, Oslo US Aker, Klinikk for psykisk helse Psykoanalytikere, medlemmer av Norsk Psykoanalytisk Forening Som tilskuere har vi alle v\u00e6rt vitne til den milit\u00e6re krigen mot Gazas befolkning, og som leger er vi s\u00e6rlig forferdet over de skadene vi vet er p\u00e5f\u00f8rt enkeltmennesker og sosiale institusjoner for lang tid fremover. To norske leger var pionerer n\u00e5r et gjaldt \u00e5 dokumentere de psykiske senskadene etter ekstreme, krigsrelaterte opplevelser: Leo Eitinger, selv overlevende fra Auschwitz, og Arne Str\u00f8m. Eitinger og Str\u00f8m beskrev de KZ-syndromet, Str\u00f8m tilsvarende skader hos krigsseilerne. i dag kaller vi disse skadene PTSD (post-traumatic stress disorder). I dag foreligger det en enorm faglitteratur som belyser disse senskadene. Den aller st\u00f8rste delen av litteraturen tar utgangspunkt i Holocaust ( ) hvor 6 millioner j\u00f8der, sig\u00f8ynere og trolig homofile ble drept. Men det er ogs\u00e5 studier fra overlevende fra Vietnamkrigen, f\u00f8rste Gulfkrig, krigen p\u00e5 Balkan og folkemordet i Rwanda samt studier av torturofre fra Latin-Amerika og Midt-\u00d8sten. Mens risikoen for \u00e5 utvikle PTSD i l\u00f8pet av livet her i Norge ligger p\u00e5 1-2 %, viser studier av flyktninger en forekomst mellom 50 og 73 %. Utrygg tilknytning i barndommen og mangel p\u00e5 psykososial st\u00f8tte \u00f8ker risikoen for at en akutt PTSD skal utvikle seg til \u00e5 bli kronisk. De p\u00e5kjenningene som skaper PTSD gir og parallelt opphav til forandringer i hjernen, forandringer som i stor grad er varige. Symptomene er uttrykk for forandringer i hjernens apparat for \u00e5 gjenkjenne fare, regulere f\u00f8lelser og mestre stress, for hukommelse og konsentrasjonsevne. 90 % av de som har PTSD vil ogs\u00e5 utvikle andre psykiske lidelser, hyppigst alvorlig depresjon, generalisert angstlidelse, rusmiddelmisbruk, ustabil eller antisosial personlighetsforstyrrelse. Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re to hovedtyper av psykologisk beredskap som bestemmer hvilke tilleggslidelser som utvikles: den utadrettete(aggresjon, rus) og den innadvendte (skyld, depresjon). 1\n\n.\")\n\n2 Klassiske PTSD-symptomer er at en blir skvetten, har plutselige, p\u00e5trengende og skremmende minner, intense mareritt og f\u00f8lelsesmessig nummenhet Vi m\u00f8ter ofte mennesker med krigstraumer i psykiatrien i dag. De plages som regel, i tillegg til dette, av s\u00f8vnforstyrrelser, konsentrasjonsvansker, hodepine, kroppslige smerter, umotiverte sinneutbrudd, angst og depresjon. For barn som utsettes for massive traumer kan hele deres videre utvikling p\u00e5virkes dypt. De kan f\u00e5 konsentrasjons- og l\u00e6revansker som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 lykkes med skolegang. De kan f\u00e5 alvorlige problemer med \u00e5 regulere f\u00f8lelser, spesielt sinne. De risikerer ogs\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5virket av at mor og far, om de fremdeles lever, er alvorlig traumatisert og ikke er i stand til \u00e5 v\u00e6re tilstede for barnet sitt. For barn som i tillegg er blitt fysisk skadet, har mistet synet, ben eller armer, eller f\u00e5tt en hjerneskade, er livsbetingelsene, ogs\u00e5 psykologisk, radikalt forandret. Den store forskningen p\u00e5 annen og tredje generasjons etterf\u00f8lgere etter overlevende fra det j\u00f8diske Holocaust viser at skadevirkningene etter massiv traumatisering forplanter seg gjennom flere generasjoner, s\u00e6rlig dersom de ut\u00e5lelige erfaringene ikke bearbeides og forst\u00e5s b\u00e5de i den enkelte familie og p\u00e5 et samfunnsmessig niv\u00e5, eventuelt symbolsk leges (jfr. sannhetskommisjonene i S\u00f8r-Afrika). Det har veldig mye \u00e5 si for mulighetene for \u00e5 bearbeide skadevirkningene dersom det som virkelig skjedde blir offentlig kjent og bekreftet. Dette som n\u00e5 er sagt, gjelder mennesker som utsettes for massive, menneskeskapte traumer, enten det er i Asia, Afrika, Amerika eller Europa, i fortid eller n\u00e5tid. Det hersker n\u00e5 krig mange steder i verden, blant annet i Irak, Afghanistan, Gaza, Somalia, Vest-Sudan og \u00d8st- Kongo. Overalt drepes sivile, menn, kvinner og barn i hundrevis og tusenvis. Overalt utvises grusomhet, overalt skjer det ufattelige lidelser, overalt etterlater det enorme psykiske skadevirkninger. Mennesker er slik at vi kan t\u00e5le traumer- opplevelser som overstiger v\u00e5r evne til \u00e5 romme sjokket, smerten og tapet traumet p\u00e5f\u00f8rer. Det blir vanskeligere jo mer hjelpel\u00f8se vi er, jo mer umulig det er \u00e5 komme unna, og jo mindre vi opplever at andre mennesker bryr seg om det som skjer med oss. Det som heler- som gj\u00f8r at mennesker - ogs\u00e5 barn, i stor n\u00f8d, oppviser en resilience - en evne til \u00e5 bevare sin livsvilje, sin evne til \u00e5 s\u00f8ke kontakt og \u00e5 tro p\u00e5 livet, p\u00e5 andre mennesker 2\n\n\n\n3 og p\u00e5 en personlig framtid - er det motsatte: at det er noen der \u00e5 s\u00f8ke tilflukt hos i v\u00e5r hjelpel\u00f8shet, at vi kan s\u00f8ke oss i sikkerhet, og at det n\u00e6re og det st\u00f8rre samfunnet bryr seg og griper inn. N\u00e5r ogs\u00e5 disse beskyttelseskreftene rammes, slik som n\u00e5r b\u00e5de de n\u00e6re nettverkene OG hele samfunnets evne til \u00e5 h\u00e5ndtere traumene \u00f8delegges av et krigsmaskineri, kan vi f\u00e5 de store og varige skadene, som ogs\u00e5 forplanter seg videre. N\u00e5r vi n\u00e5 fokuserer p\u00e5 f\u00f8lgene av krigen p\u00e5 Gaza spesielt, er det fordi vi mener at vi som norske borgere har en p\u00e5virkningsmulighet, riktignok indirekte, n\u00e5r det gjelder \u00e5 forhindre at denne krigen blir bakgrunnen for enda flere kriger, med enda mer lidelse som resultat. Hvorfor protesterer vi n\u00e5 spesielt mot Israels krigf\u00f8ring i Gaza, og ikke samtidig like sterkt mot krigsherrene i \u00d8st-Kongo? Fordi Israel p\u00e5 en m\u00e5te er v\u00e5r nabo, kulturelt og historisk sett. Staten Israel er en del av den vestlige verden, israelerne snakker engelsk som oss, de leser de samme romanene som oss, de h\u00f8rer p\u00e5 den samme musikken, de ser de samme filmene, de har tilgang til de samme avisene og TV-kanalene. Vi bekjenner oss til de samme idealene: likhet for loven, tros- og organisasjonsfrihet, frie valg, like rettigheter for alle mennesker uten hensyn til hudfarge, etnisk herkomst, kj\u00f8nn eller seksuell legning. Tre fjerdedeler av den faglitteraturen vi leser, er skrevet av j\u00f8der, halvparten av det vi leser av skj\u00f8nnlitteratur, historie og filosofi likes\u00e5: Marx og Freud, Hanna Arendt og Noam Chomsky, Amos Oz og Philip Roth, V\u00e5r protest er ikke rettet mot j\u00f8der. Mange av verdens j\u00f8der ikke er tilhengere av staten Israel, bla fordi den likevel ikke behandler alle innbyggere likt. Mange israelske j\u00f8der er ikke tilhengere av okkupasjonen, og heller ikke regjeringen Olmert, Barak & Livnis krigf\u00f8ring. Vi har vokst opp med den sterkeste avsky for nazistenes tilintetgj\u00f8relsesleire. Vi har identifisert oss med Anne Frank og Ruth Maier. Vi har som unge trodd p\u00e5 kibbutzbevegelsen, og akseptert forbindelsen mellom det norske og det israelske arbeiderparti, mellom LO og Histadrut. F\u00f8rst etter 1967 begynte noen nordmenn \u00e5 oppdage at palestinerne ble behandlet som annenklasses borgere. Teologer, milit\u00e6re, bistandsarbeidere og helsearbeidere har kommet tilbake med opplevelser som har rokket ved den tidligere automatiserte norske sympatien med staten Israel og dens regjeringer. Fremdeles betrakter vi Israel som naboer i det kulturelle og historiske fellesskap vi kaller den vestlige verden. Fremdeles har vi tro p\u00e5 at n\u00e5r v\u00e5re naboer beg\u00e5r alvorlig urett mot sine 3\n\n\n\n4 naboer, er det v\u00e5r plikt og rett \u00e5 si fra. Fremdeles tror vi at gode argumenter kan p\u00e5virke den norske opinionen, og at Norges stemme i den internasjonale offentligheten kan gj\u00f8re en forskjell. Uten en slik tro er tanken om demokrati blitt meningsl\u00f8s. Dagens situasjon har r\u00f8tter tilbake til utdrivelsen av palestinere i 1948, og okkupasjonen fra M\u00e5ten palestinerne p\u00e5 de okkuperte omr\u00e5dene har blitt behandlet p\u00e5, kan sammenlignes med m\u00e5ten j\u00f8dene ble behandlet p\u00e5 i det antisemittiske Europa fra 1860-\u00e5rene av. Sigmund Freud forteller at han som 7-\u00e5ring fulgte sin far p\u00e5 gaten da en mann som gikk forbi, slo hatten av ham slik at den havnet i s\u00f8la. Uten et ord ventet Jakob Freud et \u00f8yeblikk, b\u00f8yde seg, tok opp den s\u00f8lete hatten og gikk videre med b\u00f8yd hode. Sigmund ble rasende og skammet seg over sin far. Dette har palestinerne opplevd utallige ganger ved de israelske checkpointene i 40 \u00e5r. Ydmykelse, eller p\u00e5 engelsk: humiliation, av latin: humus, = jord. Bli behandlet som man er jord man kan tr\u00e5kke p\u00e5, s\u00f8le. Den opprinnelig tyske, n\u00e5 svenske journalisten Cordelia Edvardsson, som satt i Auschwitz som j\u00f8disk barn, har engasjert seg for en bedre behandling av palestinerne i okkuperte omr\u00e5der. I et tv-intervju sier hun nettopp- at det hun kjenner som felles for det hun opplevde og det hun er vitne til at palestinerne utsettes for er det som er aller vondest: den daglige ydmykelsen. Israels mektige krigsmaskin har hittil drept mer enn og skadet mer enn Men hvor mange av Gazas 1,5 millioner mennesker, halvparten barn, er blitt alvorlig traumatisert? Et sannsynlig tall er 90 %, dvs mennesker. Hvor mange utvikler s\u00e5 kronisk, invalidiserende PTSD? Et forsiktig anslag p\u00e5 60 % betyr mennesker, mer enn Oslos befolkning. De minst skadete av disse vil trolig greie \u00e5 stifte egen familie n\u00e5r de vokser opp. Dette betyr, 25 \u00e5r fra n\u00e5, kanskje 2 millioner barn vokst opp med foreldre med alvorlige psykiske krigsskader. Dette setter denne folkerettsstridige, brutale og uforstandige krigen i et grotesk perspektiv.. Vi vet at en mengde kolleger og andre samfunnsengasjerte og historisk informerte israelere ser det som n\u00e5 skjer som dypt tragisk, og forst\u00e5r at det ogs\u00e5 vil f\u00e5 en nedbrytende effekt p\u00e5 den israelske samfunnsmoralen. Men slipper deres stemme gjennom til oss, eller blir de helt overd\u00f8vet av regjeringens offisielle talsmenn og -kvinner? Christopher Browning har dokumentert historien om Reservebataljon 101, best\u00e5ende av 500 reservepolitimenn fra Hamburg, som 13. juli 1942 fikk beskjed om \u00e5 drepe den j\u00f8diske 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0beb4105-94e6-4a76-9c0d-f4c4b78e74bd"} +{"url": "http://hagegal.info/index.php?option=com_content&view=article&id=361:rose-long-john-silver&catid=160:roseportretter&Itemid=87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:42Z", "text": " Fremsiden Planter Roser Portretter Rose 'Long John Silver'\n\n## Rose 'Long John Silver'\n\n l\u00f8rdag 29. september 2007 14:20 Alfe1 \n\n \n\n \n \n \nInspirert av Gunn-Torill sitt portrett av 'American Pillar' vil jeg gi en liten beskrivelse av en rose jeg har falt for, 'Long John Silver': \n \n**Rosegruppe**: Setigera-hybrid, storblomstret klatre-/slyngrose \n**Introdusert av**: Michael H. Horvath (1934). \n**Blomster**: Rent hvite. Store og tett fylte. Fra midten av juli. \n**Duft**: Middels sterk. Uvanlig. Ubestemmelig. \n**Bladverk**: Lyst gr\u00f8nt. Karakteristisk opph\u00f8yde \"ribber\" mellom bladnervene. \n**Vekst**: Vokser sv\u00e6rt raskt, gjerne 3 meter i sesongen. \n**Herdighet**: Sone 4 (?) \n \n \n \n \n \n**Erfaringer:** \nJeg opplevde denne rosen f\u00f8rste gang i 2003 i rosehagen ved D\u00f8mmesmoen, en tidligere gartnerskole ved Grimstad som n\u00e5 rommer blant annet Norsk Hagebruksmuseum. Rosen var der omkring 50 cm h\u00f8y, jeg lurer p\u00e5 om de bekj\u00e6rer klatrerosene med gressklipper , og hadde en blomst, som jeg festet meg ved. \n \nRosen ble plantet p\u00e5 hytta i H\u00f8v\u00e5g, Lillesand, etter et impulskj\u00f8p p\u00e5 Randesund Planteskole (det har blitt en del av dem ...) p\u00e5sken 2004. F\u00f8rste sommeren vokste den omkring 2,5 meter, men blomstret ikke, da den bare setter blomster p\u00e5 fjor\u00e5rsved. I \u00e5r (2005) blomstret den rikelig i klaser p\u00e5 opptil 10 store blomster. \n \nDe runde knoppene sprang ut sv\u00e6rt langsomt. Det tok 1 1/2 - 2 uker fra fargen viste seg i knoppen til blomstene var \u00e5pne, selv i god \"s\u00f8rlandssommervarme\". Men den som venter p\u00e5 noe godt ... Blomstene \u00e5pnet seg i en perfekt spiralform \u2013 utvilsomt en arv fra pollensorten, tehybriden 'Sunburst'. Etter hvert b\u00f8yde kronbladene seg bakover slik at blomsten fikk en flattrykt ballform. Fargen er det hviteste jeg har sett blant roser, helt uten fargestikk. Blomstringen var bare s\u00e5vidt kommet igang da ferien var slutt, og jeg g\u00e5r ut fra at rosen sto i blomst ut august, kanskje lengre. \n \n**Duften**. Hva skal jeg si? Sterk, eller middels sterk og spesiell. Uvanlig. Jeg kan ikke bli enig med meg selv om den var bare behagelig. Kanskje en av f\u00e5 roser med maskulin duft? \n \n**Bladverket** var friskt og lyst gr\u00f8nt til mellomgr\u00f8nt. Svakt blankt (\"silke\") med karakteristiske opph\u00f8yde felter mellom bladnervene. Tror dette er en av de f\u00e5 roser jeg kunne kjenne igjen kun p\u00e5 bladverket. \n \nRosen har v\u00e6rt helt sykdomsfri de to sesongene jeg har hatt den. Det ser ogs\u00e5 ut til at skadedyr langt foretrekker andre sorter hos meg. \n \nOvervintringen var helt problemfri, til tross for at andre roser ('Heidelberg', 'White Nights') hadde noe vinterskader. Men en vinter er noe spinkelt grunnlag for \u00e5 uttale seg om herdigheten generelt. \n \n**Litt bakgrunnsstoff** \nMichael Horvath (ungarer utflyttet til Usa) er en av f\u00e5 roseforedlere som har brukt R. setigera, pr\u00e6rierose, i avlen. Andre som har gjort dette er Rudolph Geschwind (han med 'Geschwind's Nordlandsrose', 'Erinnerung an Brod' m.fl.), Isabella Preston og Jan B\u00f6hm. Alle disse brukte rosen for \u00e5 oppn\u00e5 god vinterherdighet, og setigera-hybrider regnes blant de aller mest vinterherdige i Usa. I Skandinavia oppgis herdigheten til sone 3-4, men er det noen grunn til at 'Long John Silver' ikke skal v\u00e6re like herdig som 'Geschwind's Nordlandsrose' som i hvert fall klarer sone 5? \n \nHorvath introduserte minst elleve setigerahybrider mellom 1925 og 1955. De fleste er ute av handelen og noen trolig tapt\\*. Jeg har v\u00e6rt borte i 'Dobloons' og 'Jean Lafitte' hhv. en gul og en rosa klatrerose. Oppmerksomme lesere av Robert Stevensons \"Treasure Island\" vil ha lagt merke til at alle navnene her stammer fra den boken. Et av de f\u00e5 innslagene av maskuline navn i rosehistorien. \n \nDet kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 h\u00f8re om flere her har erfaringer med denne rosen. Har noen pr\u00f8vd den i innlandet? Og hva med oppfatninger om duften? \n \n\\*) Kilde: Charles Quest-Ritson, \"Climbing Roses of the World\" 2003, tilgjengelig fra Amazon, m.fl. - Anbefales\\! \n \nRosene mine \nTr\u00e5den\n\n Sist oppdatert onsdag 01. april 2009 00:21 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10aab47a-c6a0-434b-9237-88d6095842e2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/WHO---Fugleinfluensa-smitter-ikke-mellom-mennesker-123165b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:08Z", "text": "# WHO: - Fugleinfluensa smitter ikke mellom mennesker\n\nOppdatert: 08.apr.2013 09:53\n\nPublisert: 08.apr.2013 09:53\n\n - \n \n\nTil tross for at flere medlemmer av samme familie er blitt smittet av den nye varianten av fugleinfluensa, H7N9, s\u00e5 finnes det ingen tegn p\u00e5 at viruset smitter mellom mennesker, melder WHO.\n\n\u2014 Selv om vi ikke kjenner smittekilden, finnes det ingen bevis p\u00e5 overf\u00f8ring fra menneske til menneske, sier Michael O'Leary, Verdens helseorganisasjons representant i Kina.\n\nKina kunngjorde for litt over en uke siden at viruset for f\u00f8rste gang var blitt oppdaget i mennesker. S\u00e5 langt har 21 blitt smittet og seks mennesker har mistet livet. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1a2f6a4-b5a9-4a8a-85b3-a9aa08a56f81"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Myhre-vraket--som-leder-i-Oslo-Frp-238029b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:36Z", "text": "# Myhre vraket som leder i Oslo Frp\n\nChristine Engh Rolf \u00d8hman (foto)\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:19\n\nPublisert: 10.des.2009 10:51\n\n \n - \n \n FOTO: \u00d8hman Rolf \n\nDa bydelslagene ble spurt om hvem de \u00f8nsket som leder i Oslo Frp, sto ikke dagens leder Peter N. Myhres navn \u00f8verst p\u00e5 listen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHan har v\u00e6rt leder i Oslo Fremskrittsparti i 17 \u00e5r, sittet i bystyret i 25 \u00e5r, v\u00e6rt samferdselsbyr\u00e5d og ordf\u00f8rer. Men en av Oslo Frps mest markante skikkelser kan f\u00e5 langt mindre betydning i hovedstadspolitikken i \u00e5rene som kommer.\n\nI februar neste \u00e5r skal \u00e5rsm\u00f8tet i Oslo Frp velge leder og styre. Da valgkomiteen tidligere i h\u00f8st forh\u00f8rte seg om hvem som kunne tenke seg \u00e5 ta gjenvalg, svarte Peter N. Myhre at han \u00f8nsket \u00e5 fortsette som leder.\n\n> \u00abDette er helt udramatisk. Jeg er veldig forn\u00f8yd med valgkomiteens innstilling.\u00bb\n\n> Peter N. Myhre, leder i Oslo Frp\n\nValgkomiteen ba deretter bydelslagene om innspill til vervene i fylkeslaget. Tilbakemeldingene var klare: Et stort flertall \u00f8nsket et lederskifte. Samtlige av dem ville ha stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde p\u00e5 toppen.\n\nEtter en samtale med valgkomiteens leder Berit Jensen Riis i begynnelsen av november, trakk s\u00e5 Peter N. Myhre sitt kandidatur. Dermed innstilte valgkomiteen Tybring-Gjedde som ny leder i fylkeslaget, en innstilling som senere har f\u00e5tt full oppslutning fra bydelslagene.\n\n## \u2013 Visste ikke\n\nMyhre hevder selv at hans valg ikke har noen sammenheng med bydelslagenes klare \u00f8nske om lederskifte.\n\n\u2013Jeg var i tvil en stund om jeg skulle ta gjenvalg, men kom til at det ville bli for mye arbeid b\u00e5de \u00e5 sitte i bystyret og p\u00e5 Stortinget, sier han.\n\n\u2013F\u00f8ler du at dette er et uttrykk for misn\u00f8ye fra bydelenes side?\n\n\u2013Det kan godt hende, men jeg er alts\u00e5 ikke kandidat til ledervervet. Dette er helt udramatisk. Jeg er veldig forn\u00f8yd med valgkomiteens innstilling. Tybring-Gjedde har min fulle st\u00f8tte.\n\n## \u00abPeter-perioden\u00bb over\n\nAllerede for to \u00e5r siden \u00f8nsket enkelte bydelslag et lederskifte. N\u00e5 er de alts\u00e5 i flertall.\n\nSentrale Frp'ere Aften har v\u00e6rt i kontakt med understreker at Myhre har gjort en uvurderlig jobb for Oslo Frp gjennom en \u00e5rrekke. N\u00e5 mener de imidlertid at \u00abPeter-perioden\u00bb m\u00e5 v\u00e6re over. \u00ab\u00d8nsket om et lederskifte m\u00e5 tolkes som et \u00f8nske om en friskere tenkning\u00bb, sier noen.\n\nAndre er krassere. \u00abJeg er ikke imponert over arbeidsinnsatsen hans\u00bb, sier flere. \u00abLokallagene f\u00f8ler at de ikke n\u00e5r gjennom\u00bb, sier en. \u00abMange er frustrerte over at han blokkerer muligheten for kritikk av byr\u00e5det\u00bb, sier en annen. \u00abMyhre har ikke maktet \u00e5 sette dagsorden slik en fylkesleder i Oslo Frp b\u00f8r gj\u00f8re\u00bb, sies det. \u00abHan burde sett dette komme. Det har noe med manglende bakkekontakt \u00e5 gj\u00f8re\u00bb, blir det ogs\u00e5 sagt.\n\nOle Malmsten, leder i Frogner Frp, var en av dem som foreslo et lederskifte.\n\n\u2013Myhre g\u00e5r i det samme gamle sporet, n\u00e5 \u00f8nsker vi nye tanker og ideer. Det er ikke snakk om mistillit mot Myhre, kun et \u00f8nske om fornyelse, sier han.\n\nChristian Tybring-Gjedde vil ikke kommentere bydelenes vraking av Myhre.\n\n\u2013Det er hyggelig \u00e5 bli foretrukket, og jeg h\u00e5per jeg lever opp til forventningene. De tre st\u00f8rste utfordringene frem mot kommunevalget, slik jeg ser det, er \u00e5 skape entusiasme rundt Frp, at Frp blir en premissleverand\u00f8r til oslopolitikken og \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en dyktig og kunnskapsrik kommunevalgliste til 2011.\n\n# Fakta: Peter N. Myhre (55)\n\nLeder Oslo Frp 1982-1995 og fra 2005.Stortingsrepresentant fra 2009.Vararepresentant til Stortinget 1981-85 og 2001-2009.Byr\u00e5d for samferdsel fra 2003-09.Medlem av Oslo bystyre 1980-95 og fra 1999.Ordf\u00f8rer 1990-91.Leder Oslo FpU 1978-84.\n\n# Fakta: Christian Tybring-Gjedde (46)\n\nStortingsrepresentant fra 2005.Medlem i Oslo bystyre 2003-07.Politisk nestformann i Oslo Frp 2001-04.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d95cf358-8207-4616-85b6-2ff67684b9e8"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Verizon_Communications", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:34Z", "text": "**Verizon Communications Inc.** er et amerikansk teleselskap som utgj\u00f8r en del av Dow Jones Industrial Average. Historien startet i 1983 som Bell Atlantic (basert i Philadelphia), som ble skapt ved at AT\\&T ble delt i syv regionale teleskaper, for \u00e5 unng\u00e5 kartelldannelse. I 1997 kj\u00f8pte Bell Atlantic opp et annet regionalt teleselskap, NYNEX, med base i New York City. I 2000 kj\u00f8pte det ogs\u00e5 opp det tidligere uavhengige teleselskapet GTE og innf\u00f8rte navnet Verizon, et sammensatt ord av *veritas* og horizon.^(\\[1\\]) Selskapets hovedsete er i Verizon Building i New York.^(\\[2\\]) Selskapet er USAs nest st\u00f8rste teleselskap (etter AT\\&T) m\u00e5lt i omsetning, som i 2010 var p\u00e5 111 milliarder dollar. Det var 188\u00a0200 ansatte i selskapet i 2012.\n\nVerizon er grunnlagt som Bell Atlantic Corporation. Det var ett av i alt syv \u00ab*Baby Bells*\u00bb som ble skapt som et resultat av kartelldommen mot American Telephone & Telegraph Company. Bell Atlantic syv Bell-selskaper fra AT\\&T etter karteldommen. Bell Atlantics opprinnelig overtagne selskaper inkluderer:\n\n - The Bell Telephone Company of Pennsylvania\nBell Atlantic opererte opprinnelig i delstatene New Jersey, Pennsylvania, Delaware, Maryland, West Virginia og Virginia samt i Washington, DC.\n\nI 1996 ble Bell Atlantic fusjonert med NYNEX. I forbindelse med sammensl\u00e5ingen ble hovedsetet flyttet fra Philadelphia til New York City.\n\nForut for fusjonen med GTE ble Bell Atlantic handlet p\u00e5 New York Stock Exchange under *BEL*-symbolet.\n\n21\\. september 1999 kunngjorde Bell Atlantic og britiske Vodafone AirTouch Plc (n\u00e5 Vodafone Group Plc) at det var blitt enighet om \u00e5 skape et nytt landsdekkende mobilselskap med felles varemerke og teknologi. Det nye mobilselskap Verizon Wireless ble etablert 4. april 2000.\n\nBell Atlantic overtok GTE den 30. juni, 2000 og skiftet navn til Verizon Communications Inc. Det var en av de st\u00f8rste fusjoner i USAs historie. Den var et resultat av en fusjonsavtale fra 27. juli 1998.\n\nBell Atlantic\u2013GTE sammensl\u00e5ingen kostet mere enn 52 milliarder dollar. Dermed ble Verizon Wireless USAs st\u00f8rste mobilselskap, en posisjon selskapet fastholdt inntil 2004, da Cingular Wireless fusjonerte med AT\\&T Wireless. I 2011 er Verizon Wireless igjen USAs st\u00f8rste mobilselskap.\n\nVerizons aksjer ble en del av Dow Jones Industrial Average 8. april 2004.^(\\[3\\]) Verizon drev 140,3 millioner fastnettelefonforbindelser og hadde mere enn 250\u00a0000 ansatte.\n\nI 2004 solgte Verizon sin 20,5 prosents eierandel i canadiske Telus.^(\\[4\\])\n\n### Oppkj\u00f8pet av MCI\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n14\\. februar 2005 overtages MCI Inc., tidligere WorldCom og 6. januar 2006 er MCI blitt innarbeidet i konsernet med navnet Verizon Business.\n\nVerizon med MCI var det st\u00f8rste teleselskapet i USA med en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 75,11 milliarder dollar. En posisjon som selskapet bevarte inntil AT\\&T oppkj\u00f8pte BellSouth, AT\\&T som i dag er b\u00e5de USAs og verdens st\u00f8rste teleselskap.^(\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1568009-9198-4feb-8d51-68f948a98ea6"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Politiker-alderen-stupte-360230b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:25Z", "text": " - \n \n POSITIVE: Sigrun Vasby og Guro Wendelbo i Mandal Barne- og Ungdomsr\u00e5d og prosjektleder i kommunen, Trine Merete Vasby, er entydig positive til 16-\u00e5rsvalget som n\u00e5 er evaluert. FOTO: Jarle R. Martinsen \n\n# Politiker-alderen stupte\n\nEvalueringene etter at 16-\u00e5ringene i Mandal fikk stemme er entydig positive. En av de mest p\u00e5fallende var at gjennomsnittalderen i bystyret har stupt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97fce3ca-8a1a-4fd0-a562-b1cf65b5c620"} +{"url": "http://www.homoludens.no/2016/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:04Z", "text": "# M\u00e5nedlig arkiv: november 2016\n\nSkrevet 29. november 2016 av Lars\n\nI ganger, oppslagstavler o.l. her p\u00e5 Eiken Rehabiliteringssenter henger det mange fine sitater og sm\u00e5 historier. Her er et utvalg.\n\n## Flott helg\n\nSkrevet 28. november 2016 av Lars\n\nEtter min f\u00f8rste arbeidsuke p\u00e5 Eiken Rehabiliteringssenter gikk jeg rett i klatreveggen p\u00e5 AQ p\u00e5 fredag, og avsluttet med badstu.\n\n## Julerefleksjon: TAKKNEMLIGHET\n\nSkrevet 26. november 2016 av Lars\n\nI dag har Kristiansand Kajakklubb julebord, og jeg har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 si noen ord. I \u00e5r skal det handle om takknemlighet. Her ligger lappen min:\n\n## Eiken \u2013 oppl\u00e6ring\n\nSkrevet 21. november 2016 av Lars\nI tre uker fremover skal jeg v\u00e6re p\u00e5 Eiken Rehabiliteringssenter for \u00e5 l\u00e6re, og for \u00e5 utveksle erfaringer. I dag rakk jeg akkurat \u00e5 f\u00e5 med litt dagslys f\u00f8r m\u00f8rket kom, og det er fint her:\n\n## Naturfilosofisk seminar 2016\n\nSkrevet 20. november 2016 av Lars\n\nI g\u00e5r deltok jeg p\u00e5 Naturfilosofisk seminar p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo. Det var \u00d8ystein Dahle som startet ballet:\n\n## Kort Oslo-tur\n\nP\u00e5 vei til toget fredag morgen fikk jeg fantastiske stemninger langs strandpromenaden i det fjerne \u2013 med Gr\u00f8nningen fyr i horisontlinja:\n\nDenne animasjonen viser med all tydelighet at \u00abbilen er i veien\u00bb\u2026.\nI dag regnet jeg med \u00e5 g\u00e5 til jobb i regn, men slik ble det ikke (selv om det kom litt yr p\u00e5 slutten). Fantastisk lys:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d47a8105-a035-4f91-97bf-b9b395ee6be2"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/fire-biler-i-ulykke/19.9451", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:38Z", "text": "## Fire biler i ulykke\n\n\n\nTRAFIKKULYKKE. Fire biler var tirsdag ettermiddag involvert i det som trolig var en front mot front-ulykke i Saltdal. Det var fem personer som var involvert i ulykken, og to ble sendt videre i ambulanse. FOTO: Therese Amalie Johansen\n\nFire til legevakt etter en bilulykke p\u00e5 Nestby i Saltdal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d993889-374a-4e41-bb6c-c1f450457dde"} +{"url": "http://docplayer.me/677542-Forklaring-til-bruk-av-webinterface-pa-cobalt-raq2-server-hos-webtjenester-versjon-1-0-runar-espeland-side-1-14-08-99.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:03Z", "text": "1 Forklaring til bruk av webinterface p\u00e5 Cobalt RaQ2 server hos WebTjenester. Versjon 1.0 Runar Espeland Side Innledning. F\u00f8rst vil vi takk for at du valgte WebTjenester som din samarbeidspartner, vi lover \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for at du skal trives som kunde hos oss. Grunnen til at vi kan holde et rimelig prisniv\u00e5 og samtidig kunne tilby de samme tjenester som mange andre i markedet gj\u00f8r til en langt h\u00f8yere pris, er de gode avtaler vi har med v\u00e5r samarbeidspartner som er Avansert Internett Teknologi AS. WebTjenester er helt i oppstarten og i denne forbindelsen s\u00e5 sliter vi ogs\u00e5 med \u00e5 finne ut hvordan man skal gj\u00f8re mange ting. S\u00e5 vi h\u00e5per at du som kunde vi gi oss litt forst\u00e5else hvis vi ikke kan hjelpe/svare deg umiddelbart p\u00e5 alle henvendelser du m\u00e5tte ha. M\u00e5let v\u00e5rt med denne brukerveiledningen er at dere skal slippe \u00e5 henvende dere til oss for det minste problem, vi h\u00e5per ogs\u00e5 etter hvert \u00e5 lage en oversikt over de problemer som kan oppst\u00e5 og hvordan man kan l\u00f8se disse. Mye nyttig informasjon er \u00e5 finne p\u00e5 Cobalt sine hjemmesider, men dette er i f\u00f8rste omgang rettet mot de som administrere en Cobalt server, og det vil da si WebTjenester. Vi anbefaler og garantere kun at web interfacet fungerer under Internett Explorer 4.0 eller nyere og under Netscape Navigator 4.0 eller nyere. For support send til Forklaring til forkortelser og fremmed ord FP98 = Frontpage 98 (V\u00e5r server st\u00f8tter Frontpage Server Extensions) FTP = File Transfer Protocol (Til dette kan vi anbefale Windows Commander) Uninett = Norsk domene registrerings organisasjon (NO domener) Internic = Utenlandsk domene registrerings organisasjon (COM, NET, ORG domener) Virtuelt domene = Flere domener satt opp mot en og samme IP adresse. DNS server = Domain Name Server Internett aksess leverand\u00f8r Her st\u00e5r dere selvf\u00f8lgelig helt fritt til \u00e5 velge hvem dere \u00f8nsker \u00e5 bruke, men vi kommer allikevel med noen kommentarer til forskjellen p\u00e5 noen av de. Vi sitter med abonnement p\u00e5 de tre vanligste (Telenor, Telia og Tele2) og pris forskjellen er ikke lenger s\u00e5 veldig stor. (Dette betinger at man velger de billigste abonnementet hos Telenor og Telia). Men det er rimelig stor forskjell i hvor flinke disse er til \u00e5 oppdatere sine DNS servere, skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare hva vi mener med dette 1\n\n\n\n2 Du som kunde \u00f8nsker \u00e5 flytte/registrere et domene p\u00e5 web serveren til WebTjenester, vi sender endringsmelding/registrering til Uninett eller Internic. Det g\u00e5r normalt 1-2 dager \u00e5 registrere et nytt domene hos Internic og noe lenger tid \u00e5 forandre et domene, n\u00e5r dette er gjort s\u00e5 m\u00e5 disse registreringene oppdateres av de enkelte Internett leverand\u00f8rene. Og det er her problemet og forskjellen p\u00e5 de enkelte oppst\u00e5r, Telenor er pr i dag den raskeste til \u00e5 oppdatere sine DNS servere og Tele2 er blant de seineste. Tele2 kan bruke opptil flere dager p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppdatert sin DNS server og dette resultere i at de som logger p\u00e5 med Tele2 abonnementet, m\u00e5 vente mye lenger f\u00f8r de kan betjene sidene sine. Men for de fleste s\u00e5 er ikke dette et stort problem, men vi vil allikevel f\u00e5 lov til \u00e5 anbefale Telenor som leverand\u00f8r av Internett aksess. Dette kan selvf\u00f8lgelig WebTjenester v\u00e6re behjelpelig med. NB. Det som er veldig viktig hvis du bruker andre leverand\u00f8rer en Telenor, Tele2 eller Telia for Internett aksess er at du gir oss beskjed om dette, hvis ikke s\u00e5 kan det hende at du f\u00e5r problemer med \u00e5 sende fra ditt domene. Dette skal ikke v\u00e6re noe stort problem, men vi m\u00e5 legge inn noe opplysninger i v\u00e5r server. Dette var noen generelle opplysninger og n\u00e5 over til noen praktiske tips Etter at vi har satt opp domenet ditt p\u00e5 serveren v\u00e5r, s\u00e5 vil du f\u00e5 opp f\u00f8lgende side f\u00f8r du har lagt over dine egne sider - Dette er en side som forteller deg litt om hvilken muligheter du har med det web interfacet du har til r\u00e5dighet for \u00e5 administrere din web site. Som du kanskje ser s\u00e5 har du her 2 forskjellige interface Det ene er til site management og det andre er til personal account management. Site management brukes av den som er webmaster for siden og personal account management kan brukes for \u00e5 forandre opplysninger p\u00e5 den enkelte bruker. 2\n\n\n\n3 P\u00e5 denne siden s\u00e5 har du linker til de 2 forskjellige web interfacene du har til r\u00e5dighet, men som du kanskje legger merke til s\u00e5 har du ogs\u00e5 tilgang til disse etter at du har byttet ut denne siden med din egen index.html side. Du m\u00e5 bare huske p\u00e5 siteadmin etter domene navnet ditt, for \u00e5 f\u00e5 opp boksen for p\u00e5logging av siden for Site management. (eks. Skal du inn \u00e5 redigere din brukerkonto s\u00e5 skriver personal etter domen navnet ditt og du f\u00e5r da automatisk opp boksen for p\u00e5logging av siden for personal account management. (eks. Det som er viktig \u00e5 merke seg er at det er kun de brukerene som er site administratorer som kan logge seg p\u00e5 interfacet for site management. Hvordan overf\u00f8re filer til ditt nye hjemmested? Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 2 m\u00e5ter, enten med FTP eller FP98. Hvis man velger \u00e5 bruke FTP s\u00e5 kan vi anbefale er program som heter Windows Commander og som kan hentes gratis for bruk og test i en periode p\u00e5 30 dager, dette kan hentes hos Siden det er s\u00e5 mange typer FTP program p\u00e5 markedet s\u00e5 kommer vi kun til \u00e5 kunne v\u00e6re behjelpelige med sp\u00f8rsm\u00e5l ang. bruk av dette programet. Men i denne forklaringen s\u00e5 tar vi h\u00f8yde for at du kan bruke et FTP program. NB. Det er kun den eller de brukerene som er Site administratorer som kan logge p\u00e5 med FTP for \u00e5 overf\u00f8re filer til RIKITG katalog. Hvis du logger p\u00e5 domenet ditt med en bruker som ikke er Site Administrator s\u00e5 vil du ogs\u00e5 komme inn p\u00e5 serveren, men kun da i den katalogen som h\u00f8rer den enkelte bruker til og du har ingen mulighet til \u00e5 komme til roten p\u00e5 serveren din der du m\u00e5 legge dine html filer. S\u00e5 hvis du n\u00e5 har loget p\u00e5 som Site Administrator s\u00e5 kommer du til en katalog som heter WEB, men dette er ikke riktig katalog. Dette er WEB katalogen til Site Administrator brukeren og du m\u00e5 derfor skrive CD/WEB og skal du n\u00e5 ha f\u00e5tt opp en katalog som ser s\u00e5nn ut. Denne katalog strukturen betinger at du har f\u00e5tt installert Frontpage Server Extensions p\u00e5 ditt sted p\u00e5 serveren. Og det er i denne katalogen man skal legge alle de filer som skal h\u00f8re dine hjemmesider til. NB. De katalogene som har en understrek foran seg skal du normalt sett ikke r\u00f8re da de h\u00f8rer til Frontpage Server Extensions og vil kunne resultere i at denne slutter \u00e5 virke hvis man sletter eller \u00f8deleger noen filer. I katalogen IMAGES kan man f.eks legge bilder og annet som gj\u00f8r at oversikten og ryddigheten p\u00e5 serveren blir s\u00e5 optimal som mulig. Et annet tips kan v\u00e6re \u00e5 forandre navnet p\u00e5 den filen som heter INDEX.HTML til for eksempel COBALT.HTML, da vil du kunne f\u00e5 opp den samme index siden som du har i dag, ved \u00e5 skrive for eksempel NB. Hvis du overf\u00f8rer en filer laget i FP98 s\u00e5 vil de hette f.eks index.htm og ikke index.html som ligger p\u00e5 serveren, det er derfor viktig at man sletter eller forandrer navnet p\u00e5 den filen som ligger p\u00e5 serveren. 3\n\n Det som er viktig \u00e5 merke seg er at det er kun de brukerene som er site administratorer som kan logge seg p\u00e5 interfacet for site management.\")\n\n5 Fordelen med denne metoden er at du ikke f\u00e5r lov til \u00e5 ta med filer eller andre ting som kan skade Frontpage Server Extensions p\u00e5 din server og dette er fort gjort hvis du har tatt kopi av filer eller hele kataloger fra f.eks ditt tidligere server sted. Dette var noen tips i hvordan man kan overf\u00f8re filer til ditt nye server sted, LYKKE TIL. Bruk av webinterface for Site Management Som forklart tidligere s\u00e5 skriver du bare siteadmin etter domene navnet (www.espeland.org/siteadmin) Her m\u00e5 du skrive inn brukernavnet og passordet til den brukeren som er Site Administrator og etter at du har trykket p\u00e5 OK eller ENTER tasten s\u00e5 kommer du inn p\u00e5 webinterface siden, se bilde under. 5\n\n Her m\u00e5 du skrive inn brukernavnet og passordet til den brukeren som er Site Administrator og etter at du har trykket p\u00e5 OK eller ENTER tasten s\u00e5 kommer du\")\n\n6 Det f\u00f8rste som du vil f\u00e5 se er hvilken brukere som er opprettet under domenet og i de fleste tilfeller s\u00e5 vil dette v\u00e6re 1 bruker. Siden vi m\u00e5 legge til hovedbrukeren og fortrinnsvis \u00f8nsker vi at du oppretter de andre brukerene. Ved \u00e5 trykke p\u00e5 knappen SITE SETTINGS s\u00e5 vil du f\u00e5 en oversikt over hvilke parameter som er satt opp mot domenet ditt. Skulle ikke disse dataene stemme med det du har bestilt s\u00e5 ta kontakt med oss og vi retter selvf\u00f8lgelig opp i dette. Du som kunde har ingen mulighet til \u00e5 forandre p\u00e5 disse dataene, det er de kun Admin brukeren av serveren som har. Skulle du ha behov for flere brukere eller mer disk space, s\u00e5 er det selvf\u00f8lgelig en enkel sak \u00e5 legge til dette for deg. PS. Se egen prisliste for kostnader vedr\u00f8rende dette. USER MANAGEMENT Trykk da p\u00e5 knappen USER MANAGEMENT og s\u00e5 p\u00e5 knappen ADD USER. Du trenger selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 trykke p\u00e5 knappen USER MANAGEMENT hvis det er under denne du er, dette ser du ved hjelp av fargen p\u00e5 lys diodene. Den som lyser gult viser hvor du er. Men etter at du har trykket p\u00e5 knappen ADD USER s\u00e5 kommer f\u00f8lgende bilde opp - USER MANAGEMENT USER MANAGEMENT Punkt 1 Punkt 2 Punkt 3 Punkt 4 Punkt 5 Punkt 6 Se neste side for forklaring til de enkelte punkter. 6\n\n\n\n\n\n8 FTP settings Hvis du trykker p\u00e5 denne knappen, s\u00e5 skal du normalt sett f\u00e5 opp et av de bildene under her - Vi kan selvf\u00f8lgelig tilby anonym FTP i de tilfeller der kunden kan ha et behov for dette, men i de fleste tilfeller s\u00e5 er det ingen som benytter dette og derfor s\u00e5 er heller ikke dette en del av standard pakken hos oss. Men har su behov for dette s\u00e5 send til oss. DISK USAGE Her har du mulighet til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvordan du har brukt din disk kapasitet og eventuelt hva som er ledig av den. I dette tilfelle s\u00e5 har jeg r\u00e5dighet 10MB og har av de brukt 1.3MB og som du ser s\u00e5 tar en bruker med FP98 tilgang 0.6MB av disk kapasiteten din. WEB USAGE Her kan du finne mye statestikk over forskjellige omr\u00e5der innen for din del av serveren hos WebTjenester, du kan ogs\u00e5 kopiere ned en log fil til din egen harddisk. Vi kommer ikke til \u00e5 g\u00e5 for mye i detalj p\u00e5 dette n\u00e5 p.g.a av vi ogs\u00e5 trenger noe tid p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hva alt dette omfatter. Men vi skal ta for oss noen av enkleste delene av denne rapporten, se bilde under - 8\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a55934e-bdce-4cbb-af01-e4bb427b4d70"} +{"url": "http://blogsno.panda.org/blog/author/mness/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00383-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:36Z", "text": "#### Kokeovnen \u2013 bedre enn sitt rykte\\!\n\nPosted by Marte Ness in General on 18/07/2014\n\nJeg f\u00e5r ofte inntrykk av at kokeovnen er den store skrekken i bistandsbransjen. Bare noen nevner ordet, lyder det straks: \u00abKokeovner har man drevet med i 30 \u00e5r. Det funker bare ikke. Folk vil ikke ha dem.\u00bb\u00a0Fortjener disse ovnene en s\u00e5 d\u00e5rlig omtale?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f9c2fb4-3553-4634-be7c-582b68ef0d48"} +{"url": "https://www.skiforbundet.no/oppland/nyhetsarkiv/2015/3/talentstipend1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:25Z", "text": "# Talentstipend 2015\n\nSparebanken Hedmark utlyser ogs\u00e5 i \u00e5r talentstipend. Idrettsstipendet kan s\u00f8kes av ut\u00f8vere fra Oppland. S\u00f8knadsfrist 9. april.\n\nTalentstipendet er p\u00e5\u00a02 millioner kroner,\u00a01 million til\u00a0hvert av de to omr\u00e5dene. St\u00f8rrelsen p\u00e5 stipendene vil ordin\u00e6rt ligge\u00a0mellom 10.000 og\u00a0 75.000 kroner, men s\u00f8kermassen og dens kvalitet vil p\u00e5virke stipendst\u00f8rrelser og antall stipendmottakere.\u00a0Stipendmottakere m\u00e5\u00a0kunne gj\u00f8re rede for bruk av stipendet i ettertid.\n\nPublisert 09.03.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8505a835-e1e5-4bab-85d2-f96dfceb3c71"} +{"url": "https://rikt.net/tag/ios/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:39Z", "text": "## Ukens tips: Lag PDF av nettressurser \n\n03/01/2017/0 Kommentarer/i blogg, iPad, iPad i Barnehage, iPad i skole, Tips /av Ida Dahl\n\n\n\n\u00a0\n**Rikt m\u00f8ter ofte\u00a0l\u00e6rere som \u00f8nsker tilgang til nettressurser som nyhetsartikler og fagstoff uavhengig av nettilgang.\u00a0Ved \u00e5 lagre nettressurser som PDF, og dele dokumentet med elevene, blir denne informasjonen tilgjengelig for hele klassen,\u00a0ogs\u00e5 uten tilkoblet Internett. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke mobiliteten i\u00a0arbeidsprosessen til elevene ettersom de kan jobbe hvor de selv m\u00e5tte \u00f8nske, enten det er i skoletiden eller som arbeid hjemme.\u00a0To PDF er en gratis app som gj\u00f8r hjelper deg med dette.**\n\n## Ukens tips: Lag snarvei til dine mest brukte nettressurser \n\n10/10/2016/0 Kommentarer/i blogg, Div, iPad, iPad i Barnehage, iPad i skole, iPad p\u00e5 jobb, Tips /av Ida Dahl\n\n** \nEnkelte nettressurser brukes oftere enn andre, noen kanskje p\u00e5 daglig basis. Bokmerker er en god og enkel m\u00e5te \u00e5 ta vare p\u00e5 disse, og med iPaden kan vi gj\u00f8re disse enda mer tilgjengelige ved \u00e5 lagre disse p\u00e5 hjemskjermen.**\n\n**Ukens tips er spesielt\u00a0godt egnet for de yngre elevene som\u00a0bruker litt ekstra tid p\u00e5 \u00e5 trykke seg fram til den aktuelle nettressursen. \n## Ukens tips: Verkt\u00f8y for letelesing i Safari \n\n04/08/2016/0 Kommentarer/i blogg, iPad, iPad i skole, Tips /av Ida Dahl\n\n**Internett er i dag en mye brukt ressurs i skolen. N\u00e5r\u00a0artikler og andre tekster p\u00e5 internett benyttes, m\u00f8ter elevene ofte mye skriftlig tekst og/eller uoversiktlige sider. Det kan derfor oppleves\u00a0vanskelig \u00e5 orientere seg i teksten og finne innholdet de er ute etter. Heldigvis har Safari et verkt\u00f8y som kan hjelpe elevene (og l\u00e6rere) i jakten p\u00e5 informasjon. Dette verkt\u00f8yet heter \u00abFinn p\u00e5 siden\u00bb, og i ukas tips gir vi deg en kort forklaring p\u00e5 hvordan du og dine elever kan ta det i bruk. \n\n**N\u00e5r skoler g\u00e5r over til digitale verkt\u00f8y som benytter iOS merker de raskt at enkelte l\u00e6ringsressurser ikke er relansert i HTML5. Slike\u00a0nettressurser krever\u00a0ofte\u00a0funksjonen Flash; en multimedial programvareplattform, for sitt dynamiske\u00a0innhold.\u00a0Flash viser tekst og vektorgrafikk og tillater\u00a0str\u00f8mming av lyd og bilde. Flash kan ogs\u00e5 registrere tastatur-,\u00a0mikrofon- og kamerainput, men er lite effektiv sammenlignet med HTML5, og ikke kompatibel med iOS.**\n\n**Ikke tvil, nettleseren\u00a0Puffin gj\u00f8r det mulig \u00e5 benytte flashbaserte nettressurser, ogs\u00e5 p\u00e5 iPad\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e61c417-fc84-4d0e-989b-c3993481be22"} +{"url": "http://docplayer.me/3759849-12-oversettelse-av-europeisk-patentskrift.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:46Z", "text": "2 1 Teknisk felt Denne applikasjonen er knyttet til tr\u00e5dl\u00f8s kommunikasjon. Bakgrunn for oppfinnelsen I samsvar med standardene i utgivelse 7 tredje generation partnership project (3GPP), kan tr\u00e5dl\u00f8s sender / mottar (WTRU) v\u00e6re i enten en inaktiv tilstand eller en tilkoblet tilstand. Basert p\u00e5 WTRUens mobilitet og aktivitet, mens den er i tilkoblet tilstand, kan et universelt bakkesendt radio aksessnett (UTRAN) dirigere WTRUen til overgangen mellom en rekke undertilstander: CeILPCH, URA\\_PCH, Cell\\_FACH, og CeILDCH tilstander. Brukerplan kommunikasjon mellom WTRUen og UTRAN er bare mulig mens i CeILFACH og Cell\\_DCH tilstand. Cell\\_DCH tilstand er preget av dedikerte kanaler i b\u00e5de uplink og nedlastingshastighet. P\u00e5 WTRUens side, tilsvarer CeILDCH tilstand \u00e5 kontinuerlig overf\u00f8re og motta, og kan v\u00e6re krevende p\u00e5 brukerens kraftbehov. Cell\\_FACH tilstanden bruker ikke dedikerte kanaler og gir dermed bedre str\u00f8mforbruk p\u00e5 bekostning av lavere uplink og nedlink gjennomstr\u00f8mming. I pre-utgivelse 8 av 3GPP standarden, er opplinjekommunikasjon oppn\u00e5dd gjennom en direkte tilgang kanal (RACH) koblet til en fysisk direkte tilgang kanal (PRACH). RACH er en konflikt-basert kanal og en str\u00f8m ramp-up prosedyren brukes til \u00e5 skaffe en kanal og justere sendestyrken. En RACH er en felles kanal som brukes for en innledende tilgang til f\u00e5 dedikerte ressurser eller \u00e5 overf\u00f8re liten mengde data. Fordi RACH deles og tilgangen er tilfeldig blant WTRUen, er det en mulighet for kollisjon mellom to eller flere WTRUer som pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tilgang til kanalen samtidig. I utgivelse 7 av 3GPP spesifikasjonene, har RACH prosedyren to faser: et kanal anskaffelsestrinn ved hjelp av en delt-aloha mekanisme etterfulgt av en RACH melding i overf\u00f8ringstrinnet. En WTRU som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilgang til en kanal, velger en vilk\u00e5rlig signatur og sender en RACH innledning til en node B i l\u00f8pet av et tilfeldig valgt tilgangstidsrom p\u00e5 et bestemt sendeeffektniv\u00e5. Dersom noden B detekterer signatur, og hvis en tilh\u00f8rende ressurs er ledig, sender B-noden en positiv bekreftelse (ACK) ved overtakelsesindikatorkanalen (AICH). Etter \u00e5 ha mottatt en anskaffelsesindikator (AI), (dvs. ACK), p\u00e5 AICH, sender WTRU en RACH-melding. Hvis tilh\u00f8rende ressursregnskap er utilgjengelig, svarer Node B med en negativ bekreftelse (NACK) p\u00e5 AICH. Dette utl\u00f8ser en back-off mekanisme ved WTRU. WTRUen starter en back-off timer Tbo1. Etter utl\u00f8pet av timeren \u00f8kes en innlednings rampingsyklus teller og prosedyren starter igjen. Dette restarter effektivt RACH prosedyren p\u00e5 et senere tilfeldig tidspunkt. Dersom RACH ingressen fra WTRU ikke detekteres ved noden B, er ingen AI overf\u00f8rt p\u00e5 AICH. Hvis WTRU ikke mottar en AI etter overf\u00f8ring av RACH innledningen, fors\u00f8ker WTRU p\u00e5 nytt i\n\n dirigere WTRUen til overgangen mellom en rekke undertilstander:\")\n\n3 2 et senere tilgjengelig tidsrom med en tilfeldig valgt signatur og en h\u00f8yere sendeeffekt, opp til det maksimale antall ganger Siden signaturen er valgt tilfeldig fra en liste over tilgjengelige signaturer og RACH tilgangsprosedyren er anonym, vet ikke Node B hvilken WTRU som har tilgang til kanalen inntil Node B dekoder RACH meldingen. Derfor, n\u00e5r to eller flere WTRUer hender med valgte samme signatur i samme tilgjengelige tidsrom og ett av dem er oppdaget av noden B, vil noden B sende en ACK. WTRUene vil alle tolke dette som \u00e5 ha f\u00e5tt kanalen og vil sende RACH meldinger samtidig p\u00e5 kanalen. Dette f\u00f8rer til en kollisjon av RACH meldinger. N\u00e5r det oppst\u00e5r en kollisjon, kan RACH meldinger ikke dekodes riktig. Kollisjoner kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage og medf\u00f8re ekstra forsinkelser. RACH prosedyren er delt mellom medium adgangskontroll (MAC) lag og det fysiske laget. Det fysiske laget styrer innledningstransmisjonen, utvalg signatur, valg tilgjengelig tidsrom, og sendestyrke til innledningen. P\u00e5 den annen side styrer MAC laget tolkningen av AICH respons, (dvs. ACK, NACK, eller ingen respons), i tillegg til inngangen til prosedyren til det fysiske laget. Overf\u00f8ringssvikt og vellykket gjennomf\u00f8ring av MAC prosedyren angis individuelt for hver logiske kanal, ved hjelp av primitive (CMAC- STATUS-Ind for radioressurskontroll (RRC) eller MAC-STATUS-Ind for radioforbindelseskontroll (RLC)). I det siste har det v\u00e6rt foresl\u00e5tt \u00e5 modifisere opplinktransmisjonsmekanismen i Cell\\_FACH tilstand ved \u00e5 kombinere kanal RACH anskaffelsesstadiet med en forsterket dedikert kanal (E-DCH). Prosedyren er kjent som forbedret uplink for CELLFACH og hvilemodus. Node B ville velge en E-DCH-ressurs fra et sett av felles E-DCH-ressurser som deles blant alle WTRUer. Node B reagerer p\u00e5 en WTRU kanal tilgangs foresp\u00f8rsel ved \u00e5 tildele en av disse ressursene. WTRUen starter deretter overf\u00f8ring over den tilordnede E-DCH transportkanalen. Denne fremgangsm\u00e5ten vil tillate st\u00f8rre datameldingene som skal overf\u00f8res med lavere ventetid enn hva som er mulig med den konvensjonelle RACH. I praksis vil E-DCHsannsynlig brukes for en lengre periode for dataoverf\u00f8ring. Dette vil \u00f8ke virkningen at meldingskollisjoner ville ha p\u00e5 latentheter opplevd av en bruker, og p\u00e5 systemets spektrale virkningsgrad. Etter hvert som kanalens anskaffelsesfase er identisk med RACH-mekanismen, er kollisjoner fortsatt mulig. Dersom det oppst\u00e5r en kollisjon, vil overf\u00f8ring av en opplink- MAC-protokoll dataenhet (PDU) v\u00e6re mislykket. I tilfelle av overf\u00f8ring av en melding RRC, hvis f\u00f8rste PDU svikter ved kollisjonsl\u00f8sningsfasen, vil hele overf\u00f8ring av RRC meldingen svikte. I et slikt tilfelle, ville WTRU m\u00e5tte vente lenge p\u00e5 at meldingen skal\n\n\n\n4 3 videresendes (utl\u00f8p av RRC timere). I tillegg, hvis et ubekreftet modus (UM) radiolink kontroll (RLC) PDU som b\u00e6rer ett segment av en RLC tjeneste dataenhet (SDU) svikter p\u00e5 grunn av kollisjonen, de gjenv\u00e6rende segmenter av RLC SDU er ugyldige p\u00e5 grunn av det faktum at mottakeren ikke lenger kan montere RLC SDU. Disse scenarier vil resultere i lange overf\u00f8ringsforsinkelse i b\u00e5de RRC og anvendelsesniv\u00e5. Derfor b\u00f8r metoder for \u00e5 minimere de \u00f8vre lags forsinkelser i forbindelse med kollisjoner og metoder for \u00e5 kontrollere WTRU-enhetens oppf\u00f8rsel etter at en kollisjon gis. Et eksempel p\u00e5 en slik metode er gitt i dokument US 2007/ A1, hvor en metode er beskrevet, implementert i WTRU i Cell\\_FACH. I denne metoden sender WTRUen en RACH innledning, skaffer som svar p\u00e5 en resursindeks og legger inn konfliktl\u00f8sningstilstand etter sending av en melding p\u00e5 den tilegnede resursen. Hvis konfliktl\u00f8sningen feiler fordi ingen tilgangstillatelse er mottatt med WTRUens RNTI, i l\u00f8pet av en forh\u00e5ndsdefinert periode, frigj\u00f8r WTRUen den tilegnede resursen. Sammenfatning av oppfinnelsen En fremgangsm\u00e5te og et apparat for h\u00e5ndtering av kollisjoner i en forbedret direkte tilgang prosedyre i en Cell\\_FACH tilstand er beskrevet, som beskrevet i de selvstendige kravene. En WTRU overf\u00f8rer en RACH innledning for direkte tilgang og venter p\u00e5 en AI og en E-DCH-ressursindeks. Hvis UE er tilordnet en E-DCH ressurs, entrer WTRU en konfliktl\u00f8sningsfase og sender en melding via en E-DCH. Hvis konfliktl\u00f8sningen mislykkes, kan en konflikts back-off timer stilles inn og RACH innlednings prosedyren startes p\u00e5 nytt etter utl\u00f8pet av konflikts back-off timer. Alternativt kan RACH blokkstart sendes om igjen med eller uten persistens test. En PRACH kode kan velges p\u00e5 nytt. RACH innledningen kan sendes p\u00e5 nytt ved hjelp av en reservert PRACH ressurs slik at Node B kan l\u00f8se kollisjonen og tildele E-DCH-ressurser til de kolliderte WTRUene. N\u00e5r det er registrert en kollisjon, kan WTRUen stoppe E-DCH-overf\u00f8ring og mottak, T\u00f8mme hybrid automatiske gjentaksforesp\u00f8rsler (HARQ) buffere, og tilbakestiller MACi/is entiteten. Data som overf\u00f8res under konfliktl\u00f8sningsfasen kan bli realisert etter en kollisjon. De opprinnelige data kan rekonstrueres fra innholdet i det hybride automatiske gjentatte foresp\u00f8rsels (HARQ) bufferet. Alternativt kan dataene lagres i midlertidige buffere p\u00e5 RLC eller MAC. HARQ prosessen kan sende en konflikts l\u00f8sningsfeilindikasjon til en RLC enhet hvis konfliktl\u00f8sningen feiler og RLC foretaket kan gjenopprette dataene. konflikts l\u00f8sningsfeilindikasjon kan eller kan ikke inkludere den tilsvarende PDU informasjonen. Hvis den tilsvarende PDU informasjonen ikke er inkludert, kan RLC enhet videresende alle utest\u00e5ende data som trenger \u00e5 bli anerkjent. Konfliktl\u00f8sningsfeilindikasjon kan ogs\u00e5\n\n\n\n5 4 sendes til RRC for \u00e5 indikere mislyktes RRC overf\u00f8ring for WTRUenheten \u00e5 nullstille tidtakerne og initiere videresending f\u00f8r utl\u00f8pet av tidtakere. Kort beskrivelse av figurene En mer detaljert forst\u00e5else kan f\u00e5s fra den f\u00f8lgende beskrivelse, gitt ved hjelp av eksempler i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 er et blokkdiagram av et eksempel p\u00e5 en WTRU, og Figur 2 er et flytdiagram av et eksempel p\u00e5 prosess for direkte tilgang i samsvar med en f\u00f8rste utf\u00f8relsesform. Detaljert beskrivelse N\u00e5r referert til heretter, omfatter terminologien \"WTRU\", men er ikke begrenset til et brukerutstyr (UE), en mobilstasjon, fast eller mobil abonnentenhet, persons\u00f8ker, en cellul\u00e6r telefon, en personlig digital assistent (PDA), en datamaskin, eller annen type av brukerinnretningen i stand til \u00e5 operere i et tr\u00e5dl\u00f8st milj\u00f8. N\u00e5r referert til heretter, omfatter terminologien \"Node B\", men er ikke begrenset til, en basestasjon, en styringsenhet, et aksesspunkt (AP), eller enhver annen type av grensesnittinnretningen i stand til \u00e5 operere i et tr\u00e5dl\u00f8st milj\u00f8. N\u00e5r referert til heretter, refererer terminologien \"utvidet RACH\" til bruk av en E-DCH i CELL\\_FACH tilstand og i en inaktiv modus. Den forbedrede RACH overf\u00f8ringen kan bruke utgivelse 6 MAC-e/es enheter eller MAC-i/is enheter som er introdusert i versjon 8 som en del av \"Forbedret Layer 2\"-funksjonen. Terminologien \"MAC-e/es PDU\" og \"MAC-i/is PDU\" omfatter, men er ikke begrenset til, de PDU som genereres av MAC-e/es enheter, PDUer generert av MAC-i / er enheter, eller eventuelle pduer generert av MAC enhet som brukes til \u00e5 utf\u00f8re E-DCH-overf\u00f8ring i CELL\\_FACH tilstand og en inaktiv modus. N\u00e5r heretter, refererer mottak av en E-DCH ressursindeks til en fordeling av en E-DCH-ressursen til WTRU via en ACK p\u00e5 en AICH eller via en NACK p\u00e5 AICH etterfulgt av en indeks over et forlenget anskaffelsesindikasjonssett. N\u00e5r referert til heretter, terminologien \"fysisk lag PRACH overf\u00f8ring\" eller \"RACH innledningen transmisjon\" refererer til det fysiske lagprosessen der WTRUen sender RACH innledninger og venter p\u00e5 E-DCH-ressurs indeksen. Figur 1 er et blokkdiagram av et eksempel p\u00e5 WTRU 100. WTRU 100 omfatter en fysisk lag enhet 110, en middels tilgangskontroll (MAC) enhet 120, en radiolink kontroll (RLC) enhet 130, en radio ressurskontroll (RRC) 140 enhet, og andre h\u00f8yere lags enheter. Den fysiske laget enhet 110 er konfigurert til \u00e5 utf\u00f8re en RACH innlednings transmisjon for direkte tilgang og overf\u00f8re data implementerte hybride automatiske gjentatte foresp\u00f8rsel (HARQ) mekanisme. Det MAC-enheten 120 er konfigurert til \u00e5 utf\u00f8re forbedrede RACH\n\n, en mobilstasjon, fast eller mobil abonnentenhet, persons\u00f8ker,\")\n\n6 (E-RACH) framgangsm\u00e5ter som vil bli beskrevet i detalj nedenfor, inkludert innf\u00f8ring av konflikten l\u00f8sning fase og indikasjon av suksess eller svikt i konflikt l\u00f8sningen til et h\u00f8yere lag entitet, for eksempel RLC enhet 130 og RRC enhet 140. MAC-enhet 120 inkluderer en MAC-i/is enhet 122 for E.DCH-sendinger og mottak. 1 Figur 2 er et flytdiagram av et eksempel p\u00e5 prosess 200 for direkte tilgang i samsvar med en f\u00f8rste utf\u00f8relsesform. En MAC-enhet 120 mottar RACH overf\u00f8ringskontroll parametere fra en RRC enhet 140 inkludert det maksimale antall innledningssendinger (M max ), et utvalg av back-off intervaller (N BOImax og N BOImin ) for back-off tidtaker T BOI, og et sett med tilgang tjenesten klasse (ASC) parametere (trinn 202), osv. Hvis det blir fastsl\u00e5tt at det er uplink data som skal overf\u00f8res (trinn 204), velger MAC enhet 120 en ASC fra en tilgjengelig sett ascs (trinn 206). ASC definerer en viss deling av PRACH ressurser og en tilh\u00f8rende utholdenhet verdi Pi. Basert p\u00e5 utholdenhet verdi Pi, er det bestemt om PRACH overf\u00f8ringsprosedyren kan begynne. En RACH innledningstransmisjonsteller (M) er nullstilt og \u00f8kes (trinn 208, 210). RACH innledningstransmisjonstelleren er i forhold til den maksimale innledningsoverf\u00f8ringsgrense, M max (trinn 212). Dersom RACH innledningsoverf\u00f8ringstelleren er st\u00f8rre enn M max, indikerer MAC-enheten 120 til et h\u00f8yere lag som det maksimale antall RACH innledning transmisjoner er n\u00e5dd, (dvs., T X status \"mislykket\"), (trinn 214), og prosessen 200 ender Hvis RACH innledningstransmisjonstelleren ikke er st\u00f8rre enn Mmax, MAC-enhet 120 oppdaterer RACH overf\u00f8ringens grenseverdier (trinn 216). MAC-enhet 120 setter timeren T 2 (trinn 218). Timeren T 2 sikrer at de suksessive persistenstestene er atskilt med minst den forut bestemte tidsperiode, (f.eks. 10 ms). MAC-enhet 120 trekker et tilfeldig tall og sammenligner det tilfeldige tallet til utholdenhetsverdi Pi (trinn 220, 222). Hvis det trukkede tilfeldige tallet er st\u00f8rre enn utholdenhets verdi P i, venter MAC-enheten 120 for utl\u00f8p av tidsur T 2 ved trinn 224 og prosessen 200 g\u00e5r tilbake til trinn 216. Dersom trukket tilfeldig tall ikke er st\u00f8rre enn utholdenhetsverdien, starter MAC enhet 120 det fysiske laget PRACH overf\u00f8ringsprosedyren, (dvs. sender en RACH begynnelse), og venter p\u00e5 en E-DCH-ressursindeks (trinn 226). Dersom det blir bestemt ved trinn 228 at ingen reaksjon mottas p\u00e5 AICH i respons til RACH innledningen, venter MAC-enheten 120 for utl\u00f8p av tidsur T2 ved trinn 230 og prosessen 200 g\u00e5r tilbake til trinn 210 for \u00e5 begynne en ny RACH blokkstart prosedyre. Hvis en negativ bekreftelse (NACK) mottas uten E-DCH-ressurstildelingen, venter MAC enhet 120 for utl\u00f8pet av tidsur T2 ved trinn 232. MAC-enhet 120 setter deretter tidtaker TBOI for back-off og venter p\u00e5 utl\u00f8pet av timer TBOI (trinn 234). Prosessen 200 g\u00e5r tilbake til trinn 210 ved utl\u00f8pet av timer TBOI \u00e5 starte et nytt RACH innledningen prosedyre.\n\n, et utvalg av back-off intervaller (N BOImax og N BOImin\")\n\n7 Hvis en E-DCH-ressurs indeksen er mottatt, starter MAC enhet 120 dataoverf\u00f8ring via den tildelte E-DCH, (MAC-enhet 120 foresp\u00f8rsler dataoverf\u00f8ring til et fysisk lag via PHY- DATA-REQ), g\u00e5r inn i en konfliktl\u00f8sningsfase, og venter p\u00e5 en konfliktl\u00f8snings (CR) melding fra en Node B (trinn 236). Konfliktl\u00f8sningen kan vises via en E-DCH absolutt tillatelseskanal (E-AGCH), (f.eks. dekoding av WTRUens E-DCH radionett midlertidig identitet (E-RNTI) p\u00e5 E-AGCH gjennom en E-RNTI- spesifikk syklisk redundanssjekk (CRC) vedlegg). Hvis konfliktl\u00f8sningen er vellykket ved \u00e5 motta en CR melding eller indikasjon, indikerer MAC enhet 120 overf\u00f8ringsstatus som \"vellykket\" til et h\u00f8yere lag (trinn 244). Hvis en CR melding eller indikasjon ikke er mottatt etter at en konfliktl\u00f8snings timer (Tcr) utl\u00f8per eller hvis en annen E-RNTI har blitt dekodet p\u00e5 en E-AGCH (dette gjelder hvis strenge timing krav gjelder for den f\u00f8rste sendingen og mottak av CR melding p\u00e5 E- AGCH) en kollisjon har oppst\u00e5tt, og konfliktl\u00f8sningen mislykkes. Hvis konfliktl\u00f8sningen mislykkes, kan MAC enhet 120 eventuelt indikere strid l\u00f8sning svikt og / eller ressurs utslipp til h\u00f8yere lag og vente p\u00e5 utl\u00f8pet av timeren T 2 (trinn 239, 240), og deretter sette en konflikts back-off timer T CBOI, (f.eks. til N CBOI X 1O ms), og vent til utl\u00f8pet av timer T CBOI (trinn 242). Konflikts back-off timer T CBOI kan v\u00e6re samme til back-off timer T BOI. Ved utl\u00f8p av timeren T CBOI, kan prosessen 200 gjeninnlede E-RACH prosedyre, for eksempel ved \u00e5 g\u00e5 tilbake til trinn 210. Konfliktsback-off timer T CBOI kan settes til et heltall multiplum (N CBOI ) av back-off intervall, (f.eks. 10 ms eller 2 ms), som er tilfeldig trukket mellom et minimum intervall og maksimum intervall. Minste og h\u00f8yeste intervaller kan v\u00e6re konfigurert av RRC enhet 140 eller forh\u00e5ndsdefinert i WTRUen 100. N CBOI kan tilsvare N BOI. Alternativt, hvis en fast forsinkelse er \u00f8nskelig (for eksempel hvis E-DCH-ressursene er alltid reservert for 100 ms) minimum og maksimum intervaller kan settes lik. N\u00e5r konfliktl\u00f8sningen mislykkes, E-DCH-ressurser som brukes til overf\u00f8ring av E-RACH melding m\u00e5 bli l\u00f8slatt. Som s\u00e5dan, er det E-DCH-sendings og mottaksstopp, og hybrid automatisk gjenta foresp\u00f8rsel (HARQ) prosesser t\u00f8mt. I tillegg kan MAC-i/is enhet 122 tilbakestilles. I dette tilfellet kan Node B varsle serverer radionettverkskontroller (SRNC) der MAC-er enhet for at WTRUen 100 ligger for \u00e5 ogs\u00e5 tilbakestille variabler og kast noen segmenter i montering av buffer av MAC-er. Dersom kollisjonsfeil oppst\u00e5r fortl\u00f8pende, kan konfliktsback-off timer \u00f8kes med en faktor (f.eks. etter hver p\u00e5f\u00f8lgende kollisjon er konfliktsback-off timeren doblet). For eksempel, etter den f\u00f8rste kollisjonen bruker MAC enhet 120 den konfigurerte konflikts back-offtimer, men etter den andre kollisjonen kan konflikts back-off timeren multipliseres med en faktor pre-konfigurert i WTRUen 100 eller av nettverket eller kringkastet i SIB. Etter\n\n.\")\n\n8 7 1 at et maksimalt antall p\u00e5f\u00f8lgende kollisjoner, kan WTRU 100 avslutte prosedyren 200 og utf\u00f8re en eller en kombinasjon av de f\u00f8lgende: (1) Slutte \u00e5 fors\u00f8ke E-RACH tilgang og fors\u00f8ke utgivelse 99 (R99) RACH tilgang; eller (2) End E-RACH prosedyre og re-starte et PRACH kode utvalg, der WTRUen 100 har en opsjon p\u00e5 \u00e5 ekskludere den n\u00e5v\u00e6rende PRACH koden. I samsvar med en annen utf\u00f8relse, etter en kollisjon blir oppdaget, (dvs. ikke klarer \u00e5 motta CR melding eller dekode en annen E-RNTI p\u00e5 E-AGCH, etc.), i stedet for \u00e5 starte konfliktsback-off timer ved trinn 242, kan MAC enhet 120 starte utholdenhetstest med en gang for en etterf\u00f8lgende RACH fortale overf\u00f8ring, (dvs. prosessen 200 g\u00e5r tilbake til trinn 210 uten \u00e5 sette og venter p\u00e5 utl\u00f8pet av timeren T CBOI ). Hvis utholdenhetstesten passerer, starter det fysiske laget PRACH tilgangs prosedyre. Utholdenhets verdi (P i ) kan reduseres fra sin opprinnelige verdi for \u00e5 redusere hyppigheten av direkte tilgang fors\u00f8k, og dermed oppn\u00e5 samme virkning som et back-off tidsur. For eksempel kan utholdenhetsverdien deles p\u00e5 to (2) etter hver gang det oppst\u00e5r en kollisjon (inntil en tilgang er vellykket). Alternativt kan MAC enhet 120 hoppe over utholdenhetstesten og umiddelbart utf\u00f8rer det fysiske laget PRACH tilgang prosedyre, (dvs. prosessen 200 returnerer til trinn 226) N\u00e5r du utf\u00f8rer det fysiske laget PRACH tilgangsprosedyre, kan MAC enhet 120 informere det fysiske laget 110 at en kollisjon skjedde og gi signaturen tidligere brukt som resulterte i kollisjonen. Det fysiske laget 110 kan fjerne den gitte signaturen eller et sett med signaturer knyttet til formodentlig opptatt E-DCH-ressurs fra listen over tilgjengelige signaturer for WTRUen 100. Signaturen eller et sett av ark kan fjernes for WTRU 100 i en forutbestemt tidsperiode eller kan fjernes bare for det fysiske niv\u00e5 PRACH adgangsprosedyren ved en gitt tid. Hvis WTRUen 100 gj\u00f8r senere fors\u00f8k p\u00e5 WTRUen 100 kan brukes som signatur for de p\u00e5f\u00f8lgende fors\u00f8k, (dvs. WTRUen tilbakestiller listen over tilgjengelige signaturer). Signaturen kan v\u00e6re tilgjengelig for utvalg for alle andre WTRU innen samme ASC og PRACH kode. Alternativt, kan signaturen v\u00e6re midlertidig (i en forutbestemt tidsperiode) utilgjengelig for alle WTRU innenfor den valgte PRACH koden. Dette ville kreve ny nedlastingshastighetssignalering. I henhold til en tredje utf\u00f8relse, etter konfliktl\u00f8sningen feiler, kan WTRU 100 re-initiere et PRACH kodevalg fremgangsm\u00e5te som angitt i 3GPP TS 25,331. Dette vil gi WTRUen 100 ytterligere tilfeldiggj\u00f8re sitt utvalg og dermed redusere sannsynligheten for \u00e5 velge den samme ressursen.\n\n, i stedet for \u00e5 starte konfliktsback-off timer ved trinn 242, kan MAC enhet 120 starte utholdenhetstest med en gang for en etterf\u00f8lgende RACH fortale overf\u00f8ring, (dvs.\")\n\n9 8 I henhold til en fjerde utf\u00f8relsesform, etter konfliktl\u00f8sningen mislykkes, kan en kollisjonsl\u00f8sningsprosedyre startes for \u00e5 tillate en node B til WTRU for \u00e5 bestemme de som var involvert i en kollisjon og tildele forskjellige E-DCH ressurser til hver av disse. Dette kan oppn\u00e5s ved \u00e5 holde et reservert sett PRACH ressurser som skal brukes utelukkende for kolliderte WTRU. De reserverte ressursene PRACH kan v\u00e6re i form av en separat PRACH kode, et reservert sett av signaturer, eller et reservert sett tilgangsrettigheter som underkanaler. Kolliderte WTRU kan utf\u00f8re det fysiske laget PRACH tilgangsprosedyre (eller en lignende prosedyre) med den reserverte PRACH ressurs. N\u00e5r kolliderte WTRU er bestemt, tildeler Node B en E-DCH-ressurs til de kolliderte WTRU for uplink overf\u00f8ring. En WTRU 100 kan starte dataoverf\u00f8ring over en E-DCH under konfliktl\u00f8sningsfasen. Hvis konfliktl\u00f8sninget mislykkes, kan dataene blir sendt i l\u00f8pet av konfliktl\u00f8sningsfasen g\u00e5r tapt. Utf\u00f8relser for datarekonstruksjon og E-DCH-ressurser n\u00e5r konfliktl\u00f8sningsfasen mislykkes er beskrevet i det f\u00f8lgende I henhold til en femte utf\u00f8relsesform, gjenoppretter WTRU 100 de data som overf\u00f8res under konfliktl\u00f8sningsfasen og fors\u00f8k som videresender dataene. Dette kan oppn\u00e5s ved hjelp av en av en kombinasjon av de f\u00f8lgende metoder. HARQ prosess timing for f\u00f8rste overf\u00f8ring kan v\u00e6re utformet slik at tiden mellom den f\u00f8rste sendingen og tid til \u00e5 l\u00f8se dueller er ikke st\u00f8rre enn den tiden det tar \u00e5 fullf\u00f8re alle HARQ retransmisjoner. Dette inneb\u00e6rer at p\u00e5 det tidspunktet WTRUen 100 innser at data har kollidert, er de opprinnelige dataene fortsatt i HARQ buffer. WTRUen 100 holder dataene allerede i HARQ prosessen, (dvs. uten \u00e5 forkaste dem), inntil en ny fysisk senere PRACH tilgangsprosedyren er fullf\u00f8rt og en E-DCH-ressurs er mottatt. Dataene vedlikeholdt i HARQ prosessen fra forrige sending kan betraktes og behandles som nye data, (dvs. at videresending sekvensnummer (RSN) satt til \u00ab0\u00bb). Alternativt kan WTRUen 100 lagre alle data som sendes til HARQ prosesser under konfliktl\u00f8sningsfasen i et midlertidig buffer, (dvs. enten p\u00e5 RLC eller MAC). De lagrede dataene kan omfatte RLC PDU, MAC-er PDU, eller MAC-i PDU. Dataene lagres inntil konfliktl\u00f8sningen er l\u00f8st. Hvis konfliktl\u00f8sningen er vellykket, blir dataene forkastet og WTRUen 100 fortsetter normal drift. Dersom data har kollidert, t\u00f8mmer WTRU-enheten 100 HARQ prosesser, eventuelt tilbakestiller MAC-i/is enhet, for \u00e5 initialisere overf\u00f8ringen av sekvensnummer (TSN), og lagrer data fram til den nye fysiske laget PRACH tilgangsprosedyren er fullf\u00f8rt, og den nye E-DCH ressurs indeksen er tildelt. WTRU 100 s fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 videresende data som er lagret under den forrige konfliktl\u00f8sningsfasen. WTRUen 100 kan lagre data inntil konflikten er l\u00f8st igjen. WTRU 100 kan fors\u00f8ke \u00e5 videresende data opp til et forutbestemt maksimalt antall ganger. Hvis det mislykkes\n\n med den reserverte PRACH ressurs.\")\n\n10 9 etter det maksimale antall ganger forkaster WTRUen data og venter p\u00e5 h\u00f8yere lags videresending prosedyrer for \u00e5 gjenopprette dataene Alternativt, hvis konfliktl\u00f8sninget mislykkes, kan HARQ prosessen varsle RLC enhet 130 p\u00e5 den mislykkede HARQ prosessen og tilsvarende PDU. RLC enheten 130 kan deretter gjenopprette tapte data og overf\u00f8re dem i neste E-RACH fors\u00f8k. For besvares modus (UM) RLC kan RLC enhet 130 lagre data i overf\u00f8ringsbuffer som RLC SDUer. Ved HARQ varsling vet RLC enhet 130 hvilke RLC SDU (e) den mislykkede PDU (e) svarer til og dermed sende igjen RLC SDUer. Alternativt kan angivelsen til RLC enhet 130 ikke gi spesifikke HARQ statusinformasjon. Denne indikasjonen kan brukes av RLC enhet 130 for \u00e5 indikere at data som sendes til lavere lag var mislykket siden oppstart av E-RACH tilgang, (dvs., siden en E-DCH-ressurs indeks har blitt tildelt). Denne indikasjonen kan v\u00e6re en ny trigger for RLC enhet 130 for \u00e5 starte videresending av utest\u00e5ende RLC PDU venter p\u00e5 \u00e5 bli anerkjent. MAC-enhet 120 kan bruke MAC-STATUS-Ind primitiv for \u00e5 indikere at utsendingen har v\u00e6rt mislykket p\u00e5 grunn av kollisjon. Den primitive kan utvides til uttrykkelig indikasjon p\u00e5 at svikten resulterte grunnkonflikten, eller alternativt den primitive kan forbli uforandret og bare indikere \"overf\u00f8ring mislykket\". WTRU 100 kan implisitt kjenne at en kollisjon har funnet sted hvis en overf\u00f8ringssuksess er angitt i begynnelsen av E-RACH prosedyre som er etterfulgt av en overf\u00f8ring feilmelding. Alternativt kan MAC enhet 120 ikke sende en overf\u00f8ringssuksess melding s\u00e5 snart en E- DCH-ressurs er tildelt. MAC-enhet 120 kan vente til stridsl\u00f8sning f\u00f8r du sender overf\u00f8ringssuksess beskjed slik at hvis sendingen mislykkes, er bare overf\u00f8ringsfeilmeldingen sendt til RLC enhet 130. Til RLC enhet 130, forblir \u00e5rsaken til E- RACH tilgangssvikt gjennomsiktig, og derfor kan RLC enheten 130 videresende eventuelle utest\u00e5ende data som venter p\u00e5 \u00e5 bli anerkjent hvis tilgjengelig. Dersom den overf\u00f8rte meldingen er en RRC melding, kan RRC enhet 140 lagre alle RRC meldinger som overf\u00f8res i Cell\\_FACH tilstand og videresende de lagrede RRC meldingene. RRC meldingens videresending kan utl\u00f8ses av enten en melding fra HARQ enheten (en HARQ feilindikasjon) eller utl\u00f8p av en RRC timer. HARQ enheten varsler RRC enhet 140 til de mislykkede HARQ prosesser etter HARQ foretaket har fors\u00f8kt den maksimale antall ganger. Hvis en HARQ feilindikasjon er mottatt, blir RRC timeren stoppet og RRC 140 resender RRC-meldingen. Eventuelt kan en HARQ suksessindikasjon ogs\u00e5 sendes til RRC enheten 140, som bevirker at RRC enheten 140 for \u00e5 stoppe RRC timer.\n\n den mislykkede PDU (e) svarer til og dermed sende igjen RLC SDUer.\")\n\n14 WTRU som i hvilket som helst av utf\u00f8relsesformene 25-30, hvori MAC enheten er konfigurert til \u00e5 videresende RACH innledningen med en reservert PRACH ressurs hvis konfliktl\u00f8sningen mislykkes. 32. WTRU som i hvilket som helst av utf\u00f8relsesformene 25-31, karakterisert alle data som sendes til en HARQ-prosessen under konfliktl\u00f8sningsfase er lagret i et midlertidig buffer. 33. WTRU som i hvilket som helst av utf\u00f8relsesformene 25-32, videre omfattende en RLC enhet konfigurert for \u00e5 motta en konfliktl\u00f8sningsfeilindikasjon fra MAC-enheten dersom konfliktl\u00f8sningen svikter og videresender meldingen WTRU av utf\u00f8relsesform 33, karakterisert ved at MAC-enheten er konfigurert til \u00e5 sende en indikasjon p\u00e5 suksessen til RLC-enheten etter \u00e5 skaffe E-DCH ressurs, og RLC enhet anerkjent at overf\u00f8ringen av meldingen svikter n\u00e5r overf\u00f8ringen feilindikasjon mottas. 35. WTRU som i hvilket som helst av utf\u00f8relsesformene 33-34, hvori MAC enheten er konfigurert til \u00e5 sende en overf\u00f8ringssuksessindikasjon til RLC enhet bare etter konfliktl\u00f8sningen lykkes. 36. WTRU som i hvilket som helst av utf\u00f8relsesformene 25-35, hvori det fysiske laget er konfigurert til \u00e5 styre ny sending av RRC meldinger etter konfliktl\u00f8sningssvikt Selv om trekk og elementer er beskrevet ovenfor i spesielle kombinasjoner, kan hvert trekk eller element bli anvendt alene uten de andre trekk og elementer eller i forskjellige kombinasjoner med eller uten andre trekk og elementer. Metodene eller flytdiagrammer gitt her, kan bli implementert i et dataprogram, software eller firmware innlemmet i et maskinlesbart lagringsmedium for gjennomf\u00f8ring av en generell datamaskin eller en prosessor. Eksempler p\u00e5 datamaskinlesbare lagring medier inkluderer en read only memory (ROM), en direkte tilgang memory (RAM), et register, cache-minne, halvlederminneenheter, magnetiske medier som interne harddisker og flyttbare disker, Magnetooptiske medier, og optiske medier som CD-ROM-plater og digitale allsidige disker (DVD). Egnede prosessorer innbefatter, ved hjelp av eksempel, en generell form\u00e5lsprosessor, en spesielt form\u00e5l prosessor, en konvensjonell prosessor, en digital signalprosessor (DSP), en flerhet av mikroprosessorer, en eller flere mikroprosessorer i forbindelse med en DSPkjerne, en kontroller, en mikrokontroller, Application Specific Integrated Circuits (ASIC), Field Programmable Gate Array (FPGA) kretser, en annen type integrert krets (IC), og / eller en stat maskin.\n\n\n\n15 14 En prosessor i forbindelse med programvare kan brukes til \u00e5 implementere en radiofrekvensmottaker for bruk i en tr\u00e5dl\u00f8s sender mottakerenhet (WTRU), brukerutstyr (UE), terminal, basestasjon, radionettverkskontroller (RNC), eller en hvilken som helst vertsmaskinen. WTRUen kan brukes i forbindelse med moduler, implementert i maskinvare og / eller programvare, for eksempel et kamera, et videokamera modul, en bildetelefon, en h\u00f8yttalertelefon, en vibrasjon enhet, en h\u00f8yttaler, en mikrofon, en TVmottaker, en hands free headset, et tastatur, en Bluetooth (R)-modul, en frekvens modulert (FM) radio enhet, en liquid crystal display (LCD) skjerm enhet, en organic lightemitting diode (OLED) display, en digital musikkspiller, en media player, et videospill spiller modul, en nettleser, og / eller tr\u00e5dl\u00f8st lokalnett (WLAN) eller Ultra Wide Band (UWB) modul.\n\n-modul, en frekvens modulert (FM) radio enhet, en liquid crystal display (LCD) skjerm enhet, en organic\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b6b9984-3fd1-4250-b54d-a443e9e57fa3"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Motorsyklist-til-sykehus-etter-kollisjon-359415b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:15Z", "text": " - \n \n Ulykken skal ha skjedd p\u00e5 parkeringsplassen utenfor Tollpost i Setesdalsveien. FOTO: Erlend Olsbu \n\n# Motorsyklist til sykehus etter kollisjon\n\nEn motorsyklist er sendt til sykehus etter en kollisjon p\u00e5 Dalane.\n\nMonika B. Birkeland\n\nOppdatert: 25.mai.2012 08:53\n\nPublisert: 25.mai.2012 07:31\n\n**KRISTIANSAND:** Kollisjonen ble meldt til politiet klokken 7.08. \u2014 Ulykken har skjedd inne p\u00e5 industriomr\u00e5det til Tollpost. En lastebilsj\u00e5f\u00f8r tok en u-sving p\u00e5 parkeringsplassen, men var ikke oppmerksom p\u00e5 at det var en mc bak ham som var p\u00e5 vei forbi. Motorsykkelen smalt da i sida p\u00e5 lastebilen, sier operasjonsleder Per Lauvnes i Agder politidistrikt.\n\nMotorsyklisten ble kj\u00f8rt til sykehus etter hendelsen. Skadeomfanget er forel\u00f8pig uklart.\n\n\u2014 Det kan jeg ikke si noe om, men han har nok f\u00e5tt en bra smell, sier Lauvnes.\n\nPolitiet vil unders\u00f8ke saken videre.\n\n\u2014 Det er ikke tatt beslag i noen f\u00f8rerkort, men det blir en vurdering som vil tas senere, sier Lauvnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ffc4184-22ff-42f5-a0f8-028df473cdb5"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/danmark/aalborg/first-hotel-aalborg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:41Z", "text": "# First Hotel Aalborg\n\n\n\n\n\nRendsburggade 5\n\n9000, Aalborg\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nFirst Hotel Aalborg ligger sentralt i Aalborg n\u00e6r flyplassen og med g\u00e5avstand til Utzon Center, Nordkraft og Jens Bangs Stenhus. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Budolfi katedral og Nordjyllands kunstmuseum.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nFritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Aalborg-hotellet har 4 m\u00f8terom. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og tour-/billettassistanse. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \n154 gjesterom p\u00e5 First Hotel Aalborg har h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie toalettartikler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. Flatskjerm-TV med kabel-TV og betal-TV. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om allergitestet senget\u00f8y.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn under 11 \u00e5r bor gratis p\u00e5 samme rom som foreldre eller foresatte dersom senget\u00f8y som allerede finnes p\u00e5 rommet, blir brukt.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Kj\u00e6ledyrsavgift: DKK 100 per opphold\n - Gebyr for ekstraseng: DKK 250 per natt\n - Gebyr for barneseng (babyseng): DKK 250 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og de kan endres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82ea1a7b-2d85-4491-a8ab-76ad526c899e"} +{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=147533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:32Z", "text": "# Sekretariatet\n\nSekretariatet i Samarbeidsr\u00e5det st\u00e5r for den daglige driften av virksomheten. Sekretariatet har fra 1. januar 2016 tre heltidsstillinger. \n \n**Arbeidende styreleder** Ingrid Rosendorf Joys \n \n**Sekretariatsleder** Anne Sender \n \n**Administrasjonskonsulent** Irene Incerti-Th\u00e9ry \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c9ebd6-2995-40b0-97fe-26dc52fa3574"} +{"url": "http://docplayer.me/551690-Terna-makenes-elegante-kusine.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:09Z", "text": "1 \u00c5rets Fugl 2006: Terna m\u00e5kenes elegante kusine Terna er en kjent og kj\u00e6r fugl for sm\u00e5b\u00e5teiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 sitt dolkeformede r\u00f8de nebb, sin slanke fremtoning, svarte hette, elegante flukt og skarpe lyder. Ikke alle er klar over at vi faktisk har to vanlige ternearter i Norge. Makrellterna og r\u00f8dnebbterna er snarlike og det kreves gjerne litt erfaring for \u00e5 skille dem fra hverandre. Unders\u00f8kelser tyder p\u00e5 at ternebestanden er i ferd med \u00e5 g\u00e5 tilbake her i landet. Ternene er ikke lenger s\u00e5 vanlige som de var bare for \u00e5r siden. Ved \u00e5 velge terna som \u00c5rets Fugl 2006 \u00f8nsker NOF \u00e5 sette fokus p\u00e5 disse vakre fuglene. Med din hjelp kan vi f\u00e5 ny kunnskap om ternenes hekkeutbredelse og bestandsst\u00f8rrelse slik at vi bedre kan ta vare p\u00e5 dem i framtida. Morten G\u00fcnther R\u00f8dnebbterne. Foto: Ingar J. \u00d8ien. Global og nasjonal utbredelse R\u00f8dnebbterna har en sirkumpolar utbredelse. I Europa hekker den fra Svalbard, Island og det nordlige Fennoskandia s\u00f8rover til De britiske \u00f8yer, Danmark, Nederland, Tyskland og landene rundt \u00d8stersj\u00f8en. Hos oss er r\u00f8dnebbterna en vanlig hekkefugl langs kysten fra Rogaland til grensen mot Russland. Arten hekker dessuten i indre deler av Troms og Finnmark, samt spredt i Ytre Oslofjord, langs Skagerrakkysten og i indre deler av Hedmark, Oppland og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Makrellterna hekker prim\u00e6rt i Europa, Asia og Nord-Amerika, med spredte forekomster i Mellom- og S\u00f8r-Amerika, samt i Nord- og Sentral Afrika. Arten hekker alts\u00e5 ikke bare i de nordligste omr\u00e5dene. I Norge er makrellterna utbredt langs hele kysten fra \u00d8stfold til Varanger. P\u00e5 \u00d8stlandet hekker den ogs\u00e5 ved ferskvann i innlandet. Arten er mest tallrik i S\u00f8r-Norge, men opptrer forholdsvis vanlig nord til Helgeland. Lenger nord, der r\u00f8dnebbterna dominerer, forekommer arten mer spredt og f\u00e5tallig. Begge artene hekker vanligvis i kolonier p\u00e5 flate strender, holmer eller sm\u00e5 skj\u00e6r. Enkelte steder hekker ternene i blandingskolonier; gjerne tett sammen med hettem\u00e5ke og fiskem\u00e5ke der disse artene forekommer. N\u00e6ring og n\u00e6ringss\u00f8k Begge ternene er dyktige flygere som fanger sm\u00e5fisk, krepsdyr eller insekter i de \u00f8verste vannlagene. Vanligvis ser man dem fly i f\u00e5 meters h\u00f8yde langs kysten eller langs bredden av en elv eller innsj\u00f8. Flukten er grasi\u00f8s, med bl\u00f8te og dype vingebevegelser. Kroppen heves hver gang vingene sl\u00e5r nedover. Oppdager terna en fisk, st\u00e5r den gjerne et \u00f8yeblikk stille i luften, f\u00f8r den styrtdykker og forsvinner under vannet for et kort sekund. Makrellterna lever hovedsakelig av mindre fisk som stingsild, abbor, sm\u00e5sild, bergnebb, brisling og sil, mens r\u00f8dnebbterna for det meste lever av sm\u00e5fisk og st\u00f8rre plankton, men tar ogs\u00e5 jevnlig flygende insekter. Fra gammelt av har terna varslet lokalbefolkningen om rike fiskeforekomster. S\u00e5 snart ternene samlet seg i st\u00f8rre flokker ute p\u00e5 fjorden, visste folk at de kunne reise ut og fiske sm\u00e5sei eller makrell. 6\n\n\n\n2 Ternene er nesten alltid i aktivitet, men man kan ogs\u00e5 se dem sittende alene p\u00e5 en p\u00e5le, eller i sm\u00e5flokker p\u00e5 et skj\u00e6r eller en stein i vannkanten. Flokker p\u00e5 flere hundre r\u00f8dnebbterner er ikke uvanlig \u00e5 se i Nord-Norge. Hekkeatferd Ved starten av hekkesesongen er det heftig aktivitet i kolonien, med bl.a. territoriekamper omkring reirplassene. Parene har en karakteristisk kurtise som blant annet inneb\u00e6rer at hannen overbringer hunnen fisk. Bes\u00f8k i ternekoloniene frar\u00e5des da fuglene er s\u00e5rbare overfor forstyrrelser. Dessuten er s\u00e6rlig r\u00f8dnebbterna sv\u00e6rt aggressiv og stupdykker umiddelbart mot potensielle fiender. Begge terneartene hekker normalt for f\u00f8rste gang n\u00e5r de er 3-4 \u00e5r gamle, og de etablerte parene holder ofte sammen i flere \u00e5r. Reiret er lite forseggjort, ofte bare en grop i sanda eller grusen. De 1-3 eggene legges fra midten av mai og ruges av begge foreldrene i om lag tre uker. Eggene har samme farge som bakgrunnen og b\u00e6rer m\u00f8rke flekker som gir ekstra kamuflasje. Dunungene er sm\u00e5 og s\u00f8te, og foreldrene bringer dem fisk fra havet i 3-4 uker inntil de er store nok til \u00e5 fly og fiske p\u00e5 egenh\u00e5nd. Deretter har de en lang reise foran seg. Fenologi og trekkforhold Ternenes ankomst b\u00e6rer bud og sommeren som kommer. I S\u00f8r-Norge er de f\u00f8rste individene p\u00e5 plass i siste halvdel av april eller f\u00f8rste halvdel av mai; makrellternene gjerne noen dager f\u00f8r r\u00f8dnebbternene. I \u00d8st-Finnmark ankommer de f\u00f8rste r\u00f8dnebbternene akkurat tidsnok til nasjonaldagsfeiringen, men v\u00e5rtrekket p\u00e5g\u00e5r helt til begynnelsen av juni. De f\u00f8rste ternene innleder h\u00f8sttrekket allerede i juli, men de fleste forlater Norge i l\u00f8pet av august. De fleste ungfuglene forsvinner s\u00e5 snart de er blitt flygedyktige og i stand til \u00e5 finne n\u00e6ring p\u00e5 egenh\u00e5nd. De voksne fuglene venter noe lenger, men kun noen f\u00e5 ettern\u00f8lere er fortsatt \u00e5 se langs kysten i slutten av september. De f\u00f8rste fuglene er rapportert utenfor vestkysten av Afrika allerede i midten av oktober. Ringmerking tyder p\u00e5 at vest- og s\u00f8rkysten av Afrika er et viktig 7\n\n\n\n\n\n4 Makrellterne. Foto: Ingvar Grastveit. Ternebestandene i Nord-Europa R\u00f8dnebbterne Makrellterne Land Antall par Trend Antall par Trend Danmark Stabil Stabil Estland Stabil Stabil F\u00e6r\u00f8yene Stabil 0-1 Stabil Finland % % Gr\u00f8nland % 0 - Island ? 0 - Latvia % Stabil Litauen % Norge % % Russland Fluktuerende Fluktuerende Storbritannia % % Sverige % % Svalbard Stabil 0 - Europa totalt Ukjent Stabil Kilde: BirdLife International\n\n\n\n5 R\u00f8dnebbternas fantastiske trekk Foto: Ingvar Grastveit. I august hvert \u00e5r forlater r\u00f8dnebbterna hekkeplassene i Nord-Europa og Nord- Amerika for \u00e5 sette kursen s\u00f8rover. Fuglene fra det nordlige Canada og Gr\u00f8nland krysser Atlanterhavet, og utenfor kysten av Vest-Europa m\u00f8ter de artsfrender fra Fennoskandia og den europeiske delen av Arktis. Sammen flyr de videre, langs kysten av Vest- Afrika. Noen runder Kapp Det gode H\u00e5p. Andre krysser Atlanterhavet p\u00e5 ny, med kurs for \u00f8stkysten av S\u00f8r-Amerika. En tredje gruppe trekker s\u00f8rover langs \u00f8stsiden av Stillehavet, fra Beringhavet, Nord\u00f8st-Russland og Alaska langs vestkysten av S\u00f8r-Amerika til Kapp Horn. Deretter krysser alle de tre gruppene S\u00f8rishavet p\u00e5 vei til Antarktis. R\u00f8dnebbternas viktigste overvintringsomr\u00e5de skal v\u00e6re den Antarktiske drivisen mellom ca.55 o E og 150 o E, men arten forekommer ogs\u00e5 vestover til 30 o V. N\u00e5r den nordlige sommeren er p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, har fuglene dagslys d\u00f8gnet rundt. N\u00e5r vi har vinter opplever ternene det samme i Antarktis. Ingen andre dyr opplever s\u00e5 mange timer sol og dagslys i l\u00f8pet av et \u00e5r\\! Den fantastiske reisen gjennomf\u00f8res hvert \u00e5r, og kan v\u00e6re opptil km lang. Det skulle v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 oppn\u00e5 en gratis bonusreise med et hvilket som helst flyselskap verden rundt. Ingen norske r\u00f8dnebbterner er gjenfunnet utenfor Antarktis, men en dansk fugl er gjenfunnet p\u00e5 65 o S i februar m\u00e5ned. F\u00e5 gjenfunn utenfor vestkysten av Afrika antyder at r\u00f8dnebbterna passerer lengre ute i havet enn makrellterna, som har mange kystn\u00e6re gjenfunn i dette omr\u00e5det. Om v\u00e5ren forlates vinteromr\u00e5dene allerede i begynnelsen av mars. Fuglene trekker trolig vestover langs kanten av drivisen. I Weddellhavet trekker de s\u00e5 mot nord\u00f8st i retning S\u00f8r-Afrika, f\u00f8r de fortsetter nordover omtrent den samme veien som de kom noen m\u00e5neder tidligere. En r\u00f8dnebbterne som ble ringmerket som reirunge i H\u00e4lsingland i Sverige i juni 2003 ble funnet d\u00f8d p\u00e5 Stewart Island utenfor New Zealand snaue seks m\u00e5neder senere. Fuglen hadde beveget seg hele kilometer fra merkeplassen, og dette var ny rekord for en fugl ringmerket i Skandinavia\n\n\n\n### Feltbestemmelse av m\u00e5ker kan v\u00e6re b\u00e5de vanskelig og utfordrende. Dette\n\n BL\u00c5MEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett \u00e5 kjenne igjen p\u00e5 bl\u00e5fargen p\u00e5 hodet og den svarte stripen gjennom \u00f8yet. Den er i likhet\n\n Elg: Finnes i skogomr\u00e5der i hele landet unntatt enkelte steder p\u00e5 Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gr\u00e5brun. Kun oksene som f\u00e5r gevir, dette felles hver vinter. Elgen\n### Hvilke arter bes\u00f8ker f\u00f4ringsplassene i Finnmark?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74496a51-0083-4c1e-9ab2-b6a1ea03735f"} +{"url": "http://englishlearners.info/100-beste-gratis-dating-nettsteder/nettside-for-online-dating-engelsk-film-tarzan-apenes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:47Z", "text": "Tidligere erfaring har vist at det ett eller annat s\u00e4tt kommer att beste dating nettsiden fordi jeg sendte, att ha kunskaper f\u00f6r att analysera. N\u00e5 skal jeg v\u00e6re forsiktig med som elsker sukker pappa m\u00f8te free dating babyen Nordland er ogs\u00e5 en jeg mener absolutt at det m\u00e5 og bruker en b\u00e6rbar pc og ingenting kommer aldri ut det god bloxorz juksekoder niv\u00e5 spesielt fra det av to grunner - det er ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 lage gode kortfilmer, med mindre det tekniske ambisjonsniv\u00e5et er p\u00e5 et nesten absurd h\u00f8yt med tusenvis av valgfrie bred omfattende sjanser for inntjening av selv en br\u00f8kdel av det budsjettet da blir mann p\u00e5 arbeidsplassen skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46dc9354-32ec-4dd9-8f9f-f19b2df8c976"} +{"url": "http://marta-ifarta.blogspot.com/2012_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:23Z", "text": "## tirsdag 24. juli 2012\n\n### Englandsferie del 3, og tr\u00e5dfestingsvegring....\n\nEn av dagene i Kent kj\u00f8rte vi langs kysten og bes\u00f8kte bl.a. Dover. Her ser dere Dover-castle.\n\n\n\n \n\n\nDe hvit klippene var jo en selvf\u00f8lgelighet \u00e5 f\u00e5 med seg\\!\u00a0\n\nVeldig fasinerende og vakkert\\!\n\n\n\n \n\n\n \nDet bl\u00e5ser litt her, og det kan se ut som en vindretning er mer dominerende enn andre......\n\n\n\nS\u00e5 vindm\u00f8ller er slett ingen dum ide\\!\n\n\n\nNoen ganger sliter man mer enn andre med \u00e5 komme seg avg\u00e5rde med b\u00e5ten.....\n\n\n\nLunsj denne dagen ble inntatt i en utrolig sjarmerende landsby som heter Rye,\u00a0\n\nanbefaler virkelig en tur hit om du er i n\u00e6rheten.\u00a0\n\nDenne byen blir ofte brukt som innspillingssted for kostymedramaer,\u00a0\n\nog det er lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor\\!\n\n\n\n \n\n\nMange morsomme adresser i denne byen\\!\n\nHuset ved siden av hadde rett og slett adresse \" The House beside\", et annet \"The House with the bench\".\n\n\n\nAt denne gata er trafikert i begge retninger skulle vel ingen tro......\n\n\n\nI puben p\u00e5 dette hotellet spiste vi lunsj. Mange kjente fjes hadde v\u00e6rt p\u00e5 dette hotellet, to hele vegger var dekt med bilder med hilsener, men tok jeg bilde av det??? \u00c5, nei da....\n\n\n\n \n\n\nS\u00e5nn rent strikkemessig sliter jeg med den siste finishen p\u00e5 det jeg produserer om dagen... Enten blir det liggende med ufestede tr\u00e5der, eller s\u00e5 blir det liggende nesten ferdigstrikket.... Skal pr\u00f8ve \u00e5 ta meg sammen \u00e5 f\u00e5 unna litt i kveld\\! Det er jo b\u00e5de Gray's anatomy, Privat Praksis og Brothers & sisters\\!\n\nMarta kl. \n\n21:17 1 kommentar: \n\n## mandag 16. juli 2012\n\n### Englandsferie del 2\n\nEt lite bilde rush fra Belmont House sin hage og tilh\u00f8rende hus.\n\n\n\nDette huset kan du leie, fristende ikke sant??\n\n\n\n\n\n\n\nDette t\u00e5rnet kan ogs\u00e5 leies.\n\nKlimaet er vel litt annerledes s\u00f8r i England......\n\n\n\nKanskje han kan bli levende??\n\n\n\n Lagt inn av \n\nMarta kl. \n23:55 2 kommentarer: \n\n### Englandsferie del I\n\nMeningen var jo at det skulle komme litt mer om ferien i forrige uke, men n\u00e5r pc-en ikke er samarbeidsvillig med opplasting av bilder er det ike s\u00e5 lett.... Men endelig har jeg f\u00e5tt det til :)\n\nFerien ble tilbragt i en liten by i Kent, Whitstable, ved nordkysten av Kent, ca 20 minutter med bil fra Canterbury. Withstable er utrolig sjarmerende, akkurat slik jeg\u00a0i forkant hadde sett for meg en liten engelsk sm\u00e5by\\! Husrekkene deres med front og back yards synes jeg er veldig fasinerende\\!\n\n\n\nAv alle seilb\u00e5tene forst\u00e5er dere kanskje at det ikke var akkurat vindstille ;)\n\n\n\n \n\n\n\n\nLangs hele stranden var det en gangsti, her ble det mange turer. \"Gjerdene\" dere ser p\u00e5 stranden var der for \u00e5 beskytte mot flom.\n\n\n\n \n\n\nSlike badehus var det stort sett langs hele sranden, noen mer sjarmerende enn andre:)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\nOg hva er vel en engelsk landsby uten sitt eget slott, med en historie preget av rike handelsmenn og utroskap ;) Han som eide dette slottet plasserte elskerinnen her, mens konen bodde i residensen i London....\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\nVi fikk like godt v\u00e5r helt egen guide til \u00e5 vise oss rundt\\! S\u00f8te Peggy pekte og forklarte.\n\n\n\n \n\n\n \n\n\nKanskje det aller mest sjarmerende i whitstable, butikkgata\\! For ikke \u00e5 snakke om butikknavnene :)\n\n \n\nFlere glimt kommer, n\u00e5 som jeg har opprettet kontakt mellom bilder og pc :)\n\n\n\n Lagt inn av \n\nMarta kl. \n\n00:01 2 kommentarer: \n\n## fredag 6. juli 2012\n\n### Ferietid\n\nJeg har ganske nettopp kommet hjem etter ferie i Kent i England, et supert omr\u00e5de som jeg gjerne anbefaler videre :) Som strikker har man vel ofte litt s\u00e6re interesser n\u00e5r det gjerder butikker.... Jeg smeltet het da jeg inne i en butikk fant disse fantastiske strikkedukkene. Synes fiskeren er utrolig flott\\!\n\n\n\n\u00a0Potmann Pat er jo helt lik seg selv ;)\n\n\n\n\u00a0Dronningen ligner ogs\u00e5 p\u00e5 seg selv synes jeg\\!\n\n\n\n \n\n\n\u00a0I vindusutstillingen sto et helt heklet teservise. gjenskinn i vinduet gjorde at jeg ikke fikk noe bra bilde.\n\n\n\nDamen i butikken s\u00e5 litt rart p\u00e5 meg da jeg spurte om \u00e5 f\u00e5 ta bilder av noen av dukkene. S\u00e5 la jeg i vel om at jeg strikket en del selv og synes de var s\u00e5 imponerende fine ;) Det viser seg at butikken har en fin hjemmeside ogs\u00e5, men det ser ikke ut til at de sender varer ut av UK. Siden deres kan du finne her.\n\n\n\n\u00a0Utenfor sykkelbutikken sto disse to fine syklene her.\n\n\n\n\u00a0Imponerende sp\u00f8r du meg\\!\n\n\n\nMer om ferien kommer senere, n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 komme deg i seng, i morgen venter en ny sommerferiedag med sol og deilig temperatur\\!\n\nMarta kl. \n\n00:39 4 kommentarer: \n\n Etiketter: ferie \n\n \n## Velkommen\\!\n\n\n\n - Marta \n S\u00e5 hyggelig at du titter inn til meg\\! Her skriver jeg om hverdagene mine, litt kokkelering, og ikke minst det jeg lager av strikking, hekling og annet jeg gjerne skulle hatt enda mer tid til... Litt veranda og uteliv blir det nok ogs\u00e5. Blir veldig glad om du legger igjen en hilsen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3352b04a-3329-4f70-9af7-32a0c70b512a"} +{"url": "http://www.onoffice.no/product-7401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:58Z", "text": "\\- Naturlig returbasert industrit\u00f8rkepapir - For enklere bruk - Farge: gul - Antall lag: 1 - BxL: 0,3\n\nT\u00f8rkerull TORK Plus sterk 3L W1 255m\n\n**Varenr: 779550**\n\n\\- Kraftig t\u00f8rkemateriale i 3 lag som effektivt suger opp olje, fett og smuss - Produsert med TAD-tek\n\n742.20 kr/rl\n\n\n\n# Industrit\u00f8rk KATRIN Plus P Rollbox 292m\n\n\\- Denne pakken med Plus-rengj\u00f8ringsh\u00e5ndkl\u00e6r fra Katrin\u00ae er ideelle for middels til h\u00f8yt forbruk. - Disse sterke papirserviettene er egnet til t\u00f8rking av hender og rengj\u00f8ring av s\u00f8l og gir kostnadseffektive og p\u00e5litelige resultater - Produktet leveres i en beskyttende eske som dispenserer ett t\u00f8rkepapir om gangen for optimal hygiene og avfallsreduksjon.\\Dette milj\u00f8vennlige produktet er svanemerket, er uparfymert og brytes raskt ned - Papirserviettene er sv\u00e6rt absorberende, myke mot huden og \u00f8konomiske i bruk - Dispensersystemet frigj\u00f8r verdifull benkplass og er den mest hygieniske l\u00f8sningen for ansatte og bes\u00f8kende - Ideelt for bruk p\u00e5 kontor, skoler, helsestudioer og til industriell bruk. - 1-lags - H\u00f8yabsorberende - Lofrie - T\u00f8rkepapir for optimal hygiene - Kostnadseffektiv - Godkjent for direkte kontakt med mat - 75 ark - Sertifisering: Svanemerket - Godkjenninger: ISO 9001, ISO 14001, GOST-R - Farge: Hvit - St\u00f8rrelse per t\u00f8rk: 430 x 325 mm \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b918298f-7f99-4dd7-bdc4-6c86db594d36"} +{"url": "http://docplayer.me/1754178-Registerdatabase-for-forskning-om-boligsporsmal-lars-gulbrandsen-thorbjorn-hansen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00037-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:16Z", "text": "\n\n4 Forord Innenfor rammen av samarbeidsavtalen mellom Husbanken, NOVA og Byggforsk om samfunnsvitenskaplig boligforskning ble det sent i 2003 avtalt et eget program om \u00abVanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet\u00bb med Lars Gulbrandsen og Thorbj\u00f8rn Hansen som programledere. P\u00e5 de to andre temaomr\u00e5det innenfor samarbeidsavtalen ble det avtalt konkrete forskningsprosjekter. N\u00e5r man innenfor det tredje emneomr\u00e5det, \u00abVanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet\u00bb, valgte \u00e5 organisere arbeidet som et program, skyldtes dette ikke minst at instituttene i sitt anbud hadde p\u00e5pekt behovet for etablere et bedre datagrunnlag for forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Valg av konkrete prosjekter m\u00e5tte derfor til dels styres av de nye datakilder som lot seg etablere. Det var videre enighet om at valget av prosjekter skulle avvente de konklusjoner om forskningsbehov som skulle trekkes p\u00e5 grunnlag av en kunnskapsoversikt om forskning om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet som Tale Hellevik og Viggo Nordvik allerede var godt i gang med \u00e5 utarbeide. Som f\u00f8rste prosjekt innenfor programmet ble det avtalt et prosjekt, med de to programlederne som prosjektledere, som skulle kartlegge mulighetene for, og i neste omgang, i samarbeid med Statistisk sentralbyr\u00e5, f\u00e5 etablert en datasamling for forskning om svakstilte p\u00e5 boligmarkedet. P\u00e5 grunnlag av de data det viste seg mulig \u00e5 etablere, samt de forskningsbehov som ble skissert i kunnskapsoversikten om temaet, skulle prosjektet ogs\u00e5 munne ut i forslag om prosjekter som kunne gjennomf\u00f8res innenfor programmet. Prosjektet fikk som tittel \u00abTilrettelegging av data for registeranalyser og etablering av et dataregister for bruk i forskning om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet\u00bb. Rapporten oppsummerer arbeidet i dette prosjektet. Etter forberedende arbeid innenfor prosjektet i 2004, og gjennom senere kontakt og m\u00f8ter med representanter fra Statistisk sentralbyr\u00e5, kunne vi i v\u00e5ren 2005 sende en bestilling til SSB over de variabler fra SSBs ulike registre som vi \u00f8nsket inkludert i en slik datasamling. Foruten prosjektlederne deltok ogs\u00e5 Sten-Erik Clausen fra NOVA i denne fase av prosjektet. Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 3\n\n\n\n5 Ut fra spesifikasjoner og \u00f8nsker i bestillingen har SSB etablert en datasamling som gir unike muligheter for forskning om boforhold generelt, men som vil ha s\u00e6rlig betydning for kunnskap om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. I rapporten redegj\u00f8r vi for bakgrunnen til at en slik datasamling er etablert, hva den inneholder og hva den forventes \u00e5 kunne benyttes til i framtidig boligforskning. Rapporten inneholder ogs\u00e5 forslag til to prosjekter innen rammen av samarbeidsavtalen mellom Husbanken, SINTEF-byggforsk og NOVA. Datasamlingene var f\u00f8rst ferdig koblet og etablert i september Dette er betydelig senere enn opprinnelig avtalt, men forsinkelsen har skjedd i full forst\u00e5else med prosjektlederne og igjen med aksept fra v\u00e5r oppdragsgiver Husbanken. P\u00e5 grunnlag av Folke-og boligtellingen i 2001 skulle SSB etablere et boligadresseregister der alle bebodde boliger i Norge skulle ha et unikt identifikasjonsnummer. Det sier seg selv at kvaliteten av et dataregister for forskning om boligforhold er prisgitt kvaliteten av et slikt adresseregister. Vi har derfor s\u00e5 lenge som mulig avventet at dette registret skulle f\u00e5 tilstrekkelig dekning og v\u00e6re best mulig oppdatert. V\u00e5r henvendelse om etablering av et register kom p\u00e5 et tidspunkt da SSB allerede var i gang med \u00e5 klargj\u00f8re mikrodata i ulike dataregistre for forskningsform\u00e5l (se i den forbindelse Vi kunnet derfor profittere p\u00e5 og dra nytte av mye arbeid som allerede var nedlagt av SSB, samtidig som v\u00e5r bestilling trakk inn data fra registre som forel\u00f8pig ikke er tilgjengelig i den basen som SSB stiller til r\u00e5dighet for forskning. I SSB vil vi f\u00f8rst og fremst takke Paul Inge Severeide og Halvor Str\u00f8mme for deres store velvilje med hensyn til \u00e5 tilfredsstille v\u00e5re mange \u00f8nsker. Den samme velvilje har vi ogs\u00e5 m\u00f8tt fra de andre ansatte i SSB som vi har v\u00e6rt i kontakt under prosjektets gang. Prosjektets kontaktperson i Husbanken har v\u00e6rt Kristian Mehus. Vi har under prosjektets gang ogs\u00e5 hatt mye kontakt med Jan Erik Tvedt og Per \u00c5hren. Deres store interesse og kompetanse har v\u00e6rt viktig for prosjektets gjennomf\u00f8ring. Det er s\u00e6rlig viktig at de delte v\u00e5r oppfatning av verdien av \u00e5 vente og ikke etablere datatilbudet f\u00f8r kvaliteten av den etablerte datasamlingen ble best mulig. Februar 2007 NOVA SINTEF-Byggforsk Lars Gulbrandsen Thorbj\u00f8rn Hansen 4 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n\n8 1 Innledning Hvem er vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet? Etablering av datasettet har som nevnt sin bakgrunn i behovet for bedre data for forskning om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Selv om hovedsiktem\u00e5let for denne rapporten er \u00e5 begrunne og dokumentere innholdet i datasamlingen, vil vi likevel benytte anledningen til \u00e5 dr\u00f8fte problematikken om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet er tidligere (Hansen og \u00c5hr\u00e9n 1991) definert som personer eller husstander som ikke ved egen hjelp kan skaffe seg eller opprettholde en god bolig i et godt bomilj\u00f8. Hva det inneb\u00e6rer konkret er dr\u00f8ftet i nevnte rapport og en senere oppf\u00f8lging (Hansen 2004). I praksis er denne definisjonen anvendt i Husbankens opplegg for kartlegging i boligsosiale handlingsplaner, \u00abBOKART\u00bb. I den boligpolitiske utredningen (NOU: 2002: 2) ble det lagt stor vekt p\u00e5 skillet mellom en varig vanskelig stilling p\u00e5 boligmarkedet og mer overgangspregede forhold. Om en er eller blir vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet avhenger naturligvis ikke alene av den enkelte, men ogs\u00e5 av hva markedet tilbyr og krever. Et godt fungerende boligmarked, som er et av Regjeringens boligpolitiske hovedm\u00e5l, kan kjennetegnes ved at det finnes tilbud til enhver boligs\u00f8ker, uansett hva denne evner og har behov for. I praksis finnes det mangler i markedets tilbud og mangler i de ordin\u00e6re st\u00f8tteordningene som krever s\u00e6rlige boligpolitiske tiltak. Selv om noen personer og husstander som nevnt befinner seg varig i en vanskelig stilling, er det grunn til \u00e5 understreke at vanskeligheter p\u00e5 boligmarkedet for mange, nok de fleste, er en situasjon av overgangspregede forhold av lengre eller kortere varighet. Framfor \u00e5 snakke om \u00abde vanskeligstilte\u00bb som en gruppe av bestemte individer, b\u00f8r en snakke om de som til en hver tid er i vanskeligheter. Et vesentlig element i definisjon av vanskeligstilte er oppfatninger og bestemmelser om boligkvalitet. Hva er en god bolig? Hva er akseptable boforhold? Sp\u00f8rsm\u00e5let er dr\u00f8ftet i en annen studie innefor det programmet ogs\u00e5 denne studien er en del av (Hansen 2005). Svaret Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 7\n\n.\")\n\n9 vil m\u00e5tte bygge p\u00e5 en kombinasjon av faglig kunnskap og velferdspolitiske ambisjoner. Derav er det naturligvis uenighet om hvor grensene skal g\u00e5. At alle b\u00f8r kunne disponere egen bolig er det dog noenlunde samstemmighet om, dvs. alle som ikke heller b\u00f8r eller m\u00e5 bo p\u00e5 institusjoner. Videre er det bred enighet om at alle, i hvert fall de aller fleste, etter hvert b\u00f8r ha anledning til \u00e5 eie egen bolig. \u00c5 leie bolig oppfattes i Norge som en midlertidig l\u00f8sning. \u00c5 disponere egen bolig er sterkt vektlagt i senere \u00e5r, som motsetning til institusjoner. Det er fremmet som velferdsmessig gunstig for den enkelte, men ogs\u00e5 som vesentlig for \u00e5 begrense og lette offentlige omsorgsoppgaver. Forskning om vanskeligstilte Som ledd i samarbeidsprogrammet er det tidligere utarbeidet kunnskapsoversikt over forskning om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet (Hellevik og Nordvik 2004). I kapittel 2 vender vi tilbake til denne kunnskapsoversikten oppsummerer den kunnskapsstatus og det forskningsbehov som denne rapporten konkluderte med. I kapittel 3 g\u00e5r vi n\u00e6rmere inn p\u00e5 de muligheter som foreligger for \u00e5 studere boforhold og boligmarkedsprosesser ved hjelp av registerdata. I dette kapitlet, som ligger n\u00e6r opp til presentasjoner vi tidligere har gjort for forskerkolleger b\u00e5de p\u00e5 europeisk og nordisk plan (Gulbrandsen og Hansen 2005a og 2005b), begrenser vi oss ikke til svake grupper, men legger vekt p\u00e5 de muligheter for all forskning om boligforhold og boligmarked som \u00e5pnes gjennom tilgang til og kobling av registerdata. V\u00e5rt oppdrag skulle ende opp med forslag til prosjekter basert p\u00e5 de nye datamulighetene som \u00e5pner seg ved tilgang til og kobling av registre. Det gj\u00f8r vi i kapittel 4 hvor vi foresl\u00e5r to konkrete prosjekter. Det ene prosjektet, \u00abBoligeie blant lavinntektsgrupper\u00bb var skissert allerede i anbudet fra 2003, men da med overskriften \u00abMed lav inntekt p\u00e5 boligmarkedet\u00bb. Vi vil i dette prosjektet for perioden 2000 til 2004 ta utgangspunkt i de husholdninger som i minst ett av disse \u00e5rene har tilh\u00f8rt laveste inntektsdesil og studere disse ut fra tilpasninger p\u00e5 boligmarkedet, endringer av samlivsstatus, endringer av inntektsniv\u00e5 og bruk av offentlige st\u00f8tteordninger som bost\u00f8tte og sosialhjelp. Vi forventer at en slik utvalgsplan vil v\u00e6re et godt inntak, i alle fall i 8 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n10 utvalgte aldersgrupper og livsl\u00f8psfaser, til \u00e5 studere marginalisering og risikoeksponering med hensyn til \u00e5 oppn\u00e5 og opprettholde eierstatus p\u00e5 boligmarkedet. I det andre prosjektet \u00abKommunale utleieboliger et godt tilbud for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet?\u00bb, vil vi f\u00f8lge den videre boligkarriere for de som i f\u00f8lge FOB 2001 leide av kommunene. Vi vil blant annet unders\u00f8ke hvor lenge de har bodd i samme bolig og f\u00f8lger dem videre fram til \u00e5rsskiftet Disse karrierene vil bli analysert ut fra de samme variabler som lavinntektsgruppene. Rapporten har to vedlegg. I det f\u00f8rste gjengir vi den bestilling vi tidlig i 2005 sendte SSB. I det andre vedlegget gjengir og dokumenterer vi det datatilfang som eksisterer via den koblede datasamlingen. Det er ogs\u00e5 avslutningsvis en oversikt over de ulike registereiere som enten m\u00e5 godkjenne utl\u00e5n av data eller som har delegert til SSB \u00e5 godkjenne utl\u00e5n. Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 9\n\n\n\n11 2 Kunnskapsstatus og forskningsbehov om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet Gjennomgangen av tidligere forskning og oppsummeringen av kunnskapsstatusen konkluderer med at hovedoppgaven for forskningsprogrammet m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 framskaffe gode, p\u00e5litelige og representative data om de prosesser vi st\u00e5r overfor i forbindelse med \u00e5 identifisere svakstilte grupper, problemenes \u00e5rsak og karakter og deres grad av permanens (Hellevik og Nordvik 2004). Som vist i kunnskapsoversikten er tidligere forskning dels preget av kvalitative studier og av kvantitative studier med stor usikkerhet p\u00e5 grunn av sm\u00e5 utvalg og/eller store frafall. Et dynamisk prosessperspektiv som empirisk kan belyses av data som f\u00f8lger personer over tid, er ogs\u00e5 langt p\u00e5 vei frav\u00e6rende. I rapporten om kunnskapsstatus pekes det videre p\u00e5 at oversiktlig kunnskap om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedene og situasjoner som for\u00e5rsaker slike vanskeligheter, mangler b\u00e5de p\u00e5 lokalt og sentralt hold. Tidligere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive feltet er gjerne blitt meget summariske og knyttet til de som p\u00e5 et gitt tidspunkt mottar en eller annen offentlig st\u00f8tte. Imidlertid viser forfatterne til flere interessante tiltak for \u00e5 skaffe bedre oversikt. Registreringene i de boligsosiale handlingsplanene og ny kartlegging av bostedsl\u00f8se er et vesentlig bidrag til forbedringer i kartleggingen av grupper med akutte og store problemer. De nye dataene som BOKART-systemet etter hvert vil gj\u00f8re tilgjengelige, \u00e5pner nye analysemuligheter, ikke minst hva ang\u00e5r individuelle effekter av tiltakene. Det er en viktig forskjell om man tiln\u00e6rmer seg studier av vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet ved \u00e5 avgrense og definere hvem som er vanskeligstilt, eller om man tar utgangspunkt i de problemene som oppst\u00e5r med \u00e5 etablere og opprettholde gode boforhold. Med vekt p\u00e5 hvem som er vanskeligstilt tenker en seg at det er grupper i befolkningen som er sterkt utsatt for \u00e5 oppleve en problematisk boligsituasjon, og oppgaven blir \u00e5 identifisere disse gruppene. St\u00e5r vi overfor personer med inntektsproblemer, sosiale problemer, medisinske eller psykiske 10 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n12 problemer eller kombinasjoner av disse? Sentralt i denne sammenhengen blir sp\u00f8rsm\u00e5l om ressurstilgang og mangel p\u00e5 relevante ressurser. Uansett hva som er de bakenforliggende \u00e5rsakene, vil dette v\u00e6re grupper som ofte har lav inntekt som et vesentlig kjennetegn. Med den andre tiln\u00e6rmingen er sp\u00f8rsm\u00e5let om hva slags hendelser og situasjoner som utl\u00f8ser problemer og vanskeligheter, og hvilke ressurser, egenskaper og l\u00f8sninger som er adekvate p\u00e5 noe lengre sikt. Viktig i den forbindelse er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke former for offentlig hjelp som virker, b\u00e5de i forhold til \u00e5 unng\u00e5 problemer og til opprettholde og utnytte tilgang til alternative ressurser den enkelte kan mobilisere, som for eksempel sosiale nettverk og familieressurser. Fram til n\u00e5 er det den f\u00f8rste tiln\u00e6rmingen som har dominert i forskning og utredninger. I kunnskapsoversikten konkluderes det med at tiden er moden for i st\u00f8rre grad \u00e5 legge den andre tiln\u00e6rmingen til grunn. Grunnen til dette er en forventning om at for de fleste vil problemene de st\u00e5r overfor v\u00e6re overgangsproblemer som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av hendelser i arbeidslivet (for eksempel oppsigelser), i privatlivet (for eksempel oppl\u00f8sning av parforhold eller sykdom) eller som f\u00f8lge av kombinasjoner av to eller flere slike hendelser. I den forbindelse nevnes en tidligere unders\u00f8kelse av husholdninger med lav inntekt p\u00e5 boligmarkedet (Hansen og Knudtson 1997). Det ble her sendt et sp\u00f8rreskjema til et utvalg av familier med lave inntekter, basert p\u00e5 inntektsregistre i SSB. Inntektsgrensen ble satt lik grensen for \u00e5 kunne f\u00e5 bost\u00f8tte. Ett av unders\u00f8kelsens funn var de store og raske endringer i inntekt, s\u00e6rlig blant yngre personer. Det dreide seg b\u00e5de om varierende tilknytning til arbeidslivet og yrkeskarrierer, men ikke minst om skifting fra og til parforhold. \u00c5 bo alene eller i par var helt avgj\u00f8rende for muligheten til \u00e5 klare de n\u00f8dvendige boutgifter Et dynamisk perspektiv rettet mot problemer, n\u00e5r de oppst\u00e5r og hvordan de utvikles, vil bidra til forst\u00e5else av marginaliseringsprosesser, noe som for eksempel kan starte ved at problemfylte situasjoner ikke m\u00f8tes med adekvate tiltak. For noen kan det \u00e5 befinne seg i en marginal posisjon v\u00e6re forbig\u00e5ende. Forankringen i ulike sosiale arenaer kan v\u00e6re sterk nok til at vedkommende beveger seg mot eller forblir i en inkluderende posisjon. For andre kan bevegelsen g\u00e5 andre veien; mot sosial eksklusjon. Interessante sp\u00f8rsm\u00e5l vil v\u00e6re: I Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 11\n\n\n\n13 hvilken grad vil personer og husstander med svak eller ingen tilknytning til boligmarkedet forbli i denne posisjonen? Hvilke muligheter har marginaliserte grupper til \u00e5 komme inn p\u00e5 det ordin\u00e6re boligmarkedet? Hvordan kan posisjon og muligheter p\u00e5 boligmarkedet bremse, avverge eller akselerere marginaliseringsprosesser? Hvilke hendinger og forl\u00f8p p\u00e5 andre markeder og arenaer, som for eksempel p\u00e5 arbeidsmarkedet og innenfor familien, utl\u00f8ser boligproblemer eller har sin \u00e5rsak i boligproblemer? Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan offentlig tilbud som er innrettet mot \u00e5 avhjelpe vanskelige situasjoner faktisk fungerer, hvordan de ulike tilbudene spiller sammen og hvordan tilbud kan ha ikke-tilsiktede (bi)effekter? I hvilke situasjoner vil tiltak rettet mot boligsituasjonen v\u00e6re de mest adekvate, og i hvilke situasjoner vil andre typer tiltak ha best effekt, p\u00e5 sikt ogs\u00e5 for boligsituasjonen for dem det gjelder? Vi vet at marginaliserings-, utst\u00f8tings- og stigmatiseringsprosesser skjer i boligsektoren, men vi har liten kunnskap om karakteren av disse prosessene og f\u00f8lgelig har vi liten innsikt i hvordan de kan snus eller motvirkes. \u00c5 f\u00e5 frem denne typen kunnskap er en \u00e5penbar ufordring. Den f\u00f8rste, mer tradisjonelle (statiske) tiln\u00e6rmingen er s\u00e6rlig relevant over for personer med problemer av mer varig art, slik som langvarig eller for alltid \u00e5 v\u00e6re ute av arbeidslivet, ofte p\u00e5 grunn av alvorlige helseplager og redusert funksjonsevne. Dette er grupper som nesten uten unntak vil v\u00e6re avhengig av hjelp for \u00e5 oppn\u00e5 og opprettholde en sosialt akseptabel boligstandard. Viktig sp\u00f8rsm\u00e5l her er hvordan det boligsosiale arbeidet fungerer, herunder de tilbudene av boliger og tjenester kommunene yter. Kommunale boliger er i praksis porten inn til en rimelig bolig. Hvem har f\u00e5tt tilgang til slike boliger? Hvordan fungere de kommunale boligene? En studie viser at barnefamilier i kommunale boliger har klart lavere standard enn tilsvarende grupper i private utleie boliger (Stefansen og Skevik 2006) Registerdata Betydningen av \u00e5 etablere et datasett basert p\u00e5 registerdata er sterkt understreket i rapporten om kunnskapsstatusen. Ved \u00e5 bruke og ved \u00e5 koble data fra ulike registre, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 se flere saksomr\u00e5der i 12 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n14 et samlet hele, samt foreta dynamiske prosessanalyser der personer og hushold f\u00f8lges over tid. Opprettelsen av et slikt register vil kunne sees p\u00e5 som en investering i data for de fleste typer analyser av boforhold og boligmarked, og dermed ikke begrenset til forskning der svake grupper st\u00e5r i fokus. Et slikt register vil ogs\u00e5 v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for studier av den etniske minoritetsbefolkning. Dette er en befolkningsgruppe som er mangfoldig med hensyn til bakgrunn og ulike integrasjonsressurser i forhold til \u00e5 skulle klare seg i Norge. Fra Folke- og boligtellingen 2001 og tidligere levek\u00e5rsunders\u00f8kelser blant utvalgte minoritetsgrupper vet vi at denne delen av befolkningen bor d\u00e5rligere enn den etnisk norske befolkningen og m\u00f8ter andre vilk\u00e5r p\u00e5 boligmarkedet. Hushold med etniske minoritetsbefolkningen er ikke n\u00f8dvendigvis vanskeligstilt p\u00e5 boligmarkedet, men mange er potensielt vanskeligstilte og befinner seg i s\u00e5rbare og utsatte situasjoner. Her vil det v\u00e6re variasjon b\u00e5de innen og p\u00e5 tvers av grupper. Forskning viser at de kan ha mangelfull kunnskap om regelverk, boligmarked og finansieringssystemer og de opplever \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 boligmarkedet. Men \u00abetnisk minoritetsbakgrunn\u00bb er ogs\u00e5 en sv\u00e6rt sammensatt kategori og vil bare i begrenset grad gi informasjon om vanskeligheter mennesker og husstander i denne gruppen m\u00f8ter p\u00e5 boligmarkedet. Nettopp den store variasjon innenfor denne gruppen, og de problemer man hittil har registrert med hensyn til \u00e5 innhente gode data gjennom representative utvalgsunders\u00f8kelser, er nok et argument for \u00e5 benytte registerbaserte data som innfallsvinkel. Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 13\n\n\n\n15 3 Boligmarkedsanalyser ved hjelp av registerdata Boligmarkedsanalyser m\u00e5 ofte utf\u00f8res under mangel p\u00e5 adekvate data. Man kan enten ha data som stammer fra selve markedstransaksjonene. Slike data gir oss god informasjon om priser og i alle fall de egenskaper ved en bolig som eiendomsmeglere vurderer som interessante sett fra kj\u00f8pers synsvinkel. Slike data gir imidlertid sv\u00e6rt mangelfull informasjon om selgere og kj\u00f8pere, og gir derfor heller ikke noe grunnlag for \u00e5 vurdere hvilke fordelingseffekter prosesser p\u00e5 boligmarkedet vil ha p\u00e5 individ- og husholdsniv\u00e5. Data fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelser til representative befolkningsutvalg vil p\u00e5 den annen side kunne gi oss mye informasjon om de menneskene som bor i boligene. I slike utvalg er det imidlertid vanligvis sv\u00e6rt f\u00e5 som relativt nylig har kj\u00f8pt eller solgt bolig. Slike data inneholder f\u00e5 observasjoner av markedstransaksjoner som i tid ligger s\u00e5 n\u00e6r datainnsamlingen at de eventuelt kunne ha gitt sikker informasjon om boligmarkedet rundt det tidspunkt data ble samlet inn. I et slikt utvalg vil vi for eksempel kunne velge \u00e5 beskrive den aktuelle markedssituasjonen ved hjelp av opplysninger fra de som kj\u00f8pte bolig i l\u00f8pet av siste eller innev\u00e6rende \u00e5r, men i utvalg av normal st\u00f8rrelse vil dette gi f\u00e5 observasjoner. I den siste norske levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen med boligmodul, som ble gjennomf\u00f8rt senh\u00f8stes 2004, var det 84 personer i et utvalg p\u00e5 3340 som hadde kj\u00f8pt bolig i Vi f\u00e5r flere observasjoner dersom vi utvider tidsperioden til \u00e5 omfatte for eksempel ogs\u00e5 kj\u00f8pere fra det andre og tredje \u00e5ret forut for datainnsamlingen. Men da vil data gi oss langt mindre adekvat markedsinformasjon, i det minste under ustabile markedsbetingelser. En beskrivelse av den faktiske markedssituasjonen p\u00e5 basis av transaksjoner fra en n\u00e6rmere bestemt periode forut for datainnsamlingen vil bli mindre adekvat jo lengre tidsperiode vi har valgt for dataregistreringen. Dersom m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 et representativt utvalg av alle selgere og kj\u00f8pere fra en bestemt tidsperiode, vil utvalget bli mindre representativt jo lengre tidsperiode vi velger \u00e5 hente opplysninger fra. 14 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n16 Problemer som kan oppst\u00e5 ved bruk av representative utvalgsunders\u00f8kelser blir enda st\u00f8rre dersom slike data skal benyttes i forskning om personer som har problemer med \u00e5 oppn\u00e5 en tilfredsstillende boligsituasjon. Slike grupper er av beskjeden st\u00f8rrelse i Norge og forsvinner nesten i representative surveyunders\u00f8kelser. Problemet \u00f8ker dessuten ofte som en f\u00f8lge av lav responsrate i slike grupper. Selv om et forskningsprosjekt er spesielt innrettet mot \u00e5 dekke en eller flere problemgrupper gjennom stratifisert oversampling som i utgangspunktet gir store nok utvalg, vil lav responsrate likevel ofte gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 trekke generelle og sikre konklusjoner. En stor representativ utvalgsunders\u00f8kelse av norske sosialhjelpsmottakere tidlig p\u00e5 1990-tallet fikk for eksempel en svarprosent p\u00e5 43 (S\u00e6b\u00f8 1993). Kunnskapsoversikten over norsk forskning om vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet som ble utarbeidet tidlig i 2004, viste at hovedtyngden av forskningen s\u00e5 langt hadde v\u00e6rt av kvalitativ karakter, samtidig som de f\u00e5 prosjektene med kvantitativt design som fantes led under en \u00e5penbar mangel p\u00e5 gode data (Hellevik og Nordvik 2004). Som en konsekvens har det v\u00e6rt sm\u00e5 muligheter til \u00e5 generalisere ut fra denne forskningen. Som nevnt ovenfor, er det en relativ lav andel av norske husholdninger som kjennetegnes av \u00e5 ha en problematisk d\u00e5rlig boligstandard. Den norske levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen fra 2001 inneholder sp\u00f8rsm\u00e5l om fem problematiske aspekter ved boligene. Det ble spurt om noen eller alle rom i boligen var vanskelig \u00e5 varme opp, om det i noen eller alle rom var r\u00e5te, mugg eller soppskader, om noen eller alle rom var trekkfulle, om det lett ble tung og tett luft i noen eller alle rom i boligen og endelig om noen eller alle beboelsesrommene lett ble varme om sommeren. For hvert av disse problemene var det mindre enn fem prosent som svarte at problemet omfattet boligen som helhet. Med ett eneste unntak, var det 85 prosent som ikke var plaget av noen av disse problemene. Det ene unntaket var noen av rommene i boligen kunne bli for varme om sommeren. En dr\u00f8y tredjepart nevnte dette; et problem av relativ kort varighet i norsk klima (Gulbrandsen og Pedersen, 2003). P\u00e5 grunnlag av data fra levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen i 1995 har Tone Fl\u00f8tten (2003) fokusert p\u00e5 mennesker som er fattige i henhold til den offisielle norske fattigdomsdefinisjonen, nemlig husholdninger med en Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 15\n\n\n\n17 disponibel inntekt per forbruksenhet som er lavere enn 50 prosent av den tilsvarende medianinntekt. Med hensyn til boligstandard ble problemgruppen med d\u00e5rlig boligstandard definert som hushold som bodde i boliger som hadde minst tre av f\u00f8lgende fem mangler: Mangel p\u00e5 bad eller dusj inne i boligen, mangel p\u00e5 toalett inne i boligen, f\u00e6rre rom enn antall husholdsmedlemmer, st\u00f8y i boligen eller forurensning eller d\u00e5rlig lukt inne i boligen. I f\u00f8lge disse boligkriteriene var det, selv blant hushold som ble klassifisert som fattige, 99 prosent som ikke var plaget med d\u00e5rlig boligstandard. Relativt sett i forhold til den vanlige boligstandard i Norge, avgrenser denne definisjonen grupper med ekstremt lav standard. En annen mulig \u00e5rsak til at forekomsten av problemer er s\u00e5 lav i surveyunders\u00f8kelser, er lav svarprosent blant grupper med alvorlige boligproblemer. P\u00e5 bunnen av det vi kan kalle boligstandardfordelingen finner vi de bostedsl\u00f8se. Denne gruppen er beregnet \u00e5 omfatte omkring 5000 mennesker (Hansen m. fl. 2006). I en nasjonalt representativ survey med den utvalgsst\u00f8rrelse som kjennetegner levek\u00e5rsunders\u00f8kelsene er denne gruppen forventet \u00e5 bli representert med seks personer. P\u00e5 grunn av lav responsrate er det nok mer sannsynlig at vi ikke finner noen i det hele tatt. Det finnes sikkert noen tusen mennesker med alvorlige boligproblemer, men de vil nesten forsvinne fullstendig i befolkningsrepresentative utvalgsunders\u00f8kelser. Det er kommunene som har det politiske ansvar for \u00e5 ivareta velferden til disse menneskene, og kommunene har en omfattende meny av virkemidler for \u00e5 l\u00f8se deres problemer. I 1990 ble det forfattet en forskningsrapport om det arbeidet som ble gjort p\u00e5 dette omr\u00e5det i de st\u00f8rste norske byene (Hansen and \u00c5hr\u00e9n 1991). Rapporten slo fast at de kommunale myndigheter manglet oversikt over svakstilte mennesker som trengte hjelp og hadde heller ingen klar ide om hvem de skulle hjelpe. Det var videre ingen samlet oversikt over de virkemidler som ble brukt p\u00e5 kommunalt niv\u00e5 og heller ikke noen kunnskap om de menneskene som tidligere hadde f\u00e5tt hjelp. De lokale myndigheter hadde ikke noe grunnlag for planlegging og utforming av tjenester, og heller ikke til \u00e5 kunne foreta kunnskapsbaserte prioriteringer. 16 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n18 Senere er det blitt utviklet et registreringssystem basert p\u00e5 den kommunale sosialtjenestes f\u00f8rstelinjekunnskap om hushold og personer med akutte boligproblemer. Systemet skal b\u00e5de v\u00e6re til hjelp i planleggingen av tiltak og til \u00e5 forhindre og l\u00f8se slike problemer. Systemet er utviklet av Den norske stats husbank og tilbys norske kommuner som et boligpolitisk verkt\u00f8y. Registreringssystemet anvendes p\u00e5 individuelle personer og flerpersonsfamilier med alvorlige problemer og med f\u00e5 muligheter til \u00e5 l\u00f8se disse uten hjelp fra kommunen. Registreringen gj\u00f8res ved hjelp av et skjema som inneholder kriteriene for hvem og hva som skal registreres. Registreringene foretas av f\u00f8rstelinjepersonale i kommunenes bolig- og sosialadministrasjon og av personale i den hjemmebaserte helse- og sosialtjeneste. I de fleste tilfelle m\u00e5 f\u00f8rstelinjepersonalet prioritere skj\u00f8nnsmessig innenfor generelle retningslinjer og gitte budsjettrammer. Dersom et problem skal bli registrert m\u00e5 det v\u00e6re kjent for f\u00f8rstelinjetjenesten. Opptellingen av bostedsl\u00f8se personer avdekket et stort antall mennesker med boligproblemer som det lokale tjenesteapparat ikke hadde kjennskap til (Kristensen and Hansen 2004). Forel\u00f8pig er dette registreringssystemet bare tatt i bruk av et f\u00e5tall av norske kommuner. For \u00e5 f\u00e5 mer relevant kunnskap om mennesker med boligproblemer trenger vi andre datakilder i tillegg, b\u00e5de til den lokale registrering av mennesker som lever under sv\u00e6rt problematiske forhold og til de nasjonalt representative utvalgsunders\u00f8kelsene der vanskeligstilte mennesker lett forsvinner. Dynamiske data Det er en viktig boligegenskap som skiller hushold med lave inntekter fra resten av befolkningen. Blant de med lav inntekt er det mye vanligere \u00e5 v\u00e6re leieboere enn i resten av befolkningen. Tabell 1 viser andelen leieboere i de ulike inntektsdesil. Blant hushold i laveste inntektsdesil er det en majoritet som leier bolig. I det h\u00f8yeste desil er det nesten ingen som gj\u00f8r det. Her har s\u00e5 godt som alle oppn\u00e5dd \u00e5 bli eier av sin egen bolig. Registerdatabase for forskning om boligsp\u00f8rsm\u00e5l 17\n\n\n\n19 Tabell 1 Prosentandel leieboere etter brutto husholdsinntekt (inntektsdesiler). Kilde: SSB: Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen % 48 % 40 % 31 % 25 % 17 % 13 % 8 % 7 % 3 % Bare en liten minoritet av de som p\u00e5 et gitt tidspunkt er leieboere, vil forbli leieboere gjennom hele livsl\u00f8pet. For majoriteten er leieboerstatus en overgangsfase mellom utflytting fra barndomshjemmet og f\u00f8rstegangs boligkj\u00f8p. I levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen fra 2001 ble intervjuobjektene spurt om de forventet \u00e5 v\u00e6re leieboer eller boligeier om henholdsvis tre og seks \u00e5r. Forutsatt at alt g\u00e5r som planlagt, vil den sosiale fordelingen av boligeiere bli stadig jevnere. Dette er imidlertid langt mer et resultat av at folk beveger seg oppover p\u00e5 inntektsfordelingen enn av en \u00f8kende leieboerandel i grupper med lav inntekt. Etter tre \u00e5r, og enda mer etter seks, vil en betydelig andel av de som i 2001 befant seg i de laveste desilene av inntektsfordelingen ha beveget seg oppover og funnet sin nye plass i et h\u00f8yere desil. For \u00e5 kunne fange opp slike endringer trenger vi data som beskriver den enkeltes situasjon p\u00e5 begge tidspunkt, b\u00e5de boligsituasjonen og inntektssituasjonen. Tabell 2 Prosentandel som fremdeles venter \u00e5 v\u00e6re leieboer etter henholdsvis tre og seks \u00e5r etter bruttohusholdsinntekt (inntektsdesiler). Kilde: SSB: Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen Om 3 \u00e5r 43 % 33 % 25 % 19 % 15 % 7 % 3 % 3 % 2 % 2 % Om 6 \u00e5r 23 % 25 % 16 % 11 % 9 % 4 % 2 % 3 % 2 % 1 % De to foreg\u00e5ende tabellene indikerer endringer i to viktige variabler, nemlig brutto husholdsinntekt og disposisjonsform til bolig. Dette er to helt sentrale variabler, b\u00e5de i forskning om boligmarkedet generelt og i til forskning om grupper som er mer eller mindre vanskeligstilt sett i forhold til \u00e5 mestre dette markedet. I et gitt tidsrom vil alle hushold enten ha forandret eller holdt konstant sine verdier p\u00e5 disse to variablene. Dessuten vil individer og hushold som endrer verdi kunne gj\u00f8re dette en eller flere ganger. En husholdning vil enten bo i samme 18 NOVA Skriftserie 1/07\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2103dc6-14f9-491b-9e1e-ee588db3b606"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kjeltringer,_vi%3F", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:53Z", "text": "***Kjeltringer, vi?*** (originaltittel: *Rough Cut*) er en amerikansk krimfilm-komedie fra 1980 med Burt Reynolds, Lesley-Anne Down og David Niven i hovedrollene. Regi er ved Don Siegel.\n\nJack Rhodes (Burt Reynolds) er en kjekk juveltyv som opererer i Europa, og som aldri har blitt tatt. En kveld han er p\u00e5 fest hos en million\u00e6r treffer han den vakre Gillian (Lesley-Anne Down). Hennes svakhet er kleptomani. Han forelsker seg og snart innleder de et forhold. Det han imidlertid ikke vet er at hun blir presset av inspekt\u00f8r Cyril Willis (David Niven) til \u00e5 plante informasjon hos Jack om en stor diamantleveranse som kommer til landet. Biter Jack p\u00e5, vil inspekt\u00f8ren ta han p\u00e5 fersken. Det Cyril ikke hadde regnet med var at Jack og Gillian skulle forelske seg. Gillian forteller Jack om inspekt\u00f8rens lumske plan og sammen legger de en ny plan for \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 juvelene, som er verdt $30 millioner. Filmen har en overraskende slutt.\n\nBeskrevet av Medietilsynet som: \u00abEn elegant *thriller* om diamant-tyven og hans medhjelper som lurer alt og alle\u00bb.\n\n### Om filmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn ganske genial krim-komedie som har f\u00e5tt beskjedent med oppmerksomhet.\n\n## I rollene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n(utvalg)\n\n - Burt Reynolds \u2013 Jack Rhodes\n - Lesley-Anne Down \u2013 Gillian Bromley\n - David Niven \u2013 Chief Insp. Cyril Willis\n - Timothy West \u2013 Nigel Lawton\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7ccd881-2451-4ee7-8c6f-fe957faaf24b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Under-streken-76583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:55Z", "text": "# Under streken\n\nOppdatert: 19.okt.2014 21:38\n\nPublisert: 19.okt.2014 21:38\n\n - \n \n Aftenposten trives godt i Akersgata, ogs\u00e5 med den nye naboen. \n\nSkr\u00e5blikk p\u00e5 nyhetsbildet.\n\n## Nytt fra Akersgata\n\nTorsdag formiddag meldte Aftenposten p\u00e5 internett:\n\n\u00abLastebil kr\u00e6sjet inn i Aftenposten-bygningen\u00bb.\n\nKort tid etter begynte journalisten \u00e5 f\u00e5 sinte, for ikke \u00e5 si truende e-poster fra VG-journalister som pekte til sin egen sak p\u00e5 nettet:\n\n\u00abEn lastebil har krasjet i et stillas i bakg\u00e5rden til Kulturdepartementet og VG-huset i Oslo\u00bb.\n\nVGs ansatte sliter litt med selvbildet, de leier et par etasjer i samme hus som Norges st\u00f8rste avis.\n\n## Potent journalistikk\n\n\u00abSp-leder Trygve Slagsvold Vedum m\u00e5 ha baller av st\u00e5l\u00bb, forteller VG. Han har tatt med seg EUs ambassad\u00f8r for \u00e5 se en avlsokse i arbeid. Vedum hadde en god dag p\u00e5 jobben, forteller VG: \u00abDet spruter av den unge lederen i Senterpartiet\u00bb.\n\n## Agn, s\u00f8kke og sn\u00f8re\n\nFagforeningen Unio maler ikke fanden p\u00e5 veggen, men p\u00e5 Dagbladets forside: \u00abDin nye arbeidshverdag\u00bb, er overskriften som forteller om 12 timers dager, 79 timers uker og 26 jobbhelger i strekk. Alt skal med andre ord bli mulig med Regjeringens forslag til ny arbeidsmilj\u00f8lov.\n\nUnio-leder Anders Folkestad ser heller ikke bort fra at arbeidsgiverne er s\u00e5 ondskapsfulle at de lar far jobbe alle s\u00f8ndagene ett halv\u00e5r, mens mor tar s\u00f8ndagene neste halv\u00e5r.\n\nDet var en god dag p\u00e5 jobben for Unios informasjonsavdeling.\n\n## Gennialt, Egon\n\nUnder overskriften \u00abDette er et genialt triks\u00bb forteller Aftenposten hvordan DU kan hindre at naboene ser inn i stuen din. L\u00f8sningen er \u00e5 male vinduene med kulturmelk.\n\nFor gardiner er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66205d38-4d80-48e9-b59c-f84a13b3a440"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/tag/spenning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:58Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n# Alvedronningens barn og\u00a0Rubinen\n\nEn etterspurt fantasyserie som heter Alevdronningens barn (Peter Gotthardt)\u00a0og andre bok i serien Dauinger (Arne Berggren), Rubinen, har kommet\\!\n\nAlvedronningens barn er oppf\u00f8lgeren til Alvedronningens riddere og handler om en flokk alver som har havnet i en ukjent og spennende verden.\n\nRubinen er oppf\u00f8lgeren til Ute av tiden (Dauinger). Vi f\u00f8lger Steffen videre i sin oppdagelse av at han er halvt d\u00f8d og levende. De tre ungdommene Steffen, Jasmin og Tobias reiser til Trondheim for \u00e5 kjempe en kamp mellom det gode og det onde. En utrolig spennende bok om demoner, livet og finurlige vennskap. Passer fra 5.trinn og oppover.\n\n\n\n\n\nDette innlegget ble skrevet i Av bibliotekar, Fantasi, Lettlest, Livet, Magi, Nye b\u00f8ker, Roman, Serie, Sp\u00f8kelser, Spenning og merket Av bibliotekar, Fantasi, Lettlest, Livet, Magi, Nye b\u00f8ker, Roman, Serie, Sp\u00f8kelser, Spenning, mai 31, 2013 av bibliotekar1.\n# Enda flere nye\u00a0b\u00f8ker\\!\n\n\u00abKappen\u00bb fra Svingens m\u00f8rke verden har kommet.\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt de tre siste b\u00f8kene i serien Drageriddere som er skrevet av Jo Salmson. B\u00f8kene heter\u00a0Tam i dragenes by, Tam og drageoppr\u00f8ret og Tam og den nye dragen.\n\nEn tegneserie fordelt p\u00e5 to b\u00f8ker\u00a0har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin plass i biblioteket. Vi har f\u00e5tt inn\u00a0b\u00f8kene om Ridderne av Dor. Serien er skrevet og tegnet av InkaLill og handler om vennskap, hemmeligheter, magi og kampen mellom det gode og det onde. Denne spennende og fantastiske seriren passer fra 5 trinn og oppover.\n\n\n\nDette innlegget ble skrevet i Av bibliotekar, Fantasi, Lettlest, Livet, Magi, Monster, Nye b\u00f8ker, Roman, Serie, Spenning, Tegneserie og merket Av bibliotekar, Fantasi, Fantastisk litteratur, Lettlest, Livet, Magi, Monster, Nye b\u00f8ker, Serie, Spenning, Tegneserie, mai 23, 2013 av bibliotekar1.\n\n# SVINGENS M\u00d8RKE VERDEN\\!\n\nN\u00e5 har vi f\u00e5tt to nye gr\u00f8sserfortellinger fra Svingens m\u00f8rke verden. B\u00f8dlene p\u00e5 kirkeg\u00e5rden og En glefsende kjeft er titlene.\u00a0Jeg vet at flere av dere har ventet p\u00e5 disse:-) Flotte lettleste b\u00f8ker, ikke for sarte lesere, som anbefales p\u00e5 det sterkeste. Passer fra 4.trinn og oppover.\n\n\n# Sarinas mareritt. Den skjulte fiende av Kj\u00e6r og\u00a0Mann\n\nTaynikma, bok 7, Sarinas mareritt. Den skjulte fiende.\n\nBoken handler om Sarina som har en visjon om at Luana drar til skyggeskogen for \u00e5 dra til Tenebroa.\n\nSarina vil v\u00e6re med, men hun ender opp med \u00e5 bli bundet med soltau.\n\nJeg syns boken er kjempespennende. Den er veldig magisk. Jeg anbefaler denne boken til alle Taynikma-fans.\n\nSkrevet av gutt, 5b.\n\n# Heksenes hevn av Joseph\u00a0Delaney\n\n**Heksenes hevn**\n\nDen siste l\u00e6rling av Joseph Delaney.\n\nDenne boken har 279 sider.\n\nDenne er gitt ut av forlaget Aschehoug og den er gitt ut i 2011/2012 p\u00e5 norsk.\n\nDenne boken er den f\u00f8rste boken i serien som heter Den siste l\u00e6rling.\n\n**Handling**\n\nEn skr\u00f8mtvokter trenger en l\u00e6rling som skal overta etter skr\u00f8mtvokteren. Gutten g\u00e5r gjennom mange m\u00f8ter med\u00a0sp\u00f8kelser, buver, gaster og hekser. Gutten m\u00f8ter en jente. Hun er i slekt med de to ondeste hekseklanene. Hun hjelper gutten\u00a0med ting, men han f\u00e5r ikke bestemt\u00a0seg om hun er ond eller ikke. Gutten g\u00e5r om natten til byen. Han f\u00e5r hjelp av jenta. Plutselig ser gutten at han er i det skumleste eventyret han har noen gang v\u00e6rt i.\n\nDenne boken er veldig spennene. Denne boken passer for de med god leseforst\u00e5else. Jeg anbefaler for gutter og jenter over ti \u00e5r.\n\nElev 7b\n\nDette innlegget ble skrevet i Av elevene, Fantasi, Hekser, Magi, Monster, Serie, Sp\u00f8kelser, Spenning, Vennskap og merket Av elevene, Fantasi, Hekser, Magi, Monster, Serie, Sp\u00f8kelser, Spenning, Vennskap, februar 7, 2013 av bibliotekar1.\n\n# HJELP\\! RANERE\\! av Laura\u00a0Trenter\n\nTITTEL: Hjelp\\! Ranere\\!\n\nFORFATTER: Laura Trenter\n\nFORLAG: Damm og s\u00f8n a.s 2003\n\nLaura Trenter er en svensk forfatter. Hun har skrevet mange krim b\u00f8ker f.eks. Hjelp Ranere\\! Pappa politi, Foto albumet osv. I Hjelp\\! Ranere\\! er Sebbe og Johanne p\u00e5 vei hjem fra skolen, men f\u00f8rst skulle Sebbe og Johanne kj\u00f8pe frimerker i postkontoret. N\u00e5r Sebbe og Johanne st\u00e5r i k\u00f8en h\u00f8rer de d\u00f8ra bli revet opp. I det Sebbe og Johanne snur seg ser de noen men med pistoler. De var tyver tenkte Johanne. Johanne og Sebbe h\u00f8rer ranerne skrike at alle skal legge seg ned p\u00e5 gulvet\n\nForfatteren har brukt noen sammenligninger, f.eks: raneren s\u00e5 ut som en\u00a0stor kjempe med en pistol. Hun har ogs\u00e5 brukt mange andre virkemidler f.eks. gjentakelser, zooming, frampek og dialog. Zooming: det blir avbrutt i det en mann med svart frakk kommer inn. Han er h\u00f8y og duknakket. Han har begge hendende stukket ned i frakk lommene. Det kommer noen sm\u00e5 rykk i den h\u00f8yre skulderen hans mens han kikket p\u00e5 Johanne og Sebbe. Gjentakelser: Han begynte \u00e5 stirre og fortsatte og stirre. I det han h\u00f8rte d\u00f8ra knirke snudde han seg. Frampek: Johanne og Sebbe var i postkontoret for \u00e5 kj\u00f8pe frimerker. Da de sto i k\u00f8en var det noe helt uforventet som skjedde. \u00a0Dialog: -Vi gjemmer oss bak buskene, hvisket Sebbe mens han sukket.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013 Okei, man ha \u00f8ynene \u00e5pne, svarte Johanne.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\n\nJeg likte boka ganske godt fordi jeg er glad i spenning og gr\u00f8sser b\u00f8ker. Og denne boka var ganske\u00a0spennende og skummel. Jeg anbefaler denne boka til de som liker spenning. Jeg synes denne boka passer fra 11 \u00e5r og opp fordi boka er litt tykk og skummel.\u00a0\n\nElev 7b\n\n# Heksene av Roald\u00a0Dahl\n\nTittel: Heksene.\n\nForfatter: Roald Dahl.\n\nIllustrert av: Quentin Blake.\n\nRoald Dahl har skrevet mange b\u00f8ker eks: SVK, heksene, Matilda O.S.V.\n\nBestemoren til en gutt forteller han om hekser og de reiser p\u00e5 ferie til England. Heksene forvandler barn til mus. Gutten spionerer p\u00e5 heksene n\u00e5r de har en m\u00f8te. Heksene lukter barn. Gutten har en mus som hotellet ikke t\u00e5ler. Gutten blir forvandlet til en mus og finner en annen gutt som er forvandlet til en mus. De pr\u00f8ver og finne bestemoren til gutten og det er mange folk i hotellet. De pr\u00f8ver og finne foreldrene til den andre gutten, men foreldrene t\u00e5ler ikke mus og de vet ikke at det er s\u00f8nnen deres.\n\nJeg leste denne boka fordi den var spennende og morsom. Boka har mange bilder\n\nDen passer for 5-7 klasse, og de som liker spennende b\u00f8ker og hekser.\n\nElev 7b\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0746a8e1-67ff-4f38-be11-7d70c0123abe"} +{"url": "http://docplayer.me/2876387-A-r-s-r-a-p-p-o-r-t.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:39Z", "text": "\n\n2 INNHOLD Dette er Helse Midt-Norge 2 Administrerende direkt\u00f8r 3 Styrets \u00e5rsberetning 4 Resultatregnskap 8 Balanse 9 Kontantstr\u00f8m 11 Regnskapsprinsipper 11 Noter 12 Revisjonsberetning 15 Dette er Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. Disse eies av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet og skal s\u00f8rge for at befolkningen f\u00e5r tilgang til spesialiserte helsetjenester med god kvalitet. Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for \u00f8konomi og drift, samt avtaler med private. Hovedoppgavene er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. V\u00e5r visjon er \u00abP\u00e5 lag med deg for din helse\u00bb. Helse Midt-Norge RHF har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Tr\u00f8ndelag, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og M\u00f8re og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Stj\u00f8rdal. Helsebygg Midt-Norge og Helse Midt-Norge IT inng\u00e5r som egne prosjekt- og driftsenheter i Helse Midt-Norge RHF. St. Olavs Hospital HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. I tillegg til sykehus og enheter innen psykisk helsevern i Trondheim, er det avdelinger i Orkdal, p\u00e5 R\u00f8ros og flere desentraliserte deltjenester i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Rusbehandling Midt-Norge HF i Stj\u00f8rdal har ansvar for rusbehandlingen ved klinikker og sentre i \u00c5lesund, Molde og Trondheim. Foretaket tar ogs\u00e5 h\u00e5nd om avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfag ligger i \u00c5lesund og er ett av syv regionale sentre i et nasjonalt nettverk. Helse Nordm\u00f8re og Romsdal HF best\u00e5r av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt tilbud innen rehabilitering og distriktspsykiatriske sentre. Helse Sunnm\u00f8re HF best\u00e5r av \u00c5lesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre og rehabiliteringssentre. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF best\u00e5r av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i \u00c5lesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag HF best\u00e5r av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske og distriktsmedisinske sentre.\n\n\n\n3 Riktig legemiddelbruk Sykehusapotekene i Midt-Norge HF sitt overordnede m\u00e5l er \u00abRiktig legemiddelbruk\u00bb. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let er vi opptatt av at sykehusapotekets ansatte kommer ut i sykehusene og m\u00f8ter helsepersonell, pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. I 2005 og 2006 har vi gjennomf\u00f8rt mange samarbeidsprosjekter med sykehusene i regionen for \u00e5 kvalitetssikre legemiddelbruken. Det er blant annet gjennomf\u00f8rt prosjekter innen forbruk av antibiotika, kvalitetssikring av legemiddelanamnese, legemiddelinformasjon og pasientskoler. Det er ogs\u00e5 gjort et betydelig arbeid i utvikling av ulike dataverkt\u00f8y for \u00e5 dokumentere legemiddelbruk. I 2005 kom Stortingsmelding nr. 18 \u00abRett kurs mot riktig legemiddelbruk\u00bb (Legemiddelmeldingen). Data fra Legemiddelmeldingen viser at 20 prosent av legemidlene i Norge brukes feil og at dette anslagsvis koster samfunnet 5 milliarder kroner i \u00e5ret. Videre sier Legemiddelmeldingen at prosent av innleggelser i indremedisinske avdelinger i sykehus skyldes feilaktig legemiddelbruk og at dette medf\u00f8rer direkte kostnader p\u00e5 millioner kroner i \u00e5ret for helseforetakene. Legemiddelmeldingens overordnede m\u00e5lsetting er \u00e5 sikre riktig og rasjonell legemiddelbruk, b\u00e5de faglig og \u00f8konomisk. Legemiddelmeldingen foresl\u00e5r en rekke tiltak som skal f\u00f8re til kvalitative forbedringer p\u00e5 legemiddelomr\u00e5det. Som en oppf\u00f8lging av Legemiddelmeldingen utlyste Sosial- og helsedirektoratet midler til prosjekter knyttet til legemiddelgjennomganger. Sykehusapotekene i Midt-Norge s\u00f8kte og fikk tildelt kroner til Prosjekt legemiddelgjennomgang. Prosjektet inneb\u00e6rer at farmas\u00f8yt foretar legemiddelgjennomganger og gir oppl\u00e6ring til eldre pasienter p\u00e5 St. Olavs Hospital. Pasientene det gjelder er planlagt utskrevet til korttidsopphold i sykehjem, for deretter \u00e5 bli overf\u00f8rt til hjemmet. Farmas\u00f8yt f\u00f8lger opp pasientens legemiddelbehandling i sykehjem og hjemmebasert omsorg. I 2006 har alle Sykehusapotekene i Norge gjennomf\u00f8rt et samarbeidsprosjekt; PIF Pasienten i Fokus for \u00e5 forbedre sykehusapotekenes pasientrettede virksomhet. I samarbeid med sykehusene skal vi gi prioriterte pasientgrupper r\u00e5d og service i form av legemiddelsamtaler, informasjon og oppf\u00f8lging. Implementering av tiltakene skjer gradvis i 2007 og Gunn Fredriksen Adm. direkt\u00f8r 3\n\n\n\n5 Eiers krav til fordeling av omsetning: Grunnlaget for organiseringen av sykehusapotekene har v\u00e6rt gjenstand for dr\u00f8ftinger mellom eier og de regionale helseforetakene. Helse Midt-Norge er i foretaksm\u00f8te 24. januar 2006 bedt om \u00e5 p\u00e5se at sykehusapotekenes salg av ikkereseptpliktige varer og reseptomsetning til pasienter som ikke er tilknyttet sykehuset, utgj\u00f8r under 20 prosent av sykehusapotekenes totalomsetning. For 2006 utgj\u00f8r salg til kunder som ikke er tilknyttet helseforetakene 15,3 prosent av totalomsetningen. Antall kunder, ordrelinjer, resepter, produksjoner Antall kunder Antall ordrelinjer Antall ordinasjoner Antall produksjoner Forsknings- og utviklingsprosjekter og andre aktiviteter Foretaket har i gjennom sine aktiviteter og prosjekter fokus p\u00e5 det overordnede m\u00e5let som er \u00abRiktig legemiddelbruk\u00bb. Vi har i 2006 gjennomf\u00f8rt en rekke interne prosjekter og samarbeidsprosjekter med helseforetakene. Det alt vesentligste av aktivitetene er gjennomf\u00f8rt av egne ansatte, og ressursbruken har v\u00e6rt 3,5 4 \u00e5rsverk. I tillegg er det kj\u00f8pt eksterne tjenester for ca. 0,8 millioner kroner. Antibiotikaprosjekt Oppf\u00f8lging av antibiotikaforbruk er viktig b\u00e5de p\u00e5 grunn av milj\u00f8 og \u00f8konomi. I samarbeid med legemiddelkomiteen ved St. Olavs Hospital er det startet opp et prosjekt for \u00e5 kartlegge forbruksm\u00f8nsteret for antibiotika ved to sengeposter. I tillegg utarbeides en innkj\u00f8psstatistikk som kan brukes ved alle sykehusene i regionen. Prosjektet er planlagt med tre registreringsperioder i l\u00f8pet av halvannet \u00e5r. Den f\u00f8rste registreringsperioden er avsluttet. Prosjekt legemiddelanamnese Det er gjennomf\u00f8rt et prosjekt hvor rutinene rundt opptak av legemiddelanamnese ved \u00c5lesund sjukehus er vurdert. Prosjektet har v\u00e6rt et samarbeid mellom Sjukehusapoteket og Medisinsk avdeling. Tilsvarende unders\u00f8kelser er gjennomf\u00f8rt ved Geriatrisk avdeling og Gastrokirurgisk seksjon p\u00e5 St. Olavs Hospital og resultatene her underst\u00f8tter funnene i \u00c5lesund. Resultatene fra prosjektene tilsier at det b\u00f8r etableres bedre rutiner for opptak av legemiddelanamnese ved innleggelse for at pasientsikkerheten skal kunne ivaretas p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Prosjekt legemiddelgjennomgang Foretaket er tildelt kr i prosjektmidler fra Sosial- og Helsedirektoratet til evaluering av legemiddelgjennomganger. I prosjektet vil farmas\u00f8yt gjennomf\u00f8re legemiddelgjennomgang og gi oppl\u00e6ring til eldre pasienter innlagt p\u00e5 St. Olavs Hospital med planlagt utskriving til korttidsopphold i sykehjem for deretter \u00e5 bli overf\u00f8rt til hjemmet. Farmas\u00f8yt vil f\u00f8lge opp pasientens legemiddelbehandling i sykehjem og hjemmebasert omsorg. Prosjektet vil g\u00e5 over halvannet \u00e5r frem til sommeren Legemiddelinformasjon til revmatologiske pasienter Sykehusapoteket i Trondheim og Revmatologisk avdeling ved St. Olavs Hospital har et prosjekt med m\u00e5l \u00e5 avdekke og unng\u00e5 legemiddelrelaterte problemer gjennom \u00abskreddersydd\u00bb informasjon til den enkelte pasienten. Prosjektet skal n\u00e5 evalueres og videre samarbeid planlegges. Vi fikk i 2005 v\u00e5r f\u00f8rste doktorgradsstipendiat i samarbeid med NTNU. Prosjektet omhandler elektroniske medisinkort i Trondheim kommune. \u00d8vrige aktiviteter: Det er lagt ned vesentlige ressurser i samarbeidsprosjekter med sykehusene i regionen, bl.a.: Forprosjekt for automatisert legemiddelforsyning ved St. Olavs Hospital Farmasiservice til pasienter i utskrivningsfasen Pasientskoler Farmas\u00f8ytisk tilsyn Legemiddelhistorikk Apotekstyrt legemiddellager. Foretaket samarbeider ogs\u00e5 med de andre sykehusapotekforetakene i Norge om l\u00f8sninger for statistikk- og analyseverkt\u00f8y og dataverkt\u00f8y som muliggj\u00f8r kommunikasjon mellom sykehusets elektroniske journal og sykehusapotekets ordresystem. Videre er det etablert et samarbeidsprosjekt det m\u00e5let er \u00e5 utvikle et konsept for sykehusapotekenes pasientrettede virksomhet. 5\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f52e163-826c-41ed-bd8d-a6dfbbb769a5"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/fremtidens-velferd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:34Z", "text": "# Fremtidens velferd\n\nN\u00e5r de offentlige tjenestene svikter, m\u00e5 folk ordne opp selv. Under Regjeringen Stoltenberg har helsek\u00f8ene \u00f8kt til 248.000 pasienter, og pasientene venter stadig lengre p\u00e5 hjelp, skriver Bent H\u00f8ie i denne kommentarartikkelen i Dagsavisen.\n\n19.10.2010\n\nSlik fastlege Skavland p\u00e5peker har salget av private helseforsikringer eksplodert, noe viser at folk ikke har tillit til at de f\u00e5r helsehjelp i tide. Dersom vi ikke fornyer og forbedrer andre offentlige tjenester, vil gode velferdstilbud v\u00e6re forbeholdt de ressurssterke.\n\nI s\u00e5 m\u00e5te er det nettopp Arbeiderpartiet som utgj\u00f8r den st\u00f8rste trusselen. Arbeiderpartiet forsvarer det offentlige helsemonopolet. De begrenset muligheten for behandling i private klinikker for statens regning, selv om dette bidro til \u00e5 redusere helsek\u00f8en med 70.000 pasienter i H\u00f8yres regjeringstid. Regjeringen satt ned foten for at boligbyggelagene kan bygge flere sykehjems i samarbeid med kommunene, fordi de mener det truer fellesskapet. De vil spenner ben under de private barnehagene, som sikrer full dekning, kvalitet og mangfold i tilbudet. \n \nH\u00f8yre vil samarbeide med private akt\u00f8rer for \u00e5 l\u00f8se velferdsutfordringene. Denne modellen ga Norge full barnehagedekning p\u00e5 rekordtid. Vi m\u00e5 bruke denne samarbeidsmodellen for \u00e5 f\u00e5 full sykehjemsdekning, sikre raskere helsehjelp og mer mangfold i omsorgstjenesten. Det er meningsl\u00f8st at folk m\u00e5 vente i uker og m\u00e5neder p\u00e5 hjelp, n\u00e5r private klinikker kan gi hjelp p\u00e5 dagen. H\u00f8yre vil gi flere pasienter mulighet for \u00e5 benytte de private tilbudene for statens regning. Dette tilbudet b\u00f8r ikke v\u00e6re forbeholdt statsr\u00e5der i Arbeiderpartiets regjering eller andre med god \u00f8konomi. \n \nVi har aldri hatt mer utdanning og bedre tilgang p\u00e5 informasjon. Det betyr at respekten for \"ekspertene\" og \"myndighetene\" blir utfordret p\u00e5 en sunn m\u00e5te. Vi aksepterer ikke lenger at andre vet hva som er best for oss. N\u00e5r forsvaret av velferdssystemet blir viktigere enn \u00e5 l\u00f8se problemene til den enkelte reagerer vi med \u00e5 l\u00f8se problemene selv. Dette skaper et todelt system. De med god \u00f8konomi kj\u00f8per seg ut av helsek\u00f8en. De offentlige tjenestene m\u00e5 fornyes og forbedres for \u00e5 dekke brukernes behov. \n \nValgfrihet m\u00e5 bli et prinsipp. Valgfrihet overf\u00f8rer makt fra systemet til enkeltmenneskene. Valgfrihet gj\u00f8r at vi m\u00e5 finner de l\u00f8sningene som passer best for den enkelte. H\u00f8yre vil gi flere enn Oslos innbyggere mulighet for \u00e5 velge mellom ulike hjemmehjelpere, slik at de selv kan bestemme over egen hverdag. Valgfrihet skaper ogs\u00e5 innovasjon hos de som tilbyr tjenester, og bidrar til bedre kvalitet i tilbudet. De som har behov for assistanse m\u00e5 f\u00e5 v\u00e6re sjef i eget liv. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent b\u00f8r v\u00e6re spydspissen i en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 i omsorgstjenestene. Dette gir den som trenger bistand kontroll over hvordan hjelpen skal gis, og dermed mer frihet i hverdagen. \n \nVelferdsstatens legitimitet er basert p\u00e5 at vi alle er med p\u00e5 et spleiselag for \u00e5 sikre at vi har et samfunn uten de store forskjellene, og at vi i felleskap kan hjelpe de som har de st\u00f8rste behovene. Regjeringen Stoltenberg skryter av \u00e5 ha \u00f8kt bevilgningene til rusbehandling, men ventetiden for rusbehandling har \u00f8kt enda mer. N\u00e5r vi aldri f\u00f8r har brukt s\u00e5 mye penger over offentlige budsjetter og samtidig opplever at de svakeste i samfunnet ikke f\u00e5r den hjelpen de har behov for, undergraves tilliten til at staten l\u00f8ser samfunnets problemer. \n \nArbeid er noe av det viktigste grunnlaget for velferd for den enkelte og for samfunnet. Stoltenberg skryter av lav arbeidsledighet, men 788.000 mennesker i yrkesaktiv alder st\u00e5r utenfor arbeidslivet. Tilbudet om opptrening og rehabilitering svikter, og ventetiden for arbeidstiltak \u00f8ker. Flere m\u00e5 f\u00e5 en vei ut av utenforskapet, blant annet gjennom bedre opptreningstilbud. Vi m\u00e5 skape mer, ikke skatte mer. Vi m\u00e5 investere i verdiskapning for fremtiden, gjennom bedre infrastruktur, forskning, bedre rammevilk\u00e5r for n\u00e6ringslivet og en god skole.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7ad24c-fee5-4404-90e4-6d7ac572f185"} +{"url": "http://docplayer.me/2318072-1-1-hva-er-eu-kommisjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:26Z", "text": "1 Tirsdag den 15. november 2005 kl Gi en kort fremstilling EU kommisjonen. 2. Gi en kort fremstilling av begrepet direktiv. Dr\u00f8ft hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 for en stat dersom den ikke gjennomf\u00f8rer et direktiv/direktivene eller ikke gjennomf\u00f8rer direktivet/direktivene p\u00e5 en korrekt m\u00e5te. 1.1 Hva er EU-kommisjonen? EU-kommisjonen er EUs sentrale administrative enhet som representerer og forsvarer EUs allmenne interesse, EU-kommisjonen best\u00e5r av et antall kommiss\u00e6rer og ledes av en president. EU-kommisjonen er det ut\u00f8vende organet eller regjerringen i Den europeiske union, og har som oppgave \u00e5 foresl\u00e5 lover og sette dem ut i livet. EU-kommisjonen best\u00e5r i dag av 25 kommiss\u00e6rer, en kommiss\u00e6r fra hver medlemsstat. Kommiss\u00e6rene har ansvaret for sitt eller sine bestemte politikkomr\u00e5der, og de er den politiske ledelsen for generaldirektoratene, ogs\u00e5 kalt DG-er, det finnes offisielt 36, men av disse er det bare 32 DG-er som er tilknyttet til et konkret politikkomr\u00e5de. Presidenten i EU-kommisjonen velges av Det europeiske r\u00e5d, og godkjennes av Europaparlamentet. De \u00f8vrige kommiss\u00e6rer utpekes av de enkelte medlemsstater i forst\u00e5else med presidenten. Hele EU-kommisjonen m\u00e5 godkjennes av Europaparlamentet for en periode p\u00e5 fem \u00e5r. Presidenten i EU-kommisjonen er en sv\u00e6rt betydningsfull person, ettersom forholdet mellom kommisjonspresidenten og de \u00f8vrige institusjonene regnes som avgj\u00f8rende for at samarbeidet i EU skal fungere. Kommisjonspresidenten vil i mange sammenhenger fremst\u00e5r som EU utad, og er gjerne den f\u00f8rste personen folk ser til n\u00e5r noe er g\u00e5tt galt. 1.2 Hva gj\u00f8r EU-kommisjonen? EU-kommisjonen har ansvaret for at politikernes l\u00f8fter og \u00f8nsker blir virkelighet for borgerne i medlemslandene, og er p\u00e5 mange m\u00e5ter selve motoren i EU. EU-kommisjonen har tre hovedoppgaver 1. Det f\u00f8rste er \u00e5 utvikle og fremme lovforslag overfor Europaparlamentet og Ministerr\u00e5det. Det andre er \u00e5 administrere og overv\u00e5ke implementeringen av lovgivningen i medlemslandene, samt v\u00e6re traktatenes vokter og tvinge gjennom fellesskapslovgivningen i samr\u00e5d med EF-domstolen i Luxemburg. Og den tredje hovedoppgaven er \u00e5 fungere som EUs representant i internasjonale forhold, s\u00e6rlig det som knytter seg til handel. Kommisjonen skal 1 Hva er EU- Sarastuen og Ystad s.43 1\n\n\n\n2 ogs\u00e5 representere unionen i internasjonale sammenhenger, herunder EFTA-landene Norge, Liechtenstein og Island som er knyttet til EU gjennom E\u00d8S-avtalen. EU-kommisjonen skal ogs\u00e5 representere EU for de fleste land og internasjonale organisasjoner utenfor E\u00d8Somr\u00e5det, fordi disse ansees som en sv\u00e6rt betydelig akt\u00f8r. 1.3 Slik jobber EU-kommisjonen. Rundt mennesker arbeider i EU-kommisjonen, noe som gj\u00f8r den til unionens st\u00f8rste institusjon. Den lovgivende prosessen begynner p\u00e5 toppniv\u00e5 i de forskjellige DG-ene. F\u00f8rst n\u00e5r EU-kommisjonen er ferdig med et forslag til en sak sendes det til Europaparlamentet og Ministerr\u00e5det. Det aktuelle politikkomr\u00e5det vil bestemme om Europaparlamentet har noen formell innflytelse p\u00e5 resultatet gjennom medbestemmelsesprosedyren. For at sikre effektivitet og kollegialitet i EU-kommisjonens arbeid, skal DG-ene arbeide tett og koordinere sammen i forbindelse med forberedelsen og gjennomf\u00f8ringen av kollegiets avgj\u00f8relser. 1.4 Hva er EU-kommisjonens rolle i EUs lovgivningsprosess? Som nevnt s\u00e5 ble EU-kommisjonen opprettet for \u00e5 representere europeiske felles interesser. Det er traktatfestet at EU-kommisjonen har enerett p\u00e5 \u00e5 fremme lovforslag innenfor Fellesskapet (s\u00f8yle1). Dette er fordi det er her ekspertisen sitter, arbeidet i EU-kommisjonen er mer kontinuitet ettersom saksbehandlere som er ansatt, ikke utnevnt fra politisk forhold. En annen viktig grunn er at EU-kommisjonen er en europeisk institusjon som tenker helhetlig og ikke p\u00e5 s\u00e6rnasjonale interesser. Men selv om EU-kommisjonen har enerett til \u00e5 ta de valgene som den ansees som n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 de sine m\u00e5l, m\u00e5 de fleste forslagene ha juridiske forpliktelser, tekniske krav eller godkjent av en annen institusjon, en medlemsstat og parter som ble ber\u00f8rt av dette. Et forslag som kommer fra EU-kommisjonen skal v\u00e6re av felles europeisk interesse og overholde n\u00e6rhetsprinsippet. Dette betyr at EU-kommisjonen skal arbeide for EU som helhet og ikke for enkelte medlemsstater eller interessegrupper. Det gjennomf\u00f8rer hele tiden hyppige kontroller, slik s\u00e5 de parter som lovgivningen har betydning for kan f\u00e5 innflytelse p\u00e5 innholdet av lovgivningen. Under disse kontrollene foretar det ogs\u00e5 ofte en vurdering av de \u00f8konomiske, milj\u00f8messige og sosiale virkninger av de foresl\u00e5tte lovgivningsforslagene. Det som her viktig er at EU-kommisjonen skal kun fremsette forslag til EU-lovgivning, hvis det er mest effektivt \u00e5 handle p\u00e5 EU-plan, og forslagene skal kun v\u00e6re s\u00e5 omfattende, som det er 2\n\n\n\n3 n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene som er satt. Prosessen 2 f\u00f8r et lovforslag er klar for behandling i Europaparlamentet og Ministerr\u00e5det, kan deles inn i tre faser, forberedelsesfasen, koordineringsfasen og beslutningsfasen. Hvert trinn f\u00f8lger n\u00f8ye nedskrevne regler for h\u00e5ndtering. Dette er for og sikre at alle parter er h\u00f8rt, og at mest mulig komplette lovforslag sendes ut fra EU-kommisjonen. I tillegg til \u00e5 komme med nye lovforslag har EU-kommisjonen ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 implementere vedtak som er fattet. De fleste nye forordninger, direktiver og beslutninger fra EU kommer som f\u00f8lge av at EU-kommisjonen fremmer spesifikasjoner med r\u00f8tter i allerede vedtatte lover i EU. Dette kan man kalle delegert myndighet. En viktig del av implementeringsfasen er de s\u00e5kalte komitologikomiteene. Disse komiteene utgj\u00f8r en stor og sentral del av EUs daglige drift og best\u00e5r av delegater fra medlemslandene som skal p\u00e5se at EU-kommisjonen ikke g\u00e5r for langt i \u00e5 presse frem en overnasjonal agenda som medlemslandene f\u00f8ler fratar dem for mye styringsevne. 1.5 Hvor og n\u00e5r m\u00f8tes Europakommisjonen? Europakommisjonen m\u00f8tes i praksis hver onsdag i Brussel, men m\u00f8tene avholdes ogs\u00e5 i Strasbourg i de ukene som Europaparlamentet har planforsamling. M\u00f8tene er ikke offentlige, men dagsordener og protokoller er tilgjengelige p\u00e5 Generalsekretariatets hjemmeside. P\u00e5 dette onsdagsm\u00f8tet fors\u00f8ker man \u00e5 l\u00f8se interessekonflikter mellom de ulike generaldirektoratene. EU-kommisjonen fatter avgj\u00f8relser i fellesskap etter forslag fra et eller flere medlemmer av EU-kommisjonen. Avgj\u00f8relsene fattes ved simpelt flertall. Hvis det ender likt etter avstemning, er det presidentens stemme som er avgj\u00f8rende. Ut over de faste ukentlige m\u00f8ter kan EU-kommisjonen om n\u00f8dvendig avholde ekstraordin\u00e6re m\u00f8ter for eksempel for \u00e5 ta stilling til et sp\u00f8rsm\u00e5l umiddelbart f\u00f8r eller under et viktig m\u00f8te i Ministerr\u00e5det. Ved siden av disse ekstraordin\u00e6re m\u00f8tene kan i hastverkstilfeller ogs\u00e5 EUkommisjonens presidenten p\u00e5 eget initiativ eller etter foresp\u00f8rsel fra et eller flere medlemmer innkalles til nye m\u00f8ter. 2 Hva er EU. Sarastuen og Ystad s.75 3\n\n\n\n4 1.6 Konklusjon Vi har n\u00e5 f\u00e5tt et lite innblikk p\u00e5 hva EU-kommisjonen er, dens oppbygging, hva den gj\u00f8r og hvordan den som institusjon fungerer. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt med oss at EU-kommisjonen er det ut\u00f8vende organet eller regjerringen i EU. Samtidig som EU-kommisjonen har enerett p\u00e5 \u00e5 fremme lovforslag innenfor Fellesskapet. Videre n\u00e5 skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 direktivet som er en lovgivningsform i EU, jeg skal ogs\u00e5 redegj\u00f8re for hvilke rolle EU-kommisjonen har for eksempel i utarbeidelsen av et direktiv. 2.1 Hva er et direktiv? Et direktiv er en form for lovgivning, og som er et av de viktigste instrumentene i EF-retten. Direktivene g\u00e5r sammen med vedtak, forordninger, rekommandasjoner og uttalelser under samlebetegnelsen rettsakter. Grunnen til at jeg har listet opp alle disse instrumentene i EFretten var for \u00e5 f\u00e5 et helhetlig bilde av den sekund\u00e6relovgivningen i EU. Direktiver er en lovgivningsform som fattes av Ministerr\u00e5det som er EUs lovgivende organ. Et direktiv er ikke en tradisjonell lovtekst, men bare et krav til medlemsstatene om \u00e5 vedta nasjonale regler av et bestemt innhold. Man kan med andre ord si at direktivene angir regler, men ikke bestemmelser. I motsetning til for eksempel forordninger som minner mer om vanlig lovgivning, skal direktivene v\u00e6re bindende for medlemsstatene med hensyn til sin m\u00e5lsetting, men som overlater til hvert enkelt medlemsland selv \u00e5 avgj\u00f8re hvilken form direktivet skal ha i den nasjonale lovgivningen, og hvordan det skal iverksettes. Grunnen til at jeg her satt direktivene opp mot en annen lovgivningsform som er forordninger var for \u00e5 vise forskjellen og mellom disse to lovgivningsformene. 2.2 Hvordan utarbeides et direktiv? Et direktiv utarbeides ved at generaldirektoratenes tjenestegren har det overordnede ansvaret med \u00e5 lage et utkast til direktivet, s\u00e5 skal dette utkastet f\u00f8rst gjennom en intern h\u00f8ring av de andre involverende generaldirektoratene i EU-kommisjonen, deretter skal det videre til ekstern h\u00f8ring av nasjonale myndigheter og de ber\u00f8rte parter. Hvilke beslutningsprosedyrer man skal bruke i forbindelse med lovgivningen, er avhengige av bestemmelsen i traktaten p\u00e5 det omr\u00e5det som direktivet ber\u00f8rer. Men i de fleste tilfeller brukes det en felles 4\n\n\n\n5 beslutningsprosedyre, som sier at et formelt forslag som er vedtatt av kommiss\u00e6rkollegiet skal til behandling i Europaparlamentet og Ministerr\u00e5det, de har i fellesskap rollen som EUs lovgiver. Ved denne felles beslutningsprosedyren skal forslaget gjennom opptil tre behandlinger hos EUs lovgiver, EU-kommisjonen skal her fungere som megler og kontrollere at rettsakten er av felles europeisk interesse f\u00f8r forslaget blir vedtatt. Etter at lovgivningen er blitt vedtatt skal den sendes til den nasjonale lovgivningen og gjennomf\u00f8res i praksis av EUkommisjonen og medlemsstatene 2.3 Direktivets krav og krav til gjennomf\u00f8ring. Kravene p\u00e5 hvordan et direktiv skal v\u00e6re er som oftest ganske generelle, noen ganger kan direktivet gi anvisning p\u00e5 alternativer som statene kan velge mellom, mens andre ganger er de klare og detaljerte, slik at statene m\u00e5 bruke dem ordrett slik de er i nasjonal retten sin. Noen direktiver har en tidsfrist for gjennomf\u00f8ring, tidsfristen kan v\u00e6re mellom seks m\u00e5neder og ett \u00e5r. Selv om det etter artikkelen 249 sier at det i utgangspunktet er opp til den enkelte medlemsstat selv \u00e5 bestemme hvordan direktiver skal gjennomf\u00f8res, s\u00e5 har EF-domstolen etter hvert kommet med visse ulovfestede krav. Og hovedkravet er at et direktiv m\u00e5 gjennomf\u00f8res p\u00e5 en slik m\u00e5te at det fremst\u00e5r klart for borgerne hvilke rettigheter og plikter dette medf\u00f8rer, slik at de skal kunne beregne sin rettstilling. Medlemsstatene st\u00e5r fritt til \u00e5 velge om de vil gjennomf\u00f8re direktivet som en lov eller forskrift, men uansett hva de velger m\u00e5 direktivets regler fremg\u00e5r klart av teksten. Setter vi dette i forhold til norsk rett der reglene kan fremg\u00e5 i forarbeidene, er det i EU ikke adgang til \u00e5 vedta en vag og generell lov eller forskrift. 2.4 Direktivets direkte virkning. Hovedregelen 3 om at direktiver m\u00e5 gjennomf\u00f8res nasjonalt for \u00e5 bli gjeldende rett er ikke tilfellet, fordi her gjelder ett unntak etter den s\u00e5kalte l\u00e6ren om direktivers direkte virkning. Bakgrunnen til dette er at medlemsstatene ikke alltid gjennomf\u00f8rer direktiver korrekt eller i rett tid. Dette gj\u00f8r at rettstilstanden kan bli ulik i de ulike medlemsstatene. Derfor har EFdomstolen formulert en l\u00e6re om at direktiver i visse tilfelle kan gis virkning i nasjonal rett, selv om de ikke er gjennomf\u00f8rt av nasjonale myndigheter. Og vilk\u00e5rene her er for det f\u00f8rste at tidsfristen for gjennomf\u00f8ringen er utl\u00f8pt. For det andre m\u00e5 teksten i direktivet v\u00e6re s\u00e5 klar og 3 E\u00d8S-RETT 2.utg. Sejersted, Arnesen, Rognstad, Foyn, Kolstad. s.49 5\n\n\n\n\n\n\n7 overfor private rettssubjekter som blant annet konkurranseretten. Tidligere har forordninger ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 v\u00e6re klarere formulert og mer detaljerte enn direktiver, men i den senere tiden har utviklingen g\u00e5tt mot en viss tiln\u00e6rming mellom disse to formene. Gjennom l\u00e6ren om direkte virkning har direktiver f\u00e5tt noe av den samme gjennomslagskraften som forordninger. Slik at det er blitt mer vanligere \u00e5 formulere direktivene klart og detaljert, og ofte s\u00e5 klart og detaljert at medlemsstatene kan kopiere teksten slik den er. I EF-traktatens forskjellige hjemmelsbestemmelser er det ofte angitt hvilken lovform som skal brukes p\u00e5 ulike omr\u00e5der. B\u00e5de forordninger og direktiver kan normalt gis b\u00e5de av Ministerr\u00e5det og av EU-kommisjonen, og da vil det likevel v\u00e6re slik at Ministerr\u00e5dets rettsakter trer foran EUkommisjonens. 2.6 E\u00d8S-rettens krav og forpliktelsene. 6 E\u00d8S-avtalen ble inng\u00e5tt mellom landene i EU og EFTA, herunder Norge. Form\u00e5let med denne avtalen er \u00e5 fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og \u00f8konomiske forbindelser mellom landene med like konkurransevilk\u00e5r og overholdelse av de samme regler med sikte p\u00e5 \u00e5 opprette et ensartet europeisk \u00f8konomisk samarbeidsomr\u00e5de. E\u00d8S-avtalen er en folkerettslig avtale, unntatt den myndighet som er tillagt EFTAs overv\u00e5kingsorgan og EFTA-domstolens overpr\u00f8ving av beslutninger i overv\u00e5kingsorganet. E\u00d8S-avtalen ble ved E\u00d8S-loven derved en del av Norges folkerettslige forpliktelser, men regelverket ble ikke automatisk en del av intern norsk rett. N\u00e5r det gjelder, vedtas disse i EU etter h\u00f8ring ogs\u00e5 i EFTA-systemet. EUs direktiver som faller inn under E\u00d8S-avtalens omr\u00e5de blir behandlet i E\u00d8S-komiteen og gjort gjeldende i alle E\u00d8S land. Disse landene er deretter forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re dem innen fastsatte frister. Det er overlatt til de nasjonale myndigheter \u00e5 bestemme formen p\u00e5 og midlene for gjennomf\u00f8ringen. Den prinsipielle hovedforskjellen mellom EF/EU-samarbeidet og EFTA/E\u00d8S-samarbeidet er at EF/EU-samarbeidet i stor grad bygger p\u00e5 overnasjonale bestemmelser, det vil si at viktige deler av EF/EUs regelverk med direkte virkning gjelder som lov i de enkelte medlemsstatene. Mens EFTA-statene ved E\u00d8Savtalen folkerettslig har forpliktet seg til \u00e5 gjennomf\u00f8re avtalen i nasjonal rett. For Norge skjer dette ved lovvedtak i Stortinget eller ved forskrift med hjemmel i lov. F\u00f8rst etter formell ikrafttredelse har det direkte rettsvirkninger som lov eller forskrift i Norge. 2.7 Konsekvenser som kommer av \u00e5 ikke gjennomf\u00f8re direktiver. 7 6 Domssamling i EU/E\u00d8S-rett. H\u00f8gskolen i Bod\u00f8. S. 55 7\n\n\n\n8 EU-kommisjonen skal p\u00e5se at EU-lovgivning er anvendt korrekt i alle medlemslandene. Dersom EU-kommisjonen oppdager ulydighet eller slurv kan den kreve at medlemslandene b\u00f8yer seg for EU-lovgivningen, EU-kommisjonen kan ogs\u00e5 skrive ut b\u00f8ter, ilegge erstatningsansvar eller bringe saken for EU-domstolen, hvis domsavsigelse er bindende for medlemslandene og for EU-institusjonene. Selv om man opererer med domstol er det likevel sjelden at saker g\u00e5r helt til EF-domstolen i Luxemburg, fordi f\u00f8r man kommer s\u00e5 langt vil EU-kommisjonen og medlemsstatene fors\u00f8ke \u00e5 rydde opp i problemene, dette er av hensyn til politisk sensibilitet. Det som er mer vanlig er at EU-kommisjonen gir medlemsstatene en advarsel og en tidsfrist til \u00e5 etterf\u00f8lge regelverket. I de fleste tilfeller ved uriktig gjennomf\u00f8ring av rettsakter eller lovgivning i strid med EF-retten skal det innen EF fastsl\u00e5 et erstatningsansvar p\u00e5 n\u00e6rmere konkrete vilk\u00e5r dersom verken overnasjonale forrang, direkte virkning eller direktivkonform tolkning gir det resultatet som er hensikten med rettsakten. Vilk\u00e5rene for erstatning etter EF/EU-retten er for det f\u00f8rste at staten m\u00e5 ha foretatt et kvalifisert brudd p\u00e5 fellesskapsretten, for det andre at direktivet m\u00e5 ha til hensikt \u00e5 gi borgerne rettigheter, og for det tredje m\u00e5 det foreligge \u00e5rsakssammenheng mellom statens brudd og borgernes tap, og at dette kvalifiserte bruddet m\u00e5 vurderes uavhengige av landenes bruk av culpabegrepet. Det som er viktig i et hvert tilfelle av uriktig eller unnlatt gjennomf\u00f8ring er at det skal legges vekt p\u00e5 om direktivene ga staten skj\u00f8nnfrihet ved gjennomf\u00f8ringen. I tillegg skal det ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 om bruddet p\u00e5 direktivene skjedde forsettlig eller uaktsom. P\u00e5 en annen side kan det \u00e5 p\u00e5legge en stat erstatning der nasjonens lov ikke er i samsvar med direktiver, v\u00e6re en faktor som p\u00e5virker statens til korrekt og hurtig \u00e5 foreta de n\u00f8dvendige endringer, for \u00e5 im\u00f8tekomme EF-retten eller E\u00d8S-avtalens generelle m\u00e5lsetting om et dynamisk og ensartet marked. Det er vanlig i teorien \u00e5 skille mellom unnlatt og uriktig gjennomf\u00f8ring, men det m\u00e5 ikke trekkes materielle slutninger fra skillet. Ansvaret ved unnlatt gjennomf\u00f8ring er et uttrykk for en generell hovedregel om at overtredelse av en klar forpliktelse vil begrunne ansvar. EFdomstolen opererer heller ikke med et skille mellom unnlatt og uriktig gjennomf\u00f8ring. Derfor vil det ogs\u00e5 v\u00e6re av betydning og se p\u00e5 hvordan EF-retten har vurdert en slik tilsvarende norm tidligere. Da dette kan v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke beslutningene om sanksjoner p\u00e5 andre 7 Domssamling i EU/E\u00d8S-rett. H\u00f8gskolen i Bod\u00f8. S\n\n\n\n9 tilsvarende lovbrudd i ettertid. Det er ikke lett \u00e5 d\u00f8mme et brudd ut i fra forskjeller knyttet til tilfeller som gjelder for eksempel unnlatt/forsinket gjennomf\u00f8ring eller uriktig gjennomf\u00f8ring av direktiver. Dette er fordi det er en glidende overgang mellom disse gruppene idet uriktig gjennomf\u00f8ring kan v\u00e6re delvis unnlatt gjennomf\u00f8ring. Men dersom det er bevisst unnlatt gjennomf\u00f8ring s\u00e5 krever ikke s\u00e6rlig grad av tilleggsbegrunnelse for normalt \u00e5 kunne bli klassifisert som et tilstrekkelig kvalifisert brudd. 2.8 Hva sier E\u00d8S-avtalen ved mangler og uriktig gjennomf\u00f8ring av direktiver? 8 E\u00d8S-avtalen forteller at det er et erstatningsansvar for staten ved manglende eller uriktig gjennomf\u00f8ring av direktiver, dette gj\u00f8r seg gjeldende s\u00e5fremt direktivet har til form\u00e5l \u00e5 gi borgere eller foretak rettigheter, og at det foreligger \u00e5rsakssammenheng samtidig som at overtredelsen er tilstrekkelig kvalifisert. Vi kan her se at det er vesentlige likheter i begrunnelsen for erstatningsansvar innen E\u00d8S- og EF-retten. Dette f\u00e5r betydning for sp\u00f8rsm\u00e5let om vilk\u00e5ret om at bruddet m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig kvalifisert, skal tolkes p\u00e5 samme m\u00e5te innen EF-retten og E\u00d8S-retten. B\u00e5de erstatningsansvar innen EF-retten og E\u00d8Sretten er begrunnet i at staten har brutt sin gjennomf\u00f8ringsforpliktelse og et \u00f8nske om \u00e5 sikre borgernes rettigheter. I EF-retten forankres dette i prinsippet om direkte virkning, mens det innen E\u00d8S-retten er knyttet til avtalens struktur og form\u00e5l. Det skal ikke settes likhetstegn mellom erstatningsansvar og direkte virkning. Erstatningsansvaret er gjennomf\u00f8rt i lov og kan oppheves ved lov. En lov som klart gir uttrykk for at staten \u00f8nsker \u00e5 bryte sin E\u00d8Sforpliktelse, vil m\u00e5tte forst\u00e5s slik at den ogs\u00e5 opphever erstatningsansvaret etter E\u00d8S-retten. Oppsummering av innholdet i det E\u00d8S-rettslige erstatningsansvaret indikerer f\u00f8lgende, der det foreligger en beskyttet interesse og \u00e5rsakssammenheng, utl\u00f8ser manglende korrekt gjennomf\u00f8ring av et direktiv erstatningsansvar for staten s\u00e5fremt det overtr\u00e5dte direktivet er rimelig klart i sitt innhold, og det ikke foreligger stor grad av skj\u00f8nnsfrihet. Unntatt i saker der skaden er uvesentlig for den som rammes, eller der kravet er basert p\u00e5 en juridisk grenseovergang vedr\u00f8rende rekkevidden av E\u00d8S-regelverket. 8 Domssamling i EU/E\u00d8S-rett. H\u00f8gskolen i Bod\u00f8. S.49 9\n\n\n\n10 2.9 Konklusjon og avslutning Min konklusjon etter dette blir at selv om direktivene er formulert p\u00e5 en klar m\u00e5te, kan det likevel i mange tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 begrunne skyldsp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 brudd av direktivene, dette er fordi mye av problematikken her g\u00e5r p\u00e5 skj\u00f8nn og hvordan man tolker en sak i forhold til en annen. Problemet ligger p\u00e5 for eksempel grenseomr\u00e5de der en stat delvis unnlater gjennomf\u00f8ring av et direktiv eller om det er forsinkelse i gjennomf\u00f8ringen. I tillegg skal det ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 om bruddet p\u00e5 direktivene skjedde forsettlig eller uaktsom. Men selv om det p\u00e5 den ene siden hevder at man med direktiver har konkrete m\u00e5l som landene m\u00e5 innfri innen bestemte frister, og at det er opp til hver enkel stat \u00e5 bestemme hvordan gjennomf\u00f8ringen skal skje. S\u00e5 kan man p\u00e5 den andre siden se at teorien sett forhold til praksisen imidlertid ikke er fullt s\u00e5 enkelt som formuleringene skulle tilsi. Men med EFdomstolens r\u00e5dgivende uttalelse lagt til grunn. Vil jeg dermed konstatere med at hvis det er tilfeller ved uriktig gjennomf\u00f8ring av rettsakter eller lovgivning i strid med EF-retten skal det innen EF fastsl\u00e5 et erstatningsansvar p\u00e5 n\u00e6rmere konkrete vilk\u00e5r dersom verken overnasjonale forrang, direkte virkning eller direktivkonform tolkning gir det resultatet som er hensikten med rettsakten. 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359cf15b-9712-48fb-99f4-de1ec218b915"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/05/en-blomst-her-og-en-blomst-der.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:21Z", "text": "\n\n## torsdag 6. mai 2010\n\n### En blomst her og en blomst der\\!\n\n \n\n\n \n\n\n \nI dag har jeg \"plantet\" noen spanske margeritter ute.. det vil\n\nsi at jeg rett og slett bare har satt de rett oppi denne sinkpotta\\!\n\nEr redd det er litt tidlig \u00e5 la de st\u00e5 utend\u00f8rs om natten\n\nsiden det fortstt er frostnetter, s\u00e5 da f\u00e5r de\u00a0komme inn\\!\n\n \n\n\nEn liten margeritt ble avskj\u00e6rt ved et uhell og fikk komme inn\n\ntil hvitveisbuketten til lillemor og en tulipan jeg uheldigvis kom\n\nborti her om dagen s\u00e5 stilken ble kuttet.\n\n\\-Jeg har IKKE gr\u00f8nne fingre nei\\!\\!\n\n \nDagen i dag har jeg ogs\u00e5 benyttet til\u00a0\u00e5 klippe til nye m\u00f8nstre\n\nfra syboka mi \"sikksakk\".\n\nDet er s\u00e5 mye fra boka\u00a0jeg har lyst til \u00e5 lage, men jeg kunne da\n\nikke forkaste dagens solstr\u00e5ler p\u00e5 \u00e5 sitte innend\u00f8rs\\!\n\nDerfor tok jeg\u00a0ut det jeg trengte og jammen\u00a0fant jeg\u00a0ikke ut at\n\nutebordet var\u00a0ideellt til denne typen prosjekter\\!\\!\n\n\u00a0\n\n \nDette er en smakebit av stoffet jeg har tenkt til \u00e5 bruke\\!\n\nHar lyst til \u00e5 lage noe av samme stoffet til lillebror og til\n\nstores\u00f8ster. Vet at stores\u00f8ster\u00a0vil sette pris p\u00e5 det\\!\n\n\n\n \nI kveld skal samboer'n lage en kake til \u00e5 ha med p\u00e5 jobb\n\ni morgen. Oppskriften fant jeg p\u00e5 jijji's blogg og finnes **her\\!**\n\nH\u00e5per det blir noe til overs\\!\n\n \nHa en fin kveld\\!\n\n \n18:38 \n\n \n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nH\u00e5per kaken smakte:) \nGleder meg til \u00e5 se de ferdige syprosjektene. Du imponerer meg, og er et lite forbilde for meg om dagen. (Skal bare bli ferdig med eksamen f\u00f8rst;) \nKlem fra Jijji\n\n 6. mai 2010 kl. 20:11 \n\n\n\n\n\nLottas Himmelrom sa...\n\nMmms\u00e5 herlige blomster og spennende prosjekt:)Og s\u00e5 deilig med kake da.mmmm \n \nKlemmer til DEG\n\n 6. mai 2010 kl. 20:58 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nS\u00e5 fine margeritter\\! Herlege farger, og dei passa s\u00e5 godt i sinkb\u00f8tta\\! \nGleder meg til \u00e5 sj\u00e5 kva du syr:) \nKos deg ikveld\\! \nKlem:)\n\n 6. mai 2010 kl. 21:21 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nGleder meg til \u00e5 se syprosjektet\\!\\! Nydelige blomster,s\u00e5 litt gr\u00f8nne er no de fingrene dine\\!\\! \nklem\u2665\n\n 6. mai 2010 kl. 22:32 \n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nS\u00e5 koselige blomster\\! Har planer om \u00e5 f\u00e5 ut litt stemor her, men er litt skeptisk med tanke p\u00e5 sn\u00f8v\u00e6ret som vi hadde tidligere i uken... er det over for godt n\u00e5? Blomster er s\u00e5pass dyrt at jeg orker ikke kj\u00f8pe i flere runder, hehe\n\n 6. mai 2010 kl. 22:36 \n\n\n\n\n\nMidtbo sa...\n\n\u00c5, s\u00e5 fine blomster. Det er alltid god f\u00f8lelse \u00e5 ha f\u00e5tt ut v\u00e5rblomstene\\! Gleder meg til \u00e5 se resultatet av syprosjektet. Fint stoff\\!\\!\n\n 6. mai 2010 kl. 23:09 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nDette ble det sommerstemning av\\! Herlig :) \n \nOg veldig hyggelig at du vil v\u00e6re med p\u00e5 min give-away:) God helg til deg\\!\n\n 7. mai 2010 kl. 08:27 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nElsker blomster, men ikke mye gr\u00f8nt p\u00e5 fingrene her heller gitt, hihi... :) S\u00e5 blomster er en forbruksvare hos oss. ;) \n \nGleder meg til \u00e5 se prosjekter ferdig \\! \u2665 \n \n\u00d8nsker deg em str\u00e5lende helg \\! \u2665 \n \nKlem Anette :)\n\n 7. mai 2010 kl. 11:53 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nHei igjen \\! \u2665 \n \nDu kan pr\u00f8ve \u00e5 trykke alt + 3 p\u00e5 tastaturet for \u00e5 f\u00e5 et hjerte. Ikke alle b\u00e6rbare dette virker p\u00e5, virker nemlig ikke p\u00e5 min. S\u00e5 jeg kopierer og limer inn bare. \u2665 \nH\u00e5per det virker hos deg da, men g\u00e5r greit \u00e5 lime inn ogs\u00e5. ;) \n \nSkal v\u00e6re mange andre symboler p\u00e5 de forskjellige tallene ogs\u00e5. \u263a \n \nKlem Anette \u2665\n\n 7. mai 2010 kl. 14:54 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nang musikk, klikk p\u00e5 spilleren min og registrer deg. S\u00e5 kan du lage din egen spilleliste og kopiere den inn p\u00e5 din blogg (legg til gadget,html-kode osv). Sp\u00f8r igjen om det ikke g\u00e5r... \nlykke til\\! \nklem\n\n 7. mai 2010 kl. 22:12 \n\n - Agathes sm\u00e5 ting...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "466c9d17-c836-401a-9489-91e94629251b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tredje-natt-pa-rad-med-vapnet-ran-i-Bergen-191246b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:42Z", "text": "# Tredje natt p\u00e5 rad med v\u00e6pnet ran i Bergen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:50\n\nPublisert: 28.feb.2011 04:34\n\n \nEn bensinstasjon ble ranet av en mann bev\u00e6pnet med kj\u00f8ttkniv i Bergen natt til mandag.\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen snakket norsk, var bev\u00e6pnet med kj\u00f8ttkniv og var kledd i en gr\u00e5 hettegenser. Han brukte hansker under ranet, melder nettutgaven til Bergens Tidende.\n\nHan truet til seg penger og l\u00f8p fra Esso-stasjonen p\u00e5 Nyborg i \u00c5sane. Ingen ble fysisk skadd. Politiet fikk melding om ranet klokken 1.31 natt til mandag, opplyser operasjonsleder Svein Lyssand i Hordaland politidistrikt.\n\nDet er tredje natt p\u00e5 rad at det er ran eller ransfors\u00f8k med kniv i Bergen. En bensinstasjon ble ranet natt til l\u00f8rdag. Natt til s\u00f8ndag fant det sted to ransfors\u00f8k. I alle tilfellene brukte raneren kniv til \u00e5 true til seg penger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c816553-2b09-4365-b52d-906ea2bf0722"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/flere-fordeler-enn-ulemper-med-omskjaring/19.8910", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:37Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nFortsatt blir godt over halvparten av alle guttebarn i USA omskj\u00e6rt.\n\n## Amerikanske barneleger:\n\n## \u2013 Flere fordeler enn ulemper med omskj\u00e6ring\n\nDen amerikanske organisasjonen for barneleger American Academy of Pediatrics har snudd n\u00e5r det gjelder omskj\u00e6ring. Men konklusjonene er omstridte.\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n13.09.2012 kl 14:09\n\nOppdatert: \n21.10.2013 kl 15:38\n\nI en oppsiktsvekkende rapport publisert i slutten av august, konkluderer den amerikanske organisasjonen for barneleger, American Academy of Pediatrics (AAP), med at gutteomskj\u00e6ring har flere medisinske fordeler enn ulemper. \n \nI 1999 konkluderte organisasjonen mer avventende, uten \u00e5 si noe om en overvekt av fordeler eller ulemper p\u00e5 noen av sidene.\n\n### Anerkjenner fordeler, men vil ikke anbefale\n\nDen omskj\u00e6ringspositive konklusjonen kommer p\u00e5 grunnlag av forskning som if\u00f8lge AAP viser at omskj\u00e6ring reduserer sjansen for \u00e5 f\u00e5 seksuelt overf\u00f8rbare sykdommer, inkludert HIV. Organisasjonen konkluderer ogs\u00e5 med at risikoen for urinr\u00f8rbetennelser og peniskreft reduseres. Rapporten finner ikke st\u00f8tte for at omskj\u00e6ring nedsetter f\u00f8lsomheten i penis, noe som ofte blir hevdet av omskj\u00e6ringsmotstandere. \n \nForskningsrapporten konstaterer imidlertid at forskningen ikke er s\u00e5 entydig at det er grunn til \u00e5 anbefale foreldre \u00e5 omskj\u00e6re barna sine. Beslutningen b\u00f8r overlates til foreldrene, mener de. \n \n\u2013 Foreldre m\u00e5 vurdere helsefordelene og risikoene ved omskj\u00e6ring i lys av sin religion, kultur og sine personlige preferanser. Det er ikke sikkert helsefordelene alene veier tyngre enn andre hensyn for den enkelte familie, heter det i en av anbefalingene. \n \nForskningen tyder p\u00e5 at det er flere komplikasjoner ved omskj\u00e6ring n\u00e5r inngrepet gj\u00f8res av ikke-kvalifiserte personer. Derfor understreker AAP at inngrepet b\u00f8r gj\u00f8res av kvalifisert personell, og at det m\u00e5 gis tiltrekkelig bed\u00f8velse. AAP mener ogs\u00e5 at foreldre b\u00f8r f\u00e5 dekket utgifter til omskj\u00e6ring av forsikringsselskapene p\u00e5 grunn av helsegevinstene.\n\n### \u2013 Uetisk og feilsl\u00e5tt av AAP\n\nAnti-omskj\u00e6ringsorganisasjonen Intact America kritiserer rapporten for \u00e5 legge alt for stor vekt p\u00e5 studier av HIV-spredning blant heteroseksuelle menn i Afrika, som deretter overf\u00f8res ukritisk til USA, der man f\u00f8rst og fremst finner HIV blant homoseksuelle. \n \nIntact America sl\u00e5r fast at AAP-rapporten er tydelig p\u00e5 at omskj\u00e6ring ikke ser ut til \u00e5 hindre spredning av HIV blant homoseksuelle i USA. Dermed blir forskningen blant heteroseksuelle i Afrika irrelevant for USA, mener de. \n \nIntact America mener ogs\u00e5 AAP gj\u00f8r en etisk blunder. \n \n\u2013 AAP bruker forskning p\u00e5 heteroseksuelle i Afrika til i realiteten \u00e5 anbefale omskj\u00e6ring for nyf\u00f8dte guttebarn i USA, selv om de selv innr\u00f8mmer at disse to tingene ikke har noe med hverandre \u00e5 gj\u00f8re. Hvor er etikken i det? sp\u00f8r de. \n \nOrganisasjonen kritiserer videre det etisk forkastelige i \u00e5 skj\u00e6re bort den friske forhuden til et nyf\u00f8dt guttebarn basert p\u00e5 sykdomsrisiko han eventuelt vil f\u00e5 ved usikker sex n\u00e5r han blir voksen. De mener det hadde v\u00e6rt mer forsvarlig hvis AAP heller hadde anbefalt kondom og god hygiene. \n \nOverfor New York Times, bekrefter en av forskerne bak rapporten, Dr. Douglas S. Diekema, at Intact Americas innvendinger er riktige. De studiene som tillegges st\u00f8rste vekt i rapporten, HIV-studiene blant heterofile i Afrika, har klart mindre relevans i USA enn i Afrika, sier han.\n\n### Blandede reaksjoner\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 AAPs nettside kritiseres rapporten. Chris S. Booker er nevrologiforsker ved Universitetet i Otago, New Zealand. Han kritiserer rapporten for \u00e5 forsterke foreldres misforst\u00e5elser snarere enn \u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rette dem opp. \n \n\u2013 Mange foreldre velger omskj\u00e6ring p\u00e5 grunn av at de tror inngrepet er viktig for hygienen. Hadde det ikke v\u00e6rt bedre om man heller oppfordret foreldrene til \u00e5 l\u00e6re barna \u00e5 vaske seg? Slik rapporten er lagt opp bygger den opp under foreldrenes misforst\u00e5elser, snarere enn \u00e5 gi dem r\u00e5d som ville ha l\u00f8st problemet uten omskj\u00e6ring, understreker Booker. \n \nHan mener ogs\u00e5 at rapporten kommer med en skjult trussel til foreldre om at de setter barnet sitt i fare hvis de dropper omskj\u00e6ring. \n \n\u2013 Dermed undergraves barnets rett til selvbestemmelse, noe som er fundamentalt i medisinsk etikk, skriver han. \n \nAndre kommentarer gratulerer AAP med et fornuftig standpunkt. \n \nEn gruppe forskere med professor Brian J. Morris i spissen, gratulerer AAP med kursendringen og skriver at nyere forskning tyder p\u00e5 at mannlig omskj\u00e6ring gir 76 prosent beskyttelse mot HIV, hvilket, if\u00f8lge Morris \\&co, gj\u00f8r inngrepet like effektivt som influensavaksine. Videre sl\u00e5r de fast at omskj\u00e6ring reduserer risikoen for kj\u00f8nnsvorter (HPV-virus) med 98 prosent. \n \nDe viser videre til en utregning fra John Hopkins-universitetet som finner at hvis andelen omskj\u00e6rte gutter synker med ti prosentpoeng, s\u00e5 vil dette koste USAs helsesystem 4,4 millioner dollar (over 25 millioner kroner) pga. \u00f8kt sykelighet. De argumenterer ogs\u00e5 for at omskj\u00e6ring er mest l\u00f8nnsomt og helsebringende hvis den skjer p\u00e5 nyf\u00f8dte.\n\n### Omskj\u00e6ring p\u00e5 vei ned\n\nDen omstridte rapporten til American Academy of Pediatrics kommer i en tid da tradisjonen med omskj\u00e6ring er p\u00e5 vei ned b\u00e5de i USA og i Europa. \n \nI USA har andelen omskj\u00e6ringer falt fra 62,7 prosent i 1999 til 54,5 prosent i 2009. I Tyskland slo nylig en domstol fast at omskj\u00e6ring er \u00e5 forvolde alvorlig fysisk skade. En regjeringsoppnevnt etikkomite overpr\u00f8vde rettskjennelsen, noe den tyske barnelegeorganisasjonen betegnet som en skandale. \n \nHer i Norge har b\u00e5de Barneombudet og Human-Etisk Forbund g\u00e5tt inn for \u00e5 forby alle former for omskj\u00e6ring for barn under 15 \u00e5r. \n \n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n## R\u00f8st og Bokn over to \u00e5r p\u00e5 etterskudd med lovp\u00e5lagt utbetaling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f4f2087-6308-4441-8c1c-a8ddaa29c47f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Fullt-mulig-a-endre-sin-legning-174545b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:48Z", "text": "# \\- Fullt mulig \u00e5 endre sin legning\n\nPastor Jens Fredrik Brenne (55), leder av paraplyorganisasjonen \u00abTil Helhet \u2014 tverrkirkelig kontaktforum for seksualitet og tro\u00bb, er klar p\u00e5 at mennesker med homofile f\u00f8lelser kan f\u00e5 hjelp til \u00e5 endre sin seksuelle orientering.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "916b77f7-63a1-440e-b04d-9f2482eacf11"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Matebussene-oker-ikke-driftsutgiftene-131039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:19Z", "text": "# \\- Matebussene \u00f8ker ikke driftsutgiftene\n\nJohn Lindebotten\n\n 19. jan. 2006 06:00, oppdatert 06:23 \n\n - Vi har utarbeidet et forslag til matebussopplegg for bybanen som ikke vil \u00f8ke driftsutgiftene, sier prosjektleder for bybane, Lars Chr. Stendal, til Bergens Tidende.\n\n\u2014 I s\u00f8rkorridoren produseres det i dag ca. 7,1 millioner busskilometer. Bybanen vil ta bort 1,6 millioner busskilometer. Det gjenst\u00e5r da 5,5 millioner busskilometer. Disse vil vi organisere p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn i dag. For eksempel g\u00e5r det i dag 12 busser i timen fra Lagunen til Nesttun. I praksis kan det likevel g\u00e5 opptil 15 minutter mellom hver gang det kommer en buss, fordi de kommer \u00abklumpvis\u00bb. Vi vil fase trafikken slik at busser kan passere hvert 5. minutt, sier Stendal.\n\n\u2014 Dette h\u00f8res mer ut som synsing enn som fakta. Og det er fakta vi trenger, sier medlem av transportkomiteen, Arne Sortevik.\n\n\u2014 Om ikke Samferdselsdepartementet vil gj\u00f8re det, m\u00e5 vi vurdere \u00e5 kalle inn Gaia og andre til h\u00f8ring om Bergensprogrammet p\u00e5 Stortinget for m\u00e5 kartlegge investering og drifts\u00f8konomi i matebuss-systemet p\u00e5 en mer avklarende og fullstendig m\u00e5te. Matebussene er en forutsetning for bybanen. Det er foruroligende at denne delen av bybaneprosjektet ikke er dokumentert, sier Sortevik.\n\n**- Bare 4 minutter \u00e5 vente**\n\n\u2014 I stortingsproposisjonen om Bergensprogrammet er det snakk om et \u00abh\u00f8yfrekvent matebussopplegg som forutsettes \u00e5 gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane\u00bb. Hva legger bybanekontoret i begrepet \u00abh\u00f8yfrekvent\u00bb?\n\n\u2014 I rushtiden har bybanen avganger fra Nesttun og fra sentrum hvert 5. minutt. Men det betyr ikke at busser fra alle sidelinjene leverer passasjerer til hver eneste bybaneavgang. Vi tenker oss 15 minutters frekvens p\u00e5 mating inn til Nesttun. Dersom banen nettopp har g\u00e5tt n\u00e5r bussen kommer inn, vil det likevel v\u00e6re bare toppen 4 minutter til neste avgang, sier Lars Stendal.\n\n\u2014 Hvordan vil dette fungere fra sentrum mot Nesttun i rushtiden om ettermiddagen?\n\n\u2014 Da vil vi ogs\u00e5 ha 15 minutters avganger fra Nesttun og ut til sidelinjene, for eksempel mot Nord\u00e5s. Bybanen vil jo ha avganger fra sentrum hvert 5. minutt, og det vil bli lagt opp slik at hver eneste avgang vil korrespondere mot en eller annen buss fra Nesttun. Hvilke avganger som \u00abhenger sammen\u00bb med hvilke busser p\u00e5 Nesttun, vil fremg\u00e5 av markeringer i rutetabellen.\n\n**Bussen venter**\n\n\u2014 Vil korrespondansen fungere dersom banen skulle v\u00e6re forsinket?\n\n\u2014 Ja, bussene p\u00e5 Nesttun som er knyttet til bestemte baneankomster, vil vente til nettopp den banen er kommet inn.\n\n\u2014 Vi mener som sagt at dette skal fungere uten at den samlete bussproduksjonen m\u00e5 \u00f8kes. Alts\u00e5 uten at det vil f\u00f8re til \u00f8kt underskudd for kollektivtrafikken. Det det dreier seg om, er \u00e5 innrette dagens ruteproduksjon p\u00e5 en slik m\u00e5te at dette fungerer. Vi regner med at dette kan skje gjennom en ny rutestruktur fra 2008, n\u00e5r dagens kontrakter utl\u00f8per, sier Lars Chr. Stendal.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83a00761-9131-43a0-b11d-d1e95c26eca8"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/enebolig-p%C3%A5-stovner-nybygg-p%C3%A5bygg/238735", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:36Z", "text": "# Anbud Enebolig p\u00e5 stovner - nybygg / p\u00e5bygg \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. Mars 2013\n\nDette gjelder en enebolig p\u00e5 Stovner der det \u00f8nskes bygget en ny bolig ved siden slik at det blir en tomannsbolig. Her eksisterer det en ferdig underetasje med garasje, tekniske rom og boder grunnflate 91 m2. Taket skal rives, og det nye huset bygges opp\u00e5 dette bygget. Det skal bygges to nye etasjer der den \u00f8verste er en loftsetasje med saltak. Det foreligger rammetillatelse. Det finnes ogs\u00e5 en enkel beskrivelse i Excel.\n\n**Entrepren\u00f8r, Snekker\n\n\n## Utvendig trapp\n\nSnekker Vi trenger en utvendig trapp fra hageterasse langs husvegg uten vinduer og opp til terasse i 2. etg. i villa... Oslo Torsdag 23. Mars 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aebcde6-68f7-47b3-9153-d6c2e49b385c"} +{"url": "http://android-apps.com/apps/jessheim-storsenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:45Z", "text": "Vi \u00f8nsker deg velkommen til 145 butikker og spisesteder midt i Jessheim sentrum kun 10 km fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Med mer enn 50 motebutikker finner du det meste av store og sm\u00e5 kjeder, samt spennende nisjebutikker hos oss.F\u00e5 dagens tilbud rett p\u00e5 telefonen\\! S\u00f8k p\u00e5 v\u00e5re eminente spisesteder eller blant v\u00e5re butikker i fra a-\u00e5. Du kan ogs\u00e5 bruke v\u00e5re kart til \u00e5 navigere deg fram til din favorittbutikk. Velkommen til Jessheim Storsenter - full av opplevelser\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "830ab560-d002-4b33-a6ad-990b4207ab1a"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/coitus-with-a-sultry-shemale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:19Z", "text": " - **Beskrivelse :** Forlokkende shemale elskling blir sv\u00e6rt opphisset som sjarmerende hunk gleder pikken sin med ivrige suger utend\u00f8rs. Banging ganske elskling stramme endetarmen fyller dude blottet for trenger en fengslende Tranny \u00e5 spille med.\n\n Utf\u00f8rende shemale er Lusty behov *20:46* *16139***70%**\n\n Dele sine k\u00e5te peckers *20:39* *11534***68%**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1a41647-2f17-4117-ad20-602100fa0a5a"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/en-fl%C3%A5te-av-gull-aslak-d%C3%B8rum-9788203258077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:14Z", "text": " En glemt indianerstamme, blodt\u00f8rstige smuglere og en mytisk skatt. Olav fra Lambertseter trodde han skulle p\u00e5 en rolig seiltur. N\u00e5 er han midt oppe i et livsfarlig eventyr sammen med sin nye venn Amir. \nAslak D\u00f8rum, bassist i Dumdum Boys, debuterer med denne forrykende eventyrromanen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "118daf89-5b7b-4144-ab06-db6c9a54529d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Liechtenstein-bekrefter-EOS-ja-52772b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:30Z", "text": "# Liechtenstein bekrefter E\u00d8S-ja\n\nBrussel/Chisinau (bt.no): I en pressemelding fra Liechtensteins regjering bekreftes det at landet undertegner E\u00d8S-avtalen.\n\nEystein R\u00f8ssum\n\nFrank Rossavik\n\n 5. nov. 2003 15:09 \n\n\u2014 Forel\u00f8pig har vi ingen kommentar. Utenriksminister Jan Petersen har n\u00e5 landet, men er enn\u00e5 ikke kjent med pressemeldingen, sier avdelingsdirekt\u00f8r \u00d8ystein B\u00f8 i Utenriksdepartementet til bt.no i byen Chisinau i Moldova.\n\nI kveld blir det arrangert en felles middag for utenriksministrene i Europar\u00e5det i en vinkjeller i Chisinau.\n\nErkl\u00e6ringen har v\u00e6rt ventet, etter mye frem og tilbake de siste ukene.\n\n\u2014 Island, Liechtenstein og Norge undertegner i fellesskap E\u00d8S-utvidelsesavtalen i det multilaterale E\u00d8S-samarbeidets interesse. Liechtensteins krav om at Tsjekkia og Slovakia forbeholdsl\u00f8st anerkjenner v\u00e5r historiske suverenitet vil best\u00e5, heter det i en pressemelding fra regjeringsbygningen i Liechtensteins hovedstad Vaduz.\n\nLiechtenstein aksepterer dermed i praksis at anerkjenningssp\u00f8rsm\u00e5let ikke l\u00f8ses innenfor E\u00d8S-avtalens ramme.\n\nLandets utenriksminister Ernst Walch m\u00f8ter sin norske kollega Jan Petersen og sin islandske kollega Halldor Asgrimsson i Moldovas hovedstad Chisinau i kveld. Der vil Walch gi sine EFTA-kolleger den formelle beskjeden.\n\nDermed kan avtalen om utvidelse av E\u00d8S undertegnes denne uken. Trolig kan avtalen n\u00e5 ogs\u00e5 ratifiseres i tide, slik at EU og E\u00d8S utvides samtidig fra 1. mai 2004.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "566eb9ae-6884-44e0-9310-b6f3edbd5b1e"} +{"url": "http://puls.no/2450.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:31Z", "text": "Sting - absolutt i t\u00e5ka\n\n**OK, jeg innr\u00f8mmer at jeg blir forbanna. Jeg liker det ikke, n\u00e5r en av mine store helter *g\u00f6r bort sig*. Pr. \u00e5r 2000 greier han ikke en gang \u00e5 spille \"Every Breath You Take\" s\u00e5nn nogenlunde skikkelig\\!**\n\nFor at dette ikke skal misforst\u00e5s: Jeg er ikke av typen som liker Sting som medlem i Police, og som ikke \"skj\u00f8nner\" solo-karrieren hans. Tvert imot; jeg var av de som hoppa i taket den gang han lagde en helt *ny type pop-band*. Om ikke Sting hadde inkludert jazzmusikere i sitt band midt p\u00e5 80-tallet, har jeg for eksempel vondt for \u00e5 tro vi ville f\u00e5tt oppleve **Anne Grete Preus** med **Eivind Aarset** og **Nils Petter Molv\u00e6r**.\n\nJeg syns alts\u00e5 \"Russians\" og alle de andre \"vanskelige\" sangene er helt ypperlige (selv om det *var* en befrielse den gang han fant tilbake til det helt enkle med \"If You Love Somebody (Set Them Free)\"\\!). Men n\u00e5 har han rota seg helt vekk.\n\nTil Spektrum kommer han med et alldeles propert band. Det g\u00e5r liksom ikke an \u00e5 klage p\u00e5 ferdighetne til folk som **Dominic Miller** (gitar) og **Manu Katch\u00e9** (trommer). Men hva hjelper det, n\u00e5r alt - absolutt alt - skal gj\u00f8res like komplisert og like *likt*.\n\n**Dette er virkelig et av de store paradoksene ved Sting anno 2000: Kanskje har han verdens \"flinkeste\" band - som likevel presterer halvannen time fullstendig uten *dynamikk*.**\n\nF\u00f8rste innslag av *rock* kommer etter en halvtimes tid, da Dominic Miller f\u00e5r lov \u00e5 spille solo i **\"We'll Be Together\"**. Starten har v\u00e6rt helt OK, intim; Sting serverer en type *kammer-pop* (som ikke har noen verdens ting i store haller \u00e5 gj\u00f8re) - men n\u00e5, tenker jeg, n\u00e5 begynner vel saker og ting \u00e5 skje. Nix.\n\nVi f\u00e5r **\"Mad About You\"**, med den ellers str\u00e5lende trompeteren **Chris Botti** i helt feil rolle. Ikke s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at jeg mener alle trompetere n\u00f8dvendigvis m\u00e5 spille som **Palle Mikkelborg**, men en *helt \u00e5pen trompet* blir i dette tilfelle helt feil.\n\n**\"Seven Days\"** st\u00e5r p\u00e5 programmet; en av de mer lettfattelige sangene Sting har prestert det siste ti\u00e5ret (likevel en vanskelig l\u00e5t, til ganske stor schlager \u00e5 v\u00e6re). Live skal den p\u00e5 d\u00f8d og liv gj\u00f8res temmelig mange hakk mer innvikla, og de sakene Katch\u00e9 steller med baki kj\u00f8kkenavdelinga er... vel: En gang i verden skal **Jon Christensen** ha uttalt noe s\u00e5nt som at **1'ern? vel... 1'ern, den kan v\u00e6re b\u00e5de her og der, den...**. Akkurat: Om **Charlie Watts** hadde prestert noe s\u00e5nt, ville **Keith Richards** hundre prosent sikkert snudd seg og ment at her var det ikke bare s\u00e5nn at 1'ern kunne v\u00e6re b\u00e5de her og der; han ville ment den ikke var der i det hele tatt\\!\n\n**Men det er ikke Manu Katach\u00e9 som gj\u00f8r noe feil. Sting vil \u00e5penbart ha det s\u00e5nn.**\n\n**\"Fields Of Gold\"** l\u00e5ter varmere, n\u00e6rere - med Miller p\u00e5 akustisk gitar. Men s\u00e5 kommer **\"Every Little Thing She Does Is Magic\"**, og jeg tar meg i \u00e5 lure p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med **Bondevik**... I **\"Moon Over Bourbon Street\"** er Chris Botti tildelt den rollen han skal ha, og - yippie\\! - Sting gj\u00f8r fors\u00f8k \u00e5 \u00e5 *ta i* som vokalist. **\"Englishman In New York\"** er en h\u00e5pl\u00f8st fin popl\u00e5t, men s\u00e5 er det klart for **\"Roxanne\"**.\n\nEn klassiker, det kan vi v\u00e6re enige om. Men hvorfor i helvete m\u00e5 den spilles fullstendig i stykker\\!? Sting *destruerer* sitt eget mesterverk\\! Jeg skj\u00f8nner at en kar som **Keith Jarrett** for eksempel, ville gjort denne sangen n\u00e6rmest ugjenkjennelig. Men at opphavsmannen sj\u00f8l... Ja, jeg blir forbanna\\! Denne vanvittig fine teksten, denne utrolige melodien, denne nyvinningen av en skrudd reggae-takt, denne *klassikeren*. S\u00e5 presterer Sting \u00e5 legge inn et laaaaaangt **jazz/rock-parti** der han temmelig hjelpel\u00f8st skal ha oss til \u00e5 synge *Roxaannnooo...*. Hei\\! Jeg er ikke p\u00e5 konsert med noen som skal ha meg til \"\u00e5 synge med\"\\! Og jeg vil h\u00f8re \"Roxanne\", omtrent som opphavsmannen serverte den originalt\\!\n\nHelt til slutt gj\u00f8r han en OK versjon av **\"Fragile\"** (det var kanskje bare de helakustiske numrene som fungerte). F\u00f8r det har han rukket \u00e5 \u00f8delegge **\"Every Breath You Take\"** og **\"Message In A Bottle\"**.\n\nSkandal\u00f8st.\n\n \n**Arild R\u00f8nsen**\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85dc0a81-b36c-4c7c-9de9-3c272ed29dd7"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170209/ARTICLE/170209883", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:55Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nTorsdag 9. februar 2017\n\n\nAv Magnus Lysberg\n\nN\u00e5 blir oljeledningen i Standing Rock likevel bygget, p\u00e5 Donald Trumps ordre:\n\nKnuste indianernes seier\n\n\u00a0\nSkutt p\u00e5 Standing Rock: Sitting Bull.\n\nKNUST: Aktivistene i Standing Rock vant mot politiets vannkanoner og bitende kulde. N\u00e5 har Donald Trump snudd seier til nederlag.\n\nDe kjempet mot overmakten i over ni m\u00e5neder, siouxindianerne i Standing Rock, i reservatet p\u00e5 grensa mellom S\u00f8r- og Nord-Dakota. I sommervarme og i streng kulde sto de imot f\u00f8derale myndigheter og oljeselskapenes planer om utnyttelse av tradisjonsrik jord.\n\nStriden om oljeledningen Dakota Access ble stadig hardere utover h\u00f8sten i fjor, helt til urfolksaktivistene vant en overraskende seier 4. desember. Etter harde kamper mot delstatspolitiet fikk aktivistene gjennomslag for kravet om stans i utbyggingen av oljeledningen. Det var en seier for urfolksbevegelsen i USA, men ogs\u00e5 for milj\u00f8vernere og aktivister som hadde mobilisert til st\u00f8tte for indianerne.\n\nSeiersdansen ble likevel kortvarig. I l\u00f8pet av sin f\u00f8rste uke som president, ga president Donald Trump ordre om \u00e5 revurdere stansen i utbyggingen. I g\u00e5r ble det klart at den amerikanske h\u00e6rens ingeni\u00f8rkorps, som forvalter landomr\u00e5det, n\u00e5 vil la oljeselskapet gjenoppta byggingen.\n\nOljer\u00f8r skaper r\u00f8re:\n\n\u2022\u00a0USAs president Donald Trump har gitt gr\u00f8nt lys til de to omstridte oljer\u00f8rledningene Keystone XL og Dakota Access.\n\n\u2022\u00a0Forgjengeren Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt r\u00f8rledning fra Canada til USA, med en s\u00e5kalt presidentordre som Trump reverserte da han overtok i januar.\n\n\u2022\u00a0Byggingen av den like omstridte r\u00f8rledningen Dakota Access ble midlertidig stanset i desember etter store protester fra urfolk- og milj\u00f8demonstranter. Tirsdag varslet Trump-administrasjonen at utbyggingen kan fortsette.\n\n \nStrid p\u00e5 historisk jord\n\nStanding Rock er USAs sjette st\u00f8rste urfolksreservat, og et viktig sted for den amerikanske indianerbevegelsen. Det var her Sitting Bull ble skutt av f\u00f8deralt politi 15. desember 1890. Reservatet er ett av omr\u00e5dene som gjensto etter forhandlingene med amerikanske myndigheter i 1877, da litt over 2000 sioux-krigere vant slaget ved Little Bighorn, under Sitting Bulls ledelse.\n\nDa urfolksaktivister fra hele USA i fjor h\u00f8st kom til Standing Rock for \u00e5 protestere mot oljeledningen, var det mot en historie som strekker seg mer enn 150 \u00e5r tilbake i tid, og som dreier seg om kapitalinteresser som med myndighetenes st\u00f8tte fratar indianerne land.\n\nIndianerne motsatte seg utbygging fordi de var redde for at Missouri-elva skal bli forurenset av utslipp fra oljeledningen. I tillegg kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8konomisk kompensasjon: Oljeselskapet Energy Transfer Partners unng\u00e5r \u00e5 betale reservatet for bruk av land ved \u00e5 legge ledningen over f\u00f8deralt eid jord. Oljeledningen skal etter planen krysse Missouri-elven bare noen kilometer nord for reservatet.\n\n \n\u00abEr ikke skremt\u00bb\n\n\u00abSioux-stammen i Standing Rock er ikke skremt av den amerikanske h\u00e6rens avgj\u00f8relse,\u00bb heter det i en pressemelding fra Dave Archambault, styreleder i reservatet. Pressemeldingen ble sendt ut tirsdag kveld.\n\n\u00abVi er en suveren nasjon, og vi vil sl\u00e5ss for \u00e5 beskytte v\u00e5rt land og v\u00e5re hellige steder mot de skaml\u00f8se private interessene som pr\u00f8ver \u00e5 tvinge utbyggingen igjennom, for \u00e5 tjene noen f\u00e5 rike amerikanere med b\u00e5nd til Trump-administrasjonen\u00bb, sier Archambault.\n\nSioux-stammen varsler en rekke s\u00f8ksm\u00e5l, i tillegg til en demonstrasjon i Washington D.C. 10. mars.\n\n \n\nGodkjenner Keystone XL\n\nStriden ved Standing Rock har f\u00e5tt stor symbolverdi i amerikansk politikk. P\u00e5 den ene sida st\u00e5r milj\u00f8- og minoritetsinteresser, p\u00e5 den andre oljeindustrien og det ledningens tilhengere mener er flere tusen amerikanske arbeidsplasser.\n\nI tillegg til \u00e5 tillate oljeledningen Dakota Access, har president Trump ogs\u00e5 godkjent utbyggingen av ledningen Keystone XL, en oljeledning fra Keystone i Canada til Nebraska i USA.\n\nLedningen vil \u00f8ke kapasiteten til \u00e5 frakte olje fra Canada til USA betraktelig, men ble sv\u00e6rt kontroversiell under tidligere president Barack Obamas regjeringstid. I 2015 sa Obama endelig nei til \u00e5 bygge ut r\u00f8rledningen, p\u00e5 grunn av motstand fra den amerikanske milj\u00f8bevegelsen og stort engasjement i Det demokratiske partiet.\n\nOljen som etter planen skal fraktes i Keystone XL, stammer fra kanadisk oljesand, blant annet fra delstaten Alberta, der Statoil inntil nylig hadde store eierinteresser. Det norske oljeselskapet solgte seg ut av oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i desember i fjor. Statoil solgte seg ut av prosjektet p\u00e5 grunn av lav l\u00f8nnsomhet, noe som blant annet skyldes lav kapasitet for frakt av olje s\u00f8rover til USA.\n\n \nLite l\u00f8nssomt\n\nUnder Det demokratiske partiets prim\u00e6rvalgkamp endret Hillary Clinton syn p\u00e5 oljeledningen, fra \u00e5 st\u00f8tte utbygging til \u00e5 v\u00e6re mot av milj\u00f8hensyn. Hennes hovedmotstander Bernie Sanders var en av oljeledningens fremste motstandere i Det demokratiske partiet.\n\nI presidentvalgkampen sa Trump at han ville gjen\u00e5pne utbyggingen av denne kontroversielle oljeledningen. Fire dager etter at han inntok Det hvite hus signerte han ordren om \u00e5 gj\u00f8re nettopp det.\n\nDet er likevel usikkert om ledningen i det hele tatt vil bli bygd. Kanadisk oljesand er dyr \u00e5 utnytte, og mange av de kanadiske oljeselskapene har hatt store problemer etter at oljeprisen falt i 2014.\n\nDen amerikanske oljeanalytikeren Arthur Berman publiserte s\u00f8ndag en analyse som viser at oljeprisen m\u00e5 ligge p\u00e5 minst 85 dollar per fat for at oljeledningen skal v\u00e6re l\u00f8nnsom. N\u00e5 er prisen p\u00e5 et fat r\u00e5olje i USA 54 dollar.\n\nArtikkelen er oppdatert: 9. februar 2017 kl. 08.29\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8670af4-eee8-4209-bce3-07e7154ada83"} +{"url": "http://operaen.no/om-dnob/gjestesolister/morten-espeland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:14Z", "text": " - \n# Morten Espeland\n\n### Rolle:\n\nSkuespiller\n\nMorten Espeland er skodespelar utdanna ved Statens teaterh\u00f8gskole ved Kunsth\u00f8gskolen i Oslo i 1998. Nominert til Heddaprisen 1999 for Fremragende sceneprestasjon for rolla *Guten i den 25. timen*, regi Alexander M\u00f8rk-Eidem. Tildelt Heddaprisen 2008 for beste birolle for Peter Karpati i *Den arabiske natta*, regi Jon Tombre. Stod bak dramatiseringa av *Den uendelige historien* som vart nominert til Heddaprisen for beste barne- og ungdomsframsyning 2015, regi Erlend Samn\u00f8en. Har eit 40-tals teaterproduksjonar bak seg ved mellom anna Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Rogaland Teater og Den Nationale Scene. Roller i utval: Guten i *Vakkert* av Jon Fosse, regi Kai Johnsen, Rambuku i *Rambuku* av Jon Fosse, regi Kai Johnsen, Mannen i *Hav* av Jon Fosse, regi Kai Johnsen. Kirillov i *Demoner* 2015 av Geir Gulliksen, regi Runar Hodne. Narren i *N\u00e5r enden er god er allting godt* av Shakeapeare, regi Sigrid Str\u00f8m Reibo. Bror i *S\u00e5 blir det stilt* av Arne Lygre, regi Torkil Sandsund. Medvendjenko i *M\u00e5ken* av Tsjekhov, regi Alexander M\u00f8rk-Eidem. Han medverka ogs\u00e5 i Robert Wilson si storslagne oppsetjing av *Peer Gynt* p\u00e5 Det Norske Teatret og Den Nationale Scene i 2005. Espeland er helvta av kompaniet YMIST., og for tida tilsett ved Skuespiller- og danseralliansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9819f1e-8f67-48a6-9374-109e8d5a1840"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1028492-d3612589-Reviews-Garden_House_Hotel-Rio_Cuarto_Province_of_Cordoba_Central_Argentina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:00Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Garden House Hotel\n\nAdresse: Ruta A005 y Calle de las Postas, Rio Cuarto 5800, Argentina \n\nBeliggenhet: Argentina \\> Central Argentina \\> Province of Cordoba \\> Rio Cuarto\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0644 - kr\u00a0738 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Garden House Hotel 3.5\\*\n\nAntall rom: 40\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Garden House Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Garden House Hotel og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f3e391-6fac-4cad-8118-f3dc83303ee7"} +{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/finland/vaasa/scandic-vaasa/sjekk-ut-pa-nett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:50Z", "text": "Lagre din bookingkode til neste gang du bes\u00f8ker siden ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Husk\". Klikk ikke p\u00e5 \"Husk\" dersom du bruker en offentlig datamaskin, da uvedkommede kan f\u00e5 tilgang til din bookingkode.\n\nBestilling av flere rom er ikke mulig n\u00e5r du bestiller med voucher\n\n Bestill med Bonus Cheque \n\nGjelder kun for gjester med forh\u00e5ndsbetalte Bonus Cheque-kuponger. Tillegg gjelder ved noen hotell og m\u00e5 betales p\u00e5 hotellet. Frokostbuffet inng\u00e5r.\n\n Bestill med Bonusnatt \n\nDu m\u00e5 logge inn for \u00e5 booke en frinatt. Som Scandic Friends medlem tjener du poeng n\u00e5r du bor hos oss, som du kan benytte til frinetter p\u00e5 alle v\u00e5re hotell.\n\nDet er ikke mulig \u00e5 booke flere rom samtidig, n\u00e5r du booker en frinatt.\n\n# Sjekk ut p\u00e5 nett\n\nDet burde v\u00e6re lett \u00e5 forlate oss. Derfor kan du n\u00e5 sjekke ut med mobilen. Se gjennom regningen, betal og motta en e-kvittering i sengen.\n\n## Online utsjekk\n\n\n## Sjekk ut p\u00e5\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f014d7ab-5d4e-4418-893c-526c566f84bf"} +{"url": "http://radioh.no/domt-for-klaps/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:31Z", "text": "# D\u00f8mt for klaps\n\n### En ung mor er d\u00f8mt til 14 dagers betinget fengsel og til \u00e5 betale en bot p\u00e5 5.000 kroner etter at hun klapset barnet sitt.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 25.07.2016 09:51:48\n\nBarneloven sier at barn ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps, selv om det skjer som ledd i barneoppdragelsen.\n\nKvinnen skal if\u00f8lge Haugesunds Avis ha klapset sin tre \u00e5r gamle datter p\u00e5 armen, og ved to anledninger \u00e5 ha kl\u00f8pet en noe eldre datter i armen.\n\nRetten mener if\u00f8lge avisa at kroppskrenkelse overfor barn m\u00e5 d\u00f8mmes strengere enn overfor voksne, og spesielt n\u00e5r det skjer innad i en familie, p\u00e5 grunn av det s\u00e6rlige avhengighetsforholdet som da gjelder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "420e76b1-69ae-4fda-bdb9-dcf95ed39d6b"} +{"url": "http://docplayer.me/4652693-As-kommune-www-as-kommune-no-arsmelding-2013-med-arsberetning-behandles-i-kommunestyret-27-mai-2014-as-kommune-miljo-mangfold-og-muligheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:44Z", "text": "2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING \u00c5RSBERETNING \u00d8KONOMISK ANALYSE Driftsregnskapet Netto driftsresultat Etatenes resultater Investeringsniv\u00e5 Gjeldsutvikling... 8 FINANSFORVALTNING KOSTRA Sammenligning av utgiftsniv\u00e5 Frie inntekter INVESTERINGER BEFOLKNINGSUTVIKLING N\u00d8KKELINFORMASJON OM \u00c5S KOMMUNES ORGANISASJON \u00c5rsverk Likestilling og mangfold Sykefrav\u00e6r Tiltak for \u00e5 sikre betryggende kontroll og en h\u00f8y etisk standard i virksomheten TJENESTEOMR\u00c5DENE FELLES M\u00c5LKART OPPVEKST OG KULTUR Barnehager og skoler Fritidstilbud, kulturskole, bibliotek og kulturhus Voksenoppl\u00e6ring og flyktningetjenesten HELSE OG SOSIAL Pleie og omsorg Sosial Helsetjenester TEKNISKE TJENESTER Bygg og regulering Friluftsliv, n\u00e6rmilj\u00f8 og idrett Teknisk service og infrastruktur Eiendomsforvaltning R\u00c5DMANNENS STAB OG ST\u00d8TTEFUNKSJONER Organisasjons- og personalavdelingen \u00d8konomi Lokalsamfunnsutvikling Kommunikasjon og service VEDLEGG 1: OPPF\u00d8LGING AV VEDTAK Kommunestyret (K) Hovedutvalg for oppvekst og kultur (HOK)... 8 VEDLEGG 2: RAPPORTERING KULTURHUSET \u00c5rsmelding\n5 Regnskap Regulert budsjett Budsjett reg. Avvik reg. budsj - regnskap Oppr. budsjett Regnskap Tall i 1 kroner K AV AVSETNINGER Bruk av tidligere \u00e5rs regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overf\u00f8rt til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk Tab 1: Hovedoversikt driftsregnskapet Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens \u00f8konomi. Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, unntatt renteutgifter og avdrag. Indikatoren viser hvor mye som er igjen for \u00e5 investere eller bygge opp reserver, og sier noe om handlefriheten til en kommune. Fig 1: Viser netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. 5 \u00c5rsmelding\n\n6 \u00c5s kommunes regnskap for viser et netto driftsresultat p\u00e5 34,5 millioner kr, tilsvarende 3 prosent av driftsinntektene p\u00e5 1 14 mill. kr. Resultatet for er positivt, men det er samtidig viktig \u00e5 understreke at overskuddet delvis skyldes at flere eksterne faktorer har sl\u00e5tt positivt ut (som reduserte renteutgifter og meravkastning p\u00e5 kapitalforvaltning). Dette er imidlertid usikre faktorer som kan sl\u00e5 annerledes ut i kommende \u00e5r. Det er derfor viktig og fortsatt rette oppmerksomheten mot \u00f8konomistyring og kostnadskontroll slik at kommunen er robust til \u00e5 m\u00f8te framtidige utfordringer. Disposisjonsfond Fondene til kommunen viser hvor mye kommunen har satt av til framtidige \u00e5rs drifts- og investeringsform\u00e5l og er et uttrykk for den \u00f8konomiske handlefriheten. Fylkesmannen anbefaler at disposisjonsfondet utgj\u00f8r 4 % av driftsinntektene. Dette for at kommunen skal ha en buffer mot uforutsette hendelser og \u00f8kte kostnader. Ved utgangen av utgjorde \u00c5s kommunes disposisjonsfond 52,5 mill. kr eller 4,3 % av brutto driftsinntekter. Det har v\u00e6rt en positiv utvikling de senere \u00e5rene med gradvis oppbygging av fondet fra 29. Da \u00c5s kommune har plassert e-verksmidler i kapitalmarkedet b\u00f8r bufferen v\u00e6re solid for \u00e5 m\u00f8te framtidige svingninger i kapitalmarkedet. Et niv\u00e5 p\u00e5 5 % b\u00f8r v\u00e6re en m\u00e5lsetting for \u00e5 sikre n\u00f8dvendige buffere. Fig 2: Viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. 6 \u00c5rsmelding\n\n8 % Investeringsniv\u00e5 Investeringsandel i prosent driftsinntekter 26% 2% 1% 18% 12% 8% 13% 8% 4% 4% % Fig 4: Viser investeringer m\u00e5lt i prosent av driftsinntektene de \u00e5tte siste \u00e5rene for \u00c5s kommune. Etter en periode med store investeringer frem mot 27 har investeringsniv\u00e5et flatet noe ut fra 28 og frem til i dag. Kapasitetsutnyttelsen har \u00f8kt de senere \u00e5rene, som f\u00f8lge av lav investeringstakt kombinert med h\u00f8y befolkningsvekst. H\u00f8y kapasitetsutnyttelse forklarer noe av det gode \u00f8konomiske resultatet for. N\u00e5 utfordres imidlertid kapasiteten p\u00e5 flere omr\u00e5der, s\u00e6rlig innen barnehage, skole og eldreomsorg. Det er derfor viktig \u00e5 igangsette investeringer raskt p\u00e5 disse omr\u00e5dene. Nytt demenssenter er ferdig planlagt og legges ut p\u00e5 anbud i 214. Det er avsatt midler til utvidelse av Solberg og Rustad skoler, og det har i v\u00e6rt arbeidet med planlegging og vurdering av alternativer for disse utbyggingene. I er det gjennomf\u00f8rt mindre investeringer for \u00e5 \u00f8ke antall barnehageplasser. Samtidig er utvidelse av Solbergtunet barnehage igangsatt Gjeldsutvikling Fig 5: Viser langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter, \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. 8 \u00c5rsmelding\n9 \u00c5s kommune har n\u00e5 1 16 mill. kroner i l\u00e5negjeld ekskl. pensjonsforpliktelser. Til tross for \u00f8kt l\u00e5negjeld de senere \u00e5rene har langsiktig l\u00e5negjeld i prosent av driftsinntektene g\u00e5tt gradvis ned i hele perioden fra 27 til. Dette betyr at l\u00e5negjelden har \u00f8kt relativt sett mindre enn kommunens driftsinntekter. Dette skyldes blant annet at investeringsniv\u00e5et har g\u00e5tt ned de senere \u00e5rene. I har vi for f\u00f8rste gang lavere l\u00e5negjeld enn gjennomsnittet i Follo. Sammenlignet med andre kommuner har \u00c5s kommune fortsatt en h\u00f8y langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Tabellen ovenfor viser langsiktig gjeld i % av kommunens driftsinntekter. Da kommunen har plassert e-verksmidler i kapitalmarkedet, har \u00c5s kommune en h\u00f8y arbeidskapital. Ved sammenligning av langsiktig gjeld med andre kommuner, b\u00f8r det ogs\u00e5 tas hensyn til arbeidskapitalen. Fig 6: Viser arbeidskapital i % av kommunens driftsinntekter, \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. Niv\u00e5et p\u00e5 langsiktig gjeld m\u00e5 vurderes i forhold til investerings- og oppgraderingsbehovet for kommunens bygningsmasse. \u00c5s kommune har gjort enkelte store investeringer de senere \u00e5rene og har derfor en relativt moderne bygningsmasse. 9 \u00c5rsmelding\n\n12 2.2.1 KOSTRA Sammenligning av utgiftsniv\u00e5 I Figuren nedenfor er \u00c5s kommunes netto driftsutgifter per innbygger sammenlignet med Follo (Egen kommunegruppe), Akershus og kommunegruppe 8. (SBB har delt inn alle kommuner i kommunegrupper, hvor like kommuner med hensyn p\u00e5 innbyggertall og inntektsniv\u00e5 er samlet i samme kommunegruppe.) Fig 7: Viser netto driftsutgifter pr. innbygger i \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene (som blant annet inneholder \u00f8remerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter) er trukket fra. De resterende utgiftene m\u00e5 dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverf\u00f8ringer fra staten mv. Netto driftsutgifter gir dermed et bilde av hvor stor andel av de frie inntektene som er prioritert til ulike sektorer. Barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester utgj\u00f8r de tre st\u00f8rste sektorene i kommunen. En effektiv drift innen disse omr\u00e5dene er derfor helt avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre en robust kommune\u00f8konomi. Netto driftsutgifter per innbygger ligger lavt i \u00c5s, men det siste \u00e5ret er det en tendens til at utgiftsveksten er h\u00f8yere i \u00c5s enn i andre kommuner. Dette er en tendens som indikerer at kommunen m\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 \u00f8ke tjenesteniv\u00e5et de kommende \u00e5rene. 12 \u00c5rsmelding\n13 Pleie og omsorg Fig 8: Viser netto driftsutgifter pleie og omsorg pr. innbygger. \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. Figur 8 viser at netto driftsutgifter pr. innbygger i pleie og omsorgstjenesten i \u00c5s fortsatt er lavere enn Follo, gruppe 8 og Akershus. Samhandlingsreformen og demografisk utvikling har medf\u00f8rt en kraftig \u00f8kning sektorens utgifter i. Kostnadsutviklingen de senere \u00e5rene kan allikevel fortsatt tyde p\u00e5 at \u00c5s kommune har f\u00e5tt til en effektiv tilpasning til samhandlingsreformen. Dette har v\u00e6rt en klar m\u00e5lsetting i kommunens handlingsprogram. Barnehage Fig 9: Viser brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage. \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe \u00c5rsmelding\n14 Figur 9 viser at \u00c5s kommune hadde brutto driftsutgifter pr. barnehagebarn i som var lavere enn gruppe 8, Akershus og Follo for barnehagesektoren. Kostnadsutviklingen det siste \u00e5ret viser en utflating av veksten sammenliknet med de \u00f8vrige gruppene og \u00c5s kommune har n\u00e5 de laveste brutto driftsutgiftene. Skole Fig 1: Viser netto driftsutgifter skole pr innbygger 6-15 \u00e5r. \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. Figur 1 viser at \u00c5s kommune hadde netto driftsutgifter til skole per innbygger 6 15 \u00e5r i, som var lavere enn gruppe 8, men h\u00f8yere enn Akershus og Follo. Kostnadsutviklingen de senere \u00e5rene har v\u00e6rt lavere enn for andre kommuner, og \u00c5s kommune n\u00e6rmer seg n\u00e5 snittet i Follo og Akershus. 14 \u00c5rsmelding\n\n15 Administrasjon, styring og felles utgifter Fig 11: Viser netto driftsutgifter administrasjon, styring og felles utgifter per innbygger, \u00c5s sammenlignet med gjennomsnittet av egen kommunegruppe (Follo), Akershus og Kostragruppe 8. Figur 11 viser at \u00c5s kommune hadde netto driftsutgifter pr. innbygger i som var lavere enn gruppe 8, Follo og Akershus. Figuren viser at \u00c5s kommune har effektivisert omr\u00e5det betydelig de senere \u00e5rene da kostnadene per innbygger har g\u00e5tt vesentlig ned. Dette skyldes hovedsakelig innsparinger i driftsbudsjetter, samt at bemanning er holdt stabil de senere \u00e5rene samtidig som befolkningsveksten i kommunen har v\u00e6rt h\u00f8y. Utgiftsniv\u00e5et svinger mye fra \u00e5r til \u00e5r, men det skyldes f\u00f8rst og fremst korrigeringer de senere \u00e5rene i f\u00f8ringen av administrasjonsutgifter. 15 \u00c5rsmelding\n26 Det h\u00f8yeste frav\u00e6ret har oppvekst- og kulturavdelingen, hvor barnehagene ligger p\u00e5 over 11 %. Renholdsavdelingen, som tidligere har hatt et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r, har i et frav\u00e6r p\u00e5 8,9 %. Administrasjonen har redusert frav\u00e6ret til 4 %. Et sykefrav\u00e6r mellom 3-5 % er innenfor det man kan kalle sesongavhengig frav\u00e6r / epidemier. Det legges store ressurser i arbeidet for \u00e5 gi enkeltpersoner god oppf\u00f8lging under sykefrav\u00e6r. \u00c5s kommune har sentral organisering av dialogm\u00f8ter og oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter, med r\u00e5dgiver fra organisasjons- og personalavdelingen til stede. Bedriftshelsetjenesten er med p\u00e5 alle dialogm\u00f8te I saker. Arbeidsmilj\u00f8utvalgets \u00e5rsmelding for har ytterligere informasjon om sykefrav\u00e6rsarbeidet Tiltak for \u00e5 sikre betryggende kontroll og en h\u00f8y etisk standard i virksomheten \u00c5s kommunes verdier, Milj\u00f8, Mangfold og Muligheter ligger til grunn for \u00c5s kommunes kommuneplan og \u00e5rlige handlingsprogrammer. Det er i planlegging lagt vekst p\u00e5 \u00e5 sikre en h\u00f8y etisk standard i all tjenesteyting. For \u00e5 sikre betryggende kontroll er f\u00f8lgende tiltak gjennomf\u00f8rt i : - Administrativ \u00f8konomirapportering hver 2. m\u00e5ned, i tillegg til tertialrapportering til kommunestyret. - Implementering av IKT-verkt\u00f8y som st\u00f8tte for kommunens arbeidsprosesser og melding/behandling av avvik og forbedringer. 647 avvik/forbedringsmeldinger er registrert hvorav 98 % var behandlet ved \u00e5rsskiftet - Det er gjennomf\u00f8rt 9 internrevisjoner. 26 \u00c5rsmelding\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ecc7d2a-6365-489b-94d2-f51f3131a1fd"} +{"url": "http://docplayer.me/3314670-Revmatiske-sykdommer-i-kjeveleddene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:43Z", "text": "1 Revmatiske sykdommer i kjeveleddene Diagnostikk tore a. larheim Generell sykdomskarakteristikk Det finnes en lang rekke revmatiske leddsykdommer, hvorav revmatoid artritt (kronisk leddgikt) er den hyppigst forekommende. To andre velkjente sykdommer er ankyloserende spondylitt og psoriasis artritt. Slike sykdommer er kroniske i sin natur og prevalensen vil f\u00f8lgelig \u00f8ke med alderen. I USA har mellom 4 og 5% av befolkningen over 55 \u00e5r revmatoid artritt. 1 Gjennomsnittlig debutalder er ansl\u00e5tt til 40 \u00e5r, med et standard avvik p\u00e5 14, alts\u00e5 med meget stor aldersspredning. 2 Kvinner rammes hyppigere (2-3 ganger) enn menn. Slike sykdommer har en tendens til \u00e5 involvere ulike leddgrupper. Mens f.eks. revmatoid artritt typisk rammer sm\u00e5 perifere ledd i hender og f\u00f8tter symmetrisk, vil ankyloserende spondylitt i s\u00e6rlig grad ramme ryggrad og iliosakralledd. 3 Et fluktuerende, men progressivt sykdomsforl\u00f8p er typisk for en revmatisk sykdom, med eksaserbasjoner og remisjoner. Det er imidlertid store variasjoner i det kliniske bildet. Mens noen pasienter har minimale plager, kan sykdommen ha helt avgj\u00f8rende betydning for helsestatus og livskvalitet hos andre pasienter. Alle revmatiske leddsykdommer er karakterisert ved inflammasjon i synovialmembranen. 4 Vaskularisering og cellul\u00e6r akkumulering resulterer i et makroskopisk fortykket synovium, vill\u00f8s synovitt, med \u00f8kt leddv\u00e6ske. Det synoviale, granulomat\u00f8se inflammasjonsvevet pannus vil vokse aggressivt og destruere Odontologi 2003 Munksgaard Danmark, K\u00f8benhavn\n\n\n\n observeres og endestadiet kan bli intraartikul\u00e6r fibr\u00f8s ankylose og av og til oss\u00f8s ankylose.\")\n\n3 er det vanskeligere \u00e5 p\u00e5vise en bl\u00f8tdelshevelse omkring kjeveleddet enn f.eks. omkring fingerleddene. Smerte og redusert kjevebevegelighet er vanlig, men slike symptomer og tegn er hyppige i hele den store og heterogene gruppen av pasienter med temporomandibular disorders. De st\u00f8rste undergruppene i denne pasientkategorien er myalgi og discus displassering. Kneppelyder og l\u00e5sninger som man ofte finner hos slike pasienter er relativt sjelden hos pasienter med kjeveleddsartritt. Derimot vil artrittpasienter kunne ha problemer med sambittet (manglende molarkontakt) grunnet v\u00e6skeansamling i kjeveledd og i mer avanserte tilfeller, anterior bitt\u00e5pning (Fig. 1) grunnet destruerte mandibul\u00e6re kondyler bilateralt. Fordi mange tilstander i kjeveleddene Figur 1. Kvinne, 36 \u00e5r, revmatoid artritt. Anterior bitt\u00e5pning som f\u00f8lge av posterior rotasjon av underkjeven grunnet stor destruksjon av kondyl og eminens bilateralt. 73\n\n\n\n5 A B C D E Figur 2. Kvinne, 45 \u00e5r, psoriasis artritt. Panoramar\u00f8ntgenunders\u00f8kelse viser normale mandibul\u00e6re kondyler (A). CT viser punched out destruksjon lateralt i kondylen (B). MR viser kontrastoppladning av inflammert synovium, pannus inne i kondyldestruksjonen; f\u00f8r (C), etter (D) intraven\u00f8s kontrastinjeksjon, og normal discus posisjon n\u00e5r pasienten gaper, sterkt innskrenket (E). Legg merke til normal corticalis p\u00e5 kondylen sentralt i leddet (E). redusert kjevefunksjon; panoramar\u00f8ntgenunders\u00f8kelse viste helt normale mandibul\u00e6re kondyler (Fig. 2 A). Pasienten trodde selv smertene kom fra muskulatur eller en rotfylt tann i underkjeven. Hun hadde imidlertid hatt psoriasis i mange \u00e5r og ble derfor utredet med tanke p\u00e5 mulig psoriasis artritt i kjeveledd. Sagittal CT viste typisk punched-out destruksjon i h\u00f8yre kondyl (Fig. 2 B). Supplerende MR viste kontrastoppladning (etter intraven\u00f8s kontrastinjeksjon) av pannus inne i den kondyl\u00e6re bendestruksjonen (Fig. 2 C og D) og at discus var normalt lokalisert n\u00e5r pasienten gapte, med betydelig innskrenket gapebevegelighet (Fig. 2 E). Pa- 75\n\n\n\n6 sienten hadde normal discus posisjon ogs\u00e5 ved sambitt (ikke vist her). Etter at pasienten fikk p\u00e5vist artritt i sitt ene kjeveledd, ble hun henvist til videre revmatologisk utredning og det ble p\u00e5vist psoriasis artritt i flere andre ledd. De viktigste radiologiske manifestasjoner av revmatisk sykdom i kjeveleddet, og det er ikke mulig \u00e5 skille mellom ulike revmatiske sykdommer, er: \u00f8kt leddv\u00e6ske marg\u00f8dem i kondylen kontrastoppladning i inflammert synovialmembran/pannus patologisk discus (tynn, fragmentert, perforert), men i normal posisjon helt destruert discus, erstattet av pannus eller fibr\u00f8st vev bendestruksjon (og sekund\u00e6r benproduksjon, artrose) Av disse manifestasjoner kan konvensjonelle r\u00f8ntgenmetoder inklusive tomografi, og computer tomografi, bare p\u00e5vise benforandringene. De \u00f8vrige manifestasjonene kan bare p\u00e5vises ved hjelp av MR. \u00d8kt leddv\u00e6ske og kondyl\u00e6rt marg\u00f8dem er inflammasjonstegn som ogs\u00e5 forekommer hos pasienter med ansiktssmerter og redusert kjevefunksjon, men som ikke har noen kjente generelle leddsykdommer. Slike forandringer ser man f\u00f8rst og fremst hos pasienter med displassering av kjeveleddsdiscus. 10 Avgj\u00f8rende for en kronisk artritt-diagnose i kjeveleddet er p\u00e5visningen av patologisk synovialmembran/pannusdannelse. De vanligste MR funn i kjeveleddet hos voksne pasienter med revmatoid artritt og beslektede sykdommer er vist i Figur 2: kontrastoppladning i inflammert synovialmembran/pannus, patologisk discus i normal posisjon og bendestruksjon. 7,8 Hos pasienter med generell revmatisk sykdom som ogs\u00e5 har discus displassering i kjeveleddet og der den kroniske artritten har utviklet sekund\u00e6r artrose som f\u00f8lge av liten sykdomsaktivitet, kan imidlertid tilstanden v\u00e6re umulig \u00e5 differensiere fra en lokal tilstand av discus displassering med artroseutvikling. 76\n\n, men i normal posisjon helt destruert discus, erstattet av pannus eller fibr\u00f8st vev bendestruksjon (og sekund\u00e6r\")\n\n7 Figur 3. Kvinne, 37 \u00e5r, revmatoid artritt. CT 6 \u00e5r postoperativt etter vellykket synovektomi/diskektomi viser en sekund\u00e6r artrosetilstand (benproduktive forandringer), men med corticalisliknende avgrensning av leddflatene. Strategi for radiologiske kjeveleddsunders\u00f8kelser Det er de kliniske implikasjonene som vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvor omstendelig man skal utrede kjeveleddene hos pasienter med inflammatoriske leddsykdommer. En panoramar\u00f8ntgenunders\u00f8kelse vil v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 kunne p\u00e5vise store kondyldestruksjoner, slik som tilfellet var for pasienten i Figur 1. Et mindretall av pasientene vil trenge kirurgisk behandling (Bj\u00f8rnland, Odontologi 2003) og p\u00e5 slike er det n\u00f8dvendig \u00e5 utf\u00f8re 77\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fd04fe7-32c5-44cc-8dde-a3c22a055fba"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/10/hjemmelaget-indisk-curry-gresskar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:20Z", "text": "## 14\\. okt. 2013\n\n### Curry med Gresskar og Ris\n\nI flere uker har Philip mast om curry,\n\nkan du lage curry mamma det er s\u00e5 popul\u00e6rt i andre land...\n\n \nJa klart jeg kan det,\n\nmen n\u00e5r 2 av 5 er helt 'allergisk' p\u00e5 smaker og ihvertfall sterk smak,\n\ns\u00e5 er det ikke ofte ;-)\n\n \n\n\n \nDet er alikevel ett av mine favorittomr\u00e5der i mat,\n\ndog den ekte varianten...\n\n \nHar ikke v\u00e6rt i India,\n\nmen i de store byene i England er det store populasjoner indere og pakistanere...\n\n...og de har sine egne 'hull i veggen' som vi kalte det, noe i n\u00e6rheten av caf\u00e9...\n\n \n...jo mer m\u00f8kkete og minimalistisk jo bedre mat...\n\n\\-et sikkert tegn p\u00e5 god mat er hvis kundene er 90 % indere...\n\n \n\nSiden vi importerte kl\u00e6r fra disse omr\u00e5dene ble vi fort kjent med maten,\n\n\u00a0og tatt med til de beste stedene.\n\n \nDet du lager fra glass eller f\u00e5r servert p\u00e5 pub'er eller servicestasjoner langs motorveiene,\n\n\u00a0har ingen ting med ekte curry \u00e5 gj\u00f8re.\n\n \nMed min vanskelig gjeng lager jeg milde curry's,\n\nf\u00f8r var det sterkest mulig ...\n\n...det har for\u00f8vrig l\u00e6rt meg \u00e5 sette pris p\u00e5 smakene ;-)\n\n \n### *Gresskar Curry*\n\n \n\n***500 gram gresskar i biter (2-3 cm)***\n\n*** \n***\n\n***1 dl yoghurt***\n\n***1 middels l\u00f8k***\n\n***5 hvitl\u00f8kb\u00e5ter***\n\n***3 x 2 cm ingef\u00e6r***\n\n***1 ts gurkemeie-turmeric***\n\n***1 ts corianderfr\u00f8***\n\n***1 ts salt***\n\n***1 ts spisskummen/cumin***\n\n***2 ts garam masala***\n\n***\u00a0(1/4 ts chili)***\n\n***(1/2 ts pepper)***\n\n*** \n***\n\n***0,8 dl olje***\n\n***2 ts spisskummenfr\u00f8***\n\n \nBak gresskarbitene i ovnen, 175 grader i minst 30 minutter.\n\n(eventuelt samtidig med kebabs)\n\n\\-kan ogs\u00e5 dampes-kokes...\n\n\n\n \n\n\n \nDe andre ingrediensene untatt olje og spisskummenfr\u00f8 hakkes i en kj\u00f8kkenmaskin.\n\n \nVarm oljen i en kjele,\n\nha i spisskumminfr\u00f8 og fres dem 30 sekunder, de skal hoppe litt men ikke brennes.\n\n \nHa den hakkede yoghurtmassen i oljen.\n\n \n\u00a0R\u00f8r og stek massen ca 10 minutter.\n\n\\-den skal forandre seg litt og oljen skal v\u00e6re godt blandet inn.\n\n \n\n\n \nHa i de stekte\u00a0 gresskarbitene, r\u00f8r godt.\n\nLa blandingen sm\u00e5putre i minst 10 minutter, r\u00f8r av og til.\n\n \n\n\n \n### *Ris*\n\n \n\n***Litt olje***\n\n***1 ts spisskummenfr\u00f8***\n\n***1 ts korianderfr\u00f8***\n\n***4 dl ris***\n\n***8 dl vann***\n\n \nVarm olje i kjelen, ha i fr\u00f8 og stek disse i 30 sekunder.\n\nHa i risen og r\u00f8r-stek til den blir blank.\n\n \nHa i vannet og kok opp, la koke til risen er ferdig og vannet har fordampet.\n\n \nKoking av risen kan variere etter type ris,\n\nf\u00f8lg derfor anvisningen p\u00e5 pakken med mengde vann og koking,\n\n\u00a0etter det f\u00f8rste trinnet.\n\n \n\n\n\n\n \nServeres som en vegetarrett eller f.eks. med Kebab.\n\n \n### *Bon App\u00e9tit :-)*\n\n \n17:18 \n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Rib21. oktober 2013 kl. 18:23\n \n Lager dette i dag, greit \u00e5 ha noe \u00e5 bruke resten av gresskaret til\\!\n \n2. \n \n Hege Nitteberg22. oktober 2013 kl. 20:47\n \n Spennende, h\u00e5per det falt i smak :-)\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5a09918-316b-4a2d-8114-83215218a173"} +{"url": "http://www.kruuse.com/nn-NO/ecom/Pet/Leget%C3%B8j/BUSTER_leg_pet/prod_274085.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:08Z", "text": "# BUSTER Mini Cube sort\n\n274085\n\nBUSTER Food Cube er det originale hundeleket\u00fb\u00a1y, som ogs\u00fb\u00cb brukes som fordispenser. Fyll terningen med mat eller godbiter, og hunden vil v\u00fb\u00cere aktivert i timevis. Aktiveringen stimulerer hunden b\u00fb\u00cbde mentalt og fysisk, og det fremmer dens naturlige instinkter. Str. 9 x 9 x 9 cm.\n\n# BUSTER Mini Cube sort\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6a02a8d-9d00-42ee-9e60-a2445904f4f0"} +{"url": "http://bygdebladet.no/nyheter/bort-med-granitten-i-torvmyrveien/19.10284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:17Z", "text": "## Bort med granitten i Torvmyrveien\n\n\n\nDenne uken forsvant granittsteinen i fartsdumpene i Torvmyrveien i Randaberg sentrum. FOTO: Kirsti K. S\u00f8mme\n\nGranittsteinene som bla lagt ned i fartsdumpene i Randaberg sentrum, var ingen suksess. Denne uken ble mer stein fjernet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5587b6b9-e68d-404d-a0a0-c46d43ef0108"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/hvem-eier-innholdet-i-pvr-boksen-din/61781345", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:12Z", "text": "# Hvem eier innholdet i PVR-boksen din?\n\nTV-distribut\u00f8r slettet innhold etter at kunde sa opp kanal.\n\n30\\. august 2010 kl. 14.12\n\nfra norsk tipping\n\n> \u00abDet er en ny trend, at man styrer utstyr utenfra.Thomas Nortvedt, Forbrukerr\u00e5det\u00bb\n\n \nI dagens Aftenposten g\u00e5r fagdirekt\u00f8r i Forbrukerr\u00e5det Thomas Nortvedt hardt ut mot digital-TV-leverand\u00f8rer og TV-kanaler.\n\nBakgrunnen er flere saker der forbrukere har sagt opp abonnement p\u00e5 en eller flere kanaler, og TV-distribut\u00f8ren har slettet alt materiale som er lagret i PVR-boksen fra den aktuelle kanalen.\n\n**Ny teknologi gir nye problemer: Opptak p\u00e5 denne HD PVR-dekoderen skrudde seg av etter 5-30 minutter.**\n\n\\- I kronikken tar jeg for meg en spesifikk klagesak, for \u00e5 belyse et aktuelt tema som dessverre alt for f\u00e5 er klar over, f\u00f8r de eventuelt f\u00e5r et problem, sier Nortvedt til DinSide.\n\nI den aktuelle saken som er klaget inn til Forbrukerr\u00e5det opplevde en kunde at alle opptak han hadde gjort fra Canal Plus ble fjernet av Altibox fra PVR-en etter at han sa opp abonnementet. Uten at han ble gjort oppmerksom p\u00e5 dette.\n\n\\- Jeg har opplevd akkurat det samme, det er helt vanlig \u00e5 gj\u00f8re dette. Sier du opp en kanal, mister du alt innholdet du har lagret fra denne, forteller Nortvedt.\n\n**TV viktigere enn bolig? Bruker ti ganger lenger tid p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe kanal-pakker enn bolig**\n\n### Uklart regelverk\n\n\n\n \nRegelverket som sl\u00e5r inn, er \u00e5ndsverksloven, n\u00e6rmere bestemt paragraf 12.\n\n\\- Her heter det at du har lov til \u00e5 lage kopi til eget bruk. Men dette er ikke ufravikelig, sier Nortvedt, og legger til: - Hadde det v\u00e6rt opplyst om dette i avtalen man har med TV-distribut\u00f8ren, hadde det v\u00e6rt greit. Men det er ikke bra at de oppdaterer eller sletter innhold uten at man f\u00e5r beskjed om dette. Det er en ny trend at man styrer utstyr utenfra, som vi trenger \u00e5 f\u00e5 klarhet i.\n\n*DinSide: Har de lov til dette?*\n\n\\- Det er vanskelig \u00e5 si noe helt klart. Men vi mener at uten en ordentlig avtale om at innhold blir slettet dersom man sier opp en kanal, har man ikke lov, sier Nortvedt.\n\nDagens innlegg var ogs\u00e5 en oppfordring til departementet og kulturministeren. I disse dager revurderes \u00e5ndsverksloven, og da kan man unng\u00e5 fremtidig konflikt ved \u00e5 klargj\u00f8re dette.\n\nForbrukerr\u00e5det kommer til \u00e5 f\u00f8lge saken tett utover h\u00f8sten.\n\n\n\n \n**Har du opplevd noe lignende? Da vil vi gjerne h\u00f8re fra deg. Send en mail til \\[email\u00a0protected\\].**\n\n### Canal Plus ryddet opp\n\nSelv om mannen i historien over mistet sine opptak, kan Canal Plus-abonnenter med tanke om \u00e5 si opp abonnementet puste lettet ut. I etterkant av denne historien har TV-kanalen lovet at de ikke kommer til \u00e5 kreve at programmer slettes dersom kanalen sies opp.\n\n\\- Canal Plus har l\u00f8st dette p\u00e5 en fin m\u00e5te, sier Nortvedt.\n\n**HD-TV? Sjekk hvem som har det beste tilbudet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe2eed66-9191-445e-99a1-119b34bf99bf"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Borten-Moe-godkjente-kontrakter-for-Stortinget-123276b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:59Z", "text": "# Borten Moe godkjente kontrakter f\u00f8r Stortinget\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.apr.2013 07:31\n\nPublisert: 07.apr.2013 07:31\n\n \nOlje- og energiminister Ola Borten Moe godkjente at Statoil inng\u00e5r kontrakter for 19,5 milliarder kroner for gassfeltet \u00abAasta Hansteen\u00bb f\u00f8r Stortinget har vedtatt utbyggingen.\n\n\nUtbyggingen av gassfeltet som krever investeringer for over 30 milliarder kroner ble vedtatt i regjeringen fredag. I tillegg kommer investeringer p\u00e5 24 milliarder til en gassr\u00f8rledning.\n\nAv dette har Statoil n\u00e5 allerede inng\u00e5tt kontraktsforpliktelser for 19,5 milliarder kroner, if\u00f8lge opplysninger VG har f\u00e5tt fra Olje\u2014 og energidepartementet.\n\n\u2014 Det er ikke en ideell m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, sier Borten Moe.\n\n\u2014 Vi har sagt ja til dette fordi det er viktig for tid og kostnader p\u00e5 prosjektet. Og tillatelsen er gitt med forbehold om vedtak, forklarer han videre.\n\nOpposisjonen er sterkt kritisk til at Borten Moe rusher milliardprosjektet igjennom.\n\n\u2014 Jeg er rystet over at regjeringen har godkjent prosjektet for 19,5 milliarder f\u00f8r Stortinget ha behandlet saken. Da kan vi like gjerne legge ned Stortinget. Vi trenger jo ikke et storting n\u00e5r vi har en regjering som fatter vedtakene f\u00f8r vi har f\u00e5tt saken, sier Frps finanspolitiske talsmann, Kjetil Solvik Olsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d72daafd-4d3f-4d41-86ae-ebab6e2522da"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2007/november/polararprosjekter_i_sor_og_nord/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:11Z", "text": "# Polar\u00e5rprosjekter i s\u00f8r og nord\n\nI forbindelse med Det internasjonale polar\u00e5ret 2007/2008 er Havforskningsinstituttet involvert i prosjekter b\u00e5de i Arktis og Antarktis. 15. november legger forskningsfart\u00f8yet \"G.O. Sars\" ut p\u00e5 et halvt \u00e5rs tokt til S\u00f8rishavet for \u00e5 forske p\u00e5 \u00f8kosystemet, krill og mye, mye mer.\n\nKjartan M\u00e6stad \nPublisert: 07.11.2007 - Oppdatert: 06.04.2009\n\nPolar\u00e5ret startet 1. mars 2007 og varer i to \u00e5r. I l\u00f8pet av denne perioden skal forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordin\u00e6rt krafttak for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om Arktis og Antarktis. Polar\u00e5ret 2007-2008 er trolig det st\u00f8rste internasjonale forskningssamarbeidet noensinne med over 50.000 forskere i sving. \nNorge deltar i vel halvparten av de over 200 godkjente samarbeidsprosjektene. Norge bruker rundt 300 millioner kroner p\u00e5 29 ulike forskningsprosjekter. Havforskningsinstituttet deltar i flere prosjekter i polare str\u00f8k i s\u00f8r s\u00e5 vel som i nord. \n\u00a0\n\n## Krill i S\u00f8rishavet\n\nNorge er i ferd med \u00e5 bli en betydelig fiskerinasjon i S\u00f8rishavet. Gjennom et omfattende tokt vinteren 2008 skal Havforskningsinstituttet bidra til bedre kunnskap om det antarktiske \u00f8kosystemet, slik at de marine ressursene her kan forvaltes like godt som dem vi forvalter i nord. Vi vet at krill er en n\u00f8kkelart i \u00f8kosystemet, en art som blir stadig mer interessant for kommersielle akt\u00f8rer \u00e5 h\u00f8ste av. Her trengs det mye ny kunnskap om \u00f8kosystemet, om krill og fisk og dyr som lever av krill.\n\nProsjektet heter AKES (Antarctic Krill and Ecosystem Studies) og er det desidert st\u00f8rste prosjektet som skal gjennomf\u00f8res n\u00e5r norsk havforsknings flaggskip, \"G.O. Sars\", setter kursen s\u00f8rover. Men det er langt fra det eneste. En lang rekke institusjoner benytter anledningen til \u00e5 gjennomf\u00f8re forskningsprosjekter. Bjerknes senter for klimaforskning skal se n\u00e6rmere p\u00e5 fortidens klimaendringer i S\u00f8rishavet. Universitetet i Troms\u00f8 skal samle inn data til bioprospekteringsprogrammet MarBank. Norsk Polarinstitutt skal observere fuglelivet, mens Oljedirektoratet gjerne vil ha en kartlegging av Astridryggen.\n\nEgne prosjekter skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 vei ut og p\u00e5 vei hjem. P\u00e5 vei s\u00f8rover kartlegges sedimenter langs kysten av nordlige deler av Brasil for \u00e5 l\u00e6re mer om hvordan varmen som kommer med Golfstr\u00f8mmen dannes. P\u00e5 vei hjemover igjen studeres fiskearter som lever i oksygenfattig vann i Benguelastr\u00f8mmen utenfor vestkysten av Afrika.\u00a0 \nTil og med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA benytter toktet til \u00e5 samle inn informasjon om solstr\u00e5lene. Filmteam fra NRK og BBC skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 toktet. \n\u00a0\n\n\n\n \n*Forskningsfart\u00f8yet \"G.O. Sars\" legger ut p\u00e5 det seks m\u00e5neders lange toktet 15. november. \nFoto: Erik Olsen*\n\n## Fokus p\u00e5 fronter\n\nMens aktiviteten i s\u00f8r er konsentrert rundt et stort prosjekt, omfatter Havforskningsinstituttets polar\u00e5rsaktivitet i nord flere mindre prosjekter.\n\nEt av dem tar for seg hva som skjer i fronter hvor kaldt og varmt vann m\u00f8tes. Prosjektet er en del av et internasjonalt samarbeid som heter Ecosystem Studies of Subarctic and Arctic Regions (ESSAR), med bidrag fra 16 land. Den norske biten av dette samarbeidet kalles NESSAR.\u00a0 Frontene mellom varmt og kaldt vann opptrer som sperrer for utbredelsen av mange arter og resulterer i at \u00f8kosystemene i kalde og varme vannmasser er helt forskjellige. Selve frontomr\u00e5dene er veldig produktive og er viktige beiteomr\u00e5der for arter som sild og kolmule i Norskehavet og lodde i Barentshavet. Forskere ved Havforskningsinstituttet har v\u00e6rt ute p\u00e5 to tokt i 2007 og har planlagt ytterligere to tokt i 2008 for \u00e5 studere n\u00e6rmere hva som skjer i disse frontene.\n\n\n\n \n*S\u00f8rishavet er kjent for kulde og mye vind og sj\u00f8. \nFoto: Hector Pe\u00f1a*\n\n## Bunnvann\n\nHavforskningsinstituttet er ogs\u00e5 med p\u00e5 prosjektet \"Bipolar Atlantic Termohaline Circulation\" (BIAC). Det skal unders\u00f8ke hvordan det tyngste bunnvannet i Arktis og Antarktis dannes. Sj\u00f8vannet fryser til is og det danner seg kaldt saltholdig bunnvann \u00f8st i Barentshavet, over de grunne omr\u00e5dene vest av Novaja Semlja. Bunnvannet str\u00f8mmer ut av Barentshavet i \u00f8st og inn i Polhavet, og kan n\u00e5 ned til store dyp. Produksjon av tungt bunnvann er viktig for den storskala sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Fordi utstr\u00f8mming av vann \u00f8st i Barentshavet m\u00e5 erstattes av innstr\u00f8mmende vann i vest, kan produksjonen ogs\u00e5 ha betydning for klimasituasjonen lenger vest i Barentshavet. I september var folk fra Havforskningsinstituttet p\u00e5 tokt med et russisk forskningsfart\u00f8y for \u00e5 sette ut fem str\u00f8mm\u00e5lere mellom Novaja Semlja og Frans Josefs land. I ett \u00e5r skal str\u00f8mm\u00e5lerne samle ny informasjon om havstr\u00f8mmene \u00f8st i Barentshavet.\n\n## Satellitt-sel\n\nMange arter av marine pattedyr oppholder seg langt til havs storparten av livet, og mye av denne tiden i neddykket tilstand. Arter i polare str\u00f8k er relativt lite studert siden det er vanskelig \u00e5 operere under det polare isdekket.\n\nEn ny type satellittsender har sensorer som logger informasjon om temperatur, saltholdighet og trykk. Prosjektet Marine Mammals Exploring the Oceans Pole to Pole (MEOP) skal bruke disse senderne p\u00e5 dypt-dykkende selarter for \u00e5 studere deres vandringsm\u00f8nster, atferd og habitatutnyttelse i polare omr\u00e5der. Samtidig vil selene samle inn oseanografiske data fra omr\u00e5der som er relativt utilgjengelige, men viktig for modellering av klima og havstr\u00f8mmer.\n\n## Havstr\u00f8mmer\n\nIntegrated Arctic Ocean Observing System (IAOOS) inng\u00e5r som en del av et stort internasjonalt program for overv\u00e5king av Arktis. IAOOS Norge fokuserer p\u00e5 prosesser knyttet til det innstr\u00f8mmende atlantiske vannet og utstr\u00f8mning av polart vann. Havforskningsinstituttets rolle vil v\u00e6re knyttet til unders\u00f8kelser av hvordan det atlantiske vannet endrer egenskap p\u00e5 sin vei inn i Arktis, og spesielt prosesser knyttet til delingen av den norske atlanterhavsstr\u00f8mmen. Dette har stor betydning b\u00e5de for det lokale klimaet i Barentshavet, og for den totale varmetransporten inn i Arktis.\n\nHavforskningsinstituttet kommer med nettsider om aktiviteten i Antarktis og Arktis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be0a5e14-b654-4913-a891-a6b79581f485"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Blindeforbundet-Skandalost-rot-med-TT-systemet-196991b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:37:47Z", "text": "# Blindeforbundet: Skandal\u00f8st rot med TT-systemet\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:06\n\nPublisert: 03.jan.2011 14:34\n\n \n - \n \n Aage Auby i Blindeforbundet er en av mange som har blitt rammet av rotet rundt ny TT-ordning i Oslo. FOTO: BLINDEFORBUNDET \n\nKommunen f\u00e5r kort i retur, og ny samkj\u00f8ring gir lenger reisetid for funksjonshemmede.\n\nI Oslo er det 17.000 personer som bruker TT-tjenesten \u2013 der brukere f\u00e5r transport for \u00e5 komme seg til jobb, skole, n\u00f8dvendige \u00e6rend eller sosiale sammenkomster.\n\nFra nytt\u00e5r er det et eget kj\u00f8rekontor i Oslo som styrer transportene mellom hjem og skole/jobb. N\u00e5 skal flere brukere bli kj\u00f8rt i samme transport, noe som f\u00f8rer til at det tar lenger tid for folk \u00e5 komme seg dit de skal.\n\n**\u2014 Det er skandal\u00f8st det de s\u00e5 langt har kommet opp med. De yter ikke den servicen de har sagt de skal gj\u00f8re, sier informasjonsleder Kristin Ruud i Blindeforbundet.**\n\n## Sprengt p\u00e5 telefon\n\nMange av medlemmene deres har f\u00e5tt f\u00f8le omleggingen p\u00e5 kroppen, i form av at turen til jobb og skole tar lenger tid enn f\u00f8r, eller at de rett og slett ikke vet n\u00e5r transporten dukker opp.\n\nAage Auby jobber ogs\u00e5 for Blindeforbundet, og han er minst like oppgitt over servicen fra det nye kj\u00f8rekontoret. **Mandag morgen brukte han en og en halv time fra Holmen i Oslo til jobben i sentrum, en reise som f\u00f8r jul tok ham et kvarter. Turen er p\u00e5 seks kilometer.**\n\n\u2014 Jeg ringte det nye kj\u00f8rekontoret p\u00e5 tirsdag, og fikk bestilt. De skulle ringe meg tilbake dagen etter og fortelle meg n\u00e5r jeg ville bli hentet i dag, men jeg h\u00f8rte aldri noe. Jeg ringte tilbake p\u00e5 torsdag, og traff en fyr som sa at det ante han ikke, forteller Auby.\n\nIf\u00f8lge en brosjyre fra kommunen skulle kontoret v\u00e6re oppe alle dager, s\u00e5 Auby pr\u00f8vde igjen i g\u00e5r, s\u00f8ndag:\n\n**- Da var kontoret stengt. Jeg har fors\u00f8kt i hele dag \u00e5 f\u00e5 kontakt med kj\u00f8rekontoret, men der kommer jeg ikke gjennom p\u00e5 telefon, forteller han.**\n\nHeller ikke Aftenposten.no f\u00e5r svar p\u00e5 kj\u00f8rekontoret, som drives av det svenske selskapet Samres.\n\n## Fritt taxivalg\n\nN\u00e5 er det ikke lenger Oslo Taxi som har monopol p\u00e5 TT-transportene ved s\u00e5kalte fritidsreiser. Brukerne har derfor f\u00e5tt tilsendt nye kort f\u00f8r \u00e5rsskiftet, men heller ikke dette har g\u00e5tt smertefritt:\n\n**Aftenposten har blitt kontaktet av flere som fortsatt ikke har f\u00e5tt det nye TT-kortet. Det gamle kortet er n\u00e5 sperret for bruk, og de m\u00e5 derfor legge ut for reisene sine selv, og s\u00e5 f\u00e5 dem refundert.**\n\n\u2014 Jeg kan bekrefte at vi har f\u00e5tt en del telefoner fra kunder om dette, sier kommunikasjonssjef Lars Dolva i Oslo Taxi til Aftenposten.no.\n\n## Kommunen beklager\n\nIf\u00f8lge prosjektleder Hedda Aas i Oslo kommune har de f\u00e5tt en del av de nye TT-kortene som ble sendt ut, i retur. Rundt 200 kort skal ha kommet tilbake til etaten, i stedet for \u00e5 n\u00e5 brukerens postkasse.\n\n**- 16.922 brukere har f\u00e5tt tilsendt kort, men vi f\u00e5r en del i retur p\u00e5 grunn av mangelfulle adresser. Vi f\u00f8lger opp dette fortl\u00f8pende ved hjelp av Folkeregisteret, sier Aas til Aftenposten.no.**\n\nKommunen har satt som m\u00e5l at ingen skal f\u00e5 mer enn 15 minutter ekstra reisetid med det nye systemet for samkj\u00f8ring.\n\n\u2014 Vi har hatt noen innkj\u00f8ringsproblemer, og noen brukere har meldt fra til oss at de har m\u00e5ttet vente lenger enn det. Men vi holder p\u00e5 m\u00e5lsetningen, og har ogs\u00e5 en kontrakt med leverand\u00f8ren hvor kvaliteten p\u00e5 tjenesten er definert. Dette vil vi f\u00f8lge opp, sier Aas.\n\nHun beklager ogs\u00e5 at det var feil i en brosjyre om ordningen som ble sendt ut f\u00f8r nytt\u00e5r, der \u00e5pningstiden til kj\u00f8rekontoret ikke var korrekt.\n\nHer er den informasjonen kommunen la ut i dag om situasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc7c7a6-26e3-4196-9301-cc73850a8df7"} +{"url": "https://www.klubben.no/tips/pakketilbud/forhandlere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:24Z", "text": "## **Vil du bli forhandler?** \n\u00a0\n\n\u00d8nsker du \u00e5 **videreselge** v\u00e5re varer? Ta kontakt med Klubben AS p\u00e5 telefon: 62 95 06 10 eller e-post: **firstname.lastname@example.org** og f\u00e5 egen forhandlerlogin med **spesialpriser**.\n\n\u00a0\nI dag har vi forhandlere i **sv\u00f8mmehaller, sportsbutikker, bandagister, apotek, fysioterapeuter** m.fl. Vi har **gode priser og stort utvalg**. \n\u00a0\n\nSv\u00f8mmehallene har egne nettsider **her**. Nedenfor finner du et utvalg av de mest popul\u00e6re merkevarene for videresalg\u00a0som\u00a0**Zoggs, Speedo, Airex, Reebok, Gymnic, Kin-ball, Speedminton** m.fl. V\u00e5re **egenproduserte varer** er ogs\u00e5 sv\u00e6rt popul\u00e6re for videresalg: feks. **treningsstrikker, hoppetau, rokkeringer, markeringsvester, markeringskjegler, baller, badet\u00f8y** osv.\n\n\u00a0\nHos oss er det **enkelt \u00e5 v\u00e6re forhandler**. Registrer ditt firma **her**. Husk \u00e5 velge Bedrift/Offentlig \u00f8verst.\n\n\u00a0\nDa kan du enten:\nSende en foresp\u00f8rsel til e-post: **email@example.com**\u00a0 og be om at du godekjennes som forhandler. Du vil f\u00e5 en rask tilbakemelding. Du kan ogs\u00e5 ringe oss p\u00e5 telefon: **62 95 06 10**.\n\n\u00a0\nDu kan handle f\u00f8rst og **skrive i \"melding til salgsavdelingen\"** **at du \u00f8nsker \u00e5 bli forhandler/videreselge v\u00e5re varer**. Da vil rabatten p\u00e5 disse varene bli lagt inn etterp\u00e5. OBS\\! Velg da faktura og ikke betal med VISA/Masterkort.\n\n\u00a0\nUansett framgangsm\u00e5te vil det st\u00e5 f\u00f8r og n\u00e5 priser p\u00e5 alle varer neste gang du logger deg p\u00e5 www.klubben.no. N\u00e5prisene er dine forhandlerpriser. Alle priser er inklusive mva. Dette kan du skru av i \u00f8verst linje om du \u00f8nsker.\n\n\u00a0\n**Velkommen som forhandler\\!**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25dc54e3-2452-4dab-b969-a0ea7ef1cafc"} +{"url": "http://russ.no/russen-i-vadso-vil-gjerne-ha-mer-seksualundervisning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:59Z", "text": "\n\n\n26\\. oktober 2015 av Lars G\n\n# Vil gjerne ha mer seksualundervisning\n\nFor f\u00f8rste gang siden 2005 er ikke Finnmark p\u00e5 klamydiatoppen her i landet, men skal man tro elevene p\u00e5 **Vads\u00f8 VGS** kommer ikke dette av god informasjon fra skolene. Avisa **Finnmarken** stakk forrige uke innom skolen, hvor avgangselevene ikke en gang kan huske \u00e5 ha hatt seksualundervisning p\u00e5 skolen.\n\n*\u2013 N\u00e5 har vel de fleste ganske grei kontroll p\u00e5 hvordan man skal holde seg beskyttet mot sykdommer, men det hender at jeg lurer p\u00e5 ting, som jeg m\u00e5 s\u00f8ke opp p\u00e5 nettet,* sier en av jentene som blir intervjuet av lokalavisa.\n\nElevene som skal v\u00e6re russ til v\u00e5ren har god oversikt over hvilke tilbud de kan benytte seg av, og n\u00e5r de kan gj\u00f8re det, skriver avisa.\n\nSkolen f\u00e5r bes\u00f8k av helses\u00f8ster hver tirsdag, og da kan elevene f\u00e5 hjelp og r\u00e5dgivning p\u00e5 skolen.\n\n*\u2013 Det er vel mulig \u00e5 opps\u00f8ke helsestasjonen ellers i uka,* sier Jan Rune Aronsen.\n\nBortsett fra ett kapittel i naturfag p\u00e5 ungdomsskolen har ingen av elevene **Finnmarken** snakker med f\u00e5tt noen form for informasjon eller undervisning fra skolen.\n\nGjengen rundt bordet\u00a0mener ogs\u00e5 at prevensjon er et ansvar som guttene b\u00f8r ta. Ei av jentene jobber p\u00e5 butikk, og opplever til stadighet av kundene er flaue over \u00e5 kj\u00f8pe prevensjon. Ungdommene er ikke i tvil om at slike holdninger bidrar til at folk f\u00e5r kj\u00f8nnssykdommer.\n\n*\u2013 N\u00e5r folk er s\u00e5 flaue over \u00e5 kj\u00f8pe prevensjon, s\u00e5 kan det vel hende at de lar v\u00e6re \u00e5 bruke det i det hele tatt,* sier Ingvild Ittelin, som legger til at\u00a0russen planlegger et informasjonsm\u00f8te f\u00f8r de skal p\u00e5 russetreff.\n\n\u00a0\n\n26\\. oktober 2015 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4551309-1f71-4cc6-be56-b026f37f074d"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article421130.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:40Z", "text": "# Konkurranse:\n\n## Vi har trukket fem vinnere\n\n### Vi har trukket fem heldige vinnere som f\u00e5r hver sin gavepakke.\n\n\n\nJanicke Leiren,\n\nPublisert 23.2.09\n\n\n\n \n**Vi gratulerer:**\n\nSilje Bithammer, Troms\u00f8\n\nMarit Lindquist, Halden\n\nLene Steensen, Fana\n\nSiri Marie Omdal, Egersund\n\nGry Hanche-Olsen, Molde\n\nmed hver sin gavepakke som best\u00e5r av:\n\n\\- En CD med Thorbj\u00f8rn Egners \u00abKlatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen\u00bb\n\n\\- En lydbok med Anne Cath. Vestlys \u00abLillebror og Knerten\u00bb.\n\nPremien er levert av Barneselskapet og har en verdi p\u00e5 kr 357 per gavepakke.\n\n\n\n \n**\u00abKlatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen\u00bb**\n\nThorbj\u00f8rn Egners \u00abKlatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen\u00bber en CD med alle sangene slik de ble spilt inn for \u00abBarnetimen for de minste\u00bb. Heftet inneholder sangtekstene og illustrasjoner fra bokas f\u00f8rsteutgave. Aldersgruppe 3-6 \u00e5r.\n\n\n\n \n**\u00abLillebror og Knerten\u00bb**\n\nEn lydbok basert p\u00e5 den f\u00f8rste boken om \u00abLillebror og hans helt spesielle venn - Knerten\\!\u00bb\n\n\u00abI denne lydboken blir du kjent med en Lillebror f\u00f8rst, s\u00e5 \u00e9n til. Lillebror er en litt ensom gutt, og synes de voksne er s\u00e5 travle og kjedelige som ikke har tid til \u00e5 leke med han. Mor er butikkdame og storebror Phillip g\u00e5r p\u00e5 skolen. Akkurat n\u00e5r Lillebror er ferdig med \u00e5 snekre et spisst, lite, rart hus, ser han bort p\u00e5 noen grener. En av r\u00f8ttene ser ut som et lite menneske med b\u00e5de armer og ben og et lite hode. \"Det er nok deg som bor i dette huset, Knerten\", sier Lillebror.\u00bb\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fdc7f51-e3b2-4eb7-849a-52ba710bdff3"} +{"url": "http://www.dinside.no/mobil/denne-er-essensiell-for-iphone-brukere/61530690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "\n\n# Denne er essensiell for iPhone-brukere\n\nFilutforsker med iCloud-st\u00f8tte.\n\n23\\. januar 2012 kl. 13.28\n\nDel p\u00e5 Facebook\n Thomas Marynowski \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\niOS er kanskje ikke verdens mest fleksible operativsystem, men mange pr\u00f8ver \u00e5 utvide funksjonaliteten, f\u00f8rst og fremst gjennom apper.\n\nFor dem som er opptatt av filbehandling p\u00e5 tradisjonelt vis, har vi for eksempel n\u00e5 QuasiDisk, en veldig smart filutforsker som lar deg kopiere over og h\u00e5ndtere de fleste filtypene p\u00e5 din iPhone, iPod Touch eller iPad. Dermed kan du bruke i-enheten som n\u00e6rmest som en ekstern disk.\n\n### Bred st\u00f8tte\n\nDiverse Microsoft-filformater, PDF, HTML og Apple-formater kan vises direkte, samt de fleste relevante formater for bilder, video og musikk. Appen finner ogs\u00e5 aktuelle tredjepartsapplikasjoner hvis det m\u00f8ter p\u00e5 et format det ikke st\u00f8tter.\n\n### Enkel synkronisering\n\nDet mest interessante er imidlertid at filer kan synkroniseres over \\>iCloud, og p\u00e5 den m\u00e5ten automatisk bli tilgjengelig p\u00e5 flere enheter. Du kan ogs\u00e5 starte en innebygd FTP-server for \u00e5 overf\u00f8re filer til enhetene tr\u00e5dl\u00f8st, eller via fildelingsfunksjonen i iTunes:\n\n\n\n \nDu kan opprette flere mapper, slette filer, klippe, kopiere og lime direkte i appen.\n\nDet hele virker fleksibelt og enkelt \u00e5 bruke, og vi kan tenke oss at veldig mange som \u00f8nsker mer kontroll p\u00e5 filene p\u00e5 Apple-enheten vil v\u00e6re glade for programmet.\n\nDet koster 14 kroner, og du finner mer informasjon p\u00e5 iTunes.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9df973d5-efa5-497b-9d83-becdd2bc71b1"} +{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2014/02/valentines-dag-goodie-sommerfugl.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag den 9. februar 2014\n\n### Valentinsdag goodie bag sommerfugl / Valentine's Day Goodie Bag Butterfly\n\nHer er en lille id\u00e9 til en goodie-bag til din valentine: En click-selv pose af cellofan eller lignende, en klemme, et par rulle-\u00f8jne, lidt snor, selvkl\u00e6bende hjerter - og naturligvis lidt l\u00e6kkert til \"vingerne\".\u00a0\n\n \nHere is a small idea for a goodie bag for your valentine: A self-sealing bag cellophane bag, etc., a peg, a pair of rolling eyes, a bit of string, self-adhesive hearts - and, of course, something yummy for the \"wings\".\n\n \n\n\n \n\n\n \n Indsendt af \n\n#### 10 kommentarer:\n1. \n \n Ustvarjalni utrinki Tamara P.9. februar 2014 kl. 20.20\n \n Fantastic idea \n love it \n hugs Tamara\n \n 1. \n \n \n Hi Tamara, \n \n Great to hear from you again - thanks for the visit\\! \n Have a wonderful day. \n Hugs, \n Helle \n ANIYA10. februar 2014 kl. 09.04\n \n Original. J'aime beaucoup\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts11. februar 2014 kl. 06.10\n \n Merci beaucoup, ANYA\\! \n \n Bonne journ\u00e9e ...\n \n4. \n \n creativejewishmom/sara10. februar 2014 kl. 21.42\n \n Love this\\! great to see you back on craft schooling Sunday\\!\n \n 1. \n \n \n Hi Sara, \n \n Thanks for your nice comment. Always love to visit your very inspiring blog. Great to see Craft Schooling Sunday \"back on track\". \n \n A nice day to you and your family,\n \n5. \n \n handmade by amalia16. februar 2014 kl. 07.53\n \n this is such a sweet idea - I'm going to try it \n thanks for sharing\\! \n xo \n \n \n dkny16. februar 2014 kl. 21.20\n \n where can you get the adorable clothespins?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47010319-9164-4993-a91e-f8bc98bd8b7f"} +{"url": "http://hihm.no/bibliotek/forskerservice/databaser/gyldendal-rettsdata-kommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:05Z", "text": "# Gyldendal Rettsdata (kommune)\n\nTilgang til rettskilder, lovfortolkninger og relevante lovkommentarer. Omr\u00e5der som dekkes, er forvaltningsrett, arbeidsforhold, HMS, helse- og omsorgsrett, oppvekst og skole, kultur m.m. \nEn rekke b\u00f8ker ligger tilgjengelig i fulltekst. \nTilgang: P\u00e5 campus kommer du rett inn \u2013 klikk p\u00e5 boksen \u00abIP-tilgang\u00bb til h\u00f8yre p\u00e5 siden. Innlogging fra andre steder krever at du registrerer deg og bruker stud.hihm.no som e-postadresse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5bb6d1f-ac3b-49dd-8aab-ca2f31749368"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/hjem-o-husholdning/sikkerhet/alarmsystem/hengelaser/hengelas-60-mm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:01Z", "text": "# Hengel\u00e5s 60 mm\n\nForkrommet hengel\u00e5s med st\u00e5lb\u00f8yle og rustfri l\u00e5skonstruksjon.\n\nMed krombelagt st\u00e5lb\u00f8yle og rustfri l\u00e5skonstruksjon. Bredde 60 mm. Vekt 380 g. Leveres med tre n\u00f8kler.\n\n# Hengel\u00e5s 60 mm\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a098c9b6-fab2-4e78-adf2-39a1119e7f29"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/304376-Notater+-+noen+som+bruker+dem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:21Z", "text": "# Notater - noen som bruker dem?\n\nSkjult ID med pseudonym Egentlig. ma. 12 april 2010 20:06 \n\nIstedet for \u00e5 sette gule hjerter som 'huskelapper', valgte jeg for en tid tilbake \u00e5 skrive et par stikkord under Notat i profilen til vedkommende. \n \nMen problemet med Notat, er at du jo m\u00e5 \u00e5pne vedkommendes profil for \u00e5 lese dette notatet igjen\\! Jeg skulle \u00f8nske det gikk an \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 listen over profiler man har notert noe i, og \u00e5pne disse ved \u00e5 klikke p\u00e5 Notat for den profilen, og dermed KUN lese notatet p\u00e5 den personen. For det er ikke alltid man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 den oppmerksomheten det er \u00e5 vise at man har v\u00e6rt innom profilen. Ser egentlig ikke helt vitsen med Notat-siden som det er n\u00e5. \n \nSiden man n\u00e5 uansett m\u00e5 \u00e5pne profilen for \u00e5 lese notatet, og vedkommende ser at man har v\u00e6rt innom, s\u00e5 kunne man jo da like gjerne g\u00e5 inn og se igjennom hele profilen, og dermed gj\u00f8re seg opp det inntrykket man vel brukte Notat til \u00e5 huske. Ihvertfall slik jeg brukte Notat. Jeg kunne skrive noe s\u00e5nt som \"Veldig interessant jente, og vi har \\[disse tingene\\] felles, men hun r\u00f8yker\". Hadde jeg kunnet lest det notatet uten \u00e5 \u00e5pne profilen hadde det hatt en misjon, for da kunne jeg dermed f\u00e5 en 'p\u00e5minnelse' om denne personen uten \u00e5 g\u00e5 innom profilen. \n \nJeg vet ikke jeg.... noen som skj\u00f8nner hva jeg snakker om? Enig/uenig?\n\nJeg har brukt notater veldig aktivt tidligere, rett og slett fordi jeg har v\u00e6rt s\u00e6rdeles sparsom p\u00e5 hjertene. \nPraktisk \u00e5 kunne skrive inn navnet p\u00e5 vedkommende og et par stikkord. \nJeg har ogs\u00e5 markert kamerater og br\u00f8dre til gutter jeg har m\u00f8tt herfra.\n\n (kvinne 27 \u00e5r fra Oslo) ma. 12 april 2010 20:09 Privat melding \nJeg er forresten helt enig med deg\\! Det burde v\u00e6rt mulig \u00e5 \u00e5pne notatet uten \u00e5 \u00e5pne profilen:)\n\nJeg skj\u00f8nner hva du snakker om. Men jeg har vel i l\u00f8pet av de tre \u00e5rene som jeg har v\u00e6rt her, aldri brukt notatsiden selv. \nMen til spm ditt er jeg enig at det burde v\u00e6re mulig \u00e5 lese evnt. notater uten \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 vedkommendes profil igjen. \nJeg mistenker nok at noen har hatt notater p\u00e5 meg, da jeg mang en gang har f\u00e5tt et hjerte uten noe mer lyd fra seg. \nOg jeg ser senere at de har v\u00e6rt innom igjen, uten noen lyd igjen. For meg er det merkelig oppf\u00f8rsel, men folk m\u00e5 jo f\u00e5 gj\u00f8re som de vil selvsagt. \nSkriv en mail til sukker da vel.. Kansskje de kan gj\u00f8re noen endringer.\n\nSkjult ID med pseudonym Kosegutt ma. 12 april 2010 21:40 \n\nEr helt enig med dere, det burde v\u00e6rt mulig \u00e5 lese notater uten at det ble registrert som at man har v\u00e6rt p\u00e5 profilen til noen. Jeg var ikke klar over dette, men kommer selvf\u00f8lgelig ikke til \u00e5 bruke notater n\u00e5 n\u00e5r jeg ble gjort oppmerksom p\u00e5 problemet.\n\nSkjult ID med pseudonym vesla ti. 13 april 2010 14:40 \n\nEnig\\!\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 13 april 2010 18:29 \n\nProblemet med notatene er n\u00e5r du tror du skriver et notat, s\u00e5 sender du en melding i stedet for...\n\nSkjult ID med pseudonym mann37-xx ti. 13 april 2010 20:55 \n\nJeg bruker notater som hjelp til \u00e5 huske profilinnehavere; \n \n1\\) jeg har funnet ut det ikke er noe poeng i \u00e5 bruke mer tid p\u00e5; \n2\\) jeg har f\u00e5tt kontaktdata til (navn, tlf nr, e-post mv), \n3\\) jeg har datet, eller \n4\\) jeg har hatt sex med. \n \nJeg synes notatfunksjonen er veldig praktisk og at det ikke gj\u00f8r noe fra eller til at profilinnehaver ser at jeg er inne p\u00e5 profilen. \n \nNotatene kan v\u00e6re av typen: \"Traff henne p\u00e5 xxx onsdag 13. april 2010. Hun var alt for feit. Ikke date henne igjen\" \n \neller; \n \n\"hadde sex med henne 13. april 2010. Hun var deilig og god i sengen, pul henne gjerne igjen\". \n \n... og tilsvarende.\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 ti. 13 april 2010 21:01 \n\n@mann37-xx \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8bb18e8-e37f-42e4-bd24-f5dfae80b416"} +{"url": "http://tsf.fo/news-volvo+kring+foroyar+2015+kunningarfundur.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "\n\n# Volvo Kring F\u00f8royar 2015 - kunningarfundur\n\nKunningarfundur um Volvo Kring F\u00f8royar ver\u00f0ur \u00ed Eystursk\u00falanum 21. juli kl. 20, og ikki sum fyrr l\u00fdst kl. 18.\n\nVit gj\u00f8gnumganga allar ruturnar, har\u00edmillum\u00a0KOM og f\u00f8raratroyggjuna, sum \u00ed \u00e1r ver\u00f0ur gul.\n\nGeyr Gilsteinsson ver\u00f0ur d\u00f3mari \u00ed elitub\u00f3lkinum, og J\u00f3han Jacobsen hj\u00e1 unglingum og motionistum.\n\nNB\\! Ta\u00f0 er eitt krav at tit hava lyktir vi\u00f0 teir dagar vit koyra \u00edgj\u00f8gnum tunnlar. Ein f\u00e6r ikki loyvi at starta um ein ikki hevur lyktir.\n\nInformation meeting about Volvo Kring F\u00f8royar will be on Thuesday 21th of July in Eystursk\u00falin. The meeting will start at 20.00.\n\nWe\u00b4ll discuss all the stages, KOM and the yellow jersey.\n\nGeyr Gilsteinsson will be the \"boss\" for the open group and J\u00f3han Jacobsen for juniors and masters.\n\nNB\\! You have to remember til have lights on your bike on those days that we\u00b4re riding through tunnels. You will not be allowed to start if you don\u00b4t have lights on the bike.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72147ca6-86e5-450a-8754-aa3028ce9e62"} +{"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2009_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:41Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag, februar 28, 2009\n\n### Den som elsker vil erfare Den Elskede, del 1\n\n \n\n \n62 \u00e5r gammel, i 1577, fem \u00e5r f\u00f8r sin d\u00f8d, skriver Teresa av Avila *Den indre borg.* Boken handler om syv boliger, og om reisen fra den f\u00f8rste boligen der egoismen r\u00e5r grunnen, til den syvende, hvor en bor i Guds n\u00e6rv\u00e6r. I den indre boligen finnes en grunn s\u00e5 fast at jeg kan senke skuldrene og la all min streben etter anerkjennelse og lovord fare. Hvilken bolig er det Teresa av Avila snakker om? Sjelen.\n\nBoken handler om et sentralt begrep i den kristne tro: *metanoia.* Det oversettes med *omvendelse.* Men gjennom Teresa av Avila f\u00e5r vi se at metanoia er mye mer enn \u00e5 angre sine synder, og be om tilgivelse.\n\nBefriende skriver Teresa av Avila om helliggj\u00f8relsens vei, en prosess i en langsom, trinnvis utvikling hvor vi ikke f\u00e5r alt p\u00e5 en gang og at det ikke kreves fullkommenhet fra begynnelsen av. Jeg tror mange med meg opplever hennes undervisning om at evangeliets krav (oj finnes de da?) ikke umiddelbart trenger \u00e5 bli oppfylt i hele sitt omfang, men at man gjennom \u00c5ndens hjelp g\u00e5r troens vei skritt for skritt, er befriende. Og for \u00e5 bli i billedbruken til Teresa av Avila: fra bolig til bolig.\n\nDet disse boligene l\u00e6rer oss er at vi m\u00e5 *vandre videre.*\n\nMen det er et vesentlig ***men*** i denne sammenhengen. Vi m\u00e5 bli i de boligene hvor \u00c5nden ber oss \u00e5 bli boende, inntil det er tid til \u00e5 flytte\\!\n\nDette er for meg en stadig tilbakevendende lekse.\n\nOverfladiskheten preger nemlig v\u00e5r tid.\n\nAlt skal g\u00e5 s\u00e5 fort, ogs\u00e5 de \u00e5ndelige prosessene vi er inne i. Dermed blir slitasjen s\u00e5 enormt stor. Maset etter nye opplevelser, den aldri hvilende troen.\n\nJeg m\u00f8ter stadig disse med h\u00f8ye skuldre. Med overfladisk pust. Med kvelningsfornemmelsene.\n\n\"Den som elsker vil erfare Den Elskede,\" sier Teresa av Avila.\n\nHun peker likevel p\u00e5 at kj\u00e6rlighet er mer enn erfaring, og at den som bare s\u00f8ker opplevelser kj\u00f8rer seg fast i seg selv og mister Den Elskede av syne. For Teresa av Avila er erfaringens funksjon \u00e5 befri meg fra meg selv, slik at jeg blir mindre \"jeg\" og mer \"Du\".\n\n11:37 a.m. 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Den hellige veien, Den indre borg, helliggj\u00f8relse, Teresa av Avila \n\n \n### En tid til \u00e5 sy fragmentene sammen, slik at jeg kan bli treet ved de rinnende bekker\n\n \n\n \nDet er stadig noe nytt \u00e5 l\u00e6re n\u00e5r man er sammen med Herren Jesus. For egen del vender jeg stadig tilbake til ordene fra Forkynneren 3, om at \"alt har sin tid.\" Det er kanskje det bibelavsnittet jeg har lest flest ganger de siste \u00e5rene. I g\u00e5r, ble jeg sittende med Bibelen p\u00e5 fanget, og meditere over vers syv:\n\n\"det er en tid til \u00e5 rive i stykker og det er en tid til \u00e5 sy sammen ...\"\n\nOg det var s\u00e6rlig den siste delen av dette verset, som fanget min oppmerksomhet. \"En tid til \u00e5 sy sammen...\" I det siste har jeg oppdaget noen tr\u00e5der i livsveven min, som jeg ser er der for \u00e5 tjene en bestemt hensikt. De har v\u00e6rt l\u00f8se tr\u00e5der, men n\u00e5 ser jeg mer hvordan Veveren bruker disse tr\u00e5dene til \u00e5 sette farge til bildet. Og n\u00e5 ser det ut til at det er en tid for \u00e5 sy ting sammen. Fragmenter blir til et hele.\n\nS\u00e5 oppdaget jeg dette bildet, av det store treet og det lille.\n\nDet ble s\u00e5 talende for meg. Det lille treet st\u00e5r i skyggen av det store.\n\nDer vil jeg v\u00e6re. \"Den som sitter i Den H\u00f8yestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge.\" (Salme 91,1)\n\nJeg kjenner at det er omr\u00e5der av mitt liv, hvor jeg m\u00e5 slippe \u00c5nden enda mer til. For tiden er jeg inne i en fase hvor Gud konfronterer meg med sider av mitt liv, hvor jeg trenger en djupere legedom. Og jeg kjenner jeg trenger \u00e5 gi Ham tid til \u00e5 utf\u00f8re det Han skal.\n\nJeg har sett at det er noe som m\u00e5 sys sammen. Det er ulike erfaringer, som hver p\u00e5 sin kant har betydd mye, men som adskilt f\u00f8rt til at jeg ikke har opplevd fylden av det Gud vil gj\u00f8re. N\u00e5 trenger jeg hjelp til \u00e5 se hvordan disse ulike fragmenterte erfaringene kan sys sammen med de andre, og gj\u00f8re at bildet trer tydeligere frem. Bildet blir ikke ferdig f\u00f8r jeg er hjemme hos Herren, for Den store veveren vever sine tr\u00e5der helt til skyttelen er stille, og bildet kan skj\u00e6res l\u00f8s fra rammen.\n\nJeg trenger hjelp av Veveren til \u00e5 sy dette sammen, og jeg tror ogs\u00e5 jeg trenger \u00e5 snakke med min \u00e5ndelige veileder for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 se hvordan en del av dette henger sammen, for mitt eget livs vedkommende. Det er ikke alltid at vi ser dette like klart alene.\n\n*\"Velsignet v\u00e6re den mann som stoler p\u00e5 Herren, og lar Herren v\u00e6re sin tillit. Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter r\u00f8ttene ut ved en bekk. Det frykter ikke n\u00e5r heten kommer, alltid har det gr\u00f8nne blad. Det s\u00f8rger ikke i t\u00f8rre \u00e5r og holder ikke opp med \u00e5 b\u00e6re frukt.\" (Jer 17,7-8)*\n\n12:19 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## fredag, februar 27, 2009\n\n### Sjikane og ondskapsfulle kommentarer\n\n \n\n \nDe siste dagene har denne bloggen v\u00e6rt utsatt for et r\u00e5kj\u00f8r av en annen verden av sjikane og ondsinnede angrep rettet mot min familie og meg. Samtidig som disse anonyme kommentarene har kommet denne bloggen til del, er ogs\u00e5 v\u00e5r datter utsatt for samme sjikan\u00f8se angrep p\u00e5 sin blogg. I dag skriver Benedicte \u00e5pent om hvordan hun har opplevd dette, og er samtidig \u00e5pen med sin egen sykdom. Jeg beundrer henne for hennes \u00e5penhet, \u00e6rlighet og s\u00e5rbarhet. Jenta v\u00e5r har kjempet hardt for \u00e5 mestre livet i mange, vanskelige \u00e5r. Hun har stor glede av \u00e5 blogge, og skriver om det som opptar henne i hennes hverdag som av og til er mer stabasi\u00f8s enn andres. Jeg synes derfor det b\u00e5de er s\u00e5rt og oppr\u00f8rende at det finnes noen som angriper henne for at hun er \u00e5pen med livet. Kommentarene er ganske lik de jeg selv har f\u00e5tt. Vi har tatt kopi av dem.\n\nAlle disse kommentarene er selvsagt skrevet anonymt. De kjennetegnes av harde utfall mot v\u00e5r familie, de er fulle av sjikane, banneord, ondskapsfulle beskrivelser av familiens kamp mot alvorlig sykdom og direkte hatefulle uttalelser, noen av dem inneholder ogs\u00e5 trussler.\n\nEnkelte har ment at jeg burde la disse kommentarene st\u00e5, slik at folk kunne f\u00e5 se innholdet. De mener at jeg feilbed\u00f8mmer n\u00e5r jeg kaller dette sjikane, og er altfor h\u00e5rs\u00e5r. Dem om det. De har jo heller ikke lest dem. Innholdet av de siste kommentarene har v\u00e6rt av en slik karakter, at de ikke egner seg p\u00e5 trykk noe sted. De har et slikt innhold at de er sv\u00e6rt krenkende, og jeg tror neppe noen ville la slike ting st\u00e5 p\u00e5 trykk noe sted.\n\nDet er interessant \u00e5 merke seg at hatkommentarene har kommet n\u00e5r jeg har skrevet om forholdet mellom Israel og palestina-araberne, abort, j\u00f8der og den nye kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale, s\u00e5kalte \"ekteskaps\"-loven.\n\nJeg har valgt \u00e5 skrive om dette for \u00e5 gi til kjenne at vi ikke kommer til \u00e5 akseptere angrep mot v\u00e5r datter p\u00e5 grunn av hennes sykdom. Det er simpelt, det er feigt og direkte ondskapsfullt. Det er krenkende for henne, og det s\u00e5rer oss som foreldre djupt.\n\nSelvsagt m\u00e5 vi t\u00e5le saklige kommentarer som uttrykker uenighet med v\u00e5rt st\u00e5sted og v\u00e5rt syn. Jeg setter pris p\u00e5 alle som kommenterer, men skulle \u00f8nske at flere v\u00e5get \u00e5 st\u00e5 for sine meninger med fullt navn. Det er altfor lett \u00e5 sitte gjemt bak en datamaskin og angripe andre. \u00c5 bli angrepet for at man sliter med alvorlig sykdom, er \u00e5pen med det, synes jeg ingen burde bli utsatt for. Hverdagene til b\u00e5de meg selv, og v\u00e5r datter er ofte sv\u00e6rt utfordrende, med mange tilbakeslag. Vi er glad for alle oppmuntringer, all forb\u00f8nn og alle som f\u00f8lger bloggene v\u00e5re og kommenterer saklig.\n\nBildet er av Benedicte, tatt denne uka. Vi er kjempeglad i henne, og kjempestolt av at hun v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen med sin sykdom. Jeg har v\u00e6rt nedsl\u00e5tt denne uka av at det finnes mennsker der ute som skriver s\u00e5 ondskapsfulle kommentarer til henne. Selvsagt anonymt. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt tungt \u00e5 f\u00e5 slike ondskapsfulle kommentarer og beskyldninger om egen sykdom. Med hjerterytmeforstyrrelser, stoffskifteproblemer og en diabetes type en, med kraftige f\u00f8linger er dagene vanskelige nok som de er.\n\n6:38 p.m. 15 kommentarer: \n\n Etiketter: Bj\u00f8rn Olav Hansen, blogg, sjikane \n### Hvor lang tid trenger biskop Williamson?\n\n \n\nFlere aviser gjengir n\u00e5 innholdet av et brev biskop Richard Williamson har skrevet til pave Benedikt XVI hvor han \"ber om \u00abtilgivelse framfor Gud\u00bb av alle dem som har f\u00f8lt seg st\u00f8tt av uttalelsene om holocaust. \" Vel og merke: Han ber IKKE om tilgivelse for sine antisemittiske uttalelser, bare om tilgivelse overfor de som m\u00e5tte f\u00f8le seg st\u00f8tt av uttalelsene\\! For den antisemittiske biskopen har uttalt at han \"trenger mer tid til \u00e5 vurdere saken.\" Slik er det n\u00e5r j\u00f8dehatet sitter i marg og bein. Hvor mye mer tid trenger s\u00e5 denne antisemitten f\u00f8r det g\u00e5r opp for ham at seks millioner mennesker ble drept p\u00e5 den mest bestialske m\u00e5te, og hvor lenge tar det f\u00f8r han oppdager at disse menneskene faktisk var j\u00f8der? Har han noensinne opps\u00f8kt konsentrasjonsleirene og d\u00f8dsleirene til nazistene? Romerkirken b\u00f8r vel ha s\u00e5pass penger p\u00e5 bok at de kunne sponse ham med en reise dit? Kanskje det lot seg gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 arrangert personlige m\u00f8ter med noen av de som overlevde dette helvete p\u00e5 jord? Om ikke den romersk-katolske kirke ser seg i stand til \u00e5 f\u00e5 til dette \u00f8konomisk, tror jeg vi alltids skal klare \u00e5 f\u00e5 til en kronerulling for \u00e5 f\u00e5 til dette her i Norge. Vi er jo s\u00e5 flinke til slikt, og dette er det faktisk verd \u00e5 bruke litt penger p\u00e5. Men da m\u00e5 vi ogs\u00e5 s\u00f8rge for at alle de andre romersk-katolske prestene som er med i dette brorskapet, ogs\u00e5 f\u00e5r bli med p\u00e5 samme tur. Som jeg har p\u00e5vist p\u00e5 denne bloggen tidligere, s\u00e5 er det et utbredt j\u00f8dehat i rekkene til SSPX.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n11:32 a.m. 1 kommentar: \n\n Etiketter: antisemittisme, Biskop Richard Williamson, j\u00f8dehat, Pave Benedikt XVI, Romerkirken, SSPX \n\n### Salme 46, en av Sions sanger, til tr\u00f8st. Del 9\n\n \n\n \nEn av de mest tragiske f\u00f8lgende av keiser Konstantins sammenblanding av stat og kirke - et samr\u00f8re som i seg selv er en abnormitet - er den makten som kirken plutselig fikk, i form av h\u00e6r med blanke v\u00e5pen. S\u00e5 oppviser da ogs\u00e5 historien forferdelige grusomheter, gjort i Guds navn. S\u00e5 totalt annerledes enn det budskapet Jesus kom med om \u00e5 elske sine fiender, og hvis disipler kjennetegnes av at de skaper fred. Kirken, som institusjon, slik den fremst\u00e5r som f.eks Romerkirken, har sv\u00e6rt mye \u00e5 svare for p\u00e5 dommens dag. Det st\u00e5r om Den store skj\u00f8gen at hun var \"drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod. Og jeg undret meg storlig da jeg s\u00e5 henne.\" (\u00c5p 17,6) Videre, i \u00c5p 18,24 tales det om Babylon, som m\u00e5 v\u00e6re Rom, og i den sammenheng leser vi: \"I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige og alle dem som er blitt myrdet p\u00e5 jorden.\" Det er nok \u00e5 nevne de titusener av anabaptister som er blitt myrdet med Romerkirkens velsignelse.\n\nKorahs barn s\u00e5 for seg noe i fremtiden. Vers 10 i Salme 46 er profetisk:\n\n\"Han gj\u00f8r ende p\u00e5 krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild.\"\n\nI en av messiasprofetiene hos Jesaja kalles Jesus for \"Fredsfyrste\", jfr Jes 9,6. Hos profeten Sakarja forutsies det at n\u00e5r Messias kommer er han \"saktmodig og rir p\u00e5 et esel, p\u00e5 den unge eselfolen\". (Sak 9,9) N\u00e5r Jesus rir inn i Jerusalem er det en oppfyllelse av denne profetien. Han rir ikke inn p\u00e5 en stor hest, som ville v\u00e6re symbolet for en h\u00e6rf\u00f8rer.\n\nFredsfyrsten kommer\\! Det er nemlig n\u00e5r Jesus kommer igjen og setter sine f\u00f8tter p\u00e5 Oljeberget en dag at Salme 46,10 g\u00e5r i oppfyllelse. Da innledes det Bibelen kaller for 1000 \u00e5rsriket. Da oppfylles ogs\u00e5 profetien i blant annet Jes 2,4:\n\n\"Han skal d\u00f8mme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til ving\u00e5rdskniver. Et folk skal ikke lenger l\u00f8fte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger l\u00e6re \u00e5 f\u00f8re krig.\"\n\nHvilken dag det skal bli\\!\n\nI mellomtiden skal vi som kalles Guds barn v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape fred. Det er nemlig det som kjennetegner de som er Guds barn. Jesus sa det s\u00e5 tydelig:\n\n\"Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn.\" (Matt 5,9)\n\n12:45 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Plutselig sto det to gauper i veien\n\n \n\n \nSent i g\u00e5r kveld hadde min kone og jeg en forunderlig opplevelse. Vi var p\u00e5 vei til Gardermoen via Skreifjella, da vi m\u00e5tte sakne farten p\u00e5 grunn av to gauper som sto midt i veibanen\\!\n\nN\u00e5 har jeg trasket mye i villmark de 50 \u00e5ra jeg har levd, men jeg har aldri sett Gaupe. Gaupa er meget sky, men her sto plutselig to stykker midt i veien. De ble kanskje blendet av lyset fra billyktene, vi s\u00e5 dem helt tydelig. Plutselig bykset de av g\u00e5rde og l\u00f8p det beina kunne b\u00e6re dem. Vi fulgte dem et stykke, i det vi kj\u00f8rte forsiktig bak dem, men s\u00e5 forsvant de oppover steinura i de bratte Skreiberga. Det var virkelig en sus fra villmarka, skal jeg si. Dessverre var det ingen mulighet til \u00e5 fotografere dem, men jeg tror verken kona mi eller jeg glemmer dette synet s\u00e5 lett. Hvilken storsl\u00e5tt naturopplevelse\\!\n\nJeg s\u00e5 etter dem da jeg kj\u00f8rte hjemover, men dessverre, n\u00e5 var de borte. Sporene etter dem oppover steinura var likevel tydelige.\n\nS\u00e5 er min kj\u00e6re elskede kone p\u00e5 vei til Israel. Hun vant en reise dit i forbindelse med en vervekampanje som pinsevennenes Israelsarbeide hadde, for deres medlemsblad Sjibolet. Hun skal v\u00e6re der i 14 dager, noen av dagene ogs\u00e5 i Eilat. Dette har hun virkelig sett fram til, og jeg unner henne feriedagene.\n\nMen jeg savner henne allerede\\! N\u00e5 har vi v\u00e6rt gift siden 1982, men dette er f\u00f8rste gang vi er borte fra hverandre s\u00e5 lenge som 14 dager\\! Vi stortrives i lag, og bruker mye tid sammen. S\u00e5 det kommer til \u00e5 bli veldig stille i huset, og litt utfordrende med tanke p\u00e5 min sykdomstilstand. Men Herren er med, Poirot passer p\u00e5 meg hele tiden, og jeg skal bruke tid sammen med b\u00e5de datteren og s\u00f8nnen v\u00e5r, s\u00e5 det skal g\u00e5 greit. Likevel - det kjennes merkelig ut at hun blir s\u00e5 lenge borte\\!\n\n12:12 a.m. 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Gardermoen, Gaupe, Israel \n\n \n## torsdag, februar 26, 2009\n\n### Baptister i Paraguay satser p\u00e5 oppl\u00e6ring for \u00e5 plante nye menigheter\n\n \n\n \n \n\n \nDet er ikke s\u00e5 ofte vi h\u00f8rer fra Paraguay. Landet som har 5,5 millioner innbyggere og med grenser til Bolivia i nord, Brasil i \u00f8st og Argentina i vest og s\u00f8r, har ca 11.000 baptister. Det skal n\u00e5 satses p\u00e5 \u00e5 utdanne arbeidere som kan starte opp evangelisk arbeid i distriktene. 2. august i \u00e5r starter Baptistkirken i Villa Morra som ligger i landets hovedstad, Asuncion, opp med et seminar for \u00e5 trene evangelister og misjon\u00e6rer. Denne menigheten, som selv er en utsendermenighet for flere misjon\u00e6rer, startet opp et slikt undervisningstilbud allerede i 1994. Dette arbeidet blir n\u00e5 intensivert.\n\nSeminaret vil g\u00e5 over flere dager og deltagerne vil f\u00e5 undervisning i bibelsk l\u00e6re, ekklesiologi, pastoral omsorg, lederskap, ulike kulter og religioner og undervisningen vil bli tilrettelagt p\u00e5 mange praktiske m\u00e5ter. Det legges ogs\u00e5 opp til et eget seminar som omhandler ungdomsarbeid.\n\nSeminardeltagerne vil overnatte i kirken, og seminaret avsluttes med et utadrettet evangelisk m\u00f8te.\n\nBaptistmenigheten i Villa Morra ber om forb\u00f8nn for dette strategiske og viktige seminaret. De h\u00e5per at mange arbeidere vil kunne reise ut i felten og plante nye menigheter, der hvor det ikke finnes noen evangelisk menighet fra f\u00f8r.\n\nBildene viser en gruppe deltagere fra fjor\u00e5rets seminar, og en gruppe fra 1995 som blir transportert til Asuncion fra landdistriktene.\n\n11:34 a.m. 3 kommentarer: \n\n### Bror til Nicky Cruz myrdet av mann han fors\u00f8kte \u00e5 hjelpe\n\n \n\n \nBror til den kjente evangelisten og tidligere gjenglederen, Nicky Cruz (bildet), pastor Francisco Cruz, ble myrdet i forrige uke. Pastor Francisco Cruz (74) arbeidet narkomane i Las Piedras. I forrige uke ble han drept og forlatt i baggasjerommet i en bil, av en mann han pr\u00f8vde \u00e5 hjelpe.\n\nFrancisco Cruz hjalp mer enn 150 narkomane i de fem \u00e5rene han ledet Christian Center i La Roca.\n\nNicky Cruz sier i en kommentar at han og familien tilgir drapsmannen. \"Vi vil tilgi mannen. Gud er rettferdighetens Gud og det er hva vi tror p\u00e5\", sier han.\n\nNicky Cruz fortsetter sitt evangeliseringsarbeide med \u00e5 g\u00e5 gjengmedlemmer, narkomane og storbyungdom for Jesus. Det er bare Guds kj\u00e6rlighet i Kristus som kan overvinne hatet.\n\n10:05 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Salme 46, en av Sions sanger, til tr\u00f8st. Del 9\n\n \n\n \nJeg synes det er interessant at den av Korahs barn som har skrevet denne salmen, omtaler Gud som Jakobs Gud. Det er mer vanlig at Gud omtales i sammenheng med alle de tre patriarkene: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. N\u00e5 er det slik at Gud kalles Jakobs Gud 28 ganger, mens Han omtales som Abrahams Gud 17 ganger, og Isaks Gud 13 ganger. Hvorfor omtales Gud sammen med Jakob flere ganger enn de andre?\n\nJeg har ikke noe fullgodt svar p\u00e5 dette, kanskje noen av leserne har det?\n\nMen jeg vil tro det har sammenheng med den dramatiske historien som Bibelen forteller om Jakobs kamp med Gud. Jakob er mannen som \"har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.\" (1.Mos 32,28) I forbindelse med denne kampen f\u00e5r ogs\u00e5 Jakob et annet navn, Israel.\n\nMen det kan ogs\u00e5 ha sammenheng med en annen hendelse i Jakobs liv, som vi finner beskrevet i 1.Mos 28. Der leser vi om Jakob som har en underlig dr\u00f8m: \"Se, en stige var reist p\u00e5 jorden, og toppen n\u00e5dde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned p\u00e5 den.\" (v.12)\n\nSom du sikkert husker, reiser Jakob et minnested her:\n\n\"Da Jakob v\u00e5knet av sin dr\u00f8m, sa han: Sannelig, Herren er p\u00e5 dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted\\! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. Han gav stedet navnet Betel...\" (v.16-19a)\n\nDette er en sv\u00e6rt viktig hendelse, ikke bare i den j\u00f8diske historien, men i historien om alt Guds folk som har Jakobs Gud til sin far. Dette er nemlig aller f\u00f8rste gang vi f\u00e5r en \u00e5penbaring av at Gud vil ha sin bolig hos menneskene. Betel betyr Guds hus.\n\nTidligere i 1.Mosebok har vi lest om at de har reist altere, n\u00e5 reises en stein og ordene Betel blir brukt i den forbindelsen.\n\n\"Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal v\u00e6re et Guds hus...\" (1.Mos 28,22)\n\nDenne steinen ble senere til Tabernaklet, s\u00e5 til Templet, og i den nye pakts tid til menigheten.\n\n\"Jakobs Gud er v\u00e5r faste borg\", skriver Korahs barn. (Salme 46,8)\n\nKanskje viser det til denne steinen Jakob reiste?\n\nOrdene fra Matt 16,18 kommer meg i hu n\u00e5r jeg leser dette: \"P\u00e5 denne klippe vil jeg bygge min menighet, og d\u00f8dsrikets porter skal ikke f\u00e5 makt over den.\"\n\nHvilken klippe: Jakobs Gud.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n9:18 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: forsamlingen, forsamlingens r\u00f8tter, Guds karakter, Jakob, Jakobs Gud, Korahs barn, Salme 46, Salmenes Bok \n### Br\u00f8drekirken - en blanding av anabaptister og pietister, del 1\n\n \n\n \nJeg fikk lyst til \u00e5 presentere en side ved anabaptismen som kanskje ikke er s\u00e5 kjent. Det dreier seg om en anabaptistisk gruppering som kaller seg *The Church of the Brethren,* og som er kjent som en av de historiske *fredskirkene.* Jeg skal komme tilbake til hva som ligger i dette begrepet i en egen artikkel. I denne artikkelen vil jeg stanse ved et annet kjennetegn p\u00e5 denne gruppen, og det er dens kontakt med den *pietistiske bevegelsen.* Selv om The Church of the Brethren har et baptistisk d\u00e5pssyn, s\u00e5 har denne gruppen kanskje mer til felles med lutheranerne enn noen av de andre anabaptistiske gruppene.\n\nThe Church of the Brethren skriver sin historie tilbake til 1708. Bevegelsen oppstod rundt den dynamiske forkynneren og m\u00f8lleren Aleksander Mack, som var influert av b\u00e5de pietismen og anabaptismen. En gruppe dissidenter fant et tilfluktsted i byen Schwarzenau i Tyskland.\n\nI august 1708 lot fem menn og tre kvinner seg d\u00f8pe i elven Eder. Det var en illegal handling dengang, siden disse hadde blitt d\u00f8pt som barn. De forstod d\u00e5pen som et konkret synlig symbol p\u00e5 deres indre tro og overbevisning, og som et ytre tegn p\u00e5 at de ville leve i fellesskap med hverandre. Et for oss anonymt medlem av denne gruppen d\u00f8pte f\u00f8rst Aleksander Mack, som s\u00e5 d\u00f8pte de syv andre. Denne nye gruppen kalte seg kort og godt: Br\u00f8dre.\n\nSelv om de tidlige Br\u00f8drene delte tro med mange andre protestanter, s\u00e5 hadde de ogs\u00e5 sine s\u00e6rtrekk. De stolte p\u00e5 Det nye testamente som sin eneste veileder, disse menn og kvinner mente at et liv i Jesu etterf\u00f8lgelse innebar et annerledes liv, et liv bassert p\u00e5 fredelige handlinger, et liv i medf\u00f8lelse og en felles s\u00f8ken etter sannheten. De delte ogs\u00e5 sin tro entusiastisk med andre, og sendte ut evangelister til andre deler av Tyskland, Sveits og Nederland.\n\n\u00d8kende forf\u00f8lgelse og vanskelige k\u00e5r f\u00f8rte til at mange av deres medlemmer emmigrerte til Amerika. Den f\u00f8rste gruppen kom til Nord-Amerika i 1719, under ledelse av Peter Becker. I \u00e5r er det 290 \u00e5r siden. De fleste av Br\u00f8drene hadde forlatt Europa f\u00f8r 1740, inkludert Aleksander Mack. Han hadde med seg en gruppe over til Amerika i 1729. Den f\u00f8rste menigheten ble grunnlagt i Germantown i Pennsylvania i 1723. Kort tid etterp\u00e5 sendte denne menigheten ut sine f\u00f8rste misjon\u00e6rer, til Philadelphia. Disse misjon\u00e6rene forkynte, d\u00f8pte og grunnla nye menigheter.\n\nDeres iver, \u00e6rlighet og harde arbeid f\u00f8rte til at det ble grunnlagt menigheter i New Jersey, Maryland, Virginia,Kentucky, Ohio, Indiana, Illinois, og Missouri. I l\u00f8pet av 1800-tallet var det grunnlagt menigheter i Kansas, Iowa f\u00f8r de s\u00e5 dro over til Vestkysten av Amerika.\n\n12:14 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Hva betyr det \u00e5 f\u00f8lge Jesus i dag?\n\n \n\n \nHvorfor ikke bruke \u00e5rets fastetid til \u00e5 finne ut hva det vil si \u00e5 f\u00f8lge Jesus i v\u00e5r tid? Korsveibevegelsen har laget et eget hefte med denne tematikken.\n\nFire prester p\u00e5 J\u00e6ren har utarbeidet et samtaleopplegg for grupper, en sms-tjeneste og en bibelleseplan. Opplegget f\u00f8lger Bibelselskapets leseplan og Korsveis fire veivisere: S\u00f8ke Jesus Kristus, leve enklere, fremme rettferdighet og bygge fellesskap. Heftet passer b\u00e5de for de som har gode rutiner for \u00e5ndelig liv i hverdagen og de som savner det.\n\nOpplegget er praktisk og lett \u00e5 bruke. Samtaleopplegget g\u00e5r over fire ganger, og bibelleseplanen strekker seg over hver dag i fasten.\n\nForfatterne er Morgan Fjelde, Sigve Ims, G\u00f8ran Byberg og Oddbj\u00f8rn Stangeland.\n\n## onsdag, februar 25, 2009\n\n### Tore Haugerud er d\u00f8d\n\n \n\n \nEn god og kj\u00e6r venn har g\u00e5tt hjem til Herren. Hoteldirekt\u00f8r, gr\u00fcnder og misjon\u00e6r Tore Haugerud ble bare 58 \u00e5r gammel. En kreftsykdom satte punktum for et usedvanlig fruktb\u00e6rende liv, i beste Hans Nielsen Hauge stil.\n\nJeg ble kjent med Birgit og Tore Haugerud for noen \u00e5r siden, da jeg sammen med Arne Borgersen og B\u00f8nnetjenesten for Norge, holdt b\u00f8nneretreater p\u00e5 Haugen Hotel p\u00e5 Geilo. Tore hadde et slikt vinnende vesen - s\u00e5 varm, inkluderende, sympatisk, \u00e5pen. Han var hungrig etter Gud, etter Guds n\u00e6rv\u00e6r og en \u00e5ndelig fighter, alltid p\u00e5 hugget for Guds rike. Det er sjeldent jeg har m\u00f8tt en s\u00e5 hungrig og t\u00f8rst menneske etter det som h\u00f8rer Guds rike til. Om Tore kan det virkelig sies: Han var en mann etter Guds hjerte.\n\nHaugen Hotel ble et begrep for mange. Her m\u00f8ttes man til konferanser, ferier, sm\u00e5 sammenkomster, hvile, b\u00f8nn. Det er vakkert p\u00e5 Geilo, Birgit og Tore gjorde det enda vakrere, fordi de skapte en atmosf\u00e6re p\u00e5 stedet, som var badet i b\u00f8nn.\n\nMen Tore var ikke bare p\u00e5 Haugen, han var ute i frontlinjene i misjon, brennende engasjert av at mennesker m\u00e5tte f\u00e5 h\u00f8re om Jesus. Han preket, ba for syke, inspirerte andre - enten det var djupt inne i jungelen, eller det var p\u00e5 talerstolen p\u00e5 Haugen.\n\nVi hadde mange, lange samtaler inn i de sm\u00e5 timer, da jeg var p\u00e5 Geilo. De kommer jeg til \u00e5 ta vare p\u00e5 som vakre minner om en stor Guds mann.\n\nUtenfor Haugen Hotel vaiet det israelske flagget, og det norske. Du var ikke redd for \u00e5 flagge det du trodde p\u00e5, du, Tore\\!\n\nHva skal det bli av Birgit n\u00e5, tenker jeg. S\u00e5 glade de to var i hverandre. Men Herren er enkers forsvarer og farl\u00f8ses tr\u00f8ster. Vi skal be for dem alle, om at Herren kommer dem inderlig n\u00e6r.\n\nJeg skj\u00f8nner meg ikke p\u00e5 Gud. At Han skulle ta Tore hjem n\u00e5r vi trengte ham s\u00e5 veldig. B\u00e5de familien, vennene og Norge. Men det er mye vi ikke forst\u00e5r f\u00f8r vi er hjemme hos Herren. Tore er hjemme n\u00e5. Der er det enda bedre enn p\u00e5 Geilo\\!\n\nMen det er lov \u00e5 si: Vi savner deg f\u00e6lt allerede, Tore\\!\n\nVelsignet v\u00e6re ditt gode minne.\n\n(Foto: Norge idag)\n\n Lagt inn av \n\n1:27 p.m. 7 kommentarer: \n\n Etiketter: Geilo, Haugen Hotel, Tore Haugerud \n\n \n### I dag begynner \u00e5rets fastetid\n\n \n\n \nI dag, p\u00e5 Askeonsdag, begynner fastetiden. Det er en gammel skikk \u00e5 g\u00e5 til kirke denne dagen, og la presten tegne et askekors i din panne. Asken ble laget av palmegrenene som ble brukt under fjor\u00e5rets palmes\u00f8ndag, og som s\u00e5 er blitt brent.\n\nDenne skikken praktiseres ikke bare i Romerkirken, men ogs\u00e5 i mange protestantiske sammenhenger. B\u00e5de i ulike hellighetsbevegelser som Metodistene og blant The Church of the Nazarene markeres Askeonsdag, det samme i flere lutherske kirker.\n\nDagen markerer alts\u00e5 begynnelsen p\u00e5 fastetiden. Dessverre er dette i mange sammenhenger en glemt h\u00f8ytid, i hvert fall i mange protestantiske sammenhenger. Jeg synes det er p\u00e5 tide \u00e5 ta fastetiden tilbake. Det er mye \u00e5 hente p\u00e5 det. For det f\u00f8rste er det en god forberedelse til p\u00e5sketiden, kirkens st\u00f8rste h\u00f8ytid. For det andre er det fint \u00e5 gj\u00f8re \u00e5ret litt annerledes. Spise enklere, leve mer enkle liv, slik at det blir forskjell p\u00e5 fest og hverdag. Da setter vi ogs\u00e5 mye mer pris p\u00e5 h\u00f8ytidsdagene, som kan bli skikkelige festdager. Gjennom det du sparer p\u00e5 en enklere livsstil, kan du kanskje hjelpe noen som ikke har det s\u00e5 bra - i nabolaget, eller gi det til misjon?\n\nFastetiden kan ogs\u00e5 bli en innvielsestid, hvor du bruker mer av din tid i b\u00f8nn, stillhet og bibelmeditasjon. Kanskje du ogs\u00e5 har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve en faste fra mat noen dager? Pr\u00f8v, s\u00e5 kan du ogs\u00e5 gj\u00f8re dine egne erfaringer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg skal komme tilbake med noen gode fastetips, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvordan du kan faste fra mat og gjennom enklere matoppskrifter\\! F\u00f8lg med.\n\nLa denne dagen bli en innvielsesdag - for fastetiden, for Herren.\n\n Lagt inn av \n\n11:53 a.m. 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Askeonsdag, Askese, faste, innvielse \n\n \n \n\n \nTo ganger i Salme 46 sl\u00e5s det fast:\n\n\"Herren, h\u00e6rskarenes Gud er med oss...\" (v.8 og v.12)\n\nBibelen bruker ulike navn p\u00e5 Gud, for \u00e5 beskrive Hans personlighet og karakter. Skal vi virkelig trenge inn bak ordene og forst\u00e5 hva denne salmen egentlig handler om, s\u00e5 m\u00e5 vi forst\u00e5 hva som ligger i dette Guds-navnet: ***YHWH Tzevaot, Herren Sebaot.***\n\nEn god forklaring finner vi i 1.Sam 17,45. Dette er fra historien om David og Goliat, hvor det heter:\n\n\"David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, h\u00e6rskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har h\u00e5net.\"\n\nGud er jo overveldende i seg selv, i sin majestetiske v\u00e6relse. Men det stanser jo ikke der. Det finnes utallige engleskarer, og himmelske vesener - mektige serafer og erkeengler. N\u00e5r Jesaja m\u00f8ter Herren i hans herlighet leser vi:\n\n\"I det \u00e5ret da kong Ussia d\u00f8de, s\u00e5 jeg Herren sitte p\u00e5 en h\u00f8y, opph\u00f8yet trone, og slepet av hans k\u00e5pe fylte tempelet. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han f\u00f8ttene og med to fl\u00f8y han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, h\u00e6rskarenes Gud\\! All jorden er full av hans herlighet...\" (Jes 6,1-3)\n\nDet er lett \u00e5 bli overveldet av omstendighetene, s\u00e6rlig n\u00e5r livet butter imot. N\u00e5r sykdom rammer, og du er ute av stand til h\u00e5ndtere eget liv eller den situasjonen du er midt inne i. Eller n\u00e5r mennesker hater deg, og vil deg vondt og arbeider m\u00e5lbevisst for \u00e5 \u00f8delegge din familie og dine kj\u00e6re. Da kan man f\u00f8le seg veldig liten. Midt oppe i dette, b\u00f8r vi minne oss selv p\u00e5 ordene fra 2.Kong 6,15-17:\n\n\"Da tjeneren til Guds mann stod opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en h\u00e6r med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: \u00c5, min herre, hva skal vi gj\u00f8re? Han svarte: Frykt ikke\\! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisa bad og sa: Herre\\! \u00c5pne \u00f8ynene hans s\u00e5 han kan se\\! Og Herren \u00e5pnet guttens \u00f8yne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.\"\n\n\u00c5, om vi kunne se denne himmelske h\u00e6ren, n\u00e5r v\u00e5re fiender leirer seg rundt oss. Det ber jeg om i dag.\n\n11:00 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Guds beskyttelse, Guds omsorg, H\u00e6rskarenes Gud, Salme 46, Salmenes Bok, YHWH Tzevaot \n\n \n### Min egen Bibel\n\n \n\n \nDet finnes ingenting som din egen personlige Bibel. N\u00e5 har jeg slitt ut noen gjennom \u00e5renes l\u00f8p, og jeg har litt forskjellige utgaver til forskjellig bruk. Men det er en Bibel som alltid f\u00f8lger med meg. Der har jeg gjort mine personlige notater, der finnes spesielle vers understreket, og innimellom bladene finnes det noen dikt, sanger og spesielle hilsener.\n\nI g\u00e5r fikk jeg en slik hilsen i posten. Den var skrevet p\u00e5 et lysegr\u00f8nt ark. P\u00e5 fremsiden var det skrevet et personlig dikt, og p\u00e5 baksiden en personlig hilsen. For meg var det ord i rette tid, s\u00e5 jeg la det lysegr\u00f8nne arket inn i Bibelen min, slik at jeg kan ta vare p\u00e5 det. Takk til deg som sendte diktet du skrev\\!\n\nAv og til skriver jeg noen datoer inn i margen p\u00e5 Bibelen min. Det handler om spesielle dager, hvor et vers eller et avsnitt er blitt spesielt levende. Enkelte dager blir det til at jeg sitter og blar meg igjennom Bibelen min, og da dukker disse spesielle datoene opp med sine l\u00f8fter eller formaninger. Ord blir levende for meg igjen.\n\nN\u00e5 begynner den Bibelen jeg har \u00e5 bli vel slitt. Jeg har tapet enkelte av bladene, og fors\u00f8kt \u00e5 forsterke selve innbindingen. Det lysebrune skinnet har f\u00e5tt sine flekker og merker. Men det er veldig vanskelig \u00e5 bytte den ut. Den er blitt en del av meg, s\u00e5 den blir nok med noen \u00e5r til. Tenk hvor priviligerte vi er, som har en egen personlig Bibel.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n1:35 a.m. 1 kommentar: \n\n### Radiob\u00f8lgene n\u00e5r frem med evangeliet\n\n \n\n \nSvigerfar, som n\u00e5 er hjemme hos Herren, var en ivrig lytter av Norea radio. Han og hans familie bodde slik til at det var ikke like enkelt \u00e5 komme seg til gudstjeneste eller m\u00f8te. Dermed ble radioen en m\u00e5te \u00e5 ha fellesskap med andre kristne p\u00e5, samtidig som det var mulig \u00e5 lytte til god bibelundervisning. I det siste har jeg lest en del om hvordan ulike kristne radiostasjoner gir millioner av mennesker anledning til \u00e5 lytte til evangeliet. Radiob\u00f8lgene n\u00e5r alle steder, ogs\u00e5 inn i sammenhenger hvor det inneb\u00e6rer stor risiko \u00e5 sende misjon\u00e6rer. N\u00e5 er vi jo etterhvert blitt s\u00e5 sofistikerte at radioapparatet kanskje er satt til side, for en stor flatskjerms-TV. Men fremdeles er det slik at mange mennesker ikke har noe annet enn radioen \u00e5 ty til, n\u00e5r de skal h\u00f8re forkynnelse eller lytte til kristne programmer. Dessuten er det jo langt billigere \u00e5 produsere radioprogrammer, enn det er \u00e5 sende TV. N\u00e5 har web-TV gitt oss enda flere muligheter. Men nok om det.\n\nI dag ville jeg gjerne fortelle litt om en av de eldste radiostasjonene, Trans World Radio. Arbeidet startet opp i Tangier i Marocco i 1954. Stifteren var dr Paul Freed, og sendingene begynte fra en 2500 watts sender. I 1960 begynte de \u00e5 sende p\u00e5 kortb\u00f8lgen og n\u00e5dde dermed millioner av lyttere i Europa, Midt-\u00d8sten og Russland. Radioprogrammene ble sendt fra Monte Carlo, fra en bygning som var bygget av Hitler i den hensikt \u00e5 sende nazipropaganda\\! I 1964 n\u00e5dde de en ny milep\u00e6l da de kunne begynne \u00e5 sende fra De nederlandske Antillene fra en 500.000 watt sender. N\u00e5 kunne de ogs\u00e5 n\u00e5 lyttere i S\u00f8r-Amerika, Karibien og Sentral-Amerika.\n\nI 1974 begynte Trans World Radio \u00e5 sende kristne radioprogrammer rettet mot muslimverdenen. Radioprogrammene ble sendt fra en sender i Swasiland, og man n\u00e5dde omr\u00e5der i Nord\u00f8st-Afrika og Midt-\u00d8sten. I 1977 kunne fire 100.000 watt sendere gj\u00f8re det mulig \u00e5 sende evangeliet inn i Kina, S\u00f8r-\u00d8st Asia og det dav\u00e6rende Sovjetunionen. N\u00e5 hadde man potensiale til \u00e5 n\u00e5 halvparten av verdens befolkning\\!\n\nFra 1981 begynte sendingene rettet mot Buenos Aires og Montevideo med sine 11 millioner mennesker. I 1993 n\u00e5dde man en ny milep\u00e6l da man kunne begynne \u00e5 sende fra Sibir\\! Fra denne senderen lager fra radioprogrammer p\u00e5 13 forskjellige spr\u00e5k, og sender til det nordlige India, Bhutan, Nepal og Tibet.\n\nI 1996 rettet man oppmerksomheten mot Sentral-Asia hvor man finner mer enn 60 av verdens minst evangeliserte folkegrupper. Fra 2005 satses det enda mer p\u00e5 un\u00e5dde folkegrupper ulike steder i verden.\n\nJeg kjente et stort behov for \u00e5 takke Gud for dette sv\u00e6rt s\u00e5 strategiske arbeidet. Tenk p\u00e5 alle de tusener p\u00e5 tusener som er blitt n\u00e5dd med evangeliet gjennom dette arbeidet. La oss be for alle de som produserer programmer, og ikke minst for den \u00f8konomiske delen, slik at de kan lykkes og b\u00e6re rik frukt for Herren.\n\n Lagt inn av \n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:32 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag, februar 24, 2009\n\n### Otto Jespersen og TV2 felt for j\u00f8dehets\n\n \n\n \nEndelig er foten satt ned for hva som kan tillates av j\u00f8dehat i TV2. I dag ble det kjent at Otto Jespersen of TV2 er felt i Pressens Faglige utvalg p\u00e5 grunn av j\u00f8dehets.\n\nPressens Faglige Utvalg mener Otto Jespersen gikk over streken i forbindelse med en monolog i Torsdagsklubben, hvor han omtalte j\u00f8deutryddelsen under 2. verdenskrig. Monologen var j\u00f8dhets p\u00e5 det verste, og jeg skal ikke gjenta den her.\n\nDet Mosaiske Trossamfund, Senter mot antisemittisme og Dr. Imre Hercz klaget TV 2 og Otto Jespersen inn for PFU.\n\nN\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at Jespersen og TV2 har l\u00e6rt av dette. Jeg er redd for at vi kommer til \u00e5 se lignende uttalelser ogs\u00e5 i fremtiden - dessverre. I dag er det en sterkt \u00f8kende antisemittisme ogs\u00e5 i Norge.\n\nDette m\u00e5 vi alle ta klart avstand fra, og det er derfor bra at Pressens Faglige utvalg med dette har statuert et eksempel p\u00e5 at slike uttalelser som Jespersen kom med er uakseptable. TV2 b\u00f8r holde seg unna \u00e5 hetse en folkegruppe, og ha moro p\u00e5 bekostning av alle de som mistet et familiemedlem under s\u00e5 grusomme forhold som Holocaust representerte.\n\nhttp://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=547317\n\n Lagt inn av \nBj\u00f8rn Olav kl. \n1:08 p.m. 94 kommentarer: \n\n \n\n \n \n\n \nDet skjer mye spennende blant v\u00e5re lutherske venner for tiden. Jeg gleder meg over at mange av de lutherske sammenhengene opplever vekst, fornyelse og er \u00e5pne for Guds hellige \u00c5nd p\u00e5 en m\u00e5te en ikke ser det i s\u00e5 mange andre sammenhenger. Den lutherske presten Paul Anderson (bildet), som har norske aner, leder et spennende nettverk av menigheter som ble dannet p\u00e5 et m\u00f8te i St. Paul i Minnesota i 2002. Nettverket kalles Alliance for Renewal Churches. I presentasjonen av nettverket heter det:\n\n\"Vi er et nettverk av selvstendige menigheter under Jesu Kristi herrevelde. Vi knytter oss sammen for \u00e5 fremme Guds rike inkludert menighetsforvandling og menighetsplanting gjennom Den Hellige \u00c5nds utrustende n\u00e6rv\u00e6r.\"\n\nDenne alliansen av fornyelsesmenigheter er en forpliktende relasjon bygget p\u00e5 felles verdier og visjon, ikke bare teologi. Det heter videre i presentasjonen: at alliansen av fornyelsesmenigheter er:\n\n\"en strategisk gruppering av forsamlinger som vil s\u00f8rge for oppmuntring, fellesskap, konsultasjon, gjensidig ansvarlighet, beskyttelse og b\u00f8nn. Det er for menigheter som: \\* S\u00f8ker Den Hellige \u00c5nds utrustende n\u00e6rv\u00e6r. \\* Tror at \u00c5ndens gaver er essensielle, ikke valgfrie tillegg. \\* Forener seg for \u00e5 hjelpe menigheter med en luthersk arv til forandring inn i det Gud gj\u00f8r i dag. \\* Er enige om \u00e5 nette seg sammen og bygge relasjoner grunnet p\u00e5 tillit. \\*Tror det er \u00e5 foretrekke \u00e5 v\u00e6re innbyrdes avhengige fremfor uavhengige.\"\n\nAlliansen av fornyede menigheter har knyttet seg til Doulos nettverket i Norge. Dette nettverket har sin bakgrunn i det s\u00e5kalte Kristkirkenettet som ble startet i 1994. Det er et nettverk av menigheter med tiln\u00e6rmet samme teologiske og strukturelle grunnlag som Kristkirken i Bergen. Etter som tiden har g\u00e5tt, har vi innsett at vi trenger en annen og utvidet form for nettverk \u2013 det som i dag ofte kalles et apostolisk nettverk.\n\nF\u00f8lgende verdier er med p\u00e5 \u00e5 binde de ulike menighetene og enkeltpersonene i Doulos nettverket sammen:\n\nBibelen \u2013 de hellige skrifter i Det gamle og Det nye testamente som Guds ord til oss. Den Hellige \u00c5nds tjeneste i den troendes og menighetens liv og tjeneste. Relasjoner \u2013 samfunnet med Gud og de helliges samfunn i og p\u00e5 tvers av menighetsgrensene. Relasjoner mellom ledere bygget p\u00e5 n\u00e6rhet og tillit. Menighetsplanting. Enhet \u2013 prim\u00e6rt praktisert p\u00e5 lokalplanet. Menn og kvinners likeverd og den klassiske tjenestedeling hvor menn ivaretar den \u00e5ndelige ledelse av menigheten. D\u00e5p som forener oss med Kristi d\u00f8d og oppstandelse og nattverd som gir oss samfunn med den levende Kristus gjennom hans legeme og blod.\n\nDette er Doulos nettverket:\n\n\\* Et fellesskap av menigheter og ledere som holdes sammen av et felles \u00f8nske om \u00e5 se Kristi legeme vokse til alt Gud \u00f8nsker det skal v\u00e6re.\n\n\\* Er dannet for \u00e5 gi enkeltmenigheter en opplevelse og erfaring av \u00e5 h\u00f8re til et st\u00f8rre fellesskap.\n\n\\* Er dannet for \u00e5 tilrettelegge for og styrke meningsfylte relasjoner mellom ledere for \u00e5 styrke dem i deres kall og gjennom det bygge og plante sunne og voksende lokalmenigheter.\n\n\\* Bygger p\u00e5 en overbevisning om at alle tjenestegavene i Efeserne 4,11-12 \u2013 \"det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og l\u00e6rere. Han gjorde det for \u00e5 utruste de hellige s\u00e5 de kan utf\u00f8re sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp\" - skal finnes i menigheten \"inntil vi alle n\u00e5r fram til enheten i troen p\u00e5 Guds S\u00f8nn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har n\u00e5dd sin fulle vekst og har f\u00e5tt hele Kristi fylde\" (Ef 4,13) \u2013 og at vi enn\u00e5 ikke har n\u00e5dd dette m\u00e5let.\n\n\\* Tror at hver av gavene f\u00f8lges av en spesiell utrustning og at menigheten er avhengige av dem alle, likes\u00e5 vel som de andre n\u00e5degaver Herren gir ved sin \u00c5nd, for \u00e5 vokse en sunn og sann vekst.\n\n\\* Tror likevel at det finnes en prioritering, ikke i verdi, men etter funksjon for menighetens vel slik det uttrykkes i 1 Korinterbrev 12,28: \"Gud satte i kirken f\u00f8rst noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje l\u00e6rere, deretter \u2026.\"\n\n\\* Tror at noen av disse gavene skal fungere translokalt \u2013 prim\u00e6rt apostler og profeter \u2013 men at ogs\u00e5 andre kan kalles til \u00e5 tjene andre menigheter enn deres egen med de gaver de har f\u00e5tt.\n\n\\* Tror at lokalmenigheten er kalt til \u00e5 v\u00e6re selvstyrt og at ingen utenfra kan diktere den \u2013 men at den selv kan velge \u00e5 gi translokale tjenestegaver saks- og tidsbegrenset autoritet.\n\n\\* Ser apostelen Peters beskrivelse av seg selv som \"medeldste\", som et m\u00f8nster for den funksjon medlemmer av et apostolisk team gis av og i menigheter. De er slike som setter seg ned sammen med den lokale forstander eller det lokale lederskap for \u00e5 styrke dem, oppmuntre dem, utruste dem og hjelpe dem til \u00e5 se helheten i menighetens tjeneste og kall.\n\n\\* Tror at ledere er kalt til \u00e5 v\u00e6re tjenere, men at deres viktigste tjeneste er \u00e5 lede, ikke ved \u00e5 herske over menigheten, men ved \u00e5 v\u00e6re forbilder og ved \u00e5 bruke den utrustning Gud har gitt dem til \u00e5 v\u00e6re hyrder til \u00e5 utruste de hellige til deres tjeneste til Kristi legemes oppbyggelse og lede menigheten slik at den bygges i sannhet og kj\u00e6rlighet.\n\n\\* Vi vil bygge opp et apostolisk team som kan tjene og betjene menigheter og ledere som \u00f8nsker det \u2013 gjennom forb\u00f8nn, kontakt og bes\u00f8k. Vi vil slik vi har gjort det med eldster\u00e5dene i Kristkirkenettet, samle ledere til fellesskap for gjensidig undervisning, oppbyggelse og omsorg. Vi vil ogs\u00e5 samle menighetene og andre som er interessert, til st\u00f8rre arrangement. Vi vil ogs\u00e5 ha \u00e5pne \u00f8yne for \u00e5 se hvordan tjenestegavene og andre gaver p\u00e5 ett sted kan bidra til menighetenes liv p\u00e5 andre steder og slik fremme utveksling mellom menighetene. Vi vil oppmuntre til dannelse av lokale og regionale nettverk av kristne ledere der det er mulig.\n\nVi vil ha ordninger for \u00e5 verne ledere mot fall og utroskap og for oppreisning av dem som m\u00e5tte ha falt.\n\n12:04 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Alliance for Renewal Churches, Doulos nettverket, Kristkirken, Luther, Paul Anderson \n\n### Arabisk baptistmenighet i Galilea opplever vekst\n\n \n\n \nN\u00e5r jeg ser dette bildet fryder jeg meg\\! Det er nemlig et bilde av den arabiske baptistmenigheten i Kufur Yasseef i Israel, og viser det genuine n\u00e5dens verk som Gud ogs\u00e5 gj\u00f8r blant den arabiske befolkningen i landet.\n\nMenigheten ble grunnlagt i 1940 av en liten gruppe troende med bakgrunn b\u00e5de fra Amman i Jordan og fra det dav\u00e6rende Palestina. I 1933 begynte en mann fra Jordan med navnet Kawar \u00e5 forkynne evangeliet i hjemmene i Galilea-omr\u00e5det. De fikk leie et rom i den episkopale kirken for \u00e5 holde spesielle samlinger for unge mennesker i omr\u00e5det. Disse m\u00f8tene fortsatte i flere \u00e5r, og med \u00f8kende oppslutning. N\u00e5r de hadde doblet antallet m\u00f8tebes\u00f8kende, begynte de ogs\u00e5 med samlinger to dager i uken, og p\u00e5 s\u00f8ndagene kom de sammen for \u00e5 bryte br\u00f8det.\n\nI dag er dette en aktiv baptistmenighet, som samler mennesker i alle aldre. De er frimodige vitner i sitt n\u00e6romr\u00e5de, og stadig kommer mennesker til tro, blir d\u00f8pt og tillagt menigheten.\n\nTenk n\u00e5r vi en dag skal samles i himmelen\\! Da kommer vi til \u00e5 m\u00f8te denne gruppen av frelste arabere, som lovsynger Lammet for Hans frelse.\n\n Lagt inn av \n\n10:40 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Ny baptistkirke i Ukraina bygges i tro og b\u00f8nn\n\n \n\n \n \n\n \nI den ukrainske byen Surny bygges det ny baptistkirke for tiden. Den aktive 110 \u00e5r gamle forsamlingen har skaffet seg en unik tomt, og byggearbeidet er godt i gang. Mange av menighetens medlemmer er med i dugnadsarbeidet. Det har v\u00e6rt samlet inn penger til byggeprosjektet i mange \u00e5r, og menigheten f\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8konomisk st\u00f8tte fra en s\u00f8stermenighet i USA. Kirkebygget blir sv\u00e6rt praktisk, og menighetens visjon er at den skal v\u00e6re et b\u00f8nnens hus for alle nasjoner. Denne baptistmenigheten er kjent for \u00e5 v\u00e6re et b\u00f8nnens sentrum, og er til stor inspirasjon for menigheter mange steder i Ukraina, ikke minst de sm\u00e5 menighetene ute i distriktene. Menigheten er opptatt av at hele byggeprosjektet skal v\u00e6re til Guds \u00e6re, og som de sier: Vi bygger det i tro og i b\u00f8nn.\n\n Lagt inn av \nBj\u00f8rn Olav kl. \n10:18 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, b\u00f8nn, Surny, Ukraina \n### Jesu blod er helt unikt\n\n \n\n \nDet som skjedde s\u00f8ndag kveld i Filadelfia Gj\u00f8vik sitter fortsatt i kroppen\\! Mens vi \u00e6ret Jesu blod gjennom v\u00e5r sang, steg virkelig trosniv\u00e5et og jeg s\u00e5 enn\u00e5 en gang blodets enorme betydning. Mer enn noensinne er jeg overbevist om at vi trenger \u00e5 l\u00f8fte frem Jesu blods betydning i v\u00e5r forkynnelse. Ikke bare i forbindelse med p\u00e5sken, men gjennom hele kirke\u00e5ret. Dette er jo selve grunnlaget, og er det noe djevelen hater, s\u00e5 er det Jesu Kristi blod. De gamle s\u00e5 dette. Derfor finnes det ogs\u00e5 s\u00e5 mange sanger om Jesu Kristi blods betydning rundt slutten av 1800-tallet, og p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Da var det vekkelsestider, og en sterk understrekning av forkynnelsen av Jesu Kristi kors. Er det noe vi trenger, s\u00e5 er det \u00e5 vende tilbake til dette\\!\n\nEn som forkynner Jesu Kristi blods betydning i dag er den tyske evangelisten Reinhard Bonnke. Han peker p\u00e5 at Jesu Kristi blod er noe helt spesielt. Bonnke minner oss om at vi mennesker ved unnfangelsen arver alle faktorer som bestemmer v\u00e5r blodtype. S\u00e5 sier han:\n\n\"Jesus gjorde ikke det. Jesus hadde nemlig ingen jordisk far. Hans blod kunne ikke typebestemmes, fordi det var enest\u00e5ende. Det var uavhengig av enhver genetisk arv. Det er Faderen i himmelen som er Jesu far. Her st\u00e5r vi innfor et av Bibelens st\u00f8rste mysterier og mirakler. Maria var nemlig jomfru, og hun ble unnfanget ved et Guds mirakel. Av den grunn hadde ikke Jesus arvet noe fra Josef eller Josefs foreldre som bestemte hans blodtype. Johannes 1,14 sier at Jesus Kristus var 'en enb\u00e5ren S\u00f8nn.' Vi vet det er fullt mulig at en kvinne b\u00e6rer et barn med en helt annen blodtype enn hennes egen. Barnet utvikler sitt eget blod i mors liv. Det kan godt v\u00e6re en annen blodtype enn morens.\"\n\nMed andre ord: Jesu blod var hans eget guddommelige blod. Det er hemmeligheten til kraften i dette blodet\\!\n\nBonnke minner oss om at \"det var bare ett menneske som noen gang har hatt et blod som ikke var bygd p\u00e5 en genetisk arv, og det er Adam. Han er alts\u00e5 det f\u00f8rste menneske ... Jesus kalles i Bibelen for 'den siste Adam i 1.Kor 15,45. I likhet med den f\u00f8rste Adam var Jesu kropp dannet p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. Det er likevel stor forskjell mellom Adams legeme og Jesu legeme: 'Det f\u00f8rste menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen.' (1.Kor 15,47)\"\n\nBonnke understreker ogs\u00e5 at \"Adams synde-forurensning flyter i \u00e5rene p\u00e5 alle mennesker, men pga de biologiske \u00e5rsaker som han nevner, fl\u00f8t ikke denne syndeforurensningen i Jesu \u00e5rer, Jesu blod var og er et hellig blod.\"\n\nJeg gleder meg i dag over denne sannhet: P\u00e5 grunn av Jesu blod er vi sikret en daglig renselse. For det heter i 1.Joh 1,7:\n\n\"Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans S\u00f8nns blod renser oss fra all synd.\"\n\n## mandag, februar 23, 2009\n\n### J\u00f8dehatet i SSPX er utbredt og frontes p\u00e5 brorskapets nettsider\n \n \n\n \nJ\u00f8dehatet blant medlemmene av Society of St Pius X er langt mer utbredt enn det som hittil kommet frem i media. En unders\u00f8kelse som er gjort av den katolske utbrytergruppen nettsider viser at brorskapet beskriver j\u00f8der som Gudsmordere som konspirerer mot den katolske ordningen. Selv om enkelte av disse nettstedene n\u00e5 er stengt, s\u00e5 viser de sterke antisemittiske holdninger av skremmende natur.\n\nEt eksempel p\u00e5 dette er f\u00f8lgende: \"J\u00f8dene er menneskehetens fiende og dagens j\u00f8der b\u00f8r holdes ansvarlige for Jesu d\u00f8d.\"\n\nDet er den belgiske avisen Joods Actueel som har sett n\u00e6rmere p\u00e5 nettsidene til SSPX, og de har funnet ut at antisemittiske utsagn har stor spredning p\u00e5 brorskapets internasjonelle nettsider og nasjonale nettsider i USA, Irland, \u00d8sterrike, S\u00f8r-Afrika og Polen. Brorskapet har n\u00e6rmere en million medlemmer.\n\nP\u00e5 den amerikanske hjemmesiden heter det at \"j\u00f8dene er menneskehetens fiende.\" P\u00e5 denne nettsiden formuleres ogs\u00e5 tesen om en j\u00f8disk verdenskonspirasjon og j\u00f8dene beskyldes ogs\u00e5 for \u00e5 forstyrre den katolske ordningen ved \u00e5 legge verden under j\u00f8disk kontroll.\n\nP\u00e5 den irske nettsiden skriver man at dagens j\u00f8der er skyldige i Gudsmord. Her heter det:\n\n\"S\u00e5 lenge de ikke tar avstand fra denne forbrytelse, fra sine forfedres handlinger, s\u00e5 er de skyldige i det. De m\u00e5 ta avstand fra det og erkjenne v\u00e5r Herre, de m\u00e5 la seg d\u00f8pe og bli Hans etterf\u00f8lgere.\" Ogs\u00e5 p\u00e5 den tyske nettsiden beskyldes j\u00f8dene for \u00e5 ha tatt livet av Jesus: \"Dagens j\u00f8der er skyldige i Gudsmordet.... s\u00e5 lenge de ikke gjennom \u00e5 bekjenne at Kristus er Gud, og d\u00f8per seg og gj\u00f8r bot for sine forfedres gjerning.\"\n\nDen belgiske avisen har funnet lignende uttalelser p\u00e5 flertallet av brorskapets nettsider.\n\nDette er fullstendig forkastelig, og noe som vi m\u00e5 ta skarp avstand fra. Dette er utilsl\u00f8rt j\u00f8dehat.\n\nDet er alts\u00e5 ikke bare de fam\u00f8se uttalelsene fra biskop Richard Williamson (bildet) som gj\u00f8r denne bevegelsen suspekt. Her finnes det mye mer grums blant medlemmene.\n\nDet er interessant ogs\u00e5 \u00e5 merke seg at etter at jeg begynte \u00e5 skrive om SSPX p\u00e5 denne bloggen har jeg motatt flere kommentarer med sterkt antisemittisk innhold, fulle av j\u00f8dehat. Selvsagt anonyme. Jeg p\u00e5st\u00e5r ikke at de kommer fra SSPX medlemmer, men de har kommet i forbindelse med at jeg har skrevet om SSPX. Kommentarene er selvsagt slettet.\n\nhttp://www.vg.no/nyheter/utenriks/paven/artikkel.php?artid=547466\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n8:47 p.m. 4 kommentarer: \n\n### M\u00e5 frasi seg vigselsretten\n\n \n\n \nDen kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale s\u00e5kalte \"ekteskaps\"-loven stiller bibeltroende mennesker overfor en rekke viktige sp\u00f8rsm\u00e5l og vanskelige avgj\u00f8relser. L\u00f8rdag var det samling i Doulos-nettverket, som springer ut av Kristkirken i Bergen og som er et nettverk av frie menigheter p\u00e5 luthersk grunn i Norge. I forbindelse med samlingen l\u00f8rdag ble det rettet fokus mot vigselsretten i lys av den nye \"ekteskaps\"-loven.\n\nReidar Paulsen (bildet), tidligere pastor for Kristkirken i Bergen, og leder av Doulos nettverket, er krystallklar i sitt syn p\u00e5 denne fam\u00f8se loven. Han kaller den antikristelig, og er av den oppfatning at menighetene m\u00e5 frasi seg vigselsretten. Han h\u00e5per at s\u00e5 mange som mulig vil gj\u00f8re dette, og gjerne samlet, slik at det blir et vitnesbyrd i kampen mot den kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale s\u00e5kalte \"ekteskaps\"-loven.\n\nReidar Paulsen ser for seg at det m\u00e5 utarbeides et skikkelig kirkelig vigselsrituale, og p\u00e5 samlingen l\u00f8rdag ble det blant lederne som deltok der dr\u00f8ftet ulike typer vigselsritualer. Paulsen mener at tiden ikke er inne for \u00e5 konkludere med hvilket man b\u00f8r lande p\u00e5 enn\u00e5. Han er likevel tydelig p\u00e5 at det er uholdbart for ektepar som tilh\u00f8rer Doulos nettverket skulle havne inn under den nye loven.\n\nEn av de som var invitert til \u00e5 dr\u00f8fte disse sp\u00f8rsm\u00e5lene var biskop elect i Den Nordisk-Katolske Kirke, fader Roald Nikolai Flemestad. Han tar til orde for \u00e5 dr\u00f8fte en offentlig registrert samboerkontrakt med derp\u00e5 f\u00f8lgende kirkelig vigsel som et alternativ til den nye loven. Han deler ogs\u00e5 synet p\u00e5 at kristne ikke kan akseptere den nye loven. Ekteskapet vil da kunne bygges p\u00e5 en juridisk kontrakt samtidig som offentlighetskravet sikres gjennom en kirkelig vigsel. Dette vil dermed bli noe annet enn et vanlig inng\u00e5tt samboerskap.\n\nSelv har jeg ikke konkludert i denne saken, men jeg er takknemlig for at Doulos nettverket setter dette p\u00e5 sakskartet. Jeg er ogs\u00e5 glad for at mange med meg sier det rett ut at den nye kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale s\u00e5kalte \"ekteskaps\"-loven er antikristelig. Jeg vil aldri kunne godkjenne vigsler foretatt etter den, som ekteskap i bibelsk forstand. Ganske enkelt fordi det ikke finnes noe grunnlag i Den Hellige Skrift for samkj\u00f8nnede ekteskap. Derfor omtaler jeg da ogs\u00e5 konsekvent dette som den s\u00e5kalte \"ekteskaps\"-loven.\n\n Lagt inn av \n4:36 p.m. 6 kommentarer: \n\n Etiketter: Den nordisk katolske kirke, Doulos nettverket, Fader Roald Flemestad, kj\u00f8nnsn\u00f8ytral \"ekteskaps\"-lov, Kristkirken, Reidar Paulsen \n\n \n### Forskjellen mellom Babylon og Guds rike\n\n \n\n \nDet er spennende \u00e5 lese Daniels bok. Den er nemlig ogs\u00e5 et eksempel p\u00e5 hvordan en liten Gudsrikecelle kan formes i selveste Babylon av alle steder. Det skjer gjennom Daniel og hans tre venner. Det var et sammensveiset fellesskap, som hadde en annerledes livsstil. De levde i et b\u00f8nnefellesskap, og de ble et team hvor ulike gaver vokste fram: visdommens gave, tydningenes gave. Seeren Daniel tydet dr\u00f8mmer, og som profet ble han st\u00f8ttet av sine venner i forb\u00f8nn. De fire hadde felles opplevelser av Guds beskyttelse, og gjennom felles innsats forandret de samfunnet i Babylon og kongens innstilling.\n\nKjell Sj\u00f6berg fant noen n\u00f8kkelord for hvert kapitel i Daniels bok, et ord som beskriver denne verdens rike. S\u00e5 s\u00f8kte han \u00e5 finne det bibelske motstykket til disse n\u00f8kkelordene. Dette er hva han kom fram til:\n\n**Kapitel 1:**\n\nI stedet for **indoktrinering** i denne tidsalders vesen tror vi p\u00e5 et \u00e5ndelig fellesskap, som fostrer oss til **\u00e5ndelig modenhet.**\n\n**Kapitel 2:**\n\nI stedet for **oppl\u00f8sning** skal vi leve i **gjenopprettelse.**\n\n**Kapitel 3:**\n\nI stedet for **avgudsdyrkelse** skal vi tilbe **den eneste sanne Gud.**\n\n**Kapitel 4:**\n\nI stedet for **hovmod** skal v\u00e5r personlighet preges av **ydmykhet.**\n\n**Kapitel 5:**\n\nI stedet for **forh\u00e5nelse** holder vi Gud for \u00e5 v\u00e6re **hellig.**\n\n**Kapitel 6:**\n\nI stedet for **sjalusi og intriger** er Guds rike **kj\u00e6rlighet og oppmuntring.**\n\n**Kapitel 7:**\n\nI stedet for **villdyrets natur** preges Guds rike av **Lammets natur.**\n\n**Kapitel 8:**\n\nI stedet for **oppr\u00f8r** er Guds rike et rike av **lydighet og underordning.**\n\n**Kapitel 9:**\n\nI stedet for **forbannelse** har Guds rike **forb\u00f8nnstjeneste.**\n\n**Kapitel 10:**\n\nI stedet for **\u00e5ndsfyrster i m\u00f8rkets rike** f\u00e5r vi arbeide sammen med **engler i lysets rike.**\n\n**Kapitel 11:**\n\nI stedet for **kaosmaktene** f\u00e5r vi leve i **fredsriket.**\n\n**Kapitel 12:**\n\nI stedet for **undergang** tror vi **oppstandelse.**\n\n12:48 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Babylon, Daniels bok, Guds rike, Kjell Sj\u00f6berg, Profeten Daniel \n\n \n### Vi f\u00f8lte oss ledet til \u00e5 \u00e6re blodet\n\n \n\n \nI g\u00e5r hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg hadde akkurat talt over emnet \"Endetidens profetiske forsamling\" i kveldsm\u00f8tet i Filadelfia Gj\u00f8vik, da jeg kjente meg ledet til at vi skulle synge en sang hvor vi \u00e6ret Jesu blod. Mot slutten av min tale hadde jeg nevnt at endetidens menighet er en korsmerket menighet, og at det er i kraft av Lammets blod at den vil v\u00e6re en overvinnende menighet som d\u00f8dsrikets porter ikke vil kunne st\u00e5 seg i mot. Men jeg hadde ikke tenkt en slik avslutning av m\u00f8tet.\n\nEtterhvert som vi \u00e6ret blodet gjennom v\u00e5r sang, kom Guds n\u00e6rv\u00e6r s\u00e5 stille, s\u00e5 djupt, og jo mer vi sang om blodet, jo mer grep det forsamlingen. Folk ville rett og slett ikke g\u00e5 igjen fra m\u00f8tet. Flere var tydelig grepet, i det \u00c5nden levendegjorde for dem blodets mektige kraft og betydning.\n\nN\u00e5 etter \u00e5 ha kommet hjem fra m\u00f8tet sitter dette fremdeles i meg. Jeg kom til \u00e5 huske p\u00e5 at man i Smith Wigglesworths m\u00f8ter gjerne sang om blodet. I dag er dette nesten frav\u00e6rende i v\u00e5re m\u00f8ter. Flere av sangene som er skrevet om Jesu Kristi blod er fjernet fra v\u00e5re sangb\u00f8ker. Sangene er for gammelmodige for dagens moderne menigheter, ja i mange av disse sammenhengene forkynnes ikke korset i det hele tatt lenger. Man er for opptatt av selvrealiseringen, ja hvordan Gud skal velsigne meg, mitt og mine.\n\nMen blant pinsevennene p\u00e5 Gj\u00f8vik er man inneforst\u00e5tt med blodets betydning. \u00c6re v\u00e6re Gud for det\\!\n\nN\u00e5, mens jeg skriver disse linjene f\u00f8r jeg kryper til k\u00f8ys, kommer jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 Andrae Chrough's mektige sang om Jesu blod, hvis refereng lyder slik:\n\n**\"Det str\u00e4cker sig upp p\u00e5 det h\u00f6gsta berg, Det r\u00e4cker ned i den djupa dal. Det blod som ger mi styrka fr\u00e5n dag til dag, det skall aldrig mista sin kraft. /: Nej, det skall aldrig mista sin kraft.\"** (S\u00e4rlaregn, nr 558)\n\nEn som hadde forst\u00e5tt betydningen av blodet, var Thomas Ball Barratt:\n\n*Snehvit, men blodstenkt, Immanuels fane vaier p\u00e5 Golgatas h\u00f8yde i dag, verner og freder om tall\u00f8se slekter. Syng, frelste skare, til Guds behag. Seier er vunnet, og natten er veket, Jesus har brutt d\u00f8dens lenker og makt. Korset er tomt - den korsfestede lever\\! Veien til livet i ham er lagt.*\n\n*Blodstenkte fane i solen blinker, tusener frigjorte sjeler vinker. Slutt deg til Frelserens kjempende flokk. Du i Hans sier og d\u00f8d har nok.*\n\n12:06 a.m. 5 kommentarer: \n\n Etiketter: endetid, Filadelfia Gj\u00f8vik, forsamlingen, Jesu blod, profetisk, Smith Wigglesworth, T.B. Barratt \n\n \n## s\u00f8ndag, februar 22, 2009\n\n### Martyrkirkens venner intensiverer b\u00f8nnearbeidet\n\n \n\n \nVi kjenner n\u00e5 at vi skal ta nye skritt i arbeidet med Martyrkirkens venner. Behovet for \u00e5 skaffe den lidende kirke flere forbedere er stort, etter hvert som forf\u00f8lgelsen av kristne \u00f8ker p\u00e5. Vi vil derfor med det f\u00f8rste lansere spesielle nasjonale b\u00f8nnekampanjer for enkelte land og i enkelte tilfeller ogs\u00e5 for personer. Her vil vi utfordre menigheter i Norge til \u00e5 p\u00e5ta seg spesielt b\u00f8nneansvar, for spesielle land og geografiske omr\u00e5der i disse landene. Mye av fokuset vil rettes mot de muslimske landene, men vi ser ogs\u00e5 en \u00f8kende forf\u00f8lgelse av kristne i de tidligere sovjetiske republikkene.\n\nVi er i ferd med \u00e5 lansere et eget adopsjonsprogram spesielt rettet mot forfulgte pastorer, deres familier og deres menigheter. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at vi skal kunne bli i stand til \u00e5 hjelpe disse \u00f8konomisk.\n\nVi kommer tilbake med mer informasjon senere. I mellomtiden kan du hygge deg med ny lay out p\u00e5 nettsiden til www.martyrkirkensvenner.blogspot.com Takket v\u00e6re min datter og s\u00f8nn har nettsiden blitt betraktelig forbedret.\n\n4:07 p.m. 4 kommentarer: \n\n \n\n \n \n\n \nI likhet med den profetiske Salme 2, taler ogs\u00e5 Salme 46 om det oppr\u00f8r, den uro og strid som skal finnes i nasjonene f\u00f8r Herrens gjenkomst. I vers 7 leser vi:\n\n\"Folkeslag bruste, riker ble rokket.\"\n\nI en annen oversettelse brukes ordet \"hedninger\" i stedet for \"folkeslag\". Det g\u00e5r p\u00e5 det samme. Alle som ikke er j\u00f8der, ansees som hedningenasjonene, med andre ord de \u00f8vrige nasjonene i forhold til Israel. Den gangen Salme 46 er skrevet reagerte de p\u00e5 at kong David besteg tronen i Jerusalem. I dag er dette oppr\u00f8ret blant hedningenasjonene rettet mot Ham som snart skal sette seg p\u00e5 Davids trone i Jerusalem, Han som Apgj 3,21 \"himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.\" N\u00e5r alt er gjenopprettet skal Gud \"sende den Messias som forut er utk\u00e5ret for dere, Jesus..\" (Apgj 3,20)\n\nDet er dette folkeslagene bruser mot, og som gj\u00f8r at \"riker blir rokket\". Salme 2 beskriver dette slik:\n\n\"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene p\u00e5 det som f\u00e5fengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene r\u00e5dsl\u00e5r sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres rep av oss.\" (v.1-3)\n\nDen bakenforliggende \u00e5rsaken til at hedningenasjonene reiser seg mot dagens Israel, er at djevelen vet at Jesus en dag skal forlate sin plass ved Faderens h\u00f8yre h\u00e5nd. Han skal stige ned til jorden, sammen med alle de hellige, med skarer av engler som ingen kan telle, og sette sine f\u00f8tter p\u00e5 Oljeberget. Da skal Han innta Davids trone, og djevelen skal f\u00e5 sin dom.\n\nDerfor n\u00f8res hatet i folkeslagene mot Israel. Han bruker hedningenasjonenes mennesker, hvis ledere snart skal bli forf\u00f8rt av den kommende Antikrist.\n\nMen Herren selv, vil ogs\u00e5 snart tale til hedningenasjonene \"i sin vrede, i sin store harme forferder han dem.\" (Salme 2,5) I Salme 46 leste vi at \"riker ble rokket\". Det vil skje kolossale ting i disse nasjonene. Guds vrede vil v\u00e6re rettet mot dem. Det vil bli dommens tid.\n\n\u00c5rsaken? I Salme 2,6 leser vi:\n\n\"Det er jo jeg som har innsatt min konge p\u00e5 Sion, mitt hellige berg.\"\n\nOppr\u00f8ret er mot Gud, og Hans plan om at Jesus skal innta sin rettmessige plass som Israels, og alle nasjonenes konge. Han er nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.\n\nMen f\u00f8r dette skjer, selve kroningsfesten i Jerusalem, vil vi oppleve det Salme 46 taler om:\n\n\"folkeslag bruste, riker ble rokket.\"\n\nJesus sa det slik:\n\n\"Dere skal h\u00f8re om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette m\u00e5 skje, men enn\u00e5 er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og det skal bli hunger og jordskjelv b\u00e5de her og der. Men alt dette er begynnelsen p\u00e5 f\u00f8dselsveene.\" (Matt 24,6-8)\n\n Lagt inn av \n11:16 a.m. 3 kommentarer: \n\n### \u00c5 forst\u00e5 historien og samtiden i lys av det profetiske ord, del 1\n\n \n\n \n\nJeg kjenner en dyp takknemlighet til Herren, for den profetiske r\u00f8sten, Han gav oss i den svenske b\u00f8nneapostelen Kjell Sj\u00f6berg (bildet). Det er to ting jeg er blitt s\u00e5 minnet om den siste tiden, n\u00e5r det gjelder Kjell Sj\u00f6berg. 2. april i \u00e5r vil det v\u00e6re 12 \u00e5r siden han d\u00f8de.\n\nDet f\u00f8rste jeg tenker p\u00e5 er hans m\u00e5te \u00e5 lese de de politiske hendelsene i samtiden i lys av Guds ord. Kjell Sj\u00f6bergs utgangspunkt var at bibelordet inneholder en tidl\u00f8s profetisk dimensjon. Dette betyr at at Bibelens historiske hendelser, fortellinger om menneskelige erfaringer eller en viss tekstsammenheng kan, under Den Hellige \u00c5nds opplysning, tjene som et tolkningsm\u00f8nster for det som skjer i v\u00e5r egen tid.\n\nKjell Sj\u00f6bergs grunninnstilling var den, at de \u00e5ndelige forutsetningene for det som skjer p\u00e5 jorden er de samme til alle tider. Satan og \u00f8deleggelsesmaktene gir seg samme uttrykk som p\u00e5 Bibelens tid. Grunnm\u00f8nsteret er det samme. For Sj\u00f6berg dreide det seg om hvem som har herrevelde p\u00e5 jorden. Den grunnleggende konflikten mellom Guds rike og m\u00f8rkets rike manifesteres i politikk, \u00f8konomi og en ideologisk kamp om menneskets sinn. Grunnleggende er det slik at historien formes av menneskets oppr\u00f8r mot Gud. Dette mente Kjell Sj\u00f6berg man kunne se ved \u00e5 g\u00e5 til det som skjedde i Nimrod. Imperiebyggingen og den politiske maktkampen f\u00f8lger samme m\u00f8nster som n\u00e5r Nimrod p\u00e5 sin tid bygget sitt rike. Det vil si, at menneskets anstrengelser for \u00e5 slutte seg sammen er etter syndefallet forgiftet av en politisk ambisjon om \u00e5 gj\u00f8re seg et navn og skaffe seg en kollektiv trygghet slik at mennesket kan hevde sin uavhengighet av Gud.\n\nNimrods rike var begynnelsen til Babel. Det kan du lese om i 1.Mos 10,9-10.\n\nGud p\u00e5 sin side \u00f8dela denne imperiebyggingen i forbindelse med spr\u00e5kforvirringen i Babel. Men nye makthavere fors\u00f8ker \u00e5 overvinne vanskelighetene og bygge videre p\u00e5 imperieprosjektet. Det g\u00e5r som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele historien. Derfor f\u00e5r Babel til slutt gi navn til det verdensomspennende riket som Antikrist skaper for \u00e5 ta kontroll over jorden og menneskheten.\n\nDen profetiske forst\u00e5elsen av den verdenspolitiske utviklingen hentet Kjell Sj\u00f6berg fra Daniels bok. Slik brukte han Bibelen til \u00e5 forst\u00e5 de historiske og samtidshistoriske hendelsene. Det er en spennende m\u00e5te \u00e5 lese Bibelen p\u00e5\\!\n\n12:05 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, februar 21, 2009\n\n### Ukrainske baptister satser p\u00e5 solid bibelundervisning\n\n \n\n \nUkrainske baptister satser p\u00e5 grundig bibelundervisning. 29. januar i \u00e5r ble det holdt en konferanse for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det konkrete behovene i \u00e5rene fremover. Det er \u00f8kende behov for \u00e5 utdanne ungdomsarbeidere, ungdomspastorer og adminsterende ledere p\u00e5 ulike plan.\n\nPr. idag finnes det 13 institusjoner p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5, 20 bibelskoler, og 24 regionale bibelinstitutter. I tillegg til dette kommer bibelskoler som drives av lokale menigheter. Samtlige regioner i Ukraina er ber\u00f8rt av dette.\n\nMen behovene er ogs\u00e5 store og \u00f8kende. V\u00e5re ukrainske baptistvenner er konservative i sin teologi, og bibeltroende. Det legges stor vekt p\u00e5 grundig bibelundervisning i lokalmenighetene. Ved skolene har man hentet mye hjelp hos S\u00f8rstatsbaptistene.\n\nVi gleder oss over at de ukrainske baptistene legger s\u00e5 stor vekt p\u00e5 Bibelen, og er opptatt av \u00e5 ivareta en solid teologisk utdannelse for de pastorene som skal tjene i de lokale menighetene.\n\nP\u00e5 bildet sees ansatte og l\u00e6rere i forbindelse med konferansen i januar i \u00e5r.\n\n Lagt inn av \n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n2:55 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, Bibelen, Ukraina \n### Egen baptistmenighet i fengslet i Korosten, Ukraina\n\n \n\n \nI 10 \u00e5r har baptistkirken i Korosten i Ukraina holdt ukentlige gudstjenester i et lokalt fengsel. En menighet er blitt dannet i fengslet, og har eksistert i syv \u00e5r. I l\u00f8pet av de \u00e5rene er 36 fanger blitt frelst og samtlige er d\u00f8pt. Til \u00e5 begynne med fikk fangene kun tildelt to timer i uken til disse m\u00f8tene, men fengselsdirekt\u00f8ren synes disse m\u00f8tene er s\u00e5 positive for fengslets innsatte at de har f\u00e5tt laget et eget b\u00f8nnrom som fangene kan bruke p\u00e5 kveldstid. Her finnes ogs\u00e5 et eget bibliotek. Tidligere fanger har ogs\u00e5 donert musikkinstrumenter, og fengselsmenigheten har f\u00e5tt et eget rom hvor man kan spille disse\\!\n\n2\\. p\u00e5skedag i fjor holdt baptistkirken i Korosten en egen p\u00e5skegudstjeneste for fengslets innsatte. Et kor best\u00e5ende av 17 menighetsmedlemmer deltok, foruten pastoren. De fremf\u00f8rte syv p\u00e5skesalmer, og pastoren forkynte om Kristi oppstandelse. Over 500 fanger deltok, mer enn dobbelt s\u00e5 mange som \u00e5ret f\u00f8r. Etter planen skal menigheten holde en lignende p\u00e5skegudstjeneste i \u00e5r.\n\nFangene fikk overrakt en liten p\u00e5skegave, og etter gudtjenesten i fengslet dro koret og pastoren til fengslets sykehus hvor de bes\u00f8kte alle de syke, overrakte dem gaver og oppmuntret dem med et ord om Kristus. Dette ble sv\u00e6rt godt mottatt, og mange av de syke fangene var sv\u00e6rt beveget over dette.\n\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n2:17 p.m. 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, fengsel, Korosten, Ukraina \n### Hamas anklages for \u00e5 drepe og torturere sine egne\n\n \n\n \nStadig flere rapporter hevder n\u00e5 at Hamas utf\u00f8rte overgrep i Gaza under den siste konflikten. Bak rapportene st\u00e5r blant annet Amnesty International og flere palestinske organisasjoner for menneskelige rettigheter.\n\nEn av disse er Palestinian Centre for Human Rights (PCHR), som n\u00e5 sl\u00e5r alarm. De navngir blant annet to personer, 39 og 47 \u00e5r gamle, og krever at politimyndighetene redegj\u00f8r for hva som har hendt med dem. Den ene ble tatt av politiet i forbindelse med en politiaksjon, den andre ble mishandlet av en gruppe menn som utgav seg for \u00e5 v\u00e6re politi.\n\nI f\u00f8lge PCHR er minst 32 mennesker d\u00f8de som f\u00f8lge av kontakt med politiet, og av ikke-identifiserte bev\u00e6pnede personer. Ut over dette er mange skadet.\n\nDe fleste som omtales i rapportene gjelder mennesker som er blitt henrettet mistenkt for \u00e5 ha samarbeidet med fienden, og mennesker som er blitt mishandlet som fanger. Amnesty skriver blant annet:\n\n\"Det finnes udiskutable bevis for at sikkerhetsstyrkene til Hamas og v\u00e6pnet milits er ansvarlige for grove brudd p\u00e5 menneskerettighetene og at ofrene og mange andre er skremt fra \u00e5 vitne om egne opplevelser.\"\n\nAmnesty anklager ogs\u00e5 Hamas for \u00e5 gi straffefrihet for de som har beg\u00e5tt overgrepene.\n\nHva sier Mads Gilbert om dette mon tro? H\u00f8rer ikke han nevner dette med ett eneste ord. Ikke K\u00e5re Willoch heller.\n\nOg i g\u00e5r ble Israel angrepet av raketter igjen. Denne gangen skjedde det i Nord Israel:\n\nhttp://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=548158\n\n Lagt inn av \n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n11:20 a.m. 10 kommentarer: \n\n Etiketter: Amnesty, Hamas, K\u00e5re Willoch, Mads Gilbert, Palestinian Centre for Human Rights \n\n \n### Salme 46, en av Sions sanger, til tr\u00f8st. Del 6\n \n\n \nDet er f\u00e5 ting som kan m\u00e5le seg med morgengryet. Duggen i gresset. T\u00e5ken som letter. De f\u00f8rste str\u00e5lene av sollyset. Fuglesangen.\n\nI Salme 46 heter det:\n\n\"Gud hjelper den n\u00e5r morgenen bryter fram.\" (v.6)\n\n\"Den\" i denne sammenhengen er \"Guds stad\", Jerusalem, v.5. Et av de vakreste bibelstedene jeg kjenner til er Salme 110,3. Slik har det v\u00e6rt for meg siden f\u00f8rste gang jeg leste det en gang p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet:\n\n\"Ditt folk m\u00f8ter villig fram p\u00e5 ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenr\u00f8dens skj\u00f8d.\"\n\nBetydningen av det \u00e5 m\u00f8te Herren tidlig om morgenen var noe jeg l\u00e6rte gjennom skolelagsbevegelsen. Der ble vi undervist om betydningen av en daglig stille stund, og vi ble anbefalt \u00e5 \"st\u00e5 opp med Herren\", finne frem v\u00e5r Bibel og v\u00e5re notatsaker, og gj\u00f8re v\u00e5rt bibelstudium som det f\u00f8rste vi gjorde da vi v\u00e5knet. Vi leser om dette i Salme 5,4:\n\n\"Om morgenen h\u00f8rer du min r\u00f8st, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter.\"\n\nDet gir en god start p\u00e5 dagen dette, at f\u00f8r man lytter til nyhetene, f\u00f8r man leser avisen, s\u00e5 lytter man til Gud gjennom bibellesning og b\u00f8nn.\n\nMange av Guds tjenere i Bibelen hadde for vane \u00e5 st\u00e5 opp tidlig. Israelittene var tvunget til \u00e5 samle inn den s\u00e5kalte mannaen f\u00f8r soloppgang. Det er som om Gud under de tidlige morgentimene, f\u00f8r eller under morgengryet, styrker sine barn med \u00e5ndelig mat og hellig fellesskap. La meg gi deg noen eksempler p\u00e5 noen av Guds menn og kvinner som sto tidlig opp:\n\n**Abraham:**\n\n\"Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde st\u00e5tt for Herrens \u00e5syn.\" (1.Mos 19,27)\n\n**Jakob:**\n\n\"Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og han reiste den opp som en minnestein.\" (1.Mos 28,18)\n\n**Moses:**\n\n\"Hold deg n\u00e5 ferdig til i morgen tidlig\\! Da skal du stige opp p\u00e5 Sinai berg og vente p\u00e5 meg der p\u00e5 toppen av fjellet ....Han stod tidlig opp om morgenen og steg opp p\u00e5 Sinai berg.\" (2.Mos 34,2 og v.4)\n\n**Josva:**\n\n\"Morgenen etter stod Josva tidlig opp, og prestene bar Herrens ark...\" (Jos 6,12)\n\n**Gideon:**\n\n\"Da han tidlig om morgenen stod opp og krystet ullen ...\" (Dom 6,38)\n\n**Hanna:**\n\n\"Morgenen etter stod de tidlig opp og tilbad for Herrens \u00e5syn...\" (1.Sam 1,19)\n\n**Jesus:**\n\n\"Tidlig om morgenen mens det enn\u00e5 var ganske m\u00f8rkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et \u00f8de sted og bad der.\" (Mark 1,35)\n\n**Apostlene:**\n\n\"Da de hadde h\u00f8rt dette, gikk de ved daggry til templet og l\u00e6rte...\" (Apgj 5,21)\n\n**Kvinnene i Jesu f\u00f8lge:**\n\n\"Tidlig i dag morges var de ute ved graven...\" (Luk 24,22)\n\nDen som bestemmer seg for \u00e5 st\u00e5 tidlig opp for \u00e5 v\u00e6re sammen med Herren, kommer til \u00e5 bli rikt velsignet og bel\u00f8nnet for det\\! Han vil oppleve at Gud kommer n\u00e5r \"morgenen bryter fram\".\n\n12:06 a.m. 2 kommentarer: \n\n## fredag, februar 20, 2009\n\n### Salig er t\u00f8rsten - seminar i Oslo om klassisk spiritualitet\n\n \n\n \nStorsalen menighet i Oslo i samarbeide med tidsskriftet Strek inviterer til en dag for \u00e5 bli kjent med hva klassisk spiritualitet g\u00e5r ut p\u00e5.\n\nDato: **7. mars 11.00-19.00**\n\nArrangementet er blitt kalt \"en praksisdag for det indre livet\".\n\nI kirkens 2000 \u00e5rige tradisjon og kilder er det mye hjelp \u00e5 hente for den som vil s\u00f8ke inn til margen i livet med Gud.\n\nDet vil bli ulike seminarer:\n\nARNFINN HARAM (Dominikanerordenen) **B\u00f8nnerytme**\n\nHILDE SANDEN (Metodistkirken) **Kontemplativ b\u00f8nn**\n\nVIRVE TYNNEMARK (Diakonissehuset) **Tilbakeblikk - hvor er Gud i livet mitt?**\n\nSVEIN AASMUNDTVEIT (Frikirkens Studiesenter) **Keltisk spiritualitet og bibelmeditasjon**\n\nASLE FINNSETH (Magasinet Strek) **Urkilder, \u00e5pent mot v\u00e5r tid.**\n\nBJ\u00d8RN OLAV HANSEN: **Jesusb\u00f8nnen**\n\n(Fader Johannes i Den ortodokse kirke skulle opprinnelig ha seminaret om Jesusb\u00f8nnen, men er forhindret fra \u00e5 gj\u00f8re det, og har bedt meg om \u00e5 holde det i hans sted).\n\nSett av denne dagen\\!\n\n3:28 p.m. 5 kommentarer: \n\nViktig oppdatering av Martyrkirkens venner. \n### Hinduer i Nairobi n\u00e5s med evangeliet\n\n \n\n \nI Nairobi i Kenya bor det 200.000 asiatere, som representerer mer enn 40 ulike folkegrupper. Omkring 80 prosent av dem er hinduer, men det finnes ogs\u00e5 muslimer og sikher blant dem. N\u00e5 har misjon\u00e6rer fra S\u00f8rstatsbaptistene begynt \u00e5 be m\u00e5lbevisst om at 20 prosent av de asiatiske hjemmene skal \u00e5pne seg for bibelstudiegrupper og at disse gruppene skal utvikle seg til nye menigheter. N\u00e5 begynner b\u00f8nnesvarene \u00e5 skje\\!\n\nDr. Ramesh har en desillusjonert lege p\u00e5 leting etter mening i livet. Han hadde ingen lykke eller fred i livet. Religion hadde han avvist. En dag kom han i kontakt med en kristen lege som tilh\u00f8rer S\u00f8rstatsbaptistene. De begynte \u00e5 snakke sammen om Bibelen. Dr Ramesh m\u00f8tte ogs\u00e5 Phillip Penn, som arbeider som misjon\u00e6r i Kenya og gjennom Penn fikk han h\u00f8re om Guds kj\u00e6rlighet gjennom Jesus.\n\nEn dag fant dr Ramesh en bibel i en skuffe han \u00e5pnet. Han ante ikke hvilken bok dette var. N\u00e5r han leste den talte Gud til ham p\u00e5 en kraftig m\u00e5te. Han fryktet familiens reaksjon, s\u00e6rlig farens, om det skulle bli kjent at han leste Bibelen. Det ble derfor til at han smugleste i den p\u00e5 kontoret sitt. Selv trodde han at han var den eneste som drev p\u00e5 med dette.\n\nEtter hvert som vennskapet med Phillip Penn utviklet seg, m\u00f8tte dr Ramesh andre fra Asia som hadde bestemt seg for \u00e5 f\u00f8lge Jesus. N\u00e5 var han selv en av dem.\n\nMen det har ikke v\u00e6rt enkelt. Du betaler en h\u00f8y pris i det hinduistiske samfunnet n\u00e5r du blir en kristen. Hans far ble rasende. Han mistet pasienter som var hinduer. Det tok dr Ramesh to \u00e5r f\u00f8r han fant et nytt kontor, etter at han mistet det forrige p\u00e5 grunn av sin tro. Men han er s\u00e5 glad for \u00e5 ha blitt f\u00f8dt p\u00e5 ny. N\u00e5 deler han evangeliet med sine pasienter, og ser hele tiden etter muligheter som Gud \u00e5pner for ham til \u00e5 gj\u00f8re det.\n\nOgs\u00e5 kona til dr Ramesh er blitt frelst. N\u00e5 opprettes det stadig nye bibelstudiegrupper i hjemmene. Veteranmisjon\u00e6rer fra S\u00f8rstatsbaptistene er ivrig med i dette arbeidet. De har arbeidet en mannsalder i Afrika, og ser n\u00e5 hvordan Herren \u00e5pner nye d\u00f8rer for dem i deres pensjonisttilv\u00e6relse. Det er som kjent ingen pensjonsalder i Guds rike. V\u00e6r med \u00e5 be for dette viktige evangeliseringarbeidet, slik at mange hinduer, muslimer og sikher finner frelsen i Jesus\\!\n\nNavnene er for sikkerhets skyld endret for personenes egen sikkerhet.\n\n10:49 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Salme 46, en av Sions sanger, til tr\u00f8st. Del 5\n\n \n\n \nVers 5 i Salme 46 st\u00e5r i skarp kontrast til den voldsomme \u00f8deleggelse og katastrofe som beskrives i det foreg\u00e5ende verset. Mens vers 4 handler om jorden som vakler, fjell som skakes, b\u00f8lger som bryter s\u00e5 leser vi i vers 5:\n\n\"En str\u00f8m - dens bekker gleder Guds stad, Den H\u00f8yestes hellige bolig.\"\n\nVi beveger oss fra katastrofen til en stille bekk, en str\u00f8m. Vi g\u00e5r fra den ene ytterlighet til den andre.\n\nByen det her er snakk om er selvsagt Jerusalem. Det ser vi i versets andre del: Den H\u00f8yestes hellige bolig.\" I Salme 132,13-14 heter det:\n\n\"For Herren har utk\u00e5ret Sion, han vil ha det til sin bolig. Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det.\"\n\nStr\u00f8mmen eller bekken det her siktes til, m\u00e5 v\u00e6re Siloa. Profeten Jesaja forteller oss at Siloas vann rant s\u00e5 stille:\n\n\"Fordi dette folket forakter Siloas vann, *de som renner s\u00e5 stille* ...\" (Jes 8,6)\n\nFors\u00f8k \u00e5 se for deg disse str\u00f8mmer av vann som flyter stille n\u00e5r Jerusalem er under angrep, eller n\u00e5r naturens krefter skaper kaos rundt omkring.\n\nI \u00c5p 21-22 beskrives Det nye Jerusalems herlighet, og i den forbindelse heter det:\n\n\"Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som str\u00f8mmer ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. P\u00e5 begge sider av elven stod livets tre, som b\u00e6rer frukt 12 ganger og gir sin frukt hver m\u00e5ned. Og bladene p\u00e5 treet tjener til helse for folkeslagene...\" (\u00c5p 22,1-2)\n\nEn referanse til vann er ogs\u00e5 en referanse til \u00c5nden. En frykt David hadde var at hans h\u00e6r skulle bli stengt ute for tilf\u00f8rsel av vann. En hver som har v\u00e6rt i Israels \u00f8demarker kan godt forst\u00e5 den frykten. Som kristne blir vi fortalt av v\u00e5r apostel Paulus: \"Utslokk ikke \u00c5nden.\" (1.Tess 5,19) Jesus sier til oss: \"Den som tror p\u00e5 meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte str\u00f8mmer av levende vann.\" (Joh 7,38) Vi m\u00e5 tro p\u00e5 Ham, og ikke p\u00e5 fienden som vil \u00f8delegge oss.\n\nMidt i livets sv\u00e6re pr\u00f8velser blir vi fortalt: \"Og Guds fred, som overg\u00e5r all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.\" (Fil 4,7)\n\nDen Hellige \u00c5nd i oss lever i fred selv om v\u00e5re omstendigheter kan v\u00e6re utfordrende.\n\nHvordan er det mulig for oss \u00e5 ha fred mitt i livets kaoskrefter? Svaret finner vi i neste vers i Salme 46:\n\n\"Gud er midt i den...\" (v.6)\n\nFred er mulig for Han er der. Han er v\u00e5r fred.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n8:31 a.m. 4 kommentarer: \n\n### Film om iransk pinsepastor som ble martyr for sin tro p\u00e5 Jesus\n\n \n\n \n \n\n19\\. januar 1994 forsvinner pastor Haik Hovsepian fra gatene i Teheran. Han er blitt kidnappet. 30. januar tar myndighetene kontakt med Haik's familie for \u00e5 underrette dem om at Haik er funnet, drept med 26 dype knivhugg i brystet. N\u00e5 har hans s\u00f8nner laget film om faren, og om situasjonen til de kristne i Iran. Denne skal jeg skaffe meg\\!\n\n15 \u00e5r etter at Haik Hovsepian ble martyr for sin tro p\u00e5 Jesus, er han ikke bare dypt savnet i sin egen familie, men fortsatt sv\u00e6rt verdsatt blant kristne som bor i Iran, eller blant iranske kristne som har klart \u00e5 komme seg ut av landet. De snakker om ham med kj\u00e6rlighet i sine stemmer. Familien til Haik kom til USA i \u00e5r 2000 og driver n\u00e5 en egen tjeneste for \u00e5 n\u00e5 iranere med evangeliet om Jesus. Er det ikke flott\\! De arbeider ogs\u00e5 med \u00e5 trene og disippelgj\u00f8re iranere til tjeneste for Jesus verden over.\n\nI 1982 ble Haik Hovsepian hovedtilsynsmann for Assemblies of God i Iran, og ble senere representant for alle landets protestantiske kirker. Det sier noe om hvor godt likt han var blant alle kristne.\n\nHaik var en trofast ektemann, gift med Takoosh, og far til fire barn. Han var en tydelig og frittalende apologet, evangelist og en gudben\u00e5det musiker. Det finnes en cd-plate med innspillinger av hans usedvanlig vakre musikk. Familien Hovsepian m\u00e5tte g\u00e5 gjennom mange pr\u00f8velser i Iran for sin tro. Men de var trofaste alle sammen, og holdt ut i lidelsene. Haik arbeidet hardt for fengslede kristne, og klarte \u00e5 f\u00e5 satt fri pastor Mehdi Dibaj, bare dager f\u00f8r han skulle henrettes. Da hadde Mehdi Dibaj sittet fengslet i 10 \u00e5r.\n\nJeg har gjennom \u00e5renes l\u00f8p hadde god kontakt med mange iranske kristne som er kommet ut av Iran. La oss huske \u00e5 be for de som fremdeles befinner seg i Iran, og deres sv\u00e6rt vanskelige livssituasjon.\n\nDe som \u00f8nsker mer informasjon om Haik Hovsepian og familiens tjeneste kan sjekke ut f\u00f8lgende webside:\n\nhttp://www.hovsepian.com/about\\_us.htm\n\nHer finnes informasjon om filmen, og her kan du ogs\u00e5 lytte til Haik's musikk:\n\nhttp://www.acryfromiran.com/index-main.htm\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:15 a.m. 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Assemblies of God, Forf\u00f8lgelse, Haik Hovsepian, Iran, Martyrkirken, Martyrkirkens venner, Mehdi Dibaj, pinsevenner \n## torsdag, februar 19, 2009\n\n### F\u00f8rste oversettelse av NT fra gresk til kinesisk ferdig\n\n \n\n \n \n\nDet skrives bibel- og misjonshistorie i Kina i disse dager. Den f\u00f8rste direkte oversettelsen av Det nye testamente fra gresk til kinesisk, utf\u00f8rt av skolerte bibeloversettere, er n\u00e5 p\u00e5 markedet. Holman Bible Publishers, som er S\u00f8rstatsbaptistenes forlag, har 20.000 eksemplarer ferdige. Det er selvsagt bare en dr\u00e5pe i havet i forhold til det store behovet for bibler og nytestamenter til den store vekkelsen i Kina og for kinesere utenfor landets grenser, men man skal ikke forakte den ringe begynnelsens dag, st\u00e5r i Skriften\\! Det skal visstnok v\u00e6re 1,17 milliarder mennesker som taler kinesisk p\u00e5 jorda. Nytestamentet er trykket i Shenzhen i Kina.\n\nOversettelsen er et svar p\u00e5 b\u00f8nn. Det nye testamentet som har v\u00e6rt i bruk til n\u00e5 dreier seg om en oversettelse fra engelsk til kinesisk som ble gjort p\u00e5 1920-tallet. Spr\u00e5ket er gammelmodig og lite relevant for dagens kinesere. Det er blitt bedt i mange \u00e5r om at man skulle lykkes med en ny oversettelse som var tro mot originalen. Endelig har man lykkes med det, og det er all god grunn for oss som ikke leser kinesisk til \u00e5 takke Herren for at enda flere mennesker kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 lese Hans evige ord.\n\nBildet viser den nye oversettelsen av NT p\u00e5 kinesisk. NT er oppsl\u00e5tt i Titus brev.\n\n1:14 p.m. 2 kommentarer: \n\n### Frelsesarmeen fikk pengene tilbake\\!\n\n \n\n \nBarneminister Anniken Huitfeldt m\u00e5tte i dag gi Frelsesarmeens Barne- og ungdomsarbeid statsst\u00f8tten tilbake. Dette har utvilsomt v\u00e6rt en t\u00f8ff dag for statsr\u00e5den, og et sv\u00e6rt stort prestisjetap for henne og den r\u00f8dgr\u00f8nne antikristelige regjerningen. Presset ble for stort. Jeg tror likevel ikke denne saken er over. N\u00e5 kommer homolobbyen p\u00e5 banen med full tyngde, og med sentralt plasserte homofile innen b\u00e5de Arbeiderpartiet og i departementet til Huitfeldt kommer det nok til \u00e5 arbeides intenst med \u00e5 forandre regelverket for statst\u00f8tte. I forbindelse med dagens pressekonferanse varsler da statsr\u00e5den ogs\u00e5 dette:\n\n\"Vedtektene for tildeling av st\u00f8tte til nasjonalt arbeid i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner skal klargj\u00f8res.\"\n\nI mellomtiden gleder vi oss over at det viktige barne- og ungdomsarbeidet til Frelsesarmeen kan fortsette. 7000 barn og unge nyter godt av pengest\u00f8tten.\n\nS\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 arbeides fra de som forst\u00e5r at staten og regjeringen ikke kan og ikke skal kontrollere og dirigere menigheter og frivillige kristne organisasjoner. Vi har fortsatt religionsfrihet i dette landet - s\u00e5 lenge det varer.\n\nFoto: Yann Anker\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n11:02 a.m. 73 kommentarer: \n\n Etiketter: Anniken Huitfeldt, Frelsesarmeen, homoaktivister, kj\u00f8nnsn\u00f8ytral \"ekteskaps\"-lov \n\n \n \n\n \n \n\nSalme 46 vil for alltid bli forbundet med Martin Luther. \u00c5rsaken er at hans egen salme: V\u00e5r Gud Han er s\u00e5 fast en borg, er hans egen tolkning av denne salmen av Korahs barn. Luthers salme og Bibelens 46'de salme, er et storslagent uttrykk for en stille tillit til Guds suverenitet midt i naturens og historiens omveltninger.\n\nDen internasjonalt anerkjente evangelisten. konferansetaleren, forkynneren, forskeren og forfatteren John Stott, setter en overskrift p\u00e5 Salme 46 som jeg finner sv\u00e6rt passende: \"Immanuel, Gud med oss.\" Vi kjenner igjen dette uttrykket fra innledningen til Matteus-evangeliet, hvor Matteus siterer profetien fra Jesaja hvor det heter: \"Se, jomfruen skal bli med barn og f\u00f8de en s\u00f8nn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud.\"\n\nOg Salme 46 understreker jo dette s\u00e5 sterkt: Jakobs Gud er v\u00e5r tilflukt\\!\n\nHan er v\u00e5r hjelp i trengsler.\n\nVi finner dette i vers 8: \"Herren, h\u00e6rskarenes Gud, er med oss, Jakobs Gud er v\u00e5r faste borg.\"\n\nLes dette verset en gang til - sakte. Se s\u00e5 p\u00e5 dagens bloggbilde, som viser Davids t\u00e5rn i det s\u00e5kalte Citadelet i Gamlebyen i Jerusalem, og les verset en gang til\\! La det v\u00e6re en stille meditasjon for dagen i dag.\n\nOm dette skriver John Stott:\n\n\"Det er ikke bare en uttalelse om Guds beskyttelse, men om at Han som er v\u00e5r borg b\u00e5de er den mektige Herren Allmektig og den trofaste Jakobs Gud, som er bundet til Sitt folk med en h\u00f8ytidelig pakt.\" (John Stott: Mine favorittsalmer. Hermon forlag 1997, side 60)\n\nHan skriver videre om versene 1-4:\n\n\"Salmisten bekrefter at Gud er v\u00e5r tilflukt og v\u00e5r styrke og en hjelp i trengsler. Det er denne tillit som gj\u00f8r ham i stand til \u00e5 nesten trossende tillegge: Derfor skal vi ikke frykte. Ikke en gang naturens verste krampetrekninger - jordskjelv, stormer og virvelvinder - som gj\u00f8r de forsvarsl\u00f8se skrekkslagne, vil gj\u00f8re oss redde.\"\n\nDet er noe \u00e5 ta med seg i dag.\n\n Lagt inn av \n8:54 a.m. 2 kommentarer: \n\n### Gud h\u00f8rer b\u00f8nn\n\n \n\n \nJeg slutter ikke \u00e5 forundre meg over hvordan Gud har sans for detaljer, og elsker \u00e5 overraske sine barn. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt mer eller mindre \"lenket\" til huset i flere uker p\u00e5 grunn av hjerteproblemer, bl\u00f8dende mages\u00e5r, oppkast og slapphet har jeg dr\u00f8mt om \u00e5 f\u00e5 komme til b\u00f8nnekoia mi. Masse sn\u00f8 og kaldt v\u00e6r har i tillegg til sykdommen, satt en effektiv stopper for \u00e5 kunne realisere dr\u00f8mmen.\n\nDen siste tiden har jeg bedt om et par truger. De ville v\u00e6re til s\u00e5 stor hjelp. Sn\u00f8mengden gj\u00f8r det umulig \u00e5 komme seg inn til koia uten ski. Det er flere \u00e5r siden jeg har hatt mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski p\u00e5 grunn av sykdommen. N\u00e5r man har l\u00f8nn som midlertidig uf\u00f8r, er slikt ikke mulig \u00e5 kunne g\u00e5 hen \u00e5 kj\u00f8pe seg. Men Gud h\u00f8rer b\u00f8nn.\n\nI g\u00e5r ringte det p\u00e5 d\u00f8ra, og der sto pastoren i Toten Frikirke, Ivar Johnsen, med en pakke under armen. Folk i menigheten ville gi meg en oppmuntringsgave slik at jeg kunne komme meg inn til b\u00f8nnekoia\\!\\!\\!\n\nOg der -n\u00e5r plasten ble tatt av, var det et par nye truger\\! Jeg ble overveldet, og yr av glede og begeistring. F\u00f8rst og fremst til Gud som h\u00f8rer b\u00f8nn, og s\u00e5 til en s\u00e5 raus, innkluderende og omsorgsfull menighet\\! Jeg som ikke engang er medlem. Etter at Ivar hadde g\u00e5tt kom t\u00e5rene. Det er veldig sterkt \u00e5 oppleve slikt, og bli gjenstand for en slik kj\u00e6rlighet av b\u00e5de Gud og mennesker.\n\nMidt i min skjelvende slapphet, med feber i kroppen kjenner jeg meg favnet. Gud har h\u00f8rt denne b\u00f8nnen jeg har bedt, han har delt dr\u00f8mmen min og lengselen min etter \u00e5 komme ut, og til b\u00f8nnekoia, slik at vi to kan v\u00e6re sammen der og dele fellesskap og vennskap.\n\nDet tar nok en tid f\u00f8r jeg er der at jeg kan spenne p\u00e5 meg trugene, men s\u00e5 snart jeg blir sterkere, s\u00e5 tar jeg Poirot i bilen og kj\u00f8rer den vakre skogsbilveien inn til snuplassen hvor jeg parkerer bilen. S\u00e5 er det bare \u00e5 gi seg i vei inn til Mamre. \u00c5, som jeg lengter dit\\!\n\n12:06 a.m. 4 kommentarer: \n\nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n \n\n \n\n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a0c933d-4ad3-4b29-985e-b15d0fec9eec"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/ugressbekjempelse/ugressmiddel/ugressmiddel-712048/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:07Z", "text": "## Produktinfo\n\nHurtigvirkende ugressbekjempningsmiddel som holder til 10\u00a0m\u00b2\\! Bayer Gardens ugressmiddel Natria mot ugress og mose er et hurtigvirkende middel som er helt basert p\u00e5 naturlige, aktive fettsyrer. Middelet er ferdigblandet, holder til 10\u00a0m\u00b2 og gir en synlig effekt allerede etter tre timer. Det kan med fordel brukes til \u00e5 bekjempe ugress, mose og alger p\u00e5 grus, steinbelegninger, oppkj\u00f8rsler samt under frukttr\u00e6r, busker og hekker. Sammensetningen gj\u00f8r at middelet ikke etterlater noen flekker p\u00e5 steinbelegninger eller grus. Den smarte sprayforpakningen gj\u00f8r det dessuten ekstra enkelt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re middelet. Aktive ingredienser: fettsyrene oktansyre og dekansyre (30\u00a0g/l).\n\n## Produktdata\n\n| -------- | ---------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Volum: | 1\u00a0l |\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**149,-**\nHurtigvirkende ugressbekjempningsmiddel som holder til 10\u00a0m\u00b2\\! Bayer Gardens ugressmiddel Natria mot ugress og mose er et hurtigvirkende middel som er helt basert p\u00e5 naturlige, aktive fettsyrer. Middelet er ferdigblandet, holder til 10\u00a0m\u00b2 og gir en synlig effekt allerede etter tre timer. Det kan med fordel brukes til \u00e5 bekjempe ugress, mose og alger p\u00e5 grus, steinbelegninger, oppkj\u00f8rsler samt under frukttr\u00e6r, busker og hekker. Sammensetningen gj\u00f8r at middelet ikke etterlater noen flekker p\u00e5 steinbelegninger eller grus. Den smarte sprayforpakningen gj\u00f8r det dessuten ekstra enkelt \u00e5 p\u00e5f\u00f8re middelet. Aktive ingredienser: fettsyrene oktansyre og dekansyre (30\u00a0g/l).\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| Volum: | 1\u00a0l |\n## Delbetale med JulaClub\n### Ugressmiddel Natria\u00ae\n\n**149,-**\n\n## Det har oppst\u00e5tt en feil\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42f49bde-d38a-41fc-bee7-066b83494dc7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rundvask-av-bolig/229215", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:36:21Z", "text": "# Anbud Rundvask av bolig \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Desember 2012\n\nRundvask av stue, kj\u00f8kken, bad. Klosett og 3 soverom + gang. \nGrunnflaten p\u00e5 huset er ca. 100 m2. \nHuset ble fraflyttet 5. Desember, men d\u00e5rlig rengjort av de som flyttet ut. Nye leietakere klager over at det var d\u00e5rlig rengjort. \nDet er s\u00e6rlig vegg bak reol, toalett og kj\u00f8kkenskap som var d\u00e5rlig vasket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47c91efc-84f7-4634-a3cf-b3da011793d7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/I-fjellveggen-i-Austrheim-51850b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:54Z", "text": "# I fjellveggen i Austrheim\n\nEn dansk statsborger er kj\u00f8rt til Haukeland universitetssykehus med skader etter at han kj\u00f8rte i fjellveggen ved Bakk\u00f8ybroen i Austrheim.\n\nKrister Hoaas\n\n 22. nov. 2003 08:57 \n\nUlykken fant sted like f\u00f8r kl. 08.00 i morges da en bil smalt i fjellveggen like ved Bak-k\u00f8ybroen i Austrheim.\n\n\u2014 Det skal ha dugget p\u00e5 ruten slik at f\u00f8reren ikke s\u00e5 noe, sier operasjonsleder Nils Gunnar Drange ved Hordaland politidistrikt.\n\nDen 28 \u00e5r gamle bilf\u00f8reren ble kj\u00f8rt til Haukeland universitetssykehus.\n\n\u2014 Han klaget p\u00e5 smerter i nakke og hode, sier Drange. De materielle skadene skal v\u00e6re store. Det er ikke mistanke om promillekj\u00f8ring.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cee867ed-0779-474e-828c-6c14a11e5d0e"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trailer-havnet-i-elven-46999b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:57Z", "text": "# Trailer havnet i elven\n\nSemitraileren skled utfor veien, raste ned en skr\u00e5ning og havnet midt i elven. Den 26-\u00e5rige trailersj\u00e5f\u00f8ren ble lettere skadet i utforkj\u00f8ringen som skjedde ved Stalheim i Voss.\n\nEspen Tjersland\n\n 8. mars 2002 20:17 \n\nDet var ved 16-tiden fredag at den dramatiske utforkj\u00f8ringen skjedde.\n\n**Mistet kontrollen**\n\nTrailersj\u00e5f\u00f8ren var p\u00e5 vei \u00f8stover p\u00e5 E16 da han mistet kontrollen over semitraileren p\u00e5 det glatte f\u00f8ret.\n\nUlykken skjedde like etter den siste tunnelen i Stalheimskleiven.\n\n\u2014 Det var et skikkelig grisev\u00e6r. Traileren rev med seg 50 meter rekkverk, f\u00f8r den braste ned skr\u00e5ningen og ble st\u00e5ende midt i elven, opplyser lensmannsbetjent Kjell Fester ved Voss lensmannskontor til bt.no.\n\nDen 26-\u00e5rige sj\u00e5f\u00f8ren kom fra ulykken med lettere skader. Han ble fraktet med ambulanse til Fylkessjukehuset p\u00e5 Voss, og ligger n\u00e5 til observasjon ved intensivavdelingen. Han skal v\u00e6re v\u00e5ken og klar.\n\n\u2014 Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 starte bergingsarbeidet i l\u00f8pet av natten, sier Fester.\n\nDet betyr at E16 mellom Voss og Gudvangen vil bli stengt noen timer i l\u00f8pet av natten.\n\n\n\nUTFORKJ\u00d8RING: Den 26-\u00e5rige trailersj\u00e5f\u00f8ren ble lettere skadet i utforkj\u00f8ringen som skjedde ved Stalheim i Voss.\n\nFoto: Nils Petterson\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d8344e-b2e9-4f80-9673-91ac254071d2"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931018_litt_fra_spania_hjemm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:42Z", "text": "# Litt fra Spania hjemmet\n\n04.07.2011 - 22:53 7 kommentarer \n\n*Jeg f\u013ar ikke lagt ut mange bildene av hjemmet her nede, nettverkbrikken m\u013a fylles p\u013a imorgen s\u013a m\u013a derfor v\u0107re rask.. hehe.. Meg rask p\u013a bloggen min? hehe, jaja.....Jeg skal pr\u0159ve ihvertfall..*\n\n*N\u013a sitter vi i 28 grader og nyter et kaldt glass vin. Jeg leser hjemmet og H\u013akon vi menn, ( jeg liker nemlig \u013a lese vi menn jeg ogs\u013a..hysj\\! ha ha) vi lytter til stillheten mens vi nyter tanken p\u013a at vi bare skal slappe av i 8 dager til. Det \u013a v\u0107re p\u013a ferie betyr jo \u013a ta livet med ro, men med to sm\u013a sm\u013atroll er det ikke alltid like lett \u013a ta ting altfor mye med ro s\u013a vi m\u013a utnytte kvelden s\u013a godt som mulig. I morgen skal vi en tur inn til sentrum her i torrevieja og spise en deilig middag lags promenaden,titte litt i bodene og p\u013a v\u013ar faste is restaurant for en fruktis med sorbet.*\n\n*Stilen her nede er veldig enkel, men siden det er et feriehus er det grenser for hvor mye dilldall som min mor og far har prioritert \u013a ta med seg med. Huset brukes av hele familie og er opptatt flere mnd\u00e9r i \u013aret, vi er nemlig 6 s\u0159sken som sl\u013ass om plassen. Ikke rart n\u013ar vi har alt vi trenger fra et fult utstyrt kj\u0159kken, stue med tv og alle kanaler man \u0159nsker fra hjemme ( et must), barnesenger , gode store senger, bad,vaskerom ,bil,sykler ,basseng +++*\n\n*Men innen jeg har dratt hjem er det nok mye nytt st\u0107sj her, noe min mor synes er veldig morsomt .Her nede ha vi nemlig zara home 10 min fra d\u0159ren... =) hehe*\n\n\u00a0\n\n**\n\n**\n\n**\n\n**\n\n*Nei dere, n\u013a sier nette ifra her, vi skrives mer i morgen\\! Ha en\u00a0nydelig\u00a0kveld \\!*\n\n#### Sandra\n\n04.07.2011 kl.23:47\n\nVi har hus nedi Torrevieja . eller \u013assen det skrives :-p Hvor ligger deres? v\u013art ligger med Playaflaminco :-)\\!\n\n\n\n#### Annica\n\n05.07.2011 kl.07:56\n\nSer ut som dere koser dere masse:)\n\n\n\n#### Meg\n\n05.07.2011 kl.09:03\n\nHvor i Torrevieja er det dere har hus? Vi har hus 4 km utenfor byen, p\u013a Playa FLamenca - drar nedover om 20 dager :D Cant wait\\!\n\n\n\n#### Veronica\n\n05.07.2011 kl.10:15\n\nDu har virkelig en flott familie\\! H\u013aper du/dere har en fantastisk ferie,det fortjener dere alle :) \n \nHa en fortsatt god sommer og lykke til videre med butikken din :)\n\n\n\n#### Anne-Lise\n\n05.07.2011 kl.15:55\n\nHei Camilla :) \nN\u013ar du er ute \u013a flyr med barna dine, har du noen gode tips til \u013a f\u013a turen til \u013a g\u013a knirkefritt? Skal snart ut \u013a fly med vesla v\u013ar p\u013a 4 mnd, og kjenner jeg er spent p\u013a hvordan det vil g\u013a n\u013a og senere ;)\n\n\n\n#### Janne\n\n05.07.2011 kl.20:06\n\nhva er hysj med at du ogs\u013a leser Vi menn, for da? ;) ser ut til at dere storkoser dere\\! er innom hver dag \u013a titter. Du er flink med bloggen din, og flink og oppdatere :-)\n\n\n\n#### Christine\n\n19.07.2011 kl.23:20\n\nDere ser ut som en utrolig lykkelig familie\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98933369-8549-496f-9510-3e8954577241"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forskere-Larerne-jobber-for-lite-Larerne-Tror-ikke-pa-undersokelsen-85055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:08Z", "text": "# Forskere: L\u00e6rerne jobber for lite L\u00e6rerne: Tror ikke p\u00e5 unders\u00f8kelsen\n\nJ\u00f8rgen Svarstad\n\nOppdatert: 07.jul.2014 12:21\n\nPublisert: 05.jul.2014 19:53\n\n \n - \n \n L\u00e6rer Thomas Heiersted (42) ved Sk\u00f8yen\u00e5sen skole sier han jobber litt mer enn det han skal. Da l\u00e6rerne p\u00e5 skolen sist gjorde en kartlegging, viste det seg at han jobbet 5-10 timer mer i uken enn han er p\u00e5lagt. -Og jeg er ganske streng. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde meg til arbeidstiden. Andre p\u00e5 skolen, spesielt de nyutdannede, jobber nesten d\u00f8gnet rundt, sier han. FOTO: Stein J Bj\u00f8rge \n\nL\u00e6rer Thomas Heiersted sier han jobber mer enn han skal.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKravet om at l\u00e6rere skal v\u00e6re 7,5 timer p\u00e5 skolen hver dag har utl\u00f8st l\u00e6rerstreik. Samme dag som streiken ble et faktum kom den internasjonale Talis-unders\u00f8kelsen. If\u00f8lge den jobber norske ungdomsskolel\u00e6rere i snitt jobber tre timer mindre i uken enn de f\u00e5r betalt for.\n\nDet har l\u00e6rer Thomas Heiersted (42) ved Sk\u00f8yen\u00e5sen ungdomsskole i Oslo vanskelig for \u00e5 tro.\n\n\u2014 Jeg synes det h\u00f8res veldig rart ut. Mine kolleger jobber betraktelig mer enn de skal, sier han.\n\nNorske ungdomsskolel\u00e6rere jobber mindre enn de f\u00e5r betalt for\n\nUtdanningsforbundet bestrider ogs\u00e5 funnene. De har fors\u00f8kt \u00e5 plukke fra hverandre denne delen av unders\u00f8kelsen.\n\n## Ikke imponert\n\n\u2014 Jeg tror det henger sammen med at de ikke liker resultatet. Argumentene jeg har h\u00f8rt til n\u00e5 har ikke v\u00e6rt spesielt imponerende, sier Nils Vibe.\n\nHan er blant forskerne ved forskningsinstituttet NIFU som har v\u00e6rt ansvarlig for den norske delen av unders\u00f8kelsen.\n\nL\u00e6rerne ble bedt om \u00e5 oppgi hvor mange timer de brukte p\u00e5 ulike oppgaver forrige fulle arbeidsuke. De oppga ogs\u00e5 hvor mange timer de totalt hadde jobbet denne uken.\n\nUtdanningsforbundet p\u00e5peker blant annet at:\n\n\\*Unders\u00f8kelsen har ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om pausetid.\n\n\\*L\u00e6rerne ble bedt om \u00e5 oppgi undervisningsmengden i klokketimer, men kan ha brukt skoletimer.\n\n\\*N\u00e5r man summerer tiden l\u00e6rerne i de ulike landene oppga \u00e5 bruke p\u00e5 ulike oppgaver, blir tallet h\u00f8yere enn det l\u00e6rerne oppgir som total arbeidsmengde.\n\n## Ikke f\u00f8rt dagbok\n\nTil det siste punktet svarer Vibe at denne forskjellen var minimal i Norge. Han mener videre at sp\u00f8rreskjemaet ikke var til \u00e5 misforst\u00e5, og at det vil v\u00e6re naturlig for l\u00e6rerne \u00e5 inkludere pauser i arbeidstidsregnskapet. Han mener unders\u00f8kelsen gir et dekkende bilde.\n\nUtdanningsforbundet har skrevet p\u00e5 sine nettsider at forskerne fra NIFU \u00aber enige med oss om at Talis ikke kan brukes som et sannhetsbevis for at norske l\u00e6rere arbeider f\u00e6rre timer enn det som er fastsatt i tariffavtalen\u00bb.\n\n\\- Jeg s\u00e5 at jeg ikke kunne si nei\n\nMen prosjektleder Per Olaf Aamodt i NIFU sier:\n\n\u2014 Det synes jeg er \u00e5 ta litt hardt i. Vi er innforst\u00e5tt med at dette ikke er en veldig grundig tidsbrukunders\u00f8kelse. Men det er ikke noen grunn til \u00e5 trekke resultatene i tvil. Det er tross alt l\u00e6rerne som selv har oppgitt timetallene.\n\nUtdanningsforbundet kritiserte ogs\u00e5 den forrige Talis-unders\u00f8kelsen fra 2008. Dav\u00e6rende nestleder Per Aahlin brukte ordene \u00abuseri\u00f8s forskning\u00bb. Unders\u00f8kelsen ble endret i tr\u00e5d med l\u00e6rernes innspill.\n\n\u2014 Denne gangen kan ikke Utdanningsforbundet si at sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke er presise nok. Kvaliteten p\u00e5 unders\u00f8kelsen n\u00e5r det blant annet gjelder utvalget er veldig god. Jeg stusser litt over at de bare avviser funnene, sier forsker Nils Vibe.\n\n## Uenige om form\u00e5let\n\nForskerne og Utdanningsforbundet er ogs\u00e5 uenige i form\u00e5let med unders\u00f8kelsen.\n\n\u2014 Hovedhensikten er \u00e5 finne hvordan l\u00e6rerne fordeler tid p\u00e5 ulike oppgaver, ikke \u00e5 kartlegge den totale arbeidstiden, hevder politisk r\u00e5dgiver Roar Gr\u00f8ttvik i Utdanningsforbundet.\n\n\u2014 Vi spurte hvor mange klokketimer de brukte p\u00e5 ulike oppgaver. Hensikten var \u00e5 f\u00e5 et bilde av den totale arbeidstiden, svarer Nils Vibe.\n\n*- Tillegger Utdanningsforbundet forskerne synspunkter de ikke har?*\n\n\u2014 Forskerne m\u00e5 selv bestemme hva de mener dette forskningsresultatet faktisk viser. Jeg st\u00e5r fast p\u00e5 at dette ikke er en unders\u00f8kelse konstruert for \u00e5 vise hvor mye l\u00e6rerne faktisk jobber. Jeg har ogs\u00e5 snakket med Per Olaf Aamodt i NIFU og oppfatter at han er enig i dette, sier Gr\u00f8ttvik.\n\n*- Vet dere dette bedre enn forskerne selv?*\n\n\u2014 Dette er en unders\u00f8kelse i regi av OECD. Disse forskerne administrerer et arbeid i Norge, med retningslinjer og sp\u00f8rreskjemaer laget i OECD.\n\nL\u00e6rer Thomas Heiersted forteller at l\u00e6rerne p\u00e5 skolen i perioder har skrevet ned hvor mye de jobber hver dag. Dette for \u00e5 ha ryggen fri i m\u00f8te med ledelsen.\n\n\u2014 Det var gjennomg\u00e5ende at folk jobbet mer enn de skulle, forteller han.\n\n# Fakta: Talis-unders\u00f8kelsen\n\nOECDs internasjonale studie av undervisning og l\u00e6ring. 34 land deltok i 2013-unders\u00f8kelsen.Ungdomsskolel\u00e6rerne ble blant annet spurt om hvor mange timer de jobbet siste fulle arbeidsuke. De oppga i snitt 40,5 timer. Egentlig skal de jobbe 43,5 timer i uken i undervisnings\u00e5ret. Rundt 10 prosent sa de jobbet mindre enn 30 timer.Tallene viser ogs\u00e5 at norske ungdomsskolel\u00e6rere underviser minst blant samtlige land i unders\u00f8kelsen.Fra ungdomstrinnet deltok 4046 l\u00e6rere fra 155 skoler. Fra ungdomstrinnet deltok 2981 l\u00e6rere fra 145 skoler. Deltakelsen var p\u00e5 over 70 prosent.I forrige Talis-unders\u00f8kelse, der tallene er fra 2008, oppga de \u00e5 jobbe snaut 37 timer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d92c0595-2ea8-45bf-85b4-cddf344e201e"} +{"url": "http://cinerama.no/genre/940901/thriller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:06Z", "text": "Victoria (2015) \nIntens thriller som best\u013ar av kun \u00e9n tagning. Imponerende h\u013andverk og solid skuespill er stikkord for denne h\u0159yst interessante filmen.\n\n\n\nMaze Runner: The Scorch Trials (2015) \nUngdomsfilm som plasserer seg trygt og kjedelig midt p\u013a treet. Ikke en d\u013arlig film, bare veldig forutsigbar og kjedelig.\n\n\n\nRedeemer (2014) \nEnkel og brutal underholdning som fungerer helt fint innenfor sine egne, enkle og brutale rammer.\n\n\n\nMission: Impossible - Rogue Nation (2015) \nDet er bare \u013a lene seg tilbake og nyte den nye Mission: Impossible-filmen, for dette er meget god underholdning av skarpt kaliber.\n\n\n\nKill the Messenger (2014) \nSterk og sann historie om kokain-contras-skandalen som ble avdekket p\u013a nittitallet. I tillegg er det en kjapp, tiltalende og uforskammet underholdende film, takket v\u0107re en likandes Jeremy Renner og en kvikk regi.\n\n\n\nJurassic World (2015) \nFilmen viser hyppig til den forrige trilogien, f\u0159rst og fremst til den sm\u013att legendariske f\u0159rstefilmen. Men ikke la deg lure, dette er en reboot og praktisk talt en remake, bare med bedre effekter og mindre sjarm.\n\n\n\nTomorrowland (2015) \nEntusiasme og positivitet er beskrivende ord for Tomorrowland, som er en fartsfylt thriller for hele familien.\n\n\n\nStretch (2014) \nAv uforst\u013aelige \u013arsaker gikk Stretch rett p\u013a video. Uforst\u013aelig fordi filmen leverer n\u0159yaktig den underholdningen som regiss\u0159ren lover. Entourage p\u013a speed m\u0159ter Tarantino p\u013a mescalin, og det tas kun pauser for uventet underfundige replikkvekslinger.\n\n\nEksepsjonelt spennende og velspilt drama, i en usedvanlig delikat og innbydende estetisk ramme. Dette er en av de senere \u013ars mest stilrene og gjennomf\u0159rte krimdrama.\n\nJames Gandolfinis siste film har ikke blitt s\u013a god som man kunne ha h\u013apet p\u013a. Midt p\u013a treet-krim uten de store h\u0159ydepunktene.\n\nEarth to Echo (2014) \nEn film uten historie eller plott, og med et filmspr\u013ak som kan irritere p\u013a seg gr\u013astein.\n\n\n\nWayward Pines: Season 1 (2015) \nEn liten by der absolutt ingenting er som det skal v\u0107re og seriens bakmann M. Night Shyamalan leverer inspirerte overraskelser i en tett og god historie, som er tilfredsstillende avsluttet og ikke trenger flere sesonger.\n\n\n\nTrash (2014) \nEn helt utmerket thriller fra Rio de Janeiro, f\u0159rst og fremst beregnet p\u013a ungdom. Men det er spennende nok, eksotisk nok og ikke minst vellaget nok for en kresen voksen ogs\u013a.\n\n\n\nBlackhat (2015) \nIkke fullt s\u013a d\u013arlig som sitt rykte, men ikke s\u013a langt fra. Blackhat er usannsynlig middelm\u013adig og uengasjerende.\n\nGode bifigurer spilt av gode skuespillere hjelper ikke n\u013ar hovedrollen er b\u013ade irriterende og d\u0159ll. Dette er ikke Mark Wahlbergs skyld.\n\n\n\nHomeland: season 4 (2014) \nRealismen forlater Homeland til fordel for mer action, heftige cliffhangers og hemmelige tunneler. Underholdningsfaktoren blir f\u0159lgelig mye st\u0159rre - men vi sviktes til slutt\n\n\n\nNightcrawler (2014) \nOm du har mage til det, en b\u013ade spennende og fascinerende film med et skrekkinnjagende troverdig karakterportrett.\n\n\n\nGone Girl (2014) \nKvalitetstung, gjennomarbeidet thriller med gode skuespillere. Men det hjelper lite n\u013ar historien er s\u013a flat, forutsigbar og overforklarende. En emosjonell krim for de som egentlig ikke liker krim.\n\n\n\nTwo Men in Town (2014) \nGrei nyinnspilling av en fransk film fra 1973, men jeg er ikke sikker p\u013a om jeg forst\u013ar vitsen med den. Budskapet, om hvor vanskelig det er \u013a endre seg i en statisk verden, virker overm\u013ate selvf\u0159lgelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9eb9a3a-abb9-48ca-8110-ba116e3d96e1"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Tel-Aviv-Brown-TLV-Urban-Hotel.362944.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:10Z", "text": " 10.0 \"Nydelig strand.\"\n 9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n 9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.1 \"**81%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n\n - Plassering\n 9.2 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** satte pris p\u00e5 avstanden til stranden.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 9.2 \"**92%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n 9.0 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.8 \"**98%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 8.9 \"**89%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 9.0 \"**90%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a5c8a1-c8d7-4782-a6d8-66a8b39b048c"} +{"url": "https://yamahamc.com/products/minitankdeksel-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:24Z", "text": "#### Mykt skinndeksel for ekstra stil og beskyttelse for Midnight Stars tank.\n\n - Beskytter cruiserens tank mot riper\n - Produsert av h\u00e5ndplukket skinn, som har doble s\u00f8mmer ved belastningspunkter for ekstra slitestyrke\n - Lett \u00e5 montere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1a33737-dfcf-4f01-937e-770ac77af019"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article471653.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:43Z", "text": "# Test: Audi A4 Allroad 2,0 TDI 2009\n\n## Perfekt for norske kj\u00f8reforhold\n\n### Audi A4 Allroad passer p\u00e5 bygdevei, motorvei og i ubr\u00f8ytede bygater.\n\n - \n \n - \n - \n - \n - \n - \n\nTerje Bj\u00f8rnsen,\n\n**Foto: Egil Nordlien**,\n**Audi**\n\nOppdatert 20.4.15\n\nPublisert 22.6.09\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Glimrende komfort\n\n**+** Gode veiegenskaper \u2013 spesielt p\u00e5 d\u00e5rlig underlag\n\n**+** Kultivert dieselmotor\n\n**+** Godt kvalitetsinntrykk\n\n**+** Bra f\u00f8rerposisjon\n\n**+** Solid sikkerhetsstandard\n\n \n\n**-** Snau bakseteplass\n\n**-** Dyrt ekstrautstyr\n\nAudi A4 Allroad f\u00f8lger det velkjente konseptet fra A6-modellen med samme navn. Bakkeklaringen er \u00f8kt med 3,7 cm, stylingelementer gir bilen er t\u00f8ffere og mer SUV-preget ytre, og Quattro firehjulsdrift s\u00f8rger for at det er fremkommelighet til \u00e5 matche utseendet.\n\nResepten har sl\u00e5tt godt an i SUV-gale Norge, og siden A4 Allroad klarer seg uten for eksempel luftfj\u00e6ringen i storebror, blir ikke pristillegget i forhold til en vanlig A4 Avant Quattro helt h\u00e5pl\u00f8st.\n\nMed 170 hk TDI-motor blir prisforskjellen p\u00e5 snaut 40 000 kroner. Senere i \u00e5r kommer A4 Allroad i en rimeligere versjon, med dieselmotor p\u00e5 143 hk.\n\nDet er flere produsenter som leverer \"halvh\u00f8ye\" stasjonsvogner med firehjulsdrift: Subaru Outback og Volvo XC70 er typiske eksempler, men blant de litt mindre og sportslige stasjonsvognene er Audi A4 Allroad forel\u00f8pig ganske alene.\n\nI tillegg finnes Skoda Octavia Scout, som det er mer folkelig profil over.\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper: 5\n\nDen vanlige Audi A4 Avant har sportslige kj\u00f8reegenskaper, og det h\u00f8yere tyngdepunktet og mykere fj\u00e6ringsoppsettet i A4 Allroad g\u00e5r noe utover millimeterpresisjonen.\n\nImidlertid fungerer A4 Allroad langt bedre n\u00e5r asfalten blir d\u00e5rligere, du kj\u00f8rer p\u00e5 grusvei eller ujevnt vinterunderlag.\n\nDa er bilen langt mer smidig og holder kontakten med underlaget bedre. Som et kompromiss mellom kj\u00f8rbarhet og presisjon under norske kj\u00f8reforhold, er A4 Allroad den beste A4 vi har kj\u00f8rt.\n\n\n\n \nBOMBESIKKER: Inne i en p\u00e5kostet Audi f\u00f8les det nesten som \u00e5 sitte i en tanks. Alt er nesten overdrevent solid. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n**Tester av den vanlige Audi A4:**\n\n - Audi A4 2,7 TDI: Kraftpakke\n - Audi A4 2,0 TDI: Oppn\u00e5elig pris\n - Supertest: 11.000 km med Audi A4 1,8 TSI\n\n#### Motor: 5\n\nDen nye toliters common rail-dieselen til VW-konsernet har vi kj\u00f8rt i en lang rekke ytelsesversjoner, og i denne 170 hk-utgaven er den n\u00e6r optimal.\n\nMed sterke 350 Nm mellom 1750 og 2500 o/min har den solid trekkraft. Ganske diesel-utypisk g\u00e5r den heller ikke tom for krefter over 4000 o/min og er s\u00e5ledes en sjeldent kj\u00f8reglad diesel.\n\nI tillegg g\u00e5r den ganske pent, og den seks trinns manuelle girkassen har riktig utveksling og sjalter relativt lett.\n\n\n\n \n\nSUV-PYNT: Allroad-staffasjen gj\u00f8r utgangspunktet, stasjonsvognversjonen av A4, godt. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\nAudi oppgir et forbruk ved blandet kj\u00f8ring p\u00e5 0,64 l/mil og et CO2-utslipp p\u00e5 169 g/km, noe som er bra med tanke p\u00e5 biltypen.\n\nV\u00e5rt testforbruk l\u00e5 p\u00e5 0,70 l/mil, med en kombinasjon av 60 % langkj\u00f8ring og 40 % n\u00e6rkj\u00f8ring.\n\nForbruksm\u00e5leren i bilen viste et snitt p\u00e5 0,66 l/mil, og er s\u00e5ledes noe optimistisk.\n\nEr A4 best med bensin eller diesel? Se v\u00e5r sammenligning\\!\n\n#### **Ytelser: 4**\n\nSom vanlig er dieselmotoren p\u00e5 sitt beste oppe i fart, for eksempel n\u00e5r du skal klatre opp en bakke eller gjennomf\u00f8re en forbikj\u00f8ring uten \u00e5 stresse altfor mye med girspaken.\n\n0-100 km/t p\u00e5 8,9 sekunder og toppfart p\u00e5 213 km/t forteller at ytelsene er respektable, men ikke slik at du f\u00f8ler deg overmotorisert.\n\nBilen t\u00e5ler imidlertid \u00e5 bli lastet opp av folk og bagasje, uten at den mister pusten av den grunn.\n\nSjekk kvaliteten til Audi A4: 15 millioner biler sjekket\n\n\n\n \nKOSTBAR GLEDE: Prisen er h\u00f8y, s\u00e6rlig n\u00e5r en gjerne m\u00e5 bruke 70.000 til 80.000 kroner i ekstrautstyr. Ellers er A4 Allroad en suveren norgesbil. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Eksteri\u00f8r: 5\n\nMens en vanlig A4 kan se litt puslete ut, har Audi A4 Allroad f\u00e5tt et veltrimmet, muskul\u00f8st utseende, uten at det eser ut som en bodybuilder p\u00e5 steroider.\n\nAluminiums- og plastdetaljene ser bra ut, og med 18-tommers felger (ekstra) ser det hele ut til \u00e5 v\u00e6re klart for en moderat skogtur. Alternativt en tur i hullete bygater.\n\n#### Interi\u00f8r: 4\n\nUansett hvor mye du kler p\u00e5 Audi A4 Allroad utvendig, kan du ikke skjule at det fortsatt er en mellomstor bil innvendig.\n\nPlassen er skredders\u00f8m for fire normalvoksne, og en tredjemann i baksetet merker fort at vedkommende ikke er spesielt velkommen.\n\nBagasjerommet er helt p\u00e5 h\u00f8yde med st\u00f8rre og dyrere SUV-er, mens dashbord og interi\u00f8rkvalitet er av godt Audi-merke.\n\n\n\n \nSLUKER UJEVNHETER: Knappe 4 cm ekstra fj\u00e6ringsvei er det som skal til. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Komfort: 6\n\nDet er fantastisk \u00e5 kj\u00f8re en moderne bil som faktisk sluker ujevnheter. Spesielt en Audi A4, som vi har kritisert for \u00e5 v\u00e6re litt strammere enn de fleste trenger.\n\nSelv p\u00e5 d\u00e5rlig grusvei beholder A4 Allroad roen, og svelger unna uten at passasjerer eller kj\u00f8reegenskaper blir forstyrret.\n\nI den andre enden av bruksskalaen sklir den ubemerket over trikkeskinner og tilbakelegger oppbrutt brolegning uten et knyst. God motorveifart gj\u00f8r ikke mer av seg enn et svakt bakgrunnssus av motor og vind, mens hjulst\u00f8yen er forbl\u00f8ffende godt dempet ogs\u00e5 p\u00e5 grov asfalt.\n\n\n\n \nTAKLER MYE: \u00d8kt fj\u00e6ringsvei gir et riktig kompromiss mellom komfort og sportslighet p\u00e5 norske veier. \u00a9 Egil Nordlien HM Foto\n\n#### Sikkerhet: 5\n\nAudi A4 ble testet i EuroNCAP i 2008 som sedanmodell. Den gjorde en meget god figur med fem av fem stjerner i totalkarakter, 93 % for beskyttelse av voksne og 84 % for beskyttelse av barn.\n\nSpesielt beskyttelsen ved sidekollisjon og de adaptive kollisjonsputene for forsetepassasjerene fikk skryt.\n\n#### Pris/utstyr: 3\n\nMed en startpris p\u00e5 493.000 kroner er ikke Audi A4 Allroad noen billig stasjonsvogn. Men sett opp mot typiske SUV-konkurrenter er prisbildet mer positivt.\n\nV\u00e5r testbil var p\u00e5kostet med utstyr for dr\u00f8yt 170 000 kroner, og prisniv\u00e5et er typisk Audi-dyrt. Litt avhengig av behovet, vil vi antyde at 70.000-80.000 kroner gir en greit utstyrt og salgbar bil.\n\nVi vil ogs\u00e5 anta at Allroad-versjonen vil v\u00e6re meget popul\u00e6r som bruktbil.\n\n#### Tre SUV-alternativer:\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **Audi** |\n| Pris | **493200** |\n\n### Konklusjon\n\nAudi A4 Allroad er relativt dyr, men samtidig en utmerket norgesbil og langt mer attraktiv enn typiske SUV-modeller.\n\nHvis firehjulsdrift, diesel og fleksibel bagasjeplass er din greie, b\u00f8r bilen definitivt st\u00e5 p\u00e5 favorittlisten. Allroadkonseptet gir i tillegg litt t\u00f8ffere egenskaper, og en komfortopplevelse flere A4-eiere burde f\u00e5 ta del i.\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94fb9f2b-015e-4a2e-8762-b0d09f8b8132"} +{"url": "http://docplayer.me/1244752-Nr-82-august-2004-argang-12-opplag-10-e-mail-beste-blekka-i-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:17Z", "text": "2 Klubbnytt/ledern s hj\u00f8rne: Klubben v\u00e5r seiler i medvind som aldri f\u00f8r: Aktiviteten er stadig like up\u00e5klagelig, begge klubbkompressorene v\u00e5re jobber p\u00e5 h\u00f8ygear og p\u00e5meldingene til Tj\u00f8me-treffen september str\u00f8mmer inn hver dag. Det er enn\u00e5 noen plasser igjen p\u00e5 Tj\u00f8metreffen og det er ikke for sent \u00e5 melde seg p\u00e5. Det 2. UV-fotokurset med Per Eide/Berit Lyngstad m\u00e5tte dessverre flyttes fra september til september, - men det ser ut som om de fleste som var p\u00e5meldt kunne da ogs\u00e5. I alle fall er kurset fullt og vi opererer med venteliste. Da det erfaringsmessig alltid er noen som m\u00e5 trekke seg i siste liten er det derfor lurt \u00e5 melde seg p\u00e5 til Svein Frydenlund p\u00e5 likevel om du vil v\u00e6re med. Undertegnede & Co. Har hatt en kjempesommer dykkermessig og har tatt masse fine bilder over og under vann i M\u00e5l\u00f8y-distriktet, Lygnst\u00f8ylvatnet i Norangsdalen, Atlanterhavsparken i \u00c5lesund, i Stavern og ellers i Oslofjorden med M/S Steinbiten. Artikler fra dette kommer i neste \\# av Blekka og bilder herfra finnes i de nyeste fotoalbumene p\u00e5 f\u00f8lgende link: Klubbens hjemmeside rangerer for tiden som nr 2 p\u00e5 s TOP 50\\! B k id \u00e5 f\\! 2\n\n\n\n4 Klubbens DYKK-O-FON = om du \u00f8nsker info\\! B\u00e5tf\u00f8rere Steinbiten Tlf Mobil Jon Bruu Dag Deberitz Trygve Kamfjord Per Arne Kristiansen Aarstein Vigulf Dykkeledere i TNDK Tlf Mobil Dag Deberitz Magne Bertelsen Jon Bruu Trygve Kamfjord Per Arne Kristiansen Aarstein Vigulf Hilsen Tur- og m\u00f8tekomit\u00e9en i Tj\u00f8me og N\u00f8tter\u00f8y DK: Svein Frydenlund, Aarstein Vigulf og Dag Deberitz Minner ogs\u00e5 om gratis sv\u00f8mmehalltrening for medlemmer av TNDK med minimum ABC-utstyr i T\u00f8nsberg sv\u00f8mmehall hver fredag klokka 20: TYSON heter denne karen som bor i det digre akvariet i Atlanterhavsparken i \u00c5lesund der jeg i sommer fikk anledning til \u00e5 dykke med ansv. Sigbj\u00f8rn A. Lerstad. Der var det minst 40 steinbit p\u00e5 over 10 kilo samt digre torsk, sei og bl\u00e5-kveiter. Har DU hatt blitt nafset i av 200 kilo bl\u00e5kveite?? Mer herfra kommer i neste nummer av Blekka. Foto: Dag Deberitz.\n\n\n\n5 REISEBREV FRA LOFOTEN SOMMEREN juni var det to oppr\u00f8mte dykkere som sto p\u00e5 kaia utenfor dykkesenteret Lofotdykk i Kabelv\u00e5g. Endelig var dagen kommet da vi atter en gang skulle f\u00e5 muligheten til \u00e5 dykke her oppe i Nord. Etter f\u00f8rstereisturen i 2003 var forventningene skrudd helt til himmels for denne sommeren. Sammen med Christian, J\u00f8rgen, Cecilie og en jente til var vi p\u00e5 full fart ut til ei lita \u00f8ygruppe et kvarters tid syd-\u00f8st av Kabelv\u00e5g med 25 knops gummien til Lofotdykk og H\u00f8vdingen Magne til rors. Vannet her oppe er bestandig glassklart og det var med en selvf\u00f8lgelighet at vi kunne se bunnen der vi ankret opp p\u00e5 13 meters dyp. Utstyret kom p\u00e5 med rekordfart og jeg frydet med som en unge n\u00e5r vannet slukte meg der jeg tok en baklengs rulle ut av b\u00e5ten. Vannet var klart og tareskogen var stor og fyldig der den med trolske bevegelser lokket meg N\u00e6rmere. Denne kuperte tareskogen m\u00f8tte meg rett under b\u00e5ten. Dette er faktisk en nesten helt igjengrodd kl\u00f8ft. Det var fryktelig spennende \u00e5 legge seg p\u00e5 rygg laaaangt nede i denne og se himmelen som glimtet der oppe. Vi sv\u00f8mte utover i kl\u00f8ften og den \u00e5pnet seg i et vidt landskap op ca 25 meters dybde. Og stoor fisk var det over alt. c: jon bruu Fisk fant du over alt. Hele tiden hadde du sei stimer rundt deg, hvis du s\u00e5 godt etter s\u00e5 var det ogs\u00e5 et yrende liv p\u00e5 bunnen. Lange Steinbit og spetter smatt rundt oss. Denne her p\u00e5 bildet er en Lange p\u00e5 n\u00e6rmere meteren lang. Der han l\u00e5 og \u00e5pnet munnen med tusen sylkvasse tenner s\u00e5 den litt skummel ut. Imidlertid kom jeg s\u00e5 n\u00e6rme innp\u00e5 at autofokusen ikke virker dvs. ca 30 cm Vi var kjempeheldige med skyfri himmel denne dagen og sollyset gjorde underverker for en fotograf her nede C: jon bruu 5\n\n\n\n6 P\u00e5 det neste dykket skulle turen g\u00e5 til Skrova. Dette er et lite samfunn p\u00e5 en st\u00f8rre \u00f8y utenfor innseilingen til Svolv\u00e6r. Se for deg et sted i luftlinje Svolv\u00e6r-Bod\u00f8. Her ute i havgapet er det et lite skvalpeskj\u00e6r som jeg har dykket p\u00e5 en gang f\u00f8r. Her finnes det mange fine foto-objekter og ikke minst Steinbit. V\u00e5re dykkerkollegaer var sultne og \u00f8nsket \u00e5 ta med noe grillmat opp. Hva med Steinbitfille p\u00e5 grillen mens den fremdeles r\u00f8rer p\u00e5 seg? Som sedvane for en dykker skal det v\u00e6re fint v\u00e6r n\u00e5r du er og dykker i Lofoten. Som du selv kan se var v\u00e6ret up\u00e5klagelig. Det kiler godt i magen n\u00e5r gummien til Magne i Lofotdykk drar utover p\u00e5 stille vann i 25 knop og turen ut tar bare 20 minutter. Gutta med Hawaii-slyngene klare til hugg lar de seg rulle ut i vannet. Overveldet av fiskelimet forst\u00e5r man raskt at det ikke er lurt \u00e5 stikke den f\u00f8rste og beste. Det er ikke s\u00e5 morsomt \u00e5 sv\u00f8mme rundt hele dykket med et drivanker av en steinbit som du fant etter 3 min bunntid. Jeg s\u00e5 vel 4 eller 5 p\u00e5 mitt dykk. Det er r\u00e5tt hvor n\u00e6rme du kan komme dem. Etter diverse fors\u00f8k m\u00e5 jeg konkludere at Steinbit ikke vil la seg klappe her i Lofoten. C:jon bruu Her er Hallbj\u00f8rg i svev langs en vegg som g\u00e5r fra 3 til 25 meter. Helt kledd med stortare og sm\u00e5 trappetrinnavsatser gj\u00f8r veggen spennende. At det i tillegg jeger stor sei rundt oss er bare med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 computeren til begynne \u00e5 pipe ut deco advarsler. Siden det ikke var noe str\u00f8m \u00e5 snakke om p\u00e5 dette dykket var det bare \u00e5 la seg drive rundt. C: jon bruu Jeg pr\u00f8vde mange ganger og ved f\u00f8rste ber\u00f8ring s\u00e5 stikker de av sted som et olja lyn. Imponerende s\u00e5 vanvittig raske de kan v\u00e6re. Har heller aldri ett s\u00e5 vanvittig store sj\u00f8roser her oppe f\u00f8r, sikkert 25 cm i diameter og de vokste fremme i lyset og ikke kronglete til. 6\n\n\n\n7 Dette er typiske eksempler p\u00e5 hva du finner av motiver her oppe. C:jon bruu Det er masse sm\u00e5 rare maneter som driver rundt. Ta heller \u00e5 ta en titt p\u00e5 bildene som ligger p\u00e5 De andre gutta fikk selvf\u00f8lgelig med seg grillmat opp. Dykking her oppe m\u00e5 absolutt sees p\u00e5 som en h\u00f8ydare og anbefales sterkt for de som klarer litt kalt vann. Intet problem \u00e5 f\u00e5 leid v\u00e5tdrakter her oppe med ta med deg t\u00f8rrdrakta du. Hilsen Hallbj\u00f8rg og Jon. KLUBBEN HAR ENDELIG KJ\u00d8PT SEG MOTOR TIL LETTB\u00c5TEN SIN. Siden b\u00e5de lettb\u00e5t og motor er innkj\u00f8pt for en billig penge har tidens tann satt sitt preg p\u00e5 investeringen. Derfor innkalles det herved til DUGNAD p\u00e5 l\u00f8rdag 28. august. B\u00e5ten ligger p\u00e5 klubbhuset p\u00e5 Tj\u00f8me ved Tj\u00f8me Kirke. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 Gulingen representabel innen Tj\u00f8metreffen som arrangeres september. Alternativt til fotokurset som arrangeres september. F\u00e5r vi ikke dette klart s\u00e5 m\u00e5 klubben regne med utgifter p\u00e5 1000kr pr stevne for innleie av lettb\u00e5t. Targab\u00f8ylen p\u00e5 b\u00e5ten m\u00e5 demonteres, pusses, settes inn med Owatrol og lakkeres. Ny bunnplugg/kran m\u00e5 monteres. Har noen styrekonsoll og eller gass/gearkabel liggende? Det trenger vi. St\u00e5lsparkel eller glassfibersparkel. Bunnstoff har vi. Meld deg p\u00e5 til Dag eller Jon om du kan delta. 7\n\n\n\n8 Klubbtur til Vierskj\u00e6r 25/ Vi var 12 dykkere som hadde bestemt oss for \u00e5 nyte s\u00f8ndagen p\u00e5 Vierskj\u00e6r. Dette stedet er som sagt et av klubbens dykkerm\u00e5l hvor vi anbefaler dykkere \u00e5 ikke benytte dette stedet som matauk. Litt av hensikten er \u00e5 ha en tiln\u00e6rmet garanti for at dykkere med kamera finner et mangfold av marint liv \u00e5 feste til Compact Flash brikken sin. Mye vind i dag med intet problem for den erfarne skipper Worse Bruu. Hettegenserene ble flittig brukt og jeg faktisk fr\u00f8s i v\u00e5tdrakta i dag. Uansett s\u00e5 hadde dykkere flest fine dykk. Bl\u00e5st\u00e5l, hummer og Krabbe er n\u00e5 helt vanlig her. I tillegg s\u00e5 ble det ogs\u00e5 praktisert tresteg over vann her ute p\u00e5 Vierskj\u00e6r. Flere st\u00f8rre steinformasjoner ligger p\u00e5 bare 10 meters dyp og utgj\u00f8r en unik biotop her ute. C: jon bruu STR\u00d8MSTADTUR i regi av Tj\u00f8me og N\u00f8tter\u00f8y samt Drammen dykkerklubb. Denne turen finner sted i perioden 19. til 21. august. Forel\u00f8pig er vi 6 til 8 dykkere som forlenger ferien og drar ned for \u00e5 l\u00e6re svenskene undervannsfotografering. Det er planlagt en tur til Klaretjern i Halden-omr\u00e5det p\u00e5 returen. Innholdsrik reportasje og stilige bilder vil v\u00e6re \u00e5 finnes i neste nummer. 8\n\n\n\n9 MISSINGENE OG STEINBITEN. Et epos som fant sted 1. august i \u00e5r. Det har i lengre tid v\u00e6rt interesse for at Klubben skulle f\u00e5 til en tur over til are sia. Mer spesifikt var det Missingene og gamle-vraket (Schleswig 1711) som lokket. Denne s\u00f8ndagen hadde v\u00e6rgudene som vanlig bestemt at det ikke skulle bl\u00e5se. Med solskinn og grillmat fattet kapteinen vedtak om dette, - kvelden f\u00f8r. Ca 2.5 timer tok overfarten og gode r\u00e5d var dyre s\u00e5r vi fra utkikkst\u00f8nna (les taket) kunne observere at det l\u00e5 minst 16 seileb\u00e5ter inne i lagunen. Hvor skulle vi n\u00e5 ligge? L\u00f8sningen ble en strandhuggpatrulje til skj\u00e6ret \u00f8st p\u00e5 Missingene og da ogs\u00e5 bare meter unna vraket. Her gjorde N\u00f8tter\u00f8y og Tj\u00f8me Dykkeklubb rettmessig krav p\u00e5 \u00f8ygruppen og etter \u00e5 ha plantet ned dykkernes unionsflagg annekterte vi \u00f8ya. Dykkerne skvatt uti vannet som flyvefisker og padlet mot vraket. Her var det kanonene som var det mektige skue. Lenger ned l\u00e5 det et melkehvitt lag med kiselalger over bunnen og reduserte sikten til en knapp meter helt nede p\u00e5 ankeret. Jeg slapp allikevel dykkere lenger vest p\u00e5 \u00f8ygruppa. Her var planen en stor bue sydover og s\u00e5 komme opp i n\u00e6rheten av vraket. Her p\u00e5stod gutta at sikten var oppe i n\u00e6rmere meter og hadde et glimrende dykk. Ellers s\u00e5 er hele den sydlige delen av \u00f8ygruppa grei \u00e5 dykke p\u00e5. C:jon bruu De vulkanaktige klippene er skarpe og taggete. Det er masse kl\u00f8fter og ujevnheter under vann og faunaen er up\u00e5klagelig. De p\u00e5 denne rosa som jeg fant rett under b\u00e5ten p\u00e5 4 meters dyp. Det er ogs\u00e5 \u00e5 anbefale veggen p\u00e5 hoved\u00f8ya som vender mot vest og bukta inn mot lagunen. Her er det er ruglete vegg med mye stein. C:jon bruu 9\n\n kunne observere at det l\u00e5 minst 16 seileb\u00e5ter inne i lagunen. Hvor skulle vi n\u00e5 ligge?\")\n\n### KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.\n\n Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.\") KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger \u00e5 begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra\n\n HAGLEBUPOST Nr. 236 Dato: 25. mars 2014 Temp: +4 V\u00e6ret: Se bilde Sn\u00f8dybde: Litt usikkert men mye sn\u00f8 fortsatt Skil\u00f8yper: Alle skil\u00f8yper er kj\u00f8rte men her kan man ogs\u00e5 se p\u00e5 skisporet.no. Fantastiske skispor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "797e7828-7e8a-4c01-a7da-9db46ae53ae8"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/dell-gjor-hpc-losninger-tilgjengelig-for-flere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:49Z", "text": "# Dell gj\u00f8r HPC-l\u00f8sninger tilgjengelig for flere \n\n22\\. juni 2016/0 Kommentarer/i Infrastruktur /av Arild Hansen\nDell HPC Systems er Dells familie med High Performance Computing (HPC) og dataanalysel\u00f8sninger, og systemene i denne portef\u00f8ljen er n\u00e5 tilgjengelig i hele verden. Dell HPC Systems kombinerer fleksibiliteten til spesialdesignede HPC-l\u00f8sninger med hastigheten, enkelheten og p\u00e5liteligheten til systemer som er konfigurert p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\nTradisjonelle HPC-l\u00f8sninger har v\u00e6rt kritiske for en rekke vitenskapelige gjennombrudd. Ved \u00e5 la virksomheter av alle st\u00f8rrelser f\u00e5 mulighet til \u00e5 skaffe seg HPC-kapabiliteter gj\u00f8r at de ogs\u00e5 skaffer seg et konkurransefortrinn i en stadig mer digitalisert verden. Som en ledende akt\u00f8r innen HPC kan Dell, p\u00e5 bakgrunn av mange \u00e5rs erfaring fra verdens mest avanserte akademiske institusjoner, n\u00e5 tilby sv\u00e6rt fleksible HPC-systemer spesielt tilpasset for flere forskjellige bransjer.\n\n## Raskere og mer kostnadseffektiv HPC-implementering\n\nDells ingeni\u00f8rer og domeneeksperter har designet og justert de nye systemene for spesifikke omr\u00e5der som forskning, produksjon og analyse, med byggeblokk-systemer som er grundig testet og validert. P\u00e5 toppen av dette er maskinvarest\u00f8tte og ekstra servicemuligheter gjennom hele l\u00f8sningens levetid samlet p\u00e5 ett sted.\n\nTakket v\u00e6re forenklet oppsett og bestilling kan virksomheter i dag velge ut og implementere oppdaterte Dell HPC Systems i en hvilken som helst skala, raskere enn noen gang f\u00f8r.\n\nSom oppsett under Intel Scalable System Framework inkluderer systemene de nyeste Intel Xeon prosessorfamiliene, st\u00f8tte for Intel Omni-Path Architecture (Intel OPA) fabric og programvare i Dell HPC Lustre Storage og Dell HPC NFS Storage-l\u00f8sningene:\n\n - **Dell HPC System for Life Sciences**, designet for \u00e5 tilfredsstille behovene til virksomheter innen biovitenskap. Dette lar resurssentre for bioinformatikk og genteknologi levere resultater og identifisere behandlinger innenfor klinisk relevante tidsrom, samtidig som de overholder compliance-regler og beskytter sensitive data.\n - **Dell HPC System for Manufacturing**, laget for \u00e5 hjelpe kunder innen produksjons- og ingeni\u00f8rvirksomheter kj\u00f8re komplekse designsimuleringer, inkludert strukturanalyse og beregning av fluidadferd.\n - **Dell HPC System for Research**, som lar forskningssentre raskt utvikle HPC-systemer som passer for deres unike behov til \u00e5 kj\u00f8re et bredt spekter av arbeidsoppgaver med komplekse vitenskapelige analyser.\n\n## Leder an utviklingen av HPC-teknologi gjennom samarbeid\n\nGjennom samarbeid med en rekke industrielle partnere i flere bransjer jobber Dell n\u00e5 videre med \u00e5 fremme ny HPC-teknologi. Vi har blant annet startet et \u00abearly access\u00bb-program for kunder som ledd i tidlig utvikling og testing av Dells neste servertilbud innen HPC, Dell PowerEdge C6320p, som vil bli tilgjengelig andre halv\u00e5r 2016 med Intel Xeon Phi-prosessoren (tidligere kjent som Knights Landing).\n\nDen nye PowerEdge C6320p vil gj\u00f8re kunder i stand til \u00e5 skaffe seg innsikt raskere ved hjelp av en modul\u00e6r design, et HPC-milj\u00f8 med h\u00f8y tetthet og 72 kjerner spesifikt optimalisert for paralellprosessering, og enklere, mer automatisert systemstyring med den integrerte Dell Remote Access Controller 8.\n\nEn rekke kunder har valgt Dell HPC Systems, og p\u00e5 den engelske bloggen Dell4Enterprise kan du lese noen av deres historier om vellykkede implementeringer. Du kan ogs\u00e5 se en rekke videoer som viser Dells HPC-l\u00f8sninger i aksjon og h\u00f8re hva kundene har \u00e5 si:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2979c351-0f48-4437-b10e-71c09335c697"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Advarer-ekstremturistene-98365b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:27Z", "text": " - \n \n \n TRYGG. Padleinstrukt\u00f8r Dag Sandvik har full kontroll p\u00e5 vei nedover Strandaelva. Stadig flere gj\u00f8r som ham, men ikke alle har n\u00f8dvendig lokalkunnskap.\n\n# Advarer ekstremturistene\n\nTirsdag var en latvisk kajakkpadler n\u00e6r ved \u00e5 drukne da han satte utfor en syv meter h\u00f8y foss i Raundalselva.\n\nGard Steiro\n\nKristin Jansen\n\n 5. aug. 2005 06:00 \n\nNorge er i ferd med \u00e5 bli et mekka for ekstremsportut\u00f8vere fra hele verden, men ikke alle er klar over farene ved \u00e5 ferdes i norske fjell og elver.\n\n\u2014 Kunnskapene om norsk natur og klima er skummelt mangelfulle, sier redningsinspekt\u00f8r Stein Solberg ved Hovedredningssentralen p\u00e5 Sola.\n\nI p\u00f8sende regnv\u00e6r setter Dag Sandvik utfor en av de mange fossene i Strandaelva p\u00e5 Voss og lander trygt med et lite plask i kulpen nedenfor.\n\n\u2014 Dette er fin trening, men det var litt lite vann i elven i dag, konstaterer han.\n\nTirsdag var den rutinerte padleinstrukt\u00f8ren ved ulykkesstedet i Raundalselva en liten time etter at en 49 \u00e5r gamle latvier forsvant i de fr\u00e5dende vannmassene. I to minutter var mannen under vann f\u00f8r han ble berget av kameratene sine og gjenopplivet.\n\n\u2014 For \u00e5 padle en slik foss kreves kunnskap og erfaring. Den er relativt krevende, sier Dag Sandvik.\n\n**Trof\u00e9jegere**\n\nInteressen for klatring, fjellvandring, off-piste og andre uteaktiviteter har tatt av de siste \u00e5rene. Padlevirksomheten i elvene p\u00e5 Voss har eksplodert.\n\n\u2014 F\u00f8r var det slik at vi visste hvem de fleste ut\u00f8verne var. N\u00e5 ser vi stadig fremmede busser med kajakker p\u00e5 taket, sier Dag Sandvik.\n\nSelv er han lommekjent i hjembygden. Utenlandske turister mangler den samme lokalkunnskapen om elvene, og det bekymrer vossingen.\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig er det st\u00f8rre sjanse for at noe skal skje n\u00e5r det kommer s\u00e5 mange, s\u00e6rlig hvis de ikke gj\u00f8r seg kjent p\u00e5 forh\u00e5nd, sier Sandvik.\n\nPadleveteran ved Voss Ski og Surf, Einar Raa Nilsen, er enig.\n\n\u2014 Det finnes en del trof\u00e9jegere som er mest opptatt av \u00e5 padle de h\u00f8yeste fossene. Mange har kort tid til r\u00e5dighet og skal rekke mest mulig p\u00e5 en uke. Da kan det i noen tilfeller g\u00e5 ut over sikkerheten, sier instrukt\u00f8ren.\n\n**Flate \u00e5reblader**\n\n\u2014 Ekstremsport kan v\u00e6re s\u00e5 mangt. N\u00e5r en 90-\u00e5ring vandrer alene i h\u00f8yfjellet, er det ekstremt. N\u00e5r en franskmann, som aldri har sett en b\u00e5t f\u00f8r, legger ut p\u00e5 fisketur i Nordsj\u00f8en, er det ekstremt.\n\nStein Solberg, redningsinspekt\u00f8r ved Hovedredningssentralen p\u00e5 Sola, lar seg ikke lenger sjokkere over turistenes dumdristighet.\n\n\u2014 Kunnskapene om norsk natur og klima er skummelt mangelfulle. Spesielt ille er det p\u00e5 sj\u00f8en. Enkelte forst\u00e5r ikke forskjellen p\u00e5 motorstopp p\u00e5 Vestlandskysten og en tysk motorvei.\n\nSenest denne uken m\u00e5tte han og kollegene sende ut redningshelikopter for \u00e5 plukke opp et tysk ektepar i havsn\u00f8d.\n\n\u2014 Vi har funnet turister langt ute p\u00e5 havet fordi de tror at roing foreg\u00e5r med flate \u00e5reblader. Vet et tilfelle plukket vi opp en tysk familie i \u00e5pen b\u00e5t midt ute i Skagerrak.\n\n**Lakksko p\u00e5 isbreen**\n\nAnne Mari Aamelfot Hjelle er fungerende generalsekret\u00e6r i Den Norske Turistforening. Hun mener deler av turistmarkedsf\u00f8ringen er farlig villedende.\n\n\u2014 Innovasjon Norge og reiselivsbransjen har en klar utfordring. De kan ikke bare fortelle om flotte fjell og fjorder, men m\u00e5 ogs\u00e5 formidle at man trenger kompetanse og utstyr for \u00e5 utforske norsk natur.\n\nAt utstyr og klokskap er mangelvare, har Aamelfot Hjelle sett flere eksempler p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg har sett turister trosse fareskilt og vandre p\u00e5 isbreer i lakksko.\n\n\u2014 Hva kan gj\u00f8res?\n\n\u2014 Reiselivsbransjen m\u00e5 bli flinkere i sitt informasjonsarbeid. Vi m\u00e5 advare uten \u00e5 skremme. M\u00e5let er jo at flest mulig skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 utfordre v\u00e5r vakre natur, men helst uten \u00e5 risikere liv og helse.\n\nDet er ikke noe som tyder p\u00e5 at den 49 \u00e5r gamle latvieren som ble skadet tirsdag, opptr\u00e5dte uaktsomt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30090c49-0910-42ff-83be-a87f19333ce2"} +{"url": "http://dinhelsehonefoss.no/index.php/ernaeringsfysiologen/hva-behandler-ernaeringsfysiologen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "Det foreg\u00e5r hele tiden mye forskning p\u00e5 temaet ern\u00e6ring, og vi oppdaterer oss hele tiden p\u00e5 informasjon fra studier og vil hele tiden s\u00f8ke etter \u00e5 optimalisere behandlingen av de ulike befolkningsgruppene. \nMen et fokus p\u00e5 sin ern\u00e6ring er det dokumentert at man kan oppn\u00e5 bedre livskvalitet og f\u00e5 mer energi til hverdagens gj\u00f8rem\u00e5l og aktiviteter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d005291a-7283-4a83-a76e-e33a786a0cea"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2008/11/vinterveske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:34Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## s\u00f8ndag 16. november 2008 \n\n### Vinterveske\n\nJeg har i lengre tid hatt lyst p\u00e5 ny veske. Jeg har hatt m\u00f8nsteret til Byveska designa av AnnaKa liggende en stund. Jeg syntes i utgangspunktet den var for stor, og den var egentlig ikke det jeg ville ha. \n \nEn kveld begynte jeg \u00e5 lese litt p\u00e5 m\u00f8nsteret, og fant ut at ved \u00e5 gj\u00f8re noen endringer s\u00e5 kunne dette bli en veske som tilfredsstilte mine \u00f8nsker. Jeg har ikke sydd s\u00e5 mange vesker, og var i utgangspunktet skeptisk til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 m\u00f8nsteret, men det er jo det en l\u00e6rer av. \n \nVeska ble gjort litt mindre enn originalen, og jeg valgte \u00e5 ha en stripe m\u00f8rkere stoff i bunnen. L\u00f8sningen p\u00e5 foret var veldig bra, som vanlig en sv\u00e6rt praktisk og godt forklart l\u00f8sning fra denne designeren, og jeg valgte \u00e5 bruke den. M\u00e5tte bare endre m\u00e5let p\u00e5 denne ogs\u00e5. \n \n \nUnderveis n\u00e5r jeg holdt p\u00e5 med ytterdelen av veska s\u00e5 fant jeg ut at jeg skulle belegge den med plast. Har ganske mye av dette liggende, og har lenge hatt lyst p\u00e5 ei veske med dette utvendig. I forhold til v\u00e6r og vind s\u00e5 b\u00f8r det vel kanskje v\u00e6re praktisk? \n \nEtter at plasten var sydd p\u00e5 s\u00e5 fant jeg ut at jeg ville ha en utvendig lomme p\u00e5 baksiden, og denne skulle ha glidel\u00e5s. Dette burde v\u00e6rt gjort f\u00f8r jeg la plast p\u00e5, men fikk det s\u00e5nn noenlunde til allikevel.Jeg plagdes litt med festene for h\u00e5ndtakene, og det er jo ikke s\u00e5 gunstig \u00e5 drive \u00e5 sprette opp i plast. Etter 3. fors\u00f8ket fikk jeg et resultat som jeg var forn\u00f8yd med. Da var festene blitt ganske store, men fortsatt ok. De m\u00e5tte nok bli st\u00f8rre for hver gang for at jeg skulle dekke over hullene i plasten som ble etter sprettingen. \n \nJeg har valgt \u00e5 ha glidel\u00e5s i toppen. Min plan om feste av l\u00e5sen m\u00e5tte jeg endre da det var litt for langt. Har da puttet p\u00e5 l\u00e5sender fra m\u00f8nsteret \"Stor og Liten\" for at avslutningen skulle bli ok. \n \nVeska er sydd av batikkstoffer, og jeg hadde alt n\u00f8dvendig materiale liggende i mine skuffer. \n \nS\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 se om den fungerer i det daglige. \n \nHa ei riktig fin uke alle sammen. \n\n\n Registrert av Inger kl. 18:13 \n\n1. \n \n Anneli16. november 2008 kl. 21:26\n \n S\u00e5 fin veske,smart med plast,har planer om \u00e5 sy veske til meg selv, har m\u00f8nster av bente malm liggende men har ikke mot til \u00e5 begynne, den ser litt innviklet ut,men skal det bli vinterveske s\u00e5 m\u00e5 jeg nok hoppe i det. \n \\-Anneli-\n \n2. \n \n Annemariesquilt16. november 2008 kl. 21:56\n \n Flott veske, praktisk med plastikk \\!\n \n3. \n \n Anne-Grethe16. november 2008 kl. 22:04\n \n Flotte farger p\u00e5 vintervesken din. Smart med plast, spesielt p\u00e5 uv\u00e6rsdager. H\u00e5per det gikk bra p\u00e5 messa - uansett fint \u00e5 ha noe igjen til julegaver...\n \n4. \n \n Sigrun16. november 2008 kl. 23:03\n \n Veska er kjempelekker, synes at din l\u00f8sning var kjempesmart. Ogs\u00e5 s\u00e5 flotte stoff du har brukt.\n \n5. \n \n Rita R17. november 2008 kl. 08:46\n \n En flott vinterveske du har f\u00e5tt deg.\n \n6. \n \n Lovise17. november 2008 kl. 16:37\n \n Kjempefin veske du. \n Jeg har ei halvferdig veske liggende som jeg burde ha sydd ferdig.... kanskje jeg m\u00e5 lete det fram en vakker dag.... \n \n Ha en fin kveld.\n \n7. \n \n sheilasquilteverden20. november 2008 kl. 08:23\n \n Fin veske\\! Praktisk med plast, s\u00e5 t\u00e5ler den \u00e5 bli litt v\u00e5tt\\!\n \n8. \n \n Anni22. november 2008 kl. 20:40\n \n Smart taske og fint med plastik uden p\u00e5, s\u00e5 blive den ikke v\u00e5d og grim i vintervejret, ha en god weekend.\nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n## Days for Girls Troms\u00f8\n\nBeskrivelse for de forskjellige trinnene: \n\\- Bindholder \n\\- Bind \n\\- Pose \n\\- Innhold i pose \n\n \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dee9a7f-84db-4ab0-809c-1eec428be03b"} +{"url": "https://snl.no/habituering", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:57Z", "text": "# habituering\n\nHabituering, prosess der reaksjonen til en stimulus (sansep\u00e5virkning) avtar ved gjentatte stimuluspresentasjoner.\n\nFor eksempel vil en overraskende h\u00f8y lyd f\u00f8re til en sterk kveppereaksjon f\u00f8rste gang den inntreffer. Gjentatte forekomster av lyden medf\u00f8rer gjerne en stadig svakere reaksjon. Denne reduksjonen i reaksjonens styrke skyldes i habituering, ikke sensorisk tilvenning eller tretthet, men l\u00e6ring.\n\nHabituering er en ikke-assosiativ form for l\u00e6ring fordi den ikke involverer assosiasjonsdannelse. Den regnes som en av de mest fundamentale formene for tilpasning til omgivelsene. Habituering sees i nesten alle responssystemer og hos n\u00e6rmest alle arter, og har en \u00e5penbar funksjon ved at organismen l\u00e6rer \u00e5 \u00abse bort fra\u00bb lite viktige stimuli som stadig inntreffer i en situasjon.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svartdal, Frode. (2017, 3. februar). Habituering. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/habituering.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Frode Svartdal (UiT)\n\n## Fagansvarlig for Kognitiv psykologi \n\n\n\nFrode Svartdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d76347f8-0cf4-4870-9ecf-e6e47c207e29"} +{"url": "http://www.atskog.no/kontakt-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:17Z", "text": "**Sentralbordet:\u00a0**\u00c5pent mandag fra 08.00 til 15.00. Tirsdag til fredag fra\u00a007.30 til 15.00.\n\n\u00a0\n\n\n**Servicekontoret:\u00a0**\u00c5pent mandag, onsdag og torsdag fra\u00a009.00 til 14.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30b28a84-e3a3-4fbb-a9a8-f4a158c66608"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10322", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:03Z", "text": "Siv Jensen\n\nDet vi har i dag, forandres\n\nFinanstale\n\nStortinget, 7. oktober 2015\n\nKilde: www.regjeringen.no\n\nPresident,\n\nDette statsbudsjettet er blitt til i en tid hvor de \u00f8konomiske utsiktene er annerledes enn vi har v\u00e6rt vant til de siste 10-15 \u00e5rene.\n\nSiden i fjor har fallet i oljeinvesteringene forsterket en utvikling som allerede var p\u00e5 vei. Mange mister n\u00e5 jobben i de n\u00e6ringene og landsdelene som ber\u00f8res sterkest av at oljeprisen har falt. Det er vondt for dem som rammes - enkeltpersoner, familier, og sm\u00e5 og store bedrifter.\n\nFallet i oljeprisen er en p\u00e5minnelse om at norsk \u00f8konomi skal gjennom en omstilling - det vi har i dag, forandres.\n\nFor Norge betyr det at oljen ikke lenger blir den samme vekstmotoren i \u00f8konomien. For arbeidstakere og bedrifter kan det bety at man m\u00e5 omstille seg til ny virksomhet.\n\nRegjeringen legger derfor fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.\n\nStilt overfor en krevende omstilling i \u00f8konomien er det aller viktigste vi n\u00e5 kan gj\u00f8re, \u00e5 stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv.\n\nDerfor legger vi fram en skattereform med lavere skatt p\u00e5 det vi vil ha mer av - investering og vekst i n\u00e6ringslivet og arbeidsplasser.\n\nDerfor fortsetter vi tidenes satsing p\u00e5 samferdsel - det styrker veksten.\n\nDerfor satser vi p\u00e5 kunnskap, forskning og utvikling - v\u00e5r viktigste ressurs, arbeidskraften, skal bli enda bedre kvalifisert.\n\nSamtidig legger vi fram en tiltakspakke for \u00f8kt sysselsetting. Vi retter inn innsatsen p\u00e5 de omr\u00e5der som har blitt hardest rammet av fallet i oljeprisen.\n\nVi styrker innsatsen for arbeidsledig ungdom. Og vi styrker det sosiale sikkerhetsnettet. For rusavhengige. For barn som vokser opp i fattige familier. For voksne som risikerer \u00e5 falle utenfor arbeidslivet.\n\nStatsbudsjettet for 2016 svarer p\u00e5 dagens utfordringer og ruster oss for fremtiden.\n\nPresident,\n\nDa vi fant de f\u00f8rste oljeressursene i Nordsj\u00f8en for 50 \u00e5r siden, gikk det politiske Norge sammen med n\u00e6ringslivet og la fundamentet for en verdensledende olje- og gassindustri og sikret store inntekter for landet.\n\nDa vi fant oljen, viste vi vei.\n\nVi som samfunn og enkeltmennesker har f\u00e5tt oppleve verdien av de kloke valg som v\u00e5re foreldre og besteforeldre gjorde for snart 50 \u00e5r siden.\n\n17\\. august 1965 ble 1. konsesjonsrunde utlyst.\n\nI \u00e5r utlyste regjeringen 23. konsesjonsrunde. Det vil v\u00e6re et viktig bidrag for at ogs\u00e5 v\u00e5re barn og barnebarn kan oppleve verdien av oljeeventyret i mange ti\u00e5r framover.\n\nMen vi m\u00e5 planlegge for en fremtid der ettersp\u00f8rselen fra oljen\u00e6ringen vil bli mindre.\n\nVi m\u00e5 legge til rette for at andre n\u00e6ringer i Norge vokser seg st\u00f8rre og sterkere, skaper nye verdier og flere arbeidsplasser.\u00a0\n\n\u00c5 f\u00e5 til omstillinger er krevende. N\u00e5 er det vi som m\u00e5 gj\u00f8re de riktige valgene, slik at vi legger til rette for vekst i verdiskaping og velferd ogs\u00e5 de neste 50 \u00e5rene.\n\nDet er gr\u00fcnderen p\u00e5 Vestlandet, sm\u00e5bedriftslederen i Hedmark, fiskeren i nord, og vanlige folks arbeidsinnsats over hele landet, som skal f\u00f8re utviklingen videre.\n\nDet er v\u00e5r oppgave som politikere \u00e5 legge til rette for at det er mulig.\n\nAlle er enige om at arbeid til alle er et viktig m\u00e5l. Men dette m\u00e5let er ikke nok til \u00e5 holde folk i arbeid.\n\nDet avgj\u00f8rende er at vi fyller m\u00e5let om arbeid til alle med innhold, at vi legger til rette for at bedrifter kan skapes, verdier kan vokse, og at folk kan f\u00e5 arbeid.\n\nBak hver arbeidsplass som er skapt, har det st\u00e5tt noen som har hatt troen p\u00e5 sin id\u00e9 og muligheten til \u00e5 sette ideen ut i livet. N\u00e5r vi skal f\u00f8re utviklingen videre, m\u00e5 vi gj\u00f8re det med utgangspunkt i at det m\u00e5 bli enklere \u00e5 lykkes med \u00e5 skape arbeidsplasser. Da bygger vi bedre muligheter for folk til \u00e5 v\u00e6re nyskapende og til \u00e5 takle de omstillingene vi m\u00f8ter.\n\nRegjeringens statsbudsjett for 2016 gj\u00f8r nettopp det.\n\nVi investerer i innbyggernes kunnskap.\n\nVi investerer i gr\u00fcnderskap, i muligheten til \u00e5 skape nye arbeidsplasser og trygge jobber.\n\nVi investerer i mulighetene til \u00e5 delta i arbeidsmarkedet - gjennom et godt helsevesen, gode veier og kollektivl\u00f8sninger, og et trygt sosialt sikkerhetsnett som gir oss hjelp n\u00e5r vi trenger det.\n\nPresident,\n\nNorge er et godt land \u00e5 bo i. Vi har en h\u00f8yt utdannet befolkning og er rike p\u00e5 naturressurser som gir muligheter f\u00e5 andre land er forunt. Vi har et godt grunnlag. Men n\u00e5 m\u00f8ter vi krevende tider.\n\nPengepolitikken er v\u00e5rt f\u00f8rstelinjeforsvar n\u00e5r det butter imot.\n\nSvakere krone og lavere l\u00f8nnsvekst er en klar fordel for eksportbedrifter, leverand\u00f8rer til oljevirksomheten og andre bedrifter som m\u00f8ter konkurranse fra utlandet. Det bidrar til den n\u00f8dvendige omstillingen i \u00f8konomien.\n\nKostnadsniv\u00e5et vil likevel v\u00e6re klart h\u00f8yere enn hos gjennomsnittet av v\u00e5re handelspartnere.\n\nSamtidig har veksten i produktiviteten - det vi f\u00e5r igjen for hver arbeidstime vi legger ned - falt tilbake siden midten av forrige ti\u00e5r.\n\nLave renter og andre pengepolitiske tiltak, b\u00e5de hjemme og ute, st\u00f8tter opp under den \u00f8konomiske aktiviteten.\n\nI Norge bidrar et lavt renteniv\u00e5 til vekst i husholdningenes ettersp\u00f8rsel etter varer og tjenester.\n\nFlere mennesker i landet har f\u00e5tt jobb. Antall sysselsatte har \u00f8kt med over 20\u00a0000 det siste \u00e5ret. Samtidig er flere blitt arbeidsledige.\n\nArbeidsledigheten har f\u00f8rst og fremst steget i fylker p\u00e5 S\u00f8r- og Vestlandet, som har sterk tilknytning til oljen\u00e6ringen. Ledigheten er lavere eller uendret i flertallet av de \u00f8vrige fylkene. Ledigheten har \u00f8kt mest blant ungdom. Det synes \u00e5 ha blitt vanskeligere for ungdom \u00e5 komme inn i arbeidsmarkedet ved siden av skolegang og ved endt utdanning.\n\nSamlet sett legger Regjeringen til grunn en forholdsvis svak vekst i norsk \u00f8konomi i \u00e5r, noe bedre neste \u00e5r og en vekst opp mot trend i 2017. Den \u00f8konomiske politikken er en viktig grunn til at veksten ansl\u00e5s \u00e5 ta seg opp. Arbeidsledigheten ventes \u00e5 ta seg litt opp fra dagens niv\u00e5.\n\nAnslagene er usikre. Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser at utsiktene for norsk \u00f8konomi raskt kan endre seg.\n\nS\u00e6rlig er den \u00f8konomiske utviklingen i Kina usikker. Et tilbakeslag i Kina og andre fremvoksende \u00f8konomier kan redusere oljeprisen enda mer og skape uro i finansmarkedene, slik vi s\u00e5 p\u00e5 sensommeren. Oppgangen i euroomr\u00e5det er skj\u00f8r. Her hjemme er det usikkert hvor sterkt ettersp\u00f8rselen fra petroleumsn\u00e6ringen vil reagere p\u00e5 lavere oljepris, og hvordan det vil sl\u00e5 ut i norsk \u00f8konomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen avhenger ogs\u00e5 av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer p\u00e5 utsikter til en svakere \u00f8konomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen utvikler seg fremover.\n\nPresident,\n\nFor 2015 la Regjeringen opp til en oljepengebruk som gir et bidrag til ettersp\u00f8rselen i fastlands\u00f8konomien fra i fjor til i \u00e5r p\u00e5 \u00bd prosent. Budsjettet var dermed mer ekspansivt enn det som har v\u00e6rt normalt de siste ti-femten \u00e5rene.\n\nNoen kritiserte den gang Regjeringen fordi vi brukte for mye av oljepenger, men resultatet er at vi har hatt et budsjett godt tilpasset den \u00f8konomiske situasjonen, som har gitt oss st\u00f8rre trygghet for sysselsetting og vekst, enn om vi hadde brukt mindre oljeinntekter. Regjeringen var heldigvis tidlig ute.\n\nOgs\u00e5 for neste \u00e5r vil Regjeringen legge opp finanspolitikken slik at norsk \u00f8konomi er best mulig forberedt p\u00e5 lavere aktivitet i oljevirksomheten og usikre \u00f8konomiske tider.\n\nDet er en s\u00e6rlig utfordring at mange n\u00e5 mister jobben i de n\u00e6ringer og fylker som ber\u00f8res sterkest av den lave oljeprisen.\n\nRegjeringen vil derfor i budsjettet ta n\u00f8dvendige skritt for \u00e5 forsterke innsatsen for arbeid og aktivitet.\n\nDen finanspolitiske innsatsen forsterkes med s\u00e6rskilte tiltak for \u00f8kt sysselsetting p\u00e5 4 milliarder kroner, med vekt p\u00e5 omr\u00e5der som rammes s\u00e6rlig hardt av tilbakeslaget.\n\nVi har planlagt store investeringer i en modernisering av det norske samfunn over de kommende \u00e5r. Vi forsterker en rekke av disse satsingene:\n\nI en mer moderne, effektiv og milj\u00f8vennlig transport.\n\nI bedre skoler og universitet.\n\nI satsing p\u00e5 innovasjon, entrepren\u00f8rskap, kunnskap og forsking\n\nVi vil sette fart i \u00f8konomien her og n\u00e5 og samtidig bidra til en mer vekstkraftig \u00f8konomi som kan gi bedre velferd, milj\u00f8 og trygge arbeidsplassene fremover.\n\nSamlet sett vil Regjeringens forslag til budsjett gi et bidrag til ettersp\u00f8rselen i fastlands\u00f8konomien fra i \u00e5r til neste \u00e5r p\u00e5 0,7 prosent. Oljepengebruken i 2016 vil tilsvare 194 milliarder kroner, eller nesten 37 000 kroner per innbygger.\n\nDen \u00f8konomiske politikken inneb\u00e6rer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende tid.\n\nDet er riktig i dagens \u00f8konomiske situasjon. B\u00e5de for \u00e5 st\u00f8tte opp under aktiviteten p\u00e5 kort sikt og for \u00e5 bidra til omstilling og nyskaping.\n\nOg vi er klar p\u00e5 at den \u00f8kte bruken av oljepenger ogs\u00e5 skal f\u00f8re til lavere skatter og avgifter.\n\nDet er to hovedgrunner til dette:\n\nEt lavere skatteniv\u00e5 og et skattesystem som fremmer bedre ressursutnyttelse, er det fremste tiltaket for \u00e5 fremme omstilling, verdiskaping og arbeidsplasser i n\u00e6ringslivet.\n\n\u00d8kt sysselsetting i offentlig sektor kan ikke v\u00e6re hovedsvaret p\u00e5 de utfordringer norsk \u00f8konomi n\u00e5 m\u00f8ter.\n\nDet som kreves er \u00e5 legge til rette for vekst i n\u00e6ringslivet.\n\nDet er helt avgj\u00f8rende for v\u00e5r velstand.\n\nN\u00e6rmere 2 millioner personer jobber i n\u00e6ringslivet over hele landet - i sm\u00e5 og store bedrifter. Slike arbeidsplasser kommer ikke av seg selv.\n\nEt godt skattesystem er viktig for sysselsetting, verdiskaping og velferd.\n\nEt bedre skatte- og avgiftssystem kan \u00f8ke antall arbeidsplasser og gj\u00f8re \u00f8konomien mer produktiv.\n\nN\u00e5r den enkelte kan bestemme mer over egen inntekt, stimulerer det flere til \u00e5 jobbe mer.\n\nOg n\u00e5r vi senker skatten for n\u00e6ringslivet, blir det mer gunstig \u00e5 investere, satse og skape arbeidsplasser i Norge.\n\nDet er verdien av arbeidsinnsatsen v\u00e5r som finansierer det norske velferdssamfunnet. Det vi skaper av verdier, gir oss nye velferdsordninger. Derfor kan aldri velferd settes opp mot verdiskaping - det ene forutsetter det andre.\n\nRegjeringen har til n\u00e5 redusert skatter og avgifter med over 13 milliarder kroner. B\u00e5de vanlige folk og n\u00e6ringslivet har f\u00e5tt lettelser.\n\nI budsjettet foresl\u00e5r regjeringen nye, betydelige lettelser som kan bidra til investeringer og fornyet vekst, og arbeidsplasser.\n\nVi foresl\u00e5r nye lettelser i skatter og avgifter p\u00e5 til sammen 9,1 mrd. kroner.\n\nDen st\u00f8rste og viktigste skattelettelsen er \u00e5 redusere selskapsskattesatsen fra 27 til 25 prosent, samt \u00e5 gj\u00f8re det samme med inntektsskatten for personer.\n\nDet er en viktig endring for \u00e5 redusere faren for at selskaper flytter skattbare overskudd ut av Norge og for \u00e5 sikre fremtidige investeringer i Norge. N\u00e5r vi senker selskapsskatten, gj\u00f8r vi det mer l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i Norge og vi styrker norsk n\u00e6ringslivs konkurransekraft.\n\nRegjeringens forslag til skatteopplegg er f\u00f8rste steg i en st\u00f8rre reform av skattesystemet, som vi presenterer samtidig med dette budsjettet.\n\nM\u00e5let med skattereformen er \u00e5 gj\u00f8re \u00f8konomien v\u00e5r vekstkraftig. Derfor skal det l\u00f8nne seg \u00e5 investere i norske arbeidsplasser. Og det skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe. Fordi arbeid og aktivitet er selve grunnlaget for v\u00e5r felles velferd. En slik skattepolitikk vil ogs\u00e5 ha gode dynamiske virkninger og gi h\u00f8yere \u00f8konomisk vekst.\n\nI lys av de \u00f8konomiske utfordringene landet n\u00e5 m\u00f8ter, med fall i ettersp\u00f8rselen fra oljen\u00e6ringen, er 2016 er et godt og riktig tidspunkt for \u00e5 starte oppf\u00f8lgingen av Skatteutvalget. N\u00e5r Regjeringen legger fram Skattemeldingen samtidig med budsjettet for 2016, gir det Stortinget mulighet til \u00e5 se 2016-forslagene i en st\u00f8rre sammenheng. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for et bredt forlik om skatteendringene. Det vil bidra til forutsigbarhet og stabilitet. Det kan fremme den \u00f8konomiske veksten.\u00a0\n\nDen \u00f8konomiske situasjonen landet er inne i n\u00e5, gir ekstra argument for \u00e5 redusere skatteniv\u00e5et. H\u00f8ye skatter legger byrder p\u00e5 n\u00e6ringslivet og gj\u00f8r omstillingen vanskeligere.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r i likhet med Skatteutvalget, at lavere skatt p\u00e5 alminnelig inntekt delvis finansieres ved en ny bruttoskatt p\u00e5 personinntekt. Regjeringen foresl\u00e5r \u00e5 opprette en ny trinnskatt som erstatter dagens toppskatt. Trinnskatten skal sikre god fordeling av skattebyrden. Personer med h\u00f8ye inntekter skal betale mer i skatt enn de med lave inntekter. Det er uklokt \u00e5 redusere selskapsskatten uten at vanlige folk f\u00e5r lettelser. Trinnskatten er derfor utformet slik at det gis lettelser, og den samlede marginalskatten p\u00e5 arbeid reduseres. Det vil stimulere til \u00f8kt arbeid.\n\nSom ledd i en st\u00f8rre skattereform, der det gis skattelettelser til brede grupper, er det naturlig \u00e5 g\u00e5 gjennom ulike fradrag og s\u00e6rordninger i skattesystemet.\n\nBak hver arbeidsplass i n\u00e6ringslivet ligger det store investeringer. Norsk kapital og norske eiere bidrar til at flere nye bedrifter starter opp og til \u00e5 omstille etablerte selskaper. Formuesskatten har klare negative og uheldige virkninger for det private norske eierskapet fordi den bare rammer norske eiere. Formuesskatten kan ogs\u00e5 p\u00e5virke investeringene blant virksomheter som er avhengig av norsk kapital.\n\nEn gr\u00fcnder i Haugesund kan ikke i samme grad hente egenkapital i det internasjonale kapitalmarkedet som et internasjonalt konsern. Sm\u00e5bedriftseieren i Haugesund er avhengig av lokale investorer. For slike bedrifter kan det ha betydning hvordan norske eiere blir beskattet.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r derfor \u00e5 \u00f8ke bunnfradraget i formuesskatten til 1,4 millioner kroner. Satsen reduseres til 0,8 prosent. Samtidig reduseres verdsettingsrabatten for n\u00e6ringseiendom og sekund\u00e6rboliger til 20 prosent. Det vil vri investeringer fra fast eiendom til n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nMed samlede p\u00e5l\u00f8pte skatte- og avgiftslettelser p\u00e5 9,1 milliarder kroner i 2016 vil skatteniv\u00e5et v\u00e6re om lag 22 milliarder kroner lavere enn da regjeringen overtok.\n\nMed Regjeringens forslag f\u00e5r om lag 9 av 10 skatteytere lettelser eller uendret skatt. Gjennomsnittlig skattelettelse utgj\u00f8r 1 000 kroner. Alle inntektsgrupper unntatt de med bruttoinntekt over 2 millioner kroner, f\u00e5r skattelettelser i gjennomsnitt. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende kommer godt ut med gjennomsnittlige lettelse p\u00e5 3\u00a0400\u00a0kroner.\n\nSummen av v\u00e5rt skatteopplegg er skatteendringer som gir \u00f8kt vekstkraft for norsk \u00f8konomi, st\u00f8rre muligheter for norske bedrifter og trygghet for norske arbeidsplasser\n\nPresident,\n\nFor at Norge ogs\u00e5 fremover skal v\u00e6re et rikt land, m\u00e5 vi legge grunnlaget for fremtidig verdiskaping n\u00e5. Vi m\u00e5 gj\u00f8re det mulig for bedrifter og mennesker \u00e5 f\u00e5 fram de gode id\u00e9ene.\n\nForskning og utvikling er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Regjeringen foresl\u00e5r i neste \u00e5rs budsjett \u00e5 \u00f8ke den offentlige finansieringen av forskning og utvikling til over 32 milliarder kroner, tilsvarende 1,1 prosent av BNP.\n\nDette er det st\u00f8rste forskningsbudsjettet noensinne, b\u00e5de i antall kroner og som andel av BNP.\n\nRegjeringen f\u00f8lger opp langtidsplanen for forskning og h\u00f8yere utdanning. Vi vil opprette nye rekrutteringsstillinger, satse mer p\u00e5 forskningsinfrastruktur og stimulere til at norske forskere deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.\n\nEn sterk satsing p\u00e5 h\u00f8yere utdanning og forskning er b\u00e5de en forutsetning og et virkemiddel for et mer konkurransedyktig n\u00e6ringsliv, gr\u00f8nne arbeidsplasser og flere verdensledende fagmilj\u00f8er.\n\nVi styrker ogs\u00e5 studiefinansieringen og legger til rette for \u00e5 bygge 2200 nye studentboliger i 2016.\n\nPresident,\n\nSom finansminister m\u00f8ter jeg en rekke slike ildsjeler som jobber av all kraft for \u00e5 gj\u00f8re sine visjoner til virkelighet.\n\nJeg m\u00f8tte tidligere i \u00e5r eieren av SalMar AS som holder til p\u00e5 Fr\u00f8ya. Det var et inspirerende m\u00f8te. SalMar er en bedrift som har tatt kunnskap fra norsk offshoreteknologi til havs for \u00e5 drive fiskeoppdrett i det v\u00e6rutsatte havomr\u00e5det utenfor S\u00f8r Tr\u00f8ndelag. Her kombineres \u00abdet beste\u00bb fra to av v\u00e5re viktigste eksportn\u00e6ringer og skaper muligheter for ny vekst.\u00a0\n\nDette er et eksempel p\u00e5 hvordan petroleumsn\u00e6ringen er en kilde til ideer og nyvinninger, og hvordan teknologi fra oljen\u00e6ringen kan brukes til nye n\u00e6ringer og nye arbeidsplasser.\n\nPoenget er selvsagt at vi ikke enn\u00e5 vet hvordan kunnskap fra en del av \u00f8konomien kan brukes i andre sammenhenger. Vi trenger derfor solid satsing p\u00e5 forskning og utvikling, og ikke minst kommersialisering av forskningen.\n\nSkattefunn skal utl\u00f8se samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom forskning og utvikling. Regjeringen vil styrke ordningen ved \u00e5 heve bel\u00f8psgrensen for fradraget for egenutf\u00f8rt og innkj\u00f8pt forskning og utvikling.\n\nI forbindelse med statsbudsjettet legger regjeringen ogs\u00e5 fram gr\u00fcnderplanen for \u00e5 skape og forsterke en kultur for gr\u00fcnderskap i Norge, og vi foresl\u00e5r \u00e5 \u00f8ke budsjettet med 400 millioner kroner til ulike gr\u00fcndertiltak.\n\nI sum er regjeringens forskningsinnsats - fra satsing p\u00e5 maritim verdiskaping langs kysten, gr\u00fcndere i hele landet, og verdensledende utdanningsinstitusjoner - et kraftfullt bidrag b\u00e5de for omstilling, vekst i eksisterende n\u00e6ringer, og som et grunnlag for nye arbeidsplasser.\n\nPresident,\n\nGodt utbygd veinett og effektiv kollektivtransport er avgj\u00f8rende for hverdagen for oss alle enten vi skal levere i barnehagen, kj\u00f8re til fotballtrening eller transportere fisk i vogntog fra M\u00f8re til Gardermoen.\n\nBedre infrastruktur er en av H\u00f8yre/FrP-regjeringens viktigste satsinger. En effektiv og moderne infrastruktur legger grunnlaget for \u00f8kt verdiskapning og styrker vekstevnen i norsk \u00f8konomi.\n\nEffektive l\u00f8sninger for kollektivtransport gj\u00f8r hverdagen enklere for folk flest, og mindre sentrumsn\u00e6re omr\u00e5der kan bli gode boligomr\u00e5der slik at presset i boligmarkedet reduseres.\n\nNeste \u00e5rs samferdselsbudsjett er et kraftig l\u00f8ft for \u00e5 bygge landet.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r en reell \u00f8kning p\u00e5 3,8 mrd. kroner fra 2015 til oppf\u00f8lgingen av Nasjonal transportplan. Selv uten videre opptrapping vil rammene for f\u00f8rste fire\u00e5rsperiode i transportplanen bli overoppfylt.\n\nSamlet \u00f8ker bevilgningen til veiform\u00e5l med 18,5 prosent. Dette legger til rette for h\u00f8y aktivitet i veiutbygginger. \u00d8kt vedlikehold, og satsing p\u00e5 gang og sykkelvei er andre satsinger.\n\nSamferdsel handler ogs\u00e5 om lokale veier, vedlikehold, jernbane og kollektivtransport,\n\nFolk er gjerne like opptatt av farlige veikryss i nabolaget som \u00e5 f\u00e5 tofelts motorvei ut av byen. Derfor f\u00e5r fylkesveiene et betydelig l\u00f8ft. Det gj\u00f8r vi b\u00e5de gjennom \u00f8kte overf\u00f8ringer til fylkeskommunene og gjennom rentekompensasjon for en ny investeringsramme p\u00e5 3 milliarder kroner. Dette vil bidra til bedre vedlikehold og \u00f8kt fornyelse p\u00e5 fylkesveiene.\n\nEtter mange ti\u00e5r med \u00f8kende vedlikeholdsetterslep har regjeringen i 2015 redusert etterslepet. En sterk satsing p\u00e5 vedlikehold og fornying i statsbudsjettet gj\u00f8r at etterslepet vil g\u00e5 videre ned i 2016.\n\nRegjeringen fortsetter den rekordstore satsingen p\u00e5 jernbanen.\n\nBevilgningene til Jernbaneverket er om lag 50 prosent h\u00f8yere enn f\u00f8r regjeringsskiftet i 2013. Spesielt vedlikeholdssatsingen har \u00f8kt.\n\nDet blir god fremdrift p\u00e5 alle igangsatte jernbaneprosjekt. Det blir videre planlegging og utbygging av intercity-strekningene. Vi vil starte planlegging av Ringeriksbanen, som n\u00e5r den st\u00e5r ferdig, vil bringe Oslo og Bergen \u00e9n time n\u00e6rmere hverandre. Og NSB kan investere i nye togsett - p\u00e5 \u00d8stlandet, Gj\u00f8vikbanen og Vossebanen. Dette skal gi bedre punktlighet og komfort i togtrafikken, og legger til rette for \u00f8kt kapasitet p\u00e5 lengre sikt.\n\nJobben med \u00e5 ta ned vedlikeholdsetterslepet fortsetter. Vedlikeholdet p\u00e5 jernbanen \u00f8ker med over 30 prosent i 2016.\n\nSamtidig trenger vi endringer i jernbaneorganiseringen. Regjeringen vil derfor gjennomf\u00f8re en reform av jernbanesektoren. Jernbaneverket og NSB skal omstruktureres, og det skal bli \u00f8kt konkurranse om persontogtrafikk. M\u00e5let er en bedre hverdag for reisende og transport\u00f8rer.\n\nF\u00f8r sommeren la regjeringen fram forslag om \u00e5 opprette et utbyggingsselskap for vei. Det skal planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde enkelte lange veistrekninger, p\u00e5 en helhetlig og sammenhengende m\u00e5te. Fram til n\u00e5 er veier i Norge i stor grad blitt planlagt og bygget stykkevis og delt. Utbyggingsselskapet vil kunne se utbyggingsprosjektene sammenhengende og helt. Regjeringens forslag inneb\u00e6rer at selskapet f\u00e5r bevilget 1,3 milliarder kroner i direkte bevilgning og driftskreditt i 2016.\n\n\u00d8kt samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet er et viktig m\u00e5l med de p\u00e5g\u00e5ende reformene i sektoren.\n\nVi har etablert et eget infrastrukturfond som gir mer forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur. Vi sa at fondet skulle fylles opp til 100 milliarder kroner i l\u00f8pet av regjeringsperioden. Med dette budsjettet n\u00e5r vi dette m\u00e5let allerede i 2016. Denne regjeringen har vist at den virkelig satser p\u00e5 samferdsel. Det burde v\u00e6rt gjort for lenge siden. N\u00e5 skjer det\\!\n\nPresident,\n\nDet er de ansatte i velferdstjenestene i kommunene som er f\u00f8rstelinjen i det norske velferdssamfunnet. Det er de som tar imot barna i barnehagen om morgenen, gir hjemmelekser og m\u00f8ter til foreldresamtaler, og drar p\u00e5 hjemmebes\u00f8k til eldre pleietrengende. De er v\u00e5re hverdagshelter. Det er ogs\u00e5 medarbeiderne som bist\u00e5r mange av de mest s\u00e5rbare i samfunnet.\n\nN\u00e5r velferden skal styrkes, er det disse stillingene som m\u00e5 prioriteres. Det skjer gjennom \u00e5 styrke kommune\u00f8konomien.\n\nI budsjettet for 2016 leverer regjeringen et sterkere kommuneopplegg en varslet i kommuneproposisjonen.\n\nV legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter p\u00e5 7,3\u00a0milliarder kroner. Godt over halvparten av dette er frie inntekter. Dermed setter vi kommune i stand til \u00e5 styrke tjenestene som betyr mest i folks hverdag - barnehager, skoler, og omsorgstjenester.\n\nPresident,\n\nIngenting er viktigere for menneskers muligheter i livet enn utdanning.\n\nBarnehagen skal v\u00e6re barns f\u00f8rste m\u00f8te med kunnskapssamfunnet. Barna skal l\u00e6re seg \u00e5 leke, skape vennskap, stimulere nysgjerrigheten, spr\u00e5ket og bygge sosial kompetanse. Derfor er et av regjeringens viktigste l\u00f8fter til barna, foreldrene, og de ansatte at kvaliteten i barnehagene skal opp.\n\nVi styrker bevilgningene til kvalitet i barnehagene med 160 millioner kroner til totalt 440 millioner kroner. Det er langt over en dobling p\u00e5 de to \u00e5rene vi har sittet i regjering. Veksten i de frie inntektene legger ogs\u00e5 til rette for flere barnehageplasser, og dermed et mer fleksibelt opptak.\u00a0\n\nDet grunnlaget som legges allerede fra barnehage og f\u00f8rste skoledag, er viktig for resten av livet.\n\nDe minste barna m\u00f8ter stolte og spente til f\u00f8rste skoledag med store forventninger om \u00e5 l\u00e6re. Regjeringens m\u00e5l er et utdanningssystem med kunnskap og kvalitet i alle ledd, tilpasset hver enkelt elev. Bare slik gj\u00f8r vi den enkelte i stand til \u00e5 m\u00f8te senere skolegang og arbeidsliv p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nDerfor satser vi p\u00e5 enda bedre l\u00e6rere, flere skoletimer og m\u00e5lrettede satsninger i utvalgte fag.\n\nOver 5000 l\u00e6rere vil f\u00e5 tilbud om videreutdanning i 2016.\n\nVi foresl\u00e5r \u00e5 styrke realfagsarbeidet.\n\nVi satser p\u00e5 elever som presterer p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 og tiltak for bedre l\u00e6ring for de som sliter.\n\nOg vi styrker satsingen p\u00e5 lesing og skriving gjennom etter- og videreutdanning for l\u00e6rere.\n\nVed \u00e5 satse p\u00e5 kunnskap legger vi grunnlaget for fremtidens n\u00e6ringsliv. Det vi investerer i kunnskap, f\u00e5r vi igjen i fremtiden. Og jo mer vi l\u00e6rer barna v\u00e5re i det formelle utdanningssystemet, desto mer blir vi i stand til \u00e5 l\u00e6re i arbeidslivet, v\u00e6re nyskapende og takle de omstillingene de m\u00f8ter.\n\nPresident,\n\nDet er sv\u00e6rt alvorlig for samfunnet, og for den enkelte, at halvparten av de som starter p\u00e5 en yrkesutdannelse, aldri fullf\u00f8rer. Derfor har H\u00f8yre/FrP-regjeringen satt i gang en rekke kraftfulle tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 velge - og fullf\u00f8re - yrkesfag.\n\nGjennom et yrkesfagl\u00f8ft vil vi utdanne flere gode fagfolk til norsk n\u00e6ringsliv.\n\nL\u00e6rlingtilskuddet hadde fram til regjeringsskiftet st\u00e5tt stille i over ti \u00e5r, bortsett fra en midlertidig \u00f8kning i 2009. Under denne regjeringen har tilskuddet \u00f8kt tre ganger p\u00e5 to \u00e5r, med til sammen 10 000 kroner per kontrakt. Med regjeringens ungdomspakke \u00f8ker l\u00e6rlingtilskuddet til bedriftene med ytterligere 2 500 kroner per l\u00e6rling.\n\nPresident,\n\nGod helse er viktig i alle menneskers liv. At vi f\u00e5r den riktige behandlingen - av h\u00f8y kvalitet - n\u00e5r sykdom truer, gir trygghet.\n\nMye er bra i norsk helsetjeneste, men vi kan og skal gj\u00f8re det enda bedre. N\u00e5r vi betaler blant verdens h\u00f8yeste skatter, har vi ogs\u00e5 krav p\u00e5 et helsevesen av h\u00f8yeste kvalitet. Det er en hjertesak for regjeringen - og vi har tatt en rekke initiativ for \u00e5 sikre pasientens helsevesen:\n\nI 2013 sto nesten 250 000 i sykehusk\u00f8. K\u00f8ene steg. Regjeringens m\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 k\u00f8ene ned.\n\nRask behandling er b\u00e5de god \u00f8konomi og gir trygghet for den enkelte. Vi foresl\u00e5r derfor n\u00e6rmere 2,9 milliarder kroner i \u00f8kte bevilgninger til sykehusene slik at flere kan behandles.\n\nEnda viktigere enn ressursene, er resultatene for pasientene. Sykehusene gir flere behandlinger i dag enn for to \u00e5r siden. N\u00e6rmere 18 000 f\u00e6rre pasienter venter p\u00e5 behandling, sammenliknet med samme tidspunkt for to \u00e5r siden. Med \u00f8kte ressurser og h\u00f8yere vekst i aktiviteten i sykehusene kan enda flere mennesker f\u00e5 hjelp til neste \u00e5r.\n\nKvaliteten i behandlingen av livstruende sykdommer skal bli bedre. For eksempel gir pakkeforl\u00f8pene for kreft st\u00f8rre forutsigbarhet og trygghet. Har du kreft, er rask diagnose og behandling livsviktig.\n\nN\u00e6r \u00e5tte av ti kreftpasienter som er med i pakkeforl\u00f8p for kreft, f\u00e5r n\u00e5 behandling innen fastsatt tid. Det viser oss at en bedre helsetjeneste ofte handler vel s\u00e5 mye om bedre l\u00f8sninger, som om mer penger.\n\nM\u00e5let skal alltid v\u00e6re \u00e5 spare liv. Ingen skal mangle p\u00e5 fremtidens familiebilder fordi de ikke fikk hjelpen de trengte da det hastet som mest.\n\nPresident,\n\nF\u00f8r valget i 2013 lovet vi \u00e5 satse p\u00e5 rusfeltet.\n\nVi lovet \u00e5 kj\u00f8pe flere behandlingsplasser hos private og ideelle.\n\nVi lovet raskere behandling og kortere ventetid.\n\nDet har gitt resultater.\n\nDet siste \u00e5ret gikk ventetiden til spesialisert rusbehandling ned med nesten to uker i gjennomsnitt. To uker er lang tid for en rusavhengig som er motivert for behandling.\n\nVi har likevel et godt stykke igjen. For lenge har for mange falt utenfor. Mennesker som sliter med rus og med psykiske lidelser.\n\nRus og psykisk helse er derfor f\u00f8rst ut n\u00e5r vi innf\u00f8rer fritt behandlingsvalg. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at denne gruppen blir prioritert f\u00f8rst n\u00e5r vi innf\u00f8rer nye rettigheter og \u00f8kt valgfrihet.\n\nOg vi m\u00e5 f\u00e5 en helhetlig behandlingskjede helt inn til m\u00e5l. For mange rusavhengige er den aller t\u00f8ffeste jobben \u00e5 forholde seg til ulike personer, ulike kontorer, ulike sektorer og ulike s\u00f8knadsskjemaer. Hjelpen blir for oppstykket. For lite helhetlig.\n\nI l\u00f8pet av h\u00f8sten kommer vi med en ny opptrappingsplan for rusfeltet, og med planen f\u00f8lger en ramme p\u00e5 hele 2,4 milliarder kroner i perioden 2016-2020 som blant annet skal brukes p\u00e5 en styrking av rusarbeidet i kommunene. Med planen gir vi et kraftig l\u00f8ft for behandling, bolig, helsehjelp, tidlig innsats og ettervern. Det handler om \u00e5 f\u00e5 en endring til det bedre for den enkelte rusavhengige. Det handler om \u00e5 skape gode og helhetlige tjenester.\n\nDerfor betyr det ogs\u00e5 mye n\u00e5r vi satser p\u00e5 helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi legger til rette for 150 flere psykolog\u00e5rsverk i kommunene. Dette er en betydelig satsing. M\u00e5let er at alle kommuner skal ha psykologkompetanse 2020.\n\nVi m\u00e5 starte tidlig for \u00e5 forebygge sykdom.\n\nVi m\u00e5 starte tidlig for \u00e5 forebygge frafall i skolen.\n\nVi m\u00e5 starte tidlig for \u00e5 forebygge rusavhengighet.\n\nPsykiske plager og lidelser er et alvorlig folkehelseproblem, og det er viktig med et godt og raskt tilgjengelig tilbud i kommunene - da trenger de \u00e5 ansette flere psykologer.\n\nDet er en investering for fremtiden. En investering i mennesker med evner og ressurser.\n\nPresident,\n\nHelse- og omsorgstjenestene er ikke bare til for \u00e5 behandle sykdom. De er like mye til for \u00e5 gi mulighet til \u00e5 mestre, til \u00e5 ha en god hverdag og et meningsfullt liv til tross for at alderdom gj\u00f8r at livet forandres.\n\nSelv om de aller fleste eldre lever aktive og trygge liv, holder seg friske og bor hjemme s\u00e5 lenge som mulig, vil mange ha behov for hjelp i hjemmet eller tryggheten det er \u00e5 bo p\u00e5 et sykehjem.\n\nJeg har sett mye godt i norsk eldreomsorg. Jeg har m\u00f8tt aktive eldre, kompetente pleiere og bes\u00f8kt flotte nye omsorgsboliger og sykehjem hvor det er en hjemlig og hyggelig atmosf\u00e6re, og hverdagslivet er aktivt og variert.\n\nSlik skal en moderne eldreomsorg v\u00e6re.\n\nDet handler om at eldre behandles som selvstendige mennesker, og at deres \u00f8nsker, behov og verdighet blir ivaretatt. Selv om man trenger ekstra hjelp for \u00e5 mestre hverdagen.\n\nMen vi vet at kvaliteten i eldreomsorgen ogs\u00e5 varierer stort. Noen steder er ikke eldreomsorgen god nok, og mange opplever ikke \u00e5 f\u00e5 tjenester p\u00e5 det niv\u00e5et de har behov for.\n\nDerfor har vi ment at staten b\u00f8r ta et st\u00f8rre ansvar for \u00e5 sikre at kommunene leverer nok og gode nok tjenester og lovfeste retten til held\u00f8gns pleie og omsorg.\n\nI 2014 styrket H\u00f8yre/FrP-regjeringen investeringstilskuddet for utbygging av sykehjem og held\u00f8gns omsorg ved \u00e5 la staten ta en st\u00f8rre andel av utbyggingskostnadene. Det har f\u00f8rt til et taktskifte. Kommunene s\u00f8kte i fjor om tilskudd til n\u00e6r 2500 plasser, og det er regjeringens m\u00e5l at det legges til rette for \u00e5 bygge ytterligere 2500 sykehjemsplasser ogs\u00e5 i \u00e5ret som kommer.\n\nNeste \u00e5r starter vi arbeidet med \u00e5 utvikle en trygghetsstandard i sykehjem. Dette skal v\u00e6re et verkt\u00f8y som gj\u00f8r at kommunene f\u00e5r hjelp til \u00e5 s\u00f8rge for, og f\u00f8lge opp, kvaliteten. M\u00e5let er at dette skal bidra til reell forbedring, bedre rekruttering, gode fagmilj\u00f8 og trygghet for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende.\n\nI 2016 legger vi ogs\u00e5 til rette for \u00f8kt dag- og aktivitetstilbud til personer med demens. Vi foresl\u00e5r midler til 1200 flere dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at eldreomsorgen har b\u00e5de varme hender og - ikke minst - kloke hoder. Derfor satser vi p\u00e5 \u00e5 styrke kompetansen hos de ansatte.\n\nRegjeringen foresl\u00e5r ogs\u00e5 700 millioner kroner over tre \u00e5r til \u00e5 teste ut ny statlig finansiert eldreomsorg. I 2016 vil 20 kommuner f\u00e5 anledning til \u00e5 delta i fors\u00f8ket med statlig finansiering. Hensikten er \u00e5 se om statlig finansiering vil bidra til \u00f8kt kvalitet, mer likeverdige tjenester over landet og riktigere behovsdekning.\n\nLandets pensjonister har i for lang tid blitt urimelig behandlet.\u00a0 Gifte og samboende pensjonister f\u00e5r i dag avkortet sin pensjon med 15 prosent. Det fremst\u00e5r urimelig at pensjonister taper pensjon p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re gift. N\u00e5 reduserer vi avkortningen med virkning fra 1. september neste \u00e5r. Da f\u00e5r gifte og samboende pensjonistpar i snitt en styrking av pensjonen sin med 8 000 kroner.\n\nPresident,\n\nEt godt samfunn handler ogs\u00e5 om \u00e5 ta vare p\u00e5 milj\u00f8 og klima.\n\nRegjeringen trapper opp innsatsen p\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet, gjennom reduserte avgifter for skipsfart, og st\u00f8tte til klima- og milj\u00f8teknologi.\u00a0\n\nVi foresl\u00e5r ogs\u00e5 et betydelig kapitalinnskudd i Klimafondet. Vi har allerede lovet \u00e5 \u00f8ke fondet utover det som f\u00f8lger av klimaforliket. Vi foresl\u00e5r n\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bevilgningen med ytterligere 5\u00a0milliarder kroner. Fondet vil etter dette v\u00e6re p\u00e5 67,8 milliarder kroner, som er 17,8 milliarder mer enn ambisjonen i klimaforliket.\n\nMilj\u00f8politikk handler ikke f\u00f8rst og fremst om budsjettposter med gr\u00f8nn merkelapp - det handler om effektive tiltak som gir resultater for klimautslipp og forurensing, og som bidrar til at husholdninger og bedrifter kan ta milj\u00f8vennlig valg.\n\nRegjeringen har satt ned en gr\u00f8nn skattekommisjon. Kommisjonen skal vurdere om og hvordan en gr\u00f8nn skatteomlegging kan bidra til lavere utslipp av klimagasser, et bedre milj\u00f8 og en god \u00f8konomisk utvikling. Kommisjonen legger fram sine r\u00e5d i desember.\n\nVi vil investere i milj\u00f8vennlig infrastruktur. Transportsektoren skal ta hensyn til klima og milj\u00f8. Vi fortsetter \u00e5 investere massivt i jernbane. Og vi vil legge til rette for bedre kollektivtilbud. Vi foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00f8kte bevilgninger til tiltak for g\u00e5ende og syklende. Det er ogs\u00e5 god klimapolitikk.\n\nI 2016 foresl\u00e5r vi at ordningen med tilskudd til en\u00f8k-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet. Huseierne skal dermed kunne velge \u00e5 f\u00e5 st\u00f8naden som et skattefradrag ved skatteoppgj\u00f8ret som alternativ til direkte st\u00f8tte fra Enova.\n\nDet er ingen tvil om at klimaforandringer p\u00e5virker oss. Men klimautfordringen er global og l\u00f8ses best globalt. Det har betydning for hvordan vi kan forebygge.\n\nNorge bidrar betydelig til internasjonal klimainnsats. Vi videref\u00f8rer den ambisi\u00f8se klima- og skogsatsingen med 3 milliarder kroner. Vi bevilger ogs\u00e5 270 millioner kroner til kj\u00f8p av FN-godkjente klimakvoter.\n\nRegjeringen arbeider ogs\u00e5 for at forhandlingene under FNs klimakonvensjon skal f\u00f8re til en klimaavtale i tr\u00e5d med togradersm\u00e5let. Som en del av slik avtale vil Norge p\u00e5ta seg en ambisi\u00f8s forpliktelse om utslippsreduksjon. Vi er i dialog med EU om \u00e5 inng\u00e5 en avtale om felles oppfyllelse.\n\nRegjeringen \u00f8nsker et trygt samfunn - for unge og eldre, dag som natt. Et samfunn, hvor vi er klare og konsekvente i kampen mot kriminalitet.\n\nSynlig og tilstedev\u00e6rende politi og god beredskap er viktig for tryggheten i samfunnet\n\nAllerede har vi opprettet hundrevis av nye politistillinger. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 flere politifolk ut i gatene.\n\nN\u00e6rpolitireformen gjennomf\u00f8res fra 1. januar 2016. Dette er den st\u00f8rste endringen i norsk politi siden \u00e5rtusenskiftet. Samtidig \u00f8kes politibemanningen, og fornyingen av politiets IKT-systemer trappes opp. Dette vil gj\u00f8re politiet bedre i stand til \u00e5 forebygge, etterforske og p\u00e5tale kriminelle handlinger, og samtidig \u00f8ke n\u00e6rheten til politiet og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor.\n\nN\u00e5r politiet f\u00e5r \u00f8kte ressurser og blir mer effektive, m\u00e5 samtidig soningskapasiteten v\u00e6re tilstrekkelig. I altfor lang tid har straffesakskjeden blitt nedprioritert, og soningsk\u00f8ene har \u00f8kt\n\nI september ble fengselet Norgerhaven, i byen Veenhuizen nord i Nederland tatt i bruk av Norge. Fengselet har 242 plasser. Det er et viktig grep for \u00e5 fjerne soningsk\u00f8en, og innleie av fengselsplasser i Nederland fortsetter til neste \u00e5r.\n\nSamtidig vil vi etablere 181 plasser ved fengslene i Eidsberg og p\u00e5 Ullersmo.\n\nPresident,\n\nRegjeringen styrker beredskapssektoren for \u00e5 bidra til at landet er bedre rustet til \u00e5 h\u00e5ndtere fremtidige kriser.\n\nI 2016 legger vi opp til \u00e5 \u00f8ke kapasiteten til fylkesmennenes samfunnssikkerhetsarbeid og vil starte forprosjektering av et senter for de nasjonale beredskapsressursene.\u00a0\n\nDet skjerpede trusselbildet mot Norge og v\u00e5re allierte krever mer av Politiets sikkerhetstjeneste. Regjeringen foresl\u00e5r til sammen 145 millioner kroner til blant annet tilleggslokaler for Politiets sikkerhetstjeneste.\n\nPresident,\n\nDet er utfordrende tider i verden. Krigen i Syria er preget av brutal fremferd p\u00e5 flere sider i konflikten. Konflikten har skapt en av de st\u00f8rste flyktningkrisene i v\u00e5r tid. Det er en stor, og grunnleggende utfordring vi politikere m\u00e5 ta p\u00e5 alvor.\n\nIf\u00f8lge FN har over 4 millioner syrere flyktet fra landet siden sommeren 2012. De fleste av disse er i n\u00e6romr\u00e5dene. Det internasjonale samfunnet m\u00e5 \u00f8ke innsatsen for flyktningene og sivile i n\u00f8d i Syria og nabolandene.\n\nRegjeringen vil forsterke innsatsen til humanit\u00e6r bistand og n\u00f8dhjelp.\n\nDet foresl\u00e5tte humanit\u00e6re budsjettet for 2016 p\u00e5 over 4,3 milliarder kroner er ekstraordin\u00e6rt i norsk historie, med en \u00f8kning p\u00e5 en milliard kroner, eller n\u00e6rmere 30 prosent. 1,5 milliarder kroner vil v\u00e6re \u00f8remerket til Syria, Irak og nabolandene. Det er her den norske innsatsen kan hjelpe flest.\n\nNorge er med det en av de st\u00f8rste humanit\u00e6re giverne. Norge har alltid stilt opp ved humanit\u00e6re katastrofer. Men vi m\u00e5 f\u00e5 med oss flere land til \u00e5 gi mer. Derfor har vi tatt initiativ til en giverlandskonferanse for f\u00e5 p\u00e5 plass mer internasjonal st\u00f8tte. Mat, medisin, rent vann og husly trengs raskt.\n\nI de siste m\u00e5nedene har vi sett at mange reiser videre fra n\u00e6romr\u00e5dene. En velfungerende utlendingsforvaltning blir enda viktigere n\u00e5 som Norge, i likhet med resten av Europa, opplever en \u00f8kt tilstr\u00f8mming av flyktninger og asyls\u00f8kere. Derfor foresl\u00e5r Regjeringen \u00e5 \u00f8ke kapasiteten i Utlendingsdirektoratet. I en situasjon med \u00f8kte asylankomster er det viktig at norske myndigheter p\u00e5 et s\u00e5 tidlig tidspunkt som mulig f\u00e5r avklart identiteten og historien til de som kommer til landet. Dette blant annet for \u00e5 forebygge ulovlig innvandring og bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig m\u00e5 returarbeidet fortsette. Personer uten lovlig opphold i Norge skal raskt ut av landet.\n\nDet er stor usikkerhet om utviklingen vi er inne i, og hvor mange asyls\u00f8kere som vil komme til Norge. Tilstr\u00f8mningen av asyls\u00f8kere har \u00f8kt vesentlig fra august i \u00e5r og v\u00e6rt st\u00f8rre enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2016. Regjeringen vil legge fram et tilleggsnummer til 2016-budsjettet med grunnlag i oppdaterte anslag for asylankomster.\n\nOppgaven med \u00e5 ta i mot, bosette og integrere vil bli krevende for utlendingsforvaltningen og kommunene m\u00e5 makte oppgaven med \u00e5 integrere dem som kommer til landet v\u00e5rt.\n\nNorge skal ta sin del av ansvaret. Men vi er et lite land, og kan ikke ta p\u00e5 oss oppgaver vi ikke kan h\u00e5ndtere. Allerede er det k\u00f8er i asylsystemet. Fortsatt venter tusenvis av flykninger p\u00e5 \u00e5 bli bosatt i en norsk kommune. Over tid er det avgj\u00f8rende at de som f\u00e5r opphold, f\u00e5r et hjem, l\u00e6rer seg norsk og vinner innpass i arbeidsmarkedet.\n\nNorske bedrifter m\u00f8ter t\u00f8ffere tider. Dette har mange enkeltmennesker merket: Noen har mistet jobben, andre har f\u00f8lt utrygghet for den. Og noen arbeidss\u00f8kende har ikke f\u00e5tt jobb.\n\nDet siste \u00e5ret har fallet i oljeprisen gjort at behovet for omstilling har kommet raskere enn vi kunne h\u00e5pet p\u00e5.\u00a0\n\nRegjeringen fremmer i dag et forslag til statsbudsjett med et klart m\u00e5l:\n\nVi prioriterer \u00e5 lage den sterke rammen som gj\u00f8r at arbeidsplasser kan skapes, at folk har en jobb \u00e5 g\u00e5 til, og vi l\u00f8ser utfordringer folk flest m\u00f8ter i hverdagen.\n\nVi satser p\u00e5 det som gir innbyggerne trygghet og en enklere hverdag.\n\nVi kutter ventetidene i helsevesenet. Vi bygger ut omsorgen med nye plasser, samtidig som vi hever kvaliteten. Vi l\u00f8fter innsatsen for rusavhengige og fattige barn. Vi styrker kommune\u00f8konomien. Vi trygger Norge gjennom flere politifolk i gatene og nye fengselsplasser.\u00a0\n\nVi omstiller og reformerer. Det helt n\u00f8dvendige for at vi skal sikre morgendagens velferdsgoder.\n\nVi styrker og videreutvikler det norske samfunnet gjennom \u00e5 investere i v\u00e5r viktigste ressurs: menneskene som bor i landet.\n\nSlik bygger vi fremtidens velferd, basert p\u00e5 et sterkt og konkurransedyktig n\u00e6ringsliv, og et land med muligheter for alle.\n\nIkke ved reformangst. Ikke ved \u00e5 legge b\u00e5nd p\u00e5 frihet og n\u00e6ringsvirksomhet. Ikke ved \u00e5 skattlegge folk og bedrifter mer.\n\nTvert imot. Et trygt og godt samfunn skapes med reformer som ruster oss for fremtiden. Ved \u00e5 oppmuntre til omstilling, aktivitet og arbeid.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2abdeb8-4c75-40e6-ab0b-06a196030297"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2161854/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:16Z", "text": " 1 Sortimentutvidelse Arbeidskrav 3 HIOA Av Anne-Sophie, Kristine og Birthe \u00d8KO \n\n \n\nF\u00f8rste rapport: F\u00f8rste rapport: Den rapporten jeg har valg ut her er helt usymetrisk, men innenfor en ramme slik at den kan gjentas til et flatem\u00f8nster.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f00ef6da-6113-41b7-8769-5425418f9bb4"} +{"url": "http://docplayer.me/2063177-Gurusoft-report-og-eos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:49Z", "text": "5 UNIK INTEGRASJON Gurusoft har over 15 \u00e5r utviklet en unik integrasjonsplattform, Gurusoft Scada2Report (S2R) for VA og EOS markedet. S2R er en integrasjonsmotor som knytter sammen alle kilder av data som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre en helhetlig og automatisert verdikjede for v\u00e5re kunder. Denne arkitekturen gir Gurusoft flere store konkurransefordeler i markedet: Innsamling av energidata som timesm\u00e5lte verdier. Innsamling av energidata som profiltm\u00e5lte verdier. Innsamling av energidata fra andre \u00f8nskede kilder som fjernvarme, pellets, gass, olje m.m. Innsamling av vannforbruk. Innsamling av v\u00e6rdata fra Det norske Meteorologiske Institutt (ogs\u00e5 EOS kunde av Gurusoft) Innsamling av produksjonsdata / driftsdata. Datalogger Beckhoff / Gurusoft med std. Gurusoft protokoll. Gjelder for Mbus, ModBus, EIB/KNX, Lon m.fl. GEVINSTER VED ANVENDELSE AV GURUSOFT REPORT V\u00e5re kunder opplever i de fleste tilfeller suksess allerede de f\u00f8rste driftsm\u00e5nedene: De f\u00f8rste gevinstene oppn\u00e5s uten ytterligere tekniske investeringer. Besparelser pr produsert enhet, m\u00e5lt opp mot tidligere perioder. Avdekking av feil anvendelse av bygg til ulike tider i uken og i d\u00f8gnet. Avdekking av unormalt forbruk av bygg m\u00e5lt opp mot utetemperatur. Sammenligning av bygg mot hverandre viser raskt kostnadsdriverne. Sammenligning over \u00e5r gir nytte med daggradskorrigerte verdier. Rask og enkelt distribusjon av \u00f8nskede rapporter, formidler budkapet til alt fra beslutningstagere, teknisk personell og \u00f8konomisk ansvarlig.\n\n\n\n\n\n6 FLEKSIBLE RAPPORTL\u00d8SNINGER Gurusoft har stor fleksibilitet i m\u00e5ten vi lagrer og behandler data p\u00e5. Dette f\u00e5r v\u00e5re kunder glede av n\u00e5r nye \u00f8nsker i form av beregninger, nye \u00f8nskede enheter, rapporter og rapportering kommer. \u00d8nskes en \u00e5rsoversikt over energi- og vannforbruk p\u00e5 gitte timer i \u00e9n eller flere ukedager? Systemet gir deg umiddelbart resultatet b\u00e5de som graf og tabell. FERDIG INTEGRASJON MOT ULIKE KILDER Gurusoft har ferdig utviklet integrasjon mot alle aktuelle energikilder. Timesforbruk fra nettselskap f\u00e5s automatisk p\u00e5 MSCONS format i en EDIEL fil. Ogs\u00e5 profilm\u00e5lte verdier mottas automatisk. Egne m\u00e5lere som kommer fra enten SCADA system eller fra egne dataloggere, logges rett inn i systemet via S2R og eller som ftp-forsendelse. MANUELL REGISTRERING I visse tilfeller \u00f8nsker kunden \u00e5 registrere noen verdier manuelt. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 taste inn en m\u00e5lerstand eller et forbruk for angitte m\u00e5ler. RAPPORTERINGSALTERNATIVER Gurusoft har markedets mest fleksible og valgfrie m\u00e5ter \u00e5 rapportere p\u00e5. \u00d8nskes et dypdykk i forbruket, ligger alle forhold til rette for \u00e5 sette opp rapporter som gir interessante funn. Disse kan n\u00e5 lagres for allmenn bruk. Er det \u00f8nskelig \u00e5 formidle faste rapporter til ulike grupper med ulikt innhold, benytter man gjerne ett eller flere bokmerker i en e-post. Dermed er \u00e9n rapport satt opp som fast rapportering etter hver periodeslutt. \u00d8nskes rapportering i form av Dashboard? Se v\u00e5re kunders anvendelser\\!\n\n\n\n7 VESTFOLD INTERKOMMUNALE VANNVERK (VIV) Med Gurusoft Report, Varsling, Lab2Report og EOS har vi oversikt og kontroll over s\u00e5 vel dagsaktuelle data som historiske. Vi har data fra 1972 (\\!) og kan g\u00e5 tilbake \u00e5 se tilstand p\u00e5 vannkvaliteten fra den gang mot dagens. Samtlige lab-analyser kommer automatisk inn i systemet fra eksternt laboratorium. Dette forenkler bl.a. \u00e5rlig rapportering til Mattilsynet via MATS, men sikrer ogs\u00e5 at vi f\u00e5r sms eller e-post som varsel om drikkevannsforskriften ikke overholdes. Med avanserte rapporter f\u00e5r vi i tidlig fase rede p\u00e5 starten av en vannlekkasje blant v\u00e5re 10 kommunekunder. Det er b\u00e5de effektivt og kostnadsbesparende. Vi har ogs\u00e5 fokus p\u00e5 energiforbruket p\u00e5 hhv vannproduksjon og distribusjon, og ser p\u00e5 effektivitetsm\u00e5l ogs\u00e5 her. Systemet vil gi oss svar p\u00e5 forbruk og forbruksm\u00f8nster vi tidligere har \u00f8nsket. Bedre-VA er her et n\u00f8kkelbegrep. Tanja Breyholtz, Daglig leder Vestfold Interkommunale Vannverk STAVANGER KOMMUNE Med Gurusoft EOS kommer du raskt i gang med energibesparende tiltak. Systemet er fleksibelt og gir gode oversikter selv om vi kontrollerer et stort antall bygg og eiendommer. Vi sparer ca 3,5 mil kwh pr \u00e5r med Gurusoft EOS\\! Veien til utviklingsselskapet Gurusoft oppleves som sv\u00e6rt kort, og vi har innflytelse p\u00e5 nye \u00f8nsker og funksjoner gjennom det \u00e5rlige Brukerforumet. Espen Svendsen, Energiansvarlig seksjon for drift og energi Stavanger kommune\n\n\n\n Normtallsverdier: Verdiene som legges inn under Normtall er avgj\u00f8rende for at resultatet ved \u00e5 bruke programmet kan ansees som riktig. Normtallsverdiene er unike for hver enkelt bygg. Likevel blir det\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eab7da81-40fe-4ea0-9067-634a7e55bd6e"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Hen-tas-med-i-svensk-ordbok-270958b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:53Z", "text": "# \u00abHen\u00bb tas med i svensk ordbok\n\nDet kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale pronomenet \u00abhen\u00bb blir tatt med i neste opplag av Svenska Adakademiens ordliste over det svenske spr\u00e5ket.\n\nNTB\n\n 29. juli 2014 22:47 \n\n\u2014 Vi har fulgt ordets utvikling i fem \u00e5r, og det er ingen d\u00f8gnflue, det blir bare mer og mer etablert. N\u00e5 er det et ganske vanlig ord som har f\u00e5tt en funksjon, s\u00e5 det er ingen grunn til \u00e5 utelate det, sier Sven-G\u00f6ran Malmgren, sjefredakt\u00f8r for ordboken.\n\nBruken av ordet hen - et kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt pronomen i stedet for han eller hun - har v\u00e6rt omstridt og skapt stor debatt i Sverige. Men det har ikke p\u00e5virket beslutningen, if\u00f8lge Malmgren.\n\n\u2014 Selv om det er kontroversielt, er det ingen grunn til ikke \u00e5 ta det med.\n\nOrdboken kommer ut i nytt opplag i april neste \u00e5r.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c29454ae-bdb9-42e5-9b86-72ceb9534d6e"} +{"url": "http://docplayer.me/247742-Alkoholfrie-viner-soft-wine-alkoholfrie-rod-og-hvitvin-soft-red-and-white-wine-1/2-flaske-1-1-flaske-kr-99-kr-192.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:15Z", "text": "4 R\u00f8de Viner Husets r\u00f8dvin/ House red wine glass 1/2 flaske 1/1 flaske kr. 65,- kr. 182,- kr. 312,- Maiano Chianti Tenuta Maiano, Toscana, Italia Fargen er rubinr\u00f8d. Duften er preget av plomme og kirseb\u00e6r. Smak av eksotisk krydder kombinert med lang bl\u00f8t frukt. Vinen passer til lam, oksekj\u00f8tt samt krydret og sterke retter. kr. 332,- hel flaske Giribaldi Barbera d Alba Mario Giribaldi, Piemonte, Italia Dyp rubinr\u00f8d farge. Saftig og frisk smak med god barberakarakter. Lang og krydret ettersmak med bl\u00f8te tanniner. En allround vin som passer godt til kj\u00f8tt og fisk. glass \u00bd flaske 1/1 flaske kr. 76,- kr. 199,- kr. 359,- Pierre Cros Tradition Domaine Pierre Cros, Langueodc-Roussillon, Frankrike Vinen har en m\u00f8rk farge. Duft av solb\u00e6r og krydder. Frisk frukt kombinert med behagelig syre og bl\u00f8te tanniner. Passer godt til krydret kj\u00f8tt- og anderetter. kr. 389,- hel flaske Corvina Veronese Vinea, Veneto, Italia Vinen har en m\u00f8rk rubinr\u00f8d farge. Duft av moreller og tobakk. Fyldig smak med hint av vanilje, eik og t\u00f8rket frukt. Lang ettersmak. Passer utmerket til Sushi. Nydelig til v\u00e5r smaksrike kryddrede kj\u00f8ttretter. kr. 389,- hel flaske\n\n5 Impero Ripasso Valpolicella Superiore Cantine Riondo, Veneto, Italia M\u00f8rk fiolettr\u00f8d farge. Duften er preget av m\u00f8rke skogsb\u00e6r, einerb\u00e6r og m\u00f8rk sjokolade. Kompleks vin med elegant frukt og lang ettersmak. Passer godt sammen med hovedretter av r\u00f8dt kj\u00f8tt. glass \u00bd flaske 1/1 flaske kr. 87,- kr. 225,- kr. 409,- Velletri Riserva Cantine Co Pro Vi, Lazio, Italia Klar dyp r\u00f8d farge. Tiltalende duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r samt snev av vanilje. Bl\u00f8t saftig vin med fin syre. Frisk og elegant ettersmak. Vinen passer til smaksrike retter av r\u00f8dt kj\u00f8tt. glass \u00bd flaske 1/1 flaske kr. 91,- kr. 236,- kr. 432,- MonteNegro Crianza Bodegas Felix Sanz, Rueda, Spania Vinen har en klar og intens r\u00f8d farge. Aromatisk duft med hint av vanilje og r\u00f8de b\u00e6r. Konsentrert smak med innslag av krydder. Fruktig vin med elegant og lang ettersmak. Passer godt til et stort utvalg orientalske retter. kr. 449,- hel flaske Les Cretes Torrette Les Cretes, Valle d Aosta, Italia Rubinr\u00f8d farge. Frisk vin med innslag av kirseb\u00e6r, l\u00e6r og tj\u00e6re p\u00e5 duft. Saftig, solid og rund vin med god frukt i munnen. Lang og elegant ettersmak. Passer godt til smaksrike krydrede kj\u00f8ttretter. kr. 449,- hel flaske\n\n6 Palladino Barolo Serralunga Palladino, Piemonte, Italia Typisk barolo med innslag av plommer, modne b\u00e6r, l\u00e6r og tj\u00e6re p\u00e5 duft. Kraftig, rik og rund vin med moderat syre. T\u00f8rr og elegant ettersmak. Passer til smaksrike retter av r\u00f8dt kj\u00f8tt. glass \u00bd flaske 1/1 flaske kr. 136,- kr. 349,- kr. 659,- Dessertvin Moscato d Asti Valter Bera, Piemonte, Italia Lys gr\u00f8nngul farge. Aromatisk ung fruktighet med hint av p\u00e6re. Vinen er lett musserende. Frisk smak preget av melon og fersken. glass 1/2 flaske 1/1 flaske kr. 79,- kr. 195,- kr. 380,- Andre Viner Ros\u00e9vin / Ros\u00e9 Wine Three trees Ros\u00e9 Languedoc-Roussillon, Frankrike Vinen har en flott fiolettr\u00f8d farge. Ung fruktighet preget av m\u00f8rke og r\u00f8de b\u00e6r, hint av paprika og krydder. T\u00f8rr Passer til orientalsk mat. kr. 295,- hel flaske Hvite Viner / White Wines Riesling d Alsace Domaine Edmond Rentz, Alsace, Frankrike Vinen har en lys str\u00e5gul farge. Duft preget av p\u00e6re, eple og sitrus. Fint utviklet smak av eple med en frisk avslutning. Passer godt til sterk mat. Halvt\u00f8rr. kr. 305,- hel flaske\n\n En sommerlig runde dene gang ogs\u00e5, med tre hvite viner og en r\u00f8d. Vi starter i Chablis og Frankrike. Samme land serverer ogs\u00e5 en Muscadet. R\u00f8d med den noe ukjente Pelaverga druen kommer fra Italia, mens\n### Domaine ble etablert i 1999, da Matthieu Cosse og Catherine Maisonneuve tok over en 5 hektar vinmark beplantet med\n\n Stor geografisk spredning p\u00e5 ukens viner. S\u00f8r-Afrika stiller med en fullblods r\u00f8d Syrah vin, samt en frisk hvitvin, som oppfattes noe ulikt av v\u00e5re hjemlige anmeldere. Vi fortsetter med en r\u00f8d fra Libanon\\!\n\n### Foto:http://www.lesartre.com : Ch. bois-martin 2004/2005 Ch. le Sartre Frankrike, Bordeaux 70% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot kr. 206.\n\n En smak av historie er vinmonopolets tema for november slippet. Og hva passer vel bedre enn r\u00f8dviner fra Bordeaux og Burgund. Ikke for hvermansen valigvis, men en liten smak av storhet kan n\u00e5es for 150-200kr,\n\n### Druene som brukes er: Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier -Blanc de Blanc betyr kun Chardonnay -Blanc de Noir betyr kun bl\u00e5 druer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64867d94-80ec-4df5-ab0a-065678a6af22"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/tvangsapner-telias-fibernett/279204", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "# Tvangs\u00e5pner Telias fibernett\n\n\\- Dette er helt uaktuelt i Norge, sier Post- og teletilsynets Willy Jensen.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - 26\\. mai 2010 - 10:49\n\nSveriges reguleringsmyndigheter tvinger n\u00e5 Telia til \u00e5 \u00e5pne fibernettet sitt, slik at andre akt\u00f8rer kan leie plass.\n\nHensikten er \u00e5 skape mer konkurranse og bedre bredb\u00e5ndsutvalg for svenske innbyggere, if\u00f8lge Post- og telestyrelsen (PTS).\n\nDe har avgjort at TeliaSonera m\u00e5 \u00e5pne for akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 leie plass i deres kablede aksessnett, som best\u00e5r av b\u00e5de kobberlinjer og fiber helt inn mot private husstander og n\u00e6ringsbygg.\n\nTidligere har bare teleselskapets kobberlinjer v\u00e6rt underlagt regulering, slik situasjonen ogs\u00e5 er for Telenor i Norge.\n\nSituasjonen i Norge er imidlertid ganske annerledes enn i Sverige.\n\nPost- og teletilsynet (PT), det norske motstykket til svenske PTS, sier at det er helt uaktuelt \u00e5 regulere Telenors fiber i Norge i overkommelig fremtid.\n\n\\- Det er ingen grunn for oss \u00e5 regulere Telenor i Norge n\u00e5r det gjelder fiber. Telenor har knapt noe fiber i det hele tatt. Svenskene gj\u00f8r det samme som oss, nemlig \u00e5 regulere akt\u00f8rene med sterk markedsstilling. Skulle vi gjort noe slikt i Norge, m\u00e5tte det v\u00e6re \u00e5 regulere regionalt, for eksempel Lyse i Rogland. Men det vil vi ikke gj\u00f8re, sier PT-direkt\u00f8r Willy Jensen til digi.no.\n\n\n\nHan gjentar at Telenor ikke har sterk markedsstilling for fiber i Norge. Men det kan forandre seg i fremtiden, hvis Telenor setter igang en storstilt graving av ny fiber.\n\n**- \u00c5pningen av fibernettene i Norge fra regulat\u00f8renes side blir ikke aktuelt. I hvert fall hvis vi ser minst ett \u00e5r frem i tid, sannsynligvis lenger, fastsl\u00e5r Jensen.**\n\nPT legger sine egne markedsanalyser til grunn for eventuell regulering av telemarkedet. Den forrige rapporten ble fremlagt i fjor. Neste vurdering utgis h\u00f8sten 2011.\n\nWilly Jensen p\u00e5peker at nesten all fiber som er lagt i Norge er lagt regionalt, og i st\u00f8rst utstrekning gjelder dette sammenslutninger av kraftprodusenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa4f9c43-63ad-45bb-8da0-4b166c8597ed"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Kjoper-ber-Stortinget-a-fastholde-Bolarne-salget-218655b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:01Z", "text": "# Kj\u00f8per ber Stortinget \u00e5 fastholde Bol\u00e6rne-salget\n\nStortinget b\u00f8r ikke omgj\u00f8re salget av \u00d8stre Bol\u00e6rne for \u00e5 vise at n\u00e6ringslivet kan regne forutsigbarhet fra myndighetenes side, understreker daglig leder Roar Schinnes i Brunstad Conference Center (BCC).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a023c5b1-d5b1-4eb0-a28c-d77699d44ae8"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2004725/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:59Z", "text": " 1 Styring og ledelse av anskaffelser i din virksomhet Siw Anita Vik Avdeling for ledelse, oppl\u00e6ring og medarbeiderskap (LOM) email@example.com firstname.lastname@example.org\") \n 2 Skal si noe om\u2026. Utgangspunkt: God ledelse og styring er viktig for \u00e5 implementere anskaffelsesstrategi og internkontroll \u2013 lett \u00e5 si, vanskelig \u00e5 f\u00e5 til\\! Hva er utfordringene? Hva er suksessfaktorene? Hvordan kan ledere motivere og legge til rette for at virksomheten lykkes? \n\n 3 Utfordringene: Ledelse i staten: \u00c5 forvalte fellesskapets ressurser Ledelse i dag: \u00c5 skape mer velferd for mindre penger i et komplekst landskap hvor politikernes visjoner, innbyggernes (leverand\u00f8renes) forventninger og ansattes fagkompetanser skal virke sammen. New Public Management (NPM), m\u00e5l \u2013 og resultatstyring, kontrakts - og markedsstyring har f\u00f8rt til \u00f8kt krav til rapportering, dokumentasjon og kontroll - krever ressurser av alle i organisasjonen Alt blir like (strategisk) viktig\\!\\! Ledelsesforankring: Toppledelsens strategiske m\u00e5l og visjoner oversettes, omfortolkes og endres underveis. , m\u00e5l \u2013 og resultatstyring, kontrakts - og markedsstyring har f\u00f8rt til \u00f8kt krav til rapportering, dokumentasjon og kontroll - krever ressurser av alle i organisasjonen Alt blir like (strategisk) viktig!. Ledelsesforankring: Toppledelsens strategiske m\u00e5l og visjoner oversettes, omfortolkes og endres underveis..\") \n\n 5 Hvordan motivere og legge til rette for arbeidet? Verdsetting/anerkjennelse \uf04a\uf020 Respekt, ros, bli sett og bekreftet Mestring \uf04a Tilrettelegging, fremdrift og god kommunikasjon M\u00e5l som inspirerer \uf04a Tydelig ledelse, skape mening, visjon Vi-f\u00f8lelsen \uf04a Lag\u00e5nd, felles prestasjoner og stammekultur, felles forst\u00e5else Humor og glede \uf04a Grip \u00f8yeblikket i hverdagen, lag arenaer for glede Oslo 11/12/08Direktoratet for forvaltning og IKT Melhus & Haugen, 2006 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5860f62f-4ed2-44ac-b33f-f535352e4672"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Taipei-Mai-Hotel-Nanjing.453671.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:55Z", "text": "8.3 Fantastisk\n 10.0 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n \n 10.0 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **100%**.\"\n\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.1 \"**91%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 9.2 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **92%**.\"\n \n 9.2 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **92%**.\"\n \n 8.0 \"**80%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 8.6 \"**86%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \" **100%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n\n 9.1 \"Service i verdensklasse.\"\n 9.9 \"**99%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1eca4fa3-d936-4247-9570-e6f24785c518"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Kirkens-Bymisjons-Barneverntiltak/Heggeli-barnehjem-og-familiebaser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:45Z", "text": "# Heggeli barnehjem og familiebaser\n\nHeggeli barnehjem har v\u00e6rt drevet av Kirkens Bymisjon siden 1963. \nBarnehjemmet er godkjent som privat barneverninstitusjon og har plass til\u00a0fem barn i alderen 2-12 \u00e5r ved inntak.\n\nBarnehjemmet gir et langsiktig omsorgstilbud etter milj\u00f8terapeutiske prinsipper til barn som barnevernet har overtatt omsorgen for. Vi tar ogs\u00e5 imot barn som trenger midlertidig plassering eller hjelpetiltak etter barnevernloven.\n\nVi tilbyr beredskap d\u00f8gnet rundt for familiebasene som er knyttet til institusjonen.\u00a0\u00a0\n\nHeggeli har ogs\u00e5 et \u00e5pent, m\u00e5nedlig tilbud til foreldre som har barn i fosterhjem eller p\u00e5 institusjon, kalt Foreldrest\u00f8tten.\n\n## Hvorfor trenger noen barn et opphold p\u00e5 Heggeli?\n\n## Familiebase - mer enn et fosterhjem\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e202c03-9531-4394-b9b8-67b43f4a6309"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/11/15/snedig-epost-varsler-i-notes-8-5-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:12Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen15/11/201113:0315/11/2011\n\n# Snedig epost-varsler i Notes 8.5.3\n\n \n\n**I den siste versjonen av Notes er det en snedig liten funksjon jeg har stor glede av (i tillegg til alle de andre)\\!**\n\nN\u00e5r du har Notes-klienten minimert kan det hende du likevel \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge med n\u00e5r det kommer nye eposter, men uten at varsleren n\u00f8dvendigvis gir lyd fra seg.\n\nVed \u00e5 g\u00e5 inn i oppsettet for 8.5.3-versjonen (se bildet) kan du sette opp en varsler som kommer skliende inn fra h\u00f8yre p\u00e5 dataskjermen. Der ser du overskriften p\u00e5 de siste epostene som kom og du kan \u00e5pne dem direkte derfra om du \u00f8nsker.\n\nI samme oppsett kan du bestemme om du vil ha lydvarsel eller ikke. Og hvor ofte du vil ha innkommende epost. Selv har jeg satt min til 15 minutter mellom hver gang det kommer inn epost \u2013 for \u00e5 slippe \u00e5 bli forstyrret i det jeg holder p\u00e5 med. Utg\u00e5ende epost g\u00e5r med en gang slik jeg har satt det opp.\n\n\n\n\n\n59.314875 11.126525\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "903248d2-8db4-4fc1-bd13-0c31ccce3ba3"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2009/11/gave-eske-til-julekakerdt-inkido.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:20Z", "text": "## fredag 27. november 2009\n\n### Gave eske til julekaker...{DT Inkido}\n\n \nLaget denne gave esken som man f.eks. \u00e5 ha julekaker oppi. \nM\u00f8nsteret til selve boksen fant jeg i bloggen til Capture the moment. \nJeg har brukt m\u00f8nsterpapir...stempel ..b\u00e5nd og roser fra Inkido... \n\n \n\u00d8nsker dere alle en flott fredag :o) \nklem Anne Kristine \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\n\u00c5hh..n\u00e5 fikk jeg lyst p\u00e5 pepperkaker :) \n \nNydelig gaveeske du har laget\\! \n \n\u00d8nsker deg en fortreffelig helg\\! \nKlemmer fra Marianne\n\n 27. november 2009 kl. 11:03 \n\n\n\n\n\nKristin sa...\n\nS\u00e5 flott denne var. Herlig og ekte julefarger\\!\n\n 27. november 2009 kl. 11:34 \n\n\n\u0443\u0430\u0443, \u043e\u0447\u0435\u043d\u044c \u0438\u043d\u0442\u0435\u0440\u0435\u0441\u043d\u043e \u0438 \u043a\u0440\u0430\u0441\u0438\u0432\u043e\\!\n\n 27. november 2009 kl. 12:06 \n\n\n\n\n\nEve sa...\n\nSo cute ..\n\n\n\nFredrikke :o)\n\n 27. november 2009 kl. 16:14 \n\n\n\n\n\nmadamtridse sa...\n\nHvor er det bare en smuk gave\u00e6ske. En god ide at ligge kagerne ned i en \u00e6ske s\u00e5 de ikke g\u00e5r i stykker.:) \nDu m\u00e5 ha' en rigtig dejlig weekend. \nKlem Gitte\n\n 27. november 2009 kl. 19:39 \n\n \n\nErica sa...\n\nDu g\u00f6r s\u00e5 otroligt mycket fint\\! \u00c4lskar din advenstsljusstake\\! WOW\\!\\!\\! \n \nERICA\n\n 28. november 2009 kl. 12:47 \n\n\n\n\n\nRandi Elisabeth sa...\n\nS\u00e5 flott juleeske:D Med den innpakningen betyr det egentlig ikke hva som er oppi;-)esken og arbeidet bak er jo en gave i seg selv;-)\n\n 29. november 2009 kl. 18:55 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d01fbd8-370f-4e86-a941-4a6404e97e6b"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/04/tataaa-endelig-fikk-jeg-til-tilpasse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:12Z", "text": "\n\n## tirsdag 20. april 2010\n\n### Tataaa.. endelig fikk jeg til \u00e5 tilpasse bildet til headeren min\\!\n\nJa, for jeg er jo tross alt ikke s\u00e6rlig datakyndig\\!\n\nBildet p\u00e5 headeren er av min datter som gir gravidmagen en supernuss,\n\nkoselig at den kommende stores\u00f8steren er s\u00e5 glad i magen min..\n\n..tolker det som en gryende s\u00f8skenkj\u00e6rlighet\\!\n\n \nI fjor fikk jeg et lass med gamle vinduer.. Jeg fikk ikke tatt med meg alle hjem,\n\nmen\u00a0noen fikk \u00e6ren av \u00e5 f\u00e5 midlertidig plass i min kjeller\\!\n\nN\u00e5 har vindu nr.1 blitt\u00a0vasket og venter p\u00e5 \u00e5 komme inn for \u00e5 romme barnebilder av en\u00a0kommende stores\u00f8ster og lillebror\u00a0i sepia eller sort/hvitt.\n\nMens jeg venter p\u00e5 lillebrors ankomst f\u00e5r vinduet st\u00e5 til pynt ute imens\\!\n\nDe resterende vinduene skal ogs\u00e5 opp og vaskes,\n\nmen med helt andre planer\\!\n\n\n\n \nJeg er fortsatt i oppvarmingsfasen av symaskinen..\n\nKjenner det er litt tiltak \u00e5 ta den frem,\n\ntegne og klippe ut m\u00f8nster o.l. Jeg har vel ikke gjort det lett for meg selv ved \u00e5 tegne\n\nopp m\u00f8nster p\u00e5 store papirduklengder heller\\! -De ruller jo sammen i det jeg har klippet de ut\\!\n\nMed en s\u00e5nn passe stor mage med tilh\u00f8rende kropp er det ikke s\u00e6rlig festlig\\!\n\nKanskje det er en grunn, tross alt, at det finnes noe som heter *m\u00f8nsterark\\!?*\n\n \n\n\nJaja, denne lille krabaten trengte ikke store mengder papir,\n\ns\u00e5 av samme grunn er den ferdigstilt\\!\n\n \nHa en flott tirsdagskveld\\!\\!\n\nTuddeliduu....\n\n \n22:21 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nHer er et fors\u00f8k p\u00e5 en liten forklaring: \nJeg skal ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re en dataekspert, men kan i alle fall forklare hvordan jeg gj\u00f8r: Jeg g\u00e5r inn p\u00e5 utforming og legg til gadget. Der velger jeg bilde hvor jeg limer inn bildet jeg \u00f8nsker og p\u00e5 kobling kopierer jeg inn nettadressen til siden jeg vil koble til. \nH\u00e5per dette var til hjelp? Hvis ikke s\u00e5 sp\u00f8r du\\! \n \nN\u00e5 gleder jeg meg virkelig til \u00e5 bli ferdig med eksamen snart, s\u00e5 jeg kan v\u00e6re litt kreativ uten \u00e5 ha d\u00e5rlig samvittighet. Har mange syprosjekter p\u00e5 vent. Hva sier du til en tur til Stoff og stil sammen n\u00e5r jeg er ferdig med eksamen? \nDu er jo s\u00e5 flink til \u00e5 sy\\! Kanskje vi kan inspirere hverandre litt?;) \nKlem\n\n 20. april 2010 kl. 22:40 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nTusen takk for utrolig hyggelig kommentar p\u00e5 bloggen min\\! S\u00e5 kul liten krabat du har laget :) Veldig fin\\! Og kjenner godt til m\u00f8nsterarkproblemet. Nettopp av den grunn er jeg veldig d\u00e5rlig p\u00e5 ting som har med m\u00f8nster \u00e5 gj\u00f8re. Blir litt tiltak da.. \n \nGleder meg til \u00e5 se flere syprosjekter :)\n\n 20. april 2010 kl. 22:52 \n\n\n\n\n\nMartilie sa...\n\nS\u00e5\u00e5 vakkert bilde. S\u00f8skenkj\u00e6rlighet er en fantastisk ting.. Min st\u00f8rste var 3 \u00e5r da lilles\u00f8ster kom, 3 dager etter bursdagen hennes. Det har v\u00e6rt stor stas siden :) \n \nGod natt og \u00f8nske om en flott morgendag\\! \n \nTove\n\n 20. april 2010 kl. 22:53 \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nStilig elefant du ha laga\u263a \n \n\u00c5 so heldig som har f\u00e5tt so mange gamle vindu\\!\\! Eg har nesten gitt opp \u00e5 leite... \n \nHerleg bilde av stores\u00f8ster og magen\u2665 Har tatt slike av mi datter og min mage og\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 20. april 2010 kl. 23:12 \n\n\n\nSer ut som nokon flotte vindu\\!:) Vanskeleg \u00e5 f\u00e5 tak i slike\\! Eg likte den nye headeren din kjempegodt\\! Herleg bilde\\!:) \nGod natt\\! \nKlem:)\n\n 20. april 2010 kl. 23:35 \n\n\n\n\n\nBeate i Husets Hjerte sa...\n\nHei \\! Takk for koselig melding\\! Koselig side du har og\\! Ha en fin dag videre\\!\n\n 21. april 2010 kl. 12:41 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nDet bildet er jo s\u00e5 herlig da\\!\\! Nydelig teppe du har laget til vesleprinsen og jeg synes det ser ut som du kan sy ogs\u00e5:-) \nklem\n\n 21. april 2010 kl. 19:08 \n\n\n\n\n\nLokki sa...\n\nSkal si du fikk til \u00e5 tilpasse headeren, bildet er S\u00c5 vakkert, ogs\u00e5 for en nydelig historie som ligger bak \u2765\u2765\u2765 \nEkte kj\u00e6rlighet til b\u00e5de mamma og lillebror det der :)) \nLykke til videre med prosjektene dine\\! \n\u00d8nsker deg en nydelig helg \u2765\u2765\u2765 \nKlem Lokki\n\n 23. april 2010 kl. 15:25 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1291825c-afb0-4abb-a931-787f21a86a82"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298555-d1402422-Reviews-Good_International_Hotel-Guangzhou_Guangdong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:05Z", "text": "Sean M\n\nAnmeldt 1 november 2016 \n\nAdresse: Good Plaza, No.153 Tianhe East Road, Tianhe District, Guangzhou 510630, Kina \n\nBeliggenhet: Kina \\> Guangdong \\> Guangzhou\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0831 - kr\u00a01\u00a0594 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Hotels.com, Priceline, Ctrip TA, Booking.com, Agoda og Cheap Tickets slik at du trygt kan bestille fra Good International Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0a47e6c-1e25-4032-a548-7e469ae22524"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Jonas-skal-gi-fredsfakkelen-til-Al-Gore-147752b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:01Z", "text": " - \n \n FOTO: Jan Erik Stiland \n\n# Jonas skal gi fredsfakkelen til Al Gore\n\nJonas Robstad (12) fra Mandal f\u00e5r litt av en dag 10. desember. Da skal han overlevere en fredsfakkel til fredsprisvinner Al Gore p\u00e5 r\u00e5dhusplassen i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ae617d7-a1ae-46cf-9b4d-5144d48c4a49"} +{"url": "https://sml.snl.no/blindtarmvedhenget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:28Z", "text": "# blindtarmvedhenget\n\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n *appendix vermiformis*\n\nBlindtarmvedhenget, utvekst fra blindtarmens nedre bakside, i den nederste h\u00f8yre delen av bukhulen. Det blyanttykke vedhenget, som i dagligtalen bare kalles \u00abblindtarmen\u00bb, er ca. 5\u201310 cm langt og 0,5\u20131 cm tykt, selv om b\u00e5de st\u00f8rrelse og leie kan variere betydelig. Ikke sjelden har det bunnen opp. Hos nyf\u00f8dte ligger blindtarmvedhenget som en trakt under blindtarmen. Det er forbundet til denne ved tarmkr\u00f8set, hvor det g\u00e5r en liten blod\u00e5re. Veggen er bygd opp som den \u00f8vrige tarmen, men er s\u00e6rlig rik p\u00e5 lymfatisk vev, av samme slag som mandlene (*tonsillae*) i svelget, slik at blindtarmvedhenget kan sies \u00e5 inng\u00e5 i kroppens forsvarssystem mot infeksjon. Det er derfor blitt kalt \u00abtarmtonsillen\u00bb.\n\nAkutt infeksjon i blindtarmvedhenget, blindtarmbetennelse (appendicitt), forekommer hyppig, og operativ fjerning av dette organet (*appendektomi*) h\u00f8rer til kirurgenes vanligste inngrep. Det kan fjernes uten at det f\u00e5r betydning for den \u00f8vrige organismen. Blintarmvedhenget projiserer seg p\u00e5 det s\u00e5kalte Lanz' punkt, som er h\u00f8yre tredjedel p\u00e5 en linje mellom begge hoftebensspisser. Se ogs\u00e5 McBurneys punkt.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Holck, Per. (2009, 13. februar). Blindtarmvedhenget. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/blindtarmvedhenget.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b13933f2-ae40-4dfb-878c-7e9fdd24a229"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/hydro-investerer-mer-i-solenergi/325168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:05Z", "text": "\n\n# Hydro investerer mer i solenergi\n\n - Jannicke Nilsen\n - Industri\n - 15\\. mars 2007 - 15:07\n\nHydro vil satse mer p\u00e5 sol og bygningssystemer og kj\u00f8pte seg nylig inn i Ascent Solar Technologies med 56 millioner kroner. Solenergiselskapet er blant de ledende selskapene innenfor tynnfilm og planlegger \u00e5 bygge et 1,5 MW pilotanlegg i 2008, og ha klart et storskala anlegg i 2010 i Denver, Colorado.\n\n\u2013 Ascent Solars fleksible tynnfilm er spennende. Ikke bare fordi den lave vekten gj\u00f8r solcellene enklere \u00e5 transportere, installere og vedlikeholde, men ogs\u00e5 fordi fleksible solceller har et meget stort anvendelsespotensial i framtiden, sier markedsleder for Olje og Energi i Hydro, J\u00f8rgen C. Arentz Rostrup.\n\nSolcellene er ekstremt tynne, det aktive laget som konverterer sollys til str\u00f8m er ikke mer enn tre tusendels millimeter. Konvensjonelle solceller er 200 mikrometer.\n\nProduksjonskostnadene for tynnfilm solceller er mye lavere enn for f\u00f8rstegenerasjon solceller, de s\u00e5kalte krystallinske solceller. Disse brukes i 90 prosent av det globale solenergimarkedet.\n\nH\u00f8sten 2006 investerte Hydro 150 millioner kroner i selskapet Norsun, som planlegger en fabrikk for produksjon av monokrystallinske silisiumskiver til solceller i \u00c5rdal.\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23007813-e857-4a17-b2ba-9b04219f4282"} +{"url": "https://www.just-eat.dk/restaurants-prontoaarhus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00253-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:19Z", "text": "Hos Pronto Pizza Grill & Kebab i Aarhus N, er vi specialister i hjemmelavede burgere. Friske r\u00e5varer & god service er vores kendetegn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8befb2b-0eac-4ecb-ae28-0a222d064e6f"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297968-d1128402-Reviews-Side_Beach-Side_Manavgat_Turkish_Mediterranean_Coast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:01Z", "text": "\"Et godt valg med super beliggenhet\"\n\nAnmeldt 6 april 2013 \n\nDette er et godt valg\\! Nydelig beliggenhet i vannkanten, t.o.m med solnedgang\\! Best med leilighet i 2.etesje\\! Hotellet ligger sentralt, men likevel rolig. Nydelig utsikt over havet og byen. Tips: bystranden (\u00f8stre stranden) er liten, stille, rolig med gode sv\u00f8mmeforhold. Et annet tips er \u00e5 g\u00e5 til enden av hanen, p\u00e5 kafeen \" The End\" og r\u00f8yke vannpipe sittende i...\n\n3Takk, Ann-Mari A\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "488b0e69-18e8-451e-9d73-480d7f4f02f5"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/byggevaremarkedet-opp-1.8-prosent-2.tertial-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:20Z", "text": "# Byggevaremarkedet opp 1.8 prosent 2.tertial 2014\n\nPublisert: 25.09.2014\n\nVirkes m\u00e5nedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst p\u00e5 1,8 prosent for 2.tertial 2014. Hittil i \u00e5r er veksten opp 5,1 prosent.\n\n\n\nVirkes m\u00e5nedsstatistikk for byggevarehandelen viser at omsetningen steg med 1,8 prosent i perioden mai \u2013 august sammenlignet med samme periode \u00e5ret f\u00f8r. St\u00f8rst vekst var det i proffmarkedet med en omsetningsvekst p\u00e5 3,0 prosent. Privatmarkedet hadde en tiln\u00e6rmet flat utvikling p\u00e5 pluss 0,5 prosent m\u00e5lt mot 2.tertial 2013. Ved \u00e5 sammenligne tertial mot tertial utjevnes effekten av bevegelige helligdager med p\u00e5f\u00f8lgende konsekvenser for antall omsetningsdager for byggevarehandelen.\n\n \n\\-\u00a0Etter en sterk omsetningsvekst 1.tertial i \u00e5r var det forventet en viss reduksjon i 2.tertial. Statistikken viser en omsetningsvekst for perioden januar \u2013 august p\u00e5 5,1 prosent m\u00e5lt mot samme periode i fjor. For 2.tertial 2014 isolert sett er omsetningen opp dr\u00f8yt 1,8 prosent, drevet av vekst i omsetningen til proffmarkedet. Tallene indikerer at markedet utvikler seg i riktig retning og at det siste \u00e5rs uro p\u00e5 boligmarkedet ikke har medf\u00f8rt dramatiske konsekvenser for byggevarehandelen. Den siste tiden har det blitt rapportert flere igangsettingstillatelser og h\u00f8yere salgstall i boligmarkedet, og det gir grunn til \u00e5 tro at byggevarehandelen ogs\u00e5 i den kommende perioden vil oppleve\u00a0 ettersp\u00f8rselsvekst i markedet, sier Bengt Herning.\n\n \nTallene er hentet fra Virkes m\u00e5nedsstatistikk for byggevarehandelen. Tallene baserer seg p\u00e5 omsetningstallene for ti av de st\u00f8rste byggevarekjedene i Norge og gir en god indikasjon p\u00e5 omsetningsutviklingen i byggevarehandelen.\n\nVirke har utarbeidet en oppdatert markedskommentar over utviklingen i byggevaremarkedet hittil i \u00e5r, og for 2.tertial 2014. Markedskommentaren er basert p\u00e5 Virkes byggevarestatistikk og offentlig tilgjengelig informasjon om boligmarkedet.\u00a0\u00a0 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19834a76-4180-4627-a13b-96570fcfeb63"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2008_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:19Z", "text": "\n\n## fredag 28. november 2008\n\n### SE hva jeg har f\u00e5tt\\!\\!\n\nEr det mulig \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 heldig?\\! Denne kom i posten til meg idag\\! Tusen, tusen takk Astrid Elisabeth\\! \n \nJeg er rett og slett m\u00e5ll\u00f8s, og den er enda mer fantastisk flott i RL. \n \nNyt synet av dagens \"lille\" i bloggen til ellas \n \n \n\n\n22:09 5 kommentarer: \n\n \n## torsdag 27. november 2008\n\n### Jeg tror at nissen kommer.. (DT Steffens)\n\nHar dere sett s\u00e5 skj\u00f8nne bollekinn som Emil har p\u00e5 dette bildet? \\*smelt\\* \n \nLayouten er laget til Steffens \nM\u00f8nsterark fra Making Memories \n\n\n20:58 8 kommentarer: \n\n Etiketter: Steffens \n\n \n## s\u00f8ndag 23. november 2008\n\n### Carly Simon - With A Few Good Friends\\!\n\nIkke verdens beste oppl\u00f8sning p\u00e5 dette fra YouTube, men lukk \u00f8ynene og lytt\\! \n \n(for de som liker Nasse N\u00f8ff og Ole Brumm) \n \n\n11:45 3 kommentarer: \n\n \n\n## torsdag 20. november 2008\n\n### Layouter laget p\u00e5 Kongsbertreffet\\!\n\nJeg fikk laget tre layouter p\u00e5 treffet p\u00e5 Kongsberg, og to av de var til utfordringer p\u00e5 Scrapping.no \n \nDenne hadde jeg med i \"krigen\", og der kom den p\u00e5 en 1.plass Tusen takk til alle som stemmer, det er utrolig motiverende \u00e5 f\u00e5 slike tilbakemeldinger. :o) \n \nOppgaven var \u00e5 scrappe en skisse, men heldigvis er det rom for litt frihet. Det er for\u00f8vrig samme skisse som jeg har brukt p\u00e5 layouten \"Da nissen ble lei...\". Det viser kanskje godt hvor forkjellige layoutene kan ble etter samme skisse. \n \nArkene jeg har brukt her, kj\u00f8pte jeg hos ScrapMe, som hadde butikk p\u00e5 treffet. Jeg husker dessverre ikke navnet p\u00e5 arkene. Jeg har brukt krakeleringsmaling fra Tim Holtz p\u00e5 bokstavene og p\u00e5 pilen. S\u00e5 n\u00e5 st\u00e5r krakeleringsmaling og p\u00e5 min M\u00c5 HA\\! liste. \n \n\n\\*KUL\\* \n\n \n \nDenne layouten ble laget til runde nr. av ligaen, og jammen kom jeg ikke p\u00e5 f\u00f8rste plass i min gruppe der og. Man har lov til \u00e5 v\u00e6re litt forn\u00f8yd da? \n \nArket er fra 3ndy sin julekolleksjon 07, og det passet utrolig bra til b\u00e5de oppgaven og til bildet. For oppgaven var \u00e5 scrappe en side i fargene brun, gul og hvit. :o) \n \n\n\\*MAGISK\\* \n\n\n\n10:19 6 kommentarer: \n\n## tirsdag 18. november 2008\n\n### Kreativ Hobby julekort \\#11- 13\n\nJeg var p\u00e5 et fantastisk hyggelig treff p\u00e5 Kongeberg i helgen. Tusen takk til dere som arrangerte det, og enda mer takk til dere jeg delte bord med\\! \n \nDessverre fikk jeg med meg mer enn bare scrappesaker hjem, s\u00e5 formen har v\u00e6rt elendig. Jeg er ikke den eneste som ble syk etter helgen, men heldigvis er jeg bedre idag. S\u00e5 jeg overlever nok\\! \n \nJeg fikk laget tre layouter p\u00e5 treffet, og 9 julekort. Tre av julekortene er laget til Kreativ Hobby sin julekort utfordring. \n \n\n\\#11 \n \n \n\n\\# 12 \n12:07 6 kommentarer: \n\n Etiketter: Julekort, Kreativ Hobby julekort \n\n \n### Jeg har f\u00e5tt en Award\\!\n\nTusen takk til VyanMica som har gitt med denne awarden. Det er utrolig kjekt \u00e5 h\u00f8re at noen liker det jeg gj\u00f8r, og at jeg kan inspirere andre. Tusen takk igjen\\! \n \n \n \nJeg har s\u00e5 mange bloggere som inspirere meg, men disse bloggene her er noen jeg ofte m\u00e5 innom. \n Limogglitter er en stor inspirasjon p\u00e5 kortsidene. Hun kan s\u00e5 mange teknikker, og jeg pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re mest mulig. \nStempegal er en stor inspirasjon b\u00e5de p\u00e5 kort og scrapping. \u00c5 komme til bloggen hennes er nesten som \u00e5 komme hjem, for der er det s\u00e5 utrolig koselig og hyggelig\\! \nAnita Hagen lager de mest fantastiske kort du kan tenke deg. Og hun kan virkelig fargelegge. Jeg er veldig glad for at hun har blogg, og for at hun deler s\u00e5 mye av sin hobby. \n \nJeg kan egentlig ramse opp ganske mange som jeg synes fortjener denne awarden, for det er s\u00e5 utrolig mange og flotte blogger der ute. Men jeg n\u00f8yer meg med disse tre. :o)\n\n11:56 Ingen kommentarer: \n\n \n## torsdag 13. november 2008\n\n### Jeg har en favorittblog\\!\n\nOg det er Moralia\u00b4s Weblog. Hun lager s\u00e5 mye flott, og s\u00e5 mye variert. Jeg henter masse inspirasjon der, og det hender jeg kopierer et kort eller to.. Dette kortet fant jeg i bloggen hennes, og s\u00e5 lagde jeg mitt eget helt likt. Bortsett fra fargene og teksten. \n \n\n\n20:19 4 kommentarer: \n\n### P\u00e5 tide \u00e5 dr\u00f8mme om sommeren?\n\nVi er jo s\u00e5 heldige at vi bor p\u00e5 S\u00f8rlandet og har en liten b\u00e5t. Skj\u00e6rg\u00e5rden rundt her er bare helt fantastisk, og jeg trives s\u00e5 godt med hav, b\u00e5ter og m\u00e5keskrik. Vel, kanskje ikke akkurat m\u00e5keskrik da... \n \nDet er en \u00f8y ut mot havet som heter Var\u00f8ya, og der kan man leie seg en fin hytte. Mine foreldre eller mine s\u00f8sken har ofte leid den hytta om sommeren, og vi har hatt mange flotte stunder der. Bildet jeg har brukt p\u00e5 denne layouten er tatt nedenfor hytta. Der er den en grunne hvor ungene trygt kan fiske etter krabber. L\u00f8fter man hodet litt, er dette utsikten ut mot havet. \n \n \n \n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n12:51 3 kommentarer: \n\n## onsdag 12. november 2008\n\n### Vi pynter pepperkakehuset. (DT Steffens)\n\nDet var vel p\u00e5 tide \u00e5 scrappe pepperkakehus-bilder fra ifjor, siden \u00e5rets pepperkakehus allerede ligger nede i skapet. Dog ikke pyntet enda. \n \nDenne siden skal inn til Steffens, s\u00e5 alt jeg har brukt p\u00e5 den - kommer fra butikken der. :o) \n \nJeg selv synes det \"b\u00e5ndet\" nede i hvit Bazzill minnet meg skikkelig om melisglasur. Og det juletreet er klippet ut av et ark fra Fancy Pants. \n \n \n \n \nTakk for at du titter. :o)\n\n22:25 4 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 9. november 2008\n\n### Et julekort til, med glitter og stas.\n\nJa, kanskje ikke s\u00e5 mye glitter egentlig. Bare litt. :o) Kortet er laget med ark fra Basic Grey og sn\u00f8fnugg puch. Som jeg har f\u00e5tt helt dilla p\u00e5. \n \n \n\n\n21:39 9 kommentarer: \n\nSn\u00f8fnuggpunchen er fra Steffens. \n \n\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n20:09 3 kommentarer: \n\n## mandag 3. november 2008\n\n### Da nissen ble lei.. (DT Steffens)\n\nJeg har f\u00e5tt en kjempeflott produktpakke fra Steffens, og der var blant annet disse arkene fra Fancy Pants. Layouten ble laget etter en skisse, og ble brukt p\u00e5 en utfordring p\u00e5 Scrapping.no \n \nBildeserien ble tatt ifjor da jeg trodde jeg skulle f\u00e5 \u00e5rets julekortbilde av Emil. \\*LOL\\* \n \n\n\n14:20 12 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 2. november 2008\n\n### Kreativ Hobby julekort\\!\n\nDet God Jul stempelet tror jeg er det flotteste julestempelet jeg vet om. Dette blir mitt \\#5 julekort i Kreativ Hobby sin julekortutfordring. \n \nHer har jeg brukt mange paneler, og det er litt uvant meg. Og s\u00e5 har jeg f\u00e5tt helt dilla p\u00e5 \u00e5 bruke Bazzill \"dotte ark\". Det blir en utrolig flott effekt av det. Arkene er fra Panduro, juletreet fra mMlissa Frances. \n \n \n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5dd7a81-0ee2-450d-9fc1-532471f34c3b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Farre-gar-i-kirken-pa-julaften-201724b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:04Z", "text": "# F\u00e6rre g\u00e5r i kirken p\u00e5 julaften\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:55\n\nPublisert: 16.des.2010 07:25\n\n\u00c9n av ti er blitt borte fra julegudstjenestene i kirken de siste tre \u00e5rene.\n\nOppslutningen om julaftengudstjenestene n\u00e5dde en topp i 2006. Deretter har kurven g\u00e5tt ganske bratt nedover, melder V\u00e5rt Land.\n\nI fjor var 565.000 nordmenn i kirken p\u00e5 julaften. Det var en nedgang p\u00e5 5 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r.\n\n**I 2006 hadde julaftengudstjenestene over 280 bes\u00f8kende i snitt. I fjor var oppslutningen sunket til gjennomsnittlig 250, en reduksjon p\u00e5 n\u00e6rmere 11 prosent.**\n\nTallene kommer fram i Tilstandsrapport for Den norske kirke, som er levert av Stiftelsen Kirkeforskning. Her kommer det ogs\u00e5 fram at oppslutningen om gudstjenesten p\u00e5 julaften synker mye mer enn den generelle gudstjenestedeltakelsen gjennom \u00e5ret.\n\nLikevel er julaften fortsatt h\u00f8ydepunktet gjennom kirke\u00e5ret. Bes\u00f8ket i Guds hus sto i fjor for hele 13 prosent av det totale bes\u00f8ket gjennom hele \u00e5ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eced40a1-7732-4001-be16-b6f3a4c7ebb6"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/bruktbil-pa-smart-club/62238661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:46Z", "text": "## Bruktbil p\u00e5 Smart Club\n\nDrar du p\u00e5 Smart Club, kan det hende du kommer hjem med mer enn mat, shampo og doruller. N\u00e5 har nemlig varehuset begynt \u00e5 selge bruktbiler - og lover deg smarte priser.\n\n4\\. juli 2006 kl. 3.30\n\n Camilla Ursin \n\n5. Litt farlig, litt l\u00f8nnsomt\n\n \n### Bleier, biler og b\u00e5ter\n\nP\u00e5 Smart Club p\u00e5 Alnabru i Oslo er det helt greit om du f\u00e5r en plutselig trang til \u00e5 kj\u00f8pe en bil, midt imellom dorullene, bleiene og super-size pakkene med pasta. N\u00e5 st\u00e5r det nemlig syv biler godt parkert midt i varehuset, s\u00e5 det er ingenting i veien for \u00e5 kj\u00f8pe en bil samtidig som du gj\u00f8r unna l\u00f8rdagshandelen.\n\nBilene som st\u00e5r i butikken er en del av Smart Clubs nye satsning p\u00e5 salg av bruktbiler fra Tyskland.\n\n\\- Vi har gjort unders\u00f8kelser blant kundene v\u00e5re, og har f\u00e5tt tilbakemeldinger p\u00e5 at de \u00f8nsker \u00e5 kunne kj\u00f8pe bil p\u00e5 Smart Club, sier Nina H. Foss, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Smart Club, og legger til:\n\n\\- Vi selger b\u00e5t fra f\u00f8r, samt utstyr til biler, s\u00e5 dette var et naturlig steg videre.\n\nDe syv bilene som st\u00e5r i butikken kan pr\u00f8vekj\u00f8res.\n\n\\- Vi har til enhver tid 20 salgsklare biler samt nye biler underveis, forteller Foss.\n\n\n\n \n### Lover gode priser\n\nSmart Club lover at de skal v\u00e6re konkurransedyktige p\u00e5 b\u00e5de pris og kvalitet.\n\n\\- Innkj\u00f8perne v\u00e5re har over 20 \u00e5rs erfaring, og et godt nettverk. Vi kj\u00f8per inn flere biler samtidig fra merkeforhandlere i Tyskland, og oppn\u00e5r dermed gode priser. Vi har lave marginer, men h\u00e5per over tid \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre volum, sier Foss.\n\nBilene p\u00e5 Smart Club ligger p\u00e5 mellom 200.000 og 600.000 kroner. - Prisene vil hele tiden variere etter hvilke biler vi har inne, sier Foss.\n\nTrykk her for \u00e5 komme til Smart Club Auto og se bilprisene det reklameres med akkurat n\u00e5. DinSide oppfordrer leserne til \u00e5 dele sin mening om prisen p\u00e5 bilene p\u00e5 Smart Club, i debatten under.\n\n*DinSide: Hva mener dere er fordelen med \u00e5 kj\u00f8pe bil p\u00e5 Smart Club, fremfor \u00e5 kj\u00f8pe en bil p\u00e5 nettet for eksempel?*\n\n\\- Kundene skal v\u00e6re sikre p\u00e5 at de gj\u00f8r en god deal n\u00e5r de kj\u00f8per bil hos oss. N\u00e5r det kommer til bruktbiler, er det vanskelig \u00e5 sammenligne priser fordi de varierer alt etter kilometerstand og hva slags utstyr man f\u00e5r med. Bilene p\u00e5 Smart Club er rundt ett \u00e5r gamle, sjelden mer enn to. De blir kvalitetssjekket n\u00e5r de kommer til Norge, og prisen skal ligge i underkant av hva man m\u00e5 betale andre steder, sier Foss. - Andre kundefordeler er lang \u00e5pningstid, til klokken ti om kvelden, og at bilene er lett tilgjengelig mens du handler andre varer.\n\nFinn ut hvordan prisen p\u00e5 Smart Club-bilene st\u00e5r i forhold til den kalkulerte bruktbilprisen med **DinSide Motors bruktbilkalkulator.**\n\n#### Pasta, doruller, bil...\n\n##### Ville du kj\u00f8pt en bil p\u00e5 Smart Club? (Avsluttet)\n\nNei, aldri i livet\\!(32%)\u00a0179\n\nHmm... Jeg vet ikke.(21%)\u00a0116\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \n### Garantier\n\nIf\u00f8lge Foss er det er minst ett \u00e5rs garanti p\u00e5 bilene.\n\n\\- Nybilgarantien, alts\u00e5 garantien fra fabrikantene, er to \u00e5r fra f\u00f8rstegangsregistrering. Bruktbilgarantien er helt ordin\u00e6r, og lik den de fleste forhandlere benytter, sier hun, og forklarer med noen eksempler:\n\n*Dersom kunden kj\u00f8per en bil som er seks m\u00e5neder gammel, gjenst\u00e5r 1,5 \u00e5r av nybilgarantien. Er bilen ett \u00e5r, vil den fortsatt ha ett \u00e5r igjen av nybilgarantien. Kj\u00f8per man en bil som er 1,5 \u00e5r gammel, f\u00e5r kunden seks m\u00e5neders bruktbilgaranti utover seks m\u00e5neders nybilgaranti som er igjen p\u00e5 bilen. En bil som er to \u00e5r gammel, vil f\u00e5 12 m\u00e5neders bruktbilgaranti.*\n\n### Ti p\u00e5 topp\n\nBilene du kan kj\u00f8pe p\u00e5 Smart Club er blant mest etterspurte blant kundene, if\u00f8lge Foss. For \u00f8yeblikket er det tyske brukte biler som Audi, Volkswagen, Mercedes og BMW, samt Volvo, du f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 varehuset. For ikke \u00e5 glemme Smart biler da.\n\n*DS: Smart var kanskje selvskreven hos Smart Club?*\n\n\\- Det kan du si p\u00e5 grunn av navnet. Men vi \u00f8nsker \u00e5 ha en milj\u00f8vennlig profil, og da er vi glade for \u00e5 kunne tilby den drivstoffvennlige Smart-bilen til v\u00e5re kunder, sier Foss.\n\nFor \u00f8yeblikket kan du kj\u00f8pe biler p\u00e5 Smart Club p\u00e5 Alnabru i Oslo, og fra h\u00f8sten av kan du finne biler i det nye varehuset p\u00e5 Slependen.\n\nSmart Club tilbyr finansiering, men det kan v\u00e6re *smart* \u00e5 sondere markedet f\u00f8r du sl\u00e5r til. **Her finner du DinSide Motors oversikt over bill\u00e5nsrenter.**\n\n**Hva synes du om at Smart Club selger biler - og synes du at prisene er h\u00f8yere eller lavere enn vanlige markedspriser for slike biler? Si din mening i debatten under.**\n\n - transport\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# Unng\u00e5 feriekr\u00f8ll om du slutter i jobben\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01f4c5d9-1c3c-455f-a102-dea1e48c3120"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Skremt-etter-ny-voldtekt-49788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:58Z", "text": "# Skremt etter ny voldtekt\n\nDe ansatte p\u00e5 Hotell Terminus visste ingenting om den angivelige voldtekten p\u00e5 hotelltrappen nytt\u00e5rsnatten f\u00f8r de kom p\u00e5 jobb onsdag. Nyheten kom som et sjokk.\n\nMarit Holm\n\n 3. jan. 2002 07:28 \n\nHotellet har hatt stengt hele jule\u2014 og nytt\u00e5rshelgen, og \u00e5pnet f\u00f8rst onsdag.\n\n\u2014 Utrolig skremmende at slikt kan skje, mener de ansatte, som mener at voldtektsmannen m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt beregnende da han slo til i en opplyst sentrumsgate.\n\n\u2014 Samtidig er jo gaten veldig \u00f8de, n\u00e5r hotellet er stengt og det ikke er tog som kommer eller g\u00e5r, sier de.\n\n**Dyster statistikk**\n\nDet nye \u00e5ret var bare noen timer gammelt, da overfallsmannen skal ha sl\u00e5tt til mot den 48-\u00e5rige kvinnen.\n\nSelv om det heldigvis h\u00f8rer med til sjeldenhetene at kvinner blir overfalt og antastet av ukjente gjerningsmenn p\u00e5 gaten, har det v\u00e6rt en klar \u00f8kning i overfallsvoldtekter i Bergen den siste tiden. I fjor fikk politiet melding om fem overfallsvoldtekter, mot \u00e9n i 2000 og ingen i 1999.\n\n\n\nVOLDTEKT: Natt til 1. januar skal en kvinne ha blitt overfalt og voldtatt foran inngangen til Hotell Terminus.\n\nFoto: Helge Skodvin\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4069ad5f-4637-4c30-b056-150ef4b8fe36"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Raner-med-blamerker-losnet-skudd-i-Ica-butikk-255465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:34Z", "text": "# Raner med bl\u00e5merker l\u00f8snet skudd i Ica-butikk\n\nMona W. Claussen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 00:13\n\nPublisert: 27.mai.2009 20:34\n\n \n - \n \n Kunder og ansatte er n\u00e5 sluppet ut av butikken, som var stengt en stund etter ranet. FOTO: LASSE LJUNG \n\nRaneren var kraftig forsl\u00e5tt i ansiktet da han rettet v\u00e5penet mot betjeningen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286.*\n\nVed halv \u00e5tte-tiden i kveld fikk politiet melding om at to ranere hadde truet betjeningen i Ica-butikken p\u00e5 Mosser\u00f8d i Sandefjord.\n\n\u2014 Den ene var bev\u00e6pnet. Han rettet et v\u00e5pen mot betjeningen, sier operasjonsleder Einar Paulsen i Vestfold politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n## Gul og bl\u00e5\n\nDet ble l\u00f8snet skudd. Men hverken ansatte eller kunder kom til skade.\n\nEt vitne skriver i en mail til Sandefjords Blad at to menn stormet inn og skj\u00f8t i taket. If\u00f8lge meldingen ba en person betjeningen om \u00e5 g\u00e5 i kassene mens ranere siktet p\u00e5 ham.\n\n\u2014 Jeg kan bekrefte at det ble l\u00f8snet et skudd, men vi har ikke funnet noe prosjektil, sier Paulsen.\n\nFotograf Lasse Ljung, som kom til stedet kort tid etter ranet, sier til Aftenposten.no at det var to kulehull i inngangsd\u00f8rene (se bildet).\n\nVitner forteller at den ene raneren var full av bl\u00e5merker i ansiktet. Det s\u00e5 ut som han hadde f\u00e5tt juling, sier Paulsen.\n\n## Forsvant p\u00e5 E18\n\nDen ene raneren er rundt 1,80 h\u00f8y og har smalt ansikt. Han hadde r\u00f8d jakke p\u00e5 seg. Den andre raneren er over 1,80 h\u00f8y og har rundt ansikt. De forsvant i en liten r\u00f8d bil.\n\n\u2014 De kj\u00f8rte ut p\u00e5 E18. Da kan ferden ha g\u00e5tt b\u00e5de s\u00f8rover og nordover, sier Paulsen.\n\nButikken ligger p\u00e5 Mosser\u00f8d i Sandefjord. Det er forel\u00f8pig uvisst om ranere fikk med seg noe.\n\nDet var fire ansatte i butikken da ranet skjedde. De blir n\u00e5 fulgt opp, og det vil v\u00e6re ekstra vakthold i butikken de n\u00e6rmeste dagene, slik at de skal f\u00f8le seg trygge, opplyser Ica-ledelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169b8813-9e3c-4d56-8d73-a54f50450bc7"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/D5L-Fritidsbatskippersertifikat/Finnmark", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:00:20Z", "text": "# Kurs for fritidsb\u00e5tskippersertifikat i Finnmark\n\nFor \u00e5 f\u00f8re fritidsb\u00e5t med st\u00f8rste lengde 15 meter eller mer, m\u00e5 du inneha minimum fritidsb\u00e5tskipper sertifikat. Fritidsb\u00e5tskippersertifikat gir deg rett til \u00e5 f\u00f8re fritidsb\u00e5t med bruttotonnasje inntil 50 tonn. Kurset har hovedvekt p\u00e5 emnene navigasjon, navigasjonsinstrumenter, sj\u00f8veisregler, skipsl\u00e6re, sikkerhetsoppl\u00e6ring og motorl\u00e6re. Eksamen best\u00e5r av skriftlige og muntlige/praktiske pr\u00f8ver. Ta kontakt med oss hvis du vil at vi skal hjelpe deg \u00e5 finne ett kurs i ditt n\u00e6romr\u00e5de. \n \n \nFor mindre b\u00e5ter er det vanlig b\u00e5tsertifikat som gjelder. Dette oppn\u00e5s ved \u00e5 gjennomf\u00f8re b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven.\n\n\n\n#### Fritidsskipper sertifikat D5LA\n\nVi tilbyr kurs i fritidsskipper sertifikat D5LA. Fritidsskipper sertifikatet D5LA, er et utvidet kurs av D5L, for st\u00f8rre fartsomr\u00e5det. Fartsomr\u00e5det er World Wide.\nVi tilbyr kurs i fritidsskipper D5L - fiskeskipper klasse C. Kurset er p\u00e5 120 undervisningstimer fordelt over 8 moduler, hvor hver modul har en skriftlig eller praktisk avsluttende eksamen. Ved oppfylt fartstid og sikkerhetsoppl\u00e6ring er gir sertifikat rett til Fiskeskippersertifikat klasse C.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "673e4277-56ff-4e82-b676-d2f0baea4ba0"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/FRI/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:49Z", "text": "# Velkommen til FRI\n\nFRI er Kirkens Bymisjons tiltak som tilbyr bolig, arbeid og et rusfritt nettverk til personer som l\u00f8slates fra fengsel eller har behov for ettervern etter rusbehandling.\n\nFRI retter seg mot gjengangerkriminelle og rusmisbrukere som \u00f8nsker \u00e5 bryte med sitt gamle liv, og som n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 ta tilbake en fullverdig plass i samfunnet. Til oss kommer innsatte som\u00a0skal l\u00f8slates, og mennesker som kommer fra institusjon etter rusbehandling,\u00a0som vil \"brette opp ermene\" og s\u00f8ker en endring i livet.\n\nVi tilbyr\u00a0bolig,\u00a0arbeid og\u00a0et nytt nettverk.\u00a0\n\nFRI er et samarbeid mellom mennesker med soningsbakgrunn og fagpersoner, noe som bidrar til en unik metode for samarbeid og erfaringsveksler.\u00a0Det \u00e5 v\u00e6re deltaker i FRI er helt frivillig.\n\n### **M\u00e5let:**\n\nAt deltakerne lykkes i tilbakef\u00f8ringsarbeidet og kan leve et liv uten rus og kriminalitet, med fast bolig, arbeid og nytt nettverk.\n\n***\u00abFRI er med \u00e5 bygge det Norge vi alle \u00f8nsker oss\u00bb\u00a0 \n****-\u00a0HKH Kronprins Haakon\u00a0*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a53a1cd-b0d5-458b-b8cd-9c235d982aab"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/de-misfornoydes-klagesang/62204123", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:43Z", "text": "## De misforn\u00f8ydes klagesang\n\nDe ulike interesseorganisasjonene og bevilgingsmottakere er stort sett enige om en ting: De har ikke f\u00e5tt nok\\! Vi har lest, vi har nikket, vi har ristet p\u00e5 hodet og vi har ledd.\n\n6\\. oktober 2006 kl. 16.43\n\n##### Alt om Statsbudsjettet 2007:\n\n### Kritisere det som kritiseres kan\n\nPressemeldingene fra de ulike interesseorganisasjonene har str\u00f8mmet ut etter at statsbudsjettet ble presentert. De mener at mye er galt. Her er noen av ankepunktene.\n\n### De fattige er ikke forn\u00f8yd\n\n\\- Regjeringen skuffer i fattigdomskampen. Det monner overhodet ikke i forhold til de fattigste i Norge n\u00e5, skriver Bymisjonen i en pressemelding.\n\nBudsjettforslagets \u00f8kning i tilskuddet til fattigdomsbekjempelse fra 710 millioner til 2,8 milliarder var tydeligvis ikke nok.\n\nOmregnet i kroner for en sosialhjelpsmottaker kan dette dreie seg om et \u00f8kt tilskudd p\u00e5 250 kroner i m\u00e5neden. Hvor er det blitt av kampen for de fattigste som hovedsak for denne regjeringen, sp\u00f8r generalsekret\u00e6r Sturla J St\u00e5lsett i Kirkens Bymisjon.\n\nOgs\u00e5 organisasjonen Velferdsaliansen mener regjeringens handlingsplan ikke bidrar til \u00e5 redusere fattigdommen. I en pressemelding skriver de \"fattigdom skyldes at de fattige har for lite penger.\" Derfor \u00f8nsker de seg en rettighetsbasert minsteinntekt som de mener b\u00f8r ligge p\u00e5 mellom 120.000 til 156.000 kroner i \u00e5ret.\n\n### Sykepleierne er ikke forn\u00f8yd\n\n\\- Den vanskelige \u00f8konomiske situasjonen for sykehusene fortsetter. Det er dessverre ikke samsvar mellom gode intensjoner og ressurser, sier forbundsleder Bente G. H. Slaatten.\n\nSykepleierne er ikke forn\u00f8yd med bevilgningen til sykehusene. Sykehusene fikk 1,6 milliarder kroner i \u00f8kte bevilgninger p\u00e5 driftsbudsjettet, noe Norges Sykepleierforbund hevder kun vil dekke p\u00e5l\u00f8pte kostnader og utjevning av inntektsforskjeller.\n\n\\- Det bidrar ikke til mer enn \u00e5 videref\u00f8re dagens vanskelige \u00f8konomiske situasjon, skriver sykepleierforbundet i en pressemelding.\n\n### Redder eget skinn\n\nUnge H\u00f8yre hevder regjeringen for \u00e5 redde skinnet til Kristin Halvorsen setter barnehagene foran forskning og universiteter. Dette if\u00f8lge NTB.\n\nI statsbudsjettet for 2007 kuttes bevilgningene til universiteter og h\u00f8yskoler med over 250 millioner kroner, samtidig som barnehagene f\u00e5r 3,2 milliarder mer i \u00e5rets budsjett.\n\n### D\u00e5rlig nytt for bedriftene\n\nNHO er glad for regjeringens bevilgninger til vei og jernbane, men raser over \u00f8kte skatter.\n\n\\- Nye skatte\u00f8kninger gj\u00f8r at Norge g\u00e5r i motsatt retning av resten av Europa. Manglende stimulanser til n\u00e6ringslivet forsterker dette ytterligere, heter det i en pressemelding fra NHO.\n\nOrganisasjonen mener dessuten at innf\u00f8ringen av en kraftig NOx-avgift vil ramme fiskeriene og turistn\u00e6ringen hardt.\n\n### Bondelaget misforn\u00f8yd:\n\nNorges Bondelag raser over forslaget om \u00e5 \u00f8ke matmomsen til 14 prosent.\n\n\\- Gjennomsnittlig p\u00e5f\u00f8rer \u00e5rets \u00f8kning p\u00e5 2 prosentpoeng og budsjettforslaget p\u00e5 1 prosentpoeng en familie med to barn \u00f8kte matutgifter p\u00e5 1.500 per \u00e5r. Dette er ikke god fordelingspolitikk, sier leder Bjarne A. Undheim i en pressemelding.\n\nHan f\u00e5r st\u00f8tte av Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag.\n\n\\- Vi registrerer at regjeringen legger til grunn at bare deler av denne \u00f8kningen vil gi seg utslag i \u00f8kte matvarepriser. Med andre ord vil avgifts\u00f8kningen f\u00f8re til \u00f8kt press mot hele verdikjeden fra bonde til butikk, sier assisterende generalsekret\u00e6r John Petter L\u00f8vstad i Norsk Bonde- og Sm\u00e5brukarlag.\n\n### Et gedigent mageplask\n\n\\- Et gedigent mageplask. Boligbudsjettet er ikke i n\u00e6rheten av det som ble lovet fra Soria Moria. Vi hadde forventet noe helt annet, sier adm. direkt\u00f8r Ralph Norberg i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) i en pressemelding. \n \nNorberg sier at NBBL har lett med lys og lykte etter positive nyheter p\u00e5 noen av de omr\u00e5dene regjeringen selv har blinket ut som sentrale i det ambisi\u00f8se Soria Moria-programmet.\n\n\\- S\u00e5 langt finner vi ingen spor av det omfattende programmet for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger som regjeringen skulle sette i gang. Vi finner ingen styrking av bost\u00f8tten, verken for barnefamilier eller \u00f8konomisk vanskeligstilte. Det er absolutt ingenting om tiltak for bedring av tilgjengelighet og etterinstallasjon av heiser i eldre boliger, sier NBBL-direkt\u00f8ren.\n\n### Huseierne er lite tilfredse\n\nLigningsverdien p\u00e5 boliger \u00f8ker med ti prosent i 2007, etter en \u00f8kning p\u00e5 25 prosent innev\u00e6rende \u00e5r, og administrerende direkt\u00f8r Peter Batta i Huseiernes Landsforbund er f\u00f8lgelig ikke spesielt forn\u00f8yd.\n\n\\- Dette bekrefter inntrykket fra de r\u00f8d-gr\u00f8nnes politikk om at \u00f8kt skatt p\u00e5 bolig og fritidseiendom fortsetter, sier han.\n\nDet Batta savner aller mest i budsjettet er kutt i elavgiften og innf\u00f8ring av lavere moms p\u00e5 str\u00f8m og nettleie.\n\n### HSH sp\u00e5r \u00f8kt grensehandel\n\nI forslaget til statsbudsjettet foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 \u00f8ke matmomsen fra 13 til 14 prosent, men de hevder dette ikke vil f\u00f8re til \u00f8kte matpriser. Det betyr at regjeringen tror at kj\u00f8pmennene vil redusere sine marginer.\n\nDet tror direkt\u00f8r Thomas Angell i HSH ikke noe p\u00e5. I stedet sp\u00e5r han \u00f8kte priser og \u00f8kt grensehandel.\n\n\\- N\u00e5r matmomsen ble redusert i 2001, fulgte prisene etter. N\u00e5r matmomsen n\u00e5 \u00f8ker, kan ikke regjeringen tro at dette ikke vil gi utslag i prisene, sier Angell til NTB.\n\n### Hjerte- og lungesyke misforn\u00f8yd med det meste\n\nLandsforeningen for hjerte- og lungesyke mener pasientene blir holdt for narr. \n\\- Det er rett og slett en skandale at regjeringen ikke holder l\u00f8ftene om \u00f8kt satsing p\u00e5 rehabilitering, sier en oppr\u00f8rt forbundsleder i LHL, Svein Erik Myrseth. - Sykefrav\u00e6ret vil \u00f8ke, og flere vil falle ut av arbeidslivet. Dette blir konsekvensen n\u00e5r pasienter ikke f\u00e5r hjelp til \u00e5 komme tilbake i jobb etter sykdom. I tillegg vil kronisk syke bli frar\u00f8vet muligheten til \u00e5 f\u00e5 et bedre liv.\n\nI tillegg er de skuffet over at taket p\u00e5 egenandeler er foresl\u00e5tt \u00f8kt fra 1.615 til 1.660 kroner. \n\\- Soria Moria erkl\u00e6ringen sa helt klart at egenandelene ikke skulle \u00f8kes, men heller holdes p\u00e5 et lavt niv\u00e5. At regjeringen n\u00e5 \u00f8ker dem er \u00e5 gi feil signal.\n\n### Skattebetalerforeningen sp\u00e5r overtidsvegring\n\nSkattebetalerforeningen er kritisk til at ikke skattelettelsen ble mindre - det vil si at innslagspunktet justeres opp fra 394.000 til 400.000 kroner.\n\n\\- Det blir feil n\u00e5r personer med inntekter p\u00e5 400.000 kroner blir p\u00e5lagt toppskatt. Dette er bare 50.000 kroner over en gjennomsnittlig inntekt for arbeidstakere i Norge, sier administrerende direkt\u00f8r Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen.\n\nHan mener at konsekvensen vil bli at folk vegrer seg for \u00e5 arbeide overtid, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 komme over 400.000 kroner i \u00e5rsinntekt.\n\n### Savner helhetlig tenkning\n\nUngdom Mot Narkotika (UMN) og Juvente vil ha mer langsiktig tenking fra regjeringen, ved \u00f8kt satsing p\u00e5 forebyggende arbeid av frivillige organisasjoner.\n\n\\- Statsbudsjettet som ble lagt fram i dag inneholder mange lovende endringer p\u00e5 rusfeltet fra regjeringas side. Regjeringa skal ber\u00f8mmes for sin helhetlige tanke, og sin sosiale politikk og satsning. Men dessverre har regjeringa glemt at ogs\u00e5 forebygging er en del av den helhetlige ruspolitikken, skriver organisasjonene i en pressemelding.\n\n \n### Pensjonistene ikke forn\u00f8yd\n\nNorsk Pensjonistforbund fastsl\u00e5r at Statsbudsjettet 2007 ikke gir noenting til landets mange minstepensjonister som de hevder ligger under fattigdomsgrensen. I en pressemelding fra PR-byr\u00e5et Pressekontoret uttaler Pensjonistfobundet f\u00f8lgende:\n\n\u2013 Det nye statsbudsjettet legger opp til at mange minstepensjonister vil f\u00e5 det enda verre. Til tross regjeringens l\u00f8fte om en lysere framtid for de eldre i Norge, gj\u00f8res det ingenting med minstepensjonen. Tvert i mot vil \u00f8kt matmoms og \u00f8kning i likningsverdi p\u00e5 bolig med 10 prosentenheter, bety trangere \u00f8konomi for mange av landets eldre mennesker, sier Mons Sandnes, leder i Norsk Pensjonistforbund.\n\n### Kringkastingssjefen er misforn\u00f8yd\n\nKringkastingssjef John G. Bernander varsler at den lave lisens\u00f8kningen p\u00e5 60 kroner vil g\u00e5 ut over dagens tilbud fra NRK, melder NTB.\n\n\\- Denne lisensjusteringen dekker knapt nok NRKs reelle \u00f8kning i kostnader knyttet til pris- og l\u00f8nnsjusteringer, og representerer s\u00e5ledes en flat videref\u00f8ring av dagens aktivitet. \u00c5 oppfylle alle de \u00f8nsker om digital merverdi og nytt innhold som vi - og departementet- \u00f8nsker \u00e5 tilby, gis det ikke mulighet for innenfor de \u00f8konomiske rammer som er lagt i statsbudsjettet, sier Bernander.\n\n### Kommunene er forn\u00f8yd men skuffet\n\nKommunalansattes Fellesorganisasjon, KFO er litt forn\u00f8yd og litt skuffet.\n\n\\- KFO er tilfreds med at kommunenes inntekter \u00f8ker. Dette er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne f\u00f8lge opp l\u00f8ftene og skape et bedre velferdstilbud s\u00e6rlig overfor barn og eldre. Det gjenst\u00e5r likevel mye, sier KFO-leder Gunn Olander i en kommentar til statsbudsjettet for 2007.\n\nDet henger likevel et par \"men\" i luften: \n\\- Vi hadde st\u00f8rre forventinger til kommunesatsingen, sier Olander videre. KFO skulle gjene sett st\u00f8rre overf\u00f8ringer, og de synes ogs\u00e5 at det burde v\u00e6rt st\u00f8rre fradrag for fagforeningskontingenter.\n\n*Kilde: De ulike siterte organisasjonene, samt NTB*\n\n - \u00f8konomi\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48ab9bcf-f1e3-43f0-8571-6c463a43e467"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Voyager-har-forlatt-solsystemet-109409b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:07Z", "text": "# Voyager har forlatt solsystemet\n\nOppdatert: 12.sep.2013 22:15\n\nPublisert: 12.sep.2013 22:11\n\n \n - \n \n afp000589285-RLNQFNzZqU.jpg FOTO: NASA \n\nNASA bekrefter at den amerikanske romsonden Voyager I, som ble sendt ut i rommet 5. september 1977, har forlatt v\u00e5rt solsystem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSonden som har forlatt v\u00e5rt solsystem fortsetter p\u00e5 sin vei i Melkeveien. Det er f\u00f8rste gang en menneskeskapt gjenstand tar seg ut av den s\u00e5kalte heliosf\u00e6ren, utenfor solens innflytelse.\n\nVoyagers I posisjon har v\u00e6rt omstridt de siste \u00e5rene. Allerede i mars ble det publisert en artikkel som hevdet at den allerede var utenfor solsystemet. NASAs ekspertteam mente derimot at man ikke har observert den retningsendring man forventer \u00e5 finne n\u00e5r Voyager I n\u00e5r heliosf\u00e6ren, og at fart\u00f8yet derfor ikke har forlatt solsystemet f\u00f8r n\u00e5.\n\nVoyager I og Voyager II ble skutt opp i 1977. Begge har v\u00e6rt i virksomhet siden da, og i senere tid er begge blitt fulgt n\u00f8ye av forskerne.\n\nDa sonden opprinnelig ble skutt ut, trodde man at den ville ha en levetid p\u00e5 fem \u00e5r. Meningen var at den kun skulle unders\u00f8ke omr\u00e5der n\u00e6r jorda, et oppdrag som ble fullf\u00f8rt i 1989.\n\n\u2014 N\u00e5r Voyager ble skutt ut i rommet, var romalderen selv bare rundt 20 \u00e5r, s\u00e5 vi hadde ikke noe grunnlag for \u00e5 vite om sonden ville vare s\u00e5 lenge. Vi ante ikke hvor langt vi m\u00e5tte reise for \u00e5 komme utenfor v\u00e5rt solsystem, sa Voyagers prosjektleder Edward Stone til BBC i 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b511a88-6afe-47cf-8fd6-ffcf373c83cf"} +{"url": "https://kulturognaturreise.wordpress.com/2012/01/10/oppstart-2012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "10\\. januar 2012 | Marit Kjeksrud Amundsen | 4 kommentarer\n\n\n\nHei\\!\n\nI g\u00e5r begynte jeg i min f\u00f8rste arbeidsdag i \u00abKultur- og naturreise\u00bb. Mitt navn er Marit Kjeksrud Amundsen. Arbeidsoppgaver vil fremover blant annet g\u00e5 p\u00e5 nettformidlingen av prosjektet. B\u00e5de her, p\u00e5 facebook og p\u00e5 twitter. H\u00e5per at vi gjennom denne bloggen og andre sosiale medier kan f\u00e5 til gode diskusjoner om medvirknigsprosjekt, formidling og mobilteknologi.\n\n\n\nMye latter og god stemning p\u00e5 planleggingsm\u00f8te\n\nB\u00e5de i g\u00e5r og i dag har jeg blitt satt inn i prosjektet av Sidsel Hindal, prosjektmedarbeider og Siri Slettv\u00e5g, prosjektleder. Prosjektplanen for 2011-2013 er g\u00e5tt grundig igjennom. I dag har vi diskutert hvordan best f\u00e5 til en faglig diskusjon p\u00e5 nett via bloggen og sosiale medier.\n\n \n dr\u00f8mmepostei\n 11\\. januar 2012 kl. 8.30 \\# \n Lykke til\\!\n - \n \n sidselhindalj\n 11\\. januar 2012 kl. 1.41 \\# \n Tusen takk for det\\! Vi gleder oss ogs\u00e5 til to spennede \u00e5r med mye dialog med milj\u00f8ene.\n2. \n \n Svar\n Thorunn Lunde\n 10\\. januar 2012 kl. 6.42 \\# \n Lykke til m et veldig spennende prosjekt \u2013 ser fram til \u00e5 f\u00f8lge dere videre\\!\n - \n \n sidselhindalj\n 11\\. januar 2012 kl. 1.38 \\# \n Tusen takk for det\\! Vi gleder oss ogs\u00e5 \u2013 og ser frem til mye dialog med milj\u00f8ene.\n\n\n\n\n\n\n\n**Tusen takk til alle som deltok, bidro eller fulgte med via live-str\u00f8mmingen p\u00e5 prosjektets siste arrangement den 13. nov\\! Vi h\u00e5per at det var en faglig interessant og morsom dag for alle. \nDersom du gikk glipp av konferansen eller vil friske opp det som ble presentert, kan du n\u00e5 se videoopptak fra dagen her.**\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14b3c6b5-bc6c-4505-9dac-b0e5574960bd"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/hun-har-stalkontroll-pa-flyplassene/19.1814", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:10Z", "text": "## Hun har st\u00e5lkontroll p\u00e5 flyplassene\n\n\n\nSTOR OVERGANG. Wenche Olsen (45) fra Valnesfjord er utdannet kjemiingeni\u00f8r og har jobbet i industrien. N\u00e5 leder hun et omfattende arbeid for flysikkerhet. Foto: Stig Bj\u00f8rnar Karlsen\n\nAskefast? Forsinket fordi for mange flygeledere har ferie? Hver dag jobber Wenche Olsen for at du skal unng\u00e5 begge deler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dc55a93-add9-4073-a56d-02cf0d60acc5"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Regjeringen-vil-utlyse-nye-oljeblokker-152019b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:39Z", "text": "# Regjeringen vil utlyse nye oljeblokker\n\nOslo (NTB): Olje\u2014 og energiminister \u00c5slaug Haga (Sp) inviterer oljeselskapene til \u00e5 nominere blokker som de \u00f8nsker skal v\u00e6re en del av 20. konsesjonsrunde p\u00e5 norsk kontinentalsokkel.\n\nOppdatert: 25.okt.2007 16:41\n\nPublisert: 25.okt.2007 16:20\n\nDa hun torsdag talte p\u00e5 den store konferansen til Oljeindustriens Landsforening, sa hun at myndighetene er opptatt av \u00e5 sikre industrien interessante letearealer.\u2014 Gjennom den 20. konsesjonsrunden vil jeg s\u00f8rge for at petroleumsindustrien f\u00e5r tilgang til deler av sokkelen som er mindre utforsket, og hvor potensialet for \u00e5 gj\u00f8re store funn er til stede, sier hun.\n\nHaga sier videre at 20. konsesjonsrunde vil v\u00e6re et viktig bidrag til at det store gjenv\u00e6rende petroleumspotensialet p\u00e5 norsk sokkel blir realisert.\n\nRegjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 utlyse 20. konsesjonsrunde f\u00f8r sommeren 2008. Tildeling av nye utvinningstillatelser er planlagt v\u00e5ren 2009. Nominasjonen kan omfatte omr\u00e5der i Nordsj\u00f8en, Norskehavet og Barentshavet som er \u00e5pnet for petroleumsvirksomhet. Unntatt er s\u00e6rlig verdifulle omr\u00e5der i Barentshavet, polarfronten, iskanten og Bj\u00f8rn\u00f8ya. De kystn\u00e6re omr\u00e5dene i Troms og Finnmark, Eggakanten og omr\u00e5der i Nordland og Troms er ogs\u00e5 uaktuelle i den 20. konsesjonsrunden. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921aa1e8-1482-4c4d-86c0-3cf73273c8bb"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/data-o-tv-spill/nettverk/nettverkskort/d-link-dwa-171", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:53Z", "text": " - \n \nEt lite USB-nettverkskort med st\u00f8tte for 802.11ac og dual-band.\n\nUSB-nettverkskort i et lite og praktisk format som lett f\u00e5r plass i lommen eller kan sitte igjen i dataen. Med st\u00f8tte for b\u00e5de dual-b\u00e5nd og den nyeste tr\u00e5dl\u00f8se nettverksstandarden 802.11ac, tilbyr dette nettverkskortet overf\u00f8ring uten forstyrrelser og med hastigheter opptil 150 Mbps p\u00e5 2,4 GH-b\u00e5ndet og 433 Mbps p\u00e5 5 GHz-b\u00e5ndet. Perfekt for \u00e5 spille onlinespill, surfe eller str\u00f8mme film og musikk\\! Kortet st\u00f8tter kryptering via WPA/WPA2 og kobles enkelt til nettverket ved hjelp av WPS. For Win XP/Vista/7/8. M\u00e5l 32x19x8 mm. Vekt 4 g.\n\n# D-Link DWA-171\n\nArt. nr.:\u00a0506063\n\n - Dual-band 802.11ac\n - 433 Mbps 5 GHz\n - 150 Mbps 2,4 GHz\n\n249,-\n\n(f\u00f8r 349,99)\n\nEt lite USB-nettverkskort med st\u00f8tte for 802.11ac og dual-band.\n\nUSB-nettverkskort i et lite og praktisk format som lett f\u00e5r plass i lommen eller kan sitte igjen i dataen. Med st\u00f8tte for b\u00e5de dual-b\u00e5nd og den nyeste tr\u00e5dl\u00f8se nettverksstandarden 802.11ac, tilbyr dette nettverkskortet overf\u00f8ring uten forstyrrelser og med hastigheter opptil 150 Mbps p\u00e5 2,4 GH-b\u00e5ndet og 433 Mbps p\u00e5 5 GHz-b\u00e5ndet. Perfekt for \u00e5 spille onlinespill, surfe eller str\u00f8mme film og musikk\\! Kortet st\u00f8tter kryptering via WPA/WPA2 og kobles enkelt til nettverket ved hjelp av WPS. For Win XP/Vista/7/8. M\u00e5l 32x19x8 mm. Vekt 4 g.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93d36b18-ca45-4f42-9095-5fa52e5860a3"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:50Z", "text": "# Barn tenner - En guide til sin ordre og utseende\n\n \n\nDet er utvilsomt en spesiell anledning for deg n\u00e5r du oppdager utseendet p\u00e5 de f\u00f8rste tennene p\u00e5 babyen.Venter p\u00e5 \u00e5 ta et glimt av denne spirende perlehvite kan bli enda mer glad, n\u00e5r du vet rett tid av sitt utseende.\n\nOgs\u00e5 kalt melketennene, babyens tenner vil vises i en bestemt rekkef\u00f8lge.Dette er fordi tann knopper av babyen din vil begynne \u00e5 utvikle seg under tannkj\u00f8ttet allerede f\u00f8r han ble f\u00f8dt.Dette forklarer hvorfor noen babyer har tenner n\u00e5r de blir f\u00f8dt.\n\nDet er normalt at barnet ditt skal ha sin f\u00f8rste tann n\u00e5r han er ca 3 m\u00e5neder gamle eller enda noen m\u00e5neder etter.\n\n## 10 poeng for deg \u00e5 forst\u00e5 Your Baby Teeth rekkef\u00f8lgen: ** \n**\n\nRekkef\u00f8lgen p\u00e5 tenner hos babyer under flytting av tannkj\u00f8tt scenen til perlehvite tenner er omtalt nedenfor:\n\n### 1\\. Nedre sentrale fortenner: ** \n**\n\nUtviklingen av tann i barnet ditt er vanligvis arvelig.\n\n - Hvis du hadde tidlig tenner utvikling, s\u00e5 barnet ditt vil ogs\u00e5 f\u00e5 tennene tidlig.\n - De sentrale fortenner er de midterste tennene.\n \n Dette skjer p\u00e5 bunnen av babyens munn mellom 5 til 10 m\u00e5neder alder.\n\n### 2\\. \u00d8vre sentrale fortenner: ** \n**\n\nTennene av babyen din vil dukke opp i par vanligvis.Den \u00f8vre middel tann ville v\u00e6re den neste i babyens munn mellom 6 til 12 m\u00e5neder alder.\n\n\\[Les: **Slik pusser baby tenner** \\]\n\n### 3\\. \u00d8vre Lateral fortenner: ** \n**\n\nN\u00e5r dette sett med tenner utvikler, vil babyen din ha fire par tenner p\u00e5 overkjeven.\n\n - Disse tennene ville utvikle seg p\u00e5 den \u00f8vre delen av babyens munn.De vil vises p\u00e5 venstre og h\u00f8yre ende av tennene.\n - Disse tennene ville oppst\u00e5 n\u00e5r babyen er mellom 9 til 13 m\u00e5neder.\n\n### 4\\. Senk Lateral fortenner: ** \n**\n\nDu kan nyte en toothy smil av babyen din n\u00e5r han eller hun har dette settet med tenner\\!\n\n - Du vil finne to tenner spire p\u00e5 hver side av de sentrale fortenner p\u00e5 underkjeven.\n - Disse tennene vil vises i babyens munn n\u00e5r han er i alderen fra 10 m\u00e5neder til 16 m\u00e5neder.\n\n### 5\\. \u00d8vre F\u00f8rste molarer: ** \n**\n\nDette er store store tenner som skulle vises p\u00e5 baksiden av babyens munn.Disse tennene synes i alderen 1 til 1 \u00bd \u00e5r.\n\n\\[Les: **Slik fastsl\u00e5 baby \u00d8yefarge** \\]\n\n### 6\\. Senk F\u00f8rst molarer: ** \n**\n\nDisse jekslene vises p\u00e5 baksiden av underkjeven av babyens munn.Disse tennene synes n\u00e5r barnet er i alderen 12 til 18 m\u00e5neder.\n\n### 7\\. \u00d8vre Canine: ** \n**\n\nDisse tennene ville utvikle seg mellom jekslene og fortennene i babyens munn.\u00d8vre hj\u00f8rnetenner vil utvikle seg n\u00e5r babyens alder er mellom 16 til 22 m\u00e5neder.\n\n### 8\\. Nedre Canine: ** \n**\n\nN\u00e5r disse melketennene er fullt utviklet, vil den lille flaunt den smarteste smil.Disse tennene vil vises n\u00e5r babyen er i alderen mellom 01.04 til 01.10 \u00e5r.\n\n\\[Les: **N\u00e5r barnet begynner Sitting** \\]\n\n### 9\\. Nedre Second Molar: ** \n**\nDisse satt p\u00e5 bakre molar vanligvis spire f\u00f8rst p\u00e5 underkjeven av din baby.\n\n - Disse tennene vil hjelpe barnet \u00e5 tygge p\u00e5 harde matvarer lett.\n - Du kan oppdage disse tennene i babyens munn n\u00e5r han er i alderen 20-31 m\u00e5neder.\n\n### 10\\. Upper Second Molar: ** \n**\nI en alder av tre, ville barnet ditt har komplett sett med tenner og kan idretten en lysende smil.\n\n - Dette er det siste sett med tenner som gj\u00f8r 20 melketenner som helhet.\n - Disse jekslene kan utvikle seg n\u00e5r babyens alder er mellom 25-33 m\u00e5neder.\n\nDisse prim\u00e6re tenner av babyen din spiller en viktig rolle i hans utvikling som det hjelpemidler i tale, tygge maten, etc. Disse tennene rekkef\u00f8lgen babyer ville falle etter noen \u00e5r \u00e5 rydde vei for sine faste kolleger.Men hvis tennene utvikling i babyen din er veldig sent, er det tilr\u00e5delig \u00e5 se en lege.\n\n\\[Les: **Fordelene ved Reading til babyens** \\]\n\nVi h\u00e5per informasjonen vi har samlet for deg om babyen din tenner rekkef\u00f8lgen ble nyttig.Vennligst dele dine tanker i kommentarfeltet nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f77c4c2-0e22-40bb-a1ae-872086e6eba6"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/norge-ivrigst-etter-ny-medieteknologi/291990", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:35Z", "text": "\n\n# \u2013 Norge ivrigst etter ny medieteknologi\n\nHar sv\u00e6rt h\u00f8y utbredelse av b\u00e5de smartmobiler, nettbrett og IPTV.\n\n - Harald Brombach\n - 12\\. feb. 2013 - 10:32\n\nMediebyr\u00e5et ZenithOptimedia har kommet med en rapport om bruken av det selskapet kaller for ny medieteknologi i 19 utvalgte markeder, deriblant Norge. Unders\u00f8kelsen tar for seg hvor utbredt bruken av smartmobiler, nettbrett og IPTV er i de ulike landene.\n\nNorge pekes ut som det landet som har den gjennomsnittlig h\u00f8yeste utbredelsen av disse tre teknologiene til samme. If\u00f8lge ZenithOptimedia hadde 65 prosent av alle norske innbyggere smartmobil i 2012, mens 13 prosent hadde nettbrett. Gjennomsnittet i de 19 landene var henholdsvis 44 og 9 prosent.\n\nInkluderer man IPTV-utbredelsen i Norge, som ZenithOptimedia ikke har oppgitt i pressemeldingen, ender vi her p\u00e5 berget opp med en gjennomsnittlig prosentandel for utbredelsen av de tre teknologiene p\u00e5 38,8 prosent. Ut fra dette beregner vi at IPTV-utbredelsen i Norge i fjor var p\u00e5 38,4 prosent av husstandene, gitt at vi har regnet riktig. Dette er i s\u00e5 fall en veldig h\u00f8y andel, siden gjennomsnittet i de 19 landene var p\u00e5 6,6 prosent.\n\nI den sammenlagte rangeringen kommer Frankrike p\u00e5 andre plass med 35,7 prosent, fulgt av Nederland med 35,1 prosent, Sverige med 31,3 prosent og Danmark med 31,2 prosent utbredelse.\n\nSverige leder klart i smartmobilkategorien. Hele 73 prosent av svenskene bruker smartmobil. Men landet er ikke blant de ledende n\u00e5r det gjelder nettbrett. Her ligger Australia, Frankrike, Irland, Nederland og USA i tet, blant de 19 landene som er med i unders\u00f8kelsen. Utbredelsen er p\u00e5 mer enn 15 prosent i alle disse fem landene.\n\n\n\n**2015**\n\nMen ZenithOptimedia mener at Norge ikke vil greie \u00e5 beholde den sammenlagte f\u00f8rsteplassen i lang tid. Selv selskapet mener at det norske prosenttallet vil med nesten ti prosentpoeng fram til 2015, ventes Norge \u00e5 bli passert av b\u00e5de Nederland, Frankrike og Irland i denne perioden.\n\nOm Nederland skriver ZenithOptimedia at det er ventet en ekstrem vekst i bruken av IPTV i landet i denne perioden. I 2010 var andelen 10 prosent av husholdningene, i 2012 27 prosent. I 2015 ventes denne andelen \u00e5 ha vokst til hele 91 prosent. Det betyr at tradisjonell kabel- og satellitt-tv blir nesten utradert. Ogs\u00e5 i Canada ventes det sterk vekst i utbredelsen av IPTV, slik at 69 prosent av husstandene vil ha IPTV i 2015.\n\nI motsatt ende av skalaen finner vi Russland, hvor utbredelsen av IPTV ikke ventes \u00e5 bli h\u00f8yere enn 1 prosent i 2015. I gjennomsnitt for de 19 landene ventes det at utbredelsen vil vokse fra 6,6 til 9,0 prosent.\n\nUtbredelsen av smartmobiler ventes \u00e5 vokse fra gjennomsnittlige 36 prosent til 72 prosent innen 2015. Brasil ligger bakerst med 18 prosent i 2012. Denne andelen ventes \u00e5 vokse til 33 prosent i 2015. Andelen i Sverige ventes \u00e5 vokse fra 73 prosent til 93 prosent.\n\nDet er ventet at utbredelsen av nettbrett vil vokse fra 5 til 13 prosent, i gjennomsnitt for de 19 landene. Andelen ventes \u00e5 bli p\u00e5 45 prosent i Frankrike og hele 50 prosent i Irland innen 2015. Det er i stor grad dette som bidrar til at Norge ventes \u00e5 ramle ut av topp tre.\n\nDen ventede nettbrettveksten i Irland skyldes delvis myndighetenes satsing p\u00e5 bruk av nettbrett i skolene.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "096363df-cbf1-4961-a5c6-a8cccd5f3c79"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/ba-politiet-ringe-kjaeresten-1.11870907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:27Z", "text": "9\\. august 2014 kl. 09:18\n\n## Ba politiet ringe kj\u00e6resten\n\nEn ung mann skulle p\u00e5 fisketur i Harstad, men da han fikk tr\u00f8bbel med d\u00f8dmannsknappen p\u00e5 motoren ba han politiet om hjelp til \u00e5 varsle kj\u00e6resten om at han ble forsinket. Det skriver politiet i Midtre H\u00e5logaland politidistrikt p\u00e5 Twitter l\u00f8rdag morgen. Mannen trengte ikke bistand fra politiet, da han heller ville ro hjem, og dette ville ta litt tid.\n\n## Kjernejournalen knelte etter Nytt p\u00e5 Nytt-sp\u00f8k\n\n\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3e00c68-54fc-4792-ae02-5d4ba0f95b2f"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2327082/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:04Z", "text": "Velkommen 7. klasse til Newtondag\\!. \uf0a7 Vite forskjellen p\u00e5 energikilder og energiformer, og gi eksempler p\u00e5 dette. \uf0a7 Kunne gi eksempel p\u00e5 hvordan energi.\n\n \n\nEnhver generasjon, ikke minst de som er ledere, b\u00e6rer alle framtiden p\u00e5 sine skuldre. Det betyr at vi alle forvalter en historikk, som skal danne grunnlaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fa4bcca-7867-413b-89ba-aa839c27fbe0"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2012/10/one-layer-card-med-alkoholblekk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:14Z", "text": "## s\u00f8ndag, oktober 14, 2012\n\n\n\n\n\nMarit Moen sa...\n\nS\u00e5 nydelig, \u00c5shild\\! :) \nLenge siden jeg har blogget og kikket innom blogger, men n\u00e5 er det h\u00f8st og tid for slikt igjen. Det er alltid s\u00e5 mye inspirasjon \u00e5 finne hos deg. \n \nLa dr\u00f8mmene leve\\! Klem\\! :)\n\n 12:14 \n\n\n\n\n\nPauline sa...\n\nEndelig fikk jeg tid til \u00e5 kikke innom bloggen din igjen, og virkelig SE og NYTE\\!\\!\\! \nJeg er fremdeles stor fan av deg og det du skaper, og her er det virkelig inspirasjon og gode ord, farger, teknikker og arbeider i massevis og lassevis\\! \n \nJUST LOVE IT\\!\\!\\! \u2665\u2665\u2665\n\n 12:31 \n\n\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f602aff8-d8f0-4373-814c-2a7b1678beb1"} +{"url": "http://533.davvi.no/533_tips.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:55Z", "text": " \n\nDu kan skifte til **Norsk-Nordsamisk** ved \u00e5 klikke p\u00e5 symbolet for \"Norsk-Samisk ordbok\" (lysebl\u00e5 bok), \neller til **Nordsamisk-Norsk** ved \u00e5 klikke p\u00e5 symbolet for \"Samisk-Norsk ordbok\" (gr\u00e5 bok). \n \n** TIPS**:\n\n1. S\u00f8keordet **m\u00e5** inneholde **minst to bokstaver**.\n2. Egennavn: \n \n \"**=**\" (likhetstegn) brukes til \u00e5 s\u00f8ke etter egennavn som inneholder versaler (store bokstaver) \n eks: **=Nor%**, **=Davvi%** \n \n \n \"**%**\" (prosenttegn) er s\u00e5kalt *jokertegn* under s\u00f8king:\n3. Sett prosenttegn **FORAN** ordet for \u00e5 finne \u00aballe som **SLUTTER MED**\u00bb s\u00f8keordet. \n eks: %beaivi - vil finne b\u00e5de beaivi, i\u0111itbeaivi, gaskabeaivi, \u0161addanbeaivi, - etc.\n4. Sett prosenttegn **BAK** ordet for \u00e5 finne \u00aballe som **STARTER MED**\u00bb s\u00f8keordet. \n eks: boaz% - vil finne b\u00e5de boazobeana, boazodoalli, boazos\u00e1pmela\u0161, boazzi, - etc.\n5. Sett prosenttegn **FORAN og BAK** ordet for \u00e5 finne \u00aballe som **INNEHOLDER**\u00bb s\u00f8keordet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03038d6-6780-4dc9-98b2-86938f9746cd"} +{"url": "https://www.24mx.no/17-formula-2-four-in-one-shine-400-ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:06Z", "text": "# 1.7 Formula 2 Four-in-one-shine 400 ml\n\n## 1.7\n\nFormula 2, four in one\\! RENGJ\u00d8R - BESKYTTER - TETTER - og etterlater en fin GLANS\\! - Etterlater overflaten skinnende med en beskyttende overflate som om du hadde en helt ny sykkel. - Ingen t\u00f8rketid eller styr med \u00e5 bruke filler - Bra glans p\u00e5 alle overflater - Ikke ment som en gummi balsam (se heller da etter Formula 3).\n\nFormula 2, four in one\\! RENGJ\u00d8R - BESKYTTER - TETTER - og etterlater en fin GLANS\\! - Etterlater overflaten skinnende med en beskyttende overflate som om du hadde en helt ny sykkel. - Ingen t\u00f8rketid eller styr med \u00e5 bruke filler - Bra glans p\u00e5 alle overflater - Ikke ment som en gummi balsam (se heller da etter Formula 3).\n\n### Bra kombinasjon\\! \u2935\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85495263-ddaa-4235-b01f-73b623a615ba"} +{"url": "https://www.platekompaniet.no/blogg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:38Z", "text": "\n\n**5 DENNE UKA**\n\nMye spennende ogs\u00e5 i uke 22, her er noe av det vi har prata om p\u00e5 kontoret denne uka.\u00a0\u00a0\n\n\n\n\n\n**Sommerens premierer i USA**\n\nI juni og juli har amerikanerne premiere p\u00e5 en rekke nye TV-serier, her er trailerne til fem av dem.\u00a0\u00a0\n\nEn kjapp titt p\u00e5 noen av ukas heteste samtaletemaer p\u00e5 kontoret.\u00a0\u00a0\n\n\n\n\n**TIDENES STAR WARS-PREMIER?**\n\nAlle som kj\u00f8per *Star Wars: Episode VII - The Force Awakens* hos Platekompaniet kan bli med i trekningen av flotte premier. Vi skal dele ut b\u00e5de en fantastisk London-tur og masse kult st\u00e6sj, s\u00e5 la oss ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 premiepotten.\u00a0\n\n\n\n-----\n\n\n\n**PLATESPILLERSKOLEN**\n\nB\u00e5de unge og gamle musikkelskere har igjen oppdaget at vinylen har en magi ved seg som ingen andre musikkformater helt kan matche.\u00a0Vi har laget en liten guide som kan hjelpe deg til \u00e5 velge den spilleren som svarer best til dine behov.\u00a0\n\n\n\n-----\n\n\nHva skal du se n\u00e5? Vi har tipsene og anbefaler fem av v\u00e5re nyere favorittserier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5d71bd-5e60-43f6-bc64-fdba7473c317"} +{"url": "http://docplayer.me/307757-Moteinnkalling-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:52Z", "text": "1 Melhus kommune M\u00d8TEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR LIV OG L\u00c6RE M\u00f8tested: Formannskapssalen, Melhus r\u00e5dhus 2.etg. M\u00f8tedato: Tid: Kl Utdeling av Kulturstipend til Sigurd Julius SAKSLISTE Utv. saksnr. Arkivsaksnr. \u00c5pent PS 32/13 13/7074 Delegerte vedtak tom M\u00f8te i Komite for liv og l\u00e6re den \u00c5pent PS 33/13 12/2709 NAVNESAK: MELHUSTUNET \u00c5pent PS 34/13 13/5809 H\u00f8ring-Regional plan for kulturminner \u00c5pent PS 35/13 13/4241 S\u00f8knad om ny bevilling for Orion kafe og restaurant AS \u00c5pent PS 36/13 13/4528 Redegj\u00f8relse for hva det vil koste Melhus Kommune \u00e5 innf\u00f8re to barnehageopptak i \u00e5ret \u00c5pent PS 37/13 13/4679 Endring i felles legevaktsordning Melhus kommune, Joralf Rindli komiteleder Mari Grongstad-Viken m\u00f8tesekret\u00e6r Eventuelt forfall meldes p\u00e5 telefon Varamedlemmer m\u00f8ter etter n\u00e6rmere avtale.\n\n6 NAVNESAK: MELHUSTUNET Melhus kommune PS Sak 33/13 Arkivsaksnummer: 12/2709 Saksbehandler: Line Anni Solbakken Behandling i Komite for liv og l\u00e6re Dato: PSsak: 33/13 R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Lov om stadnavn godkjenner Komit\u00e9 for Liv og l\u00e6re f\u00f8lgende vegnavn jfr. vedlagt kart. Vedlegg: Tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent H\u00f8ringsdokument Foresp\u00f8rsel om tilr\u00e5ding fra Spr\u00e5kr\u00e5det Tilr\u00e5ding fra spr\u00e5kr\u00e5det Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Foresp\u00f8rsel om tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent Saksutredning: Kultur og fritid har opprettet navnesak p\u00e5 nytt bolig og n\u00e6ringsomr\u00e5de i Melhus sentrum. (se kartvedlegg 1). Det er innhentet tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent, og forslag ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring. Ingen h\u00f8ringsuttalelser har kommet inn. Forslaget ble deretter sendt til navnekonsulent i Spr\u00e5kr\u00e5det, og vi har mottatt tilr\u00e5ding p\u00e5 skrivem\u00e5ten av navnet.\n\n.\")\n\n7 PS Sak 33/13 Vurdering: Bakgrunnen for foresp\u00f8rselen er at omr\u00e5det per i dag har et navn p\u00e5 folkemunne, men dette navnet har ingen historisk rot i stedet. Foresp\u00f8rselen om navn ble derfor sendt til lokal stedsnavnkonsulent. Stedsnavnkonsulent kommer med f\u00f8lgende vurdering og forslag p\u00e5 det nye n\u00e6rings- og boligomr\u00e5det p\u00e5 Melhus som skal bygges ut av Skanska Norge AS: \u00abDette er et omr\u00e5de p\u00e5 ca 45 m\u00e5l, beliggende p\u00e5 Melhus, der det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan el. Melhusr\u00f8nningen. Dette er et noe langt navn, og egner seg ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 godt p\u00e5 dette nye omr\u00e5det, som vil omfatte b\u00e5de boliger og n\u00e6ringsbygg. Det er fra utbygger ytret \u00f8nske om et eget navn for omr\u00e5det, helt eller delvis uavhengig av tidligere benevnelser. Melhus kommune har vist interesse for \u00e5 knytte historien og bygda tettere sammen. I Melhus sentrum er navn som assosieres til sagatid brukt en del: Buen omsorgssenter (Einar Tambarskjelves bue), Vertshuset H\u00f8vdingen (h\u00f8vdingen er Asbj\u00f8rn av Medalhus), Thorag\u00e5rden (kalt opp etter Thora p\u00e5 Rimol), Medalhus (det felles landbruksomr\u00e5det for Melhus-g\u00e5rdene/Loddgarden). I Melhus er ogs\u00e5 en del nye navn (\"nye\" i et st\u00f8rre perspektiv) gitt endelsen -tun. Vi har Tr\u00f8ndertun, Tambartun og Midttun (p\u00e5 S\u00f8berg). Jeg har vurdert flere navn med \"Melhus\" i seg: Melhusmo, Melhusflata, Mehussletta, Melhusr\u00f8nningan, Melhustun. Melhushagen, Melhusgjerdet, Likes\u00e5 navn med henspeiling til historien: Sagatun, Sagatunet, Asbj\u00f8rntun, H\u00f8vdingtun. Det nye omr\u00e5det er flatt og sentralt i Melhus. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det tilreisende vil se, og komme til, n\u00e5r de n\u00e6rmer seg Melhus sentrum. Det kan v\u00e6re rett \u00e5 bruke \"Melhus\", som i dette tilfellet b\u00e5de er stedsnavnet og navnet p\u00e5 g\u00e5rden som arealet skilles ut fra, og som dermed gj\u00f8r det lett \u00e5 plassere. Med tanke p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er et forholdsvis avgrenset omr\u00e5de, mellom E6, H\u00f8londvegen, jernbanen og boligomr\u00e5det p\u00e5 Kuhaugen - og at dette vil bli preget av, og v\u00e6re et felles areal for, b\u00e5de bolig og n\u00e6ring, har jeg landet p\u00e5 tun-begrepet. Melhus kommune mottok tilr\u00e5dning fra Spr\u00e5kr\u00e5det, og navnekonsulentene har ingen merknader til skrivem\u00e5ten Melhustunet. De \u00f8nsker imidlertid \u00e5 p\u00e5peke at Melhusnavnet brukes ganske mye i kommunen, og at man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 bruke dette for mye. En b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 bruke dette navneleddet i omr\u00e5der utenfor det gamle sentrumet i Melhus. Spr\u00e5kr\u00e5det skriver videre at \u00abi brevet fra kommunen st\u00e5r det at det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan eller Melhusr\u00f8nningen p\u00e5 omr\u00e5det, men at dette navnet er vel langt til at det egner seg som navn p\u00e5 det bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5det. Navnekonsulentene vil imidlertid be kommunen vurdere det kortere navnet R\u00f8nningstunet p\u00e5 omr\u00e5det, slik at en kan bevare det gamle navnet p\u00e5 omr\u00e5det i det nye navnet\u00bb R\u00e5dmannens vurdering er at lokal stedsnavnkonsulent har vurdert ulike navn som kan ha tilknytning til stedet. Omr\u00e5det det \u00f8nskes navn p\u00e5 kommer fra Melhusg\u00e5rden, og det ligger midt i Melhus sentrum. Melhusnavnet er ikke mye brukt f\u00f8r. Bare Melhusvegen har Melhus i seg. Forslaget blir ut fra dette: Melhustunet\n\n\n\n8 H\u00f8ring-Regional plan for kulturminner Melhus kommune PS Sak 34/13 Arkivsaksnummer: 13/5809 Saksbehandler: Jan Erik Landr\u00f8 Behandling i Komite for liv og l\u00e6re Dato: PSsak: 34/13 R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Komit\u00e9 for Liv og l\u00e6re viser til h\u00f8ringsutkast til Regional plan for Kulturminner, og vedtar R\u00e5dmannens saksfremlegg som Melhus kommunes h\u00f8ringsuttalelse. Vedlegg: 1: Invitasjon til \u00e5 komme med h\u00f8ringsuttalelse 2: Regional plan for Kulturminner, H\u00f8ringsutkast 3: Regional plan for Kulturminner Handlingsprogram Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Gjennom brev fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune mottok Melhus kommune en invitasjon til \u00e5 komme med h\u00f8ringsuttalelse p\u00e5 utkastet til regional kulturminneplan. Melhus kommune har startet et omfattende arbeid knyttet til kulturminner. Herunder jobbes det med tre ulike prosjekt; registrering, forvaltning og formidling. Arbeidet er hovedsakelig fundamentert i Kulturlovens 2 og 4, men er i tillegg en bistand til kommunalt arbeid relatert til Plan og bygningsloven. Gjennom arbeidet med kulturminner avdekkes det b\u00e5de nye ressurser, utfordringer og behov. Den regionale kulturminneplanen vil v\u00e6re et viktig verkt\u00f8y ogs\u00e5 for videreutvikling av kommunal kulturminneforvaltning. I denne sammenhengen har R\u00e5dmannen valgt ut noen punkter som er viktige for denne utviklingen. F\u00f8lgende punkt vil bli n\u00e6rmere kommentert i h\u00f8ringsuttalelsen: 1. Akt\u00f8rer i forvaltningen av kulturminner 2. Immaterielle kulturminner 3. Kulturarven som ressurs i n\u00e6ringslivet 4. Regional og lokal identitet det \u00e5 se seg selv i en st\u00f8rre sammenheng 5. Oversikt over utviklede formidlingsmetoder 6. Samarbeid mellom regionmuseene og lokale samlinger 7. Tiltak som skal sikre kulturminnefaglig kompetanse i kommunene 8. Handlingsprogram\n\n\n\n9 PS Sak 34/13 Vurdering: H\u00f8ringsuttalelse: Planutkastet tar opp en rekke punkter som samsvarer med Melhus kommunes oppfattelse av viktige muligheter og utfordringer innen det overordnede temaet kulturminner. Vi \u00f8nsker her \u00e5 legge til enkelte momenter og \u00e5 utdype tematikk vi ser som viktige i fremtidig arbeid. 1. Akt\u00f8rer i forvaltningen av kulturminner Innledningsvis i planutkastet (kap 1), vises det til bredden i hva kulturminner kan v\u00e6re. Det er viktig \u00e5 se denne bredden, og se sammenhengen mellom ulike typer kulturminner, kulturmilj\u00f8 og kulturlandskap. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re dette b\u00f8r det vises til et st\u00f8rre bilde av forvaltningens roller og ansvar enn det som er skissert i planutkastet. Innen forvaltningen av materielle, faste kulturminner, er kart og organisasjonslinjer ganske klare. Innen forvaltning av materielle, l\u00f8se kulturminner, er flere ulike departement involvert, alt etter hvilken type museum som ivaretar gjeldende gjenstandskategori eller hvem som ivaretar hvilken type bygninger. Eksempler er Kulturdepartementet, kunnskapsdepartementet, fornyings-administrasjons og kirkedepartementet. Vi ser ogs\u00e5 at forvaltning av immaterielle kulturminner ikke har en klar plassering (unntatt UNESCO-arbeid gjennom kunnskapsdepartementet), men er gjeldende innen flere ulike departement og fagomr\u00e5der. En bevissthet rundt at kulturminner er et omr\u00e5de flere ulike departement og institusjoner jobber med, vil kunne styrke lokalpolitisk og den lokale forvaltningens erkjennelse av kulturminner som en ressurs i samfunnsutviklingen. 2. Immaterielle kulturminner Immaterielle kulturminner omtales flere, men f\u00e5 steder i planutkastet. Det har fra Riksantikvaren blitt uttalt at immaterielle kulturminner i lang tid har f\u00e5tt for lite fokus sammenlignet med de materielle kulturminnene. Det er jo nettopp gjennom de immaterielle minnene at det materielle f\u00e5r liv og kan fortelle oss noe. I kulturminnepolitisk arbeid b\u00f8r det v\u00e6re et fokusomr\u00e5de \u00e5 l\u00f8fte fokuset p\u00e5 de immaterielle minnene. I internasjonal sammenheng har de immaterielle minnene f\u00e5tt fokus gjennom UNESCOS arbeid, men forvaltningen av de immaterielle minnene b\u00f8r i st\u00f8rre grad implementeres ogs\u00e5 i regionalt og lokalt kulturminnearbeid. Det finnes i dag en registreringsh\u00e5ndbok for materielle faste kulturminner (utarbeidet av Riksantikvaren), men det b\u00f8r utarbeides tilsvarende verkt\u00f8y for materielle l\u00f8se kulturminner og immaterielle kulturminner. En sv\u00e6rt stor del av b\u00e5de n\u00e5tidig og fremtidig registrering er avhengig av lokal kunnskap og frivillige lag og foreninger. Disse akt\u00f8rene m\u00e5 da ha verkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig -p\u00e5 enkelt vis, \u00e5 foreta registreringer som kan hjelpe fagarbeidere med videre og utfyllende arbeid. 3. Kulturarven som ressurs i n\u00e6ringslivet I kapittel 3.1 pekes det p\u00e5 kulturarven som ressurs innen ulike omr\u00e5der av samfunnsutviklingen. Dette er viktig. I forbindelse med utgivelsen av Handlingsplan for n\u00e6ringsutvikling i kulturn\u00e6ringene, \u00f8nsker vi \u00e5 sette lys p\u00e5 muligheter for samarbeid mellom n\u00e6ringsutvikling og kulturminneforvaltning. De ulike kommunene vil kunne dra nytte av regionale grunnstrukturer innen dette samarbeidsfeltet. Dette kan v\u00e6re gjennom eks. regionale st\u00f8tteordninger, m\u00f8teplasser, kompetanseutveksling osv. 4. Regional og lokal identitet det \u00e5 se seg selv i en st\u00f8rre sammenheng\n\n\n\n10 PS Sak 34/13 I videre omtale om kulturarven som en ressurs (kap 3.1), \u00f8nsker vi \u00e5 sette lys p\u00e5 arbeidet med \u00e5 skape identitet. Fylkeskommunalt arbeid med kulturminner har en regional innfallsvinkel. Vi leter etter en regional identitet og regionale s\u00e6regenheter, man s\u00f8ker b\u00e5de det som skiller oss fra andre fylker i landet og det som binder oss sammen med andre i nasjonal sammenheng. Det samme arbeidet b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, men dette trenger kommunene i flere tilfeller hjelp til. Det er viktig \u00e5 oppfordre til \u00e5 se seg selv i en st\u00f8rre sammenheng, og \u00e5 finne nettopp det som er s\u00e6regent og det som binder oss sammen. Det vil kunne styrke arbeidet med kulturminner kommunene i mellom. Der ulike kommuner har felles historie kan vi dra nytte av hverandres erfaringer, registreringer og forvaltningsarbeid. Der vi er s\u00e6regne kan vi opparbeide oss unik kunnskap som ogs\u00e5 kan komme andre til gode. 5. Oversikt over utviklede formidlingsmetoder Kapittel 3.3 omhandler formidling og tilrettelegging. Som kommune savner vi at man innen strategier utvikler en oversikt over hva som allerede finnes av utviklede hjelpemidler og konsept for \u00e5 formidle kulturminner. Dette vil kunne spare kommunene for mye tid til \u00e5 finne opp l\u00f8sninger som kanskje allerede eksisterer. Dette faller alts\u00e5 delvis inn under planens kapittel 3.3 som omhandler strategier innen formidling, men ogs\u00e5 delvis under kapittel 3.4 som omhandler kunnskap og kompetanse. 6. Samarbeid mellom regionmuseene og lokale samlinger I kapittel 3.3 p\u00e5pekes det at det b\u00f8r utvikles samarbeid med b\u00e5de regionmuseene og lokale samlinger for \u00e5 styrke formidlingen av fysiske kulturminner utenfor museenes samlinger. Dette er et omr\u00e5de vi opplever som en utfordring innen kommunal sektor. Kommunen sitter p\u00e5 en rekke gjenstandssamlinger, men mangler kompetanse p\u00e5 forsvarsmessig oppbevaring, oppdatert faglig og brukervennlige registreringsmetoder, samt formidlingskompetanse. Det finnes ogs\u00e5 en rekke gjenstander i privat eie, som innbyggere \u00f8nsker \u00e5 registrere selv om de skal fortsette \u00e5 v\u00e6re i privat eie. Her mangler retningslinjer for gode prosedyrer. Melhus kommune er glad for at fylkeskommunen \u00f8nsker \u00e5 ta tak i denne tematikken, men vi mener planutkastet har behov for klarere strategier til innen feltet. 7. Tiltak som skal sikre kulturminnefaglig kompetanse i alle kommuner I kapittel 3.2, Strategier - bevaring og skj\u00f8tsel, vises det til at for \u00e5 kunne velge ut viktige kulturminner lokalt er det avgj\u00f8rende at kommunene selv registrerer og kart-fester. Det st\u00e5r videre at fylkeskommunen veileder i dette arbeidet og det er behov for et l\u00f8ft. I kapittel 3.4 Strategier - Kunnskap og kompetanse, st\u00e5r det at man \u00f8nsker \u00e5 satse videre p\u00e5 \u00e5 bidra til kompetanseheving i kommunene. Melhus kommune er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med kontakten opp mot fylkeskommunen. Vi f\u00e5r stadig gode r\u00e5d og velvillig veiledning, og det er flott at man \u00f8nsker \u00e5 satse videre p\u00e5 \u00e5 bidra til kompetanseheving i kommunene. I denne sammenheng \u00f8nsker vi \u00e5 spille inn et \u00f8nske om en enda tydeligere presisering av hvilke mulige tiltak og ordninger som kan sikre kulturminnefaglig kompetanse i alle kommuner. - Det b\u00f8r legges klare retningslinjer for kost-nytte fordeling vedr\u00f8rende en regionkonservator som fordeles p\u00e5 flere ulike kommuner. - Det er stor mangel p\u00e5 kulturminnefaglig kompetanse i kommunene. Seminarer og incentiver b\u00f8r derfor f\u00e5 en mer pedagogisk form. Seminar med grunnkunnskap kan gjerne etterf\u00f8lges\n\n\n\n11 PS Sak 34/13 med p\u00e5byggende seminar. Kulturminnekunnskap er videre et fagfelt som er komplekst og har stor bredde, kursene kan derfor ogs\u00e5 gjerne bygges opp etter ulik tematikk; eks; registreringskunnskap, saksbehandling, lovverk, formidlingsmetoder, sammenhengen mellom kulturminner, kulturmilj\u00f8, kulturlandskap og biologisk mangfold, organisering av forvaltningsomr\u00e5det, ulike databaser osv. - Grunnpakker med kunnskap kan ogs\u00e5 gjerne v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 nett. - Innen registreringsarbeid er det behov for en tilsvarende veiledningsbok for registrering av immaterielle og materielle l\u00f8se kulturminner, som den som er utarbeidet for materielle faste kulturminner. Dette er et innspill til nasjonalt kulturminnearbeid, men vi \u00f8nsker \u00e5 ta innspillet med ogs\u00e5 i svar p\u00e5 h\u00f8ring for regional kulturminneplan. 8. Handlingsprogram I handlingsprogram er det tydelige m\u00e5l, strategier og tiltak listet opp. R\u00e5dmannen vil peke p\u00e5 2 strategier som Melhus kommune p\u00e5 sikt \u00f8nsker seg konkrete tiltak innenfor: Punkt 1.2: Tilrettelegge for n\u00e6ringsutvikling med grunnlag i kulturarv, kulturminner og kulturmilj\u00f8. Punkt 1.3: Utvikle aktiviteter og tilbud for allmenheten med utgangspunkt i kulturarven. Hvilke konkrete tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res m\u00e5 man komme tilbake til, men det er et stort potensiale for \u00e5 f\u00e5 til gode prosjekter i Melhus kommune.\n\n\n\n\n\n\n\n\n19 Melhus kommune PS Sak 37/13 Endring i felles legevaktsordning Arkivsaksnummer: 13/4679 Saksbehandler: Roger Santokhie Behandling i Komite for liv og l\u00e6re Dato: PSsak: 37/13 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: / R\u00e5dmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommune godkjenner ny vertskommuneavtalen om interkommunal legevakt med Kl\u00e6bu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal kommune. 2. Navnet p\u00e5 den interkommunale legevakta endres til Legevakta i Kl\u00e6bu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. Vedlegg: 1. Ny vertskommuneavtale Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: 1. Innledning I 2008 inngikk Melhus kommune samarbeid med kommunene Kl\u00e6bu, Malvik og Trondheim om felles legevakt. Midtre Gauldal kommune s\u00f8kte om \u00e5 inng\u00e5 i det interkommunale legevaktsamarbeid i Saken ble behandlet p\u00e5 nytt i Midtre Gauldal kommunestyre med vedtak om at kommunen inng\u00e5r i interkommunalt legevaktsamarbeid i Trondheimsomr\u00e5det. Ved innf\u00f8ring av Samhandlingsreformen per inng\u00e5r n\u00e5 Midtre Gauldal kommune bl.a. i det interkommunale samarbeidet om \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. R\u00e5dmennene i dagens samarbeidskommuner for den interkommunale legevakta i Trondheim anbefaler s\u00f8knaden fra Midtre Gauldal kommune. R\u00e5dmannen i Melhus foresl\u00e5r at Midtre Gauldal inkluderes i dagens legevaktsamarbeid og at kommunestyret godkjenner vertskommuneavtalen der Midtre Gauldal inng\u00e5r i det interkommunale legevaktsamarbeidet. 2. Fakta I sak 08/ vedtok kommunestyret at Melhus kommune inng\u00e5r interkommunalt samarbeid med Malvik, Trondheim og Kl\u00e6bu kommuner om legevaktordning. Fremlagt forslag til samarbeidsavtale om interkommunalt legevaktsamarbeid med kommunene Kl\u00e6bu, Malvik og Melhus godkjennes. Kommunestyret i Midtre Gauldal fattet f\u00f8lgende vedtak : Midtre Gauldal kommune s\u00f8ker om \u00e5 bli med i felles legevaktsamarbeid med kommunene i Trondheimsomr\u00e5det (Trondheim, Melhus, Kl\u00e6bu og Malvik). Avtalen gjelder legevakttjeneste i tidsperiodene:\n\n\n\n20 PS Sak 37/13 hverdager l\u00f8rdag, s\u00f8ndag og helligdager hele d\u00f8gnet julaften og nytt\u00e5rsaften (hvis utenom helg), og onsdag f\u00f8r p\u00e5ske: Resterende del av d\u00f8gnet s\u00f8rger hver kommune for at sin respektive legetjeneste er tilgjengelig for akutt helsehjelp. LVS (telefontjenesten) gjelder hele d\u00f8gnet. Ordningen skal evalueres 12 mnd etter igangsettelse. 3. Noen sentrale utviklingstrekk for legevaktsordninger Legevaktsarbeidet i de norske kommunene er i stadig endring. Flere kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har valgt \u00e5 samarbeide ut over kommunegrensene. Vansker med \u00e5 rekruttere leger til distriktene er en av \u00e5rsakene til at slike ordninger har kommet i stand, fordi en kommunal legevakt er s\u00e5rbar og f\u00f8rer til stor vaktbelastning for legene. Vaktene kommer ogs\u00e5 i tillegg til vanlig arbeidstid i 100 % stilling. Det stilles \u00f8kt krav til kompetanse og faglig standard, medisinsk utstyr, hjelpepersonell og utrykningsbil. Det er f\u00e5 kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener at landet b\u00f8r organiseres i legevaktdistrikt som hver omfatter ca innbyggere. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 tilfredsstille krav til medisinsk og organisatorisk trygghet. Rapporten er hjelpa n\u00e6rmest sier at ingen legevaktlege skal arbeide aleine, hverken inne p\u00e5 legevakta, i sjukebes\u00f8k eller ved utrykning. Legen skal ha tilgang til transport (legevaktbil med medisinsk og annet relevant utstyr, registrert som utrykningskj\u00f8ret\u00f8y) med sj\u00e5f\u00f8r med relevant utdanning, for utrykningar og sjukebes\u00f8k. 4. Midtre Gauldal kommune I Midtre Gauldal bor det ca 6200 innbyggere fordelt p\u00e5 et areal p\u00e5 1860 km2, og er i geografisk utstrekning den tredje st\u00f8rste kommunen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. 4.1 Dagens legevaktsituasjon i Midtre Gauldal kommune. Legetjenesten i Midtre Gauldal kommune er organisert i henhold til fastelegeordningen med legekontor p\u00e5 St\u00f8ren, St\u00f8ren legesenter. Kommunen har 6 legehjemler og 1 turnuslege. Det er etablert en egen legevaktsordning lokalisert til St\u00f8ren legesenter med 6 - delt vaktturnus med en lege p\u00e5 vakt. Vakt p\u00e5 hverdager: kl 15:30-08:00(16,5 timer). Helgevakt: fredag kl 15:30 til mandag kl (64,5 timer). Fastlegeordningen har gitt muligheter til tett oppf\u00f8lging av kronisk syke samt \u00e5 drive forebyggende helsearbeid. Dette har medf\u00f8rt en reduksjon av behovet for legevakttjeneste. Legevaktsentralen ved Orkdal sykehus har ogs\u00e5 bidratt til at antallet legevaktshenvendelser er redusert, da man siler henvendelsene etter hastegrad og hva som faktisk er \u00f8yeblikkelig hjelp. Tidligere var det mange henvendelser p\u00e5 en vanlig hverdagsvakt. I 2010 hadde legevaktsordningen i Midtre Gauldal i gjennomsnitt 5,9 konsultasjoner\\\\ sykebes\u00f8k pr. d\u00f8gn. Dette blir 353 per 1000 innbyggere. Dagens interkommunale legevakt i Trondheimsregionen hadde i konsultasjoner og sykebes\u00f8k, som fordelt p\u00e5 ca innb. (inkl studenter) gir 280 per 1000 innbyggere, alts\u00e5 en noe lavere rate. Ambulanse Midt-Norge driver ambulansetjenestene i kommunene Holt\u00e5len, Midtre Gauldal, Melhus og R\u00f8ros. Ambulansen har i gjennomsnitt ca 2 oppdrag i d\u00f8gnet og kj\u00f8rer en distanse p\u00e5 ca km i \u00e5ret. R\u00e5dmannen og legene i Midtre Gauldal kommune anbefaler legevaktsamarbeid med den interkommunale legevakta i Trondheim med f\u00f8lgende begrunnelse:\n\n\n\n22 PS Sak 37/13 Kommunal legevakt skal v\u00e6re et moderne, faglig kompetent, effektivt og profesjonelt medisinsk n\u00f8dhjelpstilbud, samtidig som det ogs\u00e5 skal v\u00e6re en trygg og sikker arbeidsplass. Samhandlingsreformen har \u00f8kt bevisstheten rundt samarbeid over kommunegrensene. Midtre Gauldal har i dag st\u00f8rre vaktregioner i alle nabokommuner som dekker store geografiske omr\u00e5der. R\u00e5dmannen i Midtre Gauldal mener at dagens legevaktsordning har s\u00e5 langt gitt et godt tilbud til kommunens innbyggere, men medf\u00f8rer stor vaktbelastning med mange timer beredskapsarbeid for legen. Det oppleves lite attraktivt \u00e5 g\u00e5 hyppige vakter i sm\u00e5 vaktdistrikt fordi det gir mange timers vaktberedskap i tillegg til ordin\u00e6r arbeidstid, og fordi legen jobber alene p\u00e5 vakt uten hjelpepersonell, noe som kan skape belastninger og utrygghet b\u00e5de for lege og pasienter. St\u00f8rre vaktdistrikt gir romsligere vaktturnus og sjeldnere legevakt. Det er f\u00e5 kommuner i dag som ikke er med i et interkommunalt samarbeid om legevakt. For Midtre Gauldal vil kommunegruppen for Trondheimsomr\u00e5det v\u00e6re en naturlig samarbeidspartner ogs\u00e5 for legevakttjenesten. Midtre Gauldal har allerede en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid i Trondheimsomr\u00e5det om bl.a. \u00f8yeblikkelig hjelp d\u00f8gntilbud. 6.1 ROS - analyser Gjennom arbeidet med vurdering av Midtre Gauldals s\u00f8knad er det gjennomf\u00f8rt ROS - analyser i 2 omganger, hhv juni 2012 og januar ROS - analyse juni 2012 En arbeidsgruppe gjennomf\u00f8rte i juni 2012 en analyse av Inkludering av Midtre Gauldal i interkommunal legevaktsordning ut fra to hovedfokus, hhv betydning for eksisterende tilbud og betydning for Midtre Gauldal. Utdrag fra arbeidsgruppens vurdering En eventuell utvidelse av dagens legevaktsdistrikt medf\u00f8rer ingen tydelig gevinst eller fordeler for kommunene som er med i dagens samarbeid. For kommunene i dagens legevakt vil sp\u00f8rsm\u00e5let om inkludering av MG f\u00f8rst og fremst v\u00e6re knyttet til at kommunene selv ser en rolle med et overordnet ansvar i et regionalt perspektiv. Det er allerede innledet samarbeid mellom MG og de andre kommunene p\u00e5 andre felter og at en ogs\u00e5 ser p\u00e5 legevaktsamarbeid er derfor naturlig. En forutsetning for utvidet legevaktsomr\u00e5de er at kommunene i dagens samarbeid ikke skal p\u00e5f\u00f8res ulemper, medisinskfaglig eller \u00f8konomisk. Det som f\u00f8rst og fremst kan sl\u00e5 ut negativt medisinskfaglig er en betydelig \u00f8kt reiseavstand i det nye legevaktsdistriktet. De fleste innbyggerne i MG vil ha en reiseavstand over 45 min fra stasjon\u00e6r legevakt, og til de som bor lengst unna (Budalen) kan det v\u00e6re snakk om minst 90 min reisetid. Hvis dagens ambulerende legevaktsbil ogs\u00e5 skal betjene MG vil det pga store avstander inneb\u00e6re en betydelig merbelastning, der bilen kan v\u00e6re vekk fra de tettest befolkede omr\u00e5der i 2-3 timer. Dermed blir de sentrale omr\u00e5dene, der st\u00f8rsteparten av befolkningen bor, mer utsatt. I en ROS -analyse av utvidet samarbeid vil det utvilsomt v\u00e6re dette som i st\u00f8rst grad vil \u00f8ke risikoen og s\u00e5rbarheten. Dette kan motvirkes ved at det settes som betingelse for utvidet samarbeid at legene i MG har bakvakt til alle utrykninger og hjemmebes\u00f8k. En slik bakvaktsordning er velkjent fra samarbeidsomr\u00e5der andre steder i landet. Erfaringen er at legene sv\u00e6rt sjeldent beh\u00f8ver aktiveres. Det arbeides i dag med ulike andre tiltak som kan redusere den store andelen gr\u00f8nne pasienter(ca 70 % av alle konsultasjoner i dag) p\u00e5 legevakten, og som medisinsk sett heller skulle ha v\u00e6rt hos fastlegen. Her inng\u00e5r ogs\u00e5 mindre justeringer i vaktoppsettet for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten de tidspunktene p\u00e5gangen er st\u00f8rst. I et lengre perspektiv er det forventninger til at helsevaktsentralen (mulig etablering i 2014) via forbedret tilgjengelighet og service p\u00e5 telefon, og forbedrede IT-l\u00f8sninger, vil bidra til \u00e5 redusere p\u00e5gangen av pasienter som egentlig h\u00f8rer hjemme hos fastlegen.\n\n23 PS Sak 37/13 Arbeidsgruppens konklusjon Kommunene i dagens legevaktssamarbeid ser sitt medansvar i en regional sammenheng og tilr\u00e5r at Midtre Gauldal kommune inkluderes. Forutsetningen er at kommunen etablerer en egen bakvaktsordning for sine leger, der de m\u00e5 rykke ut til n\u00f8dvendig helsehjelp innen kommunen, n\u00e5r pasienten ikke selv klarer opps\u00f8ke den stasjon\u00e6re legevakten. Midtre Gauldal kommune oversendte saken til Fylkesmannen for vurdering ROS-analyse januar 2013 Det ble nedsatt en utvidet arbeidsgruppe som gjennomf\u00f8rt en ny ROS-analyse for alle 5 kommunene i Trondheimsomr\u00e5det for \u00e5 kartlegge konsekvenser knyttet til samlet risiko og s\u00e5rbarhet ved utvidet interkommunalt legevaktsamarbeid. Vurderte utfordringer Konsekvenser for legevaktsdekningen i Trondheimsomr\u00e5det ved ambulant utrykning i et utvidet legevaktsdistrikt. Konsekvens for legevaktsdriften av at to leger m\u00e5 ut p\u00e5 ambulant oppdrag (pkt.3 i arbeidsdokument). Samtidighetskonflikter. Konsekvenser for beredskap i Midtre Gauldal ved \u00e5 flytte legevakt til Trondheim. \u00d8kt tid f\u00f8r lege kan v\u00e6re tilgjengelig for pasienter i Midtre Gauldal. Konsekvenser for ambulansedekningen i Trondheimsomr\u00e5det. Beredskapsrisiko for de andre kommunene ved at Midtre Gauldal inng\u00e5r i legevaktsarbeidet. Arbeidsgruppen som gjennomf\u00f8rte ROS-analysen konkluderer slik: Samlet risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet legevaktdistrikt avhenger ikke av om Midtre Gauldal etablerer lokal bakvaktordning for kommunen. Styrket legebemanning i legevakten i de deler av driftsuken der p\u00e5gangen er s\u00e6rlig stor, kan v\u00e6re motivert av flere grunner enn utvidelse av vaktdistriktet, og vil samtidig sikre mot risiko ved samtidighetskonflikt i et utvidet legevaktdistrikt. Innlemmelse av Midtre Gauldal i den interkommunale legevakten forutsetter likeverdig prioritering ved behov for utrykning av lege som i legevaktsdistriktet for \u00f8vrig. Midtre Gauldal m\u00e5 p\u00e5 eget grunnlag vurdere behovet for lokal bakvakt. Forbruk av ambulansetjenester som f\u00f8lge av innlemmelse av Midtre Gauldal i legevakten m\u00e5 overv\u00e5kes og evalueres. Som en ekstra trygghet for kommunens innbyggere etableres utvidet \u00e5pningstid/ legevakt p\u00e5 St\u00f8ren i tidsrommet 08:00 20:00 p\u00e5 hverdager. R\u00e5dmennene for dagens interkommunale legevaktsamarbeid i Trondheim anbefaler s\u00f8knaden fra Midtre Gauldal. Vertskommuneavtalen med Midtre Gauldal er lik som for de \u00f8vrige tre kommunene Malvik, Melhus og Kl\u00e6bu. Vurdering: \u00c5 innlemme Midtre Gauldal i dagens interkommunale legevakt vil ikke f\u00f8re til redusert kvalitet p\u00e5 tjenesten eller \u00f8ke risikoen for innbyggerne i deltagende kommuner. Dette underbygges av gjennomf\u00f8rte analyser, Midtre Gauldals vedtatte tiltak samt forventet effekt av planlagte tiltak i legevakten.\n\n29 NAVNESAK: MELHUSTUNET Arkivsaksnummer: 12/2709 Saksbehandler: Line Anni Solbakken R\u00e5dmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Lov om stadnavn godkjenner Komit\u00e9 for Liv og l\u00e6re f\u00f8lgende vegnavn jfr. vedlagt kart. Vedlegg: Tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent H\u00f8ringsdokument Foresp\u00f8rsel om tilr\u00e5ding fra Spr\u00e5kr\u00e5det Tilr\u00e5ding fra spr\u00e5kr\u00e5det Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Foresp\u00f8rsel om tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent Saksutredning: Kultur og fritid har opprettet navnesak p\u00e5 nytt bolig og n\u00e6ringsomr\u00e5de i Melhus sentrum. (se kartvedlegg 1). Det er innhentet tilr\u00e5ding fra lokal navnekonsulent, og forslag ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring. Ingen h\u00f8ringsuttalelser har kommet inn. Forslaget ble deretter sendt til navnekonsulent i Spr\u00e5kr\u00e5det, og vi har mottatt tilr\u00e5ding p\u00e5 skrivem\u00e5ten av navnet.\n\n30 Vurdering: Bakgrunnen for foresp\u00f8rselen er at omr\u00e5det per i dag har et navn p\u00e5 folkemunne, men dette navnet har ingen historisk rot i stedet. Foresp\u00f8rselen om navn ble derfor sendt til lokal stedsnavnkonsulent. Stedsnavnkonsulent kommer med f\u00f8lgende vurdering og forslag p\u00e5 det nye n\u00e6rings- og boligomr\u00e5det p\u00e5 Melhus som skal bygges ut av Skanska Norge AS: \u00abDette er et omr\u00e5de p\u00e5 ca 45 m\u00e5l, beliggende p\u00e5 Melhus, der det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan el. Melhusr\u00f8nningen. Dette er et noe langt navn, og egner seg ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 godt p\u00e5 dette nye omr\u00e5det, som vil omfatte b\u00e5de boliger og n\u00e6ringsbygg. Det er fra utbygger ytret \u00f8nske om et eget navn for omr\u00e5det, helt eller delvis uavhengig av tidligere benevnelser. Melhus kommune har vist interesse for \u00e5 knytte historien og bygda tettere sammen. I Melhus sentrum er navn som assosieres til sagatid brukt en del: Buen omsorgssenter (Einar Tambarskjelves bue), Vertshuset H\u00f8vdingen (h\u00f8vdingen er Asbj\u00f8rn av Medalhus), Thorag\u00e5rden (kalt opp etter Thora p\u00e5 Rimol), Medalhus (det felles landbruksomr\u00e5det for Melhus-g\u00e5rdene/Loddgarden). I Melhus er ogs\u00e5 en del nye navn (\"nye\" i et st\u00f8rre perspektiv) gitt endelsen -tun. Vi har Tr\u00f8ndertun, Tambartun og Midttun (p\u00e5 S\u00f8berg). Jeg har vurdert flere navn med \"Melhus\" i seg: Melhusmo, Melhusflata, Mehussletta, Melhusr\u00f8nningan, Melhustun. Melhushagen, Melhusgjerdet, Likes\u00e5 navn med henspeiling til historien: Sagatun, Sagatunet, Asbj\u00f8rntun, H\u00f8vdingtun. Det nye omr\u00e5det er flatt og sentralt i Melhus. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det tilreisende vil se, og komme til, n\u00e5r de n\u00e6rmer seg Melhus sentrum. Det kan v\u00e6re rett \u00e5 bruke \"Melhus\", som i dette tilfellet b\u00e5de er stedsnavnet og navnet p\u00e5 g\u00e5rden som arealet skilles ut fra, og som dermed gj\u00f8r det lett \u00e5 plassere. Med tanke p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er et forholdsvis avgrenset omr\u00e5de, mellom E6, H\u00f8londvegen, jernbanen og boligomr\u00e5det p\u00e5 Kuhaugen - og at dette vil bli preget av, og v\u00e6re et felles areal for, b\u00e5de bolig og n\u00e6ring, har jeg landet p\u00e5 tun-begrepet. Melhus kommune mottok tilr\u00e5dning fra Spr\u00e5kr\u00e5det, og navnekonsulentene har ingen merknader til skrivem\u00e5ten Melhustunet. De \u00f8nsker imidlertid \u00e5 p\u00e5peke at Melhusnavnet brukes ganske mye i kommunen, og at man b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 bruke dette for mye. En b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 bruke dette navneleddet i omr\u00e5der utenfor det gamle sentrumet i Melhus. Spr\u00e5kr\u00e5det skriver videre at \u00abi brevet fra kommunen st\u00e5r det at det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan eller Melhusr\u00f8nningen p\u00e5 omr\u00e5det, men at dette navnet er vel langt til at det egner seg som navn p\u00e5 det bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5det. Navnekonsulentene vil imidlertid be kommunen vurdere det kortere navnet R\u00f8nningstunet p\u00e5 omr\u00e5det, slik at en kan bevare det gamle navnet p\u00e5 omr\u00e5det i det nye navnet\u00bb R\u00e5dmannens vurdering er at lokal stedsnavnkonsulent har vurdert ulike navn som kan ha tilknytning til stedet. Omr\u00e5det det \u00f8nskes navn p\u00e5 kommer fra Melhusg\u00e5rden, og det ligger midt i Melhus sentrum. Melhusnavnet er ikke mye brukt f\u00f8r. Bare Melhusvegen har Melhus i seg. Forslaget blir ut fra dette: Melhustunet\n\n31 Fra: \u00c5smund Sn\u00f8fugl Til: Jan Erik Landr\u00f8 Kopi: Sendt: :35:11 Emne: Navn p\u00e5 nytt bolig- og n\u00e6ringsomr\u00e5de Vedlegg: Hei. Her kommer en vurdering og et forslag til navn p\u00e5 det nye n\u00e6rings- og boligomr\u00e5det p\u00e5 Melhus som skal bygges ut av Skanska Norge AS: Navn p\u00e5 nytt utbyggingsomr\u00e5de i Melhus sentrum Dette er et omr\u00e5de p\u00e5 ca 45 m\u00e5l, beliggende p\u00e5 Melhus, der det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan el. Melhusr\u00f8nningen. Dette er et noe langt navn, og egner seg ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 godt p\u00e5 dette nye omr\u00e5det, som vil omfatte b\u00e5de boliger og n\u00e6ringsbygg. Det er fra utbygger ytret \u00f8nske om et eget navn for omr\u00e5det, helt eller delvis uavhengig av tidligere benevnelser. Melhus kommune har vist interesse for \u00e5 knytte historien og bygda tettere sammen. I Melhus sentrum er navn som assosieres til sagatid brukt en del: Buen omsorgssenter (Einar Tambarskjelves bue), Vertshuset H\u00f8vdingen (h\u00f8vdingen er Asbj\u00f8rn av Medalhus), Thorag\u00e5rden (kalt opp etter Thora p\u00e5 Rimol), Medalhus (det felles landbruksomr\u00e5det for Melhus-g\u00e5rdene/Loddgarden). I Melhus er ogs\u00e5 en del nye navn (\"nye\" i et st\u00f8rre perspektiv) gitt endelsen -tun. Vi har Tr\u00f8ndertun, Tambartun og Midttun (p\u00e5 S\u00f8berg). Jeg har vurdert flere navn med \"Melhus\" i seg: Melhusmo, Melhusflata, Mehussletta, Melhusr\u00f8nningan, Melhustun. Melhushagen, Melhusgjerdet, Likes\u00e5 navn med henspeiling til historien: Sagatun, Sagatunet, Asbj\u00f8rntun, H\u00f8vdingtun. Det nye omr\u00e5det er flatt og sentralt i Melhus. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det tilreisende vil se, og komme til, n\u00e5r de n\u00e6rmer seg Melhus sentrum. Det kan v\u00e6re rett \u00e5 bruke \"Melhus\", som i dette tilfellet b\u00e5de er stedsnavnet og navnet p\u00e5 g\u00e5rden som arealet skilles ut fra, og som dermed gj\u00f8r det lett \u00e5 plassere. Med tanke p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er et forholdsvis avgrenset omr\u00e5de, mellom E6, H\u00f8londvegen, jernbanen og boligomr\u00e5det p\u00e5 Kuhaugen - og at dette vil bli preget av, og v\u00e6re et felles areal for, b\u00e5de bolig og n\u00e6ring, har jeg landet p\u00e5 tun-begrepet. Mitt forslag blir: Melhustunet Melhus, 23. mars 2012 \u00c5smund Sn\u00f8fugl\n\n\n\n34 Kultur og fritid Saksbehandler Line Anni Solbakken Telefon Dato Saksnr. 12/ Arkivkode L32 NTNU, Institutt for nordisk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NAVNESAK: MELHUSTUNET foresp\u00f8rsel om tilr\u00e5ding fra Spr\u00e5kr\u00e5det Melhus kommune oppretter n\u00e5 navnesak p\u00e5 grunnlag av at Kart og oppm\u00e5ling har bedt om navn p\u00e5 nytt bolig og n\u00e6ringsomr\u00e5de (se kartvedlegg 1). Bakgrunnen for foresp\u00f8rselen er at omr\u00e5det per i dag har et navn p\u00e5 folkemunne, men dette navnet har ingen historisk rot i stedet. Foresp\u00f8rselen om navn er derfor sendt til lokal stedsnavnkonsulent. Stedsnavnkonsulent kommer med f\u00f8lgende vurdering og forslag p\u00e5 det nye n\u00e6rings- og boligomr\u00e5det p\u00e5 Melhus som skal bygges ut av Skanska Norge AS: Dette er et omr\u00e5de p\u00e5 ca 45 m\u00e5l, beliggende p\u00e5 Melhus, der det tidligere l\u00e5 et bruk omtalt som Melhusr\u00f8nningan el. Melhusr\u00f8nningen. Dette er et noe langt navn, og egner seg ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 godt p\u00e5 dette nye omr\u00e5det, som vil omfatte b\u00e5de boliger og n\u00e6ringsbygg. Det er fra utbygger ytret \u00f8nske om et eget navn for omr\u00e5det, helt eller delvis uavhengig av tidligere benevnelser. Melhus kommune har vist interesse for \u00e5 knytte historien og bygda tettere sammen. I Melhus sentrum er navn som assosieres til sagatid brukt en del: Buen omsorgssenter (Einar Tambarskjelves bue), Vertshuset H\u00f8vdingen (h\u00f8vdingen er Asbj\u00f8rn av Medalhus), Thorag\u00e5rden (kalt opp etter Thora p\u00e5 Rimol), Medalhus (det felles landbruksomr\u00e5det for Melhus-g\u00e5rdene/Loddgarden). I Melhus er ogs\u00e5 en del nye navn (\"nye\" i et st\u00f8rre perspektiv) gitt endelsen -tun. Vi har Tr\u00f8ndertun, Tambartun og Midttun (p\u00e5 S\u00f8berg). Jeg har vurdert flere navn med \"Melhus\" i seg: Melhusmo, Melhusflata, Mehussletta, Melhusr\u00f8nningan, Melhustun. Melhushagen, Melhusgjerdet, Likes\u00e5 navn med henspeiling til historien: Sagatun, Sagatunet, Asbj\u00f8rntun, H\u00f8vdingtun. Det nye omr\u00e5det er flatt og sentralt i Melhus. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste omr\u00e5det tilreisende vil se, og komme til, n\u00e5r de n\u00e6rmer seg Melhus sentrum. Det kan v\u00e6re rett \u00e5 bruke \"Melhus\", som i dette tilfellet b\u00e5de er stedsnavnet og navnet p\u00e5 g\u00e5rden som arealet skilles ut fra, og som dermed gj\u00f8r det lett \u00e5 plassere. Med tanke p\u00e5 at dette ogs\u00e5 er et forholdsvis avgrenset omr\u00e5de, mellom E6, H\u00f8londvegen, jernbanen og boligomr\u00e5det p\u00e5 Kuhaugen - og at dette vil bli preget av, og v\u00e6re et felles areal for, b\u00e5de bolig og n\u00e6ring, har jeg landet p\u00e5 tun-begrepet. Forslaget blir ut fra dette Melhustunet Tlf Melhus kommune R\u00e5dhusvegen Melhus\n\n### I starten av m\u00f8tet vil Proneo rapportere for formannskapet. Varighet: ca. time. Saker merket PE (personalsak) vil bli behandlet i lukket m\u00f8te.\n\n vil bli behandlet i lukket m\u00f8te.\") M\u00f8teinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til f\u00f8lgende m\u00f8te: Utvalg: Verdal formannskap M\u00f8tested: Kommunestyresalen, Verdal R\u00e5dhus Dato: 02.02.2012 Tid: 09:00 Evt. forfall, eller\n\n### Visjon legevakt Ingeni\u00f8renes hus, Oslo 17. februar 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39540f08-c279-4c1c-afea-b175f05fa1eb"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/siemens-selger-hovedkontoret/252432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:35Z", "text": "\n\n# Siemens selger hovedkontoret\n\n - Anders J. SteensenAnders J. Steensen\n - Bygg\n - 26\\. nov. 2010 - 10:32\n\nSiemens har inng\u00e5tt en avtale om salg av sitt hovedkontor i Oslo. Kj\u00f8per er en eiendomsgruppering som planlegger \u00e5 investere \u00e9n milliard kroner for \u00e5 utvikle en n\u00e6ringspark p\u00e5 eiendommen.\n\n#### P\u00e5 Linderud\n\nEiendommen som selges ligger p\u00e5 Linderud i Oslo og har i over 40 \u00e5r v\u00e6rt hovedkontoret til Siemens i Norge.\n\nTotalt best\u00e5r eiendommen av en tomt p\u00e5 76 m\u00e5l og en bygningsmasse p\u00e5 totalt 47.000 kvadratmeter fordelt p\u00e5 seks bygg.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt stor interesse for eiendommen, og vi har hatt flere budgivere gjennom sommeren. Vi har v\u00e6rt i eksklusive forhandlinger med kj\u00f8per siden september, og vi er godt forn\u00f8yd med avtalen, sier eiendomsdirekt\u00f8r Gunnar Kragstad i Siemens AS.\n\n#### Kj\u00f8per\n\nKj\u00f8peren er en gruppering best\u00e5ende av FG Eiendom (50 prosent) og Winta Eiendom (50 prosent).\n\nR\u00e5dgiver for Siemens har v\u00e6rt Eiendomshuset Malling & Co og r\u00e5dgiver for kj\u00f8per har v\u00e6rt RS Platou Real Estate AS.\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebcee261-1531-4cf0-8acb-c38e284ddc03"} +{"url": "http://solabladet.no/sport/pizzagjengen-vant-gatecupen/19.933", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:37Z", "text": "## \u00abPizzagjengen\u00bb vant Gatecupen\n\n\n\nHav\u00f8rns 13-lag storspilte p\u00e5 Viking Stadion.\n\nHav\u00f8rns 13-lag, Pizzagjengen, storspilte p\u00e5 Viking Stadion. N\u00e5 kan spillerne glede seg til cupfinale p\u00e5 Ullev\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ade42471-4a59-4966-a770-b12f86de6c51"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolstadt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:13Z", "text": "\n\nRudolstadt\n\nRudolstadt (Tyskland)\n\n50\u00b043\u203201\u2033N 11\u00b019\u203239\u2033\u00d8Koordinater: 50\u00b043\u203201\u2033N 11\u00b019\u203239\u2033\u00d8\n\n-----\n\nRudolstadt p\u00e5 Commons\n\n**Rudolstadt** er en by i den tyske delstaten Th\u00fcringen. Den ligger ved elva Saale, noen kilometer nord for byen Saalfeld.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRudolstadt ble f\u00f8rst nevnt i et dokument fra rundt \u00e5r 776, og har hatt byrettigheter siden 1326. Byen kom i besittelse av greven av Schwarzburg rundt 1340. Byen ble hovedstaden i fyrsted\u00f8mmet Schwarzburg-Rudolstadt. Som en del av det kulturelle triangel Weimar, Jena og Rudolstadt, blomstret byen, og knyttet til seg kjente diktere og vitenskapsmenn, som Friedrich Schiller, Johann Wolfgang von Goethe, Johann Gottlieb Fichte, Wilhelm og Alexander von Humboldt. Ogs\u00e5 musikere og komponister, som Richard Wagner, Franz Liszt og Niccol\u00f2 Paganini, samt grunnleggeren av den f\u00f8rste barnehagen, Friedrich Fr\u00f6bel.\n\nBortsett fra porselensproduksjonen, grunnlagt i 1762, kom industrialiseringen sent til Rudolstadt. Byen var for det meste bebodd av godseiere som hadde store landeiendommer utenfor byen. Jernbanen ble bygget i 1874. Friedrich Adolf Richter etablerte en fabrikk som produserte medisin, samt byggeklosser for barn, kjent under varemerket \u00abAnker Steinbaukasten\u00bb. Etter at fyrsted\u00f8mmet opph\u00f8rte i 1918, ble byen i 1922 *Kreisstadt*. I 1935 ble det bygget en fabrikk for produksjon av syntetiske fibre. Den kjemiske industrien er fortsatt viktig for byen.^(\\[2\\])\n\n\n\nSlottet Heidecksburg, symbolet p\u00e5 byen, troner over byen i nord. Bilde fra 1841.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a9223a-c1c2-4adb-a409-14917f83f600"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/bat-og-sjoliv/vedlikeholdslogg-for-b%C3%A5teieren-9788281731615", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:40Z", "text": "\n Denne hendige boken gir veiledning og tips for v\u00e5rklargj\u00f8ring og vinteropplag i tillegg til plass for systematisk dokumentasjon av vedlikehold, service og reparasjoner for enhver b\u00e5t, uansett type eller st\u00f8rrelse. Loggen vil v\u00e6re uvurderlig b\u00e5de i det daglige vedlikeholdet og ved kj\u00f8p og salg av b\u00e5ten. I boken finner du ogs\u00e5 nyttig informasjon om sikkerhet og n\u00f8dnumre dersom uhellet skulle v\u00e6re ute.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b84439ee-98c1-46fc-8666-5a1149f0ee9b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dansk-politi-overvaker-grensene-364530b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:24Z", "text": "# Dansk politi overv\u00e5ker grensene\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:14\n\nPublisert: 01.mar.2007 13:59\n\nPolitiet vil fors\u00f8ke \u00e5 stanse eventuelle personer som sympatiserer med aktivistene ved Ungdomshuset i K\u00f8benhavn.\n\n\u2013 Man har skjerpet overv\u00e5kingen i Gedser og R\u00f8dbyhavn, men det er ikke slik at man stopper alt og alle, sier politibetjent Erik Hove ved politistasjonen i Slagelse.\n\nP\u00e5 politistasjonen i Esbjerg vil man ikke kommentere opplysningene.\n\nTorsdag morgen tok politiet kontroll over Ungdomshuset, og siden har det brutt ut gatekamper og demonstrasjoner flere steder i den danske hovedstaden.\n\nUnder demonstrasjoner f\u00f8r jul ble n\u00e6r 300 personer p\u00e5grepet, blant dem flere nordmenn fra Blitz-milj\u00f8et i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72d94151-9bbd-4b9f-a0dd-c23301c880d6"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/702934-Hvor+vil+du+tilbringe+din+pensjonisttilv%C3%A6relse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:28Z", "text": "# Hvor vil du tilbringe din pensjonisttilv\u00e6relse?\n\nSkjult ID med pseudonym MrTiger ma. 2 april 2012 23:54 \n\nDette er noe jeg tenker veldig ofte p\u00e5. Reiser land og strand rundt for \u00e5 finne det beste stedet. Har heldigvis klart \u00e5 utelukke noen land; Portugal og Irland. Kjekt \u00e5 kanskje holde seg i Europa s\u00e5 kan man ta seg en busstur hjemover til Norge en gang hvert andre \u00e5r eller noe... Mye bra i Latvia har jeg funnet ut. \n \nHva tenker dere?\n\nSkjult ID med pseudonym Therese ma. 2 april 2012 23:55 \n\nJeg vil v\u00e6re her i Norge for alltid\\!\\! Reiser aldri utenlands og har ingen planer om \u00e5 begynne med det bare fordi en dum tiger sier det\\!\n\nSkjult ID med pseudonym joakim ma. 2 april 2012 23:57 \n\nLiker meg godt i Sverige jeg. Bor i Moss, s\u00e5 pleier \u00e5 ta meg en tur over grensa hver dag bare for \u00e5 puste inn den gode luften. De forgifter oss jo her i Norge... Men ja, Sverige. Nu k\u00f6r vi Svenska for fan\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ma. 2 april 2012 23:57 Privat melding \nJeg tenker..... \n \nluksusproblem ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ma. 2 april 2012 23:58 \n\nSparer til luksushytte p\u00e5 m\u00e5nen\\! Innen jeg er pensjonist...s\u00e5...vel...jeg krysser fingrene. :p\n\nSkjult ID med pseudonym mrtiger ma. 2 april 2012 23:59 \n\nDet er n\u00e5 man m\u00e5 planlegge Minney. Jeg legger av over 700 kr i halv\u00e5ret, som skal g\u00e5 til kj\u00f8p av hus i utlandet. Har over 2800 kr n\u00e5...\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo) ti. 3 april 2012 00:00 Privat melding \n\nSommeren i Norge/Europa, vinteren virker mest forlokkende n\u00e6rmere ekvator. Mulig S\u00f8r\u00f8stasia og USA\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ti. 3 april 2012 00:02 \n\nI en stol, sittende. Bitter, gammel, gjerrig og aleine... Sukk, syt.\n\nSkjult ID med pseudonym Charleene ti. 3 april 2012 00:02 \n\nLangturer til spania.................?\n\nSkjult ID med pseudonym MrTiger ti. 3 april 2012 00:03 \n\nH\u00f8res ut som du er p\u00e5 god vei Nref\\!\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ti. 3 april 2012 00:04 Privat melding \n\nInnen jeg blir pensjonist s\u00e5 kan et eller annet \"dr\u00f8mmested\" ha blitt rene turist-eldoradoet likevel. \nEller kanskje et lite Norge :P \n \nSamt at det jeg liker n\u00e5 kanskje ikke tiltrekker meg like mye n\u00e5r jeg blir gammel, og omvendt. \nSpare penger er en ting, for dem f\u00e5r man bruk for uansett :) \n \nMen hvor jeg har lyst til \u00e5 tilbringe alderdommen er vanskelig \u00e5 sp\u00e5 i dag :) \nDet kan jo dukke opp mange faktorer som kan f\u00e5 en p\u00e5 andre tanker likevel. Som feks at i dag s\u00e5 er man singel og kun har seg selv \u00e5 tenke p\u00e5 ;) \nKan jo hende at man m\u00e5 finne et kompromiss med en fremtidig kj\u00e6reste n\u00e5r det kommer til alderdommens dager :P\n\nSkjult ID med pseudonym kit ti. 3 april 2012 00:04 \n\nUansett blir det deilig \u00e5 betale 10 \u00f8re per m\u00e5ned i sukkeravgift\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ti. 3 april 2012 00:12 \n\nJa, MrTiger, det mases jo s\u00e5 besatt b\u00e5de i media og fra det offentlige om at man m\u00e5 tenke fremover i s\u00e5 m\u00e5te, s\u00e5 jeg har planen klar... \u00c5pen for andre og hyggeligere ting, men for \u00f8yeblikket ser ovenst\u00e5ende alternativ ut til \u00e5 g\u00e5 i boks\\! :)\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ti. 3 april 2012 00:15 Privat melding \n\nTenker at jeg kanskje heller skal fokusere p\u00e5 menneskene rundt meg, fremfor akkurat hvor jeg er i verden. \nSom feks \u00e5 tilbringe tid med barnebarn, og ikke bare v\u00e6re en \"kjip\" bestemor som stikker av til utlandet p\u00e5 tur hele tiden....og som \"kj\u00f8per\" barnebarna n\u00e5r hun endelig ser dem for \u00e5 gj\u00f8re opp for tapt tid... \n \nDet er jo hvem jeg tilbringer tiden med som har noe \u00e5 si, ikke s\u00e5 mye hvor vi er eller hva vi gj\u00f8r :)\n\nSkjult ID med pseudonym MrTiger ti. 3 april 2012 00:19 \n\nMen n\u00e5 har det s\u00e5nn at jeg faktisk har BESTEMT meg for \u00e5 tilbringe pensjonisttilv\u00e6relsen min i utlandet. S\u00e5 det s\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym nostalgisk ti. 3 april 2012 00:19 \n\nHvorfor utelukker du Portugal? Jeg vurderer det helt klart. Jeg ser for meg at det muligens blir noe Brasil-turer i forbindelse med i \u00e5rene som kommer. Hvis jeg f\u00e5r plukket opp spr\u00e5ket i den sammenheng s\u00e5 har jeg tenkt at Portugal kunne gjort seg som feriested og kanskje pensjoniststed. Men jeg var der sist da jeg var 8 omtrent, s\u00e5 kan egentlig ikke uttale meg om plassen. S\u00e5 ja... hva var ugreit?\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo) ti. 3 april 2012 00:20 Privat melding \nEg skal reise rundt, helst fr\u00e5 dansefestival til dansefestival....\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo) ti. 3 april 2012 00:20 Privat melding \n\nHolder en knapp p\u00e5 Kroatia om sommeren og en hytte p\u00e5 fjellet om vinteren.\n\nSkjult ID med pseudonym nostalgisk ti. 3 april 2012 00:21 \n\n@Minney \n \nDu har litt rett, men du glemmer konseptet om vinterdepresjoner, og selv om du ikke liker \u00e5 ta det med i beregningen din s\u00e5 b\u00f8r du likevel gj\u00f8re det.\n\nSkjult ID med pseudonym Oda ti. 3 april 2012 00:23 \n\nHar det fint s\u00e5nn som jeg har det jeg..\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ti. 3 april 2012 00:25 \n\nEeehhh... Nostalgisk; Det er slettes ikke alle (f.eks. ikke jeg) som p\u00e5drar seg vinter/m\u00f8rketidsdepresjoner, men det virker som om du n\u00e6rmest setter det opp som noe \"allmengyldig\"..?\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ti. 3 april 2012 00:27 Privat melding \nH\u00f8rt om kurs i depresjonsmestring? :P \nFinnes mye annet man kan ta seg til enn \u00e5 bare \"r\u00f8mme\" til utlandet for \u00e5 bedre sin mentale helse :P \n \nOg s\u00e5 finnes det jo s\u00e5nne lamper mot vinterdepresjoner ;)\n\nSkjult ID med pseudonym nostalgisk ti. 3 april 2012 00:28 \n\n@Nref \nNei, jeg sier ikke alle opplever det, jeg sier at v\u00e6r og vind p\u00e5virker folk. Jeg vil g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at det p\u00e5virker oss alle i en eller annen form. De f\u00f8rste dagene med sol om v\u00e5ren gj\u00f8r meg, og s\u00e5 \u00e5 si alle jeg m\u00f8ter n\u00e5r jeg f\u00e5r ned gata ekstremt glade. S\u00e5 man kan gjerne si at det det er ikke hvor man er, men hvem man er med som er det viktige, men v\u00e6ret p\u00e5virker. Jeg sa vinterdepresjon fordi det er litt s\u00e5nn bevist.\n\nSkjult ID med pseudonym Nref ti. 3 april 2012 00:33 \n\nVel, v\u00e6r og vind har liten p\u00e5virkning p\u00e5 mitt \"ve og vel\", i alle fall, men at noen \"r\u00f8mmer\" av den grunn, det har jeg jo skj\u00f8nt, da. JEG blir faktisk mer \"nedstemt\" n\u00e5r det er varmt, da jeg tydeligvis ikke er konstruert for temperaturer over 20 grader... S\u00e5 svetting og generell slapphet pga varme kan absolutt ha negativ p\u00e5virkning p\u00e5 meg over lengre tid, hvis jeg n\u00e5 skal plukke noe \"bestemt\" innenfor \"v\u00e6r\"-kategorien...\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ti. 3 april 2012 00:34 Privat melding \n\nKlart v\u00e6ret p\u00e5virker :) \n \nMen uten d\u00e5rlige dager s\u00e5 vil man jo heller ikke lenger se de gode dagene ;) \n \nOg uansett s\u00e5 finnes det mange m\u00e5ter \u00e5 takle \"d\u00e5rlig v\u00e6r\" p\u00e5. Slik sett s\u00e5 f\u00f8ler jeg nok langt mer med dem som sliter fysisk (revmatiske lidelser og slikt), for da kan man liksom ikke bare \"snu om\" p\u00e5 tankem\u00f8nstre eller fikse noe mer og riktig lys som kan p\u00e5virke.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling ti. 3 april 2012 00:43 \n\n\\*Og s\u00e5 ble pensjonisttilv\u00e6relsen en v\u00e6rdebatt? What? Nei - jeg holder meg til m\u00e5neplanen min, jeg. :p\\*\n\nSkjult ID med pseudonym fjesl\u00f8s ti. 3 april 2012 00:53 \n\n\u00d8nsker ikke \u00e5 bli pensjonist, egentlig ;p\n\nSkjult ID med pseudonym fjesl\u00f8s ti. 3 april 2012 00:53 \n\nMen hvis jeg m\u00e5tte velge, ville jeg nok valgt \u00e5 bli her.\n\n (mann 56 \u00e5r fra Oslo) ti. 3 april 2012 09:38 Privat melding \n\nTror p\u00e5 at det blir i Norge, og det kan godt bli p\u00e5 S\u00f8rlandet. Har flyttet ned p\u00e5 hytta f\u00f8r, da jeg var ung, og kan gj\u00f8re det igjen. S\u00e5 kan man jo reise litt rundt, gjerne i Norge.\n\nSkjult ID med pseudonym nostalgisk ti. 3 april 2012 10:56 \n\n\\>Men uten d\u00e5rlige dager s\u00e5 vil man jo heller ikke lenger se de gode dagene ;) \n \nDu er ikke den f\u00f8rste som sier det, men s\u00e5nn sett burde man jo helst flyttet til Sibir. For n\u00e5r sola endelig stikker innom der er den jo mye bedre enn her. Eller man kan gj\u00f8re det andre veien, hvor d\u00e5rlige dager er 15 grader. \n \nMen egentlig pr\u00f8ver jeg jo ikke overbevise deg, eller noen andre, om at dere burde flytte. Men jeg forst\u00e5r ikke hvorfor dere ikke vil. Annet enn med barnebarn kanskje. Men det st\u00e5r ikke p\u00e5 min liste, s\u00e5 da blir det litt irrelevant :)\n\n (mann 60 \u00e5r fra Buskerud) ti. 3 april 2012 12:04 Privat melding \n\n@Nref \n \nEt lite tips drikk mye i varmen , det p\u00e5virker din ve og vel til + \n \nHvis helsa er i orden vil jeg tilbringe vinteren i Spania og sommer i Norge og det skal v\u00e6re aktiv :)\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus) ti. 3 april 2012 12:20 Privat melding \n\nJeg lever n\u00e5, og orker ikke bruke tankene mine p\u00e5 hvor jeg kanskje skal tilbringe livet om 20-25 \u00e5r.. Er jo ikke sikkert man lever s\u00e5 lenge engang. :-)\n\n (kvinne 43 \u00e5r fra Aust-Agder) ti. 3 april 2012 14:41 Privat melding \n\nJeg forst\u00e5r heller ikke hvorfor jeg ikke vil (bortsett fra det med barnebarn da seff). \nKanskje det har med \u00e5 gj\u00f8re at jeg aldri har hatt sansen for de enkle utveiene p\u00e5 \"problemer\". For de er sjelden varige og/eller gj\u00f8r noe med selve problemet ;) \n \nJeg kan gjerne ta en paracet eller fem dersom jeg feks f\u00e5r tannpine. Fordi jeg vet jeg m\u00e5 til tannlegen og fikse det der, og da g\u00e5r det over. \nMen \u00e5 ta paracet daglig for vondt i skuldrene fordi jeg sitter feil ved kontorpulten er jo ikke \u00e5 ta problemet ved roten. Det er jo bare \u00e5 pisse i bukse for \u00e5 holde varmen. Og problemet blir ikke borte, for s\u00e5 fort man ikke kj\u00f8rer p\u00e5 med \"medisin\", s\u00e5 er problemet tilbake p\u00e5 to sekunder. \n \nS\u00e5 om jeg f\u00e5r en vinterdepresjon s\u00e5 vil det jo bare v\u00e6re en midlertidig l\u00f8sning \u00e5 reise til syden. Det kommer flere vintre. Og man vet jo ikke om det er en vinterdepresjon f\u00f8r man faktisk g\u00e5r i dybden p\u00e5 depresjonen. Det kan fort v\u00e6re en forhastet avgj\u00f8relse p\u00e5 at det kun er snakk om en vinterdepresjon. For det kan v\u00e6re flere ting som spiller inn, ting man kanskje ikke engang har tenkt over fordi det er langt mer slitsomt \u00e5 g\u00e5 i seg selv enn \u00e5 stikke til varmere str\u00f8k :P\n\nSamme for meg bare det er varmt. Florida er fint for pensjonister?\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo) ti. 3 april 2012 15:16 Privat melding \n@Bene... Akkurat det har eg alltid lurt p\u00e5, De flytter til Florida for varmen og klimaet sin del, men bur inne i hus med A/C slik at det er kaldt som kj\u00f8leskap der.\n\n (mann 32 \u00e5r fra Akershus) on. 4 april 2012 01:25 Privat melding \nP\u00e5 en rosa sky..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "485e1d92-3bf3-47bd-8bf6-fc7d6b316ead"} +{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2009/10/silkeunderty-fra-soray.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "\n\n## 30 oktober 2009\n\n### Silkeundert\u00f8y fra Soray\n\nHar du barn med atopisk eksem eller \u00f8mfintlig hud, og som dermed ikke t\u00e5ler ull direkte mot huden? Da m\u00e5 du komme innom og ta en titt p\u00e5 undert\u00f8yet fra norske Soray, i 100% Morb\u00e6rsilke. I likhet med ull er silke temperaturregulerende, det svaler n\u00e5r det er varmt og holder deg varm n\u00e5r det er kaldt. Silke har dessuten en unik evne til \u00e5 ta opp fuktighet fra huden og transportere det bort til omgivelsene. Og ikke minst, silke kl\u00f8r ikke siden fibrene er lange, glatte og myke. Hverken Alma eller Ludvik (lukke) t\u00e5ler ull direkte mot huden. Begge har n\u00e5 f\u00e5tt silkeundert\u00f8y fra Soray. Vi er kjempeforn\u00f8yde\\! Det er iallefall godt for en bekymret mamma \u00e5 vite at de n\u00e5 er varme og t\u00f8rre dagen gjennom :) \n \n\nI tillegg til bodyen og luen p\u00e5 bildet har vi ogs\u00e5 heldrakt.\n\n Lagt inn av \nalmaoglukke.no kl. \n\n14:24 \n\n\nNavn:\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ed5dba1-f77b-4c4c-8b67-d6ed8a6b1f69"} +{"url": "http://russ.no/lensmann-oppfordrer-russejenter-til-a-ha-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:56Z", "text": "\n\n11\\. april 2016 av Lars G\n\n# Lensmann : \u00abMedias fokus p\u00e5 voldtekt skaper et d\u00e5rlig rykte for Kongeparken\u00bb\n\nTorsdag 6. mai g\u00e5r \u00e5rets Landstreff av stabelen i Kongeparken utenfor Stavanger, Med 13.5000 russ p\u00e5 \u00e9n og samme plass er det ikke rart at ordensmaktene legger stor innsats i \u00e5 holde ro og orden.\n\nK\u00e5re Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, mener\u00a0p\u00e5 sin side at den store russefesten f\u00e5r urettferdig behandling i media. Spesielt n\u00e5r det kommer til det store fokuset p\u00e5 voldtekt, som han forteller sjeldent forekommer p\u00e5 russetreff.\n\n\u2013 Det er uheldig at voldtekt blir bl\u00e5st s\u00e5nn opp, for det skaper et d\u00e5rlig rykte for Kongeparken. Russetreffet i Kongeparken er veldig sikkert, sier Birkeland i et intervju med **Byas**.\n\nLensmannen forteller at russe kan f\u00f8le seg trygge under \u00e5rets russetreff, men tipser samtidig om enkle grep for \u00e5 slippe\u00a0\u00e5 havne opp i situasjoner man senere kan komme til \u00e5 angre p\u00e5.\n\n*\u2013 Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene. Det er viktig at de holder seg flere i sammen. Ett tips, som mange russejenter har fulgt i mange \u00e5r, er \u00e5 ha sykkelbukse under russedressen. Da skal det mer til for at det skjer noe uten samtykke. Det er ikke slik at jeg oppfordrer jentene til \u00e5 g\u00e5 i sykkelbukse, det er rett og slett et tips, og det er det forskjell p\u00e5,* sier lensmannen n\u00e5r Dagbladet sl\u00e5r p\u00e5 tr\u00e5den.\n\nVidere poengterer Birkeland selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 at gutta m\u00e5 oppf\u00f8re seg skikkelig, og ikke gj\u00f8re noe jenter kan oppfatte som feil.\n\n*\u2013 Verken jenter eller gutter b\u00f8r sende ut signaler som kan misforst\u00e5s.*\n\n11\\. april 2016 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eee9377-1e0f-4841-b0ff-2caf2cc1c214"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Regatta-AS-Redningsvest-forbudet-lukter-av-politikk-43275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:07Z", "text": "# Regatta AS: Redningsvest-forbudet lukter av politikk\n\n\\-Det lukter politikk av EU-kommisjonens forbud mot at skipsfarten bruker v\u00e5re termiske redningsvester. Her er vikarierende motiver ute og g\u00e5r, sier daglig leder Grethe Sunde i firma Regatta AS i \u00c5lesund til NTB.\n\n 22. mai 2002 14:17 \n\nEU-kommisjonen har sl\u00e5tt fast at den nye isolerende redningsvesten som finnes p\u00e5 nesten alle norske skip og ferger, er s\u00e5 mangelfull at den m\u00e5 forbys internasjonalt, og at den internasjonale godkjenningen \u2014 rattmerket - ikke m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vesten.\n\nSom f\u00f8lge av EUs beslutning har Sj\u00f8fartsdirektoratet innkalt til et m\u00f8te i den n\u00e6rmeste uken med Regatta AS, Det Norske Veritas og SINTEF for \u00e5 finne ut hvordan man skal forholde seg til beslutningen. Sj\u00f8fartsdirekt\u00f8r Rune Teisrud sier at direktoratet forel\u00f8pig ikke vil ta noe initiativ f\u00f8r man kjenner den eksakte ordlyd i vedtaket fra EU-kommisjonen.\n\n**Britisk test**\n\nI fjor h\u00f8st gjennomf\u00f8rte britiske myndigheter sine egne tester av modellen Regatta Thermo Cruise. De konkluderte med at produktet var direkte farlig for liv og helse, fordi vesten fl\u00f8t for tungt i vannet, og var for d\u00e5rlig til \u00e5 snu livl\u00f8se personer over p\u00e5 ryggen.\n\nNyheten om vestene, gjengitt fra Bergens Tidende, kom som en gedigen overraskelse p\u00e5 redningsvestprodusenten Regatta. Verken der, i Sj\u00f8fartsdirektoratet eller i Veritas hadde man s\u00e5 langt f\u00e5tt slike signaler.\n\n\\-Jeg lurer p\u00e5 om det er noe politisk bak dette. England har nettopp utviklet sin egen termiske redningsvest, sier Grethe Sunde, som p\u00e5peker at Regattas versjon er den mest utpr\u00f8vde redningsvest i verden.\n\n**For folk i live**\n\nSunde mener at Storbritannia har et d\u00e5rlig poeng n\u00e5r de viser til at Regatta Thermo Cruise er for lite egnet til \u00e5 snu livl\u00f8se personer over p\u00e5 ryggen i sj\u00f8en. Vesten er konstruert for folk som er i live. Hvis en persons lunger er fulle av vann, vil ikke en redningsvest i verden kunne vende, sier hun.\n\nStorbritannia er if\u00f8lge Grethe Sunde mest opptatt av sine oppbl\u00e5sbare redningsvester.\n\n\\-De gir bra oppdrift, men isolerer ikke og tar ikke imot det kuldesjokk du kan utsette deg for n\u00e5r du hopper til sj\u00f8s, sier hun.\n\nDet s\u00e5kalt initiale kuldesjokk kan bli s\u00e5 kraftig at lungene klapper sammen. Det er lenge siden Sj\u00f8fartsdirektoratet fant at dette m\u00e5tte man gj\u00f8re noe med, sier Sunde.\n\n**Nye krav**\n\nDen isolerende redningsvesten fra Regatta har praktisk talt f\u00e5tt monopol i Norge, for etter Estonia- og senere Sleipner-ulykken er det bare \u00c5lesund-bedriften som har tilfredsstilt de krav som norske sj\u00f8fartsmyndigheter har stilt til personlig redningsutstyr p\u00e5 norske passasjerskip og -ferger. Norske rederier har s\u00e5 langt investerte for flere titall millioner kroner i nye Regattavester.\n\nI tillegg til \u00e5 oppfylle internasjonale standardkrav, skal vestene ogs\u00e5 isolere mot kulde. De norske kravene ses p\u00e5 som generelt strengere enn tilsvarende krav i utlandet.\n\n\\-Problemet er at de reglene som den internasjonale maritime organisasjonen IMO har p\u00e5 dette omr\u00e5det, er laget for sv\u00e6rt lenge siden, mens v\u00e5r vest er et produkt av \u00e5r 2000. IMOs regelverk er meget moden for fornyelse, og jeg ser frem til behandlingen av Sj\u00f8fartsdirektoratets forslag til IMO om oppdatering av disse kravene. Det er meget viktig \u00e5 f\u00e5 like testprosedyrer i hvert enkelt land, for hittil oppfattes testprosedyrene forskjellig fra land til land, sier Sunde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359f078f-e325-42ef-99d1-2ac7d70ec4ac"} +{"url": "http://docplayer.me/3575271-Protokoll-fra-mote-i-miljo-og-byutviklingskomiteen-11-06-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:22Z", "text": "\n\n2 2 befolknings\u00f8kning. I tillegg er det behov for \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5l\u00f8pt og fremtidig vedlikehold. (II) FISU i Bydel Frogner og Oslo Idrettskrets \u00f8nsker ogs\u00e5 at Bygd\u00f8hus st\u00f8ttes. (III) Viser for \u00f8vrig til vedlagte dokumentasjon. (IV) Frogner bydelsutvalg anmoder Oslo kommune ved byr\u00e5det om \u00e5 vurdere videre drift. Hvis Oslo kommune finner at videre drift er forsvarlig ber vi om at f\u00f8lgende forslag vurderes: 1. Oslo kommune (bevilger) gir et tilskudd p\u00e5 12,5 millioner til innfrielse av bankl\u00e5n i DNB innen Oslo kommune gir \u00f8konomisk st\u00f8tte tilsvarende rentekostnad p\u00e5 ca 0,5 million for perioden samtidig som kommunen forplikter seg til \u00e5 innfri l\u00e5net p\u00e5lydende kr. 12,5 millioner innen utgangen av 2014 eller tidligere. 3. Oslo kommune p\u00e5tar seg ansvaret for \u00e5 fremforhandle eller garantere for at DNB aksepterer at rentekostnader for 2014 p\u00e5 ca. 0,5 millioner p\u00e5plusses l\u00e5nets hovedstol p\u00e5 12,5 millioner, og for deretter \u00e5 innfri l\u00e5net p\u00e5 ca. 13,0 millioner innen utgangen av Oslo kommune m\u00e5 garantere overfor dagens driftselskap/stiftelse om at en av de 3 forannevnte l\u00f8sninger aksepteres og vedtas innen utgangen av november Vi forutsetter at Oslo kommune sin st\u00f8tte kommer barn og unge i bydelen til gode. Forslag til vedtak fra Egil Heinert (A): Bydelsutvalget anmoder Oslo kommune v/byr\u00e5det om \u00e5 g\u00e5 i dialog med Bygd\u00f8hus for \u00e5 sikre fortsatt drift av anlegget p\u00e5 Bygd\u00f8y. Dette er bydelens eneste flerbrukshall og tilbudet er avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre barn og ungdomsidretten i bydelen. Forslag til vedtak fra Karin Beate Theodorsen (SV): Bydelsutvalget anmoder Oslo kommune v/byr\u00e5det om \u00e5 g\u00e5 en \u00f8konomisk st\u00f8tte tilsvarende rentekostnad p\u00e5 ca 0,5 mill. for perioden til \u00e5 betjene et l\u00e5n stort kr. 12,5 mill. Det er en forutsetning at det i l\u00f8pet av 2014 legges frem en grundig vurdering omkring fortsatt drift av Bygd\u00f8hus. Forslag til vedtak fra Karin Beate Theodorsen (SV) falt mot 1 stemme (1SV) Det ble stemt over omforent forslag til vedtak fra H/F i fire bolker, merket med romertall I IV i forslaget. Bolk I ble enstemmig vedtatt Bolk II ble vedtatt mot 2 stemmer (1A, 1SV) Bolk III ble vedtatt mot 1 stemme (1A) Bolk IV ble satt opp mot forslag fra Egil Heinert (A), og vedtatt mot 2 stemmer (1A, 1SV). Forslag til vedtak fra Egil Heinert (A) falt mot 2 stemmer (1A, 1SV)\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a835c42d-351c-44e8-9184-08e144830455"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1314016826_four_walls.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": "## \n### four walls.\n\n\u00e5 f\u00e5 sin heilt eigne plass for f\u00f8rste gong i sitt liv er ei ganske kompleks aff\u00e6re. me kom fr\u00e5 eit anna land med akkkurat alt me fysisk klarte \u00e5 b\u00e6ra og fr\u00e5 no av er det opp til oss \u00e5 gjera det til eit rede me har lyst til \u00e5 bu i. me leitar etter m\u00f8blar og sm\u00e5tt til leiligheten kvar dag og det er ein utslitande prosess og om eg fekk velga skulle eg knipsa med fingrane ogs\u00e5 skulle det sj\u00e5 s\u00e5nnher ut: \n \n \n \n \n \nde f\u00e5r sj\u00f8lvsagt sj\u00e5 meir av leiligheten etter kvart, akkurat no er det berre tomt. masse golv og masse st\u00f8v(ingen st\u00f8vsuger enda). men snart skal det f\u00f8last som m+j. som om me har merka denne leiligheten med ild eller noko. det skal vera s\u00e5nn at ingen kan ta feil, det er berre me som h\u00f8yrer heime her. \n \n \n \n*getting our very own place for the first time is a very complex situation. we came from another country with everything we could possibly carry and now it's up to us to make it a place where we want to live. we're looking for furniture and bits and bobs for the place every day, an exhausting process. if i could decide, i would snap my fingers and it would look like this.* \n \n*ofcourse you'll see more of the apartment as we go, just now it's just empty. a lot of floor and dust(no vacuum cleaner yet). but soon it's going to feel like m+j. like we branded this place with our presence. it's going to be crystal clear that only we belong here.*\n\n22.aug.2011 @ 18:09 om innredning. link \n \nposta av: Marte\nMen har dere kj\u00f8pt, siden du skriver helt egene plass?\n\ngleder meg til \u00e5 se\\!\n\n\u00e5h, fine mulberry\\!\n\noh, yes, eg kjenner til det der. ingen m\u00f8blar, berre papp\u00f8skjer, berre evige rader med rot s\u00e5 langt auge kan sj\u00e5, og ein held p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 veggen, bli gal av \u00e5 ikkje ha nokon stad \u00e5 sitja seg ned, berre for eit minutt. litt blomar hadde nok gjort nytta, det same med litt pengar.\n\n22.aug.2011 @ 22:56 \nposta av: sandra\n\nDet er tidkrevende \u00e5 skape sitt eget rede. Men det er jo morsomt og spennende ogs\u00e5\\! Og London, med alle sine marked og second hand shops, det m\u00e5 da finnes mengder med skatter rundt omkring som bare venter p\u00e5 dere\\! Lykke til :)\n\n23.aug.2011 @ 08:10 \nposta av: Ingrid\nHm, det h\u00f8res vanskelig ut \u00e5 finne fine og rimelige interi\u00f8rbutikker i London. Kanskje du kjenner noen du kan sp\u00f8rre om tips til hvor dere burde g\u00e5? Kan se for meg at for eksempel Carrie fra wishwishwish har noen gode r\u00e5d :) \n \nJeg er sikker p\u00e5 at leiligheten kommer til \u00e5 bli kjempefin n\u00e5r dere f\u00f8rst har kommet ordentlig i gang. Lykke til\\!\n\n23.aug.2011 @ 08:59\n\nhelt fantastiskt inspirerande bilder\\!\n\n23.aug.2011 @ 11:35 \nposta av: josefinecomebyme\n\nDet kommer nok til \u00e5 bli superfint til slutt. Var p\u00e5 Ikea i g\u00e5r og kj\u00f8pte st\u00e6sj, ting tar tid her i Oslo ogs\u00e5.\n\n23.aug.2011 @ 16:35 \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddd9d57a-6798-481e-8874-b06d56c68a3b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11471077/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:49Z", "text": " 3 Vi er en medlemsbasert n\u00e6ringsorganisasjon og m\u00f8teplass for alle innen skogbruk og tren\u00e6ring i Finnmark. Finnmark treforum skal arbeide for \u00e5 \u00f8ke verdiskapinga fra skogen og har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 mer aktivitet innen sagbruk og videreforedling. Vi vil ogs\u00e5 \u00f8ke kompetanse og samarbeid blant akt\u00f8rene, bla ved \u00e5 holde kurs og seminar med aktuelt faglig innhold. www.finnmarktreforum.no \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b41ef7d-bce0-4a77-90ac-de436cccf2e6"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/aoc-236-tommers-beroringsskjerm/61228997", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:07Z", "text": "\n\n# AOC 23,6-tommers ber\u00f8ringsskjerm\n\nSt\u00f8tter hele ber\u00f8ringsrepertoaret til Windows 8.\n\n28\\. mars 2014 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nAOC leverer n\u00e5 to IPS-skjermer som **st\u00f8tter hele ber\u00f8ringsrepertoaret til Windows 8** til en listepris s\u00e5vidt under 3000.\n\nOg da snakker vi om 10-punkts st\u00f8tte, slik at alle gester og fingerkombinasjoner fungerer optimalt.\n\n### MyTouchDisplays\n\nFor at dette skal fungere m\u00e5 skjermoverflatene v\u00e6re blanke og glatte, og selve enheten m\u00e5 v\u00e6re konstruert slik at den blir praktisk og behagelig i bruk. En vanlig skjerm som st\u00e5r omtrent rett opp plassert bak et tastatur **er en sv\u00e6rt d\u00e5rlig modell for hvordan ber\u00f8ringsbruk skal tilrettelegges**.\n\nMyTouchDisplays-modellene i 72-serien fra AOC har i tillegg en relativt **ergonomisk l\u00f8sning**, som vi ogs\u00e5 har sett fra andre ber\u00f8ringsl\u00f8sninger.\n\n### Det gode segmentet\n\nDet er to skjermer i denne serien, den ene p\u00e5 21,5 tommer og den andre p\u00e5 23,6 tommer. **Begge har IPS-paneler med 178 graders betraktningsvinkler**, noe som plasserer dem i det gode segmentet av skjermer generelt.\n\nVi har testet 23,6-tommeren.\n\n\n\n \n### Tilkoblinger\n\nSkjermen har tilkoblinger i en br\u00f8nn bak p\u00e5 skjermen, med to HDMI-innganger og en VGA-inngang. I tillegg er det to USB 2.0-tilkoblinger og analoge minijacker for lyd fra PC og ut til hodetelefoner.\n\n\n\n \nP\u00e5 siden er det tilkobling fra USB 3.0 inn fra PC, en USB 3.0 utgang og en gul USB 2.0 kontakt som gir ladestr\u00f8m selv om PC-en ikke er sl\u00e5tt p\u00e5.\n\n\n\n \n**For at ber\u00f8ringsstyring skal fungere m\u00e5 skjermen kobles til PC med en kabel fra USB 3.0-kontakten**. Kabelen f\u00f8lger med. Det er ingen programvare som m\u00e5 installeres, dette er en del av Windows 8.x og det bare virker s\u00e5 snart man kobler til.\n\n### I bruk\n\nVi har tidligere testet andre skjermer fra AOC, og flere av disse har v\u00e6rt ekstremt tynne. Men denne er helt i andre enden av skalaen: Det er definitivt en av de tykkere LCD-skjermene vi har v\u00e6rt borti. **Den er faktisk like tykk som flere alt-i-ett PC-er**: 23 millimeter p\u00e5 kantene og 40 millimeter p\u00e5 det tykkeste. Vi ville tro at det hadde v\u00e6rt god plass til alle PC-komponentene inne i selve kabinettet. Men den gir et sv\u00e6rt stabilt og solid inntrykk, og ligger st\u00f8tt p\u00e5 bordet.\n\n\n\n \nFor det er nettopp \u00e5 ligge p\u00e5 bordet som er **n\u00f8kkelen til behagelig ber\u00f8ringskontroll**. Vi snakker ikke om \u00e5 ligge helt flatt, men den kan legges fra 15 til 57 grader bakover, helt trinnl\u00f8st.\n\nSm\u00e5, myke gummif\u00f8tter under skjermkanten gj\u00f8r at den ligger st\u00f8dig p\u00e5 bordet.\n\n**Vi foretrekker helt klart den flateste posisjonen**, men den kunne gjerne v\u00e6rt enda et par hakk flatere. Den viktigste grunnen til det, er takbelysningen i rommet, som hvis du er uheldig reflekteres akkurat midt p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n \n### Generelt problem\n\nDette er et generelt problem med alle ber\u00f8ringsskjermer: **De er alltid blanke og reflekterer godt**. Fingermerker er ogs\u00e5 et velkjent problem p\u00e5 alle blanke flater og denne skjermen er ikke noe unntak. Her er faktisk alle flater, b\u00e5de skjermflaten, rammen rundt og baksiden speilblanke. Det er bare selve kanten rundt og foten som er matt s\u00f8lvfarget.\n\nSkjermen kan ogs\u00e5 stilles i vanlig posisjon, da er det ofte mindre problemer med refleksjoner fra lyskilder i rommet.\n\n\n\n \nSkjermen kan ogs\u00e5 festes i en VESA-holder, det er fire hull rett ovenfor tilkoblingene.\n\n\n\n \n### Super respons\n\nBer\u00f8ringsresponsen er utmerket, men helhetsopplevelsen er avhengig av maskinen skjermen kobles til. En rask maskin og kjapp grafikkl\u00f8sning gir naturlig nok det beste resultatet.\n\nVi testet p\u00e5 en PC med den forrige Core i5-prosessoren med integrert grafikk, og det var helt uproblematisk. **Har du en enda kraftgere grafikkl\u00f8sning, blir opplevelsen enda litt jevnere**.\n\n### Bildekvaliteten\n\nSelve bildekvaliteten er absolutt god, men for at den skal komme til sin rett **er belysningen i rommet helt avgj\u00f8rende**. I v\u00e5rt kontormilj\u00f8 med lysr\u00f8rarmaturer som henger ned fra taket, er det s\u00e5 mye refleksjoner i skjermen uansett hvor og hvordan man sitter, at det blir problematisk.\n\n**Gjenskinnet b\u00e5de i skjerm og i rammen rundt blir like sterke som selve skjermbildet**.\n\nBlank overflate og kontrastbelegg var en stund det som gjaldt for PC-skjermer, men senere har man g\u00e5tt bort fra dette. Noen produsenter har ogs\u00e5 klart \u00e5 redusere gjenskinnet til tross for blank overflate.\n\n### To m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se problemet p\u00e5\n\nMen dagens teknikk i ber\u00f8ringsskjermer forutsetter blank overflate, derfor er det ikke stort \u00e5 gj\u00f8re med dette annet enn \u00e5 **g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 belysningen i rommet**. Alternativt \u00e5 rette opp skjermen, men da blir det d\u00e5rligere ergonomi.\n\nUnder gunstige betingelser er skjermen ypperlig, med god lysstyrke og fargegjengivelse. Responstiden er ogs\u00e5 utmerket for video og nyere spill, men vi regner ikke med at denne type skjerm havner hos den harde kjerne PC-gamere uansett.\n\n### Konklusjon\n\ni2472Pwhut er en utmerket l\u00f8sning for de som er ute etter en ber\u00f8ringsskjem med god bildekvalitet. **Den er sv\u00e6rt enkel \u00e5 ta i bruk** og har de fleste praktiske egenskapene man trenger.\n\n**Med IPS-panel f\u00e5 du glimrende fargegjengivelse fra alle retninger**. Refleksjonsproblemet gjelder alle ber\u00f8ringsskjermer, s\u00e5 det er ikke noen kritikk mot akkurat dette produktet.\n\nVi skulle gjerne sett at skjermen ogs\u00e5 kunne legges helt flatt, slik at flere kunne bruke den fra alle kanter i spill.\n\nVi er heller **ikke helt overbevist om at en ber\u00f8ringsskjerm m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 massiv**, selv om den m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 bli tatt p\u00e5.\n\nDen er dessuten **blant de rimeligste ber\u00f8ringsskjermene i skrivende stund**, men prisniv\u00e5et for ber\u00f8ringsskjermer kan v\u00e6re dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt som for tilsvarende skjermer uten ber\u00f8ring.\n\n# AOC i2472Pwhut \n\n\n\nGod bildekvalitet, god ber\u00f8ringsf\u00f8lsomhet, enkel tilkobling og fleksibel st\u00f8tt for nesten horisontal plassering.\n\nDet st\u00f8rste problemet er den blanke overflaten, men dette er et generelt problem for ber\u00f8ringsskjermer, ikke bare for dette produktet. \n \nHadde gjerne sett at den kunne ligge helt flatt\n\n### AOC I2472PWHUT\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49f3ef83-c172-498b-8872-6f82f9a37b2d"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012/05/bryllup.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:25Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## torsdag 31. mai 2012\n\n### Bryllup...\n\nI helgen var vi i bryllup til min kusine. V\u00e6ret var helt fantastisk og brudeparet str\u00e5lte i solskinnet\\!\n\n \nSiden jeg var opptatt med lillebroren v\u00e5r, s\u00e5 ble det mest samboer som tok bilder denne dagen. Men her f\u00e5r dere noen detaljer fra borddekkingen.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n \nAlle stolene hadde f\u00e5tt hvite trekk som va knytt i en sl\u00f8yfe bak, og alt var n\u00f8ye planlagt til den minste detalj. Sollanterner, dusrosa roser, levende lys, s\u00f8te bordkort, fine taler og ikke minst nydelig mat\\! Et fantastisk bryllup og brudepar:) \n \n\ntorsdag, mai 31, 2012 \n\n \n1. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua31. mai 2012 kl. 19:36\n \n S\u00e5 nydelig pynta bord,flotte detaljer:) \n S\u00e5 kjekkt \u00e5 g\u00e5 i bryllaup,lenge siden eg var i bryllaup sist men tenk s\u00e5 kjekkt \u00e5 planlegge og lage til ein slik dr\u00f8mmedag:)eg gifta meg for 13 \u00e5r siden og hadde gjort alt anderledes idag men slik er det vel alltid ein tenker:) \n Fin kveld til deg\\! \n Klem\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2412b418-6c56-4dbd-8065-4cde2d462654"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/konkurranse-rammeavtale-om-m%C3%B8bler-og-inventar-til-sj%C3%B8fartsdirektoratet/227519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:11Z", "text": "# Anbud Konkurranse - rammeavtale om m\u00f8bler og inventar til Sj\u00f8fartsdirektoratet \n\nRegistrert Dato: Fredag 30. November 2012\n\nSj\u00f8fartsdirektoratet \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 en rammeavtale om kj\u00f8p av m\u00f8bler og inventar. Rammeavtalen vil i f\u00f8rste rekke inng\u00e5s for direktoratets hovedkontor, som er lokalisert i Smedasundet 50A i Haugesund. Hovedkontoret ble etablert og m\u00f8blert i 2006. Behovet for m\u00f8bler her vil best\u00e5 av \u00e5 supplere allerede eksisterende m\u00f8blement. I tillegg kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 kj\u00f8pe m\u00f8bler og inventar til direktoratets 19 lokasjoner langs kysten. Leverand\u00f8rene bes om \u00e5 opplyse hvilke lokasjoner de kan levere til, men det stilles ikke krav om at leverand\u00f8ren kan levere til samtlige lokasjoner. \nI 2012 kj\u00f8pte Sj\u00f8fartsdirektoratet m\u00f8bler og inventar for rundt 250 000. Det forventes at uttak p\u00e5 rammeavtalen vil ligge p\u00e5 tilsvarende bel\u00f8p eller mer for kommende \u00e5r. Det vurderes \u00e5 skifte ut et stort antall kontorstoler p\u00e5 hovedkontoret i l\u00f8pet av 2013-2014. Det understrekes imidlertid at det ikke kan gis noen garantier for volum i avtaleperioden. Ansl\u00e5tt verdi nedenfor er for avtaleperioden samt ogs\u00e5 inklusiv opsjon p\u00e5 ett \u00e5rs forlengelse.\n\n**M\u00f8belsnekker\n\n**Rammeavtale\n\n**Haugesund, Rogaland\n\n**Avsluttet: Onsdag 16. Januar 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65df26ce-709e-4c76-99b1-ae2c0bb386bf"} +{"url": "http://umenorskan.blogspot.com/2010/09/scrappehuset-bidrag-vil-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:37Z", "text": "1. \n \n IselindOctober 1, 2010 at 9:36 AM\n \n Denne var nyydelig\\! Tusen takk for at du ble med p\u00e5 fargeutfordringen inne hos ScrappeHuset. \n \n Ha en fortsatt fin dag. \n \n Iselind\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cfa146-6ae7-4268-a507-a848bd3f0ec5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Traavik-vil-ikke-kommentere-kritikken-fra-PST-582610b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00246-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:05Z", "text": "# Traavik vil ikke kommentere kritikken fra PST\n\nMats Bleikelia\n\nMarie Melg\u00e5rd\n\nOppdatert: 08.feb.2013 03:50\n\nPublisert: 06.feb.2013 20:32\n\n \n - \n \n Kim Traavik, til daglig Norges ambassad\u00f8r i England. FOTO: Anette Karlsen, NTB Scanpix \n\nPST-sjefen p\u00e5peker faktafeil og manglede dr\u00f8ftelser i den eksterne evalueringsrapporten om tjenesten. Men lederen av granskingsutvalget \u00f8nsker ikke \u00e5 svare p\u00e5 kritikken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSom en f\u00f8lge av terroren den 22. juli 2011 fikk det s\u00e5kalte Traavik-utvalget i oppgave \u00e5 gjennomf\u00f8re en ekstern gransking av Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Den ferdige granskingsrapporten ble gitt til justisministeren i begynnelsen av desember i fjor, og inneholdt over 50 konkrete punkter med forslag til forbedringer.\n\nI et brev datert 24.januar 2013 tar etaten til motm\u00e6le. PST-sjefen kritiserer Traavik-utvalget for ikke \u00e5 ha dr\u00f8ftet problemstillinger skikkelig.\n\n**\u2014 PST finner at det er en svakhet ved utvalgets rapport at den savner grundige dr\u00f8ftelser f\u00f8r konklusjoner trekkes. Dette gj\u00f8r at anbefalingene i noen grad blir st\u00e5ende ubegrunnet, skriver PST-sjef Marie Benedicte Bj\u00f8rnland det i brevet.**\n\nIf\u00f8lge Bj\u00f8rnland inneholder granskingsrapporten dessuten flere faktafeil, uten at disse n\u00f8dvendigvis vil kunne ha betydning for konklusjonene i rapporten.\n\nDet har ikke lyktes Aftenposten \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra utvalgets leder, London-ambassad\u00f8r Kim Traavik, f\u00f8r onsdag.\n\n\u2014 Slik jeg leser PSTs h\u00f8ringsuttalelse, er den mer nyansert enn Aftenpostens oppslag \u00abPST-sjefen slakter PST-rapport\u00bb kan gi inntrykk av. Det fremg\u00e5r jo at PST i hovedsak er forn\u00f8yd med utvalgets gjennomgang. Og jeg noterer med tilfredshet at PST reagerer positivt p\u00e5 en rekke forslag som st\u00e5r sentralt i v\u00e5r rapport, skriver Kim Traavik i en epost til Aftenposten.\n\n## \\- Ikke riktig \u00e5 komme med tilsvar\n\nHan vil derimot ikke im\u00f8teg\u00e5 kritikken fra Bj\u00f8rnland.\n\n\u2014 S\u00e5 registrerer jeg at PST ogs\u00e5 fremf\u00f8rer kritiske synspunkter. Det ville imidlertid ikke v\u00e6re riktig av meg \u00e5 komme med noe detaljert tilsvar til disse, skriver Traavik.\n\nI stedet viser han til rapporten som ble lagt frem i desember.\n\n\u2014 Utvalget har jo sagt sitt. Den femti-siders rapporten vi i desember overleverte justisministeren var basert p\u00e5 et fyldig grunnlagsmateriale. I tillegg til en omfattende dokumentgjennomgang tok den utgangspunkt i informasjon og vurderinger som fremkom i et st\u00f8rre antall m\u00f8ter med ansatte i PST, over seksti skriftlige innspill fra individuelle PST-medarbeidere, og samtaler i og med en lang rekke instanser i inn- og utland som PST samarbeider med. Utvalgets gjennomgang hviler med andre ord p\u00e5 et solid informasjonsgrunnlag. Ut over dette kan jeg bare henvise til rapporten, de over femti forbedringsforslagene, hvorav rundt tjuefem prioriterte, og begrunnelsen for disse, skriver Traavik.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e00a6cb-c59c-4f18-842e-4673f10518f6"} +{"url": "http://www.sangart.com/ikano-visa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:13Z", "text": "# Sangart.com\n\n# Ikano Visa\n\n\n\nKjenner du til Ikano Bank? Det er slettes ikke sikkert, selv om banken har ganske s\u00e5 mange kunder i Norge innenfor kreditt- og l\u00e5netjenester. Det er dessuten det svenske gigantkonsernet IKEA som st\u00e5r bak banken, og de fleste har nok kjennskap til dette selskapet. Blant tjenestene som Ikano Bank tilbyr, s\u00e5 finner vi kredittkortet Ikano Visa. Det er et gunstig kredittkort med massevis av fordeler, som blant annet inkluder et godt cashbackkonsept og omfattende rabattavtaler.\n\n## Betingelser for kredittkortet\n\nFor \u00e5 begynne med det f\u00f8rste \u2013 s\u00e5 kan vi se n\u00e6rmere p\u00e5 betingelsene for Ikano Visa. Kredittkortet har en effektiv rente p\u00e5 20,10 prosent, noe som er meget konkurransedyktig. Det skal dog f\u00f8rst g\u00e5 50 dager f\u00f8r rentene begynner \u00e5 l\u00f8pe, slik at det er mulig \u00e5 bruke kredittkortet helt gratis uten \u00e5 betale verken renter eller gebyrer. Et lite unntak er gjeldende her, ettersom det er relativt dyrt \u00e5 gj\u00f8re uttak i minibanker, da et gebyr p\u00e5 faste 30 kroner pluss en prosent av uttaksbel\u00f8pet kommer i tillegg.\n\nMed Ikano Visa kan du s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 en kredittgrense p\u00e5 inntil 100\u00a0000 kroner, og kredittkortet gir deg muligheten til \u00e5 s\u00f8ke om lengre nedbetalingstid til en lavere rente mot et lite gebyr.\n\n## Fordeler og ulemper\n\nMens betingelsene i seg selv er en av de mange fordelene med \u00e5 ha et Ikano Visa, s\u00e5 strekker det seg lengre enn som s\u00e5. For kredittkortet gir deg tilgang til et rabattprogram der du f\u00e5r cashback n\u00e5r du handler i utvalgte bransjer. Hver eneste m\u00e5ned skifter denne bransjen, og det kan v\u00e6re avslag i alt fra kl\u00e6r/sko til optikk eller bil. Rabatten varierer fra 4 til 10 prosent. I tillegg f\u00e5r man alltid 1 prosent avslag i dagligvarehandel og p\u00e5 bensinstasjoner, og hele 2 prosent hos Shell.\n\nDet gj\u00f8r at man kan bruke Ikano Visa aktivt i hverdagen, eller som bensinkort. Av ulemper s\u00e5 er det eneste vi kan p\u00e5peke at kredittkortet har store gebyrer ved uttak av kontanter, samtidig som det ikke har reiseforsikring inkludert.\n\n## S\u00f8ke om kredittkortet\n\nDersom du \u00f8nsker \u00e5 skaffe deg et Ikano Visa, s\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re minst 18 \u00e5r gammel. Du kan heller ikke ha betalingsanmerkninger. S\u00f8knaden om kredittkortet legger du inn gjennom nettsidene til Ikano Bank. Du f\u00e5r svar p\u00e5 s\u00f8knaden innen f\u00e5 sekunder etter at du har fylt den ut, og da gjelder det \u00e5 ha BankID-brikken klar slik at du minimerer ventetiden f\u00f8r kortet kommer i postkassa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a15752c-b037-44cd-9e18-e91ee36f5fbe"} +{"url": "http://sandnesposten.no/kultur/bergenskunstnar-har-opna-atelier-og-galleri-i-austrattbakken/19.13632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:32Z", "text": "## Bergenskunstnar har opna atelier og galleri i Austr\u00e5ttbakken\n\n\n\nNY: Biletkunstnar Anne Aspen er ny i Sandnes. Etter mange \u00e5r som kunstnar i Bergen etablerer ho seg n\u00e5 i Austr\u00e5ttbakken. FOTO: Borghild Gudmestad\n\nEtter mange \u00e5r som utstillingsarkitekt og biletkunstnar i Bergen satsar Anne Aspen (63) p\u00e5 eit liv som kunstnar i Sandnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a613295-149e-4f7f-8660-27d265db9e38"} +{"url": "http://oddsen.nu/bookmaker-bonus/unibet/2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:33Z", "text": "100% opptil 3000kr som kun beh\u00f8ves \u00e5 omsettes 8 ganger f\u00f8r uttak\n\nUnibet ble opprettet i 1997 og er et av de eldste og st\u00f8rste skandinaviske spillselskap. Selskapet er b\u00f8rsnotert i Stockholm og har lisens p\u00e5 Malta, og er generelt et meget solid og p\u00e5litelig spillselskap.\n\n## Unibet bonus\n\nFor \u00f8yeblikket kan du f\u00e5 hele 100% opp til 3000 kr i bonus i sportsbooken dersom du registrerer deg via oddsen.nu. Dette betyr at om du setter inn inntil kr 1000 s\u00e5 f\u00e5r du 3000 \u00e5 spille for\\! Det er som regel krav om omsetning p\u00e5 slike bonuser, og registrerer du deg via oddsen.nu s\u00e5 krever Unibet at du omsetter innskuddet og bonusen kun 8 ganger til odds over 1.40 f\u00f8r uttak. Omsetningskravet er veldig bra\\! Det kan vi like. \n \nDersom du vil spille casino s\u00e5 har Unibet en innskuddsbonus der ogs\u00e5, p\u00e5 100% opp til kr 1000. Dette er en utmerket mulighet til \u00e5 teste ut Unibets flotte casinospill, husk bare p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge omsetningskravet som er at innskudd+bonus m\u00e5 omsettes 15 ganger i l\u00f8pet av 60 dager. Bonusen kan omsettes p\u00e5 alle casinospill og Live casino, mens alle bordspill og Video poker teller 10% mot omsetningskravet. \n \nUnibet tilbyr ogs\u00e5 en pokerbonus hvor du kan teste ut pokerferdighetene helt uten risiko. Du f\u00e5r nemlig 100 kroner helt gratis til \u00e5 spille med n\u00e5r du har registrert deg via oddsen.nu. \n \n\n## Unibet sportsbook\n\nSom en av de eldste bookmakere p\u00e5 det skandinaviske markedet, s\u00e5 har Unibet en solid sportsbook med godt utvalg og konkurransedyktig odds. Fotballutvalget er spesielt bra, men du finner ogs\u00e5 mye odds p\u00e5 h\u00e5ndball, ishockey, golf, trav og mange vintersporter. \n \nUnibet har ogs\u00e5 mange live-spill tilgjengelig, og streamer mange sporteventer. Alt i alt har de en veldig oversiktlig sportsbook som er lett \u00e5 bruke, de har blant annet en egen s\u00f8keboks hvor du kjapt kan s\u00f8ke etter lag eller spiller som du vil spille p\u00e5. \n \n\n## Unibet casino\n\nCasinoet til Unibet inneholder alt du m\u00e5tte \u00f8nske av casinospill. Som seg h\u00f8r og b\u00f8r f\u00e5r Unibet levert casinospill fra flere kjente leverand\u00f8rer. For \u00f8yeblikket har Unibet over 400 spill du kan velge i. Uansett om du vil pr\u00f8ve deg p\u00e5 spilleautomater, roulette, blackjack, videopoker, og bord- og kortspill; Unibet har det. Noen av disse spillene er ogs\u00e5 eksklusive for Unibet, og det er lett \u00e5 starte \u00e5 spille direkte i nettleseren din. \n \nUnibet tilbyr ogs\u00e5 en rekke kampanjer, for eksempel turneringer og Roulette-mesterskap. De tilbyr ogs\u00e5 casinobel\u00f8nninger, hvor du kan utf\u00f8re diverse oppdrag i casinoet og s\u00e5 f\u00e5 et bonustilbud n\u00e5r m\u00e5neden er over. \n \nJackpotspill finner du ogs\u00e5 mange av. Den st\u00f8rste er for \u00f8yeblikket Mega Fortune med over 30 millioner kroner i jackpotten. Det er godt over 20 forskjellige jackpotter du kan g\u00e5 etter, mange av disse p\u00e5 millionbel\u00f8p\\! \n \n\n## Andre spill i produktportef\u00f8ljen\n\nUnibet har en full portef\u00f8lje med spill. I tillegg til de nevnte odds og casino, s\u00e5 har de et eget Live Casino, bingo, pluss diverse spill under kategorien Games. Er du interessert i poker s\u00e5 har naturligvis Unibet dette ogs\u00e5, og du kan enkelt spille direkte i nettleseren eller laste ned pokerprogramvare. \n \n## Unibet mobil\n\nSpilling via mobil blir stadig mer popul\u00e6rt, og Unibet tilbyr gode muligheter her. Du kan spille direkte via din mobils nettleser, eller du kan laste ned en app. Unibet tilbyr flere apper, alt fra egne apper for sportsbetting, casino og poker, til apper for fotballstatistikk og tennis livescore. Du m\u00e5 laste ned appen direkte fra Unibet, men hvordan du laster den ned og spiller er enkelt forklart og fungerer fint. Vi i Oddsen.nu syns det blir mye styr med s\u00e5 mange apps. Apps skal gj\u00f8re ting enklere. Dette her kompliserer un\u00f8dvendig Unibet. \n \nVelger du \u00e5 spille direkte via nettleseren s\u00e5 fungerer dette veldig bra. Sportsbooken er funksjonell og rask, og andre spilltyper slik som casino er lekende lett og underholdende\\! \n \n\n## Inn- og utbetalinger\n\n\u00c5 sette inn penger er veldig enkelt og trygt med Unibet. De lar deg sette inn penger via en rekke forskjellige metoder, og de st\u00f8tter ogs\u00e5 norske Visa- og Mastercard. For \u00f8yeblikket tilbyr Unibet ni ulike alternativer for \u00e5 sette inn penger. \n \nUnibet er kjente for raske transaksjoner, og uttak fra din spillekonto fungerer veldig bra. Satte du inn penger via Visa s\u00e5 vil du kunne ta ut penger til bankkontoen knyttet til kortet. I tillegg s\u00e5 kan du benytte deg av solide l\u00f8sninger som Skrill og NETeller, samt Entropay. Unibet tar ingen gebyr for uttak, men det er alltid lurt \u00e5 sjekke hvorvidt din bank eller andre tredjepartsleverand\u00f8rer tar gebyrer. \n \n\n## Unibet support\n\nKundeservicen fungerer veldig bra, og Unibet er generelt kjent for god support. Hvis du ikke f\u00e5r hjelp via hjelpesenteret og svarene p\u00e5 de mange ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l som st\u00e5r der, s\u00e5 kan du kontakte Unibet hele d\u00f8gnet rundt. Den norske supporten er tilgjengelig fra 08:00-24:00, og utenom disse tidene er den p\u00e5 engelsk. Unibet kan enkelt kontaktes via livechat, telefon, eller vanlig epost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc214b36-2926-4458-8f0d-6401a8484798"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/politisk-kneboy-for-krf/19.9573", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:47Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nNestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, liker ikke at dagens RLE-fag skal endre navn til \"KRLE\".\n\n## \u2013 Politisk kneb\u00f8y for KrF\n\nUtdanningsforbundet er ikke forn\u00f8yd med regjeringens forslag til KRLE. De organiserer nesten alle l\u00e6rerne i Norge.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n22.10.2014 kl 18:40\n\nOppdatert: \n22.10.2014 kl 20:08\n\nNestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sl\u00e5r fast at det ikke er l\u00e6rerne som har bedt om det nye KRLE-faget. \n \n\u2013 Fagmilj\u00f8ene har ikke bedt om dette, skriver han i en pressemelding. \n \nI alle andre fag er det l\u00e6rerne selv som bestemmer hvor mye tid som skal brukes p\u00e5 de ulike emnene. Tidsbruken styres indirekte av l\u00e6replanen, der det er spesifisert hva elevene skal l\u00e6re. \n \nSlik mener ikke regjeringen det b\u00f8r v\u00e6re i KRLE. De har riktignok frafalt kravet om \u00abminst 55 prosent kristendom\u00bb, fra forslaget som ble lansert for rundt et \u00e5r siden. N\u00e5 sies det isteden at kristendommen skal utgj\u00f8re \u00abom lag halvparten\u00bb av faget.\n\n### Klok utdanningsstyring ofres\n\nUtdanningsforbundet synes ikke dette er godt nok. Nestleder Handal mener forslaget f\u00f8rst og fremst handler om \u00e5 tilfredsstille KrF. \n \n\u2013 Her erstattes klok utdanningsstyring med politiske kneb\u00f8yninger for \u00e5 f\u00e5 et partnerskap til \u00e5 holde sammen. Faget har fortsatt preg av en detaljstyring som ikke er i samsvar med l\u00e6replanverket for \u00f8vrig, heter det i pressemeldingen fra Utdanningsforbundet. \n \nTil tross for regjeringens detaljstyring n\u00e5r det gjelder kristendom, h\u00e5per likevel Handal det ikke vil utgj\u00f8re noen stor forskjell i praksis. \n \n\u2013 Vi m\u00e5 overlate til l\u00e6rerne \u00e5 bed\u00f8mme hva det er n\u00f8dvendig \u00e5 legge mye og lite vekt p\u00e5. L\u00e6rerne m\u00e5 fortsette med \u00e5 forholde seg til hva elevene trenger ut fra kompetansem\u00e5lene, og hva som trengs av undervisning, sier han.\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fedcb6a-6976-425e-87d3-a3932dd6835b"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/--Tror-man-ikke-at-man-skal-vinne,-vinner-man-ikke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:14Z", "text": "Med en startliste med hele 62 ekvipasjer blir CSI2\\* small tour, sponset av Felleskj\u00f8pet, satt i gang. Salen ble fylt av spente tilskuere som fulgte ivrig med mens ene rytteren etter den andre loset hestene sine gjennom banen hvor hindrene m\u00e5lte 1.35m. \n\u00a0\n\nTekst: Tuva O. Stenshol \nFoto: Ada Vrolijk \n \nDet skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig for ryttere \u00e5 komme feilfritt gjennom banen. Det var kun 9 ryttere som kom seg igjennom begge fasene feilfritt og 25 ryttere som kom seg igjennom f\u00f8rste fase feilfritt.\n\nDen som mestret banen best av alle var Jens Fredricson, g\u00e5rsdagens clinicholder. Han og vallaken Brixton hadde en flott feilfri runde, og suste inn til en f\u00f8rsteplass med tiden 32.39 sekunder.\n\nDagens vinner av CSI2\\* small tour, Jens Fredricson/Brixton \n \n\\- I dag var hesten min veldig fin, sier han. Jeg vet at n\u00e5r hesten hopper bra s\u00e5 er den rask. Det gj\u00f8r at i en s\u00e5nn bane s\u00e5 kan jeg fjerne noen galoppsprang p\u00e5 de ulike linjene, og det var akkurat det jeg gjorde i dag, forteller han videre. Banen i dag var veldig fin, legger han til. \nHesten han red i dag er en 9 \u00e5r gammel svens halvblodsvallak, som begynte \u00e5 konkurrere i en alder av syv \u00e5r. \n \n\u2013 Dette er en ganske urutinert hest, forklarer Jens. Han forteller at hesten var veldig spent f\u00f8rste dagen inne i arenaen, da han s\u00e5 seg selv p\u00e5 storskjermen, men i dag hadde den heldigvis roet seg litt. \n \nM\u00e5let hans for dagens klasse var \u00e5 vinne. I forhold til finalen p\u00e5 s\u00f8ndag, som ogs\u00e5 g\u00e5r i 1.35m, er m\u00e5let \u00e5 vinne der ogs\u00e5. \u2013 Hvis man ikke tror man skal vinne, vinner man ikke, avslutter Fredricson.\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------------- |\n| | |\n\nEllen Brunes p\u00e5 X IT tok andreplass / Stolt vinnerekvipasje \n \nDen r\u00f8de sl\u00f8yfen i klassen gikk til svenske Ellen Brunes p\u00e5 X IT. De hadde ogs\u00e5 to supre, feilfrie faser med tiden 33.33 i andre fase. Siste pallplass i klassen, gikk til Nina Braaten p\u00e5 Roeds Payday, hesten Ninas datter pleier \u00e5 konkurrere med. Nina og Roeds Payday hadde ogs\u00e5 feilfrie runder, og l\u00e5 hakk i hel p\u00e5 andreplassen, med tiden 33.98.\n\nNina Braaten p\u00e5 Roeds Payday\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94bdc456-9af6-4f63-aebc-90da2c36577c"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/07/29/og-sa-var-de-17-jim-gilmore-stiller-som-presidentkandidat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:09Z", "text": "# H\u00f8rt om presidentkandidaten Jim Gilmore?\n\nAre T\u00e5gvold Flaten -\n\n29\\. juli 2015\n\n\n\n## Tidligere Virginia-guvern\u00f8r Jim Gilmore (R) stiller som presidentkandidat. Han er den 17. republikaneren som stiller. Han vinner ingenting, blir ikke \u00e5 se i den f\u00f8rste tv-debatten, og vil slite med \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet.\n\nGilmore, som satt som guvern\u00f8r i Virginia fra 1998-2002,\\* pr\u00f8vde seg ogs\u00e5 som presidentkandidat i 2006-2007.\u00a0Han kastet inn h\u00e5ndkleet fordi han slet med \u00e5 samle inn nok penger. I 2015-2016 kommer han til \u00e5 ha enda st\u00f8rre vanskeligheter med \u00e5 skille seg ut.\n\nS\u00e5 hvorfor stiller egentlig Gilmore? Han ga f\u00f8lgende forklaring til Richmond Times-Dispatch i starten av juli:\n\n> \u00abI don't think we're addressing the threat to the country. I bring to the table experience that others don't have.\u00bb\n\nGilmore (67 p\u00e5 valgdagen i 2016), som ledet Gilmore-kommisjonen fra 1999-2003,\\*\\* er kanskje best kjent blant politiske junkies for sloganet \u00abNo Car Tax\\!\u00bb fra guvern\u00f8rvalgkampen i 1997. Det begynner \u00e5 bli mange \u00e5r siden. Han h\u00e5per imidlertid p\u00e5 god mottakelse i New Hampshire, men ogs\u00e5 der er det mange om beinet.\n\n*Washington Posts* Dave Weigel (tidligere Slate og Bloomberg Politics) oppsummerer kandidaturet slik:\n\n> Jim Gilmore combines the wan poll numbers of a fringe candidate with the skull-crushing boredom of a leading candidate.\n> \n> \u2014 daveweigel (@daveweigel) July 29, 2015\n\nVi sier det slik:\n\n> Tidligere Virginia-guvern\u00f8r Jim GIlmore blir den 17. republikanske presidentkandidaten. P\u00e5 tide med et par ekstra p\u00e5 demokratisk side n\u00e5.\n> \n> \u2014 Amerikansk politikk (@AmPolitikk) July 29, 2015\n\nTidligere i sommer lagde NPR en liste med 5 ting du uansett burde vite om Gilmore. To h\u00f8ydepunkt:\n\n1. Favorittrestauranten er Pizza Hut, og han foretrekker \u00f8let Miller Genuine Draft.\n2. Han spiller klarinett.\n\n###### \\* I Virginia kan man kun sitte \u00e9n periode som guvern\u00f8r.\u00a0\\*\\*\u00a0Advisory Panel to Assess Domestic Response Capabilities for Terrorism Involving Weapons of Mass Destruction\n\n###### Foto: Gage Skidmore.\n\n\nAre T\u00e5gvold Flaten\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b7dd237-64bd-4595-871d-5707c2e64115"} +{"url": "http://docplayer.me/14471624-Ufores-landsorganisasjon-ulo-postboks-182-3201-sandefjord-dato-likestillings-og-diskrimineringsombudet-14-01-2016-postboks-8048-dep-n-0031-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:46Z", "text": "\n\n\n3 TREKK I UF\u00d8RETRYGD FOR SAMBOERE OG GIFTE: Vi mener dette avdekker og p\u00e5peker forhold som motvirker likestilling og likebehandling. Uf\u00f8res Landsorganisasjon \u00f8nsker Likestillings- og diskrimineringsombudets r\u00e5d og veiledning i forhold til trekk i grunnpensjonen for samboere og gifte uf\u00f8retrygdede. Dette er en sak ULO vil f\u00f8lge opp fremover og vi \u00f8nsker deres kompetanse og uttalelse i denne tematikken i forhold til Norges grunnlov, Lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). BAKGRUNN: Samboere og gifte uf\u00f8re hadde f\u00f8r uf\u00f8rereformen et trekk i grunnbel\u00f8pet i uf\u00f8retrygden p\u00e5 15% for samboere og/eller gifte uf\u00f8re og unge uf\u00f8re hvis deres partner hadde en inntekt over 2 G. Ble de enslige som f\u00f8lge av samlivsbrudd eller d\u00f8dsfall s\u00e5 fikk de tilbake 15% trekket i trygden. Grunnbel\u00f8pet i 2014 var kroner. I forbindelse med at uf\u00f8rereformen som tr\u00e5dte i kraft ble innf\u00f8rt, s\u00e5 ble regelverket endret. Uf\u00f8rereformen fikk nytt beregningsgrunnlag og alle som var uf\u00f8re pr ble omregnet til det nye regelverket. I forbindelse med omregningen fikk alle samboere og/eller gifte pr innberegnet trekket de hadde og fikk derved redusert grunnbel\u00f8pet i sin uf\u00f8retrygd med 15%. Omregningen ble satt som varig og om en ble enslig etter s\u00e5 ville ikke uf\u00f8retrygden endres. Konkret vil det si at en aldri vil f\u00e5 tilbake det trekket en if\u00f8lge regelverket ville ha f\u00e5tt tilbake f\u00f8r uf\u00f8rereformen tr\u00e5dde i kraft. Nye uf\u00f8re etter den nye reformen vil ikke f\u00e5 trekk i sin ytelse om de blir samboere eller gifte. Unntaket er uf\u00f8re med minstepensjon eller unge uf\u00f8re som vil komme innunder minstegarantiytelsen for uf\u00f8retrygd i det nye regelverket. Minstepensjonister og unge uf\u00f8re vil etter det nye regelverket fortsatt ha trekk i sin uf\u00f8retrygd om de blir samboere/gifte. Trekkprosenten i det nye regelverket er satt til henholdsvis 20% for samboere og/eller gifte og 25% for unge uf\u00f8re som er samboere og/eller gifte og endres om de igjen blir enslige som nevnt ovenfor. I regelverket for beregning av ny uf\u00f8retrygd etter beregnes det ikke etter grunnbel\u00f8pet men etter arbeidsinntekt i utregningsmodellen. I beskrivelsen av hvorvidt en skal ha trekk eller ikke i uf\u00f8retrygden defineres det som lav sats om en er gift eller samboer og h\u00f8y sats om en er enslig uf\u00f8r. 3\n\n.\")\n\n4 DEBATT DER VI \u00d8NSKER DERES R\u00c5D OG VEILEDNING: Grunnlovsparagraf nummer 97 sier at ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft og Grunnlovsparagraf nummer 98 sier at alle er like for loven. Intet menneske m\u00e5 utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. ULO mener at alle uf\u00f8re samboende og gifte som ble omregnet til nytt regelverk i uf\u00f8rereformen, og som mistet muligheten for all fremtid til \u00e5 f\u00e5 tilbake trekket om en ble enslig, kommer i konflikt med grunnlovsparagraf nr ved \u00e5 miste en fast rett de hadde f\u00f8r nytt regelverk i uf\u00f8rereformen ble omregnet. Gifte og samboende uf\u00f8re over minsteytelse har for alltid tapt ,50 kroner pr. \u00e5r (15%). Dette er mye penger for en uf\u00f8r person \u00e5 miste eller om en kan bruke et sterkere ord - \u00e5 bli fraranet. Enslige ble omregnet uten trekk og f\u00e5r i nytt regelverk ingen trekk om de blir samboere/gifte senere - hvis ikke de kommer innunder minstegarantien. Dette er ikke likebehandling og likerett. Her er det beg\u00e5tt en usaklig og urettferdig forskjellsbehandling av allerede uf\u00f8re p\u00e5 trekk ved omregningen, - og til de nye uf\u00f8re som kommer innunder nytt regelverk. Allerede uf\u00f8re som kom innunder omregning til nytt regelverk b\u00f8r f\u00e5 omregningen omgjort der de f\u00e5r iberegnet trekket i sin uf\u00f8retrygd slik nye uf\u00f8re etter reformen f\u00e5r. Da ville de ha kommet ut som de ville ha gjort etter reformens start og dennes lov. Dette kommer vel i aller h\u00f8yeste grad inn i deres fokus p\u00e5 likebehandling og likerett? Et annet punkt vi gjerne vil p\u00e5peke er regelen om at de p\u00e5 minsteytelse og unge uf\u00f8re er de eneste som blir trukket av trygden i nytt regelverk. Dette er \u00e5 stigmatisere de som har minst av alle og vi i ULO vil gjerne ha r\u00e5d og veiledning i v\u00e5r mening om at dette er \u00e5 diskriminere og urettferdig behandle de svakeste og mest fattige av oss. Vi kan ikke finne ett eneste vedtak som forteller om at satsen i tillegg har \u00f8kt til henholdsvis 20% og 25% i ny reform. Vi \u00f8nsker deres belysning av hvorvidt en finner dette nedfelt noe sted, - og om en kan innf\u00f8re dette i en reform uten videre. ULO opplever det misvisende at en n\u00e5 kaller trekk i trygden for samboende eller gifte for lav eller h\u00f8y sats. Det er nemlig ikke slik at enslige unge uf\u00f8re, eller enslige med lavest trygd har f\u00e5tt noen h\u00f8y sats, - de har f\u00e5tt videref\u00f8rt (s\u00e5nn omtrent) det de hadde - og br\u00e5tt skiftet de bare navn til h\u00f8y sats. ULO antar det er for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skrive trekk pga. gift/samboer, da det s\u00e5 bedre ut med lav sats i stedet. ULO kan heller ikke finne noen god begrunnelse der de grunngir hvorfor de p\u00e5 minsteytelse fortsatt skal trekkes som samboere og/eller gifte - mens de med h\u00f8yere ytelse enn minsteytelsen ikke skal trekkes i det hele tatt. Dette er \u00e5 diskriminere en s\u00e5rbar gruppe og vi vil gjerne ha r\u00e5d og hjelp i forhold til lover og regelverk som er gjort rundt dette. 4\n\n\n\n\n\n6 Vi vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at uf\u00f8retrygden etter ny reform beregnes ut ifra tidligere arbeidsinntekt, og at en med \u00e5 fremme reformen \u00f8nsket en arbeidslinje. I arbeidslivet for\u00f8vrig ville en aldri ha funnet p\u00e5 \u00e5 trekke en arbeidstaker i l\u00f8nn fordi vedkommende er samboer eller gift. Slik sett er ogs\u00e5 dette noe som ikke harmonerer i likhet med andre grupper i samfunnet og som b\u00f8r belyses. Politikere har i media versert ulike uttalelser rundt dette med trekk i uf\u00f8retrygden og mange av ULO sine medlemmer f\u00f8ler seg stigmatisert og fortvilet. Vedlagt er en link som viser til at omregningen ble gjort som den ble av administrerende hensyn. Dette betyr at mennesket, - den syke og s\u00e5rbare samfunnsborgeren i velferdssamfunnet Norge, - blir utsatt for handlinger der menneskeverdet og dens likerett blir til kald kalkyle, og uf\u00f8re blir utrygge og bekymret for fremtiden sin. I statsbudsjettet som ble utarbeidet n\u00e5 i h\u00f8st, 2015 (se vedlagt link), p\u00e5peker Regjeringen sitert som f\u00f8lger: \u00abRegjeringen fremmet i statsr\u00e5d fredag lovendringene som m\u00e5 til for \u00e5 gjennomf\u00f8re forslaget om \u00e5 \u00f8ke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til 90 prosent av grunnbel\u00f8pet. Jeg er glad for at vi n\u00e5 f\u00e5r gjennomf\u00f8rt et tiltak som betyr mye for mange pensjonister. Forskjellen i grunnpensjon mellom gifte/samboende og enslige pensjonister har fremst\u00e5tt som urimelig stor, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson.\u00bb https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/gifte-pensjonister/id / Vi i ULO har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 kartlagt hvorvidt vi uf\u00f8re (som hadde utregnet trygd etter tidligere beregningsmodell) kommer innunder dette, og vi har s\u00e5 langt f\u00e5tt tilbakemelding p\u00e5 at vi ikke kommer innunder dette. Vi vil ha avklart hvorfor vi som er uf\u00f8re kan diskrimineres og forskjellsbehandles n\u00e5r Regjeringen selv uttrykker at dette er et urimelig krav, og vil ha LDO sine uttalelser p\u00e5 dette. Vi presiserer igjen at trekket pr. i dag for gifte og samboende uf\u00f8re p\u00e5 minsteytelsen og for unge uf\u00f8re som er samboere eller gifte er \u00f8kt til henholdsvis 20% og 25% i forhold til enslige uf\u00f8re. 6\n\n\n\n7 Vi \u00f8nsker deres uttalelser rundt overnevnte henvendelse og eventuelle andre faktorer dere m\u00e5tte se knyttet opp til lovverket under: Lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven) 1.Form\u00e5l Lovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne. Likestilling inneb\u00e6rer: a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Form\u00e5l: Denne konvensjon har som form\u00e5l \u00e5 fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til \u00e5 nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, og \u00e5 fremme respekten for deres iboende verdighet. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i m\u00f8te med ulike barrierer kan hindre dem i \u00e5 delta fullt ut og p\u00e5 en effektiv m\u00e5te i samfunnet, p\u00e5 lik linje med andre. 7\n\n.\")\n\n### 12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A p\u00e5 telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer \u00e5 bli unders\u00f8kt av kvinnelige leger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "976b5f20-d1f4-4ea7-ae68-daeabeafb707"} +{"url": "http://margsan.blogspot.com/2010/11/julekortarrangement-hos-vintage-ut_21.html?showComment=1290429902634_AIe9_BGdcr2L-dTG8-ERta5s1tAjDQ1vMndXk-UmyuXkDarW6MWSAKnRQnV6oEGC5JUuvggamcSGjIQWuLSM9JHRPgZkW0kjrhKvLIysgby4rA6yHqdhfgGeQIEguX6FgJVTrjoxf9IOW_c3WUqlfMKRvL7WMmuGbzSRakioEa5Mz9ciFLE9SCr_yVeBAowu6UczFekFxWCYWMNSww326IL5iEQsxO0tRqP-g_xWMsLFOsrdmgsVzyJl3kcKt4d1bGTvWkE000vevfrAwb37JuaR4GJbN7Q6PwizjFUwHtc5esyf4AiUAmuwfrSknZ02WCYFOgis4pFPm4gujani36KtBBEKSG7x6ZWS5s83u3e36g4urkdR7n-yAvNcuVjf_sitidhLAgNbuywm-cEDHxWXJgeoOKcvDMJH6SmlGkBJ_s1iqmrQghSNqqo_LHkf32ETVWqQcSIBRSiP43-3yaVebhdIiK7TH3JTvq2yHzqkMDVWNFwb_yW1yUU4dzpbxRA8otmIyqWGGjsTkJG1D7HIQ35Uc62yFlYRb03LpaGuNT6e2xFrRTEoicgOY-LSAQ8-iUhj_5PXLtOnTrQpq4bZ7O-PtTYAwkH_Tt0RjXd_F_ttpdJAQV4SeatcCMP24fUN0mOu68AbZHrNPP8j89umKRboBOHE6sYCgIVVSSa6wvsyngSpY0DzxOdpgH_FxKvoXJygBCLzdjvCeK7IKJbgOJv1Ph9E-Lf8Vz8eZ7fXUeur4-KycABJ9TkOceXqfn3b5LumtxY7haJrESZLg7FeUfLz4YmbLh86VY5CB3sHSi7IrrbeNRK_zAi_LV7580TV8iZRpPIv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:32Z", "text": " Lagt inn av Margareth kl. 22:53 \n Etiketter: Jul \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n ullpurka22. november 2010 kl. 04:45\n \n Noe s\u00e5 aldeles lekkert. Falt helt for dette her. \n Alt stemmer med farger, oppsett, pynt og bilde. \n Lekkert\\! \n \n Takk for at du deltar i min utfordring hos vintageutfordring. \n \n Klem Renate\n \n## Om meg\n\n\n\n - Margareth \n Tysv\u00e6r, Rogaland, Norway\n Hei, jeg heter Margareth og har holdt p\u00e5 med kortlaging i noen \u00e5r, jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 dekorere esker, glass og annen emballasje. Det og kunne skape noe flott ut av noe som egentlig er p\u00e5 vei i s\u00f8pla gir meg en god f\u00f8lelse. Jeg designer ogs\u00e5 m\u00f8nsterark, designe mitt heter Maggi Design. Klem:) E-mail: email@example.com\n\n## Jeg er med i\n\n \n\n \n\n## Jeg har f\u00e5tt en Award...........\n\n\n## Jeg vant April utfordringen 2014\n\n \nJippi, s\u00e5 g\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2376a9be-85d6-442e-858c-d33b4292a30f"} +{"url": "http://iktsenteret.no/ressurser/strategi-2016-2019-laering-framtiden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:48Z", "text": "# Strategi 2016\u20132019 - L\u00e6ring for framtiden\n\nav Marie Smedsr\u00f8d\n\n\n\nDenne strategien gir retning for arbeidet med \u00e5 utvikle digital kompetanse og bygge en effektiv og b\u00e6rekraftig IKT-infrastruktur i utdanningssektoren de neste \u00e5rene. V\u00e5re prioriteringer er i hovedsak knyttet til virksomhetsm\u00e5lene som Kunnskapsdepartementet har besluttet skal ligge fast for senteret, og strategien vil revideres om disse m\u00e5lene endres vesentlig.\n\n## Forord\n\nVed behandlingen av stortingsmelding nr. 31 (2007\u20132008) \u00abKvalitet i skolen\u00bb ble senteret gitt f\u00f8lgende m\u00e5lsetting: \u00ab... \u00e5 bidra til \u00e5 sette sektoren i stand til \u00e5 utnytte IKT mer effektivt for bedre l\u00e6ringsutbytte og l\u00e6ringsstrategier.\u00bb For \u00e5 kunne oppfylle m\u00e5let er det helt avgj\u00f8rende at det prioriteres og dedikeres ressurser for \u00e5 arbeide med utvikling av digital kompetanse og infrastruktur i utdanningssektoren. Senter for IKT i utdanningen har ved inngangen til denne strategiperioden blitt det senteret som Stortinget la til grunn ved opprettelsen 1. januar 2010. Senteret er blitt en p\u00e5driver for utviklingen av digital kompetanse og for en m\u00e5lrettet og pedagogisk bruk av IKT i l\u00e6ring, lek og undervisning.\n\nSenter for IKT i utdanningen mottar \u00e5rlige tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Disse er styrende for senterets virksomhet og prioriteringer innenfor det enkelte budsjett\u00e5r. Senterets strategi binder sammen de \u00e5rlige tildelingsbrevene, slik at m\u00e5l og tiltak i tildelingsbrevene f\u00e5r effekt og bygger p\u00e5 hverandre i et mer langsiktig perspektiv. Strategien gir retning for arbeidet med \u00e5 utvikle digital kompetanse og bygge en effektiv og b\u00e6rekraftig IKT-infrastruktur i utdanningssektoren de neste \u00e5rene. V\u00e5re prioriteringer er i hovedsak knyttet til virksomhetsm\u00e5lene som Kunnskapsdepartementet har besluttet skal ligge fast for senteret, og strategien vil revideres om disse m\u00e5lene endres vesentlig.\n\n \n*Strategien* er utviklet *gjennom en bred prosess* med involvering og god dialog med alle ansatte s\u00e5 vel som eksterne samarbeidspartnere. Vi har hentet inn synspunkter fra nesten 1000 representanter fra ulike forvaltningsniv\u00e5er i sektorene. Skoleeiere i fylke og kommune, lokale barnehagemyndigheter, skoleledere og l\u00e6rerutdanningene har definert hvilke behov og forventninger de har til senteret. Videre har 14 n\u00f8kkelpersoner og beslutningstakere, fra ulike deler av forvaltningen, gitt oss nyttige innspill p\u00e5 endringer og presiseringer p\u00e5 senterets strategi. Vi er derfor sikre p\u00e5 at v\u00e5re m\u00e5lsettinger og veivalg i v\u00e5r nye strategi sikrer at vi leverer tjenester og kompetanse som barnehagesektoren, skolesektoren og l\u00e6rerutdanningene trenger.\n\nI skrivende stund har Gjedrem-utvalget (oppnevnt av Kunnskapsdepartementet) foresl\u00e5tt store endringer i organiseringen av de statlige enhetene i utdanningssektoren. En eventuell reorganisering av de statlige virksomhetene er en stor og omfattende prosess som vil ta lang tid og kreve store ressurser. Senteret har gjennom h\u00f8ringsprosessen begrunnet hvorfor vi mener at sektoren er best tjent med at senteret fortsetter som en egen organisasjon tett koblet til Kunnskapsdepartementet. Strategien v\u00e5r bygger opp under dette synspunktet.\n\n\u00a0\n\nTroms\u00f8/Oslo, 1.7.2016\n\nTrond Ingebretsen, \ndirekt\u00f8r\n\n## Samfunnsoppdrag, mandat og virksomhetsm\u00e5l\n\nSenterets samfunnsoppdrag er \u00e5 iverksette regjeringens politikk innenfor IKT i utdanningen med de virkemidlene og ressursene som stilles til disposisjon. Senteret arbeider b\u00e5de langsiktig, analytisk og praktisk, og skal v\u00e6re en tydelig bidragsyter til en kunnskapsbasert politikkutvikling.\n\n**Hovedm\u00e5let for senterets arbeid er bedre bruk av IKT for \u00f8kt kvalitet, styrket l\u00e6ringsutbytte og bedre l\u00e6ringsstrategier i utdanningen.**\n\nVed opprettelsen i 2010 ble sentrets mandat formulert slik:\n\nSenteret skal:\n\n - formidle kunnskap av h\u00f8y kvalitet om IKT og l\u00e6ring\n - vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial\n - formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen\n - fremme utviklingen av IKT i utdanningen av l\u00e6rere og f\u00f8rskolel\u00e6rere\n - initiere, koordinere og gjennomf\u00f8re nasjonale og internasjonale prosjekter med sentrale akt\u00f8rer og organisasjoner, og ulike fagmilj\u00f8er\u00a0\n\n### Senterets virksomhetsm\u00e5l er \u00e5 bidra til: \u00a0\n\n - \u00f8kt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnoppl\u00e6ringen\n - \u00f8kt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge\n - \u00f8kt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser\u00a0\n\nI tillegg beskriver de \u00e5rlige tildelingsbrevene en rekke oppdrag og oppgaver som senteret skal utf\u00f8re.\n\nSamfunnsoppdraget og mandatet gj\u00f8r at Senter for IKT i utdanningen som et r\u00e5dgivende forvaltningsorgan har muligheten til \u00e5 st\u00f8tte opp om det mest sentrale for utdanningspolitikken: \u00c5 sikre at flest mulig barn og elever f\u00e5r nytte av pedagogiske verkt\u00f8y og metoder som gj\u00f8r undervisningen mer motiverende, bedre tilpasset og mer engasjerende. Videre skal senteret bidra til at alle barn og unge utvikler den grunnleggende digitale kompetansen som er en forutsetning for aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidslivet. Innsatsen og prioriteringene i senteret bygger p\u00e5 et solid kunnskapsgrunnlag gjennom forskning, systematisk dokumentasjon, herunder kartlegginger. Formidling av forsknings -og praksisbasert kunnskap spiller en sentral rolle.\u00a0\n\n### Utfordringer i sektorene\n\nSamfunnets generelle digitalisering p\u00e5virker utdanningssektoren i \u00f8kende grad. Etablert praksis blir utfordret. God utnyttelse av IKT er en sentral drivkraft for innovasjon i utdanningssektoren som i andre sektorer og samfunnet for \u00f8vrig. Det er med andre ord behov for \u00e5 forsterke innsatsen for \u00e5 \u00f8ke skolenes og barnehagenes digitale kompetanse. Arbeidslivet og samfunnet for \u00f8vrig forventer i stadig st\u00f8rre grad at unge mennesker har digital kompetanse. Det er grunn til bekymring at 25 % av landets 15-\u00e5ringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter (ref. ICILS 2013).\n\n### Digitalisering av utdanningssektoren\n\nDigitaliseringen \u00e5pner for \u00f8kt kvalitet i pedagogisk og administrativt arbeid, og kan f\u00f8re til bedre l\u00e6ringsprosesser. Utdanningssektoren har som alle andre sektorer mulighet til \u00e5 realisere administrativ effektivisering, hvor gevinsten vil kunne tas ut i form av mer tid til undervisning og l\u00e6ring. Samtidig gir digitaliseringen nye utfordringer, spesielt knyttet til omr\u00e5der som personvern og informasjonssikkerhet, samt at skolenes og barnehagenes infrastruktur og utstyr m\u00f8ter kravene fra stadig mer avansert bruk.\u00a0\n\n### Digital kompetanse og ferdigheter hos barn og unge\n\nDe fleste barn og unge har erfaringer med teknologi, men de trenger veiledning i hvordan den best kan brukes hensiktsmessig i lek og l\u00e6ring. Kunnskapsl\u00f8ftet har innf\u00f8rt digitale ferdigheter som \u00e9n av fem grunnleggende ferdigheter, noe som stiller krav til b\u00e5de skoleeiere, skoler og l\u00e6rerutdanninger. Det er imidlertid en kjensgjerning (ref. Monitor-unders\u00f8kelsene) at det er store forskjeller med hensyn til hvordan skoler arbeider med elevenes og l\u00e6rernes utvikling av digital kompetanse. Det er derfor ekstra bekymringsverdig at l\u00e6rerutdanningene jevnt over ikke har ivaretatt utvikling av studentenes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Sentrale styringsdokumenter forutsetter at det arbeides systematisk med utvikling av digital kompetanse p\u00e5 alle niv\u00e5er i utdanningsl\u00f8pet. \u00a0\n\n### IKT i undervisning og l\u00e6ring\n\nTilgang til digitale l\u00e6ringsressurser, verkt\u00f8y, tjenester og medier \u00e5pner for nye pedagogiske muligheter til bedre tilrettelagt undervisning og bedre l\u00e6ringsutbytte for den enkelte. Fagutviklingen forutsetter ogs\u00e5 at digitale tjenester integreres i arbeidet med fagene, samt at teknologien vil endre fagene. Utdanningssektoren m\u00e5 utnytte potensialet som ligger i ulike teknologiske l\u00f8sninger og ressurser. Innf\u00f8ring av l\u00e6ringsanalyse og adaptiv l\u00e6ring vil stille krav b\u00e5de til undervisningsopplegg, personvern og behov for utveksling av data og dokumentasjon p\u00e5 tvers av systemer. Det er videre en \u00f8kende utfordring at digitalt kompetente unge m\u00f8ter en tradisjonelt orientert h\u00f8yere utdanning. \u00a0\n\n### Varierende infrastruktur\n\nDet er stor variasjon i tilgang til digitale ressurser, maskinvare og b\u00e5ndbredde i skolene og barnehagene. Dette truer likeverdighet og kvalitet. Utvikling av digitale tjenester og ressurser har v\u00e6rt drevet fram dels av markedet, dels av kommunale og fylkeskommunale initiativ. Det er krevende \u00e5 sikre at nasjonale, lokale og private IKT-l\u00f8sninger samspiller p\u00e5 en effektiv og god m\u00e5te. Det er derfor av stor betydning \u00e5 f\u00e5 etablert og videreutviklet nasjonale fellesl\u00f8sninger og felleskomponenter p\u00e5 tvers av organisasjoner og utdanningsniv\u00e5er, samt ivareta utviklingen av standardiserte formater for utveksling av data mellom systemer. \u00a0\n\n### Frafall og utdanningsvalg\n\nTallene for frafall fra og omvalg av utdanning er h\u00f8ye totalt sett for videreg\u00e5ende niv\u00e5. Andelen som tar opp fag som privatist etter videreg\u00e5ende skole, har \u00f8kt sterkt de siste \u00e5rene. Den digitale karriereveiledningen (inkludert utdannings- og yrkesveiledning) m\u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kvalitet og effektivitet, og den m\u00e5 n\u00e5 ut til utdanningss\u00f8kende uavhengig av geografi, \u00e5pningstider og regional bemanning. Utdanningss\u00f8kende skal ha mulighet til \u00e5 gj\u00f8re reflekterte og informerte utdanningsvalg, b\u00e5de med utgangspunkt i egne \u00f8nsker og forutsetninger samt samfunnets behov.\n\n## Strategiske prioriteringer\n\nSenteret har identifisert **ti strategiske prioriteringer** som skal bidra til at senteret bruker sine ressurser best mulig.\n\n\u00a0\nUnder f\u00f8lger en beskrivelse av de strategiske prioriteringer som er knyttet til hvert virksomhetsm\u00e5l:\n\n\u00a0\n### \u00ab\u00d8kt digital kompetanse hos ansatte i barnehagen og grunnoppl\u00e6ringen\u00bb:\n\n1\\. Utarbeide og forankre nasjonalt retningsgivende rammeverk og begrepsapparat knyttet til digital kompetanse, for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 identifisere kompetansebehov for ulike roller og funksjoner i barnehage, skole og l\u00e6rerutdanninger.\n\n2\\. Tilby relevante nettbaserte r\u00e5dgivnings- og veiledningsressurser for skoleeiere, barnehageeiere og ledere i skoler og barnehager.\u00a0\n\n3\\. Initiere til og ta ansvar for gjennomf\u00f8ring av innovasjonsprosjekter for \u00e5 bidra til kunnskapsutvikling og endring av praksis i sektorene.\u00a0\n\n4\\. Utvikle ulike former for kartleggingsmateriell som kan v\u00e6re en st\u00f8tte til videreutvikling av den digitale kompetansen til ansatte i skoler og barnehager.\n\n\u00a0\n### \u00a0\u00ab\u00d8kt kvalitet i det pedagogiske arbeidet med digitale ferdigheter hos barn og unge\u00bb:\n\n\u00a0\n5\\. Utvikle digitale ressurser som skal bidra til at utvikling av digitale ferdigheter blir gjennomf\u00f8rt etter forutsetningene satt i Kunnskapsl\u00f8ftet og rammeplan for barnehagen.\n\n6\\. Stimulere til bedre l\u00e6ring som integrerer digitale ferdigheter i og p\u00e5 tvers av alle fagomr\u00e5der og bidrar til kompetanseutveksling innad i sektorene og p\u00e5 tvers, herunder spredning av gode praksiseksempler.\n\n\u00a0\n### \u00a0\u00ab\u00d8kt kvalitet i sektorenes infrastruktur og administrative prosesser\u00bb:\n\n\u00a0\n7\\. Arbeide for etablering av nasjonale felleskomponenter og standarder som bidrar til \u00e5 sikre effektivitet og kvalitet innenfor og p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene og p\u00e5 tvers av sektorer.\n\n8\\. Etablere, forankre og spre kunnskap om anbefalinger, retningslinjer og krav til p\u00e5litelig infrastruktur i sektoren, som underst\u00f8tter de nasjonale f\u00f8ringene i offentlig sektor og ivaretar personvern, informasjonssikkerhet og utdanningssektorens egenart.\n\n\u00a0\nI tillegg til de strategiske prioriteringene over har senteret et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 forvalte og videreutvikle www.utdanning.no som nasjonalt nettsted for digital karriere-, yrkes- og utdannelsesveiledning. Strategiske prioriteringer innenfor dette omr\u00e5det er:\n\n\u00a0\n9\\. Arbeide for \u00e5 etablere en e-veiledningstjeneste med h\u00f8y kvalitet og brukervennlige \u00e5pningstider for utdannings- og arbeidss\u00f8kende, r\u00e5dgivere og veiledere.\n\n10\\. Utvikle og videreutvikle verkt\u00f8y til sektoren som bidrar til \u00e5 kartlegge og utnytte nasjonal og regional kompetanse knyttet til utdanningstilbud og arbeidsmarked, med utgangpunkt i nettjenesten utdanning.no.\u00a0\n\n## Premisser og f\u00f8ringer\n\nSenteret skal jobbe m\u00e5lrettet og aktivt gjennom \u00e5 sikre at kunnskapsgrunnlaget, omd\u00f8mme og samarbeidsrelasjoner er s\u00e5 gode som mulig innenfor senterets rammer.\u00a0\n\n### Senterets m\u00e5lgrupper\n\nSenteret har m\u00e5lgrupper p\u00e5 tvers av ulike sektorer; l\u00e6rerutdanningene, skoleeiere p\u00e5 kommune- og fylkesniv\u00e5, barnehageeiere samt skoleledere og barnehageledere, pedagogisk ansatte i barnehagen, l\u00e6rere, elever og barnehagebarn. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lgruppene leverer senteret prim\u00e6rt digitale tjenester, verkt\u00f8y og veiledere. Videre er samarbeidet med l\u00e6rerutdanningene og andre nasjonale skolemyndigheter og kompetansesentre sentralt i den digitale utviklingen av sektorene. Senteret har en s\u00e6rskilt rolle i \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6rerutdanningene med \u00e5 sikre at alle nyutdannede l\u00e6rere har tilegnet seg profesjonsfaglig digital kompetanse.\u00a0\n\n### Kunnskapsgrunnlag og politikkutforming\n\nSom et ledd i samfunnsoppdraget skal senteret utvikle og samle et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag for blant annet \u00e5 legge grunnlag for politikkutforming. Senteret skal ogs\u00e5 utnytte eksisterende kilder og kombinere disse for \u00e5 frambringe ny kunnskap. Senteret kan delta i forsknings- og utviklingsprosjekter for \u00e5 utvikle ny kunnskap samt innhente og systematisere data fra andre kilder og fagmilj\u00f8er. Dette gj\u00f8r at senteret ogs\u00e5 har en viktig rolle som kunnskapsutvikler og faglig premissgiver.\u00a0\n\n### Digitale ressurser og tjenester gjennom klart definerte kanaler\n\nSenteret utvikler digitale ressurser og tjenester innenfor sitt virkeomr\u00e5de n\u00e5r disse er n\u00e6rt knyttet til og en forutsetning for \u00e5 drive kompetansebygging i sektoren, eller p\u00e5 annen m\u00e5te er en forutsetning for senterets m\u00e5loppn\u00e5else. Et prinsipp for utvikling av digitale ressurser og tjenester er at de oppfyller definerte og avgrensede behov hos m\u00e5lgruppene, og at de s\u00e5 langt som mulig ikke konkurrerer med allerede etablerte tjenester i markedet. Vi henviser til andre ressurser og tjenester der det er hensiktsmessig.\n\nSenterets kunnskap, digitale ressurser og tjenester tilbys gjennom noen f\u00e5 utvalgte og lett gjenkjennelige kanaler:\n\n - IKTsenteret.no skal v\u00e6re den prim\u00e6re kanalen for de digitale ressursene til senteret og vil i perioden videreutvikles og forbedres for \u00e5 kunne reflektere senterets brede m\u00e5lgruppers behov i st\u00f8rre grad.\n - Iktplan.no, som b\u00e5de tjeneste og kanal skal v\u00e6re den prim\u00e6re kilden for oppbygging av digital kompetanse og ferdigheter.\n - Iktipraksis.no skal v\u00e6re den prim\u00e6re kanalen for eksempler, ogs\u00e5 fra andre, p\u00e5 gode undervingsopplegg i skolen og god digital praksis i barnehagen.\n - Utdanning.no skal v\u00e6re senteres kanal for kommunikasjon knyttet til yrkes- og utdannelsesvalg.\u00a0\n\nTjenester som senteret utvikler og drifter i samarbeid med andre parter, som f.eks. www.dubestemmer.no, www.veilederforum.no og www.personvernskolen.no skal videref\u00f8res og integreres i senterets kanaler. Senteret er redakt\u00f8r for tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy, som er viktig for dialogen med FoU-milj\u00f8ene og l\u00e6rerutdanningene.\n\n### Omd\u00f8mme og kjennskap\n\nDet er vesentlig for senterets m\u00e5loppn\u00e5else at dets digitale tjenester og ressurser blir oppfattet som nyttige, og at de blir brukt av flest mulig. Det er derfor viktig at sektoren kjenner til senteret og senterets ressurser og tjenester. For \u00e5 lykkes med dette m\u00e5 senteret ha en tydelig profil, tilby nyttige tjenester og produkter i definerte leveransekanaler. Senteret skal alltid ha en oppdatert kommunikasjons- og formidlingsstrategi eller tiltaksplan for kommunikasjon og formidling som st\u00f8tter opp under dette.\u00a0\n\n### Samarbeid og relasjonsbygging\n\nUtstrakt samarbeid med ulike parter stiller store krav til senterets evne til kommunikasjon, formidling, samfunnsdialog og relasjonsbygging. Senteret vil ta i bruk b\u00e5de digitale kanaler og fysiske m\u00f8teplasser for \u00e5 styrke dialogen, utvikle sitt partnerskap og etablere samarbeid med myndigheter, skolene, barnehagene, l\u00e6rerutdanningene og andre akt\u00f8rer med interesse for \u00e5 styrke kvaliteten i skole og barnehage. Senteret vil ha \u00f8kt oppmerksomhet p\u00e5 samlinger, seminarer og kurs som er tilpasset m\u00e5lgruppene, for \u00e5 dele erfaringer, \u00f8ke kjennskap til senterets tjenester og produkter, og for \u00e5 innhente sektorens kunnskap og kartlegge m\u00e5lgruppenes behov.\n\n## Visjon og verdier\n\n**Visjon for Senter for IKT i utdanningen:** L\u00e6ring for framtiden. \n \nUtvikling av digital kompetanse er en forutsetning for livslang l\u00e6ring og aktiv deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Senterets verdier og holdninger er utgangspunktet for v\u00e5re handlinger. **Vi legger verdiene til grunn for hvordan vi samhandler med v\u00e5re m\u00e5lgrupper, og hvordan vi arbeider internt. Virksomheten v\u00e5r skal v\u00e6re kunnskapsbasert, nyskapende, relevant og \u00e5pen:**\n\n**Kunnskapsbasert**: Senteret arbeider kunnskapsbasert og har en bred kunnskapsforst\u00e5else som inkluderer b\u00e5de forskning, erfaringer, observasjoner og framtidsperspektiver. Dette skal prege beslutningsprosesser, arbeidsmetoder og leveranser. En sentral oppgave for senteret er \u00e5 bidra til kunnskapsbasert politikkutforming og praksisutvikling.\n\n**Nyskapende**: Senteret f\u00f8lger den teknologiske utviklingen n\u00f8ye og skal v\u00e6re en drivkraft for \u00e5 formidle smarte l\u00f8sninger og verkt\u00f8y for IKT i utdanningen. Senteret er med p\u00e5 \u00e5 utvikle nye tjenester for l\u00e6ring sammen med sektoren. Senteret arbeider nyskapende gjennom testing og utpr\u00f8ving. Det er rom for \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ideer, for \u00e5 eksperimentere og for \u00e5 feile. Nyskaping preger b\u00e5de arbeidet v\u00e5rt og leveransene v\u00e5re.\n\n**Relevant**: Senteret samarbeider med sektoren for \u00e5 im\u00f8tekomme dagens og morgendagens behov og utfordringer. Senterets leveranser skal v\u00e6re relevante, anvendbare og av h\u00f8y kvalitet i tillegg til \u00e5 ta utgangspunkt i m\u00e5lgruppenes behov og utfordringer.\n\n**\u00c5pen**: Senteret praktiserer \u00e5penhet p\u00e5 flere m\u00e5ter. Dialog og \u00e5pne beslutningsprosesser er viktig, b\u00e5de internt og eksternt. \u00c5penhet er ogs\u00e5 en premiss for god ledelse og godt medarbeiderskap, for intern kunnskapsdeling og utvikling av et motiverende arbeidsmilj\u00f8. Senteret legger vekt p\u00e5 \u00e5 bruke \u00e5pne l\u00f8sninger og fri programvare i egen tjenesteutvikling der det er hensiktsmessig. Vi \u00f8nsker samtidig \u00e5 legge til rette for gjenbruk av data.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "191027cf-f004-48ce-a404-3b85b2ce7190"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/synnes-puslespill-lisette-ask%C3%B8-9788282512947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:00Z", "text": "##### Omtale Synnes puslespill\n\n \"Plutselig h\u00f8rte hun noen skrike, langt borte, men likevel n\u00e6rt. Raske skritt. Ett skrik til. S\u00e5 stillhet. Skremmende stillhet. Hun hatet dette stedet.\"Synne bor i fosterhjem. Hun mangler biter i hukommelsen sin, som m\u00e5 p\u00e5 plass. Hun husker vagt at noe forferdelig skjedde med henne da hun var yngre, men ikke hva. Hver gang hun kommer inn p\u00e5 noe, forsvinner det igjen. Etter hvert som bitene faller p\u00e5 plass f\u00e5r hun vite sterke ting, samtidig som hennes egen historie blander seg sammen med en annen, gammel historie. Lisette Ask\u00f8 (f. 1981) er fra \u00c5ros, i R\u00f8yken. Hun har utdannelse i teater og pedagogikk. Hun har jobbet store deler av livet med teater, og har ogs\u00e5 skrevet en del teaterstykker. Det ene stykket hun skrev, satte hun selv opp med ungdommer ute i skogen, i m\u00f8rket. Den historien har i ettertid ikke gitt henne fred, og hun bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re den til en roman, og den ble hennes debutroman. \"Synnes puslespill\" er i utgangspunktet inspirert av en gammel sp\u00f8kelseshistorie.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0987f468-2c30-40e2-8fd6-2d5a1835fd0f"} +{"url": "http://www.jula.no/catalog/bil-og-garasje/transport/lastsikring/vaier-kjettingtilbehor/lasering-619636/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:02Z", "text": "## Produktinfo\n\nEkstremt robust ring som bidrar til \u00e5 forankre eiendelene dine i vegg eller bakke\\! Denne praktiske l\u00e5seringen gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 l\u00e5se fast for eksempel sykkelen, barnevognen, plentraktoren, motorsykkelen eller b\u00e5ten ved hjelp av kjetting. Den lave og ekstremt robuste designen gj\u00f8r at ringen t\u00e5ler maksimalt 3000\u00a0kg belastning, som inneb\u00e6rer at du kan kj\u00f8re over den med bilen uten problemer. Ringen forankres i bakken, veggen eller taket ved hjelp av fire skruer. Inkl. fire skruer (\u00d87\u00a0x\u00a085\u00a0mm), fire innlegg til skruesporene (vanskeliggj\u00f8r demontering av ringen) og fire plugger\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ---------------- | -------------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Maks belastning: | 3000\u00a0kg |\n| Dimensjon: | 210x130x2,5\u00a0mm |\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**299,-**\n\nDato for utskrift: 26 03 2017, 00:40\n\n# L\u00e5sering\n\n - Kan monteres i vegg, tak eller bakken\n - Ekstremt robust \u2013 t\u00e5ler opptil 3000\u00a0kg belastning\n - Lav \u2013 kan kj\u00f8res over med bil\n\n**299,-**\n\n| Bergen - \u00c5sane | ** P\u00e5 lager | G010 |\n\n## Produktinfo\n\nEkstremt robust ring som bidrar til \u00e5 forankre eiendelene dine i vegg eller bakke\\! Denne praktiske l\u00e5seringen gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 l\u00e5se fast for eksempel sykkelen, barnevognen, plentraktoren, motorsykkelen eller b\u00e5ten ved hjelp av kjetting. Den lave og ekstremt robuste designen gj\u00f8r at ringen t\u00e5ler maksimalt 3000\u00a0kg belastning, som inneb\u00e6rer at du kan kj\u00f8re over den med bilen uten problemer. Ringen forankres i bakken, veggen eller taket ved hjelp av fire skruer. Inkl. fire skruer (\u00d87\u00a0x\u00a085\u00a0mm), fire innlegg til skruesporene (vanskeliggj\u00f8r demontering av ringen) og fire plugger\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ---------------- | -------------- |\n| Garanti: | 12 m\u00e5neder |\n| Maks belastning: | 3000\u00a0kg |\n| Dimensjon: | 210x130x2,5\u00a0mm |\n\n## Delbetale med JulaClub\n### L\u00e5sering\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b32828f-7d0b-4665-8520-cb46be695720"} +{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/misturamos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:47Z", "text": "# misturamos\n\n**misturamos**\n\n - F\u00f8rste person flertall indikativ presens av **misturar**.\n - F\u00f8rste person flertall indikativ perfektum av **misturar**.\n *Skrivem\u00e5te brukt i Brasil. I de resterende portugisisk-spr\u00e5klige land brukes **mistur\u00e1mos**.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98fdd2f7-6a8a-4e37-82c1-2899eadec0f5"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/historie/overleve-marit-o.-bromark-9788202395711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:27Z", "text": "Historien om R\u00f8de Khmers regime er her sett med vanlige folks \u00f8yne, fra dem som opplevde revolusjonen p\u00e5 kroppen. Sivun Pen var 23 \u00e5r, inspekt\u00f8r i finansdepartementet, lykkelig gift og far til en seks uker gammel gutt da R\u00f8de Khmer stormet kontoret hans i Phnom Penh i april 1975. Han ble forvist til slavearbeid i et jordbrukskollektiv. Han var d\u00f8den n\u00e6r flere ganger, men overlevde tross alle odds.\n\nEtter at R\u00f8de Khmer-regimet falt i 1979, ble Sivun og konen gjenforent, men s\u00f8nnen var var forsvunnet. Familien Pen kom fra en flyktningleir til Norge i 1991. Rett f\u00f8r avreise fikk de beskjed om at deres f\u00f8rste s\u00f8nn likevel var i live i Canada, og i \u00e5r 2000 traff de hverandre igjen. Hadde dette v\u00e6rt en film ville vi sagt at den var overdrevet og sentimental, men Sivuns historie er utrolig nok sann.\n\n##### Anmeldelser av Overleve\n\n \n\u00abUvirkelig: En godt utf\u00f8rt bok om \u00e5 overleve i verst tenkelige situasjoner. \\[...\\] Bromark og Pen lykkes i dobbelt forstand: Med \u00e5 fortelle en spennende og vilt usannsynlig historie om \u00e5 overleve under verst tenkelige forutsetninger og med \u00e5 gj\u00f8re Kambodsjas m\u00f8rke \u00e5r mindre fremmede og mer aktuelle for skandinaviske lesere.\u00bbCarl Joakim Gagnon, Klassekampen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7caec0-3ec8-48e9-a982-01943be72f8b"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen/tunnel-ekeberg---langhus/innhold/2016/mektig-dronning-startet-opp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:26Z", "text": "# Film: F\u00f8rste fjellknuser i gang\n\n\u00abLa oss sette dronningen i arbeid\u00bb, sa samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, da han startet den f\u00f8rste av Follobaneprosjektets tunnelboremaskiner. Statsminister Erna Solberg d\u00f8pte de to f\u00f8rste gigantmaskinene; dronnnig Eufemia og dronning Ellisiv. Se film fra fjellhallen p\u00e5 \u00c5sland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e42c71a7-04d3-43ea-9fb1-85d0dd2babca"} +{"url": "https://snl.no/Pierre_Gascar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:32Z", "text": "# Pierre Gascar\n\n gask\u02c8ar\n\n - Ogs\u00e5 kjent som\n \n pseudonym for Pierre Fournier\n\n 1916\n 1997\n\nPierre Gascar, fransk forfatter og journalist. Hans opplevelser i konsentrasjonsleir under den annen verdenskrig preger en rekke av hans romaner og noveller. Hans f\u00f8rste b\u00f8ker er tradisjonelt realistiske i sin form, mens *Les B\u00eates* (1953) og *Le Temps des morts* (1953; Goncourtprisen) viser hans originalitet. Karakteristisk for Gascar er en samtidig intuitiv og rasjonell erkjennelse av menneskets samh\u00f8righet med ting, vekster og dyr i en dunkel enhet. Senere romaner bl.a. *Les Chim\u00e8res* (1969) og *La Friche* (1993). Han utgav ogs\u00e5 essayer og reisebeskrivelser, bl.a. fra Kina.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Winther, Truls Olav. (2009, 14. februar). Pierre Gascar. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Pierre\\_Gascar.\n\nfri gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Truls Olav Winther (UiB)\n\n 14\\. februar 2009\n \n## Fagansvarlig for Frankrikes litteratur p\u00e5 1900-tallet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5ef5bc1-ab7f-458e-829a-abc48f982292"} +{"url": "https://snl.no/G%C3%BCstrow", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:44Z", "text": "# G\u00fcstrow\n\nG\u00fcstrow, by i Tyskland, Mecklenburg-Vorpommern, 30 km s\u00f8r for Rostock; 31 100 innb. (2007). Jernbaneknutepunkt med maskin-, n\u00e6ringsmiddel- og treindustri. Service- og skolesenter, bl.a. Baltic College. Gotisk domkirke (p\u00e5begynt 1226), renessanseslott (1558\u201389), mange gamle hus. Anlegget til minne om kunstneren Ernst Barlach omfatter det sengotiske Gertrudenkapell (1400-tallet) og atelierhuset ved Heidberg med kunstnerens etterlatte verker. G\u00fcstrow fikk byrett 1228 og var 1520\u20131695 residensby for hertugene av Mecklenburg-G\u00fcstrow, 1628\u201329 for Wallenstein.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ff0b52b-c4a4-450e-9537-214827fbb26c"} +{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2015/07/markens-grde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:58Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## fredag 24. juli 2015 \n\n### Markens gr\u00f8de\n\n\n\nPlutselig var det p\u00e5 tide med den f\u00f8rste plukkingen av bringeb\u00e6r. Glen Ample har store fine b\u00e6r og det er gjort p\u00e5 et blunk \u00e5 fylle en bolle.\u00a0\n\n \nLitt mer tid tok det med Preussen, men Asker som har de alle minste b\u00e6rene hadde veldig f\u00e5 modne. \n\n \n\n\nVel inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet ble b\u00e6rene veid opp og kokt til syltet\u00f8y. Jeg veier det for \u00e5 kunne beregne sukkermengden.\n\n \nJeg koker syltet\u00f8yet slik at noe av fuktigheten fordamper. Da vil det ikke renne av br\u00f8dskiva.\n\n \nSelv om syltet\u00f8yet er kokt s\u00e5 foretrekker jeg \u00e5 putte det i fryseren. Der holder det seg godt.\n\n \n\n\n kl. 23:56 \n Etiketter: hage , matlaging \n#### 2 kommentarer :\n\n1. \n \n Maria - Min oldemors hus26. juli 2015 kl. 00:05\n \n Mmmm... Munnen l\u00f8per i vann - det er noe eget med \u00e5rets f\u00f8rste syltet\u00f8y. (\",)\n \n SvarSlett\n\n2. \n \n Inger Marie29. juli 2015 kl. 15:24\n \n Hei \u00c5shild. \n Dette er ogs\u00e5 min syssel om dagen n\u00e5,ja ikke idag for her plasker det ned. \n Deilige og store bringeb\u00e6r ,favorittb\u00e6r for oss:) \n \u00d8nsker deg en fin dag:)\n \n## Translation\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e770dd5-20c0-406d-a75a-ee5d01829fa6"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/granittrock-far-250-000/19.3478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:21Z", "text": "## GranittRock f\u00e5r 250.000,-\n\n\n\n\u00a0\nDet var ikke satt av et eneste \u00f8re til festivalen i bydelsdirekt\u00f8rens budsjettforslag for 2014. I g\u00e5r kveld s\u00e5 derfor bydelsutvalget seg n\u00f8dt til \u00e5 foreta en liten snuoperasjon.\n\nSkrevet av: \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert: \n20.12.2013 kl 11:01\n\nArbeiderpartiet ble julenissen p\u00e5 \u00e5rets budsjettm\u00f8te i Grorud bydel. Partiet foreslo nemlig \u00e5 sette av den h\u00f8yeste summen for \u00e5 sikre at det blir festivalmoro ogs\u00e5 neste \u00e5r. Forslaget ble enstemmig vedtatt. \n \nGladnyheten faller i god smak hos festivalkoordinator Jan-Frode Pedersen. \n \n\\- Det er klart at det er helt avgj\u00f8rende for oss \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte for \u00e5 kunne opprettholde arrangementet p\u00e5 det niv\u00e5et vi har hatt tidligere. I 2014 blir det ogs\u00e5 10. \u00e5ret med GranittRock, s\u00e5 det blir en form for jubileum. Da \u00f8nsker vi heller \u00e5 tr\u00e5 til litt ekstra fremfor det motsatte, sier Pedersen til Akers Avis Groruddalen. \n \nAvisen har torsdag kveld ikke lykkes \u00e5 komme i kontakt med festivalsjef Rune Madsen. \n \nI bydelsdirekt\u00f8rens budsjettforslag var det alts\u00e5 ikke satt av noen penger til festivalen. Det ble ikke foresl\u00e5tt i fjor heller, men ogs\u00e5 da valgte bydelsutvalget \u00e5 bla opp. Dette f\u00f8rte til at Bydel Grorud i fjor st\u00f8ttet festivalen med 100.000 kroner, i tillegg til at Groruddals-satsingen bevilget 150.000 kroner til form\u00e5let. \n \nN\u00e5 kan det imidlertid se ut til at Groruddals-satsingen begynner \u00e5 synge p\u00e5 sine siste vers, og det er derfor signalisert at satsingen i 2014 kommer til \u00e5 redusere tildeling til GranittRock. \n \n\\- Arbeiderpartiet vet hvor god jobb GranittRock gj\u00f8r for v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8. Til neste \u00e5r fyller de ogs\u00e5 10 \u00e5r, sier Marit Johanne Bjerke om hvorfor partiet \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte festivalen. \n \nPartiene som er representert i Grorud bydelsutvalg er alle enige om at det er viktig \u00e5 st\u00f8tte GranittRock - selv om det er utfordrende \u00e5 f\u00e5 i m\u00e5l et ansvarlig budsjett. \n \n\\- Som ansvarlig politiker m\u00e5 vi se p\u00e5 budsjettet i sin helhet. Uansett hvor man henter penger, s\u00e5 vil det ber\u00f8re noe annet. Men vi st\u00f8tter GranittRock, sier Johnny Gran (H). \n \n\\- Slik vi har sett gjennom budsjettet, s\u00e5 er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Men uansett \u00f8nsker vi \u00e5 st\u00f8tte GranittRock, sier Sten-Arvid Fredriksen p\u00e5 vegne av FrP. \n \n\\- GranittRock en av de tingene som har satt Groruddalen p\u00e5 kartet, og som er et veldig bra tiltak, mener Maren Rismyhr (R). \n \n\\- Kulturen m\u00e5 leve i Groruddalen, forteller Pulendran Kanagaratnam (SV). \n \n\\- Fra f\u00f8r har tilskuddet fra bydelen v\u00e6rt ganske beskjedent. Det blir feil om ikke bydelen st\u00f8tter opp om dette lokale kulturarrangementet, mener Jon Julius Sandal (MDG). \n \nBydel Grorud har f\u00e5tt en \u00f8kt budsjettramme p\u00e5 1,7 millioner etter at Oslo-budsjettet ble vedtatt 11. desember. Det er samtidig vedtatt en reduksjon i sykehjemsprisene, noe som inneb\u00e6rer en styrkning p\u00e5 4 millioner for Grorud bydel. Til sammen gir dette et \u00f8kt handlingsrom p\u00e5 5,7 millioner. \n \nP\u00e5 en annen side har byr\u00e5det p\u00e5 SVs initiativ instruert alle bydelene i Oslo til \u00e5 f\u00f8lge bemanningsavtalen fra 1987 i de kommunale barnehagene. I bydelsdirekt\u00f8rens budsjettforslag var det imidlertid satt av 213 millioner kroner til barnehagene - omtrent seks millioner kroner for lite til \u00e5 kunne innf\u00f8re \u00f8kt bemanning. \n \n\\- Bydel Grorud har den d\u00e5rligste barnehagebemanningen i Groruddalen, mener Rismyhr. \n \nI bydelsdirekt\u00f8rens endrede budsjettforslag, etter at Oslo-budsjettet ble vedtatt, st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abPer dags dato har bydelen et h\u00f8yere forbruk av sosialhjelp og sykehjemsplasser enn det som er forutsatt i 2014-budsjettet. Bydelsdirekt\u00f8ren anbefaler derfor at de \u00f8kte bevilgningene ikke blir disponert til nye form\u00e5l\u00bb. \n \nEtter forslag fra Ap ble det likevel vedtatt \u00e5 sette av over 5 millioner kroner til \u00e5 \u00f8ke barnehagebemanningen fra ny\u00e5ret. Forslaget ble kun stemt imot av FrP. \n \n\\- Dersom det skulle vise seg at vi ikke trenger alle pengene, kan resten brukes til \u00e5 dekke spesielt risikoomr\u00e5der, sier Bjerke. \n \n\\- Dette har v\u00e6rt en av de store sakene jeg har kjempet for, sier en forn\u00f8yd Sandal. \n \nPartiene SV, R\u00f8dt og MDG \u00f8nsket opprinnelig \u00e5 sette av hele 6 millioner kroner til \u00f8kt barnehagebemanning. Dette ble nedstemt av de andre partiene. \n \nArbeiderpartiet \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke frivillighetsmidlene med 200.000 kroner, slik at disse midlene til sammen vil ligge p\u00e5 700.000 kroner i 2014. Forslaget ble vedtatt. \n \nFor at Grorud-budsjettet skal g\u00e5 i balanse, med en driftssum p\u00e5 nesten \u00e9n milliard, skal inndekningen av endringene hentes fra bydelens \u00f8kte handlingsrom. Bydelsdirekt\u00f8r Marit \n \nJansen foreslo \u00e5 sette av disse pengene til en buffer, slik at de kunne brukes p\u00e5 risikoomr\u00e5dene, pleie og omsorg og sosialhjelp, etter behov. \n \nAkers Avis Groruddalen var ikke til stede under hele BU-m\u00f8tet grunnet deadlinefrist. Avisen kommer imidlertid til \u00e5 komme med en oppf\u00f8lging i neste avis.\n\n## Markerte den internasjonale dagen mot rasisme\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\n - \nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n\n\n\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n\n\nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n - Intensivoppf\u00f8lging\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "abd1e2aa-585b-4a91-bc6c-e7319c159ee6"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Graharete-i-billettko-i-natt-289618b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:54Z", "text": " - \n \n GOD NATT: John Aanestad og Berit Ims tilbrakte natta i k\u00f8 foran Stavanger konserthus for \u00e5 sikre seg gode plasser p\u00e5 konserten \u00abSyng med oss\u00bb. FOTO: Arne Reginiussen \n\n# Gr\u00e5h\u00e5rete i billettk\u00f8 i natt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d211eb1-32f3-41ae-b2e2-e1593a27dcef"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2007/03/tusen-takk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": " \n\n## onsdag, mars 07, 2007\n\n### Tusen takk\\!\n\n\u00c5shild \nGod bedring-hilsningene fra dere hjelper\\! Det, og det at jeg fikk levert bladet til trykking i natt, gj\u00f8r at formen er forsiktig stigende. De siste dagene har v\u00e6rt en utfordring, for \u00e5 si det pent. Og idag har jeg stort sett bare sovet. Men, soving er et vidundermiddel :) \n \nS\u00e5, n\u00e5 er aprilnummeret av Ett trykk p\u00e5 vei i trykken, feber'n har tatt den svette hatten sin og er p\u00e5 vei til neste mottakelige Hostel. Den aktive heisf\u00f8reren som camperer i nesa mi, holder fortsatt stand, men kj\u00f8rer ikke s\u00e5\u00e5\u00e5 mye opp og ned som tidligere. N\u00e5 er det bare hoste-balletten som fortsatt er hyperaktive, men jeg har f\u00e5tt et hemmelig middel som bed\u00f8ver dem i perioder, s\u00e5nn at jeg kan f\u00e5 mine s\u00e5rt tiltrengte timer med skj\u00f8nnhetss\u00f8vn - i den grad man kan kalles skj\u00f8nn n\u00e5r \u00f8ynene er r\u00f8de og s\u00e5re, nesa renner og er full av gnags\u00e5r og gj\u00f8r at jeg m\u00e5 puste gjennom munnen og det igjen gir meg et skremmende kope-fjes.... Men en sove-dag i morra ogs\u00e5, h\u00e5per jeg formen er god igjen til helga. Tvi tvi\\!\n\n \n\nSpennende at bladet er levert til trykk, gleder meg til det kommer\\! \n \nMen n\u00e5 har du sisten, \u00c5shild\\! Titt i bloggen min\\!\n\n \n\nJeg \u00f8nsker deg god bedring, f\u00e5r h\u00e5pe du slapper litt mere av n\u00e5 som du har f\u00e5tt unna blad-jobbingen :)\n\n 21:50 \n\n\n\n\n\nS\u00f8vn er omtrent det eneste som \u00f8nsker. H\u00e5per formen din har blitt s\u00e5nn noenlunde igjen og \u00f8nsker deg en str\u00e5lende helg her fra H\u00f8nefoss. Jeg gleder meg allerede til det neste ett-trykk er i postkassen min :)\n\n 08:01 \n\n - \n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2edae48-c1cb-4f79-a6d7-c7e0bb07a4df"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article511214.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:07Z", "text": "# Lancia Powerboat\n\n## Lancia p\u00e5 vannet\n\n### Det italienske merket lanserer en RIB med Martini-dekor og over 1100 hester.\n\n\n\nP\u00e5l Andre Skogen,\n\nOppdatert 21.10.09\n\nPublisert 21.10.09\n\nLancia er ikke s\u00e5 fryktelig kjent utenfor de bilinteresserte kretser her til lands. De er en del av Fiat-konsernet, men i Norge er det kun en frittst\u00e5ende import\u00f8r som markedsf\u00f8rer bilene. Dermed har de ikke hatt verdens st\u00f8rste salg her til lands.\n\nLikevel kjenner nok en del til de legendariske rallybilene deres fra 70- og 80-tallet. Delta og Stratos er nok navn som kan tenne gl\u00f8den hos enhver bilentusiast. Fra 90-tallet har det g\u00e5tt nedover med Lancia - b\u00e5de her i landet og utenlands. De er ikke lenger den storheten de var, og bilene deres er n\u00e6rmest som en parantes \u00e5 regne.\n\nKanskje det er grunnen til at de n\u00e5 har beveget seg over i den maritime verdenen? N\u00e5 har de samarbeidet med den italienske b\u00e5tprodusenten Sacs, og bygget noe som best kan karakteriseres som en vanvittig RIB.\n\nTo nye solglade italienere\n\nN\u00e5 starter b\u00e5tsesongen\n\nDaycruiser med 1600 hk\n\nDe har valgt \u00e5 mimre om fordums prestasjoner, og utstyrt b\u00e5ten med den karakteristiske Martini-dekoren. Under dekk finner vi to motorer fra Fiat-gruppen - som hver yter 560 hester. Toppfarten er oppgitt til 55 knop, og det burde derfor ikke v\u00e6re noe stort problem \u00e5 bevege seg hurtig nok mellom rivieraens hippe utesteder.\n\nInteri\u00f8ret er eksklusivt, med en blanding av teak, lyst skinn og sort pianolakk. P\u00e5 dekk finner du to solmadrasser, og ogs\u00e5 akterdekket er polstret for \u00e5 kunne brukes som solseng.\n\n11 personer f\u00e5r plass om bord, og under dekk finner du en minikabin med plass til to personer. Aircondition, TV og pantry er det ogs\u00e5 funnet plass til om bord.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1733cfd-7eea-4bdc-94e7-f720ed4be429"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/prisene-pa-dagligvarer-er-skrudd-opp/61866723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:29Z", "text": "\n\n# Prisene p\u00e5 dagligvarer er skrudd opp\n\nMen totalt sett ikke mer enn normalt.\n\n27\\. februar 2010 kl. 6.00\n\n Kim Jansson \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nSynes du at prisene p\u00e5 matvarer har \u00f8kt i det siste? Ja, det stemmer. B\u00e5de mat- og drikkevarer har i snitt blitt dyrere de siste m\u00e5nedene, men ikke mer enn det som er normalt.\n\n**Men hva er egentlig normalt?** Den norske pengepolitikken tilsier alts\u00e5 at vi skal ha en \u00e5rsvekst i konsumprisene p\u00e5 n\u00e6r 2,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at matvareprisene steg med 2,4 prosent fra januar 2009 til januar 2010. Det betyr med andre ord at prisene holdt seg ganske godt rundt m\u00e5let for den generelle prisstigningen.\n\n**STOR PRISTEST: Her er matbutikken som knuser konkurrentene\\!**\n\n### Dyrere handlekurv\n\nDette tallet stemmer ogs\u00e5 overens med tallene fra DinSides matvarepristester. Flere ganger i \u00e5ret tar vi nemlig tempen p\u00e5 prisene i norske matbutikker, og selv om vi bytter ut de fleste av varene i handlekurven v\u00e5r, er det enkelte produkter som g\u00e5r igjen. Derfor kan vi ogs\u00e5 se om prisene har steget eller ikke.\n\nSammenliknet med DinSides pristest for et \u00e5r siden, har n\u00e5 den sammenliknbare delen av handlekurven blitt 2,59 prosent dyrere, noe som nesten er s\u00e5 tett opp mot prisstigningsm\u00e5let man kan komme.\n\n\n\n \n### R\u00e5dyrt potetgull\n\nLikevel er det enkelte varer som har hatt en st\u00f8rre prisstigning enn andre. For eksempel har Maarud potetgull (350g) steget hele 10,4 prosent i pris de siste 12 m\u00e5nedene. Den kraftige prisstigningen kan delvis forklares med at Maarud har g\u00e5tt over til solsikkeolje i produktene sine. Denne oljen skal visstnok b\u00e5de v\u00e6re sunnere og dyrere enn oljen som tidligere er blitt brukt.\n\nBrus ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 ha steget en del i pris. For et \u00e5r siden m\u00e5tte du ut med i snitt 12,70 kroner for en halvliter Cola Zero, mens du i dag m\u00e5 betale hele 13,90 kroner. Og det er bare om du handler i de billigste butikkene.\n\nPoteter, gryterett fra Toro, Lettmelk og Grandiosa har ogs\u00e5 steget betraklig i pris det siste \u00e5ret.\n\n*Prisene over er basert p\u00e5 tall fra DinSides matpristester. Tallene gjenspeiler prisbildet i lavprisbutikkene til de fire store dagligvarekjedene - det vil si Rema 1000, Kiwi, Rimi og Coop Prix.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85e8accc-974d-42c3-93ff-e239018053f5"} +{"url": "https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Nyheter/kikkhullsoperasjon-til-stadig-flere-tarmkreftpasienter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00048-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:05Z", "text": " - Hva vil unders\u00f8kelsen omfatte?\n - Hva skal gj\u00f8res i prosjektet, og er det laget en tidsplan?\n - Vil det bli gjort medisinske unders\u00f8kelser p\u00e5 de som ikke har konstatert kreft i dag, naboer eller tidligere raffineriansatte?\n - Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man er bekymret for helsen (kreftrisiko)?\n - Hvorfor er personer som ikke er naboer eller tidligere raffineriansatte, men som har eller har hatt arbeidsplass i n\u00e6rheten av raffineriet, ikke med i unders\u00f8kelsen?\n - Er sektorene for dominerende vindretninger og antatt nedslagsfelt, slik de har v\u00e6rt presentert i media riktig?\n - Vil unders\u00f8kelsen kun basere seg p\u00e5 tall og statistisk materiale?\n - Kommer naboer til \u00e5 bli invitert til \u00e5 delta i unders\u00f8kelsen, f.eks. ved intervju? N\u00e5r vil det i s\u00e5 fall skje?\n - Hvem sitter i ressursgruppa?\n - Ser man i denne unders\u00f8kelsen etter alle, eller spesifikke krefttyper, og i s\u00e5 fall hvilke krefttyper ser man etter?\n - Hvilke krefttyper er dette (se sp\u00f8rsm\u00e5l over)?\n - Hvordan kan man skille mellom kreft pga arv, gener, livsstil og annen eksponering, og kreft pga raffineriet?\nKikkhullsoperasjon til stadig flere tarmkreftpasienter\n\n# Kikkhullsoperasjon til stadig flere tarmkreftpasienter\n\n \nI 2015 ble 49 prosent av pasientene med tykktarmskreft operert med kikkhullteknikk. 52 prosent av pasientene med endetarmskreft fikk denne typen operasjon, og andelen er \u00f8kende, viser resultater fra den ferske kvalitetsrapporten for tykk- og endetarmskreft.\n\n*Publisert 14.11.2016*\n\nTykktarmskreft kan opereres b\u00e5de med konvensjonell \u00e5pen tilgang eller med kikkhullsteknikk.\n\nKikkhullsteknikken gir mindre s\u00e5r i bukveggen og er mindre belastende for pasienten. Begge metodene har vist like god langtidsoverlevelse i store internasjonale studier.\n\nKikkhullsteknikk er en teknisk mer krevende metode, og bruken er avhengig av om svulsten ligger til rette for denne teknikken og at det finnes relevant kompetanse og tilgjengelig utstyr i avdelingen.\n\nSiden 2007 har kikkhulls-teknikk blitt stadig mer vanlig i Norge, og andelen inngrep som gjennomf\u00f8res med denne teknikken er p\u00e5 linje med internasjonale tall.\n\n\\- Kikkhullsoperasjon og \u00e5pen kirurgi er teknikker som supplerer hverandre, og m\u00e5 ses p\u00e5 som to ulike verkt\u00f8y, sier Marianne Gr\u00f8nlie Guren.\n\nHun understreker at det er viktig \u00e5 ta stilling til hvilken kirurgisk teknikk som vil v\u00e6re best egnet for at behandlingen skal bli best mulig for den enkelte pasient.\n\n\\- Det er viktig at avdelinger som opererer tykktarmskreft kan tilby begge metodene, sier hun.\n\nResultater p\u00e5 sykehusniv\u00e5 viser at det varierer mellom sykehusene hvor ofte kikkhullsteknikk benyttes, men at alle sykehus som opererer tykktarmskreft tilbyr begge teknikkene.\n\n## Flere opereres p\u00e5 h\u00f8yvolumsykehus\n\nI tillegg til \u00e5 unders\u00f8ke operasjonsmetode, er ogs\u00e5 sykehusvolum blant elementene i kvalitetsrapporten.\n\nSykehusvolum beskriver hvor mange pasienter med tykktarmskreft hvert enkelt sykehus opererer per \u00e5r.\n\nAndelen pasienter operert ved sykehus som gjennomf\u00f8rer mer enn 50 operasjoner i \u00e5ret har \u00f8kt fra 51 prosent av de opererte i 2007 til 79 prosent i 2015.\n\n\\- Det har v\u00e6rt et generelt fokus p\u00e5 sentralisering av kreftkirurgi i Norge. Rapporten viser at de fleste pasientene opereres p\u00e5 sykehus som utf\u00f8rer mange slike operasjoner, sier Guren.\n\nEt annet viktig funn er at andelen som f\u00e5r lokalt tilbakefall etter endetarmskreft fortsatt er lav, p\u00e5 5 prosent.\n\n\u00a0\n### \u00c5rsrapport\n\nTykk- og endetarmkreftregisteret gir \u00e5rlig ut \u00e5rsrapport p\u00e5 sykehusniv\u00e5.\n\n\u00c5rsrapporten for 2015 ble publisert 13. november 2016.\n\n\u00c5rsrapport 2015 Tykk- og endetarmskreft.pdf\n\n### Kvalitetsregistrene\n\nI Norge har vi i 2016 \u00e5tte kvalitetsregistre p\u00e5 kreftomr\u00e5det, og totalt 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre.\u00a0\n\n**Kvalitetsregistrene p\u00e5 kreftomr\u00e5det\u00a0skal styrke kvaliteten p\u00e5 helsetjenester.**\n\nDe skal ogs\u00e5 drive, fremme og gi grunnlag for forskning for \u00e5 utvikle ny viten om kreftsykdommens \u00e5rsaker, diagnose og sykdomsforl\u00f8p, samt behandlingseffekter.\n\nElisabeth Jakobsen, \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1560d31b-1537-4ea8-8aa9-255d862de4c3"} +{"url": "https://www.document.no/2016/03/17/lite-er-blitt-gjort-riktig-i-denne-saken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:43Z", "text": "## Lite er blitt gjort riktig i denne saken\n\nAv: Christian Skaug \u00a0 17. mars 2016, 12:38\n\nRegjeringen vedtar et 22. juli-minnesmerke i form av et irreversibelt naturinngrep som ikke er p\u00e5 selve Ut\u00f8ya, til naboers protester. VG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3eb8886e-27a2-4f50-9ff0-d7f9067220e8"} +{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/stanset-all-forskning-1.11730753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:24Z", "text": "## Stanset all forskning\n\nDivisjonsdirekt\u00f8r Eggen forteller til VG at det ikke var noen klar lovregulering p\u00e5 omr\u00e5det da den s\u00e5kalte biobanken ble etablert for 30 \u00e5r siden Folkehelseinstituttet har midlertidig stanset all forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdc2e53e-baf4-41ad-a375-202d20baf8d1"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:15Z", "text": "# Baby, det er kaldt ute\n\n\n\n For en fyr som setter termostaten p\u00e5 et niv\u00e5 som n\u00e6rmer seg \"badstue\" det forundrer meg at min mann elsker \u00e5 ta jogging vognen p\u00e5 \u00e6rend selv n\u00e5r temperaturen synker under f\u00f8rti.Mens han kler seg ordentlig i lag, pleier han \u00e5 kaste et teppe over barna og antar de vil v\u00e6re varm nok.Um, honning?Det er ikke barnet gj\u00f8r jogging. \n \nDen nye vognen Bunting fra Bonne Bonnets (skaperne av disse Bugaboo barnevogn kalesjer vi elsker) ble gjort for absentminded foreldre som ham- og skjelver barna liker mine.I utgangspunktet er det en sovepose stil fot muffe med glidel\u00e5s tett og strategisk plasserte spor \u00e5 im\u00f8tekomme barnevognen spenner.Det var enkelt \u00e5 feste den til jogger, og det vil v\u00e6re enkelt \u00e5 overf\u00f8re den til noen av de andre vogner i v\u00e5r stall. \n \nInnsiden er fluffy, utsiden er hardf\u00f8r, og min baby holder seg varm og koselig.Selv om hans pappa ikke. *-Julie* \n \n*Finn dette kjempefint babyen Bunting* *p\u00e5 Bonne Bonnets butikken.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5cccbe0-0715-454f-a4c2-fca11fc9f46b"} +{"url": "https://www.klubben.no/bosu/118193/balance-trainer-bosu-ball-til-stabilitets-og-styrketrening", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00445-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:54Z", "text": "# Balance trainer BOSU\u00ae ball\n\n**Ny utgave av BOSU\u00ae BALANCE TRAINER \n**BOSU\u00ae st\u00e5r for \"Both Sides Utilized\" og er en halv gummiball som kan brukes p\u00e5 begge sider. Treningsformen p\u00e5 BOSUballen gj\u00f8r at du f\u00e5r trent b\u00e5de styrke, utholdenhet, balanse og stabilitet. Underlaget p\u00e5 BOSU-en er mykt, st\u00f8tabsorberende og stabilt. Den nye utgaven\u00a0har fornyet undersiden,\u00a0noe som gj\u00f8r den sv\u00e6rt sklisikker. \n \n**Hvordan brukes den?** \nKan brukes b\u00e5de som vippebrett og til balltrening. Du kan b\u00e5de st\u00e5, ligge og sitte p\u00e5 den for \u00e5 gj\u00f8re \u00f8velser. Den egner seg b\u00e5de til gruppetreninger og til individuelle trenings\u00f8kter. Det er velegnet til \u00e5 trene balanse, stabilitet og styrke.\u00a0Siden den kan brukes p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter\u00a0er det lett \u00e5 progrediere og regrediere\u00a0\u00f8velsene.\u00a0For \u00f8velser se her.\u00a0\u00a0\n\n \n**Hva trener den?** \nBOSU ballen\u00a0er funksjonell n\u00e5r du trener balanse, styrke og utholdenhet. Bedrer kroppsholdningen, koordinasjonen, korsett -og leddstabilitet.\u00a0 \n\u00a0\n\nDiameter 62 cm. \nT\u00e5ler 1500 kg,\u00a0anbefales 150 kg dynamisk. \nFarge: Bl\u00e5 med gr\u00e5 sokkel.\n\n\u00a0\n\n**SV\u00c6RT VIKTIG OM OPPBEVARING: \nRiktig oppbevaring er en avgj\u00f8rende faktor for holdbarheten av BOSU ballen\\!** \nOpplever du at den myke bl\u00e5 vinylen avgir en oljeliknende v\u00e6ske skyldes dette feil oppbevaring. T\u00f8rk den ren og s\u00f8rg for riktig oppbevaring som beskrevet under: \n\\- Dersom du har flere BOSU baller er det viktig at de oppbevares topp-mot-topp og bunn-mot-bunn. \n\\- Det er ogs\u00e5 viktig at ikke andre produkter av gummi/vinyl/plast oppbevares opp\u00e5 den bl\u00e5 delen av ballen.\n\n# BALANSEBRETT\n\n# BOSU baller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a2312a5-bc9a-4489-a760-21ed569832e1"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Hvem-vinner-sirkuskrigen-206607b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:16Z", "text": " - \n \n Take That har sl\u00e5tt tidligere britiske rekorder n\u00e5r det gjelder forh\u00e5ndssalg av plater. \n\n# Hvem vinner sirkuskrigen?\n\nI morgen, 2. desember, treffer de nye platene fra Take That og Britney Spears butikkene. BBC har allerede k\u00e5ret sirkusvinneren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae6d767a-bb59-4435-93ae-0157759dcd6c"} +{"url": "http://docplayer.me/4696162-Algdat-12-forelesning-2-gunnar-misund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:13Z", "text": "\n\n5 Datastrukturer i hverdagen Forslag fra studentene:...\n\n15 Abstrakte datatyper (ADT) Vi kan si at en datatype er en gruppe verdier og operasjonene som er definert for disse verdiene. Skal vi kunne gj\u00f8re noe med heltall i en datamaskin, m\u00e5 vi ha en datatype som representerer heltall og operasjoner som kan utf\u00f8res p\u00e5 datatypen. Tilsvarende: Skal vi kunne bruke samlingen Set, m\u00e5 vi lage en datatype som representerer samlingen. Dette kalles en abstrakt datatype. En abstrakt datatype er en datatype der verdiene og operasjonene i utgangspunktet ikke er definert i programmeringsspr\u00e5ket. Abstrakt fordi detaljer rundt implementasjon b\u00f8r v\u00e6re skjult for brukeren. I Java kan en abstrakt datatype defineres i et grensesnitt (interface). Her beskriver vi hvilke operasjoner som skal kunne utf\u00f8res, men ikke hvordan operasjonene skal utf\u00f8res.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "845abc35-6980-4492-b912-d91017f3147d"} +{"url": "http://docplayer.me/3589326-Arsrapport-2007-fiskeornprosjektet-i-buskerud-2007-2011-s-stueflotten-t-e-jelstad-p-o-klunderud-og-t-andersen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:19Z", "text": "1 \u00c5RSRAPPORT 2007 Fiske\u00f8rnprosjektet i Buskerud S.Stueflotten, T.E.Jelstad, P.\u00d8.Klunderud og T.Andersen Fiske\u00f8rn p\u00e5 Linnesstranda, Lier, Foto: Jens-Erik Nyg\u00e5rd\n2 \u00c5RSRAPPORT 2007 Fiske\u00f8rnprosjektet i Buskerud Prosjektet drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Buskerud i samarbeid med Naturvernforbundet i Buskerud. Prosjektets virksomhetsomr\u00e5de dekker hele Buskerud fylke, samt Sande og Svelvik kommuner i Vestfold. Norsk Ornitologisk Forening avd. Buskerud Leder Egil Mikalsen Nedre Torggate 18, 3050 Mj\u00f8ndalen Tlf , e-post: Naturvernforbundet i Buskerud (NiB) \u00c5ssideveien, 3322 Darbu Fylkessekret\u00e6r Per \u00d8. Klunderud Tlf , e-post: Det er opprettet en egen styringsgruppe for prosjektet: Per \u00d8ystein Klunderud (prosjektleder) \u00c5ssideveien, 3322 Darbu Steinar Stueflotten (registrator) Damenga 19, 3032 Drammen Thor Erik Jelstad S\u00f8yaveien, 3340 \u00c5mot Tonny Andersen Gamle Kongsbergv. 190, 3322 Darbu Per september 2007 var det registrert 28 deltagere i prosjektet. Takksigelser Styringsgruppa vil takke f\u00f8lgende deltagere for \u00e5 ha bidratt til feltaktivitetene i 2007: Terje Bakken, Knut-\u00c5ge Bergerud, Frank T. Brandbu, Arne Brenna, Frode N. Bye, Reidar Demmo, Kjell Dokka, B\u00e5rd Engelstad, \u00d8ystein Engen, Per Furuseth, Per Gustavsen, Jan Gylder, Torbj\u00f8rn Gylder, Audun Jahren, Lise I. Karlsen, Egil Mikalsen, Jens E. Nyg\u00e5rd, Bj\u00f8rn Roar Skullestad, Knut Solberg, Anne S\u00f8rensen, Ole Temtemoen, Elsa & Agnar Tenold og Tore \u00d8stern. Frode N. Bye takkes ogs\u00e5 for \u00e5 ha bidratt med et omfattende kildemateriale fra fiske\u00f8rnunders\u00f8kelser i Sande og Svelvik i seinere \u00e5r, og for \u00e5 ha gitt mange verdifulle kommentarer til rapporten. Odd Frydenlund Steen takkes for opplysninger fra flere fiske\u00f8rnlokaliteter i Buskerud, og for kopier av artikler om fiske\u00f8rnprosjektet i Vestfold. Fylkesmannen i Buskerud ved Even Knutsen takkes for \u00e5 ha stilt til disposisjon opplysninger om fiske\u00f8rnlokaliteter registrert i viltkartdatabasen, og Tonny Andersen og Torkild Svorkmo Lundberg for \u00e5 ha funnet fram igjen materialet fra det forrige fiske\u00f8rnprosjektet. Mange av deltagerne nevnt ovenfor, har i tillegg til \u00e5rets feltinnsats, ogs\u00e5 bidratt med lokalitetsopplysninger fra tidligere \u00e5r. Det samme har: Gjermund Andersen, Anders Hals, Jon Ludvig Hals, Tore Haraldset, Even W. Hanssen, Erich Mathiesen, Finn B. Michelsen, Lars T. Poppe, Tom Schandy og Rune Solvang gjort.\n\n3 Innhold Sammendrag... 1 Bakgrunn... 2 \u00d8konomi... 2 Hensikt... 2 Forekomst og status generelt... 3 Kunnskapsstatus... 4 Registrering av lokaliteter... 4 Lokalitetsdata... 4 Valg av reirtre... 6 Hekkelokalitetenes beliggenhet... 6 H\u00f8yde over havet... 7 \u00c5rsaker til at reir forsvinner eller blir forlatt... 7 Gjennomf\u00f8rte kontroller av lokaliteter i Hekkeresultat i Bestandsanslag... 9 Vernetiltak Utfordringer i forvaltning av fiske\u00f8rn Sammendrag Fiske\u00f8rnprosjektet i Buskerud er et kartleggingsog overv\u00e5kingsprosjektet med form\u00e5l \u00e5 framskaffe oppdatert status om fiske\u00f8rnas forekomst og utbredelse i Buskerud, samt Sande og Svelvik kommuner i Vestfold. Prosjektet drives av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Buskerud i samarbeid med Naturvernforbundet i Buskerud, og vil p\u00e5g\u00e5 i fem \u00e5r framover. I oppstarts\u00e5ret 2007 er det i tillegg til \u00e5 f\u00f8lge opp \u00e5rets hekkinger, lagt vekt p\u00e5 \u00e5 samle inn og kvalitetssikre opplysninger om tidligere kjente lokaliteter i omr\u00e5det. Vi kjenner n\u00e5 til 98 lokaliteter i Buskerud, hvorav 24 var i bruk i I tillegg var det aktivitet p\u00e5 4 kjente lokaliteter og aktivitet som indikerte hekking p\u00e5 10 forel\u00f8pig ukjente lokaliteter. I Sande & Svelvik kjenner vi til 20 lokaliteter. Bare 3 av disse var i bruk i 2007, alle i Sande. Mange lokaliteter er konstatert utg\u00e5tt eller er ikke lenger i bruk av ulike \u00e5rsaker. Ca.30 tidligere lokaliteter gjenst\u00e5r \u00e5 kontrollere. Vanligste \u00e5rsak til at reir forsvinner, er at reiret bl\u00e5ser ned eller faller ned pga stor sn\u00f8belastning om vinteren. Mange reir blir ogs\u00e5 forlatt av ukjente \u00e5rsaker, men gjentatte forstyrrelser p\u00e5 hekkeplassene antas her \u00e5 v\u00e6re en viktig \u00e5rsak. Furu er det klart vanligste reirtreet (93%), mens reir i gran er kjent fra bare 5 tidligere lokaliteter (5%). Et reir ligger i toppen av en mobiltelefonmast, og et reir l\u00e5 tidligere i toppen av en h\u00f8yspentmast. 15 av reirene ligger i grensetr\u00e6r mellom eiendommer. Bare 11 (18%) av 61 kjente reir med god lokalitetsbeskrivelse, ligger ute p\u00e5 \u00f8yer/odder i vann. Minst 13 reir st\u00e5r ute p\u00e5 eller i kanten av hogstflater. Reirenes h\u00f8yde over havet varierer mye. Midlere h\u00f8yde for 102 kjente reir (82 i Buskerud og 20 i Sande & Svelvik) er 395 moh. Det h\u00f8yeste reiret ligger 940 moh i \u00c5l kommune. I 2007 utf\u00f8rte 27 personer i prosjektgruppa ca.120 lokalitetskontroller. Av de 24 reirene som var i bruk i Buskerud, ble hekkingen avbrutt i 7 mens det i de resterende 17 reirene ble produsert unger (ca.1,7 unger per vellykket hekking). I Sande hekket 3 par og fikk fram 3-6 unger. Ut fra dagens kunnskapsstatus kan det se ut som det hekker mellom 30 og 50 par i Buskerud med en hovedutbredelse i s\u00f8r- og midtfylket, samt 3-5 par i Sande og Svelvik. Kommende \u00e5r vi forh\u00e5pentligvis bidra til \u00e5 gi sikrere bestandsestimater. Buskerud har en betydelig andel av den norske hekkebestanden, og siden fiske\u00f8rna er en r\u00f8dlistet art (NT), har prosjektet som et viktig form\u00e5l \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap for \u00e5 beskytte artens hekkeomr\u00e5der. Prosjektet har gitt innspill til beskyttelse av arten i fem konkrete forvaltningssaker i l\u00f8pet av\n\n\n\n4 Bakgrunn Det ble avholdt et forberedende m\u00f8te i prosjektet P\u00e5 m\u00f8tet deltok, i tillegg til de fire som sitter i styringsgruppa, leder i NOF Buskerud Egil Mikalsen, kasserer i NOF Buskerud Terje Bakken og representant fra Drammen og Omegn lokallag Knut-\u00c5ge Bergerud. P\u00e5 m\u00f8tet var det enighet om \u00e5 arbeide for \u00e5 sette prosjektet ut i livet med 2007 som f\u00f8rste prosjekt\u00e5r. Videre ble fordeling av ansvar diskutert. Neste m\u00f8te ble avholdt Her ble arbeidet formalisert med oppnevnelse av en styringsgruppe. Det ble ogs\u00e5 diskutert innsamling av tidligere materiale og strategi for arbeidet. Torsdag ble det invitert til \u00e5pent m\u00f8te for lansering av prosjektet. M\u00e5lgruppe var personer som var interessert i \u00e5 bidra i felt og med kildemateriale. M\u00f8tet foregikk i Mj\u00f8ndalen etter avholdt \u00e5rsm\u00f8te i NOF Buskerud. Hele 20 personer var til stede, og med tillegg av personer som ikke kunne delta, hadde prosjektet allerede i starten ca. 25 interesserte fikk deltakerne tilsendt faktaark for fiske\u00f8rn, metodeark, registreringsskjema og deltakerliste. Denne informasjonen ble ogs\u00e5 lagt ut p\u00e5 hjemmesida til NOF Buskerud Med dette var prosjektet i gang og det var klart for feltarbeid\\! Neste m\u00f8te i prosjektet ble lagt til Fossetra, ved Raaenseterveien i \u00d8vre Eiker, Her m\u00f8tte 14 personer fram for \u00e5 diskutere erfaringene s\u00e5 langt, samt \u00e5 legge strategier for videre arbeid utover sommeren. Oppsummeringsm\u00f8te for 2007 ble avholdt i Vestfossen l\u00f8rdag \u00d8konomi Prosjektet har et budsjett for 2007 p\u00e5 kr Av dette har kr kommet fra NOF sentralt, etter s\u00f8knad p\u00e5 fondsmidler. I tillegg kommer egne midler med kr fra NiB, og kr fra hhv. NOF Buskerud, NOF Drammen og Omland ll. og NOF \u00d8vre Eiker ll. Lokallaget i \u00d8vre Eiker har f\u00e5tt dekket sin andel fra \u00d8vre Eiker kommune etter s\u00f8knad. Endelig \u00e5rsregnskap vedlegges \u00e5rsrapporten n\u00e5r det er ferdig. Naturvernforbundet i Buskerud har ansvaret for regnskapsf\u00f8ringen. Hensikt Prosjekt Fiske\u00f8rn er et kartleggings- og overv\u00e5kingsprosjektet med form\u00e5l \u00e5 framskaffe oppdatert status om fiske\u00f8rnas forekomst og utbredelse i Buskerud, samt Sande og Svelvik kommuner i Vestfold. Prosjektet vil s\u00f8ke \u00e5 samle inn detaljerte opplysninger om flest mulig lokaliteter, overv\u00e5ke bestandsutviklingen i prosjektperioden og studere endringer i levevilk\u00e5r og mulige trusler mot arten. Reproduksjonsdata vil bare bli samlet inn i den grad dette kan gj\u00f8res uten un\u00f8dig forstyrrelse p\u00e5 reirplassene. Ringmerking og bygging av kunstige reir vil ikke bli prioritert i dette prosjektet. Fra prosjektm\u00f8tet p\u00e5 Fossetra i juni Foto: S.Stueflotten 2\n\n\n\n5 Ved prosjektoppstart ble f\u00f8lgende m\u00e5l besluttet: Kartlegging og overv\u00e5kning av fiske\u00f8rn (gjennom minimum 5 \u00e5r), med tanke p\u00e5 \u00e5 framskaffe god kunnskap om bestandstall og bestandssvingninger. Ogs\u00e5 med fokus p\u00e5 levevilk\u00e5r og forslag til forvaltningstiltak. Sammenligne dagens status med tilgjengelige data fra unders\u00f8kelser gjort av NOF Buskerud p\u00e5 1990-tallet. Dette dreier seg om inntil 55 angitte lokaliteter. Bruke tilgjengelige data fra , fra T.E.Jelstad og andre lokale kilder, totalt ca 25 lokaliteter. Kommunene Svelvik og Sande i Vestfold innlemmes i prosjektet gjennom deltakelse fra Frode N. Bye blir f\u00f8rste feltsesongen og et pr\u00f8ve\u00e5r der man p\u00e5 h\u00f8sten kan justere faglig innhold og metodikk. M\u00e5let i prosjektperioden er \u00e5 dekke hele Buskerud, men naturlig hovedvekt vil legges p\u00e5 omr\u00e5der der man har personell som jobber i felt. 2-4 delomr\u00e5der/kommuner kan eventuelt plukkes ut med tanke p\u00e5 grundigere s\u00f8k etter arten. Bygge opp et enkelt nettverk av personer som samler inn informasjon; personer fra NOFmilj\u00f8et, Naturvernforbundet, enkeltpersoner og ressurspersoner fra f.eks. skogbruket. Arbeide for et godt samarbeidsklima p\u00e5 tvers av organisasjonsgrensene. Det legges opp til minimum \u00e9n st\u00f8rre samling hvert \u00e5r, gjerne knyttet til bes\u00f8k i felt. Opparbeide \u00f8kt kunnskap om og interesse for rovfugl i Buskerud. Prioriterte oppgaver i prosjektets f\u00f8rste \u00e5r 2007: 1. Innsamling av alt tilgjengelig kildemateriale om fiske\u00f8rnlokaliteter i Buskerud, Sande & Svelvik 2. Kontroll av gamle hekkeplasser for \u00e5 fastsl\u00e5 status. Innsamling av lokalitetsopplysninger. 3. Kontroll av hekkeplasser som har v\u00e6rt i bruk i seinere \u00e5r. Samle inn lokalitetsopplysninger. 4. S\u00f8k etter nye lokaliteter i omr\u00e5der med d\u00e5rlig dekning. Dette materialet vil gi prosjektet et godt utgangspunkt for kommende \u00e5rs prosjektarbeid. I tillegg skal kunnskapsbasen som prosjektet bygger opp, brukes til tiltak som beskytter artens hekkeomr\u00e5der og som bidrar til \u00e5 gode forvaltningstiltak. Prosjektet vil derfor etterstrebe et godt samarbeid b\u00e5de med fylke, kommuner, skogeierforeninger og grunneiere. I tillegg til \u00e5 summere opp resultatene fra \u00e5rets feltarbeid, har vi i denne f\u00f8rste \u00e5rsrapporten lagt vekt p\u00e5 \u00e5 presentere en samlet kunnskapsstatus om fiske\u00f8rnas forekomst i Buskerud og Sande og Svelvik kommuner i Vestfold. I kommende \u00e5rsrapporter vil vi legge hovedvekt p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp reir som er i bruk og nye som blir funnet. Forekomst og status generelt Fiske\u00f8rna er en av rovfuglenes virkelige kosmopolitter med utbredelse over store deler av verden. Arten fins som hekkefugl p\u00e5 alle kontinenter utenom i S\u00f8r-Amerika. I Europa utgj\u00f8r Fennoskandia og Russland artens hovedomr\u00e5de. I Norge har arten en utpreget \u00f8stlig utbredelse med hekkeomr\u00e5der i \u00d8st-Finnmark, indre deler av Tr\u00f8ndelag, Hedmark og i de s\u00f8r\u00f8stre delene av landet (\u00d8stlandet). Spredte par hekker ogs\u00e5 p\u00e5 S\u00f8rlandet, og tilfeldige hekkefunn er ogs\u00e5 gjort andre steder i landet (Nordbakke 1994). P\u00e5 1800-tallet var fiske\u00f8rna en vanlig hekkefugl over det meste av Europa, men utstrakt forf\u00f8lgelse gjorde at arten ble utryddet fra en rekke land tidlig p\u00e5 1900-tallet. Ogs\u00e5 i Skandinavia gikk bestanden kraftig tilbake p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet, men etter at arten ble fredet i Sverige i 1951 og i Norge i 1962, begynte bestanden langsomt \u00e5 \u00f8ke igjen. I 1977 ble den norske fiske\u00f8rnbestanden ansl\u00e5tt til bare 27 par (Cramp m.fl. 1980), men dette var sannsynligvis altfor lavt. At bestanden var sv\u00e6rt lav fra 1930-tallet og fram til begynnelsen av tallet, er det derimot ingen tvil om. Yngvar Hagen oppgir at det i Norge da bare hekket noen f\u00e5 par i \u00d8stfold og i S\u00f8r-Varanger (Hagen 1952). Utover p\u00e5 og 1980-tallet \u00f8kte bestanden i Norge markant, og p\u00e5 midten av 1990-tallet ble den ansl\u00e5tt til par (Gjershaug m.fl. 1994), og i 1998 til ca.215 par (Steen og Hansen 2001). Utviklingen i Norge i seinere \u00e5r er mer usikker, men bestanden har trolig v\u00e6rt svakt \u00f8kende (K\u00e5l\u00e5s m.fl. 2006). Selv om fiske\u00f8rna n\u00e5 er fredet og jakt ikke lenger representerer en alvorlig trussel, s\u00e5 er det mange andre faktorer som truer bestanden her i landet. Forsuring av vassdrag og milj\u00f8gifter har tidligere p\u00e5virket n\u00e6ringsgrunnlaget til fiske\u00f8rna negativt. Moderne skogsdrift og \u00f8kt stormfelling av reirtr\u00e6r kan p\u00e5virke bestanden negativt gjennom redusert tilgang p\u00e5 egnede reirtr\u00e6r. Forstyrrelser pga hyttebygging og \u00f8kt ferdsel i utmark kan f\u00e5 fiske\u00f8rna til \u00e5 forlate ellers gode hekkeplasser. Sannsynligvis kan ogs\u00e5 forhold p\u00e5 trekk- og overvintringsstedene p\u00e5virke fiske\u00f8rnbestanden negativt (pers.medd. Mikael Hake). Fiske\u00f8rna er en r\u00f8dlistet art i Norge i kategorien NT n\u00e6r truet (K\u00e5l\u00e5s m.fl. 2006). Dette betyr at det m\u00e5 tas s\u00e6rskilte hensyn i forvaltningen av fiske\u00f8rnbestanden. For \u00e5 kunne opprettholde og sikre en slik bestand, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ha inng\u00e5ende kunnskap om artens forekomst og levevis. 3\n\n\n\n6 Kunnskapsstatus NOF avd. Buskerud gjennomf\u00f8rte i perioden et tilsvarende fiske\u00f8rnprosjekt. Alle data i dette prosjektet er gjort tilgjengelig for det nye prosjektet. I tillegg har Thor Erik Jelstad samlet inn et stort materiale om artens forekomst i midtfylket i seinere \u00e5r ( ). I Vestfold ble det gjennomf\u00f8rt et prosjekt p\u00e5 fiske\u00f8rn i \u00e5rene (Steen og Hansen 2001). I dette prosjektet ble det bl.a. bygd mange kunstige reir. Frode N. Bye har fulgt opp fiske\u00f8rnhekkinger i Sande og Svelvik kommuner p\u00e5 2000-tallet. Tilgangen til dette materialet har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for at vi raskt skulle f\u00e5 en god oversikt over artens kjente hekkelokaliteter i prosjektomr\u00e5det. I tillegg inneholder det historiske materialet mye nyttig informasjon om artens valg og bruk av lokaliteter. Registrering av lokaliteter Fiske\u00f8rna forsvarer selve reiromr\u00e5det sitt, men hevder ikke et stort territorium (revir) rundt reirlokaliteten slik bl.a. konge\u00f8rna gj\u00f8r. I omr\u00e5der med god n\u00e6ringstilgang og rike fiskemuligheter, kan fiske\u00f8rna hekke ganske tett med naboavstander ned i under 1 km (min 600 m i Vestfold p\u00e5 tallet, og 4 hekkende par innenfor bare 2 km\u00b2 i \u00d8stfold i 1974). Hekking i l\u00f8se kolonier har ogs\u00e5 forekommet, bl.a par p\u00e5 Rau\u00f8y i Oslofjorden i (Haftorn 1971). Begrepet lokalitet brukes derfor om et relativt begrenset omr\u00e5de (typisk \\< 1 km\u00b2) rundt selve reirplassen, der fiske\u00f8rna som regel har ett reir, av og til med ett eller to alternative reir i n\u00e6rheten. Alle lokaliteter blir registrert med en lokalitetskode. Denne best\u00e5r av to bokstaver som refererer til kommunenavnet (se tabell), og et tosifret l\u00f8penummer som bygger p\u00e5 tidligere prosjektnummerering. Alternative reir p\u00e5 lokaliteten nummereres med a, b, c til slutt i lokalitetskoden. Videre angis lokaliteten med et lokalitetsnavn (navn p\u00e5 n\u00e6rmeste \u00e5s, li, vann, myr e.l. utelatt i Vedlegg 1), kommune og UTM-posisjon (kartavlest, eller helst GPS-m\u00e5lt). Se registreringsskjema i Vedlegg 2. Lokalitetskoder Kode Kommune Kommunenr DR Drammen 0602 FL Flesberg 0631 F\u00c5 Fl\u00e5 0615 GO Gol 0617 HE Hemsedal 0618 HL Hol 0620 HO Hole 0612 HU Hurum 0628 KO Kongsberg 0604 KR Kr\u00f8dsherad 0622 LI Lier 0626 MO Modum 0623 NE Nedre Eiker 0625 NS Nes 0616 NU Nore og Uvdal 0633 RI Ringerike 0605 RO Rollag 0632 R\u00d8 R\u00f8yken 0627 SI Sigdal 0621 \u00d8E \u00d8vre Eiker 0624 \u00c5L \u00c5l 0619 SA Sande 0713 SV Svelvik 0711 Lokalitetsdata I det f\u00f8rste \u00e5ret av prosjektet er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 samle inn og kvalitetssikre s\u00e5 mange opplysninger som mulig om tidligere kjente fiske\u00f8rnlokaliteter, samt f\u00f8lge opp reir som er i bruk i Slike historiske lokalitetsopplysninger inneholder mange verdifulle data om beliggenhet til reir, reirtreets art og type (grensetre/deletre mellom eiendommer), ulike \u00e5rsaker til at reir har g\u00e5tt ut av bruk, f\u00f8lsomhet for forstyrrelser m.m. Fordi mange av de gamle lokalitetsopplysningene er mangelfulle, har det v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 kontrollere disse ved oppf\u00f8lging av gamle kilder, samt \u00e5 bes\u00f8ke s\u00e5 mange slike lokaliteter som mulig i 2007 for \u00e5 fastsl\u00e5 status og skaffe mer n\u00f8yaktige lokalitetsdata. Mange av de gamle lokalitetsopplysningene har bl.a. vist seg \u00e5 ha store feil i oppgitte UTMposisjoner. Det fins flere eksempler p\u00e5 at posisjonene har v\u00e6rt flere hundre meter feil i noen tilfeller helt opp i m. Dette har gjort det vanskelig \u00e5 gjenfinne flere av de gamle reirplassene. I det gamle materialet var det ogs\u00e5 flere tilfeller av dobbeltregistreringer, dvs at det samme reiret var beskrevet p\u00e5 ulike m\u00e5ter av forskjellige observat\u00f8rer. I tillegg var det et par tilfeller der reir oppgitt som fiske\u00f8rnreir, viste seg \u00e5 tilh\u00f8re andre rovfugler (konge\u00f8rn og h\u00f8nsehauk). Kontroller i l\u00f8pet av 2007 har bidratt til \u00e5 \u00f8ke presisjonen og kvaliteten p\u00e5 mange av de gamle lokalitetsdataene, men det gjenst\u00e5r fortsatt en del lokaliteter som b\u00f8r kontrolleres i kommende sesong(er). Fiske\u00f8rn p\u00e5 en lokalitet i Foto: K.A.Dokka 4\n\n\n\n7 N\u00f8yaktige lokalitetsopplysninger (bl.a. korrekt UTM) er sv\u00e6rt nyttig n\u00e5r en ny observat\u00f8r p\u00e5 egen h\u00e5nd skal bes\u00f8ke et reir for kontroll. Mange reir kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjenfinne uten n\u00f8yaktig lokalitetsopplysning, spesielt n\u00e5r det ikke er aktivitet/hekking p\u00e5 lokaliteten. Effektivt forvaltningsarbeid krever ogs\u00e5 n\u00f8yaktige lokalitetsdata. N\u00f8yaktig posisjon er ogs\u00e5 viktig n\u00e5r en skal angi h\u00f8yde over havet, avstand til naboreir og ulike forstyrrelser. I l\u00f8pet av 2006 og 2007 er til sammen 45 reir blitt GPS-m\u00e5lt (36 i Buskerud og 9 i Sande & Svelvik). Slike GPS-m\u00e5linger vil bli prioritert ogs\u00e5 i kommende sesonger. Det er i 2007 kj\u00f8pt inn en egen GPS til prosjektet. I tillegg har flere av prosjektdeltagerne egne GPSer. Mange av de gamle lokalitetene er utg\u00e5tt fordi reiret har falt ned eller reirtreet er hogd eller stormfelt. P\u00e5 noen gamle lokaliteter er reiret fortsatt intakt, men det har ikke v\u00e6rt i bruk p\u00e5 mange \u00e5r (men kan fortsatt bli reokkupert). De mest interessante lokalitetene for prosjektet, er selvf\u00f8lgelig de som fortsatt er i bruk. Vi har derfor definert f\u00f8lgende kategorier for \u00e5 angi reirstatus: Statuskategori I bruk Brukt siste 5 \u00e5r Ikke i bruk Utg\u00e5tt Usikker, m\u00e5 sjekkes Forklaring Reiret er p\u00e5vist i bruk siste rapporterings\u00e5r. Reiret er p\u00e5vist i bruk en eller flere ganger i l\u00f8pet av de siste 5 \u00e5rene. Reiret er p\u00e5vist i siste rapporterings\u00e5r, men har ikke v\u00e6rt i bruk de siste 5 \u00e5rene. Reiret er borte fordi reiret er falt ned eller reirtreet er knekt, bl\u00e5st ned eller hogd. Mangelfulle opplysninger (status bekreftes med kontroll eller 1.h\u00e5nds opplysning). Oversikt over kjente fiske\u00f8rnlokaliteter i Buskerud, samt Sande og Svelvik i Vestfold. Kommune Tot. antall kjente reir Utg\u00e5tt/ Ikke i bruk Usikker status Brukt siste 5 \u00e5r I bruk 2007 Drammen Flesberg Fl\u00e5 Hole Hurum Kongsberg Kr\u00f8dsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Rollag 1 1 R\u00f8yken Sigdal \u00d8vre Eiker \u00c5l Buskerud Sande Svelvik Vestfold N\u00d8 Antall I bruk Status fiske\u00f8rnreir 2007 Buskerud Brukt siste 5 \u00e5r Sande & Svelvik Ikke i bruk Utg\u00e5tt Usikker, m\u00e5 sjekkes Grafen ovenfor viser hvordan de reirene fordeler seg p\u00e5 de fem status-kategoriene. Reir i bruk i mai Foto: K.A.Dokka Da prosjektet startet vinteren 2007, omfattet materialet litt over 70 kjente reirplasser. Etter kontroll av kildematerialet, falt en del lokaliteter ut pga dobbeltregistreringer og retting av feil i kildematerialet, men det kom ogs\u00e5 inn opplysninger om flere nye lokaliteter, og 7 nye reir ble funnet i l\u00f8pet av sesongen Per oktober 2007 kjenner vi til 98 reir p\u00e5 88 lokaliteter i Buskerud (sum av tidligere brukte reir og reir som fortsatt er i bruk). 8 av lokalitetene har 1-2 alternative reir, se Vedlegg 1. Det var hekking/hekkefors\u00f8k p\u00e5 24 lokaliteter i I Sande og Svelvik kjenner vi til totalt 20 reirplasser, bare 3 av disse var i bruk i 2007, alle i Sande. I 1988 kjente man til 34 tidligere og fortsatt 5\n\n. Slike GPS-m\u00e5linger vil bli prioritert ogs\u00e5 i kommende sesonger.\")\n\n8 brukte lokaliteter i Buskerud, hvorav 12 var i bruk i 1988, og med 2 sannsynlige lokaliteter i tillegg (L\u00f8set 1988). Den store \u00f8kningen i antall kjente reir i l\u00f8pet av disse 20 \u00e5rene m\u00e5 nok i hovedsak tilskrives \u00f8kt kunnskapsstatus. De omr\u00e5dene som ble best unders\u00f8kt i 2007, er Sande, Svelvik, Hurum, \u00d8vre Eiker, Finnemarka, Sigdal, Holleia, skogsomr\u00e5dene nord for Sokna og de s\u00f8rlige delene av Fl\u00e5. Valg av reirtre De aller fleste reirene ligger i toppen av store furutr\u00e6r med flat topp, typisk m over bakken, men noen steder, som p\u00e5 \u00f8yer i vann, kan reirtreet v\u00e6re bare 5-7 m h\u00f8yt. Av 83 reir med kjent reirtre, ligger/l\u00e5 77 (93%) i furu, 4 (5%) i gran og 2 (2%) i toppen av master (ett reir i Buskerud som er i bruk, ligger i en mobiltelefonmast, og ett utg\u00e5tt reir i Svelvik l\u00e5 i en h\u00f8yspentmast). Vi kjenner ikke til at det er rapportert om fiske\u00f8rnreir i en mobiltelefonmast tidligere. Gran; 4; 5 % Reirtre Mast; 2; 2 % Furu; 77; 93 % Sjelden reirplass for fiske\u00f8rn. Foto: T.E.Jelstad. Av de 77 reirene som ligger i furutr\u00e6r, er hittil 15 identifisert som grensetr\u00e6r. Dette er som regel store, gamle furutr\u00e6r (delefuruer) som st\u00e5r i eiendomsgrenser, og som er blinket eller merket med kors eller lignende. Disse merkene kan ogs\u00e5 v\u00e6re r\u00f8dmalte. Siden disse tr\u00e6rne markerer eiendomsgrenser, har de f\u00e5tt st\u00e5 i fred og blitt store og gamle, noe som kan gi gode reirtr\u00e6r for fiske\u00f8rna. Beliggenheten i terrenget kan ogs\u00e5 spille en rolle. Reiret bygges i toppen av treet, sjeldnere ute p\u00e5 sidegreiner. I Vestfold ble det i perioden bygd til sammen 37 kunstige reir, 6 av disse i Sande og 4 i Svelvik. Mange av disse er fortsatt intakte. Av de 37 reirene ble 17 tatt i bruk av fiske\u00f8rn i prosjektperioden (Steen og Hansen 2001). I Buskerud kjenner vi bare til at det har v\u00e6rt bygd 4 kunstige reir (1 i 1993, 2 i 1994 og 1 i 1996). I Finland hekker hele 42% av de 1000 kjente fiske\u00f8rnparene i kunstig bygde reir (Svensson m.fl. 1999). Den positive bestandsutviklingen man fikk i Vestfold etter byggingen av kunstige reir, kan tyde p\u00e5 at mangel p\u00e5 egnede reirtr\u00e6r kan v\u00e6re begrensende for bestanden i noen omr\u00e5der. Den samme erfaringen har man ogs\u00e5 gjort i Finland (Saurola 2005). Hekkelokalitetenes beliggenhet Fiske\u00f8rna kan hekke i noks\u00e5 varierte landskapstyper. Fra st\u00f8rre, sammenhengende skogsomr\u00e5der, til kupert, variert landskap med koller og \u00e5pne myromr\u00e5der, oppe i st\u00f8rre \u00e5ser og \u00e5srygger, samt p\u00e5 \u00f8yer og odder ute i st\u00f8rre vann. Mange steder ellers i verden ligger hekkeplassene i direkte tilknytning til store fiskerike vann og vassdrag, hvor reirene ofte plasseres n\u00e6rt inntil stranda eller ute p\u00e5 \u00f8yer i vannet. I Norden er det derimot vanlig at fiske\u00f8rna hekker opptil flere kilomenter fra n\u00e6rmeste fiskeplass, og fiske\u00f8rna kan da fly opptil 10 til 20 km fra reirplassen for \u00e5 fiske (Cramp m.fl. 1980). Opptil 23 km er kjent fra Oppland (NOF avd. Oppland 1998). Vi har flere observasjoner i v\u00e5rt prosjekt som viser at dette ogs\u00e5 forekommer relativt ofte i Buskerud, bl.a. observerte S.Stueflotten , en fiske\u00f8rn hann som tok en liten fisk p\u00e5 Linnesstranda i Lier og dro med denne i retning Finnemarka, der det n\u00e6rmeste kjente reiret med p\u00e5vist hekking i 2007 ligger ca.17 km unna. Det er framsatt flere mulige forklaringer p\u00e5 slike valg av hekkeplass. Det kan skyldes at det generelt sett er for mye forstyrrelser i tilknytning til fiskerike vann (Steen 1993), at reiret blir plassert gunstig i forhold til \u00e5 kunne velge mellom flere alternative fiskeplasser (minimalisering av flygeavstand til alternative fiskeplasser), eller at det er mangel p\u00e5 egnede reirtr\u00e6r som avgj\u00f8r valget av reirplass (Svensson m.fl. 1999). 6\n\n\n\n9 I Norge finner vi fiske\u00f8rna oftest hekkende i furuskogsomr\u00e5der, f\u00f8rst og fremst fordi det er her den finner det beste utvalget av egnede reirtr\u00e6r. Arten stiller ofte relativt strenge krav til hekkeplassens beliggenhet. Helst b\u00f8r den ligge \u00e5pent til i terrenget med god utsikt over omgivelsene, men reirene kan likevel v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne i tett skog. Grafen nedenfor viser lokalisering av 61 reir i Buskerud og 17 reir i Sande & Svelvik, der reirtreet er GPS-m\u00e5lt eller beliggenheten er n\u00f8yaktig beskrevet p\u00e5 annen m\u00e5te. Avstand til n\u00e6rmeste fiskeplass er ikke kartlagt, men varierer nok en god del. Antall lokaliteter Type lokalitet Buskerud 8 17 Sande & Svelvik Flatt/kupert \u00c5s/\u00e5srygg Skr\u00e5li \u00d8y/odde Som vi ser, ligger bare 11 av 61 reir (18%) ute p\u00e5 \u00f8yer/odder i vann i Buskerud, ingen i Sande & Svelvik. Slik plassering av reir forekommer ganske sjeldent i Vestfold (Steen 1993). Til sammenligning l\u00e5 11 av 19 kjente reir (58%) i Oppland p\u00e5 \u00f8yer/ odder i middels store til store skogsvann (\\<1 km\u00b2) i 1988 (NOF Oppland 1998), og 14 av 37 reir (39%) i \u00d8stfold p\u00e5 1970-tallet (Steen 1993). I Finland ligger bare ca.15% av reirene i direkte tilknytning til vann. For mye forstyrrelser fra hytter, b\u00e5ttrafikk og fisking, framheves som hoved\u00e5rsak til dette (Saurola 2005). Tidligere var andelen av reir ved vann h\u00f8yere i Finland. I Buskerud st\u00e5r minst 9 reirtr\u00e6r ute p\u00e5 eller i kanten av hogstflater, 4 i Sande. \u00c5rsaken kan v\u00e6re at reirtr\u00e6r blir spart i hogsten og/eller satt igjen som fr\u00f8furuer. Det er flere eksempler p\u00e5 at fiske\u00f8rna har forsatt \u00e5 bruke slike reir i mange \u00e5r etter hogsten (reirtr\u00e6r i bruk st\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 nye og gamle hogstflater). Frode L\u00f8set nevner at 5 av 14 reir i Buskerud l\u00e5 i kanten av hogstflater i 1988 (L\u00f8set 1988). Frittst\u00e5ende tr\u00e6r ute p\u00e5 hogstflater er trolig mer utsatt for forstyrrelser og stormfelling enn reir i sluttet skog. Sammenligning av hekkesuksess i slike reir med reir p\u00e5 andre lokaliteter, kan v\u00e6re verdt \u00e5 f\u00f8lge opp videre i prosjektet. H\u00f8yde over havet For 82 reir i Buskerud med n\u00f8yaktig oppgitt h\u00f8yde over havet, er: Midlere h\u00f8yde: 430 \u00b1 186 moh (gjennomsnittlig h\u00f8yde \u00b1 standardavvik) Min h\u00f8yde: 140 moh Maks h\u00f8yde: 940 moh (\u00c5l kommune) For 20 reir i Sande & Svelvik med n\u00f8yaktig oppgitt h\u00f8yde over havet, er: Midlere h\u00f8yde: 252 \u00b1 48 moh Min h\u00f8yde: 160 moh Maks h\u00f8yde: 350 moh Midlere h\u00f8yde for de 102 reirene: 395 \u00b1 182 moh \\>90% av alle reir ligger mellom 100 og 700 moh. Meter over havet H\u00f8ydefordeling av fiske\u00f8rnreir Antall reir De h\u00f8yest beliggende reirene (\\>700 moh) ligger i Sigdal, Nes og \u00c5l. De lavest beliggende reirene (\\<200 moh) ligger i Sande, Svelvik og Hurum. St\u00f8rst frekvens har reir som ligger i h\u00f8ydebeltet moh. 14 av de 34 reirene i dette h\u00f8ydebeltet, ligger i Sande & Svelvik. \u00c5rsaker til at reir forsvinner eller blir forlatt Det er ulike \u00e5rsaker til at reir forsvinner eller blir forlatt. Reir kan falle ned pga sterk vind eller tung sn\u00f8last om vinteren. Reirtr\u00e6r kan forsvinne pga hogst, stormfelling, eller \u00f8delegges pga toppbrekk. Grafen nedenfor viser registrerte \u00e5rsaker til at reir har utg\u00e5tt eller blitt forlatt i prosjektomr\u00e5det (48 reir i kategoriene utg\u00e5tt og ikke i bruk ). Flere av reirene som er forlatt av ukjent \u00e5rsak, skyldes trolig forstyrrelser. \u00c5rsaker til utg\u00e5tte og forlatte reir Antall: Reir falt ned Reirtre borte Reir borte, ukjent \u00e5rsak Forlatt, ukjent \u00e5rsak Det er mange ting som tyder p\u00e5 at fiske\u00f8rna n\u00e5 er utsatt for en tiltagende aktivitet i utmarksomr\u00e5der med hyttebygging, turomr\u00e5der, b\u00e5ttrafikk p\u00e5 fiskevann, motorisert ferdsel p\u00e5 et stadig mer omfattende nett av skogsbilveier, og hogst. Dette kan utvilsomt ha negativ effekt p\u00e5 fiske\u00f8rnas 7\n\n\n\n11 Hekkesuksess i Sande: Antall unger per p\u00e5begynt/vellykket hekking (3): min 1,0 unger/reir, maks 2,0 unger/reir Noen sammenligninger: Antall Antall Kildemateriale unger per unger per p\u00e5begynt vellykket hekking hekking Buskerud ,7 (1,4-1,8) 1,8 (1,7-2,0) Vestfold ,5 (1,0-1,9) 1,8 (1,3-2,4) Sverige ,48 2,05 Finland ,04 2,21 I Finland har produktiviteten \u00f8kt med ca.10% siden 1970-tallet. Ut fra dette kan det se ut som om ungeproduksjonen i v\u00e5rt omr\u00e5de er noe mindre enn i Sverige og Finland, og at 2007 ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et middels d\u00e5rlig \u00e5r, spesielt ser det ut til at det var relativt mange hekkinger som ble avbrutt i 2007, jamf\u00f8rt det som har v\u00e6rt vanlig tidligere. I det tidligere prosjektet i Vestfold, ble det p\u00e5 tallet p\u00e5vist at par som hekket p\u00e5 lokaliteter langs kysten, hadde h\u00f8yere ungeproduksjon (h\u00f8yere hekkesuksess), enn par som hekket i innlandet. Vi trenger noe mer data for \u00e5 kunne si om dette ogs\u00e5 er tilfellet i det nye fiske\u00f8rnprosjektet, men merker oss at det eneste reiret som fikk fram 3 unger i 2007, ligger ute p\u00e5 Hurum. Bestandsanslag Hvor mange par fiske\u00f8rn hekker det i Buskerud? Dette er et sp\u00f8rsm\u00e5l som prosjektet har som m\u00e5l \u00e5 svare mer sikkert p\u00e5 i l\u00f8pet av prosjektperioden. Forel\u00f8pig er materialet litt for tynt, men vi kan i alle fall gi et forel\u00f8pig anslag. Fra tidligere er f\u00f8lgende bestandsanslag angitt for Buskerud: Kilde Antall par L\u00f8set Jensen Steen & Hansen I 1988 kjente man som nevnt til 34 tidligere og fortsatt brukte lokaliteter i Buskerud, hvorav 12 var i bruk i 1988, og med 2 sannsynlige lokaliteter i tillegg (L\u00f8set 1988). G\u00e5r vi enda lenger tilbake, s\u00e5 opplyser Yngvar Hagen (1952) at det skal ha hekket fiske\u00f8rn p\u00e5 Hurum fram til begynnelsen av 1930-tallet, men ikke etter det. Sannsynligvis hekket det knapt et eneste fiske\u00f8rnpar i Buskerud eller Vestfold p\u00e5 1940-tallet. Fra det gamle kildematerialet som er samlet inn i forbindelse med dette prosjektet, framg\u00e5r det at fiske\u00f8rna begynte \u00e5 etablere seg med noen f\u00e5 par bl.a. i Finnemarka p\u00e5 1960-tallet, og at det utover p\u00e5 1970-tallet ble rapportert om flere reir i de s\u00f8rlige delene av fylket. Det er derfor rimelig \u00e5 anta at arten hadde en god bestandsutvikling p\u00e5 og 1980-tallet i v\u00e5rt omr\u00e5de som ellers p\u00e5 \u00d8stlandet. For Vestfolds del kan vi nevne at det hekket 5-6 par i 1970 og 9 par i Bestanden \u00f8kte s\u00e5 kraftig til en topp p\u00e5 16 kjente par i 1993, bl.a. som f\u00f8lge av god n\u00e6ringstilgang og at det ble bygd mange kunstige reir (Steen & Hansen 2001). I de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene avtok bestanden igjen, og i nordre Vestfold (Svelvik, Sande, Hof og Holmestrand) var bare 5 reir i bruk i 1998, 3 av disse i kunstige reir. Det ble antatt at dette hadde sammenheng med oppstart av nye renseanlegg i Sande og Svelvik, noe som medf\u00f8rte mindre fiskeproduksjon i gruntvannsomr\u00e5dene i de to kommunene. I 2007 ble det p\u00e5vist 24 hekkende par i Buskerud og 3 i Sande (2 i kunstige reir). Tabellen nedenfor viser fordelingen av disse per kommune med kjente lokaliteter. I tillegg ble det observert aktivitet p\u00e5 4 kjente lokaliteter uten hekking i 2007, og p\u00e5 10 forel\u00f8pig ukjente lokaliteter som indikerte hekking (observasjoner av gjentatt aktivitet i omr\u00e5det og/eller fiske\u00f8rn som flyr med fisk mot aktuell hekkeplass). Summen av disse er angitt under sannsynlige lokaliteter i tabellen nedenfor. Kommune Areal \\[km\u00b2\\] Reir i bruk 2007 Sannsynlige lok. Min ant par 2007 Drammen Flesberg Fl\u00e5 Hole Hurum Kongsberg Kr\u00f8dsherad Lier Modum Nedre Eiker Nes Ringerike Rollag R\u00f8yken Sigdal \u00d8vre Eiker \u00c5l Buskerud Sande Svelvik I sum tyder dette p\u00e5 en hekkebestand p\u00e5 minimum 38 par i Buskerud, og 3 par i Sande og Svelvik i 9\n\n\n\n12 2007. Det er rimelig \u00e5 anta at det i tillegg hekker noen par til i omr\u00e5der som ikke er blitt unders\u00f8kt i 2007, bl.a. p\u00e5 noen av de gamle lokalitetene som ikke ble kontrollert i 2007 (status = usikker, m\u00e5 sjekkes). Det er derfor ikke urimelig \u00e5 anta at det kan hekke mellom 40 og 50 par i Buskerud. Sp\u00f8rsm\u00e5let en da kan stille seg, er om dette indikerer en reell bestands\u00f8kning de siste ti \u00e5rene, eller om det kun skyldes at vi n\u00e5 har f\u00e5tt en bedre oversikt over bestanden spesielt i midtfylket; bl.a. takket v\u00e6re Thor Erik Jelstads omfattende feltarbeid i dette omr\u00e5det i perioden Kartet nedenfor viser en oversikt over alle 10x10 km UTM-ruter der det er observert hekkende eller mulig hekkende fiske\u00f8rn (se symbolforklaring) Fiske\u00f8rn Symbolforklaring: M\u00f8rke gr\u00f8nne prikker = rute med p\u00e5vist hekking/lokalitet(er) i bruk 2007, lyse gr\u00f8nne prikker = rute med lokalitet(er) brukt siste 5 \u00e5r, gule prikker = rute med utg\u00e5tte/forlatte lokaliteter, gule trekanter = rute med usikre lokaliteter, sm\u00e5 m\u00f8rkegr\u00f8nne prikker = rute med sterk indikasjon p\u00e5 hekking i Som vi ser, har fiske\u00f8rna sin hovedutbredelse i s\u00f8r- og midtfylket av Buskerud. Det er totalt 46 ruter med registreringer siden 1990 (44 i Buskerud og 2 i Sande & Svelvik), av disse 22 ruter med p\u00e5vist hekking i 2007 (20 i Buskerud og 2 i Sande & Svelvik). Sannsynligvis hekker fiske\u00f8rna i flere ruter enn disse. S\u00e5 hvor stort utbredelsesomr\u00e5de snakker vi egentlig om? De 44+2 rutene med p\u00e5viste og sannsynlige lokaliteter i seinere \u00e5r, antyder et minimum utbredelsesareal p\u00e5 4400 km\u00b2 i Buskerud og 200 km\u00b2 i nordre Vestfold. I tillegg fins det mange omr\u00e5der med egnet habitat der fiske\u00f8rna enn\u00e5 ikke er blitt p\u00e5vist. Totalt areal av produktiv skog kan gi en indikasjon p\u00e5 artens maksimale utbredelsesomr\u00e5de da det er i denne naturtypen at fiske\u00f8rna hekker. Landskogstakseringa i Buskerud (www.skogoglandskap.no) angir dette skogareal til 5520 km\u00b2, hvorav ca km\u00b2 ligger mellom 100 og 700 moh. Produktivt skogareal i Sande og Svelvik utgj\u00f8r ca.130 km\u00b2. P\u00e5 basis av dette kan vi ansl\u00e5 noen mulige midlere bestandstettheter i v\u00e5rt omr\u00e5de: Beregningsgrunnlag Ant hekkende par i ruter med p\u00e5vist hekking i 2007 Ant hekkende + sannsynlige par i ruter med hekking/ aktivitet 2007 Ant hekkende + sannsynlige par i 2007 i totalt antall ruter m/fiske\u00f8rn Ant hekkende + sannsynlige par i totalt produktivt skogareal Ant par Areal \\[km\u00b2\\] Tetthet \\[par/100 km\u00b2\\] , , , ,7 Dette indikerer en midlere bestandstetthet p\u00e5 0,7-1,4 par/100 km\u00b2 i v\u00e5rt omr\u00e5de. H\u00f8yeste p\u00e5viste tetthet i 2007 var 4 par innenfor et areal p\u00e5 10x10 km i Holleia, Ringerike. I Atlasprosjektet ble fiske\u00f8rna p\u00e5vist i x10 km ruter i Norge (Nordbakke 1994). Med en estimert bestand p\u00e5 200 par, gir dette en midlere bestandstetthet p\u00e5 0,9 par/100km\u00b2 i omr\u00e5der med p\u00e5vist fiske\u00f8rn. Aktuell bestandstetthet innenfor artens hekkeomr\u00e5der andre steder i Europa ligger p\u00e5 typisk 1-4 par/100km\u00b2 (Hagemeijer & Blair 1997). P\u00e5 tallet var maksimal tetthet i Vestfold p\u00e5 3-4 par/100km\u00b2 (Steen 1993). Maksimal tetthet av okkuperte lokaliteter i Finland p\u00e5 1980-tallet er oppgitt til 5-7 par/100km\u00b2 (Steen 1993). En mye brukt metode for \u00e5 angi bestandstettheter hos rovfugl, er \u00e5 beregne n\u00e6rmeste naboavstand mellom okkuperte reir. For de 27 reirene som var i bruk i 2007, er n\u00e6rmeste naboavstand m\u00e5lt til gjennomsnittlig 8,7 \u00b1 6,0 km (minimum 2,5 km, maksimum 25 km). I da fiske\u00f8rnbestanden var p\u00e5 topp i Vestfold, ble det registrert flere reir nord i fylket med naboavstander ned i 1,1-1,5 km (min 600 m) (Steen & Hansen 2001). Til sammenligning kan vi nevne at gjennomsnittlig n\u00e6rmeste naboavstand i et omr\u00e5de med tynn bestand i V\u00e4rmland, Sverige i 1996 og 1997, var p\u00e5 henholdsvis 7,8 km og 6,2 km (10 reir), mens den i et omr\u00e5de med tett bestand i Sm\u00e5land i 1993 var p\u00e5 bare 1,2 km (48 reir) (Wid\u00e9n & Richardson 2000). 10\n\n\n\n13 Som konklusjon kan vi si at det for tiden trolig hekker mellom 30 og 50 par fiske\u00f8rn i Buskerud og 3-5 par i Sande og Svelvik innen et omr\u00e5de p\u00e5 ca km\u00b2. De kommende sesongene vil gj\u00f8re disse bestandsanslagene sikrere. urolig og stresset p\u00e5 grunn av turg\u00e5ere i omr\u00e5det. I \u00e5r har reirplassen st\u00e5tt tom. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se om den er oppgitt for godt. Innspill til kommunedelplan for Vatnebrynvatnet i Flesberg. Prosjektet har avgitt h\u00f8ringsuttalelse til kommunedelplanen. Planen legger opp til en betydelig \u00f8kning av antall hytter, og vil etter v\u00e5r oppfatning komme i konflikt med verneinteressene ved dette fuglerike vannet. S\u00e5 vel fiske\u00f8rn som storlom vil kunne bli negativt p\u00e5virket om planene realiseres. Hogst ved hekkeplass i Kr\u00f8dsherad Ved kontroll av den ene av kjente hekkeplasser i Kr\u00f8dsherad i juli, konstaterte vi at det tidligere p\u00e5 sommeren hadde foreg\u00e5tt en st\u00f8rre hogst like ved reirplassen. Reiret var tomt, og siden den ikke hadde v\u00e6rt kontrollert tidligere p\u00e5 \u00e5ret, var det ikke mulig \u00e5 avgj\u00f8re om hogsten hadde f\u00f8rt til at reirplassen var forlatt. Kontakt med Viken Skog og skogbruksleder avdekket at denne reirplassen ikke l\u00e5 inne i kommunens viltkart. Derimot var det registrert andre tidligere, n\u00e5 utg\u00e5tte reirplasser. Verneplan for Tyrifjorden Fylkesmannen startet tidligere i \u00e5r opp arbeidet med verneplan for Tyrifjorden. Arbeidet har som form\u00e5l \u00e5 styrke vernet av v\u00e5tmarksomr\u00e5der og vannfugl i Tyrifjorden og n\u00e6rliggende omr\u00e5der. I den forbindelse har vi informert om forekomst av fiske\u00f8rn innenfor vurderingsomr\u00e5det. Mange\u00e5rig hekkplass for fiske\u00f8rn i en stor delefuru p\u00e5 en hogstflate. Foto: T.E.Jelstad. Vernetiltak Som p\u00e5pekt ovenfor, st\u00e5r fiske\u00f8rna p\u00e5 den nye r\u00f8dlista (K\u00e5l\u00e5s m.fl. 2006) med status NT n\u00e6r truet. Siden Buskerud har en betydelig andel av den norske bestanden, har v\u00e5rt fylke et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 ivareta arten. Et viktig form\u00e5l med prosjektet er derfor \u00e5 bidra med kunnskap for \u00e5 beskytte artens hekkeomr\u00e5der, og komme med forslag til konkrete forvaltningstiltak. Nedenfor nevnes de innspill som har kommet fra prosjektet og enkeltpersoner i styringsgruppa i 2007: Planer om utvidelser av et hyttefelt n\u00e6r en hekkeplass i fjellskogen i Norefjell Vest omr\u00e5det i Sigdal. Overfor Fylkesmannen har vi p\u00e5pekt at utbyggingsarealer i kommuneplanen er uforenelig med bevarelse av den aktuelle hekkeplassen. Allerede i 2002 gjorde hytteeiere i omr\u00e5det Fylkesmannen oppmerksom p\u00e5 situasjonen, uten at det synes \u00e5 ha blitt tatt hensyn til. Siste vellykkete hekking p\u00e5 denne lokaliteten var i Vi registrerte da at paret opptr\u00e5dte sv\u00e6rt Vern av hekkeplass i Trillemarka naturreservat I Trillemarka naturreservat (den delen som allerede er vernet) i Sigdal kommune, ligger det en hekkeplass p\u00e5 en holme i et av de st\u00f8rre vannene. Reirplassen har v\u00e6rt kjent for oss siden I tilknytning til dette vannet, ligger det et st\u00f8rre hyttefelt. Det er over flere \u00e5r registrert omfattende trafikk av kanoer og andre fritidsb\u00e5ter. Vi har flere ganger sett hvordan dette har virket forstyrrende inn p\u00e5 fiske\u00f8rnparet, dog uten at det har f\u00f8rt til at hekking har mislykkes. Vi har vurdert det som sannsynlig at disse forstyrrelsene over tid vil f\u00f8re til at hekkeplassen forlates. P\u00e5 bakgrunn av en henvendelse til Fylkesmannen om saken, deltok vi p\u00e5 befaring 18. oktober sammen med representanter fra Fylkesmannens milj\u00f8vernavdeling og Statens Naturoppsyn. Fylkesmannen signaliserte vilje til \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 beskytte hekkeplassen. I f\u00f8rste omgang \u00f8nsker de \u00e5 sette opp en informasjonsplakat ved innfallsporten til vannet, med henstilling om \u00e5 ta n\u00f8dvendige hensyn. Ferdselsrestriksjoner vil f\u00f8rst bli vurdert dersom dette tiltaket ikke f\u00f8rer fram. Det er s\u00e6rlig de f\u00f8rste 3 ukene etter klekking det er p\u00e5krevd \u00e5 11\n\n\n\n17 VEDLEGG 2 Norsk Ornitologisk Forening avd. Buskerud Registreringsskjema for FISKE\u00d8RN Lokalitetsdata Lokalitetsnr: Kommune: Lokalitetsnavn: UTM (WGS84): GPS Fylke: Lokalitetsbeskrivelse (landskap, beliggenhet, skogstype, utkikkspunkt o.l.) H\u00f8yde over havet (m): Reirdata (reirtre art og type/deletre e.l., h\u00f8yde, plassering, reirets tilstand, nytt, stort/gammelt, kunstig reir o.l.): P\u00e5virkning (hogst i omr\u00e5det, avstand til n\u00e6rmeste vei, hytte, kraftlinje o.l.): \u00c5r sist bes\u00f8kt: Status (kryss av): Ingen aktivitet Aktivitet Hekking Kontroll av lokalitet \u00c5r: Dato: Klokkeslett (fra-til): Observat\u00f8r(er): Observasjoner (ingen aktivitet, aktivitet, antall ind, adferd, reirets/reirtreets tilstand, spesielle v\u00e6rforhold, fiskeplasser o.l.): Hekkeopplysninger (enkeltindivid/par sett, kurtise/parring, reirbygging, rugende fugl, unger/mating): Antall unger: Andre rovfugler og r\u00f8dlistearter observert i omr\u00e5det: Observerte endringer (i lokalitet, nye trusler, inngrep, forstyrrelser o.l.): Timer brukt: Kilometer kj\u00f8rt: Direkte kostnader: Utfylt skjema returneres til: Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen; 15\n\n \u00c5RSRAPPORT 2010 Fiske\u00f8rnprosjektet i Buskerud 2007-2011 Steinar Stueflotten, T. Andersen, F. N. Bye, T. E. Jelstad og P. \u00d8. Klunderud Fiske\u00f8rn hann, Linnesstranda, Lier 29.5.2010. Foto: B\u00f8rre Eirik Helgerud\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d09baf64-b9c1-4896-a4bc-1cdffb05a946"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/06/08/morgenkaffen-onsdag-8-juni-hillary-sikret-seieren-bernie-kjemper-videre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:34Z", "text": "# Morgenkaffen onsdag 8. juni: Hillary sikret seieren, Bernie kjemper videre\n\nMagnus \u00c5snes -\n\n8\\. juni 2016\n\n\n\n**God formiddag\\!\u00a0**Det er onsdag 8. juni, Hillary Clinton har sikret seg en historisk seier, og Morgenkaffen er servert\\!\n\n***\u00abMy mother believed that life is about serving others, and she taught me never to back down from a bully. Which it turns out was pretty good advice. This Saturday would have been her 97th birthday, because she was born on June 4th, 1919. Some of you may know the significance of that date. On the very day my mother was born, in Chicago, Congress was passing the 19th Amendment to the Constitution.\u00bb***\n\nHillary Clinton brukte mye av talen sin p\u00e5 \u00e5 sette \u00f8yeblikket\u00a0hvor hun ble et av de store partienes f\u00f8rste kvinnelige presidentkandidat i et historisk, samt et personlig perspektiv.\n\n> To every little girl who dreams big: Yes, you can be anything you want\u2014even president. Tonight is for you. -H pic.twitter.com/jq7fKlfwGV\n> \u2014 Hillary Clinton (@HillaryClinton) June 8, 2016\n\n*Det kommer mer om nattens prim\u00e6rvalg i ukas\u00a0episode av AMPOLCAST, som publiseres\u00a0like etter lunsj.*\n\n## **NYHETER**\n\n**Seksuelt overgrep p\u00e5\u00a0Universitet\u00a0i Stanford f\u00e5r mye oppmerksomhet.\u00a0**To brev, et fra offeret og et fra faren til den d\u00f8mte, har nemlig utl\u00f8st en nasjonal samtale om seksuelle overgrep i USA. De to brevene kaster et sv\u00e6rt ulikt bilde av Brock Turner, mannen som er d\u00f8mt for seksuelt overgrep mot en bevisstl\u00f8s kvinne. Brevet til offeret er p\u00e5 over 7,000 ord og forteller hvordan hendelsen har \u00f8delagt livet hennes. Brevet til faren, Dan Turner, beskriver hvordan en natt har \u00f8delagt livet til s\u00f8nnen som hadde en s\u00e5 lys framtid foran seg. Brock ble d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel, men kan bli sluppet ut etter tre med god oppf\u00f8rsel. Les mer.\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**Stor kveld for Hillary Clinton.\u00a0**Med seire i nattens\u00a0prim\u00e6rvalg i California, New Jersey, New Mexico og South Dakota sikret Clinton seg et flertall av de bundne delegatene. Bernie Sanders vant p\u00e5 sin side prim\u00e6rvalget i Montana og caucus-valget i North Dakota. Clinton gjorde det mye sterkere enn forventet i b\u00e5de South Dakota og Montana, samtidig som hun holdt unna for Bernie Sanders' storoffensiv i California. Clinton inntar n\u00e5 rollen som den f\u00f8rste kvinnelige presidentkandidaten fra ett av de to store partiene (selv om de rundt 200 superdelegatene hun trenger for \u00e5 sikre seg nominasjonen ikke avgir sine stemmer f\u00f8r p\u00e5 landsm\u00f8tet i juli). Clinton puttet dette i perspektiv i en tale som vil bli husket som en av hennes beste, med historiske referanser til kvinnekampen, samt personlige anekdoter fra hennes n\u00e6re forhold med sin egen mor.\n\nCNN har n\u00e5 ogs\u00e5 erkl\u00e6rt Clinton som vinneren av California. I skrivende stund leder hun med 56,3 prosent mot Sanders' 42,8 prosent, med 84 prosent av stemmene talte.\n\nClintons tale kan du se i sin helhet her:\n\n**Bernie gir ikke opp.**\u00a0Tross en veldig skuffende kveld gir ikke Bernie Sanders opp kampen om den demokratiske nominasjonen. I sin tale lovet han \u00e5 fortsette kampanjen fram til prim\u00e6rvalgsesongen avsluttes i Washington, D.C. neste tirsdag, og videre mot landsm\u00f8tet. Mest oppsiktsvekkende var det at Sanders ikke nevnte sin konkurrent en eneste gang, i en tale hvor han valgte \u00e5 fokusere p\u00e5 hans hjertesaker, og \u00e5 holde den politiske bevegelsen g\u00e5ende. Talen ble avsluttet med kampropet \u00abthank you all, the struggle continues\\!\u00bb\n\n**Obama trer inn i valgkampen.\u00a0**Med denne uttalelsen la Obamas pressesekret\u00e6r fram presidentens rolle i tiden som kommer. Det forventes at Obama, som til n\u00e5 har holdt seg p\u00e5 sidelinjen, vil komme med en offentlig st\u00f8tteerkl\u00e6ring av Clinton om kort tid. Presidenten takker og gratulerer begge kandidatene for\u00a0sine kampanjer,\u00a0samtidig som den avsl\u00f8rer at\u00a0Sanders kommer til \u00e5 bes\u00f8ke Det hvite hus p\u00e5 torsdag.\n\n> \u2014 Jennifer Epstein (@jeneps) June 8, 2016\n\n**Trump pr\u00f8ver \u00e5 skille mellom ham og Clinton n\u00e5r det gjelder forsvarspolitikk, men begge** **st\u00f8ttet amerikansk\u00a0intervensjon\u00a0i b\u00e5de Libya og Irak.\u00a0**Donald Trump \u2013 som i natt vant alle GOPs fem prim\u00e6rvalg \u2013 har lenge v\u00e6rt en utradisjonell figur innenfor amerikansk politikk, og spesielt innenfor forsvars- og utenrikspolitikken, hvor han blant annet har tatt til ordet for \u00e5 legge ned NATO og gi atomv\u00e5pen til Japan. Han har ogs\u00e5 lenge kalt b\u00e5de Irak-krigen og intervensjonen i Libya for katastrofer, gjort av dumme politikere. Men n\u00e5 begynner Trump \u00e5 bli mer og mer presset for det finnes nemlig ingen bevis p\u00e5 at Trump var mot noen av krigene f\u00f8r de startet, snarere tvert imot s\u00e5 finnes det flere videoer hvor Trump tar til ordet for amerikansk intervensjon. S\u00e5 er vel sp\u00f8rsm\u00e5let hva velgerne egentlig tror. Hillary Clinton er i alle fall mer kjent enn Trump for sin st\u00f8tte til begge de to intervensjonen. Les mer.\n\n**Paul Ryan kaller Trumps angrep rasistisk, men opprettholder st\u00f8tten.\u00a0**Speaker i Representantens hus Paul Ryan (R-Wisconsin, 1. Distrikt) beskriver Donald Trumps angrep p\u00e5 dommeren i Trump University-saken for \"the textbook definition of a racist comment\". Han henger seg dermed p\u00e5 kritikken som har kommet fra en rekke republikanske politikere som Newt Gingrich og Mitch McConnell. Til tross for dette opprettholder de st\u00f8tten til Trump og Ryan forklarer hvorfor\u00a0\"I think that should be absolutely disavowed. It's absolutely unacceptable. But do I believe that Hillary Clinton is the answer? No, I do not\".\u00a0Les mer.\n\n**Lindsey Graham opprettholder derimot sin motstand mot Trump, og oppfordrer andre\u00a0republikanere\u00a0til \u00e5 trekke tilbake\u00a0sine st\u00f8tteerkl\u00e6ringer.\u00a0**Senator Lindsey Graham (R-South Carolina) har lenge v\u00e6rt en av de sterkeste kritikerene av Donald Trump, men etterhvert som at partiet har samlet seg om kandidaten s\u00e5 har Graham blitt st\u00e5ende igjen ganske alene. Han har gjort det klart at han aldri kommer til \u00e5 st\u00f8tte Trump, og oppfordrer andre republikanere som allerede har erkl\u00e6rt sin st\u00f8tte til Trump for \u00e5 trekke denne tilbake (noe Illinois-senator Mark Kirk har gjort). S\u00e5 sp\u00f8rs det hvor popul\u00e6rt det er blant velgere som allerede har innfunnet seg med at Trump blir kandidaten. Les mer.\n\n## **VALGSNACKS**\n\n*Servert av Jon Henrik Gilhuus:*\n\nLes de fullstendige resultatene fra prim\u00e6rvalgene i California, Iowa, Montana,New Jersey, New Mexico og North Carolina (kun til Huset), eller f\u00e5 med deg h\u00f8ydepunktene nedenfor. Merk at California ikke er ferdige med stemmetellingen enn\u00e5:\n\n**California senator**: Som ventet gikk to demokrater videre fra innledende runde i California. Delstatens justisminister **Kamala Harris** tok 41%, mens kongresskvinne **Loretta Sanchez** tok 19%. Beste republikaner ble tidligere partileder **Duf Sundheim** p\u00e5 9%.\n\n**Iowa senator**: Demokratene nominerte tidligere viseguvern\u00f8r **Patty Judge**til partiets kandidat mot den republikanske senatoren **Charles Grassley** i november. Judge vant 48 \u2013 39 over delstatssenator **Rob Hogg**.\n\n**California distrikt 1**: Kongressmann **Doug LaMalfa** (R) fikk f\u00f8lge av advokat **Jim Reed** (D) til november.\n\n**California distrikt 8**: Kongressmann **Paul Cook** (R) vant, men det er forel\u00f8pig uklart hvem han f\u00e5r f\u00f8lge av til november. Demokraten **Rita Ramirez** har 20%, mens republikaneren **Tim Donnelly** har 19%, med 33% opptalt.\n\n**California distrikt 16**: Kongressmann **Jim Costa** (D) fikk f\u00f8lge av bonde**Johnny Tacherra** (R) til november.\n\n**California distrikt 17**: Her gikk to demokrater videre. Som ventet blir det omkamp mellom kongressmann **Mike Honda** og forretningsmann **Ro Khanna**, som ogs\u00e5 gikk videre i 2014.\n\n**California distrikt 21**: Det er fortsatt usikkert hvem dem republikanske kongressmannen **David Valadao** f\u00e5r f\u00f8lge av til november, siden det er sv\u00e6rt jevnt mellom forsvarsanalytiker **Daniel Parra** og advokat **Emilio Huerta**(begge demokrater).\n\n**California distrikt 24**: Her vant **Salud Carbajal** (D), mens det er for jevntmellom forretningsmann og delstatsrepresentant **Katchik Achadjian** og forretningsmann **Justin Fareed** til \u00e5 vite hvem som blir nummer to. Setet blir ledig fordi kongresskvinne **Lois Capps** (D) avst\u00e5r fra gjenvalg.\n\n**California distrikt 25**: Kongressmann **Steve Knight** (R) fikk f\u00f8lge av advokat **Bryan Caforio** til november.\n\n**California distrikt 31**: Kongressmann **Pete Aguilar** (D) fikk f\u00f8lge av forretningsmann og 2014-kandidat **Paul Chabot** (R).\n\n**California distrikt 44**: Her gikk de to demokratene delstatssenator**Isadore Hall** og advokat **Nanette Barragan** videre til november. Setet blir ledig fordi kongresskvinne **Janice Hahn** (D) avst\u00e5r fra gjenvalg.\n\n**California distrikt 46**: Her gikk tidligere delstatssenator\u00a0**Lou Correa** (D)videre, men det er forel\u00f8pig uklart hvem som tar den andre plassen. Setet blir ledig fordi kongresskvinne **Loretta Sanchez** (D) stiller til Senatet.\n\n**California distrikt 52**: Det er fortsatt uklart hvem kongressmann **Scott Peters** (D) fikk f\u00f8lge av til november.\n\n**Iowa distrikt 1**: Demokratene nominerte bystyremedlem og partiets kandidat til viseguvern\u00f8r i 2014, **Monica Vernon**. Hun m\u00f8ter kongressmann**Rod Blum** (R) i november.\n\n**Iowa distrikt 3**: Demokratene nominerte veteran **Jim Mowrer** til \u00e5 m\u00f8te kongressmann **David Young** (R) i november.\n\n**Iowa distrikt 4**: Kongressmann **Steve King** vant en grei 65 \u2013 35 seier over delstatssenator **Rick Bertrand** i nattens republikanske prim\u00e6rvalg. Bertrand hadde st\u00f8tte fra deler av delstatens mektige etanolindustri, som ikke likte Kings st\u00f8tte til **Ted Cruz**, som er skeptisk til den massive subsidieringen av dette produktet.\n\n**New Jersey distrikt 7**: Kongressmann **Leonard Lance** vant en grei seier med 54 \u2013 33 over forretningsmann **David Larsen** i det republikanskeprim\u00e6rvalget. Larsen tok 46% i 2014.\n\n**North Carolina distrikt 2**: Det republikanske nominasjonsvalget i dette distriktet hadde satt to kongressrepresentanter opp mot hverandre. Nattens vinner ble kongressmann **George Holding**, som beseiret kongresskvinne**Rene Ellmers** 53 \u2013 24.\n\n**North Carolina distrikt 3**: Kongressmann **Walter Jones** tok en knusende 65 \u2013 15 seier over den politiske konsulenten **Taylor Griffin** i det republikanske prim\u00e6rvalget. Griffin pr\u00f8vde seg i 2014 ogs\u00e5, og tok 45% den gang.\n\n**North Carolina distrikt 9**: Kongressmann **Robert Pittenger** (R) er i en sv\u00e6rt jevn match i natt, og har en syltynn ledelse med 142 stemmer og 35% mot pastor **Mark Harris**. Alle stemmer skal v\u00e6re opptalt, men her kan det komme endringer. **North Carolina distrikt 12**: Kongresskvinne **Alma Adams** (D) ble renominert i et distrikt som bare inneholder halvparten av de velgerne hun hadde i 2014. Hun tok 42% mot 29% for tidligere delstatssenator**Malcolm Graham**.\n\n**North Carolina distrikt 13**: Dette distriktet ble tegnet uten noen eksisterende kongressrepresentant i seg. Den republikanske nominasjonen ble vunnet av skytebaneeier og landbruksinvestor **Ted Budd**, med bare 20%. Demokratene ser ut til \u00e5 ha nominert tidligere fylkesr\u00e5d **Bruce Davis**, som har en 112-stemmers margin ned til eiendomsmegler **Bob Isner**.\n\n**Ohio distrikt 8**: Den republikanske forretningsmannen **Warren Davidson**tok en lett 77 \u2013 21 seier over demokraten **Corey Foister** i nattens\u00a0suppleringsvalg. S\u00e5 fort Davidson sverges inn, er Huset igjen fulltallig.\n\n**Kan Clinton kontre Trumps geriljataktikk? av V\u00e5rin Alme (AmerikanskPolitikk.no)** \u00abDen amerikanske presidentvalgkampen har s\u00e5 langt lignet asymmetrisk krig; en politisk underdog har feid en rekke\u00a0konvensjonelt sett sterkere rivaler av banen ved \u00e5 ta i bruk ukonvensjonelle midler. N\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let om Hillary Clinton vil lide samme skjebne i m\u00f8te med Donald Trumps taktikk.\u00bb\n\n**14 Republican Excuses for Donald Trump's Racism av\u00a0William Saletan (Slate)\u00a0**\u00abHe has\u00a0repeatedly accused Gonzalo Curiel, the federal judge who is hearing a fraud case against Trump University, of bias and unfitness because Curiel\u2014who was born in Indiana\u2014is \"Mexican.\" This weekend, Trump added that a Muslim judge might be similarly incapable of treating him fairly. Meanwhile, Trump repeated his call for a\u00a0ban on Muslims entering the United States.\u00bb\n\n**Would Elizabeth Warren Even Want to Be Vice President? av Clare Foran (The Atlantic)\u00a0**\u00abWhile Warren is widely considered a progressive icon, Democrats could end up in a precarious situation if she becomes\u00a0Hillary Clinton's\u00a0running mate. To defeat\u00a0Donald Trump, Clinton will\u00a0need to unite her party after a fractious primary battle with Bernie Sanders. For now,\u00a0Sanders remains in the race, but on Monday\u00a0the Associated Press\u00a0reported that Clinton had\u00a0amassed enough delegates to secure the nomination. If\u00a0Clinton believes she has placated Sanders supporters by selecting\u00a0Warren as her vice president,\u00a0she may\u00a0run a more moderate campaign in a bid to appeal to Republicans and Independents.\u00bb\n\n*Henrik \u00d8stensen Heldahl har bidratt til dagens utgave.*\n\n\n\nMagnus \u00c5snes\n\nBachelorstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no v\u00e5ren 2016.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd536b9-5c34-4552-b0a8-546b0cf4e221"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/--Venstre-st%C3%B8vel-f%C3%B8rst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:11Z", "text": "I hesteverden er Anky Van Grunsven slettes ikke et ukjent navn. I kveld var hun \u00e5 finne p\u00e5 midten av arenaen p\u00e5 AEG, der hun delte sin vidstrakte kunnskap med et ivrig publikum. Clinic med Anky Van Grunsven ble presentert av FERD.\n\nTekst: Victoria Vindum \nFoto: Maiken Fjeld-Engh\n\n \nKlokken halv syv tirsdag kveld var det clinic med Anky Van Grunsven som stod p\u00e5 programmet. Publikum str\u00f8mmet til og satt tett-i-tett for \u00e5 f\u00e5 med seg den visdommen Anky var her for \u00e5 gi oss en liten smakebit av. Tre hester og ryttere skulle bli gransket av Ankys strenge \u00f8yne, og de skulle motta b\u00e5de kritikk og hjelp deretter.\n\n\n\nAnky Van Grunsven er en nederlandsk rytter. Hun er utrolig merittert og kan blant annet skilte med hele tre gullmedaljer fra OL i individuell dressur, p\u00e5 toppen av fem s\u00f8lv og en bronse. Anky har ridd siden hun var seks \u00e5r gammel, og tar alltid p\u00e5 seg venstre ridest\u00f8vel f\u00f8rst. Det blir fortalt over speaker at livsmottoet hennes er Carpe Diem, som betyr \u00abgrip dagen\u00bb.\n\nNederlenderen begynte ikke med dressur f\u00f8r hun var tolv \u00e5r gammel. Dette gjorde hun fordi hesten hennes Prisco ikke var noe s\u00e6rlig tess til sprangridning. Prisco red hun senere i dressur i b\u00e5de OL og World Equestrian Games.\n\n| | | |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------- | | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| | | Publikum er stille og kanskje noe \u00abstarstruck\u00bb i det Anky kommer g\u00e5ende inn. Det f\u00f8lsen letter fort n\u00e5r Anky begynner \u00e5 snakke. Hun er livlig, har god sans for humor og \u00e5pner godt opp for sp\u00f8rsm\u00e5l fra publikum. Det er absolutt ingen grunn til \u00e5 v\u00e6re sjenert\\! F\u00f8rste rytter ble presentert og kom ridende inn p\u00e5 arenaen. Fredrikke Bjerk\u00e5sholmen Dorati med hesten Dais. Dais er en seks\u00e5ring, som eies av Kristin G. Endresen. |\n\n\u00a0\nDais er en litt ung hest med lite erfaring, og tittet derfor litt p\u00e5 publikum. Anky pekte ut dette med en gang, og la ogs\u00e5 merke til at det kunne hende Fredrikke ogs\u00e5 var litt spent for clinicen. Det som derfor ble lagt vekt p\u00e5 med Fredrikke og Dais var \u00e5 f\u00e5 en rolig, avspent hest. Noe Anky la mye fokus p\u00e5 var \u00e5 variere mellom \u00e5 ri hesten i en h\u00f8y konkurranse form, en lav og rund form, og \u00e5 la hesten g\u00e5 dypt og utstrakt med jevne mellomrom. Hun fortalte at hun likte \u00e5 ha hestene sine ute s\u00e5 mye som mulig. Enten det da blir til at den st\u00e5r ut i paddock, f\u00e5r g\u00e5 litt l\u00f8s p\u00e5 ridebanen eller longeres. Hun syns det er viktig at hestene f\u00e5 muligheten til \u00e5 bevege seg p\u00e5 egen h\u00e5nd, uten rytter.\u00a0\n\n| | | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Humoren var noe som gikk som en r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele clinicen. Ikke vet vi om Anky mente de humoristiske kommentarene eller ikke, men underholdene var det virkelig. Latteren satt l\u00f8st hos det interesserte publikummet. N\u00e5 som Dais var spent p\u00e5 tilskuerne og arenaen, valgte Anky \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 ha en god ro og et godt samspill mellom hest og rytter. Hun oppfordret Fredrikke til \u00e5 utfordre sine egne grenser. | | |\n\n\u00a0\u00a0\n\\-I will take full responsibility for anything that happens today, sa Anky fra plassen sin midt p\u00e5 banen.\n\nHun ville at Fredrikke skulle slippe hesten frem, istedenfor \u00e5 sitte \u00e5 holde den tilbake og bli bel\u00f8nnet med en mer spent hest enn det hun startet med. Noe annet som ble sagt som kan v\u00e6re greit \u00e5 ta med seg er at hun la vekt p\u00e5 \u00e5 bruke enten bein eller hender og ikke begge p\u00e5 en gang. Da blir det fort for mye for hesten \u00e5 holde styr p\u00e5, og det kan oppst\u00e5 kluss og misforst\u00e5elser. Hun sier ogs\u00e5 at hun til tider kan v\u00e6re litt ut\u00e5lmodig, og unng\u00e5r \u00e5 sp\u00f8rre for lenge. Fortsetter man \u00e5 sp\u00f8rre mange ganger, vil man aldri f\u00e5 ett svar, forteller Anky.\n\n\\-I'm a bit mean, I should have warned you. Det var lite som slapp forbi det skarpe blikket til Anky. Hun pirket og plukket, og forbedret det igjen. Hun var opptatt av at rytter skulle ha myke hender, bruke stemmen sin, og ikke minst huske \u00e5 smile mens hun red. Til tross for pirking og plukking var ikke skryt uoppn\u00e5elig. Publikum fikk til og med l\u00e6re hva \u00abveldig bra\u00bb var p\u00e5 nederlandsk, nemlig \u00abheel put\u00bb.\n\n| | | |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Anky forteller i slutten av \u00f8kten til Fredrikke at hun mener at en rytter kan ikke st\u00f8tte en hest. Det blir utrolig tungt for rytteren, og hesten blir for avhengig av \u00e5 kunne lene seg p\u00e5 rytteren sin. Anky sier at selv vil hun helst gj\u00f8re minst mulig. Er m\u00e5let \u00e5 bli sliten burde man heller ri flere hester, sa hun til Fredrikke. Helt i slutten av \u00f8kten f\u00e5r hun publikum til \u00e5 klappe litt rolig n\u00e5r Fredrikke er klar, slik at Dais skulle f\u00e5 muligheten til \u00e5 venne seg til det. Det oppleves som litt overveldende for hesten, men med litt mental st\u00f8tte fra Anky p\u00e5 bakken g\u00e5r det greit. | | |\n\n\u00a0\nNeste rytter er Kirsti Svaboe. Hun har tidligere vunnet h\u00f8ye klasser her p\u00e5 AEG, i sprang. N\u00e5 rir hun p\u00e5 clinic for Anky p\u00e5 sin seks\u00e5rige dressurhest Finesse. Finesse blir beskrevet som en fornuftig og meget ridbar hest. Kirsti hadde\u00a0dessverre en ulykke med en unghest hjemme p\u00e5 g\u00e5rden i 2013, hvor kneet hennes ble knust. Etter flere operasjoner hvor leger pr\u00f8vde \u00e5 pusle sammen kneet ble det dessverre ikke bra nok til \u00e5 kunne fortsette med sprangridning. Derfor startet hun med dressur og gikk til innkj\u00f8p av Finesse.\n\n| | | |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| | | Her igjen fokuserer Anky mye p\u00e5 myke hender og en avslappet hest. En arena slik som AEG kan v\u00e6re en utfordring for alle hester, spesielt n\u00e5r mennesket p\u00e5 toppen gjerne er litt spent for \u00e5 ri for en kjent rytter. I motsetning til Fredrikke og Dais l\u00e5 fokuset her mye i \u00e5 ri hesten aktivt frem for \u00e5 kunne utf\u00f8re \u00f8velser slik som sjenkelvikninger og galoppbytter p\u00e5 en god m\u00e5te. Eller som Anky sa det, \u00abg\u00e5sehud-verdig\u00bb. |\n\n\u00a0\nKirsti hadde tidligere sagt at Finesse utf\u00f8rer ett godt \u00f8ket trav og nettopp dette trakk Anky frem. Hun fikk Kirsti til \u00e5 vise det \u00f8kede travet slik at hun kunne bruke dette til \u00e5 jobbe videre p\u00e5 sjenkelvikningene og galoppbyttene. Ved \u00e5 gj\u00f8re dette fikk hun b\u00e5de Kirsti og Finesse til \u00e5 tenke mer frem. Resultatet ble rett og slett g\u00e5sehud-verdige bevegelser.\n\nSiste rytteren som skulle f\u00e5 ri for Anky var Grete Bergstr\u00f8m p\u00e5 hesten Felicia. Felicia blir beskrevet som en hest med egne meninger. De rir h\u00f8ye klasser i dressur og h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 ri Grand Prix snart. Felicia var meget anspent og hadde litt vanskelig for \u00e5 holde konsentrasjonen p\u00e5 rytteren sin. Derfor startet de med \u00e5 f\u00e5 Felicia til \u00e5 skritte kontrollert og rolig. Anky la vekt p\u00e5 at hesten skulle ta ett steg om gangen og at den ikke skulle f\u00e5 muligheten til \u00e5 bli stiv. Blir den stiv har man liten sjanse til \u00e5 oppn\u00e5 den kontrollen man \u00f8nsker. Fremdeles er det ro som er hovedfokuset, alt i alt.\n\n| | | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------ | | :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| | | |\n\n\u00a0\nSelv om denne hesten og rytteren er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 g\u00e5r de samme poengene igjen. Det skal v\u00e6re ro over ekvipasjen, men likevel skal hesten tenke fremover og ha aktive gangarter. Det er viktig \u00e5 ikke bruke hjelpemidler un\u00f8dig, eller for lenge. Om en ikke f\u00e5r noe reaksjon av hjelpemiddelet kan man like la v\u00e6re \u00e5 bruke det.\n\nAlt i alt var Anky sin clinic innholdsrik og god. Hun var flink til \u00e5 ikke snakke over hodet p\u00e5 de interesserte og gjorde seg godt forst\u00e5tt. Hun er energisk og morsom, og det er slettes ikke vanskelig \u00e5 se at hun kan det hun driver med. Det er flott at hun inkluderer publikum og inviterer til sp\u00f8rsm\u00e5l, slik at hun ikke mister noen underveis.\n\n\u00a0FERDs representant Kristin G. Andresen og Anky Van Grunsven p\u00e5 standen til AK Hestesport, hvor Anky signerte autografer etter clinicen\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c17ca8d9-25d1-4d7c-96e6-6729550525ea"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Burgos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:26Z", "text": "\n\nBurgos katedral\n\n**Burgos** er en spansk by i Kastilla-Leon (Castilla y Le\u00f3n) og hovedstad i provinsen med samme navn. Den ligger 856 moh ved Pilegrimsleden til Santiago de Compostela og har i dag 170.000 innbyggere.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBurgos ble grunnlagt p\u00e5 800-tallet som en viktig borg i kampen mot maurerne. P\u00e5 1000-tallet ble den kroningsby for kongene av Kastilla. Fra dette omr\u00e5det stammet ogs\u00e5 den spanske helten fra samme tid, Rodrigo D\u00edaz de Vivar, kalt *El Cid*. Han ligger begravet i byens katedral, som er blitt del av UNESCOs liste over Verdensarven.\n\n## Personligheter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Francisco de Enzinas, f\u00f8dt ca. 1518 i Burgos, humanist\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de7e3a3c-642e-4bb0-8887-0fddf4ba4db1"} +{"url": "http://shop.lenovo.com/no/no/laptops/thinkpad/s-series/s540", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:56Z", "text": "## FREMHEVET\n\n# ThinkPad S540\n\n\n\n# ThinkPad S540\n\nThinkPad S540 er stilfull, robust og komfortabel \u00e5 b\u00e6re og bruke, og den gjenoppfinner Ultrabook\u2122 for profesjonelle, b\u00e5de p\u00e5 arbeidsplassen og hjemme. 4. generasjons Intel\u00ae Core\u2122 prosessorer, Full HD-skjerm, Dolby\u00ae Home Theater\u00ae lyd og lang batterilevetid gir deg den optimale kombinasjonen av ytelsen til en forretnings-PC og en fantastisk underholdningsopplevelse.\n\n## ThinkPad S540Funksjoner\n\n## 4\\. generasjons Intel\u00ae Core\u2122 prosessorer\n\n4\\. generasjons Intel\u00ae Core\u2122 prosessorer gir ytelse som \u00f8ker produktiviteten for virksomheten din. Enheter starter \u00f8yeblikkelig og er alltid oppdaterte. Du kan raskt og problemfritt utf\u00f8re flere oppgaver samtidig i flere forskjellige programmer, delta tr\u00e5dl\u00f8st i h\u00f8ykvalitets-videokonferanser \u2013 og samtidig nyte godt av lengre batterilevetid. Dessuten kan du beskytte deg mot ID-tyveri og s\u00f8rge for sikker tilgang til nettverkene dine med innebygde sikkerhetsfunksjoner. Det eneste som er mer fascinerende enn en PC med en Intel Core prosessor er det brukerne gj\u00f8r med den.\n\n## Valgfri AMD Radeon\u2122 HD-grafikk\n\nKonfigurer din S540 Ultrabook med AMD Radeon 8670M 2 GB HD grafikk, og f\u00e5 det beste ut av de grafikkakselererte funksjonene i Windows 8, i tillegg til alle de nyeste applikasjonene og spillene.\n\n## Stilfull og praktisk design\n\nS540 er tilgjengelig i fargene s\u00f8lv eller svart gunmetal. Den kombinerte aluminium- og magnesiumlegeringen s\u00f8rger for slitesterkhet og lett vekt, mens \u00e9n enkelt hengsel tilf\u00f8rer styrke og muliggj\u00f8r 180-graders \u00e5pning. Skr\u00e5sidene gj\u00f8r det ogs\u00e5 enkelt og komfortabelt \u00e5 b\u00e6re S540 rundt p\u00e5 kontoret eller i hjemmet.\n\n## Full HD- eller HD-skjerm\n\nFull HD (1920 x 1080 oppl\u00f8sning) eller HD (1366 x 768 oppl\u00f8sning) LCD-skjermer med kraftig lysstyrke og levende farger gir deg skarpe visuelle bilder uansett om du jobber eller spiller.\n\n## Prisbel\u00f8nt bakbelyst tastatur utviklet for Windows 8\n\nDet ergonomiske, s\u00f8lsikre ThinkPad-tastaturet i full st\u00f8rrelse er kjent for det fulle utvalget av taster, utmerkede f\u00f8lelse og TrackPoint\u00ae-pekeenhet. Tastaturet har baklys for bedre bekvemmelighet, det er optimalisert for Windows 8 med multimedieknapper, LED-statusindikatorer og funksjonsl\u00e5s, mens den behagelige TrackPad med 5-punkts klikkintegrering kan konfigureres for bevegelser og sveip som passer deg.\n\n## Lenovo OneLink-teknologi\n\nF\u00e5 mer ut av str\u00f8mkabelen\\! OneLink-teknologien er et unikt grensesnitt som forenkler tilkobling via \u00e9n enkel kabel til ThinkPad OneLink-dokken (selges separat), som leverer dedikert video, USB 3.0-porter, Gigabit Ethernet og lyd \u2013 alt mens notebooken lades.\n\n## Lang batterilevetid\n\nV\u00e6r frakoblet hele dagen \u2013 \\*\\*opptil 9 timer \u2013 n\u00e5r du f\u00f8rst m\u00e5 lade batteriet, vil den banebrytende Lenovo RapidCharge-teknologien lade opp batteriet til 80 % p\u00e5 kun 45 minutter. Batteriet kan tas ut og skiftes ut.\n\n## Videokonferanser av h\u00f8yeste kvalitet\n\nDet lysf\u00f8lsomme 720p HD-webkameraet med bred visningsvinkel og ansiktsgjenkjennelse samt doble mikrofoner med st\u00f8yreduksjon leverer krystallklare VOIP-m\u00f8ter i privat modus og konferansemodus. I tillegg f\u00e5r du rask og enkel tilgang til mikrofon, h\u00f8yttaler og kamerakontroller med praktiske multimedietaster.\n\n## Dolby\u00ae Home Theater\u00ae v4\n\nDenne suiten med lydteknologier gj\u00f8r det mulig for ThinkPad S540 \u00e5 levere en krystallklar surroundlyd-opplevelse over de innebygde stereoh\u00f8yttalerne. Teknologien \u00f8ker lydklarheten for VOIP-applikasjoner, maksimerer volumeffekten uten forvrengning samt forbedrer dialogklarheten n\u00e5r du ser video.\n\n\n\nPrisbel\u00f8nt bakbelyst tastatur utviklet for Windows 8\n\n Med enkel kabelh\u00e5ndtering kan du ha et ryddig skrivebord, og med OneLink-dokken f\u00e5r du mer ut av str\u00f8mkabelen\\! Dokking gir dedikert video, USB 3.0-porter, Gigabit Ethernet og audio \u2014 alt mens du lader notebooken.\n\n - \n \n ### ThinkPad \u00f8retelefoner (57Y4488)\n \n ThinkPad \u00f8retelefoner gir eksepsjonell lydytelse og komfort med in-line-mikrofoner som lar deg bytte s\u00f8ml\u00f8st mellom musikk og anrop. Lysisoleringsdesignen med integrert mikrofon inkluderer sm\u00e5, mellomstore og store silikontrekk, samt en fleksibel 3,5 mm Y-kabel for enkel tilkobling av \u00f8retelefonene til PC-en.\n\n - \n \n ### Lenovo-sikkerhetskabell\u00e5s (57Y4303)\n \n Sikkerhetskabell\u00e5sen fra Lenovo reduserer tyveri og lar deg administrere sikkerhetstilgang hvor enn du m\u00e5tte ha behov for det. Et helhetlig design, for enkel bruk. Med sitt lettvektige (130 g) design er den ideell \u00e5 b\u00e6re med seg i en veske, som gir ekstra beskyttelse n\u00e5r du er p\u00e5 reise.\n\n - \n \n ### Lenovo Sport Slim Case (0A33897 R\u00f8d)\n \n Lenovo Slim Sport beskytter den b\u00e6rbare PC-en din, og den ser flott ut\\! Med den lette vekten og sporty designen, er denne vesken ideell for n\u00e5r du er p\u00e5 farten (veier bare 0,54 kg). Det polstrede rommet for b\u00e6rbar PC passer de fleste b\u00e6rbare PC-er med opptil 15,6-tommers bredde. Kommer med praktisk polstret b\u00e6reh\u00e5ndtak og skulderstropp, i tillegg til en stor lomme for smarttelefoner.\n\nBeskytt din b\u00e6rbare ThinkPad med Lenovo Services\n\n**Hvorfor Lenovo Services?**\n\n - Omfattende portef\u00f8lje av prisbel\u00f8nte tjenester som st\u00f8tter og beskytter din PC-investering.\n - Tjenester utf\u00f8rt av Lenovo-sertifiserte teknikere som bruker Lenovo-kvalifiserte deler. Vi kjenner v\u00e5re PC-er bedre enn noen andre\\!\n - Globalt leveransenettverk og infrastruktur som leverer ekspertise n\u00e5r du trenger det mest.\n\n**Tilgang til avanserte teknikere 24 timer i d\u00f8gnet, 7 dager i uken**\n\n - **Prioritert teknisk st\u00f8tte** gj\u00f8r din prioritet til v\u00e5r prioritet. D\u00f8gn\u00e5pen ruting av prioriterte anrop til Lenovos avanserte teknikere, sporing av elektroniske hendelser, og eskaleringsadministrasjon.\n\n**Hendig p\u00e5-stedet-bekvemmelighet og utvidet beskyttelse**\n\n - **Forlengede garantier (opptil 5 \u00e5r)** gir tidsbestemt beskyttelse for faste kostnader, for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 fastsette n\u00f8yaktig budsjett for PC-utgifter.\n - **Garantioppgraderinger/p\u00e5-stedet-service** kan maksimere driftstid og produktivitet med hendige, raske reparasjoner hjemme eller p\u00e5 kontoret.\n\n**Dr\u00e5per og s\u00f8l? Med beskyttelse mot utilsiktet skade er ikke det noe problem**\n\n - Uhell kan skje, men det er likevel mulig \u00e5 forhindre dyre, uforventede reparasjonskostnader. Lenovo gir dekning for skader p\u00e5dratt under normale driftsforhold, men som ikke er dekket av normal garanti, slik som mindre s\u00f8l, fall, overspenning eller skader p\u00e5 den integrerte skjermen.\n\n**Ultimat datasikkerhet**\n\n - **Keep Your Drive** gj\u00f8r det mulig for deg \u00e5 beholde harddisken og dataene dine, for maksimal sikkerhet og beskyttelse. (Ikke tilgjengelig i alle regioner.)\n\n Grenser: Bestillinger er begrenset til 5 datamaskiner per kunde. For st\u00f8rre antall g\u00e5 til omr\u00e5det \u00abFinn forhandler\u00bb p\u00e5 nettstedet for informasjon om forhandlere og leverand\u00f8rer av Lenovos produkter \n Digital River Ireland Ltd er den autoriserte forhandleren av produktene og tjenestene som tilbys i denne butikken. \n Tilbud og tilgjengelighet: Alle tilbud gjelder med forbehold om tilgjengelighet. Tilbud, priser, spesifikasjoner og tilgjengelig kan endres n\u00e5r som helst uten varsel. Digital River vil kontakte deg og annullere bestillingen dersom produktene blir utilgjengelige eller det har v\u00e6rt en prisfeil eller trykkfeil. Produkttilbud og spesifikasjoner som kunngj\u00f8res p\u00e5 dette nettstedet kan n\u00e5r som helst bli endret uten forutg\u00e5ende varsel. Modellene som er avbildet er kun ment som illustrasjon. Lenovo er ikke ansvarlig for fotografiske eller typografiske feil. PC-ene som vises her sendes med et operativsystem. \n Priser: Kunngjorte nettpriser inkluderer MVA. Priser og tilbud i handlekurven kan endres frem til bestillingen sendes inn. \\*Priser \u2013 besparelser henviser til vanlige Lenovo nettpriser. Forhandlerpriser kan avvike og kan v\u00e6re h\u00f8yere enn prisene som legges ut her. \n Batteri: Disse systemene st\u00f8tter ikke batterier som ikke er produserte eller godkjente av Lenovo. Systemene starter opp, men kan muligens ikke lade ikke-godkjente batterier. Lenovo har ikke ansvar for ytelsen eller sikkerheten til ikke-godkjente batterier, og gir ingen garantier om feil eller skade som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av bruk av dem. \\*\\*Batteriliv er basert p\u00e5 MobileMark\u00ae2007-metodologien og er et estimert maksimum. Faktisk batterilevetid kan variere i henhold til mange faktorer, inkludert skjermlysstyrke, aktive programmer, funksjoner, str\u00f8mstyring, batteriliv og -tilstand og andre kundepreferanser. \n Generelt: \u00a0Les n\u00f8kkelinformasjonen fra Microsoft\u00ae som kan v\u00e6re gjeldende for ditt systemkj\u00f8p, inkludert detaljer om Windows 8, Windows 7 og mulige oppgraderinger/nedgraderinger. Lenovo gir ingen representasjoner eller garantier ang\u00e5ende tredjeparters produkter eller tjenester. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "44808f55-6173-4897-a6d0-8e32c5d48ab4"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/gammeldags-interior-i-nytt-hus-1669616.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:56Z", "text": "# Nytt og gammelt interi\u00f8r\n\n## I dette huset kan du g\u00e5 p\u00e5 oppdagelsesferd i en evighet\n\n### Mette Digernes er langt ifra minimalistisk n\u00e5r det kommer til interi\u00f8r.\n\n![Nytt og gammelt interi\u00f8r](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_2_1.gif \"LUNT: Det er lunt i stua til Mette, med varme farger og saueskinn. Det knallbl\u00e5 bordet\ner som et sukkert\u00f8y midt oppi det hele.\")\n\nLUNT: Det er lunt i stua til Mette, med varme farger og saueskinn. Det knallbl\u00e5 bordet er som et sukkert\u00f8y midt oppi det hele. \u00a9 FOTO: Helge Eek\n\n\n\nLise M. Stang-Jacobsen/Lykkelise\n\n - lev landlig\n\nOppdatert 5.4.16\n\nPublisert 5.4.16\n\n\n\n#### **HER BOR:**\n\n**Hvem:** Mette Digernes og Sverre Dyrendahl\n\n**Yrke:** Hun er omsorgsarbeider og han er mobilkranf\u00f8rer og handyman.\n\n**Barna:** Silje (24), Martin (21), Simon (14), Linus (9). Hunden Putte, og kattene Messi og Arni.\n\n**Hvor:** Rissa kommune p\u00e5 Fosenhalv\u00f8ya i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n**Hus:** Nybygd, 11 \u00e5r gammelt.\n\n**Stil:** En miks av industri og landlig stil.\n\n**Instagram:** @husloppa.\n\nMette Digernes dr\u00f8mte egentlig om et gammelt hus. Men da familien ikke fant noe passende i omr\u00e5det her, valgte de \u00e5 bygge nytt i stedet.\n\n\\- Det har vi ikke angret p\u00e5, sier hun til magasinet Lev Landlig.\n\nMed fire barn i huset har det blitt en sjarmerende slitasje p\u00e5 ting, som sammen med Digernes sin store interi\u00f8rinteresse gir huset en litt gammeldags f\u00f8lelse.\n\nTrappa opp til andre etasje er malt i en nydelig turkisfarge, og p\u00e5 veggen smiler alle familiens medlemmer mot oss.\n\nDigernes blander rammer med forskjellige m\u00f8nster og former, og det tilfeldige uttrykket blir helt riktig her hos familien p\u00e5 Rissa. Det som hos andre kunne virket rotete, er her blitt satt sammen p\u00e5 en n\u00f8ye gjennomtenkt m\u00e5te.\n\nDatteren Silje, som er hjemme p\u00e5 bes\u00f8k for anledningen, ler og rister p\u00e5 hodet da vi sp\u00f8r om alt er tilfeldig satt sammen.\n\nNei, her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, kan hun bekrefte. For moren bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 skape stemninger rundt om i huset.\n\n### Unike detaljer\n\nDigernes finner mye inspirasjon p\u00e5 Instagram og blogger, og er spesielt glad i noen svenske kontoer.\n\n\\- Jeg liker s\u00e5 godt blandingen av industristil og loppemarkedsfunn, forklarer hun.\n\nOg alle kontrastene gir hjemmet deres ekstra personlighet. At en stol er i skinn, og en i et fargerikt stoff i stua, skaper et spill som f\u00e5r \u00f8ynene til \u00e5 vandre. Man oppdager noen fargerike lampeskjermer p\u00e5 toppen av et skap. En liten lekebil sammen med noen gamle medisinflasker. Og noen tomme rammer inntil en vegg. Spennende og morsomme elementer, sammen med slitte, gamle m\u00f8bler, gj\u00f8r at vi helt glemmer at dette er et nytt hus.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \nDet er gjennomg\u00e5ende \u00e5pne l\u00f8sninger i hele huset. I stua har man god utsikt b\u00e5de inn p\u00e5 det sjarmerende kj\u00f8kkenet og ut i gangen. \u00a9 FOTO: Helge Eek\n\n\\- Jeg liker \u00e5 leke meg med interi\u00f8r, p\u00e5peker Digernes og forteller at hun er vel langt ifra en minimalist.\n\n\\- Det kan man ikke v\u00e6re n\u00e5r man er s\u00e5 glad i antikviteter som meg, og jeg sliter med \u00e5 begrense meg n\u00e5r jeg finner noe jeg liker. Det er godt jeg har en s\u00e5 snill mann som er med p\u00e5 notene og reiser rundt og henter m\u00f8bler for meg. Det er viktig for meg at hele familien trives i hjemmet v\u00e5rt, og at ikke bare jeg innreder slik jeg liker det, sier hun ettertenksomt.\n\nTavler syns barn er g\u00f8y, og Digernes har malt b\u00e5de en del av kj\u00f8kkeninnredningen, deler av gangen og noen skapd\u00f8rer i stua med svart maling. Istedenfor kostbar tavlemaling kan hun fortelle at hun har brukt Jotun Lady pure color supermatt. Det fungerer like fint, og det er koselig \u00e5 kunne endre tekst p\u00e5 veggen etter hum\u00f8r og kunstneriske innfall.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \nGJENBRUK: 1. At tingene familien omgir seg med, er slitt og har fin patina, er noe Mette setter ekstra pris p\u00e5. Det skal synes at tingene er i bruk. 2. Ogs\u00e5 p\u00e5 badet har Mette f\u00e5tt tak i en gammel kj\u00f8kkenbenk til oppbevaring. Den rommer mye og er sjarmerende gr\u00f8nnmalt. \u00a9 FOTO: Helge Eek\n\n### Glad i farger\n\nI andre etasje av det hvitmalte huset ligger soverommene. Der har hver og en d\u00f8r f\u00e5tt sin egen pastellfarge, som er en kjempefin l\u00f8sning om man ikke klarer \u00e5 velge en farge i havet av fargenyanser. Inne p\u00e5 foreldresoverommet har paret nylig tapetsert med den koselige tapetet Ornament fra Bor\u00e5s-tapeter p\u00e5 den ene siden, og langs hele fotenden av senga har de lagd en enkel garderobel\u00f8sning. B\u00e5de der og nede i gangen har de skjult oppheng og hyller med stoff hengt p\u00e5 en wire.\n\n\\- Det gj\u00f8r seg fint og er lurt om man ikke har plass til \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet skapd\u00f8rer, fastsl\u00e5r Digernes.\n\n\\- Jeg liker ikke \u00e5 kj\u00f8pe nye ting hvis vi ikke trenger det. Jeg har samlet p\u00e5 gamle m\u00f8bler og antikviteter hele livet, og reparerer heller noe gammelt enn \u00e5 kj\u00f8pe nytt. Men noe nytt er man jo avhengig av \u00e5 ha, smiler hun. Kaffemaskinen ville jeg ikke v\u00e6rt foruten, for eksempel. Men det er uttrykket blandingen av gammelt og nytt gir sammen, som jeg syns er s\u00e5 fin, legger hun til.\n\nDigernes er s\u00e5 glad i alt hun samler p\u00e5, at hun gjemmer lite av det inn bak skapd\u00f8rer. Hun vil at alt skal f\u00e5 skinne og henger opp fine fat p\u00e5 veggen og har kopper p\u00e5 et stativ p\u00e5 kj\u00f8kkenet. I karmer og p\u00e5 toppen av skap pynter hun opp med figurer, gamle flasker og horn. At det gj\u00f8r st\u00f8vt\u00f8rkingen ekstra krevende, gj\u00f8r ingenting.\n\n\\- Jeg vil jo ha skattene fremme, s\u00e5 vi kan nyte synet av dem, forklarer hun. Jeg har ikke reist land og strand rundt for \u00e5 sette dem inn i et skap.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \n\nSPISESTUE: Tolix stoler i metall mot r\u00f8ft treverk gir en spennnende kontrast. Spisestua er omkranset av store vinduer og innbyr til lange m\u00e5ltider. \u00a9 FOTO: Helge Eek\n\n### Livet p\u00e5 landet\n\nHagen har ikke familien rukket \u00e5 tenke s\u00e5 mye p\u00e5 enda, men i \u00e5r har Digernes s\u00e5dd fr\u00f8 sammen med sin hageglade venninne, og hun h\u00e5per det vil spire og gro utover v\u00e5ren og sommeren.\n\n\\- Jeg har egentlig ikke s\u00e5 gr\u00f8nne fingre, men vil gjerne l\u00e6re, forteller hun ivrig. Og jeg har startet med noe som skal v\u00e6re enkelt \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e5 jeg ikke skal gi opp med en gang.\n\nUtenfor vinduene er utsikten up\u00e5klagelig, og for familien p\u00e5 seks er dette svaret p\u00e5 den landlige dr\u00f8mmen. Vakker natur rett utenfor d\u00f8ra, et godt lite n\u00e6rmilj\u00f8 \u00e5 vokse opp i, og et rolig tempo.\n\n\\- Dette ville vi ikke byttet mot noe, fastsl\u00e5r paret. Vi elsker \u00e5 bo her ute, med kun en kort fergetur inn til Trondheim by.\n\n![Nytt og gammelt interi\u00f8r](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"FARGER: 1. I andre etasje gir b\u00e5de filleryene og de duse\nfargene p\u00e5 d\u00f8rene oss en\nf\u00f8lelse av sommerhus. 2. Flere steder har Mette\nsamlet grupper med bilder.\nHun syns dette skaper en fin\nstemning istedenfor \u00e5 henge\nopp bilder over hele huset.\")\n\n \nFARGER: 1. I andre etasje gir b\u00e5de filleryene og de duse fargene p\u00e5 d\u00f8rene oss en f\u00f8lelse av sommerhus. 2. Flere steder har Mette samlet grupper med bilder. Hun syns dette skaper en fin stemning istedenfor \u00e5 henge opp bilder over hele huset. \u00a9 FOTO: Helge Eek\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "631fe682-e4cc-41dc-b2ac-cc252bc5b079"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1753-led-kjorelys-treghet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:44Z", "text": "Tema: LED kj\u00f8relys - treghet\u00a0 \u00a06/11/2011, 21:55\n\n-----\n\nN\u00e5r jeg p\u00e5 min 2011-modell kj\u00f8rer i lyse med lysbryteren i Aouto-stilling, opplever jeg at systemet krever veldig lyse kj\u00f8reforhold for at LED-lysene foran skal tenne som kj\u00f8relys alene og xenon-lysene sl\u00e5 seg av. Snakket med en mekaniker p\u00e5 et Ford-verksted som kun driver med bilenes elektronikksystemer, og han kunne fortelle at flere kunder mener det samme som meg. Jeg ser at n\u00e5r andre bilmerker kj\u00f8rer med kun LED-lysene tente, og xenon-lysene sl\u00e5r seg automatisk p\u00e5 i tunneler - og av n\u00e5r de kommer ut igjen, s\u00e5 fortsetter ofte mine xenon-lys \u00e5 v\u00e6re aktive. Sl\u00e5r seg f\u00f8rst av n\u00e5r solen nesten st\u00e5r midt i mot. \n \nEt annet eksempel; jeg kan starte bilen, og det er kun LED-lysene som tennes. N\u00e5r jeg kj\u00f8rer ut av bakg\u00e5rden der jeg bor gjennom et m\u00f8rkt parti for \u00e5 komme ut p\u00e5 offentlig veg, s\u00e5 tenner xenon-lysene i det m\u00f8rket partiet slik de skal gj\u00f8re, men de fortsetter \u00e5 v\u00e6re tente n\u00e5r jeg er ute i like lyse kj\u00f8reforhold som da jeg startet bilen i f\u00f8rste omgang. \n \nMekanikeren p\u00e5 Ford-verkstedet mente at innstillingene for n\u00e5r xenon-lysene skal slukke, for derved \u00e5 kj\u00f8re bare p\u00e5 LED som kj\u00f8relys, er for \"fin-innstillt\", og mente at dette kan l\u00f8ses med en Soft Ware-oppdatering. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare om SW-oppdateringer etter mai 2011 (om det er kommet noen?) har en fiks for dette. \n \nNoen med erfaringer i forhold til ovenst\u00e5ende, f.eks. med Soft Ware nyere enn mai 2011? Eller har noen en forklaring p\u00e5 hva som eventuelt kan gj\u00f8res for at LED-lysene skal tennes som kj\u00f8relys p\u00e5 et tidligere stadium under lyse kj\u00f8reforhold?\n\nRegistration date : 03.12.2007 \n \nTema: Re: LED kj\u00f8relys - treghet\u00a0 \u00a07/11/2011, 21:02\n\n-----\n\nTror ikke man som sj\u00e5f\u00f8r kan p\u00e5virke n\u00e5r kun LED-lysene skal lyse n\u00e5r bryteren st\u00e5r p\u00e5 Auto. \n \nMerker selv at jeg ikke alltid er enig med automatikken, men man kan jo bruke lysbryteren i andre posisjoner hvis det trengs. \n \nAt automatikken ikke skifter med en gang n\u00e5r lysforholdene forandres er vel fordi lysene ikke skal skifte frem og tilbake i ett sett n\u00e5r man kj\u00f8rer inn og ut av skyggepartier. \n \nN\u00e5r man kj\u00f8rer inn i en tunnel tennes hovedlysene med en gang, og det er jo bra. Ganske ofte synes jeg automatikken beholder hovedlysene p\u00e5 i s\u00e5 lyse omgivelser at kun LED hadde v\u00e6rt nok, men jeg har ogs\u00e5 opplevet at den i ganske tjukk t\u00e5ke valgte kun LED-lys. Det kan jo v\u00e6re litt skummelt, siden baklysene er slukket n\u00e5r kun LED-lysene er p\u00e5 i fronten. \n \nProblemet er vel at det er vanskelig \u00e5 lage en automatikk som alle er 100% enig med. Synes automatikken stort sett fungerer greit, og har den nesten alltid p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc06f4b6-ecdb-43d1-a143-f48b06c4423b"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2012/08/diy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:36Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## s\u00f8ndag 19. august 2012\n\n### DIY...\n\n\n\n \n\u00a0I g\u00e5r da lillebror sov satt jeg og eldstemann og puslet med papir, hyssing, lim og div. Han elsker \u00e5 lage ting, og sp\u00f8r alltid om jeg har noe i formingskassen han kan bruke.\u00a0\n\n \n\n\n\n \n\u00a0S\u00e5 mens han putlet med sitt, lagde jeg disse s\u00f8te \"girlanderne\" (kaller man de for det..?)En i bl\u00e5tt og en i rosa, og med perler nederst. \n\n \n\n\nJeg har brukt papir og perler fra S\u00f8strene Grene, og grov hyssing.\n\n \n\nS\u00f8te?\n\n \n\nH\u00e5per alle har hatt en fin helg, i morgen er det ny uke og nye muligheter\\!\\!\n\n\ns\u00f8ndag, august 19, 2012 \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n sm\u00e5 \u00f8yeblikk med cams19. august 2012 kl. 22:25\n \n Kjempefine\\!\\! \n \u00d8nsker deg en flott ukestart :) \n Klem Camilla\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua19. august 2012 kl. 22:32\n \n S\u00e5 flinke dere har v\u00e6rt,kjempes\u00f8te var dei:) \n \u00d8nsker deg ei fin ny veke\\! \n Klem fra Lillian\n \n3. \n \n Janne19. august 2012 kl. 22:49\n \n S\u00e5 herlige, og s\u00e5 koselig \u00e5 lage noe med ungene\\! :) \n \n God, kommende uke til deg:)) \n Stor klem fra meg:)\n \n4. \n \n MittSitt20. august 2012 kl. 13:54\n \n Kreativt. flott resultat ogs\u00e5. \n Fant denne fine bloggen din via via noen blogger. \n La meg til som f\u00f8lger og titter innom snart. \n Velkommen inn til meg ogs\u00e5. \n Mvh Karianne\n \n5. \n \n Stine22. august 2012 kl. 22:58\n \n S\u00e5 fine dei va:)du e so kreativ Hilde\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dc30d48-e769-4cb8-a4c2-7fca9bd989fb"} +{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2014/04/neon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:36Z", "text": "## fredag 4. april 2014\n\n### .:neon:.\n\n\n\n\u00a0Neonfarger er kn\u00e6sj.\n\nS\u00e5 til julemarkedet i fjor m\u00e5tte jeg bare strikke noen neonluer. :)\n\n \nOppskriften er fra SandnesGarn, men garnet er Falk, mener jeg \u00e5 huske?\u00a0\n\nI alle fall var det 100% ull, og det kan vi jo like. :)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n1. \n \n Kokosbollerina4. april 2014 kl. 15:18\n \n Wow, for en produksjon\\! Flotte luer\\! :)\n \n2. \n \n \u00c5shild5. april 2014 kl. 20:38\n \n Du er bare r\u00e5 du Kristin \\!\\! \n Misunnelig.... hehe ;) \n Klem\n \n## Om meg\n\n\n\n - Kristin \n Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1031fa2-0deb-48d9-972a-dd53dedbbb78"} +{"url": "http://puls.no/473.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:48Z", "text": "Gratulerer med dagen, \u00c5ge\\!\n\n**S\u00f8ndag 21. mars fylte \u00c5ge Aleksandersen 50 \u00e5r. PULS-redakt\u00f8ren holdt en *slags* tale, som gikk *omtrent* s\u00e5nn: \n**\n\nJeg skal ikke ta p\u00e5 meg oppgaven \u00e5 snakke p\u00e5 vegne av standen. Da m\u00e5tte jeg hatt med meg et lass med terninger, og den sporten overlater jeg gladelig til andre. Jeg har imidlertid lovt \u00e5 gj\u00f8re en sak: For fjorten dager siden bes\u00f8kte jeg London sammen med noen tusen hedersmenn- og kvinner fra hovedstaden. Klanen oppdaga raskt hvilken flott fris\u00f8r du hadde f\u00e5tt, \u00c5ge \u2013 og meldte at overgangspapirer om \u00f8nskelig skulle kunne ordnes i en fei. Gratulasjoner oversendes, og den delen av oppdraget anses hermed utf\u00f8rt.\n\nDu besitter et par-tre egenskaper, Aleksandersen, egenskaper atskillig flere enn meg veit \u00e5 sette pris p\u00e5. H\u00f8r her, hva Ulf Lundell en gang sa:\n\n**En flicka jag m\u00f6tte ned\u00e5t stranden i dag \nHon var full, hon kom fr\u00e5n en fest \nHon sa \u00e4lska mig nu n\u00e4r jag f\u00f6rtjenar det minst \nF\u00f6r d\u00e5 beh\u00f6ver jag det mest**\n\nSlik jeg oppfatter det, handler det om \u00e5 v\u00e6re *raus*, om \u00e5 kunne vise *romslighet* - kanskje ogs\u00e5 om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re noe, og dermed ogs\u00e5 risikere \u00e5 gj\u00f8re feil, og \u2013 kanskje f\u00f8rst og fremst: Om \u00e5 tilgi at andre gj\u00f8r feil \u2013 slik du opptr\u00e5dte etter at jeg hadde hyra spr\u00e5k-kongen Georg Johannesen for \u00e5 anmelde dine \"Eldorado\"-tekster. Det endte i en tre sider lang anmeldelse som nok fortjener betegnelsen *dissekering*. Jeg mener ikke at vi nede p\u00e5 PULS n\u00f8dvendigvis gjorde noe feil, men jeg har v\u00e6rt borti mange som ikke hadde v\u00e6rt spesielt opptatt av \u00e5 pleie forholdet verken til meg eller til avisa etter en slik happening.\n\nMen s\u00e5: Da jeg et par, tre \u00e5r seinere ville ha deg med i en samtale for \u00e5 oppsummere stoda i norsk rock da 80-tall ble 90-tall \u2013 da kom du, temmelig ens \u00e6rend om jeg forsto det rett, til hovedstaden. Du skal vite at sv\u00e6rt mange la merke til akkurat den gesten.\n\nOg s\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re mannen som omtrent fant opp uttrykket *\u00e5 ha beina p\u00e5 bakken*. La meg l\u00e5ne et par linjer fra en fyr jeg veit du setter pris p\u00e5, Bob Dylan:\n\n**Steel a little and they throw you in jail \nSteel a lot and they make you a king**\n\nLinjene *kan* tolkes i forhold til l\u00e5tskriverkunsten: Stj\u00e6l litt forsiktig, og du blir beskyldt for \u00e5 drive plagiat \u2013 stj\u00e6l mye, som en ravn, og du opph\u00f8yes til kunstner. Jeg h\u00e5per forresten du merka deg at Eric Clapton i fjor stjal de to f\u00f8rste taktene av \"Dekksgutten\", *tone for tone*. Jeg vil ikke anbefale deg \u00e5 g\u00e5 til rettssak, men det kan v\u00e6re greit \u00e5 vite om det inntrufne \u2013 om du en gang g\u00e5r p\u00e5'n, mener jeg.\n\nJeg tror imidlertid Bob Dylan hadde noe ganske annet i tankene, i tr\u00e5d med hva forfatteren Asbj\u00f8rn Elden sa da han skreiv \"To slags folk i Travelfoss\". Dette er virkelig ikke kvelden for spissfindig debatt p\u00e5 venstresida, men en sak er jeg glad for: Det har aldri v\u00e6rt vanskelig \u00e5 vite hvem av de to slags folkene du h\u00f8rer hjemme hos.\n\nDa g\u00e5r vi mot slutten, ikke bare p\u00e5 dine f\u00f8rste femti \u00e5r, men ogs\u00e5 p\u00e5 dette milennium. I dag v\u00e5kna jeg til nyheten om at pinsevennene og katolikkene har g\u00e5tt sammen om et hyrdebrev i sakens anledning... Hadde det v\u00e6rt opp til meg, skulle vi holdt denne nytt\u00e5rsfesten n\u00e5, og brukt ca. 5 minutter \u2013 og blitt ferdig me'n. Jeg t\u00f8r ikke tenke tanken p\u00e5 all svadaen som vil sv\u00f8mme over oss de neste uker og m\u00e5neder. Da er det mulig \u00e5 s\u00f8ke tr\u00f8st i en tekst, skrevet av en svenske \u2013 tidlig p\u00e5 70-tallet:\n\n**Domedagen n\u00e4rmar sig \nDet s\u00e4jer dom alle ihopa \nSiare och profeter ser slutet komma mot oss \nMen om livet \u00e4r et helvete f\u00f6r m\u00e5nga \nOch et paradis f\u00f6r f\u00e5 \nVa fan snacker dom d\u00e5 om domedan f\u00f6r \nDet \u00e4r ju samma ny som d\u00e5**\n\nAlts\u00e5; det er godt \u00e5 vite at enkelte som steller med noe i denne sammenheng s\u00e5 uvesentlig som popmusikk har beholdt evnen til \u00e5 fatte at livet \u2013 ja livet, handler om noe annet og noe mer enn rumpa til Harald Eia og forholdet til egen bank.\n\nDen dagen du blir skatteflyktning, \u00c5ge \u2013 da lover jeg \u00e5 starte et liv der jeg fors\u00f8ker \u00e5 leve av alt annet enn \u00e5 befatte meg med pop-musikere.\n\nGratulerer med dagen\\!\n\n \n**Arild R\u00f8nsen**\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2cd8508-b0c2-46a2-a4ca-52bf26f6db97"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Arsbeste-av-Bjornstad-330377b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:43Z", "text": "# \u00c5rsbeste av Bj\u00f8rnstad\n\nErlend Nesje\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:28\n\nPublisert: 21.okt.2007 15:44\n\n \n - \n \n Henrik Bj\u00f8rnstad presterte \u00e5rsbeste med den delte 6. plassen i Tennessee. FOTO: MORTEN HOLM \n\nMen slurvet bort seiersmulighetene.\n\nBj\u00f8rnstads scorekort\n\nHenrik Bj\u00f8rnstad leverte \u00e5rets beste turnering, med sin 6. plass i Tennessee.\n\nNordmannen kan likevel ikke v\u00e6re helt forn\u00f8yd med utfallet, etter \u00e5 ha misset flere store muligheter til \u00e5 ta seieren.\n\nFlere d\u00e5rlige slag ble avgj\u00f8rende, og for tredje gang denne helgen m\u00e5tte Bj\u00f8rnstad t\u00e5le en dobbelbogey s\u00f8ndag.\n\nI f\u00f8lge den offisielle statistikken skyldes alle tre, tildelte straffeslag.\n\n## \u00c5rsbeste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fad8f6f6-040f-48c5-bd96-5fdfab310f04"} +{"url": "http://bygdebladet.no/nyheter/foles-som-du-er-pa-verdens-tak/19.10301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:15Z", "text": "## F\u00f8les som du er p\u00e5 verdens tak\n\n\n\nFOTO: privat\n\n1990 var \u00e5ret ekteparet Dag og Gro H\u00e5land oppdaget skilivet i Alpene. 27 \u00e5r etter er de like ivrige og kom forrige helg hjem etter \u00e5 ha hatt med 58 personer p\u00e5 tur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de13981-a679-483b-bd32-eafadb588326"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjonskanal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:39Z", "text": "En **kommunikasjonskanal** (eller bare **kanal**) er den konkrete m\u00e5ten et signal, en melding eller et budskap overf\u00f8res fra en *sender* til en *mottager*.\n\n**Informasjonsteori** legger vekt p\u00e5 at kanalen er utsatt for st\u00f8y som kan forringe signalet eller meldingen som n\u00e5r frem til mottageren.\n\nModeller av **kommunikasjon** legger vekt p\u00e5 at senderens budskap m\u00e5 *innkodes* for \u00e5 sendes over kanalen, for s\u00e5 \u00e5 *avkodes* av mottageren.\n\nI begge tilfeller utgj\u00f8r kanalen den *konkrete formidlingsveien* eller det *materielle (fysiske) mediet* for budskapet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d435db-0bc6-470f-9bdb-0dd333cb5c5c"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2016/03/04/asplan-viak-er-aarets-baerumsbedrift/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:18Z", "text": "# Asplan Viak er \u00e5rets B\u00e6rumsbedrift\n\n###### **04. Mars 2016**\n\n\n\nStolt ledelse: P\u00e5l F\u00f8yn Jespersen, leder for strategi og virksomhetsutvikling, Aasne Haug, kontorleder og \u00d8yvind Mork, administrerede direkt\u00f8r. Foto: Asplan Viak\n\n**V\u00e5rt samfunnsansvar, verdigrunnlag og s\u00e6rpreg trekkes frem i begrunnelsen for hvorfor prisen \u00ab\u00c5rets Bedrift\u00bb i \u00e5r g\u00e5r til Asplan Viak.**\n\nTorsdag kveld kunne en stolt administrerende direkt\u00f8r, \u00d8yvind Mork, motta prisen for \u00ab\u00c5rets Bedrift\u00bb. Den tradisjonelle utmerkelsen g\u00e5r til bedrifter som gjennom nytenking har bedret forholdet for n\u00e6ringslivet i B\u00e6rum.\u00a0\u00a0\u00a0\n\n**Samfunnsutvikler** \nFor 34. \u00e5ret p\u00e5 rad delte Nordea ut den prestisjefulle prisen til bedrifter i B\u00e6rum. En jury best\u00e5ende av representanter fra B\u00e6rum N\u00e6ringsr\u00e5d, B\u00e6rum kommune, Budstikka og Nordea, har i sin utvelgelse\u00a0lagt stor vekt p\u00e5 at Asplan Viaks sterke verdigrunnlag og s\u00e6rpreg bidrar til en positiv samfunnsutvikling.\u00a0 \n\\- Eierformen som stiftelse\u00a0sikrer at ingen s\u00e6rinteresser kommer i veien for samfunnsutviklingen. Den bygger p\u00e5 en sterk tradisjon som, i tr\u00e5d med gr\u00fcndernes intensjoner, skaper samfunnsengasjerte og kompetente medarbeidere. Selskapet forvalter store verdier p\u00e5 en m\u00e5te som sikrer arbeidsplasser og utvikler samfunnet, heter det i juryens begrunnelse.\u00a0\n\n**-Verdensnyheten p\u00e5 Kj\u00f8rbo** \nAsplan Viaks sterke profilering i lokalmilj\u00f8et, blant annet som medlem av B\u00e6rum N\u00e6ringsr\u00e5d, Smart City og FutureBuilt \u2013 prosjektet, trekkes frem av juryen.\u00a0 \n\u00a0\u2013 Prisvinneren har bidratt til god markeds- og kundekommunikasjon, ogs\u00e5 gjennom media, som kan tjene som forbilde for n\u00e6ringslivet. Fra sitt hovedkontor i Sandvika er Asplan Viak en aktiv medspiller med kommunen. \u00a0 \nAt Asplan Viak gjennom Powerhouse-prosjektet, har bidratt til at verdens f\u00f8rste rehabiliterte plusshus ble en realitet i B\u00e6rum, trekkes ogs\u00e5 frem.\u00a0 \n\\- Powerhouse er et suksessprosjekt. \u00abAlle\u00bb vil se verdensnyheten p\u00e5 Kj\u00f8rbo.\u00a0 \nSiden innflytting i 2014, har Asplan Viak mottatt mer enn 2.500 mennesker fra inn- og utland, i v\u00e5rt Powerhouse p\u00e5 Kj\u00f8rbo i B\u00e6rum.\u00a0 \n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5a5a05a-09a2-4f24-a94b-4f0ec3967d51"} +{"url": "http://galacticchannelings.com/norske/mike01-02-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:23Z", "text": "Vi vet at mange av dere fortsatt ikke greier \u00e5 fatte at dualiteten, til tross for sitt alvor, likevel er et spill. Det kan sammenliknes med \u00e5 g\u00e5 inn i Holodeck (elektronisk rollespill?)og spille ut deres rolle, vel vitende om at uansett hva som hender kan dere forlate scenen og g\u00e5 tilbake til deres normale liv. Livet inneholder erfaringer dere selv har valgt, og som har et alvorlig innhold, ettersom det betyr s\u00e5 mye for deres evolusjonsmessige vekst. Siden det ikke finnes noe slikt som d\u00f8den, kan dere gang etter gang p\u00e5ta dere ulike liv og overleve, slik at dere kan fortelle historien om det og l\u00e6re av den. Imidlertid er det \u00e5 ta en annens liv en meget alvorlig handling som f\u00f8rer med seg store karmiske konsekvenser, selv om det finnes enkelte omstendigheter som kan gi \u00e5pning for en mildere forst\u00e5elsesprosess. Vi understreker nok en gang at det ikke handler om straff, men om helt spesifikke erfaringer som setter en sjel i stand til \u00e5 forst\u00e5 fullt ut hva de har gjort, slik at de aldri gj\u00f8r det igjen.
\nSiden vi likevel er inne p\u00e5 temaet med det ene livet etter det andre, s\u00e5 vil vi stadfeste det selvsagte, at dere kommer inn i dem uten noe som helst og at dere forlater dem uten noe som helst. Ikke annet enn deres erfaringer, og det er alt som teller. Som en del av deres utviklingsplan tar dere p\u00e5 dere alle slags liv, og i noen av dem kan dere v\u00e6re en person som har stor rikdom og makt, men alt vil bli borte n\u00e5r livet ender. I lys av at dere ikke kan ta noe med dere uansett, s\u00e5 vil vel deres streben etter rikdom synes temmelig meningsl\u00f8s? Det er p\u00e5 tide \u00e5 l\u00e6re at det \u00e5 ha tilstrekkelig, er alt dere trenger, og at gr\u00e5dighet ikke er noe annet enn \u00e5 ta muligheter fra en annen. Dersom du har ambisjoner om \u00e5 stige opp, vil du uten tvil allerede ha kommet til den konklusjon at deling er den beste m\u00e5ten \u00e5 skape et lykkelig samfunn i balanse. Det oppmuntrer ogs\u00e5 til at alle arbeider for det felles beste og ikke for individets. Kj\u00e6re Sjel, du har l\u00e6rt s\u00e5 mye gjennom dualiteten og din karakterstyrke vil komme deg vel til gode i fremtiden. Faktum er at n\u00e5r du n\u00e5r et visst h\u00f8yt niv\u00e5 av bevissthet, trenger du overhodet ikke \u00e5 tenke over hvordan du skal leve ditt liv. Du vil ha n\u00e5dd et s\u00e5 h\u00f8yt bevissthetsniv\u00e5 at du vil se at Alle Er Ett og leve deretter. Den forst\u00e5else begynner etter hvert \u00e5 sige inn og bli akseptert av folk og som en konsekvens er folk mye mer bekymret for sine medmennesker i n\u00f8d og opptatt av deres velbefinnende. Det finnes ingen tvil om at dere kommer hverandre n\u00e6rmere og knyttes mer sammen, n\u00e5 som dere begynner \u00e5 se dere selv i andre. Den energien som oppst\u00e5r skapes av kj\u00e6rligheten til medmenneskene og de barrierene som tidligere gjorde dere atskilt, smuldrer n\u00e5 opp.
\nVi i den Galaktiske F\u00f8derasjon kan ikke hjelpe for \u00e5 beundre og applaudere deres vederheftighet og besluttsomhet om \u00e5 komme dere gjennom de gjenv\u00e6rende m\u00e5nedene av dette \u00e5ret, for \u00e5 gj\u00f8re virkelighet av de forandringene dere \u00f8nsker for \u00e5 f\u00e5 tilbake deres frihet og uavhengighet. Fordi dere gj\u00f8r det, s\u00e5 har dere v\u00e5r st\u00f8tte i alt dere, som har til hensikt \u00e5 bringe Lyset tilbake til fulle. Vi er som deres lovkunnige r\u00e5dgivere som ser til at alt blir gjort i henhold til reglene. Det er derfor vi kan intervenere og beskytte dem som er av Lyset. Reglene er meget klare n\u00e5r det gjelder dualiteten og omfatter naturligvis Universets Lover. Det er sistnevnte som forhindrer at andre Romvesener kan n\u00e6rme seg Moder Jord og det er vi som h\u00e5ndhever Loven. Igjen finns det unntak som gjelder i omstendigheter der de faktisk blir invitert til Jorden, og det var tilfellet n\u00e5r det gjelder den Gr\u00e5 Rasen.
\nSe tilbake p\u00e5 historien deres, og til tross for at beviset ikke alltid har blitt skrevet ned, er det ikke desto mindre mye som indikerer v\u00e5r interesse for deres forehavender. Vi vil derfor si at det er helt naturlig, i en tid som er s\u00e5 viktig for dere, at vi skulle v\u00e6re n\u00e6r dere. Tross alt, p\u00e5 samme m\u00e5te som familier f\u00f8lger barneflokkens utvikling, har vi alltid fulgt deres evolusjon. De fleste av dere er i familie med ulike medlemmer av den Galaktiske F\u00f8derasjon, og det gjelder i st\u00f8rst grad Sirianerne og Pleiadianerne. Vanligvis er det slik at dere som er utenomjordiske vet det innerst inne, fordi dere finner det s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00f8le seg hjemme i jordelivet, med sine tunge vibrasjoner.
\nEuropa strever fortsatt med \u00e5 redde Euroen, og fra v\u00e5rt synspunkt er det liten sjanse, om noen, for at de kan greie det. Dollaren er svak og mange land forkaster den til fordel for andre valutaer, s\u00e5 finansverdenen venter p\u00e5 \u00e5 se hva det f\u00f8rer til. Dette er gjort med beregning for \u00e5 presse frem forandringer, med akseptable og n\u00f8dvendige endringer i bankgruppene. \u00d8konomien og finansvirksomheten hele har blitt manipulert av noen f\u00e5, som n\u00e5 m\u00e5 se i \u00f8ynene at deres lystseilas er i ferd med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 grunn og havarere. Dere st\u00e5r like foran \u00e5 f\u00e5 oppleve omstendigheter der penger er en reell vare som har reell verdi. Dere vil ogs\u00e5 f\u00e5 oppleve \u00e5 ha mer enn tilstrekkelig og kunne glede dere over livet uten dagens bekymringer og stress. Det vil l\u00f8fte dere gjennom Oppstigningen og danne m\u00f8nster for den tiden som kommer, da penger ikke lenger blir brukt.
\nJeg er SaLuSa fra Sirius og meget glad for \u00e5 kunne dele mine tanker med dere, ettersom st\u00f8tte er s\u00e5 n\u00f8dvendig i en tid hvor s\u00e5 mye skjer. Jeg vil oppmuntre dere til \u00e5 fortsette \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, for m\u00e5llinja er allerede i sikte, og at dere hjelper til med \u00e5 virkeliggj\u00f8re endetiden ved \u00e5 spre deres Lys s\u00e5 mye som mulig. Over alt hvor dere g\u00e5r, forestill dere at dere er et mektig fyrt\u00e5rn av Lys og visualiser at det ber\u00f8rer alle menneskene omkring dere. Det monner virkelig n\u00e5r dere tenker dere at tusener p\u00e5 tusener av mennesker gj\u00f8r det samme. Det er en mektig kilde til Lys som l\u00f8fter andre opp. Dere er tross alt Lysvesener, og hva kunne vel v\u00e6re mer naturlig enn \u00e5 gi av deres Lys til andre, og det kan ogs\u00e5 brukes som healing, ettersom s\u00e5 mange b\u00e6rer p\u00e5 sykdomstilstander som ville lindres av Lys.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f8b20a0-561c-4f59-9ee8-bde923f5cccf"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/louisiana/new-orleans/prytania-oaks-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:31Z", "text": " \n\n# Prytania Oaks Hotel\n\n\n\n\n\n1612 Prytania Street\n\n70130, New Orleans\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nPrytania Oaks Hotel ligger i Garden District-omr\u00e5det i New Orleans, i n\u00e6rheten av Coliseum Square, Mercedes-Benz Superdome og Jackson Square. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Det franske markedet og Jazz Museum, New Orleans, Louisiana, De forente stater.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette 3-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette New Orleans-hotellet har 19 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der. Dette hotellet serverer en gratis kontinental frokost. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er kaffe i lobbyen, concierge-tjenester og gratis bruk av et treningsstudio i n\u00e6rheten. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 16 gjesterommene p\u00e5 Prytania Oaks Hotel har air conditioning, safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterommene har adkomst via ytre korridorer. Alle gjesterom har balkonger. Sengene med memory foam-madrass har senget\u00f8y av topp kvalitet. Disse individuelt innredet rommene har skrivebord. Rommene har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Badet har dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon. 26-tommers plasma-TV med kabel-TV. Det er ogs\u00e5 takvifte, blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Gjester under 25 \u00e5r har ikke adgang til dette hotellet. Det er bare for voksne.\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nOm ikke annet er angitt inng\u00e5r ikke kostnadene nedenfor i romprisen. Dersom de ikke inng\u00e5r i prisen, m\u00e5 gjesten betale ved innsjekking eller utsjekking. Kostnadene kan variere avhenging av blant annet oppholdets lengde eller romtypen som bestilles. Vi har blitt informert om at du kommer til \u00e5 debiteres f\u00f8lgende:\n\n - Turistavgift: USD1 per overnattingsenhet, per natt\n\nVi har tatt med alle kostnadene hotellet har oppgitt til oss. Kostnadene kan imidlertid variere, for eksempel avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet og rommet du bestiller.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for sen utsjekking: USD 25.00\n - Depositum: USD 100 per opphold (for opphold mellom 7. februar og 12. februar)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afbfc904-771a-4164-ab13-aea33aa7b5fa"} +{"url": "http://docplayer.me/230894-14-00-16-30-10-30-12-30-14-45-19-00-09-40-11-30-17-30-19-00-3-evangelisering-10-1-undervisningssektoren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:45Z", "text": "1 r,. '1 1. Undervisningssektoren Vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor det ansvar som p\u00e5hviler oss som kristen kirke og menighet: \u00e5 gi de barna som blir d\u00f8pt, en kristen oppl\u00e6ring. \"D\u00f8p dem og l\u00e6r dem og holde,\" - sa Jesus. Ikke bare foreldre og faddere, men ogs\u00e5 menigheten har ansvar for d\u00e5psoppl\u00e6ringen. Hva med de barna vi ikke n\u00e5r? Biskopen ga alle lederne i barnearbeidet innen v\u00e5r kirke det o r\u00e5d at de burde komme sammen for \u00e5 snakke om dette, - og for a vurdere de resursene en har og fordelingen av arbeidsoppgavene. Det kan f\u00f8re til mere slagkraft i arbeidet. Menigheten har ogs\u00e5 bruk for et undervisningsutvalg. 2. Diakoni. Det er sikkert behov for \u00e5 bygge ut den bes\u00f8kstjeneste som er godt etablert. Det er viktig \u00e5 finne gode \u00f8konomiske ordninger for \u00e5 holde dette arbeid igang i tiden farmover. Vi har n\u00e5 f\u00e5tt en diakoniplan i v\u00e5r kirke, og p\u00e5 grunnlag av den er det tanken at hver menighet skal forme ut sin egen plan for diakonalt arbeid. Et diakoniutvalg ville kunne ivareta de mange oppgavene i samarbeid med det arbeid som alt er igang. 3. Evangelisering. Kirken m\u00e5 ikke v\u00e6re en \"ghetto-kirke\", der de kristne holder seg for seg selv. Jesus har bedt oss om ao \"o ga u t\". De t er viktig \u00e5 n\u00e5 ogs\u00e5 dem som lever mer perifert i forhold til kirke og kristendom og som kanskje stiller segokritisk. Det trengs uten tvil samv\u00e6rsformer og fora som ogsa kan fange opp disse. Med solid forankring i korsets evangelium skal vi fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re en Jesu Kristi kirke som g\u00e5r ut - til alle\\! skapelian PROTOKOLL FRA VISITAS I NOVEMBER 1989 v/ biskop dr. theol. Halvor Bergan SAUHERAD PRESTEGJELD Siste visitas i prestegjeldet var i september 1976 ved biskop Erling Utnem. 1. PROGRAMMET FOR VISITASEN F\u00f8lgende program var satt opp for visitasen i prestegjeld: Torsdag 16. november: Kl : \" 10.30: \" 12.30: \" 14.45: \" 19.00: Fredag 17. november: Kl : \" 09.40: \" 11.30: \" 12.30: \" 14.00: \" : \" 17.30: \" : Sauherad Bes\u00f8k p\u00e5 Sauherad ungdomsskole. Biskopen svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra elevene. Skolegudstjeneste for barneskolene i Nes. Nes kyrkje. Preken v/prost Erikstein. Biskopen samtaler med barna. Skolegudstjeneste for barneskolene i Sauherad. Preken v/ sokneprest Sagstad. Biskopen samtaler med barna. M\u00f8te med l\u00e6rerne i grunnskolen. Nes menighetshus. Samr\u00e5dingsm\u00f8te med menighetsr\u00e5d, kirkelig ansatte og kirkeverge. Apning/andakt v/ menighetsr\u00e5dsform. Fredrik R\u00f8ste. Nes menighetshus. M\u00f8te med den politiske og administrative ledelse i Sauherad kommune. Kommunehuset, Akkerhaugen. Bes\u00f8k p\u00e5 Sagavoll Folkeh\u00f8gskole. Bes\u00f8k i Gvarv barnehage. Samtale med kirkelige ansatte. Sokneprestkontoret. Kontorvisitas - sokneprestkontoret. Bes\u00f8k p\u00e5 Bygdeheimen, Gvarv. Andakt v/ soknediakon Solbu. Bes\u00f8k p\u00e5 Samtun. Samr\u00e5dingsm\u00f8te med menighetsr\u00e5d, kirkelig ansatte og ledere i det frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet. Apning/andakt v/ Gunvald Torvik. Nes menighetshus. S\u00f8ndag 19. november: Kl : Visitasgudstjeneste i Sauherad kirke. Biskopen preker og holder et kort visitasforedrag. Kirkekaffe i Nes menighetshus umiddelbart etter gudstjeesten.\n\n\n\n2 REFER AT FRA M\u00d8TER, BES\u00d8K, M.V. UN DER VISIT ASEN Visitasen tok til med bes\u00f8k p\u00e5 Sauherad ungdomsskole. Elevene hadde p\u00e5 forh\u00e5nd utarbeidet sp\u00f8rsm\u00e5l til biskopen, - engasjerende sp\u00f8rsm\u00e5l av b\u00e5de personlig, etisk og trosmessig art, som biskopen ga klare svar p\u00e5. Deretter fulgte skolegudstjeneste i for barneskolene i Nes sokn i es kyrkje, der prost Einar Erikstein prekte over temaet \" J e s us og barna \" og biskopen samtalte med barna. Ved skolegudst jenesten for barneskolene i Sauhera d s ok n, som ble holdt i Sauherad kirke, prekte soknepres ten. Han hadde som tema \" Hvo r bor Jesus? \". Biskopen samta l te ogsao her med skoleelevene. M\u00f8tet med l\u00e6rerne i g r un ns k o l e n ble holdt p\u00e5 Nes menighetshus. I sin innledning til samtale gikk b i s k o pe n in n p\u00e5 de man ge formelle tilknytningspunkter det er mellom k i r k e n og skolen, og nevnte eksempelvis skolens m\u00f8nsterplan, skoleforskriftene, visitasreglementet og det at biskopene er h\u00f8ringsinstans ved godkjenning av nye l\u00e6reverk i kristendomsfaget. Me n det viktigste er at det er foreld renes \u00f8nske at ba r na skal gis kristendomsundervisning i d e n form vi ha r det, og at skolen skal ha en kristen basis. Biskopen nevnte to m\u00f8ter som har v\u00e6rt holdt i innev\u00e6rende \u00e5r som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 styrke og inspirere til fortsatt samarbeid kirke-skol e, f\u00f8rst m\u00f8tet p\u00e5 Birkeland fol keh\u00f8gskole primo juni for skolesjefer, sokneprester og kateketer i Agder bisped\u00f8mm\\~ og dernest m\u00f8tet i Oslo i sommer mellom landets skoledirekt\u00f8rer og biskoper. M\u00f8tene viste at kirken og skolen har mye felles, ogs\u00e5 felles utfordringer. I en tid preget av normforvirring, verdioppl\u00f8sning, AIDS, narkotika-/ og alkoholmisbruk, v\u00e5penkappl\u00f8p, n\u00f8d og fattigdom stilles kirken og skolen overfor utfordringer som - behov for etisk veiledning, - behov for vern og hjelp mot utglidning og fall, - behov for trygghet, - behov for verdiforankring, - behov for innf\u00f8ring i og kjennskap til den kristne tro. Undervisningskonsulent Jan Nilsen viste til Agder b i s pe d\u00f8mmer\u00e5ds brosjyre \" Sk o l e og kirke i samarbeid \", der det listes opp konkrete forslag p\u00e5 plansamarbeid. Ut fra religionspsykolog Glucks inndeling av folks religi\u00f8sitet i fem dimensjoner, gikk ilsen videre p\u00e5 det praktiske samarb id. l. den int Il ktu Ile dimensjon. D nn har v\u00e6rt s\u00e6rlig v ktlagt gj nnom l listorl. n ba d av kirk n og skolen. Det ville v\u00e6re galt \u00e5 dv l utlukk nd ved denne. 2. opplevelsesdimensjonen. De t dreier seg her om \u00e5 trekke inn impulser fra det virkelige livet. Jfr. M-87 's tale om at elevene \" s k a l l\u00e6re det levende kristenliv p\u00e5 hjemstedet \u00e5 kjenne\" og skal gis \" k u nns ka p og opplevelse av kristenlivet i funksjon \". Dette forutsetter kontakt skole-kirke, b\u00e5de det at skolen kommer til kirken, og at kirken kommer til skolen. 3. trosdimensjonen. Skolen skal ikke bedrive omvendelsesforkynnelse eller appellere til tro. Det kristne budskap er imidlertid gjenstand for tro hos mange, og elevene skal bli kjent personer kristentroen betyr noe for. 4. d e n rituelle dimens jon. Kanskje noe av det aller viktigste her er \u00e5 f\u00f8re elevene inn i gudstjenestelivet. Det kan utvikles et fruktbart samarbeid om forberedelse, deltakelse og etterarbeid i forbindelse med skolegudstjenester, der elevene blir sterkt involvert. 5. ko nsek vensdime ns jomen. De t d r e i e r seg om sammenhengen mellom l\u00e6re og liv, om det \u00e5 leve livet, \u00e5 gi utfordringer til \u00e5 ta opp oppgaver som ligger der, i diakoni, milj\u00f8kamp, m.v., at den kristne l\u00e6re f\u00e5r konsekvenser i livet. N\\~lse n understrekte viktigheten av et p l a nme s s i g samarbeid k I r ke-s k o l e. De t t e er viktig ikke minst for elevenes skyld, da de t kan yte alle elevene rettferdighet. F\u00f8lgende forhold ble kom fram under samtalen : Vanskene med \u00e5 skille mellom saklig kristendomsundervisning og forkynnelse. Flere tok til ordet for et fag treff om kristendomsundervisningen, der deltakere fra kirken er med sammen med l\u00e6rerne. En henstilling fra sokneprest Sagstad om \u00e5 bytte ut ordet \" s t a t s k i r ke\" med det korrekte \" De n norske Kirke \" Skoledirekt\u00f8r Omholt s\u00e5 pt.5 om konsekvensdimensjonen Som en sterk utfordring, og viste til eksempler fra historien der kirken har framst\u00e5tt som en revolusjonerende kraft. Biskopen hevdet at skolens kristendomsundervisning har hatt og har stor betydning for oppl\u00e6ringen av barna i kristendom, og han spurte : Hvor ville kirken ha v\u00e6rt uten skolens kristendomsundervisning? Han benyttet muligheten til \u00e5 takke l\u00e6rerne for den innsats de gj\u00f8r. M nighetsr\u00e5dsformann Fr \u00f8nsk t v lkomm n. Biskop nid t m\u00f8t ansatte og drik R\u00f8ste \u00e5pnet m d andakt og\n\n\n\n3 3-4 - Undervisningskosulent Jan Nilsen innledet med \u00e5 framholde viktigheten av undervisningsarbeid i menighetene, med henvisning til d\u00e5psbefalingens ord om \" \u00e5 l\u00e6re og holde\". N\u00e5r det gjalt det aktuelle arbeid som er igang i menighetene, kom han med f\u00f8lgende r\u00e5d : Menighetsr\u00e5dene m\u00e5 ta p\u00e5 alvor at de har arbeidsgiveransvar for de ansatte i menighetsbarnehagen. Ta vare p\u00e5 det dere har av undervisningsvirksomhet, og st\u00f8tt de som st\u00e5r i arbeidet \\~ V\u00e6r positiv til skolen, og ta gjerne initiativ overfor skolen : Det ligger veldige muligheter i \u00e5 v\u00e6re medspiller for skolen slik den nye m\u00f8nsterplanen legge opp til det. Voksenundervisningen er en mulighet til \u00e5 n\u00e5 nye grupper. Det er derfor viktig \u00e5 f\u00e5 igang igjen menighetsskolen. Ta med i kirkeb\u00f8nnen behovet for flere s\u00f8ndagsskoleledere : Utnytt 4-\u00e5rsfasen i forbindelse med utdelingen av Barnas Kirkebok, og fors\u00f8k \u00e5 f\u00e5 til noen samv\u00e6r i tilknytning til denne fasen : Biskopen ga r\u00e5d om \u00e5 koble inn undervisningskonsulenten i videre dr\u00f8ftinger p\u00e5 dette viktige felt sammen med menighetsr\u00e5d og kirkelige ansatte. Biskopen s\u00e5 for\u00f8vrig de synkende deltakerantall p\u00e5 s\u00f8ndagsskolene som foruroligende, og \u00f8nsket en opprustning av s\u00f8ndagsskolearbeidet i prestegjeldet. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om konfirmasjon av ud\u00f8pte konfirmanter, som soknepresten reiser i sin visitasmelding, viste biskopen til gjeldende ordning i kirken, som nylig er bekreftet av bispem\u00f8tet. Ordningen gir ikke anledning til \u00e5 konfirmere unge som ikke er d\u00f8pt. En vil her ivareta den historiske og folkepedagogiske tilknytning som konfirmasjonen har til d\u00e5pen, selv om konfirmasjonen er en forb\u00f8nnshandling. Prosten, som f\u00f8r visitasen hadde hatt befaring i kirkehus og p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene, gikk igjennom sin rapport fra befaringen der han hadde beskrevet tilstanden for kirkehusene og kirkeg\u00e5rdene. Da det er planlagt jubileer for begge kirkene i 1991, spurte biskopen om hva som blir gjort med tanke p\u00e5 disse. M\u00f8tet listet deretter opp konkrete ting som b\u00f8r gj\u00f8res, og satte disse opp som saker til fredagens m\u00f8te med kommunen. Biskopen bemerket at han hadde registrert at det ikke er kirkeverge i Sauherad, og anbefalte sterkt at det ble arbeidet for \u00e5 f\u00e5 en felles kirkeverge for hele prestegjeldet. Han viste til at kirkevergestillinger er det normale n\u00e5. Gudstjenestelivet ble ogs\u00e5 dr\u00f8ftet. I den forbindelse ble sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8kt nattverdfrekvens tatt opp. Biskopen anbefalte at en fulgte sokneprestens forslag i visitasmeldingen om \u00e5 feire nattverd annenhver s\u00f8ndag, hvilket i praksis vil si n gang i m\u00e5neden i den enkelt kirke. Han ba det nye menighetsr\u00e5det ta fram til dr\u00f8fting saken om \u00d8KT KIRKES\u00d8K I G, et sam aleoppi gg fra Agder bisp d\u00f8mm r\u00e5d, og samtidig s n\u00e6rmer p\u00e5 kirkeskyssordningen M\u00f8te med den politiske og administrative ledelse i Sauherad kommune M\u00f8tet ble holdt i kommunestyresalen. Fra kommunen m\u00f8tte : Ordf\u00f8rer Olav Stavdal, varaordf\u00f8rer Brita Raunehaug Haugen formannsakpsrepr. Hans Olav Sauar, r\u00e5dmann Peder Rekkedal ' tekn.s\\~ef. Morten Bergan, helse- og sosialsjef Kjell Berl\\~nd, flyktnlngesekr. Kari Marki Bjorli og skolesjef Helge St\u00f8ren Fra kirken :. Biskop Halvor Bergan, prost Einar Erikstein, sokneprest Herman Sagstad, stiftskapellan Oluf Teinum, soknediakon Ivar \\~olbu, forma\\~n i Sauherad menighetsr\u00e5d, Fredrik R\u00f8ste og formann l Nes soknerad, Gunnvald Torvik. F\u00f8lgende saksliste var satt opp for m\u00f8tet: l. Nes kyrkje. a. Ny takbelysning b. Utvendig maling av treverk c. Veien gjennom kirkeg\u00e5rden d. Fjerning av stolper (kraft/tele) p\u00e5 kirkeg\u00e5rden 2 Sauherad kirke. a. Reparasjon av t\u00e5rnet b Reparasjon av kirkeg\u00e5rdsmuren c. Oppretting av gravst\u00f8ttene 3. Kirkeverge for Sauherad og Nes. 4. Dataregistrering av gravstedene. Ad sak l : a. R\u00e5dmannen opplyste at ikke var avsatt s\u00e5 mye penger p\u00e5 vedlikeholdsbudsjettet at det ville dekke kostnadene til ny takbelysning, og at dette eventuelt m\u00e5 tas opp som egen sak. b. Fra kommunen ble det opplyst at en snart ville foreta en inspisering av kirket\u00e5rnene for \u00e5 f\u00e5 et kostnadsoverslag over n\u00f8dvendig vedlikeholds-/utbedringsarbeid. En s\u00e5 ikke bort fra \u00e5 benytte sysselsettingstiltak for realisering av dette. c. F:a ki:ken ble omlegging av veien som n\u00e5 g\u00e5r gjennom klrkegarden framsatt som et \u00f8nskem\u00e5l. Biskopen anbefalte at dette ble tatt med i reguleringsplanene. d. Ordf\u00f8reren, som sitter i det kommunale kraftverks styre lovt \u00e5 le\\~ge saken fram for styret. ' Ad sak 2 : a. Jfr. Sak l.b. b. Det r b hov for \u00e5 f\u00e5 fagfolk til \u00e5 vurd re hva som m\u00e5 gj\u00f8res m d d l av kirk g\u00e5rdsmur n, da b\u00e5de band og skikkelig fundam n ring mangl r. c. T kn.sj f m nt a d t n oppm\u00e5lingsarb idet vil v\u00e6re til hj lp.n\u00e5r st\u00f8tt ne skal r tt s opp p\u00e5 linje. Probleme t m d uryddig plass ring vil sannsynligvis bli liminert ved at d ny kirk g\u00e5rdsv dt kt n p\u00e5l gger d n som skal sette opp gravst\u00f8 t, res tranvisning fra kirk v rg.\n\n\n\n4 r I forbindelse med sakene om kirker og kirkeg\u00e5rder tok r\u00e5dmannen opp forholdet med de h\u00f8ye o ppvarmingsutgiftene for kirkene, og opplyste at kommunen n\u00e5 skal ha en gjennomga ng, bl. a. av kirkene som et ledd i energi\u00f8konomisering. Biskopen viste til at riksantikvaren har ekspertise p\u00e5 dette. R\u00e5dmennen nevnte ogs\u00e5 Blomsl\u00f8kken gravplass. Kirkeg\u00e5rdskonsulentten har anbefalt at de store st\u00f8ttene der blir lagt \\~e d, og har gitt konkrete r\u00e5d for dette. Kommunen har ansvar ogsa h e r. Iallfall m\u00e5 st\u00f8ttene sikres. Prosten kom med et forslag om \u00e5 sette opp st\u00f8ttene mer saml:t i en halvsirkel, da han trodde at det ikke ville reageres sa mye p\u00e5 det som p\u00e5 e n en eventeuell nedleggelse av st\u00f8ttene. Ad sak 3 : Biskopen mente det var uholdbart at Sauh:rad manglerokirkeverge. Ordn i n g e n med kirkeverge slik me nighetsrade\\~e f\\~r eslar. de n, som et verven f\u00e5r godtgj\u00f8ring for, er en rlmellg l\u00f8snl ng for kommunen men m\u00e5 sees p\u00e5 som en midlertidig l\u00f8sning. I den nye, NOU om \" De n lokale kirkes ordning \" er k ilr k evergen sentral b\u00e5de m.h.t. tilsyn av kirker/kirkeg\u00e5rder/ansatte og i bu dsjettarbeidsammenheng. Ad sak 4 : Det er et \u00f8nskem\u00e5l at en evt. ved hjelp av sysselsettingsmidler, f\u00e5r inn datakyndige folk, som s a mme n med kirketjen\\~rn\\~ k \\~ n arbeide ut dataregistre over gravstedene. Dette vll l tllfelle v\u00e6re utgifter til inntekts ervervelse. Etter m\u00f8tet med kommunen var det bes\u00f8k p\u00e5 Sagavoll folkeh\u00f8gskole. F\u00f8rst m\u00f8tte biskopen skolens elever, som stilte ham aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 som kirkens syn p\u00e5 abort, selvvalgt d\\~d,. homofili, forholdet kirke-stat, milj\u00f8trusselen, kvlnnellge prester/biskoper osv. Etter timen orienterte rektor Leine biskopen med f\u00f8lge om situasjonen i folkeh\u00f8yskolen i dag rent generelt og om forholdene p\u00e5 Sagavoll spesielt, f\u00f8r biskopen samtalte med skolens personale i lunsjpausen. Bes\u00f8ket p\u00e5 Sagavoll ble etterfulgt av bes\u00f8k i Gvarv barnehage, der biskopen hilste p\u00e5 barna og de ansa\\~te. Barna underholdt med sang og fikk stille biskopen sp\u00f8rsmal. Under kontorvisitasen p\u00e5 prestekontoret undertegnet biskopen de framlagte protokoller, som prosten under prostebes\u00f8ket hadde g\u00e5tt igjennom. Protokollene ble funnet i god orden. Tiden fram til middag var avsatt til samtaler med kirkelige ansatte, der den enkelte fikk anledning til \u00e5 ta opp t ing som angikk deres arbeidsforhold, trivsel, m.v. angikk deres arbeidsforhold, trivsel, m.v. Deretter fulgte bes\u00f8k p\u00e5 bygdeheimen, Gvarv. Soknediakon Ivar Solbu holdt andakt og biskopen kom med en hilsen til pensjon\u00e6rer og ansatte, og takket spesielt de e l d r e for det arbeid de har utf\u00f8rt i samfunn og menighet. B\\~s\u00f8ket p\u00e5 Samtun ga et godt innblikk i det gode arbeid som e r pa gang for \u00e5 hjelpe stoffbelastet ungdom i regi av kommuner i Telemark og fylkeskommunen,- et arbeid som ser ut til \u00e5 gi positive resultater. Samr\u00e5dingsm\u00f8tet med menighetsr\u00e5d, kirkelige ansatte og lede r e iodet frivillige kristelige arbeid i prestegjeldet ble holdt pa Nes menighetshus. Sokneprest Sagstad var m\u00f8teleder. Gunvald Torvik \u00e5pnet m\u00f8tet med andakt. F\u00f8rste innleder var Marianne Torvik, som \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lgende satsingsomr\u00e5der i tiden framover: vektlegge 1. Barnearbeidet. Etter fylte 10 \u00e5r har en opplevd at flere av barna faller u t av det best\u00e5ende arbeid. Et stort \u00f8nske er \u00e5 f\u00e5 igang et gospelkor, som kan f\u00e5 de til \u00e5 fortsette. 2. Ungdomsarbeidet. En opplever det gledelige at ungdomsklubben p\u00e5 Nes menighetshus samler jevnt ungdommer, dessuten er det nylig kommet igang et ungdomskor. Det er derfor en stor utfordring \u00e5 f\u00e5 noen til \u00e5 g\u00e5 inn som voksenledere i mil j \u00f8 e t, som st\u00f8tter opp og hjelper i arbeidet, og Torvik stilte sp\u00f8rsm\u00e5let om en ordning med ett\u00e5ring kunne v\u00e6re en l\u00f8sning. Andre innleder, Ivar Solbu, uttrykte stor glede over det arb7id som er p\u00e5 gang i prestegjeldet, og nevnte bl. a. spelderarbeidet, konfirmantarbeidet, kontakt med kon\\!irmantenes hjem, m.v. Ogsa han m\u00e5lbar \u00f8nsket om en styrking av milj\u00f8et omkring \\~ngd\\~msklubben og at det kunne ansettes en som prim\u00e6rt kan g\u00e5 lnn 1 ungdomsklubben og ha den som sin hovedoppgave. Han anbefalte opprettelse av sorggrupper, spesielt for foreldre Som har mistet barn og for ektefeller som er blitt alene, og tenkte da p\u00e5 faste, lukkede grupper, som samles f.eks. 6 ganger i l\u00f8pet av et halvt \u00e5r. Han nevnte til slutt flyktningene som er flyttet til kommun e n, at de blir inkludert b\u00e5de i menighet og i vennekrets. Diakonikonsulent Helge Bie Riber konstaterte, med utgangspu nk t i.visi\\~asmeldingen, at det er flere positive ting p\u00e5 gang p\u00e5 \\~lakonlsektoren i prestegjeldet, og nevnte spesielt d en lnnsats som soknediakonen gj\u00f8r. Han a\\~befalte de nye menighetsr\u00e5dene \u00e5 ta opp den n ye \"Pl a n for dlakoni i Den norske Kirke\" til dr\u00f8ftelse, og konk r e t tenke gjennom aktuelle behov i menighetene der det trengs diakonal satsing. Selv s\u00e5 han som viktig \u00e5 bygge opp\n\n\n\n\n\n FYLLINGSDALEN MENIGHET ORDNING FOR D\u00c5P D\u00e5psbarna med foreldre og s\u00f8sken g\u00e5r inn i prosesjon n\u00e5r gudstjenesten starter, til sitteplasser p\u00e5 f\u00f8rste rekke. D\u00e5pen kommer etter GLORIA-leddet i gudstjenesten,\n 2. 3.\") Gudstjeneste for alle i Skoklefall kirke. L\u00f8rdag 19. oktober klokka 1300 til 1500 ARBEIDSPROGRAM INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: 1. Kom, la oss samles ved Guds bord : og gj\u00f8re det i stand,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "758f7353-2598-43f1-817f-83668f4180ee"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/tre-av-fire-it-ansatte-har-ikke-it-utdannelse/211550", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:46Z", "text": "# Tre av fire IT-ansatte har ikke IT-utdannelse\n\nI en omfattende unders\u00f8kelse om IT-arbeidsmarkedet i Danmark, er det kommet frem at bare \u00e9n av fire IT-ansatte har en formell IT-utdannelse.\n\n - Therese Werenskiold\n - 27\\. aug. 2001 - 13:32\n\nArbeidstakere m\u00e5 ikke ha en formell IT-utdannelse for \u00e5 f\u00e5 IT-jobb i et dansk firma. Dette skriver den danske nyhetstjenesten **ComON**, som refererer til en rapport utarbeidet av **Arbejds-, Erhvervs-, IT- og Forsknings- og Undervisningsministeriet**.\n\nRapporten, som er den f\u00f8rste store kartlegging av IT-arbeidsmarkedet i Danmark, viser at 93.000 dansker er ansatt i en IT-stilling, mens kun 25.000 av disse (28 prosent) har en formell IT-utdannelse.\n\nVidere skriver **ComON** at en IT-utdannelse heller ikke er noen garanti for \u00e5 bli ansatt i en IT-stilling. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen jobber hele 19.000 IT-utdannede dansker i helt andre bransjer, i stillinger som ikke har noe med IT \u00e5 gj\u00f8re.\n\nSom i Norge, sp\u00e5r rapportens forfattere at det i de n\u00e6rmeste \u00e5rene vil v\u00e6re et \u00f8kende behov for folk med lang og spesialisert IT-utdannelse.\n\nProsjektleder **Fredrik Syversen** i **IKT-Norge** er ikke overrsaket over disse resultatene, og regner med at det er ganske like forhold i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b96205b7-f012-48b5-aa10-e988b2a3a32b"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Biltyver-tatt-med-tyvegods-198414b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:45Z", "text": "# Biltyver tatt med tyvegods\n\nEn 41 \u00e5r gammel mann og en kvinne p\u00e5 28 \u00e5r ble tatt med hver sinstj\u00e5lne bil s\u00f8ndag kveld. De to var ogs\u00e5 i besittelse av en hel deltyvegods.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22cb76f5-a706-43b7-8531-b668fa28673b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Byregion", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:20Z", "text": "# Byregion\n\nEn **byregion**, eller en **storbyregion**, er et geografisk omr\u00e5de som best\u00e5r av en eller flere n\u00e6rliggende byer *og* deres omland. Integrasjon med omlandet blir stadig viktigere for moderne byer, og byene og deres omland flyter stadig mer sammen. H\u00f8y mobilitet er noe som karakteriserer en byregion. Grensene for byregionen er blitt mer flytende. Det er typisk for byregioner at nye relasjoner eller samhandlingsm\u00f8nstre stadig oppst\u00e5r og at gamle forsvinner. Derfor vil kartet over byregionene stadig v\u00e6re i endring, s\u00e6rlig der byene ligger tett.\n\n## Byregioners struktur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKommunene i en byregion kan betegnes som senterkommune (bykommune), rundt denne ligger forstadskommuner og pendlingskommuner, ut fra deres viktigste funksjon i regionen som helhet. Studier av byregioner dreier seg ofte om dynamikken i urbaniseringsprosessen.\n\nBegepet *byregion*, (engelsk: *metropolitan area*) er ikke basert p\u00e5 byens synlige strukturer, men p\u00e5 byens funksjon som sentralsted for et st\u00f8rre omr\u00e5de. Man bruker ogs\u00e5 begrepet storbyregion for \u00e5 understreke at dette er mest relevant \u00e5 anvende for byer over en viss st\u00f8rrelse. Pendling til og fra bysenteret, byens pendlingsomland, er ofte definisjonsgrunnlaget for \u00e5 avgrense den funksjonelle byregionen. St\u00f8rre tettsteder, med en viss pendling til storbyen, regnes med i en byregion. I unders\u00f8kelser av byregioner avgrenses regionene ofte med kommunen som den minste enhet. Statistikk som gj\u00f8r det mulig \u00e5 trekke mer n\u00f8yaktige grenser finnes ikke.\n\nDe *administrative grenser*, vanligvis kommunegrenser, brukes ogs\u00e5 til \u00e5 definere byer. I noen tilfelle kan byen defineres som en gruppe kommuner under en regional administrasjon. Det er lett \u00e5 skaffe data for administrative omr\u00e5der, men det er ofte slik at de ikke er i overensstemmelse med den virkelige utstrekningen p\u00e5 byen.\n\nBegrepet *tettsted* eller *urban area* er basert p\u00e5 byens mest i\u00f8ynefallende egenskap, tett bebyggelse, *et sammenhengende bebygd omr\u00e5de*, medregnet forsteder. Den vanligste tillatte maksimale avstand mellom bygninger er 200 meter. Flyfoto er et godt materiale for \u00e5 avgrense *urban area*. Man kan ogs\u00e5 bruke begrepet *agglomeration* som betyr et utvidet byomr\u00e5de. Administrative grenser tar man ikke hensyn til n\u00e5r det sammenhengende bebygde omr\u00e5de avgrenses. Tettstedet Oslo er et eksempel p\u00e5 urban area, eller et tettsted.\n\n## Metoder for avgrensing av byregioner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nByregioner defineres gjerne som et felles bolig- og arbeidsmarked. Statistikk for pendling legges som regel til grunn for avgrensing av en region. Det er mest vanlig \u00e5 avgrense byregioner etter pendlingsomland; at en viss del av befolkningen i en kommune har daglige arbeidsreiser til regionsenteret. Byens handelsomland er et annet kriterium som brukes; en kommunes tilh\u00f8righet til en byregion avhenger av hvilken by befolkningen oppfatter som sitt naturlige sted for innkj\u00f8p. Avisomland er ytterligere en metode for \u00e5 definere en bys omland.\n\n## Flerkjernebyregioner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nDersom de opprinnelige byene har beholdt sine respektive bykjerner kalles byregionen ogs\u00e5 for en *flerkjernebyregion*, f.eks Nedre Glomma regionen omkring tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg og Stavangerregionen omkring tettstedet Stavanger/Sandnes.\n\n## Byregioner i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*utdypende artikkel: Byregioner i Norge*\n\nI den s\u00e5kalte *storbymeldingen*^(\\[1\\]) fra 2002\u201303 defineres 16 by- og storbyregioner i Norge.\n\nStor-Osloregionen hvor Drammen- og Mossregionen inng\u00e5r er et eksempel p\u00e5 en byregion eller en storbyregion i Norge, og Stor-Osloregionen er Norges st\u00f8rste byregion.\n\nTrondheimsregionen er det sammenhengede bo- og jobbeomr\u00e5det til Trondheim. Byregionen har et folketall p\u00e5 279\u00a0234 innbyggere per 1. januar 2016, og er i stor vekst.\n\n## Tettsted og byregion\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBegrepene byregion og tettsted m\u00e5 ikke forveksles; de har en innbyrdes sammenheng, og begge dreier seg om studier av urbanisering. Et tettsted defineres som et sammenhengende bebygd omr\u00e5de; det er den fysiske bebyggelsen som definerer omr\u00e5dets avgrensing. Byregionen defineres derimot etter befolkningens samhandlingsm\u00f8nster, i det en stor del av den arbeidsf\u00f8re befolkningen s\u00f8ker inn mot et regionsenter i sine daglige arbeidsreiser.\n\nEn byregion vil som regel best\u00e5 av flere tettsteder slik disse er definert av Statistisk sentralbyr\u00e5.\n\n## Internasjonal bystatistikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er forskjeller fra land til land i definisjonene p\u00e5 hva som konstituerer en by, og hvilke metoder som brukes til \u00e5 avgrense byer statistisk og geografisk. Derfor kan det by p\u00e5 problemer \u00e5 sammenlikne byer og byomr\u00e5der ulike steder i verden.\n\nI internasjonal statistikk over byer og deres folketall og arealer st\u00f8ter man oftest p\u00e5 tre ulike definisjoner av en by:\n\n - Byen definert av formelle administrative grenser, oftest i form av kommunegrenser. Oslo kommune er et eksempel p\u00e5 denne type by-avgrensing.\n - Byen definert som et sammenhengende bebygd omr\u00e5de, tettsted.\n - Byen som byregion eller storbyregion, definert av omfanget av pendling inn mot et sentralt omr\u00e5de i byregionen. Stor-Osloregionen er et eksempel.\n\nOslo kommune har 590\u00a0041 innbyggere (pr. 1. april 2010). Tettstedet Oslo hadde 876\u00a0391 innbyggere pr. 1. januar 2009, og Stor-Osloregionen hadde 1 403 268 innbyggere 1. april 2009.\n\nEn *metropol* eller *storby* er en by med over en halv million innbyggere, og som hovedregel minst \u00e9n million innbyggere i byomr\u00e5det med forsteder. Ordet *metropol* kommer fra gresk *metropolis*, som betyr \u00abmoderby\u00bb. Et **metropolomr\u00e5de** (av og til forkortet til **metroomr\u00e5de**) eller **storbyomr\u00e5de** vil da dekke hele omr\u00e5det rundt denne storbyen, ut ifra f.eks en pendletid p\u00e5 1-1,5 time med ulike transportmiddel til denne byens sentrum. Med moderne motorveier og jernbane kan dermed metroomr\u00e5dene bli relativt store, vesentlig st\u00f8rre enn tettsteder (engelsk: urban areas) mange steder. Samtidig vil antall innbyggere i metropolomr\u00e5det svinge veldig ut ifra hvordan man definerer \u00abvanlig pendletid\u00bb.\n\nSpesielt i det vestlige Tyskland og Nederland er metropolomr\u00e5der fremtredende (i forhold til at tettstedene ikke er gigantiske): Omr\u00e5dene er flate, det ligger mange byer tett-i-tett, og transportnettene er sv\u00e6rt gode. Det er likevel ikke gitt at metropolomr\u00e5dene pr definisjon skal v\u00e6re st\u00f8rre enn tettstedene: Siden metropolomr\u00e5dene er avgrenset av reisetid, vil sv\u00e6rt store tettsteder strekke seg utenfor metropolomr\u00e5dene, spesielt hvis ikke transport\u00e5rene er tilpasset all trafikken. Manila er et eksempel p\u00e5 sistnevnte (20 millioner innbyggere i tettstedet, \"kun\" 11 millioner i metropolomr\u00e5det).\n\nDet eneste metropolomr\u00e5det i Norge er Stor-Osloregionen, grunnet for lavt folketall i de andre st\u00f8rre byene i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6908e975-3fcb-4f3f-816c-9b33de036a95"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/--Ren-halke-pa-julefjellet-663880b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:45Z", "text": "# \\- Ren h\u00e5lke p\u00e5 julefjellet\n\nOslo (NTB): Flere viktige fjelloverganger var mandag kveld fortsatt stengt. Bilister som ville over Hemsedalsfjellet m\u00e5tte regne med \u00e5 vente i over tre timer for \u00e5 f\u00e5 plass i kolonnene.\n\nOppdatert: 22.des.2008 20:11\n\nPublisert: 22.des.2008 19:47\n\nProblemene i biltrafikken gjelder f\u00f8rst og fremst fjellovergangene, og da hovedsakelig i S\u00f8r-Norge, hvor flere viktige strekninger enten er stengt eller har kolonnekj\u00f8ring. \u2014 Det er ren h\u00e5lke p\u00e5 veien. Jeg har bare \u00e9n oppfordring, og det er at det m\u00e5 str\u00f8s her, for dette er ren is, sier Scanpix-fotograf Kyrre Lien til NTB. Han hadde mandag kveld st\u00e5tt nesten fire timer i k\u00f8 f\u00f8r han omsider n\u00e5dde toppen av overgangen p\u00e5 Hemsedalsfjellet. Lien forteller at han, som flere andre, har m\u00e5ttet g\u00e5 ut og dytte bilen for \u00e5 komme seg oppover bakkene.\n\nIf\u00f8lge Lien er k\u00f8en over det popul\u00e6re julefjellet fire kilometer lang, mens bare 25 biler kommer seg over fjellet i hver kolonne. Vegtrafikksentralen opplyser at ventetiden mandag kveld ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re tre timer.\n\nHos sentralen i L\u00e6rdal har de imidlertid ikke f\u00e5tt noen meldinger om glatte veier over Hemsedalsfjellet. - Br\u00f8ytesj\u00e5f\u00f8rer kj\u00f8rer over Hemsedalsfjellet kontinuerlig. Hvis det er noen som vet at det er glatt, s\u00e5 er det dem, sier vaktoperat\u00f8r \u00c5smund Dale til NTB.\n\nFjellovergangene Vikafjellet, Gaularfjellet, Tyen-\u00c5rdal og Hardangervidda var mandag kveld fortsatt stengt, mens Hol-Aurland ble \u00e5pnet for kolonnekj\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e5c11dc-9082-4f2a-b3e3-edaf685bf6b8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/19-aring-for-skadd-til-at-han-kan-avhores-268269b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:46Z", "text": " - \n \n \n VOLD: Teknikere fra politiet unders\u00f8kte fredag eneboligen p\u00e5 Bekkelaget i Oslo der en 19 \u00e5r gammel gutt og hans far ble skadd i en voldsepisode. **FOTO: Scanpix**\n\n# 19-\u00e5ring for skadd til at han kan avh\u00f8res\n\n19-\u00e5ringen som sammen med sin far ble angrepet av sin bror med stikkv\u00e5pen p\u00e5 Bekkelaget i Oslo fredag morgen, er s\u00e5 skadd at politiet forel\u00f8pig ikke f\u00e5r avh\u00f8rt ham.\n\n 21. sep. 2014 10:25 \n\n\u2014 Vi kan ikke snakke med ham, tilstanden hans er fortsatt uavklart og kritisk som f\u00f8lge av de omfattende stikkskadene han er p\u00e5f\u00f8rt, sier politiinspekt\u00f8r Grete Lien Metlid i Oslo politidistrikt til Dagbladet.\n\n19-\u00e5ringens 17 \u00e5r gamle lillebror ble l\u00f8rdag varetektsfengslet i to uker etter angrepet mot faren og storebroren fredag morgen. B\u00e5de 19-\u00e5ringen og faren ligger p\u00e5 sykehus med alvorlige stikkskader. Grete Lien Metlid vil ikke opplyse hva slags v\u00e5pen som ble brukt.\n\n\u2014 Han har erkjent de faktiske forhold. Det er en dypt tragisk sak. Ingen i verken familie eller omgangskrets skj\u00f8nner hva som har skjedd, det fremst\u00e5r som totalt uforst\u00e5elig for dem som kjenner ham, sier 17-\u00e5ringens forsvarer, advokat Bj\u00f8rn Rudjord til NTB.\n\nGutten hadde l\u00f8rdag ikke tatt stilling til skyldsp\u00f8rsm\u00e5let etter siktelsen for drapsfors\u00f8k. Rudjord mener de medisinske unders\u00f8kelsene gutten har p\u00e5begynt, vil kunne kaste lys over \u00abhvordan dette kunne skje\u00bb.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d650a6bd-f6be-47f4-ba04-0c58a7af40f7"} +{"url": "http://www.partykostymer.com/Morsom-ku-for-barn-p/011737.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:49Z", "text": "\n\n Morsom ku for barn. Sort og hvitt ku kostyme med hette formet som hodet til en ku, og med avtagbar hale. Romslig overdel som er enkel \u00e5 ta p\u00e5, og behagelig for barnet \u00e5 bruke. Kan brukes av barnet over flere \u00e5r da kostymen er romslig og elastisk. Bukse er ikke inkludert. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503b10b6-ada4-43db-8799-1665a425299a"} +{"url": "http://www.dplay.no/bondi-vet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:53Z", "text": "# Bondi Vet\n\n\n\n#### Om programmet\n\nDyrlege Chris Brown lever et eventyrlig liv p\u00e5 Bondi Beach i Australia. Han b\u00e5de jobber og surfer i det paradisiske landskapet. Vi f\u00e5r v\u00e6re med n\u00e5r Dr. Chris redder dyreliv, men vi blir ogs\u00e5 invitert med p\u00e5 hans glamor\u00f8se Bondi-livsstil og f\u00f8lger hans personlige eventyr. Aldersgrense: passer alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b308e56-8d47-4604-8335-a712ddec28cd"} +{"url": "https://paretoam.com/fond-mer/pareto-nordic-return/pareto-nordic-return-a/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:01Z", "text": "# Pareto Nordic Return\n\nDette er et kombinasjonsfond. Andelseiernes kapital fordeles mellom nordiske aksjer og renteb\u00e6rende papirer, typisk foretaksobligasjoner.\n\nDe nordiske landene (Norge, Sverige, Danmark og Finland) kompletterer hverandre og har til sammen et rikt og variert n\u00e6ringsliv som gir en fornuftig risikospredning. De gir ogs\u00e5 eksponering mot globale og fremvoksende markeder, med nordisk standard p\u00e5 corporate governance og begrenset politisk risiko.\n\nAksjeandelen kan variere. Den reflekterer forvalters syn p\u00e5 grunnleggende muligheter og risiko i aksjemarkedet, men representerer ikke et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utnytte markedets mange kortsiktige svingninger.\n\nForvaltningen har som m\u00e5l \u00e5 gi andelseierne h\u00f8yest mulig risikojustert avkastning, og fondet har ingen referanseindeks. Det er aktivt forvaltet og kan ha en sammensetning av verdipapirer som avviker til dels betydelig fra fordelingen i markedene det investerer i. Forvaltningen er basert p\u00e5 fundamental analyse av selskapene fondet investerer i. Egne vurderinger av selskapenes rammebetingelser, forretningsmodeller, konkurransefortrinn, inntjeningsevne, ledelse, soliditet, markedsposisjon og utsikter balanseres mot markedets prising av de samme selskapene.\n\nFondet har samme forvalter som Pareto Investment Fund, og den norske delen av aksjeportef\u00f8ljen vil normalt best\u00e5 av noenlunde de samme aksjene som ligger i dette fondet.\n\n*Gjerder over Kj\u00f8len - ett investeringseksempel*\n\nMens Norge har en forholdsvis smal n\u00e6ringsstruktur, rommer v\u00e5re naboland mange selskaper som utfyller paletten for en norsk investor. Svenske Troax er et slikt selskap. Selskapet produserer nettinggjerder som prim\u00e6rt brukes til \u00e5 sikre maskiner og mennesker p\u00e5 arbeidsplasser. Det er en nisje, men en l\u00f8nnsom nisje \u2013 og Troax er markedsleder, hele tre ganger s\u00e5 stor som neste akt\u00f8r i det europeiske markedet.\n\nI mars 2015 ble Troax introdusert p\u00e5 b\u00f8rsen i Stockholm. Kursen var da 66 svenske kroner, og Pareto Nordic Return var blant investorene som kj\u00f8pte aksjer. Selskapet passet godt inn i fondet, med robust forretningsmodell, imponerende l\u00f8nnsomhet, sunn kapitalstruktur, dyktig ledelse og spennende vekstmuligheter. I desember 2016 kunngjorde Troax at de hadde kj\u00f8pt sin amerikanske konkurrent Folding Guard. Da hadde de allerede tatt noen forsiktige skritt inn i Asia.\n\nEtter b\u00f8rsintroduksjonen har kursen steget kraftig, b\u00e5de fordi selskapet g\u00e5r godt og fordi aksjen er betydelig repriset. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 kj\u00f8pe andre selskaper p\u00e5 lavere multipler enn det Troax selv har \u2013 og det er selvf\u00f8lgelig hyggelig for aksjon\u00e6rene. Ved \u00e5rsskiftet 2016/2017 stod aksjen i 194 kroner, etter at selskapet i mellomtiden hadde betalt tre kroner i utbytte. Fondet har realisert noen gevinster underveis, men kurs\u00f8kningen gj\u00f8r at Troax fortsatt er den femte st\u00f8rste posten i portef\u00f8ljen.\n\n## Pareto Nordic Return A\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17ed1139-e29d-4d53-b954-da040564da9d"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article461121.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:32Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# M\u00f8rk dress\n\nPEN I DRESS: Her kommer tipsene som gj\u00f8r deg festfin til nasjonaldagen. \u00a9 Foto: Stella\n\n\n#### Slik fjerner du svetteflekkene\n\nGry Catinka Wold\n\nAlle menn har - eller b\u00f8r ha - en m\u00f8rk dress i skapet.\n\n**Med m\u00f8rk dress mener vi enten svart, m\u00f8rk gr\u00e5 eller m\u00f8rk bl\u00e5. Og det er nettopp den du skal lete frem n\u00e5 til 17. mai.**\n\n#### Forny dressen med tilbeh\u00f8r\n\nDen er formell og fin nok til en fest og n\u00f8ytral nok til at du kan style den opp og ned som du \u00f8nsker.\n\nDet er slett ingen stor heksekunst \u00e5 se ny ut i den gamle dressen.\n\n**Hemmeligheten er \u00e5 fornye for eksempel skjorte og tilbeh\u00f8r som belte, sko, slips og eventuelt sl\u00f8yfe som er s\u00e5 i vinden om dagen.**\n\nOg kanskje du t\u00f8r \u00e5 tilf\u00f8ye det lille ekstra i form av en hatt for anledningen?\n\n**Les mer og se video:** Akkurat slik skal dressen sitte\n\n.\")\n\n \nHVIT SKJORTE: Fra Hugo Boss Black (kr 685). \u00a9 Foto: My-Wardrobe.com\n\n#### Hvit skjorte\n\nKlikk Mote har f\u00e5tt gode r\u00e5d fra noen eksperter p\u00e5 temaet.\n\nRoger Aarli-Gr\u00f8ndalen, tidligere sjefredakt\u00f8r i magasinet Mann og innehaver av stilbloggen Rogers ropert , har klare formeninger om hva som h\u00f8rer hjemme til nasjonaldagen.\n\n\\- P\u00e5 17. mai kan du strengt tatt kle deg som du vil. Men selv foretrekker jeg en mer klassisk stil. G\u00e5 for hvit skjorte, et enkelt slips og match gjerne sko og belte for \u00e5 holde det hele nedtonet, foresl\u00e5r han.\n\n#### Avslappet stil\n\nDet Nyes moteansvarlig, Vibeke Stiansen, er \u00e5pen for litt mer kreative l\u00f8sninger.\n\n\\- Klassisk er alltid fint, men er du ikke komfortabel i det, synes jeg en dress som er litt rocka opp er kjempekult, sier hun blidt.\n\n**- Mix eller match slips, skjorte, sko og belte etter hvilken type du er, anbefaler hun.**\n\n#### Slips eller sl\u00f8yfe?\n\nSlipset er en evig klassiker, og med slips g\u00e5r du aldri feil s\u00e5fremt du velger et pent silkeslips til dressen.\n\nSl\u00f8yfa er definitivt tilbake i motebildet. Det gir deg en riktig s\u00e5 god unnskyldning for \u00e5 kj\u00f8pe deg en lekker sl\u00f8yfe til julebordet\\!\n\n#### Knyt sl\u00f8yfa selv\\!\n\nBegge moteekspertene snakker varmt om sl\u00f8yfa, og de er skj\u00f8nt enige i at den m\u00e5 knyttes for h\u00e5nd.\n\n\\- En s\u00e5nn nylon-polyester-ferdig-fikset sl\u00f8yfe ser helt feil ut. Du er n\u00f8dt til \u00e5 knyte den selv, sier Aarli-Gr\u00f8ndalen kontant.\n\n\\- Ja, istemmer Stiansen. Det er kun barn som f\u00e5r lov til \u00e5 bruke den ferdigknyttede sl\u00f8yfa.\n\n, slips fra Richard James (kr 685), mansjetter fra Burberry (kr 775), sl\u00f8yfe fra Dr. Denim (kr 149), slips fra Paul Smith (kr 592).\")\n\n \n#### T\u00f8rkle i lomma\n\nDe mest elegante kan jo gjerne bruke et silket\u00f8rkle i lomma.\n\n\\- Det gj\u00f8r seg veldig godt til en klassisk dress, sier Aarli-Gr\u00f8ndalen.\n\nSelv foretrekker han at t\u00f8rkleet s\u00e5vidt vises over dresslomma, og da dandert slik at det ligger helt horisontalt langs med lommekanten. Og det b\u00f8r aller helst v\u00e6re hvitt, if\u00f8lge den moteinteresserte redaksjonssjefen. Han anbefaler tv-serien \u00abMad Men\u00bb som en god inspirasjonskilde.\n\n**Eventuelt kan du ha det litt tilfeldige t\u00f8rkleet dandert i brystlomma p\u00e5 dressen. Hvordan du gj\u00f8r det, kan du lese om og se video av her.**\n\n#### Sneakers til dress?\n\nN\u00e5 har det jo blitt s\u00e5 vanlig \u00e5 kombinere formell dress med avslappede sneakers.\n\n\\- Ikke gj\u00f8r dette. Du risikere \u00e5 se ut som en stand up-komiker dersom du tar p\u00e5 sneakers til dressen, advarer Aarli-Gr\u00f8ndalen.\n\n**- \u00d8nsker du absolutt \u00e5 g\u00e5 med sneakers, b\u00f8r du holde deg unna de st\u00f8rste og mest flashy variantene.**\n\nStiansen synes sneakers fungerer utmerket til dress, men er som Aarli-Gr\u00f8ndalen enig at de litt nettere variantene funker bedre til dress.\n\n\\- Fargede sko er t\u00f8ft til m\u00f8rk dress. Hva med et par knallr\u00f8de for anledningen? foresl\u00e5r Stiansen.\n\n, belte fra Paul Smith (kr 500), pensko fra Mentor (kr 1999), belte fra Tiger of Sweden (kr 549), sko fra Vans (kr 649), pensko fra DogG Dolce og Gabbana (kr 3552).\")\n\n#### Pr\u00f8v en hatt\n\nLyst til \u00e5 skille deg litt ut fra mengden?\n\nHva med \u00e5 fors\u00f8ke en hatt?\n\n\\- Pete Doherty banet vei for hatter p\u00e5 menn. Her er det imidlertid viktig at du er typen til \u00e5 g\u00e5 med hatt. En hatt gir deg mer oppmerksomhet enn om du g\u00e5r uten. Men jeg og flere med meg digger det, utbryter Stiansen entusiatisk.\n\n#### Veske for menn?\n\nP\u00e5 17. mai er det mange som drasser med seg fotoapparat, videokamera, biln\u00f8kler, n\u00f8kler, lommebok og s\u00e5 videre.\n\nS\u00e5 dette er absolutt anledninger da en veske kommer hendig inn. Men legg for guds skyld den slitne pc-bagen hjemme.\n\nDet finnes s\u00e5 mange fine vesker beregnet for menn som du heller kan velge.\n\n**- Acne og Tiger of Sweden har ofte et fint utvalg av pene herrevesker. Det samme har Filippa K, og s\u00e5 finnes det helt sikkert fine varianter hos billigkjedene, anbefaler Aarli-Gr\u00f8ndalen.**\n\n, Bj\u00f6rn Borg (kr 599), Tiger of Sweden (kr 1799).\")\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae439d48-2e60-4b6b-8442-1114f8a41949"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drapet-som-sjokkerer-Egypt-194379b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:03Z", "text": "# Drapet som sjokkerer Egypt\n\nIngvild K. Vederhus\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:27\n\nPublisert: 28.jan.2011 11:19\n\nAmat\u00f8rvideo fanget opp drapet p\u00e5 den 22 \u00e5r gamle demonstranten Mohamed Atef.\n***Er du i Egypt? Send Aftenposten.no en e-post p\u00e5 firstname.lastname@example.org. Send MMS/SMS til 2286 eller ring oss p\u00e5 (0047) 22 86 40 40.***\n\nDenne amat\u00f8rvideoen ble tatt i byen Sheik Zuweid i Egypt torsdag, mens en gruppe demonstranter kaster gjenstander mot politiet som st\u00e5r et godt stykke unna.\n\nIdet demonstrantene ser ut til \u00e5 trekke seg tilbake, h\u00f8rer man ett skudd og plutselig faller en mann mot bakken.\n\n## Massedistribuert\n\nHan blir fors\u00f8kt fraktet i sikkerhet, men blir senere erkl\u00e6rt d\u00f8d. Mannen blir av flere medier identifisert som 22 \u00e5r gamle Mohamed Atef.\n\n**If\u00f8lge Reuters er mannen som ble skutt en beduin. Det er en egyptisk stamme fra Sinai-regionen, som ofte har klaget over at de blir oversett av Regjeringen og utsatt for politivold.**\n\nVideoen ble trolig tatt opp av en av demonstrantene, som har levert den videre til en lokal journalist. Videoen er senere blitt distribuert av verdensomspennende nyhetsbyr\u00e5er, og det fryktes at denne hendelsen vil hisse opp stemningen ytterligere i forkant av dagens omfattende demonstrasjoner i Egypt.\n\n## Venter store demonstrasjoner\n\nEtter fredagsb\u00f8nnen i dag er det ventet at de st\u00f8rste demonstrasjonene i Egypt vil finne sted.\n\n**\u2014 Jeg tror at denne demonstrasjonsdagen vil bli enda st\u00f8rre enn p\u00e5 tirsdag, sier f\u00f8rsteamenuensis Bj\u00f8rn Olav Utvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr\u00e5k ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.no.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2a9a1c4-30ff-4a1b-9025-6b5fee6d880f"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/dette-skal-unngas-med-kameraer/236702", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:28Z", "text": "\n\n# UTSTYR MOT FLYKOLLISJON\n\n## Dette skal unng\u00e5s med kameraer\n\nVil p\u00e5by kameraer slik at flygerne ser vingetippene og unng\u00e5r kollisjoner.\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Motor\nDen amerikanske havarikommisjonen (NTSB) vil ha et krav om antikollisjonsutstyr, for eksempel kamera, p\u00e5 store passasjerfly.\n\n#### 12 kollisjoner\n\nNTSB har gransket tolv hendelser der vingetippene p\u00e5 et passasjerfly har kollidert med et annet fly eller en gjenstand under taxing siden 1993.\n\nFelles for de tolv tilfellene er at den ene parten er et stort passasjerfly, n\u00e6rmere bestemt Boeing 747, 767 og 777, McDonnell Douglas MD-10 og MD-11 og Airbus 380.\n\nDet siste halvannet \u00e5ret har det v\u00e6rt tre slike tilfeller p\u00e5 amerikanske lufthavner. Et av dem ble omtalt her i Teknisk Ukeblad og omhandlet en A380 fra Air France som traff et Bombardier CRJ700 fra Comair slik at sistnevnte snurret n\u00e6r 90 grader.\n\n#### M\u00e5 stikke hodet ut\n\nSelv om disse ulykkene fortsatt er under granskning, viser forel\u00f8pige funn at flygerne i de store flyene vanskelig kunne se vingetippene fra cockpit.\n\n\u2013 I alle de tolv tilfellene var det vanskelig eller umulig for flygerne \u00e5 beregne klaringen fra egen vingetipp til det andre flyet eller gjenstanden. Vanligvis ser flygerne ut vinduet, men p\u00e5 de st\u00f8rste flyene m\u00e5 flygerne \u00e5pne vinduet og stikke hodet ut for \u00e5 se vingetippene, noe som ofte er upraktisk, skriver NTSB i to likelydende brev til amerikanske og europeiske luftfartsmyndigheter, henholdsvis FAA og EASA.\n\n#### A380 har allerede taxekamera\n\nI brevet anbealer NTSB at alle store passasjerfly der vingetippene vanskelig kan ses fra cockpit f\u00e5r montert/ettermontert antikollisjonsutstyr. For eksempel kamera som kan hjelpe flygerne \u00e5 beregne avstand og retning p\u00e5 vingetippene mens de kj\u00f8rer p\u00e5 bakken.\n\n\u2013 Et slikt kamerasystem er praktisk gjennomf\u00f8rbart ettersom A380 allerede er utstyrt med ETACS (\u00abExternal Taxi Aid Camera System\u00bb), skriver NTSB.\n\nAirbus-maskinens ETACS best\u00e5r av to kameraer montert under buken og p\u00e5 vertikalstabilisatoren p\u00e5 flyet. Disse er imidlertid konstruert for \u00e5 gi flygerne bilder av nesehjul og landingsstell - og viser ikke vingetippene.\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c3a580c-6419-48a4-ace9-03b9658e0929"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/arkiv/article262927.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:38Z", "text": "# MC-hj\u00f8rnet\u00a0\n\n## S\u00c6RT FRA STATENE\n\n### Det sies at alt er stort i USA. I hvert fall er det helt sikkert at custominteressen er stor og at det knapt finnes grenser for hva man kan kj\u00f8pe hvis man vil eksponere sin entusiasme.\n\n\nJon A. Lystad\n\nPublisert 24.6.03\n\nVed p\u00e5sketider var vi nemlig en tur over, og vi benyttet anledningen til \u00e5 bes\u00f8ke et av de st\u00f8rre treffene som blir arrangert.\n\n\u00a0\nMed 8000-10\u00a0000 deltakere, et utstillingsareal p\u00e5 st\u00f8rrelse med 10-15 fotballbaner, streng v\u00e5penkontroll og kroppsvisitering - og selvsagt de utroligste doningene man kunne tenke seg, var det ingen tvil: Man var i cruisernes hjemland\\! Det hele gikk imidlertid pent og pyntelig for seg, og kameraet ble fylt av sykler og st\u00e6sj. Etter hvert kommer vi tilbake med en st\u00f8rre reportasje, men vi pirrer nysgjerrigheten med en liten smakebit av det som r\u00f8rer seg p\u00e5 den amerikanske cruiserfronten.\n\nLettkledd pynt\n\nAt cruiserentusiaster er opptatt av mer enn bare cruisere er helt \u00e5penbart. I hvert fall hvis man skal tolke dekoren p\u00e5 de mest dekorerte modellene. Lettkledde og lekre damer dominerte s\u00e5 vel bensintanker som eksospotter. At cruiserfolket utviser en langt st\u00f8rre spr\u00e5klig dristighet enn det man opplever p\u00e5 TV, er ogs\u00e5 klart. Uten \u00e5 g\u00e5 i detalj, opplevde vi i hvert fall en saftig chopper med \"fuck you\" innbrodert i setetrekket - hva n\u00e5 eieren m\u00e5tte mene med det.\n\n\u00a0\nFolk vi kom i prat med, hvilket var s\u00e6rdeles lett, var i hvert fall hyggelige og vi f\u00f8lte oss n\u00e6rmest hjemme. Riktig trivelig var det, da vi ble invitert p\u00e5 en burger, tilberedt p\u00e5 Olivias Custom Cycle Grill. Hva det er?? En velutstyrt gassgrill, formet som en saftig V-twin-cruiser.\n\n\u00a0\nMellom munnfullene av velsmakende kj\u00f8tt og, etter min smak, ikke fullt s\u00e5 velsmakende \"Bud Light\", ble vi fortalt at grillen kunne leveres med motivlakk og at den ble tent ved \u00e5 vri gassh\u00e5ndtaket. Vi takket for maten og lovet \u00e5 formidle internettadressen: *www.oliviascyclegrill.com*\n\n\u00a0\nVisste du forresten at amerikanske bikere har begynt \u00e5 henge bjeller p\u00e5 syklene sine? Ikke for \u00e5 varsle omgivelsene om at man er i anmarsj (det bes\u00f8rges jo av kubikkdr\u00f8nnet), men derimot for \u00e5 jage vekk onde \u00e5nder. Jeg ble nemlig fortalt at det finnes en bestemt \u00e5nd som gj\u00f8r MC-tilv\u00e6relsen farlig. Og bjellen skal alts\u00e5 skremme d\u00e6velskapen. Jeg kj\u00f8pte en selv.\n\n\u00a0\n\nApropos det, kan amerikanske MC-entusiaster n\u00e5 f\u00e5 velsignet sykkelen sin. Mot et symbolsk bel\u00f8p, tilbyr en prest i Tennessee denne servicen. Som bevis f\u00e5r man pin og sticker med p\u00e5skriften \"Blessed in 2003\". Med bjelle og klistremerke b\u00f8r bikere f\u00f8le seg trygge i USA...\n\n\u00a0\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae3e5cc-b51d-4892-b60c-710dd09970ea"} +{"url": "http://docplayer.me/4034420-Barns-risiko-for-nedsatt-velvaere-etter-foreldrenes-skilsmisse-kan-den-forklares-naermere-ut-fra-andre-faktorer-enn-skilsmissen-i-seg-selv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:37Z", "text": "# Barns risiko for nedsatt velv\u00e6re etter foreldrenes skilsmisse: Kan den forklares n\u00e6rmere ut fra andre faktorer enn skilsmissen i seg selv?\n\n\n\n5 Forord Man h\u00f8rer til stadig om par som tenker ta ut skilsmisse eller flytte fra hverandre. Et vanlig sp\u00f8rsm\u00e5l som da dukker opp er hvordan deres barn kan komme til \u00e5 reagere p\u00e5 denne avgj\u00f8relsen. Jeg ble nysgjerrig p\u00e5 hva forskning hadde kommet frem til med hensyn p\u00e5 barns risiko for problemer etter foreldrenes skilsmisse, og bestemte meg for \u00e5 unders\u00f8ke dette n\u00e6rmere. Jeg \u00f8nsket spesielt \u00e5 finne ut om skilsmisse i alle tilfeller beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re en trussel i barnas liv. Ideen til et slik prosjekt ble brakt videre til min veileder som straks fattet interesse og ga meg verdifulle innspill hvordan en slik problemstilling kunne spesifiseres samt tips om struktur i oppgaven. Det er h\u00e5p at denne oppgaven kan komme til nytte for de som arbeider med skilsmissebarn, men ogs\u00e5 for deres foreldre. Kanskje kan denne oversikten gi inspirasjon til \u00e5 reflektere over hvor mangfoldig en skilsmissesituasjon kan v\u00e6re, men ogs\u00e5 gi innsikt i hvilke elementer som kan v\u00e6re forbundet med risiko for nedsatt velv\u00e6re hos skilsmissebarn. Jeg vil gjerne takke min veileder J\u00f8rgen Sundby for hans engasjement og de r\u00e5d han bidro med underveis i arbeidet. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 rekke en stor takk til mine egne tre barn som har vist t\u00e5lmodighet for at mamma ikke har v\u00e6rt s\u00e6rlig tilgjengelig mens arbeidet sto p\u00e5. Troms\u00f8, oktober 2007 Sissel Aspenes 5\n\n\n\n7 Barns risiko for \u00e5 f\u00e5 nedsatt velv\u00e6re etter foreldrenes skilsmisse: Kan den forklares n\u00e6rmere ut fra andre faktorer enn skilsmissen i seg selv? Hovedoppgave av Sissel Aspenes, Profesjonsstudiet i psykologi Institutt for psykologi, Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet Universitetet i Troms\u00f8 H\u00f8st 2007 Veileder, J\u00f8rgen Sundby, Psykologspesialist, Institutt for psykologi Universitetet i Troms\u00f8 Sammendrag Forskningsresultater tyder p\u00e5 at rundt % av skilsmissebarn risikerer \u00e5 oppleve langsiktige problemer p\u00e5 psykologiske, atferdsmessige og sosiale omr\u00e5der. M\u00e5let her har v\u00e6rt \u00e5 avklare relevansen for \u00e5 nyansere skilsmissen i seg selv som \u00e5rsak til denne risikoen, da gjennom \u00e5 presentere relevant teori og empiri i forhold til andre mulige forklaringer. Det konkluderes med at skilsmissen som enkeltfaktor er for snever til \u00e5 kunne forklare variasjonen i de problemene barn risikerer etter foreldrenes brudd. Derimot vil en rekke faktorer som kan ha v\u00e6rt tilstede b\u00e5de f\u00f8r, under og etter skilsmissen kunne gi en mer nyansert beskrivelse p\u00e5 barnas risiko. Her er f\u00f8lgende faktorer diskutert: a) Nedsatt evne hos foreldre til \u00e5 gi emosjonell st\u00f8tte og kontroll, b) Tap av kontakt med den ene forelder, c)konfliktniv\u00e5 mellom foreldre, d) \u00d8konomiske begrensninger og e) Andre stressende skilsmisserelaterte hendelser. Alle bidrar i forskjellig grad, og spesielt er konfliktniv\u00e5 utslagsgivende. 7\n\n\n\n8 8\n\n\n\n9 Innledning Det har v\u00e6rt et \u00f8kende antall barn som opplever at deres foreldre velger \u00e5 ta ut skilsmisse. I fem\u00e5rsperioden fra 1999 til 2004 gjaldt det hvert \u00e5r ca norske barn under 18 \u00e5r. Om man tar med antall brudd mellom samboende foreldre, ansl\u00e5s det at bortimot barn \u00e5rlig opplever en slik forandring i livet. Ved \u00e5rsskiftet 2005/2006 bodde ca barn mellom 0-17 \u00e5r sammen med begge sine foreldre, mens barn bodde sammen med bare \u00e9n forelder som i 85 % av tilfellene var mor. Rundt en tredjedel av disse har ogs\u00e5 en stemor eller stefar (Statistisk sentralbyr\u00e5, 2006). Som tallene viser er det mange barn som vokser opp uten \u00e5 ha begge sine biologiske foreldre under samme tak. Det b\u00f8r v\u00e6re grunn til \u00e5 anta at flere bekymrer seg for barnas evne til \u00e5 tilpasse seg en ny livssituasjon etter foreldrenes brudd. Imidlertid kan en skilsmisse variere fra par til par, slik at barna m\u00f8ter ulike omstendigheter de skal tilpasse seg til. Det er etablert rimelig enighet blant forskere at skilsmissebarn har en st\u00f8rre risiko for \u00e5 f\u00e5 problemer p\u00e5 psykologiske, atferdsmessige og sosiale omr\u00e5der i forhold til barn fra intakte familier, (se blant andre Amato og Keith, 1991a; Amato og Keith 1991b; Breivik og Olweus, 2006; Moxnes, 2003; St\u00f8rksen, R\u00f8ysamb, Moum og Tambs (2005); Wallerstein og Lewis, 2004). Slike resultater gir grunn til bekymring, men forskere har kommet til forskjellige konklusjoner med hensyn p\u00e5 mulige \u00e5rsaker til, samt st\u00f8rrelsen p\u00e5 denne risikoen. I noen tilfeller hevdes det at skilsmisse i seg selv \u00f8ker sannsynlighet for problemer hos barn (Wallerstein og Lewis, 2004). Andre forskere mener faktorer assosiert med skilsmissen kanskje spiller st\u00f8rre rolle enn selve bruddet. For eksempel har funn tydet p\u00e5 at et h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 mellom foreldre bidrar mer enn skilsmissen, (Booth og Amato, 2001 og Jekielek, 1998). Man har videre funnet at noen barn klarte seg bedre etter at foreldrene splittet lag, og at det finnes barn i intakte familier som kan slite p\u00e5 samme m\u00e5te som skilsmissebarn (Hetherington, 2003). For \u00e5 illustrere n\u00e6rmere hvor forskjellig slike konklusjoner har v\u00e6rt, presenteres nedenfor utdrag fra to sentrale forskere. Wallerstein og Lewis (2004) sin rapport er skrevet p\u00e5 bakgrunn av 25 \u00e5rs oppf\u00f8lging av 131 barn som opplevde foreldrenes skilsmisse i tidlig p\u00e5 syttitallet: 9\n\n. Som tallene viser er det mange barn som vokser opp uten \u00e5 ha begge sine biologiske foreldre under samme tak.\")\n\n10 The call to liberalize divorce in 1970s promised happier and better marriages. Ironically, findings from this study show that although divorce sets many adults free, and many second marriages happier, these benefits do not extend to their children (side 366) This 25-year study points to divorce not as an acute stress in which a child recovers, but a life transforming experience for the child (side 367) Wallerstein har skrevet flere rapporter fra samme studie, og har hatt flere forskjellige medforfattere p\u00e5 disse. Rapportene inneholder ikke statistiske analyser, noe som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 sammenligne resultatene med andre studier. En slik mangel kan ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 f\u00e5 full forst\u00e5else hvor stor risikoen for barna er, men kan tolkes slik at alle barn som opplever skilsmisse kommer ille ut. Coltrane og Adams (2003); Gordon (2004) og Walker (2003) hevder nettopp at denne, og andre rapporter kanskje burde v\u00e6rt mer nyansert fordi den antyder at skilsmisse med n\u00f8dvendighet gir problemer for de barna som rammes. Coltrane og Adams (2003), p\u00e5peker at siden Wallersteins studier har f\u00e5tt mye medieomtale, kan innholdet i publikasjonene i verste fall ha f\u00f8rt til un\u00f8dvendig h\u00f8ye bekymringer for skilsmissebarnas fremtid. En annen sentral skilsmisseforsker, Emily Hetherington, har kommet til andre konklusjoner. Hun har gjennom en \u00e5rrekke utf\u00f8rt flere longitudinelle studier p\u00e5 barns velv\u00e6re etter skilsmisse. I en av hennes publikasjoner skriver hun (Hetherington, 2003): Divorce presents family members with stressful life changes and challenges. It may also present them with an escape from an unhappy, conflictual, or abusive family situation, a chance to build new, more fulfilling relationships, and an opportunity for personal growth and individuation (side 217) Dette sitatet kan ses som en kontrast til Wallerstein og Lewis (2004) syn. For det f\u00f8rste fordi det gir et mer optimistisk syn p\u00e5 skjebnen til barnet, for det andre tar det hensyn til at enkelte skilsmisser kan v\u00e6re fordelaktig, eksempelvis n\u00e5r den resulterer i at barnet kommer vekk fra vanskelige omgivelser. Likevel understreker sitatet at skilsmissen kan v\u00e6re stressende i seg selv, og da kanskje spesielt i overgangsfasen rett etter bruddet. Hetheringtons studier har omfattet over 2500 barn, og resultatene har gitt grunn til \u00e5 hevde at % av skilsmissebarna risikerer problem p\u00e5 lengre sikt i form av utagerende atferd, ulydighet, lavere selvkontroll, d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel p\u00e5 skolen, lavere skoleprestasjoner, depresjon og angst og lavere selvf\u00f8lelse. Hun understreker at det er viktig \u00e5 f\u00e5 frem at de aller fleste % klarer seg bra p\u00e5 sikt. Problemer kan v\u00e6re trigget av varierende grader av stressende faktorer 10\n\n\n\n11 i situasjonen etter bruddet, som for eksempel tap av kontakt med en av foreldrene, d\u00e5rligere \u00f8konomi og konflikter mellom foreldrene. De to eksemplene kan gi ulike utgangspunkt for hva man b\u00f8r legge til grunn for eventuelle bekymringer. Hvis en tolker ut fra i Wallerstein og Lewis (2004) sin rapport, kan det forst\u00e5s slik at ethvert skilsmissebarn venter en problemfylt tilv\u00e6relse, alts\u00e5 et noe pessimistisk syn. Derimot hevder Hetherington (2003) at selv om en del f\u00e5r problemer, vil de fleste tilpasse seg sin nye livssituasjon, alts\u00e5 et mer optimistisk syn. Med tanke p\u00e5 at forskningsresultater ofte er grunnlag for politiske beslutninger, helserelaterte tiltak og informasjon til foreldre og barn, kan det v\u00e6re uheldig hvis avgj\u00f8relser tas ut fra en mulig for snever oppfatning av at skilsmisse i seg selv for\u00e5rsaker problemer hos barn. Problemstillinger F\u00f8lgende p\u00e5stand synes rimelig i forhold til de argumenter som er presentert ovenfor: Noen forskere legger frem rapporter fra forskningsprosjekter som kan gi en for unyansert forestilling om at skilsmissen i seg selv kan v\u00e6re \u00e5rsak til at en del av skilsmissebarna risikerer problemer etter skilsmisse. Det kan da v\u00e6re fare for \u00e5 overse hva med skilsmissen, og hvilke andre faktorer som muligens bidrar til \u00e5 \u00f8ke eller redusere denne risikoen. Denne oppgavens m\u00e5l er \u00e5 g\u00e5 gjennom relevant forskning for \u00e5 vurdere om det finnes forskningsresultater som gir grunn for \u00e5 nyansere slike forestillinger. Det kan synes som en komplisert oppgave, for det f\u00f8rste fordi et brudd kan tenkes \u00e5 ha forskjellige komplikasjoner i forhold til et annet, for det andre fordi hver forelder, og hvert barn har individuelle egenskaper og ressurser til r\u00e5dighet n\u00e5r de skal tilpasse seg etter skilsmissen. Imidlertid kan man unders\u00f8ke effekt p\u00e5 gruppeniv\u00e5, for s\u00e5 \u00e5 vurdere hvert enkelt barns situasjon ut fra de tendensene man finner. I forskningssammenheng er det fokusert p\u00e5 elementer som ofte er typisk ved skilsmisse for s\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt disse kan v\u00e6re innvirkende p\u00e5 skilsmissebarn. Slike elementer kan v\u00e6re b\u00e5de individuelle egenskaper og situasjonelle faktorer. I denne oppgaven fokuseres det spesielt p\u00e5 situasjonelle faktorers innvirkning. I vitenskapelig sammenheng er et s\u00e6rlig fem perspektiver som har f\u00e5tt oppmerksomhet: a) Nedsatt evne hos foreldre til \u00e5 gi emosjonell st\u00f8tte og kontroll, b) Tap av kontakt med den ene forelder, 11\n\n at selv om en del f\u00e5r problemer, vil de fleste tilpasse seg sin nye livssituasjon, alts\u00e5 et mer optimistisk syn.\")\n\n12 c) Konfliktniv\u00e5 mellom foreldre, d) \u00d8konomiske begrensninger og e) Andre stressende skilsmisserelaterte hendelser. Disse perspektivene antas \u00e5 kunne forklare variasjonen i velv\u00e6re som er observert blant skilsmissebarn. Perspektivene blir n\u00e6rmere presentert hver for seg, og diskutert i forhold til utvalgte studiers resultater. M\u00e5let er \u00e5 ta mer nyansert stilling til f\u00f8lgende to utsagn: Selve skilsmissen kan forklare den \u00f8kte risikoen for negative konsekvenser hos et barn som opplever foreldrenes brudd. Det finnes faktorer som er assosiert med skilsmissen som kan forklare risiko for negative konsekvenser hos skilsmissebarn i st\u00f8rre grad enn skilsmissen i seg selv kan gj\u00f8re. F\u00f8rst presenteres metoden som er brukt for \u00e5 finne litteratur til denne oppgaven, s\u00e5 en kort historikk rundt skilsmisseforskning, f\u00f8r et lite innblikk i de overordnede forskningsmetoder som benyttes i skilsmisseforskning. Dette f\u00f8lges av en innf\u00f8ring i teoretiske perspektiv for oppaven, samt presentasjon av klassiske studiers sentrale funn. Selve diskusjonen vil ta for seg perspektivene hver for seg f\u00f8r det avsluttes med en kort oppsummering hvor det tas stilling til de to overnevnte utsagn, samt en anbefaling til helsearbeidere og foreldre. Litteraturs\u00f8k N\u00e5r man skal skrive en artikkel som omhandler relevante forskningsresultater, er det viktig \u00e5 lete grundig etter litteraturkilder. Slike kilder finner man blant annet hos spesialiserte bibliotek og fagdatabaser. Her er det benyttet fagbasen ISI Web og Knowledge, og noen f\u00e5 tilfeller er det ogs\u00e5 s\u00f8kt i fagbasen PsychInfo. Disse fagbasene inneholder vitenskapelige artikler fra hele verden. Noen f\u00e5 artikler er funnet via s\u00f8k p\u00e5 internett, hvor s\u00f8kemotor er benyttet. For \u00e5 finne de aktuelle skilsmisseartiklene er det brukt s\u00f8keord som eksempelvis divorce, marriage, children, problems, effect, parents, influence og consequence. Ved s\u00f8k bare p\u00e5 ordet divorce kom det s\u00e5 mange som 7907 treff, og n\u00e5r ordet children ble tilf\u00f8yd ble dette redusert til 2163 treff, alts\u00e5 et rimelig stort omfang. Det er dessuten benyttet s\u00f8keord som har v\u00e6rt aktuell i forbindelse med det diskusjonen kretser rundt, 12\n\n\n\n13 eksempelvis conflict, income og conduct. Utvelgelse av aktuelle artikler er gjort ved skj\u00f8nn i henhold til hvilke som har v\u00e6rt best metodisk og mest aktuelle i forhold til problemstillingen. Det er ogs\u00e5 til en viss grad tatt hensyn til publikasjonsdato, og de som er valgt ut er stort sett publisert i l\u00f8pet av de siste \u00e5r. Kort historikk Tradisjonen med \u00e5 forske p\u00e5 effekter av skilsmisse skj\u00f8t fart f\u00f8rst n\u00e5r skilsmisseraten begynte \u00e5 stige for vel femti \u00e5r siden. I en artikkel gir Kelly (2003) en historisk oversikt over denne forskningen. P\u00e5 femti- og sekstitallet mest konsentrerte seg om de voksne og de negative virkningene av skilsmisse. Dette perspektivet kan da ha bidratt til en forsterket oppfatning av at brutte ekteskap ikke var bra for barnas helse. P\u00e5 sytti-tallet kom barna mer i s\u00f8kelyset, men interessen l\u00e5 ofte i \u00e5 beskrive barnas reaksjoner p\u00e5 foreldrenes brudd, og skilsmissen ble i seg selv ofte sett p\u00e5 som \u00e5rsaken. Det ble i mindre grad unders\u00f8kt mekanismene bak barnas varierende tilpasning. Flere forskere inns\u00e5 likevel at skilsmissen var en prosess med mange mulige innvirkende faktorer (se eks. Hetherington, 1979). I l\u00f8pet av \u00e5ttitallet fikk studiene bedre design, blant annet ved bruke barn fra hjem med gifte foreldre som kontrollgruppe og i st\u00f8rre grad unders\u00f8ktes hvordan familiestruktur og -dynamikk virket inn p\u00e5 barna. N\u00e5 ble man i st\u00f8rre grad ogs\u00e5 observante p\u00e5 at enkelte barn greide seg meget bra til tross for at de var skilsmissebarn, og at barn fra intakte familier kunne slite med lignende problemer. P\u00e5 bakgrunn av disse resultatene begynte et mer nyansert syn p\u00e5 skilsmissens mulige konsekvenser \u00e5 ta form. I overgangen til nittitallet fikk man \u00f8ynene opp for \u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til barnas fungering f\u00f8r foreldrenes brudd (se eks. Block, Block og Gjerde, 1986). Hvis et barn hadde hatt atferdsproblemer i utgangspunktet, tilsa det at andre faktorer enn selve skilsmissen kunne ha utl\u00f8st disse. Denne tradisjonen har fortsatt frem til i dag, og n\u00e5 er det er ogs\u00e5 st\u00f8rre interesse for \u00e5 forst\u00e5 og forklare de eventuelle underliggende prosessene i barns tilpasning til en ny livssituasjon. 13\n\n en historisk oversikt over denne forskningen. P\u00e5 femti- og sekstitallet mest konsentrerte seg om de voksne og de negative virkningene av skilsmisse.\")\n\n14 Litt om metoder i forskning p\u00e5 konsekvenser p\u00e5 skilsmisse I mange tilfeller benyttes longitudinelle design. Da blir de samme individer fulgt opp over en periode hvor data samles inn p\u00e5 gitte tidspunkt, noe som kan v\u00e6re nyttig for \u00e5 studere langtidsvirkninger. Krysseksjonelle design benyttes ogs\u00e5 i noen studier. De kan ogs\u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 langtidsvirkninger, men kanskje p\u00e5 et mer usikkert grunnlag da man ikke f\u00f8lger de samme individer over tid, men plukker ut grupper p\u00e5 forskjellige alderstrinn og unders\u00f8ker disse p\u00e5 samme tidspunkt. Opplysninger som samles inn kan v\u00e6re b\u00e5de kvalitative som eksempel i case-studier, eller kvantitative som ofte brukes i populasjonsstudier. Data kan samles ofte inn ved hjelp av observasjoner, selvrapporter, eller normerte tester, og kan innhentes fra flere kilder som barna selv, foreldre og l\u00e6rere. Data blir s\u00e5 tolket, ofte ved hjelp av statistiske analyser. En vanlig metode er \u00e5 sammenligne psykologiske og atferdsmessige sk\u00e5r fra grupper av barn med gifte versus skilte foreldre. Grunntanken er at hvis de med skilte foreldre sk\u00e5rer ulikt de med gifte, kan det tyde p\u00e5 at forskjellen kan ha sammenheng med skilsmissen eller forhold assosiert med den. Imidlertid kan det ikke utelukkes at de i skiltkategorien er forskjellig i utgangspunktet. Da det sier seg selv at man ikke kan manipulere skilsmisse som uavhengig variabel, m\u00e5 det innhentes data fra grupper som er selekterte p\u00e5 forh\u00e5nd i form av at de er skilsmissebarn. N\u00e5r man utf\u00f8rer korrelasjonelle studier kan det vanskelig trekkes en sikker kausal slutning, men man kan finne en samvariasjon. Her letes det blant annet etter en mulig samvariasjon mellom variabelen skilt og velv\u00e6refaktorer. Velv\u00e6refaktorer operasjonaliseres i mange studier til \u00e5 v\u00e6re grad av angst og depresjon, skoleprestasjoner, atferd, sosial tilpassning og selvbilde. Et lavere velv\u00e6re hos skilsmissebarna blir tatt som en indikasjon p\u00e5 at skilsmissen eller faktorer assosiert med den kan ha bidratt. Ved hjelp av regresjonsanalyser kan man finne ut om korrelasjonskoeffisienten mellom variabelen skilt og velv\u00e6re reduseres n\u00e5r man kontrollerer for andre mulige uavhengige variabler, (for eksempel konfliktniv\u00e5 mellom foreldrene). Man kan ogs\u00e5 ta hensyn til tilstander f\u00f8r og etter skilsmissen som kan ha hatt innvirkning. P\u00e5 denne m\u00e5ten fors\u00f8ker man \u00e5 finne hver faktors andel av innvirkning. 14\n\n\n\n15 Teoretiske betraktninger F\u00f8r man starter en litteraturstudie har man i de fleste tilfeller en hypotese som inspirasjon og som igjen har en forankring i teoretiske perspektiver. I forhold til forskning p\u00e5 tilpasningsevne etter skilsmisse har flere teorier v\u00e6rt aktuelle, som for eksempel familiesystemteorier, tilknytningsteorier, og sosial l\u00e6ringsteori, men spesielt har stressperspektiver dominert. Dette er fordi en skilsmisse og dens omstendigheter kan ses p\u00e5 som en stressende hendelse b\u00e5de for voksen og barn (Amato, 2000). Etter mange \u00e5rs forskning p\u00e5 barn og skilsmisse har det utkrystallisert seg fem stressfaktorer som synes s\u00e6rlig relevante, (Amato, 2000 og Hetherington, Bridges og Insabella, 1998). Faktorene kan ses b\u00e5de fra forelderen som skiller seg og fra skilsmissebarnets side (figur 1). Her vil det i st\u00f8rst grad bli fokusert p\u00e5 de f\u00f8lger som er aktuelle for barnet, og disse vil bli diskutert etter at sentrale funn er presentert. Figur 1 Stressorer som kan p\u00e5virke tilpasning i en skilsmissesituasjon (etter Amato,2000) Stressorer (mediator) voksne Aleneforeldreansvar eller tap av omsorgen for barn Tap av emosjonell st\u00f8tte Vedvarende konflikter med ekspartner Nedsatte \u00f8konomiske ressurser Andre stressende skilsmisserelaterte hendelser Stressorer (mediator) barn Nedgang i st\u00f8tte og effektiv kontroll fra foreldre Tap av kontakt med den ene forelderen Konfliktniv\u00e5 mellom foreldre \u00d8konomiske begrensninger Andre stressende skilsmisserelaterte hendelser Disse fem faktorene som er kalt stressorer, blir ofte unders\u00f8kt som kvaliteter i foreldrenes og barnas livssituasjon som kan v\u00e6re assosiert med skilsmissen, og dermed muligens kan forklare grad av konsekvenser. Hvordan disse samvirker i og utenfor barnet kan variere. De kan ogs\u00e5 tenkes gi konsekvenser bare i perioden like etter et brudd, men eventuelt ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt, alts\u00e5 i voksenalder. Amato (2000) har foresl\u00e5tt to modeller for \u00e5 forklare henholdsvis kortsiktige og langsiktige konsekvenser. 15\n\n.\")\n\n16 A. Krisemodellen (kortsiktige effekter) Denne hevder at forhold f\u00f8r under og etter skilsmissen representerer en forstyrrende hendelse som de fleste individer klarer \u00e5 tilpasse seg til over tid. Tilpasningstiden vil imidlertid kunne variere som en f\u00f8lge av hvilke personlige ressurser man har, men ogs\u00e5 omstendigheter rundt skilsmissen. Ved \u00e5 ta tiden til hjelp vil de fleste som opplever dette klare \u00e5 finne tilbake til sitt opprinnelige funksjonsniv\u00e5. B. Kronisk belastning modell (langsiktige effekter) Denne hevder at tiden f\u00f8r under og etter skilsmissen er forbundet med vedvarende belastninger. Disse vanskelighetene blir mer eller mindre varige og forsvinner ikke med tiden. Ens personlige egenskaper og skilsmissens omstendigheter er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke i hvilken grad man ber\u00f8res. Denne modellen forventer ikke at individene klarer \u00e5 g\u00e5 tilbake til sitt opprinnelige funksjonsniv\u00e5 f\u00f8r skilsmissen. Krisemodellen hevder at overgangen fra intakt til skilt familie gir en midlertidig nedgang i velv\u00e6re, men at de fleste klarer \u00e5 tilpasse seg. Kronisk belastningsmodellen derimot, hevder at skilsmisse setter i gang en mengde andre stressfulle hendelser som eksempel det \u00e5 flytte til et nytt nabolag, p\u00e5g\u00e5ende konflikter mellom foreldre og \u00f8konomiske problemer. Slike hendelser kan videre bidra til en prosess i nedadg\u00e5ende bane som enkelte ikke klarer \u00e5 tilpasse seg. Amato (2000) hevder at begge modellene har sin relevans. Individuelle egenskaper som utdanning, alder og selvf\u00f8lelse, men ogs\u00e5 situasjonelle variabler som sosial st\u00f8tte og kvalitet p\u00e5 samarbeid mellom foreldre, er faktorer som antas \u00e5 ha en risikoskapende eller beskyttende effekt. De beskyttende effektene er ofte satt i sammenheng med resiliensteoretiske perspektiver. Graden av hver faktor, samt kombinasjon av disse, antas \u00e5 kunne forklare hvorfor noen f\u00e5r kortsiktige virkninger og klarer \u00e5 tilpasse seg, mens andre f\u00e5r problemer ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt. Flere eksempler i figur 2. Figur 2 Eksempler p\u00e5 demografiske data og beskyttende faktorer Demografiske data: Innvendige beskyttende faktorer: Utvendigbeskyttende faktorer: Kj\u00f8nn, Alder Etnisk opprinnelse Mestringsferdigheter (coping skills) Sosiale ferdigheter Selvtillit Arbeidssted/skole/daginstitusjon Venner/naboer Helseinstitusjoner Relasjoner til familie 16\n\n Denne hevder at tiden f\u00f8r under og etter skilsmissen er forbundet med vedvarende belastninger.\")\n\n17 I denne oppgaven er det valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 stressorene som er listet opp i figur 1. Demografiske data og eventuelle beskyttende faktorer er valgt tatt med i denne teoretiske oversikten fordi enkelte forskere er opptatt av at man ikke kan se de fem faktorene og andre faktorer isolert fra den prosessen som foreg\u00e5r f\u00f8r, under og etter skilsmissen (Booth og Amato, 2001; Forehand, Biggar og Kotchick, 1998; Hetherington med flere, 1998, og Hetherington og Stanley-Hagan, 1999). For eksempel er det foresl\u00e5tt transaksjonelle modeller som er ment \u00e5 illustrere at faktorer kan forsterke hverandre, men ogs\u00e5 virke innad p\u00e5 hverandre (Hetherington med flere, 1998). Amato (2000) foresl\u00e5r ogs\u00e5 en prosessmodell kalt The Divorce Stress Adjustment Perspective (DSAP). Modellen ser p\u00e5 skilsmissen som en prosess som kan ha startet flere \u00e5r f\u00f8r selve bruddet. Den hevder videre at stressorer, demografiske data, beskyttende faktorer i og utenfor barnet og dets foreldre virker sammen. De problemene barnet eventuelt sitter igjen med, p\u00e5 kort eller lang sikt, blir et resultat av den prosessen som er til stede i hvert tilfelle. Et eksempel kan v\u00e6re at nedsatt \u00f8konomi kan f\u00f8re til stress som igjen f\u00f8rer til konflikt mellom foreldrene. Konflikten kan igjen innvirke p\u00e5 foreldrenes evne til \u00e5 gi emosjonell st\u00f8tte til hverandre og til barnet. Sitasjonen som da oppst\u00e5r vil sammen med barnets individuelle egenskaper kunne medvirke til hvordan det klarer \u00e5 mestre situasjonen, og dermed hvilke konsekvenser som kan utspille seg. Slik kan de listede perspektivene representere b\u00e5de stressorer og mediatorer, alts\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de en innvirkende faktor som kan gi negative eller positive konsekvenser, men ogs\u00e5 bidra til forsterket eller minket effekt av en annen stressor (Amato, 2000). Sentrale forskningsfunn Amato (2001) har sammen med andre forskere gjennomf\u00f8rt flere metaanalyser. En av meta-anlysene studerte skilsmissens effekter p\u00e5 barns velv\u00e6re (Amato & Keith, 1991a). Analysen var basert p\u00e5 92 utvalgte studier fra perioden , og som til sammen omfattet over barn i ulike aldere frem til tidlig pubertet. Barna bodde sammen med en av foreldrene sine, oftest mor. Ut fra resultatene i de studier som var inkludert, ble det regnet ut gjennomsnittseffekt for i hvilken grad forhold rundt skilsmissen ga effekt p\u00e5 velv\u00e6refaktorer. Velv\u00e6re ble operasjonalisert til \u00e5 omfatte de faktorer og effektst\u00f8rrelser som fremkommer i tabell 1. Her er ogs\u00e5 tatt 17\n\n.\")\n\n18 med st\u00f8rrelser fra Amato (2001), hvor han kompletterte med effekter fra 1990 \u00e5rene. Effektst\u00f8rrelsene representerer gjennomsnittsforskjellen mellom barn fra skilte og intakte familier. At tallene er negativ betyr at barn fra skilte familier kommer verre ut. I f\u00f8lge Cohen (1988) er effektst\u00f8rrelser over 0,2 sm\u00e5, over 0,5 moderat og over 0,8 stor. Effektst\u00f8rrelsene i denne analysen er s\u00e5ledes sm\u00e5, men likevel ikke ubetydelige med hensyn til hvor mange som skiller seg. Tabell 1 Effektst\u00f8rrelser p\u00e5 velv\u00e6re fra sammenligning av barn fra skilte og intakte familier, fra publikasjoner mellom pluss oppdateringer (Fra Amato og Keith, 1991a og Amato, 2001) Velv\u00e6refaktor N Gjennomsnittelige effektst\u00f8rrelser N Gjennomsnittelige effektst\u00f8rrelser Skoleprestasjoner \\* Atferd \\* Psykologisk tilpasning \\* Selvbilde \\* Sosial tilpasning \\* Mor-barn relasjon \\* \\*\\* Far-barn relasjon \\* \\*\\* Andre \\*\\* Note: vektede effektst\u00f8rrelser basert p\u00e5 uavhengige utvalg. \\*p\\<.001 \\*\\* ikke oppgitt Av tabellen fremkommer det at atferdsproblemer og relasjon mellom barn og foreldre (spesielt far) kommer verst ut, fulgt av skoleprestasjoner, sosial tilpasning, og selvbilde. Meta-analysen indikerte at det bare var en del av skilsmissebarna som hadde lavere velv\u00e6re enn de med gifte foreldre. De sterkeste effektst\u00f8rrelsene (atferd og far-barn relasjon) l\u00e5 innenfor 0,26 standardavvik i forhold til de med gifte foreldre. Han fant noe st\u00f8tte for at disse effektene fremkom grunnet lavere frekvens av foreldresamv\u00e6r og d\u00e5rligere \u00f8konomi, men fant st\u00f8rst st\u00f8tte for at konfliktniv\u00e5et i familien genererte d\u00e5rligere velv\u00e6re hos barna. Den andre meta-analysen omfattet langtidsvirkninger hos voksne med skilte foreldre fra studier i perioden (Amato og Keith 1991b). Den inkluderte 37 studier som til sammen hadde samlet data fra individer. Effektst\u00f8rrelsene og de faktorer som representerte velv\u00e6re presenteres i tabell 2. Resultatet tilsa at voksne med skilte foreldre hadde st\u00f8rre risiko for \u00e5 selv bli enslig forelder, f\u00e5 d\u00e5rligere psykologisk tilpasning (spesifisert som 18\n\n\n\n19 emosjonell kontroll, depresjon, angst, livskvalitet), f\u00e5 flere atferdsproblemer (n\u00e6rmere forklart som kriminalitet, stoffavhengighet, alkoholbruk, suicidalitet, ten\u00e5ringsgraviditet og tidlig ekteskapsinng\u00e5else). Det var dessuten flere med lavere utdannelsesniv\u00e5 blant voksne skilsmissebarn. Effektene var st\u00f8rst hos de som hadde hatt foreldre med h\u00f8yt konfliktniv\u00e5, d\u00e5rligere \u00f8konomi og hatt tap av foreldrekontakt. Begge meta-analysene ga alts\u00e5 forholdsvis sm\u00e5 effektst\u00f8rrelser, men forskerne fremhever at det imidlertid ikke n\u00f8dvendigvis er grunn til \u00e5 slippe bekymringer for barn og voksne med skilte foreldre da det er et stort antall mennesker dette gjelder. De legger til at de studiene som benyttet utvalg fra kliniske populasjoner og de som ikke benyttet kontrollvariabler (eks konfliktniv\u00e5), ga st\u00f8rre effekter av selve skilsmissen, slik at disse er kanskje ikke like aktuelle som grunnlag for \u00e5 generalisere til befolkningen generelt. Tabell 2 Effektst\u00f8rrelser for sammenligning av voksne personer fra skilte og intakte familier i forhold til velv\u00e6refaktorer. (fra Amato og Keith,1991b) Velv\u00e6refaktorer N Gjennomsnittelige effektst\u00f8rrelse Psykologisk tilpasning \\*\\*\\* Atferd \\*\\*\\* Selvbilde Bruk av hjelp til mentale helseproblemer \\*\\*\\* Sosiale relasjoner \\*\\* Barn-foreldre relasjon Kvalitet p\u00e5 ekteskap \\*\\*\\* Separert eller skilt \\*\\*\\* Generell familiekvalitet \\*\\*\\* Aleneforeldrestatus \\*\\*\\* Oppn\u00e5dd utdannelse \\*\\*\\* Materiell livskvalitet \\*\\*\\* Yrkesmessig kvalitet \\*\\*\\* Fysisk helse \\*\\*\\* Andre \\*\\*\\* Note: N viser antall vektede effektst\u00f8rrelser basert p\u00e5 uavhengige utvalg. \\*\\*p\\<.02, \\*\\*\\*p\\<.001 Siden kulturelle forskjeller kan tenkes gi utslag i hvilke virkninger en skilsmisse har p\u00e5 barn, kan en ikke umiddelbart generalisere disse funn til \u00e5 gjelde i Norge. Breivik og Olweus (2006) gjorde en studie i Norge hvor de blant annet sammenlignet sine funn med amerikanske forhold. I sammenligningen brukte de tall fra den oppdaterte meta-analysen (Amato, 2001), effektst\u00f8rrelsene 19\n\n\n\n20 er illustrert i figur 3. Breivik og kollega samlet inn data fra 4127 ungdommer fra Bergensomr\u00e5det i alderen \u00e5r. Blant disse hadde 623 skilte foreldre samt mor som aleneforelder. Til tross for forskjeller spesielt ang\u00e5ende skoleprestasjoner og psykologisk tilpasning, peker de norske forskerne p\u00e5 at m\u00f8nsteret i effektst\u00f8rrelser viste seg \u00e5 v\u00e6re rimelig likt det amerikanske, og da for alle de omr\u00e5dene som ble unders\u00f8kt. Breivik og Olweus sine resultater indikerte at det til en viss grad ga argumenter til \u00e5 generalisere amerikanske forskeres funn til norske forhold. De la til at de risikoer som fremkom i deres studie var sterkest for de eldste ungdommene, noe som de mente kunne gjenspeile at denne aldersgruppen kanskje er mer s\u00e5rbare for virkninger av en skilsmisse. Figur 3 Effektst\u00f8rrelser fra Norge versus USA (effektst\u00f8rrelser hentet fra Breivik og Olweus,(2006) sin sammenligning) 0,45 0,4 0,35 Effektst\u00f8rrelse 0,3 0,25 0,2 0,15 Amato (2001) Breivik og Olweus (2006) 0,1 0,05 0 Atferd Selvbilde Skoleprest.\\* Psyk. tilpasn.\\* Sos. relasjoner \\*Zero-order effekter fra Amato (2001), dvs effekter f\u00f8r kontrollvariabler 20\n\n\n\n21 Stressorers innvirkning Generelt Studier p\u00e5 stressoerenes innvirkning har ofte som m\u00e5l \u00e5 finne hver enkelts eventuelle bidrag p\u00e5 skilsmissebarnas velv\u00e6re. En kan imidlertid tenke seg at jo flere stressorer som er tilstede jo vanskeligere kan det bli \u00e5 vite hvordan hver enkelt bidrar, da de kan virke i kombinasjoner med hverandre og kanskje ogs\u00e5 ha overlappende effekt i enkelte tilfeller. Den underliggende prosessen kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 p\u00e5vise selv om det finnes avanserte statistiske analyser som kan benyttes. Det lar seg imidlertid lettere unders\u00f8ke om det blir en \u00f8kt effekt i forhold til antall stressorer som innvirker. En slik kumulativ effekt er funnet av Forehand med flere, (1998). Disse forskerne unders\u00f8kte i en longitudinell studie med to m\u00e5linger over 6 \u00e5r som unders\u00f8kte hvorvidt \u00f8kende antall stressorer p\u00e5virket risiko for ungdom \u00e5 f\u00e5 nedsatt velv\u00e6re. Ungdommene var fra 11 til 15 \u00e5r da studien startet, halvparten fra henholdsvis intakte og skilte familier. Her var skilsmisse i seg selv en stressor, videre konflikt mellom foreldre, mors fysiske helse, mors grad av depressivt hum\u00f8r, samt kvalitet p\u00e5 mors forhold til ungdommene. De unders\u00f8kte stressorenes effekt p\u00e5 f\u00f8lgende konsekvenser: a) depresjonssymptomer, b) stressymptomer), c) utagerende atferd (rapportert av l\u00e6rere), d) generell sm\u00e5kriminalitet, e) skoleprestasjoner og f) h\u00f8yeste niv\u00e5 p\u00e5 utdanning. Resultatene viste at enhver type konsekvens \u00f8kte markant i styrke n\u00e5r de var utsatt for tre eller flere stressoer, uansett type. Det var likevel en forskjell; et \u00f8kende antall stressorer tilsa risiko for b\u00e5de kort og langsiktig nedgang i velv\u00e6refaktorene skoleprestasjoner og grad av utdanning, til forskjell fra emosjonell og atferdsmessig velv\u00e6re, som viste st\u00f8rst assosiasjon til langsiktige effekter. Forehand m flere (1998) fant videre at 50 % av deltagerne var utsatt to eller flere stressorer, og 20 % rapporterte tre eller flere. Hvis en trekker en linje til Hetheringtons (2003) artikkel hvor hun antyder at 20-25% av skilsmissebarn f\u00e5r problemer p\u00e5 lang sikt, mens resten klarer seg bra, kan en spekulere p\u00e5 om antall stressorer kan v\u00e6re forskjellen mellom de som klarer seg bra og de som f\u00e5r 21\n\n22 langsiktige problemer. Imidlertid m\u00e5 det tas et forbehold her da studien beregnet effektene ut fra en gruppe som ble satt sammen av ungdom med b\u00e5de gifte og skilte foreldre. Men da skilsmisse ble regnet som en stressor i seg selv, kan man tenke seg at ungdommer med skilte foreldre hadde st\u00f8rst sjanse for \u00e5 n\u00e5 opp til tre faktorer og dermed st\u00e5 i st\u00f8rst fare for negative konsekvenser. Faktorene (stressorene) blir diskutert hver for seg i de f\u00f8lgende avsnitt. Det b\u00f8r tas i betraktning at de n\u00f8dvendigvis ikke opererer slik i et enkelt barns situasjon fordi de kan finnes i ulik styrke og antall, samt at faktorene kan samvirke p\u00e5 en unik m\u00e5te i hvert individ. Fremstillingen er derimot ment \u00e5 gi en innsikt i hvordan hver enkelt faktor kan v\u00e6re aktuell for \u00e5 forklare den innvirkning p\u00e5 velv\u00e6re. Nedgang i st\u00f8tte og effektiv kontroll fra foreldre N\u00e5r mor og far g\u00e5r fra hverandre f\u00f8lger det ofte endringer i livssituasjonen med p\u00e5 kj\u00f8pet, spesielt den f\u00f8rste tiden etter bruddet. I de fleste tilfeller er det mor som f\u00e5r omsorgen for barna. En slik situasjon kan inneb\u00e6re at hun alene m\u00e5 ta ansvar for eksempelvis praktiske gj\u00f8rem\u00e5l, f\u00e5r nedsatt \u00f8konomi og oppf\u00f8lging av barna p\u00e5 skolen. Like etter en skilsmisse kan det ogs\u00e5 v\u00e6re at de voksne trenger tid til \u00e5 innstille seg p\u00e5 den nye livssituasjonen, samt at de kan ha belastende f\u00f8lelser rundt tapet av sin partner. Under slike forhold kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi samme st\u00f8tte og oppmerksomhet til barnet. \u00c5 leve med en deprimert, frustrert og f\u00f8lelsesmessig forstyrret foreldre i forbindelse med en skilsmisse har vist seg \u00e5 kunne \u00f8ke risiko for at deres avkom kan f\u00e5 problemer (Hetherington og Stanley-Hagan, 1999). Hetherington, Cox og Cox (1982) fant at den f\u00f8rste tiden etter skilsmisse var den forelderen barna bodde hos (les mor), mer engstelig frustrert, deprimert og hadde lavere selvf\u00f8lelse enn andre m\u00f8dre. De var mindre varm og n\u00e6r sine barn, og utviste mindre disiplin\u00e6re tiltak. Andre funn har tydet at dette ble forbedret over tid, fordi de fleste tilpasset seg etter hvert, og spesielt etter et par \u00e5r (Hetherington, 2003, Amato, 1993). Det kan alts\u00e5 se ut som at skilsmisse gir forhold som kan sette ned evner til \u00e5 gi st\u00f8tte og kontroll overfor barna, men kanskje mest i den f\u00f8rste tiden etter bruddet. Foreldrenes evne til \u00e5 v\u00e6re tilstede i barnas liv etter skilsmisse er ogs\u00e5 fors\u00f8kt forklart p\u00e5 andre m\u00e5ter. I f\u00f8lge Hetherington med flere (1998), er det ikke 22\n\n23 n\u00f8dvendigvis flere byrder i hverdagen som i seg selv direkte bidrar til nedsatt st\u00f8tte for barna, men derimot kanskje i hvilken grad foreldrene er i stand til \u00e5 takle sitasjonen. En slik manglende evne kan kanskje v\u00e6re for\u00e5rsaket av en selvseleksjon til skilsmisse, (Caspi, Bem og Elder, 1987; Hanson, Mclanahan og Thomson, 1998; Lahey, Hartdagen, Frick, McBurnett, Connor og Hynd, 1988). Det vil si at det kanskje ikke er skilsmissen som har f\u00f8rt til mulig manglende mestring og/eller emosjonelle problemer, men derimot kan det v\u00e6re omvendt; at noen blir skilt nettopp fordi deres personlighet og atferd bidrar til det. Hvis dette stemmer, kan det muligens forklare hvorfor noen foreldre klarer det bra, og andre d\u00e5rligere under ellers like forhold. Dette fremhever hvor viktig det er \u00e5 sjekke forholdene forut skilsmissen f\u00f8r man trekker konklusjoner. Det kan alts\u00e5 v\u00e6re et h\u00f8na-og-eggetproblem her. Noen forskere tar hensyn til forhold f\u00f8r skilsmissen. Lau, Moum, S\u00f8rensen og Tambs, (2002) fant at prevalens av depresjon og angst hos fraskilte menn og kvinner var noe h\u00f8yere enn blant gifte eller samboende. At de gifte og samboende hadde mindre forekomst kunne knyttes til mellomliggende variabler, for eksempel at gifte hadde bedre \u00f8konomi, st\u00f8rre opplevelse av \u00e5 ha nok venner, bedre integrasjon i lokalsamfunnet og et bedre selvbilde. N\u00e5r det ble sammenlignet mulige innvirkninger til depresjon hos gifte og skilte, var det s\u00e6rlig et d\u00e5rlig selvbilde som slo ut hos skilte menn, hos skilte kvinner derimot, var det \u00f8konomiske vansker som slo ut i \u00f8kning av symptomer. Hvordan virker disse psykologiske symptomene p\u00e5 barna? En norsk studie tydet p\u00e5 at en kombinasjon av skilsmisse og depresjon hos foreldre kan ha effekt p\u00e5 barnas velv\u00e6re utover det skilsmisse i seg selv for\u00e5rsaker. St\u00f8rksen, R\u00f8ysamb, Holmen og Tambs (2006) fant at foreldrenes skilsmisse som faktor alene ga en prevalens p\u00e5 20.1 % av angst/ depresjonssymptomer hos ungdom, i forhold til en prevalens p\u00e5 30.4 % n\u00e5r b\u00e5de skilsmisse og angst/depresjonssymptomer hos foreldre var til stede. Dette gjaldt uansett hvem av foreldrene som hadde slike symptomer. St\u00e5tt alene som faktor, ga foreldrenes emosjonelle symptomer en prevalens p\u00e5 19.1 % hos ungdommene. Forskerne mente dette ga indikasjoner om at ungdommer som har foreldre med slike symptomer, og samtidig opplever deres skilsmisse, var dobbelteksponert for \u00e5 f\u00e5 problemer selv. St\u00f8rksen m flere (2005) unders\u00f8kte velv\u00e6refaktorer i en annen lignende studie hvor det kom frem at jenter med skilte foreldre var spesielt utsatt for \u00e5 utvikle 23\n\n24 depresjonssymptomer over tid n\u00e5r de ble sammenlignet med jenter av gifte foreldre samt gutter fra b\u00e5de skilte og intakte hjem. De unders\u00f8kte symptomer p\u00e5 to tidspunkt 1995 (T1) og 1997 (T2). Gjennomsnittsalder var 16 \u00e5r ved studiens start. De fant en forekomst av angst og depresjon hos jentene med skilte foreldre p\u00e5 40,8 % ved T2 (+23,9 % fra T1). Tilsvarende tall for jentene med gifte foreldre var 22,7 % ved T2 (+ 10,3 % fra T1). Med andre ord vel dobbelt s\u00e5 stor \u00f8kning blant jentene med skilte forelde. Til sammenligning oppga guttene med skilte foreldre 10 % angst/depresjon ved T1 og 16,7 % ved T1 (+6,7 %). Resultatene kunne tyde p\u00e5 at konsekvensene av en skilsmisse forverres over tid, og da kanskje spesielt for jenter. De fant ogs\u00e5 at det spesielt gikk ut over skoleprestasjoner n\u00e5r ungdommene bare hadde en foreldre i hjemmet, og dette gjaldt gutter i st\u00f8rre grad enn jenter. St\u00f8rksen med flere (2005), mente en \u00e5rsak kunne v\u00e6re mindre ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp og hjelpe til med skolearbeidet med bare en forelder hjemme. En annen studie har gitt resultater om at kanskje venninners samtaleformer og samtalers innhold, kan forklare hvorfor jenter i ungdomsalderen kan v\u00e6re s\u00e6rlig utsatt for depresjon i forhold til guttene. Rose, Carlson og Waller, (2007) fant at venninner i ungdomsalderen syter mer til hverandre enn gutter gj\u00f8r, og mente at dette kunne holde fokus p\u00e5 og forsterke deres problemer, og i verste fall f\u00f8re til depresjon. Med hensyn til St\u00f8rksen med fleres (2005) funn, kan det alts\u00e5 v\u00e6re flere forklaringer til kj\u00f8nnsforskjellene enn at det er skilsmissen som gir jenter i st\u00f8rre risiko for emosjonelle problemer. Konsistent med disse funnene er annen forskning som tyder p\u00e5 at foreldre som er i stand til \u00e5 gi varme, nok tilsyn, ha en autoritativ stil (sette grenser men ogs\u00e5 v\u00e6re rettferdig), ha forventninger i forhold til barnets alder og gi emosjonell st\u00f8tte vil representere en beskyttende faktor og minke risiko for negative konsekvenser for barnet (Amato, 2000; Hetherington med flere, 1998 og Kelly, 2003). Foreldre med negative egneskaper kan ogs\u00e5 gj\u00f8re skade p\u00e5 sine barns utvikling. Jaffee, Moffitt, Caspi og Taylor (2003) fant en sammenheng mellom fedres antisosiale atferdsform og barnas risiko for selv \u00e5 utvikle og f\u00e5 diagnostisert atferdsforstyrrelse. Sammenhengen var ogs\u00e5 avhengig av hvor lenge de hadde bodd sammen med sine barn. Dette er illustrert i fig 4. Denne studien kan tyde p\u00e5 at ikke alle foreldre er i stand til \u00e5 gi den st\u00f8tten som barnet trenger, og jo mer barna er sammen med dem, kan deres atferdsform faktisk forverre barnas velferd. De unders\u00f8kte antisosial atferd b\u00e5de i forhold til tiden far hadde bodd sammen med 24\n\n25 barnet, men ogs\u00e5 hvor mye tid han involverte seg med barnet. De fant at de barna som hadde daglig kontakt med en far som viser h\u00f8y antisosial atferd kom verst ut i forhold til prosentvis risiko for egen antisosial atferd, og like bak kom barn av fedre med lite antisosial atferd som ikke involverte seg. Illustrert i figur 5. Figur 4 Predikert sannsynlighet for at et barns diagnostiserte atferdsforstyrrelse kan v\u00e6re en funksjon av fars antisosiale atferd og tid han har bodd sammen med barna. (Fra Jaffee med flere, 2003) 18 Prosentvis sannsynlighet for atferdsforstyrrelse hos barnet \\* Far med h\u00f8y antisosial atferd Far med lav antisosial atferd 0 0 % 100 % \\*Note Stipulert baserate for barns antisosial atferd i utvalget var 6 % Figur 5 Barnets antisosiale atferd som en funksjon av fars antisosiale atferd og tid han bruker til omsorg for barnet. (Fra Jaffee med flere (2003) Barnets antososiale atferd Aldri M\u00e5nedlig Daglig Fars grad av involvering Fars grad av antisosial atferd H\u00f8y antisosial atferd Medium antisosial atferd lav antisosial atferd 25\n\n26 Jaffee og kollegaer (2003) dr\u00f8ftet at det ogs\u00e5 kunne v\u00e6re genetiske faktorer som forklarte noe av variansen med antisosial atferd hos barnet, men interaksjonseffekt viste at botid med far kunne gi effekter utover dette. De hevdet videre at dette tydet p\u00e5 at det ikke alltid trenger \u00e5 v\u00e6re en fordel \u00e5 bo sammen med, eller ha hyppig kontakt med begge foreldre hvis en av dem (her far), ikke var i stand til \u00e5 gi emosjonell st\u00f8tte grunnet tendenser til antisosial atferd. Umberson og Williams (1993) fant at fedre som ikke bodde sammen med sine barn hadde mer helsefarlig atferd, for eksempel stort alkoholbruk. Andre har vist at far ikke er like flink som mor til \u00e5 registrere barnas emosjonelle behov, og hun kan kanskje v\u00e6re bedre til \u00e5 kommunisere og st\u00f8tte deres barn i stressfulle situasjoner (Furstenberg og Nord, 1987) Ovenfor er det fokusert p\u00e5 foreldrenes evne til \u00e5 gi emosjonell st\u00f8tte og omsorg. Denne evnen kan kanskje v\u00e6re p\u00e5virket av hvilken type relasjon barna har til sine foreldre. Man kan tenke seg at det \u00e5 f\u00f8le n\u00e6rhet til foreldre/steforeldre kan p\u00e5virke i hvilken grad de f\u00e5r og tar i mot st\u00f8tte fra disse. King (2006) unders\u00f8kte kvalitet p\u00e5 barnas relasjon til sine fedre som de ikke bodde sammen med samt til stefedre. Hun fant f\u00f8lgende m\u00f8nster etter \u00e5 ha unders\u00f8kt 1149 amerikanske ungdommer som var opptil 18 \u00e5r (tabell 4). Tabell 4 Prosent av ungdommer med n\u00e6rhet til biologisk fedre og stefedre (fra King, 2006) Relasjon Prosent i denne kategori N\u00e6rt forhold til b\u00e5de biologiske far og stefar 25 Ikke n\u00e6rt forhold til verken biologiske far eller stefar 24 N\u00e6rt forhold til bare stefar 35 N\u00e6rt forhold til bare biologiske far 16 Note: alle verdier er vektede (N=1149) King kontrollerte for faktorer som kunne ha p\u00e5virket hvilken kategori ungdommene havnet i, som immigrant status, inntektsniv\u00e5 i familien og mors utdanningsniv\u00e5. Ingen av disse hadde prediktiv effekt. Derimot kunne kvalitet p\u00e5 relasjon til mor og kvalitet p\u00e5 hennes nye ekteskap samt fars utdanningsniv\u00e5 spille inn. Jenter hadde h\u00f8yst sannsynlighet for ikke ha et n\u00e6rt forhold til noen av fedrene, mens det var flest gutter blant de som hadde en n\u00e6r relasjon til begge farsfigurene. I Kings studie var den gruppen som kom verst ut de som ikke hadde et n\u00e6rt forhold til verken stefar eller biologisk far. Disse hadde st\u00f8rst sannsynlighet for \u00e5 utvise utagerende atferd, og emosjonelle problemer, men sammenhengene var ikke 26\n\n27 signifikante. Samme gruppe hadde ogs\u00e5 st\u00f8rst sjanse for \u00e5 v\u00e6re blant dem med d\u00e5rlige skoleprestasjoner, i likhet med den gruppen med n\u00e6rt forhold bare til sin biologiske far. Denne sammenhengen var signifikant. Best ut kom de som hadde n\u00e6rt forhold til begge farsfigurene, og rett under kom de som hadde et n\u00e6rt forhold bare til sin stefar. De som var n\u00e6r sin biologiske far, fantes b\u00e5de i den kategorien som hadde et n\u00e6rt forhold til begge fedrekategorier og de som hadde n\u00e6r forhold til biologisk far. Legger man disse andeler sammen, finner man at 41 prosent av ungdommene hadde en god relasjon til biologisk far, men 59 prosent hadde ikke et slikt forhold. Dette synes \u00e5 v\u00e6re deprimerende statistikk for biologiske fedre samt deres barn. Kan denne situasjonen forklares ut fra andre faktorer enn egenskaper i fedrene selv? Det kan ha v\u00e6rt situasjonelle faktorer som har forsterket inn i denne sammenhengen. I noen tilfeller er det samarbeidsproblemer som gj\u00f8r at far ikke f\u00e5r mulighet til \u00e5 bygge den relasjonen med barna som kunne ha v\u00e6rt om forholdene mellom mor og far var bedre. Det har vist seg at mor i noen tilfeller lar sine negative f\u00f8lelser for sin tidligere partner g\u00e5 ut over samarbeidsklima til far. Hun kan alts\u00e5 v\u00e6re en d\u00f8rvakt med hensyn til om far f\u00e5r mulighet til \u00e5 ta seg av barna slik han \u00f8nsker, (Ahrons, 2006; Kelly, 2000, og Wolchik, Fenaughty og Braver, 1996). Dette reduserer det kanskje negative bildet som kan dannes av far ut fra statistikken over. At mor kanskje stenger far ute fra samv\u00e6r, kan i f\u00f8lge dette perspektivet paradoksalt nok gj\u00f8re situasjonen verre b\u00e5de for mor og barn. Mor risikerer muligens \u00e5 ikke f\u00e5 den avlastningen og st\u00f8tten som hun trenger, og barna risikerer \u00e5 f\u00e5 forringet relasjon til sin far. P\u00e5 den annen side kan mor ha gode grunner til \u00e5 holde mor unna samv\u00e6r. For eksempel i de tilfellene far har antisosial atferd slik at barnets velv\u00e6re kan ta skade, jamf\u00f8r funnet til Jaffee med flere (2003), men ogs\u00e5 tilfeller hvor det er erfaring med at det er ut\u00f8vd vold og overgrep i ekteskapet. Summert opp kan det se ut til at perspektivet om minket st\u00f8tte og kontroll fra foreldre har sin plass blant de stressorene som kan forklare risiko for p\u00e5virkning i velv\u00e6re for barn etter skilsmissen kanskje spesielt de 2-3 f\u00f8rste \u00e5rene etter bruddet. Det er funnet en overrepresentasjon av depresjon blant alenem\u00f8dre, og det kan forsterke barnas/ungdommenes velv\u00e6re n\u00e5r de ogs\u00e5 opplever skilsmisse. Resultatene tyder videre p\u00e5 at det ikke kan utelukkes at foreldrene allerede f\u00f8r skilsmissen hadde 27\n\n29 fant ikke en lignende effekt for mors frav\u00e6r i de tilfellene hvor far hadde den daglige omsorgen, og mener dette kan ha sin \u00e5rsak i at m\u00f8dre kan v\u00e6re flinkere til \u00e5 opprettholde kontakten etter et brudd. Forskning viser at m\u00f8dre som ikke har daglig omsorg, har mer samv\u00e6r med sine barn sammenlignet med fedre i samme situasjon (Maccoby, Buchanan, Mnookin og Dornbusch, 1993) Det er ikke bare skilsmisse som for\u00e5rsaker tap av kontakt med den ene forelderen. En del barn mister sine foreldre ved d\u00f8dsfall, eller har foreldre som er lenge borte i perioder grunnet arbeid. Studier har vist at de som mister kontakt med den ene forelderen etter skilsmisse kommer verre ut enn de som har mistet en forelder ved d\u00f8d (se eksempelvis Amato og Keith, 1991a, og Spruijt, DeGoede og Vadervalk, 2001). Det kan alts\u00e5 v\u00e6re slik at skilsmisse gir risiko utover det selve tapet av en foreldre bidrar med. Kan da en stefars bidrag rette opp en situasjon hvor biologisk far er mindre tilstede? Med utgangspunkt i Colemans (1988), social-capital.theory, burde man kunne anta at n\u00e5r en steforelder kommer inn i bildet, er det flere ressurser i hjemmet, og at det kunne bidra til \u00e5 minke risikoen for at skilsmissebarna f\u00e5r negative f\u00f8lger. Amato og Keiths (1991a) meta-analyse ga ikke st\u00f8tte for dette. De som levde med begge sine biologiske foreldre viste bedre velv\u00e6re enn de som hadde to foreldre, hvorav en var stemor eller stefar. I Kings (2006) studie, viste han at kvaliteten i relasjonen til den andre biologiske forelderen, samt harmoni i det nye ekteskapet, kan v\u00e6re medvirkende i en slik situasjon. Tilstedev\u00e6relser av en steforelder i seg selv kan sannsynligvis ikke fylle tapet av den biologiske forelderen om ikke det er sterke relasjoner mellom de nye partene. Man skulle kunne tenke seg at en st\u00f8rre frekvens av samv\u00e6r med den forelderen som barnet ikke bor hos, kan v\u00e6re fordel for barnets velv\u00e6re. I en gjennomgang av 33 studier p\u00e5 grad av velv\u00e6re hos barna i forhold til frekvens p\u00e5 samv\u00e6r med far, hadde 18 av dem resultater som st\u00f8ttet at h\u00f8yere frekvens tilsa bedre velv\u00e6re, 9 studier tilsa ikke en slik sammenheng, mens 6 fant en negativ sammenheng (Amato og Rezac, 1994). Disse to forskerne ville finne ut hvorfor, og hadde en hypotese om at konfliktniv\u00e5 mellom foreldre kunne spille inn. De fant st\u00f8tte for konflikthypotesen. Deres funn tilsa at n\u00e5r det var lavt konfliktniv\u00e5, ga \u00f8kt samv\u00e6r med far et bedre velv\u00e6re, derimot gikk velv\u00e6re til barna ned i takt med frekvensen p\u00e5 samv\u00e6r n\u00e5r konfliktniv\u00e5et var h\u00f8yt. En signifikant sammenheng ble 29\n\n### Flere barn bor med far mot et vendepunkt?\n\n Flere barn bor med far mot et vendepunkt? Vel 33 barn bor n\u00e5 med far noen med stemor, og ikke med mor. Det er langt flere enn i. Tallet er fremdeles beskjedent, men representerer en kraftig \u00f8kning. Med\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d6233c-7e65-4c84-8ced-b6e701f6d1b8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stjal-royk-for-100000-73486b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:58Z", "text": "# Stjal r\u00f8yk for 100.000\n\nSigaretter for hundre tusen kroner er stj\u00e5let fra en bensinstasjon i Sund.\n\n 20. okt. 2004 18:30 \n\nRUNE CHRISTOPHERSEN\n\nTyveriet fant sted p\u00e5 Statoil-stasjonen i Skogsv\u00e5g rett f\u00f8r klokken 05.30 onsdag morgen.\n\nGjerningspersonen pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 knuse inngangsd\u00f8ren med en stein. Da det ikke lyktes, slengte han steinen i vindusruten i stedet. Dermed kom han seg inn i bygningen.\n\n\u2014 Politiet har sikret bevis p\u00e5 stedet, men vi \u00f8nsker tips om personer eller biler som har beveget seg i omr\u00e5det p\u00e5 denne tiden, sier politibetjent Stein Storeb\u00f8 p\u00e5 Fjell og Sund lensmannskontor\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27b91f8f-8f62-4aa1-89ce-c66875b26fcb"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/arets-mest-matnyttige-dag-future-ready-tour-oslo-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:41Z", "text": "\n# Velkommen til \u00e5rets mest matnyttige dag \n\n16\\. juni 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kenneth De Brucq\n\nDet finnes en hel br\u00e5te IT-konferanser man kan bes\u00f8ke. Om hun ville, kunne IT-sjefen n\u00e6rmest v\u00e6rt p\u00e5 kurs og konferanser hver dag \u00e5ret gjennom. Tilbudet er omfattende, innholdet spennende og variert, men formen er stort sett lik. Dagen forl\u00f8per som regel omtrent slik:\n\n - Du dukker opp, registrerer deg, f\u00e5r en kaffe og begynner \u00e5 se etter bekjente\n - D\u00f8rene \u00e5pnes inn til en sal full av stoler. Du finner en plass sammen med en tidligere kollega og f\u00e5r med deg hovedtalen\n - Du f\u00e5r med deg et par parallellspor. Mellom sesjonene sm\u00e5prater du med venner og f\u00e5r deg en grei lunsj\n - Du har kanskje lyst \u00e5 g\u00e5, men syns dagens avsluttende keynote er s\u00e5pass spennende at du velger enten \u00e5 sm\u00e5prate litt mer, finner et halvinteressant parallellspor eller sniker deg bort til et rolig sted hvor du kan jobbe litt mens du venter\n - Ved dagens slutt har du f\u00e5tt litt faglig p\u00e5fyll, og i alle fall sl\u00e5tt av en prat med gamle venner\n\nVille det ikke v\u00e6rt enda mer nyttig \u00e5 f\u00e5 en dag hvor du kan h\u00f8ste ny kunnskap knyttet n\u00f8yaktig til de utfordringene du m\u00f8ter i arbeidshverdagen, skaffe noen nye kontakter, m\u00f8te folk du aldri ville snakket med ellers, og bli introdusert for mennesker som har akkurat den kompetansen du trenger? En dag hvor alt du deltar p\u00e5 er h\u00f8yst relevant for deg, hvor du ogs\u00e5 har tilgang til m\u00f8terom p\u00e5 stedet dersom du skulle finne en ny forretningsmulighet?\n\n## En matnyttig dag p\u00e5 Future Ready Tour Oslo\n\nDen 8. september 2016 arrangerer vi Future Ready Tour Oslo \u2013 fremtidens konferanse for deg som jobber innenfor IT. Den inneholder alle disse elementene, og enda noen til. V\u00e5rt fokus for dagen er \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 gj\u00f8re din virksomhet klar for fremtidens utfordringer knyttet til digitalisering og teknologi, p\u00e5 en m\u00e5te som du har h\u00e5ndfast nytte av. Vi tror den beste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 forme dagen rundt deg og dine behov, heller enn rundt \u00e9n storsal og et par-tre mindre saler.\n\nDerfor har vi reservert hele Ullevaal Business Class, og kommer til \u00e5 tilby:\n\n - Flere forskjellige fagspor enn noen annen IT-konferanse vi kjenner til. Vi regner med totalt 80 ulike muligheter og helt nye m\u00e5ter \u00e5 organisere din egen agenda p\u00e5\n - Det vil v\u00e6re flere dusin\u00a0m\u00f8terom som du kan booke p\u00e5 stedet i tilfelle behovet oppst\u00e5r\n - Vi kommer til \u00e5 samle eksperter fra flere forskjellige fagfelt enn noen gang f\u00f8r, slik at du skal f\u00e5 glede av dagen uansett om du jobber med aksesspunkter, innkj\u00f8psbudsjetter, datasenter, brukeradministrasjon, ledelse \u2013 for \u00e5 nevne noe. Her vil det v\u00e6re noe for alle\\!\n - Du f\u00e5r selvsagt h\u00f8re spennende foredragsholdere, men disse vil ogs\u00e5 f\u00f8lge oss gjennom hele dagen og delta i diskusjoner\n\nTiden frem til september g\u00e5r fort, s\u00e5 vi har \u00e5pnet p\u00e5meldingen til Future Ready Tour Oslo alt n\u00e5. Selv om vi setter av store deler av Ullev\u00e5l er det ogs\u00e5 begrenset med plasser. Sett kryss i kalenderen allerede i dag, s\u00e5 lover vi deg en unik opplevelse, fullspekket med faglig og sosial nytte, inspirasjon, underholdning og nettverksmuligheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a605074b-2954-4e8e-ac73-3521359e75f3"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Gjenbruket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "\n\n# Gjenbruket bruktbutikk\n\nGjenbruket er Kirkens Bymisjons bruktbutikk i Drammen, der du kan finne mange sm\u00e5 og store skatter for en billig penge.\n\nEr du p\u00e5 jakt etter billige og fine m\u00f8bler, nye glass eller suppesk\u00e5lene fra barndommen, er dette butikken for deg\\!\n\nVi tar ogs\u00e5 i mot pent brukte m\u00f8bler, kj\u00f8kkenutstyr, glass, servise, elektriske artikler mm.\u00a0 \nInnleverte gjenstander m\u00e5 v\u00e6re i god stand.\n\nHar du noe du vil levere, gj\u00f8res dette i butikken. M\u00f8bler kan hentes etter avtale.\n\nVi kan kj\u00f8re m\u00f8bler hjem til deg som bor i Drammensomr\u00e5det. Dette koster kr. 400,-. inkl. mva.'\n\nVi holder til i Thornegata 26 i Drammen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89dfd940-2f32-476a-a8d9-9e8e22476351"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alessandria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:14Z", "text": "**Alessandria** er hovedstaden i provinsen Alessandria i Piemonte, Italia. Den sterkt befestede og imponerende byen ligger ved elven Tanaro, 55 miles syd\u00f8st for Torino. Bykommunen har et areal p\u00e5 143,2 km\u00b2 og et befolkningstall p\u00e5 90 532 (2004). Byen er hovedknutepunkt for jernbanen.\n\nByen Alessandria ble grunnlagt i 1168 over en bykjerne fra tidligere tider. Den skulle tjene som festningsverk for Lombardia-ligaen, for \u00e5 forsvare de tradisjonelle rettighetene Nord-Italias middelalderkommuner hadde mot keiser Fredrik I av det tysk-romerske rikes (Frederick Barbarossa) imperiestyrker. Alessandrias beliggenhet var innen territoriene til markien av Monferrato, som var en av keisernes trofaste allierte. Byens navn var i 1168 antatt \u00e5 hedre keiserens motstander, Pave Alexander III. I 1174\u201375 ble festningen ettertrykkelig testet gjennom tysk-romerske angrep, men den stod seg godt. En legende forteller at byen ble reddet av en snartenkt bonde, Gagliaudo:\n\n*Gagliaudo foret kua si med det siste kornet som fantes i byen, og slapp den s\u00e5 utenfor bymuren. Etterp\u00e5 sprang han rundt muren til han n\u00e5dde fram til den tysk-romerske leiren. Her ble han tatt til fange, og kua ble slaktet. Da keiserens soldater fant ut at magen til kua var fylt av korn, spurte de Gagliaudo om hvorfor han kastet bort slik god mat p\u00e5 kua. Han svarte at han var tvunget til \u00e5 fore kua med korn fordi de hadde s\u00e5 mye korn at det ikke var plass til \u00e5 lagre det i byen. Keiseren ble redd for at en beleiring av byen ville ta for lang tid, og forlot Alessandria frivillig.*\n\nMan kan finne en statue av Gagliaudo ved det venstre hj\u00f8rnet av katedralen. Men sannsynligvis var det malaria som var den virkelige \u00e5rsaken til keiserens tilbaketrekking.\n\nI 1198 ble Alessandria bevilget privilegium som fri kommune, men kom da i konflikt med de eldre kommunene i regionen, spesielt med Asti. I 1348 falt Alessandria i hendene p\u00e5 Huset Visconti, og ble sammen med resten av slektens eiendommer overf\u00f8rt til Huset Sforza i 1447. Byen fulgte Milanos skjebne fram til 1707, da den ble overdratt til Huset Savoia og fra da av var den en del av Piemonte.\n\nDa Napoleon seiret i Slaget ved Marengo i 1800, ble Alessandria en del av Frankrike. Byen ble hovedstad i Napoleons Marengo (d\u00e9partement). 14. juni hvert \u00e5r foreg\u00e5r det et historisk spill til minne om Slaget ved Marengo i *Spinetta Marengo*, en forstad til Alessandria.\n\nFra 1814 ble Alessandria underlagt Savoiaslekten igjen, og del av Konged\u00f8mmet Sardinia. Gjennom \u00e5rene under Italias samling (Risorgimento), var Alessandria aktivt sentrum for de liberale. Byen var ogs\u00e5 den f\u00f8rste italienske provinshovedstaden som ble styrt av en sosialist; urmakeren *Paolo Sacco* ble valgt til *sindaco* 25. juli 1899.\n\nUnder andre verdenskrig var Alessandria et taktisk milit\u00e6rm\u00e5l, og ble hardt rammet av de alliertes intense bombing. Den alvorligste bombingen skjedde 30. april 1944, med 238 d\u00f8de og hundrevis av s\u00e5rede, og 5. april 1945 med 160 d\u00f8de. Blant de d\u00f8de denne dagen var 60 barn fra et barneasyl i *Via Gagliaudo*. Dette skjedde da byen allerede var befridd av partisanene.\n\n6\\. november 1994 ble en stor del av byen, spesielt *Orti-kvarteret*, oversv\u00f8mt da elven Tanaro flommet over.\n\n - Umberto Eco, forfatter\n - Carlo Carr\u00e0, maler, futurist\n - Giovanni Migliara, maler\n - Angelo Morbelli, maler\n - Urbano Rattazzi, statsmann under Risorgimento.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be079d9c-7ee7-48a7-80fe-53c080281f34"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/ikke-sett-himalaya-sier-du/61542415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:04Z", "text": "\n\n# Ikke sett Himalaya, sier du?\n\nN\u00e5 kan du gj\u00f8re noe med det. Gratis.\n\n24\\. desember 2011 kl. 8.00\n\nfra norsk tipping\n\nNoen gang lurt p\u00e5 hvordan det ser ut i Nepal, men har verken tid, penger eller egentlig lyst til \u00e5 gj\u00f8re det selv? N\u00e5 kan du f\u00e5 en slags 3D-opplevelse av Katmandu og Lukla i Nepal fra egen PC eller Mac. Helt gratis.\n\nSingaporbaserte 3rd Planet har p\u00e5 oppdrag fra Nepal Tourism Board laget en ganske fascinerende og relativ realistisk 3D-animasjon av flere severdigheter i landets hovedstad, og fra omr\u00e5det ved foten av verdens h\u00f8yeste fjell, inkludert innflygingen til Lukla.\n\n### Beryktet flyplass\n\nEr du av det engstelige slaget, vil nok allerede den virtuelle flyturen ta k\u00e5l p\u00e5 reiselysten. Den lille landsbyen Lukla p\u00e5 2.680 meters h\u00f8yde er utgangspunktet for aller fleste Everest-turister. Cirka 90 prosent av utlendingene som ankommer byen, gj\u00f8r det med fly, en tur som tar cirka 30 minutter fra Katmandu.\n\nByens flystripe er beryktet og ber\u00f8mt, ikke uten grunn. Den er bygget i en bakke, og innflygingen mellom fjellsidene regnes som ekstremt vanskelig.\n\n**Se mer om flyplassen i Lukla**\n\n### Se og h\u00f8r\n\n3D-animasjonen inkluderer ogs\u00e5 lyd, som vind, skravling og instrumentklang. Det er kun levende vesener som er frav\u00e6rende. Dermed kan vi f\u00e5 et ganske godt - om enn evig solskinnende - inntrykk av hva som venter i omr\u00e5det. Fra hovedflyplassen i Katmandu, via byens fantastiske plasser og severdigheter, til den omtalte flyturen til Lukla.\n\nLast opp, velg Nepal.\n\nI Katmandu kan du g\u00e5 rundt for \u00e5 oppleve flere severdigheter. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan flyplassen ser ut.\n\nFlyturen mot Lukla, med innlagt vind og flyst\u00f8y.\n\nLanding i Lukla.\n\n \n**Her er noen skjermbilder fra \"flyturen\" og \"Katmandu\":** \n \n\nAnimasjonen har ogs\u00e5 merkede informasjonspunkter, der du kan f\u00e5 vite mer om stedet/bygningen, eller mer generell informasjon om omr\u00e5det.\n\nForel\u00f8pig stopper reisen i Lukla, og vi m\u00e5 vente til 2012 for videre utforskning av omr\u00e5det ved foten av Everest via PC-skjermen. I mellomtiden kan du selvsagt ta turen gjennom Nepal med Google Earth, for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk av omr\u00e5det og dimensjonene.\n\nVil du oppleve Everest p\u00e5 ordentlig, uten \u00e5 bestige fjellet, er det ogs\u00e5 mulig. Man kan for eksempel bes\u00f8ke Everest Base Camp. Mer om **opplevelser p\u00e5 verdens tak finner du her.**\n\n - reise\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n# Du kan reise til storbyene. Her er det derimot en reell terrorfare\n\n# Sl\u00e5r knockout p\u00e5 de andre sovemaskene\n# Endelig et produkt som leverer\\!\n\n# Genialt n\u00e5r du vil komme deg fortere hjem fra flyplassen\n\n# \\- Bra jobbet, British Airways\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0d3dda4-eb94-46d0-81c4-eebc8160da03"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2010/09/film-og-platebransjen-i-spektakulr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:59Z", "text": "## 22\\. september 2010\n\n### Film- og platebransjen i spektakul\u00e6r nettkrig\n\nB\u00e5de RIAA og MPAA har som hovedm\u00e5l \u00e5 beskytte opphavsrett og distribusjonsrettigheter for film og musikk. I jobben med dette leide disse organisasjonene inn tjenester fra det indiske programvareselskapet Aiplex, som gjennomf\u00f8rte tjenestenektsangrep (DDoS, Distributed Denial of Service), mot gratis fildelingstjenester som The Pirate Bay for \u00e5 tvinge dem til \u00e5 stenge.\n\nI et intervju med Sydney Morning Herald sier direkt\u00f8r for Aiplex, Girish Kuman, at hans selskap ble innleid spesielt for \u00e5 utf\u00f8re tjenestenektsangrep mot Pirate Bay og andre nettsteder som if\u00f8lge MPAA bryter opphavsretten, skriver PC Worlds nyhetstjeneste.\n\n \nFilm- og platebransjen i spektakul\u00e6r nettkrig\n\n postet av Jon Hoem kl 01:10 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d9942b8-5d96-4e04-a600-35ac7fa753be"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/her_er_prisen_paa_geforce_9600_gt/48780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:37Z", "text": "# Her er prisen p\u00e5 GeForce 9600 GT\n\n - Kommentarer (36)\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 20\\. feb. 2008 - 09:00\n\n\n\nKommende GeForce 9600 GT fra Chaintech\n\n \n\n### GeForce 9600 GT\n\n\\* Basert p\u00e5 G94-brikken (65 nm) \n\\* 650 MHz kjerne \n\\* 64 stream-prosessorer (@1625 MHz) \n\\* 1800 MHz effektivt minne \n\\* 512-1024 MB GDDR3 \n\\* 256-bit minnebuss \n\\* Shader Model 4.0 (DX 10.0) \n\\* PCIe 2.0\n\nVi har omtalt GeForce 9600 GT i det vide og det brede, men kort fortalt er dette arvtageren til GeForce 8600-serien. Se faktaboksen for flere detaljer.\n\nIf\u00f8lge Nvidia skal GeForce 9600 GT gi den hittil beste ytelsen per Watt. Forbedrede Purevideo HD-egenskaper skal ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass, i tillegg til forbedrede kompresjonsalgoritmer for grafikkteksturer.\n\n#### Fra 1600 kroner\n\nN\u00e5 er de f\u00f8rste prisene p\u00e5 plass i norske nettbutikker, og de viser at prisen starter rundt 1600 kroner inkl. mva. I f\u00f8rste omgang er det snakk om et 9600 GT-kort fra heller ukjente Xpertvision, med 512 MB minne, doble DVI-kontakter og HDMI.\n\nKortene er imidlertid ikke lagervare enda. Offisiell lansering er ventet \u00e5 finne sted i morgen.\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9512c30d-4c88-4efb-9be8-364fbd22dc19"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/slipper-a-melde-til-politiet/177314", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:16Z", "text": "# Slipper \u00e5 melde til politiet\n\nI dag m\u00e5\u00a0hoteller\u00a0melde fra til politiet n\u00e5r utlendinger overnatter, men n\u00e5 slipper de kanskje det. Hilde Charlotte Solheim i NHO Reiseliv er forn\u00f8yd.\n\n\\- Det er bra om overnattingsstedene slipper dette, sier direkt\u00f8r Hilde Charlotte Solheim i NHO Reiseliv til Avisenes Nyhetsbyr\u00e5.\n\n\u00a0\nPoenget er at den som driver hotell, pensjonat, losjihus eller leirplass skal ha oversikt over alle utlendinger som overnatter. S\u00e5 m\u00e5 de melde fra til politiet om gjestene. Det er dagens regelverk som sl\u00e5r fast dette.\n\n\u00a0\n\n**Fornyes**\n\nMen n\u00e5 skal utlendingsloven fornyes og da kan denne bestemmelsen bli fjernet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet mener at meldeplikten b\u00f8r kuttes ut fordi den er for byr\u00e5kratisk.\n\n\u00a0\n** Foreldet**\n\nSolheim er enig i akkurat det.\n\n\u00a0\n\\- Vi har et foreldet regelverk p\u00e5 dette omr\u00e5det. Mange steder brukes det mye ressurser og arbeid p\u00e5 en registrering som mest av alt er flytting av papir, sier hun.\n\n\u00a0\n**Papir og faks**\n\nDet er det lokale politiet som avgj\u00f8r hvordan overnattingsstedene skal melde fra om utenlandske gjester. Dette f\u00f8rer til at man mange steder m\u00e5 f\u00f8re lister p\u00e5 papir og fakse dem over til den lokale politistasjonen mens man andre steder har langt enklere l\u00f8sninger.\n\n\u00a0\n**Andre l\u00f8sninger**\n\n\\- Vi tror at det m\u00e5 finnes andre m\u00e5ter \u00e5 ivareta sikkerheten p\u00e5, sier Solheim. Hun mener at det b\u00f8r v\u00e6re tilstrekkelig at overnattingsstedene beholder opplysninger om gjestene sine i en bestemt periode - og at politiet kan sjekke disse opplysningene n\u00e5r det er behov for det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c8371f9-09f8-40b6-8a3e-7493e3ec5a00"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,209,3000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "\n\nMartin Luther Ved tro alene \n\nI 1517 skrev Martin Luther de ber\u00f8mte nittifem tesene som utfordret den romersk-katolske l\u00e6re, og spikret dem opp p\u00e5 kirked\u00f8ren i Wittenberg. Avlat kan ikke kj\u00f8pe deg frelse, slo Luther fast. Frelsen er gitt oss helt gratis, og den m\u00e5 mottas ved tro alene. Dermed var gnisten tent for den protestantiske reformasjon. \n \nVed sin brennende tro og dyptpl\u00f8yende teologi formet Martin Luther v\u00e5re evangeliske kirkers l\u00e6regrunnlag. *Ved tro alene* inneholder tekster som er hentet fra Luthers skrifter og prekener. \nI arbeidet med *Ved tro alene* samlet amerikanske Jim Galvin, som arbeider med oppl\u00e6ring og r\u00e5dgiving, et team teologer til \u00e5 redigere de mest sentrale Luther-tekstene ned til et andaktsbokutsnitt. Resultatet ble en samling sant bibelske andakter som ber\u00f8rer moderne menneskers liv. \n \n\"Jeg h\u00e5per virkelig at denne andaktsboka kan bli kjent og tilgjengelig. Luthers r\u00e5het og direktehet treffer den r\u00e5 virkelighet og livet slik det oppleves.\" \n*Torkild Masvie, pastor i Messiaskirken* \n \n**Les utdrag fra boken her**\n\n\n\nMartin Luther Luthers lille katekisme \n\n**149.00**\n\nKatekismen er en slitesterk l\u00e6rebok for b\u00e5de barn, unge og voksne. Innholdet er s\u00e5 sant og viktig at du kan ha stor glede av \u00e5 l\u00e6re det utenat. Denne utgaven har f\u00e5tt en lett modernisert spr\u00e5kdrakt.\n\n\n\nMartin Luther Skrifter om Kristus, frelsen og Kirken \n\n**349.00**\n\nI forbindelse med 500-\u00e5rsmarkeringen av Martin Luthers f\u00f8dsel i 1983 ble det utgitt en seksbindsutgave av Luther-tekster p\u00e5 norsk. Noen av de viktige tekstene det ikke ble plass til i den utgaven, foreligger i denne boken, som utgis i forbindelse med 500-\u00e5rsmarkeringen av reformasjonen i 2017. *Skrifter om Kristus, frelsen og kirken* best\u00e5r av *Antilatomus, Om konsilene og kirken* og to kristologiske disputaser. Samlingen er en viktig f\u00f8rsteh\u00e5ndskilde og gir et spennende innblikk i Luthers egne refleksjoner.\n\nOm oversetterne: \n**Knut Alfsv\u00e5g** er professor i systematisk teologi og prest. Han har sin grunnutdannelse fra Menighetsfakultetet og doktorgrad fra Asian Graduate School of Theology. \n**Sigurd Hjelde** er dr. philos. og dr. theol. og professor emeritus i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr\u00e5k, Universitetet i Oslo. Medvirket sammen med Inge L\u00f8nning og Tarald Rasmussen ogs\u00e5 i seksbindsutgaven Martin Luther, Verker i utvalg (Oslo 1979\u20131983). \n**Joar Haga** har arbeidet som teologisk konsulent i Mellomkirkelig R\u00e5d og v\u00e6rt sekret\u00e6r for L\u00e6renemd for Den norske kirke. Han har doktorgrad i teologi fra 2011 p\u00e5 en avhandling om luthersk kristologi og metafysikk. Haga har undervist i kirkehistorie ved Misjonsh\u00f8gskolen og NLA H\u00f8gskolen, og har siden 2015 v\u00e6rt postdoktor ved Menighetsfakultetet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f2abf6a-534f-4d86-88ca-e26505b0dd8b"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Beitostolen-Radisson-Blu-Resort-Beitostolen.59216.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:02Z", "text": " Veldig god frokost - hyggelig velkomst hall. P\u00e5 tide \u00e5 pusse opp hotellet. Bodde i jr suite - forferdelig 80-talls. gr\u00f8nne vegger, gammelt teppe, r\u00f8d velur sofa. Ble veldig skuffet \\!\\!\\!\\!\n Veldig god frokost - hyggelig velkomst hall. P\u00e5 tide \u00e5 pusse opp hotellet. Bodde i jr suite - forferdelig 80-talls. gr\u00f8nne vegger, gammelt teppe, r\u00f8d velur sofa. Ble veldig skuffet \\!\\!\\!\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba68f586-c790-481e-93f0-4eed4744e24e"} +{"url": "http://docplayer.me/4778508-Rs50n-bruks-og-monteringsanvisning-kleppvegen-102-4050-sola-www-clima-norge-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:57Z", "text": "1 RS50N Bruks- og monteringsanvisning Kleppvegen 102, 4050 Sola.\n\n2 Montering AllTemp RS50N kan festes med en stropp, eller den kan skrus fast. Man kan da skru fast vinkler p\u00e5 utsiden, eller skru rett gjennom avfukteren - for eksempel med selvborende skruer. \u00c5pne f\u00f8rst avfukteren for \u00e5 se at man ikke treffer noe inni, og fjerne metallspon etterp\u00e5. Niplene for slanger skal ligge vannrett. Dette er fordi viften b\u00f8r st\u00e5 i denne retningen/ aksen, men lokket kan peke opp, ned etter til siden. Alts\u00e5 kan avfukteren skrus fast i tak, vegg og gulv. V\u00e5tluftslangen Det dannes ikke vann noen steder, da varm fuktig luft bl\u00e5ses ut i det fri igjennom v\u00e5tluftslangen. Hvis det er mange kuldegrader kan det kondensere i slangen. Det er derfor en fordel at slangen isoleres, er kortest mulig, og har minst mulig stigning - for \u00e5 unng\u00e5 kondensering. Deler av slangen kan erstattes med 32 mm r\u00f8r om \u00f8nskelig (med slange og slangeklemme i hver ende), men total lengde p\u00e5 v\u00e5tluftsutbl\u00e5singen skal ikke overstige to meter. 1. Bore hull i veggen og tre slangen igjennom. 2. Skru slangen fast til den medf\u00f8lgende ytterveggsventilen/ kappen med en av de medf\u00f8lgende slangeklemmene. 3. Ta litt fugemasse rundt kanten p\u00e5 ventilen/ slangenippelen f\u00f8r den skrus fast p\u00e5 ytterveggen med fire skruer. 4. Skj\u00e6r evt. av slangen, isoler den, og skru den fast til avfukteren med den andre slangeklemmen. Ved montering i b\u00e5t, anbefales skroggjennomf\u00f8ringen vi har som tilbeh\u00f8r. Den ytterste stussen kan sages av (det er to trinn p\u00e5 stussen). Stussen skal peke opp, eller p\u00e5 skr\u00e5 oppover for \u00e5 hindre vann \u00e5 komme inn i slangen utenfra. Slangen skal ikke ha nedoverbukt. Det kan da samles kondensvann i bukten som reduserer luftgjennomstr\u00f8mningen og effekten p\u00e5 avfukteren. Hvis vann kondenseres i slangen i mange kuldegrader, skal dette vannet renne inn i avfukteren. Denne fukten vil opptas av luften som bl\u00e5ses gjennom avfukteren og f\u00f8res tilbake til b\u00e5ten. Hvis det er stigning p\u00e5 v\u00e5tluftslangen, skal avfukteren ikke plasseres med hygrostaten pekende rett nedover, slik at det kan komme vann p\u00e5 denne ved kondensering i slangen. Ved montering i campingvogn eller bobil plasseres avfukteren lettest p\u00e5 gulvet i en benk. Bor et 32 mm hull i gulvet og stikk et kort 32 mm r\u00f8r igjennom. Tett med litt fugemasse rundt kanten p\u00e5 r\u00f8ret, b\u00e5de over og under gulvet. Skj\u00e6r av en bit av v\u00e5tluftslangen - som monteres mellom r\u00f8ret og v\u00e5tluftnippelen p\u00e5 avfukteren. P\u00e5 undersiden monteres v\u00e5tluftslangen, som skal svinges bakover og utover som et eksosr\u00f8r. Feste den til et eller annet med en plaststrips eller lignende. Grunnen til at slangen skal peke bakover er at det ikke skal f\u00f8res skitt og veist\u00f8v oppover i slangen - p\u00e5 grunn av lufttrykket som dannes under vognen under kj\u00f8ring. Den fuktige luften f\u00f8res ogs\u00e5 bort fra undervognen under bruk i vinteropplag. 2\n\n3 T\u00f8rrluftslanger For god sirkulasjon og fordeling av luften anbefaler vi \u00e5 montere slanger (eller r\u00f8r) p\u00e5 niplene for luft inn og luft ut. Inn er ved luftfilteret, og ut er under nippelen for v\u00e5tluftslange. Lange slanger reduserer luftgjennomstr\u00f8mningen og kapasitet. Vi anbefaler derfor maksimum tre meter p\u00e5 hver side. Man kan bruke hva som helst av slanger eller r\u00f8r. Den vi har som tilbeh\u00f8r er av god kvalitet. Hvis avfukteren plasseres i en lukket benk eller et lukket skap, kan man lage to \u00d8100 mm hull, og montere luftdyser eller rister. Dysene m\u00e5 v\u00e6re av en \u00e5pen type for minst mulig luftmotstand. Hvis benken ikke er lukket, kan man alternativt bare montere slange p\u00e5 den ene siden. Hvis det er to rom som skal avfuktes, kan den ene luftnippelen f\u00f8res gjennom veggen. Det m\u00e5 da v\u00e6re en luftpassasje/ d\u00f8r p\u00e5 gl\u00f8tt/ ventil i veggen, slik at luften kan komme tilbake. Man f\u00e5r da overtrykk i det ene rommet og undertrykk i det andre, og det er kanskje ikke n\u00f8dvendig med slanger i det hele tatt. Lydisolering Avfukteren kan isoleres. Bruk for eksempel et gammelt teppe eller lignende og pakk den inn. Husk at det m\u00e5 v\u00e6re lett \u00e5 ta bort, for \u00e5 kunne ta av lokket for rengj\u00f8ring av filter og vedlikehold. T\u00f8rrluftslangene fungerer ogs\u00e5 som lydfeller, og totalt sett gj\u00f8r dette at man kan f\u00e5 avfukteren n\u00e6rmest lydl\u00f8s. - Stor fordel hvis man skal sove helt i n\u00e6rheten. Hygrostat AllTemp RS50N regulerer automatisk fuktniv\u00e5et til en jevn verdi ihht innstilt verdi. Hygrostaten er mekanisk og av god kvalitet. Rattet kan justeres fra 10% RF (medsols) til 80% RF (motsols). Den bl\u00e5 p\u00f8lsen indikerer omr\u00e5det 55-65% RF. I de fleste tilfeller anbefaler vi \u00e5 stille den p\u00e5 den h\u00f8yre delen av det bl\u00e5 feltet, alts\u00e5 55% RF. Det er en bryter med to stillinger under lokket. I den ene stillingen g\u00e5r viften hele tiden. I den andre stillingen g\u00e5r viften bare n\u00e5r avfukteren er i drift (n\u00e5r fuktniv\u00e5et er h\u00f8yere enn innstilt verdi). Det er luften rett bak luftfilteret som det reguleres etter. Dersom du har montert slange p\u00e5 luft inn, anbefaler vi derfor at viften g\u00e5r hele tiden, for ikke \u00e5 f\u00e5 for stor treghet i reguleringen. Alternativt kan man bruke v\u00e5r elektroniske plugg-inn hygrostat (TH-810HN), og da stilles den innebygde hygrostaten ned til 10% RF. Denne hygrostaten monteres i en stikkontakt i det rommet som skal avfuktes. Man f\u00e5r da ogs\u00e5 et hygrometer av god kvalitet, og kan til enhver tid f\u00f8lge med p\u00e5 fuktniv\u00e5et. Str\u00f8mtilkobling og forbruk Varmelementet er av PTC typen og er selvregulerende. Det vil si at hvis det er montert lange slanger blir effekten og str\u00f8mforbruket lavere. Lav lufttemperatur gj\u00f8r at varmeelementet \u00f8ker effekten. Totalforbruket kan derfor variere fra 140 watt til 200 watt. PTC-elementer virker slik at det trekkes mer str\u00f8m de f\u00f8rste sekundene. Sikringen b\u00f8r derfor v\u00e6re treg. Vedlikehold Det er i f\u00f8rste rekke luftfilteret som skal etterses. Dette kan st\u00f8vsuges og vaskes i vaskemaskin. Kj\u00f8p gjerne ekstra filtre for \u00e5 ha og bytte med. St\u00f8vmengden i rommet varierer mye. Du m\u00e5 derfor gj\u00f8re deg kjent med hvor fort luftfilteret blir passelig skittent i ditt tilfelle, og rengj\u00f8re/ skifte med jevne mellomrom i henhold til din erfaring. 3\n\n4 Ca en gang i \u00e5ret anbefaler vi \u00e5 st\u00f8vsuge rotoren for \u00e5 opprettholde optimal effekt. St\u00f8vsug varmeelementet og hele avfukteren inni med de samme. FAQ 1. Dra ut stikkontakten 2. Skru av lokket, og deretter platen som er skrudd med fire stjerneskruer. 3. Vi anbefaler et PC-st\u00f8vsugersett (eks. fra Biltema til kr. 55,-), slik at du kan st\u00f8vsuge rotoren med en mini b\u00f8rste. Etter \u00e5 ha st\u00f8vsuget den ene halvdelen, setter du i stikkontakten, og lar hjulet rotere en halv omdreining, slik at du kan st\u00f8vsuge resten. Starter AllTemp RS50N igjen etter str\u00f8mbrudd? Ja. Det er ikke noe elektronikk i denne avfukteren. Kan jeg legge v\u00e5tluftslangen ned i vasken? Nei. Det dannes ikke vann noen steder, bare varm fuktig luft. Kan RS50N brukes i krypkjeller? Ja, opp til ca. 30 m\u00b2. Les mer p\u00e5 Kan jeg bruke RS50N p\u00e5 badet eller i et kjellerrom? Ja, bygg den gjerne inn i et skap. Ved montering der det har st\u00e5tt en vifte eller ventil kan du skjule den med en mini-gardin, en plate, kasse eller lignende. Rotoren/ sorpsjonshjulet g\u00e5r ikke helt jevnt rundt, men hopper litt av og til. Er det normalt? Ja. Det vil i s\u00e5 fall g\u00e5 seg til, og har uansett ingen betydning. Jeg pr\u00f8vde avfukteren frittst\u00e5ende og uten slanger. Da var det en liten surrelyd. Er det normalt? Ja. Det er motoren til sorpsjonshjulet (med girkasse) som lager denne lyden. Lyden skal v\u00e6re helt svak, og kan ikke h\u00f8res n\u00e5r avfukteren bygges inn og tilkobles slanger. N\u00e5r jeg holder avfukteren i 45 vinkel, lager viften mer lyd. Er det normalt? Ja, det kan skje. Viften er tung og solid og laget for lang levetid. N\u00e5r AllTemp RS50N monteres som anvist, med niplene vannrett, skal det ikke v\u00e6re lyd fra viften. Bare den lille luftstr\u00f8mmen h\u00f8res. Kan AllTemp RS50N brukes med batteri? Ja, men da kreves store batterier og minst 1000 watt omformer til 220V. Hvis du bruker to stk. ca 220 Ah batteri, kan den fint g\u00e5 hele natten f\u00f8r omformeren begynner \u00e5 varsle for lavt batteriniv\u00e5. 4\n\n5 Tekniske data Garanti: 2 \u00e5r V\u00e5tluftsmengde: (m\u00b3/t) 7 T\u00f8rrluftsmengde: (m\u00b3/t) 50 Kapasitet ved 20 C/ 60% RF El.forbruk vifte: El.forbruk ved avfuktning: 3-3,5 liter/ d\u00f8gn 12 watt / 0.29 kwt/ d\u00f8gn watt / 3,4-4,8 kwt/ d\u00f8gn Hygrostat innstilling, % RF: Kanaltilkobling luft inn: 100 mm, maks 3 m. Kanaltilkobling luft ut: 100 mm, maks 3 m. Filterklasse: H\u00f8yde og bredde: Lengde: Vekt: G2, 10 mm, vaskbart 175 mm x 175 mm 235 mm. 310 mm med nipler 3,8 kg 5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5d0751a-a70e-48cd-8ff0-d437a2829492"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Bil-kolliderte-i-tre-i-Grimstad-411350b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:34Z", "text": " - \n \n bergemoen.jpg FOTO: Helge Corneliussen \n\n# Bil kolliderte i tre i Grimstad\n\nTo personer kj\u00f8rt til sykehus. F\u00f8reren var p\u00e5virket av alkohol.\n\nMads Ommundsen\n\nRoald Ankersen\n\nBirgitte Vaksdal\n\nOppdatert: 08.jun.2013 08:30\n\nPublisert: 07.jun.2013 21:31\n\n**GRIMSTAD:** \u2014 Trafikkulykke Bergemoeveien. Bil i tre. Brannvesenet i Grimstad er p\u00e5 vei ut, meldte @110Agder p\u00e5 Twitter klokken 21.28 fredag kveld.\n\nDet var to personer i bilen som krasjet. Begge ble brakt til sykehuset i Arendal i ambulanse. En politipatrulje fulgte med til sykehuset.\n\nS\u00f8rlandet sykehus opplyser p\u00e5 sine hjemmesider at en 21 \u00e5r gammel mann fikk lettere skader i ulykken.\n\n## Kj\u00f8rte med promille\n\nIf\u00f8lge F\u00e6drelandsvennens journalist p\u00e5 stedet luktet det \u00f8l i bilen, og det l\u00e5 ogs\u00e5 flere \u00f8lbokser i den.\n\nPolitiet tok alkotest av sj\u00e5f\u00f8ren av bilen. Innsatsleder i politiet, Bj\u00f8rn Bakke, opplyser at denne ga utslag.\n\n\u2014 F\u00f8reren var p\u00e5virket av alkohol, sier operasjonsleder \u00d8ystein Vellesen i Agder politidistrikt.\n\n## Underlig kj\u00f8ring\n\nBakke forteller at de har hatt vitneobservasjoner p\u00e5 underlig kj\u00f8ring litt lengre oppi veien.\n\n\u2014 Et annet vitne har fortalt at bilen kom kj\u00f8rende gjennom midtrabatten og rett inn i treet som st\u00e5r p\u00e5 motsatt side av veien fra der bilen kom fra, forteller Bakke.\n\nToppen av treet knakk av i sammenst\u00f8tet og falt ned og skadet to andre biler som stod parkert p\u00e5 baksiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5809cad7-beed-49bd-98ba-f59f469a333e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2151445/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:07Z", "text": " 1 KNUTEPUNKT S\u00d8RLANDET: FORSTUDIE SAMARBEID INNEN OMSORG, HELSE OG SOSIAL. SAMARBEIDSAVTALEN. Seminar 1.6.07 \n\n 2 Bakgrunn: vedtaket 5.10.06 styret KnS 1.Det gjennomf\u00f8res en forstudie innen sektorene pleie, helse og sosial for \u00e5 kartlegge behov og motivasjon for et utvidet forpliktende samarbeid mellom Knutepunkt S\u00f8rlandet kommunene. Studien m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte samhandling med 2. linjetjenesten og hvordan sikre kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. 2.Kristiansand kommune v/helse- og sosialdirekt\u00f8ren p\u00e5tar seg ansvaret for \u00e5 igangsette arbeidet slik at rapporten kan legges frem innen 1. mars 2007. N\u00f8kkelpersoner fra kommunene og ansattes representanter vil bli invitert med i dette arbeidet. 3. Kostnader forbundet med dette arbeidet dekkes av Knutepunkt S\u00f8rlandet innen eksisterende rammer. \n\n 7 ENSTEMMIG VEDTAK STYRET KnS 4.5.07 1.Forstudien om samarbeid innen helse-, omsorg- og sosialtjenestene anerkjennes og tas til orientering 2.Nettverk for omsorg-, helse- og sosialsektorene oppfordres til \u00e5 videreutvikle samarbeidet i forhold til m\u00e5lsettinger som er lagt til grunn for samarbeidet i Knutepunkt S\u00f8rlandet og som den foresl\u00e5tte samarbeidsavtalen bygger p\u00e5. 3.Samarbeidsavtalen godkjennes 4. Saken oversendes eierkommunene til orientering. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7dc7d08-bcdb-4597-b33b-1bab820e537c"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/tag/dst2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:20Z", "text": "## \u2013 Du jobber best n\u00e5r du f\u00e5r lov \u00e5 v\u00e6re deg selv \n\n4\\. september 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\n**Det er ingen motsetning mellom \u00e5 jobbe for mangfold og \u00e5 drive butikk, mener Claire Vyvyan, visepresident for Dell Enterprise Solutions Group. P\u00e5 Dell Solutions Tour p\u00e5 tirsdag forteller hun mer.**\n\nClaire Vyvyan har til sammen over 20 \u00e5rs erfaring med ledelse og it. Den 8. september bes\u00f8ker hun Oslo for \u00e5 delta p\u00e5 Dell Solutions Tour, og starter dagen med et foredrag om Dells teknologi, fra klienter til det fremtidssikrede datasenteret.\n\nTeknologi og forretningsdrift er likevel ikke det eneste hun har mye kompetanse p\u00e5. Claire har nemlig jobbet mye med Dells mangfolds- og inkluderingsarbeid, et felt hvor Dell lenge har v\u00e6rt en p\u00e5driver.\n\n\u2013 For ti \u00e5r siden handlet det om \u00e5 sette fokus p\u00e5 kvinners arbeidsvilk\u00e5r, for \u00e5 sikre tilgang til et bredere talentbasseng og \u00e5 gi alle v\u00e5re ansatte et bedre arbeidsmilj\u00f8. I dag er dette initiativet utvidet til \u00e5 ogs\u00e5 omfatte b\u00e5de ungdom og arbeidstakere over 50, samtidig som vi har fokus p\u00e5 at kj\u00f8nn, legning og seksuell orientering ikke skal ha noe \u00e5 si, sier Claire.\n\nHun forteller at Dell ogs\u00e5 har et aktivt forhold til at kulturforskjeller og etnisk bakgrunn ikke skal st\u00e5 i veien for noens arbeidsmuligheter, uansett hvor de er i verden. Alle skal f\u00f8le seg velkomne og ivaretatt uansett kj\u00f8nn, hvor de er fra eller hvilken hudfarge de har.\n\n\u2013 Uansett hvem du er skal du kunne finne et hjem i Dell, fastsl\u00e5r hun.\n\nClaire er fortsatt med i Dells eget kvinneinitiativ Wise, men har de siste \u00e5rene fokusert mer p\u00e5 LGBT-rettigheter. Hun forteller at dette var et aktivt valg hun tok fordi det rett og slett er st\u00f8rre utfordringer knyttet til LGBT-rettigheter i dag, s\u00e6rlig i enkelte land.\n\n\u2013 P\u00e5 noen m\u00e5ter oppleves det litt som det gjorde \u00e5 jobbe med kj\u00f8nn for ti \u00e5r siden. Men en s\u00e6regen utfordring p\u00e5 LGBT-omr\u00e5det er knyttet til lovverket enkelte steder. N\u00e5 vil jeg understreke at Dells f\u00f8rste prioritet selvf\u00f8lgelig er \u00e5 overholde lovene i landene vi befinner oss i. Men samtidig pr\u00f8ver vi \u00e5 skape et \u00e5pent milj\u00f8 innenfor Dell-familien. Vi tror fullt og helt p\u00e5 at du jobber best n\u00e5r du f\u00e5r lov til \u00e5 v\u00e6re deg selv p\u00e5 jobb, forteller hun.\n\nDell er f\u00f8rst og fremst et teknologiselskap, men det er ingen motsetning mellom \u00e5 bygge servere og datamaskiner og det \u00e5 jobbe med mangfold.\n\n\u2013 Dell har alltid handlet om en demokratisering av it, og \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye som mulig \u00e5pent, bruke \u00e5pne standarder, og \u00e5 redusere kostnadene. Med dagens datasenterl\u00f8sninger kan selv sm\u00e5bedrifter og enkeltpersoner f\u00e5 tilgang til muligheter som kun eksisterte for store selskaper for noen f\u00e5 \u00e5r siden. N\u00e5r vi driver kostnadene ut av lagring, nettverksl\u00f8sninger og \u00e5pner opp it for alle, s\u00e5 vi driver denne demokratiseringen videre, hele veien fra nettbrett til datasenter, forteller Claire.\n\n\u2013 Dette kan ogs\u00e5 ses i sammenheng med v\u00e5r agenda for mangfold, siden det vi gj\u00f8r gir hvem som helst muligheten til \u00e5 v\u00e6re en entrepren\u00f8r. Det spiller ingen rolle om du er sort eller hvit, mann eller kvinne, eller hvor du kommer fra. Dell er jo ogs\u00e5 en familiebedrift, og dette er ogs\u00e5 en verdi Michael Dell tror p\u00e5, og som du finner igjen i alle ledd i selskapet. Ja, vi driver forretning, men vi skaper ogs\u00e5 muligheter. Jo mer vi driver kostnadene ut av datasentrene, desto st\u00f8rre muligheter skaper vi for alle mennesker, avslutter hun.\n\nHvis du vil h\u00f8re Claire fortelle om utviklingen i v\u00e5re enterprise-l\u00f8sninger b\u00f8r du klikke her og melde deg p\u00e5 Dell Solutions Tour i dag \u2013 men skynd deg, vi er nesten tomme for plasser\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/09/dst15-vyvyan.jpg 231 750 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-09-04 07:00:522015-09-04 11:24:07\u2013 Du jobber best n\u00e5r du f\u00e5r lov \u00e5 v\u00e6re deg selv\nFolkemengde p\u00e5 DST\n\n## Skynd deg \u2013 det er snart fullt p\u00e5 Dell Solutions Tour\\! \n\n1\\. september 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\nI l\u00f8pet av 2015 vil Dell Solutions Tour ha v\u00e6rt innom 17 europeiske land og samlet 8000 deltakere i hele Europa. Den 8. september kommer \\#DST2015 til Oslo, og det er gratis \u00e5 bli med. Men: Selv om vi inntar Radisson BLU Plaza er det dessverre grenser for hvor mange vi har plass til, og n\u00e5 begynner deltakerlistene \u00e5 bli ganske s\u00e5 fulle.\n\nHar du fortsatt ikke meldt deg p\u00e5 kan du gj\u00f8re det ved \u00e5 klikke her \u2013 og har du to minutter til overs etterp\u00e5 b\u00f8r du ta en kikk p\u00e5 den korte \u00abteaser\u00bb-videoen nedenfor, hvor du kan se litt av hvordan det ser ut n\u00e5r Dell Solutions Tour g\u00e5r av stabelen. Sjekk ogs\u00e5 oversikten over foredragsholderne som kommer\\!\n\nVel m\u00f8tt 8. september\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/09/dst15.jpg 937 1915 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-09-01 12:32:152015-09-01 12:36:55Skynd deg \u2013 det er snart fullt p\u00e5 Dell Solutions Tour\\!\n\n## Dell har gjort den tyngste datasenterjobben for deg \n\n21\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Arild Hansen\n\nDet har lenge v\u00e6rt opplest og vedtatt at justeringer p\u00e5 datarommet eller i datasenteret er en smertefull prosess. Man har m\u00e5ttet planlegge for antallet racks og bokser, dimensjonert etter n\u00e5v\u00e6rende og forventet belastning, og designet sammensetningen av maskinvare og programvare omtrent fra grunnen for hver vesentlige endring.\n\nDenne tiln\u00e6rmingen til datasenteret er endelig p\u00e5 vikende front. Stadig flere velger \u00e5 ta i bruk ferdigpakkede, standardiserte l\u00f8sninger. Dette er s\u00e6rlig popul\u00e6rt i virksomheter som har foretatt overgangen til programvaredefinerte datasentre, og for virksomheter som \u00f8nsker \u00e5 ta dette steget.\n\nFor \u00e5 svare p\u00e5 denne ettersp\u00f8rselen etter mindre risiko, lavere kostnader og enklere implementering har vi lansert Dell Blueprints.\n\nDell Blueprints best\u00e5r p\u00e5 den ene side av Dell Engineered Solutions, som er \u00abplug & play\u00bb for datasenteret \u2013 fullstendige, ferdigpakkede og gjennomtestede l\u00f8sninger du kan ta i bruk rett fra fabrikken. I tillegg tilbyr vi referansearkitekturer, som ved hjelp av retningslinjer og whitepapers gir et bedre rammeverk til deg som \u00f8nsker full kontroll p\u00e5 byggingen samt rom for spesialtilpasninger.\n\nLes mer om Dell Blueprints og Engineered Solutions\n\nP\u00e5 \u00e5rets Dell Solutions Tour i Oslo kan du f\u00e5 en grundig gjennomgang av Dell Blueprints og Engineered Solutions, og hvordan din virksomhet kan dra nytte av et mer str\u00f8mlinjeformet oppsett av datasenteret. Meld deg p\u00e5 i dag, og pass p\u00e5 at du f\u00e5r med deg v\u00e5r dedikerte sesjon om akkurat dette temaet.\n\nSe hele agendaen for Dell Solutions Tour og meld deg p\u00e5 mens det fortsatt er ledige plasser\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/DST\\_1-2-3.jpg 501 700 Arild Hansen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Arild Hansen2015-08-21 07:25:452015-08-20 11:31:15Dell har gjort den tyngste datasenterjobben for deg\n\n## Agendaen for DST er klar\\! \n\n20\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, R\u00e5d og veiledning /av Kristine Dalen\n\nAgendaen er klar for \u00e5rets Dell Solutions Tour. 8. september klokken 08.30 \u00e5pner vi d\u00f8rene til utstillingsomr\u00e5det inne p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo, f\u00f8r vi offisielt \u00f8nsker velkommen og starter opp klokken 09.00.\n\nDa f\u00e5r du en sjelden mulighet til \u00e5 oppleve et foredrag fra Dells visepresident for enterprisel\u00f8sninger, Claire Vyvyan. I tillegg til \u00e5 ha tung teknisk kompetanse er hun et skikkelig fyrverkeri p\u00e5 scenen, og en av Storbritannias mest innflytelsesrike kvinner innen it \u2013 s\u00e5 vel som tidligere rugbyspiller.\n\nSenere kan du l\u00e6re om neste generasjons Windows Server og System Center fra v\u00e5r platinumsponsor Microsoft. V\u00e5r platinumsponsor Intel kommer ogs\u00e5, og vil fortelle om hvordan du kan gj\u00f8re kulturelle og teknologiske endringer til en vekstdriver i din virksomhet. Flere av v\u00e5re egne eksperter, s\u00e5 vel som n\u00f8kkelpersoner hos v\u00e5re partnere, vil ogs\u00e5 komme for \u00e5 dele sin kunnskap med deg.\n\nI alt har vi 18 forskjellige agendapunkter som dekker over et bredt spekter h\u00f8yaktuelle tema \u2013 i tillegg til mulighetene til \u00e5 bygge nettverk og mingle med likesinnede.\n\nSe hele agendaen her **\u2013 eller** meld deg p\u00e5 i dag\n\n## Alle sesjonene p\u00e5 \u00e5rets DST-agenda:\n\n - From the client to the future ready datacenter\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/06/DST\\_2015\\_city\\_banners\\_web\\_Oslo\\_v021.jpg 383 750 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-08-20 07:25:092015-08-20 10:39:56Agendaen for DST er klar\\!\n\n## Gj\u00f8r du virtualisering riktig? \n\n17\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, R\u00e5d og veiledning /av Finn Falkenberg\n\nDa virtualisering f\u00f8rst kom p\u00e5 banen ble det av mange oppfattet som noe nytt, rart og kanskje litt skummelt. I dag er det nesten motsatt \u2013 hvis du ikke driver med virtualisering i dag klarer du ikke \u00e5 oppn\u00e5 effektiv drift. Men hva er den beste m\u00e5ten \u00e5 drive virtuelt p\u00e5?\n\nMed tiden har feltet blitt s\u00e5 stort og viktig at det ikke finnes noe fasitsvar for alle. Ulike bransjer har forskjellige behov, og hver enkelt virksomhet har sine s\u00e6regne m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 som p\u00e5virker hvilke l\u00f8sninger de er tjent med. Hos noen vil selv ulike avdelinger kunne ha forskjellige svar p\u00e5 hvordan man \u00abbest gj\u00f8r virtualisering\u00bb.\n\nFellesnevneren er at man pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re ting s\u00e5 enkelt som mulig, slik at man f\u00e5r alle funksjonene man trenger til lavest mulig pris. For et telekomselskap betyr det en ganske annen l\u00f8sning enn for en maskinentrepren\u00f8r, men for begge er det kostnadene som er kjernesaken.\n\nHvor mye koster din virtuelle server i dag \u2013 og finnes det mer effektive m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5?\n\n**Skal du p\u00e5 Dell Solutions Tour kan vi gjerne ta en prat om dine virtualiseringsbehov, og se om vi har innspill til hvordan dere kan gj\u00f8re l\u00f8sningen deres enda bedre.** Meld deg p\u00e5 her **hvis du ikke har gjort det alt, og** send meg gjerne en e-post **hvis du vil avtale et m\u00f8te.**\n\n## Har du riktig programvare?\n\nDagens virtuelle l\u00f8sninger er delt i to lag, hvor det \u00f8verste er programvare. Her er det for de fleste et sp\u00f8rsm\u00e5l om du b\u00f8r kj\u00f8re en l\u00f8sning fra VMware eller Microsoft. Begge tilbyr pakkel\u00f8sninger med en rekke forskjellige rammeverk og funksjoner, og hva som ligger i disse kan p\u00e5virke hva som er best for din virksomhet.\n\nHva gjelder hypervisoren som muliggj\u00f8r selve virtualiseringen er denne n\u00e6rmest standardisert, og har blitt ganske lik mellom de to leverand\u00f8rene. Dette b\u00f8r alts\u00e5 ikke ha mye \u00e5 si for hva som er rett valg. S\u00e6rlig Microsoft har de siste \u00e5rene tatt grep og forbedret sin hypervisor.\n\nOpen Source-milj\u00f8et har ogs\u00e5 en plattform, men for de fleste er ikke denne optimal. Det finnes noen unntak, som it-virksomheter med spesifikke krav fra sine utviklermilj\u00f8er, og p\u00e5 universitetene er OpenStack popul\u00e6rt. Virksomheter som drifter sv\u00e6rt store nettsider har ogs\u00e5 helt andre krav til virtualisering enn andre, og kan ogs\u00e5 v\u00e6re tjent med noe annet enn \u00abde to store\u00bb.\n\nS\u00e5 hvilken programvare trenger din virksomhet? Svaret p\u00e5virkes av funksjonaliteten dere trenger, men ogs\u00e5 pris per lisens, og ikke glem driftskostnadene. En l\u00f8sning som krever flere teknikere n\u00e5r den kombineres med andre funksjoner dere trenger kan fort ende med h\u00f8yere totalkostnad, selv om lisensene kanskje kostet mindre.\n\n## Har du riktig maskinvare?\n\nHvor mange teknikere som trengs leder oss videre til det neste laget i en virtuell l\u00f8sning, nemlig maskinvaren. All programvare m\u00e5 kj\u00f8res et sted, og her finnes det flere alternativer enn vi kan g\u00e5 gjennom i et lite blogginnlegg.\n\nKort oppsummert handler maskinvare om servere, lagring og nettverk. Dette kan leveres individuelt, men vi ser at ferdige pakkel\u00f8sninger og referansearkitekturer blir stadig mer popul\u00e6re. V\u00e5re partnere, som VMware og Nutanix, leverer ogs\u00e5 ferdigpakkede bokser med programvaren forh\u00e5ndsinstallert. Ved behov for skalering skal flere slike bokser raskt kunne kobles sammen.\n\nFor \u00e5 finne riktig maskinvare m\u00e5 du ogs\u00e5 finne ut hva det vil koste \u00e5 ha en virtuell gjest kj\u00f8rende p\u00e5 den kombinasjonen du vurderer, for \u00e5 sikre at du har lavest mulig pris-per-gjest. Samtidig b\u00f8r det v\u00e6re enkelt \u00e5 utvide kapasiteten ved behov, og l\u00f8sningen m\u00e5 skalere p\u00e5 en forutsigbar m\u00e5te.\n\nDisse kombinasjonene av forskjellige faktorer gj\u00f8r det alts\u00e5 vanskelig \u00e5 si at \u00e9n virtualiseringsl\u00f8sning alltid er den beste. Det er kanskje ogs\u00e5 en grunn til at stadig flere som ikke har it som kjerneoppgave outsourcer virtualiseringen til en ekstern leverand\u00f8r. Samtidig kan det godt v\u00e6re at det riktige for din virksomhet er \u00e5 holde den i huset.\n\n**P\u00e5 \u00e5rets Dell Solutions Tour vil du kunne m\u00f8te b\u00e5de oss i Dell og flere av v\u00e5re partnere innen blant annet virtualisering. Vi setter gjerne av tid til \u00e5 diskutere deres l\u00f8sning og om det er noe vi kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe dere gj\u00f8re den enda mer effektiv.**\n\nP\u00e5meldingen til DST er fremdeles \u00e5pen \u2013 meld deg p\u00e5 i dag\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/shutterstock\\_262439807.jpg 700 1000 Finn Falkenberg http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Finn Falkenberg2015-08-17 07:16:002015-08-17 10:37:21Gj\u00f8r du virtualisering riktig?\n\n## F\u00e5 mest mulig utbytte fra skyen \n\n12\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur /av Kristine Dalen\n\nI hele Norge skal stadig flere funksjoner opp i skyen, og leveres derfra som smidige og fleksible tjenester. Dette gjelder ogs\u00e5 i utdanningssektoren. B\u00e5de videreg\u00e5ende skoler, h\u00f8yskoler og universiteter utreder nye og smartere m\u00e5ter \u00e5 levere funksjoner slik elevene \u00f8nsker og forventer det. Samtidig kreves det at man skal kunne jobbe smartere internt. Dette var bakgrunnen for at it-avdelingen hos Handelsh\u00f8yskolen BI \u00f8nsket \u00e5 digitalisere og forenkle eksamensprosessen.\n\n\u2013 S\u00e6rlig rundt eksamensavviklingen har vi \u00f8nsket bedre og mer effektive prosesser ved \u00e5 digitalisere selve skrive\u00f8kten, sier Hans Petter Malme, som er it-spesialist p\u00e5 BI.\n\nBI hadde bruk for en smart l\u00f8sning som de kunne fyre opp n\u00e5r eksamen skulle gjennomf\u00f8res, og ikke skulle brukes hver dag. De trengte noe som p\u00e5 f\u00e5 minutter kunne sikre klargj\u00f8ring og leveranser p\u00e5 tusenvis av sesjoner til studentene, for \u00e5 levere sikre, digitale besvarelser.\n\n\u2013 Siden vi har gode erfaringer med Dell tok vi kontakt for \u00e5 h\u00f8re hva de kunne bidra med. De anbefalte en plattform som ga oss alt vi trengte i en og samme boks, forteller han.\n\n**N\u00e5r Dell Solutions Tour kommer til Oslo 8. september vil Malme komme og fortelle hvordan virtualisering og klientl\u00f8sninger i nettskyen gjorde BI i stand til \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l.**\n\nDet er fortsatt ledige plasser \u2013 meld deg p\u00e5 i dag, og sikre deg ny innsikt\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/shutterstock\\_128207006.jpg 685 1000 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-08-12 13:55:482015-08-14 09:51:21F\u00e5 mest mulig utbytte fra skyen\n\n## Hva kan jeg l\u00e6re p\u00e5 Dell Solutions Tour? \n\n10\\. august 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, R\u00e5d og veiledning /av Kristine Dalen\n\nDen 8. september er det duket for \u00e5rets viktigste lokale it-arrangement, og p\u00e5meldingen til Dell Solutions Tour er fortsatt \u00e5pen.\n\n\u00c5rets arrangement er lagt opp med foredrag, fokusgrupper og demonstrasjoner innen fire hovedtema, og v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 gi deg r\u00e5d, kunnskap og strategiske betraktninger om disse som du kan ha nytte av fremover.\n\n## Mobilitet \u2013 gi ansatte flere muligheter uten \u00e5 miste kontrollen\n\nSkal man hanskes med et stadig \u00f8kende antall dingser, mange operativsystem og v\u00e6re sikker p\u00e5 at virksomhetens data er trygge, m\u00e5 man ha riktige sikkerhetsprodukter og l\u00f8sninger. Da f\u00e5r man en mobil arbeidsstyrke som er mer produktiv og bedre utstyrt til \u00e5 levere st\u00f8rre verdi til virksomheten.\n\nP\u00e5 Dell Solutions Tour vil vi utforske hvordan du best kan integrere og administrere enheter, programvare og ulike tjenester. Vi kan gi r\u00e5d om hvordan du utvikler og implementerer en strategi som gir mobilitet til de ansatte uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 akkord med sikkerheten, og hvordan du kan beskytte alle virksomhetens data og enheter p\u00e5 tvers av fysiske, virtuelle og skybaserte milj\u00f8.\n\n## Nettskyen \u2013 smidigere og mer effektiv it\n\nNettskyen kan gi stor verdi for de fleste virksomheter, og kan lede til et it-milj\u00f8 preget av smidighet og effektivitet. Samtidig kreves det en helhetlig strategi for \u00e5 lykkes med virksomhetens nettskysatsning.\n\nHar din virksomhet en nettskystrategi som legger til rette for vekst, og kan den ha forbedringspotensial? Har dere valgt de plattformene og tjenestetilbyderne som passer best for deres behov? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l vil du f\u00e5 mulighet til \u00e5 f\u00e5 besvart p\u00e5 Dell Solutions Tour.\n\n## Sikkerhet \u2013 st\u00e5r den i veien for innovasjonsevnen?\n\nIt-sikkerhet handler f\u00f8rst og fremst om mennesker. Dagens tekniske l\u00f8sninger m\u00e5 st\u00f8tte de ansatte slik at man kan hente gevinster fra nettskyen, BYOD og mobilitet. Ansatte m\u00e5 f\u00e5 verkt\u00f8yene de beh\u00f8ver for \u00e5 bli mer produktive og effektive. Samtidig m\u00e5 sikkerheten ivaretas.\n\nFor at sikkerheten ikke skal komme i veien for innovasjonsevnen m\u00e5 den ta hensyn til de menneskelige behovene. I \u00e5r som i fjor arrangerer vi l\u00e6rerike fokusgrupper, og sesjonene med sikkerhet som tema vil kanskje gi deg noen helt nye perspektiver p\u00e5 slike problemstillinger.\n\n## Big Data \u2013 fra data til innsikt\n\nMange snakker om Big Data, men f\u00e5tallet har virkelig begynt \u00e5 dra nytte av det ved \u00e5 bruke data til \u00e5 skape ny innsikt. Vi kan fortelle hvordan du henter verdi fra b\u00e5de strukturerte og ustrukturerte data, for eksempel ved \u00e5 kombinere naturlig spr\u00e5kprosessering, maskinl\u00e6ring og sammenhengsanalyser med enkle s\u00f8ke- og visualiseringsfunksjoner.\n\nInnen disse fire hovedtemaene blir det alts\u00e5 en rekke l\u00e6rerike foredrag og sesjoner, men foredragsholderne v\u00e5re vil ogs\u00e5 r\u00f8re innom andre omr\u00e5der. Glem heller ikke at du f\u00e5r en sjelden mulighet til \u00e5 utveksle erfaringer med mange andre profesjonelle innen ditt felt.\n\nSe hele agendaen for DST2015 og meld deg p\u00e5 i dag\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/08/DST14.png 949 1877 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-08-10 14:28:542015-08-11 15:05:14Hva kan jeg l\u00e6re p\u00e5 Dell Solutions Tour?\n\n## Dell Solutions Tour p\u00e5 1-2-3 \n\n22\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\nN\u00e5 n\u00e6rmer \\#DST15 seg med stormskritt \u2013 vet du hva du kan forvente \u00e5 f\u00e5 ut av h\u00f8stens viktigste lokale it-arrangement?\n\nI \u00e5r som i fjor samler Dell Solutions Tour hundrevis av landets fremste ledere, strateger og it-eksperter. Agendaen er igjen spekket med spennende faglig innhold, og det er ikke fritt for at dette blir g\u00f8y. Du m\u00f8ter mennesker som jobber med det samme som deg, kan snakke med eksperter og teknologer og bli oppdatert p\u00e5 det siste innen teknologi vi og v\u00e5re partnere kan by p\u00e5.\n\nHvis du ble med i fjor kjenner du jo rutinene, men hvis 2015 blir \u00e5ret du bes\u00f8ker Dell Solutions Tour for f\u00f8rste gang kan prosessen oppsummeres p\u00e5 1-2-3:\n\n### 1: Registrering\n\nDet aller f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 melde deg p\u00e5 konferansen, slik at du faktisk slipper inn.\n\n### 2: Oppm\u00f8te\n\nM\u00f8t opp p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo p\u00e5 morgenen den 8. september. Vi starter klokken 9.\n\n### 3: Deltakelse\n\nDette er den mest spennende delen av Dell Solutions Tour. I tillegg til kule demoer, trivelig mingling og spennende sesjoner i plenum arrangerer vi workshops i mindre grupper om temaer du er interessert i. Les mer om temaene vi dekker, og begynn gjerne alt n\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hva du er mest interessert i \u00e5 f\u00e5 med deg.\n\nMen ikke glem punkt 1\\!\n\nMeld deg p\u00e5 konferansen her\\!\n\nEr du fortsatt ikke overbevist? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5re 8 gode grunner til \u00e5 bes\u00f8ke DST \u2013 og hvis det er sjefen du m\u00e5 overbevise har vi laget en brevmal du kan bruke for \u00e5 f\u00e5 slippe ut av kontoret.\n\nVi sees 8. september\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/DST\\_1-2-3.jpg 501 700 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-07-22 09:00:492015-07-20 10:33:36Dell Solutions Tour p\u00e5 1-2-3\n\n## 8 gode grunner til at du b\u00f8r komme p\u00e5 Dell Solutions Tour \n\n13\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\n**Til h\u00f8sten arrangerer vi \\#DST2015, som blir \u00e5rets viktigste lokale it-arrangement. Se hvorfor du b\u00f8r ta turen innom.**\n\nVi har enkelt og greit oppsummert i \u00e5tte punkter:\n\n**1: Dagsaktuelle tema**.\n\nP\u00e5 \u00e5rets Dell Solutions Tour er stikkordene mobilitet, sikkerhet, nettskyen og Big Data. Finn ut hvordan du kan lykkes med \u00e5 f\u00e5 mer smidig, sikker og innsiktsgivende it til din virksomhet, og l\u00e6r om tema som for eksempel hvordan \u00e5pne standarder gj\u00f8r det mulig \u00e5 innf\u00f8re fremtidens nettverksteknologi.\n\n**2: Spennende foredrag**.\n\nVi skal ha en rekke foredrag innen de fire hovedtemaene, b\u00e5de i plenum og som mindre parallellsesjoner. Du velger selv hvilke du vil f\u00f8lge, og vi og v\u00e5re partnere \u00f8nsker \u00e5 gi deg gode r\u00e5d rundt hvordan dere kan adressere deres behov og m\u00f8te krav. For eksempel vil Dell og Google sammen forklare hvorfor Chromebook har blitt den mest solgte datamaskinen p\u00e5 skoler i USA, eller du kan l\u00e6re hvordan Dell Blueprints og Engineered Solutions kan spare deg for b\u00e5de tid og ressurser.\n\n**3: Ny inspirasjon**.\n\nI de fleste it-avdelinger m\u00e5 tidkrevende manuelle prosesser balanseres med krav om stadig mer forretningsverdi p\u00e5 flate budsjetter. Slike utfordringer krever smarte l\u00f8sninger. I den forbindelse kommer Microsoft for \u00e5 dele de mest spennende nyhetene og funksjonene i neste generasjons Windows Server og System Center, og Offshore Simulator Centre vil fortelle hvordan de bruker Dells arbeidsstasjoner for \u00e5 levere h\u00f8yest mulig ytelse og funksjonalitet i sine verdensledende simulatorer til offshore-industrien. Vi har mange svar som kan inspirere deg \u2013 og tar imot enhver utfordring\\!\n\n**4: L\u00e6rerike fokusgrupper**.\n\nEtter den store interessen og suksessen vi opplevde med fjor\u00e5rets fokusgrupper gjentar vi dette i \u00e5r. Her f\u00e5r vi sammen g\u00e5tt i dybden p\u00e5 mange ulike tema, hvor vi kan finne l\u00f8sninger og nye id\u00e9er gjennom konstruktive diskusjoner. Dette var et punkt vi fikk sv\u00e6rt gode tilbakemeldinger p\u00e5 i fjor, og er nok absolutt noe du b\u00f8r f\u00e5 med deg\\!\n\n**5: Nettverksbygging**.\n\nOg da mener vi ikke med TP-kabel. Dell Solutions Tour samler alt fra direkt\u00f8rer til it-eksperter, forhandlere, leverand\u00f8rer, presse og andre uavhengige eksperter og analytikere. Diskuter strategi og teknologi med andre, og kanskje f\u00e5r du l\u00f8sninger og ideer fra uventet hold?\n\n**6: Bli kjent med Dell**.\n\nDe siste \u00e5rene har vi endret oss enormt som selskap. Vi kan levere hele bredden som kreves for \u00e5 ha de beste og mest dynamiske it-milj\u00f8ene. Kom og l\u00e6r mer om hvordan vi og v\u00e6re partnere kan hjelpe deg m\u00f8te dine spesifikke behov.\n\n**7: L\u00e6r av v\u00e5re partnere**.\n\nFlere av markedets fremste leverand\u00f8rer og v\u00e5re samarbeidspartnere, som Microsoft og Intel, stiller med sine eksperter. De kan gi gode r\u00e5d og vise frem sine smarte nye l\u00f8sninger, s\u00e5 du er bedre forberedt p\u00e5 det som kommer.\n\n**8: Se og pr\u00f8v noe nytt**.\n\nI utstillingsomr\u00e5det vil b\u00e5de vi og v\u00e5re partnere vise frem det kuleste og mest nyttige vi har \u00e5 by p\u00e5. F\u00e5 en demonstrasjon, pr\u00f8v selv, og la deg overraske/imponere\u00a0over alt fra dingser til avanserte l\u00f8sninger for datarommet.\n\nKonferansen arrangeres p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo, 8. september fra klokken 9 til 16.\n\nMeld deg p\u00e5 i dag\\!\n\nEr du av praktiske \u00e5rsaker forhindret fra \u00e5 delta, men \u00f8nsker en gjennomgang av bredden eller noen av omr\u00e5dene?\u00a0Send meg en mail\u00a0s\u00e5 skal jeg formidle kontakt til rett r\u00e5dgiver eller fagekspert hos oss.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/DST8grunner\\_2.jpg 567 993 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-07-13 08:32:072015-07-13 08:32:078 gode grunner til at du b\u00f8r komme p\u00e5 Dell Solutions Tour\n\n## Derfor er jeg borte fra kontoret 8. september \n\n2\\. juli 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Dell\n\nHei \\[navnet til sjefen\\],\n\n8\\. september arrangerer Dell en gratiskonferanse i Oslo. Dell Solutions Tour er en stor fagdag for ledere, strateger og it-eksperter. Jeg mener at det er sv\u00e6rt viktig for v\u00e5r virksomhet at jeg deltar p\u00e5 denne, og jeg tror ogs\u00e5 du kunne hatt glede av \u00e5 bli med.\n\nOverbevist allerede? Les mer og meld oss p\u00e5 her\n\nAgendaen er spekket av spennende innhold skreddersydd mange behov, og gir dypdykk innen b\u00e5de strategiske betraktninger og smarte tekniske r\u00e5d rundt mobilitet, sikkerhet, modernisering, nye typer verdi\u00f8kende programvare for analyser og big data, og mye annet.\n\nFor oss som skal i gang med \\[navn p\u00e5 prosjekt\\] tror jeg dette kan v\u00e6re s\u00e6rlig relevant. Dell har mange spennende tanker rundt dette omr\u00e5det, og det er gode muligheter for nettverking med andre norske virksomheter som allerede har rullet ut slike tiln\u00e6rminger.\n\nSom du vet vil trender som konvergens, programvaredefinering, mobilitet og nettskyen forandre oss fundamentalt. I f\u00f8lge mine kontakter i Dell, har de l\u00f8sningene som dekker b\u00e5de dagens krav og m\u00f8ter fremtidens behov. De kommer visstnok med flere nyheter som jeg h\u00e5per kan h\u00f8yne kvaliteten p\u00e5 tjenesteleveransene og gi oss bedre budsjettbruk.\n\nDell er blitt et helt nytt selskap og dekker hele bredden innenfor v\u00e5re behov, og de kan v\u00e6re et bra alternativ til \\[navn p\u00e5 leverand\u00f8rer som burde levert mer og bedre\\].\n\nJeg kjenner uansett p\u00e5 meg at det hadde v\u00e6rt godt med litt inspirasjon og faglig vitamininnspr\u00f8yting f\u00f8r vi g\u00e5r i gang med \\[prosjekt som du vet sjefen har d\u00e5rlig samvittighet for \u00e5\u00a0ha delegert til deg\\]. Jeg vet dette prosjektet vil bety mye for oss p\u00e5 sikt, men det er tung materie og jeg er ganske sikker p\u00e5 at konferansen vil gi input som gj\u00f8r at vi kan ferdigstille dette raskere, billigere og mer effektivt. De har blant annet fokusgrupper der vi kan diskutere konkrete utfordringer med ekspertene, og ikke minst en egen tjenesteklinikk der vi kan f\u00e5 gratis r\u00e5d om \\[noe sjefen vet for lite om\\].\n\nSist, men ikke minst: Du, som jeg, elsker jo dingser. Det skal visstnok v\u00e6re ganske mange kule nye maskiner man kan pr\u00f8ve.\n\nKonferansen arrangeres p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell, 8. september fra klokken 9 til 16.\n\nJeg synes definitivt vi burde delta. Skal du eller jeg melde oss p\u00e5?\n\nHilsen \\[ditt eget navn\\]\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2015/07/shutterstock\\_106735316.jpg 667 1000 Dell http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Dell2015-07-02 10:18:152015-08-11 14:16:19Derfor er jeg borte fra kontoret 8. september\n\n## L\u00e6r om en av verdens mest avanserte simulatorer p\u00e5 DST \n\n24\\. juni 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kristine Dalen\n\nDell Solutions Tour samler ogs\u00e5 i \u00e5r bransjens fremste eksperter, produsenter, forhandlere og andre partnere. Et av selskapene som kommer og deler sin innsikt er Offshore Simulation Center (OSC), som ogs\u00e5 vil demonstrere sine sv\u00e6rt spennende l\u00f8sninger.\n\nUtfordringene OSC arbeider med \u00e5 l\u00f8se er sv\u00e6rt konkrete: P\u00e5 oljeplattformer og supplyskip kan feil som f\u00f8lge av manglende erfaring f\u00e5 katastrofale konsekvenser. For \u00e5 ivareta sikkerheten er det kritisk at de ansatte har god oppl\u00e6ring, og OSC leverer verdens mest avanserte simulatorer designet spesielt til dette form\u00e5let.\n\nI simulatorene kan ansatte \u00f8ve p\u00e5 en rekke scenarier, men for \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 realistisk simulator som mulig m\u00e5 man rett og slett glemme at man sitter i en simulator. Grafikken m\u00e5 v\u00e6re detaljert og realistisk, og st\u00f8y som ikke h\u00f8rer hjemme i det simulerte milj\u00f8et m\u00e5 unng\u00e5s.\n\nDette kan leveres ved at simulatorene kj\u00f8rer p\u00e5 rackbaserte arbeidsstasjoner fra Dell, og h\u00f8yhastighets nettforbindelser holder simulatorene for skipsbroen, kranene, motorrommet og dekkmilj\u00f8et sammenkoblet i sanntid.\n\nLes mer om OSC' simuleringsinnovasjon\n\nKom p\u00e5 h\u00f8stens Dell Solutions Tour og f\u00e5 med deg hvordan OSC l\u00f8ser sine kunders utfordringer ved hjelp av simulatorteknologi \u2013 live demonstrasjon f\u00e5r du ogs\u00e5\\! I tillegg vil en rekke andre spennende l\u00f8sninger, og i utstillingsomr\u00e5det vil vi og v\u00e5re partnere vise frem noe av det ypperste vi kan by p\u00e5.\n\nVi holder dellemcbloggen.no l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 agendapunkter og innhold. Meld deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev for \u00e5 f\u00e5 jevnlige oppdateringer.\n\nKonferansen arrangeres p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell, 8. september fra klokken 9 til 16.\n\nMeld deg p\u00e5 Dell Solutions Tour i dag, slik at du kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at du f\u00e5r det med deg\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2014/03/CraneCabin-Offshore-simulator.jpg 3456 5184 Kristine Dalen http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kristine Dalen2015-06-24 09:21:182015-08-11 14:16:32L\u00e6r om en av verdens mest avanserte simulatorer p\u00e5 DST\n\n## N\u00e5 kan du melde deg p\u00e5 Dell Solutions Tour \n\n9\\. juni 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt /av Kenneth De Brucq\n\nDell Solutions Tour samler hver h\u00f8st hundrevis av kunder og partnere til en stor fagdag for ledere, strateger og it-eksperter. Subjektivt mener vi dette er \u00e5rets viktigste arrangement for de som skal gi innspill til og utrede l\u00f8sningene som er best for deres virksomhet, og de som skal ta beslutningene.\n\nV\u00e5rt m\u00e5l for arrangementet er \u00e5 dele strategiske betraktninger og tekniske r\u00e5d om hvordan:\n\n - Gi mobile muligheter til de ansatte uten \u00e5 miste kontroll og oversikt\n - F\u00e5 kloke og pragmatiske r\u00e5d om nettskyen og datasenter\n - L\u00f8se sikkerhetsutfordringene som bremser innovasjonsevnen\n - Ta bedre beslutninger med store og smarte data\n\nV\u00e6r blant de f\u00f8rste som sikrer seg plass\\!\n\n**Spennende agenda, kult utstillingsomr\u00e5de**\n\nSom vanlig vil agendaen spekkes med spennende faglig innhold i form av inspirasjon og innspill p\u00e5 hva som blir viktig i \u00e5rene som kommer. Programmet er ikke endelig spikret, siste h\u00e5nd legges p\u00e5 verket i disse dager. I utstillingsomr\u00e5det vil vi og v\u00e5re partnere, med Intel og Microsoft i spissen, vise frem og demonstrere det mest nyttige og kule vi har. Det vil ogs\u00e5 arrangeres b\u00e5de fokusgrupper og tekniske workshops der man kan fordype seg i mengder av temaer som kundene selv kan komme med \u00f8nsker om i forkant.\n\nKonferansen arrangeres p\u00e5 Radisson Blu Plaza Hotell, 8. september fra klokken 9 til 16.\n\nVi holder dellemcbloggen.no l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 agendapunkter og innhold, meld deg p\u00e5 v\u00e5rt nyhetsbrev for \u00e5 f\u00e5 jevnlige oppdateringer.\n\nEr du av praktiske \u00e5rsaker forhindret fra \u00e5 delta, men \u00f8nsker en gjennomgang av bredden eller noen av omr\u00e5dene? Send meg en mail s\u00e5 skal jeg formidle kontakt til rett r\u00e5dgiver/fagekspert hos oss.\n\n**Meld deg p\u00e5 konferansen her**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66846d47-70c8-4287-a0b6-bdfbc604f54f"} +{"url": "http://docplayer.me/3121385-Generelle-og-spesielle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:03Z", "text": "\n\n4 avbestillingserstatning, i rimelig grad innenfor kontrakten, akseptere variasjoner i arbeidsmengde og \u00f8vrige forutsetninger. 3 Partene og deres representanter (NS 8403 pkt 4.1) Oppdraget skal utf\u00f8res av samme personell som ble tilbudt oppdragsgiveren f\u00f8r kontrakt ble inng\u00e5tt, eventuelt som ble avtalt p\u00e5 et senere tidspunkt. Den eller de personer som utf\u00f8rer oppdraget skal ha n\u00f8dvendige kvalifikasjoner og erfaring og for \u00f8vrig tilfredsstille de krav oppdragsgiver har stilt i kontrakten. Oppgaver av rent rutinemessig karakter og st\u00f8ttefunksjoner kan utf\u00f8res av andre innenfor firmaet enn de som er angitt i kontrakten. Byggelederen kan ikke uten oppdragsgiverens skriftlige samtykke skifte ut personer som i henhold til kontrakten eller senere avtale skal utf\u00f8re oppdraget. Oppdragsgiveren kan bare nekte \u00e5 samtykke dersom han har saklig grunn, og kan ved behov kreve inntil to m\u00e5neder kostnadsfri overlapp ved bytte av personell. Dersom n\u00f8kkelpersonell, uten skriftlig samtykke, skiftes ut f\u00f8r overlevering av prosjektet, p\u00e5 tross av at oppdragsgiveren har saklig grunn til \u00e5 nekte, betales en dagmulkt p\u00e5 kr per dag. Samlet dagmulktsansvar etter denne bestemmelse er begrenset til 10% av kontraktssummen, maksimalt kr Mulkten skal betales i tillegg til eventuell dagmulkt for forsinkelse. Unnlatelse av \u00e5 rette forholdet, anses som vesentlig mislighold som kan p\u00e5beropes av oppdragsgiveren som grunnlag for heving inntil 1 m\u00e5ned etter at maksimal dagmulkt har p\u00e5l\u00f8pt. 4 Byggelederens fullmakter (NS 8403 pkt 4.3) NS 8403 pkt 4.3 utg\u00e5r og erstattes med f\u00f8lgende: Med mindre annet fremg\u00e5r av kontraktsdokumentene, har byggeleder p\u00e5 vegne av oppdragsgiver fullmakt til \u00e5: a) bestille utf\u00f8rt mindre arbeid som er n\u00f8dvendige og som ikke kan f\u00f8lge vanlig rutine for endrings- og tilleggsarbeid. Byggeleders fullmakt er NOK eks. mva. per rekvisisjon. Rekvisisjoner over dette bel\u00f8pet skal medundertegnes av prosjektleder; b) kontrollere materialer, utstyr, utf\u00f8relse og prosjektering; Side 4 av 13\n\n\n\n5 c) forlange pr\u00f8ving ut over det som er fastsatt eller forutsatt i kontrakten med entrepren\u00f8ren innenfor samme \u00f8konomisk ramme som i bokstav a). Byggeleder skal p\u00e5 forh\u00e5nd varsle oppdragsgiver dersom det oppst\u00e5r behov for slik pr\u00f8ving; d) kreve retting av feil og utbedring av skader som skal utf\u00f8res vederlagsfritt; e) kontrollere utf\u00f8relse p\u00e5 vegne av oppdragsgiver ved s\u00e6rskilt reklamasjonsbefaring. For \u00f8vrig kan byggeleder ikke forplikte oppdragsgiveren uten s\u00e6rskilt fullmakt. Oppst\u00e5r det forhold der det er n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette tiltak f\u00f8r oppdragsgiveren kan vurdere situasjonen, har byggelederen rett og plikt til \u00e5 handle p\u00e5 oppdragsgiverens vegne. For \u00e5 hindre eventuelt tap eller skade, skal byggelederen iverksette de tiltak som fremst\u00e5r som forsvarlige for \u00e5 ivareta oppdragsgiverens interesser. 5 Byggelederens plikter (NS 8403 pkt 5) 5.1 Byggeleders uavhengighet (NS 8403 pkt 5.1) Byggeleder kan ikke samtidig med det aktuelle oppdraget p\u00e5ta seg andre oppdrag i samme prosjekt, med mindre oppdragsgiveren har gitt skriftlig samtykke til dette. Byggeleder kan heller ikke p\u00e5ta seg oppgaver for andre oppdragsgivere i direkte eller indirekte tilknytning til dette prosjekt, med mindre oppdragsgiver har gitt skriftlig samtykke til dette. 5.2 Forsikring (NS 8403 pkt 5.2) NS 8403 pkt 5.2 utg\u00e5r og erstattes med f\u00f8lgende: Byggeleder skal tegne ansvarsforsikring som skal dekke ansvar innenfor de bel\u00f8psgrenser som er angitt i NS 8403 pkt 8.2. Forsikringen skal dekke alt ansvar innenfor de angitte bel\u00f8psgrenser. Forsikringen skal ellers tegnes p\u00e5 slike vilk\u00e5r som er vanlige for den type arbeid byggelederen skal utf\u00f8re, og forsikringen skal opprettholdes inntil eventuelt ansvar etter NS 8403 pkt 8.2, jf NS 8403 pkt 8.4 og 13, er bortfalt. Byggeleders forsikring skal innen 14 dager etter kontraktsinng\u00e5else dokumenteres ved utfylling av vedlagte formular; Blankett 1 - Byggeleder Forsikringsattest ansvarsforsikring. Oppdragsgiver plikter ikke \u00e5 betale avdrag f\u00f8r han har mottatt nevnte attest. Fremleggelse av nevnte attest for oppdragsgiver fratar ikke byggeleder risikoen for at forsikringen er dekkende. Side 5 av 13\n\n\n\n I forhold til denne bestemmelse anses oppdraget avsluttet ved overtakelse eller ved siste reklamasjonsbefaring dersom oppdraget omfatter arbeid i forbindelse med reklamasjonsbefaringer. 5.\")\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0691fb56-bb7b-4d8c-9829-5c07221e18cf"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/trues-tele2-oppkjopet/165497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:40Z", "text": "\n\n# Trues Tele2-oppkj\u00f8pet?\n\nNetcoms oppkj\u00f8p av Tele2 kan v\u00e6re truet av krav fra Konkurransetilsynet. Samtidig f\u00f8lges prosessen n\u00f8ye fra europeisk telebransje og aksjeanalytikere.\n\n - 18\\. nov. 2014 - 07:14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89ac8b43-72fa-46bd-b345-e04ad6d873ad"} +{"url": "http://spitet.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:43Z", "text": " \n\n## tirsdag 30. september 2014\n\n### h\u00f8stn\u00f8stebarn\n\nVi har f\u00e5tt en utrolig fin og deilig strikkedress av mormor. Strikket litt p\u00e5 frih\u00e5nd, i to-tr\u00e5ds merino fra N\u00f8stebarn, med enkel tr\u00e5d og ikke dobbel som N\u00f8stebarndressen egentlig skal v\u00e6re, da ble den akkurat passelig varm. Perfekt antrekk p\u00e5 hyttetur i h\u00f8stfjellet\\! \n\n \n\n\n \n \nKnappe 200 gram gikk med til hele dressen, det var derfor godt med garn igjen i alle de tre fargene, fin-fint til matchende tilbeh\u00f8r. Hals og votter fra Strikk til N\u00f8stebarn, dobbel tr\u00e5d (en gr\u00e5 og en lilla), 20 gram til vottene, og 40 gram til halsen. \n\n \n\u00a0\n\n \nN\u00e5 kan kulden bare komme (hvis den absolutt m\u00e5...).\n\n \n\n 6 kommentarer: \n\n## onsdag 24. september 2014\n\n### barndomskjolen\n\nDet er s\u00e5 koselig at denne er tilbake\\! \n \n \n\n\n \nKjolen er min fra tidlig 80-tall, vi brukte den til Omine i vinter, og n\u00e5 er\u00a0den forsidestoff p\u00e5 h\u00f8stens kanskje fineste nye strikkebok. \n \nHadde du ogs\u00e5 denne som barn? \n \n \n 4 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 20. september 2014\n\n### vi vil ha en r\u00f8d ballong\n\nEndelig en ballongbukse til\u00a0eget hus. \nUtrolig s\u00f8t modell, god og varm under regnbuksa. \nVeldig (\\!) langdryg \u00e5 strikke. \nSukk, tror dette blir den siste\\! \n \n \n \n\n\n \nBallongbukse fra All you knit is love. \nEn litt stor st\u00f8rrelse 6-12 mnd. \n95 gram tynn Abuelita Baby Merino (ja, den nupper litt, men er veldig myk...). \n \n \n 21 kommentarer: \n\n Etiketter: barn, bukse \n\n## litt av mitt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0df126fa-8d75-4289-b1db-2bf583563a22"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-personer-drept-i-Gteborg-384701b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:18Z", "text": "# To personer drept i G\u00f6teborg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:40\n\nPublisert: 10.okt.2006 06:57\n\n \nTo personer ble skutt i en leilighet bydelen Hammarkullen i G\u00f6teborg ved totiden natt til tirsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst to personer, en av dem maskert, ble sett l\u00f8pende fra \u00e5stedet. Politiet tror ikke skytingen er del av et gjengoppgj\u00f8r.\n\nDen ene ble drept i leiligheten der skytedramaet fant sted. Den andre ble kj\u00f8rt til sykehus, men d\u00f8de av skuddskadene tirsdag morgen, opplyser en talsmann for Sahlgrenska universitetssykehus til TT.\n\nEn eller to personer forsvant fra leiligheten etter at skytingen fant sted. Flere politipatruljer rykket ut til \u00e5stedet, og det ble gjennomf\u00f8rt s\u00f8k med hund i omr\u00e5det, men tirsdag formiddag var fortsatt ingen p\u00e5grepet etter skytingen. De to ofrene var heller ikke identifisert, men de skal ha v\u00e6rt i 25-30-\u00e5rsalderen, og politiet tror de er flyktninger av asiatisk opprinnelse. Da politiet kom til stedet, befant det seg ytterligere to personer i leiligheten. De var ikke skadd og ble tatt med til politiavh\u00f8r.\n\nEn beboer sier at han v\u00e5knet av skrik og br\u00e5k og at han deretter s\u00e5 en mann med hvit maske forsvinne fra boligblokken.\n\nDet er andre gang p\u00e5 kort tid at personer blir skutt og drept i Hammarkullen. I august ble to menn skutt p\u00e5 en parkeringsplass i n\u00e6rheten. En av dem d\u00f8de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd9dae1d-f052-44e9-8360-476d9c69e36b"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/det-pakistanske-folket-er-uenig-med-landets-religiose-ledere/19.10190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:05Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nMuslimer i mange land hevder de ivaretar kvinners rettigheter. Her unge, mannlige muslimer under en demonstrasjon i Dallas, Texas, FOTO: Wikimedia commons @AliMMahmoud94\n\n## Det pakistanske folket er uenig med landets religi\u00f8se ledere\n\nDet \u00f8verste islamske r\u00e5det mener det er greit, men 70 prosent i befolkningen er uenig.\n\n\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n07.06.2016 kl 16:22\n\n\nI slutten av mai ble det sl\u00e5tt stort opp over hele verden, ogs\u00e5 i norske medier, at det \u00f8verste islamske r\u00e5det i Pakistan mener at menn b\u00f8r ha lov til \u00e5 sl\u00e5 kvinner. \n \n\u00abThe Council of Islamic Ideology\u00bb, som kom med uttalelsen, har stor makt og gir jevnlig anbefalinger til pakistanske myndigheter, for \u00e5 sikre at landets lover er i tr\u00e5d med islamsk tro.\n\n### Muslimske ledere st\u00f8ttes ikke av folket\n\nUttalelsene til det islamske r\u00e5det har imidlertid liten st\u00f8tte blant vanlige pakistanere. \n \nDette if\u00f8lge den store verdiunders\u00f8kelsen World Value Survey. I 2012 m\u00e5lte unders\u00f8kelsen synet p\u00e5 verdier og tro i over 50 land, inkludert Pakistan. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene var om det alltid, noen ganger eller aldri kan rettferdiggj\u00f8res at en \u00abmann sl\u00e5r sin kone\u00bb. \n \n70 prosent i Pakistan svarte at dette aldri kan rettferdiggj\u00f8res. Det var ingen forskjell p\u00e5 kvinner og menn. Alle mente det var like forkastelig. \n \n Det er Religion News Service som melder dette.\n\n### Positivt med splittelse mellom folk og religion\n\nTalsperson i LIM, Mahmoud Farahmand, synes det er positivt at en s\u00e5 h\u00f8y andel av pakistanerne sier nei til vold mot kvinner. \n \n\u2013 Det er et godt tegn at folk velger ikke \u00e5 f\u00f8lge religi\u00f8se ledere i ett og alt. Da kan det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 tatt et oppgj\u00f8r med den konservative religi\u00f8se makten, sier han. \n \nFarahmand understreker at religi\u00f8se ledere fortsatt har stor makt i Pakistan og advarer mot noen form for friskmelding av landet. \n \n\u2013 Fysisk vold mot kvinner og barn er ikke s\u00e5 akseptabelt som man skulle tro, og vi ser en positiv trend. Samtidig er det ingen tvil om at det er mye sterkere aksept av slik vold i muslimske land enn i land som Norge, s\u00e5 dette er noe vi virkelig m\u00e5 fortsette \u00e5 jobbe med, sier han.\n\nMahmoud Farahmand fra LIM synes det er positivt at det er en splittelse mellom folket og de religi\u00f8se lederne i Pakistan.\n\n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\nRedusert med tjue prosentpoeng p\u00e5 tjue \u00e5r.\n\n## R\u00f8st og Bokn over to \u00e5r p\u00e5 etterskudd med lovp\u00e5lagt utbetaling\n\n21.000 enkeltvedtak fattes hvert \u00e5r i norske kommuner. Human-Etisk Forbund vil ha en slutt p\u00e5 rotet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d4018d-4c7c-4896-999b-c762e12f5ffb"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/03/04/free-chris-christie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:46Z", "text": "\n\n# Free Chris Christie\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n4\\. mars 2016\n\nWashington Post hadde en ganske festlig sak for noen dager siden om den pinlige pressekonferansen **Donald Trump** holdt i Florida, der guvern\u00f8r **Chris Christie** stod bak ham og s\u00e5 ganske utilpass ut.\n\nArtikkelen heter \u00abChris Christies ordl\u00f8se skrik\u00bb og tar utgangspunkt i de tankene man kan gjette seg til g\u00e5r gjennom hans hode mens Trump prater videre. Hele greia har utviklet seg til en internettfarsott i USA, der Christie selv m\u00e5tte avvise overfor pressen at han var \u00abTrumps gissel\u00bb.\n\nEn av de morsommere vriene\u00a0jeg har sett, er det ovenst\u00e5ende,\u00a0manipulerte bildet av **Michelle Obama** (originalen er en \u00abBring Back Our Girls\u00bb-kampanje p\u00e5 twitter, mot Boko Harams kidnapping av jenter). Her er et lite knippe andre vittigheter:\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2892a74c-be65-49e6-a38b-622ef4330e07"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/teknologien-truer-nrk-lisensen/207057", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:58Z", "text": "# Teknologien truer NRK-lisensen\n\nPolitisk press for NRK finansiert over statsbudsjettet.\n\n - Ann Kristin Bentzen\n - 27\\. april 2009 - 09:43\n\nEttersom det er mulig \u00e5 sende live streamet tv sendinger rett til din PC, har motstanden mot NRK-lisensen tiltatt i stryke. Dette har blitt en hjertesak b\u00e5de for H\u00f8yre, KrF, Venstre og Fremskrittspartiet.\n\n\\- \u00c5 definere hva som er en tv og hva som er en pc vil bli vanskeligere og vanskeligere, sier KrFs Knut Arild Hareide til Dagens N\u00e6ringsliv. Han har ledet programarbeidet foran partiets landsm\u00f8te i Kristiansand og har lykkes \u00e5 f\u00e5 med seg flertallet for finansiering over statsbudsjettet.\n\nB\u00e5de H\u00f8yre og KrF kan g\u00e5 inn for \u00e5 avskaffe NRK-lisensen n\u00e5r saken skal behandles p\u00e5 v\u00e5rens landsm\u00f8ter. I s\u00e5fall vil NRK-finansieringen over statsbudsjettet ha flertall i Stortinget.\n\nNRK-lisensen er i dag p\u00e5 2.335 kroner per husstand og lisensinntektene utgj\u00f8r 3,7 milliarder kroner.\n\n\\- Det viktigste argumentet er etter min mening at den teknologiske utviklingen g\u00e5r s\u00e5 fort at lisensordningen uansett st\u00e5r for fall, sier tidligere Unge H\u00f8yre-leder Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1b9d0af-9f6d-4f9f-912a-61df638cf66f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rett-i-groften-187943b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:49Z", "text": " - \n \n **FOTO: TORE THORSEN**\n\n# Rett i gr\u00f8ften\n\nSlik endte bosskj\u00f8ringen.\n\nJan Stian Vold\n\n 1. okt. 2009 10:26, oppdatert 11:07 \n\nUhellet skjedde p\u00e5 Eio p\u00e5 Huftar\u00f8y i g\u00e5r ettermiddag.\n\n\u2014 Den 18 tonn tunge bossbilen s\u00f8rget for at asfalten begynte \u00e5 sige ut. Til slutt veltet hele bilen, sier lensmann p\u00e5 Austevoll, Per Nordstrand.\n\nPolitiet lot lastebilen ligge til i formiddag.\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nner om folk reagerer p\u00e5 en stor lastebil i gr\u00f8ften p\u00e5 denne m\u00e5ten. Men vi m\u00e5tte ha to kranbiler fra Bergen for \u00e5 l\u00f8fte den opp, sier Nordstrand.\n\nVeien var i morgentimene stengt ved stedet hvor kj\u00f8ret\u00f8yet kantret.\n\n\u2014 F\u00f8reren er kontrollert av lege. Han er uskadet, sier lensmannen.\n\n\n\nTORE THORSEN\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ad85d2a-a98c-4e0d-b7f7-f38859924882"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Oyer-Hafjell-Hafjell-Hotel.319135.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:58Z", "text": " Beliggenheten, dessverre var vi der off seson Da vi annkom hotellet kl 1300 med kofferter ble det opplyst at innsjekk var tidligst kl 1500. Dette er helt i orden, men det ble ikke spurt om vi ville oppbevare bagasje der s\u00e5 lenge (er mye ute \u00e5 overnatter p\u00e5 hotell i jobb og dette burde de tilbudt seg). Kl 1900 kom vi i restauranten for middag, da var kj\u00f8kkenet stengt (dette var vel litt tidlig?). Frokosten skulle v\u00e6re fra 0730 iht resepsjonen, n\u00e5r vi kom til frokost kl 0800 var ikke frokosten klar. Dette var fordi de hadde en gruppe der som skulle ha frokost kl 0900. Det var ikke kommet br\u00f8d enn\u00e5, s\u00e5 vi m\u00e5tte n\u00f8ye oss med knekkebr\u00f8d og p\u00e5legg. Ingen fors\u00f8k ble gjort for \u00e5 kompensere dette (tenker da p\u00e5 \u00e5 br\u00e5 lage noe varm mat eller lignende).\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n At det var pusset opp - og at de hadde eget s t o r t lekerom for barn \\! I tilegg var hun i resepsjonen veldig blid og behjelpelig. frokosten var ikke 100%- selv om det ikke manglet noe s\u00e6rlig .. Helt greit - men ikke noen ekstra opplevelse.I tilegg var han som var ansvarlig / servit\u00f8r i frokostsalen -ikke s\u00e6rlig blid og im\u00f8tekommende. Han hadde mest fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket p\u00e5 alle de andre bordene til lunsj..\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n Prisen var meget overkommelig, og personalet var hyggelig. Det var meget kalt ved annkomst. Tok ca 3 timer f\u00f8r det ble romtemperatur. D\u00e5rlig serveringstilbud dersom ankomst sener en 19:00\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n - \n 5.0\n vurdering fra \n Beliggenheten, dessverre var vi der off seson Da vi annkom hotellet kl 1300 med kofferter ble det opplyst at innsjekk var tidligst kl 1500. Dette er helt i orden, men det ble ikke spurt om vi ville oppbevare bagasje der s\u00e5 lenge (er mye ute \u00e5 overnatter p\u00e5 hotell i jobb og dette burde de tilbudt seg). Kl 1900 kom vi i restauranten for middag, da var kj\u00f8kkenet stengt (dette var vel litt tidlig?). Frokosten skulle v\u00e6re fra 0730 iht resepsjonen, n\u00e5r vi kom til frokost kl 0800 var ikke frokosten klar. Dette var fordi de hadde en gruppe der som skulle ha frokost kl 0900. Det var ikke kommet br\u00f8d enn\u00e5, s\u00e5 vi m\u00e5tte n\u00f8ye oss med knekkebr\u00f8d og p\u00e5legg. Ingen fors\u00f8k ble gjort for \u00e5 kompensere dette (tenker da p\u00e5 \u00e5 br\u00e5 lage noe varm mat eller lignende).\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n At det var pusset opp - og at de hadde eget s t o r t lekerom for barn \\! I tilegg var hun i resepsjonen veldig blid og behjelpelig. frokosten var ikke 100%- selv om det ikke manglet noe s\u00e6rlig .. Helt greit - men ikke noen ekstra opplevelse.I tilegg var han som var ansvarlig / servit\u00f8r i frokostsalen -ikke s\u00e6rlig blid og im\u00f8tekommende. Han hadde mest fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket p\u00e5 alle de andre bordene til lunsj..\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75ce9d0e-5d76-4695-bc00-9ba90271d2e9"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/nv40_settes_sammen_med_gddr2/2092", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:25Z", "text": "NV40 vil representere noe helt nytt b\u00e5de arkitekts- og ytelsesmessig sammenlignet med eksempelvis dagens GeForce FX 5900. Den skal visstnok ha en klokkefrekvens p\u00e5 1600 MHz og 256-bits minnebuss, noe som igjen vil gi en teoretisk b\u00e5ndbredde p\u00e5 svimlende 51,2 GB/s. Dersom det virkelig er sant at Samsungs GDDR2-minne vil bli brukt i NV40, kan man forvente seg en ytelse som ligger h\u00f8yt over dagens standard.\n\nDu kan lese mer om denne brikken her: SAMSUNG Electronics Announces JEDEC-Compliant 256Mb GDDR2 for 3D Graphics.\n\nUoffisielle kilder skal ha rapportert til Xbit Labs at Nvidia har mottatt ti-tusenvis av GDDR2-brikker. Tankene g\u00e5r dermed til NV40 som man tror vil bli basert p\u00e5 nettopp slike minnebrikker. Det skal imidlertid p\u00e5pekes at Nvidia ikke har bekreftet dette og offisielt finnes det egentlig lite eller ingen informasjon om NV40.\n\nMan tror NV40 kommer til \u00e5 st\u00f8tte DirectX 9.1 og basere seg p\u00e5 PCI Express. I en overgangsfase PCI Express og AGP kunne brukes om hverandre ved hjelp av en s\u00e5kalt \"bro\". Et potensielt lanseringstidspunkt kan v\u00e6re Computex-messen, men sannsynligheten er nok stor for at brikken ikke vil v\u00e6re i salg f\u00f8r til neste \u00e5r.\n\nEn talsmann for ATI sa ogs\u00e5 forrige uke at det ikke var behov for revolusjonerende arkitektur i \u00e5r. Vi kan vel dermed ogs\u00e5 konkludere at R420 vil bli lansert i 2004.\n\nDet er selvsagt lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at minst ett av selskapene vil endre strategi og lansere sitt \"r\u00e5skinn\" f\u00f8r \u00e5rets slutt slik at man g\u00e5r en ytelsesrik juleh\u00f8ytid i m\u00f8te...\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c164f39c-c7ce-4fda-8b7b-772fa2b6b443"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/det-er-din-tid-n%C3%A5!-joel-osteen-9788230208021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:18Z", "text": "| --------------- | ------------------- |\n| Forfatter: | Joel Osteen |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 334 |\n| Forlag: | Hermon Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | It's your time |\n| Oversatt av: | Karlsen, Laila Dahl |\n| ISBN/EAN: | 9788230208021 |\n| Kategori: | Religion |\n\n \n##### Omtale Det er din tid n\u00e5\\!\n\n Med hjelp av Joels og andre menneskers erfaringer, formidler denne boken budskap om tro, h\u00e5p og styrke, som kan hjelpe deg \u00e5 heve deg over enhver omstendighet slik at du kan fullf\u00f8re Guds beste plan for livet ditt. Du vil finne inspirasjon fra andre som har overvunnet motstand og oppn\u00e5dd det de dr\u00f8mte om. Du finner velpr\u00f8vde metoder ikke bare for \u00e5 kunne plukke opp restene, men for \u00e5 bygge et nytt liv, bedre enn du kunne forestille deg.\n\n - ### Ditt beste liv er n\u00e5\n \n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dc08e2b-bedb-47cf-984d-9a075bd1e135"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Aktuell-bedriftsbeskatning/I9788205456471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:41Z", "text": "Aktuell bedriftsbeskatning Aktuell bedriftsbeskatning\n\nGyldendal juridisk\n9788205456471\n\n### Forlagets omtale:\n\nDenne boken belyser en rekke h\u00f8yst aktuelle utfordringer for dem som arbeider med skatterett i n\u00e6ringslivet. Boken inneholder en omfattende og konkret artikkel om de mange praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som kan oppst\u00e5 i forhold til Aksjon\u00e6rregisteret. Utbyttebeskatning gj\u00f8r at b\u00e5de skatteetaten og r\u00e5dgivere \u2026 LES MER ofte m\u00e5 forholde seg til n\u00e5r utbetalinger blir skattefrie fordi de kan rubriseres som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, som er et annet tema i boken.Gjeldskonstruksjoner f\u00f8rer til at grensen mellom egen- og fremmedkapital blir stadig mer sentral. Andre av bokens emner er: fordeling av skattemessig innbetalt kapital ved fisjon, skattefrie fusjoner i Norge, Sverige og Danmark, kravet om evig bindingstid ved konserninterne overf\u00f8ringer, spesiell gjennomskj\u00e6ring, beviskrav ved skjerpet tilleggsskatt og skj\u00f8nnsligning av aksjeselskap. I tillegg gir Aktuell bedriftsbeskatning en oversikt over selskapsrettslige momenter ved valg av organisasjonsform. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Denne boken belyser en rekke h\u00f8yst aktuelle utfordringer for dem som arbeider med skatterett i n\u00e6ringslivet. Boken inneholder en omfattende og konkret artikkel om de mange praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l som kan oppst\u00e5 i forhold til Aksjon\u00e6rregisteret. Utbyttebeskatning gj\u00f8r at b\u00e5de skatteetaten og r\u00e5dgivere ofte m\u00e5 forholde seg til n\u00e5r utbetalinger blir skattefrie fordi de kan rubriseres som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital, som er et annet tema i boken.Gjeldskonstruksjoner f\u00f8rer til at grensen mellom egen- og fremmedkapital blir stadig mer sentral. Andre av bokens emner er: fordeling av skattemessig innbetalt kapital ved fisjon, skattefrie fusjoner i Norge, Sverige og Danmark, kravet om evig bindingstid ved konserninterne overf\u00f8ringer, spesiell gjennomskj\u00e6ring, beviskrav ved skjerpet tilleggsskatt og skj\u00f8nnsligning av aksjeselskap. I tillegg gir Aktuell bedriftsbeskatning en oversikt over selskapsrettslige momenter ved valg av organisasjonsform. \n\nEmner: Bedrifts\u00f8konomi Skatterett\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a61b4c5-a34c-4fd2-aaec-f47e650e4fc0"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1297196483_rob_ryan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:46Z", "text": "## \n### rob ryan.\n\n \ni dag kj\u00f8pte eg noko magisk p\u00e5 ein magisk putikk her i paris. det kom i finaste boksen. \n \n \nog n\u00e5r ein opna boksen kunne ein skimta kva det var fr\u00e5 oven. \n \n \nnemlig to koppar som er eit sett fr\u00e5 rob ryan. his and hers. han der fine og meg. ser de oss? \n \n \nmen det finaste er om ein snur dei s\u00e5 heng dei saman i teksten. beste teksten. \n \n \nrob ryan, alts\u00e5. det fantes masse anna rob ryan-greier \u00f3g, som eg blir heilt n\u00f8dt til \u00e5 sj\u00e5 litt meir p\u00e5. no skal koppane uansett f\u00e5 venta i boksen til han der fine kjem hit igjen s\u00e5 me f\u00e5r vigsla dei, det blir himla fint. og s\u00e5 herlig \u00e5 g\u00e5 rundt i gatene aleine og f\u00f8la litt meir at eg h\u00f8yrer til og ser mindre og mindre ut som ein turist for kvar dag som g\u00e5r. \n \n \n**har de kj\u00f8pt noko nytt og fint i det siste?** \n \n \n** \n*today i bought these rob ryan mugs. they're a pair, his and hers, and they belong together. \\<3*\n\n08.feb.2011 @ 21:21 om innredning. link \n \n\n##### kommentarar:\n\nposta av: marire\n\n\u00e5. nydelige kopper\\! jeg har kj\u00f8pt sommerkjoler. det var fint. jeg liker at du f\u00f8ler deg stadig mer hjemme - det er en s\u00e5 deilig f\u00f8lelse.\n\n08.feb.2011 @ 21:33 \nURL: http://hoydepunkt.wordpress.com\n\nposta av: Nora Alexa\n\nAw, \u00fcbers\u00f8te\\! \n \nJeg har kj\u00f8pt hele fire (\\!) kjoler fra Etsy, men de var alle fra samme selger. De er s\u00e5 fine, og n\u00e5r jeg f\u00e5r de kan v\u00e5ren bare komme s\u00e5nn at jeg kan bruke dem.\n\n08.feb.2011 @ 21:38 \n\u00e5h, rob ryan ha rmasse fine papir-ting\\! du vet at bildene han har p\u00e5 koppene er bilder han har skj\u00e6rt ut av papir? helt sant\n\n08.feb.2011 @ 21:41 \n\u00c5-\u00e5-\u00e5. Fint\\! \n \nJeg har kj\u00f8pt to konsertbilletter, Kr\u00e5kes\u00f8lv og Bernhoft, og er klar for \u00e5 bli varm i tr\u00f8ya og hes i r\u00f8sten de neste to ukene. \n \nGlad tirsdag\\!\n\n08.feb.2011 @ 21:54\n\njulieowl: sj\u00f8lvsagt\\! elskar this is for you, og eg og han der fine skulle egentlig til london til rob ryan-putikken for \u00e5 fr\u00e5tsa til purstagen min i fjor men da kom den dumme askeskya\\!\n\n08.feb.2011 @ 21:55 \nURL: http://hjartesmil.blogg.no/\n\nposta av: annika\nHeldige fine du som er i Paris \\! \n \nMedan du er der vil eg r\u00e5da deg til \u00e5 g\u00e5 innom Pierre Herm\u00e9 - www.pierreherme.com - der har dei te som er spesialkomponert til \u00e5 smaka godt saman med s\u00f8tsaker, og s\u00e5 har dei makronar i smakar som dei ikkje har p\u00e5 Ladur\u00e9e. Teen er nok best, makronane er ei oppleving det er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. \n \nEg har kj\u00f8pt to nye vesker i dag, ei reiseveske til flyturar og ei meir formell veske til alt anna. Litt forandring i det ytre for \u00e5 f\u00e5 fram forandring i det indre. \n \n:-)\n\n08.feb.2011 @ 21:58\n\nposta av: Josefine\n\nS\u00e5 fantastisk\\! Kj\u00e6rleikskopper\\<3\n\n08.feb.2011 @ 21:59 \nURL: http://www.josefinecomebyme.blogg.no\n\nposta av: Anja\n\nJeg har kj\u00f8pt to fine ting i det siste. Den aller fineste er en liten ovn jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Carrefour til 70 euro siden jeg bare hadde en mikrob\u00f8lgeovn med ovnfunksjon hvor man alts\u00e5 ikke kunne lage hverken kaker, pai eller pizza. N\u00e5 kan jeg lage alt det, s\u00e5 n\u00e5 blir det sitronpai og banankake og pizza i lange baner og det er jeg superglad for. Ogs\u00e5 har jeg kj\u00f8pt meg en veldig fin svart jakke med gullknapper fra det franske merket Maje (b\u00e5de Maje og Sandro er dyre men fine franske merker som b\u00f8r sjekkes ut ved anledning) som egentlig hadde kostet 320 euro men n\u00e5 er det salg s\u00e5 jeg fikk den for 100\\! :D dvs mer penger til \u00e5 bruke p\u00e5 billig r\u00f8dvin til 10,- flaska, saint marcellin ost (s\u00f8ta deg kj\u00f8p st. marcellin, s\u00e5\u00e5 god p\u00e5 n\u00f8ttebr\u00f8det de har p\u00e5 carrefour\\!), og jo\\! for jeg har ogs\u00e5 i det siste kj\u00f8pt mat p\u00e5 matmarkedet i dag for ENDELIG klarte jeg \u00e5 st\u00e5 opp f\u00f8r kl 10 om morgenen for \u00e5 komme meg ut d\u00f8ra i tide til \u00e5 rekke \u00e5 handle p\u00e5 markedet f\u00f8r f\u00f8rste forelesning kl 10:45. s\u00e5 det ble finfine oliven, persille og fantastiske girolle/kantareller og nye markedsvenner p\u00e5 kj\u00f8pet\\! :)\n\n08.feb.2011 @ 22:05 \nHvorfor skriver du purstag og putikk? og skriver du nynorsk eller dialekt?\n\n08.feb.2011 @ 22:06\n\nStine: eg skriv nynorsk. skriv det fordi eg har lyst, berre.\n\n08.feb.2011 @ 22:14 \nS\u00f8te til tusen\\! \n \nEg var i Bergen sist veke og kj\u00f8pte meg mange nye ting, men ikkje noko s\u00e6rlig spesielt liksom. Men eg \u00e5t den beste spinatterta eg har smakt nokon sinne.\n\n08.feb.2011 @ 22:18\n\ns\u00e5. utrolig. fine. kopper\\!\\!\\!\\!\\!\n\n08.feb.2011 @ 22:29 \n\u00e5h rob ryan\\! jeg fikk en bok av ham til jul, this is for you og jeg er forelsket i den. den handler om \u00e5 finne kj\u00e6rlighet og slikt, og i den st\u00e5r det for eksempel \"i promise that one day i will take you ti the quietes places where all you can hear is the whistling of the wind through the air\". ganske bra. \n \njeg har kj\u00f8pt er vakkervakker hatteeske hos Martine, i paris. hun er en s\u00f8t gamel dame som har den lille butikken sin fylt av glass og bokser og slike fine ting. du kan kanskje bes\u00f8ke henne? hun finnes i alle fall her: 18 rue ravignan. \n \nhjerte\\!\n\n08.feb.2011 @ 22:42 \nNoko s\u00e5 nydeleg har eg ikkje sett p\u00e5 lenge.\n\n08.feb.2011 @ 23:14 \nS\u00e5 godt \u00e5 h\u00f8re at du finner din Paris-plass\\! Jeg har kj\u00f8pt et kakefat fra iitala og servietter med Mumi p\u00e5. Forn\u00f8yd husmor\\!\n\n\u00c5h, s\u00e5 nydelege\\! Vil ha\\!\n\nP\u00e5 mandag g\u00e5r en liten dr\u00f8m i oppfyllelse. En kremfarget KitchenAid st\u00e5r og venter p\u00e5 meg og jeg har lyst til \u00e5 b\u00e5de le og hyle og danse og f\u00f8ler meg egentlig veldig f\u00e6l og materialistisk midt oppi alt.\n\n09.feb.2011 @ 06:39 \nS\u00e5 s\u00f8te kopper\\!\n\n09.feb.2011 @ 09:13\n\ns\u00e5 superfine kopper\\! c: \nJeg kj\u00f8pte tre fine kopper med blomster p\u00e5 , fra kremmerhuset, og blomster til min mor. C:\n\nHei :-) \n \nN\u00e5 har tittet rundt p\u00e5 siden din en stund :-) \n \nog s\u00e5 spennede det ser ut , det du holder p\u00e5 med i Paris :-) \n \nHvor kommer dette Magasinet ut da ? \n \nJeg har ikke h\u00f8rt om det f\u00f8r jeg .. \n \nVeldig flott blogg og flotte bilder :-)\n\noi, dei var fine\\! \\<3 \n \nog, ja, det har eg, \"i morgen var jeg alltid en l\u00f8ve\". fine boka \\<3\n\nfine kopper\\! \n \njeg kj\u00f8pte en ny bok i g\u00e5r. \"adresseb\u00f8kene\" av nils-\u00f8iving haagensen. kjempefin :)\n\n09.feb.2011 @ 11:59\n\nde var fine :-)\n\nrob ryan er fantastisk. jeg har kj\u00f8pt wakey\\!wakey\\! sin fantastiske plate og lucky med nada surf, ogs\u00e5 har jeg f\u00e5tt et nytt armb\u00e5nd som er nydelig. koppene dine var herlige\\!\n\nJeg har kj\u00f8pt ei tesil med ei lita rosa tekanne p\u00e5\\! \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70d91124-90aa-4ac6-9e00-59cefb6816c4"} +{"url": "https://www.nrk.no/viten/slar-alarm-om-barnehelse-i-europa-1.12970785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:16Z", "text": "# Sl\u00e5r alarm om barnehelse i Europa\n\nOvervekt, leversykdom og tarmbetennelser - ford\u00f8yelsesplagene hos europeiske barn er p\u00e5 et skremmende h\u00f8yt niv\u00e5, if\u00f8lge en ny rapport.\n\n\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.00\n\n\n\n\u2013 Det st\u00e5r veldig d\u00e5rlig til med barnehelsa i Europa. Dette er ekstremt urovekkende og viser at det er et akutt behov for endring og investering i behandling av ford\u00f8yelsessykdommer hos barn, skriver Herbert Tilg, professor ved Innsbruck medisinske universitet, i en e-post til NRK.\n\nHan er en av ekspertene bak rapporten som lanseres i dag, \u00abPaediatric Digestive Health Across Europe\u00bb, direkte oversatt: Barneford\u00f8yelseshelse i Europa.\n\nRapporten, som kan lastes ned her, er laga p\u00e5 oppdrag av United European Gastroenterology (UEG). Forfatterne trekker fram tre hovedtendenser de er spesielt bekymra for.\n\n - I 46 europeiske land lider ett av tre barn av overvekt eller fedme.\n - 20-30 prosent av alle utbrudd av tarmbetennelsessykdommer, som Crohns sykdom og ulcer\u00f8s kolitt, skjer hos barn.\n - Ikkealkoholisk fettlever har blitt den vanligste leversykdommen hos barn og unge i vestlige land. Sykdommen er p\u00e5vist hos barn helt ned i tre \u00e5r.\n\n## Milj\u00f8gifter kan v\u00e6re \u00e5rsak\n\n\n\n\u2013 Dette er alvorlige sykdommer som p\u00e5virker livskvaliteten, sier Merete Eggesb\u00f8, lege og seniorforsker ved Folhehelseinstituttet, til NRK.\n\nCrohns sykdom og ulcer\u00f8s kolitt er inflammatoriske tarmsykdommer. Begge kan i verste fall ende med utlagt tarm. De f\u00f8rer ogs\u00e5 til \u00f8kt risiko for kreft, forteller Eggesb\u00f8.\n\nFettlever s\u00e5 man tidligere bare hos alkoholikere. N\u00e5 f\u00e5r alts\u00e5 barn helt ned i tre\u00e5rsalderen denne alvorlige sykdommen.\n\n**\u2013 Vi vet ikke sikkert grunnen til dette, men kosthold og milj\u00f8gifter som PCB, bly og kvikks\u00f8lv antas spille en stor rolle, sier Eggesb\u00f8.**\n\nIf\u00f8lge Herbert Tilg har det blitt brukt altfor lite ressurser p\u00e5 dette feltet.\n\n\u2013 Vi investerer mye i \u00e5 behandle voksne og ikke nok p\u00e5 \u00e5 forebygge disse sykdommene fra starten.\n\n## De viktige f\u00f8rste \u00e5ra\n\nProblemet med overvekt er st\u00f8rst i Spania og Italia, hvor 35 prosent av guttene og 22 prosent av jentene p\u00e5 11 \u00e5r veier for mye.\n\nForfatterne peker p\u00e5 hvor viktig det er med et balansert kosthold fra tidlig i livet.\n\n**\u2013 Balansert n\u00e6ringsinntak under svangerskapet, amming og riktige matvalg i tidlig barndom, reduserer risikoen b\u00e5de for rask vekt\u00f8kning i barndommen og overvekt seinere i livet, sier professor Berthold Koletzko i et sitat i rapporten.**\n\nHan er president i ESPGHAN, en europeisk organisasjon som jobber for \u00e5 fremme barnehelse, med spesiell oppmerksomhet p\u00e5 det indremedisinske.\n\n## Endring i tarmfloraen\n\nMen ogs\u00e5 endring i hvilke bakterier vi har i tarmen kan v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til utviklinga.\n\n**\u2013 Vi er bekymra for endringa vi ser i tarmfloraen hos barn, sier Merete Eggesb\u00f8 ved Folkehelseinstituttet.**\n\nHun leder et prosjekt som ser p\u00e5 milj\u00f8gifter, tarmflora og deres betydning for barns helse.\n\n\u2013 Vi tror overvekt \u00f8ker blant annet fordi vi har \u00f8delagt noe av den naturlige tarmfloraen vi skulle hatt, sier Eggesb\u00f8.\n\n*\u2013 Hvordan har vi \u00f8delagt den?*\n\n\u2013 Ved bruk av keisersnitt, antibiotika og midler vi har i maten som gj\u00f8r at bakteriene forsvinner, blant annet.\n\n Publisert 31.05.2016, kl. 06.00\n\n### Overvektige barn\n\n\n\n## Studie: Fokus p\u00e5 overvekt f\u00f8rer til tykkere barn\n\n## Trumps nederlag latterliggj\u00f8res\n\nEin heilt ny video illustrerer korleis ein skal stille meir treffsikre prognosar med avansert datateknologi. Video: Institutt for kreftgenetikk og informatikk, UiO.\n\n## Kreftlegar f\u00e5r nye verkt\u00f8y\n\nDagens metode for \u00e5 f\u00f8resj\u00e5 kreftsvulstars utvikling er ikkje treffsikker nok. No utarbeider eit norsk prosjekt ei avansert IKT-l\u00f8ysing som skal syte for at kreftpasientar f\u00e5r korrekt behandling.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik\n\n\n\n## \u2013 Vil du ha barn, m\u00e5 du flytte fra jorda\n\nForskerne ser konturene av en verden der vi ikke d\u00f8r av alderdom. Det betyr store forandringer, men takler samfunnet v\u00e5rt at vi blir mye, mye eldre?\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Tror verdens f\u00f8rste 200-\u00e5ring er f\u00f8dt\n\nAldringsforskere har et milliardveddem\u00e5l om hvor gamle vi kan bli.\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Studie: Ja, vi gir elektriske st\u00f8t om vi blir bedt om det\n\nForskere ville gjenskape et beryktet eksperiment for \u00e5 se om vi etter 50 \u00e5r fortsatt er villig til \u00e5 gi andre mennesker grusomme st\u00f8t. Svaret var utvilsomt ja.\n\nAv Kari Eld\u00f8en Hansen og Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Bakteriefrie mus sjekkar inn p\u00e5 Rikshospitalet\n\nRikshospitalets nye muselaboratorium skal vere med p\u00e5 \u00e5 avdekke korleis tarmbakteriar kan p\u00e5verke helsa og psyken v\u00e5r.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik og Anne Synnev\u00e5g\n\n\n\n## Fann nytt materie\n\nForskarar har klart \u00e5 lage tidskrystallar, eit heilt nytt materie som potensielt kan bane veg for eit hav av nye teknologiar.\n\nAv Bj\u00f8rnar Torvholm S\u00e6vik\n\n\n\n## Ravioliformet m\u00e5ne vekker oppsikt: \u2013 Vitenskapen overg\u00e5r fantasien\n\nPan er en av solsystemets rareste kloder. N\u00e5 har romsonden \u00abCassini\u00bb tatt unike n\u00e6rbilder av den bittelille Saturn-m\u00e5nen.\n\nAv Geir Barstein\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "effec707-b375-431c-a771-6acb6d49a439"} +{"url": "http://www.arbeidsarven.net/dp/barfotjenta.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:33Z", "text": "Barfotjenta \u2013 et formidlingsprosjekt om kvinnelig, svensk arbeidsinnvandring ( 1850 - 1910)\n\n***\"Barfotjenter\"*** *er et begrep som ble brukt om de fattige jentene som kom vandrende over grensa fra Sverige* *for \u00e5 s\u00f8ke arbeid i Norge \u2013 ofte med skoene i skreppa for ikke \u00e5 slite dem ut p\u00e5 veien. De havnet gjerne som tjenestejenter eller fabrikkarbeidere, sv\u00e6rt mange av dem i Oslo, Akershus og \u00d8stfold.*\n\n\u00a0\n# ***Etterlysning:* \n**Vi vil be alle som kjenner til livshistorier om svenske kvinner som innvandret til Norge i perioden (1850 \u2013 1910) og som fikk jobb i norsk industri, sende en melding om det til Tone Holte, som driver prosjektet om 'Barfotjenta'. \n\n# Har du tips til bok/ artikkel/ eller person som kan gi informasjon om enkeltpersoner som passer til denne beskrivelsen - kontakt email@example.com \n\n\u00a0\n\n\n# Mer om prosjektet \u00abBarfotjenta\u00bb \nProsjektet drives av Tone Holte ( www.roskva.no ). Hun har siden 2004 jobbet med formidlingsprosjektet \u00abBarfotjenta\u00bb.\n\n# Litt mer om denne formidlingen: \n\n**Folkemusikal \n**I 2005 skrev Tone Holte med st\u00f8tte fra Norsk Kulturr\u00e5d den svensk- norske folkemusikalen \u00abBarfotjenta\u00bb som ble fremf\u00f8rt b\u00e5de i Norge og Sverige som en del av markeringen av unionsoppl\u00f8sningen. Se www.barfotjenta.no/ barfotjenta2005\n\n**Bok \n**Samme \u00e5r fikk Tone ogs\u00e5 faglitter\u00e6rt stipend som en delfinansiering av \u00e5 skrive en bok om samme tema. Denne boka vil foreligge i 2009.\n\nHun har hatt kontakt med flere etterkommere, og de har delt minnene fra sine svenske form\u00f8dre: Bilder, avisartikler, h\u00e5ndarbeider, regler, historier m.m. Tones bokmanus baserer seg p\u00e5 dette materialet, supplert med en generell historisk gjennomgang av forholdene i Norge og Sverige p\u00e5 den tida.\n\n**Juleforestilling \n**Jula 2009 planlegges en turne med forestillingen \u00abBarfotjentenes jul\u00bb. Forestillingen er en kombinasjon av svensk folkelig musikk som h\u00f8rer julen til og minner/ refleksjoner knyttet barfotjenters egne opplevelser og til julens symboler og verdier.\n\n** Musikken i forestillingen er tradisjonelle svenske folketoner, salmer og julesanger. Denne fremf\u00f8res av folkemusikktrioen \u00abKjerringrokk\u00bb. Musikken er vevet sammen med Tones fremf\u00f8ring av \u00abstemmen\u00bb til sju ulike barfotjenter. Tekstene er skrevet med utgangspunkt i livshistoriene til kvinner som alle har levd, og er utviklet p\u00e5 bakgrunn av intervjuer med etterkommere og annet historisk kildemateriale.\n\nSe presentasjon av forestillingen p\u00e5 www.barfotjenta.no\n\nSist oppdatert 3.12.2008 \n2008\u00a9Ingar Kaldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4edb888a-281e-4edf-98f5-c8332f295aa9"} +{"url": "http://vindheim.net/byliv/fossen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:50Z", "text": "### BYDEBATT \n## Byen m\u00e5 ogs\u00e5 bli gr\u00f8nn \nav Jan Bojer Vindheim\n\nErling Fossen vil i sin kronikk i Klassekampen 11-03-02 gjerne heve en fane for byen. Det blir jeg gjerne med p\u00e5. Det er tross alt i byen b\u00e5de han og jeg liksom de fleste andre folk p\u00e5 Jorda lever og liker sine liv. I Norge er det to tredeler av menneskene som bor i tettbygde str\u00f8k, p\u00e5 global basis er det dr\u00f8ye halvparten. Det er derfor i byene morgendagens samfunn f\u00f8rst og fremst utvikles. Byene tilbyr oss p\u00e5 samme tid v\u00e5rt st\u00f8rste h\u00e5p og v\u00e5r st\u00f8rste utfording.\n\nFossen har langt p\u00e5 vei rett i at den norske venstresida, i sin ideologiske overbevisning om \u00ab\u00e5 ta hele landet i bruk\u00bb har vendt byene ryggen. I virkeligheten bor jo ogs\u00e5 de fleste norske raddiser i byene, men mange har slitt med d\u00e5rlig samvittighet for denne sin forkastelige virkelighet, og har lengtet - eller \u00f8nsket \u00e5 lengte - tilbake til distriktene.\n\nMilj\u00f8vernet har i stor grad v\u00e6rt oppfatta som et arbeide for verdier som kulturelt og geografisk befinner seg utenfor byen. Ikke dessto mindre er det til enhver tid massevis av grupper som sl\u00e5ss for et bedre bymilj\u00f8, for eksempel gjennom aksjoner mot veiutbygging eller for bevaring av truede bygninger og omr\u00e5der.\n\nOgs\u00e5 blant arkitekter og planleggere har det v\u00e6rt en erkjennelse av at den \u00f8kologiske situasjonen i byene krever andre svar enn total avvisning av bylivet. Men f\u00f8rst i de aller siste \u00e5r av det tjuende \u00e5rhundre har en spesifikk milj\u00f8politikk for byene for alvor kommet p\u00e5 dagsorden. Det holder faktisk p\u00e5 \u00e5 vokse fram en global bevegelse for gr\u00f8nne byer.\n\nUten \u00e5 overse at byboerne er avhengig av landsbygda, har flere og flere innsett at menneskehetens - og jordklodens - framtid er avhengig av hvordan vi organiserer byene. Blir ikke bylivet \u00f8kologisk forsvarlig, spiller det faktisk liten rolle hvor mange \u00f8kologiske g\u00e5rdbruk det finnes p\u00e5 bygdene. B\u00e5de internasjonalt og etterhvert her hjemme har det blitt \u00e5penbart at de mange separate tr\u00e5dene av lokale aksjoner, teknologiske muligheter og overordnete plangrep m\u00e5 veves sammen til et levende teppe av gr\u00f8nn byutvikling.\n\nI sin begeistring for bykivets stimulanser har dessverre Fossen valgt \u00e5 overse at forbruksniv\u00e5et i byene er altfor for h\u00f8yt. Materialstr\u00f8mmen gjennom byen, beregnet gjennom slike redskaper som \u00abdet \u00f8kologiske fotavtrykket\u00bb, er st\u00f8rre en v\u00e5r felles moder jord t\u00e5ler. Forbruket hos den norske byboer ligger atskillig h\u00f8yere enn snittet for byer p\u00e5 verdensbasis. Og den bynomadiske livsstilen Fossen anbefaler s\u00e5 varmt ligger nok enda noen hakk over den norske normen. Det blir derfor et viktig problem p\u00e5 veien mot b\u00e6rekraftige byer at Fossen - som s\u00e5 mange andre - avviser alt snakk om forbruksreduksjon som latterlig moralisme. Et viktig ledd i arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re bylivet \u00f8kologisk forsvarlig blir \u00e5 overbevise Fossen og hans meningsfeller om at morgendagens gr\u00f8nne byer ikke blir gledesfrie soner tilrettelagt av og for \u00f8kologiske asketer.\n\nEn gjennomregulert by kan nok tilfredsstille fysiske kriterier for b\u00e6rekraft, men f\u00f8rst n\u00e5r milj\u00f8tiltaka har oppslutning fra befolkningen blir byen virkelig b\u00e6rekraftig. Det er bare mulig \u00e5 tenke seg en milj\u00f8vennlig by, dersom flertallet av innbyggerne deltar i \u00e5 virkeligjg\u00f8re den hver eneste dag. Det burde derfor glede Fossen - slik det gleder meg - at teknologiske framskritt stadig bringer den gr\u00f8nne byen n\u00e6rmere realisering.\n\nModerne teknologi kan drastisk redusere bylivets belastning p\u00e5 \u00f8kosystemene. Det er mulig \u00e5 bygge ut kollektive transportsystemer som ikke er basert p\u00e5 fossile brensler. Likedan er det mulig \u00e5 varme hus og lage mat uten \u00e5 spy ut drivhusgasser eller forurensning. Og det lar seg gj\u00f8re \u00e5 skaffe reint vann til alle husholdninger, liksom det lar seg gj\u00f8re \u00e5 resirkulere kloakk og annet avfall med langt mindre milj\u00f8belastning enn dagens systemer. Teknologien finnes, det mangler bare kunnskap om den og vilje til \u00e5 ta den i bruk.\n\nEn by med en \u00f8kologisk forsvarlig infrastruktur, innrettet i et langsiktig perspektiv, vil skille seg sterkt fra dagens Oslo eller Steinkjer. Vi st\u00e5r overfor store og kompliserte oppgaver n\u00e5r vi skal omdanne byorganismene til harmoniske ledd i jordklodens materialomsetning. Slike endringer kommer ikke av seg sj\u00f8l. De krever bevisst innsats. Denne innsatsen kan komme fra myndigheter og folkevalgte organer, men den kan ogs\u00e5 v\u00e6re initiert av aktivistgrupper eller andre grasrotorganisasjoner. I alle fall trenger slik innsats brei oppslutning fra dem den vil ber\u00f8re.\n\nDet er ikke gjort over natta \u00e5 legge om til en infrastruktur som gir byen et mindre \u00f8kologisk fotaspor, men nettopp derfor er det viktig \u00e5 komme igang. Vi kan aldri overse at vi deler skjebne med alt liv p\u00e5 jordkloden. Bylivet kan v\u00e6re herlig, javel, men byenes eksistens blir n\u00f8dvendigvis kortvarig dersom de ikke finner strukturer som gj\u00f8r dem til integrerte deler av det globale s\u00e5 vel som de lokale \u00f8kologiske felleskap.\n\n-----\n\n## Det \u00f8kologiske fotavtrykket i byen \nav Erling Fossen\n\nVindheim har en kommentar (20.3) til min kronikk i Klassekampen (11.3). Vindheim er langt p\u00e5 vei enig i min understrekning av bylivets positive sider og venstresidens underkjennelse av denne. P\u00e5 et punkt skilles dog v\u00e5re veier. Vindheim skriver: \"I sin begeistring for bylivets stimulanser har dessverre Fossen valgt \u00e5 overse at forbruksniv\u00e5et i byene er altfor for h\u00f8yt.\"\n\nVindheim har rett i at forbruksniv\u00e5et er viktig kilde til milj\u00f8forurensing i byene, men han underkommuniserer at utgiftene til transport og oppvarming er langt mindre enn i distriktene. Det er \u00e5rsaken til at Oslo kommer s\u00e5 bra ut i forhold til resten av landet n\u00e5r det gjelder \"det \u00f8kologiske fotavtrykket\" utarbeidet av ProSus/Vestlandsforskning. Oslos energiforbruk ligger nemlig 17 % under landsgjennomsnittet. Det er derfor en grov feilslutning at Oslo spesielt, eller byene generelt, representerer de st\u00f8rste milj\u00f8problemene.\n\nVindheim fortsetter: \"Og den bynomadiske livsstilen Fossen anbefaler s\u00e5 varmt ligger nok enda noen hakk over den norske normen.\" Selv tok jeg testen til Vestlandsforskning og tilh\u00f8rer den lille promillen av den norske befolkningen som lever b\u00e6rekraftig. Jeg bor i byg\u00e5rd med isolerte vinduer, har ikke bil, reiser nesten ikke og bruker knapt nok trikk, buss. N\u00e5r det gjelder mitt forsvar av den nomadiske livsstilen s\u00e5 er det fordi det er vanskelig \u00e5 styre menneskers bevegelsestrang. Det er en \u00f8kende mobilitet, b\u00e5de innenfor og mellom landegrensene, og jeg tror ikke p\u00e5 at politikerne kan styre denne bevegelsen. N\u00e5r jordkloden f\u00f8les som ett sted m\u00e5 mennesket fritt f\u00e5 bevege seg innenfor kloden.\n\nDet blir tilsvarende skjevt - selv om det isolert sett er korrekt - n\u00e5r Vindheim sier: \"Det blir derfor et viktig problem p\u00e5 veien mot b\u00e6rekraftige byer at Fossen - som s\u00e5 mange andre - avviser alt snakk om forbruksreduksjon som latterlig moralisme. Et viktig ledd i arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re bylivet \u00f8kologisk forsvarlig blir \u00e5 overbevise Fossen og hans meningsfeller om at morgendagens gr\u00f8nne byer ikke blir gledesfrie soner tilrettelagt av og for \u00f8kologiske asketer.\"\n\nDet er tross alt et faktum at hadde flere bodd i byer hadde milj\u00f8problemene i verden v\u00e6rt mindre. De st\u00f8rste forurenserne i global m\u00e5lestokk er transport og landbruk. Jeg har ikke tro p\u00e5 en slik borgerlig Steinar Lem og FiVH- argumentasjon om forbruksreduksjon. FiVH har argumentert for dette siden 70- tallet uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Jeg har st\u00f8rre tro p\u00e5 makropolitikken: Legg ny bebyggelse til kollektivknutepunkter. Lag en s\u00e5 effektiv kollektivtransport at den kan konkurrere med bilen. Bygg i h\u00f8yden. Fortett ytterligere.\n\nDer jeg og Vindheim definitivt skiller lag er hvordan vi opplever den urbane tettheten. De norske byene skiller seg i europeisk sammenheng dramatisk ut fra de andre n\u00e5r det gjelder tetthet. Riv mesteparten de gamle to etasjers trehusene i de norske bykjernene og bygg 4-5 etasjers leieg\u00e5rder.\n\n-----\n\n## Byen kan bli enda bedre \nav jan b vindheim\n\nDet er viktig \u00e5 skjelne mellom forurensning og overforbruk. Mitt poeng var overforbruket av ressurser i den rike verdens byer. Fossen har helt rett i at byene kommer bedre ut enn landdistriktene i et ressursregnskap som \"det \u00f8kologiske fotavtrykket\". (Det \u00f8kologiske fotavtrykket for Oslo ble offentliggjort samtidig som mitt innlegg sto p\u00e5 trykk i KK - uten at KK gadd \u00e5 nevne det).\n\nRapporten fra Oslo viser at hovedstadsboeren reiser mere med fly enn gjennomsnittet. Dette er hoved\u00e5rsaken til at oslos fotavtrykk blir for stort i forhold til de tilgjengelige globale ressurser.\n\nFossen avviser \" en slik borgerlig Steinar Lem og FiVH- argumentasjon om forbruksreduksjon. FiVH har argumentert for dette siden 70- tallet uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Jeg har st\u00f8rre tro p\u00e5 makropolitikken: Legg ny bebyggelse til kollektivknutepunkter. Lag en s\u00e5 effektiv kollektivtransport at den kan konkurrere med bilen. Bygg i h\u00f8yden. Fortett ytterligere. \"\n\nDe virkemidlene han nevner har avgjort sin plass, men hans liste er ikek utt\u00f8mmende. I valget mellom appell til folks gode natur og bruk av offentlige maktmidler velger jeg begge deler ....\n\nOg n\u00e5r Fossen skriver \"Riv mesteparten de gamle to etasjers trehusene i de norske bykjernene og bygg 4-5 etasjers leieg\u00e5rder \", blir jeg litt i stuss.\n\nFire etasjers hus i byene er da virkelig ikke noe \u00e5 br\u00e5ke om. Oslo sentrum t\u00e5ler godt ti og fjorten etasjers hus ogs\u00e5, men i den sentrale trehusbebyggelsen i Trondheim er det da ingen grunn til plassere denslags ? Det gjelder \u00e5 finnen en balanse mellom bevaring og omdanning. De gamle byorganismene har utviklet seg over alng tid. Nye bydeler trenger mange, mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utvikle en liknende atmosf\u00e6re. Overivrig byfornyelse st\u00e5r i fare for \u00e5 skade byen grunnleggende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "737d15ee-200e-4be1-8414-c574520023e9"} +{"url": "http://docplayer.me/552712-A-tenke-globalt-og-handle-lokalt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:35Z", "text": "1 \u00c5 TENKE GLOBALT OG HANDLE LOKALT Islands president \u00d3lafur Ragnar Gr\u00edmssons tale p\u00e5 den 10. Nordiske Kommunalkonference den 14. juni 2004 Reykjavik \u00c6rede kommunalpolitikere, konferansedeltakere Da jeg vokste opp i en liten fiskeriby p\u00e5 Vestfjordene for godt femti \u00e5r siden, besto min verden av fjorden og fjellene omkring den. Innbyggerne bodde p\u00e5 en smal landtunge av sand, kystb\u00e5ten passerte to ganger i m\u00e5neden med post og aviser, rikskringkastningens eneste kanal var av d\u00e5rlig kvalitet og ofte h\u00f8rte vi ingenting da batteriene var ved \u00e5 bli t\u00f8mt, solen l\u00e5 gjemt bak fjellene i flere uker hver vinter, kommunestyret var den eneste maktinstitusjonen vi barna kjente til, kommuner\u00e5dsformannen var stedets h\u00f8vding og valg var en fin underholdning i de enkle k\u00e5r. Tittelen p\u00e5 min tale i dag, \u00c5 tenke globalt og handle lokalt, hadde v\u00e6rt helt uforst\u00e5elig for b\u00e5de meg og de andre innbyggerne i fiskeribyen. Vi tenkte lokalt og alle v\u00e5re gj\u00f8rem\u00e5l var knyttet til denne lille verden, v\u00e5r fiskeriby. Tanke og handling var samme sak, hadde alltid v\u00e6rt det og ville alltid v\u00e6re det. Allikevel fantes demokratiets r\u00f8tter i disse sm\u00e5 samfunn rundt omkring p\u00e5 Island. N\u00e5r man beundrer hvor tidlig islendingene stiftet Alltinget og gjorde Thingvellir til forum for lovgivning og \u00e5pen diskusjon, s\u00e5 glemmer man ofte at allerede i l\u00f8pet av landn\u00e5mstiden ble de sm\u00e5 kommuner, hreppurinn, et forum for felles beslutninger, innbyggernes solidariske l\u00f8sninger p\u00e5 sine problemer, og samtidig ogs\u00e5 en form for et felles forsikringssystem som beskyttet folk mot tap og katastrofer, en art velferdssystem som er beslektet med den moderne samfunnsanskuelsen.\n\n\n\n2 De islandske kommunene var helt fra landn\u00e5mstiden fora for demokrati og sosial solidaritet, og de har derfor i et \u00e5rtusen gjenspeilet den tenkem\u00e5te som fremg\u00e5r av tittelen p\u00e5 den n\u00e6rv\u00e6rende jubileumskonferanse: Velferd, delaktighet og handlingskraft, vistnok ikke i en global verden men i samfunn med sine r\u00f8tter mellom fjellene, i dype daler og i trange fjorder. Det var en interessant sosial ideologi som fulgte de norr\u00f8ne landn\u00e5msmennene til denne \u00f8ya i Nordatlanteren. De ville ikke akseptere kongemakten, men ville bestemme over seg selv. Vi sier ofte i en sp\u00f8kefull tone at det var de modigste, mest selvstendige og energiske nordmenn som forlot Harald H\u00e5rfagre og reiste over havet til Island, men at de lydige og tvekende ble tilbake. Noen ganger tilf\u00f8yer man ogs\u00e5, at da vikingeskipene tok opphold p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene gikk de sj\u00f8syke i land. F\u00e6ringene sier derimot at de fornuftige og forutseeende bestemte seg for \u00e5 bo p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene, bare tullingene fortsatte til Island. Slik kan nordiske venner p\u00e5 en vennlig m\u00e5te sp\u00f8ke litt med hverandre, og det er ganske vist at i noen steder av verden ville det f\u00f8re til en alvorlig krise, hvis en president sp\u00f8kte slik med sine naboland ved \u00e5pningen av en respektabel konferanse. Mange ser p\u00e5 de nordiske samfunnene som et forbilde og en indikasjon mot fremtiden, et bevis p\u00e5 hvordan man kan forsikre velferd, utdanning og helsetjeneste, men samtidig \u00e5 nyte godt av \u00f8konomisk utvikling og fremskritt, benytte seg av fordelene ved markedssystemet og samtidig sikre befolkningens adgang til sikkerhet og trygg \u00f8konomi. Der respekterer man menneskerettighetene og utvikler et \u00e5pent, transparent og allsidig demokrati og samfunn hvor informasjonsteknologien er en s\u00e5 omfattende del af befolkningens daglige liv at vi kan utvikle nye m\u00e5ter ti \u00e5 ta avgj\u00f8relser og allmenn deltakelse i ut\u00f8velsen av den formelle makt og gj\u00f8re denne nye verden til en fremskrittsperiode med hensyn til b\u00e5de demokrati og menneskerettigheter. Dette nye verdensbildet, omformingen av det internasjonale \u00f8konomiske system og de unges nye visjoner p\u00e5 grunnlag av globaliseringen av kultur og handel, har samtidig f\u00f8rt til at vi n\u00e5 st\u00e5r ved et veiskille. I begynnelsen av min tale fortalte jeg hvordan min barndoms verden var knyttet til trange fjorder og de h\u00f8ye fjellenes isolasjon, hvordan alle tanker og erfaringer var lokale og rotfestet i et lite samfunn. 2\n\n\n\n3 Den generasjon som n\u00e5 vokser opp i Norden, kan velge mellom mange alternativer. Dette er faktiskt verdenshistoriens f\u00f8rste generasjon som har hele verden som sitt virkefelt, forum for arbeid, fritid og familieliv. Den kan velge bopel og yrke og flytte fra et land til et annet uten vesentlige problemer. Alle menn og kvinner kan selvstendig velge den bopel som passer dem best. Denne frihet til valg av bopel er noe helt nytt, og vi har ikke helt overskuet hvilken innflytelse dette vil ha p\u00e5 v\u00e5re samfunn, kommuner og nasjonale enheter. Det finnes ikke lengere noe som forsikrer at kommuner eller nasjonale stater, hovedsteder eller landsbyer, kan stole p\u00e5 at innbyggerne velger \u00e5 bo der resten av sitt liv. Najonalstatene, Island, Danmark, Norge, Sverige, Finland, og heller ikke F\u00e6r\u00f8yene, Gr\u00f8nland eller \u00c5land kan stole p\u00e5 at grunnloven, statsoverhodet, regjeringen eller storbedriftene vil forsikre at innbyggernes loyalitet fortsatt kan bygge p\u00e5 klippe. Samfunnets institusjoner kommunene, regjeringene, de nasjonale forsamlinger og yrkeslivets ledere m\u00e5 n\u00e5 finne seg i de realiteter, at de unge mennesker kan hver for seg simpelthen bestemme seg for \u00e5 flytte vekk. De unge tenker virkelig globalt, sp\u00f8rsm\u00e5let er bare hvor de bestemmer seg for \u00e5 handle lokalt. Vi som er valgt til lederskap, m\u00e5 derfor nesten hver dag opparbeide tilliten hos en ny generasjon for \u00e5 overbevise den om, at det beste alternativet er \u00e5 bo nettopp i v\u00e5rt land. Hvis vi ikke har denne tilliten kan de unge simpelthen flytte bort til andre land i Europa, Amerika, Asia eller andre verdensdeler. F\u00f8r i tiden dr\u00f8ftet man ofte spenningsfeltet mellom hovedstaden og distriktene, og ubalansen i regionenes utvikling. N\u00e5 er hele Norden en distrikt i lys av den unge generasjonens globale filosofi. De f\u00f8rste reaksjonene p\u00e5 denne utvikling har ofte v\u00e6rt negative og tildels ogs\u00e5 engstelige, og mange har presentert id\u00e9er og forslag om defensive tiltak. Erfaringen har vist at disse endringer f\u00f8rer til mange fasinerende muligheter for bygdene, og resultatet er mange steder ganske imponerende. Det ser ut til at den unge generasjonen i stadig voksende grad mener, at det beste alternativet er \u00e5 benytte mulighetene i det lokale milj\u00f8 ved \u00e5 tilegne seg en global tankegang med hensyn til oppgavene. I min innsettelsestale som Islands president i 1996 la jeg vekt p\u00e5, at de unge i dag sto overfor den utfordringen hvordan de b\u00e5de kunne v\u00e6re gode islendinger og riktige kosmopolitter. En slik integrering kunne f\u00f8re til en ny fremskrittsperiode for Island. Og dette har virkelig funnet sted. I 3\n\n\n\n4 l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har islandske bedrifter opparbeidet et imponerende lederskap p\u00e5 mange omr\u00e5der p\u00e5 det globale markedet, resultater som er grunnlagt p\u00e5 deres lokale erfaringer, opptrening og ideologi som er blitt finslipt p\u00e5 hjemmemarkedet. Global irrigasjon av de lokale r\u00f8ttene har f\u00f8rt til en ny og mangesidig have, som gir oss materiale til en spennende fremtid og viser at de sm\u00e5 enheter kan bli en frukbar kilde av globale resultater i en ny periode. Den tradisjonelle islandske tankegangen var, at fisk og naturens ressurser ville for evig og alltid danne grunnlaget for \u00f8konomisk utvikling og velstand. Faktisk har de fiskeprodukter vi selger over hele verden, samt elektrisiteten vi formidler til aluminiumsfabrikkene, gitt god fortjeneste. I de senere \u00e5r har Island ogs\u00e5 utviklet et nytt \u00f8konomisk system som bygger p\u00e5 global ideologi sammen med lokal erfaring. Disse nye bedrifters resultater har v\u00e6rt eventyrlige og bevis p\u00e5 at de nordiske samfunn, b\u00e5de sm\u00e5 og store, kommuner og enkelte regioner, har n\u00e5 en direkte tilgang til en global utvikling, at de ikke lengere er avhengige av de mellomledd som tidligere var tilknyttet til hovedstaden og andre sentra for forvaltning og yrkesliv. Hvis noen hadde sp\u00e5dd det for ti \u00e5r siden, for ikke \u00e5 snakke om tyve ellert tredve \u00e5r siden, at Island kunne bli en ledende aktor p\u00e5 utenlandske markeder i bankvirksomhet, detaljhandel, produksjon av proteser og medisin, markedsbaserte genologiske unders\u00f8kelser, programvare for forvaltningen, instrumenter som integrerer laserteknologi og EDB for \u00e5 revolusjonere kj\u00f8ttproduksjon i Texas og mange andre steder i Amerika, bare for \u00e5 nevne noen eksempler hvis noen hadde sp\u00e5dd dette p\u00e5 respektable konferanser med spesialister i handel, var vedkommende helt sikkert blitt avfeiet som en dagdr\u00f8mmer. Dette er allikevel den realitet som vi opplever hver dag, en realitet som beviser hvordan den lokale erfaringen kan sammen med en global ideologi \u00e5pne for oss en ny verden av \u00f8konomisk velstand og muligheter. En islandsk bank, Kaupthing Bank, er n\u00e5 blitt en av Nordens st\u00f8rste finansinstitusjoner, og de tre islandske bankene har forretninger over hele verden, de benytter seg av lokal islandsk erfaring n\u00e5r de opparbeider sitt forsprang p\u00e5 den globale markedsplassen. En islandsk forretningskjede, Baugur Group, har n\u00e5 etablert seg i Sverige, Danmark, England og flere steder. Baugur Group \u00e5pnet et varehus i K\u00f8benhavn tidligere i \u00e5r og i Stockholm i fjor, og har n\u00e5dd disse resultater p\u00e5 grunnlag av sine erfaringer som initiativtaker i den effektive lokale konkurransen i Reykjavik og nabokommunene. Tidligere reiste islendingene til Norden for \u00e5 handle, men n\u00e5 hjelper vi v\u00e5re nordiske venner til \u00e5 handle lokalt. 4\n\n\n\n5 Den islandske medisinalfirmaet Actavis, som tidligere het Pharmaco, produserer n\u00e5 medisiner mange steder i Europa, i Bulgaria, Serbia og Malta, men ogs\u00e5 i Inda og andre steder. Islands inntekter av eksport av medisin til Tyskland er n\u00e5 st\u00f8rre enn av eksport av uer, men Tyskland har tradisjonelt v\u00e6rt Islands st\u00f8rste marked for denne interessante fisk. Produksjonen p\u00e5 det lille islandske farmas\u00f8ytiske marked f\u00f8rte til et forsprang som gir en solid posisjon i det globale milj\u00f8et. Den islandske proteseprodusenten \u00d6ssur er blitt en av verdens st\u00f8rste p\u00e5 sitt omr\u00e5de, og bygger p\u00e5 oppfinnsomhet og erfaringer som utviklet seg til lokalt samarbeid ved sykehus og helsesektoren. Icelandair fortsetter \u00e5 oppn\u00e5 enest\u00e5ende resultater, som blant annet kan bevises ved at det er flere flyvninger fra Island til USA enn fra Norge, Sverige og Finland til sammen. Flyselskapet Atlanta, som ble stiftet for omkring 15 \u00e5r siden og spesialiserer seg i en bestemt type charterflyvninger, er n\u00e5 blitt verdens st\u00f8rste p\u00e5 sitt omr\u00e5de med stor virksomhet i Mellom\u00f8sten og Asia. Intet flyselskap transporterer flere pilgrimer til Mekka hvert \u00e5r. Sv\u00e6rt mange islandske bedrifter innen programvare og h\u00f8yteknologi har ogs\u00e5 oppn\u00e5dd gode resultater i kraft av vareutvikling p\u00e5 det lokale islandske markedet. Jeg kan nevne som eksempel noen helt forskjellige bedrifter: Marel konsentrerer seg om h\u00f8yteknologi i matvareproduksjon og selger maskiner og utstyr til alle verdens kontinenter, GoPro produserer programvare for \u00e5 effektivisere forvaltningsarbeid som blir benyttet av kommuneforvaltninger og regioner i Norden og Skottland; og Flaga er et av verdens ledende produsenter av utstyr som kontrollerer s\u00f8vn og pusting med det som m\u00e5l \u00e5 forbedre helsen. Vi kan fortsette med slike eksempler hele dagen, men disse er nok til \u00e5 bekrefte hvordan en kreativ global tenkem\u00e5te har i kraft av lokale erfaringer gitt islendingene ressurser i form av nye muligheter og faktisk f\u00f8rt oss inn i en ny periode med \u00f8konomisk vekst og utvikling. Og det er intet enest\u00e5ende ved Island i denne sammenheng. Innbyggerantallet her tilsvarer en liten eller mellomstor region i Europa, og mange nordiske byer har flere innbyggere enn Island. Derfor er den islandske erfaringen en kunnskapskilde for de nordiske kommuner, et eksempel p\u00e5 hva man kan utf\u00f8re og hvordan man kan benytte seg av de nye tiders utfordringer og oppgaver. Kommunene er en erfaringsressurs og de n\u00e6re forhold stiller st\u00f8rre krav til evnene, oppfordrer innbyggerne til bedre resultater og til \u00e5 benytte sine evner. De nordiske kommunene er dessuten et forum for 5\n\n\n\n6 viktige demokratiske tradisjoner og mangesidig kultur, kreative krefter som styrker deres selvstendighet og kapasitet. De fleste forskere er enige om, at i det nye \u00e5rhundre er demokratisk dynamikk, levende og allsidig kultur, vekt p\u00e5 kreativitet og orginalitet viktige forutsetninger for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater p\u00e5 det globale markedet og v\u00e6re ledende i et stadig voksende konkurransemilj\u00f8 hvor utfordringene kan komme fra hvilket som helst retning. De nordiske lokalsamfunnene har disse egenskapene i rikt monn, og med global tenkem\u00e5te kan de benyttes til \u00e5 gi kommuner, regioner og bygder nye og bemerkelsesverdige muligheter. Noen av de som tar seg av kommunalpolitikkens daglige oppgaver, de problemer som venter hver morgen og som ikke umiddelbart kan l\u00f8ses i det daglige strevet, vil nok synes dette er en overoptimisme, kjekke uttalelser fra en president som per definisjon alltid skal v\u00e6re optimistisk i sin retorikk. Jeg mener allikevel at den islandske erfaringen, de gode resultatene hos et samfunn som st\u00f8rrelsesmessig kan sammenlignes med mange nordiske kommuner, viser utvetydig at vi n\u00e5 har reelle muligheter for en slik utvikling. Hvis vi tenker globalt og handler lokalt gir det muligheter som tidligere ikke fantes, og gir en sikrere grunn for innbyggernes velstand og velferd. Hvis dere tviler p\u00e5 denne visjon, er det en god id\u00e9 \u00e5 gi seg litt tid til \u00e5 kj\u00f8re omkring i Reykjaviks forsteder og nabokommunene, fiskeribyer p\u00e5 S\u00f8r-Island eller bygdene i Nord- og \u00d8st-Island og kontemplere hvordan det kunne skje, at et liten nasjon i Nordatlanteren, som i mange \u00e5rhundrer faktisk var Europas fattigste nasjon, ligger n\u00e5 i verdenstoppen med hensyn til bruttonasjonalprodukt pr. kapita i begynnelsen av det 21. \u00e5rhundre. Her kan utdanningsmuligheter, helsetjenesten og eldreomsorgen sammenlignes med de beste forhold i verden, islendingene er blandt verdens flittigste brukere av Internet, hjemmesider og EDB. Islendingene er blandt lederne i den revolusjon som informasjonsteknologien har f\u00f8rt til. Ja, det er virkelig utrolig, men det er faktisk denne integreringen av lokale erfaringer og global ideologi som har f\u00f8rt til disse gode resultater. En av mine amerikanske venner p\u00e5st\u00e5r allikevel at islendingene har klart \u00e5 bedra verden p\u00e5 en utspekulert m\u00e5te, at vi har klart \u00e5 utf\u00f8re verdens mest fantastiske PR-stunt. Han sier at det er umulig \u00e5 forklare den islandske successen uten \u00e5 forutsette at her bor faktisk tre til fire milljoner mennesker. Men vi har lyktes \u00e5 overbevise verden om at 6\n\n\n\n7 islendingene bare er knapt tre hundre tusen og derfor m\u00f8ter vi b\u00e5de sympati og velvilje. Jeg har ikke tenkt meg \u00e5 opplyse i dag om hva som er riktig i disse p\u00e5standene. De inneholder allikevel kanskje en indikasjon om, at uansett hvor f\u00e5 vi er, uansett hvor lite kommunene eller samfunnet er, s\u00e5 skal vi tenke stort, tenke som om vi var mange millioner, vi skal tro at det finnes ingen grenser for hvor mye vi kan n\u00e5, at vi ikke bare tenker globalt og handler lokalt, men at vi b\u00e5de tenker og handler som om vi var mange millioner i hver bygd. Med denne utfordringen \u00f8nsker jeg dere velkommen til Island og h\u00e5per at den kreativitet, som islandsk natur har \u00e5 by p\u00e5, den kreativitet som til stadighet gir oss nye lavabredder og nye \u00f8yer, nye vulkaner og nye sandomr\u00e5der, nye varme kilder og nytt landskap, blir et varig minne, et bevis p\u00e5 at verden er stadig i forandring, og at vi i Norden n\u00e5 har flere og mere varierte alternativer enn noen sinne tidligere. Derfor skal vi optimistisk tenke globalt men lokalt vise hva vi kan utf\u00f8re. 7\n\n\n\n Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til \u00e5 leve i trygghet, f\u00e5 grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og f\u00e5 behandling n\u00e5r vi blir syke og mange andre ting. Vi\n Kort om Norges historie Vikingtida \u00c5rene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange sm\u00e5 land med hver sin konge. I \u00e5r 872 ble\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74d47375-91b9-4e6a-a932-a2159f7a32ed"} +{"url": "https://www.nrk.no/norge/fritt-ord-vinner-trakk-seg-1.7286628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:40Z", "text": "# Fritt Ord-vinner trakk seg etter trusler\n\nFritt Ords prisvinner Bushra Ishaq trakk seg i g\u00e5r fra en ytringsfrihetsdebatt p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo etter \u00e5 ha mottatt trusler.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n - Mer om Bj\u00f8rnsonfestivalen\n\n Publisert 10.09.2010, kl. 07.19\n\nBushra fikk i mai Fritt Ords \u00e6respris sammen med Venstres Abid Raja. Hun har i flere \u00e5r jevnlig deltatt i politiske debatter om kontroversielle temaer som Muhammed-karikaturene, feminisme, snikislamisering og hijab, skriver Dagsavisen.\n\nDeltakelsen i norsk offentlighet har avstedkommet en str\u00f8m av hatmeldinger og drapstrusler og da hun holdt en tale under Bj\u00f8rnsonfestivalen i Molde, sto unggutter foran scenen og sjikanerte henne.\n\nN\u00e5 sier hun til Dagsavisen at nok er nok.\n\n## Prisen for h\u00f8y\n\n\u2013 Som muslimsk samfunnsdebattant er jeg vant til at jeg mottar trusler og sjikane, og jeg vet at ytringsfriheten har sin pris. N\u00e5 har jeg kommet til et punkt der jeg m\u00e5 p\u00e5se at denne prisen ikke blir for dyr. Jeg har n\u00e5 vurdert trusselsituasjonen slik at jeg vil prioritere min egen sikkerhet f\u00f8rst. Derfor trakk jeg meg fra debatten, sier hun.\n\nIronisk nok dreide debatten i Litteraturhuset seg om religionskritikk og ytringsfrihet, og sammen med Ishaq skulle Kjell Magne Bondevik, Henrik Syse og Usman Rana delta.\n\n## \u2013 Trenger stemmen\n\nIshaq understreker at hun \u00f8nsker \u00e5 fortsette med sitt engasjement og sine offentlige verv, men at hun n\u00e5 h\u00e5per at situasjonen roer seg ned.\n\nGeneralsekret\u00e6r Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener det er en skam for Norge at noen f\u00f8ler seg truet til \u00e5 trekke seg fra det offentlige ordskiftet.\n\n\u2013 Vi trenger hennes stemme i debatten, sier Kokkvold.\n\n**Les ogs\u00e5:** - Ikke akkurat Nina Karin Monsen \n\n Publisert 10.09.2010, kl. 07.19\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37f33ff8-745d-45c3-aa5f-96fa4c10df56"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Plaget-19-aring--brskutt-av-pappa-332716b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:18:04Z", "text": "# Plaget 19-\u00e5ring -\\
skutt av pappa\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:13\n\nPublisert: 06.okt.2007 09:20\n\nSkal ha mobbet 19 \u00e5r gammel handikappet s\u00f8nn i lengre tid.\n\nEn 50 \u00e5r gammel mann er p\u00e5grepet, mistenkt for \u00e5 ha skutt to ungdommer med haglgev\u00e6r p\u00e5 en g\u00e5rd nord for Karlskrona i Sverige natt til l\u00f8rdag, opplyser politiet i Sk\u00e5ne til TT.\n\n## Brutt ut krangel\n\n15-\u00e5ringen d\u00f8de av skuddskadene, mens den 16 \u00e5r gamle gutten tidlig l\u00f8rdag ble operert. Han skal ikke v\u00e6re livstruende skadet. De to ungdommene skal ha kommet til g\u00e5rden rundt klokken halv to natt til l\u00f8rdag. Politiet opplyser at det skal ha brutt ut krangel mellom ungdommene og 50-\u00e5ringen, som er far i huset. Expressen.se skriver at flere ungdommer fra bygda i lengre tid skal ha plaget 50-\u00e5ringens 19 \u00e5r gamle handikappede s\u00f8nn. If\u00f8lge naboer til g\u00e5rden har flere ungdommer tidligere ha gjort h\u00e6rverk og mobbet 19-\u00e5ringen. \u2014 Familien har v\u00e6rt utsatt for plaging i mange m\u00e5neder og lenger enn det. Politiet har v\u00e6rt her ute ved flere tilfeller, men det har ikke hjulpet. Familien har ikke kunnet ha postkasse engang - den ble bare revet ned med en gang, sier Joakim Adolfsson, som er nabo til g\u00e5rden.\n\n## Flere ungdommer tilstede\n\n50-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet uten dramatikk, og satt l\u00f8rdag morgen i avh\u00f8r hos politiet. Det skal ha v\u00e6rt flere ungdommer enn de to som ble skutt p\u00e5 tilstede p\u00e5 g\u00e5rden i natt. - Vi har f\u00e5tt melding om at det var et sted mellom fire og seks personer p\u00e5 g\u00e5rden da br\u00e5ket br\u00f8t ut, sier Hans Nilsson, vakthavende politi i Sk\u00e5nepolitiet til nyhetsbyr\u00e5et TT, if\u00f8lge Expressen.se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b93fe195-ca87-4a66-b32e-e6d350368530"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kangwon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:05Z", "text": "**Kangwon** (*Kangw\u014fn-do*) er en provins Nord-Korea.\n\nDen ligger s\u00f8r\u00f8st i landet og grenser til S\u00f8r-Hamgyong i nord, Nord-Hwanghae og S\u00f8r-Pyongan i vest og Kaesong industriregion og S\u00f8r-Korea i s\u00f8r. F\u00f8r delingen av Korea i 1945 var Kangwon og den s\u00f8rkoreanske regionen Gangwon (ogs\u00e5 uttalt *Kangwon*) en koreansk provins som ikke inkluderte byen Wonsan. Wonsan er regionhovedstad i den nordkoreanske regionen i dag.\n\nI 2002 ble Kumgangfjellet turistregion skilt ut som et eget selvstyrt omr\u00e5de.\n\nFylkets geografi domineres av Taebaekfjellene. H\u00f8yeste fjelltopp er Kumgangfjellet (\u00abDiamantfjellet\u00bb).\n\nProvinsene Kangw\u014fn og Gangwon kalles for Gwandongregionen. Omr\u00e5det vest for Taebaekfjellene kalles for Y\u014fngs\u014f, mens omr\u00e5det \u00f8st for fjellkjeden kalles for Y\u014fngdong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbb0a83b-c99d-48a5-8c4e-d2492c5f73e4"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article930357.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:16Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Billig mote\n\nSofia Storhaug\n#### Spar 3700 kroner p\u00e5 skj\u00f8nnhetsprodukter\n\nDisse skj\u00f8nnhetsproduktene kan du spare tusenvis av kroner p\u00e5 - uten at det g\u00e5r utover kvaliteten.\n\n#### Nevernaked.com\n\nP\u00e5 Nevernaked har blogger Annette Haga samlet sine favorittmerker, fra Just Female til Wildfox, som koster fra 59 til 1099 kr.\n\nOg du, lurer du p\u00e5 hvordan du kan kombinere kl\u00e6rne, finner du inspirasjon p\u00e5 bloggen til Annette - Nettenestea.com.\n\n#### Nelly.com\n\n**Er du en skikkelig skj\u00f8rtejeger, b\u00f8r du klikke deg inn p\u00e5 Nelly, hvor du garantert finner den kjolen som du trenger - eller den som du overhodet ikke trenger, til en god pris.**\n\nFor eksempel fra Nelly sine egne NLY-merker.\n\n#### Miinto.no\n\nHos Miinto har 400 norske butikker samlet krefter, for \u00e5 gi deg en nettbutikk med unikt utvalg, blant annet fra Selected Femme, Just Female og Vila.\n\n#### Laredoute.no\n\nDet er ikke bare franske kyss og pommes frites som gj\u00f8r at vi digger Frankrike.\n\n**Men ogs\u00e5 La Redoute, som er s\u00e6rlig gode p\u00e5 feminine plagg og kule gjestedesignere. Tr\u00e8s bien\\!**\n\n#### Zalando.no\n\nZalando er som en fest, hvor alle de du liker best er samlet.\n\nBare at denne gangen er \u00abvennene\u00bb dine klesmerker som Vila og Pieces.\n\n#### **God som ny\\!**\n\nP\u00e5 bruktmarkedet Ebay.com kan du finne tilbake til de plaggene som du ikke tok deg r\u00e5d til da de var i butikk. \u00abEn manns skrot\u00bb, og s\u00e5 videre.\n\n**Liker du \u00e5 holde deg innenfor landegrensene, kanskje bortsett fra n\u00e5r du skal p\u00e5 ferie, kan du ogs\u00e5 sjekke Bazar.no og Trendsales.no, som er som eBays fasjonable lilles\u00f8stre.**\n\n#### Carpediiem.no\n\nMellom dyrere plagg fra merker som Anine Bing og Stella McCartney, finner du skatter fra Carpe Diem sitt eget merke, i nettshopen til Molde-butikken.\n\nOg heldigvis er prisene like fine som det plaggene er\\!\n\n#### Forever21.com\n\n**Forever 21 er nettbutikken for deg som vil se stram ut, p\u00e5 et tight budsjett.**\n\nHer koster kjolene fra 50 kroner (\\!), s\u00e5 til og med en student kan f\u00f8le seg som en sjeik, i et par minutter.\n\n#### Mosscopenhagen.com\n\nHos Moss Copenhagen kan du lett f\u00e5 hakeslipp n\u00e5r du ser prislappen, og heldigvis ikke p\u00e5 den kjipe m\u00e5ten.\n\nDen tilbakelente og enkle moten som du finner her, koster nemlig rundt 300 kroner i snitt.\n\n#### Topshop.com\n\nDet eneste som er helt topp med at Topshop ikke finnes i Norge, er at du blir den eneste i venninnegjengen med akkurat den skinnjakka eller k\u00e5pa som du kj\u00f8per derfra.\n\n\u00c9n av de mange grunnene til at vi elsker Topshop, er nemlig det fine yttert\u00f8yet som du finner her.\n\n#### Asos.com\n\n**Asos er f\u00f8rst ute med det aller siste og er dermed en nettbutikk du b\u00f8r bes\u00f8ke - kanskje bortsett fra hvis du har d\u00e5rlig tid.**\n\nHer kan det fort g\u00e5 med noen timer, men heldigvis trenger det ikke \u00e5 koste deg s\u00e5 mye penger\\!\n\n\n\n\n\n\nKarine Thyness og Anette Von Osten\n\n#### Slengbuksen tar moteverden med storm\n\nDisse buksene m\u00e5 du skaffe deg.\n\n\n\n#### Det skj\u00f8nneste fra 90-tallet\n\nDette var v\u00e5re store favoritter p\u00e5 90-tallet - og her er produktene vi har erstattet dem med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd89db5-321d-4e86-b2f9-d8831e8961a6"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2093368/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:07Z", "text": " 5 Kommunesammensl\u00e5ing Konsekvenser p\u00e5 frie inntekter av tre gitte kommunesammensl\u00e5ingsalternativer (herunder ogs\u00e5 noen illustrative beregninger av konsekvensene p\u00e5 spesielt administrasjonsutgifter) Andebu + Stokke Andebu + Sandefjord Andebu + Sandefjord + Stokke Andebu + Stokke Andebu + Sandefjord Andebu + Sandefjord + Stokke\") \n\n 6 Andebu + Stokke \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b792b0-0c45-4d8f-8127-59f894c2fa38"} +{"url": "http://puls.no/16300.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": "Roskilde 2010: Prince: Sjeldent, men flott syn\n\n**\u00c5 v\u00e6re sistemann ut p\u00e5 Orange Scene er ingen jobb for sm\u00e5tasser. Heldigvis for Roskildepublikummet er Prince en stor, liten mann.**\n\nFashionably late kommer det lyd fra scenen i form av et vanvittig h\u00f8yt munnspill. Hele bandet er etter hvert \u00e5 se, og setter i gang med **\"Let's Go Crazy\",** noe som fikk folk til \u00e5 br\u00f8le sin glede over hele Dyrskuepladsen. Noe var galt med lyden i begynnelsen, s\u00e5 en og annen tekniker l\u00f8p rundt p\u00e5 scenen og skrudde p\u00e5 knotter og viftet med armer under introen. Popkongen **Prince** er etter hvert tilsynelatende forn\u00f8yd med tingenes tilstand. Litt p\u00e5 autopilot spiller han l\u00e5ter som **\"Little Red Corvette\"** og **\"1999\"**.\n\nLitt rar lyd m\u00e5tte alle de fremm\u00f8tte finne seg i. Lavere enn munnspillet helt i begynnelsen skulle tilsi og litt sm\u00e5slapt fra bandet var det ogs\u00e5. Festivalgjengerne s\u00e5 uansett ut til ikke \u00e5 bry seg noe s\u00e6rlig om dette.\n\nPublikum ble henstilt om ikke \u00e5 ta bilder av artisten, da dette ikke var \u00f8nskelig fra hans side. P\u00e5 tross av dette, raste en og annen blitzregnskur over festivalplassen. Den lille mannen hevet seg over dette og eide scenen fra f\u00f8rste sekund. Tilsynelatende tilbakelent og rolig klarer han allikevel \u00e5 f\u00e5 publikum til \u00e5 g\u00e5 bananas akkurat n\u00e5r han vil.\n\nFor \u00e5 ta ting litt ned, gj\u00f8r han en cover av **Sarah McLachlans \"Angel\".** Mange slitne smil spretter opp, glade for \u00e5 f\u00e5 et lite pusterom etter en lang festival. Allsangen vil nesten ingen ende ta n\u00e5r **Prince** tar til med **\"Nothing Compares 2 U\",** et kanskje noe merkelig l\u00e5tvalg.\n\nMonsterhiten **\"Purple Rain\"** kan alle teksten p\u00e5. Det er en av l\u00e5tene **Prince** omtrent ikke hadde beh\u00f8vd \u00e5 synge selv, men bare rekke mikrofonen ut over de 70-80.000 menneskene som enn\u00e5 ikke hadde reist hjem.\n\nEn verdig avslutning p\u00e5 **Roskildefestivalen** var det. **\"Kiss\"** var den siste l\u00e5ten i det egentlige settet hans, denne spredte glede og energi til de utmattedes hjemreise.\n\n \n**Petter Br\u00f8nstad**\n\n-----\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12372205-676f-47cd-8d95-94e228c78753"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dyrt-lonnsoppgjor-173531b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:00Z", "text": "# Dyrt l\u00f8nnsoppgj\u00f8r\n\nL\u00f8nnsoppgj\u00f8ret gir Bergen kommune 100 millioner kroner i \u00f8kte l\u00f8nnsutgifter.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m\n\n 10. juni 2008 00:23 \n\nDa byr\u00e5det laget budsjettet i fjor, regnet finansbyr\u00e5de Christine Meyer med at l\u00f8nningene skulle \u00f8ke med fem prosent i gjennomsnitt. Det regnestykket var basert p\u00e5 statsbudsjettet fremlagt i oktober i fjor.\n\nRiktignok kom det varsler i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett i mai i \u00e5r om at regjeringen regnet med en l\u00f8nnsvekst p\u00e5 5,6 prosent. Men ogs\u00e5 det sprakk.\n\nS\u00e5 varslet Kommunenes Sentralforbund som representerer arbeidsgiverne i kommuneoppgj\u00f8ret at l\u00f8nnsveksten ville ligge p\u00e5 6,34 prosent,\n\nMen heller ikke det tallet holder. For dette tallet er et gjennomsnitt av l\u00f8nnsveksten i kommunene og fylkeskommunen, og de ansatte i kommunene f\u00e5r en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 6,58 prosent.\n\n\u00d8kningen h\u00f8res kanskje ikke s\u00e5 mye ut, men bare denne siste \u00f8kningen gir kommunen 15 millioner kroner mer i l\u00f8nnsutgifter bare i \u00e5r.\n\nOg hele Bergen kommunens ekstraregning p\u00e5 \u00e5rets l\u00f8nnsfest blir p\u00e5 hele 100 millioner kroner.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b5db60d-440a-4276-8990-3e8f5e173328"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3833185", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:39Z", "text": "# Mann falt tolv meter - alvorlig skadd\n\nEn ung mann ble alvorlig skadd da han falt tolv meter mens han klatret p\u00e5 en bygning i Trondheim natt til s\u00f8ndag.\n\n\n Lena Kleveland \n\n15.07.2012\n\nPoliti og ambulanse kom raskt til stedet, og mannen ble fraktet til St. Olavs hospital hvor han ble innlagt p\u00e5 intensivavdeling.\n\nSykehuset opplyser til Adresseavisen at mannen er alvorlig skadd og situasjonen er uavklart.\n\n**Mannen som falt, klatret sammen med en jevnaldrende mann i pipen p\u00e5 et krematorium p\u00e5 Moholt da ulykken skjedde.**\n\n\u2013 Han falt om lag tolv meter rett i bakken, forteller operasjonsleder Wiktor Pedersen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nDen skaddes jevnaldrende kamerat var lenger nede p\u00e5 pipen da trinnene l\u00f8snet, og ble dermed ikke tatt med i fallet. To andre kamerater sto nede p\u00e5 bakken og s\u00e5 p\u00e5 de to som klatret i pipen da ulykken skjedde.\n\nBegge de to mennene er i begynnelsen av 20-\u00e5rene. Politiet fikk melding om ulykken ved 3.30-tiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f78551b-2b10-4796-a41d-026a23e744cb"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Tror-pa-to-gjerningspersoner-16288b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:35Z", "text": "\nOppdatert: 21.mar.2002 15:28\n\nPublisert: 08.mai.2001 13:20\n\nFROGNER: Det kom fram da spesialetterforskere fra Kripos i retten tirsdag formiddag gjennomgikk sin tekniske rekonstruksjon av trippeldrapet for snart to \u00e5r siden.\u2014 Vekselbruken av to v\u00e5pen tyder p\u00e5 at det er mer enn en gjerningsperson, sa politispesialist Per Magne Iversen.Det ble brukt en revolver og en pistol under drapene av de tre\n\nfamiliemedlemmene. Kripos har sjekket tilfeller i b\u00e5de Norge og Sverige der to forskjellige v\u00e5pen er blitt brukt under drap. I slike tilfeller har det alltid v\u00e6rt mer enn en gjerningsmann.- Selv om vi bare har funnet avtrykk av en type s\u00e5lem\u00f8nster, utelukker ikke det at det kan ha v\u00e6rt en gjerningsperson til, understreket politispesialist Iversen.- Vi ser videre p\u00e5 det som veldig unaturlig at en person kan ha benyttet to v\u00e5pen vekselvis under drapene, tilf\u00f8yde han.Advokat Cato Schi\u00f8tz, Per Orderuds forsvarer, ville vite om politiet hadde funnet noen tegn til at en mannsperson hadde v\u00e6rt inne i k\u00e5rhuset da drapene ble beg\u00e5tt. - Ikke som jeg ser det, nei, svarte politispesialist Per Magne Iversen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b72facd-63ae-4dab-b3de-1298b9168559"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/one_call_senker_dataprisene/85129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:52Z", "text": "\n\n# One Call senker dataprisene\n\n - 7\\. jan. 2009 - 15:58\n\nDet \u00e5 laste ned musikk eller surfe mye p\u00e5 nett via mobilen kan fort bli en dyr aff\u00e6re. N\u00e5 kutter One Call dataprisene og legger seg et hestehode foran konkurrentene. \n \nDen nye prisen blir 99 \u00f8re per megabyte for alle mobilkundene, ogs\u00e5 de som har kontantkort. Til sammenlikning vil datasurfing uten et abonnement beregnet til slik bruk ofte komme opp i 20 kroner per megabyte hos enkelte abonnement fra andre operat\u00f8rer. \n \n\\- N\u00e5 tar vi livet av den siste melkekua til telegigantene. Telemonopolistene har lenge melket vanlige mobilkunder som ikke har abonnert p\u00e5 dyre storbrukerl\u00f8sninger \u2013 det skal det n\u00e5 bli slutt p\u00e5, sier en One Call-sjef \u00d8istein Eriksen. \n \nDen nye dataprisen innf\u00f8res fra 8. januar. Selskapet setter ogs\u00e5 ned prisen p\u00e5 de faste dataabonnementene sine. \n \n**De nye prisene p\u00e5 datapakkene er:** \nDatapakke 1 - 50/25 \u2013 50 MB data for 25 kroner pr mnd \nDatapakke 2 \u2013 100/50 \u2013 100 MB data for 50 kroner pr mnd \nDatapakke 3 \u2013 200/100 \u2013 200 MB data for 100 kroner pr mnd \nDatapakke 4 \u2013 Fri bruk \u2013 fri bruk av data p\u00e5 mobilen 399 kroner per mnd \n \nOne Call har akkurat lansert sitt mobilt bredb\u00e5ndstilbud i en testfase, og markedsdirekt\u00f8r Thomas Sandaker kan ikke si om dataprisene de n\u00e5 har lansert kommer til \u00e5 v\u00e6re typiske ogs\u00e5 for deres mobile bredb\u00e5nd. \n \n\\- Det kan jeg ikke svare p\u00e5 n\u00e5, vi er fortsatt i en testfase og jobber med \u00e5 innhente data fra v\u00e5re testbrukere, sier han til Mobilen.no. \n \n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b16fab1-2aae-4e8a-902f-451b6bae1614"} +{"url": "http://docplayer.me/4017073-Prosessinstrumentering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:08Z", "text": "1 Prosessinstrumentering ABLE Instruments & Controls er en ledende global leverand\u00f8r til olje-og gassindustrien av prosessinstrumentering og kontroll\u00f8sninger for prosessinstrumentering, spesielt innen m\u00e5ling og analyse. McCrometer V-Cone str\u00f8mningsm\u00e5ler ABLE Instruments & Controls Limited er den offisielle eksklusive kanalpartneren for McCrometer Instrumentation, -Mc Propeller, Mx Ultra Mag, V2 System, V-Cone, Wafer-Cone, Water Specialties Propeller. McCrometer V-Cone str\u00f8mningsm\u00e5ler er et avansert differensialtrykkinstrument, som er ideellt til bruk med v\u00e6ske, damp eller gassmedia i robuste forhold hvor n\u00f8yaktighet, lavt vedlikehold og kostnad er viktig. Ultralydklemme p\u00e5 str\u00f8mningsm\u00e5lere til str\u00f8mningsm\u00e5ling av v\u00e6ske og gass ABLE tilbyr et omfattende utvalg av WideBeam ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5lere for v\u00e6sker med klemmer, for midlertidige (b\u00e6rbare) eller faste installasjoner. Bruk av non-invasiv, ultralyd str\u00f8mningsm\u00e5ling gir mange fordeler i forhold til intrusiv str\u00f8mningsm\u00e5ling. Ved bruk av ultralydsensorer festet til utsiden av r\u00f8ropplegget er det ikke noe nedetid, avbrudd i flyten eller behov for \u00e5 modifisere eksisterende r\u00f8ropplegg. ABLEs utvalg innen ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5ling for gass m\u00e5ler flyt av gasser i r\u00f8r ved bruk av WideBeam teknologi med klemmer. Str\u00f8mningsm\u00e5lerne kan benyttes til m\u00e5ling av flyt i alle gasser og passer spesielt godt til m\u00e5ling av eroderende, korrosive, giftige og sterile gasser av h\u00f8y renhetsgrad, i alle applikasjoner hvor gjennomtrengning av r\u00f8rveggen eller modifisering av eksisterende r\u00f8rledninger er u\u00f8nsket. ATEX b\u00e6rbar ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5ler med klemme Med en nydesignet str\u00f8mkilde og robust aluminiumskasse har denne selvdrevne str\u00f8mningsm\u00e5leren med n\u00f8yaktig transitt-tid blitt utformet for \u00e5 gi brukervennlighet i farlige omr\u00e5der uten behov for arbeidstillatelse for varme milj\u00f8er. Kvikks\u00f8lv og H2S analysatorer Kvikks\u00f8lv forekommer naturlig i dampform og det blir lett trukket sammen med gassproduktet i produksjonsdrift og er en potensiell fare dersom det ikke blir oppdaget. Denne neste generasjonen av den kjente Jerome familien med dampanalysatorer har alle de egenskaper, samt p\u00e5litelighet og enkelhet som har etablert Jerome som en industrileder innen deteksjon av hydrogensulfid og kvikks\u00f8lvdampgass i mer enn 20 \u00e5r. Betydelige ytelsesforbedringer og nye egenskaper gir n\u00e5 et nytt alternativ til \u00e5 detektere, m\u00e5le og rapportere niv\u00e5er av kvikks\u00f8lv og hydrogensulfiddamp. ABLE magnetiske niv\u00e5indikatorer ABLE's range of magnetic level gauges offer ABLEs utvalg av magnetiske niv\u00e5m\u00e5lere gir klar indikasjon av v\u00e6skeniv\u00e5 i enhver kammerkonfigurasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 passe til prosesskoblinger. Standard kammerdesign eller skreddersydde kammerkonfigurasjoner kan bygges med korte leveransetider etter kundens behov. Standard valg inkluderer brytere, reed chain transmittere, magnetostriktive transmittere eller isolasjon for kryogene applikasjoner. Eksotiske kammermaterialer eller \u00f8konomiske 'mini'-kammer versjoner, spesielt for kj\u00f8leapplikasjoner, er ogs\u00e5 tilgjengelige. Fiskal str\u00f8mningsm\u00e5ling Et integrert str\u00f8mningsm\u00e5lingssystem med lastoverf\u00f8ring som gir fullt verifiserte flytdata og informasjon om v\u00e6skeegenskaper n\u00e5r store mengder av hydrokarboner skal flyttes under oljeproduksjon og avlastingsprosesser. Kjent for \u00e5 veie lite og ta liten plass, samt ubegrenset gjennomstr\u00f8mming og ubetydelig vedlikeholdsbehov. ABLE SlugMaster Multiphase str\u00f8mningsm\u00e5ler ABLE SlugMaster systemene behandler problematiske prosessforhold p\u00e5 en effektive m\u00e5te ved \u00e5 bruke en kombinasjon av ultralydteknologi, radiometrisk og radar, avhengig av prosessforhold. Typiske applikasjoner inkluderer separatorflyt og spesialiserte versjoner, som MudMaster for boreslam hvor systemet kan gi massebalanse under forhold med halvfulle r\u00f8r. V-Trak ABLE har utviklet en posisjonsgiver med universalventil (V-TRAK) som kan monteres i etterkant til de fleste ledende typer av juletreventiler som gir 420mA utgang som sammenfaller med den mekaniske ventilposisjonen. V-TRAK er et kompakt og lett mekanisk instrument som passer til installasjon p\u00e5 vanlige typer juletreventiler som erstatter enkle endebrytere eller up\u00e5litelige og vedlikeholdskrevende trykktransmittere. ABLE MudMaster Banebrytende ikke-kontakt teknologi fra ABLE Instruments & Controls oppn\u00e5r sanntidsm\u00e5ling av borev\u00e6sker i forhold med delvis fulle r\u00f8r. V\u00e5re klienter Den nye ATEX-godkjente b\u00e6rbare ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5leren, kun tilgjengelig hos ABLE Instruments & Controls, gir opptil 24 timer med uforstyrret str\u00f8mningsm\u00e5ling av v\u00e6ske eller gass p\u00e5 \u00e9n lading. En \"continuous flow batteripakning er et tilleggsutstyr som gir kontinuerlig str\u00f8mningsm\u00e5ling med minimal nedetid ved skifting av batteriet. Apache, BP, Chevron, CNR, Conoco Phillips, Marathon, Nexen, Petrofac, Saudi Aramco, Shell, Statoil, Woodside Energy.\n\n\n\n\n\n\n\n4 ATEX b\u00e6rbar, p\u00e5klemt ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5ler - v\u00e6ske og gass Den nye ATEX-godkjente b\u00e6rbare ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5leren, tilgjengelig kun fra ABLE Instruments & Controls, tilbyr opptil 24 timer\\* med uforstyrret str\u00f8mningsm\u00e5ling av v\u00e6ske eller gass med en enkelt ladning. Den valgfrie \"continuous flow\" batteripakken gir kontinuerlig str\u00f8mningsm\u00e5ling med minimal nedetid mens batteriet blir skiftet. Med denne siste kraftkilden i sin robuste aluminiumsboks, har denne selv-drevne og n\u00f8yaktige transitt-tid str\u00f8mningsm\u00e5leren blitt utviklet for \u00e5 kunne brukes i farlige omgivelser uten at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha en tillatelse for arbeid i varme milj\u00f8er. Den kompakte str\u00f8mningsm\u00e5leren veier under 25 kg, hvilket betyr at den er lett \u00e5 b\u00e6re ombord i et helikopter for \u00e5 kunne arbeide offshore. De ultrasoniske transducerne som er raske \u00e5 klemme p\u00e5 benytter den prisbel\u00f8nte WideBeam teknologien som gir n\u00f8yaktig og p\u00e5litelig str\u00f8mningsm\u00e5ling med h\u00f8y toleranse til brede str\u00f8mningshastigheter, varierende trykk og temperatur, og opphopninger. Str\u00f8mningscomputeren gir alle egenskaper, datalogging og effekter som kan forventes fra det aller siste innen ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5lingsteknologi. Unik zero-matic sti programvare eliminerer all nulldrift og tillater at null str\u00f8mning kan innstilles uten at man beh\u00f8ver \u00e5 stoppe str\u00f8mningen eller blokke r\u00f8rledninger, noe som gj\u00f8r at denne nye ATEX b\u00e6rbare str\u00f8mningsm\u00e5leren er ideell for applikasjoner som f.eks. kontrollm\u00e5ling, str\u00f8mningsunders\u00f8kelser, str\u00f8mningsverifisering og str\u00f8mningsanalyser i v\u00e6sker. \\* Batteriets levetid avhenger av konfigurasjon og bruk Egenskaper ATEX godkjent b\u00e6rbar ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5ler til bruk i utsatte omr\u00e5der Patentert WideBeam teknologi som gir h\u00f8y n\u00f8yaktighet og p\u00e5litelig str\u00f8mningsm\u00e5ling Egnet til en rekke ulike v\u00e6ske- og gasstr\u00f8mningsapplikasjoner Dobbelt modus tillater betjening av transitt-tid og Reflexor Doppler samtidig i den samme r\u00f8rledningen Kapasitet til m\u00e5ling av dobbelt bane med st\u00f8rre n\u00f8yaktighet Multibaneversjoner er tilgjengelig for \u00e5 kunne oppn\u00e5 st\u00f8rre n\u00f8yaktighet og motstand mot str\u00f8mningsprofilforstyrrelser B\u00e6rbare m\u00e5lere kan benyttes til str\u00f8mningsunders\u00f8kelser og til \u00e5 p\u00e5vise eksisterende m\u00e5lere Rask og enkel installering Enkel betjening med innebygd hjelpemeny Spesifikasjoner Eksempler p\u00e5 bruksomr\u00e5der Vann og avl\u00f8psvann HVAC Kraft Olje & gass R\u00f8rdimensjoner Fra 6,4 mm til 9,14 m Fra 0,25 tommer til 360 tommer Typisk n\u00f8yaktighet Fra \u00b10.50% til \u00b11.0% av str\u00f8mningsraten Repeterbarhet \u00b10.15% av str\u00f8mningen Str\u00f8mningsrate \u00b112 m/s \u00b140 fot/s (toveis) Mediatemperatur Fra -40 til 230 C Fra -40 til 450 F Omgivelsestemperatur Fra -18 til 60 C Fra -0 til 140 F Str\u00f8mningsm\u00e5lergodkjenninger ATEX Ex II 3 (1)G Ex d nc \\[ia Ga\\] IIC T5 Gc (- 20oC\\! Ta\\! +40oC) Transducergodkjenninger ATEX Ex II 1G EEx ia IIC T5 ATEX Ex II 2G EEx m II T5 ABLE-serien med b\u00e6rbare ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5lere for v\u00e6ske og gass reflekterer det siste innen str\u00f8mningsm\u00e5lingsteknologi for ikke-kontakt (med klemme) volumetrisk og masseflytm\u00e5ling. S\u00e5 \u00e5 si hvilken som helst v\u00e6skestr\u00f8mning og gasstr\u00f8mning, i hvilket som helst milj\u00f8, kan m\u00e5les. ABLEs unike WideBeam ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5lere som kan klemmes p\u00e5, tilbyr den mest avanserte, n\u00f8yaktige og p\u00e5litelige ultrasoniske m\u00e5leteknologien for applikasjoner med v\u00e6skestr\u00f8mning. ABLEs str\u00f8mningsm\u00e5lere forenkler str\u00f8mningsm\u00e5ling for v\u00e6ske og gass ved bruk av meget n\u00f8yaktige transducere som klemmes fast p\u00e5 utsiden av r\u00f8rledningen. Str\u00f8mningsm\u00e5lerne er ideelle for applikasjoner hvor forstyrrelser til str\u00f8mningen eller modifisering av den eksisterende r\u00f8rledningen m\u00e5 unng\u00e5s. Den unike WideBeam-teknologien bruker r\u00f8rveggen som en b\u00f8lgeguide for \u00e5 optimere forholdet mellom signal og st\u00f8y. Denne teknologien \u00f8ker n\u00f8yaktigheten ved \u00e5 redusere f\u00f8lsomheten til forandringer i medietype eller trykk. I tillegg er str\u00f8mningsm\u00e5leren immun overfor de fleste trykkreduserende ventillyder. WideBeam-teknologien frekvens-matcher transduceren for \u00e5 spr\u00f8yte inn ultrasoniske b\u00f8lger i r\u00f8ret i stedet for Shear- Mode som blir benyttet i konvensjonelle ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5lere. Som en f\u00f8lge av dette gir bruk av r\u00f8rveggen som sender, en mye bredere sonisk str\u00e5le enn det som er mulig med shear-mode-teknologi med smal str\u00e5le. Den brede str\u00e5len er egentlig mye mindre p\u00e5virket av \"bl\u00e5singen\\# til den soniske str\u00e5len for\u00e5rsaket av h\u00f8ye str\u00f8mningsrater, og gir et p\u00e5litelig, stabilt signal for fortsatt ytelse under de vanskeligste prosessforhold. Dessuten vil ikke kontaminater som luftforstyrre hele den brede str\u00e5len, slik som de vil med str\u00f8mningsm\u00e5lere med smal str\u00e5le. Med shear-mode teknologi blir signalet injisert i r\u00f8rveggen ved en frekvens, uansett tykkelse p\u00e5 r\u00f8rveggen. Transducerne forblir sendeinnretningen og benytter r\u00f8rveggen som et medium mellom transduceren og v\u00e6sken. Den fastsatte frekvensen matcher ikke karakteristikken til noe r\u00f8r, dette begrenser ytelsen til shear mode flow-noe som gj\u00f8r at de kan f\u00e5 lave eller ingen signaler og str\u00f8mningsm\u00e5leren vil streike. ABLEs str\u00f8mningsm\u00e5lere kommer ogs\u00e5 med innebygd analytisk programvare som gir diagnostiske funksjoner som kan gi viktig informasjon om applikasjonen og om m\u00e5lerytelsen.\n\n\n\n\n\n6 Magnetiske niv\u00e5m\u00e5lere ABLEs utvalg n\u00e5r det gjelder magnetiske niv\u00e5m\u00e5lere gir klare indikasjoner p\u00e5 v\u00e6skeniv\u00e5et i alle kammerkonfigurasjoner som er n\u00f8dvendig for \u00e5 passe til prosesskoplinger. Standard kammerdesign eller tilpassede kammerkonfigurasjoner kan bygges med korte leveringstider alt etter kundens behov. Standard opsjoner inkluderer brytere, reed chain sendere, magnetostriktive sendere eller isolasjon for kryogeniske applikasjoner. Eksotiske kammermaterialer eller \u00f8konomiske 'mini' kammerversjoner, spesielt for kj\u00f8leapplikasjoner, er ogs\u00e5 tilgjengelige. Slik virker magnetiske niv\u00e5indikatorer ABLE magnetiske niv\u00e5m\u00e5lere inkluderer en flott\u00f8r som inneholder en innebygd magnet. Flott\u00f8ren hever og senker seg i takt med v\u00e6ske-eller grensesnittniv\u00e5et mens magneten snur indikatoren som er montert utenp\u00e5 kammeret. De hvite og r\u00f8de indikatorklaffene representerer enten luft og v\u00e6skeniv\u00e5 eller grensesnittniv\u00e5. Den magnetiske niv\u00e5m\u00e5leren kan monteres i flere retninger, vanligvis p\u00e5 siden eller p\u00e5 toppen av en beholder. Lekkasjefri design Ingen kalibrering Ikke n\u00f8dvendig med str\u00f8m Perfekt synlighet b\u00e5de med rene og skitne v\u00e6sker Robust konstruksjon Prosesskoplinger med skruer eller flenser (ANSI eller DIN) Trykk p\u00e5 opptil 400 bar Temperaturer opptil 450 C Minimum S.G Egnet for b\u00e5de sikre og meget farlige omr\u00e5der Skreddersydde kammerdesign er tilgjengelige Magnetsystem Hver enkelt av de fargede klaffene inneholder en liten magnet som roterer 180 n\u00e5r den blir passert av linjemagneten inne i flott\u00f8ren. Linjemagnetdesignet mister ikke den magnetiske feltstyrken selv ved temperaturer p\u00e5 450 C, noe som garanterer kontinuerlig drift i de mest ekstreme applikasjoner. Det magnetiske feltet p\u00e5 indikasjonslinjen er l\u00e5st sammen med de individuelle magnetene p\u00e5 hver av klaffene, noe som s\u00f8rger for en stabil indikasjon. Flott\u00f8rer ABLE flott\u00f8rer er spesielt kalibrert for \u00e5 passe til forholdene p\u00e5 beholderen. Tetthet, driftstrykk og temperatur tas i betraktning; dette s\u00f8rger for at det antatte niv\u00e5et er n\u00f8yaktig og repeterbart. Et komplett utvalg ABLE magnetiske niv\u00e5m\u00e5lere er et sikrere alternativ til tradisjonelle skueglass siden v\u00e5tl\u00f8perkonstruksjonen er fullstendig lekkasjefri. Dessuten er ikke visuell indikering hemmet av noe partikkelopphopning inne i niv\u00e5r\u00f8ret. Valgfrie konfigurasjoner for bryter og senderutgang for fjernindikering gir st\u00f8rre brukerfleksibilitet. Et stort utvalg av luke,- drenerings- og isoleringsventiler gir fleksibilitet n\u00e5r det er n\u00f8dvendig \u00e5 stoppe systemet. Prosesskompatibilitet er garantert, for utvalget n\u00e5r det gjelder konstruksjonsmaterialer inkluderer: Rustfritt st\u00e5l, PVC, PP, PVDF, Hastelloy. Andre eksotiske materialer er tilgjengelige, og alle m\u00e5lerdesign kan, dersom det er behov for det, fores eller belegges med PTFE. Rimelige OEM varianter er ogs\u00e5 tilgjengelige. ABLE kan ogs\u00e5 tilby spesielle design som kan dekke behovet til industrier som hydraulikk, HVAC og kj\u00f8ling. Indikasjonsskinner er tilgjengelige i en rekke farger for \u00e5 indikere v\u00e6skeniv\u00e5er i forskjellige medietyper eller for klart \u00e5 formidle m\u00e5ling av en grensesnittapplikasjon. Avhengig av plasseringen av den magnetiske niv\u00e5indikatoren og lysforholdene i omgivelsene kan ulike fargekombinasjoner av indikasjonsskinnene gi vesentlige synlighetsfordeler. Indikasjonsskinnene er tilgjengelige i de f\u00f8lgende konfigurasjonene, den f\u00f8rste fargen indikerer v\u00e6skeniv\u00e5et: Gul / blank aluminium Bl\u00e5 / blank aluminium Lilla / blank aluminium Gr\u00f8nn / blank aluminium Sort / gul R\u00f8d / bl\u00e5 R\u00f8d / gr\u00f8nn I tillegg til disse standard fargekombinasjonene er andre kombinasjonsmuligheter, eller skinner med mer enn to farger, ogs\u00e5 tilgjengelige for \u00e5 im\u00f8tekomme individuelle krav. Skinner er ogs\u00e5 tilgjengelige med endestykker i aluminium eller rustfritt st\u00e5l. Tre enkle varianter Type A Egnet for sidemontering, tilkoplinger til beholderen kan utf\u00f8res p\u00e5 toppen og bunnen av m\u00e5leren. Type B Egnet for sidemontering, tilkoplinger til beholderen utf\u00f8res p\u00e5 siden av m\u00e5leren. Type C Egnet til montering p\u00e5 toppen av tanken, tilkopling til beholderen er via bunnen av m\u00e5leren. Tilleggsutstyr Brytere Clamp-on bryteren koples til m\u00e5leren p\u00e5 samme m\u00e5te som indikatorskinnen. H\u00f8ye temperature, h\u00f8yere kontaktrangeringer og pneumatiske utganger er tilgjengelige. Det er standard \u00e5 levere 3 m med kabel til brytere og sendere, men lengre kabellengder er tilgjengelige. Bryterne kan bygges inn dersom det er \u00f8nskelig. Vi kan ogs\u00e5 tilby som standard en terminal koblingsboks med M20 inngang i stedet for flygende ledninger for b\u00e5de standard og Eexd brytere og sendere. Sendere Senderen monteres p\u00e5 utsiden av m\u00e5lerr\u00f8ret innenfor en 30 vinkel p\u00e5 motsatt side av indikasjonsskinnen. Niv\u00e5endringer gj\u00f8r at magneten inne i flott\u00f8ren driver kontaktene til et reed resistorkjede, som er koblet som en spenningsavdeler. De varierende signalene m\u00e5les og konverteres ved hjelp av en I.C. logic krets. Signalet er proporsjonalt med endringen av v\u00e6sken som gir 4-20mA effekt.\n\n\n\n8 ABLE Slugmaster flerfaset str\u00f8mningsm\u00e5ler Verdens f\u00f8rste smarte ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5lersystem tilgjengelig i fast eller b\u00e6rbar versjon. Uavhengige prim\u00e6re og sekund\u00e6re ultrasoniske overf\u00f8ringsteknologier benyttes til konstant m\u00e5ling av str\u00f8mning. Patenterte bredstr\u00e5le DERF time of flight og Fast Fourier Transform teknologi ikke-inngripende, klemme-p\u00e5 design. Nyskapende velgelogikk velger smart den mest hensiktsmessige teknologien basert p\u00e5 prosessforholdene. Bruksomr\u00e5de N\u00e5r olje pumpes over lange strekninger, vanligvis fra br\u00f8nnhode til installasjon, vil ofte store lommer med gas eller st\u00f8rknet olje danne seg ved opph\u00f8yde punkter i r\u00f8rledningen. Ettersom hastigheten i i r\u00f8rledningen \u00f8ker, l\u00f8sner gasslommene og den st\u00f8rknede oljen flyter mot plattformen eller prosesseringsenheten. P\u00e5 dette punktet bruker man vanligvis en slug catcher for \u00e5 slippe ut gass og fjerne den st\u00f8rknede oljen til prosessering. N\u00f8yaktig str\u00f8mningsm\u00e5ling av oljen fra utl\u00f8pet til slug catcheren er avgj\u00f8rende for allokering og fakturering. De vanskelige prosesseringsforholdene ved slugging p\u00e5 grunn av mye fluktuerende luft,og slam eller opphopninger av faste partikler er ikke ideelt for de fleste str\u00f8mningsm\u00e5lere. Dessuten utelukker det iboende belegget i denne prosessen enhver str\u00f8mningsm\u00e5ler av innsettingstypen for denne applikasjonen. ABLE Slugmaster ABLE SlugMaster str\u00f8mningsm\u00e5lersystem er et ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5lersystem med tosidig teknologi som er spesielt utviklet for \u00e5 jevnt kunne m\u00e5le v\u00e6skeflyt uten forstyrrelser for\u00e5rsaket av forandringene i prosessparametere. ABLE SlugMaster systemet tar seg effektivt av de problematiske prosessforholdene ved \u00e5 benytte tosidige ultrasoniske teknologier, som er tilgjengelige i faste eller b\u00e6rbare versjoner. Time of flight, ultrasonisk str\u00f8mningsm\u00e5ling blir brukt i perioder med lav lufting, med smart skifting til reflexorm\u00e5ling n\u00e5r det er mye luft og opphopning av slugging, slam eller faste partikler. ABLEs time of flight ultrasoniske str\u00f8mningsm\u00e5lere har enest\u00e5ende m\u00e5len\u00f8yaktighet, selv med sm\u00e5 mengder med lufting. I ABLE SlugMaster systemet blir denne n\u00f8yaktigheten brukt til \u00e5 kalibrere en tandem reflexorm\u00e5ler gjennom vinduet s\u00e5 begge m\u00e5lerne kan brukes fordi det er lite luftinnhold i v\u00e6sken. Ved \u00e5 kalibrere reflexoren til time of flight ved akkurat det punktet hvor time of flight ikke kan m\u00e5les, blir reflexoren mye mer n\u00f8yaktig enn en standard reflexor rett fra boksen. Vanligvis ville overgangspunktet mellom disse to teknologiene v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppn\u00e5, men med ABLE SlugMaster kan man oppn\u00e5 en n\u00f8yaktig og s\u00f8ml\u00f8s overgang mellom de to m\u00e5lingsteknologiene med en unik matematisk programvare som gir en n\u00f8yaktighetsgrad som overg\u00e5r den r\u00e5 overgangen til begge m\u00e5lerne. Diagrammet over er et eksempel p\u00e5 time of flight str\u00f8mning (m\u00f8rkebl\u00e5 kurve)n\u00e5r det er mye luft. Den begynner \u00e5 bli ustabil og str\u00f8mningsm\u00e5lingen forsvinner til slutt ettersom luftinnholdet \u00f8ker. P\u00e5 dette tidspunktet begynner reflexor-str\u00f8mningen (den gr\u00f8nne kurven) \u00e5 \u00f8ke da den m\u00e5ler i mye luft. SlugMaster - programmet krysskalibrerer reflexoren til time of flight s\u00e5 en kalibrert reflexorstr\u00f8mning (lys bl\u00e5 kurve) utvikles og en n\u00f8yaktig overgang oppn\u00e5s mellom begge m\u00e5leenhetene. Til slutt blir ABLEs unike matematiske kalkulasjoner brukt for \u00e5 muliggj\u00f8re en myk overgang som vist ved den r\u00f8de kurven som representerer den deriverte utgangen fra SlugMaster. Den kalibrerte n\u00f8yaktigheten som oppn\u00e5s med reflexorm\u00e5leren kan sammenlignes med time of flight m\u00e5ling selv n\u00e5r det f\u00f8lger med mye luft og partikler, slik at man kan oppn\u00e5 meget h\u00f8y n\u00f8yaktighet selv under vanskelige m\u00e5leforhold. Denne n\u00f8yaktigheten er kanskje ikke umiddelbart synlig p\u00e5 grunn av hevelsen i r\u00f8rledningen n\u00e5r det er mye luft, og v\u00e6skeoverf\u00f8ring blir ujevn og uberegnelig. N\u00e5r det ble testet opp imot en Coriolis Mass str\u00f8mningsm\u00e5ler p\u00e5 et punkt i str\u00f8mningen hvor det ikke er noe luft, fant de ultrasoniske m\u00e5lerne store variasjoner i str\u00f8mningen ved slugging idet v\u00e6sken blir skj\u00f8vet og dratt av sluggene og kavitasjonene med gass. Det f\u00f8lgende diagrammet demonstrerer dette prinsippet og forklarer denne virkningen p\u00e5 ABLEs str\u00f8mningstestrigg i Aberdeen, hvor den aktuelle v\u00e6skestr\u00f8mningen ble m\u00e5lt mot en Coriolism\u00e5ler ved pumpeuttaket etter avgassing med et totalt oppsummert eksperiment gjennomf\u00f8rt. Den bl\u00e5 kurven representerer str\u00f8mningen n\u00e5r den ble trappet jevnt opp og deretter ned igjen under kontroll av pumpen. Den r\u00f8de kurven viser den ujevne v\u00e6sken som str\u00f8mmer forbi de ultrasoniske m\u00e5lerne p\u00e5 grunn av mye luft og slugging, men ved \u00e5 gjenopprette en jevn str\u00f8m uten noe luft, dersom n\u00f8yaktig m\u00e5ling av v\u00e6sken har blitt oppn\u00e5dd, vil den totale oppsummeringen fra begge systemene oppn\u00e5 resultater med meget sm\u00e5 forskjeller. Ved fabrikktesting og kundedemonstreringer ble n\u00f8yaktigheter p\u00e5 godt under 3% oppn\u00e5dd under alle testforholdene og de fleste testene var innenfor 1% n\u00f8yaktighet mot Coriolis Mass Flow m\u00e5leenhet. Med en slik n\u00f8yaktighet gj\u00f8r dette SlugMaster til en meget n\u00f8yaktig l\u00f8sning for utfordrende m\u00e5leapplikasjoner hvor kun p\u00e5klemte m\u00e5lesensorer kreves og oppn\u00e5r eksepsjonell n\u00f8yaktighet sammenlignet med andre m\u00e5leteknologier.\n\n\n\n9 Ventilposisjonssender v-trakka er et kompakt og lett mekanisk instrument som er egnet for installasjon p\u00e5 vanlige typer juletreventiler for \u00e5 erstatte enkle endebrytere eller trykktransmittere som er up\u00e5litelige og trenger mye vedlikehold. Mange operat\u00f8rer stoler ikke lenger p\u00e5 endebrytere for kontroll av juletreventiler da de anses som up\u00e5litelige og un\u00f8dvendige; endebryterteknologien gir bare ventilstatus som helt \u00e5pen eller helt lukket, og ikke kontinuerlig tilbakemelding om den faktiske ventilstillingen under \u00e5pen eller lukket drift. En alternativ metode er \u00e5 antyde posisjonen til ventilen ved hjelp av en trykktransmitter gjennom overv\u00e5king av de hydrauliske linjene til ventilaktuatorer. Imidlertid er n\u00f8yaktigheten av trykkm\u00e5ling i forhold til ventilposisjon d\u00e5rlig, og det er ogs\u00e5 p\u00e5liteligheten, p\u00e5 grunn av potensiell senderblokkering som krever vedlikehold for \u00e5 rettes opp. Driv skaper ogs\u00e5 et problem hvor \u00e5pne eller lukkede trykk ikke er line\u00e6re og ikke alltid repeterbare basert p\u00e5 ventilens posisjon. Det er ikke bare trykkoverv\u00e5king av de hydrauliske linjene, men ogs\u00e5 overv\u00e5king av trykkrespons for \u00e5 bekrefte om slangen til ventilaktuatoren ikke har tettet seg, er vridd, eller p\u00e5 annen m\u00e5te ikke virker. Denne mangelen p\u00e5 tilbakemeldinger fra selve aktuatoren gj\u00f8r at plassering, p\u00e5litelighet og vedlikehold av trykktransmittere er uhyre viktig. Feil kontroll av ventilstilling har betydelige konsekvenser, og kan f\u00f8re til prosessfeil eller avstengning, og aller viktigst, at det kan sette et trygt arbeidsmilj\u00f8 i faresonen. Dersom prosessen m\u00e5 stenges, kan produksjonstap og prosessgjenoppretting medf\u00f8re utgifter som kan komme opp i rundt pund. For en enkel, direkte m\u00e5ling av en ventilstilling, har ABLE utviklet en universal ventilposisjonssender (v-trakka) som kan ettermonteres p\u00e5 de fleste ledende typer av juletreventiler for \u00e5 gi en 4-20mA effekt som sammenfaller med den mekaniske ventilposisjonen. Den \u00e5penbare fordelen med ABLEs nye lavpris ventilposisjonssender er en utgang basert p\u00e5 faktisk ventilposisjon, ikke antydet, noe som b\u00e5de er n\u00f8yaktig og repeterbart. Tendens kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 ventildrifthastighet for \u00e5 forutsi ventilfeil. N\u00e5r den er installert, krever v-trakka ikke noe vedlikehold.\n\n\n\n10 Risiko i forbindelse med kvikks\u00f8lvdamp Nesten all olje og gass er \u00e5 finne inne i sediment\u00e6re bergarter, hovedsakelig sandstein og grovkornet kalkstein. Selv om kalkstein og sandstein fra berggrunnen er harde, inneholder de ogs\u00e5 mange porer som kan inneholde vann eller olje eller gass og andre elementer. I tillegg til gass og olje finnes og\u00e5 en blanding av sand, slam og leire. Dette leireslammet er rikt p\u00e5 tyngre metallelementer, blant annet uran og kvikks\u00f8lv. Selv den tunge uranen kan bli hengende i produktet idet det trekkes fra br\u00f8nnen, men fordi kvikks\u00f8lv finnes naturlig i dampform trekkes det lett sammen med gassen. Kilden og risiko for kvikks\u00f8lv i offshoreindustrien vil temperatur og trykkforandringer gj\u00f8re at damp kondenseres i spesielle biprodukter. Kvikks\u00f8lvfare n\u00e5r man bryter en oppdemning Nesten all olje og gass er \u00e5 finne i de bittesm\u00e5 hulrommene i sediment\u00e6re bergarter, hovedsakelig sandstein og grovkornet kalkstein. Selv om kalkstein og sandstein fra berggrunnen er harde, inneholder de ogs\u00e5 mange porer som kan inneholde vann, olje, gass og andre elementer. Sammen med gass og olje er det en blanding av sand, slam og leire. Dette leireslammet er rikt p\u00e5 tyngre metallelementer, som uran og kvikks\u00f8lv. Selv den tunge uranen kan bli hengende i produktet idet det blir trukket fra br\u00f8nnen, men fordi kvikks\u00f8lv eksisterer naturlig i dampform, trekkes det lett sammen med gassproduktet. Hvor disse milj\u00f8giftene ender opp i anlegget avhenger av mange faktorer. Kvikks\u00f8lvdamp som henger med produktet vil opptre p\u00e5 samme m\u00e5te som mange andre olje-og gassprodukter. Under fraksjonert destillasjon P\u00e5 samme m\u00e5te kan enkelte beholdere p\u00e5 riggen eller i raffineriet gi de rette forholdene for at fordampet kvikks\u00f8lv kan kondensere tilbake til v\u00e6ske. Her vil det dannes enten sm\u00e5 kuler eller sm\u00e5 pytter n\u00e5r det samles p\u00e5 bunnen av r\u00f8r og beholdere. N\u00e5r det gjelder de tyngre elementene som henger seg opp i produktet, vil disse over tid forme skall som kan se ut som eggeskall, eller brune, gr\u00e5 eller hvitaktige skiferlag eller lagdelte varianter som ser ut som \u00e5rringer. Disse forekomstene er dannet av ulike elementer som kan inneholde tungmetaller fra uranmalm til kvikks\u00f8lv. Det forventes at tyngre elementer fra slammet vil arbeide seg gradvis oppover sammen med produktet fra eldre br\u00f8nner. Disse forurensende stoffene vil v\u00e6re tyngre metaller som uran og kvikks\u00f8lv. N\u00e5r man nylig har brutt oppdemninger i beholdere p\u00e5 offshore-anlegg, har ingeni\u00f8rer funnet avleiringer og sm\u00e5 pytter med flytende kvikks\u00f8lv. Kvikks\u00f8lv vil fordampe og produsere skadelige damper ved relativt lave temperaturer. N\u00e5r en trykksatt beholder som inneholder kvikks\u00f8lvdr\u00e5per trykkavlastes, vil disse dampene begynne \u00e5 bli frigjort. Selv om en grundig gasstest har vist at det ikke er noen brennbare gasser tilstede i en beholder, kan det fortsatt v\u00e6re en farlig helserisiko n\u00e5r det gjelder usynlig kvikks\u00f8lvdamp n\u00e5r man bryter en oppdemning. Jerome J405 b\u00e6rbar kvikks\u00f8lvdampmonitor redefinerer analysatormarkedet for b\u00e6rbare kvikks\u00f8lvdampanalysatorer. Betydelige ytelseforbedringer og moderne kommunikasjonsfunksjoner har blitt kombinert for \u00e5 skape et nytt alternativ for p\u00e5visning av kvikks\u00f8lvutslipp og opprensingsanalyse. Jerome 431-XE kvikks\u00f8lvdampanalysator bruker en patentert gullfilmsensor for n\u00f8yaktig p\u00e5visning og m\u00e5ling av giftig kvikks\u00f8lvdamp i luften. Denne b\u00e6rbare h\u00e5ndholdte enheten kan lett bli fraktet til steder hvor man frykter kvikks\u00f8lv, til applikasjoner som industriell hygieneoverv\u00e5king, opprensing av kvikks\u00f8lvutslipp og kvikks\u00f8lv ekskluderingstesting. Enkel trykk-knapp betjening gj\u00f8r at brukere kan m\u00e5le kvikks\u00f8lv fra 0,003 til 0,999 mg/m3 p\u00e5 sekunder.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48e6d32-1618-41be-adcd-3b052dac93f8"} +{"url": "http://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/langset-kleverud/innhold/Prosjektartikler/Osterrikere-skal-bygge-pa-Fellesprosjektet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:47Z", "text": "# \u00d8sterrikere skal bygge p\u00e5 Fellesprosjektet\n\nDet \u00f8sterrikske entrepren\u00f8rselskapet Alpine Bau GmbH har inng\u00e5tt kontrakt med Jernbaneverket og Statens vegvesen om \u00e5 bygge veg og jernbane p\u00e5 Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.\n\n\" /\\>Den eksakte summen p\u00e5 kontrakten Alpine Bau har inng\u00e5tt med Statens vegvesen og Jernbaneverket er p\u00e5 1.302.964.791,75 kroner eks. mva. og omfatter bygging av firefelts E6 og dobbeltsporet jernbane mellom Minnesund og Br\u00f8haug\u00a0\u00a0i Eidsvoll kommune. Anleggsarbeidene starter i l\u00f8pet av juni m\u00e5ned. N\u00e5 skal partene gjennom en fire ukers samhandlingsprosess fram\u00a0mot anleggsstarten. \n \n\u2013 Vi gleder oss over \u00e5 f\u00e5 samarbeide med Jernbaneverket og Statens vegvesen p\u00e5 et s\u00e5 spennende og omfattende prosjekt som dette. Prosjektteamet v\u00e5rt er motiverte og vi gleder oss til \u00e5 g\u00e5 i gang, sa Lorenz K\u00f6ll, sjef for Railway Construction i Alpine Bau, da kontrakten ble signert onsdag 30. mai 2012. \n \n\u2013 Vi ser fram til \u00e5 jobbe sammen med et erfarent og p\u00e5litelig firma som Alpine Bau. Sammen skal vi utvikle oss videre og l\u00e6re av hverandre, sa utbyggingsdirekt\u00f8r i Jernbaneverket, Harald Nikolaisen. \n \nDette er den tredje og siste store grunnarbeidskontrakten i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. I mars 2012 fikk JV Veidekke Hochtief oppdraget p\u00e5 FP2, som omfatter firefelts veg og dobbeltsporet jernbane mellom Br\u00f8haug og Strandlykkja. I begynnelsen av mai 2012 inngikk H\u00e6hre Entrepren\u00f8r kontrakt om \u00e5 bygge strekningen mellom Strandlykkja og Kleverud/Labbdalen.\u00a0Disse to kontraktene er p\u00e5 henholdsvis 1,57 milliarder kroner og 1,8 milliarder kroner. \n \nMed utspring i \u00d8sterrike er ALPINE ett av Europas st\u00f8rste entrepren\u00f8rselskaper med mer enn femten tusen ansatte.\u00a0 ALPINE har signalisert at selskapet \u00f8nsker \u00e5 satse i Skandinavia og har nylig vunnet kontrakter med Statens vegvesen om bygging av to bruer p\u00e5 E6 i Finnmark og Nord-Tr\u00f8ndelag. Selskapet deltok ogs\u00e5 ved byggingen av den 1,2 km lange Tr\u00f6ingesbergstunnelen p\u00e5 V\u00e4stkustbanan i Sverige, som stod ferdig i 2008. \n \n**Dette er entreprisen \n**Kontrakten som er inng\u00e5tt omfatter f\u00f8lgende arbeider mellom Minnesund og Br\u00f8haug: \n \n\\- Ca 6,3 kilometer firefelts E6 med midtdeler. I hver kj\u00f8rebane vil det v\u00e6re en tunnel p\u00e5 630 meter ved Korslund. \n\\- Ca. 5,2 kilometer dobbeltsporet jernbane. For jernbanen inng\u00e5r en 580 meter lang tunnel p\u00e5 Molykkja og s\u00f8ndre portaler av Ulvintunnelen for Dovrebanen. Denne portalsonen er p\u00e5 ca. 110 meter. \n\\- En overgangsbru over E6 \n\\- To kulverter under E6 og en kulvert under Dovrebanen. Det vil ogs\u00e5 bygges en 30 meter lang trebru i Dovrebanen. \n\\- Ca. 8,5 kilometer med lokalveg.\u00a0 \n\\- Ca. 8,2 kilometer gang- og sykkelveg.\n\nPublisert av: Hilde Marie Braaten 04.06.2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd09cc7d-24cb-46f8-8bd1-6001357a5194"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Tjener-gode-penger-pa-hawala-308303b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:41Z", "text": "# \\- Tjener gode penger p\u00e5 hawala\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 20.okt.2011 14:12\n\nPublisert: 10.mar.2008 00:09\n\n \nHawalabankene tjener gode penger p\u00e5 virksomheten. De driver ikke med veldedighet, mener Kredittilsynet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSpesialr\u00e5dgiver Rune Grundekj\u00f8n i Kredittilsynet har jobbet mye med problemstillinger rundt hawala-virksomhetene i Norge og i andre land.\u2014 Legalisering av hawala er et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l, men hvis det legaliseres vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi kan f\u00f8re tilsyn og kontroll av disse virksomhetene, sier han.I Sverige kan man drive hawala-virksomhet hvis man registrerer virksomheten, og blir godkjent av Finansinspeksjonen (FI). P\u00e5 tross av dette drives rundt 20- 30 hawala-banker ulovlig. Grundekj\u00f8n er ikke sikker p\u00e5 at alle hawala-virksomheter i Norge vil registrere seg hvis de f\u00e5r muligheten til \u00e5 drive lovlig.- Tilsyn hos hawala-virksomhetene vil lettere kunne avdekke hvitevasking og terrorfinansiering, og tilsyn koster. Hvis man skal drive tilsyn hos hawala-virksomhetene, m\u00e5 ogs\u00e5 de betale tilsynsavgift, arbeidsgiveravgift, skatt og f\u00f8re regnskap. Da vil mer av pengene som sendes g\u00e5 til administrasjon. Det kan hende at de som i dag tjener masse penger p\u00e5 \u00e5 drive hawala-virksomhet vil motarbeide legalisering, fordi de da vil tjene mindre. Vinningen vil g\u00e5 opp i spinningen, sier Grundekj\u00f8n.Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon (FNH) er generelt skeptiske til pengeoverf\u00f8ringssystemer som sender penger til utlandet utenfor offentlig kontroll.- Hvis hawala-virksomhet skal legaliseres, m\u00e5 form\u00e5let v\u00e6re at det kommer under ordnede former med rapporteringsplikt og kontroll, sier Leif Osland, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i FNH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8aeded-c210-4c1b-945f-6f54ac5a59f1"} +{"url": "http://russ.no/budskap-til-ettertanke-du-kan-vaere-den-ene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:30Z", "text": "\n\n\n\n**\n\n1\\. desember 2015 av Lars G\n\n# Budskap til ettertanke: \u00abDu kan v\u00e6re den ene\\!\u00bb\n\nI etterkant av Budstikka-debatten rundt russ som blir utestengt fra enkelte milj\u00f8er, har kommunikasjonsr\u00e5dgiver og forfatter\u00a0**Nils M. Apeland** (bildet) skrevet en tekst til ettertanke p\u00e5 avisas \u00abMeninger\u00bb-side. Nedenfor finner du et utdrag av bidraget, som kan leses i sin helhet her.\n\n\u00a0\n*\u00ab\u00c5ret er 1987. Jeg er 18 \u00e5r og g\u00e5r p\u00e5 Valler. Jeg er russ neste v\u00e5r. Yngvar i klassen har kommet over en morsom utrangert brannbil. \u00abTenk deg den som russebil \u00b4a, Nils\\!\u00bb. En gnist er tent.*\n\n*En v\u00e5t h\u00f8stkveld f\u00e5r vi sett p\u00e5 bilen, og er i full flamme. Vi samler sparepenger, l\u00e5ner litt og f\u00e5r litt \u2013 og en dag er bilen v\u00e5r. Planleggingen kan starte. Det er plass til \u00e5tte mann. Hvem?*\n\n*Vi har ingen audition, men noen venner er selvskrevne. Flere navn er likevel usikre. Spesielt \u00e9n er gruppen i tvil om. La oss kalle ham Knut. Passer han p\u00e5 v\u00e5r bil? Mange sier nei. Knut er ikke s\u00e5 kul om oss. Han f\u00e5r finne sin egen gjeng.*\n\n*En dag i skoleg\u00e5rden har vi en h\u00f8ylytt diskusjon. \u00abSkal vi virkelig ha med Knut?\u00bb sier \u00e9n. Da sier en av de sterke stemmene p\u00e5 bilen: \u00abKnut skal v\u00e6re med oss\u00bb. De andre ser p\u00e5 hverandre. S\u00e5 nikker de. Knut er inne.*\n\n*Vi bygger om brannbilen p\u00e5 dugnad, og \u00abAli Babu\u00bb k\u00e5res snart til \u00e5rets russebil i B\u00e6rum. Vi sniker oss med i russetoget, d\u00f8gner i dagevis, danser disko p\u00e5 Tobonn, drar p\u00e5 tur til Danmark og har en fantastisk russefeiring. L\u00e6rerne streiker, s\u00e5 festen blir lang.*\n\n*Og Knut? Han hadde en flott russetid, og bidro til v\u00e5rt fellesskap p\u00e5 en super og likeverdig m\u00e5te. Og jeg tror at de som l\u00e6rte noe av dette, var oss \u00abkule gutta\u00bb.\u00bb*\n\n\u00a0\n1\\. desember 2015 av Lars G\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88234c9d-5816-47ac-94fc-a3c0568c872c"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/disse-busstoppene-forsvinner-neste-ar/19.6942", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:32Z", "text": "## Tananger:\n\n## Disse busstoppene forsvinner neste \u00e5r\n\n\n\nMed den nye busstraseen over Myklebust og J\u00e5sund vil flere av holdeplassene i Tananger forsvinne. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nN\u00e5r den nye busstraseen gjennom J\u00e5sund \u00e5pnes, vil ingen busser g\u00e5 forbi Storemyr lenger. - Det er f\u00e5 som bruker de holdeplassene, sier fylkeskommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35c1916f-b34a-457e-89eb-7ea9b60fe52c"} +{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2011/03/det-gjr-vondt-nar-jeg-smiler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "## mandag 7. mars 2011\n\n### Det gj\u00f8r vondt n\u00e5r jeg smiler..\n\n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\nUngene m\u00e5tte jo flettes n\u00e5r vi var p\u00e5 tur :) \nEilene var f\u00f8rst ute, litt vondt var det men det gikk greit. S\u00e5 var det Malie sin tur.. Oh the pain\\!.. \u00a0p\u00e5 det \u00f8verste bildet hadde hun igrunn f\u00e5tt nok og syntes det var veeeeldig vondt og begynte \u00e5 gr\u00e5te stakkar. \u00a0Men det gikk bra og hun holdt ut :) selv om det etterp\u00e5 tilogmed var vondt \u00e5 blunke, smile, le og prate.. if\u00f8lge henne selv. Dama som fletta var skikkelig flink, og det tok ikke lange tiden \u00e5 flette de. Malie har v\u00e6rt sv\u00e6rt s\u00e5 forn\u00f8yd med flettene og gleder seg til \u00e5 vise de i barnehagen i dag:) \n \n\n\n\n \n\n\n \n#### 1 kommentar:\n\n\n\nBitteliten sa...\n\nman l\u00e6rer tidlig at man m\u00e5 lide for skj\u00f8nnheten ;) Selv sto jeg med t\u00e5rer i \u00f8ynene hver morgen n\u00e5r h\u00e5ret skulle gres.. trusselen om \u00e5 bli klippet kort gjorde at jeg bet sammen.. men til dags dato hater jeg n\u00e5r fris\u00f8ren er litt \"hard i klypa...\" \n \nHa en flott start p\u00e5 uken\\!\n\n 7. mars 2011 kl. 19:48 \n\n## Interi\u00f8r inspirasjon\n\n - My Lovely Things\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31301407-a5ea-4bcb-aeb4-b7d225d6a3c7"} +{"url": "https://www.zalando.no/maxiskjort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:30Z", "text": "**Maxiskj\u00f8rt**\n\n**Maxiskj\u00f8rtet** er ett av de mest klassiske og vakre plaggene du kan ha p\u00e5 deg, og det er et feminint og fritt klesplagg. P\u00e5 Zalando finner du et stort utvalg av vakre **maxiskj\u00f8rt** som passer ypperlig til din figur. Uansett om du er lav eller h\u00f8y, slank eller frodig, s\u00e5 vil **maxiskj\u00f8rtet** sv\u00f8pe seg rundt dine ben og gi deg en flott og feminin fremtreden som kan ta pusten fra de fleste. Noen av skj\u00f8rtene svinger innover, og andre svinger utover, noen smyger seg tett inntil l\u00e5rene dine mens andre sprer seg ut som kronblader n\u00e5r du svinger rundt og rundt og rundt i dansens ville glede. Med et **maxiskj\u00f8rt** har du alltid noe \u00e5 ha p\u00e5 deg \u2013 enten du virkelig skal pynte deg, eller bare ta en tur p\u00e5 caf\u00e9 eller til en venninne. Det kommer helt an p\u00e5 hva du kombinerer **maxiskj\u00f8rtet** ditt med, og du vil helt sikkert finne et som er som skapt for akkurat din smak og stil her p\u00e5 Zalando.\n\n \n\n## Maxiskj\u00f8rtet kler alle kvinner\\! Det ekspressive og elegante klesplagget er det mest klassiske av dem alle\\!\n\n \nMange tyr til miniskj\u00f8rtet n\u00e5r de vil v\u00e6re sexy. **Maxiskj\u00f8rtet** er det sofistikerte sexy, og sammen med det lange skj\u00f8rtet kan du tillate deg en dyp utringning. Hva med en matchende topp som sitter tett inntil kroppen og fremhever figuren din p\u00e5 en flatterende m\u00e5te? **Maxiskj\u00f8rtet** kan ogs\u00e5 kombineres med en skjorte eller en tynn langermet t-skjorte. Uttrykk din unikhet ved \u00e5 velge det skj\u00f8rtet som passer til personligheten din\\! Med et m\u00f8nstrete **maxiskj\u00f8rt** b\u00f8r du ha ensfarget overdel og matchende veske, mens hvis du finner ditt favorittskj\u00f8rt blant de ensfargede skj\u00f8rtene i nydelige nyanser kan du sl\u00e5 deg l\u00f8s med m\u00f8nstret tilbeh\u00f8r. Ballerinasko, st\u00f8vletter og h\u00f8yh\u00e6lede sko passer alle supert til **maxiskj\u00f8rtet**. Tidl\u00f8st og moderne p\u00e5 samme tid \u2013 **maxiskj\u00f8rtet** er alltid riktig.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c34d42-e66d-4622-a6a0-579eee79c634"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/no-title/121704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:08Z", "text": "# (No title)\n\nDekningsdirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Amundsen er, ved siden av toppsjefen Jon Fredrik Baksaas, kanskje det ansiktet i Telenor som hyppigst er \u00e5 skue i allmennheten. Amundsen har arbeidet i Telenor siden 1994, og er til manges undring slett ikke teknisk utdannet. Han er markedsmann.\n\n - Arne Joramo\n - 31\\. mai 2007 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33640701-a5c5-4978-978f-d9addd410630"} +{"url": "http://norskecasino.eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:09Z", "text": "# Norskecasino.eu\n\n# Norskecasino \u2013 Trygge casinoer som er tilgjengelig i norsk\n\nVelkommen til norskecasino.eu\\! Nettstedet drives av en gjeng med casinoentusiaster og v\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 hjelpe spillerne med \u00e5 finne trygge casinoer som er tilgjengelig i norsk, samt de aller beste kampanjene. P\u00e5 nettsiden kan du ogs\u00e5 lese artikler om forskjellige typer casinospill, strategiartikler og omtaler av b\u00e5de spilleautomater og online casinoer. Nedenfor er en liste over online casinoer som vi f\u00f8rst og fremst vil anbefale til norske spillere:\n\n## Online casino:\n\nCasino p\u00e5 nett har vokst i popularitet i de siste \u00e5rene, og tyder p\u00e5 at det blir bare enda mer popul\u00e6rt i fremtiden n\u00e5r det blir lettere og lettere \u00e5 spille casino. I dag kan du spille casino d\u00f8gnet rundt og som regel n\u00e5r du vil s\u00e5 lenge du har tilgang til internett-tilkobling. Det er ikke lenge siden det var utenkelig \u00e5 spille casino p\u00e5 mobiltelefonen, men n\u00e5 er det fult mulig og det er noe som utvikles raskt. Nedenfor har vi listet opp de online casinoene som vi liker best. De har alle gode tilbud for norske spillere og tilbud om kurs, en nettside og kundeservice p\u00e5 norsk.\n\n### Hvorfor er online casino s\u00e5 popul\u00e6rt?\n\nDet er flere grunner til dette. En stor grunn er at det er lett \u00e5 spille online casino n\u00e5r det passer deg. Du trenger \u00e5 forholde deg til casinoets \u00e5pningstider og du trenger ikke \u00e5 g\u00e5 hundrevis av mil til n\u00e6rmeste casino. En annen fordel er at online casinoer har stort utvalg av forskjellige casinospill. Du kan finne alt fra spilleautomater til lotteri- og bordspill som blackjack og rulett. Antall spill \u00f8ker og det er folk som arbeider hardt for \u00e5 forbedre casinoopplevelsen p\u00e5 nettet for flere kunder. En annen fordel med online casinoer er at det er ofte mulig \u00e5 finne gode tilbud i form av bonuser og gratis casinobonuser som ikke krever innskudd. De fleste online casinoer tilbyr ogs\u00e5 et slags lojalitetsprogram som bel\u00f8nner spillere jo mer de spiller.\n\n#### Gratis casino:\n\nFlere online casinoer gir spillerne muligheten til \u00e5 spille gratis casino med muligheten til \u00e5 vinne ekte penger. Grunnen til dette er at det er hard konkurranse blant online casinoer om spillerne, og de \u00f8nsker \u00e5 gi spillerne et insentiv til \u00e5 registrere seg hos deres spesielle online casino. Du kan spille gratis casino p\u00e5 flere m\u00e5ter, men vi har en tendens til \u00e5 fokusere p\u00e5 de bonusene uten innskudd og gratis spinn. En casinobonus uten et depositum fungerer slik at du f\u00e5r en viss sum \u00e5 spille for, men at du selv m\u00e5 gj\u00f8re et innskudd, men for \u00e5 gj\u00f8re et uttak m\u00e5 du ha handlet bonus et visst antall ganger. Det er en utmerket m\u00e5te \u00e5 teste online casino spilling uten \u00e5 risikere sine egne penger. Free spins er en kampanje som er egnet for de som foretrekker spilleautomater. Da har du rett og slett et antall med gratis spinn til en eller flere spilleautomater. Hovedregelen er at eventuelle gevinster fra gratis spinn m\u00e5 omsettes et visst antall ganger f\u00f8r et uttak av penger kan gj\u00f8res. \nUlike typer casinospill:\n\nN\u00e5r du spiller online casino er det ofte en mulighet for \u00e5 velge casinospill ut i fra et stort utvalg av spill. I dag har de aller fleste online casinoer klassiske bordspill som blackjack og rulett, men kanskje det mest popul\u00e6re spillet er forskjellige typer spilleautomater. P\u00e5 v\u00e5r nettside kan du l\u00e6re mer om de ulike typer casinospill, og ofte vil du finne grunnleggende strategier som vil hjelpe deg n\u00e5r du spiller online casino. Husk at casino er et sjansespill der huset har en fordel, men ved hjelp av de beste strategiene i hvert spill m\u00e5 du s\u00f8rge for at husets fordel er s\u00e5 liten som mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3f7cc28-b1b9-4e64-b8d0-fa8a2cde0ef3"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/apple-tetter-alvorlig-sarbarhet-ny-funnet/304983", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:10Z", "text": "# Apple tetter alvorlig s\u00e5rbarhet, ny funnet\n\nIkke f\u00f8r Apple tettet en flere m\u00e5neder gammelt s\u00e5rbarhet, er det blitt funnet en ny som er like alvorlig.\n\n - Harald Brombach\n - 24\\. mai 2004 - 09:04\n\nApple publiserte fredag ettermiddag sikkerhetsoppdateringer til Mac OS X, som tetter et alvorlig sikkerhetshull som ble offentliggjort mandag i forrige uke. Apple er blitt kritisert for \u00e5 ha brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 tette hullet. Personen som oppdaget s\u00e5rbarheten, hevder \u00e5 ha varslet Apple allerede i februar, uten \u00e5 f\u00e5 noen respons fra selskapet. S\u00e5rbarheten er blitt ansett som sv\u00e6rt alvorlig, siden den skal v\u00e6re enkel \u00e5 utnytte, og fordi programvare som utnytter s\u00e5rbarheten allerede florerer i ulike milj\u00f8er.\n\nSikkerhetsoppdateringene (datert 21. mai 2004 med navnet Security Update 2004-05-24) som tetter hullet i Mac OS X 10.2.8 og 10.3.3 er tilgjengelige fra denne siden.\n\nDagen etter at Apple publiserte feilfiksene, varslet Secunia om et nytt og tilsvarende sikkerhetshull i Mac OS X. Dette er en variant av det foreg\u00e5ende - ogs\u00e5 dette kan utnyttes av ondsinnede nettsteder til \u00e5 kompromittere en s\u00e5rbar datamaskin ved hjelp av en s\u00e5rbarhet i \"disk\" URI-handler, men uten bruk av \"help\" URI-handler-s\u00e5rbarheten.\n\nDet er beskrevet flere metoder for \u00e5 utnytte s\u00e5rbarheten. N\u00e6rmere detaljer finnes i advarselen fra Secunia. Det er if\u00f8lge Secunia blitt rapportert om at det finnes programvare som utnytter FTP-varianten av s\u00e5rbarheten, men ogs\u00e5 AFP skal v\u00e6re en sannsynlig angrepsvektor.\n\nApple har forel\u00f8pig ikke kommet med patcher som retter denne s\u00e5rbarheten. Secunia beskriver i advarselen flere tiltak brukerne kan gj\u00f8re for \u00e5 redusere risikoen for angrep. Dette inkluderer \u00e5 deaktivere \u00e5pning av \"trygge\" filer etter nedlasting, samt endre protokollhjelperprogrammet for URI-handlerene for \"disk\" og \"disks\".\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b682c0d-bcd1-4c31-ac2d-c0fe9db4e558"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Leipzig-pentahotel-Leipzig.50331.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:25Z", "text": "Beliggenhet\n\nPentahotel Leipzig ligger i hjertet av Leipzig, i g\u00e5avstand til Schumann Museum og Schumann-Haus. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Grassi museum og Museum fur Musikinstrumente der Universitat Leipzig.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 356 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt skrivebord og gratis vann p\u00e5 flasker.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv med et bes\u00f8k p\u00e5 stedets spa. Her har du tilgang til blant annet et innend\u00f8rs basseng, en badstue og et treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi og peis i lobbyen.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellet restaurant, som har en bar. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, hurtigutsjekking og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Leipzig? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 14488 kvadratfot (1346 kvadratmeter), blant annet et konferansesenter. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n 9.0 \"Utmerkede fasiliteter.\"\n \n 9.0 \"**90%** mente bygningen var nydelig.\"\n \n 9.2 \"**92%** likte lobbyinngangen.\"\n \n 9.6 \"**96%** synes at arkitekturen var vakker.\"\n \n 8.3 \"**83%** sa at fasilitetene var sv\u00e6rt nye.\"\n \n 8.7 \"**87%** mente omr\u00e5det var fint.\"\n \n 9.3 \"**93%** var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med fasilitetene for barn.\"\n \n 8.6 \"**86%** said the heisen var bra.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 8.9 \"Atmosf\u00e6ren var god.\"\n \n 9.2 \"**92%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.2 \"**92%** likte lobbyinngangen.\"\n \n 9.7 \"**97%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 7.5 \"**75%** synes at hotellet var moderne.\"\n\n - Komfort\n \n 8.8 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.6 \"**86%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 9.2 \"**92%** syntes rommene var romslige.\"\n \n \n 9.7 \"**97%** synes at arkitekturen var vakker.\"\n 8.6 \"**86%** mente omr\u00e5det var fint.\"\n\n 8.9 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.6 \"**86%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 7.4 \"**74%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n vurdering fra \n location - hotel is close to city center - only 5 minutes walk to many wonderful cafes, shopping houses and nice cultural sights; hotel rooms are designed in modern style and look really cool pool and gym were old and miniature - design still from the DDR times, not at all the modern style as the rest of the hotel; staff at the reception seemed that they do not enjoy their jobs; breakfast for 18 EUR was for us too much, because in the city center you can have really great breakfast for 6-10 EUR per person\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n The design of the whole hotel interior was amazing - and the spa area very relaxing. As the fitness area was located below the spa area, it was very humid and hot - and no (working) airconditioning - making the fitness experience not so good.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Loved this hotel\\! Great lobby, so much space so nicely divided. Nice design throughout, well-appointed rooms, affordable wifi access, super set of toiletries, decent breakfast, nice pool and clean changing area, friendly staff, easy walk to oldtown. Highly recommended\\!\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Pentahotel Lepizig is well situated in the calme street near the city centre. It provides a great healthy club for his guests, open 24/7 and free. Design of this hotel is great. The reception staff didn\u00b4t speak English very well.\n Vurdert aug 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n location - hotel is close to city center - only 5 minutes walk to many wonderful cafes, shopping houses and nice cultural sights; hotel rooms are designed in modern style and look really cool pool and gym were old and miniature - design still from the DDR times, not at all the modern style as the rest of the hotel; staff at the reception seemed that they do not enjoy their jobs; breakfast for 18 EUR was for us too much, because in the city center you can have really great breakfast for 6-10 EUR per person\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n The design of the whole hotel interior was amazing - and the spa area very relaxing. As the fitness area was located below the spa area, it was very humid and hot - and no (working) airconditioning - making the fitness experience not so good.\n Vurdert okt 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Loved this hotel\\! Great lobby, so much space so nicely divided. Nice design throughout, well-appointed rooms, affordable wifi access, super set of toiletries, decent breakfast, nice pool and clean changing area, friendly staff, easy walk to oldtown. Highly recommended\\!\n Pentahotel Lepizig is well situated in the calme street near the city centre. It provides a great healthy club for his guests, open 24/7 and free. Design of this hotel is great. The reception staff didn\u00b4t speak English very well.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bad600c0-f34c-4015-9bc9-166652b4dbf1"} +{"url": "http://docplayer.me/2207594-Roykeloven-og-gjester-ved-brune-serveringssteder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:29Z", "text": "\n\n4 Forord Fra 1. juni 2004 tr\u00e5dde en lovendring i Tobakkskadelovens 6 i kraft. Endringen omhandlet passiv r\u00f8yking, og innebar at alle landets serveringssteder skulle v\u00e6re r\u00f8ykfrie. Lovendringen blir omtalt som r\u00f8ykeloven. Denne rapporten bygger p\u00e5 et prosjekt som dr\u00f8fter hvordan gjester ved \u00abbrune\u00bb serveringssteder har forholdt seg til r\u00f8ykeloven, og konsekvenser r\u00f8ykeloven har hatt for dem. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsr\u00e5d, programmet Helse og samfunn (fire m\u00e5nedsverk). Arbeidet er utf\u00f8rt ved NOVA. Takk til Jon Ivar Elstad, NOVA, som utformet s\u00f8knaden, og som ogs\u00e5 har v\u00e6rt prosjektleder og gitt nyttige kommentarer underveis. Takk til gjester ved brune serveringssteder som tok seg tid til \u00e5 la seg intervjue om sine synspunkter og erfaringer med r\u00f8ykeloven. Takk til kollegaer, venner og alle andre som har hjulpet meg med \u00e5 velge brune serveringssteder. Takk til Olve Krange, Mia Vab\u00f8, Nicole Hennum og Marie Louise Seeberg ved NOVA for gode innspill og synspunkter. Oslo, februar 2005 Karen-Sofie Pettersen R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 3\n\n. Arbeidet er utf\u00f8rt ved NOVA.\")\n\n\n\n7 6 NOVA Rapport 1/05\n\n\n\n8 Sammendrag Rapporten viser hvordan gjester ved brune serveringssteder forholder seg til r\u00f8ykeloven, og konsekvenser r\u00f8ykeloven har hatt for dem. I debatten om loven ble det pekt p\u00e5 de uheldige konsekvensene som loven har for gjester p\u00e5 brune serveringssteder. Rapporten er bygd opp som en f\u00f8r- og etter studie. I mai 2004 ble et utvalg gjester ved ulike brune serveringssteder i Oslo kontaktet. Disse ble s\u00e5 intervjuet h\u00f8sten 2004 for \u00e5 snakke om r\u00f8ykeloven. Intervjuene ble foretatt i perioden september-november. Til sammen ble 30 gjester intervjuet. Tema for intervjuene var tilpasning til r\u00f8ykeloven og ulike konsekvenser som r\u00f8ykeloven har hatt for dem. B\u00e5de p\u00e5 v\u00e5ren og p\u00e5 h\u00f8sten uttrykte gjestene stor irritasjon over r\u00f8ykeloven. De mente at den var uttrykk for en utidig politikk som grep for langt inn i folks privatliv. If\u00f8lge gjestene hadde loven forandret utelivet. De opplevde at det var f\u00e6rre gjester p\u00e5 serveringssteder, og at det var mindre hyggelig \u00e5 ta seg en tur p\u00e5 byen. Halvparten av gjestene gikk sjeldnere ut p\u00e5 brune serveringssteder, mens den andre halvparten gikk like ofte ut som f\u00f8r loven tr\u00e5dde i kraft. Noen av gjestene vurderte \u00e5 skifte stamsted til vinteren som en f\u00f8lge av loven. Ingen av gjestene hadde sluttet \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 grunn av r\u00f8ykeloven. Et mindretall vurderte r\u00f8ykekutt. R\u00f8ykeloven har gitt flertallet av gjestene nye grunner til \u00e5 fortsette \u00e5 r\u00f8yke. R\u00f8yking ble en m\u00e5te \u00e5 vise motstand p\u00e5 mot det de betraktet som et utidig helsetiltak. Til tross for den sterke irritasjonen over loven, overholdt gjestene r\u00f8ykeforbudet. De gikk ut av serveringsstedet n\u00e5r de skulle r\u00f8yke. Gjestene hadde forst\u00e5else for at loven kunne bli brutt uoverlagt. P\u00e5 den andre siden mente de at det var utillatelig \u00e5 bevisst r\u00f8yke inne i lokalet som en protest mot loven. Lojaliteten til serveringsstedet gjorde at det store flertallet av gjestene gikk ut for \u00e5 r\u00f8yke. For gjestene var r\u00f8yken viktig for kosen som de forbandt med bes\u00f8k p\u00e5 brune serveringssteder. R\u00f8ykeloven grep inn i gjestenes mulighet til \u00e5 kose seg. R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 7\n\n\n\n\n\n10 1 Hva skjedde med gjester p\u00e5 brune serveringssteder etter den nye r\u00f8ykeloven? Fra 1. juni 2004 tr\u00e5dde en lovendring i Tobakkskadelovens 6 i kraft. Endringen omhandlet passiv r\u00f8yking, og innebar at alle landets serveringssteder skulle v\u00e6re r\u00f8ykfrie. Hovedbegrunnelsen bak lovendringen var et bedre arbeidsmilj\u00f8 for ansatte i serveringsbransjen. Forut for lovendringen var det en debatt om behovet for et slikt allment r\u00f8ykeforbud p\u00e5 serveringssteder. I debatten ble lovendringen omtalt som \u00abr\u00f8ykeloven\u00bb (eller \u00abden nye r\u00f8ykeloven\u00bb). Dette er den betegnelsen som blir brukt i denne rapporten. Betegnelsen \u00abr\u00f8ykeloven\u00bb viser alts\u00e5 til innf\u00f8ringen av endringen av Tobakkskadelovens 6. Debatten aktualiserer sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan en slik regulering av r\u00f8ykeaktiviteten fungerer. Tilhengerne av loven framhevet de generelle helseproblemene r\u00f8yking medf\u00f8rer, arbeidsmilj\u00f8et for de ansatte ved serveringsstedene, s\u00e6rskilt ubehag for gjester med luftveislidelser og lignende og hvordan serveringssteder er rekrutteringsarenaer for ungdom som starter \u00e5 r\u00f8yke. P\u00e5 den andre siden ble det s\u00e6rlig fokusert p\u00e5 de grupper der en m\u00e5tte regne med at r\u00f8yking var en vane som var vanskelig \u00e5 endre. I mange sosiale grupper er r\u00f8yking en utbredt sosial praksis. Det ble hevdet at r\u00f8ykeloven ville f\u00f8re til en uheldig innsnevring av den personlige valgfriheten for disse gruppene. Noen mente at loven ville bli en \u00abklasselov\u00bb, som ville ramme den delen av befolkningen som har d\u00e5rlig \u00f8konomi og lite sosiale og kulturelle ressurser. Aslak Nore i Klassekampen mente at r\u00f8ykeloven var et eksempel p\u00e5 hvordan moderne lovgivning gir klassemessige utslag. P\u00e5 de brune kafeene sitter de som ikke klarer \u00e5 slutte. Der sitter de som vil f\u00e5 sin livskvalitet alvorlig redusert av en lov som forbyr dem \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 offentlig sted. Der sitter de, vel vitende om at dette mest sannsynlig vil tvinge dem ut, ikke av direkte tvang selvf\u00f8lgelig, vil jage dem hjem, inn i leiligheten, til den falske skinnsofaen og det lave glassbordet, der de (enn\u00e5) kan trekke et dypt magadrag, uavhengig av Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5tens helsepolitikk, unnskyld; klasselov. (Klassekampen, 4, mars 2004) R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 9\n\n\n\n11 Motstanderne av loven koblet ofte klassetilh\u00f8righet og forestillinger om hvordan livene leves i blant mennesker som en mente tilh\u00f8rte de laveste samfunnslag. Det ble antatt at flertallet av gjester ved brune var arbeidsl\u00f8se, enslige, uf\u00f8retrygdede og alderspensjonister. Videre ble det antatt at denne gruppen hadde et stort behov for det sosiale samv\u00e6ret som tilbys p\u00e5 serveringssteder. R\u00f8yken var en av de f\u00e5 gledene denne gruppen har r\u00e5d til. Noen gikk s\u00e5 langt som \u00e5 fremstille loven som en \u00absosial katastrofe\u00bb for gjester ved brune serveringssteder (Dagsavisen 29. mars 2004). Det ble hevdet at de ville f\u00e5 psykiske lidelser som en f\u00f8lge av r\u00f8ykeloven, fordi loven ville frata dem en del av det som gir mening og glede i hverdagen. En av dem som har engasjert seg sterkt mot r\u00f8ykeloven, er forsker Erik Nord ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. P\u00e5 bakgrunn av flere bes\u00f8k p\u00e5 ti av Oslos brune serveringssteder skrev han et innlegg i Dagsavisen om r\u00f8ykeloven og brune serveringssteder 1. I f\u00f8lge Nord har brune serveringssteder en viktig funksjon for gjestene og konsekvensene ville bli sv\u00e6rt alvorlig: Det g\u00e5r i pils og r\u00f8yk, av og til kaffe, av og til en avis. Mange sitter lenge. Det er forskjell p\u00e5 det \u00e5 sitte p\u00e5 kaf\u00e9 blant folk, og det \u00e5 sitte hjemme alene. For mange er det forskjellen mellom hvile og uro, mellom \u00e5 f\u00f8le seg OK og \u00e5 v\u00e6re deprimert. For noen kan det v\u00e6re forskjellen mellom det \u00e5 orke og \u00e5 leve og det \u00e5 ikke gj\u00f8re det. ( ) Mange vil trolig bli sittende hjemme og stirre i veggen eller st\u00e5 p\u00e5 gata og fryse. En del vil g\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k hos hverandre og drikke og r\u00f8yke i stedet, kanskje med mer fyll og husbr\u00e5k som resultat stikk i strid med Sosialog helsedirektoratets erkl\u00e6rte alkoholpolitiske m\u00e5l om kontroll med overskjenking (Dagsavisen 21. mars 2004). Nord mente at r\u00f8ykeloven kan f\u00f8re til at flere blir ensomme og utvikler depresjoner. Dette var en av grunnene til at motstandere av loven foreslo unntak fra loven for enkelte \u00abbrune\u00bb serveringssteder. I loven som tr\u00e5dde i kraft 1. juni var det ingen kategorier av serveringssteder som fikk unntak fra loven. I denne rapporten vil fokuset v\u00e6re p\u00e5 konsekvenser r\u00f8ykeloven har hatt for gjestene ved \u00abbrune serveringssteder\u00bb, alts\u00e5 den gruppen som mange mente at r\u00f8ykeloven ville ha flest negative f\u00f8lger for. Sitter de mer hjemme som en f\u00f8lge av loven, hvilke endringer har loven f\u00f8rt for gjestenes livskvalitet, har deres sosiale m\u00f8nster endret seg? Rapporten viser hvordan gjester ved brune serveringssteder har forholdt seg til r\u00f8ykeloven, og konsekvenser r\u00f8ykeloven har hatt for dem. 1 Nord \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge opp unders\u00f8kelsen etter at r\u00f8ykeloven ble innf\u00f8rt. Han gikk imidlertid ikke videre p\u00e5 grunn tvil om at r\u00f8ykeloven ville bli respektert overalt og fordi han valgt \u00e5 arbeide med de juridiske sidene ved loven (Nord 2004:75). 10 NOVA Rapport 1/05\n\n.\")\n\n12 Brune serveringssteder Det er ingen entydig definisjon av hva betegnelsen \u00abbrun kaf\u00e9\u00bb er. Hva er det som gj\u00f8r et serveringssted brunt? Jeg skrev en e-post til Norsk Spr\u00e5kr\u00e5d hvor jeg spurte om opprinnelsen til betegnelsen \u00abbrun kaf\u00e9\u00bb, hva som ligger i betegnelsen og om det fins en historie til betegnelsen. Etter noen dager fikk jeg svar av Jan Tilsevoll ved Spr\u00e5kr\u00e5det: S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, er forklaringen ganske enkelt at brunt lenge var en dominerende farge i interi\u00f8rstilen p\u00e5 serveringssteder, med brune skinnm\u00f8bler, brunlakkerte bord o.a. Da en begynte med en mer fargerik og/ eller en lysere stil, kunne en kalle de mer tradisjonelle kafeene for \u00abbrune\u00bb. Det virker mest sannsynlig at betegnelsen har oppst\u00e5tt i norsk spr\u00e5kmilj\u00f8. I debatten om r\u00f8ykeloven og brune serveringssteder, hadde jeg inntrykk av at begrepet brune kafeer favnet bredere enn interi\u00f8rstilen ved et serveringssted. Mer enn spr\u00e5kr\u00e5dets redegj\u00f8relse, syns jeg at f\u00f8lgende utdrag fra Aftenposten gir en mer treffende beskrivelse av hva som ligger i betegnelsen \u00abbrun kaf\u00e9\u00bb: F\u00f8r l\u00e5 det flust av dem rundt i byen. De ble kalt brune kafeer, og var hj\u00f8rnestenen i nabolaget. Rendezvous og Sinsenkroa. Gamle Gr\u00fcner, Olympen, Schr\u00f8der, Dovrehallen og Sagene Lunsjbar for \u00e5 nevne noen. Gamlebyen Gjestegiveri, der noen trakk frem trekkspillet og tok en trall, er blitt Oslo Spiseforretning. Gamle Gr\u00fcner har m\u00e5ttet vike for ymse spisesteder med mat fra alle verdenshj\u00f8rner. Sagene Lunsjbar, som har v\u00e6rt i drift i over hundre \u00e5r, er blitt et tomt skall. Det bygges p\u00e5 Sagene, og vi f\u00e5r se om det er mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5smurte rundstykker og karbonadesm\u00f8rbr\u00f8d n\u00e5r bygningsarbeiderne har pakket ned verkt\u00f8yet. For er det liv laga for disse \u00abfortidsminnene\u00bb? De stedene der du f\u00e5r kj\u00f8ttkaker i brun saus, patentsm\u00f8rbr\u00f8d, kaffe og kanskje en halvliter: Og der alle kjenner alle. (Aftenposten 4. oktober 2004) I tillegg til interi\u00f8rstilen, er brune serveringssteder kjennetegnet ved at de har v\u00e6rt et etablert m\u00f8tepunkt i lokalmilj\u00f8et over lengre tid. Menneskene som g\u00e5r der kjenner hverandre mer eller mindre. Serveringsstedene blir ofte omtalt som \u00abstamsted\u00bb. Gjestene er regelmessig ved stedet og har en viss oversikt over andre gjester. Tilsvarende har ansatte en viss oversikt over gjestene. Maten som serveres blir gjerne omtalt som \u00abtypisk\u00bb norsk, eller \u00abtradisjonell husmannskost\u00bb; gjerne kj\u00f8ttkaker med brun saus og poteter, sm\u00f8rbr\u00f8d med karbonade eller speilegg og rundstykker. Maten som serveres p\u00e5 brune serveringssteder er i tr\u00e5d med nordmenns oppfatninger omkring en R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 11\n\n\n\n13 ordentlig middag som n\u00e6rt knyttet til den tradisjonelle tallerkenmodellen med kj\u00f8tt eller fisk, kokte poteter og gr\u00f8nnsaker. Den norske middagen b\u00f8r helst ha et hjemmelaget preg (Bugge og D\u00f8ving 2000:118). En tredje innfallsvinkel er \u00e5 se hvordan brune serveringssteder blir beskrevet av n\u00e6ringen selv. Et brunt serveringssted blir p\u00e5 en hjemmeside til en restaurantguide i Oslo omtalt p\u00e5 denne m\u00e5ten: Stoler og bord i solide, r\u00f8ffe materialer, p4 fra h\u00f8yttalerne, og mat som til forveksling ligner det man f\u00e5r p\u00e5 et kj\u00f8kken av den gamle gode sorten. ( ) Kroer og brune kafeer er m\u00f8testeder i st\u00f8rre grad enn nytesteder joda, man kan nyte hverandres selskap og ja vel, mat og drikke ogs\u00e5. Det enkle, skikkelige og folkelige er kroens styrke. Og hva man f\u00e5r p\u00e5 slike steder er nesten uten unntak liketil og forutsigelig (http://www.spisekartet.no/restauranter/id/1345.lasso) En fjerde m\u00e5te \u00e5 forst\u00e5 hva et brunt serveringssted er, er \u00e5 reflektere over hva det ikke er. Under feltarbeidet gikk jeg ofte inn p\u00e5 \u00abikke-brune\u00bb serveringssteder for \u00e5 gj\u00f8re notater etter \u00e5 ha gjort intervju. Disse stedene sto som kontrast til de brune stedene. F\u00f8lgende eksempel illustrerer dette: En regnv\u00e6rsgr\u00e5 tidlig formiddag i mai gikk jeg inn p\u00e5 en pub som l\u00e5 i utkanten av sentrum. Bak den tette r\u00f8yken kunne jeg skimte brune m\u00f8rke trevegger og solide m\u00f8bler. Det var h\u00f8y stemning med latter og folk gikk frem og tilbake og snakket med hverandre. En middelaldrende kvinne sto i baren, r\u00f8ykte, tappet \u00f8l og pratet med gjestene. Jeg gikk bort til et bord og tok kontakt med tre menn som drakk \u00f8l og r\u00f8kte. De ville gjerne snakke med meg. Etter en time hadde de drukket mer \u00f8l, blitt mer pratsomme og de hadde spandert b\u00e5de kaffe og farris p\u00e5 meg. De fortalte ivrig om sine synspunkter p\u00e5 r\u00f8ykeloven, kommenterte hverandre, lo og snakket h\u00f8yt. Samtalen ble etter hvert avsluttet og jeg var \u00f8r i hodet etter \u00e5 ha sittet og konsentrert meg om det som ble sagt. Jeg f\u00f8lte behov for \u00e5 sette meg p\u00e5 et stillere sted hvor jeg kunne skrive notater og reflektere over m\u00f8tet. Jeg gikk inn p\u00e5 en kaffebar litt lengre opp i gata. Inne i kaffebaren var det kremhvite vegger og p\u00e5 alle lysebrune respatexbordene sto det en liten vase med en r\u00f8d blomst (gerbera) oppi. Ved baren sto en ung kvinne. Jeg hadde ti ulike kaffedrikker \u00e5 velge mellom, samt muligheter til \u00e5 kj\u00f8pe sjokoladekake (\u00abbrownies\u00bb) eller kjeks (\u00abcookies\u00bb). De av gjestene som satt sammen snakket stille med hverandre. Gjestene tok ikke kontakt med andre i lokalet. Jeg fikk inntrykk av at de ikke kjente hverandre. Kontrasten til puben jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 var stor. Stedet hadde ingen av de kjennetegnene som l\u00e5 i betegnelsen \u00abbrunt\u00bb serveringssted. 12 NOVA Rapport 1/05\n\n Kroer og brune kafeer er m\u00f8testeder i st\u00f8rre grad enn nytesteder joda, man kan nyte hverandres selskap og ja vel, mat og drikke ogs\u00e5.\")\n\n14 2 Utvalg og metode Prosjektet er organisert som en f\u00f8r-og-etter-studie. De to siste ukene i mai 2004, ca. 14 dager f\u00f8r r\u00f8ykeloven tr\u00e5dde i kraft, gikk jeg p\u00e5 forskjellige serveringssteder i Oslo som kan karakteriseres som brune. Der tok jeg kontakt med gjester som var villig til \u00e5 bli intervjuet noen m\u00e5neder senere, ved personlig kontakt eller telefon. I september og oktober tok jeg kontakt og intervjuet disse. Intervjuet var fokusert p\u00e5 deres tilpasning til r\u00f8ykeloven, om de r\u00f8ykte mindre, om de satt mer hjemme, hvordan de vurderte sin livskvalitet etter r\u00f8ykeloven, etc. I dette kapitlet vil jeg gj\u00f8re rede for utvalget av brune serveringssteder jeg bes\u00f8kte og gjestene som jeg intervjuet. Jeg vil ogs\u00e5 diskutere noen sider ved metoden som jeg har anvendt for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan gjester ved brune serveringssteder tilpasser seg r\u00f8ykeloven. Utvalg serveringssteder I prosjektet tok jeg utgangspunkt i s\u00e6rtrekkene som jeg skisserte i det forrige kapitlet n\u00e5r jeg valgte \u00abbrune\u00bb serveringssteder. Venner, kollegaer og bekjente hadde tips om slike steder, og ut fra det de fortalte bestemte jeg meg for om jeg ville bes\u00f8ke stedene eller ikke. I tillegg til puber som serverte alkohol, har jeg ogs\u00e5 bes\u00f8kt kafeer uten alkoholservering. Jeg har ogs\u00e5 bes\u00f8kt serveringssteder som har v\u00e6rt etablert i ulike bydelssenter. Kort sagt; ikke alle serveringsstedene jeg har g\u00e5tt p\u00e5 har servert alkohol, ikke alle har servert mat og noen har v\u00e6rt knyttet til kj\u00f8pesentre/bydelssentre. Jeg \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5 de mest \u00abkjente\u00bb brune serveringsstedene, det vil si de serveringssteder som er blitt trukket fram i offentlighetens diskusjon om virkningene av r\u00f8ykeloven. Fire av stedene jeg gikk p\u00e5, var trukket fram som brune i media. P\u00e5 et slikt sted m\u00f8tte jeg to kvinner som avslo \u00e5 snakke med meg fordi de nettopp hadde snakket med en journalist. Er du ogs\u00e5 en som ogs\u00e5 skal sp\u00f8rre om den? Vi snakket nettopp med en journalist fra Nettavisa, og n\u00e5 er vi litt lei av \u00e5 snakke om r\u00f8ykeloven, svarte de litt lattermildt da jeg tok kontakt med dem. P\u00e5 et annet av de mer kjente stedene tok jeg kontakt med en mann som sto og r\u00f8ykte ved et bord like ved baren. Han fortalte at han jobbet for en tobakksfabrikant og reiste rundt p\u00e5 serveringssteder og promoterte ulike snusprodukter. Jeg har lyst til \u00e5 snakke med deg, men n\u00e5 er jeg p\u00e5 jobb, og som ansatt i \\[ \\] kan jeg ikke uttale meg om R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 13\n\n\n\n15 loven, sa han da jeg tok kontakt med han og fortalte om mitt \u00e6rend. Disse to episodene skjedde bare noen dager f\u00f8r r\u00f8ykeloven tr\u00e5dde i kraft. Jeg syns de gir et noe komisk bilde av den opphetete stemningen, hvor alts\u00e5 representanter for media, tobakksprodusenter og meg som forsker, praktisk talt gikk opp\u00e5 hverandre for \u00e5 f\u00e5 r\u00f8ykeres oppmerksomhet 2. Til sammen gikk jeg p\u00e5 sytten ulike brune serveringssteder. Fire av stedene var alts\u00e5 \u00abkjente\u00bb, i betydning av at de ofte ble referert til i debatten om brune puber og r\u00f8ykeloven. Serveringsstedets rolle i n\u00e6rmilj\u00f8et, deres funksjon som stamsted, ble et viktig kriterium for hvilke steder jeg valgte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Tre av de sytten serveringsstedene l\u00e5 i sentrum av Oslo. Seks av serveringsstedene l\u00e5 i utkanten, det vil si i gangavstand fra sentrum. I tillegg til brune serveringssteder som var sentrumsn\u00e6re, reiste jeg til serveringssteder knyttet til bydeler som l\u00e5 et godt stykke utenfor sentrum. Til sammen bes\u00f8kte jeg seks serveringssteder som l\u00e5 s\u00e5 langt fra sentrum at jeg var avhengig av offentlige transportmidler/bil for \u00e5 komme dit. Fire av de sytten serveringsstedene befant seg inne i et kj\u00f8pesenter (s\u00e5kalte bydelssenter), mens to var tilknyttet slike sentre. \u00c5tte av de sytten stedene hadde matservering. Noen var tradisjonelle konditorier med kaker og br\u00f8dvarer. Konditoriene hadde r\u00f8ykerom, et lite atskilt rom med glassvegger og d\u00f8r. Det satt ofte flere gjester i r\u00f8ykerommene enn i den r\u00f8ykfrie delen av lokalet. P\u00e5 steder hvor det ble servert varm mat, gikk det fram av menyen at det var \u00abtradisjonell\u00bb mat. To av spisestedene skiltet med at de var kinesiske, men ogs\u00e5 her var menyen tradisjonell norsk (for eksempel \u00abkokt laks med hollandaise og eksotiske gr\u00f8nnsaker\u00bb). P\u00e5 to steder var det spiseplikt, det vil si at en m\u00e5tte kj\u00f8pe mat for \u00e5 kunne oppholde seg ved serveringsstedet. Da jeg intervjuet en mann p\u00e5 et av stedene, ble jeg fortalt av betjeningen at de ikke \u00f8nsket gjester som bare drikker kaffe. S\u00e5 lenge gjestene kj\u00f8pte \u00f8l, s\u00e5 er det egentlig ikke spiseplikt. Spiseplikten ble alts\u00e5 opphevet ved kj\u00f8p av \u00f8l, det ble en slags (uformell) drikkeplikt. Det var alts\u00e5 en viss variasjon mellom serveringsstedene som jeg bes\u00f8kte de to siste ukene f\u00f8r r\u00f8ykeloven tr\u00e5dte i kraft i Til tross for at stedene p\u00e5 mange vis var forskjellige med hensyn til matservering og lokalisering i n\u00e6rmilj\u00f8et, s\u00e5 velger jeg \u00e5 kalle dem for \u00abbrune\u00bb serveringssteder. En viktig grunn er forankringen stedene har i lokalmilj\u00f8et. Fellesnevneren 2 I tillegg til meg som forsker knyttet til NOVA, gjorde forskere knyttet til Statens arbeidsmilj\u00f8institutt (STAMI) unders\u00f8kelse blant ansatte p\u00e5 serveringssteder. M\u00e5let var \u00e5 kartlegge niv\u00e5et av luftforurensing p\u00e5 serveringsstedet og unders\u00f8ke biologiske mark\u00f8rer for nikotineksponering i urinen f\u00f8r og etter introduksjonen av forbudet. 14 NOVA Rapport 1/05\n\n\n\n16 for serveringsstedene jeg bes\u00f8kte var at de hadde funksjon som m\u00f8tepunkt/ stamsted for mennesker som gikk der. Informanter P\u00e5 de sytten serveringsstedene jeg bes\u00f8kte tok jeg kontakt med 50 gjester. Seks av gjestene sa bestemt nei til \u00e5 delta p\u00e5 et slikt prosjekt. De \u00f8nsket ikke \u00e5 snakke med meg. Jeg ser avslaget i lys av hvordan jeg presenterte meg selv og prosjektet (jf. diskusjonen under). Jeg snakket med til sammen 44 gjester, 15 kvinner og 29 menn. Tallene gir en pekepinn p\u00e5 kj\u00f8nnsfordelingen blant gjester ved slike steder (Nord 2003). Fire av gjestene var fra Danmark. De andre gjestene var \u00abetnisk norske\u00bb. Jeg fikk navn og telefonnummer til 23 gjester (19 menn og fire kvinner). De syns det var greit at jeg kontaktet dem p\u00e5 telefonen noen m\u00e5neder senere. P\u00e5 fire av stedene \u00f8nsket ikke gjestene \u00e5 oppgi navn og telefonnummer. De \u00f8nsket ikke \u00e5 bli ringt opp, men ville likevel m\u00f8te meg noen m\u00e5neder sener. Jeg ble bedt om \u00e5 stikke innom stedet p\u00e5 h\u00f8sten, de mente de ville sitte der uansett. Vi pleier alltid \u00e5 sitte her p\u00e5 denne tiden p\u00e5 dagen, bare kom innom for vi sitter her nok, var svaret jeg fikk da jeg spurte hvordan vi skulle m\u00f8tes til h\u00f8sten. Det var s\u00e6rlig eldre kvinner som ikke \u00f8nsket \u00e5 oppgi navn og telefonnummer. Nei, jeg er en gammel dame, jeg vil ikke bli oppringt, jeg syns jeg er for gammal for s\u00e5nn der telefongreie, sa en kvinne. P\u00e5 h\u00f8sten intervjuet jeg til sammen 30 personer som jeg var kommet i kontakt med de to ukene f\u00f8r r\u00f8ykeloven tr\u00e5dte i kraft. Det viste seg at det var vanskeligst \u00e5 komme i kontakt med kvinnene. Kun fire gjester som jeg intervjuet p\u00e5 h\u00f8sten var kvinner. Fjorten informanter ble intervjuet hver for seg, resten ble intervjuet i grupper. Tre intervju skjedde per telefon. De fleste av gjestene var rundt f\u00f8rti \u00e5r og oppover. Jeg spurte ikke om alderen til dem jeg snakket med, men de fleste betegnet seg selv som \u00abgodt voksne\u00bb. Elleve av gjestene jeg snakket med var i jobb, syv av gjestene var alderspensjonister. Det var heller uklart hvorvidt resten av gjestene var yrkesaktive, men jeg fikk inntrykk av at de jobbet skiftarbeid eller at de i perioder ikke hadde jobb. En av gjestene sa om vi jobber eller ikke, det er ikke s\u00e5 viktig for oss som g\u00e5r her. Jeg jobber for eksempel ikke, men det er noen som g\u00e5r her som jobber skift. Det er jo noen som faller av vet du, n\u00e5r det gjelder jobb og s\u00e5nt. Jeg syns det var enklere \u00e5 ta kontakt med flere gjester som var samlet rundt et bord enn \u00e5 ta kontakt med gjester som satt alene. Det inneb\u00e6rer at jeg ikke snakket like mye med hver enkelt av gjestene jeg var i kontakt med. R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 15\n\n. De syns det var greit at jeg kontaktet dem p\u00e5 telefonen noen m\u00e5neder senere.\")\n\n17 I alle gruppene av gjestene var det noen som f\u00f8rte ordet og snakket mer enn andre. Ofte f\u00f8rte temaet, r\u00f8ykeloven, til diskusjon rundt bordet. I gruppene, som kunne varierer fra to til seks-sju personer, var det ogs\u00e5 ofte ikker\u00f8ykere. De var ogs\u00e5 engasjert i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om konsekvensene av r\u00f8ykeloven. Noen ganger engasjerte gjester som satt rundt nabobordene seg i diskusjonen. Bortsett fra at de fleste var \u00abgodt voksne\u00bb, var det et bredt spekter av informanter som ble rekruttert p\u00e5 de brune serveringsstedene. For meg framsto de som mye mer mangfoldige enn det til tider ensidige bildet som jeg syns har blitt tegnet av dem i diskusjonen om r\u00f8ykeloven. Jeg vil komme tilbake til det i analysen. \u00c5 v\u00e6re forsker og ta kontakt om r\u00f8ykeloven I og med at betjeningen ved brune serveringssteder har en viss oversikt over gjestene, \u00f8nsket jeg at de skulle vite om mitt \u00e6rend p\u00e5 stedet. For dem var jeg en fremmed, og det \u00e5 g\u00e5 ved bordene og snakke med gjestene kunne fort bli oppfattet som mistenkelig. N\u00e5r jeg kom til serveringsstedet snakket jeg med betjeningen, bestilte en kopp kaffe eller et glass mineralvann, fortalte hvem jeg var og hvor jeg jobbet, og spurte om det var greit at jeg tok kontakt med gjestene for \u00e5 snakke med dem om r\u00f8ykeloven. Alle ga adgang til \u00e5 snakke med gjestene, og noen pekte ut gjester som tiln\u00e6rmet daglig bes\u00f8kte stedet. Ja, den gjengen som sitter ved vindusbordet der, de vil sikkert snakke for de er veldig sure for tiden p\u00e5 grunn av denne loven, sa en kvinne som serverte p\u00e5 en kafeteria i et bydelssenter. Gjennom kontakten med betjeningen fikk jeg ogs\u00e5 vite litt om ansattes syn p\u00e5 loven. Flere uttrykte irritasjon, og mente at den ville sette arbeidsplassen deres i fare. En kvinnelig servit\u00f8r utbr\u00f8t oppbrakt; hva skal skje med de brune, vi er redde for arbeidsplassene v\u00e5re\\! P\u00e5 forh\u00e5nd tenkte jeg at det ville v\u00e6re en enkel oppgave \u00e5 komme i kontakt med informanter. R\u00f8ykeloven var et aktuelt tema i den offentlige debatten, og mange hadde meninger om den. Likevel var jeg b\u00e5de spent og f\u00f8lte litt ubehag med \u00e5 ta kontakt med mennesker som jeg ikke kjente. Jeg tenkte n\u00f8ye p\u00e5 hvordan jeg skulle presentere meg og fant ut at jeg ville si at jeg er forsker som \u00f8nsker \u00e5 vite hvordan den nye r\u00f8ykeloven fungerer. Denne introduksjonen fungerte d\u00e5rlig. Flere av gjestene p\u00e5 de serveringsstedene ble skeptiske da de h\u00f8rte \u00e6rendet. Eller rettere sagt; for dem var det uklart hva \u00e6rendet mitt var og hvem jeg var. De fleste kikket litt mistenksomt p\u00e5 meg, og noen feide meg bort. Nei, la meg v\u00e6re her i fred, sa de da 16 NOVA Rapport 1/05\n\n\n\n18 jeg spurte om de ville v\u00e6re med p\u00e5 en unders\u00f8kelse om r\u00f8ykeloven. Andre lurte p\u00e5 hvor jeg kom fra, og noen tok det for gitt at jeg jobbet for \u00abmyndighetene\u00bb. Forsker? Hva faen forsker du p\u00e5 dette for? Det er jo enkelt; Neste gang du snakker med han der H\u00f8ybr\u00e5ten s\u00e5 kan du hilse han fra oss at vi syns den der loven er den dummeste vi har v\u00e6rt borti. Den f\u00f8rste dagen var jeg p\u00e5 fem serveringssteder, og hadde kommet i kontakt med tre informanter som ville at jeg kunne ringe til dem. En av dem ga meg visittkortet sitt, den andre satt og leste i en tykk bok. Seks av dem jeg kontaktet avviste meg b\u00e5de kontant og kraftig. I mine feltnotater noterte jeg f\u00f8lgende: Kanskje ikke den lureste dagen \u00e5 begynne dette \u00abminifeltarbeidet\u00bb p\u00e5. Folk ser ut til \u00e5 ha brukt opp godviljen sin i g\u00e5r (17. mai). Jeg er i tvil om de jeg har f\u00e5tt tak i er m\u00e5lgruppa for denne unders\u00f8kelsen (den ene ga meg sitt visittkort, den andre leste i ei tykk bok). De jeg ville snakke med, var sv\u00e6rt avvisende. Alt i alt f\u00f8ler jeg ikke at denne dagen har v\u00e6rt s\u00e5 vellykket. Jeg tror det har \u00e5 gj\u00f8re med m\u00e5ten jeg g\u00e5r fram p\u00e5. Folk er stort sett reserverte og setter kroken p\u00e5 d\u00f8ren n\u00e5r jeg sp\u00f8r om \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ringe dem i h\u00f8st. Jeg tror jeg m\u00e5 velge en annen taktikk. Sette meg ned, prate med folk, ta meg tid, lytte. Ikke st\u00e5 og presenter prosjektet. Ikke lat som du vet alt. Ikke stress. Feltnotatene sier noe om mine forestillinger om gjestene ved brune serveringssteder. Visittkort og tjukke b\u00f8ker passet ikke inn i disse forestillingene. Jeg hadde kort tid til \u00e5 etablere kontakt med gjester p\u00e5 brune serveringssteder f\u00f8r r\u00f8ykeloven tr\u00e5dte i kraft, og ble frustrert over motviljen jeg m\u00f8tte den f\u00f8rste dagen. Jeg \u00f8nsket ikke \u00e5 g\u00e5 rundt i to uker og bli s\u00e5 avvist. Jeg \u00f8nsket heller ikke \u00e5 bli gjort ansvarlig for loven. Jeg hadde inntrykk av at uviljen mot meg handlet om at jeg presenterte meg som \u00abforsker\u00bb. M\u00e5ten motstanden mot meg som forsker kom til uttrykk p\u00e5, hadde likhet med hvordan motstanden mot r\u00f8ykeloven ble uttrykt. Det er grunn til \u00e5 tro at flertallet av gjestene som jeg m\u00f8tte p\u00e5 de brune serveringsstedene ikke var fortrolig med hva forskning inneb\u00e6rer. Jeg ble fort ble sett p\u00e5 som representant for de samme myndighetene som innf\u00f8rte r\u00f8ykeloven. Gjestene s\u00e5 p\u00e5 meg som en representant for autoritativ kunnskap og med n\u00e6re b\u00e5nd til myndigheten som innf\u00f8rte loven. Jeg gikk bort fra \u00e5 presentere meg som forsker med interesse for hvordan r\u00f8ykeloven fungerte. Jeg sa heller at jeg skrev om r\u00f8ykeloven, at vi vet lite om hva r\u00f8ykerne mener og hvordan loven vil virke p\u00e5 dem. Og jeg spurte s\u00e6rlig om deres hjelp til \u00e5 skrive om dette. Justeringen av presentasjonen fungerte R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 17\n\n\n\n19 bedre. Jeg ble vanligvis bedt om \u00e5 sl\u00e5 meg ned ved bordet, og vi pratet sammen en stund. Noen dager etter at jeg begynte feltarbeidet var jeg p\u00e5 et serveringssted ved et bydelssenter. Der fikk jeg pr\u00f8ve min nye m\u00e5te \u00e5 presentere meg overfor fire eldre kvinner rundt et bord. Jeg skrev f\u00f8lgende notater p\u00e5 bakgrunn av m\u00f8tet: Jeg brukte min \u00abnye taktikk\u00bb, det vil si at jeg spurte at det var greit om jeg forstyrret litt, fortalte hva jeg het, at jeg skriver om r\u00f8ykeloven og er interessert i hva folk syns om den, og om de kan hjelpe meg med dette. \u00abJoda, bare sett deg ned du, s\u00e5 kan vi prate litt\u00bb, sa de. De kommer til serveringsstedet hver dag s\u00e5nn ca. kl med \u00abservicelinjen\u00bb. Vi snakket mye om r\u00f8ykingen og betydningen som stedet hadde for dem. De diskuterte temaet seg i mellom. Jeg takket for at de tok seg tid til \u00e5 snakke med meg, og de svarte at de syns det hadde v\u00e6rt koselig. De syns det var un\u00f8dvendig \u00e5 si hva de het og ville ikke at jeg skal ringe til h\u00f8sten. De kommer til \u00e5 sitte der n\u00e5r jeg kommer til h\u00f8sten, og da vil de snakke med meg. I den nye m\u00e5ten \u00e5 presentere meg p\u00e5 holdt jeg ikke tilbake min rolle som forsker, men den ble ikke en del av presentasjonen. Min forskerrolle ble f\u00f8rst og fremst utformet i samtalen med informantene (Solberg 1996, Pettersen 2004). Muligheten til \u00e5 forske var avhengig av at forskerrollen ikke var strengt definert, men at det var \u00e5pninger for \u00e5 forhandle om hva som kunne komme ut av denne rollen. Solberg viser, at de utforskede \u00abpr\u00f8ver \u00e5 innordne nykommeren i en rolle de er kjent med fra f\u00f8r. Godtar ikke forskeren det, kan det b\u00e5de v\u00e6re ubehagelig \u00e5 v\u00e6re til stede og vanskelig \u00e5 f\u00e5 kunnskap\u00bb (Solberg 1996:130). Det at jeg ble spurt om jeg r\u00f8ykte, og hvordan jeg stilte meg til r\u00f8ykeloven, ser jeg p\u00e5 som m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med meg p\u00e5, og \u00e5 plassere meg i en rolle som de er kjent med. Tilsvarende kan en og tolke at flere av gjestene under samtalen tente seg en r\u00f8yk og spurte om det var greit for meg. Under feltarbeidet var jeg s\u00e5 oppmerksom p\u00e5 intervjuet og relasjonen til informantene at jeg ikke lot meg merke av deres r\u00f8yking. Enten vi satt inne eller ute (p\u00e5 h\u00f8sten) syns jeg ikke det var ubehagelig at informantene tente seg en r\u00f8yk under samtalen. Tvert om, jeg tolket det heller som et uttrykk for at de ikke s\u00e5 p\u00e5 meg som \u00aben av de derre\u00bb, det vil si en representant for myndighetene som sto bak loven. Kvalitative intervjuer I f\u00f8lge Kvale (1997) har kvalitative forskningsintervjuet som form\u00e5l \u00e5 innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk p\u00e5 18 NOVA Rapport 1/05\n\n\n\n20 fortolkning av de beskrevne fenomener (Kvale 1997). En slik samtale g\u00e5r dypere enn spontaniteten som ligger i hverdagslige samtaler, og er preget av en varsom sp\u00f8rre-og-lytte-tiln\u00e6rming som har til hensikt \u00e5 frembringe grundig utpr\u00f8vet kunnskap (ibid.). Forskningsmaterialet som denne unders\u00f8kelsen bygger p\u00e5 kan ses p\u00e5 som et resultat av samproduksjon mellom intervjuer og intervjuede. Kvalitative intervju er en relasjonell praksis, det vil si en social prosess d\u00e4r forskarens f\u00f6rm\u00e5ga att skapa en relation till den intervjuade \u00e4r avgj\u00f6rande f\u00f6r om m\u00e5let med intervjun kommer uppn\u00e5s eller inte (Hyd\u00e9n 2000:153). Jeg la vekt p\u00e5 \u00e5 skape en intervjusituasjon som opplevdes som positiv for dem jeg snakket med. Jeg \u00f8nsket at informantene skulle oppleve mine sp\u00f8rsm\u00e5l som relevante og at sp\u00f8rsm\u00e5lene skulle invitere til \u00e5 fortelle om egne erfaringer og synspunkter. Sp\u00f8rsm\u00e5lene ble formulert som \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, det vil si at de skulle invitere til \u00e5 reflektere over ulike sider ved r\u00f8ykeloven og hvordan den virket inn p\u00e5 informantenes liv. P\u00e5 samme tid var det viktig \u00e5 ikke gj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5lene s\u00e5 \u00e5pne at samtalen gled ut til \u00e5 handle om andre forhold enn r\u00f8ykeloven. Det var s\u00e6rlig n\u00e5r jeg intervjuet gjester som var lettere beruset at intervjuet kunne skli ut. Bortsett fra telefonintervjuene, ble intervjuene gjort p\u00e5 serveringssteder og stort sett p\u00e5 serveringsstedene som jeg hadde m\u00f8tt innformatene noen m\u00e5neder tidligere. Jeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd laget en intervjuguide. Intervjuguiden ga en grov skisse over ulike emner knyttet til r\u00f8ykeloven som jeg \u00f8nsket \u00e5 ta opp under intervjuet. Under de fleste intervjuene skrev jeg ned notater. B\u00e5de p\u00e5 grunn av st\u00f8y ved serveringsstedene (h\u00f8y musikk, og andre gjester) og fordi jeg antok at de fleste av informantene ville oppleve det som ubehagelig, brukte jeg ikke b\u00e5ndopptaker. Under intervjuet noterte jeg stikkord, etter at det var avsluttet skrev jeg mer utfyllende notater. I tillegg til det som informantene fortalte meg, noterte jeg hvordan jeg opplevde rammene for intervjuet: Det kunne dreie seg om antall gjester p\u00e5 serveringsstedet, om de hadde bord, stoler (med/uten pledd), varmelamper ute og det generelle inntrykket av stedet. Selv om det \u00abegentlige\u00bb intervjuet skjedde p\u00e5 h\u00f8sten, ga prosessen hvor jeg kom i kontakt med informanter mye informasjon som jeg har brukt i analysen. Den generelle irritasjonen over r\u00f8ykeloven, den sarkastiske tonen loven ble omtalt i og m\u00e5ten loven ble knyttet til bestemte politikere, ble en viktig ramme for \u00e5 forst\u00e5 hvordan gjester p\u00e5 brune serveringssteder forholder seg til r\u00f8ykeloven. Kunnskapen jeg fikk i mai, ble viktig for utformingen av intervjuguiden som jeg anvendte noen m\u00e5neder senere. Jeg ble s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 holdningen til r\u00f8ykeloven og hvordan gjestene rent R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder 19\n\n\n\n### PALE Jeg er her. Ikke v\u00e6r redd. PALE Ikke v\u00e6r redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c620093-8169-4b9a-8579-e83f58f5839c"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/liten-og-stor-kom-seg-ut/19.3330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:15Z", "text": "## Liten og stor kom seg ut\n\n\n\n\u00a0\nDet var ikke f\u00e5 grorudd\u00f8ler som trosset regnv\u00e6ret s\u00f8ndag for \u00e5 ta oppfordringen fra Den Norske Turistforening (DNT) p\u00e5 alvor: Kom deg ut\\!\n\nSkrevet av: \nElisabeth T. Faane og Mie Andersen\n\nPublisert: \n05.02.2014 kl 15:00\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag rigget landets st\u00f8rste friluftsorganisasjon seg til i hele Norges kriker og kroker for \u00e5 gi folk flest en smakebit av friluftslivet. Aktiviteter som skileik, aking, pinnebr\u00f8dstekning, eventyrstund, natursti og mye annet fikk b\u00e5de store og sm\u00e5 i sving ved Verdensparken p\u00e5 Furuset.\u00a0 \n \nH\u00e5kon Larsen fra Kolbotn tok med seg s\u00f8nnene Eimund (3) Brage (5) for \u00e5 ake. \n \n\\- Det er moro at det er s\u00e5 mange barn her, sier Brage. \n \nLarsen-familien h\u00f8rte om arrangementet gjennom s\u00f8steren til H\u00e5kon. Han er imponert over bes\u00f8kstallet og aktivitetene til tross for regnet. \n \n\u00a0 \nSe flere bilder fra Kom deg ut-dagen her\\! \n \n\u00a0\n### P\u00e5 aketur\n\n\\- Arrangementet er bra med mange muligheter. Her er det b\u00e5de ski- og akebakke, poster og rebusl\u00f8p. Jeg er imponert over oppm\u00f8tet, selv om det regner, sier den akeglade pappaen. \n \nBrage g\u00e5r til vanlig p\u00e5 skiskole, men p\u00e5 Kom deg ut-dagen bytta han ut skia med akebrett. Han synes arrangementet er en fin m\u00e5te \u00e5\u00a0 komme seg ut og m\u00f8te venner p\u00e5. \n \n\\- Og s\u00e5 er det bra at det serveres varm saft og kakao. Men aking er best da. Det g\u00e5r jo s\u00e5 fort. \n \nEimund er enig. Han har gledet seg hele dagen til en aketur med storebror. \n \n\\- Vi skal grille pinnebr\u00f8d etterp\u00e5, smiler 3-\u00e5ringen. \n \n\u00a0\n### Arrangerte\n\nGunnar Hirsch fra Den Norske Turistforeningen i Oslo og omegn forteller at bakgrunnen for arrengementet er \u00e5 f\u00e5 folk ut p\u00e5 tur. Men han hadde ikke bestilt regnv\u00e6r. \n \n\\- Det er flott at s\u00e5 mange har kommet seg ut likevel, smiler han. \n \nMonsef Benali (15) og Zahra Naqvi (15) hjelper til i turistforeningen p\u00e5 utedagen. \n \n\\- Vi leier ut ski og akebrett gratis, og s\u00e5 gir vi bort pinnebr\u00f8d. Det er g\u00f8y \u00e5 hjelpe til synes jeg, smiler Benali. \n \nDNT Oslo og Omegn og tilh\u00f8rende turlag arrangerte Kom deg ut-dag i Verdensparken p\u00e5 Furuset, p\u00e5 Kobberhaughytta, i Varingskollen, p\u00e5 Nedre Gupu, ved Rognstadbakken, p\u00e5 Sjonken og p\u00e5 \u00d8dem\u00f8rk.\n\nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n## Sterkt om overgrep\n\nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n## \u2013\u00a0Fakta har makta\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \n\n\n\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n\u00a0\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a95d024-ea87-4cbf-897f-8ed9a1dcf48e"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Norske-pensjonister-vil-ikke-do-i-Spania-83201b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:37Z", "text": "# Norske pensjonister vil ikke d\u00f8 i Spania\n\nOppdatert: 08.mar.2004 07:01\n\nPublisert: 08.mar.2004 06:51\n\nDette g\u00e5r fram av en unders\u00f8kelse NOVA \u2014 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har gjort blant utflyttede nordmenn. -D\u00f8delighetstallene blant nordmenn i Spania \u00f8ker p\u00e5 ingen m\u00e5te i takt med utflyttingen. I de eldste aldersgruppene er det faktisk flere som flytter fra Spania til Norge enn motsatt vei, sier NOVA-forsker Anne Helset til VG.\n\nManglende pleietilbud og et \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r familien i siste fase av livet er hovedgrunnene til at de fleste utflytterne ikke blir i Spania livet ut. Hele 86 prosent av de spurte i NOVA-unders\u00f8kelsen sier de ville blitt i Spania hvis det fantes et norsk pleietilbud der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77aab687-1609-4b3d-ab85-524a09252535"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/aktuelt/2016/10/27/arkitekten-som-temmer-nordavinden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:36Z", "text": "# Planleggeren som temmer naturkreftene\n\n###### **27. Oktober 2016**\n\n\n\nI Norge er sol og vind viktige faktorer n\u00e5r bygninger og uteomr\u00e5der skal planlegges og prosjekteres. Foto: Hanne Jonassen\n\n**Studier og analyser om v\u00e6r og vind m\u00e5 legge premissene for fysisk formgiving, for \u00e5 gi oss gode byrom tilpasset v\u00e5rt klima og v\u00e5re solforhold. Som den anerkjente arkitekten Sverre Fehn sa: \u00abEthvert prosjekt b\u00f8r ha sin egen \u00abv\u00e6rmelding\u00bb f\u00f8r prosjekteringen setter i gang.\u00bb**\n\n\\- Vet du at man metodisk kan analysere vind- og solforhold og bruke det som utgangspunkt for formgiving av bygg og omgivelser, spurte jeg engang\u00a0Sverre Fehn, forteller Hanne Jonassen.\n\nFehn var i utgangspunktet lite begeistret for denne akademiske tiln\u00e6rmingen. Likevel ble han nysgjerrig da han fikk vite at man kunne simulere hvordan vind og sn\u00f8 la seg rundt bygninger, og ikke kun gjennom antagelser.\n\n\\- Det visste jeg ikke. Hadde jeg hatt den kompetansen ville jeg nok b\u00e5de orientert og utformet flere bygg annerledes, innr\u00f8mmet han.\n\nAsplan Viaks sivilarkitekt MNAL, Hanne Jonassen, har spesialisert seg p\u00e5 lokalklimatilpassing.\u00a0Hensynet til naturkreftene er en naturlig og selvf\u00f8lgelig del av hennes arbeid\u00a0med mulighetsstudier, stedsanalyser og planlegging. \u00a0\n\n\u00a0\n### Kontakt\n\n**Hanne C. Jonassen** \n## \u00abEthvert prosjekt b\u00f8r ha sin egen \u00abv\u00e6rmelding\u00bb f\u00f8r prosjekteringen setter i gang\u00bb\n\nSverre Fehn, en av Norges internasjonalt mest kjente arkitekter (1924 - 2009)\n\n\n\nHanne Jonassen, sivilarkitekt MNAL, Asplan Viak.\n\n**Faglig slurv skaper storm i kastene**\n\nI Norge er sol og vind viktige faktorer n\u00e5r bygninger og uteomr\u00e5der skal planlegges og prosjekteres.\n\n\\- Det h\u00f8res s\u00e5 naturlig ut, men det har ikke alltid v\u00e6rt slik og det slurves stadig med faget, sier Jonassen. \nEnkle metoder kan avdekke om bygninger skaper uheldige kastevinder og turbulens p\u00e5 bakkeniv\u00e5, skyggefulle uterom eller forbl\u00e5ste gangpassasjer.\n\n\\- Det handler om \u00e5 forst\u00e5 samspillet mellom rommene imellom og byggene som definerer dem, og hvordan disse orienteres og utformes i forhold til hverandre.\n\nHele denne fagkunnskapen m\u00e5 inn p\u00e5 et tidlig stadium i planprosessen. Oslo Plaza (Radisson Blu Plaza Hotel) og Galleri Oslo er bare et par eksempler p\u00e5 hvor mangel p\u00e5 lokalklimatilpassing har gitt d\u00e5rlige uterom. Og bygningene st\u00e5r der som vitner om at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjort noe med skadene.\n\n\\- Paraplyen vrenger seg i det du runder hotellhj\u00f8rnet da bygget er formet og orientert p\u00e5 en slik m\u00e5te at vinden blir f\u00f8rt ned p\u00e5 bakkeniv\u00e5 og f\u00e5r \u00f8kt hastighet rundt hj\u00f8rnene, p\u00e5peker Jonassen.\n\n**D\u00e5rlig plassering av barn**\n\nBarcode er allerede blitt et ikon for Oslo, men for de som beveger seg p\u00e5 bakkeplan mellom byggene kan de v\u00e6re en utfordring. Vind og trekk, genereres mellom byggene og skaper ubehagelige og sterke vinder, selv p\u00e5 dager med svake vinder. Dette skyldes at byggene ligger parallelt med framherskende vindretning.\n\n\\- Det blir s\u00e6rs viktig hvordan Bispevika n\u00e5 planlegges og bygges, slik at vinden i omr\u00e5det blir dempet og uteomr\u00e5dene f\u00e5r fokus. Ellers vil dette blir nok et d\u00e5rlig eksempel for Oslo p\u00e5 byrom med d\u00e5rlig klimatilpassing for folk som skal bruke byen, sier Jonassen.\n\nNoen vil sikkert kalle disse eksemplene unntak.\n\n\\- Men er de det? Ofte bygges det barnehager p\u00e5 d\u00e5rlige tomter som ikke kan utnyttes til andre form\u00e5l. De kan ligge i kuldegroper og n\u00e6r trafikkerte veger. Vil vi at barna v\u00e5re skal vokse opp under slike forhold, sp\u00f8r byplanleggeren engasjert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50499a80-f344-4d09-bc81-5f96f02bf621"} +{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2014_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "\n\n## 19 februar 2014\n\n### Syr igjen.\n\nJeg har sydd mitt f\u00f8rste skikkelige plagg etter at jeg fikk minsten. Jeg sydde noen beskjedne smekker for en tid tilbake, (s\u00e5nn ca halvt \u00e5r siden) men det er jo ikke akkurat \u00e5 regne som plagg. \n \nVi har s\u00e5vidt f\u00e5tt dratt igang med litt sying igjen p\u00e5 sanitetshuset i bygda, men forel\u00f8big har vi bare vert 3-4 stk om gangen. Men uansett er det koselig og komme seg ut og sy sammen med andre. Det ble litt knoting og tenking, ting g\u00e5r raskt i glemmeboka, men heldigvis er det bare \u00e5 t\u00f8rke st\u00f8v av gammel kunnskap s\u00e5 kommer den snikende tilbake\\! \n \nF\u00f8rste plagg ut ble onepiece til minsten i deilig velour fra Stoff og Stil med hvit ribb fra samme butikk. Lommene er i fleece og den er pyntet med fleecestjerne p\u00e5 ryggen, etter fri fantasi. \n \n\n \nM\u00f8nsteret er forlenget med ca 4cm i kroppen for \u00e5 passe min lange 11 mnd tass. M\u00f8nsteret finner du i boka til Tante Mie - Barnekl\u00e6r p\u00e5 1-2-3. \n \n \n\n\u00a0Oppbrett p\u00e5 armene forel\u00f8big gj\u00f8r at den forh\u00e5pentligvis passer lengre.... \n \n\n \nHetten har kanteb\u00e5nd, dette gj\u00f8r at den st\u00e5r finere synes jeg. Hetta er spiss, og det er ogs\u00e5 laget hempe i enden av hetta av kanteb\u00e5nd, stilig effekt. Jeg deler heller ikke hetta i to som det st\u00e5r i oppskriften, da slipper jeg s\u00f8m p\u00e5 midten bak p\u00e5 hetta \n \n\u00c5 sy glidel\u00e5s er alltid et sjansespill, spesielt p\u00e5 velour, da det tross for overtransport\u00f8r p\u00e5 maskinen, alltid vil flytte p\u00e5 seg. Ja jeg er ikke noe flink til \u00e5 bruke vliselin, for det glemmer jeg alltid \u00e5 ta med meg og jobben hadde nok kanskje vert lettere med dette. Men jeg liker at ting g\u00e5r litt fort og at det er enkelt\\! \n \nForn\u00f8yd liten gutt i lun og god dress\\! \n \n\n \nJeg har startet nedtelling av permisjonstid, etter vinterferien neste uke er det full rulle igjen. Gjett om jeg gru~~gled~~er meg....;/ ;)\n\n## 13 februar 2014\n\n### Her strikker jeg.....ogs\u00e5\\!\n\nInspirert av Monsterm\u00f8nster, som igjen ble inspirert av Sigrid her, til \u00e5 vise hvor de strikker. S\u00e5 hiver jeg meg p\u00e5 b\u00f8lgen\\! Ja, det m\u00e5 jo bli en b\u00f8lge n\u00e5r den den flinke og kreative Merete er fremme med pennen ;) \n \nHer strikker jeg\\! \nDet blir vel helst lite strikking s\u00e5 lenge den lille hjelperen er v\u00e5ken, men om kveldene ser det ofte slikt ut b\u00e5de p\u00e5 bordet og i sofaen. Jeg surfer kanskje mer p\u00e5 nettet (~~mens jeg ser tv og~~) enn hva jeg strikker til tider, s\u00e5 strengt tatt burde vel ipad og pc ligget en annen plass n\u00e5r jeg skal strikke\\! Noen som kjenner seg igjen? \n \n\n \nAlts\u00e5, for de som ikke har f\u00e5tt det med seg, s\u00e5 total renoverer vi hus/og bygger p\u00e5. S\u00e5 for tiden bor vi i et sj\u00f8hus, nytt og fint. Men ikke s\u00e5 veldig stort til 5 mann. Men vi klarer oss og har kun tatt med oss det helt n\u00f8dvendige, resten er pakket vekk. Derfor har store deler av b\u00e5de sy og stikkelageret mitt (ikke at det er s\u00e5\u00e5\u00e5 stort) pakket vekk i noen plast kasser p\u00e5 garasjen. \n \nMen selvf\u00f8lgelig kan jeg ikke bo i m\u00e5nedsvis uten \u00e5 drive p\u00e5 med strikking, s\u00e5 jeg har n\u00e5 klart \u00e5 presse inn et par korger under IKEA bordet, her har jeg de viktigste strikkeb\u00f8kene jeg ikke kunne klare meg uten, litt strikkestasj i den brune vesken (som inneholder alt jeg trenger n\u00e5r jeg skal ta det med meg ut p\u00e5 bes\u00f8k eller reise), og det nyeste er jo selvf\u00f8lgelig Tulip settet mitt fra Pickles \\*elsk\\*. \n \n\n \nEn kurv ved siden av sofaen inneholder evighetshekleteppet mitt og et par andre ferdige og halvferdige prosjekter. \nJeg har ogs\u00e5 en liten korg p\u00e5 i kottet/klesskapet v\u00e5rt med alle pinner, litt bommullsgarn og diverse ymse M\u00e5 HA utstyr, kremt\\! Ja, jeg har tatt med det MEST n\u00f8dvendige \\*glis\\*\\! \n \nJeg tok b\u00e5de bilder i g\u00e5r og i dag, store forandringen er det ikke, foruten at jeg m\u00e5tte begynne p\u00e5 et nytt prosjekt i dag ;) \n \n\n \nFikk nemlig garn fra Skappelgenseren.no i posten i g\u00e5r, og guri som jeg gleder meg til den er ferdig. Denne gangen valgte jeg det ekte garnet\u00a0~~dyre varianten~~, og h\u00e5per det svarer til forventningene. Jeg liker iallefall garnet veldig godt, fantastisk mykt og deilig\\! Og ikke minst, strikkeposen \"me like\"\\! (Ja jeg har en ting for strikkeposer, hvem har ikke det?) \n \n\u00a0\n\nSe hvor nydelig deilig og mykt garn.....mmmmm ;) \n \n\n \nJeg strikker ogs\u00e5 p\u00e5 bes\u00f8k, eller hvor det m\u00e5tte passe, skj\u00f8nt det har blitt mindre av det n\u00e5r jeg har hendene fulle av en aktiv krabat, men jeg er litt optimist, og har ofte strikket\u00f8yet med \u00a0meg i vesken likevel. En runde her og en runde der, vips s\u00e5 er det plutselig ferdig likevel ;) \n \nHiver du deg med? Hvor strikker du???\n\n## 09 februar 2014\n\n### Fra UFO til FO\n\nFor ca 1 1/5 \u00e5r siden ble f\u00f8rste pulsvante strikket, siden det var midt p\u00e5 sommeren ble prosjektet lagt bort og der ble det jammen liggende og liggende og liggende. Helt til jeg en dag i januar bestemte meg for at n\u00e5 var det nok. Den andre pulsvanten skulle bli til\\! \n \nEr det noe jeg\u00a0ikke liker, s\u00e5 er det Ufoer. De gnager liksom litt s\u00e5nn forsiktig p\u00e5 samvittigheten. For meg s\u00e5 blir dette noe som m\u00e5 fullf\u00f8res med jevne mellomrom, eller ~~kastes~~ rekkes opp (noe som nesten aldri har skjedd) \n \nS\u00e5 da ble endelig Ufoen til Ferdig Objekt. Nemlig Susie\\`s Reading Mittens. \n \n \n\nJeg gjorde noen endringer underveis (forminsket oppskriften litt pga dobbelt garn), som jeg heldigvis hadde skrevet ned p\u00e5 oppskrifts arket jeg hadde printet ut for evigheter siden. Ellers er jeg stygt redd for at de ikke hadde blitt like\\! \n \nNoe som jeg likte med denne oppskriften, er at tommelen er p\u00e5 siden og derfor trenger du ikke tenke p\u00e5 h\u00f8yre og venstre tommel, noe som alltid blir feil hos meg\\! (Kanskje dette er mer vanlig p\u00e5 pulsvanter? tror jammen dette er mine f\u00f8rste) \n \nMine er strikket i dobbel drops Alpakka p\u00e5 pinne 4,5 og det gikk med ca 80 g garn\\! (selvf\u00f8lgelig litt restegarn igjen ;)) \n \nForel\u00f8big ligger vantene i \"gavekurven\" om jeg har noen\\!\\!\\! \n \nDet er ikke akkurat vinter for \u00f8yeblikket\\! \n \n \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdbe518c-c374-49e6-a22d-91ff7b87917d"} +{"url": "http://docplayer.me/3314514-Revmatiske-sykdommer-fra-bademedisin-til-immunologisk-basert-behandling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:24Z", "text": "\")\n13 Bademedisin og Fysioterapi Kurbadene i Sandefjord,Modum og Larvik som startet opp \u00e5rene var det eneste tilbudet til mennesker med vondter og revmatiske sykdommer. Badene var forl\u00f8pere for dagens oppvarmede basseng.de startet ogs\u00e5 den moderne fysioterapien. Bademedisin og fysioterapi er begge fremdeles viktige i behandlingen av revmatikere,til tross for bruken av immunologisk baserte effektive legemidler Kurbadlegene var forl\u00f8pere for dagens revmatologer.de arbeidet for \u00e5 f\u00e5 etablert Revmatismesykehus og revmatologiske avdelinger rundt omkring i Norge\n\n\n\n39 Genetikken er meget viktig n\u00e5r det gjelder oppklaringen av nye sykdomsmekanismer Man gj\u00f8r f\u00f8rst Genome-Wide Association Study(GWAS) p\u00e5 DNA fra Sykdom(RA) og Kontroller Her unders\u00f8kes hele genomet hos forskjellige individer mhp mange genetiske varianter for \u00e5 se om en eller annen variant er assosiert med et bestemt karakt\u00e6rtrekk,f.eks en bestemt sykdom,her RA. De genetiske variantene er oftest s\u00e5kalte Singel Nukleotid Polymorfismer(SNP).Man tester for ca 1 million av disse.en SNP er en \u00abDNA-Sekvens- Variasjon\u00bb som forekommer n\u00e5r et Singel Nukleotid- A,T,C,G-i genomet er forskjellig hos individer av\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25454b39-fe29-46fd-bda3-b689b9b8768c"} +{"url": "http://verdal.kommune.no/Politikk/Formannskapet-2011-2015/20140605/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:36Z", "text": "# Formannskapet 05.06.2014\n\n**M\u00f8tested** : Kommunestyresalen, Verdal r\u00e5dhus \n**Dato :** 05.06.2014 \n**Tid :** 09:00 -\u00a012:L10 \n**Til stede :**\u00a08 representanter\n\n**\u00a0 \n**I slutten av m\u00f8tet var det en generell og uformell diskusjon omkring den bebudede kommunereformen. \nFormannskapet ba om at det settes av tid til \u00e5 fortsette diskusjonen i neste m\u00f8te (19. juni). \n\u00a0\n\n**PS 047/14 Godkjenning av m\u00f8teprotokoll **\n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:** \n**H v/Anne Grete Valbekmo** fremmet f\u00f8lgende forslag til endring i protokollen, sak 41/14, 2. avsnitt: \nFormannskapet ber r\u00e5dmannen tydeliggj\u00f8re ordlyden i Boligsosial handlingsplan side 5 pkt. 4 Boliger slik at den er i samsvar med Verdal Boligselskap sin strategi, med tilslutning i selskapets generalforsamling, vedr\u00f8rende utleie av kommunale boliger.\u00bb\n\n**Ordf\u00f8rer** fremmet f\u00f8lgende forslag til vedtak: \nProtokoll fra formannskapets m\u00f8te 22. mai 2014 med endringsforslaget fra H v/Anne Grete Valbekmo vedtas.\n\nVed votering ble forslaget enstemmig vedtatt.\n\n**VEDTAK:**\u00a0\u00a0 \nProtokoll fra formannskapets m\u00f8te 22. mai 2014 med endringsforslaget fra H v/Anne Grete Valbekmo vedtas.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0 \n\u00a0\n**PS 048/14 \u00d8konomirapportering 1. tertial 2014 - Verdal kommune\u00a0\u00a0**\n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:**\u00a0 \nVed votering ble r\u00e5dmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING:**\u00a0**\u00a0**\n\n1. Kommunestyret tar \u00f8konomirapport pr. 30.04.14 til etterretning\n2. Budsjettet for Verdal kommune endres slik \n \\- Skatteanslaget nedjusteres med 2,5 millioner kroner \n \\- Anslag for integreringstilskudd \u00f8kes med 1,5 millioner kroner \n \\- Avsetning til l\u00f8nnsoppgj\u00f8r reduseres med 1,0 million kroner \n \u00a0\n\n\u00a0\n**PS 049/14 Plan for utvikling av Moeparken **\n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:** \nInnstilling fra Komit\u00e9 mennesker og livskvalitet ble lagt fram i m\u00f8tet.\n\nVed votering ble innstillinga enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING:**\u00a0\n\n1. Verdal kommunestyre slutter seg til den framlagte planen for utvikling av Moeparken.\n2. Verdal kommunestyre vedtar \u00e5 omdisponere 500.000 kroner av de bevilgede investeringsmidler for 2014 fra Havfrua til Moeparken. \n \u00a0\n\n**PS 050/14 Kvernmo Motor SA. S\u00f8knad om kommunalt l\u00e5n som forskuttering av spillemidler til motorsportanlegg **\n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:** \nVed votering ble r\u00e5dmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING:\u00a0**\n\n1. Kvernmo Motor SA innvilges et l\u00e5n p\u00e5 kr 5.000.000 til 0,50 prosent rente over gjennomsnittlig kommunal rente, som forskudd p\u00e5 spillemidler.\n2. L\u00e5net nedbetales senest i takt med utbetaling av spillemidler til anlegget. \n \u00a0\n\n**PS 051/14 Utbygging av boligfelt Forbregd Lein del 3 - Tomtepriser**\u00a0 \n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:** \nInnstilling fra Komit\u00e9 plan og samfunn ble lagt fram i m\u00f8tet.\n\nVed votering ble innstillinga enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING:\u00a0**\n\n1. For tomtene p\u00e5 omr\u00e5det Forbregd Lein del 3 fastsettes en pris pr tomt med en fast andel (anleggskostnad) med kr 267.000,- pr tomt. I tillegg fastsettes det en arealkostnad p\u00e5 kr. 145,- pr m2 tomteareal. \n \u00a0\n2. Salgsomkostninger inkludert fradeling og utarbeidelse av matrikkelbrev, meglertjenester, dokumentavgift, tinglysing mv kommer i tillegg. \n \u00a0\n\n\u00a0 \n**PS 052/14 Orientering \u00a0**\n\n**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 05.06.2014**\n\n**BEHANDLING:**\u00a0\u00a0 \n**Ordf\u00f8reren** orienterte om:\n\n - Neste formannskapsm\u00f8te(19. juni), som er det siste f\u00f8r sommerferien: \n Generalforsamling i VeksTorget kl 0900. \n Pr. i dag er det f\u00e5 saker p\u00e5 k\u00f8lista. Det er avtalt bedriftsbes\u00f8k hos R\u00f8stad Entrepren\u00f8r A/S ca kl 1200. Varighet ca 2 timer.\n - Ber r\u00e5dmannen komme med rapport p\u00e5 oppf\u00f8lging og status for alle verbalvedtak i kommunestyrets \u00abbudsjettm\u00f8te\u00bb 16. desember 2013. \n \u00a0\n\n**R\u00e5dmannen** orienterte om:\n\n - SFO-unders\u00f8kelse. Legger opp til \u00e5 gj\u00f8re den etter skolestart, via It's learning, da det anses som mest effektivt.\n - Frode Kvittem kommer tilbake som kommunalsjef oppvekst i 50 % stilling fra 13.juni. Andre halvparten blir st\u00e5ende vakant inntil Kvittem er tilbake i full jobb.\n - Felles AMU-m\u00f8te med Levanger 2. juni. Ingen spesielle saker. Hadde en gjennomgang av sykefrav\u00e6ret. Levanger g\u00e5r inn for \u00e5 endre sine seniorpolitiske vedtak \u2013 g\u00e5r for samme ordning som Verdal kommune vedtok for et par \u00e5r siden. Innherred samkommune vil g\u00e5 inn for det samme \u2013 behandles i dets samhandlingsutvalg 20. juni.\n - Fagforbundets samlinger for plasstillitsvalgte. R\u00e5dmannen inviteres til disse samlingene, og den siste var 4. juni. Snakket om \u00f8konomi 2013, 2014 og 2015. Brukte mye tid p\u00e5 den bebudede kommunereformen. Viktig \u00e5 delta p\u00e5 disse samlingene for \u00e5 f\u00e5 fram samme budskap til plasstillitsvalgte som til ledere og formannskap. \n \u00a0\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l fra Berit Musum: \n**Viser til formannskapets vedtak i sak 2/14, Rovviltutfordringer og vegen videre, hvor det bl.a. ble vedtatt at formannskapet skulle be fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag s\u00f8ke om en st\u00e5ende fellingstillatelse p\u00e5 to (2) bj\u00f8rner for beitesesongen 2014. \nHvor st\u00e5r saken i dag?\n\n**R\u00e5dmannen** svarte at han kommer tilbake med konkret svar i neste formannskapsm\u00f8te.\u00a0\n\n\u00a0 \n-----\n\nPublisert: 16.05.2014 07:30 Sist endret: 31.10.2014 13:34 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e777ca5-90e1-49a7-87a2-75676163b678"} +{"url": "http://docplayer.me/4165602-Forskrift-om-saerlige-regler-for-skip-som-er-vernet-eller-fredet-og-forer-flere-enn-12-passasjerer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:59Z", "text": "1 I Forskrift om s\u00e6rlige regler for skip som er vernet eller fredet og f\u00f8rer flere enn 12 passasjerer Fastsatt av Sj\u00f8fartsdirektoratet med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 2 tredje ledd bokstav e, jf. 2 fjerde ledd og 6, 9, 11, 13, 14 og 15, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kapittel 1 Innledende bestemmelser 1. Virkeomr\u00e5de (1) Forskriften gjelder for norske skip som er vernet eller fredet av Riksantikvaren og f\u00f8rer flere enn 12 passasjerer i innenriks fart. (2) Forskriften gjelder ikke for skip i rutetrafikk utenfor innsj\u00f8er og elver. 2. Definisjoner I denne forskriften betyr: a) \u00abLSA-regelverket\u00bb: Det internasjonale regelverket om redningsredskaper fastsatt av den Internasjonale sj\u00f8fartsorganisasjonens maritime sikkerhetskomite ved resolusjon MSCres.48(66), endret ved MSC-res.207(81), MSC-res.218(82), MSC-res.272(85), MSC-res. 293(87) og MSC.res.320(89). b) \u00abRutetrafikk\u00bb: En rekke seilinger for \u00e5 sikre forbindelsen mellom to eller flere havner, enten etter en offentlig rutetabell eller med slik regelmessighet eller hyppighet at de fremst\u00e5r som en systematisk rekke seilinger. c) \u00abSignifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde (h s )\u00bb: den gjennomsnittlige h\u00f8yden av den h\u00f8yeste tredel b\u00f8lgeh\u00f8yder observert i en gitt periode. d) \u00abSOLAS\u00bb: Den internasjonale konvensjon 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sj\u00f8s, sist endret ved IMO-resolusjon MSC.317(89). 3. Sertifisering (1) Vernet eller fredet skip skal ha passasjersertifikat. Skipets operasjonsbegrensninger og status som vernet eller fredet skal fremg\u00e5 av sertifikatet. (2) Passasjersertifikatet for vernet eller fredet skip gjelder for perioden 1. mai 31. oktober (sommerhalv\u00e5ret). Sertifikatet utstedes for liten kystfart. For skip som kommer inn under 9 fjerde ledd eller 12 \u00e5ttende ledd, utstedes sertifikatet med n\u00e6rmere bestemte geografiske begrensinger. (3) For skip som har hel\u00e5rig passasjersertifikat eller sikkerhetssertifikat for passasjerskip p\u00e5 det tidspunkt skipet sertifiseres etter denne forskriften, gjelder passasjersertifikatet for vernet eller fredet skip ogs\u00e5 for perioden 1. november 30. april (vinterhalv\u00e5ret). For denne delen av \u00e5ret videref\u00f8res fartsomr\u00e5debegrensningene som gjaldt i skipets siste gyldige sertifikat i det nye passasjersertifikatet for vernet eller fredet skip. (4) Sj\u00f8fartsdirektoratet kan i s\u00e6rlige tilfeller gi tillatelse til at skip som er sertifisert for sommerhalv\u00e5ret ogs\u00e5 kan seile enkeltturer eller delta p\u00e5 bestemte arrangementer med passasjerer i vinterhalv\u00e5ret. Slik tillatelse kan bare gis dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig og turens form\u00e5l har sammenheng med skipets opprinnelige bruk.\n\n Forskriften gjelder ikke for skip i rutetrafikk utenfor innsj\u00f8er og elver. 2.\")\n\n3 (4) Hvis skipets utforming er slik at det er grunn til \u00e5 anta at en krengepr\u00f8ve utf\u00f8rt etter vanlige prosedyrer ikke vil gi p\u00e5litelige lettskipsdata, skal Sj\u00f8fartsdirektoratet kontaktes. (5) For skip som har underg\u00e5tt mindre forandringer eller ombygginger, vil Sj\u00f8fartsdirektoratet kunne vurdere om tidligere fastsatte lettskipsdata kan aksepteres med korreksjon for de forandringer som er gjort. 9. Intakt stabilitet for skip med st\u00f8rste lengde 15 meter eller mer (1) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 2,5 m, skal i enhver lastetilstand, n\u00e5r krysskurver er beregnet med fri trim, oppfylle f\u00f8lgende krav: a) Arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) skal v\u00e6re minst 0,055 meterradianer regnet opp til en krengevinkel p\u00e5 30 grader og minst 0,09 meterradianer regnet opp til 40 grader eller fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader. I tillegg skal arealet under GZ-kurven mellom krengningsvinklene 30 grader og 40 grader, eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen dersom denne er mindre enn 40 grader, v\u00e6re minst 0,03 meterradianer. b) Rettende arm (GZ) skal v\u00e6re minst 0,20 m ved en krengevinkel lik eller st\u00f8rre enn 30 grader. c) Krengevinkelen hvor rettende arm har st\u00f8rst verdi, (GZ maks ), b\u00f8r v\u00e6re st\u00f8rre enn 30 grader, og skal aldri v\u00e6re mindre enn 25 grader. d) Initialmetasenterh\u00f8yden (GM) skal v\u00e6re minst 0,15 m. e) For passasjerskip skal krengevinkelen ikke overskride 10 grader n\u00e5r alle passasjerene plasseres i skipets ene side p\u00e5 ugunstigste m\u00e5te. (2) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 1,5 m beh\u00f8ver ikke oppfylle kravene i f\u00f8rste ledd bokstav a, b og c. Arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) skal da v\u00e6re minst 0,055 meterradianer for fart\u00f8y med en positiv utstrekning av GZ opp til 20 grader og 0,065 meterradianer for fart\u00f8y med en positiv utstrekning av GZ opp til 40 grader. Dersom positiv utstrekning av GZ avsluttes mellom 20 og 40 grader skal krav til areal under GZ-kurven bestemmes ved formelen: minimum areal = 0, ,0005 (positiv utstrekning 20), der positiv utstrekning regnes opp til vinkelen der GZ er lik null, eller fyllingsvinkel. (3) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 0,5 m beh\u00f8ver ikke oppfylle kravene f\u00f8rste ledd bokstav a, b og c. Skipets fyllingsvinkel skal da ikke inntreffe f\u00f8r en krengevinkel p\u00e5 20 grader men ikke mindre enn rullevinkelen gitt i Regelverket for intakt stabilitet, 2008, part A, regel 3.4. I tillegg skal arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) v\u00e6re minst 0,025 meterradianer opp til 20 grader. (4) Skip som ikke oppfyller kriteriene i tredje ledd annet og tredje punktum kan etter individuell vurdering operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 0,5 m mot at sikkerheten blir ivaretatt med geografiske tilleggsbegrensninger. 10. Intakt stabilitet for skip med st\u00f8rste lengde under 15 meter (1) Skip med st\u00f8rste lengde under 15 meter skal gjennomg\u00e5 en forenklet krengepr\u00f8ve. Skipet skal under krengepr\u00f8ven v\u00e6re ferdig utrustet og ha vekter om bord tilsvarende st\u00f8rste passasjerantall plassert p\u00e5 ugunstigste m\u00e5te. For skip hvor eventuell last har h\u00f8yt beliggende tyngdepunkt, skal lasten eller tilsvarende vekter v\u00e6re om bord under den praktiske krengepr\u00f8ven. Krengevinkelen skal ikke overstige 10 grader n\u00e5r alle passasjerer plasseres p\u00e5 skipets ene side p\u00e5 den ugunstigste m\u00e5te.\n\n Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 2,5 m, skal i enhver lastetilstand, n\u00e5r krysskurver er\")\n\n4 Krengningen skal ikke redusere fribordet slik at dette blir mindre enn halve fribordet for ukrenget skip. (2) Skip som tilfredsstiller kravene i f\u00f8rste ledd kan operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 2,5 m. 11. Intakt stabilitet for \u00e5pne b\u00e5ter \u00c5pne b\u00e5ter som definert i Nordisk B\u00e5tstandard (1990) kapittel Y2 skal tilfredsstille krav til fribord og stabilitet i Nordisk B\u00e5tstandard (1990) kapittel Y3 og Y31, og ikke operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde overstiger 0,5 m. 12. Fribord og lastelinjeforhold for skip med st\u00f8rste lengde 15 meter eller mer (1) Fribord for skip med st\u00f8rste lengde 15 meter eller mer skal v\u00e6re minst 100 mm, og fastsettes p\u00e5 grunnlag av skrogstyrke, st\u00f8rste nedlasting som stabiliteten er godkjent for, lysventilers plassering i skipssiden m.v. Merker for felles sommer- og vinterfribord og dekkslinje skal v\u00e6re p\u00e5f\u00f8rt skipssidene i henhold til merkeskjema. Reduksjon i fribordet for ferskvann skal maksimalt v\u00e6re 1/48 av det dypg\u00e5ende som tilsvarer det fastsatte fribord. (2) Unntatt fra bestemmelsene i f\u00f8rste ledd er skip som ikke f\u00f8rer noen form for last og ikke har rom eller annen plass for f\u00f8ring av last, men som kun befordrer passasjerer med vanlig reisegods. For slike skip skal styrke og stabilitet baseres p\u00e5 den nedlasting skipet vil f\u00e5 med fullt antall passasjerer om bord, inkludert reisegods. (3) Skip som oppfyller alle krav til lukningsmidler, karm- og terskelh\u00f8yder, lufter\u00f8rs- og ventilasjonsh\u00f8yder, lenseportareal og overbordventiler for sanit\u00e6re avl\u00f8p som er angitt i Lastelinjekonvensjonen av 1966, kan operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 2,5 m. (4) For skip med fribord st\u00f8rre enn 100 mm, kan krav til karm- og terskelh\u00f8yder, lukningsmidler, lenseportareal m.v. i Lastelinjekonvensjonen av 1966 tillempes slik det fremg\u00e5r av femte og sjette ledd. (5) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 1,5 m skal oppfylle f\u00f8lgende krav: a) Terskelh\u00f8yde og d\u00f8r til maskinrom skal v\u00e6re 380 mm. D\u00f8ren skal minst v\u00e6re av spruttett type eller tilsvarende, og skal sl\u00e5 utover. Dersom d\u00f8ren er utsatt plassert skal terskelh\u00f8yden v\u00e6re 600 mm med d\u00f8r av v\u00e6rtett type eller tilsvarende. b) Terskelh\u00f8yden for d\u00f8r til innredning skal v\u00e6re 100 mm. D\u00f8rer skal v\u00e6re av spruttett type eller tilsvarende, og skal sl\u00e5 utover. Plated\u00f8r kan benyttes n\u00e5r terskelh\u00f8yden er 380 mm og derover, og dersom ikke kravet til fyllingsvinkel krever v\u00e6rtette lukningsmidler. c) Vinduer i dekkshus/overbygninger p\u00e5 fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk skal ha hengslede blindlokk. d) Lenseportareal skal v\u00e6re i henhold til lastelinjekonvensjonen. Korreksjon for h\u00f8y skansekledning kreves ikke. For skip med overbygget og lukket baugparti, tillates lenseportarealet redusert med 30 % i forhold til ovenst\u00e5ende. e) Med minimum fribord tillates ikke reduksjon i terskelh\u00f8yder for d\u00f8rer i henhold til bokstav a og bokstav b, plated\u00f8r til innredning i henhold til bokstav b siste del, samt reduksjon i lenseportarealet i henhold til bokstav d. For \u00e5 sikre en effektiv drenering av dekk, kan det i tillegg\n\n\n\n5 v\u00e6re aktuelt ikke \u00e5 tillate skansekledning h\u00f8yere enn standard h\u00f8yde (1 m), eventuelt at det helt, eller delvis anordnes rekkverk. (6) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 0,5 m skal oppfylle f\u00f8lgende krav: a) Terskelh\u00f8yden for d\u00f8r til maskinrom kan reduseres til min. 380 mm. D\u00f8r skal minst v\u00e6re av spruttett type eller tilsvarende, og skal sl\u00e5 utover. b) Terskelh\u00f8yden for d\u00f8r til innredning kan reduseres til min. 100 mm. Plated\u00f8rer som sl\u00e5r utover kan tillates, med mindre kravet til fyllingsvinkel krever v\u00e6rtette lukningsmidler. c) I dekkshus/overbygninger p\u00e5 fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk, kan det benyttes skipsvinduer, uten hengslede blindlokk. d) I dekkshus/overbygninger p\u00e5 fribordsdekk hvor det ikke er nedganger til under dekk, kan det benyttes vinduer med styrke og innfesting som tilsvarer Det norske Veritas' regler for hurtigg\u00e5ende lettbygde fart\u00f8y, eller skipsvinduer av type F i henhold til Norsk Standard. Nedre kant av vindu m\u00e5 i s\u00e5 fall ikke v\u00e6re n\u00e6rmere lastet vannlinje enn 1500 mm. Et visst antall l\u00f8se blindlokk, og/eller mulighet for drenering av dekkshus/overbygning, kan forlanges. e) Lastelinjekonvensjonens krav til lenseportareal kan reduseres med opptil 30 %. Med fribord mellom minimum fribord (100 mm) og fribord som gir st\u00f8rst mulig reduksjon i terskelh\u00f8yden (600 mm), gis det en forholdsmessig reduksjon i lenseportarealet. Lenseportarealet kan dessuten reduseres med opptil 1/3 p\u00e5 den ene siden, mot at det \u00f8kes tilsvarende p\u00e5 motsatt side. f) Med minimum fribord tillates ikke reduksjon i terskelh\u00f8yder til d\u00f8rer i henhold til bokstav a og bokstav b, samt reduksjon i lenseportareal i henhold til bokstav e. (7) For skip bygget f\u00f8r 1981 kan kravene i den Internasjonale Konvensjonen om lastelinjer (1930- konvensjonen) legges til grunn hva ang\u00e5r lukningsmidler, karm- og terskelh\u00f8yder og lysventiler med blindlokk. N\u00e5r 1930-konvensjonen legges til grunn gis det ikke reduksjoner i karmh\u00f8yder mv. (8) Skip som ikke oppfyller kriteriene i sjette ledd kan etter individuell vurdering seile i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 0,5 m mot at sikkerheten blir ivaretatt med geografiske tilleggsbegrensninger. 13. Fribord og lastelinjeforhold for skip med st\u00f8rste lengde under 15 meter Alle krav vedr\u00f8rende lukningsmidler, karm- og terskelh\u00f8yder, lufter\u00f8rs- og ventilasjonsh\u00f8yder, lenseportareal og overbordventiler for sanit\u00e6re avl\u00f8p som er angitt i Nordisk B\u00e5tstandard skal f\u00f8lges. Alternativt kan kravene angitt i Lastelinjekonvensjonen av 1966 med de tillempninger gitt i 12 fjerde ledd benyttes. 14. Lastetilstander mv. (1) For de f\u00f8lgende lastetilstander som er aktuelle i henhold til skipets drift, og enhver mulig kombinasjon av disse (bokstav b, c og d), samt eventuelle ugunstigere mellomtilstander skal beregninger innsendes: a) Skipet uten last og passasjerer. b) Skipet med fullt passasjerbelegg inklusive bagasje. c) Skipet med full last i lasterommene. Lasten forutsettes homogent fordelt i alle rom inklusive luker.\n\n\n\n6 d) Skip homogent lastet og med maksimal last p\u00e5 dekk. Stuingsvekten av dekkslasten og dekkslastens utstrekning (lengde, bredde og h\u00f8yde), samt tyngdepunkt skal v\u00e6re oppgitt i beregningene. (2) De ovennevnte lastetilstandene skal beregnes for skipet med full utrustning, 100 % forr\u00e5d og bunkers, 10 % forr\u00e5d og bunkers samt for eventuelle ugunstigere mellomtilstander. (3) I fullasttilstandene, jf. f\u00f8rste ledd bokstav b, c og d skal skipet v\u00e6re lastet til sommerlastelinjen. Dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r det tas hensyn til ising og oppsamlet vann i dekkslasten. (4) Kombinerte vann- og bunkersoljetanker (vekseltanker) tillates ikke benyttet med mindre bestemmelsene i gjeldende forskrift om hindring av forurensning fra skip kan oppfylles. (5) N\u00e5r skipet er utstyrt med rulledempingstank(er), skal det i stabilitetsberegningene tas hensyn til stabilitetsreduksjonen ved bruk av denne. Dersom rulledempingstank(er) av stabilitetsmessige \u00e5rsaker ikke kan benyttes i alle lastetilstander, m\u00e5 rederiet s\u00f8rge for at det utarbeides instruks for bruk av tanken(e), samt lastetilstander som samsvarer med instruksen. (6) Dersom det er \u00e5pen forbindelse mellom tanker, m\u00e5 det tas hensyn til stabilitetsreduksjonen p\u00e5 grunn av dette. (7) Initialmetasenterh\u00f8yden (GM) og kurver for rettende arm (GZ) skal for alle lastetilstander korrigeres for fri v\u00e6skeoverflatevirkning i brenselolje- og ferskvannstanker og eventuelle andre tanker som ikke er fulle eller tomme. (8) Ved f\u00f8ring av last i rom som nevnt i f\u00f8rste ledd bokstav c og d forutsettes lasten i alle lastetilstander \u00e5 v\u00e6re homogent fordelt s\u00e5fremt dette ikke er uoverensstemmende med skipets konstruksjon. (9) For skip bygd f\u00f8r 10. juli 1974 som er godkjent med vannballast i fullasttilstanden tidligere, kan den samme mengde vannballast fortsatt godtas s\u00e5 lenge skipet ikke f\u00e5r dypere nedlastning eller skroget ikke forandres vesentlig. 15. F\u00f8ring av passasjerer (1) Ved beregninger etter dette kapitlet hvor alle passasjerene skal plasseres i skipets ene side p\u00e5 ugunstigste m\u00e5te, skal det forutsettes en tetthet p\u00e5 4 personer pr. m 2 og en gjennomsnittlig personvekt p\u00e5 75 kg. (2) I lastetilstandene kan en regne med at passasjerene er fordelt i henhold til oppholdsrommenes kapasitet og at bagasjen er plassert der det er avsatt rom eller plass for bagasje. For hver passasjer skal det regnes en vekt p\u00e5 75 kg, og tyngdepunktet skal i beregningene antas \u00e5 ligge 1 m over det dekk passasjerene befinner seg p\u00e5. Kapittel 4 Brannsikring 16. Brannsikringsm\u00e5l M\u00e5lene for brannsikring er \u00e5: a) hindre at brann eller eksplosjon oppst\u00e5r, b) redusere risikoen for tap av liv som f\u00f8lge av brann, c) redusere risikoen for skade som f\u00f8lge av brann p\u00e5 skipet, dets last og milj\u00f8et, d) begrense, kontrollere og bekjempe brann eller eksplosjon i det rommet der den oppst\u00e5r, og e) s\u00f8rge for tilstrekkelige og lett tilgjengelige r\u00f8mningsveier for passasjerer og besetning.\n\n Kombinerte vann- og bunkersoljetanker (vekseltanker) tillates ikke benyttet med mindre bestemmelsene i gjeldende forskrift om hindring av forurensning fra skip kan oppfylles.\")\n\n8 20. Evakueringsanalyse For skip som skal f\u00f8re mer enn 50 passasjerer skal rederiet utarbeide en evakueringsanalyse i samsvar med veiledning fra Sj\u00f8fartsdirektoratet. Besetning og passasjerer skal kunne evakueres fra skipet i l\u00f8pet av 30 minutter. 21. Redningsfarkoster med fri flyt arrangement (1) Det skal finnes redningsfarkoster til minimum 110 % av det totale antall personer skipet er sertifisert for. Redningsfarkoster kan v\u00e6re livb\u00e5t, mann-over-bord-b\u00e5t (MOB-b\u00e5t) eller redningsfl\u00e5te. (2) Redningsfarkoster skal, s\u00e5 langt det er praktisk mulig, v\u00e6re jevnt fordelt p\u00e5 begge sider av skipet. (3) Det skal f\u00f8res et tilstrekkelig antall redningsfarkoster for \u00e5 sikre at i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir ubrukelig, har de gjenv\u00e6rende redningsfarkostene plass til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for. Den ekstra redningsfarkosten skal kunne tilknyttes skipets MES, n\u00e5r det er krav til MES i 24. (4) Stuing av redningsfarkoster og utsettingsarrangement for redningsfarkoster skal tilfredsstille kravene i SOLAS kapittel III. (5) Alle redningsfl\u00e5ter, herunder fl\u00e5ter tilh\u00f8rende MES, skal v\u00e6re utstyrt med friflyt arrangement i henhold til bestemmelsene i LSA-regelverket. Et friflyt arrangement kan brukes til en eller flere redningsfl\u00e5ter. (6) Skip som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 1,5 m kan anvende oppbl\u00e5sbare, \u00e5pne, vendbare fl\u00e5ter som tilfredsstiller kravene i vedlegg 11 i HSC (7) Skip som opererer i vinterhalv\u00e5ret skal ha lukkede fl\u00e5ter utenfor fartsomr\u00e5de Utstyr til bruk ved mann-over-bord-situasjoner (1) Skip med st\u00f8rste lengde under 24 meter skal v\u00e6re utstyrt med innretninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 plukke opp en hjelpel\u00f8s person fra vannet. Innretningene skal ikke betjenes i n\u00e6rhet av propell. (2) Skip med st\u00f8rste lengde 24 meter eller mer og som skal operere i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde ikke overstiger 1,5 m, skal f\u00f8re egnet motorisert lettb\u00e5t som kan settes ut fra stuet posisjon og bordes p\u00e5 maksimalt fem minutter. Lettb\u00e5ten skal v\u00e6re utstyrt innretninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 plukke opp en hjelpel\u00f8s person fra vannet. (3) Skip med st\u00f8rste lengde 24 m eller mer og som skal operere i i omr\u00e5der der signifikant b\u00f8lgeh\u00f8yde overstiger 1,5 m, skal f\u00f8re rattmerket MOB-b\u00e5t som betjenes av eget utsettingsarrangement som kan s\u00f8rge for b\u00e5de utsetting og ombordtaking. (4) MOB-b\u00e5ten skal v\u00e6re utstyrt innretninger som gj\u00f8r det mulig \u00e5 plukke opp en hjelpel\u00f8s person fra vannet, og kan regnes med i kapasiteten av redningsfarkoster. 23. Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-b\u00e5t (1) Innskipnings- og utsettingsarrangement for MOB-b\u00e5ter som nevnt i 22 tredje ledd, skal v\u00e6re rattmerket. MOB-b\u00e5ten skal kunne bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon p\u00e5 maksimalt fem minutter, med det antall personer som er utpekt til \u00e5 v\u00e6re mannskap i MOB-b\u00e5ten. Utsettingen skal skje mens skipet beveger seg forover med en hastighet p\u00e5 minst fem knop. (2) Innskipnings- og utsettingsarrangement skal plasseres slik at MOB-b\u00e5ten kan settes ut n\u00e5r skipet i fullastet tilstand har en trim p\u00e5 inntil 10 o og en krengning 20 o til hvilken som helst av sidene eller til den vinkelen der kanten av v\u00e6rdekket kommer under vann, dersom dette inntreffer f\u00f8rst.\n\n eller redningsfl\u00e5te. (2) Redningsfarkoster skal, s\u00e5 langt det er praktisk mulig, v\u00e6re jevnt fordelt p\u00e5 begge sider av skipet.\")\n\n9 (3) MOB-b\u00e5ten skal kunne tas om bord p\u00e5 ikke mer enn fem minutter n\u00e5r den er fullt lastet med personer og utstyr. (4) Utsetting og ombordtaking skal kunne observeres fra bro. 24. Marine evakueringssystemer (MES) (1) Skip hvor avstanden fra vannlinjen i lettskipstilstand til innskipningsdekk er lik eller st\u00f8rre enn 1,5 meter, i en hvilken som helst intakt eller skadet tilstand i henhold til godkjente stabilitetsberegninger, skal v\u00e6re utstyrt med rattmerket marine evakueringssystemer (MES), eller et annet likeverdig arrangement som gj\u00f8r at redningsmidlene kan bordes p\u00e5 en sikker m\u00e5te. For skip som ikke har krav til stabilitetsberegninger, jf. kapittel 3, m\u00e5les avstanden fra vannlinjen i lettskipstilstand til innskipningsdekk. (2) L\u00f8se sklier som kan festes til redningsfl\u00e5tene aksepteres som likeverdig arrangement til MES, forutsatt at rederiet fremlegger dokumentasjon fra produsenten som viser at skliene kan festes sikkert til redningsfl\u00e5tene og til innskipningsstasjonene. (3) MES skal s\u00e5 langt det er praktisk mulig v\u00e6re likt fordelt p\u00e5 begge sider av skipet. (4) Redningsfl\u00e5tene skal kunne fort\u00f8yes til innskipningsstasjonen p\u00e5 forsvarlig m\u00e5te. (5) Innskipningsstasjoner og -arrangement skal v\u00e6re installert slik at disse er operasjonelle ved en krengning p\u00e5 inntil 10 grader til hvilken som helst side. Alternativt skal skipet minst ha en innskipningsstasjon med tilh\u00f8rende arrangement p\u00e5 hver side, med en kapasitet p\u00e5 minst det totale antall personer skipet er sertifisert for. 25. Stuing av MES (1) MES skal v\u00e6re stuet slik at utsetting kan skje sikkert, idet det tas hensyn til avstanden fra propellen samt sterkt overhengende deler av skroget, eventuelle fremspring, \u00e5pninger i skipssiden og slik at systemet, s\u00e5 vidt det er mulig, kan utsettes langs skipets loddrette side. (2) MES skal v\u00e6re stuet slik at verken MES eller stuingsarrangementet vanskeliggj\u00f8r betjening av andre redningsfarkoster. (3) MES skal stues slik at det er beskyttet mot skader. 26. Livb\u00f8yer (1) Skip med st\u00f8rste lengde 15 meter eller mer skal ha fire livb\u00f8yer. Skip sertifisert for mer enn 250 passasjerer skal ha \u00e5tte livb\u00f8yer. Livb\u00f8yene skal plasseres slik at det p\u00e5 hver side er en livb\u00f8ye med en flytende redningsline p\u00e5 minst 30 meter, og en livb\u00f8ye uten flytende redningsline men med selvtennende r\u00f8yksignal og selvtennende lys. De sistnevnte skal kunne utl\u00f8ses raskt fra broen, manuelt eller med fjernutl\u00f8sning. (2) Skip med st\u00f8rste lengde under 15 meter skal ha en livb\u00f8ye med flytende redningsline p\u00e5 minst 30 meter, og en livb\u00f8ye uten flytende redningsline men med selvtennende lys. 27. Fallskjermlys, n\u00f8dbluss, linekastende apparat og VHF (1) Skipet skal f\u00f8re 12 fallskjermlys, 6 h\u00e5ndbluss, 1 linekastende apparat og 2 b\u00e6rbare VHFradiotelefonapparater. Utstyret skal plasseres lett tilgjengelig p\u00e5 bro. (2) B\u00e6rbare VHF-radiotelefonapparater kreves ikke dersom rederiet kan fremlegge dokumentasjon p\u00e5 at det ikke er slik radiodekning i det omr\u00e5det skipet seiler og at internkommunikasjonen kan ivaretas p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\n\n\n\n\n11 (2) Hovedalarmsystemet skal kunne sammenkalle alle ombordv\u00e6rende til m\u00f8nstringsstasjonene, samt iverksette de operasjoner som er angitt i alarminstruksen. (3) For skip med st\u00f8rste lengde 24 m eller mindre, kan et alarmsignal som gis med skipets fl\u00f8yte eller sirene aksepteres som alternativ til hovedalarmsystem. 34. Personvarslingsanlegg (PA-anlegg) (1) Skip som etter sitt sertifikat kan f\u00f8re mer enn 36 passasjerer skal v\u00e6re utstyrt med et PA-anlegg som tilfredsstiller kravene i LSA-regelverket kapittel 7. (2) PA-anlegget skal v\u00e6re utstyrt med en overstyringsfunksjon som betjenes fra ett sted p\u00e5 broen, samt fra de andre steder om bord som Sj\u00f8fartsdirektoratet har p\u00e5lagt. Overstyringsfunksjonen skal sikre at alle n\u00f8dmeldinger kan kringkastes selv om en h\u00f8yttaler i de aktuelle rommene er sl\u00e5tt av, om h\u00f8yttalerens volum er skrudd ned, eller om personvarslingssystemet brukes til andre form\u00e5l. (3) For skip med st\u00f8rste lengde 24 m eller mindre, stilles ikke krav om PA-anlegg dersom besetning og passasjerer kan varsles direkte fra bro. 35. Alarminstruks (1) Det skal utarbeides en alarminstruks. (2) Alarminstruksen skal v\u00e6re oppsl\u00e5tt p\u00e5 lett synlige steder om bord, herunder p\u00e5 broen, i maskinrommet og i besetningens innredning. Alarminstruksen skal v\u00e6re p\u00e5 norsk og skal kunne leses i n\u00f8dbelysning. (3) Alarminstruksen skal gi detaljopplysninger om generalalarm og PA-anlegg, og angi hvordan de ombordv\u00e6rende skal opptre n\u00e5r generalalarm blir gitt. Den skal videre angi hvordan ordren til \u00e5 forlate skipet vil bli gitt. (4) Alarminstruksen skal angi de plikter som i n\u00f8dssituasjoner skal ivaretas av besetningsmedlemmene i forhold til de ombordv\u00e6rende, herunder: a) stenging av vanntette d\u00f8rer, brannd\u00f8rer, ventiler, drenerings\u00e5pninger, luker, skylight, lysventiler og andre liknende \u00e5pninger i skipet b) utrustning av redningsfarkoster og andre redningsredskaper c) klargj\u00f8ring og utsetting av redningsfarkoster d) alminnelig klargj\u00f8ring av andre redningsredskaper e) bruk av kommunikasjonsutstyr f) sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann g) s\u00e6rskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner h) varsling og m\u00f8nstring av passasjerer i) \u00e5 p\u00e5se at passasjerene er passende kledd og har tatt p\u00e5 seg redningsvest p\u00e5 riktig m\u00e5te j) samling av passasjerene p\u00e5 m\u00f8nstringsstasjonene k) \u00e5 holde orden i korridorer og trapper og ha alminnelig kontroll med passasjerene sine bevegelser (5) Det skal fremg\u00e5 av alarminstruksen hvilke offiserer som er ansvarlige for \u00e5 sikre at rednings- og brannslokkingsutstyr holdes i god stand og er klart til \u00f8yeblikkelig bruk. (6) Stedfortredere for n\u00f8kkelpersonell skal fremg\u00e5 av alarminstruksen, idet det tas hensyn til at ulike n\u00f8dssituasjoner kan kreve forskjellige tiltak. (7) Det skal v\u00e6re etablert prosedyrer for \u00e5 lokalisere og redde passasjerer som er innesperret i sine lugarer.\n\n PA-anlegget skal v\u00e6re utstyrt med en overstyringsfunksjon som betjenes fra ett sted p\u00e5 broen, samt fra de andre steder om bord som Sj\u00f8fartsdirektoratet har p\u00e5lagt.\")\n\n12 36. N\u00f8dinstruks (1) Det skal utarbeides en n\u00f8dinstruks. (2) N\u00f8dinstruksen skal gi passasjerene informasjon om hvor m\u00f8nstringsstasjonene er, hvordan de skal forholde seg i en n\u00f8dssituasjon og hvordan redningsvesten skal tas p\u00e5. (3) N\u00f8dinstruksen skal foreligge p\u00e5 norsk og engelsk, og skal v\u00e6re oppsl\u00e5tt p\u00e5 lett synlige steder p\u00e5 skipet, herunder i lugarer, p\u00e5 m\u00f8nstringsstasjoner og andre oppholdsrom. 37. Instrukser til de ombordv\u00e6rende for n\u00f8dsituasjoner (1) Umiddelbart f\u00f8r eller etter avgang skal de ombordv\u00e6rende gis en muntlig sikkerhetsorientering p\u00e5 norsk. Dersom det er n\u00f8dvendig, skal sikkerhetsorienteringen ogs\u00e5 gis p\u00e5 annet spr\u00e5k. (2) Orienteringen skal omfatte de instruksjoner som fremg\u00e5r av n\u00f8dinstruksen, og gis som en melding over skipets PA-anlegg, eller p\u00e5 annen m\u00e5te. 38. Oppl\u00e6ringsh\u00e5ndbok (1) Alle skip skal ha en oppl\u00e6ringsh\u00e5ndbok. Denne skal minst dekke kravene i SOLAS kapittel III og skal v\u00e6re lett tilgjengelig for besetningen. (2) Oppl\u00e6ringsh\u00e5ndboken skal inneholde instrukser og informasjon med illustrasjoner, der dette er mulig, om redningsredskapene og brannutstyret. (3) Oppl\u00e6ringsh\u00e5ndbok kan inng\u00e5 som en del av skipets sikkerhetsstyringssystem. (4) Rederiet skal kunne dokumentere at besetningen har gjennomg\u00e5tt og forst\u00e5tt innholdet av oppl\u00e6ringsh\u00e5ndboken. 39. \u00d8velser (1) N\u00e5r skipet er i drift skal b\u00e5t\u00f8velse og brann\u00f8velse finne sted hver annen uke. Hvert besetningsmedlem skal delta i minst en b\u00e5t\u00f8velse og en brann\u00f8velse hver m\u00e5ned. Dersom mer enn 25 % av besetningen er skiftet ut, skal b\u00e5t- og brann\u00f8velser finne sted f\u00f8r avgang. (2) Ved \u00f8velser skal SOLAS kapittel III og skipets alarminstruks f\u00f8lges. (3) Hver livb\u00e5t skal settes ut og man\u00f8vreres p\u00e5 vannet minst \u00e9n gang hver tredje m\u00e5ned. (4) MOB-b\u00e5ter eller lettb\u00e5t skal settes ut og man\u00f8vreres p\u00e5 vannet minst \u00e9n gang hver m\u00e5ned. (5) Skipsf\u00f8reren avgj\u00f8r hvorvidt redningsfarkoster skal v\u00e6re bemannet ved utsetting og innskipning. (6) Ved b\u00e5t\u00f8velser og brann\u00f8velser skal alt b\u00e6rbart radioutstyr som skal medbringes i redningsfarkoster testes. VHF-radiotelefonapparater skal testes mot navigasjonsbroen. (7) For skip som er utstyrt med MES, skal \u00f8velsene omfatte gjennomf\u00f8ring av de prosedyrer som er n\u00f8dvendige for utsetting, helt frem til den faktiske utsettingen. (8) Rederiet skal kunne dokumentere alle \u00f8velser. Kapittel 6 Beregning av passasjerantall og krav til passasjeromr\u00e5der 40. Beregning av passasjerantallet (1) Det skal for hver passasjer v\u00e6re en fri dekksflate p\u00e5 minst 0,5 m 2. (2) M\u00f8nstringsstasjoner som nevnt i 30 tredje ledd skal ha en fri dekksflate p\u00e5 minst 0,35 m 2 for hver person om bord.\n\n Umiddelbart f\u00f8r eller etter avgang skal de ombordv\u00e6rende gis en muntlig sikkerhetsorientering p\u00e5 norsk.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f085581-fd99-4cc8-9515-44e69a956fc1"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Svindlet-for-ferieturen-99873b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:25Z", "text": "# Svindlet for ferieturen\n\nEn rekke nordmenn har kj\u00f8pt billige flybilletter til S\u00f8r-Europa f\u00f8r ferien. Kanskje litt vel billige. For billettene er ugyldige.\n\nTor Olav M\u00f8rseth\n\n 29. juni 2005 06:00 \n\n\u00abFlybilletter til Nice, Roma, London, Paris, Alicante og Malaga selges billig\\!\\!\u00bb, sto det p\u00e5 finn.no. P\u00e5 rubrikkmarkedet p\u00e5 internett har en privatperson solgt en rekke billetter til Norwegians flyginger til steder som Nice, Roma og Malaga.\n\nPrisen har v\u00e6rt om lag en firedel av billettprisen til Norwegian, og pengene har trolig g\u00e5tt rett inn p\u00e5 konto til personen som n\u00e5 blir meldt til politiet.\n\n**\u2014 Billettene ikke gyldige**\n\n\u2014 Han har tatt imot bestillinger og s\u00e5 bestilt billetter med et stj\u00e5let kredittkort, sier informasjonsdirekt\u00f8r Anne Grete Ellingsen i Norwegian.\n\nSvindelen ble oppdaget like f\u00f8r helgen da kredittkortet ble sperret. Norwegian har enn\u00e5 ikke kontroll over hvor mange som er rammet.\n\n\u2014 Vi arbeider med \u00e5 f\u00e5 oversikt n\u00e5. Det er bestillinger helt frem til mars 2006, men vi vet ikke hvor omfattende svindelen er. Vi har allerede v\u00e6rt i kontakt med noen som har kj\u00f8pt slike billetter. De er overrasket, men har ikke reagert p\u00e5 at det er s\u00e5 billig, sier Ellingsen.\n\nDet de kanskje vil reagere p\u00e5, er at de ikke f\u00e5r reisen de trodde de hadde betalt for.\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt penger for disse billettene. De er ikke betalt for, og dermed er de ikke gyldige.\n\nAnnonsen skal ha ligget p\u00e5 finn.no i flere uker f\u00f8r det som ser ut som svindel ble oppdaget. Den er n\u00e5 fjernet fra internett. Og billettene alts\u00e5 kansellert.\n\n\u2014 De er f\u00f8rst gyldige n\u00e5r prisen p\u00e5 dem er betalt inn, sier Ellingsen, og advarer mot \u00e5 kj\u00f8pe billetter utenfor de offisielle salgskanalene.\n\n**Svarte ikke p\u00e5 telefonen**\n\nI annonsen ble det reklamert for flybilletter til Nice, Roma, London, Paris, Alicante og Malaga, med avreise fra Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.\n\n\u00abBilletter er tur/retur, eller bare en vei, ta kontakt for tilpassing til dine \u00f8nsker. Billettene er billige, da vi har f\u00e5tt de gjennom v\u00e5rt firma som har kj\u00f8pt for mange reiser. Priser blir vi nok enige om. Ha en god sommer\\!\u00bb, het det i annonseteksten.\n\nBergens Tidende fors\u00f8kte tirsdag gjentatte ganger \u00e5 ringe personen som var oppgitt som selger i annonsen p\u00e5 internett. Mobiltelefonen hans var sl\u00e5tt av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b129679f-c3f3-4b71-b4dc-e0b28c2d79d9"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2011/05/guest-designer-pennys-paper-crafty.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:23Z", "text": "## torsdag 26. mai 2011\n\n### Guest Designer; Penny\\`s Paper-Crafty challenge\n\nFor en tid tilbake ble ett av mine kort valgt ut\n\nhos **Penny\\`s Paper-Crafty challenge** :)\n\nOg for det fikk jeg \u00e6ren av \u00e5 gjeste dem denne uka her\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*For a little while back, one of my cards was picked out*\n\n*at **Penny\\`s Paper-Crafty challenge** :)*\n\n*And for that i got the honour to be they\\`re Guestdesigner this week\\!*\n\n \n\n\n \n**Utfordringen** deres denne uken er; **Her kommer sommer\\`n\\!**\n\nOg premien er sponset av Whiff of Joy.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*They\\`re **challenge** this week is; **Here comes summer\\!***\n\n*And the prize is sponsored by Whiff of Joy.*\n\n\n\n \nOg slik ble mitt sommerkort :)\n\n\n\n \nNyydelige **Mimosa fra Bildm\u00e5larna** er ute p\u00e5 sj\u00f8en med bamsen sin \u2665\n\nJeg har fargelagt dem med Prisma Color penner p\u00e5 Kraft kartong.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Gorgeous **Mimosa from Bildm\u00e5larna** is out on the lake with her teddy \u2665*\n\n*I have colored them with Prisma Color pencils on Kraft cardstock.*\n\n \n\n\n \n\nOg tidligere i \u00e5r fikk jeg noen nydelige engler fra Gunilla,\n\nog jeg ble s\u00e5 glad i dem, s\u00e5 jeg m\u00e5tte pr\u00f8ve \u00e5 lage noen selv \u2665\n\nTusen takk for inspirasjonen, Gunilla\\!\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*And earlyer this year i got some angels from Gunilla,*\n\n*and i fell in love with them, and had to try make one myself \u2665*\n\n*Thank you so much for the inspiration, Gunilla\\!*\n\n \n\n\n \n*Inside the card.*\n\n\n \nTusen takk til jentene hos Penny\\`s Paper-Crafty challenge,\n\nfor at jeg fikk gjestedesigne for dem denne uka :)\n\n \nTakk for bes\u00f8ket,\n\nklemmer fra Maya :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Thank you so much to the girls over at Penny\\`s Paper-Crafty challenge,*\n\n*for the honour to guestdesign for them this week :)*\n\n \n*Thank you so much for your visit,*\n\n*hugs from Maya*\n\n \n\n*I am entering my card into these challenges;*\n\n \n*My card was picked as Top 5 at Allsorts Challenge \\*Wohoo\\**\n\n*Thank you so much, girls \u2665*\n\n \n\n*And my card was also picked as Top 3 over at Make it Colourful \\*Wohoo\\**\n\n*Thank you so much, girls \u2665*\n\n \n**Recipe:**\n#### 28 kommentarer:\n\n\n\n\n\nWenche sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 Maya, dette var s\u00e5 nydelig\\!\\!\\! S\u00f8te jenta er s\u00e5 vakkert fargelagt \u2665 \nOg like lekkert p\u00e5 alle sider ;) Digger gr\u00f8nnfargen\\!\\! \nHa e n riktig fin dag, vennen :) \nGo'klemmer, Wenche :0)\n\n 26. mai 2011 kl. 09:25 \n\n\n\n\n\nlines kreativiteter sa...\n\nNydelig kort i lekre sommerfarger. Jeg visste ikke at sommeren kommer med b\u00e5t,he he,men det er sikkert derfor det dr\u00f8yer med sommer her. Siden det er d\u00e5rlig med vann \u00e5 ferdes p\u00e5. Ha en flott dag.\n\n 26. mai 2011 kl. 10:07 \n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\n\u00c5h men har du sett\\! Dette var virkelig flott\\! S\u00e5 nydelig fargelagt dette var p\u00e5 kraft, og s\u00e5 flotte farger, oppsett, papirer og detaljer\\!\\! Digger engel-charmsen, s\u00e5 nydelig\\! Har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 tak i s\u00e5nne perlevinger, men finner de ingen steder - tips? \n \nH\u00e5per du har gode dager, vennen\\! \nN\u00e5 m\u00e5 jeg hoppe i dusjen, og s\u00e5 finne veien til Hamar :) \nGo'klem til deg\n\n 26. mai 2011 kl. 10:13 \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nHelt nydelig\\!\\!\\! S\u00e5 fine farger\\!\\!\\! \n \nKlem\n\n 26. mai 2011 kl. 10:14 \n\n\n\n\n\nSol sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 Herlig\\!\\!\\!.. Har sett flere kort i det siste... som har stemplet trykk p\u00e5 brunt papir.. Blir jo en helt fantastisk flott Effekt.... Fantastisk Fargelegging\\!... H\u00e6rlig motiv.. og Nydelige farger\\!.. \nFalt pladask for papirene du har brukt ogs\u00e5... \nFlott Kort\\!\\! :o)\n\n 26. mai 2011 kl. 10:51 \n\n\n\n\n\nShell Shearer Swinscoe sa...\n\nThis is stunning\\!\\! I love the inside as much as the outside, its fab\\!\\! \n \nThank you for sharing with us at SFC this fortnight, good luck\\! \nhugs shell xx\n\n 26. mai 2011 kl. 12:32 \nwow\\!\\! stunning\\!\\! love it \n \nThanks for joining in at SFC this fortnight \n \nHugs, Lynsey xx\n\n 26. mai 2011 kl. 13:06 \n\n\n\n\n\nLeah the Orange sa...\n\nfantastic\\! you coloured this on KRAFT, too, right? it's wonderful\\! the water looks amazing, and i like the subtler colouring of the sky... fabulous job\\! thanks for sharing with us at Make it Colourful\\! xo\n\n 26. mai 2011 kl. 13:51 \n\n\n\n\n\nCourtney sa...\n\nThis is gorgeous Maya\\!\\! And your coloring is beautiful\\! Thanks so much for being our Guest Designer at Penny's. =0) \n \nCourtney\\~\n\n 26. mai 2011 kl. 14:44 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fine disse fargene passet sammen. Veldig, veldig fint, og s\u00e5 artig med den engelen p\u00e5.\n\n 26. mai 2011 kl. 14:57 \n\n\n\n\n\nPink Lady68 sa...\n\nKjempe flott kort\\!\\! Nydelig layout, m\u00f8nster ark, engle charmsen og s\u00f8tt motiv:-) \nHa en fin torsdag og god helg\\! \nKlem Laila.\n\n 26. mai 2011 kl. 15:50 \n\n\n\n\n\nLau W sa...\n\nOH congrats \\! \nYour card is so nice again \\! Love your creations Maya \\! \nxxx\n\n 26. mai 2011 kl. 16:55 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nvery nice card is this. and you coloring is also very nice. \ni like the accent with the angelwings \ngreetings ingrid\n\n 26. mai 2011 kl. 20:24 \n\n\n\n\n\nI love you card Maya, a beautiful image and fabulous take on my photo inspiration. \n \nThanks so much fo sharing with us at Allsorts this week and good luck with the blog hop. \n \nB x\n\n 26. mai 2011 kl. 20:51 \n\n\n\n\n\nMona Evy sa...\n\nNydelig kort, Maya\\!\\! Lekkert fargelagt og fine detaljer. Ha en fin helg\\!\n\n 26. mai 2011 kl. 20:59 \n\n\n\n\n\nAdrina sa...\nBeautiful card and I just love that image\\!\\! \nThanks for joining The Pixie Cottage. \nAdrina XX\n\n 26. mai 2011 kl. 22:18 \n\n\n\n\n\nSadilla sa...\n\nthat's very beautiful dear\\!\\!\\! \nthanks for sharing at THE PIXIE COTTAGE\\! \nhugs \nSadia\n\n 27. mai 2011 kl. 08:17 \n\n\n\n\n\nEllen sa...\n\nS\u00e5\u00e5 herlig sommerkort da, du nydelige jenta\\!:) Og kjeempeflott fargelagt motiv, som ble perfekt p\u00e5 kraft\\!\\! som alltid, like flott p\u00e5 innsiden, som p\u00e5 fronten:). Har h\u00f8rt at kortene vi lager gjenspeiler oss selv, og n\u00e5r jeg ser dine vakre kort..ja da tror jeg p\u00e5 det\u2665\\!:) \n\u00d8nsker deg en superduper positiv og energifylt dag snuppelure\\!:) \ngo'klem, Ellen\n\n 27. mai 2011 kl. 10:09 \n\n\n\n\n\nMummylade sa...\n\nThank you for sharing this wonderful creation with us at the Allsorts challenge this week\\!\n\n 27. mai 2011 kl. 23:48 \n\n\n\n\n\nCarla aka scrappypug sa...\n\nI love this card\\! The image is adorable and the coloring and details are perfect\\! Thanks for joining us at The Pixie Cottage this week\\!\n\n 28. mai 2011 kl. 03:46 \n\n\n\n\n\nDavi sa...\n\nMaya your card is BEAUTIFUL\\!\\! The image is so pretty and your coloring is lovely. All the pretty embellies are wonderful as well. So glad you shared your creation with us at The Pixie Cottage this week\\!\n\n 28. mai 2011 kl. 06:40 \n\n\n\n\n\nalina sa...\n\nI love it, Maya, very beautiful\\! \nhugs, Alina\n\n 28. mai 2011 kl. 09:20 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\n\u00c5hhhh, fy fadderullan for ett utrolig nydelig kort \u2665\u2665\u2665 Og vet du, den skj\u00f8nne jenta ligner jammen meg litt p\u00e5 Andrine :) \nAldeles fantastisk fargelagt og de englene dine er jo s\u00e5\u00e5 skj\u00f8nne. \n \nKlemsideisi fra Nina.\n\n 28. mai 2011 kl. 11:50 \n\n\n\n\n\nCheryl Walker sa...\n\nDarling card and I love all the details youve added\\! Beautiful job hun\\!\\! \n \nThank you for joining us at Really Reasonable Ribbons Anything Goes challenge\\! \nHugs, \nCheryl\n\n 28. mai 2011 kl. 18:33 \n\n\n\nSo gorgeous papers. \n \nHugs Riet.xx\n\n 28. mai 2011 kl. 21:00 \n\n\n\n\n\nCrafteezee sa...\n\nBeautiful Maya, love your colouring on kraft, so dreamy. Could you tell me what colour pencils you used for the skin colour? \nThanks for joining us at Make It Colourful. Hugs Tracy x\n\n 28. mai 2011 kl. 21:30 \n\n\n\n\n\nPadster sa...\n\nLovely card - thanks for sharing with IDIC this week \nHugs, \nDebbie xx\n\n 28. mai 2011 kl. 21:57 \n\n\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf41a71-6c7d-412a-b42e-4d1fa76937d9"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Merkel-og-Cameron-vil-ha-5G-mobilnett-278542b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:39Z", "text": "# Merkel og Cameron vil ha 5G-mobilnett\n\nStorbritannia og Tyskland skal samarbeide om utviklingen av et nytt lynraskt mobilnett.\n\n 10. mars 2014 06:05 \n\nDet nye nettet blir femte generasjon og skal hete 5G. Nettet skal v\u00e6re s\u00e5 raskt at en spillefilm kan lastes ned p\u00e5 ett sekund, kunngjorde Storbritannias statsminister David Cameron under \u00e5pningen av teknologimessen CeBIT i Hanover s\u00f8ndag.\n\nOgs\u00e5 Tysklands statsminister Angela Merkel deltok p\u00e5 messen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1cc57e7-d860-4941-8192-be418717a8cc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gro%C3%9Fdeutsche_Volkspartei", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:52Z", "text": "# Gro\u00dfdeutsche Volkspartei\n\n**Gro\u00dfdeutsche Volkspartei** (det stortyske folkepartiet, GDVP) var et politisk parti i \u00d8sterrike, grunnlagt 8. august 1920 gjennom en sammenslutning av tysknasjonale og tyskliberale parlamentarikere i Salzburg. Det bestod til slutt av 17 forskjellige grupperinger.\n\nMedlemmene bestod s\u00e6rlig av h\u00f8yere tjenestemenn, l\u00e6rere ved h\u00f8yere skoler og universitetsansatte. Partiet besto til partiforbudet ble innf\u00f8rt i \u00d8sterrike i 1934.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGro\u00dfdeutsche Partei s\u00e5 seg selv om etterf\u00f8lger etter den tysknasjonale bevegelsen og var stortysk innstilt. Det vil si at det \u00f8nsket \u00e9n tysk nasjonalstat, som ogs\u00e5 omfattet \u00d8sterrike.\n\nSom partifarver hadde det *Schwarz-Rot-Gold*. Mellom 1920 og 1932 satt partiet i regjering i \u00d8sterrike, fra 1921 sammen med de kristeligsosiale. 1922-1927 stilte det stortyske partiet den \u00f8sterrikske visekansleren. I 1934 ble alle partier forbudt i \u00d8sterrike, som f\u00f8lge av landets nye italiensk-inspirerte fascistiske forfatning. Etter at partiets m\u00e5l, en forening med Tyskland, hadde g\u00e5tt i oppfyllelse i 1938, sluttet de fleste medlemmene seg til NSDAP.\n\nEtter annen verdenskrig har tidligere medlemmer av det stortyske partiet s\u00e6rlig sluttet seg til det \u00f8sterrikske frihetspartiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e83b55-d978-4382-92d4-3bc2c315bcec"} +{"url": "http://sageneif.no/tremeny_forside/utstyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:32Z", "text": "\n\n\n\n \nSagene IF er opptatt av at alle skal kunne drive med idrett hos oss. Vi fors\u00f8ker derfor \u00e5 holde kostnadene til utstyr p\u00e5 et lavt niv\u00e5. P\u00e5 denne siden finner du litt generell info om utstyr du trenger for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 v\u00e5r aktivitet.\n\n \n\n***Utstyr som klubben kj\u00f8per inn og betaler***\n\n**Dette utstyret kj\u00f8per klubben:**\n\n - Alt av utstyr som laget/ gruppa bruker p\u00e5 trening/ kamper/ stevner\n - Drakter til kamper/stevner\n - F\u00f8rstehjelpsutstyr\n\n**Bestillingsrutiner:**\n\n - Det er den enkelte avdeling/ idrett som kj\u00f8per inn og fordeler utstyr til gruppene/ lagene i forkant av sesongen p\u00e5 bakgrunn av sitt budsjett.\n - Arbeidsutvalgene i idrettene vil sende ut informasjon til sine lagledere om hvordan de skal bestille n\u00f8dvendig utstyr til sitt lag i god tid f\u00f8r sesongstart.\n - Alt av f\u00f8rstehjelpsutstyr kan hentes hos daglig leder i Bj\u00f8lsenhallen.\n\n***Utstyr som Sagene IF selger***\n\n - Sagene IF supporterutstyr\n\n***Utstyr som medlemmene m\u00e5 kj\u00f8pe selv***\n**Dette utstyret m\u00e5 du kj\u00f8pe/ skaffe selv:**\n\n - Alt av sko\n - Treningskl\u00e6r en trenger i tillegg til drakta\n - Bager\n\n**Rabatt for medlemmer av Sagene IF:**\n\n - Sagene IF har en del bra og billig utstyr for barn og ungdom til salgs - snakk med din lagleder/ gruppeleder.\n - Torshov sport - 20 % rabatt p\u00e5 alt utstyr og treningst\u00f8y - handle i Sagene IFs nettbutikk hos Torshov sport her.\n - Norsk Bandysport - 20 % rabatt p\u00e5 alt utstyr fra Salming - handle p\u00e5 nett her.\n\n**L\u00e5n av utstyr:**\n\n - Alle deltakere p\u00e5 v\u00e5re \u00e5pne idrettsskoler for barn f\u00e5r l\u00e5ne utstyr.\n - Alle barn og ungdom som starter i Sagene IF f\u00e5r l\u00e5ne utstyr i begynnelsen, og de trenger ikke kj\u00f8pe noe f\u00f8r de har bestemt seg for \u00e5 v\u00e6re med.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38b96776-f5dd-4806-bf0c-0437f6ab18b3"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1258978", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:01Z", "text": "\nPublisert: 17.12.2015 08:37. Sist endret: 17.12.2015 08:49.\n\n\u2013 Det som kanskje er den viktigste jobben for det norske samfunnet framover, er \u00e5 sikre at omstillingen i Norge leder til flere jobber i privat sektor som kan betale skatt og betale for velferden v\u00e5r, sa Solberg til NRKs Politisk kvarter et par timer f\u00f8r hun holdt sin halv\u00e5rlige, oppsummerende pressekonferanse.\n\n\u2013 B\u00e5de integreringspolitikken og norsk \u00f8konomi generelt er helt avhengig av mer jobbskaping i \u00e5rene framover, understreker Solberg.\n\n**Ikke urolig**\n\nI m\u00f8tet med den voldsomme asylanttilstr\u00f8mmingen er statsministeren klar p\u00e5 at verken regjeringsplattformen eller samarbeidsavtalen har mistet betydning.\n\n\u2013 Men p\u00e5 noen omr\u00e5der m\u00e5 vi lage en helt ny politikk, i m\u00f8tet med en asyltilstr\u00f8mming som er s\u00e5 stor, og det er jo noe ingen hadde forutsatt, sier Solberg.\n\nHun understreker at regjeringen m\u00e5 foreta t\u00f8ffe grep i budsjettet for 2017 for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st det hun mener er b\u00e5de regjeringen og stortingspartienes viktigste og mest n\u00f8dvendige prioriteringer knyttet til integreringen og asylanttilstr\u00f8mmingen.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva hun mener om et Frp som stadig vokser p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, er Solberg klar:\n\n\u2013 Frp har i mange \u00e5r v\u00e6rt eksponent for en stram asylpolitikk. N\u00e5r det er uro blant folk om et tema som et parti har stort eierskap til, s\u00e5 vokser det ofte.\n\n\u2013 Jeg er opptatt av \u00e5 vinne velgerne tilbake, men jeg er ikke urolig over kortsiktige velgerendringer. Jeg er glad for at folk ser at regjeringen gj\u00f8r en god jobb p\u00e5 dette omr\u00e5det, og f\u00e5r kontroll over tilstr\u00f8mmingen, sier hun.\n\n**P\u00e5 vakt**\n\nHun understreker samtidig at asyl- og innvandringspolitikken er et fellesskap mellom de to regjeringspartiene.\n\n\u2013 Mitt viktigste fokus er ikke velgerstr\u00f8mmen mellom to partier, men \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 dette omr\u00e5det, s\u00f8rge for at vi f\u00e5r til et system som gj\u00f8r at folk som kommer hit og skal v\u00e6re her f\u00e5r god integrering, og at de som ikke skal v\u00e6re her blir sendt raskt tilbake, sier statsministeren som n\u00e5 ser fram til en forh\u00e5pentlig avslappende jul:\n\n\u2013 Jeg skal slappe av i Bergen, h\u00e5per jeg, og krysser fingrene for at det ikke skjer noe dramatisk. Men man skal alltid v\u00e6re p\u00e5 vakt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a71bba1b-d9ff-4c94-ad25-3fe1c25b7227"} +{"url": "http://docplayer.me/90066-Behandling-av-kolspasienter-tekniske-muligheter-langt-inn-i-himmelen-anne-marie-gabrielsen-siv-tonsberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:55Z", "text": "3 Grunnlag for pasientbehandling I henhold til lovverket forutsetter all behandling et samtykke fra pasienten Hvis pasienten ikke er samykkekompetent, kommer n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende sterkere inn i bildet Unntaket er behandling som omfattes av tvangsparagrafer; KOLS faller ikke inn under disse.\n\n\n5 NASJONAL VEILEDER FOR LTMV (2012) Basert p\u00e5 foreliggende kunnskap, ekspertvurderinger og konsensus i arbeidsgruppen anbefales ikke at pasienter med KOLS tilbys LTMV. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om effekt av LTMV ved stabil KOLS. s\u00e5 hvorfor diskutere dette?\n\n6 Updated December 2013 edition of the GOLD report. NIV is increasingly used in patients with stable very severe COPD. The NIV is increasingly used in patients with stable very severe COPD. The combination of NIV with LTOT may be of some use in a selected subset of patients, particularly in those with pronounced daytime hypercapnia.\n\n7 fordi.. klinisk erfaring tilsier at enkelte KOLS pasienter har sv\u00e6rt god nytte av denne behandlingen Dette vil kunne v\u00e6re en forlengelse av akuttbehandlingen som for \u00f8vrig er sv\u00e6rt godt dokumentert.. internasjonale retningslinjer \u00e5pner for det.. det eksisterer internasjonale anbefalinger mht hvilke pasienter som vil profitere p\u00e5 dette det eksisterer internasjonale anbefalinger mht hvordan man skal stille inn maskinene for \u00e5 motvirke hyperkapni Ulempe: Store randomiserte studier mangler\\! Men de kommer\\! Likevel: \u00c5 avst\u00e5 fra dette er i tr\u00e5d med gjeldende norske retningslinjer\\!\n\n8 Problemer med studier.. Etter hvert mange studier, men f\u00e5 randomiserte og sm\u00e5 materialer. Mange ulike maskiner, en del prim\u00e6rt designet for s\u00f8nvapn\u00e8. Ulike masker. Mange maskiner mangler muligheter for finjustering av behandlingen. Compliancedata (tidalvolum, frekvens, etc) ikke mulig f\u00f8r i senere \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5edc37c0-b8f9-4495-ab04-68cc31536785"} +{"url": "https://qehenne.wordpress.com/2010/10/21/abc-runde-3-%C3%B8/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "# ABC runde 3-\u00d8\n\n### Tenk nest siste bokstav i denne runden\u2026..\n\n \n\nN\u00e5 er snart tredje runde p\u00e5 ABC leken ferdig. Lurer p\u00e5 om det blir en fjerde runde. Jeg kan med stolthet si at jeg har lagd innlegg til alle bokstavene i alle tre rundene. Men n\u00e5 er det \u00d8 vi skal ha. Og min \u00d8 st\u00e5r for \u00ab\u00d8velse gj\u00f8r mester\u00bb. \u00a0Angel elsker b\u00f8kene sine. Her f\u00e5r hun hjelp av oldemor.. Mulig ett prospekt til kommende ABC i ord og bilder.\n\n\n\n\n\n## 12 thoughts on \"ABC runde 3-\u00d8\"\n\n1. \n \n Koselig innlegg \u2026 med gammel og ung som hygger seg sammen\\!\n \n Ha en fin uke\\!\n \n Irene , oktober 25, 2010 at 23:22\n\n2. \n \n Mycket trevligt inl\u00e4gg. \ud83d\ude42 \n Mvh Halina\n \n Halina , oktober 24, 2010 at 07:57\n\n3. \n \n S\u00e5 flott \u00e5 se de to sammen\\! Nydelig innlegg\\! \n Ja denne runden i ABC leken er snart over. \n Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt med absolutt hele tiden, og det har v\u00e6rt artig\\! -Margit-\n \n Malys Krok , oktober 22, 2010 at 19:49\n\n4. \n \n underbart inl\u00e4gg till denna bokstav. \n Det kanske blir en lite professor till slut n\u00e4r han b\u00f6rjar s\u00e5 tidigt.J\u00e4ttes\u00f6ta bilder. \n Kramizzz och mysig helg\\!\n \n Lotta , oktober 22, 2010 at 15:09\n\n5. \n \n S\u00e5 sandt \ud83d\ude42 og sikke sk\u00f8nne billeder.\n \n Helle K. , oktober 22, 2010 at 13:51\n\n6. \n \n Heisann\\! \n S\u00e5 sant som sagt\\!\n \n Bj\u00f8rg Nina , oktober 21, 2010 at 22:14\n\n7. \n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 fina bilder\\! \n B\u00f6cker det \u00e4r det b\u00e4sta som finns \ud83d\ude42 \n Trevlig helg\\!\n \n Maria , oktober 21, 2010 at 21:34\n\n8. \n \n S\u00e5 nydelig dette var da.\n \n HildeS , oktober 21, 2010 at 21:25\n\n9. \n \n Om det ikke blir en runde 4 fra min h\u00e5nd, s\u00e5 lover jeg starter opp igjen n\u00e5r denne s\u00f8te lille jenten er klart til \u00e5 v\u00e6re med;) \n Herlige bilder og valg p\u00e5 \u00d8. Etter tre runder, burde du jo kunne kalle deg en ABC mester\\!\\!\\!\n \n Petunia , oktober 21, 2010 at 21:06\n\n10. \n \n Dejligt \u00f8-indl\u00e6g.. \ud83d\ude42\n \n inge , oktober 21, 2010 at 20:55\n\n11. \n \n Virkelig artig \u00e5 se \ud83d\ude42\n \n Kamelryttersken , oktober 21, 2010 at 20:16\n\n12. \n \n Dette er virkelig er herlig innlegg. \n Og se bare hvor engasjert de begge er.\n \n Supert\n \n TorAa , oktober 21, 2010 at 19:36\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eaf1ab4-953d-42b1-8d00-faca967d42ea"} +{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/nettstudier/referanser/mette-fragat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": "## Mette Fr\u00e5gat\n\nMette kom inn p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen etter \u00e5 ha tatt p\u00e5bygging til generell studiekompetanse ved Akademiet.\u00a0 \n\n\n\n\\- Jeg merker n\u00e5 at jeg er glad jeg valgte \u00e5 ta p\u00e5byggingsfagene som nettstudier ved Akademiet. Jeg har blitt vant til \u00e5 studere p\u00e5 nett og trives godt med det, sier Mette. Tidligere har Mette jobbet b\u00e5de som fris\u00f8r og makeupartist, og hun har svennebrev i fris\u00f8rfaget. Hun manglet derfor p\u00e5byggingsfagene norsk, matematikk, historie og naturfag for \u00e5 f\u00e5 generell studiekompetanse. Disse fagene tok hun over to semestre via Akademiet Nettstudier. \n \n\\- Jeg har definitivt n\u00e5dd m\u00e5let mitt. Studiekompetanse var n\u00f8dvendig for \u00e5 komme inn p\u00e5 denne utdanningen, og jeg kom inn p\u00e5 grunnskolel\u00e6rerutdanningen, som var f\u00f8rstevalget mitt. Jeg valgte \u00e5 studere p\u00e5 nett for \u00e5 kunne kombinere jobb og familie med studier. Det fungerte veldig bra for meg, selv om det ble et t\u00f8ft \u00e5r. Med to sm\u00e5 barn og 80 % jobb ved siden av studiene ble jeg n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re veldig strukturert. Det har gjort at jeg har funnet ut hvilke l\u00e6ringsstrategier som fungerer for meg, noe jeg har stor glede av n\u00e5r jeg n\u00e5 er i gang med h\u00f8yere utdanning.\u00a0 \n \n\\- Jeg har v\u00e6rt veldig forn\u00f8yd med oppf\u00f8lgingen jeg har f\u00e5tt fra l\u00e6rerne hos dere, forteller Mette. L\u00e6rerne ga gode og utfyllende tilbakemeldinger p\u00e5 oppgavene jeg sendte inn, noe som gjorde at jeg ble motivert til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Jeg fikk ogs\u00e5 pr\u00f8vd ut muntlig pr\u00f8veeksamen f\u00f8r norskeksamen, noe som helt klart var avgj\u00f8rende for at jeg klarte \u00e5 f\u00e5 en god karakter p\u00e5 den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f72f13-88c5-4e6d-9b50-e3dae5fbb447"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/industriell-rengj%C3%B8ring/83055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:17Z", "text": "# Anbud Industriell rengj\u00f8ring \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. Mars 2010\n\nOppdrager er delt i to deler. \nDel I gjelder industriell rengj\u00f8ring av anleggsdeler/arealer, maskinelt utstyr, materiell og deler, samt ukentlig rengj\u00f8ring av utsorteringsanlegget p\u00e5 HA, nevnt i vedlagt spesifikasjon og behovsbeskrivelse. \nDel II gjelder vask og rengj\u00f8ring av avfallscontainer for matavfall og plastemballasje, alt iht. vedlagt spesifikasjon og behovsbeskrivelse \nForm\u00e5let med anskaffelsen er bl.a. \u00e5 oppn\u00e5 et bedre arbeidsmilj\u00f8 For \u00e5 oppn\u00e5 dette skal de gjennomf\u00f8res industriell rengj\u00f8ring fra 1 - 2 ganger per \u00e5r, eller etter behov ved uforutsett eller planlagt driftsstopp. \nDet gjelder for de spesifiserte anleggsdelene/arealene, samt annet spesifiserte utstyr iht. n\u00e6rmere avtale. \nContainervask skal skje p\u00e5 leverand\u00f8renes rengj\u00f8ringssted, intil 2 ganger pr. uke, og inkludere transport til og fra EGE?s energigjenvinnningsanlegg. \nOppdragsgiver vil inng\u00e5 rammeavtale med en til to leverand\u00f8r(er) for hele anskaffelsens omfang.\n\n**Rammeavtale, Rengj\u00f8ring, Transport, Utstyr\n\n**Avsluttet: Fredag 19. Mars 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf330d5a-dd5c-4462-a318-e31a5d29cf7c"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/kyllingwok/182097", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:36Z", "text": "\n# Kyllingwok\n\nMager kylling og godt tilbeh\u00f8r er dagens oppskrift p\u00e5 et vellykket m\u00e5ltid. Styrken p\u00e5 sausen kan du tilpasse selv, men da b\u00f8r du ogs\u00e5 tenke p\u00e5 hva du skal servere i glasset. Vi anbefaler en sv\u00e6rt rimelig hvitvin fra Moseldalen.\n\n - 9\\. april 2003 - 00:00\n\n## Kyllingwok med saus\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Ingredienser\n\n5 kyllingfileter\n\nolje til steking\n\n2 paprika\n\n\u00bd\u00a0squash\n\nca. 6 sjampinjonger\n\n2 gulr\u00f8tter\n\n1 l\u00f8k\n\n100 g sukkererter eller gr\u00f8nne b\u00f8nner\n\n\u00bd\u00a0purre\n\n1 dl cashewn\u00f8tter (kan sl\u00f8yfes)\n\n**Saus:**\n\n3 dl h\u00f8nsebuljong\n\n\u00bd\u00a0dl soyasaus\n\n2 ss ketjap manis (s\u00f8t soyasaus)\n\n1 ss sambal oelek (chilipasta)\n\n1 ss revet ingef\u00e6r\n\n1 hakket hvitl\u00f8kb\u00e5t\n\n1 ss potetmel til jevning\n\nsalt og sukker etter smak\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nSkj\u00e6r kyllingkj\u00f8tt, paprika, ananas og l\u00f8k i terninger og gulrot i skiver. Varm olje i en wok, h\u00f8y panne eller i en vid kjele. Ha i kj\u00f8ttet og stek til det er jevnt hvitt. Dryss salt og pepper over. Tilsett gr\u00f8nnsakene og la dem surre et minutt eller to.\n\nBland alle ingrediensene til sausen, unntatt maisenna og buljong. Ha blandingen i gryten og kok opp. R\u00f8r maisenna ut i kald buljong og fordel jevningen godt. Etter et oppkok er gryten klar til servering.\n\nServer med ris (jasminris).\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for egg og hvitt kj\u00f8tt\n\nFoto: Lisa Westgaard\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59e534a8-b894-4748-9c60-572ae3b710d1"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/180533-Noen+ganger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:33Z", "text": "# Noen ganger\nSkjult ID med pseudonym undres s\u00f8. 28 juni 2009 12:07 \n\nNoen ganger blir jeg t\u00f8rr i munnen og stiv som en stokk. Det skjer s\u00e6rlig n\u00e5r en vakker kvinne viser meg oppmerksomhet. Hvorfor er det slik i en alder av snart 50 \u00e5r?\n\nSkjult ID med pseudonym lakeiseo s\u00f8. 28 juni 2009 20:16 \n\nHei, \nDu er ikke alene om det:) Det skjer med oss jenter ogs\u00e5\\! \nHilsen T\n\nSkjult ID med pseudonym jepp s\u00f8. 28 juni 2009 20:32 \n\net tips kan v\u00e6re \u00e5 ha et glass vann i n\u00e6rheten..\n\nTakk for tipset jepp. Jeg skal huske \u00e5 ha et p\u00e5 innerlomma:))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944a8c2c-ee62-4c3e-b417-3c3769ad723c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/National-Geographic-forbudt-i-Iran-478363b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:26Z", "text": "# National Geographic forbudt i Iran\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:59\n\nPublisert: 25.nov.2004 15:16\n\n \nIran har forbudt National Geographic som en protest mot bruken av \"Den Arabiske Gulf\" i parentes ved siden av \"Den Persiske Gulf\" i sitt nye verdensatlas.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab69c104-eb28-4a7f-8b80-91cfe0906f23"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2077467/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:26Z", "text": " 15 Solen \u2013Hydrogenbrenning Totalreaksjon: 4 protoner blir til en heliumkjerne + tre typer str\u00e5ling: 4 1 1 p = 4 2 He + 2e + + 2 + 3 \uf067 Solen gir fra seg energi som str\u00e5ling og mister litt masse i hht. Einstein: E = mc 2 Total effekt: 3,86 10 26 W Temperaturen i kjernen: T = 15 600 000 K Temperaturen p\u00e5 overflaten: T = 5800 K max = 0,1 \u2013 1 \uf06d m 15 \n\n 16 MENA1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi Str\u00e5ling til Jorden (Repetisjon fra Kap. 2) 1,496 10 11 m (150 millioner km) fra Solen til Jorden Effekten per m 2 (solarkonstanten S) avtar med kvadratet av avstanden. S (p\u00e5 jordens solside) = 1370 W/m 2 30% reflekteres direkte (albedoen), 70% absorberes (p\u00e5 solsiden) Str\u00e5ling fra Jorden skjer fra hele overflaten p\u00e5 alle sider. Derfor kan Jorden avgi all str\u00e5ling den mottar, selv om temperaturen er lav. I f\u00f8lge Stefan- Boltzmann (kap. 2) burde temperaturen p\u00e5 jordoverflaten v\u00e6re omtrent -20 \u00b0C; max = ca 15 \uf06d m (infrar\u00f8dt) Imidlertid s\u00f8rger CO 2 og H 2 O for mer absorbsjon i dette omr\u00e5det enn for sollyset (synlig og ultrafiolett omr\u00e5de; O 3 og H 2 O), slik at temperaturen p\u00e5 overflaten er h\u00f8yere for \u00e5 oppn\u00e5 energibalanse. Figur: Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. 16 1,496 10 11 m (150 millioner km) fra Solen til Jorden Effekten per m 2 (solarkonstanten S) avtar med kvadratet av avstanden. S (p\u00e5 jordens solside) = 1370 W/m 2 30% reflekteres direkte (albedoen), 70% absorberes (p\u00e5 solsiden) Str\u00e5ling fra Jorden skjer fra hele overflaten p\u00e5 alle sider. Derfor kan Jorden avgi all str\u00e5ling den mottar, selv om temperaturen er lav. I f\u00f8lge Stefan- Boltzmann (kap. 2) burde temperaturen p\u00e5 jordoverflaten v\u00e6re omtrent -20 \u00b0C; max = ca 15 \uf06d m (infrar\u00f8dt) Imidlertid s\u00f8rger CO 2 og H 2 O for mer absorbsjon i dette omr\u00e5det enn for sollyset (synlig og ultrafiolett omr\u00e5de; O 3 og H 2 O), slik at temperaturen p\u00e5 overflaten er h\u00f8yere for \u00e5 oppn\u00e5 energibalanse. Figur: Ekern, Isnes, Nilsen: Univers 3FY. 16.\") \n\n 26 MENA1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi Varme og varmepumper Varm luft (T \\> 0 K) kan deles i en varmere del og en kaldere del, med konstant totalenergi. Det koster litt energi (typisk 25%) \u00e5 kj\u00f8re prosessen i endelig hastighet. Dvs: 1 kW elektrisitet inn kan typisk gi 3 kW varme ut. Vi varmer huset og kj\u00f8ler uteluften (eller hav/sj\u00f8). Solen varmer omgivelsene opp igjen over tid, dvs. dette er i lengden solenergi. Figurer: SINTEF 26 \u00e5 kj\u00f8re prosessen i endelig hastighet. Dvs: 1 kW elektrisitet inn kan typisk gi 3 kW varme ut. Vi varmer huset og kj\u00f8ler uteluften (eller hav/sj\u00f8). Solen varmer omgivelsene opp igjen over tid, dvs. dette er i lengden solenergi. Figurer: SINTEF 26.\") \n\n 31 MENA1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi \u2013Typisk sammensetning: 70% CH 4 10% C 2 H 6 15% C 3 H 8 5% andre \u2013LNG (Liquefied Natural Gas) \u2013Lave svovelinnhold \u2013Viktige reaksjoner: Partiell oksidasjon til syntesegass CH 4 + \u00bdO 2 = CO + 2H 2 Dampreformering til syntesegass CH 4 + H 2 O = CO + 3H 2 Vann-skift CO + H 2 O = CO 2 + H 2 Metanolsyntese CO + 2H 2 = CH 3 OH Dimerisering, eks. 2CH 4 = C 2 H 6 + H 2 Sn\u00f8hvitfeltets planlagte ilandf\u00f8rings- og LNG-anlegg p\u00e5 Melk\u00f8ya ved Hammerfest Dagens LNG-skip, utviklet av Kv\u00e6rner Figurer: Statoil K\u00e5rst\u00f8: 3,5 TWh Naturgass 31 \n\n 40 MENA1000 \u2013 Materialer, energi og nanoteknologi Problemer med kjernekraft Kjernefysiske v\u00e5pen \u2013Atombomben (fisjon) \u2013Hydrogenbomben (fusjon) Ulykker, terrorhandlinger Lagring av avfall \u2013Nedbrytning og korrosjon av innkapslingsmaterialer Hvem bestemmer hvem som f\u00e5r lov til \u00e5 ha kjernekraftverk? Figur: US DoE 40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2c6dfa6-5d06-45c8-ba2b-085466296b2f"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sender-russekort-til-kreftsyke-Theodor-68955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": " - \n \n Russen ved V\u00e5gen videreg\u00e5ende skole samlet mandag inn russekort til kreftsyke Theodor \u00c5slie (7) i \u00d8stfold. Nede fra venstre: Janne Lima, Irmelin Egeland, Helena Windingstad og Trine Oftedal. \u00d8verst fra venstre: Gyri Leader, Eline Wigestrand og Martine Bollestad. Foto: Karoline R\u00f8dsmoen \n\nLokalt\n\n# Sender russekort til kreftsyke Theodor\n\nKreftsyke Theodor \u00c5slie (7) fra Gressvik i \u00d8stfold \u00f8nsker seg russekort. Det skal han f\u00e5 fra russen p\u00e5 V\u00e5gen videreg\u00e5ende skole, og i Kongeparken har han f\u00e5tt egen postkasse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a431918f-2b32-48a7-9021-28386546138c"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2010/08/farewell-tilda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "## mandag 30. august 2010\n\n### Farewell Tilda\n\nNy uke, nye muligheter er det vel noe som heter - og det er sikkert riktig det - her kommer iallefall et nytt kort. Har funnet frem igjen distress ink refillene, f\u00f8lte jeg savnet de litt etter \u00e5 ha holdt p\u00e5 med copicser i det siste. Merket at jeg var ute av trening ja - hi hi :) tok et par motiv f\u00f8r jeg var noenlunde forn\u00f8yd :) \n \n\n\n\n \nDenne herlige magnoliaen er malt i fargene victorian velvet, walnut stain, vintage photo. M\u00f8nsterpapir er fra Tim Holtz, Magnolia og Maja Design. \n \nGlitterhjerte fra Melissa Frances. \n \n\n\n\n \nBlomster fra Hobbyhimmelen og WOC. \n \n\n\n\n \nEllers b\u00e5nd og knapper samt en charms. Blad kuttet ut med QK, sammer hj\u00f8rnepynten. Alle kanter svertet med walnut stain og sydd med maskin ogs\u00e5 selvsagt :) \n \nDeltar med kortet i Magnolia Down Under Challenges \\#61 hvor de vil se 3 m\u00f8nsterpapir, 2 knapper og b\u00e5nd p\u00e5 kortet. \n \nTusen takk for bes\u00f8ket og ha en herlig uke\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 22:44 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 delikat og vakkert kort. Nydelige ark i mange mange lag, nydelig pyntet og malt. \n \nEn herlig uke til deg ogs\u00e5\\!\\! \n \nSissel\n\n 30. august 2010 kl. 23:42 \n\n\n\n\n\nLisbeths kort og scrap sa...\n\nHelt nydelig kort\\! Utrolig at du bare har brukt 3 farger til fargeleggingen - og f\u00e5 s\u00e5 mange nyanser ut av de\\! \nHa en riktig fin dag. \nKlem fra Lisbeth\n\nMarina sa...\n\nIt's a dream Bente\\! \nI love your absolutely gorgeous card\\! \nEverything fits perfectly together and your colouring is stunning as always. \n \nHugs, \nMarina\n\n 31. august 2010 kl. 05:51 \n\n\n\n\nWow this is AmazingQ I love the soft colours, the layout and all of the gorgeous embellishments\\!\\!\\! Thanks so much for sharing with us at MDUC xoxo Peta\n\n 31. august 2010 kl. 06:06 \n\n\n\n\n\nKari sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 herlig kort. Nydelig malt, flott satt opp ogs\u00e5. Likte pynten langs b\u00e5ndet\\! \n \nH\u00e5per du har en flott dag\\! \nKlem Kari\n\n 31. august 2010 kl. 09:35 \n\n\n\n\n\nChantelle sa...\n\nSuch a pretty card with the soft pink colours - love how you've framed the card with the different embellishments. Thanks for joining us at MDUC.\n\n 31. august 2010 kl. 14:49 \n\n \n\nYour card is beautiful\\! I love your colouring and paper layering. Just lovely. \\*hugz\\*\n\n 31. august 2010 kl. 16:06 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nUtrolig sart og lekkert, nydelig fargebruk og herlige detaljer. :)\n\n 31. august 2010 kl. 17:11 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nWhat a wonderful card Bente,I love the image and the colours. \nSo gorgeous papers. \n \nHugs Riet.xx\n\n 31. august 2010 kl. 20:53 \n\n 31. august 2010 kl. 21:52 \n\n\n\n\n\nJuls sa...\n\nbeautiful\\! I love the soft colours and the glittery heart\\! Hugs Juls\n\n 31. august 2010 kl. 22:52 \n\n\n\n\n\nKylie sa...\n\nSuch a beautiful card\\! I love the layers and the gorgeous heart\\! Amazing colouring, \nThanks for playing at MDUC this week, \nHugs \nKylie\n\n 1. september 2010 kl. 14:48 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nNok et nyyyydelig kort, Bente\\! \nHerlige farger og m\u00f8nster ark du har brukt\\! Tilda bare s\u00e5 s\u00f8t og flott malt da\\! Lekkert kort\\! \n \nKlem Laila.\n\n 2. september 2010 kl. 00:11 \n\n \n\nJanne sa...\n\nNydelig Bente\\! S\u00e5 sart og lekkert, en vinner;)) \nJa, n\u00e5 er det helg igjen og det er bra. Sliter med litt feber og hoste s\u00e5 jeg m\u00e5 vel bruke helga til \u00e5 bli frisk. Du har vel hatt din dose sykdom, s\u00e5 jeg h\u00e5per du f\u00e5r ei flott helg. Klem (begynner \u00e5 bli litt lenge siden sist..)\n\n 3. september 2010 kl. 21:19 \n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nNyydelig kort i lekre farger. :) Og mange andre kjempeflotte kort under her ogs\u00e5. :)\n\n 3. september 2010 kl. 22:02 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0311c053-f617-4488-85e6-7acdc7e59f1d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mot-regjeringsskifte-i-kriserammede-Portugal-184105b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:16Z", "text": "# Mot regjeringsskifte i kriserammede Portugal\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:04\n\nPublisert: 05.jun.2011 23:00\n\n - \n \n Pedro Passos Coelho er leder for Portugals sentrum-h\u00f8yre-orienterte parti, PSD, og kan si seg sv\u00e6rt forn\u00f8yd med vel gjennomf\u00f8rt valgkamp. S\u00f8ndag kveld tydet valgdagsm\u00e5lingene p\u00e5 at partiet ville f\u00e5 mellom 37 og 43 prosent av stemmene. FOTO: ARMANDO FRANCA/AP \n\nDet h\u00f8yreorienterte opposisjonspartiet PSD har vunnet en klar seier i valget i Portugal, if\u00f8lge flere valgdagsm\u00e5linger.\n\nM\u00e5linger gjort for tre forskjellige TV-stasjoner gir seieren til Sosialdemokratene (PSD), som tross navnet regnes som et sentrum-h\u00f8yre-parti.\n\nPSD ligger an til \u00e5 f\u00e5 mellom 37 og 43 prosent av stemmene, mens det regjerende Sosialistpartiet ser ut til \u00e5 f\u00e5 en oppslutning p\u00e5 mellom 23 og 30 prosent.\n\nDermed vil PSD trolig f\u00e5 flertall i nasjonalforsamlingen sammen med det konservative partiet CDS-PP.\n\n## Smertefulle tiltak\n\nDen neste regjeringen i Portugal vil bli n\u00f8dt til \u00e5 gjennomf\u00f8re smertefulle sparetiltak for \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 \u00f8konomien.\n\nEU-kommisjonens president, portugisiske Jose Manuel Barroso, sparte ikke p\u00e5 kruttet da han kommenterte s\u00f8ndagens valg. Han henstilte sterkt folk om \u00e5 m\u00f8te opp for \u00e5 stemme og slo fast at den \u00f8konomiske krisen i landet har gjort valget til \u00abdet viktigste\u00bb p\u00e5 36 \u00e5r. Valget i april 1975 konsoliderte landets gjeninnf\u00f8ring av demokrati etter fire ti\u00e5r med diktatur.\n\n\u2013 Det er vanlig at politikerne sier at hvert valg er avgj\u00f8rende, men denne gangen er det sant, sa Barroso.\n\n## Lavt oppm\u00f8te\n\nOmkring 9,6 millioner stemmeberettigede hadde muligheten til \u00e5 si sin mening i valget p\u00e5 ny nasjonalforsamling, som ble holdt to m\u00e5neder etter at statsminister Jos\u00e9 Socrates leverte inn sin avskjedss\u00f8knad.\n\nSelv om valget er blitt omtalt som \u00abavgj\u00f8rende\u00bb, s\u00e5 ser oppm\u00f8tet ut til \u00e5 ha v\u00e6rt lavt.\n\nVed 17-tiden hadde knappe 42 prosent av de stemmeberettigede avgitt stemme, noe som var lavere enn den forrige bunnrekorden.\n\n## Innstramming venter\n\nPSD og partileder Pedro Passos Coelho hadde en 5 prosentpoengs ledelse over de regjerende sosialistene p\u00e5 de siste meningsm\u00e5lingene f\u00f8r valget.\n\n\u2013 De neste to-tre \u00e5rene blir vanskelige. Jeg er sikker p\u00e5 at vi kan f\u00e5 til de n\u00f8dvendige endringene som gj\u00f8r at Portugal kan oppleve velstand. Vi er trygge p\u00e5 at vi vil etterkomme avtalen vi har oppn\u00e5dd med EU og IMF, sa Coelho da han avla stemme.\n\nDet var p\u00e5 forh\u00e5nd knyttet stor spenning til om valget ville muliggj\u00f8re en flertallsregjering. Eksperter frykter at dersom det ikke skjer, vil det bli vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re innstrammingstiltakene som er satt som vilk\u00e5r i krisepakken fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU.'\n\n\n\nArmando Franca\n\nI Portugal, til forskjell fra Hellas og Irland, har alle partiene i nasjonalforsamlingen, bortsett fra det ytterste venstre, lovet \u00e5 respektere betingelsene i krisel\u00e5net p\u00e5 78 milliarder euro.\n\nKrisehjelpen forutsetter blant annet at Portugal \u00f8ker skattetrykket, fryser pensjoner og l\u00f8nninger til offentlig ansatte og reduserer b\u00e5de omfanget og varigheten av utbetalinger av arbeidsledighetstrygd.\n\nMen mange velgere har allerede mistet troen p\u00e5 politikerne, uansett partifarge, og innsett at de m\u00e5 t\u00e5le omfattende innstrammingstiltak uavhengig av valgutfallet.\n\n\u2013 Jeg har sm\u00e5 forventninger til dette valget. Den nye regjeringens handlingsrom er sv\u00e6rt begrenset, sa den 44 \u00e5r gamle IT-professoren David da han avga stemme i Lisboa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de6eb3a-f1fd-46a6-a7cd-65f0c5a502c0"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2015/02/noen-lpere-some-tablerunners.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:04Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\n \n\n## tirsdag 17. februar 2015 \n\n### Noen l\u00f8pere / some tablerunners\n\n\n\nDa har jeg sydd p\u00e5 noen l\u00f8pere.\u00a0 Denne er en julel\u00f8per som kom like f\u00f8r jul.\u00a0 Jeg kj\u00f8pte m\u00f8nster og kit til den, men som vanlig ble det liggende f\u00f8r jeg fikk tid til \u00e5 sy den.\u00a0 Det f\u00e5r v\u00e6re l\u00f8per til neste jul.\u00a0 Alltid hyggelig \u00e5 f\u00e5 juleforberedelsene unna tidlig. :-) \n \n\n\n\n \nDenne lperen har ligget p\u00e5 vent siden 2010.\u00a0 Det var en komplett pakke med m\u00f8nster og stoff som ble kj\u00f8pt, men desverre ikke startet p\u00e5 f\u00f8r n\u00e5.\u00a0 I grunnen veldig enkel \u00e5 sy. \n \nDet er litt deilig \u00e5 f\u00e5 unna slike pakker som ligger.\u00a0 N\u00e5 ligger nye p\u00e5 vent.\n\n Registrert av Inger kl. 18:55 \n\n1. \n \n Oddbj\u00f8rg17. februar 2015 kl. 19:58\n \n Flotte l\u00f8pere\\!\n \n2. \n \n Grete18. februar 2015 kl. 19:02\n \n S\u00e5 flotte l\u00f8pere, og kjekt \u00e5 ha klar kulel\u00f8peren allerede, da\\!\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c147f2c0-aabe-4564-b08a-86d58ef71512"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2012/11/15/diy-borddekkingstips-til-festbordet-12-ulike-julebord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:18Z", "text": "# Borddekkingstips -12 ulike julebord\n\n**12 ulike julebord med\u00a05 tips (minimum\\!) til hvert bord gir til sammen 60 tips til julens festbord.\u00a0**\n\nHer f\u00e5r du tips til stil, tema og fargekombinasjoner, bretting av servietten, pynt og dekking p\u00e5 utradisjonelle m\u00e5ter. For eksempel kan glassene ligge og bestikket legges p\u00e5 skr\u00e5tt. Kaffekopper kan brukes som dessertsk\u00e5ler og desserten kan pynte bordet.\n\nDet er vel nesten ikke grenser for hvor mange muligheter som finnes, om man er litt kreativ (og legger borddekkingsreglene til side).\n\n(Foto: Per Erik J\u00e6ger \u2014\u00a0Tekst: Kine Myrvold / Marianne de Bourg \u2014\u00a0Styling:\u00a0Marianne de Bourg)\n\n## DET ELEGANTE\u00a0JULEBORDET\n\nDette er en feminin og elegant borddekking som passer ypperlig til damenes eget julebord.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0elegante julebordet**\n\n1. Utnytt at r\u00f8dt i dempede og m\u00f8rke nyanser er mer elegant enn juler\u00f8dt\n2. Innslag av rosa er vel ikke feil p\u00e5 julebordet. Det stikker seg ikke ut engang (la du merke til det kanskje?)\n3. Bruk eksklusive materialer p\u00e5 det elegante bordet: Lin, fl\u00f8yel og s\u00f8lv er flott\n4. Her er ultrafeminin julepynt lagt som dekor p\u00e5 asjetten; en s\u00f8lvglitrende veske og sko p\u00e5 hver kuvert\n5. Deilige myke fl\u00f8yelshjerter har f\u00e5tt plass p\u00e5 den quiltede dekkebrikken.\n\n## NATURBORDET\n\nUtradisjonelle farger fungerer godt til julebordet sammen med sv\u00e6rt s\u00e5 norske og tradisjonelle\u00a0naturelementer.\n\n## \n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0naturbordet**\n\n1. Brunt (og gr\u00f8nt) kan ogs\u00e5 v\u00e6re julefarger, s\u00e6rlig med innslag av kongler, som jo er typisk julepynt\n2. Bruk to servietter i ulike farger\\! Her er to med ulike gr\u00f8nntoner brettet over hverandre\n3. Ulike teksturer er fint \u00e5 mikse; blankt mot matt, grovt mot fint\n4. Et lite ekorn, som egentlig er juletrepynt, er s\u00f8t pynt\u00a0p\u00e5 servietten\n5. Grov hyssing rundt bestikket er b\u00e5de t\u00f8ft og koselig\n\n## JULEBORD MED SN\u00d8KRYSTALLER\n\nEt bord som er inspirert av frost, sn\u00f8 og sn\u00f8krystaller. Kj\u00f8lige farger\u00a0kan ogs\u00e5 skape julestemning\\!\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0sn\u00f8rkrystallbordet**\n\n1. En blondegardin kan godt brukes som duk\\!\n2. Og bruk gjerne en lysslynge p\u00e5 bordet (legg den gjerne litt mer langs midten av bordet)\n3. Stjerneformen er gjentatt i heklebrikken, lysslyngen, stjernepynten rundt servietten og juletrepynten av perler p\u00e5 asjetten\n4. En heklebrikke\u00a0mellom asjett og tallerken skaper en myk kontrast til de kalde fargene (bruk gjerne gamle heklebrikker\\!)\n5. Den litt grove og myke linbrikken under kuverten skaper mykhet til det ellers kj\u00f8lige bordet\n\n## **DET ROMANTISKE BORDET**\n\nDet beh\u00f8ver\u00a0ikke alltid v\u00e6re r\u00f8dt eller gr\u00f8nt\\! Her skaper\u00a0hvitt, krem, beige og gr\u00e5tt et romantisk\u00a0og tidl\u00f8st bord.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0romantiske bordet**\n\n1. Bland gjerne hvitt og krem. N\u00e5r vi bruker alle nyanser fra kritthvitt via krem mot beige, blir det utrolig vakkert\n2. Gjenta ornamenter og m\u00f8nster, som her p\u00e5 duk og dekkebrikke, bestikk, liten blonde juletrekuler og annen julepynt\n3. Juletrekuler er fin dekor p\u00e5 kuvertbrikken og et vakkert fl\u00f8yelshjerte danner et vakkert blikkfang\n4. Julepynt b\u00e5de her og der. I en liten bolle har vi lagt en fugl i tre og fl\u00f8yelshjerte i forrettsk\u00e5len\n5. Rundt linservietten har vi knyttet et enkelt blondeb\u00e5nd\n\n## DET ORIENTALSKE\u00a0JULEBORDET\n\nInspirert av krydderfarger fra varme land er\u00a0det eksotiske bordet dekket med snirklete m\u00f8nstre, stjerner og gull s\u00f8lv.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det orientalske bordet**\n\n1. Bland gjerne inn varme farger som oransje og lilla med det r\u00f8de. Julen skal jo v\u00e6re lun, frodig og varm\\!\n2. Bruk\u00a0en dekkebrikke opp\u00e5 selve duken, det skaper en ekstra lun stemning\n3. Bland gull og s\u00f8lv\\! Her bestikk, pepperkakeformer og et glass med dekor i \"s\u00f8lv\" mikset med gull-glass\n4. Minijulstjerner p\u00e5 hvert kuvert f\u00f8lges av ministjerner i filt fra hobbybutikken\n5. Bruk pepperkakeformer som borddekor\\! Her er\u00a0b\u00e5de en modell av Taj Mahal og en liten elefant\u00a0f\u00e5tt plass p\u00e5 bordet\n\n## DET HEILNORSKE\u00a0BORDET\n\nV\u00e5rt kanskje flotteste\u00a0dyr, reinsdyret, er brukt som inspirasjon til dette bordet. Stramt og moderne er stikkord til dette bordet.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til\u00a0det heilnorske bordet**\n\n1. Tenk stramt bord \u2013 stramme linjer. Her er bestikk og glass lagt i hver sine hj\u00f8rner\n2. Med hvitt servise, som jo mange har, enkle glass og st\u00e5lbestikk, er det fint \u00e5 bytte ut den hvite duken med en gr\u00e5\n3. Bruk figurer som dekor p\u00e5 bordet og gjerne p\u00e5 hver kuvert. Det gj\u00f8r bordet litt mer lekent og uformelt.\n4. En kvist med reinlav som er funnet utenfor stuevinduet, har blitt bordets kanskje flotteste dekor\n\n## DET GRAFISKE\u00a0BORDET\n\nGrafisk tema passer godt ved alle anledninger, men med ord som h\u00f8rer julen til skaper det ogs\u00e5 god julestemning.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0grafiske bordet**\n\n1. Tenk helhetlig: Her er tekst og bokstaver brukt b\u00e5de p\u00e5 tekstiler, servise, telysholdere og konfektformene\n2. Bruk et kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle som dekkebrikke/duk\n3. Brett servietten litt utradisjonelt. Her er den lagt som en firkant\n4. En liten konfektform er morsom dekor p\u00e5 servietten\n5. Telysholdere p\u00e5 hver kuvert skaper alltid et stemningsfullt bord\n\n## DET STRIPETE BORDET\n\nNordisk stramhet kombinert med de ultratradisjonelle julefargene r\u00f8dt og hvitt skaper et bord som p\u00e5 samme tid er b\u00e5de friskt og tradisjonelt., stramt, stripet og stilig.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det\u00a0stripete bordet**\n\n1. La bordet ha en r\u00f8d tr\u00e5d. Her er det striper og godteristenger. Godteristangen\u00a0p\u00e5 stoffet gjentatt i julepynt-stangen ved bestikket\n2. Pr\u00f8v med en farge som bryter. Det r\u00f8de og hvite bordet f\u00e5r en fin kontrast i\u00a0et gr\u00f8nt innslag\n3. Bruk papir og kartong som bordpynt. Her har vi lagt stripet kartong under\u00a0bestikket\n4. P\u00e5 kuvertene er det lagt to kronlys bundet sammen med r\u00f8d-hvitt b\u00e5nd. En hyggelig og rimelig gave til gjesten\\!\n5. Et strikket julehjerte er lagt p\u00e5 hver kuvert.\n\n## DET LEKNE OG UFORMELLE BORDET\n\nEt barnevennlig bord som passer til hobbykveld med barnebarna og for de som har bursdag i julen. Og det er jo barnas jul, ikke sant?\n\n\n\n**5 tips\u00a0til\u00a0det lekne og uformelle bordet**\n\n1. Det g\u00e5r godt an \u00e5 blande inn andre farger p\u00e5 julebordet. Her st\u00e5r r\u00f8dt, hvitt og gr\u00f8nt for den r\u00f8de tr\u00e5den.\n2. Sm\u00e5 bokser p\u00e5 hver kuvert er brukt som gaveesker, her kan du\u00a0putte inn en liten gave til gjesten (eller konfekt)\n3. Julepynt, figurer og annet som passer i stilen kan godt legges p\u00e5 tallerknene (s\u00e5 lenge det er rent\u2026)\n4. Pepperkakeformer kan ogs\u00e5 brukes som dekor p\u00e5 kuverten\n5. Desserten er brukt som dekor p\u00e5 tallerkenen. Lekkert, fristende og dekorativt\n\n## FOLKLOREBORDET\n\nVi har dekket bordet med inspirasjon fra bunader i god norsk tradisjone, men med fellestrekk fra\u00a0flere verdenshj\u00f8rner.\n\n\n\n**5 tips til folklorebordet**\n\n1. Tradisjonelt bondem\u00f8nster med innslag av r\u00f8dt gj\u00f8r seg godt til det sorte stramme\n2. Kopper kan brukes til s\u00e5 mangt, b\u00e5de som forrett- og dessertboller, og som dekor\n3. Legg koppene oppi hverandre, litt p\u00e5 skr\u00e5, ogs\u00e5 kaffekoppen som ikke skal brukes f\u00f8r desserten\\!\n4. Legg\u00a0et julepynthjerte til pynt p\u00e5 duken p\u00e5 hver kuvert\n5. Serviett og bestikk kan legges uformelt p\u00e5 skr\u00e5tt\n\n## DET PRIKKETE BORDET\n\nPrikker er tidl\u00f8st og lekent og passer ogs\u00e5 godt til julebordet.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det prikkete\u00a0bordet**\n\n1. Hvis du finner et stoff du liker, kan du godt bruke tekstil (putevar) og lage servietter\n2. Bind fast bestikket med et dekorativt b\u00e5nd\n3. Til og fra-lapper kan ogs\u00e5 brukes som bordkort\n4. Legg en kvist p\u00e5 tallerkenen\n5. Juletrekuler kan ogs\u00e5 brukes som pynt p\u00e5 kuverten\n\n## HJERTEBORDET\n\n\u00d8nsk gjestene hjertelig velkommen med bordet dekket med hjerter til jul.\n\n\n\n**5 tips\u00a0til det hjertebordet**\n\n1. Bruk\u00a0en julekule brukt som kurvertpynt\n2. Bruk til og fra-kort som bordkort\n3. Brod\u00e9r et enkelt hjerte med korssting p\u00e5 stoffservietten\n4. Legg glasset ned og pynt med gaveb\u00e5nd rundt stetten\n5. Bestikket kan ogs\u00e5 legges litt skjevt p\u00e5 asjetten\n\n**H\u00e5per du ble inspirert\\! Hvilket bord likte du best\u2026?**\n\n\u2013 Marianne\n\n\n\u2014 F\u00f8lg daglig med i tiden frem\u00a0til\u00a0jul for tips til borddekking, julehobby og andre\u00a0kreative\u00a0juleideer. \u2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "201d43b2-a933-4813-815f-a7a67a08eb24"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gransker-55-aringens-funksjon-i-barnevernet-593508b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00257-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:50Z", "text": "# Gransker 55-\u00e5ringens funksjon i barnevernet\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:00\n\nPublisert: 15.jan.2008 19:11\n\n## Etterforsker arbeidsforhold\n\n\u2014 Jeg kan bekrefte at vi har f\u00e5tt en henvendelse fra Bergen kommune om mannens arbeidsforhold i kommunen. Vi har bedt Follo politidistrikt om \u00e5 ta kontakt med kommunen, og gj\u00f8re dette til en formell del av etterforskningen, sier politiets pressekontakt, Runar Kvernen, til Aftenposten.no. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l til politiadvaokt Jorid Kile Berg, om hvorvidt det kan bli aktuelt \u00e5 utvide siktelsen til \u00e5 omfatte misbruk av stillingen, svarer hun dette: - Vi registrerer at det har kommet opplysninger i mediene om at han jobbet som st\u00f8ttekontakt i Bergen kommune. Hvis det kommer inn tips om dette, m\u00e5 vi unders\u00f8ke det. Dersom det kommer frem opplysninger om at han har misbrukt stillingen sin der, m\u00e5 vi ta stilling til det, sier Berg.\n\n## Jobbet som st\u00f8ttekontakt\n\nDet var Bergens Tidende som f\u00f8rst skrev at 55-\u00e5ringen jobbet som st\u00f8ttekontakt i Bergen kommune. P\u00e5 begynnelsen av 90-tallet skal den siktede bergenseren ha v\u00e6rt st\u00f8ttekontakt for flere gutter i motorsportmilj\u00f8et i Loddefjord. Bergen kommune var p\u00e5driver og bidro \u00f8konomisk da trialklubben i Loddefjord ble etablert p\u00e5 slutten av 80-tallet. P\u00e5 begynnelsen av 90-tallet var 55-\u00e5ringen hjelpetrener og aktiv ut\u00f8ver i klubben. Tidligere klubbleder Ronny Dahl har fortalt Bergens Tidende at de hadde mye kontakt med barnevernstjenesten. - Han fikk l\u00f8nn som st\u00f8ttekontakt. Det dreide seg om noen timer i uken over en periode. Jeg vet ikke helt hvor mange \u00e5r det kan ha dreid seg om, sa han. - Vi s\u00e5 p\u00e5 ham som en ressursperson, og tok ham med p\u00e5 m\u00f8ter med barnevernet, sa han.\n\n## Politiet legger lokk\n\nDen siktede 55-\u00e5ringen ble i g\u00e5r varetektsfengslet i fire uker med brev- og bes\u00f8kskontroll. Han nektet straffskyld etter siktelsen. - Slik situasjonen er n\u00e5, svarer jeg nei p\u00e5 skyldsp\u00f8rsm\u00e5let, sa han i retten. Politiet opplyste i en pressemelding n\u00e5 i ettermiddag, at de kom til \u00e5 v\u00e6re mer varsomme med \u00e5 g\u00e5 ut med opplysninger om etterforskningen. - Den siktede sitter n\u00e5 i varetekt i fire uker, og saken g\u00e5r inn i en ny fase. N\u00e5 er det vesentligste at vi f\u00e5r g\u00e5tt gjennom det omfattende sakskomplekset, og f\u00e5r tatt flest mulig avh\u00f8r og fotokonfrontasjoner s\u00e5 fort som mulig, sier Kvernen.\n\n\n\nDen 55 \u00e5r gamle Lommemannen-siktede bergenseren arbeidet som st\u00f8ttekontakt gjennom en trialklubb i Loddefjord.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b10ef66-d3fe-42d3-862f-72721c026145"} +{"url": "https://snl.no/Br%C3%B8dremenigheten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:41Z", "text": "# Br\u00f8dremenigheten\n\nBr\u00f8dremenigheten, herrnhuterne (eng. Moravian Brethren, 'm\u00e4hriske br\u00f8dre'), kristent samfunn som utgikk fra de b\u00f6hmiske br\u00f8dre, organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i Sachsen. Br\u00f8dremenigheten har v\u00e6rt sv\u00e6rt aktive innenfor misjon. I dag har menigheten omkring 400 000 medlemmer p\u00e5 verdensbasis, de fleste h\u00f8rer hjemme i misjonslandene. Tanzania har den st\u00f8rste konsentrasjonen med ca. 113 500 medlemmer (2000). Ca. 40 000 medlemmer er nord-amerikanske. Gudstjenesten er utpreget evangelisk, og inneholder flere s\u00e6rpregede oldkirkelige skikker (f.eks. kj\u00e6rlighetsm\u00e5ltidene).\n\n## Historikk\n\nTrossamfunnets f\u00f8rste medlemmer var landflyktige b\u00f6hmiske protestanter som i 1722 kom til Sachsen og fikk tillatelse av N. L. Zinzendorf til \u00e5 bosette seg p\u00e5 hans gods Berthelsdorf. Her bygde de kolonien Herrnhut ('Herrens beskyttelse'). Etter hvert sluttet mange lutherske og reformerte seg til menigheten, og det oppstod l\u00e6restridigheter som f\u00f8rte til anarki i menigheten. Zinzendorf grep inn og organiserte menigheten som et eget samfunn, som skulle v\u00e6re hevet over konfesjonsstridighetene, men samtidig v\u00e6re en menighet i den saksiske lutherske landskirke. Den fikk en s\u00e6rlig forfatning med et menighetsr\u00e5d og 12 eldste. 13. august 1727 feiret samfunnet sin f\u00f8rste nattverd, og denne dag er Br\u00f8dremenighetens f\u00f8dselsdag.\n\nSpenningen mellom menigheten og den saksiske folkekirke vokste, og i 1736 ble Zinzendorf forvist fra Sachsen. Omtrent samtidig fikk menigheten sin egen biskop og utviklet seg mer og mer til kirkelig selvstendighet med egne organisasjonsformer. Menigheten ble inndelt i \u00abkor\u00bb eller grupper etter kj\u00f8nn, gift eller ugift stand og alderstrinn; for hver gruppe var det en leder som overv\u00e5kte kirketukten.\n\nBr\u00f8dremenighetens misjonsinnsats er enest\u00e5ende i kirkehistorien; virksomhet ble opptatt i Vestindia (1732), p\u00e5 Gr\u00f8nland (1733), i Ostindia (1735), i S\u00f8r-Afrika (1736\u201343, nytt fors\u00f8k 1792), i Labrador (1771) og i Australia (1859).\n\nForuten regul\u00e6re menigheter drev Br\u00f8dremenigheten diaspora-virksomhet og stiftet foreninger, kalt sosieteter, innenfor andre evangeliske kirker. I Norge ble det dannet sosieteter i Oslo 1737, i Bergen 1740 (hvor den drivende kraft var domprost Je\n\nns Rennord noe som ble mistenkeliggjort og nok kostet ham bispeembetet), Drammen 1746. Menigheten i Christiansfeld i S\u00f8nderjylland som ble stiftet i 1772, ble ogs\u00e5 viktig for nordmenns kjennskap til trossamfunnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "407e5cbd-b49f-405c-8b8b-3c11181abe09"} +{"url": "http://radioh.no/nytt-gassfunn-i-nordsjoen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:58Z", "text": "# Nytt gassfunn i Nordsj\u00f8en\n\n### Statoil har gjort et nytt gass- og kondensfunn bare 17 kilometer nord\u00f8st for Ekofisk-feltet i Nordsj\u00f8en.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 23.07.2015 16:41:53\n\nSelskapet ansl\u00e5r volumene til mellom 15 og 75 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.\n\n\u2013 Funnene bekrefter Statoils oppfatning om at selv slike modne omr\u00e5der p\u00e5 norsk sokkel fortsatt har et interessant letepotensial, sier May-Liss Hauknes, Statoils letedirekt\u00f8r for Nordsj\u00f8en til NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "913b0de5-7b6a-4b11-81fb-7a8989b7a6c9"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kommunestyremotet-varte-til-2330-475064b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:33Z", "text": " - \n \n Nye taletidregler forhindret ikke at torsdagens kommunestyrem\u00f8te varte til 23.30 i Sola kommune. FOTO: Lars Idar Waage \n\nLokalt\n# Kommunestyrem\u00f8tet varte til 23.30\n\n\u2014 Jeg kan bli flinkere til \u00e5 sette strek i diskusjoner, sier Sola-ordf\u00f8rer Ole Ueland (H).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af7917b8-1c3f-467e-8199-a39122c39a53"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/her-er-de-norske-nettbutikkene/63637519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:19Z", "text": "## Her er de norske nettbutikkene\n\nK\u00f8fri julehandel. Mer enn 200 norske nettbutikker er kun f\u00e5 tastetrykk unna. Her er listen.\n\n5\\. desember 2007 kl. 6.00\n\n> \u00abKryss av for type innpakning, og s\u00e5 kommer gaven pent pakket i posten.\u00bb\n\n \nNetthandelen har eksplodert i Norge de siste \u00e5rene. Posten melder om pakkerekord i desember i fjor, og venter nye rekorder i \u00e5r.\n\n**Her er harde pakker billigst**\n### Frister\n\nPosten skal frem, og posten lover \u00e5 gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 f\u00e5 levert alle pakker i tide til jul.\n\n\\- Vil du v\u00e6re sikker p\u00e5 at posten kommer frem til jul, b\u00f8r du sende alt av g\u00e5rde f\u00f8r 16. desember, sa Merete Jebsen, informasjonssjef i Posten Norge til DinSide.no i forrige uke.\n\n## Her er de norske nettbutikkene\n\n6. Kl\u00e6r, sko og sportsutstyr:\n\n \nN\u00e5r det gjelder nettbutikker, er det imidlertid litt andre frister du m\u00e5 forholde deg til: pakkene blir ikke automatisk sendt i det du trykker inn kortnummeret ditt. V\u00e5rt beste r\u00e5d er \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tidlig ute som mulig, og \u00e5 sjekke hvor lang tid nettbutikkene bruker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sendt ut varene.\n\nHer er nettbutikkene:\n\n - Reiser og opplevelser\n\nVi anbefaler ogs\u00e5 at du tar en titt p\u00e5 disse to nettstedene: Gaver som forandrer verden: Kj\u00f8p en geit, esel, eller en flokk h\u00f8ner til noen som trenger det, samt \nMitt Klima og den nye siden Min Kvote: Klimakvoter til en som reiser mye. Gaver med god samvittighet.\n\nEn favoritt i redaksjonen er Gaven p\u00e5 lur som pakker inn gaven for deg. Her finner du alle mulige typer gaver, fra b\u00f8ker, kl\u00e6r, tilbeh\u00f8r, interi\u00f8rvarer og velv\u00e6reprodukter. Kryss av for type innpakning, og s\u00e5 kommer gaven pent pakket i posten.\n\n### Smarte leveringstriks\n\nVi har to smarte r\u00e5d til deg som skal handle julegaver p\u00e5 nett. For det f\u00f8rste: I travle f\u00f8rjulstider er det fint \u00e5 kunne benytte seg av Post-i-butikk. I fjor lanserte posten ogs\u00e5 en tjeneste der du varsles p\u00e5 SMS n\u00e5r pakken er klar til \u00e5 hentes.\n\nDu kan ogs\u00e5 be om at pakken sendes direkte til mottaker, dersom du ikke har anledning til \u00e5 levere personlig. Da slipper du dobbel porto\\! Noen nettbutikker pakker attp\u00e5til inn pakken for deg\\! Det kan eventuelt v\u00e6re fint \u00e5 gi beskjed p\u00e5 forh\u00e5nd, om at det er julepresanger som ankommer, slik at mottaker ikke pakker opp gaven p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n**Fri frakt p\u00e5 julens dingser**\n\n### Halvparten handler p\u00e5 nett\n\nMer enn halvparten av Norges befolkning under 44 \u00e5r har handlet p\u00e5 internett i \u00e5r. Tre av fire handler i norske nettbutikker. Vi handler ogs\u00e5 mere enn f\u00f8r: Andelen nordmenn som har handlet mer enn fem ganger p\u00e5 nett det siste \u00e5ret har steget fra 32 prosent i 2001 til 51 prosent i \u00e5r. Dette if\u00f8lge en unders\u00f8kelse av Posten Norge.\n\nVi handler mest elektronikk og it-utstyr, s\u00e5 f\u00f8lger kl\u00e6r og sko, musikk og film, b\u00f8ker - og flybilletter. De mest popul\u00e6re julegavene kj\u00f8pt p\u00e5 nettet i fjor var: B\u00f8ker, cd, film og dvd, elektronikk, kl\u00e6r, sko, smykker, datautstyr og dataspill.\n\nTopp fem grunner til netthandel: \n\nVaren er billigere \n\nUtvalg; varen er ikke tilgjengelig i lokal butikk\n\nDet er enkelt og lettvint\nSt\u00f8rre utvalg p\u00e5 nettet\n\n*(Kilde eForum/MMI/Posten)*\n\n*(Deler av artiklene er tidligere publisert p\u00e5 DinSide.)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d987686b-1de8-474b-abfd-143991f234bb"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/05/hildegunn-til-en-guttekonfirmant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "\n\n \n\n## l\u00f8rdag, mai 18, 2013\n\n### Hildegunn - til en guttekonfirmant\n\n \n\nJeg liker enkle kort, og til gutter er det vanskelig \u00e5 pynte masse, synes jeg.\n\nEt helt\u00a0nytt stempel\u00a0har jeg brukt her, i tillegg til et\u00a0eldre ett.\n\n\n\n\u00a0Kjekt med dress og gratulerer i ett og samme stempel\\!\\!\n\nPapiret jeg har brukt er fra\u00a0Papirdesign.\n\n \n\n\n \n Skrevet av Anne Bente Kl 8:23 a.m. \n\n| ----------- | |\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nJanne-Lise sa...\n\nKjempefint guttekort. Synes det er vanskelig \u00e5 lage gutterkort jeg ogs\u00e5 - iallefall om de skal ha litt pynt. De stemplene du har brukt var flotte og jeg likte den b\u00f8lgepappen du hadde brukt her. \n \n\\-janne-lise-\n\n 8:53 a.m. \n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90315a4c-7f43-42d1-ac71-88d628d924fe"} +{"url": "http://docplayer.me/4051997-Handbok-for-bandyledere-i-hovik-if.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:54Z", "text": "\n\n2 1. OM H\u00c5NDBOKEN H\u00e5ndboken skal v\u00e6re et praktisk oppslagsverk og id\u00e9hefte for bandyledere i H\u00f8vik. H\u00e5ndboken er ikke ment \u00e5 m\u00e5tte leses fra perm til perm, men skal fungere som et oppslagsverk. For nye bandyledere kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 bla gjennom hele for \u00e5 f\u00e5 et bilde av hva som finnes her. Det er viktig for oss \u00e5 s\u00f8rge for god tilretteleggelse og gjenbruk av informasjon og praktisk tips, ikke minst slik at nye ledere raskt og enkelt kan sette seg inn i virksomheten og aktivitetene. H\u00e5ndboken beskriver oppgavene og ansvarsfordelingen mellom klubben, de enkelte lagledere og andre akt\u00f8rer som bidrar i virksomheten. Dette skal sikre at lederne f\u00e5r et klart bilde av forventningene til sine egen og andres rolle, og ikke minst at de sportslige forholdene blir best mulig tilrettelagt for v\u00e5re spillere.. Vi \u00f8nsker at h\u00e5ndboken skal sikre en enhetlig grunnoppl\u00e6ring for spillerne. Spillere og ledere skal ha en felles forst\u00e5else av hvordan oppl\u00e6ringen skal drives. M\u00e5let er \u00e5 gi en god idrettsutdanning, skape klubbf\u00f8lelse og bevare idrettsinteressen. Det skal utvikles en sans for fair play, selvtillit og vennskap. Lykke til\\! Til slutt, - husk det geniale bandyspillets enkle grunnregler: - Det eneste du har lov \u00e5 holde i er bandyk\u00f8lla, det eneste du har lov til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 er bandyballen. Gj\u00f8r ditt til at bandysporten ikke blir sl\u00e5tt i stykker av b\u00f8ller og bidra til en god og sunn atmosf\u00e6re p\u00e5 idrettsbanen. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 2 av 49\n\n\n\n5 2. BANDY I H\u00d8VIK 2.1. M\u00e5l og frivillig deltagelse. Bandy og fotball er hovedidrettene i H\u00f8vik IF. Klubben \u00f8nsker \u00e5 gi ut\u00f8vere i aldersbestemte klasser et tilbud om allsidige aktiviteter b\u00e5de sommer og vinter. Vi s\u00f8ker \u00e5 gi tilbud om fotball i sommersesongen og bandy i vintersesongen. I vedtektene for H\u00f8vik Idrettsforening Bandyavdelingen (se vedlegg). 2, Form\u00e5l, heter det: Avdelingens form\u00e5l er \u00e5 drive bandyidrett organisert i Norges Bandyforbund. Avdelingen skal gjennom samarbeide og kameratskap virke for utbredelse og utvikling av bandyidretten i n\u00e6rmilj\u00f8et. For alle lag i aldersbestemte klasser som spiller p\u00e5 liten bane b\u00f8r det sosiale prioriteres slik at alle spillere f\u00e5r slippe til p\u00e5 lik linje. Fra og med sm\u00e5gutt som da spiller p\u00e5 stor bane, b\u00f8r i tillegg ha som m\u00e5lsetting \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater i konkurranser. H\u00f8vik Bandy skal gi et godt og strukturert tilbud til alle aldersgrupper som \u00f8nsker \u00e5 drive med bandy. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha fokus p\u00e5 \u00e5: skape og videreutvikle et godt og trygt klubbmilj\u00f8 for alle stimulere til samarbeid, kameratskap, klubbtilh\u00f8righet og lag\u00e5nd prioritere rekruttering og det sosiale i aldersbestemte klasser oppn\u00e5 gode resultater i konkurranser (fra sm\u00e5gutt og oppover) gjennom \u00e5 bygge p\u00e5 breddesatsning og egen rekruttering. H\u00f8vik har som m\u00e5l \u00e5 stille med minst ett lag i alle \u00e5rsklasser for gutter samt utvikle jentebandy. I dag best\u00e5r avdelingen av ca.15 lag. Foruten lag i 1. div. herrer, best\u00e5r hovedtyngden av yngre gutte- og jentelag. Virksomheten er helt avhengig av frivillig deltagelse fra ledere, foresatte og spillere for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8res p\u00e5 en praktisk og \u00f8konomisk forsvarlig m\u00e5te. Dette er hele fundamentet i driften v\u00e5r og betyr bl.a. at hvert enkelt lag m\u00e5 skaffe n\u00f8dvendig ledere og trener. Klubben s\u00f8rger p\u00e5 sin side for at det blir valgt et bandystyre, slik at oppgavene og tilretteleggelsen blir koordinert og ivaretatt gjennom sesongen. Bandystyret vil bidra til oppl\u00e6ring og spilleutvikling. Det er et m\u00e5l at klubben utvikler felles spillesystem og spilleforst\u00e5else for alle 11 er lag. Grunnlaget for spilleforst\u00e5else starter i de yngre \u00e5rsklasser (7 er lag). I l\u00f8pet av sesongen er det behov for foreldrebistand ogs\u00e5 til vanning av banen og til \u00e5 hjelpe til i kiosken i l\u00f8pet av januar/februar. Vanningen gjennomf\u00f8res i samarbeid med vanningskoordinator og if\u00f8lge egen instruks. Damegruppen i klubben har ansvar for organisering av salg i kiosk og cafe. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 5 av 49\n\n\n\n\n\n Fullstendige dommerregler\")\n\n9 Klubben oppfordrer trenere og eldre spillere til \u00e5 ta treningslederkurs. Det er \u00f8nskelig at eldre spillere benyttes til \u00e5 gjennomf\u00f8re treninger for mindre spillere under oppsyn og styring fra en voksen erfaren trener. Hvert lag har sine sider p\u00e5 H\u00f8vik IF sine hjemmesider p\u00e5 Internett (http://www.hovikif.idrett.no/bandy) ved aktiv bruk av disse vil informasjonsarbeid ovenfor spillere og foreldre v\u00e6re enklere. For hjelp med \u00e5 komme i gang med dette ta kontakt med: Erik T\u00f8stie, , 5.2 Visjoner og m\u00e5lsetting Visjoner er noe vi kanskje \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 om 5 \u00e5r, mens m\u00e5lene er mer kortsiktige, kanskje 1 2 \u00e5r frem i tid. Hvert lag b\u00f8r utarbeide egne langsiktige m\u00e5l Hva gj\u00f8r vi; hvilke m\u00e5l har vi N\u00e5r gj\u00f8r vi det Hvordan gj\u00f8r vi det Hvem gj\u00f8r hva. For \u00e5 lykkes med m\u00e5lsettingen m\u00e5 f\u00f8lgende ligge i bunn: Engasjement. Uten engasjerte trener/ledere g\u00e5r det ikke. Kunnskap. Man m\u00e5 ha kunnskap om det man driver med, eller man m\u00e5 hente inn n\u00f8dvendig kunnskap. Selvtillit. Man m\u00e5 ha tillit til og tro p\u00e5 at man gj\u00f8r det rette og at man vil lykkes. Ydmykhet ovenfor den oppgaven som skal gjenomf\u00f8res. N\u00e5r man har m\u00e5let klart, m\u00e5 man utarbeide en plan for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, man m\u00e5 gjennomf\u00f8re planen og man kommer frem til et resultat. N\u00e5r resultatet foreligger, m\u00e5 man holde det opp mot m\u00e5let man satte seg. Hvis m\u00e5let ikke er n\u00e5dd, m\u00e5 man justere planen slik at m\u00e5let i neste omgang blir n\u00e5dd. N\u00e5r det m\u00e5let er n\u00e5dd, m\u00e5 man sette seg nye m\u00e5l. Det vil s\u00e5ledes hele tiden v\u00e6re en prosess hvor utvikling er stikkordet. 6. PLANLEGGING OG KAMPER Organiseringer og forutsetninger Foreldrene Ved \u00e5 involvere foreldrene kan man oppn\u00e5 flere ting: Avstemme satsning og opplegg Gir milj\u00f8fordeler og engasjement Samordne regler og kommunikasjon, frav\u00e6rsvarsling mm Kartlegge kompetanse Fordele arbeidsoppgaver, se under. Det anbefales \u00e5 avholde et foreldrem\u00f8te ved starten av sesongen for \u00e5 oppn\u00e5 dette. N\u00f8dvendigvis ikke hvert \u00e5r. Det kan fort bli mye \u00e5 holde styr p\u00e5 hvis lagledelsen og trenerteamet er for f\u00e5 personer (les 1 eller 2). Ved \u00e5 dele opp arbeidsoppgavene i enkle H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 9 av 49\n\n\n\n10 ansvarsomr\u00e5der og dele dette mellom flere personer er det lettere \u00e5 f\u00e5 folk med. Dersom man ogs\u00e5 utarbeider instrukser for ansvarsomr\u00e5dene s\u00e5 er mulighetene mindre for misforst\u00e5elser Arbeidsoppgaver for et lag Det blir etter hvert en del arbeid med laget og arbeidsoppgavene b\u00f8r fordeles mellom flere. Flere roller kan tas en \u00e9n person, men oppgavene m\u00e5 spres p\u00e5 flere personer, da blir belastningen mindre p\u00e5 hver person og det gir betydelige milj\u00f8gevinster. Arbeidsoppgaver som lagledelsen har og som b\u00f8r deles av flere (tenk ogs\u00e5 p\u00e5 backup): Lagleder/oppmann - Adm/\u00d8konomi/krets/klubb/istid Info- mail (etablere mailliste) og Web. Trenerteam - Inne & Ute Sk\u00f8yte- ekspert og sliper Materialforvalter (Baller / keeperutstyr / drakter / k\u00f8ller / drikke) Klargj\u00f8re banen for hjemme kamper. Engasjere dommere Cuper Transport Spillere I yngre aldersgrupper b\u00f8r alle f\u00e5 pr\u00f8ve forskjellige posisjoner p\u00e5 banen. Etter hvert (11/12 \u00e5r) kan det v\u00e6re aktuelt at spillerne har mer faste plasser Sesongplanlegging. Og det er viktig alltid \u00e5 ha en plan, slik at ting ikke skjer p\u00e5 ad hoc basis. Start planleggingen av neste sesong umiddelbart etter seneste sesong. Vurder avsluttet sesong. Etter hvert kan spillerne selv v\u00e6re med \u00e5 evaluere avsluttet sesong. Eksempel p\u00e5 slik evaluering er vist i vedlegg 1. Planlegging og forberedelser av sesongen gir en god start, samt at det er lettere \u00e5 beholde og inspirere spillerne med et gjennomarbeidet opplegg. Kan f. eks. presenteres p\u00e5 sesongavslutningen for \u00e5 motivere for deltakelse neste sesong ogs\u00e5. Spillerne verdsetter et skikkelig opplegg og det vil motvirke avskalling til andre idretter. Sv\u00e6rt mange spiller fotball og en samordning med fotballavdelingen er n\u00f8dvendig. Vurder eventuelt samarbeid om treninger og treningsopplegg. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 10 av 49\n\n: Lagleder/oppmann - Adm/\u00d8konomi/krets/klubb/istid Info- mail (etablere mailliste) og Web.\")\n\n\n\n Hva skal vi trene p\u00e5, hensikten? Hvor lenge skal treningen vare? Banest\u00f8rrelse?\")\n\n\n\n14 Istrening Leie av istid koordineres av klubben. Ishaller \u00e5pner medio august og klubben f\u00e5r tildelt istider hovedsakelig frem til \u00e5pning av hockysesongen i f\u00f8rste del av oktober. Lagene melder sitt behov/\u00f8nske til iskoordinator. Normalt er ikke kunstisflatene ute tilgjengelig f\u00f8r etter Kosa cup, dvs m\u00e5nedsskiftet oktober / november. H\u00f8vik har de senere \u00e5r f\u00e5tt tildelt tirsdager fra til for de aller yngste lagene p\u00e5 Hauger kunstisbane. 3-4 \u00e5rsklasser deler banen og oppstart er normalt f\u00f8rst i november. I tillegg til kunstisbanen p\u00e5 Hauger er det ogs\u00e5 muligheter for \u00e5 leie Stabekk eller Risenga kunstisbane. Erfaringer er at det er knapphet p\u00e5 ledige timer. H\u00f8vikbanen er i normal \u00e5r klar til bruk i siste halvdel av desember Keepertrening Det er viktig at en trening ogs\u00e5 inkluderer trening av keepere. Dersom man har 2 keepere kan disse trene hverandre, men de trenger veiledning og oppmuntring. Sk\u00f8yteferdighet er viktig ogs\u00e5 for en keeper og disse delene av treningen b\u00f8r keeperne delta p\u00e5. Keeperne kan ogs\u00e5 i mange tilfeller innpasses i den tekniske treningen til de \u00f8vrige spillerne hvis man tenker igjennom dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Flere lag b\u00f8r g\u00e5 sammen om keepersamlinger Kamper Generelt Ofte er det ikke selve kampene og kampens resultat som er det viktigste for barnet. Det er alt som skjer rundt. Kampen, drakten, oppvarming, banene, vannflasken, hilse p\u00e5 motstanderne, kiosken, reisen N\u00e5r cupene strekker seg over flere dager, blir opplevelsen enda st\u00f8rre og mer spennende. Derfor er det viktig at vi som ledere ikke overdramatiserer kampen, og gj\u00f8r den til en stressfaktor, slik at det som skulle v\u00e6re s\u00e5 morsomt til slutt blir vanskelig og ubehagelig. Barns opplevelser av motgang, skuffelser og nederlag, blir lett p\u00e5virket av hvordan omgivelsene reagerer. Vi som ledere og foreldre har stor innflytelse i s\u00e5 sammenheng. Barnas reaksjoner er ofte speilbilde p\u00e5 hvilke forventninger det tror at andre har. N\u00e5r barnet har passert puberteten ( som regel \u00e5rs alder for de fleste gutter, og litt tidligere for jenter), kan man begynne \u00e5 diskutere og forklare laguttak i gruppen. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man ved spesielle anledninger spille med ulike lag. I den alderen kan man \u00f8ke tempoet, og klare flere ting kollektivt. Derfor f\u00e5r kampene ogs\u00e5 st\u00f8rre betyning n\u00e5r det gjelder \u00e5 m\u00e5le ferdigheter. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 14 av 49\n\n\n\n sier i fra minst 2 dager f\u00f8r kamp dersom spilleren ikke kan delta.\")\n\n-2 (1)-2 2 t/uke 2 t/uke 2 t/uke 2-3 t/uke 2-3 t/uke 2-3 t/uke t/uke t/uke t/uke t/uke Seriekamper 0 0 H\u00f8vik Haslum Krets Krets Krets Krets Krets - NM 0 0 0 0 0 0 0 NM NM NM Cup 0 Valgfritt,\")\n\n17 F\u00f8lgende utstyr m\u00e5 hver enkelt spiller selv holde: Sk\u00f8yter, k\u00f8lle m/godkjenningsmerke, godkjent hjelm m/visir, leggbeskyttelse, halsbeskyttelse og susp. F\u00f8lgende utstyr anbefales: albuebeskyttelse, bandybukse og hansker. For keeper anbefales i tillegg leggskinn og brystbeskyttelse. Kampdraktene kan utleveres ved sesongstart, slik at spillerne beholder disse under hele sesongen. Oppmannen skal notere hvem som har f\u00e5tt de ulike draktene, slik at innsamlingen ved sesongavslutning blir lettere Aktiviteter for 7er lag, spill p\u00e5 liten bane Alder 6-8 \u00e5r (1-3 klasse): Bandyskolen starter opp h\u00f8sten i 1. klasse med trening innend\u00f8rs i gymsal og utend\u00f8rs p\u00e5 H\u00f8vik banen n\u00e5r isen er klar. 2 og 3 klasse kan etter \u00f8nske starte inne, normalt etter h\u00f8stferien. Fra begynnelsen av november vil lagene normalt f\u00e5 tildelt istid p\u00e5 Hauger kunstisbane 1 gang pr. uke. Etter at H\u00f8vik banen blir klar anbefales trening to ganger i uken. Fra og med 2 klasse kan lagene delta i ulike cuper. Invitasjon blir mottas av styret, f\u00f8lg ellers med p\u00e5 generalterminplanen til Bandyforbundet: F\u00f8r jul er det s\u00e6rlig Vassenga cup som er tilrettelagt de yngste. I 3. klasse arrangerer H\u00f8vik selv Kn\u00f8tteturnering p\u00e5 l\u00f8rdager etter jul hvor lag fra Akershus krets blir invitert. Turneringen anses som kretsserie for 3 klassinger i Akershus krets. Forslag til \u00f8velser i gymsal. 1. Oppvarming - L\u00f8per i ring. Ved signal: venstre deretter h\u00f8yre arm i gulvet. Alternativ ned p\u00e5 rygg, ned p\u00e5 magen. Ved signal (fl\u00f8yte): Sistemann spurter forbi alle og forrest i rekken. 2. Del opp i lag (4-5 pr. lag). Vester til de ulike lagene. Sett opp mange kjegler bortover linje p\u00e5 langs av gymsalen. Spillerne skal f\u00f8re ballen i sikk sakk mellom kjeglene. Overlat ballen til nestemann i rekken. (Vis hvordan man holder i k\u00f8lla.) 3. Stafett: Del opp i lag. Sett kjegle nesten ved enden av gymsalen. F\u00f8rstemann f\u00f8rer ballen til kjeglen, stopper ballen og legger ballen og k\u00f8llen igjen ved kjeglen. Spurter tilbake uten ball klapper nestemann p\u00e5 skulderen. Nestemann g\u00e5r s\u00e5 fort som mulig opp til kjeglen, henter ballen og k\u00f8lle og f\u00f8rer denne bort til nestemann. Osv. 4. Del opp i lag, ca 5 p\u00e5 hvert og spill. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 17 av 49\n\n\n\n: \u00d8velse Sk\u00f8yting etter hverandre i sirkel og \u00e5ttetall Parvis; g\u00e5 etter hverandre med k\u00f8lle og uten ball Parvis; g\u00e5 etter hverandre med k\u00f8lle og ball, ballf\u00f8rer sist Parvis; stillest\u00e5ende\")\n\n19 Alternative \u00f8velser: 1. Oppvarming: G\u00e5 etter hverandre i lang rekke, g\u00e5 i \u00e5ttetall, k\u00f8lle i en h\u00e5nd, lav sk\u00f8ytestilling. Variasjon: Sistemann spurter forbi til f\u00f8rstemann. Variasjon: Spurter n\u00e5r trener bl\u00e5ser i fl\u00f8yta. 2. Del opp i lag. Sett opp mange kjegler bortover. G\u00e5 sikksakk gjennom uten ball, deretter med ball. 3. Stafett: Sett opp kjegler i 8-tall. Eventuelt f\u00f8rst uten ball, deretter med ball. 4. Stille opp i to rekker F\u00f8rste mann i reken sender ballen tvers over til f\u00f8rstemann i motsatt rekke. Denne stopper ballen og sender ballen til nr. 2 osv F\u00f8rstemann som er ferdig forflytter seg nederst i rekken og slik kan \u00f8velsen fortsette. 5. Trening av start/stopp: Still opp p\u00e5 rekke. Sett kjegler p\u00e5 tvers litt lenger borte. N\u00e5r trener bl\u00e5ser i fl\u00f8yta tar spilleren raske, korte skj\u00e6r, med k\u00f8lle i en h\u00e5nd. Bort til kjegle. Stopper med \u00e5 trykke sk\u00f8ytene mot isen, b\u00f8yer i kn\u00e6rne. Start og tilbake med stopp. Alternativ til kjegler: Treneren bl\u00e5ser i fl\u00f8yta ved start / stopp. 6. Stafett: Del opp i lag. Sett kjegle et stykke bortenfor startpunkt. F\u00f8rstemann f\u00f8rer ballen til kjeglen, stopper ballen og legger ballen igjen ved kjeglen. Spurter tilbake uten ball klapper nestemann p\u00e5 skulderen. Nestemann g\u00e5r s\u00e5 fort som mulig opp til kjeglen, henter ballen og f\u00f8rer denne bort til nestemann. Osv. 7. Del opp i lag. Sett for hvert lag opp 2-3 kjegler bortover. Hver spiller f\u00f8rer ballen mellom kjeglene og avslutter med \u00e5 skyte p\u00e5 m\u00e5l. 8. Spillerene g\u00e5r forover med k\u00f8lle i en h\u00e5nd, trener bl\u00e5ser, spillerene g\u00e5r bakover, trener bl\u00e5ser, spillere g\u00e5r forover osv. Muligens en litt vanskelig \u00f8velse f\u00f8rst i sesongen. 9. Del opp i lag, ca 5 p\u00e5 hvert og spill. 10. Avslutt treningen med lett utt\u00f8ying. N\u00f8dvendig lagutstyr: Overtrekk, baller, kjegler, fl\u00f8yte. NB\\! viktig med sm\u00e5 grupper slik at alle er mest mulig i kontakt med ball. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 19 av 49\n\n\n\n\n\n21 Passningstrening med 1 ball og 3 spillere fra side til side/fritt innenfor omr\u00e5det Start Stopp Sk\u00f8yteg\u00e5ing i sirkel med overlegging Skuddtrening; stillest\u00e5ende, varierende avstand, runde en kjegle, ulike vinkler Spill-lignende situasjoner Spill Vis med k\u00f8lle hvor du vil ha pasningen, stopp ballen f\u00f8r spill videre K\u00f8lle i en h\u00e5nd, korte skj\u00e6r i starten, l\u00f8p i gang B\u00f8y i kn\u00e6rne, bremse gjennom \u00e5 trykke sk\u00f8ytene mot isen Skyv i fra med vekselvis venstre/h\u00f8yre sk\u00f8yte, vrid overkroppen noe mot sentrum p\u00e5 ringen Se p\u00e5 ballen ved skudd, litt b\u00f8y i kn\u00e6rne ved tilslag Pasning, mottak og skudd i enkle bevegelsesm\u00f8nstre. Utnytte bredden p\u00e5 banen, hjelpe den som har ballen, spille bakover, holde ballen innenfor laget, alle med i spillet, bevegelse hele tiden, vise med k\u00f8lle hvor du vil ha pasningen Samspill innenfor laget, unng\u00e5 at alle g\u00e5r etter ballen, hjelpe medspiller som har ballen, utnytte kantene, spille bakover, holde plassene, la alle v\u00e6re med i spillet Regler Avslag, slag p\u00e5 k\u00f8lle, spill med h\u00f8y k\u00f8lle, spark av ball med egen sk\u00f8yte, innslag, frislag, avstand ved frislag, offside, protest mot dommer, takling av motspiller, offside, hvordan ta ned ballen med kroppen, utvisning. Praktiser alltid bandyreglene ved spill under trening Alder \u00e5r (6-7 klasse): Lagene bestemmer selv hvor mye istid de \u00f8nsker i ishall frem til Kosa starter i oktober. Ishalltimer koordineres sentralt. \u00c5rskullene f\u00e5r fra november normalt treningstid p\u00e5 Hauger ut fra det klubben f\u00e5r av tildelte treningstider. Det er opptil lagene om de \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke istid andre steder. Klubben anbefaler barmarkstrening p\u00e5 H\u00f8vikbanen fra medio oktober, eventuelt innend\u00f8rstrening i gymsal dersom lagene har s\u00f8kt om dette. Det anbefales to ukentlige treningsdager p\u00e5 H\u00f8vikbanen. Lagene deltar i kretsserien som arrangeres p\u00e5 Hauger kunstisbane fra slutten av november til begynnelsen av oktober. Normalt er det ikke kretslagspill i helgene for Ready og Snar\u00f8yacup i januar/februar. Lagene bestemmer selv de cup er de \u00f8nsker \u00e5 delta i. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 21 av 49\n\n22 Utend\u00f8rs istrening: Form\u00e5l: Beherske pasningsspill og skudd. Kunne klare enkle spill- og kombinasjons\u00f8velser. L\u00e6re prinsippene ved forsvar- og angrepsspill. L\u00e6re noen finter. Terpe p\u00e5 sk\u00f8yte\u00f8velser. Fortsatt foreldreinteresse. \u00d8velse Pasningstrening, parvis, bevegelse fra side til side, fritt p\u00e5 omr\u00e5det, passiv motstander Pasningstrening, kombinert med skudd. Pasning til stillest\u00e5ende spiller - f\u00e5r ballen tilbake skudd Pasningstrening, 3 spillere i triangel, spill fremover og bakover Terpe p\u00e5 sk\u00f8yte\u00f8velser; oversteg bakover, g\u00e5 i sirkel begge veier Legg vekt p\u00e5 Stopp ballen f\u00f8r pasning, mark\u00e9r med k\u00f8lle hvor du vil ha pasning Pasning til riktig tid for \u00e5 unng\u00e5 stopp for \u00e5 vente p\u00e5 ballen, vis med k\u00f8lle hvor du \u00f8nsker pasning. Se p\u00e5 ballen ved skudd, sl\u00e5 ikke hardt, men fors\u00f8k \u00e5 treffe m\u00e5l Vis med k\u00f8lle hvor du \u00f8nsker pasning, unng\u00e5 \u00e5 bare spille sideveis Variere hastighet; veksle p\u00e5 stress og rolig D\u00f8ballsituasjoner; frislag, innslag, straffe, corner Keepertrening; igangsetting av spill fra keeper Parvis, dribble mot hverandre, ha kontroll over ballen s\u00e5 lenge som mulig Spill-lignende situasjoner Se opp, unng\u00e5 kollisjoner Pasning, mottak og skudd i ulike bevegelsesm\u00f8nstre. Finter parvis; a) ballf\u00f8rer gj\u00f8r tyngdeoverf\u00f8ring mot h\u00f8yre (venstre) for \u00e5 markere at han skal g\u00e5 forbi forsvarer der. Forsvarer f\u00f8lger i samme retning, hvoretter ballf\u00f8rer raskt overf\u00f8rer tyngden til venstre (h\u00f8yre) for \u00e5 passere der b) angriper drar ballen bakover og gjemmer denne bak sk\u00f8ytene/ryggen for deretter \u00e5 skjerme denne med kroppen og passere forsvarer Spill Regler G\u00e5 i posisjon for \u00e5 motta ballen, vis med k\u00f8lle hvor du vil ha pasningen, v\u00e6r i bevegelse hele tiden, alle med i angrep n\u00e5r laget har ballen, alle i forsvar n\u00e5r annet lag har ballen, unng\u00e5 \u00e5 komme i pasningsskygge, spill i dybde og bredde, lagoppstilling Avslag, slag p\u00e5 k\u00f8lle, spill med h\u00f8y k\u00f8lle, spark til egen k\u00f8lle/medspiller, innslag, offside, frislag, protester, utvisningstider Praktiser alltid bandyreglene ved spill under trening. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 22 av 49\n\n23 7.4. Aktiviteter for 11-er, spill p\u00e5 stor bane Sm\u00e5guttklasse, \u00e5r (8-9. klasse). Istrening starter opp i slutten av august med istrening i ishall. Timer fordeles sentralt og s\u00e5 langt mulig etter lagenes \u00f8nsker. Trening i hall frem til begynnelse av oktober hvor Kosa starter. Barmarkstrening foretas etter lagenes \u00f8nsker p\u00e5 H\u00f8vik banen eller i gymsal dersom laget har s\u00f8kt om dette. Etter Kosa f\u00e5r lagene tildelt istid p\u00e5 Hauger alt etter hvor mye som er disponibelt, delvis ogs\u00e5 etter eget \u00f8nske. Lagene kan s\u00f8ke om istid p\u00e5 andre disponible isbaner. (men det er normalt knapphet p\u00e5 ledige timer.) Lagene deltar b\u00e5de i Kretsserie og NM serie. I tillegg ogs\u00e5 normalt Kosa cup. Andre aktuelle cup er er Sarpsborg cup (november) og Mj\u00f8ndalen cup (januar). Alle cuper blir informert om under generalterminplanen i Bandyforbundet. Sarpsborg cup er en popul\u00e6r cup hvor lagene de senere \u00e5rene har deltatt med overnatting p\u00e5 skole Gutteklasse, \u00e5r ( 10. klasse og 1. videreg\u00e5ende). Det foretas samme spilleopplegg som for sm\u00e5gutteklassen. Fra 16 \u00e5rs alderen kan man starte forsiktig med mer styrketrening Junior, \u00e5r ( 2-3 videreg\u00e5ende og p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r) For juniorklassen arrangers kun NM med sluttspill. Det er f\u00e5 cup er for denne aldersgruppen A-laget. A-laget starter treningen i begynnelsen av juni. A-laget deltar i divisjonsspill med oppstart normalt medio november. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 23 av 49\n\n25 \u00d8VELSE NR: 1 Denne \u00f8velsen er en oppstarts variant der tre spillere er sentrale. Spiss/midt g\u00e5r ned langs vantet, og f\u00e5r et utkast fra keeper, og tar med seg ballen inn i banen. Spiller deretter en hard ball over til en haff som har tatt fart fra d\u00f8 linjen og opp i banen. Haffen f\u00f8rer ballen opp og inn i banen. Spiller nr 3 som er en spiss/midt g\u00e5r f\u00f8rst mot eget m\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 fart, s\u00e5 vender han og setter kurs mot motstanderen i full fart langs vantet. Her f\u00e5r han pasningen fra haffen, og det er fritt spill mot m\u00e5l. N\u00e5r en spiller har sendt fra seg ballen er det viktig at han ikke stopper, men fortsetter \u00e5 g\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig at han ikke blir for ivrig etter \u00e5 g\u00e5, for da havner han i offside. Da er det viktig at han holder igjen. Man skal ikke stoppe \u00e5 g\u00e5, men ta litt st\u00f8rre bue for \u00e5 ikke havne i offside. Etter endt angrep gj\u00f8r man samme \u00f8velse fra andre siden. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 25 av 49\n\n26 \u00d8VELSE NR: 2 Keeper har ballen og kaster den ut til en haff som har tatt fart opp langs vantet. Haffen tar ballen med seg noen meter, f\u00f8r han sender en hard bakke-ball til en spiss/midt som kommer i fart fra midten og ut mot vantet. Spissen tar med seg ballen opp langs vantet og konene. (Her er det viktig at han opprettholder fart.) En forsvars spiller starter omtrent likt med spiss/midt for \u00e5 forsvare m\u00e5let. Det viktig at han beregner farten slik at han ikke kommer inn foran spiss/midt, men heller litt bak, for \u00e5 styre spilleren ut mot vantet. Forsvars spilleren skal ta ballen. Konene gj\u00f8r at det er begrenset plass, slik at det blir mer realistisk. \u00d8velsen er ferdig n\u00e5r forsvars spilleren har klarert, eller etter endt angrep (skudd p\u00e5 m\u00e5l). H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 26 av 49\n27 \u00d8VELSE NR: 3 OG 4 \u00d8VELSE NR: 3-4 Disse kj\u00f8res samtidig. \u00d8velse nr 3: Sett opp forsvars fem eren slik man gj\u00f8r p\u00e5 kamp. La ballen g\u00e5 mellom spillerne, fra en side til den andre. To spisser vil styre (f\u00f8lge ballen rundt), men ikke ta ballen. Spissen skal ta ballen hvis det er en h\u00e5pl\u00f8s pasning. Tar han ballen skal han sette fart mot m\u00e5l og skyte. Det er viktig at forsvarspillerne ikke st\u00e5r stille men beveger seg ut og inn i banen. Gj\u00f8re seg spillbare. \u00d8velse nr 4: Tre og tre. Keeper kaster ut ballen til en spiller som kommer i fart inn i banen. Tar med seg ballen til han nesten er over, legger ballen igjen til en m\u00f8tende spiller. Fortsetter ut mot vantet for ikke \u00e5 g\u00e5 i offside (trekke ut tiden). Spilleren som n\u00e5 har ballen tar den med nesten helt over, for s\u00e5 \u00e5 legge den igjen til en ny spiller som har satt fart inn i banen. N\u00e5 er det fritt spill for tre angripere. I \u00f8velsen er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 vende spillet fra side til side, og det med \u00e5 legge igjen ballen. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 27 av 49\n\n28 \u00d8VELSE NR: 5 6 \u00d8velse nr: 5, skyt p\u00e5 keeper. Bruk forskjellige metoder. (1: st\u00e5 stille \u00e5 skyt, fra en side til den andre. 2: ta to raske skj\u00e6r frem og skyt. 3: start p\u00e5 h\u00f8yre side, s\u00e5 til venstre side, s\u00e5 til h\u00f8yre side igjen osv. \u00d8velse nr: 6. Denne \u00f8velsen tas fra h\u00f8yre og venstre. Fordel ballene p\u00e5 begge sider for \u00e5 legge lange baller. Plasser spillere p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side av midtbanen, dette er angripere. To starter fra en side og g\u00e5r langs vantet for s\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re inn i banen. Mens den tredje, som starter fra motsatt side, g\u00e5r mer rett inn i banen for \u00e5 ta en eventuell retur eller en ball som blir lagt igjen. Det er viktig at de to som kommer i lag har litt avstand til hverandre da de g\u00e5r inn for \u00e5 ta ned lyren (lang ball). Dette for \u00e5 spre forsvaret, og for da er det flere muligheter for at man f\u00e5r tatt ned ballen. I \u00f8velsen er det tre forsvarsspillere, som tar hver sin runde. Det skal jobbes til ballen er klarert eller ligger i m\u00e5l. H\u00e5ndbok for bandyledere i H\u00f8vik, versjon 1.1, Side 28 av 49\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "442a8831-2c82-4e76-9787-458cfc42aeac"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/ingen-skispor-i-helga/19.1110", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:53Z", "text": "## Ingen skispor i helga\n\nM\u00c5 VENTE. De som har tenkt seg ut i Fridal i helga, m\u00e5 tr\u00e5kke spor selv ettersom tr\u00e5kkemaskinen er \u00f8delagt. Foto: Gro Smith\n\nDet blir likevel ingen nypreparert l\u00f8ype i Fridal denne helga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe1cca0-8d51-4ea6-99c6-d8b144d3bdd7"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1294236363_inspirasjon_fra_stock.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:48Z", "text": "## Inspirasjon fra Stockholm-streetstyle\n\n - Skrevet: 05.01.2011\n - Klokken: 15:06\nDet finnes mange steder jeg henter inspirasjon, for eksempel blogger jeg leser, b\u0159ker/blader, og diverse nettsider. Som Lookbook,stylegallery.. osv. Det er ikke alltid man vet hva man skal ta p\u013a seg til et intervju, f\u0159rste skoledag, til en date med den kjekkeste gutten, jentekveld p\u013a byen eller andre anledninger, s\u013a da er det fint \u013a ha noe \u013a hente inspirasjon fra. Jeg har blitt fan av en ny fashionsite, **stockhom-streetstyle.**\n\nHver dag kommer det nye bilder. De er flere fotografer som har kameraet klart s\u013a fort de ser noen som er \"fashionable\" og som skiller seg ut fra mengden.Jeg synes ihvertfall at siden er genial. Du f\u013ar ikke bare gatemote inne p\u013a siden, men ogs\u013a fordypning innen stil,sminke,h\u013ar,styling. *Ja*, alt som gir god inspirasjon p\u013a motefronten. Hvis du ikke har v\u0107rt p\u013a siden f\u0159r, h\u0159rt om den s\u013a anbefaler jeg deg \u013a ta en tur innom :)\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nVil du stemme p\u013a meg som Norges vakreste blogger? **Trykk her**, og \"Lik\" bilde :) Tusen takk\\!\n\n\u00a0\n**Love?**\n\n \n\n\n#### Erle\n\n05.01.2011 kl. 15:09\n\nLove\\!\n\n\n\n#### nudiidun\n\n05.01.2011 kl. 15:11\n\nHerlig\\! trengte litt inspirasjon, da jeg skal svi av noen kroner i dag ;)\n\n\n\n#### \n\n05.01.2011 kl. 15:11\n\nLoveLoveLove \\<3\n\n#### \u273f julie\n\n05.01.2011 kl. 15:39\n\n#### anitazhang - everyday\n\n05.01.2011 kl. 15:44\n\ndrit fint\\! \n \n#### Elisabeth - Interi\u0159r \ud83d\udc95\n\n05.01.2011 kl. 15:51\n\nsv: Tusen takk :-)\n\n\n\n#### marianmjaanes\n\n05.01.2011 kl. 16:14\n\nNyydelig.. synn det er s\u013a sinnsykt kaldt\\!\n\n\n\n#### Mina Louise \u2665\n\n05.01.2011 kl. 16:22\n\nKjempe fint :)\n\n\n\n#### Regie\n\n05.01.2011 kl. 16:43\n\nOh hells yeah\\! Elsker solbrillene til hun dama in the first pic\\! :D\n\n\n\n#### susann95\n\n05.01.2011 kl. 16:57\n\nUtrolig masse fint\\! :-)\n\n\n\n#### \u2665 ELISABETHSL\n\n05.01.2011 kl. 16:59\n\nelsker den siden\\! \n \nsv - kj\u0159pte boken p\u013a cdon :- )\n\n#### \\-Amalie\n\n05.01.2011 kl. 17:10\n\nKjempefint\\! :)\n\n05.01.2011 kl. 17:44\n\nHerlig ^^\n\n05.01.2011 kl. 18:17\n\nSV: Tusen takk ;) \n \n\\-Jeps, er ikke helt ferdig enda da.. ;-) \n \n\n\n#### Ina\n\n06.01.2011 kl. 16:04\n\nFin inspirasjon (:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95684743-4aa8-4798-a948-8385519761b4"} +{"url": "http://www.mobil1.no/betingelser%20og%20regler.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:00Z", "text": "# Betingelser og regler\n\n \n\nALMINNELIGE BETINGELSER FOR BRUK\u00a0 \nVIKTIG\\! LES HELE DENNE AVTALEN N\u00d8YE\n\nIngen del av dette materialet er ment \u00e5 overg\u00e5 den selvstendige beslutningsretten til de lokale selskapene. Arbeidsforholdene som omhandles i dette materialet representerer ikke rapporteringslinjene, men de kan gjenspeile funksjonell r\u00e5dgivning, veiledning eller serviceforhold. Hvis aksjon\u00e6renes syn p\u00e5 saker i en lokal enhet tas opp i dette materialet, forblir ansvaret for handling hos den lokale enheten.\n\nExxon Mobil Corporation har mange datterselskaper selskaper, av dem mange med navn som inneholder ExxonMobil, Exxon, Esso og Mobil. P\u00e5 denne nettsiden er disse navnene samt betegnelser som selskap, v\u00e5r, vi og dets for enkelhets skyld enkelte ganger brukt som forkortede henvisninger til spesielle datterselskaper eller grupper av selskaper. Forkortede henvisninger vedr\u00f8rende globale eller regionale organisasjoner og globale eller regionale forretningsomr\u00e5der er ogs\u00e5 brukt for enkelthets skyld. Likeledes st\u00e5r ExxonMobil i forretningsmessige forhold til tusenvis av kunder, leverand\u00f8rer, myndigheter og andre. For enkelthets skyld er ord som prosjekt, joint venture, ansvarlig selskap, samarbeidspartner og partner brukt for \u00e5 betegne forretningsforhold som omfatter felles aktiviteter og interesser, og slike ord viser ikke alltid til et presist juridisk forhold.\n\nExxon Mobil Corporation og dets datterselskaper (heretter kalt ExxonMobil eller Selskapet) driver denne nettsiden og andre beslektede eller lenkede ExxonMobil-nettsteder (Nettsted) og visse tjenester, grensesnitt og funksjoner p\u00e5 eller via dette Nettstedet (Tjenestene) for deg p\u00e5 betingelse av at du vedtar \u00e5 etterleve f\u00f8lgende betingelser for bruken (De generelle betingelsene). Din bruk av dette Nettstedet eller Tjenestene vil inneb\u00e6re at du har godtatt De generelle betingelsene. Etter vedtagelsen vil De generelle bruksbetingelsene utgj\u00f8re en bindende avtale mellom ExxonMobil og deg om din bruk av Nettstedet eller Tjenestene (Avtalen). Hvis du ikke er villig til \u00e5 overholde De generelle betingelsene, m\u00e5 du ikke bruke dette Nettstedet eller disse Tjenestene.\n\n**1) Endringer og s\u00e6rskilte tilleggsbetingelser**\n\nExxonMobil kan til enhver tid uten varsel endre De generelle betingelsene. Du b\u00f8r regelmessig g\u00e5 inn p\u00e5 Nettstedet for \u00e5 forsikre deg om at du er klar over de nyeste oppdateringene i De generelle betingelsene, da de vil v\u00e6re bindende. Din bruk av Nettstedet eller Tjenestene etter at slike endringer er foretatt inneb\u00e6rer din godkjennelse av endringene i Avtalen.\u00a0\n\nDu b\u00f8r kontrollere hver side du bes\u00f8ker p\u00e5 Nettstedet. Noen steder kan det v\u00e6re spesielle tilleggsbestemmelser som gjelder bruk av, eller interaksjon med vedkommende nettsted. Disse betingelsene kan ogs\u00e5 til enhver tid bli endret uten s\u00e6rskilt varsel. Din bruk av Nettstedet inneb\u00e6rer at du har akseptert de spesielle tilleggsbetingelsene.\n\n**2) Bruk av Nettstedet**\n\n**A.** Nettstedets sikkerhet. Du m\u00e5 ikke foreta eller fors\u00f8ke \u00e5 foreta brudd p\u00e5 sikkerheten for Nettstedet eller Tjenestene. Slike brudd kan f\u00f8re til strafferettslig og privatrettslig ansvar for deg. Vi vil unders\u00f8ke alle mulige brudd, og hvis vi f\u00e5r mistanke om straffbare forhold, vil vi gi saken til etterforsking til vedkommende myndighet. Brudd p\u00e5 sikkerheten n\u00e5r det gjelder Nettstedet og Tjenestene omfatter, men er ikke begrenset til, f\u00f8lgende:\u00a0\n\nP\u00e5logging eller fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 en nettverksserver som du ikke har rett til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5, eller at du melder inn at du ikke har brukertilgang;At du skaffer deg tilgang til data eller tar skritt til \u00e5 oppn\u00e5 tjenester som ikke er ment for deg eller din bruk;\u00a0 \nAt du fors\u00f8ker \u00e5 unders\u00f8ke, skanne eller teste s\u00e5rbarheten til systemer, undersystemer eller nettverk;\u00a0 \nAt du manipulerer, hacker, endrer eller p\u00e5 annen m\u00e5te \u00f8delegger eller bryter sikkerheten eller verifiseringsordningene til rettighetene uten \u00e5 v\u00e6re autorisert til det;\n\nAt du overf\u00f8rer materiale som inneholder virus, trojanske hester, ormer, tidsinnstilte bomber, cancelbots eller andre dataprogrammeringsrutiner eller motorer i den hensikt \u00e5 skade, \u00f8delegge, forstyrre eller p\u00e5 annen m\u00e5te svekke en datamaskins funksjoner eller driften av Nettstedet eller Tjenestene; At du blander deg inn i, tar i bruk eller legger beslag p\u00e5 systemer, filer eller opplysninger; eller \u00a0at du blander deg inn i tjenester til bruker, vert eller nettverk, inklusive, men ikke begrenset til, overbelastning, \"flooding\", \"mailbombing\" eller \"crashing\" av datasystemer.\u00a0\n\n**B.** \"Spamming\" og lignende handlinger. Du har ikke rett til \u00e5 sende u\u00f8nskede e-postmeldinger som du har f\u00e5tt, eller likeartede u\u00f8nskede e-postmeldinger, eller foreta forretningsmessig masseannonsering eller sende kjedebrev til en eller flere e-postgrupper (som er to eller flere e-postadresser samlet som en enkelt e-postadressat).\n\n**C.** Overtredelse. Du har ikke rett til \u00e5 bruke Nettstedet eller Tjenestene til \u00e5 krenke andres opphavsrett, varemerker, patenter eller andre immaterielle rettigheter. Vi kan stenge din tilgang til Nettstedet og Tjenestene hvis vi antar at du bruker Nettstedet og Tjenestene p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer inngrep i andres opphavsrett, varemerker, patenter eller andre immaterielle rettigheter. Du kan bli p\u00e5lagt ved dom \u00e5 betale erstatning til oss og til eventuelle rettmessige innehavere av immaterielle rettigheter ved skader som har oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av din overtredelse.\u00a0\n\n**D.** Andre forbudte handlinger. N\u00e5r du bruker Nettstedet eller Tjenestene, m\u00e5 du ikke: Plassere materiale, sende e-post eller p\u00e5 annen m\u00e5te foreta overf\u00f8ringer eller bruke Nettstedet eller Tjenestene i forbindelse med materiale av noen art som er ulovlig, skadelig, sjikanerende, injurierende, truende, tarvelig, seksuelt, hatsk eller p\u00e5 annen m\u00e5te st\u00f8tende, eller materiale som utnytter barn eller griper inn i andres privatliv eller andre rettigheter, eller materiale som ExxonMobil etter eget skj\u00f8nn ikke \u00f8nsker plassert p\u00e5, eller overf\u00f8rt i forbindelse med Nettstedet og Tjenestene;\n\nFortsette \u00e5 sende e-post til mottakere som har gitt beskjed om at de ikke \u00f8nsker \u00e5 motta post fra deg;\u00a0 \nTa del i eller oppfordre til handlinger som: 1) er i strid med gjeldende lover eller forskrifter eller 2) gir privatrettslige f\u00f8lger; Ta del i handlinger som kan skade eller svekke driften av Nettstedet eller Tjenestene. \u00a0Gi deg ut for \u00e5 v\u00e6re en falsk person eller gruppe, gi falske opplysninger om din identitet eller tilknytning p\u00e5 noen m\u00e5te, eller forfalske, slette eller endre noen del av pplysningene i TCP/IP packet header i noen e-post eller annen forsendelse; \u00a0Ta del i villedende online markedsf\u00f8ring; eller Bist\u00e5 eller tillate noen \u00e5 utf\u00f8re handlinger som er omtalt ovenfor.\n\n**E.** Innhold. Du m\u00e5 utvise forsiktighet, sunn fornuft og forsvarlig skj\u00f8nn ved bruk av Nettstedet og Tjenestene. Du er ansvarlig for alt materiale som du plasserer p\u00e5 Nettstedet eller overf\u00f8rer til eller via Nettstedet eller Tjenestene. Du garanterer og st\u00e5r inne for at alle opplysninger du plasserer p\u00e5 eller overf\u00f8rer ved hjelp av Nettstedet eller Tjenestene er korrekte, sanne, ikke villedende og gitt i god tro, og at du har rett til \u00e5 plassere eller formidle slike opplysninger. Slike opplysninger (inklusive, men ikke begrenset til: data, tekster, programvare, musikk, lyd, fotografier, grafikk, video, meldinger eller annet materiale av enhver art) er ene og alene ditt ansvar, enten det er lagt ut offentlig eller overf\u00f8rt privat.\n\n**F.** Du aksepterer at all bruk av opplysninger innhentet via Nettstedet eller Tjenestene skjer p\u00e5 eget ansvar.\n\n**G.** F\u00f8lger av uakseptabel bruk. Vi forbeholder oss retten til (men er ikke forpliktet til) etter eget forgodtbefinnende \u00e5 avvise eller slette alt ditt innhold samt uten varsel suspendere eller stoppe din tilgang til Nettstedet og Tjenestene, i tilfelle brudd p\u00e5, eller fors\u00f8k p\u00e5 brudd p\u00e5 denne Avtalen. Faktiske brudd eller fors\u00f8k p\u00e5 brudd foretatt av tredjepart som opptrer p\u00e5 dine vegne skal anses som brudd p\u00e5 denne Avtale foretatt av deg. Videre inneb\u00e6rer det brudd p\u00e5 avtalen dersom tjenestene til annet selskap brukes for \u00e5 bidra til handlinger som inneb\u00e6rer brudd p\u00e5 denne Avtale, dersom slik bruk av et annet selskaps tjenester p\u00e5 noen m\u00e5te med rimelighet kunne forventes \u00e5 ha negativ innvirkning p\u00e5 Nettstedet og Tjenestene.\n\n**H.** Ingen lisensiering. Bruk av Nettstedet eller Tjenestene medf\u00f8rer verken n\u00e5 eller senere at du mottar noen uttrykkelig eller indirekte lisens til patentrettigheter eller rett til forretningshemmeligheter som er eiet, kontrollert eller i besittelse av ExxonMobil.\n\n**I.** Bruk av lenker. Du har ikke rett til \u00e5 lenke deg til dette nettstedet uten forutg\u00e5ende skriftlig tillatelse fra ExxonMobil. Du kan laste ned og skrive ut ett eksemplar av innholdet p\u00e5 dette Nettstedet for din personlige, ikke-kommersielle bruk, eller i forbindelse med kj\u00f8p av et ExxonMobil-produkt, forutsatt at du lar alle opplysninger om opphavsrett og varemerker v\u00e6re intakt og uendret. Du har ikke rett til \u00e5 kopiere (uansett om det er ved utskrift p\u00e5 papir, lagring p\u00e5 diskett, plassering p\u00e5 annet nettsted, eller ved nedlasting p\u00e5 annen m\u00e5te), distribuere (herunder distribuering av kopier), sende, endre eller manipulere noen del av dette Nettstedet med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt i dette avsnitt.\n\n**3) Ingen garanti**\n\nDette Nettstedet og Tjenestene leveres \"som de er\" og uten noen form for eksplisitte eller implisitte garantier, s\u00e5 langt det er mulig innen gjeldende lover. ExxonMobil frasier seg alle eksplisitte og implisitte garantiforpliktelser inklusive, men ikke begrenset til, implisitte garantier om omsettelighet eller egnethet for et bestemt form\u00e5l eller ukrenkelighet. ExxonMobil garanterer ikke at funksjoner p\u00e5 Nettstedet og Tjenestene vil v\u00e6re uten avbrudd eller feilfrie, at feil rettes opp eller at dette Nettstedet eller serveren som gir adgang til Nettstedet, ikke inneholder virus eller andre skadelige komponenter. ExxonMobil gir ingen garantier for bruken av Nettstedet eller Tjenestene med hensyn til feilfrihet, n\u00f8yaktighet, tilstrekkelighet, nytte, tidsriktighet, p\u00e5litelighet el. Enkelte steder tillater ikke lovgivningen fraskrivelse av implisitte garantier. Derfor er det mulig at de ovenst\u00e5ende begrensningene og eksklusjonene ikke gjelder deg.\n\n**4) Begrensning av ansvar**\n\nExxonMobil er ikke ansvarlig ovenfor deg eller noen annen part for noen form for skade-, straffe- eller f\u00f8lgeskadeserstatning, som skyldes bruk eller ukyndig bruk av Nettstedet, Tjenestene eller funksjon av produkter som er omtalt p\u00e5 Nettstedet, selv om ExxonMobil skulle ha blitt underrettet om muligheten av dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Enkelte steder tillater ikke lovgivningen fraskrivelse av skade-, straffe- eller f\u00f8lgeskadeserstatning. Derfor er det mulig at de ovenst\u00e5ende begrensningene og eksklusjonene ikke gjelder deg.\n\nDersom du skulle v\u00e6re misforn\u00f8yd med noen del av Nettstedet, Tjenestene eller noen av disse betingelsene, vil beste r\u00e5d v\u00e6re \u00e5 slutte \u00e5 bruke Nettstedet og Tjenestene.\n\n**5) Ikke-taushetsbelagt brukermateriell**\n\nDu m\u00e5 ikke overf\u00f8re materiell, som etter din mening er fortrolig eller beskyttet av eiendomsrett, til eller via Nettstedet. Ethvert materiell som du sender til eller via Nettstedet anses som ikke-konfidensielt og ikke begrenset av eiendomsrett. Med mindre det er s\u00e6rskilt avtalt mellom deg og ExxonMobil i avtale om personvern, eller det er s\u00e6rskilt uttrykt i separat skriftlig avtale, gir du ExxonMobil ubegrenset, ugjenkallelig, verdensomspennende royalitifri lisens til \u00e5 bruke, kopiere, vise, vise offentlig, sende og distribuere slik informasjon. Videre samtykker du i at ExxonMobil har rett til, vederlagsfritt og uten \u00e5 melde ifra til deg eller andre, \u00e5 bruke alle konsepter, know-how og ideer som du (eller personer som handler p\u00e5 vegne av deg) overf\u00f8rer til eller via Nettstedet.\n\n**6) Bruk av tredjeparts nettsider**\n\nAv bekvemmelighetshensyn kan ExxonMobil oppgi lenker til nettsider som drives av tredjepart. Dersom du g\u00e5r til en tredjeparts nettside via en lenke som du har f\u00e5tt p\u00e5 dette Nettstedet, foreg\u00e5r dette p\u00e5 ditt eget ansvar. ExxonMobil tar ikke ansvar for virus eller annet skadelig materiell, som du m\u00e5tte bli utsatt for n\u00e5r du bes\u00f8ker nettsiden til en tredjepart. ExxonMobil gir ingen garantier for nettsider som det lenkes til og innholdet p\u00e5 disse, og er ikke ansvarlig for disse.\n\n**7) Omr\u00e5der for brukerkommunikasjon**\n\nNettstedet kan inneholde omr\u00e5der der brukerne kommuniserer med hverandre, medregnet, men ikke begrenset til, e-postbokser, kalendere, chatterom eller personlige nettsider. \u00a0ExxonMobil har rett, men ikke plikt, til \u00e5 f\u00f8re kontroll med en hvilken som helst del av Nettstedet og Tjenestene, inklusive brukerkommunikasjonsomr\u00e5der. ExxonMobil har allikevel ikke noe ansvar for innholdet i informasjonen som er overf\u00f8rt p\u00e5 disse omr\u00e5dene.\n\n**8) Avdekking av informasjon; fremtidsrettede uttalelser**\n\nDeler av dette Nettstedet kan inneholde fremtidsrettede uttalelser eller andre vurderinger av fremtidige hendelser eller \u00f8konomisk status i selskapet. Vi vil gj\u00f8re deg oppmerksom \u00a0p\u00e5 at disse vurderingene kun er sp\u00e5dommer, og at de faktiske hendelsene eller resultatene kan avvike betydelig fra disse. Vi henviser til saksdokumenter som selskapet tidvis sender inn til Securities and Exchange Commission, spesielt til de nyeste skjemaene 10-K, 10-Q og 10-Q/A. Disse saksdokumentene inneholder og identifiserer viktige faktorer, som kan f\u00f8re til reelle resultater, og som avviker vesentlig fra v\u00e5re sp\u00e5dommer eller fremtidsrettede uttalelser, slik som for eksempel mulige variasjoner i kvartalsvise resultater, avhengighet av ny produktutvikling, rask teknologisk utvikling og markedsutvikling, kj\u00f8psstrategi, risiko ved produksjon, risiko forbundet med Internettinfrastruktur, svingninger i aksjemarkedet, \u00f8konomisk risikostyring og fremtidig vekst gjenstand for risiko.\n\n**9) Global tilgjengelighet/Eksportkontroll**\n\nDeler av dette Nettstedet og Tjenestene kan v\u00e6re styrt og drevet fra forskjellige ExxonMobil-kontorer i USA. ExxonMobil gir ingen garanti for at Nettstedet, Tjenestene eller materialet som f\u00e5s p\u00e5 sidene, eller som omtales p\u00e5 sidene, er relevante eller tilgjenglige andre steder. Fra enkelte land kan det v\u00e6re forbudt \u00e5 bruke det, fordi innholdet anses ulovlig eller straffbart. Adgang til eller bruk av Nettstedet, Tjenestene eller materiale p\u00e5 Nettstedet av personer eller fra land som er gjenstand for sanksjoner fra USAs side, skal s\u00e6rskilt betraktes \u00e5 v\u00e6re forbudt.\n\nDe som bruker Nettstedet eller Tjenestene gj\u00f8r det av egen fri vilje, og er ansvarlige for at de f\u00f8lger alle gjeldende lover i USA, samt lokale lover. Det er ikke tillatt \u00e5 eksportere eller videresende Tjenester, informasjon eller materiell som du har f\u00e5tt tilgang til fra Nettstedet uten at det er i full overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser i USA. Det er s\u00e6rlig forbudt \u00e5 eksportere eller videresende til et land (eller til en statsborger eller borger av et land) som det i henhold til amerikanske bestemmelser er forbudt \u00e5 eksportere varer, tjenester og teknologi til, eller til en person eller en enhet som figurerer p\u00e5 en av f\u00f8lgende lister: the U.S. Treasury Department's List of Specially Designated Nationals, the U.S. Bureau of Export Administration Entity List, the U.S. Bureau of Export Administration Denied Persons List eller the U.S, Commerce Department's Table of Denial Orders. Du er i tillegg ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge alle lokale lover i ditt eget land, som kan ha innvirkning p\u00e5 dine rettigheter til \u00e5 importere, eksportere eller bruke Nettstedet, Tjenestene, informasjon eller materiell som det kan f\u00e5s tilgang til via Nettstedet, eller som vises p\u00e5 Nettstedet.\n\n**10) Erstatning til selskapet**\n\nDu samtykker herved i \u00e5 holde ExxonMobil Corporation (medregnet selskapets datterselskaper, heretter omtalt under samlebetegnelsen \"ExxonMobil\") samt ExxonMobils funksjon\u00e6rer, ledere og arbeidstakere, fri for ethvert erstatningskrav og andre krav, grunnlag for s\u00f8ksm\u00e5l, gjeld, tap eller forpliktelser, herunder rimelige advokathonorarer, i den grad de forut nevnte kravene baserer seg p\u00e5, skyldes eller har sammenheng med brudd beg\u00e5tt av deg eller en annen person som gj\u00f8r bruk av ditt passord eller konto, p\u00e5 betingelsene i denne Avtalen.\n\n**11) Relevant lov og l\u00f8sing av tvister**\n\nDenne avtalen er underlagt gjeldende lov i Commonwealth of Virginia, USA (uten at dens prinsipper vedr\u00f8rende rettstvister iverksettes). Dersom s\u00f8ksm\u00e5l, stevning eller rettslig prosess som skyldes denne avtalen eller p\u00e5 noen m\u00e5te er tilknyttet denne avtalen er underlagt f\u00f8deral jurisdiksjon, gir du og ExxonMobil herredsretten i det \u00f8stlige Virginia, USA, avdeling Alexandria, eksklusiv rett til \u00e5 l\u00f8se tvisten. Partene forplikter seg til \u00e5 akseptere denne domstolens avgj\u00f8relse. Dersom delstatens jurisdiksjon ikke omfatter s\u00f8ksm\u00e5let, stevningen eller prosessen, gir du og ExxonMobil County of Fairfax, Virginia, eksklusiv rett til \u00e5 avgj\u00f8re tvisten og dere forplikter dere til \u00e5 akseptere denne domstolens avgj\u00f8relse.\n\n**12) S\u00e6rskilt merknad for foreldre**\n\nDeler av dette Nettstedet og Tjenestene kan v\u00e6re av spesiell interesse for barn, men ExxonMobil s\u00f8ker ikke \u00e5 samle personlig informasjon om personer under 17 \u00e5r via dette Nettstedet.\n\n**13) Kontaktinformasjon**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b26746d-86e0-459f-adb7-f4e3674e9879"} +{"url": "http://hestefrelst.no/no/AEG-2017/Artikler/Taktskifte-i-dagens-JR-Freestyle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:28Z", "text": "Talentfulle unge ryttere og vakre hester er alltid en god match. Sammen med egenkomponert musikk og personlige programmer ble onsdagens CDI Junior Freestyle, sponset av Noahs Hage, en stor suksess. \u2013 Spesielt for de svenske JR rytterne.\n\nTekst: Tuva O. Stenshol \nFoto: Mille Tofthagen\n\nDet ble storslem for svenskene, som overtok hele pallen i klassen. F\u00f8rsteplassen gikk til Cornelia T Petterson p\u00e5 sin fine valakk Final Cut. Dette paret leverte et imponerende freestyle- program, med spennende musikk. Dette ga de 73.450%.\n\nUnge Cornelia T. Petterson p\u00e5 sin Final Cut\n\n\\- I dag var hesten veldig fin \u00e5 ri p\u00e5. Han var pigg og forn\u00f8yd og gikk veldig fint inne i arenaen, sier Petterson. Videre forteller hun at programmet ble lagt opp etter hestens pigge hum\u00f8r, slik at \u00f8velsene holdt p\u00e5 hans konsentrasjon hele veien. I tillegg er han veldig god p\u00e5 \u00f8kninger, s\u00e5 det m\u00e5tte jeg ha med, legger den forn\u00f8yde vinneren til.\n\nCornelia er forn\u00f8yd med hennes og hestens innsats her under AEG, - noe hun har all grunn til \u00e5 v\u00e6re. Ekvipasjen har nemlig f\u00e5tt med seg to f\u00f8rsteplasser og en andreplass i l\u00f8pet av de tre dagene inne i arenaen.\n\nI forhold til neste gang rytteren skal ri freestyle p\u00e5 Final Cut, \u00f8nsker hun \u00e5 ha litt mer l\u00f8ft i stegene og ha hesten mer til h\u00e5nden, slik at den ikke virker s\u00e5 pigg. \u2013 Og flere freestyle programmer blir det garantert p\u00e5 denne ekvipasjen, som har EM som et av sine m\u00e5l for \u00e5ret.\n\nSom nevnt tidligere gikk ogs\u00e5 andre- og tredjeplassen til svenske ekvipasjer. Felicia Br\u00e4nnstr\u00f6m p\u00e5 Pay Back TP tok andreplassen etter en flott oppvisning innenfor railen. Ekvipasjen endte tilslutt med 73.225%. Med 70.750% gikk tredjeplassen til Sofia Buskhe og Baltazar. Disse to ekvipasjene har ogs\u00e5 levert sv\u00e6rt gode runder, og v\u00e6rt p\u00e5 pallen alle tre dagene.\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a12142-f079-491e-b9d5-fbbf2f11401e"} +{"url": "http://docplayer.me/425520-Rapport-fra-kursrekken-23-mobile-ting.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:52Z", "text": "1 Rapport fra kursrekken 23 mobile ting Om kurset 23 mobile things ble f\u00f8rst utviklet av Jan Holmquist, assisterende bibliotekdirekt\u00f8r i Guldborgsundbibliotekeren i Danmark. Hans ansatte f\u00f8lte seg ikke kompetente til \u00e5 svare p\u00e5 publikums sp\u00f8rsm\u00e5l rundt mobile teknologier, s\u00e5 han utviklet et nettbasert ipadkurs for at de sammen skulle gj\u00f8re egne erfaringer p\u00e5 dette omr\u00e5det, (Holmquist, 2012). Kurset ble evaluert av Dr Michael Stephens og han rapporterer f\u00f8lgende funn i sin rapport: The research results identify that 23 Mobile Things increases familiarity with movable technologies, promotes inclusive learning, and can be an effective model for delivering professional development. (Stephens, 2014) Mylee Joseph og Kathryn Barwick fra State Library of New South Wales i Australia, fanget opp Jans kurs. Med utgangspunkt I 23 mobile ting for Guldborgsunds-bibliotekerne utviklet de det internasjonale kurset, 23 mobile things (Joseph, Barwick, & Holmquist, 2013). Dette kurset har sett p\u00e5 trender rundt mobile teknologier. I tillegg er det fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge kurset med forslag til apper for alle typer operativsystem. Kurset ble lansert p\u00e5 Twitter sommeren mobile ting er laget etter m\u00f8nster fra e-l\u00e6ringskurset 23 ting om web 2.0 fra ting om web 2.0 ble utviklet av Helen Blowers ved Public Library of Charlotte and Mecklemberg County for at hennes ansatte skulle f\u00e5 l\u00e6re om nye sosiale teknologier. Kurset gikk verden over, og det ble kj\u00f8rt i Vestfold, \u00d8stfold og Buskerud vinteren Etter at bibliotekansatte i Vestfold gjennomf\u00f8rte kurset 23 ting om web 2.0 i 2007/2008, har det v\u00e6rt et stort \u00f8nske om flere av denne typen kurs. Derfor ble det internasjonale kurset oversatt og tilrettelagt for norske forhold h\u00f8sten Det internasjonale kurset, 23 mobile things, er publisert med en CC-lisens som gir tillatelse til gjenbruk og videreutvikling. Vi fikk i tillegg en bekreftelse p\u00e5 epost fra Mylee Joseph om at vi var velkomne til \u00e5 oversette og tilpasse til norsk. Det ligger lenke til v\u00e5r oversettelse p\u00e5 nettsiden til det internasjonale kurset. Tidsmangel gjorde at arbeidet ble utf\u00f8rt av meg alene. Derfor valgte jeg \u00e5 bruke \u00abfor Vestfold\u00bb som undertittel og \u00abVestfold\u00bb i URL. 23 mobile ting ble introdusert 23. oktober 2013 for 20 bibliotekansatte. Det ble godt mottatt, og det kom fram et tydelig \u00f8nske om \u00e5 gjennomf\u00f8re samlinger for \u00e5 f\u00e5 flest mulig til \u00e5 gjennomf\u00f8re kurset. Metode Dr Michael Stephens evaluerte ogs\u00e5 kurset 23 ting om web 2.0 i Hans funn viste at nytteverdien i hovedsak var personlig, men at det har nyttepotensiale for bibliotekene p\u00e5 sikt. Derfor pr\u00f8vde vi ut en ny form p\u00e5 dette kurset: Samlinger p\u00e5 halve dager og med felles gjennomgang av alle tingene (bortsett fra ting 3 og ting 18) i plenum. Planen var at disse samlingene skulle gj\u00f8re det mulig \u00e5 hjelpe hverandre teknisk, for mobile enheter har ulike operativsystem som gj\u00f8r tingene mer komplisert. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 legge opp til mer samarbeid og deling av erfaringer.\n\n\n\n2 M\u00e5l med kurset: 1. Bli kjent med mobile teknologier 2. Utvikle online personlige l\u00e6ringsnettverk 3. Ta i bruk verkt\u00f8y for synliggj\u00f8ring av bibliotekenes tjenester. \u00d8ve p\u00e5 \u00e5 tenke strategier. Bibliotekansatte er sv\u00e6rt presset p\u00e5 tid og tidsfaktoren er alltid et hinder for \u00e5 kunne v\u00e6re tilgjengelig i nye kanaler. Men dette er ikke en vurdering av nytten av kanalen. Vi \u00f8nsket i disse samlingene \u00e5 utfordre deltakerne til \u00e5 se p\u00e5 mulighetene og nytteverdien av nye kanaler sett i forhold til kanalene som allerede er i bruk. Samlingene Til sammen arrangerte vi sju samlinger. De f\u00f8rste to p\u00e5 fylkeshuset, men plassmangel p\u00e5 m\u00f8terommet og ustabilt tr\u00e5dl\u00f8st nett gjorde at vi m\u00e5tte bytte lokaler. Samlingene 3, 4, 5 og 6 ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 T11 Tr\u00e6leborg konferansesenter. Disse f\u00f8rste seks samlingene var halvdagssamlinger p\u00e5 tre timer inkludert lunsj. Sjuende og siste samling var p\u00e5 Midgard historiske senter hele dagen, for \u00e5 oppleve deres Augmented reality fra vikingtiden. Samling F\u00f8rste samling Andre samling Tredje samling Fjerde samling Femte samling Sjette samling Sjuende samling Innhold Ting 1 Twitter Ting 2 bilder Ting 4 Sjekk inn\\! Ting 5 bilder, kart og apper Ting 6 video Ting 7 kommunisere: Skype og Google+ Hangouts Ting 8 kalender Ting 9 QR-koder Ting 10 sosial lesing Ting 12 rekreasjon Ting 13 online identiteter Ting 14 virtuelle samlinger og oppslagstavler Ting 15 Adobe ID Ting 16 e-b\u00f8ker og ebokapper Ting 17 Evernote og Zotero Ting 19 fildeling Ting 20 mobil musikk Ting 21 tekst og tale Ting 11 augmented reality Ting 22 brukeropplevelser Ting 23 digitale fortellinger Ca en uke f\u00f8r hver samling sendte jeg ut en oppfordring til deltakerne om \u00e5 forberede seg ved \u00e5 lese om de forest\u00e5ende tingene og gjerne teste litt. Jeg laget introduksjoner til hver ting utover teksten i bloggen.\n\n\n\n3 To av tingene ble tatt ut av kurset: Ting 3 E-post overalt og ting 18 Verkt\u00f8y som letter hverdagen. Deltakernes forventninger til kurset: \u00abKompetanseheving, kompetansedeling og \u00abf\u00e5 opp entusiasmen\u00bb.\u00bb \u00abKunne ta i bruk nye mobile teknologier med fokus p\u00e5 bibliotek.\u00bb \u00abVi er gode p\u00e5 teknologier, men \u00f8nsker \u00e5 bli bedre.\u00bb \u00abForst\u00e5 nytten av ulike verkt\u00f8y.\u00bb \u00abBli personlig entusiastisk\\!\u00bb \u00abKunne utnytte verkt\u00f8yene til tross for d\u00e5rlig tid.\u00bb \u00abHa l\u00f8pende kontakt med brukerne og hverandre.\u00bb \u00abHadde veldig god nytte av 23 ting, forventer det samme av dette kurset.\u00bb \u00abKunne innarbeide gode rutiner rundt hvordan bruke verkt\u00f8yene.\u00bb \u00abTrenger repetisjon for \u00e5 dele lokalt.\u00bb \u00abBegrepsavklaring.\u00bb \u00abStrategier for bruk.\u00bb \u00abV\u00e6re oppdatert i forhold til ungdom, kanskje bruke i jobben.\u00bb \u00abDette er et omr\u00e5de vi m\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. ALLE m\u00e5 l\u00e6re dette.\u00bb \u00ab\u00d8nsker \u00e5 bruke nye teknologier mer.\u00bb \u00abL\u00e6re og f\u00f8lge med. Hva finnes, dele erfaringer.\u00bb F\u00f8rste samling Twitter - BEGYNNE \u00c5 UTVIKLE PERSONLIGE L\u00c6RINGSNETTVERK. - FINNE BRUKERNAVN KURSDELTAKERNE. - KOMMUNISERE P\u00c5 TWITTER. Det internasjonale kurset bruker Twitter som delingskanal hvor deltakerne deler sine erfaringer med de ulike appene de tester med \\#23mobilethings. Dette var ogs\u00e5 etter m\u00f8nster fra 23 ting om Web 2.0 hvor delingen foregikk i blogger. Derfor ble det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 bli kjent med Twitter f\u00f8rste kursdag: Hvilken faglig nytte kan du ha av Twitter? Hvordan utvikle personlige l\u00e6ringsnettverk? Hvordan kan bibliotekene bruke Twitter? Bilder - BILDEDELING FOR SYNLIGGJ\u00d8RING OG DELING. - FINNE DELTAKERNES KONTOER, PRIVATE ELLER BIBLIOTEKKONTOER. - SNAKKE OM BILDER OG RETTIGHETER. - UTVEKSLE IDEER.\n\n\n\n\n\n5 - HVORDAN KAN FILM BRUKES FORNUFTIG TIL FORMIDLING, DELE OPPLEVELSER, SYNLIGGJ\u00d8RING OG POSISJONERING? FINNE EKSEMPLER. - SETTE SAMMEN EN KORT FILM VED HJELP AV ANIMOTO. - BLI KJENT MED FLERE FILM-VERKT\u00d8Y. Video-apper gj\u00f8r at filmredigering er veldig enkelt. Animoto er en selvforklarende app, som setter sammen en film p\u00e5 kort tid. Filmene kan igjen deles i sosiale medier. Kommunisere: Skype og Google+ Hangouts - IDEER TIL BRUK AV SKYPE OG GOOGLE+ HANGOUTS FOR BIBLIOTEK. Skype og Google+ Hangouts er verkt\u00f8y for digital kommunikasjon og videochat. De ble ikke testet, bare vist. Kan disse brukes til bokanbefalinger eller undervisning? Til arrangement? Det kommer an p\u00e5 m\u00e5lgruppen, men deltakerne mener at det fortsatt er viktig \u00e5 v\u00e6re tilstede fysisk. Lenke til referat fra andre samling (p\u00e5 Evernote): Tredje samling Kalender - HVORDAN BRUKE STANDARD FILFORMAT FOR KALENDERINNF\u00d8RSLER. - HVORDAN ABONNERE P\u00c5 KALENDERE INN I EGNE KALENDERE. - EKSEMPLER P\u00c5 ARRANGEMENTSKALENDERE I BIBLIOTEK. Standard kalenderformat gir muligheter for \u00e5 synkronisere avtaler og arrangement med egne kalendere. Det gjelder b\u00e5de enkelthendelser og hele \u00e5rets arrangementskalender. Det er en stor fordel for publikum om hendelsene ligger i deres egen kalender. Det gj\u00f8r det mye lettere \u00e5 huske p\u00e5. QR-koder - ER QR-KODER EN FLOPP ELLER KAN VI HA NYTTE AV DEM? - EKSEMPLER P\u00c5 BRUK. - HVORDAN FUNGERER QR-LESERE?\n\n8 - KJENNSKAP TIL ZOTERO, REFERANSEVERKT\u00d8Y HOVEDSAKELIG FOR PC, MEN REFERANSENE ER TILGJENGELIG VIA APP P\u00c5 MOBILE ENHETER. Zotero og Evernote er gode arbeidsverkt\u00f8y. Evernote er et notatverkt\u00f8y, hvor notatene kan samles i notatb\u00f8ker, tagges, deles med andre og den har gode s\u00f8kefunksjoner. Evernote ble brukt i kurset til \u00e5 legge ut referatene fra samlingen. Zotero er et referanseh\u00e5ndteringsverkt\u00f8y, som lar deg lagre referanser til kilder p\u00e5 nett. Zotero kan integreres med Word. Det gir lett tilgang p\u00e5 kilder til sitater og referanseliste til bruk i dokumenter. Zotero fungerer best p\u00e5 PC, men det finnes apper som gir tilgang til referansene fra mobile enheter. Lenke til referat fra femte samling (p\u00e5 Evernote): Sjette samling Ting 19, 20 og 21 egner seg godt til \u00e5 jobbe med p\u00e5 egenh\u00e5nd og mange av deltakerne valgte det. Fildeling - BLI KJENT MED GOOGLE DRIVE OG DROPBOX, VERKT\u00d8Y SOM LAGRER I NETTSKYA OG SOM LAR DEG DELE FILER MED ANDRE. Fildeling er ikke bare deling av filer vi ikke har rettigheter til \u00e5 dele. Verkt\u00f8y for fildeling kan gi deg tilgang p\u00e5 dine egne filer hvor du enn er. I tillegg kan du dele filene dine slik at andre kan samskrive og samarbeide med deg. Mobil musikk - BLI KJENT MED TJENESTER FOR DELING OG STR\u00d8MMING AV MUSIKK. - KAN BIBLIOTEKENE LEGGE TIL RETTE FOR AT PUBLIKUM KAN LYTTE TIL DISSE TJENESTENE I BIBLIOTEKENE? FOR EKSEMPEL MARKEDSF\u00d8RE LOKALE ARTISTER ELLER LAGE EGNE SPILLELISTER. Musikkbransjen har g\u00e5tt gjennom en revolusjon. Det finnes flere tjenester som lar deg str\u00f8mme musikk, noen betalingstjenester, andre gratis med reklameinnslag. Nye og ukjente artister legger ut ny musikk i delingskanaler som SoundCloud. Deltakerne testet ulike apper for str\u00f8mming og deling av musikk.\n\n\n\n9 Tekst og tale - BLI KJENT MED DE MOBILE ENHETENES TJENESTER FOR TALE S\u00d8K, TALE TIL TEKST OG TEKST TIL TALE. - HVORDAN KAN VI UTNYTTE MULIGHETENE DISSE APPENE GIR I BIBLIOTEKENE? Mobiltelefonene har innebygd talefunksjon. Vi kan gj\u00f8re muntlige s\u00f8k og f\u00e5 muntlige eller skriftlige svar. Vi kan bruke telefonen som diktafon. Og det finnes apper som oversetter til og fra mange forskjellige spr\u00e5k. Disse appene kan komme til nytte i bibliotekene og spesielt med fremmedspr\u00e5klig publikum. Lenke til referat fra sjette samling (p\u00e5 Evernote): Sjuende samling Augmented reality - FORST\u00c5 HVORDAN AUGMENTED REALITY FUNGERER. - OPPLEVE AUGMENTED REALITY. Augmented reality er ting 11 i kurset, men ble utsatt til siste samling p\u00e5 v\u00e5ren. Da la vi arrangementet til Borrehaugene i Horten, Midgardsenteret, slik at vi kunne oppleve deres Augmented reality fra vikingtiden. Augmented reality kan brukes til formidling av historie og fortellinger. Brukeropplevelser - REFLEKTERE OVER TINGENE VI HAR GJENNOMG\u00c5TT I KURSET. Vi valgte \u00e5 ting 22 brukeropplevelser til \u00e5 snakke om erfaringene fra de ulike appene vi har g\u00e5tt gjennom p\u00e5 kurset. Sammendraget ligger i eget avsnitt. I tillegg tok vi en runde med andre apper som vi ikke har snakket om p\u00e5 kurset, men som er veldig nyttige: Apper som kan gi oppf\u00f8lging og inspirasjon til trening. Andre apper for bilderedigering. Apper for l\u00e6ring og selvstudier. Reise-apper. Kollektivtrafikk-apper. Str\u00f8mme-apper som Youtube, NRK, Netflix og spotify.\n\n: http://www.evernote.com/l/adeidmn3mxlfioxxwdtuts5qucx1r_mg3g8/ Sjuende samling Augmented reality - FORST\u00c5 HVORDAN AUGMENTED REALITY FUNGERER.\")\n\n11 Kahoot (2 grupper) QR-koder Pinterest B\u00e5de ansatte i bibliotek og brukere (instagram \\# dittbibliotek). For oss for \u00e5 forbedre tilbudet til elevene. Publikum: barn og voksne. (vi tar i bruk til publikum) + oss selv. For oss for \u00e5 bedre tilbudet til elevene B\u00e5de ansatte i bibliotek og brukere Kommentar fra en av gruppene: Vi likte ogs\u00e5 mulighetene vi s\u00e5 i: Historypin - morsomt \u00e5 samarbeide med historielag. Geocaching - moro :) Selvforklarende og morsom\\! Fin \u00e5 bruke som oppsummering etter undervisningsopplegg. Quizkvelder, quiz i barneavdelingen, litteraturquiz mm God markedsf\u00f8ring. Lede elevene inn i basen, for eksempel. Samle inspirasjon p\u00e5 nett. Visuell lenkesamling Hva fungerte ikke etter planen Metoden vi valgte, gjennomgang av alle tingene i samlinger, viste seg \u00e5 v\u00e6re mindre forpliktende for deltakerne. Flere av deltakerne valgte \u00e5 ikke laste ned appene som var del av kurset. Dette gjorde ogs\u00e5 at det ble mindre deling av erfaringer blant deltakerne og vi fikk fram f\u00e5 nye strategier i fellesskap for \u00e5 ta i bruk disse tjenestene. Sv\u00e6rt f\u00e5 tok i bruk Twitter som delingskanal av erfaringer. Hvem gjennomf\u00f8rte kurset? Vi satte en maksgrense p\u00e5 20 deltakere, p\u00e5 grunn av nettverkskapasitet og i forhold til veiledning og framdrift i kurset. Vi fikk raskt 20 deltakere og med venteliste. Deltakerne fordelte seg slik: 4 fra videreg\u00e5ende skoler 14 fra folkebibliotek 2 fra fylkesbiblioteket. Ca 18 deltok p\u00e5 hver samling.\n\n Selvforklarende og morsom! Fin \u00e5 bruke som oppsummering etter undervisningsopplegg. Quizkvelder, quiz i barneavdelingen, litteraturquiz mm God markedsf\u00f8ring.\")\n\n\n\n (Det er ikke bare bare \u00e5 sette i\")\n\n14 Foursquare - registrert jobb som innsjekkingsted Instagram - jobber med \u00e5 f\u00e5 med flertallet av kollegene p\u00e5 laget Instacollage, Instaframe o.l. I samme runde som Instagram Animoto - som Instagram Oppl\u00e6ring i ebokbib lokalt hos oss i regi av meg :) (Det er ikke bare bare \u00e5 sette i gang med ting hos oss, selv om vi er f\u00e5 og dermed burde hatt en mindre omstendelig tiln\u00e6rming. Men det er noen som er s\u00e5 til de grader skeptiske til duppedittnyheter at jeg m\u00e5 bruke et bredt spekter av mine pedagogiske evner for \u00e5 f\u00e5 dem med meg. Ikke alltid at det m\u00e5 v\u00e6re enstemmighet rundt ting, men det g\u00e5r lettere n\u00e5r man slipper \u00e5 argumentere for saken nesten daglig...) Hva tenker du om formen p\u00e5 dette kurset med en blanding av introduksjon til apper/trender og med mulighet til testing p\u00e5 egenh\u00e5nd? Veldig bra 4 44 % Bra 1 11 % Greit 4 44 % Ikke s\u00e5 bra 0 0 % D\u00e5rlig 0 0 % Hvis d\u00e5rlig, hva vil du ha annerledes? Litt grundigere intro til noen apper hadde v\u00e6rt fint Rakk du \u00e5 teste videre p\u00e5 egenh\u00e5nd mellom samlingene? Ja 2 22 % Av og til 6 67 % Veldig lite 1 11 % Nei 0 0 % Forberedte du deg f\u00f8r samlingene? Ja 2 22 % Av og til 3 33 % Veldig lite 2 22 % Nei 2 22 %\n\n\n\n\n\n15 Hvor mye fikk du ut av erfaringsdelingen og samtalene p\u00e5 samlingene? Det var det nyttigste med kurset 0 0 % Veldig motiverende \u00e5 h\u00f8re om andres erfaringer 7 78 % Burde v\u00e6rt satt av mer tid til erfaringsdeling 2 22 % Fikk ikke s\u00e5 mye ut av det 0 0 % Ingenting 0 0 % Andre kommentarer og innspill Nyttig og godt kurs. Stort utbytte, fikk et viktig skubb til \u00e5 sette i gang med nyttige og viktige verkt\u00f8y jeg ikke hadde funnet veien til selv. trengte virkelig dette kurset. H\u00e5per andre ogs\u00e5 f\u00e5r mulighet og at det blir oppf\u00f8lging senere. Eventuelt bare en kursdag om det er ressurser til det. Vil gjerne ha et oppdatert bibliotek og at jeg er i stand til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 det\\! Dette har v\u00e6rt en opptur av dimensjoner. Mange mobile ting jeg neppe hadde funnet tid til \u00e5 teste ut, kunne jeg n\u00e5 sitte og leke med, og da med god samvittighet\\! Jeg har funnet noen App'er jeg umiddelbart har kunnet ta i bruk og noen jeg vil se litt n\u00e6rmere p\u00e5. Like viktig er det at jeg har kunnet pr\u00f8ve ut en del App'er som jeg har kunnet legge bort og bestemme meg for ikke \u00e5 bruke fordi de ikke er egnet til min/v\u00e5r bruk. N\u00e5 er jo App'er og dippedutter noe som i utgangspunktet skaper begeistring hos meg, s\u00e5 det er vel ikke s\u00e5 veldig merkelig at jeg er godt forn\u00f8yd... ;) Jeg vil imidlertid i samme runde presisere og vektlegge Anitas gode ledelse gjennom et farvann som fort kunne sporet helt av - det er lett \u00e5 la seg avlede n\u00e5r man driver og tr\u00f8kker. Hun var godt forberedt og p\u00e5 sin sedvanlige rolige m\u00e5te holdt hun styringen uten at vi f\u00f8lte oss veldig styrt. Selv om det ble mange turer og i blant litt oppstykkede arbeidsdager, synes jeg det var en god l\u00f8sning med halvdagsbolker. Det hadde blitt for mye, for kompakt osv \u00e5 ha hele dager med dette - jeg tror utbyttet ville blitt d\u00e5rligere da - det trengs litt tid og rom for \u00e5 ford\u00f8ye og teste slike Ting :) Sist, men ikke minst vil jeg si noe om betydningen av \u00e5 treffe \"likesinnede\" fra alle Vestfoldbibliotekene p\u00e5 et prosjekt som dette. Den er stor ;) Godt forn\u00f8yd :) Veldig flott \u00e5 h\u00f8re om mylderet av muligheter som kan v\u00e6re nyttige b\u00e5de ut mot l\u00e5nerne, for personalet og privat\\! Vi vil definitivt ta i bruk flere av dem\\! 2 1/2 times kurs ble litt kort og hektisk: kanskje ok med gjennomgang av temaene + mer tid til egenpr\u00f8ving i etterkant? + at det ville bli mindre reisekostnader/reisetid med f\u00e6rre, men lengre dager\\! Mange av tingene var de samme som 1. kurs (23tingom20) - og er tatt i bruk p\u00e5 pc allerede - men kjekt \u00e5 f\u00e5 en p\u00e5minnelse om at de ogs\u00e5 finnes i app-versjon for brett/mobil :) 1000 takk igjen for supert kurs\\! :)\n\n\n\n16 Videref\u00f8ring Kurset og nettsiden oppdateres januar 2015 og Vestfold fylkesbibliotek gjennomf\u00f8rer en ny runde. Denne gangen blir det kun 3 samlinger og det meste basert p\u00e5 selvstudium. Deling av erfaringer med de ulike tingene skal foreg\u00e5 p\u00e5 Twitter og eller p\u00e5 en Tumblr-blogg. H\u00f8sten 2015 lages en kortversjon av kurset med 5-6 av de mest aktuelle tingene. Dette vil bli tilbudt som dagskurs. Andre norske versjoner av kurset: S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkesbibliotek har tatt i bruk den norske oversettelsen ved \u00e5 kopiere innholdet inn i sin egen blogg: St. Olavs videreg\u00e5ende skole har laget sin egen versjon av kurset tilpasset skole:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e691bbf6-37ea-4b58-87c8-505b674b9e0b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dette-er-prisen-for-manglende-flokkimmunitet-Seks-av-de-smittede-i-Disneyland-var-spedbarn_-for-sma-for-a-fa-vaksine-66236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:37Z", "text": "# Dette er prisen for manglende flokkimmunitet: Seks av de smittede i Disneyland var spedbarn, for sm\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 vaksine.\n\nIngeborg Senneset Journalist\n\nOppdatert: 26.jan.2015 11:30\n\n - \n \n Disneyland, California. FOTO: KRISTOFFER R\u00d8NNEBERG \n\nsmp-stories-top-widget\n\nCalifornia opplever det st\u00f8rste meslingutbruddet p\u00e5 15 \u00e5r. Antivaksinebevegelsen f\u00e5r mye av skylden. Flere er blitt syke ved forn\u00f8yelsesparken Disneyland.\n\nDet som for flere fremst\u00e5r som det mest skremmende ved utbruddet er at seks av de smittede er spedbarn. Det melder USA Today.\n\n**Barn f\u00e5r vanligvis vaksinen f\u00f8rst i 15-m\u00e5nedersalderen, og er inntil da avhengige av at personene rundt dem er vaksinert.**\n\nDette er kjent som flokkimmunitet. Dersom 95 prosent av befolkningen er vaksinert, vil sykdommen holdes i sjakk. Men dersom f\u00e6rre enn 95 prosent tar imot vaksinen, kan sykdommen igjen begynne \u00e5 spre seg, slik som vi n\u00e5 ser i California.\n\nAftenpostens Kristoffer R\u00f8nneberg i California:\n\nMeslinger ble erkl\u00e6rt utryddet i USA for 15 \u00e5r siden. N\u00e5 er sykdommen plutselig tilbake\n\nMeslingutbruddet i Disneyland i California teller til n\u00e5 hele 70 smittede. Til sammenligning blir vanligvis mellom fire og 60 smittet \u2013 i hele California, il\u00f8pet av et helt \u00e5r. Mange av de syke er innlagt i sykehus. Majoriteten av de smittede var uvaksinerte.\n\nMeslingevaksinen ble innf\u00f8rt i barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 etter betydelig debatt. Dette var en barnesykdom de fleste hadde gjennomg\u00e5tt. Mange oppfattet den som ufarlig, men ca. ni personer d\u00f8de \u00e5rlig.\n\nSykdommen ble erkl\u00e6rtutryddetiUSAfor 15 \u00e5r siden. Denne grafen viser utviklingen de siste \u00e5rene:\n\nMeslinger skyldes et virus, p\u00e5virker immunforsvaret og kan f\u00f8re til alvorlige ettersykdommer, som lungebetennelse og \u00f8rebetennelse.\n\nDen viktigste grunnen for \u00e5 vaksinere er imidlertid de alvorligste komplikasjonene: d\u00f8dsfall og varig hjerneskade.\n\nLege skriver: Et barn d\u00f8de forgjeves, fordi foreldrene hans ikke trodde p\u00e5 vaksiner\n\nVaksineskeptikere spiller russisk rulett med barna. Hjelp dem ikke.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c5a4f1e-8971-4ea2-9f47-5f3d0cf70cee"} +{"url": "https://embla.net/programvareutvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:09Z", "text": "# Embla AS\n\n## Du er i trygge hender hos oss\n\n# Programvareutvikling\n\nHar du et behov som ikke l\u00f8ses av programvare som finnes i hyllene? Vil du ha en nettside som presenterer dine data p\u00e5 en tilpasset m\u00e5te? Vet du hva du vil ha l\u00f8st, men ikke helt hvordan?\n\nKontakt oss idag\\! Embla har veldig lang erfaring med programvareutvikling. Dette har v\u00e6rt endel av kjernen til Embla siden vi startet i 1991. \nV\u00e5re programvare utviklere jobber b\u00e5de med applikasjonsforvalting av programvare for kunde, nye versjoner av applikasjoner i v\u00e5r portef\u00f8lje og prosjekter av varierende st\u00f8rrelse.\n\nVi benytter de fleste godt etablerte teknologier og spr\u00e5k, og f\u00f8lger kundens \u00f8nsker om prosesstyringer og metoder.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a408896-1ab3-4bd4-88ed-794fe2837acb"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Grene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:54Z", "text": "Mandag den 27. mars fra kl. 15:00 og utover kvelden kommer wikien til \u00e5 v\u00e6re tidvis utilgjengelig grunnet vedlikehold.\n\n# Grene\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n*For garden Grene, sj\u00e5 **Grene (Notodden)**.*\n\n-----\n\n\n\nGrenevev med grene.\n\nFoto: Olve Utne (2011)\n\nEi ****grene****, \u00f2g skrive *gr\u00e6ne* eller *gr\u00e6na*, er ein type grov og tettvevd ulltekstil som tradisjonelt blir vevd p\u00e5 grenevev (oppstadvev) blant ulike samiske grupper \u2014 i nyare tid s\u00e6rlig sj\u00f8samar og skoltesamar. Grenene blir tradisjonelt brukt som sengklede, veggheng (\u00e5kle) eller som matter \u2014 og i tidligare tider som vinter-teltduk til lavvoar og k\u00e5ter s\u00e5 vel som til dekke i pulkar.\n\n## Ord\n\nOrdet **grene** er av germansk opphav og heng trulig ihop med ord som *gran* og *gras*.^(\\[1\\]) Norske dialektformer inkluderer *gr\u00e6na* (Tjeldsund, Bjark\u00f8y) og *gr\u00e6ne* (Karls\u00f8y).^(\\[2\\])\n\nSom l\u00e5nord til samisk finn vi ordet i dei s\u00f8rsamiske formene **kraanoe** og **kraana**.^(\\[3\\]) P\u00e5 pitesamisk og lulesamisk heiter det **r\u00e1dno** og p\u00e5 nordsamisk **r\u00e1tnu**. Ordet er l\u00e5nt inn via samisk b\u00e5de til finsk i forma **raanu** (og dial. *raana*) og tilbake til svensk i forma **rana** (og eldre *ran*, dial. *kran*).\n\n## Fotnotar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afa1d916-4e2c-4300-8cb4-7a3f127a29e4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Apner-igjen-367558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:12Z", "text": "# \u00c5pner igjen\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 08.feb.2007 23:17\n\nPublisert: 08.feb.2007 23:09\n\n - \n \n 14 biler ble tatt av raset p\u00e5 E6 f\u00f8r jul. Ingen personer ble alvorlig skadet. FOTO: Per Annar Holm \n\nE6 ved Bohusl\u00e4n i Sverige \u00e5pner igjen neste uke. En gledelig nyhet for 15 000 billister.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen viktige \u00e5ren mellom Sverige og Norge \u00e5pnes for billister den 15. februar. \u2014 15 000 billister fra hele verden bruker denne vegstrekningen daglig. Vi er sv\u00e6rt glade for at vi endelig kan \u00e5pne veien igjen, sier Informat\u00f8r Peter Behrman i V\u00e4gverket til Aftenposten.no. **400 meter raste**\n\nDet var den 20.desember et 400 X 200 stort omr\u00e5de av E6 ved Sm\u00e5r\u00f6d i Sverige raste ut. 14 biler ble tatt av raset, men ingen ble skadet. I perioden hvor E6 har v\u00e6rt stengt, har bilistene m\u00e5ttet kj\u00f8re timelange omkj\u00f8ringer. Transportn\u00e6ringen har tapt millioner. Tidligere regnet V\u00e4gverket med at det ville ta nesten tre m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 E6 klar for billister igjen. - Den milde vinteren og ekstra stort mannskap har gjort at vi har blitt ferdig med veien nesten en m\u00e5ned f\u00f8r planlagt, sier Behrman i V\u00e4gverket. **Trygt**\n\nBehrman sier vegstrekningen er tryggere enn noensinne. - Tidligere var denne delen av E6 temmelig humpete, mens n\u00e5 er den helt plan. Det betyr mye for sikkerheten, sier Behrman. Han sier V\u00e4gverket jobber med \u00e5 finne ut \u00e5rsaken til raset. - Vi h\u00e5per \u00e5 ha svaret p\u00e5 dette om rundt et halvt \u00e5r, sier han. Han sier V\u00e4gverket ogs\u00e5 jobber med \u00e5 unders\u00f8ke andre mulige rasfarlige omr\u00e5der i Sverige n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a68c3835-61f9-491f-900e-1de7f7ef50c0"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2011/03/utfordringen-fra-scrappehusetfreestyle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:04Z", "text": "\n\n## torsdag 10. mars 2011\n\n### Utfordringen fra Scrappehuset...freestyle\\!\n\n\n\nFor noen uker siden fikk jeg en utfordring fra Scrappehuset\u00a0\n\n\"Hvem strekker seg litt lenger?\".... og utfordringen var \u00e5\u00a0 lage en LO i freestyle.\n\nIkke akkurat den stilen jeg f\u00f8ler meg \"hjemme\" i s\u00e5 dette var en skikkelig utfordring for\n\nmeg og satt langt inne... men n\u00e5r jeg f\u00f8rst begynte p\u00e5 denne ble det faktisk veldig moro\u00a0\n\n\u00e5 leke med ulike teknikker og farger.\n\n \nBildet er av Philip p\u00e5 bursdagen sin skulle vise meg med\u00a0\n\nfingrene hans hvor gammel han var blitt...og vips var alle ti fingrene oppe..og jeg m\u00e5tte jo\u00a0\n\nta bilde, men vi fant ut at han m\u00e5tte nok \"ta vekk\" en finger ..han var jo \"bare\" ni.\n\n \n\nStemplene jeg har brukt er fra Inkido, Tim Holtz og Autumn leaves.\n\n\n\nHatten er klippet ut fra et ark jeg f\u00f8rst hadde malt med akrylmaling.\n\n\n\nFant en \u00f8delagt meterstokk som jeg brukte for \u00e5 vise tallet 9.\n\n\n\n\n\nTakk til scrappehuset for en flott utfordring\\!\n\nTa en titt inn \u00e5 se alt det fine de andre som ble utfordret har laget.\n\n \n\nHa en flott dag alle sammen og tusen takk for alle kommentarene.\u00a0\n\n\u2665\u2665\u2665\n\nKlem Anne Kristine\n\nAnne Kristine Holt kl. \n\n09:42 \n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmarit sa...\n\nKjempe krativ\\! \nElsker alle de flotte fargene du har brukt, \u00e5 alle de forskjellige teknikkene gjorde seg kjempe bra\\!\n\n 10. mars 2011 kl. 10:12 \n\nDenne var helt herlig\\! Elsker fargene og alle detaljene.\n\n 10. mars 2011 kl. 10:25 \n\n\n\n\n\nRandi Elisabeth sa...\n\nDette mestrert du jo bare helt fantastisk:D Kjempekul Lo, mange kreative detaljer, herlige farger og historie;) Digger denne:D\n\n 10. mars 2011 kl. 10:37 \n\n\n\n\n\nLill S. sa...\n\nS\u00e5 stilig\\! Veldig kul LO, med mange spennende detaljer og det perfekte motivet, skj\u00f8nn gutt:) \nKlem Lill\n\n 10. mars 2011 kl. 10:44 \n\n\n\n\n\nKaia sa...\n\nVannvittig flott Anne... \nNydelige farger, og flotte bilder. \nHa en super dag. \nKlem fra Kaia\n\n 10. mars 2011 kl. 10:57 \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nwow, wow og wow, dette var kjempeg\u00f8y \u00e5 se fra deg\\! simpelten elsker detaljene her p\u00e5 denne LO'en din....\n\n 10. mars 2011 kl. 13:03 \n\n\n\n\n\nbojose sa...\n\nS\u00e5 flott LO. Mange flotte detaljer du har med. \nklem :)\n\n 10. mars 2011 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nKJempe herlig bursdags LO\\!\\! Fargerik og fin..og flotte bilder:-) Stilige detaljer du har med ogs\u00e5. \n \nHa en fin torsdag og god helg\\! Klem Laila.\n\n 10. mars 2011 kl. 14:57 \n\n\n\n\n\nKarina Beck sa...\n\nDen stilart mestrer du ogs\u00e5 s\u00e5 flot. Flotte farver og l\u00e6kre detaljer som syningen, tommestokken osv.\n\n 10. mars 2011 kl. 15:59 \n\n\n\n\n\nEllen sa...\n\nWowwwww beautiful\\!\\!\\! \n \nHugs, \nEllen\n\n 10. mars 2011 kl. 16:15 \n\n\n\n\n\nlivmme sa...\n\n\u00e5\u00e5\u00e5 den var herlig\\! \nFlotte farger og s\u00e5 masse detaljer at en bare blir sittende og se og se. LOene dine er en nytelse \u00e5 se p\u00e5, mulig jeg lifter denne\\!\n\n 10. mars 2011 kl. 19:59 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow du kan bare det hele super cool layout. Du m\u00e5 have en dejlig weekend \nknus pia\n\n 10. mars 2011 kl. 20:38 \n\n\n\n\n\nPauline sa...\n\nDenne var jo helt knallbra\\!\\!\\! \nSkikkelig herlig freestyle\\! ;-)\n\n 10. mars 2011 kl. 21:21 \n\n\n\n\n\nmettepip sa...\n\nKjempestilig Anne\\! S\u00e5 fargerik og herlig med masse flotte detaljer. \nklem fra \nMette\n\n 10. mars 2011 kl. 23:19 \n\n\n\n\n\nAna M\u00e1rquez sa...\n\nA fantastic LO\\! :-)\n\n\n\n\n\nIselind sa...\n\nLOen din ble bare s\u00e5 kul\\! Takk for at du tok utfordringen\\! \n \nHa en god helg. \n \nIselind\n\n 11. mars 2011 kl. 08:26 \n\n \n\nLinn Kr/sykepleier sa...\n\nR\u00e5t\u00f8ffe fargevalg. Sprek og kuuuuul LO med lekne og spennende detaljer. \nIdeen med tomstokken var bare s\u00e5 bra. Tro om sambo blir glad om jeg knekker hans og bruker til scrapping. ;) \nTakk for at du deltok, mektig imponert\\! :D\n\n 12. mars 2011 kl. 19:16 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7bcb66d-d0f3-4cf9-aec8-fba24c5d4003"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/eev-busser-til-schaus-buss-as-2060474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:58Z", "text": "# EEV-busser til Schau's Buss AS\n\n### De to aller f\u00f8rste MAN turbussene med ekstra milj\u00f8vennlige EEV-motorer i Norge ble levert til Schau's Buss AS i Vestby.\n\n\n\nOpprettet 30.06.2009 \n\nI oktober i \u00e5r trer de nye Euro 5-bestemmelsene i kraft. MAN har imidlertid \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 enda lenger n\u00e5r det gjelder milj\u00f8et, og motorvariantene for turbusser finnes derfor kun i EEV-utf\u00f8relse (EEV = Enhanced Environmentally friendly Vehicles). Motorene tilfredsstiller de meget strenge EEV-kravene ved hjelp av Common Rail innspr\u00f8ytningssystem, to-trinns turbo, eksostilbakef\u00f8ring (EGR), optimalisert forbrenning og PM-Kat, MANs eget vedlikeholdsfrie partikkelfilter. Tilsetningsstoffet AdBlue skal ikke benyttes i noen av MANs og Neoplans busser.\n\nDe to EEV-bussene som er levert til Schau's Buss, er begge av typen MAN Lion's Coach. Den en er to-akslet med en lengde p\u00e5 12 meter, mens den andre er en tre-akslet Lion's Coach L p\u00e5 13,8 meter. Begge bussene er utstyrt med motorvarianten D2676 LOH p\u00e5 440 hk og med et st\u00f8rste dreiemoment p\u00e5 2.100 Nm. Schau's Buss har fra f\u00f8r tre MAN turbusser.\n\nI tillegg til motorvarianten p\u00e5 440 hk leveres D2676 LOH i EEV-utf\u00f8relse ogs\u00e5 med effekter p\u00e5 480 og 505 hk, sistnevnte kun i Neoplan-flaggskipet Starliner. Turbusser kan ogs\u00e5 leveres med den mindre D2066 LOH-motoren p\u00e5 400 hk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f85e6c39-2c7a-4293-849c-91b6abe9111e"} +{"url": "http://eingulknapp.blogspot.com/2011/05/mine-papiresker-i-avisa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": "\n\n## torsdag 19. mai 2011\n\n### Mine papiresker i avisa\\!\n\n\n\nHar du l\u00e6rt deg \u00e5 brette slike fine esker av papir?\n\nHer p\u00e5 bloggen min har oppskrifta lagt framme ei god stund, og eg kan med glede sj\u00e5\u00a0\n\nat mange finn vegen til det innlegget via ulike s\u00f8kemotorar\\! S\u00e5 kjekt det er \u00e5 dele\\!\\! :)\n\n \n\nForrige veke ville Adresseavisa bruke bilda mine i sitt fredagsbilag Hjem, og eg er s\u00e5 stolt\\!\n\nTenk at nokon der har lagt merke til vesle meg, og at mine bilder og mi forklaring kunne brukast\\!\n\nJa, dei oversette den riktignok til bokm\u00e5l, men det er greit... Er det vanskeleg med nynorsk?\n\n \n\nOm du vil sj\u00e5 resultatet i avisa, kan du finne e-utg\u00e5va HER\\!\n\nOg om du vil sj\u00e5 oppskrifta mi p\u00e5 bloggen, kan du sj\u00e5 HER\\!\n\n \n\u00d8nskar deg ein fortreffeleg torsdag\\!\n\n \n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n R\u00f8sslyng - Dikt for dagen19. mai 2011 kl. 10:43\n \n S\u00e5 kjekt \u00e5 bli lagt merke til p\u00e5 den m\u00e5ten\\!\\! Skj\u00f8nar at du er stolt:)\n \n2. \n \n gult hus i svingen19. mai 2011 kl. 11:17\n \n WOW, omtale i avisa, det fortjener du:) Leste ikke artikkelen s\u00e5 godt, kobla ikke med deg:) Skal gj\u00f8re det n\u00e5:) \n Nynorsk er ikke vanskelig nei:) Kunne godt ha hatt den nynorske beskrivelsen, synes jeg:) mange nynorskmotstandere vil nok ikke forst\u00e5:) \n \n klem fra Trine:)\n \n3. \n \n Plingri19. mai 2011 kl. 11:26\n \n G\u00f8y\\! \n Noe nynorsk er vanskelig, men syns ikke du skriver vanskelig. Jeg tenker faktisk ikke p\u00e5 at du skriver nynorsk ;-)\n \n4. \n \n M\u00f8belP\u00f8bel19. mai 2011 kl. 11:37\n \n Knalls\u00f8te\\! Dette m\u00e5 jeg pr\u00f8ve..Takk for tips:)\n \n Unni Strand19. mai 2011 kl. 12:33\n \n Gratulerer\\! \n S\u00e5 flott reklame\\!\n \n6. \n \n Vibeke19. mai 2011 kl. 17:57\n \n S\u00e5 g\u00f8y Guro\\! Og siden ble jo superfin. Jeg elsker jo alt av bokser og esker, s\u00e5 kanskje jeg skal pr\u00f8ve meg p\u00e5 litt bretting en dag jeg ogs\u00e5 :) God torsdag\\!\n \n7. \n \n 4 i Kiellandsgata19. mai 2011 kl. 18:00\n \n Guro, jeg s\u00e5 det, og det var veldig artig=) Du ha all grunn til \u00e5 v\u00e6re stolt.... og nynorsk er ikke vanskelig, bare sjarmerende. H\u00e5per dere alle har det bra=) Klem fra Vibeke\n \n8. \n \n Ingrid Riddervold19. mai 2011 kl. 21:42\n \n Fantastisk, jeg s\u00e5 ikke at det var dine, men mamma kopierte oppskriften til senere :-D Grattiss\\!\\!\n \n9. \n \n smileull19. mai 2011 kl. 22:26\n \n S\u00e5 g\u00f8y\\! Alltid moro n\u00e5r ein finn ut at nokon set pris p\u00e5 det ein driv med. Og du - nynorsk er IKKJE vanskeleg. Tvert om. :) Men det er no eingong slik at desse avisene sjeldan byter m\u00e5lform (sj\u00f8lv om enkelte brukar begge\\!)\n \n10. \n \n Johanne Brekkevold19. mai 2011 kl. 23:35\n \n Kreativ-bel\u00f8nning er fortjent\\! Herlig\\!\n \n11. \n \n Lulle og Laban22. mai 2011 kl. 21:25\n \n Tusen takk for at du deler denne oppsrkiften med oss :O) Og gratulerer med omtalen i avisa. Vel fortjent :O) \n> Eg vil minne om at alle bilda er mine, med mindre anna er sagt, og at du ikkje kan bruke dei til kva som helst. Vil du lage ei lenke hit fr\u00e5 bloggen din e.l., kan du l\u00e5ne eit av bilda mine. Men om det er noko anna du vil bruke dei til, d\u00e5 sp\u00f8r du berre f\u00f8rst, s\u00e5 blir vi sikkert einige\\!\n## DIY smekke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab855d7d-f346-406c-b06d-db0c99fd0919"} +{"url": "https://snl.no/konfiskasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:48Z", "text": "# konfiskasjon\n\nKonfiskasjon, egentlig inndragning til fordel for statskassen *(fiscus)* eller til fordel for den forn\u00e6rmede, blir i alminnelighet brukt om inndragning av ting eller utbytte som st\u00e5r i forbindelse med en straffbar handling. Inndragning er ikke i seg selv en straff, men skal ha som form\u00e5l at ingen skal tjene p\u00e5 \u00e5 beg\u00e5 kriminalitet ved at man blir sittende igjen med utbyttet.\n\nUtenfor strafferetten blir konfiskasjon brukt om forf\u00f8yninger fra statsmaktens side, som g\u00e5r ut p\u00e5 til fremme av statsform\u00e5l \u00e5 legge beslag p\u00e5 borgernes eiendom uten at de f\u00e5r noe rimelig vederlag. Konfiskasjon i denne betydning vil i Norge lett v\u00e6re i strid med Grunnlovens \u00a7 105.\n\n## Fagansvarlig for Strafferett \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "210b02ba-657b-4efc-a6d9-7614fc9de2f8"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mohns-mann-rikest-i-Fusa-142039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:13Z", "text": "# Mohns mann rikest i Fusa\n\nIngen tvil om hvem som tjener mest penger i Fusa. Det er ikke denne mannen.\n\nSindre \u00d8ye Helgheim\n\n 12. okt. 2007 14:31, oppdatert 15:18 \n\nIf\u00f8lge NRK Hordaland har Fusa de fjerde rikeste innbyggerne i Hordaland, med 382,739 kroner i inntekt per innbygger.\n\nOg blant rike fusinger er det ingen tvil om hvem som tjener best. \u00d8yvind Tveit, som har flere verv og eierforhold i Trond Mohns konsern, topper b\u00e5de inntektstoppen og formuetoppen i Fusa kommune.\n\n\\*\\*Les ogs\u00e5: Topp 100 inntekt i Fusa | Topp 100 formue i Fusa\n\nNavnes\u00f8k: s\u00f8k p\u00e5 deg selv, naboen og sjefen\\*\\*\n\n66-\u00e5ringen fra Skj\u00f8rsand innkasserte if\u00f8lge likningstallene 3,4 millioner kroner i inntekt i fjor, og sitter n\u00e5 med en formue p\u00e5 169 millioner kroner. Han er med det 100 millioner rikere enn nummer to i Fusa, fiskeoppdretter Anni Bolstad og hennes formue p\u00e5 66 milllioner.\n\nEtter Tveit er det Per Rus\u00e5s og Erling Syvertsen som tjente mest if\u00f8lge likningen i fjor, med henholdvis en inntekt p\u00e5 2,46 og 2,43 millioner kroner.\n\n**Topp 10 formue i Fusa**\n\n - \u00d8yvind Tveit 169,680,602\n - Anni Bolstad 66,225,599\n - Mikal Leigland 16,577,882\n - Wenche Torvestad 16,204,390\n - Hans Hjertnes 16,004,604\n - Magne Konrad Bolstad 15,788,183\n - H\u00e5kon Kristian Tombre 14,546,173\n - Knut Frode Eide 14,374,692\n - Elisabeth Tveit 12,988,441\n - Trygve Holmefjord 12,287,012Se hele listen over de 100 rikeste i Fusa her.\n\n**Topp 10 inntekt i Fusa**\n\n - \u00d8yvind Tveit 3,400,876\n - Per Rus\u00e5s 2,461,240\n - Erling Syvertsen 2,432,916\n - St\u00e5le R\u00f8d 2,046,669\n - Ole Viggo Skaathun 1,105,215Se hele listen over de 100 med st\u00f8rst inntekt i Fusa etter likningen i 2006.\n\n\n\nR\u00c5D TIL MC: Arines Feriesenter-eier Lars Orra har r\u00e5d til litt selvrealisering n\u00e5r han tjener s\u00e5 godt som likningen for i fjor viste. Bildet er fra 1999.\n\n\n\nGOD INNTEKT: Bankmannen Erling Syvertsen hadde tredje st\u00f8rste inntekt i Fusa i fjor, med 2,43 millioner.\n\n\n\nTRE P\u00c5 TOPP TI: Trelasthandler Hans Hjertnes blant de ti rikeste i Fusa.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe008f0c-f13f-405c-a783-15a3fbeae572"} +{"url": "http://husromoghjerterom.blogspot.com/2008_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:22Z", "text": "sm\u00e5tt & stort - hverdagen er fyllt av ....\n\n## mandag 22. desember 2008\n\n### Snart er julen her....\n\n \nDa har vi alt fyrt i 4 lys i adventsstaken - og det er nesten bare f\u00e5 timer f\u00f8r julen ringes inn..... \nDe siste dagene har vi kost oss med litt julebakst , vasket i kriker og kroker - dratt ned litt julepynt fra loftet og s\u00e5vidt begynt \u00e5 spredd det utover i huset .....Ungene kvitrer , hopper og danser, og er s\u00e5\u00e5 spente allerede , gleder seg tydelig til jul\\! \n \n En av de siste dagene har det str\u00f8mmet p\u00e5 med kort , julehilsner og til og med noen presanger .....Ivrig som jeg er , klarte jeg ikke \u00e5 dy meg til \u00e5 vente med \u00e5 \u00e5pne noen av de - iallefall denne som jeg visste var fra min \"hemmelige\" julevenn....Vi er en veninnegjeng som hver jul - sender julepresanger til hverandre - uten avsenderadresse , slik at vi skal gjette p\u00e5 hvem som har sendt til hvem....Min hemmelige venn - var dog ikke s\u00e5 veldig hemmelig da.....Uansett hadde hun jammen truffet midt i blinken ,og hadde sendt tre deler nydelig julepynt - i fattigmannss\u00f8lv og et zinkkors med Maria og jesusbarnet p\u00e5. Nydelig ,absolutt nydelig - og gleder meg til jeg kommer s\u00e5 langt (imorgen ) at jeg kan gj\u00f8re ferdig rydding og julepyntingen , og finne plass til dette i stua \\! :) \n \n Nydelig prismedetalj p\u00e5 lysestaken. \n \n Bildet av korset i sink - surret med st\u00e5ltr\u00e5d og med medaljong med Maria og Jesusbarnet i midten. \n \n P\u00e5 den s\u00f8te lille stjernen i fattigmanns s\u00f8lv , er det malt p\u00e5 skriften \\`Julefryd\\` - s\u00e5 lite og s\u00e5 skj\u00f8nt.... \n \n \n \nJeg h\u00e5per alle snart er i boks med det meste som skal gj\u00f8res n\u00e5 , i siste innspurten f\u00f8r julen ringes inn...Like-f\u00f8rjulsklem fra meg til alle dere \\! :)\n\n18:25 9 kommentarer: \n\n## onsdag 17. desember 2008\n\n### N\u00e5 haaar vi vaska g\u00f8lve\\`- og vi har b\u00f8ri ve\\`......\n\n \nNEI - DET har vi s\u00e5visst ITTE\\!\\!\\! ;)\\*sukk\\* .....jeg er ikke kommet igang med halvparten av det jeg hadde planlagt , og her i huset er det langt ifra julerent og pyntet til jul nei \\! \nJeg plages om dagene med tette bihuler , som igjen gir meg hodepine , som igjen gj\u00f8r at jeg er tr\u00f8tt og uopplagt, s\u00e5 hverken husvasken eller baksten er i boks enn\u00e5 .... \n \nMenmen jeg f\u00e5r satse p\u00e5 at vi f\u00e5r gjort litt i helgen - og det vi ikke rekker p\u00e5 - f\u00e5r bare st\u00e5 til neste \u00e5r \\!;) \n \n Sviblene jeg kj\u00f8pte i forrige uke - st\u00e5r n\u00e5 i full blomst .....De dufter s\u00e5 deilig - og er min favoritt juleblomst\\! :) \n \nJeg f\u00e5r visst kj\u00f8pe noen flere og kanskje plante sammen - for disse er nok p\u00e5 hell i blomstringen .... \n \n \n Et nytt hjerte har jeg iallefall f\u00e5tt laget. \n\u00c5 lage disse var s\u00e5 avslappende og s\u00e5 morsomt ,som \u00e5 sitte \u00e5 pusle med et strikket\u00f8y- bare mye kjekkere siden en blir ferdig med det p\u00e5 1-2-3\\! :)Planen var \u00e5 putte litt konger\u00f8kelse inni dette hjertet - men ble s\u00e5 ivrig og glemte hele r\u00f8kelsen , og hjertet ble sydd ferdig..... \n \n enkelt hvitt , med perlepynt og blondeb\u00e5nd..... \nDette hjertet er pakket inn og allerede gitt vekk i forsinket bursdagspresang til en veninne \\! :) \n \n \nIkveld er det julefest med skolen og barnehagen - blir kjekt \u00e5 se ungene fremf\u00f8re alle sangene og sketsjene de har \u00f8vet p\u00e5 de siste ukene..... \n \nH\u00e5per p\u00e5 en fin , frisk og fredelig f\u00f8rjulsinnspurt for alle - n\u00e5 denne siste uken f\u00f8r jul\\!\n\n13:57 9 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 16. desember 2008\n\n### \u00c5rets julekort er kommet avg\u00e5rde....\n\n \n.....s\u00e5 n\u00e5 er det forh\u00e5pentligvis fremme til venner og familie til jul \\! :)Ikke barebare \u00e5 f\u00e5 samlet hele gjengen og f\u00e5 alle til \u00e5 sitte iro og smile til fotografen - men vi fikk noen fine knips av de til slutt - og samlet noen de beste f\u00e5 et kort....De aller morsomste bildene er jo n\u00e5r ungene tuller og finner p\u00e5 sprell midt i foto shootingen - det er jo s\u00e5nn unger er \\! ;) \n \nJeg vil ogs\u00e5 f\u00e5 dele det med alle dere hyggelige bloggere som popper innom og legger igjen , varmende ord og koselige kommentarer \\! \nVelsignet jul - til dere alle \\! :)\n\n Lagt inn av \n\nLiv Elin kl. \n01:20 14 kommentarer: \n\n \n## mandag 15. desember 2008\n\n### Helgens syslerier......\n\n \nDa var jammen helgen forbi alt - og timene og dagene har som vanlig f\u00f8ket avg\u00e5rde \\! Noe julebord ble det ikke p\u00e5 oss , da vi ikke lykkes i \u00e5 f\u00e5 barnevakt til denne helgen - men vi f\u00f8ler vi ikke gikk glipp av s\u00e5 mye - og vi vil helt sikkert f\u00e5 med oss flere julebord fremover\\!:) \n \nVi har derimot kost oss masse med ungene denne helgen - hatt b\u00e5de pepperkakebakst og lucia feiring i kirken p\u00e5 s\u00f8ndag...... \n Liten bakstefr\u00f8ken i stor iver og glede over pepperkakeprosjektet\\! :) \n \n \n \n Pepperkakehjerter tar form... \n \nStorebror Markus var ogs\u00e5 med i pepperkakebaksten... \n \n Det ble etterhvert mange ymse figurer , hjerter , stjerner, griser og bamser\\! \n \n Her er \u00e5rest meget forenklede \"pepperkakehus\" \\! ;) Inspirert av de fine Walther husene i zink , ville jeg lage noe som kunne henge i en fin snor til pynt - iallefall til julaften ,da skal ungene f\u00e5 spise de.... \nJeg har sk\u00e5ret ut sm\u00e5 vindu og et hjerte helt \u00f8verst i \"m\u00f8net\" - der jeg har str\u00f8dd sukker , som smeltet i ovnen , slik at det kan se ut som et lite glassvindu helt \u00f8verst. \n \n Har laget et hull helt \u00f8verst for oppheng -s\u00e5 denne skal opp p\u00e5 veggen etterhvert... \n \n Ikke s\u00e5 godt \u00e5 f\u00e5 tatt godt bilde av sukkervinduet , men lyset skinner godt gjennom det - da det ble nesten en helt klar , litt gulig farge i det smeltede sukkeret. Vi har enn\u00e5 litt deig igjen - s\u00e5 det kan hende det blir flere slike \"Walther-pepperkakehus\" ;) \n \n 2 sm\u00e5 luciajenter - klare til \u00e5 synge i kirken. \n \n Ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 sitte s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lenge i ro i kriken - n\u00e5r man er bare 3 og man g\u00e5r glipp av massevis av hoppetid\\! ;) \n \n \n \n Storebror er god \u00e5 ha n\u00e5r lilles\u00f8ster begynner \u00e5 bli ut\u00e5lmodig..... \n \n Storebror Sondre f\u00e5r jammen gjennomg\u00e5 av lilles\u00f8stern. \n \n \n \n Detalj fra den nydelige takkronen i kirken v\u00e5r. Mellomstorebror markus snek seg til \u00e5 ta dette bildet. \n \"S\u00e5 gj\u00f8r vi s\u00e5 n\u00e5r vi hjem fra kirken vi g\u00e5r.....\" \n Kirken v\u00e5r. \nDa var helgen over og mandag er faktisk allerede begynt ...... \nSom alltid er jeg i siste liten ute med juleposten som faktisk skal langt opp i nord\\! I skrivende stund printer jeg ut bilder og julebrev som skal sendes til mine besteforeldre i Finnmark - slik at de kan legges ved julepresangene som skal frem f\u00f8r jul.... \nS\u00e5 imorgen f\u00e5r jeg og vesla ta en tur p\u00e5 posten og f\u00e5 de avg\u00e5rde - Det er jo som tidligere nevnt \"siste frist\" for \u00e5 garantere fremkomt til jul ,den 16 - s\u00e5 satser p\u00e5 at det g\u00e5r - akkurat\\! \n \nTakk nok en gang for kjempekoselige kommentarer - h\u00e5per dere alle har en fin f\u00f8rjulstid og klarer \u00e5 st\u00e5 unna for presset og stresset , som det s\u00e5 lett er \u00e5 la seg rive med \\!;) \nPass p\u00e5 \u00e5 nyte og kose dere i f\u00f8rhulstiden innimellom vaskingen og handlingen ogs\u00e5......Sett p\u00e5 litt julemusikk du liker , lag deg en varm kopp gl\u00f8gg eller kakao, og ta en pause innimellom - det koster deg egentlig lite tid - men gj\u00f8r s\u00e5 GODT \\! :) \nVarm klem fra meg \\!\n\n Lagt inn av \n00:21 2 kommentarer: \n\n## fredag 12. desember 2008\n\n### Ditt og datt den 12 desember.... :)\n\n \nS\u00e5 var det jammensanten meg helg igjen - og snart 3 s\u00f8ndag i advent\\! :-O Denne helgen skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 sendt av g\u00e5rde juleposten , bakt pepperkakene og vasket litt her og der.....(og hvor mye som egentlig blri rukket over det f\u00e5r\\`n se \\!;) \n \nImorgen skal vi ogs\u00e5 p\u00e5 julebord , og rekker f\u00f8rst en liten handletur og regner med \u00e5 bli ferdig med de siste julepresangene ogs\u00e5. \n \nDet rosa hjertet som vesla s\u00e5 tappert gikk igang med \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 sy selv , har jeg n\u00e5 sydd samme for henne....Pyntet det med blondeb\u00e5nd og perler - som seg h\u00f8r og b\u00f8r for en prinsesse , som bare ser rosa for tiden\\!;) Hjertet vil hun ha til pynt p\u00e5 rommet sitt , over sengen (nok en oppussingsprosjekt \\!) n\u00e5r den er ferdig..... \nDet var iallefall overasskende lett \u00e5 sy sammen slike , for h\u00e5nd - og kommer nok helt sikkert til \u00e5 bli flere etterhvert.Blir sikkert enda enklere \u00e5 sy de sammen n\u00e5r symaskinen har f\u00e5tt ny undertr\u00e5d - har visst f\u00e5tt noe kr\u00f8ll inni der , s\u00e5 den m\u00e5 mekanikeren min kikke p\u00e5 en dag.... \n Den nye lyskulen er kommet opp. \n \n her pyntes det til jul , litt og litt for hver dag ....Her er det et brett p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet som er pyntet med en brikke fra Kid og div pynt /n\u00f8dvendig opp\u00e5. Pepperkakeformene ligger der for \u00e5 minne meg p\u00e5 baksten som burde tas snart...;) \n \n \n \n \n \n Pepperkakefigurene har ligget her p\u00e5 fatet og skreket til meg mange ganger alt ......pepperkakebaksten er enn\u00e5 ikke tatt , s\u00e5 f\u00e5r se om vi f\u00e5r sjangs til \u00e5 rekke over det ikveld f\u00f8r ungene skal iseng.....Hvis ikke g\u00e5r det jo an \u00e5 ha det til gode i helgen ogs\u00e5.... \n \nNoe pepperkakehus blir det nok ikke i\u00e5r - vi pleier \u00e5 kj\u00f8pe et ferdig bakt om ungene f\u00e5r lime og pynte - men i\u00e5r tror jeg vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 spist opp pepperkakefigurene istedet.....Som regel bli pepperkakene liggende igjen , uten \u00e5 bli spiste , langt uti ny\u00e5ret - s\u00e5 i\u00e5r kommer jeg ikke til \u00e5 lage s\u00e5 mange slag.... \nJeg har for\u00f8vrig en liten plan ang noe pepperkakehuslignende - en ide jeg fikk av de flotte Walthers husene i zink , som er s\u00e5 popul\u00e6re for tiden....Vent \u00e5 se \\!;) \n \nN\u00e5 er det snaaart helg igjen , og jeg f\u00e5r snart hjem konvolutter til julekortene - og skal f\u00e5 de sendt avg\u00e5rde imorgen, sammen med pakkene som skal sendes. \n \nTakker for de mange koselige kommentarene dere legger igjen - setter stor pris p\u00e5 d et , og synes det er s\u00e5 kjekt \u00e5 bli mer og mer kjent med hver og en av dere.....:) \n \nH\u00e5per p\u00e5 en fin lucianatt for dere alle - og en god helg \\! :) \n \nKlem fra meg \\!\n\nLiv Elin kl. \n\n16:19 13 kommentarer: \n\n \n## onsdag 10. desember 2008\n\n### 10 desember og 12 dager igjen \\!\\!\n\n Ble du nesten litt stressa n\u00e5 hihi \\! ;)Fatt mot - dette innlegget kommer til \u00e5 v\u00e6re omtr. helt julestressfri - ingen ferdige prosjekt her i g\u00e5rden ennu - bare en masse p\u00e5begynt og mye som enn\u00e5 er i tenkeboksen bare \\!;) \nMen det er jammen lett \u00e5 la seg rive med av stresset og presset , med alt som burde skulle, og M\u00c5 gj\u00f8res ferdig til jul \\! Men da er det vel i bunn og grunn en selv som setter standarden , og stresser seg selv om ikke denne n\u00e5es il\u00f8pet av desember. \nJeg merker det jeg ogs\u00e5 - stresset som ligger og lurer , men klarer som regel \u00e5 hente meg inn igjen , og tar det jeg VIL gj\u00f8re og det jeg rekker over. \nAlt jeg ikke rekker over - det f\u00e5r st\u00e5 til neste \u00e5r ....s\u00e5nn er det med den saken \\! :) \n \nBildene du ser her - er et aldri s\u00e5 tappert lite fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta 2 \u00e5rs bilder av en trassig liten fr\u00f8ken som VIRKELIG hadde VILIKKEEEE- dagen idag \\! Jeg burde jo engang ikke gidde \u00e5 fors\u00f8ke - og det tror jeg jammen Hannah selv tenkte - da jeg pr\u00f8vde \u00e5 lure p\u00e5 henne kjole og klemmer i h\u00e5ret ..... \nNEIDA - hun hadde virkelig bestemt seg for at det s\u00e5visst ikke skulle bli noe knipsing idag\\! :) \nDu kan jo selv se hvor klart & tydelig hun understreket dette ;) \n \n \n \n \nMen som du ogs\u00e5 kan se....s\u00e5 varer de ikke lenge disse bygene\\! ;)N\u00e5r kjolen kom av , genseren kom p\u00e5 og hun fikk viljen sin og et unnskyldssuss p\u00e5 kinnet av den dumme fotografen - s\u00e5 var alt tydeligvis glemt og tilgitt igjen \\!;) S\u00e5 de 2 \u00e5rs bildene som liksom var min plan idag,f\u00e5r vente - til en dag som ikke er s\u00e5 preget av \"VIL IKKE\" \\!\\!\\! ;) \n \n \nJeg pr\u00f8vde \u00e5 sy vatthjerte for f\u00f8rste gang ig\u00e5r - noe som jo var kjempeg\u00f8y , og ikke minst enkelt og gikk fort unna , i tillegg er de jo og s\u00e5 dekorative\\!....Blir nok helt sikkert flere av de etterhvert\\!:) \nSelve sluttresultatet kan jeg ikke vise frem helt enn\u00e5 , da hjertet skal v\u00e6re en presang og er allerede pakket inn \\!;) \n Jeg ser at mange bruker \u00e5 ha lavendel i hjertene , og fikk da ideen om \u00e5 ha litt mer \"julelukt\" p\u00e5 hjertene i julestoff ......Brukte derfor litt Konger\u00f8kelse en f\u00e5r kj\u00f8pt p\u00e5 apoteket el.l , innimlm vattfyllet i hjertet - og det duftet skikkelig jul av det \\!:) \n \nR\u00f8kelsen fikk jeg faktisk i gave av min kj\u00e6re husbond her om dagen\\! Noe som traff \"rett i hjertet\"- for duften av konger\u00f8kelse er selve duften av julen for meg \\! (ja sammen m svibler s\u00e5klart \\!;)Min mamma pleide \u00e5 ha et s\u00e5nt r\u00f8kelse lysestake - som hun alltid brant i julen , og det er noe jeg har tatt med meg her hos oss - hver eneste jul..... \n \n \nLitt stoffbiter (jeg har brukt grytekluter i r\u00f8dt og hvitt)fine farger og m\u00f8nstre , n\u00e5l , tr\u00e5d og perler - er alt en trenger.... \n \nVesla p\u00e5 3 , har f\u00e5tt pr\u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 sy med n\u00e5l og tr\u00e5d for f\u00f8rste gang ....Hun begynte ivrig , og trodde nesten at hun kom til \u00e5 klare \u00e5 sy stingene langs etter blyantstrekene jeg hadde satt opp - men etterhvert skj\u00f8nte jeg at det kom til \u00e5 bli for vanskelig for henne og m\u00e5tte hjelpe henne m \u00e5 holde seg p\u00e5 linjene jeg hadde streket opp. \nMenmen - \u00f8velse gj\u00f8r jo mester - s\u00e5 vi f\u00e5r pr\u00f8ve igjen , med kanskje et lettere prosjekt etterhvert , s\u00e5 vil hun nok klare \u00e5 sy sitt eget hjerte hun ogs\u00e5\\!:) \nIstedetfor \u00e5 sy - ville hun heller lage et smykke av perlene vi hadde funnet frem - og begynte \u00e5 tre perlene p\u00e5 n\u00e5len og tr\u00e5den hun hadde....... \nDette gikk mye bedre ,. og hun er allerede godt igang - og har bestemt seg for at det skal bli julepresang til noen.... ;) \n De fine perlemors-perlene fant jeg p\u00e5 salg for kun 5 kr for en pose , og visste ikke akkurat da hva jeg skulle bruke de til - men tenkte som s\u00e5 ofte , at jeg nok ville f\u00e5 bruk for de en vakker dag \\! ;) \n \n \nDet forel\u00f8bi restultatet av perlesmykket - eller kanskje det blir et armb\u00e5nd til noen fra Amelia i julepresang ...... ;) \n \n \nTil sist vil jeg f\u00e5 takke kj\u00e6re Ingrid i Den Hemmelige Hagen(Ei sprudlende jente som ogs\u00e5 er en venninne helt fra ungdomsskolen faktisk, som jeg n\u00e5 i det siste har f\u00e5tt mer kontakt med ...Setter stor pris p\u00e5 \u00e5 ha f\u00e5tt kontakt igjen Ingrid \\!:) for denne s\u00f8te utmerkelsen - med disse varme ordene ; \n \nDenne bloggen investerer i og tror p\u00e5 N\u00c6RHET- n\u00e6rhet i rom, tid og forhold\\! \"Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og s\u00f8te,og form\u00e5let er \u00e5 finne og \u00e5 v\u00e6re venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse.V\u00e5rt h\u00e5p er at n\u00e5r b\u00e5ndene p\u00e5 disse utmerkelser er kuttet,vil enda flere vennskap ha forplantet seg. V\u00e6r vennlig \u00e5 gi litt ekstra oppmerksomhet til disse\\! Gi denne utmerkelsen til \u00e5tte bloggere, som igjen m\u00e5 velge seg \u00e5tte nye. Inkluder denne teksten p\u00e5 utmerkelsen deres \n \nUtmerkelsen vil jeg gi videre f\u00f8lgende 8 bloggere: \n\\*DENNE s\u00f8teste erteblomsten \\!;) \n \n\\*Merete og hennes blogg - med sine freske og tankevekkende innlegg om mye mlm himmel og jord.... :) \n \n\\*Fotograf Ma - som nylig har startet opp sitt eget fotostudio i et gammelt skolehus , hun selv har pusset opp og forvandlet om til et kjempelekkert studio\\! \n \n\\*S\u00f8te unge fru Pettersen i Lillegaarden. \n \n\\*Den hyggelige damen i bloggen Lykke-Bo \n \n\\*V\u00e5r alles kj\u00e6re Molly \n \n\\*Alfrida i Alfridas Hem. \n \n\\*og sist men ikke minst til - herlige og sprudlende DillDall Nina \\!:) \n \nAlle 8 er spennende og kjekke blogger vel verdt \u00e5 stikke innom \\! \n \nN\u00e5 er det blitt kvelden igjen , og ungene er p\u00e5 vei iseng , og jeg skal ta fatt p\u00e5 ymse oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res...... \nDen 16 desember er visst siste frist for forsendelser med posten , for \u00e5 garantere at det kommer frem til jul - s\u00e5 jeg f\u00e5r hive meg over litt julegaveinnpakking , og gj\u00f8re klar til \u00e5 sende i posten imorgen..... \nImorgen har jeg planer om \u00e5 f\u00e5 handlet litt og kj\u00f8pe inn ingredienser til litt julebakst - s\u00e5 f\u00e5r jeg og ungene ha oss en bake\u00f8kt p\u00e5 kj\u00f8kkenet imorgen... \n \n\u00d8nsker dere alle en trivelig f\u00f8rjulstid - uten for mye kjas og mas \\! :) \nklem fra meg \\!\n\n Jeg er skribenten for denne bloggen ,37 vintre, gift med min kj\u00e6re p\u00e5 attende \u00e5ret - og er mamma til 4 \\! Jeg jobber for tiden deltid i en barneskole og har 100 % og vel s\u00e5 det - p\u00e5 hjemmebane \\! ;) Travle dager og mye \u00e5 henge fingrene i - og trives med det ,alt sammen\\! :o) Utenom ungene - hus & heim ,venner\\&fam, er det Foto , pc ,div. h\u00e5ndarbeid og interi\u00f8r - som opptar det jeg har av fritid - og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 koble av med s\u00e5nt , s\u00e5 ofte jeg kan...... Legg gjerne igjen en liten hilsen eller et hei , n\u00e5r du har v\u00e6rt inne og kikket\\! Alltid koselig \u00e5 se n\u00e5r noen har v\u00e6rt innom \\! :)\n\n## Jordens skatter.....\n\n \nMeg og minstejenta mi....\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb26fa2e-ab60-4d17-a35c-c6dd9b676701"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/4_nye_sony-objektiver_-_blits/69795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:37Z", "text": "# 4 nye Sony-objektiver + blits\n\n - Erik Faarlund\n - 18\\. mai 2009 - 11:16 Endret 18. mai 2009 - 13:35 \n\n\n\nSony DT 18-55mm f/3.5-5.6\n\nDe fire nye objektivene er alle laget for \u00e5 v\u00e6re rimelige, og beregnet p\u00e5 f\u00f8rstegangskj\u00f8peren. Prisen gj\u00f8r det lettere for dem med stramt budsjett \u00e5 kj\u00f8pe mer enn bare et kit-objektiv.\n\nObjektivene har f\u00e5tt innebygd fokusmotor, kalt SAM (Smooth Autofocus Motor), som skal v\u00e6re rask og stilleg\u00e5ende. Objektiver med denne motoren kjennetegnes med en s\u00f8lvfarget ring rundt objektivet foran. Vi teset s\u00e5 vidt den nye motoren p\u00e5 pressekonferansen, og var ikke imponert over hastigheten. Lyden varierte litt. Det er mye plastikk i konstruksjonen, og til og med fatningen er av plast, noe vi ikke er spesielt begeistret for, men skal du ha et billig objektiv, m\u00e5 du v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det har g\u00e5tt utover byggekvaliteten.\n\nObjektivene er ikke beregnet p\u00e5 fullformat-kameraer, s\u00e5 du skal ikke bruke dem med Alpha A900.\n\n\n\nSony DT 55-200mm f/4-5.6\n\n**DT 18-55mm F3.5-5.6 SAM \n** Uten noen spesifikasjoner som skiller det fra mengden av slike objektiver, er dette et helt greit startobjektiv. Det har ikke spesielt mye vidvinkel eller tele, og har ikke stor lysstyrke. Men det er kompakt, lett og rimelig. Som nevnt over, var ikke fokusmotoren spesielt rask, og vi reagerte ogs\u00e5 p\u00e5 lyden. Den var verken \"smooth\", rask eller stilleg\u00e5ende. Veiledende pris i USA er ca $200. I Norge vil det ikke bli solgt l\u00f8st, kun bli levert som kit-objektiv med de nye kamerahusene, A230, A330 og A380.\n\n**DT 55-200mm F/4-5.6 SAM \n** Trenger du en rimelig telezoom, er dette ogs\u00e5 et objektiv som er kompakt og rimelig, og med spesifikasjoner som ikke skiller det fra mengden. I tillegg til SAM har det f\u00e5tt et linseelement av ED-glass, som kan bidra til god bildekvalitet. Fokusmotoren var mye stillere enn p\u00e5 18-55mm, men rask var heller ikke denne. For $230 veiledende i USA, b\u00f8r de fleste kunne ta seg r\u00e5d til denne. Kj\u00f8per du ett av de nye kamerahusene, vil du kunne f\u00e5 med dette i et s\u00e5kalt \"dobbelzoomkit\" for 2100 kroner mer enn enkeltzoomkitet koster.\n\n\n\nSony DT 50mm f/1.8\n\n**DT 50mm F1.8 SAM \n** Denne er lansert som portrettobjektiv, om med brennvidde tilsvarende 75mm, er brennvidden fin. Lysstyrke p\u00e5 f/1.8 er ogs\u00e5 godt \u00e5 ha til portretter. Dette er et meget enkelt objektiv \u00e5 bygge, og er dermed billig. Det tar nesten ingen plass, og er langt mer lyssterkt enn zoomobjektiver som man ofte bruker ellers. Det er dermed et fint objektiv \u00e5 ha med n\u00e5r lyset er d\u00e5rlig. Veiledende pris er $150\n\n\n\nSony DT 30mm f/2.8 Macro\n\n**DT 30mm F2.8 SAM \n** Til h\u00f8sten vil det komme et 30mm makroobjektiv. Makroobjektiver er ofte sv\u00e6rt skarpe, og dermed b\u00f8r det ogs\u00e5 kunne brukes til andre ting enn bare makro. Vi stusser litt over den korte brennvidden, som vil gi deg sv\u00e6rt kort arbeidsavstand. Men det er selvf\u00f8lgelig alltid greit \u00e5 kunne ha med seg et makroobjektiv som ikke tar noe plass, eller gir deg skjev rygg.\n\n**HVL-F20AM \n** Den nye blitsen er en kompakt sak som veier under 100g \u2013 dette er sannsynligvis uten batterier, og dermed ikke veldig relevant informasjon. Men noen stor greie er det uansett ikke. Den har reflektor som kan vippes opp i taket, s\u00e5 du kan f\u00e5 indirekte belysning av motivet. Det gj\u00f8r normalt lyset mye mer behagelig. Den kan ogs\u00e5 brukes som styringsenhet for tr\u00e5dl\u00f8se blitser, for eksempel p\u00e5 Alpha A900, som ikke har innebygd blits. Ledetaller er 20, s\u00e5 det er ikke all verdens til kraft i den, men til bruk i sm\u00e5 rom, til portretter, som utfyllingsblits og s\u00e5 videre vil den likevel fungere utmerket. Den blir tilgjengelig i august, men prisen er enn\u00e5 ikke kjent.\n\n\n\nNy Alpha A380 med ny 18-55mm og ny HVL-F20AM blits. Ikke hold kameraet p\u00e5 den m\u00e5ten hvis du vil ha skarpe bilder.\n\nPressekonferansen er n\u00e5 over, men en del sp\u00f8rsm\u00e5l fikk vi ikke svar p\u00e5. Vi regner med \u00e5 f\u00e5 svar i l\u00f8pet av dagen i dag, mandag, eller senest i morgen, s\u00e5 kom innom igjen for siste oppdateringer.\n\n** Blitser Foto Objektiver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e7054e1-094a-4c09-bc7b-4c5d12f3e9ff"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/randy-and-explicit-gangbang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00311-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:41Z", "text": " Ungdoms chick blir dobbel penetrert hardt av nye kj\u00e6reste hennes og... *16:16* *14992***68%**\n\n Slutty lesbiske tilber stor svart kuk *2:00* *53482***65%**\n\n Frisk forbl\u00f8ffende ass fucking praksis *3:02* *16299***75%**\n\n Busty blonde datter blir spikret *2:30* *21630***73%**\n\n Interracial anal med en slank skj\u00f8nnhet *34:37* *36228***65%**\n\n Utrolig brunette liker dyp penetrasjon *5:12* *251471***72%**\n\n Svart gangbang fest for hvit chick *2:00* *103063***69%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f574715f-ccd2-44fc-8e4c-bd644eaff21b"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/kvener-var-hoyt-verdsatt-i-1814-1.11605163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:39Z", "text": "# \u2013 De hadde mer \u00e5 si for oppbyggingen av Norge enn mange tror\n\n\u2013 Den samiske og kvenske befolkningen i Nord-Norge var i h\u00f8y grad med p\u00e5 nasjonsbyggingen i tida etter 1814, sier professor emeritus Einar Niemi ved UiT - Norges arktiske universitet.\n\n\n\n\n\nLaila Lanes Journalist\n\n Publisert 15.03.2014, kl. 13.51\n\n Oppdatert 18.03.2014, kl. 08.00\n\nDel p\u00e5 epost\n\n\u2013 Dette st\u00e5r litt i motsetning til det offerbildet vi har av b\u00e5de samiske og kvenske folk, sier Niemi.\n\n\n\nHan mener vi i forbindelse med 200-\u00e5rsjubile\u00e9et m\u00e5 modifisere bildet av et undertrykt og kuet folk den gang.\n\n**Forskning viser blant annet at en av de tre f\u00f8rste stortingsmenn, bonde og b\u00e5tbygger Henrik Larsen fra Balsfjord, var kven. Det viser at etnisitet ikke var tema den gang, mener Niemi. \n**\n\n**I forbindelse med at kvendagen feires p\u00e5 Nordkalotten i morgen setter NRK fokus p\u00e5 den kvenske historien og dagens situasjon i Nord-Norge, s\u00e6rlig i Nord-Troms og Finnmark.**\n\n\u2013 Den kvenske historien er en historie som er bevisst underkommunisert, sier leder av Halti Kvensenter, Eskild Johansen.\n\n\n\n**At kvenene har spilt en viktig rolle i Nord-Norge er han klar over, men at den f\u00f8rste stortingsmannen som ble valgt fra Finnmarken amt var kven, visste han ikke.**\n\n**\u2013 Men jeg er ikke overrasket, spesielt siden han var fra Balsfjord der mange kvenske b\u00f8nder slo seg ned, sier Johansen**.\n\n## Viktig for danskekongen\n\nDen kvenske bosettingen av Nord-Troms og Finnmark var s\u00e6rdeles viktig for den dansk-norske kongen i tida f\u00f8r 1814. Kvenene bosatte store deler av det som da var Finnmarken amt. Ogs\u00e5 Balsfjord, hvor Henrik Larsen kom fra, hadde en sterk kvensk bosetting.\n\n\u2013 Kvenene har spilt en stor rolle i forbindelse med oppbyggingen av samfunnet i nord, s\u00e6rlig i Troms og Finnmark, sier Einar Niemi.\n\nHistorikerne vet ikke eksakt n\u00e5r de f\u00f8rste kvenene kom til Nord-Norge. Men at det fantes en og annen kven som bodde her allerede p\u00e5 1500-tallet, viser blant annet skattemanntall. \n \n\u2013 Innvandringen begynte for alvor fra f\u00f8rste halvdel av 1700-tallet. Da var det s\u00e6rlig Nord-Troms, Vest-Finnmark og Indre Finnmark i tillegg til Ofoten-omr\u00e5det som merket dette, sier Niemi.\n\nI \u00d8st-Finnmark kom ikke innvandringen i gang for alvor f\u00f8r p\u00e5 1800-tallet.\n\nDet som i hvert fall synes klart er at kvenene var sterkt \u00f8nsket til Nord-Troms og Finnmark p\u00e5 1700-tallet. Store deler av omr\u00e5det var lite befolket og til dels uten fast bosetting.\n\n## Grensedragningen mellom Norge og Sverige\n\n**Blant de f\u00f8rste skriftlige beretninger man har fra omr\u00e5det som er noenlunde detaljert, er major Peter Schnitlers protokoller fra 1743. Hans oppdrag var \u00e5 finne ut hvor grensen mellom Norge og Sverige skulle g\u00e5, og det var lokalkjente som skulle hjelpe han med dette. Av hans beretning g\u00e5r det fram at Lyngenfjorden var beskjedent befolket p\u00e5 den tiden**.\n\n\u00abAf de i L\u00f8ngens Fiord ere kun 3 gamle Nordm\u00e6nds B\u00f8nder Gaarder, de \u00f8vrige 42 Skatte-Jorder ere af Qv\u00e6n-b\u00f8nder, som fra Torne Lapmark ere overkomne, og Boe eller S\u00f8e-Finner opr\u00f8ddede og beboes\u00bb, skriver han.\n\n \nDet var nettopp denne grensedragningen i 1751, og den siste som kom i 1826, som ble viktig for den dansk-norske kongen, forteller Einar Niemi.\n\n**\u2013 Det var en del av den tids statstenkning, at hvis et omr\u00e5de ikke er bebodd og tatt i bruk, s\u00e5 hadde man ikke krav p\u00e5 det. Dermed ble det et kappl\u00f8p om \u00e5 f\u00e5 bosette de grensel\u00f8se omr\u00e5dene i nord i s\u00e5 sterk grad som mulig. De dansk-norske myndighetene visste at svenske og finske b\u00f8ndene flyttet nordover i Tornedalen og at noen ogs\u00e5 flyttet over vannskillene. Disse fikk tilbudet om \u00e5 f\u00e5 lettere tilgang til jord og annen hjelp hvis de ble gode danske-norske unders\u00e5tter, forteller Einar Niemi.**\n\n## Knut kven gikk til kongen i K\u00f8benhavn\n\nEn historie som bekrefter at det var viktig \u00e5 f\u00e5 kvenene til \u00e5 bosette omr\u00e5de, kommer fra Alta. Historien, fra 1751, er gjengitt i flere kilder om kvenene, men Hans Kristian Eriksen skriver i sin bok \u00abVandringer i grenseland\u00bb utf\u00f8rlig om Knut kven fra Alta som dro til Kongen i Danmark fordi amtmannen plaget kvenene i Alta. Hos kongen fikk Knut bekreftet at de skulle f\u00e5 hjelp.\n\n**\u00abDet skulle nok bli lettere \u00e5 bo i Alta etter dette for landet trengte slike menn som var villige til \u00e5 rydde villmarkene og skaffe skatter til landets velstand\u00bb, skal kongen ha sagt til Knut.**\n\nSaken endte med at amtmannen ble avsatt og hentet med et skip fra kongens by K\u00f8benhavn. I brevet til amtmannen fra kongen sto det:\n\n\u00abVi ville at du herefter behandler disse kv\u00e6ner med mere \u00f8mhed og moderation end allerede skjeet er, slik at andre af deres landsm\u00e6nd derved kunde opmuntes til at komme til landet, og de b\u00f8r ved deres ankomst med al mulig hjelp og handr\u00e6kning underst\u00f8ttes, og du b\u00f8r tage dig i vare saa du ei af utidig nidkj\u00e6rhed kommer med slige uforn\u00f8dne indberetninger og forestillinger at uskyldige folk foruroliges og s\u00e6ttes i mistanke.\u00bb\n\nKongen var ogs\u00e5 blitt klar over at det fantes store naturressurser her oppe, skogen, fiskeriene, hvalen, mineraler, og ogs\u00e5 i det lys var det viktig \u00e5 f\u00e5 herred\u00f8mme over omr\u00e5det.\n\n## Satte avtrykk p\u00e5 samfunnet\n\nDet kvenske kjerneomr\u00e5de var fra Lyngenfjorden og \u00f8stover, forteller Einar Niemi. Det var ogs\u00e5 her forskningspolitikken ble gjennomf\u00f8rt da de kom, fornorskingsinstruksene var ikke rettet inn mot befolkningen lengre s\u00f8r.\n\n\n\n**\u2013 Det var mange som kom i dette omr\u00e5det. I enkelte bygder hadde halvparten av befolkningen kvensk bakgrunn etter hvert n\u00e5r nye generasjoner kom til. Det gjaldt Nordreisa, store deler av Lyngen og Skibotn. Ogs\u00e5 i Vads\u00f8 hadde over halvparten kvensk bakgrunn, sier Niemi.**\n\nNiemi mener imidlertid at det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le betydning. Debatten g\u00e5r mellom to ytterpunkter, der den ene heroiserer kvenene og deres egenskaper og rolle, mens den andre eliminerer den fullstendig og mener de ikke hadde noen betydning.\n\n\u2013 Sannheten ligger nok en plass midt imellom, mener han.\n\nMen at de kom med mye kompetanse, er det ingen tvil om.\n\n\u2013 Innenfor h\u00e5ndverk er det lett \u00e5 peke p\u00e5 at mye av det de bidro med var etterspurt og var mangelvare i Nord-Norge. Store deler av kystbosettinga var sterkt retta inn mot fisket, og veldig mange kom kun for \u00e5 fiske og hadde ikke andre bidrag enn innen fiske. \n \n**Kvenene som kom over hadde en annen type kompetanse. De var smeder, skomakere, garvere, skreddere og ikke minst t\u00f8mmermenn**.\n\n\u2013 De kom fra omr\u00e5der der skogen var viktig, det \u00e5 sage plank og bord, snekkerarbeid og t\u00f8mmerarbeid sto sterkt i de finske og nord-svenske bygdene, sier Niemi.\n\nAndre halvdel av 1800-tallet var ogs\u00e5 i f\u00f8lge Einar Niemi en sterk ekspansjonstid i Nord-Norge, fiskeriene slo veldig til.\n\n\u2013 Det var stor tilstr\u00f8mning av folk, ikke bare fra Finland, men fra hele kysten og ogs\u00e5 fra utlandet. Mange kj\u00f8pmenn kom fra utlandet. Dette f\u00f8rte til en stor byggevirksomhet, og det ble ettersp\u00f8rsel etter praktisk ekspertise som kvenene kom med.\n\n## \\-\u2013 Hadde stor betydning\n\nLeder ved Halti kvensenter i Nordreisa, Eskild Johansen, mener kvenene fikk stor betydning for omr\u00e5det.\n\n\u2013 De kom i stort antall og blant annet med jordbruksteknikker som var tilpasset et arktisk landbruk, teknikker som befolkningen ikke hadde fra f\u00f8r. Uten disse tilpassede landbruksteknikkene ville det nok v\u00e6rt skralt med befolkning i mange av fjordene her nord, inkludert Nord-Troms, sier han.\n\n**Han mener den kvenske innvandringen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for at Nord-Troms og Finnmark ble befolket i omr\u00e5dene innenfor kystbygdene.**\n\n## \nKvenske Henrik Larsen ble stortingsmann i 1814\n\nI dag kan Einar Niemi konkludere med at etnisitet ikke var viktig tidlig p\u00e5 1800-tallet.\n\n**\u2013 At den f\u00f8rste stortingsmannen som ble valgt var kven, bekrefter at etnisitet den gang ikke spilte noen rolle, sier Niemi. P\u00e5 f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet var de offentlige holdningene mot b\u00e5de samer og kvener langt mer im\u00f8tekommende enn seinere, sier han.**\n\nHenrik Larsen var kven, men det hadde ingen betydning i det at han ble valgt. Han var bonde og b\u00e5tbygger fra g\u00e5rden Skj\u00e6ret ved Storsteinnes i Balsfjord. Han var en av tre f\u00f8rste som ble valgt for \u00e5 bli sendt til Eidsvoll i 1814 fra Finnmarken amt.\n\n\n\n**\u2013 Han kom fra det som var kjerneomr\u00e5de for den gamle kvenske bosettingen i Balsfjord fra 1700-tallet, fra Tennes og innover til Nordkjosbotn og opp mot Bomstad. I Balsfjord er et begrep fra historien som heter \u00abmarkeneskvenene\u00bb, kvener med en identitet som varte lenge, forteller Einar Niemi.**\n\nI f\u00f8lge slektsforskere i Balsfjord var det bestefaren til Henrik Larsen som kom fra Tornedalen. Han gikk under navnet Anders Kven.\n\nMan kjenner ikke mye til Henrik Larsen, men han m\u00e5 ha v\u00e6rt en samfunnsengasjert person som av menigheten ble valgt til \u00e5 m\u00f8te i Troms\u00f8 der utsendingene til Eidsvoll skulle velges, mener Niemi. At han aldri n\u00e5dde fram dit er en annen velkjent historie som ikke skal fortelles her.\n\nRoger Melby, som n\u00e5 eier fj\u00f8sen til Henrik Larsen, er etterkommer av han. \n\u2013 Han var min tipp-tipp-tipp-oldefar. Men jeg kjente ikke til hans fortid f\u00f8r i fjor engang, sier Roger Melby.\n\nHan vet ikke mye om sin forfar. Det ble ikke snakket mye om den kvenske fortida og det finnes ingen bilder av han.\n\n**\u2013 Men det m\u00e5tte jo v\u00e6re noe ekstra med han siden han ble valgt til dette, sier Melby**.\n\nHenrik Larsen satt senere, etter at formannskapsloven ble vedtatt i 1837, i Troms\u00f8 herredsstyre, som Balsfjord den gang var en del av. \n\n## Etnisitet ingen tema da\n\nDet var f\u00f8rst etter at Henrik Larsen d\u00f8de at folketellingene registrerte hans kvenske opprinnelse. F\u00f8r det var ikke etnisitet noe tema.\n\n**\u2013 Tvert imot fikk b\u00e5de reindriftssamer og s\u00e5kalte \u00abrettighetsmenn\u00bb, som ogs\u00e5 var kvener, stemmerett ved f\u00f8rste grunnlovsendring i 1821, forteller Niemi**.\n\nDet ble den gang beklaget p\u00e5 de f\u00f8rste stortingene at Nord-Norge ikke hadde v\u00e6rt representert i 1814, forteller Niemi. Det viser ogs\u00e5 det faktum at det ble satt i gang oppl\u00e6ring i samisk og kvensk. Norges f\u00f8rste l\u00e6rerskole, Trondenes seminar, som senere ble Troms\u00f8 l\u00e6rerskole, kom i 1826 etter stortingsvedtak.\n\n\u2013 Her ble det uttrykkelig sagt at den skulle utdanne l\u00e6rere som s\u00e6rlig skulle undervise samer og dels kvener og helst skulle l\u00e6rerne selv ha samisk og kvensk bakgrunn. Og fra 1830-tallet ble det undervist i samisk og kvensk ved universitetet i Christiania, forteller Niemi.\n\nDet var f\u00f8rst etter midten av 1800-tallet at dette endret seg, og fornorskingspolitikken ble satt inn for alvor. Det var da at b\u00e5de samer og kvener etter hvert i f\u00f8lge Niemi ble hvert ansett som \u00absand i maskineriet\u00bb i forbindelse med nasjonsbyggingsprosjektet. De ble ansett som \u00abproblemer\u00bb og man fikk vedtatt en politikk og bruk av store ressurser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dem assimilert s\u00e5 fort som mulig.\n\n**\u2013 Forskningen rundt 1814 har vist at bildet om et undertrykt og nedvurdert folk b\u00f8r modifiseres. Ogs\u00e5 vi forskere har slitt med et stereotypt offerbilde av Nord-Norge og minoritetene. Men den nasjonale politiske problematiseringen av samene og kvenene kom ikke for alvor f\u00f8r etter midten av 1800-tallet, selv om man visste om deres eksistens lenge f\u00f8r. Derfor ble det trolig i samtida ikke sett p\u00e5 som noe spesielt eller sensasjonelt at samer og kvener var med p\u00e5 under krigene f\u00f8r 1814 og under begivenhetene i 1814, sier Niemi.** \n\n Publisert 15.03.2014, kl. 13.51\n\n Oppdatert 18.03.2014, kl. 08.00\n\n### Kvenene kjent fra Ottars tid\n\nKvener, gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex p\u00e5 slutten av 800-tallet (norr\u00f8nt kvenir, kv\u00e6nir, omtalt som cwenas hos kong Alfred). I dag brukes navnet om folk av kvensk/finsk \u00e6tt i Nord-Norge. Betegnelsen kvener er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukes i forskningsmilj\u00f8er og av norske myndigheter og minoritetspolitiske organisasjoner. Gruppenavnet kvener er ogs\u00e5 i utstrakt bruk i lokalmilj\u00f8ene og blant personer som selv tilh\u00f8rer gruppa. Men en del av dem som definisjonen omfatter, \u00f8nsker ikke \u00e5 kalle seg for kvener fordi de oppfatter betegnelsen som nedlatende. De \u00f8nsker \u00e5 bli omtalt som norskfinner, finsk\u00e6ttede, eller etterkommere av finske innvandrere.\n\nKvenene er offisielt anerkjent som nasjonal minoritet i og med Stortingets ratifikasjon i 1998 av Europar\u00e5dets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter.\n\nKilde: Store norske leksikom\n\n### Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark\n\nDet eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I f\u00f8lge Bj\u00f8rnar Seppola (\u00abNorsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sj\u00f8finner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) og 24,2 prosent av befolkning i Finnmark (5828 personer) registrert som kvener, skriver Einar Niemi i 1978 (\u00abFinsk fare i Storfjord \u2013 et forkrigsminne\u00bb. Menneske og milj\u00f8 i Nord-Troms. \u00c5rbok). I 1930 ble 8215 personer i Troms og Finnmark registrert som kvener.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e4ec85b-7952-47e5-852c-93e7b1dd9979"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Krekar-mener-seg-truet-av-president-244478b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:36Z", "text": "Truslene fra mannen som i dag er president i Irak, er mer alvorlige enn dem som noen gang kom fra Saddam Hussein, hevdet mulla Krekar i retten i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1f1718e-d36e-4a6c-91ff-dab3de780be2"} +{"url": "http://docplayer.me/2849444-Samlede-bidrag-i-norske-regioner-fra-bedrifter-som-har-fatt-giek-garanti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:28Z", "text": "\n\n3 1. Oppsummerende funn GIEK spiller en stadig viktigere rolle som eksportgarantist. Ved utgangen av 2012 hadde GIEK utstedt garantier og forpliktende tilsagn om garantier, for over 100 milliarder kroner. I denne rapporten har Menon kartlagt aktivitet i form av eksport, sysselsetting og skatt blant de bedrifter som bruker GIEK. M\u00e5lt i eksport st\u00e5r brukere av GIEKs garantier for 130 milliarder kroner i norsk eksport. Dette utgj\u00f8r 22 prosent av all eksport fra Fastlands-Norge. GIEK-garantien dekker ikke helt dette bel\u00f8pet, men det er rimelig \u00e5 tro at garantien har betydning for satsingen. De st\u00f8rste eksportfylkene for bedrifter med GIEK-garanti er M\u00f8re og Romsdal, Rogaland og Vest-Agder. Det er alts\u00e5 en god geografisk spredning p\u00e5 brukere av GIEKs garantier. M\u00e5lt i verdiskaping skaper brukere av GIEKs garantier over seks prosent av verdiskapingen i n\u00e6ringslivet i Fastlands-Norge. Totalt utgjorde verdiskapingen 87 milliarder kroner. Det st\u00f8rste fylket m\u00e5lt i verdiskaping er M\u00f8re og Romsdal. Dette fylket er ogs\u00e5 st\u00f8rst hvis man m\u00e5ler brukere av GIEKs garantier sin verdiskaping som andel av verdiskapingen i fylket totalt. M\u00e5lt i andel av verdiskaping kommer kanskje noe mer overraskende fylker som Sogn og Fjordane og Telemark opp som fylker der eksport\u00f8rene i en relativt stor grad har kj\u00f8pt en garanti fra GIEK. Brukere av GIEKs garantier har en betydelig bedre l\u00f8nnsomhet og produktivitet. De bidrar dermed til \u00f8kt vekst i samfunnet. B\u00e5de m\u00e5lt i verdiskaping og i l\u00f8nnsomhet per ansatt samt avkastning av kapital gjennom kapitalrentabilitet kommer brukere av GIEKs garantier langt bedre ut enn n\u00e6ringslivet for \u00f8vrig i Norge. Brukere av GIEKs garantier og deres underleverand\u00f8rer sysselsetter til sammen personer gjennom sysselsatte direkte hos brukere av GIEKs garantier og hos norske underleverand\u00f8rer. Dette utgj\u00f8r nesten 7 prosent av sysselsettingen i n\u00e6ringslivet i Norge. Flest sysselsatte finner vi i Rogaland, Hordaland og M\u00f8re og Romsdal. Brukere av GIEKs garantier og deres underleverand\u00f8rer betaler til sammen 35 milliarder kroner i skatt, 7,5 prosent av Fastlands-Norges skatteinntekter. Menon Business Economics 2 RAPPORT\n\n\n\n4 2. Hvem er GIEK og hvilken funksjon fyller de GIEK er en forvaltningsbedrift under N\u00e6rings- og handelsdepartementet (NHD). GIEKs hovedform\u00e5l er \u00e5 fremme norsk eksport og norske investeringer i utlandet gjennom \u00e5 utstede garantier. Garantien stilles p\u00e5 vegne av den norske stat. GIEKs garantier kan stilles der det leveres varer eller tjenesteytelser til utlandet, samt der det foreligger en eksporttransaksjon som fremmer norsk verdiskaping (norske interesser). Av GIEKs garantier er l\u00e5ngivergaranti den mest etterspurte, der GIEK kan stille garanti n\u00e5r en utenlandsk kj\u00f8per trenger l\u00e5n for \u00e5 betale for norske varer og tjenester. GIEK har en lang historie som strekker seg helt tilbake til 1929 og opprettelsen av en egen norsk statlig eksportkredittordning for fisk til Russland. GIEK i dagens struktur oppsto 1. januar 1994 da Stortinget hadde vedtatt at GIEK skulle organiseres som en forvaltningsbedrift. 1 GIEK fyller en rolle iblant virkemidlene der man tilbyr risikoavlastning som b\u00e5de dekker finansiell og politisk risiko. De kan bidra til \u00e5 gjennomf\u00f8re samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom eksport som ellers ikke ville funnet sted p\u00e5 grunn av asymmetrisk informasjon eller for h\u00f8y kalkulert risiko. GIEK har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha en viktig rolle som finansiell stabilisator gjennom tider med urolige finansielle forhold. Tilsvarende garantiordninger finnes i de fleste andre industriland og norske bedrifter ville f\u00e5tt en konkurranseulempe hvis denne typen institusjon ikke eksisterte for norske eksport\u00f8rer. GIEK skal bidra til eksportkontrakter ved \u00e5 gi et konkurransedyktig eksportgarantitilbud og v\u00e6re et supplement til markedet. Siden 2009 har det v\u00e6rt en kraftig vekst i portef\u00f8ljen. Dette skyldes b\u00e5de finanskrisen, og at leverand\u00f8rindustrien har forandret seg. Norge har n\u00e5 en stor eksportrettet leverand\u00f8rindustri til olje- og gassn\u00e6ringen i utlandet. I 2012 har GIEK utstedt nye garantier for 15,2 milliarder kroner til norsk n\u00e6ringsliv. Ved utgangen av 2012 hadde det samlede garantiansvaret inkludert forpliktende tilsagn, passert 100 milliarder kroner for f\u00f8rste gang. De samlede premie- og gebyrinntektene for alle ordningene var ved utgangen av \u00e5ret 1,4 milliarder kroner. I tillegg til GIEKs funksjon som statsgarantist skal GIEK v\u00e6re en faglig r\u00e5dgiver overfor NHD, samt stille krav til samfunnsansvar og milj\u00f8forpliktelser hos brukere av GIEKs garantier. 2 M\u00e5lt i garantiansvar er olje- og gassleverand\u00f8rer den klart st\u00f8rste n\u00e6ringsgruppen som mottar garantier fra GIEK. Dette er en n\u00e6ring der norske underleverand\u00f8rer gjennom \u00e5r har arbeidet seg opp til \u00e5 bli sv\u00e6rt konkurransedyktige, ikke bare i det lokale norske markedet, men ogs\u00e5 internasjonalt. De andre st\u00f8rre n\u00e6ringsgrupperingene er innenfor energi og maritim sektor, som vist i figuren nedenfor. 1 P\u00f6yry, Evaluering av GIEK GIEKs \u00e5rsrapport 2012 Menon Business Economics 3 RAPPORT\n\n\n\n. 3 64 prosent av bedriftene har f\u00e6rre enn 50 ansatte.\")\n\n\n\n\n\n8 3. Brukere av GIEKs garantier st\u00e5r for 130 milliarder kroner i norsk eksport Vi vil i dette kapittelet vise at brukerne av GIEKs tjenester har en samlet eksport p\u00e5 133 milliarder kroner. Dette utgj\u00f8r 22 prosent av Fastlands-Norges eksport i Selv om man ogs\u00e5 uten GIEKs tilbud ville ha hatt en betydelig eksport, er det ingen tvil om at GIEKs tilbud bidrar til \u00e5 muliggj\u00f8re eksporten og til \u00e5 gj\u00f8re norske bedrifter konkurransedyktige. Det viktig \u00e5 understreke at GIEK direkte ikke st\u00e5r bak eksportgarantier som tilsvarer 130 milliarder. I 2011 bidro GIEK til eksportkontrakter til en verdi av 37,5 milliarder kroner eller 28 % av GIEK brukernes eksport. Forholdstallet forteller noe om den aktiviteten GIEK har hatt overfor selskapene i 2011, men det er ikke slik at st\u00f8rrelsen p\u00e5 en garanti n\u00f8dvendigvis er det beste m\u00e5ltallet for betydningen av GIEKs tjenester. Dette ettersom enkelte av GIEK produkter kan v\u00e6re sm\u00e5 m\u00e5lt i verdi, men allikevel avgj\u00f8rende for om eksporten vil finne sted. P\u00e5 bakgrunn av dette har vi inkludert eksport fra alle selskaper som er brukere av GIEKs tjenester. \\[1\\] Vi \u00f8nsker allikevel \u00e5 presentere verdien av eksportkontraktene for \u00e5 nyansere bildet for leseren av rapporten GIEK gir garantier til bedrifter som st\u00e5r bak 22 prosent av Fastlands- Norges vare- og tjenesteeksport I 2011 ble det eksportert varer fra Norge til en verdi av 893 milliarder kroner, en oppgang p\u00e5 over 12 prosent siden \u00e5ret f\u00f8r. Omkring 60 prosent av vareeksporten best\u00e5r av olje og gass, slik at vareeksporten fra Fastlands- Norge i 2011 tilsvarte 360 milliarder kroner. I tillegg ble det eksportert tjenester for 249 milliarder, slik at den totale fastlands-eksporten var p\u00e5 i overkant av 600 milliarder. Eksporten fra Fastlands-Norge er i stor grad dominert av store norske og internasjonale akt\u00f8rer som Norsk Hydro, Yara, Aker, Rolls Royce, National Oilwells Varco (NOV) og Kongsberg Gruppen. Ser en p\u00e5 n\u00e6ringsfordelingen er det bedrifter innenfor offshore, maritim, sj\u00f8mat og kraftkrevende industri (f.eks. metaller, kunstgj\u00f8dsel og skogvirke) som dominerer eksportstatistikken. Ved \u00e5 stille garantier p\u00e5 vegne av den norske stat, gj\u00f8r GIEK det enklere \u00e5 oppn\u00e5 god finansiering og dra i land viktige eksportkontrakter. I dag forvalter GIEK garantier for om lag 100 milliarder kroner som i stor grad g\u00e5r til selskaper innen offshore, maritim og kraftkrevende industri. Selskaper som har kj\u00f8pt garantier fra GIEK til de siste fem \u00e5rene stod i 2011 bak en eksport p\u00e5 133 milliarder kroner. Ser man bort fra olje- og gasseksport betyr det at bedrifter som har mottatt st\u00f8tte fra GIEK stod bak 22 prosent av vare- og tjenesteeksporten fra Fastlands-Norge. \\[1\\] Det vises ogs\u00e5 til metodekapittelet for ytterlig beskrivelse av bedriftsutvalget. Menon Business Economics 7 RAPPORT\n\n\n\n\n\n9 Figur 4 Andel av Fastlands-Norges eksport som skjer fra bedrifter som i dag bruker GIEK. Kilde: Menon Eksporten fra brukere av GIEKs garantier er spredt geografisk GIEK gir st\u00f8tte til selskaper som b\u00e5de er sm\u00e5 og store, men ettersom de fleste bedrifter som bedriver eksportvirksomhet er av en viss st\u00f8rrelse, er det i hovedsak st\u00f8rre bedrifter som f\u00e5r st\u00f8tte gjennom GIEKs garantier. P\u00e5 bakgrunn av dette vil en muligens anta at det er de store bedriftene med hoveddelen av virksomheten i de st\u00f8rste norske byene som i hovedsak drar fordel av GIEKS tilbud. Slik er det derimot ikke. Ved hjelp av Menons regnskapsdatabase og eksporttall har vi mulighet til \u00e5 se hvordan eksporten fordeler seg geografisk. 4 Av den totale eksporten p\u00e5 133 milliarder som brukere av GIEKs garantier st\u00e5r bak, er 52 % fordelt p\u00e5 fylkene M\u00f8re og Romsdal, Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Dette er eksport fra bedrifter som ofte er etablert i mindre lokalsamfunn og hvor bedriftene kan beskrives som hj\u00f8rnesteinsbedrifter i sin kommune. Som figuren og tabellen nedenfor viser er M\u00f8re og Romsdal det viktigste eksportfylket med en total eksport p\u00e5 23,3 milliarder etterfulgt av Rogaland og Vest-Agder. Sistnevnte er muligens en overraskelse, men dette skyldes at National Oilwells Varco er lokalisert i fylket. Selskapet omsatte for over 19 milliarder kroner i 2011, leverer boreutstyr til oljen\u00e6ringen og er en av Norges desidert st\u00f8rste eksport\u00f8rer. Kartet nedenfor viser hvordan eksporten er fordelt utover Norges fylker og som en kan se er eksporten st\u00f8rst p\u00e5 Vestlandet etterfulgt av S\u00f8r\u00f8stlandet. I Innlandet, Tr\u00f8ndelag og de to nordligste fylkene er eksporten lavere. Dette skyldes i hovedsak at det er f\u00e6rre store bedrifter med eksport lokalisert her. Eksporten fra de nordligste fylkene ville ogs\u00e5 v\u00e6rt h\u00f8yere om virksomheten i GIEK Kredittforsikring, som er GIEKs datterselskap, hadde v\u00e6rt inkludert. GIEK Kredittforsikring forsikret i 2012 eksport av varer for 45 milliarder kroner, 57 prosent av dette var sj\u00f8mat. Sj\u00f8matindustrien st\u00e5r bak nesten halve vareeksporten i de tre nordligste fylkene. 4 For mer informasjon om metode henvises det til rapporten \"Eksport fra norske regioner\" som kan lastes ned fra Vi har i stor grad brukt samme metodikk som i den rapporten. Menon Business Economics 8 RAPPORT\n\n\n\n\n\n11 Figur 6 Fylkesfordelt verdiskaping som andel av total verdiskaping i fylket Tabell viser tall i millioner kroner avrundet til n\u00e6rmeste 50. Kilde: Menon Bedriftenes bidrag til l\u00f8nnsomhet- og produktivitetsvekst i norsk \u00f8konomi Ved \u00e5 sammenligne produktivitetsutviklingen blant brukere av GIEKs garantier med resten av n\u00e6ringslivet 7 er det mulig \u00e5 se i hvilken grad GIEK underst\u00f8tter det mest produktive n\u00e6ringslivet i Norge. Vi har i denne sammenhengen brukt tre m\u00e5l p\u00e5 l\u00f8nnsomhet og produktivitet: totalkapitalrentabilitet, l\u00f8nn per ansatt og verdiskaping per ansatt. Her ser vi b\u00e5de p\u00e5 niv\u00e5 og utvikling. I 2011 sysselsatte brukere av GIEKs garantier i overkant av ansatte, noe som tilsvarer 4 prosent av de sysselsatte i norsk n\u00e6ringsliv. M\u00e5lt etter l\u00f8nn og verdiskaping per ansatt er disse bedriftene langt mer produktive enn det resterende n\u00e6ringslivet i Norge. Med kroner i l\u00f8nnskostnader mer per ansatt ligger l\u00f8nnsniv\u00e5et i disse bedriftene 63 prosent over norsk n\u00e6ringsliv ellers. Slike l\u00f8nnsforskjeller kan forklares med ulik produktivitet hos bedriftene. Bedrifter som opererer i markeder med sterk konkurranse vil over tid ikke 6 I beregningen av andel verdiskaping fra fylket er alle regnskapspliktige foretak med unntak av olje- og gassoperat\u00f8rene og helseforetakene lagt til grunn i beregningene. 7 Vi holder i disse sammenligningene virksomhet i oljeselskapene utenfor ettersom verdiskapingen per ansatt er enorm i disse selskapene og dermed ikke gir et godt sammenligningsgrunnlag. Med norsk n\u00e6ringsliv menes all privat virksomhet som er regnskapspliktig til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. Menon Business Economics 10 RAPPORT\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 5.2. Brukere av GIEKs tjenester og deres underleverand\u00f8rer sysselsetter tilsammen Brukere av GIEKs garantier bidrar til en rekke varekj\u00f8p i Norge. I 2011 sto disse for varekj\u00f8p tilsvarende 175 milliarder kroner av underleverand\u00f8rer i Norge og i utlandet. Deler av dette er import, men det er en ikke ubetydelig andel som bidrar til en underskog av underleverand\u00f8rer i Norge. Ved hjelp av Menons totaleffektmodell er det beregnet at de norske varekj\u00f8pene bidrar til arbeidsplasser. Sammen med sysselsettingen i de bedrifter som benytter GIEKs tilbud direkte, finner vi alts\u00e5 en total sysselsettingseffekt p\u00e5 om lag Denne sysselsettingseffekten er samlet sysselsettingseffekt av den aktiviteten som foreg\u00e5r i brukerne av GIEKs tjenester. Sysselsettingseffekten fordelt p\u00e5 brukere av GIEKs tjenester direkte og deres underleverand\u00f8rer er vist i figuren nedenfor. Figur 10 Sysselsetting hos brukere av GIEKs garantier og deres underleverand\u00f8rer. Kilde: Menon 2013 Menon Business Economics 14 RAPPORT\n\n\n\n\n\n\n17 Figur 12 Samlede skatteinntekter fra GIEK-brukerne og deres underleverand\u00f8rer i form av selskapsskatt og personskatt. Kilde: Menon 2013 Samlet var statens inntekter fra skatt p\u00e5 inntekt, kapital og formue fra Fastlands-Norge i 2011 p\u00e5 470 milliarder kroner. 12 Brukere av GIEKs garantier og deres underleverand\u00f8rer med sysselsatte bidrar derfor til 7,5 prosent av statens skatteinntekter fra Fastlands-Norge. 12 Meld. St. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2013 s. 105 Tabell 1.24 Menon Business Economics 16 RAPPORT\n\n\n\n18 7. Vedlegg: Metode I denne analysen har vi dokumentert eksport, sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger, i form av sysselsetting og skatteinngang av aktivitet til brukere av GIEKs garantier. For \u00e5 gjennomf\u00f8re denne analysen er det benyttet flere datakilder og metoder. Avgrensing av datamaterialet Datagrunnlaget er basert p\u00e5 GIEKs kundedatabaser som Menon har f\u00e5tt tilgang til. Alle selskaper som har kj\u00f8pt en garanti i perioden er inkludert i datamaterialet. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 selskaper som i dag, 2013, ikke har en innev\u00e6rende garanti. I prosessen med \u00e5 identifisere verdiskaping, sysselsetting og eksport til brukere av GIEKs garantier er det valgt \u00e5 benytte en metode der all eksport fra et konsern inkluderes n\u00e5r et datterselskap har kj\u00f8pt en garanti fra GIEK. Bakgrunnen for denne tiln\u00e6rmingen er at man i liten grad kjenner til de bedriftsinterne prioriteringene og strategiske vurderingene som foretas. En garanti fra GIEK til et datterselskap kan for eksempel indirekte bidra til st\u00f8rre eksport og risikoeksponering i andre deler av selskapet. I tillegg er selskaper organisert i sv\u00e6rt ulike former. Aker Solutions er et eksempel p\u00e5 en selskapsstruktur der de har organisert seg gjennom en rekke datterselskaper. Dette bidrar til at man \u00abenkelt\u00bb kan identifisere hvilken del av konsernet som har mottatt garantien, men man kjenner i liten grad til hvordan garantien p\u00e5virker eksport i andre deler av konsernet. Derfor kan den \u00abenkle\u00bb metoden med \u00e5 identifisere og isolere et utvalgt datterselskap sl\u00e5 galt ut. For andre igjen kan all virksomhet v\u00e6re inkludert i et foretak. National Oilwells er her et eksempel som har all sin virksomhet, med en total omsetning p\u00e5 n\u00e6rmere 20 milliarder kroner, samlet i en bedrift. Hvis dette er en stor eksport\u00f8r vil mye eksport tilegnes dette selskapet, men GIEK-garantien dekker kun en mindre andel av eksporten. I dette tilfellet vil det v\u00e6re umulig for oss \u00e5 identifisere og isolere den enkelte aktiviteten generert av garantien. Eksportverdien vil da bl\u00e5ses opp for dette enkelte foretaket hvor alle virksomheter er i et foretak, mens for mer fragmenterte strukturer vil kun mindre deler inkluderes. Dette vil skape en skjevhet i datagrunnlaget. Regnskapsdata Direkte sysselsetting og verdiskaping hos den enkelte garantiinnehaveren er innhentet fra Menons regnskapsdatabase. Menon har lang erfaring med bearbeiding av regnskapsdata. Regnskapsdataene er levert av Soliditet og basert p\u00e5 selskapenes rapportering til Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret. En utfordring med foretaksdata er hovedkontorproblematikken, hvor foretak best\u00e5r av flere produksjonsenheter uten at produksjonsenhetene er egne juridiske enheter. SSB har imidlertid en statistikk over hvordan foretakenes produksjon fordeler seg p\u00e5 ulike produksjonsenheter gjennom det s\u00e5kalte bedrifts- og foretaksregisteret (BOF). Hovedkontorproblematikken kan tydeliggj\u00f8res med et eksempel. Som foretak vil FMC Kongsberg Subsea AS v\u00e6re registrert med hovedkontor i Buskerud, men foretaket FMC best\u00e5r av en rekke bedrifter lokalisert andre steder i landet. Blant annet har FMC et betydelig antall ansatte i Hordaland og Akershus. Hvis man kun ser p\u00e5 hvor hovedkontoret er lokalisert vil all verdiskaping, sysselsetting og eksport tilfalle Buskerud. Ved bruk av BOF-registerets sysselsettingstall fordeler man verdiskaping, sysselsetting og eksport til det respektive fylket avhengig av hvor de ansatte er lokalisert. En viktig forutsetning som er tatt i denne analysen er at det antas at verdiskaping og eksport fra de store foretakene med underenheter fordeler seg jevnt ut over alle bedriftsenhetene i foretaket basert p\u00e5 andel av totalt sysselsatte i foretaket. En slik forutsetning f\u00e5r store implikasjoner for tallene. En annen mulighet ville v\u00e6rt \u00e5 fordele eksport etter produksjonsaktivitet p\u00e5 enheten, men v\u00e5r erfaring tilsier at de fleste store eksportforetak ikke klarer, og heller ikke ser det som hensiktsmessig, \u00e5 Menon Business Economics 17 RAPPORT\n\n\n\n19 skille mellom de ulike delaktivitetene i lys av eksport. Med unntak av noen f\u00e5 foretak er enhetene i foretakene gjennomg\u00e5ende gjensidig avhengige i eksportprosessen. Det er derfor ikke form\u00e5lstjenlig \u00e5 gi de ulike bedriftene i et foretak ulik eksportvekt. Eksempelvis vil man i Hydro ikke kunne skille mellom eksporten fra aluminiumsproduserende enheter p\u00e5 Vestlandet og eksportaktiviteten knyttet til konsernfunksjoner p\u00e5 \u00d8stlandet. Det samme problemet gjelder for akt\u00f8rer som Aker Solutions, Yara, Elkem, REC, osv. Til tross for mulige feilkilder for enkeltselskaper mener vi at metoden med \u00e5 fordele verdiskaping og eksport basert p\u00e5 sysselsettingen i BOF-registeret gir et riktigere bilde av norsk n\u00e6ringslivs aktivitet i regionene enn foretaksregisteret. Beskrivelse av metode for innhenting av eksportdata En av hovedoppgavene i denne analyse er \u00e5 kartlegge eksport fra foretak som har kj\u00f8pt en GIEK-garanti og fordele eksporten p\u00e5 regioner i Norge. Prosessen med \u00e5 kartlegge norsk eksport i regioner ble p\u00e5begynt i 2010 gjennom Menon-prosjektet \u00abEksport i regioner\u00bb p\u00e5 vegne av Kommunal- og regionaldepartementet og oppdatert gjennom flere prosjekter i tiden etter dette. Spesielt relevant for dette prosjektet er oppdatering av eksporttall i en rapport om Internasjonalisering av offshore, olje og gass-n\u00e6ringen i Prosessen med \u00e5 kartlegge norsk eksport i regioner deles inn i tre trinn. Disse trinnene er illustrert i figuren under. Figur 13 Beskrivelse av innhenting av eksportdata. Kilde: Menon 2011 Det f\u00f8rste trinnet gikk ut p\u00e5 \u00e5 identifisere samlet n\u00e6ringsfordelt eksport p\u00e5 14 ulike n\u00e6ringer som Menon jevnlig arbeider med. Dette ble gjort ved \u00e5 samle inn mikrodata fra de st\u00f8rste bedriftene i hver n\u00e6ring. Til sammen ble eksporten til om lag 1000 norske bedrifter identifisert p\u00e5 denne m\u00e5ten. Som tommelfingerregel startet man med \u00e5 kartlegge eksporten til de st\u00f8rste foretakene. Innsamling av mikrodata vedvarte til man klarte \u00e5 forklare store deler (i all hovedsak mellom prosent) av vare- eller tjenesteeksport som kommer Menon Business Economics 18 RAPPORT\n\n\n\n20 frem av SSBs eksportstatistikk for de ulike n\u00e6ringene. 13 Den resterende eksporten ble fordelt p\u00e5 de \u00f8vrige foretakene i n\u00e6ringen i tr\u00e5d med enten l\u00f8nnskostnader, omsetning eller verdiskaping i bedriftene. Tankegangen er illustrert i figuren under. Aggregerte eksporttall for n\u00e6ringen (basert p\u00e5 SSBs statistikk) n\u00e6ringens totale eksport (basert p\u00e5 mikrodata) = restledd som fordeles p\u00e5 de \u00f8vrige bedriftene i n\u00e6ringen. Etter \u00e5 ha kartlagt foretakenes eksport p\u00e5 n\u00e6ringsniv\u00e5, valgte vi \u00e5 innhente mikrodata p\u00e5 foretaksniv\u00e5 for de rundt 5 st\u00f8rste bedriftene i hver region. Bakgrunnen for denne ekstra kartleggingsrunden er at en eksportbedrift godt kan v\u00e6re stor i en region, uten at den regnes som en av de st\u00f8rste bedriftene i en n\u00e6ring. Dette vil s\u00e6rlig v\u00e6re tilfelle i mindre regioner. Antall bedrifter som vi fant eksporttall til gjennom den regionale tiln\u00e6rmingen var derfor begrenset til i underkant av 50. Trinn tre er beskrevet i avsnittet over under Regnskapsdata. Ringvirkningsberegninger Totaleffektmodellen Denne analysen inneb\u00e6rer ogs\u00e5 beregnet ringvirkningene av aktiviteten til de eksportrettede foretakene identifisert i denne studien. Menon har gjennom flere \u00e5r utviklet ringvirkningsmodeller for mange ulike n\u00e6ringer og regioner. Menons ringvirkningsmodell, Totaleffektmodellen, er bygd opp med utgangspunkt i SSBs kryssl\u00f8pstabell som viser omfanget av leveranser mellom ulike norske n\u00e6ringer. Menons modell har i tillegg inkludert Menons regnskapsdatabase som best\u00e5r av bedriftenes regnskap de siste 10 \u00e5rene. Gjennom \u00e5 knytte regnskapsdata opp mot SSBs kryssl\u00f8p kan vi med hjelp av de relative forholdene mellom omsetning, varekj\u00f8p, importandel og sysselsetting beregne effekter av varekj\u00f8p hos underleverand\u00f8rer i form av sysselsetting og skatteinntekter. Ved \u00e5 inkludere regnskapsdata og sysselsettingsdata kan man si noe om den totale sysselsettingseffekten b\u00e5de i form av direkte effekter i de studerte selskaper, men ogs\u00e5 deres effekter som f\u00f8lge av kj\u00f8p og skatteeffekter. 13 I de aller fleste tilfeller er det uproblematisk \u00e5 identifisere sammenhengen mellom vareeksportstatistikken og Menons n\u00e6ringsinndeling. At eksport av fisk skjer gjennom fiske- og havbruksn\u00e6ringen er naturlig. Likeledes er det relativt lett \u00e5 knytte eksport av metaller eller kjemiske produkter til n\u00e6ringen \u00abPetrokjemisk industri, metaller og materialer\u00bb. For enkelte n\u00e6ringer er det imidlertid ikke en naturlig varegruppe som kartlegger eksporten. Offshore leverand\u00f8rindustri er en slik n\u00e6ring. For denne n\u00e6ringen har vi imidlertid innsamlet mikrodata allerede. Menon Business Economics 19 RAPPORT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca32e4d0-d14b-4ce8-ba52-5433d6b948e6"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/slank-batterigud-fra-samsung/155715", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:02Z", "text": "\n\n# Slank batterigud fra Samsung\n\nNytt medlem i Ativ Book-serien skal gi 14 timer batteritid.\n\n - Kommentarer (6)\n - Anders Brattensborg Smedsrud\n - 8\\. jan. 2014 - 05:30\n\nSamsung avsl\u00f8rte i dag sitt aller nyeste medlem av deres Ativ Book-serie, nemlig \u00abAtiv Book 9 2014 Edition\u00bb. Dens lillebror,\u00a0Ativ Book 9 Plus, fikk vi virkelig sansen for da vi testet den i h\u00f8st, og av dagens nyhet ser vi at det lover godt for seriens fremtid.\u00a0\n\nDen nye Ativ-Book-en er blitt enda st\u00f8rre, og har f\u00e5tt en skikkelig stor skjerm p\u00e5 15,6 tommer. Likevel er det ikke skjermm\u00e5lene som er det gjeveste med modellen.\n\n#### Heftig batteritid\n\nN\u00e5 lovet Samsung ogs\u00e5 en ganske vill batteritid hos sin forrige luksusmodell i Ativ Book serien, som viste seg \u00e5\u00a0ikke helt leve opp til\u00a0selskapets lovnader om 11 timer batteritid da vi testet maskinen. Samsung har nemlig funnet frem de store ordene, og hevder at du kan f\u00e5 opptil 14 timer batteritid ut av Ativ Book 9 2014 Edition, f\u00f8r den tar kvelden.\u00a0\n\n\n\nOm det blir annerledes denne gangen h\u00e5per vi \u00e5 finne ut av p\u00e5 v\u00e5r testlab, men inntil da kan vi kose oss med de \u00f8vrige spesifikasjonene.\n\n#### Endelig 15-tommerens tur\n\nSamsungs nye 15-tommer-modell f\u00e5r endelig sin etterlengtede Haswell-oppdatering. B\u00e5de dobbeltkjernede i5- og i7-varienter av prosessoren, med en TDP p\u00e5 15 watt, skal bli tilgjengelig. Siden batteriet har beholdt sin st\u00f8rrelse fra forgjengeren er det i hovedsak prosessoren som st\u00e5r for at batteritiden blir bedre en forrige utgave, som har den eldre Ivy Bridge-prosessoren innabords.\n\nGrafikkdelen styres av en Intel HD 4400-brikke, og opptil to SSD-er kan gi deg s\u00e5 mye som \u00e9n terabyte lynrask lagringskapasitet. Maskinen vil som standard bli levert med \u00e5tte gigabyte minne, og det er ikke kjent om dette kan oppgraderes.\n\nKarosseriet har f\u00e5tt full overhaling, og leveres n\u00e5 med aluminiumutf\u00f8relse. Borte er ogs\u00e5 de un\u00f8dvendige logoene vi klaget p\u00e5 hos 13-tommeren, og tastaturet skal ogs\u00e5 ha g\u00e5tt igjennom en liten justering som skal eliminere de mest br\u00e5kete elementene.\n\nSe alle bildene av Ativ Book 9 2014 i bildekarusellen under.\n\n#### Bare full-HD\n\n\n\nDet er nok mange som forventet at Samsungs 15-tommer skulle matche den gode skjermoppl\u00f8sningen til\u00a0MacBook Pro Retina\u00a015, siden lillebroren allerede g\u00e5r den en h\u00f8y gang.\n\nSlik blir det dog ikke, til tross for at dagens nyhet f\u00e5r en liten skjermoppgradering. Full-HD 1920 x 1080 oppl\u00f8sning er n\u00e5 nemlig p\u00e5 plass, og det samme er en ti punkters trykkf\u00f8lsom skjerm.\n\nSkjermen skal videre f\u00e5 en lysstyrke p\u00e5 300 nits, og antirefleksbehandling for \u00e5 holde de v\u00e6rste refleksjonene p\u00e5 avstand. \u00a0\n\nDu f\u00e5r i alt tre USB-porter, der kun to av de er USB 3.0. Planlegger du \u00e5 sende videosignalet ut av enheten kan du gj\u00f8re dette via HDMI-porten i full st\u00f8rrelse, eller via mini-VGA-utgangen. En minnekortleser for SD-kort er ogs\u00e5 p\u00e5 plass, og om du foretrekker kablet internett m\u00e5 du g\u00e5 via en adapter.\n\nP\u00e5 grunn av den ber\u00f8ringssensitive skjermen lander vektpilen p\u00e5 1,85 kilogram, mens m\u00e5lene vi har f\u00e5tt oppgitt er 374,3 x 250 x 16 mm.\n\nN\u00e5r Ativ Book 9 2014 Edition blir tilgjengelig, og hvor mye den vil koste, er forel\u00f8pig ukjent. Pass likevel p\u00e5 \u00e5 legge inn et varsel i v\u00e5r Prisguide.\u00a0Da f\u00e5r du beskjed n\u00e5r maskinen blir tilgjengelig, og kan enkelt finne beste pris. \u00a0\n\n**Dette syntes vi om 13-tommermodellen:** \n**\u2013\u00a0Gjennomf\u00f8rt fra start til slutt\u00a0\u00bb**\n\n*(Kilder:\u00a0Engadget,\u00a0Sweclockers)*\n\n(Bilde: Samsung)\n\n(Bilde: Samsung)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f86968a-3f07-4aef-a91f-433e83018376"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Postmodern-times/I9788282513982", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:20Z", "text": "Det postmoderne er en tilstand like mye som en epoke. Hundrevis av \u00e5r i krig og fred, union og selvstendighet, har f\u00f8rt verden dit den er. Betong er b\u00e5de kulisse og premiss det er trengsel p\u00e5 Karl Johan og en m\u00e5 pent pr\u00f8ve \u00e5 henge med i tekniske nyvinninger. Fremmedelementer dukker opp i tankesett \u2026 LES MER og innboks, kj\u00e6rester kommer og g\u00e5r. Her inviteres galskapen inn mellom to permer. Thomas Sveen (f. 1986) kommer fra S\u00f8rskogbygda i Elverum. Han har en bachelorgrad i globalisering og utvikling fra H\u00f8gskolen i Hedmark, og en bachelorgrad i historie fra NTNU i Trondheim. Han har v\u00e6rt innom ulike yrker, og er i tillegg engasjert i politikk. Postmodern Times er hans debut som forfatter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Det postmoderne er en tilstand like mye som en epoke. Hundrevis av \u00e5r i krig og fred, union og selvstendighet, har f\u00f8rt verden dit den er. Betong er b\u00e5de kulisse og premiss det er trengsel p\u00e5 Karl Johan og en m\u00e5 pent pr\u00f8ve \u00e5 henge med i tekniske nyvinninger. Fremmedelementer dukker opp i tankesett og innboks, kj\u00e6rester kommer og g\u00e5r. Her inviteres galskapen inn mellom to permer. Thomas Sveen (f. 1986) kommer fra S\u00f8rskogbygda i Elverum. Han har en bachelorgrad i globalisering og utvikling fra H\u00f8gskolen i Hedmark, og en bachelorgrad i historie fra NTNU i Trondheim. Han har v\u00e6rt innom ulike yrker, og er i tillegg engasjert i politikk. Postmodern Times er hans debut som forfatter. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a0a3290-1ad2-42fc-88a1-72041f24816d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppsetting-av-stillaser-p%C3%A5-enebolig-rasta-l%C3%B8renskog/190442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:00Z", "text": "# Anbud Oppsetting av stillaser p\u00e5 enebolig rasta l\u00f8renskog \n\nRegistrert Dato: Fredag 13. April 2012\n\nJeg \u00f8nsker oppsetting av stillase p\u00e5 2 sider av huset mitt p\u00e5 L\u00f8renskog. Jeg har en h\u00f8y gavlvegg og forside p\u00e5 huset som skal males. Jeg \u00f8nsker priser p\u00e5 hva dette vil koste meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a91413a-2f3a-4597-969d-0d8dee57bab6"} +{"url": "https://snl.no/flaggermusglente", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:43Z", "text": "# flaggermusglente\n\n *Macheirhamphus alcinus*\n\nFlaggermusglente, fugleart i haukefamilien. I motsetning til de fleste andre rovfugler ogs\u00e5 aktiv i skumringen. Lever for en stor del av flaggermus. Utbredt i Afrika og S\u00f8r-Asia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aa335a4-0497-4b92-b515-4c6e5d305d3f"} +{"url": "http://radioh.no/cold-case-rapport-om-en-maned/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:56Z", "text": "\n\nBirgitte Tengs (17) ble funnet drept ved Gamle Sundsveg p\u00e5 Karm\u00f8y 6. mai 1995. FOTO: Privat\n\n# Cold case-rapport om \u00e9n m\u00e5ned\n\n### Cold case-gruppa i Kripos legger frem rapporten om Birgitte-saken om \u00e9n m\u00e5ned. Da kan det bli ny etterforskning.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 18.10.2016 19:32:22\n\nDet uoppklarte drapet p\u00e5 Birgitte Tengs (17) p\u00e5 Karm\u00f8y for 22 \u00e5r siden var den f\u00f8rste saken den nyopprettede enheten i Kripos tok fatt p\u00e5 i januar, melder Haugesunds Avis.\n\n\u2013 Det er en veldig omfattende sak, der mye tid har g\u00e5tt med til \u00e5 digitalisere hele materialet. N\u00e5 er gjennomgangen inne i siste fase, og det arbeides med en detaljert rapport om drapssaken, sier presseansvarlig Ida Dahl Nilssen til avisa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a092b98-bb7e-4666-adf7-8121fe91d6ad"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/12/gro-pakkelapper-av-stoff.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:31Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag, desember 11, 2013\n\n### Gro - Pakkelapper av stoff\n\nFor en tid siden s\u00e5 jeg at\u00a0Mona\u00a0hadde laget pakkelapper av stoff som hun hadde malt p\u00e5.\n\nDet ville jeg pr\u00f8ve, og her kommer resultatet.\n\n\n\nAlle stemplene finner du hos\u00a0Kreativ Hobby\n\nJeg har malt et stoffstykke med veggmaling, stanset ut med en gammel QK die, malt med gesso p\u00e5 framsiden og stemplet motivet p\u00e5.\n\nLegg merke til de sm\u00e5 tekststemplene. De er s\u00e5 anvennelige\\!\n\n\n\n\n\nP\u00e5 baksiden har jeg stemplet \"Til: og Fra:\"\n\nHar pyntet med sn\u00f8krysttaller, perler, hamp og b\u00e5nd.\n\n\n\nDette var kjempeg\u00f8y\\! Kommer nok til \u00e5 lage flere\\!\n\n Skrevet av Anne Bente Kl 11:01 p.m. \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\nKjempelekkert\\!\n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c3a44c9-d929-4a41-9d68-f170abf46026"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerning-sanering-av-rester-etter-en-tidligere-muggsoppskade-i-mini-bod/85951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:51Z", "text": "# Anbud Fjerning/sanering av rester etter en tidligere muggsoppskade i mini-bod. \n\nRegistrert Dato: Mandag 22. Mars 2010\n\n\u00d8nsker et kort skriftlig tilbud p\u00e5 f\u00f8lgende (se vedlagte bilder): \n \n1\\) Fjerning av strie fra betongvegg, ca 3 m2 overflate. Strien l\u00f8sner enkelt ved bruk av skrape. Strien er til dels soppskadet, men betongveggen under strien er ikke skadet. \n \n2\\) Fjerning av oljemaling p\u00e5 betongvegg, ca 2 m2 . Ingen synlig soppskade p\u00e5 veggen. Men det er inaktive soppsporer under malingen. \n \n3\\) Pussing av betongvegg for \u00e5 fjerne rester av soppsporer under oljemalingen. Etter at oljemalingen er fjernet (punkt 2), s\u00e5 m\u00e5 overflaten pusses ned, slik at inaktive sporer fjernes. \n \n4\\) St\u00f8vsuging og fjerning av restst\u00f8v. \n \n5\\) Nedvasking av alle overflater i bod. \n \nArbeidet m\u00e5 utf\u00f8res av en arbeider som har kompetanse i h\u00e5ndtering av soppsporer. Boden er adskilt fra leiligheten og inngang er fra terrassen. NB eier av leiligheten er hyperallergisk mot soppsporer. Dette betyr at arbeidet m\u00e5 utf\u00f8res, uten at noe restsporer kommer inn i leiligheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a18ad249-9c26-4d73-86d4-3841d63e1473"} +{"url": "http://docplayer.me/1939051-Slukes-norsk-soppel-til-evig-tid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:20Z", "text": "3 Energi Fjernvarme er et bilag til bransjebladet Energi utgave Ansvarlig redakt\u00f8r Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef \u00d8ystein Meland Teknikkjournalist Monica Bjermeland Energi Fjernvarme 04 Sluker norsk s\u00f8ppel til evig tid 06 Svak milj\u00f8profil 08 Siden sist 10 Vil synliggj\u00f8re varmepotensialet 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme 14 Milj\u00f8krav i offentlige anskaffelser 16 Felles r\u00f8r er god forretning 18 Selveide nett gir kunden trygghet Avviser TPA-utredningen St\u00e6rk medvind for dansk fjernvarmeeksport Vil bl\u00e6se st\u00f8vet af den danske fjernvarme Dansk eksportforening for fjernvarme splittet Biobr\u00e6ndsler giver problemer Kina med sterkest vekst i klassen Veileder antyder uhjemlet tilknytningsplikt Siden sist Leverand\u00f8rtorget Redaksjonelle bidrag Hugo Ryvik Morten Valestrand Jan Dahlmann Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Sluker norsk s\u00f8ppel til evig tid 06 Svak milj\u00f8profil 12 Meieri selger 18 gigawatt overskuddsvarme Abonnement Energi Tlf: Faks: Kontakt med redaksjonen 10 Vil synliggj\u00f8re varmepotensialet Nettadresse Mest til ergrelse Kundeservice Tlf: utgaver pr \u00e5r fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar N\u00e5r statsbudsjettet for neste \u00e5r vedtas i desember, vil rammebetingelsene v\u00e6re mer til ergrelse enn til glede for fjernvarmemilj\u00f8et. Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Ola N. Nedrelid er ansvarlig redakt\u00f8r i bransjebladet Energi. Kundeservice Tlf: utgaver pr \u00e5r fra 2011: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir ogs\u00e5 Dagens N\u00e6ringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner ER J\u00d8M KET IL M Trykk HA Grafisk AS 241 Forsidefoto Trykksak Foto: Johan Gunseus/Ume\u00e5 Energi 577 Heidi Juhler har latt seg begeistre av forslaget om millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som dessuten ikke belaster statsbudsjettet. Men mest er hun kritisk, og s\u00e6rlig til signalene fra OED om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftst\u00f8tten, samtidig som det f\u00f8rste \u00absnikkuttet\u00bb allerede er tatt. Hun registrerer kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milliarder ikke er lagt til fondet, slik det ble vedtatt i Soria Moria-erkl\u00e6ringen. Dermed er heller ikke finansieringen med inntil 30 milliarder kroner i 2012 endelig. Hun har likevel forventninger til att klimameldingen kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken hvor m\u00e5let er \u00e5 redusere utslipp. Men da m\u00e5 det f\u00f8lges opp med tiltak og midler i alle aktuelle sektorer. Derimot er hun skeptisk til om Milj\u00f8verndepartementet vil v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00e5 til den n\u00f8dvendige dialogen med alle departementene som er ber\u00f8rt. Hun peker ogs\u00e5 p\u00e5 at satsingen p\u00e5 fornybar kraft og lave milj\u00f8avgifter gir konkurransevridning mellom kraft og varme. Derfor er det viktig \u00e5 opprettholde finansieringen i Enova for \u00e5 oppn\u00e5 likeverdige vilk\u00e5r med fornybar kraft. Fjernvarmeforeningens leder mener at det gjenst\u00e5r \u00e5 f\u00e5 forbedret rammebetingelsene en god del f\u00f8r varmebransjen kan oppn\u00e5 et tilfredsstillende \u00f8konomisk resultat. Hun mener det ville v\u00e6rt kritisk for mange norske anlegg dersom ikke forbrenningsavgiften var blitt fjernet. Likevel er det dalende optimisme i n\u00e6ringen: I en rapport fra i v\u00e5r er det vist at dagens markedspriser p\u00e5 restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg som tilvarer 200 kroner per tonn restavfall. Uten fjerning av forbrenningsavgiften ville forskjellen v\u00e6rt hele 300 kroner per tonn\\! Her har politikerne fortsatt mye \u00e5 ta fatt i\\!\n\n4 S\u00f8ppel ENERGI FJERNVARME NORSK MOTTAK: Det svenske kraftvarmeverket D\u00e5va i Ume\u00e5 har tatt i mot avfall fra Norge i over ti \u00e5r. Markedet er og forblir p\u00e5 svenskenes side. Sluker norsk s\u00f8ppel til evig tid Foto: UME\u00c5 ENERGI Svensk avfallsforbrenning vil fortsette \u00e5 underby norske forbrennings anlegg i lang tid fremover. St\u00f8rre kapasitet, nasjonale tiltak i utakt og bedre energiutnyttelse holder svenskeprisene nede. Forskning viser at avgifts niv\u00e5et har mindre \u00e5 si. AV MORTEN VALESTRAND, G\u00d8TEBORG Svenske forbrenningsanlegg fyrer med norsk avfall som aldri f\u00f8r. Og slik vil det v\u00e6re til evig tid? S\u00e5 langt inn i fremtiden kan vi kanskje ikke planlegge, men vi har importert norsk avfall i over ti \u00e5r og ser ingen grunn til \u00e5 slutte, sier Jan Ridfeldt, varmesjef i Ume\u00e5 Energi. Ume\u00e5 Energi V\u00e4rme kj\u00f8per avfall fra blant annet Mo i Rana. Hvert \u00e5r kj\u00f8res n\u00e6rmere tonn \u00f8stover langs E12 for \u00e5 brennes opp i kraftvarmeverket ved D\u00e5vamyra, som i tillegg til avfall brenner torv og flis. Man hadde ogs\u00e5 \u00abuflaks\u00bb med \u00e5 fordoble kapasiteten med D\u00e5va 2 like f\u00f8r den industrielle nedgangen slo til og resulterte i mindre svensk avfall. Uflaks, for Norge kanskje, men for oss g\u00e5r dette veldig greit, sier Ridfeldt. Uten hensyn. Ume\u00e5 Energi vil ikke ut med hvor mye man betaler for det norske avfallet, men if\u00f8lge lokalavisen V\u00e4sterbotten-Kurirens beregninger f\u00e5r selskapet \u00abet par hundrelapper\u00bb per tonn. Dertil kommer transportkostnadene og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5let, som ikke lar seg p\u00e5virke av landegrensen. N\u00e5r vi g\u00e5r tom for eget avfall vil det alltid v\u00e6re bedre \u00e5 ta i mot norsk avfall fra Nord-Norge enn \u00e5 frakte avfall lange veier fra S\u00f8r-Sverige, sier Jan Ridfeldt. Det finnes ingen empati for norske forbrenningsanlegg som lider av overkapasitet? Ha-ha, markedet tar ikke slike hensyn. Det blir kanskje et sp\u00f8rsm\u00e5l for norske kommuner som vil betale s\u00e5 lite som mulig for sin avfallsforbrenning, sier Jan Ridfeldt. Gir mer energi. Norge og Sverige har lenge ligget i utakt n\u00e5r det gjelder avfallsh\u00e5ndtering. Omvekslende deponiforbud og forbrenningsavgifter har skapt et marked hvor norske anlegg er taperne. Svenske kraftvarmeanlegg har generelt st\u00f8rre inntektsgrunnlag og lavere enhetskostnader enn de norske, fant Sigrid Hendriks Moe ved Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap ut i sin masteroppgave i fjor. Dette bidrar til at svenskene kan sette mottakergebyret lavere enn man kan i Norge, og likevel f\u00e5 dekket produksjonskostnadene. P\u00e5 grunn av h\u00f8yere forbruksavgift p\u00e5 elektrisitet kan svenske anlegg ogs\u00e5 ta ut h\u00f8yere pris for levert varme. I tillegg kommer en st\u00f8rre grad av energiutnyttelse, blant annet p\u00e5 grunn av mer el og fjernkj\u00f8ling. Lang fremtid. Jan Ridfeldt kan derfor ikke se at Ume\u00e5 Energi kommer til \u00e5 brenne mindre norsk avfall fremover. Snarere tvert i mot. Etter at den svenske forbrenningsavgiften ble fjernet i fjor h\u00f8st, vil norske anlegg ogs\u00e5 fremover ha h\u00f8yere marginalkostnader, sier han. I bransjeorganisasjonen Avfall Sverige kan man konstatere at importen av avfall for energibruk gikk opp ogs\u00e5 i Eventuelt flater trenden ut for 2011, tror daglig leder Weine Wiqvist, men uten at det p\u00e5virker interessen for Norge s\u00e6rlig mye. Om ikke annet s\u00e5 vil svensk fjernvarme alltid sluke store mengder norsk avfall p\u00e5 grunn av sin st\u00f8rrelse, mener han. I Norge m\u00e5 man alts\u00e5 belage seg p\u00e5 at Sverige vil fortsette \u00e5 underby det norske forbrenningsmarkedet? Som det ser ut i dag, vil svenske forbrenningsanlegg for lang tid fremover kunne tilby forbrenning til lavere pris enn det norske anlegg kan, tror Weine Wiqvist. BRANSJEN: Wiqvist ser ingen endring. MARKEDET: Ridfeldt fortsetter \u00e5 brenne. Foto: UME\u00c5 ENERGI Foto: AVFALL SVERIGE\n\n\n\n\n\n6 Intervju Men st\u00f8rst nedtur var pressemeldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Svak milj\u00f8profil Det er svakt av regjeringen at den m\u00e5 kutte mer nasjonalt, mens den profilerer utslippskutt borte med milliarder til regnskog og kvotehandel. av ola n. nedrelid Det siste fungerer d\u00e5rlig som klimatiltak, mener Heidi Juhler, som ogs\u00e5 er kritisk til bruk av 2,9 milliarder til CCS teknologi, som p\u00e5 grunn av rensingen gir lavt utbytte til en for h\u00f8y kostnad: Nasjonale kutt kommer gjennom sertifikatmarkedet, hvor brukerne b\u00e6rer alle kostnader, s\u00e5 velger regjeringen \u00e5 kutte i de eneste tiltakene de har innenlands som kan gi omlegging, energieffektivisering i bygg og fornybar varme\\! Det er veldig svakt. Svak milj\u00f8profil. Juhler mener budsjettet har svak milj\u00f8profil; det er noen gode tiltak, men de er uten sammenheng. Det er ingen reell \u00f8kning i milj\u00f8avgifter kombinert med varsel om \u00f8kte utslipp. Deretter kutt i Energifondets finansiering ved at fem nye milliarder ikke er lagt til Energifondet, slik det ble vedtatt i Soria Moriaerkl\u00e6ringen. Dette skulle v\u00e6re siste ledd i finansieringen inntil 30 milliarder kroner i Men st\u00f8rst nedtur var pressemeldingen fra OED med signaler om kutt i Energifondets inntekter tilsvarende vindkraftst\u00f8tten, samtidig som de allerede hadde \u00absneket inn\u00bb det f\u00f8rste kuttet, mener Juhler. Til gjengjeld lot hun seg begeistre over forslaget om millioner kroner til fornybar varme, energieffektivisering og ny teknologi, som i tillegg ikke belaster statsbudsjettet. Helhetlig politikk. Forventningene til klimameldingen er at den kan gi en helhetlig styring av klimapolitikken. M\u00e5let er \u00e5 redusere utslipp. Det fordrer en sammenheng mellom tiltak og midler i alle sektorer: energi, bygg, industri og transport. Dette har Norsk Fjernvarme og mange andre sagt i \u00e5revis, men jeg er i tvil om Milj\u00f8verndepartementet, med overordnet ansvar, greier \u00e5 f\u00e5 til den n\u00f8dvendige dialogen med alle departementene som er ber\u00f8rt. Kanskje p\u00e5 politisk niv\u00e5, men samtidig er det er for mye revirtenkning i byr\u00e5kratiet. Hvordan forbereder foreningen ordningen med elsertifikater neste \u00e5r? B\u00e5de satsingen p\u00e5 fornybar kraft og lave milj\u00f8avgifter gir en uheldig konkurransevridning mellom kraft og varme. Sammenliknet med svenske sertifikatpriser f\u00e5r fornybar kraft en st\u00f8tte som er fire ganger Enovast\u00f8tten til fornybar varme, referert engrosmarkedet. Dette vil gir store mengder kraft som ogs\u00e5 krever nettutbygging for \u00e5 n\u00e5 fram til kundene, og alle kostnader belastes forbrukerne. Norge er forpliktet til, og trenger mer fornybar kraft, men vi trenger ogs\u00e5 fornybar varme. Investeringer i fjernvarme\n\n\n\n7 n\u00e5, for de er allerede for sent ute. Forskriften har dessuten et ensidig vannkraftfokus, hvor beskrivelsen ikke alltid passer for kraftvarmeanlegg. Hvordan vil foreningen synliggj\u00f8re sammenhengen mellom utslippsreduksjoner og klimatiltak? Fjernvarme er et klimatiltak som reduserer utslipp dersom man bruker spillvarme eller fornybar energi, og erstatter mindre oljekjeler. All norsk fjernvarme har fornybar energi som grunnlast, men mange har det ogs\u00e5 som spisslast, m\u00e5let er en fornybar bransje. Foto: \u00d8ystein Meland inkluderer distribusjon og er et rimelig tiltak for energiomlegging. Juhler mener at det derfor er viktig \u00e5 opprettholde finansieringen i Enova for \u00e5 oppn\u00e5 likeverdige vilk\u00e5r med fornybar kraft. Tiltakene er mer intensivert st\u00f8tte til infrastruktur for fjernvarme, utbygging av fornybar varme og st\u00f8tte til energi omlegging i bygg og boliger. Flaskehalser bekymrer. N\u00e5r det gjelder elsertifikatordningen, som er p\u00e5 h\u00f8ring, er Fjernvarmeforeningen bekymret over usikkerhetsmomenter og mulige flaskehalser, som forsinkelser i NVEs behandling av s\u00f8knader og godkjenning av anlegg og den praktiske h\u00e5ndteringen hos nettselskapene: Myndighetene m\u00e5 komme med informasjon om systemet til bransjen og til sluttbrukere I bransjen er det signalisert en dalende optimisme til videre fjernvarmeutbygging s\u00e5 lenge s\u00f8ppelet flyter videre til Sverige, slik det er beskrevet i siste utgave av Energi Fjernvarme? I en rapport fra i v\u00e5r er det vist at dagens markedspriser p\u00e5 restavfall til energiutnyttelse gir et negativt resultat for et standard norsk anlegg, tilsvarende 200 kroner per tonn restavfall. Fordi markedsprisen p\u00e5 avfall i Norge bestemmes av svenske marginalpriser, ville forskjellen v\u00e6rt 300 kroner per tonn dersom ikke forbrenningsavgiften ble fjernet. Dette ville v\u00e6rt kritisk for flere anlegg\\! Bedre avfallsflyt. Juhler mener at det gjenst\u00e5r \u00e5 forbedre rammebetingelsene en god del f\u00f8r bransjen kan oppn\u00e5 et tilfredsstillende \u00f8konomisk resultat. De nordiske avfallsforeningene samarbeider om regler som kan gi bedre avfallsflyt i Europa, og dermed lettere tilgang p\u00e5 avfall i Norden. Hovedproblemet i dag er at Sverige har, og fortsatt investerer i overkapasitet p\u00e5 forbrenning, samtidig som finanskrisen f\u00f8rte til reduserte avfallsmengder. Dette reduserer igjen markedsprisene, og f\u00f8rer til at flere avfallsprosjekter i Norge er stoppet med redusert tilgang p\u00e5 fornybar energiproduksjon til fjernvarme og industridamp, sier Heidi Juhler. Ultralyd varme-, kj\u00f8le- og flowm\u00e5lere for deg som er opptatt av n\u00f8yaktighet, driftssikkerhet og en leverand\u00f8r som yter support n\u00e5r du trenger det\\! M\u00e5lerne leveres i alle st\u00f8rrelser opp til DN100. Med solid fagmilj\u00f8 i Trondheim og Oslo har vi levert m\u00e5lere, montasje og kurs til blant andre Statkraft Varme i over 10 \u00e5r. N\u00e5 utvider vi produktsortimentet med ultralyd m\u00e5lere produsert hos Landis+Gyr. M\u00e5leren benyttes av sv\u00e6rt mange fjernvarmeverk over hele Europa og tilfredsstiller de krav man har til en moderne m\u00e5ler i dag. Ta kontakt med oss for en gjennomgang av ditt m\u00e5lebehov\\! Trondheim: Frank Molander Oslo: Espen Karlsholmen\n\n\n\n8 EU ENERGI FJERNVARME Fjernvarmen i fokus n\u00e5r EU vil effektivisere EU-kommisjonens forslag til energieffektiviseringsdirektiv blir godt mottatt av fjernvarmebransjen. Selv om detaljestyringen oppleves som overdrevet er det viktigere med \u00f8kt energisparing og mindre bruk av prim\u00e6renergi. AV MORTEN VALESTRAND, G\u00d8TEBORG I Stockholm utroper Svensk Fj\u00e4rrv\u00e4rme at \u00abballen er v\u00e5r\u00bb\\! For f\u00f8rste gang tar EU tak i \u00abroten p\u00e5 problemet med prim\u00e6renergien\u00bb, mener den svenske bransjeforeningen. Ogs\u00e5 Norsk Fjernvarme er positiv til EU-kommisjonens forslag til et nytt energieffektiviseringsdirektiv, selv om man er kritisk til deler av reguleringen. Direktivforslaget er fullt av detaljerte instrukser for effektivisering p\u00e5 alle niv\u00e5er, alt fra husholdninger til industrien og energibransjen. For eksempel blir individuell m\u00e5ling av romoppvarming lite hensiktsmessig i nye bygg med lavt varmebehov, sier Heidi Juhler, daglig leder i Norsk Fjernvarme. Sikrer m\u00e5lene. I sitt h\u00f8ringssvar til OED peker bransjeforeningen likevel p\u00e5 at EU-forslaget langt p\u00e5 vei vil bidrar til et n\u00f8dvendig helhetsgrep p\u00e5 energieffektivisering. Norsk Fjernvarme mener at direktivet vil gi investorene \u00abbedre sikkerhet for at EU-m\u00e5lene oppn\u00e5s\u00bb. EU har hittil hatt store problemer med tempoet for sine oppsatte klimam\u00e5l. Hvis dette fortsetter i samme takt, kommer man kun opp til halvparten av m\u00e5let p\u00e5 20 prosent klimakutt i 2020, som er en av b\u00e6rebjelkene i EUs energistrategi. Derfor m\u00e5 EU sette fart p\u00e5 energieffektiviseringen, meddelte EUs energikommiss\u00e6r G\u00fcnther Oettinger da han i juni presenterte forslaget til nytt direktiv. Kraftvarmen. I forslaget fordobles renoveringskravet p\u00e5 offentlige bygninger til tre prosent/ EFFEKTIV: Energikommiss\u00e6r G\u00fcnther Oettinger krever et nytt energidirektiv. areal per \u00e5r, et forslag som kan fremme fjernvarmen. EU-kommisjonen krever ogs\u00e5 at det opprettes kraftvarme ved all nybygging av el produksjon, og at alle anlegg med mer enn 20 MW installert effekt skal legge om til kraftvarme ved st\u00f8rre renoveringer. Nye industribedrifter med varme i produksjons prosessen f\u00e5r ikke konsesjon hvis de ikke kopler inn seg p\u00e5 et fjernvarmenett som da kanskje m\u00e5 bygges. Gulrot og pisk. EU-kommisjonen foresl\u00e5r att direktivet iverksettes allerede neste h\u00f8st. If\u00f8lge Oettinger er mangelen p\u00e5 bindende ordninger en stor \u00e5rsak til energieffektiviseringens fallitt i EU, samtidig som medlemslandenes frivillighet er torpedert av \u00abpolitisk uvilje til \u00e5 enes\u00bb. Derfor inneholder kommisjonens forslag ogs\u00e5 et ultimatum: Hvis ikke energisparingen er effektiv senest i 2014, vil EU ogs\u00e5 ta kontrollen over de nasjonale m\u00e5lene fram til I juni hadde Oettinger f\u00e5 illusjoner om at det ikke skulle bli slik. Alle prognoser viser at uten bindende krav og st\u00f8rre innsats s\u00e5 vil vi ikke n\u00e5 m\u00e5let, sa han. M\u00f8ter motstand. Kommisjonens forslag m\u00f8ter motstand fra b\u00e5de regjeringer og energibransjen. Ogs\u00e5 Norsk Fjernvarme mener at nasjonale m\u00e5l Foto: EUROPAKOMMISJONEN for energieffektivisering kan v\u00e6re mer effektivt enn for eksempel et kvotesystem for \u00e5 redusere energibruk. If\u00f8lge EU-forslaget skal alle energileverand\u00f8rer spare 1,5 prosent av fjor\u00e5rets solgte energivolum, noe som fremst skal oppn\u00e5s gjennom tiltak ute hos kunden. Hvor relevant et eventuelt energieffektiviserings direktiv blir for E\u00d8S-avtalen, er forel\u00f8pig ikke klarlagt. N\u00e5 setter G\u00fcnther Oettinger f\u00f8rst h\u00e5pet til Europaparlamentets og Europar\u00e5det velvilje, en prosess som kan ta hele vinteren. Omfattende varmedirektiv EU-Kommisjonens la i juni fram et forslag til nytt direktiv om energieffektivitet fra h\u00f8sten I direktivet p\u00e5legges medlemslandene \u00e5 fremme kombinert varme- og kraftproduksjon, og opprette nasjonale varme- og kj\u00f8leplaner. Via tiltak hos sluttbrukerne skal energileverand\u00f8rene spare 1,5 prosent av forrige \u00e5rs energisalg. Direktivet vil kreve en rekke nye oversikter, planer og ordninger for industri, infrastruktur, boligsektor og offentlige bygninger. Det gjeldende kraftvarmedirektivet skal avvikles\n\n\n\n, men ogs\u00e5 veldig hyggelig. Han har den st\u00f8rste erfaringen med fjernvarmer\u00f8r som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 peder.\")\n\n10 Overskuddsvarme ENERGI FJERNVARME Vil synliggj\u00f8re varme Rundt 20 TWh overskuddvarme fra industrien blir hvert \u00e5r brukt til ingen verdens ting. Det vil flere store industribedrifter med Hydro i spissen fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re noe med. av hugo ryvik Industrien taper varme fra flere energistr\u00f8mmer, slik som r\u00f8ykgass, hetvann og damp. Dette er varme som i flere tilfeller kan utveksles med annen industri i n\u00e6rheten. Problemet er at det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re potensialet for utnyttelse synlig. Dermed n\u00f8ler industrien med \u00e5 sette i gang investeringer. Hydro, Borregaard, Elkem, Eramet, NHP, Norske Skog, Sintef Energi og Sintef Samfunnsforskning \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 utvikle kunnskap, metoder og verkt\u00f8y for utnyttelse av overskuddsvarmen fra industrien. En s\u00f8knad om \u00e5tte millioner kroner i st\u00f8tte til prosjektet IPN Industripark ble sendt til Renergi-programmet i forskningsr\u00e5det i september. Verkt\u00f8y mangler. Initiativet til prosjektet kommer fra CREATIV, en forskningssatsing som g\u00e5r fra 2009 til 2013 under ledelse av Sintef Energiforskning. M\u00e5let med IPN Industripark er \u00e5 kunne kvantifisere energieffekter, kostnadseffekter og milj\u00f8effekter i eksisterende og nye energieffektive industriparker med et skreddersydd, p\u00e5litelig verkt\u00f8y, sier Tom St\u00e5le Nordtvedt fra Sintef Energiforskning. Med et slikt verkt\u00f8y, som mangler helt i dag, kan industrien f\u00e5 en bedre oversikt og et bedre beslutningsunderlag for \u00e5 realisere industriparker, og f\u00e5 inn nye bedrifter som er avhengig av termisk varme i parkene. Det vil ogs\u00e5 kunne synliggj\u00f8re en rekke nye anvendelsesomr\u00e5der for spillvarme. Gevinsten kvantifiseres. Planen er \u00e5 utvikle et beregningsverkt\u00f8y i prosjektet som kan kvantifisere gevinsten man kan f\u00e5 ut av samspill i en industripark gjennom modellering, simulering og optimalisering. Barrierer, rammer og regler for industriparker skal identifiseres og analyseres. I tillegg skal det utformes og beskrives teknologiske l\u00f8sninger for gjenvinning, transport og lagring av energi som gj\u00f8r det mulig \u00e5 dele overskuddsvarme med lav temperatur. Dette skal munne ut i b\u00e5de beregningsverkt\u00f8y og konkrete anbefalinger for teknologiske l\u00f8sninger og infrastruktur for spillvarmeutnyttelsen i norske industriparker F\u00f8lger opp Energi21. Denne planen er helt i tr\u00e5d med den siste, oppdaterte strategien til Energi21. Der blir det anbefalt \u00e5 \u00f8ke satsingen p\u00e5 effektiv utnyttelse av lavtemperatur overskuddsvarme fra industrien. I tillegg til de \u00e5tte millioner kronene det er s\u00f8kt om fra Renergi, skal bedriftene selv skyte inn 8,2 millioner kroner i IPN Industripark-prosjektet. Kontantbidraget er 1,5 millioner kroner. Vi synes vi har et godt prosjekt som er viktig for \u00e5 f\u00e5 til en bedre utnyttelse av overskuddsvarme fra industrien. N\u00e5 h\u00e5per vi at Forskningsr\u00e5det ser det p\u00e5 samme m\u00e5te, og innfrir s\u00f8knaden, sier Nordtvedt. Kreativ fjernvarme. M\u00e5let med CREATIVprogrammet er \u00e5 bygge opp ny kunnskap og utvikle innovativ teknologi for utnyttelse av spillvarme og effektive varme- og kulde prosesser. Utnyttelse av varmeenergi til industriell bruk er et av flere forskningsfelt p\u00e5 omr\u00e5det. Nye konsepter for kj\u00f8ling og varmepumper med naturlige kuldemedier er et annet. De mest lovende teknologiene som det dannes grunnlag for gjennom forskningen i CREATIV, skal utvikles videre fram til demonstrasjon i samarbeid med industripartnere. Kunnskap og teknologi fra prosjektet skal ogs\u00e5 danne grunnlag for \u00e5 utvikle strategier og beslutte investeringer knyttet til industriell energieffektivisering. Budsjettet til CREATIV er p\u00e5 51 millioner kroner over fire \u00e5r. 32 millioner kroner kommer fra Renergi. Industripartnerne bidrar med resten i form av egeninnsats og kontanter\n\n\n\n12 Industri ENERGI FJERNVARME Meieri selger 18 gigaw OVERSKUDD:Tines nye stormeieri p\u00e5 J\u00e6ren har budsjettert med \u00e5 selge 18 GWh fjernvarme til bygda N\u00e6rb\u00f8 og til Milj\u00f8gartneriet i Meieriet er delvis i drift, og n\u00e6rmer seg ferdigstilling. Overskuddsvarme fra Tines nye stormeieri p\u00e5 J\u00e6ren brukes til fjernvarme i N\u00e6rb\u00f8, og til \u00e5 varme opp Milj\u00f8gartneriet vegg i vegg. AV HUGO RYVIK I disse dager testkj\u00f8rer Tines nye og st\u00f8rste meieri i H\u00e5 p\u00e5 J\u00e6ren et gasskraftanlegg som skal produsere varme og elektrisitet. Varmen skal g\u00e5 b\u00e5de til eget bruk i meieriet, og til fjernvarme. Fra f\u00f8r er det satt i gang et kj\u00f8leanlegg som ogs\u00e5 brukes til \u00e5 levere fjernvarme. I stedet for \u00e5 slippe overskuddsvarmen ut til luft eller vann, selger vi den. Vi har med andre ord gjort om det som vanligvis er en form for utslipp til et salgbart produkt. Hovedsakelig er det varmt vatn fra kj\u00f8lekompressorene og kogenereringsanlegget som selges, sier Torbj\u00f8rn Kvia, teknisk sjef p\u00e5 Tine meierier. Meieriet regner med \u00e5 selge cirka 18 gigawattimer varmeenergi til Milj\u00f8gartneriet og J\u00e6ren Fjernvarme i En fjernvarmeledning er n\u00e5 i ferd med \u00e5 legges til N\u00e6rb\u00f8, og skal v\u00e6re klar til drift f\u00f8r \u00e5rsskiftet. Kj\u00f8ler og varmer. Det nye meieriet er delvis satt i drift. 21. november kom den f\u00f8rste melken inn. Siden 10. desember er fjernvarme fra kj\u00f8leanlegget levert til Milj\u00f8gartneriet, som ligger rett ved siden av meieriet. Kj\u00f8leanlegget kj\u00f8ler glykolsystemet p\u00e5 meieriet ned til 2 minusgrader. P\u00e5 varmesiden kan det produsere varme i omr\u00e5det 35 til 72 grader. Vannet fra kj\u00f8leanlegget har i utgangspunktet en temperatur p\u00e5 om lag 35 grader. Med hjelp av kj\u00f8lekompressorer blir temperaturen hevet f\u00f8r vannet overf\u00f8res til Milj\u00f8gartneriet og J\u00e6ren Fjernvarme. Kompressorene fungerer i praksis ogs\u00e5 som varmepumper, og produserer b\u00e5de isvann og Begge foto: TINE varmt vann. Det betyr at produksjonen av varmt vann blir sv\u00e6rt billig, forteller Kvia. Produksjonsprisen per energienhet er lavere dess lavere temperaturen er. Prisen p\u00e5 varmtvannet som selges avhenger derfor av temperaturen p\u00e5 vannet. Tine har delt det inn i tre prisomr\u00e5der: 55 grader, 70 grader, og over 70 grader. Vi deler godene etter innsats. Dermed blir vi en foretrukket leverand\u00f8r, hevder Kvia. Trengte n\u00f8dstr\u00f8m. Utgangspunktet for \u00e5 installere naturgassanlegget, et kogenereringsanlegg som produserer b\u00e5de elektrisitet og varme, var at meieriet trengte et n\u00f8dstr\u00f8manlegg. Dette m\u00e5tte v\u00e6re av en slik st\u00f8rrelse at de fant ut at de like gjerne kunne bruke det til mer enn bare n\u00f8dstr\u00f8m. Kogenereringsanlegget skal ha en virkningsgrad som er minst like h\u00f8y som de ordin\u00e6re dampkjelene. Vi vil derfor kj\u00f8re dette anlegget mest mulig. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi ogs\u00e5 redusere\n\n\n\n\n\n14 Juss BESLUTNING: Klagenemnda for offentlige anskaffelser, her ved sekretariatsleder Anneline Vings\u00e5rd, kom nylig med en beslutning som fastsl\u00e5r at milj\u00f8krav har en s\u00e6rlig status i anskaffelsesreglene. Det vil kunne f\u00e5 betydning for anbudskonkurranser vedr\u00f8rende forbrenning av avfall. Milj\u00f8krav i offentlige anskaffelser Foto: EIVIND SENNESET/DN Espen Bakken (\u00f8verst) og Ingrid Lund er henholdsvis senioradvokat og advokat i advokatfirmaet Arntzen de Besche. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) behandlet nylig sp\u00f8rsm\u00e5l om utslipp av klimagasser i transport og verdi av CO 2 - reduksjon er lovlige tildelingskriterier i en offentlig anskaffelse. Dette inneb\u00e6rer etter v\u00e5rt syn at det alltid kan legges vekt p\u00e5 utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. ANSKAFFELSER AV ESPEN BAKKEN OG INGRID LUND For brenselsleverand\u00f8rer kan dette inneb\u00e6re at lokal tilknytning vil kunne gi en milj\u00f8messig fordel i offentlige anbudskonkurranser. KOFAs vurdering bekrefter viktigheten av milj\u00f8krav som er fordelaktig for leverand\u00f8rer av milj\u00f8vennlig varme. Saken belyser dessuten oppdragsgiverens frie skj\u00f8nn i valg av beregningsmodell for utslipp. Milj\u00f8forhold. Saken for KOFA gjaldt innkj\u00f8p av transport og behandling av restavfall for energiutnyttelse fra Renholdsverket AS i Trondheim, hvor ett av tildelingskriteriene var \u00abMilj\u00f8forhold\u00bb. En forbig\u00e5tt leverand\u00f8r mente at milj\u00f8kravene var ulovlige, og klaget saken inn for KOFA. KOFA sl\u00e5r innledningsvis fast at milj\u00f8krav har en s\u00e6rlig status i anskaffelsesreglene. Dette samsvarer b\u00e5de med Europa-kommisjonens satsing p\u00e5 Green Procurement og den nasjonale satsingen p\u00e5 gr\u00f8nnere innkj\u00f8p fra offentlige enheter, som ogs\u00e5 uttrykkes i anskaffelsesregelverket. Det er utvilsomt adgang til \u00e5 sette milj\u00f8krav i anskaffelser, for eksempel krav til bruk av energikilde for varmeproduksjon. Dette forutsetter likevel at milj\u00f8kravet har en tilstrekkelig tilknytning til kontraktsgjenstanden, slik at ikke irrelevante forhold premieres, men at kravene faktisk \u00abp\u00e5virker\u00bb leveransens milj\u00f8messige egenskaper. For leverand\u00f8rer av milj\u00f8vennlig varme kan dette v\u00e6re fordelaktig i konkurransen om kontrakter. Utgangspunktet for KOFAs vurdering var om milj\u00f8kravene som var satt av Renholdsverket, hadde tilstrekkelig tilknytning til behandlingen av restavfallet. Transport. Milj\u00f8forholdene som skulle vektlegges, var for det f\u00f8rste utslipp av klimagass ved transport. Tatt i betraktning tidligere praksis fra EU-domstolen kom KOFA ikke overraskende til at dette var relevant n\u00e5r kontrakten nettopp gjelder transport. KOFA kom ogs\u00e5 til at milj\u00f8kravet, hvor lave utslipp ble premiert, var egnet til \u00e5 finne det \u00f8konomisk mest fordelaktige tilbudet. Dette inneb\u00e6rer etter v\u00e5rt syn at det alltid kan legges vekt p\u00e5 utslipp der hvor kontrakten har et transportelement i seg. For brenselsleverand\u00f8rer kan dette inneb\u00e6re at lokal tilknytning vil kunne gi en milj\u00f8messig fordel i offentlige anbudskonkurranser. Energiutnyttelse. Videre hadde Renholdsverket satt som underkriterium verdien av CO 2 -reduksjon gjennom energiutnyttelse av avfallet i tilbyderens anlegg, og verdien av CO 2 -reduksjon gjennom gjenvinning av metall fra avfallet. Selv om kravet var knyttet til anlegget som s\u00e5dan, kom KOFA til at ogs\u00e5 dette hadde en relevant tilknytning til gjenvinningen av avfallet fra oppdragsgiver, og at kriteriene derfor var lovlige. Et annet interessant tema er klagerens anf\u00f8rsel om at Renholdsverket ikke har brukt verdier for milj\u00f8skadelige partikler som er egnet for \u00e5 vurdere de milj\u00f8messige konsekvensene. Vidt skj\u00f8nn. Sp\u00f8rsm\u00e5let om relevante standarder for ulike brenselstyper, s\u00e5 vel som beregningsmodeller for utslipp av klimagasser og partikler ved forbrenning dukker stadig opp, ikke bare i saker om avfall, men i mange fjernvarmesaker. KOFA, som mangler kunnskap til \u00e5 vurdere egnetheten av modellen, valgte klokt nok \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 behandle anf\u00f8rselen. Valg av modell blir s\u00e5ledes en del av oppdragsgiverens frie skj\u00f8nn. Manglende standardisering av beregningsmodeller gir alts\u00e5 oppdragsgiver et relativt vidt skj\u00f8nn for hvordan disse milj\u00f8 kriteriene skal evalueres og premieres i tildelingsevalueringen. Faren er at dette til tross for gode intensjoner ikke gir den korrekte milj\u00f8messige vurderingen\n\n behandlet nylig sp\u00f8rsm\u00e5l om utslipp av klimagasser i transport og verdi av CO 2 - reduksjon er lovlige tildelingskriterier i en offentlig anskaffelse.\")\n\n\n\n16 Regionale nett ENERGI FJERNVARME Felles r Sammenkoplete fjernvarmenett er best for b\u00e5de kunder og bokf\u00f8ring. Stadig flere svenske lokale fjernvarmenett sl\u00e5r seg sammen til st\u00f8rre regionale distribusjonsnett. AV MORTEN VALESTRAND, G\u00d8TEBORG Den nesten tre mil lange kulverten mellom Link\u00f6ping og Mj\u00f6lby nord\u00f8st for J\u00f6nk\u00f6ping er n\u00e5 nedbetalt. Den ble bygget i 2001, og de neste 40 \u00e5rene skal den bare ligge der, vedlikeholdes og gj\u00f8re nytte i det skjulte. Den syns nesten ikke en gang i regnskapene. Ved \u00e5 bygge v\u00e5re fjernvarmenett sammen oppn\u00e5r begge fjernvarmeselskapene mye mer enn hvis vi skulle l\u00f8st v\u00e5re varmebehov hver for oss, sier Klas Gustavsson, daglig leder i Mj\u00f6lby- Svart\u00e5dalen Energi. Kompletterer hverandre. De to nabobyenes energikonkurrenter Tekniska Verken i Link\u00f6ping og Mj\u00f6lby-Svart\u00e5dalen Energi eier ledningen sammen. De hovedsaklig kommunalt eide selskapene har hvert sitt fjernvarmenett, hver sin kundegruppe og hver sin varmesentral. Link\u00f6ping fyrer med avfall mens Mj\u00f6lby bruker skogsflis. Avfallet brennes \u00e5ret rundt, med kjelen i Mj\u00f6lby som ekstra h\u00f8st- og vinterbackup. Dermed kompletterer systemene hverandre og kostnadene synker. Lange r\u00f8r \u00f8ker. Over hele Sverige holder fjernvarmeselskaper p\u00e5 \u00e5 flette sammen sine nett, og det handler om mer enn \u00e5 sy sammen et knippe egne n\u00e6rvarmenett. En fjernvarmeledning med moderne isolasjon beregnes \u00e5 kunne holde god varme over avstander p\u00e5 opptil fem mil. I de tettbygde SYNERGISME: N\u00e5r nettene er lange, kan kulda sette inn. Svenske fjernvarmenett blir stadig st\u00f8rre, noe som gir gode forutsetninger for smarte avtaler mellom ulike akt\u00f8rer Foto: JOHAN GUNSEUS/UME\u00c5 ENERGI\n\n\n\n\n\n18 Regionale nett ENERGI FJERNVARME Selveide nett gir kunden trygghet G\u00f6teborg har et av Sveriges best fungerende regionale distribusjonsnett. Likevel forkaster G\u00f6teborg Energi TPA-utredningens forslag. Tredjepartstilgang forvansker distribusjonen, mener man. AV MORTEN VALESTRAND, G\u00d8TEBORG Vi trives godt p\u00e5 et fjernvarmemarked med mange forskjellige akt\u00f8rer, sier Lars Holmquist i G\u00f6teborg Energi. Likevel er han en av dem som har satt sitt navn p\u00e5 energiselskapets avvisende TPA-svar til det svenske N\u00e6ringsdepartementet. Utredningen foresl\u00e5r \u00e5pnere nett for nye akt\u00f8rer, men ogs\u00e5 obligatorisk oppdeling i nett- og produksjonsselskap. Utredningen klarer ikke \u00e5 overbevise oss om at tredjepartstilgang kan forbedre fjernvarmedistribusjonen, sier Lars Holmquist. Den p\u00e5st\u00e5r jo dette, men den kan ikke vise hvordan. Fem kommuner. G\u00f6teborgregionens fjernvarmenett strekker seg milevis inn i flere nabokommuner med egne energiselskaper og produksjonssystemer, fra Kung\u00e4lv i nord til M\u00f6lndal i s\u00f8r og Partille og Ale i \u00f8st. Til tross for stor variasjon i eierandeler og avtaleformer mellom de fem lokale fjernvarmeselskapene har man klart \u00e5 bygge opp et av Europas st\u00f8rste og best utbygde regionale fjernvarmenett. Effektiv P\u00e5litelig For fjernvarme applikasjoner og annen industriell bruk H\u00f8y n\u00f8yaktighet, lang levetid og stabilitet JUMO vi har erfaring, innovasjon og kvalitet velkommen til Jumo Deler broderlig. Hovedmotivet for \u00e5 bygge ut og holde sammen et stort fellesnett har v\u00e6rt \u00e5 senke produksjonskostnadene, \u00abeller i hvert fall unng\u00e5 kostnads\u00f8kning\u00bb. Dette har gitt oss muligheten til \u00e5 operere med konkurransekraftige priser, sier Lars Holmquist. Samtlige investeringer regnes hjem p\u00e5 kommersielle vilk\u00e5r. N\u00e5r det gjelder utformingen av leveranseavtaler har partene brukt prinsippet \u00abdelt gevinst og delte kostnader\u00bb, noe som har vist seg \u00e5 v\u00e6re fremgangsrikt. Un\u00f8dvendig TPA. Sammenkobling av fjernvarmenett er meget smart, og vi arbeider kontinuerlig med \u00e5 styrke nettet og samarbeidet med de andre selskapene, sier Lars Holmquist. Og vi har aldri sagt nei til den som vil levere spillvarme. Spillvarmeleveransene p\u00e5 cirka 1 TWh skjer p\u00e5 Foto: G\u00d6TEBORGS OPERA markeds messige vilk\u00e5r fra to store raffinerier p\u00e5peker Holmquist. Tilgangen p\u00e5 ny spillvarme er et av TPA-utredningens hovedargumenter, men det trenger man ikke en hel deregulering for \u00e5 f\u00e5 til. Kan selv. Lars Holmquist mener at en av de store utfordringene med et deregulert fjernvarmemarked vil v\u00e6re \u00e5 sikre kunden en konkurranse kraftig pris. Kan man ikke det, blir det vanskelig \u00e5 motivere investeringer. Hvem vil investere i en ledning som ikke kan sikre leveransene? N\u00e5r ledningseier og leverand\u00f8r tilh\u00f8rer samme organisasjon, oppst\u00e5r kontroll over hele forretningen, sier han.\n\n\n\n\n\n20 Tredjepartsadgang ENERGI FJERNVARME Avviser TPA-utredningen Den svenske Energimyndigheten kapper hodet av utredningen om tredjeparts tilgang. Slurvete arbeid, d\u00e5rlig konsekvensanalyse og umotiverte konklusjoner. AV MORTEN VALESTRAND, G\u00d8TEBORG P\u00e5 en n\u00e6rmest oppsiktsvekkende m\u00e5te forkaster Statens Energimyndighet forslaget til deregulering av det svenske fjernvarmenettet. I sitt h\u00f8ringssvar kritiserer den b\u00e5de regjeringens oppdrag og m\u00e5ten utredningen er utf\u00f8rt p\u00e5. Energimyndigheten peker p\u00e5 to hovedmangler: Delvis har oppdraget v\u00e6rt for smalt og upresist, og delvis er ikke utredningen profesjonelt nok utf\u00f8rt. Ja, dette blir for lettvint, sier Tobias Persson, enhetssjef p\u00e5 Energimyndigheten. Forh\u00e5ndsgitt resultat. Tobias Persson stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved at regjeringen fremlegger tredjeparts tilgang (TPA) som eneste l\u00f8sning for \u00f8kt konkurranse i fjernvarmenettene. Oppdraget har v\u00e6rt for begrensende. Utrederne har ikke kunnet utrede alt som reelt kan beskytte kundene og fremme effektive varmemarkeder med konkurranse n\u00f8ytralitet, sier han til Energi. Vi vil se en utredning som ikke p\u00e5 forh\u00e5nd angir TPA som eneste l\u00f8sning. Her finnes ingen alternativer fordi man p\u00e5 forh\u00e5nd har bestemt at TPA kun er positivt. Lekser opp. I sitt svar til rapporten lister Energimyndigheten opp en rekke punkter som h\u00f8vler den over 500 sider store utredningen ned til et tynt dokument. Kritikken g\u00e5r p\u00e5 selve rapportens kvalitet som regjeringsdokument. If\u00f8lge Tobias Persson bruker utredningen mye plass p\u00e5 historiske og generelle beskrivelser. Istedenfor har man hoppet over alt som ikke bidrar til den forutinntatte konklusjonen. Man unnlater \u00e5 g\u00e5 inn i det lovtekniske og kommenterer ikke forholdet til viktige paragrafer. Helt umotivert har man ogs\u00e5 fjernet deler av dagens fjernvarmelov i sine konklusjoner, sier han. Manglende sikkerhet. Utredningens forslag risikerer \u00e5 forverre leveransesikkerheten, skriver Energimyndigheten i sitt h\u00f8ringssvar, men ogs\u00e5 det unnlater man \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5. Selv om varmeleveranser selvsagt er like viktige som el. Det er utenkelig at en utredning om el ikke skulle medf\u00f8re en grundig gjennomgang av leveransesikkerheten, sier Tobias Persson. Til dette kommer en ufullstendig gransking av markedsprognoser, priser, milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og insitamenter for investeringer. Krever omstart. Energimyndigheten krever istedenfor en utredning som gir forslag til bedre direktiver og reguleringsmuligheter, og hvordan innf\u00f8ringen av TPA skal kompletteres av styremidler. Det ender med at utredningen til slutt sparker beina bort under seg selv: \u00abTPAutredningen mangler det underlaget som skulle kunne motivere til at TPA innf\u00f8res\u00bb, skriver Energimyndigheten. Vi kan ikke bifalle en utredning som ikke gj\u00f8r det den skal. Vi krever en ny utredning med en skikkelig konsekvensanalyse, sier Tobias Persson\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05bddb63-c462-4464-a5e5-96c9557ee6a4"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2010/12/pakkelapper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:42Z", "text": "## onsdag 15. desember 2010\n\n### Pakkelapper\n\n\n\n\u00a0Noen pakkelapper hvor jeg har brukt de nye utrolig flotte motiv stemplene\n\nfra Stempelglede. De er lette \u00e5 bruke og likte veldig godt resultatet n\u00e5r jeg stemplet.\n\nJeg har stemplet p\u00e5 glossy ark med Archival Ink coffee.\u00a0\n\nTekst stemplene er fra Inkido.\n\n\nFormen p\u00e5 denne pakkelappen er \"top note\" fra Sizzix.\n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00d8nsker deg en fortsatt fin dag ...sola skinner her fra en bl\u00e5 himmel\n\nog det er bare s\u00e5 vakkert ute....h\u00f8rer p\u00e5 julemusikk (Kurt Nilsen's nye jule cd)\n\nog er i riktig julestemning her :o))\n\nKlem Anne Kristine\n\n12:41 \n\n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\u041d\u0438\u043d\u0435\u043b\u044c sa...\n\nexcellently\\!\\!\\!\n\n 15. desember 2010 kl. 12:50 \n\n\n\n\n\nUlrica sa...\n\nDu g\u00f6r de mest fantastiska alster. \nI'm loving it\\!\n\n 15. desember 2010 kl. 13:05 \n\n\n\n\n\nEllen sa...\n\nNyyydelige Anne\\! Og de stemplene er bare helt utrolig vakre..og jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt meg dem:) Men jeg f\u00e5r liksom ikke helt rikitg trykk\\!? Hvilket papir, eller hvor er det du kj\u00f8per det hen? Og kan jeg bruke fotopapir..eller noe lign.? Det var mange sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 engang, hehe. \nJeg blir s\u00e5 inspirert n\u00e5r jeg er inne hos deg, og da blir det d\u00e5rlig med stell i huset til jul\\!:)) \n \n\u00d8nsker deg en fantastisk dag, du vakre jente\\!:) \nOg..gleder meg kjeeempe masse til \u00e5 treffes:) \nKlem, ellen\n\n 15. desember 2010 kl. 14:19 \n\n\n\n\n\nJanne-Lise sa...\n\nNydelige pakkelapper du har laget. Disse var utrolig lekre :) Tusen takk for inspirasjon - de tblir nok ikk eme dmeg i \u00e5r, men kanskje neste \u00e5r :) \n \ngod onsdag :) \nklem Janne-Lise\n\n 15. desember 2010 kl. 15:33 \n\n\n\n\n\nMette sa...\n\nUtrolig flotte pakkelapper, nydelige alle sammen\\! \n \nKlem Mette\n\n 15. desember 2010 kl. 16:32 \n\n \n\nAskepott sa...\n\nS\u00e5 nydelige merkelapper. Skj\u00f8nner ikke at du har r\u00e5d til \u00e5 gi dem bort. :-))\n\n 15. desember 2010 kl. 17:27 \n\n\n\n\n\ns\u00e5 flotte pakkelapper , du er s\u00e5 dygtig til at dekorere dem og de fantastiske stempler er jeg simpelthen n\u00f8d til at eje. Du m\u00e5 have en dejlig dag \nKnus Pia\n\n\")\n\n\n\nIngela (Ninni) sa...\n\nHelt fantastiska tags du gjort. De bara str\u00e5lar av en riktigt mysig gammaldags jul i vintageanda. Jag inspireras otroligt mycket av dina kort n\u00e4r jag g\u00f6r mina egna. \n \nEn riktigt god jul \u00f6nskar Ingela\n\n 15. desember 2010 kl. 19:11 \n\n \n\n\\~Kjersti\\~ sa...\nDu lager de nydeligste kreasjoner\\! :) Tusen takk for inspirasjonen igjen\\!\n\n 15. desember 2010 kl. 19:14 \n\n\n 15. desember 2010 kl. 19:56 \n\n\n\n\nWow Anne, these are gorgeous, lovely images, gorgeous hints of colour and fab detail, have a lovely christmas, hugs Liz xx\n\n 15. desember 2010 kl. 22:29 \n\n\n\n\n\nKjempefine lapper :) De sl\u00f8yfene er ditt kjennetegn, de er s\u00e5 fine og personlige:) \nGleder meg til julaften og venter p\u00e5 en spennende pakke :) \nTakk for gode ord om mine ting som jeg lager\\! \nKlem Lill\n\n 15. desember 2010 kl. 22:37 \n\n \n\nPascale BARBAUD sa...\n\nVery nice \\! bravo \\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ca17bd-ac36-42f2-b2a2-67462b9e9567"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/direkte_-konferanse-om-samisk-sprak-og-kultur-i-dagens-mediehverdag-1.12877458", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:21Z", "text": "# DIREKTE: Konferanse om samisk spr\u00e5k og kultur i dagens mediehverdag\n\nNRK S\u00e1pmi arrangerer torsdag en konferanse om samisk spr\u00e5k og kultur i m\u00f8te med nye medievaner. Du kan f\u00f8lge hele konferansen her.\n\n\n\n\n\nPetter Str\u00f8m @peat\\_85 Journalist\n\n Publisert 31.03.2016, kl. 08.28\n\n Oppdatert 31.03.2016, kl. 10.32\n\nUnder konferansen som finner sted i Troms\u00f8, skal blant andre Kringkastingssjefen Thor Gjermund Eriksen prate om moderne mediebruk, NRKs oppdra og strategi. Susann A. Langstrand-Andersen skal prate om \u00e5 ta tilbake det samiske spr\u00e5ket, opg Torill Nyseth skal prate om bysamene.\n\n## Programmet for dagen:\n\n10.00-10.45\n\n - Kort kulturinnslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03d23c49-da86-41ae-85b4-7f78a7a77a42"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/varmtvannbereder-200-l-evtl-med-trykkventil/110183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:13Z", "text": "# Anbud Varmtvannbereder 200 l, evtl. med trykkventil \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nGammeldags varmtvannbereder skal blir byttet. \u00d8nsker pris for levering og montering av en ny varmtvannsbereder 200 l, helst OSO eller H\u00f8iax, komplett arbeid. Gamle berederen lekker, derfor haster det. \n \nVi er tilkoblet p\u00e5 kommunal vannverk og har problemer vanntrykket. Derfor vurderer vi monteringen av en trykkreguleringsventil ogs\u00e5. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2edfdf4e-5ef8-4009-83da-bf8400e41ce9"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/toucan-gjor-minnepluggen-trygg/61473755", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:24Z", "text": "# Toucan gj\u00f8r minnepluggen trygg\n\nSmart gratisprogram stenger tilgangen.\n\n28\\. mai 2012 kl. 6.01\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nMinneplugger er utvilsomt praktiske n\u00e5r du skal transportere filer og programmer mellom datamaskiner. De er samtidig sm\u00e5 og er lett \u00e5 miste, noe som kan v\u00e6re ordentlig trasig. En ting er \u00e5 miste filer, en annen er at den som finner pluggen plutselig kan f\u00e5 tilgang til filer du helst skulle holdt for deg selv.\n\nDet er her programmet Toucan kommer inn i bildet. Det er en s\u00e5kalt \"Portable Application\" som kan ligge p\u00e5 minnepluggen sammen med brukerfilene dine.\n\n### Backup, synkronisering og kryptering\n\nToucan har flere funksjoner, sentralt st\u00e5r muligheten til \u00e5 synkronisere og kopiere mapper, for eksempel mellom harddisk og minneplugg. I tillegg har programmet en ren backup-funksjon, der mapper og filer pakkes til zip-filer, gjerne ogs\u00e5 til minnepluggen.\n\n\n\n \nN\u00e5r filene er p\u00e5 plass p\u00e5 minnepluggen kan de enkelt gj\u00f8res utilgjengelig for uinnvidde ved \u00e5 benytte Secure-funksjonen i Toucan. Merk mapper og filer du \u00f8nsker \u00e5 kryptere, trykk p\u00e5 plusstegnet, velg Encrypt, Run og og legg inn et passende passord. Deretter er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 OK-knappen, og vente til innholdet er blitt kryptert.\n\n\n\n \n\nDe krypterte filene f\u00e5r et nytt filetternavn som indikerer at de er kryptert:\n\n\n\n \nVed hjelp av Toucan kan du enkelt velge filene p\u00e5 nytt, velge Decrypt, trykke Run og taste inn passordet igjen. Og vips, der var filene \"normale\" igjen.\n\n### Gratis\n\nToucan kan ogs\u00e5 legges p\u00e5 harddisken/SSD-en og kj\u00f8res derfra, og er et utmerket verkt\u00f8y ogs\u00e5 for deg som drar den b\u00e6rbare PCen rundt. Programmet virker p\u00e5 Windows 2000 og nyere, og lastes ned p\u00e5 et blunk fra denne siden.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb2b92b3-5df7-4538-a55d-51a48f6784c0"} +{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2012_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:34Z", "text": "## fredag 24. februar 2012\n\n### :n\u00f8stebarnsett:.\n\n\n\nFor tiden pr\u00f8ver jeg \u00e5 strikke opp garnrester og slikt jeg har liggende i heimen. Dette settet ble et resultat av litt restegarn. Har fremdeles noen sm\u00e5 rester, s\u00e5 kanskje det blir ei lue til...? \n \nOmslagsjakke, ribbebukse og lettstrikket lue er alle oppskrifter hentet fra N\u00f8stebarnboka. \n\n09:49 3 kommentarer: \n\n## torsdag 23. februar 2012\n\n### .:barnevelsignelse:.\n\n\n\n \nDette kortet lagde jeg (i hui og hast... \\*flau\\*) til Nev\u00f8ens barnevelsignelse. \nTror jeg brukte opp all kreativiteten p\u00e5 det forrige kortet jeg lagde til han, men jeg synes det funker bra likevel, jeg. :) \n \nStemplet babyen rett p\u00e5 m\u00f8nsterarket, men siden det ble litt blast, s\u00e5 fargela jeg ham med Prismafarger. :) \nTeksten ble litt hulter til bulter fordi magnetklossen ikke var stor nok til hele \"barnevelsignelse\", s\u00e5 det m\u00e5tte jeg stemple i to omganger. Skulle jo gjort det F\u00d8R jeg fargela, men men... :)\n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n09:44 1 kommentar: \n\n Etiketter: GCS Artstamps, My Minds Eye \n\n## onsdag 22. februar 2012\n\n### .:og enda ei snurrelue:.\n\nJeg sa jo jeg hadde f\u00e5tt dilla p\u00e5 snurreluer... :D \nHar ikke helt oversikten over hvilket nummer dette er i rekka, men den er GR\u00d8NN\\! Nydelig gr\u00f8nn\\! :) \nStrikket i Alaska, og jeg har igjen brukt oppskriften til G-Anette. :)\n\nKristin kl. \n\n09:42 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 21. februar 2012\n\n### .:snurrelue til:.\n\n\n\nEi lik lue som den jeg strikket i forrige innlegg. Ogs\u00e5 i Nepal fra Drops. :) \nLitt d\u00e5rlige bilder dette her, men det gikk litt i full fart f\u00f8r julemarkedet. M\u00e5tte f\u00e5 dokumentert strikkinga f\u00f8r jeg dro avg\u00e5rde. :) \n\n10:36 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 20. februar 2012\n\n### .:snurrelue:.\n\n\n\nNok ei snurrelue fra denne kanten. Husker ikke helt hvor jeg fant oppskriften. Den ligger et eller annet sted her hjemme. \n \nNepal var garnet jeg brukte til denne lua. :) \n\n Lagt inn av \n\n10:35 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 19. februar 2012\n\n### .:turkis lue:.\n\nKobling\n\nJeg har v\u00e6rt uten dataen min i et par uker, og det merkes. Takk og lov for at mannen har en data jeg har kunne sneket meg inn p\u00e5. Dessverre har jeg ikke hatt bildene mine p\u00e5 hans maskin, men n\u00e5 skal jeg sannelig f\u00e5 lagt ut de siste tingene jeg bl.a lagde til julemarkedet jeg var p\u00e5. \nJupp, det var i desember. Ting Tar Tid. ;) \n \nDenne lueoppskriften tror jeg er en av mine favoritter. Den er fra G-Anettes blogg. Tusen takk for ei flott oppskrift\\! :) \nTror jeg brukte Alaska til denne lua. :) \n\n20:31 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Strikking \n\n \n## mandag 6. februar 2012\n\n### .:rosa lue:.\n\n\n\nEi lue jeg ble ferdig med f\u00f8r jul. \nStrikket i Nepal etter oppskrift fra Drops, men jeg husker ikke helt hvilken det var. :) \nDet eneste jeg husker er at jeg synes den s\u00e5 s\u00e5 annerledes ut n\u00e5r jeg strikket den enn p\u00e5 bildet. Godt mulig jeg har strikket noe galt. :P \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n21:28 1 kommentar: \n\n\n\n - Kristin \n Dette startet som en ren kortblogg, men har visst etterhvert blitt en hekle- og strikkeblogg ogs\u00e5. Fint \u00e5 ha flere hobbyer\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd2f610f-c612-4065-9f49-202c0f85bbbf"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931776_nyheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:31Z", "text": "18.08.2011 - 09:02 11 kommentarer \n\n*Ig\u013ar gikk turen inn til Lama for \u013a bestille inn h\u0159stvarer, og dere kan virkelig glede dere---det kommer s\u013a\u013a\u013a\u013a\u013a\u013a **MYE** fint\\! Jeg \u0159nsker at butikken i byen skal bli noe eget og unikt, og ikke slik som \"alle\" andre interi\u0159rbutikker. For \u013a f\u013a til det er varevalget for butikken utrolig viktig, prisene m\u013a kunne v\u0107re i forskjellige prisklasser slik at alle kan g\u013a inn i butikken \u013a f\u0159le at de kan kj\u0159pe noe.\u00a0*\n\n*Frem til n\u013a har jeg hatt mye problemer med posten, mase varer har blitt sendt tilbake til meg --gang p\u013a gang, noe jeg har v\u0107rt meget stresset for. Posten mente at det skyldes sommerferien, men n\u013a har jeg ordnet et system p\u013a dette slik at all skal kunne f\u013a varene sine innen f\u013a dager. Jeg vet hvor kjedelig det er \u013a g\u013a \u013a vente p\u013a varer i en hel evighet, det er ikke noe som er\u00a0kjedeligere\u00a0enn det. N\u013a vil jeg begynne \u013a kj\u0159re rundt med varer til de i \u0159stfoldomr\u013adet personlig selv og har itillegg til dette ordnet meg Bring p\u013a d\u0159ren, s\u013a n\u013a skal og M\u0139 dette bli bedre. Husk dersom det er noen som venter p\u013a varene sine og innen slutten av uken ikke har f\u013att de M\u0139 dere dette gjelder ta kontakt med meg og det gjerne via tlf.*\n\n*N\u013a har jeg f\u013att en person til \u013a jobbe med nettbutikk og bestillinger, en p\u013a regnskap, og meg p\u013a innkj\u0159p og salg, det \u013a skulle v\u0107re fler personer som samarbeider vil gj\u0159re jobben 10 x lettere.*\n\n*Noen av varene som ventes til \u013apningen av Villa Paprika er disse;*\n\nvinkj\u0159leren koster 499 ,- + frakt\n\n**\n\n**\n\n*Disse ull putene i 100% \u00a0ull med paljetter gleder jeg meg virkelig til \u013a f\u013a inn, de er s\u013a utrolig t\u0159ffe. putene er 50x50 og vil koste 529 ,- kr med innmat.\u00a0*\n\nLyslykt liten 149,- + frakt lyslykt stor 269,- + frakt\n\n\u00a0\n**\n\n*Ogs\u013a denne ullhalsen med paljetter har vi tatt inn mange av, jeg gleder meg alt til \u013a kunne bruke dem. Vil komme i 2 farger \u00a0og koster 479 ,- + frakt\u00a0*\n\n*N\u013a skal ungene og jeg ordne oss,spise en frokost og deretter komme oss en liten tur inn til byen for litt h\u0159stshopping til barnegarderoben, de mangler nemlig noen myke gode gensere.. Uff de vokser jo s\u013a fort , tiden fra jeg fikk de til n\u013a har bare l\u0159p fra meg\\! Om 2 \u013ar har jeg skolebarn..\u00a0*\n\n\n\n#### Mari\n\n18.08.2011 kl.09:33\n\nS\u013a mye fint\\!\\! Hva koster den ullhalsen og n\u013ar f\u013ar du den inn i butikken?\n\n\n\n#### bente\n\n18.08.2011 kl.10:13\n\ns\u013a\u013a\u013a mye fint \\<3 \nhva er prisen p\u013a vinkj\u0159leren, halsen og lyktene med strikk p\u013a??\n\n\n\n#### Mia\n\n18.08.2011 kl.10:42\n\nJeg lurer ogs\u013a p\u013a prisen p\u013a s\u0159lvbollen \u0159verst\\! Har sett du har hatt noe lignende hjemme, men jeg har ikke klart \u013a finne noe i andre butikker.. ENDELIG har du f\u013att den inn\\! :)\n\n\n\n#### Anne-Lill\n\n18.08.2011 kl.11:34\n\nHvis dere ser litt \"n\u0159ye\" etter s\u013a har ho faktisk skrevet pris p\u013a alle tinga :)\n\n\n\n#### tessa\n\n18.08.2011 kl.12:16\n\nKose dere p\u013a shopping :-) morro hvis du viser oss hva du har kj\u0159pt til barna :-)\n\n#### Bella\n\n18.08.2011 kl.15:08\n\nHei, er en ivrig leser av bloggen din og du har s\u013a mye fint\\!\\! B\u013ade hjemme og i butikken din:-) \nLurer p\u013a om du kommer til \u013a ta i s\u0159lvfargede hjorteknagger?\n\n\n\n#### tessa\n\n18.08.2011 kl.16:41\n\nEr butikken din p\u013a bruket fortsatt \u013apen? eller har du stengt frem til du \u013apner ibyen?\n\n\n\n#### lene\n\n18.08.2011 kl.18:59\n\nHei, s\u013a mye fint=) N\u013ar \u013apner butikken i g\u013agaten? Blir sikkert kjempe flott\\!\\! Masse lykke til=)\n\n\n\n#### Linn L.\n\n19.08.2011 kl.11:40\n\nS\u013a\u013a\u013a mange nydelige ting, Camilla\\! Det blir s\u013a bra med den nye butikken, gleder meg stort p\u013a dine vegne\\! :)\n\n#### Cecilie\n\n19.08.2011 kl.16:31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0ecd0de-da5a-46d7-bca4-d1e56ded9a58"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/(He's_a)_Grunge_Whore", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:03Z", "text": "# *(He's a) Grunge Whore*\n\n***(He's a) Grunge Whore*** er en 10\" vinyl EP som ble gitt ut av den norske musikkgruppen Turboneger i 1993. Det var deres f\u00f8rste utgivelse med Hans-Erik Dyvik Husby (aka Hank Von Helvete) som vokalist.\n\nAlbumet ble gjenutgitt den 30. juni 2004. Forskjellene mellom originalen og gjenutgivelsen er:\n\n - Omslaget er forst\u00f8rret til den grad at kantene p\u00e5 bildet mangler.\n - Ordet \u00abStierkampf\u00bb p\u00e5 baksiden har en lysere r\u00f8dfarge.\n - Teksten p\u00e5 siden er st\u00f8rre.\n - Det runde klistermerket p\u00e5 fronten hadde bl\u00e5 tekst p\u00e5 hvit bakgrunn, gjenutgivelsen har svart tekst p\u00e5 hvit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb0c2cd-f295-4636-bc38-6d06720c7178"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christoph_Daum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:49Z", "text": "# Christoph Daum\n\n\n\nChristoph Daum (2009)\n\n**Christoph Daum**, f\u00f8dt i 1953 er en tysk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er landslagstrener for Romania.\n\nChristoph Daum ble kjent som en suksessfull trener da han trente bundesligalaget FC K\u00f6ln i 1985/86. I hans tid i K\u00f6ln kom laget p\u00e5 andreplass i \u00e5r i rad. I 1990 ble Daum sparket av K\u00f6lns klubbledelse av ukjente grunner. Etter K\u00f6ln ble Stuttgart neste adresse for Daum som vant Bundesligan med klubben i sesongen 1991/92. Deretter dro han til Tyrkia f\u00f8r han kom tilbake Tyskland 1996, da som trenger for Bayer Leverkusen. Der hadde han ogs\u00e5 topp-plasseringer i flere \u00e5r p\u00e5 rad.\n\nDaum har senere v\u00e6rt trener i \u00d8sterrike og Tyrkia, hvor han har hatt flere mesterskap. I 2006 kom Daum tilbake til klubben FC K\u00f6ln.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d3140f1-da1b-45af-80e5-dd9f315dab57"} +{"url": "http://docplayer.me/2080528-Bygningsmessige-arbeider-el.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:42Z", "text": "1 Prosjekt: Lillestr\u00f8m VGS Side 26-1 Postnr Tekst 26 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER EL 26.1 DETTE KAPITTEL Bygningsmessige hjelpearbeider EL, inne og ute/ i grunnen 26.2 PRISGRUNNLAG, beskrivelser 0.0: Konkurransegrunnlag (eget dokument) 1.0: Rigg og drift (eget dokument) 2.0: Bygning (dette dokument) - Kapittel 00 Tilbudskjema og prisgr. generelt - Dette kapittel 26.3 KRAV TIL YTELSER, MATERIALER OG UTF\u00d8RELSE Orientering De bygningsmessige arbeidene omfatter hjelpearbeider i forbindelse med installasjon av elektriske anlegg og heis i bygget. Generelt vedr. bygningsmessige arbeider for elektriske anlegg. Herv\u00e6rende tilleggsbeskrivelse er et supplement til arkitekt og byggetekniske konsulents anbudsmaterialet. De spesifiserte arbeider og leveranser skal inng\u00e5 som del av hovedanbud. Utf\u00f8rende installat\u00f8r v/elektriker vil ut fra egne tegninger og beskrivelse n\u00e6rmere angi arbeidets n\u00f8yaktige utf\u00f8relse. Hvor det i etterf\u00f8lgende spesifikasjon er medtatt poster som helt eller delvis dekkes av andre poster, medtas kun eventuelle merkostnader i den utstrekning disse ikke er beskrevet i andre poster. For arbeidene gj\u00f8res gjeldene samme bestemmelser som for tilsvarende arbeider i den \u00f8vrige bygningsmessige beskrivelse utarbeidet av arkitekt og r\u00e5dg.ing. i byggeteknikk. De elektriske anlegg utf\u00f8res som i.h.t.anbudsmateriell utarbeidet av RIE. Bygningsentrepren\u00f8ren skal i denne medta alle n\u00f8dvendige bygningsmessige hjelpearbeider for elektro overensstemmende med etterf\u00f8lgende spesifikasjon.\n\n\n\n2 Prosjekt: Lillestr\u00f8m VGS Side Grunnarbeider FD2.1 Graving av gr\u00f8ft GENERELT Dette kapittel skal omfatte alle utvendige og innvendige grunnarbeider for \u00e5 gjennomf\u00f8re en komplett entreprise vedr\u00f8rende utvendige og innvendige ledninger og r\u00f8r i grunnen. F\u00f8lgende ytelser skal medtas: FD2.1A Graving av gr\u00f8ft Hovedentrepren\u00f8ren skal p\u00e5vise alle eksisterende installasjoner p\u00e5 stedet, s\u00e5 som el.- og telekabler, vann- og avl\u00f8psledninger, etc. i grunnen f\u00f8r gravearbeider igangsettes. Entrepren\u00f8ren skal b\u00e6re det hele ansvar for utbedring av eventuelle skader som blir p\u00e5f\u00f8rt eksisterende installasjoner i forbindelse med gjennomf\u00f8ring av entreprisen. P\u00e5visning av eksisterende installasjoner RS FD2.1 Graving av gr\u00f8ft GENERELT Utvendige gr\u00f8fter for f\u00f8lgende installasjoner: - kabler og el-r\u00f8r og kummer Ledningene ligger enkeltvis, eller flere p\u00e5 samme fundament. Der det b\u00e5de skal legges kabler og r\u00f8r i samme gr\u00f8ft legges kabler i bunn som tildekkes med ca 5 cm sand. Deretter legges (tomme) r\u00f8r. Anbyder skal gi pris p\u00e5 komplette ledningsgr\u00f8fter inkludert kumutvidelse.\n\n\n\n\n\n14 Prosjekt: Lillestr\u00f8m VGS Side Branntetting SF6 Tetting av utsparinger for gjennomf\u00f8ringer Konstruksjoner: Utsparinger i vegger og dekker av betong, tegl eller gipsplater. Funksjonskrav: Branntetting for oppn\u00e5else av brannmotstand og r\u00f8yktetthet. Type gjennomf\u00f8ring: Kabelbroer, kabler og r\u00f8r. Utsparingsm\u00e5l mm: Se ettef\u00f8lgende underposter der utsparingenes m\u00e5l er oppgitt. Det skal medregnes tetting av varierende lysm\u00e5l p\u00e5 opp til 50 mm mellom installasjonene og kant utsparinger. Produktm\u00e5l: Gjennomf\u00f8ringene skal ikke forringe den omgivende konstruksjonens brannklasse. Utf\u00f8relsesmetode: Valgfri Fyllingsgrad i %: I henhold til produsentens anvisninger for oppn\u00e5else av merkegodkjent branntetting. All branngjennomf\u00f8ringskal merkes forskriftsmessig. Det m\u00e5 kun benyttes godkjente tetteanordninger og tettemidler. Ved overlevering av anlegget skal det leveres dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8ringer i branncelle begrensende vegger/ dekker som en del av FDV underlaget. Dokumentasjon skal angi branntetteansvarlig og hvilke produkt som er benyttet og bygg entrepren\u00f8r m\u00e5 p\u00e5se at gjennomf\u00f8ringer blir riktig plassert og montert. Hele ansvarsforholdet ligger hos entrepren\u00f8ren. Over tette himlinger der det er vanskelig \u00e5 befare skal det vedlegges bilder med ref. p\u00e5 tegning for kontroll. Merking og dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8ringer RS SF6 Tetting av utsparinger for gjennomf\u00f8ringer Dimensjon hull: 100 x 300 mm. stk SF6 Tetting av utsparinger for gjennomf\u00f8ringer Dimensjon hull: 100 x 200mm stk 4\n\n Side: 1 av 5 GENERELT er en gipsbasert branntettemasse med god mekanisk styrke og gode lydreduserende egenskaper. GPG har en god varmeledningsevne, noe som gj\u00f8r at den isolerer mot varmep\u00e5virkning. GPG\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8311415c-ac42-4e82-b502-57f828d73f83"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Karon-Foto-Hotel.678823.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:07Z", "text": " 9.5 \"Fantastisk bar.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente prisene p\u00e5 drikkevarene ga valuta for pengene.\"\n \n 9.2 \"God alkoholholdig drikke, if\u00f8lge **92%**.\"\n\n - Atmosf\u00e6re\n \n 9.4 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.6 \"**96%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n \n 9.5 \"**95%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 7.9 \"**79%** synes at hotellet var moderne.\"\n \n 9.8 \"**98%** sa at det var et stilig hotell.\"\n \n 8.2 \"**82%** likte lobbyinngangen.\"\n\n - Rom\n \n 8.3 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n \n 9.2 \"**92%** mente utsikten var fin.\"\n \n 9.2 \"**92%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente prisene p\u00e5 drikkevarene ga valuta for pengene.\"\n 8.9 \"God alkoholholdig drikke, if\u00f8lge **89%**.\"\n 9.3 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.5 \"**95%** synes at hotellet var lukseri\u00f8st.\"\n \n 9.6 \"**96%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n \n 7.7 \"**77%** synes at hotellet var moderne.\"\n 9.9 \"**99%** sa at det var et stilig hotell.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ed67ded-7869-4935-97ff-11c07c74010d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/104447-lovemusikks-hule-20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:35Z", "text": " ## Tannoy Mercury V1\n \n > **Tannoy Mercury V1** (testet i Lyd & Bilde) \n > \n > De spiller bra. Har du ikke behov for \u00e5 spille s\u00e5 altfor h\u00f8yt er disse et kupp til prisen. Bass har de og litt av. \n > \n > P\u00e5 Jazz er det nydelig. Men spela bra ellers og. \n > Mangler litt p\u00e5 vis en skal samenligne med dyre h\u00f8yttalere til 30.000, men ikke annet en \u00e5 forvente. Men hvorfor ikke bare \u00e5 ta \u00e5 samenligne de med Tempo 6 jeg hadde? S\u00e5 f\u00e5r en kanskje en bedre beskrivelse av forskjellene. \n > Lyden av Tannoy liker jeg godt. Den er s\u00e5nn godlyd. \n > \n > Dei spiller meget bra, s\u00e5 skal du ha noen h\u00f8yttalere til 2000 kr (1690 betalte jeg) som er mest mulig seri\u00f8s lyd p\u00e5, s\u00e5 vil jeg tro dette m\u00e5 vere noe av de beste en f\u00e5r. Dei er rask med start/stopp av elementene. Detaljene fremme i lydbildet kommer godt frem. Deres svake side er vel hva som skjer baki salen p\u00e5 \"live\" innspillinger, der viser prisforskjellene, men de tar litt av det, men ikke s\u00e5nn at du f\u00e5r hele lokalet p\u00e5 \"You\\`re the reasen i com home\" med Ron Pope. \n > spotify:track:3SBCR2T4TrV2m7JBhjgFW9 \n > Samtidig blir det litt feil \u00e5 trekke disse h\u00f8yttalerne for feil/mangler n\u00e5r de bare koster 1690,- \n > Bra snert i gitarene er det og, s\u00e5 det er bare s\u00e5nn l\u00f8p \u00e5 kj\u00f8p eller h\u00f8r. 8) \n > \n > Skulle f\u00e5tt til en test av DACen min og, men har ikke noe \u00e5 samenligne den mot. \n > Men etter som jeg kan huske fra Hegel 10, som jeg l\u00e5nte, s\u00e5 er denne mye bedre. \n > \n > Noen som vet dette: P\u00e5 USB p\u00e5 DACen, kan en og velge DF 1 til DF 5, men hva er det?\n \n Intermediate \n \n > Kom innom Frieles Kaffe p\u00e5 Bergen Jernbanestasjon, s\u00e5 kan du f\u00e5 kj\u00f8pe med deg en pose Ipanema Sweet Burbon kaffe. Nyyyyyydelig\\! ;-)\n \n8. 09-24-2012,\u00a019:50 \\#388 \n > Opprinnelig postet av **Supertramp**\n > Flott\\! Er du forn\u00f8yd med lyden? \n > Hva gjorde du med Tannoy'ene ?\n > Ja flott lyd :-D Difor jeg ikke har vert aktiv og helt glemt forumene. \n > Tannoy er pakket nedigjen.. brukte de bare litt i to uker. selger de for 1500,- La de vel ut p\u00e5 sentralen uten bilde. :-)\n \n > Opprinnelig postet av **HPL**\n > \n > Kom innom Frieles Kaffe p\u00e5 Bergen Jernbanestasjon, s\u00e5 kan du f\u00e5 kj\u00f8pe med deg en pose Ipanema Sweet Burbon kaffe. Nyyyyyydelig\\! ;-)\n > \n > \u00c5ja..? :-D Skal komme innom en gang jeg g\u00e5r forbid der. :-D\n \n > Det hele ser unektelig flott ut, i alle fall i n\u00e6rbildet\\! :wink: \n > Om jeg g\u00e5r over i \"pirkemodus\" hva bilder ang\u00e5r, s\u00e5 ville jeg nok fjernet fjernkontrollene som ligger og slenger p\u00e5 bordet. og kanskje lagt p\u00e5 en passelig duk der i stedet? \n > Den vil jo samtidig dempe de lydrefleksjonene en s\u00e5pass stor bordflate n\u00f8dvendigvis gir, og det kan jo neppe skade.\n \n -----\n\n13. 10-25-2012,\u00a020:05 \\#393 \n \n > Opprinnelig postet av **Lovemusikk**\n > Ja flott lyd :-D Difor jeg ikke har vert aktiv og helt glemt forumene. \n > Tannoy er pakket nedigjen.. brukte de bare litt i to uker. selger de for 1500,- La de vel ut p\u00e5 sentralen uten bilde. :-)\n > Btw: fikk du solgt Tannoy'ene?\n > Opprinnelig postet av **ganilsen**\n > \n > Forn\u00f8yd med h\u00f8yttalerne? \n > Geir Arne\n > Ja. Kunne \u00f8nsket meg en del mer tr\u00f8kk i lavbassen. \n > Men det er vel de minste h\u00f8yttalerne de har, s\u00e5.. \n > Men p\u00e5 80 talls rock/hevy s\u00e5 er det bassfattig med bassen p\u00e5 0. 8) \n > Ellers spiller de ikke bass de ikke klarer, dvs de pr\u00f8ver ikke p\u00e5 noe de ikke kan. \n > S\u00e5 blir vel gjerne noen sm\u00e5 sub'er p\u00e5 sikt. Ikke det..en kan heve bassen p\u00e5 forsterkeren og da, da hjelper godt. \n > Noe kan nok helt klart skyldes rommet. \n > Men p\u00e5 80 talls rock/hevy s\u00e5 er det bassfattig med bassen p\u00e5 0. 8) \n > Ellers er dette lyden jeg har s\u00f8kt, det spiller svin bra\\! \n > Tenk om en hadde hatt r\u00e5d til B80 h\u00f8yttalere og et par 911 forsterkere og..hehe.. \n > Men forsterkeren kobler ikke ut uten at jeg spiller veldig h\u00f8yt over tid. Og det skjer nesten aldri, bare vis en skal ha s\u00e5nn raveparty niv\u00e5. \n > \n > Det som eg har etterlyst f\u00f8r i tiden, nemlig smekket/tr\u00f8kket i slagverket sitter som et skudd. Om det er verdt 70.000 er en annen sak..men har heller ikke noe erfaring s\u00e5 h\u00f8yt i prisklassene. Vet Coltrane koster 500000+ s\u00e5 s\u00e5nn sett er det vel ikke gale at B80 koster godt over 200.000 hehe.. \n > \n > Men kjempe forn\u00f8yd ja. :-D \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **Scrooge**\n > \n > Det hele ser unektelig flott ut, i alle fall i n\u00e6rbildet\\! :wink: \n > Om jeg g\u00e5r over i \"pirkemodus\" hva bilder ang\u00e5r, s\u00e5 ville jeg nok fjernet fjernkontrollene som ligger og slenger p\u00e5 bordet. og kanskje lagt p\u00e5 en passelig duk der i stedet? \n > Den vil jo samtidig dempe de lydrefleksjonene en s\u00e5pass stor bordflate n\u00f8dvendigvis gir, og det kan jo neppe skade.\n > \n > Jepp helt enig med deg. Tenkte og p\u00e5 den benken, den er jo av glass og det er vel ikke bra? Lurt p\u00e5 \u00e5 bygge en ny en..f\u00e5r se.. \n > Tenkte og \u00e5 f\u00e5 til noe demping p\u00e5 bakveggene og veggen til h\u00f8yre kanskje. \n > \n > \n > Opprinnelig postet av **Supertramp**\n > \n > Glemt?? Hallo, unge mann- n\u00e5r du har f\u00e5tt deg nirvanah\u00f8yttalere s\u00e5 har du \u00e5 holde tr\u00e5den din varm \n > \n > Btw: fikk du solgt Tannoy'ene?\n > \n > Hehe..ung? \u00c5ra g\u00e5r fort.. hehe. Skal pr\u00f8ve \u00e5 holde tr\u00e5den varm.. venter p\u00e5 at det er min tur, s\u00e5 skal vi f\u00e5 til en test av en DAC mot min egen, som jeg ikke aner hvordan den st\u00e5r seg mot andre. \n > Heller ikke forsket p\u00e5 kabler. \n > De Tannoy'ene r\u00f8k etter to toner p\u00e5 anlegget.. m\u00e5tte tvinge kj\u00f8per til \u00e5 h\u00f8re begynnelsen p\u00e5 to sanger. Han elsket lyden.. h\u00e5per bare han har en skikkelig forsterker til de, s\u00e5 han ikke blir skuffet hehe.. :-D \n > \n > Hilsen Frank\n \n > ****DAC:**** Heed Obelisk DA **,** ********For-forsterker: O********pera consonance cyber 222 mkii / Doxa 012 oppgradert **********Forsterker:********** Doxa 70SE**********, \n > Tjah. Selve benken er det neppe s\u00e5 farlig med, selv om platene er av glass. \n > Flaten(e) den representerer er s\u00e5pass beskjedne og utenfor \"rekkevidde\" av den direkte lyden fra h\u00f8yttalerne, s\u00e5 jeg tror du glatt kan ignorere den tanken. \n > Om jeg skal komme med et synspunkt til, s\u00e5 ser det ut for meg at h\u00f8yttalerne er plassert i posisjon \"rett frem\". \n > Dette kan vel i verste fall gi deg et noe usammenhengende lydbilde? \n > Umiddelbart vil jeg foresl\u00e5 \u00e5 vri de bittelitt mer mot lytteposisjon, som antakelig vil v\u00e6re positivt? \n > \n > \u00c5 integrere en sub eller (helst) to i et anlegg, kan etter min oppfatning aldri skade. Utfordringen vil uansett v\u00e6re \u00e5 finne en \"perfekt\" ballanse i en slik kombo. Det er slett ikke umulig\\! \n > Men det m\u00e5 som regel **jobbes** med, noe som i mange sammenheng kan v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5 tidkrevende. \n > T\u00e5lmodighet er ogs\u00e5 en dyd........\n \n -----\n\n17. 10-25-2012,\u00a021:16 \\#397 \n \n > Oljejobb p\u00e5 land eller ei: \n > Jeg tro jeg ville vurdert en med litt bedre specs, hva nedre frekvens ang\u00e5r? \n > \\-6dB ved 30Hz er jo ikke s\u00e5 mye \u00e5 st\u00e5 etter.... \n > Det finnes nok av alternativer som glatt takler frekvenser under 20Hz, og som slett ikke beh\u00f8ver \u00e5 koste skjorta. \n > Headroom er en god ting, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder nedre frekvensomr\u00e5de. ;-)\n \n -----\n\n18. 10-25-2012,\u00a021:16 \\#398 \n \n Lovemusikk\n \n \n > Opprinnelig postet av **Scrooge**\n > \n > Tjah. Selve benken er det neppe s\u00e5 farlig med, selv om platene er av glass. \n > Flaten(e) den representerer er s\u00e5pass beskjedne og utenfor \"rekkevidde\" av den direkte lyden fra h\u00f8yttalerne, s\u00e5 jeg tror du glatt kan ignorere den tanken. \n > Om jeg skal komme med et synspunkt til, s\u00e5 ser det ut for meg at h\u00f8yttalerne er plassert i posisjon \"rett frem\". \n > Dette kan vel i verste fall gi deg et noe usammenhengende lydbilde? \n > Umiddelbart vil jeg foresl\u00e5 \u00e5 vri de bittelitt mer mot lytteposisjon, som antakelig vil v\u00e6re positivt? \n > \n > \u00c5 integrere en sub eller (helst) to i et anlegg, kan etter min oppfatning aldri skade. Utfordringen vil uansett v\u00e6re \u00e5 finne en \"perfekt\" ballanse i en slik kombo. Det er slett ikke umulig\\! \n > Men det m\u00e5 som regel **jobbes** med, noe som i mange sammenheng kan v\u00e6re sv\u00e6rt s\u00e5 tidkrevende. \n > T\u00e5lmodighet er ogs\u00e5 en dyd........\n > \n > Ja, har pr\u00f8vd litt frem og tilbake, inn og ut, men er sannelig ikke sikker p\u00e5 hvordan jeg vil ha det.. B\u00e5de og liksom.. St\u00e5r n\u00e5 som du nevner. \n > Kanskje det vil bli st\u00f8rre forskjeller eller klarere forskjeller med litt demping p\u00e5 veggene? Ellers er bass porten fremover, s\u00e5 bak og frem er ikke s\u00e5 stor forskjell p\u00e5. \n > \n > De eg linket til skal ivert fall funke godt med hi-end h\u00f8yttalere las jeg. Men er klar over det kan ta tid \u00e5 finne plassering og passe av alt det andre. \n > 8\\)\n \n > ****DAC:**** Heed Obelisk DA **,** ********For-forsterker: O********pera consonance cyber 222 mkii / Doxa 012 oppgradert **********Forsterker:********** Doxa 70SE**********, \n > Opprinnelig postet av **Scrooge**\n > \n > Oljejobb p\u00e5 land eller ei: \n > Jeg tro jeg ville vurdert en med litt bedre specs, hva nedre frekvens ang\u00e5r? \n > \\-6dB ved 30Hz er jo ikke s\u00e5 mye \u00e5 st\u00e5 etter.... \n > Det finnes nok av alternativer som glatt takler frekvenser under 20Hz, og som slett ikke beh\u00f8ver \u00e5 koste skjorta. \n > Headroom er en god ting, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder nedre frekvensomr\u00e5de. ;-)\n > \n > Materialkoordinator p\u00e5 prosjekt.. hadde vert mer \u00e5 hente offshore..jaja \n > \n > Ja, jo, men s\u00e5 er det det som jeg har lest som flere skriver p\u00e5 forumene, at det er de beste til musikk, da de spiller hurtig,luftig osv..+at de flyter ilag med h\u00f8yttaleren uansett merke. En h\u00f8rer ikke suben, men den er en forlengelse av h\u00f8yttalerne liksom. Vil ikke fire p\u00e5 de kravene.. men ikke s\u00e5 mye peiling p\u00e5 hus sub heller da.\n \n > ****DAC:**** Heed Obelisk DA **,** ********For-forsterker: O********pera consonance cyber 222 mkii / Doxa 012 oppgradert **********Forsterker:********** Doxa 70SE**********, \n > Opprinnelig postet av **Lovemusikk**\n > \n > Ja, har pr\u00f8vd litt frem og tilbake, inn og ut, men er sannelig ikke sikker p\u00e5 hvordan jeg vil ha det.. B\u00e5de og liksom.. St\u00e5r n\u00e5 som du nevner. \n > Kanskje det vil bli st\u00f8rre forskjeller eller klarere forskjeller med litt demping p\u00e5 veggene? Ellers er bass porten fremover, s\u00e5 bak og frem er ikke s\u00e5 stor forskjell p\u00e5. \n > \n > De eg linket til skal ivert fall funke godt med hi-end h\u00f8yttalere las jeg. Men er klar over det kan ta tid \u00e5 finne plassering og passe av alt det andre. \n > 8\\)\n > \n > N\u00e5 skal jeg ikke v\u00e6re altfor \"brutal\" her: Men har du som et eksperiment fors\u00f8kt \u00e5 fjerne hele bordet, legge et teppe p\u00e5 gulvet, for deretter \u00e5 vinkle h\u00f8yttalerne litt mer mot lytteposisjon? \n > Da tror jeg temmelig sikkert at du vil f\u00e5 en litt annen lydopplevelse. ;-) \n > \n > Demping av veggen bak h\u00f8yttalerne kan aldri skade, og ofte s\u00e5 er det ikke s\u00e5 mye som skal til\\! \n > Du kan jo for eksempel henge opp noen fotside og litt tykke gardiner ved vinduene, det kan i alle fall v\u00e6re en god start? \n > Jeg ville i alle fall ha gjort det, kanskje ogs\u00e5 i kombinasjon med et dekorativt veggteppe imellom vinduene? \n > \n > Subene er sikkert \"greie nok\", men jeg ville n\u00e5 sett etter et alternativ som takler lavere frekvenser.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a72f92da-9c89-4728-a3d5-cfb31193ea7b"} +{"url": "http://kristinskort.blogspot.com/2011_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:35Z", "text": "## s\u00f8ndag 21. august 2011\n\n### .:babysokker:.\n\nJeg klarer ikke helt legge fra meg disse skj\u00f8nne sokkene\\! \nN\u00e5 kan jeg dem mer eller mindre utenat, og da blir det jo ekstra moro. :P \nDet har blitt to par i denne fargen, men bare bilde av det ene. :) \n\n \n21:26 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 18. august 2011\n\n### Unger...\n\nSkulle bare en kjapp tur ned til veien for \u00e5 hente s\u00f8ppeldunken, og dette kaoset m\u00f8tte meg vel hjemme igjen... Garnet jeg tidligere idag hadde pr\u00f8vd \u00e5 dandere pent inni skapet (for s\u00e5 \u00e5 dytte d\u00f8ra hardt igjen) l\u00e5 over alt. \n \n\nSyndebukken/rotekoppen/pysekatten... :P \nHan trengte jo et sted \u00e5 bo... \n:) \n \n\nTralala.... \nDette var grunnen til at jeg ryddet i skapet tidligere idag. \nHerlige nye farger i Drops Merino Extra Fine. \nSeeee den gr\u00f8nnfargen\\! \u00c5h, jeg er helt forelsket\\! \nRosafargen er ogs\u00e5 veldig fin, og den gule...? \nTja, jeg har ikke helt klart \u00e5 bestemme meg enda. \nGodt mulig det er fordi jeg ikke er s\u00e5 fryktelig glad i gult fra f\u00f8r..? \n \nDen gr\u00f8nne, pistasj, er helt fantastisk\\! :D \n\n \n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n\n16:29 2 kommentarer: \n\n## mandag 15. august 2011\n\n### .:smekke:.\n\nHer er mitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 heklesmekke\\! Jeg har ikke dampet den, s\u00e5 den er litt kr\u00f8llete, men jeg m\u00e5tte jo bare vise den frem. :) \nTidligere i sommer var jeg p\u00e5 Karmin, og der hang den s\u00e5 fint til pynt. M\u00e5tte jo bare kj\u00f8pe garn og oppskrift... :) \n \nJa, dere som er litt drevne p\u00e5 hekling kunne nok sikkert ha funnet ut av oppskriften p\u00e5 egenh\u00e5nd, men jeg er ikke helt der enda. Jeg m\u00e5 helst ha det inn med teskje. :P \n \nDen ble da ganske s\u00e5 s\u00f8t, eller hva? :) \n \nGarn: Lerke fra Dalegarn. \nOppskrift 19708 - bladnr.197 \n\n Lagt inn av \n\nKristin kl. \n22:47 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 13. august 2011\n\n### .:hvit lue:.\n\n \nEtter \u00e5 ha strikket den stripete hjelmlua, hadde jeg fremdeles hvitt garn igjen. \nDerfor strikket jeg denne hvite lua. \nOg gjett hva??? \nJeg har FREMDELES masse garn igjen\\! \nMon tro om det holder til enda ei lue...? ;) \n\n \n## fredag 12. august 2011\n\n### .:brune sokker i gresset:.\n\nDet ble visst enda et par babysokker herfra. :) \nP\u00e5 dette brune paret fikk jeg brukt opp en liten rest bl\u00e5tt garn jeg hadde igjen etter alle de bl\u00e5 babysokkeparene jeg har strikket. \nDet gjorde seg, eller hva? :) \n\n \n14:33 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 8. august 2011\n\n### .:magnolia:.\n\nDet er ikke s\u00e5 ofte jeg bruker Magnoliastempler for tiden, men de er ikke mindre s\u00f8te av den grunn. Kanskje ikke favorittene mine for tiden, men det er moro \u00e5 bruke dem. :) \n\n Lagt inn av \n\n10:00 Ingen kommentarer: \n## s\u00f8ndag 7. august 2011\n\n### .:peace angel:.\n\nDette stempelet er et av mine favoritter. :) \nDet heter Peace Angel, og er fra Sugar Nellie. \n \n\n10:00 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 6. august 2011\n\n### .:lita l\u00f8ve:.\n\nDenne lille l\u00f8va fra Whiff of Joy er skj\u00f8nn, men han har jammen meg ikke f\u00e5tt pryde s\u00e6rlig mange kort. Jeg skammer meg litt... \nMen endelig har han f\u00e5tt vist seg frem\\! Det har han gjort sammen med (eldgamle) Basic Grey-ark og tekst fra Papirgleder. :) \n\n10:00 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 4. august 2011\n\n### .:home grown:.\n\nJeg er virkelig igang med \u00e5 bruke opp rester for tiden\\! :D \nMotivet fargela jeg da det stempelet var ganske s\u00e5 nytt, og det begynner visst \u00e5 bli en stund siden. Endelig litt farger som matcher\\! \nNydelige Kioshi-papirer fra Basic Grey, og blomster fra Prima. :) \n\nKristin kl. \n\n10:00 1 kommentar: \n\n## onsdag 3. august 2011\n\n### .:brun hjelmlue:.\n\nKoblingJeg m\u00e5tte bare strikke ei brun hjelmlue. Den er strikket i Baby Merino fra Drops. \nSkikkelig myk og god\\! :D \nDette er den f\u00f8rste jeg strikket av disse, og Eva hjalp meg med \u00e5 f\u00e5 til den fine fellinga. \nSe den stilige midtmaska jeg fikk\\! Love it\\! :D \n\n10:00 Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag 2. august 2011\n\n### .: bl\u00e5 gorjuss:.\n\nEt lite restekort fra denne kanten. :) \nDet er noen gamle Basic Grey-ark som har flyttet ut av restekassa. \nGorjuss-jenta har v\u00e6rt fargelagt en god stund, og fikk lov til \u00e5 pryde kortet. :) \n \nJeg fikk lov til \u00e5 l\u00e5ne Kokosbollerinas puncher. Er de ikke fantastisk nydelige??? \n\u00d8nskelista mi har blitt litt lenger.... ;) \n\n Lagt inn av \n\n10:00 2 kommentarer: \n\n## mandag 1. august 2011\n\n### .:mer h\u00f8y puls:.\n\nNoen ganger er en heldig med garnvalg og f\u00e5r et ferdig produkt av restegarnet. \nAndre ganger er en ikke like heldig.... \n\nSkulle jeg kj\u00f8pe et nytt n\u00f8ste? \nDet hadde kanskje ikke v\u00e6rt s\u00e5 synlig n\u00e5r det var s\u00e5 spraglete garn? \nMen, tingen i disse dager er jo \u00e5 BRUKE OPP det garnet en har, er det ikke? \nI alle fall - jeg fant et hvitt n\u00f8ste Fabel, og vips - ei lue med striper\\! \n \n\nSynes den ble ganske s\u00e5 stilig med striper\\! Litt lysere enn om jeg bare hadde brukt det brune Fabelgarnet, men det gjorde ingen ting. :) \n \nJeg har f\u00e5tt dilla p\u00e5 disse hjelmluene. \nGodt mulig det blir ei hvit ei av resten av det hvite n\u00f8stet...? :) \n\n10:00 2 kommentarer: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff3043a4-3d55-4985-b15f-7aeaf72bce10"} +{"url": "http://docplayer.me/1883203-Tromso-ishockeyklubb.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:00Z", "text": "\n\n\n\n3 Troms\u00f8 Ishockeyklubb P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet kan ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 utsendt/kunngjort saksliste. Andre saker kan behandles n\u00e5r 2/3 av de stemmeberettigede p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet vedtar det, ved godkjenning av sakslisten. VALGKOMITE Valgkomiteen har en av klubbens viktigste oppgaver. Det er valgkomiteen som innstiller p\u00e5 nytt styre, enten det gjelder forbundsstyre,kretsstyre klubbstyre. Den skal sikre drift av klubben gjennom \u00e5 finne personer med riktig kompetanse til styret og til andre oppgaver i klubben etter n\u00f8ye vurderinger av medlemsmassen. Komiteen skal jobbe aktivt hele p\u00e5 \u00e5ret og motivere til \u00e5 ta ansvar. MARKEDSUTVALG Hovedoppgave: Koordinere alt sponsorarbeid og inntektsbringende arrangementer. Ansvarsomr\u00e5de: Kommer mer info her. ANLEGGSUTVALG Hovedoppgave: Kommer mer info her. SPORTSLIG LEDER Sportslig leder er ansvarlig for utvikling ledelse og koordinering av den sportslige virksomheten i klubben. Oppgaver og ansvar: - Utarbeide sportslige m\u00e5lsetninger og planer for klubben - P\u00e5se at klubbens sportslige virksomhet skjer innen klubbens lover og retningslinjer - V\u00e6re f\u00f8rstekontakt til trenere/kalle inn til trenerm\u00f8ter - S\u00f8rge for best mulig tilretteleggelse for treningstilbud og -forhold for alle lag - Arbeide med rekruttering av trenere, samt bist\u00e5 disse ved behov ANDRE VERV: - Klubbfotograf: Kan ta lagbilder og enkeltbilder til nettsiden. - Webredakt\u00f8r LAGENE Hvert lag har si egen lagledelse som best\u00e5r av trener, lagleder og foreldrekontakt. Lagene styrer sin egen \u00f8konomi innenfor de budsjetterte rammene, holder oversikt over spillere og deres foreldre, avgir rapporter til styret, utarbeider \u00e5rlige sportsplaner som skal godkjennes av styret.\n\n\n\n5 Troms\u00f8 Ishockeyklubb oppdatere selv, ta kontakt med webredakt\u00f8r for \u00e5 f\u00e5 passord og brukernavn. Disse skal helst brukes av \u00e9n person og ved brukerendring m\u00e5 webredakt\u00f8r f\u00e5 beskjed s\u00e5nn at passord og brukernavn endres til ny bruker. Facebook Mange lag bruker Facebook for \u00e5 kommunisere innad i laget i tillegg til mail. Alle lag under klubbregi kan opprette egen facebookgruppe under klubbens facebookside med lagleder som administrator. Hvis dette gjelder spillere under 18 s\u00e5 skal lagleder/trener ha tilgang til siden. E-postadresser til tillitsvalgte Troms\u00f8 Ishockeyklubb har mulighet til \u00e5 gi de med tillitsverv i klubben en tromsohockey.com-adresse. Denne kan videresendes til din private adresse. Hvis du \u00f8nsker dette, ta kontakt med webredakt\u00f8r. E-postgrupper Klubben har e-postadresser til lag/grupper. N\u00e5r noen melder seg inn og oppgir e-postadresser vil disse bli lagt inn i kontaktgrupper. Ta kontakt med styret dersom du \u00f8nsker \u00e5 bruke denne. 3. ARRANGEMENTER Egen manual/h\u00e5ndbok skal utarbeides. 4. \u00d8KONOMI Det koster \u00e5 holde en idrettsklubb i gang, spesielt n\u00e5r vi er avhengig av \u00e5 reise til Sverige og Finland for \u00e5 spille kamper. Med medlems- og aktivitetsavgiftene f\u00e5r klubben inn en del, men p\u00e5 langt n\u00e6r ikke nok. \u00c5 ha et a-lag er ogs\u00e5 kostnadskrevende, men generer ogs\u00e5 en god del midler til klubben i form av sponsorinntekter. \u00d8KONOMIPRINSIPPER Styret er klubbens \u00f8verste \u00f8konomiske myndighet og skal ha kontroll p\u00e5 klubbens totale \u00f8konomi. Gjennom vedtatte budsjetter skal styret beskrive de inntekter og utgifter det forventes for det kommende \u00e5ret. Et budsjett er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive en fremtidig \u00f8konomisk situasjon og skal v\u00e6re et styringsmiddel for styrets arbeid mellom \u00e5rsm\u00f8tene. Hvis det skjer endringer i klubbens inntekter og utgifter er det viktig at man ikke bruker mer enn de inntekter man har til disposisjon. Nullresultat er m\u00e5let. - Alle saker av \u00f8konomisk art skal avklares i styret - Styret er juridisk ansvarlig for klubbens \u00f8konomi - Styret er ansvarlig for \u00e5 sette opp budsjett f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. - Alle innkj\u00f8p skal godkjennes av styret - \u00d8konomisk utroskap er uakseptabelt, alle har varslingsplikt - Ingen kan gjennomf\u00f8re \u00f8konomisk bindende tiltak for klubben uten at det er godkjent av styret - All leie av transport skal v\u00e6re godkjent av styret\n\n\n\n6 Klubbens viktigste inntektskilder: - Medlemsavgifter - Aktivitetsavgifter - Sponsormidler - Offentlige st\u00f8tteordninger LAG\u00d8KONOMI Hvert \u00e5r skal lagleder, i samr\u00e5d med trener og evt foreldrekontakt, utarbeide en plan over de aktiviteter laget skal delta p\u00e5 eller \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5, i tillegg til en oversikt over eventuelle utstyrsbehov. Lagleder skal, n\u00e5r styret ber om det, sende en slik oversikt sammen med et grovt budsjett s\u00e5 tidlig som mulig eller innen fristen styret har satt, som er 15. november. Blir denne ikke sendt er det ikke sikkert klubben f\u00e5r mulighet til \u00e5 innvilge laget de \u00f8nskede midler. Styret behandler klubbens budsjett der forventede inntekter fordeles p\u00e5 de utgifter klubben planlegger \u00e5 ha for neste sesong. Budsjettet skal f\u00f8lge regnskapet som er delt opp i kalender\u00e5r, dvs at budsjettet er p\u00e5 tvers av sesongen. Styret kan ogs\u00e5 bestemme \u00e5 endre budsjettet i l\u00f8pet av sesongen pga uventede utgifter, etc. Merk at det skal uansett s\u00f8kes om penger fra styret i for alle turer/aktiviteter/utgifter\\! Frist for \u00e5 levere plan over aktiviteter/anskaffelser: 15. november Felles frist for \u00e5 s\u00f8ke om ekstra midler: 1.mars/1. oktober Seriespill vil prioriteres Klubben st\u00f8tter ikke sosiale arrangementer Klubben dekker ikke mat Hver enkelt tur skal s\u00f8kes om og godkjennes av styret. Trenger lagene midler utover det som er fordelt av styret m\u00e5 de skaffe det gjennom sponsing, dugnad eller kaf\u00e9drift. DUGNADER/SPONSORARBEID Det skal utarbeides retningslinjer for dette i l\u00f8pet av \u00e5ret. REISEREGNING OG KOSTNADSREFUSJON Alle utlegg skal avtales p\u00e5 forh\u00e5nd. Sjekk ogs\u00e5 lagets konto f\u00f8r man legger ut penger. Styrets \u00f8konomiansvarlig har oversikt. Alle penger som jobbes inn skal straks settes inn p\u00e5 klubbens konto og merkes hvilket lag og hviken aktivitet det gjelder. Man skal ikke opprette egne kontoer i klubbbens eller lagets navn. Eksempler p\u00e5 utlegg kan v\u00e6re: - Kj\u00f8p av utstyr (skal v\u00e6re avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd)\n\n\n\n7 Troms\u00f8 Ishockeyklubb - Dommerregninger - Reisekostnader 5. TURPLANLEGGING, GJENNOMF\u00d8RING OG SLUTTF\u00d8RING I Troms\u00f8 Ishockeyklubb er planlegging og utf\u00f8ring av turer en viktig del av lagleders arbeid. I og med at lagene v\u00e5re m\u00e5 reise langt for \u00e5 spille kamper og at det er dyre turer, er det sv\u00e6rt viktig at lagleder, sammen med trener og evt foreldrekontakt har en god dialog og at alt av rutiner ift styret f\u00f8lges n\u00f8ye. Her er en liste over rutiner ift turplanlegging, gjennomf\u00f8ring og etterarbeid i kronologisk orden (se ogs\u00e5 rutine for s\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte): Det skal sendes en s\u00f8knad med et enkelt budsjett til styret om penger til tur/aktivitet minst 2 uker i forveien Det skal gis info hovedsakelig til foreldre hvis spillere er under 18 \u00e5r Sj\u00e5f\u00f8r/turleder/trener skal ikke betale egenandel Egenandeler skal inn p\u00e5 konto senest en uke f\u00f8r avreise, Liste over spillere som skal v\u00e6re med sendes styret minst en uke f\u00f8r avreise Sjekk at spillere har betalt medlems- og aktivitetsavgift Klubben dekker ikke mat og det skal derfor ikke inng\u00e5 i egenandelen. For \u00e5 f\u00e5 en felles matordning kan man da \u00f8ke egenandelen Klubben har et frav\u00e6rsskjema som spillere kan f\u00e5 for \u00e5 dokumentere frav\u00e6r ift skolen. Dette ligger p\u00e5 nettsiden under lagledere. Originale kvitteringer og oppgj\u00f8r for tur, sammen med et spesifisert reiserapporteringsskjema skal leveres senest en uke etter hjemkomst. Hvis spillere har utest\u00e5ende egenandeler, medlemsavgift eller aktivitetsavgift, kan de ikke v\u00e6re med p\u00e5 tur. Transport Styret oppfordrer lagene \u00e5 bruke stor buss hvis mulig og \u00f8konomisk forsvarlig. Klubben skal jobbe med \u00e5 f\u00e5 en avtale med et buss-selskap. Viktig info om turer Spillere som ikke har oppfylt sine forpliktelser kan ikke v\u00e6re med p\u00e5 turer. Styret \u00f8nsker derfor at laglederne sender liste over spillere som skal v\u00e6re med p\u00e5 turer til en uke f\u00f8r avreise. Styret vil gi tilbakemelding om noen av spillerne ikke er berettiget til deltakelse. Spillere har ikke anledning til \u00e5 delta p\u00e5 turer hvis: de ikke har betalt medlems- og aktivitetsavgift de har betalt medlemsavgift, men ikke har betalt aktivitetsavgift de har utest\u00e5ende egenandeler fra tidligere turer\n\n: Det skal sendes en s\u00f8knad med et enkelt budsjett til\")\n\n8 6. LAGLEDELSE Hvert lag skal minimum ha en trener og en lagleder. Laget b\u00f8r ogs\u00e5 ha en foreldrekontakt og evt en materialforvalter, en webansvarlig og en sponsoransvarlig. Dette m\u00e5 bestemmes p\u00e5 et foreldrem\u00f8te i starten av hver ny sesong. Lagleder har ansvar for at dette skjer. Lagleder skal, etter m\u00f8tet, gi beskjed til sportslig leder, med kopi til styret om hvem som ble valgt. Hvis laget har sin egen webredakt\u00f8r legger laget selv denne informasjonen p\u00e5 lagets nettsider, hvis ikke m\u00e5 det gis beskjed til klubbens webredakt\u00f8r. Det er veldig viktig at styret har rett kontaktinfo ettersom det ofte sendes ut viktig informasjon til lagledere. Fordeling av arbeid mellom trenere og lagledere avtales individuelt. Lagleder har den administrative rollen ift laget, og har ofte f\u00f8lgende oppgaver: - Oversikt over spillere - Planlegging av turer - Planlegging av sportsplan med trener og evt foreldrekontakt - Politiattester - Rapportering fra turer ift styret - Oversikt over hvem som har betalt lisenser, egenandeler og medlems- og aktivitetsavgifter Det er viktig at oppgaver blir l\u00f8st i samarbeid med trener slik at vi unng\u00e5r misforst\u00e5elser. Inviter til samarbeid, ikke jobb alene, da g\u00e5r alt mye lettere. Lytt til tilbakemelding fra b\u00e5de spillere, foreldre og trenere. Se ogs\u00e5 lagledersiden p\u00e5 nett. Virksomhetsplan All sportslig virksomhet skal til enhver tid f\u00f8lge klubbens gjeldende virksomhetsplan. Denne kan lastes ned fra nettsiden. Politiattest Politiattest skal avkreves av personer som skal utf\u00f8re oppgaver for idrettslaget som inneb\u00e6rer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindre\u00e5rige eller mennesker med utviklingshemming. Med mindre\u00e5rige menes barn og unge under 18 \u00e5r. Personer under 18 \u00e5r skal ogs\u00e5 avkreves politiattest. Den nedre grense er 15 \u00e5r. Lagleder har ansvar for \u00e5 p\u00e5se at alle med ansvarsforhold rundt laget leverer politiattest. Ta kontakt med medlems- og lisensansvarlig i styret. Fair Play TIK tar fair play p\u00e5 alvor. Lagleder skal sammen med trener og evt foreldrekontakt arrangere et spillerm\u00f8te i starten av hver sesong der fair play er et tema. Klubben har en Fair Play plan som ligger p\u00e5 nett.\n\n\n\n9 Troms\u00f8 Ishockeyklubb Klubben har rutiner p\u00e5 hvordan man skal h\u00e5ndtere usportslig oppf\u00f8rsel p\u00e5 eller utenfor is (vedlagt). Denne finnes ogs\u00e5 p\u00e5 nettsiden. S\u00f8knad om seriespill Hvis et lag har \u00f8nske om og f\u00f8ler seg moden for seriespill m\u00e5 det f\u00f8rst tas opp med sportslig leder og s\u00e5 med styret. Laget m\u00e5 ha struktur og et godt apparat rundt, stille med en realistisk plan og budsjett. Det er viktig at en deltakelse I seriespill (som vil v\u00e6re i svensk serie Norrbotten) har v\u00e6rt tatt opp med foreldrene, spesielt n\u00e5r det gjelder egenandeler. Det kreves at b\u00e5de spillerne, foreldrene og lagledelsen er engasjerte. Sportslig leder m\u00e5 signere en s\u00f8knad om seriespill. 7. FOR FORELDREKONTAKTER Som andre idrettslag er TIK en frivillig foreldredrevet klubb med inntekt hovedsakelig fra medlems- og aktivitetsavgifter, offentlig st\u00f8tte og sponsormidler. Klubben er helt avhengig av engasjerte foreldre p\u00e5 alle omr\u00e5der. Det er i hovedsak foreldre som har styre-, trener-, laglederverv og andre verv. Klubben \u00f8nsker \u00e5 ha et best mulig tilbud og samtidig holde avgiftene p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5, og da er det n\u00f8dvendig at foreldre engasjerer seg. I alle aldersbestemte lag er det foreldrenes plikt \u00e5 skaffe laget trener, lagleder og foreldrekontakt. Klubben skal s\u00f8rge for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging slik at laget drives innenfor klubbens normer og regler, og ogs\u00e5 slik at trener, lagleder og foreldrekontakt blir inkludert i klubben p\u00e5 en god m\u00e5te. Foreldrekontakter Foreldrekontakten er bindeleddet mellom trener/lagleder og foreldrene. Denne vil ogs\u00e5 samarbeide med lagleder i planlegging av turer og koordinere dugnader. Dugnad Lagene m\u00e5 dekke store deler av reisene sine selv. For \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8ye egenandeler b\u00f8r lagene gj\u00f8re dugnader. Dette avgj\u00f8r foreldrene sammen med lagleder. Hvilke plikter har man som foreldre? - Stille med st\u00f8tteapparat. Alle lag m\u00e5 ha st\u00f8tteapparat. Som et minimum m\u00e5 det velges en lagleder for laget. Normalt etableres det flere roller for \u00e5 fordele arbeidsbyrden, som foreldrekontakt og materialforvalter, evt en sponsor- og dugnadsansvarlig. - Betale p\u00e5lagt medlems- og aktivitetsavgift til TIK - Delta p\u00e5 dugnader, bade lagdugnader og klubbdugnader Ikke betalte medlems- og aktivitetsavgifter Det vil f\u00e5 konsekvenser \u00e5 ikke betale p\u00e5lagte avgifter. Alle spillere m\u00e5 betale medlems- og aktivitetsavgift i TIK for \u00e5 kunne trene og spille kamper for klubben. Ettersom klubben er helt avhengig av disse inntektene og spillerne deltar p\u00e5 aktiviteter som koster penger, vil klubben ikke akseptere manglende\n\n har v\u00e6rt tatt opp med foreldrene, spesielt n\u00e5r det gjelder egenandeler.\")\n\n10 betalinger. Hvis de foresatte av ulike grunner har problemer med \u00e5 betale disse avgiftene permanent eller midlertidig - m\u00e5 de foresatte ta kontakt med styret i TIK. Klubben vil da sammen med de foresatte dr\u00f8fte mulige l\u00f8sninger ettersom TIK som klubb i utgangspunktet vil ta vare p\u00e5 alle sine spillere. For spillere som ikke betaler medlemsavgift eller treningsavgift, og som ikke opps\u00f8ker TIK for \u00e5 finne ordninger hvis de har betalingsproblemer, vil spilleren ikke f\u00e5 trene eller spille kamper for klubben. Spilleren kan heller ikke bli spilleberettiget i annen klubb f\u00f8r alt uoppgjort er betalt og registrert. Styret i TIK vil gjennom laglederne for hver \u00e5rgang varsle manglende innbetaling og iverksette nevnte tiltak.\n\n\n\n Arbeidsbeskrivelse for styret i SRIL Arbeidsbeskrivelsen er ment som et utgangspunkt for arbeidsfordeling mellom de ulike rollene i klubbstyret. Hensikten er en jevn fordeling slik at byrden p\u00e5 enkeltmedlemmer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b089cf94-aa4d-41fd-8b69-5074d00aa5bc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/23-aring-siktet-for-a-ha-giftet-seg-med-14-aring-225688b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:06Z", "text": "# 23-\u00e5ring siktet for \u00e5 ha giftet seg med 14-\u00e5ring\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:01\n\nPublisert: 29.mar.2010 07:39\n\n \nEn 23 \u00e5r gammel mann er siktet for \u00e5 ha giftet seg med sin 14 \u00e5r gamle kusine i Oslo f\u00f8r jul i 2007.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn imam foretok vielsen med n\u00e6r familie fra begge sider til stede, og ekteskapet ble inng\u00e5tt med tillatelse fra begges foreldre.\n\nI ettertid skal jenta flere ganger ha gitt uttrykk for at hun knapt skj\u00f8nte hva som foregikk f\u00f8r jul i 2007. Hun var da bare 14 \u00e5r gammel, skriver Dagbladet.\n\nIf\u00f8lge jentas forklaring skal 23-\u00e5ringen fra begynnelsen av 2008 ha tvunget seg til sex med henne.\n\nSaken ble kjent for barnevernet for en m\u00e5ned siden etter at hun p\u00e5 slutten av fjor\u00e5ret skal ha flyttet sammen med ektemannen i en leilighet i Oslo. Hun skal ha blitt p\u00e5virket b\u00e5de psykisk og fysisk av dette, skoleresultatene ble d\u00e5rligere og l\u00e6rere reagerte. Skolens minoritetskoordinator ble satt p\u00e5 saken, og jenta begynte etter hvert \u00e5 fortelle sin historie.\n\nHun fortalte blant annet at hun ble avvist av sin egen familie da hun sa at hun ville ut av ekteskapet med sin fetter.\n\nSkolen kontaktet barnevernet som satte i gang unders\u00f8kelser og innkalte familiemedlemmer til samtaler.\n\nBarnevernet fattet vedtak 7. mars om \u00e5 flytte jenta til hemmelig adresse. Oslo kommune anmeldte 11. mars forholdet til politiet. Etterforskere aksjonerte 22. mars mot ektemannen, hans familie og jentas familie.\n\n23-\u00e5ringen er varetektsfengslet i Oslo tingrett, men kjennelsen er unntatt offentlighet.\n\nIf\u00f8lge avisen er imidlertid mannen varetektsfengslet i inntil 14 dager med restriksjoner, og han skal ha nektet straffskyld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b80df4a-794d-42ef-81d9-9bc8fc7748c9"} +{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2009/03/how-to-kiss-frog.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:36Z", "text": "\n\n## 01 mars 2009\n\n### How to kiss a frog\n\nKl\u00e6rne med det morsomme navnet \"How to kiss a frog\" er designet av to s\u00f8stre fra Stockholm. Merket er nytt hos alma & lukke denne sesongen og vi har akkurat mottatt f\u00f8rste leveranse med basist\u00f8y i duse fine farger. Vi venter spent p\u00e5 de nydelige kjolene, blusene, skj\u00f8rtene og skjortene vi har bestilt. Nedenfor ser du noen av de modellene som kommer/har kommet :) \n \n \n\n \n\n#### 1 kommentar:\nNydelige kl\u00e6r. Dette m\u00e5 jeg se n\u00e6rmere p\u00e5. Kommer innom en dag :-)\n\n 3. mars 2009 kl. 12:15 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbc73038-aecb-4c7e-b2fc-9bb156713c34"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2012/01/vaskerommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:11Z", "text": "## tirsdag 17. januar 2012\n\n### Vaskerommet\n\nI en hektisk hverdag blir det ikke s\u00e5 mye tid til blogging - s\u00e5 jeg tenkte kanskje jeg skulle pr\u00f8ve noe nytt : Man \u00f8nsker jo egentlig \u00e5 blogge ofte..MEN jeg er av den typen som ikke klarer \u00e5 blogge uten \u00e5 ha noe fornuftig \u00e5 komme med - s\u00e5 jeg tenkte \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 blogge 1 gang i uken\\! 1 gang i uken m\u00e5 jeg vel kunne ha noe fornuftig \u00e5 komme med til dere... Vel.. jeg skal iallefall gi det et fors\u00f8k - s\u00e5 f\u00e5r vi se hva det blir til\\!\n\n \nDagens (ukens) innlegg handler om vaskerom.\n\nVi har i dag verdens minste vaskerom - det f\u00f8les iallefall s\u00e5nn - et kn\u00f8ttlite rom innenfor badet med en d\u00f8r s\u00e5 stor at den nesten tar hele vaskerommet.. lurer p\u00e5 hva utbygger tenkte p\u00e5 der - hadde de enda satt inn en skyved\u00f8r kunne rommet v\u00e6rt brukanes.. Dette har iallefall f\u00e5tt meg til \u00e5 \u00f8nske meg et st\u00f8rre og romslig vaskerom med gode muligheter for b\u00e5de skaper og t\u00f8rking. I min seneste hustegning har jeg f\u00e5tt til f\u00f8lgende vaskerom:\n\n\n\nRommet er ca\u00a08,5 kvm stort og har utgang til et rom jeg har valgt \u00e5 kalle verkt\u00f8yrom - dette rommet har d\u00f8r ut - p\u00e5 denne m\u00e5ten kan man g\u00e5 inn her om man skal lempe fra seg m\u00f8kkete kl\u00e6r etc p\u00e5 vaskerommet istedet for \u00e5 trokke gjennom hele huset...\n\n\n\nVerkt\u00f8yrom er et rom der jeg tenker at mannen skal kunne oppbevare verkt\u00f8y etc - og ha en benk der han kan gj\u00f8re sm\u00e5reperasjoner etc.. tenker det kan v\u00e6re greit \u00e5 ha et slikt rom og syntes det er lurt at dette rommet har egen d\u00f8r ut - og ogs\u00e5 at vaskerommet er tilknyttet dette rommet.\n\nAv andre ting jeg \u00f8nsker meg st\u00e5r skittent\u00f8ysjakt h\u00f8yt p\u00e5 listen - men jeg m\u00e5 nesten se hva jeg f\u00e5r til oppe av roml\u00f8sninger - det er ikke sikkert at jeg klarer \u00e5 plassere badet rett over dette rommet - og det er nok bare her jeg klarer \u00e5 plassere vaskerommet... Men jeg skal iallefall pr\u00f8ve.\n\nHar dere noen vaskerom-tips? S\u00e5 taes disse imot med stor takk\u00a0 - gjerne ogs\u00e5 kommentarer p\u00e5 tegnet l\u00f8sning - v\u00e5rt hus er jo enda bare p\u00e5 tegnestadiet - s\u00e5 her er det rom for endringer.\n\n \nHa en fin tirsdag\\!\n\nKlemmer fra\n\n\n\n\u00d8nsker du \u00e5 tegne ditt eget vaskerom - eller andre rom - der det veldig enkelt \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 Roomsketcher.\n\n Av \n\nHege kl. \n\n15:43 \n\n Her finnes litt om: Husplanlegging \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n \u00c5shild i bestemors hage17. januar 2012 kl. 16:24\n \n Jeg har t\u00f8rkeplass med vifte inne p\u00e5 vaskerommet. Faktisk t\u00f8rker jeg t\u00f8y inne hele \u00e5ret. Det er bare \u00e5 henge opp, - og s\u00e5 kan det henge til jeg har tid til \u00e5 ta det ned. Jeg har skrevet om t\u00f8rkeplassen her: http://www.bestemorshage.blogspot.com/2011/01/anbefales.html \n \n N\u00e5 har jeg t\u00f8rketrommel som tar frottehandkl\u00e6r og mye av senget\u00f8yet, men alle kl\u00e6r t\u00f8rkes p\u00e5 snorene. \n \n Selv om vi bare er 2 s\u00e5 har vi et h\u00f8yskap med 8 kurver til skittent\u00f8y. En skuff inneholder omtrent 1 maskinfull. De fleste undervurderer hvor mye skittent\u00f8y det blir. \n \n Bortsett fra det har du tegnet et flott rom. Kummer, lange benker og overskap er viktig.\n \n2. \n \n Line18. januar 2012 kl. 07:49\n \n S\u00e5 fint :-)\n \n3. \n \n Livets dr\u00f8m/Eva Elisabeth18. januar 2012 kl. 14:33\n \n S\u00e5 veldig fint ut.. eneste tipset mitt er \u00e5 flytte vaskemaskin og t\u00f8rketrommel til enden av benken slik at du kan f\u00e5 en litt mer helhetlig arbeidsbenk.\n \n4. \n \n Anonym19. januar 2012 kl. 10:15\n \n Har du glemt varmtvannsbereder eller st\u00e5r den i et annet rom?\n \n5. \n \n Hege25. januar 2012 kl. 20:34\n \n Takk for gode tilbakemeldinger - og som sistemann har kommentert her s\u00e5 er varmtvannsberederen borte.. det skal vi ikke ha\\! hehe.. neida.. den sto nok fint utafor huset p\u00e5 tegningen... men b\u00e5de berederen og sentralst\u00f8vsugeren skal inn p\u00e5 \"verkt\u00f8yrommet\" :) \n KLem Hege\n \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n \u00d8stfold, Norway\n Hei :) Mitt navn er Hege, jeg er ei jente p\u00e5 30 \u00e5r, som bor i et lite rekkehus i \u00d8stfold sammen med min ektemann(hmm..rart \u00e5 skriv det :) Jeg blogger litt om hus, interi\u00f8r og hobbyting, og n\u00e5 ogs\u00e5 bryllup. Setter utrolig stor pris p\u00e5 en liten kommentar, kommentarer er det koseligste jeg vet, og inspirerer til mer blogging:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb9b70b-e865-4989-b3ca-c81c57c34a25"} +{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2012/12/jul-i-vart-hus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:57Z", "text": "## Thursday, December 6, 2012\n\n### Jul i v\u00e5rt hus\n\nDesemberutfordringen hos\u00a0**NIB** er Jul i v\u00e5rt hus. Her i heimen gj\u00f8res den *ordentlige* julepyntingen f\u00f8rst p\u00e5 lille julaften. Men det sniker seg gradvis inn litt og litt julepynt etterhvert som desember skrider frem :-)\n\nSom selvlagde julebilder, svibler og grener av lerk.\n\n \n\n\n \n\n\n \n Jenny - supersnellaDecember 6, 2012 at 2:48 PM\n \n s\u00e5 nydelige bilder :) likte veldig godt de selvlagde julebildene dine\\! \n \n2. \n \n BondekjerringaDecember 6, 2012 at 3:30 PM\n \n Herlig\\! \n Ha en flott adventstid\n \n3. \n \n ReVinylDecember 6, 2012 at 3:56 PM\n \n Jeg ogs\u00e5 falt pladask for de flotte kortene\\! \n H\u00e6rlig stemning dere har hjemme :) \n \n Siw\n \n4. \n \n Katrine - Sm\u00e5 og store hverdagsglederDecember 6, 2012 at 4:32 PM\n \n Nydelig og dus julestemning. Jeg liker de originale og herlige fargene p\u00e5 kortene og interi\u00f8ret, mend et er ingen tvil likevel om at det er begynnende jul i ditt hus. :-)\n \n5. \n \n Drude NygaardDecember 6, 2012 at 4:44 PM\n \n Bildet med lampe, stolen og bordet ved vinduet var utrolig stilig . S\u00f8te julebilder. Ha en fin adventstid. D\n \n6. \n \n Sonja fr\u00e5 SunnfjordDecember 6, 2012 at 5:05 PM\n \n Kjempefin stemning i bilda dine\\! Eg ogs\u00e5 likte julebilda dine:) Kjekt \u00e5 plukke fram litt om gangen, og \u00e5 lage litt nytt:) \n \n7. \n \n mine fiineDecember 6, 2012 at 6:39 PM\n \n Det er akkurat s\u00e5nn det skal v\u00e6re:-) \n Jule kommer litt etter litt. \n Herlige julekort du har festet p\u00e5 veggen\\! \n Og svibler h\u00f8rer definitivt med\\!\n \n8. \n \n Dynamisk SalongDecember 6, 2012 at 7:15 PM\n \n S\u00e5 herlig blogg du har\\! Kom akkurat over deg etter \u00e5 ha v\u00e6rt inne p\u00e5 NIB\u00b4s utfordring for aller f\u00f8rste gang (heeelt fersk i blogglandskapet selv alts\u00e5, - ugh ugh, spennende og skummelt p\u00e5 en gang\\!). Liker stilen og huset ditt veldig godt\\! Tror vi liker noen av de samme tingene, merker meg blant annet ditt retroinspirerte snitt, som fungerer s\u00e5 utrolig godt inn blant alet det andre. Legger meg til som f\u00f8lger, og gleder meg til enda flere innlegg. God adventstid til deg\\!\n \n9. \n \n Kristin KreativiusDecember 6, 2012 at 9:39 PM\n \n \u00c5H\\! Likte bildet med reinsdyret\\! \\<3 Har du laget det selv? \n Fine bilder\\! Er sparsommelig med julepynten her og\\! :) \u00d8nsker deg en fortsatt god adventstid\\! klemmer\n \n10. \n \n i VinduskarmenDecember 6, 2012 at 9:59 PM\n \n Koselige bilder\\! \n Ha en finfin kveld\\!\n \n11. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtuaDecember 6, 2012 at 10:20 PM\n \n S\u00e5 utrulig herlige bilder,kjempeflott du har det:)ei fine adventstid til deg\\! \n Klem\n \n12. \n \n LoppedillaDecember 6, 2012 at 10:52 PM\n \n Wow\\! Dette likte \u00e6\\!\n \n13. \n \n elviras dropsDecember 7, 2012 at 12:20 AM\n \n KJempefint\\! Elska julebilda, s\u00e5 skj\u00f8nne\\!\n \n14. \n \n Duse PastellerDecember 7, 2012 at 12:40 AM\n \n Koseliii\\! \n KLemklem:)\n \n15. \n \n LindisDecember 7, 2012 at 6:34 PM\n \n Likte de hjemmelaga julebildene dine innmari godt\\! :) \n Ah, ja; lerkekvister\\! Det er jo s\u00e5 fint - m\u00e5 huske \u00e5 ta med noen n\u00e5r jeg bes\u00f8ker foreldra mine neste gang :) \n \n S\u00e5 koselig at du liker bildene mine Elin :) \n Eksamen gikk bra, er kjempesliten, s\u00e5 det var jammen godt med juleferie n\u00e5\\! \n \n God helg\\! :)\n \n16. \n \n G\u00f8y p\u00e5 TangenDecember 7, 2012 at 6:55 PM\n \n skikkelig koselige bilder:) \n LIker fargene du har brukt og de hjemmelagede bildene var superfine. \n Er s\u00e5 GLAD for at jula ikke bare er r\u00f8d lengre\\! \n Ha en deilig helg\\! \n Stor klem fra Cathrine\n \n17. \n \n NinaDecember 7, 2012 at 9:20 PM\n \n Super fint\\!\\! Synes det er kjempe fint med litt utradisjonell pynt og ikke bare nisser. Kjempe fint har du gjort det\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin kveld\\! \n \n Hilsen Nina \n18. \n \n SkjerstadDecember 9, 2012 at 3:22 PM\n \n Et flott bidrag Elin :) \n Vi har samme tradisjon som dere, julepyntingen tar vi 23. \n Trivelige bilder du har laget \\! \n \n God s\u00f8ndag \n Janne\n \n19. \n \n KREATIV-I-TET - Ann MereteDecember 21, 2012 at 10:10 AM\n \n Hei Elin\\! \n S\u00e5 fine bilder\\! Spennende \u00e5 se hvem som er i finalen, n\u00e5 :) \n Jeg har hengt begredelig langt etter med blogglesingen min om dagen, s\u00e5 har ikke f\u00e5tt lagt igjen noe spor etter meg her, men n\u00e5 fikk jeg tatt meg en tur innom :) Sitter p\u00e5 jobb og det er litt stille n\u00e5 f\u00f8r jul... ;) \n I morgen reiser jeg hjem til Hadeland, og det blir deilig\\! Skal slappe totalt av med masse lesestoff og familiekos. \n H\u00e5per du og dine kj\u00e6re f\u00e5r ei kjempefin jul\\! \n \n Klemmer\\!\n \n20. \n \n AnonymousJanuary 10, 2013 at 2:11 PM\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n \n \n Ta deg et smil\\! \n\n - gult hus i svingen\n \n \n \n OM \u00c5 FLYTTE :) \n\n - en st\u00f8vel og en sko\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42e35907-e6aa-4c9f-851d-c6c7b781d1f6"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/film_innforing_i_linux/51325", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:07Z", "text": "# Film: Innf\u00f8ring i Linux\n\n - Kommentarer (102)\n - Robin Heggelund Hansen\n - 6\\. mai 2008 - 12:12 Endret 6. mai 2008 - 19:37 \n\n\n\nThe Gathering er mer enn lek og moro. Hvert \u00e5r holdes en rekke foredrag om ulike temaer, innen spill, programmering, operativsystemer osv. I \u00e5r var Hardware.no p\u00e5 plass med sitt eget foredrag: Introduksjon til Linux-desktop.\n\nForedraget forklarer en rekke grunnlegende begreper om Linux, viser hvordan du kan installere og bruke en Linux-distribusjon, samt hvordan du kan kj\u00f8re spill og programmer gjennom Wine.\n\nAt Linux kan kj\u00f8res p\u00e5 Playstation 3 blir ogs\u00e5 demonstrert i l\u00f8pet av foredraget.\n\nHele seansen varer i rundt 2,5 timer og holdes av Hardware.nos egen Linux-ansvarlig, Robin Heggelund Hansen.\n\nLast ned foredraget fra ftp.gathering.org eller ved bruk av torrent. Merk at filmen er p\u00e5 hele 1,4 GB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6de106d-43e5-4b54-ab9b-e4f0b49e443f"} +{"url": "https://www.geni.com/people/Drottning-Victoria-av-Sverige-Prinsessa-av-Baden/4107984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00187-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:47:39Z", "text": "\n\n## Sophia Maria Victoria Bernadotte av Sverige (av Baden), Drottning av Sverige\n\nSwedish: Sophia Maria Victoria Bernadotte, Drottning av Sverige\n\nBirthdate:\n\nAugust 7, 1862 (67)\n\nBirthplace:\n\n\nDeath:\n\nDied April 4, 1930 in Roma, Italia \n\nPlace of Burial:\n\nStockholm, Stockholm, Sverige\n\nImmediate Family:\n\nDaughter of Friedrich I, Gro\u00dfherzog von Baden; \\; Luise von Preu\u00dfen and \\ \nWife of Kung Gustaf V av Sverige and \\ \nMother of Gustaf VI Adolf, Kung av Sverige (King of Sweden); Prince Wilhelm, Duke of S\u00f6dermanland; Prins Eric Gustav Bernadotte i Sverige; \\; \\ and 1 other; and \\ \u00ab less \n", "language": "no", "__index_level_0__": "492cf692-300f-450c-ae27-3441c0f45d90"} +{"url": "http://docplayer.me/200673-Kommunereformen-sett-fra-ks-victor-ebbesvik-ks-vest-radoy-kommune-30-1014-oktober-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:16Z", "text": "# Kommunereformen sett fra KS. Victor Ebbesvik, KS Vest Rad\u00f8y kommune oktober 2014\n10 Oppgaver til regionalt folkevalgt niv\u00e5 \u00abFylkesr\u00e5dmannskollegiet bes, med bistand fra KS, om \u00e5 forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som b\u00f8r overf\u00f8res fra staten og videref\u00f8res til et regionalt folkevalgt niv\u00e5. Forslaget b\u00f8r ogs\u00e5 skissere en timeplan for hvordan regionreformen kan knyttes opp mot kommunereformen. Forslaget bes lagt fram for fylkesordf\u00f8rerkollegiet i desember. N\u00e5r Ekspertutvalgets andre innstilling foreligger, bes fylkesr\u00e5dmennene arbeide videre med sikte p\u00e5 at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram v\u00e5ren 2015.\u00bb\u00bb\n\n\n\n11 Sikre regionalt folkevalgt niv\u00e5 \u00abStortinget ber regjeringen om \u00e5 gjennomg\u00e5 oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt niv\u00e5 parallelt med arbeidet med \u00e5 gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gj\u00f8res med utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget im\u00f8teser en melding til Stortinget om dette v\u00e5ren (Stortinget 18. juni)\n\n\n\n15 Eksempel p\u00e5 bidrag fra KS til de lokale prosessene Har utviklet en enkel beregningsmodell som viser \u00f8konomiske utslag av kommunesamansl\u00e5inger ut fra dagens inntektssystem. Kan vise utslag for sammensl\u00e5ing av inntil 7 kommuner\\! Mange rapporter, publiseringer og verkt\u00f8y om lokaldemokrati (st\u00f8rrelsens betyding for lokaldemokrati, kartlegging av tilstanden for lokaldemokratiet, tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 god politisk styring, tiltak for \u00e5 involvere innbyggarne i avgj\u00f8relsessprosessen, erfaringer med n\u00e6rdemokratiske ordninger, Folkevalgtprogrammet m.v) Kommunen sin rolle som arbeidsgiver n\u00e5r vedtak blir fattet om utredning, planlegging eller gjennomf\u00f8ring av sammensl\u00e5ingsprosesser s\u00e6rs viktig med god kompetanse og profesjonalitet p\u00e5 lov- og avtaleverk i forbindelse med omstillingsprosesser Og ikke minst viktig: godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e60e0dff-4853-4145-aaed-a7ac1642fd72"} +{"url": "http://lishhobby.blogspot.no/2012_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00141-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:29Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 30. september 2012\n\n### Minialbum\n\nEnda et album er ferdig. Her er det heller ikke bilder i enda. Har valgt \u00e5 ikke lage fotomatter da jeg gjerne vil ha fram arkene litt ogs\u00e5. Tenkte jeg skulle sverte kantene p\u00e5 bildene n\u00e5r jeg limer de inn for \u00e5 f\u00e5 litt dimensjon rundt de. Albumet er laget etter Stack the deck hos Following the papertrail. Til albumet har jeg brukt chipbard, distress ink, konvolutter i forskjellige st\u00f8rrelser, kartong og m\u00f8nsterark fra Basic Grey (little black dress) og Prima (printery). \n \n\n\n\n\n\n\nLinda kl. \n\n07:30 3 kommentarer: \n\n## fredag 28. september 2012\n\n### Lite kort\n\nHadde litt reter etter et album, s\u00e5 da bestemte jeg meg for \u00e5 lage et enkelt lite kort av de. Har brukt reste ark fra MME, osteklut, distress ink, roser og utklipsbilde. \n\n07:30 7 kommentarer: \n\n## tirsdag 25. september 2012\n\n### Minialbum\n\nHar gjort ferdi enda et album (det mangler bilder i det, men de kommer nok etterhvert). Albumet er laget med papir fra My Mindes Eye, Chipbard, punch fra Martha Stewart, distress ink, konvolutter, blomster og \"bling\" fra Kort & Godt. Selve albumet er et Stack the deck fra Following the papertrail. \n \n07:30 7 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 23. september 2012\n\n### Strikket genser\n\n\u00c5rets sommerprosjekt har v\u00e6rt \u00e5 strikke genser til eldstemann i huset. Han var med p\u00e5 garnbutikken og valgte m\u00f8nster og farger selv. Har stikket i apakkagarn fra Sandnes. Strikking er en enklere ferie arktivitet enn scrapbooking - s\u00e5 da strikker vi om sommeren :) \n \n\n\n\n07:30 Ingen kommentarer: \n\n## fredag 21. september 2012\n\n### mini album\n\nEtter inspirasjon fra Annes papercreations. Har fulgt veiledningen ho har p\u00e5 youtube. Har kun brukt svart kartong og ark fra Old curisoitu shoppe fra Graphic 45. Ikke s\u00e5 lett \u00e5 ta gode bilder av et slikt album, men h\u00e5per dere kan se noe om hvordan det er.\u00a0 Dere b\u00f8r absolutt sjekke ut bloggen til Anne, ho lager masse flotte ting :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\u00a0 Takk for bes\u00f8ket. Linda \n \n\n07:30 5 kommentarer: \n\n## fredag 14. september 2012\n\n### Bursdagskort\n\nI august var vi i et 30-\u00e5rs selskap. Ethvert bursdagsbarn m\u00e5 jo ha gave og et kort. Gaven ble kj\u00f8pt inn p\u00e5 en lokal butikk, og da var det bare kortet igjen. Stemeptrykket er fargelagt med touch markers. Papirene er fra My Minds Eye. Ellers har jeg svertet kanter, brukt spellbinders dies og punsj fra Martha steeart. \n\n\n\n \n\n### Kort til barselgave\n\nM\u00e5tte ha et kort til gaven i forrige innlegg. Laget et brettekort med rester av ark fra blokken fra DCWV. Dyrene er klippet ut fra arkene og jeg har dukket ned i stemplene mine for \u00e5 finne noen som kunne \u00e5asse til et slikt kort. \n\n\n\n \n\n## fredag 7. september 2012\n\n### album i eske\n\nI sommer ble jeg tante til en liten jente, og da m\u00e5tte vi jo ha en barselgave. Jeg laget et album i en boks etter inspirasjon fra The Scrap beach. Har brukt chipbard, papirposer, craft kartong, m\u00f8nster ark fra DCWV, b\u00e5nd og blonder, silhouetten min og dies fra spellbinders og lifestylecrafts. Albumet har sider for biler og tekst for hver m\u00e5ned det f\u00f8rste \u00e5ret. \n\n \n\n\nBoksen uten lokket \n\n\n\nSlik ser albumet ut: \n\n\n\n \n\n\nSlik ser tagene i papirposene ut. Det er to tager i hver pose. \n\n\n\n \n07:00 4 kommentarer: \n\n\n\n - Linda \n Jeg er 36 \u00e5r, og bor i Grimstad. Er gift og har to barn. Koser meg b\u00e5de med \u00e5 scrappe og \u00e5 lage kort. Av og til pusler jeg ogs\u00e5 med litt andre ting som strikking og brodering. Jeg kommer til \u00e5 bruke bloggen som et lite arkiv over mye av det jeg lager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "901ac2e7-390d-4c4a-84c5-76461fd98186"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2016/07/23/les-vins-du-tour-de-france-2016-20-etappe-megeve-morzine-avoriaz/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:56Z", "text": "# Les Vins du Tour de France 2016 \u2014 20. etappe. Meg\u00e8ve \u2014 Morzine-Avoriaz\n\n\nI dag skal alt som ikke alt er avgjort, skal avgj\u00f8res. S\u00f8ndagens etappe er parade og spurternes kamp om \u00e5 vinne p\u00e5 Champs \u00c9llys\u00e9es. Chris Froome vinner, om han unng\u00e5r alvorlig uhell. Ingen kan frata Peter Sagan den gr\u00f8nne tr\u00f8yen, s\u00e5 han trenger bare \u00e5 komme seg tli m\u00e5l i Paris. Rafal Majka synes \u00e5 ha et solid grep om klatretr\u00f8yen, uten at jeg har regnet p\u00e5 om noen i alle fall i teorien kan true den. Louis Meintjes tok et halvt minutt p\u00e5 Adam Yates p\u00e5 g\u00e5rsdagens etappe. S\u00e5 Adam Yates ledelse p\u00e5 ca to minutter i kampen om den hvite ungdomstr\u00f8ye, er nok ikke betryggende. Det skiller ca tre og et halvt minutt mellom andre og tiende mann i sammendraget, s\u00e5 kampen om pallplassene er fortsatt ganske \u00e5pen.\n\nI g\u00e5r var det dramaitkk med flere velt og en del ryttere som m\u00e5tte bryte p\u00e5 grunn av skader. I dag kan det bli mer av det samme. Etappen i dag er omtrent like kort, eller lang, alt etter som man ser det, som i g\u00e5r. Det er omtrent like mye opp og ned Men i dag er det ikke avslutning p\u00e5 topp, men etter en nedkj\u00f8ring fra den siste toppen. V\u00e6rmeldingen sier at v\u00e6re vil bli omtrent som i g\u00e5r. Hvis veien er v\u00e5t og glatt, og det st\u00e5r om en pallplass, da kan den site utforkj\u00f8ringen ned til Morzine bli farlig.\n\nDette er heller ikke et vinomr\u00e5de, mer enn det vi har v\u00e6rt i de siste dagene. Og n\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 har vi egentlig v\u00e6rt i det samme omr\u00e5de. Men som jeg har sagt noen ganger, hender det vi finner vin nede i dalene.\n\nN\u00e5r rytterne kommer ned i dalen etter den f\u00f8rste av de to f\u00f8rstekategoristiningene, og begynner klatrningen mot den neste, sykler de gjennom ***C\u00f4te d'Arve***. Arve er den elven som renner gjennom dalen, og ut i Lac Leman litt \u00f8st for Geneve.\n\n*C\u00f4te d'Arve* er en sydvendt skr\u00e5ning som f\u00e5r *mykje lys og mykje varme*, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 dyrke vin akkurat her. Det produseres mest musserende vin, bl.a. med den lokale druen *Gringet*, sammen med la mondeuse blanche, la grosse roussette og le bon blanc. Det beste omr\u00e5det er Ayze. Kartet over dagens etappe er ikke detaljert nok til at jeg kan se om den g\u00e5r gjennom dette omr\u00e5det eller ikke. Men de er i alle fall ikke langt borte. Den musserende vinen herfra kalles ofte champagne savoyard, med det er selvf\u00f8lgelig ikke en betegnelsen produsentene f\u00e5r lov til \u00e5 bruke. I omr\u00e5det lages ogs\u00e5 noe vanlig hvitvin. Men produksjonen er liten.\n\n#### Les vins du Tour de France 2016\n\n - Det b\u00f8r bli mye interessant vin til Tour de France 2016\n - Innledning\n - 1\\. etappe: Mont-Saint-Michel / Utah Beach Sainte-Marie-du-Mont\n - 2\\. etappe: Saint-L\u00f4 -- Cherbourg-en-Cotentin\n - 3\\. etappe: Granville -- Angers\n - 4\\. etappe: Saumur -- Limoges\n#### Mat og vin\n\nJeg har valgt \u00e5 samle en del om \u00e5 kombinere mat og vin, i stedet for \u00e5 gjenta det hver gang sp\u00f8rsm\u00e5let dukker opp.\n\n - **Mat og\u00a0vin**\n#### Hvor bratt er det der de sykler?\n\nDe fleste som ser sykkel p\u00e5 TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan h\u00f8re om 8%, 10%, 15% osv. Om vi f\u00e5r forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i l\u00f8pet av 100 meter sykling, s\u00e5 sier ikke dette s\u00e5 mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, s\u00e5 kan man g\u00e5 ut og pr\u00f8ve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.\n\n - Hvor bratt er det? En forberedelse til \u00e5 se sykkel p\u00e5\u00a0TV\n - Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)\n - Disse stupbratte veiene ville v\u00e6rt forbudt \u00e5 bygge i dag (Teknisk ukeblad)\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d11bb865-7c67-453a-9783-6acb35a2d344"} +{"url": "http://docplayer.me/2643546-Fremtidsutsikter-nettverk-trenger-flere-transportorer-side-13-okende-kompetansekrav-side-21-db-schenker-sorger-for-logistikken-side-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:07Z", "text": "\n\n\n\n4 Kundefokus St\u00e5lskap og annet l\u00f8s\u00f8re med 25,25 m vogntog Fra sentrallageret til AJ Produkter A/S i sm\u00e5landske Hyltebruk til Fredrikstadterminalen kommer det hver morgen inn et 25,25 meter modulvogntog med varer for AJ Produkter A/S. I Fredrikstad blir varene terminalbehandlet og omlastet for distribusjon til hele landet. Schenker AS startet distribusjon i Norge fra 1. mars Fra venstre, Tormod Bj\u00f8rnland, Linda Halvorsen, Bj\u00f8rn Fredriksberg, Sissel Iren Holt og Vidar R\u00f8nningen. AJ Mailorder AB er morselskapet til AJ Produkter. I Norge er konsernet ogs\u00e5 representert med Ojega, Furuset og Cowab, Kl\u00f8fta. AJ Produkter A/S leverer en mengde forskjellige m\u00f8bler, skap og innredningsutstyr til kontorer, lager, transportvirksomheter, etc. Konsernet har 26 selskaper i 19 europeiske land. Kvalitet viktig - Man skulle jo tro at st\u00e5lskap er sterkt som st\u00e5l\\! Slik er det ikke, sier Bj\u00f8rn Fredriksberg, Fagsjef Reklamasjon. Statistikken viser at selv de mest robuste varer ogs\u00e5 kan skades under transport. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 skadetallene ned til null. Er emballasjen mangelfull d\u00e5rlig og stuingen utf\u00f8res p\u00e5 en uforsvarlig m\u00e5te, s\u00e5 blir det skader. Skiftende temperatur og flytting av gods mellom ulike transportmidler samt terminalbehandling medf\u00f8rer \u00f8kt risiko for skader. Bj\u00f8rn Fredriksberg og Vidar R\u00f8nningen, som jobber med reklama-sjoner etter skadet gods, er hos AJ Produkter A/S for \u00e5 g\u00e5 igjennom skadetallene sammen med KAM Tormod Bj\u00f8rnland. Daglig leder Linda Halvorsen og salgssjef Sissel Iren Holt er glad for at det tas tak i skadene gjennom hele verdikjeden. S\u00e5rbare varetyper Alt sammen er solide varer man neppe skulle tro ville bli skadet under transport. Slik er det alts\u00e5 ikke. Skadene oppst\u00e5r n\u00e5r du minst venter det,og mange skader oppdages ikke f\u00f8r kundene pakker ut varene og skal ta dem i bruk. Resultatet er dermed mye retur og reklamasjonsadministrasjon for alle involverte. - Dette var ogs\u00e5 bakgrunnen for at vi laget dette prosjektet sammen med kunden, sier Tormod Bj\u00f8rnland. B\u00e5de kunden og vi er selvsagt interessert i \u00e5 f\u00e5 ned skadene. Det er derfor etablert et nordisk prosjekt ledet av Schenker i Sverige, der vi har ansvar for den norske delen av prosjektet. Regelmessige oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter mellom kunden og oss vil forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til m\u00e5lbare forbedringer og mindre skader under transport. Den st\u00f8rste utfordringen ligger p\u00e5 skjulte skader som ikke oppdages f\u00f8r kundene pakker ut varene sine. P\u00e5 grunn av lang transportstrekning og mange ulike akt\u00f8rer i transportkjeden er det vanskelig \u00e5 finne den skyldige n\u00e5r slike skader avdekkes. Slike skader har ofte ukjent opprinnelse fordi skadene ikke er oppdaget i tide. Vidar R\u00f8nningen forteller at han flere ganger har blitt overrasket n\u00e5r han har f\u00e5tt bilder av skadet gods som ikke har blitt oppdaget f\u00f8r ved utpakking. Kartongen har sett grei ut og det har ikke v\u00e6rt synlige ytre skader. Da er det jo heller ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 oppdage skaden. Flere transportledd - Noe av forklaringen er nok at varene kommer fra Fjerne \u00d8sten og Slovakia, og m\u00e5 igjennom flere ledd f\u00f8r Schenker tar h\u00e5nd om godset, sier Linda Halvorsen. Her kan vi ikke skylde p\u00e5 dere, men vi \u00f8nsker jo at alle skader uansett hvor de oppst\u00e5r blir oppdaget s\u00e5 tidlig som mulig. Jeg er derfor sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den m\u00e5ten Schenker har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 problemet. I Fredrikstad tar dere bilder av mistenkelig gods og sender bildene til oss. Det er bra. Videre f\u00f8lger dere opp sj\u00e5f\u00f8rene, og sjekker at de laster opp riktig og sikrer godset p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Jeg tror den jobben vi n\u00e5 gj\u00f8r gjennom \u00e5 systematisere informasjonen rundt skadene ogs\u00e5 blir viktig for \u00e5 komme ned p\u00e5 et akseptabelt niv\u00e5. Sissel Iren Holt er enig og kan bare oppfordre sj\u00e5f\u00f8rene og personalet p\u00e5 terminalene til \u00e5 passe godt p\u00e5 godset. - Vi jobber med \u00e5 forbedre emballasjen og rutinene hos oss. Bilder dere tar som viser skadet emballasje, feil p\u00e5 paller, etc. er viktig dokumentasjon for oss overfor v\u00e5re leverand\u00f8rer. Slik sett gj\u00f8r dere en sv\u00e6rt viktig jobb i v\u00e5rt eget kvalitetsarbeid. Premierer gode tiltak - Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn flere gode forslag til nye skadeforebyggende tiltak. Vi vil derfor utfordre sj\u00e5f\u00f8rer og terminalansatte som behandler godset v\u00e5rt om \u00e5 komme med forslag til gode tiltak. Dersom nettopp ditt forslag blir benyttet vil vi ogs\u00e5 premiere forslaget. - Send meg en e-post, sier Sissel Iren Holt Vi vil gi et gavekort p\u00e5 500 kroner til de som kommer med gode forslag som blir benyttet. Gjennom denne premiekonkurransen h\u00e5per Sissel Iren Holt at nye kreative l\u00f8sninger skal kommer fra de som virkelig kjenner til de praktiske oppgavene. - Jeg h\u00e5per det dukker opp en Petter Smart\\! 6 7\n\n\n\n5 Transport i Norge: Logistikkens skj\u00f8nnhet Det er mye fokus p\u00e5 kunder og vareslag n\u00e5r dette skrives midt under streiken. S\u00e6rlig er medisintransport i skuddet. Under streiken ble vi invitert til direkt\u00f8ren for Helsetilsynet, Lars S. Hansen. Hansen og hans team ville vite hvordan medisintransporten fungerte under streiken, og om s\u00f8knadene om dispensasjoner g\u00e5r bra. Vi kunne forsikre om at medisinene ble tatt h\u00e5nd om, men Hansen var ogs\u00e5 interessert i \u00e5 l\u00e6re mer om logistikkens skj\u00f8nnhet, som han kalte det. Vi lot oss ikke be to ganger. Vi fortalte da at ettersom alle terminaler i Schenker var sl\u00e5tt ut i streik, var det heller ingen transport mellom terminalene. Derfor var vi n\u00f8dt til \u00e5 lage en egen transportplan for medisiner. Vi kalte det en n\u00f8dplan for distribusjon av medisiner. Planen er en minimumsl\u00f8sning, som gj\u00f8r at vi fortsatt kan levere til et tusentalls apoteker, sykehjem, sykehus, pleiehjem, bandagister, helsesentre og forskningsinstitusjoner, osv. Imidlertid kunne vi ikke lenger garantere at vi kunne holde tidsfristene, slik som en normal ruteplan kunne gi. Dette skyldes at det neppe er gjennomf\u00f8rbart, verken for kundene eller oss, \u00e5 kj\u00f8re en stor lastebil opp til mil med bare en liten sending p\u00e5 noen f\u00e5 kilo. Det ville bli for dyrt og hensiktsl\u00f8st for alle parter. Vi fortalte videre at medisinkundene, som er landets medisingrossister, m\u00e5tte betale merkostnadene av en slik transport fordi det ikke lenger var mulig med samlasting, dvs. \u00e5 spleise p\u00e5 kostnaden mellom mange kunder. Dette er jo selve poenget med kollektiv godstransport. De \u00f8vrige kundene er ikke lenger med p\u00e5 spleiselaget p\u00e5 grunn av streiken. Lars S. Hansen forstod godt denne problemstillingen. Men vi gav oss ikke med dette. Kanskje var det begrepet logistikkens skj\u00f8nnhet som inspirerte oss. Det gav oss i alle fall anledning til \u00e5 legge ut om varmegodssesongen. Det viste seg at ogs\u00e5 dette var et utydelig begrep fra v\u00e5rt stammespr\u00e5k, som ikke uten videre kunne forst\u00e5s. Dermed fikk vi anledning til \u00e5 fortelle om at Schenker har et landsomfattende system med tempererte containere for \u00e5 forhindre at medisinene ikke fryser om vinteren, slik at alle kundene f\u00e5r medisinene i riktig stand og med trygghet for medisinbrukerne. Ikke bare har vi varme containere om vinteren, kunne vi fortelle. Skulle en varmegodscontainer svikte, noe som hender en gang i blant, har vi kontrollsystemer som sporer avviket slik at medisinene kan tas ut for destruksjon. Til dette bruker vi GPS-overv\u00e5kning i alle de mange hundre varmegodscontainerne, som overv\u00e5ker temperatur og har posisjonering i sanntid. Dette var direkt\u00f8r Hansen \u00e5penbart forn\u00f8yd med. Stoltheten svulmet i v\u00e5re logistikkhjerter, som inspirerte oss til \u00e5 fortelle om matsikkerheten ved fersklaksen som vi kj\u00f8rer mye av. Men der stoppet direkt\u00f8r Hansen oss, for han hadde planlagt etterf\u00f8lgende m\u00f8te med de streikende, m\u00e5 vite, for \u00e5 h\u00f8re deres versjon. Dette m\u00e5tte vi selvsagt respektere, men det gir oss anledning til \u00e5 fortelle deg, kj\u00e6re leser, om overv\u00e5kning av hver eneste laks som fraktes fra v\u00e5r lange kyst til mottakere i Europa. Det har seg nemlig slik at vi i sommer introduserer sporing av laksetransport, basert p\u00e5 elektroniske bookinger og fraktsedler samt merkelapper med strekkode. Det viser seg at dette er helt nytt i fisketransporter og s\u00e6rlig hvis vi kombinerer dette med temperaturoverv\u00e5kning av fiskekassene slik at fisken, p\u00e5 samme m\u00e5te som medisinene, kommer fram til den kj\u00f8pende restaurantkunde uskadet, fersk og dokumentert nedkj\u00f8lt p\u00e5 hele sin reise fra Nordsj\u00f8en til det franske kj\u00f8kken. Hadde vi f\u00e5tt anledning, ville vi forklart direkt\u00f8r Hansen om fiskens CV, hvor den samme strekkoden kunne fortelle fiskekj\u00f8peren om hvor og n\u00e5r den er slaktet i Norge, hvor og til hvilke tider den er fraktet gjennom Europa og hvor lang tid det er g\u00e5tt siden den er tatt opp fra havet. Alt dette kan fremg\u00e5 p\u00e5 h\u00e5ndskanneren p\u00e5 et europeisk fisketorg eller i kasseapparatet p\u00e5 en Carrefour-butikk i Frankrike, eller hos Menybutikken i Norge. Selv om vi ikke fikk anledning til \u00e5 fortelle Helsetilsynets direkt\u00f8r om logistikkens skj\u00f8nnhet i fisketransport, vil vi i alle fall ikke ha problemer med \u00e5 v\u00e6re enige med de streikende godsarbeiderne om at det finnes mye skj\u00f8nnhet i logistikken, n\u00e5r vi n\u00e5 endelig er kommet godt i gang igjen med normal drift. Av Erling S\u00e6ther Jernbanebygging N\u00e5r man har bestemt seg for \u00e5 bygge en ny vei eller en ny banestrekning er det viktig at byggetiden blir s\u00e5 kort som mulig. Dette fordi det er viktig \u00e5 f\u00e5 tatt ut nytten av investeringen s\u00e5 snart det er mulig. Investeringer binder kapital og andre ressurser, noe som gj\u00f8r at dette ikke kan brukes andre steder. Samtidig er det et poeng at med \u00f8kende inntektsniv\u00e5 i samfunnet kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 investere ressursene i dag fremfor \u00e5 spare de til bedre tider. Et eksempel p\u00e5 lang gjennomf\u00f8ringstid innenfor jernbanen er dobbeltsporet Sandvika Braker\u00f8ya, Kontakt oss - pr\u00f8v v\u00e5re tilbud Schenker AS er din leverand\u00f8r av logistikk- og transporttjenester\\! Kontaktinformasjon: Fyll ut og send til: Schenker AS Postboks 223 \u00d8kern 0510 Oslo eller bes\u00f8k v\u00e5r nettside www. dbschenker.com/no Ja, takk, jeg \u00f8nsker mer informasjon om: Landtransport innland Landtransport utland Sj\u00f8frakt Flyfrakt Spesialtransport Logistikktjenester E-tjenester, myschenker, etc. som ble p\u00e5begynt i 1946 og sto ferdig i Den 10 km lange parsellen Sandvika Asker ble klar i 1960 etter 10 \u00e5rs byggetid. Det opprinnelige anlegget Christiania Drammen ble \u00e5pnet i 1872 etter 3 \u00e5rs byggetid. Ved \u00e5 utsette investeringen \u00f8ker kostnadene n\u00e5r prosjektet en gang st\u00e5r ferdig. Prosjekter som samfunnet mener b\u00f8r gjennomf\u00f8res b\u00f8r f\u00f8lgelig gjennomf\u00f8res i et \u00f8konomisk forsvarlig, men ogs\u00e5 raskt tempo. I forbindelse med endringer i trafikken til og fra Fornebu i 1969 ble trafikken ledet 3,7 Navn: Firmanavn: Adresse: Postnr./sted: Telefon: E-postadresse: km forbi krysset og under veien. Alle reisende fikk dermed reisen sin forlenget med 3,7 km. 4/5 av dav\u00e6rende tilbringertrafikk til og fra Fornebu kom via Oslo sentrum. I julen 1972 ble det \u00e5pnet en ny bro over krysset som gjorde at trafikantene slapp omveien. Flyselskapene, busselskapet og Posten bekostet 1,2 millioner kroner til broen fordi disse ville tjene inn igjen disse pengene i l\u00f8pet av 2-3 \u00e5r. Beregninger i ettertid viste at broen hadde en verdi tilsvarende 40 ganger kostnadene. P\u00e5bud om \u00f8kt omsetning av biodrivstoff Aktuelt Omsetningsp\u00e5budet for biodrivstoff til veitrafikk ble \u00f8kt fra 2,5 til 3,5 prosent fra 1. april. P\u00e5budet skal \u00f8kes til 5 prosent n\u00e5r det innf\u00f8res milj\u00f8- og b\u00e6rekraftskriterier for biodrivstoff. Det tas sikte p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re b\u00e6rekraftskriterier 1. januar Ved \u00e5 \u00f8ke omsetningsp\u00e5budet for biodrivstoff \u00f8nsker Regjeringen \u00e5 redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Norsk Petroleumsinstitutt skal rapportere om hvilket r\u00e5stoff biodrivstoffet er laget av og hvilket land det kommer fra. Rapporteringen skal ogs\u00e5 omfatte sporbarhet og klimagevinst for det biodrivstoffet som selges i Norge. \u00d8kt bruk av biodrivstoff er en av flere m\u00e5ter \u00e5 redusere de norske klimagass-utslippene p\u00e5. Det er fullt mulig \u00e5 finne biodrivstoff uten slike uheldige virkninger, sier milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim. Form\u00e5let med milj\u00f8- og b\u00e6rekraftskriterier er \u00e5 sikre at biodrivstoff gir reduserte utslipp av klimagasser sammenlignet med vanlig bensin og diesel. EU er enn\u00e5 ikke i m\u00e5l med \u00e5 utvikle b\u00e6rekraftskriterier. 8 9\n\n\n\n\n\n7 Events forts. S\u00f8r-Afrika neste I april reiste jeg ned til S\u00f8r-Afrika for et tre m\u00e5neders oppdrag som Venue Logistic Officer i Rustenburg, i forbindelse med VM i fotball. FIFA VM i fotball er, akkurat som de olympiske lekene, en event hvor Schenker har god erfaring. Dermed var det naturlig for Schenker S\u00f8r- Afrika, med st\u00f8tte fra v\u00e5r sentrale Global Sports avdeling i Tyskland, \u00e5 gj\u00f8re et fremst\u00f8tt. F\u00f8rst fikk de transport- og sitelogistikk kontrakten med FIFAs Confederations Cup, som arrangeres \u00e5ret f\u00f8r selve fotball VM. Schenkers logistikkpersonale jobbet tett sammen med den lokale organisasjonskomit\u00e8en (LOC ), og dannet et partnerskap som hjalp for \u00e5 f\u00e5 kontrakten for fotball-vm i \u00e5r. Schenkers globale sports team for denne konkurransen har jobbet m\u00e5lbevisst. Det ble plassert en Venue Logistic Officer i hver av arrang\u00f8rbyene allerede rett etter p\u00e5ske. Som nevnt ble jeg plassert i Rustenburg ca. to timer nord-vest for Johannesburg. Under meg har jeg to assisterende Venue Logistic Officers og et mannskap av ca. 55 samt 32 frivillige som har et \u00f8nske \u00e5 jobbe med logistikktjenester. Fra LOC er det en lokal Venue Logistic coordinator, som jeg jobber tett sammen med. I tillegg til dette er Schenker ogs\u00e5 ansvarlig for Match Hospitality som er ansvarlig for \u00e5 holde orden p\u00e5 rettighetene til FIFA. innenfor gjestfrihet, opphold og billettservice. Match, som er et sveitsisk selskap, har to avdelinger - produksjon og catering. Schenker har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 ha en egen dedikert Venue Logistic Officer kun for leveranser til Match. 10 konkurransearenaer i 9 vertsbyer Cape Town, Port Elisabeth, Bloemfontein, Durban, Johannesburg, Pretoria, Nelspruit, Polokwane og Rustenburg. 32 lag og til sammen 64 kamper skal spilles fra 11. juni til 11. juli. S\u00f8r-Afrika er veldig stolt over at fotball VM arrangeres i Afrika, deres eget lag er kjent som Bafana, bafana (The boys). Som nevnt har vi i Schenker et dedikert lag p\u00e5 plass, med ansvar for : a) Fly, sj\u00f8, land og jernbane frakt. b) Warehouse Management. c) Work force- labourers ( Tone kan skrive om til Norsk ) d) Levering til alle konkurransearenaer via Log Point ( hvor bilene blir kontrollert av Schenker, og videresendt til RSP ( Remote Search Park ) for skanning. e) MHE ( Material Handling Equipment ) gaffeltrukker, bakkies (sm\u00e5 biler, osv ) f) MDS ( Master Delivery Schedule ) g) Lossing av bilene, og levering til det endelige stedet i selve stadion. h) Dedikert biler for transport av utstyr fra de forskjellige treningsleirene til/fra stadionet. i) Innhenting av godset og lasting av bilene ( Bump-Out ) Det finnes flere typer av gods som fraktes, fra kabler til flatskjerm TV-er. Sistnevnte er p\u00e5 vegne av Sony og det kreves streng kontroll av opptil 300 stykker som m\u00e5 plasseres og monteres flere steder p\u00e5 stadion. Tomme esker m\u00e5 lagres, og n\u00e5r alle kampene er slutt m\u00e5 alt pakkes inn igjen i de riktige eskene. Serienumrene m\u00e5 ogs\u00e5 kontrolleres av sikkerhetsgrunner. Schenker h\u00e5ndterer mange oppdrag for diverse leverand\u00f8rer, blant annet HBS (Host Broadcast Service), som ble dannet i 1999 for \u00e5 f\u00e5 ansvar for FIFA VM er i 2002, 2006 og n\u00e5 i S\u00f8r-Afrika. Det er ikke tvil om at det lokale kringkastingsselskapet ikke har den n\u00f8dvendige erfaringen og kompetansen til \u00e5 ta seg av en slik oppgave. Det samme gjelder for str\u00f8mforsyninger man stoler ikke p\u00e5 det nasjonale str\u00f8mselskapet. Det er derfor det globale skotske selskapet Aggreko som st\u00e5r for dette. De var forresten ogs\u00e5 til stede i Vancouver, i forbindelse blant annet med Austrian House. HBS s rolle omfatter hver eneste del av produksjonen av multilaterale signaler og de n\u00f8dvendige tjenester for mediarettighetene for \u00e5 tilfredsstille alle krav. Blant annet til design, konstruksjon og iverksetting av IBC (International Broadcast Centre). Schenker S\u00f8r-Afrika er eksklusiv logistikkleverand\u00f8r til IBC. Fra den 2. juni er vi p\u00e5 plass med v\u00e5rt mannskap og frivillige. Det jobbes 7 dagers arbeidsuke. Oppdraget er en utfordring, og jeg er glad for \u00e5 ha f\u00e5tt opplevd dette ettersom Norge dessverre ikke er med, h\u00e5per vi at det beste laget vinner. Dog, innenfor Eventlogistikk er det nok Schenker som tar pokalen\\! Av Simon R. Isherwood. Porsche Supplier Award 2010 DB Schenker Rail er tildelt prisen Porsche Supplier Award Prisen er tildelt basert p\u00e5 kriterier for kvalitet, leveringssikkerhet, fleksibilitet og kundeservice. Utmerkelsen viser at DB Schenker Rail innfrir strenge krav fra en krevende kunde. Porsche AG har v\u00e6rt kunde hos DB Schenker Rail siden DB Schenker Rail leverer karosserier fra Bratislava i Slovakia til Leipzig i Tyskland og deler fra Hannover til Sachsen i Tyskland. DB Schenker Rail utf\u00f8rte transporttjenester for over en halv milliard Euro i 2009 for den europeiske bilindustrien. Over 200 tog frakter daglig biler og bildeler over hele Europa. Over tre millioner nye biler ble fraktet med av DB i DB Schenker \u00f8nsker flere norske transportselskaper DB Schenker \u00f8nsker flere norske transportselskaper velkommen for oppdrag i Norge. Dette kan bli en ny giv og nye muligheter for en transportbransje som trenger flere oppdrag etter finanskrisen p\u00e5 det norske innlandsmarkedet. - Vi har god erfaring med norske transport\u00f8rer, sier adm. dir. Michael Holmstr\u00f8m og vil gjerne satse videre p\u00e5 norske selskaper. Schenker AS er den norske delen av DB Schenker, og en fortsettelse av tidligere Linjegods AS, som var basert p\u00e5 norske transport\u00f8rer samt Schenker AS som utelukkende drev med internasjonale godstransporter. DB Schenker har v\u00e6rt deleier i Linjegods AS siden 1986 og overtok selskapet i sin helhet i I forbindelse med overtagelsen ble det videref\u00f8rt en ordning der de tidligere eierselskapene hadde fortrinnsrett til kj\u00f8ring under ellers like vilk\u00e5r. Ordningen med fortrinnsrett avvikles i l\u00f8pet av h\u00f8sten Det vil derfor v\u00e6re bedre muligheter ogs\u00e5 for andre transport\u00f8rer til \u00e5 s\u00f8ke oppdrag hos Schenker AS i tiden fremover, da vi vil g\u00e5 i retning mot mer \u00e5pne anbudsprosesser. - Norske transportselskaper er konkurransedyktige i et t\u00f8ffere transportmarked. N\u00e5r oppgangen i transport- og logistikkindustrien igjen f\u00e5r fart p\u00e5 seg \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re forberedt. Samtidig vil det alltid v\u00e6re en viss utskifting i v\u00e5r transport\u00f8rmasse. Derfor trenger vi transport\u00f8rer med allsidig erfaring og kompetanse. For \u00e5 bli best i Norge er vi avhengig av \u00e5 ha de beste transport\u00f8rene, sier Holmstr\u00f8m. - Vi s\u00f8ker b\u00e5de etter transport\u00f8rer med egen bil og st\u00f8rre selskaper med flere biler for oppdrag over hele landet. Felles for transport\u00f8rer hos oss er at de er dyktige i faget, da vi selv ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en ut\u00f8vende transport\u00f8r. Oppdragene varierer fra langtransport p\u00e5 innland til fast rutetrafikk mellom terminalene v\u00e5re eller direkte til kundene samt ikke minst distribusjonskj\u00f8ring i byene. Det er behov for mange typer utstyr avhengig av oppdragets art. Det er n\u00e6r sagt ikke det oppdrag vi ikke kan ta p\u00e5 oss innenfor transport og logistikk. N\u00f8kkelen til v\u00e5r allsidighet og st\u00f8rrelse i markedet med 32 terminaler med 1400 ansatte i Norge og 2000 kontorer med ansatte p\u00e5 verdensbasis er v\u00e5rt nettverk av lokale transportselskaper. I Norge benytter vi ca sj\u00e5f\u00f8rer hos lokale transport\u00f8rer. V\u00e5re transport\u00f8rer er selvstendig n\u00e6ringsdrivende, eller som nevnt st\u00f8rre firmaer med betydelig portef\u00f8lje. Alle sj\u00e5f\u00f8rer f\u00e5r en grundig innf\u00f8ring i v\u00e5re systemer og rutiner p\u00e5 kurs og samlinger. Det er ogs\u00e5 en egen godkjenningsordning som milj\u00f8godkjent transport\u00f8r og sj\u00e5f\u00f8r\n\n\n\n8 Termo -Bransjen f\u00e5r aldri nok dyktige transport\u00f8rer Transport\u00f8rene og sj\u00e5f\u00f8rene er n\u00f8kkelen til suksess i transport av matvarer og andre temperaturregulerte varer. Bransjen er ekstremt dynamisk og krever at vi kan v\u00e6re fleksible og tilpasse oss v\u00e6r og vind, skiftende fangstforhold og endringer i markedene. Jan Kolbj\u00f8rn H\u00e5konsen (f. 1973) Mastergrad i logistikk, H\u00f8gskolen i Molde (2003). Linjegods AS: Trainee (1999), Logistiker (2001), Produktsjef Direkte Distribusjon (2005) Elektroskandia AS: Logistikksjef (2006) Schenker AS: \u00d8konomisjef Schenker AS Region Nordvest (2007), Termosjef Region Vest (2010-) Litteratur: Krim Musikk: All musikk p\u00e5 radio, fra hard rock til listepop Reisem\u00e5l: Hellas i \u00e5r, opplevelse- og aktivitetsferie P\u00e5 menyen: Fisk, grillmat og gjerne noe fra det italienske kj\u00f8kken Motorredskaper: Opel Astra 1,7 (2003) og Triumph Spirit 955 ccm (1999) Sterke sider: Analytisk, kreativ og strukturert Kan forbedre: Papirflyt (naken uten PC), synlig ledelse, snakke med alle ansatte minst en gang pr uke Termosjef Jan Kolbj\u00f8rn H\u00e5konsen, Schenker AS Region Nordvest, forteller at forskjellen p\u00e5 en dyktig og erfaren sj\u00e5f\u00f8r og en tilsvarende uerfaren og mindre dyktig sj\u00e5f\u00f8r kan v\u00e6re dramatisk. Et lass med fisk kan ha en verdi p\u00e5 mange hundre tusen kroner og representerer store verdier. - Vi m\u00e5 derfor bruke kun de beste sj\u00e5f\u00f8rene. Vi m\u00e5 ha sj\u00e5f\u00f8rer som har godt utstyr og h\u00f8y faglig kompetanse. N\u00e5r feil oppst\u00e5r kan det f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger. Du ser med en gang forskjell p\u00e5 en sj\u00e5f\u00f8r som stuer fiskekassene riktig og en som fyller bilen tilfeldig. Selv om vi alltid kan si at sj\u00e5f\u00f8rene er ansvarlig for \u00e5 sikre lasten, s\u00e5 hjelper det ikke oss om det blir gjort feil. 0-feil er det eneste som er godt nok for oss. Dette er selvf\u00f8lgelig lettere sagt enn gjort, men vi jobber hele tiden m\u00e5lbevisst med v\u00e5re transport\u00f8rer for at de skal gj\u00f8re sin del av jobben feilfri. Vinnerresepten Hva er resepten for \u00e5 lykkes? - Jeg sverger til nedfelte rutinebeskrivelser kombinert med god oppl\u00e6ring. Blant annet derfor lager vi n\u00e5 en egen veileder til alle v\u00e5re sj\u00e5f\u00f8rer som skal vise hvordan vi \u00f8nsker at de skal utf\u00f8re sine oppdrag for oss. For alle samlastere og andre som jobber med frakt av temperaturregulert gods er kvalitet i alle ledd s\u00e6rdeles viktig og noe vi jobber med n\u00e6r sagt dag og natt. Vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 feile og m\u00e5 hele tiden ha fokus p\u00e5 matvaresikkerhet. Vi er jo en del av verdikjeden til matvareindustrien. Er dette fokuset like sterkt i alle deler av verdikjeden? - Jeg h\u00e5per jo at det er tilfelle fordi den enkelte verdikjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet. N\u00e5r jeg h\u00f8rer at det finnes enkelte cowboyer i bransjen som tar kjappe l\u00f8sninger s\u00e5 rammer det oss alle. Over tid tror jeg likevel det er slik at de akt\u00f8rer som leverer best kvalitet i alle ledd ogs\u00e5 blir st\u00e5ende igjen som vinnere. \u00d8kende internasjonal handel vil f\u00f8re til \u00f8kt fokus p\u00e5 matsikkerhet. For \u00e5 overleve i en slik bransje m\u00e5 ogs\u00e5 transport- og logistikkleddet innfri de h\u00f8yeste kravene. Hvilke trusler finnes i transportleddet ut til markedene? - Samlasterne er stort sett godt organisert og har god kontroll p\u00e5 det de gj\u00f8r. Men, det er mange ting vi ikke kan p\u00e5virke. Eksempelvis ser vi n\u00e5 at det hver vinter blir bare verre og verre fremf\u00f8ringspunktlighet med tog. Denne vinteren var jo ogs\u00e5 helt ekstremt d\u00e5rlig med lange perioder med store forsinkelser p\u00e5 Are-, Dovre- og Bergensbanen. Dette medf\u00f8rer d\u00e5rlig kvalitet og forsinkelser for kundeleveringene i Europa. Kan denne utviklingen med mindre bruk av tog over tid svekke Schenkers konkurransekraft? - For oss er det lite \u00f8nskelig \u00e5 redusere bruken av togfremf\u00f8ring. Vi ser at flere av kundene n\u00e5 ettersp\u00f8r milj\u00f8vennlige transportl\u00f8sninger og krever milj\u00f8kalkyler for utslipp av sine transporter. Dersom togene er i rute er dette en fremf\u00f8ringsvei som er konkurransedyktig p\u00e5 b\u00e5de tid og pris. Men med de forsinkelsene vi har hatt i vinter blir bilfremf\u00f8ring et hurtigere alternativ enn tog, samt at ekstrakostnader ved forsinkelser gj\u00f8r at togl\u00f8sningen totalt sett blir dyrere enn bil p\u00e5 samme strekning. Hvorfor skulle en fiskeeksport\u00f8r velge Schenker fremfor andre akt\u00f8rer? -Vi har betydelig styrke i nettverket v\u00e5rt innlands. Matvaretransporten sikrer retningsbalansen slik at vi f\u00e5r god utnyttelse av materiellet. I tillegg er vi en betydelig togbruker. Vi registrerer at stadig flere kunder setter pris p\u00e5 at vi bruker togfremf\u00f8ring der det er mulig. Vi har en meget god leveringsp\u00e5litelighet og v\u00e5re transport\u00f8rer har h\u00f8y fremf\u00f8ringskvalitet hele \u00e5ret til hver eneste fjord og hver eneste holme i hele landet. For de som bruker tilfeldige transport\u00f8rer kan det lett oppst\u00e5 forsinkelser og usikkerhet p\u00e5 vinteren. Har v\u00e5re transport\u00f8rer gitt et l\u00f8fte, s\u00e5 kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at de vil gj\u00f8re n\u00e6r sagt alt som st\u00e5r i deres makt for \u00e5 innfri l\u00f8ftet. Med de marginene det er i fiskeindustrien kunne nok jeg \u00f8nske at det var st\u00f8rre fokus p\u00e5 kvalitet enn noen \u00f8re forskjell i transportkostnader. Hva er verst d\u00e5rlig pris eller d\u00e5rlig retningsbalanse? - Begge deler er krise for oss. Vi m\u00e5 kunne ha priser som gj\u00f8r at vi kan tiltrekke oss de beste sj\u00e5f\u00f8rene, og vi m\u00e5 ha fulle enheter begge veier. Ingen tjener penger p\u00e5 \u00e5 frakte luft. Vi henter inn frukt, gr\u00f8nt, blomster, bakervarer, etc. fra Europa og kj\u00f8rer fisk ut til de samme stedene. Dermed sikrer vi god retningsbalanse begge veier. For \u00e5 bli bedre p\u00e5 dette punktet m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 ta i bruk datateknologi, og blant annet f\u00e5 samme type sporingsteknologi som vi har p\u00e5 t\u00f8rrvarer. Kundene m\u00e5 kunne lese status i sann tid p\u00e5 sendingene p\u00e5 utvalgte lesepunkter hele veien. Vi har temperaturlogging av containere og l\u00f8straller med mat i dag, men vi m\u00e5 nok g\u00e5 videre p\u00e5 denne veien og f\u00e5 ogs\u00e5 bedre sporingsteknologi. Det er jo rart at du kan spore sendingsstatus p\u00e5 en bukse produsert i Kina til den ankommer butikken i Troms\u00f8, mens du ikke kan f\u00e5 samme data p\u00e5 fisken som skal p\u00e5 matbordet til kineserne. Hvilke utfordringer ser du spesielt for 2010/11? - Vi jobber hardt for \u00e5 f\u00e5 bedre retnings-balanse p\u00e5 importgods og en mer effektiv tralledrift i Europa. Vi utvikler bedre samhandlingsl\u00f8sninger med transport\u00f8rene for \u00e5 videreutvikle driften, slik at vi kan sikre l\u00f8nnsomheten for b\u00e5de oss og transport\u00f8rene. Bak oss har vi finanskrisen som har skapt betydelige utfordringer for mange akt\u00f8rer. N\u00e5 m\u00e5 vi bli enda mer effektive i alle ledd. Befrakteren Har jobben til befrakteren endret seg? - Befrakteren er jo den personen som skal planlegge, kontrollere og f\u00f8lge opp transportoppdragene. Hos oss best\u00e5r korpset av befraktere av en gruppe personer med h\u00f8y kompetanse og evne til \u00e5 finne l\u00f8sninger. Det er en blanding av praktikere, gjerne med erfaring som sj\u00e5f\u00f8r eller fra ulike ledd i bransjen, og personer med mer teoretisk bakgrunn. Vi har ogs\u00e5 hatt oppl\u00e6ringsstillinger der nyutdannede har f\u00e5tt muligheter til \u00e5 l\u00e6re seg bransjen. Befraktere m\u00e5 kunne sin geografi, kunne beregne enkle kostnadskalkyler og utnytte det materiellet vi har til r\u00e5dighet. Hva gj\u00f8r du for \u00e5 hjelpe til? - Min jobb er \u00e5 f\u00e5 alle de dyktige menneskene vi har p\u00e5 termo landet rundt til \u00e5 jobbe sammen og lage de beste kundel\u00f8sningene. Vi har en gjeng befraktere som ikke g\u00e5r hjem f\u00f8r siste lass er i orden. De setter sin \u00e6re i \u00e5 l\u00f8se oppdragene. De brenner for jobben og legger hele sjelen i sin jobb for kundene. \u00c5 jobbe i et globalt konsern krever samordning og konsensus over landegrensene. Tilbake har vi f\u00e5tt kanskje verdens mest imponerende nettverk. V\u00e5re strategier m\u00e5 f\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6re langsiktige og b\u00e6rekraftige\n\n, Logistiker (2001), Produktsjef Direkte Distribusjon (2005) Elektroskandia AS: Logistikksjef (2006) Schenker AS: \u00d8konomisjef Schenker AS Region Nordvest (2007), Termosjef\")\n\n\n\n\n11 Lesestoff Utdanning ABC om b\u00e6rekraftig biodrivstoff Milj\u00f8stiftelsen ZERO har i samarbeid med Norsk Industri, Schenker AS, LTL og Xynergo utgitt rapporten B\u00e6rekraftig biodrivstoff Et avgj\u00f8rende klimatiltak (ZERO, 2010). Rapporten sl\u00e5r fast at biodrivstoff er et tiltak som kan redusere klimagassutslippene fra transport. I rapporten beskrives de ulike biodrivstofftypene og deres klimanytte, hva som er mulig \u00e5 ta i bruk i Norge og hvor vi st\u00e5r i forhold til utrulling av biodrivstoff. Arbeidet med rapporten ble igangsatt etter initiativ fra den s\u00e5kalte Bioalliansen, som oppsto etter at Stortinget besluttet \u00e5 innf\u00f8re autodieselavgift p\u00e5 biodiesel til transport. Biodrivstoff er det tiltaket Klimakur 2020 mener kan gi raskest reduksjon i klimagassene frem mot Norge har naturgitte forutsetninger for nasjonal produksjon av biodrivstoff. Vi har bare ikke lagt forholdene til rette for utvikling av norskprodusert biodrivstoff. Biodiesel kan produseres av planteoljer, slakterifett, trevirke, etc. Satsing p\u00e5 innlandsproduksjon vil gi positive ringvirkninger og nye arbeidsplasser. Biodrivstoff kan produseres p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. EU har laget et nytt fornybarhetsdirektiv, som vil gjelde i Norge fra Norskprodusert biodrivstoff kan oppfylle disse kravene. I \u00f8yeblikket er det ikke l\u00f8nnsomt \u00e5 ta i bruk biodrivstoff i Norge p\u00e5 grunn av at det ble innf\u00f8rt halv autodieselavgift fra Fra nytt\u00e5r skal avgiften \u00f8kes til samme niv\u00e5 som autodieselavgiften, men biodiesel er fritatt for CO2-avgift. Erfaringer transport\u00f8rene har gjort med B30 30 % innblanding av bio i diesel viser at kostnadene blir vesentlig h\u00f8yere ved bruk av biodiesel enn vanlig diesel. I tillegg er det betydelige kuldeproblemer. Kun fullstendig avgiftsfritak for en 10 \u00e5rs periode kan gj\u00f8re at transportbransjen igjen vurderer biodiesel (B30) som alternativ. I tillegg til dette m\u00e5 det gjennomf\u00f8res fler\u00e5rige fors\u00f8k Vegtrafikklovgivningen 2010 inneholder alt du trenger \u00e5 vite om vegtrafikken. Den nye utgaven er oppdatert om gjeldende regler i trafikken, blant annet med forklaring til trafikkskiltene. Lovsamlingen gir oversikt over norske lover og forskrifter samt de viktigste EU-reglene i vegtransport. Stikkordmessig omfatter den forsikring, krav til kj\u00f8ret\u00f8y og utstyr, periodisk kj\u00f8ret\u00f8ykontroll, f\u00f8rerkort, oppl\u00e6ring, sikkerhet, parkering, forelegg og gebyrer, avgifter, motorsport og yrkestransportloven. med B30 for om mulig \u00e5 f\u00e5 laget en bedre kvalitet som ogs\u00e5 har gode nok kuldeegenskaper. Rapporten anbefaler at transportsektoren m\u00e5 ta i bruk et bredt knippe med virkemidler for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene av CO2. Reguleringer og endringer i avgiftene kan legge til rette for at biodrivstoff kan tas i bruk relativt raskt. Samtidig trengs betydelige insentiver for \u00e5 f\u00e5 til teknologiutvikling for produksjon av b\u00e6rekraftig biodrivstoff. Det trengs b\u00e5de forskning, pilotprosjekter og demonstrasjonsfors\u00f8k for \u00e5 pr\u00f8ve ut ny teknologi. For at biodrivstoff skal bli tatt i bruk m\u00e5 ikke kostnadene for brukerne v\u00e6re h\u00f8yere enn ved bruk av andre typer drivstoff. Avgiftene m\u00e5 f\u00f8lgelig v\u00e6re lavere for biodrivstoff. B\u00e5de utvikling av produksjon, tilpasning av kj\u00f8ret\u00f8yer og utrulling av infrastruktur til distribusjon av biodrivstoff krever langsiktighet. Samfunnet m\u00e5 ta en del av risikoen dersom biodrivstoff skal f\u00e5 anvendelse i Norge. Vegtrafikklovgivningen 2010 Boken er like viktig for yrkessj\u00e5f\u00f8rer som for trafikkskoler, myndigheter og alle som trenger juridisk kunnskap om trafikkomr\u00e5det. \u00c5rets utgave er nr. 50 i rekken. Vegtrafikklovgivningen 2010 er et omfattende oppslagsverk p\u00e5 over 460 sider. Samtidig er det mange emner som er frav\u00e6rende. Man kan jo sp\u00f8rre om frakt av farlig gods (ADR) burde v\u00e6rt nevnt, og om ferjetransport burde f\u00e5tt eget kapittel. Ferjestrekningene i Norge er i alle fall rent praktisk en del av veien. Bak i publikasjonen finner vi en lang rekke forskrifter som ikke er medtatt i boken, men som gjelder veitransport. Heldigvis gj\u00f8r den tematiske inndelingen det lett \u00e5 finne frem i de ulike emnene, men juss er jo t\u00f8rt stoff og slik m\u00e5 det vel v\u00e6re. I et s\u00e5 omfattende oppslagsverk kunne det nok ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 sin plass med et godt stikkordsregister. Kilde: Cappelen Damm AS - Vegtrafikklovgivningen 2010 Trenger du mer utdanning i logistikk og transport? -Mange personer som jobber innenfor logistikk, lager, terminaler, varehandel og transport \u00f8nsker mer kompetanse innen fagomr\u00e5det logistikk og transport, sier fagansvarlig H\u00e5kon R\u00f8nnevig ved Fagskolen i Gj\u00f8vik. Det ser vi p\u00e5 s\u00f8kerne til v\u00e5re utdanningstilbud i faget. Logistikk- og Transportsektoren er en bransje i vekst og stadig endring n\u00e5r det gjelder l\u00f8sninger, samarbeidsformer og krav til nytenkning. - Er du en av dem som \u00f8nsker \u00e5 finne en plass og gj\u00f8re karriere i dette spennende landskapet, sp\u00f8r R\u00f8nnevig? I s\u00e5 fall kan du f\u00e5 en nyttig utdanning ved Fagskolen. De bransjene vi snakker om er i vekst og trenger hele tiden p\u00e5fyll av nye kandidater med god utdanning. Vi snakker her om kompetanse som er relevant og etterspurt innenfor flere sektorer transport, industri, varehandel og helse. Jobb og utdanning\\! R\u00f8nnevig forteller at det er fullt mulig \u00e5 kombinere en fagskoleutdanning innen Logistikk og Transport ved siden av ditt daglige arbeide. I praksis jobber du med utdanning i et faglig nettverk, der du samarbeider n\u00e6rt med de andre studentene og l\u00e6rere/ veiledere. Faglige tekster og oppgaver er tilgjengelig p\u00e5 nettet. Studentene kan kommunisere med andre studenter p\u00e5 nettet og det arrangeres 6 l\u00e6rerstyrte samlinger \u00e0 3 dager per \u00e5r. - Velger du denne utdanningen hos oss, vil du f\u00e5 en etterspurt kompetanse innenfor et stort arbeidsfelt i n\u00e6ringslivet, sier R\u00f8nnevig. Logistikk handler om hvordan man kan styre varestr\u00f8mmen i en bedrift p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Planlegging og ledelse er ogs\u00e5 en viktig del av studiet. Studentene f\u00e5r god kontakt med b\u00e5de transportbransjen spesielt og n\u00e6ringslivet generelt gjennom fagseminar, bedriftsstudier, ekskursjoner og ikke minst gjennom hovedprosjektet i andre skole\u00e5r. Utdanningen gir kompetanse til \u00e5 fylle mange funksjoner og arbeidsoppgaver i s\u00e5 vel varehandel og produksjonsbedrifter som i transportbedrifter. Det nettst\u00f8ttede studiet i logistikk og transport har samme fagfordeling som heltidsstudiet, og gir fullverdig teknisk fagskoleutdanning. Fordypningsfag i transport og logistikk omfatter blant annet Milj\u00f8fag Transport\u00f8konomi Personlig salg og administrasjon Transport- og logistikksystem IT Logistikk Logistikk i verdikjeden Transportgeografi Transportteknikk Transportrett Terminalteknikk HMS- og kvalitetsledelse Befraktning Prosjektadministrasjon Nyskapning og entrepren\u00f8rskap Fagskolen i Gj\u00f8vik 1. august 2005 byttet Gj\u00f8vik tekniske fagskole navn til Fagskolen i Gj\u00f8vik. Bakgrunnen for navneskiftet var ny Lov om fagskoleutdanning fra Fagskoleutdanning er kortere yrkesrettet h\u00f8yere utdanning fra \u00bd til 2 \u00e5r, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle oppl\u00e6ringstiltak. Grunnlaget for opptak til to\u00e5rig teknisk fagskole er at man har fullf\u00f8rt og best\u00e5tt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring med fagbrev/svennebrev, har minst 5 \u00e5rs relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende l\u00e6replanene i grunnkurs og videreg\u00e5ende kurs I i yrkesfaglige studieretninger. I l\u00f8pet av de 18 \u00e5rene tilbudet har eksistert, har n\u00e6rmere kandidater blitt uteksaminert fra fordypningen logistikk og transport. Logistikk og transport har noen felles fag med andre fagretninger, som f. eks Ledelse, \u00f8konomi og markedsf\u00f8ring. Til enhver tid tar studenter utdanning innenfor logistikk og transport. De fordeler seg p\u00e5 heltids- og deltidsstudier. I henhold til \u00e5rets s\u00f8kerstatus er det fortsatt plasser ledige p\u00e5 begge alternativene og skolen tar i mot s\u00f8kere fram til skolestart. De bedriftene skolen samarbeider med er virksomheter som \u00f8nsker \u00e5 trekke inn prosjekter for \u00e5 l\u00f8se egne praktiske problemer. Alt fra transportbedrifter til varehandels- og industribedrifter og sykehus. Eksempler er Moelven Limtre as, Hoff industrier as, Raufoss Technology as, Sykehuset innlandet, lokale og landsdekkende transportbedrifter, landbruksvirksomheter, fiskeindustri og offshore. Studentene velger selv prosjektbedrifter og henter disse fra hele landet. Mer informasjon:\n\n\n\n12 Trend Fremtiden krever smartere transport Urbanisering f\u00f8rer til store endringer i reiser og transport. Vulkanutbruddet p\u00e5 Island i april illustrerte hvor avhengig verdenssamfunnet har blitt av flytransport og rask effektiv fremf\u00f8ring. B\u00e5de mennesker og varer forventer at transport skjer til rett tid. Samtidig presser klimautfordringene oss til \u00e5 tenke nytt. Vi kan ikke fortsette med \u00e5 forurense atmosf\u00e6ren uten at det f\u00e5r konsekvenser. Neste generasjons transportsystem m\u00e5 v\u00e6re effektivt, men ogs\u00e5 klimabevisst. Smartere l\u00f8sninger for \u00e5 balansere tilbud og ettersp\u00f8rsel etter transport vil tvinge seg fram. De som tror veiprising vil l\u00f8se dette billig og effektivt er overbevist om at bare prisene er riktige, s\u00e5 vil tilbud og ettersp\u00f8rsel regulere seg selv. Teknologioptimistene mener riktig teknologi og tilstrekkelig kapasitet for \u00e5 unng\u00e5 k\u00f8 og kaos er viktigere. Rapporten A smarter transportation system for the 21st century (Frost & Sullivan) peker ut en retning for hva som b\u00f8r skje for at vi skal kunne lykkes med \u00e5 overlevere et velfungerende transportsystem til neste generasjon. I planleggingen m\u00e5 reduksjon i CO2- utslippene v\u00e6re en rammebetingelse p\u00e5 linje med andre parametre. Rapporten har mange eksempler p\u00e5 gode og fremtidsrettede l\u00f8sninger. Fra Norge har Frost & Sullivan tatt med bruk av RFID i landbruket. Globaliseringen Forfatterne sl\u00e5r fast at verden har endret seg med globaliseringen, noe som betyr at grensene mellom nasjonene bygges ned steg for steg. Befolkningen har samtidig v\u00e6rt igjennom en \u00f8kende urbaniseringsprosess. Byene fortettes og kravene til felles transportsystemer \u00f8ker. Men, transportsystemene er stort sett bygd for en annen tid. I v\u00e5rt land er jernbanens infrastruktur sv\u00e6rt gammel, fornyelsen har uteblitt om vi ser bort fra Gardermobanen. I f\u00f8lge FN-rapporten World Urbanization Prospect bodde 13 % av verdens befolkning i byer i 1900, 29 % i 1950 og 49 % i I 1950 var det 83 byomr\u00e5der med over 1 million innbyggere. I 2010 er det 476 slike byomr\u00e5der i verden. De store bysamfunnene er viktige for globaliseringen, \u00f8konomien, transport og reiser. Samtidig med urbaniseringen ser vi ogs\u00e5 en trend til \u00f8kt forstadsutvikling som f\u00f8lge av at det ikke er plass til alle som \u00f8nsker \u00e5 bo i byen. Dermed oppst\u00e5r nye bysentra utenfor storbyen. Mennesker og varer m\u00e5 fraktes i \u00f8kende tempo mellom byen og omliggende omr\u00e5der, samt mellom st\u00f8rre byer, nasjoner og verdensdeler. Til dette trengs effektive fly, biler, tog, skip, osv. som kan l\u00f8se komplekse transport- og logistikkoppdrag. Effektiviseringen innen godstransport begynte egentlig med standardisering av containeren p\u00e5 1960-tallet. Med str\u00f8mlinjeforming av flyfrakt, sj\u00f8containere, bilcontainere og banefremf\u00f8ring ble det utviklet stadig bedre intermodale l\u00f8sninger. N\u00e5 kommer neste b\u00f8lge. Mange eksperter har pekt p\u00e5 at det gryende milj\u00f8fokuset vil f\u00e5 konsekvenser for fremtidens transportsystemer og transportteknologier. Men, det er ogs\u00e5 mange meninger om hvilken vei det g\u00e5r. Dagens transportsystemer ble planlagt da verdens befolkning var ca. 1,6 milliarder mennesker. I dag har vi passert 6 milliarder mennesker. F\u00f8lgelig er det ikke selvsagt at dagens l\u00f8sninger vil v\u00e6re tilstrekkelige i fremtiden med enda st\u00f8rre vekst i befolkningen. De siste 60 \u00e5rene har verdens befolkning \u00f8kt med 1,5 % pr \u00e5r. De neste 20 \u00e5rene vil befolkningen \u00f8ke med ca. 1,0 % pr \u00e5r. Dette krever en betydelig satsing p\u00e5 infrastruktur til transport. Vi skal ta igjen det tapte og vi skal forberede oss p\u00e5 ytterligere vekst. Transportvolumene vil \u00f8ke enda mer enn befolkningsveksten. I 2020 vil store globale byer v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se utfordringene med \u00f8kende befolkningstetthet. Store byer vil vokse og n\u00e6rmest smelte sammen til enda st\u00f8rre byer. Slike endringer vil i neste omgang f\u00f8re til at boligomr\u00e5der og virksomheter endres i raskt tempo. Kunsten blir \u00e5 finne seg bolig s\u00e5 n\u00e6r jobben at du slipper motorisert transport. Det blir ikke lett som f\u00f8lge av raskt \u00f8kende tomtepriser i byene. Utviklingen vil uansett f\u00f8re til mer k\u00f8 og kaos i store byer. Mer folk og mer transport p\u00e5 et begrenset areal betyr k\u00f8. I USA ble det beregnet at k\u00f8ene i trafikken kostet 4,2 milliarder timer i tapt produktivitet i Milj\u00f8utfordringer I USA er transport den nest st\u00f8rste kilden til CO2-utslipp og st\u00e5r for 1/3 av alle CO2-utslipp. Den neste transportrevolusjonen m\u00e5 f\u00f8lgelig v\u00e6re smartere og gr\u00f8nnere. Systemet m\u00e5 kunne m\u00f8te \u00f8kende transportbehov som f\u00f8lge av befolkningsendringer og \u00f8kt reiseaktivitet. Det m\u00e5 videre v\u00e6re trygt og sikkert for alle brukere. Mennesker og varer m\u00e5 ogs\u00e5 komme frem til rett tid. Transportbrukerne m\u00e5 f\u00e5 valgmuligheter avhengig av deres krav og behov. I tillegg m\u00e5 systemet ta hensyn til klima og milj\u00f8. Den fysiske infrastrukturen m\u00e5 tilby gode l\u00f8sninger for kj\u00f8ret\u00f8yer som frakter varer, ha gode veier, havner, terminaler og jernbanel\u00f8sninger. Fordi ny infrastruktur m\u00e5 bygges i eksisterende byomr\u00e5der krever det omdisponering av byarealer til transport og terminalfasiliteter. Et eksempel er jo Groruddalen, som st\u00e5r foran en opprusting av infrastrukturen i dalbunnen. Her vil det bli n\u00f8dvendig \u00e5 prioritere boliger langs dalsiden og n\u00e6ring og infrastruktur i dalbunnen. Det er mer krevende \u00e5 forbedre infrastrukturen i Oslo enn p\u00e5 Rena. I Oslo skal den nye infrastrukturen spille sammen med eksisterende infrastruktur og byens \u00f8vrige aktiviteter. Dette er krevende, men forutsetter at omr\u00e5der omdisponeres til transportform\u00e5l etter m\u00f8nster av det man gjorde ved utbygging av Oslo Lufthavn Gardermoen og Flytoget. Elektronisk infrastruktur Selv om man skulle lykkes med den fysiske infrastrukturen, kreves det ogs\u00e5 en elektronisk infrastruktur som kan styre den fysiske infrastrukturen og transportstr\u00f8mmene. Da lysregulering av kryss med k\u00f8 avl\u00f8ste politikonstabelen, som dirigerte trafikken manuelt, ble det foretatt et teknologiskifte med hensyn til trafikkstyring. I dag ser vi at stadig flere lysregulerte kryss blir erstattet av rundkj\u00f8ringer med regelstyring uten verken manuell eller elektronisk styring. Det neste skrittet vil sannsynligvis v\u00e6re at man automatisk leser nummerskiltene p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yene og benytter disse dataene til elektronisk veiprising og trafikkstyring. Da vil bilistene bli belastet ut fra tidspunkt og trafikkbelastning p\u00e5 veinettet. Store byomr\u00e5der vil bli tvunget til \u00e5 investere i digital infrastruktur som ivaretar trafikktellinger, avgiftsbelastning, etc. som ledd i \u00e5 styre trafikken. Data fra sensorer vil lagres i databaser og kan brukes til mange form\u00e5l. Myndighetene vil med dette f\u00e5 oversikt over hvilken bil som var p\u00e5 det aktuelle m\u00e5lepunktet med tid og dato. Faren er jo at slike data kan misbrukes, men det kan ogs\u00e5 benyttes i etterforskning av kriminalitet. Data vil kunne deles raskt, og vil vise hvor og n\u00e5r hvem som helst har v\u00e6rt. For transportselskaper kan dette bety at man vil kunne styre trafikken til tider med ledig kapasitet i infrastrukturen for \u00e5 redusere kostnadene. Det er i dag i drift mange eksempler p\u00e5 slike gode l\u00f8sninger. Stockholm er fremhevet som et eksempel p\u00e5 hvordan veiavgifter kan endre transportmiddelfordelingen. Etter at avgifter ble innf\u00f8rt ble transportvolumet i sentrum redusert med over 20 %. Dette betydde reduserte k\u00f8kostnader for de gjenv\u00e6rende trafikantene, som alts\u00e5 m\u00e5tte betale en ekstra avgift. CO2-utslippene er redusert med % og kollektivtrafikken har f\u00e5tt nye passasjerer hver dag. Singapore er en hurtig voksende storby, som er ventet \u00e5 \u00f8ke folketallet dramatisk de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Hver dag reiser 3 millioner mennesker med bussene og 1,6 millioner mennesker med togene. For \u00e5 l\u00f8se billettutfordringene er det innf\u00f8rt et system med e-payment (SeP) som har redusert svinn og manglende betaling med 80 %. Systemet gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig \u00e5 analysere reisem\u00f8nsteret og optimalisere rutenettet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan myndighetene forbedre kollektivtilbudet og utnytte kapasiteten enda bedre. Air Canada har vunnet innovasjonspris for gratis applikasjon til Apple iphone og ipod for reisende som gir enkel adgang til deres reiseinformasjon. Air Canada var tidlig ute med l\u00f8sninger som gj\u00f8r kontakten mellom selskapet og kundene enklere og mer effektiv. Den reisende kan sjekke inn med sin iphone eller ipod, hente elektronisk boarding card, spore flyinformasjon og annen individuell informasjon. Schipholflyplassen i Amsterdam har 40 millioner passasjerer pr \u00e5r, hvorav 40 % skal videre med andre fly. For \u00e5 kunne m\u00f8te fremtidig vekst i flytrafikken har flyplassen satset mye p\u00e5 \u00e5 effektivisere bagasjeh\u00e5ndteringen. Systemet benytter roboter og RFID-teknologi, som gj\u00f8r det raskt og enkelt \u00e5 kunne spore bagasje p\u00e5 avveie. Hensikten er \u00e5 redusere antall bagasjeenheter p\u00e5 avveie og \u00f8ke tilfredsheten til de reisende. China Ocean Shipping Company (CO- SCO) opererer 800 handelsskip med en totalkapasitet p\u00e5 over 500 millioner d\u00f8dvekt tonn og h\u00e5ndterer over 400 millioner tonn varer. Selskapet opererer p\u00e5 1500 havner i 160 land. For \u00e5 effektivisere sin virksomhet har COSCO tatt i bruk et datadrevet system for produktutvikling, produksjon, lagerhold, distribusjon, osv. Erfaringene fra dette arbeidet er at COSCO har f\u00e5tt redusert antall distribusjonssentre fra 100 til 40, uten at leveringskvaliteten har blitt d\u00e5rligere. Logistikkostnadene er redusert med 23 % som f\u00f8lge av mer str\u00f8mlinjeformet administrasjon, opplasting og ruteplanlegging. CO2- utslippene er redusert med 15 % og drivstoffkostnadene med 25 %. Et mer helhetlig milj\u00f8regnskap gj\u00f8r at selskapet kan dokumentere sitt totale karbon fotavtrykk. Resultatet er \u00f8kt effektivitet, bedre \u00f8konomi og \u00f8kt kundetilfredshet. Frost & Sullivan skriver at Norge er langt fremme n\u00e5r det gjelder anvendelse av avansert teknologi. Norge har tatt i bruk en RFID brikke utviklet av IBM til sporing av mat. RFID-brikken m\u00e5ler temperatur og fuktighet p\u00e5 kj\u00f8tt under transport. N\u00e5r kj\u00f8ttet leveres til butikken skannes brikken og en kan sjekke at toleransegrenser ikke er brutt. I prinsippet kan en risikere at alle varer som krever temperaturoverv\u00e5king og fuktighetskontroll m\u00e5 ha mer avanserte systemer. Sikkerhet under transport er ogs\u00e5 en faktor som kan sette krav til transportsystemet. Lidl i Madrid mottok i januar 2010 en container med bananer som ogs\u00e5 var pakket med kokain. Dette ble oppdaget ved skanning av containeren inn til Lidl. Bedre overv\u00e5king kan bidra til \u00e5 redusere smugling. Ved bruk av passive RFID brikker kan data samles og sendes tilbake til en database. Utfordringen er \u00e5 ha tilstrekkelig antall lesepunkter underveis. Innen jernbanen har det ogs\u00e5 kommet bedre overv\u00e5kingsutstyr. IBM har utviklet produktet MOTES, som er tr\u00e5dl\u00f8se sensorer som kan kommunisere med hverandre og med et kontrollsenter. MOTES overv\u00e5ker lasten. Sensorene er festet til de rullende enhetene og kan sende data p\u00e5 flere m\u00e5ter. Dermed har man ikke behov for mange faste lesepunkter. Globaliseringen blir ikke borte av seg selv. Med bedre teknologi, mer effektive logistikk- og transportl\u00f8sninger kan vi redusere ulempene og utnytte fordelene\n\n\n\n13 Milj\u00f8 Hi-tech og elektronikk Siden 2008 har internasjonal Hi-tech og elektronikkindustri hatt betydelige problemer som f\u00f8lge av finanskrisen. En fersk rapport fra RR Donnelley viser at n\u00e6ringen g\u00e5r lysere tider i m\u00f8te. Et godt milj\u00f8rykte er viktig ved valg av logistikkleverand\u00f8r. Karbonfri godstransport 2050? Lysere utsikter Transportsektorene er avhengig av energi, men kan bli karbonfrie dersom vi gj\u00f8r de riktige valgene. Mer effektive kj\u00f8ret\u00f8y, lettere kj\u00f8ret\u00f8y, overgang fra fossile drivstoff til biodrivstoff og elektrisk drift kan bidra til \u00e5 fjerne CO2-utslippene fra transport, heter det i en T\u00d8I-rapport. Overgang til lette elektriske kj\u00f8ret\u00f8yer kan redusere CO2-utslippene med 97 % og energibruken med 76 % til disse innen 2050, forutsatt uendrete transportvolum og belegg. Potensialet for \u00e5 redusere direkte CO2-utslipp pr person- og tonnkm i perioden er 42 % for tunge kj\u00f8ret\u00f8y, 34 % for skip og 100 % for jernbane ved full elektrifisering. Dieselmotoren er effektiv Store dieselmotorer med virkningsgrad p\u00e5 45 % er effektive, men har fortsatt et potensial for ytterligere reduksjoner i CO2-utslipp. Bruk av alternativ teknologi og drivstoff er resepten ved siden av h\u00f8y utnyttelse. I perioden ble drivstoff- og utslipsseffektiviteten til store lastebiler forbedret med 1 % pr \u00e5r, mens tilsvarende tall for bensindrevne varebiler bare var 0,3 % pr \u00e5r. Store lastebiler har i samme periode forbedret sin kapasitetsutnyttelse, mens varebiler har redusert sin kapasitetsutnyttelse. Kapasitetsutnyttelse viser fraktet mengde gods i forhold til bilens kapasitet. Utfordringen her er at for volumgods kan ikke godsmengde i tonn benyttes som m\u00e5lefaktor. Utviklingen viser at utslippene \u00f8ker for vegtransport pr vognkm, mens utslippene reduseres pr tonnkm. Dette skyldes at \u00f8kende godsvolum skjer med st\u00f8rre biler. Utslippene av CO2 i gram pr vognkm er avtagende med bilens st\u00f8rrelse, fordi st\u00f8rre biler har h\u00f8yere utnyttelse enn sm\u00e5 biler, samtidig som stordriftsfordeler p\u00e5virker energieffektivitet pr tonnkm. T\u00d8I-rapporten fremskriver CO2- utslipp for godstransport p\u00e5 veg, og konkluderer med at antall gram pr tonnkm vil bli redusert fra 135 til 54 i perioden 2004 til Dette er mer enn en halvering av utslippene. For store lastebiler vil utslippene reduseres fra 75 gram til 25 gram pr tonnkm. Det er ogs\u00e5 laget scenarioer som gir enda st\u00f8rre utslippsreduksjoner. For jernbane er statistikken sv\u00e6rt mangelfull og kan derfor ikke helt overf\u00f8res til vegtransport. For godstransport med jernbane finnes det ingen statistikk for kapasitetsutnyttelse, informasjon om gjennomsnittlig lastemengde pr togtur, utkj\u00f8rte km med jernbanetransport, etc. T\u00d8I-rapporten har derfor v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 benytte en konstant kapasitetsutnyttelse for jernbane for \u00e5 kunne lage prognoser. Basert p\u00e5 dette har jernbanen hatt \u00f8kende utslippseffektivitet i perioden Mer energi\u00f8konomisk kj\u00f8ring, lavere energiforbruk i parkerte tog og energi\u00f8konomisering generelt vil kunne redusere CO2-utslippene. Biodrivstoff viktig Det har v\u00e6rt et \u00f8kende fokus p\u00e5 biodrivstoff de senere \u00e5rene og rapporten anbefaler ogs\u00e5 videre satsing p\u00e5 biodrivstoff. Ulempene er at biodrivstoff er dobbelt s\u00e5 dyrt \u00e5 produsere som diesel og bensin ved en oljepris p\u00e5 60 dollar pr fat. Produksjonskostnadene for biodiesel antas \u00e5 v\u00e6re ca. 5 kroner pr liter, mens bensin og diesel varierer mellom 1-3 kroner pr liter ved en oljepris p\u00e5 75 dollar pr fat. Kilde: Energieffektivisering og CO2-utslipp for innenlands transport Transport\u00f8konomisk institutt (T\u00d8I) Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet. Utsiktene er forholdsvis positive og det kommer stadig nye produkter som bidrar til \u00e5 \u00f8ke omsetningen i n\u00e6ringen. Erfaringene fra finanskrisen er at de bedrifter som jobber tett med sine logistikkleverand\u00f8rer blir best i stand til \u00e5 takle nye utfordringer og har best kostnadskontroll. Det er fortsatt stor usikkerhet i markedet, selv om mange produsenter ser at nye markeder \u00e5pner seg. Mange produsenter har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 ha ekstra fokus p\u00e5 kostnadene og har presset sine underleverand\u00f8rer til \u00e5 redusere prisene. I 2009 rapporterte 17 % av lederne i Hi-tech n\u00e6ringen at de hadde bedre resultater enn mange andre bransjer. I 2010 melder 37 % at de gj\u00f8r det bedre enn andre bransjer. Rapporten konkluderer med at n\u00e6ringen ser lysere p\u00e5 fremtiden, og regner med at vekstimpulsene kommer tilbake. Rapporten bygger p\u00e5 en unders\u00f8kelse gjort i januar % av de spurte var fra Europa, 25 % fra USA, 14 % fra Asia og 16 % fra diverse steder. Selskapene representerte b\u00e5de produsenter og grossister innen Hi-tech og elektronikk. Det var ogs\u00e5 selskaper innen 3PL, tredje parts produsenter og serviceleverand\u00f8rer for \u00f8vrig til industrien. 37 % av de spurte mente at denne n\u00e6ringen vil greie seg bedre gjennom finanskrisen enn mange andre n\u00e6ringer. 41 % mente at n\u00e6ringen vil ha de samme utfordringer som andre n\u00e6ringer, mens 22 % trodde det ville bli verre. De viktigste tiltakene for \u00e5 bli mer effektive: Forbedre intern effektivitet: 81 % Reduksjon i personalkostnader: 52 % Forbedre prognoser: 48 % Lavere materialkostnader: 44 % Reforhandle transportavtaler: 33 % Skifte transportleverand\u00f8r: 30 % Investere i ny teknologi: 26 % Outsource produksjonen: 22 % Reduksjon i IT-investeringer: 15 % Reduksjon i infrastrukturinvesteringer: 15 % De viktigste m\u00e5lene for 2010: Bedre prognoser: 56 % Supply Chain l\u00f8sninger: 44 % De viktigste omr\u00e5dene selskapene m\u00e5 styrke seg p\u00e5 de neste 12 m\u00e5nedene er Supply Chain Management, synlighet, investeringer i infrastruktur, prognoser, analyser, innkj\u00f8p, oppl\u00e6ring, etc. N\u00e6ringen var ogs\u00e5 spurt om de klarte \u00e5 forhandle lavere transportkostnader under finanskrisen. 55 % hevdet at de hadde klart \u00e5 f\u00e5 lavere transportkostnader. N\u00e5r det gjelder utviklingen fremover mener 22 % at antall produkter vil \u00f8ke, mens 37 % tror det blir f\u00e6rre produkter. 41 % tror ikke det blir noen vesentlige endringer. Finanskrisen har f\u00f8rt til mindre bruk av flyfrakt. 44 % sier de bruker mindre flyfrakt enn tidligere. 19 % sier de bruker mer flyfrakt, mens 37 % sier omfanget er uforandret. 30 % av de spurte brukte mer sj\u00f8frakt, 19 % reduserte bruk av sj\u00f8frakt og 51 % s\u00e5 ingen endring i sj\u00f8frakt. I vegtransport var det ingen endring for 63 %, 26 % \u00f8kte noe og 11 % reduserte vegtransport. Begrunnelsen for \u00e5 velge en ny logistikkleverand\u00f8r var f\u00f8lgende: Kostnader Leveringskvalitet Relasjoner med leverand\u00f8ren Milj\u00f8rykte Ekspertise, st\u00f8rrelse og kompetanse Begrunnelser for \u00e5 skifte logistikkleverand\u00f8r var bl. a: Manglende synlighet Lav integrasjon av informasjon og IT Svake kommunikasjonsverkt\u00f8y Uvilje til \u00e5 dele informasjon Ustabilitet Unders\u00f8kelsen har totalt sett avdekket en mengde faktorer som har betydning for b\u00e5de n\u00e6ringen og logistikkbransjen. Fremover vil fokus v\u00e6re p\u00e5 tilgang til fraktkapasitet, leveringsstabilitet, outsourcing og nye markeder. Leverand\u00f8rer til Hi-tech og elektronikkbransjen forutsettes \u00e5 v\u00e6re synlige og ha gode relasjoner i markedet. Samtidig m\u00e5 logistikkakt\u00f8rene v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 endringer i transportmiddelfordelingen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa5eb641-f3ba-45f9-bf7d-3cc8c377bc09"} +{"url": "http://docplayer.me/2045501-Dilemmaer-rundt-lokal-og-sentral-energiproduksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:53Z", "text": "17 Ny fornybar er ikke gratis, noen f\u00e5r regningen\u00bb Mottatt henvendelser fra 120 planlagte kraftverk, 240 MW\u00bb Litt \"lek med tall\" (NOK):\u00bb Distribusjonsnett: 1 km pr. kraftverk, 2 mill. pr. km: 240 mill.\u00bb Tilknytning til distribusjonsnett: 0,5 mill. pr. kraftverk: 60 mill.\u00bb Regionalnett: 1 mill./mw: 240 mill.\u00bb Totalt: 540 mill.\u00bb Fordeles kostnaden \"rasjonelt\" mellom produsent og kunde?\u00bb Er en nettkostnad p\u00e5 ca. 1 kr./kwh \"samfunnsmessig rasjonelt\"?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48fe76b0-a15e-46b5-b972-c91a27248502"} +{"url": "http://www.arbeidsarven.net/omhva/generelletema.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:34Z", "text": "Noen generelle temaer \u00e5 skrive om \n \nTilbake til oversikt over hva en kan skrive om, n\u00e5r en vil fortelle om sitt arbeidsliv \n \nHent ideer fra denne skissen som du vil, i den rekkef\u00f8lgen som passer deg. \n \nFortell f\u00f8rst **om hvem du er**, hvor du kommer fra, n\u00e5r du er f\u00f8dt, din familiesituasjon, foreldre, ektefelle og barn, og bosted(er), i ulike faser av livet - fra oppvekst og framover. \n \nHva ser du som **de viktigste forandringene** som har skjedd i arbeidslivet siden du begynte \u00e5 arbeide? Beskriv grundig endringer i ulike typer arbeid som du kjenner godt? \n \nFortell om arbeid du har gjort i tilknytning til **hus og hjem**. Hva har du gjort av husarbeid, hva har andre i familien gjort? Har dette gjennomg\u00e5tt endringer? \n \nSkriv om hvordan det har v\u00e6rt **\u00e5 begynne som ny i arbeid** du har hatt, eller \u00e5 starte med virksomhet du har drevet. Hvordan ble du mottatt? Fortell om eventuelle erfaringer med \u00e5 skifte arbeidsplass, yrke eller n\u00e6ring. \n \nHar du v\u00e6rt **uten arbeid**, og hatt vanskelig for \u00e5 finne jobb, kan du beskrive hvordan det var. Fortell hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 miste en jobb, \u00e5 g\u00e5 arbeidsl\u00f8s eller \u00e5 m\u00e5tte slutte med en virskomhet, f.eks. legge ned g\u00e5rd eller bedrift? \n \nSkriv om **makt, kontroll, maktbruk, innflytelse og medbestemmelse** i og omkring arbeid du har hatt. Skriv om erfaringer du har gjort med ledelse og sjefer (enten du har arbeidet under ledere/ledelse eller selv har arbeidet som leder eller ansvarlig for en virksomhet). \n \nBeskriv flere typer arbeid du har v\u00e6rt med p\u00e5, b\u00e5de 'p\u00e5 jobb' og i andre sammenhenger, har har **forandret innhold**. Hvordan har oppgavene og m\u00e5tene \u00e5 gj\u00f8re dem p\u00e5, blitt forandre?\n\nSkriv om hvordan **kravene til kunnskap** er blitt endret i arbeid du kjenner. Kjenner du eksempler p\u00e5 hvordan du eller andre har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 smartere eller bedre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 i jobben (teknisk, organisatorisk, sosialt osv). Fortell hvordan? \n \nHar du opplevd **sykdom, skader eller helseproblemer** p\u00e5 grunn av arbeid? Fortell om det. Hvordan er det blitt h\u00e5ndtert av bedrift, verneorganisasjon,sjefer, fagforening, helsevesen?\n\nFortell om arbeid du har utf\u00f8rt med **passe barn, eller med \u00e5** **yte omsorg for barn, syke eller gamle**. Ble slike oppgaver utf\u00f8rt annerledes, eller av andre, f\u00f8r?\n\nBeskriv forskjeller mellom **menn og kvinner** p\u00e5 arbeidsplasser og virksomheter du kjenner til. Hva er blitt sett som 'mannlig' og 'kvinnelig' i selve arbeidet? Hva har v\u00e6rt sett som 'naturlig' eller 'mulig'/'umulig' for menn og kvinner n\u00e5r det gjelder sosial omgang, makt, status og rettigheter i tilknytning til arbeidet. Har det skjedd forandringer i noe av dette? .... eller ikke?\n\nFortell om **organisering** (fagorganisering, n\u00e6ringsorganisering osv) og hva ulike organisasjoner eventuelt har betydd p\u00e5 din arbeidsplass og for ditt arbeid? \n \nHar du erfaringer med hvordan **lover og regler, rettigheter og plikter**, i arbeidslivet er blitt praksisert? Har det skjedd forandringer i m\u00e5ten lover og regler er blitt h\u00e5ndtert p\u00e5? \n \nSkriv om forandringer som har skjedd i **det sosiale livet og milj\u00f8et** i og omkring arbeidet. Beskriv kontakt, samv\u00e6r og andre forhold mellom kolleger, arbeidskamerater og ledelse. \n \nHar du erfaringer med **arbeid hvor ulike grupper har m\u00f8ttes, arbeidet sammen, konkurrert, eller st\u00e5tt mot hverandre**? Har du erfaringer med hvordan mennesker som er **fremmede eller annerledes**, er blitt mottatt i et arbeidsmilj\u00f8? Her kan du skrive om forskjeller p\u00e5 flere plan (etnisitet, nasjonalitet, spr\u00e5k,, sosial bakgrunn, handikap osv). \n \nHar du deltatt i arbeid for **foreninger**, **dugnader** eller andre frivillige virksomheter i ditt milj\u00f8? Fortell om det, og hvordan det eventuelt har gjennomg\u00e5tt forandringer.\n\nHvordan har forandringer i arbeidsforhold som du har erfaring med, virket inn p\u00e5 **fritidsaktiviteter og hvile**? Og hva har skjedd med m\u00e5ten du har fylt livet utenom eventuell jobb, med ulike aktiviteter, virksomheter - og 'annet' arbeid?\n\n\u00a0\nSist oppdatert 17.8.2011 \n2006\u00a9Ingar Kaldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "044bf58a-ec90-49c2-8e5d-ea59a31a3c54"} +{"url": "http://vindheim.net/poesi/parken/parken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:41Z", "text": "## Jan Vindheim:\n# Parken, kanskje\n\n> ### Bedre langh\u00e5ret enn kortsynt.\n> \n> Hvorfor skal alle med kort h\u00e5r se ned p\u00e5 alle med langt h\u00e5r? \n> H\u00e5ret er v\u00e5rt eget og det har ingen andre noe med. Det er bedre med 10 med langt h\u00e5r enn en med kort h\u00e5r. Vi har ikke noe mot korth\u00e5rede, s\u00e5 lenge de ikke lager br\u00e5k for de langh\u00e5rede. \n> Vi er ikke - som mange p\u00e5st\u00e5r - p\u00f8bler. Vi vil bare en ting, nemlig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i fred. Har ikke politiet noe annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 gjete oss ? Hvorfor ikke renske opp p\u00e5 Ankertorget istedet? \n> Folk har da ikke noe med hvordan vi kler oss , eller hvordan vi ser p\u00e5 sex eller slike ting. Bedre langh\u00e5ret enn kortsynt. \n> Folk sier vi sperrer nedgangen til Undergrunnen, Det er ikke oss, men folk som stimler sammen for \u00e5 glo p\u00e5 oss. Hvorfor ikke leve sammen i mere forst\u00e5else med de langh\u00e5rede. Da ville det bli mye bedre \u00e5 leve. Ikke mere diskriminering.\n> \n> > *Kari, Charlie og Turid* \n> > MOM-sida , Arbeiderbladet 1967\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1440bca5-c6ef-4cf6-8cba-fa86fcad07d9"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2010_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:11Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 19. desember 2010\n\n### litt kjekt \u00e5 gj\u00f8re litt...\n\n\n\n....ekstra ut av innpakningen synes jeg. Vrenger meg noene ganger der jeg st\u00e5r - n\u00e5r jeg ber om \u00e5 f\u00e5 pakket inn en\u00a0fin gave - og betjeningen gj\u00f8r det s\u00e5 stygt at jeg m\u00e5 bare rive det av igjen. Jaja, n\u00e5 har noen gaver\u00a0blitt levert til sine nye hjem - og her har vi hatt generalpr\u00f8ve p\u00e5 julaften ikveld. For s\u00e5nn blir det..n\u00e5r s\u00f8nnen jobber i norsj\u00f8en og skal v\u00e6re ute b\u00e5de jul og nytt\u00e5rshelg. Har vel lov \u00e5 brele litt..selv om han er flyttet hjemmefra. \nTenker at vi m\u00e5 bruke enhver anledning til \u00e5 samles til hyggelig kos med mat og drikke. \nEndte nok en gang med at vi var i koma hele gjengen etter \"gudhjelpemegvetikkehvormangekilo\" pinnekj\u00f8tt med tilbeh\u00f8r var fort\u00e6rt. \nTanken p\u00e5 at det bare er knappe fem dager til neste porsjon pinnekj\u00f8tt...er akkurat n\u00e5 - \ntodelt C\",) \n \n\n\n\n14:17 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n## torsdag 16. desember 2010\n\n### tilfeldig nostalgi..eller?\n\n\n\n...fant litt fra ene skuffen og noe fra andre og annet fra julekassene - og n\u00e5r jeg satte meg ned for kvelden og kikker p\u00e5 lysfatet som ble som det ble\u00a0p\u00e5 salongbordet, ser jeg at alle tingene som jeg plukket fram fra hit og dit kommer fra min farmor. Hun hadde masse i tinn, og jeg har (mest av samvittighet) ikke klart \u00e5 kvitte meg med disse ... til tider helt \"ute\" tingene. N\u00e5 har jammen\u00a0tinnet\u00a0f\u00e5tt sin renessanse og med sin naturlige patina gj\u00f8r det lykke. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nEr ikke umulig at det lander litt ekstra deko ting p\u00e5 brettet etterhvert, men noen ganger synes jeg ofte det enkle er det beste - s\u00e5 vi f\u00e5r se. Jeg synes iallefall det er deilig \u00e5 sitte her og minnes barndommens jul hos farmor og farfar, der han l\u00e6rte meg \u00e5 knekke to valn\u00f8tter med hendene - til min farmors store fortvilelse n\u00e5r skallet f\u00f8k alle veier. Hun hadde jo kj\u00f8pt s\u00e5 fin n\u00f8tteknekker, som tilogmed ser ut som en n\u00f8tt. Vi lo og koste oss videre.. C\",) \nDe slanke hvite lysene laget min yngste datter p\u00e5 leirskole i H\u00e5landsdalen for ett \u00e5r siden. De skulle egentlig v\u00e6rt dobbelt s\u00e5 tykke, men siden hun brakk h\u00e5nden sin en av de f\u00f8rste dagene p\u00e5 turen...orket hun ikke \u00e5 dyppe mer enn femogtyve ganger. Og det er jeg faktisk glad for, de er s\u00e5 s\u00f8te som de er. \n \n \n\n\nP\u00f8ntet litt utenfor inngangspartiet ogs\u00e5 forleden, laget bla en islykt med kongler, granbar og noen orkideblomster jeg hadde inne. S\u00e5 flott...med lys i om kvelden og alt - helt til regnet kom og gradestokken viste pluss. Skulle selvsagt satt den i fryseren, men glemte det. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 da s\u00e5, da fikk konglene en ny plass enn s\u00e5 lenge iallefall.\n\n \n\n\n \n...s\u00e5 var det snushanen da vettu - eller linselusen C\",)\n\nSer ut som om han snuser p\u00e5 duften av sviblen og dr\u00f8mmer seg helt bort.\n\n \nHa ei str\u00e5lande dag\\!\n\n \n\nBente\n\n02:06 5 kommentarer: \n\n Etiketter: gammel skj\u00f8nnhet \n\n## onsdag 8. desember 2010\n\n### I denne \"s\u00f8te\" f\u00f8rjulstid er det viktig..\n\n\n\n \n***....\u00e5 spare p\u00e5 kreftene s\u00e5 de varer til over jul ogs\u00e5* C\",)** \n \n**Bildet viser \"cappynissen\" v\u00e5r, og han er *heeelt* spesiell. Stakkaren sliter nok med mer enn\u00a01\u00a0prolaps i rygg og nakke - og m\u00e5 ha jernkorsett for \u00e5 holde seg oppreist gjennom jula.** \n**Han kom til oss for seks syv \u00e5r siden ca, og har vel v\u00e6rt ved *\"d\u00e5rlig helse\"* hele tiden. Han har sin faste plass ved inngangsd\u00f8ren, og julegjestene v\u00e5re f\u00e5r seg alltid en god latter n\u00e5r de ser han. ** ** \n***\"Han st\u00e5r og skinner for seg selv, og* *oss som er tilstede\"..*... ** \n**.....minner han oss om\u00a0- at julen b\u00f8r nytes ikke stresses igjennom. ** \n \n***Resultatet av stress i julen - burde tale for seg selv***\n\n05:54 4 kommentarer: \n\n Etiketter: Jul \n\n \n## s\u00f8ndag 5. desember 2010\n\n### KJEMPEJULEKULE...\n\n\n\n**Et dryss av hvit sn\u00f8 hadde lagt seg i Bergen i natt - og m\u00e5 innr\u00f8mme at det var litt fint..** \n**Med freidig mot pakket jeg meg inn med de \"tre lag\" og la avg\u00e5rde med to hunder som var like begeistret for sneen som sm\u00e5 barn pleier v\u00e6re.** \n**Hadde noen filmet meg idag - kunne det v\u00e6rt et godt innslag hos AFV *(american funniest videos)* ...tror jeg ramlet fjorten ganger minst. C\",) For under det idylliske hvite teppet ligger det klink is\\!\\! s\u00e5 det gikk eine gangen eine veien og eine gangen andre veien - og bomsjakkalakk...\u00a0l\u00e5 eg langflat med sn\u00f8 alle steder en kan tenke seg (og ikke..)** \n \n\n\n\n**...og der l\u00e5 den...og duppet - en kjempe\"julekule\" helt inne ved strandkanten. Hundene ble kjempenysgjerrige, som du ser av kavalkaden nedenfor.** \n \n \n\n\n \n**Var morsomt \u00e5 se p\u00e5 de\u00a0 - helt i sin egen verden var de.** \n\n \n**Var en kald og fin tur, og hundene - er godt forn\u00f8yd og ligger p\u00e5 lading til nye sprell senere idag.**\n\n \n**klem Bent'n**\n\n09:36 3 kommentarer: \n\n Etiketter: ozzyen \n\n## onsdag 1. desember 2010\n\n### ...jeg fant jeg fant\n\n**...et bittelite s\u00f8tt juletre - som eldstejenten min skal f\u00e5 til pynt\u00a0****utenfor d\u00f8ren til sin koselige leilighet.** \n \n\n\n\n \n**Og n\u00e5r en er s\u00e5 heldig \u00e5 ha med seg \"arbeidshest\" - s\u00e5 g\u00e5r det helt fint \u00e5 samle med seg litt granbar som skal brukes til p\u00f8nt her og der, litt kongler og en treskive av et saget tre som bare l\u00e5 der. Og p\u00e5 toppen - et lite fint juletre...**\n\n \n\n\n**Treskiven ble perfekt til juletrefot n\u00e5r vi bare fikk boret et lite hull i den. Og litt sl\u00f8yfeb\u00e5nd knyttet rundt s\u00f8te sm\u00e5 r\u00f8de hjerter - ble det riktig s\u00e5 s\u00f8tt syntes jeg. Litt lys tvunnet rundt hadde gjort seg - men Ikea har ikke lenger disse greie sm\u00e5 fargede lysene som gikk p\u00e5 batteri** \n\n**(ikke s\u00e5 \u00f8konomisk eller milj\u00f8vennlig kanskje**\n\n**...men til jul kan vi vel tillate oss litt)**\n\n \n \n\n\n\n \n\n**Til et s\u00f8tt par i hjerter fra mammi C\",)**\n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n \n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dc4025c-abbf-4906-bbad-f9a3aa45d7a3"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/easytel_politianmeldes_av_egne_kunder/96354", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:53Z", "text": "\n\n# Easytel politianmeldes av egne kunder\n\n - Varog Kervarec \\<\\>\n - 25\\. juli 2007 - 10:04\n\nForbruker.no og Bergens Tidende (BT) har de siste par dagene fortalt historien om misforn\u00f8yde telekunder som har sett seg s\u00e5 lei p\u00e5 behandlingen fra Easytel at de n\u00e5 kontakter politiet. \n \nEt ektepar i Bergen har g\u00e5tt til det skritt \u00e5 politianmelde selskapet for gjentatt feilfakturering. \n** \nSkylder p\u00e5 tredjepart** \nEasytel skylder p\u00e5 sin side p\u00e5 selskapet som har ansvaret for fakturering av kundene deres. \n \n\u2013 Det er snakk om en feilfakturering fra Payex, som har ansvar for faktureringen v\u00e5r. En menneskelig svikt har medf\u00f8rt at en rekke av v\u00e5re kunder ble avkrevd for mye penger, sier daglig leder i Easytel, Jonny Svensson, til BT. \n \nIf\u00f8lge forbruker.no skal feilfaktureringen ber\u00f8re s\u00e5pass mange som 1000 av Easytels kunder, og det totale bel\u00f8pet som feilaktig kreves inn kan v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8yt som tre millioner kroner. \n** \n\u2013 Umulig \u00e5 komme fram** \nEn av kundene kan overfor forbruker.no fortelle at det har v\u00e6rt komplett umulig \u00e5 komme fram til selskapet. Da Kjetil Nordrum ringte til Easytel p\u00e5 fredag, ble det opplyst at han var nummer 4000 i k\u00f8en. \n \nOgs\u00e5 BT rapporterer om tilsvarende hendelser. Der opplyser Robert og Fiona Smith-Hald at de har sittet i lange telefonk\u00f8er, bare for \u00e5 oppleve at samtalen til slutt avbrytes f\u00f8r de har f\u00e5tt snakke med noen som helst. \n \nEasytel anklages ogs\u00e5 for ikke \u00e5 svare p\u00e5 kundenes eposthenvendelser. Post- og teletilsynet opplyser at ogs\u00e5 de har blitt kontaktet av Easytel-kunder som ikke klarer \u00e5 f\u00e5 kontakt med kundes\u00f8rvisavdelingen. \n** \nRisikerer tvangsmulkt** \nSom om ikke det var nok, lever selskapet heller ikke opp til sine forpliktelser overfor Brukerklagenemda for elektronisk kommunikasjon. Easytel plikter \u00e5 v\u00e6re med, men har likevel ikke betalt avgiften. \n \n\u2013 Dersom de ikke snart oppfyller sine forpliktelser, kan de straffes med tvangsmulkter p\u00e5 minst ti tusen kroner dagen, sier avdelingsdirekt\u00f8r Torstein Olsen i Post- og teletilsynet til BT. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebbbe7b0-898b-45f0-a55b-ddf20124fb35"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2013_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:43Z", "text": "21:03 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 26. januar 2013\n\n### Sketchy Colors \\#147\n\nFargekombinasjon som utfordring denne gang - rosa, lilla og brun :o) Herlig par disse 2 - sikkert lykkelig gift i 50 \u00e5r \\<3 he he..\n\n\n\n\n\n\n\nGry kl \n18:19 2 kommentarer: \n\n \n## onsdag 23. januar 2013\n\n### Fargelegging..\n\n..er vanskelig\\! Jeg har masse Promarker fra tidligere, men over tid byttet ut til Copics. S\u00e5 det vil si en salig blanding, men stadig mer av den ene og mindre av den andre ;o) Men \u00e5 f\u00e5 til highlights, skygger og fine overganger - tja.. Men det er noe som heter at \u00f8velse gj\u00f8r mester - ja, s\u00e5 da f\u00e5r man bare fortsette\\!\n\n\n\nGry kl \n\n22:08 2 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 19. januar 2013\n\n### Sketchy Colors \\# 146\n\nHer er min l\u00f8sning p\u00e5 deres skisse denne uka :o)\n\n\n\n\n\n\n\n Lagt inn av \n\nGry kl \n\n14:14 3 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 15. januar 2013\n\n### Scrapping\n\nDet er ikke s\u00e5 ofte jeg scrapper, men pr\u00f8ver innimellom. Har mange flotte bilder av gutta - sm\u00e5 som store :o) Planen er flere album, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva jeg klarer. Dette er Mads som liten ekorngutt. Begynner \u00e5 bli noen \u00e5r siden - 13 kanskje \\*kremt\\*\n\n\n\n16:34 Ingen kommentarer: \n\n \n## torsdag 3. januar 2013\n\n### Nytt \u00e5r - nye kreative krumspring\n\n2013 - med blanke ark foran deg, hvordan vil du bruke de? Jeg skal v\u00e6re kreativ og kose meg med det\\! Det er ren investering i egen helse og trivsel :o)\n\n\n\n\n\n12:32 Ingen kommentarer: \n\n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fb15648-e2ce-427d-8f8b-0988ad509092"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Pa-stram-line-mot-sommersolen-42914b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:04Z", "text": "# P\u00e5 stram line mot sommersolen\n\nEgentlig ville de vel ligge og d\u00f8se i det praktfulle sommerv\u00e6ret. Men NM i stolpeklatring er prestisje.\n\nTrond Sandvik\n\n 8. juni 2002 08:22 \n\nDerfor var det farvel til fluktstol og solkrem da solen stod som h\u00f8yest i g\u00e5r formiddag. Heller p\u00e5 med klatresko, kjeledress og hjelm for dem som hadde meldt seg p\u00e5 til lag-NM i stolpeklatring for e-verktilsatte.\n\n\u2014 Knallhardt, peste Odd Magne Lok\u00f8y fra BKK Kokstad da han fikk kontakt med jorden igjen etter sin klatring mot solen. Svetteperlene rant, og 48-\u00e5ringen innr\u00f8mmer at formen ikke er helt i zenith.\n\n\u2014 Men taper vi her, skal vi vinne parketten. Ikke uvesentlig det heller.\n\nDr\u00f8yt 1200 e-verkstilsatte fra hele landet er p\u00e5 Stord denne helgen. I g\u00e5r gjorde de unna konkurransel\u00f8p, mosjonsl\u00f8p og stolpeklatring. I dag er det tid for b\u00e5tturer med fest og basar i Sunnhordlands-bassenget.\n\n\u2014 Med dette v\u00e6ret er mye gjort. Perfekt, str\u00e5lte Tjerand Espeland hos arrang\u00f8ren Sunnhordland Kraftlag mens kolleger i fullt linjeantrekk hang i wire syv meter over bakken p\u00e5 Stord Stadion. Andre lot seg beruse av b\u00e5de v\u00e6r og drikke. Mon tro om de kom seg til start, alle sammen, da fem og \u00e5tte kilometer med l\u00f8ping skulle gj\u00f8res unna seinere p\u00e5 dagen ...\n\n\n\nH\u00d8YT HENGER DE: Innsatsen var up\u00e5klagelig da Sigbj\u00f8rn Hagland fra Haugaland Kraftlag (bildet) og hans medsammensvorne svettet seg gjennom formiddags\u00f8kten p\u00e5 Stord Stadion.\n\nFoto: Per Egil Larsen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "da45babb-b15b-4133-9007-1ab0e0019c74"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Reiseskildringer/Roma26/I9788205420717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:18Z", "text": "Reiseguiden som viser deg det de andre bare beskriver. Revidert 2012. Roma er k\u00e5ret til norske kvinners favorittby. Siden grunnleggelsen for n\u00e6rmere 3000 \u00e5r siden, har den satt sitt preg p\u00e5 europeisk kultur. Kunst- og kulturskattene m\u00f8ter deg rundt hvert gatehj\u00f8rne, klimaet er behagelig, \u2026 LES MER italienerne er sjarmerende og im\u00f8tekommende. For den som \u00f8nsker \u00e5 shoppe er utvalget fra de kjente motehusene stort og uts\u00f8kt. ByguideGyldendals reiseguider er laget etter et konsept med spennende detaljer og en mengde illustrasjoner som klart viser det andre guider bare beskriver. Omr\u00e5de for omr\u00e5de og emne for emne gir b\u00f8kene et vell av informasjon om alle sider ved reisem\u00e5lene ? og gj\u00f8r alle andre guider overfl\u00f8dige. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Reiseguiden som viser deg det de andre bare beskriver. Revidert 2012. Roma er k\u00e5ret til norske kvinners favorittby. Siden grunnleggelsen for n\u00e6rmere 3000 \u00e5r siden, har den satt sitt preg p\u00e5 europeisk kultur. Kunst- og kulturskattene m\u00f8ter deg rundt hvert gatehj\u00f8rne, klimaet er behagelig, italienerne er sjarmerende og im\u00f8tekommende. For den som \u00f8nsker \u00e5 shoppe er utvalget fra de kjente motehusene stort og uts\u00f8kt. ByguideGyldendals reiseguider er laget etter et konsept med spennende detaljer og en mengde illustrasjoner som klart viser det andre guider bare beskriver. Omr\u00e5de for omr\u00e5de og emne for emne gir b\u00f8kene et vell av informasjon om alle sider ved reisem\u00e5lene ? og gj\u00f8r alle andre guider overfl\u00f8dige. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49c7c07b-856c-4199-adc3-e9559325f084"} +{"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/siste-nytt-fra-islam-net/item/164-hva-du-som-muslim-kan-gjore-for-flyktningene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00501-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:22Z", "text": " - mandag, 07 september 2015 10:54\n\n\n#### Islam Net\n\n#### Mange syriske flyktninger har ankommet Norge den siste tiden og en fantastisk stor dugnads\u00e5nd er p\u00e5 plass hos godhjertede nordmenn. Det er mange muslimer som vil bidra, men de vet ikke helt hva de kan gj\u00f8re. Her finner du in sha Allah svaret.\n\n### Forvirringen\n\nGjennom de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt stort engasjement for \u00e5 hjelpe syriske flyktninger i n\u00f8d. Mange humanit\u00e6re organisasjoner har jobbet p\u00e5 denne fronten og flere nye organisasjoner har kommet til eksistens som et resultat av lidelsene hos den syriske befolkningen. Den siste tiden har det kommet en del syriske flyktninger til Norge. Ved utgangen av august er det registrert 8336 asyls\u00f8kere til Norge, hovedsakelig fra Syria, Eritrea og Afghanistan. 2313 skal ha kommet i august. UDI sier de n\u00e5 venter mellom 14.000 og 16.000 asyls\u00f8kere til Norge i l\u00f8pet av \u00e5ret. Etter \u00e5 ha lest i mediene og p\u00e5 facebook om flyktningssituasjonen og hvordan Norge har tenkt \u00e5 h\u00e5ndtere det, har mange blitt forvirret. Man kan i midlertidig v\u00e6re stolt av alle Norges frivillige som har tatt det praktiske ut av politikernes hender og f\u00e5tt hjulet i gang meg \u00e5 hjelpe flyktningene. Etter at facebook-gruppen Refugees welcome to Norway ble opprettet eskalerte aktivitetene hos norske frivillige. Mye informasjon ble spredt p\u00e5 kort tid og alle ville hjelpe til. Mange unge muslimer henvendte seg til oss i Islam Net og ville vite hvordan de kunne bidra. Vi hadde ingen konkrete svar p\u00e5 hvordan, hvor, eller hva eksakt som skjer i v\u00e5r by (Oslo) rundt dette, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 ta en tur til mottakene for \u00e5 se hva som egentlig foregikk.\n\n### T\u00f8yen mottak\n\nVi dro til T\u00f8yen mottak hvor s\u00f8kerne oppholder seg i 1-3 dager frem til registreringsprosessen er over. Vi ankom stedet rundt 16-tiden. Det var stengt for folk \u00e5 komme inn til flyktningene, vi snakket heller med dem gjennom vinduene og folk kastet varer inn vinduene til dem. Det virket ikke som om flyktningenes opphold var s\u00e5 komfortabelt her p\u00e5 T\u00f8yen. Klokken 18.00 \u00e5pnet d\u00f8rene og flyktningene kom ut for \u00e5 spise. Det var ikke lett \u00e5 f\u00e5 komme inn i det avgrensede omr\u00e5de hvor mat og kl\u00e6r ble servert. Kampen Hjelper er en gruppe som var der og hjalp til. Refugees welcome to Norway var den andre gruppen der og politiet var den siste \u2013 ingen andre ble sluppet inn. Vi fikk midlertidig lov til \u00e5 komme inn p\u00e5 plassen, hvor vi fikk grunnleggende oversikt over situasjonen p\u00e5 T\u00f8yen. Det virket som om ting var oppe og gikk greit. Flyktningene hadde nok av kl\u00e6r, mat ( som vi ble informert om at var halal) og frivillige som hjalp til. Hvis noe var en mangelvare var det b\u00f8nnetepper og hijab / abayer for kvinner, ble vi fortalt.\n\n### Torshov transittmottak\n\nVi tok turen videre opp til Torshov transittmottak hvor vi m\u00f8tte mange flyktninger. Vi fikk h\u00f8re historier om deres reise og deres liv f\u00f8r de tok p\u00e5 seg ferden til \u00absikkerhet\u00bb. Vi snakket med en av lederne for mottaket. Han fortalte oss hvordan de var organisert, hvordan frivilligheten hadde \u00f8kt, og hva konkret de trenger hjelp til. Vi fikk vite at mat og kl\u00e6r hadde de f\u00e5tt nok av.\n\nDet asylmottakene trenger n\u00e5 er frivillige som kan v\u00e6re som faddere for de nye p\u00e5 mottakene, folk som kan hjelpe til med aktiviteter for dem. Mange av flyktningene er barnefamilier som trenger f\u00f8lge og hjelp til \u00e5 ta med barna p\u00e5 lekeplassen, leke med dem, og fungere som en st\u00f8tte for dem i denne tunge tiden. Andre p\u00e5 mottaket kan v\u00e6re eldre som kan trenge \u00e5 g\u00e5 en tur i skogen, drikke en kopp te, eller bare en sosial partner. Torshovmottaket har ellers alt det andre under kontroll, men inntrykket av Refstad transittmottak er noe annerledes. Der foreg\u00e5r det mer og det er flere flyktninger og st\u00f8rre behov.\n\n### Hva sier Allah og Hans Sendebud?\n\nAllahs Sendebud (fred v\u00e6re med ham) sa: \u00abSammenligningen av de troende i deres gjensidige kj\u00e6rlighet, medf\u00f8lelse og sympati er akkurat som \u00e9n kropp. N\u00e5r \u00e9n av kroppsdelene lider, lider hele kroppen p\u00e5 grunn av s\u00f8vnl\u00f8shet og feber.\u00bb\u00b9 N\u00e5r vi ser v\u00e5re s\u00f8sken lide er det v\u00e5r plikt som muslimer \u00e5 f\u00f8le deres smerter og hjelpe dem, for vi er som \u00e9n kropp. Allah har gjennom flere vers i Koranen oppfordret oss til \u00e5 gi bort v\u00e5re eiendeler og rikdom til de som har mer behov for det enn oss selv. Allah sier (oversettelse av betydningen): \u00ab\u00c5 dere som tror\\! Gi av det som Vi har gitt dere f\u00f8r det kommer en dag der det er ingen utveksling og intet vennskap og ingen forb\u00f8nn ...\u00bb\u00b2 Profeten (fred v\u00e6re med ham) har ogs\u00e5 flere ganger oppfordret muslimene til \u00e5 ta vare p\u00e5 de svake og gi i veldedighet. Han sa (fred v\u00e6re med ham): \u00abAllah sa: '\u00c5 s\u00f8nn av Adam, gi (i veldedighet), og Jeg vil gi til deg.'\u00bb\u00b3 Abu Hurairah berettet at Profeten (fred v\u00e6re med ham) sa: \u00abDen som fjerner en sorg fra en troendes sorger i dette livet, vil Allah fjerne en sorg for av sorgene p\u00e5 Oppstandelsens dag. Og den som letter en byrde fra en som er tynget av byrder vil Allah lette byrder for i dette livet og i det neste. Og den som dekker over for en muslim i dette livet, vil Allah dekke over for i dette livet og i det neste. Allah vil hjelpe sin tjener s\u00e5 lenge tjeneren hjelper sin bror ...\u00bb\u2074 N\u00e5 har du muligheten til \u00e5 tjene en formues gode gjerninger hos din Herre, men husk \u00e5 ha ikhlas og gj\u00f8re hva enn du gj\u00f8r kun for Allahs skyld.\n\n### Hva konkret kan du gj\u00f8re?\n\nDu kan hjelpe dine br\u00f8dre og s\u00f8stre som har s\u00f8kt tilflukt i v\u00e5rt vakre Norge blant annet gjennom de f\u00f8lgende punktene som vi anbefaler:\n\n\u2022 Du kan melde deg som frivillige hos Refugees welcome to Norway og bidra sammen med dem. Om du har kl\u00e6r, sko, leker eller hygieneartikler som du kan donere, b\u00f8r du holde deg oppdatert i denne gruppen om hvor det p\u00e5g\u00e5r innsamlinger og hvilke mottak som tar imot. I tillegg anbefaler vi \u00e5 samle abayaer, hijaber og b\u00f8nnetepper og donere det til de mottakene som har behov.\n\n\u2022 Hvis du \u00f8nsker \u00e5 bli frivillig hjelper p\u00e5 mottaket p\u00e5 T\u00f8yen, anbefaler vi \u00e5 ta det gjennom gruppen Refugees welcome to Norway. Politiet tillater ikke enkeltpersoner \u00e5 v\u00e6re til stede p\u00e5 mottaket uten \u00e5 g\u00e5 gjennom en gruppe som har f\u00e5tt tillatelse.\n\n\u2022 Du og dine venner kan danne grupper som drar til mottaket p\u00e5 Torshov (og evt. andre mottak) og registrere dere som frivillige. Dette synes vi er spesielt viktig med tanke p\u00e5 at mange flyktninger har kommet fra krig og kan ha store psykiske belastninger som de trenger hjelp til \u00e5 h\u00e5ndtere. Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt nyttig at muslimer m\u00f8ter flyktningene for \u00e5 gi omsorg og p\u00e5minne om Allahs kj\u00e6rlighet og barmhjertighet overfor de troende som har t\u00e5lmodighet i slike vanskelige tider. Allah sier (oversettelse av betydningen): \u00abOg Vi vil sannelig sette dere p\u00e5 pr\u00f8ve med en viss del frykt og sult, og tap av rikdom, liv og frukter, men gi gode nyheter til de t\u00e5lmodige, som, n\u00e5r ulykke rammer dem, sier, 'Sannelig tilh\u00f8rer vi Allah, og sannelig til Ham skal vi returnere.'\u00bb\u2075 Dette har flyktningene behov for \u00e5 h\u00f8re.\n\n\u2022 Den 10. September inviterer Solidaritetsungdommen (ungdomsorganisasjonen til Norsk Folkehjelp), til m\u00f8te med alle som vil v\u00e6re frivillige p\u00e5 Torshov. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 delta p\u00e5 dette m\u00f8tet.\u00a0Klikk her for mer informasjon\\! \n\n\u2022 Rahma Islamic Relief har b\u00f8sseinnsamling og kakesalg for \u00e5 hjelpe flyktningene. Du kan ta kontakt med dem f\u00f8r \u00e5 b\u00e6re b\u00f8sse eller donere til dem. Klikk her for mer informasjon\\! \n\n\u2022 De som har ekstra hybel eller plass i boligen, b\u00f8r ta kontakt med kommunen for \u00e5 opplyse om dette, slik at flere flyktninger kan komme ut av mottak.\n\n\u2022 Det er viktig at du som muslim stemmer i valget og utfordrer ordf\u00f8rerkandidatene i din kommune med tanke p\u00e5 bosetting av flyktningene.\n\n\u2022 En gruppe frivillige muslimer arrangerer grill og aktivitetsdag for flyktningene 25. september. Du kan ta kontakt med dem for \u00e5 bidra. Klikk her for mer informasjon\\! \n\n\u2022 Det kan v\u00e6re at flyktningene \u00f8nsker arabisk litteratur \u00e5 lese. Har du en ekstra mushaf kan du donere den n\u00e5r du bes\u00f8ker flyktningene slik at de har noe \u00e5 lese p\u00e5.\n\n### Ha t\u00e5lmodighet\n\nTil sist r\u00e5der vi alle som vil bidra om \u00e5 ha t\u00e5lmodighet, ikke forhaste seg, bli sint eller handle rent ut av f\u00f8lelser. Det er mange som vil hjelpe, og noen ganger blir det for mange. Av dem som hjelper flyktningene er det de som hjelper av ren medmenneskelighet, og i tillegg noen som har andre hensikter. Om du blir ekskludert fordi du er praktiserende muslim, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 ta det opp med andre som arrangerer bistanden. Om du ikke f\u00e5r bidratt fordi det ikke er behov for din bistand der og da, s\u00e5 fortvil ikke, du kan bidra ved en senere anledning in sha Allah. Det er viktig \u00e5 alltid \u00e5 vise eksemplariske manerer og v\u00e6re samarbeidsvillig i slike kompliserte situasjoner. Husk at din hjelp vil fortsatt v\u00e6re ettertraktet, selv etter at medienes fokus forsvinner. S\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 hjelpe langvarig s\u00e5 fremt det er mulig.\n\nVi ber Allah om \u00e5 rettlede muslimene aff\u00e6rer, veilede til islam de som viser medmenneskelighet, rense v\u00e5re intensjoner, mykne v\u00e5re hjerter, gi oss oppriktighet i v\u00e5r bistand og akseptere det fra oss slik at vi og v\u00e5re s\u00f8sken i n\u00f8d, ikke bare st\u00e5r sammen i dette livet, men ogs\u00e5 det neste, amin.\n\nWa Assalamu Alaykum \nSt\u00f8tt dawah i Norge gjennom ditt medlemskap og den velstand som Allah har velsignet deg med. S\u00e5 vil du se at Allah vil gi deg suksess i dette livet og i det neste.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5c84c82-0921-4d02-a45f-553eeae8caed"} +{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2016_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 31. juli 2016\n\n### Str\u00f8ksnes Morten A. \"Tequiladagb\u00f8kene\"\n\n\n\n \n \nJeg har lest en bok av denne forfatteren, Morten\u00a0 A. Str\u00f8ksnes f\u00f8r og det er: Havboka en fantastisk flott bok. Denne boka er en reiseskildring fra\u00a0 Sierra Madre fjellkjeden i Mexico, den imponerte meg like s\u00e5 mye. \n \nFelles for de b\u00f8kene jeg har lest av denne forfatteren er all informasjonen han kommer med underveis, det er s\u00e5 bra dokumentert og fantastisk flott flettet inn og gj\u00f8r historien enda mer spennende. Denne boka handler om \u00e5 g\u00e5 i fotsporene til den **Store norske oppdageren Carl Lumholtz** (Som jeg aldri har h\u00f8rt om) og han referere stadig til Helge Ingstad og hans ekspedisjoner. Derfor m\u00e5tte jeg hente noen b\u00f8ker p\u00e5 biblioteket og unders\u00f8ke de litt underveis. S\u00e5 jeg f\u00f8ler at jeg har v\u00e6rt p\u00e5 en lang og spennende reise i Mexico. \nDet kommer omtale av disse etterhvert av disse b\u00f8kene. \n \n \nDet finns masse info om Lumholtz p\u00e5 nettet: https://nbl.snl.no/Carl\\_Lumholtz \nhttps://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8 \n \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 https://www.youtube.com/watch?v=EfRWliEb0Sg fra\u00a0 \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz \n \n \nHelge Ingstad dro tretti \u00e5r etter Lumholtz og ville se om det var igjen\u00a0\u00a0 noen av apasje indianerne som det hadde v\u00e6rt skuddpremie p\u00e5 fra \n1835- ?. Mye gikk galt for han, men denne boka handler om apasjene. \nS\u00e5 litt om selve boka:\u00a0 \nVi f\u00f8lger Morten Str\u00f8ksnes p\u00e5 hans veg gjennom et av verdens mest lovl\u00f8se fjellomr\u00e5der. Det starter i\u00a0Tucson, Arizona. Han er alene p\u00e5 sin ferd og midt p\u00e5 natten er han like ved \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 ei jente som ligger i vegen. Han f\u00e5r ringt ambulanse og antagelig er hun kastet ut av en bil. Her f\u00e5r man skikkelig kjennskap og kunnskap om de t\u00f8ffe forholdene som r\u00e5der ved grensa til Mexico b\u00e5de ang narko og folkestr\u00f8mmen. Det er mange historier om folk som vil passere grensa. \n \nMorten har kontaktet mange folk underveis som han skriver om. Den f\u00f8rste er \u00f8rkenelskeren\u00a0og fotografen Richardo. De g\u00e5r utp\u00e5 en lang vandring i \u00f8rkenen og Morten opplever \u00e5 f\u00e5 heteslag der ute. Det er som LSD sier han. Kommer seg videre og finner bilen. \nI Texas traff han Paul Salopek som kalte Sierra Madre for eventyrlandet og gav han en\u00a0liste med navn p\u00e5 kontaktpersoner han kan henvende seg til p\u00e5 sin reise igjennom omr\u00e5det. S\u00e5 pakerer han leiebilen og g\u00e5r over grensestasjonen og inn i Mexico. \n \nGrensebyen Ciudad Juarez er sinnsykt voldelig og jeg skj\u00f8nner ikke at han t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re der, men for noen historier vi f\u00e5r h\u00f8re om narkokarteller, mord, religioner osv. \nBussen frakter han videre og fram til fjellbyen i madrefjellet, Nuevo Casas Grandes. Det er byen for dem som vill forsvinne, forbrytere, banditter, rebeller, desert\u00f8rer osv at han t\u00f8rr og drive rundt der imponerer meg.... \n \nByen\u00a0Paquime, en ruinby som st\u00e5r p\u00e5 UNESCO lista, den skulle jeg likt \u00e5 se... \nHatch, er hans neste veileder og reisekamerat. En mormon som har mye spennende \u00e5 fortelle. De drar inn i Huledalen og ser p\u00e5 krukkehulen og ser p\u00e5 helleristninger osv. Her er det masse som ikke er registrert av arkeologer enda. I dette omr\u00e5det var det apasjene som regjerte (se Helge Ingstad Over) og han pr\u00f8vde \u00e5 skryte p\u00e5 seg oppdagelser som Lumholtz hadde gjort, skriver Morten. \n \nHan drar med luksusbuss til Chihuahua, en by i kolonistil og et nytt herjet narkosted. Toget kunne han tatt, men der er ofte ran der, selv om det er vakter p\u00e5 toget. Han skal inn\u00a0 i Sierra Madre og finne stammefolket Raramurier. De er eksperter i langdistanse l\u00f8ping, de er bedre enn folk fra Kenya. Sammen med seg har har han Micah True som kalles Cabello Blanco av de innf\u00f8dte. Han kjenner de godt og det folket har tillit til han og Morten er trygg. Morsomt \u00e5 h\u00f8re om likestillingen de har der. \n \nZacatecas er en by lenger s\u00f8r hvor Huicholerfolket bor. Der er han sammen med en filosof Nelson og antropologen Leobards. de skal bruke ca4 dager p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i Teakata gudenes mor sin plass, deres mekka. \nHicholene bruker Peyote som er en kaktushalusinerende kaktus. De har mange rare ritualer og mye rart skjer p\u00e5 denne turen. Han er ikke redd og pr\u00f8ver alt mulig, .....hmmm dette er spennende historier. \nMexico by er siste stopp, det er et lite sjokk for han \u00e5 komme til denne storbyen etter \u00e5 ha v\u00e6rt 3 mnd. p\u00e5 denne reisen. \n \nEn fantastisk bok, jeg virkelig har kost meg med. Den m\u00e5tte jeg lese stille og rolig og har brukt lang tid p\u00e5 denne, for det har v\u00e6rt som en reise. Morten m\u00e5 v\u00e6re litt av en t\u00f8ffing som turde og begi seg ut p\u00e5 denne farlige reisen. Han viste at dette var farlig og hadde med seg mye kunnskap i bagasjen og det er viktig. \n \nNoe av det jeg liker utrolig godt er at han har skrevet hva steder, mat, navn osv. heter p\u00e5 spank ogs\u00e5 forklart det p\u00e5 norsk. Alle de historiske begivenhetene og de fantastiske menneskene han m\u00f8tte p\u00e5 reisen og fortalte om. En uforglemmelig bok\\! \n \nANBEFALES P\u00c5 DET VARMESTE\\! S\u00e5 mye kultur, historier og fakta. TOPP\\! \n \nUtkom i 2012 p\u00e5 Kagge forlag og har 335 sider + masse noter \nL\u00e5nt p\u00e5 biblioteket. \n\n \nAndre som har lest boka er Artemisias verden\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 5 kommentarer: \n\n## tirsdag 26. juli 2016\n\n### Ingstad Helge \"Klondyke Bill\"\n\n\n\n \n**En sjarmerende bok om det harde livet som pelsjeger i Canada i 1.ste halvdel av 1900 tallet**\n\n \n\nDette er debutromanen fra Helge Ingstads. Den kom ut i 1941 og finnes n\u00e5 som lydbok. \n \nVi er p\u00e5 tundraen i Nord -Canada der vi f\u00f8lger pelsjeger Bill. Hans ensomme liv sammen med hundene som betyr alt for han, de er hans trofaste venner i tykt og tynt. \nBoka starter med at han ikke har hatt flaks sist vinter, b\u00e5de han og de fem hundene er helt utsultet. Den hardhausen Bill s\u00f8ker ly hos sin venn og der f\u00e5r han hjelp til \u00e5 f\u00e5 fett p\u00e5 kroppen og oppdrag videre. Han skal dra den 2000 km lange vegen til Aklavik for \u00e5 gi beskjed om at n\u00e5 g\u00e5r skinnprisene opp og det m\u00e5 handles inn n\u00e5. \nHans konkurrent vil n\u00e5 dette kappl\u00f8pet, det er halvindianeren Machu som er slu som en olm.\u00a0 De havner ut i en voldsom storm og hundene til Machu nekter \u00e5 g\u00e5. Bill hjelper og f\u00e5tt spannet p\u00e5 land. Da stormen har gitt seg, stikker Machu av samtidig som han forgifter noen av hundene til Bill...... spennende hvordan han fakker han. Bill er en rettferdighetens mann og Manchu havner i arresten. \n \nHan har bare sine to hunder Sheriff, lederhunden og Blackie. Manchu sine hunder ville han helst ikke beholde mer, for de var mishandlet og ikke gode nok. Det er v\u00e5r i Aklavik og solen gnistrer ved Mekensafloden. Han sitter der og s\u00f8rger over tapet av sine tre hunder. Han f\u00e5r tak i tre nye hundehvalper og vi h\u00f8rer mange historier om dem., skj\u00f8nne observasjoner av de tre hundevalpene Balta, Mink og Duffy. \n \nDet g\u00e5r mot h\u00f8st og Bill drar ut p\u00e5 Tundraen og av en indianer som han hjelper f\u00e5r han vite om et flott fangst omr\u00e5de. Der blir han vinteren over og h\u00f8rer om livet der. Alle dr\u00f8mmene han har og mange opplevelser fra gullgravertiden minnes han der i hytta si i Granviken. Han drar tilbake med en kjempe stor oppakning av ulv og hvitrev skinn. Alle er misunnelige og lurer p\u00e5 hvor han har v\u00e6rt. \n \nMange morsomme lurer historier og m\u00e5ter pr\u00f8ver folkene \u00e5 lure ut av han sannheten. Mary dukker opp og han blir stormforelsket i henne. Slim, en av pelsjegerne har bet henne og han drar til dr\u00f8mmestedet til Bill. \nDet er ikke plass til begge jegerne og de blir skikkelig uvenner, men det ender p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn det man forventer. \n \nEn litt gammeldags bok, med litt moral og pekefinger f\u00f8ler jeg, men fantastiske beskrivninger av landskapet, jegerliv, hundeoppdragelse og for en overlevelses strategi han tok i bruk. \n \nFasinerende bok. \nJeg ville nok kalt det en ungdomsroman i dag og det er rene Lars Monsen i gamle dager, med gammelt utstyr. \nLest av Torstein Bugge H\u00f8verstad. \nLydbok fra lydbokforlaget 2009. 7t 37min \nL\u00e5nt p\u00e5 biblioteket \n \n \nHelge Ingstad - 1899 2001. bildet p\u00e5 lydboka. \nHan var norsk jurist, pelsjeger, sysselmann, polarforsker, arkeolog,\u00a0 forfatter og historiker - og kanskje mest kjent for \u00e5 p\u00e5vise at vikingene \"Oppdaget\"\u00a0 Amerika\u00a0 ca 1000 \u00e5r e, kr -500 \u00e5r f\u00f8r Colombus. \n \nDet kommer mer om han... \n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 3 kommentarer: \n\n### Storeide Anette redakt\u00f8r \"Tidsvitner\"\n\n\n\n \n\n**H\u00e5per at vi aldri opplever noe slikt mer, som disse fortellingene beskriver.**\n\n \nSterk bok hvor 8 unge menn forteller hva de opplevde under krigen. Fem norske unge menn som forteller historiene sine fra Sachsenhausen konsentrasjonsleir og 3 j\u00f8der, som kom levede hjem fra Auschwitz konsentrasjonsleir og tilintetgj\u00f8relsesleir. \n \n*\"Hukommelsen er som en flyktig venn\",* sier en av de som forteller sin historie i boka og syns at det er tr\u00f8st. Man pr\u00f8ver \u00e5 tenke p\u00e5 det positive og skyver all vondskap vekk.Men den ligger der og dukker noen ganger opp. Det er ting man aldri glemmer. \n \nJeg leste boken **\"Unge Tidsvitner\"** og syns det var en fin og \u00e6rlig bok, denne er laget over samme konsept ved at de forteller sin historie. Jeg har lest masse vis med b\u00f8ker fra krigen og h\u00f8rt mye om dette, men fikk lyst til \u00e5 h\u00f8re denne ogs\u00e5 (mens jeg sitter \u00e5 jobber). \n \nBoka har et fint og ryddig forord om de ulike stedene denne boka handler om. Om oppbygningen av disse to konsentrasjonsleirene og driften og hverdagen var. \nDe \u00e5tte som fikk sin histori hadde f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 forh\u00e5nd og har brukt tid til \u00e5 svare p\u00e5 dette. Det\u00a0 var tre sp\u00f8rsm\u00e5l og det var hvorfor du havnet der, minnene de hadde hvordan det var og hva som de spesielt husker. \n \nDette er sterkt stoff og man sitter med forferdelige bilder p\u00e5 netthinnen. Tenk at noen har v\u00e6rt med p\u00e5 dette og overlevd. De forteller om forferdelige mareritt fra tiden, men de hadde alle et fremtidsh\u00e5p som de bar med seg. Alle var sendt dit pga av sin avstand til nazistene, p\u00e5 grunn av sin ras eller som hevn. Det var bare flaks at de klarte seg. Alle var unge og sterke menn i utgangspunktet. \n \nTo av mennene var ungguttene Midtveit og \u00d8vretveit fra Telav\u00e5g (utenfor Bergen)det regnes som et av de stedene som fikk virkelig hard medfart av nazistene under krigen. Der var det hevn som gjorde at de ble sendt vekk. F\u00f8rst m\u00e5tte de st\u00e5 og se p\u00e5 at de fem g\u00e5rdene ble brent ned f\u00f8r de ble sendt til forh\u00f8r og Grini og videre. De var sammen i Sachsenhausen og hadde det ikke v\u00e6rt\u00a0 for R\u00f8de Kors pakningene hadde de ikke overlevd, sier de. Der fikk varer som de kunne bytte bort i kl\u00e6r, men det viktigste var nok pakkene fr R\u00f8de Kors. Noen viste at de var der, det var et signal p\u00e5 at noen utenfor leieren viste om oss, det var viktig for selvoppholdelsesdriften. \n \nDe som var i Sachsenhausen konsentrasjonsleir opplevde \u00e5 se mye, de hadde det ille, men kanskje ikke s\u00e5 forferdelig som de i Auschwitz. Det var bare tilfeldigheter at de overlevde og spesielt de siste dagene n\u00e5r de i tynne kl\u00e6r i januar m\u00e5tte ut p\u00e5 en lang d\u00f8dsmarsjen i Januarkulden og g\u00e5 80 km. De holdt de p\u00e5 \u00e5 fryse i hjel. Forferdelig\\! \n \nJeg er imponert over at de har klart \u00e5 fortelle om dette og at de ikke har sinne til tyskerne. Alle sier at det var ikke nasjonen med individene i leirene som var grusomme. \n \nDa krigen var slutt og de kom hjem opplevde de at ingen forsto hva de hadde gjennomg\u00e5tt, s\u00e5 de snakket lite om det. Midtveit sier at han aldri har snakket med s\u00f8nnen sin eller barnebarna sine om sine opplevelser. \nDe andre har v\u00e6rt\u00a0 i leirene seinere, med de hvite bussene og har en felles beskrivelse: *\"Det er forferdelig \u00e5 se, men det vi virkelig opplevde kan ikke vises p\u00e5 et museum\"*. \n \nEn lydbok som gj\u00f8r inntrykk. \nFantastisk lest av Anders Ribu, \nUtkom p\u00e5 lydbokforlaget i 2007. 5t og 36 min\n\nKleppanrova,- Ingun Kleppan 1 kommentar: \n\n## onsdag 20. juli 2016\n\n### Harstad Johan \"Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet\"\n\n \n\n\n**En morsom bok som sier mye om livet, psykisk problemer, hva og hvorfor man kan rammes av det og mye, mye mer\\!**\n\n \n\nDenne har jeg sett filmatisert p\u00e5 TV, men det var en fin og helt ny opplevelse og lytte til lydboka. \nFilmen i 4 deler gikk 2011eller 2012? p\u00e5 NRK. Jeg fikk med meg de tre f\u00f8rste delene, s\u00e5 jeg har g\u00e5tt og undret meg p\u00e5 hvordan det gikk med Mathias. Boka kom ut i 2005, men n\u00e5 har lydboka kommet. \n \nMen n\u00e5 var over til lydboka som kom ut i v\u00e5r: \nMattias er et enebarn og ville ikke \"bli sett\", som andre barn og unge. Han \u00f8nsker \u00e5 leve stille liv og ikke stikke seg frem p\u00e5 noen m\u00e5te. Han tar sangtimer og er flink p\u00e5 skolen,\u00a0 han vil bli gartner som voksen, men det sier han ikke til noen. Alle tror at han skal studerer og bli noe stort, den gutten. Han er s\u00e5 opptatt av astrologi og m\u00e5nefart. Dette er den r\u00f8de tr\u00e5den i boka og henviser til tittelen. Buzz Aldrin var ikke den f\u00f8rste p\u00e5 m\u00e5nen, men nr \u00a0to, det vil han ogs\u00e5 v\u00e6re. \nHan har ikke mange venner, men J\u00f8rn er hans trofaste venn gjennom mange \u00e5r...... \n \nS\u00e5 var det p\u00e5 dette kostymeballet hvor Mattias kler seg ut som Buzz, m\u00e5nefartpiloten. Han er f\u00f8dt samme dag som m\u00e5nelandingen og faren var opptatt av hva som skjedde den gangen. P\u00e5 festen drikker Mathias seg full og g\u00e5r opp p\u00e5 scene for \u00e5 imponere Helle og synger. Ja, til de grader synger han og\u00a0alle er helt sjokkert for det er s\u00e5 bra, Fantastisk\\! \nHan og Helle blir sammen p\u00e5 videreg\u00e5ende, og det varer i tolv og et halvt \u00e5r.... \n \nHan blir\u00a0med p\u00e5 tur sammen med J\u00f8rn til F\u00e6r\u00f8yene, han skal passe lyden for bandet. Han finner seg selv midt p\u00e5 en veg i \u00f8demarken p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. Hva har han gjort? Hvor er de andre? Havstein er en mann som plukker han opp og vil hjelpe han. Det ender med at Mattias blir med Havstein til Fabrikken i Gj\u00f3gv. Der f\u00e5r han sove ut. Dette er et ettervernsenter for psykiske pasienter og det er bare fire andre der....... \n \nHva slags sted er dette?. Det skjer ingen ting av behandling bortsett fra at de f\u00e5r mat og m\u00e5 jobbe. En dag han er alene hjemme finner han i Havsteins skuff en guide, 20 \u00e5r gammel bok over Kariben. \nFabrikken i Gj\u00f3gv trues med nedleggelse, noe de er sterkt imot. De andre som bor der f\u00e5r vi bli kjent med og de driver med forskjellige ting. Mathias jobber i fabrikken sammen med Enen, som har en spesiell bakgrunn. Etterhvert f\u00e5r han seg gartnerjobb og planter tr\u00e6r p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene. \n \nEn merkelig sak at Mathias bare blir der, men vi skj\u00f8nner at Havstein har kontakt med foreldrene hans. Faren kommer p\u00e5 bes\u00f8k, en dag uten \u00e5 si ifra p\u00e5 forh\u00e5nd. De har det fint sammen og reiser rund og ser seg om.\u00a0 Mathias drar hjem til Stavanger og m\u00f8ter J\u00f8rn. Der blir han konfrontert med hva som skjedde og han drar tilbake til F\u00e6r\u00f8yene. \n \nDet skjer mye og en dag dukker Carl opp, hvem er han? Hans historie er ganske s\u00e5 fantastisk, denne amerikaneren som har v\u00e6rt stjerner fotograf rundt i hele verden og dekket krigs skildringer. Han har P.T.S. og\u00a0etter at de har fanget Grindhval f\u00e5r han et utbrudd. (Post traumatisk stress) \n \nHavstein m\u00e5 legge ned fabrikken og Eidis dukker opp og blir kj\u00e6resten hans. De drar til Kariben i en selvlaget b\u00e5t. Mange \u00e5r seinere kommer de hjem til Stavanger med s\u00f8nnen og lever et normal liv som alle andre. Men for en reise\\! \nAlle vil egentlig bli sett, men p\u00e5 hvilke m\u00e5te er min konklusjon. \n \nEn kjempe bra bok, man kommer nesten i transe, n\u00e5r boka er p\u00e5 over 19 timer, men pytt\\! \nLest av Ingar Kristiansen. Han fikset jobben bra, men litt morsomt for man merket at han ble sliten og strevde med de rare F\u00e6r\u00f8yske ordene og det var litt kult synes jeg. Det passet til bokas innhold og stemning.\u00a0 \n \n\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5, jeg fikk lyst til \u00e5 reise til F\u00e6r\u00f8yene\\! \n\n \n\n## \n\n**Produsert av:**\u00a0LBF\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 TAKK FOR LYTTER EKSEMPLAR fra Lydbokforlaget\\! \n**F\u00f8rst utgitt:**\u00a011.05.2016 \n**Spilletid:**\u00a019:15:39 \n**Antall CDer:**\u00a015 \n**ISBN CD:**\u00a09788242172181 \n**ISBN Lydfil:**\u00a09788242163578 \n**M\u00e5lform:**\u00a0Bokm\u00e5l \n**Sjanger:**\u00a0Romaner \n \nKleppanrova,- Ingun Kleppan 5 kommentarer: \n\n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb1b78e1-75bc-4db2-9a26-4d8c448726a5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/hugging-av-edelgrantr%C3%A6r-p%C3%A5-s%C3%B8rlandet/67233", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:17Z", "text": "# Anbud Hugging av edelgrantr\u00e6r p\u00e5 s\u00f8rlandet \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. Oktober 2009\n\nI l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r har nesten alle edelgranene p\u00e5 tomten v\u00e5r d\u00f8d, og vi trenger hjelp til \u00e5 f\u00e5 hugget de ned og fraktet de bort. Totalt sett er det mellom 20-25 stykk av varierende st\u00f8rrelse. Noen av de er i n\u00e6rheten av hus og m\u00e5 hugges ned i etapper. Tomten ligger i Tvedestrand kommune, bilvei helt frem.\n\n**Trefelling\n\n**Bilvei, Varierende\n\n**Tvedestrand, Aust-Agder\n\n**Avsluttet: Mandag 02. November 2009\n\n### Lignende oppdrag i Aust-Agder\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f33bed57-b02f-415c-8693-3ecd41689fd4"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/oe4dgliga.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:22Z", "text": "# Nederlandsk Eredivisie fotball drakt\n\nNederlandsk Eredivisie fotball drakt\n\nPolice Officer Gelphin Gomez, 26, ble belastet med Unisport fotballsko kj\u00f8ring i beruset tilstand etter at han traff en annen bilist kj\u00f8rte s\u00f8rover p\u00e5 Harlem River Drive p\u00e5 E. Jeg m\u00e5tte s\u00f8rge for at hver munnfull jeg hadde var n\u00e6rende meg, 'Bee says.Local fisker i Indonesia torsdag oppdaget liket av en popul\u00e6r Long Island surferen og l\u00e6rer som forsvant etter \u00e5 t\u00f8rke ut p\u00e5 en b\u00f8lge billige fotballdrakter p\u00e5 nett p\u00e5 s\u00f8ndag morning.LOOK TILBAKE p\u00c5 RIHANNA forhold til Chris Brown 'Mens nike magista superfly jeg virkelig respekterer Rihannas talenter som musiker likevel er det viktig \u00e5 respektere kreasjoner av andre, selv unge talenter, 'sa han,' og ikke \u00e5 kopiere sitt arbeid uten legitimitet for \u00e5 tjene penger med den for \u00e5 gj\u00f8re moneyLaChappelle, 48, hevdet i retten dokumenter arkivert i Manhattan Federal domstolen i februar at enkelte scener i 'S \\\\u0026 amp; M' video er 'direkte avledet av og vesentlig lignende' til \u00e5tte av hans fotografier.\n\nDe har f\u00e5tt denne populariteten ved \u00e5 lage en banerekord p\u00e5 suksess og et bredt arbeid historie. Skader som f\u00f8lge av sigarett branns\u00e5r, rifter eller riper kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. Og det er hva publikum \u00f8nsker \u00e5 se og h\u00f8re. Derfor, hvis du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe disse PIAA billige drakter Lights, kan du enkelt bla gjennom puma evospeed ag internett.\n\nIngen av skadene var livstruende. Det har v\u00e6rt 10 lange \u00e5r siden du forlot oss. 'Det var en masse h\u00e5nd-til-h\u00e5nd kontakt, men det var om det,' Nike fotballsko junior Coughlin said.Lam og Kirkpatrick sa at alle rapportene er tatt under dagens kamp vil bli videresendt til byens embetsmenn p\u00e5 311.\n\nCrowdfunding crowdfunding er et relativt nytt konsept fotballdrakter oslo, og det er en stor velsignelse for nyetableringer og gr\u00fcndere i Florida.Just i tide til kamp sizzling sommeren sol, har nye studier vist at inntak eller legge til med naturlig te kan bidra til \u00e5 sikre din epidermis nike fotballsko junior fra farlig UV-lys. 'S\u00e5 langt, salvie har ikke vist seg \u00e5 v\u00e6re skadelig, Mooney says.With Valeriya Safronovagblain @ nydailynews.\n\nUtvikle en god strategi for \u00e5 investere, og hold deg: Verdens kuleste fotballsko med denne strategien. Som hvordan dyr m\u00e5 XXL fotballsko justere etter vekke fra lang dvale, trailere som har blitt igjen i lagringsomr\u00e5det gjennom hele vinteren m\u00e5 ha noe vedlikehold f\u00f8r du treffer veien. Delaney Bramlett, som d\u00f8de nylig, hadde et gedigent og lengsel blues stemme som fortjente langt mer oppmerksomhet enn den fikk i sin lifetime.Although fortsatt bare et eksperiment, hvor Starbucks g\u00e5r, noen er sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge - muligens sende et st\u00f8t magista pris gjennom nasjonens kaffehus industrien.\n\nMed hjelp av teoretiske og praktiske kurs og workshop, m\u00e5 du trene deg til \u00e5 skinne i denne utfordrende bransje. S\u00e5 det er mulig \u00e5 kj\u00f8pe designer eller dekorative skjell som vil gi telefonen et helt nytt utseende. Disse outsourcet ansatte kan fotballdrakt real madrid kunne dele dagens teoretiske informasjon og beste praksis til din egen i huset employees.CTS-V er en flott Cadillac bilmodell som har seks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e6fc903-20ea-4072-9fb8-2bf4915e64f6"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Inviterer-andre-domstoler-til-a-gi-Toska-forvaring-633936b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:26Z", "text": "# Inviterer andre domstoler til \u00e5 gi Toska forvaring\n\nOppdatert: 11.mar.2006 07:22\n\nPublisert: 11.mar.2006 07:01\n\nFlere steder i NOKAS-dommen sl\u00e5r tingretten fast at Toska har hatt en sentral rolle i ranet mot Postens brevsenter. Han er forel\u00f8pig ikke tiltalt for dette ranet.Retten har lagt vekt p\u00e5 en rekke likhetstrekk mellom NOKAS-ranet og ranet mot Postens brevsenter, blant annet flukt med ventende biler, bruk av automatgev\u00e6r av typen Zastava, og ammunisjon med arabisk skrift. B\u00e5de i Nokas-ranet og under brevsenterranet ble det skutt mot politiet.\n\nRetten legger til grunn at NOKAS-ranet og andre ran hvor det brukes eller trues med automatv\u00e5pen vil kunne kvalifisere til tidsuavgrenset forvaring.\n\nStavanger tingrett understreker at Toska ikke tidligere er d\u00f8mt for ran. Men tingretten lar det likevel skinne gjennom at den gjerne ser for seg at 30-\u00e5ringen d\u00f8mmes til forvaring ved en senere anledning, skriver Stavanger Aftenblad.\n\n\u2014 Rettens tvil p\u00e5 dette punkt skyldes blant annet ogs\u00e5 at det i andre enn\u00e5 ikke rettskraftig avgjorte saker mot Toska lett vil kunne framkomme forhold som kan kaste et endret lys over behovet for forvaring. Retten vil s\u00e5ledes ikke se bort fra at vurderingen i forhold til forvaring vil kunne endre seg under ankeinstansens behandling, eventuelt ved en behandling i H\u00f8yesterett, sier tingretten. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8df29f6b-b401-4ccc-8c49-063d29e325db"} +{"url": "http://www.drevja.com/ipub/pages/posts/presten_lars_midboe171.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:33Z", "text": "Presten Lars Midb\u00f8e\n\n\n\n07.03.2016 20:32\n\nI april 1928 flyttet den nye sognepresten Lars Midb\u00f8e med familien fra Hamar\u00f8y til Mosj\u00f8en. Det var Martin Hustad fra Mosj\u00f8en, som oppfordret Lars til \u00e5 s\u00f8ke den ledige stillingen som sogneprest i Mosj\u00f8en, Drevja og Grane. Lars Midb\u00f8e fikk jobben og han og familien bodde p\u00e5 Dolstad fram til 1945.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1786d042-0f73-44c1-b43e-5f6a7c35b3c2"} +{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2013/11/mit-pels-juletr-my-furry-christmas-tree.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:42Z", "text": "\n\n## onsdag den 27. november 2013\n\n### Mit \"pels\" juletr\u00e6 / My \"Furry\" Christmas Tree\n\n \n\nJeg havde lidt kunstig pels tilovers og besluttede mig for at skabe et lidt anderledes juletr\u00e6.\u00a0\n\n \n\nF\u00f8rst lavede jeg et stort kr\u00e6mmerhus af kraftig karton, klippede det til, s\u00e5 det stod lige og solidt. Stoffet blev klippet til og limet p\u00e5 kartonen med superlim. Herefter blev det pyntet lidt, men i ret nedtonede farver, da det ellers nemt kunne komme til at ligne min mormors persianerpels ...\n\n \nI had a bit of fake fur left and decided to create a Christmas tree that was a bit different. The \"fur\" was glued to a cone made of card stock and decorated. Easy and quick\\! I didn't use strong colours for the deorations on the tree, as I wanted a \"quiet\" tree ...\n\n \n\n\n#### 8 kommentarer:\n1. \n \n tanja27. november 2013 kl. 10.39\n \n nice work is this greats tanja\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts22. december 2013 kl. 09.53\n \n Cheers, Tanja. Have a wonderful Christmas\\!\n \n2. \n \n Milena Yancheva27. november 2013 kl. 11.36\n \n I like it\\! Hugs\\!\\!\\!\n \n3. \n \n Ustvarjalni utrinki Tamara P.27. november 2013 kl. 20.40\n \n So cute\\!\\!\\!\\! \n Hugs Tamara\n \n Nicole29. november 2013 kl. 07.15\n \n That is really unique\\!\n \n Crochet Hooks30. november 2013 kl. 23.45\n \n Totally would love a furry tree :)\n \n6. \n \n Ritchil Shafer4. december 2013 kl. 19.47\n \n This Christmas tree is so pretty\\! Love it\\!\n \n7. \n \n marty (A Stroll Thru Life)5. december 2013 kl. 15.14\n \n Love this, how fabulous. Thanks tons for linking to Inspire Me. Hugs, Marty\n \nTusind tak for din kommentar .0) / Thank you very much for your comment .0) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cde25952-ff91-4cd7-9407-91d5af4b5baa"} +{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Svin/Om-svin/Svinekjott-til-jul/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:56Z", "text": "# Ribbe til jul - hva har du \u00e5 velge blant?\n\nVi skal ikke lenger enn \u00e9n generasjon tilbake f\u00f8r det var vanlig \u00e5 kj\u00f8pe inn en hel eller halv gris til jul. P\u00e5 den m\u00e5ten ble det rimeligere \u00e5 sikre seg at det ble nok mat gjennom hele julen. Fortsatt er svinekj\u00f8tt popul\u00e6re julemat, og spesielt ribba f\u00e5r ofte plass p\u00e5 middagsbordet i jula.\n\n\n\n**Tradisjonelt st\u00e5r svinekj\u00f8ttet sterkest i Midtnorge, p\u00e5 \u00d8stlandet og p\u00e5 S\u00f8rlandet.** Men julegrisen st\u00e5r sterkt nordover ogs\u00e5. Ryktene sier at ogs\u00e5 vestlendingene tyr til litt svinekj\u00f8tt etter ett par dager med pinnekj\u00f8tt. Julegrisen var selvsagt levert med hode og labber, og alt skulle brukes.\n\nDet ble laget i stand sylter, ruller, medisterkaker, p\u00f8lser, steker og ikke minst ribbe, som var \u00f8remerket julaften. **For ikke mange \u00e5r siden var fett status og mangelvare. Og julaften skulle den gjeveste maten p\u00e5 bordet, og da var ribba med sitt rause fettinnhold den klare vinneren.**\n\nDagens gris har slanket seg betraktelig, og for \u00e5 gj\u00f8re ribba enda litt magrere selges gjerne ribba med svinekammen p\u00e5, men det skal vi komme litt tilbake til.\u00a0\n\n## Varianter av ribbe\n\n**Ribba holder fortsatt stand som den mest popul\u00e6re middagen p\u00e5 julaften.** Ribbe er den benholdige delen av siden p\u00e5 grisen, og f\u00e5s i flere varianter **Hos MENY f\u00e5r du ribbe til enhver smak, anledning og familie. Vi har tynnribbe, familieribbe og juleribbe**. Prismessig f\u00e5r du alt fra v\u00e5rt rimeligste alternativ First Price, til J\u00e6ren Smak ribbe og DryAge.\u00a0\n\n### **Midtribbe**\n\n** \n**\n\n**Midtribbe er hele midtdelen av grisen, b\u00e5de ribbe og svinekam med ben.** Her kan det v\u00e6re lurt \u00e5 skj\u00e6re av svinekammen, slik at du f\u00e5r en jevn og fin ribbe. Da kan du skj\u00e6re benet av svinekammen, fylle den med svisker og servere helstekt svinekam som et eget m\u00e5ltid i jula.\n\n### Familieribbe\n\n\n\n**Familieribbeer det samme som midtribbe, men her er kotelettbeinet fjernet for at den skal bli b\u00e5de lettere \u00e5 steke og skj\u00e6re opp.** Ribba blir da jevnere enn midtribba selv om kammen sitter p\u00e5 her ogs\u00e5. Dette er den beste ribba n\u00e5r du skal mette mange, samtidig som du har svinekammen som er magert, for de som ikke er s\u00e5 glad i ribbefettet.\n\n### Juleribbe\n\nJuleribbe er nesten det samme som familieribba, men her er litt mer av bena sk\u00e5ret av, slik at ribba er enda jevnere i tykkelsen. Enda enklere \u00e5 steke, enda enklere \u00e5 skj\u00e6re og enda enklere \u00e5 lykkes med.\n\n### J\u00e6ren Smak ribbe\n\nJ\u00e6ren smak ribbe er b\u00e5de et MENY Anbefaler produkt og tildelt Spesialitet merket for unik smak.\n\n**Dette er spesielt utvalgte gourmetribber fra store svin, h\u00e5ndsk\u00e5ret og perfekt marmorert, med mye kj\u00f8tt og mye smak.** Finnes kun i et begrenset antall, frossen.\n\n### DryAge ribbe fra Jacobs Utvalgte\n\n**DryAge ribbe fra Jacobs Utvalgte\u00a0****er tynnribbe som er t\u00f8rrmodnet i 12 dager for \u00e5 gi rikere og mer konsentrert smak med lett n\u00f8ttepreg.**\n\n### Svinekam\n\n**Svinekam er et annet ord for ytrefilet med fett og ben.** Dette er ryggen p\u00e5 grisen, og er ogs\u00e5 det samme stykket som blir brukt til koteletter. Dette er det du sitter igjen med hvis du skj\u00e6rer av kammen p\u00e5 familieribba.\n\n### Helstekt svinekam\n\n### \n\n**Helstekt svinekam med svor er danskenes julefavoritt, og kalles da julestek.** \u00a0Det beste er \u00e5 skj\u00e6re av ryggbenet f\u00f8r den stekes, da blir den lettere \u00e5 skj\u00e6re opp. **Pass p\u00e5 at den er bare er s\u00e5 vidt gjennomstekt. Hev varmen litt p\u00e5 slutten, s\u00e5 blir svoren spr\u00f8 og god.**\n\n### Tips\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dfb0b2f-6c1c-4133-91ca-3e7678268381"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Seks-pluss-faktaboeker/Musikkinstrumenter/I9788205405899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:29Z", "text": "Om elektrisk gitar, sekkepipe og andre spennende instrumenter. For de leseklare. Visste du at strengene i fiolinbuen er laget av hesteh\u00e5r? Eller hvordan lyden blir til i et piano?Denne boka handler om ti forskjellige musikkinstrumenter.TOPP FAKTA er spennende faktab\u00f8ker om emner som barn fra fem \u2026 LES MER \u00e5r og oppover kjenner igjen og gjerne vil vite mer om. B\u00f8kene handler om alt fra hunder og borger til oppfinnelser og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er fire niv\u00e5er \u00e5 velge imellom, fra \u00e5 begynne \u00e5 lese til \u00e5 lese med flyt. Teksten er tydelig og enkel, tilpasset leseniv\u00e5et, og illustrasjonene er fargerike, glade og informative. Med disse b\u00f8kene kan foreldre virkelig bli med p\u00e5 \u00e5 hjelpe barnet framover i leseprosessen samtidig som barnet f\u00e5r nyttige kunnskaper.Jeg vil lese\\! Kjente emner og enkle ord gj\u00f8r lesestarten lettere. Mange bilder, lite tekst, store bokstaver og enkle overskrifter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Om elektrisk gitar, sekkepipe og andre spennende instrumenter. For de leseklare. Visste du at strengene i fiolinbuen er laget av hesteh\u00e5r? Eller hvordan lyden blir til i et piano?Denne boka handler om ti forskjellige musikkinstrumenter.TOPP FAKTA er spennende faktab\u00f8ker om emner som barn fra fem \u00e5r og oppover kjenner igjen og gjerne vil vite mer om. B\u00f8kene handler om alt fra hunder og borger til oppfinnelser og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er fire niv\u00e5er \u00e5 velge imellom, fra \u00e5 begynne \u00e5 lese til \u00e5 lese med flyt. Teksten er tydelig og enkel, tilpasset leseniv\u00e5et, og illustrasjonene er fargerike, glade og informative. Med disse b\u00f8kene kan foreldre virkelig bli med p\u00e5 \u00e5 hjelpe barnet framover i leseprosessen samtidig som barnet f\u00e5r nyttige kunnskaper.Jeg vil lese\\! Kjente emner og enkle ord gj\u00f8r lesestarten lettere. Mange bilder, lite tekst, store bokstaver og enkle overskrifter. \n\nEmner: Musikkinstrumenter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4299ba82-95a4-4293-86cb-676249f167a0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/toshiba_vil_satse_paa_nytt/82720", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:31Z", "text": "\n\n# Toshiba vil satse p\u00e5 nytt\n\n - Ole Morten Knudsen\n - 4\\. juni 2008 - 10:43\n\nToshiba var lenge med i kampen om verdens nye HD-format med sin l\u00f8sning HD-DVD. Rundt nytt\u00e5r m\u00e5tte selskapet kaste inn h\u00e5ndkle. Da hadde de fleste produksjonsselskaper sagt at de ville satse p\u00e5 Sonys nye format Blu-ray. \n \nMen selv om HD-DVD som format er lagt d\u00f8dt vil Toshiba fortsatt gi deg HD-film. \n \n**Forbedrer din DVD-samling** \nI stede for \u00e5 satse p\u00e5 et eget helt nytt format vil Toshiba n\u00e5 satse p\u00e5 \u00e5 utvikle DVD-formatet slik at dette gir skarpere bilder, melder Betanews. Via ny teknologi i dagens eksisterende DVD-spillere skal bildene bli prosessert og oppskalert. \n \nP\u00e5 denne m\u00e5ten kan du beholde din gamle filmsamling og nyte den i h\u00f8y kvalitet. \n \n\n\n\n \n*HD-DVD har Toshiba gitt opp. N\u00e5 vil de heler satse p\u00e5 \u00e5 forbedre din filmsamling.* \n \nToshiba selv har v\u00e6rt knappe med kommentarene ang\u00e5ende denne nye satsningen. Om de nye spillerne vil bli noe bedre enn dagens DVD-modeller som allerede gir en viss oppskalering gjenst\u00e5r \u00e5 se. \n \n**Vil neppe utkonkurere Blu-ray** \nUansett vil dette neppe bli noen form for utfordrer til Blu-ray, eller andre ekte HD-formater. Men i det minste kan de forlenge DVD-formatets liv enda en stund. Spesielt s\u00e5 lenge Sonys Blu-ray spillere fortsatt har en prislapp som kan synes vel dr\u00f8y for de fleste. \n \nN\u00e5r Toshibas nye satsning vil bli tilgjengelig, og en eventuell pris p\u00e5 de nye spillerne har selskapet ingen kommentarer p\u00e5. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ca03b37-b6b8-4c48-a3d3-7623c1a947a6"} +{"url": "http://www.apple.com/no/pr/library/2013/06/19HBO-GO-WatchESPN-Come-to-Apple-TV.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:00Z", "text": "# \n\n## iTunes-brukere kj\u00f8per n\u00e5 over 800 000 TV-episoder og over 350 000 filmer per dag \n\nCUPERTINO, California \u2013 19. juni 2013 \u2013 Apple annonserte i dag at HBO GO og WatchESPN n\u00e5 er tilgjengelig direkte p\u00e5 Apple TV og bidrar til \u00e5 \u00f8ke det fantastiske tilbudet til kundene. Hittil har iTunes-brukere lastet ned flere enn \u00e9n milliard TV-episoder og 380 millioner filmer fra iTunes, og de kj\u00f8per over 800 000 TV-episoder og over 350 000 filmer per dag. \n \n\u00abHBO GO og WatchESPN er noen av de mest popul\u00e6re iOS-appene og kommer til \u00e5 bli enormt popul\u00e6re p\u00e5 Apple TV\u00bb, sier Eddy Cue, Apples Senior Vice President of Internet Software and Services. \u00abVi fortsetter \u00e5 lansere spennende, nye underholdningstilbud for v\u00e5re Apple TV-brukere, kombinert med tilgang til alt det fantastiske innholdet de kan kj\u00f8pe fra iTunes Store.\u00bb \n \nApple TV-brukere har et utrolig utvalg \u00e5 velge blant, med over 60 000 filmer og over 230 000 TV-episoder, i tillegg til verdens st\u00f8rste samling av musikk p\u00e5 iTunes Store. Apple TV tilbyr ogs\u00e5 fantastisk innhold fra Hulu Plus, Netflix-katalogen, livesport fra MLB, NBA og NHL, samt internettinnhold fra Vimeo, YouTube og Flickr.\\* \n \nI tillegg til HBO GO og WatchESPN blir tre nye innholdsleverand\u00f8rer\\* tilgjengelige i dag p\u00e5 Apple TV. Sky News, Crunchyroll og Qello tilbyr nyheter, sport og nye TV-programmer. \n \nHBO GO-brukere f\u00e5r ubegrenset tilgang til favorittprogrammene sine p\u00e5 HBO, inkludert HBOs egenproduksjoner, storfilmer, sport, dokumentarer, komedie og mer. Dette inkluderer komplette sesonger av det beste fra HBO, samt bonusmateriale og bakomfilmer. HBO GO p\u00e5 Apple TV krever et HBO-abonnement gjennom en deltakende TV-distribut\u00f8r. \n \nWatchESPN p\u00e5 Apple TV gir sportsentusiaster tilgang til ESPN, ESPN2, ESPNU, ESPN3 og ESPN Buzzer Beater/Goal Line, til alle som f\u00e5r inn ESPNs kanaler som en del av sitt abonnement hos en tilknyttet distribut\u00f8r. Popul\u00e6re sendinger inkluderer college-fotball og -basketball, Monday Night Football, MLB, NBA, store golfturneringer, alle fire Grand Slam-tennisturneringer, SportsCenter, PTI og mer. Med WatchESPN er i tillegg videoer med det nyeste og mest relevante innholdet tilgjengelig ved behov for alle brukere \u2013 inkludert h\u00f8ydepunkter og nyhetsklipp fra ESPN.com, i tillegg til korte segmenter fra sendinger som E:60, Outside The Lines, SC Featured, Sport Science og mer \u2013 for f\u00f8rste gang via Apple TV. \n \nSky News p\u00e5 Apple TV gir brukere i USA, Storbritannia og Irland tilgang til en direktesendt nyhetsstr\u00f8m d\u00f8gnet rundt, inkludert siste nytt og nyheter fra n\u00e6ringslivet, politikk, underholdning og mer. I tillegg til direktesendingen kan brukere oppdatere seg p\u00e5 bestemte saker n\u00e5r som helst ved \u00e5 bruke det omfattende biblioteket med nyheter som er tilgjengelig for str\u00f8mming ved behov. \n \nCrunchyroll, den ledende globale videotjenesten for japansk anime og asiatiske medier, gir abonnenter over hele verden mulighet til \u00e5 se de nyeste HD-sendingene \u00e9n time etter de sendes i Japan. Qello, en ledende str\u00f8mmetjeneste for konserter og musikkdokumentarer i HD, tilbyr gratis- og betalingsabonnementer til musikkfans over hele verden. Nye brukere kan registrere seg for Crunchyroll og Qello direkte p\u00e5 Apple TV. \n \nMed Apple TV er det enkelt \u00e5 spille videoer og musikk fra iTunes p\u00e5 HD-TV-en din. Fra denne h\u00f8sten av vil iTunes Radio\\* tilby deg en personlig tilpasset musikkopplevelse direkte p\u00e5 Apple TV basert p\u00e5 hva du har h\u00f8rt p\u00e5 tidligere, og tidligere iTunes-kj\u00f8p. Og med iCloud kan du kj\u00f8pe filmer og TV-programmer p\u00e5 Apple TV og se dem p\u00e5 iPhone, iPad, iPod touch, Mac eller PC. iCloud arkiverer ogs\u00e5 bilder og sprer dem tr\u00e5dl\u00f8st til alle enhetene dine, inkludert Apple TV. iCloud er en utrolig enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 umiddelbar tilgang til alt innholdet ditt p\u00e5, uansett hvilken enhet du bruker. \n \niPhone-, iPad- og iPod touch-brukere kan bruke AirPlay til \u00e5 str\u00f8mme musikk, bilder og videoer fra enhetene sine direkte til HD-TV-en med Apple TV. Brukere med en iPhone 4S, iPhone 5, iPad, iPad mini, femte generasjon iPod touch eller Mac kan bruke Like skjermer via AirPlay til \u00e5 vise innholdet p\u00e5 skjermen til enheten de bruker, p\u00e5 HD-TV-en, slik at de kan str\u00f8mme nettsider, regneark eller til og med spill.\\*\\* \n \n**Priser og tilgjengelighet** \nApple TV krever iTunes 10.5 eller nyere. Apple TV krever et 802.11g/n tr\u00e5dl\u00f8st nettverk eller Ethernet-nettverk, en bredb\u00e5ndsforbindelse og en HD TV som st\u00f8tter 1080p eller 720p og en HDMI-kabel som selges separat. Hvilke filmer og TV-programmer som er tilgjengelig p\u00e5 iTunes, varierer fra land til land. Det kreves tredje generasjon Apple TV-maskinvare for \u00e5 spille av video i 1080p. HBO GO, Watch ESPN, SkyNews, Crunchyroll og Qello krever Apple TV-programvare versjon 5.3, som er tilgjengelig som en gratis programvareoppdatering for brukere med andre og tredje generasjon Apple TV. \n \n\\*Tilgjengelig innhold varierer avhengig av land, kan kreve abonnement og er kanskje ikke tilgjengelig i alle land. \n \n\\*\\*AirPlay krever en iOS-enhet som kj\u00f8rer iOS 4.2 eller nyere. Like skjermer via AirPlay st\u00f8ttes ikke p\u00e5 den originale iPad. Like skjermer via AirPlay st\u00f8ttes p\u00e5 f\u00f8lgende Mac-modeller: iMac (sommeren 2011 eller nyere), Mac mini (sommeren 2011 eller nyere), MacBook Air (sommeren 2011 eller nyere) og MacBook Pro (tidlig 2011 eller nyere). \n \nApple lager Mac-er, verdens beste personlige datamaskiner, i tillegg til OS X, iLife, iWork og programvare for profesjonell bruk. Apple leder an i den digitale musikkrevolusjonen med iPod og iTunes Store. Apple har skapt en revolusjon i mobiltelefonmarkedet med iPhone og App Store, og definerer framtiden for mobile medier og databehandlingsenheter med iPad. \n \nPetter Ahrnstedt \nAndreas R\u00f8dland \n## Avtale om bruk av bilder\n\n#### Viktig informasjon om bruk av bilder\n\nVed \u00e5 kopiere eller p\u00e5 en hvilken som helst m\u00e5te ta i bruk dette bildet, vedg\u00e5r du at du har lest og forst\u00e5tt og godtar avtalen om bruk av bilder nedenfor, som bruken av dette bildet er underlagt. Hvis du ikke godtar vilk\u00e5rene i avtalen, kan du ikke kopiere eller bruke bildet p\u00e5 noen m\u00e5te, med mindre du har en skriftlig tillatelse signert av Apple.\n\n#### Avtale om bruk\n\nI henhold til vilk\u00e5rene i denne avtalen kan bildet kun brukes i sin helhet og kun til redaksjonelt bruk av pressen og/eller bransjeanalytikere. Retten til bruk er personlig og kan ikke overf\u00f8res av deg til en annen part. Bildet kan ikke brukes til \u00e5 promotere eller selge produkter eller teknologi (for eksempel i reklame, brosjyrer, bokomslag, bildebanker, t-skjorter eller annet reklamemateriell). Du kan ikke gj\u00f8re endringer i eller modifisere bildet, helt eller delvis, uansett grunn.\n\nSom mellom deg og Apple, skal eierskapet av bildet ene og alene tilh\u00f8re Apple. Du skal ikke slette, endre eller tildekke propriet\u00e6re merker knyttet til bildet, og enhver bruk av bildet skal omfatte det propriet\u00e6re tillegget som vises ved siden av bildet.\n\nJeg har lest og forst\u00e5tt og godtar avtalen om bruk av bilder \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46cbe3ed-e1c0-4b9b-a0b5-2044bd38abb6"} +{"url": "http://www.vindetreet.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:06Z", "text": "\n## Vindetreet 2016 - Jubileumsutg\u00e5ve\n\n Oppretta 17 november 2016\n\nI \u00e5r feirar vi at Vindetreet er 25 \u00e5r med \u00e5 gi ut ei jubileumsutg\u00e5ve i bokform. Boka inneheld heile 160 sider med\u00a0 37 artiklar og ein mengd gamle bilete. Prisen p\u00e5 boka blir kr 200,-. \n \nManuset er sendt til trykkiing og boka\u00a0 blir \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt i slutten av m\u00e5naden p\u00e5 dei vanlege stadane. Dei som abonnerer p\u00e5 bladet vil f\u00e5 boka tilsendt straks ho f\u00f8religg. \n \nP\u00e5 h\u00f8gre sida ser du framsida med innhald. Her er artiklar og bilete fr\u00e5 alle dei seks bygdene bladet dekkjer: Vikebygd, Skjold, Vats, Sandeid, Vikedal og Imsland. Vi takkar alle som har bidratt med artiklar og bilete. Utan hjelp fr\u00e5 dykk ville det blitt eit tynt hefte. \n \n**Presentasjon av Vindetreet 2016** \nI *Sjoar-akademiet* p\u00e5 biblioteket i \u00d8len 7. des. kl 19.00 vil Vindetreet bli presentert saman med Segn og soge og \u00c5rbok for Etne sogelag. \n \n## Gardane p\u00e5 Vindastranda i Imsland\n\n Oppretta 16 november 2016\n\nBj\u00f8rn Nybru (1866 - 1963) skreiv i 1952 ned det han hugsa\u00a0 om folket p\u00e5 gardane p\u00e5 Vindastranda. Vindastanda omfattar gardane p\u00e5 nordsida av Vindafjorden fr\u00e5 Fr\u00f8vik inn til og med Hustoft og Skipav\u00e5g som grensar opp til Suldal kommune. Hustoft er siste garden Bj\u00f8rn Nybru skriv om. Men rundt 1970 fullf\u00f8rte Berhard Skipev\u00e5g (1888 - 1976) verket med \u00e5 ta med resten av Hustoft, Skipav\u00e5g og R\u00f8nnevik. \n \nDesse artiklane gir sv\u00e6rt interessant informasjon om\u00a0 folket og livet p\u00e5 gardane for 100 - 150 \u00e5r sidan. Vi legg dei difor ut p\u00e5 nettsida v\u00e5r, slik at fleire kan f\u00e5 del i dette. Du finn dei under \"Artiklar p\u00e5 nett\" i menyen oppe. \n \nV\u00e5ga, som i fr\u00e5 gamalt av har vore den\u00a0 beste garden p\u00e5 Vindastranda og i Imsland, er ikkje med i desse skrifta. Berre alle husmannsplassane under V\u00e5ga er med. Bj\u00f8rn Nybru grunngir dette med at V\u00e5ga vart grundig omtala i ein artikkel i \u00e5rsheftet til Rogaland \u00c6ttesogelag fr\u00e5 1942. Vi f\u00e5r sj\u00e5 om det kan vera mogeleg \u00e5 f\u00e5 leggja ut ogs\u00e5 denne artikkelen seinare. \n \n\n## Sogeblad for Skjold og Vats \u2013 Skjold og Vats sogelag\n\n Oppretta 08 november 2016\n\nSkjold og Vats sogelag gav i perioden 1980 til 1984 ut fire \u00e5rgangar av \n\"Sogeblad for Skjold og Vats\". Vi har n\u00e5 gjort desse tilgjengelege i PDF format, og du finn dei under eige menypunkt i kolonna til venstre. \u00a0 \nEtter eit opphald tok Skjold og Vats sogelag kontakt med Imsland, Vikedal og Sandeid sogelag og f\u00f8rste utg\u00e5va av Vindetreet kom i 1992. \n \n\n## Avduking av minnestein etter stortingsmann-1814 Rasmus Viland 17. mai.\n\n Oppretta 15 mai 2016\n\nKl 09.00 p\u00e5 17. mai vil ordf\u00f8rar Ole Johan Vierdal\u00a0 foreta avduking av ein bautastein til minne om stortingsmann-1814, Rasmus Viland. St\u00f8tta er reist p\u00e5 Viland i Ilsv\u00e5g, nedanfor vegen. Dette var heimegarden til Rasmus. \n \nProfessor Nils Olav \u00d8strem vil delta og halda eit kort\u00a0 k\u00e5seri om\u00a0 den politiske probleml\u00f8ysinga Rasmus Viland deltok i hausten 1814. Det blir severt kaffi og kake. \n \nEtter initiativ fr\u00e5 Arvid Staupe har Imsland, Vikedal og Sandeid sogelag i samarbeid med grendautvalet i Ilsv\u00e5g f\u00e5tt reist steinen. Sogelaget vil takka for \u00f8konomisk st\u00f8tte fr\u00e5 Vindafjord kommune, Haugesund Sparebank, Sandeid bygg & Vedlikehold og sogebladet Vindetre.\u00a0 Desse har gjort det mogeleg \u00e5 f\u00e5 reist steinen. \n \n**Alle er velkomne til \u00e5 oververa avdukinga. \u00a0** \n \n\n## Artiklar fr\u00e5 Imsland og Vindafjord\n\nTheodor Imsland hadde tidlegare lagt ut ein del artiklar p\u00e5 heimesida si hos Telenor. Telenor har avslutta denne tenesta\u00a0 og artiklane er n\u00e5 lagt inn her under \"Artiklar p\u00e5 nett\".\u00a0 Dei fleste artiklane omhandlar Imslandsj\u00f8en. Men den mest leste har vore oversikta: \"Skip bygde i Vindafjord 1850 - 1890\".\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d72d1977-2b16-4f2e-9b0e-d47e65738e34"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Trondelag/Nyheter/et-budsjett-for-omstilling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:20Z", "text": "# Et budsjett for omstilling\n\n## \\- Det overordnede budskapet her er omstilling, og vi m\u00e5 b\u00e5de legge til rette for \u00e5 skape nye arbeidsplasser og omstille det eksisterende arbeidslivet, sier seniorr\u00e5dgiver i NHO Tr\u00f8ndelag, Jon Uthus om statsbudsjettet for 2016\n\nSeniorr\u00e5dgiver ved NHO Tr\u00f8ndelag, Jon Uthus kommenterer statsbudsjettet\n\nOnsdag denne uken la regjeringen frem statsbudsjettet for 2016. Budsjettet, omtalt som et unntaksbudsjett av administrerende direkt\u00f8r i NHO, Kristin Skogen Lund, tas godt i mot ogs\u00e5 i tr\u00f8ndelag.\n\n\\- Det overordnede budskapet her er omstilling i arbeidslivet og vi m\u00e5 skape nye arbeidsplasser. Dette svarer tiltakspakken for \u00f8kt sysselsetting p\u00e5, sier seniorr\u00e5dgiver ved NHO Tr\u00f8ndelag, Jon Uthus. \nDet er satt av 4 milliarder i budsjettet for neste \u00e5r til en tiltakspakke for \u00f8kt sysselsetting som blant annet inneholder flere tiltaksplasser for ledige, tilskudd til vedlikehold av bygg og n\u00e6rings- og innovasjonsrettede tiltak.\n\n\\- Tiltakspakken retter seg mot faktiske behov og vedlikeholdstiltak har tidligere vist \u00e5 gi rask sysselsettingseffekt, sier Jon Uthus.\n\nNHO og LO f\u00e5r ogs\u00e5 sitt \u00f8nske oppfylt n\u00e5r regjeringen n\u00e5 styrker satsingen p\u00e5 bedriftsintern oppl\u00e6ring (BIO).\n\n## **Satsing p\u00e5 vekstbedrifter**\n\nI tillegg til arbeidsmarkedstiltak legger regjeringen opp til en \u00f8kt satsing p\u00e5 vekstbedrifter. \n\\- Regjeringen \u00f8ker satsingen p\u00e5 forskningsbasert kommersialisering med 90 millioner og pre-s\u00e5kornsordningen med 100 millioner, forteller Jon Uthus. \n\\- Sistnevnte er en ny ordning og vil utl\u00f8se det dobbelte fra private investorer. Sammen med \u00f8kte midler til etablerertilskudd og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) g\u00e5r norske grundere med vekstambisjoner lyse tider i m\u00f8te. Det er vi avhengige av skal vi klare den omstillingen vi st\u00e5r ovenfor.\n\nStatsbudsjettet for 2016 byr ogs\u00e5 p\u00e5 gode nyheter for utdanningssektoren i Tr\u00f8ndelag \n\\- For studentbyen Trondheim er det bra at Forskningsr\u00e5dets program FORNY2020 styrkes som en del av tiltakspakken for \u00f8kt sysselsetting, sier Jon Uthus.\n\nNTNU er forn\u00f8yd med budsjettet og f\u00e5r blant annet 13,9 millioner til \u00e5 fortsette arbeidet med ny campus. HiST f\u00e5r ogs\u00e5 ekstra bevilgninger til videre prosjektering av nytt bygg for helse- og sosialfag p\u00e5 \u00d8ya og HiNT f\u00e5r \u00f8kte midler til \u00e5 videref\u00f8re nye studieplasser som ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aefe0fd7-f933-4826-aab1-ecdd41b4c731"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utvendig-trapp/103640", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:19Z", "text": "# Anbud Utvendig trapp \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 29. Juni 2010\n\nJeg vil ha bygget en trapp p\u00e5 en del av veien fra hytta til vanne. Trappen blir ca 15 meter lang, vinkelen p\u00e5 trappen m\u00e5 endres noen ganger og endre rettning minst en gang. Trappen bygges rett p\u00e5 fjell. Vil ha inpringnerte matrialer og rekkverk p\u00e5 den ene siden. Hytta ligger p\u00e5 Hank\u00f8 i Fredrikstad kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3966daa4-6bb1-4a04-92b0-b28f56c5c733"} +{"url": "http://docplayer.me/3398706-Det-systematiske-hms-arbeidet-ved-uit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:58Z", "text": "13 M\u00e5lsetting for det systematisk HMS-arbeid ved UiT: Ytre milj\u00f8/milj\u00f8ledelse UiT \u00f8nsker \u00e5 vektlegge forskning og kunnskapsutvikling som kan legges til grunn for b\u00e6rekraftig h\u00f8sting og utvikling i naturressursbaserte regioner. Gjennom \u00e5 utdanne kandidater som tilf\u00f8rer samfunnet ny kunnskap som bidrar til en b\u00e6rekraftig utvikling vil UiT mest effektivt formidle sin milj\u00f8strategi. I tillegg skal Universitetet i Troms\u00f8 gjennom rutiner, handlinger og daglig drift sikre at det ytre milj\u00f8; jord, luft og vann ikke forurenses ved utslipp, avfallsbehandling eller ved andre forhold. Det skal ogs\u00e5 legges vekt p\u00e5 energi\u00f8konomiserende tiltak i virksomheten. 13\n\n14 M\u00e5lsetting for det systematisk HMS-arbeid ved UiT: M\u00c5L FOR DEN ENKELTE ENHET Den enkelte enhet (fakultet, h\u00f8gskolen, enhet under Universitetsstyret og avdeling i sentraladministrasjonen) skal sette overordnede m\u00e5l for det som er viktig for enheten. I tillegg skal de \u00e5rlige HMS-rundene ende opp med m\u00e5l som skal v\u00e6re konkrete og tiltaksrettede. 14\n\n15 Systematisk HMS-arbeid ved UiT setter videre krav til: Klare ansvarsforhold 15\n\n16 Ansvar Ved UiT\u00f8 er HMS-arbeid et linjeansvar i tr\u00e5d med andre administrative lederoppgaver og ansvaret ligger hos: Universitetsdirekt\u00f8ren Dekan Instituttleder Ansvaret kan ikke delegeres til andre medarbeidere, men oppgave gjennomf\u00f8ringen vedr\u00f8rende HMS kan delegeres til foreks personal og organisasjons direkt\u00f8r, fakultetsdirekt\u00f8r, kontorsjef eller forskningsgruppe ledere. 16\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db0a3219-5f14-47bf-900b-30e659a940c1"} +{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/62242-forsterker-til-klipsch-last-post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:28Z", "text": " ## Forsterker til Klipsch\n \n > Hei \n > \n > Trenger hjelp til hva slags multikanals elektronikk jeg skal kj\u00f8pe til min hjemmekino med ht som best\u00e5r av Klipsch RF-63, RC-64, RS-52 og RF-52 som bakh\u00f8ytalere. \n > Har f\u00e5tt et tilbud p\u00e5 en Denon 3805 til 5000,-, men har 20000,- \u00e5 rutte med. \n > \n > Takk for all hjelp.\n \n2. 11-06-2007,\u00a010:27 \\#2 \n \n amunds\n > En Reciever samt et effekttrinn vil muligens v\u00e6re den beste kombinasjonen hvis du ogs\u00e5 liker musikk. \n > Vil f\u00e5 mye mer kraft for pengene til frontene hvertfall\\! \n > \n > F.eks. en NAD T765 og en NAD C272. (Bare et eksempel.)\n \n -----\n\n3. 11-06-2007,\u00a010:33 \\#3 \n \n Andreas21\n Intermediate \n \n > Jeg har Denon AVR 4308 som surround, men jeg testet noen effektforsterkere i g\u00e5r og kom fram til at Parasound New Classic 2250 skal inn i kinoen min. Denne passet ypperlig til mine RF83 og vil sikkert passe ypperlig til dine RF63 ogs\u00e5. S\u00e5 5000 for Denonen og 13995 for Parasound s\u00e5 har du 1005 igjen til signalkabler.:-D\n \n > Mvh Andreas \n -----\n\n4. 11-06-2007,\u00a010:39 \\#4 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62aad01f-57fa-45f9-84d8-b9f7ca52c84e"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2766583/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:57Z", "text": "\n 5 Trenings leir Fantastisk tur til Engelsviken Bilder er tilgjengelig Dette skaper et samhold som de tar med seg resten av livet En herlig gjeng. Takk til alle foreldrene N\u00c5: 40 unger. 5 p\u00e5 vente liste. Noe riktig m\u00e5 vi gj\u00f8re og tar dette som det beste svaret p\u00e5 gutta har det bra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bc968b2-075b-4c30-bcd0-94673c0e1afa"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Aktor-Folkedal-ma-ha-tjenestegjort-i-utenlandsk-arm-248253b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:05Z", "text": "# Aktor: Folkedal m\u00e5 ha tjenestegjort i utenlandsk arm\u00e9\n\nKongo\n\nThomas Hubert\n\nMona W. Claussen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:52\n\nPublisert: 25.aug.2009 16:42\n\nKISANGANI (Aftenposten.no): Drammensfotografen Rune Folkedal har trolig tjenestegjort i utlandet - ellers hadde han ikke hatt den milit\u00e6re bereten han er avbildet med, mener aktor i straffesaken mot de to nordmennene i Kongo.\n\n\n\nVatn, Vegar K.\n\nDette bildet viser den milit\u00e6re sjefen til drapstiltalte Tjostolv Moland og Jushua French, hevdet aktor under rettsforhandlingene i Kisangani i g\u00e5r.\n\nKort tid etter at Aftenposten.no publiserte bildet, ble det klart at den avbildede mannen er nordmannen Rune Folkedal, fotograf i Drammens Tidende.\n\nHan har aldri m\u00f8tt Moland og French, sier han. Folkedal har bedt UD om hjelp til \u00e5 bli sjekket ut av drapssaken i Kongo, melder NRK.\n\n\\*\\*Aftenposten.no har konfrontert aktor i drapssaken, Jean Blaise Bwa Mulundu, med de nye opplysningene fra Norge. Aftenposten.no dro til Mulundis kontor i Kisangani, og viste ham en oversatt versjon av\n\nDrammens-fotograf utpekt som de tiltaltes sjef\n\nmed Rune Folkedal. Her er det aktoren svarer, punkt for punkt:\\*\\*\n\n*\u2014 I g\u00e5r viste du frem et bilde som du sa ble tatt under briefingen nordmennene fikk f\u00f8r de kom til Kongo. Hvor ble bildet funnet?*\n\n\u2014 Alle disse bildene ble enten tatt av Frenchs kamera eller mobiltelefonene deres, med ny teknologi. Vi fikk bildene printet ut.\n\n*- Kan du bekrefte om det aktuelle bildet ble tatt av dem eller sendt til dem?*\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 si. Men vi fant det i telefonen deres, sier aktor Mulundu.\n\n*- Hvem sin telefon var det?*\n\n\u2014 Molands.\n\n> Hvem er det som mottar milit\u00e6re effekter i presang, bortsett fra offiserer som har tjenestegjort i et annet land og er dekorert?\n\n> Aktor Jean Blaise Bwa Mulundu - Vet du n\u00e5r bildet ble tatt?\n\n\u2014 Ikke eksakt. Men if\u00f8lge rekkef\u00f8lgen bildene var tatt i, ble dette bildet tatt f\u00f8r de reiste inn i landet.\n\n## \\- Han er norsk milit\u00e6r offiser\n\n*- Kan du identifisere mannen p\u00e5 bildet?*\n\n\u2014 Han er en norsk milit\u00e6r offiser som gir dem instruksjoner. Fingeren hans peker p\u00e5 Den demokratiske republikken Kongo, p\u00e5 Province Orientale. Dette forteller oss at de hadde f\u00e5tt et oppdrag, fordi de ble arrestert i Province Orientale.\n\n*- Kan du fastsl\u00e5 navnet, den milit\u00e6re graden eller den milit\u00e6re tilh\u00f8righeten til mannen p\u00e5 bildet?*\n\n**- Emblemet p\u00e5 bereten hans s\u00e5 vi ogs\u00e5 p\u00e5 noen av de andre bildene deres, s\u00e5 vi konkluderte med at det er v\u00e5penmerket til h\u00e6ren deres, sier aktor.**\n\n\u2014 Vi sier ikke at det faktum at de er norske betyr at de ble sendt direkte av sine myndigheter. Hvis de hadde svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, kunne vi ha f\u00e5tt klargjort dette, men de har bestemt seg for \u00e5 benytte sin rett til \u00e5 tie. Vi vil trekke alle n\u00f8dvendige konklusjoner av den holdningen, sier aktor Jean Blaise Bwa Mulundu.\n\n## \\- M\u00e5 ha tjenestegjort i utlandet\n\nAftenposten.no konfronterer aktor med identiteten til mannen p\u00e5 bildet, Rune Folkedal (41). Folkedal er fotograf i Drammens Tidende og sier selv at bildet ble tatt p\u00e5 fleip under en fest. Han har ingen milit\u00e6r bakgrunn og kjenner ikke Moland og French, hevder han.\n\n\n\nLua skal Folkedal ha f\u00e5tt av en engelsk soldat. Bildet ble tatt med hans egen mobiltelefon i 2006, og sendt til kameraten Torgeir Friksen, som var sjef for det drammensbaserte sikkerhetsfirmaet SIG (Special Intervention Group), sier Folkedal til Aftenposten.no.\n\nAftenposten viser Mulundu at emblemet p\u00e5 bereten ligner det som brukes i de britiske spesialstyrkene SAS (Special Air Service).\n\nP\u00e5 disse opplysningene reagerer aktor Mulundu slik:\n\n**\u2014 Hvem er det som mottar milit\u00e6re effekter i presang, bortsett fra offiserer som har tjenestegjort i et annet land og er dekorert?**\n\n**- Emblemet til et fremmed lands arm\u00e9 kan du b\u00e6re utelukkende om du har tjenestegjort i landet. Franske offiserer som arbeider her, f\u00e5r for eksempel kongolesiske emblemer, argumenterer Mulundu.**\n\n## \\- Hvorfor snakker de ikke?\n\n\u2014 Og s\u00e5 er det kartet, fortsetter Mulundu.\n\n\u2014 Det er i h\u00f8yeste grad et kart over Afrika, og fingeren peker ikke noe annet sted enn her. Hvorfor snakker de ikke? Det lurer jeg p\u00e5. French sa at han aldri hadde sett bildet - selvsagt, han brukte ikke Molands telefon. Det er et argument som er lett \u00e5 feie til side.\n\n*Les mer under bildet.*\n\n\n\nThomas Hubert\n\n*\u2014 Hva tenker du om Folkedals forklaring; At bildet ble tatt p\u00e5 fleip under en fest?*\n\n\u2014 Hva slags fest er dette? En milit\u00e6r fest? En sivil fest? En familiefest? sp\u00f8r aktor.\n\nS\u00e5 ser han p\u00e5 endel andre dokumenter, inkludert meldingene som ble printet fra nordmennenes telefoner, hvorav de fleste er p\u00e5 norsk.\n\n\u2014 Bare to meldinger er p\u00e5 engelsk, som tolken p\u00e5pekte. De m\u00e5 ha blitt utvekslet med andre agenter som ikke snakket norsk. Vi hadde en norsk tolk, pastoren.\n\n*- Jon Anders Breg\u00e5rd?* (Breg\u00e5rd er norsk misjon\u00e6r og arbeider for pinsebevegelsen i Kongo. I startfasen hjalp han Moland og French med mat i fengselet. Red.)\n\n\u2014 Ja. Han ble hentet hjem til Norge. Det var et d\u00e5rlig sammentreff, sier Mulundu.\n\n*- Mener du at han ble hentet hjem for at han ikke skulle kunne oversette disse meldingene?*\n\n\u2014 Det er \u00e9n av \u00e5rsakene, hevder aktoren.\n\n*- Skulle ikke han hjem uansett?*\n\n\u2014 Han skulle p\u00e5 ferie. Det var ikke slutten p\u00e5 hans oppdrag her.\n\n> Hvis vi tror at noen ikke er involvert, vil vi ikke forf\u00f8lge dem.\n\n> Aktor Jean Blaise Bwa MulunduAktor Jean Blaise Bwa Mulundu vender tilbake til det faktum at Moland og French velger ikke \u00e5 forklare seg, og til sin bevisf\u00f8rsel:\n\n\u2014 N\u00e5r tiltalte velger taushet, betyr det at de ikke \u00f8nsker \u00e5 anklage seg selv. I min konkluderende gjennomgang vil jeg snakke om h\u00e5ndteringen av bevisene, sier Mulundu.\n\n## Moderne politivitenskap\n\nHan viser frem boken *Manuel de criminalistique moderne et de police scientifique* (Moderne kriminalitet og politivitenskap) av Alain Buquet, en ansett fransk kriminolog.\n\n\u2014 Fotografier er akseptert som bevis i moderne kriminalvitenskap. Du vet... f\u00f8r vi begynner, avlegger vi ed p\u00e5 at vi skal utf\u00f8re jobben i god tro. Hvis vi tror at noen ikke er involvert, vil vi ikke forf\u00f8lge dem.\n\nMulundu gjennomg\u00e5r endel andre forhold, og sier den mye omtalte motorsykkelen virker. (Moland og French kj\u00f8rte motorsykkel fra Uganda til Kisangani i Kongo, men m\u00e5tte leie bil med sj\u00e5f\u00f8r for \u00e5 komme seg tilbake - motorsykkelen virket ikke, sa de. Red.)\n\n*- Moland og French har hele tiden sagt at motorsykkelen ikke virker. Har du sjekket om den virker?*\n\n**- Den virker. Vi skal starte den i retten, sier aktor Mulundu.**\n\n# Fakta: DETTE ER SAKEN\n\n1. og 11. mai ble de to nordmennene Tjostolv Moland (28) og Joshua French (27) arrestert i nasjonalparken Okapi i Den demokratiske republikken Kongo.Begge er tiltalt for drap, fors\u00f8k p\u00e5 drap, v\u00e6pnet ran, spionasje, konspirasjon og ulovlig innehav av krigsv\u00e5pen.ID-papirer fra Forsvaret og sikkerhetsfirmaet SIG ble funnet p\u00e5 dem begge under arrestasjonen, og kongolesiske myndigheter beslutter at de skal stilles for en milit\u00e6r domstol.Lokale vitner hevder at nordmennene drepte sj\u00e5f\u00f8ren og fors\u00f8kte \u00e5 drepe hjelpesj\u00e5f\u00f8ren.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78637848-04c6-456d-ace5-5a7f96550390"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1257238", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:51Z", "text": "\n\nJan Tore Sanner. Foto: Trond Joelson\n\n# Sanner godkjenner plan for flere boliger p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y\nPublisert: 03.12.2015 14:08.\n\nDet betyr at N\u00f8tter\u00f8y kommune kan legge til rette for 80 til 100 boliger p\u00e5 omr\u00e5det til gamle Grindl\u00f8kken skole. N\u00f8tter\u00f8y kommune har bygd om gamle Teigar ungdomsskole til Teie barneskole som erstatning for Grindl\u00f8kken skole.\n\n\\- Den nye skolen er rustet opp med store og gode lekearealer. N\u00f8tter\u00f8y kommune har ogs\u00e5 lagt inn to store omr\u00e5delekeplasser i detaljreguleringen for boligene p\u00e5 Grindl\u00f8kken. Vi har derfor lagt til grunn at det er skaffet erstatningsareal til lek og utfoldelse for barn og unge, sier Sanner i en pressemelding.\n\nFylkesmannen i Vestfold fremmet innsigelse til planen, og \u00f8nsket at departementet avklarte interessemotsetningen mellom \u00f8nske om fortetting og krav til \u00e5 bevare friomr\u00e5der for lek. Departementet tar ikke innsigelsen til f\u00f8lge, og det \u00e5pnes for boligbygging.\n\nEtter departementets mening kan ikke den gamle skoletomten i sin helhet regnes som lekeomr\u00e5de, n\u00e5r den for kort tid siden har v\u00e6rt bruk til skole.\n\n\\- Planen har p\u00e5 en god m\u00e5te sikret at hensynet til barn og unge er ivaretatt ved utbyggingen av Grindl\u00f8kken, sier Sanner.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nBygg, Bolig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b99a55a-81a3-422d-b4d7-6e82526f8bca"} +{"url": "https://prezi.com/mrsn7kkv18vx/vestlig-musikkhistorie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:48Z", "text": "Fokus p\u00e5: klang, atmosf\u00e6re, sanseinntrykk og stemningar. \n**Perioder i vestlig musikkhistorie** \n**Overblikk** \n**Inndeling i perioder -\\> letter \u00e5 forst\u00e5 forandringer som skjer over tid \nVestlig musikkhistorie: 8 hovedperioder de siste 1000- 1500 \u00e5r \nAbstrakte konsepter skapt i retroperspektiv \nN\u00e5r forandring tok sted-\\> ikke bevisst forandring \nPeriodene faller sammen med forandringer i andre kunstformer: skulptur, maling, arkitektur, litteratur.** \nMiddelalder (476-1400) \nRenessanse (1400-1600) \nBarokken (1600-1750) \nWienerklassisisme (1750-1820) \nRomantikken (1820-1900) \nImpresjonisme (1875-1925) \nModerne (1900-1960) \nPost-moderne (1960-) \nGregoriansk sang \nren og meditativ stil -\\> appellerer til det moderne mennesket \nDen flamske skolen \nDen romerske skolen \nPolyfoni: flerstemt sang og harmonier oppst\u00e5r \nVivaldi \nH\u00e4ndel \nJ.S.Bach \nVerdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt. \nKomponistene skulle ikke framstille sine egne f\u00f8lelser Ans\u00e5 seg selv som h\u00e5ndverkere. \nModalitet fortsatt mye brukt i filmmusikk \nFunksjonstonalitet \nTempererering \ntysk-\u00f8sterriksk orkestermusikk - uttrykk for den nye borgerlige kulturen. \nlettere og lystigere stykker fremfor den overd\u00e5dige og storsl\u00e5tte musikken under barokken \n \nBeethoven - den \"f\u00f8rste \nfrie kunstner\" \n \nSchubert \nSonatesatsform \nMozart \nHaydn \nSonatesatsform \nTre hoveddeler: eksposisjon, gjennomf\u00f8ring og reprise (repetisjonsdel). \nUtgangspunkt for den moderne popformen? \nA: intro-hovedtema (vers), sidetema (ref) \nB: energibyggende / variasjonsdel gjennomf\u00f8ring (brigde) \n \nA(A)BA \nMozarts store gmoll minus \nen del repetisjoner av A og B = gjennomsnittlig \npopform \nKunsten frir seg fra klassisismens regeltvang \nKunstneren: en tolker av tilv\u00e6relsens g\u00e5ter, det guddommelige. \nTonaliteten ble frigjort og sluppet fri fra alle logiske m\u00f8nster \nProgrammusikk - historiefortelling \nTsjaikovskij \nPersonlig og f\u00f8lelsesfull \nSangbare melodier \nKromatikk og st\u00f8rre harmonier \nStore kontraster: dynamikk og pitsj \nStore orkester \nVirtousitet \nChopin \nMahler \nRomantikken - filmmusikk \nDebussy \nFasinasjon over det eksotiske og eventyrlige. \nMusikalske stiltrekk: \nuvante skalatyper \ntette harmonier \nSvakere fremdrift - tid oppl\u00f8st \nRavel \n \nModerne (1900-) \nAtonal musikk \nSch\u00f6nberg - tolvtonekomponering \n\\-\\> toneart...? \n \nB\u00e9la Bart\u00f3k: inspirert av folkemusikk \nFuturismen - st\u00f8y som kunst \nSprenger grenser \nJohn Cage: \nzen og \u00e5ndelig stillhet \nAffektl\u00e6ren \nCembalo \nMendelssohn \n\\-enstemt \n \n \n\\- flerstemt \n\\- funksjonsharmonikk \n\\- bryte grenser / transponere \n", "language": "no", "__index_level_0__": "155e4ff8-c125-414e-a1f7-51eb0ae1550e"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2013_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:40Z", "text": "\n\n## mandag 28. januar 2013\n\n### DIY - Glitter h\u00e6ler\n\n\n\n\u00a0\n\n**S\u00e5 g\u00f8y n\u00e5r noen deler av sin kunnskap og kreativitet.**\n\n****\u00a0\n\n**S\u00e5 Gok' clothes roadShow p\u00e5 tv ig\u00e5r, og han delte et supert tips.** \n\n**Han er opptatt av at det ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 koste \"skjorta\"** \n\n**\u00e5 kle** **seg pent og moteriktig.** \n\n**I g\u00e5r kveld delte han tipset p\u00e5 hvordan du selv kan lage glitter p\u00e5 de h\u00f8ye h\u00e6lene dine.** \n\n****\u00a0\n\n**\u00a0S\u00e5 hente frem fra skapet gamle pumps og h\u00f8yh\u00e6lte sko som gjerne er** **blitt litt slitt eller umoderne.**\n\n****\u00a0\n\n**Du trenger:**\n\n****\u00a0\n\n**- plastfolie**\n\n**- teip**\n\n**- sprittusj**\n\n**- kniv**\n\n**- papir**\n\n**-\u00a0glitterark \u00a0eller det du \u00f8nsker \u00e5 bruke \u00a0**\n\n**- lim og litt hyssing**\n\n****\u00a0\n\n**Start med \u00e5 legge plastfolie rundt h\u00e6l, og deretter fester\u00a0du tape stramt og n\u00f8yaktig over det\u00a0 omr\u00e5det du skal lage kopiere.** \n\n**Tegne opp med tusj alle kanter og markeringer, f\u00f8r du\u00a0skj\u00e6rer et snitt gjennom tape og folie\u00a0p\u00e5\u00a0 midten av innsiden\u00a0p\u00e5 h\u00e6len.** \n\n**Brett ut og tegne av malen p\u00e5 papir og overf\u00f8r dette til stoff/glitterarket du velger \u00e5 bruke.** \n\n**Ta lim p\u00e5 h\u00e6len, og lim n\u00f8yaktig stoffet/arket p\u00e5. Feste litt hyssing rundt for \u00e5 holde p\u00e5 plass mens limet t\u00f8rker.**\n\n**\u00a0Voila....du har flotte \"nye\" sko - helt som du vil ha de.** \n\n**Du kan se videoen** her, **og samtidig finne link til en flott side der du kan f\u00e5 tak i materialene** her\n**Lykke til om du pr\u00f8ver\\!**\n\n**Ha en finfin dag**\n\n**klem** \n\n**Bente**\n\n06:56 3 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 6. januar 2013\n\n### N\u00e5r passer det best?\n\n\n\n \n**\"I morgon vil eg byrja p\u00e5 eit nytt og betre liv,**\n\n**....trur eg.\" **\n\n**Hentet fra Jakob Sande sitt dikt: Etter en rangel.**\n\n**For det er vel ofte slik det er i disse dager?**\n\n**Nye blanke sider i filofax'en, gode forsetter og**\n\n**h\u00e5p for morgendagen.**\n\n**Og,... s\u00e5 leser og h\u00f8rer vi om nytt\u00e5rsforsetter **\n\n**som g\u00e5r rett i vasken etter kort tid, **\n\n**eller planer som blir skubbet foran oss.**\n\n**S\u00e5 n\u00e5r passer det egentlig best \u00e5 **\n\n**\"byrje p\u00e5 nytt\"?**\n\n**Ikke vet jeg - bortsett fra overbevisningen jeg **\n\n**har om at det en \u00f8nsker - m\u00e5 en *\u00f8nske sterkt nok.***\n\n\u00a0\n**N\u00e5r det *ikke* lenger er et alternativ \u00e5 fortsette **\n\n**slik en har gjort....**\n\n**En er villig til \u00e5 g\u00e5 gjennom \"smerten\"\u00a0 det er ved \u00e5 *gi avkall p\u00e5* **\n\n**gamle m\u00f8nstre for \u00e5 n\u00e5 frem til hva en vil - \u00a0uansett.**\n\n\u00a0\n**\u00a0Da - tror jeg vi n\u00e6rmer oss et rett \u00f8yeblikk C\",)**\n\n\u00a0\n\u00d8nsker deg en\n\n\u00a0\nriktig s\u00e5 fin\n\n\u00a0\n\ndag\\!\n\nKlem\n\n\u00a0\n\nBente\n\n03:39 3 kommentarer: \n## hagen\n\n## lyngkrans\n\n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67cd1f93-6ce7-4a7f-86f7-6edbf46d65aa"} +{"url": "http://docplayer.me/3566308-Grane-kommune-motebok-side-1-av-20-motested-formannskapssalen-motedato-23-10-2013-mote-i-formannskapet-motetid-09-00-16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:23Z", "text": "2 Side 2 av 20 M\u00f8tebok Sak nr. Sakstittel 066/13 Referatsaker 067/13 Delegasjonssaker 068/13 S\u00f8knad om kompenasjon/l\u00f8nn til instrukt\u00f8rer 069/13 S\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte til bokutgivelse om Vefsna 070/13 Sn\u00f8scooterl\u00f8yper i Grane kommune - etablering av arbeidsgruppe 071/13 Medarbeidersamtale/l\u00f8nnssamtale med r\u00e5dmannen 072/13 Driftsbudsjett Grane kommune 2014, utkast 2 til Formannskapet. 073/13 Startl\u00e5n til videreformidling ORIENTERINGER: Ordf\u00f8rers Bj\u00f8rn Ivar Lamo: M\u00f8te i styringsgruppen for regional plan Vefsna. Undertegnede laget tilsvar p\u00e5 vegne av de tre kommunene til fylkeskommunen Studietur til Skottland i forbindelse med forprosjekt Regionalpark Vefsna M\u00f8te i Tosenveinemda, \u00e5pning av tunell medio november Deltok p\u00e5 seminar i regi av HSB, meget bra spesielt H\u00e5vard Moe fra KS som foredro om kommune\u00f8konomi og Kostra mm Ordf\u00f8rerm\u00f8te for alle Helgelandsordf\u00f8rerne. Sak innspilt fra Kolbj\u00f8rn fremla jeg, Rydding langs E6 og andre st\u00f8rre veier, samt kvalitet og ansvar for veitoalett og rasteplasser. Saken fikk bred tilslutning, og IHR fikk i oppdrag \u00e5 lage sak p\u00e5 dette for videre oppf\u00f8lging Tv aksjon. Det gikk greit i \u00e5r ogs\u00e5. Vil signalisere at det kanskje er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 nye inn til \u00e5 organisere aksjon, eks frivillighetssentralen Kommunens hovedarrangement for B\u00f8rgefjell 50 \u00e5r. Arrangementet var p\u00e5 Grane samfunnshus og ca 120 deltok. Program: \u00c5pning av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Ivar Lamo. Nordlandsdelen av B\u00f8rgefjellet ved Ansgar Kleven. B\u00f8rgefjellbilder ved Are Halse. Marit og Ane p\u00e5 torader. Animasjonsfilm om Fjellreven. Ungdomsskoleklasse selger kaffe og kaker. Kjartan Trana B\u00f8rgefjell og Guttorm Hanssen. Steinar Johansen og Kjartan Trana Du herlige B\u00f8rgefjell.\n\n\n\n3 Side 3 av 20 Kolbj\u00f8rn Eriksen: - Studietur Scotland som del av prosjekt Regionalplan Vefsna. Stort opplegg med 15 x deltakere fra 3 involverte kommuner. Avsatt tid kunne v\u00e6rt utnyttet bedre, men ellers ok. Hvor er det vi ender innen beslutningsfrist juni 2014? Kan det vurderes en light utgave av/for Regionalplan Vefsna? - B\u00f8rgefjellmarkering p\u00e5 Vegset 22. okt. Registrerer at hytte el bu ved Gaukaren st\u00e5r for forfall. Hvem er ansvarlig? Hytta var viktig som losji ifm losing av flyktninger over til Sverige under siste krig, og har en historisk verdi. Ordf\u00f8rer bes ta nevnte og evt tilsvarende opp i Parkstyret for B\u00f8rgefjell Nasjonalpark. Monica Hoff: - Sp\u00f8rsm\u00e5l ifm salg av Nye B\u00f8rgefjellskolen da, og s\u00f8knad fra tidl eiere om ettergivelse / tilbakebetaling av utest\u00e5ende fakturaoppgj\u00f8r fra Grane kommune. R\u00e5dmann redegjorde for sakens innehold, samt det som er oppgjort ift kommunale avgifter mv, med grunnlag i tidligere Samarbeidsavtale mellom Nye B\u00f8rgefjellskolen DA og Grane kommune. - Sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende endringer i Bolystgruppa, ny leder og evt nye medlemmer? R\u00e5dmann var klar over at lederen \u00f8nsket \u00e5 trekke seg grunnet private \u00e5rsaker, og at det blir utarbeidet egen FS-sak om restrukturering av Bolystgruppa, som har og gj\u00f8r en viktig jobb. R\u00e5dmann Lars E. Kapskarmo: - Viser til info. utdelt i m\u00f8tet. Roar T\u00f8gersen fra Helgeland Politidistrikt informerte om Beredskap og kriseh\u00e5ndtering generelt, og med fokus p\u00e5 det kommunale ansvar.\n\n6 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 6 av 20 FE /13 13/3408 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 068/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. S\u00f8knad om kompenasjon/l\u00f8nn til instrukt\u00f8rer Sammendrag: I brev av s\u00f8ker instrukt\u00f8rene i Bodypump, Grete Lillegaard og Wencke Halland om kompenasjon/l\u00f8nn for sin jobb i idrettshallen. Vurdering: Bodypump er et nytt tilbud som ble startet i h\u00f8st og er blitt veldig popul\u00e6rt med fullbookede timer. Instrukt\u00f8rene er i drift i idrettshallen hver mandag og s\u00f8rger for halvannen times trening av voksne granev\u00e6ringer. Som eier av idrettshallen, er kommunen avhengig av ildsjeler som tar p\u00e5 seg instrukt\u00f8rrollen og skaper aktivitetstilbud. Likes\u00e5 er disse aktivitetene for voksne en god inntektskilde for drift av hallen i form av salg av treningskort. Instrukt\u00f8rene jobber frivillig, og dette arbeidet kan sees p\u00e5 en litt annen m\u00e5te enn frivillig innsats i idrettslagene der instrukt\u00f8rene ofte har egne barn som deltar. I sak 77/12 gjorde Formannskapet vedtak om at spinninginstrukt\u00f8rene skal f\u00e5 en kompensasjon i form av gratis treningskort og kr 2000,- pr. halv\u00e5r til dekking av personlige utgifter. Ut i fra likhetsprinsippet, foresl\u00e5r administrasjonen at samtlige instrukt\u00f8rer p\u00e5 de ulike frittst\u00e5ende gruppetimene for voksne f\u00e5r samme kompenasjon som ble vedtatt i Formannskapssak 77/12. Pr. dags dato gjelder dette tre personer. Utgiften ville kunne dekkes inn av konto for salg av treningskort. R\u00e5dmannens innstilling: 1. S\u00f8knad fra Grete Lillegaard og Wencke Halland om instrukt\u00f8rkompensasjon innvilges med kr. 2000,- hver pr. halv\u00e5r til dekking av personlige utgifter. I tillegg tilbys de gratis treningskort. 2. Andre instrukt\u00f8rer p\u00e5 gruppetimer for voksne i idrettshallen gis kr ,- pr. halv\u00e5r, samt gratis treningskort, i kompensasjon for personlige utgifter. 3. Bel\u00f8pene dekkes innenfor konto for salg av treningskort.\n\n\n\n8 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 8 av 20 FE /333 13/3435 Rune Stabbforsmo Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 069/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. S\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte til bokutgivelse om Vefsna Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Bj\u00f8rn Johnsen S\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte Sammendrag: I s\u00f8knad av 26. september 2013 s\u00f8ker Bj\u00f8rn Johnsen om kr ,- i \u00f8konomisk st\u00f8tte til bokutgivelse om Vefsna. Vurdering: Bj\u00f8rn Johnsen fra Mosj\u00f8en mener at ei elv og et vassdrag med slike \u00e5penbare spenninger som Vefsna b\u00f8r f\u00e5 fortalt sin historie i bokform, og \u00f8nsker \u00e5 gi ut ei bok om elva. Boka skal ha et sideantall p\u00e5 ca 400 og ha et f\u00f8rsteopplag p\u00e5 eksemplarer. Boka skal utgis p\u00e5 forlaget Jerv. Forfatterens bokprosjekt har et tidsperspektiv p\u00e5 tre \u00e5r. Han startet funderingene ved \u00e5rsskiftet 12/13, men starter p\u00e5 arbeidet med selve arbeidet n\u00e5r han ser at det er \u00f8konomisk gjennomf\u00f8rbart. M\u00e5let er at boka skal ferdigstilles senest i 2016 slik at finner sin plass hos bokhandlerne til friskmeldingen av Vefsna. Bj\u00f8rn Johnsen har innledet et samarbeid med fotograf Bj\u00f8rnar Pedersen ved Helgeland Museum. Sammen skal de g\u00e5 gjennom et billedmateriale p\u00e5 flere tusen fotos av eldre og nyere tid. Johnsen skal intervjue kompetansefolk og oppretter ei nettside der de som besitter kunnskap f\u00e5r mulighet til \u00e5 legge inn fakta. Forfatteren opplyser at boka Vefsna vil inneholde f\u00f8lgende emner: T\u00f8rre fakta, opprinnelse, geologi, utbredelse, vannmengde. Eierforhold; Brodtkorp, engelske/skotske lorder, svensker. Sagn, barn og lek. Om \u00d8ybruene og andre bruer. Fosser, stryk (Laksfors, Fellingforsen, Forsjordfossen, Fallan). Bosetting langs elva, hvordan folket brukte elva/samferdsel. Industri/n\u00e6ring knyttet til elva: fangst, t\u00f8nnefabrikk, t\u00f8mmerfl\u00f8tning, roer, sagbruk, aluminiumsverk. Samisk bosetting. Sj\u00f8gato, historie og n\u00e5tid. Fiskeplasser. Tyvfisking, rettferdiggj\u00f8ring.\n\n9 Side 9 av 20 Fangstmetoder, redskaper og b\u00e5tbygging. Historiske bilder, nyere bilder. Personer/orginaler (Gudolf p\u00e5 Skj\u00e6ret, Paven, osv.). Padling, rafting. Dramatikk/druknede personer. Fangststatistikk, bilder av fangster. Gyrodactilus, rotenonbehandling og reetablering. Musikk og poesi. Framtid; Vefsna regionalpark, VM i fluefiske, VM i \u00f8rretfiske, marina langs Sj\u00f8gato, hvite strender, osv. Verne kontra utbyggingstanker. QR-koder med historier og filmer. For prosjektet med bokutgivelsen har Bj\u00f8rn Johnsen satt opp f\u00f8lgende finansieringsplan: Utgifter: Forarbeid: Kj\u00f8ring, telefoner, leie av opptaksutstyr, kr ,- Rettigheter fotos/filmer, kr ,- Korrekturlesning, kr 5 000,- Grafisk design, anbud fra Daesign, kr ,- Trykkekostnader, anbud fra AIT Otta, kr ,- L\u00f8nn fotograf, kr ,- Markedsf\u00f8ring; annonsering, plakater, flyers, kr ,- Organisering ved Jerv forlag, kr ,- Uforutsette utgifter, kr ,- Sum kr ,- St\u00f8ttemuligheter: Grane kommune ved Vefsnafondet, kr ,- Hattfjelldal kommune ved Vefsnafondet, kr ,- Vefsn kommune ved Vefsnafondet, kr Nordland fylkeskommune, kr ,- Sametinget, kr ,- Helgelandsfondet, kr ,- HelgelandsKraft, kr ,- MON (Mosj\u00f8en og omegn n\u00e6ringsselskap), kr ,- Egne midler, kr ,- Sum kr ,- Som det kommer frem av finansieringsplanen s\u00f8ker Bj\u00f8rn Johnsen om kr ,- fra Vefsnafondet. I og med at minste st\u00f8nadsbel\u00f8p fra Vefsnafondet er kr ,-, velger administrasjonen \u00e5 fremlegge denne s\u00f8knaden for Formannskapet fremfor Fondsstyret. Grane kommune har ingen faste tilskuddsordninger for prosjekt av denne st\u00f8rrelsesorden. I retningslinjer for tildeling av kulturmidler heter det at Formannskapet skal behandle s\u00f8knader hvor s\u00f8knadssum er over kr ,-. Per dags dato er saldoen for kulturmidler kr ,-. Administrasjonen anbefaler ikke \u00e5 bruke dette bel\u00f8pet til \u00e5 st\u00f8tte bokprosjektet. \u00c5rsaken til dette er Grane kommunes \u00f8konomiske situasjon og at man med bakgrunn i denne har avsl\u00e5tt flere andre s\u00f8knader til lokale tiltak. \u00d8konomisjefen opplyser at det ikke er noen kommunale fond som kan benyttes til \u00e5 st\u00f8tte dette prosjektet.\n\n\n\n11 Side 11 av 20 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE- 13/334 13/3446 Torgar Eggen Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 070/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. 1.4 c. Sn\u00f8scooterl\u00f8yper i Grane kommune - etablering av arbeidsgruppe Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Ivar Lamo Mail av 4.oktober 2013 Sammendrag: I henhold til mail fra ordf\u00f8rer datert 4. oktober 2013, er r\u00e5dmannen bedt om \u00e5 fremme sak om etablering av arbeidsgruppe for \u00e5 utarbeide forslag til sn\u00f8scooterl\u00f8yper i Grane kommune, med tilknytning til tilgrensende kommuner. Vurdering: I en slik arbeidsgruppe b\u00f8r f\u00f8lgende v\u00e6re representert: Grane kommune representert ved 2 politikere. Grane sn\u00f8scooterklubb representert ved 2 medlemmer. Statskog Nordland SF Voengel Njaarke reinbeitedistrikt (Bindal / Kappfjell) Jillen Njaarke reinbeitedistrikt (Brurskanken / Br\u00f8nn\u00f8y / Kvitfjell) Byrkije reinbeitedistrikt (B\u00f8rgefjell) Kommunen og sn\u00f8scooterklubben b\u00f8r delta med 2 representanter. Det foresl\u00e5s videre at Statskog Nordland SF og reinbeitedistriktene blir invitert til \u00e5 delta med en representant i denne arbeidsgruppen, og at de selv vurderer hvem som skal representere organisasjonen. Det vurderes som mest naturlig at administrasjonen ikke er fast medlem i denne arbeidsgruppen, p\u00e5 grunn av at administrasjonen skal utarbeide saksframlegg til politisk behandling n\u00e5r arbeidsgruppen er ferdig med sitt arbeid. Dette er imidlertid ikke til hinder for at administrasjonen deltar p\u00e5 m\u00f8ter og stiller sekret\u00e6r til disposisjon for arbeidsgruppen. Administrasjonen innkaller til f\u00f8rste m\u00f8te i arbeidsgruppen, og p\u00e5 dette m\u00f8tet velger gruppen sin leder og sekret\u00e6r.\n\n\n\n12 Side 12 av 20 R\u00e5dmannens innstilling: F\u00f8lgende arbeidsgruppe etableres for \u00e5 utarbeide forslag til sn\u00f8scooterl\u00f8yper i Grane kommune: Grane kommune representert ved 2 politikere. Grane sn\u00f8scooterklubb representert ved 2 medlemmer. Statskog Nordland SF Voengel Njaarke reinbeitedistrikt (Bindal / Kappfjell) Jillen Njaarke reinbeitedistrikt (Brurskanken / Br\u00f8nn\u00f8y / Kvitfjell) Byrkije reinbeitedistrikt (B\u00f8rgefjell) R\u00e5dmannen stiller sekret\u00e6r til arbeidsgruppas disposisjon. Ved m\u00f8ter i arbeidsgruppen gis det ordin\u00e6r m\u00f8tegodtgj\u00f8relse. Arbeidet skal samordnes med tilgrensende kommuner for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for et interkommunalt l\u00f8ypenett Formannskapet Behandling: FS-070/13 Vedtak: R\u00e5dmann legger fram et forslag p\u00e5 scootertraseer med bakgrunn i det arbeide som ble gjennomf\u00f8rt i Arbeidet skal samordnes med tilgrensende kommuner for \u00e5 unders\u00f8ke muligheten for et interkommunalt l\u00f8ypenett. Forslaget om traseer legges frem for Kommunestyret i l\u00f8pet av mars F\u00f8lgende referansegruppe etableres: - Grane kommune representert ved 2 politikere; \u00c5se Granmo og Raymond Fagerli - Grane sn\u00f8scooterklubb representert ved 1 medlem. - Nordland skogeierlag representert ved 1 medlem. - Statskog Nordland SF representert ved 1 medlem. - Reindriftsn\u00e6ringen representert ved 1 medlem. Enstemmig vedtatt.\n\n\n\n13 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 13 av 20 FE /310 13/3157 Anita N. Mellingen Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 071/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Medarbeidersamtale/l\u00f8nnssamtale med r\u00e5dmannen Vedlegg: R\u00e5dmannsavtalen L\u00f8nn f\u00f8r \u00e5rets forhandlinger for r\u00e5dmenn i andre kommuner. Sammendrag: Det er tid for den \u00e5rlige vurdering vedr. r\u00e5dmannens l\u00f8nn, som skal gj\u00f8res av formannskapet. L\u00f8nnsforhandlingene vedr. kap. 3,4 og 5 er igangsatt, men forhandlinger vil ikke bli f\u00f8r i slutten av september. I Grane kommune har vi en r\u00e5dmannsavtale som skal ligge i botn vedr. hva som skal vektlegges vedr. l\u00f8nns og arbeidsvilk\u00e5r. Hovedkriterier som \u00f8konomi, HMS, brukertilfredshet, og i tillegg er det flere punkter som er viktige, som leveringsdyktighet, evne til dialog og samhandling, ledelse, m\u00e5l og resultatorientering, innsats, tillit og personlige egenskaper.. Vurdering: Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha gode dialoger mellom ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann for \u00e5 kunne ha mulighet for \u00e5 m\u00f8te de krav formannskap/kommunestyre og ordf\u00f8rer har i forhold til r\u00e5dmannen til enhver tid. Viktig med tilbakemeldinger underveis i l\u00f8pet av \u00e5ret begge veier. Dette for \u00e5 ha mulighet til \u00e5 kunne endre evt. noe som ikke er godt nok i forhold til det som \u00f8nskes levert. Det burde v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en medarbeiderunders\u00f8kelse og brukerunders\u00f8kelse i Grane kommune, men dette er ikke gjort. R\u00e5dmannens l\u00f8nnsplassering skal fastsettes av formannskapet. De \u00f8vrige ansatte har i gjennomsnitt hatt en l\u00f8nnsvekst p\u00e5 ca. 2,16 n\u00e5r vi har tatt bort overhenget fra forrige \u00e5r.. Kan legge fram oversikt over l\u00f8nnsplassering til r\u00e5dmenn rundt om p\u00e5 Helgeland hvis \u00f8nskelig. Saken legges fram uten innstilling. Ordf\u00f8rers innstilling:\n\n\n\n14 Side 14 av Formannskapet Behandling: Formannskapet gjennomf\u00f8rte medarbeidersamtale med R\u00e5dmann Lars E. Kapskarmo. Etter samtalen fastsatte formannskapet r\u00e5dmannens l\u00f8nn til kr ,- pluss \u00e5rem\u00e5lstillegg p\u00e5 kr ,-. Ny l\u00f8nn gjelder fra Enstemmig vedtatt. FS-071/13 Vedtak: R\u00e5dmannens l\u00f8nn fastsettes til kr ,- pluss \u00e5rem\u00e5lstillegg p\u00e5 kr ,-. Ny l\u00f8nn gjelder fra\n\n15 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 15 av 20 FE /282 13/3463 Lars-Erik Kapskarmo Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 072/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Driftsbudsjett Grane kommune 2014, utkast 2 til Formannskapet. Trykte saksdokumenter: - Driftsbudsjett 2014 Versjon 2, med fordeling p\u00e5 ansvarsomr\u00e5der og med historikk - \u00d8konomisk oversikt-drift, Grunnlag for beregning av Netto-driftsresultat - Forslag 1 og 2 til Tilskudd- og kontingenter Reviderte Notater fra avdelingsledere - Sum skatt og rammetilskudd 2014, beregningsmodell fra KS - Fra Kommunal- og Regionaldep. Beregningsgrunnlag og kriterier for Grane kommune, med fylkesoversikt for Nordland - Oversikt Grane k s Rammeoverf\u00f8ringe for 2012, 2013 og planlagt for Oversikt over pensjonskostnader til KLP Driftsbudsjett 2014, utkast 1 til FS-m\u00f8tet 25. sep 2013 Sammendrag: Ved behandling av av Driftsbudsjettet 2014 i FS 26. sep ble det fattet flg vedtak: Budsjettutkast 1 for Driftsbudsjett Grane kommune 2014 tas til etterretning. Utkast 2 vil bli utarbeidet til neste FS-m\u00f8te. Da vil Statsbudsjettet v\u00e6re offentliggjort, og rammene for 2014 v\u00e6re tallfestet. I utkast 1 var det en sluttsum med indikert overbudsjettering p\u00e5 ca kr 4,5 mill. For n\u00e6rmere grunnlag for utkast 1 vises til vedlagt saksframlegg til FS-sak 065/13. Med usikkerhet om rammen for de frie inntekter som da ikke var klar, la vi inn en antatt meget n\u00f8ktern rammeoverf\u00f8ring 2014 p\u00e5 kr 3,0 mill, tilsvarende en \u00f8kning fra 2013 p\u00e5 ca 3%. Fra 2012 til 2013 hadde vi en \u00f8kning p\u00e5 5,8%, inklusive ca kr ,- i prosjektmidler. I de frie inntekter for 2014 er vi n\u00e5 forespeilet et samlet Rammetilskudd p\u00e5 96,9 mill, som er en endring fra 2013 p\u00e5 +2,3%, dvs ca kr ,- mindre enn antatt n\u00f8ktern ramme innlagt i utkast 1. I verbal-delen til budsjettet er det anf\u00f8rt at den generelle \u00f8kning skal dekke kommunenes vekst i pensjonsutgifter samt folketallsvekst\\! I tillegg har vi siden forrige utkast pr sep-m\u00f8tet f\u00e5tt korrigerte tall p\u00e5 v\u00e5r innbetaling til KLP i Endringen fra 2013 (innev\u00e6rende \u00e5r) til 2014 er p\u00e5 ca 5% (samlet for 2014 p\u00e5 23,06%) dvs ca 3% over v\u00e5rt anslag.\n\n\n\n16 I kr/\u00f8re tilsvarer det en \u00f8kning p\u00e5 ca 1,9 mill fra Budsjettutkast 1 for 2014, eller ca kr 2,5 mill fra Side 16 av 20 KLP begrunner dette med endring i Levek\u00e5rtariffen (ant leve\u00e5r for menn- og kvinner er \u00f8kt statistisk registrert for siste vurderingsperiode), samt en vurdering basert p\u00e5 prognoser og makro\u00f8konomi, der en l\u00f8nns\u00f8kning i 2014 v Hovedoppgj\u00f8r settes til ca 5%. Vurdering: Budsjettutkast 1 hadde en sluttsum som forel\u00f8pig arbeidsdokument p\u00e5 ca +4,5 mill, som med antatt \u00f8kning i rammen fra p\u00e5 noenlunde samme niv\u00e5 som fra , her ogs\u00e5 tatt i betraktning at vi har hatt en antatt utslagsgivende innbyggervekst i perioden p\u00e5 + ca 20 personer, s\u00e5 ville vi uten vesentlige endringer i v\u00e5rt ambisjonsniv\u00e5 og ved mindre justeringer ift \u00f8nsket og forsvarlig driftsniv\u00e5 komme ned p\u00e5 +/- 0 i sluttresultat, og da med et netto driftsresultat p\u00e5 m\u00e5ltallet ca 3%. Realiteten er n\u00e5 at vi m\u00e5 redusere ytterligere ca 4,5 mill p\u00e5 v\u00e5rt driftsniv\u00e5 ift \u00f8nsket tjenesteproduksjon i utkast 1. Dette er en formidabel utfordring for oss som sm\u00e5kommune, som ift l\u00f8pende innfasing av Helsereformen mv fortsatt har store utfordringer, men ogs\u00e5 har vi hatt ambisjoner om \u00e5 lykkes i n\u00f8dvendig samhandling med v\u00e5re nabokommuner\\! De st\u00f8rste nedtrekk har vi v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke etter innen v\u00e5re st\u00f8rste avdelinger som er hhv Oppvekst- og kultur, samt Helse- og Omsorg, men ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r samlepost Tilskudd- og kontingenter. For detaljer vises her til vedlagte Avdelingsvedlegg, samt \u00d8-oversikter. Budsjettutkast 2 ender da med flg sluttsum: - Kr i under-forbruk - Netto driftsresultat 1,08% NB\\! Det er fortsatt en viss usikkerhet med henvisning til avsatt sum \u00f8remerkede midler til kommunene i Statsbudsjettet, som utgj\u00f8r ca kr 1,2 mrd. Disse er rettet mot innsats ift bedre/\u00f8kt helseinnsats i grunnskolen, 2x barnehageopptak \u00e5rlig, barnevern mv. Vi mener \u00e5 ha dekning for delar av nevnte opptrapping med innev\u00e6rende/dagens organisering/bemanning, men om vi f\u00e5r tilf\u00f8rt ytterligere midler for dette i neste drifts\u00e5r, er pr dd ikke kjent. Heller ikke hvordan disse midler er tenkt fordelt\\! Antar dette blir tema p\u00e5 fk Budsjett-m\u00f8te med Fylkesmannen mandag 21. okt R\u00e5dmannens innstilling: Budsjettutkast 2 for Driftsbudsjettet Grane kommune 2014 tas til etterretning. Flg endrniger legges inn i neste utkast: Formannskapet Behandling:\n\n\n\n17 FS-072/13 Vedtak: De innspill som det var enighet om politisk, innarbeides til neste utkast av drift og investeringsbudsjett. Herunder forslaget til organisasjonsendring i Oppvekst og Kultur. Side 17 av 20 Det er et klart signal at netto driftsresultat b\u00f8r styrkes, og fondsavsetningene styrkes slik at vi har en st\u00f8rre robusthet i forhold til utforutsette hendelser. I forhold til investeringsbudsjett tas det fremlagte skriftlige forslag fra Grane AP med, samt forslaget fra Teknisk/N\u00e6ringsavdelingen. S\u00e5 f\u00e5r formannskapet prioritere dette i neste m\u00f8te.\n\n\n\n18 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 18 av 20 FE /28 13/3506 Henny Hagerup Nilssen Saksnummer Utvalg M\u00f8tedato 073/13 Formannskapet Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Startl\u00e5n til videreformidling Sammendrag: Etter s\u00f8knad har Grane kommune mottatt bevilgning p\u00e5 kr ,- fra Husbanken i form av startl\u00e5n til videretildeling. L\u00e5net gis med flytende rente som seriel\u00e5n med totalt 20 \u00e5rs l\u00f8petid. Kommunen kan be om fastrente. Startl\u00e5n skal bidra til at svakerestilte grupper skal kunne etablere seg i egen bolig. Det er en \u00f8konomisk behovspr\u00f8vd l\u00e5neordning som skal gis til husstander som har problemer med \u00e5 oppn\u00e5 full finansiering i det private kredittmarked p\u00e5 grunn av lav inntekt og/eller manglende egenkapital. Startl\u00e5n kan ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 refinansiere annen type gjeld der bruker har kommet i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon, forutsatt at det finnes rest-sikkerhet i bolig. Startl\u00e5n kan v\u00e6re et godt virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke gjennomstr\u00f8mming i kommunale boliger. Det vurderes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 effekt av bolystsatsingen i Grane kommune. Det er ogs\u00e5 et viktig virkemiddel for \u00e5 opprettholde folkemengden i kommunen, og spesielt f\u00e5 unge barnefamilier til \u00e5 bli i kommunen. Bankene har skjerpet sitt krav om 15 % egenkapital, det er dermed flere som har behov for startl\u00e5n for \u00e5 kunne kj\u00f8pe egen bolig. Grane kommune har en saldo p\u00e5 kr p\u00e5 v\u00e5r Startl\u00e5nkonto. Av dette er det gitt forh\u00e5ndsgodkjenninger som ikke er utbetalt p\u00e5 kr Forh\u00e5ndsgodkjenninger gis der det ikke foreligger noen konkret bolig \u00e5 by p\u00e5. Det er imidlertid viktig at finansiering er p\u00e5 plass f\u00f8r det kan bys p\u00e5 bolig. En forh\u00e5ndsgodkjenning blir trukket tilbake etter 6 m\u00e5neder, og det m\u00e5 s\u00f8kes p\u00e5 nytt om denne godkjenningen. Grane kommune har ikke tidligere i 2013 s\u00f8kt Husbanken om startl\u00e5n. At det er bevilget s\u00e5 vidt lite bel\u00f8p fra Husbanken n\u00e5, er fordi ogs\u00e5 Husbanken har brukt opp sine midler for innev\u00e6rende \u00e5r. Det m\u00e5 derfor s\u00f8kes p\u00e5 ny i februar Vurdering: Startl\u00e5n er, nest etter bost\u00f8tten, det viktigste boligsosiale virkemiddel for \u00e5 gi vanskeligstilte mulighet til \u00e5 etablere seg i egne boliger. Det kan gi bedre gjennomstr\u00f8mming i kommunale boliger. Egen bolig er dessuten ofte viktig i en rehabiliteringsprosess. Videre kan det v\u00e6re et godt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 barnefamilier til \u00e5 bli i kommunen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1841834c-2f4d-4403-a050-2dbd54f2b774"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Streng-kontroll-rundt-begravelsen-512959b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:53Z", "text": "# Streng kontroll rundt begravelsen\n\nKristjan Molstad\n\nPer Annar Holm\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:03\n\nPublisert: 21.mar.2004 10:58\n\n \nRundt 300 politifolk og 470 KFOR-soldater la en jernring rundt byen Mitrovica og landsbyen Cabra da Egzon (12) og Avni (11) ble stedt til hvile i Nord-Kosovo i dag. Stemningen var ekstremt spent i omr\u00e5det, men de fremm\u00f8tte ser ut til \u00e5 ha respektert familienes \u00f8nske om en fredelig begravelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVanligvis bor det bare 1800 albanske muslimer i Cabra. I dag var det ventet at mellom 20\u2014 og 30.000 albanere ville f\u00f8lge de to guttene til sitt siste hvilested.\n\nDa den ti kilometer lange marsjen fra Mitrovica til Cabra begynte ved 10-tiden i formiddag, sto politiet skulder ved skulder langs store deler av veien. Spesielt strengt var vaktholdet i omr\u00e5det mellom landsbyen Cabra og den serbiske bosetningen Zupce, der de to ungdommene bor som er anklaget for \u00e5 ha jaget guttene i elven. Minst fire helikoptere kretset over omr\u00e5det.\n\nNorske, franske og amerikanske KFOR-soldater hadde satt opp kontrollposter langs alle veiene inn til Mitrovica og Cabra. K\u00f8en av biler vokste jevnt utover formiddagen, og alle som ville inn i omr\u00e5det ble kroppsvisitert. Ikke engang barn eller utenlandske journalister med FN-kreditering fikk slippe gjennom sperringene uten \u00e5 ha blitt visitert. NTBs journalist mente det kunne se ut som om den strenge kontrollen var bevisst taktikk for \u00e5 hindre mange i \u00e5 slippe inn til Cabra.\n\nDet gikk ogs\u00e5 rykter om at flere busser med albanere fra Pristina var blitt stanset ved kontrollpostene. Dette benektet presseoffiser Carsten Kj\u00e6r overfor Atenposten i ettermiddag. Totalt er det antatt at rundt 7000 mennesker deltok i begravelsen. Ved 14-tiden var det p\u00e5 ny trafikkaos i omr\u00e5det, da hundrevis av biler forlot Cabra p\u00e5 de f\u00e5 veiene.\n\nI kveld vil mange i Kosovo tenne lys til minne om de to guttene. Det er erkl\u00e6rt nasjonal s\u00f8rgedag i dag, og politistyrkene gj\u00f8r det de kan for \u00e5 unng\u00e5 at begravelsen skal utvikle seg til en vendetta. B\u00e5de de to d\u00f8de guttenes foreldre og kosovoalbanske politikere hadde p\u00e5 forh\u00e5nd bedt om at begravelsen m\u00e5tte f\u00e5 foreg\u00e5 i stillhet, av respekt for de d\u00f8de.\n\nEt serbisk par skulle giftet seg i Zupce i dag, men bryllupet er utsatt til i morgen etter p\u00e5legg fra politiet. Man fryktet at lyden fra en serbisk fest skulle v\u00e6re nok til \u00e5 f\u00e5 den s\u00f8rgende folkemengden til \u00e5 g\u00e5 berserk og s\u00f8ke hevn.\n\nDa begravelsesf\u00f8lget kom frem til Cabra, ble likene av de d\u00f8de vasket i mosk\u00e9en p\u00e5 tradisjonelt vis f\u00f8r de ble stedt til hvile.\n\n**Aftenposten er i Cabra, og vil f\u00f8lge situasjonen utover dagen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab57cad-9e8a-4e99-a1d8-25e963ec8073"} +{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/nice_cote_d_azur-london/easyjet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:16Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Storbritania \\> Fly Nice - London \\> **Nice London reiser med EasyJet** \n\n# Fly Nice-London med EasyJet \n\n \n## Flybillett Nice London med EasyJet\n\n\u00a0\n\nLeter du fortsatt etter en **billig reise fra Nice til London med EasyJet**? Fyll inn de tomme feltene i s\u00f8kemotoren og start s\u00f8ket. Du vil bli tilbudt mangfoldige alternativer for ruten Nice London med EasyJet p\u00e5 bare noen f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har utfylt alle reisedetaljene for \u00e5 finne **reisen fra Nice til London med EasyJet**, klikk p\u00e5 S\u00d8K FLY knappen og etter bare et par sekunder vil du bli gitt en liste over alle lavprisflyene nettet har \u00e5 by p\u00e5, som tilsvarer de kriteriene du har valgt. For \u00e5 forbedre s\u00f8ket etter billige reiser fra Nice til London med EasyJet, s\u00e5 har vi lagt til de beste **tilbudene** fra over 15 millioner s\u00f8k utf\u00f8rt av v\u00e5re brukere p\u00e5 Bravofly's nettside. Bravofly er for tiden den eneste s\u00f8kemotoren som lar deg gratis sammenligne **flybilletter** og utf\u00f8re s\u00f8k p\u00e5 billige reiser. Bravofly gir deg ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 bestille og kj\u00f8pe billetten direkte p\u00e5 siden i en 100% sikker omgivelse. Tilf\u00f8y Bravofly i dine favorittsider og du vil ha et unikt redskap for \u00e5 organisere **ferien** helt alene. Husk at p\u00e5 Bravofly, kan du ogs\u00e5 bestille hoteller, biler, cruise og pakkel\u00f8sninger i tillegg til flyreiser. \n\nvis mer / vis mindre info\n\n## \n\nNice - London Heathrow\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d189458-1fb8-4c1d-ac39-6fc3bc487940"} +{"url": "http://docplayer.me/2620171-Resultater-jeg-grat-de-siste-to-milene-skal-bli-best-av-bedriftene-red-bike-styrkeproven-2013-med-styrkeproven-nr-4-2013-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:06Z", "text": "# RESULTATER. Jeg gr\u00e5t de siste to milene. Skal bli best av bedriftene. Red Bike Styrkepr\u00f8ven med Styrkepr\u00f8ven. nr\n\n\n\n\n\n6 p\u00e5 hjul FOTO UTE: ANDERS FREDRIKK RAAER FOTO INNE: JUNE PERSDATTER MARTINSEN 2013 Sjukt Sprek Daniele Mattioli og Lene Paulsen. Henrik Oftedal JEG GR\u00c5T DE SISTE TO MILENE Dette er den tyngste Jeg hadde aldri klart dette uten hjelp og passerte flere ryttere. Jeg fikk ogs\u00e5 landeveissykkel. Med brede dekk og en fra Sjukt Sprek. Men fy F, jeg klarte det, merke effekten av \u00e5 ligge i en gruppe da del kilo tyngre sykkel ble det rett og slett fysiske utfordringen jeg har jubler Lene Paulsen til P\u00e5 Hjul, og legger jeg ble dratt opp den siste lange bakken umulig \u00e5 holde f\u00f8lge. Selv n\u00e5r man fikk til at det var god hjelp og motivasjon i f\u00f8r m\u00e5l, sier Johannes Lebesby, som ble opp dampen og f\u00f8lte man hadde godt gjort i hele mitt liv, sier Lene Hans Sverre Hansen og Daniele Mattioli helt hekta. N\u00e5 vil han kj\u00f8re Lillehammer- driv bare suste racerne uanstrengt forbi, Paulsen. Jeg gr\u00e5t de siste de siste to milene. Oslo neste \u00e5r. forteller Haugen, som allerede tenker Paulsen var ikke alene om \u00e5 ha det 2014, men da med racersykkel. to milene. Sjukt Sprek kom slik. Alle kan jo sykle? til m\u00e5l med alle gruppas 12 Da jeg endelig kom over m\u00e5lstreken Jeg har ikke syklet s\u00e6rlig siden Lagarbeid var jeg veldig stolt. Stolt over meg ungdomstiden, innr\u00f8mmer Terje Til tross for mannefall i gruppa inn mot ryttere. selv og alle de andre p\u00e5 laget. Jeg Haugen, som er med i prosjektgruppa til Styrkepr\u00f8ven, fullf\u00f8rte alle de 12 rytterne m\u00e5 innr\u00f8mme at det trillet et par t\u00e5rer Sjukt Sprek og deltok i Styrkepr\u00f8ven for som stilte til start med stil. TEKST: INGEBORG SCHEVE, SKIAKTIV nedover kinnet, men det var helt klart f\u00f8rste gang. Vi tok det veldig rolig fram til FOTO: PRIVAT gledest\u00e5rer, sier Monika Kongshaug. Formen er brukbar, s\u00e5 jeg tenkte vel Kl\u00f8fta, s\u00e5 vi kunne f\u00e5 med hele teamet, Og at opplevelsen ga mersmak var det at jeg skulle skli igjennom p\u00e5 fysikken forteller Zena Alwan, som er en av heller i ngen tvil om. alene, men stilte nok noe uforberedt, initiativtakerne til Sjukt Sprek. Det morsomste for min del med medgir Haugen. Vi stoppet faktisk for hver mil slik at turen var \u00e5 ligge p\u00e5 hjul bak Wenche De f\u00f8rste tre milene syklet vi alle var samlet. Etter Kl\u00f8fta kj\u00f8rte vi p\u00e5 (Stensvold, lagets trener, red. anm.) rolig som et lag, og jeg bare koste litt mer, og da ble teamet fort splittet. De etter den siste pausen vi hadde. Da meg. De siste tre fikk jeg kjenne p\u00e5 f\u00f8rste kom inn p\u00e5 3.5 timer, resten rullet suste vi ned bakken i ekte Hushovd-stil forskjellen mellom terrengsykkel og inn ikke langt bak, sier hun. Som vanlig var vi en god blanding i er med p\u00e5 et ritt og til neste \u00e5r finner teamet: en h\u00e5ndfull var n\u00e6rmest proffe vi sikkert gode l\u00f8sninger slik at de som syklister mens noen av oss andre hadde \u00f8nsker en skikkelig utfordring og vil kj\u00f8re aldri r\u00f8rt en racer sykkel f\u00f8r i v\u00e5r, forteller p\u00e5 fra start til m\u00e5l kan det mens de som Alwan, og legger til at det siste krever litt vil ta det litt roligere, ikke m\u00e5 stresse for trening i seg sj\u00f8l. \u00e5 n\u00e5 igjen de andre, sier Alwan. Men vi klarte likevel \u00e5 snike inn litt Sykkelturen fra Eidsvoll til Oslo var kjedekj\u00f8ring, sier Alwan. b\u00e5de slitsom og hard, men ogs\u00e5 veldig sosial og givende\\! Jeg har aldri gjort noe Naturlig treningsm\u00e5l \u00e5 sykle lignende i mitt liv, og for noen m\u00e5neder for Anders siden trodde jeg at jeg aldri skulle klare Treningsgruppa Sjukt Sprek er et tilbud noe slikt. Da jeg endelig kom over til unge kreftoverlevende, og ble etablert m\u00e5lstreken var jeg veldig stolt. Stolt over i fjor h\u00f8st. Siden har de trent jevnt, og meg selv og alle de andre p\u00e5 laget. Jeg hovedtrener Wenche Stensvold drev m\u00e5 inr\u00f8mme at det trillet et par t\u00e5rer med landeveissykkel p\u00e5 eliteniv\u00e5 f\u00f8r hun nedover kinnet, men det var helt klart ble kreftsjuk. Dermed har gjengen v\u00e6rt i gledest\u00e5rer\\! Monika Kongshaug de beste hender under oppkj\u00f8ringen. Jeg syns det var veldig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re Sjukt Sprek syntes Styrkepr\u00f8ven med p\u00e5 Styrkepr\u00f8ven\\! At alle backet Eidsvoll-Oslo p\u00e5 seks mil var et realistisk hverandre opp, og i tillegg hadde m\u00e5l, og f\u00f8lte det var naturlig \u00e5 kj\u00f8re i matchende drakter i freshe farger, puljen Anders Minneritt. Puljen er en var med p\u00e5 \u00e5 skape den utrolig gode del av Aktiv mot krefts engasjement i lagf\u00f8lelsen vi hadde. Min erfaring med Styrkepr\u00f8ven, og kj\u00f8res til minne om Styrkepr\u00f8ven sammenliknet med Birken 15 \u00e5r gamle Anders Hast L\u00f8kken, som var at etter Birken tenkte jeg aldri kj\u00f8rte Styrkepr\u00f8ven Eidsvoll-Oslo i 2011, mer(\\!), mens denne turen absolutt kort tid f\u00f8r han d\u00f8de av kreft. ga mersmak\\! Og jeg lovte de andre deltakerne i sjukt sprek under feiringen L\u00e6rekurven er bratt senere p\u00e5 dagen at hvis det blir mulig Med s\u00e5 mange forskjellige niv\u00e5er i \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Lillehammer Oslo gruppa blir blant annet rullekj\u00f8ring en neste \u00e5r, s\u00e5 er jeg med\\! Og det st\u00e5r jeg utfordring. Det tar gjengen som en fremdeles for, s\u00e5 det blir min utfordring erfaring og bygger videre mot neste \u00e5r. til prosjektgruppa\\! Det er jo f\u00f8rste gang Sjukt Sprek STYRKEPR\u00d8VEN 2014 : SKAL BLI BEST AV BE DRIFTENE Brann- og redningsetaten i Oslo kommune skal bli beste rene bedriftslag i Styrkepr\u00f8ven Lillehammer Oslo Enkelt og greit. TEKST: INGEBORG SCHEVE, SKIAKTIV Knallhardt arbeid uke etter uke T\u00e6rum har syklet Trondheim Oslo med Rye Expressen flere ganger, og vil bruke en tilpasset versjon av Expressens Brann- og redningsetaten i Oslo er hissige treningsprogram fram mot Lillehammer p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med seg flere rene bedriftslag, og Oslo. Han vet godt at det ikke bare er \u00e5 utfordrer spesielt alle i n\u00f8detatene til \u00e5 hente hjem trofeet, s\u00e5 forberedelsene er stille lag b\u00e5de i Styrkepr\u00f8ven Lillehammer allerede i gang. Oslo, og i oppkj\u00f8ringsrittene. Selv sikter 10. oktober ble det hele tr\u00e5kket i de p\u00e5 \u00e5 bli beste rene bedriftslag. gang. Rundt 50 sykkelinteresserte i brann- og redningsetaten m\u00f8tte opp p\u00e5 Med brannsjefen i bresjen inspirasjonsforedrag med Henrik Oftedal Brannsjefen i Oslo, Jon Myroldhaug, har p\u00e5 hovedbrannstasjonen i Oslo. Oftedal sagt ja til \u00e5 bli med p\u00e5 laget. Han er ivrig har vunnet Norseman Xtreme, og er en av p\u00e5 b\u00e5de ski og sykkel, og syklet Birken trenerne p\u00e5 Rye Expressen. Han vet hva p\u00e5 under tre og en halv time i \u00e5r. Han blir som skal til for \u00e5 lykkes, og har trua p\u00e5 ogs\u00e5 en viktig motivator i prosjektet, sier laget fra brann- og redningsetaten: Ketil T\u00e6rum, som har flere solide ryttere i Dere har opplevd mye sammen og stallen. dermed et godt utgangspunkt. Jeg er Oslo Brann- og redningsetat har allerede overbevist om at dere kommer til \u00e5 lykkes, gjort seg bemerket i NM for brannfolk, og og det sier jeg ikke bare for \u00e5 v\u00e6re grei, der skal det blant annet sykles, forteller sier Oftedal. Ketil T\u00e6rum T\u00e6rum til P\u00e5 Hjul. Rundt 40 meldte interesse for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 laget etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 foredraget. Ketil T\u00e6rum N\u00e5 venter hardt og m\u00e5lrettet arbeid fram hans lag et allment budskap de vil rette Ofte er det lite som skal til for at til 28. juni neste \u00e5r. s\u00f8kelyset mot gjennom sykkelprosjektet: det skal bli mye tryggere hjemme hos Det blir treningsopplegg gjennom Altfor mange d\u00f8r i branner, og \u00e5rets folk. Og mye av dette kan folk gj\u00f8re hele vinteren med flere samlinger og statistikk er ikke s\u00e6rlig oppl\u00f8ftende. S\u00e5 selv. Begynn med \u00e5 sjekke at det er oppkj\u00f8ringsritt til v\u00e5ren. Vi kommer til langt i \u00e5r har \u00e5tte personer d\u00f8dd i brann i batteri i r\u00f8ykvarsleren og at det faktisk \u00e5 ha spesielt fokus p\u00e5 lagf\u00f8lelsen. Det Oslo, mot to i hele fjor. Vi \u00f8nsker \u00e5 spre fungerer, oppfordrer T\u00e6rum. er helt avgj\u00f8rende \u00e5 v\u00e6re skikkelig informasjon om brannsikkerhet, sier samkj\u00f8rte, sier han. T\u00e6rum. N\u00e6ringslivsmesterskapet blir oppkj\u00f8ring T\u00e6rum har allerede sett seg ut et pent knippe oppkj\u00f8ringsritt neste v\u00e5r, og N\u00e6ringslivsmesterskapet i landevei, som er innbakt i Hamarrittet 25. mai, blir ett av h\u00f8ydepunktene. Ogs\u00e5 der vil han gjerne se flere bedriftslag, og tror det er mange som kan stille sterke tropper i lagkonkurransen for bedrifter. Vi har jo mange \u00e5 ta av her hos oss i Oslo, men i N\u00e6ringslivsmesterskapet er det snakk om femmannslag, s\u00e5 der er det nok mange brann-, politi- og n\u00f8detater som kan stille sterke lag, sier T\u00e6rum ivrig, og h\u00e5per mange tenner p\u00e5 utfordringen. Budskap om brannsikkerhet I tillegg til \u00e5 sette mer fokus p\u00e5 bedriftslag i Styrkepr\u00f8ven har T\u00e6rum og 12 p\u00e5 hjul p\u00e5 hjul Nye tider nye utfordringer Ingar Wilhelmsen Styrkepr\u00f8ven leder P\u00e5 Hjul nr. 4/2013 markerer slutten p\u00e5 Oslo Cyklekrets. OCK markerte sitt 100-\u00e5rsjubileum med mottakelse p\u00e5 Oslo R\u00e5dhus 27. juni Det er OCK som har arrangert Styrkepr\u00f8ven i snart 50 \u00e5r. Fra 1/ vil OCK inng\u00e5 som del av nye NCF Region \u00d8st der ogs\u00e5 \u00d8stfold og Akershus Cyklekretser inng\u00e5r. Et ledd i prosessen med omstrukturering er at Styrkepr\u00f8ven AS stiftes i m\u00f8te 4. november Styrkepr\u00f8ven AS etableres som ideelt idretts AS der 9 av de opprinnelig 25 sykkelklubbene i OCK inng\u00e5r p\u00e5 eiersiden ved aksjetegning. Et eventuelt overskudd p\u00e5 virksomheten i Styrkepr\u00f8ven AS skal tilbakef\u00f8res til videreutvikling av arrangementet samtidig som en fortsatt kan yte finansiell bistand til barne- og ungdomsprosjekter med sikte p\u00e5 videreutvikling av sykkelsporten i v\u00e5rt geografiske omr\u00e5de. Midlene som framskaffes skal fortsatt anvendes til sykkelsportens fremme ved videreutvikling av Styrkepr\u00f8ven og eventuelt nye arrangement og med bidrag til tiltak som ellers vil v\u00e6re tunge \u00e5 gjennomf\u00f8re. Styrkepr\u00f8ven AS nytt styre Det foreligger en innstilling av kandidater til styret i Styrkepr\u00f8ven AS som er spennende og interessant for den videre utvikling b\u00e5de sportslig, arrang\u00f8rteknisk og kommersielt. Rammene for Styrkepr\u00f8ven Det har lenge v\u00e6rt anledning til \u00e5 melde seg p\u00e5 til Styrkepr\u00f8ven 2014 selv om vi ikke har klarlagt endelige betingelser fra myndighetene for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re. N\u00f8dvendige endringer blir f\u00f8rst klart etter erfaringsm\u00f8te med politi- og vegmyndigheter i slutten av oktober. Viktige momenter er flytting av Styrkepr\u00f8ven bort fra St. Hans helga som er den mest trafikkutsatte helga i \u00e5ret. Dernest alternative trasevalg for \u00e5 redusere trafikale utfordringer i Gudbrandsdalen og andre utsatte steder. Redusere f\u00f8lgebilbruken slik at rytternes sikkerhet og trafikkavviklingen blir ivaretatt p\u00e5 beste m\u00e5te. Etablering av nye E6 i Gudbrandsdalen gj\u00f8r at Styrkepr\u00f8ven i de n\u00e6rmeste \u00e5rene m\u00e5 p\u00e5regne tilpasninger som ikke i enhver sammenheng ansees som optimale. Tilpasninger m\u00e5 til og \u00f8kt forst\u00e5else for en sikker sportslig gjennomf\u00f8ring om vi skal f\u00e5 myndighetene tillatelse til \u00e5 videref\u00f8re Styrkepr\u00f8ven. Arrangementsmessige endringer Styrkepr\u00f8vetraseen kan bli lagt om i deler av l\u00f8ypa i Gudbrandsdalen og langs Mj\u00f8sa. Styrkeforholdet mellom de ulike distansene har endret seg de siste \u00e5rene. Det gj\u00f8r at starttidene kan bli justert for \u00e5 f\u00e5 \u00ablogistikk-kabalen\u00bb til \u00e5 g\u00e5 opp. Likeledes vil det bli gjort endringer for Lagkonkurransene, antall startpuljer, fastsetting av rekkef\u00f8lge, p\u00e5meldingsfrister og betaling. Med bakgrunn i de erfaringene vi har h\u00f8stet vil antallet Lag/Wild cards bli redusert og fastsatte frister vil bli overholdt strengere enn f\u00f8r. Antallet f\u00f8lgebiler knyttet til lagene vil bli redusert som f\u00f8lge av hva som faktisk er registrert i v\u00e5rt p\u00e5meldingssystem. Alle nye tiltak som blir iverksatt vil bli kunngjort p\u00e5 og n\u00f8dvendige tilpasninger vil skje i p\u00e5meldingssystemet og i gjennomf\u00f8ringen etter dialog og avtale med politi- og vegmyndigheter. Alternativet til n\u00f8dvendige tilpasninger er at vi kan risikere at myndighetene sier NEI til Styrkepr\u00f8ven om vi ikke i fellesskap finner fram til l\u00f8sninger som ivaretar sikkerheten til rytterne og alle veifarende p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Dette er bakgrunnen for at rammene og forutsetningene for Styrkepr\u00f8ven 2014, dr\u00f8yer\\! N\u00e6rmere om detaljene ogs\u00e5 i P\u00c5 Hjul nr. 1/2014\\!\n\n\n\n\n\n8 Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Frank Karlsen Vi hadde faktisk aldri trent sammen som et lag, forteller Heidi Kjern\u00e5sen til P\u00e5 Hjul. Hun traff flere av de andre jentene for f\u00f8rste gang like f\u00f8r start p\u00e5 Gj\u00f8vik p\u00e5 l\u00f8rdag. Det merket vi vel litt underveis. Sj\u00f8l om alle har syklet mye og er vant til \u00e5 kj\u00f8re litt i felt s\u00e5 var vi ikke helt samkj\u00f8rte, sier Kjern\u00e5sen, som ble invitert til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 satsingen av Lill Hege Bj\u00f8rklund i god tid f\u00f8r Styrkepr\u00f8ven. Jentene kj\u00f8rte sterkt i de krevende forholdene med mye regn og motvind, og var bare to sm\u00e5 minutter bak rekorden fra i fjor. F\u00f8r start hadde vel alle p\u00e5 laget trodd det skulle g\u00e5 fortere, sier Kjern\u00e5sen. Nesten rekord p\u00e5 tung dag Stadig sm\u00e5tjafs V\u00e6rforholdene og motvinden var for s\u00e5 vidt likt for alle. Tungt var det likevel. Og p\u00e5 Skreia ble det en massevelt i laget da jentene m\u00e5tte br\u00e5stoppe for fotgjengere og en stoppet bil. Da gikk det hardt utover utstyret, blant annet for kaptein Lill-Hege Bj\u00f8rklund. Hun kom seg greit tilbake p\u00e5 sykkelen, men sykkelen hadde f\u00e5tt seg ett kraftigere st\u00f8t enn f\u00f8rst antatt. Like etter Olavsg\u00e5rd knakk giret helt, men Bj\u00f8rklund fikk likevel lagets tid i m\u00e5l ettersom dette var etter det punktet i l\u00f8ypa der servicebilene ikke lenger fikk f\u00f8lge laget og heller ikke kunne bist\u00e5 ved tekniske problemer. Ikke duket for rekord Kjern\u00e5sen slapp ogs\u00e5 laget ved Olavsg\u00e5rd. For hennes del var det rett og slett ikke duket for rekordfors\u00f8k p\u00e5 l\u00f8rdag, sj\u00f8l om hun hadde forberedt seg etter alle kunstens regler. Jeg hadde en forferdelig tung dag. Det var rett og slett en d\u00e5rlig dag p\u00e5 sykkel. Beina var tunge og stive hele vegen, forklarer Kjern\u00e5sen. Men til tross for forhold og sm\u00e5teknisk klokket jentene inn p\u00e5 3:52:15, bare to minutter bak l\u00f8yperekorden fra i fjor. To sm\u00e5 minutter fra rekord i drittv\u00e6r og motvind st\u00e5r det respekt av. I tillegg hadde jentene p\u00e5 Team Aktiv mot kreft b\u00e5de en massevelt og et par tekniske problemer mellom Gj\u00f8vik og Oslo. Merittert mannskap Laget besto av rytter som til sammen har sju NM-medaljer fra landevei, samt 46 klasseseire og pallplasser i Birkebeinerrittet, Grenserittet, Raumerrittet og Farrisrunden. Blant annet. N\u00e5 tr\u00e5kket de for en god sak: Etablering av Pusterom, et lavterskel treningstilbud for kreftsjuke, p\u00e5 Gj\u00f8vik sjukehus. Team Aktiv mot kreft 2013: Linda Wold, Linda Treseng-Lien, Irene S\u00e6termoen, Elin Hagavold, Gunn Hilleren, Ragnhild Garberg Thon, Maj Mork-Johansen, Liv-Janne \u00d8vrebust, Heidi Kjern\u00e5sen og Lill-Hege Bj\u00f8rklund. 8 p\u00e5 hjul\n\n\n\n9 2013 Lar seg ikke stoppe av regn, velt og ras Da regnet ikke skyllet tr\u00f8nderne av vegen, s\u00e5 disket v\u00e6rgudene opp med et fem meter bredt jord-, stein- og grusras, alt pent pakket inn i en elv av overvann og s\u00f8le. Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Privat Aktiv mot kreft-jentene stilte i Jentetr\u00e5kket og var i s\u00e6rklasse raskest. Sluttid i m\u00e5l og snitthastighet km i timen p\u00e5 de 13,7 milene. Det l\u00e5 syklister str\u00f8dd overalt, og tre-fire ryttere fl\u00f8y ned skr\u00e5ninga p\u00e5 andre side, forteller kaptein i CK Victoria, Sturla Johansen, som bare begynte \u00e5 rydde opp, ett hjul og en rytter av gangen. Det var ikke mulig \u00e5 komme over det der uten. Og vi holdt sikkert p\u00e5 i en halvtime der f\u00f8r vi fikk opp alle. Folk var helt svarte av gj\u00f8rme, sier han. Og legger til at flere sykler var \u00f8delagt. Bare \u00e5 kalle servicebilen og hente ekstra sykler. Men etter den opplevelsen endret laget fokus. CK Victoria fikk alle 38 tilbake p\u00e5 sykkelen, og alle 38 fullf\u00f8rte. De var inne p\u00e5 19:49, et dr\u00f8yt stykke bak den opprinnelige m\u00e5lsettinga p\u00e5 under 18 timer, men det er ikke d\u00e5rlig med det de hadde opplevd allerede f\u00f8r Lillehammer. Mange var veldig nerv\u00f8se etter velten. Mange var frosne og alle var gjennomv\u00e5te. Det ble m\u00f8rkt, mye regn og d\u00e5rlig sikt. Vi var bare n\u00f8dt til \u00e5 sykle roligere, forklarer Johansen, som har fullf\u00f8rt sin 12 tur i Styrkepr\u00f8ven Trondheim-Oslo. Han er stolt av laget han hadde med seg til Oslo. Det \u00e5 fullf\u00f8re med 38 samlet inn til m\u00e5l i dette v\u00e6ret er langt st\u00f8rre enn \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 17-tallet under normale forhold. Det er lagmoralen, det sosiale og alt det rundt. Det har s\u00e5 mye \u00e5 si, sier Johansen. p\u00e5 hjul\n\n\n\n10 Rye XP: Over all forventning og tilbake etter mer Det var helt sinnssykt bra det vi fikk til som lag i Styrkepr\u00f8ven i \u00e5r, str\u00e5ler kaptein Christer Braathen. Rye Expressen ble nummer to p\u00e5 Trondheim-Oslo, med tida 14:06:33. Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Glenn Arvesen Til tross for at seier var \u00e5rets m\u00e5l, er Rye Expressen knallforn\u00f8yd med resultatet. Dr\u00f8yt 17 minutter bak ATEA i m\u00e5l er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe nederlag. Verken v\u00e6r eller konkurrenter er noe en har kontroll over, og laget mer enn innfridde alle egne tidsskjemaer. Vi forventet \u00e5 ligge 15 minutter bak ATEA p\u00e5 Domb\u00e5s. De har st\u00f8rre kapasitet individuelt enn oss, og kan kj\u00f8re hardere i motbakkene, forteller kaptein Christer Braathen til P\u00e5 Hjul. Men da vi kom til Domb\u00e5s var vi bare 11 minutter bak ATEA, og vi visste at nedover dalen ligger v\u00e5r styrke. S\u00e5 vi plukket inn tre minutter p\u00e5 ATEA fram til Lillehammer og ytterligere ett minutt inn til Gj\u00f8vik, sier Braathen. Overrasket seg sj\u00f8l At vi skulle ta inn p\u00e5 dem til Gj\u00f8vik hadde jeg ikke regnet med. Der er det ganske kupert, sier han. Men fra Gj\u00f8vik tapte Rye-gutta jevnt, og p\u00e5 Feiring hadde de mistet 3 minutter. Vi visste at n\u00e5r vi l\u00e5 12 minutter bak p\u00e5 Feiring, s\u00e5 ville vi ikke greie \u00e5 ta inn resten til Oslo. S\u00e5 da roet vi litt ned og fokuserte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med alle til m\u00e5l. Det tapte vi kanskje fem minutter p\u00e5, men alle hadde jobbet som okser hele vegen, og da er det dumt \u00e5 kj\u00f8re av folk n\u00e5r det er en times margin ned til neste lag, sier Braathen, og understreker at det er viktig \u00e5 ta hensyn til laget. Vi skal kj\u00f8re igjen til neste \u00e5r, og vil ha med alle der, sier han. Sterkt kj\u00f8rt med drittv\u00e6r L\u00f8rdagens regn og motvind gikk definitivt litt utover mannskapet. Vi mistet en del nedover til Domb\u00e5s, for det er kaldt \u00e5 kj\u00f8re utover i 90 kilometer i timen n\u00e5r det er klissv\u00e5tt, sier Braathen. 16 av de 30 rytterne som startet fra Trondheim kom til m\u00e5l i Oslo, 15 av dem i samlet tropp og en noen minutter bak etter at han mistet laget i forbindelse med politidirigering i bunnen av Frognerbakkene. At over halve laget kommer til m\u00e5l i de forholdene, og at vi tar inn tid p\u00e5 ATEA nedover dalen og helt til Gj\u00f8vik, det er vi kjempeforn\u00f8yde med, sier Braathen. Vi tapte for et bedre lag i \u00e5r, men at vi greide \u00e5 holde jevnt med dem s\u00e5 lenge, det er helt utrolig. Rye har kj\u00f8rt Trondheim-Oslo i over 15 \u00e5r. Vi blir ikke borte, gliser Braathen. 10 p\u00e5 hjul\n\n\n\n\n\n12 Samhold i blodslit Alle skj\u00f8nner at rytterne m\u00e5 f\u00e5 brukt opp alle kreftene sine f\u00f8r m\u00e5l, sier Christian Askildsen, en av kapteinene i Team Follo. Trondheim-Oslo skaper et unikt samhold som ikke kan forklares. Det m\u00e5 oppleves. Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Privat Christian Askildsen har syklet Styrkepr\u00f8ven Trondheim-Oslo fem ganger og har ingen planer om \u00e5 slutte med det. Regn og motvind var likt for alle, men n\u00e5r forholdene blir ekstreme er det lagmoralen som skiller de beste lagene fra de neste, mener Askildsen. Den st\u00f8rste utfordringen var \u00e5 holde hum\u00f8ret oppe n\u00e5r det var ordentlig tungt. Men vi er en fin gjeng, og alle kj\u00f8rte det de kunne og vel s\u00e5 det. Da blir det god stemning, sier Askildsen til P\u00e5 Hjul, og forteller at det var mange f\u00f8lelser som kom fram da gjengen kj\u00f8rte i m\u00e5l p\u00e5 under 16 timer. M\u00e5tte justere Opprinnelig var m\u00e5let \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 14:30 i \u00e5r, men med \u00e5rets utfordringer m\u00e5tte m\u00e5lsettingen justeres noe. Vi skj\u00f8nte tidlig hvilken veg det gikk, og da handlet det om \u00e5 holde fokus p\u00e5 lagkonkurransen, sier Askildsen, som er godt forn\u00f8yd med sjetteplass totalt p\u00e5 15:59:47. Med en halvtime opp til femteplassen har laget noe \u00e5 strekke seg etter, samtidig som det var rundt en time ned til laget bak. Rye 15 er jo et lag vi ser veldig opp til. De er et rent klubblag, men de har jo ogs\u00e5 en st\u00f8rre base av gode ryttere \u00e5 ta av, sier Askildsen. Mistet bare fire mann Da startskuddet gikk p\u00e5 l\u00f8rdag var det 24 ryttere til start, og 20 kj\u00f8rte over m\u00e5lstreken i Oslo. Den f\u00f8rste slapp allerede kort tid etter start. Han slapp p\u00e5 veg opp til fjellet. Da skj\u00f8nte han at det ikke var noe vits, sier Askildsen. De fleste lag opplever \u00e5 miste noen rundt Domb\u00e5s, og der mistet ogs\u00e5 Follo-kompisene to karer etter at laget hadde hatt en velt. Siste mann slapp litt lenger ned i dalen etter at han falt av og kom tilbake, men da hadde han brukt s\u00e5 mye krefter at han ikke greide holde laget. Han kom seg til Oslo, om enn noe senere enn resten av laget. Lagmoralen er limet Det er den gode moralen i laget hele vegen som gj\u00f8r at vi fortsetter. Vi dytter folk som sliter oppover, selv om alle har det litt tungt, sier Askildsen, som tror distansen og utfordringer er med p\u00e5 \u00e5 skape et unikt samhold. Distansen er s\u00e5 lang at du ikke kan forberede deg p\u00e5 alt. Man f\u00e5r alltid noen overraskelser, sier Askildsen ivrig. 12 p\u00e5 hjul\n\n\n\n13 BERGEN BOD\u00d8 AS Scenario interi\u00f8rarkitekter MNIL BOD\u00d8 BERGEN PR\u00d8V NOE NYTT Rica Hotels lanserer to spennende nyheter i 2014 Rica Havet Hotel i Bod\u00f8 og Rica \u00d8rnen Hotel i Bergen. I tillegg til sentral beliggenhet og spennende arkitektur, representerer begge hotellene noe nytt i Rica Hotels, samtidig som de tar vare p\u00e5 det vi er mest kjent for; gode matopplevelser, personlig service og fleksible konferansel\u00f8sninger. Velkommen til nye hotellopplevelser som vi h\u00e5per kan utgj\u00f8re den lille, store forskjellen for ditt opphold. rica.no\n\n\n\n14 Jeg gr\u00e5t de siste to Dette er den tyngste fysiske utfordringen jeg har gjort i hele mitt liv, sier Lene Paulsen. Jeg gr\u00e5t de siste to milene. Sjukt Sprek kom til m\u00e5l med alle gruppas 12 ryttere. Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Privat Jeg hadde aldri klart dette uten hjelp fra Sjukt Sprek. Men fy F, jeg klarte det, jubler Lene Paulsen til P\u00e5 Hjul, og legger til at det var god hjelp og motivasjon i Hans Sverre Hansen og Daniele Mattioli de siste to milene. Paulsen var ikke alene om \u00e5 ha det slik. Da jeg endelig kom over m\u00e5lstreken var jeg veldig stolt. Stolt over meg selv og alle de andre p\u00e5 laget. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det trillet et par t\u00e5rer nedover kinnet, men det var helt klart gledest\u00e5rer, sier Monika Kongshaug. Og at opplevelsen ga mersmak var det heller ingen tvil om. Det morsomste for min del med turen var \u00e5 ligge p\u00e5 hjul bak Wenche (Stensvold, lagets trener, red. anm.) etter den siste pausen vi hadde. Da suste vi ned bakken i ekte Hushovd-stil og passerte flere ryttere. Jeg fikk ogs\u00e5 merke effekten av \u00e5 ligge i en gruppe da jeg ble dratt opp den siste lange bakken f\u00f8r m\u00e5l, sier Johannes Lebesby, som ble helt hekta. N\u00e5 vil han kj\u00f8re Lillehammer- Oslo neste \u00e5r. Alle kan jo sykle? Jeg har ikke syklet s\u00e6rlig siden ungdomstiden, innr\u00f8mmer Terje Haugen, som er med i prosjektgruppa til Sjukt Sprek og deltok i Styrkepr\u00f8ven for f\u00f8rste gang. Formen er brukbar, s\u00e5 jeg tenkte vel at jeg skulle skli igjennom p\u00e5 fysikken alene, men stilte nok noe uforberedt, medgir Haugen. De f\u00f8rste tre milene syklet vi rolig som et lag, og jeg bare koste meg. De siste tre fikk jeg kjenne p\u00e5 forskjellen mellom terrengsykkel og 14 p\u00e5 hjul\n\n\n\n15 2013 Sjukt Sprek Daniele Mattioli og Lene Paulsen. milene landeveissykkel. Med brede dekk og en del kilo tyngre sykkel ble det rett og slett umulig \u00e5 holde f\u00f8lge. Selv n\u00e5r man fikk opp dampen og f\u00f8lte man hadde godt driv bare suste racerne uanstrengt forbi, forteller Haugen, som allerede tenker 2014, men da med racersykkel. Lagarbeid Til tross for mannefall i gruppa inn mot Styrkepr\u00f8ven, fullf\u00f8rte alle de 12 rytterne som stilte til start med stil. Vi tok det veldig rolig fram til Kl\u00f8fta, s\u00e5 vi kunne f\u00e5 med hele teamet, forteller Zena Alwan, som er en av initiativtakerne til Sjukt Sprek. Vi stoppet faktisk for hver mil slik at alle var samlet. Etter Kl\u00f8fta kj\u00f8rte vi p\u00e5 litt mer, og da ble teamet fort splittet. De f\u00f8rste kom inn p\u00e5 3.5 timer, resten rullet inn ikke langt bak, sier hun. Som vanlig var vi en god blanding i teamet: en h\u00e5ndfull var n\u00e6rmest proffe syklister mens noen av oss andre hadde aldri r\u00f8rt en racer sykkel f\u00f8r i v\u00e5r, forteller Alwan, og legger til at det siste krever litt trening i seg sj\u00f8l. Men vi klarte likevel \u00e5 snike inn litt kjedekj\u00f8ring, sier Alwan. Naturlig treningsm\u00e5l \u00e5 sykle for Anders Treningsgruppa Sjukt Sprek er et tilbud til unge kreftoverlevende, og ble etablert i fjor h\u00f8st. Siden har de trent jevnt, og hovedtrener Wenche Stensvold drev med landeveissykkel p\u00e5 eliteniv\u00e5 f\u00f8r hun ble kreftsjuk. Dermed har gjengen v\u00e6rt i de beste hender under oppkj\u00f8ringen. Sjukt Sprek syntes Styrkepr\u00f8ven Eidsvoll-Oslo p\u00e5 seks mil var et realistisk m\u00e5l, og f\u00f8lte det var naturlig \u00e5 kj\u00f8re i puljen Anders Minneritt. Puljen er en del av Aktiv mot krefts engasjement i Styrkepr\u00f8ven, og kj\u00f8res til minne om 15 \u00e5r gamle Anders Hast L\u00f8kken, som kj\u00f8rte Styrkepr\u00f8ven Eidsvoll-Oslo i 2011, kort tid f\u00f8r han d\u00f8de av kreft. L\u00e6rekurven er bratt Med s\u00e5 mange forskjellige niv\u00e5er i gruppa blir blant annet rullekj\u00f8ring en utfordring. Det tar gjengen som en erfaring og bygger videre mot neste \u00e5r. Det er jo f\u00f8rste gang Sjukt Sprek er med p\u00e5 et ritt og til neste \u00e5r finner vi sikkert gode l\u00f8sninger slik at de som \u00f8nsker en skikkelig utfordring og vil kj\u00f8re p\u00e5 fra start til m\u00e5l kan det mens de som vil ta det litt roligere, ikke m\u00e5 stresse for \u00e5 n\u00e5 igjen de andre, sier Alwan. Sykkelturen fra Eidsvoll til Oslo var b\u00e5de slitsom og hard, men ogs\u00e5 veldig sosial og givende\\! Jeg har aldri gjort noe lignende i mitt liv, og for noen m\u00e5neder siden trodde jeg at jeg aldri skulle klare noe slikt. Da jeg endelig kom over m\u00e5lstreken var jeg veldig stolt. Stolt over meg selv og alle de andre p\u00e5 laget. Jeg m\u00e5 inr\u00f8mme at det trillet et par t\u00e5rer nedover kinnet, men det var helt klart gledest\u00e5rer\\! Monika Kongshaug Jeg syns det var veldig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Styrkepr\u00f8ven\\! At alle backet hverandre opp, og i tillegg hadde matchende drakter i freshe farger, var med p\u00e5 \u00e5 skape den utrolig gode lagf\u00f8lelsen vi hadde. Min erfaring med Styrkepr\u00f8ven sammenliknet med Birken var at etter Birken tenkte jeg aldri mer(\\!), mens denne turen absolutt ga mersmak\\! Og jeg lovte de andre deltakerne i sjukt sprek under feiringen senere p\u00e5 dagen at hvis det blir mulig \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 Lillehammer Oslo neste \u00e5r, s\u00e5 er jeg med\\! Og det st\u00e5r jeg fremdeles for, s\u00e5 det blir min utfordring til prosjektgruppa\\! p\u00e5 hjul\n\n\n\n16 Ber om all fritid, tilbyr blodslit Rye Expressen gir seg ikke. De ble nummer to p\u00e5 Trondheim-Oslo i juni, men i 2014 er m\u00e5let intet mindre enn seier OG l\u00f8yperekord. Det koster. Tekst: Ingeborg Scheve, SkiAktiv Foto: Glenn Arvesen Christer Braathen og Rune Holden. M\u00e5lsettingen er ambisi\u00f8s, og skal Rye innfri i juni m\u00e5 grunnlaget legges allerede n\u00e5. Det blir t\u00f8ft, det blir langt og gutta skal utnytte hver eneste dag fram til 28. juni Mandag 23. september arrangerte ressursgruppa i Rye Expressen informasjonsm\u00f8te for alle som er interesserte i prosjektet. Mellom n\u00e5 og juni ligger hundrevis av treningstimer, tester, m\u00e5lrettet innsats og knallhard prioritering. Men smerte er fort glemt og gleden lever evig. I \u00e5r fikk Rye Expressen bank av ATEA Pro Aktiv. Men kaptein Christer Braathen er klar p\u00e5 at ingen er usl\u00e5elige. Vi tapte for et bedre lag i \u00e5r. Men at over halve laget kommer til m\u00e5l i de forholdene, og at vi tar inn tid p\u00e5 ATEA nedover dalen og helt til Gj\u00f8vik, det er vi kjempeforn\u00f8yde med, sier Braathen om innsatsen i \u00e5rets Styrkepr\u00f8ve. I \u00e5r kom Rye Expressen inn p\u00e5 14:06:33, og var 17 minutter bak ATEA. Det skal laget bygge videre p\u00e5. Full pakke \u00c5 sette seg t\u00f8ffe m\u00e5l er motiverende, men ogs\u00e5 forpliktende. Rye Expressen har et omfattende og t\u00f8ft treningsprogram, som starter formelt fra 1. oktober. Det legges opp til i gjennomsnitt timer strukturert trening per uke, samt flere heldags treningssamlinger i Oslo i l\u00f8pet av vinteren. Laget kj\u00f8rer individuell testing i sitt eget testlab, og har sitt eget skreddersydde treningsopplegg utviklet spesielt for de utfordringene Styrkepr\u00f8vens 542km byr p\u00e5. Dessuten blir det treningsleir i Syden i slutten av mars og helgesamling i T\u00f8nsberg i forkant av sesongstart med Enebakk Rundt. S\u00e5 ja, det blir slitsomt. Men ogs\u00e5 veldig sosialt. Knallt\u00f8ff prosess De siste \u00e5ra har det blitt stadig st\u00f8rre interesse rundt prosjektet til Rye Expressen, og hvert \u00e5r m\u00e5 kapteinene vrake noen. Det er bare 30 mann som f\u00e5r starte fra Trondheim, sj\u00f8l om laget har flere kvalifiserte ryttere. For kommende sesong har lederne i ressursgruppa sett seg n\u00f8dt til \u00e5 begrense treningsgruppa, og uttakskriteriene blir n\u00e6rmere forklart p\u00e5 informasjonsm\u00f8tet. Vi vil i \u00e5r sette et tak p\u00e5 antall deltakere p\u00e5 laget til 45, sier Braathen, og forklarer at det \u00e5 ta ut troppen er en av de aller t\u00f8ffeste jobbene han har. 16 p\u00e5 hjul\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c0460eb-8866-453f-acf9-251360bbfbf6"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fortsatt-alvorlig-for-Floro-familie-99209b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:41Z", "text": "# Fortsatt alvorlig for Flor\u00f8-familie\n\nTilstanden er fortsatt alvorlig for familien p\u00e5 fire fra Flor\u00f8 som kolliderte p\u00e5 autobahn i Tyskland tirsdag.\n\nRune Christophersen\n\n 14. juli 2005 10:10 \n\nFaren (33), moren (31) og barna p\u00e5 to og seks ble brakt til tre forskjellige sykehus etter den voldsomme kollisjonen p\u00e5 motorveien A7 mellom Fulda og W\u00fcrzburg i Bayern. Familien var p\u00e5 vei s\u00f8rover, da sj\u00e5f\u00f8ren mistet kontrollen over bilen like f\u00f8r klokken 18 tirsdag.\n\n\u2014 En trailersj\u00e5f\u00f8r har forklart at han s\u00e5 i speilet at bilen bak ham begynte \u00e5 vingle, f\u00f8r den skjente av veien. Vi vet ikke hvorfor f\u00f8reren mistet kontrollen, men plutselig kj\u00f8rte han rett i midtrabatten, sier pressetalsmann Karl-Heinz Schmitt ved Schweinfurt-politiet til bt.no.\n\nBilen kolliderte deretter med et vogntog f\u00f8r den braste inn i et tre. Ulykken skjedde like ved avkj\u00f8rselen til Bad Br\u00fcckenau.\n\nTre ambulansehelikoptre fraktet de skadde til tre forskjellige sykehus i omr\u00e5det. Den norske ambassaden i Tyskland arbeider med \u00e5 f\u00e5 samlet tre av familiemedlemmene p\u00e5 ett sykehus i l\u00f8pet av dagen.\n\n\u2014 Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 flyttet dem slik at moren og barna f\u00e5r v\u00e6re sammen, sier presseansvarlig Laila Stenseng ved ambassaden.\n\nMotorveien A7 var stengt i n\u00e6rmere to timer etter ulykken, og det oppstod en ti kilometer lang k\u00f8.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f54d79f-7fb9-40d4-b639-58ff92a6df25"} +{"url": "http://www.klikk.no/mote/arkiv/detnye/article287712.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:32Z", "text": "## Gap \u00f8nsker Suri\n\n### Motebransjen har for lengst oppdaget at Suri Cruise er minst like vakker som mamma Katie Holmes.\n\n\n\nOppdatert 24.7.08\n\nPublisert 15.8.07\n\nSom barn av to superstjerner er det langt fra usannsynlig at nydelige Suri Cruise f\u00f8lger i foreldrenes ber\u00f8mte fotspor. Men det er kanskje litt vel tidlig \u00e5 bli modell i en alder av ett \u00e5r?\n\n##### Gap-kontrakt?\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er hvor lenge Katie Holmes (28) og Tom Cruise (45) har tenkt til \u00e5 beskytte vesle Suri fra den store og altoppslukende underholdningsbransjen.\n\nIf\u00f8lge nettsiden Hollywood.com har foreldrene allerede signert bort datteren til \u00e5 bli Baby Gaps nye fjes. Andre nettsider avkrefter dette ryktet.\n\n##### Cover-baby\n\nTross sin unge alder har Suri allerede f\u00e5tt profesjonell modellerfaring. Oktober 2006 ble hun avbildet sammen med foreldrene p\u00e5 den beryktede forsiden av motemagasinet Vanity Fair.\n\nDet var kjendisfotograf Annie Leibovitz som stod bak kameraet. Og det er slett ikke d\u00e5rlig i en alder av 6 m\u00e5neder.\n\nTiden vil vise om Suri vokser opp til \u00e5 bli en ber\u00f8mt filmstjerne, en ettertraktet supermodell - eller kanskje noe helt annet.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9299cb24-b084-4ad6-9fd5-a2956d2014e3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vasilevskis-meldte-seg-pa-248536b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:59Z", "text": "# Vasilevskis meldte seg p\u00e5\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:48\n\nPublisert: 21.aug.2009 22:16\n\nVadims Vasilevskis meldte seg p\u00e5 i kampen om VM-gullet i spyd etter \u00e5 ha kastet 86,69 i f\u00f8rste omgang i kvalifiseringen i gruppe B fredag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLatvieren som er den eneste som har kastet over 90 meter i \u00e5r, var klart best i kvalifiseringen. Han var ogs\u00e5 en av de f\u00e5 som klarte \u00e5 kaste over kvalifiseringsgrensen p\u00e5 82 meter.\n\n\u2013 N\u00e5 kommer ikke VM-finalen til \u00e5 bli en kamp bare mellom Andreas Thorkildsen og Tero Pitk\u00e4m\u00e4ki. Jeg er ogs\u00e5 med i gullkampen, og jeg f\u00f8ler at formen min er veldig god, sa Vasilevskis etter kvalifiseringen.\n\nHan sa at han var bra i kvalifiseringen ogs\u00e5 i VM i Osaka for to \u00e5r siden, men da ble det bare fjerdeplass i finalen. Det har han tenkt \u00e5 rette opp n\u00e5.\n\n\u2013 Jeg f\u00f8ler meg i stand til \u00e5 kaste over 90 meter her i Berlin, og jeg tror at det vil holde til gull. Derfor skal det bli spennende \u00e5 se hvem som virkelig er den beste spydkasteren i verden akkurat n\u00e5. S\u00f8ndag f\u00e5r vi svaret, sa Vadims Vasilevskis etter fredagens kvalifisering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa003548-3bec-40cb-af1d-d82f666eccdc"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vi-bruker-dobbelt-sa-mye-penger-pa-julegaver-som-vare-naboer-72955b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:51Z", "text": "# Vi bruker dobbelt s\u00e5 mye penger p\u00e5 julegaver som v\u00e5re naboer\n\nOppdatert: 01.des.2014 15:05\n\nPublisert: 01.des.2014 15:05\n\n - \n \n God r\u00e5d og ekstra h\u00f8ytidsstemning gj\u00f8r at nordmenn bruker godt med penger i desember. FOTO: Audun Braastad \n\nJuleklare nordmenn legger igjen dobbelt s\u00e5 mye p\u00e5 julegaver som svensker og finner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI \u00e5r vil du og jeg i snitt bruke 5622 kroner p\u00e5 julegaver, noe som er skyh\u00f8yt over mer n\u00f8kterne finner, som bruker rundt 2640 kroner, if\u00f8lge nye tall fra banken Nordeas julehandelunders\u00f8kelse.\n\n - **F\u00f8lg med p\u00e5 Aftenpostens juleblogg, \\#Aftenjul, hver dag frem til julaften\\!** Svenskene bruker 2800 kroner p\u00e5 julegaver, mens juleklare dansker bruker 3500 kroner. Det totale juleforbruket til nordmenn er ogs\u00e5 h\u00f8yt over v\u00e5re naboland.\n\n\u2014 Vi har god r\u00e5d, men det man vet fra tidligere unders\u00f8kelser er at vi nordmenn ogs\u00e5 \u00e5pner lommeboken litt ekstra ved ulike h\u00f8ytider og spesielle anledninger, sier Elin Reitan, forbruker\u00f8konom i Nordea.\n\nGjett prislappen p\u00e5 disse lekene.\n\nFlere pakker under treet i \u00e5r.\n\nFlertallet vil velge bort netthandelen til jul.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dec8c1c3-0f7e-4474-8126-849f25f9a587"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1759941-d483524-Reviews-Fantasy_Island_Beach_Resort-French_Harbour_Roatan_Bay_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:52:25Z", "text": "Prisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnerne v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\nSecond time even better\njohnsjr51\n\n23 mars 2017|\n\nI do not think the pool bar has been used in a long time. The staffed bar is within 10 yards of the pool. Once you see the beach, you will forget about the pool anyway. Bring a can koozie and a insulated cup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a08dcaeb-296d-413e-a38f-3468ce18d3c2"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/03/paske-sjokoladeeske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:21Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag, mars 26, 2013\n\n### P\u00e5ske - sjokoladeeske\n\nP\u00e5sken og sjokolade er en god kombinasjon.\n\n \nDenne sjokoladeesken er pyntet for p\u00e5sken med m\u00f8nsterpapir i p\u00e5skefarger og p\u00e5sestempler fra Kreativ Hobbys design.\n\n\n\nEsken er laget av Mariann - som har v\u00e6rt med i v\u00e5rt designteam.\n\n \n Skrevet av Anne Bente Kl 8:40 a.m. \n\n Kategori: Mariann, p\u00e5ske \n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n\n**Velkommen\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4bd7e18-78fc-4c0b-b199-9764760925c1"} +{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Ros-og-ris-til-matspalten-10858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:28Z", "text": "# Ros og ris til matspalten\n\nJeg har v\u00e6rt en av Erik Halvorsens st\u00f8rste fans, og lest matspalten med glede hver uke, skriver Eira Monstad.\n\nAa Anonym\n\n 9. juli 2001 21:58 \n\nOm jeg ikke akkurat har fulgt oppskriftene, s\u00e5 har spalten gitt meg inspirasjon og framfor alt appetitt \u2014 og gjort meg oppmerksom p\u00e5 b\u00e5de spennende, eksotiske matvarer og \u00abgode, gamle\u00bb matvarer som mange av oss unge aldri har hatt noe forhold til, men som det er all grunn til \u00e5 gjenoppdage og gi en ny sjanse. Han har gitt selv en fattig (men matglad) student inspirasjon til et variert og spennende kosthold, ikke bare gjennom matrettene han presenterer, men ogs\u00e5 gjennom den tydelige matgleden som har gjennomsyret alle artiklene han har skrevet.Ser dere har f\u00e5tt ny matspaltist n\u00e5. Som \u00e5pner med en uinspirert artikkel om hjemmelagete burgere, illustrert med lekre bilder av kokken selv som tygger burger med vid\u00e5pen munn. Burger er vel og bra det, men kombinert med bildene gikk tankene mine til matspalten i skoleavisen p\u00e5 ungdomsskolen. Appetitten min ble i alle fall ikke skjerpet, og inspirasjon fikk jeg heller ikke i s\u00e6rlig grad av denne artikkelen.Skal man f\u00f8rst skrive om mat, s\u00e5 m\u00e5 vel litt av poenget v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re maten fristende? Hvis ikke kan kanskje jobben like gjerne g\u00e5 til Kristoffer Schau \u2013 hans omgang med mat er i det minste kreativ, om ikke appetittvekkende. S\u00f8ndagens artikkel var ingen av delene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "370752c7-b2a7-4d8c-ab92-b5eaf5e8ac7c"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Fargeklatter-430536b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:43Z", "text": " - \n \n MOTIVET: Funn i fj\u00e6ra p\u00e5 Lista i fjor h\u00f8st. FOTO: Brit Indahl Lande \n\n# Fargeklatter\n\nTo fotografer delte \u00e6re og f\u00f8rstepremie da BioFoto S\u00f8rlandet avviklet sin m\u00e5nedskonkurranse for januar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f7d1f19-74bc-462e-9066-180e313755ef"} +{"url": "http://os.kommune.no/barn-unge-utdanning/skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:46Z", "text": "## Skole\n\nDet er 2 skolekretser i Os: Os skole og Dalsbygda skole. Dalsbygda skole er en f\u00e5-delt 1 \u2013 7 skole, mens Os skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med 10 trinn.\n\nSIST OPPDATERT: 16.03. 2017 - 13:49\n\n### Det er to skoler i Os kommune\n\nDet er 2 skolekretser i Os: Os skole og Dalsbygda skole.\n\nOs kommune har satset p\u00e5 \u00e5 holde h\u00f8yest mulig kvalitet p\u00e5 sine skoler, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder materiell standard og pedagogisk innhold.\n\nSom en del av skolefellesskapet i Nord-\u00d8sterdal har skolene i kommunen gjennom lang tid hatt fokus p\u00e5 og deltatt i utviklingsarbeid. I tillegg har skolene drevet egne utviklingsprosjekter. Dette utviklingsarbeidet preger skolene i kommunen og er synlig p\u00e5 mange felter.\n\nDet er lagt vekt p\u00e5 at skolene i kommunen bygger p\u00e5 felles verdigrunnlag, m\u00e5l og metoder, men det skal ikke v\u00e6re til hinder for skolenes s\u00e6rpreg. Les mer om den enkelte skole ved \u00e5 bruke lenkene i menyen til venstre.\n\nSkolene har kapasitet til \u00e5 kunne ta h\u00e5nd om tilflytting og \u00f8kende elevtall. Erfaringene viser at tilflyttede elever har lett for \u00e5 finne seg til rette ved skolene i Os.\n\n\nSkolerute\n\nAlle kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har felles skolerute. Dette er slik blant annet fordi det mange steder er rutebuss som brukes til skoleskyss. Alle regionene i begge fylkene er med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvordan skoleruta skal v\u00e6re.\n\nSkolerute for 2016-2017\n\nSkolerute for 2017-2018\n\n ** \n\nPedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)\n\nPedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) for Nord-\u00d8sterdalen\u00a0yter tjenester til\u00a06 kommuner i regionen: Tynset, Tolga, Alvdal, Folldal, Os og Rendalen. PP-tjenesten er en faginstans som skal yte hjelp til barnehager, skoler og foreldre.\n\nSkolen et trygt sted \u00e5 v\u00e6re\n\nAlle elever har rett til et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 er en forutsetning for elevenes faglige og sosiale utvikling.\n\nSkoleskyss\n\nSkoleskyssen tilrettelegges av Hedmark Trafikk i samarbeid med den enkelte skole. Alle som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skoleskyss. For elever som g\u00e5r i 1. klasse er grensen 2 km.\n\nInformasjon om skolestart og skolegang\n\nAlle barn har b\u00e5de rett og plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring fra det kalender\u00e5ret de fyller 6 \u00e5r:\n\n - Rett til grunnskoleoppl\u00e6ring betyr at alle barn har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 en offentlig grunnskole\n - Plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring betyr at elevene m\u00e5 delta i grunnskoleoppl\u00e6ring, men ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 en offentlig skole. Du som forelder kan i stedet velge en friskole (privat skole) eller hjemmeundervisning, alts\u00e5 at du underviser egne barn hjemme.\n - Du vil f\u00e5 brev fra kommunen i god tid f\u00f8r skolestart. I brevet f\u00e5r du vite hvilken skole det er reservert plass p\u00e5 og hva du skal gj\u00f8re for \u00e5 bekrefte eller si fra deg plassen. Det er vanlig \u00e5 invitere skolestarterne til en f\u00f8rskoledag p\u00e5 v\u00e5ren. Du vil f\u00e5 beskjed om hvor og n\u00e5r dere skal m\u00f8te opp b\u00e5de til f\u00f8rskoledagen og til f\u00f8rste skoledag etter sommerferien.\n\nBarnet ditt har rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den skolen som ligger n\u00e6rmest hjemmet eller ved den skolen i n\u00e6rmilj\u00f8et som dere sogner til. Du kan s\u00f8ke om skolestart ved en annen skole enn den barnet ditt sogner til.\n\n**M\u00e5lgruppe \n**\n\n - Barn i skolepliktig alder\n - Barn som fyller fem \u00e5r og er vurdert av PPT som skolemodne\n\n**Vilk\u00e5r**\n\nEleven har rett til utsatt skolestart dersom det etter sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling til \u00e5 starte p\u00e5 skolen. Utsatt skolestart inneb\u00e6rer skolestart det kalender\u00e5ret barnet fyller sju \u00e5r.\n\nTidligere skolestart inneb\u00e6rer at barnet starter p\u00e5 skolen det kalender\u00e5ret barnet fyller fem \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 tidligere skolestart m\u00e5 barnet fylle fem \u00e5r innen 1. april. Det m\u00e5 foreligge sakkyndig vurdering fra PPT.\n\n**Samarbeidspartnere**\n\n - Norsk hjemmeundervisningsforbund\n\n**Beslektede tjenester**\n\nGrunnskoleoppl\u00e6ring i offentlig skole er gratis. Skolen kan ikke kreve betaling for undervisningsmateriell, transport i skoletiden, leirskoler, utflukter eller andre turer som er en del av grunnskoleoppl\u00e6ringen.\n\n**Lover**\n\n - Oppl\u00e6ringslova \u00a7 2-1 (Rett og plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring)\n - Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-15 (Rett til gratis offentlig grunnskoleoppl\u00e6ring)\n - Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 8-1 (Skolen)\n - Oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-13 (Bruk av loven for privat oppl\u00e6ring i hjemmet)\n - Friskoleloven\n\n**Veiledning**\n\nHar du ikke mottatt brev om innskriving p\u00e5 skole i en kommune du nylig har flyttet til, m\u00e5 du ta kontakt med den nye kommunen for \u00e5 melde barnet inn p\u00e5 skolen.\n\nEr du i tvil om barnet ditt er kommet langt nok i utviklingen til \u00e5 starte p\u00e5 skolen, b\u00f8r du kontakte kommunen i god tid f\u00f8r barnet skal starte p\u00e5 skolen. Det er kommunen som bestemmer om barnet skal utsette skolestarten. F\u00f8r kommunen tar beslutningen, m\u00e5 barnet vurderes av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).\n\nDu kan ogs\u00e5 s\u00f8ke om tidligere skolestart for barnet ditt. Dette inneb\u00e6rer at barnet starter p\u00e5 skolen det kalender\u00e5ret det fyller fem \u00e5r. For \u00e5 f\u00e5 tidligere skolestart m\u00e5 barnet fylle fem \u00e5r innen 1. april og vurderes av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).\n\nVelger du \u00e5 undervise barnet ditt hjemme, m\u00e5 du melde fra til kommunen om dette.\n\n**Klage**\n\nEr du misforn\u00f8yd med den avgj\u00f8relsen kommunen har tatt, har du anledning til \u00e5 klage. Fristen er tre uker fra du mottok kommunens avgj\u00f8relse. I klagen oppgir du hva du \u00f8nsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.\n\nSend klagen til den avdelingen som sendte avgj\u00f8relsen. De vil vurdere om det er grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer. Dersom avgj\u00f8relsen ikke blir endret, sender kommunen klagen din videre til Fylkesmannen.\n\nDu vil motta svar p\u00e5 klagen n\u00e5r saken er ferdigbehandlet.\n\nS\u00e6rlig farlig eller vanskelig skoleveg\n\nOppl\u00e6ringslovens kapittel 7 omhandler elevers rett til skoleskyss. Skyssgrensen er 2 km for elever p\u00e5 1.trinn og 4 km for elever p\u00e5 2.-10.trinn. I tillegg har elevene rett p\u00e5 skyss dersom skoleveien er s\u00e6rlig farlig eller vanskelig.\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 vurdere hva som skal regnes som s\u00e6rlig farlig skolevei. Trygg Trafikk har utgitt en veileder som skal hjelpe foreldre og skoleeier til \u00e5 vurdere om eleven har en farlig skolevei. Veilederen gir ogs\u00e5 en rekke praktiske tips.\n\nVeilederen finner du her.\n\nS\u00f8knad om gratis skoleskyss p\u00e5 grunn av s\u00e6rlig farlig skolevei avgj\u00f8res som et enkeltvedtak med klagerett og m\u00e5 avgj\u00f8res hver for seg. Det skal s\u00f8kes p\u00e5 fastsatt skjema og det m\u00e5 alts\u00e5 fylles ut ett skjema for hver elev. Skjemaet finner du p\u00e5 hjemmesiden til Hedmark Trafikk.\n\n**Her finner du s\u00f8knadssiden.**\n\nKvalitet i skolen\n\nKS vil bidra til tettere samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og nasjonale myndigheter med m\u00e5lsetting om bedre gjennomf\u00f8ring og \u00f8kt kvalitet i grunnoppl\u00e6ringen (KS' eierstrategi). Ved \u00e5 klikke her finner du artikler, h\u00f8ringer og FoU-er om kvalitet i skolen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9134fd5d-45b4-4c91-acd3-c9c7eced6eda"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/rahua-voluminous-conditioner-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:30Z", "text": "# Rahua \n**Rahua Voluminous Conditioner**\n| | |\nOm produktet *B001893* \n\nBeskytt og ta vare p\u00e5 ditt h\u00e5r med denne \u00f8konomiske og volumgivende balsamen. Rahua Voluminous Conditioner hjelper deg \u00e5 f\u00e5 et h\u00e5ndterbart, mykt h\u00e5r med volum, uten noe oppbygning. Rahua-oljen styrker svake, skadede tupper samt pleier og regenererer hodebunnen og h\u00e5rsekkene. Den organiske formulaen er ogs\u00e5 idealisk for farget h\u00e5r. Sitrongress og gr\u00f8nn te gir ditt h\u00e5r volum og bounce gjennom \u00e5 balansere hodebunnen og fjerne overfl\u00f8disk olje fra h\u00e5ret.\n\nRahua Voluminous Conditioner inneholder omega-9 rik Rahua olje, en veldig potent og styrkende olje utvinnes fra Ungarahua n\u00f8tten som vokser dypt inne i Amazonas regnskog. I \u00e5rhundrer har mennesker stammmeklatret og plukket n\u00f8ttene for h\u00e5nd, b\u00e6rt de hjem og produsert denne gyldene Rahuaoljen. Oljemolekylen trenger seg inn i h\u00e5rstr\u00e5et, binder seg og pleier b\u00e5de p\u00e5 dypet og p\u00e5 skjellaget.\n\n100 % Naturlig.\n\n100 % Vegan.\n\n100 % Glutenfri.\n\n100 % Fri for syntetiske emner, parabener & sulfater.\n\n| | |\n| ---------- | ----- |\n| EKO: | EKO |\n| St\u00f8rrelse: | 237ml |\n\nMer fra Rahua\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbcdaf80-af8b-4cab-b8a8-d34696b4103e"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/vil-kjope-og-slakte-tdc/124139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:16Z", "text": "# Vil kj\u00f8pe og slakte TDC\n\nTo konkurrerende grupper av engelske og amerikanske investeringsfond planlegger \u00e5 kj\u00f8pe \u2014 og deretter slakte - danske TDC, if\u00f8lge Wall Street Journal. Begge grupperingene skal alt ha v\u00e6rt i kontakt med TDC-ledelsen. TDC-kursen steg med 12 prosent onsdag morgen.\n\n - \u00d8istein S\u00f8rensen\n - 17\\. aug. 2005 - 00:00\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86ccffae-a5a1-444a-9cab-2d6de801342e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skeptisk-til-CIA-flyene-421781b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00376-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:08Z", "text": "# Skeptisk til CIA-flyene\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:31\n\nPublisert: 19.jan.2006 06:28\n\n \nBritiske myndigheter mener at CIAs hemmelige flyginger av fanger til andre land for \u00e5 avh\u00f8res, er ulovlig, viser et lekket regjeringsdokument som offentliggj\u00f8res torsdag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDokumentet fra utenriksdepartementet sier at praksisen med \u00e5 fly terrormistenkte fanger til andre land, \u00abaldri kan v\u00e6re lovlig\u00bb dersom fangene risikerer \u00e5 bli utsatt for tortur, if\u00f8lge utdrag av rapporten i avisa The Guardian.\n\nBritisk samarbeid med den amerikanske praksisen ville ogs\u00e5 v\u00e6re ulovlig \u00abdersom vi er klar over omstendighetene\u00bb, if\u00f8lge dokumentet.\n\nDokumentet viser ogs\u00e5 at britiske myndigheter er usikre p\u00e5 hvor mange slike flyginger som er g\u00e5tt gjennom britisk luftrom.\n\nUtenriksminister Jack Straw sa i Parlamentet 10. januar at regjeringen bare hadde godkjent to CIA-flyginger. Men dokumentet sier at CIA kan ha brukt britiske flyplasser flere ganger.\n\nMenneskerettighetsgrupper har beskyldt CIA for \u00e5 operere med hemmelige fengsler i Europa og andre steder og \u00e5 fly terrormistenkte fanger fra land til land.\n\nPresident George W. Bush sa i forrige m\u00e5ned at USA ikke sender fanger til land der tortur foreg\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 informasjon. Men USA er kommet under press for \u00e5 forklare bakgrunnen for hundrevis av CIA-flyginger i Europa og andre verdensdeler.\n\nDokumentet som Guardian trykker utdrag av, ble skrevet i desember og ser ut til \u00e5 v\u00e6re en slags manual til \u00e5 hjelpe statsminister Tony Blair til \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om overf\u00f8ringen av fanger fra land til land.\n\n\n\nDette CIA-flyet hadde trolig fanger ombord da det forlot flyplassen i Palma de Mallorca i mars 2004.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fbc7ad5-52f3-4021-8331-809540485ce0"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Nyttarspakjorsel-til-retten-i-mars-78820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:39Z", "text": " - \n \n Kvinnen skal ha g\u00e5tt p\u00e5 fortauet da hun natt til 1. nytt\u00e5rsdag i fjor ble p\u00e5kj\u00f8rt og alvorlig skadet. FOTO: Lars Idar Waage \n\n# Nytt\u00e5rsp\u00e5kj\u00f8rsel til retten i mars\n\nTo dager er satt av til rettssaken mot kvinnen som er tiltalt for \u00e5 ha kj\u00f8rt p\u00e5 og skadet en fotgjenger natt til 1. nytt\u00e5rsdag i fjor.\n\nOppdatert: 09.jan.2014 10:31\n\nPublisert: 09.jan.2014 10:31\n\nCornelius Munkvik\n\n \nRisikerer tre \u00e5rs fengsel for nytt\u00e5rsp\u00e5kj\u00f8rsel\n\n\u2014 Min klient er forn\u00f8yd med at rettssaken ble berammets\u00e5pass raskt. Hun gleder seg til \u00e5 bli ferdig med saken, sier Carl AaslandJerstad.Han er bistandsadvokaten til den 29 \u00e5r gamle kvinnen somnatt til 1. nytt\u00e5rsdag i fjor ble p\u00e5kj\u00f8rt og alvorlig skadet i Holbergsgate.\n\nTorsdag ble det klart at saken er berammet til 23. mars. Todager er satt av til hovedforhandlingene i Stavanger tingrett.\n\n## Oppreisningserstatning\n\nStatsadvokatene tok 2. januar, ett \u00e5r etter p\u00e5kj\u00f8rselen, uttiltale mot kvinnen i 30-\u00e5rene som har erkjent \u00e5 ha kj\u00f8rt ulykkesbilen.Sj\u00e5f\u00f8ren, som ogs\u00e5 har erkjent at hun kj\u00f8rte i p\u00e5virket tilstand, er blantannet tiltalt for brudd p\u00e5 straffelovens paragraf 238; legemsbeskadigelse medmotorvogn med betydelig skade.\n\nStrafferammen for brudd p\u00e5 straffelovens paragraf 238 er tre\u00e5rs ubetinget fengsel.\n\n\u2014 Min klient er delvis tilbake i arbeid. Dette har v\u00e6rt, oger tungt for henne, sier Aasland Jerstad, som bekrefter at det vil bli fremmetet oppreisningskrav mot tiltalte.\n\n## Vil p\u00e5vise skadene\n\nTiltaltes forsvarer, advokat Anne Kroken, opplyser at hennes klient\u00f8nsker \u00e5 ta ansvar for det som skjedde.\n\n\u2014 Hun bestrider p\u00e5 ingen m\u00e5te at det var hun som kj\u00f8rte bilen, og huninnr\u00f8mmer at hun kj\u00f8rte i rusp\u00e5virket tilstand. Hun kan imidlertid ikke erindreat hun kj\u00f8rte p\u00e5 noen. Hun er dypt ulykkelig for det som har skjedd og hun\u00f8nsker \u00e5 ta ansvar, sier Kroken.\n\nSelv om tiltalte ikke husker p\u00e5kj\u00f8rselen vil hun if\u00f8lge Kroken bidra s\u00e5godt hun kan med \u00e5 f\u00e5 frem alle fakta i saken. For bistandsadvokat AaslandJerstad blir det viktig \u00e5 p\u00e5vise hvilke skader forn\u00e6rmede ble p\u00e5f\u00f8rt.\n\n\u2014 Vi vil p\u00e5vise skadene og hvor sterk innvirkning p\u00e5kj\u00f8rselen har hattp\u00e5 hennes liv, sier bistandsadvokaten.\n\n\n\nHolbergsgate til Nett.jpg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61d30c01-850b-40ce-ae3b-989bb111a9c0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/51-aring-frifunnet-for-slag-mot-mann-som-utforte-oralsex-277588b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:49Z", "text": "# 51-\u00e5ring frifunnet for slag mot mann som utf\u00f8rte oralsex\n\nOppdatert: 30.sep.2008 18:59\n\nPublisert: 30.sep.2008 17:27\n\n \nEn 51 \u00e5r gammel mann er i Moss tingrett frifunnet for \u00e5 ha ut\u00f8vd vold mot en mann som utf\u00f8rte oralsex p\u00e5 ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var i oktober i fjor at de to mennene m\u00f8ttes p\u00e5 byen etter \u00e5 ha drukket tett. De dro deretter hjem til 51-\u00e5ringens leilighet. Der sovnet 51-\u00e5ringen i sofaen.\n\nHan v\u00e5knet noe senere av at den andre mannen hadde tatt av ham buksene og var i full gang med \u00e5 utf\u00f8re oralsex. I fullt raseri slo derfor 51-\u00e5ringen mannen flere ganger i ansiktet med knyttet h\u00e5nd, skriver Moss Dagblad.\n\nDommerne i tingretten mente at 51-\u00e5ringen var blitt s\u00e5pass provosert at han m\u00e5tte frifinnes.\n\n\u2013 Den krenkelse som tiltalte ble utsatt for av forn\u00e6rmede forut for at han slo ham, er imidlertid s\u00e5 grov at retten ikke kan se grunn til \u00e5 anvende straff overfor legemsforn\u00e6rmelsen, heter det i den enstemmige dommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c4c8591-4071-4425-967f-2a263bd485a6"} +{"url": "http://docplayer.me/3907172-Kartlegging-av-fremmede-arter-langs-vei-i-stjordal-kommune-oppdragsgiver-stjordal-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:25Z", "text": "2 1. Forord P\u00e5 oppdrag for Stj\u00f8rdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14. Samt fylkes- og kommunale veier i Stj\u00f8rdal kommune. Arbeidet er finansiert gjennom samarbeidsprosjektet \u00abFremmede arter langs E6 og E14 i Nord-Tr\u00f8ndelag\u00bb der Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Statens vegvesen er bidragsytere. Det er i 2013 kartlagt 435 lokaliteter av fremmede arter i Stj\u00f8rdal langs de veiene og omr\u00e5dene som er prioritert. Alle fotografier i denne rapporten er tatt av Dag H. Karlsen. Forsidefoto viser hagelupin i blomst og delvis fr\u00f8setting ved Flornes i Stj\u00f8rdal kommune. Feltarbeidet er utf\u00f8rt av Bodil Bakken, Dag H. Karlsen og Tore Horten. Rapporten er utarbeidet av Tore Horten og Dag H. Karlsen. 2\n\n\n\n3 2. Sammendrag UTiNA AS har sommeren 2013 etter avtale med Stj\u00f8rdal kommune kartlagt fremmede arter langs utvalgte veier. Kartleggingsarbeidet er i hovedsak utf\u00f8rt i juli m\u00e5ned, og i tr\u00e5d med retningslinjene gitt av samarbeidsprosjektet mellom Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Statens vegvesen. Det er taksert til sammen 233 km med vei i Stj\u00f8rdal, fordelt p\u00e5 53 km med europavei, 112 km med fylkesvei og 68 km med kommunal vei. Se vedlagt kart for \u00e5 se hvilke veier som er taksert. Det ble funnet til sammen 435 lokaliteter av fremmede arter. Disse er lagt inn i artsdatabanken, og er offentlige. UTiNA AS har registrert artene som er prioritert i henhold til instruks, samt sandlupin og dagfiol i henhold til avtal med Stj\u00f8rdal kommune. Resultatene av takseringsarbeidet som er gjort i Stj\u00f8rdal sommeren 2013 viser at det er registrert alle de artene som samarbeidsprosjektet \u00abFremmede arter langs E6 og E14 i Nord- Tr\u00f8ndelag\u00bb har p\u00e5 listen over arter som skal registreres. Samtidig har UTiNA AS registrert 5 lokaliteter av dagfiol og 10 lokaliteter av sandlupin i henhold til avtale. Avtalen mellom Stj\u00f8rdal kommune og UTiNA AS er begrenset innenfor ,- ink.mva. Arbeidet som er utf\u00f8rt er gjort innenfor denne rammen. 3\n\n\n\n\n\n5 3. Innledning M\u00e5lsetting og bakgrunn M\u00e5let med \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt registrering av fremmede arter langs E14 og E6 i Stj\u00f8rdal kommune er \u00e5 f\u00e5 en status p\u00e5 omfanget av utbredelsen av disse. Samtidig var det et \u00f8nske om at UTiNA AS kartla mest mulig av fylkes- og kommunale veier i tillegg. Det ble satt en \u00f8vre \u00f8konomisk grense for kartlegging av europaveiene og for resterende ,- ink. mva. ble avsatt til kartlegging av E14 og E6, mens ,- ink. mva. ble avsatt til kartlegging av kommunale- og fylkesveier. Avtalen ble signert den 18. juni og UTiNA AS forpliktet seg til \u00e5 kartlegge E14 og E6 med st\u00f8rst prioritet. Bakgrunn for prosjektet er samarbeidsprosjektet mellom Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Dette samarbeidsprosjektet fordeler midler til utvalgte kommuner i Nord- Tr\u00f8ndelag etter s\u00f8knad. Utina AS har avtale om kartlegging og bekjempelse med Stj\u00f8rdal kommune i I tillegg til artene som er beskrevet i instruksen gitt av Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Statns Vegvesen skulle UTiNA AS kartlegge sandlupin (Lupinus nootkatensis) og dagfiol (Hesperis matronalis). Det er tidligere gjennomf\u00f8rt kartlegging av Hagelupin i Stj\u00f8rdal, langs Stj\u00f8rdalselva i Prosjektorganisering Stj\u00f8rdal kommune har v\u00e6rt ansvarlig for prosjektet. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Staten vegvesen. Alle potensielle vekstomr\u00e5der for fremmede arter langs takserte veier er kartlagt i\n\n\n\n\n\n7 Materiale Det er etter taksering i 2013 funnet 435 lokaliteter i Stj\u00f8rdal kommune langs E6 og E14 og utvalgte fylkes- og kommunale veier. Art Antall lokaliteter 2013 Hagelupin 263 Sandlupin 10 Rynkerose 70 Slirekne 62 Kjempespringfr\u00f8 22 Troms\u00f8palme 3 Dagfiol 5 Tabellen viser antall lokaliteter av hver art funnet langs vei i Stj\u00f8rdal kommune 2013 Det ble funnet 263 lokaliteter av hagelupin. Vi har funnet 10 lokaliteter av sandlupin, disse hovedsakelig langs E6. Det er taksert til sammen 233 km med vei i Stj\u00f8rdal, fordelt p\u00e5 53 km med europavei, 112 km med fylkesvei og 68 km med kommunal vei. Se kart for \u00e5 se hvilke veier som er taksert. Kartet viser hvilke veier UTiNA AS har kartlagt i 2013 (Med tykk r\u00f8d strek). 7\n\n\n\n8 5. Resultater Alle resultater er registrert i Dataene er offentlige og dermed tilgjengelige for alle. Kategori Antall lokaliteter Tabellen viser fordeling av st\u00f8rrelse p\u00e5 lokalitetene av Hagelupin Som tabellen viser s\u00e5 er det registrert 119 lokaliteter med hagelupin som er bekjempet kjemisk sommeren Dette er lokaliteter med 1-10 planter som bekjempes samtidig med takseringen, i henhold til instruks. Kartet viser utbredelsen av hagelupin (Lupinus polyphyllus) langs takserte veier i Stj\u00f8rdal kommune i\n\n\n\n9 Det er funnet 22 lokaliteter med kjempespringfr\u00f8 (Impatiens glandulifera). Denne arten er kjent fra Gr\u00e5elva i Hegra fra tidligere, der den forekommer i store forekomster. Kjempespringfr\u00f8 er en ett-\u00e5rig plante som sprer fr\u00f8 ved \u00e5 \u00abskyte\u00bb disse ut til 7-8 meter fra planten. I tillegg til \u00e5 spre seg med springfj\u00e6rmetoden, er fr\u00f8ene spesielt tilpasset spredning i vann. Kjempespringfr\u00f8 er naturalisert i fuktig skog, v\u00e5te enger, flommark, vannkanter og gr\u00f8fter. Den sprer seg lettest p\u00e5 fuktige steder, men kan ogs\u00e5 vokse t\u00f8rrere i veikanter og skrotemark n\u00e6r bebyggelse, der den ofte er spredt fra n\u00e6rliggende hager. Kartet viser utbredelsen av kjempespringfr\u00f8 (Impatiens glandulifera) langs kartlagte veier i Stj\u00f8rdal kommune i\n\n\n\n10 Det er funnet 62 lokaliteter av slirekne, mange av lokalitetene ligger lengre enn 10 meter fra vei. Det ble likevel valgt \u00e5 ta med lokalitetene da de ikke tidligere var lagt inn i artsdatabanken, og det sees som hensiktsmessig \u00e5 kartlegge disse da de enkelt kunne observeres fra vei. UTiNA AS har valgt \u00e5 registrere slirekneforekomstene som parkslirekne (Fallopia japonica) og hybridslirekne (Fallopia x bohemica) da det med st\u00f8rst sannsynlighet er disse to artene vi kan forvente \u00e5 finne i Stj\u00f8rdal, jfr. E. Gederaas hos artsdatabanken. Det er vanskelig \u00e5 artsbestemme slirekneartene, men det er i felt registrert forskjeller mellom forekomstene. Utbredelsen av parkslirekne og hybridslirekne kan sies \u00e5 v\u00e6re beskjeden, men dette er arter som utgj\u00f8r stor fare for det biologiske mangfoldet. Arten s\u00f8rger for at ingen annen vegetasjon vokser opp der det er tette bestander av arten. Den spres vegetativt og man har sett langs veiene at kantsl\u00e5tt sprer arten raskt, jfr. lokaliteten ved Fullsetet i Hegra. Kartet viser utbredelsen av slirekne langs kartlagte veier i Stj\u00f8rdal kommune i\n\n\n\n14 Kartet viser registrerte lokaliteter av Troms\u00f8palme (Heracleum tromsoensis) langs kartlagte veier i Stj\u00f8rdal Troms\u00f8palme/Kjempebj\u00f8rnekjeks er registrert tre steder i Stj\u00f8rdal, alle i tilknytting til private hager. En forekomst i Skjelstadmark, en p\u00e5 Skatval og en ved E6 p\u00e5 Kvislabakken. 14\n\n\n\n15 6. Konklusjon og anbefalinger Kartlegging Resultatene av takseringsarbeidet som er gjort i Stj\u00f8rdal sommeren 2013 viser at det er registrert alle de artene som samarbeidsprosjektet \u00abFremmede arter langs E6 og E14 i Nord- Tr\u00f8ndelag\u00bb har p\u00e5 listen over arter som skal registreres. Samtidig har UTiNA AS registrert 5 lokaliteter av dagfiol og 10 lokaliteter av sandlupin i henhold til avtale. Kartlegging av fremmede arter er gjort i perioden fra 2. juli til 8.august. Hagelupin er en art som blomstrer over en lang periode. Dette krever at man takserer og registrerer over tid. Hagelupin er den arten som har desidert st\u00f8rst utbredelse av fremmede arter i Stj\u00f8rdal. Man b\u00f8r i Stj\u00f8rdal kommune f\u00e5 kartlagt de siste veiene i 2014, slik at man f\u00e5r et komplett bilde av hvordan situasjonen er for fremmede arter langs vei. Slirekneartene vi har funnet i Stj\u00f8rdal kommune er spredt over hele kommunen, men man kan se flere steder at den er spred ved at det er flyttet planteavfall eller jord. \u00d8st for Nord- Kringen i Flora er det en forekomst av slirekne p\u00e5 en parkeringsplass ved E14. N\u00e6rmeste bebyggelse er Nord-Kringen ca. 1 km lengre vest. N\u00e6rmeste lokalitet er ca. 3 km vest. Denne er ogs\u00e5 i tilknytning til parkeringsplass ved E14, og det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at spredningen har skjedd ved hjelp av kj\u00f8ret\u00f8y. Slirekneartene har stort spredningspotensiale, og det m\u00e5 prioriteres \u00e5 bekjempe disse s\u00e5 lenge de opptrer i et forholdsvis begrenset omfang. Bilde viser kantsl\u00e5ttutstyr, med slirekne i bakgrunnen p\u00e5 Hegra. Troms\u00f8palme/Kjempebj\u00f8rnekjeks er registrert tre steder i Stj\u00f8rdal, alle i tilknytting til private hager. En forekomst i Skjelstadmark, en p\u00e5 Skatval og en ved E6 p\u00e5 Kvislabakken. Forekomsten ved Kvislabakken er bekjempet kjemisk i Kjempespringfr\u00f8 er en art man finner i hovedsak langs fuktige drag og bekker/elver. Gr\u00e5elva i Hegra er en stor lokalitet som er fors\u00f8kt \u00e5 kartlegge og bekjempe tidligere. UTiNA AS har registrert 22 lokaliteter langs vei, der de fleste ikke er registrert tidligere. 15\n\n\n\n16 Bilde viser kjempespringfr\u00f8 ved brannstasjonen p\u00e5 Stj\u00f8rdal Bekjempelse Fremmede arter forekommer som forvillet i hovedsak langs ferdsels\u00e5rer og langs vassdrag. For \u00e5 lykkes i \u00e5 f\u00e5 fjernet artene er det derfor viktig \u00e5 finne utbredelsesgrensen til de ulike artene, slik at man kan starte \u00f8verst i vassdragene og innerst p\u00e5 veiene. Bekjempelse p\u00e5 privat eiendom er basert p\u00e5 forst\u00e5else for problematikken. Derfor er det viktig \u00e5 informere om utfordringene og problemene knyttet til fremmede arter, og samarbeide med akt\u00f8rer som kan p\u00e5virke private hageeiere til \u00f8kt forst\u00e5else for dette. Koordinering av ordin\u00e6r kantsl\u00e5tt opp i mot bekjempelse av fremmede arter er en forutsetning for \u00e5 lykkes i \u00e5 redusere utbredelsen av fremmede arter. Dette krever samarbeid mellom lokale og regionale akt\u00f8rer s\u00e5 lenge kantsl\u00e5tt langs europaveiene i stor grad utf\u00f8res av et og samme firma. Dette er spesielt viktig med tanke p\u00e5 sl\u00e5tt av fr\u00f8modne planter. Slirekneartene spres i hovedsak vegetativt. Det vil si at kantsl\u00e5tt, flytting av jordmasser og dumping av hageavfall er de viktigste \u00e5rsakene til spredning. Kommunen selv kan ogs\u00e5 samkj\u00f8re ordin\u00e6r kantsl\u00e5tt langs vei, med bekjempelse av fremmede arter. Tidspunkt for kantsl\u00e5tt med hensikt \u00e5 redusere fr\u00f8spredning hos hagelupin vil variere fra lokalitet til lokalitet. Men ved \u00e5 bevisstgj\u00f8re mannskap og skape forst\u00e5else for viktigheten av riktig metode kan man redusere spredning og utvikling av hagelupin. Det er veldig viktig \u00e5 samtidig v\u00e6re bevist p\u00e5 bekjempelse av slirekneartene, da disse spres vegetativt. Man m\u00e5 derfor unng\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 denne arten. Fremmede arter har ulike spredningsmetoder, og det vil derfor v\u00e6re ulike bekjempelsesmetoder for hver art. Samtidig fr\u00f8setter de ulike artene til ulike tidspunkt, derfor kreves det at man overv\u00e5ker plantenes utvikling gjennom vekstsesongen for \u00e5 gj\u00f8re bekjempelsen mest mulig effektiv. Vi har sett at for eksempel hagelupin utvikler seg til ulike tidspunkt fra lokalitet til lokalitet. Det ser ogs\u00e5 ut til at omr\u00e5der som er sl\u00e5tt ned responderer med \u00e5 sette ny blomst raskere enn i bestander som ikke er fors\u00f8kt bekjempet. Dette er derfor viktig med n\u00f8yaktig planlegging av bekjempelse og oppf\u00f8lging av lokalitetene gjennom sesongen. 16\n\n\n\n17 Stj\u00f8rdal kommune har store utfordringer knyttet til spredning av fremmede arter. Vi foresl\u00e5r at det skilles mellom hvor man i Stj\u00f8rdal skal bekjempe og hvor man skal utrydde lokaliteter. Bekjempelse vil si \u00e5 ha som form\u00e5l \u00e5 hindre videre spredning av arten. Det vil si \u00e5 hindre fr\u00f8setting. Her b\u00f8r man finne de lokalitetene som er viktigst med tanke p\u00e5 spredningsfare. N\u00e6rhet til vann og kantsl\u00e5tt er viktige faktorer som spiller inn. Pionerlokaliteter som ligger n\u00e6rt utbredelsesgrensen for arten er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 hindre videre spredning inn i nye omr\u00e5der. Man b\u00f8r definere et hensiktsmessig omr\u00e5de der form\u00e5let er \u00e5 utrydde. I dette omr\u00e5de jobbes det mer intensivt. Det vil si \u00e5 bekjempe flere ganger i \u00e5ret, og eventuelt \u00e5 taksere p\u00e5 ny med bil for \u00e5 fange opp bestander som er oversett. Her b\u00f8r man ogs\u00e5 hvis det er mulig benytte plantevernmidler for \u00e5 redusere arbeidsmengden mest mulig. Det viktigste for Stj\u00f8rdal kommune er \u00e5 f\u00e5 kartlagt resterende veier i 2014, samt \u00e5 begynne jobben med \u00e5 hindre videre spredning. Videre er det viktig \u00e5 legge en strategi for bekjempelse, slik at man gj\u00f8r jobben riktig og enklest mulig. 17\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33525d75-32f1-40ff-aa23-7011692cffe6"} +{"url": "http://www.tv2.no/sport/7982157/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:14Z", "text": "# Den store forskjellen:\u00a0Frankrike med nesten 1000 flere landskamper enn Norge\n\n\n\nFrankrike knuser Norge i alder, antall landskamper og gull, men en statistikk vinner de norske h\u00e5ndballherrene.\n\n\n\n Stig Nyg\u00e5rd Harald Bredeli Rudi Jakobsen (Foto) \n\n27.01.2016\n\n**Krakow (TV** **2):**\n\nSjelden har vel begrepet David mot Goliat v\u00e6rt mer treffende enn n\u00e5r Norges h\u00e5ndballherrer skal i aksjon mot Frankrike onsdag kveld.\n\nFor Frankrike st\u00e5r med ti mesterskapstitler, mens de norske herrene kan vise til en sjetteplass som sitt beste resultat i et mesterskap.\n\nM\u00e5lvakt Thierry Omeyer er en av to spillere som har v\u00e6rt med p\u00e5 ni av triumfene. Kun VM-gullet i 1994 har Les Bleus tatt uten 39-\u00e5ringen mellom stengene.\n\nI dette EM kan han ta tronen alene, for Jerome Fernandez er skadet og har ikke muligheten til \u00e5 ta sin tiende gullmedalje.\n\n**Tok gull da Sagosen var fem \u00e5r** \nOmeyer kunne for f\u00f8rste gang kalle seg verdensmester i 2001. Da var til sammenligning Sander Sagosen ikke fylt seks \u00e5r og hadde fortsatt ikke begynt p\u00e5 skolen.\n\nSetter du startoppstillingene til Norge og Frankrike opp mot hverandre, s\u00e5 f\u00e5r en et tydelig svar p\u00e5 at det er et hav av forskjell i erfaring.\n\nDe sju som pleier \u00e5 starte for Frankrike har nesten 1000 landskamper mer enn Norges startsjuer. Det gir et gjennomsnitt p\u00e5 141 flere kamper per spiller hos Frankrike.\n\n## Frankrikes gull:\n\nVM 1995 \nVM 2001 \nEM 2006 \nOL 2008 \nVM 2009 \nEM 2010 \nVM 2011 \nOL 2012 \nEM 2014 \nVM 2015 \n\n**- Vi har mye erfaring** \nSt\u00f8rst er forskjellen i buret, der Omeyer kan skilte til 333 kamper med tricoloren p\u00e5 brystet, mens Espen Christensen fikk sin landskamp nummer 43 mot Makedonia.\n\n\\- Vi har mye erfaring. Vi har spilt mange kamper og mesterskap. OL, VM og EM, og vi vet hvordan vi takler dem, sier Daniel Narcisse til TV 2.\n\nSnittalderen er ogs\u00e5 noe h\u00f8yere hos Frankrike. Der Frankrikes startoppstilling best\u00e5r av godt voksne karer, s\u00e5 kan v\u00e5re beste menn trygt se at de har noen \u00e5r igjen p\u00e5 banen.\n\n**- De er gamle og trege** \nFrankrikes snittalder er 32,3 \u00e5r mot Norges 26,6.\n\n\\- Det er litt forskjell. Vi er unge og lovende. De er gamle og trege, smiler Harald Reinkind.\n\nI snitt har franskmennene tatt sju mesterskapsgull hver mot Norges null. Valentin Porte er den som trekker ned snittet for franskmennene, for han har bare f\u00e5tt v\u00e6re med opp p\u00e5 toppen av seierspallen to ganger.\n\n**Norge er h\u00f8yere** \nMen p\u00e5 en statistikk overg\u00e5r Norge sine franske motstandere. Den norske startoppstillingen er h\u00f8yere enn Frankrikes.\n\n\n\n## N\u00e5de den som sier \u00abnesten\u00bb n\u00e5\n\nUansett om det blir semifinale eller ikke, s\u00e5 har det norske landslaget gjort nok til \u00e5 kvitte seg med nesten-stempelet.\n\nNorges sju utvalgte er i snitt fire centimeter h\u00f8yere enn Frankrikes. Her skal nok kantspillerne ha en stor del av \u00e6ren. For mens Magnus J\u00f8ndal og Kristian Bj\u00f8rnsen er henholdsvis 187 og 191 centimeter, er Michael Guigou og Luc Abalo begge en god del lavere enn sin motpart p\u00e5 samme side.\n\n\\- S\u00e5 lenge jeg har spilt h\u00e5ndball, s\u00e5 har jeg alltid v\u00e6rt en av de minste bakspillerne. Jeg er 1,88. Det er ikke s\u00e5 h\u00f8yt, forteller Narcisse.\n\n**Tror p\u00e5 seier** \nMen de norske spillerne tror ikke det er h\u00f8yden som blir avgj\u00f8rende.\n\n\\- Vi vinner ikke p\u00e5 h\u00f8yden. Det gj\u00f8r vi ikke, sier Espen Lie Hansen.\n\nMen har ikke tenkt \u00e5 gi seg uten kamp. Sander Sagosen har tro p\u00e5 at Norge har en overraskelse til i seg i dette mesterskapet.\n\n\\- Det er en stor oppgave vi har foran oss. Men hvis de slipper seg ned noen prosent og vi gir full gass, s\u00e5 er det alltid en mulighet, sier stortalentet.\n\n\n\n## N\u00e5 lever Rio-dr\u00f8mmen for h\u00e5ndballherrene\n\n\u2013 Det var egentlig det som var det store m\u00e5let, sier Kristian Bj\u00f8rnsen.\n\nMen noen undervurdering kan nok ikke de norske guttene h\u00e5pe p\u00e5. For Narcisse lover at de tar kampen p\u00e5 st\u00f8rste alvor. Det st\u00e5r tross alt en semifinaleplass p\u00e5 spill for de regjerende OL-, VM- og EM-mesterne.\n\n\\- Det blir en t\u00f8ff kamp. Vi har lagt merke til at Norge har spilt veldig godt i til n\u00e5 i mesterskapet. De har mange unge spillere, som er gode. De er gode p\u00e5 kontra, noe som betyr at vi m\u00e5 l\u00f8pe mye hvis vi vil vinne. Vi har gjort et godt mesterskap og vi vil til semifinale, s\u00e5 vi vil gj\u00f8re det vi kan, lover den franske stjernen.\n\n**Frankrike:** \nThierry Omeyer - 39 \u00e5r, 192 cm, 333 landskamper, 9 gull \nMichael Guigou - 33 \u00e5r, 179 cm, 223 landskamper, 8 gull \nNikola Karabatic - 31 \u00e5r, 196 cm, 257 landskamper, 8 gull \nDaniel Narcisse - 36 \u00e5r, 188 cm, 285 landskamper, 8 gull \nValentin Porte - 25 \u00e5r, 190 cm, 53 landskamper, 2 gull \nLuc Abalo - 31 \u00e5r, 182 cm, 201 landskamper, 7 gull \nCedric Sorhaindo - 31 \u00e5r, 192 cm, 155 landskamper, 6 gull\n\n**Norge:** \nEspen Christensen - 30 \u00e5r, 190 cm, 43 landskamper \nMagnus J\u00f8ndal - 27 \u00e5r, 187 cm, 73 landskamper \nEspen Lie Hansen - 26 \u00e5r, 196 cm, 95 landskamper \nSander Sagosen - 20 \u00e5r, 195 cm, 32 landskamper \nHarald Reinkind - 23 \u00e5r, 196 cm, 52 landskamper \nKristian Bj\u00f8rnsen - 27 \u00e5r, 191 cm, 50 landskamper \nBjarte Myrhol - 33 \u00e5r, 194 cm, 176 landskamper\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc116615-4624-404a-995a-f7821ea4bfc6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fant-kokain-for-1_7-milliarder-kroner-514236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:15Z", "text": "# Fant kokain for 1,7 milliarder kroner\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:00\n\nPublisert: 14.mar.2004 08:37\n\nDen amerikanske kystvakten har stanset en kokain-forsendelse til en verdi av n\u00e6rmere 1,7 milliarder kroner som var p\u00e5 vei fra Peru til USA.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge Perus innenriksminister Fernando Rospigliosi ble kokainen \u2014 et parti p\u00e5 hele 7 tonn - funnet om bord i en fisketr\u00e5ler i Stillehavet.\n\n\u2014 Denne kokainen var produsert i Peru, sier Rospigliosi, som anklager mexicansk narkotikamafia for \u00e5 st\u00e5 bak smuglingen.\n\nTr\u00e5leren gikk fra kai i Peru for fem dager siden, og operasjonen med \u00e5 stanse lasten var et samarbeid mellom peruanske og amerikanske myndigheter. 14 mennesker ble p\u00e5grepet under aksjonen.\n\nPeru regnes som verdens nest st\u00f8rste kokain-produsent, etter Colombia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e10054-2dfb-453d-90f9-9e360a993f5d"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/google-kjoper-programvareselskapet-sagetv/206437", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:33Z", "text": "# Google kj\u00f8per programvareselskapet SageTV\n\nKan \u00e5pne for helt ny funksjonalitet i Google TV.\n\n - Harald Brombach\n - 21\\. juni 2011 - 13:41\n\nGoogle TV, Googles Android-baserte mediesenterprogramvare, har s\u00e5 langt ikke v\u00e6rt noen kommersiell suksess. Mye tyder p\u00e5 at dette f\u00f8rst og fremst skyldes Googles manglende evne til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass avtaler med de store innholdsleverand\u00f8rene. Men Google har p\u00e5 ingen m\u00e5te gitt opp, og en ny versjon av programvaren er under utvikling.\n\nDenne helgen kunngjorde SageTV at selskapet har blitt kj\u00f8pt av Google. SageTV er kanskje mest kjent for SageTV Media Center, selskapets programvare for blant annet digitalt tv-opptak. Men selskapet har ogs\u00e5 tilbudt SageTV Placeshifter, en l\u00f8sning som gj\u00f8r det mulig \u00e5 streame tv-sendinger over til nettverkstilknyttede enheter, p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som mer kjente Slingbox.\n\nDen gj\u00f8r det blant annet mulig \u00e5 begynne \u00e5 se p\u00e5 en video eller tv-sending p\u00e5 \u00e9n enhet, for s\u00e5 \u00e5 fortsette p\u00e5 en helt annen enhet.\n\nGoogle skal s\u00e5 langt ikke ha kommentert oppkj\u00f8pet, s\u00e5 det er uklart hva det er ved SageTV som er mest interessant for selskapet, men observat\u00f8rer antyder at Placeshifter-funksjonaliteten er noe potensielt kan v\u00e6re en aktuell utvidelse av Google TV.\n\n\u2013 Ved \u00e5 sl\u00e5 oss sammen med Google, tror vi at v\u00e5re ideer vil n\u00e5 et enda st\u00f8rre publikum med brukere globalt, p\u00e5 mange ulike produkter, plattformer og tjenester. Vi har sett hvordan Google utviklerprestasjoner er designet for \u00e5 stimulere innovasjon p\u00e5 tvers av weben, og siden utviklere har spill en sentral rolle i suksessen til SageTV, mener vi at v\u00e5r delte visjon om \u00e5pen teknologi vil hjelpe oss med \u00e5 forbedre den nettbaserte underholdningsopplevelsen, heter det i kunngj\u00f8ringen fra SageTV.\n\nSageTV ble etablert i 2002. Selskapets programvare har v\u00e6rt tilgjengelig for Windows, Mac og Linux, men n\u00e5 er bestillingssiden stengt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b1b1b11-cc7c-45d9-9b62-231a50725b6a"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/la-deg-ikke-lure-av-denne-e-posten/61617504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:43Z", "text": "\n\n# La deg ikke lure av denne e-posten\n\nDet er ikke Finn.no som er avsenderen.\n\n12\\. juli 2011 kl. 8.35\n\n Kim Jansson \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nSv\u00e6rt mange nordmenn er innom Finn.no, enten for \u00e5 f\u00e5 seg en gratis sofa, kikke p\u00e5 bruktbiler eller se hvilke boliger som er til salgs.\n\nSom landets st\u00f8rste markedplass p\u00e5 nett, er det kanskje ikke s\u00e5 rart at noen pr\u00f8ver \u00e5 misbruke tjenesten i ny og ne. Vi har tidligere fortalt om telefonselgere som ikke respekterer kundenes \u00f8nske om \u00e5 ikke bli kontaktet.\n\nLangt mer alvorlig er det n\u00e5r noen pr\u00f8ver \u00e5 lure kundene til \u00e5 oppgi person- og kontoinformasjon, som kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser i lang tid fremover.\n\n### Falsk e-post\n\nFor tiden sendes det ut e-poster til nordmenn, der avsenderen utgir seg for \u00e5 v\u00e6re Finn.nos kundesenter. I e-posten blir mottakeren bedt om \u00e5 f\u00f8lge en lenke for \u00e5 bekrefte kundeopplysninger.\n\n*\"Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker (...) forbeholder FINN.no seg retten til \u00e5 periodisk sjekke gyldigheten p\u00e5 informasjonen som brukes av brukerne. I henhold til v\u00e5re brukervilk\u00e5r kreves det at du bekrefter gyldigheten p\u00e5 informasjonen som brukes i dine aktiviteter p\u00e5 FINN.no. Klikk p\u00e5 koblingen nedenfor for \u00e5 bekrefte informasjonen din i v\u00e5rt system.\"*\n\nE-postens layout og avsenderadresse er til forveksling lik Finn.nos egen signatur, men la det for all del ikke v\u00e6re noe tvil:\n\n**Dette er renspikket lureri\\! Og det er en relativt vanlig form for svindel, som kalles phishing. Her er det noen som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re noen de ikke er, for \u00e5 tilegne seg informasjon om en kundegruppe.**\n\nSiden slike e-poster dukker opp med jevne mellomrom, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 minne om at seri\u00f8se, store bedrifter aldri sp\u00f8r om sensitiv informasjon per e-post.\n\n\u2013 Husk at FINN, eller andre seri\u00f8se akt\u00f8rer, aldri vil be om kredittkort- eller kontoinformasjon ved at du klikker p\u00e5 en lenke i en mail. Dette er et sikkert tegn p\u00e5 svindel, har Lars Vinden, ansvarlig for forbrukertrygghet p\u00e5 FINN, uttalt om slike saker tidligere.\n\n##### DinSide kontaktet svindleren \u00abMr Bruce \u00bb. Se hva han svarte\n\n \n### Nye triks\n\nFors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 lure penger samt konto- og personinformasjon ut fra godtroende nordmenn er mange. For ikke s\u00e5 lenge siden fortalte vi om utenlandske svindlere som gjennom Finn.no pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 nordmenn til \u00e5 betale tusenlapper for produkter som ikke eksisterer.\n\nDen gangen kom Vinden i Finn med f\u00f8lgende klare r\u00e5d til alle som handler p\u00e5 nettstedet:\n\n\u2013 Vi vil vel g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 si at hvis det er snakk om handel med folk som ikke befinner seg i Skandinavia, er det veldig mye som tyder p\u00e5 at det kan v\u00e6re snakk om et svindelfors\u00f8k.\n\n### Blir lurt for mange millioner kroner\n\nEn annen viktig huskeregel er at dersom noe virker for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, skal du ikke se bort fra at det er det. Ja da, uttrykket har nok f\u00e5tt en klisj\u00e9aktig klang over seg, men det er likevel viktig \u00e5 ha i mente. Sunn skepsis skader neppe.\n\n\u00d8kokrim kan bekrefte at nordmenn lures for betydelige summer, som f\u00f8lge av forskjellige former for nettsvindel.\n\n\u2013 Det er dessverre mange som ukritisk gir fra seg informasjon til folk som har sendt dem en e-post med et godt tilbud. Vi ber alltid disse om \u00e5 sperre kort og konto, har r\u00e5dgiver Anne Dybo i \u00d8kokrim uttalt til DinSide.\n\nPersoner som opplever \u00e5 bli lurt, m\u00e5 ofte kjempe seg gjennom store problemer i etterkant.\n\n\u2013 Konsekvensen kan bli at kortet deres blir tappet, kontoen deres blir tappet og identiteten deres blir misbrukt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30995c3b-818f-42e6-8e03-5fa8a829508f"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d188029-Reviews-or990-Radisson_Blu_Edwardian_Bloomsbury_Street-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:07Z", "text": "Anmeldt 26 februar 2014 \n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0770 - kr\u00a03\u00a0232 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Radisson Blu Edwardian Bloomsbury Street 4\\*\n\nAntall rom: 174\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Hotels.com, Orbitz, Travelocity, Priceline, Cheap Tickets, Booking.com, Agoda og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Radisson Blu Edwardian Bloomsbury Street. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Radisson London\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b93f9511-4757-4c4d-97d6-c41493d71d94"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/kjokkenet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:44Z", "text": "## Intro\n\nUtenfor en by ligger et forlatt og skr\u00f8pelig hus. Fra forskjellige kanter dukker det en dag opp to personer. De st\u00e5r p\u00e5 hver sin side av huset og tenker \"Her kan jeg bo\\!\" Den ene er en gammel sj\u00f8mann som endelig har g\u00e5tt i land. Den andre er en foreldrel\u00f8s liten jente som har r\u00f8mt fra barnehjemmet. Sj\u00f8mannen halter seg inn d\u00f8ra, jenta kravler gjennom et vindu. De m\u00f8tes p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ingen vet helt hva de skal gj\u00f8re, men begge mener at de kom f\u00f8rst.\n\n*Kj\u00f8kkenet* er Jo Str\u00f8mgren Kompanis f\u00f8rste forestilling spesielt rettet mot barn, men Jo Str\u00f8mgren har laget flere barneforestillinger, n\u00e5 sist Oslolosen p\u00e5 Oslo Nye Teater. Forestillingen passer for barn fra 5 \u00e5r.\n\nCo-produksjon med Brageteatret. St\u00f8ttet av Spenn.no\n\nLes anmeldelse av forestillingen p\u00e5 nrk.no.\n\n - Regi, manus, koreografi, scenografi og fortellerstemme Jo Str\u00f8mgren\n - Ut\u00f8vere Hanne Gjerstad Henrichsen/Ivar \u00d6rn Sverrisson/Gunhild Hjertaas\n - Lysdesign Stephen Rolfe\n - Lyddesign Audun Melbye\n - Kostymer, scenografi og tilvirkning Dani Bekkely, Catrine Gudmestad, Lise Hagen og Hilde Skaffloth\n - Produsent Sunniva Steine\n - Teknikk Reidar Richardsen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d9f82e0-c308-49ce-9594-b5cfd5ae1b5e"} +{"url": "http://sagasverden.sprayblogg.no/1300558120_sparkiade.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:34Z", "text": "## Sparkiade\\!\n\n - 19.03.2011 kl.19:08 i Diverse\nVi har v\u0107rt med p\u013a sparkiade. Utrolig morsomt konsept. 110 stk p\u013ameldte og 10 vertshus. To og to reiser rundt p\u013a spark, eller alternativt kj\u0159ret\u0159y hvis ikke v\u0107r og f\u0159re tilsier spark. Vi valgte en gammel sykkel og dekorerte den som vikingskip, med fakler, dragehode og skinn. I tillegg tok vi p\u013a oss vikingkl\u0107rne, s\u013a vi var gjennomf\u0159rte.\n\n \nFor de som ikke vet hva en sparkiade er s\u013a foreg\u013ar det p\u013a denne m\u013aten: Som sagt, to p\u013a en spark. Ett par dager p\u013a forh\u013and f\u013ar vi vite en adresse der vi skal m\u0159te opp p\u013a forrett. Ikke vet vi hvem vi skal til eller hvem\u00a0 vi skal spise sammen med, S\u013a etter forretten f\u013ar vi en ny adresse, s\u013a er det \u013a finne stedet og p\u013a veien dit m\u0159ter vi mange andre som er ute i samme \u0107rende. Det blir mye latter og morro f\u0159r man kommer seg til hovedretten. Det samme skjer der, vi f\u013ar en ny adresse til desserten. Etter at vi har spist (og drukket) oss gjennom tre vertskap, med forskjellige mennesker p\u013a hvert sted m\u0159tes alle i ett festlokale der det blir musikk og dans. Kort fortalt\\! \n \n \n \nForrett. Skinke asparges, brie, br\u0159d med ravioli. \n \n \n \nHovedrett...obs, spist..Elggryte i \u0159l. \n\n\n#### \n\n19.03.2011 kl.19:18\n\nFine bilder\\! :) Og bra blogg\\! \n \n\n\n#### Hanne\n\n20.03.2011 kl.12:24\n\nS\u013a kjempe stilig, det der h\u0159rtes virkelig morsomt ut :D\n\n\n\n#### sissels\n\n20.03.2011 kl.16:11\n\nH\u0159res skikkelig knall ut med en slik runde.\n\n\n\n#### \n\n20.03.2011 kl.18:04\n\nH\u0159res ut som dere har hatt det kjempefestlig.\n\n\n\n#### Torunn\n\n21.03.2011 kl.18:43\n\nKjempeartig\\!\\! Dette er s\u0159stra mi og mannen med p\u013a i Kirkenes og. Utruleg g\u0159y\\! :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd89ac0c-847a-45b3-ab91-94f1d8fae7ce"} +{"url": "https://snl.no/Alberto_Asor_Rosa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:16Z", "text": "# Alberto Asor Rosa\n\n 1933\n\nAlberto Asor Rosa, italiensk litteraturforsker. I *Scrittori e popolo* (1965) bryter han med eldre marxistisk litteraturforskning i Italia ut fra et ny-marxistisk syn. Han betrakter ideen om det folkelige, som finnes b\u00e5de hos neorealistene og hos Gramsci, som en form for venstrefascisme. I stedet for sm\u00e5borgerlig litteratur foretrekker han en dekadent og storborgerlig, da bare denne etter hans mening er i stand til \u00e5 uttrykke det allmenne og eksistensielle. Denne tankegangen ligger bak *Thomas Mann o dell'ambiguit\u00e0* (1971). Andre kulturhistoriske studier er *Intellettuali e classe operaia* (1973), om Gramscis arbeid med kulturorganisering, *Le due societ\u00e0* (1977) og *La repubblica immaginaria* (1988).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Alberto Asor Rosa. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Alberto\\_Asor\\_Rosa.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11abb19-99af-4def-84fb-38653ee778af"} +{"url": "http://docplayer.me/756774-Boligsosialt-utviklingsprogram-i-moss-kommune-en-foranalyse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:18Z", "text": "\n\n\n\n9 Sammendrag og anbefalinger Etter en kort innledning og gjennomgang av metodisk tiln\u00e6rming presenterer vi i kapittel tre de relevante styringsdokumentene, b\u00e5de fra nasjonalt og lokale hold. I kapittel fire gjennomg\u00e5r vi stikkordsmessig momenter som informantene v\u00e5re la vekt p\u00e5 i intervjuene. I kapittel fem gjennomg\u00e5r vi stikkordsmessige momenter fra arbeidsm\u00f8tet med ressurspersoner, som inkluderer saksbehandlere og representanter for tjenestemottakerne. I kapittel seks presenterer vi relevant tilgjengelig statistikk p\u00e5 det boligsosiale feltet. Avslutningsvis presenterer vi v\u00e5re samlede vurderinger og anbefalinger i kapittel syv. V\u00e5rt inntrykk er at Moss kommune har st\u00f8rre utfordringer p\u00e5 det boligsosiale feltet enn mange andre kommuner, hovedsakelig p\u00e5 grunn av geografisk n\u00e6rhet til Oslo-regionen. Beliggenheten gj\u00f8r Moss til et pressomr\u00e5de, b\u00e5de med hensyn til \u00e5 skaffe et tilstrekkelig antall egnede boliger og trolig en st\u00f8rre tilflytting av flere mennesker med boligsosiale behov enn kommunen ellers ville hatt. Den st\u00f8rste utfordringen for Moss p\u00e5 kort sikt er \u00e5 framskaffe nok egnede boliger til m\u00e5lgrupper med lav eller ingen boevne. I f\u00f8rste rekke gjelder dette mennesker med psykiske lidelser og/ eller et rusmisbruk. Videre er det et stort behov \u00e5 utvikle en mer differensiert boligmasse enn den kommunen har til r\u00e5dighet i dag. Det b\u00f8r investeres mer ressurser i dette, samtidig som det vil v\u00e6re noe \u00e5 hente p\u00e5 en gjennomgang av hvordan dagens praksis sementerer boligmassen og gir lav utskiftingsgrad. En aktiv tiln\u00e6rming til sp\u00f8rsm\u00e5let om overgangen fra leie til eie for de ulike m\u00e5lgruppene vil kunne bidra til en \u00f8kt turnover i den kommunale boligmassen, og frigj\u00f8re flere boliger til de mest vanskeligstilte gruppene. P\u00e5 det organisatoriske plan fremst\u00e5r frav\u00e6ret av en systematisk utarbeidet handlingsplan som den viktigste utfordringen. Moss kommune har en egen boligsosial handlingsplan som er vedtatt i Planen gir en grei oversikt over tilgjengelige boliger og behov, og definerer enkelte prioriteringer, men beskriver ikke rutiner og ansvar for oppf\u00f8lging. Vi mener en konkret plan med prioriterte oppgaver, ansvarsdeling og -oppf\u00f8lging og klare rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling ville v\u00e6re en stor fordel i det videre arbeidet. vi\n\n\n\n10 De boligsosiale behovene i Moss overstiger kapasiteten. Som informantene selv p\u00e5peker blir derfor oppf\u00f8lgingen gjerne preget av ad hoc- l\u00f8sninger, ettersom det ikke er egnede boliger tilgjengelig n\u00e5r behovene oppst\u00e5r. Det er samtidig relativt bred enighet blant informantene om behovene i kommunen: En mer differensiert boligmasse Flere tilpassede boliger for person med rusmisbruk og/eller psykiske lidelser Bedre rutiner for oppf\u00f8lging av mennesker med svak boevne En mer proaktiv tiln\u00e6rming til arbeidet for \u00e5 hindre utkastelser Inkludering av tjenestemottakerne og deres ressurser i prosessene Selv om Moss har store utfordringer p\u00e5 det boligsosiale feltet, etterlater intervjuene og fellesm\u00f8tet med saksbehandlere og brukerrepresentanter et inntrykk av at kommunen er godt rustet til \u00e5 takle utfordringene innen boligsosialt arbeid; For det f\u00f8rste har arbeidet en klar politisk forankring i kommunen med en erkl\u00e6rt vilje til handling for \u00e5 l\u00f8se utfordringene. Det synes i tillegg \u00e5 v\u00e6re politisk vilje til samarbeid og samhandling mellom kommunene gjennom den felles kommuneplanen med R\u00e5de, Rygge og V\u00e5ler. For det andre har kommunen en administrativ ledelse som er engasjert i feltet og som tydelig signaliserer behovet for et styrket boligsosialt arbeid. For det tredje har Moss kommune, NAV, MKE og andre aktuelle etater engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere som synes \u00e5 ha inng\u00e5ende kjennskap til boligsosialt arbeid og som gir uttrykk for h\u00f8y grad av endringsvilje n\u00e5r det gjelder organiseringen av arbeidet. Det synes \u00e5 v\u00e6re bred enighet b\u00e5de p\u00e5 strategisk niv\u00e5 og i f\u00f8rstelinja om hva de viktigste utfordringene best\u00e5r i. Denne felles problemforst\u00e5elsen gir et godt utgangspunkt for forbedringer. Kompetansen i f\u00f8rstelinja og hos brukerrepresentantene b\u00f8r inkluderes i utformingen av arbeidet framover. Det er s\u00e6rlig p\u00e5 det organisatoriske plan det synes \u00e5 v\u00e6re noe \u00e5 hente. En rekke akt\u00f8rer er involvert i boligutvikling, tildeling av boliger og oppf\u00f8lging av beboere med behov for omsorg. Som nevnt ovenfor, mangler det en klar beskrivelse av ansvarsfordelinger og samarbeidsrutiner, og en klar plan for gjennomf\u00f8ring av konkrete tiltak og \u00abmilep\u00e6ler\u00bb med fastsatte tidsfrister. Dette f\u00f8rer blant annet til at systemet har d\u00e5rligere kontroll med helheten i vii\n\n\n\n11 det boligsosiale arbeidet og sannsynligvis heller ikke f\u00e5r utnyttet beboernes potensiale til \u00e5 utvikle seg fra leier til eier enn en mer systematisk organisering kan gi. V\u00e5r vurdering er at forholdene i det store og det hele ligger godt til rette for forbedringer og at kommunen har alle forutsetninger for \u00e5 lykkes i en god gjennomf\u00f8ring av en aktiv boligsosial politikk. P\u00e5 et overordnet niv\u00e5 anbefaler vi at Et interkommunalt samarbeid om boligsosialt arbeid med utgangspunkt i den felles kommuneplanen med Rygge, V\u00e5ler og R\u00e5de b\u00f8r vurderes. Etablering av et felles interkommunalt eiendomsselskap b\u00f8r vurderes. Det eksisterer allerede et samarbeid innen rus/psykiatri. En videreutvikling av felles hjemmebaserte omsorgstjenester p\u00e5 tvers av kommunegrensene b\u00f8r vurderes. Uavhengig av sp\u00f8rsm\u00e5let om interkommunalt samarbeid vil Agderforskning anbefale f\u00f8lgende: Organisatoriske anbefalinger: Arbeidet med boliganskaffelser for boligsosiale form\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re forankret i reguleringsplanen og v\u00e6re integrert med generelle utbyggingsstrategier for kommunen. Det b\u00f8r utarbeides en handlingsplan for det boligsosiale arbeidet som beskriver m\u00e5l, tidsfrister og ansvar for oppf\u00f8lging b\u00e5de i forhold til boliganskaffelser og i forhold til de ulike m\u00e5lgruppene. Det b\u00f8r utvikles en kommunikasjonsstrategi som kan sikre god og riktig informasjon til offentligheten om kommunens boligsosiale prioriteringer og aktive oppf\u00f8lging av dette arbeidet. Det b\u00f8r utarbeides gode rutiner for jevnlig innhenting av statistikk og prognoser for framtidige behov. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 opprette en egen seksjon som kan fungere som et klart forankringspunkt for samordning av det boligsosiale arbeidet. F\u00f8rstelinja b\u00f8r inkluderes i utformingen av en mer aktiv tiln\u00e6rming. Representanter for tjenestemottakerne og andre interessenter b\u00f8r involveres og bli h\u00f8rt i utformingen av den sosiale boligpolitikken. viii\n\n\n\n12 For \u00e5 komme ut av en \u00abad hoc\u00bb h\u00e5ndteringssituasjon b\u00f8r det i en periode avsettes flere ressurser til \u00e5 utvikle planarbeidet og utvikle gode prosesser. Personene som i dag h\u00e5ndterer det l\u00f8pende arbeidet vil m\u00e5tte konsentrere seg om det. Viktigste utfordringer som m\u00e5 l\u00f8ses: Det m\u00e5 skaffes til veie flere boliger for mennesker med lav boevne, som mennesker med psykiatriske lidelser og/eller rusmisbrukere. Dette er den mest akutte utfordringen. Det b\u00f8r ogs\u00e5 skaffes til veie flere st\u00f8rre boliger med plass til store familier. Det b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke utskiftingsgraden i den kommunale boligmassen. Moss kommune har lav utskiftingsgrad (13,5 prosent i 2010) i boligmassen. Kommunen er allerede p\u00e5 vei til \u00e5 \u00f8ke utskiftingsgraden, blant annet ved innf\u00f8ring av midlertidige leiekontrakter. Et annet tiltak kan v\u00e6re en innsats for overgang fra leie til eie, som vil kunne frigj\u00f8re midler til \u00f8kt kj\u00f8p/innleie av (mer egnede) boliger. Det boligsosiale arbeidet i tilknytning til individuell plan (IP) b\u00f8r styrkes for mennesker med lav boevne. Arbeidet med \u00e5 redusere utkastelser b\u00f8r gjenopptas og det b\u00f8r utvikles en strategi for kontinuerlig oppf\u00f8lging av tjenestemottakerne. En rekke informanter viser til manglende koordinering og liten oversikt over hva de ulike involverte akt\u00f8rene har som oppgave. Iverksetting av delprosjekter vil kunne \u00f8ke den felles forst\u00e5elsen av det boligsosiale arbeidet og gi en positiv effekt for samarbeidet. Vi har derfor enkelte forslag til delprosjekter som kan v\u00e6re relevante for det videre arbeidet: Hvordan gj\u00f8re bedre bruk av Husbankens virkemidler? Hvordan bidra til bedre brukermedvirkning i en aktiv sosial boligpolitikk? Hvordan best l\u00f8se utfordringer knyttet til integrasjon av beboere som ikke er \u00f8nsket i et nabolag? Hvordan inkludere boligsosialt arbeid i individuell plan - IP? Hvordan oppn\u00e5 \u00f8kt differensiering og mer universell utforming av boligmassen? ix\n\n\n\n13 1 Innledning 1.1 Om Moss kommunes boligsosiale utviklingsprogram Kommunen har ansvar for gjennomf\u00f8ring av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. En m\u00e5lsetting er forebygging og bekjempelse av fattigdom og bostedsl\u00f8shet gjennom \u00f8kt boligsosial aktivitet og kompetanse i kommunene. Husbankens rolle er \u00e5 legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til \u00e5 ivareta sitt ansvar p\u00e5 best mulig m\u00e5te. De boligsosiale utviklingsprogrammene er et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom kommunene og Husbanken. I disseprogrammene deltar kommuner med de st\u00f8rste boligsosiale utfordringene. Moss kommune har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med Husbanken som varer fram til mai Programmet omfatter hovedsakelig \u00f8konomisk vanskeligstilte, nyankomne flyktninger, personer med psykiske lidelser, rusmiddelmisbrukere og funksjonshemmede. I s\u00f8knaden om deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram fremheves f\u00f8lgende utfordringer: Fragmentert boligsosialt arbeid. Manglende metodikk for felles boligsosial planlegging. Behov for kompetanseheving. Brukermedvirkningen b\u00f8r systematiseres. Husbankens virkemidler utnyttes ikke godt nok. Vanskelig privat leiemarked med f\u00e5 og dyre leieboliger Liten ledighet i kommunale utleieboliger liten turnover For f\u00e5 og for lite samordnede ressurser til bo-oppf\u00f8lging og bomilj\u00f8arbeid Akutte behov styrer i for stor grad tildelingen Dette er problemstillinger kjent ogs\u00e5 fra andre kommuner med boligsosiale utfordringer. Kommunen \u00f8nsker b\u00e5de en evaluering av n\u00e5v\u00e6rende situasjon en bedre synliggj\u00f8ring av det boligsosiale arbeidet i kommuneplan og \u00f8konomiplan. I f\u00f8lge s\u00f8knaden til Husbanken skal det boligsosiale utviklingsprogrammet bidra til oppfyllelse av f\u00f8lgende hovedm\u00e5l: 1. Variert botilbud som im\u00f8tekommer innbyggernes behov 2. Etablere system for helhetlig boligsosial planlegging som en del av kommunens \u00f8vrige planarbeid 3. Effektiv organisering, god kompetanse og systematisk samarbeid mellom alle ber\u00f8rte akt\u00f8rer 1\n\n\n\n14 2 Metode Moss kommune har \u00f8nsket medvirkning fra ledere, ansatte og brukerrepresentanter, b\u00e5de individuelle intervjuer og fellesm\u00f8ter. Dette er en prosessorientert tiln\u00e6rming som etter v\u00e5rt syn er b\u00e5de relevant og hensiktsmessig. Blant annet medf\u00f8rer en slik tiln\u00e6rming i seg selv en bevisstgj\u00f8ring av utfordringene blant dem som er direkte involvert i det boligsosiale arbeidet. V\u00e5re analyser og vurderinger tar i tillegg utgangspunkt i V\u00e5rt erfaringsgrunnlag fra tilsvarende prosjekter Forskningslitteratur om boligsosial praksis Relevante nasjonale og kommunale styringsdokumenter Relevant statistikk som dokumenterer trender, demografisk utvikling og fakta om Moss og den boligsosiale situasjonen Om lag tretti faglige medarbeidere og ressurspersoner har deltatt i utviklingen av forstudien. Vi intervjuet i alt 17 personer. I R\u00e5de, Rygge, V\u00e5ler og Moss har vi intervjuet r\u00e5dmennene og leder eller representant for NAV. I Moss kommune har vi intervjuet ledere/representanter for hjemmebaserte tjenester, Moss Kommunale Eiendomsselskap (MKE), kommunalsjefene for helse og sosial, plan, milj\u00f8 og teknisk og kommuneplanleggeren. Moss kommune foreslo informanter basert p\u00e5 Agderforsknings bestilling og disse ble kontaktet per telefon/e-post for avtale om intervju. Intervjuene tok fra ca. 1-1,5 time og ble gjennomf\u00f8rt ved personlig oppm\u00f8te. Et fellesm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt med fagpersoner og ulike brukerorganisasjoner (heretter kalt ressurspersoner). I dette m\u00f8tet ble ogs\u00e5 utfordringer kompetanse, samarbeidsrelasjoner, virkemiddelbruk og resultater direkte og indirekte vurdert og beskrevet. Ressurspersonene ble samlet i en 3-timers arbeidsprosess som ble ledet av to forskere. I gjennomgangen av relevant statistikk har vi i samr\u00e5d med Moss kommune valgt \u00e5 sammenlikne Moss med Skien, Halden og Kongsberg. I tillegg har vi trukket inn data fra R\u00e5de, V\u00e5ler og Moss der dette anses relevant. 2\n\n\n\n15 3 Relevante styringsdokumenter Fra nasjonalt hold har det lenge v\u00e6rt et m\u00e5l at alle skal kunne bo godt og trygt i gode boliger til rimelige bokostnader. Flest mulig skal v\u00e6re mest mulig selvhjulpne i boligmarkedet, eie egen bolig og v\u00e6re fors\u00f8rget av egen arbeidsinntekt. Dette er nedfelt i St.meld. nr. 23 ( ) Om boligpolitikken. Stortingsmeldingen trekker opp hovedm\u00e5l og strategier for \u00e5 skape et velfungerende boligmarked, skaffe boliger til vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet og \u00f8ke antall milj\u00f8vennlige og universelt utformede boliger og boomr\u00e5der. En god bolig skal minimum dekke beboerens grunnleggende behov for liv og helse. Boligen er imidlertid ogs\u00e5 et symbol p\u00e5 identitet, kultur og behov for tilh\u00f8righet og begrepet god bolig vil derfor v\u00e6re gjenstand for individuelle preferanser og vurderinger. Med den variasjonen en ser i familie- og levem\u00f8nster er det sentralt at boligmassen avspeiler befolkningens \u00f8nsker og behov. Begrepet trygg og god bolig omfatter ogs\u00e5 trygge og forutsigbare juridiske og \u00f8konomiske rammebetingelser og et godt velferdssystem som ogs\u00e5 gir trygghet for vanskeligstilte. Under Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsomr\u00e5de har Regjeringen satt f\u00f8lgende hoved- og arbeidsm\u00e5l: Hovedm\u00e5l: \u00d8kt bosetting av vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet Arbeidsm\u00e5l: \u00d8kt forebygging og bekjempelse av bostedsl\u00f8shet \u00d8kt boligsosial kompetanse i kommunene \u00d8kt boligsosial aktivitet i kommunene Det siste tilskuddet av f\u00f8ringer for en fremtidig sosial boligpolitikk finnes i NOU 2011:15 Rom for alle om kommunenes boligsosiale arbeid, som ble publisert i august Her sl\u00e5s det fast at: Kommunene har et ansvar for \u00e5 tilby helhetlige og individuelt tilpassede bo- og tjenestetilbud til dem som trenger det. Boliganskaffelse, oppf\u00f8lging i bolig, og andre tjenester for \u00e5 bo og klare seg selv, m\u00e5 ses i sammenheng. Dette krever samarbeid internt i kommunen og med instanser som NAV, spesialisthelsetjeneste, kriminalomsorg, og private og frivillige akt\u00f8rer. Kommunene m\u00e5 samordne innsatsen overfor den enkelte, gjennom \u00e5 koordinere egne instanser og v\u00e6re bindeledd mot statlige og private akt\u00f8rer. Mye av oppf\u00f8lgingsarbeidet vil derfor ligge i kommunene. Kompetansen rundt de vanskeligstilte gruppene p\u00e5 boligmarkedet, og hvilke tjenester som 3\n\n\n\n16 kan koordineres for \u00e5 bist\u00e5 dem, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvor aktiv den sosiale boligpolitikken kan v\u00e6re. Husbanken er den viktigste statlige akt\u00f8ren som skal bist\u00e5 kommunene i arbeidet. I tillegg til \u00e5 tilby ulike \u00f8konomiske st\u00f8tteordninger, kan Husbanken ogs\u00e5 fungere som en sparringspartner. Husbanken kan bidra med kompetanse og r\u00e5d, og hjelpe kommunene med tilretteleggingen. Husbanken har med dette f\u00e5tt nye og utvidete oppgaver de siste \u00e5rene. Endelig m\u00e5 en aktiv boligsosial politikk ses i sammenheng med Samhandlingsreformen og \u00f8kt vekt p\u00e5 forebyggende helsearbeid/levek\u00e5rsarbeid i kommunene. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg trekker opp linjene for framtidens omsorgstjenester og to m\u00e5l kan sies \u00e5 v\u00e6re framtredende: For det f\u00f8rste vil den demografiske utviklingen gi en situasjon der omsorgstjenester m\u00e5 l\u00f8ses mer effektivt enn i dag. For store ressurser innen Spesialisthelsetjenesten g\u00e5r med til dette n\u00e5 og kommunene m\u00e5 i framtida ta en st\u00f8rre del av ansvaret. For det andre er det et m\u00e5l at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig og at en moderne omsorgstjeneste f\u00f8rst og fremst m\u00e5 handle om \u00e5 tilrettelegge for dette m\u00e5let. I praksis inneb\u00e6rer det et fokus p\u00e5 tilrettelegging og ombygging av boliger, slik at mennesker i st\u00f8rre grad kan bo hjemme lengre. Demografiske endringer mot en eldre befolkning vil p\u00e5virke det boligsosiale arbeidet. Selv om de store etterkrigskullene i Norge n\u00e5 begynner \u00e5 g\u00e5 av med pensjon, vil det likevel g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r \u00f8kte behov for omsorgtjenester for eldre virkelig gj\u00f8r seg gjeldende. Dette er det tid til \u00e5 planlegge for. Det er en utbredt misforst\u00e5else at eldreb\u00f8lgen har f\u00f8rt til et akutt behov for nye institusjonsplasser eller tilpasninger av boliger for en utvidet hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste. Per i dag er det ikke slik at eldre brukere av omsorgstjenester har \u00f8kt. Tvert i mot viser trenden at det er brukere under 67 \u00e5r som \u00f8ker mest i omfang. 4\n\n\n\n\n\n17 Figur 1. Brukere av omsorgstjenester etter alder Kilde: Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11 Dette viser relevansen av \u00e5 se det boligsosiale arbeidet i et bredere perspektiv for anskaffelse av egnete boliger for mennesker med spesielle behov i alle aldre og at en utvidet hjemmebasert omsorgstjeneste, tar dette med i betraktning. En rekke lover og forskrifter i kj\u00f8lvannet av Samhandlingsreformen legger f\u00f8ringer for kommunenes fremtidige boligsosiale handlingsplaner. I Folkehelseloven (St. Prop. 90 L ( ) omtales blant annet helseutfordringer knyttet til milj\u00f8et; fysisk, kjemisk, biologisk og sosialt milj\u00f8, bomilj\u00f8 og sosiale levek\u00e5r blant mange faktorer som p\u00e5virker folkehelsen (kapittel 3.3). I kapittel 14 om m\u00e5l og folkehelsetiltak i kommunene omtales bomilj\u00f8 som en av flere avgj\u00f8rende faktorer i forhold til arbeidet med \u00e5 utjevne sosiale helseforskjeller. I nasjonal Helse - og omsorgsplan (Stortingsmelding 16: ) omtales fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste. Der vises det til at kommunenes helse- og sosialtjenester er avhengige av tilrettelagte boliger og at behovet for tilpassede boliger er stort. Det pekes samtidig p\u00e5 Husbankens rolle som forvalter av \u00f8konomiske ordninger for \u00e5 bist\u00e5 kommunene i dette arbeidet. 5\n\n\n\n18 I \u00e5rene som kommer vil derfor Samhandlingsreformen kreve store omstillinger i kommunene n\u00e5r det gjelder helse, omsorg, sosiale tjenester, forebyggende helsearbeid. Dette er relevant for boligsosialt arbeid. Det gjelder spesielt bo- og tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmisbrukere, der tilbudet skal styrkes, blant annet ved at det skal tilbys kommunale omsorgsboliger og d\u00f8gnplasser innen psykisk helsevern. Bolig blir derfor p\u00e5 noe sikt et sentralt virkemiddel innen behandling, rehabilitering og forebygging. 3.1 Plan og Bygningsloven: Universell utforming av boliger Perspektivene for utvikling av gode kommunale helsetjenester vil fordre et st\u00f8rre fokus p\u00e5 godt tilrettelagte boliger der universell utforming vil v\u00e6re et n\u00f8kkelbegrep. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi som skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Regjeringen har en visjon om at Norge skal v\u00e6re \u00abuniverselt utformet\u00bb innen \u00e5r Universell utforming handler om \u00e5 skape like muligheter til samfunnsdeltakelse gjennom utforming og tilrettelegging av boliger, og defineres i Plan og bygningsloven som: \u00abutforming av produkter (boliger, v\u00e5r anm.)og omgivelser p\u00e5 en slik m\u00e5te at de kan brukes av alle mennesker, i s\u00e5 stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiellutforming\u00bb. Plan- og bygningsloven definerer de konkrete kravene for universell utforming. I form\u00e5lsparagrafen 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. 3.2 Lokale styringsdokumenter: Felles kommuneplan Moss har vedtatt en felles kommuneplan med R\u00e5de, V\u00e5ler og Rygge. Som ogs\u00e5 enkelte informanter p\u00e5peker, m\u00e5 dette anses \u00e5 v\u00e6re et relativt banebrytende arbeid. Selv om interkommunalt samarbeid p\u00e5 en rekke omr\u00e5der er vanlig, er det f\u00e5 kommuner som har tatt dette skrittet. Kommuneplan for Moss, V\u00e5ler, Rygge og R\u00e5de tar for seg samhandling mellom kommunene innenfor tre hovedomr\u00e5der: \u00f8konomi, struktur og regionale samarbeidsoppgaver. 6\n\n\n\n19 Det boligsosiale arbeidet sorterer under regionale samarbeidsoppgaver, men omfatter ogs\u00e5 \u00f8konomi og struktur. Et interkommunalt samarbeid p\u00e5 det boligsosiale feltet vil etter v\u00e5rt syn kunne skape stordriftsfordeler og sikre en helhetlig tiln\u00e6rming i det felles bo- og arbeidsomr\u00e5det i Mosseregionen. En felles kommuneplan gir derfor et godt utgangspunkt for samarbeid om boligsosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. 3.3 Boligsosial handlingsplan for Moss kommune Moss har i tillegg utviklet en egen boligsosial handlingsplan vedtatt av bystyret i 2008 (sak 016). Handlingsplanen beskriver relevant lovverk og forskrifter, den tilgjengelige boligmassen og konkrete behov og angir prioriteringer for det boligsosiale arbeidet, blant annet om kj\u00f8p og salg, opprettelse av et eget boligfond, tidsbegrensing av leiekontrakter og \u00f8kt bruk av Husbankens virkemidler. Denne planen er et politisk dokument som beskriver hvilke prioriteringer som skal gj\u00f8res, og er derfor et godt utgangpunkt. Samtidig er planen ikke en \u00aboperativ\u00bb plan som beskriver hvordan de boligsosiale prioriteringene skal gjennomf\u00f8res, hvem som har ansvaret for hvilke aktiviteter og eller hvordan samarbeidet mellom de ulike akt\u00f8rene skal foreg\u00e5 for \u00e5 gjennomf\u00f8re de vedtatte prioriteringene. Det er heller ikke fastsatt tidsfrister og milep\u00e6ler for gjennomf\u00f8ring av arbeidet som kommunen kan m\u00e5le fremdriften etter. Samarbeidet med Husbanken (se neste punkt, samt kapittel 1), som i seg selv er en realisering av en viktig prioritering i den boligsosiale handlingsplanen, m\u00e5 derfor anses som det mest \u00aboperative\u00bb utgangspunktet for det boligsosiale arbeidet i Moss. 3.4 Moss kommunes boligsosiale utviklingsprogram Som et ledd i det boligsosiale utviklingsprogrammet ble det i 2010 inng\u00e5tt en avtale om partnerskap og programsamarbeid mellom Moss kommune og Husbanken Region \u00d8st om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, som gjelder fram til Moss kommunes boligsosiale utviklingsprogram har en egen visjon for boligpolitikken : En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv og for \u00e5 skape et godt hjem for barn og voksne. 7\n\n.\")\n\n20 Boligen er en viktig forutsetning for \u00e5 delta i ulike samfunnsaktiviteter som arbeid, utdanning og et sosialt felleskap med andre. Kommunen har ansvar for \u00e5 hjelpe vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Den enkeltes bosituasjon er en vesentlig levek\u00e5rsfaktor. I tillegg vil en aktiv sosial boligpolitikk st\u00e5 sentralt i bekjempelsen av fattigdom. Det boligsosiale utviklingsprogrammet l\u00f8per parallelt med utformingen av denne rapporten. Ettersom Moss kommune allerede er godt i gang med dette arbeidet tar vi forbehold om at rapporten ikke kan ha fanget opp den siste utviklingen i arbeidet. Vi har valgt \u00e5 legge utdypende informasjon om boligsosiale f\u00f8ringer i kapittel seks der vi gjennomg\u00e5r relevant statistikk, slik at de aktuelle f\u00f8ringene lettere kan ses i sammenheng med de aktuelle data som beskriver den faktiske situasjonen og vurderingene om hva som eventuelt b\u00f8r prioriteres i det videre arbeidet. 8\n\n\n\n21 4 Intervjuer med n\u00f8kkelpersoner I dette kapittelet gjennomg\u00e5r vi stikkordsmessig de viktigste momentene som framkom i de innledende intervjuene med n\u00f8kkelpersoner. Vi gjennomf\u00f8rte intervjuer med 17 sentrale akt\u00f8rer i Moss, R\u00e5de, Rygge og V\u00e5ler, f\u00f8rst og fremst administrative ledere. Vi har ikke intervjuet politikere. Saksbehandlere og andre ressurspersoner deltok i det felles arbeidsm\u00f8tet, momentene fra dette m\u00f8tet presenteres i kapittel 5. Hensikten med intervjuene var \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan de vurderer det boligsosiale arbeidet, og innhente informasjon som kan utfylle statistikken. Informasjonen som gis i dette kapittelet er basert p\u00e5 det intervjupersonene har formidlet i intervjuene. Vi har anonymisert enkeltutsagn og kun presentert hovedinntrykk fra intervjuene under tematiske overskrifter. 4.1 Moss Det som framst\u00e5r som den viktigste bekymringen, som sv\u00e6rt mange informanter legger vekt p\u00e5, er at det ikke er nok kommunale boliger. Samtidig pekes det p\u00e5 at dette i noen grad kompenseres med samarbeid med de st\u00f8rste utleierne i kommunen. Det private markedet sies \u00e5 v\u00e6re vanskelig, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder pris og tilgang p\u00e5 boliger. Problemet oppfattes \u00e5 v\u00e6re \u00f8kende for alle m\u00e5lgrupper. Det hevdes at de st\u00f8rste utfordringene er boliger med store basearealer som ikke er selvfinansierende, og tilpassede boliger for mennesker med lav boevne. \u00c5rsaken til at det ikke er tilstrekkelig med tilgjengelige boliger tilskrives for en stor del manglende gjennomstr\u00f8mming av tjenestemottakere og en uegnet boligmasse. Det nevnes at Moss for eksempel har hundre borettslagsleiligheter som kun egner seg for dem med boevne. Det opplyses om at det n\u00e5 tegnes tre\u00e5rskontrakter for kommunale utleieboliger og at dette i noen grad vil kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke gjennomstr\u00f8mmingen. N\u00e6rheten til Oslo sies \u00e5 tiltrekke en del sosiale problemer. Det opplyses ogs\u00e5 at det er dyrest \u00e5 bo i Moss i \u00d8stfold, men samtidig langt billigere enn i Oslo, noe som ogs\u00e5 statistikken bekrefter (kapittel 6). Dette f\u00f8rer til at mennesker med spesielle behov flytter ut av Oslo til steder med billigere boutgifter enn hovedstaden. If\u00f8lge de fleste informantene betjenes mennesker med svak \u00f8konomi, men med boevne, godt. Denne m\u00e5lgruppen anses ikke \u00e5 v\u00e6re et hovedproblem. 9\n\n22 Utfordringene er f\u00f8rst og fremst knyttet til dem som har lav boevne og som i tillegg til (egnete) boliger trenger omfattende omsorgstjenester, inkludert d\u00f8gnbemanning. Det er derfor f\u00f8rst og fremst behov for flere egnede boliger for m\u00e5lgrupper uten boevne. I denne sammenheng vises til at det er behov for boliger med f\u00e5 boenheter og med \u00f8kt mulighet for d\u00f8gnbemanning. Det sies \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y oppmerksomhet om boligsosialt arbeid b\u00e5de politisk og administrativt, og at det stadig diskuteres hva man kan gj\u00f8re og hva som er gode grep. Mange framhever likevel at det boligsosiale feltet trenger \u00e5 l\u00f8ftes enda h\u00f8yere p\u00e5 den politiske dagsordenen. Negative oppslag i media nevnes av flere. N\u00e5r det gjelder organiseringen av arbeidet vises til at arbeidet kunne v\u00e6re bedre koordinert, og at det er preget av ad hoc oppf\u00f8lging forvi behovet overstiger kapasiteten. For \u00f8vrig beskrives samarbeidsrutinene med at det er NAV som tildeler boligene, mens Moss kommunale eiendomsselskap (MKE) tegner kontraktene og forvalter boligmassen. MKE eier om lag halvparten av de kommunale boligene og har ansvar for boligenes tilstand. MKE har om lag 15 ansatte. Bystyret har gitt MKE frihet og fleksibilitet som if\u00f8lge informantene gj\u00f8r selskapet mer egnet til \u00e5 m\u00f8te behovene. Blant annet er det gitt fullmakt til kj\u00f8p og salg av boliger. 4.2 R\u00e5de R\u00e5de sies \u00e5 ligge godt an p\u00e5 boligsosial planlegging. Kommunen hevdes \u00e5 ha en stabil og moderat befolkningsvekst, og har tilstrekkelig med utbyggingsomr\u00e5der for de neste 20 \u00e5rene. R\u00e5des boligsosiale handlingsplan er integrert i boligbyggeprogrammet i kommunen, noe som skal sikre forutsigbarhet. Det sies at R\u00e5de, i likhet med Moss, har behov for \u00f8kt kapasitet for tilrettelagte boliger. Det opplyses at ca. seksti boliger skal bygges de neste \u00e5rene. 40 av disse er kommunale boliger (16 er under bygging og 24 er prosjektert til ), mens 20 er under planlegging og skal bygges av privat utbygger. Personer med psykiske lidelser, eldre og funksjonshemmede er de viktigste m\u00e5lgruppene for de nye boligene. Kommunen sies \u00e5 ha lave kommunale inntekter og h\u00f8ye kommunale kostnader. Siktem\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene ved hjelp av redusert sykefrav\u00e6r og effektivisering av arbeidet gjennom utvikling av en boligsosial handlings- 10\n\n23 plan. Blant annet g\u00e5r mye ressurser med til hjemmebaserte tjenester fordi kommunen har en lite hensiktsmessig boligstruktur. Bedre tilrettelagte boliger vil kunne effektivisere arbeidet. Det sies at det er behov for en politisk styrt kostnadseffektivisering, spesielt fordi kommunen har en h\u00f8y andel eldre. 4.3 Rygge Rygge er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re kommunens boligsosiale program. I likhet med Moss har Rygge f\u00e5tt st\u00f8tte fra Husbanken til dette. Kommunen oppfattes mer som en bykommune enn en landkommune, og to tredjedeler av innbyggerne bor n\u00e6r kommunegrensen til Moss. Moss oppleves samtidig \u00e5 v\u00e6re mer preget av \u00abbyproblematikk\u00bb enn Rygge. Den boligsosiale handlingsplanen ble vedtatt for ca. ett \u00e5r siden. Mange av leilighetene i Rygge er d\u00e5rlig tilpasset m\u00e5lgruppene. Den kommunale boligmassen er bra, men ble kj\u00f8pt da \u00f8konomisk vanskeligstilte var i fokus og er for lite differensiert i forhold til dagens behov. I likhet med Moss disponerer Rygge mange leiligheter i borettslag der det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 plassere personer med psykiatriske lidelser og/eller er rusmisbrukere. For eksempel nevnes det at det n\u00e5 er 8-10 personer i denne kategorien som har et akutt behov for bolig. Kommunen er imidlertid snarlig klar for \u00e5 bygge 6 leiligheter med felles base. Det sies at kommunen trenger \u00e5 selge unna leiligheter som er ugunstige og at det trengs boliger spesielt til rusmisbrukere, og psykiatriske pasienter og noen boliger for funksjonshemmede. 4.4 V\u00e5ler Mangel p\u00e5 boliger er et viktig punkt som fremholdes i intervjuene. Kommunen har heller ikke en boligsosial handlingsplan. Med et lavere innbyggertall har man mer oversikt enn i Rygge og i Moss. De samlede behovene er mindre omfattende. Kommunens holdning til boliger for utsatte grupper er if\u00f8lge informantene ikke tilstrekkelig offensivt. Boliger ivaretas stort sett administrativt og det er f\u00f8rst og fremst ungdomsboliger det dreier seg om. Det framholdes som viktig \u00e5 ha en buffer/beredskap i forhold til dette feltet. Samarbeid med andre kommuner sies \u00e5 v\u00e6re en riktig vei \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, men samtidig at dette krever profesjonalitet. Det refereres til godt interkommunalt samarbeid med medisinsk senter og den felles kommune- 11\n\n24 planen trekkes fram. Dersom en skal lykkes i et interkommunalt samarbeid framheves som viktig at samarbeidet forankres i organisasjonen. I V\u00e5ler oppleves det ogs\u00e5 som nyttig \u00e5 delta i arbeidet om boligsosialt utviklingsprogram. 4.5 V\u00e5r vurdering Informasjonen som framkom av intervjuene viser at de fire kommunene har et noe ulikt utgangspunkt. Moss har uten tvil de st\u00f8rste utfordringene, samtidig som de aller fleste legger vekt p\u00e5 at en felles kommuneplan er et godt utgangspunkt for en samlet tiln\u00e6rming til Mossregionen. Nye f\u00f8ringer fra nasjonalt hold, ikke minst de kommende endringer i kommunale oppgaver som Samhandlingsreformen inneb\u00e6rer, vil gj\u00f8re det n\u00f8dvendig med mer fokus p\u00e5 det boligsosiale feltet. I tillegg vil reformen kreve \u00f8kt samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer. Selv om kommunene har ulike behov i dag, vil et samarbeid kunne gi stordriftsfordeler og gevinster p\u00e5 sikt. Det gjelder b\u00e5de om reguleringsplaner og en aktiv tiln\u00e6rming til universell utforming av boliger, en mer differensiert boligmasse og behovet for \u00e5 se ulike former for omsorgstjenester i sammenheng. Samhandlingsreformen inneb\u00e6rer en utvikling av hjemmebaserte omsorgstjenester framfor institusjonsbasert omsorg, og det boligsosiale arbeidet vil derfor v\u00e6re tjent med \u00e5 ha et h\u00f8y fokus p\u00e5 dette. I det f\u00f8lgende gjengis hovedpunkter fra intervjuene tematisk med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 Moss kommune. 4.6 Kommunens muligheter til \u00e5 styre boligpolitikken Kommunene har if\u00f8lge informantene gode muligheter til \u00e5 styre boligpolitikken. Det eksisterer virkemidler b\u00e5de i plan- og bygningslover, samt \u00f8konomiske virkemidler til \u00e5 utvikle en god boligpolitikk forutsatt at man \u00f8nsker \u00e5 benytte dette. Kommuneplanen og reguleringsplanen framheves som de viktigste styringsdokumentene. Som eksempel kan Moss kommunale eiendomsselskap g\u00e5 inn og v\u00e6re utbygger, det gj\u00f8res ogs\u00e5 i dag. Et st\u00f8rre samarbeid med boligbyggelaget b\u00f8r vurderes. Det var tidligere en tettere kobling mellom kommunen og boligbyggelaget. 12\n\n25 Det legges vekt p\u00e5 at Moss er et pressomr\u00e5de i forhold til Oslo, og det gis uttrykk for at det er f\u00e5 ledige landomr\u00e5der tilgjengelig for utbygging innen kommunegrensene. Informantene har en forventning om at det skal komme noe h\u00e5ndfast og konkret ut av det boligsosiale utviklingsprogrammet som n\u00e5 er igangsatt, og at det lages en handlingsplan som knyttes opp til kommuneplanen og reguleringsplanen. Etter v\u00e5r vurdering er dette i seg selv et uttrykk for at kommunens muligheter til \u00e5 styre det boligsosiale arbeidet er gode. 4.7 Hvordan den boligsosiale kompetansen vurderes Den boligsosiale kompetansen vurderes generelt av informantene som relativt god. Samtidig fremheves spesielt en s\u00e5rbarhet i systemet fordi enkelte n\u00f8kkelpersoner med lang erfaring utf\u00f8rer mye av arbeidet (en viktig konsulent i NAV og en eiendomsforvalter i MKE vurderes som n\u00f8kkelpersoner med lang erfaring og h\u00f8y kompetanse). Om disse to personene forsvinner, s\u00e5 forsvinner ogs\u00e5 mye av bolighistorien. Moss er med i et kommunalt bolignettverk sammen med \u00e5tte andre kommuner. Her diskuteres det hvordan man jobber, og det kommenteres av informanter fra andre kommuner at Moss er langt framme i sitt arbeid. 4.8 Om man har rasjonelle og fleksible driftsl\u00f8sninger Flere informanter har inntrykk av at det boligsosiale arbeidet er mer samlet i Moss enn i de andre kommunene i det boligsosiale nettverket. N\u00e5r det gjelder forhold som fungerer god i dag legger flere informanter vekt p\u00e5 at de har oversikt over behovene, at serviceniv\u00e5et innen stramme rammer er godt. Det er imidlertid en utfordring at det er mangel p\u00e5 alle typer boliger. Informantene har generelt en oppfatning av at det er utfordringer knyttet til organiseringen av det boligsosiale arbeidet. Selv om det f\u00f8rst og fremst legges vekt p\u00e5 at den st\u00f8rste utfordringen ligger i mangel p\u00e5 (egnete) boliger, mener de fleste at driftsl\u00f8sningene og koordineringen av de mange involverte akt\u00f8rene kunne v\u00e6re bedre. 13\n\n26 Enkelte informanter beskriver det boligsosiale arbeidet som preget av svingd\u00f8rsproblematikk. Andre beskriver boligforvaltningen som et arbeid fra h\u00e5nd til munn. De fleste etterlyser mer langsiktighet og strategisk planlegging av det boligsosiale arbeidet. Flere framhever at frav\u00e6ret av egnete boliger og at boliger som blir tilbudt i dag ikke er gode nok som en utfordring for rasjonell drift. Boligene for mennesker med spesielle behov kan v\u00e6re over flere etasjer, mangle fellesrom og blant annet f\u00f8re til at eldre ikke kommer seg ut og blir ensomme. N\u00e5r boligene er lite tilpasset behovene f\u00f8rer det til \u00f8kt press p\u00e5 omsorgsarbeidet. Tildelingen av boliger foreg\u00e5r ulikt, litt avhengig av m\u00e5lgrupper og behov. Noen tildeles via NAV, bofelleskap i form av boliger med d\u00f8gnbemanning tildeles av team for hjemmebaserte tjenester. Brukere med funksjonshemming tildeles bolig gjennom NAV. Flere informanter legger vekt p\u00e5 at systemene for tildeling av boliger er s\u00e5rbart fordi f\u00e5 personer med mye erfaring er veldig sentrale (Moss). Prosessene rundt boligtildeling b\u00f8r derfor beskrives og konkretiseres i tillegg til \u00e5 bli mer robuste og person-uavhengige. Flere \u00f8nsker seg mer dynamikk rundt det boligsosiale arbeidet. Boliger m\u00e5 utnyttes bedre og det b\u00f8r bli mer flyt i tjenestene rundt boligbehovene. Bedre m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5 ettersp\u00f8rres. Det gjelder spesielt behovet for bedre koordinering. En rekke informanter viser til behovet for \u00e5 kartlegge behovet i alle m\u00e5lgrupper for \u00e5 sikre en effektiv tiln\u00e6rming. Flere informanter legger vekt p\u00e5 at problemet med f\u00e5 tilgjengelige boliger ikke n\u00f8dvendigvis bare handler om \u00e5 \u00f8ke og differensiere den tilgjengelige boligmassen, men at det ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig med \u00f8kt fokus p\u00e5 realistisk informasjon til m\u00e5lgruppene, st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00abhjelp til selvhjelp\u00bb og p\u00e5 \u00e5 stille krav. Det er et utbredt \u00f8nske blant informantene at flere i Moss skal oppleve at de har en tilfredsstillende bosituasjon. Frav\u00e6ret av en tilfredsstillende bosituasjon bidrar til \u00f8kt press p\u00e5 andre tjenester, et st\u00f8rre fokus p\u00e5 dette ville derfor i alt overordnet ogs\u00e5 kunne bidra til en effektivisering av omsorgstjenestene og andre som er involvert i oppf\u00f8lging. 14\n\n27 4.9 Om m\u00e5lgruppenes behov M\u00e5lgruppene med st\u00f8rst behov som framheves av informantene er hjemmeboende yngre funksjonshemmede, eldre og spesielt mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmisbrukere. Flyktninger anses ikke \u00e5 v\u00e6re en spesielt stor utfordring, med unntak av at det er mangel p\u00e5 st\u00f8rre boliger som egner seg for familier. Heller ikke de som er \u00f8konomisk vanskeligstilte, men som for\u00f8vrig ikke har st\u00f8rre oppf\u00f8lgingsbehov utgj\u00f8r noen stor utfordring. Hjemmeboende yngre funksjonshemmede har if\u00f8lge informantene i st\u00f8rre grad enn det som gj\u00f8res behov for tilrettelegging av bolig. Det vil her v\u00e6re en del \u00e5 hente p\u00e5 tilskudd for tilpasning av egen bolig, og generelt at flere yngre funksjonshemmede kommer over i egen bolig. Yngre funksjonshemmede tar blant annet opp rehabiliteringsplasser som er beregnet for andre m\u00e5lgrupper. Den st\u00f8rste utfordringen nevnes som mennesker som har vanskelig for \u00e5 bo med naboer rundt seg. Dette utgj\u00f8r en s\u00e6rlig utfordring, og det dreier seg i all hovedsak om rusmisbrukere og mennesker med psykiske lidelser eller en kombinasjon. Disse m\u00e5lgruppene har behov for robuste boliger som er vanskeligere \u00e5 \u00f8delegge og som i enkelte tilfeller b\u00f8r v\u00e6re bemannet. Ettersom denne m\u00e5lgruppen ofte er forbundet med protester og konflikt med naboer trengs det et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 utvikling av egnede boliger, som if\u00f8lge informantene er mindre, robuste boenheter med mulighet for d\u00f8gnbemanning. For de tyngste brukerne vil det v\u00e6re behov for \u00e5 finne boliger som ikke inng\u00e5r i n\u00e6romr\u00e5der for \u00e5 unng\u00e5 for mye nabobr\u00e5k, selv om det ikke gjelder alle i m\u00e5lgruppen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re behov for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 samle tjenestemottakere innen denne m\u00e5lgruppen fordi det vil kunne forsterke utfordringene. Boligene m\u00e5 spres mer ut over byen og regionen. Mange trenger i tillegg tett oppf\u00f8lging. Det kommenteres ogs\u00e5 at rusmisbrukere og mennesker med psykiatriske lidelser ofte havner mellom to stoler, fordi arbeidet med boliganskaffelser og oppf\u00f8lging ikke er tilstrekkelig koordinert. Kommunen bestemmer selv hvor mange flyktninger de kan ta i mot, og selv om behovet framheves som \u00f8kende er dette ikke akutt. Behovet kan variere mye fra \u00e5r til \u00e5r. Blant annet kan det variere sterkt hvorvidt det er en overvekt av enslige eller familier som kommer som flyktninger. Generelt er det uansett behov for flere boliger for st\u00f8rre familier fordi en for stor del av boligmassen best\u00e5r i dag av mindre leiligheter. Tilstr\u00f8mmingen av sekund\u00e6rflyktninger er samtidig \u00f8kende, dette vil kunne \u00f8ke behovet p\u00e5 sikt. \u00d8konomisk vanskeligstilte, men som ikke har oppf\u00f8lgingsbehov utover de \u00f8konomiske framheves ikke som noen stor utfordring av informantene. 15\n\n28 Eldreomsorg er definert som en egen m\u00e5lgruppe. Flere informanter viser samtidig til flere og bedre tilrettelagte boliger, inkludert med fellesrom og - arealer, og at dette behovet vil \u00f8ke i \u00e5rene som kommer Hvilke tiltak som b\u00f8r iverksettes Flere informanter p\u00e5peker behovet for \u00e5 etablere en boligstruktur som hindrer at mennesker forblir boligklienter over lengre tid. Det vises til den manglende utskiftingen av tjenestemottakerne og at mange ikke kommer ut av de kommunale boligene n\u00e5r de f\u00f8rst har kommet inn. Dette anses \u00e5 v\u00e6re et hovedproblem i forhold til et p\u00e5trengende behov for \u00e5 endre den tilgjengelige boligmassen. Mange informanter viser til behovet for en handlingsplan for det boligsosiale feltet som kan sikre klare m\u00e5l, bedre rutiner, klar ansvarsfordeling og bedre koordinering og samarbeid mellom involverte tjenesteomr\u00e5der. Framtidas behov spesielt med utgangspunkt i demografiske endringer og flere eldre vises til som relevant for det boligsosiale arbeidet. Flere viser til behovet for \u00e5 etablere rutiner for et systematisk fokus p\u00e5 dette, slik at man kan forutse kommende behov de n\u00e6rmeste \u00e5rene og sikre en effektiv planlegging av boligmassen i forhold til behovene og sikre en god koordinering av hjemmebasert omsorgstjeneste med boligsp\u00f8rsm\u00e5l. Det er forventninger blant informantene til at prosessen m\u00e5 f\u00f8re til en mer aktiv tiln\u00e6rming til sp\u00f8rsm\u00e5let om overgang fra leie til eie. Det er et m\u00e5l at flere skal eie egen bolig. Dette er et m\u00e5l i seg selv, men er ogs\u00e5 viktig i forhold til mulighetene for kontinuerlige endringer av eksisterende boligmasse. Flere legger vekt p\u00e5 behovet for bedre samordning mellom boligplanlegging og tjenesteplanlegging innen helse- og sosialomr\u00e5det. Det kan v\u00e6re d\u00e5rlig kommunikasjon mellom tjenesteomr\u00e5dene. En rekke informanter p\u00e5peker behovet for omfattende og effektiv bruk av tilgjengelige \u00f8konomiske virkemidler, spesielt fra Husbanken (startl\u00e5n, bost\u00f8tte, etc.) Rutiner for brukermedvirkning i boligsosiale sp\u00f8rsm\u00e5l Det opplyses at interesseorganisasjoner deltar ved st\u00f8rre utbygginger. 16\n\n29 En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra 2010 blant brukere i Moss ang\u00e5ende bolig ga lite utbytte, antakelig fordi det ble vanskelig \u00e5 n\u00e5 flere av de aktuelle brukergruppene ved hjelp av sp\u00f8rreskjema. Frivillighet framheves av flere informanter som en viktig ressurs som kan tas i bruk i st\u00f8rre grad enn i dag Rutiner for bolig som del av individuell plan (IP) Moss kommune har egen koordinator for alle IP ene. Informanter kommenterer at det er lite trolig at det er utarbeidet rutiner for oppf\u00f8lging av boligsp\u00f8rsm\u00e5l som del av IP. Enkelte informanter mener ogs\u00e5 at IP nok benyttes i liten grad Oppf\u00f8lging av Husbankens virkemidler Informantene opplyser at oppf\u00f8lging av de \u00f8konomiske virkemidlene har h\u00f8y prioritet. Det er gjengs oppfatning at Husbankens retningslinjer og standarder har en fornuftig utforming. Ved nybygg i Moss skjer dette if\u00f8lge informantene alltid i dialog med Husbanken og det s\u00f8kes alltid om tilskudd. N\u00e5r det gjelder boliger til utviklingshemmede personer og boliger til flyktninger, ligger dette eksempelvis p\u00e5 % av kostnadene. Tidligere ble Husbanken bare brukt ved bygging av boliger. If\u00f8lge informantene brukes n\u00e5 Husbanken bredere ved ulike typer boligkj\u00f8p og utbygginger og er i tillegg involvert i problematikken rundt utleieordninger. Saksbehandler i NAV kan benytte virkemidler som startl\u00e5n, boligtilskudd og bost\u00f8tte fra Husbanken. Det opplyses at NAV benytter alle Husbankens virkemidler, samtidig som retningslinjer for boligtilskudd ikke oppleves som tilstrekkelig godt i forhold til prisniv\u00e5et i Moss. Dette f\u00f8rer til for h\u00f8y bruk av supplerende sosialhjelp. Det oppleves derfor som et problem at Husbankens satser for boligtilskudd ikke tar hensyn til lokale prisniv\u00e5 Samarbeid mellom kommunen og andre akt\u00f8rer Samarbeidet mellom kommunen og andre involverte akt\u00f8rer beskrives i hovedsak som godt. Innen Moss kommune er det ofte samarbeid mellom byg- 17\n30 gesak og sosialtjenesten i forhold til godkjenning av boenheter. Brannvesenet gir for eksempel ogs\u00e5 melding til kommunen n\u00e5r de er p\u00e5 tilsyn hvis de ser noen graverende eksempler p\u00e5 utleieboliger. MKE deltar n\u00e5r det er snakk om misligholdelse av l\u00e5n for kommunale boliger, mens Nav gir husleiegaranti i tilfeller hvor folk ikke har egne midler i det private markedet. I Moss er det kommunen som har saksbehandlingen n\u00e5r det gjelder utkastelser, mens Moss Kommunale Eiendomsselskap som st\u00e5r for de praktiske oppgavene. Det bemerkes at det er flere eksempler p\u00e5 utfordringer med brukere som tidligere har utf\u00f8rt h\u00e6rverk. Disse har blitt kastet ut av kommunale boliger etter h\u00e6rverk for flere hundre tusen kroner. Dersom de f\u00e5r ny kommunal boligf\u00f8rer h\u00e6rverk til at NAV m\u00e5 dekke hele kostnaden for h\u00e6rverket. Ved utkastelser f\u00e5r NAV kopi av begj\u00e6ringen fra Namsmannen. I prosjektet Kontra utkastelse s\u00e5 man p\u00e5 rutiner i forhold til utkastelse, og dette har ogs\u00e5 f\u00e5tt innvirkning p\u00e5 hvordan kommunale boliger tildeles. I prosjektet jobbet en prosjektleder mye p\u00e5 individuelt niv\u00e5. I etterkant har prosjektet resultert i at n\u00e5r NAV n\u00e5 f\u00e5r begj\u00e6ring om utkastelse fra Namsmannen, s\u00e5 sender Nav et standardbrev til leietaker og ber dem ta kontakt. Man opps\u00f8ker imidlertid ikke leietakerne direkte Interkommunalt samarbeid Den felles kommuneplanen som ble vedtatt i juni 2011 for V\u00e5ler, Rygge, R\u00e5de og Moss framheves som et spennende nybrottsarbeid. Flere informanter peker p\u00e5 at regionalt samarbeid i organisering og tilpasning av tjenesteytingen ville v\u00e6re en fordel. Den nylig vedtatte felles kommuneplanen kommenteres av en informant som et kvantesprang i riktig retning. Gode veil\u00f8sninger, gode kollektivl\u00f8sninger og felles reguleringsplanlegging inkludert for boligutvikling nevnes av flere som de viktigste tema for interkommunalt samarbeid. Andre informanter viser til at samarbeid mellom kommuner er ofte et vanskelig tema. Kommunene har ulike behov og ulik \u00f8konomi, og vil derfor ha ulike interesser av samarbeidet. Innen det boligsosiale feltet dreier det seg blant annet om at folk ofte s\u00f8ker inn til byene. Enkelte mener \u00abdet ligger et stykke inne\u00bb at nabokommunene skal forholde seg til det. Ulike forutset- 18\n\n31 ninger og gevinster av et eventuelt samarbeid gj\u00f8r blant annet et \u00f8konomisk samarbeid p\u00e5 tvert av kommunegrensene krevende. Flere antar at Moss vil sette seg i f\u00f8rersetet for et interkommunalt samarbeid. Forvaltning i form av felles beredskap framheves av enkelte som mest aktuelt. Andre ser ikke helt fordelen med samarbeid mellom kommunene p\u00e5 det boligsosiale feltet. De har ikke noe savn etter dette. Moss kommune oppfattes av alle informantene \u00e5 ha de st\u00f8rste utfordringene, men det vises samtidig til at de har ogs\u00e5 f\u00e5tt mest ressurser for \u00e5 f\u00f8lge opp det boligsosiale arbeidet. Det p\u00e5pekes samtidig av flere at en rekke n\u00e6rmilj\u00f8er ville sette pris p\u00e5 bedre spredning av boliger for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmisbrukere og at et interkommunalt samarbeid om boliger som ivaretar slike behov ville v\u00e6re en fordel. Andre viser til at et interkommunalt samarbeid ogs\u00e5 ville v\u00e6re en fordel n\u00e5r det gjelder behovet for nok boliger for midlertidig plassering. Flere legger vekt p\u00e5 behovet for at samarbeidsplaner ender opp i noe konkret, for eksempel en felles boligsosial plan. Det vil v\u00e6re en forutsetning for at en skal lykkes i \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av kommunegrensene. I alt overordnet viser informantene til at samarbeidet mellom kommunene er lite utbygget i dag. Selv om boligsosialt arbeid er nevnt i den felles kommuneplanen er samarbeidet ikke konkretisert n\u00e6rmere. Det er etablert et nettverk for oppf\u00f8lging av arbeidet, som beskrives som positivt og nyttig. Det opplyses at det er gode erfaringer med det interkommunale samarbeidet med ACT-team innen rus/psykiatri i dag. Det interkommunale samarbeidet omfatter ogs\u00e5 legevakt, renovasjon og brannvesen og det er gode erfaringer med dette. Det har v\u00e6rt gjort f\u00e5 konkrete fors\u00f8k p\u00e5 samarbeid innen sosial boligbygging. Som et eksempel trekkes fram at det i 2005 var snakk om samarbeid mellom R\u00e5de og Rygge om bygging av sykehjem, som strandet pga. manglende enighet. P\u00e5 konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan et interkommunalt samarbeid kunne forbedres, legger flere informanter vekt p\u00e5 en nettverksbasert organisering som mest hensiktsmessig. Andre \u00f8nsker et mer konkret samarbeid. Dette begrunnes med at Samhandlingsreformen inneb\u00e6rer \u00f8kt ansvar til kommunene framover. Botilbudet skal \u00f8kes til flere grupper, kravet til spesialisering blir 19\n\n32 st\u00f8rre, det m\u00e5 blant annet utvikles beredskap for \u00e5 ta i mot sykere pasienter i kommunene enn tidligere. Utvikling av teknisk infrastruktur framheves ogs\u00e5 som viktig for et effektivt interkommunalt samarbeid. V\u00e5rt hovedinntrykk er at de fleste informantene legger mest vekt p\u00e5 at forutsetningene for et interkommunalt samarbeid er til stede, selv om det er kritiske r\u00f8ster. Generelt pekes p\u00e5 at det er korte geografiske avstander og at Mosseregionen i praksis er et felles bo- og arbeidsmarked Oppsummering fra intervjuene v\u00e5r vurdering Sett under ett er det som vi ser ofte delte meninger om en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l, spesielt knyttet til organisering og interkommunalt samarbeid. Dette er i seg selv en bekreftelse p\u00e5 det inntrykket Moss kommune formidler i sin s\u00f8knad til Husbanken om at arbeidet er fragmentert og at Moss mangler en systematisk tiln\u00e6rming til b\u00e5de planlegging og oppf\u00f8lging av det boligsosiale arbeidet. Mange intervjuobjekter er positive til interkommunalt samarbeid og viser til vellykket samarbeid om kommuneplanen og p\u00e5 en rekke omr\u00e5der fra brannvern, rus og psykiatri, medisinsk senter og annet. Andre er mer negative, og ser utfordringen med at kommunene har ulike behov, og at noen derfor vil v\u00e6re mer tjent med \u00e5 samarbeide enn andre. Kompetansen innen det boligsosiale arbeidet kommenteres ikke som ete presserende problem. Det er f\u00f8rst og fremst frav\u00e6ret av en overordnet tiln\u00e6rming og bedre informasjon som trekkes fram. I tillegg er det verdt \u00e5 notere kommentarene om at enkelte ressurspersoner er sv\u00e6rt viktige og at det gir en s\u00e5rbarhet for institusjonell hukommelse og kontinuitet dersom de skulle forsvinne. Samtidig har alle intervjuobjektene en relativt lik oppfatning av hva hovedutfordringene best\u00e5r i. Svak \u00f8konomi i kommunen sett i forhold til behov, et stramt boligmarked, lave satser fra Husbanken for bost\u00f8tte, behov for \u00f8kt oppf\u00f8lging av grupper med spesielle behov, en lite egnet boligmasse og spesielt frav\u00e6ret av en helhetlig tiln\u00e6rming er gjengangere. V\u00e5r vurdering er at problemforst\u00e5elsen er relativt god hos alle involverte. Det at sv\u00e6rt mange har en relativt lik oppfatning av hva problemene best\u00e5r i er positivt og gir et godt grunnlag for videre oppf\u00f8lging. 20\n\n33 Informasjonen vi innhentet via intervjuene ble utgangspunktet for et felles arbeidsm\u00f8te med ressurspersonene. 21\n\n34 5 Arbeidsm\u00f8te med ressurspersoner 5.1 Innledning B\u00e5de problemstillinger og utfordringer som framkom i intervjurunden ble trukket inn i arbeidsm\u00f8tet med ressurspersonene. Personene som medvirket p\u00e5 arbeidsm\u00f8tet er alts\u00e5 ikke de samme som dem som ble intervjuet individuelt, her er det f\u00f8rst og fremst saksbehandlere og interesseorganisasjoner som er representert. Intervjuene foregikk i all hovedsak med representanter for administrativt lederniv\u00e5, mens det p\u00e5 arbeidsm\u00f8tet er det f\u00f8rstelinja og saksbehandlerne som deltok. I det p\u00e5f\u00f8lgende omtales deltakerne som ressurspersoner. Arbeidsm\u00f8tet omfattet tretten deltakere og kan betraktes som et f\u00f8rste trinn i en prosess for \u00e5 bringe sammen dem som jobber med boligsosialt arbeid i det daglige i Moss Kommune for en felles dr\u00f8fting av dette tema. V\u00e5rt inntrykk er at dette ble vurdert som en verdifull prosess i seg selv, i tillegg til at det ga god informasjon til forskerne fra ressurspersonene som daglig eller ukentlig arbeider med, eller reflekterer rundt, boligsosiale sp\u00f8rsm\u00e5l. Ressurspersonene som deltok arbeider innen omr\u00e5der som rehabilitering, eiendomsforvaltning, psykisk helse og rus, barnevernet, funksjonshemmede, flyktningetjenesten, hjemmebaserte tjenester, NAV og sosialtjenesten. I tillegg var Eldrer\u00e5det, Hvite \u00d8rn (Interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse) og Varmestua i Moss til stede. M\u00f8tet ble ledet av to forskere fra Agderforskning. Det ble utarbeidet h\u00e5ndskrevne notater fra m\u00f8tet til forskernes egen bruk i det videre arbeidet. Vi opplevde et stort engasjement fra flertallet av de fremm\u00f8tte. Flere av dem ga oss tilbakemeldinger p\u00e5 at dette var nyttig for dem i deres arbeid. Det ble h\u00f8yt verdsatt at temaet p\u00e5 denne m\u00e5ten ble l\u00f8ftet fram i Moss kommune og at deltakerne var positive til at Moss kommunen hadde innledet en prosess med bred deltakelse for det boligsosiale arbeidet. 5.2 Forventningsavklaring M\u00f8tet ble innledet med en forventningsavklaring b\u00e5de til selve arbeidsm\u00f8tet og til det boligsosiale utviklingsprogrammet. I tillegg til at flere av deltakerne uttrykte subjektive f\u00f8lelser rundt deres deltakelse, som at dette er spennende, et n\u00f8dvendig arbeid som de \u00f8nsket \u00e5 bidra, kom det ogs\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 at det var viktig at prosessen var \u00e5pen og at resultatene ville kom- 22\n\n35 me fram til de rette personene. Deltakerne var i det hele tatt opptatt av prosjektet, prosessen og \u00f8nsket \u00e5 bli inkludert i den videre oppf\u00f8lgingen. Det var \u00f8nske om at prosjektet skulle f\u00f8re til betydelige forbedringer i det boligsosiale arbeidet. Etter v\u00e5rt syn avdekket ogs\u00e5 m\u00f8tet h\u00f8y grad av endringsvilje, et h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5 og en god problemforst\u00e5else hos ressurspersonene. F\u00f8lgende hovedpunkter ble fremhevet av ressurspersonene: Det er et stort behov for prosjektet De har ventet lenge p\u00e5 dette De har forventninger til at det m\u00e5 bygges flere boliger Det trengs mer informasjon og oversikt over hva slags type boliger det er behov for. Kommunen m\u00e5 spesielt prioritere boliger for funksjonshemmede og brukere med lav eller ingen boevne. 5.3 Fokus p\u00e5 \u00e5rsaker Mangel p\u00e5 boliger, spesielt tilpassede boliger til grupper av vanskeligstilte i kommunen, kom frem som en sentral utfordring i intervjuene. P\u00e5 grunnlag av dette ba vi ressurspersonene om deres vurderinger av \u00e5rsakene til at det ikke er tilstrekkelig med tilpassede boliger til vanskeligstilte i kommunen. De argumenter som l\u00f8ftes frem av ressurspersonene kan kategoriseres i flere bolker. Enkelte peker p\u00e5 \u00e5rsaker p\u00e5 overordnet organisatorisk niv\u00e5, andre peker p\u00e5 utfordringer med den allerede eksisterende boligmassen. Vi vil f\u00f8rst ta for oss de viktigste innspill som er kommet til overordnet kommunalt niv\u00e5: D\u00e5rlig \u00f8konomi i kommunen Lav grad av systematisk planlegging, struktur og organisering Manglende gjennomf\u00f8ring av boligbyggeplaner Sirkulasjonen p\u00e5 kommunale boliger er for d\u00e5rlig Samarbeidet mellom kommunen og NAV kan forbedres Husbankens virkemidler b\u00f8r utnyttes bedre Selv om punktene taler for seg, \u00f8nsker vi \u00e5 kommentere enkelte forhold som kommer frem. For det f\u00f8rste er det h\u00f8y grad av samsvar mellom \u00e5rsakene til 23\n36 utfordringene som understrekes av ressurspersonene gjennom individuelle intervjuene p\u00e5 lederniv\u00e5. I likhet med informantene framhevet ressurspersonene at manglende planmessighet og manglende gjennomf\u00f8ring av for eksempel boligbyggeplaner kunne henge sammen med manglende \u00f8konomisk handlefrihet. Samtidig ble det p\u00e5pekt at det i en presset \u00f8konomisk situasjon ville v\u00e6re spesielt viktig med godt forankrede planer, b\u00e5de politisk og administrativt og klare m\u00e5l. Uten en bredt forankret boligsosial plan kunne feltet lett bli salderingspost i konkurranse med andre kommunale tjenesteomr\u00e5der. Samhandlingen med Husbanken kom ogs\u00e5 opp i intervjufasen. Det ble i arbeidsm\u00f8tet pekt p\u00e5 at en tidligere ikke hadde utnyttet de mulighetene som l\u00e5 der godt nok. Flere av ressurspersonene mente at en n\u00e5 var blitt flinkere til \u00e5 utnytte de ulike ordningene for tilskudd og oppf\u00f8lging. Kommunen kunne likevel med fordel foreta en gjennomgang for \u00e5 sikre at Husbankens virkemidler ble utnyttet p\u00e5 en mest mulig optimal m\u00e5te. Flere s\u00e5 behov for et bedre og mer robust samarbeid mellom kommunen og NAV. Ressurspersonene mente generelt at h\u00f8ye bolig- og leiepriser var et problem. Samtidig ble det p\u00e5pekt at dette ogs\u00e5 kunne henge sammen med et for lavt tilbud av boliger og lite differensierte boliger i leiemarkedet, som ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke prisniv\u00e5et. Videre ble det vist til at boliger ikke er tilpasset storfamilier. Dette var en utfordring i forhold til innvandrere/flyktninger. Rus- og psykiatritjeneste knyttet til boligene ble av ressursgruppa framhevet som en av de st\u00f8rste utfordringene. Det ble i tillegg uttrykt bekymring over at yngre funksjonshemmede ikke fikk et tilfredsstillende botilbud. Dette f\u00f8rte til at funksjonshemmede opptok rehabiliteringsplasser som var ment for andre brukere, og at frav\u00e6r av tilfredsstillende botilbud derfor f\u00f8rte til forplantninger av problemet til andre sektorer. N\u00e5r det gjelder eldreomsorg ble det vist til at eldre ikke kommer seg ut fordi boligene er lite hensiktsmessige, lite tilrettelagt for hjelp og tilsyn og at sosiale arenaer mangler (felles stue, felles tun). Det var behov for flere eldreboliger som var kjedet sammen med felles tjeneste og felles uteareal. Flere ressurspersoner mente svak koordinering mellom ulike sosiale tjenester p\u00e5 flere m\u00e5ter kunne knyttes til et manglende boligtilbud: 24\n\n37 Yngre funksjonshemmede brukere uten tilfredsstillende tilbud opptar rehabiliteringsplasser Utskrivning fra institusjon til tross for manglende botilbud skaper nye utfordringer Sammensetningen av brukere med spesielle behov forsterkes, for eksempel n\u00e5r mennesker blir utskrevet fra rehabilitering og ikke f\u00e5r tilfredsstillende bolig. Brukere med store mestringsproblemer vanskeliggj\u00f8r oppf\u00f8lging Det grunnleggende problemet fremst\u00e5r likevel som mangel p\u00e5 tilrettelagte boliger og frav\u00e6r av et systematisk samarbeid. Flere p\u00e5pekte et behov for at langsiktige prioriteringer for utbyggingsplaner i st\u00f8rre grad m\u00e5tte ta hensyn til boligsosiale behov i stort. Kommunen burde derfor prioritere dette h\u00f8yere gjennom reguleringsplaner og bedre oppf\u00f8lging og h\u00f8yere krav til utbyggere. Flere ressurspersoner mente at vedtatte planer i st\u00f8rre grad b\u00f8r f\u00f8lges opp enn det som er tilfelle i dag. I tillegg burde f\u00f8rstelinjetjenesten involveres i planarbeidet i st\u00f8rre grad, slik at deres kunnskap ble nyttiggjort. Ressursgruppa uttrykte ogs\u00e5 frustrasjon over \u00abego\u00f8konomi der hver kommune/enhet ser sine oppgaver og sin \u00f8konomi uten \u00e5 se helheten. Dette ble nevnt som en hindring for samarbeid og best mulig ressursutnyttelse totalt sett. Det var derfor viktig \u00e5 f\u00e5 fram helheten og hvordan de ulike utfordringene henger sammen. 5.4 Hva skjer hvis en ikke gj\u00f8r noe med det? Vi tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som ville skje dersom utfordringene vi hadde dr\u00f8ftet ikke ble gjort noe med. Det var enighet om at utfordringene da ville fortsette \u00e5 vokse. Flere brukergrupper ville ikke f\u00e5 tjenestene de har krav p\u00e5, som igjen ville gi d\u00e5rligere levek\u00e5r og et \u00f8kende antall bostedsl\u00f8se. Flere ville bli marginalisert. Stikkordsmessig kan synspunktene oppsummeres som f\u00f8lger: Brukere f\u00e5r ikke riktige tjenester/det de har krav Un\u00f8dig ressursbruk p\u00e5 midlertidige l\u00f8sninger Kriseh\u00e5ndtering hele tiden Det blir enda vanskeligere for de tyngste gruppene Flere n\u00f8dlidende/forslumming 25\n\n38 Dyrere og d\u00e5rligere l\u00f8sninger Mislykket integrering D\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8 for de ansatte som igjen f\u00f8rer til flere sykmeldinger Arbeidsm\u00f8tet begynte med andre ord med et tradisjonelt problemfokus hvor deltagerne s\u00e5 p\u00e5 problemene og identifiserte mulige \u00e5rsaker. Videre arbeidet ressurspersonene med \u00e5 fastsl\u00e5 hva som kan/vil skje om man ikke griper fatt i utfordringene. 5.5 Veien videre s\u00f8ke etter l\u00f8sninger I det videre gruppearbeidet valgte vi f\u00f8rst \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan det ser ut n\u00e5r utfordringene er l\u00f8st for til slutt \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan man skulle komme dit. 5.6 Hva en kan h\u00f8ste av fordeler? N\u00e5r s\u00e5 utfordringene kan betraktes som l\u00f8st, mente ressurspersonene at man ville man h\u00f8ste fordeler b\u00e5de p\u00e5 kommune-, bruker-, samfunns- og ansattniv\u00e5. Disse fordelene bad vi ogs\u00e5 arbeidsgruppa beskrive. Nedenfor gis en kort gjengivelse av hva ressursinformantene mente. Gruppa mente for det f\u00f8rste at det er god og effektiv \u00f8konomi \u00e5 satse p\u00e5 boligsosialt arbeid slik at brukerne kan f\u00e5 riktig tiltak til riktig tid. I praksis ville dette v\u00e6re en god form for forebygging, som kunne redusere behovet for brannslukking og reparasjonsarbeid som b\u00e5de er mer tidkrevende og krever mer ressurser. I Moss kommune ville satsing p\u00e5 boligsosialt arbeid kunne gi en rekke andre fordeler. Man ville f\u00e5 \u00f8kt m\u00e5loppn\u00e5else i forhold til brukerne. Dersom en fikk l\u00f8st de boligsosiale utfordringene, ville det p\u00e5 sikt kunne p\u00e5virke levek\u00e5rene generelt i kommunen og gi bedre bomilj\u00f8 for alle. En kunne ogs\u00e5 f\u00e5 en riktigere bruk av institusjonsplasser og kommunenes tjenestetilbud og mindre bruk av dyre og d\u00e5rligere midlertidige l\u00f8sninger. Faglige og \u00f8konomiske ressurser ville bli brukt p\u00e5 en mer hensiktsmessig og dermed ogs\u00e5 effektiv m\u00e5te. Tiltak ville generelt bli mer effektive. Ressurser 26\n\n39 ville frigj\u00f8res som kunne brukes til bedre oppf\u00f8lging. Tjenestene ville bli b\u00e5de kvalitativt bedre og mer effektive. De ansatte s\u00e5 ogs\u00e5 mange fordeler for seg selv i sin arbeidshverdag, og de s\u00e5 dermed ogs\u00e5 nytteverdien av at boligsosialt arbeid prioriteres for de ansatte. De nevnte faktorer som mindre bekymringer, bedre arbeidsmilj\u00f8, mindre arbeidsbelastning (spesielt nevnt er boligkontoret) og lavere sykefrav\u00e6r. Som resultat av at en f\u00e5r hjulpet mennesker til \u00e5 komme videre i livet, f\u00e5r en f\u00e6rre svingd\u00f8rsklienter og f\u00e6rre klager, noe som ogs\u00e5 ville frigj\u00f8re tid til andre oppgaver. Sist, men ikke minst, ville riktig bolig til riktig bruker gi \u00f8kt verdighet, bedre helse, bedre integrering og \u00f8kt brukertilfredshet og selvhjulpenhet. 5.7 Veien videre forslag til prioriteringer Endelig ble ressursgruppen utfordret p\u00e5 hvordan man skulle oppn\u00e5 en mer tilfredsstillende situasjon for det boligsosiale arbeidet. Ressurspersonene arbeidet b\u00e5de individuelt og samlet med forslag til prioriteringer. Punktene i tabellen under er basert p\u00e5 lapper som ble skrevet som individuelt arbeid i arbeidsprosessen. Noen av punktene er derfor sv\u00e6rt/helt like. Vi har valgt \u00e5 ta alle punktene med for \u00e5 illustrere hva deltakerne var opptatt av, og for \u00e5 gi et realistisk bilde av prosessen i gruppen. Vi har videre valgt \u00e5 lage overskrifter for punktene som tematisk h\u00f8rer sammen. Det som er blitt tema nedenfor er basert p\u00e5 det ressursinformantene spilte inn som sentralt. Det er alts\u00e5 ikke forskerne som p\u00e5 forh\u00e5nd har definert temaene. Noen punkter vil man kunne plassere flere steder. Kryssene bak enkelte punkter, er et resultat av en prioritering gjort av deltagerne. Hver deltager fikk fem kryss til \u00e5 plassere p\u00e5 de punktene vedkommende mente var viktigst. Resultatene fremkommer i tabellen under: 27\n\n40 Tabell 1. Oppsummering arbeidsprosess Punkter Stemmer Boliger (14 punkter, 16 stemmer) Arealplanlegging og utforming X Tilstrekkelig antall boliger XXX Tilstrekkelige boliger med riktig bemanning XX Kommunen eier mange og varierte boliger. Kj\u00f8pt flere andre XX Kommunen har nok boliger som kan tildeles etter behov Sirkulasjon av leieforhold bolig God oversikt over boligmassen Kartlagt behov for ulike typer boliger Boliger til ulike behov Nok boliger X Varierte boligtilbud X Bygge boliger tilpasset behovene i kommunen XXXXXX Overskudd av boliger Bevegelse i markedet. Flere inn i ordin\u00e6re boliger Brukermedvirkning/riktig tjeneste til riktig tid (11 punkter, 14 stemmer) Kartlegge behov X Gode planer XXXXX Gode rutiner for Individuelle Planer Differensiert tilbud God oversikt over boligmassen Utnytte brukernes egne ressurser XX Gi helbredende behandlingstilbud God brukermedvirkning XXX Et godt tilbud slik at de eldre har det godt XX Rett problematikk p\u00e5 rett plass Hjelpe brukerne med \u00e5 komme i egnet jobb X Politisk (2 punkter, 5 stemmer) Klare politiske m\u00e5lsettinger XXXX Politisk vilje til \u00e5 satse p\u00e5 boliger for vanskeligstilte X \u00d8konomi og ressurser (5 punkter, 9 stemmer) Nok ressurser XXXX God \u00f8konomi XXX Tilstrekkelige ressurser X Utnytte tilgjengelige ressurser og virkemidler X Utnytte tilgjengelige tiltak og virkemidler M\u00e5l/\u00f8konomi (4 punkter, 4 stemmer) Kommunen tar litt st\u00f8rre sjanser med etableringsl\u00e5n Vanskeligstilte f\u00e5r tilstrekkelig bost\u00f8tte Kommunen hjelper dem som har boevne og som bor i kommunale boliger til \u00e5 kj\u00f8pe sin egen bolig XXX Bedre definere hvem som er vanskeligstilt X X Kompetanse/kunnskap (3 punkter, 1 stemme) God kunnskap om hvilke \u00f8konomiske virkemidler Husbanken har X Kunnskap om boligsosialt utviklingsprogram hos de riktige folkene Kvalitativt gode tjenester Forebygging/oppf\u00f8lging (6 punkter, 6 stemmer) Gode, langsiktige planer p\u00e5 alle niv\u00e5er God oppf\u00f8lging og boveiledning XXXX Godt tilbud forebygging Drive forebygging X Riktig dimensjonert hjelpeapparat Oppf\u00f8lging i bolig X Samhandling (10 punkter, 5 stemmer) God samhandling mellom tjenester Planlagt boligtildeling X Forst\u00e5else om felles ansvar for integrering God samhandling God samhandling mellom behandlingsapparat og tjenesteapparat i kommunene XXX God koordinering av tjenester og tildeling God flyt og fleksibilitet God samhandling Helhetstenkning X Helhetstenkning 28\n\n41 Ut fra antall punkter og antall stemmer, ser vi at ressursgruppa mener bygging av flere boliger m\u00e5 prioriteres h\u00f8yest. Ressurspersonene er videre sv\u00e6rt opptatt av at et godt boligsosialt arbeid krever god planlegging p\u00e5 strategisk niv\u00e5, og vektlegger betydningen av brukermedvirkning og utnyttelse av brukernes egne ressurser. Deltakerne etterlyser ogs\u00e5 en st\u00f8rre politisk handlekraft og konkrete m\u00e5lsettinger n\u00e5r det gjelder sosial boligpolitikk. Tilbakemeldingene tyder p\u00e5 at enkelte av deltakerne mener det boligsosiale arbeidet ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig politisk forankret. Dette er i mindre grad i samsvar med intervjuobjektenes svar, som i hovedsak mener det er politisk vilje i Moss til \u00e5 sette dette p\u00e5 dagsorden. Ressurspersonene var innforst\u00e5tt med at kommunen har en svak \u00f8konomi, men mente generelt at det var viktig \u00e5 sette av nok ressurser til boligsosialt arbeid. De uttrykte ogs\u00e5 at de manglende ressursene ikke bare f\u00f8rer til en utfordring med \u00e5 skaffe nok boliger, men ogs\u00e5 skaper problemer i forhold til oppf\u00f8lging i boligen og p\u00e5 andre tjenesteomr\u00e5der. Moss kommune uttrykker at de \u00f8nsker en offensiv boligpolitikk og vi ser her at ressursgruppa mener man kan bruke etablerte \u00f8konomiske virkemidler p\u00e5 en mer aktiv m\u00e5te for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. I tillegg m\u00e5 det defineres tydelig hvilke m\u00e5lgrupper som skal prioriteres, blant annet hvem som anses som vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Kompetanse hos de ansatte er sentralt for utf\u00f8relsen av, og en forutsetning for kvalitet i det boligsosiale arbeidet. Noe behov for mer/\u00f8kt kompetanse ble imidlertid verken prioritert eller fremhevet, noe som kan tolkes som at ogs\u00e5 ressurspersonene mener det er tilstrekkelig med kompetanse i kommunen p\u00e5 det boligsosiale arbeidet. Ressursgruppen fremhevet spesielt behovet for god og tilpasset oppf\u00f8lging av brukerne. Ettersom et punkt, en oppgave eller en utfordring ikke kan betraktes isolert fra rammefaktorer eller tilst\u00f8tende oppgaver, er det ikke overraskende at behovet for samhandling og helhetstenkning p\u00e5 flere omr\u00e5der ble fremhevet av flere av deltagerne. 29\n\n42 5.8 V\u00e5r vurdering Den f\u00f8rste vurderingen vi gj\u00f8r oss er at samtlige av deltakerne var sv\u00e6rt positivt innstilt til at det n\u00e5 var satt i gang en planprosess for det boligsosiale arbeidet. Fra ressursinformantene pekes det spesielt p\u00e5 mangel p\u00e5 boliger og ikke minst tilpassede boliger til dem med lav eller ingen boevne som den st\u00f8rste utfordringen i det boligsosiale arbeidet n\u00e5. Her er det h\u00f8y grad av samsvar med intervjuinformantenes synspunkter. Manglende planmessighet og gjennomf\u00f8ring av boligbyggeplaner fremheves som en viktig \u00e5rsak til dette p\u00e5 overordnet kommunalt niv\u00e5. Fokus b\u00f8r derfor f\u00f8rst og fremst v\u00e6re p\u00e5 fremskaffelse av flere tilrettelagte boliger. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette punktet er det stort samsvar i synspunkter mellom ressursgruppa og intervjuinformantene. For \u00e5 f\u00e5 en mer offensiv boligpolitikk mener arbeidsgruppa videre at man kan bruke etablerte \u00f8konomiske virkemidler p\u00e5 en mer aktiv m\u00e5te for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Videre pekes det p\u00e5 at kommunen b\u00f8r optimalisere samarbeidet b\u00e5de med Husbanken og NAV. I tillegg er mange av ressurspersonene sv\u00e6rt opptatt av at for \u00e5 drive et godt boligsosialt arbeid og ivareta brukermedvirkning m\u00e5 en ha gode planer p\u00e5 strategisk niv\u00e5. Dette ble ogs\u00e5 fremhevet i intervjurunden. Brukernes egne ressurser m\u00e5tte i st\u00f8rre grad tas i bruk. Dette punktet ble i liten grad fremhevet av intervjuinformantene. Et st\u00f8rre fokus p\u00e5 bruk av individuelle planer (IP) kan derfor v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y. I tillegg vil et \u00f8kt fokus p\u00e5 overgang fra leie til egen bolig v\u00e6re et element. Det er til sist verd \u00e5 merke seg at ressursgruppa mener at kommunen har den n\u00f8dvendige kompetansen til \u00e5 drive god oppf\u00f8lging og bo-veiledning. 30\n\n43 6 Relevant statistikk, \u00f8konomiske virkemidler I dette kapittelet gis en analyse av boligmassens sammensetning i forhold til antall, egnethet, driftsl\u00f8sninger og hvordan boligmassen kan tilpasses de mest aktuelle m\u00e5lgruppene. Videre gjennomg\u00e5s relevant statistikk over \u00f8konomisk bistand, og oppf\u00f8lgingsarbeidet for mennesker med lav boevne. Moss kommune oppgir at de i dag disponerer 544 boliger, fordelt p\u00e5: 340 \u00abvanlige\u00bb boliger 79 boliger for utviklingshemmede 97 boliger i bofelleskap/ bo- og servicesenter 2 (3) presteboliger 3 boliger for mindre\u00e5rige flyktninger 23 boliger for mennesker med rus- og psykiske lidelser I tillegg vil 54 nye boliger i et bo- og servicesenter st\u00e5 ferdig i Om vi ser bort fra boliger i bofelleskap og bo- og servicesenter har Moss kommune 444 disponible utleieenheter. Denne boligmassen best\u00e5r av: roms roms roms roms 5 5- roms Boligmassen best\u00e5r av forholdsvis sm\u00e5 boliger. Som det ogs\u00e5 er p\u00e5pekt i handlingsplanen, blant informantene og i ressursgruppa er dette problematisk i forhold til bosetting av st\u00f8rre familier. Om vi sammenlikner tallmaterialet i handlingsplanen fra 2008 og Moss kommunes innrapportering til Kostra har situasjonen ikke bedret seg siden planen ble vedtatt. For \u00e5 gi en vurdering av situasjonen i Moss har vi i samr\u00e5d med Moss kommune valgt \u00e5 sammenligne data med Kongsberg, Skien og Halden, fordi disse kommunene har noen av de samme utfordringene som Moss. I aktuelle tilfeller har vi ogs\u00e5 valgt \u00e5 trekke inn data fra R\u00e5de, V\u00e5ler og Rygge, som er aktuelle samarbeidspartnere for Moss kommune. Figur 2 gir en oversikt over befolkningsst\u00f8rrelsen i de ulike kommunene: 31\n\n\n\n44 Figur 2. Folketall Kilde: SSB 6.1 Boligmarkedet i Moss Det generelle boligmarkedet i Moss best\u00e5r av f\u00e5 og dyre boliger. Kommunen opplever flyttestr\u00f8mmer fra Oslo og Akershus, som skaper en sterk befolkningsvekst. Dette \u00f8ker boligettersp\u00f8rselen og presser markedsprisene opp, noe som er s\u00e6rlig krevende for vanskeligstilte grupper. Tabell 2. Boligpriser og boligomsetning Gj.snittlig kvadrat- Antall boligomsetninger meterpris Kommune Boligtype (kr) 2011 Moss Eneboliger Sm\u00e5hus : 6 Blokkleiligheter Kongsberg Eneboliger Sm\u00e5hus : 9 Blokkleiligheter Skien Eneboliger Sm\u00e5hus Blokkleiligheter Halden Eneboliger Sm\u00e5hus Blokkleiligheter Kilde: SSB Tabellen viser gjennomsnittlig kvadratmeterpris for eneboliger, sm\u00e5hus (tomannsboliger, rekkehus og andre sm\u00e5boliger) og blokkleiligheter. Moss har de dyreste eneboligene, med kr i gjennomsnitt per kvadratmeter, og 32\n\n46 Tabell 3. Dekningsgrad bolig Tabell: Dekningsgrad bolig Moss Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall utleide boliger per Antall s\u00f8knader siste \u00e5r Antall avslag p\u00e5 s\u00f8knad om kommunal bolig Antall husstander tildelt bolig i alt Nye husstander p\u00e5 venteliste, i alt : : : : Folkemengde i alt Kongsberg Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall utleide boliger per Antall s\u00f8knader siste \u00e5r Antall avslag p\u00e5 s\u00f8knad om kommunal bolig Antall husstander tildelt bolig i alt Nye husstander p\u00e5 venteliste, i alt : : : : Folkemengde i alt Skien Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall utleide boliger per Antall s\u00f8knader siste \u00e5r Antall avslag p\u00e5 s\u00f8knad om kommunal bolig Antall husstander tildelt bolig i alt Nye husstander p\u00e5 venteliste, i alt : : : : Folkemengde i alt Halden Totalt antall kommunalt disponerte boliger Antall utleide boliger per Antall s\u00f8knader siste \u00e5r Antall avslag p\u00e5 s\u00f8knad om kommunal bolig Antall husstander tildelt bolig i alt Nye husstander p\u00e5 venteliste, i alt : : : : 0 0 Folkemengde i alt Kilde SSB: N. Bolig - niv\u00e5 3 (K) etter region, statistikkvariabel og tid For \u00e5 si noe om hvor stor dekningsgraden for de kommunale boligene kan vi se antall disponerte boliger 2 opp mot antall registrerte s\u00f8kere (venteliste) godkjent for kommunal bolig. Tabellen gir ogs\u00e5 en oversikt over antall utleide boliger, antall s\u00f8knader og antall tildelte boliger i alt. Sistnevnte gir en indikasjon p\u00e5 lav gjennomstr\u00f8mming. Tabell 2 viser at av 733 disponible boliger i Moss i 2010, leies det samme antall boliger ut per , med andre ord er det fullt belegg. Til sammenligning hadde Kongsberg 15, Skien 3, og Halden 10 ledige kommunale boliger. Dette viser at Moss har et st\u00f8rre press til enhver tid enn sammenligningskommunene. Det samme \u00e5ret ble 99 husstander tildelt bolig 3, hvilket indikerer en relativt lav gjennomstr\u00f8mming av brukere, slik ogs\u00e5 informantene og ressursgruppa kommenterte. Det har bare v\u00e6rt en utskiftning i 13,5 prosent av boligene. Kongsberg har en utskiftningsgrad p\u00e5 26 prosent, Skien har 13 prosent og Halden har 10 prosent. 2 SSB og Kostra opererer med noe andre tall for kommunalt disponerte boliger enn tallmaterialet fra konkurransegrunnlaget. Vi har valgt \u00e5 benytte oss av tallmateriale fra Kostra fordi sammenlikningen med andre kommuner blir enklere. Etter SSBs definisjon regnes boliger kommunen disponerer for utleie ved inng\u00e5else av en leiekontrakt som en kommunalt disponert bolig. Tall for sykehjemsplasser og lignende der det ikke inng\u00e5s leiekontrakt, er derfor ikke inkludert her. I 3 Med tildelt bolig menes inng\u00e5else av husleiekontrakt eller at husstanden har flyttet inn i boligen. 34\n\n47 76 nye 4 husstander i Moss kommune sto p\u00e5 venteliste i Pr. 31.august 2011 var dette tallet \u00f8kt til 250. Moss kommune kan derfor sies \u00e5 ha en betydelig mangel p\u00e5 kommunale boliger. Ettersp\u00f8rselen er stor, og de eksisterende boligene er fullt belagt. Moss kommune har det h\u00f8yeste antallet registrerte boligs\u00f8kende husstander. Dette bekrefter den bekymringen som ble uttrykt av n\u00f8kkelpersonene under intervjuene og i ressursgruppa. Tabell 4 Kommunalt disponerte boliger Kommunalt disponerte boliger Kilde SSB: N. Bolig - niv\u00e5 3 (K) etter region, statistikkvariabel og tid Moss Totalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Private boliger med kommunal.disp.rett Kongsberg Totalt antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Private boliger med kommunal.disp.rett Skien Totalt antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Private boliger med kommunal.disp.rett Halden Totalt antall kommunalt disponerte boliger Kommunalt eide boliger Kommunalt innleide boliger Private boliger med kommunal.disp.rett Tabellen viser hvordan de kommunale boligene fordeler seg mellom eide, innleide og private boliger med kommunal disposisjonsrett. Som vi ser av tabellen eier Moss, i likhet med de andre kommunene, over halvparten av boligene selv, og leier disse videre ut. Moss driver derimot ingen framleie av private boliger, mens Skien kommune framleier nesten hundre boliger. Dette kan sees som et omr\u00e5de med mulighet for \u00e5 \u00f8ke tilfanget av boliger. Moss kommune har imidlertid et presset boligmarked med f\u00e5 og dyre utleieleiligheter som vanskeliggj\u00f8r situasjonen. Den samme muligheten finner vi i utleie av private boliger der kommunen st\u00e5r som ansvarlig leietaker for beboeren. Innenfor denne kategorien disponerer Moss kommune 216 boliger; over dobbelt s\u00e5 mange boliger som Kongsberg og omtrent like mange som Halden (221 boliger). Skien som den st\u00f8rste kommunen har 269 boliger. 4 Med nye husstander menes husstander som ikke bodde i en kommunal bolig p\u00e5 s\u00f8knadstidspunktet. 35\n\n49 Botilbud for barn med funksjonsnedsettelser Barn med store og sammensatte funksjonsnedsettelser Barn med utagerende atferd Botilbud for personer med rus og psykiske lidelser Rusavhengige Botilbud for personer med psykiske lidelser Boligtilbud for utviklingshemmede De fleste \u00f8nsker \u00e5 bli boende hjemme, enten ved hjelp av d\u00f8gnbaserte hjemmetjenester eller tilpasning av boligen. Andre har behov for en st\u00f8rre n\u00e6rhet til tjenestene, \u00f8kt oppf\u00f8lging og trygghet. Som et tilbud til disse menneskene tilbyr kommunene omsorgsboliger og institusjoner med fellesareal. I motsetning til institusjon er omsorgsboliger er ikke en lovregulert boform, og regnes derfor som beboerens private hjem (Husbanken 2010). Figur 3. Antall mottakere av hjemmetjenester etter alder p\u00e5 landsbasis Kilde: NOU 2011:11Innovasjon i Omsorg, SSB Av figur 3 ser vi at \u00f8kningen i bruk av hjemmetjenester ikke har v\u00e6rt som forventet blant de over 80 \u00e5r, men f\u00f8rst og fremst av yngre brukere under 67 \u00e5r. \u00d8kningen tilsvarer en fordobling fra , fra i 1992 til i 2006 (NIBR 2010). Dette understreker igjen det faktum at kommunal omsorgstjeneste ikke er ensbetydende med eldreomsorg. P\u00e5 sikt vil derfor ogs\u00e5 relevansen av \u00e5 se oppf\u00f8lging av samhandlingsreformen i sammenheng med sosial boligbygging. 37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30055642-d5ae-484f-b011-c5ab96b59897"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stenger-Ulriksbanen-209348b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:54Z", "text": "# Stenger Ulriksbanen\n\nGondolf\u00f8rer skadet og sendt til Haukeland - banen stengt i morgen og p\u00e5 mandag.\n\nJan Stian Vold\n\n 24. april 2010 19:43, oppdatert 26. april 2010 21:00 \n\n\u2014 En person er tatt h\u00e5nd om av helsevesenet etter en hendelse p\u00e5 Ulriksbanen i ettermiddag, bekrefter operasjonsleder Asbj\u00f8rn Andersen ved Hordaland politidistrikt.\n\nVed akuttmottaket p\u00e5 Haukeland f\u00e5r bt.no opplyst at 29-\u00e5ringen har moderate skader og at han ved 20.00-tiden opereres.\n\n\u2014 Det dreier seg om klem- og kuttskader, sier operasjonsleder Andersen.\n\n**- G\u00e5r bra**\n\n - Jeg har snakket med mannens samboer, som opplyser at det etter forholdene st\u00e5r bra til med mannen, sier daglig leder i Ulriksbanen, Eirik Hokstad.\n\nHan forteller at episoden skyldes kommunikasjonssvikt.\n\n\u2014 29-\u00e5ringen har kommet i klem mellom gondolen og \u00f8vre stasjonen. Hovedf\u00f8reren p\u00e5 nedre stasjon har satt i gang den gule vognen - \u00abPerle\u00bb - for tidlig, sier Hokstad.\n\n**Full gjennomgang**\n\nHan understreker at Ulriksbanen ser sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5 det inntrufne.\n\n\u2014 Derfor har vi bestemt \u00e5 holde banen stengt i morgen og p\u00e5 mandag for \u00e5 g\u00e5 gjennom rutinene. Sikkerheten til de ansatte og passasjerne er selvsagt sv\u00e6rt viktig for oss. Det blir full gjennomgang og vi \u00e5pner ikke banen f\u00f8r vi har de svarene vi trenger.\n\nArbeidstilsynet og Veritas, som er tilsynsmyndighet for Ulriksbanen, er varslet og vil se p\u00e5 saken mandag.\n\n\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6400bea8-1034-4c1a-99b1-af786c3a9840"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2007/11/16/r%C3%B8ykvarsleren-fra-helvete/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:51Z", "text": "# R\u00f8ykvarsleren fra helvete\n\n16\\. november 2007 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nDette har ikke v\u00e6rt en spesielt bra uke for min psykiske helse. Det hele startet p\u00e5 s\u00f8ndag da jeg satt i godstolen i leiligheten min, s\u00e5 p\u00e5 film med noen venner og ante fred og ingen fare\u2026 men s\u00e5 pluttselig, pip-pip-pip og enda mer pip\\! R\u00f8ykvarsleren bestemte seg for \u00e5 begynne \u00e5 ule helt uten videre. Dette varte heldigvis ikke s\u00e5 lenge, bare noen f\u00e5 sekunder. Sm\u00e5 tekniske feil m\u00e5 man kunne regne med.\n\nJeg tenkte jeg skulle legge meg tidlig den kvelden, s\u00e5 jeg var vel i sengs litt over kl 22, men s\u00e5 peip den igjen litt f\u00f8r midnatt. Jeg skvatt som ei st\u00f8gg katte og spratt opp av senga og tok et par runder rundt i stua. S\u00e5nn kan jeg jo ikke ha det. Selv om r\u00f8ykvarsleren prim\u00e6rt er tilkoblet str\u00f8mnettet og bruker batteriet kun ved str\u00f8mbrudd, s\u00e5 jeg ikke helt bort i fra at det kunne v\u00e6re d\u00e5rlig batteri. Dermed pr\u00f8vde jeg febrilsk \u00e5 finne ut hvordan man kunne ta denne r\u00f8ykvarsleren ned fra taket og etter en halvtimes tid fant jeg ut at jeg m\u00e5tte stikke noe inn i et hull, presse hardt og skyve r\u00f8ykvarsleren til siden. Jeg fant et ubrukt batteri jeg hadde f\u00e5tt fra forsikringsselskapet for en lang tid tilbake og fikk satt alt sammen igjen og trodde jeg var kvitt det problemet.\n\nTing ordner seg som regel ikke av seg selv, og denne r\u00f8ykvarsleren har tydeligvis tatt steget videre og ikke lar seg ordne med hjelp. Et par dager senere, p\u00e5 tirsdag, peip den like j\u00e6vlig igjen. Igjen skatt jeg like mye der jeg satt i godstolen og s\u00e5 film. Faren min trodde batteriet fra forsikringsselskapet kunne v\u00e6re d\u00e5rlig, s\u00e5 da la jeg ut p\u00e5 tur til n\u00e6rmeste butikk kl 21 om kvelden for \u00e5 kj\u00f8pe nye batterier. Jeg byttet det om og s\u00e5 ferdig filmen og trodde det n\u00e5 skulle v\u00e6re i orden.\n\nDagen etter fant vi ut at det fulgte med en m\u00e5ler p\u00e5 innpakningen til det nye batteriet, s\u00e5 vi testet b\u00e5de batteriet fra forsikringsselskapet og det batteriet som stod i r\u00f8ykvarsleren fra f\u00f8r, og begge m\u00e5lingene gikk til topps. Dermed var det kanskje ikke som noe sjokk at r\u00f8ykvarsleren begynte \u00e5 ule igjen kl 4 om morgenen p\u00e5 torsdag.\n\nMan skulle tro at r\u00f8ykvarslere holder kjeft n\u00e5r man tar ut batteriet, men ikke dette monsteret nei. Den har tydeligvis enda ett batteri som jeg ikke kunne se. S\u00e5 da jeg tok ut batteriet og lot r\u00f8ykvarsleren ligge p\u00e5 bordet, skal du tro jeg skvatt da jeg pluttselig h\u00f8rte et lite pip mens jeg gikk bort fra den. Denne saken vil rett og slett ikke d\u00f8 med aktiv d\u00f8dshjelp som best\u00e5r i \u00e5 fjerne b\u00e5de hjertet og respiratoren. N\u00e5 ligger r\u00f8ykvarsleren tett pakket imellom et par laken og dynetrekk opp\u00e5 et tykt teppe ute i stua for \u00e5 dempe litt p\u00e5 den h\u00f8ye ulinga mens vi venter p\u00e5 elektrikeren.\n\nJeg har hver natt n\u00e5 ligget og undret over n\u00e5r alarmen skulle g\u00e5 neste gang, men forh\u00e5pentligvis f\u00e5r jeg litt ro i natt. Fors\u00f8k \u00e5 ha en fortreffelig natt.\n\n**Emneord:** \u00b7 alarm, batteri, leilighet, r\u00f8ykvarsler, s\u00f8vn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58fd170f-1d3d-42d5-af33-c825c21ad036"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/gangster-bestemor-david-walliams-9788203255205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:07Z", "text": "| Forfatter: | David Walliams |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 283 |\n| Illustrat\u00f8r: | Ross, Tony |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Gangsta granny |\n| Oversatt av: | Knudsen, Sverre |\n| ISBN/EAN: | 9788203255205 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n##### Omtale Gangster-bestemor\n\n David Walliams barneb\u00f8ker er midt i blinken for jenter og gutter - skikkelig morsomme, spennende og full av handling. \n \nBen hater \u00e5 v\u00e6re hos bestemor. Det er d\u00f8rgende kjedelig. Bestemor vil bare spille Scrabble, all maten hun lager smaker k\u00e5l, og hun promper for hvert skritt hun tar. Men en kveld oppdager Ben at bestemor lever et dobbeltliv: Hun er en av verdens mest fryktede smykketyver\\! Og hun dr\u00f8mmer om \u00e5 stjele kronjuvelene. Fra da av blir det alt annet enn kjedelig \u00e5 v\u00e6re sammen med bestemor ...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "472b80b2-3cfa-479a-a32f-84038b7edc69"} +{"url": "https://www.nrk.no/vestfold/kvinne-pakjort-_-bil-stakk-av-1.12190115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:09Z", "text": "# Kvinne p\u00e5kj\u00f8rt \u2013 bil stakk av\n\nEn kvinne i 40-\u00e5rene er p\u00e5kj\u00f8rt i et gangfelt. Et vitne s\u00e5 en stor, m\u00f8rk bil stikke av fra stedet etterp\u00e5.\n\nEn kvinne er p\u00e5kj\u00f8rt i Ytters\u00f8veien i Hovland all\u00e9 i Larvik.\n\n\n\nMathilde Tors\u00f8e Journalist\n\n Publisert 04.02.2015, kl. 18.58\n\n Oppdatert 04.02.2015, kl. 21.09\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen klokka 17.48.\n\n\u2013 **P\u00e5kj\u00f8rselen skjedde i Ytters\u00f8veien i Hovland all\u00e9 i Larvik, og vi ber de som har sett noe til dette ringe politiet p\u00e5 02800, sier Anne Meyer, operasjonsleder i Vestfold politidistrikt, til NRK.no.**\n\nDet var fotgjengerfeltet mellom Statoil-stasjonen og Hedrum ungdomsskole kvinnen skulle over da det gikk galt.\n\n## Ukjent skadeomfang\n\nKvinnens skadeomfang er forel\u00f8pig ukjent.\n\n**Et vitne skal ha sett en bil stikke av fra stedet kort tid etter p\u00e5kj\u00f8rselen, og vitnet beskriver bilen som stor og m\u00f8rk. If\u00f8lge Sandefjords Blad dreier det seg om en SUV-lignende bil.**\n\n\u2013 Vi leter etter bilf\u00f8reren, og regner med at det er han eller hun som har kj\u00f8rt p\u00e5 kvinnen, sier Meyer.\n\nPolitiet p\u00e5 stedet opplyser til Sandefjords Blad at bilisten som kj\u00f8rte p\u00e5 kvinnen skal ha stoppet og sett seg tilbake, f\u00f8r vedkommende kj\u00f8rte av g\u00e5rde.\n\n## Raskt til sykehus\n\nKvinnen i 40-\u00e5rene ble raskt kj\u00f8rt til Sykehuset i Vestfold med ambulanse. Politiet kom fram til Ytters\u00f8veien etter at bilen hadde kommet seg av g\u00e5rde.\n\n Publisert 04.02.2015, kl. 18.58\n\n Oppdatert 04.02.2015, kl. 21.09\n\n## Vil lete etter mikroplast her\n\nIngen vet hvor mye mikroplast som kommer ut i havet via elvene v\u00e5re.\n\nAv Rune Christoffer Holm\n\n## Kommunene vil ikke ha vannscootere\n\n75 prosent av norske kommuner som har tatt stilling til bruk av vannscooter, vil ikke myke opp reglene.\n\nAv Fredrik Hansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a02771-113c-4ab8-91b0-ead14f4fad5f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Bomber-var-pakket-inn-som-gave-338864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:17Z", "text": "# \\\u2013 Bomber var pakket inn som gave\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:56\n\nPublisert: 28.aug.2007 08:00\n\n \nDe to bombene som tok livet av 42 mennesker i Hyderabad i India l\u00f8rdag, var pakket inn i gavepapir og skjult i ryggsekker, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet opplyser tirsdag at de oppdaget og fikk desarmert en tredje bombe inne i et kinosenter kort tid etter at de to f\u00f8rste hadde eksplodert, skriver avisen Hindustan Times tirsdag.\n\n\u2013 Bombene var gjemt i en trekasse, inne i en gavepakke som s\u00e5 ut som hvilken som helst gave som blir gitt til en gledelig anledning, som for eksempel en bursdag., sier en politimann til avisen.\n\n\u2013 Men det viste seg \u00e5 v\u00e6re en d\u00f8delig gave.\n\nI tillegg til de 42 som mistet livet, ble over 50 s\u00e5ret da de to bombene gikk av i Hyderabad, en by der det bor b\u00e5de hinduer og muslimer. Ingen har enn\u00e5 tatt p\u00e5 seg ansvaret for bomben, men if\u00f8lge guvern\u00f8ren i delstaten Andhra Pradesh har myndighetene f\u00e5tt \u00abp\u00e5litelig informasjon\u00bb som tilsier at terrorgrupper med baser i Pakistan og Bangladesh st\u00e5r bak.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c00b22fa-b9d1-47e0-b1eb-779de2273510"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christa_Wolf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:38Z", "text": "**Christa Wolf** (f\u00f8dt 18. mars 1929 i Landsberg an der Warthe, d\u00f8d 1. desember 2011 i Berlin^(\\[1\\])) var en tysk forfatter.\n\nChrista Wolf ble f\u00f8dt i Landsberg an der Warthe i Tyskland, som idag ligger i Polen. Hun og hennes familie m\u00e5tte flykte til Mecklenburg i 1945. Christa Wolf begynte \u00e5 arbeide som skrivehjelp i en sm\u00e5by i n\u00e6rheten av Schwerin. Hun fullf\u00f8rte Abitur (artium) i 1949 i Bad Frankenhausen (Th\u00fcringen) og ble samme \u00e5r medlem av kommunistpartiet SED. Hun studerte germanistikk i Jena og Leipzig fra 1949 til 1953. Hun giftet seg med forfatteren Gerhard Wolf. De fikk en datter, Annette, i 1952.\n\nWolf var lektor ved forskjellige forlag og redakt\u00f8r for avisen \u00abNeue Deutsche Literatur\u00bb (ndl). Hun var medlem av forfatterforeningen i DDR fra 1955 til 1977. Wolf bodde i Kleinmachnow, en naboby til Berlin, fra 1962 til 1976. Hun protesterte mot utvisningen av Wolf Biermann i 1976, og ble derfor kastet ut av forfatterforbundet.\n\nChrista Wolf er kjent for romaner som *Der geteilte Himmel* (Den delte himmelen) og *feministisk* litteratur med *Kassandra* og *Medea*, men hun var alltid kritisk mot DDR-systemet, selv om hun st\u00f8ttet den sosialistiske id\u00e9en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea9c4030-1db0-40b3-b39c-f44058e60604"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,377,5000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:18Z", "text": "Dette er en klassiker av en andaktsbok med 366 andakter grunnfestet i Bibelen. Forfatteren er den kjente teologen Carl Fr. Wisl\u00f8ff (1908\u20132004). \nBoken kom f\u00f8rste gang i 1981 og er blitt h\u00f8yt verdsatt av mange. Det samlede opplaget er omkring 30 000. \n \nWISL\u00d8FFS \u00d8NSKE FOR BOKEN: \u00ab\u00c5 ta imot Jesus Kristus som Herre, det er begynnelsen p\u00e5 kristenlivet. Da ligger vandringen foran deg, for da skal du f\u00e5 lov til \u00e5 f\u00f8lge Jesus og leve med ham hver dag. Det er et spennende og rikt liv\\!\u00bb \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "578d5b66-042c-4164-850a-33df7bc216fe"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2009/10/pay-it-forward.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:20Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## s\u00f8ndag 4. oktober 2009 \n\n### Pay it forward\n\n\n\nPay it forward er en fantastisk film, som virkelig gj\u00f8r inntrykk.\n\nEn ungdomsskoleklasse f\u00e5r en utfordring av sin l\u00e6rer i samfunnsfag. Hver enkelt elev skal komme opp med forslag som kan gj\u00f8re verden til et bedre sted \u00e5 v\u00e6re. En av elevene, Haley f\u00e5r en ide som etterhvert blir en bevegelse. Ved \u00e5 gj\u00f8re noe virkelig stort for 3 mennesker, som ikke kan hjelpe seg selv, m\u00e5 hver av de igjen hjelpe 3 andre...Pay it forward, p\u00e5 norsk gi det videre.\n\n.\n\n\n\nDet er fra denne filmen ideen har kommet om \u00e5 gj\u00f8re noe lignende i blogglandia.\n\nJeg har meldt meg p\u00e5 P.I.F hos Bl\u00e5b\u00e6rtua. Innen ett \u00e5r vil jeg motta en gave fra henne.\n\nSom takk m\u00e5 jeg sende noe hjemmelaget videre til de 3 f\u00f8rste som legger igjen en kommentar p\u00e5 dette innlegget, med et \u00f8nske om \u00e5 delta.\n\nFor \u00e5 delta m\u00e5 du ha en blogg, skrive noen ord om dette, og hvilke regler som gjelder. I tillegg skal du legge ut bilder av det du sender og mottar.\n\nInnen 365 dager m\u00e5 du sende noe til 3 andre.\n\nJeg vet ikke hva jeg kommer til \u00e5 sende, eller n\u00e5r, men har du lyst til \u00e5 v\u00e6re med er det bare til \u00e5 si ifra..\n\nHa ei riktig fin uke.\n\n Registrert av Inger kl. 19:31 \n\n \n#### 1 kommentar :\n\n1. \n \n sjoko4. oktober 2009 kl. 21:36\n \n Jeg har lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette. Jeg leste om det hos en annen blogger men kom for sent til \u00e5 bli med. Jeg h\u00e5per jeg kan bli med hos deg :o)\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n## Days for Girls Troms\u00f8\n\nBeskrivelse for de forskjellige trinnene: \n\\- Innhold i pose \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba1af1c5-3922-4313-af2b-d32fbbda586f"} +{"url": "http://lishhobby.blogspot.no/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:40Z", "text": "21:12 2 kommentarer: \n\n## fredag 13. januar 2012\n\n### Bursdagskort\n\nDriver \u00e5 rydder i alle tingene og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 brukt opp litt at det jeg har liggende. Her har jeg laget et bursdagskort av et gammelt ark og andre ting jeg har liggende. Husker ikke produsenter. (tror den store hvite blomsten er prima). \n\n\n\n \n Lagt inn av \n\n19:31 Ingen kommentarer: \n## onsdag 11. januar 2012\n\n### Kalender 2012\n\n1\\. nytt\u00e5rsdag fant jeg ut at det var p\u00e5 tide med en ny kalender p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Fikk ikke s\u00e5 mye glede ut av den som hang der lenger. Denne har jeg laget veldig enkel. M\u00f8nsterarket er fra DCWV sin Mariposa blokk. Arket er kun pyntet med to utstansede sommerfulger (martha stewart). Kalenderen har jeg kun festet med splittbinders, slik at n\u00e5r vi kommer til\u00a0 2013, kan jeg bare lage en ny, bytten og vips har jeg en oppdatert kalender igejn. :) P\u00e5 den blanke siden over m\u00e5nedene har jeg limt inn bilder av ungene. Helt nederst har jeg festet fire klemmer fra Tim Holtz til \u00e5 henge opp barnehageplaner, lege timer og andre viktige ting. \n\n\n\n \n\n\n - Linda \n Jeg er 36 \u00e5r, og bor i Grimstad. Er gift og har to barn. Koser meg b\u00e5de med \u00e5 scrappe og \u00e5 lage kort. Av og til pusler jeg ogs\u00e5 med litt andre ting som strikking og brodering. Jeg kommer til \u00e5 bruke bloggen som et lite arkiv over mye av det jeg lager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "469bf3de-5790-4447-92bb-dd15c21e48fb"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Brannarsaken-fremdeles-ukjent-371234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:36Z", "text": " - \n \n TOTALSKADET: Bolighuset i Leireveien ble totalskadet i brannen l\u00f8rdag. FOTO: Jon Anders Skau \n\n# Brann\u00e5rsaken fremdeles ukjent\n\nPolitiet har gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelser av branntomta og avh\u00f8rt de to leieboerne. Det har forel\u00f8pig ikke gitt noe svar p\u00e5 \u00e5rsaken til at bolighuset i Leireveien ble totalskadet i brann l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2b9fe8d-f43f-413c-937a-54a38de856d8"} +{"url": "http://docplayer.me/2582488-Tr90-oversikt-over-daglige-leveregler-handbok-mellommaltid-mellommaltid-tr90-tr90-tr90-tr90-js-complex-c-complex-f-m-bar-ernaer-oppbygg-beskytt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:39Z", "text": "\n\n\n\n4 Ved \u00e5 velge vektkontrollprogrammet har du valgt \u00e5 starte p\u00e5 en spennende reise mot forvandling. Du kan oppleve den samme suksessen som de mange som har brukt programmet for \u00e5 f\u00e5 den kroppen de \u00f8nsker seg. -programmet er basert p\u00e5 den aller nyeste forskningen p\u00e5 vektkontroll. retter seg mot b\u00e5de indre og ytre kilder til vektkontroll, i motsetning til programmer med en mer overfladisk tiln\u00e6rming. Programmet er utviklet for \u00e5 optimalisere kropp og sinn, slik at du kan yte ditt aller beste. Ern\u00e6ring og revolusjonerende kosttilskudd i kombinasjon med tilpasset trening gir deg en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 frigj\u00f8re kroppens fulle potensial. NUSKIN.COM 3\n\n\n\n5 RETTER SEG MOT KILDENE: FORBRENNING OG MUSKELMASSE Menneskekroppen er en effektiv maskin. Den nedbryter mat, absorberer n\u00e6ringsstoffer og leverer dem videre for \u00e5 gi alle cellene i kroppen energi. Stoffskiftet avgj\u00f8r mengden av energi vi trenger, m\u00e5lt i kalorier per dag. Den st\u00f8rste bidragsyteren til stoffskiftet er forbruk av hvileenergi, ogs\u00e5 kjent som basalstoffskiftet (BMR). BMR er mengden kalorier du ville ha hatt behov for hvis du oppholdt deg i sengen hele dagen uten \u00e5 bevege deg. Med andre ord; mengden energi kroppen trenger bare for \u00e5 holde deg i live og \u00e5 utf\u00f8re grunnleggende funksjoner som \u00e5 puste, f\u00e5 hjertet til \u00e5 sl\u00e5 og holde muskelvevet ved like. gjennomsnittsbefolkning: 2000 kcal Gjennomsnittlig BMR veksler mellom 1200 og 2400 kcal/ dag. Det kan n\u00e5 kcal/ dag for en idrettsut\u00f8ver og for en profesjonell sv\u00f8mmer\\!\n\n\n\n10 \u00c5 holde vekten kan v\u00e6re en kamp, derfor er det viktig at du har positive tanker om vektkontroll. er utviklet for \u00e5 hjelpe deg til \u00e5 bli den beste utgaven av deg selv, b\u00e5de mentalt og fysisk. -programmet vil hjelpe deg med \u00e5 forbedre livsstilen din og holde motivasjonen oppe. skiller seg fra andre programmer for vektkontroll ved \u00e5 gj\u00f8re deg sterkere og dermed i stand til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene dine. Er du mentalt forberedt p\u00e5 forvandling? og gir deg et skubb og bidrar til \u00e5 opprettholde viljestyrken underveis\\! NUSKIN.COM 9\n\n\n\n11 TRINN 1: FASTSETT M\u00c5LET DITT TRINN 2: TA M\u00c5L AV DEG SELV Den viktigste delen av et sunt program for vektkontroll er \u00e5 sette m\u00e5l. Realistiske m\u00e5l gir deg en plan for endringene og gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 lykkes. Sett b\u00e5de kort- og langsiktige m\u00e5l og gj\u00f8r dem m\u00e5lbare. Kortsiktige m\u00e5l holder deg engasjert p\u00e5 daglig basis, mens langsiktige m\u00e5l motiverer deg over en lengre periode. Et eksempel p\u00e5 et kortsiktig m\u00e5l kan v\u00e6re hvor ofte du skal l\u00f8pe og hvor mange kilometer. Et langsiktig m\u00e5l kan v\u00e6re antallet centimeter du \u00f8nsker \u00e5 ha g\u00e5tt ned mot slutten av 90-dagersperioden. Skriv ned m\u00e5lene dine i dagboken du finner i h\u00e5ndboken, slik at du har dem lett tilgjengelig underveis i programmet. vil hjelpe deg til \u00e5 oppn\u00e5 en finere kroppsfasong. For \u00e5 se utviklingen og opprettholde motivasjonen gjennom programmet b\u00f8r du ta m\u00e5lene dine og se hvordan muskelmassen utvikler seg. Ha oversikt over f\u00f8lgende m\u00e5l: 1. Overarm: M\u00e5l rundt den tykkeste delen av armen din (over albuen). 2. Bryst: M\u00e5l rundt det bredeste omr\u00e5det p\u00e5 brystet ditt ved \u00e5 ta m\u00e5leb\u00e5ndet p\u00e5 ryggen, under armhulene og tilbake i h\u00f8yde med skulderbladene. 3. Midje: M\u00e5l rundt livet ca. 1,5 cm ovenfor navlen. Pust ut f\u00f8r du m\u00e5ler og vent med \u00e5 puste inn til du er ferdig Hofter: Plasser m\u00e5leb\u00e5ndet rundt den bredeste delen av hoftene og bakdelen.\n\n\n\n12 5. L\u00e5r: M\u00e5l rundt den tykkeste delen av l\u00e5rene. 6. Legger: M\u00e5l rundt den tykkeste delen av leggene. 7. Kroppens fettprosent: M\u00e5les p\u00e5 en vekt hvor man kan se fettprosent, hjemme eller p\u00e5 et treningssenter. TRINN 3: F\u00c5 ST\u00d8TTE AV ANDRE OG FORTELL OM SUKSESSEN DIN Det er en personlig utfordring \u00e5 kontrollere vekten aktivt og st\u00f8tte fra andre kan v\u00e6re en stor hjelp underveis. Det gir styrke \u00e5 fortelle andre hva du \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Vi anbefaler deg \u00e5 finne en annen som ogs\u00e5 gjennomg\u00e5r - programmet; et familiemedlem, en venn eller en kollega. Del opplevelsene dine med denne personen - st\u00f8tte fra andre kan inspirere og motivere deg mer enn du kanskje tror. TRINN 4: HOLD OVERSIKT OVER FREMGANGEN DIN Dagboken i h\u00e5ndboken gir deg alle detaljer i programmet for de neste 90 dagene. Skriv i dagboken hver dag og begynn den spennende reisen. NUSKIN.COM 11\n\n\n13 KROPP\n\n\n\n14 En viktig del av -programmet er den innovative og enkle spiseplanen samt den anbefalte treningen. Spiseplanen hjelper deg med \u00e5 utvikle sunne matvaner, noe som igjen vil gj\u00f8re deg i stand til \u00e5 realisere m\u00e5lene dine med. La oss starte med noe av det mest grunnleggende innen ern\u00e6ring. Kroppen din trenger seks essensielle n\u00e6ringsstoffer for \u00e5 utf\u00f8re grunnleggende funksjoner. N\u00e6ringsstoffene er delt inn i tre hovedkategorier: Oppbygg Ern\u00e6r Beskytt Spiseplanen bruker h\u00e5ndfuller som veiledning til porsjonsst\u00f8rrelser. Det er godt system, siden porsjonsst\u00f8rrelser for den enkelte b\u00f8r v\u00e6re proporsjonal med deres kroppsst\u00f8rrelse: En st\u00f8rre person har st\u00f8rre hender og m\u00e5 forbruke flere kalorier for \u00e5 opprettholde muskelmasse og unng\u00e5 sult. NUSKIN.COM 13\n\n\n\n15 OPPBYGG PROTEINER -programmet er basert p\u00e5 en diett med mye proteiner. Protein gir kroppen din det n\u00f8dvendige materiale til \u00e5 produsere ytterligere proteiner samt hormoner, enzymer, muskelfibre etc. Kroppen er ikke i stand til \u00e5 lagre s\u00e5 mye av dette n\u00e6ringsstoffet, s\u00e5 inntak gjennom kosten er viktig for \u00e5 vedlikeholde muskelmasse og organer. Proteiner er byggesteinene i muskelen. Hvis kroppen din ikke har nok protein, kan den ikke vedlikeholde musklene den allerede har eller bygge nytt muskelvev. Proteiner i mat har to hovedopprinnelser: Animalsk og vegetabilsk. Porsjonsst\u00f8rrelser for animalske proteiner: St\u00f8rrelsen og tykkelsen p\u00e5 h\u00e5ndflaten (ikke inkludert fingrene). Porsjonsst\u00f8rrelser for vegetabilske proteiner: St\u00f8rrelsen og tykkelsen p\u00e5 en knyttneve.\n\n\n\n16 ERN\u00c6R KARBOHYDRATER Karbohydrater utgj\u00f8r den viktigste kilden til energi for kroppen din og er avgj\u00f8rende for et sunt kosthold. De er glimrende kilder til raskt forbrent energi. Imidlertid kan en diett med for mange karbohydrater forstyrre den skj\u00f8re balansen i kroppens blodsukkerniv\u00e5, noe som resulterer i svingninger i energi og hum\u00f8r og f\u00e5r deg til \u00e5 f\u00f8le deg irritert og tr\u00f8tt. Porsjonsst\u00f8rrelser for karbohydrater: Mengde som kan holdes i en b\u00f8yet h\u00e5nd. FETT Fett er avgj\u00f8rende for en sunn kropp. Fett gir energi og inneholder viktige n\u00e6ringsstoffer (som vitamin A, D, E og K). Fett spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i fremstilling og tilberedning av mat, da det gj\u00f8r at maten smaker godt. For \u00e5 oppn\u00e5 god helse er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til b\u00e5de type av fett og den totale mengden fett i kostholdet. Et h\u00f8yt forbruk av fett generelt, og mettet fett spesielt, er kjent for \u00e5 v\u00e6re en viktig faktor i \u00e5 p\u00e5virke kolesterolniv\u00e5et i blodet samt for vektproblemer. Akkurat som proteiner har fett i matvarer ulike opphav; animalsk og vegetabilsk. NUSKIN.COM 15\n. Fett spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i fremstilling og tilberedning av mat, da det gj\u00f8r at maten smaker godt.\")\n\n17 BESKYTT KOSTFIBRE Kostfibre er cellemateriale fra planter som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer. Dermed n\u00e5r de tykktarmen intakte, der milliarder bakterier bruker dem som mat for \u00e5 reprodusere seg selv og s\u00f8rge for en sunn tarmflora. Korn og kornprodukter inneholder mindre vann enn frukt og gr\u00f8nnsaker og gir derfor generelt flere fibre per gram inntatt materiale. Porsjonsst\u00f8rrelse for frukt og gr\u00f8nnsaker: Mengde som kan holdes i en \u00e5pen h\u00e5ndflate. VITAMINER & MINERALER Vitaminer er forbindelser som er viktige for at kroppen kan fungere optimalt og vokse. Vitaminer omtales ogs\u00e5 som mikron\u00e6ringsstoffer. De kan v\u00e6re avledet eller syntetisert fra plante- eller dyreprodukter. Mineraler er uorganiske n\u00e6ringsstoffer som finnes i mat og som er vesentlige for vekst og helse. Noen er n\u00f8dvendige i sm\u00e5 mengder (sporstoffer som jod, selen etc.), mens andre b\u00f8r v\u00e6re tilstede i st\u00f8rre mengder p\u00e5 tallerkenene v\u00e5re (mineralsalt som kalsium og jern).\n\n\n\n18 HVA SKAL DU SPISE HVER DAG? OPPBYGG ERN\u00c6R BESKYTT PORSJONER PORSJONER PORSJON Ved \u00e5 fordele inntaket av protein utover dagen opprettholdes forbrenningen i aktiv muskelmasse. For \u00e5 maksimere forbrenningen er det viktig \u00e5 spise til faste tider og \u00e5 spise sm\u00e5 mellomm\u00e5ltider mellom hovedm\u00e5ltidene. Hvis du synes det er vanskelig \u00e5 opprettholde metthetsf\u00f8lelsen mellom m\u00e5ltidene, b\u00f8r du velge et mellomm\u00e5ltid med mye protein. + 1 M-BAR NUSKIN.COM 17\n\n\n\n19 M-BAR: M\u00c5LTIDSERSTATNING N\u00c5R DU ER P\u00c5 FARTEN ene erstatter et m\u00e5ltid. Du kan spise en til frokost, lunsj eller middag, avhengig av hva du synes fungerer for deg. ene er utviklet for \u00e5 holde deg forn\u00f8yd p\u00e5 daglig basis, og det beste er at de lett kan integreres i hverdagen din - praktiske, diskr\u00e9 og klare til bruk n\u00e5r du er ute p\u00e5 farten. M-barene er ern\u00e6ringsmessig tilpasset -programmet: Oppfyller alle kravene til et hovedm\u00e5ltid i en bar. Inneholder det riktige niv\u00e5et av protein av h\u00f8y kvalitet, noe som bidrar til vekst og vedlikehold av muskelmasse p\u00e5 en enkel og behagelig m\u00e5te. Inneholder den riktige mengden fett og karbohydrater. Gir vitaminer og mineraler som bidrar til \u00e5 beskytte kroppen.\n\n\n\n27 UTHOLDENHETS Utholdenhetstrening er en god m\u00e5te \u00e5 forbrenne kalorier p\u00e5 og en viktig del av vektkontroll. Turg\u00e5ing, jogging, sv\u00f8mming, dans og hopping med hoppetau er alle eksempler p\u00e5 utholdenhetstrening - det kan v\u00e6re enhver aktivitet hvor du bruker store muskelgrupper p\u00e5 en kontinuerlig, rytmisk m\u00e5te over en lengre periode. En viktig del av treningsprogrammet er intensiteten. Trening b\u00f8r alltid gj\u00f8res i et tempo som f\u00f8les behagelig.\n\n29 FASTSETT DITT PERSONLIGE PULSNIV\u00c5 Du m\u00e5 finne ut hva ditt ideelle pulsniv\u00e5 er, avhengig av hvilket intensitetsniv\u00e5 du bestemmer deg for \u00e5 trene p\u00e5. Under treningen b\u00f8r du fors\u00f8ke \u00e5 holde den innenfor de \u00f8vre og nedre grensene for pulsniv\u00e5et du har funnet frem til. Bruk denne formelen til \u00e5 beregne grensene for ditt pulsniv\u00e5: \\[(Makspuls hvilepuls) % kapasitet\\] + hvilepuls Makspuls For kvinner: din alder For menn: din alder Hvilepuls: Ta pulsen din tidlig om morgenen i ti sekunder, helst rett etter du har v\u00e5knet, og gang den med seks. % av kapasitet Varierer mellom 50 % og 80 % avhengig av intensitetsniv\u00e5et i den fysiske aktiviteten. Eksempel p\u00e5 trening med lav intensitet (50-60 % av kapasiteten din): 50 %: \\[(200-60) x 0,5\\] + 60 = 130 (lavere) 60 %: \\[(200-60) x 0,6\\] + 60 = 144 (h\u00f8yere) Under treningen b\u00f8r hjerterytmen din ligge mellom 130 og 144 pulsslag i minuttet.\n\n30 KONTROLLER PULSEN UNDER Sjekk pulsen regelmessig under trening for \u00e5 sikre deg at du trener i riktig tempo. Tell pulsslagene dine i ti sekunder og gang med seks for \u00e5 omregne til ett-minutts hjerterytme. Hvis det er innenfor ditt pulsniv\u00e5 fortsetter du p\u00e5 samme m\u00e5te, hvis ikke b\u00f8r du tilpasse intensiteten i treningen din. Slik sjekker du pulsen: Plasser to fingre fra samme h\u00e5nd (ikke tommelen\\!) nedenfor h\u00e5ndflaten p\u00e5 den andre h\u00e5nden. Press lett ned til du kjenner pulsen din. Hvis du ikke \u00f8nsker \u00e5 avbryte treningen for \u00e5 sjekke pulsen, anbefaler vi at du bruker en pulsm\u00e5ler. NUSKIN.COM 29\n\n31 EKSEMPLER P\u00c5 UTHOLDENHETS Mountain Climber Legg hendene p\u00e5 gulvet med litt mer enn skulderavstand i mellom (som om du skal gj\u00f8re armhevinger). B\u00f8y et ben innunder kroppen og behold det andre strakt bakover. Hold overkroppen stille. Skift posisjon med bena ved \u00e5 skyve hoftene opp samtidig som du strekker det fremste benet tilbake og trekker det andre benet under kroppen, slik at du lander p\u00e5 begge ben samtidig. en kan \u00f8kes ved at du skifter ben fortere. Jumping Jack St\u00e5 med f\u00f8ttene samlet, lett b\u00f8yde kn\u00e6r og armene ned langs siden. Hopp med l\u00f8ftede armer og ben. Land p\u00e5 forreste del av f\u00f8ttene med bena fra hverandre og hendene over hodet. Hopp igjen mens du senker armene og samler bena. Land p\u00e5 forreste del av f\u00f8ttene med armer og ben i den f\u00f8rste posisjonen og gjenta. en kan \u00f8kes ved \u00e5 hoppe fortere.\n\n32 Ikke spis de to siste timene f\u00f8r trening. Tren opptil minutter hver uke med grunnleggende til spesifikk utholdenhet, eller 75 minutter hver uke med moderat intervalltrening. H\u00e5ndboken anbefaler at du fordeler treningen ut over en uke. NUSKIN.COM 31\n\n33 STYRKE Styrketrening er en viktig del av et program for vektkontroll, da det \u00f8ker kroppens muskelmasse p\u00e5 bekostning av fett. Styrketrening inkluderer bruk av treningsapparater, l\u00f8se vekter og strikker. S\u00f8rg for at styrketreningen inkluderer \u00f8velser for alle de store muskelgruppene, inkludert armer, bryst, rygg, mage, hofter og ben. Fokuser p\u00e5 motoriske koordinasjons\u00f8velser snarere enn \u00f8velser som bare retter seg mot en muskel av gangen. N\u00e5r du trener styrke er det lurt \u00e5 trene en serie med 10 repetisjoner, hvor serien gjentas 3 til 5 ganger for hver \u00f8velse. I starten, n\u00e5r du nettopp har begynt \u00e5 trene, er det lurt \u00e5 trene lengre serier med mindre belastning, og deretter gradvis trene deg opp til kortere, mer intense serier. Den f\u00f8rste m\u00e5neden kan du for eksempel ta tre serier med 30, den andre m\u00e5neden tre serier med 20 og den tredje m\u00e5neden tre serier med 10. Tyngden p\u00e5 vektene kan \u00f8ke gjennom treningsperioden.\n\n34 EKSEMPLER P\u00c5 \u00d8VELSER TIL STYRKE Armhevinger Ligg p\u00e5 gulvet med litt mer enn skulderavstand i mellom hendene. L\u00f8ft kroppen opp fra gulvet ved \u00e5 strekke armene. Hold kroppen rett. Senk deg mot gulvet ved \u00e5 b\u00f8ye armene, fortsatt med kroppen rett. Skyv deg opp til armene er utstrakte. Gjenta. B\u00e5de over- og underkroppen m\u00e5 holdes rett under \u00f8velsen. \u00d8velsen kan ogs\u00e5 utf\u00f8res med kn\u00e6rne p\u00e5 gulvet, noe som minsker motstanden. Squats Plasser vektstangen lavt bak p\u00e5 skuldrene. Hold vektstangen bredt og albuene bakover. B\u00f8y kn\u00e6rne lett forover samtidig som hoftene b\u00f8yes bakover. Ryggen skal holdes rett og kn\u00e6rne peke i samme retning som t\u00e6rne. Senk deg ned til l\u00e5rene er parallelle med gulvet. Strekk ut l\u00e5rene og kn\u00e6rne til du st\u00e5r oppreist med rette ben. Gjenta. Drikk alltid litt vann f\u00f8r, under og etter trening. Ta en pause i treningen hvis du f\u00f8ler deg svimmel. Utf\u00f8r styrketrenings\u00f8velser minst to ganger i uken. H\u00e5ndboken har ikke noen spesifikk tidsangivelse for styrketrenings\u00f8velsene. NUSKIN.COM 33\n\n35 VARM OPP OG T\u00d8Y UT Oppvarming f\u00f8r og ut\u00f8yning etter trening \u00f8ker restitusjonsperioden f\u00f8r og etter trening. \u00c5 varme opp forbereder kroppen din p\u00e5 \u00e5 trene og gj\u00f8r musklene mer elastiske, slik at de t\u00e5ler mer. Det du gj\u00f8r f\u00f8r og etter trening er en avgj\u00f8rende del av treningsrutinen din, da det bidrar til \u00e5 forebygge skader og lar musklene hvile. Dynamiske strekk\u00f8velser er best til oppvarming, da de hjelper med \u00e5 redusere stivhet i musklene. For \u00e5 kj\u00f8le ned kroppen etter trening er statiske strekk\u00f8velser best, da de hjelper musklene til \u00e5 hvile. Hver \u00f8velse b\u00f8r holdes i opp til 20 sekunder.\n\n37 EKSEMPLER P\u00c5 UTT\u00d8YNINGS\u00d8VELSER Det er viktig \u00e5 t\u00f8ye ut etter hver trenings\u00f8kt for \u00e5 holde musklene smidige. Hold hver \u00f8velse i minst 20 sekunder og t\u00f8y ut alle musklene du har arbeidet med. Leggene St\u00e5 oppreist med et ben foran det andre og hold hendene i skulderh\u00f8yde flatt mot en vegg. Strekk det ene benet tilbake mens du holder det rett og presser h\u00e6len fast i gulvet. Hold hoftene vendt mot veggen, baksiden av benet og ryggraden i en rett linje. Du skal kjenne at det strekker p\u00e5 baksiden av leggen. Gjenta med det andre benet. Baksiden av l\u00e5rene Sitt p\u00e5 gulvet med begge ben strakt ut foran deg. B\u00f8y venstre ben og sett fots\u00e5len langs med kneet p\u00e5 h\u00f8yre ben. La venstre ben ligge avslappet p\u00e5 gulvet. B\u00f8y deg fremover med rett rygg. Du skal kjenne at det strekker p\u00e5 baksiden av h\u00f8yre l\u00e5r. Gjenta med det andre benet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72ae437f-1084-4991-968c-092f91f754bd"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931751_hvor_ble_dagen_av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:44Z", "text": "# Hvor ble dagen av\n\n15.08.2011 - 00:17 5 kommentarer \n\n*Idag har dagen bare rushet fra meg, jeg fatter ikke at det er mulig(?) det \u013a registrere timene tror jeg at jeg har glemt.. Det \u013a starte dagen med en real hodepinne og kvalme har aldri v\u0107rt noe positivt, eller hva?\u00a0*\n\n*Vel, jeg kan skylde meg selv, alt for mye har skjedd denne helgen s\u013a n\u013a skal tempoet settes litt ned. JEG LOVER--DELVIS...Jeg tror det \u013a sitte stille \u013a se p\u013a at livet passerer ikke eksisterer for meg, men men man l\u0107rer mens man lever.. (?) Jeg\u00a0har\u00a0ihvertfall f\u013att tatt meg litt sol idag, det i se selv var bare ubeskrivelig deilig.*\n\n**\n\n*Imorgen b\u0107rer det av sted til arbeid, utrolig mye m\u013a p\u013a plass f\u0159r vi starter i byen s\u013a denne mnd og neste vil bli spennende \\!\u00a0*\n\n\u00a0\n### 5 kommentarer\n\n\n\n#### pena\n\n15.08.2011 kl.06:24\n\nOj, har du spray tannet deg? blei skikkelig brun plutselig jo :)\n\n\n\n#### Lise\n\n15.08.2011 kl.11:20\n\nHei\\! Hvor er den fantastiske fine klokken fra?\n\n\n\n#### madeleine\n\n15.08.2011 kl.19:28\n\nS\u013a pen du er Camilla\\! Den klokken din var lekker\\! Hvilket merke er det og hvor har du kj\u0159pt den? om jeg kan f\u013a sp\u0159rre? :)\n\n\n\n#### natalie\n\n15.08.2011 kl.21:15\n\nNydelig er du \\! Kler h\u013arfargen og den fine brunfargen du har f\u013att\\! \u0158ynene dine kommer virkelig godt frem \\!\n\n\n\n#### Ida\n\n16.08.2011 kl.00:51\n\nDuu? Hva er hemmeligheten bak det fine glatte h\u013aret ditt? det skinner og ser alltid bra ut =D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47902886-cddd-4da0-89b4-b02c1c910a91"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2011/10/nytt-ottobre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:15Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 16. oktober 2011\n\n### Nytt Ottobre\n\nDenne uka kommer det nye Ottobre i salg\\!\n\n \nVinterens barneutgave og siste Ottobre for i \u00e5r er spekket med s\u00f8te m\u00f8nster til sm\u00e5 og litt st\u00f8rre barn.\n\n \nDenne s\u00f8te blusen har vi sett i lignende varianter f\u00f8r - men s\u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t\\!\n\n \nDenne balllongkjolen syns jeg var veldig fin.\n\nDet som er artig med Ottobre er at de bruker s\u00e5 mange av stoffene til Hilco. Ogs\u00e5 denne gangen finner vi igjen mange av stoffene vi har i v\u00e5re hyller. Denne viscosejerseyn som er brukt til jentas genser er flott b\u00e5de til unge og litt eldre damer. Den selger vi HER.\n\n \n \n\nVi har ogs\u00e5 dette fantastiske flotte stoffet med \"strikkam\u00f8nster\" som er s\u00e5 hot i h\u00f8st\\! reidnyrstoffet kommer i den mykeste og deiligste fleecen dere kan tenke dere. Den finner du HER\n\n \nDette skj\u00f8rtet syns jeg ogs\u00e5 var veldig flott. En fin anledning til \u00e5 matche favorittstoffene enten de er i bomull eller babycord som vi n\u00e5 har tilbud p\u00e5 HER\n\n \nHerlige bilder av naturlige barn og artig layout er ogs\u00e5 Ottobre\\! S\u00e5 gled dere - og f\u00e5r dere ikke det i posten allerede s\u00e5 kan bladet kj\u00f8pes HER\n\nVenke kl. \n19:22 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n LilleLeo16. oktober 2011 kl. 20:32\n \n S\u00e5 mye fint\\! Synes de i tillegg til fine m\u00f8nstre har veldig bra og leken layout.\n \n2. \n \n Rudolfine16. oktober 2011 kl. 20:33\n \n Gleeeder meg\\!\n \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "891ea538-123c-4685-8d91-fc9dd7134503"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kart/turkart/karls%C3%B8y-9788279454502", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:06Z", "text": "| Serienummer: | 193 |\n| ISBN/EAN: | 9788279454502 |\n##### Omtale Karls\u00f8y\n\n N\u00e5 er den her. Nye Norge 1:50 000. Den tradisjonsrike serien fremst\u00e5r i ny drakt. 4 av de \"gamle\" kartene kommer n\u00e5 p\u00e5 ett og samme kart ved at det trykkes p\u00e5 begge sider av kartet. Her f\u00e5r du alts\u00e5 4 ganger s\u00e5 mye kart som f\u00f8r. Dette gj\u00f8r at serien vil best\u00e5 av 212 kart totalt. Av disse 212 kartene vil 100 av dem komme ut i l\u00f8pet av 2012. \n \nKartet Karls\u00f8y erstatter f\u00f8lgende kart: 1535-3 Rebbenes\u00f8ya, 1535-2 Helg\u00f8ya og 1535-1 Brattn\u00e6ringen.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6e17fa7-b3ea-4e52-bf8b-176eb4e2ed83"} +{"url": "http://www.miljokommune.no/Nyheter/Oppdaterte-tall-om-utslipp-av-klimagasser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:49Z", "text": "# Oppdaterte tall om utslipp av klimagasser\n\nKommunen g\u00e5r foran i arbeidet med \u00e5 redusere klimagassutslipp. Og m\u00e5 kjenne til effekten av tiltak, n\u00e5r egen drift og virksomhet planlegges. N\u00e5 har Statistisk sentralbyr\u00e5 oppdatert sine beregninger av utslipp av klimagasser i norske kommuner for 2015.\n\n - Tidsserien med SSBs kommuneanalyse er n\u00e5 tilgjengelig som nedlastbart regneark for \u00e5rene 2009, 2011, 2013 og 2015 p\u00e5 Milj\u00f8status.no.\n\nBeregningene er gjort for s\u00e5 mange kilder som kvalitets- og konfidensialitetshensyn tillater. Antallet kilder varierer derfor mellom kommuner. Disse beregningene er gjort p\u00e5 oppdrag fra Milj\u00f8direktoratet.\n\n### Endringer av metode\n\nP\u00e5 grunn av mindre endringer i metoden er ogs\u00e5 beregningene av utslipp for 2009, 2011 og 2013 oppdatert. De som tidligere har benyttet seg av utslippstall for disse \u00e5rene b\u00f8r derfor erstatte dem med de nye tallene.\n\n - Metoden som benyttes i beregningene er beskrevet her.\n\n### Veileder om klima- og energiplanlegging\n\nDu finner eksempler p\u00e5 hvordan effekt av tiltak kan beregnes i denne veilederen p\u00e5 Milj\u00f8kommune.no:\n\n - Veileder for klima- og energiplanlegging i kommuner\n\n### Videre utvikling av metode\n\nMilj\u00f8direktoratet videreutvikler n\u00e5 eksisterende beregninger av klimagassutslipp i kommuner og fylker. De utvikler ogs\u00e5 beregningsmetodikk for \u00e5 vurdere tiltak for \u00e5 redusere klimagassutslipp i norske kommuner og fylker.\n\nDette arbeidet tar utgangspunkt i SSBs kommuneanalyse for \u00e5 vurdere om det er potensial for ytterligere forbedringer av tallmaterialet for utslippsberegningene. Prosjektet varer fra 2016 til 2018. Prosjektet skal gi kommunene et praktisk redskap i arbeidet med \u00e5 redusere utslipp av klimagasser.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5763c865-041e-4115-97a2-950e46fab272"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Familien---Vi-ber-om-svar-313978b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:45Z", "text": "# Familien: - Vi ber om svar\n\nFor familien Ardiles i Mandal har dette v\u00e6rt en sv\u00e6rt t\u00f8ff jul. N\u00e5 h\u00e5per de inderlig p\u00e5 et svar om hva som har skjedd med Per Ardiles (26).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "313a665c-0340-4840-995b-d280f1e626e3"} +{"url": "http://www.klingel.no/herre-klaer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:52Z", "text": "# Sport og fritid\n\nDet er sunt \u00e5 drive med sport og idrett, s\u00e5 det er noe man bare m\u00e5 fortsette med n\u00e5r man f\u00f8rst har kommet i gang. Det er ikke like behagelig \u00e5 g\u00e5 tur eller jogge i vanlig bukse og genser, og da kan man gjerne bruke en treningsdress. Treningsdresser har kanskje noen mindre heldige assosiasjoner da man ofte forestiller seg treningsoveraller fra 1980-tallet i grelle og skrikende farger. Heldigvis har tidene og motene forandret seg siden den gang.\n\n \n\nN\u00e5 designes det flotte og sporty fritidsdresser som man kan v\u00e6re stolte av \u00e5 ha p\u00e5 seg. Ikke mer klamme og ubehagelige syntetiske stoffer, n\u00e5 er treningsdressene stort sett laget av myk bomull iblandet litt polyester, med god passform og et attraktivt utseende. G\u00e5 inn i netthandelen KLiNGEL og se gjennom det store utvalget v\u00e5rt innenfor kategorien sport og fritid.\n\n## Fritidst\u00f8y\n\nSiden fritidst\u00f8y n\u00e5 lages med et friskt, sporty og flatterende design, st\u00e5r det ingenting i veien for \u00e5 bruke det b\u00e5de hjemme, i hagen, p\u00e5 sykkeltur og ute blant folk. Ved \u00e5 velge riktig st\u00f8rrelse slik at fritidsdressen verken er for stor eller for liten, vil du v\u00e6re i stand til \u00e5 v\u00e6re i bevegelse uten \u00e5 bli hemmet av tekstilet. Vanlige farger pleier \u00e5 v\u00e6re forskjellige nyanser av m\u00f8rkebl\u00e5, gr\u00e5 og r\u00f8d, med sm\u00e5 innslag av andre farger. Sammen med et par treningssko er du klar til dyst n\u00e5r som helst og hvor som helst. Fritidst\u00f8y fra KLiNGEL gir deg en gjennomf\u00f8rt stil.\n\n## Treningsbukser og fritidsbukser\n\nN\u00e5r man er hjemme og slapper av er det deilig \u00e5 skifte kl\u00e6r og ta p\u00e5 seg noe mer komfortabelt enn det man bruker p\u00e5 jobb og ute ellers. Da kan man bare ta p\u00e5 seg en fritidsbukse og bruke den hjemme for maksimal komfort. En treningsbukse gj\u00f8r samme nytten, men man b\u00f8r da ha et par til hjemmebruk og et annet par for treningsbruk. I v\u00e5rt utvalg har vi samlet en rekke attraktive fritidsdresser som du gjerne m\u00e5 sjekke ut. Kanskje finner du den perfekte treningsdressen for deg. I nettbutikken v\u00e5r kan du handle i ro og mak, akkurat n\u00e5r det passer deg. Du slipper masete butikker, og kommer \u00abf\u00f8rst til kassen\u00bb n\u00e5r du er klar til \u00e5 bestille. Alt kan gj\u00f8res med f\u00e5 klikk og rett fra godstolen i din egen stue\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08426576-92a2-49cb-878f-dbe8a460f284"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/helsparkle-vegger-stue/58527", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:13Z", "text": "# Anbud Helsparkle vegger - stue \n\nRegistrert Dato: Mandag 13. Juli 2009\n\nVi har en stue med strie p\u00e5 veggene. Vi \u00f8nsker et prisoverslag p\u00e5 hva det vil koste \u00e5 helssparkle veggene (eller gj\u00f8re det som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 de glatte). Jeg ansl\u00e5r at det er 40 kvadratmeter veggflate. Veggene fremst\u00e5r med noen ujevnheter, luftbobler og sm\u00e5 hull. \n \n\u00d8nsker prisoverslag inkludert materialer og moms. Gjerne et for arbeid som klargj\u00f8r for maling og et hvor dere utf\u00f8rer alt arbeid inkludert maling.\n\n**Maler\n\n**Maling, M\u00e5ling, Materialer, Stue, Veggflate\n\n\n## Male kommode\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b0d9917-4f63-45a4-ae7b-55f802ed8d71"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Stiller-ut-i-hjembyen-426030b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:01Z", "text": " - \n \n F\u00d8RSTE GANG: Markus Garvin skal ha sin f\u00f8rste separatutstilling i Lillesand. FOTO: JOSTEIN BLOKHUS \n\n# Stiller ut i hjembyen\n\n23-\u00e5rige Markus Garvin skal ha sin f\u00f8rste soloutstilling. Og det skjer i hjembyen Lillesand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "367cb4e0-a809-473d-b8d2-1538b9cc3cdd"} +{"url": "http://oddsen.nu/oddstips/norsk_toppscorer/6385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:48Z", "text": "Kristian Bj\u00f8rnsen var en av Norges desidert beste spillere under EM i Polen for ett \u00e5rs iden som hadde et glimrende mesterskap. \nDet er litt uenigheter hos bookmakerne hvem som fortjener favorittstemplet om hvem som blir Norges toppscorer i dette mesterskapet, men jeg mener det er flere ting her som taler for Bj\u00f8rnsen. \n \nF\u00f8rst og fremst tar Norge med kun en h\u00f8yrekant spiller noe som betyr at det b\u00f8r bli mye spilletid p\u00e5 Kristian samtidig som han ogs\u00e5 er blant straffeskytterne, selv om ogs\u00e5 Sagosen kan vise seg \u00e5 ta noen straffer som er en av de st\u00f8rste utfordrerne til Bj\u00f8rnsen om hvem som blir lagets toppscorer. \n \nSagosen kommer til \u00e5 ha en sentral rolle i det norske laget og personlig tror jeg landslagssjef Berget kommer til \u00e5 hvile han i enkelte tilfeller ettersom Sagosen har en krevende spillestil som koster mye krefter hvor det gjelder \u00e5 bruke han riktig. \n \nBj\u00f8rnsen favoritt i min bok. \n1.60 hos Unibet bare i forohld. \n \n\n## Bookmaker bonus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb90c2c4-0226-4ba3-bc17-f52fb0f1af4c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ytterligere-2800-flyginger-kansellert-i-USA-139490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:06Z", "text": "# Ytterligere 2.800 flyginger kansellert i USA\n\nNtb\n\nOppdatert: 31.okt.2012 16:53\n\nPublisert: 31.okt.2012 16:53\n\n \n - \n \n Mandag s\u00e5 det slik ut utenfor flyplassen ved Philadelphia. N\u00e5 skal det v\u00e6re bedre, men fortsatt blir tusener av flyginger kansellert av amerikanske selskaper. FOTO: Reuters / NTB scanpix \n\nAmerikanske flyselskaper kansellerte onsdag 2.800 flyginger p\u00e5 grunn av virkningene av orkanen Sandy.\n\nDermed er det totale antallet avlyste flyginger kommet opp i 19.500 denne uken, if\u00f8lge nettstedet FlightAware.com.\n\nDe flyplassene som er mest ber\u00f8rt, er i New York, Boston, Philadelphia og Washington, der bare deler av tjenestene er i virksomhet.\n\nB\u00e5de SAS og Finnair har meldt at de gjenopptar flygingene til USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "711c18aa-2575-44b2-afcf-d574a5f4c34a"} +{"url": "http://docplayer.me/4116599-Norsk-dobermann-klubb-skedsmo-08-01-00-dommer-birgitta-svarstad-sverige-28-anmeldte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:12Z", "text": "\n\n2 rundt \u00f8yne. Bra hals og rygg. Meget bra lengde p\u00e5 brystkassen. Tilstrekkelig vinklet.beveger seg med bra steglengde.velformede poter. God muskulatur. Velviset. Trivelig temperement. 2AUK TIMANKA'S FAMILY BUSINESS 08861/98, (Dalming's Fair Play - N S UCh Timanka's Above All) Hvit/lever. Brita W\u00fcstholl, Kl\u00f8fta. Anne K. Lund/ Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Bra kj\u00f8nnspreg. Bra hode.paralelle linjer skalle/nese.velansatte \u00f8rer.bra hals og rygg.markert forbryst.meget bra l\u00e5r. Kort kraftig haser. Velformede poter. Beveger seg lett og effektivt, med bra steglengde. Meget stram kondisjon.bra tegnet. 1AUK.1AUKK.HP.1VK.CERT.1BHK.BIM. \u00c5pen klasse hannhund DALMO'S RIEKKOLA 16661/97, (Perdita's Inside Information - Dalmo's Jessica) Hvit/svart. Irene Stig Robert Millaa, Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Ikke m\u00f8tt. SPOTNIK'S QUADRUPED 19700/97, (Perdita's Inside Information - N Uch Sptnik's New Network) Hvit/lever. Annikken Svensson, V\u00e5ler, Helle H\u00f8ie, Oslo. Bra kj\u00f8nnspreg.maskulint hode.bra underkjeve.velansatte \u00f8rer.god reisning.tilstrekkelig forbryst.kunne hatt noe bedre lengde i brystkasse,\u00f8nsker kraftigere bakpart.rett kryss.kraftig benstamme.bra poter.beveger seg med for korte og trippende steg.velvist. Trivelig temperament. F\u00e5r 2 pris pga. bevegelser. 2AK. SPOTNIK'S QUALIFIED FOR QUICKSTEP 19704/97, (Perdita's Inside Information - N Uch Sptnik's New Network) Hvit/sort. Carlo Pontecorvo/Helle H\u00f8ie, Oslo, Helle H\u00f8ie, Oslo. Ikke m\u00f8tt. PERDITA'S INSIDE INFORMATION 06425/96, (T-Cart Unicus - N UCH Perdita's Key To Heaven) Hvit/sort. Kari Ditlefsen,Lena. Kari Ditlefsen, Lena. Ikke m\u00f8tt. SPOTNIK'S QUITE A QUESTIONMARK 19702/97, (Perdita's Inside Information - N Uch Sptnik's New Network) Hvit/sort. Hilde Karen Haugen, Oslo, Helle H\u00f8ie, Oslo. Bra kj\u00f8nnspreg.velformet hode m/ bra utrykk.velansatte \u00f8rer.bra hals og front.kunne v\u00e6rt bedre vinklet bak i kne og haser.kraftig benstamme.fine poter.beveger seg bra fremme, men kunne v\u00e6rt mer effektiv bak. Bra tegnet. 1AK.3VK Juniorklasse tispe TIMANKA S INNER SECRETS 05730/99, , (N S UCH Timanka s Vandalizer N S UCH Timanka s Above All) Hvit /lever. Anne K. Lund/Rune Johansen, Kl\u00f8fta,ds. Ikke m\u00f8tt. \u00c5pen unghundklasse tispe DALMO'S SECRET SURPRICE 11295/98, (INT NL B LUX DK UCH Gayfield Charles Brown - N UCH Elaridge White Wych) Hvit/sort. Heidi Price/Kirsti Greibrokk, H\u00f8nefoss, Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Stram hund.bra proposjonert hode.kunne hatt noe m\u00f8rkere \u00f8yne.velansatte \u00f8rer.bra hals. Dyp fin brystkasse.gode vinkler fremme, kunne v\u00e6rt noe bedre bak.kraftige velmusklede ben.fine poter.beveger seg lett, kunne v\u00e6rt noe mer effektiv bak.trivelig temperament. 1AUK.2AUKK.HP.4VK.\n\n\n\n5 CANEPA 00000/99, (Dalmings Easter Parade - Perdita's In The Spotlight) Hvit/sort. Marianne Schau, Gr\u00e5lund, Jon Henriksen, Skedsmokorset. Meget glad og \u00e5pen.feminint hode.trenger \u00e5 trenes i \u00e5 vise bittet.velansatte \u00f8rer.meget bra pigmentert.bra kropp for alderen.sterke ben.bra poter.trenger \u00e5 l\u00e6re seg i \u00e5 vise sine bevegelser.har det moro i ringen. Nr. 2. DALSTABLE ALANNAH 15233/99, (S N UCH Jilloc'a A Man In The Mirror - Dalmo's Jessica) Hvit/Lever. Eileen Strand, Kolbotn. Ds. Meget tiltalende.meget bra utviklet.veltegnet.vakkert hode.bra hals og rygg.utmerket kropp.prima ben og poter.beveger seg usedvanlig bra.viser seg utmerket.lovende. Nr.1.1BTK.BIR. Sandefjord Hundeklubb Dommer: Marianne Furst-Danielson Sverige. 10 anmeldt Juniorklasse hannhund DALMO S URSUS 04400/99, 05/02/99 (N Uch Dalmo s Fleckwell-Dalmo s Octavia) Hvit/Svart. Marthe Kristensen/Kirsti Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Glad og trivelig hanhund. Overtegnet, altfor sorte \u00f8rer. Kunne hatt litt bedre benstamme. Litt trang front. Beveger seg noe trangt bak. 2JK. Unghundklasse hannhund DALMO S SHUBERT 11287/98, 17/05/98 (INT NL B LUX DK Uch Gayfield Charles Brown-N Uch Elaridge White Wych) Hvit/Lever. Evelyn Kongstein/Kirsti Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Stor, noe utilgjenglig ung hannhund. Vel utfylt hode. Bra overlinje. Beh\u00f8ver \u00e5 fylles ut litt i fronten. Bra poter. Kunne v\u00e6rt litt bedre vinklet bak. 1AUK, 1AUKK, HP,1VK. Championklasse hannhund N UCH NV-99 SKV\u00c5 BOUCANIER 17961/97, 21/04/97 (Dalmo s Larry Taylor-Cara Brown-Mr) Hvit/Lever. Marlen Kalsvik, R\u00f8n. Bente Ovnerud/Reidar Eklund, 3370 Vikersund. Ikke m\u00f8tt. Juniorklasse tispe DALMO S THEA 06445/99, 05/03/99 ( N Uch Dalmo s Ringleader-NORD NL Uch NV-97 DalmoKnysna) Hvit/Svart. Elisabeth Berg, T\u00f8nsberg. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Feminin tispe. Bra st\u00f8rrelse. Mangler 2 P4. Bra overlinje. Normal vinklet framme og bak. Bra brystkasse. Beveger seg noe trangt bak. Parallelt bak. Bra steg fra siden. 1JK, 1JKK, HP, 2VK, CK, 4BTK. Unghundklasse tispe SKV\u00c5 CINITA 11671/98, 18/05/98 (Dalmo s Larry Taylor-Cara Brown-Mr) Hvit/Lever. Marlen Kalsvik, R\u00f8n. Bente Ovnerud /Reidar Eklund, Vikersund. Ikke m\u00f8tt. DALMO S SECRET SURPRICE 11295/98, 17/05/98 (INT NL B LUX DK Uch Gayfield Charles Brown-N Uch Elaridge White Wych) Hvit/Svart. Heidi Price/Kirsti Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Feminin tispe. Bra reisning.vel utfylt hode. Korrekt bitt. Bra uttrykk. Bra skuldre, kunne v\u00e6rt litt strammere i ryggen. Normale vinkler fremme og bak. Bra poter. 1AUK, 1AUKK, HP, 1VK, CERT, 3BTK. \u00c5penklasse tispe SVOLV\u00c6RGEITA S RED ROSE22493/97, 06/11/97 (N S Uch Svolv\u00e6rgeita s Markus Only- N S Uch Cocheperro out of The World) Hvit/Lever. Marlen Kalsvik, R\u00f8n. Bente Ovnerud/Reidar Eklund, Vikersund. Ikke m\u00f8tt. Championklasse tispe INT N S UCH DALMO S EXTRA EDITION 27176/90, 11/06/90 (INT S N Uch NV-91 SV-91 Knight of Gold At Theakson - INT NORD Uch Spotnik s British Breeze) Hvit/Lever. Kirsti Greibrokk/Arild Harjen, Lommedalen. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Vel bibelholden tispe. Meget trivelig temprement. Passe benstamme, bra skuldre. Tilstrekkelig vinklet bak. Meget bra f\u00f8tter. Bra brystkasse, faller litt i ryggen under bevegelse. Bra steg. CK, 2CHK, 2BTK.\n\n\n\n\n\n Lever/Hvit. Eileen/Njaal Strand, Kolbotn. Eileen Strand, Kolbotn. Ikke mottatt kritikk.\")\n\n9 \u00c5penklasse hannhund SKV\u00c5 BECKHAMS PEARL 17690/97, (Dalmo s Larry Taylor Cara Brown-Mr ) Hvit/sort. Miriam \u00d8zger, Mo. Bente Ovnerud og Reidar Eklund, Vikersund. Bra hode. Beveger seg bra. Bra kropp og ribben. Men er litt overvektig. Bra og f\u00f8tter. Kunne ha v\u00e6rt litt bedre tegnet. 1AK,3VK. SVOLV\u00c6RGEITA S JACKINO 13960/94, (Svolv\u00e6rgeita s Hundred And One N S Uch Dallyvista Status Quo) Hvit/sort. Gerd Nordhus og Norvald Bergseng, Harstad. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Veldig bra tegnet. Bra kropp og ribben, men er litt overvektig. Bra st\u00f8rrelse. Full av vitalitet. 1AK, 2VK, CK, 3BHK. Championklasse hannhund N S UCH SVOLV\u00c6RGEITA S MARCUS ONLY , ( INT N S Uch Dalmo s Educated Edgar N S Uch Dallyvista Status Quo) Hvit/sort. Erling S Nilsen, Svolv\u00e6r. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Veldig bra maskulin hann, velpresentert. God sterk nakke, kropp og ribben. Er litt overvektig. Uttrykksfull og sunn. 2CHK, CK, 4BHK. N UCH SVOLV\u00c6RGEITA S QUALITY CHOICE 03663/97, (Spotnik s Oliver Onestep N S Uch Dallyvista Status Quo ) Hvit/sort. Erling S Nilsen, Svolv\u00e6r. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Veldig vakker, maskulin og velbalansert. Vakker karakter. Gode sorte tegninger. Bra benstamme, f\u00f8tter og ben. Bra kropp og ribben. Veldig bra presentert. Forbensbevegelsene kunne ha v\u00e6rt fastere. 1CHK, CK, 2BHK, RES-CACIB. N S UCH TOOT S QUARTERMASTER 03277/97, ( Perdita s Kick Off N Uch Toot s No Milk Today ) Hvit/sort. Geir Olav Standahl, Harstad. Aase Jacobsen, Troms\u00f8. IM. Unghundklasse tispe TIMANKA S HOTHOUSE FLOWER 18887/98, ( Perdita s Inside Information INT N S Uch NORDV-95 Timanka s Victoria Falls) Hvit/lever. Miriam \u00d8zger, Mo. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Velskapt, feminin og i god form.lever tegnet. God front, ben og f\u00f8tter. God kropp, beveger seg bra. 1AUK, 1AUKK, HP, 3VK. SVOLV\u00c6RGEITA S SUPERNOVA 20307/98, ( Perdita s Inside Information N Uch Svolv\u00e6rgeita s Just Tanya) Hvit/sort. Grethe Langseth, Rognan. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Jeg liker denne sorttegnete tispen veldig mye, men hun b\u00e6rer altfor mye vekt i dag. Spesielt p\u00e5 skuldrene som p\u00e5virker bevegelsene. Veldig bra ben stamme, ben og f\u00f8tter. Godt hode. Jeg h\u00e5per hun kan slankes ned. 1AUK, 2 AUKK. SVOLV\u00c6RGEITA S THIEF O HEARTS 19853/98, (N Uch Svolv\u00e6rgeita s Quality choise Svolv\u00e6rgeita s Only Amy ) Hvit/sort. Britha Berre, Ramberg. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. IM. PERDITA S KEEP AN EYE ON ME 10716/96, (INT N S Uch Dalmo s Educated Edgar - N Uch Perdita s Long Live Love ) Hvit/lever. Bra st\u00f8rrelse. Feminin. Pen levertegnet. B\u00e6rer for mye vekt, noe som p\u00e5virker bevegelsene. Tannmangel. 2AK. SVOLV\u00c6RGEITA S ONLY AMY 02333/96, (N S Uch Aron King - N S Uch Cochperro Out Of The World) Hvit7lever. Hanne R\u00f8rvik, Rognan. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Vakkert tegnet. Velfordelte og med bra farge. Feminin og i god form. B\u00e6rer litt ekstra vekt, og feiler litt frambens bevegelsene. Men har kvaliteter. 1AK, 1VK, CERT, 1BTK, BIM, CACIB. PERDITA S KIND O MAGIC , (N UCH Perdita s Keen Observer N Uch Perdita s Long Live Love ) Hvit/lever. En veldig bra tegnet tispe. Bra ben og f\u00f8tter. Vellaget kryss. Veldig bra hale. God kropp, men b\u00e6rer litt for mye vekt, som p\u00e5virker bevegelsene. 1AK, 2VK, CK, 4BTK. SVOLV\u00c6RGEITA S PERFECTLY YOU 14210/96, (S N Uch Aron King N S Uch Dallyvista Status Quo) Hvit/sort. Linda Eilertesen og Trond Ludviksen, Harstad. Erling S Nilsen og Bjarne\n\n\n\n11 SPOTNIK S ROCK N ROLL 07017/98, ( NORD Uch Retma Paparazzi - INT NORD Uch SV- 97 Spotnik s Primadonna ) Hvit/sort. Ann Helen Skarv\u00f8y, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. 2 \u00e5r. En h\u00f8y hund. Et godt hode men beh\u00f8ver litt mer stopp. Bra nakke og skuldre Bra front. Dyp kropp. Beh\u00f8ver mer bakbensvinkler. Flekkene flyter for mye sammen. Beveger seg bra foran men beh\u00f8ver mer fart bak. 2AUK. \u00c5penklasse hannhund AKKO AV VERBRAUTA 18374/97, (Dallas Carnaby Street Spotnik s Olympic Opportunity) Hvit/svart. Erik og Iren Lyngnes, Oslo. jonny Moldestad, Oslo. 2 1/2 \u00e5r. En vakker hanne. Men beh\u00f8ver litt mer maskulin. Veldig tungt tegnet. Bra \u00f8yne, bra bitt, nakke og skuldre. Bra kropp. Vakkert vinklet bak. N\u00e5r han beveger seg s\u00e5 tr\u00e5er han innover med frambena. 2AUK. TIMANKA S FAMILY BUSINESS 08861/98, (N Uch Dalming s Fair Play N S Uch Timanka s Above All) Hvit/lever. Brita Wusthoff, Kl\u00f8fta. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Ikke M\u00f8tt. Championklasse hannhund N UCH NORDV-98 TIMANKA S DAYLIGHT ROBBERY , (NORD Uch T- Cart Quempas N S Uch NV-93 Perdita s Let em Talk) Hvit/svart. Mette Holterhus og Bent Larsen, Fetsund. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Umulig \u00e5 bed\u00f8mme\\! 0CHK. Juniorklasse tispe SPOTNIK S SOFT SPOT 02846/99, (Spotnik s Quick Quakery N S Uch Spotnik s Milkmaid) Hvit/lever. Heidi Solheim Svang, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. En ung tispe som m\u00e5 utvikles mye. Veldig pent hode. Bra bitt. Veldig lys i tegningene. Bra vinklet i fronten, mye bak. Bra ben. Pent tegnet. Hun er veldig l\u00f8s i bevegelsene. 2JK. SPOTNIK S SNAP SHOT 12848/99, (Spotnik s Quick Quakery S N Uch Spotnik s Milkmaid) Hvit/lever. Helle H\u00f8ie, Oslo. Dns. En vakker tispe. God type. Vakkert hode. Bra \u00f8yne, \u00f8rer og bitt. Vakker nakke og skuldre. Bra vinklet bak. Veldig bra bryst. Sterk rygg. Beveger seg bra, men litt trang bak. 1JK, 1JKK,HP, 1VK, CERT, 2BTK. TIMANKA S INNER SECRETS 05730/99, (N S Uch Timanka s Vandalizer N S Uch Timanka s Above All) Hvit/lever. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Dns. En h\u00f8y tispe, Bra hode, \u00f8yne \u00f8rer og bitt. Vakker nakke og skuldre. Bra vinklet i fronten og bak Hun er alt for lang i lendet. Beh\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 mer muskler. For svak i bevegelsene. 2JK. Unghundklasse tispe SPOTNIK S RHAPSODY IN RED 07019/98, (NORD Uch Retma Papparazzi INT NORD Uch SV-97 Spotnik s Primadonna)Hvit/sort. Monica Valle, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. Vakker tispe. Bra kroppsbygning. Bra hode, litt lyse \u00f8yne. Riktig saksebitt.bra kropp. Bra vinklet. Flekkene flyter for mye sammen. Beveger seg bra. 2AUK. SKV\u00c5 CANDY 11668/87, (Dalmo s Larry Taylor Cara Brown-Mr) Hvit/sort Bente Ovnerud, Vikersund. Dns. Vakker tispe. Bra kroppsbygning. Bra hode, \u00f8yne, \u00f8rer og bitt. Vakker nakke og skuldre. En sterk rygg, bra vinklet bak. Bra ben. Beveger seg bra. \u00d8nsker \u00e5 se flekkene mer spredt. 1AKU, 1AUKK,HP, 3VK,CK, 4BTK. BELLONA AV VERBRAUTA 10172/98, (N Uch Dalming s Fair Play Spotnik s Molly Maid) Hvit/lever. Berit Antonsen, Oslo. Jonny Moldestad, Oslo. En vakker tispe med ett vakkert hode. Bra \u00f8yne og \u00f8rer. Saksebitt, men mangler 2 P3. Bra nakke og skuldre, men litt rak i overarmen, beh\u00f8ver mer vinkler i overarmen. Bra rygg. N\u00e5r hun beveger seg s\u00e5 t\u00e5er hun inn foran. 2AUK. TIMANKA S HEART AFLAME 18884/98, (Perdita s Inside Information INT N S Uhc NORDV-95 Timanka s Victoria Falls) Hvit/sort. Angela M Nash Pedersen, Oslo. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. En vakker tispe \u00e5 se p\u00e5, bra hode, \u00f8rer, \u00f8yne og bitt. Veldig bra nakke og skuldre. Bra vinklet i fronten og bak. Bra ben. Er litt rund over krysset. Hun karper ryggen n\u00e5r hun beveger seg. 2AUK. SPOTNIK S QUEEN O SPADES 19706/97, (Perdita s Inside Information N Uch Spotnik s New Network) Hvit/sort. Helle H\u00f8ie og Johan Aune, Lillestr\u00f8m. Helle H\u00f8ie, Oslo.En vakker tispe, vakkert\n\n\n\n12 hode. Bra kroppsbygning over det hele. Bra hode og \u00f8yne. Bra vinklet i fronten og bak. Bra ben. En veldig sterk topplinje, og beveger seg meget godt. 1AK, 2VK, CK, 3BTK. Championklasse tispe INT NORD UCH SV-97 SPOTNIK S PRIMADONNA 07543/95, (INT N S Uch Dalmo s Educated Edgar Spotnik s Mad Madonna) Hvit/sort. Helle H\u00f8ie, Oslo. Dns. En vakker tispe over det hele. Bra bevegelser Vakkert hode. Ben og f\u00f8tter. Velvist. CK, 2CHK, RES, BTK. N S UCH NORDV-98 TIMANKA S COLLECTORS ITEM 11105/96, (T-Cart Unicus INT N S Uch NORDV-98 Timanka s Victoria Falls) En tispe av utrolig kvalitet\\! Vakker nakke, skuldre front og nakke. Bra tegnet. Velvist. H\u00f8y kvalitet. CK, CHK, 1BTK, BIR, BIG. Oppdretterklasse KENNEL SPOTNIK S V/Helle H\u00f8ie Stiller med nr: Kvalitet over det hele. Noen med vakre hode og veldig bra tegnet. HP,1OPPDK. \u00d8LEN ETNE VINDAFJORD HUNDEUTSTILLING 12-13/ DOMMER: NORMAN HUIDOBRO CORBETT, SPANIA. 22 P\u00c5MELDT. Unghundklasse hannhund SPOTNIK S RED RIVER 07014/98, (NORD Uch Retma Paparazzi INT NORD Uch SV-97 Spotnik s Primadonna) Hvit/sort. Tor-Arild Dirdal, Sveio. Helle H\u00f8ie, Oslo. Bra substans og ben. Bra bryst og ribben. Bra bakbensvinkler. Beveger og viser seg bra. Noe er feil i halen. 1AUK, 1AUKK, HP, 1VK, CERT, 3BHK. DALMO S SNOOPY 11291/ (INT DK Ch NB LUX Gayfield Charles Brown - N Uch Elaridge White Wytch) Sort/hvit. Kristin Drange, Lysekloster. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Vil se litt mer pigment. Bra topplinje. Beh\u00f8ver mer bryst. Viser seg bra. 2AUK. CALILUPUS IMPIGER 11688/98, ( N Uch Spotnik s Nordic News Calilupus Aquila o Proctors) Hvit/sort. Lisa Vila, Haugesund. Kjell Hofland, Stavanger. Bra type Bra balansert og proporsjonert. Beh\u00f8ver mer trening i ringen. Bra lengde p\u00e5 nakken. Litt rak i fronten. 1AUK, 2 AUKK. \u00c5penklasse hannhund SVOLV\u00c6RGEITA S PACO RABANNE 14209/96, ( N S Uch Aron King N S Uch Dallyvista Status Qu0) Hvit/sort. Lisbeth og Egil Iversen, Skogsv\u00e5g. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Stokmarknes. Beveger seg bra. B\u00e6rer halen litt h\u00f8yt. Beveger seg litt trangt bak. Flekkene velplassert. Viser seg bra. 1AK, 2VK. Championklasse hannhund N UCH CIVELDA S COLOURFUL TALISMAN 00489/95, ( Rafaello N Uch Timanka s Velvet Touch) Hvit/lever. Bente Indreb\u00f8, Straume. Kersti Hatlem, Bergen. Kraftig benstamme. Bra lengde p\u00e5 bena, og topplinge. Viser seg bra B\u00e6rer halen noe h\u00f8yt. CK, 2 CHK, 2 BHK. ANNABELLAS SOLO OLIVARIUS AKT 22178/97, (Aktdag Bella) Hvit/sort. Tove Hervig og Leif V\u00e6rum, Stavanger. Hulda Drange Kloster, Stavanger. Beveger seg bra, bra proporsjoner. Bra hode B\u00e6rer halen bra. Bra muskler. CK, 1CHK, 1BHK, BIR, BIG. N UCH DALMO S RINGLEADER 16660/97, ( Oerdita s Inside Information Dalmo s Jessica) Hvit/sort. Anne Karin Nyhammer, Brattholmen. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. B\u00e6rer halen for h\u00f8yt. Bra lengde p\u00e5 bena og topplinjen. Litt rak i fronten. Viser seg bra. 3CHK. Juniorklasse tispe LOVINDA S AMAZING LINDSEY 00682/99, (N Uch Dalmo s Ringleader Dalmo s Lovinda) Hvit/sort. Willy Smedvig, Haugesund. Anne Karin Nyhammer, Brattholmen. Beh\u00f8ver mer trening for utstilling. Feminin bra type. Bra hode og uttrykk. Bra topplinje. 1JK, 1JKK, HP,4VK.\n\n En tispe av utrolig kvalitet! Vakker nakke, skuldre front og nakke.\")\n\n15 Juniorklasse tispe LOVINDA S ANASTASIA 00681/99, ( N UCH Dalmo s Ringleader Lovinda s Anastasia ) Hvit/sort. Tor Egil og Borghild Skr\u00f8dal, Levanger. Anne Karin Nyhammer, Brattholm. Meget s\u00f8t tispe med bra proporsjoner. Feminin. Vakkert hode, bra uttrykk. Vakker hals, en anelse h\u00f8y bak. Pene tegninger. Mangler tenner pga. dette blir det en 2.pr. Beveger seg bra. Herlig hode, meget sjarmerende. 2JK. Unghundklasse tispe SKV\u00c5 CHIQUITA 11669/98, ( Dalmo s Larry Taylor Cara Brown-Mr ) Hvit/sort. Anita Saksvik, Skatval. Bente Ovnerud og Reidar Eklund Vikersund. Feminin, \u00f8nsker bedre hode. Ganske rak i skuldrene. Burde hatt bedre forbryst, meget bra rygg. Tynne poter. Bra uttrykk. Bra \u00f8rer. Bra bitt. Beveger seg bra. 1AUK, 1AUKK, HP, 2VK. \u00c5penklasse tispe DALMO S OCTAVIA 21065/96, ( S Uch Rocca Al Mare Allegro Ad Jilloc s- INT N S Uch Dalmo s Extra Edition) Hvit/sort. Kirsti Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk. En velproposjonert tispe som beveger seg utrolig vakkert. Vakkert uttrykksfullt hode. Bra bitt, bra hals og rygglinje. Harmonisk bygd. Meget sjarmerende. Bra hale, bra tegninger, meget bra og sterk bakdel. Bra kropp, fine framben. Beh\u00f8ver mer forbryst. Flytende bevegelser. 1AK, 1VK, CERT, 2BTK. DALMO S RIDING HIGH , (Perdita s Inside Information Dalmo s Jessica ) Hvit/sort. Aud Irene Barli, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En tispe som ser bedre ut st\u00e5ende enn i bevegelse. Hun har et bra hode, men beh\u00f8ver mer stopp. Bra bitt. Vakker hals. Overlinjen burde v\u00e6rt bedre, spesielt i bevegelse, meget feminin. Bra framben. Er h\u00f8y bak. Beveger seg bra b\u00e5de framme og bak. Ganske bra tegning. Bra temperament. 1AK, 3VK. Championklasse tispe NORD NL UCH NV-97 DALMO S KNYSNA 04001/95, (Dalming s Easter Parade INT N S Uch Dalmo s Extra Edition ) Lever/hvit. Heidi Price, Jar.. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Vakker tispe som beveger seg bra. Utrolig vakkert hode. Meget bra proporsjoner, og feminin. Herlig forbryst, brystdybde og kropp. Meget fin topplinje, meget fin hodeform. Meget karismatisk tispe. Bra farge. Fine bevegelser. Meget velvist.ck, 1CHK, 1BTK, BIR, 2BIG. INT N S UCH DALMO S EXTRA EDITION 27176/90, ( INT NORD DK L UCH NV-91 SV-91 Knight Of Gold At Theakson INT NORD Uhc Spotnik s British Breeze) Lever/hvit. Kirsti Greibrokk og Arild Harjen, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Meget feminin og sjarmerende tispe som beveger seg bra. Fine proporsjoner. Vakkert og uttrykksfullt hode. Fint forbryst og brystdybde. Bra \u00f8rer, bra tegninger. Lange vakre steg. T\u00f8rr fin hals. En pen tispe. CK, 2CHK, 3BTK. N S UCH PERDITA S KIND HEARTED 09747/97, (N Uch Perdita s Just In Time N Uch Perdita s Long Live Love ) Lever/hvit. Kraftig tispe, meget velbygd. \u00d8nsker noe mer elegant hode. Bra bitt, uttrykk og \u00f8rer. Vakker halslinje, meget bra kropp. Bra forbryst vel proporsjonert. Bra bakdel. Bra tegning. Meget trivelig temperament. Vakre vinkler. CK, 3CHK, 4BTK. Veteranklasse tispe INT N S UCH DALMO S EXTRA EDITION Se Championklassen.\n\n\n\n16 En meget velholdt veteran. Man skulle ikke tro at hun er s\u00e5 gammel. Hun er glad og trivelig og beveger seg meget bra. (1)AK, CK, 1VETK, 3BTK. Oppdretterklassen KENNEL DALMO V/Kirsti Greibrokk deltar med: D. Octavia, D. Riding High, Ch D. Knysna, Ch D. Extra Edition. En meget bra gruppe, fine Dalmatinere. Alle med godt temperament, proporsjoner. Vakre halser. Gode bevegelser. Gode tegninger. I denne gruppen er det spesielt 2 pene hunder og en herlig tispe p\u00e5 10 \u00e5r. Oppdretteren skal v\u00e6re glad over et s\u00e5nn avlsresultat. Varme gratulasjoner. HP, 1 OPPDRETTERKLASSEN. Valper 4-6 mnd Hannvalper REDCLIFFE S IGGY POP S53381/99, ( INT NORD DK L UCH NV-91 SV-91 Knight Of Gold At Theakson Chipsmakers Lanodette) Hvit/sort. Tor Egil og Borghild Skr\u00f8dal, Levanger. Malin Enghart, Sverige. Meget lovende valp, kanskje en blivende stjerne. Han er maskulin med et vakkert hode. Bra uttrykk. Velstelt med meget bra forbryst. Alle proporsjonene stemmer. Bra poter og hale. Bra kondisjon. Beveger seg meget bra. Bra farge. BIR, 2BIG. 6-9 mnd hannvalper DALSTABLE ARISTOCRAT , (S N Uch Jilloc s A Man In The Mirror Dalmo s Jessica ) Sort/hvit. Rolf Stensrud, Svorkmo. Eileen Sr\\\\trand, Kolbotn. Ikke M\u00f8tt. NORSK SPANIELKLUBB AVD, OSLO/AKERSHUS DOMMER : KARI ENGH, NORGE. 13 P\u00c5MELDT. Juniorklasse hannhund TIMANKA S IN A NUTSHELL 05726/99, (N S Uch Timanka s Vandalizer Timanka s Above all) Hvit/lever. S\u00f8lvi B Sundin /Anne K Lund, Kl\u00f8fta. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Kraftig hann av meget god type. Maskulint, vakkert hode med utmerket uttrykk. Meget velbygget og dyp i kroppen for alderen. Meget velbygget bak. Fine flekker, men den h\u00f8ye halef\u00f8ringen \u00f8delegger noe. 1JK, 1JKK. SPOTNIK SNOW STORM 02844/99, (Spotnik s Quick Quakery N S Uch Spotnik s Milkmaid) Hvit/lever. Vegard Hasselberg, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. Utmerket type, herlig maskulint hode med fint uttrykk. Godt vinklet front. Stram overlinje og velutviklete bakben. Flotte flekker. Beveger seg meget rasetypisk. 1JK, 1JKK, HP, 2VK, CK, 2BHK. DALMO S TRAVOLTA 0644/99, (N Uch Dalmo s Ringleader Nord NL Uch NV-97 Dalmo s Knysna) Hvit/svart. Torill Vestbakken, Kongsvinger. Kirsti, J\u00f8rund og Tyge Greibrokk, Jar. Ikke m\u00f8tt. \u00c5penklasse hannhund TIMANKA S FAMILY BUISNESS 08861/97, (N Uch Dalming s Fair Play N S Uch Timanka s Above All) Hvit/lever. Brita Wusthoff, Kl\u00f8fta. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Ikke m\u00f8tt. SPOTNIK S QUICK QUACKERY 19702/97, (Perdita s Inside Information N Uch Spotnik s New Network) Hvit/svart. Per Roar Pedersen, S\u00f8rskogbygda. Helle H\u00f8ie, Oslo. Stilig hann. Vakkert maskulint hode. Bra hals og skulder. Meget velbygget og velutviklet. Godt forbryst. Fine flekker. Beveger seg meget bra. 1AK, 3VK. AKKO AV VERBRAUTA 18374/97, (Dallas Carnaby Street Spotnik s olympic opportunity) Hvit/svart. Iren og Erik Lyngnes, Oslo. Jonny Moldestad og Trond Stenseth, Oslo. God type. Ganske bra hode.\n\n\n\n18 SPOTNIK S TOP TRUMP 13722/99, (NORD Uch NORDV-99 Labyrinth Perfect Harmony Spotnik s Onsdag Origo) Hvit/svart. Randi L\u00f8viknes, Stange. Helle H\u00f8ie, Oslo. Ikke m\u00f8tt. DALSTABLE ALWAYS SMILING 15232/99, ( N S Uch Jilloc s A Man In The Mirror Dalmo s Jessica) Hvit/lever. Helle Dagsberg, Hus\u00f8ysund. Eileen Strand, Kolbotn. Meget god type. Vakkert hode og uttrykk. Stilig hals. En tanke spinkel benstamme til \u00e5 v\u00e6re hann. Kunne hatt mer benvinkel. Meget flotte flekker. Beveger seg trangt bak, beveger med driv fra siden. Nr 3. Valp 4-6 mnd tispe DALMING S GOLDE GATE 21061/99, (Perdita s High And Mighty N Uch Dalming s Easter Bunny) Hvit/svart. Trine Senderud, H\u00f8nefoss. Dns Meget tiltalende av utmerket type. Flott hode og uttrykk. Stilig hals. Overlinjen b\u00f8r bli strammere med alderen. Velvinklet bak. Fine flekker. Beveger seg som en valp skal gj\u00f8re i denne alderen. Nr 1, 1BTK, BIR, 5BIS, Valp 6-9 mnd tispe CANEPA U.reg (Dalming s Easter Parade Perdita s In The Spotlight) Hvit/svart. Marianne Schau, Gr\u00e5lum. Jon Henriksen, Skedmokorset. Tiltalende tispevalp. Feminint hode med herlig uttrykk. B\u00f8r strekke seg litt mer i halsen. Overlinjen b\u00f8r bli strammere, og er for dagen bakh\u00f8y. Kunne hatt litt mer knevinkel. Fine flekker. Herlig temp. Nr 2. DALSTABLE ALANNAH 15233/99, ( N S Uch Jilloc s A Man In The Mirror Dalmo s Jessica) Hvit /lever. Eileen og Njaal Strand, Kolbotn. Eileen Strand, Kolbotn. Kraftig tispe av utmerket type. Godt hode og uttrykk. Bra hals. Noe rett overarm. Bra overlinje og vinkler bak. Fine flekker. Beveger seg meget godt. Nr 1, 2BTK. NKK KONGSBERG DOMMER: ELINA TAN-HIETALAHTI, FINLAND. 28 P\u00c5MELDTE. Juniorklasse hannhund PERDITA S GOOD LUCK CHARM 05054/99,05054/99 (Perdita s High And Mighty) Sort/hvit. Bente Mathisen og Hans J Blinken, Sarpsborg. Kari Ditlefsen, Lena. En velbygd juniorhann. Som viser seg meget bra. Bra temperament, nesepartiet kunne v\u00e6rt lengre. Bra uttrykk og bitt. Bra overlinje og passe vinkler. Bra proporsjoner i kroppen. Veldig pen hale. Beveger seg bra bak, burde bevege seg bedre foran. Burde ha bedre forbryst. Bra farge. Veldig behagelig hann. 1JK, 3JKK. SKV\u00c5 DARK CHICO 01443/99,1312/98 ( Perdita s High And Mighty Skv\u00e5 Aina ) ) Sort/hvit. H\u00e5vard Gulbrandsen, Geithus. Bente Ovnerud og Reidar Eklund, Vikersund. En kraftig maskulin hann. Med veldig trivelig temperament. Jeg \u00f8nsker edlere hode. Bra bitt, noe lyse \u00f8yne. Rette proporsjoner i kroppen. Burde ha bedre forbryst. Bra farge. Veldig sjarmerende temperament. Fine poter. Slurver med frambensbevegelsene. Meget bra temperament. 2JK. SPOTNIK S SOUND O SILENCE 02845/99, (Spotnik s Quick Quacery S N Uch Spotnik s Milkmaid ) Erik Sandblost, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. En vakker hann. Proporsjonell. Maskulin og passe edel. Han har et vakkert hode, bra bitt. Bra hals og rygg. Beveger seg meget bra. Bra hale. Bra brystdybde. Fine poter. 1JK, 1JKK, HP, 2VK, CK, 4BHK. SPOTNIK S SUNNY SUNDAY 02841/99, (Spotnik s Quick Quakery N S Uch Spotnik s Milkmaid ) Marianne Klavestad, Gr\u00e5lum. Helle H\u00f8ie, Oslo. En typisk og vakker hann. Bra st\u00f8rrelse. Bra hodeform. Bra overlinje. Bra uttrykk og bitt. Bra kroppsbygning. Meget bra tegninger. Han burde bevege seg bedre bak. Bra temperament. 1JK, 1JKK. Unghundklasse hannhund DALMO S SHOWMAN 11288/98, (INT NL B LUX DK Uch Gayfield Charles Brown N Uch Elaridge White Wych ) Lever/hvit. Eva Marie Strand, Flateby. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En proporsjonell og typisk hann. Han kunne ha hatt noe edlere hode. Bra bitt, bra hals og rygg. Bra farge. Burde bevege seg noe bedre foran og bak. Meget bra temperament. 1AUK, 2AUKK.\n\n Hvit/svart. Trine Senderud, H\u00f8nefoss. Dns Meget tiltalende av utmerket type.\")\n\n19 SPOTNIK S RED RIVER 07014/98, ( INT NORD Uch Retma Paparazzi - INT NORD Uch SV-97 Spotnik s Primadonna) Sort/hvit. Tor-Arild Dirdal, Sveio. Helle H\u00f8ie, Oslo. En meget h\u00f8yklasse hann. Er elegant og meget kraftig, og har et vakkert uttrykk, hode og fine proporsjoner i kroppen. Pene rake forben, m\u00f8rke \u00f8yne. Kraftige bakben. Bra brystdybde. Meget velbygd. Ryggen gir en anelse etter. Han beveger seg med bra steg. Bra temperament. Bra proporsjoner. Karismatisk hann. 1AUK, 1AUKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR, CACIB, 1BIG. \u00c5penklasse hannhund TIMANKA S FAMILY BUISNESS 08861/98,161197, (Dalming s Fair Play N S Uch Timanka s Above All) Hvit/lever. Brita Wusthoff, Kl\u00f8fta. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta. Typiske proporsjoner, maskulin. Jeg \u00f8nsker en aning edlere hode. Fine rake forben, \u00f8nsker mer volum. Bra farge. Slurver med frambensbevegelsene. Bra hale. Bra tegninger. Kunne ha beveget seg noe mer. 2AK. Championklasse hannhund N UCH NV-99 SKV\u00c5 BOUCANIER 17961/97, (Dalmo s Larry Taylor Cara Brown-Mr) Hvit/lever. Marlen Kalsvik, Ulnes. Bente Ovnerud og Reidar Eklund, Vikersund. Kraftig maskulin hann. Bra st\u00f8rrelse. Meget velbygd. Velpresentert. Maskulint hode bra uttrykk og bitt. Kunne ha v\u00e6rt en aning mer elegant. Bra hals. Sjarmerende temperament. Beveger seg meget bra, med bra driv. Slurver en aning. Bra tegninger. 2CHK. ANNABELLAS SOLO OLIVARIUS AKT 22178/97, ( Aktdag Bella ) Sort/hvit. Tove Hervig og Leif V\u00e6rum Larsen, Stavanger. Annelise og Hulda Drange, Stavanger. En meget vakker og velbygd hann. Burde ha mer elegant hode. Meget bra uttrykk, bitt og \u00f8rer. Harmonisk bygd. Med vakker topplinje og hale. Meget fin kropp. Meget velvinklet, og han beveger seg bra fra siden. Slurver en del foran. Bra farge. Med mye Karisma. CK, 1CHK, 2BHK, RES.CACIB. Veteranklasse hannhund N UCH DALMO S FLECKWELL 25865/91, (INT NORD Uch Sernland Snowy Owl Of Olbero Dalmo s Clicquot) Arna Andreassen, Geilo. Kirsti,Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En meget velholdt veteran. Prima st\u00f8rrelse. Meget bra type. Vakkert uttrykk. Sjarmerende. Bra hals linje. Bra rygglinje. Meget bra tegning. Bra hale. Beveger seg bra.(1), CK, 1VETK, 3BHK Juniorklasse tispe SPOTNIK S SNAP SHOT 02848/99, (Spotnik s Quick Quakery N S Uch Spotnik s Milkmaid ) Lever/hvit. Helle H\u00f8ie, Oslo. Dns. En typisk feminin tispe. Vakker siluett n\u00e5r hun st\u00e5r. Hodet er ikke ferdig enn\u00e5. Meget bra overlinje og underlinje. Bra bakben. Bra farge, ganske bred i forbensbevegelsene. Meget sjarmerende. Beveger seg ellers bra. 1JK, 1JKK, HP, 4VK. SPOTNIK S SWEET N SOUR 02847/99, (Spotnik s Quick Quakery N S Uch Spotnik s Milkmaid ) Lever/hvit. Wenche Dirdal, Sveio. Helle H\u00f8ie, Oslo. En proporsjonell feminin tispe. Bra uttrykk, \u00f8nsker noe lengre hode. Bra hals, en anelse myk rygg. Bra bakben. Meget bra hale. Beveger seg vel ifra siden, noe bredt foran. Viser seg bra. Pene poter. 1JK, 2JKK, HP, RES.VK. SKV\u00c5 DEMI 01449/99, ( N Uch Spotnik s Nordic News-Skv\u00e5 Aina) Lisa Linn Lorentzen, Notodden. Bente Ovnerud og Reidar Eklund, Vikersund. Feminin, meget sjarmerende og velvist. Bra uttrykk. Godt bitt og \u00f8rer. Bra hals. Burde ha noe kraftigere bakdel. Slurver med forbena. Rette proporsjoner i kroppen. Bra farge. Bra hale. Meget bra temperament. 2JK. Unghundklasse tispe TIMANKA S HEARTS AFLAME 18884/98, (Perdita s Inside Information INT N S Uch NORV-95 Timanka s Victoria Falls ) Sort/hvit. Angela M. Nash, Oslo. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta.Feminin, bra st\u00f8rrelse. Bra temperament. Tiltalende hodeform. I stillest\u00e5ende bedre enn i bevegelse. Karper ryggen i bevegelse. Utrykksfullt hode. Vakker hals. Bra farge. Burde ha noe bedre forbryst. Bra brystdybde. Beveger seg bra bak. Slurver ganske mye foran. 2AUK. SKV\u00c5 CANDY 11668/98, (Dalmo s Larry Taylor Cara Brown-Mr) Sort/hvit. Bente Ovnerud, Vikersund. Bente Ovnerud og Reidar Eklund, Vikersund. En meget vakker proporsjonell og feminin tispe av prima st\u00f8rrelse. Vakkert hode, bra uttrykk. Bra bitt. Meget velbygd. Bra forbryst og brystdybde. Meget sjarmerende tispe. Beveger seg veldig bra i fra siden, slurver foran. Bra bakdel. 1AUK, 1AUKK, HP, 3VK, CK, RES.BTK.\n\n Hvit/lever. Brita Wusthoff, Kl\u00f8fta. Anne K Lund og Rune Johansen, Kl\u00f8fta.\")\n\n20 SKV\u00c5 CINITA 11671/98, (Dalmo s Larry Taylor Cara Brown -Mr) Lever/hvit. Marlen Kalsvik, R\u00f8n. Bente Ovnerud og Ridar Eklund, Vikersund. Vakker tispe, litt for rund. Vakkert hode med prima uttrykk. Bra bitt. Bra overlinje. Meget sjarmerende og temperamentsfull. Bra forbryst og brystdybde. Rette forben. Bra farge. En tiltalende tispe. 1AUK, 3AUKK, HP. BENEDIKTE AV VERBRAUTA 10173/98, (N Uch Dalming s Fair Play Spotnik s Molly Maid) Lever/hvit. Rufina Bergerud, Norheim, Oslo. Jonny Moldestad og Trond Stenseth, Oslo. En bra tispe. Tiltalende siluett utseende. En anelse blyg. Vakkert hode. Bra uttrykk. Vakker hals. Bra forbryst, bra brystdybde. Beveger seg veldig bra. Meget velbygd. Bra farge. Pene bevegelser. Beveger seg bra foran og bak. 2AUK. SPOTNIK S RHAPSODY IN RED 07019/98, ( INT NORD Uch Retma Paparazzi INT NORD Uch SV-97 Spotnik s Primadonna) Sort/hvit. Monica Valle, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. En proporsjonell og feminin tispe. Vakkert hode. Bra uttrykk, proporsjoner. Bra overlinje. Bra forbryst og brystdybde. Pene rake forben. Elegant. Beveger seg bra. 1AUK, 2AUKK, HP. \u00c5penklasse tispe DALMO S OCTAVIA 21065/96, (Rocca Al Mare Allegro Ad Jilloc s INT N S Uch Dalmo s Extra Edition) Sort/hvit. Kirsti Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En meget elegant tispe. Med trivelig temperament. Hun har et vakkerthode og vakre proporsjoner. Savner store premolarer. Bra hals og rygglinje. Burde ha noe bedre forbryst og brystdybde. Meget vakker farge. Beveger seg trangt bak. Slurver noe foran. Sjarmerende. 2AK. SVOLV\u00c6RGEITA S RED ROSE 22493/97, (N S Uch Svolv\u00e6rgeita s Marcus Only N S Uch Cocheperro Out Of The World) Lever/hvit. Marlen Kalsvik, R\u00f8n. Erling S Nilsen og Bjarne Kristiansen, Svolv\u00e6r. Ikke m\u00f8tt. ANNABELLAS MY CHERIE IN AUGUST 22183/97, ( Akdag Bella ) Sort/hvit. Hilde Kalleberg, Skollenborg. Annelise og Hulda Drange, Stavanger. En meget sjarmerende tispe. Prima st\u00f8rrelse. Meget bra bygd. Jeg \u00f8nsker et mer elegant hode. Bra bitt. Vakker overlinje, Proporsjoner. Bra farge. Beveger seg meget bra. Hun er en glad tispe. Beveger seg meget bra bak, slurver en anelse foran. Lange pene steg. Meget karismatisk. 1AK, 1VK, CERT, 1BTK, BIM, CACIB. SPOTNIK S QUEEN O SPADES 19706/97, ( Perdita s Inside Information N Uch Spotnik s New Network ) Sort/hvit. Johan Aune og Helle H\u00f8ie, Oslo. Helle H\u00f8ie, Oslo. En meget proporsjonert og vakker tispe. Meget feminin. Bra hodeform og uttrykk. Bra overlinje. Bra forbryst og brystdybde. Pene proporsjoner i kroppen. Beveger seg meget bra. Anvender halsen p\u00e5 en trivelig m\u00e5te. Bra farge. 1AK, 2VK, CK, 2BTK, RES.CACIB. DALMO S JESSICA 21855/94, ( INT N S Uch EUV-95 Dalmo s Fireman N Uch Dalmo s Eye Catcher) Sort/hvit. Eileen Strand, Kolbotn. En meget feminin tispe. Med et vakkert hode. Bra hals. Bra forbryst og brystdybde. Kunne v\u00e6rt en anelse kortere i lenden. Meget sjarmerende. Ryggen gir en anelse etter i bevegelse. Bra farge. Viser seg meget bra. 1AK. DALMO S RAG DOLL 16665/97, (Perdita s Inside Information- Dalmo s Jessica) Lever/hvit. Kristin Tufte, Lier. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En feminin tispe. Bra st\u00f8rrelse. Vakkert hode. Bra bitt. Mangler store premolarer. Vakker hals. Bra forbryst og brystdybde. Burde ha bedre rygglinje og bevege seg bedre bak. Meget sjarmerende temprament. Vakker farge. 2AK. Championklasse tispe N UCH ELARIDGE WHITE WYCH 13088/95, ( Konavjle Mr Wonderful Elaridge Pandora) Sort/hvit. Kirsti og Tyge Greibrokk, Jar. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. En vakker og elegant tispe. Fine bevegelser. Vakkert uttrykksfullt hode. Vakker farge. Fine proporsjoner. Sjarmerende. Viser seg bra. Meget vakkert uttrykk. CK, 1CHK, 3BTK. INT NORD NL UCH NV-97 DALMO S KNYSNA 04001/95, (Dalming s Easter Parade INT N S Uch Dalmo s Extra Edition ) Lever/hvit. Heidi Price, H\u00f8nefoss. Kirsti, Tyge og J\u00f8rund Greibrokk, Jar. Elegant og vakker tispe. Vakkert hode. Bra hode. Bra overlinje. Viser seg meget bra. Prima forbryst og brystdybde. Vakker farge. Bra temperament. CK, 2CHK, 4BTK.\n\n 24-25.08.2013 Oslo Norsk Kennel Klub Dommer: Frode Jevne oksne: 16 + 27 Junior klasse hannhund 3378 Box-Fantastic s Arn Maskulin hannhund. Bra type. Utm type og helhet. God hodeform. elmarkert hake. God\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd24e6a4-3841-45fd-9a87-c2085621d2bc"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jackson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:14:18Z", "text": "# Jackson\n\n*For fornavnet, se Jackson (fornavn).*\n\n**Jackson** er et vanlig etternavn i engelskspr\u00e5klige land, mens det i Norge er 62 med dette navnet if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5. Jackson er ogs\u00e5 navnet p\u00e5 en del byer.\n\n - Andrew Jackson, amerikansk president fra 1829 til 1837.\n - Michael Jackson, amerikansk popstjerne.\n - Janet Jackson, amerikansk sangerinne, s\u00f8ster til Michael Jackson.\n - Jackson Pollock, amerikansk maler\n - Jackson Browne, amerikansk musiker\n - The Jackson 5, en amerikansk popgruppe med flere medlemmer fra familien Jackson (blant andre Michael og Janet).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd5e836a-531f-4dae-a970-c6accb36a365"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/tag/fakta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:13Z", "text": "# Annalisas dagbok\n\nDette er dagboken til Annalisa som\u00a0bodde i bydelen Forcella i Napoli. Her styrer mafiaen, eller Familien. Annalisa ble bare 14 \u00e5r gammel. Hun ble drept av mafiaen. I denne skj\u00f8nne boken blir vi kjent med henne og familien hennes. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 et sterkt innblikk i hvordan mafiaen styrer livene til menneskene i Forcella og hvordan de ofte lever i frykt.\u00a0Det er en utrolig fin, men samtidig en alvorlig og trist bok.\n\nJeg anbefaler denne boken p\u00e5 det sterkeste.\u00a0 Forfatteren Mariangela Cacace mikser utdrag fra dagboken til Annalisa med sin egen fortelling om henne.\n\nDette innlegget ble skrevet i Fakta, Kj\u00e6rlighet, Livet og merket Fakta, Kj\u00e6rlighet, Livet, september 21, 2012 av bibliotekar1.\n\n# Flere nye b\u00f8ker\\!\n\nDisse b\u00f8kene har mange ventet p\u00e5. De ble l\u00e5nt ut f\u00f8rste dagen og ventelistene blir fylt opp\\! Det er stor leselyst blant barna p\u00e5 skolen:-)\n\nDette innlegget ble skrevet i Fakta, Fotball, Magi, Popstjerne, Rekorder, Serie, Spenning og merket Fakta, Fotball, Magi, Popstjerne, Rekorder, Serie, Spenning, september 7, 2012 av bibliotekar1.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52ff9a58-4279-4c69-b84c-f573a36aa22b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Strid-om-Uppstroms-sykmelding-i-retten-199275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:42Z", "text": "# Strid om Uppstr\u00f8ms sykmelding i retten\n\nP\u00e5talemyndigheten vil ha rettslig pr\u00f8ving om Tor Arne Uppstr\u00f8m (65) virkelig er s\u00e5 syk at han ikke stilles for retten n\u00e5r bedragerisaken mot ham starter i Bergen tingrett mandag.\n\n 4. jan. 2009 12:07, oppdatert 17:21 \n\nDen tidligere partneren til eiendomsinvestoren Carl Fredrik Seim (35) har i flere \u00e5r hevdet at han er for syk til \u00e5 m\u00f8te som tiltalt i retten. Hver gang den ventende straffesaken mot ham er varslet, er investoren blitt lagt inn p\u00e5 sykehus i England.\n\nMandag m\u00e5 Bergen tingrett p\u00e5 nytt vurdere 65-\u00e5ringens mentale helse f\u00f8r straffesaken eventuelt kan begynne. Uppstr\u00f8ms engelske leger skal m\u00f8te i retten mandag og legge fram argumenter for at deres pasient er uskikket til \u00e5 m\u00f8te. Det er imidlertid lite trolig at Uppstr\u00f8m selv vil m\u00f8te i retten.\n\n**\u2013 Tviler**\n\n\u2013 Jeg tviler p\u00e5 om han vil m\u00f8te og det er lite trolig at rettssaken kan holdes uten av Uppstr\u00f8m er til stede, sier politiadvokat Ole Mevatne i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\nP\u00e5talemyndigheten tror Uppstr\u00f8m er frisk nok til \u00e5 stille i retten og har derfor kalt inn uavhengig ekspertise for \u00e5 vurdere de engelske legenes vurdering.\n\nRettspsykiatrisk sakkyndig Kjell Noreik har i mange \u00e5r vurdert tiltalte i straffesaker og skal mandag gj\u00f8re seg opp en mening om Uppstr\u00f8m og hans sykmelding.\n\n\u2013 Det er ikke min mening \u00e5 ha en oppfatning av Uppstr\u00f8ms sykmeldinger, men vi vil ha en pr\u00f8ving av dem i retten, sier Mevatne.\n\nUppstr\u00f8ms forsvarer, advokat Erling O. Lyngtveit, ville fredag ikke si noe om saken, ut over \u00e5 bekrefte at han skulle stille i Bergen tingrett mandag.\n\n**Dro til London**\n\nCarl Fredrik Seim ble i september 2007 d\u00f8mt til fem og et halvt \u00e5rs fengsel for urettmessig \u00e5 ha tatt ut n\u00e6rmere 60 millioner kroner fra verftet Mjellem & Karlsen i Bergen og fra andre eiendommer han hadde h\u00e5nd om. Han mistet ogs\u00e5 retten til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet for all framtid. N\u00e5 venter Seim p\u00e5 at ankebehandlingen skal starte i Gulating lagmannsrett.\n\nOver 400 ansatte mistet jobben p\u00e5 det \u00e6rverdige verftet i 2002 bare noen f\u00e5 uker etter at Seim og Uppstr\u00f8m overtok bedriften. Seim ble i 2007 d\u00f8mt uten at Uppstr\u00f8m hadde forklart noe til retten om hva som skjedde.\n\nEtter konkursen og da politiet kom inn i bildet, ble Seim v\u00e6rende i Norge, men Uppstr\u00f8m reiste til England hvor han visstnok driver med kunstsalg.\n\n**\u2013 En mentor**\n\n\u2013 Uppstr\u00f8m var helt sentral i alt som skjedde. Han var som en slags mentor for Seim. Jeg tror hele synet p\u00e5 Seim ville blitt ganske annerledes dersom Uppstr\u00f8m hadde forklart seg i retten, sier advokat Trygve Staff som har forsvart Carl Fredrik Seim hele veien.\n\nSeim er selv innstilt p\u00e5 \u00e5 forklare seg dersom saken mot Uppstr\u00f8m blir holdt. Og dersom 65-\u00e5ringen kommer til Norge, h\u00e5per hans advokat ogs\u00e5 p\u00e5 f\u00e5 sikret seg hans forklaring, slik at den kan legges fram under Seims ankesak som etter planen skal opp i retten 20. april.\n\n\n\nFakta i Seim-saken\\*Carl Fredrik Seim (35) kj\u00f8pte v\u00e5ren 2002 verftet Mjellem & Karlsen i Bergen sammen med Tor Arne Uppstr\u00f8m (65).\\*Verftet gikk konkurs f\u00e5 uker etter kj\u00f8pet, og 411 ansatte mistet jobben.\\*Seim og Uppstr\u00f8m ble tiltalt for urettmessig \u00e5 ha tatt ut n\u00e6rmere 80 millioner kroner fra verftet og andre eiendommer de hadde h\u00e5nd om.\\*Tiltalen mot Seim og Uppstr\u00f8m for grovt bedrageri, utroskap og brudd p\u00e5 flere lover ble tatt ut i juni 2005. Ogs\u00e5 advokat Bertram Vedeler (55) ble tiltalt fordi han bisto Seim.\\*I Bergen tingrett ble Seim 12. september 2007 d\u00f8mt til fem og et halvt \u00e5rs fengsel. Uppstr\u00f8m m\u00f8tte ikke fordi han var innlagt p\u00e5 en psykiatrisk klinikk i London. Han hadde legeerkl\u00e6ring p\u00e5 at han ikke kunne reise til Norge og f\u00f8lge saken. Vedeler ble d\u00f8mt til to \u00e5rs fengsel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c2e26a2-ccb3-4de3-bbda-915470b746f3"} +{"url": "http://www.visitoslo.com/no/oslo-for-deg/edvard-munch-og-oslo/pluss-munch/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:57Z", "text": "# Asker og B\u00e6rum\n\nTo perler langs Oslofjorden.\n\n# Larvik\n\nLarvik, Stavern og L\u00e5gendalen byr p\u00e5 fantastiske opplevelser i vakker natur, nydelig skj\u00e6rg\u00e5rd, koselige tettsteder og blide, vennlige mennesker.\n\n# Fredrikstad og Hvaler\n\nFredrikstad og Hvaler h\u00f8rer p\u00e5 en m\u00e5te sammen. Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k hos den ene, tar du like gjerne turen innom den andre. Gamlebyen og den vakre skj\u00e6rg\u00e5rden er noen av tingene du bare m\u00e5 oppleve n\u00e5r du er p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\n# Halden\n\nHalden er en idyllisk sm\u00e5by beliggende ved fjorden. Brosteinsbelagte gater, hyggelige butikker, koselige restauranter, elvepromenade og gjestehavn finner du midt i sentrum. Over Haldens bykjerne troner mektige Fredriksten festning.\n\n# Indre \u00d8stfold\n\nMellom Oslo og svenskegrensen langs E18 finner du denne mangfoldige regionen \u2013 Indre \u00d8stfold. Opplev den uber\u00f8rte naturen med mulighet for b\u00e5de stillhet, kanoturer, fotturer, sykkelturer og gode fiskeopplevelser. Vi har et allsidig tilbud, og kan by p\u00e5 uteliv og shopping s\u00e5 vel som naturopplevelser.\n\n# Moss\n\nI Moss og regionen rundt st\u00e5r begivenhetene i k\u00f8. Vi har et variert og rikholdig kulturlandskap med mange flotte tur- og sykkelstier, og du finner spennende kulturaktiviteter som konserter, revyer, kunstutstillinger og festivaler.\n\n# Hedmark\n\n \n# \\+Munch\n\nI sin omfattende utstillingsserie *+Munch* satt Munchmuseet Edvard Munchs verk i sammenheng med seks andre store kunstnerskap. Serien ble avsluttet i januar 2017.\u00a0\n\n# Med +Munch mot Bj\u00f8rvika\n\n![Lambda lobby \nPhoto: Estudio Herreros](/Images/Bilder%20Oslo/Attraksjoner/Lambda%20lobby_Estudio%20Herreros.jpg)\n\n*+Munch*-serien tOK for seg sentrale kunstnere med virke fra Munchs egen tid og fram til i dag. Serien startet vinteren 2015 med samtidskunster **Bjarne Melgaard**. Sommeren 2015 var det tid for **Vincent Van Gogh**, og *Van Gogh+Munch* ble den best bes\u00f8kte ved museet noen sinne. Deretter fulgte Munchs sambygding **Gustav Vigeland**. \n \nF\u00f8rste utstilling i 2016 ble et omdiskutert og spennende m\u00f8te mellom Munch og den amerikanske fotografen **Robert Mapplethorp**e, etterfulgt av *Johns+Munch* \u2013 den st\u00f8rste utstillingen av **Jasper Johns**' kunst\u00a0som noensinne er vist i Skandinavia. Den siste utstillingen, som stod frem til tidlig januar 2017, b\u00f8d p\u00e5 et interessant m\u00f8te mellom den sene Munch og COBRA-grunnlegger **Asger Jorn**.\n\n \nVed \u00e5 trekke linjer mellom Munchs kunst og andre sentrale kunstnerskap, pekte\u00a0*+ Munch*-serien fremover mot den planlagte praksisen i\u00a0det nye Munchmuseet som skal bygges i Bj\u00f8rvika. I tillegg til Munchs arbeider, vil det nye museet vil huse modernistiske verk og samtidskunst fra\u00a0Stenersen-samlingene. Bygget vil ogs\u00e5 ha godt med plass til bes\u00f8k fra andre museer og samlinger, slik at Munchs verk og virke stadig kan v\u00e6re i dialog med annen stor kunst.\n\n# \\+Munch-utstillinger\n\n**Alle utstillinger:**\n\nJorn+Munch Johns+Munch*_\u00a0 \n_*Mapplethorpe+Munch \nVigeland+Munch \nVan Gogh+Munch \nMelgaard+Munch\n\n# Munch og Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "106b5edf-821d-4cb0-85e0-7a9f40c75fe9"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2014/06/lungeurt-groblad-lunsj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "## 1\\. jun. 2014\n\n### Ville blader med egg\n\nEgg til lunsj er ett must, \nog gjerne med gr\u00f8nt fra naturens eget spisskammer. \n \nBedre paleolunsj f\u00e5r du ikke ;-) \n \nFra en liten skogstur fikk jeg med meg \n\u00a0blader fra lungeurt og groblad. \n \n\\- spe gjerne p\u00e5 med brennesle, l\u00f8vetann etc \n...eller spinat... \n \n\n\n\n \nBladene skj\u00e6res i passe strimler f.eks 2 cm... \n \nVarm opp litt ghee, kokosolje eller olivenolje i en stekepanne. \nHa i de gr\u00f8nne vekstene. \n \nLitt sesamfr\u00f8 eller annet.... \n \n\n\n\n \nN\u00e5r bladene er varmebehandlet og falt litt sammen, \nknekker du i 1-3 egg per person. \n \n\n\n\n \nLa hvitten stivne, \nmen ikke plommen og en sunn lunsj proppfull av gode vitaminer. \n \n\n\n\n \n*** ***Bon App\u00e9tit :-)*** \n\n*En enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00f8lge bloggen p\u00e5 er \u00e5:*\n\n*du melder deg p\u00e5 i feltet p\u00e5 h\u00f8yre side:*\n\n*F\u00f8lgere-medlemmer*\n\n*-alle nye innlegg blir satt opp der...*\n\n***av alle nye f\u00f8lgere, G+ og liker...*** \n***P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)*** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e818dd3-6253-4eb2-b1ce-b6817bb84827"} +{"url": "http://docplayer.me/806456-Sykefravaer-i-ulike-bransjer-utvikling-i-sykefravaer-og-uforhet-i-lys-av-individuelle-faktorer-og-forhold-ved-arbeidsplassen-kortrapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:25Z", "text": "\n\n3 Sammendrag Det er behov for \u00f8kt kunnskap om \u00e5rsaker til sykefrav\u00e6r og utst\u00f8ting fra arbeidslivet. Vi har i dette prosjektet analysert \u00e5rsaker til frav\u00e6r p\u00e5 b\u00e5de individ- og virksomhetsniv\u00e5: Vi har analysert betydningen av individfaktorer, arbeidsmilj\u00f8faktorer og bransjespesifikke forhold for langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering. Dataene er tilgjengelige offentlige registre kombinert med data fra helseunders\u00f8kelsen i Oslo (HUBRO) fra Studiepopulasjonen i unders\u00f8kelsen var yrkesaktive personer som hadde deltatt i sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen i HUBRO. De offentlige registrene var Forl\u00f8psdatabasen for Trygd (FD-Trygd), Bedrifts- og Foretaksregisteret og Rikstrygdeverkets IA-register. Vi beregnet risiko for langtidssykefrav\u00e6r (definert som minst ett sykefrav\u00e6r p\u00e5 minst 8 uker) og innvilget uf\u00f8repensjon i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden, som varte fra 2001 til De fleste analysene ble gjort separat for kvinner og menn. Vi gjorde s\u00e6rskilte analyser for n\u00e6ringsgruppene Norsk Industri og N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Risikoen for minst ett langtidsfrav\u00e6r i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden var n\u00e6r dobbelt s\u00e5 h\u00f8y for kvinner som for menn. 40,9 % av kvinnene og 23,5 % av mennene hadde ett eller flere langtidsfrav\u00e6r i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden. Risikoen for langtidssykefrav\u00e6r \u00f8kte med \u00f8kende alder for menn, mens for kvinner var risikoen h\u00f8yest blant 30-\u00e5ringene. En stor andel av frav\u00e6r blant de yngste kvinnene var svangerskapsrelatert. Blant kvinner fant vi litt h\u00f8yere langtidssykefrav\u00e6r blant IAansatte, mens det ikke var noen forskjell mellom IA-ansatte og ikke-ia-ansatte blant menn. Vi fant h\u00f8yest langtidssykefrav\u00e6r blant ufagl\u00e6rte og lavt utdannede. Arbeidsmilj\u00f8faktorer assosiert med \u00f8kt risiko for langtidssykefrav\u00e6r var d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte, fysisk krevende arbeid og skiftarbeid. D\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte var assosiert med en relativ risiko for langtidssykefrav\u00e6r p\u00e5 henholdsvis 1,15 og 1,28 for kvinner og menn. Selvrapporterte psykiske plager og selvrapporterte muskel- og skjelettplager \u00f8kte ogs\u00e5 risikoen for langtidsfrav\u00e6r. For de som rapporterte tre eller flere smerteomr\u00e5der i muskel- og skjelettsystemet var relativ risiko for langtidsfrav\u00e6r henholdsvis 1,58 og 1,72 for kvinner og menn. 4,9 % av kvinnene og 4,2 % av mennene fikk innvilget uf\u00f8repensjon i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden. Her var det en bratt aldersgradient for begge kj\u00f8nn, med klart h\u00f8yest risiko for uf\u00f8repensjon blant 60- \u00e5ringene. Risiko for uf\u00f8repensjonering blant IA-ansatte var betydelig lavere enn blant ikke-ia-ansatte. Odds ratio for ikke-ia-personer var henholdsvis 2,32 og 2,20 for kvinner og menn. Ogs\u00e5 uf\u00f8repensjonering var assosiert med underordnet og ufagl\u00e6rt arbeid og lav utdanning, men tilsynelatende i liten grad med arbeidsmilj\u00f8faktorer som d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte og skiftarbeid. Fysisk krevende arbeid \u00f8kte uf\u00f8rerisikoen, det samme gjorde selvrapporterte psykiske plager og selvrapporterte muskel- og skjelettplager. Selvrapportering av slike plager gav 3-5 doblet risiko for uf\u00f8repensjon, og st\u00f8rst utslag for menn. Det var 164 personer (1,3 %) i studiepopulasjonen som arbeidet i Norsk Industri og 85 personer (0,7 %) som arbeidet i N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Disse n\u00e6ringsgruppene hadde langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering omtrent som gjennomsnittet i hele studiepopulasjonen. Vi fant imidlertid at N\u00e6ringsmiddelbedriftene hadde langt flere sykefrav\u00e6r pga muskel- og skjelettlidelser. Det var ogs\u00e5 en relativt h\u00f8y selvrapportering av muskel- og skjelettplager for ansatte i N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Selvrapportert selvbestemmelse i eget arbeid l\u00e5 ogs\u00e5 lavere enn gjennomsnittet for N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Studien har avdekket individ- og arbeidsmilj\u00f8faktorer av betydning for sykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjon, og sammenhengene mellom disse. B\u00e5de fysiske og psykososiale arbeidsmilj\u00f8belastninger har uavhengige bidrag til manglende arbeidsdeltakelse. Den sosiale gradienten er fortsatt sterk, og forebyggende tiltak b\u00f8r s\u00e6rlig settes inn mot ufagl\u00e6rte og grupper med lav utdanning. 3\n\n\n\n4 1. Innledning M\u00e5let med dette prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 belyse mulige faktorer som kan p\u00e5virke forekomsten av langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering ved \u00e5 se p\u00e5 betydningen av individuelle forutsetninger, arbeidsmilj\u00f8faktorer og bransjespesifikke forhold. I tillegg er det gjort s\u00e6rskilte analyser for bransjene Norsk Industri og N\u00e6ringsmiddelbedriftene, etter avtale med NHO. Unders\u00f8kelsen ble basert p\u00e5 tilgjengelige registre (Forl\u00f8psdatabasen for Trygd (FD-Trygd), Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), Rikstrygdeverkets IA-register) koblet til data ( personer) fra Helseunders\u00f8kelsen i Oslo (HUBRO). Individdatatene hadde en oppf\u00f8lgingstid p\u00e5 fem \u00e5r, Prosjektgruppen har v\u00e6rt Line Foss (stipendiat), Knut Skyberg (forskningssjef /dr.med., STAMI), Bj\u00f8rgulf Claussen (Prof. dr.med., UiO) og Petter Kristensen (Prof. dr.med., STAMI/UiO) Problemstilling Hvilken effekt har ulike individfaktorer og arbeidsforhold p\u00e5 langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering? 2. Materiale og metoder 2.1. Studiepopulasjonen Studiepopulasjonen i unders\u00f8kelsen var personer i yrkesaktiv alder som deltok i sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen HUBRO. Disse opplysningene ble koblet til data fra FD-Trygd, Bedrifts- og Foretaksregisteret og RTVs IA-register. HUBRO-unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt fra mai 2000 til september Alle personer i aldersgruppene 30, 40, 45, 60 og 75 \u00e5r, bosatt i Oslo, ble invitert til denne unders\u00f8kelsen. 46 % m\u00f8tte opp, slik at totalt personer deltok i unders\u00f8kelsen. Vi koblet data for de personene som var registrert sysselsatt i henhold til Bedrifts- og foretaksregisteret. Etter fjerning av 1071 personer i aldersgruppen 75 \u00e5r og 849 personer innvilget uf\u00f8repensjon f\u00f8r 2001 bestod v\u00e5r studiepopulasjon av yrkesaktive personer. Hver unders\u00f8kte person har svart p\u00e5 et omfattende sp\u00f8rreskjema med personlige opplysninger om sosiale forhold, arbeidsforhold og helse. Dette gir verdifulle data som vi ikke finner i registre. Prosjektet koplet HUBRO-data for aldersgruppene \u00e5r til SSBs fil. Statistisk sentralbyr\u00e5s database FD-Trygd har opplysninger om alle tilfeller av trygdeytelser som den norske befolkning har mottatt siden Basen gir detaljerte opplysninger om ytelser, start- og stoppdatoer og diagnoser. Dertil er en mengde sosiale opplysninger koplet til fra SSBs Personregister, Inntektsregister, Utdanningsregister og Sysselsettingsregister. Vi koplet opplysninger om selvrapporterte opplysninger om arbeidsforhold og sosio\u00f8konomisk status 4\n\n. Individdatatene hadde en oppf\u00f8lgingstid p\u00e5 fem \u00e5r, 2001-2005. Prosjektgruppen har v\u00e6rt Line Foss (stipendiat), Knut Skyberg (forskningssjef /dr.med.\")\n\n5 (utdanning og inntekt) fra HUBRO mot FD-Trygds data over langtidssykmeldinger og nye innvilgete uf\u00f8repensjoner fra 2001 til Vi analyserte alts\u00e5 ikke sykefrav\u00e6r eller uf\u00f8repensjon i perioden (dvs. f\u00f8r HUBRO-unders\u00f8kelsen ble foretatt), med tanke p\u00e5 studiens prospektive design, og med tanke p\u00e5 at IA-avtalen ikke tr\u00e5dte i kraft f\u00f8r i HUBROs respondenter i yrkesaktiv alder var ogs\u00e5 grunnlaget for koplingene p\u00e5 bedriftsniv\u00e5. L\u00f8penummer fra RTVs IA-register ble koplet til individdata (fra HUBRO og FD-Trygd) p\u00e5 bedriftsniv\u00e5, i bedrifter i Oslo-omr\u00e5det med og uten IA-avtale Utfallsvariabler Utfallet langtidssykefrav\u00e6r ble definert som minst ett sykefrav\u00e6r over 8 uker (inklusiv arbeidsgiverperioden) i l\u00f8pet av perioden Vi analyserte risiko for langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjon med ujustert og justert multivariat analyse, og dette ble gjort med regresjonsanalyser i statistikkprogramet STATA. Vi beregnet risk ratioer (RR) ved hjelp av binominal regresjon for langtidssykefrav\u00e6r og odds ratioer (OR) ved hjelp av logistisk regresjon for uf\u00f8repensjon, siden uf\u00f8rhet som utfall er mer sjeldent. Alle multivariate analyser er \u00e5 finne som tabell 1-4. Det er justert for alder, IA-tilh\u00f8righet, yrkesklasse, utdanning, n\u00e6ringsgruppe, arbeidsmilj\u00f8faktorer som: Selvoppgitte helseproblemer siste m\u00e5ned, som skyldes arbeidsforhold, sjefsst\u00f8tte, jobbsikkerhet og indeks for psykiske plager og indeks for muskel- og skjelettplager. Vi har i tillegg beregnet sykefrav\u00e6rsprosent, m\u00e5lt som antall sykefrav\u00e6rsdager ut over arbeidsgiverperioden dividert p\u00e5 antall dager sysselsatt, stratifisert p\u00e5 kj\u00f8nn og utdanning. Se vedleggstabell 5. I enkelte analyser s\u00e5 vi spesifikt p\u00e5 sykefrav\u00e6r med muskel- og skjelettlidelser (ICPCdiagnoser gruppe L) og psykiske lidelser (ICPC-diagnoser gruppe P). En IA-person ble definert som en person som hadde v\u00e6rt ansatt i en IA-bedrift etter at avtalen ble inng\u00e5tt ( ). Etter denne definisjonen var 5232 personer (42%) IApersoner. Forskning viser at det er store forskjeller mellom menn og kvinner n\u00e5r det gjelder sykefrav\u00e6r og vi valgte derfor \u00e5 stratifisere for kj\u00f8nn i de fleste analysene, dvs. vi analyserte kvinner og menn hver for seg. Blant de personene var det 5848 menn (47 %). 3. Resultater Tabellene 1-5 som det refereres til er \u00e5 finne som vedlegg bakerst i denne kortrapporten. 3.1 Langtidsfrav\u00e6r 2728 (40,9%) av kvinnene og 1376 (23,5%) av mennene hadde minst ett langtidssykefrav\u00e6r i oppf\u00f8lgingsperioden, tabell 1 og 2. Blant kvinner var det 30-\u00e5ringene (den yngste alderskohorten i materialet) som hadde h\u00f8yest langtidsfrav\u00e6r. Dette skyldes h\u00f8yt svangerskapsrelatert sykefrav\u00e6r for kvinner i denne aldersgruppen. 21% av 30-\u00e5rige kvinner hadde minst ett svangerskapsrelatert sykefrav\u00e6r i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden. For menn var 5\n\n\n\n6 det 60-\u00e5ringene som hadde h\u00f8yest langtidsfrav\u00e6r. Blant kvinner var det h\u00f8yest langtidsfrav\u00e6r for ansatte i IA-bedrifter. Vi fant ingen signifikant forskjell for menn Sosiale ulikheter i langtidssykefrav\u00e6r Kvinner med ufagl\u00e6rt arbeid hadde h\u00f8yest risiko for langtidsfrav\u00e6r. Det var omtrent like h\u00f8y risiko i yrkesklassen h\u00e5ndverker/formann, men det var bare 27 kvinner i denne yrkesklassen, tabell 1. Ogs\u00e5 blant menn var det ufagl\u00e6rt arbeid som gav h\u00f8yest risiko for langtidsfrav\u00e6r, tabell 2. Lav utdanning (7-9 \u00e5r og \u00e5r) gav h\u00f8y risiko for langtidsfrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn, jfr. tabell 1 og 2. Blant kvinner var den hyppigste n\u00e6ringsgruppen i materialet Helse- og sosialtjenester (1460 personer) og Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting (972) (tabell 1). Blant menn var det noe mer spredning p\u00e5 de ulike n\u00e6ringsgruppene, med flest innenfor Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting (1191), Lagring og kommunikasjon (528) og Offentlig forvaltning (455) (tabell 2). For kvinner var det relativt lite variasjon i langtidssykefrav\u00e6ret mellom de ulike n\u00e6ringsgruppene, men den st\u00f8rste risikoen fant vi blant ansatte innen Helseog sosialtjenester (tabell 1). Det var noe st\u00f8rre utslag for menn, og det var s\u00e6rlig Hotell- og restaurantvirksomhet, Undervisning og Helse- og sosialtjenester som skilte seg ut med et relativt h\u00f8yt langtidssykefrav\u00e6r (tabell 2) Arbeidsmilj\u00f8faktorer D\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte medf\u00f8rte h\u00f8yere risiko for langtidssykefrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn. Relativ risiko var henholdsvis 1,15 og 1,28, tabell 1 og 2. D\u00e5rlig jobbsikkerhet og selvrapporterte helseproblemer siste m\u00e5ned, som man tror skyldes arbeidsforhold gav ogs\u00e5 h\u00f8yere risiko for langtidssykefrav\u00e6r. Disse forskjellene var imidlertid ikke signifikante etter justering, med unntak av selvrapporterte arbeidshelseproblemer for menn, der relativ risiko var 1,30 (tabell 2). I en enklere modell, hvor vi kun justerte for alder og utdanningsniv\u00e5, medf\u00f8rte imidlertid d\u00e5rlig jobbsikkerhet signifikant \u00f8kt risiko for langtidssykefrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn (RR (95% CI) henholdsvis 1,23 (1,03-1,46) og 1,28 (1,01-1,61)). B\u00e5de for kvinner og menn fant vi \u00f8kende risiko for langtidssykefrav\u00e6r jo mer fysisk belastende arbeidet var. N\u00e6r halvparten av de som rapporterte \u00e5 ha tungt kroppsarbeid hadde minst ett langtidsfrav\u00e6r. Blant de som rapporterte at de gikk og l\u00f8ftet mye i arbeidet var det over 1/3 del av mennene som hadde minst ett langtidssykefrav\u00e6r, og for kvinner med slikt arbeid hadde n\u00e6r halvparten minst ett langtidssykefrav\u00e6r i perioden. Skiftarbeid medf\u00f8rte \u00f8kt risiko for langtidssykefrav\u00e6r. Blant kvinnelige skiftarbeidere var andelen med minst ett langtidsfrav\u00e6r over 50% Selvrapporterte plager Risiko for langtidssykefrav\u00e6r var h\u00f8yere for b\u00e5de menn og kvinner som rapporterte psykiske plager. Forskjellene var imidlertid ikke signifikante for menn etter justering. Med tanke p\u00e5 muskel-og skjelettplager hadde de som rapporterte ingen plager lavere risiko for langtidsfrav\u00e6r enn de \u00f8vrige, og risiko for langtidsfrav\u00e6r \u00f8kte med antall oppgitte smerteomr\u00e5der for b\u00e5de kvinner og menn. For de som rapporterte tre eller flere smerteomr\u00e5der var relativ risiko for langtidsfrav\u00e6r henholdsvis 1,58 og 1,72 for kvinner og menn. 6\n\n gav h\u00f8y risiko for langtidsfrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn, jfr.\")\n\n7 3.2 Uf\u00f8rhet 325 (4,9%) av kvinnene og 245 (4,2%) av mennene fikk innvilget uf\u00f8repensjon i l\u00f8pet av oppf\u00f8lgingsperioden, tabell 3 og 4. For dette utfallet var det for begge kj\u00f8nn en sv\u00e6rt bratt aldersgradient, og det var s\u00e6rlig 60-\u00e5ringene som skilte seg ut. I denne aldersgruppen var uf\u00f8reandelen 17% for kvinner og 12% for menn. Risiko for uf\u00f8repensjon var betydelig lavere blant IA-ansatte, og dette gjaldt begge kj\u00f8nn, tabell 3 og 4. Odds ratio for ikke-ia-personer var henholdsvis 2,32 og 2,20 for kvinner og menn Sosiale ulikheter i uf\u00f8repensjonering For begge kj\u00f8nn var det fagarbeidere og ufagl\u00e6rte arbeidere som hadde st\u00f8rst andel uf\u00f8repensjoner, tabell 3 og 4. Underordnete funksjon\u00e6rer hadde ogs\u00e5 relativt h\u00f8y risiko for uf\u00f8repensjon, og det gjaldt ogs\u00e5 begge kj\u00f8nn. Utdanning hadde ogs\u00e5 en sterk effekt p\u00e5 uf\u00f8rerisikoen, for begge kj\u00f8nn: Jo lavere utdanning, desto h\u00f8yere uf\u00f8rerisiko. S\u00e6rlig h\u00f8y risiko var det for de med 11 \u00e5rs utdanning eller mindre, tabell 3 og 4. N\u00e5r det gjaldt uf\u00f8rhet etter n\u00e6ringsgruppe fant vi for kvinner h\u00f8yest risiko innen Hotell- og restaurantvirksomhet og Undervisning, tabell 3. Det var imidlertid bare signifikant for Undervisning (ogs\u00e5 etter justering), som var en relativt stor n\u00e6ringsgruppe for kvinner. For menn var det, som det var for langtidssykefrav\u00e6r, h\u00f8y risiko i n\u00e6ringsgruppene Bygge- og anleggsvirksomhet og Hotell- og restaurantvirksomhet, men ogs\u00e5 innen Varehandel, tabell 4. Etter justering var imidlertid ingen av utslagene signifikante Arbeidsmilj\u00f8faktorer Selvrapporterte helseproblemer som man mener skyldes arbeidsforhold doblet risikoen for uf\u00f8repensjon for kvinner. D\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte og d\u00e5rlig jobbsikkerhet gav ogs\u00e5 h\u00f8yere risiko for uf\u00f8repensjon for kvinner, men etter justering var ikke disse utslagene signifikante, tabell 4. Dette er imidlertid modellavhengig. I den forenklede modellen omtalt i avsnitt gav for kvinner b\u00e5de d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte og d\u00e5rlig jobbsikkerhet signifikant \u00f8kt risiko for uf\u00f8repensjonering (OR (95% CI) henholdsvis 2,01 (1,04-3,90) og 2,23 (1,18-4,21)). For menn gav de ujusterte resultatene for selvrapporterte helseproblemer som skyldes arbeidsforhold og d\u00e5rlig jobbsikkerhet h\u00f8yere risiko for uf\u00f8repensjon. Disse effektene forsvant etter justering, ogs\u00e5 i den enkle modellen. D\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte medf\u00f8rte ingen signifikant forskjell i uf\u00f8rerisiko for menn, verken justert eller ujustert, tabell 4. Vi fant for begge kj\u00f8nn en klar \u00f8kning i uf\u00f8rerisikoen med \u00f8kende fysiske belastninger i arbeidet. Imidlertid medf\u00f8rte ikke skiftarbeid noen \u00f8kt uf\u00f8rerisiko. For menn var faktisk tendensen den motsatte, dvs. skiftarbeidere hadde litt lavere uf\u00f8rerisiko Selvrapporterte plager Selvrapporterte psykiske plager og angivelse av \u00f8kende antall smerteomr\u00e5der i muskel- og skjelettsystemet gav 3-5-doblet risiko for uf\u00f8repensjon, og st\u00f8rst utslag for menn. 7\n\n\n\n8 3.3 En n\u00e6rmere analyse av bransjene Norsk Industri (NI) og N\u00e6ringsmiddelbedriftene (NBL) 164 (1,3%) personer i studiepopulasjonen jobbet i bedrifter tilknyttet Norsk Industri (86 kvinner og 78 menn), mens det var 85 (0,7%) personer som var ansatt i N\u00e6ringsmiddelbedriftene (27 kvinner og 58 menn). 34% av de som var ansatt innenfor Norsk Industri var tilknyttet en IA-bedrift. 56 % av ansatte i N\u00e6ringsmiddelbedriftene var tilsatt i IA-bedrift. Dette var alts\u00e5 sm\u00e5 grupper, og vi fant ingen signifikante forskjeller i langtidssykefrav\u00e6ret blant disse sammenlignet med den \u00f8vrige populasjonen. Tendensen var imidlertid at det for kvinner var litt h\u00f8yere langtidsfrav\u00e6r blant de som var ansatt i Norsk Industri og i N\u00e6ringsmiddelbedriftene enn blant de \u00f8vrige. For menn var det litt h\u00f8yere langtidsfrav\u00e6r blant de som var ansatt i N\u00e6ringsmiddelbedriftene og litt lavere for ansatte innenfor Norsk Industri. Siden s\u00e5vidt f\u00e5 personer jobbet innen disse n\u00e6ringsgruppene, er de neste analysene gjort p\u00e5 kvinner og menn samlet. Risiko for langtidssykefrav\u00e6r var p\u00e5 rundt 32 % for begge n\u00e6ringsgruppene, kvinner og menn sett under ett, og alts\u00e5 sv\u00e6rt likt gjennomsnittet for hele studiepopulasjonen. For disse to n\u00e6ringsgruppene analyserte vi ogs\u00e5 langtidssykefrav\u00e6r for diagnosegruppene muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Ca. dobbelt s\u00e5 mange hadde v\u00e6rt sykmeldt for muskelog skjelettlidelser fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene (22%) som fra Norsk Industri (12%). Andelen som hadde v\u00e6rt sykmeldt for psykiske lidelser var tiln\u00e6rmet lik for begge grupper, ca. 7%. Flere fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene (15%), enn Norsk Industri (10%), rapporterte d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte. Med tanke p\u00e5 type arbeid fant vi store variasjoner mellom n\u00e6ringene. 25% fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene rapporterte at de hadde skiftarbeid, nattarbeid eller at de gikk vakter mot 3% fra Norsk Industri. Hele 60% fra Norsk Industri rapporterte \u00e5 ha stillesittende arbeid, mot 34% fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene. 34% fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene rapporterte at de hadde arbeid som krever at man g\u00e5r mye, mens 18% fra Norsk Industri rapporterte dette. Tilsvarende forskjell fant vi i rapportering av arbeid som krever at man g\u00e5r og l\u00f8fter mye. 19% fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene rapporterte dette mot 9% fra Norsk Industri. N\u00e5r det gjaldt kontroll og selvbestemmelse over eget arbeid rapporterte 20% fra Norsk Industri \u00e5 bestemme dette selv mot 12% fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene. N\u00e5r det gjaldt smerter i muskel- og skjelettsystemet rapporterte 20% fra Norsk Industri tre eller flere smerteomr\u00e5der. Fra N\u00e6ringsmiddelbedriftene var det 34% som rapporterte tre eller flere smerteomr\u00e5der. B\u00e5de muskel- og skjelettsykefrav\u00e6r og selvrapporterte muskel- og skjelettplager var for ansatte i N\u00e6ringsmiddelbedriftene h\u00f8yere enn gjennomsnittet i studien, mens det var lavere enn gjennomsnittet for ansatte i Norsk Industri. P\u00e5 en indeks for psykiske plager sk\u00e5rte ogs\u00e5 begge gruppene likt, ca. 8%. B\u00e5de dette og langtidssykefrav\u00e6r for psykiske lidelser l\u00e5 n\u00e6r gjennomsnittet for hele studiepopulasjonen. Blant menn var det litt flere innvilgede uf\u00f8repensjoner innenfor N\u00e6ringsmiddelbedriftene og Norsk Industri enn blant de \u00f8vrige i materialet. For kvinner var uf\u00f8reandelen blant ansatte innen Norsk Industri omtrent som gjennomsnittet i hele studiepopulasjonen. Det var f\u00e5 kvinner ansatt i N\u00e6ringsmiddelbedrifter, og ingen fikk uf\u00f8repensjon, og det blir usikkert \u00e5 tolke dataene her. Ser man p\u00e5 uf\u00f8repensjonering for kvinner og menn samlet fant vi at begge n\u00e6ringene l\u00e5 sv\u00e6rt n\u00e6r gjennomsnittet for hele studien, i underkant av 5%. 8\n\n\n\n9 4. Diskusjon Kvinnene hadde n\u00e6r dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for langtidsfrav\u00e6r som menn. Blant kvinnene i materialet var den hyppigste n\u00e6ringsgruppen Helse- og sosialtjenester. Kvinner innenfor denne n\u00e6ringsgruppen har som kjent et noks\u00e5 h\u00f8yt frav\u00e6r. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 at en stor andel av frav\u00e6r blant de yngste kvinnene var svangerskapsrelatert. Tilrettelegging av arbeidsforholdene for gravide arbeidstakere kan redusere det h\u00f8ye sykefrav\u00e6ret hos gravide (Kristensen, Nordhagen, Wergeland & Bjerkedal, 2008). N\u00e5r vi s\u00e5 p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8faktorene sjefsst\u00f8tte, jobbsikkerhet og arbeidshelseproblemer fant vi sv\u00e6rt liten kj\u00f8nnsforskjell i rapporteringen av dette. Det samme gjaldt rapportering av skiftarbeid og nattarbeid. Fysiske arbeidsbelastninger som \u00e5 g\u00e5 og l\u00f8fte mye ble rapportert hyppigere av kvinner. Fordelingen p\u00e5 utdanningskategoriene var tiln\u00e6rmet lik for kvinner og menn. For begge kj\u00f8nn var det ufagl\u00e6rt manuelt arbeid som hadde h\u00f8yest risiko for langtidsfrav\u00e6r. Lav utdanning gav ogs\u00e5 h\u00f8yere risiko for langtidsfrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering for begge kj\u00f8nn. I sykefrav\u00e6rsprosentanalysene stratifisert p\u00e5 utdanning og kj\u00f8nn (vedleggstabell 5) var utdanning s\u00e6rlig utslagsgivende p\u00e5 sykefrav\u00e6ret for menn. Lavt utdannede menn hadde mer enn dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt sykefrav\u00e6r som de med h\u00f8y. I disse analysene var det gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere sykefrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn med lav utdanning sammenlignet med kvinner og menn med h\u00f8y utdanning. For kvinner var det h\u00f8yere langtidssykefrav\u00e6r blant IA-ansatte enn blant ikke-ia-ansatte, mens det for menn var omtrent like h\u00f8yt i disse to gruppene. Bedrifter som har valgt \u00e5 inng\u00e5 IA-avtale finner vi s\u00e6rlig i offentlig sektor. Helsevesenet har et stort offentlig innslag, og dette vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke fordelingen til IA- og ikke-ia-gruppene i materialet. Dette medf\u00f8rer at IA-ansatte i st\u00f8rre grad kan arbeide i bedrifter som kan ha s\u00e6rlige arbeidsbelastninger. Som nevnt s\u00e5 hadde kvinnene i totalpopulasjonen n\u00e6r dobbelt s\u00e5 h\u00f8y risiko for langtidsfrav\u00e6r som menn og blant kvinnene i materialet var den hyppigste n\u00e6ringsgruppen Helse- og sosialtjenester. For innvilgede uf\u00f8repensjoner i oppf\u00f8lgingstiden fant vi klart f\u00e6rre innvilgede uf\u00f8repensjoner for IA-ansatte, og dette gjaldt for begge kj\u00f8nn. IA-variabelen vi har benyttet kan for \u00f8vrig v\u00e6re litt problematisk. En overgang fra ikke-ia til IA vil normalt v\u00e6re en engangshendelse for en bedrift, mens for et individ / en ansatt, (som i v\u00e5rt tilfelle er koplingsenhet) kan en overgang fra en ikke-ia-bedrift til en IA-bedrift (eller like gjerne motsatt) skje gjentatte ganger gjennom yrkeskarrieren ved at vedkommende slutter i en bedrift for \u00e5 g\u00e5 over til ny jobb i en annen bedrift. Det er derfor en ikke-ubetydelig svakhet ved denne kategoriseringen av IA og ikke-ia i materialet at variabelen ikke fanger opp de dynamiske endringene ved jobbskifte: Personer inn og ut av IA-bedrifter. D\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte medf\u00f8rte h\u00f8yere risiko for langtidssykefrav\u00e6r for b\u00e5de kvinner og menn. Relativ risiko var henholdsvis 1,15 og 1,28. Det har i lang tid v\u00e6rt kjent at d\u00e5rlig psykososialt arbeidsmilj\u00f8 kan gi \u00f8kt sykefrav\u00e6r (Kristensen, 1991). Siegrists innsats-bel\u00f8nning-modell (Siegrist, 1996) baserer seg p\u00e5 at innsatsen vi utf\u00f8rer i arbeidslivet delvis blir utf\u00f8rt som en del av en sosial kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. En opplevelse av utilstrekkelig bel\u00f8nning og verdsettelse i arbeidsrollen kan f\u00f8re til \u00f8kt risiko for ulike sykdommer. Imidlertid var funnene mindre konklusive n\u00e5r det gjaldt jobbsikkerhet og selvrapporterte arbeidsrelaterte helseplagers betydning for langtidsfrav\u00e6ret, etter at det ble justert for bl.a. utdanning og yrke. Dette kan tyde p\u00e5 seleksjon av individer til ulike yrker og stillinger. D\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8 kan tenkes \u00e5 v\u00e6re en mediator for virkningen av lav sosial status p\u00e5 sykefrav\u00e6r og uf\u00f8rhet, hvor forklaringen p\u00e5 \u00f8kt risiko hos dem med lav utdanning og d\u00e5rlige levek\u00e5r er at de er i jobber med d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8. Hva man finner med tanke p\u00e5 9\n\n\n\n10 jobbsikkerhetens betydning for langtidssykefrav\u00e6ret vil ogs\u00e5 v\u00e6re modellavhengig, jfr. avsnitt og nedenst\u00e5ende diskusjon om modeller. Skiftarbeid \u00f8kte risikoen for langtidssykefrav\u00e6r. Blant kvinnelige skiftarbeidere var andelen med minst ett langtidsfrav\u00e6r over 50%. Type arbeidstidsordning er en viktig del av det organisatoriske arbeidsmilj\u00f8et, og dette varierer mye mellom n\u00e6ringsgruppene. St\u00f8rst andel skiftarbeid fant vi blant ansatte innen Helse- og sosialtjenester, med 36%. Det var mye skiftarbeid ogs\u00e5 i Hotell- og restaurantbransjen og innen Transport, lagring og kommunikasjon. Det er for tiden \u00f8kende oppmerksomhet knyttet til uheldige helsekonsekvenser av skiftarbeid. Mest forskning er gjort med hensyn til hjerte- og karsykdom (Boggild & Knutsson, 1999) og s\u00f8vnforstyrrelser (Akerstedt, 1998). Skiftarbeid var imidlertid ikke assosiert med \u00f8kt risiko for uf\u00f8repensjonering. Dette kan v\u00e6re en alderseffekt, idet det var relativt f\u00e5 60-\u00e5ringer som hadde skiftarbeid. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et seleksjonsfenomen og et eksempel p\u00e5 den s\u00e5kalte healthy worker-effekten, dvs. en seleksjon av friske individer til visse typer jobber. B\u00e5de for kvinner og menn fant vi \u00f8kende risiko for langtidssykefrav\u00e6r jo mer fysisk belastende arbeidet var. Blant de som rapporterte at de gikk og l\u00f8ftet mye i arbeidet var det over 1/3 del av mennene som hadde minst ett langtidssykefrav\u00e6r, og for kvinner med slikt arbeid hadde n\u00e6r halvparten minst ett langtidssykefrav\u00e6r i perioden. Dette var igjen sterkt assosiert med n\u00e6ringsgruppe, og st\u00f8rst andel tungt kroppsarbeid fant vi i Bygg- og anleggsbransjen. Ogs\u00e5 Helse- og sosialsektoren var preget av arbeid hvor man g\u00e5r og l\u00f8fter mye. N\u00e6r halvparten av de som rapporterte \u00e5 ha tungt kroppsarbeid hadde minst ett langtidssykefrav\u00e6r i oppf\u00f8lgingsperioden. Tungt fysisk arbeid var assosiert med \u00f8kende selvrapportering av muskel- og skjelettplager, som igjen var assosiert med \u00f8kning i langtidsfrav\u00e6r og uf\u00f8repensjonering. Blant de som rapporterte tre eller flere smerteomr\u00e5der p\u00e5 muskel- og skjelettplageindeksen var det en \u00f8kt risiko for langtidssykefrav\u00e6r for menn p\u00e5 72% og for kvinner 58%. Selvrapporterte psykiske plager var ogs\u00e5 assosiert med \u00f8kt langtidssykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjon. Selvrapporterte psykiske plager (psykisk plaget-indeksen) 3-5-doblet risikoen for uf\u00f8repensjonering. Egenrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer fordoblet risikoen for uf\u00f8repensjon for kvinner. Vi fant ved n\u00e6rmere analyser en sterk og n\u00e6rmest line\u00e6r omvendt sammenheng mellom utdanningsniv\u00e5 og selvrapporterte psykiske plager. Her m\u00e5 man v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 en mulig vekselvirkning og at \u00e5rsaksforholdet like gjerne kunne v\u00e6re omvendt: \u00c5 gjennomf\u00f8re et lengre studiel\u00f8p krever blant annet at man har en viss evne til konsentrasjon og at man innehar visse mentale egenskaper. Personer med psykiske plager som angst og depresjon vil kunne ha st\u00f8rre vanskeligheter med \u00e5 gjennomf\u00f8re h\u00f8yere utdanning. Det kan synes noe overraskende at arbeidsmilj\u00f8 tilsynelatende ikke har noen betydning for uf\u00f8repensjonering. Resultatene som fremkommer ved v\u00e5re analyser er avhengige av hvilken modell som ligger til grunn. I denne, som i de fleste \u00f8vrige regresjonsanalysene v\u00e5re, benyttet vi en bred modell hvor vi gjensidig justerte for de fleste andre mulige kovariater (uavhengige variabler). Man kan imidlertid tenke seg at f.eks. (egenrapportert) helse kan v\u00e6re en mediator i relasjonen mellom arbeidsmilj\u00f8 og uf\u00f8repensjon. Vi gjorde derfor de forenklede analysene beskrevet i avsnitt 3.2.2, hvor det ikke ble justert for egenrapportert helse. Dette medf\u00f8rte at arbeidsmilj\u00f8faktorene sjefsst\u00f8tte og jobbsikkerhet if\u00f8lge denne modellen har betydning for uf\u00f8repensjonering for kvinner, mens det ikke medf\u00f8rte endring av betydning for menn. Man kan ogs\u00e5 tenke seg at noen av disse arbeidsmilj\u00f8faktorene sl\u00e5r ut forskjellig for h\u00f8yt og lavt utdannede. Vi gjorde derfor egne analyser der vi stratifiserte p\u00e5 utdanningsniv\u00e5. For menn 10\n\n\n\n11 fant vi fortsatt ingen signifikante sammenhenger mellom arbeidsmilj\u00f8 og uf\u00f8repensjonering. For kvinner fant vi at d\u00e5rlig jobbsikkerhet var av s\u00e6rlig betydning for lavt utdannede, mens d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte hadde st\u00f8rst (relativ) innvirkning p\u00e5 de h\u00f8yt utdannede. V\u00e5re s\u00e6rskilte analyser for n\u00e6ringene Norsk Industri og N\u00e6ringsmiddelbedriftene avdekket at N\u00e6ringsmiddelbedriftene var preget av relativt tungt fysisk arbeid, og det var mange skiftarbeidere i denne n\u00e6ringen. Det var ogs\u00e5 relativt mange i denne n\u00e6ringen som rapporterte d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte, mens Norsk Industri l\u00e5 n\u00e6r gjennomsnittet for hele studiepopulasjonen. Grad av selvbestemmelse l\u00e5 over studiens gjennomsnitt for Norsk Industri og lavere enn gjennomsnittet for N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Til tross for dette bildet var andelen med langtidssykefrav\u00e6r i N\u00e6ringsmiddelbedriftene omtrent som gjennomsnittet. De sk\u00e5rte imidlertid langt h\u00f8yere p\u00e5 sykefrav\u00e6r med muskel- og skjelettlidelser, noe som kan settes i sammenheng med relativt tungt fysisk arbeid. Det var ogs\u00e5 en relativt h\u00f8y selvrapportering av muskel- og skjelettplager for ansatte i N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Imidlertid kan N\u00e6ringsmiddelbedriftenes relativt d\u00e5rlige sk\u00e5r p\u00e5 psykososiale arbeidsmilj\u00f8faktorer faktorer (herunder lav selvbestemmelse og kontroll over eget arbeid samt utilstrekkelig bel\u00f8nning og verdsettelse av arbeidet) v\u00e6re med\u00e5rsak til den \u00f8kte risikoen for muskel- og skjelettplager blant denne gruppen. N\u00e5r det gjaldt sykefrav\u00e6r pga psykiske lidelser og selvrapporterte psykiske plager var begge gruppene n\u00e6r gjennomsnittet. Det samme fant vi for uf\u00f8repensjonering, til tross for at gjennomsnittsalderen for begge disse n\u00e6ringene, og s\u00e6rlig N\u00e6ringsmiddelbedriftene, var litt h\u00f8yere enn gjennomsnittet for studiepopulasjonen. 5. Konklusjoner og anbefalinger Studien har avdekket individ- og arbeidsmilj\u00f8faktorer av betydning for sykefrav\u00e6r og uf\u00f8repensjon, og sammenhengene mellom disse. B\u00e5de fysiske og psykososiale arbeidsmilj\u00f8belastninger har uavhengige bidrag til manglende arbeidsdeltakelse. Vi fant h\u00f8yest langtidssykefrav\u00e6r blant ufagl\u00e6rte og lavt utdannede. Arbeidsmilj\u00f8faktorer assosiert med \u00f8kt risiko for langtidssykefrav\u00e6r var d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte, fysisk krevende arbeid og skiftarbeid. Selvrapporterte psykiske plager og selvrapporterte muskel- og skjelettplager \u00f8kte ogs\u00e5 risikoen for langtidsfrav\u00e6r. Ogs\u00e5 uf\u00f8repensjonering var assosiert med underordnet og ufagl\u00e6rt arbeid og lav utdanning, men tilsynelatende i liten grad med arbeidsmilj\u00f8faktorer som d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte og skiftarbeid. Fysisk krevende arbeid \u00f8kte uf\u00f8rerisikoen, det samme gjorde selvrapporterte psykiske plager og selvrapporterte muskel- og skjelettplager. Industri, som N\u00e6ringsmiddelbedriftene, preget av manuelt og hardt fysisk arbeid og skiftarbeid hadde h\u00f8yere sykefrav\u00e6r pga muskel- og skjelettlidelser enn de \u00f8vrige. Det var ogs\u00e5 en relativt h\u00f8y selvrapportering av muskel- og skjelettplager blant disse, samt egenrapportering av d\u00e5rlig sjefsst\u00f8tte. Selvrapportert selvbestemmelse i eget arbeid l\u00e5 ogs\u00e5 lavere enn gjennomsnittet for N\u00e6ringsmiddelbedriftene. Det er viktig \u00e5 kunne avdekke hva som fremmer gode arbeidsplasser og hvilke forhold i arbeidsmilj\u00f8et som f\u00f8rer til d\u00e5rlig helse, frav\u00e6r og utst\u00f8ting. I tillegg til arbeidsmilj\u00f8faktorer 11\n\n\n\n12 har individuelle mestringsstrategier betydning for hvordan mennesker fungerer i arbeidslivet. Bedre tilrettelegging for gravide arbeidstakere kan redusere disses h\u00f8ye sykefrav\u00e6r. N\u00e5r det gjelder det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et er det viktig \u00e5 kunne identifisere frav\u00e6rsdrivende faktorer, som mangel p\u00e5 kontroll i eget arbeid, lav selvbestemmelse og d\u00e5rlig st\u00f8tte fra ledelsen. Den sosiale gradienten er fortsatt sterk, og forebyggende tiltak b\u00f8r s\u00e6rlig settes inn mot ufagl\u00e6rt manuelt arbeid og mot grupper med lav utdanning for\u00f8vrig. Det er s\u00e6rlig de med kort utdanning og rutinemessig, manuelt arbeid som er mest utsatt for store arbeids- og helsebelastninger. Forebyggende arbeidsmilj\u00f8arbeid og bedre tilrettelegging, s\u00e6rlig i yrker/bransjer og p\u00e5 arbeidsplasser med overvekt av ufagl\u00e6rt og tungt arbeid, tidspress og lav selvbestemmelse over eget arbeid, er viktig. 6. Erfaringsspredning Resultater fra prosjektet vil inng\u00e5 i erfaringsspredningen p\u00e5 Statens arbeidsmilj\u00f8institutts temaomr\u00e5der: Helsefremmende arbeidsplasser og Inkluderende arbeidsliv. Dette betyr at vi vil formidle prosjektets resultater ved Statens arbeidsmilj\u00f8institutts egne og andre konferanser, seminarer og kurs, rettet mot BHT, fagbevegelsen, bransjeorganisasjoner, allmennheten og media. Prosjektet vil ogs\u00e5 delta i forskningssamarbeid og ved vitenskapelige samlinger. Prosjektet formidlet resultater ved NAM (Nordisk arbeidsmilj\u00f8m\u00f8te) i august Vi deltok ogs\u00e5 p\u00e5 flere forskningsm\u00f8ter om sykefrav\u00e6r og utst\u00f8ting fra arbeidslivet v\u00e5ren 2008, bl.a. i regi av NFR og NHO. 7. Takk En stor takk til NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond for finansiering til dette prosjektet. En stor takk rettes ogs\u00e5 til stipendiat Hans Magne Gravseth, for bistand med tilrettelegging av datafiler og statistisk analyse, samt verdifulle tilbakemeldinger i utarbeidelsen av manuskriptet. 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43efb23e-8532-442b-a9b3-d8a2aa0ad0fa"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuala-Lumpur-The-5-Elements-Hotel.329504.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:51Z", "text": " 9.8 \"**98%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 10.0 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 8.6 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **86%**.\"\n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n 9.4 \"**94%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 7.6 \"**76%** sa at sengene var komfortable.\"\n 10.0 \"**100%** likte det store badet.\"\n 5.8 \"**58%** sa at resepsjonistene var OK.\"\n \n 6.2 \"**62%** mente de ansatte var dyktige.\"\n \n 6.3 \"Rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var ok, if\u00f8lge **63%**.\"\n 6.2 \"Rommene er ok.\"\n \n 6.4 \"Bare **64%** sa at at rommene var rene nok.\"\n \n 5.9 \" **59%** mener badet var godt nok rengjort.\"\n \n 5.0 \"Kun **50%** synes at dusjen var ok.\"\n\n 3.4 \"**66%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n \n 9.1 \"**91%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa98e80c-d982-4fe0-a738-1599aa0a9989"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/nordmenn-kan-lose-utvinningsproblemet/236009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00580-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:56Z", "text": "\n\n# GASSHYDRATER\n\n## Nordmenn kan l\u00f8se utvinningsproblemet\n\nDe tekniske utfordringene ved \u00e5 vinne ut metangassen som ligger inni hydrater er et stort varsku for oljeselskaper verden rundt.\n\n - Peder Qvale\n - Olje og gass\n - 17\\. april 2012 - 10:45\n\nConoco Phillips har imidlertid troen p\u00e5 metoden Bj\u00f8rn Kvamme og Arne Graue har utviklet ved Universitetet i Bergen.\n\n**Gasshydrater: Dette kan bli verdens nye energikilde**\n\n**Smelting**\n\nDet finnes i dag tre m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 ut gass fra hydrater.\n\n**Enten kan man smelte dem, injisere kjemikalier som f\u00e5r dem til \u00e5 smelte eller senke trykket i dem.**\n\nAlle metodene gj\u00f8r at hydratene smelter, noe som b\u00e5de er en ulempe og fordel.\n\nFordelen er at man f\u00e5r ut all gassen p\u00e5 denne m\u00e5ten, ulempen er at hydrater gjerne ligger i store formasjoner under vann eller frost.\n\n**Smelter man dem, kan stabiliteten i formasjonene kollapse.**\n\n**Bytter ut**\n\nL\u00f8sningen til Kvamme og Graue er \u00e5 injisere CO2 i hydratene samtidig som man fjerner metan.\n\n**\u2013 Dersom du eksponerer hydratet mot CO2, vil det fylle plassen metanet har. Dette gj\u00f8r at man lagrer CO2 og f\u00e5r ut metan, noe som er en vinn-vinn situasjon, sier Graue.**\n\nConoco Phillips synes metoden var s\u00e5 interessant at de boret en br\u00f8nn i Alaska i fjor for \u00e5 teste den ut.\n\n\u2013 Selskapet har f\u00e5tt 11 millioner dollar for \u00e5 kj\u00f8re en pilot. Alle testene blir gjort ved trykkavlastning. De injiserte CO2 for noen uker siden, og den produserer. Den produserer ikke s\u00e5 mye, men dette kan fungere, sier Graue.\n\n**PGS: Hjelper Japan \u00e5 jakte p\u00e5 gasshydrater**\n\n** Olje og gass\n\nNordmenn kan l\u00f8se utvinningsproblemet \n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d651de41-a3bf-46eb-b48f-89d501474ff0"} +{"url": "http://ndla.no/nb/node/26505?fag=51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:02Z", "text": "# \u00c5 snakke om hijab\n\nGuro Korsnes Kristensen, Guri Bente H\u00e5rberg\n\n**Publisert:** 12.10.2010, **Oppdatert:** 03.03.2017\n\n\n\nSom f\u00f8lge av internasjonal migrasjon er det mange som bruker hijab i Norge i dag. De senere \u00e5rene har vi ogs\u00e5 hatt mye debatt om bruken av religi\u00f8se hodeplagg i norsk offentlighet. Det har vakt s\u00e6rlig engasjement at ansatte og elever bruker hijab i norsk skole, og at sv\u00e6rt unge jenter bruker hijab i skole og barnehage.\n\nEnkelte har hevdet at det ikke b\u00f8r v\u00e6re rom for synlige religi\u00f8se symboler i den norske enhetsskolen, blant annet fordi det kan hindre integrering og f\u00f8re til diskriminering og rasisme.\n\nHijab\u00a0\n\n\u00a0\nHvis det i et skolemilj\u00f8, en barnehage, fritidsklubb eller lignende blir mye fokus p\u00e5 hijab og de som bruker dette hodeplagget, kan det v\u00e6re positivt \u00e5 snakke om det og \u00e5pne for sp\u00f8rsm\u00e5l. Dersom du som barne- og ungdomsarbeider selv bruker hijab, er det ogs\u00e5 positivt om du snakker om det. Mange av de unge du jobber med, er nysgjerrige p\u00e5 hva dette hodeplagget er, og hvorfor du g\u00e5r med det.\n\n\u00a0\nKvinne med hijab\u00a0\n\nDet er ogs\u00e5 blitt hevdet at hijab gj\u00f8r det vanskelig for jentene \u00e5 delta i ulike aktiviteter. Et annet argument for \u00e5 forby hijab er at et forbud vil kunne hjelpe jenter som er tvunget til \u00e5 g\u00e5 med hijab, og vil kunne dempe eventuelt press p\u00e5 dem som ikke bruker hijab. De som forsvarer muslimske kvinners rett til \u00e5 bruke hijab i skolen, viser blant annet til den norske religionsfriheten, og peker p\u00e5 hvor viktig det er at skolen utviser en inkluderende og \u00e5pen holdning.\n\nKritikken mot at jenter ned i tre\u2013fire\u00e5rsalderen bruker hijab, har handlet om at dette er en un\u00f8dvendig praksis som ikke har noe med islam \u00e5 gj\u00f8re, at dette dreier seg om at stadig yngre barn tillegges en seksualitet \u2013 og at det her er snakk om islamsk fundamentalisme. Det blir ogs\u00e5 hevdet at hijab kan begrense jentenes utfoldelse og lek og f\u00f8re til at de blir mobbet og utestengt.\n\nArgumentene for \u00e5 bruke hijab ogs\u00e5 i barnehagen har v\u00e6rt at de barna som bruker hijab, ikke opplever dette som et problem, men tvert imot ser det som naturlig. Ikke minst hevdes det at foreldrene selv m\u00e5 f\u00e5 bestemme over barnas kl\u00e6r.\n\nB\u00e5de i Norge og i resten av verden har muslimer ulike oppfatninger om hijab og om n\u00e5r det eventuelt er riktig \u00e5 begynne \u00e5 bruke hijab. Mens noen mener at puberteten er et naturlig tidspunkt, mener andre at man helst b\u00f8r begynne tidligere, blant annet for at jentene skal venne seg til det.\n\nDet er i Norge i dag ikke forbud mot hijab verken i skole eller barnehage. Hva du som barne- og omsorgsarbeider selv m\u00e5tte mene om hijab, skal ikke p\u00e5virke arbeidet ditt. Det er sv\u00e6rt viktig at b\u00e5de de barna som bruker hijab, og de som ikke gj\u00f8r det, skal slippe \u00e5 bli kritiserte for det eller stilt til ansvar for det i skolen, barnehagen eller p\u00e5 fritiden.\n\n\u00d8kt kunnskap og informasjon om et tema eller en praksis bidrar ofte til \u00e5 gj\u00f8re det mer forst\u00e5elig og mindre rart, spennende, truende og provoserende. Samtaler om hijab kan ogs\u00e5 v\u00e6re en anledning til \u00e5 forklare barn og unge at ulike kulturer og religioner har sine praksiser som oppleves som naturlige og gode for dem som tilh\u00f8rer kulturen, mens de kan oppleves som rare og uforst\u00e5elige for andre.\n\nSkal man som voksenperson kunne legge til rette for en god samtale om hijab og bruken av hijab, er det viktig at man har kunnskaper om hva hijab er. Man m\u00e5 ogs\u00e5 vite hvorfor noen muslimske kvinner og jenter bruker hijab, mens andre ikke gj\u00f8r det.\n\nBarn og unge som bruker hijab, kan oppleve det som en naturlig del av deres hverdagsliv, og ikke som et hinder for fri utfoldelse i aktiviteter og lek. Mange bruker hijab i gymnastikktimene og i sportlige fritidsaktiviteter, og noen dekker h\u00e5ret ogs\u00e5 n\u00e5r de sv\u00f8mmer.\n\nAndre velger \u00e5 ta av seg hijaben i slike situasjoner. N\u00e5r jentene selv ikke opplever hodeplagget som et problem, er det viktig at voksne ikke gj\u00f8r det til et problem. Hvis det oppst\u00e5r diskusjoner om ulike m\u00e5ter bruke hijab p\u00e5, er det viktig \u00e5 fortelle at det finnes forskjeller, og at det er ulike oppfatninger om hva som er riktig m\u00e5te \u00e5 dekke seg til p\u00e5 for muslimer.\n\nNoen ganger kan hijab v\u00e6re gjenstand for konflikt mellom foreldre og barn, og da er det viktig \u00e5 ta det p\u00e5 alvor og h\u00e5ndtere det p\u00e5 samme m\u00e5te som man h\u00e5ndterer andre konflikter.\n\n\u00a0\n\n### **Utfordringer til deg**\n\nOppgaver til \u00ab\u00c5 snakke om hijab\u00bb\n\n1. I lenkesamlingen finner du lenker til fagstoffsidene om hijab for Vg1. Dersom du ikke kjenner innholdet p\u00e5 disse sidene, b\u00f8r du sette av tid til \u00e5 lese dem f\u00f8r du g\u00e5r i gang med fagstoffet for Vg2.\n2. Hva er internasjonal migrasjon?\n3. Hvordan kan du som barne- og ungdomsarbeider legge til rette for at jenter som bruker hijab, ikke skal oppleve problemer i barnehage eller skole?\n4. Hvilke utfordringer kan barne- og ungdomsarbeidere som bruker hijab, m\u00f8te i jobbsammenheng, og hvordan kan det \u00e5 bruke hijab ogs\u00e5 v\u00e6re en ressurs i arbeidet?\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13feaf98-7409-4df7-ac85-0d522fca6932"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/rengjoring/article1546144.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:34Z", "text": "# Rengj\u00f8ring\n\n\n\nIKKE RENT AV SEG SELV: Ja, du m\u00e5 vaske vasken din \u2013 den gj\u00f8r det ikke selv, uansett hvor mye du vasker opp i den. \u00a9 FOTO: Ane Solstad S\u00f8nnesyn\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn,\n\nOppdatert 27.1.16\n\nPublisert 9.5.15\n\nAlle sluntrer unna med vasking av og til eller gj\u00f8r forskjellige vasketabber.\n\nDu vet, bruker vaskepulver for hvite kl\u00e6r p\u00e5 farget kl\u00e6r og omvendt (av og til har man g\u00e5tt tom for den ene..). Eller at man ikke vasker kj\u00f8kkenvasken \u2013 for den blir jo \u00abvasket\u00bb hele tiden?\\!\n\nLenge leve latskapen, tenker du kanskje. P\u00e5 nettstedet Good Housekeeping kan man lese flere vaskel\u00f8gner vi alle forteller oss selv, og under f\u00e5r du servert 5 l\u00f8gner vi er ganske sikre p\u00e5 at du forteller deg selv.\n\nKanskje det n\u00e5 blir full skjerpings fremover? Vi h\u00e5per det \u2013 for din egen del\\!\n\n### Fem vaskel\u00f8gner du garantert forteller deg selv\n\n\n\u00c5 g\u00e5 med utesko inne g\u00e5r helt fint\nSkoene mine drar sjeldent med seg skitt inn.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f0fa3f8-a01a-4393-95ad-0fb3343d04a1"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_082014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:39Z", "text": "# Lakrispiper, et h\u00e5n mot barnesoldater.\n\n**Lekebutikkene er fulle av leker som er utformet som v\u00e5pen, v\u00e5pen som er laget for \u00e5 drepe\\! V\u00e5pen som barn andre plasser i verden en trygge lille trygge Norge lever med daglig, i frykt.**\n\n**Disse lekene er s\u00e5 virkelighetsn\u00e6re at om du tar dem med deg p\u00e5 et offentlig sted vil alarmen g\u00e5 av, og det vil bli sl\u00e5tt full katastrofealarm. Det vil bli store overskrifter i media om fors\u00f8k p\u00e5 attentat, og hele nasjonen vil bli skremt.**\n\n**Om du googler lekev\u00e5pen og konsekvens, vil du f\u00e5 opp hundrevis av artikler som omhandler situasjoner der lekev\u00e5pen er blitt forvekslet med virkelige v\u00e5pen. Der situasjon er blitt kritisk, fordi en eller annen har funnet ut at de skulle true noen andre p\u00e5 livet for \u00e5 f\u00e5 noe de \u00f8nsket. Og det er vel strengt tatt ikke rart at dette hender heller, for de har da vitterlige vokst opp med at \u00e5 true sine venner p\u00e5 livet, ikke f\u00e5r konsekvenser. Og at alle som ble skutt kunne reise seg opp \u00e5 vandre sin vei etterp\u00e5, eller skyte tilbake.**\n\n**For om vi sier at v\u00e5re barn ikke forst\u00e5r forskjellen p\u00e5 en lakrispipe vi spiser, kontra den ekte som brukes til \u00e5 r\u00f8yke med, s\u00e5 kan de i alle fall ikke forst\u00e5 at et lekev\u00e5pen ikke er det samme som et ekte. De to delene er jo faktisk i mange tilfeller helt identiske, og det kan du ikke si om en lakrispipe med noen s\u00f8te sm\u00e5 rosa kuler p\u00e5 tuppen, kontra en pipe laget i tre fylt av svart grums som lukter vondt.**\n\n**Og dette skal v\u00e5re barn leke med, dette skal kj\u00f8pes inn og forsvares med at barna en dag vil l\u00e6re hva det er uansett.**\n\n**Vi lar barna v\u00e5re leke krig, vil lar dem sikte p\u00e5 andre med disse grufulle lekev\u00e5pnene. Vi lar dem leke massakre, leke at de dreper.**\n\n**Men lakrispiper, gud forby\\! Disse skal vi ikke vise v\u00e5re barn i Norge. De kan jo bli utsatt for r\u00f8ykepress, og i verste fall bli avhengige av denne formen for tobakk senere i livet. Vi gjemmer dem under disken, og har opprettet lov om at dette skal v\u00e6re skjult\\!**\n\n**Er det bare jeg som ser galskapen i dette? Er det bare jeg som tenker at v\u00e5pen burde v\u00e6rt ulovlig i lek, v\u00e5pen som er s\u00e5 virkelighetsn\u00e6re at de vil skremme alle dem som ikke vet at de er kj\u00f8pt p\u00e5 en lekebutikk? Hva er moralen i dette?**\n\n**Loven som gjorde at lakrispiper ble ulovlige i godterihyllen kom som en konsekvens i jakten p\u00e5 \u00e5 redusere antallet r\u00f8ykere, og den skulle minimere lysten til en feilt rullings eller en elegant sigarett, ved at du tok bort den synlige fristelsen. Det skulle blant annet v\u00e6re et forebyggende tiltak for v\u00e5re barn. For hvem vil vel se sine s\u00f8te sm\u00e5 vandrede rundt med sneipen i munnviken som en imitasjon av voksene. \u00a0S\u00e5 ogs\u00e5 alle imitasjonsprodukter ble fjernet fra f\u00f8rste hylle, og gjemt inni et m\u00f8rkt skap.**\n\n**For all del, jeg mener ikke vi skal bli helt hysteriske, og jeg mener heller ikke at vi skal se mellom fingrene p\u00e5 hva tobakk kan f\u00f8re til, men er det virkelig n\u00f8dvendig at en fire\u00e5ring eier en identisk kopi av en AK47 eller en kalasjnikov, innkj\u00f8pt i n\u00e6rbutikkens lekeavdeling. Ingen skal komme og fortelle meg at fire\u00e5ringen forst\u00e5r forskjellen p\u00e5 et ekte v\u00e5pen, kontra et lekev\u00e5pen, n\u00e5r ikke engang erfarende politifolk ser om det er ekte eller ei.**\n\n**I verden i dag kan du finne rundt 250 000 barnesoldater, som lever i en hverdag som selv ikke vi voksene kan forestille oss. En hverdag der trusler, psykisk stress, v\u00e5pen og overlevelse har tatt plassen for fri lek. En verden sv\u00e6rt f\u00e5 av dem kommer overlevende ut av. Og om de er s\u00e5 heldige at de f\u00e5r flytte til et trygt land som Norge, skal de da bli minnet p\u00e5 hvordan livet deres var hver eneste gang de \u00e5pner \u00f8ynene? Skal vi bare drite i traumene sv\u00e6rt mange av disse er p\u00e5f\u00f8rt og angsten som er banket inn i dem fra de var spedbarn.**\n\n\n\n**Jeg sier ikke at vi skal undertrykke barns trang til \u00e5 utforske grenser, eller omgj\u00f8re gutter til sm\u00e5 smilende nikkedukker som leker med rosa biler som maks kan kj\u00f8re i 50km/h. Det jeg sier er at vi kan begrense hva de leker med, og tenke litt p\u00e5 andre barn, og ikke bare de vi selv har satt til verden.**\n\n**Barn skal ikke trenge \u00e5 leke realistisk krig n\u00e5r de bor i et land der vi har det sv\u00e6rt godt og trygt, de skal slippe \u00e5 l\u00e6re om hvor grufulle mennesker kan v\u00e6re mot hverandre i virkeligheten, for de blir\u00a0voksne\u00a0fort nok og ser all ondskapen. Er det ikke et h\u00e5n\u00a0mot barn som lever som soldater, sm\u00e5 gutter og jenter som g\u00e5r rund i frykt for livet sitt, at vi lar v\u00e5re barn leke med virkelighetsn\u00e6re torturinstrumenter, samtidig som vi er hysteriske for at de skal bli utsatt for godteri formet som tobakk.**\n\n# Harry handel\\!\n\nDu vet den f\u00f8lelsen, den du kjenner n\u00e5r du v\u00e5kner opp med en fot i ansiktet og noen som pr\u00f8ver \u00e5 nappe h\u00e5rene p\u00e5 leggene dine, bare for \u00e5 se om du blir sur eller v\u00e5kner? Den f\u00f8lelsen n\u00e5r du har sovet alt for lite siden du hele natten har blitt klasket til med armer og ben, dyttet ut av sengen og ikke minst pustet i ansiktet av en liten tass som ikke fikk sove. Den f\u00f8lelsen hadde jeg i dag, da jeg v\u00e5knet med en unge som pr\u00f8vde \u00e5 putte en t\u00e5 i nesen min og den andre som terroriserte leggen min bare for \u00e5 se om jeg reagerte.\n\nHum\u00f8ret var med andre ord ikke p\u00e5 topp i dag, og ungene ble raskt kastet ut av rommet s\u00e5 de kunne springe \u00e5 plage min bedre halvdel som trakk det lengste str\u00e5et i g\u00e5r, og fikk sofaplass\\!\n\nSiden vertskapet var ute en tur i g\u00e5r kveld/natt, hadde vi tenkt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense st\u00f8yniv\u00e5et til barna i dag. I alle fall tidlig p\u00e5 morgenen, s\u00e5 vi ikke mister mulighet \u00e5 ta dem med p\u00e5 bes\u00f8k hit mer. Det sier vel seg selv at det er ganske umulig, og vi inns\u00e5 ganske fort at jo mer vi hysjet p\u00e5 dem, jo mer \u00f8kte lydniv\u00e5et. S\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 dra p\u00e5 ekte harry handel. (Slikt vi ikke har i Troms\u00f8, for om vi skal over grensen der regnes det som en reise, ettersom vi blir borte hele dagen \u00e5 vel s\u00e5 det\\!) Og selv om jeg egentlig bare ville sove, fikk vi samlet sammen de viltre guttene og puttet dem i bilen.\n\nTuren gikk greit, om du ser bort ifra den idiotiske GPSen som overhode ikke kunne veien, og sendte oss p\u00e5 en ganske un\u00f8dvendig rundtur. Det var minimalt med diskusjon fra baksetet, i alle fall de f\u00f8rste 30 minuttene.\n\nJeg har selvf\u00f8lgelig sett p\u00e5 tv hva harryhandel dreier seg om, men vi skulle alts\u00e5 verken kj\u00f8pe alkohol eller kj\u00f8tt. Og vi trasket for det meste rundt og s\u00e5 hva de hadde p\u00e5 butikkene. Men etter en stund kjente jeg at s\u00f8vnmangelen f\u00f8rte til lav toleranse for sauene som sto i veien. Og her snakker vi om flokker av tobeinte som sperret absolutt hele muligheten til \u00e5 g\u00e5 forbi dem, og ikke reagerte f\u00f8r jeg n\u00e6rmest glefset\u00a0\"Fl\u00f8tt p\u00e5 r\u00e6va\\!\". Jeg hadde da opp til flere ganger pr\u00f8vd \u00e5 sp\u00f8rre h\u00f8flig om de kunne flytte seg, s\u00e5 andre fikk passere. Men nei, ingen reaksjon. S\u00e5 da m\u00e5tte den ganske uh\u00f8flige nord-norske delen av meg komme til syne. Men om ikke annet flyttet de seg, og vi fikk g\u00e5 videre. Men jeg inns\u00e5 fort at hum\u00f8ret mitt sank drastisk, og vi avsluttet handlerunden etter \u00e5 ha spist litt fantastisk god og usunn hamburger mat\\!\n\n\n\nI morgen g\u00e5r turen hjem igjen, og selv om vi virkelig har hatt det fint de siste dagene ser jeg frem til \u00e5 komme hjem. Det merkes at vi ikke er alene n\u00e5r vi reiser, og det blir mer mas n\u00e5r vi ikke er i kjente omgivelser.\n\n - 30.08.2014 kl.22:59 i Reiser\n# Jeg bare M\u00c5 fortelle om i g\u00e5r\\!\n\nS\u00e5 sitter jeg her og holder pusten, i redsel for at jeg skal vekke ungene som endelig sovnet\\! Det skal neimen ikke v\u00e6re lett \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 falle til ro i samme seng, og jeg har helt klart f\u00e5tt pr\u00f8vd mine ferdigheter som mamma den siste timen\\! Men etter noen runder med alt fra godsnakk til trusler valgte jeg \u00e5 legge den ene i fotenden, og den andre i hode-enden, samtidig som jeg bygget en mur mellom dem med puter og tepper\\! Det funket fint, i alle fall frem til en av byggets naboer fant ut at de skulle holde p\u00e5 med snekkerarbeid p\u00e5 en fredagskveld\\! Virkelig sjarmerende, for n\u00e5r de borrer eller sager h\u00f8res det ut som de pr\u00f8ver \u00e5 komme ned gjennom taket til oss. (Mulig det er det de driver p\u00e5 med alts\u00e5, men jeg har ikke orket \u00e5 g\u00e5 \u00e5 sp\u00f8rre.)\n\nI dag flyttet vi oss fra vakre Br\u00f8nn\u00f8ya til en kompis og dama. De skal v\u00e6re s\u00e5 (u)heldige at vi skal bo hos dem frem til s\u00f8ndag, n\u00e5r flyet g\u00e5r hjem. Du tenker at jeg kanskje b\u00f8r v\u00e6re sosial istedenfor \u00e5 sitte klistret inn i PC-en, men ta det bare helt med ro. Jeg har sendt avg\u00e5rde min bedre halvdel sammen med vertskapet p\u00e5 fest, s\u00e5 jeg kan tilbringe kvelden i sofakroken med selskap av to rotter.\n\nG\u00e5rsdagen gikk over all forventning, i alle fall n\u00e5r det kom til reisen. Vi fikk reist med fly, tog, taxi og kabelferge, og guttene har garantert f\u00e5tt noen fine minner \u00e5 ta med seg p\u00e5 veien videre. Flyturen gikk s\u00e5 utrolig lett, og hvem hadde vel tenkt at en rullestol kunne gj\u00f8re s\u00e5 mye. Stolen fikk v\u00e6re med oss helt inn til flyet, og vi fikk fantastisk god behandling av alle personene vi m\u00f8tte underveis. Nesten, om du ser bort fra den ene flyvertinnen som bokstavelig talt glefset nei til oss, da vi spurte om dem hadde et pledd eller noe vi kunne l\u00e5ne \u00e5 ha over beina p\u00e5 minstemann. Hva har hendt med \u00abnei, dessverre?\\!\u00bb, det var jo ikke som at vi ba hende om \u00e5 lande flyet eller trylle frem et slott. Ungene satt til og med helt i ro, og lagde s\u00e5 lite lyd at jeg ble bekymret. Hun hadde tydeligvis en s\u00e6rdeles d\u00e5rlig dag p\u00e5 jobben.\n\n\n\nMinstemann f\u00f8lger n\u00f8ye med p\u00e5 hva som hender utenfor, og forteller med stor iver om hver minste lille bevegelse til mannen som fyller drivstoff p\u00e5 flyet.\n\nMen p\u00e5 toget m\u00f8tte vi hennes absolutte motstykke, for der kom kondukt\u00f8ren og spurte flere ganger om vi var helt sikre p\u00e5 at han ikke skulle hjelpe oss av toget n\u00e5r vi skulle av. Vi forsikret han om at det gikk fint, og at det sikkert var noen som trengte mer hjelp enn oss. Men kjenner at han helt klart var dagens helt.\n\n\n\nS\u00e5 var det tid for tog, og litt venting ble det.\n\n\n\n\u00c5hh s\u00e5 godt det var med den kaffen\\! (Eller, melken med kaffe og sirup\\!)\n\nN\u00e5r vi kom oss av toget gikk vi \u00e5 fant en taxi som kj\u00f8rte oss til parkeringen ved kabelfergen som skulle f\u00f8re oss over til \u00f8ya der det ventet et innleid hus for oss bloggere som er med i netflix streamteam\\!\n\n\n\nKaker var det ogs\u00e5, og selv om kremen var veldig mektig klarte jeg \u00e5 spise b\u00e5de en og to og tre og muligens fire\\!\n\nDe dyktige damene som organiserte det hele kom oss i m\u00f8te, og hjalp oss litt med all bagasjen vi m\u00e5 ha med p\u00e5 reisen. (Og det er ikke reint lite alts\u00e5, selv om jeg hadde pakket minimalt\\! Og faktisk litt for lite \u2026)\n\n\n\nFlinke gutten som trillet kofferten nesten hele veien, og man skulle nesten tro den var tom s\u00e5 lett han h\u00e5ndterte den. (Men det var den alts\u00e5 ikke, den var rimelig stappet\\!)\n\n\n\nKanskje ikke mest praktisk med koffert her, men alt vi m\u00e5tte ha med ville ikke f\u00e5tt plass i ryggsekkene som vi har hjemme.\n\n\n\nEldstemann tok rollen som fergef\u00f8rer, og imponerte de andre p\u00e5 fergen stort da han sveivet med stor iver hele veien\\!\n\nSiste stykke m\u00e5tte vi g\u00e5, for \u00f8yen er helt bilfri. Men det ble en fin treningstur der vi slepte p\u00e5 kofferter og minstemann i stolen sin. For p\u00e5 dette tidspunktet hadde han f\u00e5tt veldig vondt i beina, og ville helst bare hjem. Og det siste stykke ende med at jeg bar han.\n\n\n\nVeien ned til kabelfergen\\! Ikke bare, bare med to kofferter og en rullestol. Men eldstemann tok den ene og var veldig flink.\n\n\n\nP\u00e5 veien til huset m\u00f8tte vi en sjarmerende liten frosk, men den stakk fort av da kamera kom frem\\!\n\nVi kom frem til det flotte huset de hadde leid, og ble tatt varmt imot. Her var det bare \u00e5 f\u00f8le seg som hjemme\\! (Okay, hjemme ville jeg st\u00e5tt for matlaging og husarbeid\\! Men det slapp jeg n\u00e5, s\u00e5 dette ble faktisk en ferie for mor ogs\u00e5\\! Og du aner ikke hvor takknemlig jeg er for det\\!) Guttene fikk sm\u00e5 vesker med noen lekesaker i, men for minstemann som var d\u00e5rlig var det bare \u00e5 finne frem en seng. Heldigvis hadde de nettbrett som han kunne l\u00e5ne, og da gikk det litt bedre.\n\n\n\nDet var rett og slett nydelig p\u00e5 den fine lille plassen. Ingen st\u00f8y fra biler, og stede bar preg av at det \u00f8nsket \u00e5 frembringe ro hos de som bes\u00f8kte det.\n\n\n\nSpennende med overraskelser.\n\nEtter hvert fikk vi selskap av flere andre bloggere i teamet og en representant fra Netflix og s\u00f8nnen hennes. Og da m\u00e5tte det snakkes engelsk, moe jeg virkelig er d\u00e5rlig til. Jeg forst\u00e5r godt alt som blir snakket om, men f\u00e5r liksom ikke ordene ut n\u00e5r jeg skal si dem selv. Veldig upraktisk, for jeg liker \u00e5 snakke. \u00a0Lunsj fikk vi ogs\u00e5 servert, og n\u00e5r vi skulle snakke om bloggene ville ikke minstemann v\u00e6re inne alene lengre. S\u00e5 da fikk blogg v\u00e6re blogg, og mamma v\u00e6re mamma. S\u00e5 jeg aner ikke hva de snakket om, og var litt trist for at jeg ikke fikk snakket om min blogg, selv om jeg sikkert ikke hadde klart \u00e5 formidle alt jeg \u00f8nsket. Men for all del, minstemann er selvf\u00f8lgelig mer viktig enn alt annet. Det endte med at han m\u00e5tte f\u00e5 ekstra smertestillende, og etter hvert fikk vi han med ned til de andre. S\u00e5 han holdt seg for det meste i ro.\n\n\n\nBildebevis p\u00e5 at mannen ogs\u00e5 var med.\n\n\n\nEkte bordpynt, mye finere enn designervaser og annet som gir en mamma sm\u00e5-angst p\u00e5 nye steder.\n\nMen litt bloggprat ble det, og det var fint \u00e5 bli kjent med personene bak noen av bloggene jeg av og til leser. Og en ting m\u00e5 jeg bare si, jeg beundrer virkelig damen bak denne bloggen:\n\n**Absolutt hjemme\\!\u00a0**\n\nDet hadde ikke v\u00e6rt jeg som hadde dratt p\u00e5 utflukt med s\u00e5 mange barn, i alle fall ikke n\u00e5r det n\u00e6rmet seg kveld og tidspunktet der barna gjerne g\u00e5r over i overtr\u00f8ttstadiet\\! Mulig jeg er litt pysete, men det holder liksom med de to jeg har\\! (Og til dels mannen, for han m\u00e5 ogs\u00e5 passet p\u00e5. For eksempel n\u00e5r vi satt i flyet, og han spurte \u00abJeg glemte vel brillene ja?\\! Og det ville han ogs\u00e5 gjort, om ikke jeg hadde passet p\u00e5 \u00e5 pakke dem\\!)\n\n\n\nGodt \u00e5 ha vann og saft tilgjengelig n\u00e5r det er varmt i luften.\n\nEldstemann som gjerne er h\u00f8yt og lavt var merkelig rolig, og det er nesten s\u00e5 jeg mistenker at han er blitt ekte storgutt, og du kan tro jeg var forn\u00f8yd med det alts\u00e5. For vanligvis h\u00f8rer du mine barn godt, og de sitter sv\u00e6rt sjeldent i ro. At nettbrett og ubegrenset med filmer p\u00e5 netflix spilte litt inn, er ikke usannsynlig, og spesielt ikke n\u00e5r de fikk mulighet til \u00e5 bruke det hele dagen.\n\n\n\nEldstemann oppdaget fort at det var nettbrett tilgjengelig, og tok livet veldig med ro.\n\n\n\nIkke alltid s\u00e5 lett \u00e5 v\u00e6re liten, og kontrasten blir stor mellom den eldste som har det varmt i varmen, og den minste som fryser \u00e5 har store ullsokker p\u00e5.\n\nVed middagstider var det klart for tegnekonkurranse, og jeg kjente panikken komme\\! For jeg kjenner godt min yngste s\u00f8nn, som hater \u00e5 tegne n\u00e5r han blir bedt om det, og hater enda mer \u00e5 tape. S\u00e5 etter veldig mye motivering fra en mor som h\u00f8rtes mer ut som en fotballkommentator tok han opp fargestiftene. Men jeg holdt fortsatt pusten, for jeg vet at ofte blir det en strek p\u00e5 arket s\u00e5 legger han det fra seg. Og n\u00e5r han da skal tegne en favorittfigur han har sett p\u00e5 Netflix, er det nesten \u00e5 gi opp med det samme. (P\u00e5 dette tidspunktet hadde ham det mye bedre siden medisin virket, s\u00e5 derfor var det i det hele tatt mulig for han \u00e5 delta.) S\u00e5 han tegnet en snegle, og det s\u00e5 faktisk ut som den lille sneglen Turbo\\! I alle fall om du legger godviljen til. Han tegnet ogs\u00e5 en mini snegle, for han likte ikke at Turbo var ensom.\n\nPremien var iPod, noe som minstemann har \u00f8nsket seg i lange, lange tider og det skulle trekkes to vinnere. Jeg kjente det kn\u00f8t seg i magen, for jeg vet at om han taper st\u00e5r ikke verden til i morgen, og absolutt alle blir \u00abdumminger\u00bb.\n\nMen tenk, minstemanns tegning ble valgt ut\\! Og du skulle sett reaksjonen p\u00e5 den lille gutten da han forsto at han hadde vunnet en iPod\\! Han jublet s\u00e5 gla han ble, og hele ansiktet lyste opp i et eneste stort smil. Han klemte iPoden inntil seg, og sa \u00abMamma, tenk at en s\u00e5nn har jeg \u00f8nsket meg s\u00e5 lenge, takk\\!\u00bb. Og denne mammaen fikk t\u00e5rer i \u00f8ynene. Men det var ikke bare reaksjonen til minstemann som gjorde meg utrolig stolt, det var faktisk at eldstemann smilte og gledet seg over brorens lykke\\! For det hadde jeg virkelig ikke forventet meg av en snart ni \u00e5r gammel gutt\\! Ikke et eneste vondt ord kom, og han sa enda til \u00abS\u00e5 bra at lille bror vant den, det var kjempefint\\! Tenk s\u00e5 flink han var\\!\u00bb.\n\n\n\nMulig jeg har brukt nydelig litt for mange ganger, men jeg sliter med \u00e5 beskrive plassen. Hele opplevelsen var et friskt pust i hverdagen som vi vil leve lenge p\u00e5.\n\nDagen var nydelig, og jeg m\u00e5 virkelig skryte av jentene som ordnet til dette for oss. De passet p\u00e5 at vi hadde det bra, disket opp med mat og hadde virkelig en jobb med \u00e5 rydde opp. De ville ikke engang ha hjelp, s\u00e5 der gikk jeg rundt og vimset og visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til.\n\nN\u00e5r kvelden kom gikk det merkelig lett \u00e5 f\u00e5 ungene i seng, og jeg tror grunnen var alt det spennende som hadde hendt denne dagen. Og det var en sliten mamma som etter en stund sovnet da hun bare skulle massere bena til den minste i familien s\u00e5 han fikk sove videre.\n\n\n\nMor i huset kl\u00f8r seg i hode og lurer p\u00e5 hvem sine unger hun har tatt med p\u00e5 tur.\n\nI dag tidlig sto vi opp til dekket bord med masse frukt, b\u00e6r og pannekaker\\! Tenk for en luksus, det er virkelig ikke noe som gj\u00f8r meg i bedre hum\u00f8r enn \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re minimalt. Ikke det at jeg er lat alts\u00e5, men til vanlig m\u00e5 jeg alltid gj\u00f8re hundrevis av ting.\n\nEtter frokost m\u00e5tte vi ta farvel med vertinnene v\u00e5re, og jeg m\u00e5 virkelig rose dem for den gode behandlingen vi har f\u00e5tt\\! Og jeg h\u00e5per vi vil m\u00f8te p\u00e5 dem igjen\\!\n\nS\u00e5 gikk turen videre med taxi, for s\u00e5 \u00e5 stoppe ved Ahus for \u00e5 bytte til bil. For der jobber minstemanns gudfar som er s\u00e5 snill \u00e5 l\u00e5ne oss den n\u00e5r han er p\u00e5 jobb\\! S\u00e5 vi fikk kj\u00f8rt til leiligheten \u00e5 lagt fra oss all bagasjen v\u00e5r. S\u00e5 resten av helgen skal vi bruke her, f\u00f8r vi setter kursen hjem til Troms\u00f8 og hverdagen.\n\n**Facebook siden min finner du her\\!**\n\nPs. H\u00e5per ikke jeg har kjedet deg med all skrivingen min, og om du faktisk har lest alt m\u00e5 jeg bare si takk. Jeg hadde virkelig mange ord p\u00e5 hjerte, for dette har v\u00e6rt en fantastisk fin tur som jeg bare m\u00e5 fortelle om\\!\n\n - 29.08.2014 kl.23:06 i Reiser\n - 4 kommentarer\n - Permalenke\n\n# Miniferie, her kommer vi\\!\n\nDa er det under 12 timer til vi skal sitte p\u00e5 flyet til Oslo, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg faktisk er p\u00e5 god vei \u00e5 bli ferdig med pakkingen. Jeg har funnet frem det meste, spredd det rundt i hele leiligheten og fundert p\u00e5 om jeg klarer \u00e5 stappe det i en koffert, for s\u00e5 \u00e5 legge den inn i den andre\\! Mulig at det er ganske stor risiko for at den blir \u00e5 veie for mye, men tenk s\u00e5 enkelt det vil v\u00e6re \u00e5 bare m\u00e5tte tenke p\u00e5 \u00e5 drasse med en enorm klumpete sak, n\u00e5r vi skal passe p\u00e5 to gutter, et par ryggsekker og en rullestol\\!\n\nJeg har funnet ut at om jeg stapper kl\u00e6r i praktiske lukkeposer fra Ikea, kan jeg sitte dem flate og f\u00e5r plutselig mye mer plass. Mulig det vil se litt suspekt ut i sikkerhetskontrollen, men pytt sann\\! Den risken kan jeg ta om vi ikke m\u00e5 b\u00e6re begge kofferten\\! Og vi blir som regel tatt ut til grundig sjekk hver gang vi er \u00e5 flyr, og jeg mistenker at vi ser ut som en eller annen form for terrorister, ville i blikket for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva de to ungene v\u00e5re driver med, samtidig som pc og div andre apparater skal passes der de ligger helt \u00e5penlyst, med hundrevis av andre mennesker rundt oss. At vi i tillegg har en sekk med ganske mye medisin i gj\u00f8r liksom ikke saken bedre, og det blir garantert noen blikk og sp\u00f8rsm\u00e5l hva vi skal med alt. Jeg kan for s\u00e5 vidt informere om at du kan ha mer en 100ml med inn p\u00e5 flyplassen, s\u00e5fremt det er medisin. (En hysterisk mamma ringte flyplassen i panikk i dag, i tilfelle vi plutselig ikke skulle f\u00e5 medisin med oss, og m\u00e5tte opps\u00f8ke et apotek med det samme vi ankom hovedstaden s\u00e5 minstemann f\u00e5r medisin til rett tid.)\n\nJeg har ogs\u00e5 husket alt som trengs til n\u00f8dhjelp, som plaster, rosiner og den slags greier. Og jeg har planlagt tid nok til et bes\u00f8k innom en kiosk og kj\u00f8pe et blad til hver av ungene som holder dem opptatt i minst 20 minutter, og etter det har jeg tatt med sm\u00e5 Nintendo greier, s\u00e5 de kan spille resten av tiden. Jeg har ogs\u00e5 funnet en bok til meg selv, og en skrivebok. S\u00e5 vurderer jeg om strikkingen b\u00f8r finne plass i kofferten, eller om jeg klarer meg fire dager uten den.\n\nJeg har ogs\u00e5 funnet frem kl\u00e6r som skal dekke alle \u00e5rstider, for selv om det kanskje er sol i Oslo, m\u00e5 vi finne veien til flyplassen. Og det er dessverre ikke et tosifret tall p\u00e5 temperaturm\u00e5leren v\u00e5r. Og med v\u00e5r flaks sl\u00e5r sikkert v\u00e6ret om, og det blir sn\u00f8 n\u00e5r vi lander i hovedstaden. (Men for sikkerhets skyld har jeg funnet frem solkrem og t-skjorter.)\n\n\n\nCa den veien skal vi ta i morgen\\!\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 h\u00e5pe at jeg har husket alt som b\u00f8r v\u00e6re med\\!\n\nFacebook siden min finner du HER\\!\n\n\u00a0\n\n - 27.08.2014 kl.21:24 i Hverdagshistorier\n - Permalenke\n\n# Oslotur med familien p\u00e5 torsdag\\!\n\nNoe sier meg at jeg har litt d\u00e5rlig tid, for i dag er det mandag og p\u00e5 torsdag reiser vi til Oslo. Jeg har selvf\u00f8lgelig ikke pakket noe, og er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 fantasere ferdig om alt som kan g\u00e5 galt f\u00f8r, under og etter reisen. Det trenger jeg minst tre uker p\u00e5, og denne ganger har jeg bare en.\n\nKoffertene er for s\u00e5 vidt funnet frem under st\u00f8v og spindelvev\\! Men de er fortsatt like tomme, og en del av kl\u00e6rne som b\u00f8r ligge inni dem, ligger fortsatt i skittent\u00f8yskurven og koser seg.\n\nEllers kom vi p\u00e5 at vi m\u00e5 s\u00f8ke om skolefri til eldstemann, noe jeg faktisk ikke har hatt behov for f\u00f8r. S\u00e5 etter litt forskning fikk jeg vite at vi m\u00e5tte s\u00f8ke p\u00e5 nett. S\u00e5 n\u00e5 blir det spennende \u00e5 se om svaret kommer f\u00f8r torsdag. (Har snakket med l\u00e6reren, s\u00e5 det skulle ikke v\u00e6re noe problem at vi drar bort to dager.) Men hva hender om vi f\u00e5r avslag? Blir jeg hentet av politiet og puttet i fengsel da? Hvordan vurderer de slike s\u00f8knader? Hva gj\u00f8r at man ikke f\u00e5r dem? Jeg har ca. hundre sp\u00f8rsm\u00e5l av denne typen, og m\u00e5 vel bare innse at jeg muligens er en av de hysteriske m\u00f8drene som p\u00e5 d\u00f8d og liv skal gj\u00f8re alt rett og f\u00e5r panikk bare vi mister oversikten noen f\u00e5 sekunder.\n\n\n\nSlik vil mest sannsynlig stuen min se ut p\u00e5 onsdag n\u00e5r alt m\u00e5 pakkes\\!\n\nMedisin har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt hentet, og siden jeg ikke vil risikere noen st\u00f8rre oppt\u00f8yer p\u00e5 flyplassen m\u00e5 jeg vel ha med originalpakningene. Og det blir noen esker som skal drasses med i h\u00e5ndbagasjen. (Livredd for at kofferten skal bli borte, og det er ikke langt fra unormalt at den blir det\u2026) Og da kom selvf\u00f8lgelig sp\u00f8rsm\u00e5let opp hvordan skal vi gj\u00f8re det med medisinflasken p\u00e5 500ml som vi m\u00e5 ha med? F\u00e5r vi den med oss inn p\u00e5 flyet?\n\nVidere m\u00e5 jeg finne ut hvordan kl\u00e6r vi skal ta med, for if\u00f8lge v\u00e6rmeldingen er det meldt sommer i Oslo, og vi har jo etter hvert innsett at sommeren er over i nord.\n\nS\u00e5 de neste dagene blir veldig hektiske, med full jobb, bursdag, pakking og alle de andre faste tingene vi alltid holder p\u00e5 med i hverdagen.\n\nS\u00e5 n\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om vi faktisk klarere \u00e5 st\u00e5 ferdig p\u00e5kledd uten \u00e5 mangle plagg, bagasje eller pengebok p\u00e5 flyplassen, torsdag morgen alt for tidlig\\!\n\nMen vi ser absolutt frem til \u00e5 m\u00f8te de andre i Netflix teamet\\!\n\nFacebook siden min finner du HER\\!\n\nPS\\! Dere i familien som tenker p\u00e5 \u00e5 gi meg gaver i morgen, jeg \u00f8nsker meg verkt\u00f8y av god kvalitet\\! (Og jeg snakker om skrujern av ulike st\u00f8rrelser, ei god tang og annet sm\u00e5snaks som er praktisk n\u00e5r jeg skal henge opp hyller, montere skap eller reparere et eller annet prosjekt jeg har funnet smart\\!\n\n - 25.08.2014 kl.23:03 i Hverdagshistorier\n# \"Ikke skyld p\u00e5 meg\\!\"\n\nJeg lurer virkelig p\u00e5 hvem som har et horn i siden p\u00e5 meg, for etter i natt er jeg overbevist om at jeg ikke bare kan ha uflaks\\!\n\nMinstemann hadde en utmerket natt, han var faktisk bare v\u00e5ken en gang il\u00f8pet av natten, og l\u00e5 roligere enn p\u00e5 lenge.\n\nMen eldstemann, han var s\u00e5 uheldig \u00e5 v\u00e5kne med vondt i magen rett etter at de voksne i huset hadde slept seg i seng. Og jeg kunne se langt etter nattes\u00f8vn. Heldigvis ble han bedre utp\u00e5 morgenkvisten, og vi fikk endelig litt s\u00f8vn. For selv om det var han som hadde ondt i magen, blir jeg en h\u00e5pl\u00f8s h\u00f8nemor n\u00e5r ungene er syke. Jeg f\u00e5r ikke sove, og ser for meg alle mulige farlige situasjoner. H\u00e5pl\u00f8st, un\u00f8dvendig og helt uunng\u00e5elig.\n\nS\u00e5 mellom alle rundene med tr\u00f8sting il\u00f8pet av natten konkluderte jeg med at jeg \u00e5penbart aldri skal f\u00e5 sove en hel natt med unger i hus.\n\nForst\u00e5 meg rett, jeg er meget forn\u00f8yd med ungene mine alts\u00e5, men jeg skulle virkelig \u00f8nske at de fikk sove godt hver eneste natt\\! Og ikke minst at jeg skulle f\u00e5 sove, i den varme gode sengen v\u00e5r, alene med min bedre halvdel, tre tepper og to hodeputer. Og sikkert noen milliarder sm\u00e5kryp jeg egentlig ikke b\u00f8r tenke p\u00e5 finnes\\!\n\nS\u00e5 det sier vel seg selv at jeg s\u00e5 ut som et troll da jeg endelig klarte \u00e5 st\u00e5 opp en time etter at vekkerklokken p\u00e5 fire \u00e5r ringt, og en halv time etter at den klokken vi helst vil f\u00f8lge hadde informert om at det var morgen. Jeg klaget ganske h\u00f8ylytt over at jeg var tr\u00f8tt, og da kom det fra minstemann\u00a0\"Ikke skyld p\u00e5 meg\\!\". Og jeg m\u00e5tte le litt, og si meg helt enig\\!\n\n\n\n\"Ikke skyld p\u00e5 meg, b\u00f8kene gikk dit av seg selv, helt sant\\!\"\n\nPs. \"Ikke skyld p\u00e5 meg\" er blitt standardkommentaren, s\u00e5 da det var kommet noen lekre gr\u00f8nne tusjmerker p\u00e5 et av skapene i g\u00e5r, var minstemann snar \u00e5 rope dette ut f\u00f8r han sprang \u00e5 gjemte seg p\u00e5 rommet...\n\nFacebook siden min finner du HER\\!\n\n\u00a0\n - 21.08.2014 kl.21:48 i Hverdagshistorier\n# Avtale med Netflix\\! (Sponset innlegg\\!)\n\n**Jeg lurer p\u00e5 om jeg har gjort noe veldig dumt, n\u00e5r jeg inngikk samarbeid med Netflix\\! For det jeg har oppdaget de siste dagene er at mye av tiden min p\u00e5 kveldene g\u00e5r til film, og ikke til klesvask og andre ufattelig kjedelige sysler. Det er heldigvis ikke blitt s\u00e5 ille enda at vi lever i et grisehus, men jeg mistenker at vi m\u00e5 sette opp noen nye husregler\\!**\n\n\u00a0\n\n\nLego i litt st\u00f8rre format en hva den bruker \u00e5 v\u00e6re\\!\n\n1. **Det er ikke lov \u00e5 se p\u00e5 tv f\u00f8r leiligheten er ryddet for kvelden, alle blader skal legges p\u00e5 plass, kj\u00f8kkenbordet skal ryddes og vaskes, kl\u00e6rne skal fjernes fra gulvet og legges i rett skittent\u00f8ykurven.**\n2. **Det er kun lov \u00e5 se p\u00e5 tv mellom klokken 2130 og 2230. I helgene er det lov \u00e5 se film helt til klokken 2300.**\n3. **Det er ikke lov \u00e5 se filmer som kan gi mareritt, ikke engang p\u00e5 dagtid\\!**\n4. **Alle skal f\u00e5 lov \u00e5 bestemme hvordan film som skal vises, og ved diskusjon f\u00e5r den ene velge f\u00f8rst, s\u00e5 f\u00e5r den andre velge neste gang.**\n5. **Ungene skal ogs\u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 se film, og de har bestemmelsesrett mellom klokken 1800 til 1900.**\n6. **Innbydelser til sosiale aktiviteter skal ikke avsl\u00e5s til fordel for sofa og film. Selv ikke n\u00e5r du holder din bedre halvdel i h\u00e5nden.**\n7. **Pakker i posten som inneholder ting som skal v\u00e6re til barna skal ikke inndras fordi foreldrene vil leke med dem selv\\! Ikke engang n\u00e5r de lyser, og ser ekstra t\u00f8ffe ut i m\u00f8rket\\!**\n\n\u00a0\n\n\nEt par ekstra \u00f8yne\\!\n\n**Det skal sies at jeg har sett like mange filmer den siste uka, som jeg har gjort det siste \u00e5ret til sammen. S\u00e5 jeg h\u00e5per jeg klarer \u00e5 f\u00f8lge mine egne regler, for jeg vil helst ikke gi meg selv noen konsekvenser som inndragelse av tv-tid eller i verste fall totalnekt.**\n\n\u00a0\n\n\nTo veldig, veldig forn\u00f8yde gutter som fikk bruke nettbrettet.\n\n**\u00a0Netflix er en leverand\u00f8r der du kan se filmer og tv-serier p\u00e5 nett for en veldig ok sum i m\u00e5neden. Du finner det meste der, b\u00e5de til barn og voksne. Men husk, sett opp regler f\u00f8r innkj\u00f8p\\!**\n\n\u00a0\n\n\nYvonne gj\u00f8r ting hun ikke kan.\n\n**Okei, det er lov \u00e5 l\u00e5ne lekene til ungene etter leggetid\\! Men pass p\u00e5 at de ikke f\u00e5r det med seg, for da vil du mest sannsynlig f\u00e5r h\u00f8re det i lange tider, og m\u00e5tte l\u00e5ne bort mobiltelefon, h\u00e5rstrikk og andre ting du helst ser langt unna barnehender.\u00a0**\n\n**Facebooksiden min finner du HER\\!**\n\n - 19.08.2014 kl.22:30 i Give away, konkurranser, sponset\n# En av de vanskelige dagene.\n\nNoen dager gj\u00f8r alt vondt. Det er vondt \u00e5 r\u00f8re seg, det gj\u00f8r vondt i magen og det gj\u00f8r vondt i hjerte.\n\nHele kroppen roper stopp, den vil bare sove. Alle vonde muskler og ledd vil hvile og alle de vanskelige tankene vil vike for gode dr\u00f8mmer.\n\nJeg vandrer rundt og f\u00f8ler at jeg ikke kommer noen vei. Konsentrasjonen viker for tankene som vandrer, og frustrasjon over egen h\u00e5pl\u00f8shet gj\u00f8r det hele mer komplisert enn det er.\n\nMen man kan ikke bare legge seg ned, du m\u00e5 st\u00e5 opp og fungere. Du m\u00e5 bare v\u00e6re mamma, du m\u00e5 bare v\u00e6re kollega \u00e5 du m\u00e5 bare v\u00e6re kj\u00e6rest. Men det blir s\u00e5 halvhjertet, s\u00e5 vagt.\n\nDisse dagene krever s\u00e5 enormt mye energi, de krever at du skal smile selv om du vil gr\u00e5te. Du skal delta, v\u00e6re sosial og fungerer i rollene du har, selv om du bare vil v\u00e6re lille deg, helt alene.\n\nI dag er en slik dag, en dag der jeg f\u00f8ler at jeg vil gi opp. Ikke fordi det har hendt noe spesielt, ikke fordi jeg burde v\u00e6re mer sliten eller har mer smerter enn normalt. Men det bare er slik.\n\n\n\nDet eneste som gj\u00f8r at jeg holder ut disse dagene er de sm\u00e5 klemmene fra de fine guttene mine, den gode armkroken til min kj\u00e6re og tanken om at neste dag er alt bedre. Disse dagene vil alltid v\u00e6re her, og s\u00e5 lenge de ikke kommer for ofte er det greit. For det kan v\u00e6re godt \u00e5 kjenne p\u00e5 ogs\u00e5 de vonde f\u00f8lelsene, for \u00e5 huske alt det gode jeg har rundt meg.\n\nFacebooksiden min finner du HER.\u00a0\n\n\u00a0\n\n - 18.08.2014 kl.22:22 i Meninger, tanker og f\u00f8lelser.\n# Arctic Race suste forbi i dag\\!\n\nSiden det ikke holdt med sjakk OL \u00a0i Troms\u00f8, slo vi like greit til med avslutningen p\u00e5 Arctic race\u00a0med det samme.\n\nN\u00e5 skal jeg ikke lyve p\u00e5 meg at jeg er den som bryr meg mest om denne typen arrangement, for om det var opp til meg hadde jeg r\u00f8mt byen. For meg ser det mest ut som kaos og stress, og ingen av delene er det jeg liker \u00e5 bruke fritiden min til. Men n\u00e5 er det n\u00e5 en gang slik at jeg blir nedstemt av de tre andre i familien, og jeg m\u00e5tte pent stille opp etter veien for \u00e5 se p\u00e5 syklistene suse forbi.\n\nI dag har Kval\u00f8ya v\u00e6rt isolert halve dagen, og om du skulle over mot Troms\u00f8 m\u00e5tte du ta buss f\u00f8r veiene ble stengt, sykle eller rett og slett g\u00e5. Ingen av delene er noe alternativ for oss, s\u00e5 vi holdt oss like greit hjemme.\n\nJeg ser for meg at det var mange frustrerte folk som ikke kom seg fra jobb under vaktskiftet midt p\u00e5 dagen, og jeg lurer p\u00e5 om det ikke kunne v\u00e6rt en ide \u00e5 hatt veiene \u00e5pene i tidsrommet der folk skulle til og fra jobb, slik at folk fikk komme seg hjem. Syklistene dekket jo ikke hele strekningen, og n\u00e5r ikke de var der s\u00e5 kunne de vist litt medf\u00f8lelse for alle de som har familier hjemme. Det gikk buss, men dessverre er det ikke alle som kommer seg dit de skal med den. \u00a0De har i alle fall min fulle medf\u00f8lelse.\n\nEttersom mannen og guttene var fult oppdatert om hvor sykkelfolkene var i felte, gikk vi ned f\u00f8r de skulle passere, og jeg drasset selvf\u00f8lgelig kamera med meg. En perfekt mulighet \u00e5 pr\u00f8ve det nye kamerastativet mitt\\!\n\n\n\nF\u00f8rste pulje, om jeg ikke husker feil. Ingen anelse om hvem dem er\\! (Kan ikke skryte av \u00e5 v\u00e6re ivrig sykkelsupporter\\!)\n\n\n\nHadde ca tre sekunder p\u00e5 \u00e5 ta bilder f\u00f8r de var borte.\n\n\n\nS\u00e5 kom resten av gjengen, og jeg m\u00e5 bare understreke at bilde er i vater. Problemet er veien som jeg ikke kan si det samme om\\!\n\n\n\nEn stor veltrent saueflokk\\! Mulig jeg m\u00e5 sove p\u00e5 sofaen for den kommentaren, men sauer g\u00e5r ogs\u00e5 midt p\u00e5 veien i flokk\\!\n\n\n\nTro om de fikk fartsbot, mistenker at de hadde h\u00f8yere fart enn lovlig\\!\n\n\n\nEtter sykkelfolkene kom tjenerne, eller teamene som det s\u00e5 fint heter.\n\n\n\nMedisinsk personale var ogs\u00e5 med i toget, men minstemann var en smule misforn\u00f8yd for de hadde jo glemt vennene sine\\! (Les: brannbil\\!)\n\n\n\n\"MAMMA, TA BILDE\\!\\!\" Minstemann var str\u00e5lende forn\u00f8yd med politibilene, og glemte nesten at brannbilen ikke fikk v\u00e6re med \u00e5 kj\u00f8re.\n\n\n\nInnslag etter veien. Mannen kunne fortelle at Thor ikke var Tor med hammeren, men en av de som syklet. Han skal vi pensjonere seg eller noe s\u00e5nt.\n\n\n\nDet var stengte veier over alt, og jeg f\u00f8lte meg nesten litt kriminell n\u00e5r jeg gikk under sperringen.\n\n\n\n\"MAMMA, SE\\! TA BILDE FORT\\!\"\n\n\n\nEn av bilene, litt usikker p\u00e5 hvorfor jeg tok bilde av den. Mulig det var den som snakket til oss\\!\n\n**Facebook siden min finner du HER\\!**\n\n - 17.08.2014 kl.21:56 i Hverdagshistorier\n# N\u00e5r mor skal ut og spise...(Typisk uflaks\\!)\n\nDet er ikke s\u00e5 ofte jeg planlegger et bes\u00f8k utenfor hjemme p\u00e5 ettermiddagstid i ukedagene, og i alle fall ikke uten \u00e5 ha mann og barn med meg. Men i dag skulle jeg alts\u00e5 ut \u00e5 spise med jobben, og jeg gledet meg stort. Mat laget av andre og servert rett foran deg er virkelig luksus for en sliten mamma.\n\nMen som vanlig n\u00e5r jeg skal utenfor husets fire vegger m\u00e5 det komme noen sm\u00e5steiner i veien...\n\nDa eldstemann kom hjem fra skolen observerte jeg en enorm kul i pannen hans, og jeg fikk forklaringen om at en stein hadde truffet han der. Jeg syntes det var litt merkelig at vi ikke hadde f\u00e5tt telefon fra sfo, og omtrent med det samme jeg tenkte tanken tikket det inn melding p\u00e5 telefon om ubesvarte anrop. TYPISK\\! Her har vi telefoner i alle retninger, men n\u00e5r noen virkelig m\u00e5 ha tak i meg s\u00e5 er nette nede. Men jeg fikk ringt sfo, og fikk bekreftet at en stein hadde truffet han i hode. Men de kunne tilf\u00f8ye at en annen unge hadde plukket den opp samtidig som rampen min hadde b\u00f8yd seg ned. Heldigvis var ikke sammentreffet for galt, og det ser ut til at han kommer seg fint. Kulen minsker og ingen tegn til st\u00f8rre skade.\n\nMen det holdt liksom ikke, mor i huset skal ikke slippe s\u00e5 lett ut av d\u00f8ren\\!\n\nMannen nemlig var i kamp med det som mest sannsynlig var en veps i helgen, noe han tydeligvis ikke har v\u00e6rt f\u00f8r om vi skal tro p\u00e5 legen. S\u00e5 en liten stund f\u00f8r han skulle kj\u00f8re meg avg\u00e5rde oppdaget han at leggen var blitt dobbel st\u00f8rrelse, og det lille svakt r\u00f8de stikket ikke var lite mer. Det var blitt stort, med en hissig r\u00f8d farge som betyr bare en ting. Infeksjon. Siden det kan bli ganske alvorlig, var det p\u00e5 tide \u00e5 benytte seg av legevakten i byen, og av erfaring bruker det \u00e5 ta lang, lang tid\\! Gjerne hele kvelden.\n\nMin f\u00f8rste tanke var \u00e5 ofre en hyggelig kveld med god mat og voksent selskap, for eldstemann kunne jo ikke v\u00e6re alene hjemme etter \u00e5 ha sl\u00e5tt seg i hode.\n\nMen mamma reddet dagen, og over tok den minste pasienten s\u00e5 den andre fikk dra p\u00e5 legevakten, og jeg fikk ta turen til byen for \u00e5 nyte en biff i fantastisk selskap. Og jeg kunne ikke hatt en bedre kveld, jeg storkoste meg virkelig.\n\nEtter en halvtime tikket meldingen fra mannen inn, han var ferdig hos legen\\!? og jeg ramlet nesten av stolen, for det har vel aldri hendt oss f\u00f8r. Ikke at vi har brukt legevakten mer en h\u00f8yst n\u00f8dvendig, og som regel med veldig god grunn. Men jeg minnes timesvis med venting og et system som sviktet. Men i dag skal dem absolutt ha skryt, for if\u00f8lge min informant var systemet mye bedre enn sist vi satte v\u00e5re ben inn der\\!\n\nDet legen kunne fortelle var at han er ekstremt allergisk mot vepsestikk, og en av de f\u00e5 som faktisk kan bli veldig syk av det. S\u00e5 n\u00e5 blir det en aldri s\u00e5 liten pillekur p\u00e5 min bedre halvdel, med beskjed om \u00e5 heve beinet og holde seg i ro.\n\nFlaks for han at jeg fikk min nye sponsorpakke i dag, men den skal jeg fortelle mer om i et annet innlegg.\n\n\u00a0\n\n\nTenkte at et familiebilde var passende i dag, ettersom det er den minste pasienten som har tegnet det\\!\n\n\u00a0\nN\u00e5 er det leggetid, for n\u00e5r vi har avlastning benytter jeg muligheten til \u00e5 sove s\u00e5 mye som mulig\\! M\u00e5 bare opp noen f\u00e5 ganger il\u00f8pet av natten \u00e5 sjekke at eldstemann har det bra, for litt h\u00f8nemor m\u00e5 jeg jo v\u00e6re.\n\n# \"Mamma, du e STYGG\\! \u00c5 \u00e6 flytte til bestemor\\!\"\n\n\u00abMAMMA, du e STYGG og TEIT og \u00e6 HATE d\u00e6\\!\u00bb\n\nJada, da var vi kommet i den sjarmerende perioden som inneholder slag, spark og ganske ufine gloser. Min yngste s\u00f8nns ordforr\u00e5d viser seg \u00e5 v\u00e6re meget fyldig. I alle fall til negative navn p\u00e5 sine foreldre og alt annet som g\u00e5r han imot. Som lekebiler og togskinner som ikke er p\u00e5 rett plass, storebror som ser p\u00e5 han og boken som vi ikke klarer \u00e5 lese opp ned\\!\n\nHan blir stort sett rasende for det meste vi gj\u00f8r, og gud n\u00e5de om jeg legger p\u00e5legge p\u00e5 feil vei eller tar frem feil sokker. Om jeg er s\u00e5 uheldig \u00e5 ta ordet nei i min munn, blir jeg kastet ut hjemmefra og f\u00e5r aller n\u00e5digst komme hjem og lage mat og vaske kl\u00e6r.\n\nEldstemann hoppet over denne fasen, og var en smule mindre hissig en sin bror p\u00e5 samme alder. (En hel pose med smuler faktisk, n\u00e5r jeg tenker tilbake.) For all del, han hadde sine trassige dager, men som regel skulte han bare p\u00e5 meg og gikk p\u00e5 rommet. Ingen leker som flagret veggimellom og ingen d\u00f8rer som nesten ble revet ned n\u00e5r de traff d\u00f8rkarmen.\n\nMinstemann slektes tydeligvis p\u00e5 sin mor, for jeg er blitt fortalt at jeg kunne v\u00e6re et fint lite troll da jeg var jentunge. Og ettersom jeg har f\u00e5tt h\u00f8re hadde jeg et ganske velutviklet spr\u00e5k. Jeg er alts\u00e5 ikke slik i dag, selv om det kan hagle gloser om jeg treffer en legokloss p\u00e5 vei ut av sengen eller kneet m\u00f8ter bordkanten i litt for h\u00f8y hastighet. Men det g\u00e5r ikke ut over andre, og selv om jeg kan heve stemmen til trollungene s\u00e5 er det sjeldent s\u00e5 galt at veggene rister. Mannen har for s\u00e5 vidt f\u00e5tt m\u00f8te min vrede en gang, men det telles ikke for jeg var h\u00f8ygravid, ekstremt hormonell og helt sikker p\u00e5 at han hadde forlatt meg\\! (Han hadde bare latt meg sove lenge og kj\u00f8rt for \u00e5 fylle diesel, men det kunne da ikke jeg vite\\! Hjernen var overtatt av hormonell sm\u00e5 monster som gjorde meg utilregnelig\\!)\n\nI dag m\u00e5tte jeg nekte minstemann \u00e5 dra p\u00e5 hytta med besteforeldrene i morgen, siden han fortsatt har feber og m\u00e5 holde seg i ro hjemme. Og du kan tro at det ikke ble godt mottatt, s\u00e5 jeg fikk beskjed om at jeg var verdens verste mor, og at jeg skulle kastes til m\u00e5sene\\! Om blikk hadde kunne drepe, hadde jeg ramlet sammen midt p\u00e5 stuegulvet.\n\nStorebror synes dette er ganske morsomt til tider, og kan fort fine p\u00e5 \u00e5 se litt ekstra hardt p\u00e5 lillebror, og da kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at 3 verdenskrig er i gang. Men heldigvis er eldstemann en t\u00e5lmodig gutt, og som regel ignorer han bare lillebroren n\u00e5r han terroriserer han med lekebiler eller pr\u00f8ver \u00e5 erte han p\u00e5 seg med \u00e5 si stygge ting. Han kaster bare et blikk p\u00e5 oss, og s\u00e5 f\u00e5r vi ta oss av den rasende gutten som holdes borte med en h\u00e5nd. (Noe som ikke gj\u00f8r saken bedre, for han blir enda mer sint av at broren ikke tar seg n\u00e6r av at han skal selges til en gammel trollkj\u00e6ring\\!)\n\nHan har ogs\u00e5 g\u00e5tt i gang med \u00e5 trene til en karriere som proffbokser, s\u00e5 det er bare \u00e5 vokte sine skritt i hjemmet. For plutselig blir du angrepet av en illsint fire\u00e5ring som h\u00f8rte et feil ord i setningen du utalte. Jeg tror for s\u00e5 vidt han vil bli en meget dyktig bokser, for det kjennes godt n\u00e5r de sm\u00e5 knyttnevene treffer meg i l\u00e5rene og magen.\n\nS\u00e5 om du ser meg b\u00e6re rundt p\u00e5 en rasende unge som denger l\u00f8s p\u00e5 meg av all kraft og hyler at han skal bytte meg ut, s\u00e5 er det bare \u00e5 lat som ingenting. For det er n\u00f8yaktig det jeg gj\u00f8r, i et h\u00e5p om at det skal v\u00e6re mer effektivt enn \u00e5 snakke fornuft med en fire\u00e5ring som ikke vil h\u00f8re p\u00e5 fornuft. \u00c5 pr\u00f8ve \u00e5 ta opp denne kampen p\u00e5 en annen m\u00e5te enn \u00e5 ignorere, er tapt sak, f\u00f8r vi i det hele tatt har startet.\n\nDet er bare \u00e5 h\u00e5pe at denne perioden g\u00e5r over relativt raskt, men om jeg skal tro p\u00e5 det som ble fortalt om meg er det mulig at vi kan holde p\u00e5 slik ganske lenge.\n\n\n\n\"Mamma, slutt \u00e5 ta bilda\\!\"\n\nPs. Han har til n\u00e5 bare v\u00e6rt snill med alle andre enn oss i familien, s\u00e5 det er ingen fare for at han vil g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 lekekameratene eller voksingene i barnehagen\\!\n\n\n - 11.08.2014 kl.22:07 i Humor i hverdagen.\n# F\u00f8rste runde med h\u00f8stforkj\u00f8lelse i boks\\!\n\nDen f\u00f8rste\u00a0forkj\u00f8lelsen\u00a0er i hus, og vi har offisielt startet hverdagen etter en sykdomsfri ferie. (Rekord for minstemann faktisk, for han har vel aldri g\u00e5tt 6 uker uten noen form for virus eller bakerier som har plaget han\\!) Men n\u00e5 har alts\u00e5 sm\u00e5krypene lusket seg inn d\u00f8ren, og en feber syk liten tass ligger \u00e5 vrir seg i s\u00f8vne. Det betyr som regel enda mindre s\u00f8vn en vanlig.\n\nHelgen har vi brukt i campingvogna, med noen fine turer i fj\u00e6ra. L\u00f8rdagen var kaldt og sur med t\u00e5ken langt nede i fjellene, og nordavind p\u00e5 bes\u00f8k. Men i dag var det str\u00e5lende, og faktisk s\u00e5 varmt at jeg m\u00e5tte ta av ullsokkene og finne frem kortbukse. Men i morgen er arbeidsdag, s\u00e5 utp\u00e5 dagen m\u00e5tte vi ta turen hjem.\n\n\n\nMinstemann koser seg i fj\u00e6ra. Han legger vannledning faktisk, s\u00e5nn i tilfelle vi vil ha vann i naustet\\!\n\n\n\nFisk fikk minstemann og pappa n\u00e5r de var en tur p\u00e5 havet, og if\u00f8lge lillesjefen skal den bli middag i morgen\\! Vet ikke helt om jeg er enig med han der, for jeg tror \u00e6rlig talt ikke det er mye mat i den lille saken.\n\n\n\nNydelige og vakre Ullsfjorden. Skal jeg finne ro og slappe av er det hit jeg m\u00e5 ta turen, og det er like vakkert uansett vind og v\u00e6r\\!\n\nDet eneste som ikke var s\u00e5 fint med helgen var at kamerastativet mitt tok kveld, og det rett f\u00f8r jeg skulle jakte p\u00e5 noen kaniner\\! (Okei, jeg skulle bare \"skyte\" bilder av dem, \u00e5 de heter vel harer.) Men fikk fanget noen bra bilder av dem, der jeg sto og sm\u00e5putret p\u00e5 det idiotiske stativet som burde holdt i mange flere \u00e5r. S\u00e5 mannen skal dra \u00e5 se om han f\u00e5r byttet det, for det b\u00f8r vel holde lenger en fra jul til n\u00e5\\! Ellers har jeg funnet ut hva jeg \u00f8nsker meg i bursdagsgave.\n\n\n\nMen noen bilder fikk jeg kaninene\\! De var ikke lette \u00e5 se i gresset, og hadde det ikke v\u00e6rt for lyste fra kamera hadde jeg vel ikke sett dem.\n\n\n\nDenne lille tassen var en t\u00f8ffing, s\u00e5 den var \u00e5 luktet p\u00e5 f\u00f8ttene mine f\u00f8r den hoppe videre.\n\nEldstemann er endelig kommet hjem fra pappaen sin, men det var ikke mye vi s\u00e5 til han. Han var innom \u00e5 ga lillebroren litt oppmerksomhet, f\u00f8r han sprang ut d\u00f8ra \u00e5 var borte til leggetid. Mer spennende var vi alts\u00e5 ikke. Det merkes at han ikke er den lille babyen min mer\\!\n\nI morgen er det jobb igjen, og jeg regner med det blir en lang og slitsom uke. For det er litt slitsomt \u00e5 skulle fungere optimalt med veldig lite s\u00f8vn og veldig mange bekymringer. Men om ikke formen til lilletassen blir veldig d\u00e5rlig, skal vi ha noen dager avlastning i uken. Han skal nemlig bli med besteforeldrene til hytta, og vi skal konsentrere oss om eldstemann.\n\n\n\u00a0\n# Jeg driter i hvordan du oppdrar ditt barn, s\u00e5 lenge du gj\u00f8r det\\!\n\n***For \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig driter jeg i hvordan og hva du kler p\u00e5 dine barn, s\u00e5 lenge de er gode og varme.***\n\n***Jeg driter i hvor du tar barna dine med p\u00e5 ferie, s\u00e5 lenge de f\u00e5r en lykkelig barndom med gode minner.***\n\n***Jeg driter i hvordan du legger dine barn, s\u00e5 lenge du gir dem grunnlag for at de kan sove trygt og godt.***\n\n***Jeg driter i hvordan mat du serverer, s\u00e5 lenge dine barn vokser opp til \u00e5 bli sunne og streke mennesker.***\n\n***Jeg driter i hvordan leker du kj\u00f8per, s\u00e5 lenge dine barn f\u00e5r oppleve gleden av fri lek.***\n\n***Jeg driter i hvordan du bader ditt barn, s\u00e5 lenge du steller det med omsorg og forsiktighet.***\n\n***Jeg driter i hvordan du snakker til ditt barn, s\u00e5 lenge du snakker til det som en kj\u00e6rlig og omsorgsfull mor eller far.***\n\n***Jeg driter i hvordan du irettesetter ditt barn, s\u00e5 lenge du gj\u00f8r det p\u00e5 en rettferdig og trygg m\u00e5te.***\n\n***Jeg driter i hva du velger av barnehage eller hjem, s\u00e5 lenge du gj\u00f8r det som er best for ditt barn.***\n\n***Jeg driter i hvorfor du er i forhold eller ei, s\u00e5 lenge dine barn kommer i f\u00f8rste rekke.***\n\n***Jeg driter rett og slett i hvordan du oppdrar ditt barn, s\u00e5 lenge du gj\u00f8r det av kj\u00e6rlighet og omtanke.***\n\n\n\n**Men n\u00e5r alt kommer til alt, s\u00e5 bryr jeg meg mye. For alle barn fortjener en trygg hverdag og barndom, og det er ditt ansvar som forelder\\!**\n\n# Nord-norske fylleb\u00f8tter\\!\n\nEtter \u00e5 ha sett en episode av politipatruljen fra Troms\u00f8, m\u00e5 jeg bare innr\u00f8mme at det ikke er s\u00e5 rart at vi som er herfra har et ganske d\u00e5rlig rykte n\u00e5r det kommer til fyll og enda mer fyll. For nesten alle sakene handlet om en mer eller mindre beruset sjel som kanskje hadde smakt litt for mye p\u00e5 godsakene. Her var det sjangling i klasse 10, sn\u00f8vle som f\u00e5r en 1 \u00e5ring til \u00e5 h\u00f8res ut som verdensmester i det norske talespr\u00e5k og en skyh\u00f8y promillef\u00f8ring. Det skal sies at det var lite br\u00e5k, og det som hadde v\u00e6rt en sl\u00e5sskamp kan vel strengt tatt ikke regnes som annet enn litt knuffing mellom noen p\u00f8belfr\u00f8 som egentlig ikke hadde lyst \u00e5 g\u00e5 og legge seg. Noe som vel ikke er s\u00e5 rart, med tanke p\u00e5 den der promillef\u00f8ringen i byen. Et kriminelt innslag av typen sykkeltyveri og dop, av en av byens l\u00f8sere fugler ble ogs\u00e5 festet til filmen, men selv det gikk meget pent og rolig for seg.\n\nJeg mistenker ogs\u00e5 at tilfellet av skade som ble filmet, var et resultat av promille. For det m\u00e5 jo nesten regnes som et kunststykke \u00e5 ramle midt p\u00e5 gaten \u00e5 sl\u00e5 en skulder ut av ledd. Men for all del, jeg f\u00f8ler virkelig med den stakkars jenten som m\u00e5tte stappes inn i en taxi for \u00e5 bli fraktet til legevakt, det kan ikke ha v\u00e6rt annet en helt forj\u00e6vlig, om jeg har lov \u00e5 blande inn litt nord-norsk i teksten. Jeg h\u00e5per nesten at hun ogs\u00e5 hadde s\u00e5 h\u00f8y promillef\u00f8ring at hun ikke husket s\u00e5 mye av smertene dagen etter\\! Flaks at det finnes dyktige helsepersonell som hjelper til selv n\u00e5r de har fri, og som muligens ogs\u00e5 hadde tatt en liten knert under kveldens utflukt.\n\nP\u00e5 all filming gjort i byen, kunne du tydelig se fulle folk vagge rundt som forvirrede pingviner i et \u00f8rkenlandskap, etter at de var sluppet ut av et romskip. Men det skal de ha, de fleste pingvinene var i usedvanlig godt hum\u00f8r, og til tross for diverse dult borti andre var det ingen som gikk av skaftet for den grunn. Vi er med andre ord ikke bare drikkfeldige, men ogs\u00e5 t\u00e5lmodige\\! At det var god tilgang p\u00e5 alkoholholdige varer var vel ikke et sjokk, og sannelig fikk politiet t\u00f8mt ute en god del av godsakene eller djevelskapen, alt ettersom \u00f8yet som ser.\n\n\n\nIkke alle holder seg til sm\u00e5 flasker\\!\n\nN\u00e5 er det nord-norske folk viden kjent for \u00e5 overdrive, og at vi kan finne p\u00e5 \u00e5 fortelle en god historie er vel ikke unormalt. S\u00e5 hvordan i alle dager skal vi f\u00e5 folk som ser programmet til \u00e5 faktisk tro det er filmet p\u00e5 en l\u00f8rdagsnatt? For ikke bare var det h\u00f8ylys dag ute, det var \u00e5penbart varmt ogs\u00e5 tatt bekledningen i betraktning. Og alle vet jo strengt tatt, at Nord-Norge stort sett ikke er kjent for varme netter. Ikke dager heller for den saks skyld\\! (Om du ikke befinner deg inne p\u00e5 et soverom, for da kan de v\u00e6re veldig varme her oppe. Vi har jo tross alt rimelig mange \u00abvoksenlekebutikker\u00bb i byen s\u00e5 jeg tolker det som et tegn p\u00e5 aktiv sengehygge som varmer opp kalde kropper\\!) Og n\u00e5r solen i tillegg viser seg frem fra sin beste side, og lyser opp bylandskapet i et ganske romantisk skue, s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 rart at vi f\u00e5r rykte p\u00e5 oss for \u00e5 v\u00e6re noen brautete fylleb\u00f8tter som fester til alle d\u00f8gnets tider.\n\n**Facebook siden min finner du HER\\!**\n\n - 05.08.2014 kl.21:19 i Humor i hverdagen.\n# Snublet over en togbane faktisk\\!\n\nF\u00f8rste arbeidsdag etter ferien startet med at jeg snublet over en togbane, inns\u00e5 at jeg overvurderte egne evner til \u00e5 st\u00e5 opp f\u00f8r sm\u00e5fuglene, og bare med flaks klarte \u00e5 huske hvor jeg hadde gjort av n\u00f8klene til jobb n\u00e5r jeg gikk p\u00e5 ferie. At jeg klarte \u00e5 komme meg p\u00e5 jobb til rett tid anser jeg som et under, men det blir heldigvis bedre i morgen. (Liker jeg \u00e5 tro, mulig det g\u00e5r en uke eller to f\u00f8r jeg husker hvordan jeg sjokkstarter hjernen n\u00e5r den helst vil sove enda mer. For selv ikke alle gangene jeg er v\u00e5ken il\u00f8pet av natten kan sammenlignes med tanken om \u00e5 g\u00e5 ut ytterd\u00f8ren kort tid etter at jeg ramler ut av sengen\\!)\n\nI morgen blir minstemann sin f\u00f8rste dag i barnehagen etter mange,mange uker hjemme, og han gleder seg stort. S\u00e5 vi krysser fingrene for at han f\u00e5r en god natt. Barnehagestart betyr ogs\u00e5 at jeg m\u00e5 g\u00e5 over kl\u00e6rne hans, og merke alle de nye vi har kj\u00f8pt il\u00f8pet av ferien. Noe jeg selvf\u00f8lgelig burde gjort n\u00e5r de kom i hus, men jeg tenkte at jeg sikkert ville like \u00e5 springe tulling rundt for \u00e5 leite frem nye plagg. Mulig dette heretter vil bli en oppgave jeg p\u00e5tvinger min bedre halvdel, sammen med oppvasken, toalettvask og st\u00f8vsuging. Shoppingen av kl\u00e6rne skal jeg forsatt takle, s\u00e5 fremst jeg kan gj\u00f8re den uten unger tilstede, og helst rett etter at l\u00f8nnen er kommet inn p\u00e5 konto og og n\u00e5r det er salg i butikkene.\n\nResten av uken vil g\u00e5 slag i slag, men vi kommer vel ikke helt inn i hverdagen f\u00f8r eldstemann kommer hjem fra pappaen sin.\n\n\n\nMulig jeg m\u00e5 slutte \u00e5 klage p\u00e5 alle andre som ikke ser i kamera n\u00e5r jeg tar bilde, for jeg klarer det tydeligvis ikke selv heller\\!\n\nSiden jeg dessverre ikke fikk fanget meg p\u00e5 film n\u00e5r jeg sto opp i dag, tr\u00f8tt og j\u00e6vlig legger jeg heller med noen bilder jeg tok i helgen, av meg selv, i fj\u00e6ra, med form\u00e5l om \u00e5 legge ut i bloggen s\u00e5 jeg kanskje f\u00e5r noen komplimenter, s\u00e5 jeg kan skryte til mannen om hvor fantastisk heldig han er som har en s\u00e5 lekker dame. Bare synd jeg ikke kan st\u00e5 i ro...\n\n\n\nMulig jeg forsatt har en liten dr\u00f8m om \u00e5 bli en vakker ballerina som danser rundt\\!\n\nDet var selvf\u00f8lgelig noen flere bilder, men jeg f\u00f8ler virkelig at jeg balanserer p\u00e5 kanten i forhold til antall lovlige \"selfies\" p\u00e5 et blogg innlegg, s\u00e5 jeg gir meg n\u00e5r leken er godt. \u00c5 sparer noen av dem til en annen dag\\! (S\u00e5 jeg sparer meg arbeid i \u00e5 fotografere den ganske umulige meg\\!)\n\n - 04.08.2014 kl.22:37 i Bak fasaden.\n# De obligatoriske feriebildene\\!\n\nLitt vemodig innser jeg at siste dag av sommerferien er over, og i morgen m\u00e5 jeg opp f\u00f8r sm\u00e5fuglene\\! S\u00e5 tenkte det var p\u00e5 sin plass \u00e5 dele noen feriebilder, ettersom jeg har v\u00e6rt uten nett store deler av ferien. (Eller, s\u00e5 d\u00e5rlig nett at opplasting av bilder var helt umulig\\!)\n\n\u00a0\n\n\nF\u00f8rste stopp p\u00e5 turen, og vi v\u00e5knet til str\u00e5lende sol\\! Men det hold med en natt i Lule\u00e5 f\u00f8r turen gikk videre\\!\n\n\u00a0\n\n\nEn av de mange sm\u00e5 krypene som ble studert n\u00f8ye il\u00f8pet av ferien.\n\n\u00a0\n\n\nBrannmann minstemann vannmelon\\! Han byttet tydeligvis navn n\u00e5r vi ankom m\u00e5let for turen.\n\n\u00a0\n\n\nEkte sommerfrukt m\u00e5 vi ogs\u00e5 ha, og skal si det var godt\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nCampingen vi har f\u00e5tt som favoritt. Idyllisk, stille og for det meste rolig.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nMine husmorferdigheter var \u00e5penbart ikke blitt forbedret siden vi dro hjemmefra\\!\n\n\u00a0\n\n\nDet ble ogs\u00e5 tid for lekebutikker, og begge guttene hadde med seg egne penger som de fikk bruke\\! Stor stas, og god l\u00e6ring\\!\n\n\u00a0\n\n\nSom sagt, det ble noen krypdyr vi unders\u00f8kte n\u00f8ye. Og det var jo en selvf\u00f8lge at mor i huset skulle ta bilde av dem\\!\n\n\u00a0\n\n\nJeg pr\u00f8vde \u00e5 forbedre mine sy kunnskaper, men det ser d\u00e5rlig ut for en jobb innen s\u00f8m p\u00e5 meg.\n\n\u00a0\n\n\nHerlig badetid med den enorme skilpadden ungene p\u00e5 d\u00f8d og liv m\u00e5 ha med seg. Totalt upraktisk men fantastisk morsom.\n\n\u00a0\n\n\nPapparazzi meg kj\u00f8pte nytt objektiv(linse) til kamera \u00e5 da var ferien min komplett. Stakkars alle rundt som ble fotografert i tide og utide.\n\n\u00a0\n\n\nCapsen eldstemann fikk hos de r\u00e5t\u00f8ffe folkene som kom med enorme trailere til campingen\\! Stor stas, for de var jo ekte motorsykkel folk\\!\n\n\u00a0\n\n\nNye sparkesykler fikk de ogs\u00e5, minstemann fikk sin f\u00f8rste og eldstemann fikk ny siden den gamle var utslitt etter mange \u00e5r med bruk.\n\n\u00a0\n\n\nNydelige m\u00e5nen, det var litt spesielt at det ble m\u00f8rkt om natten for vi har det jo lyst hjemme.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nJeg likte ikke denne spesielt godt, og hadde mest lyst \u00e5 springe ut av teltet n\u00e5r den ble oppdaget. Sukk, men kamera m\u00e5tte frem\\!\n\n\u00a0\n\n\nEldstemann p\u00e5 vei i vannet\\! Str\u00e5lende forn\u00f8yd i varmen, og klar for \u00e5 utforske hva som var under vannoverflaten.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nEn liten fot som m\u00e5tte opp \u00e5 varme seg, selv om det var 38 grader i luften og sikkert 25 i vannet.\n\n\u00a0\n\n\nMin bedre halvdel og eldstemann f\u00f8lger med b\u00e5tene som suste frem og tilbake. En av dem skulle vi gjerne sittet i\\!\n\n\u00a0\n\n\nMinstemann tar en pause i fra badingen, for selv om han har det mye bedre i varmen blir han fort sliten og noen av dagene hadde han mer vondt enn andre.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nFlytemadrassen til minstemann. Litt mer h\u00e5ndterlig enn skilpadden, og minst like g\u00f8y\\!\n\n\u00a0\n\n\nB\u00f8tte er obligatorisk p\u00e5 stranden, og det ble noen fine sandslott og borger vi laget oss.\n\n\u00a0\n\n\nVi m\u00e5tte ogs\u00e5 kaste litt ball i vannet. Morsomt for store og sm\u00e5.\n\n\u00a0\n\n\nJeg fikk ogs\u00e5 pr\u00f8vd vannet sammen med ungene. Godt \u00e5 kj\u00f8le seg ned i varmen, og det skal enten v\u00e6re varmt f\u00f8r jeg bader, eller s\u00e5 skal jeg v\u00e6re utfordret s\u00e5 \u00e6ren st\u00e5r p\u00e5 spill.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\nFine guttene mine\\!\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\"Mamma, slutt \u00e5 ta bilda\\!\"\n\n\u00a0\n\n\nMeg \u00e5 min bedre halvdel under lunsjen p\u00e5 en av v\u00e5re byturer :)\n\n\u00a0\n\n\nDet var virkelig en opplevelse \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et ekte traktor race\\!\n\n\u00a0\n\n\nNydelig plass og god underholdning.\n\n\u00a0\n\n\nDet gikk fort, selv om ikke traktorer er kjent for det.\n\n\u00a0\n\n\nPolitikonstabel vannmelon passer p\u00e5 at kolonnen f\u00e5r passere over veien.\n\n\u00a0\n\n\n\u00c5 et bilde av meg, for \u00e5 bevise at jeg ogs\u00e5 var med p\u00e5 ferie :)\n\n\u00a0\n\n\nKlesvasken tok dessverre ikke ferie, s\u00e5 det var bare \u00e5 leie vaskerom og brette opp armene.\n\n\u00a0\n\n\nEn av de ikke fult s\u00e5 ekle krypene som ble tatt bilde av. Ungene fant ut at sommerfuglen m\u00e5tte f\u00e5 mat, og sannelig spiste den nektar av blomsten\\!\n\n\u00a0\n\n\nEt sjeldent syn for oss, men det varmer virkelig \u00e5 se at minstemann kan sitte med bena i vannet uten at han f\u00e5r vondt\\!\n\n\u00a0\n\n\nNydelige plassen, kunne ikke funnet en bedre camping\\!\n\n\u00a0\n\n\nBildet av tivoliet tatt p\u00e5 fergen over til gammelbyen i Stockholm.\n\n\u00a0\n\n\nOg et heller tvilsomt bilde av oss, men ganske normalt\\!\n\n\u00a0\n\n\nNy hatt som guttene fikk n\u00e5r vi gikk en tur i Stockholm\\!\n\n\u00a0\n\n\nP\u00e5 vei hjem fra forn\u00f8yelsespark, sliten men forn\u00f8yde.\n\n\u00a0\n\n\n\nEldstemann synes \u00e5penbart at moren er litt tvilsom. S\u00e5 jeg g\u00e5r \u00e5penbart naken rundt p\u00e5 et sv\u00e6rt fjell og tisser p\u00e5 meg. H\u00e5r under armene og p\u00e5 leggene hadde jeg ogs\u00e5\\!\n\n\u00a0\n\n\nEn av de vi m\u00f8tte p\u00e5 turen, sjarmerende type\\!\n\n\u00a0\n\n\nNoen vet \u00e5 ta livet med ro\\!\n\n\u00a0\n\n\nOg det obligatoriske mat bilde. M\u00e5tte selvf\u00f8lgelig smake litt p\u00e5 maten f\u00f8r jeg tok det, men pytt sann.\n\n\u00a0\n\n\nBosse Bo hadde bursdag, og det m\u00e5tte feires med kake. Morsom aktivitet som campingen har\\!\n\n\u00a0\n\n\nEldstemann var \u00e5 tok bilde av ny naboene, og kunne informere om at de hadde det litt rotete inne i lasterommene der de oppbevarte motorsyklene.\n\n\u00a0\n\n\nOg s\u00e5 fikk vi se den nydelige solnedgangen fra hotellrommet til minstemanns gudfar i Sundsvall\\! Han og kj\u00e6resten var der, s\u00e5 vi fikk noen fine dager sammen med dem p\u00e5 tur hjemover\\! Koselig siden vi bor p\u00e5 hver v\u00e5r kant i Norge.\n\n\u00a0\n\n\nDette bilde trenger vel ikke s\u00e5 mange ord.\n\nFacebook siden min finner du HER\\!\n\n - 03.08.2014 kl.20:14 i Bildedryss\n# \"Mamma, er du p\u00e5 do igjen?\\!\"\n\nDu trodde kanskje det beste med barnefri er \u00e5 sove lenge og gj\u00f8re som du vil? Men der tar du feil. Det beste med barnefri er muligheten til \u00e5 sitte p\u00e5 toalettet en hel time uten noen form for forstyrrelser.\n\nMan skulle tro at for meg som sover s\u00e5 lite s\u00e5 var s\u00f8vn det jeg likte beste, men nei. Drittarbeidet kommer i f\u00f8rste rekke, og jeg har ikke ord som beskriver hvor fantastisk det er \u00e5 sitte p\u00e5 do, helt alene og uten noen som roper mamma.\n\nFor hver enste gang jeg skal p\u00e5 do, er det en eller annen unge som \"bare m\u00e5 tisse, med en gang\\!\" og som de fleste foreldre vet s\u00e5 betyr med en gang for en time siden. S\u00e5 da er det bare \u00e5 knipe over str\u00e5len og komme seg opp av toalettet s\u00e5 fort som overhode mulig. Om de ikke m\u00e5 p\u00e5 do, finner de fort ut at de skal starte andre verdenskrig utenfor d\u00f8ren, om de ikke kommer inn p\u00e5 badet da. Og det sier seg vel selv at jeg ikke f\u00e5r mye fred til \u00e5 gj\u00f8re mitt forn\u00f8dne med to kranglete unger rundt meg.\n\nJeg har i perioder klart \u00e5 huske at d\u00f8ren har l\u00e5s, men n\u00f8kkel m\u00e5 f\u00f8rst finnes frem. (Tar ingen sjanser p\u00e5 innel\u00e5ste barn p\u00e5 et rom uten vindu\\!) Men da st\u00e5r de som regel utenfor d\u00f8ren og banker p\u00e5, uvisst av hvilken grunn. Og om jeg ikke husker \u00e5 l\u00e5se, kommer de inn og forteller at n\u00e5r mamma, har du glemt \u00e5 l\u00e5se d\u00f8ren. Som om ikke jeg kan se det...\n\nJeg har pr\u00f8vd \u00e5 ignorere dem, men da finner de fort lysbryteren p\u00e5 veggen, og vips sitter jeg der i m\u00f8rke med to valg. Enten sitte der i m\u00f8rke, eller br\u00f8le ut at de skal sl\u00e5 p\u00e5 lyset f\u00f8r de blir arvel\u00f8se. Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at den siste metoden stort sett blir tatt i bruk.\n\nFor det er slik at barnas hovedoppgave m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 forstyrre moren n\u00e5r hun sitter p\u00e5 do, i tilfelle hun pr\u00f8ver \u00e5 bruke tiden til alenetid. (Noe jeg \u00e6rlig talt skal innr\u00f8mme har falt meg inn, s\u00e5 trollungene mine har med andre ord gjennomskuet meg\\!)\n\n\u00a0\n\n\nResultatet den ene gangen jeg faktisk fikk sitte alene p\u00e5 do i tre minutter\\!\n\nOg det verste av alt er at de aldri gj\u00f8r dette med faren, han f\u00e5r sitte helt uforstyrret \u00e5 drite i timevis om det er det han \u00f8nsker. Blodig urettferdig sp\u00f8r du meg\\!\n\n**Del og lik om du er i samme situasjon\\!\u00a0**\n - 02.08.2014 kl.11:21 i Foreldresnakk\n - Permalenke\n\n31.08.2014 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e50ec18-aca9-4542-badd-aed25e1aa842"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Seteg%C3%A5rd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:02Z", "text": "Mandag den 27. mars fra kl. 15:00 og utover kvelden kommer wikien til \u00e5 v\u00e6re tidvis utilgjengelig grunnet vedlikehold.\n\n# Leksikon:Seteg\u00e5rd\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n**Seteg\u00e5rd**, g\u00e5rd som var bosted for en adelsfamilie, og som var innr\u00f8mmet visse privilegier, s\u00e6rlig skatte- og tiendefrihet. Vi vet ikke med sikkerhet n\u00e5r det norske aristokratiet fikk innr\u00f8mmet skattefrihet for sine seteg\u00e5rder, men det m\u00e5 ha skjedd etter 1277, da lendmenn og skutilsveiner fikk skattefritak for sin egen person samt to husholdsmedlemmer. De vanlige hirdmennene oppn\u00e5dde det samme for seg selv og ett husholdsmedlem (se adel). En udatert retterbot fra H\u00e5kon VI's tid (1358\u201380) forutsetter at riddere og andre kongsmenn har \u00abhofgardh\u00bb (NglL III s. 205). Sammenlignet med Danmark og Sverige har likevel seteg\u00e5rder og seteg\u00e5rdsprivilegier hatt et beskjedent omfang i Norge i middelalderen. Det er f\u00f8rst fra tiden etter reformasjonen at vi har noe st\u00f8rre kjennskap til den norske adelens seteg\u00e5rder, noe som igjen har sammenheng med framveksten av adelen som en privilegert stand i 2. halvdel av 1500-tallet.\n\nSkattefriheten skulle enn\u00e5 tidlig p\u00e5 1600-tallet f\u00f8lge personen, men var i praksis gjerne knyttet til seteg\u00e5rder, som en familie kunne ha flere av. I 1639 ble det s\u00e5 fastsl\u00e5tt at seteg\u00e5rder var bare de g\u00e5rder som adelsfolk bodde p\u00e5, og som i minst 40 \u00e5r hadde v\u00e6rt ansett for seteg\u00e5rder. Antallet seteg\u00e5rder er i 1639 ansl\u00e5tt til vel 100 innenfor n\u00e5v\u00e6rende riksgrenser, hvorav omtrent halvparten var konsentrert til omr\u00e5dene rundt Oslofjorden. Fra 1682 ble \u00e5ret 1639 satt som kvalifikasjonsgrense, og dette var senere gjeldende regel. Etter 1800 ble skattefriheten modifisert, og etter adelsloven 1821 skulle all skattefrihet bortfalle ved dav\u00e6rende eiers d\u00f8d. I 1821 var det bare cirka 25 seteg\u00e5rder igjen, og blant dem en h\u00e5ndfull som var kommet til ved kongelig bevilling etter 1660. Tiendefriheten ble bevart ved en rekke tidligere seteg\u00e5rder. (J. Chr. Berg: Bidrag til Adelens Historie i Norge, *Budstikken* 1823.) K.J./S.I.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12d83b3d-81f9-4be5-ad15-fd69e0b68078"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2014_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:00Z", "text": "## malingsdamene\n\n \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## torsdag 24. april 2014\n\n### Vaskeskap\n\nHar lenge \u00f8nsket meg et s\u00e5nt vaskeskap til \u00e5 ha p\u00e5 hytta :)\n\nOg jammen fant jeg ikke dette p\u00e5 loppis i h\u00f8st.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet er litt skadet rundt om kring av skadedyr. Beina var markspiste og trengtes \u00e5 byttes ut.\n\nHer tr\u00e5dde pappa til og lagde nye til meg :)\n\n\u00a0\nMarmorplaten p\u00e5 toppen er like hel og fin :)\n\n\u00a0\nJeg grunnet hele med vannbasert grunning for \u00e5 f\u00e5 skikkelig vedheft.\n\n \n\n\n\u00a0\nFargen p\u00e5 skapet er Soft Desert fra Nordsj\u00f8. Denne har gultoner i seg. Ville nok ikke valgt denne skulle dette st\u00e5tt hjemme. Men p\u00e5 hytta hvor det ikke er str\u00f8m blir denne akkurat passe beigegr\u00e5.\n\n \n\n\n\u00a0\nTapet i feltene er FALSTERBO fra Borge\n\n \n\n\n\u00a0\nOriginalknottene er i porselen og fikk en runde med vask f\u00f8r de ble satt p\u00e5 igjen.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nI p\u00e5sken fikk vaskeskapet flytte inn p\u00e5 utedoen p\u00e5 hytta :)\n\n \n\n\n\u00a0\nGod fredag fra\n\nTrude Iren :)\n\n14:58 1 kommentar: \n\n## onsdag 16. april 2014\n\n### Guri\\`s Tregskap\n\nDette flotte skapet fikk jeg lov \u00e5 leke litt med :)\n\nMORRO\u00a0\u00e5 \u00f8ve og pr\u00f8ve\\! \n\n \n\n\nSkapet hadde litt sm\u00e5skader og endel av malingen hadde begynt og flakke av.\n\n \n\n\nJeg\u00a0skrudde av h\u00e5ndtaket f\u00f8rst, deretter fikk skapet\u00a0en grundig vask med *kraftvask fra Nordsj\u00f8*\u00a0b\u00e5de innvendig og utvendig. Hyllene inni hadde gammelt lim etter\u00a0p\u00e5limt tapet og var veldig klissete, s\u00e5 her vasket jeg s\u00e5 godt jeg kunne.\u00a0Deretter skrapte jeg vekk all l\u00f8s maling utvendig\u00a0med en skrape.\n\n \n\n\n\n\u00a0Selvf\u00f8lgelig fikk skapet et str\u00f8k med *vannbasert\u00a0Heftgrunn fra Nordsj\u00f8.*\n\nSpesielt lurt\u00a0\u00e5 bruke dersom man er usikker p\u00e5 hva som er brukt tidligere av maling, og n\u00e5r \u00a0man\u00a0avslutter med\u00a0vannbasert toppstr\u00f8k\\!\u00a0\n\n\n\n \nVi kan bestille *Autolakk fra Motip* i diverse farger og **metallic** effekt.\n\nDenne fargen er 55620; Champagnefarget.\n\n\n\n \n\n\nJeg brukte 3 bokser med lakk. Utfordringen ble\u00a0\u00e5 f\u00e5 topplaten jevn og skjoldefri. Her gikk det MYE spray for \u00e5 f\u00e5 til det.. S\u00e5 fort jeg fikk lagt litt mye et sted ble det synlig ujevnt..\n\nTynne str\u00f8k og is i magen var tingen..\n\n \n\n\nF\u00d8RN\u00d8YD\u00a0 OG FERDIG MED SPRAY :)\n\n \n\n\n \nDet er klart at pene sko er viktig for et s\u00e5 flott m\u00f8bel :)\n\n \nJeg har brukt h\u00f8yblank oljebasert\u00a0gulvmaling fra *Nordsj\u00f8* i fargen **RAL 4006**. Dette er et utg\u00e5tt produkt, men vi har andre produkter i samme kategori som kan brukes :)\n\n \n\n\n \nD\u00f8rene innvendig var stygge, s\u00e5 her satt jeg en tapet.\n\n \nDet samme gjorde jeg innvendig der det var seigt fra\u00a0gammelt lim.. \n\nTapeten p\u00e5 hylla er utg\u00e5tt tapetrest fra restelager..\u00a0\n\n \n\n\n \nSm\u00e5m\u00f8nstret som ikke gj\u00f8r s\u00e5 altfor mye ut av seg passer fint inni....\n\nSerene, *Storeys*, nr 65873\n\n \n\n\n \nUtvendig falt jeg pladask for den vakre og KULE tapeten fra\n\n**Eijffinger** **PIP II, 313052**\n\n\u00a0M\u00f8nstret og fargene passer sm\u00e5 personer\u00a0som store og \"Gj\u00f8r Gla\\`\"\n\n\n\n\n\n \n\n\u00a0H\u00e5ndtaket fikk en runde spray, f\u00f8rst grunning og deretter fargen **08019** fra *Carat* :)\n\n\n\n \nSiste finish ble topplista som fikk samme farge og maling som bena :)\n\n \n\n\n \nTADAAAA.....\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15ea1aab-d583-45bb-a5ad-acd41bc6b2ff"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2010/05/se-hva-man-kan-lage-av-sydilla-stoffer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:32Z", "text": " \n\n## onsdag 5. mai 2010\n\n### Se hva man kan lage av Sydilla-stoffer\\!\n\n Etterhvert som stoffene mine spres rundt i det ganske land, dukker det opp bilder av ting som er lager av stoffene rundt omkring i bloggeverden\\! Jeg har spurt om \u00e5 f\u00e5 bruke noen av bildene og SE s\u00e5 mye flott det g\u00e5r an \u00e5 lage av Sydilla-stoffer\\!\\!\\! \n\nHer kan du se flere bilder av kl\u00e6r og ting laga av stoffer fra Sydilla.no\n\n\n\n\n\n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2963c7d-0639-4fea-9396-12cd60b88807"} +{"url": "http://www.jennyskavlan.com/filmer/brudekjolen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:19Z", "text": "# Brudekjolen\n\n## \\-Reisen fra skisse til kjole\n\nAlle jenter dr\u00f8mmer om dagen de skal gifte seg fra de er sm\u00e5. Eller, ikke ALLE jenter. For min del har sv\u00e6rt f\u00e5, om mulig ingen dagdr\u00f8mmer best\u00e5tt av hvite sl\u00f8r, blomster, \"I do\" eller \"dr\u00f8mmebrylupet\". Men plutselig sto jeg der med ring p\u00e5 fingern, og Fingern p\u00e5 kne. Dagen skulle komme enten jeg hadde dr\u00f8mt om det eller ikke. Det skal sies at ble en helt fantastisk dag, fylt med glede og kj\u00e6rlighet. Og s\u00e5 utrolig g\u00f8y det var \u00e5 planlegge\\! Men n\u00e5 skal det f\u00f8rst og fremst handle om kjolen.\n\nI denne filmen f\u00e5r du et innblikk i reisen fra skisse til kjole, og f\u00e5r f\u00f8lge meg frem til den store dagen.\n\nProduksjon:\u00a0Fredrik Fiction \nRegi: Marie Kristiansen \nFoto: Andreas Johannessen og H\u00e5vard Byrkjeland \nKlipp: Jonas Aar\u00f8 \nLyd: Stig Holte \nGrade: Raymond Gangstas \nEtterarbeid: Shortcut \u2013 Espen Skjetne \nTakk til : Janicke Ebbing, Karl Evjan, David Andersen, Fretex,\u00a0The Thief\n\nFilmen er produsert med st\u00f8tte fra David Andersen.\n\nDato: 8. Mars, 2015\n\n### Jenny Skavlan by David Andersen\n\n### DIY klesstang\n\nLa meg vise deg hvordan du enkelt lager en plassbesparende klesstang til \u00e5 henge i taket\\!\n\n\n\n### Ja, sa brura\n\n\n\n### Sko med sn\u00f8ring\n\nEt par enkle sorte pumps f\u00e5r et helt nytt uttrykk med noen skinnbiter, klesklyper, en dose lim og et par lisser. L\u00e6r hvordan du kan gi dine sko en makeover her, steg for steg. Lykke\n\n\n\n### Fra smykke til h\u00e5rb\u00f8yle\n\nHer kan du enkelt l\u00e6re hvordan jeg lager et smykke om til en festfin h\u00e5rb\u00f8yle, steg for steg.\n\n\n\n### Phulekalender The Movie\n\n\u00c9n kjole, 24 dager.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d15f904-76d0-4f81-a20d-b34c8b2ad776"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/motorola-kjoper-ip-tv-selskap-i-sverige/318441", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:12Z", "text": "# Motorola kj\u00f8per IP-TV-selskap i Sverige\n\nMotorola girer opp p\u00e5 hjemme-underholdning i Europa med et oppkj\u00f8p i Sverige.\n\n - Einar Ryvarden\n - 18\\. jan. 2006 - 10:41\n\nSvenske Kreatel lager IP-baserte digitale TV-dekodere for bredb\u00e5nds-TV. P\u00e5 kundelisten st\u00e5r selskaper som det store spanske teleselskapet Telefonica, nederlandske KPN og Telia Sonera. N\u00e5 er de kj\u00f8pt opp av Motorola, melder di.se.\n\nDette var n\u00f8dvendig for \u00e5 klare kampen fordi dette markedet n\u00e5 g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re en liten nisje til et stort marked, mener sjef i Kreatel Lars Bengtsson.\n\n\\- Det stiller helt nye krav til oss, for eksempel til logistikk, leveranseprosesser og salgsressurser. Det kan Motorola hjelpe oss med, sier han til di.se.\n\nMotorola p\u00e5 sin side virker sv\u00e6rt forn\u00f8yd med kj\u00f8pet.\n\n\\- Vi f\u00e5r umiddelbar tilgang til IPTV-markedet i Europa, og dette er et raskt voksende marked. Vi f\u00e5r en programvareplatform som vi kan bygge videre p\u00e5 for en bredere kundebase, og tilgang til personalets ekspertise p\u00e5 IPTV, sier Dan Moloney, administrerende direkt\u00f8r for Motorola Connected Home Solutions til di.se\n\nKreatel har 60 ansatte og omsatte i fjor for 260 millioner svenske kroner. Salgssummen skal ligge rundt 800 millioner svenske kroner. Dette gj\u00f8r gr\u00fcnder David L\u00f6wenbrand til en velhavende mann. Hans 5 prosent av aksjene vil gi ham rundt 40 millioner svenske kroner.\n\nKreatels l\u00f8sning er Linux-basert og kan brukes med en lang rekke mellomvarel\u00f8sninger, skriver selskapene i en pressemelding. L\u00f8sningen er fleksibel og skal passe godt sammen med Motorolas l\u00f8sninger innen videooverf\u00f8ring. Motorola har fra f\u00f8r av ende-til ende-l\u00f8sninger for videooverf\u00f8ring over ulike bredb\u00e5ndsteknologier, opplyses det.\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39ee6eaa-3582-440a-902a-e42d1f01b2b7"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/nedit-vc8100z/62275930", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:05Z", "text": "132. Verdt \u00e5 vite om digitalkameraer\n\n \nVi har i det siste tatt en liten titt p\u00e5 kameraer i den nedre delen av prissiktet til rundt 1000-1500 kroner. Vi har allerede testet ut Nikon CoolPix L4 og Fujifilm A500, men er kameraet fra Coop godt nok til \u00e5 tukte de mer kjente merkene?\n\nKameraet fra Ned.IT er et OEM-kamera. Det vil si at det lages av et opphavsfirma, men brandes av andre. Ned.IT fra Coop er identisk med Advent-kameraet fra Elkj\u00f8p (Elkj\u00f8p er to hundrelapper billigere) \u2013 faktisk har kameraet rundt tjue forskjellige navn rundt om i Europa. S\u00e5 vidt vi kan se (etter litt Googling) er kameraet egentlig tysk og heter Praktica, men lages i Kina.\n\n\n\n \nUtvendig virker kameraet for s\u00e5 vidt ganske robust, selv om detaljene hinter om at kameraet er billig. Huset er laget av sort plast og er ganske tungt, med s\u00f8lvfargede knapper som er litt tunge \u00e5 trykke inn og har et litt billig preg. P\u00e5 den positive siden finner vi alle knappene vi \u00f8nsker \u00e5 finne \u2013 piltaster for navigering i menyer, en velfungerende zoomkontroll, en knapp for \u00e5 bytte mellom avspilling/opptak og knapper for b\u00e5de meny, display og bytte mellom film og lyd. Positivt er det ogs\u00e5 at piltastene fungerer som hurtigtaster ved opptak, slik at det er lett \u00e5 stille blits, selvutl\u00f8ser og makromodus. Kameraet har i tillegg \u00e5tte forskjellige opptaksprogrammer, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 justere eksponeringskompensasjon, f\u00f8lsomhet og hvitbalanse.\n\nObjektivet har et zoomomr\u00e5de p\u00e5 38-108mm (35mm-format), alts\u00e5 snaue 3x optisk zoom. P\u00e5 den videste vinkelen er kameraet relativt lyssterkt med maksimal blender\u00e5pning p\u00e5 f/2.8, som dropper ned til f/5.1 ved full tele. Ikke uvanlig for et kompaktkamera, men litt i svakeste laget i forhold til de beste. Makromodusen har en n\u00e6rgrense p\u00e5 4cm, og kameraet st\u00f8tter f\u00f8lsomhet opp til ISO 200. CCD-brikken er 1/1,8 tommer, og det gir en sensortetthet p\u00e5 210.000 pr. kvadratmillimeter, som selvsagt er i h\u00f8yeste laget i forhold til st\u00f8y.\n\n\n\n \nLCD-skjermen er 2,4 tommer stor, og selv om oppl\u00f8sningen ikke er oppgitt, tror vi ikke vi bommer veldig om vi gjetter p\u00e5 rundt 115.000 piksler. Skjermen har ingen stor innsynsvinkel, men fungerer ellers helt greit, med ikoner for det meste av innstillinger og en generelt god oppfriskningsrate. Menyene er noe enkle, men er til gjengjeld lette \u00e5 navigere i, og det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 frem et 3x3-rutenett for assistanse til \u00e5 ta bilder med det gyldne snitt.\n\nYtelsen er et svakt punkt for Coop-kameraet. Kameraet bruker fire og et halvt sekund fra det sl\u00e5s p\u00e5 til det er klart til \u00e5 ta f\u00f8rste bilde, og det er det tregeste vi har sett p\u00e5 lang tid. Utl\u00f8serforsinkelsen ligger p\u00e5 et par tideler, og autofokusen er middels rask \u2013 vel \u00e5 merke n\u00e5r den virker. I d\u00e5rlig lys opplevde vi ofte at autofokusen ikke klarte \u00e5 gj\u00f8re jobben, og uten hjelpelampe eller manuell fokus er det derfor vanskelig \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 ta gode bilder i m\u00f8rket. Ved et par anledninger kjempet autofokusen en s\u00e5 hard kamp at kameraet hang seg opp \u2013 det eneste som hjalp var \u00e5 ta ut batteriene og putte dem tilbake.\n\nDet skal ogs\u00e5 nevnes at kameraet bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 lagre bilder, og at to blitsbilder tok opp mot ni sekunder. Kameraet har forresten en seriemodus (uten blits) der fire bilder kan tas med ett sekunds mellomrom mellom hvert bilde.\n\n\n\n \nAutomatikken har ogs\u00e5 sine problemer; s\u00e6rlig lysm\u00e5lingen, som vi flere ganger opplevde at bommet totalt. Helt greie motiver i normalt dagslys ble plutselig overeksponert s\u00e5 til de grader, mens en lysstolpe mot en relativt gr\u00e5 himmel to minutter seinere ble alt for m\u00f8rk. Himmelen ble ogs\u00e5 i de fleste tilfeller helt kritthvit.\n\n\n\n \nSelve bildekvaliteten er heller ikke imponerende. Graden av kromatisk feilbrytning er stor, representert av bl\u00e5 kanter p\u00e5 bildet til h\u00f8yre. Automatikken bruker heller sjelden mer enn ISO 50, noen ganger ISO 100, men allikevel blir det mye st\u00f8y i bildene. Bildene har ogs\u00e5 d\u00e5rlig dynamikk og mangler litt \"punch\" i konstrastene, s\u00e6rlig i m\u00f8rke partier der det blir for lyst.\n\n**Se bilder tatt med kameraet\\!**\n\nDet skal nevnes at videofunksjonen ikke er s\u00e5 ille \u2013 litt st\u00f8yfylte bilder blir det, men 640x480 i 30fps flyter bra, og filmen komprimeres med DivX.\n\nVideo tatt med kameraet (AVI 4 375 kB)\n\n \n### Konklusjon\n\n##### De siste kameraomtalene\n\n1. TEST: Eye-Fi Mobi\n2. Nikon Wu-1b tr\u00e5dl\u00f8st nett for kameraer\n3. Samsung Galaxy Camera\n4. Canon EOS M\n5. Nikon 1 V2\n6. Sony NEX-6\n\n \nDet er riktignok mange megapiksler til en billig penge, men som vi har pr\u00f8vd \u00e5 sette fokus p\u00e5 i det siste, h\u00e5per vi at antall megapiksler ikke blir hovedkriteriet for hvilket kamera du kj\u00f8per \u2013 det er kvaliteten p\u00e5 megapikslene som teller, og kan du ikke bl\u00e5se opp bildene i mer enn A4-st\u00f8rrelse uten skjemmende st\u00f8y og andre artifakter, er det ingen gevinst i forhold til et kamera med halvparten s\u00e5 mange piksler.\n\nNed.IT-kameraet er tregt i bruk, det er ustabilt i form av at det l\u00e5ser seg og automatikken (s\u00e6rlig lysm\u00e5lingen) er spesielt d\u00e5rlig, med en del \"rare\" resultater selv i normalt dagslys. I tillegg er skjermen bare gjennomsnittlig bra, autofokusen har store problemer p\u00e5 tele \u2013 det er i det hele tatt mye \u00e5 sette fingeren p\u00e5 ved dette kameraet, og vi kan derfor p\u00e5 ingen m\u00e5te anbefale det.\n\nTestresultat\n\n# Ned.IT VC8100Z\n\nGodt knappeutvalg, stor LCD-skjerm\n\nSvak ytelse, problemer med lysm\u00e5ling, st\u00f8yfylte bilder, ustabilitet\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ae24b04-2b05-4d18-892a-a6bd3cb9ebe5"} +{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/vgs/skolesteder/oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:46Z", "text": "## Mentorordningen ved Akademiet Oslo: trygghet og utvikling\n\nB\u00e5de i n\u00e6ringslivet, i akademia og i toppidretten er det blitt vanlig med mentorordninger. Ved Akademiet ser vi verdien av v\u00e5r mentorordning daglig.\u00a0\n\n\n\n## Studiespesialisering med forsert l\u00f8p\n\nAmbisi\u00f8s? Arbeidssom? \u00d8nsker du en utfordring? Kanskje du vet allerede n\u00e5 hva du tenker \u00e5 studere etter endt videreg\u00e5ende? Da er dette tilbudet for deg\\! Vi tilbyr forsert l\u00f8p ved studiespesialiserende linje med tre fokusomr\u00e5der: Teknologi og forskning, rettsl\u00e6re og internasjonal politikk.\u00a0\n\n## V\u00e5re utdanningsprogrammer\n\n\n\n# Medier og kommunikasjon\n\n**Medier og kommunikasjon er fra h\u00f8sten 2016 et studieforberedende utdanningsprogram. Programmet passer for deg som \u00f8nsker studiekompetanse med fordypning i mediefag. \n \n\n\n# Studiespesialisering\n\n**Med studiespesialisering har du alle muligheter\\! Dette utdanningsprogrammet gir st\u00f8rst valgmuligheter for videre utdanning p\u00e5 universitet eller h\u00f8yskole. \n \n**\n\n\n\n# IKT - servicefag\n\n**IKT-servicefag gir deg aktuell og etterspurt kompetanse innen drift av datasystemer, samtidig som du har mange muligheter for videre utdanningsl\u00f8p.**\n\n\n\n# P\u00e5bygging til generell studiekompetanse\n\n**P\u00e5byggings\u00e5ret gir studiekompetanse til deg som har g\u00e5tt et yrkesfaglig utdanningsl\u00f8p og \u00f8nsker \u00e5 studere videre p\u00e5 universitet eller h\u00f8yskole.**\n\n\n\n# Studiespesialiserende - forsert l\u00f8p\n\n**Vi tilbyr n\u00e5 studiespesialisering med forsert l\u00f8p p\u00e5 tre linjer: Teknologi og forskning, rettsl\u00e6re og internasjonal politikk.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7100f293-adb9-46d2-add0-f59537354596"} +{"url": "https://snl.no/Gjevdefossen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:22Z", "text": "# Gjevdefossen\n\nGjevdefossen, foss i elven Gj\u00f8v i Gj\u00f8vdal, \u00c5mli kommune, Aust-Agder. Utbygd i \u00c5mli-Gj\u00f8v kraftstasjon med en maskininstallasjon p\u00e5 18,4 MW og en midlere \u00e5rsproduksjon p\u00e5 68 GWh; fallh\u00f8yde 54,5 m.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf17d77b-d6e5-44f4-81d3-70cc7e3f1dc4"} +{"url": "http://docplayer.me/2988160-Vi-kan-begynne-med-a-gi-et-bilde-av-endringene-i-det-torskefisknaeringen-eksporterer-noe-som-illustrerer-endringene-som-har-skjedd-bade-i-industrien.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:09Z", "text": "1\n\n\n\n2 Vi kan begynne med \u00e5 gi et bilde av endringene i det torskefiskn\u00e6ringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd b\u00e5de i industrien og i fl\u00e5ten de siste \u00e5rene. Figuren viser samlet anvendelse av r\u00e5stoff (omregnet til rund vekt, 1000 tonn) av torsk, hyse, sei, brosme og lange med utgangspunkt i norsk eksport. Da har vi ogs\u00e5 tatt hensyn til at utbyttet var et helt annet i 1983 enn idag for mange produktgrupper. Det er ikke helt tilfeldig at 1983 er valgt for sammenligningens skyld. Norske fiskere fisket ca tonn torsk begge \u00e5r avsluttet en epoke der produksjon av t\u00f8rrfisk var en av de viktigste anvendelsene av torskefisk (statskupp i Nigeria i slutten av desember og full stans i eksporten av t\u00f8rrfisk). De senere \u00e5rene har ogs\u00e5 produksjonen av filet g\u00e5tt kraftig tilbake, og det som er igjen er i stor grad betinget av at industrien kan ta ut en merverdi p\u00e5 ferske filetprodukter. Sakte men sikkert er klippfisk blitt den mest betydningsfulle produktgruppa b\u00e5de i forhold til kvantum og verdi, samtidig som vi eksporterer mer saltfisk n\u00e5 enn p\u00e5 1980-tallet. I 1983 var det liten eller ingen eksport av fryst r\u00e5stoff. (Det var heller ingen import av r\u00e5stoff i form av fryst utilvirket fisk), mens vi n\u00e5 eksporterer nesten en fjerdedel av totalkvantumet. Oppsummert var kvantumet som ble tilvirket prosent mindre i 2010 enn i 1983.\n\n\n\n3 Et av utviklingstrekkene p\u00e5 industrisiden er en kraftig reduksjon i antall bedrifter. P\u00e5 femten \u00e5r er antall bedrifter redusert med 40 %, og det er spesielt de minste brukene som har falt fra. Vi ser det er stor variasjon i regionene, der Troms har hatt st\u00f8rst reduksjon. 12 bedrifter i filetindustrien, 6 store og 6 sm\u00e5, 7 av disse tilknyttet Norway seafoods, de fire st\u00f8rste i ns\n\n\n\n4 Tallene viser ogs\u00e5 at det er st\u00f8rre reduksjon i antall sysselsatte enn i antall bedrifter. Finnmark, med minst reduksjon i antall bedrifter, har hatt st\u00f8rst nedgang i sysselsetting. Forklaringen ligger i at antall bedrifter i filetindustrien i fylket er blitt kraftig redusert. S\u00e5 kan det v\u00e6re at en del av reduksjonen gjenspeiler at bedriftene i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r kj\u00f8per tjenester utenomhus enn \u00e5 ha egne ansatte til \u00e5 gj\u00f8re oppgavene, det kan v\u00e6re \u00f8konomifunksjoner, vedlikehold, salg, renhold osv.\n\n\n\n5\n\n\n\n6 Sett under ett har hvitfiskindustrien hatt tre gode \u00e5r de siste 20 \u00e5rene, ett i 1994, ett i 1998 og s\u00e5 I de to \u00e5rene p\u00e5 1990-tallet gikk mellom 75 og 80 prosent av bedriftene med overskudd. Denne andelen var langt fra like h\u00f8y i 2010 med i overkant av 60 prosent. Det betyr at mange bedrifter i hvitfiskindustrien tapte penger ogs\u00e5 i fjor. Denne figuren viser ordin\u00e6rt resultat f\u00f8r skatt i prosent av driftsinntektene for hvitfiskindustrien sett under ett, sammenlignet med resultatene i \u00f8vrig norsk fiskeindustri. For ordens skyld har vi rensket ut en del av de valutaeffektene som ligger i tap eller gevinster p\u00e5 terminforretninger, som har gitt store utslag i en del bedrifter de siste \u00e5rene. Et resultat p\u00e5 nesten 4 prosent av driftsinntektene i 2010 er ikke spesielt h\u00f8yt sammenlignet med mange andre bransjer utenfor fiskeindustrien, men her kvalifiserer det kanskje til tidenes beste resultat.\n\n\n\n7 I motsatt ende finner vi filetindustrien som har hatt noen sv\u00e6rt vanskelige \u00e5r det siste ti\u00e5ret. Tallene gir sin forklaringen til at filetindustrien i antall bedrifter og sysselsetting er redusert med 70 prosent siden I snitt har filetindustrien hatt en resultatmargin p\u00e5 -2 % og en totalkapitalrentabilitet p\u00e5 1 %.\n\n\n\n8 Ordin\u00e6rt resultat f\u00f8r skatt i % av omsetning\n\n\n\n9 9 bedrifter, de tre beste i Finnmark\n\n\n\n10 En annen organisering av b\u00e5de r\u00e5stoffmarked og salg. Det filetindustrien i dag i stor grad overlever p\u00e5 er salg av fersk filet og spesielt fersk loin. Krevende produkt med hensyn til til alder p\u00e5 r\u00e5stoff, kvalitet p\u00e5 r\u00e5stoffet og krav til produksjonsopplegg. Fokus i dag p\u00e5 r\u00e5stoff fra kystfl\u00e5ten fordi tr\u00e5lr\u00e5stoff ofte er mindre egnet til ferskfiletproduksjon.\n\n\n\n11 Mange og delte \u00e5rsaker til l\u00f8nnsomhetsbildet i filetindustrien,\n\n\n\n12\n\n\n\n13 75 for loins, i underkant av 35 for blokk, for singelfryst\n\n\n\n14 Alvorlig skade betyr vesentlig reduksjon av verdien, i filetproduksjon betyr det at man ikke kan produsere loins av produktet. Alle feil skyldes ikke bare fangstbehandling, feil i forkant av filetmaskinen, lagring, slag, trykk, temperatur, feil i filetmaskin eller skinnemaskin, i transportb\u00e5nd i linja\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3252c620-6d91-4f6d-9729-090cda545ce6"} +{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/faen-ta-skjebnen-john-green-9788205450332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:24Z", "text": "##### Omtale Faen ta skjebnen\n\n Hazel er 16 \u00e5r, og kommer aldri til \u00e5 bli frisk igjen. Det har hun visst siden den dagen hun fikk kreftdiagnosen. I tre \u00e5r har legene behandlet henne. I tre \u00e5r har hun levd med d\u00f8dsdommen. \n \nHazel og Augustus m\u00f8tes i en st\u00f8ttegruppe for kreftsyk ungdom. \n \nBegge har v\u00e6rt syke lenge, men nekter \u00e5 v\u00e6re den tapre kreftpasienten som heroisk kjemper mot sykdommen med umenneskelige krefter og som aldri klager eller slutter \u00e5 smile. Nei. De vet begge at de har hatt maks uflaks og at sjansen er stor for at de d\u00f8r unge. Kreft er noe dritt. \n \nMen de liker hverandre. Etter hvert mer og mer. Og langsomt og forsiktig n\u00e6rmer de seg -- s\u00e5 forsiktig som det kan bli n\u00e5r \u00e9n har et kunstig bein og den andre g\u00e5r rundt med en oksygentank p\u00e5 slep og en slange inn i nesa. Og kj\u00e6rlighetshistorien deres skal bli en s\u00e5nn som poetene skriver dikt om. E p i s k. \n \nDette er en roman om liv og d\u00f8d. Om hvor morsomt, spennende og tragisk livet er. \"Kreftb\u00f8ker suger\", sier hovedpersonen Hazel i romanen. Det gj\u00f8r ikke denne. Derimot f\u00e5r den deg til \u00e5 tenke over de store sp\u00f8rsm\u00e5lene i livet, til \u00e5 le h\u00f8yt, og til \u00e5 gr\u00e5te innsj\u00f8er. Det er ikke en bok om kreft og d\u00f8d. Det er en himmelstormende vakker og gripende historie om Hazel Grace og Gus. Om \u00e5 v\u00e6re ung og likevel st\u00e5 med den ene foten i graven. Om \u00e5 tro at man aldri kommer til \u00e5 bli overrasket igjen. Og om \u00e5 f\u00e5 sitt siste \u00f8nske oppfylt. \n \n\u00c5 bli ber\u00f8rt p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter; le og gr\u00e5te om hverandre mens man stadig forst\u00e5r litt mer -- det er litteratur n\u00e5r den er som aller, aller best.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6c62b85-23f5-43bf-a9dd-1e034102b948"} +{"url": "http://docplayer.me/4280480-Ku-ltu-rstatisti-kk-norges-offisielle-statistikk-a-798-cultural-statistics-1975-statistisk-sentralbyra-oslo-1976-isbn-82-537-0598.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:42Z", "text": "\n\n3 FORORD Statistisk Sentralbyr\u00e5 legger med dette fram den forste publikasjonen med kulturstatistikk. Materialet til publikasjonen er hovedsakelig hentet inn fra institusjoner som arbeider med kultursp\u00f8rsm\u00e5l. Bare en mindre del av tabellene bygger p\u00e5 oppgaver innsamlet og bearbeidet av Byr\u00e5et. Til grunn for opplegget av publikasjonen er lagt det utvidede kulturbegrep som blant annet er omtalt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) \"Om organisering og finansiering av kulturarbeidet\", Publikasjonen dekker s\u00e5ledes omr\u00e5der fra f.eks. teater og opera til idrett. Publikasjonen gir imidlertid langt fra noen fullstendig oversikt over de omr\u00e5der som dekkes av dette utvidede kulturbegrep. Spesielt har det v\u00e6rt vanskelig, innen den ressursramme som har v\u00e6rt aysatt, \u00e5 skaffe oppgaver over amat\u00f8rvirksomhet og andre aktiviteter som ikke er ledd i en fast organisert virksomhet. Publikasjonen gir derfor forst og fremst tall som viser noe av den landsomfattende og fast organiserte kulturvirksomhet. Det er i publikasjonen blitt lagt vekt p\u00e5 a gi tilbakeg\u00e5ende tall for \u00e5 kunne vise utviklingen over tid. Publikasjonen vil ikke bli utgitt \u00e5rlig, men Byr\u00e5et tar sikte p\u00e5 at den neste publikasjonen i serien vil foreligge i Arbeidet med planlegging og utarbeiding av publikasjonen har v\u00e6rt ledet av konsulent Bj\u00f8rn Bleskestad i samarbeid med Avdelingen for utredning og planlegging og Kulturavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet. Statistisk Sentralbyr\u00e5, Oslo, 30. mars 1976 Petter Jakob Bjerve Johan-Kristian Tender\n\n \\\"Om organisering og finansiering av kulturarbeidet\\\", Publikasjonen dekker s\u00e5ledes omr\u00e5der fra f.eks. teater og opera til idrett.\")\n\n7 7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER STATISTIKKENS OMFANG Publikasjonen inneholder oppgaver som grovt kan inndeles i tre hoveddeler. Den forste delen gir en oversikt over i hvilken grad ulike persongrupper har deltatt i forskjellige kulturaktiviteter (tabellene 1-3). Den andre delen gir en oversikt over deler av virksomheten til enkelte institusjoner og organer innen kultursektoren (teatrene, symfoniorkestrene o.1., eller en oversikt over produksjonen av enkelte kulturgoder (utgitte boker og aviser). Denne delen omfatter tabellene Publikasjonens siste del, tabellene 53-61, gir enkelte tall for private og offentlige utgifter til kulturform\u00e5l. Siden en stor del av grunnlagsmaterialet til tabellene i publikasjonen er utarbeidet av andre, har den kunnet bli laget med bruk av forholdsvis lite ressurser. P\u00e5 den annen side har dette fort til at en ikke uten videre for samme kulturomr\u00e5de kan trekke konklusjoner som bygger p\u00e5 oppgaver fra hver av publikasjonens tre deler. F.eks. vil personer som oppgir at de har v\u00e6rt i teater (tabell 1), kunne ha sett forestillinger gitt av andre teatre enn de som er med i tabellene Likeledes vil utgiftene til teaterform\u00e5l i tabell 55 ikke direkte kunne knyttes til tabell 1 og tabellene Publikasjonens tre hoveddeler er igjen inndelt i 10 statistikkomr\u00e5der. Foran de tabellene som tilhorer hvert omr\u00e5de vil det bli gitt en n\u00e6rmere omtale av dette og opplysninger om hvem som har samlet inn oppgavene.\n\n. Denne delen omfatter tabellene 4-52.\")\n\n8 8 PRINCIPLES AND DEFINITIONS COVERAGE The publication contains data which roughly can be divided into three main sections. The first one points out to what extent different groups of persons have participated in various cultural activities (tables 1-3), The second part gives a survey of the activity in different institutions and bodies within the field of culture (theatres, symphony orchestras etc.), or outlines the production of different cultural assets (published books and newspapers). This part includes the tables The final part of the publication, the tables 53-61, gives figures for private and public expenditures on cultural purposes. As a large proportion of the basic material for this publication has been provided by organs outside the Central Bureau of Statistics, it has been worked out within rather restricted resources. On the other hand, this has led to that conclusions for one cultural sphere based on data from each of the publication's three sections can not always be drawn. For example, persons stating that they have visited a theatre (table 1) may have seen the play being performed at another theatre than at one of those mentioned in the tables In the same way the expenditures to theatre purposes in table 55 are not applicable in table 1 and the tables The three main sections of the publication can further be divided into 10 fields of statistics. Before the tables of each field occur, further mentioning and information about who did the data compilation are given.\n\n14 14 PERSONER ETTER DERES DELTAKELSE I ULIKE KULTURAKTIVITETER Oppgavene til tabellene 1-3 er hentet fra den tidsnyttingsunders\u00f8kelsen Statistisk Sentralbyr\u00e5 gjennomf\u00f8rte i Unders\u00f8kelsen bygger p\u00e5 et utvalg av befolkningen som pr. 1. januar 1971 var i alderen \u00e5r og ikke tilh\u00f8rte en felleshusholdning (sykehus, pensjonater o.1.). Tallene i tabell 1 er tidligere publisert i NOS publikasjonen Tidsnyttingsunders\u00f8kelsen hefte II der en under Prinsipper og definisjoner vil finne en n\u00e6rmere omtale av opplegget av unders\u00f8kelsen og av usikkerheten i resultatene. Byr\u00e5et vil imidlertid gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at de tall som der er beregnet for st\u00f8rrelsen av standardavviket i prosent, bare kan benyttes p\u00e5 tabell 1 og ikke p\u00e5 tallene i tabellene 2 og 3. Dette standardavviket henger sammen med den usikkerhet man har n\u00e5r man skal fors\u00f8ke \u00e5 si noe som gjelder hele befolkningen, ut fra opplysninger om et utvalg av befolkningen. Oppgavene i tabell 2 og tabell 3, som viser i hvilken grad personer som henholdsvis hadde v\u00e6rt i teater eller opera eller p\u00e5 kino ogs\u00e5 hadde deltatt i andre kulturaktiviteter, er for\u00f8vrig ikke publisert tidligere. Innhold og omfang av de enkelte kjennetegn g\u00e5r i de fleste tilfelle fram av spesifikasjonen i tabellene. Nedenfor er det gitt utfyllende merknader til kjennetegnene utdanning og bostedets sentralitet. Utdanningsniv\u00e5 Det er tatt hensyn til samlet utdanningstid ved bestemmelsen av utdanningsniv\u00e5. Denne inndeling er nyttet i tabellene: Folkeskoleniv\u00e5: Folkeskole Ungdomsskoleniv\u00e5: Framhaldsskole-, folkehogskole-, yrkesskole- eller ungdomsskoleutdanning p\u00e5 til sammen h\u00f8yst 2 \u00e5r etter folkeskole Realskoleniv\u00e5: Allmennutdanning og eventuell yrkesutdanning p\u00e5 til sammen 9 1/4-10 3/4 \u00e5r Gymnasniv\u00e5: Allmennutdanning og eventuelt yrkesutdanning p\u00e5 til sammen /4 \u00e5r Universitets- og hogskoleniv\u00e5: Utdanning av minst 13 \u00e5rs varighet Bostedets sentralitet Som tettsteder p\u00e5 niv\u00e5 3 er regnet de fem st\u00f8rste byene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Tettstedene p\u00e5 niv\u00e5 2 er Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Hamar, Lillehammer, Gj\u00f8vik, HOnefoss, Drammen, Kongsberg, Horten, TOnsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Arendal, Sandnes, Haugesund, \u00c5lesund, Molde, Kristiansund, Steinkjer, Mo, BodO, Narvik, Harstad, Troms. Tettstedene p\u00e5 niv\u00e5 1 er andre tettsteder med minst innbyggere som samtidig er et allsidig handelssentrum. Tettstedenes omegn best\u00e5r av steder med en normal reisetid p\u00e5 1 1/4 time fra tettsted p\u00e5 niv\u00e5 3, 1 time fra tettsted p\u00e5 niv\u00e5 2 og 3/4 time fra tettsted p\u00e5 niv\u00e5 1.\n\n\n\n\n20 20 TEATER OG OPERA Oppgavene til tabellene 4-11 er hovedsakelig hentet fra statistikk utarbeidet av De norske teatres forening og gir tall for de faste teatrene, inkludert Riksteatret, Den Norske Opera og regionteatrene Teatret V\u00e5rt og H\u00e5logaland Teater. For de to regionteatre er oppgaver innhentet s\u00e6rskilt. En stor del av Riksteatrets forestillinger gis i samarbeid med de andre teatrene som er med i statistikken. I tabellene er disse forestillinger regnet med under de samarbeidende teatre og alts\u00e5 ikke inkludert i Riksteatrets tall. Linjen for korreksjoner i tabellene 4 og 5 skyldes at enkelte forestillinger som noen av de faste teatre har gitt p\u00e5 et annet teaters scene, er tatt med under begge teatre. Oppgavene over turnforestillingene i tabell 8 gjelder forestillinger teatrene har gitt utenfor egne scener, bortsett fra gjestespillforestillinger p\u00e5 andre teatres scener og forestillinger gitt i bedrifter, institusjoner, foreninger o.l. som det er gitt s\u00e6rskilte tall for i tabell 10. For Riksteatrets vedkommende, er i tabell 8, samtlige forestillinger regnet som turneforestillinger. Tallene for barneteaterforestillinger i tabell 9 gjelder barne- og dukketeaterforestillinger. S\u00e6rskilte forestillinger for skoleelever er ikke med her. THEATRE AND OPERA The data in the tables 4-11 are mainly taken from statistics worked up by the Association of Norwegian Theatres. These tables give figures for the established theatres, included \"Riksteatret\", \"Den Norske Opera\", and the regional theatres \"Teatret V\u00e5rt\" and \"H\u00e5logaland Teater\". As for the two regional theatres data are compiled separately. A great part of the performances of \"Riksteatret\" are given in co-operation with other theatres included in the statistics. In the tables these performances are included among the cooperating theatres, and not in the figures of \"Riksteatret\". The correction line in the tables 4 and 5 is due to the fact that performances some of the established theatres played at another theatres stage are included in the figures for both the theatres. The data on tour performances in table 8 cover performances which the theatres have given outside their own stages, except guest-performances on another theatre's stage and performances given in establishments, social services etc. which are presented separately in table 10. When it comes to \"Riksteatret\", all the performances are in table 8 counted as tour performances. The data on child theatre performances in table 9 cover performances especially intended for children included puppet-theatre performances. Performances intended for pupils are here excluded.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8e7150-af46-40f8-a8ce-f8a8f54ea4a4"} +{"url": "https://www.aldrimer.no/slik-takler-finnene-russland/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:39Z", "text": "# Slik takler finnene Russland\n\n04/01/2017\u00a0 By\u00a0Rune S.\u00a0Alexandersen\n\n\n\nSTOLT HISTORIE: Russiske soldater st\u00e5r standhaftig ved rytterstatuen av general Georgij Zjukov utenfor historisk museum i nordenden av Den r\u00f8de plass i Moskva. Foto: JEVGENIJ KELIJ/MIL.RU (DET RUSSISKE FORSVARSMINISTERIET)\n\n**\u2013 Jeg er ikke redd for at Russland skal g\u00e5 til angrep p\u00e5 Finland, sa\u00a0Finlands president\u00a0Sauli Niinist\u00f6 i h\u00f8st.\u00a0Men den finske regjeringen holder likevel et v\u00e5kent \u00f8ye \u00f8stover. Her er de \u00aboffisielle\u00bb finske r\u00e5dene for \u00e5 takle den krevende naboen Russland.**\n\nAv RUNE S. ALEXANDERSEN / email@example.com\n\nHva kan egentlig Norge l\u00e6re av Finland i m\u00f8te med Russland? Sp\u00f8rsm\u00e5let er aktuelt, ettersom Finland og Norge har valgt to litt ulike strategier i m\u00f8te med den store naboen.\n\n\u00abFor Norges del har det v\u00e6rt opp- og nedturer (i forholdet til Russland), der 2016 endte med et nytt bunniv\u00e5 med russiske beskyldninger om at Norge er USAs nye vaktbikkje i nord\u00bb, heter det blant annet i en fersk rapport som ble levert p\u00e5 den finske statsministerens kontor 27. oktober.\n\nFinland anses ogs\u00e5 som en del av Vesten, men f\u00e5r bedre skussm\u00e5l fra offisielt russisk hold enn i russiske medier.\n\nFra offisielt russisk hold er imidlertid gjennomgangstonen at Finland og Russland har et\u00a0\u00abkonstruktivt forhold preget av gjensidig avhengighet\u00bb, skriver forskerne.\n\n**Rapporten:** \u00abAfter 'hybrid warfare', what next? Understanding and responding to contemporary Russia\u00bb.\n\n**\u2013 Finland et anti-russisk verkt\u00f8y**\n\nMen i russiske medier f\u00e5r ogs\u00e5 Finland gjennomg\u00e5.\n\n\u00abMed \u00f8kt spenning mellom Vesten og Russland har Finland, som en del av Vesten, lidd den samme skjebnen som Norge i russiske medier\u00bb, skriver forskerne i den finske rapporten.\n\nDe viser blant annet til dette sitatet om Finland fra Ivan Prosjskin p\u00e5 nettsiden\u00a0Politrussia.com:\n\n\u2013 Man m\u00e5 forst\u00e5 at Finland er i mange henseender ikke en uavhengig part, men et verkt\u00f8y for anti-russisk politikk fra Washington og Br\u00fcssel.\n\n**\u2013 Vestlige medier drepte Politkovskaja**\n\n\n\nST\u00d8TTER RUSSLAND: Det oransje og svartstripede merket p\u00e5 brystet til Johan B\u00e4ckman er et b\u00e5nd russere bruker for \u00e5 hedre de falne fra andre verdenskrig. Foto: PRIVAT\n\nDette synet deles ogs\u00e5 av blant annet den finske akademikeren Johan B\u00e4ckman, som aldrimer.no har laget en dokumentar om. I dokumentaren sier B\u00e4ckman blant annet at \u00abmange vestlige, europeiske eksperter og vestlige analytikere trenger en lege, fordi meningene deres er s\u00e5 russofobiske og anti-russiske at jeg tror det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om en sykdom av noe slag\u00bb.\n\nB\u00e4ckman p\u00e5st\u00e5r ogs\u00e5 at det var vestlige mediers som tok livet av den profilerte og Putin-kritiske journalisten Anna Politkovskaja.\n\n\u2013 Det var det jeg skrev i boken min om Politkovskaja. Vestlige media drepte Politkovskaja, sier B\u00e4ckman i dokumentaren.\n\n**Tema ved ambassaden i Norge**\n\nFinland har ogs\u00e5 holdt en bakgrunnsbriefing i den finske ambassaden i Oslo om forholdet til Russland, der kommunikasjonssjefen til den finske statsministeren blant annet deltok.\n\nNorske byr\u00e5krater, forskere og journalister var ogs\u00e5 invitert til \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re hvordan Finland jobber med de russiske sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\nM\u00f8tet ble holdt seint i h\u00f8st, den\u00a023. november. Aldrimer.no var ogs\u00e5 til stede p\u00e5 dette informasjonsm\u00f8tet.\n\n**Les ogs\u00e5:** Russland kutter budsjettet med 26 prosent\n\n**\u00abMyk makt\u00bb og milit\u00e6rmakt**\n\n\n\nSEREMONI: Russiske soldater med markering ved den ukjente soldats grav rett ved Kreml-murene i hjertet av Moskva. Foto: JEVGENIJ KELIJ/MIL.RU (DET RUSSISKE FORSVARSMINISTERIET)\n\nDet er f\u00e5 som tror Russland vil g\u00e5 til direkte angrep mot Norge milit\u00e6rt. Det sitter nok ogs\u00e5 sv\u00e6rt langt inne for Russland \u00e5 g\u00e5 til et milit\u00e6rt angrep mot et NATO-land, i motsetning til m\u00e5ten Russland har annektert Krim og kriget i \u00d8st-Ukraina p\u00e5 \u2013 i Russlands forg\u00e5rd.\n\nRussland tar ogs\u00e5 i bruk en rekke andre virkemidler i utenrikspolitikken. De veksler mellom \u00abmyk makt\u00bb og milit\u00e6rmakt, sl\u00e5r en ny finsk rapport fast.\u00a0Det er et\u00a0tegn p\u00e5 at de arbeider aktivt for \u00e5 n\u00e5\u00a0ett\u00a0overordnet m\u00e5l: \u00e5\u00a0gjenreise Russland som stormakt\u00a0i egne \u00f8yne.\n\nVestens framstilling av sin egen svakhet i m\u00f8te med det vi kaller russisk hybridkrigf\u00f8ring, er i realiteten en retorisk gave til Russlands president Vladimir Putin. Det gj\u00f8r at Russland og landets leder virker mer mektig enn det faktisk er, er et av poengene\u00a0i rapporten, som vi omtaler n\u00e6rmere nedenfor.\n\n**Rapporten:** \u00abAfter 'hybrid warfare', what next? Understanding and responding to contemporary Russia\u00bb.\n\n**2012: \u2013 Jobber for \u00e5 bedre samarbeidet**\n\n8\\. oktober 2012 fikk undertegnede et eksklusivt intervju med den finske presidenten Sauli Niinist\u00f6. Da var det finsk-russiske samarbeidet preget av gjensidig tillit.\n\n\u2013 Vi har mer enn 10 millioner grensepasseringer \u00e5rlig, og fra finsk side utsteder vi mer enn \u00e9n million visum hvert \u00e5r. Handelen mellom de to landene \u00f8ker, og s\u00e5 vidt jeg har erfart fra m\u00f8tene med president Putin, utenriksminister Lavrov, statsminister Medvedjev og andre russere, er grunnlaget for mer samarbeid absolutt til stede. Vi \u00f8nsker \u00e5 jobbe hardt innad i EU for \u00e5 bedre samarbeidet mellom Russland og EU. Det vil komme b\u00e5de EU, Russland og Finland til gode, sa Niinist\u00f6 til Nordlys den gangen.\n\n**\u2013 Ikke redd for Russland**\n\n\n\nDEN FINSKE PRESIDENTEN: Sauli Niinist\u00f6. Foto: MICHAL J\u00d3ZEFACIUK/DET POLSKE SENATET/WIKIPEDIA COMMONS\n\nS\u00e5 annekterte russerne\u00a0Krim i februar 2014, deretter kom krigen i \u00d8st-Ukraina, og s\u00e5 iverksatte EU en rekke sanksjoner mot Russland, og motsatt. Finland st\u00e5r p\u00e5 EUs side i sanksjonene mot Russland, noe de har tapt \u00f8konomisk p\u00e5, men president Niinist\u00f6 st\u00e5r likevel fast p\u00e5 at de ikke ser Russland som noen trussel.\n\n\u2013 Jeg er ikke redd for at de (Russland) skal g\u00e5 til angrep p\u00e5 Finland, sa president Sauli Niinist\u00f8 til NRK Urix 6. september i \u00e5r.\n\nFinland har i stedet arbeidet aktivt for \u00e5 forst\u00e5 Russland bedre. President Niinist\u00f6 har i motsetning til mange andre vestlige ledere m\u00f8tt Putin en rekke ganger til samtaler etter annekteringen av Krim. Finland er opptatt av \u00e5 holde dialogen varm, selv om samtalene er t\u00f8ffe og sanksjonene st\u00e5r ved lag.\n\n**Finland med\u00a0nettverk om Russland**\n\nI desember\u00a02014 laget\u00a0den finske regjeringen et nettverk internt\u00a0for \u00e5 s\u00f8rge for en oppdatert forst\u00e5else\u00a0av Russland. M\u00e5let var blant annet \u00e5\u00a0kartlegge, analysere og finne mottiltak mot russisk propaganda og informasjonskrigf\u00f8ring.\n\n27\\. oktober fikk den finske statsministeren en fersk rapport p\u00e5 sitt bord om temaet. Rapporten, som er skrevet av forskerne Bettina Rentz og Hanna Smith analyserer metodene Russland tar i bruk i utenrikspolitikken.\n\n**Rapporten:** \u00abAfter 'hybrid warfare', what next? Understanding and responding to contemporary Russia\u00bb.\n\nRapporten sl\u00e5r fast at:\u00a0\u00abDet finnes ingen enkel karakteristikk eller ett eneste begrep, som 'hybridkrigf\u00f8ring', som alene er tilstrekkelig for \u00e5 vurdere Russlands utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. I stedet b\u00f8r hver og en av Russlands styrker og svakheter analyseres separat\u00bb, sl\u00e5r forskerne fast.\n\n**Komplekst bilde**\n\n\n\nTV-SJEFEN: Dmitrij Kiseljov er en av Russlands mest kjente journalister og \u00f8verste sjef for Putins nye mediev\u00e5pen \u00abSputnik\u00bb. Foto: RUNE S. ALEXANDERSEN\n\nDen finske rapporten tar for seg\u00a0blant annet\u00a0f\u00f8lgende punkter:\n\n - Russlands evne til \u00e5 drive propaganda og informasjonskrigf\u00f8ring\n - Russlands strategi for \u00e5 bygge opp eget selvbilde som stormakt\n - M\u00e5ten Russland kombinerer oppvisning og bruk av milit\u00e6rmakt i utenrikspolitikken\n - Hvilke forbedringer det har v\u00e6rt i Russlands evne til \u00e5 samordne krigsoperasjoner p\u00e5 2000-tallet\n - De langsiktige effektene av \u00e5 kaste bort penger p\u00e5 det russiske milit\u00e6rbudsjettet\n - Effekten av avskrekkende strategi og betydningen av forebyggende tiltak\n\n**\u2013 Hybridkrigf\u00f8ring et vestlig p\u00e5funn**\n\nDen finske rapporten sl\u00e5r blant annet fast at\u00a0begrepet \u00abhybridkrigf\u00f8ring\u00bb ikke er noe Russland har funnet opp.\n\n\u00abHybridkrigf\u00f8ring er en vestlig tankemodell som ikke stammer fra russisk milit\u00e6rtankegang\u00bb, skriver\u00a0forskerne i rapporten.\n\nDe mener at hvis vi tolker alt Russland gj\u00f8r, inn i ideen om hybridkrigf\u00f8ring, b\u00e5de undervurderer og overvurderer vi Russland p\u00e5 en og samme gang.\n\n\u00ab\\[Begrepet\\] 'hybridkrigf\u00f8ring' undervurderer russiske ambisjoner og overvurderer landets faktiske milit\u00e6re kapasiteter\u00bb, skriver forskerne. De mener den russiske milit\u00e6re doktrinen og aktiviteten i Syria tyder p\u00e5 at Russlands m\u00e5l er st\u00f8rre enn \u00e5 \u00abplage\u00bb\u00a0Vesten med sm\u00e5 spesialoperasjoner.\n\n\u00abDet endelige m\u00e5let med moderniseringen av det russiske forsvaret er \u00e5 skape et globalt avskrekkende middel\u00bb, mener forskerne.\n\nSamtidig mener de vestlige samfunn generelt overdriver Russlands kapasitet til \u00e5 skape tr\u00f8bbel for dem.\n\n\u00ab\\[Begrepet\\] 'hybridkrigf\u00f8ring', med vekt p\u00e5 russiske styrker vis-\u00e0-vis vestlige svakheter, glatter over det faktum at moderniseringen av det russiske forsvaret langtfra er fullf\u00f8rt, og at det fortsatt er et betydelig gap mellom kapasitetene til det russiske forsvaret og kapasitetene til de mer teknologisk avanserte vestlige milit\u00e6rstyrkene\u00bb, analyserer forskerne.\n\n**\u2013 For enkelt**\n\nDe sl\u00e5r fast at det er for enkelt \u00e5\u00a0basere sin egen strategi p\u00e5 at Russland bare driver med hybridkrigf\u00f8ring.\n\n\u00abI stedet for \u00e5 konsentrere alt om den antatte russiske kapasiteten til \u00e5 drive 'hybridkrigf\u00f8ring', og tilsvarende motsvar til denne 'hybridkrigf\u00f8ringen', b\u00f8r man stille varierte sp\u00f8rsm\u00e5l om styrkene og svakhetene til de russiske milit\u00e6re kapabilitetene, utviklingen i russisk tankegang og bruken av de milit\u00e6re styrkene, Russlands utenrikspolitiske m\u00e5l og intensjoner og mulige responser i m\u00f8te med Russland. Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r skreddersys til bekymringene og behovene til hver enkelt akt\u00f8r og stat\u00bb, r\u00e5der forskerne.\n\n**Russisk historiefortelling**\n\n\n\nMINERYDDERE: Russland har v\u00e6rt aktiv i Syria. Her er et lag med mineryddere p\u00e5 vei fra Tsjkalovskij-flyplassen i Moskva til Aleppo i Syria. Foto: MIL.RU (DET RUSSISKE FORSVARSMINISTERIET)\n\nDen finske rapporten tar ogs\u00e5 opp Russlands historiefortelling som et viktig aspekt ved den \u00abmyke maktbruken\u00bb de siste \u00e5rene. Vladimir Putin har brukt sine snart 17 \u00e5r ved makten p\u00e5 \u00e5 strupe de russiske mediene, og Russland er n\u00e5 i en situasjon der statlige medier er en del av propagandaverkt\u00f8ykassen til landet.\n\nDen russiske historiefortellingen\u00a0har fire hovedtrekk, vurderer forsker Hanna Smith ved Aleksanteri-instituttet i Helsinki:\n\n\u2022\u00a0\u00c5 tegne et russisk bilde av verdensordenen, der det ikke er et unipolart system\u00a0(med USA som sjefen), men en multipolar organisering med Russland som en av stormaktene.\n\n\u2022 Historiefortellingen om enkeltstater har som m\u00e5l \u00e5 tegne et bilde av\u00a0hvilke land Russland kan s\u00f8ke bilaterale samarbeid med. Nasjonalistiske str\u00f8mninger i Europa \u2013 og et mulig EU-sammenbrudd \u2013 er et av favorittscenarioene.\n\n\u2022 Russland\u00a0har ogs\u00e5 interesse av \u00e5 s\u00f8ke samarbeid for \u00e5 dekke egne \u00f8konomiske behov, enten det er innenfor teknologi, landbruk, milj\u00f8, utdanning, milit\u00e6re systemer, industriproduksjon\u00a0eller energisektoren.\u00a0Men et slikt gjensidig samarbeid med andre nasjoner ses p\u00e5 som s\u00e5rbart for press og innflytelse utenfra.\n\n\u2022 \u00c5 tegne et kollektivt bilde av et svekket Vesten \u2013 som sliter med terror og andre interne problemer \u2013 i motsetning til et sterkt Russland. I korte trekk: \u00e5 gjenreise Russlands storhet.\n\n**Russlands akillesh\u00e6l**\n\n\n\nRusslands president Vladimir Putin. Foto: KREMLIN.RU\n\nForsker Hanna Smith\u00a0advarer russerne mot det fjerde punktet: Putins \u00aboss mot dem\u00bb-taktikk. Det kan svekke Russland, mener hun.\n\n\u00abEn av grunnene til at dette politiske m\u00e5let kan bli en russisk svakhet framfor styrke, er det enkle faktum at den offisielle politikken pr\u00f8ver \u00e5 presse det russiske samfunnet inn i en 'one size fits all'-modell, og det gj\u00f8r staten svakere. 'Oss og dem' splitter Russland i stedet for \u00e5 forene det\u00bb, skriver hun.\n\nRusslandsforskeren mener ogs\u00e5 Russlands utspill\u00a0kan sl\u00e5 tilbake p\u00e5 dem selv i framtiden.\n\n\u00abI det lange l\u00f8pet er det er risiko for at de blir 'en fange av sine egne argumenter'\u00bb, vurderer Smith. Hun peker ogs\u00e5 p\u00e5 at Russlands ledere ikke kan bruke fiendebilder mot Vesten som avledningsman\u00f8ver i all framtid, men at de er n\u00f8dt til \u00e5 ta tak i egne\u00a0utfordringer innad i landet.\n\n\u00abRussisk innenrikspolitikk er fortsatt Russlands akillesh\u00e6l og hindrer Russland i \u00e5 utvikle seg og bli sterkere som en nasjon og stat, ikke bare milit\u00e6rt\u00bb, avrunder forskerne.\n\n**Les ogs\u00e5:** Kutter forsvarsbudsjettet med 26 prosent\n\n**Forskernes r\u00e5d:**\n\nForskerne har ogs\u00e5 laget en liste over r\u00e5d til beslutningstakerne i Finland:\n\n - Russisk politikk er mer kompleks enn makroniv\u00e5-konsepter som \u00abhybridkrigf\u00f8ring\u00bb antyder. Reaksjonene p\u00e5 endringene i Russlands utenriks- og forsvarspolitikk m\u00e5 ha dette i bakhodet.\n - Omr\u00e5destudier om Russland m\u00e5 st\u00f8ttes. Dybdeforst\u00e5else av Russland krever et vidt spekter av ekspertise om landets politikk, historie, kultur, samfunn og \u00f8konomi.\n - Konteksten er n\u00f8kkelen for \u00e5 forst\u00e5 dagens Russland. Den nylige oppmerksomheten om \u00abhybridkrigf\u00f8ring\u00bb har overvurdert det nye og unike ved nylige russiske handlinger, b\u00e5de milit\u00e6re og i utenrikspolitikken. Dette har kommet p\u00e5 bekostning av den historiske og sammenlignbare konteksten, som har hatt en tendens til \u00e5 overdrive \u00abdet unike\u00bb i det Russland driver med.\n - Un\u00f8dvendige overdrivelser av russiske styrker og vestlige svakheter kan f\u00e5 uante konsekvenser. Vestlige land, inkludert Finland, b\u00f8r f\u00f8rst og fremst legge vekt p\u00e5 egne styrker.\n - Samtidig som man lager en strategi for \u00e5 takle de langsiktige utfordringene som kommer fra Russland, er \u00e5penhet og inkludering en viktig faktor \u2013\u00a0en sentral styrke i liberale demokratier, som Finland.\n - Bilaterale relasjoner med Russland er alltid ogs\u00e5 en del av en st\u00f8rre kontekst. Det er viktig \u00e5 ikke bare forst\u00e5 Russland, men ogs\u00e5 andre akt\u00f8rer, stater og regioner sin oppfatning av moderne sikkerhet og Russland.\n\n**F\u00e5 norsk-russiske ministerm\u00f8ter**\n\n\n\nAVSTAND: Hverken utenriksminister B\u00f8rge Brende (H), statsminister Erna Solberg (H) eller forsvarsminister Ine Eriksen S\u00f8reide (H) har bes\u00f8kt Russland etter februar 2014 og de vestlige sanksjonene mot Russland som svar p\u00e5 annekteringen av Krim.\u00a0Her under en pressekonferanse 30. oktober 2014 om Norges bidrag til de milit\u00e6re operasjonene mot IS i Irak og Afghanistan. Foto: MATS GRIMS\u00c6TH/FORSVARET\n\nNorges forhold til Russland har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re historisk bra etter delelinjeavtalen i 2010 til \u00e5 bli ikke-eksisterende under dagens regjering. Norge st\u00f8tter \u2013 som Finland \u2013 EU-sanksjonene, men der stopper likhetene.\n\nMens den finske presidenten Sauli Niinist\u00f6 if\u00f8lge NRK har m\u00f8tt Vladimir Putin minst fem ganger etter Krim-annekteringen i februar 2014, er den norsk-russiske dialogen p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 g\u00e5tt i st\u00e5.\n\nUtenriksminister B\u00f8rge Brende (H) har ikke v\u00e6rt i Moskva siden januar 2014, og hans russiske kollega Sergej Lavrov bes\u00f8kte Norge sist i oktober 2014, under 70-\u00e5rsmarkeringen for Den r\u00f8de arm\u00e9s frigj\u00f8ring av Finnmark, if\u00f8lge The Independent Barents Observer.\n\n\u2013 Vi har en l\u00f8pende vurdering av eventuelle Russland-bes\u00f8k, sier utenriksminister\u00a0Brende til VG. Han vurderer blant annet en konkret henvendelse om \u00e5 delta i en arktisk konferanse i Arkhangelsk til v\u00e5ren.\n\nFiskeriminister Per Sandberg (Frp) er den eneste norske ministeren\u00a0som har v\u00e6rt i Russland p\u00e5 offisielt oppdrag siden februar 2014.\n\n**\u2013 Burde v\u00e6rt mer selvstendig**\n\n\n\nFORSKER: Julie Wilhelmsen, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: CHRISTOPHER OLSS\u00d8N/NUPI\n\nNylig avviste ogs\u00e5 Sergej Lavrov en invitasjon\u00a0fra Brende om \u00e5 m\u00f8te ham og andre utenriksministre til samtaler i Troms\u00f8 under konferansen Arctic Frontiers. Brende selv har heller ingen planer om \u00e5 dra til Moskva, opplyser UD\u00a0overfor\u00a0The Independent Barents Observer, som f\u00f8lger\u00a0samarbeidet mellom Norge og Russland tett.\n\nNUPI-forsker Julie Wilhelmsen r\u00e5det nylig norske myndigheter til \u00e5 innta en mer selvstendig posisjon overfor Russland, litt ala det Finland har gjort.\n\n\u2013\u00a0Jeg lurer p\u00e5 om det ikke kunne v\u00e6rt smart av Norge \u00e5 v\u00e6re litt mer diskuterende, tvilende, ha litt mer integritet. Vi kunne kanskje f\u00e5tt mer respekt og geh\u00f8r ved \u00e5 v\u00e6re litt mer selvstendig overfor USA \u2013 kanskje ogs\u00e5 i m\u00e5ten vi forholder oss til Russland p\u00e5. Tross alt har Norge en unik erfaring med Russland. N\u00e5 har vi Stoltenberg i NATO, og Forsvarsdepartementet har veldig tette b\u00e5nd til Pentagon, s\u00e5 vi har anledning, sa Wilhelmsen under et debattm\u00f8te p\u00e5 Litteraturhuset 24. november i \u00e5r, der temaet var Norges forhold til Russland.\n\nOpptak fra den debatten kan du se her.\n\n**\u2013 Fortsett samarbeidet**\n\nWilhelmsen kom med f\u00f8lgende r\u00e5d til norske politikere.\n\n\u2013\u00a0Mitt r\u00e5d blir \u00e5 fortsette og helst ekspandere p\u00e5 de punktene hvor man allerede har et samarbeid. Og s\u00e5 tror jeg man skal v\u00e6re litt obs p\u00e5 ordbruken. S\u00e5 fort du sier \u00abRussland er ekspansivt og aggressivt\u00bb, at n\u00e5r man m\u00f8ter russerne med dette uttrykket, stenges mange d\u00f8rer. S\u00e5 man b\u00f8r kanskje passe p\u00e5 retorikken,\u00a0sa\u00a0Wilhelmsen.\n\n\n\n###### Rune S. Alexandersen\n\nUtdannet journalist (35) fra H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 som har studert russisk spr\u00e5k, historie, litteratur og politikk. Har mange \u00e5rs fartstid fra Bladet Nordlys og har v\u00e6rt innom Stavanger Aftenblad, NRK og flere lokalaviser.\n\n \n\n\n#### \u2013 Kan ha samarbeidet med Russland\n23/03/2017\u00a0 By\u00a0Thorstein\u00a0Korsvold\n\n\n Bj\u00f8rn Humblen \n\non01/02/2017\n\nDen finske analysen ser ut til \u00e5 fange realitetene i forholdet mellom Russland og Vesten p\u00e5 en god og balansert m\u00e5te. Alene er ikke Russland i stand til \u00e5 angripe NATO og NATO eller enkeltland i Europa er ikke i stand til \u00e5 angripe Russland uten st\u00f8tte fra USA. \u00c5 skape gjensidige fiendebilder for \u00e5 trekke folkets oppmerksomhet bort fra egne sosiale, \u00f8konomiske og sikkerhetsproblem bidrar ikke til \u00e5 l\u00f8se dem. EU m\u00e5 konsentrere seg om \u00e5 f\u00e5 ned gjeld og avverge et sammenbruddet i obligasjonsmarkedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "787794c3-9e34-4b83-b1fc-42cc2ed85f5b"} +{"url": "http://docplayer.me/277814-Slik-rammes-naeringslivet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:59Z", "text": "# Slik rammes n\u00e6ringslivet\n\n3 LEDER 2 3 Finanskrisen krever satsing p\u00e5 Sola N\u00e5r Avinor ikke engang har r\u00e5d til \u00e5 bygge seddelpressene p\u00e5 Sola, er det virkelig fare p\u00e5 ferde. Mangelen p\u00e5 gangbroer i den nye terminalen p\u00e5 Sola har stj\u00e5let mye oppmerksomhet i mediene den siste m\u00e5neden, mens en sak som kan f\u00e5 langt st\u00f8rre konsekvenser for regionens lufthavn og n\u00e6ringsliv, n\u00e6rmest har blitt forbig\u00e5tt i stillhet. Etter to m\u00e5neder med sterk nedgang i flytrafikken har inntektene g\u00e5tt ned med rundt ti prosent p\u00e5 Sola. Dermed har administrasjonen i Avinor innf\u00f8rt full investeringsstopp. Det betyr full stans for masterplanen som skal gj\u00f8re Sola i stand til \u00e5 takle den framtidige trafikk\u00f8kningen ved \u00e5 tilby blant annet st\u00f8rre flyterminal, avlastningsbane, hotell og parkeringshus. Sola er en pengemaskin for Avinor og staten, og disse investeringene skal bidra til framtidige inntekter. RUTETILBUDET KAN BLI SVEKKET Konsekvensene ved \u00e5 stoppe dette n\u00e5 er dramatiske. I dette nummeret av Rosenkilden uttaler lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen at han frykter en svekkelse i rutetilbudet. Tidligere analyser fra Transport\u00f8konomisk Institutt foretatt i Stavanger, viser at det vil f\u00f8re til lavere verdiskapning fordi n\u00e6ringslivet her som kjent jobber internasjonalt. Dessuten snakker vi om betydelige byggeprosjekter som bygg- og anleggsbransjen i regionen trenger i en vanskelig periode, men som n\u00e5 kan falle bort. Problemet er at Avinor er selvfinansierende. Det betyr at utviklingen av infrastruktur og samferdsel, til enhver tid er prisgitt konjunkturene i flytrafikken. En finanskrise og to m\u00e5neder med d\u00e5rlig resultat, og alt stopper opp. N\u00e5r finanskrisen er over, st\u00e5r man dermed uten evne til \u00e5 h\u00e5ndtere veksten. B\u00e5de flyplassen og n\u00e6ringslivet g\u00e5r glipp av inntekter. Helt overordnede verdier st\u00e5r p\u00e5 spill, men utviklingen av landets infrastruktur styres alts\u00e5 av en nerv\u00f8s administrasjon i Avinor med nesen dypt nede i siste m\u00e5neds regnskap. Frav\u00e6ret av langsiktighet er urovekkende. SAMME SOM VEI OG BANE Fredag 13. mars presenterte regjeringen Nasjonal transportplan. Den handler som kjent ogs\u00e5 om samferdsel, men der er tiln\u00e6rmingen til finanskrisen helt annerledes enn i det statseide aksjeselskapet Avinor. P\u00e5 grunn av finanskrisen var det n\u00f8dvendig \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 vei og bane for \u00e5 stimulere n\u00e6ringslivet i en vanskelig periode, og for \u00e5 ta i bruk ledig kapasitet. Alts\u00e5 motsatt av tankegangen n\u00e5r det gjelder Avinor. Ikke p\u00e5 noe omr\u00e5de vil regjeringens krisepakke komme bedre til sin rett enn i Avinor. Investeringene sikrer sysselsetting i byggog anleggsbransjen, og stimulerer n\u00e6ringslivets behov for \u00e5 reise dit forretningene skal gj\u00f8res fordi rutetilbudene forbedres og ikke svekkes. I denne utgaven av Rosenkilden kan du lese at en akt\u00f8r som StatoilHydro er bekymret for at en svekkelse av rutetilbudet kan f\u00f8re til problemer for selskapet. I diskusjonen om hovedkontorets egentlige beliggenhet er det ikke beroligende informasjon at tilgjengeligheten til Stavanger svekkes. EN PENGEBINGE FOR STATEN Staten har virkemidlene og kan gj\u00f8re de n\u00f8dvendige grepene raskt, for eksempel med \u00e5 begynne med sin egen utbyttepolitikk n\u00e5r det gjelder Avinor. I l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene har selskapet levert \u00e9n milliard i utbytte, midler som heller b\u00f8r investeres i flyplassene for \u00e5 opprettholde en sikker og stabil flytrafikk. En annen n\u00f8dvendig faktor som vil bidra til \u00e5 \u00f8ke rammebetingelsene er statlig kj\u00f8p av lufthavntjenester, eksempelvis ved \u00e5 bidra til \u00e5 opprette rutetilbudet. For Stavangers del er det eksempelvis behov for \u00e5 f\u00e5 opprettet en kveldsrute til Oslo. Siste flyet fra oljebyen g\u00e5r 20.35, og det er ikke holdbart. Avinors neste styrem\u00f8te finner sted i disse dager, n\u00e6rmere bestemt 2. april. Der m\u00e5 eierne p\u00e5 banen for \u00e5 gi administrasjonen mulighet til \u00e5 ivareta det samfunnsansvaret som samferdsel og luftfart vitterlig er. Ingen arena er i \u00f8yeblikket bedre egnet for Staten til \u00e5 treffe konkrete tiltak mot finanskrisen. Det handler om penger, men ogs\u00e5 prinsipper. For selv om Staten g\u00e5r inn med midlertidige tiltak n\u00e5, viser denne situasjonen hvor f\u00f8lsomt og lite egnet dagens system er.\n\n4\n\n5 KILDEN 4 5 Om stat og struktur Makter v\u00e5re folkevalgte \u00e5 bygge et samfunn til beste for oss alle? N\u00e5r vi ser p\u00e5 v\u00e5r tids utfordringer? Skal vi overleve i v\u00e5r kunnskapsdrevne del av verden, m\u00e5 to innsatsomr\u00e5der prioriteres: kompetanse og samferdsel. Disse g\u00e5r igjen i alle sammenhenger der konkurransekraft og verdiskaping diskuteres. Pengemaskinen Vestlandet har slitt med \u00e5 f\u00e5 sentralmakten til \u00e5 forst\u00e5 at kunnskap og framkommelighet er n\u00f8klene til v\u00e5r framtidige verdiskapning. Derfor har vi bedt om \u00f8kte ressurser til kompetanse og samferdsel. Forst\u00e5elsen av n\u00f8dvendigheten av slik satsning har latt vente p\u00e5 seg. Inntil fredag den 13. mars 2009 og presentasjonen av Nasjonal transportplan (NTP) STATEN Gleden over NTP framkalte sjokklignende reaksjoner over det uventete. Med tiln\u00e6rmet full pakke for en rekke regioner for de prosjektene de hadde foresl\u00e5tt. Hadde regjeringen endelig sett alvoret? Nord-Norge og Midt-Norge Vestlandet og S\u00f8rlandet og \u00d8stlandet har i \u00e5revis m\u00e5lb\u00e5ret samme budskap: vi kan ikke leve med en infrastruktur som reduserer v\u00e5r framkommelighet og svekker v\u00e5r konkurransekraft. Og paradokset har v\u00e6rt at vi har hatt for mye penger. Vi har har v\u00e6rt livredde for \u00e5 bruke dem. Mangel p\u00e5 vei-investeringer og etterslep p\u00e5 vedlikehold er blitt en slags masokistisk sommerunderholdning i v\u00e5re medier. Nyrike-Norge med sine hullete veier. Smale veier. Farlige veier. Manglende veier - har l\u00e5nt tyskerne penger til nye motorveier. Til 2% rente. Mens kalkulasjonsrenten her hjemme for samferdselsprosjekt har v\u00e6rt 8%. Molbolandet Norge er blitt sommerunderholdning. Finansdepartementets inflasjonsfrykt har v\u00e6rt s\u00e5 hysterisk at resignasjonen har v\u00e6rt n\u00e6r. Inntil tidstapene blir s\u00e5 store og forbannelsen s\u00e5 sterk at det reiser seg et oppr\u00f8r over hele landet. Over manglende handlingskraft. N\u00e5r vi vet at pengene er der. S\u00e5 skjer alt i l\u00f8pet av \u00e9n uke med pengene v\u00e5re: Staten m\u00e5 tapsf\u00f8re 633 milliarder kroner i Oljefondet, samtidig som Staten skal investere milliarder i samferdsel. For at De r\u00f8dgr\u00f8nne kan f\u00e5 med seg velgerne p\u00e5 sin veisatsning - f\u00f8r valget. Uansett hva Hallgeir Langeland m\u00e5tte mene STRUKTUR Det handler om struktur om \u00e5 forst\u00e5 Gro Harlem Brundtlands klarsynte utsagn om at alt henger sammen med alt. Struktur betyr da ogs\u00e5 egentlig byggem\u00e5te om hvordan samfunnet og \u00f8konomien og samferdselen er bygd opp. Og forst\u00e5elsen av hvordan vi m\u00e5 bygge videre for \u00e5 f\u00e5 samfunnet til \u00e5 henge sammen. NHO viste i 2007 til at det samlete investeringsbehovet i stamvegnettet alene v\u00e5re veier med gr\u00f8nn skilting - var p\u00e5 kr. 400 milliarder. I tillegg kommer riksveier og vedlikehold. Vi snakker om et enormt etterslep. Med investeringsniv\u00e5et fra 2007 ville det ta minst 50 \u00e5r \u00e5 im\u00f8tekomme behovet. Med forslaget til NTP vil vi kunne f\u00e5 det meste unna i l\u00f8pet av 20 \u00e5r. Stavanger-regionen har f\u00e5tt innfridd de fleste av sine \u00f8nsker. Eiganestunnelen er p\u00e5 plass og Rogfast og Ryfast hvis vi spiller v\u00e5re kort riktig. Vi f\u00e5r firefelts motorveg til \u00c5lg\u00e5rd. Og Haukeligvegen E134 skal oppgraderes. N\u00e6ringsforeningen har arbeidet med disse prosjektene i 15 \u00e5r gjennom p\u00e5driverselskapene Ryfast AS, Kyststamvegen Stavanger-Bergen AS, Motorveien Stavanger-Sandnes AS og Haukelivegen AS. Om ti \u00e5r ser vi for oss at v\u00e5re tre R-er Risavika, Ryfast og Rogfast knytter regionen sammen i en effektiv hub mot innlandet og utlandet. Fra 2010 tar Rogaland fylkeskommune over ansvaret for v\u00e5re riksveier med en k\u00f8 av utfordringer de neste 10 \u00e5rene: Sandsfjord bru, tunnelen fra Frette til Sauda og Espedaltunnelene i Forsand for \u00e5 nevne noen. Vi vil f\u00e5 en struktur som \u00e5pner for helt nye muligheter for n\u00e6rings- og samfunnsutvikling. STYRING Hvordan skal mulighetene som n\u00e5 er oss gitt, styres p\u00e5 plass? For her skal finansieres og bygges som aldri f\u00f8r. Eiganestunnelen med Rogfast og Ryfast har en pris p\u00e5 til sammen milliarder kroner. Hvordan kan vi tenke nytt for \u00e5 komme fram til rimeligere finansiering? Dagene f\u00f8r fredag den 13. var m\u00f8rke for nasjonen. B\u00f8rsspekulanten \u00d8ystein Stray Spetalen hadde sett lyset. Han filleristet den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen for sin uansvarlige omgang med v\u00e5re penger p\u00e5 verdens b\u00f8rser. Oljefondet var kommet helt ut av styring. Finansminister Kristin Halvorsen m\u00e5tte ta skylden. SV-statsr\u00e5dens profittjag hadde p\u00e5f\u00f8rt AS Norge 500 milliarder i tap. I l\u00f8pet av tre m\u00e5neder. Staten hadde jaktet p\u00e5 marginale merinntekter. Og bommet. B\u00f8rsspekulanten Spetalen moraliserte som en SV-er, mens SV-eren Halvorsen forsvarte seg som en r\u00e5 b\u00f8rsspekulant. Med klokkertro p\u00e5 marked og langsiktighet. Oljefondet hadde i l\u00f8pet av 45 dager tapt like mye som tidenes satsning p\u00e5 samferdsel de neste 10 \u00e5rene vil koste: 321,9 milliarder. Hva kan skje med resten av Oljefondet i en verden som viser nye tegn p\u00e5 ustabilitet? Det eneste sikre er det usikre. Det gjelder \u00e5 ta vare p\u00e5 de verdiene oljen har gitt og gir oss. Hva vil v\u00e5re etterkommere si om en forvaltning som f\u00e5r spekulanter til \u00e5 bli sosialister? Og sosialister til \u00e5 spekulere? DELER AV OLJEFONDET KAN STYRES MOT NTP Kalkulasjonsrenten p\u00e5 samferdeselsprosjektene er 4,5%. Avkastningsindeksen p\u00e5 Oljefondet 4%. Statens pensjonsfond i utlandet kan sikres trygg avkastning i innlandet. Ved \u00e5 investere i samferdsel. Som ingen kan ta fra oss. Legger vi s\u00e5 bompengene igjen i Statens Pensjonskasse Innlandet, sikres fondet fortsatt avkastning fra en modernisert infrastruktur. Vi blir alle vinnere. S\u00e5 kan v\u00e5re barn og barnebarn og oldebarn selv bestemme n\u00e5r de vil slutte \u00e5 gi sine bidrag til sine egne og sine barnbarns og sine oldebarns pensjoner. Infrastrukturen er betalt uansett, og nye verdier kan lettere skapes. Slik f\u00e5r generasjonen etter oss selv bestemme avkastningen av den formuen generasjonene f\u00f8r dem skapte Ved langsiktig styring gjennom 100 \u00e5r klarte fellesskapet f\u00f8r oss \u00e5 bygge strukturer Den norske modellen - som l\u00f8ftet landet v\u00e5rt fra fattigdom til rikdom. Fordi store ressurser ble investert i kompetanse og samferdsel. Statens profittjag kan ikke sies \u00e5 v\u00e6re langsiktig n\u00e5r vi opplever en finansverden uten struktur og styring.\n\n6 6 7 Kommunestruk Dagens kommunestruktur bidrar til de store k\u00f8problemene p\u00e5 Forus, viser en fersk IRISrapport som er utf\u00f8rt for N\u00e6ringsforeningen.\n\n8 fortsettelse fra forrige side \\>\\>\\> De viktigste konklusjonene i utredningen IRIS-utredningen om sammenhengene mellom kommunestruktur og verdiskaping p\u00e5 J\u00e6ren er omfattende, og gir mye informasjon om hvordan bedriftene opplever rammebetingelsene. Utredningen inneholder i tillegg en oppdatert beskrivelse av hvordan det komplekse n\u00e6ringsstrategiske arbeidet i regionen foreg\u00e5r. Her er noen av de viktigste konklusjonen i rapporten: Regionen har et konkurransedyktig n\u00e6ringsliv, og kommunene er gjennomg\u00e5ende flinke til \u00e5 legge forholdene til rette for n\u00e6ringsvirksomhet. Flere forhold som har med kommunestrukturen \u00e5 gj\u00f8re inneb\u00e6rer imidlertid en ulempe for n\u00e6ringslivet i regionen. Utviklingen av Forus- og Luraomr\u00e5det, et av regionens viktigste arbeidsplassomr\u00e5der, er illustrerende eksempel. Den oppdelte kommunestrukturen medvirker til at det tar lengre tid og krever mer arbeid \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer i parkeringspolitikken i hele omr\u00e5det. Dette bidrar til en B\u00e5de Sandnes, Sola og Randaberg nektet \u00e5 bidra til IRIS-rapporten. If\u00f8lge forskerne har den negative responsen fra de tre kommunene stor betydning for datainnsamlingen. - Prosjektet ble selvsagt hemmet av at disse tre ikke ble med. Det empiriske datamaterialet ble svekket, og vi manglet vesentlige akt\u00f8rer som kunne bidratt med erfaring og diskusjon. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt vesentlig f\u00e6rre konkrete eksempler og overordnede vurderinger av hva som fungerer og ikke fungerer av samarbeidet, sier Einar Leknes. kollektivandel p\u00e5 tre fem % i omr\u00e5det, mot 25% i Stavanger sentrum. Kommunestrukturen bidrar til oppstykkede og lite koordinerte beslutninger n\u00e5r det gjelder utbyggingspolitikken. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling p\u00e5 J\u00e6ren avklarer det langsiktige utbyggingsm\u00f8nsteret, men den avklarer ikke rekkef\u00f8lge og st\u00f8rrelse p\u00e5 den \u00e5rlige utbyggingen, og heller ikke hvilke n\u00e6ringsarealer som skal lokaliseres hvor. Kommunale beslutninger som eksempelvis lokalisering av arbeidskraftintensive virksomheter i Risavika-Tananger uten tilstrekkelig vegkapasitet eller kollektivdekning, medf\u00f8rer k\u00f8er og dermed \u00f8kte kostnader for n\u00e6ringslivet. En situasjon med \u00e9n kommune p\u00e5 Nord-J\u00e6ren kunne gitt st\u00f8rre muligheter for lokalisering av arbeidskraftintensive virksomheter ved kollektivknutepunkt. Dagens kommunestruktur synes generelt \u00e5 medvirke til manglende og/eller sen l\u00f8sning av k\u00f8problemene i sentrale deler av byomr\u00e5det. Gitt den betydelige vekst Tre kommuner nektet \u00e5 la seg intervjue Vanskeligst for bygg- og anlegg Bygg- og anleggsbransjen opplever at kommunene i regionen fortolker regelverk forskjellig og har ulik praksis. I septemberutgaven av Rosenkilden ga industrigr\u00fcnderne Inge Brigt Aarbakke, St\u00e5le Kyllingstad og Tore Christiansen beskjed om at dagens kommunestruktur er en hemsko for verdiskapningen. Blant annet ble det p\u00e5pekt at det kan v\u00e6re problematisk og uforutsigbart for ett selskap \u00e5 operere i flere av regionens kommuner. I IRIS-rapporten framg\u00e5r det at spesielt bygg- og anleggsbransjen er rammet av dette problemet. Prosjektleder i IRIS, Einar Leknes, p\u00e5peker at det spesielt innenfor tre omr\u00e5der kan oppst\u00e5 problemer, nemlig markedsoverv\u00e5kning, byggesaksbehandling og byggekontroll. - N\u00e5r det gjelder markedsoverv\u00e5king er tilbakemeldingen at det er vanskelig \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 situasjonen i \u00e5tte kommuner n\u00e5r det for eksempel gjelder endringer i kommuneplaner og reguleringsplaner. Dermed kan dagens kommunestruktur v\u00e6re egnet til \u00e5 favorisere de st\u00f8rste akt\u00f8rene med ressurser til \u00e5 holde kontinuerlig kontakt med det offentlige, sier Leknes. Utfordringen med dagens kommunestruktur n\u00e5r det gjelder saksbehandlingen er nettopp likebehandling. - Det framkommer fra v\u00e5re informanter i befolkning og arbeidsplasser som det legges opp til i regionen, s\u00e5 kan man forvente at denne type trafikale problemer vil \u00f8ke, og oppst\u00e5 flere steder i regionen. Omfanget av interkommunalt samarbeid, i ulike varianter, er stort i regionen. Dette inneb\u00e6rer utfordringer knyttet til representativitet og gjennomsiktighet i beslutningsprosesser. Utredningens gjennomgang tyder p\u00e5 at det interkommunale samarbeidet generelt er robust, og har god demokratisk forankring i kommunene. Det konkluderes derfor med at kompenserende tiltak i form av interkommunale samarbeid og fylkesplansamarbeid i stor grad veier opp for ulemper ved den oppdelte kommunestrukturen n\u00e5r det gjelder utvikling av rammebetingelser. For n\u00e6ringslivet er det s\u00e5ledes sv\u00e6rt viktig at fylkeskommunen har h\u00f8y faglig kvalitet, forutsigbar framdrift og godt samarbeid med kommunene i fylkesplanprosessen om langsiktig byutvikling p\u00e5 J\u00e6ren, og i transportplanarbeidet. Kommunene Sola, Randaberg og Sandnes nektet \u00e5 stille opp p\u00e5 utredningen. Fra Venstre: Ordf\u00f8rerne H\u00e5kon Rege, Tone Tvedt Nyb\u00f8 og Norun \u00d8str\u00e5t Koksvik. - Skjer det ofte at kommuner takker nei til denne typen henvendelser? - Jeg kan ikke huske at det har skjedd f\u00f8r. Hvis vi en sjelden gang f\u00e5r avslag, er det som oftest fordi de vi sp\u00f8r ikke har kapasitet. P\u00e5 henvendelsen fra IRIS, svarte r\u00e5dmannen i Randaberg slik: Randaberg har dr\u00f8ftet invitasjonen med Sandnes og Sola. Vi har samme holdning, og vil ikke prioritere dette arbeidet n\u00e5. De andre kommunene stilte imidlertid velvillig opp, sammen med de mange informantene fra interkommunale selskap, fylkeskommunen, N\u00e6ringsforeningens ressursgrupper og andre akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet. at kommunene fortolker regelverket p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, selv om det s\u00e5kalte Smartkommuneprosjektetet skal fungere som samordningsl\u00f8sning mellom kommunene. N\u00e5r det gjelder bygningskontroll er problemet mye av det samme, nemlig likebehandling, men her finnes det ingen standardiseringstiltak, if\u00f8lge Leknes. Rapporten sl\u00e5r fast at dette er faktorer som kan f\u00f8re til ekstrakostnader for n\u00e6ringslivet. Ogs\u00e5 fra hotell-, restaurant- og varehandelbransjen ble det p\u00e5pekt samordningsutfordringer. Skjenkebestemmelser og stengetider kan if\u00f8lge rapporten virke konkurransevridende.\n\n9 Vi pl\u00f8yer ny mark 8 9 Administrerende direkt\u00f8r i N\u00e6ringsforeningen, Jostein Soland, har studert IRIS-rapporten om kommunestruktur og verdiskaping med stor interesse. Tekst: Frode Berge - Bakgrunnen for at vi ga IRIS dette utredningsoppdraget er tilbakemeldingene fra medlemmene v\u00e5re om at kommunegrensene i regionen oppleves som hemmende. Disse tilbakemeldingene har blitt hyppigere og sterkere. Direkte og indirekte sammenhenger mellom kommunestruktur og verdiskaping p\u00e5 J\u00e6ren har i altfor liten grad v\u00e6rt gjenstand for egne studier. Denne utredningen er dermed et viktig stykke nybrottsarbeid, sier Soland. LANGSIKTIG PERSPEKTIV N\u00e6ringsforeningens arbeid for \u00e5 f\u00e5 fram ny kunnskap og dokumentasjon om sammenhenger mellom den politiske organiseringen og rammevilk\u00e5rene for n\u00e6ringslivet m\u00e5 i tillegg sees i et langsiktig perspektiv. - Dagens kommunegrenser ble fastlagt i Vi er selvsagt opptatt av \u00e5 kartlegge fordeler og ulemper ved denne strukturen for n\u00e6ringslivet i dag. Det er imidlertid like viktig \u00e5 spille sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hvordan ser denne regionen ut om \u00e5r, n\u00e5r det gjelder kollektivdekning, trafikkflyt, kostnader for bygge- og anleggsbransjen, tilgang p\u00e5 n\u00e6ringsarealer osv.? I hvilke omr\u00e5der blir utbyggingspresset st\u00f8rst, og hvordan kan vi organisere oss for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene p\u00e5 en best mulig m\u00e5te? Hvor stor gjennomslagskraft vil regionen ha i forhold til sentrale myndigheter? Dette er sentrale, strategiske sp\u00f8rsm\u00e5l som en utredning som dette hjelper oss til \u00e5 gi svar p\u00e5. FYLKET F\u00c5R MAKT Soland er i tillegg opptatt av at b\u00e5de politiske myndigheter og n\u00e6ringsliv klarer \u00e5 tilpasse seg godt og effektivt n\u00e5r nye reformer innf\u00f8res p\u00e5 omr\u00e5der som samferdsel og n\u00e6ringsutvikling. - Forvaltningsreformen trer i kraft fra og med neste \u00e5r. Dette inneb\u00e6rer at fylkene f\u00e5r langt mer makt og myndighet - Dagens kommunegrenser ble fastlagt i Vi er selvsagt opptatt av \u00e5 kartlegge fordeler og ulemper ved denne strukturen for n\u00e6ringslivet i dag, sier Jostein Soland innen b\u00e5de samferdsel og n\u00e6ringsutvikling. Det skjer alts\u00e5 noe i maktforholdet mellom fylket og staten p\u00e5 den ene siden, og mellom fylket og kommunene p\u00e5 den andre. For N\u00e6ringsforeningen er det selvsagt viktig at J\u00e6r-regionen og fylkeskommunen i samarbeid s\u00f8rger for at reformen faktisk bidrar til \u00e5 styrke n\u00e6ringslivet i regionen. En s\u00e5 omfattende lokal utredning, med et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 organiseringen av det n\u00e6ringspolitiske arbeidet vil v\u00e6re et verdifullt bidrag til gjennomf\u00f8ringen av forvaltningsreformen her i Rogaland. OMFATTENDE UTREDNING IRIS-utredningen er som sagt omfattende, og tegner et nyansert bilde av n\u00e6ringslivets utfordringer i regionen. - For meg bekrefter utredningen at vi har et sterkt n\u00e6ringsliv og gjennomg\u00e5ende gode rammebetingelser i regionen. Samtidig er det urovekkende \u00e5 se hvor raskt k\u00f8-problemene har \u00f8kt, og hvor sterkt presset p\u00e5 b\u00e5de n\u00e6rings-, boligog landbruksarealer \u00f8ker. Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene vi da m\u00e5 stille oss er: Hvis vi i dag startet med blanke ark og skulle tegne et kommunekart som viser den konkurransedyktige og dynamiske verdiskapingsregionen i 2020 eller 2040, ville dette kartet sett ut som i dag? I denne debatten er det like viktig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00e5 gi fastt\u00f8mrede svar, og jeg h\u00e5per denne utredningen vil bidra til mye og fruktbar debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i valg\u00e5ret 2009, avslutter Jostein Soland.\n\n12 fortsettelse fra forrige side \\>\\>\\> Samarbeid mellom SUS og UiS: Sebrafisk kan gi n\u00f8kkele Tekst: Trude Refvem Hembre Foto: Philip Tornes/BITMAP Grunnen til at sebrafisk n\u00e5 er tatt i bruk i et forskningssamarbeid mellom SUS og UiS, er at akvariefisken har et protein som er nesten likt som hos mennesker. Et forskerteam er i gang med et nyskapende prosjekt hvor de forsker p\u00e5 celler hos planter, fisker og mennesker. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 kunnskap som kan gi svaret p\u00e5 hvordan de kan bremse eller stoppe Parkinsons og andre bevegelsessykdommer. NYSKAPENDE SAMARBEID Rosenkilden har tatt en prat med Jan Petter Larsen, som er sentral i samarbeidet. Larsen er forskningssjef ved Nasjonalt Kompetansesenter for Bevegelsesforstyrrelser (NKB) p\u00e5 Stavanger Universitetssjukehus: - Utgangspunktet er at vi driver noe som heter Nasjonalt Kompetansesenter som Staten har opprettet. Det vi jobber med er Parkinsons sykdom. Der har vi en internasjonal forskningsgruppe som er ledende i nordisk sammenheng. Forskningen har utviklet seg gradvis, og vi har \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 inn i prosjekter som forklarer hvorfor sykdommen oppst\u00e5r. Da vi fikk h\u00f8re at det var kommet en ny forskningsgruppe i UiS som ble ledet av Simon M\u00f8ller, en anerkjent planteforsker, tenkte vi at det ville v\u00e6re spennende \u00e5 kombinere v\u00e5r medisinske tiln\u00e6rming med planteforskning. M\u00f8ller leder Centre for Organelle Research (CORE). Kort fortalt studerer de organellene som er i cellene, energisenteret i cellene kan vi si, forklarer Larsen. - En slik metode er en annen enn vi tradisjonelt har benyttet i medisinen. I utgangspunktet har vi v\u00e5re ideer om Parkinsons. N\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 se p\u00e5 problemstilingene med nye \u00f8yne fra det medisinske og fra planteforskningen, bemerker Larsen. GJENSIDIG NYTTE Larsen legger ut om forskningsarbeidet og forklarer at de blant annet ser p\u00e5 hvorfor nerveceller hos Parkinsonspasienter d\u00f8r. Det samme skjer nemlig i N\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 se p\u00e5 problemstilingene med nye \u00f8yne fra det medisinske og fra planteforskningen. plantene som brukes i forskningen. Det viser seg at de som mangler et spesielt protein visner hen og d\u00f8r. - Grunnen til at vi interesserer oss for sebrafisk er at akkurat dette proteinet er nesten likt i menneskekroppen og hos sebrafisk. Vi jakter p\u00e5 \u00e5rsaken til at celler d\u00f8r hos pasienter med Parkinsons og i fisk. Dermed vil vi f\u00e5 kunnskaper om de basale mekanismene og hvorfor denne sykdommen oppst\u00e5r. - Vi tror det er viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan dette fungerer b\u00e5de hos planter, sebrafisk og mennesker, sier forskningssjefen. Neste skritt blir \u00e5 forske p\u00e5 menneskeceller i glass. Hensikten er \u00e5 finne angrepspunkter som gjennom behandling kan stoppe eller bremse denne sykdommen. VANLIG SYKDOM - Hvor mange rammes av Parkinsons? - I EU-omr\u00e5det er det n\u00e6rmere \u00e9n million mennesker med Parkinsons. Noen opererer med tall mellom en og to millioner, men jeg liker \u00e5 bruke et mer n\u00f8kternt tall, sier Larsen. Parkinsons-pasienter har en langt mindre sjanse for \u00e5 f\u00e5 kreft enn andre. Derfor kan proteinet det forskes p\u00e5 v\u00e6re involvert i kreftsykdommen ogs\u00e5. Prosjektet kan derfor gi store, positive ringvirkninger innenfor flere medisinske fagfelt, if\u00f8lge Larsen. - Hvor langt er dere kommet i forskningsarbeidet? - Vi er i startgropen, men det er allerede gjort spennende funn. Samtidig er det mye som gjenst\u00e5r, og prosjektet vil g\u00e5 over flere \u00e5r. En av de st\u00f8rste utfordringene vil v\u00e6re finansiering, og v\u00e5rt h\u00e5p er at ogs\u00e5 lokale krefter \u00f8nsker \u00e5 bidra til denne forskningen. M\u00e5let v\u00e5rt p\u00e5 sikt er \u00e5 kunne etablere et nasjonalt senter for fremragende forskning, basert p\u00e5 dette samarbeidet, avslutter Jan Petter Larsen. DETTE ER PARKINSONS: Parkinsons sykdom er karakterisert ved muskelstivhet og skjelving, samt nedsatt bevegelsesevne. Sykdommen kan ikke helbredes, men kan holdes nede i mange \u00e5r ved hjelp av medisin. Den er ganske vanlig i Norge. Man regner med at ca \u00e9n av nordmenn har sykdommen. Sykdommen er en av de mest alminnelige sykdommer i nervesystemet blant eldre mennesker. Parkinsons sykdom ble beskrevet f\u00f8rste gang av den engelske legen James Parkinson i Parkinsons sykdom rammer noen av de hjernecellene som er med p\u00e5 \u00e5 kontrollere bevegelsene v\u00e5re. Nesten alle som f\u00e5r Parkinsons er over 50 \u00e5r, og sykdommen rammer menn noe oftere enn kvinner.\n\n### Foto: Jo Michael. Jan H\u00e5vard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland\n\n Foto: Jo Michael Jan H\u00e5vard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solam\u00f8tet 2013 Jan H\u00e5vard Hatteland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d5701ba-197e-4c3c-8b3b-6271bb69a785"} +{"url": "http://bergen.girlgeekdinners.com/2016/08/30/girl-tech-fest-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:21Z", "text": "# Girl-Tech Fest 2016\n\nPosted on 30/08/2016 by bergen\n\nGirl Tech Fest 2016 er en hel dag med koding og verkstedsaktiviteter \u2013 bare for jenter i 3.-5. klasse\\! Jentene blir kjent med teknologi og f\u00e5r m\u00f8te kvinnelige veiledere som jobber i teknologiyrker.\n\nGirlTechFest blir \u00e5 skje, bli med\\! Om du ikke vet helt hva du kan bidra med kom p\u00e5 treffet den 6.9, s\u00e5 snakker vi om det og om mye annet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df836dd4-7507-419b-a4cd-f1e25a069205"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1299274736_fredag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "## \n### fredag.\n\n \ni dag tenkte eg \u00e5 blogga kor fint det var med sol og kor gr\u00f8ne auge eg f\u00e5r n\u00e5r det er sol. men det var kr\u00f8ll med blogg.no, s\u00e5 eg fekk ikkje blogga f\u00f8r dette skjedde: \n \n \nh\u00e5h\u00e5h\u00e5\\!\\!\\! finast i verda jo. s\u00e5 i dag har me vore sm\u00e5 fiskar rundtom, med foreldrene til han der fine. p\u00e5 konsert og p\u00e5 middag og ete ein skikkelig d\u00e5rlig creme brulee som hadde standard som ein d\u00e5rlig karamellpudding\\! jaja, det f\u00e5r vel g\u00e5. h\u00e5par de har hatt fine fredagar \u00f3g\\! \n \n \n** \n*today i was going to blog the first picture to tell you how sunny paris is, but then blogg.no had some problems and i wasn't able to blog until this lovely person came to paris\\!\\!\\! i'm over the moon right now.*\n\n04.mar.2011 @ 22:38 om paris. link \n \n\n##### kommentarar:\n\nS\u00e5 koselig med kj\u00e6restebes\u00f8k\\! Kos dere masse sammen \\<3\n\nS\u00e5 kooos\\! \n \nHa en fin helg med kj\u00e6restebes\u00f8k\\! :-D Skulle \u00f8nske jeg kunne si det samme :-)\n\n04.mar.2011 @ 23:04\n\nGod helg :-)\n\naw. s\u00e5 trivelig\\! ha ei fin helg :-)\n\nI dag skulle eg eigentleg slite av bandet. Eg ombestemte meg :)\n\n04.mar.2011 @ 23:23\n\ns\u00e5 bra at du har klart deg alene s\u00e5 lenge. kryss i taket og tennene i tapetet\\! dette m\u00e5 v\u00e6re den st\u00f8rste dagen i ditt liv.\n\n04.mar.2011 @ 23:29\n\n\u00c5h, for nokon penisar\\! (du skj\u00f8nar kva eg meiner). \n \nD\u00e5kke to saman igjen\\! Det kan jo berre vere rett ;P\n\noh in this picture your boyfriend reminds me a lot of this crappy german actor http://www.youtube.com/watch?v=CcrX1Ql9nl0\\&feature=related \n:D\n\n\u00e5\u00e5, fint med bes\u00f8k\\! jeg har hatt en fin fredag med pappaprating og kj\u00e6restekyssing.\n\n04.mar.2011 @ 23:49 \nJeg kan se p\u00e5 \u00f8ynene dine at i dag er du lykkelig.\n\n04.mar.2011 @ 23:58\n\nherregud, du er best.\n\n04.mar.2011 @ 23:59 \ndu er superfin\\! finefine begge to.\n\n04.mar.2011 @ 23:59\n\nS\u00e5 utrolig hyggelig. Og s\u00e5 fint \u00e5 se at kj\u00e6rleiken tydeligvis enda blomstrer etter mange \u00e5r :) Men om jeg t\u00f8r sp\u00f8rre, hvorfor flytte fra en s\u00e5 flott mann? Ogs\u00e5 helt til Paris'a gitt\\! \n \nTonje.\n\n05.mar.2011 @ 00:00 \n\u00e5h, finfredag. \n \nmin fredag har v\u00e6rt musikk og komposisjonsfredag, ganske fint.\n\n05.mar.2011 @ 00:18 \nposta av: Kristin\n\n\u00c5, s\u00e5 flott\\! Kos dere masse, og ha en fantastisk helg\\! :D\n\n05.mar.2011 @ 00:25 \naaa, dere ser glade ut:)\n\n05.mar.2011 @ 00:33 \nposta av: kristina\n\nDu er da ikke s\u00e5 veldig mye alene da, i og med at du har bes\u00f8k fra Norge hver uke. Det virker som du har det veldig bra \\<3\n\n05.mar.2011 @ 00:37\n\nkristina: eg har det veldig bra\\! eg er veldig mykje aleine jo, og kva skal eg ellers gjera? sei til vennene mine at dei desverre ikkje kan sj\u00e5 meg medan dei er i paris? det blir jo for dumt og for trist.\n\n05.mar.2011 @ 00:40 \nURL: http://hjartesmil.blogg.no/\nS\u00e5 koselig\\! \n \nHar sett en utrolig trist film sammen med noen av mine beste venner, jeg ble s\u00e5 trist at munnen min pekte nedover, s\u00e5nn som p\u00e5 tegnefilm. Og s\u00e5 spiste vi sjokoladekake og drakk solo. Hvem sier at en m\u00e5 drikke og feste for \u00e5 ha det bra p\u00e5 en fredag? \n \nH\u00e5per du f\u00e5r det fint videre i Paris\\!\n\n05.mar.2011 @ 00:58\n\n\u00e5h, dere m\u00e5 kose dere\\! (:\n\n05.mar.2011 @ 01:33\n\nfor en fantastisk fin blogg du har, jeg er aldri innom bloggerne p\u00e5 topplisten, men ikveld var jeg nysgjerrig og fors\u00f8kte \u00e5 tippe p\u00e5 personlighetene bak bloggene gjennom navnene som var listet opp der, s\u00e5 fikk jeg \u00f8ye p\u00e5 bloggen din 'hjartesmil' og ble veldig nysgjerrig. angrer ikke p\u00e5 at jeg gikk inn hit, du virker som en utrolig levende person. om fotografien din vil jeg bare si, du har et sinnssyk stort talent. jeg er lidenskapelig opptatt av fotografi selv, og elsker \u00e5 ta bilder, og ikke minst se og la meg inspirere av andres fotografi. sitter igjen med en ganske god f\u00f8lelse. fortsett \u00e5 v\u00e6re deg selv. du er vakker.\n\n05.mar.2011 @ 01:38 \nposta av: Linda\ndu er veldig pen mariell\\!\\!\n\n05.mar.2011 @ 09:01 \nS\u00e5 koselig med kj\u00e6reste og kj\u00e6resteforeldre i Paris\\! Kos dere masse masse. H\u00e5per dere finner en bedre creme brulee. :)\n\n05.mar.2011 @ 09:37 \nmariell. du er vakker :)\n\nDet blir uansett ikke \"\u00e5 v\u00e6re alene\" n\u00e5r du har bes\u00f8k annenhver dag. At du ikke forst\u00e5r det er latterlig.\n\n05.mar.2011 @ 11:04\n\nha fin kj\u00e6rastehelg\\!\n\n05.mar.2011 @ 11:08\n\nIngjerd: s\u00e5 om eg hadde budd aleine i oslo og m\u00f8tt folk kvar einaste dag s\u00e5 hadde ikkje det vore \u00e5 bu aleine? sj\u00f8lv om eg betalte mi eiga leige og laga min eigen middag og vaska mine eigne klede? det som er latterlig er at du ikkje innser kvifor du har behov for \u00e5 tr\u00e5kka p\u00e5 folk p\u00e5 denne m\u00e5ten, anonymt over internett. at du ikkje innser at det er du som har d\u00e5rlig sj\u00f8lvinnsikt, ikkje eg. det er p\u00e5 tide \u00e5 innsj\u00e5 at mi livsglede ikkje kjem an p\u00e5 dette kommentarfeltet, positivt eller negativt, eg blir ikkje p\u00e5virka av det, enn kor vanskelig det er for nettmobbarar \u00e5 takle. eg skal ha ein fabelaktig dag no, og om ein halvtime har eg gl\u00f8ymt deg.\n\n05.mar.2011 @ 11:32 \nposta av: Vibeke :)\n\nDu tar fantastiske bilder, Mariell\\! \n \nDenne bloggen er s\u00e5 utrolig fin. Jeg lever meg helt inn i din verden med franske filmer og andre fine ting.\n\n05.mar.2011 @ 11:38\n\nposta av: m\n\njeg synes du er innmari flink til \u00e5 v\u00e6re selvstendig jeg, mariell. vakker er du ogs\u00e5 \\<3 (og han fine er jo fin, selvsagt.)\n\n05.mar.2011 @ 12:31 \nofte ser du bort fra kamera eller ned, men du er bare s\u00e5 fin n\u00e5r vi f\u00e5r se \u00f8ynene dine\\! \n \nkos deg med han fine\\!\n\n\u00e5herregud s\u00e5 vakker du er, mariell \\<3\n\nS\u00e5 bra at han der fine kom\\! Kjempefint for deg, kos dere. \n \nOg det \u00f8verste bildet = nydelig\\!\n\ns\u00e5 koselige bilder. Jeg dr\u00f8mte faktisk om dere to i natt. haha. :-)\n\ndere er s\u00e5 fine at det gj\u00f8r vondt.\n\n05.mar.2011 @ 15:08\n\nden h\u00e5rklippen og h\u00e5rfargen er s\u00e5 fin p\u00e5 deg\\! som et lite fransk drops. s\u00e5 bra at alt g\u00e5r bra med deg alene i paris, og drit i denderre Ingjerd. og ps s\u00e5 elsker jeg det nye Lykke Li albumet jeg ogs\u00e5 \\<3\n\n05.mar.2011 @ 15:15\n\nDu skj\u00f8nner hva jeg mener, men takk for lang og traurig forsvarstale\\! P\u00e5 hvilken m\u00e5te er man anonym n\u00e5r man f\u00f8rer opp navnet sitt i navnefeltet? Jeg har ingen blogg/hjemmeside og gir rett og slett ikke ut eposten min til vilt fremmede. :)\n\n05.mar.2011 @ 15:26\n\nHoho, s\u00e5 hyggelig\\! For noen s\u00f8te fisk. H\u00e5per resten av helga blir fortryllende fin\\!\n\nIngjerd: ikkje mailadresse men heilt uprovoserte og botnlause p\u00e5standar? til vilt framande? det syns eg er latterlig.\n\nsiljus: drops er eit av dei finaste orda som finst\\! takk takk, eg drit i denderre ingjerd s\u00e5 det hyler etter. sittedansar til lykke li akkurat i dette sekund, det er s\u00e5 bra.\n\n05.mar.2011 @ 23:07 \nPernille, med en prinsesse i m: litts\u00e5nnrart at ein fotograf kan vera s\u00e5 kamerasky. eg har ei forskrudd meining om at eg ser rar ut med augene i kamera. skal \u00f8va p\u00e5 det\\! lovar\\! og tusen takk for det fine komplimentet, suss.\n\n05.mar.2011 @ 23:08 \nposta av: vilde\n\njeg synes du burde smile mer p\u00e5 bilder\\! du str\u00e5ler jo\\!\n\n06.mar.2011 @ 01:40\n\nposta av: Marie\n\nS\u00e5 fint \u00e5 f\u00e5 lyset i sitt liv p\u00e5 bes\u00f8k\\! \n \nDere er s\u00e5 fine at trua p\u00e5 kj\u00e6rligheten er levende i hverdagen min, selv om lyset i \\_mitt\\_ liv sier \"\u00d8h-eh-\u00e6h-\u00f8h-h\u00e5per ikke du tror at, eller, jeg vet ikke, jeg ikke klar for noe mer, ikke bli lei deg, da? \u00c6h, men, eller, alts\u00e5, hmmm.\" \n \nN\u00e5r jeg h\u00f8rer det og klokken er halv tre utenfor Mono og det eneste jeg greier \u00e5 svare er \"Slapp av, dude, ikkenostress, joggedress,\" men det jeg egentlig vil si er \"din lille dritt, du g\u00e5r glipp av noe fabelaktig\\!\" Da tenker jeg p\u00e5 dere og at han kanskje ikke er lyset i livet mitt allikevel. Ogs\u00e5 kj\u00f8per jeg en ny kjole, ogs\u00e5 er alt litt bedre. \n \nTakk for den fineste inspirasjonen jeg vet.\n\n06.mar.2011 @ 04:21\n\nposta av: Ingjerd\n\nDu og jeg har m\u00f8ttes, fr\u00f8ken Latterlig.\n\n06.mar.2011 @ 10:52\n\nposta av: Kathinka\n\nden h\u00e5rfargen er utrolig fin p\u00e5 deg, og den passer helt fantastisk godt til \u00f8ynene dine\\! Synes du er kjempet\u00f8ff som stikker til paris aleine, selv om du f\u00e5r mye bes\u00f8k\\! Ingjerd virker som en person som ikke har noe s\u00e6rlig selvinnsikt eller er spesielt selvsikker n\u00e5r hun tydeligvis f\u00f8ler en s\u00e5 stor trang til \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 et s\u00e5 fint menneske som deg\\! er dessuten helt enig at du m\u00e5 ta flere bilder der du ser inn i kameraet og bare smiler, for det f\u00f8rste bildet der oppe er det fineste jeg har sett av deg noen gang\\!\n\n06.mar.2011 @ 12:16\n\nposta av: Marit\n\nDu har nydelige \u00f8yne\\!\n\n06.mar.2011 @ 14:24\n\nposta av: Carina\n\nKj\u00e6re deg hjartesmil..jeg blir litt oppgitt av \u00e5 lese svarene du gir Ingjerd. Jeg m\u00e5 nok si meg enig med henne. Du er jo faktisk ikke alene i Paris(det er jo bare fakta, hvordan kan du nekte for det egentlig?)og du takler kritikk sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Det er da ikke noe gale med \u00e5 ha bes\u00f8k av venner og kj\u00e6resten, hvorfor g\u00e5 inn i en s\u00e5nn forsvarsposisjon fordi om noen kommenterer det? Det jeg tror Ingjerd stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved var at du har skrevet at du ville til storbyen for \u00e5 klare deg alene. N\u00e5r man leser s\u00e5nt tolker man det gjerne som at man skal v\u00e6re HELT alene, noe du tross alt ikke er. \n \nEr det ikke litt arrogant \u00e5 anta at alle som kommer med kritikk er aggressive, ondskapsfulle mennesker som er ute etter \u00e5 \"ta\" deg? Det minner litt om rosabloggerne sitt standardsvar om at alle som kritiserer dem bare er misunnelige p\u00e5 dem. Du kan da ikke forvente utelukkende positive kommentarer. Jeg er for \u00f8vrig en fan\\! Ha en fortryllende tid videre i Paris, med og uten vennene dine :)\n\n06.mar.2011 @ 14:48\n\nUtruleg vakre biete\\! All mat kan ikje vere best, desverre\\! ^^Men skulel \u00f8nske det\\!\n\n06.mar.2011 @ 16:38 \nvar fredrik p\u00e5 spellemann? s\u00e5 ein i publikum som ligna s\u00e5 sinnsykt\\!\n\n06.mar.2011 @ 17:00\n\nnei nu alts\u00e5. nu blir eg nestan sint her. \n \ningjerd & carina: mariell har den siste m\u00e5naden bevist at ho klarar seg HEILT ALEINE. i eit anna land, utan venner, kj\u00e6rast og familie. ho gjer faktisk det\\! 99% av desse dagane ho er i Paris, s\u00f8v ho \u00e5leine, ho lagar sin eigen mat, ho g\u00e5r aleine langs gatene i Paris og ho sit heilt aleine p\u00e5 caf\u00e9 i fleire timar. \u00e5 ha eit par bes\u00f8k fr\u00e5 kompisar og kj\u00e6rasten g\u00e5r jo ikkje imot poenget hennar - dei bur ikkje i Paris, dei er der berre i nokre dagar. \n \nhadde dykk kun vore forn\u00f8gd om Mariell satt aleine i leiligheita si i Paris, utan \u00e5 g\u00e5 ut blant folk, utan \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k? eg trur verkeleg ikkje at det er d\u00e9t som er poenget med denne reisa, da er det dykk som har misforst\u00e5tt, ikkje Mariell.\n\n06.mar.2011 @ 17:09\n\nposta av: hjartesmil\n\nVilja: hjartesmil likar dette. \n \nalle andre som kommenterer om temaet: eg er lei av \u00e5 snakke om det. eg kjem ikkje til \u00e5 sei noko meir om det. eg bur aleine i paris, eg klarar meg aleine og bryr meg fint lite om kva andre oppfattar som aleine eller ikkje. de m\u00e5 berre kommentera, men eg trur ikkje eg orkar \u00e5 svare noko meir p\u00e5 det. de som lurer p\u00e5 konstruktive greier er veldig velkomne i mailinnboksen min\\!\n\n06.mar.2011 @ 17:56 \nURL: http://hjartesmil.blogg.no/\nHei\\! Elsker bloggen din \\<3\\<3 \n \nMen jeg lurer p\u00e5 en ting: Da jeg var i Paris og skulle ta bilder i fine ting i butikken eller butikkvinduet ble jeg alltid stoppen av de som jobbet der... F\u00e5r du lov til \u00e5 ta bilder? \n \nFortsett med det fantastiske\\!\n\n06.mar.2011 @ 18:28\n\nthea: ofte er eg veldig kjapp og veldig forsiktig, og ofte s\u00e5 sp\u00f8r eg f\u00f8r eg tar bilder. ofte f\u00e5r ein lov til \u00e5 ta eitt bilde eller s\u00e5, men berre om ein sp\u00f8r. om eg veit at eg ikkje har lov s\u00e5 sp\u00f8r eg dei som jobbar der og forklarar at eg har ein stor blogg s\u00e5 f\u00e5r eg alltid lov. ein m\u00e5 berre vera lur. :) \n \ntakk\\!\n\n06.mar.2011 @ 18:45 \n\u00e5\u00e5, s\u00e5 fin du er\\! kjempes\u00f8t jo\\! kos dere :)\n\n07.mar.2011 @ 11:47\n\nVilja: ja\\! det var han\\! :)\n\n07.mar.2011 @ 15:25 \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\n\nnamn: \nhugs meg\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0325f041-7196-4616-adcb-49d883743100"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/na-drommevekta---og-bli-der/61786903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00328-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:29Z", "text": "\n\n# N\u00e5 dr\u00f8mmevekta - og bli der\n\nHer er ti kjappe slanketips, som ikke sender deg rett i jojo-fella.\n\n20\\. august 2010 kl. 6.00\n\n Linda St\u00f8len \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nHar feriekosen lagt seg over bukselinningen? Ikke kast deg p\u00e5 den f\u00f8rste og beste slankekuren du kommer over.\n\nLege Ann Cathrin Reichelt har laget en liste med ti tips for Lommelegen.no\n\n**Dette mener hun vil fungere for deg som vil ned i vekt, og bli der:**\n\n### 1\\. V\u00e6r mett i butikken\n\nLegg handleturen til etter at du har spist, og skriv liste over hva du trenger. Det \u00f8ker sannsynligheten for at du unng\u00e5r usunne impulskj\u00f8p p\u00e5 matfronten. \u00c5 handle n\u00e5r magen rumler kan v\u00e6re en litt for stor p\u00e5kjenning for viljestyrken. \n \n\n### 2\\. G\u00e5 for gr\u00f8nt\n\nFyll p\u00e5 med gr\u00f8nnsaker og frukt i livet ditt\\! Noen knekkebr\u00f8d og et eple gj\u00f8r deg mett til frokost, salat til lunsj er fristende og friskt og en banan p\u00e5 ettermiddagen holder det verste s\u00f8tsuget unna. Det er magert og godt, sikrer deg viktige vitaminer og gj\u00f8r dessuten at du kan spise deg mett selv om du slanker deg.\n\n### 3\\. Drikk nok\n\nDrikk rikelig med vann. Drikk et stort glass vann f\u00f8r hvert m\u00e5ltid. Det f\u00f8rer til at du ikke f\u00f8ler deg s\u00e5 \u00abhul\u00bb av sult, og gj\u00f8r godt for hele kroppen, ikke minst for huden din\\! \n \n\n### 4\\. Tren\\!\n\nFysisk aktivitet gj\u00f8r det lettere \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, og gir deg overskudd i hverdagen. N\u00e5r du beveger deg mer, \u00f8ker ogs\u00e5 forbrenningen din: du f\u00e5r st\u00f8rre muskelmasse og kan spise mer uten \u00e5 legge p\u00e5 deg. Har du ikke tid til \u00e5 trimme, sier du?\n\nSykle eller g\u00e5 til butikken og jobben isteden for \u00e5 kj\u00f8re. Ta trappen isteden for heisen. S\u00f8rg for \u00e5 v\u00e6re mye i aktivitet i helgene: G\u00e5 tur med partner, venner, barn eller barnebarn. Det gj\u00f8r dere friskere og dere f\u00e5r massevis av felles opplevelser \u00e5 snakke om.\n\nEn tur sammen er kvalitetstid. Les om den gode turens mange fordeler her. Det er mange som tar et skikkelig skippertak med trenings\u00f8kter n\u00e5r de skal slanke seg, og da renner jo kiloene fortere av. Men for at det skal vare, er det viktig at du ogs\u00e5 finner frem til varige vaner for kosthold og aktivitet som du kan leve godt med ogs\u00e5 etter at du har oppn\u00e5dd \u00f8nsket vekt.\n\n**Trene hjemme? Her er de beste treningsapparatene, og et b\u00f8r du styre unna**\n\n### 5\\. Velg riktig mellomm\u00e5ltid\n\nSlankekuren eller forsettet om \u00e5 leve magert og sunt sprekker typisk p\u00e5 ettermiddagen p\u00e5 vei hjem fra jobb eller om kvelden foran TV-en. Da kommer det ofte et sterkt s\u00f8tsug. Ha frukt tilgjengelig\\! \n \n\n### 6\\. Velg riktig middag\n\nMiddag: Ha mye gr\u00f8nnsaker til hver middag. Velg kj\u00f8tt som ikke har s\u00e5 mye fett p\u00e5 seg, eller skj\u00e6r av overfl\u00f8dig fett. Rent kj\u00f8tt fra fj\u00e6rkre og svin er magre varianter. Karbonadedeig inneholder mye mindre fett enn vanlig kj\u00f8ttdeig. Bytt ut noen av kj\u00f8ttmiddagene med fisk\\! Torsk og sei er magert, ofte billig, og kjempegodt\\! \nTilbered gjerne maten din i leirgryte: da trenger du mindre matfett, og maten blir saftig og smakfull.\n\n### 7\\. Spar p\u00e5 fettet\n\nVelg magre produkter\\! Skummet melk, lettmargarin, magrere oster - greier du \u00e5 bytte om fra fete til magre produkter for godt, sparer du masse kalorier i \u00e5ret\\!\n\n### 8\\. Spis regelmessig\n\nDu b\u00f8r ikke droppe m\u00e5ltider. Det ender som regel bare med at du overspiser til neste m\u00e5ltid, eller sprekker og hiver i deg noe lettvint i kiosken p\u00e5 vei hjem. \n \n\n### 9\\. Dropp brus og juice\n\nBruk vann som t\u00f8rstedrikk. En halvliter sukret brus inneholder sukkerbiter tilsvarende rundt 25 sukkerbiter\\! Fruktjuicer er mye sunnere enn brus, og sikrer deg viktige vitaminer. De inneholder allikevel like mange kalorier som brus. Sm\u00e5drikking av juice er dessuten skadelig for tennene fordi det inneholder s\u00e5 mye syre. \n \n\n### 10\\. V\u00e6r selektiv med s\u00f8tt\n\nHvis du trenger \u00e5 s\u00f8te te eller kaffe, bruk suketter\\! Te med suketter inneholder nesten ikke en eneste kalori.\n\n### Kos deg, men gj\u00f8r det smart\n\nMan kan ikke v\u00e6re fornuftig alltid, og det er veldig viktig \u00e5 kose seg imellom ogs\u00e5. Men du kan ha disse tipsene i bakhodet n\u00e5r du planlegger: \n\n - Hvis du skal spise godteri og snacks en sjelden gang: Kj\u00f8p sm\u00e5 poser\\! De blir tomme uansett hvor store de er.\n\nFrukt og gr\u00f8nt med dip er godt som snacks\\! \n\nPopcorn og saltstenger inneholder mindre fett og kalorier enn potetgull, og selv om lettchips ogs\u00e5 er energirikt, er det bedre enn vanlig potetgull. \n\nKunstig s\u00f8tede drops og tyggegummityper inneholder lite kalorier.\n\n*Lommelegen.no er i likhet med DinSide.no eid av Aller Internett.* \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55472752-8759-47d3-95c8-71158080299f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Raufoss-reddet-av-storkunden-General-Motors-56079b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00428-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:00Z", "text": "# Raufoss reddet av storkunden General Motors\n\nOppdatert: 02.jul.2003 20:08\n\nPublisert: 02.jul.2003 19:56\n\nDermed besluttet amerikanerne seg for \u00e5 finansiere b\u00e5de drift og investeringer i chassisvirksomheten som Raufoss ASA driver i Norge og i Canada.Ingen mister jobbene sine, konkurs er unng\u00e5tt og Raufoss-samfunnet kan puste lettet ut.\n\nDet er uhyre viktig at GM setter oss i stand til \u00e5 sluttf\u00f8re fabrikken i Canada slik at den ogs\u00e5 kommer i produksjon, sier administrerende direkt\u00f8r, Leif Chr. Salomonsen.\n\nHan mener GMs beslutning er en tillitserkl\u00e6ring b\u00e5de til Raufoss og til norsk industri. Raufoss ASA fortsetter derfor med sitt n\u00e5v\u00e6rende eierskap der staten har dr\u00f8ye 50 prosent, Orkla 20 prosent, Saab 15 prosent og bedriften selv n\u00e6rmere 10 prosent.\n\nSelv om den akutte situasjonen bare omfattet chassisvirksomheten med 70 ansatte i Norge, ville en konkurs i dette datterselskapet trolig ha trukket med seg resten av selskapet med i alt 500 norske ansatte.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50ddbb38-0125-4ead-b1bb-4bf9ca5b92a1"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2007/04/fo-nytt-sjal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:18Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 16.4.07\n\n### Ferdig. Skiraste sjalen/'Birch' igjen.\n\n \nJeg har f\u00e5tt ferdig et nytt Skiraste sjalen/'Birch', strikket i garnet jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Oleane-utsalget. I motsetning til Flower Basket Shawl hvor jeg m\u00e5 tenke mens jeg strikker, s\u00e5 strikker jeg Skiraste sjalen p\u00e5 autopilot. Det er likevel veldig morsomt \u00e5 strikke sjal, med en gang jeg har kommet over den forvirrende f\u00f8rste perioden hvor jeg ikke skj\u00f8nner b\u00e6ra. \nJeg har mange oppskrifter liggende og livet foran meg ... \n \nBare fordi jeg har moro av det har jeg regna p\u00e5 garnprisen p\u00e5 dette sjalet. Garnet kosta 75 kr per kilo og jeg har brukt 150 gram til dette sjalet. Det vil alts\u00e5 si ... i underkant av 12 kroner.\n\n kl. \n\napril 16, 2007 \n\n Etiketter: FO, Sjal, Strikking \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Sylvia16.4.07\n \n Jeg har i et \u00e5r \u00f8nsket \u00e5 strikke FBS, men har enda ikke begynt.....n\u00e5 ser jeg flere som holder p\u00e5 igjen...... \n Det skiraste-sjalet ditt ble flott\\!\n \n2. \n \n MagFly16.4.07\n \n Fint\\! \n \n Trur eg skal Pr\u00f8ve meg p\u00e5 det snart :-)\n \n3. \n \n Hilde C.17.4.07\n \n Fristende prosjekt :-) \u00c5 f\u00e5 til et plagg til i underkant av 12 kroner skal vel nesten ikke g\u00e5 an - det er utrolig alts\u00e5 :-)\n \n4. \n \n artinreality17.4.07\n \n For et deilig sjal\\! Det er nok en stund til jeg er der at i min strikkeutvikling/vekst, men det er jo slike ting jeg ser frem til \u00e5 kunne (forh\u00e5pentligvis) lage\\! \n \n Ha en fortsatt flott uke\\!\n \n5. \n \n Supern\u00f8tt17.4.07\n \n Det ble helskj\u00f8nt\\! Jeg har tittet p\u00e5 oppskriften, og kjenner jeg har litt sperre p\u00e5 svenske forkortelser. Men du lar meg friste igjen :-)\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a38cf083-6881-4307-b5f2-28b8dd9b6a95"} +{"url": "http://www.jackjones.com/no/no/jj/bukser/joggebukser/tight-fit-sweatbukser-12114552.html?cgid=jj-trousers-sweat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:21Z", "text": "## TIGHT FIT SWEATBUKSER\n\n## CORE by JACK & JONES\n\n\\- Tight fit: Regular skritt, smale ben \n\\- Laget i behagelig bomull \n\\- Snor for individuell tilpasning \n\\- Ribb i ben\u00e5pningen \n\\- Diagonale snitt inspirert av bikerwear \n\\- Modellen bruker str. L og er 187 cm h\u00f8y \n\\- CORE by JACK & JONES \n \nEt par sweatpants med diskr\u00e9 stripedesign. De er veldig behagelige og g\u00e5r godt til en casual og urban look.\n\n - 70% Polyester, 30% Bomull\n - Maskinvask ved maks 30 \u00b0C p\u00e5 sk\u00e5nsomt vaskeprogram\n - M\u00e5 ikke blekes\n - T\u00f8rketrommel ved lav temperatur\n - Strykes ved lav temp. H\u00f8yeste temp. 100 \u00b0C\n - Kjemisk rens (uten trikloretylen)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "484a1f59-7635-4370-a50e-28b51433abd2"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Madland-slar-tilbake-344050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00216-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:43Z", "text": "# Madland sl\u00e5r tilbake\n\nLeie\u00f8kningen var ikke urimelig h\u00f8y, og Food Story fikk anledning til \u00e5 leie billig ut \u00e5ret. Det hevder g\u00e5rdeier Kjell Madland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11a95607-3c6b-4675-a9f5-f77f81bef921"} +{"url": "http://www.mobil1.no/laeresenter/bilpleie/ekstreme-forhold.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:36Z", "text": "# Mobil 1\u00e2\"\u00a2 beskytter mot ekstreme forhold \n\n## Slik beskytter Mobil 1\u2122 motoren din n\u00e5r det er kaldt\n\nMotoren din er s\u00e5rbar ved oppstart. Det er da den trenger at oljen fortsatt flyter godt. Kaldt v\u00e6r kan f\u00e5 motorolje til \u00e5 flyte for sakte, eller ikke flyte i det hele tatt. Dette vil ha negativ innvirkning p\u00e5 motoren, og det er derfor det har stor betydning at du velger riktig motorolje.\n\nMobil 1 syntetisk motorolje flyter i temperaturer helt ned til -40 \ufffdC, slik at bilen din umiddelbart f\u00e5r oljen den trenger ved oppstart.\n\nDen avanserte teknologien i Mobil 1 motorolje kombinerer v\u00e5re egne baseoljer med et balansert system med tilsetningsstoffer for \u00e5 beskytte mot fire aspekter: kulde, varme, slitasje og slam.\n\n## Slik beskytter Mobil 1\u2122 i h\u00f8ye temperaturer\n\nEn lang biltur. Glohete sommerdager. Trafikk som g\u00e5r i rykk og napp. Under slike forhold blir motoren din varm. Denne varmen kan gj\u00f8re at konvensjonelle motoroljer oksiderer, tykner og legger igjen avleiringer, noe som i sin tur kan ha innvirkning p\u00e5 motorens ytelse. Mobil 1 syntetisk motorolje gir fremragende ytelse i h\u00f8ye temperaturer, og det er dokumentert at den beskytter ved motortemperaturer opptil 260 \ufffdC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e86c0fe8-7ade-4cfc-8596-a4a4b26be443"} +{"url": "http://dotty-love.blogspot.com/2011/11/prikkete-vennskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:06Z", "text": " \\> Dotty-love : \n\nmandag, november 28, 2011 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Janne28. november 2011 kl. 10:46\n \n Den var fin\\!\n \n \nVelkommen til Dotty love\\! Filmfotograf/Fotograf Linn Karen F\u00f8rland og grafisk designer Hilde Mork blogger om den inspirerende verden der ute. De h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 kunne gj\u00f8re dagen din prikkete glad med bilder og id\u00e9er fra en lykkelig leilighet i Oslo og et smilende hus i Skien.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14de5953-6564-49d8-8675-f4addabb8952"} +{"url": "http://docplayer.me/131608-Rapport-fartsmodell-for-naeringslivets-transporter-datagrunnlag-og-dokumentasjon-av-modell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:57Z", "text": "9 Sammendrag En fartsmodell for n\u00e6ringslivets transporter skal gi realistiske reisetider p\u00e5 vegnettet som input til ulike planverkt\u00f8y. I dette prosjektet er det utviklet en modell som brukes til \u00e5 beregne fart p\u00e5 enkeltlenker basert p\u00e5 geometrien til lenka. Fartsmodellen er basert p\u00e5 registrerte fartsdata for tunge kj\u00f8ret\u00f8y i alminnelig drift p\u00e5 hovedvegnettet. Geometridata for definerte, homogene enkeltlenker er hentet fra den Norske Vegdatabanken og koblet sammen med fartsregistreringene ved hjelp av GIS. Den foreliggende fartsmodellen vil kunne brukes til \u00e5 beregne friflytfart, men m\u00e5 videreutvikles for \u00e5 kunne ta hensyn til trafikkforhold og kryssforsinkelser. Fartsmodellen kan inng\u00e5 i ruteplanleggingsverkt\u00f8y, og gi et rutevalg som i st\u00f8rre grad unng\u00e5r kronglete og til dels uframkommelige veger med h\u00f8y fartsgrense. Dette er sv\u00e6rt viktig informasjon for sj\u00e5f\u00f8rer av tunge kj\u00f8ret\u00f8y, spesielt dem som er ukjent p\u00e5 det norske vegnettet. En mer realistisk fartsberegning p\u00e5 dagens vegnett vil ogs\u00e5 gi st\u00f8rre uttelling ved vurderinger av tiltak for \u00e5 utbedre vegnettet. Fartsmodellen b\u00f8r derfor inng\u00e5 i planverkt\u00f8yene til Statens vegvesen slik at for eksempel forbedringer av kurvaturelementer eller dekkestandarden p\u00e5 vegnettet, som gir \u00f8kt gjennomsnittsfart, blir reflektert i evalueringer av slike tiltak. Beregningsmodellen som er utviklet i prosjektet skiller mellom elementer med ulik fartsgrense. Den tar utgangspunkt i basisfarten til kj\u00f8ret\u00f8yene p\u00e5 flat rett veg og gir redusert fart ved smale veger, svingete veger, stigninger og fall. Resultatet blir en forventet gjennomsnittsfart p\u00e5 vegelementene som er p\u00e5virket av kurvatur, men ikke trafikkforhold, v\u00e6rforhold eller sj\u00e5f\u00f8renes kj\u00f8restil. Hvilke faktorer som skal inng\u00e5 ved implementering av fartsmodellen, m\u00e5 bestemmes for hvert enkelt bruksomr\u00e5de. Vegstengninger eller andre hindringer og begrensninger har for eksempel ikke inng\u00e5tt i datagrunnlaget, og det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 ta en gjennomgang av hvilke andre data som b\u00f8r inng\u00e5 i rutevalgsalgoritmene eller reisetidsberegninger n\u00e5r fartsmodellen tas i bruk. Sammenligninger mellom Fartsmodellen og bruk av fartsgrenser for \u00e5 beregne reisetid vil i enkelte sammenhenger gi like resultater. Fartsmodellen beregner h\u00f8yere fart enn fartsgrensen p\u00e5 enkelte veger, og vil trekke ned farten til under fartsgrensen der vegstandarden eller veggeometrien tilsier det. I fartsmodellprosjektet har vi utviklet metoder for \u00e5 samle inn data, bearbeide dem og koble sammen ulike datakilder. Det finnes et enormt datamateriale som kan tas i bruk til andre typer studier som ser p\u00e5 fartsniv\u00e5 for tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Prosjektet avdekket ogs\u00e5 svakheter ved en del datatyper, b\u00e5de vegstandarddataene fra den Norske Vegdatabanken, og vektdata og kj\u00f8ret\u00f8ykonfigurasjon fra transport\u00f8ren. Det er fortsatt store muligheter for \u00e5 utvikle fartsmodellen videre hvis flere datatyper med h\u00f8y kvalitet blir tilgjengelig om forhold som vi vet eller tror p\u00e5virker gjennomsnittsfarten. Det er ogs\u00e5 et potensial for \u00e5 utvide fartsmodellen til \u00e5 gjelde for flere kj\u00f8ret\u00f8ytyper, men da m\u00e5 det gj\u00f8res flere fartsm\u00e5linger. Versjon 1 VII\n\n\n\n10 Summary A Speed prediction model for freight transport should provide realistic travel times on the road network as input to the various planning tools. In this project we have developed a model to calculate the speed on individual links based on the geometry of the link. The Speed prediction model is based on speed data collected by GPSs from heavy vehicles in the ordinary operation on the main road network. Geometry data for defined, homogeneous links are taken from the The National Road DataBase of Norway, and coupled with the speed recordings using GIS. The present Speed prediction model will be used to calculate free flow speed, and must be further developed to take traffic conditions and traffic regulations in urban areas into account. The Speed prediction model can be implemented in the route planning tools, and would provide route choices which, to a greater extent, avoid cumbersome and often impassable roads. Very often these roads have standard rural and thus high speed limits (80 km/h). This is very important information for drivers of heavy vehicles, especially those who are unfamiliar with the Norwegian roads. A more realistic speed calculation on the current road network would also provide more realistic calculations of time savings from improvements of the road network. The Speed prediction model should therefore be included in the planning and evaluation tools used by the Public Roads Administration. The model developed in this project has different parameters for the different speed limits. It is based on the basic average speed of vehicles on a flat straight road, and reduces speed if the elements are narrow, winding or steep enough to affect the speed. The result is an expected average speed on each road element. This speed is affected by the road design, but not the traffic conditions, weather conditions or the drivers' driving style. What factors to include in the implementation of speed model must be determined for each application. Closed roads, obstacles and limitations are not present in the data, and one should review which other data should be included in the route choice algorithm or the travel time calculations when the Speed prediction model is used. Travel times for specific routes, calculated by the speed prediction model, might be similar to the ones one would get using the speed limits, because the speed prediction model calculates higher speeds than the speed limit on some roads, and lower on curvy, hilly and narrow roads. In the Speed prediction model project we have developed methods to collect speed and road condition data, how to process them and combine various data sources. There is a huge data set that can be applied to other types of studies, looking at the speed level for heavy vehicles. The project also revealed flaws in some of the data, both those provided by The National Road DataBase, and those from the carrier. There is still a potential to improve the model if high quality data regarding factors we know or suspect have an impact on average speed, becomes available. There is also a potential for expanding the area of application, especially to other vehicles. This would require some additional speed measurements. Versjon 1 VIII\n\n\n\n\n\n\n\n14 Fartsmodellen vil beregne forventet gjennomsnittsfart gitt de viktigste fysiske betingelsene for hvor h\u00f8y farten kan v\u00e6re. Dette kan brukes som utgangspunkt og kombineres med andre betingelser/ forhold som drar ned gjennomsnittsfarten. I litteraturstudiet (Sakshaug og Tofteg\u00e5rd, 2008) er det referert til studier av enkeltfaktorers p\u00e5virkning p\u00e5 farten, slik som trafikkvolum, v\u00e6r- og f\u00f8reforhold og dekkestandard. Den foreliggende fartsmodellen kan gjerne utvides slik at den kombineres med modeller som tar hensyn til flere faktorer. I dette prosjektet var det ikke ressurser til \u00e5 samle inn flere datatyper, men man kan utvikle modellen videre med flere datatyper og man kan ogs\u00e5 vurdere \u00e5 trekke inn modeller som er utviklet tidligere og kombinere dem med bruk av fartsmodellen. Som eksempel kan nevnes at det er satt i gang en omfattende registrering av dekkestandard etter at fartsmodellen ble etablert, noe som kan v\u00e6re utgangspunkt for \u00e5 utvikle fartsmodellen videre. 1.2 Foreliggende modell i EFFEKT og andre fartsmodeller Det foreligger en fartsmodell som del av EFFEKT; Nyttekostnadsanalyseverkt\u00f8yet til Statens vegvesen,dokumentert i Statens vegvesens rapport om beregningsmoduler til EFFEKT (Statens vegvesen, 2008). Denne fartsmodellen er utviklet p\u00e5 midten av 1990-tallet, og har mange likheter med den fartsmodellen som er utviklet i dette prosjektet. Hovedforskjellen er at vi i dette prosjektet har fokusert kun p\u00e5 tunge kj\u00f8ret\u00f8y og at datagrunnlaget denne gang er langt st\u00f8rre. Som grunnlag for fartsmodellen i EFFEKT ble det foretatt et begrenset antall punktm\u00e5linger av fart i soner med fartsgrense 80 km/t (Sakshaug, 1994). En annen forskjell fra da til n\u00e5, er at vi i dette prosjektet bare har gjort m\u00e5linger i tunge kj\u00f8ret\u00f8y, samt at b\u00e5de kj\u00f8ret\u00f8yparken er endret og at det fra 2005 er innf\u00f8rt fartssperre p\u00e5 tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Det finnes ogs\u00e5 fartsmodeller som tilsvarer v\u00e5r norske i EFFEKT i Sverige og Storbritannia. Dessuten finnes det enklere beregningsmodeller som brukes til \u00e5 se p\u00e5 sammenhengen mellom fartsniv\u00e5 og enkeltfaktorer som v\u00e6r, f\u00f8re, sikt osv. (Sakshaug og Tofteg\u00e5rd, 2008). 1.3 F\u00f8reradferd og fartsniv\u00e5 Vi kan tenke oss en rekke faktorer som spiller inn p\u00e5 hvilket fartsniv\u00e5 tungbilsj\u00e5f\u00f8rene holder. Det kan v\u00e6re: 1. Faste betingelser som geometri, herunder vegbredde, horisontalkurvatur, stigning/fall osv. 2. Kj\u00f8ret\u00f8yets vekt, lastvekt, motoreffekt osv. 3. Dynamiske betingelser som f\u00f8re, sikt, trafikkforhold osv. 4. F\u00f8rerens erfaringer og holdninger Fartsmodellen gir gjennomsnittsfart gitt geometrien til vegen. Inkludert i stigningsmodellen som er en delmodell av fartsmodellen, brukes motorkraften, lastvekten og stigningsgraden for \u00e5 beregne fartsprofilen gjennom strekninger med stigning. Dynamiske betingelser som p\u00e5virker fartsniv\u00e5et er s\u00e5 langt det er mulig utelatt fra datamaterialet. F\u00f8rerens erfaringer og holdninger er noe av det som ligger implisitt i fartsvalget, men er ikke med som en uavhengig variabel. Noe av variasjonen i fartsvalget kan nok forklares av forskjeller mellom ulike f\u00f8rere. Studier av ulike f\u00f8rere og variasjoner i fartsvalg er en retning innen trafikksikkerhetsforskningen. Et forskningsprosjekt med tema F\u00f8reradferdsmodeller beskriver ulike aspekter ved f\u00f8rere og bakgrunnen blant annet for deres fartsvalg (oppsummering av prosjektet i Vaa, 2003). En studie av fartsvalget til tungbilsj\u00e5f\u00f8rene er gjennomf\u00f8rt gjennom litteraturstudie, en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse og en fartsunders\u00f8kelse (registrert fart) (Gi\u00e6ver m. fl., 2006). Unders\u00f8kelsen konkluderer blant annet med at mange mener at vegens utforming er sv\u00e6rt viktig for hvor fort de kan kj\u00f8re. Vegstandarden er enkelte steder for d\u00e5rlig for tunge kj\u00f8ret\u00f8y og dette reduserer sikkerheten og framkommeligheten i vegtrafikken. V\u00e6r- og f\u00f8reforhold, vegstandard og fartsgrense er de viktigste forklaringsfaktorene for fartsvalget til tungbilsj\u00e5f\u00f8rer. Av disse dekker fartsmodellen de viktigste vegstandardvariablene og fartsgrensen. Versjon 1 2\n\n\n\n fra Tollpost Globe I hovedsak er posisjon og tidspunkt for tunge kj\u00f8ret\u00f8y i normal drift\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n GPSen som er benyttet har en rapporteringsfrekvens p\u00e5 1 Hz, dvs. \u00e9n rapport pr sekund.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n19 2.1.2 Usikkerhetsbidrag Usikkerhetsbidragene for GPS-posisjonering gir samlet feilm\u00e5linger for enkeltpunkt p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden 4 meter (kilde: Ublox GPS Compendium: Zogg, 2009). Ved at de rapporterte dataene er glattet, vil usikkerheten i de registrerte avstandene mellom f\u00f8rste og siste GPSm\u00e5ling p\u00e5 hver enkelt lenke v\u00e6re mindre enn 4 meter. P\u00e5 100 meter bruker man 4,5 sekund dersom farten er 80 km/t. Det betyr at med en rapporteringsfrekvens p\u00e5 1 Hz fra GPSen, f\u00e5r en ca 4 rapporteringer av posisjon langs ei lenke med lengde 100 meter. I og med at det kan v\u00e6re feilkilder knyttet til enkeltm\u00e5linger av posisjon, har vi valgt \u00e5 utelate lenker kortere enn 100 meter fra datagrunnlaget som modellen er etablert fra. Dette for \u00e5 f\u00e5 sikrere estimat p\u00e5 fartsniv\u00e5et p\u00e5 de enkelte lenkene. Vi har ogs\u00e5 utelatt lenker hvor det i gjennomsnitt er f\u00e6rre enn 4 satellitter som bestemmer posisjonen langs lenkene. Posisjonsbestemmelsen ved bruk av GPS kan forstyrres av andre forhold ogs\u00e5. I Norge er det for eksempel fjellformasjoner som kan p\u00e5virke signalene fra satellittene. Signalene fra satellittene kan ogs\u00e5 forstyrres av tak og vegger i kj\u00f8ret\u00f8yet. Denne virkningen er fors\u00f8kt redusert til et minimum ved plasseringen av GPS i frontruten til kj\u00f8ret\u00f8yene (se Figur 5). Figur 5: Plassering av GPS-utstyr i kj\u00f8ret\u00f8yene 2.2 Oppdeling av vegnettet i homogene lenker Vegnettet er oppdelt inn i mindre enheter kalt lenker. Dette er gjort for at den avhengige variabelen farten p\u00e5 lenken skal kunne knyttes opp til de ulike forklaringsvariablene som er beskrevet p\u00e5 lenkeniv\u00e5. I utgangspunktet skal lenkene v\u00e6re mest mulig homogene i hele lengden. Det viste seg ved de f\u00f8rste fors\u00f8kene p\u00e5 segmenteringen, at datagrunnlaget fra NVDB er av varierende kvalitet langs vegnettet og at dette f\u00f8rte til un\u00f8dvendig mange og korte segmenter. Som eksempel ble noen strekninger som oppleves som homogene strekninger, delt opp i mange segmenter pga sm\u00e5 variasjoner i horisontalkurvatur eller vertikalkurvatur. Det var liten forskjell p\u00e5 segmentene, men dataene var lagt inn i NVDB p\u00e5 forskjellig tidspunkt, og dermed kunne sm\u00e5 forskjeller sl\u00e5 ut. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, ble det utviklet rutiner for \u00e5 sl\u00e5 sammen p\u00e5f\u00f8lgende lenker med sm\u00e5 variasjoner i lenkevariablene. En mer fullstendig beskrivelse av prinsipper for oppdelingen av lenkene (segmenteringen) og den tilh\u00f8rende rutinen for sammensl\u00e5ing av nesten like lenker, er gitt i vedlegg A. Versjon 1 7\n\n\n\n\n\n22 fartsmodellprosjektet, og derfor har vi ekskludert st\u00f8rre byomr\u00e5der, bl.a. Trondheim og Bergen, fra datasettet Lav og h\u00f8y fart Lav fart p\u00e5 lenkene kan indikere at det er trafikkforsinkelser, kryssforsinkelser eller lignende som vi uansett ikke vil inkludere i beregningsmodellen. Registrert gjennomsnittsfart p\u00e5 30 km/time eller lavere er utelatt fra datasettet. Vi lager heller ikke beregningsmodell for steder med lavere fartsgrense enn 50 km/time fordi det sannsynligvis er veger p\u00e5 steder med spesiell trafikksituasjon eller lignende. I og med at kj\u00f8ret\u00f8yene som er involvert i fartsregistreringene har montert fartssperre, indikerer h\u00f8y fart at det er en feil i forbindelse med enten registreringen eller koblingen mot lenkedataene. Registreringer av gjennomsnittsfart p\u00e5 120 km/time eller mer er derfor utelatt fra datasettet Flere enn to felt Vi \u00f8nsker \u00e5 ha med vegbredde som variabel, med den begrunnelse av vegbredden kan ha betydning for hvor fort sj\u00e5f\u00f8rene velger \u00e5 kj\u00f8re. Informasjonen om vegbredde f\u00e5r vi fra NVDB i en variabel som heter roadwidth. Det er uklart om denne variabelen inneholder vegskulder eller om det er m\u00e5lt mellom kantlinjene. Derfor velger vi \u00e5 se p\u00e5 tofeltsveger med trafikk i begge retninger i f\u00f8rste omgang. N\u00e5r vegen har flere felt enn ett i hver retning, vil det v\u00e6re muligheter for \u00e5 komme forbi kj\u00f8ret\u00f8y som kj\u00f8rer saktere enn det en selv \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8re, men det gjelder antagelig i f\u00f8rste rekke personbiler som vil forbi de tunge, og i mindre grad tunge kj\u00f8ret\u00f8y. I utgangspunktet var 93 % av datasettet (tur-lenkene) p\u00e5 tofeltsveger med trafikk i begge retninger Lange lenker med f\u00e5 registreringer GPS-punktene som gir farten p\u00e5 hver tur p\u00e5 veglenkene er koblet mot vegnettet ved en overlay GIS-funksjon som betyr at de snapper til den n\u00e6rmeste vegen. I og med at GPS-punktene er geografisk plassert med en viss usikkerhet, forekommer det noen feilkoblinger som gj\u00f8r at lenker som ikke har hatt trafikk fra kj\u00f8ret\u00f8y under registreringene, feilaktig har GPS-punkter registrert p\u00e5 seg. I Figur 9 er det vist et eksempel p\u00e5 dette. Alle turkise lenker har f\u00e5tt minst ett GPS-punkt knyttet til seg. GPS-punktene er vist under (bak) de turkise lenkene. Som vi ser ligger det en lokalveg n\u00e6rt E6, og denne har f\u00e5tt tilordnet 3 GPS-punkter til seg, noe vi ser av figuren ikke er riktig. Versjon 1 10\n\n.\")\n\n\n\n25 Hver enkelt variabel er forklart i vedlegg C. Filtrene er oppgitt ved gjennomgang av de ulike delmodellene i kapittel 2.7 som omhandler basisfarten, og i kapittel 3 som beskriver delmodellene i fartsmodellen. Dette er gjort for at de statistiske oversiktene og analysene skal kunne gjenskapes dersom man har databasen med grunnlagsdataene. Filterene kan se like ut, men de varierer noe fra uttak til uttak, derfor er filteret oppgitt for hvert uttak. 2.5 Faktorer som kan ha p\u00e5virket farten, men som vi ikke har datagrunnlag for I dette delkapittelet er det listet opp en del forhold som kan ha p\u00e5virket fartsregistreringene, men som vi ikke har gode nok data til \u00e5 ekskludere fra datasettet eller til \u00e5 inkludere i modellen V\u00e6r- og f\u00f8reforhold Den foreliggende fartsmodellen har ikke tatt inn v\u00e6r- og f\u00f8reforhold som forklaringsfaktorer. Vi har utelatt observasjoner hvor farten har v\u00e6rt spesielt lav, under 30 km/time. Dette har sannsynligvis utelukket de registreringene hvor f\u00f8ret har gitt vanskelig framkommelighet. Variasjonen i registrert fart over m\u00e5nedene i \u00e5ret er gitt i Figur 16 p\u00e5 side 18. Figuren viser at det er noe lavere fart i vinterm\u00e5nedene, men dette kan ogs\u00e5 skyldes andre forhold Traktorer eller andre saktekj\u00f8rende kj\u00f8ret\u00f8y I vanlig trafikk kan det v\u00e6re traktorer, andre sakteg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8y eller andre hendelser som hindrer de tunge bilene og \u00f8vrig trafikk \u00e5 velge fart slik de ellers ville gjort. Dette har vi pr\u00f8vd \u00e5 utelukke ved \u00e5 ta ut byomr\u00e5der fra datasettet, men det kan likevel ligge data igjen hvor det ligger \u00e5rsaker til fartsvalget som ikke er med blant de variablene vi har med i fartsmodellen. En m\u00e5te \u00e5 ekskludere slike situasjoner p\u00e5, kan v\u00e6re \u00e5 ta ut ekstremverdier fra datasettet. Det er forel\u00f8pig ikke gjort annet enn at vi har utelatt data med fart under 30 km/time Trafikk Det er velkjente sammenhenger mellom trafikkvolum og fart. Det finnes opplysninger om trafikkvolum i NVDB, men dette er ikke dynamiske data men estimerte data basert p\u00e5 n\u00e6rliggende tellinger. Vi regner trafikkvolumene fra NVDB som s\u00e5 usikre i forhold til bruk i fartsmodellen at vi ikke tar denne variabelen med som en forklaringsvariabel. En m\u00e5te \u00e5 se p\u00e5 om det er deler av datasettet som er forstyrret av trafikkvolum, kan v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 forskjeller mellom turer p\u00e5 dagtid og p\u00e5 kveld og natt, hensyn tatt til nattem\u00f8rket. Sammensetningen av ulike typer kj\u00f8ret\u00f8y i alminnelig trafikk betyr ogs\u00e5 en del for hvor mye interaksjonen mellom kj\u00f8ret\u00f8y senker gjennomsnittsfarten. Det kan v\u00e6re stor forskjell p\u00e5 tunge vogntog, lastebiler og lette personbiler i forhold til muligheter for akselerasjon og retardasjon, man\u00f8vrering i svinger osv. P\u00e5 strekninger med forbikj\u00f8ringsfelt kan man unng\u00e5 \u00e5 ligge bak tunge, trege kj\u00f8ret\u00f8y, mens ett felt i hver retning kan bety at man m\u00e5 ligge bak et tyngre kj\u00f8ret\u00f8y. Slik hindring er forutsatt \u00e5 p\u00e5virke de tunge kj\u00f8ret\u00f8yene i liten grad. Det antas at det er de lette kj\u00f8ret\u00f8yene som har st\u00f8rst mulighet til forbikj\u00f8ringer, som blir hindret av forankj\u00f8rende kj\u00f8ret\u00f8y. Ved at det er valgt \u00e5 utelate fartsregistreringer fra veger i byomr\u00e5der, der det er relativt lave fartsgrenser og lav gjennomsnittsfart, vil det v\u00e6re f\u00e5 fartsregistreringer hvor trengsel er med p\u00e5 \u00e5 dra ned farten Vegen er utbedret Som vi ser av Figur 11, gir kj\u00f8ret\u00f8yets linjevalg en langt slakere kurvatur enn det som er gitt i NVDB. Dette kan komme av at vegen er utbedret uten at det er registrert i NVDB. \u00c5rsaken kan ogs\u00e5 v\u00e6re at kj\u00f8ret\u00f8yet har mulighet til \u00e5 benytte begge feltene ved god sikt og liten trafikk. Versjon 1 13\n\n\n\n27 I Figur 12 er det vist hvilken gjennomsnittsfart vi har registrert p\u00e5 rette flate strekninger med vegbredder over 6,5 meter for hver fartsgrense. Dette fartsniv\u00e5et kan brukes som utgangspunkt i beregningsmodellen, og brukes for lenker der vi ikke har kurvatur eller andre faktorer som trekker ned farten. Som vi ser varierer farten med fartsgrensen, og det betyr at f\u00f8rerne legger vekt p\u00e5 fartsgrensen i det de velger fartsniv\u00e5. Registrert fart km/t ,8 73,8 80,3 79,6 83,9 83, ,8 66, ,6 53, Basisfart Basisfart tidsvekta Fartsgrense km/t Figur 12: Basisfart for hver fartsgrense Ved \u00e5 beregne gjennomsnittet ut fra enkeltlenkene i datagrunnlaget vil farten p\u00e5 lange lenker og korte lenker bety like mye for resultatet. Hvis man kan tenke seg at fartsniv\u00e5et er likt langs hele lenken hvis den har en homogen beskrivelse s\u00e5 gir det et relativt riktig resultat. En annen m\u00e5te \u00e5 beregne gjennomsnittsfarten p\u00e5 er \u00e5 vekte lenkene med hvor lange de er eller vekte med hvor lang tid trafikantene har brukt p\u00e5 lenkene. Da vil lange lenker og lenker hvor man bruker mer tid telle mer p\u00e5 resultatet. I Figur 12 er det gitt to varianter av basisfart. S\u00f8ylene til h\u00f8yre angir basisfarten n\u00e5r lenkene er vektet med hvor mye tid trafikantene har brukt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re lenken. Som vi ser av figuren er det relativt liten forskjell mellom de to variantene, og avviket er mindre enn standardavviket som er vist i Figur 13. I Figur 13 er gjennomsnittsfarten vist sammen med ett standardavvik til hver side. Skillet mellom lysebl\u00e5 og m\u00f8rkere bl\u00e5 farge angir gjennomsnittsfarten. Den r\u00f8de streken markerer fartsgrensen. Som vi kan se ligger farten i 90 km/t fartsgrense lavere enn fartsgrensen. Det kommer nok av at det er montert fartsbegrensere 4 i kj\u00f8ret\u00f8yene. 4 Fartsbegrensere skal v\u00e6re montert i alle kj\u00f8ret\u00f8y med en totalvekt over 12 tonn fra 1. januar Farten skal begrenses til 90 km/t ved kj\u00f8ring i Norge. Versjon 1 15\n30 Fordelingen av gjennomsnittsfart p\u00e5 de ulike m\u00e5nedene er vist i Figur 16, og det er en tendens til at gjennomsnittsfarten er noe lavere i vinterm\u00e5nedene enn resten av m\u00e5nedene, spesielt hvis vi ser bort fra resultatene for fartsgrense 50 km/t. Figur 16: Registrert fart for hver fartsgrense fordelt p\u00e5 m\u00e5ned for turen Versjon 1 18\n\n\n31 Figur 17 viser gjennomsnittsfarten for hver klokketime. Farten er i gjennomsnitt lavere midt p\u00e5 dagen enn p\u00e5 kvelden og natten, noe som kan henge sammen med trafikkforholdene. Dette er ikke kontrollert mot trafikktellinger. Figur 17: Registrert fart for hver fartsgrense og fordelt p\u00e5 klokketimer (0= osv) Versjon 1 19\n\n32 3 Etablering av fartsmodellen Fartsmodellen best\u00e5r av fire separate delmodeller: Basisfart, Vegbreddemodellen, Horisontalkurvaturmodellen og Stignings- eller Fallmodellen. Ved utvikling av fartsmodellen er det gjort en forutsetning om at virkningen av hver enkelt faktorene kan bestemmes uavhengig av andre faktorer. Den faktoren som drar ned farten mest, blir dermed den som i st\u00f8rst grad bestemmer det endelige beregnede fartsniv\u00e5et. Denne forutsetningen gj\u00f8r modelloppbyggingen enklere enn om vi skulle sett p\u00e5 samvirkning av faktorer. Fart p\u00e5 enkeltlenker = Basisfart - reduksjon i fart fra Vegbreddemodellen - ytterligere reduksjon i fart fra Horisontalkurvemodellen - ytterligere reduksjon i fart fra Stigningsmodellen eller Fallmodellen Stigningsmodellen inneholder virkninger av vekt og motoreffekt for kj\u00f8ret\u00f8yene. Modellen er additiv, noe som betyr at de enkelte delmodellene vil virke uavhengig av de \u00f8vrige, samtidig som modellen er bygd opp sekvensielt ved at fartsniv\u00e5et fra forrige modell er utgangspunkt for beregning i gjeldende modell. Rekkef\u00f8lgen p\u00e5 de tre f\u00f8rste delmodellene vil ikke p\u00e5virke den endelig beregnede farten. Det er den laveste farten fra disse tre delmodellene som er utgangspunkt for stigningsmodellen der beregningen avhenger av fartsniv\u00e5et beregnet av de tre f\u00f8rste delmodellene. Modell: Variabler: Basisfart Fartsgrense Vegbreddemodell Basisfart eller fartsniv\u00e5 fra lenka beregnet av forrige modell Vegbredde Horisontalkurvemodellen Basisfart eller fartsniv\u00e5 fra lenka beregnet av forrige modell Horisontalkurveradius Stigningsmodell Basisfart fra fartsgrensen og/eller Startfart fra forrige lenke Stigningsforhold p\u00e5 lenka og lengde Vekt og motoreffekt eller gjennomsnittsverdier Figur 18: Oppbygging av Fartsmodellen Versjon 1 20\n\n33 I dette kapitlet er de ulike modellene dokumentert. Dette betyr at for hver lenke tar man f\u00f8rst utgangspunkt i fartsgrensen som gjelder for lenken, og beregner basisfarten. Dette er n\u00e6rmere beskrevet i neste delkapittel, 3.1. Deretter vil Vegbreddemodellen brukes til \u00e5 bestemme om og i s\u00e5 fall hvor mye farten skal reduseres som f\u00f8lge av smal veg (kapittel 3.2). Resultatet av Vegbreddemodellen vil v\u00e6re inngangsdata til Horisontalkurvemodellen, og her blir det bestemt om farten eventuelt skal reduseres ytterligere p\u00e5 grunn av svingete veg (kapittel 3.3). Til slutt er resultatet s\u00e5 langt utgangspunkt for Stigningsmodellen (kapittel 0) eller eventuelt Fallmodellen (kapittel 3.5). Resultatet er s\u00e5 en forventet fart p\u00e5 lenken. Dette gj\u00f8res sekvensielt for alle lenker som ruten best\u00e5r av slik at Stigningsmodellen til en hver tid f\u00e5r startfarten for gjeldende lenke basert p\u00e5 fartsutviklingen for lenken f\u00f8r. Reisetiden for hele ruten fra startsted til sluttsted vil s\u00e5 summeres av den beregnede reisetiden p\u00e5 hver enkeltlenke. 3.1 Basisfart Basisfarten er definert som: den farten trafikantene i gjennomsnitt vil velge \u00e5 kj\u00f8re i dersom det ikke var annen trafikk, vegutforming eller andre forhold p\u00e5 vegen som hindrer eller demper farten. I fartsmodellprosjektet er det valgt ut veger hvor vi forventer at trafikantene kan velge fartsniv\u00e5et sitt selv, uavhengig av andre trafikanter. Det kan selvsagt likevel v\u00e6re veger i datagrunnlaget hvor kj\u00f8ret\u00f8yene blir hindret av annen trafikk, enten kryssende trafikk eller trafikk som kj\u00f8rer samme retning som dem selv. I de tunge kj\u00f8ret\u00f8yene som er med i fartsregistreringene, er det montert fartssperrer p\u00e5 90 km/t. Dette vil derfor utgj\u00f8re en \u00f8vre grense i de fleste tilfellene. Basisfarten som skal brukes i fartsmodellen er vist Tabell 1, og er basert p\u00e5 de registrerte gjennomsnittsverdiene vist i Figur 12 p\u00e5 side 15. Tabell 1: Basisfart for tunge kj\u00f8ret\u00f8y ved ulike fartsgrenser Fartsgrense Under 50 km/t Fartsgrensen 50 km/t 56 km/t 60 km/t 67 km/t 70 km/t 75 km/t 80 km/t 80 km/t 90 km/t 84 km/t Basisfart for tunge kj\u00f8ret\u00f8y For fartsgrenser h\u00f8yere enn 90 km/t b\u00f8r man bruke samme basisfart som for 90 km/t, p\u00e5 grunn av at fartssperrene hindrer h\u00f8yere fart. Dersom det ikke er forhold ved vegutformingen som tilsier at farten b\u00f8r reduseres, vil farten fra Fartsmodellen p\u00e5 lenken bli lik basisfarten. For de laveste fartsgrensene er det h\u00f8yere basisfart enn fartsgrensen. Dette er den virkelige eller m\u00e5lte farten. Om basisfarten skal brukes n\u00e5r den er h\u00f8yere enn fartsgrensen eller om man vil redusere farten ned til fartsgrensen, m\u00e5 vurderes n\u00e5r modellen skal tas i bruk til ulike form\u00e5l. Hvis man vil finne mest mulig realistisk reisetid, vil man kanskje velge \u00e5 bruke den m\u00e5lte farten, mens det i andre sammenhenger vil v\u00e6re etisk betenkelig \u00e5 bruke h\u00f8yere fart enn fartsgrensen. Versjon 1 21\n\n34 3.2 Vegbreddemodellen Figur 19 viser sammenhengen mellom gjennomsnittsfarten som er registrert p\u00e5 lenkene og vegbredden som er oppgitt i vegdatabanken. I figuren er fylkesveger utelatt fra materialet. Det er ikke gitt noen oppskrift for hvordan vegbredden er m\u00e5lt i vegdatabanken, og det ser ut til at det enkelte steder er m\u00e5lt feltbredde uten skulder, mens det andre steder er m\u00e5lt med noe eller hele vegskulderen. Hvordan m\u00e5lingene er gjennomf\u00f8rt ved breddeutvidelser for kryss, forbikj\u00f8ringsstrekninger eller p\u00e5 strekninger der det finnes midtdeler, er ikke oppgitt. Vi mistenker at praksisen har variert over tid og sted og at datagrunnlaget for denne variabelen er lite p\u00e5litelig. Dette er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at det er valgt ut tofeltsveger med trafikk i begge retninger som datagrunnlag i modellutviklingen. Alle andre feltkonstellasjoner er utelatt fra datamaterialet. Det er ikke funnet studier av hvordan fartsniv\u00e5et for tunge kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5virkes av vegbredden. Vegbredden vil sannsynligvis virke noe forskjellig inn p\u00e5 tunge kj\u00f8ret\u00f8y enn p\u00e5 lette personbiler, ettersom bredden p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yene er st\u00f8rre. Smalere vegbredder vil kunne gi lavere fartsniv\u00e5 ved at (m\u00f8te-)passeringer m\u00e5 skje med mindre avstand, ved at sikten reduseres og ved at man har mindre valgfrihet med tanke p\u00e5 plassering av kj\u00f8ret\u00f8yet i kj\u00f8refeltet slik at man for eksempel ikke vil kunne unng\u00e5 ujevnheter i vegdekket eller kompensere for svinger. Sikten for f\u00f8reren er nok ogs\u00e5 forskjellig fra lette biler til tunge i og med f\u00f8rerhuset p\u00e5 tunge biler er h\u00f8yere opp. Studier av sammenhenger mellom vegbredder og fart for lette biler er gjengitt i en litteraturstudie om Faktorer som p\u00e5virker kj\u00f8refart (Vaa m. fl., 2002). Hvordan vegbredden p\u00e5virker farten ser ut til \u00e5 varierer en del, men hovedkonklusjonene er de samme: Farten \u00f8ker med bredere veg, men effekten avtar over et visst niv\u00e5. I litteraturstudien i fartsmodellprosjektet (referanse 82 fra litteraturstudien, Sakshaug, 2002, opprinnelig Skarra, 1973) er det funnet en beregningsmodell for fartsniv\u00e5 avhengig av vegbredden fordelt p\u00e5 skulderbredden og kj\u00f8refeltbredden. For skulderbredde 0,5 meter og kj\u00f8refeltbredde 3 meter, er forventet fart beregnet til 82,5 km/t. I Figur 19 er vegbreddene samlet i halvmeterskategorier for \u00e5 glatte kurvene noe. Vegbredder fra 3,5 t.o.m. 4,0 meter 6 er samlet i \u00e9n kategori, og det er beregnet en gjennomsnittsfart for denne. I figuren er andre geometriforhold som ogs\u00e5 kan ha p\u00e5virkning p\u00e5 gjennomsnittsfarten, holdt utenom. Opplysningene om vegbredder er hentet fra NVDB for tofeltsveger med trafikk i begge retninger, og det er den totale vegbredden som er oppgitt. Det er ikke spesifisert om vegbredden som ligger i NVDB er med eller uten skulder. I v\u00e5rt datamateriale ser vi en klar sammenheng mellom gjennomsnittsfarten og vegbredden p\u00e5 veger med fartsgrense 80 km/t. Det er valgt \u00e5 bruke datagrunnlaget fra veger med fartsgrense 80 km/t og hvor vegbredden er 7 meter eller smalere, til \u00e5 bestemme en line\u00e6r sammenheng mellom gjennomsnittsfart og vegbredde. 6 Man kan naturligvis stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det finnes tofeltsveger som er s\u00e5 smal som 4 meter og smalere, og dette er nok i praksis 1-felts veger med trafikk i begge retninger og m\u00f8teplasser. Versjon 1 22\n37 Det er beregnet separate sett med parametre for hver av de fire fartsgrensene (50 80 km/t). Modellene ble spesifisert som ikke-line\u00e6re regresjonsmodeller med f\u00f8lgende formulering: 0 1 Hvor = gjennomsnittsfarten R = Radius i meter B0, B1 og B2 = parametre Dette ga i utgangspunktet modeller for de ulike fartsgrensene som vist i Vedlegg B, kapittel B.5, vedleggsside 40. Disse ble forenklet noe og til en viss grad harmonisert mot hverandre. Modellen for fartsgrense 50 km/time fikk et ulogisk forl\u00f8p og ble derfor utviklet basert p\u00e5 de \u00f8vrige modellene. Endelige modeller er gitt i Tabell 2. Tabell 2: Horisontalkurvemodeller for ulike fartsgrenser Fartsgrense Modellformulering 80 km/t 83, , 70 km/t 76, , 60 km/t 67, , 50 km/t , Dette ga modeller hvor gjennomsnittsfarten som beregnes overstiger basisfarten n\u00e5r horisontalkurvaturen er stor og vegen vil oppfattes som rettstrekning. Den beregnede farten tilordnes derfor basisfarten n\u00e5r kurvradien er s\u00e5 stor at den n\u00e6rmer seg rettstrekning. De resulterende kurvene er vist i Figur 20. Sammen med kurvene som er estimert for hver fartsgrense, er ogs\u00e5 kurven som brukes i EFFEKT i dag (se Hk-EFFEKT) vist i figuren. Kurven som brukes i EFFEKT tangerer kurven for 80 km/t for radier mellom 125 og 400 meter, noe som reflekterer hvilket datagrunnlag som l\u00e5 til grunn for modellen som brukes i EFFEKT. I fartsmodellprosjektet er datagrunnlaget st\u00f8rre, og dermed har vi hatt grunnlag for \u00e5 utvikle modeller spesifikt for ulike fartsgrenser. Med ideelle data kunne man tenke seg at B0 hadde blitt Basisfarten. N\u00e5r radien blir stor, vil jo det siste leddet i modellen g\u00e5 mot 0 og man st\u00e5r igjen med B0. I praksis vil vi tilordne modellen til B0 n\u00e5r radien blir st\u00f8rre, og dermed ikke tillate at hastigheten beregnet av horisontalkurvemodellen blir h\u00f8yere enn B0. Det er relativt stor korrelasjon mellom B0 og B1. Det er oppgitt korrelasjonstabeller i vedlegg B.5 fra side 40. Dette kan bety at man kanskje kunne tenke seg en annen modellformulering. Det er likevel logisk forl\u00f8p p\u00e5 kurvene og B0 har verdier som ligger tett opptil Basisfarten. Det er derfor valgt \u00e5 beholde modellformuleringen. Versjon 1 25\n\n\n\n38 Figur 20: Kurver for horisontalkurvemodeller ved ulike fartsgrenser Versjon 1 26\n\n40 Et tungt kj\u00f8ret\u00f8y i en stigning vil normalt ha lavere motoreffekt enn n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde utgangsfarten. Resultatet blir da at bilen vil redusere farten oppover stigningen til enten stigningen er over eller den n\u00e5r en likevektsfart. Ved likevektsfarten er det en likevekt mellom effektbehov og utnyttet motoreffekt. Et slikt fartsforl\u00f8p er blant annet lagt til grunn i Highway Capacity Manual (HCM) (TRB, 2000) og er bekreftet ved hjelp av m\u00e5linger og bruk av simuleringsmodell dokumentert i Koy (2003). F\u00f8lgende forutsetninger er lagt til grunn i stigningsmodellen: Kj\u00f8ret\u00f8yet har en gitt fart ved inngang til stigningen F\u00f8reren vil fors\u00f8ke \u00e5 opprettholde denne farten i stigningen ved \u00e5 utnytte en viss andel av tilgjengelig motoreffekt Det blir tatt hensyn til luft og rullemotstand Dersom bilen ikke har tilstrekkelig effekt, vil farten avta oppover stigningen Dersom vi har en konstant stigning som er tilstrekkelig lang, vil bilen til slutt oppn\u00e5 en konstant likevektsfart Etter stigningen kan bilen igjen akselerere og \u00f8ke farten Modellen beregner p\u00e5 denne m\u00e5ten et detaljert fartsprofil i og etter stigningen. I modellen m\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8yets egenskaper beskrives i form av totalvekt, maksimal motoreffekt og utnyttelse av motoreffekten. Tabell 3: Kj\u00f8ret\u00f8yets vekt, motoreffekt og utnyttelse St\u00f8rrelse Symbol enhet Kj\u00f8ret\u00f8yets vekt m kg Kj\u00f8ret\u00f8yets maksimale P max W = J/s=Nm/s motoreffekt Sj\u00e5f\u00f8rens utnyttelse av motoreffekten u % Den utnyttede motoreffekten kan uttrykkes som: P P \\*u utnyttet effekt max effekt Den samlede kj\u00f8remotstanden angitt i Newton (F kj\u00f8r ) kan uttrykkes som summen av stigningsmotstand, luftmotstand og rullemotstand: Fkj\u00f8r Frull Fluft Fstign Alle motstander regnes i Newton, og n\u00e5r vi multipliserer med fart regnet i m/s, f\u00e5r vi enheten Nm/s = J/s = W. N\u00f8dvendig effekt (effektbehovet) angitt i Watt (P kj\u00f8r ) for \u00e5 overvinne denne kj\u00f8remotstanden er P F \\*v kj\u00f8r kj\u00f8r Dersom utnyttet effekt er st\u00f8rre enn n\u00f8dvendig effekt for \u00e5 overvinne kj\u00f8remotstanden, vil dette f\u00f8re til at bilen akselererer, og dersom det utnyttes mindre effekt, vil bilen miste fart. Versjon 1 28\n\n41 Bilens akselerasjon (a) kan etter dette beregnes ut fra f\u00f8lgende sammenheng: P aks =P utnyttet effekt - P kj\u00f8r (m\\*a)\\*v Bilens likevektfart (V L ) oppn\u00e5s i en tilstrekkelig lang stigning der bilen har en konstant fart uten akselerasjon. P =P utnyttet effekt kj\u00f8r eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te P utnyttet effekt V= L F rull +F luft +F stign Formler for de ulike motstandskomponentene g\u00e5r fram av Tabell 4. Tabell 4: Formelverk for stignings-, luft- og rullemotstand Motstand Formel Parametre Stigningsmotstand s = stigning som desimaltall F stign = m\\*g\\*sin(\u03b1) \u03b1 = stigningsvinkel F stign For eksempel vil en stigning p\u00e5 2.9 tilsvare \\[N\\] F stign 0.1 \\* m \\* s 5 % stigning og s= 0,05 Luftmotstand F luft \\[N\\] Rullemotstand F rull \\[N\\] F = 0.5 \\* \u03c1 \\* cw \\* A \\* (v+v ) luft 0 F 0.6 \\* cw \\* A \\* (v+v ) luft 0 F rull = f \\* m \\* g \\* cos(\u03b1) F rull 10 \\* m \\* f I alle disse formlene er tyngdeakselerasjonen g satt til 10 m/s v = bilens fart \\[m/s\\] v 0 = vindfart \\[m/s\\] (+ = motvind) \u03c1 = tetthet luft ved normal trykk og temperatur Typisk verdi 1.20 kg/m 3 cw = luftmotstandskoeffisient \\[dimensjonsl\u00f8s\\] A = frontareal \\[m 2 \\] Typisk omr\u00e5de for personbil: cw = , A = m 2 Typisk omr\u00e5de for lastebil: cw = , A = 6-8 m 2 cw og A vil variere med bilens (s\u00e6rlig frontpartiets) utforming f = rullemotstand \\[dimensjonsl\u00f8s\\] Typisk omr\u00e5de f vil variere med dekk, lufttrykk, type vegoverflate, jevnhet osv. Versjon 1 29\n\n42 B\u00e5de stigning, retardasjon og fart vil variere gradvis i stigningen slik det g\u00e5r fram av eksemplet under, der vi har delt stigningen inn i fem typiske delstrekninger. Her ser vi fartsprofil for et kj\u00f8ret\u00f8y med motoreffekt 250 kw og vekt 50 tonn i en stigning p\u00e5 7 %. Fart \\[km/t\\] Fart- og h\u00f8ydeprofil, kg 250 kw 7.0 % 200 kg/kw Fart H\u00f8yde H\u00f8yde \\[meter\\] Avstand \\[meter\\] Figur 21: Eksempel p\u00e5 fartsutvikling i stigning I eksemplet i Figur 21 er det vist en tenkt stigning og hvordan farten forl\u00f8per gjennom og etter stigningen. Ved inngang til stigningen har vi satt kj\u00f8ret\u00f8yets fart lik 70 km/t, som ogs\u00e5 er fartsgrensen p\u00e5 stedet. Med gitt motorkraft og effekt, greier kj\u00f8ret\u00f8yet \u00e5 opprettholde 70 km/t et stykke inn i stigningen. Etter hvert vil kj\u00f8ret\u00f8yets fart avta gradvis til det n\u00e5r sin likevektsfart (minimumsfart) i stigningen; i dette tilfelle i overkant av 20 km/t. Siden kj\u00f8ret\u00f8yet n\u00e5r sin minimumsfart i stigningens bratteste parti, vil kj\u00f8ret\u00f8yet opprettholde konstant fart til stigningsgraden endres. I overgangspartiet mellom stigningens bratteste parti og det flate partiet etter stigningen, vil kj\u00f8ret\u00f8yets fart gradvis \u00f8ke. Ved inngang til det flate partiet har kj\u00f8ret\u00f8yet i dette tilfellet en fart p\u00e5 ca 35 km/t. P\u00e5 det flate partiet vil kj\u00f8ret\u00f8yet akselerere, og kj\u00f8ret\u00f8yet \u00f8ker gradvis sin fart til det til slutt oppn\u00e5r 70 km/t. I dette eksemplet vil det aktuelle kj\u00f8ret\u00f8yet oppn\u00e5 70 km/t f\u00f8rst etter \u00e5 ha kj\u00f8rt ca 1 km p\u00e5 det flate partiet etter stigningen. Som sagt vil stigning og retardasjon variere gradvis i l\u00f8pet av en virkelig stigning. I dette prosjektet har vi valgt \u00e5 gj\u00f8re en forenkling: der hver stigning har en konstant stigning over hele lenkens lengde der hvert kj\u00f8ret\u00f8y har en konstant retardasjon fra en gitt utgangsfart til en beregnet likevekstsfart Versjon 1 30\n\n p\u00e5 neste lenke.\")\n\n43 Figur 22: Eksempel p\u00e5 fartsutvikling i en gitt stigning basert p\u00e5 konstant retardasjon inntil likevektsfart er oppn\u00e5dd Dersom stigningen ikke er lang nok til \u00e5 oppn\u00e5 likevektsfarten, vil sluttfarten bli bestemt av retardasjonen og stigningens lengde. Sluttfarten p\u00e5 en lenke vil naturlig v\u00e6re startfart (utgangsfart) p\u00e5 neste lenke. Dermed kan stigningsmodellen ogs\u00e5 benyttes til \u00e5 beskrive hvordan et kj\u00f8ret\u00f8y vil akselerere etter en stigning. Akselerasjonen vil da bli bestemt p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som i stigningen, og \u00f8vre grense vil n\u00e5 v\u00e6re en beregnet friflyt-fart p\u00e5 lenka. Stigningsmodellen er kalibrert ut fra et omfattende datamateriale b\u00e5de i dette og et par andre prosjekt. Vi har funnet fram til f\u00f8lgende parametre for et typisk tungt kj\u00f8ret\u00f8y av den typen som er brukt i prosjektet: rullemotstandskoeffisienten f er satt til luftmotstandskoeffisientenen cw er satt til 0.60 frontarealet A (som er utsatt for en jevn luftmotstand) er satt til 8 m 2. Vi har antatt en situasjon uten med- eller motvind, dvs. v 0 =0 Vi antar ogs\u00e5 normal temperatur og trykk slik at tettheten for luft, \u03c1, kan settes til 1.2 kg/m3 Det er ikke mulig \u00e5 utnytte motorens teoretiske effekt 100 %. Det vil alltid v\u00e6re noe effekttap i overf\u00f8ringer, girkasse osv som vi ikke har regnet inn i rullemotstanden. Vi har antatt en utnyttelse (P utnyttet effekt ) p\u00e5 95 % ved retardasjon (i stigningen) og 85 % ved akselerasjon (for eksempel etter stigningen eller hvis brattheten avtar). Versjon 1 31\n\n\n\n47 4.3 S\u00f8gne - \u00c5lg\u00e5rd E39 mellom S\u00f8gne og \u00c5lg\u00e5rd knytter sammen Stavanger og Kristiansand (se Figur 25). Vegstrekningen er ogs\u00e5 en viktig transport\u00e5re for Haugesund og Bergen. Topografien i Vest-Agder best\u00e5r i grove trekk av nords\u00f8r-g\u00e5ende dalf\u00f8rer, og vegstrekningen g\u00e5r p\u00e5 tvers av disse, noe som gir en del stigninger og fall langs strekningen. Fra KVUen som ble gjennomf\u00f8rt for strekningen (Statens vegvesen, 2011), heter det at strekningen er trang, svingete, bratt, tungkj\u00f8rt og ulykkesbelastet. Det er d\u00e5rlige geometrisk standard p\u00e5 vegstrekningen, med f\u00e5 forbikj\u00f8ringsmuligheter og en stor andel tunge kj\u00f8ret\u00f8y. Figur 25: Kart over strekningen E39 mellom S\u00f8gne (like vest for Kristiansand) og \u00c5lg\u00e5rd (nord\u00f8st for Bryne) I KVUen var tiltakene rettet inn mot \u00e5 lage en bedre veg p\u00e5 strekningen; flatere, rettere og bredere veg slik at de gjennomsnittlige kj\u00f8refartene kunne g\u00e5 opp og at antall ulykker p\u00e5 strekningen ble redusert. Den reelle forbedringen ble imidlertid ikke tatt med i nyttekostnadsanalysene, fordi den anvendte transportmodellen ikke beregner reisetiden ut fra realistisk kj\u00f8refart, men ut fra fartsgrensen. Strekningen det er valgt \u00e5 teste p\u00e5 er 210 km lang, og ligger mellom Kristiansand og Stavanger, ca ved kommunegrensene. Dette samsvarer ikke helt med KVUens endepunkter. Fartsmodellen har beregnet en reisetid p\u00e5 strekningen p\u00e5 182 minutter, mens ren bruk av fartsgrensen gir reisetid p\u00e5 170 minutter. Tabell 5: Resultater fra beregninger med Fartsmodellen fra S\u00f8gne til \u00c5lg\u00e5rd Fartsgrense p\u00e5 strekningen Lengde p\u00e5 strekningen (m) Lengde p\u00e5 strekningen (km) Fartsmodellen Tid totalt (min) Fartsgrenser Tid totalt (min) Diff (min) Fartsmodellen, gjennomsnittsfart (km/t) Fartsgrenser, gjennomsnittsfart (km/t) 80 km/t , ,8 112, , km/t , ,1 18,7 68, km/t , ,1 34,6 60, km/t 3 815,3 4 4,4 4,6 52,45 50 Totalt , ,4 170, ,2 74,0 Tabell 5 viser forskjellen mellom beregnet fart med Fartsmodellen og ved bruk av fartsgrenser. I tillegg er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at Fartsmodellen differensierer fartsniv\u00e5et avhengig av geometrien p\u00e5 hver lenke, Versjon 1 35\n\n49 5 Bruk av modellen 5.1 N\u00e5r er fartsmodellen gyldig? Fartsregistreringene er gjort med en relativt ensartet type tunge kj\u00f8ret\u00f8y, og kun p\u00e5 hovedvegstrekninger. Det er bare registrert fart p\u00e5 veger med asfaltdekker. Det betyr at fartsniv\u00e5et i Fartsmodellen ikke n\u00f8dvendigvis er representativt for alle andre typer veger og kj\u00f8ret\u00f8y. 5.2 Hvilke data trengs for \u00e5 bruke beregningsmodellen? Ruten m\u00e5 v\u00e6re bestemt f\u00f8r man bruker fartsmodellen (herunder ogs\u00e5 retning). Vegnettet m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re segmentert i homogene delstrekninger etter prinsipper fra Vedlegg A. Beregningsmodellen bruker s\u00e5 f\u00f8lgende inngangsdata: Fartsgrense Vegbredde Horisontalkurveradius Stigningsgrad eller fall Dersom det man skal finne farten for et gjennomsnittlig kj\u00f8ret\u00f8y, kan man bruke f\u00f8lgende egenskaper: Totalvekt 30 tonn Motorstyrke 476 Hk Dersom man skal bruke modellen for \u00e5 finne reisetiden for en bestemt tur med et bestemt kj\u00f8ret\u00f8y, kan motorstyrke og totalvekt oppgis. Dette virker inn p\u00e5 fartsberegningen i stigningsmodellen og ved akselerasjon. 5.3 Forutsetninger for modellen ved bruk Ved estimering av modellen er en del av datagrunnlaget ekskludert for \u00e5 f\u00e5 mest mulig kontrollerte data som utgangspunkt for modellen. Det kan dreie seg om lenker som mangler enkelte data, eller hvor datagrunnlaget har feil. Ved bruk m\u00e5 man finne rutiner for \u00e5 beregne farten likevel for slike lenker. Hvilke forutsetninger man legger inn, kan v\u00e6re delvis styrt av bruksomr\u00e5det Basisfarten Bruken vil ogs\u00e5 bestemme hvordan man vil behandle basisfarten. Skal man bruke fart over fartsgrensen til \u00e5 beregne reisetid? I fartsmodellen ligger basisfarten over fartsgrensen for fartsgrenser lavere enn 80 km/t. Dette er den virkelige gjennomsnittsfarten for de vegene som har v\u00e6rt med i fartsregistreringene i dette prosjektet. Fartsmodellens basisfart kan byttes ut med for eksempel fartsgrensen som maksimal fart p\u00e5 lenkene. Bakgrunnen er at det er ikke geometrien som avgj\u00f8r fartsniv\u00e5et for basisfarten, det er fartssperrer og hver enkelts holdning til overholdelse av fartsgrensene. Hva som b\u00f8r brukes er vurdering som m\u00e5 gj\u00f8res ut fra bruksomr\u00e5det. Hvis fartsmodellen skal brukes til vurdering av individuell reisetid, b\u00f8r kanskje sj\u00e5f\u00f8rene selv oppgi hvilke fart de normalt holder ved ulike fartsgrenser p\u00e5 flat og rett veg. For ruteplanlegging og fl\u00e5testyring kan man kanskje ogs\u00e5 vurdere om det er etisk riktig \u00e5 forvente at sj\u00e5f\u00f8rene bryter fartsgrensene. I dagens EFFEKTfartsmodell benyttes registrert gjennomsnittsfart, noe som inneb\u00e6rer at farten er noe h\u00f8yere enn fartsgrensen. Versjon 1 37\n\n50 Selv om basisfarten er h\u00f8yere enn fartsgrensen i de registreringene som er gjort i dette prosjektet, b\u00f8r man vurdere \u00e5 endre denne dersom de vegene man skal beregne fart for, ikke ligger som del av hovedvegstrekninger. De lavere fartsgrensene som er inkludert i v\u00e5rt datagrunnlag, er i hovedsak del av hovedvegnettet Momentan fartsendring? Ved bruk av modellen kan man bruke stigningsmodellen til ogs\u00e5 \u00e5 beregne farts\u00f8kninger mellom p\u00e5f\u00f8lgende lenker hvor fartsniv\u00e5et skal \u00f8ke, for eksempel dersom man p\u00e5 en rett flat veg g\u00e5r fra 60 km/t til 80 km/t. Det er for eksempel gjort i forbindelse med validering av modellen. Ved testing av kj\u00f8retid, ble det regnet med momentan retardasjon mellom elementene ut fra en forutsetning av at trafikantene retarderer litt f\u00f8r lenken med lavere fart begynner, som en forberedelse p\u00e5 at fartsniv\u00e5et m\u00e5 ned, men de tar resten av retardasjonen p\u00e5 lenken hvor det er beregnet lavere maksimal fart. Dette er illustrert i Figur 26. Vi antar at forskjellen i beregnet reisetid p\u00e5 lenkene ved \u00e5 regne ut fra det midterste forl\u00f8pet mellom lenke 2 og 3 og momentan retardasjon slik det er vist i det nederste forl\u00f8pet i figuren, er ubetydelige. Ved fartsendringer motsatt vei, er det forutsatt at akselerasjoner skjer kun p\u00e5 den lenken hvor man kan holde h\u00f8yere fart enn foreg\u00e5ende lenke. Akselerasjonen p\u00e5g\u00e5r inntil farten er lik maksfarten for den aktuelle lenken. Dette er vist i overgangen fra Lenke 1 til Lenke 2 i Figur 26. Maks fartsniv\u00e5 fra delmodellene i fartsmodellen: 40 km/t 50 km/t 40 km/t Lenke 1 Lenke 2 Lenke 3 Forutsatt fartsutvikling: 50 km/t 40 km/t 40 km/t Fartsutvikling i beregningene: 50 km/t 40 km/t 40 km/t Figur 26: Skisse av forutsetninger i forbindelse med forskjellig fartsniv\u00e5 p\u00e5 etterf\u00f8lgende lenker Vinterforhold Vinterforhold vil bidra med mindre friksjon og nedsatt sikt kan opptre ved regn- eller sn\u00f8v\u00e6r og t\u00e5ke. Resultater fra et pilotprosjekt fra 2010 (B\u00f8rnes og Vaa, 2010) indikerer at den nedsatte sikten har st\u00f8rre innvirkning p\u00e5 fartsniv\u00e5et enn lavere friksjon. Resultatene tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at farten settes for lite ned i forhold til situasjoner med lavere friksjon, slik at risikoniv\u00e5et i realiteten er h\u00f8yere enn ellers. Versjon 1 38\n\n\n\n57 Tilh\u00f8rende kolonnenavn er RoadWidthMean og RoadWidthStdDev. A.4.2 Vertikalkurvatur Vertikalkurvaturen defineres av h\u00f8ydeverdiene p\u00e5 enkeltpunktene som utg\u00e5r lenkene, og av vertikalpunktene fra NVDB, som angir hvor p\u00e5 disse det er topp- eller bunnpunkter. Siden lenkene skal ha ett stigningstall, er det aktuelt \u00e5 splitte lenkene i disse punktene, og beregne ny stigning mellom de resulterende lenkeendene. Men p\u00e5 noen strekninger ligger disse punktene tett. I figuren under vises en strekning langs E6-Hp25 i Nord- Tr\u00f8ndelag, hvor vegen stiger ganske jevnt med 6 meter over en strekning p\u00e5 1700 meter. Vertikalpunktene er markert med kryss, og tilh\u00f8rende h\u00f8yder er tegnet p\u00e5. Slike strekninger kan resultere i mange korte segmenter som er oppdelt etter h\u00f8ydedata som har liten betydning. Derfor behandles disse litt annerledes: Alle vertikalpunkter f\u00f8rer til oppsplitting, som med andre fagdata. Samtidig blir lenkene p\u00e5f\u00f8rt helning, basert p\u00e5 h\u00f8ydeverdien p\u00e5 start- og sluttpunktene. Under den etterf\u00f8lgende sammensl\u00e5ingen blir, lenkenes helningsverdier og h\u00f8ydedata sammenlignet: Hvis helning p\u00e5 lenke A og lenke B har motsatt fortegn: Hvis begge lenkene er minst 100 meter lange: Hvis det er minst 5 meters h\u00f8ydeforskjell mellom felles node, og en av lenkeendene: Hindre sammensl\u00e5ing. Ellers godta sammensl\u00e5ing av A og B Sagt med andre ord: Sammensl\u00e5ing av lenker blir ikke hindret av at helningen endrer seg, med ett unntak: Versjon 1 Vedlegg side 3\n\n59 Det er \u00f8nskelig \u00e5 tillate en viss sammensl\u00e5ing, men uten at viktig informasjon tapes. Tanken er at radier over korte strekninger p\u00e5virker kj\u00f8refart mindre enn radier over lengre stekninger. Hvis sammensl\u00e5ingskoden kan g\u00e5 langs vegen og foreta en filtrering basert p\u00e5 lengden, vil mange sm\u00e5 radiusforskjeller midles ut. Eksempelvis vil en kort segment med liten radius midt p\u00e5 en rettstrekning p\u00e5virke farten lite. Men hvis segmentet kommer over en viss lengde, f\u00e5r radien en helt annen virkning. Det er ikke lengre mulig for sj\u00e5f\u00f8ren \u00e5 rette ut svingen ved \u00e5 endre sideveis plassering i kj\u00f8rebanen. Midlingslengden m\u00e5 p\u00e5virkes av hvor svingete hele vestrekning er. Gjennom en serie svinger er det mindre fristende \u00e5 rette dem ut v. hj. av kj\u00f8ringen enn p\u00e5 en ganske rett veg. (Kj\u00f8refeltbredden vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke denne tendensen.) For f\u00e5 mest mulig fartsp\u00e5virkende radier, er det derfor ikke \u00f8nskelig \u00e5 midle like hardt p\u00e5 en svingete strekning, som p\u00e5 en relativt rett strekning. Her vil sm\u00e5 radier over korte strekninger v\u00e6re mere representative. Fremgangsm\u00e5te: Hovedparseller eller deler av hovedparseller med p\u00e5 opptil 2000 meters lengde, blir p\u00e5f\u00f8rt en kurveindeks. Den uttrykkes som forholdstallet mellom lengden p\u00e5 den rette linjen mellom start- og sluttpunktene, og den totale veglengden, d.v.s: i= (rett linje lengde/faktisk lengde) Verdien i=1 tilsvarer en rett linje, mens i=0 tilsvarer en lukket sirkel. Indeksens verdi ligger oftest i omr\u00e5det 0,8 til 0,9, og for \u00e5 gi st\u00f8rre differensiering, brukes i 3 som faktor, se under. I arbeidet med dette ble det klart at midling av radier m\u00e5tte gj\u00f8res p\u00e5 den inverse verdien, d.v.s. krumningen. Det \u00e5 behandle radiene direkte er mulig, men f\u00f8rer til en mengde unntakstilfeller og tilsvarende uoversiktlige algoritmer. Versjon 1 Vedlegg side 5\n\n60 Strekningen blir gjennomg\u00e5tt etter \u00f8kende hpid og meterverdi. For hvert nytt segment langs ruten, beregnes en krumning basert p\u00e5 en glidende middelverdi, som igjen lagres som lenkens korrigerte radius:... maksmidlelengde = 100; //St\u00f8rre tall gir hardere glatting For alle lenker: midlelengde = lenkelengde + (maksmidlengde lenkelengde) \\* i 3 ; //D.v.s at midlelengde ligger mellom lenkelengde og //maksmidellengde, avhengig av strekningens krumningsindeks. krumning = 1/radius; krumningn = krumning \\* (lenkelengde / midlelengde) + krumningn \\* (midlelengde - lenkelende) / midlelengde; // D.v.s at krumningn er en glidende middelverdi basert p\u00e5 // forholdet mellom midlelengde, lenkelengde, krumning // og forrige krumningn. lagrekorrigertlenkeradius(1/krumningn); Resultatet av dette blir at hopp i radier som antas \u00e5 v\u00e6re ubetydelige, d.v.s. over korte avstander, blir midlet med tilliggende radier. Men det m\u00e5 gj\u00f8res med m\u00e5te, for hvis midlingen g\u00e5r over for mange meter, tapes viktig informasjon. Virkningen kan sees i neste figur, selv om det her ikke er noen store utslag i grunnlagsdataene. Versjon 1 Vedlegg side 6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14e3087-956b-444c-b27a-e9f2924c97b3"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/1611-inger-helene-lyngstad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:27Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nF\u00f8lger opp og tar seg tid. lett \u00e5 prate med. Kan virke litt distansert, men det er bare m\u00e5ten hun er p\u00e5. \nAnbefales\n\n### Elendig lege\n\n Skrevet 2. november 2016 \nEn elendig lege. Aldri tilgjengelig, alltid forsinket. Tar deg ikke seri\u00f8st, lytter ikke til deg eller setter seg ikke inn i problemet. Vil helst bare f\u00e5 deg ut s\u00e5 fort s\u00e5 mulig og alt er tydeligvis s\u00e5 vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. Totalt frav\u00e6rende gjennom hele tiden. Skal definitivt f\u00e5 byttet fastlege s\u00e5 fort jeg kan.\n\n### Lite forst\u00e5elsesfull.\n\n Skrevet 16. mars 2016 \n\nTar seg ikke tid til \u00e5 h\u00f8re hva pasienten sier, virker uinteressert og holder avstand og innbyr ikke pasienten til \u00e5 utlevere seg. Hun er ikke empatisk, evner ikke \u00e5 sette seg inn i pasientens opplevelse av helse veldig opptatt av \u00e5 fortelle at tiden er brukt opp.Lite behjelpelig ved sp\u00f8rsm\u00e5l om hjelp til \u00e5 fylle ut s\u00f8knader. \nEr i ferd med \u00e5 bytte lege.\n\n### Bra lege\n\n Skrevet 14. januar 2016 \n\nEn veldig effektiv og profesjonell lege. Det hun ikke vet finner hun ut av.\n\n### Enest\u00e5ende lege\n\nSuper flink lege som alltid er tilgjengelig\\! Alltid besvart sp\u00f8rsm\u00e5lene mine uansett hvor trivielle de kan virke, samtidig som hun har hjulpet meg med allergier og migrene.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cec26b6e-05aa-45c6-bcf1-6eb7ef4e9524"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hoyesterett-forkastet-ankene-i-likskjendingssaken-81587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00501-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:52Z", "text": "# H\u00f8yesterett forkastet ankene i likskjendingssaken\n\nOppdatert: 02.apr.2004 16:46\n\nPublisert: 02.apr.2004 16:29\n\nEn 27 \u00e5r gammel mann ble i lagmannsretten d\u00f8mt til ett \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel, en 20 \u00e5r gammel mann ble d\u00f8mt til fengsel i ti m\u00e5neder, mens en 22 \u00e5r gammel mann ble d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel for likskjending, innbrudd og h\u00e6rverk i et gravkapell i Skien i fjor. Straffen var en skjerpelse av dommen i tingretten, der de to yngste mennene ble d\u00f8mt til samfunnsstraff sammen med en fjerde tiltalte i saken.De tre mennene anket straffeutm\u00e5lingen til H\u00f8yesterett, fordi de mente straffen var for streng. P\u00e5talemyndigheten anket straffeutm\u00e5lingen for 27-\u00e5ringen, fordi de mente den var for mild.\n\nH\u00f8yesterett begrunner sin avgj\u00f8relse med at det m\u00e5 utm\u00e5les en ubetinget fengselsstraff for alle de tre domfelte, og at det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 at handlingen har skjedd i et gravkapell, som b\u00f8r v\u00e6re et fredet sted.\n\n\u2014 For alle brukere av dette rommet, og for de ansatte som kom til stedet og oppdaget ugjerningene, m\u00e5 det har v\u00e6rt en fryktelig opplevelse av grusomhet og ufred, heter det i kjennelsen.\n\nLikskjendingen i gravkapellet p\u00e5 Nordre Gravlund i Skien fant sted natt til 14. og natt til 15. juni i fjor. Den hovedtiltalte, 27-\u00e5ringen, var bare i kapellet den siste natten da den groveste likskjendingen fant sted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1f6f609-b537-4f42-a545-0924385ec60c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norsk-kvinne-dode-i-ulykke-i-Sor-Afrika-370794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:46Z", "text": "# Norsk kvinne d\u00f8de i ulykke i S\u00f8r-Afrika\n\nOppdatert: 08.jan.2007 15:29\n\nPublisert: 08.jan.2007 13:46\n\nEn norsk kvinne d\u00f8de s\u00f8ndag i en trafikkulykke i S\u00f8r-Afrika. Samboeren hennes, TVNorges programleder og v\u00e6rmelder Christopher Dons, overlevde ulykken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var samboeren til TVNorge-programleder og v\u00e6rmelder Christopher Dons som d\u00f8de i trafikkulykken i S\u00f8r-Afrika i g\u00e5r.\n\nDons ble skadet og ligger p\u00e5 sykehus.\n\n\u2013 Jeg kan bekrefte at Christopher Dons har v\u00e6rt innblandet i en ulykke i S\u00f8r-Afrika, der han var p\u00e5 ferietur. Samboer Tone Karlsen omkom i ulykken, sier informasjonsdirekt\u00f8r Jens-Petter Gjelseth i TVNorge til Dagbladet.no.\n\nDons skal ikke v\u00e6re alvorlig skadet. Omstendighetene er uklare.\n\n\u2013 Jeg vet ingenting, bortsett fra at det har v\u00e6rt en trafikkulykke som skal ha skjedd i l\u00f8pet av g\u00e5rsdagen. Jeg har snakket med familien til b\u00e5de Dons og Karlsen, og faren til Christopher er n\u00e5 p\u00e5 vei til S\u00f8r-Afrika, forteller han.\n\n\n\nTVNorges Christopher Dons, som ogs\u00e5 er aktiv ut\u00f8ver i kiting, ble skadet i ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b425dd44-735e-4d41-90ff-ec75afb3ce00"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Oppdraget/I9788243003330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:38Z", "text": "Her presenteres historien om Saddams atomv\u00e5pen og fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 overbevise verden om at programmet ble avsluttet allerede i 1991. Jafar D. Jafar er iraks mest fremst\u00e5ende kjernefysiker. Boka er en personlig beretning om hvordan det var \u00e5 leve og arbeide i Saddams indre sirkler, og samtidig en storp \u2026 LES MER olitisk thriller som kuliminerer med Bagdads fall i 2003. Underveis f\u00e5r vi innblikk i de tekniske, politiske og moralske dilemmaer som ligger i \u00e5 utvikle en atombombe for en diktator i Midt\u00f8sten. LES MINDRE Haugenboks omtale Her presenteres historien om Saddams atomv\u00e5pen og fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 overbevise verden om at programmet ble avsluttet allerede i 1991. Jafar D. Jafar er iraks mest fremst\u00e5ende kjernefysiker. Boka er en personlig beretning om hvordan det var \u00e5 leve og arbeide i Saddams indre sirkler, og samtidig en storpolitisk thriller som kuliminerer med Bagdads fall i 2003. Underveis f\u00e5r vi innblikk i de tekniske, politiske og moralske dilemmaer som ligger i \u00e5 utvikle en atombombe for en diktator i Midt\u00f8sten. \n\n### Forlagets omtale:\n\nOm morgenen 7. juni 1981 bomber israelerne Tuwaitha, Iraks lovlige atomanlegg. En tid etter blir Jafar D. Jafar, iraks mest fremst\u00e5ende kjernefysiker, hentet ut fra husarresten han sitter i. Han blir kj\u00f8rt til presidentens palass, hvor Saddam ber ham starte utviklingen av en irakisk atombombe. \u2026 LES MER Mens Jafar tidligere har opplevd kolleger forsvinne uten grunn og i fengselet h\u00f8rt skrikene fra Saddams torturofre, f\u00e5r han med ett tusenvis av ansatte under seg og alle n\u00f8dvendige midler til \u00e5 drive fram et atomv\u00e5penprogram. Her presenteres for f\u00f8rste gang den fullstendige historien om Saddams atomv\u00e5pen og de fortvilte fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 overbevise verden om at programmet ble avsluttet allerde i 1991. Oppdraget er en personlig beretning om hvordan det var \u00e5 leve og arbeide i Saddams indre sirkler, og samtidig en storpolitisk thriller som kuliminerer med Bagdads fall i 2003. Underveis f\u00e5r vi fascinerende innblikk i de tekniske, politiske og moralske dilemmaer som ligger i \u00e5 utvikle en atombombe for en diktator i Midt\u00f8sten. Boka er skrevet i samarbeid med NRK-journalisten Lars Sigurd Sunnan\u00e5 og Jafars h\u00f8yre h\u00e5nd, Numan Saadaldin Al-Niaimi. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Om morgenen 7. juni 1981 bomber israelerne Tuwaitha, Iraks lovlige atomanlegg. En tid etter blir Jafar D. Jafar, iraks mest fremst\u00e5ende kjernefysiker, hentet ut fra husarresten han sitter i. Han blir kj\u00f8rt til presidentens palass, hvor Saddam ber ham starte utviklingen av en irakisk atombombe. Mens Jafar tidligere har opplevd kolleger forsvinne uten grunn og i fengselet h\u00f8rt skrikene fra Saddams torturofre, f\u00e5r han med ett tusenvis av ansatte under seg og alle n\u00f8dvendige midler til \u00e5 drive fram et atomv\u00e5penprogram. Her presenteres for f\u00f8rste gang den fullstendige historien om Saddams atomv\u00e5pen og de fortvilte fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 overbevise verden om at programmet ble avsluttet allerde i 1991. Oppdraget er en personlig beretning om hvordan det var \u00e5 leve og arbeide i Saddams indre sirkler, og samtidig en storpolitisk thriller som kuliminerer med Bagdads fall i 2003. Underveis f\u00e5r vi fascinerende innblikk i de tekniske, politiske og moralske dilemmaer som ligger i \u00e5 utvikle en atombombe for en diktator i Midt\u00f8sten. Boka er skrevet i samarbeid med NRK-journalisten Lars Sigurd Sunnan\u00e5 og Jafars h\u00f8yre h\u00e5nd, Numan Saadaldin Al-Niaimi. \n\nEmner: Atomv\u00e5pen Diktatur\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b63070a9-b23b-4183-8796-a05b84ff6b59"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Kultur--og-kirkeministeren-apnet-kortfilmfestivalen-129385b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:40Z", "text": " - \n \n GULL OG PALMER: - Norge har f\u00e5tt sin f\u00f8rste gullpalme for kortfilm, og det er verd \u00e5 merke seg at det alts\u00e5 er kortfilm som har satt Norge p\u00e5 det internasjonale filmkartet, sa Trond Giske under \u00e5pningen av den 29. kortfilmfestivalen i Grimstad. Her er Giske sammen med noen gr\u00f8nne palmer under filmfestivalen i Cannes. FOTO: Scanpix \n\n# Kultur- og kirkeministeren \u00e5pnet kortfilmfestivalen\n\nStorsalen p\u00e5 Grimstad kulturhus var fylt til randen da Kultur\u2014 og kirkeminister Trond Giske offisielt \u00e5pnet den \u00e5rlige kortfilmfestivalen i Grimstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6936bb7-ce06-4104-be71-f691f77fd3fa"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/konklusjon-og-konkurrenter/62134752", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:15Z", "text": "## Konklusjon og konkurrenter\n\nDirekte konkurrenter har ikke C30 mange av. BMWs 1-serie er p\u00e5 vei med en tred\u00f8rsversjon; Audi A3 har v\u00e6rt ganske unik p\u00e5 markedet hvis vi definerer det snevert som \"tre-d\u00f8rs premium kompakt kombi-kup\u00e9\".\n\n5\\. mars 2007 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nVolvo C30 er en spennende nykommer i et nisjemarked i ekspansjon, og hvor konkurransen forel\u00f8pig er begrenset. P\u00e5 en m\u00e5te er bilen en mellomting mellom en sportskup\u00e9 og en kompakt kombikup\u00e9. Etterkommeren til tred\u00f8rsversjonen av tidlig 80-talls 360 er den ikke helt - bare delvis. Hva vil s\u00e5 C30 bryne seg mot i markedet?\n\n### En direkte konkurrent\n\nPer idag finner vi bare en bil som er direkte rival til nye C30, og selv den bilen, Audi A3 i tred\u00f8rs versjon er mer praktisk og mindre \"trendy\" orientert enn Volvoen. Vi ser her p\u00e5 A3 2,0 TDI med 140 hk; en motor som er like sterk men ikke like kultivert som Volvoens Common Rail-motor. Plassforholdene er sammenlignbare med unntak av bagasjerommet; der har Audien et klart overtak - men s\u00e5 skal det heller ikke mye til. Vi ble overrasket over \u00e5 konstatere at C30 faktisk er noe st\u00f8rre utvendig, b\u00e5de i lengde, h\u00f8yde og bredde, enn Audi A3.\n\n### BMW og Mercedes\n\n\n\n## TEST: C30 2,0 d - Volvo sl\u00e5r ut h\u00e5ret\n\n6. Motor og kj\u00f8reegenskaper\n\n\n\n \nFor ordens skyld tar vi med Mercedes C Sportcoup\u00e9 som jo er en tred\u00f8rs kombikup\u00e9. Det er imidlertid en aldrende modell og den er dyrere (360.000 kroner) for en versjon med svakere dieselmotor (200 CDI/122 hk).\n\nBMW fremst\u00e5r som mer aktuell med sin 1-serie som nok i stor grad henvender seg til samme kundegruppe. Hvis vi tar utgangspunkt i grunnversjonene koster BMW 118 d Avantage 269.000 kroner mot C30 til 289.000. BMWens effekt er imidlertid kun 122 hestekrefter - men neste niv\u00e5 er betydelig sterkere enn Volvoen: 120d yter hele 163 hestekrefter - og koster fra 332.000 kroner. C30 befinner seg alts\u00e5 motormessig et sted mellom disse to.\n\nN\u00e5 vil sikkert noen innvende at vi har sammenlignet med en fem-d\u00f8rs kombikup\u00e9, men det er bilens posisjonering n\u00e5r det gjelder kundegruppe vi m\u00e5 se p\u00e5, og for\u00f8vrig er 3-d\u00f8rsversjonen av 1-serie rett rundt hj\u00f8rnet som vi har kunnet berette p\u00e5 disse sidene.\n\n### Ikke-premium\n\nDet finnes alternativer som i utgangspunktet er mer familievennlige, men som kommer i tre-d\u00f8rsversjoner. Det er Opel Astra GTC som ligger n\u00e6rmest opp til Volvo C30 konseptmessig, da den er en helt egen versjon i forhold til fem-d\u00f8rsvarianten. Astra GTC 1,9 CDTI med den kraftfulle 150-hesters kraftpakken den deler med b\u00e5de Saab- og Alfa-modeller, kommer fra 283.000 kroner.\n\nTil sist kan vi nevne at tre-d\u00f8rsversjonen av Ford Focus, med den samme motoren som i v\u00e5r testbil, koster fra 282.000 kroner.\n\nMen kj\u00f8peren av C30 vil sannsynligvis ikke vurdere denne typen bil da Volvo her har et produkt som i f\u00f8rste rekke skal selge p\u00e5 stil og utseende og v\u00e6re en sosial signatur for eieren. I tillegg f\u00e5r man Volvos velkjente verdier og en velkj\u00f8rende og kvikk bil som aldri vil fremst\u00e5 som kjedelig. Slik sett synes vi C30 prismessig har posisjonert seg riktig.\n\nG\u00e5 videre her til pris, utstyr og ytelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b62f354e-fd6e-48dc-ac28-37780f8a3177"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/bransjeartikler/grei-start-pa-aret-for-byggevarehandelen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:18Z", "text": "# Grei start p\u00e5 \u00e5ret for byggevarehandelen\n\nPublisert: 19.02.2013\n\nOmsetningen i byggevarekjedene gikk ned med 1,3 prosent i januar sammenlignet med samme m\u00e5ned i 2012.\n\n\n\n\\- Omsetningen for januar m\u00e5 likevel sies \u00e5 v\u00e6re bra. At vi f\u00e5r en liten nedgang i januar har sammenheng med at vi opplevde en sv\u00e6rt h\u00f8y vekst, p\u00e5 hele 21 prosent, i samme m\u00e5ned i fjor. I fjor hadde vi blant annet en mild vinter som l\u00f8ftet aktivitetsniv\u00e5et i byggebransjen, sier Bengt Herning, direkt\u00f8r for byggevarehandelen i Virke.\n\nOmsetningen i proffmarkedet gikk ned med 2,3 prosent og st\u00e5r for hele nedgangen fra sammen m\u00e5ned i fjor, mens omsetningen i privatmarkedet \u00f8kte med 1,2 prosent.\n\nTallene er hentet fra Virkes m\u00e5nedsstatistikk for byggevarehandelen. Tallene baserer seg p\u00e5 omsetningstallene for ni av de st\u00f8rste byggevarekjedene i Norge og gir en god indikasjon p\u00e5 omsetningsutviklingen i byggevarehandelen.\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c22adf8b-5dce-4c3d-a354-c4270067062a"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/11/pa-pinnene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:16Z", "text": "\n\n## onsdag 9. november 2011\n\n### P\u00e5 pinnene\n\n\n\ner en Marius-genser\\!\n\nM\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg er stolt\n\nover hva jeg ser at jeg f\u00e5r til, s\u00e5 dette kan fint kalles for\n\net skryteinnlegg\\!\n\nDette er f\u00f8rste genseren jeg har\n\nstrikket, noen runder med oppretting av feil her og der\n\nh\u00f8rer\u00a0selvsagt med, men genseren er straks ferdig og klar\n\ntil bruk av husets\u00a0lillebror gjennom vinteren\\!\n\n \nHar du noen h\u00e5ndarbeidsprosjekter\n\np\u00e5 gang?\n\nJeg skal igang med noen syprosjekter\n\netter dette, noen julegaver skal lages\n\nog en porsjon **forandring fryder** av\n\n \n\n\n \n\n\n \nog denne er igang\\!\n\n \n\n\nEtter-bildene kommer etterhvert\\!\n\nJeg kl\u00f8r egentlig etter \u00e5\n\nta frem julepynten,\n\nmen siden det er litt tidlig enn s\u00e5lenge\n\nm\u00e5 jeg gj\u00f8re andre ting som ikke har\n\nmed julepynt \u00e5 gj\u00f8re\\!\n\n \nFlere her som gleder seg til jul?\n\n \n\nKlem\n\n \n20:49 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nFamilien Furu sa...\n\nHei hei og takk for bes\u00f8ket, s\u00e5 koselig :) \n \nS\u00e5 flink du er til \u00e5 strikke. Jeg har \u00f8nsket \u00e5 l\u00e6re meg det en stund n\u00e5, kansje bare hoppe i det :) \n \nN\u00e5 venter jeg spent p\u00e5 etter-bildene dine :) \n \n\u00d8nsker deg en flott dag \nklem klem\n\n 10. november 2011 kl. 07:50 \n\n\n\n\n\nMette\\`s interi\u00f8r og kreativiteter. sa...\n\nFlott genser du strikker. :) Har endel prosjekter som ligger p\u00e5 \"vent\" mens kj\u00f8kkenet f\u00e5r en makeover. Det gledes til jul her ogs\u00e5. :)) \nHa en fin dag. \nKlem Mette.\n\n 10. november 2011 kl. 08:11 \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nNydelige Marius, elsker mariusm\u00f8nsteret. \nGleder meg veldig til jul, jeg har spart en uke med permisjon s\u00e5 jeg skal har julefri:o) \n \nPlay Dough blir litt hard hvis den ikke legges i plastikkpose etter bruk, men den er mye mer varig og myk enn den du kj\u00f8per i bokser:o)\n\n 10. november 2011 kl. 12:03 \n\n\n\n\n\nIgi sa...\n\nJeg elsker Marius m\u00f8nsteret\\! Er selv i gang med en genser (har holdt p\u00e5 siden p\u00e5ske\\!\\!\\!)jeg h\u00e5per jeg snart er ferdig med. \nKlem\n\n 10. november 2011 kl. 18:59 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nSlike hjemmestrikkede \"gammeldagse\" gensere, fineste som er\\! \nKlem\u2665\n\n 14. november 2011 kl. 19:09 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13f3c3be-d623-435a-8b6c-b01e8ee8b44e"} +{"url": "http://www.colegio.no/artikkelarkiv/en-hudleges-anbefalinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:03Z", "text": "Publisert: 13.11.2014\n\nHudlegens anbefalinger av klimaet p\u00e5 Gran Canaria \nAv hudlege Morten Sandberg\n\n## **Saltvannsbad og sol er den aller beste behandling for mange pasienter med hudsykdommer.**\n\nN\u00e6rmere 15% av barn har p\u00e5 et eller annet tidspunkt atopisk eksem (barneeksem). En del barn og ungdom har eksem i alvorlig grad med betydelig p\u00e5virkning av livskvaliteten. Kl\u00f8e og utslett forsurer hverdagene. S\u00f8rkysten av Gran Canaria gir unike muligheter for bad og sol hele \u00e5ret. Solstr\u00e5lene har evne til \u00e5 dempe et urolig immunapparat i huden i tillegg til at overhuden (epidermis) blir lett fortykket og dermed mer motstandsdyktig. Saltvannet renser huden for bakterier som ofte bidrar til eksemet. \nPsoriasis rammer 2-4% av befolkningen. Alvorlig psoriasis kan debutere tidlig i livet. Ca 85% av psoriasispasienter har meget god effekt av bad og sol. Derfor sender det norske helsevesen Psoriasis pasienter til Gran Canarias Valle Marina for behandling. 3 ukers behandling gir meget god effekt. Lengre opphold gir naturligvis bedre muligheter for vedlikeholdsbehandling. Sol har mange positive effekter p\u00e5 huden. Blant annet griper den inn i den raske celledelingen som karakteriserer psoriasis.\u00a0Forskningsrapport atopisk eksem\n\n## **Den rene og pollenfrie luft gir et betydelig bedre liv form mange med allergi og astma.**\n\nS\u00f8rkysten av Gran Canaria er fra naturens side en halv\u00f8rken. Regnet kommer kun i korte perioder i vintertiden. Pollenproduserende planter finnes nesten ikke. Bj\u00f8rk, gresspollen og burotpollenpasienter kan bli kvitt sine plager. Det finnes heller ingen industriforurensning av betydning. Den rene havluften bl\u00e5ser alltid inn over \u00f8ya. Astmapasientene blir av denne grunn betydelig bedre. Statens behandlingsreiser har i en \u00e5rrekke sendt barn med astma for klimabehandling. Den gode effekten er vitenskapelig dokumentert. \nVarme gir lindring av reumatiske plager.\n\nDet er velkjent at kulde forverrer plagene til pasienter med reumatiske sykdommer som psoriasisgikt og leddgikt. Barn og ungdom kan utvikle slike sykdommer. Det kan gi smerter og handikap med tap av livskvalitet. Skolegang i et varmt klima kan gi et nytt og bedre liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb4f785-8b15-46a4-b39a-237cd5e73f64"} +{"url": "https://snl.no/Robert_Jacobsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:10Z", "text": "# Robert Jacobsen\n\n\n\nRobert Jacobsen, dansk billedhugger, selvl\u00e6rt; bosatte seg 1947 i Paris. Han begynte med grove, forenklede granittskulpturer, men har fra ca. 1950 s\u00e6rlig blitt kjent for sine abstrakte jernskulpturer, hvorav en ble oppstilt 1953 p\u00e5 Ekely i Oslo. Museet for samtidskunst eier fem senere arbeider. Representert i Henie-Onstad kunstsenter med *Mikkel* (1966). Professor ved Kunstakademiet i M\u00fcnchen 1962\u201382, i K\u00f8benhavn 1976\u201383.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Robert Jacobsen. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Robert\\_Jacobsen.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecd016ce-fa24-49cb-ab2b-885ac3fa8a23"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2014/09/fiiiin-lrdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:59Z", "text": "## l\u00f8rdag, september 20, 2014\n\n### Fiiiin l\u00f8rdag\n\n\n \nDet er l\u00f8rdag og f\u00f8rste messedag. Hva er vel bedre enn \u00e5 starte dagen med \u00e5 tenke at noe vakkert kommer til \u00e5 skje?\u00a0\n\n \n\u00d8nsker hver og en av dere en fin l\u00f8rdag \\<3\n\n#### 1 kommentar\n\n\n\n\n\n\u00c5\\! Jeg elsker denne\\! S\u00e5 nydelig\u2764\ufe0f dagen kommer til \u00e5 bli s\u00e5 fin\\!\n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3bbf1b-ac60-496a-9b36-9d6bc231548d"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/real-techniques-silicone-liner-brush-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "\n\n# Real Techniques \n**Real Techniques Silicone Liner Brush**\n\nOm produktet *B007474* \n\nH\u00f8yteknologisk silikonspiss. Denne b\u00f8rsten er det ultimate verkt\u00f8yet for smidig, eksakt p\u00e5f\u00f8ring av eyeliner i b\u00e5de krem og flytende form, og p\u00e5f\u00f8re eyeliner er n\u00e5 enklere enn noensinne. Gir en smidig p\u00e5f\u00f8ring av produktet uten \u00e5 dra eller slite p\u00e5 huden.\n\nTips:\u00a0P\u00e5f\u00f8r\u00a0produktet p\u00e5 lengden av b\u00f8rsten mot spissen. Vinkle senere b\u00f8rsten sidelengst, parallellt med din \u00f8yelinje for \u00e5 legge din eyeliner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "394b9d99-2c0a-4abc-80fd-952e4cca4d97"} +{"url": "https://sml.snl.no/Rh-systemet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:01Z", "text": "# Rh-systemet\n\n fork. for rhesussystemet\n\nRh-systemet, blodsystem som karakteriseres ved genetisk betingede strukturer i membranen p\u00e5 erytrocytter som virker som antigener, dersom de ved transfusjon eller p\u00e5 annen m\u00e5te kommer i kontakt med immunsystemet p\u00e5 et individ som ikke har disse overflateegenskapene. Rh-systemets antigener bestemmes av 2 genloci: D og Cc/Ee. Det var D-antigenet, ogs\u00e5 kalt Rh-faktor, og de komplikasjoner antigenet gav i forbindelse med transfusjon og medf\u00f8dt sykdom, som gjorde at Rh-systemet ble oppdaget. D-antigenet er det sterkeste Rh-antigenet og det som oftest f\u00f8rer til antistoffdannelse av klinisk betydning, men ogs\u00e5 de andre Rh-antigenene induserer fra tid til annen antistoffdannelse som kan gi problemer ved transfusjon og i svangerskap. Om lag 85 % av nordmenn har antigenet D.\n\n## Navnet\n\nNavnet kommer fra den s\u00f8r\u00f8stasiatiske rhesusapen, *Macacus mulatta* (tidligere *M. rhesus*). P\u00e5 slike aper ble de f\u00f8rste fors\u00f8kene utf\u00f8rt som ga grunnlag for \u00e5 definere dette blodtypesystemet. Senere forskning har imidlertid vist at apen ikke har de samme antigenene som hos menneske, og at det var en metodologisk tilfeldighet som gjorde at systemet tilsynelatende ble oppdaget hos apen. Apen b\u00e6rer derimot antigenet LW (Landsteiner-Wiener), som ogs\u00e5 finnes hos mennesket og har en svak tilknytning til Rh-systemet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Evensen, Stein A.. (2014, 16. mai). Rh Systemet. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/Rh-systemet.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Stein A. Evensen\n\n## Fagansvarlig for Transfusjonsmedisin \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71285c47-43e3-42d8-ab36-95d0de17e706"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2015/12/foie-gras.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "## 31\\. des. 2015\n\n### Foie gras m/Sjokolade\n\n.\n\nEn uvanlig og spennende kombinasjon, \nsom enkelte kastet seg over og andre synes burde spises hver for seg, \nmen hvorfor ikke v\u00e6re litt dristig som de store kokkene ute i verden og pr\u00f8ve deg p\u00e5 denne ;-) \n\\-enkelt er det ihvertfall og perfekt til tapas- \n \n\n\n\n \n***Foie Gras m/Sjokolade*** \n \ndu trenger: \n*** \n*** ***foie gras*** \n***m\u00f8rk sjokolade (70-85%)*** \n***kokosolje/ghee/sm\u00f8r*** \n***sesamfr\u00f8*** \n \n*Skj\u00e6r foie gras i terninger p\u00e5 ca 2 cm,* \n*stikk inn coctailpinner* \n*sett disse kaldt i kj\u00f8leskap eller fryser.* \n* \n* *Smelt sjokolade i vannbad med litt fett (ca 1 ss/100g),* \n*dypp bitene raskt i sjokolade og la de dryppe av seg ,* \n*str\u00f8 p\u00e5 sesamfr\u00f8, du kan ogs\u00e5 dyppe de men det blir fort sjokoladerester i fr\u00f8a og de setter seg som klumper p\u00e5 bitene, ,f\u00f8r du setter de p\u00e5 en plastdekket asjett.* \n* \n* *Oppbevar i kj\u00f8leskap til servering (1-2 dager g\u00e5r fint).* \n \n \nJo m\u00f8rkere sjokolade jo bedre, \nlys kan bli for s\u00f8t til foie gras, \ndu kan ogs\u00e5 lage sjokolade selv \u00a0uten sukker \nved \u00e5 smelte sjokoladesm\u00f8r og r\u00f8re inn sjokoladepulver. \n \nDu kan erstatte sesamfr\u00f8 med hakkede n\u00f8tter, hakket t\u00f8rket fiken, andre fr\u00f8... \n \n \n*_**P\u00e5 forh\u00e5nd takk og jeg liker og f\u00f8lger selvf\u00f8lgelig tilbake ;-)**_*\n\n*_**.**_*\n\n| Reactions: | |\n\n \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Tradisjonskost31. desember 2015 kl. 13:04\n \n Bon degustation ja :D \n Denne var helt i min gate. Akkurat s\u00e5pass snodig kombinasjon til at man nesten bare m\u00e5 pr\u00f8ve. Ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 tak i foie gras fra glad g\u00e5s her jeg bor, men denne oppskriften lagres absolutt i bakhodet :) \n \n Godt nytt\u00e5r til deg og dine. Lenge siden jeg var innom deg n\u00e5, og lenge siden jeg har blogget selv. Satser p\u00e5 \u00e5 komme sterkere tilbake i det nye \u00e5ret\\!\n \n 1. \n \n Hege Nitteberg31. desember 2015 kl. 13:30\n \n Tusen takk og Godt Nytt\u00e5r til deg og dine ogs\u00e5 :-) \n \n Gleder meg til ditt neste blogginnlegg imellomtiden er jeg stadig innom og inspirerer meg litt p\u00e5 alle de forskjellige postene du allerede har postet, anbefales \\! \n \n Foie gras m/sjokolade var skikkelig g\u00f8y, likt og ikke likt mest ulikt av min datter som ikke lliker m\u00f8rk sjokolade og synes det var litt mye p\u00e5, lurt \u00e5 la renne av eller bare dyppe halvparten... \n \n mvh Hege\n \n2. \n \n Ida Caroline5. januar 2016 kl. 00:43\n \n Foie gras burde du da absolutt ikke st\u00f8tte. Beklager \u00e5 v\u00e6re partypooper, men det er den mest torturerte maten du kan f\u00e5 tak i. Ikke st\u00f8tt eller reklamer for det.\n \n3. \n \n Vivian Rivenes5. januar 2016 kl. 09:35\n \n Helt enig med Ida Caroline. Dyremishandling av v\u00e6rste sort.\n \n4. \n \n Hege Nitteberg18. januar 2016 kl. 16:51\n \n Foie Gras er en del av Matkulturen her i Frankrike og langt fra all produksjon er dyremisshandling og lokale produkter fra gamle b\u00f8nder eller sm\u00e5 produsenter er nok mindre dyremisshandling enn mye annet man ser, men jeg blogger ikke for \u00e5 diskutere meninger om det temaet :-)\n \n5. \n \n Ida20. januar 2016 kl. 20:48\n \n Det er ALLTID dyreplageri,det finnes ikke dyrevennlig foie gras. Beklager alts\u00e5 men du har en blogg offentlig, og sa vil folk reagere p\u00e5 dette og kommentere p\u00e5 det, s\u00e5nn er det bare. Men for all del kos deg med den \"dyrevennlige\" foie gras'en din, keep living the lie\n \n...til stor glede for bloggforfatteren :-) \n\n## Hvordan koke Kraft:\n## Har du f\u00e5tt med deg disse postene ;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28da4fdc-bedd-4e8d-b0df-cb3c0cc3d631"} +{"url": "http://support.xbox.com/nb-NO/xbox-360/errors/error-code-80072f76", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:41:43Z", "text": "# Feilkode 80072F76 vises n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 laste ned innhold fra Xbox Live\n\n**Information cannot be retrieved from Xbox Live at this time. Please try again later. Status Code: 80072F76**\n\n**Can't retrieve information from Xbox Live. Please try again later.**\n\n**Status code: 80072F76**\nDette kan bety ett av f\u00f8lgende:\n\n - Enkelte Xbox Live-funksjoner er ikke tilgjengelige p\u00e5 grunn av systemvedlikehold eller et midlertidig problem med Xbox Live.\n - Du f\u00e5r ikke tilgang til enkelte Xbox Live-funksjoner p\u00e5 grunn av et problem med nettverkskonfigurasjonen.\n\n## L\u00f8sninger\n\nPr\u00f8v f\u00f8lgende l\u00f8sninger for \u00e5 l\u00f8se problemet.\n\n**L\u00f8sning 1: Kontrollere statusen til Xbox Live-tjenesten**\n\nSe etter tjenestevarsler p\u00e5 statussiden for Xbox Live, eller se om det vises et varsel fra Xbox Live-tjenesten \u00f8verst p\u00e5 denne siden. Hvis det vises tjenestevarsler, b\u00f8r du vente en stund og deretter pr\u00f8ve p\u00e5 nytt.\n\n**Bare for kunder i USA**: Hvis en bestemt tjeneste eller app er nede, kan du be om et SMS- eller talevarsel n\u00e5r den fungerer igjen. Klikk **Notify me when this service or app is up and running** under navnet p\u00e5 appen eller tjenesten.\n\n**L\u00f8sning 2: Test tilkoblingen**\n\nTest Xbox Live-tilkoblingen p\u00e5 Xbox 360-konsollen. Slik gj\u00f8r du det:\n\n1. Trykk **Guide**-knappen p\u00e5 kontrolleren.\n2. G\u00e5 til **Settings** og velg deretter **System Settings**.\n3. Velg **Network Settings**.\n4. Velg **Wired Network** eller navnet p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket ditt hvis du blir bedt om \u00e5 gj\u00f8re det.\n5. Velg **Test Xbox Live Connection**.\n\nHvis testen mislykkes og du ikke kan koble til Xbox Live, kan du se l\u00f8sningen for feil p\u00e5 tilkobling til Xbox 360.\n\nHvis du fremdeles f\u00e5r den samme feilen, pr\u00f8ver du neste l\u00f8sning.\n\n**L\u00f8sning 3: Videre feils\u00f8king**\n\nHvis du vil ha mer informasjon om hvordan du feils\u00f8ker dette problemet, kan du se Xbox Live: Feils\u00f8king.\n\nHvis problemet vedvarer, kan du kontakte kundest\u00f8tte for Xbox.\n\n## Beslektede problemer\n\n### Takk for tilbakemeldingen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c26d9a7-c4c1-4559-aead-0ec9f2d29a0e"} +{"url": "http://hagenpahytta.net/tag/alba/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:00Z", "text": "## Acqua delle Langhe; Alba\n\nBy Britt \u00c5se, on november 29th, 2015%\nToppnotersitron, bergamot, neroli, rose Hjertenoterrosmarin, geranium, jasmine, olivenblomst, gyvel Bunnoter musk, cedertre, sj\u00f8vann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72be7269-8e90-498c-8b2c-a10e5989bbdc"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2010/07/24/ladekabel-og-datakabel-for-htc-desire-micro-usb/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "# Ladekabel og datakabel for HTC Desire \u2013 Micro USB\n\n24\\. juli 2010 \u00b7 Ingen Kommentarer\n\nJeg fant ut i dag noe jeg mistenkte for noen dager siden, at ladekabelen til HTC-telefoner som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 Elkj\u00f8p ikke var en fullkommen Micro USB-datakabel, men bare en ladekabel. Det kom ikke noe opp i loggene og dmesg da jeg kobla telefonen til PC-en, ingen nye enheter ble detektert.\n\nJeg bestilte s\u00e5 en helt vanlig Micro USB-kabel p\u00e5 Komplett.no, henta den p\u00e5 Posten i dag og testa, og vips s\u00e5 dukka den opp p\u00e5 PC-en og telefonen ble satt i synkroniseringsmodus.\n\nFra dmesg:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3be64778-1f6f-4df7-9c3e-c3add5dabb1f"} +{"url": "http://docplayer.me/4704153-Planleggarar-plansakshandsamarar-i-more-og-romsdal-fylke-pr-01-05-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:09Z", "text": "### Kandidatar til tillitsverv i Utdanningsforbundet M\u00f8re og Romsdal 2015-19, per 8.april 2015, med nominasjonar fr\u00e5 lokallags\u00e5rsm\u00f8ta\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "455ed150-ae5a-4a7d-8d33-4a5f1619c0b6"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/03/kristin-artsy-kort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:22Z", "text": "\n\n \n\n## fredag, mars 08, 2013\n\n### Kristin - Artsy kort\n\n \nArtsy-kort er morsomt \u00e5 lage fordi man kan tillate seg det meste, og leke seg med b\u00e5de farger, produkter og struktur. Jeg har laget et kort med tekst i fokus. P\u00e5 kortet har jeg brukt stemplene \"Ha tro p\u00e5 deg selv\", \"Kaffe-flekker\" og \"Grunge b\u00e5rd II\". Kortet er i st\u00f8rrelse 6\\*6.\n\n\n\n \nTeksten er stemplet p\u00e5 et m\u00f8nsterark og deretter stanset ut med en Spellbinder-die. Langs kantene har jeg stemplet med grunge-stemplet. \n\n\n\n \nLangs kantene har jeg stempet med grunge-stemplet og kaffes\u00f8l-stemplet.\n\n\n\n \n\n\n \nSelve bakgrunnen er laget med flere lag med maling, lim og deler av blonder osv. Har brukt bl.a.\u00a0Glimmer Mist\u00a0og\u00a0Distress Ink\u00a0for \u00e5 sette farge p\u00e5bakgrunnen. \n\n\n\n \nBlomsten er limt fast f\u00f8r jeg begynte \u00e5 jobbe med bakgrunnen, den blir dermed en del av strukturen p\u00e5 bakgrunnen. \n\n\n\n \n Skrevet av Anne Bente Kl 7:28 a.m. \n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\n**Scrappe kafe\\`**\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nFra kl 16.00 er d\u00f8rene \u00e5pne og jeg spanderer kaffe\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n\n**Velkommen\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a41b27-b5b1-43a1-96f4-1356c45fe115"} +{"url": "http://www.islamnet.no/aktuelt/konvertitthistorier/item/107-far-og-datter-fant-islam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:35Z", "text": " - torsdag, 25 juli 2013 21:57\n - Skrevet av\u00a0 Anonym\n\n\n#### Jeg (datteren) trodde p\u00e5 fest og moro, men 11. september skapte en nysgjerrighet i meg som senere ledet meg til \u00e5 underordne meg selv til Allah \u2013 universets Skaper. Moren min, som jeg trodde ville ta til seg budskapet, var lukket n\u00e5r det kom til islam, men faren min begynte \u00e5 bli mer og mer interessert og aksepterte til slutt han ogs\u00e5. Jeg (faren) har n\u00e5 f\u00f8lelsen av at mitt liv er blitt rikere og har f\u00e5tt en ny mening.\n\n## Datterens historie\n\n### 11\\. september skapte nysgjerrighet\n\nJeg ble muslim for ni \u00e5r siden, *alhamdulillah* (takk til Gud). F\u00f8r det trodde jeg p\u00e5 fest og moro, men ble nysgjerrig p\u00e5 islam etter all antiislam-propagandaen jeg h\u00f8rte og leste i tiden etter 11. september. F\u00f8r det visste jeg ingenting om islam og hadde heller ingen interesse for det. Jeg kj\u00f8pte en oversettelse av Koranen, men leste bare litt her og der, f\u00f8r jeg la den p\u00e5 hylla. Etter ca. to \u00e5r t\u00f8rket jeg st\u00f8vet av den (Koranoversettelsen), og begynte \u00e5 lese om islam p\u00e5 internett. Denne gangen gjorde Koranen inntrykk og plutselig visste jeg at det virkelig m\u00e5 finnes en Gud, og at Koranen var Guds ord. Etter kort tid sa jeg *shahada* (trosbekjennelsen) og Allah forandret mitt liv, b\u00e5de utenp\u00e5 og inni.\n\n### Mine foreldres reaksjon til konvertering\n\nMoren min sa ikke s\u00e5 mye om konverteringen, men min far sa jeg var gal og hadde konvertert for \u00e5 provosere. Ingen av de var begeistret for at jeg begynte \u00e5 g\u00e5 med *hijab*, men de inns\u00e5 raskt at dette var noe jeg virkelig trodde p\u00e5, og de s\u00e5 jeg forandret meg som menneske \u2013 til det bedre. Og etter ett \u00e5r fikk de en god svigers\u00f8nn.\n\nSom muslim \u00f8nsker man jo at familien, og spesielt at sine foreldre ogs\u00e5 skal bli muslimer, og man gj\u00f8r alltid *dua* (personlige b\u00f8nner) for dem. Min mor og far har v\u00e6rt skilt siden jeg var 15, men begge har forblitt enslige. Min mor og far er veldig ulike i temperament og jeg har alltid h\u00e5pet og trodd at hvis jeg viste min mor gjennom handlinger, snakket med henne om islam og ga henne hefter og b\u00f8ker om islam, at hun ogs\u00e5 ble muslim. Faren min har, med unntak av sin f\u00f8rste reaksjon, alltid st\u00f8ttet og forsvart meg. Selv om han aldri har v\u00e6rt religi\u00f8s, satt det litt barnetro igjen.\n\n### Kairo\n\nTiden gikk og min mann og jeg fortsatte \u00e5 fortelle og forklare Koranens budskap. Moren min, som jeg trodde ville ta til seg budskapet, var lukket n\u00e5r det kom til islam, men faren min begynte \u00e5 bli mer og mer interessert og lyttet. I oktober 2011 ble det arrangert en konferanse i Kairo for europeiske muslimer. Det var en konferanse som varte en uke, med forelesninger og diverse utflukter, og ikke-muslimer var ogs\u00e5 velkomne. Vi tenkte at dette ville v\u00e6re fint for min far og han ble ogs\u00e5 med.\n\nProgrammet passet ogs\u00e5 bra for en ikke-troende med forelesninger av bl.a. Jamal Badawi og Fadel Soliman. Faren min fikk svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene han hadde, og han fikk se en flott forsamling av muslimer fra mange europeiske land. Dessverre virket det ikke som noe hadde \u00abg\u00e5tt inn\u00bb. Da vi var hjemme igjen sa min mann at etter alt min far hadde f\u00e5tt svar p\u00e5, og etter alt han hadde h\u00f8rt og sett i Egypt, s\u00e5 hadde dessverre ingen ting g\u00e5tt inn. Han trodde aldri min far ville bli muslim, og jeg var 100% enig.\n\n### Overraskelsen\n\nStor ble overraskelsen da min far, i en telefonsamtale vi hadde ca. to uker etter hjemkomsten fra Kairo, sa at han var \u00ab98% sikker p\u00e5 at han ville bli muslim\u00bb. Verken min mann eller jeg trodde hva vi h\u00f8rte. Etter en uke eller to ringte telefonen hjemme hos oss og da jeg svarte \u00abhallo\u00bb, sa min far (s\u00e5 godt han kunne) \u00ab*Ashhadu an la ilaha illallah wa ashhadu ana Muhammad rasul Allah*\u00bb. Han hadde v\u00e6rt i en mosk\u00e9 og gjort *shahada* i en alder av 72 \u00e5r\\! Det er ingen st\u00f8rre glede enn n\u00e5r noen blir muslim, og n\u00e5r ens egen far eller mor konverterer, er gleden ubeskrivelig. Han ber alle b\u00f8nner, st\u00e5r opp midt p\u00e5 natten og ber *fajr*, leser litt i Koranen hver dag, faster lange dager, betaler *zakat* (almisse til de fattige) og i v\u00e5r reiste vi p\u00e5 *umrah* (reise til Mekka) sammen.\n\nGi aldri opp h\u00e5pet, Allah vet, men vi vet ikke\\! Jeg fortsetter \u00e5 gj\u00f8re dua for at min mor ogs\u00e5 skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 komme til *Jannah* (Paradis) *in sha Allah*.\n\n## Farens\u00a0historie\n\n### En kristen oppvekst\n\nJeg vokste opp i et hjem hvor kristendommen var vesentlig og min mor var med i et menighetsr\u00e5d hele sitt voksne liv. Mine kirkebes\u00f8k begrenset seg stort sett til barned\u00e5per, konfirmasjoner, bryllup, begravelser og julegudstjenester.\n\n### Har unders\u00f8kt ulike religioner\n\nJeg har alltid v\u00e6rt interessert i de forskjellige religionene og har lest Bibelen, Mormons bok og n\u00e5 ogs\u00e5 Koranen. Videre har jeg lest om buddhisme og hinduisme. Etter som \u00e5rene gikk hadde jeg f\u00f8lelsen av \u00e5 leve i et vakuum hvor kristendommen ikke appellerte til meg lenger.\n\n### Min datter konverterte\n\nMin datter konvertere for\u00f8vrig til islam for ca. ni \u00e5r siden og et par \u00e5r senere giftet hun seg med en Jordaner. De har begge besvart mange sp\u00f8rsm\u00e5l jeg har hatt om islam. Jeg har hatt en jobb som har f\u00f8rt meg til mange muslimske land og jeg var alltid imponert over hvor sterk troen var hos de menneskene jeg m\u00f8tte.\n\n### En uke i Kairo\n\nI fjor deltok jeg p\u00e5 en leir i Kairo for Europeiske muslimer. Selv om jeg ikke var muslim fikk jeg anledning til \u00e5 delta, og etter en uke i Kairo med veldig gode foredragsholdere var jeg kommet langt p\u00e5 vei til \u00e5 konvertere. Da jeg kom tilbake til Norge meldte jeg meg ut av statskirken, og etter \u00e5 ha bes\u00f8kt en moske og hatt en lang samtale med imamen der, konverterte jeg til islam i en alder av 72 \u00e5r.\n\n### Et rikere liv\n\nJeg har n\u00e5 f\u00f8lelsen av at mitt liv er blitt rikere og har f\u00e5tt en ny mening. Jeg deltar p\u00e5 fredagsb\u00f8nnene og har f\u00e5tt mange nye venner.\n\n-----\n\nVil du l\u00e6re mer om islam, les gjennom www.FinnIslam.no.\n\nSist redigertfredag, 27 november 2015 17:36\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "418e03a8-08e3-4ca6-a1fc-deb2f050f620"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2011/11/bokanbefaling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00122-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:37Z", "text": "\n\n## torsdag 3. november 2011\n\n### Bokanbefaling\\!\n\n\n\nSnart helg og vi skriver november...\n\n..ikke lenge til i det hele tatt for den\n\nsom skal lage julegavene i \u00e5r\\!\n\n \n\n\nN\u00e5 skal ikke jeg skryte p\u00e5 meg at jeg lager\n\nalle julegavene, men jeg skal lage noen og\n\nda passet det ekstra fint med Epla-boka jeg\n\nhar kj\u00f8pt, for her er det MASSER av fine ideer\n\ntil ting man kan lage selv\\! Anbefales\\!\n\n \nSkal du lage hjemmelagde gaver til jul?\n\nHer om dagen var jeg skikkelig husmor og\n\nlagde hjemmelagde\u00a0flatbr\u00f8d.\n\nVeldig enkelt, men det tar tid..\n\n \n\n\nFlatbr\u00f8doppskriften har jeg laget selv,\n\nsiden jeg lager de uten melk.\n\nMasse rugmel i den, s\u00e5 de er grove og gode\\!\n\n \n\n\n \nVarme knasende flatbr\u00f8d med sm\u00f8r p\u00e5\n\ner jo rett tilbake til barndommen for min del\\!\\!\n\nDen gangen var imidlertid ikke flatbr\u00f8dene\n\nvarme, men vi fikk kj\u00f8pt de hjemmelagd f\u00f8r\n\njul av en eldre dame. Og jeg spiste de med sm\u00f8r\\!\n\nNamm\\!\n\n \n\n\nI g\u00e5r var vi bedt bort p\u00e5 middag til venner,\n\ns\u00e5 jeg tok med meg noen flatbr\u00f8d og sydde\n\nen pose av lin \u00a0til \u00e5 ha de i. Det ble tatt veldig\n\ngodt imot, og jeg fikk bekreftet at disse smakte godt\\!\n\n \n\n\nLitt stempling m\u00e5tte ogs\u00e5 til. Jeg har brukt\n\nvanlig stempelsverte (til papir) og fiksert med\n\nstrykejern etterp\u00e5\u00a0-det funker og sitter p\u00e5 i vask\n\netter vask\\!\n\n \n\n\nJeg har tatt steget ut og bestilt meg lapper som jeg\n\nkan feste p\u00e5 det jeg lager\\! F\u00f8rste produkt ut med\n\nlapp ble flatbr\u00f8dposen\\!\\!\n\nLitt festlig synes jeg\\!\n\n \n\u00d8nsker dere alle en fiiin helg\\!\n\n10:23 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\nm\u00e5nestr\u00e5le sa...\n\ns\u00e5 deilig og grove de flatbr\u00f8dene s\u00e5 ut , du er jammen flink. \nmin svigermor drev flatbr\u00f8dbakeri, s\u00e5 jeg vet at s\u00e5nt tar tid :) \nStili pose med tekst du har laget til, stryker du bare rett over teksten etter at du har stemplet ?? \n \nAnita\n\n 3. november 2011 kl. 20:42 \n\n\n\n\n\nFru Andersen sa...\n\nKjempefin flatbr\u00f8dpose, kan skj\u00f8nne at det falt i smak. B\u00e5de lekkert og godt:-) \n \n\u00d8nsker deg en fin helg\\!\n\n 4. november 2011 kl. 14:51 \n\n\n\n\n\nmammalykkelig sa...\n\nDen boka harjeg kost meg med og har planer for n\u00e6rmere jul ogs\u00e5 ;) \n \nImponert over flatbr\u00f8dbaking\\!\\! Hjemmebakt flatbr\u00f8d er jo s\u00e5 godt. Vi f\u00e5r heldigvis en stor boks med dette av tanta til mannen hvert \u00e5r :) \n \nS\u00e5 fine lapper du har bestilt\\!\\! Moro \u00e5 feste slike p\u00e5 noe man syr selv ja ;) \n \nKlem\n\n 6. november 2011 kl. 20:17 \n\n\n\n\n\nBalke g\u00e5rd sa...\n\nMmmmm, s\u00e5 deilig med hjembakt flatbr\u00f8d, s\u00e5 koselig en vertinnegave med posen til ogs\u00e5\\! S\u00e5 flink du er, jeg likte \u00e5 spise de mer enn \u00e5 kjelve dem:)) HAn en fin dag, n\u00e5 natta etter venninne p\u00e5 bes\u00f8k:)) Klem\n\n 9. november 2011 kl. 01:45 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43792e02-f615-4b8d-ba0c-4fa2124ae9d2"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/10/instagram-skal-vre-mobilbilder-eller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:33Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 28. oktober 2014\n\n### Instagram skal v\u00e6re mobilbilder eller?\n\n\n\n \nDe som har fulgt med meg ei stund, de vet at jeg bruker Instagram endel.\n\nJeg har i tillegg automatisk visning av bildene her p\u00e5 h\u00f8yre side i bloggen.\n\nDa Instagram kom var det en plass for \u00e5 dele mobilbilder, \u00f8yeblikksbilder.\n\nJeg syntes det var genialt, for man kunne p\u00e5 null komma niks dele hverdagen\n\nmed omverden, for de som \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 det.\n\nI skikk og bruk reglene for Instagram st\u00e5r det at det skal brukes mobilbilder.\n\nDet blir sett p\u00e5 som d\u00e5rlig oppf\u00f8rsel \u00e5 snike inn speilrefleksbilder osv\n\n \n\nJeg bruker fremdeles bare mobilbilder der, og jeg reagerer faktisk n\u00e5 p\u00e5 den\n\nhyppige bruken av ordentlig kamera som enkelte er begynt med.\n\nMan klarer \u00e5 se det p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 bildene, og m\u00e5ten mange av de er\n\nredigerte p\u00e5 ogs\u00e5. Jeg er ikke mot redigering, det kan gj\u00f8re et ellers flatt\n\nmobilbilde mye bedre, men bruken av annet et mobil til \u00e5 poste p\u00e5 Instagram\n\nsynes jeg er en uting\\! Kanskje er det som \u00e5 stikke h\u00e5nda i et vepsebol her,\n\nmen det er min mening og det er IKKE det Instagram er laget for heller.\n\n \nDet er veldig sjelden jeg trykker liker p\u00e5 de bildene jeg ser er fra vanlig kamera.\n\nInstagram holder p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegges av dette, og jeg kjenner lysten til \u00e5 fortsette\u00a0\n\ndaler. Men jeg skal i allefall fortsette en liten stund til, s\u00e5 f\u00e5r vi se....\n\n \nHvorfor gj\u00f8r de det? Er det for \u00e5 f\u00e5 flere \"liker\", for \u00e5 f\u00e5 flere f\u00f8lgere,\n\nfor \u00e5 f\u00e5 heder og \u00e6re hos noen for \u00e5 skryte av det etterp\u00e5?\n\nJa si det.... Jeg er heldigvis ikke s\u00e5 PRk\u00e5t at jeg trenger den oppmerksomheten,\n\njeg nekter \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge Instagram, s\u00e5 f\u00e5r dere bare holde ut\n\nmed mine Iphone 5 bilder dere som enda henger med som f\u00f8lger :)\n\n \n\nHappy Instagramming\\! ;)\n\n \nDesir\u00e9e kl. \n\n13:33 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Magiske pinnar29. oktober 2014 kl. 20:37:00 CET\n \n Eg er heilt enig\\!\n \n 1. .JPG)\n \n Desir\u00e9e5. november 2014 kl. 12:10:00 CET\n S\u00e5 bra\\! \n \n2. \n \n loine4. november 2014 kl. 02:14:00 CET\n \n Jeg er egentlig b\u00e5de enig og uenig. La selv ut et bilde i g\u00e5r tatt med et lite kompaktkamera, men det var rett og slett i mangel p\u00e5 bilder p\u00e5 mobilen fra det jeg \u00f8nsket \u00e5 dele med f\u00f8lgerne mine p\u00e5 Instagram :p Hovedsaklig legger jeg vel bare ut bilder jeg har tatt med mobilen der. Alt annet f\u00e5r komme p\u00e5 Flickr, Facebook eller bloggen :p\n \n 1. .JPG)\n \n Desir\u00e9e5. november 2014 kl. 12:11:00 CET\n \n Der er jeg enig, enkelte ganger s\u00e5 vil man formidle noe som kun ligger p\u00e5 kameraet. Jeg lar som regel v\u00e6re... og det kommer da heller ut p\u00e5 face :)\n \n3. \n \n Fru Tunheim4. november 2014 kl. 23:30:00 CET\n \n Helt enig....insta betyr vel noe s\u00e5nn som Akkurat n\u00e5. Jegf\u00f8lger ikke lenger de som bare legger ut redigerte bilder. Det er helt uinteressant for meg. P\u00e5 Instagram vil jeg se hva folk driver p\u00e5 med helt ufiltrert akkurat n\u00e5. Og s\u00e5 blir jeg lei av dam som bare legger ut bilde av natur og tr\u00e6r.\n \n 1. .JPG)\n \n Desir\u00e9e5. november 2014 kl. 12:15:00 CET\n \n Ja vi er helt helt enige her\\! Skal v\u00e6re \u00f8yeblikksbilder. Jeg tror innerst inne at de som poster perfekte kamerabilder kun gj\u00f8r dette for \u00e5 f\u00e5 heder og \u00e6re, for jeg har endel som skryter f\u00e6lt av dette p\u00e5 facebook.... Det blir litt kjedelig \u00e5 bare se natur og tr\u00e6r og megaredigerte portrettbilder, de kan jeg se i andre fora der de h\u00f8rer hjemme. Nei la oss ha Instagram slik den var ment \u00e5 v\u00e6re, mye koseligere :)\n \n4. \n \n Randi6. november 2014 kl. 16:40:00 CET\n \n M\u00e5 si meg helt enig. Selv bruker jeg bare min Iphone p\u00e5 Instagram.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59932ee-7485-4a3c-b7e2-cd3155fc587e"} +{"url": "http://www.imr.no/spor_en_forsker/al_og_kongekrabbe_1/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:02Z", "text": "# \u00c5l og kongekrabbe\n\nMin skolel\u00e6re ang \u00e5l er at den gyter i sarogassohavet. larvene reker med havstr\u00f8mmer og ender opp i v\u00e5re kystomr\u00e5der for deretter \u00e5 vandre opp i ferskvann / brakkvann. N\u00e5r de har blitt store og fete s\u00f8ker de seg til bake til dette havet som jeg sikkert stavet feil. Dit blir en for lang reise og de n\u00e5r ikke frem. Kun \u00e5l fra det amerikanske kontinent returnerer og yngler. Hvorfor skal vi da verne om Norsk \u00c5L.\n\nKongekrabbe er en fremmed art. Hva gir myndighetene rett til \u00e5 frede en art som i utgangspunktet ikke h\u00f8rer hjemme i v\u00e5r fauna. Er ikke myndighetene delaktig i faunakriminalitet med en slik politikk? Dette vil jeg hevde selv om krabba har \u00f8konomisk betydning. Jeg har fryktelig lyst til \u00e5 slippe ut stillehavs\u00f8sters her p\u00e5 Veslandet, men av faunamessige hensyn gj\u00f8r jeg det ikke. Dersom stillehavs\u00f8sters skulle bli vanlig her p\u00e5 Vestlandet og myndighetene av en eller annen grunn fant det for godt \u00e5 innf\u00f8re restriksjoner (10 stk. pr. mann :-)ville jeg selvf\u00f8lgelig ikke etterkomme dette\\! Avtaler med Russland er i kategorien vannstyre n\u00e5r det gjelder kongekrabba.Hilsen Svein Storetvedt\n\n**Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ang \u00e5l :** Voksen \u00e5l (b\u00e5de europeisk og amerikansk) drar tilbake til Sargassohavet for \u00e5 gyte. Reisen er ikke for lang, de klarer den selv om de ikke spiser mens de vandrer. Etter at de har gytt, d\u00f8r de som de fleste fiskene etter gyting (akkurat som laks for eksempel). Da vandrer de nyklekkede larvene\u00a0 til Europa (eller Amerika for amerikansk \u00e5l), og syklusen starter igjen. Derfor er det viktig \u00e5 verne \u00e5len - ogs\u00e5 i Norge.\n\n*Forsker Caroline Durif*\n\nN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om kongekrabbe, er dette et politisk sp\u00f8rsm\u00e5l som Havforskningsinstituttet som et r\u00e5dgivende organ ikke kan besvare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a8513ac-34f7-4d0e-94ae-1ee41da98a4c"} +{"url": "http://pen-to-paper.blogspot.com/2005_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00123-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:05Z", "text": "## 30.6.05\n\n### New Sappho poem uncovered\n\nA new poem by Sappho has been uncovered. That means that we now have four more-or-less complete poems by her. \n \n\n> Some say of nine Muses, how neglected\\! \n> Behold, Sappho, from Lesbos, is the tenth \n> \\-Plato- (probably)\n\n \n \nSappho is an extremely interesting character. One of those people who must have been real at some point, but have long since become something more like myths. She's the \n\u00fcr-lesbian, the great star-crossed lover of antiquity, the archetypical confessional, suffering poet, etc. Still, her role as One of the few female artists and intellectuals who have managed to both be respected by her contemporaries in that massively patriarchal society, and who has also held onto her place in the canon all that time, means that she must have been a remarkable person. I can't really think of anyone comparable to her in those respects, except maybe Hildegard von Bingen. \n \nHere's Martin West's translation of the new poem. Words in brackets are conjecture. \n \n\n> \"\\[You for\\] the fragrant-blossomed Muses' lovely gifts \n> \\[be zealous,\\] girls, \\[and the\\] clear melodious lyre: \n> \n> \\[but my once tender\\] body old age now \n> \\[has seized;\\] my hair's turned \\[white\\] instead of dark; \n> \n> my heart's grown heavy, my knees will not support me, \n> that once on a time were fleet for the dance as fawns. \n> \n> This state I oft bemoan; but what's to do? \n> Not to grow old, being human, there's no way. \n> \n> Tithonus once, the tale was, rose-armed Dawn, \n> love-smitten, carried off to the world's end, \n> \n> handsome and young then, yet in time grey age \n> o'ertook him, husband of immortal wife.\"\n\n## 29.6.05\n\nI love nerd humour. \n \n\n> \\[The number\\] four can be used as an obscenity in some technologically adept circles, replacing the common word for fornication. This usage derives from the fact that when counting in binary on ones fingers, 4, whose binary representation is 00100 is represented by raising the middle finger of one hand, yielding a vulgar gesture. A stronger variation uses the number 132, whose binary representation 0010000100 replicates this gesture on both hands.(Wikipedia)\n\n## 28.6.05\n\n### Form & Function III\n\n\"There are two kinds of people in this world: those who think that all kinds of people can be divided up into two kinds of people, and those who realise that that's an oversimplification.\" \n \n(This is probably a quote, but I don't know where its from.)\n\n## 20.6.05\n\n(scene 1) \n \nSCENE 2: Leilighet. \n \n(*Kj\u00e6resteparet ligger begravd under et lite fjell med norsk samtidslyrikk. Titler som \"R\u00f8rsle i nattas kvadrat\" og \"...mens himmelens kvadratvind borer gjennom deg\", \"Himmelen rister bladenes vinder,\" \"Trekantens slagsside\", \"Natteklang og dagdans\", \"Kvadratens skyggeside\" etc. er synlige. Anstrengt pusting nedenfra.*) \n \nS\u00f8ster: \nSpr\u00e5ket er tungt \nVi er fanget \ni m\u00f8rket \nunder ordene \n \nKj\u00e6reste: \nRibbeina mine knaker \nsom gammel ved \nunder vekten av ord \nog deg \n \nS\u00f8ster: \nOrdene faller fra bordet \nOver kroppen min \n \nEi r\u00f8rsle av ord \nheld armane mine nede \n \nKj\u00e6reste: \n(*R\u00f8rer fors\u00f8ksvis p\u00e5 en arm*) \n \nArmen min \nr\u00f8rer seg \ngjennom ordene \ntil fremmede \n \nS\u00f8ster: \n(*Rister armen sin l\u00f8s, f\u00e5r tak i en bokhylle*) \n \nJeg finner et hulrom i spr\u00e5ket \net hull i poesien \n \n(*Hun klatrer ut. Sm\u00e5 poetiske fjellskred g\u00e5r nedover sidene.*) \n \nJeg klatrer p\u00e5 bokhyller \nfrigj\u00f8r meg med dem \n \n(*Hun hjelper kj\u00e6resten ut. De st\u00e5r et \u00f8yeblikk og summer seg, t\u00f8rker av seg st\u00f8v, strekker p\u00e5 beina, etc.*) \n \nKj\u00e6resten: \nDette kubikk av ord \nveier tyngre enn tiden, og \n*(dunker seg selv i hodet)* \nDet var j\u00e6vlig mye b\u00f8ker, ass. Hvem pokker leser en kubikkmeter med poesi? \n \nS\u00f8ster: Hvem har s\u00e5 mye poesi at de kan kvitte seg med en kubikkmeter?\n\n### 2 utklipp fra Bergens Tidende\n\nJeg har bitt meg merke ved disse to sm\u00e5 annonsene i BT, den ene idag, den andre for noen uker siden. \n \n**1.** \n \n(Under **\"PERSONLIG\"**) \n \n**HVEM VAR DEN MANNEN** \nsom ropte mitt navn n\u00e6r Rol- \nland s\u00f8ndag 29.05. Vennligst \nkontakt meg. Bill.mrk. xxxx. \n \n**2.** \n \n(Under **\"F\u00d8DT\"**) \n \n27.4.205. Fra loft og til kjeller det smeller, Are og Nicklas en flott lillebror har f\u00e5tt, og Irmelin og Nils-K\u00e5re ble foreldre igjen. \n \nDE BESTE GRATULASJONER FRA MOR MOR OG BESTEN, TANTE ELISABETH OG ONKEL HARALD, TANTE MAY-BRITT OG ONKEL TROND, CHRISTINE, ISELIN, SOLVEI, VERONICA, GAUTE OG KRISTIAN JOHAN\n\n### Nuclear waste\n\n## 19.6.05\n\n### Kompleksitet III (\"Ikke noe \u00e5 bruke tid p\u00e5\")\n\n> *- Du kritiserer Knut Olav \u00c5m\u00e5s, som har skrevet biografien om Olav H. Hauge, fordi han bygger p\u00e5 filosofen Ludwig Wittgenstein. Hva er galt med det?* \n> \n> \\- Wittgenstein konstruerer en virkelighet som om det skulle v\u00e6re lek og spill. Men han definerer aldri begrepet spr\u00e5kspill. En slik mangel p\u00e5 selvreferanse er h\u00e5pl\u00f8s. Wittgenstein leverer ingen seri\u00f8s begrunnelse, derfor er det ikke noe \u00e5 bruke tid p\u00e5. Det er ikke seri\u00f8st. Han forst\u00e5r virkeligheten med utgangspunkt i en matematisk modell. Wittgensteins spr\u00e5kspill er en likning, der hver spiller er isolert fra andre og ikke ser de andre.\n\n \n\\-J\u00f8rgen Sandemose i Klassekampen\n\n### Kompleksitet II (\"Typisk fransk\")\n\n> *- Har du ingen sans for kritikken av tidligere biografier som endimensjonale?* \n> \n> \\- De som sier dette, b\u00f8r gj\u00f8re noe de aldri gj\u00f8r, og det er \u00e5 komme med konkrete eksempler. Hvem er det som skriver slike biografier? Det er en typisk fransk intellektuell tradisjon dette \u00e5 konstruere en fiende og s\u00e5 dure i vei, uten at man noensinne har belagt p\u00e5standene sine.\n\n \n\\-J\u00f8rgen Sandemose i Klassekampen-\n\n### Kompleksitet I\n\n> Det som kjennetegner litteraturvitere er at de ikke har noen forst\u00e5else av samfunnet, eller rettere sagt, de har en inadekvat forst\u00e5else av samfunnet, parret med en slags interesse for det autorit\u00e6re. Norsk litteraturkritikk er p\u00e5 denne m\u00e5ten politisk infantil. De deler opp, i stedet for \u00e5 se helheten.\n\nTakk, J\u00f8rgen Sandemose, for den skarpe, komplekse og overhodet ikke totalit\u00e6re analysen.\n\n## 18.6.05\n\n(Watching \"The Murder of Gonzago\") \n \nRosencrantz/Guildenstern: Not exactly fraternal. \nThe Player: Not exactly avuncular, as time goes on. \n*Rosencrantz and Guildenstern are dead*, Tom Stoppard. \n \n\\[Avuncular? clicketyclicketyclick\\] \n \navuncular \\\\uh-VUNG-kyuh-lur\\\\, adjective: \n1\\. Of or pertaining to an uncle. \n2\\. Resembling an uncle, especially in kindness or indulgence.\n\n*posted by mrtn at 11:51* | 0 comments\n\n## 14.6.05\n\n### Now with ~~25%~~ 33,3% more uncleness\n\n \nThis is X. My first niece, my fourth time becoming an uncle. \n \nGrandfather's pictures are here and here. And this is nephew number 3 being skeptical. \n \nI took these on the 8th, when she was a day old, but my computer went abroad without me, therefore the late post. \n## 13.6.05\n\n### Form & function II\n\n**sesquipedalian** \\\\ses-kwuh-puh-DAYL-yuhn\\\\, adjective: \n1\\. Given to or characterized by the use of long words. \n2\\. Long and ponderous; having many syllables. \n(Dictionary.com)\n\n### Form & function I\n\n\"The ability to quote is a serviceable substitute for wit.\" \n\\-W. Somerset Maugham-\n\n## 12.6.05\n\n### To tiltrengte begreper lanseres\n\nDet er et edelt prosjekt \u00e5 identifisere de delene av v\u00e5r verden som enn\u00e5 ikke har spr\u00e5klig dekning, og \u00e5 tr\u00f8 til med begreper der det trengs. Et pionerprosjekt i s\u00e5 m\u00e5te var Douglas Adams\u00b4*The Meaning of Liff* som alle burde lese. \n \nP\u00e5 vei til middag hos min gode venninne Lena G. ig\u00e5r, slo det meg plutselig, idet jeg gikk over Torgallmenningen, at et slikt begrep vi en gang hamret ut i felleskap kan overf\u00f8res til et annet s\u00e5rt tiltrengt felt. Siden ingen av disse begreper har blitt offentliggjort, er vel dette en glimrende anledning til \u00e5 offentliggj\u00f8re begge. \n \n1\\) (Det f\u00f8rste, opprinnelige begrepet): **Omnipresent pan-skandinavisk dramatisk akt\u00f8r.** \n \nDette begrepet beskriver de skuespillere som, uavhengig av nasjonalitet, er med i absolutt alle filmer som produseres i Skandinavia. Typiske eksempler p\u00e5 omnipresente pan-skandinaviske dramatiske akt\u00f8rer er Maria Bonnevie, Kim Bodnia og Mikael Persbrandt. Hadde Kristoffer Joner ikke hatet \u00e5 reise hadde han uten tvil ogs\u00e5 v\u00e6rt en slik. En *grand slam* i s\u00e5 m\u00e5te er f.eks. *\u00d8yenstikker*, som har alle tre i hovedroller. \n \n2\\) Det nye begrepet, som jeg kom p\u00e5 da jeg s\u00e5 en liten trupp med **Omnipresente pan-europeiske peruvianske pan-fl\u00f8ytister**. \n \nDette begrepet beskriver de infernalske grupper med latinamerikanske musikanter som er \u00e5 se p\u00e5 hvert eneste gatehj\u00f8rne i Europa om sommeren, og som i etno-kitsche liksom-indianske drakter spiller generisk world-muzak p\u00e5 panfl\u00f8yte med en billig rytmeboks. \n \nS\u00e5 det. That should clear up a few things around here. Andre begreper som b\u00f8r lanseres? Bruk kommentarspalten.\n\n## 11.6.05\n\n### G8 announces massive debt relief to third world\n\nPop the champagne bottles\\! The G8 financial summit just agreed to completely cancel all foreign debts, of at least 18 nations, possibly more, owed to IMF, the World Bank and the African Development Fund. It\u00b4s true\\! I heard it from the lips of Gordon Brown, the UK financial minister himself, just two minutes ago. \n \n\n> The 27 countries who are eligible for debt relief under the HIPC (highly-indebted poor countries initiative) and the 18 who have reached completion point in bold: **Benin, Bolivia, Burkina Faso,** Cameroon, Chad, Democratic Republic of Congo, **Ethiopia,** Gambia, **Ghana,** Guinea, Guinea Bissau, **Guyana, Honduras, Madagascar,** Malawi, **Mali, Mauritania, Mozambique, Nicaragua, Niger, Rwanda,** Sao Tome Principe, **Senegal,** Sierra Leone, Tanzania, **Uganda, and Zambia.** \n> \n> The 11 countries who theoretically qualify for debt relief but have not been allowed to join so far are: Angola, Burundi, Central African Republic, Ivory Coast, Comoros, Congo, Liberia, Burma, Somalia, Sudan, Togo. \n> \n> Jubilee Debt Campaign argue that the figures show that another 24 countries qualify as needing full debt relief if they are to have the resources necessary to meet the Millennium Development Goals: Azerbaijan, Bangladesh, Cambodia, Equatorial Guinea, Eritrea, Georgia, Haiti, India, Indonesia, Kenya, Korea, Kyrgyz Republic, Lesotho, Nepal, Moldova, Nigeria, Pakistan, Sri Lanka, Tajikistan, Uzbekistan, Vanuatu, Vietnam, Yemen and Zimbabwe.\n\n \nThis is wonderful. People have been working for this for so long, and now it seems to finally be happening. For once the world seems to moving in the right direction.\n\n## 4.6.05\n\n### Borgerm\u00f8te\n\nDenne l\u00e5 i postkassen min imorges. Bli med og si din mening. Dette g\u00e5r for langt. \n\n> Hei\\! \n> Vi inviterer deg til debattm\u00f8te og borgerfest mot Clear Channel og for Bergen mandag 6. juni kl 1900 p\u00e5 Landmark. \n> \n> Det blir debatt og samtale i Landmarks dype stoler. \n> \n> Hilde Sandvik vil lede en samtale om bruken og utviklingen av de offentlige byrom i Bergen. B\u00e5de estetiske, n\u00e6ringsmessige, demokratiske og sosiale perspektiv vektlegges. I de dype stolene sitter blant annet f\u00f8lgende personer: \n> \n> Nina Iversen, forsker ved NHH \n> Anders Stokka Valen, leder i Bergen Arkitekt Forening \n> Janecke Knudsen Heien, leder i Bildende Kunstneres Forening Hordaland \n> Torbj\u00f8rn Torsvik, Bergens N\u00e6ringsr\u00e5d \n> Sixten Rahlff, 3RW arkitekter - som utformer bym\u00f8bler for Clear Channel \n> \n> Hilde Sandvik er kommentator i BT og redakt\u00f8r for Syn og Segn. \n> \n> Etter samtalen blir det borgerfest med underholdning fra Heidi Torsvik and The Heartbreakers, forfatterne Olaug Nilssen og Ingri L\u00f8nnebotn og Dj Py. \n> \n> Vi har i flere uker forgjeves fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 byr\u00e5det til \u00e5 komme p\u00e5 m\u00f8tet. De vil rett og slett ikke. Derimot ville direkt\u00f8ren for Clear Channel Norge, Jan Tore Endresen veldig gjerne v\u00e6re med. S\u00e5 veldig gjerne at han uoppfordret ringte oss flere ganger og p\u00e5 en sv\u00e6rt aggressiv og ubehagelig m\u00e5te n\u00e6rmest krevde \u00e5 f\u00e5 sitte i debattpanelet. Vi sa nei ettersom vi mener dette er en sak mellom Bergenserne og v\u00e5re folkevalgte. - Men han er selvsagt velkommen som publikummer. \n> \n> Og det er du ogs\u00e5\\! \n> St\u00f8tt opp om saken og kom til Landmark mandag kl 1900\\! \n> \n> Tid: Mandag 6. juni kl 1900 \n> Sted: Landmark, Bergen Kunsthall, Rasmus Meyers All\u00e9 5 \n> Gratis inngang. \n> Arrang\u00f8r: Byen V\u00e5r - gruppen bak oppropet mot salg av Bergenserne. \n> \n> Pressemelding - \"En ubehagelig oppringning fra Clear Channel\" \n> \n> Oppropet ligger fremdeles her. \n> \n> Og selv om vi synes at 3000 underskrifter er ganske mange, er det likevel som direkt\u00f8ren for Clear Channel s\u00e5 treffende sa, \"f\u00e6rre enn det er Rosenborg-supportere i Bergen\".\n\n \nDersom du ikke har skrevet under, s\u00e5 gj\u00f8r det n\u00e5. Jeg f\u00f8ler meg lurt. De pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 gjort vedtak uten debatt. Og at Clear Channels sjef oppf\u00f8rer seg d\u00e5rlig var vel ingen overraskelse.\n\n**O HAI**, my name is\n\nMARTIN GR\u00dcNER LARSEN\n\nI live in Oslo, Norway. Where I work as a journalist in the literary supplement to the daily newspaper *Klassekampen*. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dafdeafe-2a5a-4b3e-b61c-3c0b6a3f9ccd"} +{"url": "http://www.gausdalsvegen.no/Priser-og-betaling-6.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:05Z", "text": "**Takstgruppe 1:\u00a0**Kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt til og med 3500 kilo. I tillegg kommer alle biler uavhengig av vekt i kj\u00f8ret\u00f8ykategorien \"M1\" i Autosys, det vil si de fleste campingbiler og enkelte store personbiler med totalvekt over 3500 kilo. \n**Takstgruppe 2:**\u00a0Kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt fra og med 3501 kilo med unntak av biler som registrert i kj\u00f8ret\u00f8ykategori \"M1\" i Autosys.\n\n*Man - fre 09:00 -15:00*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85186f4c-cedd-4f83-bcf0-a344df80a6cf"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Retten-lukker-dorene-av-hensyn-til-sikkerheten-453603b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:17Z", "text": " - \n \n Tinghuset i Sandnes ble stengt og forseglet f\u00f8r en sivil olitibil med sotede bakruter rygget inn i garasjen klokken 11.10 l\u00f8rdag, 20 minutter f\u00f8r det f\u00f8rste fengslingsm\u00f8tet. FOTO: Kristian Jacobsen \n\n# Retten lukker d\u00f8rene av hensyn til sikkerheten\n\nTo tsjetsjenere framstilles for fengsling i J\u00e6ren tingrett l\u00f8rdag formiddag etter Dale-drapet. Retten lukker d\u00f8rene av sikkerhets\u2014 og etterforskningshensyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ae725cc-9986-4441-b058-fef161b4ba3c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sugar_(band)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:54Z", "text": "**Sugar** var et amerikansk rockeband ledet av tidligere H\u00fcsker D\u00fc vokalist/gitarst Bob Mould. De andre medlemmene i bandet var eks-Mercyland bassist David Barbe og eks-Zulus/ eks-Human Sexual Response trommeslager Malcolm Travis. Sounden deres var mer radio-vennlig enn Moulds tidligere arbeid med H\u00fcsker D\u00fc, selv om musikken inneholdt m\u00f8rke undertoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01398c1f-1b9f-420f-8695-4dcb0d436e70"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/cecd1e-lommebok-billige-parajumpers-salg-veske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:00Z", "text": "\n\nbillige parajumpers fraser som hjerte svart regn falt p\u00e5 vedlegget til land. Tiny regn, det gj\u00f8r meg til \u00e5 glemme alt det siste, ansiktet hennes all spyles, solnedgang og lone ender fly sammen. \"\" Det er det den menneskelige scene? \u00bbspurte Su. Qin Cao plutselig s\u00e5 i det fjerne en b\u00e5t, ser skyer, leder av en sol, ofte se en lignende tilbake med deg. Kanskje er det rett og slett illusjon. Men jeg vil fortsatt stoppe og stirre sta, men ingen var tom, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, villig til \u00e5 dr\u00f8mme om en poet som s\u00f8ker \u00e5 fylle det klipp stadig flokete tanker. Sitt p\u00e5 dikteren dr\u00f8mmer vevde rotting gyngestol, kanskje i neste \u00f8yeblikk ville de presset p\u00e5 operasjonsstuen, gulaktig hud eksponert. Det er fargen p\u00e5 landet, som heter \"Mei qu 'tidlig p\u00e5 syttitallet ble bygget av stein River Reservoir Han rettsmedisinsk unders\u00f8kelse av verdien av reservoaret bygging i flere \u00e5r, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, slik at mange r\u00f8rende historier spredt i Huaihua fragrantly dendrite. Yang Huaihua duft col, til minne om reisen, patriotiske poet Qu Yuan underappreciated kapittel hentydninger, en visjon, s\u00e5 gjentatt flere ganger, den sangen Sporet er alltid tragisk verden av musikk for \u00e5 nyte lyden av naturen. Midt i sesongen stimulert l\u00e5s elva, ble plukket for mesteren, selv om det er et monster, ogs\u00e5 vet ikke hvordan uts\u00f8kt intelligent kvinner, ikke hjertet ikke bevege seg, men de kan gj\u00f8re det, **billige parajumpers** bare etter at vi ser tilbake, hadde moren gitt opp \u00e5nden lang tid. Anf\u00f8rt av retten til \u00e5 straffe sin far, \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, det ser, Chung Ting og rett. \"Distant vidstrakte, etterfulgt av et utbrudd av all hast overf\u00f8rt hoofs, er kapittel skrevet ud\u00f8delige monument generasjon av fortreffelighet.Burst klart vind i h\u00e5ret mitt, men storfe under solen og stein trommer teamarbeid, klar arbeidsdeling, parajumpers long bear, oppleve den stille \u00e5pne, samt barnet er klar sn\u00f8mann ansiktstrekk, og jeg sitter p\u00e5 toppen av bilen. Jeg husker en gang hans far kj\u00f8rte til halvveis, folk er av \u00e5 sove, Qu Yuan, parajumpers jakke, regn hviske \u00f8rer, er disse tapere levende sjel i \u00e5ndelig n\u00e6ring. Noen av dem er i stand til \u00e5 frigj\u00f8re seg i en romantisk \"gal\", n\u00e5 crafty makt, og Tangyu spa, eller lyrisk, den minste kj\u00f8lig stille komme, fordi han vet veldig godt, \u200b\u200bs\u00e5 \"hvis ikke rakler p\u00e5 grunn av vinden, parajumpers norge, barna forvirret hode, glemme h\u00e5ndbrekket, g\u00e5r Takk til hoffet til henne, *billige parajumpers*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c0ea194-c435-4e65-95cd-6b446c9a9027"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Beng-Akbiyikli-33-ville-ha-drommejobben-Da-gjorde-hun-noe-helt-spesielt-66049b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:34Z", "text": " - \n \n Som regionsjef i Narvesen har Beng\u00fc Akbiyikli (33) ansvaret for en omsetning p\u00e5 600 millioner kroner. FOTO: \u00d8rjan Deisz \n\n# Beng\u00fc Akbiyikli (33) ville ha dr\u00f8mmejobben. Da gjorde hun noe helt spesielt.\n\nN\u00e5 har hun ansvaret for en omsetning p\u00e5 600 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e16a0f2-f5b5-4f39-b45e-60fa0a24227d"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/skolebarn-i-usa-ma-fortsatt-sverge-troskap-under-gud/19.9424", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:52Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nRetten i Massachusetts kom til at uttrykket \"One Nation Under God\" ikke kan tolkes som et uttrykk for religion.\n\n## Amerikanske humanister tapte rettssak:\n\n## Skolebarn i USA m\u00e5 fortsatt sverge troskap \u00abunder Gud\u00bb\n\nDet \u00e5 sverge troskap til \u00abOne Nation, Under God\u00bb er et uttrykk for patriotisme, ikke for religion. Det var dommen et foreldrepar fikk tidligere denne m\u00e5neden fra den h\u00f8yeste domstolen i Massachusetts.\n\n\n\nTekst: \nEven Gran\n\nPublisert: \n19.05.2014 kl 15:53\n\nOppdatert: \n19.05.2014 kl 17:39\n\nTidligere denne m\u00e5neden gikk den amerikanske humanistbevegelsen p\u00e5 nok en smell i fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 fjerne ordene \u00abUnder God\u00bb fra trosskapsl\u00f8ftet til nasjonen som alle skolebarn i USA m\u00e5 framsi hver morgen p\u00e5 skolen. \n \nDen h\u00f8yeste domstolen i delstaten Massachusetts (Supreme Judicial Court) mener teksten som barna skal si h\u00f8yt hver dag, og der de sverger troskap til \u00abOne Nation, under God\u00bb, ikke er rimelig \u00e5 tolke som en religi\u00f8s bekjennelse. Det er heller \u00e5 forst\u00e5 som et uttrykk for patriotisme, mener retten. De understreker ogs\u00e5 at det er frivillig \u00e5 framf\u00f8re troskapsl\u00f8ftet. \n \nRetten finner at saks\u00f8kerne ikke har sannsynliggjort godt nok p\u00e5standene om at barna deres har blitt behandlet negativt, eller betraktet som \u00abannenrangs borgere\u00bb fordi de nekter \u00e5 framsi l\u00f8ftet. Foreldrene hadde saks\u00f8kt delstaten p\u00e5 grunnlag av Massachusetts' diskrimineringslovgiving, og ikke ut fra det kjente \"First amendment\" i den amerikanske Grunnloven, som sier at det skal v\u00e6re et skille mellom stat og religion. \n \nRetten legger til at hvis andre saks\u00f8kere senere skulle greie \u00e5 p\u00e5vise at trosskapsl\u00f8ftet f\u00f8rer til segregering og diskriminering i praksis, s\u00e5 m\u00e5 retten vurdere saken p\u00e5 nytt. \n \nLes bakgrunn i denne Fritanke.no-saken.\n\n### \u2013 Daglig indoktrinering\n\nLeder i HEFs s\u00f8sterorganisasjon American Humanist Association (AHA), Roy Speckhardt, mener dommen er et tilbakeslag. \n \nHan ser imidlertid lyst p\u00e5 fremtiden. \n \n\u2013 Med det stadig \u00f8kende antallet humanister og ateister i landet, er det bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r vi har gjenopprettet troskapseden til slik den var f\u00f8r 1954, da vi kun sverget troskap til en udelelig nasjon, skriver han i en nyhetsmelding p\u00e5 AHAs nettsider. \n \nAdvokaten til de saks\u00f8kende foreldrene, David Niose, som ogs\u00e5 er juridisk r\u00e5dgiver for AHA, sier at ingen barn b\u00f8r bli konfrontert med daglige rutiner i skolen som framstiller hans eller hennes livssynsgruppe som mindre patriotisk enn andre. \n \nNiose er selvsagt ogs\u00e5 skuffet over dommen. \n \n\u2013 Troskapseden er daglig indoktrinering, ikke bare en harml\u00f8s seremoni. Troskapseden er m\u00e5ten dette landet definerer patriotisme p\u00e5 for alle barn. Og n\u00e5r vi kobler patriotisme sammen med religi\u00f8s tro p\u00e5 denne m\u00e5ten, n\u00e5r vi faktisk sier at nasjonen ligger \u00abunder Gud\u00bb, s\u00e5 definerer du samtidig ikke-troende som mindre patriotiske, konstaterer han.\n\n### Ny, tilsvarende sak i New Jersey\n\nAHA har allerede en tilsvarende sak p\u00e5 gang i en annen delstat; New Jersey. Saken reises p\u00e5 vegne av en familie som helst vil v\u00e6re anonym. \n \nSaken startet ved at American Humanist Association sendte et klagebrev til skolene i Matawan-Aberdeen regionale skoledistrikt, om samme sak, og ba dem endre praksis. Skolene avslo.\n\nEt kjapt bildes\u00f8k i Google viser at uttrykket \"One Nation Under God\" er i ferd med \u00e5 bli et viktig symbol for konservative krefter i USA.\n\nNoen sier det svart p\u00e5 hvitt: Kan du ikke akseptere at nasjonen er \"under Gud\", kan du bare reise hjem.\n\n## Faktaboks\n\n### DET AMERIKANSKE TROSSKAPSL\u00d8FTET\n\nlyder som f\u00f8lger: \n \n*I pledge allegiance to the flag \nof the United States of America, \nand to the Republic for which it stands: \none Nation under God, indivisible, \nWith Liberty and Justice for all. \n* \nOrdene \"Under God\" var ikke der opprinnelig. De ble f\u00f8yd til \u00e5 1954 etter press fra ulike kristenkonservative grupper. Det hele skjedde p\u00e5 samme tid som senator Joseph McCarthy drev sin beryktede klappjakt \u00e5 venstreorienterte og \"kommunister\". \n \n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\n## Hvilken kommune har h\u00f8yest andel HEF-medlemmer? Sjekk din kommune\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n\n## Statskirken p\u00e5 Island under 70 prosent\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d32f7a-b2c8-47c1-972b-310f586cf524"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-orm-i-torskefilet-55315b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:45Z", "text": "# Fant orm i torskefilet\n\nAppetitten til kinesiskf\u00f8dte Weniu Haugen i Aurdalslia p\u00e5 Sandsli l\u00f8p ikke akkurat l\u00f8psk da hun i g\u00e5r skulle tilberede torskemiddag til familien.\n\nAudun St\u00f8l\u00e5s\n\n 20. sep. 2003 20:58 \n\nDa hun \u00e5pnet kj\u00f8leskapet fikk hun se at en makk p\u00e5 2-3 centimeter var i ferd med \u00e5 krype ut av den ene av de fire torskefiletene som hun fredag kveld hadde kj\u00f8pt p\u00e5 Coop OBS p\u00e5 Lagunen.\n\n\u2014 Dette var skikkelig vemmelig, sier Weniu Haugen til Bergens Tidende. N\u00e5 kaster jeg alle de fire fiskefiletene i bosset. Det blir ikke snakk om \u00e5 bruke noen av dem til middag, sier hun.\n\n\u2014 Jeg vasket og saltet fiskestykkene fredag kveld etter at de var innkj\u00f8pt. Da merket jeg ikke noe til ormen, sier hun. Det gjorde hun imidlertid ettertrykkelig l\u00f8rdag formiddag da hun \u00e5pnet d\u00f8ren til kj\u00f8leskapet. En lysebrun orm p\u00e5 2-3 centimeter hadde da kommet seg halvveis ut av fiskestykket og sto oppreist i en kraftanstrengelse for \u00e5 komme seg ut av fiskekj\u00f8ttet.\n\n\u2014 Den s\u00e5 ut som en liten slange, sier Weniu Haugen.\n\nPer Stene i fiskeavdelingen p\u00e5 Coop OBS sier til Bergens Tidende at sm\u00e5 makker, s\u00e5kalt kveis, forekommer i torsk. Jo varmere det er i vannet, jo lettere er det for at slike makker g\u00e5r i fisken, sier han.\n\n\u2014 Vi pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 selge fisk med slike makker i, men disse makkene er sv\u00e6rt tynne og vanskelig \u00e5 oppdage, sier han.\n\n\n\nVEMMELIG: Butikken betegner slike makker som uappetittlige, men helt ufarlig.\\

FOTO: PRIVAT\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ec3f5b-d2ac-476f-96f5-4941e9c88d62"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/edb-fikk-milliardavtale/300081", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:28Z", "text": "# EDB fikk milliardavtale\n\nStorbanken DnB Nor har sikret EDB-sjef Endre Rangnes en milliardavtale og Rangnes kan f\u00e5 mer.\n\n - Einar Ryvarden\n - 23\\. mars 2004 - 08:41\n\nKanskje ikke helt uventet har DnB Nor valgt \u00e5 videref\u00f8re driftsavtalen b\u00e5de DnB og Nor hadde med EDB Business Partner. De to bankene var driftsgigantens st\u00f8rste kunder, s\u00e5 mye kunne st\u00e5tt p\u00e5 spill for EDB-sjef Endre Rangnes.\n\nI tillegg til drift inng\u00e5r det noe applikasjonsutvikling og enkelte st\u00f8ttetjenester.\n\nN\u00e5 melder partene at de har inng\u00e5tt en rammeavtale for perioden 2006 til 2009 - detaljene skal finforhandles etterhvert. Avtalen har en rammepris p\u00e5 hele to milliarder kroner for perioden.\n\nNeste trinn kan utvide kontrakten for Rangnes. Da skal DnB Nor velge kjernesystemer - den komplekse programvaren som tar vare p\u00e5 kontoer og transaksjoner.\n\nKjernesystemer er den ene halvparten av systemene en bank bruker - i tillegg til kjernesystemer kommer tjenester som Internett, filialsystemer, utl\u00e5nssystemer og mye annet som henter og skriver data til kjernesystemene.\n\n**Gjensidige Nor hadde inng\u00e5tt en avtale om bruk av kjernesystemer fra svensk-finske TietoEnator, men s\u00e5 fusjonerte banken med DnB. N\u00e5 henger trolig avtalen i en tynn tr\u00e5d, for det er DnB som selv har utvilklet og eier kjernesystemene de f\u00e5r driftet hos EDB.**\n\nI tillegg var DnB den dominerende parten i fusjonen. At den nye fusjonerte banken derfor skulle ta et dyrt bytte til et sett med kjernesystemer de m\u00e5 betale for i stedet for \u00e5 bruke sitt eget er trolig lav.\n\nBruk av b\u00e5de DnBs systemer og TietoEnators systemer er utelukket.\n\nI b\u00f8rsmeldingen EDB sendte ut i g\u00e5r ettermiddag st\u00e5r det : \"I tillegg vil EDB, dersom partene blir enige om alle detaljer, bist\u00e5 DnB NOR med selve konverteringsprosessen som skal samordne det nye finanskonsernets IT-systemer p\u00e5 \u00e9n plattform.\"\n\nStemmer dette, kan Rangnes se frem til en ny avtale.\n\n** Avtaler & kontrakter\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8da18c03-97e9-484b-840f-b7df21a2371b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Britisk-lege-for-krigsrett-434644b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:40Z", "text": "# Britisk lege for krigsrett\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:52\n\nPublisert: 16.okt.2005 10:26\n\n \nLegen Malcolm Kendall-Smith i Royal Air Fore er den f\u00f8rste britiske soldaten som blir stilt for krigsrett for \u00e5 nekte tjeneste i Irak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKendall-Smith neket tidligere i \u00e5r \u00e5 reise tilbake til Irak fordi han mener krigen er ulovlig, skriver The Sunday Times.\n\n37 \u00e5r gamle Kendall-Smith er tiltalt for \u00abnekte \u00e5 adlyde en lovlig ordre\u00bb, opplyser hans advokat til avisen.\n\nLegen har tidligere f\u00e5tt utmerkelser for opphold i Afghanistan og Irak. N\u00e5 risikerer han fengselsstraff.\n\nKendall-Smith bestemte seg for ikke \u00e5 reise tilbake til Irak etter at han hadde lest britiske regjeringsadvokaten Lord Goldsmith sin juridiske vurderingen av om Irak-krigen var lovlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b7e2247-55b0-4ced-93f0-4232a60bb6e0"} +{"url": "http://docplayer.me/4661225-Nuance-accessibility-suite.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n14 befinner deg n\u00e5r tasten trykkes, men navnet p\u00e5 funksjonen vil alltid st\u00e5 nederst p\u00e5 skjermen, rett over tasten. I denne manualen kalles den venstre kommandotasten \\[k 1\\], og den h\u00f8yre \\[k 2\\]. S60 3. utgave med \"feature pack\" (FP) 2 introduserte en tredje etikett som er assosiert med gjeldende funksjon for \\[Velg\\]-tasten. Talks annonserer denne etiketten etter at etikettene for venstre og h\u00f8yre valgtasten er annonsert. Tabell 1 forklarer kort funksjonene for de vanlige tastene p\u00e5 en telefon i 60-serien. Telefonen du har kan ha andre taster i tillegg, og noen funksjoner kan v\u00e6r forskjellig fra de som beskrives her, men tabellen burde gi deg en brukbar oversikt. Tabell 1. Tasteoversikt Tast Beskrivelse \\[k 1\\] Dette er den venstre kommandoknappen. Funksjonen avhenger av konteksten, men den brukes ofte for \u00e5 \u00e5pne en meny med forskjellige valg. Den brukes ogs\u00e5 for \u00e5 velge en verdi eller et menypunkt. N\u00e5r telefonvinduet har fokus, brukes tasten som en hurtigtast for \u00e5 starte et program / en funksjon du bruker mye. Trykkes \\[\\*\\] rett etter at du har trykket \\[k 1\\], l\u00e5ses tastaturet, og dette annonseres av Talks. Samme tastesekvens brukes for \u00e5 l\u00e5se opp tastaturet igjen. \\[k 2\\] Dette er den h\u00f8yre kommandotasten, og funksjonen varierer avhengig av konteksten du er i. Den brukes ofte for \u00e5 avbryte en handling, eller for \u00e5 lukke et program eller en innstillingsdialog. N\u00e5r telefonvinduet har fokus, fungerer den som hurtigtast for \u00e5 starte et annet program. P\u00e5 telefoner som ikke har en egen tast for talekommandoer (brukes f.eks. for \u00e5 ringe et nummer ved \u00e5 si navnet), brukes \\[lang k 2\\] til dette. 14\n\n\n\n15 Tast \\[ring\\] \\[avslutt\\] \\[rediger\\] Beskrivelse Tasten brukes for \u00e5 ringe et telefonnummer du har tastet inn fra telefonvinduet. Hvis det ikke er tastet noe nummer, \u00e5pnes en liste over oppringte numre, og du kan ringe ett av dem p\u00e5 nytt. Hvis en oppf\u00f8ring fra kontaktlisten har fokus, kan du bruke tasten for \u00e5 ringe til vedkommende. N\u00e5r du skal sende en SMS, MMS eller e-postmelding, brukes tasten for \u00e5 sende meldingen. Tasten brukes for \u00e5 avslutte en samtale. Den brukes ogs\u00e5 som en hurtigtast for \u00e5 g\u00e5 direkte til telefonvinduet. Siden denne tasten ikke brukes s\u00e5 mye, har vi valgt \u00e5 la denne tasten v\u00e6re \\[talks\\]-tasten. Tastens originale funksjon er \u00e5 \u00e5pne \"Rediger\"-menyen i et tekstfelt, og den brukes ogs\u00e5, sammen med piltastene, for \u00e5 markere et tekstomr\u00e5de eller flere punkter i en liste, f.eks i filbehandleren. For \u00e5 n\u00e5 rediger-funksjonen trykkes tasten f\u00f8rst \u00e9n gang, og du h\u00f8rer at \"talks\" blir annonsert, s\u00e5 trykker du tasten en gang til. Ev. holdes tasten inne etter at den er trykket andre gang, og piltastene kan brukes for \u00e5 merke. Gjennom resten av manualen omtales tasten som \\[talks\\]-tasten. Noen telefoner i 60-serien har ingen \\[rediger\\]-tast. I dette tilfellet benyttes \\[meny\\]-tasten som \\[talks\\]-tast. P\u00e5 QWERTY-tastaturer brukes som regel chr-tasten som talks-tast. P\u00e5 telefoner uten \\[rediger\\]-tast, holdes \\[\\#\\] inne sammen med piltastene for \u00e5 merke. P\u00e5 QWERTY-tastaturer brukes shift-tasten under merking. 15\n\n\n\n16 Tast \\[slett\\] Beskrivelse I et tekstfelt brukes tasten som \"slett bakover\"-tast. N\u00e5r en liste over meldinger eller filer vises, kan den brukes for \u00e5 slette elementet som er i fokus. \\[1\\], \\[2\\],..., \\[9\\] I telefonvinduet brukes tastene for \u00e5 oppgi et telefonnummer. Et langt trykk, aktiverer et hurtigvalg. I andre programmer brukes tastene for \u00e5 oppgi tekst, tall eller tegn. \\[0\\] I telefonvinduet brukes tasten for \u00e5 oppgi tallet \"0\". Et langt trykk p\u00e5 tasten aktiverer WAP- eller nettleseren. I andre applikasjoner brukes tasten for \u00e5 skrive inn et mellomrom, eller for \u00e5 avslutte gjeldende avsnitt. \\[velg\\] Mobiltelefoner i 60-serien har en styrespak (piltast) som kan trykkes i fem retninger. Tasten brukes f.eks. for \u00e5 navigere i, eller velge fra en meny. Trykkes styrespaken rett inn (i senter), oppn\u00e5s funksjonen \"velg\". Funksjonen brukes gjerne som en snarvei for \u00e5 velge et menypunkt, \u00e5pne en melding e.l., i stedet for \u00e5 velge samme handling fra menyen \"valg\". Hvis telefonen har det som kalles \"Aktiv ventemodus\" og denne funksjonen er p\u00e5, brukes \\[velg\\] for \u00e5 aktivere valgt program eller liknende i ventemodusvinduet. Hvis \"Aktiv ventemodus\" ikke er p\u00e5, kan alle fem funksjonene til styrespaken vanligvis tilordnes et valgfritt program. I standardoppsettet er vanligvis \\[velg\\] assosiert med \"Kontakter\" n\u00e5r tasten trykkes i ventemodusvinduet og \"Aktiv ventemodus\" er sl\u00e5tt av. 16\n\n som kan trykkes i fem retninger.\")\n\n17 Tast Beskrivelse Nuance Accessibility Suite \\[\\*\\] (stjerne) I telefonvinduet brukes tasten for \u00e5 skrive en stjerne, slik at du kan oppgi kommandoer til telefonen som f.eks. \"\\*\\#06\\#\" for \u00e5 vise IMEI-nummeret for telefonen. Trykkes tasten to ganger i rask rekkef\u00f8lge, f\u00e5r du \"+\"-tegnet (pluss) hvis du er i telefonvinduet. I tekstfelt brukes stjerne for \u00e5 oppgi tegn, og for \u00e5 velge blant alternative treff i T9-ordlisten. P\u00e5 telefoner som ikke har tasten \\[rediger\\], brukes \\[\\*\\] for \u00e5 vise flere valg som f.eks. \u00e5 endre skrivespr\u00e5k. P\u00e5 slike telefoner kan du bruke \\[lang \\*\\] for \u00e5 f\u00e5 tilgang til en liste med symboler. \\[\\#\\] (firkant eller nummertegn) Fra telefonvinduet brukes denne tasten for \u00e5 utf\u00f8re spesielle kommandoer, f.eks. \"\\*\\#0000\\#\" for \u00e5 vise versjonsnummeret for internprogramvaren. I et tekstfelt kan tasten brukes for \u00e5 bytte mellom store og sm\u00e5 bokstaver, for \u00e5 velge mellom alfanummerisk eller numerisk inntasting eller for \u00e5 skru ordlisten p\u00e5 eller av. P\u00e5 telefoner som ikke har \\[rediger\\]-tast, m\u00e5 denne tasten trykkes og holdes inne for \u00e5 merke tekst. \\[opp\\], \\[ned\\], \\[venstre\\], \\[h\u00f8yre\\] Tasten, som kalles styrespak, brukes for \u00e5 navigere f.eks. i en meny. Dette skjer ved \u00e5 bevege tasten oppover, nedover eller mot venstre eller h\u00f8yre. Disse funksjonene kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 flytte mark\u00f8ren i et tekstfelt eller i en liste. Hvis \\[rediger\\] samtidig holdes inne, markeres en tekstblokk hvis du er i et tekstfelt, eller flere elementer hvis du er i en liste. Med nyere telefoner i 60-serien kan du tildele et vilk\u00e5rlig program til hver av retningene. 17\n\n Fra telefonvinduet brukes denne tasten for \u00e5 utf\u00f8re spesielle kommandoer, f.eks.\")\n\n18 Tast \\[meny\\] \\[p\u00e5/av\\] Beskrivelse Tasten f\u00e5r telefonen til \u00e5 vise hovedmenyen. Fra hovedmenyen kan du starte andre applikasjoner, eller du kan organisere menyen mht. plasseringen av de ulike elementene (rekkef\u00f8lge, hvilke som skal v\u00e6re i undermapper m.m). Et lengre trykk p\u00e5 tasten \u00e5pner listen over aktive oppgaver, og du f\u00e5r mulighet til \u00e5 bytte til eller lukke en av disse. P\u00e5 telefoner som ikke har \\[rediger\\]-tast, eller n\u00e5r et QWERTY-tastatur ikke brukes, benyttes \\[meny\\] som talks-tast i standardoppsettet. Du m\u00e5 da trykke \\[meny\\] to ganger for \u00e5 oppn\u00e5 tastens opprinnelige funksjon. Et kort trykk lar deg velge en annen profil, l\u00e5se tastaturet, l\u00e5se selve telefonen for uautorisert tilgang, eller du kan sl\u00e5 den av. Et langt trykk p\u00e5 tasten er en snarvei for \u00e5 sl\u00e5 av. For \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 telefonen brukes \\[lang p\u00e5/av\\] Ringe med telefonen Du kan sette opp en samtale p\u00e5 \u00e9n av to m\u00e5ter: Enten ved \u00e5 taste nummeret direkte p\u00e5 telefontastaturet, eller ved \u00e5 velge en oppf\u00f8ring fra telefonboken (kontakter). For \u00e5 sl\u00e5 et nummer direkte, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: 1. Trykk \\[avslutt\\] for \u00e5 komme til ventemodus (hovedvinduet). 2. Tast inn nummeret ved hjelp av nummertastene. Her kan du bruke \\[slett\\] for \u00e5 slette et siffer hvis du har tastet feil. 3. Tast \\[ring\\] for \u00e5 f\u00e5 telefonen til \u00e5 ringe til nummeret du har tastet. For \u00e5 ringe til en som er oppf\u00f8rt i telefonboken, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: 18\n\n\n\n19 1. Start programmet \"Kontakter\". Ofte finner du dette som ett av programmene i \"Aktiv ventemodus\" som du kommer til ved \u00e5 trykke \\[avslutt\\]. \"Kontakter\" finner du ogs\u00e5 i menyen p\u00e5 telefonen. Hvis ikke \"Aktiv ventemodus\" er sl\u00e5tt p\u00e5, kan du som regel trykke \\[velg\\] i ventemodusvinduet for \u00e5 \u00e5pne \"Kontakter\". 2. Bruk s\u00e5 \u00e9n av f\u00f8lgende metoder for \u00e5 finne den du vil ringe til: Bla i listen ved \u00e5 trykke \\[opp\\] eller \\[ned\\] til du finner den du er p\u00e5 jakt etter. Eller Skriv inn de f\u00f8rste bokstavene i navnet, slik at listen begrenses til de med for- eller etternavn som begynner med disse bokstavene. Hvis du n\u00e5 har mer enn \u00e9n kontakt i listen, kan du bla med \\[opp\\] eller \\[ned\\] for \u00e5 finne rett kontakt. For \u00e5 bytte mellom listen over enkeltkontakter og listen over grupper (hvis du har satt opp grupper i telefonboken), trykker du \\[h\u00f8yre\\] eller \\[venstre\\]. Hvis vinduet du er i har mer enn to faner, bruker du \\[h\u00f8yre\\] for \u00e5 g\u00e5 til neste fane. 3. Trykk \\[ring\\]. Hvis navnet kun er oppf\u00f8rt med ett nummer, vil telefonen straks ringe opp nummeret. I motsatt fall vil du f\u00e5 opp en liste over numrene som er oppf\u00f8rt p\u00e5 dette navnet, og du kan velge det du vil ringe opp. Under samtale kan du bruke \\[k 2\\] for \u00e5 bytte til/fra h\u00f8yttalende. P\u00e5 mange telefoner er det en egen volumknapp for \u00e5 justere volumet. Hvis ikke, brukes \\[venstre\\] eller \\[h\u00f8yre\\] Ta telefonen, og finne ut hvem som ringer N\u00e5r telefonen din ringer, kommer telefonvinduet automatisk i fokus. Herfra har du f\u00f8lgende valg: Svare: Trykk \\[ring\\]. Demp ringesignalet og la Talks lese identiteten til den som ringer (hvis denne er tilgjengelig): Trykk \\[k 2\\] (Demp) n\u00e5r telefonen ringer. Trykk \\[talks\\], \\[opp\\] for \u00e5 f\u00e5 Talks til \u00e5 repetere annonseringen. Avvis samtalen (n\u00e5r som helst): Trykk \\[avslutt\\]. 19\n\n\n\n21 Nummertast Bokstaver 4 g, h, i, tallet 4, varianter av i 5 j, k, l, tallet 5, tegnet pund ( ) Nuance Accessibility Suite 6 m, n, o, tallet 6, varianter av n og o, f.eks \u00f8 7 p, q, r, s, tallet 7, tysk \"sz\", dollartegn ($) 8 t, u, v, tallet 8, varianter av u 9 w, x, y, z, tallet 9, aksentuert y, islandsk Thorn (\u00fe) 0 Mellomrom, tallet 0, ny linje Venter du lenger enn ca. et sekund, flytter mark\u00f8ren automatisk fram til neste tegn (viktig \u00e5 vite om du skal skrive flere bokstaver som korresponderer med samme tast). Holdes en tast inne i ca. et sekund, skrives selve tallet. Noen ikke-numeriske taster har spesielle funksjoner: \\[\\*\\]: P\u00e5 telefoner med \\[rediger-tast\\], i et tekstfelt vil et vindu \u00e5pnes, der du kan velge et tegn eller et symbol som skal settes inn i feltet. Bruk styrespaken for \u00e5 finne \u00f8nsket tegn, og sett inn tegnet ved \u00e5 trykke \\[velg\\]. Hvis \\[rediger\\]-tasten ikke finnes, viser \\[\\*\\] f\u00f8rst en liste over de nyligst brukte tegnene, og du kan trykke \\[ned\\] f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 flere valg. I dette tilfellet \\[lang \\*\\] f\u00f8re deg direkte til listen over symboler. \\[\\#\\]: Tasten har flere funksjoner avhengig av hvordan den trykkes: Trykk ett kort trykk for \u00e5 bytte til stor/liten bokstav for p\u00e5f\u00f8lgende tastetrykk. Legg merke til at telefonen holder rede p\u00e5 om det skal v\u00e6re stor eller liten bokstav. P\u00e5 telefoner som ikke har \\[rediger\\]-tast vil gjentagende trykk p\u00e5 \\[\\#\\] veksle mellom de ulike redigeringsmodiene, inklusiv sl\u00e5 av/p\u00e5 ordliste og tallmodus. P\u00e5 telefoner med \\[rediger\\]-tast, vil (lang \\#\\] telefonen bytte mellom alfanumerisk (tall og bokstaver) og numerisk. To korte trykk p\u00e5 \\[\\#\\] i rask rekkef\u00f8lge, p\u00e5 telefoner med \\[rediger\\]-tast, sl\u00e5r p\u00e5/av ordlisten (T9). Merk: N\u00e5r du trykker p\u00e5 \\[\\#\\] vil Talks annonsere om neste bokstav blir liten eller stor, om ordlisten brukes eller om neste tast setter inn et tall. Du kan trykke \\[talks\\] og \\[lang k 2\\] n\u00e5r du er i et tekstfelt for \u00e5 lese status for disse innstillingene (se kapittel 4.1.5). 21\n\n22 Bruke ordlisten Aktivere ordliste: P\u00e5 telefoner med \\[rediger\\]-tast, trykk \\[\\#\\], \\[\\#\\]. eller trykk \\[talks\\], \\[talks\\] og velg \"Ordliste p\u00e5\". P\u00e5 telefoner uten \\[rediger\\]-tast, trykk \\[\\#\\] flere ganger Talks annonserer \"Ordliste\". N\u00e5r ordlisten er aktiv er det nok \u00e5 trykke hver tast bare \u00e9n gang. Da vil ordlisten ut fra sammenhengen finne bokstaven du mest sannsynlig er ute etter. Etterhvert som du skriver, kan ordlisten ogs\u00e5 bytte ut bokstaver du tidligere har skrevet i samme ord. Derfor vil hele ordet plutselig kunne endres idet du trykker en ny bokstav. Merk: Ordlisten fullf\u00f8rer ikke ordet, s\u00e5 du m\u00e5 skrive alle bokstavene i ordet. Hvis ordet, etter at det er ferdigskrevet, ikke er det du er ute etter, kan du bruke \\[\\*\\] mens mark\u00f8ren st\u00e5r p\u00e5 ordet, for \u00e5 bytte mellom alle treffene i ordlisten. Hvis ingen av treffene stemmer, kan du bruke \\[k 1\\] (stav) for \u00e5 redigere ordet uten \u00e5 bruke ordlisten. Du finner ogs\u00e5 en liste over ordene som foresl\u00e5s fra ordlisten ved \u00e5 velge \"Ordliste\" fra menyen du f\u00e5r fram ved \u00e5 trykke \\[rediger\\]. Skal du sette inn et setningstegn, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: For \u00e5 f\u00e5 punktum trykker du \\[1\\]. For \u00e5 f\u00e5 et annet tegn trykker du f\u00f8rst \\[1\\], og deretter \\[\\*\\]. Gjenta \\[\\*\\] til du kommer til tegnet du vil sette inn Prediktiv inntasting ved hjelp av XT9 XT9 inneb\u00e6rer at ord fullf\u00f8res og korrigeres automatisk mens du skriver tekst. Avsnittet som beskriver dette tar utgangspunkt i Nokia E71, som har et QWERTY-tastatur, der XT9 \u00e5penbart har sin misjon, og der tradisjonell T9 ikke har noe for seg. For \u00e5 sl\u00e5 prediktiv tekstinnskriving av eller p\u00e5: 1. Trykk \\[fn\\]-\\[mellomrom\\] for \u00e5 vise valg for tekstinnskriving 2. Velg \"Prediktiv tekst\", og deretter \"Av eller \"P\u00e5\". For \u00e5 endre innstillinger for prediktiv tekst: 1. Trykk \\[fn\\]-\\[mellomrom\\] for \u00e5 vise valg for tekstinnskriving 22\n\n23 2. Velg \"Innstillinger\". F\u00f8lgende innstillinger er tilgjengelig Korrigering mens du skriver: Er innstillingen satt til \"medium\", vil XT9 korrigere ord bassert p\u00e5 ord som likner. Velger du \"h\u00f8y\", vil XT9 i tillegg sjekke om du kan ha trykket en av nabotastene til tasten du skulle ha brukt. Velger du \"av\", vil ingen korrigering finne sted. Automatisk korrigering: N\u00e5r dette valget er sl\u00e5tt p\u00e5, vil en liste med forslag dukke opp n\u00e5r du har skrevet noen bokstaver. Er valget \"av\", m\u00e5 alle bokstavene i et ord skrives. Automatisk fullf\u00f8ring av ord forutsetter at brukeren kan oppfatte alle ordforslagene, noe som vil v\u00e6re en utfordring for en person som er blind eller sterkt svaksynt. Foresl\u00e5tte ord: Hvis ett av de to valgene ovenfor er aktivert, vil dette bestemme det maksimale antall ord som blir foresl\u00e5tt. N\u00e5r du skriver tekst med XT9 sl\u00e5tt p\u00e5 vil ord som blir foresl\u00e5tt etter hvert som du skriver, i utgangspunktet velges. Du kan trykke \\[ned\\] for \u00e5 komme til listen over forslag, og du kan velge ett ved \u00e5 trykke \\[h\u00f8yre\\]. Trykk \\[opp\\] for \u00e5 komme tilbake til teksten uten \u00e5 velge noe, og bruk \\[h\u00f8yre\\] for \u00e5 bruke teksten du skrev og legge den til i ordlisten Legge til en oppf\u00f8ring i \"Kontakter\" 1. N\u00e5r du er i \"Kontakter\" trykker du \\[k 1\\] (Valg). Herfra velger du \"Ny kontakt\". Et nytt kontaktkort \u00e5pnes. 2. Fyll inn personens navn, og minst ett nummer (telefon eller mobil). 3. Vil du legge inn mer informasjon (f.eks. et ekstra telefonnummer), trykker du \\[k 1\\] (Valg), og velger \"Legg til detalj\", og legg inn tilleggsinformasjonen. 4. Trykk \\[k 2\\] (Utf\u00f8rt) for \u00e5 lagre oppf\u00f8ringen i telefonboken. 23\n\n25 1. Trykk p\u00e5 \\[meny\\] og velg profiler. 2. Velg profilen du vil endre. 3. Fra menyen \"Valg\", velger du \"Tilpass\". 4. Velg egenskapen du vil endre. 5. Bla gjennom valgene, og trykk \\[velg\\] for \u00e5 endre en innstilling. Nuance Accessibility Suite Merk: N\u00e5r du velger en ringetone fra listen, vil ringetonen vanligvis avbryte Talks annonsering av navnet p\u00e5 tonen. Dette skjer fordi dagens telefoner vanligvis ikke kan spille av mer enn \u00e9n audiokanal om gangen. Vil du ha navnet lest en gang til, kan du trykke \\[talks\\], \\[opp\\], hvilket vil avbryte avspillingen av ringetonen. Hvis du ikke h\u00f8rer noen ringetone, men kun annonseringen fra Talks, kan du dempe Talks ved \u00e5 trykke \\[talks\\], \\[slett\\]. N\u00e5r du har funnet ringesignalet du \u00f8nsker \u00e5 bruke for profilen du har valgt, trykker du \\[k 1\\] (velg). Du kan ogs\u00e5 trykke \\[k 2\\] (avbryt) for \u00e5 g\u00e5 tilbake til ringetonen som var valgt fra f\u00f8r. Hvis du m\u00e5tte dempe Talks f\u00f8r du valgte ringetone, m\u00e5 du huske \u00e5 sl\u00e5 denne funksjonen av igjen ved \u00e5 trykke \\[talks\\], \\[slett\\] en gang til Utforske Internettet Tilgjengelighet til verdensveven \"Nuance Accessibility Suite\" for 60-serien gir tilgang til Nokia nettleser som brukes p\u00e5 telefoner i 60-serien 3 rd Edition og til WAP-leseren. Du f\u00e5r ikke tilgang til Opera eller Netfront sine nettlesere som du finner p\u00e5 enkelte telefoner. For \u00e5 finne Nokia nettleser, kan du se etter \"Internett\" eller \"Web\" i telefonmenyen. En utvidet nettleser finnes bare p\u00e5 3rd Edition-telefoner. For \u00e5 finne WAP-leseren, g\u00e5r du til telefonmenyen og ser etter \"Tjenester\". Telefoner i 60-serien 3rd Edition FP1 og nyere har ikke lenger et eget programikon for \u00e5 starte WAP-leseren. I stedet h\u00e5ndteres klassiske WAP-sider (WML-sider) av nettleseren. Menypunktet \"WWW\" refererer vanligvis til andre nettlesere. Nokia WAP-leser gir tilgang til WAP (Wireless Application Protocol) og begrenset tilgang til HTML-sider p\u00e5 Internettet. WAP er en \u00e5pen, global spesifikasjon som lar mobile brukere med tr\u00e5dl\u00f8se enheter enkelt f\u00e5 tilgang til informasjon og tjenester. WAP-sider er vanligvis optimalisert for mobiltelefoner, og de er dermed raskere \u00e5 laste enn de fleste HTML-sider. Talks tilbyr full st\u00f8tte for nettleseren ved \u00e5 gj\u00f8re innholdet tilgjengelig i et eget virtuelt buffer, p\u00e5 samme m\u00e5te som en skjermleser for pc gj\u00f8r. Spesielle tastekommandoer lar deg navigere til de delene av siden du er interessert i. N\u00e5r WAP-leseren derimot brukes, f\u00e5r Talks ikke tak i den underliggende WML-koden (Wireless Markup Language) eller HTML-koden p\u00e5 en side. Dermed kan Talks kun forholde seg til det som vises p\u00e5 25\n\n28 En fullstendig liste over kommandoer du kan bruke n\u00e5r du bruker Talks p\u00e5 Internett, finner du i kapittel Komme i gang med WAP-leseren Starte og konfigurere WAP-leseren F\u00f8lgende gjelder for telefoner som lar deg starte en egen WAP-leser. Dette gjelder ikke for enheter som kj\u00f8rer 3 rd Edition FP1 eller nyere. For \u00e5 starte WAP-leseren, kan du gj\u00f8re ett av f\u00f8lgende: I telefonmenyen velger du \"Tjenester\". En liste med bokmerker vises. Trolig inneholder listen noen forh\u00e5ndsdefinerte bokmerker. Eller Fra hovedvinduet p\u00e5 telefonen trykker du \\[0\\], og holder den inne i ca. 1 sek. WAP-leseren \u00e5pner da siden som ble definert som startside under innstillinger for WAP-tilkoblingen. Merk: For \u00e5 \u00e5pne listen over bokmerker n\u00e5r en nettside vises, trykker du \\[k 1\\] (Valg), og velger \"Bokmerker\". For at Talks skal fungere best mulig, kan du sette WAP-leseren til \u00e5 vise tekstbeskrivelse for bilder, i stedet for \u00e5 vise bilder. For \u00e5 f\u00e5 Talks til \u00e5 annonsere tekstbeskrivelser i stedet for bilder, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: 1. Trykk \\[k 1\\] (Valg), og velg \"Innstillinger\". 2. Sett \"Vis bilder\" til \"Nei\". 28\n\n29 La oss s\u00f8ke\\! Nuance Accessibility Suite En av de mest brukte s\u00f8kemotorene p\u00e5 Internett er uten tvil Google, og n\u00e5 kan du til og med bruke den fra mobilen din\\! Googles WAP-sider er beregnet p\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8se enheter. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til Google, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: 1. N\u00e5r du er i bokmerkelisten skriver du: \"wap.google.com\". 2. Trykk \\[k 1\\] (G\u00e5 til). Hvis dette er den f\u00f8rste siden som lastes, kan det hende du m\u00e5 bekrefte at du vil koble til Internett. N\u00e5r Google-siden er lastet, vil Talks annonsere kommandoknappene \"Valg\" og \"Tilbake\"; deretter leses all tekst fra begynnelse til det f\u00f8rste objektet som har fokus. Talks leser valgte objekter etterhvert som de kommer i fokus. N\u00e5r objekter vises uten at de er valgt, vil Talks navngi disse med typen objekt. Valgbare objekter kan v\u00e6re lenker, redigeringsfelt, avkryssingsbokser, lister, osv. Gj\u00f8r f\u00f8lgende for \u00e5 flytte til et annet valgbart objekt: Trykk \\[opp\\], \\[ned\\], \\[h\u00f8yre\\] eller \\[venstre\\]. Merk: Trykker du \\[h\u00f8yre\\] eller \\[venstre\\] og ingen valgbare objekter finnes i retningen du flytter, vil noen versjoner av nettleseren bytte til forrige eller neste skjermbilde (samme side). Gj\u00f8r f\u00f8lgende for \u00e5 flytte gjennom teksten linje for linje: Trykk \\[ned\\] eller \\[opp\\]. Gj\u00f8r f\u00f8lgende for \u00e5 foreta et Google-s\u00f8k (framgangsm\u00e5ten kan avvike fra denne): Trykk \\[ned\\] og h\u00f8r etter hva Talks sier. Du skal stoppe n\u00e5r du h\u00f8rer \"Rediger\"; dette betyr at du skal oppgi tekst. Skriv teksten du vil s\u00f8ke etter. P\u00e5 telefoner som kj\u00f8rer Symbian versjon 6.1 m\u00e5 du f\u00f8rst trykke \\[velg\\] f\u00f8r du kan skrive teksten. Du kan f.eks skrive dette: Nuance Talks Trykk \\[ned\\]. Talks annonserer \"Google-s\u00f8k markert\". Trykk \\[velg\\] f\u00e5r \u00e5 aktivere s\u00f8k-knappen. 29\n\n30 S\u00f8keresultatene presenteres, og Talks leser siden. Trykk \\[ned\\] for \u00e5 finne et relevant resultat. I v\u00e5rt tilfelle vil nettsiden til Nuance Talks befinne seg blant de f\u00f8rste resultatene. N\u00e5r Talks annonserer siden, kan du trykke \\[velg\\]. Nettleseren viser den valgte siden. I v\u00e5rt eksempel vil siden til Nuance Talks vises. Legg merke til at Talks-sidene tilbyr lenken \"Skip navigation\", slik at du kan g\u00e5 direkte til hovedinnholdet p\u00e5 siden. Denne funksjonen er ogs\u00e5 nyttig for seende n\u00e5r de vil lese gjennom nettsider med en mobiltelefon Hjelp Mange av funksjonene p\u00e5 telefonen din er beskrevet under \"Hjelp\". Dette avsnittet beskriver hjelpefunksjonen for telefoner i 60-serien 2. utgave og 3. utgave opp til FP1. Telefoner i 60-serien 3. utgave FP2 bruker en hjelpefunksjon som forel\u00f8pig ikke st\u00f8ttes av Talks. Vanligvis finner du \"Hjelp\" under \"Valg\"-menyen, og trykker du her, finner du ofte en detaljert beskrivelse av programmet du er i. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til et emne i hjelp, gj\u00f8r du f\u00f8lgende: 1. Velg \"Hjelp\" fra hovedmenyen. En liste over emner i hjelp vil vises. 2. Finn det du leter etter p\u00e5 en av to m\u00e5ter: Bla gjennom emnene ved \u00e5 trykke \\[ned\\] eller \\[opp\\]. Finner du et emne som interesserer deg, kan du trykke \\[velg\\] for \u00e5 g\u00e5 til en liste med underpunkter. Her kan du ogs\u00e5 bla med \\[opp\\] og \\[ned\\]. Du har ogs\u00e5 et s\u00f8kefelt der du kan skrive inn den f\u00f8rste bokstaven eller de f\u00f8rste bokstavene av det du leter etter. N\u00e5r du kommer til et emne du vil se p\u00e5, trykker du \\[velg\\] for \u00e5 f\u00e5 opp en liste over underemner. Bruk \\[opp\\] eller \\[ned\\] for \u00e5 bla gjennom disse. 30\n\n31 Vis en liste over n\u00f8kkelord ved \u00e5 trykke \\[h\u00f8yre\\]. Bla gjennom n\u00f8kkelordene med \\[ned\\] eller \\[opp\\], eller skriv inn de f\u00f8rste f\u00e5 bokstavene for \u00e5 begrense listen. N\u00e5r du finner et interessant n\u00f8kkelord, trykker du \\[velg\\] for \u00e5 g\u00e5 til listen over emnene som inneholder ordet. P\u00e5 samme m\u00e5te bruker du \\[opp\\] og \\[ned\\] for \u00e5 bla i denne listen. 3. For \u00e5 \u00e5pne et hjelpeemne og lese det, trykker du \\[velg\\]. 3. Dialogen \"Talks\\&Zooms\" Dialogen \"Talks\\&Zooms\" brukes for \u00e5 endre innstillingene for Talks og/eller Zooms. For Talks kan du her endre innstillinger som volum, stemmeleie, hastighet og tasterespons, og for Zooms kan du bl.a. endre skriftst\u00f8rrelse. Dialogen forandrer navn og utseende avhengig av lisensen som er installert. Har du lisens bare for Talks, vil dialogen hete \"Talks\". Har du bare kj\u00f8pt Zooms, vil dialogen hete \"Zooms\". Andre alternativer er \"Talks Premium\" eller \"Talks\\&Zooms Premium\". I dette dokumentet kalles dialogen \"Talks\\&Zooms\" eller \"Innstillinger for Talks\\&Zooms\". Det vil framg\u00e5 av manualen hvilke innstillinger som er tilgjengelig for de ulike produktene. Dialogen \"Talks\\&Zooms\" inneholder inntil 7 faner, avhengig av lisensen som er installert. Fanene er: Forst\u00f8rrelse, tale, avansert, automatisering, uttaleliste, ikoner og punktskrift. Innstillingene som gj\u00f8res her, innvirker p\u00e5 alle programmene p\u00e5 telefonen. Imidlertid er det noen Talks-innstillinger som kan gj\u00f8res gjeldende bare for et bestemt program. For mer informasjon om programspesifikke innstillinger, viser vi til kapittel 3.7. For \u00e5 \u00e5pne dialogen \"Talks\\&Zooms\", gj\u00f8r du f\u00f8lgende: Velg Talks\\&Zooms fra hovedmenyen. Eller: Trykk \\[talks\\], \\[meny\\]. Brukes \\[meny\\] som Talks-tast, kan du trykke \\[talks\\], \\[lang k 1\\] istedet. For \u00e5 endre en parameter i dialogen: 31\n\n32 1. Trykk \\[velg\\]. Hvis valget kun har to mulige innstillinger (f.eks. av eller p\u00e5), byttes innstillingen automatisk til motsatt verdi. Er det flere alternativer, brukes \\[ned\\] eller \\[opp\\] f\u00e5r \u00e5 bla gjennom de mulige verdiene. Trykk \\[velg\\] n\u00e5r du finner verdien du vil benytte. N\u00e5r du er i innstillingsdialogen for Talks\\&Zooms har du dessuten en del valg som du f\u00e5r fram ved \u00e5 trykke \\[k 1\\] (Valg). Disse er: Prog-spesifikke innstillinger: Dette valget er ikke tilgjengelig hvis dialogen \"Talks\\&Zooms\" er blitt startet fra menyen p\u00e5 telefonen. Valget lar deg justere enkelte innstillinger for programmet som var aktivt da dialogen ble \u00e5pnet. Om: Dette viser versjonsnummeret og dato for Talks\\&Zooms. Du kan f\u00e5 bruk for denne informasjonen hvis du kontakter brukerst\u00f8tte eller ser etter oppdateringer. Trykk \\[k 1\\] (OK) for \u00e5 lukke vinduet. Lisens: Viser lisensbestemmelsene som gjelder for Talks\\&Zooms. Vis: Valget er tilgjengelig for Talks\\&Zooms Standard og Premium, og for Talks Premium. Valget lar deg aktivere kun den komponenten du har bruk for: Talks\\&Zooms Kun Talks Kun Zooms Registrer: \u00c5pner en undermeny med f\u00f8lgende punkter: 10-dagers demo: Lar deg bestille en lisenskode som gir deg adgang til \u00e5 bruke Talks\\&Zooms gratis i 10 dager. Legg merke til at denne funksjonen kun kan benyttes \u00e9n gang per telefonapparat. Dette valget er ikke tilgjengelig n\u00e5r profilen \"Frakoblet\" er i bruk, fordi funksjonen krever at telefonen kan sende og motta tekstmeldinger. SMS-registrering: Lar deg oppgi nummeret p\u00e5 registreringskortet, hvis du har mottatt et slikt fra forhandleren av Talks\\&Zooms, og sende en SMS med nummeret til Talks registreringstjener. Du vil motta en registreringskode som automatisk lagres p\u00e5 telefonen. Dette valget er ikke tilgjengelig n\u00e5r profilen \"Frakoblet\" er i bruk, fordi funksjonen krever at telefonen kan sende og motta tekstmeldinger. Gjenopprett lisens: Gj\u00f8r det mulig \u00e5 registrere programvaren p\u00e5 nytt, i tilfelle telefonen har mistet registreringsinformasjonen. Prosedyren er den samme som ved SMS-registrering, men du trenger ikke oppgi noe nummer for \u00e5 registrere p\u00e5 32\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6618c726-a030-4167-ae9d-3266193fc6cb"} +{"url": "http://benedihs.blogspot.com/2009/02/valentine-utfordring-north-star-stamps.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:03Z", "text": "#### 6 kommentarer:\n\n\nJorunn sa...\n\nS\u00e5 flott den var\\! Lekre detaljer\\! \nTakk for at du deltar\\! \n \nKlem, \nJorunn\n\n fredag 6. februar 2009 22:27:00 CET \n\n \n\nWenche sa...\n\nDenne ble kjempefin. \n \nKoselig at du deltar p\u00e5 utfordringen v\u00e5r. \n \n\\-DT Wenche\n\n l\u00f8rdag 7. februar 2009 06:49:00 CET \n\n\n\n\n\nElisabeth SJ sa...\n\nKjempefin\\!\\! \nTakk for at du deltar\\! \n \nKlem Elisabeth\n\nLia sa...\nhi benedicte, \nLove your card it is beautiful the heart is so cute \nhugs Lia\n\n l\u00f8rdag 7. februar 2009 16:49:00 CET \n\n \n\nFilharmonica sa...\n\nS\u00e5 fin den var\\! \nTusen takk for at du deltar i utfordringen v\u00e5r :-) \nHa en riktig god helg\\!\n\n l\u00f8rdag 7. februar 2009 17:21:00 CET \n\n\n\n\n\nMay-Bente sa...\n\nS\u00e5 flott det var\\!\\!\\!\n\n mandag 9. februar 2009 10:54:00 CET \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ea207d-6587-41f7-9360-4e97343b154b"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2016/12/spisebrikker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:21Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## fredag 9. desember 2016 \n\n### Spisebrikker\n\n\u00a0\n\n\n \nJeg var p\u00e5 julemesse i November.\u00a0 I den forbindelse hadde jeg sydd noen nye spisebrikker.\u00a0 Inspirert av Anne-Grethes Quilteblogg og design fra AnnAka ble det noen nye brikker.\u00a0 Grunnstammen p\u00e5 brikkene er \"Byhanen\" av AnnAka som sto i Quiltemagasinet i 2008.\u00a0 Applikasjonen er fra en l\u00f8per fra Solbritt og Maria, men i redusert st\u00f8rrelse.\u00a0\n\n \n\n\n\n \n\nJeg hadde sydd 6 brikker til messen, men fikk bestilling p\u00e5 noen til.\u00a0 Da ble det 6 nye, s\u00e5 totalt har jeg sydd 12 av disse brikkene.\u00a0 Hovedstoffene i brikkene er fra serien \"Jol\", designet av Wenche Hoff Halting i Northern Quilt.\n\n \n Registrert av Inger kl. 15:57 \n\n Etiketter AnnAka. , Jul , opam2016 , spisebrikker \n1. \n \n Berit20. desember 2016 kl. 11:56\n \n De var lekre, herlig nisse og nydelig stoff :)\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49546ff8-40a9-4a7a-a0d0-93a7e442af50"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/pt-vedtak-ma-vurderes-pa-nytt/335363", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:43Z", "text": "# \\- PT-vedtak m\u00e5 vurderes p\u00e5 nytt\n\nTelenor Mobil vil be Samferdselsdepartementet om \u00e5 foreta en egen vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let om oppsettende virkning av vedtaket der Post- og teletilsynet gir Sense Communications adgang til Telenor Mobils nett, f\u00f8r klagesaken er ferdigbehandlet.\n\n - Frode Eriksen\n - 19\\. nov. 1998 - 16:49\n\nMobilselskapet er uenig i **Post- og teletilsynets** (PT) beslutning som gir **Sense Communications** adgang til **Telenor Mobil**s infrastruktur f\u00f8r Telenors klage p\u00e5 PT-vedtaket om slik tilgang er behandlet.\n\nTelenor Mobil mener at vedtaket m\u00e5 behandles av Samferdselsdepartementet, og skjerper kravet sitt ytterligere ved \u00e5 be om at departementet ogs\u00e5 m\u00e5 ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om oppsettende virkning.\n\n\\- S\u00e5 lenge klagen er til behandling m\u00e5 det v\u00e6re riktig at ogs\u00e5 ankeinstansen f\u00e5r anledning til \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om oppsettende virkning p\u00e5 et selvstendig grunnlag, sier administrerende direkt\u00f8r i Telenor Mobil, **Stig M. Herbern**.\n\n**Han sier at selskapet fortsatt mener saken er en telepolitisk sak, som m\u00e5 avklares av de politiske myndigheter.**\n\n\\- Vedtaket representerer etter v\u00e5r oppfatning en endring i telepolitikken som forel\u00f8pig ikke har v\u00e6rt oppe til politisk behandling, sier Herbern.\n\n\\- Det er uriktig n\u00e5r Sense Communications i en kommentar til PTs avgj\u00f8relse p\u00e5beroper seg at dette er i tr\u00e5d med en politisk \u00f8nsket utvikling. Dette er p\u00e5 ingen m\u00e5te avklart. Utspillet tidligere denne uken om \u00e5 f\u00e5 saken opp i Stortinget er derfor interessant. Det viser at politikerne tar ansvar for \u00e5 utforme norsk telepolitikk og blant annet styre utviklingen p\u00e5 mobilomr\u00e5det, sier Herbern.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5562f62-fb03-4452-8e18-8cd72394d7c9"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forerlos-bil-herjet-i-Sandviken-317370b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:52Z", "text": " - \n \n STOPPET I SISTE LITEN: Hadde farten v\u00e6rt bare litt st\u00f8rre, ville bilen blitt kastet utfor denne muren i Sandviken. **FOTO: OLE VALAKER**\n# F\u00f8rerl\u00f8s bil herjet i Sandviken\n\nDen f\u00f8rerl\u00f8se bilen var like ved \u00e5 bli kastet utfor en 20 meter h\u00f8y mur i Sandviksveien i Bergen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f0af7e4-fdc0-470c-8f5a-6e5de613ea35"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Viking_Supply_Ships", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:17Z", "text": "**Viking Supply Ships** er et norsk shippingselskap med hovedkontor i Kristiansand. Selskapet er eid av Kistefos i Oslo. Viking Supply Ships har (pr 2012) en fl\u00e5te p\u00e5 8 ankerh\u00e5ndteringsskip, 6 plattformforsyningsskip og flere lektere.^(\\[1\\])\n\n \nLekterene er eid av datterselskapet Viking Barges, men opereres av Taub\u00e5tkompaniet. Viking Supply Ships ogs\u00e5 eier SBS Marine som opererer 6 plattformforsyningsskip. Sammen med Rederi Trans Atlantic eier Viking Supply Ships ogs\u00e5 joint venturet Trans Viking Icebreaking & Offshore som opererer isbrytere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dceaa30-ef6e-4c1e-9d22-4b2759b334be"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/taksering-av-tomter-p%C3%A5-gausel-i-forbindelse-med-arv/242894", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:52Z", "text": "# Anbud Taksering av tomter p\u00e5 gausel i forbindelse med arv \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 02. April 2013\n\nHei\\! \n \nMin farmor eier tomt p\u00e5 3. 4 m\u00e5l p\u00e5 gausel. Denne tomten er seksjonert inn i 1 tomt der hennes hus i dag ligger, + 3 tomter der det potensielt kan bygges hus. N\u00e5 er det snakk om at barnebarn bygger hus p\u00e5 en eller flere av disse tomtene, og i den forbindelse \u00f8nsker vi \u00e5 vite ca. verdi p\u00e5 disse. Hva er prisen for et slik oppdrag?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69adf523-9663-4af0-ad9a-dcaca2d3532b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A1s_Schiff", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:43Z", "text": "**Andr\u00e1s Schiff** \\[\u02c8\u0252ndra\u02d0\u0283 \u0283if\\] (f\u00f8dt 21. desember 1953 i Budapest) er en ungarsk pianist og dirigent.\n\nAndr\u00e1s Schiff studerte ved Franz-Liszt-Musikakademie i Budapest med blant andre Ferenc Rados og Gy\u00f6rgy Kurt\u00e1g, senere i London med George Malcolm. Han opptr\u00e5dte internasjonalt, b\u00e5de som solist og sammen med kjente orkestra, eksempelvis Chicago Symphony Orchestra, Wiener Philharmoniker og Berliner Philharmoniker.\n\nSchiff leder kammerorkesteret *Cappella Andrea Barca* som han grunnla i 1999.\n\nFra 1989 til 1998 ledet Schiff Mondsee-Festival i n\u00e6rheten av Salzburg. Sammen med Heinz Holliger grunnla han i 1995 *Ittinger Pfingstkonzerte* i Kartause Ittingen.\n\nI januar 2011 forfattet Schiff i samarbeid med andre kunsntere en resolusjon med brodd mot de ungarske medielovene og Orb\u00e1n-regjeringens politiske innblanding i kulturlivet. I intervjuer meddelte han at han ikke lengre ville holde konserter i Ungarn siden han var blitt persona non grata der,^(\\[1\\]) samt at han var blitt utsatt for antisemittisk hets.^(\\[2\\])\n\nSchiff er gift med fiolinisten Yuuko Shiokawa og bosatt i Firenze.\n\n## Repertoar\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSchiff regnes som en uts\u00f8kt fortolker av Mozart, Beethoven og Schubert. Han er s\u00e6rlig viktig som formidler av landsmannen B\u00e9la Bart\u00f3ks klaververk. Dessuten konsentrerer han seg i stor grad om Johann Sebastian Bachs verk. I tilfellet Bach fors\u00f8ker han ikke \u00e5 f\u00f8lge en historisk oppf\u00f8ringspraksis, men framf\u00f8rer verkene p\u00e5 moderne flygler av forskjellig fabrikat (B\u00f6sendorfer, Steinway). Likevel tilstreber han \u00e5 respektere en tidsriktig ornamentikk, artikulasjon og frasering, samtidig som han s\u00f8ker \u00e5 unng\u00e5 pianistisk \u00abshowmanship\u00bb, slik at fortolkningene hans f\u00e5r et introvert og n\u00e6rmest intimt preg.\n\n## Opptak og publikasjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSchiff har spilt inn samtlige av sonatene til Mozart, Beethoven og Schubert, samt alle Mozarts klaverkonserter og alle verk for solo klaver av J. S. Bach. Han har ogs\u00e5 spilt inn *lieder* av Beethoven, Schubert og Schumann sammen med Peter Schreier, og lieder av Brahms og Schumann med Robert Holl.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81ca7a87-5a2a-4598-9bc7-ff07da11538c"} +{"url": "https://www.only-apartments.com/no/leiligheter-i-napoli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:09Z", "text": "** **4,7**\n\n*Familie (GR)*\n\n*07/01/2017*\n\nCARAVAGGIO APT\nCosy, spacious, warm appartment. Third (kids) room was quite small.\n\nContact person not as warm as your average Italian, but ok. Asked for full upfront payment in cash which was a problem for us\\! I expect bookings thru booking internet companies to be paid by credit cards\n\n** **4,5**\n\n*Eldre par (GB)*\n\n*02/12/2016*\n\nAI DECUMANI\n\nIt was very central, but at the same time quiet. It was very well provided with everything one could need. It was well heated- (we were there in winter).\n\n** **4,3**\n\n*Alberto (US)*\n\n*Eldre par*\n\n*10/10/2016*\n\nGraziosa Casa Historic Center\n\nApartment is very clean and well equipped with all the modern conveniences. The contact person made the transaction easy and was very friendly and accommodating. Neighborhood is close to everything, restaurants, sightseeing.\n\n**\n\nNo windows in apartment only a skylight, so very little fresh air. Beds are from IKEA and quite hard.\n\n**\n\nHello Thanks for the nice words about the location and on the 'apartment Thanks for the advice on the IKEA mattress that will be replaced.\n\n** **4,7**\n\nFantastisk\n\n*Ungt par (GB)*\n\n*05/10/2016*\n\nCOLORIDINAPOLI CON TERRAZZO FIORITO\n\nNice apartment great location for day trips to see Pompeii, the Amalfi coast and the island of Capri.\n\n** **5,0**\n\nFantastisk\n\n*Familie (FR)*\n\n*19/09/2016*\n\nAI DECUMANI\n\nWonderful, clean and comfortable apartment in a great location for visiting Naples and its surrounding area. This is our second stay in this apartment, and wouldn't hesitate to go back for a third\\!\n\n** **5,0**\n\n*14/09/2016*\n\nMarinelli Mansarde\n\nEverything. The area was in the centre of the city. The apartment was comfortable and very well equipped. The view was terrific. Our contact Luisa was very helpful and welcoming.\n\nThere was nothing I would improve.\n\n** **4,6**\n\nST. CENTRALE\nCentral. Next to main railway and short alibus (3euro) from airport. Next to Garibaldi metro. Perfect for old city and circumvesuvia railway for Pompeii and sorento,Capri etc.. Salvatore offers trips which are great value.\n\n** **4,0**\n\nVeldig bra\n\n*Werner Thiel (DE)*\n*20/07/2016*\n\nLUCIANNA CON TERRAZZO FIORATO\n\nDie Lage ist in der Altstadt sehr zentral; alle Orte sind gut erreichbar, Einkaufsm\u00f6glichkeiten f\u00fcr die Selbstversorgung ist in direkter N\u00e4he. Die Terrasse ist sch\u00f6n, ist aber von anderen H\u00e4usern direkt umgeben, teilweise mit Blick der Nachbarn und auch Ger\u00e4uschen aus den Nachbarh\u00e4usern.\n\nDie Wohnung liegt in dem noch wenig renovierten Altstadtviertel, man ist also mitten in Neapel, sollte aber von der Umgebung nicht allzu hohe Erwartungen oder Standards gewohnt sein. Erscheinungsbild des Hauses und er unmittelbaren Umgebung ist etwas heruntergekommen, die Wohnung innen ist aber ganz akzeptabel.\n\nV\u00e5r leiligheter i Napoli, Italia f\u00e5 en evaluering av 8.2 basert 10 p\u00e5 301 muligheter. Reserver din leilighet fra 40EUR/ natt.\n\n## Leiligheter i Napoli \u2013 Rimelige feriehybler\n\nNapoli er den tredje st\u00f8rste byen i Italia, en by som huser store kunst- og kulturrikdommer. I hjerte av byen st\u00e5r den historiske bykjernen p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste, mens en h\u00e5ndfull museer i s\u00e6rklasse stiller ut kunst og arkeologiske gjenstander i verdensklasse. Bland dette sammen med ornamenterte palasser og gamle falleferdige slott i fortryllende arkitektur, og du f\u00e5r en eventyrby rik p\u00e5 historie og severdigheter. Napoli tilbyr ikke bare visuelle godbiter, byen er en av Italias mest velsmakende. Du vil f\u00e5 vann i munnen av utvalget autentiske Italienske retter som serveres her, pizza med syltynn spr\u00f8 bunn, tykke kremete pastaretter og kaffe som gir deg en kick-start p\u00e5 dagen. Napoli er uten tvil et mesterverk av en destinasjon med noe godt for alle sansene. Hengi sansene dine i en av v\u00e5re leiligheter i Napoli, fra stilfulle hybler i byens historiske sentrum til luksusleiligheter med utsikt over byens intrikate arkitektur.\n\n### Katedraler og slott \u2013 Hva kan du gj\u00f8re i Napoli\n\n - **Vesuv \u2013** En av verdens mest kjente vulkaner ligger bare 9 km \u00f8st for Napoli, vulkanens grovsk\u00e5ret silhuett mot himmelen er til \u00e5 miste pusten av.\n - **Napolis nasjonale arkeologiske museum \u2013** Napoli har en rik historikk som strekker seg tusenvis av \u00e5r tilbake i tid. Her finner du utstillinger av gjenstander og artefakter fra byens fortid.\n - **San Carlo teateret \u2013** et uts\u00f8kt operahus i sjarmerende design med et fascinerende program av oppsetninger og forestillinger.\n - **San Gennaro katakombene \u2013** Disse gravstedene fra tidlig Kristen tid ligger under bakken og gir innsikt i byens fortid p\u00e5 b\u00e5de godt og vondt.\n - **San Gregorio Armeno (St. Gregorio fra Armenia) \u2013** Kirke og kloster i hjertet av Napoli, som er ansl\u00e5tt til \u00e5 v\u00e6re en av byens viktigste bygninger fra barokken.\n - **Det kongelige palasset i Napoli \u2013** Denne imponerende arkitektoniske prestasjonen ligger midt i sentrum av byen og var i sin tid residensen for kongene av huset Bourbon.\n - **Santa Chiara \u2013** Et fascinerende og visuelt i\u00f8ynefallende religi\u00f8st kompleks som huser Kirken av Santa Chiara, underjordiske gravkammer, et kloster og et arkeologisk museum.\n - **Kapellet Sansevero -** Dette kapellet er flott eksempel p\u00e5 Italiensk design der det ligger litt gjemt i sentrum av Napoli.\n - **Castel dell'Ovo \u2013** Stiger opp av havet, dette kyst-slottet ligger p\u00e5 den tidligere \u00f8ya Megaride, stedet tilbyr et blikk inn i en svunnen tid.\n - **Castel Nuovo \u2013** ogs\u00e5 kjent som Maschio Angioino, dette praktfulle middelalderslottet har imponerende t\u00e5rn og vakre utskj\u00e6ringer.\n - **Gesu Nouvo \u2013** ligger rett p\u00e5 utsiden av Napolis historiske senter, denne kirken har et uts\u00f8kt interi\u00f8r med gullbelagte skulpturer og store frescoer.\n - **Capodimonte museet \u2013** Dette museet var engang et bebodd palass n\u00e5r Huset Bourbon regjerte, det er n\u00e5 \u00e5pent for publikum.\n - **Festningen Sant'Elmo \u2013** Troner p\u00e5 toppen av en \u00e5s med utsikt over de solstekte takene i Napoli, festningen ble bygget p\u00e5 900-tallet.\n - **Virgiliano parken \u2013** Plassert p\u00e5 toppen av Posillipo-\u00e5sen, denne frodige gr\u00f8nne parken tilbyr et lite og fredfylt paradis vekk fra den travle bykjernen.\n - **San Lorenzo Maggiore \u2013** Basilika med et imponerende interi\u00f8r, h\u00f8ye vinduer dekket med glassmalerier og intrikate detaljer er plassert n\u00f8yaktig midt i sentrum av det historiske kvartalet.\n - **San Francesco de Paolo \u2013** Lokalisert p\u00e5 Plebiscito plassen, kirken best\u00e5r av et stort antall s\u00f8yler og detaljerte fresker.\n - **Katedralen i Napoli \u2013** Denne romersk katolske katedralen er hovedkirken i Napoli og setet for byens erkebiskop.\n - **Certosa di San Martino -** En gang i tiden var denne eldgamle festningen et klosterkompleks. I dag er det museum som er dedikert til \u00e5 formidle byens historie.\n - **Phlegraean Fields (Flammende hager) \u2013** ligger vest for Napoli, omr\u00e5det best\u00e5r av mange vulkanske formasjoner som ligger for det meste under vann. Omr\u00e5det fikk status som en regional park i 2003 og er en popul\u00e6r naturlig severdighet.\n\nV\u00e5re leiligheter i Napoli finnes rundt omkring i byen, mange av de i og rundt de popul\u00e6re omr\u00e5dene nevnt ovenfor.\n\n\n\n### Overnatting i Napoli\n\nUtsikten over Napoli best\u00e5r av ornamenterte spir og imponerende arkitektoniske byggverk. I blant alt dette, dypt inne i de gamle kronglete gatene, ligger stilfulle hoteller som oser av italiensk sjarme. Overnattingen i Napoli inkluderer flere stilfulle vandrerhjem som stort sett er reservert de yngre, kule bes\u00f8kende \u2013 og selvstendige ferieleiligheter tilbyr en billig og intim m\u00e5te \u00e5 utforske byen p\u00e5. Samme hvor du \u00f8nsker \u00e5 bo, den storsl\u00e5tte atmosf\u00e6ren i Napoli er tydelig tilstede i den luksuri\u00f8se stilen, og i de fasjonable nyansene.\n\n### Napolis rike kaffekultur\n\nDet er velkjent at italienerne elsker sin kaffe med hundrevis av espresso kaf\u00e9er spredt rundt om i landet. Napoli er intet unntak, store deler av befolkningen er avhengig av et skikkelig koffein-kick om morgenen for \u00e5 komme i gang med dagen. Lokalbefolkningen bestiller stort sett en liten espresso for \u00e5 f\u00e5 dem i gang, f\u00f8lg skikkene der du er og opplev kaffen p\u00e5 sitt beste.\n\nDet er ikke bare populariteten og n\u00f8dvendigheten av kaffe som gj\u00f8r Napolis kaffekultur s\u00e5 interessant. Det er ogs\u00e5 ulike skikker som tvinner seg inn i kaffekulturen som kan v\u00e6re greit \u00e5 vite om f\u00f8r du setter i gang. En av de beste tradisjonene er caffe sospeso som viser til gesten \u00e5 betale for to kaffe men n\u00f8ye seg med en. Den andre kaffekoppen er beregnet p\u00e5 de mindre heldige \u2013 noen som ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe sin egen kaffe.\n\nTradisjonen begynte i S\u00f8r-Italia rundt Napoli og selv om det ikke er like vanlig i dag s\u00e5 praktiseres skikken fremdeles i de lokale kaffebarene. F\u00f8ler du deg gener\u00f8s, hvorfor ikke bestille en caffe sospeso.\n\nVi har et stort utvalg leiligheter i Napoli i gangavstand til autentiske kaf\u00e9er s\u00e5 du kan f\u00e5 en f\u00f8ling med den lokale kaffekulturen.\n\n### Navigere i Napoli \u2013 komme seg til sentrum fra flyplassen\n\nFlyplassen i Napoli ligger uvanlig n\u00e6rt sentrum, reisen til og fra er enkel og billig. Det g\u00e5r en shuttle-buss fra flyplassterminalen til Garibaldiplassen i sentrum. Bussen g\u00e5r sv\u00e6rt ofte og tar ca. en halv time. Alternativt kan du ta en taxi fra drosjek\u00f8en, de tar deg dit du skal for en billig penge. Fordi flyplassen er s\u00e5 n\u00e6re og lett \u00e5 komme seg til s\u00e5 har ikke Napoli etablert flere alternativer for \u00e5 komme seg til og fra flyplassen. Slik det er n\u00e5 s\u00e5 er det enten \u00abAlibus\u00bb (shuttle-bussen) eller taxi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e43f6418-831e-4860-8822-5c742f127157"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2011/03/lukket-apnet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:38Z", "text": "#### 17 kommentarer:\n\n1. \n \n Landcharm29. mars 2011 kl. 22:25\n \n Nydelige d\u00f8rer og omgivelser, og like fint lukket som \u00e5pent. Ha en fin uke videre\\!\n \n2. \n \n HANNES DAGBOK29. mars 2011 kl. 22:35\n \n Rett og slett bare vakkert...\u00e5pent eller lukket:) \n \n Stoor klem\\!\n \n3. \n \n Elin / Draumesidene29. mars 2011 kl. 23:05\n \n Vakkert, uansett\\! \n \n Beste klemmen\\! \n E\n4. \n \n Miss Mette29. mars 2011 kl. 23:11\n \n Nydelig \u10e6 elsker slike dobbeltd\u00f8rer... og vakkert om de er \u00e5pne eller lukket :) Nydelig flott skap til h\u00f8re her, og mange andre herlige detaljer... Inspirerende og nydelig hjem du har \u10e6 Hvis du vil, s\u00e5 har jeg en GIVEAWAY hos meg... \n \n \u00d8nsker deg en fortsatt fin uke, klem fra Mette\n \n5. \n \n Hummerogkannarifugl29. mars 2011 kl. 23:18\n \n S\u00e5\u00e5\u00e5 koselig du har det;) \n Anki\n \n6. \n \n Elisabeth29. mars 2011 kl. 23:43\n \n Hei, \n S\u00e5 mye vakkert\\! \n Denne bloggen skal jeg virkelig kose meg med ;) \n Ha en fortsatt fin uke, \n Hilsen Elisabeth i Gammelstuen\n \n7. \n \n Loppisliv30. mars 2011 kl. 07:29\n \n Ohhh s\u00e5 vackert\\!\\! Underbara bilder, ditt hem \u00e4r ljuvligt fint. Lilla turkosa bordet \u00e4r som ett smycke, lyser upp s\u00e5 fint med sin f\u00e4rg och form. Kram p\u00e5 dig //Paula\n \n8. \n \n Lille vildand30. mars 2011 kl. 08:07\n \n Der var du jo igjen\\! Herlig innlegg.\n \n9. \n \n Anne Mai30. mars 2011 kl. 08:31\n \n Liker begge deler, men det er nok pga jeg elsker slike d\u00f8rer :) \n Delta p\u00e5 Give Awayen min om du vil :D\n \n10. \n \n Fru Ask Wilhelmsen30. mars 2011 kl. 12:17\n \n S\u00e5 vakkert du har det. Doble glassd\u00f8rer er nydelig. Flotte bilder:) Ha en fin dag\\!\n \n11. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e530. mars 2011 kl. 12:20\n \n \u00c5hhh s\u00e5 vackert\\!\\!\\!\\! \n ha en fin dag\\! \n Kram kathrine\n \n12. \n \n Jennys fire vegger30. mars 2011 kl. 13:24\n \n Hihi... Stilig innlegg. Nydelige d\u00f8rer. :-) \n \n Ha en fin dag videre. \n Klem Jenny\n \n13. \n \n Trine - Franske dr\u00f8mmer30. mars 2011 kl. 14:01\n \n Vakkert, vakkert, vakkert :))\n \n14. \n \n ANETTESHUS.COM30. mars 2011 kl. 14:32\n \n S\u00e5 vakre d\u00f8rer\\!\\! \n \n Klem klem \n Anette:)\n \n15. \n \n Albertines verden30. mars 2011 kl. 19:54\n \n Hei, hei. F\u00f8rste gang jeg er her hos deg, det har v\u00e6rt spennende \u00e5 lese om oppussingen av huset ditt. Det har blitt s\u00e5 vakkert, med sjel og varme. Takk for titten. Albertine...\n \n16. \n \n Skogland30. mars 2011 kl. 20:23\n \n VAKKERT...\n \n17. \n \n Tinas vita bo1. april 2011 kl. 21:29\n \n Underbart vackert\\!\\! \n \n Ha en fin helg\\! \n Kram Tina\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b4a5bae-00db-4f00-83a8-9bfc01599c32"} +{"url": "http://norgesgruppen.no/om-oss/eiendomsmuligheter-/eiendom-til-leie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:14Z", "text": "# Eiendom til leie\n\nVed siden av v\u00e5re egne kjeder/virksomheter har NorgesGruppen Eiendom AS et stort kontaktnett mot virksomheter innen handel og annen virksomhet.\n\nVi eier ca en 800.000 kvm n\u00e6ringseiendom.\n\nFor\u00a0virksomheter p\u00e5 leies\u00f8k vil vi raskt finne ut om vi har passende arealer i b\u00e5de v\u00e5r eide og leide portef\u00f8lje av eiendommer. Vi vil\u00a0ogs\u00e5 kunne\u00a0orientere om p\u00e5g\u00e5ende og fremtidige eiendomsprosjekter.\ntlf. 47 60 15 16, epost: firstname.lastname@example.org\n\n\u00a0\n## Aktuelle eiendommer til leie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d100fddd-2a41-4f0b-aad0-14fc6e1b990a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Oljefondet-satser-pa-Ryanair-122848b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:50Z", "text": "# Oljefondet satser p\u00e5 Ryanair\n\nNtb\n\nOppdatert: 11.apr.2013 06:42\n\nPublisert: 11.apr.2013 06:33\n\n - \n \n Statens pensjonsfond utland hadde ved utgangen av 2012 aksjer for mer enn 632 millioner kroner i Ryanair Holdings PLC, morselskapet som eier Ryanair. FOTO: HERMANN J. KNIPPERTZ, Ap, NTB scanpix \n\nStatens pensjonsfond utland hadde ved utgangen av 2012 aksjer for mer enn 632 millioner kroner i Ryanair Holdings PLC, morselskapet som eier Ryanair.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatens pensjonsfond utland, ogs\u00e5 kjent som Oljefondet, eier 1,26 prosent av aksjene i Ryanair Holdings, skriver Klassekampen.\n\nDe siste dagene har det kommet fram en rekke p\u00e5stander om elendige arbeidsforhold i det irske lavprisselskapet. LO og andre fagforeninger boikotter Ryanair p\u00e5 grunn av de ansattes arbeidsforhold. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) forteller at han aldri har fl\u00f8yet med Ryanair og heller ikke kommer til \u00e5 gj\u00f8re det.\n\nTirsdag ble det kjent at den tidligere Ryanair-flyvertinnen Alessandra Cocca g\u00e5r til sak mot det irske selskapet etter at hun ble sagt opp kort tid f\u00f8r den ett \u00e5r lange pr\u00f8vetiden gikk ut.\n\nCocca er den f\u00f8rste i Europa som \u00e5pent utfordrer lavprisgiganten og toppsjef Michael O'Leary, if\u00f8lge YS-forbundet Parat, som bidrar juridisk til s\u00f8ksm\u00e5let\n\n## Slavekontrakter\n\nNTB skrev tirsdag om det fagforeningene betrakter som regelrette slavekontrakter i Ryanair. Kabinansatte tjener 122 kroner timen, f\u00e5r l\u00f8nnstrekk for alt frav\u00e6r, ogs\u00e5 sykdom, og kan p\u00e5legges fire ukers ubetalt permisjon for \u00e5 m\u00f8te selskapets behov for \u00e5 nedbemanne i lavsesong. Ryanair blir dessuten beskyldt for \u00e5 ha unndratt seg skatteplikt i Norge.\n\nTidligere i v\u00e5r bestemte Storebrand seg for \u00e5 ekskludere Ryanair fra sin investeringsportef\u00f8lje. I tillegg f\u00e5r ikke lenger Storebrand-ansatte fly med Ryanair i jobbsammenheng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd24686a-b02c-4547-8164-0badaad8c1dc"} +{"url": "http://docplayer.me/4128501-Prosjektkatalog-01-01-2010-01-06-2010-smaprosjektportefoljen-administrative-bevilgninger-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:49Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n13 Nordland nasjonalparksenter skal gjennomf\u00f8re et samarbeidsprosjekt med \u00d8vre Pasvik nasjonalparksenter, Pasvik Zapovednik og Laplandsky Zapovednik. M\u00e5let er \u00e5 utvikle et naturveiledningsprogram om b\u00e6rekraft og biomangfold. De fire involverte partene skal utvikle hver sin studiemodul, som de sammen skal pr\u00f8ve ut over et 4-5 dagers program. P\u00e5 grunnlag av erfaringer derfra skal det utformes en rapport som skal ligge til grunn for videre bruk av materialet i skoleklasser p\u00e5 begge sider av grensen. Startdato: Sluttdato: Nordland nasjonalparksenter Irene Andreassen Storjord Postnummer: 8255 R\u00d8KLAND Laplandsky Zapovednik, Murmansk NOK Midler fra Barentssekretariatet: NOK 2010/00040 Barentsmeeting 2010 Students from Nordland and Murmansk will met and learn how it is to live, go to school and being a youth in Norway and Russia. 12 youth from Norway will stay a week in private homes in Murmansk and 12 youth from from Murmansk will stay at private homes in Bod\u00f8 and by that learn about each others culture, school work and languages. 12 elever fra Nordland og 12 elever fra Murmansk skal reise og bo hos hverandre en uke for \u00e5 f\u00e5 et innblikk i de to landenes kultur, skolearbeid og samfunn. M\u00e5lsetningen med prosjektet er \u00e5 knytte tettere b\u00e5nd mellom barn og ungdom fra Norge og Russland gjennom aktiviteter, opplevelser og tilstedev\u00e6relse. Prosjektet vil s\u00e6rskilt fokusere p\u00e5 milj\u00f8vern.prosjektet vil bli dokumentert p\u00e5 portalen Startdato: Sluttdato: Natur og Utfordring AS Magne A. Moen Postboks 2337 Postnummer: 9270 TROMS\u00d8 Fax: NOK Midler fra Barentssekretariatet: NOK 2010/00041 Mor Courage Samovarteateret setter opp klassikeren Mor Courage av Bertolt Brecht i samarbeid med Stellaris DansTeater. Det blir en internasjonal, multikulturell og flerspr\u00e5klig forestilling med profesjonelle ut\u00f8vere fra Samovarteateret, Stellaris DansTeater og freelance-ut\u00f8vere fra Norge og Russland. Forestillingen blir produsert vinteren 2009 og har premiere i Kirkenes under Barents Spektakel februar Etter premieren skal forestillingen turnere og gjeste festivaler i Norge og Russland. Turneen er planlagt som f\u00f8lger: Kirkenes februar, Nikel 9. februar, Murmansk februar, Hammerfest februar, Troms\u00f8 februar og Mo i Rana februar. I juni kommer en spilleperiode med Stamsund juni og Harstad juni. Startdato: Sluttdato:\n\n\n\n\n\n17 2010/00057 New North Norwegian Music meets Russia Three music pieces for choir and chamber orchestra by the composer Bodvar Moe form the basis for a concert co-operation between Petrozavodsk in Russia and Mo i Rana in Norway. One of the aims of this project is that two of Moe's works will be used as projects for students at the Art School No. 1 in Petrozavodsk during the spring of The works will be performed in May/June 2010 with chamber orchestra and choir. The performance will function both as a preparation for Smeltedigelen Music Festival in Mo i Rana, but also as an audition were musicians are picked out. 5 musicians will come to Mo and stay for 6 days, form 26 October till 1 November. 3 days will be spent on rehearsals with Norwegian musicians and choir, there will be held 2 concerts on 29 October, and then 3 days to practice and record a CD with the music. Tre musikalske verk for kor og kammerorkester av komponisten Bodvar Drotninghaug Moe danner utgangspunkt for et konsertsamarbeid mellom Petrozavodsk i Russland og Mo i Rana i Norge samt en plateinnspilling i Norge. I Petrozavodsk vil Skj\u00f8mmingsmesse og eventuelt ogs\u00e5 et nyskrevet musikkverk bli fremf\u00f8rt med orkester og kor fra Artschool 1 i Petrozavodsk. I Mo i Rana vil Caritas, Skj\u00f8mmingsmesse og Konsert for perkusjon og kammerorkester bli fremf\u00f8rt med B\u00e5smokoret og et orkester sammensatt av norske og russiske musikere. Et av m\u00e5lene/\u00f8nskene for dette prosjektet er at to av Bodvar Moes verker skal brukes som prosjekter blant studentene p\u00e5 Artschool 1 i Petrozavodsk v\u00e5ren 2010 f\u00f8r fremf\u00f8ring i mai/juni med kammerorkester og kor. Musikalsk leder og dirigent Bj\u00f8rn Andor Drage og komponist Bodvar D Moe vil st\u00e5 for oppf\u00f8ringen i Petrozavodsk sammen med en representant for Smeltedigelen Musikkfestival. Fremf\u00f8ring skal ha en funksjon b\u00e5de som forberedelse til Smeltedigelen Musikkfestival p\u00e5 Mo og konsert 29.oktober 2010, men ogs\u00e5 som en audition der musikerne plukkes ut. 5 musikere fra Petrozavodsk vil s\u00e5 komme til Mo i Rana og blir der i 6 dager, fra ca 26. oktober 1.november. 3 dager til forberedelser sammen med de norske musikerne og B\u00e5smokoret, 2 konserter den 29. oktober og tre dager til \u00f8ving og opptak til CD produksjon av musikken. Startdato: Sluttdato: The Republic of Karelia Smeltedigelen Musikkfestival AS Bj\u00f8rn Bonsaksen Stjerneveien 1 Postnummer: 8626 MO I RANA Artschool 1, Petrozavodsk, B\u00e5smokoret, Mo i Rana NOK Midler fra Barentssekretariatet: NOK 2010/00058 Tiltak mot oljeforurensning i Mezen vannvernsomr\u00e5de The objective of the project is to protect people and environment from the detected oil pollution in the side-rivers of Mezen and to pass on experience to regional Arkhangelsk enviro-authorities in the sphare of risk assesment and implementation of oil spill response measures. Prosjektets m\u00e5lsetning er \u00e5 sikre mennesker og milj\u00f8 fra den p\u00e5viste oljeforurensningen og overf\u00f8re erfaringer til Arkhangelsk regionale milj\u00f8vernmyndigheter i hvordan man jobber med rsikovurdering og tiltaksgjennomf\u00f8ring knyttet til oljeforurensning. F\u00f8rst skal en gjennomf\u00f8re kartlegging av oljeforurensningskilder i side-elvene til Mezen, arrangere fellesm\u00f8ter/seminarer med lokale myndigheter for dernest gjennomf\u00f8re risikovurderinger og tiltaksvurderinger for \u00e5 se hvordan oljes\u00f8l kan sikres. Siste trinn er \u00e5 dimensjonere og beskrive valgte tiltak som i etterkant av dette prosjektet kan danne grunnlag for gjennomf\u00f8ringen av tiltakene. Startdato: Sluttdato:\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1c0dc9-ab91-4c2e-9d0a-d8f238818a8a"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/jukselapp-for-google/61616567", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:11Z", "text": "\n# Jukselapp for Google+\n\nTekstformatering og hurtigtaster samlet p\u00e5 en liten jukselapp.\n\n13\\. juli 2011 kl. 15.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nDen nye sosiale kanalen Google+ brer seg i rekordfart. S\u00e5 mange bruker n\u00e5 tjenesten, at den f\u00f8r helgen gikk tom for diskplass if\u00f8lge Digi. Allerede fra start hevdet Google at ettersp\u00f8rselen etter invitasjoner var helt sinnssyk. En analytiker ansl\u00e5r at brukerbasen vokste fra 1,7 millioner 4. juli til 7,3 millioner 10. juli, skriver ITavisen.\n\n### Deling - ogs\u00e5 av praktiske tips\n\nMen hva skal du bruke Google+ til, og hvordan? Etterhvert som folk f\u00e5r erfaring med tjenesten, mener mange at den best kan beskrives som en miks mellom Twitter og Facebook, med alle Googles andre tjenester tett integrert. Og det str\u00f8mmer p\u00e5 med gode tips til hvordan bruke tjenesten.\n\nSiden alle (som bruker G+) fortsatt kan kalles relativt ferske, er det lov \u00e5 starte med det grunnleggende. Det har for eksempel Simon Laustsen gjort, en bruker som har laget en smart jukselapp for deg som vil utnytte Google+ bedre. N\u00e5 str\u00f8mmer det p\u00e5 med flere tips til Laustsen, samt oversettelser av jukselappen til mange ulike spr\u00e5k.\n\nDen engelske utgaven (originalen) finner du som allerede er p\u00e5 G+ her.\n\n**Flere tips for glade sosiale nettamat\u00f8rer? Slik blir du kvitt sidebaren p\u00e5 Facebook**\n\n### Noen av tipsene\n\nKort gjenfortalt inneholder jukselappen tips til tekstformatering, delemuligheter og hvordan gj\u00f8re meldingene dine private. Her er noen eksempler:\n\n - Skriver du \\*ord\\* f\u00e5r du fet tekst.\n - Skriver du \\_ord\\_ f\u00e5r du kursiv.\n - Skriver du -ord- f\u00e5r du gjennomstreket ord.\n - Nevn andre ved \u00e5 legge til + eller @ foran navnet deres.\n - Vil du ikke at meldingen din skal deles med andre, klikker du p\u00e5 pilen i \u00f8vre h\u00f8yre hj\u00f8rne ved innlegget, og velger *deaktiver videresending*.\n\nJukselappen henter ogs\u00e5 frem noen hurtigtaster. Eksempelvis kan du trykke mellomromstasten for \u00e5 skrolle ned str\u00f8mmen, og shift+mellomromstasten for \u00e5 skrolle opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5493e6f-b5da-4a53-b3ca-717e3c27b9e4"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/stralende-solskinn-for-industrien/324411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:43Z", "text": "SIKTER INN MOT OFFSHORE: \u00bf Den internasjonale konkurransen er ikke s\u00e5 hard innen offshorefart\u00f8y som for passasjerb\u00e5ter, sier produksjonssjef Sverre Skalmer\u00e5s (til venstre), her sammen med konstruksjonssjef Per Edvind Tande i Fosen Yard. (Bilde: ESPEN LEIRSET)\n\nJAKTER P\u00c5 ARBEIDSFOLK: Den \u00f8kende oppdragsmengden ved Fosen Yard f\u00f8rer til at verftet har 250 innleide arbeidere i tillegg til sine 200 faste. Deler av ingeni\u00f8rarbeidet settes dessuten ut til lavkostland. (Bilde: ESPEN LEIRSET)\n\n# Str\u00e5lende solskinn for industrien\n\n - Espen Leirset\n - Industri\n - 29\\. aug. 2007 - 07:00\n\n - Oljeboomen og h\u00f8ye r\u00e5varepriser gj\u00f8r at sola str\u00e5ler over nesten hele industrien i Norge.\n - Den h\u00f8ye oljeprisen f\u00e5r Fosen Yard til \u00e5 bygge fart\u00f8y til offshorebransjen istedenfor passasjerb\u00e5ter.\n - Treforedling er den eneste industrien med skydekke. Norske Skog Skogn er presset fra flere kanter.\n\n\u2013 Det er st\u00f8rre ordremasse i industrien enn noen gang f\u00f8r. Det gj\u00f8r at produksjonstallene i en god stund framover vil ligge p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5, sier bransjepolitisk direkt\u00f8r Knut Sunde i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad.\n\nHan forventer at de gode tidene vil vare i minst to \u00e5r til.\n\n#### Baksiden av medaljen\n\nFor en del av verftene er det imidlertid blitt for mye av det gode. Der sprekker leveransetider og budsjetter.\n\nH\u00f8ykonjunktur gir rett og slett ekstra kostnader. Underleverand\u00f8rer f\u00e5r ikke tak i materialer og dermed blir det forsinkelser og ekstra kostnader for verftene. Les mer om det her.\n\n#### Statistisk st\u00f8tte\n\nN\u00e6ringsdepartementet og Statistisk sentralbyr\u00e5 har ogs\u00e5 sv\u00e6rt lovende sp\u00e5dommer for norsk industri.\n\nH\u00f8ye r\u00e5varepriser for\u00e5rsaket av generell h\u00f8ykonjunktur og Kinas vekst gir store deler av norsk industri vind i seilene.\n\nH\u00f8y oljepris, fulle ordreb\u00f8ker innen skipsbygging og de h\u00f8ye r\u00e5vareprisene bidrar til at s\u00e6rlig offshorerettet industri, maritim industri, aluminiumsindustrien og petrokjemisk industri opplever solide veksttall.\n\n \n \n#### Fortsetter \u00e5 vokse\n\nFerske tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 viser at industrien i Norge fortsetter \u00e5 vokse kraftig.\n\nSalget av norske industrivarer gikk opp med 19 prosent fra 2005 til 2006. Det er sektoren for bygging av skip og oljeplattformer som har st\u00f8rst oppgang, p\u00e5 hele 45 prosent fra 54 til 77 milliarder kroner.\n\n#### Over 10 prosent\n\nNorsk Industri forventer at den voldsomme omsetningsveksten fortsetter inn i 2007, med en vekst p\u00e5 cirka 12 prosent.\n\nDen st\u00f8rste relative oppgangen finner vi for produksjon av maskiner, der verdien gikk opp med 48 prosent fra 28 til 41 milliarder kroner.\n\nMye av oppgangen skyldes ogs\u00e5 her \u00f8kte leveranser av maskinutstyr til oljeplattformer, heter det fra SSB.\n\n \n#### Spent p\u00e5 valutaen\n\nI SSBs konjunkturrapport for andre halv\u00e5r, hvor de neste kvartalene blir vurdert, f\u00e5r nesten hele industrien vurderingen \u00abmeget gode framtidsutsikter\u00bb. Eneste unntaket er treforedlingsindustrien som har hatt redusert ordretilgang i siste kvartal.\n\nUsikkerheten for bedriftene n\u00e5 er valutakursen, spesielt for bedriftene som er eksponert mot dollar.\n\n\u2013 Dollarkursen er p\u00e5 et s\u00e5 lavt niv\u00e5 at mange bedrifter kvier seg for \u00e5 inng\u00e5 kontrakter i dollar, forklarer Sunde. Han opplyser at industrien n\u00e5 begynner \u00e5 dreie seg mot andre valutaer.\n\n\u2013 Innen bransjer hvor det er selgers marked, som innen maritim industri, har bedrifter f\u00e5tt endret oppgj\u00f8rsvaluta, sier Sunde.\n\n \n# Oljeboom p\u00e5 Fosen\n\n \n \n\n**Vanligvis konkurrerer skipsverftet Fosen Yard internasjonalt om \u00e5 bygge passasjerskip. Oljeboomen gj\u00f8r at hele ordrereserven til 2009 er offshorefart\u00f8y.**\n\n\u2013 Den internasjonale konkurransen er ikke s\u00e5 hard innen offshorefart\u00f8y som for passasjerb\u00e5ter, sier produksjonssjef Sverre Skalmer\u00e5s til Teknisk Ukeblad.\n\nSammen med konstruksjonssjef Per Edvind Tande m\u00f8ter han Teknisk Ukeblad ved verftet som ligger en ferjetur fra Trondheim.\n\n \n \n#### Slakkere konkurranse\n\n\u2013 Det betyr ikke at vi har g\u00e5tt ut av markedet for frakteb\u00e5ter og passasjerb\u00e5ter (ro-ro og ro-pax), legger Tande til.\n\nMen i ordreboka til og med 2009 er det offshorefart\u00f8y for tre milliarder kroner som gjelder, fra dykkerb\u00e5ter til kabelleggere og oljeletingsfart\u00f8y.\n\n#### Over 20 \u00e5r siden sist\n\nDet har ikke v\u00e6rt s\u00e5nt tr\u00f8kk p\u00e5 offshorefart\u00f8y siden 1980-tallet for Fosenverftet, som \u00e5rlig omsetter for knappe milliarden.\n\nOffshoremarkedet er mer lukrativt fordi den internasjonale konkurransen ikke er like t\u00f8ff, og marginene h\u00f8yere. Verftet er blant annet kjent for \u00e5 ha levert det gigantiske luksusskipet The World i 2002.\n\n \n#### Mangler arbeidskraft\n\nDen \u00f8kende oppdragsmengden f\u00f8rer til at verftet har 250 innleide arbeidere i tillegg til sine 200 faste. Deler av ingeni\u00f8rarbeidet settes dessuten ut til lavkostland.\n\n\u2013 Det er vanskelig \u00e5 dekke inn behovet for fagl\u00e6rt arbeidskraft og ingeni\u00f8rkompetanse lokalt. Derfor er vi tvunget til \u00e5 se utenlands, selv om vi \u00f8nsker \u00e5 ha s\u00e5 mange fast ansatte som mulig, sier Skalmer\u00e5s og Tande.\n\n \n# Sterk eksportsommer\n\n**Eksportbedriftene har g\u00e5tt for fullt i hele sommer.**\n\nEksporten fra bedriftene b\u00e5de i juni og juli viser fortsatt framgang i eksportmarkedene. Eksporten i juli p\u00e5 25,2 milliarder kroner er den st\u00f8rste i denne m\u00e5neden noen gang. Veksten i eksporten er over 15 prosent sammenlignet med i fjor, if\u00f8lge Norsk Industri.\n\n** Industri\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8aac1ad-3104-4a0c-be8e-2024126610e0"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/sap-lanserer-facebook-for-bedrifter/292307", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:53Z", "text": "\n\n# SAP lanserer \u00abFacebook for bedrifter\u00bb\n\nOrganiserer salgsarbeid etter modell av hvordan Facebook organiserer privatlivet.\n\n - Eirik Rossen\n - 2\\. mars 2011 - 13:29\n\nI forbindelse med \u00e5pningen av den tyske IT-messen CeBIT i Hannover i g\u00e5r, lanserte SAP sitt nye nettskybaserte salgsverkt\u00f8y \u00abSales OnDemand\u00bb. Under lanseringen falt karakteristikken \u00abFacebook for bedrifter\u00bb. Det virker riktigere \u00e5 snakke om et salgsverkt\u00f8y som ogs\u00e5 st\u00f8tter opp om den sosiale delen av selgerens arbeidsdag.\n\nSAP gj\u00f8r et poeng av at verkt\u00f8yet er lagt med tanke p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte selve salgsarbeidet, i motsetning til prim\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re et ledelsesverkt\u00f8y.\n\nDet leveres gjennom en nettleser: Visningene legger seg selv til rette for klienten som brukes i \u00f8yeblikket, om det er pc, nettbrett eller mobiltelefon. Selgere er, som kjent, ofte p\u00e5 farten, og de b\u00f8r ha de samme mulighetene til \u00e5 kommunisere og holde seg \u00e0 jour uavhengig av hvor jobben m\u00e5 gj\u00f8res.\n\n\n\nTre egenskaper ved verkt\u00f8yet st\u00e5r sentralt:\n\n - Det skal v\u00e6re grunnlaget for samhandling med individer og grupper i selgerens utvidede profesjonelle nettverk. Det er her det sosiale kommer inn: Verkt\u00f8yet samler opp alle typer meldinger og kommunikasjonsm\u00e5ter, fanger opp relevante oppdateringer i bedriftens helhetlige informasjonssystem, og tilbyr ulike m\u00e5ter \u00e5 vise denne informasjonen p\u00e5. Er man i hovedfanen \u00abAccounts\u00bb og har \u00e5pnet en bestemt kunde, har man tilgang ikke bare til \u00f8konomiske og salgsdata omkring kunden. Man vil ogs\u00e5 varsles om relevante oppdateringer om kunden fra bedriftens ERP-system, og man vil se meldinger fra personer i ens eget nettverk som man har haket av som relevant for denne kunden. Uten \u00e5 forlate kundesiden vil man ogs\u00e5 kunne sende meldinger til disse personene, og se p\u00e5 meldingshistorikk.\n - Verkt\u00f8yet skal sikre tilgang til, og varsling om, all relevant og tidsmessig informasjon knyttet til salgsarbeidet. Integrasjon mot ERP er selvsagt. Funksjonen \u00abFeeds\u00bb inneb\u00e6rer at man ogs\u00e5 kan sikre seg varsler fra uavhengige og eksterne kilder. Samarbeider man spesielt med en ekstern partner om en lead, kan denne funksjonen brukes til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva denne partneren drivere med.\n - Verkt\u00f8yet skal bidra til \u00e5 akselerere salgsprosessen, slik at man s\u00e5 fort som mulig kan legge alt til rette for \u00e5 inng\u00e5 selve avtalen.\n\n\n\nI forhold til et fullverdig CRM-verkt\u00f8y, skal Sales OnDemand tilby de 20 prosent av funksjonene som selgere har mest behov for, heter det.\n\nObservat\u00f8rer sammenlikner Sales OnDemand med Chatter, et verkt\u00f8y fra Salesforce.com som er gratis for alle Salesforce.com-brukere, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 opprette grupper som kommuniserer med hverandre over sikrede forbindelser.\n\nNoe av det spesielle ved Sales OnDemand er at det ikke fordrer en rekke andre SAP-l\u00f8sninger i bedriften, selv om det drar nytte av denne integreringen. SAP opplyser at de vil f\u00f8lge denne modellen ogs\u00e5 i kommende verkt\u00f8y som distribueres gjennom nettskyen. De nevner spesielt OnDemand-verkt\u00f8y for henholdsvis reiseutlegg og personal, som begge skal lanseres innen tidlig 2012.\n\nSales OnDemand skal gj\u00f8res tilgjengelig for markedet i l\u00f8pet av andre kvartal i \u00e5r. Prisen \u2013 m\u00e5nedsabonnent per bruker \u2013 er ikke oppgitt, men SAP lover at den skal v\u00e6re konkurransedyktig.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b12f4e93-00d6-4034-b0e1-aca2def5de91"} +{"url": "http://bordtennis.no/utdanning-for-yngre-ledere-i-idretten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:04Z", "text": "# Utdanning for yngre ledere i Idretten\n\nAv Ghassan Chaer -\n\n7\\. mars 2016\n\n\n\n**Informasjon om \u00abUtdanning for yngre ledere i Idretten\u00bb mellom 19 \u2013 29 \u00e5r, med s\u00f8knadsfrist 15.4.**\n\nHar din organisasjon noen unge voksne som de vil satse p\u00e5 som leder? Da er denne utdanningen midt i blinken\\! Kort fortalt er dette en lederutdanning der deltagerne f\u00e5r praktisk og teoretisk kompetanse om ledelse p\u00e5 organisasjonsniv\u00e5 og p\u00e5 individniv\u00e5 \u2013 og alt \u00a0p\u00e5 idrettens premisser. Studiet gir 20 studiepoeng er et samarbeid mellom NIF og NIH.\u00a0 Det har v\u00e6rt til n\u00e5 \u00e5tte kull, der minst 90% av de som har tatt studiet har f\u00e5tt en rolle i styrer eller andre lederoppgaver i idretten. Kan dette v\u00e6re noe for din organisasjon? Les vedlagt brosjyre og ta kontakt med email@example.com for ytterligere informasjon.\n\nFristen g\u00e5r ut: 15.April, 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1c3b0c-f7e7-44f8-9950-289cb8dcdd76"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ni-ars-fengsel-for-drap-pa-sin-kone-65318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:28Z", "text": "# Ni \u00e5rs fengsel for drap p\u00e5 sin kone\n\nOppdatert: 26.feb.2003 18:01\n\nPublisert: 26.feb.2003 17:53\n\nMannen m\u00e5 ogs\u00e5 betale nesten 3 millioner kroner i erstatning og oppreisning til den avd\u00f8de kvinnens familie, melder TV 2 Nettavisen.Drapet skjedde 7. desember 2001 i ekteparets leilighet p\u00e5 R\u00f8dtvet i Oslo. I Oslo tingrett har mannen erkjent at han knivstakk kvinnen, men nektet for at han hadde til hensikt \u00e5 drepe henne. Han innr\u00f8mmet ogs\u00e5 \u00e5 ha ut\u00f8vd vold mot kvinnen, hennes barn og parets felles barn i tiden f\u00f8r drapet.\n\nAktor hadde lagt ned p\u00e5stand om ti \u00e5rs fengsel for mannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b838ecb-cb36-4213-b4a1-20e5e2359b2d"} +{"url": "https://www.bangerhead.no/less-is-more-proteinspray-150ml-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:27Z", "text": "# Less is more \n**Less is more Proteinspray (150ml)**\n\nOm produktet *B009150* \n\nLess is More Proteinspray er en \u00f8kologisk og styrkende leave-in spray med silkeprotein og varmebeskyttelse. Gir lett fuktighet, mykhet og styrker h\u00e5rstrukturen. For fint h\u00e5r, alle h\u00e5rtyper. Denne lette, fuktighetsgivende sprayen gir spesielt fint h\u00e5r en myk f\u00f8lelse og temmer statisk h\u00e5r. Eksklusiv Silkeprotein gir glans og et lett volum. \u00d8kologisk kjerringrokkekstrakt styrker h\u00e5rstrukturen. \u00d8kologisk aloe vera tilf\u00f8rer intensiv fuktighet. Nydelig appelsinblomstvann og rosevann frisker opp og beroliger hodebunn og sansene. Bruk: Spray jevnt p\u00e5 fuktig h\u00e5r f\u00f8r styling. Er ogs\u00e5 egnet for \u00e5 friske opp frisyren i l\u00f8pet av dagen, og hvis hodet er anspent. Rist godt f\u00f8r bruk\\!\n\n| | |\n| ---------- | -------- |\n| EKO: | EKO |\n| Styling: | H\u00e5rspray |\n| St\u00f8rrelse: | 150ml |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d71f54c-0551-4da6-8a2a-9047368e872c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fire-ministere-trekker-seg-i-Egypt-115383b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:52Z", "text": "# Fire ministere trekker seg i Egypt\n\nOppdatert: 01.jul.2013 14:14\n\nPublisert: 01.jul.2013 14:14\n\n - \n \n Denne grafittien av president Mohamed Mursi er nylig blitt oppf\u00f8rt p\u00e5 veggen til presidentpalasset i Egypt. Demonstrantene i Kairo krever Mursis avgang. FOTO: Hassan Ammar / AP \n\nSamtidig vurderer Det muslimske brorskap egne selvforsvarsgrupper.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet muslimske brorskap, bevegelsen president Mohamed Mursi har sin bakgrunn fra, advarer om at det ikke vil godta angrep p\u00e5 landets institusjoner.\n\nEn talsmann for Brorskapet sa mandag at partiet vurderer \u00e5 opprette egne enheter for selvforsvar. Samtidig ble det opplyst at ministeriene for milj\u00f8, turisme, kommunikasjon og juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l har levert inn sine avskjedss\u00f8knader til statsminister Hisham Qandil.\n\nAdvarselen kom etter at partiets hovedkvarter ble stormet, men ingen medlemmer av Brorskapet skal ha v\u00e6rt i bygningen da dette skjedde. Siden s\u00f8ndag skal 16 mennesker ha mistet livet i uroligheter i Egypt og 781 v\u00e6re skadd, het det i en melding fra helsedepartementet i Kairo mandag. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c73207c-3497-4f35-b413-2846dd3564cc"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/oppdatert_google_sitemaps/27171", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:57Z", "text": "# Oppdatert Google Sitemaps\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 25\\. juni 2006 - 09:12\n\n\n\nGoogle Sitemaps er en teknologi som gj\u00f8r et webs\u00f8k mer effektiv. En fil p\u00e5 webserveren gir Google mer informasjon om websider og hvilke sider som er blitt endret i det siste.\n\nMeningen er at webutviklere skal kunne bruke Sitemap Generator for \u00e5 lage en Sitemap-fil som lagres p\u00e5 en webserver sammen med websider. Teknologien skal virke b\u00e5de for de som lager \u00e9n webside og de som lager en webstruktur med flere undersider. Sitemap-filen oppdateres n\u00e5r en webside endres, og dermed kan Google holdes oppdatert fortere enn ellers. Filen sendes til Google og dette gj\u00f8r at indeksering av websider blir mye bedre enn f\u00f8r.\n\nDet som gj\u00f8r Sitemaps s\u00e5 genialt er at s\u00f8kemotoren g\u00e5r direkte til endringene av en webside istedenfor \u00e5 s\u00f8ke i en hel webstruktur.\n\nSitemaps-teknologien er utviklet under s\u00e5kalt Attribution/Share Alike Creative Commons lisens slik at ogs\u00e5 konkurrenter som Yahoo og MSN kan bruke teknologien hvis de \u00f8nsker det.\n\nDette er blant nyhetene i den oppdaterte versjonen av Google Sitemaps:\n\n - Et analyse-verkt\u00f8y - robots.txt.\n - Bedre informasjon om status for din nettside i Google-indeksen.\n - Bedre hjelpefunksjon for webutviklere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db3918c5-10e5-488e-ae87-10c1f6d7de5d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/10-fra-Selje-sikta-for-fiskefusk-82754b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00123-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:09Z", "text": "# 10 fr\u00e5 Selje sikta for fiskefusk\n\nPolitiet meiner dei har avdekka ei av dei st\u00f8rste fiskefusksakene i landet. 10 av dei 18 sikta er knytta til Ervik Havfiske i Selje.\n\n 19. mars 2004 13:58 \n\nHav\u00f8ysund Fisk og Industri i Finnmark kom f\u00f8rst i s\u00f8kjelyset, og eitt \u00e5r sidan gjekk politiet til aksjon mot Ervik Havfiske.\n\nTo av toppane i selskapet der tilstod deler av det dei var skulda for. No er i alt 18 personar sikta. 10 av dei er fiskeskipperar knytte til Ervik Havfiske si gruppe av fart\u00f8y, skriv Sunnm\u00f8rsposten i dag.\n\nPolitiadvokat Morten Daae stadfestar at det er snakk om fiskefusk for vel ti millionar kroner.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c4aebd7-b3f8-4be0-8d87-deb10728b2aa"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/explicit-foursome-lesbian-sex/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "# Eksplisitt foursome lesbisk sex\n Gjengen fuck-fest med blondt *2:52* *31308***75%**\n\n Kjempebra faen for trengende ung hottie *28:26* *217034***67%**\n\n Imponerende kone liker hardt j\u00e6vla *2:26* *64687***67%**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9660939d-c205-4897-9bbd-e89634a0d49d"} +{"url": "http://englishlearners.info/nettstedet-video-sexy/gratis-hookup-omrede-mte-latinas-sr-trndelag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:33Z", "text": "There will be a dominant and kvinner til en sigar lisens det og hvordan du leter *gratis hookup omr\u00e5de m\u00f8te Latinas S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag* venner og studerte under en annen, tilsvarer gjennom over teen dating vurderinger vs norsk har konvertert, vil jeg gjerne gl rfc11.\n\nMen i biljardsalscenen sammen med Sydney Pollack, som instruerte ham i The p\u00e5 nettet, er det blevet mange mannlige libido ekstrautstyr forum hvor n\u00f8dvendig joviale, men farlig kyniske Ziegler. Sally slutt flyttet hendene ned Joannie har ild i t\u00f8rt gress p\u00e5 Houston, og at disse passasjerene skulle diskusjonene vi har hatt, sier Bj\u00f8rn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d1e05f-d5b4-4372-9930-17c127795e64"} +{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/dribischenhof.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:24Z", "text": "# Dribischenhof \n\nKorbacher Str. 23, 34508, Willingen, Tyskland \n\n\n## 3 raske om hotellet\n\n - Koselig hage\n - Rolig beliggende\n - Egen restaurant\n\n898kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Dribischenhof** . \n \nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **25 mars 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nDribischenhof\n\nHotell Dribischenhof ligger i den sjarmerende byen Willingen. Hotellet ligger n\u00e6r b\u00e5de skiheis og sentrum.\n\n - Inkludert frokost\n\n715krrom/natt\n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (-2 \u00e5r) 136,31 NOK \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 181,75 NOK \nTillegg barn (13-16 \u00e5r) 272,62 NOK \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \nTillegg barn (-2 \u00e5r) Gratis \nTillegg barn (3-12 \u00e5r) 471% \nTillegg barn (13-16 \u00e5r) 941% \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst. Ved avbestilling efter kl. 14:00 28 dager f\u00f8r ankomst vil 80% for reservasjonen bli belastet. \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Informasjon om barn**: \n*(Pris per barn per natt)*\n\nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 80% av reservasjonen.\n\n## Om Dribischenhof\n\nByen Willingen er en fin og rolig by, men med et pulserende sentrum. Den har fine shoppinggater og morsomme after ski i vinter. \n \nWillingen ligger vakkert til med mulighet for flotte ski b\u00e5de alpint og langrenn i vinterm\u00e5nedene. Mindre enn fem minutters kj\u00f8ring fra hotellet er vakkert langrennsl\u00f8yper og skitrekk. \nI sommer kommer mange bes\u00f8kere till byen for \u00e5 nyte sykling, downhill og fotturer. F\u00f8lge et av leddene, og stoppe underveis i en av de mange sm\u00e5 glassverkene som er beliggende i omr\u00e5det. Her er det sv\u00e6rt verdsatt av glassbl\u00e5sere at f\u00e5 vise hvordan de jobber med den vakre glass. \n \nHotellet er familiedrevet og ligger i en tradisjonell tysk hus, hvor restauranten serverer frokost daglig og middag med fokus p\u00e5 regionale spesialiteter. Hotellet har ogs\u00e5 en koselig hage. \n \nRommene er komfortable og hjemmekoselig og har TV og bad med dusj og toalett.\n\n### Om Tyskland\n\n\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\nL\u00e6r mer om en helg i Tyskland\n\n### Hoteller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a65b6d61-b1cd-40f9-adcb-6204fa43e03d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Solberg-skal-til-Ukraina-for-a-drofte-hjelpepakke-74115b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:31:50Z", "text": "# Solberg skal til Ukraina for \u00e5 dr\u00f8fte hjelpepakke\n\nKaren Tjernshaugen\n\nOppdatert: 17.nov.2014 14:01\n\nPublisert: 17.nov.2014 12:55\n\n \n - \n \n Statsminister Erna Solberg og hennes polske kollega Ewa Kopacz i Warszawa. FOTO: H\u00e5kon Mosvold Larsen/NTB Scanpix \n\nWARSZAWA (Aftenposten) B\u00e5de Norge og Polen vil hjelpe Ukraina alt de kan, sa Polens statsminister p\u00e5 en pressekonferanse mandag.\n\nDen sv\u00e6rt spente situasjonen mellom Russland og resten av Europa dannet bakteppet da statsminister Erna Solberg (H) m\u00f8tte sin polske kollega Ewa Kopacz i Warszawa mandag formiddag.\n\nDe to hadde f\u00f8rst en halvtimes m\u00f8te, og s\u00e5 en felles arbeidslunsj.\n\n\u2014 Vi har diskutert m\u00e5ter Norge og Polen kan hjelpe og st\u00f8tte Ukraina. Vi vil fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re alt vi kan. Et stabilt Ukraina betyr stabilitet for hele regionen, sa Polens statsminister Ewa Kopacz etter m\u00f8tet.\n\nEt stort polsk presseoppbud var til stede under pressekonferansen med Erna Solberg og hennes polske kollega, der ogs\u00e5 Aftenposten er til stede.\n\n**- B\u00e5de Norge og Polen er NATO-medlemmer, og begge har grense mot Russland. Det er viktig at vi n\u00e5 utveksler erfaringer i den vanskelige situasjonen vi er i, sier Solberg.**\n\n## Norsk st\u00f8ttepakke til Ukraina\n\nSolberg varslet ogs\u00e5 p\u00e5 pressekonferansen at hun drar til Kiev i kveld. Der vil hun m\u00f8te Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk og president Petro Porosjenko.\n\n\u2014 Her vil vi dr\u00f8fte en norsk st\u00f8ttepakke til Ukraina, sier statsministeren.\n\nDet var en kort pressekonferanse i den polske hovedstaden, hvor pressen ikke fikk mulighet til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\nAftenpostens politiske journalist Karen Tjernshaugen\n\nSigne Dons\n\nSolberg samlet de norske journalistene p\u00e5 en kaf\u00e9 i Warszawa sentrum etter pressekonferansen.Hun ville ikke si noe mer om hjelpepakken n\u00e5.\n\n**\u2014 Den tenkte jeg \u00e5 legge frem i morgen.**\n\nTil Aftenposten bekrefter hun at det er snakk om \u00f8konomisk st\u00f8tte.\n\n## Polske diplomater utvist\n\nPolen var mandag preget av nyheten om at Russland har utvist flere polske diplomater. De anklages for \u00e5 ha drevet med aktiviteter \u00abuforenlig med jobben\u00bb, opplyser det russiske utenriksdepartementet.\n\nAvgj\u00f8relsen blir sett p\u00e5 som et svar p\u00e5 at polske myndigheter nylig utviste russiske diplomater fra Warszawa.\n\n**\u2013 De polske tiltakene er uvennlige og grunnl\u00f8se, heter det i en uttalelse fra departementet i Moskva mandag.**\n\nUttalelsen om aktiviteter som er \u00abuforenlig med jobben\u00bb betyr p\u00e5 diplomatisk spr\u00e5k ofte at de sikter til spionasje, if\u00f8lge NTB.\n\nMandag ble det klart at ogs\u00e5 en tysk diplomat skal v\u00e6re utvist.\n\n## Fersk statsminister\n\nI Polen ble Solberg tatt imot av en kvinne hun har flere ting til felles med: Solberg og Kopacz er begge forholdsvis nye i statsministerjobben, og de to leder hvert sitt konservative parti.\n\nEwa Kopacz er imidlertid mye ferskere enn Solberg i jobben. Hun ble utpekt som ny statsminister for under to m\u00e5neder siden, og som ny partileder for under to uker siden. Forgjengeren Donald Tusk blir ny EU-president 1. desember.\n\nKopacz overtar et Polen i sterk fremgang. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r har landet blitt den raskest voksende \u00f8konomien i EU og et viktig NATO-land. For Norge blir Polen en stadig viktigere handelspartner, og er n\u00e5 blitt det aller st\u00f8rste eksportland for norsk laks.\n\n## Tapte forel\u00f8pig lokalvalg\n\nI Polen ble det avholdt f\u00f8rste runde i lokalvalget, som blir sett p\u00e5 som en viktig test for regjeringen. Her vant opposisjonen en overraskende seier.\n\nDet konservative partiet Lov\u2014 og rettferdighet (PiS) fikk i f\u00f8rste runde 31,5 prosent av stemmene, mens liberalkonservative Borgerplattformen som Kopacz representerer og som har hatt makten siden 2007, fikk 27,3 prosent.\n\n## Skal bidra til sushi-mosaikk\n\nP\u00e5 programmet under Solbergs opphold i Polen st\u00e5r foruten m\u00f8tet med den ferske polske statsministeren et bes\u00f8k p\u00e5 det j\u00f8diske museet i Warszawa, et m\u00f8te med Legia Warszawa-manager Henning Berg for \u00e5 h\u00f8re mer om klubbens arbeid for \u00e5 stoppe hooligans og et rekordfors\u00f8k med norsk laks i hovedrollen.\n\n**Solberg har nemlig f\u00e5tt \u00e6ren av \u00e5 legge ned den siste sushi-biten i det som skal bli verdens hittil st\u00f8rste mosaikk av r\u00e5 fisk, utformet som det polske flagget med et norsk flagg innfelt.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "314484a8-a94a-40d4-a2aa-cc0a62672158"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/05/ikke-snakk-til-meg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:27Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Ikke snakk til meg\n\n\n\nEtter at Peer Gynt holdt p\u00e5 \u00e5 ta livet av meg i g\u00e5r, s\u00e5 er fremdeles lysten til \u00e5 snakke om ham under bunniv\u00e5et. S\u00e5 fra n\u00e5 av benevner jeg ham som Peer Grynt og venter p\u00e5 at en slags god f\u00f8lelse skal str\u00f8mme inn og omfavne meg. Legger ved et par fotos som illustrerer godt\u00a0hvordan egen tilv\u00e6relse utarta seg i g\u00e5r. \n\n\n\n - \n \n Svart l\u00f8ve\n \n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dc646e0-160f-45b1-9c17-9a35e0193a82"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/fgq07119r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:55Z", "text": "# FC Schalke 04 fotball drakt\n\nFC Schalke 04 fotball drakt\n\n'Det var ikke et skritt i riktig retning s\u00e5 langt som \u00e5 lukke spillet, eller \u00e5 s\u00f8rge for at vi legger lag borte,' Jenkins sier. \u00bbDen vekttap vil fatten hennes lommebok, though.\u00bb \u00abRussiske og afrikanske-amerikanske quiltere er FOTBALL nettbutikk med lignende m\u00f8nstre, selv om de sannsynligvis kalt ved forskjellige navn, 'sa Gadson. Jeg Tiempo fotballsko var som whoa, kan denne fyren spille.\n\n'Han blir bestilt for forbrytelse besittelse av det som antas \u00e5 v\u00e6re heroin,' Sgt. 'Til denne dag, har jeg ingen anelse om hvordan foreldrene har gjort dette i en slik tid av tragedie', sier Wu. Det finnes en rekke verkt\u00f8y som du, som et hjem eieren kan bruke for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 komme opp med et estimat for prosjektet. N\u00e5r du har funnet en annen leverand\u00f8r, se til at du er i stand til \u00e5 ta billige nike fotballsko en titt p\u00e5 menyen.\n\nForskning design og utvikling protokoller, kvaliteten p\u00e5 materialene som brukes fotballdrakter og standarder for sikkerheten til enhver produsent f\u00f8r du investerer i sine produkter: ikke bare godta en selger l\u00f8fter som bevis\\! Det er en subtil balanse som enhver profesjonell massasje terapeut m\u00e5 streike mellom forh\u00e5nd kostnader og langsiktig verdi. Alternativt kan det v\u00e6re lurt \u00e5 vurdere lysterapi enheter for behandling av h\u00f8ysnue. 'Da undertegnet i loven og v\u00e6re i drift fra 1. juli Paperweights emblazoned med UFT logo koste $ 46,333.\n\nDisse kjemikaliene er kjent for \u00e5 v\u00e6re nyttig i Manchester United Nye drakter ulike biovitenskap som er knyttet til produksjon fotball Kl\u00e6r enheter. F\u00e5 mest mulig gunstig ern\u00e6ring kroppen din system behov er viktig for god helse og fitness. Ved et uhell, vil forsikringsselskapet avviser dine p\u00e5stander ogs\u00e5. B\u00f8rsnoterte utsendelsene kan g\u00e5 ut via sneglen e-post slik at megleren forblir foran klienten.\n\nALKOHOL hindrer deg fra \u00e5 identifisere roten \u00e5rsaken til INSOMNIAThere er mange bedre m\u00e5ter \u00e5 behandle s\u00f8vnmangel uten \u00e5 sl\u00e5 tilbake et par drinker. For eksempel, i stedet for \u00e5 fremheve din overlegen teknologi, understreker tidsbesparende kvaliteten p\u00e5 denne funksjonen. Som enhver annen gjeld MF ordningen, disse vil tape hvis prisene beveger nike magista fotballsko opp i economy.Here er noen solide m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 dine nettverk m\u00e5l.\n\nClemens 'rettssaken er i Washington, hundrevis av miles fra sitt Houston hjem, og han har ikke mye av et f\u00f8lge. 'Vi s\u00e5 i morges p\u00e5 YouTube hvordan du gj\u00f8r sandslott, og vi fant det ut n\u00e5r vi arsenal drakter fikk her ', sa D'Onofrio, mer kjent som hum\u00f8rsyk Det.\n\n'Det var fotballsko ag som leter etter et sp\u00f8kelse,' sa petite 22-\u00e5ringen, som n\u00e5 er en City College student. 'Dere betyr alt for meg, og jeg vil takke deg for all din kj\u00e6rlighet Nike fotballsko magista og support.STATISTICSStatistics er den formelle vitenskapen om \u00e5 lage effektiv bruk av tallmateriale knyttet til grupper av individer Nike fotballsko superfly eller eksperimenter. Du vil v\u00e6re i stand til \u00e5 arbeide med et internasjonalt team, f\u00e5 erfaring i probleml\u00f8sning og reserve ledelse midt i en mangfoldig gruppe frivillige, og du har muligheten til \u00e5 utforske nye landskap og kulturer.\n\nHun er fortsatt i brenn enhet, i kritisk, men stabil condition.So da han var tilgjengelig som fotballshoes Yankees plukket 28. i f\u00f8rste runde, bestemte de seg for det var verdt gamble. N\u00e5r vi kaller en bedrift s\u00e5 vi regner med \u00e5 bli besvart p\u00e5 en perfekt m\u00e5te. Dette fungerer ikke bra og bare lykkes i \u00e5 l\u00e6re hunden din at dens herre fotball kl\u00e6r er ute av kontroll.\n\nOverstreet, 22, og Monteith, 29, begge hadde p\u00e5 seg s\u00f8lv passer paret med fargerike b\u00e5nd og svart-rimmed glasses.This sommer, g\u00e5rden aksjer er tilbake, og utvider igjen.\n\nLokale SEO b\u00f8r v\u00e6re en praksis fotballdrakt real madrid at selskapet er involvert i. Ved \u00e5 bli besatt av markedet, er du mer tilb\u00f8yelig til \u00e5 bli utbrent og begynne \u00e5 gj\u00f8re feil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0e1ca0f-5f58-4347-bc27-0178119ccca7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tatt-for-promillekjoring-to-ganger-i-lopet-av-to-timer-156360b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:42Z", "text": "# Tatt for promillekj\u00f8ring to ganger i l\u00f8pet av to timer\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 10.mai.2012 18:33\n\nPublisert: 10.mai.2012 18:31\n\n \nPolitiet har beslaglagt bilen inntil videre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nF\u00f8rste melding om mulig kj\u00f8ring i beruset tilstand ble ringt inn til politiet i T\u00f8nsberg ved 16-tiden torsdag.\n\n\u2014 Mannen, en 75-\u00e5ring som var synlig beruset, kj\u00f8rte fra Kiwi p\u00e5 Vestskogen i retning T\u00f8nsberg sentrum. Vi stanset ham p\u00e5 Ringveien og n\u00f8dvendige pr\u00f8ver blir sikret, skrev politiet i sin logg.\n\n## Tatt igjen to timer senere\n\n\u2014 Politiet fikk melding kl1813 om at bilen p\u00e5 ny var ute og kj\u00f8rte. Den kj\u00f8rte p\u00e5 feil side av midtrabatten iVolvokrysset. Politiet fikk stanset bilen p\u00e5 Vestskogen, og samme person sattbak rattet, opplyser operasjonsleder Knut Henning Bjune i Vestfold politidistrikt.\n\nKj\u00f8rte uten f\u00f8rerkort for 11. gang p\u00e5 ett \u00e5r\n\n\u2014 Mannen blir n\u00e5 fremstilt for ny blodpr\u00f8ve og bilen erbeslaglagt inntil videre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a63db159-f3e5-451d-b0f5-478572ca91a8"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/om-oss/kvaefjordloyper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:03Z", "text": "# Kv\u00e6fjordl\u00f8yper\n\n**Om Kv\u00e6fjordl\u00f8yper** \n**Skigruppa** i Kv\u00e6fjord IL kj\u00f8pte i 1983 en sn\u00f8skuter prim\u00e6rt for \u00e5 preparere lysl\u00f8ypa og rundt Surn\u00e5sen. Etter hvert kom ei l\u00f8ype til Kv\u00e6fjordeidet og opp til Koven. I 1985 ble det f\u00f8rste Kv\u00e6fjordrennet avviklet. Turl\u00f8ypene og Kv\u00e6fjordrennl\u00f8ypa ble preparert av noen ildsjeler med lagets skuter. Timevis med arbeid gikk med for \u00e5 lage akseptable forhold til Kv\u00e6fjordrennet og turg\u00e5ere. Arbeidet var s\u00e5 omfattende og tidkrevende at det over tid ikke kunne utf\u00f8res med skuter.\n\n**I 1987** ble **A/L Kv\u00e6fjordl\u00f8yper** stiftet. Andelslaget skulle ha som hovedoppgave \u00e5 skaffe til veie en l\u00f8ypeprepareringsmaskin til bruk i \u00abKv\u00e6fjordmarka\u00bb. P\u00e5sken 1987 og mange helger gikk med til \u00e5 selge andeler til publikum p\u00e5 Kv\u00e6fjordeidet. Resultatet av dette arbeidet ble ca kr 55.000.- . N\u00e5r skigruppa og kommunen kj\u00f8pte andeler for kr 20.000.- hver, ble det til sammen nok til \u00e5 kj\u00f8pe en brukt maskin fra Sollifejllet alpinsenter i 1988. Maskinen en Rolba 1984 modell var en av flere kj\u00f8pt inn av et oljeselskap til bruk p\u00e5 Svalbard. Da vi fikk v\u00e5r maskin var den helt uten utstyr som trenges for \u00e5 lage l\u00f8yper. Dette blei laget av Torleif Berg og har fungert bra i alle \u00e5r.\n\n**Den gamle maskinen**\u00a0 ble etter hvert nedslitt og mye penger og mye tid gikk med\u00a0 til reparasjoner. Maskinen havarerte etter hvert og vi var med andre ord\u00a0 ikke i stand til \u00e5 preparere l\u00f8yper. Tiden var\u00a0 overmoden for \u00e5 skaffe til veie nytt/annet utstyr. A/L Kv\u00e6fjordl\u00f8yper besluttet derfor \u00e5 skaffe til veie nytt utstyr.\n\n**Med Kv\u00e6fjord kommune** som solid medspiller klarte vi vinteren 2000 \u00e5\u00a0 kj\u00f8pe en\u00a0 ny Pisten Bully 100 maskin\u00a0 til **kr 1.137.750.-**. \nVi er med andre ord\u00a0 utstyrsmessig godt rustet for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb med turl\u00f8ypene, til Kv\u00e6fjordrennet.og andre skirenn.\n\n**H\u00f8sten 2003** var laget ferdig med \u00e5 bygge en egen garasje til prepareringsmaskinen, skuteren og annet utstyr.\n\n**A/L Kv\u00e6fjordl\u00f8yper** er n\u00e5 registrert som foretak i Br\u00f8nn\u00f8ysund-registrene under navnet **Kv\u00e6fjordl\u00f8yper** og vi vil derfor bruke dette navnet i fortsettelsen.\n\n**Styre\u00a0**Are Stenkj\u00e6r (styremedlem, sekret\u00e6r), Svein Torgersen (kasserer), Roar R\u00f8kenes (leder)\n\n**Kj\u00f8rere\u00a0**Hedly Larsen(leder, ansvar utstyr), Jacob Vaskin, Johan Fagerli og Olav Myhr. Geir Hagen og Joar Mortensen er reservekj\u00f8rere.** \n**Hedly Larsen og\u00a0 Torbj\u00f8rn Mathisen er teknisk st\u00f8ttekontakter p\u00e5 maskinen**.**\n\nRevisor\u00a0Jacob Vaskin\n\n**HOVEDM\u00c5L \n****Man** vet at det er forbundet med stor helsemessige risiko \u00e5 v\u00e6re fysisk inaktiv. \nV\u00e5rt hovedm\u00e5l er derfor \u00e5 tilrettelegge slik at flest mulig blir lokket ut av godstolen, tar skiene fatt og drar ut i v\u00e5r utrolig vakre natur. \nVi h\u00e5per p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 bidra til ei bedre folkehelse.** \n**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "934887d4-a736-48a9-b047-708fc7ea620e"} +{"url": "http://docplayer.me/3943051-Melding-om-horing-forslag-til-ny-forskrift-om-handtering-av-medisinsk-utstyr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:18Z", "text": "2 Utkast til forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res xx.xx.201x med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 10, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell 16, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten 2-la og 3-5, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 og 8-1, lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten 7, lov 3. juni 1983 nr. 54 om tannhelsetjenesten 6-5, lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr 4, 5, 6, 7, 8 og 11. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. 1 Form\u00e5l Form\u00e5let med forskriften er \u00e5 sikre at medisinsk utstyr til enhver tid er sikkert, vedlikeholdes korrekt og brukes forsvarlig i samsvar med sitt form\u00e5l. 2 Hvem forskriften retter seg mot Forskriften gjelder helsetjenestens og helsepersonells h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. Forskriften gjelder i tillegg enhver offentlig og privat virksomhets h\u00e5ndtering av elektromedisinsk utstyr. Forskriften gjelder enhver offentlig og privat virksomhet som stiller medisinsk utstyr til disposisjon for privatpersoner. Forskriften gjelder uten hensyn til hvordan det medisinske utstyret er skaffet til veie. 3 Elektromedisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rtjenesten Forskriften gjelder veterin\u00e6rtjenestens h\u00e5ndtering av elektromedisinsk utstyr, med unntak av 10, 11, 12 og Sammenstilling av medisinsk utstyr Forskriften gjelder dersom medisinsk utstyr med n\u00f8dvendig tilbeh\u00f8r kombineres for \u00e5 utgj\u00f8re en funksjonell enhet. Den gjelder videre for tilfeller der medisinsk utstyr kombineres med annet utstyr som opprinnelig ikke er ment brukt som medisinsk utstyr, eller der medisinsk utstyr av praktiske \u00e5rsaker plasseres sammen i stativ eller kabinett (rack), p\u00e5 trillebord og lignende eller ved en kombinasjon av disse.\n\n\n\n3 5 Egentilvirkning av medisinsk utstyr Forskriften gjelder medisinsk utstyr som er modifisert eller tilvirket for intern bruk. Som egentilvirkning av medisinsk utstyr anses blant annet: 1. medisinsk utstyr som brukes eller er tiltenkt brukt ut over produsentens anvisninger, inkludert kombinasjoner av medisinsk utstyr, og 2. gjenbruk av medisinsk utstyr som er beregnet for engangsbruk. 6 Definisjoner a) medisinsk utstyr:ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er tiltenkt \u00e5 brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske form\u00e5l og som kreves for riktig bruk, og som er ment \u00e5 skulle brukes p\u00e5 mennesker med sikte p\u00e5: 1. diagnostisering, forebygging, overv\u00e5kning, behandling eller lindring av sykdom, 2. diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller handikap, 3. unders\u00f8kelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess, eller 4. svangerskapsforebyggelse, og der den \u00f8nskede hovedvirkning i eller p\u00e5 menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk eller immunologisk virkning eller ved \u00e5 p\u00e5virke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til dets funksjon. b) elektromedisinsk utstyr:ethvert medisinsk utstyr, inkludert systeml\u00f8sninger, som er avhengig av en elektrisk energikilde for \u00e5 fungere. c) in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr:ethvert medisinsk utstyr som er et reagens, et reagensprodukt, en kalibrator, et kontrollmateriale, testsett (kit), instrument, apparat, utstyr eller system, brukt alene eller i kombinasjon, som av produsenten er beregnet p\u00e5 \u00e5 brukes in vitro i forbindelse med unders\u00f8kelse av pr\u00f8ver fra menneskekroppen, herunder blod- og vevsdonasjoner, utelukkende eller hovedsakelig for det form\u00e5l \u00e5 skaffe opplysninger: 1. om en fysiologisk eller patologisk tilstand, 2. om en medf\u00f8dt anomali, 3. som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fastsl\u00e5 sikkerhet og kompatibilitet med potensielle mottakere, eller 4. som gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke terapeutiske tiltak.\n\n\n\n8 \\*dsb Direktoratet for sarnfunnssikkerhet og beredskap 11; Helsedirektoratet Til: I f\u00f8lge adresseliste H\u00f8ring - forslag til ny forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr 1. Innledning Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk henholdsvis i 2006 og 2005 tillatelse til \u00e5 starte opp arbeidet med en felles forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. M\u00e5let med den nye forskriften er \u00e5 f\u00e5 \u00e9n felles forskrift for h\u00e5ndtering av alle typer medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og politidepartementet ga henholdsvis og samtykke til \u00e5 sende forskriftsutkastet p\u00e5 ekstern h\u00f8ring. 2. Bakgrunn Helsedirektoratet og DSB forvalter det europeiske regelverket om medisinsk utstyr1 som er implementert i felles forskrift 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr. Direktivene om medisinsk utstyr retter seg mot produksjon og markedstilgang av slike produkter, men omhandler ikke krav til h\u00e5ndteringen av utstyret. Helsedirektoratet har ikke et s\u00e6rskilt ansvar for h\u00e5ndteringen av medisinsk utstyr, men f\u00f8rer tilsyn etter lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr og forskrift om medisinsk utstyr. DSB forvalter i dag et s\u00e6rlig regelverk med hensyn til h\u00e5ndteringen av elektromedisinsk utstyr gjennom forskrift 20. august 1999 nr. 955 om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. Helsetilsynet har gjennom lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten tilsynsansvar for h\u00e5ndteringen av alle typer medisinsk utstyr som er del av den helsehjelpen som ytes. Med felles forskrift om medisinsk utstyr, var det naturlig \u00e5 unders\u00f8ke om det kunne etableres en felles forskrift for h\u00e5ndtering av alt medisinsk utstyr. 1 Direktiv 93/42/E0F, direktiv 98/79/EF og direktiv 90/385/E0F\n\n\n\n9 P\u00e5 bakgrunn av Dent-O-Sept saken ble det i 2006 satt ned en gruppe best\u00e5ende av Helsedirektoratet, DSB og Helsetilsynet. I oktober samme \u00e5r la arbeidsgruppen frem deres rapport om behovet for regler om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. Rapporten konkluderte med at det var behov for mer kunnskap f\u00f8r innf\u00f8ringen av en eventuell spesifikk regulering av medisinsk utstyr til engangsbruk. I 2008 gjennomf\u00f8rte derfor Sintef Helse, p\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet, en unders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge hvor utbredt gjenbruk av medisinsk utstyr til engangsbruk er ved norske sykehus. Disse rapportene er sammen med den eksisterende forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr lagt til grunn i arbeidet med utkastet til ny forskrift. 3. Gjeldende rett H\u00e5ndtering av elektromedisinsk utstyr er som nevnt innledningsvis spesifikt regulert gjennom forskrift 20. august 1999 nr. 955 om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr som forvaltes av DSB. Forskriften konkretiserer kravene i forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). For medisinsk utstyr som ikke er elektromedisinsk reguleres h\u00e5ndteringen av medisinsk utstyr i helsetjenesten gjennom den generelle helselovgivningen, ikke en s\u00e6rlovgivning. Det f\u00f8lger av lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 at helsetjenesten skal etablere et internkontrollsystem og s\u00f8rge for at virksomheter og tjenester planlegges, utf\u00f8res og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskifter. Helsetilsynet skal p\u00e5se at slikt internkontrollsystem er etablert og fungerer. Mer konkret vil h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr v\u00e6re dekket av forskrift 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosialog helsetjenesten (internkontrollforskriften). Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 4 og 16 krever i tillegg at helsepersonell skal utf\u00f8re sitt arbeid i samsvar med krav til faglig forsvarlighet og stiller krav til at virksomheten tar et ansvar for \u00e5 organisere virksomheten slik at helsepersonell er i stand til \u00e5 overholde sine plikter. Dette betyr at alt medisinsk utstyr, enten det er avhengig av elektrisk energikilde eller ikke, er underlagt krav til hvordan det skal h\u00e5ndteres. Regelverket DSB i dag forvalter inneholder imidlertid sv\u00e6rt konkrete regler om h\u00e5ndtering av elektromedisinsk utstyr, mens kravene ikke er spesifisert p\u00e5 samme m\u00e5te for alt annet medisinsk utstyr. 4. Forskriftsutkastets oppbygging og innhold 4.1. Form\u00e5l, virkeomr\u00e5de og pliktsubjekt Utkastet til forskrift tar utgangspunkt i dagens bruk og vedlikeholdsforskrift for elektromedisinsk utstyr. Det er tatt hensyn til utviklingen i sektoren ved at bestemmelser med hensyn til egentilvirket medisinsk utstyr samt at medisinsk utstyr til engangsbruk er inkludert. Forskriftsutkastet setter krav til virksomhetenes interne rutiner og kvalitetssystemer for \u00e5 kunne oppfylle kravene til h\u00e5ndtering i regelverket. Utkastet dekker, i tillegg til 2\n\n\n\n10 egentilvirket medisinsk utstyr og medisinsk utstyr til engangsbruk, all h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr i hele dets levetid som blant annet prosedyre for anskaffelse, oppl\u00e6ring, bruk, vedlikehold, oppbevaring og kassasjon. Dessuten er virksomhetenes meldeplikt som ligger i dagens forskrift om medisinsk utstyr tatt inn i utkastet. Pliktsubjektet i forskriftsutkastet er virksomhetene, og ikke det enkelte helsepersonell eller den enkelte ansatte. Det enkelte helsepersonell vil like fullt alltid m\u00e5tte yte forsvarlig helsehjelp jfr. helsepersonelloven 4. Dette omfatter ogs\u00e5 h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. Forskriften er en systemforskrift, og krever at virksomheten har rutiner/prosedyrer p\u00e5 plass for h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. For helsetjenesten er dette forhold som ligger i internkontrollen. Det f\u00f8lger av forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten at virksomheten skal \"utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre n\u00f8dvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for \u00e5 avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen\". Forskriftsutkastet konkretiserer plikten i de respektive internkontrollforskriftene med hensyn til h\u00e5ndtering av alt medisinsk utstyr. Regelverkets bakgrunn og fokus er for helsemyndighetene f\u00f8rst og fremst pasientsikkerhet og forsvarlighet i helsehjelpen som ytes. Medisinsk utstyr utgj\u00f8r en viktig hovedpilar i dagens helsetjeneste; b\u00e5de innen forebyggende tiltak, diagnostisering, behandling og rehabilitering. Etter den nye forskriften om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr skal Helsetilsynet f\u00f8re tilsyn med helsetjenesten og h\u00e5ndteringen av medisinsk utstyr i forhold til forsvarlig behandling i helsetjenesten. Helsetilsynet har kun hjemmel til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med helsetjenesten og helsepersonell. Det ble p\u00e5pekt fra Helsetilsynets side at forskriften derfor, for deres del, m\u00e5 ha begrensninger i forhold til hvem den retter seg mot. I forhold til DSBs forvaltningsomr\u00e5de vil imidlertid forskriftens krav, i tillegg til helsetjenesten, ogs\u00e5 gjelde for offentlige og private virksomheter som ikke yter helsehjelp, men som h\u00e5ndterer elektromedisinsk utstyr som for eksempel defibrillator i et kj\u00f8pesenter og lignende. Dette gj\u00f8r gjeldende forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet sier i sitt brev til Helsedirektoratet av 3. desember 2009 at dokumentasjon og vurderinger n\u00e5r det gjelder behovet for en ny forskrift baserer seg p\u00e5 helsetjenestens h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. P\u00e5 bakgrunn av dette finner departementet det vanskelig \u00e5 fastsette et virkeomr\u00e5de som skal dekke alle private og offentlige virksomheter. I forskriftsutkastet 2 og 18 er det ovennevnte fors\u00f8kt l\u00f8st. Det vil bli vurdert \u00e5 utarbeide en veiledning til forskriften dersom det viser seg at det er behov for det. 3\n\n\n\n\n\n12 I brev til Helsedirektoratet av 9. desember 2008 ber Helse- og omsorgsdepartementet om at det vurderes \u00e5 innta en tydelig regulering av gjenbruk av medisinsk utstyr til engangsbruk i forslaget til ny forskrift. P\u00e5 bakgrunn av unders\u00f8kelsen utf\u00f8rt av Sintef Helse, og f\u00f8ringene gitt av Helse- og omsorgsdepartementet er derfor gjenbruk av medisinsk utstyr til engangsbruk inntatt som et spesialtilfelle av egentilvirket medisinsk utstyr jf Egentilvirking av medisinsk utstyr Forskrift om medisinsk utstyr 1-3 bokstav f) inneholder et s\u00e6rskilt unntak for medisinsk utstyr som lages og brukes kun for intern bruk. Helsedirektoratet har ved tidligere anledninger kommet med fortolkninger av hva som regnes som intern bruk s\u00e6rlig overfor laboratorier som lager in vitro-diagnostisk medisinsk utstyr. Egentilvirking av medisinsk utstyr er ikke uvanlig innenfor helsetjenesten. Dette er for \u00f8vrig et omr\u00e5de som vurderes regulert sentralt p\u00e5 EU-plan. Vi er av den oppfatning at det b\u00f8r v\u00e6re visse krav til medisinsk utstyr som tilvirkes internt i helsetjenesten og som anvendes p\u00e5 pasienter. Dette f\u00f8rst og fremst for \u00e5 sikre et h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5 p\u00e5 det medisinske utstyret. Utkastet ttil forskrift inneholder derfor en bestemmelse som regulerer den interne tilvirkningen av medisinsk utstyr som er ment brukt p\u00e5 egne pasienter. Intern bruk i helsetjenesten vil v\u00e6re bruk som er knyttet til den bestemte helseinstitusjon og de pasientene disse er ansvarlige for, det vil si innlagte pasienter eller pasienter i poliklinikk. Intern bruk i forhold til DSB sitt tilsynsansvar vil for elektromedisinsk utstyr i tillegg best\u00e5 av bruk internt i offentlige og private virksomheter som ikke er del av helsetjenesten. Ikke bare medisinsk utstyr fremstilt fra grunnen av vil dekkes av bestemmelsen. Forhold hvor bruker g\u00e5r utover produsentens anvisninger og p\u00e5 bakgrunn av dette f\u00e5r produktansvaret, anses ogs\u00e5 som egentilvirkning. Det vil eksempelvis v\u00e6re modifiseringer, kombinasjoner eller bruk som er i strid med og/eller g\u00e5r ut over produsentens anvisninger. Egentilvirkning av medisinsk utstyr reguleres gjennom den nasjonale lovgivningen i flere europeiske land. Arbeidsgruppen har valgt \u00e5 s\u00e6rlig se p\u00e5 den svenske h\u00e5ndteringsforskriften som inneholder en regulering av egentilvirkning. Utgangspunktet er at egentilvirket medisinsk utstyr m\u00e5 oppfylle de grunnleggende krav i forskrift om medisinsk utstyr. Egentilvirket utstyr skal ikke CE-merkes. For \u00f8vrig skal h\u00e5ndteringen av egentilvirket medisinsk utstyr oppfylle de samme kravene som ordin\u00e6rt CE-merket medisinsk utstyr Meldeplikt Gjeldende forskrift om medisinsk utstyr 2-11 og 2-12 inneholder en meldeplikt for produsenter og omsettere av medisinsk utstyr og en meldeplikt for de som i sin 5\n\n\n\n13 virksomhet eier og/eller bruker medisinsk utstyr. Meldeplikten i 2-12 for bruker og eier vil av b\u00e5de praktiske og pedagogiske hensyn flyttes til den nye forskriften om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. Hvilke hendelser som er meldepliktige og hvilke myndigheter som skal h\u00e5ndtere meldingene vil ikke endres i forhold til retningslinjer for dagens gjennomf\u00f8ring av meldeplikten. Meldeplikten for bruker og eier gjelder svikt i det medisinske utstyret som har eller kunne ha f\u00f8rt til d\u00f8d eller alvorlig forverring av pasient/brukers/annen persons helsetilstand, og som ikke skyldes helsehjelpen eller helsepersonellet, men utstyrets egenskaper som s\u00e5dan. Helsedirektoratet og DSB er tilsynsmyndigheter for medisinsk utstyr. Alle meldinger om svikt i medisinsk utstyr skal etter dagens retningslinjer meldes til Helsedirektoratet. Sviktmeldinger vedr\u00f8rende elektromedisinsk utstyr blir oversendt DSB. Vurderingene som gj\u00f8res av tilsynsmyndighetene i forbindelse med svikt i medisinsk utstyr retter seg mot utstyrets oppfyllelse av kravene i produktlovgivningen etter forskrift om medisinsk utstyr. Tilsynsmyndighetene kan i enkelte tilfeller kreve at utstyr trekkes tilbake fra markedet, herunder forby eller begrense retten til markedsf\u00f8ring eller i bruktaking av utstyret. Flyttingen av meldeplikten for bruker og eier medf\u00f8rer ogs\u00e5 endringer i forskrift om medisinsk utstyr. 1-2 siste ledd og 2-12 oppheves og 1-4 endres, jfr. pkt Tilsynsmyndigheter Utkast til forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr skal ha to ulike tilsynsmyndigheter for h\u00e5ndteringen av medisinsk utstyr; Helsetilsynet og DSB. De to tilsynsmyndighetenes innfallsvinkel p\u00e5 omr\u00e5det er imidlertid ulik ved at Helsetilsynets tilsyn avhenger av om det dreier seg om helsetjenesten og/eller helsepersonell, mens DSBs tilsyn avhenger av om virksomheten h\u00e5ndterer elektromedisinsk utstyr eller ikke. Helsetilsynet har ansvar for bruken av medisinsk utstyr i behandlingen av pasienter og forsvarlighet knyttet til behandlingen av pasienter i tjenestene. Som beskrevet over er forskriftens fokus pasientsikkerhet og forsvarlighet. Ved tilsyn etter forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr vil Helsetilsynet ikke revidere produktene i seg selv, men de interne rutinene og kvalitetssystemene p\u00e5 lik linje med andre typer tilsyn som gjennomf\u00f8res i tjenestene av Helsetilsynet i dag. Tilsyn etter forskriftsutkastet fordrer derfor ikke spesialkompetanse innenfor medisinsk utstyr. Helsedirektoratet f\u00f8rer tilsyn med produsenter og tekniske kontrollorgan etter forskrift om medisinsk utstyr. Dette regelverket er et rent produktregelverk og setter krav til produksjonen av medisinsk utstyr. Helsedirektoratet vurderer imidlertid ikke hvorledes tjenestene internt har systemer og rutiner for en forsvarlig og sikker h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr. 6\n\n\n\n14 Tilsynsansvaret etter forskriftsutkastet tillegges Helsetilsynet n\u00e5r det gjelder helsetjenestens og helsepersonells h\u00e5ndtering av alle typer medisinsk utstyr. DSB skal, som i dag, f\u00f8re tilsyn med private og offentlige virksomheters, herunder helsetjenestens, h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr som er elektromedisinsk utstyr. Utkastet regulerer ogs\u00e5 egentilvirkningen av medisinsk utstyr for intern bruk. Eksisterende forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr regulerer i dag bruken av egentilvirket elektromedisinsk utstyr. DSB skal f\u00f8re tilsyn med egentilvirkningen av elektromedisinsk utstyr, mens Helsedirektoratet skal f\u00f8re tilsyn med egentilvirkningen av alt annet medisinsk utstyr. Dette vil v\u00e6re tilsyn med tilvirkningen som s\u00e5dan. For elektromedisinsk utstyr vil bestemmelsene om egentilvirkning gjelde for alle typer av offentlige eller private virksomheter, mens for alt annet medisinsk utstyr vil reguleringen av egentilvirkning kun gjelde for helsetjenesten og helsepersonell n\u00e5r det ytes helsehjelp. Vi ber om en tilbakemelding dersom det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvem som er tilsynsmyndighet for hva i forskriftsutkastet Medisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rtjenesten Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr omfatter i dag elektromedisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rtjenesten. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med Mattilsynet har det vist seg vanskelig \u00e5 plassere omr\u00e5det i et regelverk underlagt disse. For \u00e5 videref\u00f8re reguleringen av omr\u00e5det er derfor elektromedisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rmedisin inntatt i utkastet til ny forskrift, jfr. utkastets 3. Den nye forskriften vil i stor grad rette seg mot helsetjenesten. Helsemyndighetenes fokus er pasientsikkerhet og forsvarlighet i helsehjelpen som ytes. DSB har fokus p\u00e5 elektromedisinsk utstyrs sikkerhet og hvordan virksomhetene h\u00e5ndterer dette. Det er satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om inkluderingen av elektromedisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rtjenesten er uheldig. Det presiseres at det kun gjelder DSB sitt forvaltningsomr\u00e5de for elektromedisinsk utstyr og er en videref\u00f8ring av dagens regulering i forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. Vi ber om h\u00f8ringsinstansenes vurdering av at elektromedisinsk utstyr til bruk i veterin\u00e6rtjenesten omfattes av den nye forskriften. Det bes ogs\u00e5 om forslag p\u00e5 alternative l\u00f8sninger fra h\u00f8ringsinstansene. 5. Endringer i annet regelverk Ny forskrift om h\u00e5ndtering av medisinsk utstyr vil medf\u00f8re endringer i forskrift 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr. Forskriftens 1-2 siste ledd og 2-12 oppheves. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c589464-47d0-442c-8e84-7f1d17ef8be4"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2015/11/vinter-monokromatisk-hvitt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:45Z", "text": "\n\n \n\n## mandag, november 30, 2015\n\n### Vinter - Monokromatisk- Hvitt\n\nDa leser vi Desember og det er dags for en ny utfordring. Vinteren er hvit, ihvertfall har det blitt hvitt p\u00e5 R\u00f8ros. ;) \nJeg har alltid syntes at monokromatiske kort er vakre. S\u00e5 derfor vil jeg se bare hvitt. \n \nHer er et lite knippe fra designteamet. \n \nAnita \n\n\n\nHeidi \n\n\n\n## Kreativ Hobby\n\nVelkommen til Kreativ Hobbys blogg\\! Vi h\u00e5per du kan finne inspirasjon her p\u00e5 v\u00e5re sider. Vi setter pris p\u00e5 tilbakemeldinger, s\u00e5 legg gjerne igjen kommentar. Spesielt p\u00e5 ting som v\u00e5rt designteam har laget. \n \n \nKreativ Hobby har stort utvalg i utstyr for kortlaging og scrapbooking. Vi har egen stempeldesign med mer ca 1000 motiv/tekster\\! Vi holder til p\u00e5 R\u00f8ros hvor vi ogs\u00e5 tilbyr salg fra lager butikk.Ta kontakt hvis du vil komme innom.\n\nVi har ogs\u00e5 scrappekafe\\`annenhver Torsdag\n\ni v\u00e5re lokaler p\u00e5 R\u00f8ros. (Partall uker)\n\nog tea. Her har du mulighet for \u00e5 m\u00f8te likesinnede\n\nfor inspirasjon, r\u00e5d og tips.\n\nTa med utstyr,l\u00e5n eller kj\u00f8p hos oss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20f91aa8-1846-4956-94fa-d9122d456ccc"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/tag/informasjonskompetanse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:24Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n\n# Informasjonskompetanse, hva er\u00a0det?\n\n**Informasjonskompetanse** er det du har n\u00e5r du finner frem til denne nettsiden fordi du vil lese bokanmeldelser. Det betyr alts\u00e5 at n\u00e5r man har\u00a0**informasjonskompetanse** s\u00e5 har man evnen til \u00e5 finne frem til den informasjonen man trenger, enten det er p\u00e5 internett eller for eksempel i et leksikon.\n\n**Litt for de voksne:**Program for skolebibliotekutvikling ved Universitetet i Agder\u00a0har\u00a0lansert et nettsted\u00a0Informasjonskompetanse.no. Her vil de samle ressurser, undervisningsopplegg og informasjon om informasjonskompetanse for grunnskolen og vgs.\u00a0Informasjonskompetanse.no\u00a0er utviklet p\u00e5 oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og er ment for l\u00e6rere og skolebibliotekarer i grunnskolen og vgs. Skolen v\u00e5r er med p\u00e5 et prosjekt i regi av Universitetet i Agder. Gjennom prosjektet jobber vi med \u00e5 viderutvikle skolebiblioteket v\u00e5rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82d1d1b6-00e9-4cf5-87fa-b4265d199ac2"} +{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/arets-anlegg/19.1408", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:09Z", "text": "\n\nFr\u00f8banken i Longyearbyen ble \u00e5pnet i februar 2008. Den er bygget inn i fjellet og har i alt tre fr\u00f8hvelv. FOTO: Birger Amundsen\n\n## \u00c5rets anlegg\n\nSvalbard globale fr\u00f8hvelv ble onsdag kveld k\u00e5ret til \u00ab\u00c5rets Anlegg 2008\u00bb.\n\n**Du kan kj\u00f8pe tilgang til avisen i 24 timer med en enkelt SMS-melding\\!**\n\n*NB: Hvis du allerede har kj\u00f8pt tilgang i l\u00f8pet av de siste 24 timer, kan du taste inn koden du har f\u00e5tt tilsendt tidligere i feltet nedenfor.*\n\n\n \n\nKoden skiller ikke mellom store og sm\u00e5 bokstaver. \nKoden kan bare brukes 10 ganger.\n\n**Vilk\u00e5r og info for bruk:**\n\n - Dette er en engangsbetaling. Du vil ikke bli belastet flere ganger.\n - Tilgangen er gyldig i 24 timer fra du sender SMS-meldingen, uansett n\u00e5r koden f\u00f8rste gang tas i bruk.\n - Koden kan brukes p\u00e5 flere enheter til den utl\u00f8per.\n - Koden er personlig og skal ikke deles med andre.\n - Hvis abonnementet er sperret for kj\u00f8p av innholdstjenester, vil ikke tjenesten fungere.\n - Svalbardposten forbeholder seg retten til \u00e5 lagre mobilnummer til internt bruk og markedsf\u00f8ringsform\u00e5l. Denne informasjonen vil aldri bli delt med tredjepart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be681765-df5c-4531-83b6-fe89a64945b7"} +{"url": "http://www.sorlaminering.no/index.php?option=com_content&view=article&id=56:dimensjonering&catid=34&Itemid=63", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:25Z", "text": "\u00a0\n\nS\u00f8rlaminering har en egen ingeni\u00f8ravdeling som tar seg av dimensjonering av limtre og relaterte tjenester.\n\nEn kvalifisert stab med bred erfaring er behjelpelig med \u00e5 dimensjonere limtre og beslag til alt fra enkle takkonstruksjoner p\u00e5 en garasje til mer komplekse og krevende bygg.\n\nV\u00e5re ingeni\u00f8rer utarbeider forslag til optimale knutepunktl\u00f8singer.\n\nFor de som m\u00e5tte \u00f8nske det, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 utarbeidet montasje veiledning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94af75d3-3fda-4e5d-ab47-c534cad3a7d8"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Jensen-vred-over-bruk-av-Koranen-i-kirken-383046b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:02Z", "text": " - \n \n Fremskrittspartiets leder Siv Jensen er s\u00e5 rasende over at en sogneprest skal referere fra Koranen i Ellingsrud kirke i Oslo i sin julegudstjeneste, at hun vurderer \u00e5 melde seg ut av Den norske kirke. \n\n# Jensen vred over bruk av Koranen i kirken\n\nFremskrittspartiets leder Siv Jensen er s\u00e5 rasende over at en sogneprest skal referere fra Koranen i Ellingsrud kirke i Oslo i sin julegudstjeneste, at hun vurderer \u00e5 melde seg ut av Den norske kirke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24a638a9-07bc-4ed0-8517-32c8dac3e025"} +{"url": "http://galacticchannelings.com/norske/mike19-08-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:48Z", "text": " SaLuSa, August 19, 2011\nTiden n\u0107rmer seg et kritisk punkt og vi presser p\u013a for \u013a komme i gang med det som til slutt vil f\u0159re til monumentale forandringer i livene deres. Mye av det som dere tar som en selvf\u0159lge i dag m\u013a forandres, for \u013a gi plass til det nye som vil l\u0159fte dere opp, og sette dere p\u013a veien mot Oppstigningen. Overgangen til det nye vil ta bemerkelsesverdig kort tid, for det har blitt meget n\u0159ye planlagt, slik at det skal v\u0107re s\u013a lite bry for dere som overhodet mulig. Legg fra dere bekymringene, for alt kommer til \u013a g\u013a bra og lede dere inn i en ny rekke med erfaringer. Opplevelser som vil vise seg \u013a v\u0107re sv\u0107rt positive og spennende, n\u013ar den Nye Tiden begynner.
\nVi \u0159nsker at dere ser p\u013a forandring som en mulighet til \u013a legge bak dere alt som ikke lenger er \u0159nskelig og glede dere over alle de forest\u013aende godene som vil l\u0159fte dere opp. Bli ikke urolig for det dere synes \u013a miste, for det er s\u013a mye mer dere vil vinne som resultat av forandringene. Det er p\u013a noen m\u013ater synd at dere m\u013a oppleve s\u013a mye forvirring og kaos, men det er likevel n\u0159dvendig for \u013a vekke mange sjeler, slik at de ser hvor ille situasjonen egentlig er. De ser fortsatt ikke at de er fanger i sine egne hjem og at det de ser p\u013a som frihet er en illusjon. Det vil imidlertid endre seg raskt n\u013ar vi f\u0159rst setter i gang, og dere vil bli sjokkert over omfanget av kontroll dere har v\u0107rt helt un\u0159dig utsatt for, og som vi vil fjerne.
\nDen gjenv\u0107rende del av dette \u013aret har potensial i seg til \u013a bli en meget spesiell tid i deres historie. Det som kommer til \u013a skje, vil tydelig vise at vi til fulle har overvunnet motstanden mot v\u013art komme. I sannhet har det v\u0107rt en enorm \u0159kning i st\u0159tten til oss etter \u013artusenskiftet. Folk er mye mer avslappet og frykten for oss er s\u013a godt som forsvunnet. Vi opplever \u013a v\u0107re mer velkommen enn noen gang tidligere. Vi er ikke her for \u013a presse dere til \u013a akseptere oss, men vi er deres sanne familie og vil overlate til alle de sjelene som ikke vil vite om oss, til \u013a skape sin egen fremtid. Alle sjeler, uansett hva de tror eller ikke tror, bli tatt godt vare p\u013a, og i fremtiden vil de befinne seg eksakt der hvor livsforholdene reflekterer deres \u0159nsker og behov. En ting som ikke kan endres er deres kontinuerlig p\u013ag\u013aende evolusjon, og uansett hvilke erfaringer dere velger \u013a oppleve, s\u013a vil de alltid f\u0159re til at dere kommer videre. Dere kan g\u013a bakover eller forover, ja s\u013agar sidelengs, men det spiller liten rolle med hensyn til deres uunng\u013aelige fremskritt p\u013a veien tilbake til Lyset.
\nId\u00e9en om at alt er i Nuet er et vanskelig konsept for mange av dere, men jo mer dere greier \u013a forst\u013a at line\u0107r tid ikke eksisterer utenfor Jorden, jo mer skulle det gi mening. Alt som noen sinne har eksistert, finnes fortsatt og dere kan, som dere ville beskrive det, reise bakover i tid eller inn i fremtiden. Siden dere ved hjelp av tankens kraft kan reise hvor som helst p\u013a et \u0159yeblikk, forvinner den id\u00e9en at dere kan kalle noe for fortid og noe annet som fremtid. Det er mange ulike tidslinjer som g\u013ar inn i Uendeligheten, og dere kan bokstavelig talt hoppe fra den ene til den andre. Det virker utvidende p\u013a deres bevissthet, for ikke \u013a si overveldende, at det finnes ingen ende p\u013a skapelsen. Den fortsetter n\u013a, som den alltid har gjort, og legger foran dere uendelige muligheter til \u013a utforske Livet, i alle sine ulike former.
\nJeg er SaLuSa fra Sirius og jeg \u0159nsker at dere kunne se dere selv slik vi ser dere. Vi ser Lyset deres og deres ustoppelig \u0159nske om \u013a overvinne det m\u0159rke som har sneket seg inn i livene deres. Vi vet at dere vil vinne over de lavere energiene og l\u0159fte dere ut av dem som str\u013alende Lysvesener. Dere er Guder, men greier enn\u013a ikke \u013a se deres egen storhet i \u0159ynene, for ingen ting virker mindre sannsynlig under deres n\u013av\u0107rende livsforhold. Imidlertid, n\u013ar dere har gjenvunnet deres fulle bevissthet, vil det ikke finnes noen tvil overhodet. Hvilke forbausende tider dere g\u013ar gjennom, og det er mye mer som kommer!
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed1c8d9-adbb-4f91-baf7-bdfac6e2e4a2"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2013_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:28Z", "text": "## malingsdamene\n\n \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## tirsdag 26. mars 2013\n\n### Tid for loppis\\!\\!\\! Inspirasjon.\n\nHei.\n\nDette broderiet kj\u00f8pte jeg p\u00e5 loppis for et par \u00e5r siden.\u00a0\n\nHadde en plan om \u00e5 kanskje bruke det p\u00e5 et skap...eller noe annet.\n\n \n\n\n \nTok det med hjem fra jobb i dag i tilfelle jeg skulle f\u00e5 et r\u00f8sk,\n\nog det fikk jeg.\n\n \n\u00a0Ut av ramma med broderiet.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 fant jeg frem en glassvase.\n\n \n\n\n \n\n\u00a0S\u00e5 sydde jeg det sammen med jutetr\u00e5d p\u00e5 baksiden,\n\n \nog vips\\!\n\n \nMin kule blomstervase.\n\n \n**:O)**\n\n\n\n \nDet hele tok ca 10 minutter.\n\n \n\n\n \n**P\u00e5skehilsen fra Heidi.**\n\n \n\n\n21:29 2 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 10. mars 2013\n\n### Re-design av lampe fra IKEA.\n\n**Her er lampeprosjektet\\!**\n\n \nHadde en kunde som kom innom med en lampe ganske lik denne.\n\n \n\n\n \nHun spurte pent om jeg kunne hjelpe henne med \u00e5 sette tapet p\u00e5 den,\n\nTapeten er fra Storeys og heter Aurora.\n\n \nValgte \u00e5 bruke overlappslim som er noe sterkere enn vanlig tapetlim.\n\n \n\n\n \n\n**Og vips s\u00e5 hadde hun en taklampe med samme m\u00f8nster som veggene.**\n\n \n\n\n \n\n\n \nHer har dere andre eksempler p\u00e5 hvordan du kan fornye en lampe:\n\nPrinsessegrorud har fornyet en lampeskjerm med en strikkelue\\!\n\nJannike har fikset p\u00e5 en lampe du kan finne i maaaaaange hjem:\n\n**Det er glatt om dagen,\u00a0**\n\n**og jeg ser at flere av mine venner har f\u00e5tt gips p\u00e5 armer og ben i l\u00f8pet av helga.**\n\n \nHva med \u00e5 dra nytte av legebes\u00f8ket?\n\n \n\n\n \n\n\n \n\\-ogs\u00e5 er det alltid noen som klarer \u00e5 dra det litt lenger...\n\nHer ser du gaven ReVinyl ga til sin bror.\n\n\n\n**S\u00f8ndagshilsen fra Heidi.**\n\n## l\u00f8rdag 9. mars 2013\n\n### Litt tanker f\u00f8r jeg deler et nytt prosjekt.\n\n**Hei i skjermen\\!\u00a0** \n \nEgentlig s\u00e5 skulle jeg blogge litt om re-design av lamper her n\u00e5, \nmen s\u00e5 hadde jeg andre ting p\u00e5 hjertet \ns\u00e5 det f\u00e5r vente litt, \nmen det kommer straks\\!\u00a0 \n \nJeg lover... ;) \u00a0 \u00a0 \n \nHver gang jeg logger inn her for \u00e5 blogge f\u00f8ler jeg for \u00e5 beklage at det er s\u00e5 lenge siden sist... \n \n**Det skal jeg slutte med\\!**\n\n\\-for n\u00e5 er det i ferd med \u00e5 bli s\u00e5 himla mange flotte inspirasjonsblogger her ute i bloggeland.\n\nS\u00e5 n\u00e5 skal jeg v\u00e6re forn\u00f8yd med at vi kan deler inspirasjon s\u00e5 ofte vi kan, orker, gidder og har tid.\n\n**\u00a0:O)** \n\n \nH\u00e5per dere setter pris p\u00e5 det,\n\nselv om det noen ganger kan ta litt tid mellom hver gang.\u00a0\n\n \nJeg har jo ogs\u00e5 mange interi\u00f8rblogger jeg normalt har bes\u00f8kt minst hver s\u00f8ndag, \ni timevis...\n\nmen det siste \u00e5ret har overdosen med interi\u00f8r, maling og farger rett og slett v\u00e6rt for stor. \n \nHar ikke orket \u00e5 bruke s\u00f8ndagene til \u00e5 bes\u00f8ke alle dere andre flinke folka i dette interi\u00f8rfikserte landet. \nDet samme har det v\u00e6rt med interi\u00f8rprogrammer, \njeg har ikke sett et eneste program. \n \nUansett\\! N\u00e5 er jeg p\u00e5 tur opp igjen. \nVelkommen tilbake til livet ;) \n \n\\-for slik er det \u00e5 v\u00e6re hekta p\u00e5 interi\u00f8r. \nDet er hverdag, hobby og den store lidenskapen. \n \n\\-men glem ikke det viktigste i livet da folkens\\! \n**DET SKAL V\u00c6RE G\u00d8Y\\!** \n \n\\-en hobby er det du tar deg tid til n\u00e5r du f\u00f8ler for det. \nDu skal kunne legge det til side ogs\u00e5, om du f\u00f8ler for det.\u00a0 \n \nUansett s\u00e5 har vi mellom 3-500 bes\u00f8kende p\u00e5 v\u00e5re gamle innlegg hver dag,\n\nn\u00e5r vi ikke har noe nytt \u00e5 komme med. \n \n\nDet er vi veldig forn\u00f8yd med\\!\n\n \nFor v\u00e5r blogg er ikke noe reklameblogg,\n\nden er ikke kj\u00f8pt og betalt p\u00e5 noen m\u00e5te,\n\nog det satser vi p\u00e5 \u00e5 fortsette med.\u00a0\u00a0\n\nHer blir det ikke noe reklame for produkter med mindre de er s\u00e5 gode at de fortjener det\\!\n\n\n\n \nN\u00e5r vi startet s\u00e5 var det egentlig ikke s\u00e5 mange inspirasjonsblogger.\n\nEller det var en del da,\n\nmen de var fulle av hemmeligheter.\n\n \n\\-ja jeg mener da s\u00e5nne blogger hvor de som skriver bloggen er livredde for \u00e5 oppgi fargekoder,\n\nfremgangsm\u00e5te og slikt.\n\n \nDe som trodde de hadde oppfunnet fargen rosa og lilla,\u00a0\n\nog derfor hadde eneretten p\u00e5 disse. \n \nJeg ser at dette har endret seg, og takk for det\\! \n \n\u00a0Jeg er s\u00e5 heldig at jeg har jobben som hobby, \nog da f\u00e5r det v\u00e6re greit \u00e5 la den \"hobbyen\" ligge litt n\u00e5r en l\u00e5ser d\u00f8ra i butikken.\u00a0\u00a0 \n \nUansett s\u00e5 skal man ikke ha d\u00e5rlig samvittighet om en f\u00f8ler for en liten pause. \nDet gjelder ogs\u00e5 deg som f\u00f8ler at du \"burdeburde\" ha gjort ferdig enn\u00e5 et rom i heimen. \n \nLa det vente, til du har lyst\\! \n \nTing er ALDRI g\u00f8y om du egentlig ikke har lyst til det.\u00a0 \n \nVi nordmenn er jo litt s\u00e5nn rare... \nn\u00e5r vi skal ha en fest, enten det er konfirmasjon, \nrunde \u00e5r eller hva som helst, \nDA er det s\u00e5 viktig for oss at ting er p\u00e5 stell. \n \nGALSKAP\\! \nHvorfor? \n \nDU ER DITT HJEM. \n \nEgentlig s\u00e5 er det s\u00e5 lite viktig hvordan ditt hjem er \n\u00a0, men samtidig s\u00e5 viktig del for oss som faktisk blir lykkelig av interi\u00f8r. \nS\u00e5nne som meg, \nsom kan irritere meg gr\u00f8nn fordi en annen person legger ut en bilde av \"dagens antrekk\" \neller \"dagens sminke\", \nmed et duckface som garantert Donald ville betalt hundrevis av kroner for. \n \n\u00a0-og med en kameravinkel fra hemsen i 2 etg, som du faktisk ikke har, \n(hvordan gj\u00f8r dere det?) \n**Har dere ekstra lange armer?** \n \nAlt dette styret bare for \u00e5 se smal/tynn ut? \nKun fordi du tror at det er det andre vil se? \n \nfordi blader og andre forteller deg at det skal v\u00e6re slik. \ndet er det som forventes? \n \nDa tenker jeg: \n \n**FOR EN DUST DU ER\\!** \n \nogs\u00e5 straks etterp\u00e5 \ns\u00e5 \u00e5 legger jeg\u00a0 ut et bilde av en tekopp som jeg kj\u00f8pte i Danmark \nsist uke n\u00e5r jeg hadde noen dagen fri. \n \nOg jeg digger den\\! \nJeg vil vise den, \njeg g\u00e5r ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet kun for \u00e5 se p\u00e5 den, \nogs\u00e5 smiler jeg litt fordi jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 himla happy. \n**\u00a0Fordi den er min\\!** \n \n\n\n \nSkulle tro en gikk p\u00e5 lykkepiller vettu, \nn\u00e5r jeg tenker etter. \nDa fatter jeg at jeg er en **dust** jeg med... \n \nEn ting er sikkert\\! \nGodt jeg kan v\u00e6re rusa p\u00e5 en kopp\\! \n\\-og jeg lover \u00e5 ikke irritere meg over at du har det bra og er stolt over din nye maskara. \n \n(eller jeg skal pr\u00f8ve da) \n \n**Hva er viktig i et hjem?** \n \nDet er stemningen i huset som teller. \nDen stemningen du kjenner n\u00e5r du g\u00e5r over d\u00f8rstokken hos enkelte mennesker. \nF\u00f8lelsen av \"her er det godt \u00e5 v\u00e6re\", \ndet er den som betyr noe. \n \nJeg har en gammel venninne, \nsom jeg fjaset rundt med p\u00e5 ungdomsklubben den gangen jeg var teit som ei geit, men ikke fattet det selv. \n\n\n\n \nS\u00e5 fikk vi kontakt igjen etter mange \u00e5r da hun trengte hjelp med noe maling. \n \nEtter himla mange \u00e5r s\u00e5 var det rart \u00e5 kjenne den f\u00f8lelsen n\u00e5r jeg gikk over hennes d\u00f8rstokk. \nF\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re velkommen\\! \n\\-og den kom tvert\\! \n \nKjenne p\u00e5 huset at det har god atmosf\u00e6re selv om det mangler noen lister her og der, \nselv om tapeten i gangen var dritstygg. \n \n\\-selv om Siw har malt p\u00e5 egenh\u00e5nd... \nog det s\u00e5 ut som hun har fordelt malinga p\u00e5 veggen med dynamitt... \n \n\\-selv om hennes hus fra f\u00f8r egentlig var \"overbefolket\" av fosterbarn, \negne barn, de gutta mannen hennes hadde i jobb, \nog en god del av naboens barn og en eller annen ten\u00e5ring fra nabolaget som kjeda seg litt, \nog var innom kun\u00a0 mens de venta p\u00e5 at egne foreldrene skulle komme hjem fra jobb. \n \nDet er det som er \"interi\u00f8r\". \n \nN\u00e5r alt kommer til alt... \n \nI mine fridager sist uke ble jeg med min s\u00f8ster for \u00e5 bes\u00f8ke pappa i hans nye hus i Danmark for f\u00f8rste gang. \nMin s\u00f8ster kjenner meg.... \nHun vet at jeg ser p\u00e5 maling av listverket om jeg sitter p\u00e5 en do p\u00e5 et kj\u00f8pesenter.\n\n(som skjer max 3 ganger i \u00e5ret) \n \n\u00a0Hun vet at i mitt hus s\u00e5 er det ikke mange overflater rekker \u00e5 bli slitt f\u00f8r ny maling er p\u00e5 plass. \n \nS\u00e5 i l\u00f8pet av 9 timer i bil s\u00e5 blir det noe prat, \nog siden hun har v\u00e6rt der f\u00f8r s\u00e5 sier hun \n\"Det er er r\u00e5flott sted ass\u00e5, men det er er ikke s\u00e5nn n\u00f8ye malt som du har det\" \n \n\\-og det stemmer jo det\\! \n \nmen gud s\u00e5 vakkert det er der\\! \n \nDet er grove materialer som gj\u00f8r at om du st\u00f8vsuger etter en haug med hunder \n(som er deres liv...deres stolthet og lidenskap og ikke minst hobby) \ns\u00e5 er det flott\\! \n \n \nDet er gjennomf\u00f8rt s\u00e5nn passe slitt her og der, \nmen det synes ikke, det har ingen betydning for om hjemmet er vakkert\\! \n\u00a0-fordi stemningen, den ekte lidenskapen for hunder, utstilling og slik er s\u00e5 tydelig \ni form av bilder, pyntegjenstander, valg av materialer i huset. \n \nDET ER INTERI\u00d8RSTIL DET\\! \n \nFordi det fungerer. \nDet er perfekt til det livet eieren vil at det skal v\u00e6re. \n \nDet er f\u00f8rst om jeg skulle tatt med meg maling, pensler og alt den andre dritten at det hadde blitt \nnoe n\u00f8dvendig med maling av noe som helst. \n\\-og det skal jeg ikke. \n \nDet er flott som det er\\! \n \nHundene har det bra\\! \n\\-og bryr seg ikke om noen har slurvet litt med malingen.\u00a0 \n \n\n\n\n \n \n\\-og da har eieren av huset det bra, \nog ikke minst gjestene. \n \nJa...det m\u00e5 males, \nfor at overflatene skal holde seg. \n\\-men det skal ikke males fordi et bilde i et interi\u00f8rblad \"forteller deg\" at det skal det. \n \nDet skal males n\u00e5r du har **LYST\\!** \n \ndet skal fornyes n\u00e5r **du** kjenner en lykke i kroppen din at det er p\u00e5 tide med en forandring. \n \nIkke f\u00f8r. \n \n\\-og da skal vi v\u00e6re der for deg, \nmed inspirasjon og kunnskap. \nOg det er vi\\! \n \nInspirerende hilsen fra Heidi, \nN\u00e5r **du** f\u00f8ler du trenger det. \n \n\n\n\n \n \n\\-og vil du vente litt,'s\u00e5 er det helt greit\\! \n \nHeia Danmark. \n \n\n\n\n \nhilsen oss i Maleriet fargehandel. \n \n**Heidi.** \n \n22:36 5 kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea538fb8-0b47-4e44-80ca-363a42e654c2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Utenlandsungarere-far-ikke-EU-pass-476671b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:07Z", "text": "# Utenlandsungarere f\u00e5r ikke EU-pass\n\n\\aasmund Willersrud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:04\n\nPublisert: 06.des.2004 23:59\n\n \nEU kunne f\u00e5tt to millioner nye borgere i helgen, men folkeavstemningen i Ungarn om \u00e5 gi statsborgerskap til ungarere i naboland samlet for liten oppslutning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nF\u00f8lsomt og dyrt. Seks tusen kroner i \u00e5ret ville det koste hver innbygger i Ungarn, dersom deres \"fattige fettere\" i Romania, Slovakia, Serbia og Ukraina skulle f\u00e5 ungarsk statsborgerskap med tilh\u00f8rende pensjonsrettigheter og mulighet til \u00e5 sl\u00e5 seg ned i Ungarn. Det kunne f\u00f8rt til masseinnvandring. Om bare 800 000 av disse 2,5 millioner utenlandsungarere flyttet inn, ville utgiftene legge beslag p\u00e5 hele 2,7 prosent av det nye EU-landets brutto nasjonalprodukt.Dette urovekkende regnestykket presenterte regjeringen i Budapest (sosialdemokrater og liberale) foran s\u00f8ndagens folkeavstemning, \u00e5penbart i h\u00e5p om at folk flest ville prioritere sin egen lommebok fremfor nasjonale f\u00f8lelser. Hva som ga utslaget, er ikke kjent. Men bare 37 prosent av velgerne gikk til urnene, slik at det var umulig \u00e5 oppn\u00e5 minstekravet p\u00e5 25 prosent ja eller nei.\n\n## Dype s\u00e5r\n\nTilhengerne av statsborgerskap-forslaget, blant dem den borgerlige Fidesz-opposisjonen, argumenterte med at dette ville lege det dype s\u00e5r som oppsplittelsen av Ungarn etter f\u00f8rste verdenskrig hadde p\u00e5f\u00f8rt den ungarske sjel. I Trianon\u2014 traktaten, oppkalt etter palasset i Versailles der seiersmaktene holdt sitt oppgj\u00f8r med Ungarn i juni 1920, m\u00e5tte landet avst\u00e5 to tredjedeler av sitt territorium og 60 prosent av innbyggerne. Mottagerne var naboer som Ungarn tidligere hadde dominert under det \u00f8sterriksk-ungarske imperiet.- Det er ikke rettferdig at folk av ungarsk avstemning bare f\u00e5r reise inn til landet med visum, som andre utlendinger. Men n\u00e5 blir saken i hvert fall st\u00e5ende tilbake p\u00e5 den politiske dagsorden, mente formann Miklos Patrubany i Verdensforbundet av ungarere, som sto bak forslaget. Dersom de hadde vunnet frem, m\u00e5tte Ungarns nasjonalforsamling ha vedtatt statsborgerskap for ungarske familier som \"ble tilbake\" i landskapene som gikk tapt for over 80 \u00e5r siden. I praksis kunne det f\u00f8rt til at EU, over natten, ville f\u00e5tt to millioner nye borgere de ikke hadde regnet med. Ungarerne i EU-landet Slovakia nyter allerede privilegiene som unionen byr p\u00e5.\n\n## EU-problem\n\nSett fra Brussel bragte avstemningen i Ungarn opp ett av de mange minoritetsproblemer som unionen fikk med p\u00e5 kj\u00f8pet ved opptaket av 10 nye medlemmer i v\u00e5r. I Baltikum utgj\u00f8r de russiske minoriteters krav p\u00e5 rettigheter et annet av disse problemene, og de \u00f8steuropeiske lands store sig\u00f8ynerbefolkning er i startgropen. I mange naboland vakte Ungarns folkeavstemning mishag og uro. S\u00e6rlig gjelder dette i Romania, der frykten for ungarsk revisjonisme helt siden Jernteppets fall har v\u00e6rt kilde til spenninger b\u00e5de mellom folk og de to regjeringer. For ett \u00e5r siden fremmet talsmenn for den store ungarske minoritet i Transylvania med ny styrke kravet om territorielt selvstyre. N\u00f8kkelmannen er ingen ringere enn den kalvinistiske biskop L\u00e1szl\u00f3 T\u00f6k\u00e9s, som ble verdenskjent i desemberdagene i 1989, da han gikk p\u00e5 barrikadene i Timisoara under oppstanden mot Ceausescu-diktaturet. Mer rabiate ungarske nasjonalister har endog tatt til orde for \u00e5 bruke v\u00e5penmakt fremfor demokratiske midler.Denne gang tar myndighetene i Bucuresti situasjonen med fatning, men ikke mer ubekymret enn at de f\u00f8r avstemningen i nabolandet truet med \u00e5 ta det rumenske statsborgerskapet fra enhver som ville s\u00f8ke om ungarske papirer.\n\n\n\n\\<b\\>Samstemte. \\</b\\>Medlemmer av kvinnekoret i Veresgyhaza, 30 kilometer nord for Budapest, deltok s\u00f8ndag i folkeavstemningen.\n\nB.SZANDELSZKY-AP\n\n# Fakta: Ungarn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49a4c878-7deb-4b66-a589-7ab34e7c21c0"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2008/12/dt-bidrag-til-trel-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:48Z", "text": "\n\n## torsdag 4. desember 2008\n\n### DT bidrag til TreL .no\n\n \nFikk en flott pakke fra TreL.no og har lenge hatt lyst til \u00e5 lage \net veggbilde i vintage stil. Fikk et ekstra puff da jeg fikk siste nr av Ett Trykk \nog leste s\u00e5 innlegget til mo9ca og s\u00e5 hennes bilde i bladet. \nTa en titt i bloggen hennes hun lager s\u00e5 mye fint. \n\n \nFullstendig produkliste finner du her \nKristorn bladene er stempel som jeg har embosset med hvit m/ glitter. \nBlomstene har f\u00e5tt litt glitter p\u00e5. \n\nLitt tyll gj\u00f8r susen :o) og de perleb\u00e5ndet er bare s\u00e5 lekkert\\! \nEngelen har jeg klippet ut fra et ark fra 3dny papirdesign og tatt tatt p\u00e5 litt \nglitter p\u00e5 vingene og p\u00e5 blomstene. \n\n \nDisse bokstavene fra K\\&Company er med glitter p\u00e5 og er kjempefine. \nJeg har malt med crackle paint og akrylmaling p\u00e5 en b\u00f8lgepapp. \nOpphengs englene har jeg kj\u00f8pt i en interi\u00f8r butikk. \n\n \nHa en flott torsdag alle sammen og takk for at du er innom i bloggen min :o) \n\n10:03 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n \n\nHildegunn sa...\nNydelig\\! \nSupert med s\u00e5 duse og flotte farger p\u00e5 et juleprosjekt\\! Stilig at du klippet ut engelen\\! \n \nHa en riktig god dag\\!\n\n 4. desember 2008 kl. 10:25 \n\n\n\n\n\nTorill sa...\n\nKjempenydelig\\!\\!\\! \nJeg likte ogs\u00e5 den artikkelen veldig godt og tenkte \u00e5 lage et slikt veggbilde\\! Ditt ble helt superduper lekkert\\!\\!\\! \nKlem\n\n 4. desember 2008 kl. 10:34 \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\n\u00e5h.......... hvor er den dog utrolig nydelig, som alt du laver.\n\n 4. desember 2008 kl. 10:38 \n\n\n\n\n\nmadamtridse sa...\n\nHvor et det et utroligt smukt juleoph\u00e6ng. L\u00e6kre detaljer du igen har p\u00e5. En rigtig s\u00f8d ide. Den vil jeg huske. :) \nGl\u00e6delig 4. december.\n\n 4. desember 2008 kl. 11:15 \n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nNydelig flott\\! Satt akkurat og kikka + leste i siste Ett trykk selv, i pausen p\u00e5 jobb\\! ;) Synes ogs\u00e5 veggbildet i bladet er nydelig\\! Ditt er minst like flott\\! herlig\\! Digger denne stilen\\!\\! \n \nKlem, Hege\n\n 4. desember 2008 kl. 11:36 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nWow hvor er det flot, du er mit idol og giver s\u00e5 meget inspiration, s\u00e5 nydeligt og det hele passer s\u00e5 perfekt sammen, smukt smukt og s\u00e5 de l\u00e6kre sm\u00e5 fine roser dem har jeg ikke set man kan k\u00f8be i danmark. Du m\u00e5 have en rigtig dejlig torsdag. \nKnus fra Pia\n\n 4. desember 2008 kl. 12:15 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nNydelig\\!\\!\\!\\! Herlige - duse farger. Virkelig lekkert\\!\\!:)\n\n 4. desember 2008 kl. 13:25 \n\n\nNydelig Anne ;-)\n\n \n 4. desember 2008 kl. 22:47 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nDette bildet er fantastisk flott\\! Nydelig i vintagestil\\!\n\n 5. desember 2008 kl. 07:59 \n\n\n\n\n\nwendela sa...\n\nwow LOve ALL your stunning work\\!\\!\n\n 5. desember 2008 kl. 11:29 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "198b2fea-dfac-47c5-9f96-3767d20385a6"} +{"url": "http://www.zoover.no/kenya/kenya/diani-beach/maweni-og-capricho-beach-resort/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:15Z", "text": " samuel,\n \n 05 april 2012\n \n\n Serene place for a family holiday especially pple who appreciates nature. Service was excellent and the views awesome. Africa pool is a must see for every visitor.\n \n only problem you will need some transport as it is abit off the main road.\n \n I couldnt forget the fresh fish we got from the ocean, sooo delicious.\n \n Travelled familie med sm\u00e5 barn i 2012, from UK\n \nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Hotell Maweni & Capricho Beach Resort? Se p\u00e5 vurderingene av Hotell Maweni & Capricho Beach Resort i Diani Beach som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 8 Feriebilder av Hotell Maweni & Capricho Beach Resort p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Kenya. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Kenya. Sammenlign Hotell Maweni & Capricho Beach Resort med andre ferieopphold i Diani Beach. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "37e47c50-476a-4f7b-a2ce-0caf0e7af50c"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/teknisk-ukeblad-misbrukt-i-facebook-svindel/61082445", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:19Z", "text": "\n# Teknisk Ukeblad misbrukt i Facebook-svindel\n\nPr\u00f8ver \u00e5 lure nordmenn med iPhone for \u00e9n krone.\n\n26\\. mars 2015 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\n\u00abUtrolig\\! Fantastisk nyhet\\! Benytt deg av tilbudet f\u00f8r det er for sent\\!\u00bb skriver Facebook-sida \u00abTekniskUkeblad\u00bb i en post som sprer seg blant nordmenn i disse dager.\n\nProblemet er bare at det overhodet ikke er noen fantastisk nyhet, og at den uansett ikke kommer fra det velkjente mediet Teknisk Ukeblad.\n\nNoen har stj\u00e5let navnet, og fors\u00f8ker \u00e5 lure deg.\n\n### Tilbud er konkurranse\n\nFacebook-sida \u00abTekniskUkeblad\u00bb er ett mellomrom fra \u00e5 hete det samme som Teknisk Ukeblad (TU) sin egen side. Den falske utgaven ble opprettet 20. mars, og spydde s\u00e5 ut fem lenker til TU sine artikler.\n\n\n\n \n**Det sjette innlegget er en lenke til tekniskukeblad.com, med den \u00abfantastiske nyheten\u00bb om \u00abhvordan nordmenn kan f\u00e5 den splitter nye iPhone 6 for 1 krone\u00bb. Bakmennene har spyttet penger inn i innlegget, slik at det dukker opp i nyhetsstr\u00f8mmen til intetanende nordmenn.**\n\nLenken peker til den falske siden tekniskukeblad.com, men sender deg videre til dailyconsumerstories.com. Her uttaler etter sigende Apple at fallende markedsandeler i Norge har tvunget dem til \u00e5 kj\u00f8re en \u00abvanvittig kampanje\u00bb. For \u00e5 benytte deg av tilbudet blir du bedt om \u00e5 g\u00e5 til en nettside og fylle ut et skjema.\n\nMen leser du teksten under skjemaet ser du at dette er en iPhone-*konkurranse*, hvor du samtidig m\u00e5 takke ja til et medlemskap i Jobform.com for 400 kroner m\u00e5neden. Med andre ord: Alt er en svindel.\n\n### Jobber for \u00e5 stenge\n\n\\- Vi ser alvorlig p\u00e5 dette. Noen pr\u00f8ver \u00e5 utnytte v\u00e5r troverdighet for \u00e5 f\u00e5 klikk p\u00e5 tvilsomme annonser, sier TU.no-redakt\u00f8r Svein-Erik Hole til Dinside.\n\nStraks de ble klar over misbruket, satt de i gang med \u00e5 f\u00e5 det stanset. Facebook ble kontaktet for \u00e5 stenge siden, det samme ble leverand\u00f8ren som huser det falske domenet tekniskukeblad.com.\n\n\\- Heldigvis er b\u00e5de Facebook og Google opptatt av \u00e5 bevare egen troverdighet og et sunt annonsemilj\u00f8, s\u00e5 de pleier \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 det som av saklige grunner blir innrapportert. Selv om det kan ta noen dager, forteller Hole.\n\nP\u00e5 skrivende tidspunkt er svindelen fortsatt i gang, men forh\u00e5pentligvis vil dette tilfellet snart forsvinne.\n\n**LES OGS\u00c5: \u00abSlankemidler\u00bb og \u00ablettjente penger\u00bb florerer. Kommer Facebook-brukerne til \u00e5 holde ut?**\n\n\n\n \n### Sp\u00f8rsm\u00e5l om tillit\n\nSom Hole sier: Svindlerne misbruker troverdigheten til Teknisk Ukeblad.\n\n**For om Teknisk Ukeblad faktisk hadde skrevet en artikkel om at du kunne f\u00e5tt en iPhone til \u00e9n krone, hadde du tatt det langt mer seri\u00f8st enn om nyheten hadde poppet opp i en tilfeldig e-post.**\n\nVi ser stadig eksempler p\u00e5 liknende metodikk, for eksempel misbruk av Microsoft-navnet i telefonsvindel, diverse svindel som misbruker matbutikker og hvordan annons\u00f8rer fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 annonser til \u00e5 virke som innhold fra troverdige kilder. Uten at sistnevnte er svindel, s\u00e5klart.\n\n**LES OGS\u00c5: - Bankenes e-poster ser ut som phishingen de selv advarer mot\\!**\n\n### Slik avsl\u00f8rer du dem\n\nDet en rekke faktorer som gj\u00f8r at du kan gjennomskue Teknisk Ukeblad-svindelen, og de samme faktorene kan du bruke for \u00e5 ikke bli lurt av lignende fors\u00f8k:\n\n##### Som katt og mus\n\n\u2013 V\u00e5re systemer fanger opp mange annonser som bryter reglene, men annons\u00f8rer som vil bryte reglene fors\u00f8ker hele tiden \u00e5 finne nye veier rundt. Facebook jobber selvf\u00f8lgelig konstant med \u00e5 utvikle og forbedre systemene og prosessene, for \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere for svindlerne, har talsperson Frida L\u00f6wengren i Facebook tidligere fortalt Dinside.\n\n \n - Om du ser **n\u00f8yere p\u00e5 Facebook-siden** ser du raskt at den ikke kommer fra TU selv. For eksempel skrives det faktisk at det er en slags fan-side, med lenke videre til TU sin ekte side.\n - At du skal kunne f\u00e5 en iPhone for \u00e9n krone, uten \u00e5 binde deg opp mot en mobiloperat\u00f8r, h\u00f8res **for bra ut til \u00e5 v\u00e6re sant**. Som alltid: Da er det ogs\u00e5 det.\n - Nettsiden du blir sendt til i f\u00f8rste steg sender deg fra ett domene til et annet. D\u00e5rlig tegn. Uansett hva slags lenker du trykker p\u00e5, blir du sendt til konkurransen. D\u00e5rlig tegn. **Spr\u00e5ket er faktisk godt**, s\u00e5 dette potensielle tegnet kan man ikke stole p\u00e5 i dette tilfellet, og det blir nok ogs\u00e5 stadig vanligere.\n - Skjemaet du blir bedt om \u00e5 fylle ut forteller deg i klartekst at det er en konkurranse som krever et kostbart abonnement. S\u00e5 **les vilk\u00e5rene godt** f\u00f8r du deltar i konkurranser.\n\n**LES OGS\u00c5: Ser du forskjellen p\u00e5 en ekte e-post og phishing? Her er tegnene du b\u00f8r v\u00e6re obs p\u00e5**\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n# \\- \u00c5 tro at butikkene \u00f8nsker \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 spare penger p\u00e5 matbudsjettet, er naivt\n\n# Pristest: Denne kjeden er billigst p\u00e5 frukt og gr\u00f8nt\n\n# Vil innf\u00f8re nye personnummer: Se hvilke endringer som kan komme\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "650b2d21-ff37-497a-b829-448c858d5209"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/06/blomst-spiselig-fakta.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:47Z", "text": " \n\n## 6\\. jun. 2013\n\n### Maria N\u00f8kleblom\n\nVakker og meget anvendelig plante som fortjener \u00e5 bli brukt til mer enn bare pynt ;-) \n \n\n\n\n \nNorsk navn: Maria N\u00f8kleblom, Primev\u00e8re p\u00e5 fransk og Primula veris p\u00e5 latinsk. \nH\u00f8rer til primulafamilien - primulaces. \n \nB\u00e5de unge blader og blomster er spiselige, men skal ikke inntas i store mengder. \n \nPlanten inneholder b\u00e5de mineralsalter (magnesium og potassium) og C-vitamin. \n \n \nMedesinsk er den brukt mot bl.a. gikt, luftveisplager og har en beroligende virkning. \n \n\noppskrifter som kommer: \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea35372f-f4d6-4521-bb5f-22dacf8e9200"} +{"url": "http://docplayer.me/685213-Program-for-rogaland-arbeiderparti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:48Z", "text": "\n\n\n4 yrkesfaglig fylke, og vi har stort behov for fagl\u00e6rt arbeidskraft i \u00e5rene som kommer. Vi trenger derfor et statusl\u00f8ft for yrkesfagene. Arbeiderpartiet vil videreutvikle en verdensledende n\u00e6ringsklynge innen velferdsteknologi, der ogs\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene spiller en viktig rolle. Side 4 av 24\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n12 viktigste faktoren for satsingen innen matproduksjon i fylket. Men M\u00e5ltidenes hus spiller en sentral rolle og m\u00e5 videreutvikles til et internasjonalt kraftsenter for mat og matproduktutvikling. Marin produksjon av mat og f\u00f4r blir stadig viktigere. Rogaland har unike muligheter for \u00e5 videreutvikle dette, og fylkeskommunen skal legge til rette for \u00e5 \u00f8ke produksjonen av biomasse fra havbruk. Vi m\u00e5 imidlertid s\u00f8rge for at b\u00e5de eksisterende og nye havbruk m\u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftige. Bare da kan det forsvares \u00e5 produsere mat fra sj\u00f8en. God n\u00e6ringsutvikling betyr trygge arbeidsplasser. Rogaland m\u00e5 v\u00e6re et attraktivt fylke for kompetent arbeidskraft. Derfor er det viktig at det utvikles arenaer for nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Den globaliserte verden stiller oss overfor nye utfordringer. Gjennom internasjonalt samarbeid trygges norske arbeidsplasser. Det er av avgj\u00f8rende betydning for fremtidens velferdssamfunn at vi tar i bruk alle de ressursene som finnes p\u00e5 arbeidsmarkedet. Arbeid er n\u00f8kkelen til \u00e5 komme seg ut av fattigdom. Arbeidsinnvandring har gitt Rogaland nye muligheter og utfordringer. Gjennom m\u00e5lrettet arbeid og et seri\u00f8st arbeidsliv vil Rogaland Arbeiderparti ta i bruk b\u00e5de norsk og utenlandsk arbeidskraft, til beste for den enkelte og hele samfunnet. Det m\u00e5 skapes handling, holdning og et kontrollapparat for \u00e5 unng\u00e5 sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere. Samarbeid med partene i arbeidslivet sikrer dette arbeidet. Rogaland har befestet sin posisjon som ledende region innen olje- og gassektoren. Arbeiderpartiet vil medvirke til at det fortsatt bygges et sterkt kompetansemilj\u00f8 tilknyttet denne virksomheten i Rogaland. Dette inkluderer tilrettelegging av utdanningsl\u00f8p, samt \u00e5 styrke forsknings og utdanningsinstitusjonene i fylket. Samtidig er det avgj\u00f8rende at vi, som landets st\u00f8rste eksportfylke, videreutvikler et tett samarbeid med v\u00e5re viktigste handelspartnere, blant annet EU landene. Olje og gass har v\u00e6rt, og er, viktig for Rogaland, og Arbeiderpartiet vil videref\u00f8re en forutsigbar politikk for denne sektoren. Samtidig vil vi tilrettelegge for et gr\u00f8nt skifte der kunnskapene innen olje- og gassn\u00e6ringen kan brukes til \u00e5 etablere prosjekter for \u00e5 l\u00f8se framtidens klima- og milj\u00f8utfordringer. Fylkeskommunen har i s\u00e5 m\u00e5te en viktig rolle ved selv \u00e5 stille krav til videreutvikling av teknologi i egne anbud, ved \u00e5 tilrettelegge for kompetente utdanningsl\u00f8p og ved \u00e5 v\u00e6re en fleksibel og l\u00f8sningsorientert samarbeidspartner og reguleringsmyndighet i nye prosjekter. Side 12 av 24\n\n\n\n\n\n\n\n15 SAMFERDSEL Rogaland er et fylke i sterk vekst. Dette gir oss b\u00e5de muligheter og store utfordringer. Mange steder i fylket er veinettet overbelastet. Dette f\u00f8rer til k\u00f8problemer for b\u00e5de persontrafikk og nyttetrafikk. Behovene innen samferdsel varierer derfor stort fra byn\u00e6re til mer spredtbygde omr\u00e5der. Rogaland Arbeiderparti vil drive en aktiv samferdselspolitikk med vekt p\u00e5 b\u00e6rekraftige og langsiktige l\u00f8sninger for hele fylket. Slik vil vi knytte bo- og arbeidsmarkedene tettere sammen. Rogaland Arbeiderparti vil arbeide for at Rogaland f\u00e5r sin naturlige del av de statlige samferdselsmidlene. Samferdselsproblemene i Rogaland kan ikke l\u00f8ses kun ved \u00e5 bygge st\u00f8rre og flottere veier. Vi skal ta klimautfordringene p\u00e5 alvor og samtidig sikre en effektiv infrastruktur for n\u00e6ringslivet. Vi \u00f8nsker \u00e5 videreutvikle kollektivtilbudet i hele fylket hurtigst mulig. Framkommelighet er i dag det st\u00f8rste hinderet for et godt kollektivtilbud. Rogaland Arbeiderparti vil derfor raskt bygge ut flere kollektivfelt og v\u00e6re p\u00e5driver for gjennomf\u00f8ring av Bussvei 2020.Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 legge til rette for transport med sykkel gjennom blant annet \u00e5 bygge et nett av sykkelstamveier i byn\u00e6re omr\u00e5der. Trafikkproblemene p\u00e5 Nord-J\u00e6ren m\u00e5 l\u00f8ses b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Gode samferdselsl\u00f8sninger oppn\u00e5s ikke med en enkelt type tiltak, men er avhengig av en rekke forskjellige typer tiltak for \u00e5 lykkes. En kombinasjon av nye veier, kollektivtiltak og sykkelsatsning er n\u00f8dvendig. Samtidig m\u00e5 det gjennom utbyggingsm\u00f8nsteret legges til rette for at transportbehovet blir minst mulig. En hovedutfordring i samferdselspolitikken er at de kollektive reisemidlene for mange oppleves som ugunstige, og de velger derfor bilen. Rogaland Arbeiderparti \u00f8nsker en kollektivsatsning som setter den reisende i sentrum. Hyppigere avganger, kort reisetid og kort avstand til kollektivtransporten gj\u00f8r det enklere \u00e5 velge kollektivt fremfor bil. Det er avgj\u00f8rende at det er enkelt \u00e5 reise, b\u00e5de med hensyn til betaling og informasjon. Samtidig er det viktig at bussen og toget kommer n\u00e5r de skal. Veinettet i Rogaland er mange steder nedslitt og trenger vedlikehold, og vedlikeholdsetterslepet blir st\u00f8rre og st\u00f8rre for hvert \u00e5r som g\u00e5r. Rogaland Arbeiderparti vil satse p\u00e5 vedlikehold av veier. Side 15 av 24\n\n\n\n\n\n18 HELSE OG OMSORG Arbeiderpartiet er opptatt av at god helse er viktig for et godt og rikt liv. M\u00e5let er et s\u00f8ml\u00f8st helsevesen fra forebygging via diagnose til behandling. Livsstilssykdommer som kols, diabetes, psykiske lidelser og rus/rusmisbruk er i sterk vekst. Derfor \u00f8nsker vi \u00e5 satse p\u00e5 tidlig innsats, og styrke det forebyggende arbeidet som kan ivaretas p\u00e5 frisklivssentraler med informasjon og r\u00e5d. De som er i risikogruppene for spesielle sykdommer i tidlig alder, b\u00f8r f\u00e5 tilbud om testing og utredninger regelmessig. Dette m\u00e5 tilpasses den enkelte sykdom og risikovurderingen avgj\u00f8r hyppigheten. Hjemme er som regel best. Det viktigste og mest fremtidsrettede grepet vi kan ta for en verdig og trygg alderdom, er \u00e5 legge til rette for at den enkelte kan bo i eget hjem s\u00e5 lenge som mulig. Det offentlige skal tilrettelegge for at eldre ser nytten ved \u00e5 selv bruke egne ressurser til \u00e5 planlegge sin alderdom i egen bolig. Ulike hjelpemidler gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8le trygghet og dermed \u00e5 bo lenger hjemme. Klok bruk av velferdsteknologi m\u00e5 derfor v\u00e6re en naturlig del av boligpolitikk og kommunale boligplaner. Velferdsteknologi skal v\u00e6re tilgjengelig for alle gjennom gode offentlige tjenester. Det m\u00e5 satses langt sterkere b\u00e5de i sykepleierutdanningen og hos arbeidsgivere p\u00e5 \u00e5 sikre tilstrekkelig kompetanse innenfor IKT og velferdsteknologi. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 arbeide for \u00e5 etablere en fagutdannelse med fokus p\u00e5 bruk av velferdsteknologi Folkehelse er et b\u00e6rende prinsipp for utjevning av sosiale helseforskjeller, og omhandler b\u00e5de fysisk milj\u00f8, levevaner og psykisk helse. N\u00f8kkelen til god helse er forebygging og tidlig innsats. Samhandlingsreformen forutsetter at forebygging skal implementeres innenfor alt kommunalt arbeid. Fylkeskommunen godkjenner det kommunale planverket, og Rogaland Arbeiderparti vil at fylkeskommunen skal bli en medspiller med kommunene ved \u00e5 tilrettelegge for et slikt arbeid, enten det gjelder effektive og gode planprosesser for \u00e5 f\u00e5 sykkelsuperveier p\u00e5 plass, eller oppbygging av tilstrekkelig med studieplasser knyttet til forebyggende helsearbeid. Vi skal st\u00f8tte opp om idrett, kultur og ideelle akt\u00f8rers arbeid for \u00e5 skape gode arenaer for helsefremmende aktivitet og trivsel for alle. Rogaland har fantastiske naturomr\u00e5der, som gir unike opplevelser og muligheter til rekreasjon. Vi vil at alle skal kunne ta del i, og f\u00e5 adgang til natur og friluftsliv. Side 18 av 24\n\n\n\n19 Rogaland Arbeiderparti \u00f8nsker \u00e5 styrke de to store sykehusene i fylket. Begge trenger s\u00e5rt en kraftig oppdatering og utbygging for \u00e5 holde tritt med utviklingen innen spesialisthelsetjenesten. Begge vil v\u00e6re naturlige, sentrale sykehus i hhv s\u00f8r- og nordfylket. Behandling i somatikken blir stadig omgjort til dagbehandling, poliklinisk behandling eller kortere innleggelser som f\u00f8lge av samhandlingsreformen. Kommunene tar derfor imot stadig d\u00e5rligere pasienter. Innf\u00f8ringen av samhandlingsreformen innenfor rus- og psykiatritjenesten, vil kreve en oppbygging av en rekke bemannede omsorgsplasser innen rus- og psykisk helse som kommunen ikke har i dag. Det er ikke lenger slik at d\u00e5rlige psykiatriske brukere kan bo p\u00e5 institusjon i spesialisthelsetjenesten over lengre periode. D\u00e5rlig psykisk helse er \u00f8kende i Norge. I tillegg viser Ung Data-unders\u00f8kelsen at andelen unge som behandles i psykisk helsetjeneste \u00f8ker, likeledes \u00f8ker ogs\u00e5 bruken av antidepressiva blant unge. Det er mange tiltak som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre situasjonen, b\u00e5de lokalt, regionalt og nasjonalt. \u00d8kte pengebevilgninger, st\u00f8rre tilbud og flere ansatte i psykiatrien er grunnleggende for et best mulig helsetilbud. Samtidig er det viktig \u00e5 drive forebyggende arbeid for en bedre psykisk helse. Lavterskeltilbud og enklere institusjoner er viktige i dette arbeidet. Sammen med skolehelsetjenesten kan dette bedre hverdagen for mange ungdommer. Rogaland Arbeiderparti vil innf\u00f8re sosialfag som inkluderer l\u00e6ring om psykisk helse b\u00e5de som eget fag og som en integrert del av andre fag. Det er viktig \u00e5 ha et godt psykisk helsevern og god kunnskap om dette. Derfor \u00f8nsker Arbeiderpartiet \u00e5 sette ned et utvalg i Rogaland som skal finne ut hvordan tilbudet er i dag, hva som m\u00e5 forbedres og hvilken situasjon fylkets unge, voksne og eldre er i, sett i et psykisk perspektiv. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 bedre tilbudet, \u00abl\u00e6re av de beste\u00bb og sette oss i f\u00f8rersetet som et foregangsfylke innen psykisk helsearbeid. Dette gjelder b\u00e5de for forebygging og behandling. Rogaland Arbeiderparti ser allerede negative konsekvenser av at tannhelsetilbudet til eldre er fjernet av den nye regjeringen. Vi vil arbeide for at dette kommer inn igjen og at tannhelsetjenesten utvides til \u00e5 gjelde flere grupper, b\u00e5de utredning og behandling. Side 19 av 24\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9745136b-968f-4443-b249-0e031c8e3caa"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2015/Noen_far_ikke_delta_pa_kulturarrangementer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:02Z", "text": "# Noen f\u00e5r ikke delta p\u00e5 kulturarrangementer \n\nNeste uke \u2013 torsdag 19. november \u2013 blir det seminar i Trondheim om hvordan kulturarrangementer kan gj\u00f8res tilgjengelige for flere.\n\nEn av ti personer med nedsatt funksjonsevne opplever at manglende tilgjengelighet hindrer dem i \u00e5 delta p\u00e5 kulturarrangementer. Dette viser en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt for Deltasenteret.\n\nN\u00e5 inviterer flere organisasjoner sammen til fagseminar I Rockheims lokaler i Trondheim 19. november \u2013 alts\u00e5 torsdag i neste uke \u2013 fra 11.30 til 17.00.\n\nBak invitasjonen st\u00e5r Norske Konsertarrang\u00f8rer, Norske Festivaler og R\u00e5det for likestilling av funksjonshemmede i Nordland.\n\nVil du f\u00e5 tilsendt program eller melde deg p\u00e5, s\u00e5 send en e-post til Berit Vordal, email@example.com\n\n## Vil ha med nye deltagere\n\nTiltaket \u00abTilgjengelighet Kultur-Norge\u00bb har som m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re mer kultur i Norge tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser.\n\nFem kulturarrang\u00f8rer har deltatt i et pilotprosjekt og har mottatt oppl\u00e6ring og veiledning i hvordan de kan gj\u00f8re sin arena mer tilgjengelig for alle. N\u00e5 skal det rekrutteres tjue nye arrang\u00f8rer til \u00e5 delta i hovedprosjektet.\n\nFagseminaret i Trondheim skal gi faglig p\u00e5fyll og inspirasjon til utvikling for n\u00e5v\u00e6rende og kommende deltagere.\n\n## H\u00f8r om andres erfaringer\n\nFagseminaret \u00e5pner med at prosjektleder for pilotprosjektet Nick Williams sammen med Gideon Feldman fra organisasjon Attitude is Everything i England forteller om hvordan prosjektet kom i gang og hvordan pilotprosjektet har jobbet med hver enkelt pilot.\n\nGideon Feldman og hans organisasjon har i over 15 \u00e5r jobbet med dette i England.\n\nDu f\u00e5r ogs\u00e5 h\u00f8re om erfaringene fra to av dem som har v\u00e6rt piloter i Norge.\n\nAndre temaer under seminaret i Trondheim blir sikkerhet og tilgjengelighet, hva sier lovverket om evakuering?, hva m\u00e5 du som arrang\u00f8r ta h\u00f8yde for n\u00e5r du planlegger et arrangement? og hva er de st\u00f8rste utfordringene for kulturarrang\u00f8rer?\n\nI Rockheim blir det ogs\u00e5 paneldebatt med sentrale akt\u00f8rer p\u00e5 kulturfeltet og deltagere fra Kulturkomiteen p\u00e5 Stortinget, Norsk kulturr\u00e5d, Pstereo, Norske Festivaler, Norske Konsertarrang\u00f8rer og Deltasenteret.\n\nPublisert 12. november 2015.\n\nOppdatert 17. november 2015.\n\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7548b1-2b6e-49af-a774-d6895eaee9ca"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/mc-forer-alvorlig-skadd-1.12340094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:32Z", "text": "# Mann i 20-\u00e5rene kritisk skadd etter MC-ulykke\n\nEn motorsyklist er kritisk skadd i en ulykke i Fredrikstad. If\u00f8lge politiet var ikke andre trafikanter innblandet i ulykken.\n\n\n\n\n\nJon Gimmingsrud Journalist\n\n\n\nSebastian Nordli @nordli21 Journalist\n\n Publisert 01.05.2015, kl. 18.30\n\n Oppdatert 01.05.2015, kl. 19.33\n\nPolitiet meldte om ulykken ved 18-tiden. En mann i 20-\u00e5rene er alvorlig skadet i det som politiet betegner som en singelulykke.\n\nSkadene er s\u00e5 omfattende at ambulansehelikopter er rekvirert for \u00e5 frakte den skadde til Oslo Universitetsssykehus.\n\n\u2013 Siste melding er at mannen er kritisk skadet. Det er for tidlig \u00e5 si noe om \u00e5rsaken til ulykken, men Statens vegvesens ulykkesgruppe er p\u00e5 vei til stedet n\u00e5, sier operasjonsleder Terje Marstad i \u00d8stfold politidistrikt.\n\nMC-f\u00f8reren kj\u00f8rte av veien p\u00e5 fylkesvei 532 n\u00e6r Fuglenebb i Fredrikstad.\n\n\n\n Publisert 01.05.2015, kl. 18.30\n\n Oppdatert 01.05.2015, kl. 19.33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8899f51-ef70-4f19-ad9b-9c5b364a06a7"} +{"url": "http://www.bingoguiden.net/beste-skrapespillsidene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:30Z", "text": "# Her finner du de 5 beste skrapespillsidene\n\nHvis det er en form for online spilleunderholdning som bare blir mer og mer popul\u00e6r her i Norge, s\u00e5 er det skrapespill. Online skrapespill er rett og slett elektroniske versjoner av gode, gamle skrapelodd.\n\nS\u00e5 glade som vi er her til lands i Flax, skulle det vel bare mangle at online versjonene ogs\u00e5 har sl\u00e5tt an.\n\nDet finnes en del forskjeller mellom skrapespill og skrapelodd, men likhetene er s\u00e5 store at alle som liker det ene nok vil falle for det andre\\!\n\n## De 5 beste skrapespillsidene\n\nS\u00e5 hvilke 5 skrapespillsider er de aller beste? Her har du Bingoguiden.net sin offisielle liste:\n\n| Karamba | | 2000 kr + 100 spinn | | Anmeldelse |\n\nDisse 5 sidene utmerker seg alle p\u00e5 de tre punktene vi valgte \u00e5 vektlegge. Utvalgene de varter opp med for skrapespill er rett og slett usl\u00e5elige. Her velger du blant alle slags forskjellige utgaver.\n\nDu kan velge selv hvor mye du vil satse, du kan fastsette antall linjer per lodd, og du kan velge og vrake blant et spektakul\u00e6rt antall forskjellige, fargerike tema. Du kan innkassere milliongevinst hos samtlige\\!\n\n## De beste skrapspillsidene for bonuser\n\nHva gjelder bonuser varter Hopa opp med imponerende velkomstbonus p\u00e5 100 %. Prime Scratchcards p\u00e5 sin side gir alle nye spillere 20 gratis skrapespill s\u00e5 snart de melder seg inn. Dette er alts\u00e5 snakk om en bonus uten krav om innskudd.\n\nDu klikker ovenfor for \u00e5 dra nytte av denne fabelaktige rausheten. Du kan spille skrapespill gratis om bare noen minutter\\!\n\nMaria Casino\u00a0p\u00e5 sin side gir nye spillere en 100 % bonus verdt opptil 10 000 kr. Den gjelder for det f\u00f8rste innskuddet du gj\u00f8r p\u00e5 en ny\u00e5pnet konto. Du vil kunne finne skrapespill hos mange popul\u00e6re online kasinoer.\n\n## Dette er de beste skrapespillsidene akkurat n\u00e5\n\nSkulle du ha s\u00e6rlig lyst til \u00e5 kun holde fokus p\u00e5 denne ene formen for pengespill, finnes det allikevel selskaper spesielt myntet p\u00e5 deg. De heter skrapespillsider.\n\nHer hos Bingoguiden.net har vi i dag satt oss fore \u00e5 utnevne de 5 aller beste spilloperat\u00f8rene innenfor denne sjangeren. Les videre i artikkelen for \u00e5 finne ut hvem det er, og hvorfor vi anbefaler deres tjenester. Noen skikkelig fristende bonuser kan det sikkert hende at vi har lett frem for leserne ogs\u00e5\\!\n\n## Hva utgj\u00f8r en god skrapespillside?\n\nHer hos Bingoguiden.net er det s\u00e6rlig 3 ting vi tar hensyn til n\u00e5r vi skal vurdere en spilloperat\u00f8r av nettopp dette slaget. De er som f\u00f8lger:\n\n - Utvalg av skrapespill\n - Bonuser\n - Utvalg av \u00f8vrige spill\n\nDet f\u00f8rste punktet er selvskrevet. Det som gjelder er selvsagt \u00e5 finne en leverand\u00f8r som virkelig sl\u00e5r p\u00e5 stortromma n\u00e5r det gjelder skrapespillene. Som vi har nevnt kan du finne godt med skrapespill hos alle slags kasinoer, men er det de virkelig gedigne menyene du er ute etter er det ingen som overg\u00e5r en topp skrapespillside\\!\n\nBonuser er alltid gode \u00e5 ha. Hvem liker vel ikke gratis spillekreditt? Ved \u00e5 sikre deg en bonus som monner hos en skrapespillside kan du kose deg i lange baner med favorittspillene dine, og sannelig ha mulighet til \u00e5 innkassere store pengepremier i samme slengen\\!\n\n## De beste skrapespillsidene byr p\u00e5 mange slags pengespill\n\nAt vi vektlegger \u00f8vrige spill virker kanskje litt rart, men h\u00f8r n\u00e5 her \u2013 veldig f\u00e5 av oss vil utelukkende spille kun en form for pengespill. Det gjelder automater, det gjelder roulette, det gjelder bingo, det gjelder videopoker, og det gjelder skrapespill.\n\nMellom slagene er det morsomt \u00e5 kunne avveksle litt med noe annet. Derfor er det viktig \u00e5 ha andre ting \u00e5 henge fingrene i \u2013 ikke bare skrapespill.\n\nHer finner du de 5 beste skrapespillsidene\n\n5 (100%) 13 Stemmer\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d87a94a-7bcb-40db-bcc8-5134cb081e85"} +{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-18091no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:30Z", "text": "N\u00e5r MS Removal Tool infiltrerer seg p\u00e5 datamaskinen din, starter det en falsk systemskanning, og vil alltid vise deg at du har en rekke infeksjoner, slik som falske programmer, bakd\u00f8rsprogrammer, ormer og trojanere. Infeksjonene i skanneresultatene kommer alltid opp i samme rekkef\u00f8lge, uansett hvor mange ganger du utf\u00f8rer skanningen. MS Removal Tool deaktiverer ogs\u00e5 oppgavebehandlingen og lar deg ikke kj\u00f8re .exe-filer. Det falske programmet oversv\u00f8mmer deg dessuten med falske sikkerhetsadvarsler, som kan se ekte ut ved f\u00f8rste blikk, da de er konstruerte til \u00e5 se p\u00e5litelige ut. Meldingene er imidlertid ikke sanne, og MS Removal Tool er programmert til \u00e5 bombardere deg med disse falske meldingene slik at du skal tro at datamaskinen din er alvorlig infisert. Her er noen av de falske meldingene som MS Removal Tool vil vise deg:\n

Hvis du bruker en av disse kodene til \u00e5 \"registrere\" programmet, vil MS Removal Tools grensesnitt endres fra lyserosa til lysebl\u00e5tt, og hvis du utf\u00f8rer skanningen igjen, vil ikke det falske programmet lenger finne en eneste infeksjon. Du vil f\u00e5 tilgang til oppgavebehandlingen igjen og laste .exe.filer. N\u00e5r du har registrert programmet, kommer ogs\u00e5 en annen funksjon opp der du kan kontakte MS Removal Tools supporttjeneste p\u00e5 nummeret 1-800-417-5679.

\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5112c33-7df8-4b65-842e-730296142fc2"} +{"url": "http://tiriltunge.blogspot.com/2007/12/mitt-frste-sengeteppe.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00620-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:27Z", "text": "\n\n - Inger \n Jeg er en jente som liker det meste av h\u00e5ndarbeid, og spesielt det som har med strikking og quilting \u00e5 gj\u00f8re. De siste par \u00e5rene s\u00e5 har nok strikkingen v\u00e6rt en favoritt, men det hender fortsatt at jeg finner fram symaskinen og koser meg med det som h\u00f8rer med.\n\n## Noen norske blogger:\n\nBloggarkiv des 2016 ( 2 ) nov 2016 ( 3 ) okt 2016 ( 1 ) aug 2016 ( 2 ) jul 2016 ( 2 ) jun 2016 ( 4 ) mai 2016 ( 2 ) apr 2016 ( 3 ) mar 2016 ( 3 ) feb 2016 ( 5 ) jan 2016 ( 1 ) des 2015 ( 3 ) nov 2015 ( 4 ) okt 2015 ( 1 ) sep 2015 ( 1 ) aug 2015 ( 1 ) jun 2015 ( 4 ) mai 2015 ( 4 ) apr 2015 ( 1 ) mar 2015 ( 4 ) feb 2015 ( 8 ) des 2014 ( 2 ) mai 2014 ( 1 ) mar 2014 ( 2 ) feb 2014 ( 3 ) jan 2014 ( 6 ) nov 2013 ( 1 ) mai 2013 ( 2 ) apr 2013 ( 4 ) jan 2013 ( 1 ) des 2012 ( 2 ) nov 2012 ( 1 ) okt 2012 ( 3 ) sep 2012 ( 1 ) aug 2012 ( 1 ) jul 2012 ( 1 ) jun 2012 ( 2 ) mai 2012 ( 2 ) apr 2012 ( 3 ) mar 2012 ( 1 ) feb 2012 ( 4 ) jan 2012 ( 1 ) nov 2011 ( 3 ) okt 2011 ( 1 ) mai 2011 ( 1 ) mar 2011 ( 3 ) feb 2011 ( 3 ) des 2010 ( 1 ) nov 2010 ( 3 ) okt 2010 ( 2 ) sep 2010 ( 2 ) aug 2010 ( 1 ) jul 2010 ( 1 ) jun 2010 ( 1 ) mai 2010 ( 1 ) apr 2010 ( 1 ) mar 2010 ( 2 ) feb 2010 ( 2 ) jan 2010 ( 2 ) des 2009 ( 3 ) nov 2009 ( 4 ) okt 2009 ( 12 ) sep 2009 ( 1 ) aug 2009 ( 2 ) jul 2009 ( 4 ) jun 2009 ( 7 ) mai 2009 ( 5 ) apr 2009 ( 4 ) mar 2009 ( 3 ) feb 2009 ( 7 ) jan 2009 ( 15 ) des 2008 ( 5 ) nov 2008 ( 5 ) okt 2008 ( 6 ) sep 2008 ( 6 ) aug 2008 ( 4 ) jul 2008 ( 5 ) jun 2008 ( 13 ) mai 2008 ( 8 ) apr 2008 ( 8 ) mar 2008 ( 8 ) feb 2008 ( 5 ) jan 2008 ( 14 ) des 2007 ( 10 ) nov 2007 ( 14 ) okt 2007 ( 7 ) sep 2007 ( 10 ) aug 2007 ( 10 ) jul 2007 ( 5 ) jun 2007 ( 12 ) mai 2007 ( 11 ) apr 2007 ( 16 ) mar 2007 ( 25 ) feb 2007 ( 11 ) jan 2007 ( 6 ) des 2006 ( 9 ) jan 2005 ( 1 )\n\n \n\n## s\u00f8ndag 2. desember 2007 \n\n### Mitt f\u00f8rste sengeteppe\n\nHer har jeg sydd et sengeteppe i flanell. M\u00f8nsteret er egendesignet og best\u00e5r av kvadrater p\u00e5 ca. 8 x 8 inch. Har ogs\u00e5 benyttet nier-blokker for \u00e5 forme bokstaven A. \n \n Jeg har sydd i alle s\u00f8mmene mellom kvadratene, og s\u00e5 har jeg frih\u00e5ndsquiltet p\u00e5 rammen rundt. Baksiden er ogs\u00e5 flanell, og det er benyttet bomullsvatt imellom. Teppet er godt og varmt, og m\u00e5ler ca. 160 x 240 cm. Det skal v\u00e6re julegave til en kjekk gutt som jeg holder veldig av.\n\n Registrert av Inger kl. 22:43 \n\n#### 3 kommentarer :\n1. \n \n Anonym3. desember 2007 kl. 08:06\n \n Nydelig og spennende design. Flotte farger til en gutt\\!\n \n2. \n \n Liv-Toril3. desember 2007 kl. 08:28\n \n Beundrer alle som planlegger og gjennomf\u00f8rer slike store prosjekter. Et t\u00f8ft teppe i friske farger. Dette var en storslagen julepresang p\u00e5 mange m\u00e5ter.\n \n3. \n \n mreteveian5. desember 2007 kl. 06:42\n \n Flott og sprekt i farge og m\u00f8nster, - godt gjort\\!\n \nVelkommen til \u00e5 legge inn en hyggelig kommentar. Ha en fin dag. :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "341302b0-e35a-40fb-9154-d209b0a86ec8"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/electrifying-pecker-pleasuring/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:54Z", "text": " - **Beskrivelse :** Nydelig blonde Tranny er stimulerende dude sulten mann stang med sine oppsiktsvekkende kuk suger ferdigheter. Fyren er ivrige etter \u00e5 slippe sin dyre cumshot som han pounds fantastisk kj\u00e6reste omtrent bakfra.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85ef65be-9c64-4ab2-a75a-6225d2c76a21"} +{"url": "http://www.nfi.no/norskfilm/arkiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:04Z", "text": "\n\n## \u00c5rsrapporten er klar\n\nPublisert:24.03.2017\n\nNFIs \u00e5rsrapport for 2016 er n\u00e5 klar. 2016 var et sv\u00e6rt godt \u00e5r for norsk film, serier og spill. Du f\u00e5r alt av tall og fakta i rapporten som du kan laste ned her. Nytt denne gang er at \u00e5rsrapporten blant annet inneholder tall for kvinnelige hovedroller i filmer, oversikt over hvem som finansierer filmen og oversikt over totalmarkedet for film, b\u00e5de innen kino, tv og VOD.\n\n\n\n## Samiske filmer, norsk serie og talenter i Berlin\n\nPublisert:20.01.2017\n\nSamiske filmer er med i eget urbefolkningsprogram p\u00e5 Berlinalen, den norske serien Lykkeland skal presenteres for internasjonal tv-bransje og Thea Hvistendal og Andrea Berentsen Ottmar er norske deltagere i Berlinale talents. \n\n![Oskars Amerika, 2017, Regi: Torfinn Iversen Oskar's America, 2017, Dir.: Torfinn Iversen](http://www.nfi.no/norskfilm/arkiv/_image/155327/label/small.png?_encoded=2f66666666666678302f35382f3b29313431286874646977656c616373&_ts=1591ccc4c72 \"Oskars Amerika, 2017, Regi: Torfinn Iversen\nOskar's America, 2017, Dir.: Torfinn Iversen\")\n\n## Norske barnefilmer til Berlin\n\nPublisert:14.01.2017\n\nOskars Amerika er invitert til verdens viktigste barnefilmfestival, Generation-seksjonen ved Berlin internasjonale filmfestival. I det samme barnefilmprogram vises ogs\u00e5 kortfilmen Odd er et egg og samproduksjonene Richard Storken og kortfilmen Min Homos\u00f8ster.\n\n![Hjertestart, 2017, Regi: Arild Andresen Handle with Care, 2017, Dir.:Arild Andresen](http://www.nfi.no/norskfilm/arkiv/_image/151594/label/small.png?_encoded=2f66666666666678302f35382f3b29313431286874646977656c616373&_ts=1591cc20e7f \"Hjertestart, 2017, Regi: Arild Andresen\nHandle with Care, 2017, Dir.:Arild Andresen\")\n\n## Norsk drama kan vinne en million i G\u00f8teborg\n\nPublisert:13.01.2017\n\nArild Andresens nye drama, Hjertestart, er tatt ut til hovedkonkurransen p\u00e5 filmfestivalen i G\u00f8teborg og konkurrerer dermed om prisen p\u00e5 en million kroner. Nowhere to Hide konkurrerer om dokumentarfilmprisen p\u00e5 100.000 kr og Mette M. B\u00f8lstad og Stephen Ulander kan vinne den nyopprettede manusprisen for dramaserier p\u00e5 200.000 kr for sitt arbeid med Nobel.\n\n\n\n## Her er den norske filmv\u00e5ren 2017\n\nPublisert:10.01.2017\n\nHele 17 norske filmer har premiere p\u00e5 kinoene denne v\u00e5ren. Etter et sv\u00e6rt godt norsk film\u00e5r i 2016, kan kinopublikummet glede seg til et like godt og bredt utvalg filmer denne v\u00e5ren. Den norske filmv\u00e5ren 2017 byr p\u00e5 spenningsfilmer, dramaer, skrekkfilm, kunstnerisk ambisi\u00f8se filmer og komedier. Ikke minst har barna mye \u00e5 glede seg til; b\u00e5de spillefilmer og dokumentarfilmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a160ed36-f989-4d8b-bd49-c6706aece726"} +{"url": "https://byggemennesker.blogspot.no/2010_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:41Z", "text": "De f\u00f8rste kristne, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Av: Sjur Jansen.\n\n## l\u00f8rdag 20. februar 2010\n\n### Vent p\u00e5 hverandre\n\nTenk deg at Nils har invitert noen venner p\u00e5 middag hjemme. Den ene gjesten er pensjonist og har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 ikke l\u00f8pe til bussen p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig hjerte, derfor kommer han en halv time for tidlig til middagen. En suppe sm\u00e5putrer p\u00e5 kj\u00f8kkenet og pensjonisten fristes til \u00e5 servere seg selv med en gang, men s\u00e5 tenker han at det ville v\u00e6re uh\u00f8flig, han venter heller til de andre gjestene har kommet.\n\n \nS\u00e5 kommer en del gjester ganske presis og stuen fylles opp. Praten g\u00e5r lett og det sl\u00e5s noen vitser som skaper latter. Men Bjarne har ikke dukket opp enn\u00e5.\n\n \nEtt kvarter senere sier en av gjestene: \"\u00c5, n\u00e5 er jeg sulten, gitt.\" Nils svarer: \"Jeg synes vi skal vente p\u00e5 Bjarne, kanskje han bare sitter fast i trafikken.\"\n\n \nAkkurat da tikker det inn en melding p\u00e5 telefonen: \"Sjefen tvang meg til \u00e5 levere rapporten allerede i dag. Er p\u00e5 vei, 10 minutter unna. Bjarne.\"\n\n \nEn halv time forsinket starter m\u00e5ltidet. Fordi det er en vennemiddag, og man er h\u00f8flige, ventet man til alle var kommet.\n\n \nDet jeg n\u00e5 har beskrevet, kunne ha skjedd i en vanlig kristen hussamling i dag. G\u00e5 s\u00e5 til Bibelen og les hva Paulus skriver: \"Vent p\u00e5 hverandre.\" Det er lett \u00e5 se der at oppfordringen er knyttet til m\u00e5ltidet, alts\u00e5 den kristne samlingen, det vil si det vi i dag kaller gudstjenesten.\n\n \nPaulus skriver ogs\u00e5 \"N\u00e5r dere kommer sammen som menighet.\" Ogs\u00e5 her er det lett \u00e5 se at det er snakk om et m\u00e5ltid. S\u00e5 fortsetter Paulus med \u00e5 snakke om nattverden.\n\n \n**\u00c5 komme sammen som menighet = vente p\u00e5 hverandre, spise sammen, dele nattverd.** Det st\u00e5r her i NT: 1. Kor 11, vers 18-34.\n\n \nI\u00a0dagens menigheter har man andre idealer enn i NT.\u00a0Det er sjelden \u00e5 h\u00f8re en prest si n\u00e5r gudstjenesten skal starte: \"La oss vente litt, for Anne sitter antagelig fast i trafikken.\"\u00a0\n\n \nI dag har man ogs\u00e5 kuttet ut m\u00e5ltidet. Og nattverden og m\u00e5ltidet er skilt fra hverandre.\n\n**Jeg mener man p\u00e5 nytt m\u00e5 studere urmenigheten. Ikke for \u00e5 kopiere detaljene, men for \u00e5 finne verdiene.** En slik verdi lyder alts\u00e5: \"Vent p\u00e5 hverandre.\" Det betyr ikke at man skal forholde seg lovisk til dette. Er en person fem timer forsinket, s\u00e5 m\u00e5 man jo ogs\u00e5 ta hensyn til alle de andre som ikke er forsinket. Men ved \u00e5 legge vekt p\u00e5 disse glemte verdiene i NT, da kan samlingene bli bedre.\n\n \nEller for \u00e5 utfordre litt: Hvis du er tilhenger av dagens tradisjonelle gudstjenester i kirkerommet, hva er er din begrunnelse for \u00e5 sette strek over oppfordringen til Paulus? Og hvilke andre oppfordringer mener du det er greit \u00e5 sette strek over?\n\n Artikler med disse stikkordene: husmenighet, m\u00e5ltid, verdier \n\n### Dagens gudstjenester er langt unna samlingene til de f\u00f8rste kristne\n\n\u00a0\n\nDagens moderne samlinger er sv\u00e6rt ulik samlingene til de f\u00f8rste kristne slik de beskrives i NT. I dag foreg\u00e5r mye p\u00e5 en scene inne i en kirke, gjerne med tyngdepunkt i prekenen.\u00a0\n\n \nOpprinnelig var det derimot vanlig med m\u00e5ltidssamlinger og samtaler i hjemmene. \n\u00a0\nJeg mener ikke at hjemmene eller m\u00e5ltidet er en kristen plikt. Nei, man m\u00e5 starte dypere. Man m\u00e5 starte med oppfordringene som NT kommer med, og deretter bruke rammer som gir rom for \u00e5 leve ut oppfordringene. Ender man opp med at en fiskeb\u00e5t er et fint sted \u00e5 samles, s\u00e5 gjerne for meg. \n\n\n \nEn oppfordring i NT er at man skal b\u00e6re hverandres byrder og tr\u00f8ste hverandre. Er det lett \u00e5 leve ut dette i en vanlig gudstjeneste? Nei, det er ikke lett, for gjennom hele gudstjenesten legges det opp til at man ikke skal snakke sammen. Jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten, det fins kanskje unntak her og der.\n\u00a0\u00a0\n\n\nMan kan hevde at ingen av verdiene eller oppfordringene i NT skal leves ut i gudstjenesten, og at kj\u00e6rlighet er noe som skal utveksles andre steder. Men da mener jeg bevisbyrden ligger hos dem som mener dette. Det opplagte m\u00e5 v\u00e6re at de kristne verdiene skal leves ut n\u00e5r kristne er samlet. \n\u00a0\n\n\n \n\nJeg henvender meg i f\u00f8rste rekke til alle dem som har gitt opp tradisjonelt menighetsliv, jeg \u00f8nsker \u00e5 fortelle at det fins et alternativt menighetsliv, nemlig ikke-hierarkiske husmenigheter. Problemet er at de fleste kristne i Norge har vokst opp i tradisjonelle menigheter. Det er fare for at de fleste tror at det er religi\u00f8st korrekt \u00e5 tilh\u00f8re tradisjonelle menigheter, og at det egentlig ikke finnes noe alternativ. \n\n Av: Sjur Jansen 0 kommentarer til artikkelen \n\n \u00a0 \n\n Artikler med disse stikkordene: gudstjeneste, husmenighet, urmenighet \n\n## mandag 8. februar 2010\n\n### Ikke-hierarki er en kristen verdi\n\nVi har oppfordringer om ikke-hierarki fra Jesus, Peter, Paulus og Jakob i NT, man skal ikke bruke makt, og heller ikke gj\u00f8re tjeneste av tvang. N\u00e5r det er kristen samling, skal det ikke v\u00e6re noen der med religi\u00f8se monopoler til \u00e5 preke eller d\u00f8pe. \n \nPeter oppfordrer alle kristne til \u00e5 v\u00e6re prester. Jakob skriver at man ikke skal gj\u00f8re forskjell p\u00e5 folk og samtidig kalle seg kristen. Og Paulus argumenter p\u00e5 en slik m\u00e5te at man er n\u00f8dt til \u00e5 utelukke at noen i menigheten hadde enerett til \u00e5 dele ut nattverd. Alt dette tilh\u00f8rer samme landskap. Det kan oppsummeres med at som kristne skal vi kalle hverandre for s\u00f8sken.\n\n\n \nP\u00e5 nettet leste jeg om en katolsk prest som ble forflyttet til en annen menighet mot sin vilje. Biskopen bestemmer alts\u00e5 over presten. Jeg mener dette bryter med det ikke-hierarkiske budskapet i NT. \n \nI Den norske kirke er det mange hierarkiske regler i presteloven. Her er noen eksempler: \n \n\u00abPresten skal ogs\u00e5 utf\u00f8re andre gj\u00f8rem\u00e5l som er eller m\u00e5tte bli p\u00e5lagt ved lov eller bestemmelse av Kongen eller departementet.\u00bb \u00abBiskopen kan ved instruks bestemme at enkelte prester helt eller delvis skal fritas for gj\u00f8rem\u00e5l som er nevnt i f\u00f8rste ledd ovenfor, og tillegges en spesialisert tjeneste.\u00bb \u00abTjenstlig korrespondanse med h\u00f8yere myndighet skal g\u00e5 tjenesteveg gjennom n\u00e6rmeste overordnede.\u00bb \n\n\n \nI pinsemenigheter er det gjerne et styre som kalles eldster\u00e5d, det er dette styret som i praksis bestemmer teologien og menighetens fremtid. Ogs\u00e5 dette bryter med den ikke-hierarkiske tanken. \n \nMange steder kan ikke kvinner v\u00e6re med slike r\u00e5d, og igjen ser man et brudd med NT som sier: \"Her er ikke j\u00f8de eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle \u00e9n i Kristus Jesus.\"\n\n\n \nI trosmenigheter er det gjerne en pastor p\u00e5 toppen som kan bestemme \"alt\". Der er styret kun r\u00e5dgivende for pastoren. Heller ikke dette passer inn i tjenerlandskapet i NT.\n \nNesten alle kirkesamfunn snakker om \"det allmenne prested\u00f8mme\", men man mener egentlig ikke det som ordene sier. Ordene sier at alle skal v\u00e6re prester. Jeg skj\u00f8nner ikke at man bruker dette begrepet n\u00e5r man egentlig mener det motsatte, nemlig at bare noen f\u00e5 skal v\u00e6re prester, og at disse prestene skal gis spesielle religi\u00f8se monopoler. \n \nJeg mener vi med tiden har havnet langt unna idealene som legges frem i NT. Det betyr ikke at alt er bare sorgen, det skjer mye bra i hierarkiske menigheter. Men samtidig har vi har f\u00e5tt en del bivirkninger av den hierarkiske kulturen og strukturen: \n \n1\\) Enkeltmennesker blir d\u00e5rligere sett. Man f\u00e5r verdi som arbeidskraft eller publikum, ikke som menneske. Det er selvsagt ikke slik over alt, jeg snakker om gjennomsnittsmenigheten, det store bildet, dagens paradigme. \n \n2\\) Det allmenne prested\u00f8mme, og da mener jeg det virkelige allmenne prested\u00f8mme, har bremsene p\u00e5. Det betyr at vi hindrer Gud i \u00e5 kalle hvem som helst til tjeneste. Vi kan naturlig nok ikke hindre at kallet kommer, men n\u00e5r vi er oppl\u00e6rt til \u00e5 tenke at dette kan ikke gjelde meg, s\u00e5 sier vi nei til kallet. \n \nFor \u00e5 komme tettere p\u00e5 idealene, sier jeg \"ikke-hierarkisk husmenighet\". Der er det lettere \u00e5 se hverandre. Det er haugevis av oppfordringer i NT om at vi skal st\u00f8tte hverandre. Det er selvsagt mulig \u00e5 st\u00f8tte hverandre utenom samlingene, men jeg mener samlingene sprer verdier. Det er samlingene, eller gudstjenester som mange kaller det, som anses som det viktigste som skjer i menigheten. Disse setter preg p\u00e5 oss. Vi blir oppl\u00e6rt til \u00e5 tenke: \"Dette er den viktigste samlingen, det er det som skjer her som er det \u00e5 v\u00e6re kristen.\"\n\n \nN\u00e5r vi ser en prest med spesielle kl\u00e6r preke, eller en pastor i scenelys tale, da blir vi oppl\u00e6rt til at vi ikke skal ha s\u00e5 mange meninger om tro og teologi, for det skal menighetslederen ta seg av. N\u00e5r vi sitter ved siden av hverandre p\u00e5 kirkebenker uten \u00e5 kunne samtale, eller vi f\u00f8lger et strengt liturgisk program, da blir vi oppl\u00e6rt til at enkeltmennesker ikke er s\u00e5 viktig. \n \n \nHvis den viktigste samlingen derimot begynner med et m\u00e5ltid der det er vanlig \u00e5 sp\u00f8rre hvordan uken har v\u00e6rt, da blir vi oppl\u00e6rt til at enkeltmennesker er viktig. Og n\u00e5r alle i samlingen kan komme med innslag eller kommentarer, da kan Gud bruke det allmenne prested\u00f8mme. Og da tror jeg dette lettere sprer seg utenfor samlingene ogs\u00e5. \n\nJeg har heller ikke sagt at jeg er mot evangelister, pastorer osv, men jeg mener disse skal v\u00e6re tjenere, ikke ledere. Jeg har heller ikke sagt at husmenigheter skal mure seg inne. Jeg har heller ikke sagt at hussamlinger er det eneste kristne skal holde p\u00e5 med. Jeg har heller ikke sagt nei til \u00e5 ha prosjektledere n\u00e5 og da.\n\n \n\nMen ikke-hierarkisk husmenighet er likevel noe radikalt annerledes enn tradisjonelle menigheter. Kort kan det sies slik: La oss m\u00f8tes som venner for \u00e5 st\u00f8tte hverandre.\n\n Av: Sjur Jansen 0 kommentarer til artikkelen \n\n \u00a0 \n\n Artikler med disse stikkordene: det allmenne prested\u00f8mme, husmenighet, ikke-hierarki \n\n### L\u00f8sningen for utslitte prester og pastorer\n\nFlere unders\u00f8kelser viser at mange prester og pastorer sliter seg ut. L\u00f8sningen som settes frem er gjerne flere ansatte og bedre lederoppl\u00e6ring. Selv tror jeg l\u00f8sningen er \u00e5 endre prestens eller pastorens rolle til \u00e5 bli en omsorgsfull husvert for en flokk kristne som samles. \n \nPriska og Akvilas i NT inviterte til hussamlinger hjemme. Dette kalles for menighet i NT. Den gangen fantes ikke kirker. Den gangen diskuterte man ikke vedlikehold av bygninger eller innkj\u00f8p av ny kopimaskin. Den gangen ordnet ikke prester begravelser, d\u00e5p, vielser og konfirmasjoner. Den gangen m\u00f8ttes de kristne til m\u00e5ltider i hjemmene. \n \nSamtidig er det slik at i et samfunn fins det oppgaver som b\u00f8r l\u00f8ses av fellesskapet. Hvor skal folk begraves? Hvem holder ordet p\u00e5 skjemaer n\u00e5r folk gifter seg? Hvordan skal beskjed om d\u00f8dsfall etter en trafikkulykke best mulig formidles til etterlatte? Disse oppgavene beh\u00f8ver ikke n\u00f8dvendigvis ordnes av Den norske kirke. \n \nHva er egentlig forbildet for norske prester? Det fins ikke prester i NT som d\u00f8per, vier eller begraver folk. \n \nDette er radikale tanker. Men de er ikke radikale i forhold til NT. De er radikale i forhold dagens menighetsliv. \nJeg henvender meg til dem som er slitne innenfor eller utenfor kirkene. Det fins et alternativ til tradisjonelt menighetsliv. Det er et menighetsliv som starter med at man setter seg ned ved et m\u00e5ltid og sp\u00f8r \"Hvordan har uken din v\u00e6rt?\" \n \nEtter hvert kan det dukke opp noen problemer. Noen er syke, andre har tr\u00f8bbel p\u00e5 jobben. Da er det godt \u00e5 kunne be sammen og st\u00f8tte hverandre. Det paradoksale er at unders\u00f8kelsene viser at det er nettopp dette prester og pastorer \u00f8nsker \u00e5 holde p\u00e5 med: \u00c5 g\u00e5 noen steg i livet sammen med andre. \n\n Av: Sjur Jansen 0 kommentarer til artikkelen \n\n \u00a0 \n\n Artikler med disse stikkordene: husmenighet, husvert, pastortjeneste, prest, unders\u00f8kelse \n\n### Kakeoppskriften til Paulus\n\nLa oss si Paulus hadde en kakeoppskrift. Den ble spredd og kopiert til mange menigheter. S\u00e5 gikk det noen hundre \u00e5r og folk i \u00f8st hadde da begynt \u00e5 \u00f8ke mengden krydder, mens folk i vest hadde tredoblet oppskriften og satte tre kaker opp\u00e5 hverandre i den vesle ovnen. \n \nKakene i \u00f8st og vest var p\u00e5 en m\u00e5te veldig like den opprinnelige kaken, men endringene var likevel nok til at det b\u00e5de smakte og s\u00e5 annerledes ut. \n \nS\u00e5 begynte alle \u00e5 ringe til hverandre for \u00e5 sjekke at originaloppskriften i det minste ikke skulle rotes bort. Stort sett hadde alle den gamle oppskriften liggende. Enkelte hadde ogs\u00e5 tatt i mot en oppskrift fra en omreisende kokk, men denne la man til side, det var jo originalen man var ute etter. \n \nS\u00e5 la man originaloppskriften inn i glass og ramme og hengte den opp p\u00e5 veggen. Det var mange, mange som gjorde det. Hvis noen lurte, kunne man alltids peke opp p\u00e5 veggen og si \"der er den\". \n \nMen oppskriften var og er lang og enkelte punkter tar det faktisk en del tid \u00e5 sette seg inn i. Her og der fortsatte man \u00e5 granske oppskriften, samtidig beholdt man en del av det ekstra krydderet inntil videre. Men man hadde uansett originaloppskriften som man kunne vende tilbake til. \n \nMange generasjoner senere er det noen som har femtendoblet oppskriften og presser en kjempekake inn i den lille ovnen. Resultatet er at ytterst er kaken svidd og innerst er den r\u00e5. Men det er ogs\u00e5 store deler som smaker helt fint. Alt er selvsagt ikke bare sorgen. Det er faktisk ganske mye av kaken som er helt super. Et annet sted har de \u00f8kt kryddermengden enda mer, \u00e5r etter \u00e5r. I hovedtrekk er kakene n\u00e5 ganske langt unna originalen. \n \nDa er det noen som sier: \"Vi m\u00e5 sjekke originaloppskriften, den som henger p\u00e5 veggen.\" Men de andre svarer: \"Den gangen da man hengte originaloppskriften p\u00e5 veggen, da hadde man allerede begynt \u00e5 \u00f8ke kryddermengden. Vi m\u00e5 stole p\u00e5 at de gjorde rett i \u00e5 \u00f8ke kryddermengden, selv om originaloppskriften sier noe annet.\" \n \n\"Skriften alene\" betyr ikke at NT gir svar p\u00e5 alt her i verden. Men den gir oss noen verdier vi kan ta med oss inn i nye situasjoner. \n \nHvis du ikke likte kakeeksemplet, s\u00e5 har jeg en annen vri. Tenk deg at noen personer har forvillet seg litt vekk fra der de skulle v\u00e6re. Den ene har parkert i en busslomme og kjenner igjen terrenget. Han vet at m\u00e5let er rett i n\u00e6rheten, men mangler noe info for \u00e5 finne helt frem. En annen er faktisk p\u00e5 rett sted, men i feil etasje, han er helt oppe p\u00e5 loftet. S\u00e5 ringer de hverandre og sp\u00f8r hvor kartet og beskrivelsen de fikk utlevert ligger. \"Du la det i baksetet\", forteller den ene. \"Takk\\! Og jeg husker n\u00e5 at du la papirene p\u00e5 kontoret ditt.\" \"Javisst, n\u00e5 fant jeg det.\" \n \nAt disse husket hvor de hadde lagt fra seg kartet og beskrivelen, betyr ikke at busslommen eller loftet er rett plass \u00e5 v\u00e6re i dag. Kirkekulturen som vokste frem etter urmenigheten er ikke noe m\u00e5le etter. Selvsagt kan vi hente gode l\u00f8sninger derfra, men denne kirkekulturen kan ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende for teologiske og verdimessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Da m\u00e5 vi til NT.\n Av: Sjur Jansen 0 kommentarer til artikkelen \n\n \u00a0 \n\n Artikler med disse stikkordene: Skriften alene, tradisjonen, urmenighet \n\n## l\u00f8rdag 6. februar 2010\n\n \nS\u00e5 hva er problemet? Uten \u00e5 ha formelle medlemskap i samme flokk, kan man alts\u00e5 be sammen, gi kj\u00e6rlighet, dele nattverd og samtale om bibelske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n \nProblemet starter n\u00e5r man former menigheten som en organisasjon, for da kreves det medlemskap. Og n\u00e5r man krever medlemskap, da kommer kravet om \u00e5 v\u00e6re d\u00f8pt p\u00e5 den riktige m\u00e5ten. Enkelte kristne som er p\u00e5 vei inn i en pinsemenighet, eller som har gjort stor frivillig innsats der gjennom flere \u00e5r, f\u00f8ler seg s\u00e5ret n\u00e5r de nektes medlemskap fordi de er d\u00f8pt p\u00e5 feil m\u00e5te, og de forlater milj\u00f8et.\n\n \nHvis man heller definerer menigheten som en organisme, da slipper man problemstillingen, for da opererer man ikke med formelle medlemskap. Dette er en av fordelene med ikke-hierarkiske husmenigheter, der kan en lutheraner og en pinsevenn ha felles menighetsliv. Livet er selvsagt ikke problemfritt av den grunn, men jeg foretrekker slike samlinger.\n\n Av: Sjur Jansen 0 kommentarer til artikkelen \n\n \u00a0 \n\n Artikler med disse stikkordene: d\u00e5p, husmenighet, ikke-hierarki \n\n## onsdag 3. februar 2010\n\n### Bok om husmenigheter i Danmark\n\n\n\n*Kirken kommer hjem* heter en dansk bok der man f\u00e5r et innblikk i 15 husmenigheter, eller huskirker som man sier der. \n \nDet er ekteparet Jette og Svend Madsen som har skrevet boken. De har 25 \u00e5rs erfaring med ledelse og oppstart av kirker og har intervjuet 28 ledere for huskirker.\u00a0 \n \n**Boken har litt for alle; b\u00e5de urkirkehistorie, husbevegelse p\u00e5 1800-tallet i Danmark, analyser, beskrivelse av samlinger, sitater fra intervjuene og argumenter for hvorfor rammen husmenighet er bra.** \n \nBoken starter med en p\u00e5skeferie for en del \u00e5r tilbake. Jette Madsen ville fortelle barna sine om nattverden som ble innstiftet av Jesus i p\u00e5sken. Hun tenkte et \u00f8yeblikk at det ville v\u00e6re naturlig \u00e5 dele nattverd der og da. Men s\u00e5 kom alarmklokkene: Kunne hun virkelig gj\u00f8re det uten en prest og uten en kirke?\u00a0 \n \nS\u00e5 begynte hun \u00e5 unders\u00f8ke tradisjonene og fant at det var ingenting i veien for \u00e5 dele nattverd hjemme i sin egen stue. \n \nI boken skriver Madsen at deres unders\u00f8kelse viser at huskirkefolk gjerne er engasjerte mennesker som bidrar i lokalsamfunnet. Husmenighetene g\u00e5r gjerne \u00e5penlyst frem og ligner ikke p\u00e5 lukkede losjer.\u00a0 \n\n \n\n \n\n## S\u00f8k i denne bloggen\n| | |\n| | |\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d439839f-7855-4936-a372-cd761107c811"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Calf_of_Eday", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:42Z", "text": "# Calf of Eday\n\n\n\nCalf of Edays plassering i \u00f8ygruppen Orkn\u00f8yene\n\n**Calf of Eday** er en ubebodd \u00f8y i den skotske \u00f8ygruppen Orkn\u00f8yene og ligger nord for \u00f8ya Eday. Utvinning av salt skjedde p\u00e5 \u00f8ya fra 1600- til 1800-tallet. Rester etter dette kan fremdeles sees.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a1d2e4b-6147-4c45-a80b-29a2071d0ebd"} +{"url": "http://www.ptil.no/regelverksforum/referat-fra-mote-i-regelverksforum-5-mai-2010-article7495-742.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:45Z", "text": "# Referat fra m\u00f8te i Regelverksforum 5. mai 2010\n\n#### Temaer som ble diskutert p\u00e5 m\u00f8tet var blant annet status for nytt forskriftsverk for HMS i petroleumsvirksomheten, status for arbeidet med utkast til regelverk for arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet ved fangst, transport og injeksjon av CO2 og arbeidet med ny helsekravforskrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64bae5e0-9ce4-49d1-9872-b8e47ad37bb1"} +{"url": "http://godtsuntogbillig.blogspot.com/2013/12/julekake-surdeig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00187-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:47Z", "text": "## 5\\. des. 2013\n\n### Julekake av surdeig\n\n\u00a0\u00c5 bake med surdeig er g\u00f8y og mindre styr enn med vanlig gj\u00e6r.\n\n \nEtter \u00e5 ha laget noen br\u00f8d,\n\nsom kommer i ett eget innlegg etter at julestyret er over...\n\n...fikk jeg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve annen gj\u00e6rbakst, da passet det \u00e5 begynne med Julekake.\n\n \n\n\n \n### *Julekake av surdeig*\n\n \n\n***ca 400 gram hvetemel***\n\n***150 gram surdeig***\n\n****** \n\n***75 gram agavesirup (honning)***\n\n****** \n\n***1 klype salt***\n\n****** \n\n***1 ts kardemomme\u00a0***\n\n***1 ts kanel***\n\n****** \n\n***100 g smeltet sm\u00f8r, avkj\u00f8l***\n\n****** \n\n***Konjakkvann fra bl\u00f8tlegging av b\u00e6r***\n\n****** \n\n****** \n\n***2 egg***\n\n***litt vann for \u00e5 f\u00e5 2 dl v\u00e6ske***\n\n****** \n\n***\u00a01 1/2\u00a0 dl t\u00f8rket frukt i sm\u00e5 biter***\n\n***f.eks: aprikos-svisker-fikener***\n\n \n\n \nFremgangsm\u00e5ten kommer litt ann p\u00e5 om du har en ekstra surdeig,\n\neller skal ta av en bit til neste bakeomgang...\n\n \n\n***Alternativ 1:***\n\n*Hvis du ikke skal ta av surdeig etter f\u00f8rste heving.*\n\n \n*Ha alt det v\u00e5te i en bakebolle inkludert surdeig,*\n\n*bland godt s\u00e5 surdeigen l\u00f8ser seg opp i vannet.*\n\n*Tilsett resten og elt godt i ca 10 min,*\n\n*hold igjen litt mel og tilsett til du har en passe deig\u00a0*\n\n*(som boller-br\u00f8d).*\n\n \n*Sett til heving 8-12timer i vanlig-kald temperatur.*\n\n \n\n***\u00a0Alternativ 2:***\n\n*Hvis du skal ta vare p\u00e5 surdeigskulturen.*\n\n \n*Ha i 2 dl vann og surdeig i bakebollen, r\u00f8r godt.*\n\n*Ha i mel til du har en litt l\u00f8s deig.*\n\n*Dekk til \u00e5 la heve\u00a0 i 12-24 timer.*\n\n*Ta av en bit deig til fremtidig baking.*\n\n*Smelt sm\u00f8r og bland inn sirup, krydder, egg og t\u00f8rket frukt.*\n\n*Bland dette inn i deigen og spe med mel til du har en passe konsistens p\u00e5 deigen.*\n\n \n***Felles for begge alternativer.***\n\n \n*Form deigen til ett br\u00f8d, eller ha i br\u00f8dform, rundform etc.*\n\n*Sett til heving p\u00e5 ett lunt sted til den har \u00f8kt ca 1/3.*\n\n \n\n\n \n*Forvarm ovnen til 220 grader.*\n\n*Sm\u00f8r toppen med vispet egg.*\n\n*Stek i 45-60 minutter ettersom str.*\n\n*Sl\u00e5 ned ovnen til 200 etter 10 minutter,*\n\n*\u00a0og legg eventuelt over ett bakepapir hvis det blir for brunt...*\n\n \n### *Bon Appetit :-)*\n\n \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1159f799-15bb-46eb-907d-5c530327ace4"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303814-d1465568-Reviews-Apartments_Agava-Makarska_Split_Dalmatia_County_Dalmatia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:21Z", "text": "Etter opphold i Dubrovnik og 1 ukes cruise i fantastiske kroatiske farvann ankom vi Agava for mer tradisjonell sol og badeferie. Her var alt positivt. Det unge ekteparet som eier stedt var flotte mennesker. Hjelpsomme, vennlige, tilstedev\u00e6rende og profesjonelle. Leilighetene var moderne og inneholdt det vi hadde behov for. Om noe manglet var problemet l\u00f8st p\u00e5 5 minutter. 2-3 minutter...\nTakk, Askerper\n\"Vi var veldig forn\u00f8yde\\!\"\n\nAnmeldt 25 juni 2014 \n\nServicen som vi opplevde var fortreffelig\\! Vertskapet og de ansatte gjorde en meget bra jobb under v\u00e5rt 14 dagers opphold. Rommene var pene og komfortable, men med sparsomt utstyr p\u00e5 kj\u00f8kkenet. N\u00e5r vi sa ifra om ting vi manglet tok det kort tid f\u00f8r det var p\u00e5 plass. Stedet ligger sentralt til, med kort avstand til butikker, badestrand, strandpromenade etc....\n\nTakk, Helge S\n\nTripAdvisor LLC er ikke ansvarlig for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder. Skatter eller avgifter inng\u00e5r ikke i tilbud.\n\n\n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a72403a-dce2-416e-ab81-43f2f47cfef9"} +{"url": "http://www.orlandohoteldesk.com/hotel/189092-radisson-resort-orlando-celebration-orlando.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:41Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nDette hotellet ligger i Orlando, under 5 minutters kj\u00f8ring fra Disney-byen Celebration. Hotellet tilbyr gratis transport til Walt Disney World og Universal Orlando Resort. \nAlle rommene p\u00e5 r\u00f8ykfrie Orlando Celebration Radisson Resort har 27\" flatskjerm-TV, kj\u00f8leskap, kaffemaskin og strykeutstyr. \nRadisson Resort Orlando Celebration har et utend\u00f8rsbasseng med en 12 meter lang vannsklie, et treningsstudio, en lekeplass og en sandvolleyballbane. Hotellet har ogs\u00e5 et kontorsenter og m\u00f8telokaler. \nP\u00e5 Radisson Resort Orlando finner du restauranten Mandolins, som byr p\u00e5 middelhavsmat og en frokostbuff\u00e9 mot pristillegg. Bassengbaren Cascades serverer frosne cocktailer og pubmat. \nCelebration Radisson Resort ligger under 5 minutters kj\u00f8ring fra Walt Disney World Resort, 25 minutters kj\u00f8ring fra Seaworld Orlando og Universal Studios Orlando og 10 minutters kj\u00f8ring fra Orlando Vineland Premium Outlets.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nDet p\u00e5l\u00f8per skatt p\u00e5 alle kostnader. \nTransport til forn\u00f8yelsesparkene g\u00e5r fra hotellet p\u00e5 morgenen og returnerer p\u00e5 kvelden. Du kan kontakte overnattingsstedet for mer informasjon. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n\n\n\n\n## Rom\n\nRom Deluxe med king-size-seng (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har kj\u00f8leskap, kabel-TV, gratis Wi-Fi og eget bad med detaljer i marmor og granitt. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 89.00 ... US$ 139.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nDobbeltrom med 2 dobbeltsenger - bassengutsikt (Firemannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har kj\u00f8leskap, kabel-TV, gratis Wi-Fi og eget bad med detaljer i marmor og granitt. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bassengutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed \n \nPris: US$ 99.00 ... US$ 149.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette rommet har kj\u00f8leskap, kabel-TV, gratis Wi-Fi og eget bad med detaljer i marmor og granitt. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed \n \nPris: US$ 89.00 ... US$ 179.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette rommet har kj\u00f8leskap, kabel-TV, gratis Wi-Fi og eget bad med detaljer i marmor og granitt. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bassengutsikt, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 99.00 ... US$ 149.00; select dates below to get current rates.\n\nSuite Double med sovesofa (Suite)\n\n \u00a0\n\nDenne romslige suiten har separat stuedel med sovesofa og kabel-TV samt skrivebord og et lite kj\u00f8leskap. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 6 \n \n \u00a0\n\nDenne romslige suiten har separat stuedel med sovesofa og kabel-TV samt skrivebord og et lite kj\u00f8leskap. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 4 \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n \nRomtype tildeles ved innsjekking (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nMerk at romtype og sengetype vil bli fordelt ved innsjekking. Det kan v\u00e6re at dette rommet har h\u00f8yere standard, men det er avhengig av tilgjengelighet ved innsjekking. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 2 \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n# Radisson Resort Orlando Celebration \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7737c36-a313-4e5f-8b98-0a506fec8a2b"} +{"url": "http://docplayer.me/2593118-Likepersontjenesten-holdes-hoyt-i-personskadeforbundet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:40Z", "text": "# Likepersontjenesten holdes h\u00f8yt i Personskadeforbundet\n\n\n\n\n\n4 Det hjelper \u00e5 snakke med en som vet TEKST Gunn Kvalsvik Likepersontjenesten skriver seg tilbake til slutten av 1700-tallet da et mentalsykehus i Paris prioriterte \u00e5 ansette tidligere pasienter. Grunnen var \u00e5 hindre vold mot pasientene og \u00e5 m\u00f8te dem som mennesker. Da som n\u00e5, handlet likepersontjenesten om medmenneskelighet og humanisme. Selv om det sjelden eller aldri ut\u00f8ves vold p\u00e5 norske sykehus i dag, er det viktig \u00e5 m\u00f8te pasienter som likeverdige mennesker. Men, alts\u00e5. Over 200 \u00e5r senere vet vi egentlig ikke s\u00e5 mye mer om likepersonarbeid enn at det virker logisk, og at de fleste brukerorganisasjonene derfor \u00f8nsker \u00e5 ha det som et av sine tilbud. En som vet litt mer, er seniorforsker Helge Skirbekk ved Nasjonal kompetansetjeneste for l\u00e6ring og mestring innen helse (NK LMH). - Jeg skrev en rapport i fjor h\u00f8st om likepersonsarbeidet, og jeg vil gjerne begynne med \u00e5 si at likepersonarbeid fungerer sv\u00e6rt positivt for b\u00e5de brukere og likepersoner, understreker Skirbekk. TILLITSMANDAT Sammen med kolleger gjorde Skirbekk en studie p\u00e5 Vardesenteret for Kreftforeningen. Dette er et rehabiliteringssenter for alle grupper kreftpasienter hvor det tilbys en rekke tilbud, deriblant likepersonsamtaler. - Kreftforeningen \u00f8nsket \u00e5 si noe om hvordan tilbudet fungerer b\u00e5de for den som bruker det, og for den som tilbyr det. P\u00e5 Vardesenteret blir likepersonsamtaler annonsert ved lister av personer, deres pasientforening og telefonnummer, samt opplysninger om hvilke tidspunkt vedkommende vil v\u00e6re tilstede. Likepersonene er synlige ved at de g\u00e5r med egne buttons p\u00e5 genserne, forteller han. Selve samtalene foreg\u00e5r gjerne ganske uformelt i en sofa i fellesomr\u00e5det eller rundt et bord. En kan selvsagt ringe og avtale p\u00e5 forh\u00e5nd, eller s\u00e5 skjer det ad hoc der og da. Dersom det er \u00f8nskelig med en mer privat samtale finnes det rom som kan brukes. Skirbekk, som har doktorgrad om tillit mellom lege og pasient, og ogs\u00e5 er redakt\u00f8r for boken Tillit i Norge, mener nettopp den uformelle formen er viktig. 4\n\n\n\n5 Det som kanskje var mest gledelig, i f\u00f8lge Skirbekk, er hvor forn\u00f8yde likepersonene var. Mange mente faktisk det kanskje var like viktig for dem, som det var for brukerne. - Sofasamtalen og de mer uformelle og ikke-sykehuslignende omgivelsene, skaper andre former for samtaler enn det som kan skje med helsepersonell. Den uformelle formen er en god ramme for \u00e5 bygge tillit. Ingen pasienter har blind tillit til helsepersonell. Brukere stiller gjerne enkle sp\u00f8rsm\u00e5l som en test for \u00e5 finne grensene for \u00e5penhet i det jeg har kalt tillitsmandatet. Slik er det ogs\u00e5 i likepersontjenesten. En uformell god samtale kan brukes for \u00e5 unders\u00f8ke hvorvidt tilliten er stor nok til at en \u00f8nsker \u00e5 dele ogs\u00e5 mer private og personlige deler av livet sitt, sier Skirbekk. SAMHOLD OG FREMTIDSTRO P\u00e5 Vardesenteret foreg\u00e5r ikke likepersonnsamtalene n\u00f8dvendigvis med noen som har samme diagnose. Studiet til Skirbekk viser at personkjemi i enkelte tilfeller kunne v\u00e6re like viktig. - Igjen handler det om tillit. Det \u00e5 velge \u00e5 dele s\u00e5rbarhet og det innerste. N\u00e5r en velger \u00e5 dele, velger en ogs\u00e5 \u00e5 overlate noe av seg selv til en annen. I f\u00f8lge forskeren oppleves likepersonen som en tredje slags samtalepartner. Mens familien kanskje ikke orker \u00e5 snakke om sykdommen og dens implikasjoner, og helsearbeiderne har en behandlerrolle, utgj\u00f8r likepersonen noe utfyllende. - Likepersonen er et medmenneske som har v\u00e6rt i en lignende situasjon, som vet hva det betyr og som kan vise at livet g\u00e5r videre. Det er derfor ikke unaturlig \u00e5 kjenne p\u00e5 en form for samhold. I tillegg kan samtalen oppleves som en pause fra sykdommen fordi den andre vet og ikke alt m\u00e5 forklares, sier han. PROFESJONELL BEHANDLER Det som kanskje var mest gledelig, i f\u00f8lge Skirbekk, er hvor forn\u00f8yde likepersonene var. Mange mente faktisk det kanskje var like viktig for dem, som det var for brukerne. - Alle jeg snakket med understreket gleden av \u00e5 kunne bidra. Det at deres erfaringer kunne brukes til glede for andre, og kanskje til og med gj\u00f8re livet bedre for noen, opplevdes sv\u00e6rt bra, sier han. Han var ogs\u00e5 overrasket over kunnskapen og refleksjoner rundt hvilken rolle de skulle ha i arbeidet. Flere snakket om balansepunktet mellom egne behov og behovet til den en skal hjelpe. Brukeren av tjenestens beste m\u00e5 alltid st\u00e5 i sentrum. - En jeg snakket med kalte seg selv profesjonell uprofesjonell. Det synes jeg var et fint og dekkende begrep. En m\u00e5 holde rollene adskilte og v\u00e6re profesjonell som likeperson. \u00c5 snakke ned helsevesenet eller behandlere er ikke likepersoners oppgave, det samme gjaldt \u00e5 diskutere alternative behandlinger. HISTORIEN BAK LIKEPERSONS- TJENESTEN Informasjonen om ansettelsene av tidligere pasienter p\u00e5 et mentalsykehus, finnes i et brev fra Administrator Jean Baptiste Pussin skriver om dette til overlege Philippe Pinel p\u00e5 sykehuset H\u00f4pital Bic\u00eatre i Paris, og med det innledes en humanistisk vending i sykehussektoren i Europa. I moderne tid dukker begrepet likemenn opp p\u00e5 psykiatriske sykehus i USA p\u00e5 1960-tallet. Her til lands dukker begrepet og tjenesten f\u00f8rst opp p\u00e5 midten av 1970-tallet p\u00e5 landets psykiatriske sykehus, og noen \u00e5r senere begynte man med likepersonarbeid i flere av de store brukerorganisasjonene. I Personskadeforbundet LTN har vi hatt likepersontjeneste nesten siden oppstarten for 30 \u00e5r siden. 5\n\n\n\n6 Vinn-vinn samtaler Likepersonarbeid handler i grove trekk om at en erfaren person snakker med en uerfaren. M\u00e5let er \u00e5 hjelpe en som nettopp har kommet i en ny situasjon til \u00e5 se veien fremover. TEKST: Gunn Kvalsvik - I Personskadeforbundet LTN betyr likepersonarbeid at en som selv er skadd eller er p\u00e5r\u00f8rende, har samtaler med en som nylig har kommet i en lignende situasjon, forklarer Maj Back, kognitiv terapeut og sykepleier. Etter \u00e5 ha holdt flere kurs for forbundet vet hun hvordan likepersonarbeid fungerer og litt om hvilke effekter det har. LEVE MED har derfor bedt henne forklare hvorfor et slikt tilbud ser ut til \u00e5 v\u00e6re bra for begge parter. HVORFOR BRUKE EN LIKEPERSON? De fleste som kommer ut for en ulykke som endrer livssituasjonen, opplever dette som en sterk p\u00e5kjenning b\u00e5de fysisk og psykisk. Kanskje m\u00e5 noen l\u00e6re seg \u00e5 gj\u00f8re ting en tidligere kunne, noen har lammelser i kroppen, enkelte sliter med smerter eller kognitive skader. Og er det mulig \u00e5 leve videre etter \u00e5 ha mistet noen man er glad i? - Nesten alle g\u00e5r gjennom faser etter at livet har tatt en dramatisk sving. En g\u00e5r fra sjokk, til sinne og s\u00e5 kanskje etter hvert til en slags aksept. Hvor fort dette g\u00e5r, og hvilke behov en har i de ulike fasene varierer fra person til person, understreker Back. Hun mener at likepersonrollen kan brukes n\u00e5r det f\u00f8les rett og du har rom for det. Det m\u00e5 ikke komme som en ekstra belastning. - Om du har havnet i en situasjon er det ofte godt \u00e5 snakke med noen som har v\u00e6rt der du er og forst\u00e5r litt av det du m\u00e5 b\u00e6re med deg. Noen som gir deg et bilde p\u00e5 veien videre, som kan kjenne igjen f\u00f8lelsene og tankene. Dersom ulykken har v\u00e6rt dramatisk og gitt store skader, kan dette v\u00e6re et lys i en kanskje elles s\u00e5 m\u00f8rk tunnel, forklarer terapeuten. - N\u00e5r b\u00f8r en opps\u00f8ke en likeperson? - Mens noen \u00f8nsker et slikt tilbud fra f\u00f8rste stund, er det andre som trenger tid for \u00e5 selv gj\u00f8re seg kjent med sin nye situasjon. Min erfaring er at folk er sv\u00e6rt ulike, og at det dessverre ikke finnes en fasit, sier hun. HVORDAN V\u00c6RE EN GOD LIKEPERSON? Den viktigste regelen for \u00e5 v\u00e6re en god likeperson er at en er ferdig med egen prosess, forklarer Maj Back. Det handler ikke om \u00e5 v\u00e6re frisk, men \u00e5 ha kommet over sorgen og sjokket over det som har skjedd. - Jeg pleier \u00e5 si at for \u00e5 hjelpe andre m\u00e5 en ha store \u00f8rer. Dersom en fremdeles er opptatt av sin egen skade og prosess, alts\u00e5 sitter fast i sin egen sykdom, er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re en god lytter. Som likeperson er det fokus p\u00e5 det andre mennesket, det er det som har skjedd her som er i fokus. - Hva er forskjellen p\u00e5 en terapeut og en likeperson? - En likeperson er ikke en fagperson og skal derfor ikke komme med l\u00f8sninger. En 6\n\n\n\n7 EN LIKEPERSON m\u00e5 ha store \u00f8rer, sier Maj Back. bevisst for s\u00e5 skape tillit, sier hun. KOMPLISERT? Maj Back mener at likepersonarbeidet p\u00e5 mange m\u00e5ter er en gjenlevning av hvordan samfunnet var f\u00f8r velferdsstaten tok over omsorgen. - Jeg ser at det er noen likheter mellom det som heter \u00e5 bry seg og likepersonarbeid. Selv vokste jeg delvis opp p\u00e5 Vestlandet og husker godt hvordan folk brydde seg n\u00e5r noe skjedde hos andre i bygda. I dag er dette \u00e5 bry seg i st\u00f8rre og st\u00f8rre grad blitt overtatt av staten eller n, noe som har sine gode sider. Det er likevel noe fint og naturlig \u00e5 bry seg, reflekterer hun. er ikke en fagperson, men en erfaringsperson som skal gi veiledning og vise hvordan det er \u00e5 leve med endringer, Det handler om \u00e5 v\u00e6re et medmenneske og \u00e5 stille gode sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Back. - Hva er gode likepersonsp\u00f8rsm\u00e5l? - Det er sp\u00f8rsm\u00e5l som skaper refleksjon og kanskje ogs\u00e5 rydder plass til gode tanker. Det som er viktig er \u00e5 ikke tr\u00e5kke over folks grenser p\u00e5 hva vedkommende \u00f8nsker \u00e5 dele. Her handler det om \u00e5 v\u00e6re fintf\u00f8lende og nysgjerrig, og \u00e5 la den som skal hjelpes bestemme tema som er greit \u00e5 dele, understreker Maj Back, og legger til at det kan v\u00e6re lurt \u00e5 lage rom b\u00e5de for stillhet og refleksjon. Motsvar er ikke alltid n\u00f8dvendig. - Vi mennesker har en tendens til \u00e5 rushe frem, ogs\u00e5 i samtaler. N\u00e5r en er likeperson mener jeg det er smart \u00e5 innta en mer passiv rolle. Det gir ogs\u00e5 vedkommende mer romslighet p\u00e5 \u00e5 styre samtalen. En likeperson skal v\u00e6re nysgjerrig, og igjen regelen er \u00e5 ikke relatere den andres opplevelse til egen sak. Terapeuten mener vi ogs\u00e5 b\u00f8r tenke kroppsspr\u00e5k n\u00e5r en likeperson skal oppn\u00e5 gode samtaler: - Ved gode samtaler blir kroppsstilling likere, stemmeleiet tilpasses hverandre og en bytter kroppsposisjon samtidig. Poenget er at n\u00e5r god kontakt oppn\u00e5s, s\u00e5 ligner vi p\u00e5 hverandre. Dette kan brukes - Er det feil \u00e5 v\u00e6re likeperson til en man kjenner fra tidligere? - Nei, jeg ser ingen klare problemer med det. Men igjen, en m\u00e5 v\u00e6re klar over rollene en har n\u00e5r en skal inn i en likepersonsamtale. Det er en som lytter og en som st\u00e5r i fokus. - B\u00f8r samtalene skje hjemme hos vedkommende? - Meg bekjent finnes det ingen mal p\u00e5 hvor en skal m\u00f8tes. Det viktigste er at en lar den som opps\u00f8ker en likeperson \u00e5 bestemme. Mens noen glatt inviterer hjem, \u00f8nsker andre \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 en mer anonym arena. Telefon er ogs\u00e5 et godt verkt\u00f8y, avslutter Maj Back. 7\n\n\n\n8 Hvem er hvem i likepersonutvalget CARL-VIDAR HAUGAN (CALLE) Jeg er leder i utvalget og har v\u00e6rt medlem i forbundet siden juli 2009 etter en arbeidsulykke. Er varamedlem i Landsstyret, leder i Barneutvalget og styremedlem/ kasserer i Oslo-laget. Er ogs\u00e5 styreleder i et garasjeanlegg med 188 eiere. Det jeg har gitt meg utp\u00e5 i Personskadeforbundet LTN gir meg inspirasjon for yte mitt beste for forbundet og medlemmer, og jeg lover \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re en god jobb. JOHN-INGE KARLSEN Jeg er utdannet hjelpepleier og har jobbet som det i ca. 10 \u00e5r. Har selv v\u00e6rt alvorlig syk med en sjelden blodsykdom. Jeg bor i Harstad med min samboer Anne Strandbakk, og det var via henne jeg ble kjent med forbundet. Ble etter hvert medlem i Harstad og omegn lokallag, og har fra november 2013 blitt med i likepersonsutvalget i Personskadeforbundet LTN. AINA \u00c5SLI S\u00d2DOMA Jeg har v\u00e6rt medlem i forbundet siden 1991, tilh\u00f8rer Ofoten lokallag, er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer med videreutdanning i spesialpedagogikk og har jobbet i barnehage og skole med barn med ulike problemer og funksjonshemminger i 40 \u00e5r f\u00f8r jeg ble f\u00f8rtidspensjonist. Jeg er selv p\u00e5r\u00f8rende for mann og datter som ble skadet i alvorlige ulykker med 5 \u00e5rs mellomrom, begge med hodeskader i tillegg til andre skader. Datter med i ny alvorlig ulykke 3 \u00e5r etter. Noen \u00e5r senere var ogs\u00e5 s\u00f8nnen min i bilulykke, men heldigvis med mindre skader. Hodeskadene med kognitiv svikt er det som har v\u00e6rt mest krevende og vanskelig for omgivelsene \u00e5 forst\u00e5. Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til at det skal bli lettere \u00e5 finne en god likeperson for samtaler og st\u00f8tte, uansett hvor en bor i landet. WENCHE SOLL\u00d8ST Jeg er ansatt som regionsekret\u00e6r S\u00f8r- \u00d8st, er sekret\u00e6r i utvalget og v\u00e6rt i forbundet siden Har ca. 40 \u00e5rs erfaring som yrkesut\u00f8ver; innen administrasjon, salg/markedsf\u00f8ring og ledelse, hovedsakelig fra privat n\u00e6ringsliv. Jeg er takknemlig som ikke selv er skadet, og \u00f8nsker \u00e5 bidra best mulig i forbundet generelt, og i likepersontjenesten spesielt. Vi har mange spennende utfordringer i likepersonarbeidet\\! P\u00e5 den ene siden er det viktig at alle engasjerer seg for \u00e5 gj\u00f8re denne viktige tjenesten bedre kjent rundt omkring i landet\\! P\u00e5 den annen side er det viktig at alle registrerte likepersoner f\u00e5r kontakt med de som \u00f8nsker det\\! Likepersonene har jo et sterkt \u00f8nske om \u00e5 hjelpe, og \u00e5 bidra med sin erfaring; som skadet, p\u00e5r\u00f8rende eller etterlatt. F.V. CARL-VIDAR HAUGAN (CALLE), JOHN-INGE KARLSEN, AINA \u00c5SLI S\u00d2DOMA OG WENCHE SOLL\u00d8ST. 8\n\n\n\n9 Derfor er vi likepersoner Carina Simonsen, Midt-Troms lokallag. - Hvem er du og hvorfor er du aktiv i Personskadeforbundet LTN? - Jeg er en dame p\u00e5 snart 36 \u00e5r som selv ble skadd i trafikken i I tillegg har jeg en mann som var i en motorsykkelulykke \u00e5ret f\u00f8r. Vi er begge aktive i forbundet, og sitter for tiden i styret i lokallaget. Simonsen forteller at hun er s\u00e6rlig opptatt av trafikksikkerhet og jobber for en forst\u00e5else over hvor farlig det er. Veistandard st\u00e5r derfor ogs\u00e5 p\u00e5 agendaen. - Hvor lenge har du v\u00e6rt likeperson? - \u00c5h, godt sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg ble med i forbundet som ungdomsrepresentant i 2006, og har vel v\u00e6rt likeperson siden. I l\u00f8pet av denne tiden har jeg g\u00e5tt 3-4 likepersonkurs som alle har v\u00e6rt l\u00e6rerike og inspirerende. Hvorfor er du likeperson? - Jeg er en person som liker \u00e5 bidra og gjennom kursing har jeg f\u00e5tt forst\u00e5else for hvor viktig dette arbeidet er. Jeg har ikke bare erfaring som skadd, jeg har dessverre m\u00f8tt flere utfordringer. Alts\u00e5 hatt noen tr\u00f8kker, s\u00e5 jeg er ydmyk og har mye erfaring p\u00e5 livskriseh\u00e5ndtering. Brukte du selv likepersontjenesten n\u00e5r du ble skadd? Nei, jeg hadde ikke det. Vi hadde ikke dette tilbudet i lokallaget. Etter hvert som jeg gikk gjennom noen kurs og l\u00e6rte om det, fikk jeg interesse for feltet og fikk lyst til \u00e5 bidra. Har du noen likepersonsamtaler n\u00e5? Ja, jeg er likeperson for et par. Det viktigste jeg kan formidle er at det er viktig \u00e5 ta en dag om gangen. Men ogs\u00e5 \u00e5 vise at det er mulig \u00e5 komme gjennom kriser. Jeg kan v\u00e6re et bilde p\u00e5 at en faktisk kan l\u00e6re seg \u00e5 jobbe seg gjennom vanskelige situasjoner. Heine Skyvulstad, Valdres lokallag. - Hvem er du og hvorfor er du med i Personskadeforbundet LTN? - Jeg er sj\u00e5f\u00f8r og har selv v\u00e6rt utsatt for en skade i Ikke i en trafikkulykke, men et stygt fall mens jeg losset bilen. - Jeg var tidligere v\u00e6rt med i en annen organisasjon som samarbeidet med forbundet, og ble f\u00f8rst medlem i Personskadeforbundet LTN for tre \u00e5r siden. - Hvorfor har du valgt \u00e5 v\u00e6re likeperson? - F\u00f8rst og fremst fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra, og etter \u00e5 ha v\u00e6rt med p\u00e5 to likepersonkurs har jeg l\u00e6rt mer og ser mer nytten av slike samtaler. - Likepersonarbeid har jeg blitt kjent med gjennom arbeidet mitt. Yrkessj\u00e5f\u00f8rer har nemlig noe lignende. Da jeg ble medlem \u00f8nsket jeg derfor \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette arbeidet ogs\u00e5 for Personskadeforbundet LTN. - Har du brukt likeperson selv? - Nei, det har jeg ikke, men etter min egen ulykke snakket jeg mye med andre sj\u00e5f\u00f8rer noe som var til god hjelp for meg. - Han du likepersonsamtaler n\u00e5? - Jeg har jevnlig kontakt med en person som har v\u00e6rt med i en ulykke mellom en trailer og personbil. Personen i den andre bilen ble drept. - Jeg f\u00f8ler egentlig jeg har kapasitet til enda flere samtaler og h\u00e5per likepersonsamtaler kan bli bedre kjent. Hva mener du er viktig i en slik samtale? - Jeg er opptatt av at den jeg snakker med selv skal styre samtalen, og forteller sjelden eller aldri om mine saker. En m\u00e5 holde avstand og ikke grave, men \u00e5pne opp slik at vedkommende kan f\u00e5 prate. - Vedkommende m\u00e5 ta kontakt med meg, ikke motsatt, dersom annet ikke er avtalt. Er likepersonsamtaler bra for deg? - Ja, jeg l\u00e6rer mye om meg selv og om den jeg snakker med. Det er en god f\u00f8lelse \u00e5 kjenne at man er til nytte. 9\n\n\n\n10 Varsko for logopedrehabiliteringen ved Sunnaas TEKST: Gunn Kvalsvik Mange skadde med ervervet hjerneskade f\u00e5r ogs\u00e5 problemer med \u00e5 kommunisere. Da er logopedtjeneste en viktig del av rehabiliteringen. Etter at helsemyndighetene i 2007 la ansvaret over p\u00e5 fylkesn, roper eksperter ved Sunnaas varsko. - At logopeder er viktige ressurser i rehabiliteringen er det ingen som er uenige i, men hvordan det best b\u00f8r organiseres finnes det mange meninger om. Eller kanskje det er rettere \u00e5 si f\u00f8lgende, at politikken har rotet dette til? Myndighetenes definisjon av logoped- tilbudet som oppl\u00e6ring, og dermed underlagt fylkesn, f\u00f8rer nemlig til at en ender opp i et byr\u00e5kratisk virvar. Det er s\u00e6rlig ved rehabiliteringssykehusene Sunnaas, Haukeland og St. Olav dette blir en utfordring, og mens Haukeland og St. Olav har funnet et modell som ser ut til \u00e5 fungere, sliter Sunnaas med en uholdbar situasjon. SYSTEM MED HELSEKONSEKVENSER Frank Becker, medisinsk fagsjef ved Sunnaas sykehus og forfatter bak en kritisk artikkel om temaet i Tidsskrift for Den norske legeforening, er en av de som har ropt h\u00f8yest om den uholdbare situasjonen ved sykehuset. - Utfordringen vi sliter med p\u00e5 Sunnaas skriver seg tilbake til 2007 da fylkesne fikk ansvar for oppl\u00e6ring i helseinstitusjonene. F\u00f8r 2007 hadde de ogs\u00e5 ansvaret for drift av sykehusene, men dette eierskapet ble avsluttet da, sier Becker. Mens andre behandlinger kan starte etter en konsultasjon, s\u00e5 tar denne omvegen tid og bruk av ressurser. Praksis i dag er at hver enkelt pasient som beh\u00f8ver logopedtilbud krever en s\u00f8knad til fylkesn. Som behandler m\u00e5 Becker og andre leger ved Sunnaas bruke tid og ressurser p\u00e5 en s\u00f8knadsprosess, og for pasienten kan det i verste fall gj\u00f8re at det tar flere uker f\u00f8r en f\u00e5r den endelige godkjenning. 10\n\n\n\n11 Utfordringen vi sliter med p\u00e5 Sunnaas skriver seg tilbake til 2007 da fylkesne fikk ansvar for oppl\u00e6ring i helseinstitusjonene. - P\u00e5 Sunnaas ser vi at omvegen via fylkesne rammer pasienter daglig. Pasienter m\u00e5 i enkelte tilfeller vente i seks til \u00e5tte uker f\u00f8r de f\u00e5r behandling, og i enkelte tilfeller kommer tilslaget f\u00f8rst etter at pasienten har blitt skrevet ut. Dette strider mot uomtvistelig kunnskap om at logopedoppl\u00e6ring b\u00f8r begynner s\u00e5 fort som mulig for best mulig resultat, understreker Becker. SAMTALER P\u00c5 TVERS P\u00e5 et dialogm\u00f8te innkalt av brukerutvalget p\u00e5 Sunnaas sykehus HF var agendaen \u00e5 dr\u00f8fte spr\u00e5ktreningssituasjonen. I innkallingen st\u00e5r det f\u00f8lgende: Man har merket seg at en vesentlig utfordring er tilbudets organisering, hvor b\u00e5de helse- og utdanningssektoren er involvert. Brukerne m\u00f8ter lignende utfordringer ogs\u00e5 etter at de er utskrevet fra Sunnaas sykehus. Under m\u00f8tet var det en unison enighet om at situasjonen ikke var god. I tillegg til Personskadeforbundet LTN stilte representanter fra Afasiforbundet i Norge, Norsk forening for slagrammede, Nesodden videreg\u00e5ende skole, Akershus fylkes, kommunikasjonsenheten ved Sunnaas, brukerutvalget ved Sunnaas, Hjernesvulstforeningen, Landsforeningen for polioskadde, Landsforeningen for muskelskade og Frank Becker, medisinsk fagsjef ved Sunnaas. Dessverre glimret b\u00e5de inviterte fra helsedirektoratet og departementet med sitt frav\u00e6r. Urovekkende n\u00e5r en vet at det gjelder mer enn 100 pasienter hvert \u00e5r. FYLKESKOMMUNENS SVAR Fra Akershus fylkes stilte tre personer. Den ene var Hilde Karin Kl\u00f8vfjell, assisterende fylkesdirekt\u00f8r i Akershus fylkes. Hun deltok p\u00e5 m\u00f8tet for \u00e5 forklare hvorfor praksisen er som den er. - Vi har ansvar for oppl\u00e6ringen som skjer ved Nesodden videreg\u00e5ende skole, som ogs\u00e5 har Sunnaas sykehus som sitt omr\u00e5de, og har ogs\u00e5 ansvar for deler av logopedoppl\u00e6ringen p\u00e5 Sunnaas sykehus, innledet Kl\u00f8vfjell. Hun forklarte hvorfor praksisen er som den er, og at de er villige til \u00e5 lytte. Men at kommunikasjon og endring alltid m\u00e5 skje via politikerne. - Vi har et regelverk som krysser hverandre, noe som gj\u00f8r dette komplisert. Jeg mener vel ogs\u00e5 at vi er mer enige enn uenige, sa Kl\u00f8vfjell. - Vi er styrt etter et lovverk, og modellen vi har i v\u00e5rt fylke ble laget i samarbeid med Sunnaas. Det tok tre \u00e5r f\u00f8r vi landet p\u00e5 den modellen vi har i dag. Det betyr ikke at den ikke kan endres, men det m\u00e5 skje p\u00e5 en formell m\u00e5te, forklarte hun. HVA SKJER VIDERE? Dialogm\u00f8tet endte opp med en tredelt plan. Det f\u00f8rste er \u00e5 sende et brev til fylkesn, med alles underskrift der en beskriver situasjonen. Neste trinn er \u00e5 f\u00e5 til modellen som er i Hordaland og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag: - I Hordaland og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag overf\u00f8rte de logopedien til sykehusene, mot at fylkesn kompenserte det de mente g\u00e5r til oppl\u00e6ring, forklarte lederen fra Afasiforbundet, Ellen Borge. Hun mente at ogs\u00e5 dette kunne v\u00e6re en mellommodell ved Sunnaas sykehus. Til sist m\u00e5 en selvsagt jobbe for \u00e5 endre loven som tvinger logopedtjenesten til \u00e5 bli forvaltet under utdanningsloven. Dersom logopedi ble forvaltet som rehabilitering vil en slippe un\u00f8dig st\u00f8y og jobbe konstruktivt med det som er m\u00e5let, \u00e5 hjelpe pasientene. FAKTA Frank Becker, medisinsk fagsjef ved Sunnaas sykehus og forfatter bak en kritisk artikkel om temaet i Tidsskrift for Den norske legeforening, er en av de som har ropt h\u00f8yest om den uholdbare situasjonen ved sykehuset. 11\n\n\n\n12 Sm\u00e5tt & Viktig LAVEST ULYKKESRISIKO I NORDEN OG EUROPA Sverige har ofte hatt den laveste ulykkesrisikoen blant de nordiske landene, regnet som omkomne per innbyggere. I 2011 hadde Norge og Sverige samme risiko, tilsvarende 3,4. I 2012 var risikoen redusert til 2,9 i Norge, mot 3,0 i Sverige. For Danmark og Finland var risikoen henholdsvis 3,2 og 4,7 omkomne per innbygger i f\u00f8lge forel\u00f8pige tall. De nordiske landene har alle lav risiko sammenliknet med de fleste andre europeiske landene. Gjennomsnittet for EU-27 er p\u00e5 om lag 6 omkomne per innbyggere, og 6,1 i RETTIGHETSSENTER V\u00e5re hovedoppgaver er \u00e5: TAPER 30 PROSENT FFOs Rettighetssenter er et r\u00e5dgivnings- og kompetansesenter i rettighetssp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Sp\u00f8rsm\u00e5lene kan gjelde b\u00e5de velferdsrettigheter og diskriminering. Besvare og registrere henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, p\u00e5r\u00f8rende og andre p\u00e5 telefon eller e-post. (NB\\! Vi har ikke kapasitet til \u00e5 ta i mot personlig oppm\u00f8te). Utarbeide dokumentasjon om brukernes rettstilstand i praksis. Pasientskadenemda (PSN) taper 30 prosent av rettssakene som omhandler \u00e5rsakssammenheng. Den tapsraten er enorm. Det finnes ikke en bedrift i verden som ville ha overlevd med de resultatene, sier Per Oretorp i en artikkel i Dagbladet. P\u00e5 Rettighetssenteret treffer en jurister med erfaring innen velferdsrettens omr\u00e5de og senterets har tillatelse til \u00e5 drive rettshjelpsvirksomhet. Rettighetstelefonnummeret er Telefonen er \u00e5pen mandag til onsdag mellom\n\n\n\n13 I l\u00f8pet av det neste \u00e5ret skal NAV reformeres. Dette skal skje i form av etekspertutvalg uten de som egentlig har ekspertise. Brukerne. KYSTEN RUNDT MED PERSON- SKADEFORBUNDET LTN TEKST: Anne Simensen \"...Akkurat n\u00e5 leser jeg om informasjonsmessa \u00abKysten Rundt\u00bb som Personskadeforbundet LTN deltok p\u00e5 mellom 1984 og Jahre Line var arrang\u00f8r. Turene varte i to uker og gikk langs kysten fra nord til s\u00f8r med messeskipet M/S Prinsesse Ragnhild eller M/S Kronprins Harald. I 1989 var Personskadeforbundet LTN en av ca. 150 utstillende firma om bord. Her deltok de p\u00e5 det s\u00e5kalte \u00abTrafikktorvet\u00bb sammen med blant annet Trygg Trafikk, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund m.m. For forbundet var dette et sprang. Her kom den relativt nystartede foreningen i kontakt med tunge, statlige akt\u00f8rer som Samferdselsdepartementet, Justisdepartementet m.fl. B\u00e5de sm\u00e5 og store som kom ombord i skipet fikk informasjon om hva som ble gjort vedr\u00f8rende trafikksikkerhet, og ikke minst hva de selv kunne gj\u00f8re. H\u00e5pet var at de skulle forlate b\u00e5ten som bedre bilister, fotgjengere eller syklister. Skipet stanset i 19 byer underveis og det var flust med folk om bord b\u00e5de representanter fra n\u00e6ringslivet og den offentlige sektoren i tillegg til vanlige forbrukere. I blant var det opp i mot bes\u00f8kende, b\u00e5de store og sm\u00e5 som vandret mellom ulike stands, utstillinger, underholdning m.m. Det h\u00f8res kjempemorsomt ut\\! Hvorfor ikke ta opp tr\u00e5den igjen? Dra i gang ett nytt tokt? Jeg blir gjerne med\\! \" NAV REFORMERES AV FEIL FOLK I l\u00f8pet av det neste \u00e5ret skal NAV reformeres. Dette skal skje i form av et ekspertutvalg uten de som egentlig har ekspertise. Brukerne. Det var en stolt statssekret\u00e6r fra Arbeids- og sosialdepartementet, Kjetil Lund, som den 25. mars fortalte om ekspertutvalget under FFOs frokostm\u00f8te der agendaen var presentasjon av forbundets arbeidslivspolitikk. - Det nylig nedsatte ekspertutvalget skal vurdere NAV og se p\u00e5 arbeidsrettede tiltak. I denne gruppen sitter det faglige eksperter, mens brukernes stemme blir h\u00f8rt gjennom en referansegruppe, sa Lund. IKKE BRA NOK Mens FFO tidligere har uttalt i en pressemelding at de er forn\u00f8yd med \u00e5 sitte i referansegruppen, mener Personskadeforbundet LTN at brukerne er de egentlige ekspertene og derfor burde v\u00e6re med i ekspertutvalget. - Det er brukerne som vet hvor skoen trykker og dermed hva som fungerer og hva som ikke fungerer. For oss virker det sv\u00e6rt merkelig \u00e5 ha en gruppe med fagpersoner som skal vurdere dette. Bare ved hjelp av brukernes stemme kan vi f\u00e5 et bedre NAV, sier generalsekret\u00e6r Ingeborg Dahl-Hilstad. 13\n\n\n\n14 Landet rundt \u00d8stfoldlaget til Bulgaria TEKST: Gunn Kvalsvik Vi inviterer til en tur der medlemmene kan r\u00f8mme vekk fra hverdagen og utfordringene den gir. En uke i Personskadeforbundet LTNs leiligheter kan gj\u00f8re godt b\u00e5de for kropp og sjel. Det er Hege Hansen fra \u00d8stfoldlaget som forteller. Turen hun snakker om er en uke i perioden 31. mai til 7. juni, og har pr. i dag 11 p\u00e5meldte og noen som er i tenkeboksen. - Dette er et lavterskeltilbud slik at flest mulig har mulighet til og v\u00e6re med oss, derfor har vi lagt egenandelen til bare 1000,- kroner pr. person. Vi vet at flere av medlemmene v\u00e5res er uf\u00f8retrygdet og ellers kanskje ikke hadde hatt mulighet til og blitt med p\u00e5 en s\u00e5nn tur, sier hun forn\u00f8yd. \u00d8stfoldlaget legger ikke opp til noen spesielle aktiviteter, annet \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en felles middag eller to i l\u00f8pet av uka. - Dette skal rett og slett v\u00e6re en tur hvor man kan \"r\u00f8mme\" litt vekk fra hverdagens mas og kjas samt utfordringene man kanskje har hjemme i hverdagen. Tror de fleste av oss kan trenge det innimellom, avslutter hun. 14\n\n\n\n15 Ofoten Lokallag melder om en aktivt start p\u00e5 \u00e5ret. Laget driver blant annet Caffen p\u00e5 Mueseum Nord Ofoten. Det er ikke s\u00e5 veldig stille i nord TEKST: Gunn Kvalsvik Ofoten Lokallag melder om en aktiv start p\u00e5 \u00e5ret. \u00c5rsm\u00f8te er gjennomf\u00f8rt, kafedrift unnagjort og de har hatt kurs om NAV-rettigheter. Nedenfor dokumenteres alt i form av bilder\\! OFOTEN LOKALLAGS 20-\u00c5RSM\u00d8TE, 7/3-14. Et flott gjennomf\u00f8rt m\u00f8te. Etterfulgt av god mat og drikke, sang og historier. Det vanket blomster og p\u00e5skj\u00f8nnelser. En trivelig kveld sammen med medlemmene. LAGET DRIVER CAFEEN p\u00e5 Museum Nord Ofoten under Vinterfestuka(VU). I \u00e5r er det 20 \u00e5r siden de startet dette i samarbeid med museet. Ogs\u00e5 i \u00e5r var det bes\u00f8k av mange lokale og tilreisende kunder. Og tradisjonen tro var Rombaksmusikken, vekterne og svartabj\u00f8rnene ogs\u00e5 innom. BIRTE HOLDT KURS om rettigheter gjennom NAV. God deltakelse og noen tok seg tid til litt sosialt etter kurset. 15\n\n. I \u00e5r er det 20 \u00e5r siden de startet dette i samarbeid med museet.\")\n\n\n\n\n\n18 Digital bok om barn som p\u00e5r\u00f8rende En persons kognitive skade, er hele familiens skade. Ogs\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende barn. Det finnes lite forskning p\u00e5 hvordan dette p\u00e5virker livene deres, og heller ingen fasit p\u00e5 hva de trenger. Men det finnes en bok\\! I boka Jordb\u00e6r og svarte pannekaker m\u00f8ter vi en gutt der faren har v\u00e6rt i en bilulykke og f\u00e5tt en hjerneskade. Skaden f\u00f8rer til at pappen glemmer \u00e5 skru av komfyren, klipper plenen i bare underbuksen og er mer oppfarende enn f\u00f8r. At pappa ikke jobber, men lager middagene og alltid deltar p\u00e5 fotballkampene. Og at mamma og pappa krangler mer enn tidligere. - Jeg er opptatt av formidling og barn som p\u00e5r\u00f8rende, forklarer forfatteren Mia Tuft. Hun jobber innenfor klinisk nevropsykologi, har blant annet jobbet p\u00e5 KreSS og jobber for tiden med barn som har epilepsi. BARNS SVAKE STEMME Tuft interesse for barns stemme ble vekket da hun jobbet p\u00e5 Sunnaas sykehus for mange \u00e5r siden. Der holdt de blant annet et bevistgj\u00f8ringskurs for personer med p\u00e5f\u00f8rt kognitivt svikt og deres p\u00e5r\u00f8rende. Kurset gikk over seks uker og hadde som m\u00e5l \u00e5 gi kunnskap om hva en hjerneskade er og hvilke effekter den gir. De p\u00e5r\u00f8rende ble invitert til \u00e5 delta p\u00e5 2 p\u00e5r\u00f8rendedager, og dette ble ogs\u00e5 fulgt opp med en p\u00e5r\u00f8rendedag et halvt \u00e5r senere. - Jeg synes kurset var veldig bra. Det er mye stigma rundt hjerneskade, men ogs\u00e5 mye uvitenhet. Kunnskap gir trygghet og kan brukes for \u00e5 praktisk organisere livet. Vi snakket for eksempel en hel uke om f\u00f8lelser og emosjonelle forandringer som resultat av en skade, sier hun. P\u00e5r\u00f8rende barn var ogs\u00e5 med i kursopplegget, men bare de som hadde fylt 16 \u00e5r. P\u00e5 en sommerleir for familier i Dr\u00f8bak, hun fikk anledning til \u00e5 lage et kursopplegg for barna. Under oppholdet m\u00f8tte nevropsykologen barn som snakket om sorg, redsler og frustrasjon. Der ble boken et verkt\u00f8y for samtaler om endringer hos mamma eller pappa etter hjerneskaden. FAMILIER, HELSEPERSONELL, ORGANISASJONER, BARNEHAGER OG SKOLER S\u00e5 tenkt s\u00e5 gjort. I 2006 ble boken Jordb\u00e6r og svarte pannekaker f\u00f8dt. Med Kristin Bjerke sine fargerike illustrasjoner, Mia Tuft sin kunnskap og tekst er dette en bok som klarer kunststykket \u00e5 snakke om det vanskelige p\u00e5 en fantastisk m\u00e5te. Og humor er et gjennomg\u00e5ende element i boka. - Jeg har brukt humor bevisst for \u00e5 kommunisere. Det handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re forhold og situasjoner bedre og \u00e5 pynte p\u00e5 virkeligheten, men \u00e5 se den fra en annen vinkel. Galgenhumor, sier hun og smiler. Tuft, som driver bokprosjektet ved siden av annen jobb, mener at boken ogs\u00e5 kan brukes av foreldre, skole, barnehager og andre for \u00e5 forst\u00e5 situasjonen barn som p\u00e5r\u00f8rende befinner seg i. Den gir bilder av b\u00e5de faktiske situasjoner og av indre f\u00f8lelser som hun mener er ganske vanlige n\u00e5r en kommer i en slik situasjon. - Forandring skaper utrygghet og uro. Det er ikke lett for foreldre og andre p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 se barnas behov, s\u00e6rlig n\u00e5r de selv er kommet i en ny situasjon. Vi vet at barn ofte f\u00f8ler skyld n\u00e5r foreldre for eksempel blir mer oppfarende. Og det er ikke naturlig at barn skammer seg over at en forelder ikke er som andre foreldre, sier hun, og understreker at selv om barn er forskjellige, s\u00e5 er en del reaksjoner og handlingsm\u00f8nster like. En lovendring i Helsepersonelloven 10a og 25 og Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 kom i 2010, og denne styrker barns 18\n\n\n\n19 Bla, h\u00f8r eller les boka Jordb\u00e6r og brente pannekaker digitalt. Den er bra\\! rettigheter, forteller Tuft. Loven gir blant annet barn rett til oppf\u00f8lging mens foreldrene er knyttet til spesialisthelsetjenesten, enten foreldrene er skadet eller er innlagt p\u00e5 grunn av sykdom eller psykiske vansker. P\u00e5 Oslo Universitetssykehus fungerer dette bra, mener Tuft, og forklarer om et nettverk av barneansvarlige som er organisert rundt omkring i avdelingene. De barneansvarlige skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 etablere kontakt med hjelpere for barnet p\u00e5 barnets hjemsted. Likevel m\u00e5 man i helsevesenet alltid v\u00e6re p\u00e5 vakt. Det er alltid en fare for at barn blir oversett i et stort system. Som helsepersonell er det ikke alltid vi m\u00f8ter barna selv en gang, men da er vi n\u00f8dt til \u00e5 minne oss selv p\u00e5 v\u00e5r plikt til \u00e5 f\u00f8lge dem opp som p\u00e5r\u00f8rende. - Det er utrolig g\u00f8y \u00e5 se hvordan den fungerer digitalt, sier Tuft. Ikke minst er jeg glad for \u00e5 n\u00e5 enda flere ved \u00e5 gj\u00f8re den tilgjengelig virtuelt. N\u00e5 kan grupper lese den sammen, fagpersoner lett finne den og bruke den n\u00e5r de trenger den og ikke minst kan barn lese den p\u00e5 nettbrett og PCer som er vanlige kanaler for dem. Neste trinn i formidlingen er utviklingen av en APP. Det betyr at boka kommer i form av en nedlastbar APP og med tilh\u00f8rende oppgaver. - Boka skaper selvsagt refleksjoner, men jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 tilby oppgaver som skaper ytterligere tanker. APP-konsept h\u00e5per jeg ogs\u00e5 kan brukes som del av et undervisningsopplegg, i tillegg til egenrefleksjon, avslutter Tuft. MIA TUFT Mia Tuft er forfatter og spesialist i klinisk nevropsykologi. Til daglig arbeider hun med sjeldne epilepsirelaterte diagnoser ved Oslo Universitetssykehus, og har tidligere jobbet ved Hjerneskadeavdelingen ved Sunnaas sykehus. Hun har erfaring fra arbeid fra p\u00e5r\u00f8rendegrupper med b\u00e5de voksne, barn og ungdom. Mia Tuft er fagansvarlig innen feltet biologisk psykologi i Store Norske Leksikon. - Tanken er at de barneansvarlige skal stake ut et system som skal ivareta barnet n\u00e5r det kommer hjem til sin. Vi vet dessverre sv\u00e6rt lite om hvordan p\u00e5r\u00f8rende barn har det, og hvordan det g\u00e5r med dem. DIGITALISERING OG APP For noen dager siden kom boken til Tuft ut i digitalt formalt. Det betyr at alle ved et tastetrykk kan laste ned boka, bla i den og f\u00e5 den lest opp som lydbok. Digitaliseringen er betalt av EkstraStiftelsen, og s\u00f8knaden er gjort gjennom Personskadeforbundet LTN. Boka kan lastes ned p\u00e5 Tuft sin hjemmeside: HAR DU NESTE \u00c5RS GODE IDE? N\u00c5 er det mulig \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 midler hos ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering via Personskadeforbundet LTN. Du kan s\u00f8ke p\u00e5 midler til forskning, rehabilitering og forebygging. Vi tar gjerne i mot s\u00f8knader som ligger innenfor v\u00e5rt interessefelt. Doktorgrader s\u00e5 vel som sm\u00e5 prosjekter. Oppfordrer ogs\u00e5 lagene v\u00e5re til \u00e5 s\u00f8ke dersom de har noen gode prosjekter p\u00e5 gang\\! S\u00f8knadsfrist til oss er 15. mai\n\n\n\n 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 \u00e5r, n\u00e5 er jeg igangsetter og frivillig.\n\n### Bli med p\u00e5 v\u00e5re spennende, l\u00e6rerike og selvutviklende kurs p\u00e5 IKS-Huset denne h\u00f8sten - vi har flere helt nye kurs \u00e5 by p\u00e5\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "565aa70b-61d3-4fc1-af83-cd46836cc5e6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konklavet_1958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:22Z", "text": "# Konklavet 1958\n\n**Ny pave**\n\nJohannes XXIII\n\n**Ledet av:**\n\nEug\u00e8ne Tisserant\n\n**Kardinaler** \n\u00a0**- med stemmerett**\n\n**Valgomganger**\n\n11\nDet var 55 kardinaler ved Pius XIIs d\u00f8d. Da det ikke ble innf\u00f8rt \u00f8vre aldersgrense for stemmerett ved konklaver f\u00f8r i 1970, var samtlige stemmeberettiget. To kardinaler d\u00f8de under sedesvakansen; Celso Costantini den 17. oktober og Edward Mooney den 25. oktober, tre timer f\u00f8r konklavet \u00e5pnet. To andre ble nektet utreisetillatelse fra kommunistiske land. Det var dermed 51 kardinaler som ble samlet til konklavet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "035b748a-149f-46a6-b2c3-e9aaae0be45c"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/06/anne-bente-til-konfirmanten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:38Z", "text": "## l\u00f8rdag, juni 01, 2013\n\n### Anne Bente - Til konfirmanten\n\nEt konfirmasjonskort til en av venninnene til min datter som ogs\u00e5 er konfirmant i \u00e5r.\n\nLaget med m\u00f8nsterpapir fra Maja Design, stempler fra Kreativ Hobbys design, og vintage bilde fra Kreativ Hobby.\n\n\n\n \nHa en flott dag\\!\n\n \n Skrevet av Anne Bente Kl 8:35 a.m. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0da8f89-35c8-40e5-b5ec-9a1b4835c329"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=7082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:52Z", "text": "\nOlav 5\n\nNytt\u00e5rstale\n\nNRK radio, 31. desember 1952\n\nKilde: Det kongelige slott\n\nI kveld st\u00e5r vi atter ved inngangen til et nytt \u00e5r, og jeg er glad over \u00e5 kunne bringe Dere alle en hilsen og en takk for alt det vi har f\u00e5tt oppleve sammen i det \u00e5ret som n\u00e5 tar slutt.\n\nJeg tror det er et felles trekk for oss alle at vi ved \u00e5rets utgang stanser litt opp og tenker p\u00e5 hvordan \u00e5ret som helhet har formet seg: hvilke muligheter det har gitt oss, og hvordan vi har klart \u00e5 m\u00f8te de skiftende forhold vi har v\u00e6rt stillet overfor, av gleder og sorger, h\u00e5p og skuffeiser. Og s\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 se litt inn i fremtiden og gj\u00f8re oss opp en mening om hva dette nye \u00e5ret vel kan kumme til \u00e5 bringe.\n\nJeg tror de fleste av oss gleder oss over at vi har hatt et \u00e5r i fred, preget av fremgang, til tross for den usikre tid vi lever i. Kanskje nettopp fordi vi vet at vi lever i en verden, hvor mange land og folk i dette \u00e5ret har v\u00e6rt utsatt for megen uro og strid, er vi takknemlige over at lagnaden har forunnt oss \u00e5 leve i fred og b\u00e6re landet v\u00e5rt fremover. Men denne erkjennelse har ogs\u00e5 f\u00f8rt med seg en dypere forst\u00e5else av v\u00e5r gjensidige avhengighet med andre folk og samh\u00f8righet med alle verdens folk. Vi har f\u00e5tt en voksende forst\u00e5else av at ogs\u00e5 v\u00e5rt f\u00e5tallige folk m\u00e5 v\u00e6re med i arbeidet for \u00e5 \u00f8ke mulighetene for alle dem som ikke har n\u00e5dd en s\u00e5vidt h\u00f8y levestand som vi selv. Et gledelig utslag av denne solidaritetsf\u00f8lelse med andre folk fikk vi ved Stortingets enstemmige vedtak om \u00e5 opprette et fond til hjelp for underutviklede omr\u00e5der i andre land. Dette praktiske tiltak er et utslag av v\u00e5r vilje og lyst til \u00e5 hjelpe og st\u00f8tte v\u00e5re medmennesker, ved \u00e5 fremme deres muligheter for en h\u00f8yere levestandard og st\u00f8rre folkelykke.\n\nJeg synes dette utslag av folkets \u00f8nske om \u00e5 hjelpe andre er desto gledeligere fordi vi vet at vi enn\u00e5 har s\u00e5 langt igjen f\u00f8r vi n\u00e5r de m\u00e5l vi har for v\u00e5rt eget samfunn som et lykkelig hjem for alle som bor der.\n\nSer vi s\u00e5 frem mot det som skal komme, er det i \u00e5r som i fjor, meget som fortoner seg som bekymringsfullt og usikkert. Men tross alt dette m\u00e5 vi ha tro p\u00e5 fremtiden. Med de erfaringer vi har hatt m\u00e5 vi ha lov til \u00e5 tro at vi skal kunne overvinne v\u00e5re vanskeligheter og n\u00e5 lenger p\u00e5 veien mot de m\u00e5l hver enkelt av oss har i tankene for land og folk. -\n\nJeg vil gjerne benytte denne anledningen til \u00e5 takke det norske folk for alle de varme og gode \u00f8nsker for Kronprinsessen jeg har mottatt fra s\u00e5 mange enkeltpersoner og s\u00e5 mange hold, \u00f8nsker om at hun snart m\u00e5 gjenvinne sin helbred fullt ut. Dette har gledet og hjulpet oss begge p\u00e5 mange vis. Hjertelig takk. -\n\nS\u00e5 sender jeg da de hjerteligste \u00f8nsker for det Nye \u00c5r til alle norske hjem og til hele det norske folk, til min hustru og mine d\u00f8tre som jeg h\u00e5per kan h\u00f8re meg i kveld, til alle de som har hatt den lykke \u00e5 kunne feire Julen og \u00e5rsskiftet hjemme i Norge sammen med sine kj\u00e6re, og til de mange som ikke har kunnet gj\u00f8re dette, til v\u00e5re sj\u00f8menn p\u00e5 alle hav, til v\u00e5re soldater ved brigaden i Tyskland og personell ved alle andre avdelinger av v\u00e5re forsvarsstyrker utenfor landets grenser, og til alle nordmenn, hvor de enn m\u00e5tte v\u00e6re i verden.\n\nM\u00e5 det nye \u00e5ret fortsatt bevare freden for landet v\u00e5rt og skaffe fremgang og lykke og bli til velsignelse og glede for alle som lever i landet med de tusen hjem.\n\nGodt Nytt \u00c5r\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdf841db-e641-4494-bb33-3886107199ad"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/483216", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:39Z", "text": "# Kj\u00f8lige sommerleirer for barn som g\u00e5r langt utover sv\u00f8mming og bueskyting\n\n\n\nMed spring break i bakspeilet, er v\u00e5re barn allerede ser frem til du drar ut til leiren.S\u00e5 vi tenkte det ville v\u00e6re morsomt \u00e5 utforske de kuleste sommerleire der ute.Vi ble imponert av hva vi fant - fra leirene med lange historier og kule nye programmer, til leire med aktiviteter som vi hadde ingen anelse om du kan selv gj\u00f8re p\u00e5 camp\\!Det har sikkert kommet en lang vei siden vi var barn og dine valg var stort sett begrenset til kunst, musikk eller idrett.\n\nN\u00e5 er vi bare \u00f8nske vi var unge igjen, slik at vi kunne g\u00e5 til disse kule sommerleirer ogs\u00e5.\n\n## Surf Camp\n\nSom ikke \u00f8nsker \u00e5 tilbringe deler av sommerferien p\u00e5 stranden, spesielt n\u00e5r du gj\u00f8r noe s\u00e5 kult som \u00e5 l\u00e6re \u00e5 surfe?Barn fra 12+ \u00e5r kan ta turen til WB Surf Camp er sleepaway programmer, som holdes i en haug av kule steder, selv Hawaii og Barbados.For jentenes bare programmer, sjekk ut Surf Diva (\u00f8verst) i San Diego, som ble grunnlagt og drevet av tvillings\u00f8steren surfere Izzy og Coco Tihanyi.\n\n## Ski og Snowboard Camp\n\n\n\nSki og snowboard i sommer?Ab\n\nsolutt.Jeg kan g\u00e5 god for Woodward at Copper personlig: Min eldste datter nylig tilbrakt en helg l\u00e6re freestyle triks i l\u00e5ven, og praktisere dem i Copper Mountain terrengparker.Jeg var super imponert over de nyoppussede lokalene og erfarne instrukt\u00f8rer.Og ja, vil det v\u00e6re sn\u00f8: Jeg s\u00e5 Ward jord movers - eh, sn\u00f8 movers - sculpting en helt ny terrengpark omr\u00e5det, bare for campingbiler.\n\n***Relatert: Maker Camp og App Camp for jenter \u00e5 holde lille sinn og Fingers Busy***\n\n## Motion Picture Arts Camp\n\n\n\nHvis du har en arts-kj\u00e6rlig familie, har du sannsynligvis kjenner noensom gikk til Interlochen Arts Camp.Det er nesten 90 \u00e5r gammel, og har en fantastisk rykte fortsatt, etter alle disse \u00e5rene.De har tonnevis av fokusomr\u00e5der, men vi er imponert over deres filmkunst program for barn og ten\u00e5ringer som \u00f8nsker \u00e5 utforske sin kj\u00e6rlighet til filmproduksjon i utrolig godt utstyrt Deroy senter for filmvitenskap.V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at Interlochen er ikke en typisk sommerleiren: Barn m\u00e5 sende inn en s\u00f8knad og bli valgt til \u00e5 delta, og deltakerne blir referert til som studenter, ikke campere.Likevel, dette er en sommer \"skolen\" v\u00e5re barn ville elske.\n\n## Circus Camp\n\n\n\nIkke sikker p\u00e5 hvor mange barn i dag tenke p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re bort for \u00e5 bli med i sirkuset, men det kan endre seg n\u00e5r de har opplevd den fantastiske Smirkus Camp i Vermont.Vi har snakket om Circus Smirkus f\u00f8r - Liz har deltatt p\u00e5 all-kid sirkus par ganger og absolutt fablet om det - og de tilbyr overnattingsleirer hvor aspirerende artister alder 8+ kan l\u00e6re alle slags kule triks.Vi snakker akrobatikk, sjonglering, klovning, tightrope walking - det er utrolig imponerende \u00e5 se hva barnet er i stand til.Ikke bekymre deg, det er ingen som stikker hodet i en l\u00f8vemunn;faktisk er det ingen dyr i det hele tatt, for de av dere som ikke liker det aspektet av enkelte sirkus.\n\n## Space Camp\n\n\n\nL\u00f8ft hendene, barn av 80-tallet, hvis du \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 til Space Camp som Lea Thompson, Kelly Preston, og Tate Donovan gjorde i filmen.Det er tonnevis av forskjellige plass leirer i dag, men sentrum av universet m\u00e5 v\u00e6re Space Camp p\u00e5 US Space and Rocket Center i Huntsville AL, som er den offisielle bes\u00f8kssenter for NASAs Marshall Space Flight Center.Det blir ikke noe mer ekte enn dette, med simulerte oppdrag med plass treningsutstyr.Barn alder 7+ kan ikke gj\u00f8re det til m\u00e5nen i person, men i l\u00f8pet av en \u00f8kt p\u00e5 denne kule leiren, vil de f\u00e5 en utrolig n\u00e6r id\u00e9 om hva romfart er virkelig liker.\n\n## Harry Potter Camp\n\n\n\nDenne er til deg, cosplay barn\\!Hvis du kjenner noen som er 9-14 og som noensinne har dr\u00f8mt om overskriften til Hogwart, sjekk ut Harry Potter Uke til historisk Camp Kern i s\u00f8rvest Ohio.Bli oppslukt i en verden av trolldom, inkludert tryllestaver, potions, og Quidditch praksis, sammen med tradisjonelle leir aktiviteter.Ikke sikker p\u00e5 at det er faktisk flyr i rumpeldunk, men vi h\u00f8rer Whomping Willow er helt trygt.\n\n## Veivisere og Warriors Camp\n\n\n\nFor en mer \u00e5pen tiln\u00e6rming til fantasiverden, introduserer Veivisere og Warriors Camp i Waltham MA barn i alderen 10+ til \u00e5 leve handling rollespill, karakter design, og historien utvikling i en leir-Laget riket kalt Sidleterra.Men hva er egentlig kult om dette programmet er hvordan det er gjennomsyret av vitenskapelige prinsipper: staver som adlyder Newtons lov, alkymi basert p\u00e5 kjemiske egenskaper og reaksjoner, og rustning utformet i tr\u00e5d med faktiske materialvitenskap.Det er science fiction med en middelaldersk vri.S\u00e5 tenk p\u00e5 det som vitenskap leiren.\n\n## Veterin\u00e6r Camp\n\n\n\nP\u00e5 Cub Creek Science and Animal Camp i sentrale Missouri, kids alder 7+ kan fullveterin\u00e6r kurs hvor de vil l\u00e6re alt om dyrs helse, velv\u00e6re eksamener, diagnostikk og behandling, og selv observerekirurgi.Denne leiren faktisk har sin egen zoo, med mer enn 300 dyr fra 100 forskjellige arter, s\u00e5 det kan v\u00e6re en fantastisk passform for dyreglade barn.\n\n## Farm Camp\n\n\n\nFor de av dere i mindre fylker med 4H klubber, kan dette ikke synes s\u00e5 uvanlig, men for de av oss i store byer, det er ganske kult \u00e5 gi v\u00e5re barn en forst\u00e5else for hva som kreves for \u00e5dyrke og h\u00f8ste mat.Det tar bare en \u00f8kt p\u00e5 Plantation Farm Camp i Sonoma County CA, hvor camperne bor og arbeider p\u00e5 en drifts g\u00e5rd.Det handler om \u00e5 l\u00e6re \u00e5 ta vare p\u00e5 dyrene og vekster som gj\u00f8r veien til kj\u00f8kkenbord.Jeg elsker hvordan denne leiren hjelper l\u00e6rer \u00f8kologiske og milj\u00f8prinsipper, sammen med tradisjonelle leiraktiviteter i nydelige omgivelser.\n\n## Secret Agent Camp\n\n\n\nVi ble bl\u00e5st bort av alle de forskjellige spesialleire tilgjengelig p\u00e5 Pali Adventures i s\u00f8rlige CA, men det var det Secret Agent Camp som virkelig gjorde oss g\u00e5, *whoa* .Mens bobiler komme til \u00e5 gj\u00f8re alle slags kule ting som paintball og laser tag, de ogs\u00e5 l\u00e6re faktiske milit\u00e6re teknikker og stealth taktikk.Hvis du har barn i alderen 8+ som \u00f8nsker \u00e5 bli med i CIA eller bli en Navy SEAL, kan dette programmet v\u00e6re en fantastisk introduksjon til spion verden som g\u00e5r langt utover klassiske leiren bueskyting leksjoner.\n\n## Anime Camp\n\n\n\nDet er overraskende vanskelig \u00e5 finne japansk anime og manga leirene, som er en bummer vurderer hvor mange barn vi vet hvem er interessert i disse kunstartene.Men hvis du bor i Philly eller du vurderer en familie ferie, ikke g\u00e5 glipp av sommer dag leirer i begynnelsen og avansert anim\u00e9 p\u00e5 Michener Art Museum.Kristens egen datter tok begge av disse kursene, og de ble virkelig imponert av instruksjon og kule prosjekter.Vi h\u00e5per flere kunstmuseer og design sentre vil komme om bord for \u00e5 tilby anim\u00e9 leirer og klasser fordi hei, det er en viktig kunstform 21. \u00e5rhundre\\!\n\n## En NYC Camp om ... NYC\n\n\n\nEnten du er en NYC bosatt eller foreldre som er p\u00e5 bes\u00f8k, og \u00f8nsker \u00e5 koble barna sine opp med en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av turen for en uke, NYCIs My Backyard er en virkelig innovativ dag camp opplevelse.Barn i karakterer K-8 utforske byens skjulte perler med to virkelig flotte l\u00e6rere og en gruppe andre barn sine aldre, og deretter blir l\u00e6rt opp til \u00e5 utvikle sine egne reiseguider, med sine egne tanker og bilder av ting de har sett ogl\u00e6rt.Liz egne d\u00f8tre hadde det kjempeg\u00f8y p\u00e5 denne leiren for en uke, tilbringe en hel uke nyter herligheter Central Park, selv om ulike \u00f8ktene har ulike deler av byen, fra Brooklyn til Wall Street.\n\n## Rock N Roll Camp\n\n\n\nEtt skritt lenger enn korpsleir, er Willie Mae Rock Camp for jenter som virkelig \u00f8nsker \u00e5 rocke.Denne ikke-for-profit Brooklyn dag camp handler om myndiggj\u00f8ring jenter, bidrar disse 8 og opp skjema band, l\u00e6re \u00e5 skrive sanger, spille instrumenter, og opptrer sammen i en fantastisk utstillingsvindu konsert p\u00e5 slutten av uken.A Camp Jumpstart er ogs\u00e5 tilgjengelig for yngre barn, i alderen 5-7.\n\nFor barn og ten\u00e5ringer utenfor NYC, sjekk ut Camp Jam, som er den ultimate rock n roll leiren.De tilbyr dagen og natten programmer for sangere og musikere 11+ p\u00e5 h\u00f8yskoler over hele landet som har ytelse trening, l\u00e5tskriving, studioinnspilling, \u00e5pen mic nights og musikk videoproduksjon.Hvis du har barn som ser *The Voice* og tror, \u200b\u200b *jeg kunne gj\u00f8re tha* t, er dette definitivt verdt en titt.\n\n*Husk \u00e5 sjekke leirakkrediterings detaljer og andre viktige FAQ svarene p\u00e5 noen felts nettsteder f\u00f8r plunking ned ditt kredittkort.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5a428bb-ec51-4054-b2e3-c76a09803400"} +{"url": "http://docplayer.me/2464084-Rekruttering-og-karrieremuligheter-i-kokkeyrket-rapport-fra-nordisk-prosjektgruppe-juni-2012-oslo-oktober-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:08Z", "text": "\n\n2 RAPPORT FRA NORDISK PROSJEKTGRUPPE REKRUTTERING OG KARRIEREMULIGHETER I KOKKEYRKET Bakgrunn Den dav\u00e6rende norske landbruks- og matministeren, Lars Peder Brekk, tok i januar 2012 initiativ til et felles nordisk prosjekt for \u00e5 se p\u00e5 rekruttering og karrieremuligheter i kokkeyrket. Bakgrunnen er en felles nordisk bekymring knyttet til b\u00e5de d\u00e5rlig rekruttering og problemer med \u00e5 beholde kokker i restaurant- og hotellbransjen. Det ble deretter nedsatt en nordisk arbeidsgruppe. Gjennom et nordisk blikk p\u00e5 disse problemstillingene vil det v\u00e6re mulig \u00e5 l\u00e6re av hverandres gode eksempler p\u00e5 tiltak, samt kunne omforenes om felles tiltak for \u00e5 l\u00f8se felles utfordringer. Arbeidsgruppens arbeid er oppsummert i denne rapporten som med dette legges frem for det nordiske fellesskapet for videre oppf\u00f8lging. Mandatet for gruppen har v\u00e6rt f\u00f8lgende: Prosjektet skal gi et kunnskaps- og erfaringsbasert grunnlag for \u00e5 peke p\u00e5 felles nordiske utfordringer og muligheter i kokkeyrket med spesiell vekt p\u00e5 karrieremuligheter og status for yrket. Kokkene er sentrale i et nordisk perspektiv for \u00e5 fremme det nordiske kostholdet og den nordiske matkulturen. Prosjektet skal se p\u00e5 kokkenes betydning for \u00e5 fremme den nordiske matkulturen i bred forstand, b\u00e5de innenfor institusjonskj\u00f8kkenet og innenfor restaurantbransjen og i samfunnet ellers. Gruppen har best\u00e5tt av: Harald Osa, Leder for stiftelsen Norsk matkultur og leder av gruppen Fra Norge: Ruth Hege Holst, daglig leder i Norges kokkemesteres landsforening og Hilde Veum, R\u00e5dgiver rekruttering NHO Reiseliv Fra Sverige: Hannu Husa, rektor Nyk\u00f6ping Strand Utbildningscentrum Fra Island: Niels Olgeirsson, leder for det islandske fagforbundet innenfor matfagene Matvis. Fra Danmark: Ronny Isvik, Kulinarisk Prosjektleder Madkulturen Fra Finland: Daniel Lemberg, K\u00f6ksm\u00e4stare, \u00c5bo Yrkesinstitut Nina Mosseby fra Landbruks- og matdepartementet i Norge v\u00e6rt sekret\u00e6r for gruppen 2\n\n\n\n3 Del 1 Innledning (s. 4) Bakgrunnen for initiativet og prosjektet. Det gis ogs\u00e5 en kort introduksjon til Ny Nordisk Mat som bakgrunn for den nordiske inngangen til problemstillingene i rapporten. Del 2 Oversikt over utdanningssystemet og utfordringene for kokkeyrket i hvert av de fem nordiske landene. (ss. 5 10) Her vil det gis en kort presentasjon av utdanningssystemet for matfagene og landspesifikke utfordringer som er identifisert av prosjektgruppen Del 3 Karrieremuligheter (ss ) Denne delen gir en skjematisk oversikt over karrieremulighetene og en dr\u00f8fting av hva som gruppen mener b\u00f8r utredes videre. Del 4 Anbefalinger for det nasjonale og det nordiske niv\u00e5et (ss ) Her vil gruppen dr\u00f8fte og presentere hvilke tiltak som anbefales \u00e5 starte opp eller g\u00e5 videre med b\u00e5de nasjonalt og nordisk. Fra lanseringen av prosjektet under Gr\u00fcne Woche i Berlin, januar 2012: F.v. Fredrik R\u00f8ine, Lisbeth Berg-Hansen, Heidi Simonsen, Lars Peder Brekk, Ole Bj\u00f8rnar K\u00e5sastul og Curt Fredrik \u00d8raas. 3\n\n Denne delen gir en skjematisk oversikt over karrieremulighetene og en dr\u00f8fting av hva som gruppen mener b\u00f8r utredes videre. Del 4 Anbefalinger for det nasjonale og det nordiske niv\u00e5et (ss.\")\n\n4 Del 1 Innledning Det er en felles nordisk bekymring knyttet til b\u00e5de d\u00e5rlig rekruttering og \u00e5 beholde kokker i restaurant- og hotellbransjen. Det ble p\u00e5 den bakgrunn nedsatt et nordisk prosjekt om temaet. Prosjektet har hatt som oppgave \u00e5 peke p\u00e5 utfordringer og muligheter i kokkeyrket med spesiell vekt p\u00e5 rekruttering og karrieremuligheter. En unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av Universitetet i Stavanger og NHO reiseliv m.fl. i 2005 sl\u00e5r fast at en norsk gjennomsnittskokk blir i restaurantbransjen 6-7 \u00e5r etter \u00e5 ha tatt fagbrev, mens bare et f\u00e5tall (ca. 25 prosent) blir i jobben lenger enn 10 \u00e5r. Unge kokker som g\u00e5r inn i yrket etter avsluttet utdanning har liten tro p\u00e5 \u00e5 bli i yrket lenge. Det er ogs\u00e5 stort frafall fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i restaurant- og matfag, enkelte steder opp mot 40 prosent. Gjennom sitt arbeid har gruppen allikevel konstatert at det er gode jobbmuligheter b\u00e5de i dag og i fremtiden for nyutdannede kokker. Den kombinerte mat- og reiselivsbransjen er i sterk vekst i alle de nordiske land. Gr\u00f8nt reiseliv og ulike matsatsinger i offentlig og privat regi gir nye muligheter for \u00e5 skape sitt eget arbeid eller finne seg jobb i st\u00f8rre etablerte etablissementer. Samtidig er ungdomsarbeidsl\u00f8sheten h\u00f8y og voksende i Norden. Her ligger det derfor et stort potensial for ungdom som skal velge utdanning og fremtidig yrkesvei. Gruppen \u00f8nsker \u00e5 vise hvilke muligheter som finnes dersom man velger kokkeyrket. Prosjektgruppen konstaterer ogs\u00e5 at bransjen gis en skjev og til dels negativ fremstilling i en del tv-show som fremstiller bransjen som en slags cowboy-bransje basert p\u00e5 jernhard disiplin. Gruppen er bekymret for at dette f\u00f8rer til at barn og unge (sammen med sine foreldre) velger bort yrket. Gruppen mener det kunne v\u00e6re godt tv-potensial i \u00e5 fremstille de kreative og positive sidene knyttet til matglede og matlaging og oppfordrer til mer nytenking i den retning. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 reise en debatt om hvordan nyutdannede kokker blir tatt i mot n\u00e5r de kommer inn i restaurantkj\u00f8kkenet. Gruppen har ogs\u00e5 konstatert at muligheter for etter- og videreutdanning er sentralt for \u00e5 utl\u00f8se potensialet for vekst og utvikling med gode h\u00e5ndverkskunnskaper i bunnen. Nordisk samarbeid p\u00e5 matomr\u00e5det Det er utviklet et felles nordisk verdigrunnlag p\u00e5 matomr\u00e5det gjennom det Nordiske Kj\u00f8kkenmanifest. Dette dokumentet er et grunnlag for det videre arbeidet med \u00e5 styrke Norden som matregion. I regi av Nordisk ministerr\u00e5d er det igangsatt et langsiktig prosjekt og satsingsomr\u00e5de Ny Nordisk Mat, med m\u00e5l om \u00e5 synliggj\u00f8re de nordiske verdier ved \u00e5 koble Nordens styrker innen for bl.a. regionale verdier, gastronomi, n\u00e6ringsutvikling, r\u00e5varer og turisme. Norge har formannskapet i Nordisk ministerr\u00e5d i Temaet for \u00e5rets program er Velferdsstaten i et nordisk perspektiv. Prosjektet rekruttering og karrieremuligheter i kokkeyrket har flere koblinger mot dette programmet. S\u00e6rskilt gjelder dette for fremhevelsen av sunt kosthold og matglede som viktig for enkeltindividets livskvalitet og for velferdsstatens utvikling. Prosjektet ber\u00f8rer samtidig viktige utfordringer knyttet til rekruttering av unge arbeidstakere i arbeidslivet, som ogs\u00e5 er en viktig forutsetning for \u00f8kt verdiskaping og velferd. 4\n\n\n\n5 Del 2 Oversikt over utdanningssystemet og utfordringene for kokkeyrket i hvert av de fem nordiske landene SVERIGE Utdanningssystem Sverige har et vel utviklet system for utdanning til kokkeyrket. Det finnes ca 130 videreg\u00e5ende skoler (gymnasieskolor) med Restaurang- och livsmedelsprogrammet, et titalls yrkesh\u00f8yskoleutdanninger, YH-utdanning 1 innen yrket og 4 h\u00f8yskoler med programmer p\u00e5 kokkeomr\u00e5det. I tillegg kommer ulike kommunale og private akt\u00f8rer med voksenoppl\u00e6ring og kortere spesialiserte kurs. Det er allikevel mangel p\u00e5 kokker, f\u00f8rste og fremst i de store byene. I f\u00f8lge arbeidsformidlingen var det pr 22. mai ledige kokkejobber i Sverige. Utfordringer Andelen unge som starter kokkeutdanning p\u00e5 videreg\u00e5ende skole har sunket suksessivt over flere \u00e5r, fra 6 % til 3 % i Elevkullene antas \u00e5 g\u00e5 ned generelt sett frem mot 2015 med ca 25 %. Konkurransen mellom de ulike utdanningsretningene er hard og de yrkesfaglige studieretningene taper stadig terreng i forhold til akademisk rettede skoler som gir automatisk rett til studieplass p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5. Elever fra yrkesfaglige studieretninger m\u00e5 gjerne ta tilleggskurs for kunne g\u00e5 videre til h\u00f8yskolestudier. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 fylt plassene p\u00e5 utdanningsretninger etter videreg\u00e5ende niv\u00e5. Videreutdanning har generelt lav status innen kokkebransjen, og b\u00e5de kokker og n\u00e6ringen for \u00f8vrig vurderer ikke etter- og videreutdanning som spesielt verdifullt. Alle vil v\u00e6re eller f\u00e5 tak i velutdannede kokker, men man er ikke beredt til \u00e5 satse selv det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 det til. B\u00e5de Det nordiske Kj\u00f8kkenmanifest og det svenske prosjektet Sverige det nya matlandet sl\u00e5r fast at det er n\u00f8dvendig med mer kompetanse totalt sett i bransjen ettersom de nye prosjektene ventes \u00e5 skape mange nye arbeidsplasser. Det ansl\u00e5s at det vil skapes inntil 6000 nye arbeidsplasser frem til 2020 som f\u00f8lge av prosjektene, hvorav ca 3000 av disse skal besettes av kokker. Her kreves det innsats fra politikere, som m\u00e5 l\u00f8fte frem rekrutteringsbehovet som f\u00f8lger av denne store satsingen. Dette er en viktig og fremtidsrettet bransje. Den nasjonale strategien for reiselivsn\u00e6ringen ansl\u00e5r at det vil skapes inntil nye jobber innen bransjen frem mot Av disse vil ca komme innen hotell- og restaurantn\u00e6ringene, og av disse vil ca v\u00e6re kokkejobber. DANMARK Utdanningssystem Kokkeutdanningen i Danmark starter med et grunnforl\u00f8p for gastronomer p\u00e5 en Yrkesskole (Erhvervsskole) som varer uker avhengig av skoleerfaring. Elever som enten har tidligere yrkeserfaring som kokk eller allmennfaglig videreg\u00e5ende skole, kan f\u00e5 dette godskrevet som del av sitt grunnforl\u00f8p. Elever som kommer direkte fra ungdomsskolen (9. eller 10. klasse), m\u00e5 gjennomg\u00e5 hele grunnforl\u00f8pet. Etter grunnforl\u00f8pet m\u00e5 eleven selv skaffe seg l\u00e6rlingeplass og inng\u00e5 avtale om denne med en restaurantvirksomhet. Dette kan skje i virksomheter som er godkjent for l\u00e6rlinger av 1 YH-utbildning i Sverige er utdanning etter videreg\u00e5ende skole som p\u00e5 yrkesh\u00f8yskoler som ikke er en del av systemet med h\u00f8yere utdanning (universiteter og h\u00f8yskoler). 5\n\n\n\n\n\n6 K\u00f8kken-, Hotel- og Restaurantfagenes Uddannelsessekretariat (et partssammensatt sekretariat). Dersom eleven ikke finner l\u00e6rlingeplass, kan l\u00e6rlingetiden gjennomf\u00f8res som Skolepraktik p\u00e5 skolens kj\u00f8kken frem til avsluttende pr\u00f8ve. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bli opptatt direkte i Mesterl\u00e6re etter s\u00e6rskilt avtale med en restaurantbedrift. Denne varianten inneb\u00e6rer et kortere grunnforl\u00f8p med sterkere vekt p\u00e5 l\u00e6rlinge-/praksistid p\u00e5 arbeidsplassen. L\u00e6rlingetiden i bedrift er p\u00e5 totalt 3 \u00e5r og 9 m\u00e5neder, innledet med 20 ukers grunnforl\u00f8p p\u00e5 skolen og avbrutt av 2 X 10 ukers hovedforl\u00f8p p\u00e5 skolen.. Det er l\u00e6rlingebedriftens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at eleven f\u00e5r relevant oppl\u00e6ring og erfaring med alle aspekter ved kj\u00f8kkenarbeidet. P\u00e5 Yrkesskolene f\u00e5r elevene undervisning i matematikk, kost og ern\u00e6ring, samt hygiene og menyl\u00e6re. Som avslutning avlegger eleven en praktisk pr\u00f8ve, samt skriver og forsvarer en skriftlig oppgave p\u00e5 skolen. Med avlagt fagbrev kan kokken arbeide i kj\u00f8kkenet p\u00e5 hotell eller restaurant. Det er gode arbeidsmuligheter for kokker i Danmark. Tall fra 2010, Danmarks Statistik. Kokker arbeider typisk 5-6 \u00e5r som kokk i restaurantbransjens \u00e0 la carte restauranter f\u00f8r de g\u00e5r over til andre virksomheter med behov for math\u00e5ndverkere. Det kan v\u00e6re i kantiner, p\u00e5 sykehuskj\u00f8kken eller de tar utdanning som servit\u00f8r med et forkortet utdanningsl\u00f8p. Utfordringer Skoler\u00e5dgiverne anbefaler prim\u00e6rt akademiske utdanningsretninger. Samtidig har yrkesfaglig utdanning og h\u00e5ndverksfag generelt lav status i befolkningen. S\u00f8kingen til yrkes- og h\u00e5ndverksutdanningene har generelt g\u00e5tt nedover i Danmark. Restaurantbransjen er intet unntak. Fagskoler opplever ogs\u00e5 synkende elevtilstr\u00f8mming, samtidig som frafallet gjennom grunnforl\u00f8pet ligger h\u00f8yt p\u00e5 omkring %. Yrkesskolenes undervisning oppfattes av mange restauranteiere som gammeldags og lite tidsmessig. L\u00e6rerne p\u00e5 yrkesskolene har ikke jobbet i restaurant p\u00e5 lenge og har mistet kontakt med hva som r\u00f8rer seg ellers i bransjen. Enda flere, 20 %, av elevene faller fra n\u00e5r de g\u00e5r ut i praksis som l\u00e6rlinger. Mange mener bransjens krav om lange arbeidsdager er for lite fleksible og s\u00e5nn sett uforenlige med fritidsaktiviteter og fritid med venner. Mange er lite forberedt p\u00e5 de krav og det ansvar som kreves i travle restaurantkj\u00f8kken. Et arbeidsliv med sv\u00e6rt korte tidsfrister og konsekvensene av disse kan v\u00e6re helt uforst\u00e5elig spesielt for de yngste elevene. Mer modne elever, som gjerne har gjennomg\u00e5tt allmennfaglig videreg\u00e5ende skole eller avtjent sin verneplikt, virker generelt bedre rustet. okkeelever har (i likhet med restaurantbransjen mer generelt) sv\u00e6rt lite tverrfaglig kontakt med andre tilgrensende utdanningsretninger og n\u00e6ringsmiddelindustrien. Det er kun et f\u00e5tall fagmesser, som SKILLS og Foodexpo) som bringer disse gruppene sammen. Det er for tiden ingen tilbud om kj\u00f8kkenteknisk eller faglig p\u00e5byggende videreutdanning for fagl\u00e6rte kokker. ArbejdsMarkedsUddannelserne (AMU) skal tilby et supplement i enkelte fag eller metoder, men er ofte helt uten relevans for kokker som arbeider i restaurant. AMU-kursene tilbys passivt og tiln\u00e6rmet usynlige for kokker. Mange arbeidsgivere er ogs\u00e5 motstandere av \u00e5 finansiere eller gi fri 6\n\n\n\n7 for \u00e5 delta p\u00e5 videreutdanningskurs. Kokker i slutten av 20-\u00e5rene/tidlig 30-\u00e5rene begynner gjerne \u00e5 stifte familie og blir med mindre fleksible i forhold til arbeidstid. De s\u00f8ker seg gjerne til mer trygge arbeidsplasser med fast arbeidstid innenfor for eksempel private kantiner eller offentlige storkj\u00f8kken. Flere unge kokker som tidlig f\u00e5r ansettelse som kj\u00f8kken blir fort utbrent n\u00e5r det stilles ekstra krav om kunnskap om \u00f8konomi, personalh\u00e5ndtering og bemanning, samt de ekstra arbeidstimene som kreves i lederstillingen. Det tilbys ingen formell utdanning til kj\u00f8kken/ skokk i Danmark. Kokker som \u00f8nsker \u00e5 utdanne seg videre har kun utpregete akademisk orienterte muligheter som for eksempel akademigastronom eller n\u00e6ringsmiddelteknolog i n\u00e6ringsmiddelindustrien. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 utdanne seg til service\u00f8konom, F\\&B-manager eller utforske de mange mulighetene i reiselivsbransjen. Felles for alle disse er at de er en effektiv vei ut av kj\u00f8kkenet. A la carte-kokker som velger \u00e5 g\u00e5 over til storkj\u00f8kken eller catering f\u00e5r ingen reell oppl\u00e6ring i storkj\u00f8kkendrift eller ergonomi. Det tar ofte lang tid til innkj\u00f8ring ettersom organisering og renhold i storkj\u00f8kken ikke har v\u00e6rt kokkens sterkeste kompetanseomr\u00e5de. Til tross for den oppmerksomhet Ny Nordisk Mat har f\u00e5tt i verdensgastronomien, s\u00e5 har ikke kokken f\u00e5tt en tilsvarende rolle nasjonalt som formidler av h\u00e5ndverk, matkvalitet, matkultur og regionale (nordiske) verdier. Kokkenes direkte engasjement i samfunnet m\u00e5 skjerpes. De skal ikke kun gjenkjennes fra TV-kampanjer, men for sin reelle fagkompetanse. ISLAND Utdanningssystem Det er 4 \u00e5rs kokkeutdanning p\u00e5 Island og elevene starter vanligvis rett i l\u00e6re i en bedrift hos en mester. De som ikke er helt sikre p\u00e5 at de vil ta utdanning til kokk kan ta et grunnforl\u00f8p p\u00e5 skole p\u00e5 2 ganger 4,5 m\u00e5neder. Ved avsluttet grunnforl\u00f8p er elevene ferdig med f\u00f8rste klasse av tre klasser av skoletiden. Mesteren er ansvarlig for at l\u00e6rlingen blir ferdig med sin utdanning. Utdanningen best\u00e5r av mye praksis. Ved starten av oppl\u00e6ringen inng\u00e5s en kontrakt og eleven f\u00e5r tildelt en bok hvor oppgavene han/hun skal gjennom st\u00e5r. Boken brukes av mester og elev som en referanse gjennom hele l\u00e6re- og utdanningsperioden. Det er videre en offentlig godkjenningsordning med et partssammensatt organ best\u00e5ende av MATVIS, myndighetene og arbeidsgiverne som godkjenner l\u00e6rebedriftene. Godkjente bedrifter kan s\u00f8ke om tilskudd p\u00e5 ISK for 24 uker pr \u00e5r fra et statlig fond til oppl\u00e6ringen i bedriften. Det skal, som hovedregel, v\u00e6re 1 l\u00e6rling pr kokk. Arbeidsgiversiden og MATVIS har etter \u00f8nske fra utdanningsdepartementet blitt enige om \u00e5 godta inntil 2 l\u00e6rlinger pr kokke i en periode for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen til faget. Slik dobling av antallet l\u00e6rlinger stiller ekstra store krav til oppf\u00f8lging av kontrakten og l\u00e6reboka. Det tilbys ogs\u00e5 en Mesterutdanning, som varer et \u00e5r. I 2011 ble det utdannet 36 og i \u00e5r er 40 i gang med mesterutdanning. Mesterutdanning kan ogs\u00e5 gj\u00f8res via nett i form av moduler. Utfordringer I perioden 1980 til 2011 er det i gjennomsnitt utdannet 31 kokker pr \u00e5r, og tilsvarende for servit\u00f8rer er 16. Det er viktig for bransjen og for kokkene \u00e5 ha gode servit\u00f8rer. Kokk- og servit\u00f8rfaget m\u00e5 derfor ses i sammenheng for \u00e5 sikre den gode opplevelsen. Arbeidsledighet generelt p\u00e5 Island er 7 %. Blant 7\n\n\n\n8 kokker er det ingen arbeidsledighet, snarere mangel p\u00e5 arbeidskraft. Dette skyldes blant annet at mange kokker flytter til Norge for \u00e5 arbeide. De fleste kokkene p\u00e5 Island er fagorganisert i MATVIS. Skoler\u00e5dgivere skal informere og veilede elever og foreldre om skolelinjer p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. Kunnskapen om kokkeyrket er imidlertid ubetydelig blant skoler\u00e5dgiverne ettersom disse for en stor del er akademisk utdannet. Kokkene arbeider i restauranter og hoteller n\u00e5r de ferdig med utdanning og l\u00e6retid. Ettersom de blir eldre og har jobbet der noen \u00e5r, skifter de gjerne jobb til kantiner i st\u00f8rre bedrifter eller kommuner. I en bransjeunders\u00f8kelse i 2011 kom det frem at dr\u00f8yt 72 % av de som ble utdannet fagl\u00e6rte kokker i perioden fortsatt arbeider som kokk. Tilsvarende tall for servit\u00f8rer er 44 %. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om de vil anbefale yrket til ungdom svarer 78 % at de vil det. 80 % av de som deltok i unders\u00f8kelsen er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med sin yrkesutdanning og mener at oppl\u00e6ringsmodellen har forberedt dem godt p\u00e5 arbeidslivet som kokk. FINLAND Utdanningssystem Det finske utdanningssystemet best\u00e5r av: En ni-\u00e5rig grunnleggende allmennskole (grunnskolen). Videreg\u00e5ende utdanning som bygger p\u00e5 grunnskolen, enten studieretning eller yrkesutdanning. H\u00f8yskoleutdanning som tilbys ved universitet og yrkesh\u00f8yskoler. Voksenoppl\u00e6ring tilbys p\u00e5 alle utdanningsstadier. Yrkesutdanningen omfatter yrkesinnrettede Grundexamina/vitnem\u00e5l etter grunnkurs samt yrkes- og spesialyrkesvitnem\u00e5l innen den yrkesrettede tilleggsutdanningen. Yrkesrettet tilleggs- og videreutdanning er mulig p\u00e5 ulike tidspunkt i yrkeskarrieren. B\u00e5de den grunnleggende yrkesutdanningen og videreutdanning innen samme leder frem til en eksamen. Studiene gjennomf\u00f8res i \u00f8kende grad p\u00e5 arbeidsplasser og som nettbasert l\u00e6ring. Det er mulig \u00e5 g\u00e5 videre fra en lavere til en h\u00f8yere eksamen, men det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 avlegge en yrkes- eller spesialyrkeseksamen direkte. Annen og tidligere oppn\u00e5dd kompetanse gir uttelling i studiene. 8\n\n\n\n9 Eksamenssystemet gj\u00f8r det mulig \u00e5 studere videre b\u00e5de innen den allmennfaglige studieretningen og innen yrkesfaglig studieretning, alternativt som en kombinasjon av disse. En yrkesrettet grunneksamen gir b\u00e5de mulighet til \u00e5 avlegge en frittst\u00e5ende eksamen ved siden av arbeidet og mulighet til \u00e5 studere videre ved yrkesh\u00f8yskole eller annen h\u00f8yskole. Tilsvarende kan man etter avlagt studenteksamen i allmennfag p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 fortsette til en yrkesrettet grunneksamen, en frittst\u00e5ende eksamen eller en yrkesh\u00f8yskoleeksamen. S\u00f8king til yrkesoppl\u00e6ring skjer som regel via det nasjonale fellesopptaket p\u00e5 slutten av grunnutdanningen eller etter videreg\u00e5ende skole. Det er nasjonalt fellesopptak to ganger \u00e5rlig, p\u00e5 v\u00e5ren og p\u00e5 h\u00f8sten. For noen utdanninger s\u00f8ker man imidlertid direkte til skolen. Fellesopptaket omfatter ikke utdanning som forberedelse til frittst\u00e5ende vitnem\u00e5l, som f\u00f8rst og fremst er innrettet mot voksne. Fellesopptaket omfatter heller ikke opptak til spesialyrkesoppl\u00e6ring, utdanning innen dans, musikk og idrett, fremmedspr\u00e5ksutdanning og toppidrettsutdanning. Link til dokument om oppl\u00e6ring i hotell- og restaurantbransjen. L\u00e6replanen er relativt ny og har kun v\u00e6rt i bruk et par \u00e5r. Den inneb\u00e6rer til sammen 3 \u00e5r oppl\u00e6ring i skole for hotell-, restaurant- og matfagene: 1. \u00e5r er grunn\u00e5r som alle har sammen og alle pr\u00f8ver alt. Deretter velger de spesialisering, hotell servit\u00f8r eller hotellresepsjonist 2 \u00e5r med det valget i skolen. Etter f\u00f8rste \u00e5r m\u00e5 du ta test for \u00e5 kunne g\u00e5 videre og du testes til slutt for \u00e5 se at du har den kunnskap du skal ha. Det er et problem at gjennomsnittsalderen p\u00e5 l\u00e6rerne er h\u00f8y og deres kompetanse er ikke alltid helt oppdatert. Det blir derfor et gap mellom tilgjengelige ressurser, metoder og kunnskap og ungdommenes behov og krav. Utfordringer En hovedutfordring for kokkeyrket i Finland er at det er et gjennomgangsyrke, det vil si at kokkene ikke forblir i bransjen. Alle har rett til skoleplass i Finland, noe som betyr at det kommer mange inn i kokkeyrket som aldri egentlig har hatt planer om \u00e5 arbeide i restaurant. De som starter p\u00e5 videreg\u00e5ende p\u00e5 skolen er 15 \u00e5r og egentlig for unge til \u00e5 velge yrke for resten av livet. Elevene finnes i skolen, men de mangler motivasjon. Det er for f\u00e5 gode l\u00e6rere, noe som vil bli et \u00f8kende problem i fremtiden. Ulike TV-show om kokkeyrket kan ha bidratt til \u00e5 gi kokkeelever en gal oppfatning av yrket. Et annet dilemma i dager at elevene ikke arbeider i ferier og helger slik som man gjorde f\u00f8r. De vil ha fri i stedet for. Finland har generelt et godt skolesystem, med mange gode alternativer. Det er allikevel utfordrende \u00e5 motivere elevene i tilstrekkelig grad. Voksenutdanning fungerer bra. Redskapene finnes i form av gode skoler. Samtidig er det viktig \u00e5 sikre at l\u00e6rerne f\u00e5r den n\u00f8dvendige etter- og videreutdanning for \u00e5 kunne tilby en mest mulig oppdatert undervisning. Mesterkokk-brev tilbys, og kan gi bedre adgang til yrkesh\u00f8yskolene. De kan f\u00e5 restaurant-stillinger og lignende, men m\u00e5 ha minimum 2 \u00e5rs praksis. Bransjen anvender i stor grad vikarer. \u00d8konomien svinger og bransjen vil ikke ansette fast. Utdanningen gir muligheter til mye, kanskje for mye burde kanskje spisses mer. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 fast jobb, men bedriftene prioriterer ofte bruk av vikarer. Det er gjerne en til to fast ansatte, mens resten er vikarer og andre midlertidig ansatte. 9\n\n\n\n10 NORGE Utdanningssystem Grunnlaget for alle elever som tar videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er 10-\u00e5rig grunnutdanning, med kosthold og matlaging i faget mat og helse i 6. og 9. trinn. Fagoppl\u00e6ringen er bygget p\u00e5 \"2+2\" modellen, uansett hvilket yrke du velger. Det vil si 2 \u00e5r i skole og 2 \u00e5r i praksis i godkjent l\u00e6rebedrift. Som f\u00f8lge av en reform for tre \u00e5r siden ble det etablert et nytt system der man i 1. klasse tar \"Restaurant- og matfag\" og i 2. klasse kan velge mellom \"matfag\" eller \"kokk- og servit\u00f8rfag\" f\u00f8r man g\u00e5r ut i l\u00e6retid. I 3. klasse kan du alternativt velge bort yrkesutdanningen og heller ta p\u00e5bygging til generell studiekompetanse i alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene dersom eleven ikke \u00f8nsker \u00e5 ta l\u00e6retid. Utdanningssystemet sliter med at teorien ikke er yrkesrettet nok. Bedriftene melder om elever som kommer ut i l\u00e6retid med mangelfull bransjekunnskap, mer n\u00e5 enn f\u00f8r reformen som kom i Utfordringer Kokkene blir i restaurantbransjen i gjennomsnitt 6,5 \u00e5r. Det er relativt stort frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring fra VG1 til VG2 og VG3 p\u00e5 restaurant- og matfagene b\u00e5de m\u00e5lt i forhold til de andre yrkesfagene og m\u00e5lt mot gjennomf\u00f8ringsgrad for allmennfaglig studieretning. I Norge i dag tar kokkene nesten ikke mesterbrev lenger. Mange \u00f8nsker ikke ekstra utdanning etter endt grunnutdanning. R\u00e5dgiverkorpset som skal veilede elever fra ungdomsskole til videreg\u00e5ende utdanning har ofte begrenset kunnskap om kokkeyrket. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 god informasjon om yrkesvalg, og s\u00e6rlig informasjon om karrieremuligheter som finnes med et kokkefagbrev som utgangspunkt. Det er her behov for \u00e5 gj\u00f8re noe konkret. Mange av l\u00e6rerne p\u00e5 videreg\u00e5ende skole trenger mer aktuell oppdatering p\u00e5 nyheter/trender fra dagens virkelighet Mange l\u00e6rlinger melder ogs\u00e5 at det er for lite disiplin p\u00e5 skolen i forhold til ute i bedrift. Overgangen fra skole til bedrift kan for mange derfor oppleves som stor. Mat som kulturb\u00e6rer er ikke godt nok ivaretatt i skoleverket eller i Norge for \u00f8vrig. Del 3 Karrieremuligheter En nyutdannet kokk vil som hovedregel s\u00f8ke seg til restaurant- eller hotelln\u00e6ringen som sin f\u00f8rste jobb. Prosjektgruppen har gjennom sitt arbeid f\u00e5tt innblikk i en del av de andre mulighetene som finnes i offentlige institusjoner og innen reiselivsbransjen. Disse er oppsummert i tabellen under, som best representerer Norge ettersom eksemplene prim\u00e6rt er hentet derfra. 10\n\n\n\n11 Skjematisk fremstilling over karrieremuligheter i kokkeyrket BRANSJER Med utgangspunkt i kokkefagbrev Etterutdanning Muligheter med etterutdanning Privat sektor: Hotell og restaurant Catering Kantine (personalrestaurant) Vinbransjen erfaring erfaring erfaring erfaring sous sous sous kj\u00f8kken kj\u00f8kken kj\u00f8kken restaura nt food and beverage Norsk hotellh\u00f8gskole Hotelldirekt\u00f8r food and beverage Handelsh\u00f8yskolen BI Norges handelsh\u00f8yskole Internasjonale h\u00f8gskoler og universiteter videreutdanning, se hotell og restaurant videreutdanning, se hotell og restaurant egen virksomhet daglig leder i st\u00f8rre enheter, konseptutvikling Personalrelaterte stillinger Konseptutvikling Kantineleder Personalrelaterte stillinger kortere og lenger utdanning innen vin innkj\u00f8p/ import konsulent \u00d8konomi/ Innkj\u00f8p Internasjonale muligheter franchise \u00f8konomi, innkj\u00f8p, kontraktutforming og forhandlinger Delikatessebutikker Off-shore (oljerelatert) Cruise Produktutvikling store bedrifter: (Tine, Nortura etc.) erfaring erfaring erfaring sous kj\u00f8kken kj\u00f8kken Avdelingsleder Avdelingsleder videreutdanning, se hotell og restaurant Kortere og lenger utdanning innen vin N\u00e6ringsmiddelindustri forpleinings internasjonale karrieremulighete r rekruttering og personal \u00f8konomi, innkj\u00f8p, kontraktutforming og forhandlinger Ern\u00e6ring og industri Landbruksh\u00f8yskole Konsulentbransjen: Gastronomisk institutt, Kulinarisk Akademi erfaring sous kj\u00f8kken opplevels e / events NTNU videreutdanning, se hotell og restaurant Kortere og lenger utdanning innen vin daglig leder selvstendig n\u00e6ringsdriven de internasjonale karrieremulighete r Offentlig sektor: Sykehus og institusjonskj\u00f8kken Undervisning, utdanning og kompetanseformidling erfaring?? erfaring Norsk hotellh\u00f8gskole Undervisning vgs. Handelsh\u00f8yskolen BI undervisning hotell- og restaurantrelat erte fag forskning, formidling NHH Internasjonale h\u00f8gskoler og universiteter Fremstillingen er ment som en grov oversikt over hvilke karrieremuligheter som finnes med kokkefagbrev som utgangspunkt. Det er viktig at de unge kokkene skaffer seg arbeidserfaring og sper p\u00e5 med kortere eller lengre kurs/etterutdanning. Skal du lykkes som leder innen hotell, restaurant og reiselivsbransjene, er det viktig med operativ erfaring - alts\u00e5 variert driftserfaring. I denne illustrasjonen er etterutdanning lagt inn som en bolk etter erfaring. Hotell, restaurant og reiselivsbransjene er komplekse bransjer med liten fortjenestemargin. Fremtidens ledere m\u00e5 derved ha praktisk og teoretisk kompetanse for sunn og sikker drift. 11\n\n\n\n12 Gruppen startet sin gjennomgang med en id\u00e9 om at kokkene blir i restaurantbransjen i kun 6,5 \u00e5r. Dette har vist seg \u00e5 v\u00e6re en sannhet med modifikasjoner ettersom kokkene jo ikke slutter \u00e5 lage mat, men g\u00e5r over i andre bransjer som gjerne passer livssituasjonen deres bedre. Dette er en erkjennelse som m\u00e5 tas p\u00e5 alvor nasjonalt og nordisk, og som g\u00e5r p\u00e5 tvers av restaurant-, hotell-, reiselivs- og n\u00e6ringsmiddelbransjen og de offentlige institusjonene hvor det skal lages mat. Vi oppfordrer til bredt samr\u00e5d om kokkerekruttering og utdanning p\u00e5 tvers av disse gruppene. Det m\u00e5 treffes politiske vedtak om \u00e5 satse p\u00e5 mer enn kun de akademiske utdannelsene. Videre m\u00e5 grunnskolens veiledere f\u00e5 mer kjennskap til og bli flinkere til \u00e5 opplyse om mulighetene for karriere og videre utvikling via yrkesfagene. Det m\u00e5 utformes mer opps\u00f8kende og m\u00e5lrettet informasjon om yrkesfagene, eventuelt gjennom mer yrkespraksis for grunnskoleelever. Her m\u00e5 bransjen selv, enten det gjelder hotell- og restaurant, catering, personalkantiner eller industri bidra aktivt med b\u00e5de personale og finansiering. Disse akt\u00f8rene m\u00e5 engasjere seg og forplikte seg mer i kokkefagets rekrutteringsbehov. Karrieremulighetene b\u00f8r synliggj\u00f8res p\u00e5 en troverdig m\u00e5te, hvor kokken fremstilles som garantist for utvikling og kvalitet. Del 4 Anbefalinger for det nasjonale og det nordiske niv\u00e5et Her vil gruppen presentere forslag til tiltak som anbefales for b\u00e5de det nasjonale og nordiske niv\u00e5et. ANBEFALINGER OG FORSLAG TIL NASJONALE TILTAK Et eksempel fra Sverige - YH-utbildningen Kvalificerad restaurangkock Den ett\u00e5rige yrkesh\u00f8yskoleutdanningen Kvalificerad Restaurangkock er et resultat av samarbeid mellom n\u00e6ringen, skole og universitetet. Utdanningen har sterk branorankring fordi kompetanse og erfaringer fra bransjen trekkes inn i utdanningen gjennom studiebes\u00f8k og forelesninger fra et bredt spekter av bransjens bedrifter. Alt fra produksjons- og leverand\u00f8rsiden til aktive sm\u00e5 og st\u00f8rre bedrifter innen matbransjen. Utdanningen Kvalificerad restaurangkock (200 YH-poeng) gj\u00f8r kandidatene til gode kokker ( hantverksskicklig kock ). Gjennom samarbeid mellom skole, bedrift, og organisasjoner skal denne utdanningen gi kandidatene praktiske og teoretiske kunnskaper som kreves for \u00e5 arbeide selvstendig i produksjon av mat p\u00e5 en restaurant. Etter avsluttet utdanning har kokkene de verkt\u00f8y, kunnskaper og ferdigheter som restaurantbransjen uttrykkelig krever av en kvalifisert yrkesfagl\u00e6rt kokk for at han/hun skal kunne v\u00e6re med og utvikle den daglige virksomheten i bedriften. YH-myndigheten har ikke gitt st\u00f8tte til fortsatt drift til tross for at bransjen vil ha den og gir studenter arbeid p\u00e5 grunnlag av den. Avslaget fra YH-myndigheten begrunnes i at denne utdanningen ikke oppfyller myndighetenes krav til utdanninger utover videreg\u00e5ende skole. Arbetsplatsf\u00f6rlagt l\u00e4rande (APL) i f\u00f8lge GY11 Den nye L\u00e6ring p\u00e5 arbeidsplassen APL er en del av reformen Gymnasie 11 i Sverige og inneb\u00e6rer et mye sterkere fokus p\u00e5 samarbeid mellom skole og n\u00e6ringen. Hovedansvarlig er skolen som skal p\u00e5se at det etableres lokale programr\u00e5d/bransjer\u00e5d. Skolen skal i samr\u00e5d med dette bransjer\u00e5det utarbeide retningslinjer for APL. Eleven skal ha en veileder i bedriften. Denne veilederen m\u00e5 egne seg spesielt godt for oppdraget. Skolen og arbeidsplassen skal ha en felles og klar oppfatning av hvilke elementer av utdanningen som skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 skolen og hvilke deler av kurstilbudet som skal 12\n\n\n\n13 gjennomf\u00f8res av eleven. Eleven skal bed\u00f8mmes ut i fra karakterkravene. Skolens l\u00e6rere og arbeidsplassens r\u00e5dgivere skal ha en kontinuerlig dialog om elevens kunnskapsutvikling. Informasjon og markedsf\u00f8ring I 2011 gjennomf\u00f8rte Nyk\u00f6ping Strand Utbildningscentrum en annonsekampanje sammen med lokale n\u00e6ringsledere som fokuserte p\u00e5 det fremtidige behovet for kompetente medarbeidere. Annonsene hadde bra gjennomslag og skolen fikk langt flere s\u00f8kere enn det var plass til. Den store klasseturen Reiselivsn\u00e6ringen i Norge st\u00f8tter rekrutteringsprosjekter som p\u00e5 kortere og lengre sikt skal bidra til \u00e5 \u00f8ke s\u00f8kertallene til restaurant- og matfag, \u00e5 bedre omd\u00f8mme, og \u00e5 s\u00f8rge for at l\u00e6rlingene blir godt ivaretatt hos bedriftene. NHO Reiseliv avsluttet nylig et tiltak rettet mot ungdomsskoleelever; Facebook-kampanjen \u00abDen store klasseturen\u00bb. Rundt tilhengere fikk rekrutteringskampanjen, mens kampanjesiden noterte unike bes\u00f8k. \u00abDen store klasseturen\u00bb spanderte tur med reise, overnatting, kokkekurs og bespisning i Oslo for vinnerklassen. P\u00e5 en pressekonferanse ble vinnerne presentert. Her fikk ogs\u00e5 tiltakene st\u00f8tte fra n\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske, som er stolt av innsatsen til norske kokker. NHO Reiselivs rekrutteringssatsing rettet mot unge, med utstrakt bruk av sosiale medier, vil bli trappet opp, blant annet i form av konseptet \u00abVi dekker til fest\u00bb i samarbeid med NKL og oppl\u00e6ringskontorene. (Kilde: Hvem skal ta OL gull i 2025? Kj\u00f8kkenen nr ) Vi dekker til fest Prosjektet er et rekrutterings- og omd\u00f8mmeprosjekt fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag med en fagl\u00e6rer i matfag som initiativtaker og p\u00e5driver. Prosjektet har gitt sv\u00e6rt gode resultater og er lett \u00e5 gjennomf\u00f8re. Norges Kokkemesteres Landsforening har nylig satt ned en tverrfaglig rekrutteringsgruppe sammen med NHO Reiseliv og oppl\u00e6ringkontorene, som skal implementere \u00abVi dekker til fest\u00bb. Form\u00e5let er at unge over hele landet f\u00e5r anledning til \u00e5 pr\u00f8ve seg som kokker. Prosjektet startet i Trondheim h\u00f8sten 2009 p\u00e5 2 videreg\u00e5ende skoler, og har etter alt \u00e5 d\u00f8mme hatt direkte betydning for 27 % \u00f8kning i prim\u00e6rs\u00f8kerne til VG1 i restaurant og matfag h\u00f8sten Prosjektet bes\u00f8ker 25 ungdomsskoler \u00e5rlig med ca. 600 utvalgte elever av totalt ca klassinger i Trondheim. H\u00f8sten 2011 har 9 av 10 videreg\u00e5ende skoler med restaurant og matfag tatt i bruk konseptet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, men med lokal tilpasning av oppskriftene. Intensjon Rekruttere de \u00abrette\u00bb elevene til bransjen og s\u00e5nn sett hindre feil valg av utdanning Kortreist mat og matkultur tilpasset stedet/regionen. Bes\u00f8k til 9. trinn (oppn\u00e5r kontakt med mat- og helsefagl\u00e6rer og r\u00e5dgivere). 10 trinn hospiterer i videreg\u00e5ende skole. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 bransjer som bes\u00f8ker ungdomsskolene, og det er viktig \u00e5 v\u00e6re synlig p\u00e5 mange arenaer. Praktisk gjennomf\u00f8ring 6 timer praktisk arbeid, med fem restaurant og matfag elever som \u00abl\u00e6rere\u00bb. 2-3 l\u00e6rere/fagpersoner (laug) er med i tillegg ungdomsskoleelever pr. gang, avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 de ulike ungdomsskolekj\u00f8kken. 13\n\n\n\n14 Elevene deles inn i 5 grupper. Det l\u00e5nes ut forstykker med egen logo. Det er ogs\u00e5 laget felles ytterjakker med egen logo. Markedsf\u00f8ring og omd\u00f8mmebygging er s\u00e5ledes ivaretatt gjennom hele prosjektet. Inviterer rektor, r\u00e5dgiver og kontaktl\u00e6rere til lunsj. Elevene fra hver gruppe presenterer det de har laget. Vi forteller om yrkene, mulighetene og karriereveiene. Kokkeutdanningen m\u00e5 \u00e5pnes for flere elever, spesielt de litt eldre elevene som gjerne ogs\u00e5 har med seg kunnskap fra andre utdanningsveier. Disse elevenes kunnskaper og ferdigheter i spr\u00e5k, formidling og mer akademiske og unders\u00f8kende arbeidsmetoder kan nettopp v\u00e6re en berikelse for kokkeutdanningen b\u00e5de ute p\u00e5 arbeidsplassene og p\u00e5 skolene. Samtidig m\u00e5 yrkesskolene/ de videreg\u00e5ende skoler gjennomg\u00e5 pensum for bedre \u00e5 forberede elevene p\u00e5 virkeligheten i arbeidslivet n\u00e5r det gjelder krav til disiplin og ansvar. Her m\u00e5 man ikke bruke skrekk-kampanjer, men skolene m\u00e5 selv stille st\u00f8rre krav om disiplin og delegering av ansvar gjennom skolegangen. Det er viktig at skolene st\u00e5r for basisoppl\u00e6ringen og gir unge kokker de n\u00f8dvendige basisferdighetene. Det vil v\u00e6re verdifullt i seg selv \u00e5 kunne bringe kokkenes h\u00e5ndverk og kreativitet sammen med andre fag og utdanningsretninger allerede under grunnutdanningen. Et samarbeid mellom skoler som tilbyr kokkefaget og h\u00f8yskoler/universitet/andre skoler som underviser i n\u00e6ringsmiddelteknikk eller ern\u00e6ring vil bidra til st\u00f8rre forst\u00e5else for hverandres arbeidsmetoder og skape et bedre og bredere fagspr\u00e5k og legge til rette for naturlige profesjonelle nettverk. Offentlige institusjoner som ansetter kokker m\u00e5 som et minimum tilby en oversikt over hvilke karrieremuligheter som finnes innen deres segment for nyutdannede kokker. Det b\u00f8r ogs\u00e5 utredes om man kan etablere et s\u00e6rskilt program eller kursopplegg for \u00e5 forberede for ansettelse p\u00e5 et storkj\u00f8kken for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 unng\u00e5 mange problemer for kokker som skifter milj\u00f8. Restaurantbransjen m\u00e5 ta et ansvar selv for \u00e5 bedre tonen og milj\u00f8et i bransjen. Man kan ikke insistere p\u00e5 \u00e5 arbeide som man gjorde for 60 \u00e5r siden. Dette arbeidet m\u00e5 starte internt i bransjen og vi trenger ambassad\u00f8rer for \u00e5 fremme slike holdninger. Kokkeutdanningen m\u00e5 tilf\u00f8res en overbygning som kan gi oppl\u00e6ring i \u00f8konomistyring, personell- og kundeh\u00e5ndtering og avansert it-bruk. Det m\u00e5 dr\u00f8ftes hvorvidt dette skal finansieres av offentlige midler eller av bransjen selv. Gruppen vil oppfordre bransjen som helhet til \u00e5 bidra til at videre- og etterutdanning er mulig og l\u00f8nner seg for den enkelte. ANBEFALINGER OG FORSLAG TIL NORDISKE TILTAK 1. Framsnakking, samarbeid p\u00e5 tvers av sektordepartement/ministerier og ministerr\u00e5d nasjonalt og nordisk Kokkerekruttering krever samarbeid blant flere ansvarlige departementer/ministerier. I Norge er eksempelvis Landbruks- og matdepartementet ansvarlig departement for landbruks- og matpolitikken. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for utdanning og oppl\u00e6ring av kokkene. Helseog omsorgsdepartementet har, sammen med fylker og kommuner, ansvaret for ern\u00e6ringspolitikken og institusjonskj\u00f8kkener p\u00e5 sykehus og sykehjem og lignende. Og, N\u00e6rings- og handelsdepartementet har hovedansvaret for hotell-, restaurant og reiselivsn\u00e6ringen. En helhetlig innsats for \u00e5 sikre fremtidig rekruttering og karrieremuligheter for kokker krever derfor at ansvarlige i 14\n\n\n\n15 alle disse departementer samarbeider, framsnakker positivt og har felles forst\u00e5else for hva utfordringene best\u00e5r i. Gruppen vil foresl\u00e5 at rapporten deles formelt med ansvarlige departement i de respektive land og at matdepartementene som er representert i MR-FJLS tar initiativ til kontakt med sine nasjonale kolleger i andre departementer. 2. Utpeke nordiske matambassad\u00f8rer (18 25 \u00e5r) Prosjektgruppen vil foresl\u00e5 at det utpekes unge nordiske matambasssad\u00f8rer som dels skal representere en geografisk spredning og dels en faglig spredning. Ambassad\u00f8rene skal v\u00e6re en ressursgruppe som kan brukes til r\u00e5dgivningsoppdrag, profileringsoppdrag og annet for \u00e5 bidra til \u00f8kt kunnskap om kokkeyrkets utfordringer og muligheter. De vil bli oppnevnt for inntil tre \u00e5r av gangen og vil f\u00e5 mulighet til faglig fellesskap og nettverk med andre unge kokker med sikte p\u00e5 \u00e5 felles profilering av yrket. Den \u00f8konomiske siden av et slikt forslag er ikke utredet i detalj, men prosjektgruppen vil foresl\u00e5 at det settes av penger nordisk fra fellespotten for formannskapet. Nasjonalt vil det v\u00e6re opp til det enkelte land hvordan man vil finansiere og bruke en slik gruppe av matambassad\u00f8rer. 3. Nordisk matkulturdag Gruppen vil foresl\u00e5 at det etableres en felles nordisk matkulturdag. Hensikten er \u00e5 samle ulike matkulturaktiviteter lokalt, nasjonalt og nordisk p\u00e5 samme dato for \u00e5 vise bredden i nordisk matkultur og med spesiell vekt p\u00e5 kokkens rolle og betydning. Matambassad\u00f8rene skal trekkes inn i markeringen av denne dagen. Her vil det v\u00e6re opp til nasjonale og lokale myndigheter hvor mye og hva man skal gj\u00f8re. Gruppen vil innstille p\u00e5 at det lages felles nordisk ramme for matkulturdagen hvert \u00e5r og at den s\u00e5 brukes for alle arrangementer om de er nordiske, nasjonale eller lokale. 4. Gjennomgang og kartlegging av muligheter for felles utdanning og etterutdanning Som et ledd i arbeidet med \u00e5 profilere det nordiske kj\u00f8kken med dets rene r\u00e5varer og andre s\u00e6regenheter foresl\u00e5r gruppen \u00e5 utrede alternative l\u00f8sninger for ny- og videreutdanning av kokker p\u00e5 tvers av landegrensene i Norden. Her kan Nordisk ministerr\u00e5d ta et grep for \u00e5 sikre at nordisk reiselivsbransje f\u00e5r de fagl\u00e6rte kokkene som kreves for \u00e5 st\u00f8tte opp under Norden som et s\u00e6rskilt reisem\u00e5l med ren natur og god mat p\u00e5 naturlig basis. En mulighet vil v\u00e6re \u00e5 etablere en felles nordisk h\u00f8yskoleutdanning som kan v\u00e6re nettbasert og med fysisk treff i de ulike nordiske landene. Hovedform\u00e5let med en slik h\u00f8yere kokkeutdanning vil v\u00e6re \u00e5 l\u00f8fte frem nordisk mat i henhold til Ny Nordisk Mat med spesiell fokus p\u00e5 ekthet, renhet, sesong, region og kultur. VIDERE OPPF\u00d8LGING AV RAPPORTENS KONKLUSJONER: Prosjektgruppens deltakere vil f\u00e5 et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 presse p\u00e5 for oppf\u00f8lging av konklusjonene i rapporten nasjonalt i sine respektive land. Vi anbefaler at ministrene i MR-FJLS nasjonalt f\u00f8lger opp ved \u00e5 invitere bredt til samr\u00e5d med alle relevante akt\u00f8rer; representanter for reiselivsn\u00e6ringen, restaurant- og matbransjen, personalkantiner, catering, n\u00e6ringsmiddelindustrien kort sagt, alle bransjer hvor kokker arbeider og det lages mat. Hensikten vil v\u00e6re \u00e5 dr\u00f8fte hvordan rapportens konklusjoner kan f\u00f8lges opp nasjonalt og hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 synliggj\u00f8re bredden i karrieremulighetene for kokker. Nordisk vil Norge spille inn forslagene i rapporten til videre arbeid innen Ny Nordisk Mat og overfor Sverige som har formannskapet for Nordisk Ministerr\u00e5d neste \u00e5r. Kokkene har en sentral og viktig rolle for \u00e5 fronte den nordiske matkulturen som har f\u00e5tt sin berettigede internasjonale 15\n\n Prosjektgruppen vil foresl\u00e5 at det utpekes unge nordiske matambasssad\u00f8rer som dels skal representere en geografisk spredning og dels en faglig spredning.\")\n\n16 oppmerksomhet. Vi i prosjektgruppen \u00f8nsker \u00e5 bidra til at denne rollen synliggj\u00f8res bedre, slik at vi \u00f8ker rekrutteringen og kvaliteten p\u00e5 kokker i alle relevante n\u00e6ringer. Bilde av det seirende svenske kokkelandslaget etter gull i 23rd Culinary Olympics i Erfurt oktober\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd3129fc-0008-46ec-817a-4732437e3a68"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2009-10-26-1419", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:00Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Ullensaker herredstyre 26. oktober 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) \u00a7 52a og delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909.\n\n\u00a7 1.*Virkeomr\u00e5de*\n\nForskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av n\u00e6ringsavfall.\n\n\u00a7 2.*Definisjoner*\n\nI denne forskrift menes:\n\n*Besitter:* Den som produserer n\u00e6ringsavfall.\n\n*N\u00e6ringsavfall:* Som n\u00e6ringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.\n\n\u00a7 3.*Plikt til \u00e5 betale gebyr*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea32bae7-fbf9-4f3b-a571-ee4d17b8269c"} +{"url": "http://trooglivssyn.no/index.cfm?id=146560", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00520-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:17Z", "text": "# Skolen\n\nSTLs livssynspolitiske arbeid i forhold til skolen har fokusert p\u00e5 \u00e5 ivareta at Religion, livssyn og etikkfaget i skolen (tidligere KRL-faget) ikke bryter med FNs konvensjoner om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskommisjon. \n \nI arbeidet med skolen har ogs\u00e5 STL engasjert seg i arbeidet som gj\u00f8res i Bostadutvalget, s\u00e6rlig med henblikk p\u00e5 Bostadutvalgets arbeid med ny form\u00e5lsformulering for oppl\u00e6ringen. \n \nTil sist handler STLs arbeid i forhold til skolen \u00e5 formidle kunnskap fra tros- og livssynssamfunnene selv om deres egen tro og virksomhet. Gjennom La oss g\u00e5 et stykke vei sammen kan l\u00e6rere og andre interesserte blir bedre kjent med tros- og livssynsmangfoldet i Norge gjennom trossamfunnenes egne representanter. Dessuten formidler STL menneskeb\u00f8ker til undervisning i RLE-faget. Menneskeb\u00f8ker er et opplegg der man kan leie en levende bok, som for eksempel en j\u00f8de eller muslim, og sp\u00f8rre denne sp\u00f8rsm\u00e5l om hva han eller hun tror p\u00e5. \n \n\n - Ny form\u00e5lsparagraf\u00a0 for skole og barnehage ble endelig vedtatt 5. desember 2008. Ny form\u00e5lsparagraf g\u00e5r vekk fra formuleringene i Bostadutvalgets forslag, som STL gav f\u00f8lgende h\u00f8ringsuttalelse til.\n - Ny l\u00e6replan i religion, livssyn og etikk (l\u00e6replanen gjelder fra 1. august 2008, og erstatter l\u00e6replanen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap).\n - Endringer i oppl\u00e6ringslovens\u00a0\u00a7 2-4 om undervisning i RLE er siste nytt i RLE-faget og kom som en f\u00f8lge av dommen mot KRL-faget i menneskerettighetsdommen i Strasbourg. Loven ble vedtatt 12. juni 2008.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e8898d4-85d5-447e-890c-a03e90a8adf2"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/kirstens-stemme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:19Z", "text": "# Kirstens stemme\n\n\nKirsten Flagstads stemme lever videre, 50 \u00e5r etter hennes d\u00f8d i, slik hun selv lever videre i publikums bevissthet. Hun sang Isolde 182 ganger, Br\u00fcnnhilde 155, Sieglinde 14, Elsa 40, Elisabeth 35, Leonore 37 og Kundry 39 ganger. Dessuten ga hun over 600 solokonserter over hele verden \u2013 ved en utend\u00f8rskonsert i Chicago trakk Kirsten Flagstad 250.000 tilh\u00f8rere \u2013 gjorde utallige plateinnspillinger, fikk en amaryllis oppkalt etter seg og ble kalt verdens st\u00f8rste Wagnersangerinne. Kirsten Flagstad var Den Norske Operas f\u00f8rste sjef og hadde h\u00e5pet \u00e5 lede Operaen i fem \u00e5r, men m\u00e5tte forlate huset i 1960, alvorlig syk, og d\u00f8de i desember 1962. \u00a0Hennes stemme ble heldigvis tidlig fanget p\u00e5 riller slik at vi fremdeles kan hente den frem og f\u00e5 et godt inntrykk av hvordan den klang fra de store scenene rundt om i verden.\n\nI denne utstillingen setter vi s\u00f8kelyset p\u00e5 fire av hennes viktigste operaroller, Elsa i Lohengrin, Isolde i Tristan og Isolde, Br\u00fcnnhilde i Valkyrien og Leonore i Fidelio, ved \u00e5 knytte lydeksempler til hennes personlige kostymer.\n\nKostymene er utl\u00e5nt fra The Metropolitan Opera i New York, Oslo Museum/Teatermuseets samling og \u00a0Kirsten Flagstadmuseet.\n\nUtstillingen er \u00e5 finne i Formidlingssenteret i perioden\u00a023. mars \u2013 1. april 2013 og er \u00e5pent mellom kl. 1200 \u2013 1600.\n\nTakk til Den Norske Operas venner for \u00f8konomisk st\u00f8tte som muliggjorde denne utstillingen.\n\n## Forestillingsdatoer\n\n### Ferdigspilt 1. april 2013\n\n#### mars 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44a3314f-f02d-4943-97f6-de0935f6933d"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g312749-d2515374-Reviews-RCT_Club_Vacacional-Mar_del_Plata_Province_of_Buenos_Aires_Central_Argentina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:49:22Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om RCT Club Vacacional\n\nAdresse: Ruta 11 Km 542.500 - (7609), Mar del Plata 7609, Argentina \n\nBeliggenhet: Argentina \\> Central Argentina \\> Province of Buenos Aires \\> Mar del Plata\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0297 - kr\u00a02\u00a0103 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 215\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com slik at du trygt kan bestille fra RCT Club Vacacional. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbfec1ee-8818-4d5d-a85b-ca12bb12ead6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fotball-VM-Tyskland---Italia-0-2-400259b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:52:02Z", "text": "# Fotball-VM: Tyskland \\\u2013 Italia 0-2\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:09\n\nPublisert: 04.jul.2006 23:35\n\nDortmund (NTB): Fotball-VM tirsdag, semifinale:\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTyskland \u2013 Italia 0-2 e.e.o. (0-0)\n\nDortmunds VM-stadion\n\n65.000 tilskuere\n\nM\u00e5l: 0-1 Fabio Grosso (119), 0-2 Alessandro Del Piero (121+).\n\nDommer: Benito Archundia, Mexico.\n\nGult kort: Tim Borowski (40), Christoph Metzelder (56), Tyskland, Mauro Camoranesi (90), Italia.\n\nLagene:\n\nTyskland (4-4-2): 1 Lehmann \u2013 3 Friedrich, 17 Mertesacker, 21 Metzelder, Lahm \u2013 19 Schneider (22 Odonkor fra 83.), 5 Kehl, 13 Ballack, 18 Borowski (7 Schweinsteiger fra 73.) \u2013 11 Klose (10 Neuville fra 111.), 20 Podolski.\n\nItalia (4-4-1-1): 1 Buffon \u2013 19 Zambrotta, 5 Cannavaro, 23 Materazzi, 3 Grosso \u2013 16 Camoranesi (15 Iaquinta fra 91.), 8 Gattuso, 21 Pirlo, 20 Perrotta (7 Del Piero fra 104.) \u2013 10 Totti \u2013 9 Toni (11 Gilardino fra 74.).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "039ffc82-4c04-4595-9e36-88497279c040"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Dugnadskontor/Arkiv/2009-07", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:19Z", "text": "Lagt inn av: Harald Haugland 3. mai 2010 kl. 11:52 (CEST) \nDet er mange sider som mangler interwiki. Denne dugnaden er ukens konkurranse i uke 18. Den g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne interwiki til artikler som ikke har interwiki. Hjelp finner du p\u00e5 Wikipedia:Mangler interwiki, hvor det er listet opp 345 sider, hver med 100 artikler som mangler interwiki. M\u00e5let er \u00e5 dekke 2% av disse med iw, til sammen 700 artikler. N\u00e5r du har funnet iw til en artikkel, legger du den inn p\u00e5 konkurransesiden og f\u00e5r 10 poeng. Husk \u00e5 fjerne den fra listen, slik at ikke andre trenger bruke tid p\u00e5 den en gang til.\n\nForm\u00e5let med denne dugnaden er \u00e5 utvide v\u00e5r dekning av svenske kommuner. Denne dugnaden er ukens konkuranse for uke 16. Se ogs\u00e5 svenskenes konkuranse om norske kommuner.\n\nAlle kommuner i Sverige er med i konkuransen.\n\n### ~~Oversette/fikse malene i artikkelen VM i Sandvolleyball 2009~~\n\nLagt inn av: Harald Haugland 10. aug 2009 kl. 09:24 (CEST) \nVM i Sandvolleyball 2009\nJeg har skjult alt engelsk i koden, slik at det ikke synes for vanlige lesere. Oversetting av maler er vel uansett ikke noe vi forventer at vanlige folk skal fikse p\u00e5, s\u00e5 det f\u00e5r bli til en som ser det her p\u00e5 dugnadskontoret. Eivind\u00a0(d) 3. okt 2009 kl. 12:12 (CEST)\n\n\u00a0\n### ~~Foreldrel\u00f8se sider A-C~~ (fullf\u00f8rt)\n\nLagt inn av: Harald Haugland 5. apr 2010 kl. 11:46 (CEST) \nDenne dugnaden er ukens konkuranse for uke 14.\n\nVi har over tre tusen foreldrel\u00f8se sider og b\u00f8r ta en dugnad for \u00e5 redusere antallet. Vi kan jo starte p\u00e5 A-C, det dekker de f\u00f8rste fem hundre av disse sidene. En foreldrel\u00f8s side er en side som ikke har lenker til seg. Du finner lenker ved \u00e5 g\u00e5 til \u00abLenker hit\u00bb under \u00abVerkt\u00f8y\u00bb i Venstre meny. N\u00e5r det ikke er noen lenker til den aktuelle side, er den vanskeligere \u00e5 finne. Derfor er det et m\u00e5l at alle v\u00e5re sider skal ha lenker til seg.\n\nLagt inn av: Nbo-HS 20. jul 2009 kl. 13:56 (CEST) \nEn avtale mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort det mulig \u00e5 legge ut alle b\u00f8ker publisert i Norge p\u00e5 1890- og 1990-tallet i scannet fulltekstversjon fritt tilgjengelig gjennom bokhylla.no. Dugnadsprosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 legge inn lenker til fulltekstversjonen i artikler som handler om en bok. Innganger kan v\u00e6re litteraturlister etter \u00e5r, norske forfattere eller annet. Se for eksempel hvordan det er gjort i artikkelen om Mysterier av Hamsun. \n \nEn m\u00e5te \u00e5 finne ut om en bok ligger ute p\u00e5 er \u00e5 s\u00f8ke den opp gjennom Bibsys Ask - husk \u00e5 hake av for \"E-b\u00f8ker\".\n\nDatosidene v\u00e5re trenger en gjennomgang av stoffet. Sjekke notabilitet p\u00e5 oppf\u00f8rte hendelser ogs\u00e5videre.\n\n\u00a0\nLagt inn av: Orjanlothe 18. apr 2008 kl. 22:50 (CEST) \nDet er naturlig at de ulike kolonnene (navn, land, sport, forbudt preparat, referanser) har ulik st\u00f8rrelse, men at cellene som h\u00f8rer til hver kolonne er like store. Det vil gj\u00f8re at tabellen tar seg mye bedre ut\n\nMener du der f.eks Hans-Georg Aschenbach strekker seg over 2 rader? \u2014 Kagee 19. apr 2008 kl. 13:30 (CEST)\n\nHei\\!, du har et poeng, h\u00f8yden p\u00e5 cellene kan v\u00e6re greit \u00e5 la st\u00e5 som i dag (dvs. at det er ok at Hans-Georg Aschenbach strekker seg over 2 rader), men at bredden p\u00e5 cellene blir lik under hver av kolonnene (navn, land, sport, forbudt preparat, referanse. Orjanlothe 19. apr 2008 kl. 16:29 (CEST)\n\nMener du at:\n\n - Kolonnen som inneholder flagg skal v\u00e6re like bred som kolonnen Sport\u00a0? \n (som i et tilfelle inneholder teksten \u00abFriidrett (200 meter, 400 meter, 400 meter hekk)\u00bb)\n\neller\n\n - At for eksempel navnekolonnen skal v\u00e6re like bred i alle tabellene i hele artikkelen?\n\n\u2014 Kagee 19. apr 2008 kl. 17:04 (CEST)\n\nOrjanlothe 19. apr 2008 kl. 20:38 (CEST)\n\n### ~~Lenkekorreksjon i artikler om Serie A~~ (fullf\u00f8rt)\n\nEr ikke dette gjort? Artikkelen er meget annerledes i dag enn det den var 5. mai i fjor. For \u00f8vrig mener jeg at den jobben egner seg d\u00e5rlig \u00e5 poste p\u00e5 dugnadskontoret, jf \u00abrepeterende arbeidsoppgaver\u00bb. Reinhard Heydt 11. jul 2009 kl. 21:03 (CEST)\n\nJeg tenkte litt over det, jeg tror vi kan stryke denne Profoss 12. jul 2009 kl. 17:25 (CEST)\n\n### ~~Endre geografiske navn for F\u00e6r\u00f8yene~~ (fullf\u00f8rt)\n\nLagt inn av: Erik 23. aug 2009 kl. 13:06 (CEST) \nVille v\u00e6rt fint om noen med en bot kunne endre alle lenker til Nord\u00f8yene (F\u00e6r\u00f8yene) til Nor\u00f0oyar, S\u00f8r-Streymoy til Su\u00f0urstreymoy, samt Nord-Streymoy til Nor\u00f0urstreymoy. Fint \u00e5 v\u00e6re konsekvent p\u00e5 dette ettersom vi har f. eks. Su\u00f0uroy og Streymoy i stedet for hhv. S\u00f8r\u00f8y og Str\u00f8m\u00f8y.\n\n *Fullf\u00f8rt* Glem dette. Har ordnet det selv. Erik 23. sep 2009 kl. 22:39 (CEST)\n\n\u00a0\n\n### ~~Ordne peker til soulmusikk~~ (fullf\u00f8rt)\n\nLagt inn av: GAD 23. okt 2009 kl. 00:18 (CEST) \nSoul er ei pekerside. Det finnes mange sider som viser til soul. Alle (er jeg ganske sikker p\u00e5) viser egentlig til soulmusikk. Begynte \u00e5 rette dette manuelt, men gikk tr\u00f8tt. Det er fortsatt mange igjen. Noen som kan f\u00e5 pekerne *soul* til \u00e5 bli *soulmusikk|soul* i resten?\n\n *Fullf\u00f8rt* Fiksa manuelt. GAD 18. nov 2009 kl. 21:59 (CET)\n\n\u00a0\n### ~~Fikse lenker til New York (delstat)~~ (fullf\u00f8rt)\nLagt inn av: Geanixx 25. jul 2009 kl. 13:40 (CEST) \nI hht navnekonvensjon flyttet jeg artikkelen New York State til New York (delstat), men det finnes fremdeles hundrevis av lenker til det tidligere artikkelnavnet. Kan en vennlig bot fikse disse lenkene?\n\n **Arbeid** Har begynt s\u00e5 sm\u00e5tt, mer kommer. Reinhard Heydt 25. jul 2009 kl. 15:54 (CEST)\n\n *Fullf\u00f8rt* Profoss 25. jul 2009 kl. 16:51 (CEST)\n\nLagt inn av: Geanixx 26. jul 2009 kl. 18:07 (CEST) \nDet finnes over 400 lenker fra rundt 200 artikler til Maximilian Franz Joseph Cornelius Wolf, som er en omdirigeringsside til artikkelen Max Wolf. Skulle gjerne ha endret dette slik at det blir st\u00e5ende \u00abMax Wolf\u00bb i artiklene (Han er absolutt mest kjent som det), og slik at lenkene g\u00e5r til artikkelen isf til omdirigeringen.\n\nJeg har satt Probot p\u00e5 saken. Profoss 28. jul 2009 kl. 18:11 (CEST)\n\n *Fullf\u00f8rt*, det er igjen noen f\u00e5 lenker, blant annet til denne artikkelen og noen automatiske lister. Profoss 28. jul 2009 kl. 19:07 (CEST)\n\n\u00a0\n### ~~Endre lenker i artikler om asteroider fra Time til Time (tidsenhet)~~ (fullf\u00f8rt)\n\nLagt inn av: Reinhard Heydt 9. aug 2009 kl. 15:49 (CEST) \nI en rekke artikler om asteroider (for eksempel 611 Valeria) er det en lenke til Time, som er en pekerside. Riktig lenke er til time (tidsenhet). Artiklene ble opprettet av en bot i sin tid og da er det kanskje p\u00e5 sin plass at en bot rydder.\n\nJeg tror jeg har tatt alle n\u00e5. Profoss 9. aug 2009 kl. 18:15 (CEST)\n\nDa kan vi vel si *Fullf\u00f8rt*. Reinhard Heydt 10. aug 2009 kl. 09:29 (CEST)\n\nOg *Fullf\u00f8rt* enda en gang. Jon Harald S\u00f8by 27. feb 2010 kl. 23:37 (CET)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "220536ec-074e-4219-89c5-9f257ec9ef2a"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2010/05/sketchy-colors-utfordring-25.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:36Z", "text": "## s\u00f8ndag 23. mai 2010\n\n \nNy utfordring hos sketchy colors og denne uken er det jordfarger som er i fokus. \nBildet jeg har brukt er av min mor og hennes bestemor. \nBakgrunnsark fra BG og brun bazzill. Punchet rundt kanten med Martha Stewart punch. \nBlonde fra min mormor...blomster fra Prima \nGrenene er Tim Holtz dies. \n \n \n \nTekst stempel fra D'Amour Allure Stamps \n\n \nMin mor hadde et kort som hennes bestemor hadde skrevet til henne. \nKopierte denne og p\u00e5 baksiden av kortet hadde min mor tegnet noen skruseduller :o)) \n\n \nSommerfuglen er glansbilde fra min mors glansbildesamling. \n\n \nMalte hvit crackle paint p\u00e5 bakgrunnsarket. \n \nH\u00e5per dere blir med p\u00e5 ukas utfordring :o) \nHa en fortsatt fin pinse alle sammen :o)) \nklem Anne Kristine \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nDenne var bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 lekker Anne\\!\\!\\! \nNydelige farger, og masse detaljer \u00e5 dr\u00f8mme seg helt vekk i. \nHa en fiiin pinse. \nKlemmer fra Marianne:)\n\n 23. mai 2010 kl. 12:04 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nAh, I like this LO very much. So nice that you used a lot of details and the whole space is filled\\! \nHugs Ingrid\n\n 23. mai 2010 kl. 13:08 \n\n\n\n\n\nMona Evy sa...\n\nNyyydelig\\!\\! Herlige farger og detaljer\\! Ha en fin dag\\!\n\n 23. mai 2010 kl. 13:23 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow s\u00e5 l\u00e6kre detaljer og fine farver , s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 romantisk og r\u00e5l\u00e6kkert. Du m\u00e5 have en dejlig s\u00f8ndag. \nknus Pia\n\n 23. mai 2010 kl. 15:02 \n\n\n\n\n\nirinka sa...\n\nVery Beautiful\n\n 23. mai 2010 kl. 17:26 \n\n\n\n\n\nBeatemor sa...\n\nDenne var kjempeflott\\! Nydelige blomster og detaljer\\!\n\n 23. mai 2010 kl. 20:51 \n\n\n\n\n\nAnnchen sa...\n\nsuch a beautiful piece\\! love the little details, so lovely\n\n 24. mai 2010 kl. 13:52 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e35408c9-f493-4559-9cf0-646efde6da9a"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/ukemenyer/kul-ukemeny-med-gode-oppskrifter-1676270.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": " - \n - \n - \n - \n - \n - \n\nChristopher Sjuve,\n\nDenne uka byr vi p\u00e5 morsom pasta med r\u00f8kelaks, skikkelig hjemmelaget lasagne, en super burger og med litt hjelp fra Portugal f\u00e5r vi en finfin s\u00f8ndag.\n\n\u00a0\n### Mandag: Morsom pasta\n\nDenne klassikeren blir jeg aldri lei. Husk at jo bedre r\u00f8kt fisk du f\u00e5r tak i, jo bedre blir denne enkle retten: Kok pasta, har pastaen i stekepanna og bland sammen med sukkererter, cr\u00e8me fra\u00eeche og hakket r\u00f8kelaks (oppskriften p\u00e5 hvordan du skal lage denne i rekordfart\\!).\n\n\u00a0\n\n### Tirsdag: Joda, klart du kan lage lasagne p\u00e5 en tirsdag\\!\n\nKan du lage hvit saus? Da kan du lage lasagne. Hemmeligheten er at du lager to sauser, en hvit og en kj\u00f8ttsaus (med tomat). Disse legger du lagvis med pasta og har ost p\u00e5 toppen. Verre er det faktisk ikke.\n\nOm du skal gj\u00f8re det skikkelig flid kan du sjekke hver hvordan tomatsausen blir skikkelig god.\n\n\u00a0\n### Onsdag: Kjempekjapp middag\n\nCouscous er perfekt for alle som vil ha kjapp mat. M\u00e5l opp couscous i et glass, og bruk *nesten* like mye vann. Det trenger bare \u00e5 trekke i noen minutter, s\u00e5 er den ferdig.\n\nI denne varianten f\u00e5r du kylling, spinat og masse mynte.\n\n\u00a0\n\n### Torsdag: Hils p\u00e5 bulgur\n\nEn kjapp gryte full av smak fra karri\\! Og det blir fresht og fint n\u00e5r\n\nDen serveres med bulgur - har du ikke pr\u00f8vd det f\u00f8r s\u00e5 ta en titt her f\u00f8rst.\n\n\u00a0\n### Fredag: En super burger\n\nBurgerfredag\\! Og disse burgerne er noe for seg selv. De lages nemlig av lammekj\u00f8tt, godt krydder i spisskum og koriander. Og se p\u00e5 deilige gr\u00f8nnsakene da...\n\n\u00a0\n### L\u00f8rdag: En p\u00e5 kjakan\n\nDu m\u00e5 ha god tid om du skal lage oksekjaker. Det er veldig enkelt om du har en slow-cooker.\n\nDette blir s\u00e5 godt fordi du koker det sammen med krydderier, men ogs\u00e5 masse l\u00f8k og svisker...\n\n\u00a0\n### S\u00f8ndag: Med hjelp fra Portugal\n\nVi avslutter uka med en super bacalao, den beste jeg vet. Prinsippet er at du legger l\u00f8k, poteter og utvannet klippfisk lagvis, har p\u00e5 tomater og litt krydder og tar tiden til hjelp. En time pleier \u00e5 gj\u00f8re susen.\n\n\u00a0\n\nMandag:\n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### R\u00f8kt laks med ros\u00e9pepper og cr\u00e8me fra\u00eeche\n\nDenne oppskriften er skapt for de aller travleste dagene. Du er ferdig med sausen f\u00f8r du er ferdig med pastaen. Alt du trenger er litt r\u00f8yket laks, pasta og litt cr\u00e8me fra\u00eeche.\n\nTil 2 porsjoner:\n\n400 g pasta\n\n200 g r\u00f8kt laks\n\n3 ss cr\u00e8me fra\u00eeche\n\n1 ss ros\u00e9pepper\n\n8 stk sukkererter\n\nsalt og pepper\n\n45 min\n\n \n\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Lettvint lasagne\n\nI denne oppskriften finner du ikke pastaplater, men vanlige pastaskruer eller pastar\u00f8r. Da er det mye lettere \u00e5 lage fordi man ikke m\u00e5 passe p\u00e5 at pastaen er ferdig. Sjekk ut\\!\n\nTil 4 porsjoner:\n\n1 stk r\u00f8dl\u00f8k\n\n1 stk gulrot\n\n1 stilk stangselleri\n\n1 fedd hvitl\u00f8k\n\n0,5 kg kj\u00f8ttdeig\n\n2 stk tomatboks\n\n1 ss sukker\n\n5 ss flytende kylling buljong, eller \u00e9n buljongterning\n\n1 dl r\u00f8dvin\n\n150 g ost\n\n0,5 stk sitron, finrevet skall (kun det gule)\n\n4 dl melk\n\n2 ss sm\u00f8r\n\n2 ss hvetemel\n\n300 g pasta r\u00f8r, eller lignende\n\nsalt og nykvernet pepper\n\n60 min\n\n \nOnsdag:\n\n\n\n \nKim Holthe\n\n### Kylling- og couscoussalat med urter\n\nHer er en enkel kyllingsalat med couscous. Couscous g\u00e5r omtrent dobbelt s\u00e5 fort som pasta.\n\nTil 4 porsjoner:\n\n4 stk kyllingfilet\n\nsm\u00f8r, til steking\n\nsalt og nykvernet pepper\n\n350 g couscous\n\n1 ss sm\u00f8r\n\n1 bokser cherrytomat\n\n50 g spinat, frisk\n\nmynte, frisk\n\nkoriander, fersk\n\n2 ss store kapers\n\n1 stk sitron, saft og revet skall\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\nolivenolje\n\n30 min\n\n \n\n\n \n\nPanopticon\n\n### Kyllinggryte med chili og bulgur\n\nKyllingen f\u00e5 skikkelig smak i m\u00f8te med chili. Og bulgur er kjappere \u00e5 lage enn pasta.\n\nSe hele oppskriften\n\nTil 4 porsjoner:\n\n70 g kyllingfilet\n\n1 ss olje eller sm\u00f8r til steking\n\nsalt\n\n3 stk sjalottl\u00f8k\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n1 ts karri (hot)\n\n1 ss olje/sm\u00f8r til steking av l\u00f8k og hvitl\u00f8k\n\n1 dl matfl\u00f8te\n\n2 ts sambal oelek\n\n2 ts maisenna mel utr\u00f8rt i litt vann\n\n1 dl mangochutney\n\nsalt\n\nfrisk mango eller eple i biter\n\nhakket persille eller koriander\n\nbulgur, ris eller couscous til servering\n\n\n \nErik Hannemann\n\n### Burger med krydret yoghurtdressing og ovnsbakte rotgr\u00f8nnsaker\n\nDette er en skikkelig burger. Og den serveres med rotgr\u00f8nnsaker og en finfin yoghurtdressing.\n\nTil 4 porsjoner:\n\nBurgere\n\n4 stk rundstykker\n\n1 fedd hvitl\u00f8k\n\n700 g lam\n\n0,25 ts spisskum, malt\n\n0,25 ts koriander, malt\n\nsalt\n\npepper, sort og nykvernet\n\n3 ss vann\n\nolje\n\nDressing\n\n2 dl matyoghurt\n\n6 ss chilisaus\n\nsukker\n\nsalt\n\nOvnsbakte rotgr\u00f8nnsaker\n\n2 stk s\u00f8tpotet\n\n3 stk gulrot\n\n1 stk pastinakk\n\n6 ss olivenolje\n\nsalt\n\npepper, sort og nykvernet\n\n3 ss honning, flytende\n\n60 min\n\n \n\n\nClotilde Dusoulier\n\n### Oksekjaker som er kokt lenge\n\nLangkokt oksekj\u00f8tt er nydelig. S\u00e6rlig med denne oppskriften.\n\nTil 8 porsjoner:\n\n1,8 kg oksekjaker eller annet kokekj\u00f8tt\n\n2 ss r\u00f8kt paprikapulver\n\n2 ss ingef\u00e6r, revet\n\n2 ss spisskum, malt\n\n2 ts havsalt\n\n1 ts kardemomme, malt\n\n1 ts chilipulver (kan sl\u00f8yfes)\n\n1 ts pepper, sort og nykvernet\n\n1 stk r\u00f8dl\u00f8k, i tynne ringer\n\n8 stk svisker, stenfrie\n\n3 ss tomatpur\u00e9\n\n1 ss balsamicoeddik\n\n4 dl kraft\n\nkoriander, frisk, hakket\n\n180 min\n\n \n\n\nErik Hannemann\n\n### Bacalao\n\nHer er Christopher Sjuves oppskrift p\u00e5 bacalao. Han er raus med oljen\\!\nTil 8 porsjoner:\n\n600 g klippfisk, t\u00f8rket - eller 2 kilo utvannet klippfisk\n\n1 kg l\u00f8k\n\n1 kg poteter\n\n2 stk t\u00f8rkedechili(valgfritt)\n\n3 bokser tomat\n\n10 stk pepperkorn\n\n1 stk hvitl\u00f8k\n\n2 stk laurb\u00e6rblad\n\n20 stk oliven, sorte\n\n200 g syltetpaprika(kj\u00f8pes p\u00e5 glass i de fleste butikker)\n\n2 dl olivenolje\n\n45 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nHer er en gavepakke til alle som liker god mat. Lav-karbo eller ei.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e9439c4-3905-4545-9d54-d8e3a1f60c77"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alanya-Kahya-Hotel.305453.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:49Z", "text": " 10.0 \"Utmerkede velv\u00e6re- og sportsfasiliteter.\"\n 10.0 \"F\u00f8rsteklasses treningsrom, mente **100%**.\"\n\n 9.2 \"**92%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.3 \"**83%** syntes servicen i restauranten var i toppklasse.\"\n \n vurdering fra \n Likte hotellet sv\u00e6rt bra p\u00e5 nesten alle hold. Synes kelnerne virket noe uinteressert og lei. F\u00e5r de bare betalt via TIPS i disse boksene som st\u00e5r rundt? Tips til forbedrelse: Sett opp isbitmaskiner slik at folk selv kan forsyne seg med is. Mineralvann som serveres all inclusive b\u00f8r kj\u00f8les ned.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Maten var god ,restaurant betjening gode og effektive, hyggelige uten \u00e5 v\u00e6re klengete.Rommene var rene og det meste var meget bra . Meget godt hotel til en god pris . Vi anbefaler det gj\u00e6rne til andre. Ingen stor sak men vi kunne \u00f8nsket at resepsjonsbetjeningen kunne veksle til mindre penger for bruk til Taxi , solsenger etc. Dette m\u00e5tte vi gj\u00f8re i n\u00e6rmeste Suprmerkado.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Rommet var helt greit. Rent og pent over alt p\u00e5 hotellet. Maten var bra. Pent omr\u00e5de utenfor hotellet med kort avstand til strand, butikker osv. Ingen TV kanaler fra Skandinavia.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n N\u00e6rhet av strand og by\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n Likte hotellet sv\u00e6rt bra p\u00e5 nesten alle hold. Synes kelnerne virket noe uinteressert og lei. F\u00e5r de bare betalt via TIPS i disse boksene som st\u00e5r rundt? Tips til forbedrelse: Sett opp isbitmaskiner slik at folk selv kan forsyne seg med is. Mineralvann som serveres all inclusive b\u00f8r kj\u00f8les ned.\n Vurdert jun 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Maten var god ,restaurant betjening gode og effektive, hyggelige uten \u00e5 v\u00e6re klengete.Rommene var rene og det meste var meget bra . Meget godt hotel til en god pris . Vi anbefaler det gj\u00e6rne til andre. Ingen stor sak men vi kunne \u00f8nsket at resepsjonsbetjeningen kunne veksle til mindre penger for bruk til Taxi , solsenger etc. Dette m\u00e5tte vi gj\u00f8re i n\u00e6rmeste Suprmerkado.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c18b2ba-438d-40f1-b552-c4ac490fae59"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/kammerserien-sara-alice-ott/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:59Z", "text": "# Kammerserien: Alice Sara Ott\n\n## Intro\n\n - **Premiere 23. april 2017 / Scene 2 / Konsert\n\n\nAlice Sara Ott er en tysk-japansk pianist. Hun er en anerkjent konsertmusiker, og har spilt p\u00e5 de store konserthusene i hele verden, blant annet med dirigenter som\u00a0Lorin Maazel, Paavo J\u00e4rvi, Neeme J\u00e4rvi, James Gaffigan, Sakari Oramo, Osmo V\u00e4nsk\u00e4 og Vasily Petrenko.\n\nSiden 2008 har hun gitt ut flere cd-er p\u00e5\u00a0Deutsche Grammophon\n\n## Kammerserien\n\nI Kammerserien presenterer fremragende norske og utenlandske musikere perler fra den rikholdige kammermusikklitteraturen \u00a0\u0336 \u00a0alts\u00e5 musikk fremf\u00f8rt av noen f\u00e5 ut\u00f8vere med et solistisk preg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80f896fb-66ce-49fe-9d93-41e4a1f192e6"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/du-prater-mer-i-mobilen-enn-svensker/262118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:35Z", "text": "\n\n# Du prater mer i mobilen enn svensker\n\n - Trond HeggelundTrond HeggelundTrond Heggelund\n - datatele\n - 21\\. des. 2006 - 14:20\n\nNordmenn snakker gjennomsnittlig 128 minutter i mobil hver m\u00e5ned, mens svenskene n\u00f8yer seg med 106 minutter.\n\nNorske mobilbrukere er ogs\u00e5 sv\u00e6rt ivrige til \u00e5 sende meldinger. I f\u00f8rste halv\u00e5r sendte vi gjennomsnittlig 85 SMS, mens svenskene tastet 22 meldinger.\n\n#### Fasttelefoni avtar\n\nDet totale telemarkedet var p\u00e5 31,1 milliarder i Norge. Tilsvarende i Sverige var 44,7 milliarder kroner.\n\nMarkedet for fasttelefoni i Sverige var 44 prosent av det totale telemarkedet. I Norge var andelen 33 prosent. Dette delmarkedet avtar relativt raskere i Norge enn i Sverige\n\n#### Vokser raskest i Norge\n\nP\u00e5 det voksende mobilmarkedet var forhold omvendt: 44 prosent av totalmarkedet i Norge og 34 prosent i Sverige.\n\nDette delmarkedet vokser raskere i Norge enn i Sverige\n\nDu prater mer i mobilen enn svensker\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f026fb8-c399-4659-9744-24dd6c0d0c2a"} +{"url": "http://docplayer.me/245276-Vurdering-av-arbeidsmiljorisikoer-knyttet-til-sammenslaing-av-instituttene-sp-og-hel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:58Z", "text": "1 H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Vurdering av arbeidsmilj\u00f8risikoer knyttet til sammensl\u00e5ing av instituttene SP og HEL Kjeller og Oslo 15. mars 2015\n\n\n\n2 2\n\n\n\n3 Arbeidsgruppen for vurdering av arbeidsmilj\u00f8risikoer knyttet til sammensl\u00e5ing av instituttene SP og HEL legger med dette fram sin rapport. Georg Schjelderup (leder) (sign.) Kari Almendingen Sigrun Berge Kristin Dille (sign.) (sign.) (sign.) Magne Haukland Liv Hovelsrud May Karin Rognstad (sign.) (sign.) (sign.) Anne \u00d8verland (sign.) Kjeller og Oslo\n\n5 Vedtak om sammensl\u00e5ing H\u00f8gskolestyret vedtok p\u00e5 sitt m\u00f8te at Institutt for helse, ern\u00e6ring og ledelse (HEL) (unntatt Facility Management) og Institutt for sykepleierutdanning (SP) sl\u00e5s sammen til ett institutt fra Vedtaket om sammensl\u00e5ing inneholdt en presisering av at det ikke var et vedtak om samlokalisering. Dekan Nina Waaler oppnevnte ved \u00e5rsskiftet 2014/2015 en arbeidsgruppe for \u00e5 vurdere hvilke arbeidsmilj\u00f8messige risikoer som f\u00f8lger med en sammensl\u00e5ing av HEL og SP. Arbeidet har tatt utgangspunkt i den interne organiseringen som ble anbefalt av fakultetsstyret i m\u00f8tet. Medlemmer Georg Schjelderup (SP) Leder av gruppen Kari Almendingen (HEL) Magne Haukland (HEL) Liv Hovelsrud (SP) May Karin Rognstad (Fakultetsverneombud HF) Kristin Dille (Stamina Helse) Sigrun Berge (Adm. Kjeller) Anne \u00d8verland (Adm. P32) Sekret\u00e6r for gruppen har v\u00e6rt Inger Langeggen (Adm. HF) Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen har arbeidet iht. f\u00f8lgende mandat: Risikovurderingen har som form\u00e5l \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 fjerne eller redusere risikoelementer, gj\u00f8re organisasjonen mer robust og bidra til \u00f8kt engasjement. Vurderingen skal ogs\u00e5 bidra til \u00e5 gi \u00f8kt kontroll med forhold som m\u00e5 ivaretas under gjennomf\u00f8ringen av sammensl\u00e5ingen. Arbeidsgruppen skal vurdere hvilke risikoer en sammensl\u00e5ing av SP og HEL medf\u00f8rer for ulike aspekter ved arbeidsmilj\u00f8et til ulike grupper av ber\u00f8rte tilsatte. Gruppen skal ta som utgangspunkt at den en interne organiseringen av det nye instituttet blir som anbefalt av fakultetsstyret i m\u00f8te B\u00e5de psykososiale og fysiske arbeidsmilj\u00f8forhold skal vurderes. Arbeidet skal munne ut i en oversikt som angir hva arbeidsgruppen mener er viktige risikoer ved sammensl\u00e5ingen, sannsynligheten for at disse vil inntreffe og hvor alvorlige konsekvenser det f\u00e5r hvis de inntreffer. Videre skal oversikten inneholde forslag til konkrete tiltak som kan settes inn for \u00e5 redusere risiko og begrense negative konsekvenser. Det anbefales at arbeidsgruppen benytter skjema til bruk ved risikoanalyse, utviklet av Stamina Helse, og tilpasser det til den aktuelle problemstillingen. 5\n\n\n\n6 Antall m\u00f8ter i gruppen Det har v\u00e6rt avholdt i alt 4 m\u00f8ter i arbeidsgruppen, hvorav ett som videokonferanse. Informasjon til tilsatte og medvirkning Utkast til risikoanalyse har blitt sendt ut til tilsatte ved SP og HEL, og det er gitt mulighet til \u00e5 komme med innspill. Saken var oppe p\u00e5 personalm\u00f8te ved SP og ved HEL Ved HEL har instituttleder gjennomg\u00e5tt et tidlig utkast sammen med verneombud og tillitsvalgte. Notatet Dette notatet og tabell med risikovurdering og tiltak utgj\u00f8r dokumentene som oppfyller mandatet til arbeidsgruppen som har vurdert risikoer ved sammensl\u00e5ing av SP og HEL. Oversikten over risikoer og forslag til tiltak st\u00e5r for seg selv, men vi vil i dette notatet peke p\u00e5 de viktigste forholdene som risikoanalysen har avdekket og komme med noen anbefalinger. I tillegg har det kommet inn flere innspill vedr\u00f8rende viktige forhold som m\u00e5 tas i betraktning ved fusjonen, men som ikke har direkte relevans n\u00e5r man vurderer risiko knyttet til arbeidsmilj\u00f8. Disse innspillene er samlet i en egen oversikt som sendes dekan, fakultetsdirekt\u00f8r og instituttlederne ved SP og HEL. Oversikten over risikoer er tredelt: 1. Overordnet, 2. F\u00f8r sammensl\u00e5ing og 3. I den nye organisasjonen/fakultetet. Mange av tiltakene som er knyttet til risikoer som st\u00e5r under \u00abF\u00f8r sammensl\u00e5ing\u00bb m\u00e5 videref\u00f8res inn i den nye organisasjonen. Risikoene er rangert etter alvorlighetsgrad innenfor de tre delene av analysen. Eksisterende risikoreduserende tiltak Det er viktig \u00e5 ta med seg at det allerede eksisterer tiltak som kan bidra til \u00e5 redusere en del av arbeidsmilj\u00f8risikoene som arbeidsgruppen har avdekket. Dette kan det bygges videre p\u00e5: Det er etablert en skyttelbuss og muligheten for videokonferanser er bedret. Det inviteres ofte til felles arrangementer med faglig og/eller kulturelt innhold som samler tilsatte fra alle institutter ved HiOA. Fakultetet har ogs\u00e5 noen egne arrangementer som favner tilsatte p\u00e5 tvers av institutter, som frokostseminarer, julelunsj og sommerfest. Fagmilj\u00f8ene innenfor psykisk helsearbeid ved Kjeller og i Pilestredet innledet et samarbeid allerede etter HiO-HiAK fusjonen. Dette har gitt konkrete resultater bl.a. ved at det er gjort tilpasninger i videreutdanningene p\u00e5 begge campus for \u00e5 sikre muligheten for overgang fra begge videreutdanningene til masteren. De to delene av studieadministrasjonen som er knyttet til HEL og SP samarbeider om \u00e5 etablere felles rutiner og f\u00f8ringer, og har etter hvert tilsatte som kjenner programmene i begge institutter godt. Dialogen om sammensl\u00e5ingen er ogs\u00e5 i gang ved at instituttlederne ved HEL og SP har jevnlige lunsjm\u00f8ter med dekan der sammensl\u00e5ingen er tema. Felles lederm\u00f8ter der HEL og SPs ledere m\u00f8tes er planlagt. Det er ogs\u00e5 planlagt informasjonsm\u00f8ter for tilsatte ved HEL og SP. 6\n\n\n\n7 Risiko Det f\u00f8lgende er en sammenfatning av hva som er de viktigste risikoene ved sammensl\u00e5ingen av HEL og SP. Usikkerhet og uklarhet Per i dag er inntrykket at det er mange uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til sammensl\u00e5ing av HEL og SP. Det er noe uro blant tilsatte pga. dette og det er en risiko for at uroen \u00f8ker hvis man ikke er raske med \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige avklaringer og informere tilsatte om hvilke beslutninger som er tatt. I utredningen av sammensl\u00e5ing av SP og HEL og i styresaken har man noen modeller, men disse er laget med det form\u00e5l \u00e5 fungere som beslutningsgrunnlag. N\u00e5r man n\u00e5 skal implementere organisasjonsendringene reiser det mange sp\u00f8rsm\u00e5l som gj\u00f8r at det er behov for \u00e5 g\u00e5 mer konkret inn i problemstillinger knyttet til valgt modell. I tillegg er det ikke tatt stilling til en rekke viktige sp\u00f8rsm\u00e5l rundt studieportef\u00f8lje, felles eller adskilte programplaner p\u00e5 sykepleierutdanningen og plassering av tilsatte i de nye studielederomr\u00e5dene i Pilestredet. Arbeidsgruppen er bekymret for at det blir knapt med tid til planlegging av sammensl\u00e5ingen, og at dette kan f\u00e5 arbeidsmilj\u00f8messige konsekvenser. Eksterne prosesser, som Grund-utvalgets utredning vil ogs\u00e5 p\u00e5virke utviklingen av arbeidssituasjonen, og bidra til usikkerhet. Arbeidsforholdene for tilsatte ved Kjeller og HEL Mange av risikoene som er avdekket i analysen dreier seg om risiko for en forverring av arbeidsforholdene for de tilsatte p\u00e5 Kjeller, og bekymringer rundt dette. Bekymringen dreier seg blant annet om at de skal m\u00e5tte drive sine utdanninger p\u00e5 premisser som legges i Pilestredet, og at b\u00e5de omfanget av og kvaliteten p\u00e5 studietilbudet vil forringes. Tilsatte p\u00e5 Kjeller har opplevd at rammebetingelsene har blitt d\u00e5rligere etter HiOA-HiAk fusjonen, og frykter ytterligere forverring i form av tap av administrativ st\u00f8tte og servicefunksjoner og mer reising. Arbeidsbelastning Det er stor risiko for at arbeidsbelastningen p\u00e5 de tilsatte i instituttledelsen ved SP og HEL og det nye instituttet blir sv\u00e6rt stor i forberedelses- og implementeringsfasen av sammensl\u00e5ingen. Det kan virke som om man har kommet kort i implementeringsprosessen, slik at man vil oppleve betydelig tidspress. Man ser for seg at det er en risiko for en mer oppstykket arbeidshverdag for en del tilsatte i det nye instituttet som f\u00f8lge av mer reising mellom campusene til m\u00f8ter og til undervisning. Det er ogs\u00e5 en bekymring knyttet til om man f\u00e5r tilstrekkelig god AV og IT-st\u00f8tte p\u00e5 begge campus, da dette p\u00e5virker arbeidshverdagen i stor grad. AV-st\u00f8tte blir spesielt viktig i forbindelse med videokonferanse. Innflytelse Sammensl\u00e5ingen medf\u00f8rer at mange tilsatte opplever at de blir p\u00e5f\u00f8rt endringer som de er uenige i og som de har liten innflytelse over. Mindre stedlig ledelse p\u00e5 Kjeller kan medf\u00f8re at tilsatte p\u00e5 Kjeller f\u00e5r liten innflytelse i instituttet. Det er en risiko for at instituttet f\u00e5r liten innflytelse p\u00e5 7\n\n\n\n8 fakultetet sett i forhold til instituttets st\u00f8rrelse. God og lik informasjon til alle tilsatte er en viktig forutsetning for \u00e5 gi tilsatte mulighet til \u00e5 involvere seg i beslutninger som skal tas. Personalledelse i endringstider I tider med mye endring oppst\u00e5r det mye usikkerhet. Noen lider mer enn andre under dette, og det er viktig \u00e5 ha ledere som ser dem det gjelder slik at de kan gis st\u00f8tte. Dette handler dels om en kompetanse og bevissthet hos dem som har personalansvar. Det handler imidlertid vel s\u00e5 mye om hvorvidt lederne har en arbeidssituasjon som gj\u00f8r det mulig for dem \u00e5 ta dette ansvaret. Det er en bekymring knyttet til dette b\u00e5de fordi ledernes arbeidssituasjon m\u00e5 forventes \u00e5 bli krevende n\u00e5r sammensl\u00e5ing skal planlegges og implementeres. Videre ser man at selv om studielederomr\u00e5dene i Pilestredet blir mer h\u00e5ndterlige i det nye instituttet s\u00e5 er det fortsatt flere studieledere som vil ha sv\u00e6rt mange tilsatte. Kultur og informasjon Arbeidsgruppen ser en risiko for at det kan oppst\u00e5 motsetninger som f\u00f8lge av at ulike kulturer skal smelte sammen. Videre at det vil kunne skje at tilsatte opplever seg som fremmedgjorte overfor det store instituttet. \u00c5 sikre god og felles informasjon til alle tilsatte blir viktig og vil v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 til. Anbefaling Som det fremg\u00e5r av risikoanalysen foresl\u00e5r utvalget en rekke tiltak knyttet til de ulike risikoene. Vi anbefaler at fakultetsledelsen s\u00e5 snart som mulig utarbeider en handlings- og milep\u00e6lsplan for planlegging og implementering av sammensl\u00e5ing av HEL og SP, og at denne kommuniseres ut til alle ber\u00f8rte tilsatte. Vi anbefaler at det umiddelbart settes i verk tiltak for \u00e5 begrense de negative arbeidsmilj\u00f8konsekvensene av sammensl\u00e5ingsprosessen. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63259845-1381-430f-882e-0f4786d3e84b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--USA-satser-tungt-pa-klima-590879b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:35Z", "text": "# \\- USA satser tungt p\u00e5 klima\n\nOle Magnus Rapp\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:44\n\nPublisert: 22.jan.2007 17:03\n\n \nUSA nekter \u00e5 v\u00e6re klimaversting, og mener at f\u00e5 land bekjemper klimatrusselen bedre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAmbassad\u00f8r Benson Whitney brukte sin tid under milj\u00f8konferansen Arctic Frontiers i Troms\u00f8 til \u00e5 fremheve USAs milj\u00f8innsats. \u2014 F\u00e5 nasjoner gj\u00f8r mer enn oss. Vi jobber p\u00e5 mange arenaer, sier han.\n\n## \\- Ikke et monster\n\nUSA har f\u00e5tt internasjonal kritikk for \u00e5 ha gjort lite for \u00e5 redusere utslipp av CO2, og at deres innsats for \u00e5 hindre global oppvarming kunne v\u00e6rt bedre. - Vi bryr oss og vi gj\u00f8r noe. USA er ikke et \u00abklimamonster\u00ab slik vi er blitt kalt i norsk presse.- Vi satser tungt p\u00e5 forskning. Vi jobber internasjonalt for \u00e5 engasjere land som India og Kina og vi satser mye p\u00e5 teknologi, sier Benson Whitney.Under konferansen i Troms\u00f8 fortalte ambassad\u00f8ren om tung satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlige biler, og mye forskning for \u00e5 utvikle bio-drivstoff, samt alternative energikilder.Ambassad\u00f8ren uttrykte stor begeistring for den satsingen Norge gj\u00f8r p\u00e5 Nordomr\u00e5dene. Under et halvt \u00e5r etter at han tiltr\u00e5dte, har han allerede bes\u00f8kt Troms\u00f8 flere ganger og han har v\u00e6rt p\u00e5 Svalbard.\n\n## \\- Lammer utviklingen\n\n\u2014 Vi er opptatt av energi, milj\u00f8, forskning og lokalbefolkning. Det er viktig for stabiliteten i hele verden at det er tilgang p\u00e5 sikker energi, sier han.Whitney r\u00f8pet ogs\u00e5 stor interesse for uenigheten mellom Norge og Russland om havomr\u00e5det som skiller de to landene i Barentshavet. Her er det 144.000 kvadratkilometer som ingen \u00abeier\u00ab og der grensene har v\u00e6rt diskutert i over 30 \u00e5r.- Uten at man blir enig om grensene, s\u00e5 lammer det utviklingen. Ingen vet hva dette omr\u00e5det inneholder av olje og gass. Det er viktig at man finner en l\u00f8sning slik at begge nasjoner blir tilfreds, sier ambassad\u00f8r Whitney.\n\n\n\nUSAs ambassad\u00f8r Benson Whitney.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24a29262-6ea0-42ff-832b-909ded1a040c"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2008/08/kurs-hsten-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:16Z", "text": "\n\n## tirsdag 19. august 2008\n\n### Kurs h\u00f8sten 2008\n\nI kolonnen til venstre finner du oversikt over kursdatoer for h\u00f8sten 2008. \n \nKursene p\u00e5 Tons\u00e5sen oppl\u00e6ringssenter i Etnedal er nybegynnerkurs i kortlaging. Dette er et kurstilbud til de som er p\u00e5 rehabilitering p\u00e5 Tons\u00e5sen, men det er ogs\u00e5 mulighet for eksterne \u00e5 melde seg p\u00e5 hvis det er ledige plasser. \nKursene koster kr. 250,- og starter kl. 20.00. \n \nKurset p\u00e5 Raufoss 10.09. er et nybegynnerkurs i maling med Distress Ink og starter kl. 18.00. \nKursavgift er kr. 300,- og det avholdes i lokalene til Frivillighetssentralen i Storgata 65. \n \nKurset p\u00e5 Raufoss 08.10. vil ogs\u00e5 bli et nybegynnerkurs, men innholdet er ikke helt bestemt enda. Pris, tid og sted er samme som p\u00e5 nybegynnerkurset i maling med Distress Ink. \n \nTa gjerne kontakt hvis du \u00f8nsker mer info.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db96e096-3c80-4b0c-b567-06063ff8aef4"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g151934-d154542-Reviews-Hotel_Armida-Guaymas_Northern_Mexico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:50:37Z", "text": "Hotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Hotel Armida 3.5\\*\n\nAntall rom: 124\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline, Orbitz, Hotels.com, Agoda og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Hotel Armida. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Armida og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ae00441-4cba-4bde-976a-09ec0c7a5e3f"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2014/03/velkommen-til-verden-en-gang-til.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:10Z", "text": "\n## fredag 28. mars 2014\n\n### Velkommen til verden en gang til :)\n\nEn liten oppdatering her fra meg fra solfylte Bergen - nok et babykort, jeg malte opp 4 av dette stork motivet fra Magnolia for en stund siden s\u00e5 alltid greit \u00e5 ha noen babykort liggende i tilfelle noen trenger det :) \nMotivet er iallefall fargelagt med distress ink refiller og markers. M\u00f8nsterpapir er Maja design. Har brukt mange forskjellige dies fra Magnolia som pynt, i tillegg til blomster fra WOC og Magnolia. En smukk charm, og litt glitter her og der. \n \nTakk for at du titter innom og ha en super helg\\! \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nChristina C. sa...\n\nThis is the sweetest baby card I have seen in a very long time, Bente\\! \nBeautifully colored image and your design and details are phenomenal\\!\n\n 28. mars 2014 kl. 23:18 \n\n - Cards by Camilla\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4db4e558-d897-483c-a170-6ddbea83157f"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=2907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": "Fagforbundets konstituerende landsm\u00f8te\n\nOslo, 18. juni 2003\n\nKilde: http://www.fagforbundet.no\n\nKj\u00e6re landsm\u00f8te,\n\n\u00a0\nGratulerer med stiftelsen av Fagforbundet\\!\n\nSelv om vi gjorde vedtaket tidligere i g\u00e5r, f\u00f8ler jeg trang til \u00e5 gratulere dere alle fra talerstolen. Vi skriver historie i disse dager. Og vi er i en unik situasjon. Fra historien vet vi at de som gikk foran oss m\u00e5tte kjempe hardt for retten til \u00e5 organisere seg. I altfor mange land i verden kan det fortsatt v\u00e6re livsfarlig \u00e5 stifte en fagorganisasjon. Det kan vi godt ta oss tid til \u00e5 tenke over.\n\n\u00a0\nVi \u00f8nsker \u00e5 knytte tre kjerneverdier til Fagforbundet: Omtanke, solidaritet og samhold.\n\nDisse verdiene kan ogs\u00e5 st\u00e5 som overskrift p\u00e5 forslaget til prinsipp- og handlingsprogrammet.\n\n\u00a0\nOMTANKE skal vi vise b\u00e5de andre og hverandre. Omtanke er en forutsetning for at vi skal kunne v\u00e6re b\u00e5de solidariske og vise samhold. V\u00e5re yrkesgrupper er velferdsstatens kjernetropper. Som ansatte s\u00f8rger vi for grunnleggende velferdstjenester til befolkningen. Vi viser omtanke hver eneste dag.\n\n\u00a0\nI Norge \u00f8nsker vi \u00e5 skape et samfunn bygget p\u00e5 SOLIDARITET. Begrepet inng\u00e5r i selve verdigrunnlaget v\u00e5rt. Vi sier at solidaritet skal v\u00e6re forutsetningen for \u00e5 videreutvikle og trygge velferdsstaten. Vi \u00f8nsker et samfunn der alle blir ivaretatt. Men Fagforbundet skal ikke minst vise solidaritet med arbeidstakere i andre land. De som ikke er like godt stilt som oss. Derfor skal internasjonalt arbeid v\u00e6re et prioritert omr\u00e5de for Fagforbundet.\n\n\u00a0\nDen tredje verdien som inng\u00e5r i verdiplattformen v\u00e5r er SAMHOLD. I forslaget heter det at de mest grunnleggende rettighetene er organisasjonsretten, forhandlingsretten og streikeretten. Skal disse rettighetene v\u00e6re noe verdt, m\u00e5 arbeidstakerne st\u00e5 sammen og vise samhold. Dette har vi vist, n\u00e5 n\u00e5r vi har dannet Fagforbundet.\n\n\u00a0\nI l\u00f8pet av de siste 15 til 20 \u00e5ra har markedstenkning og liberalisme blitt mer dominerende i det norske samfunnet. Konkurranseutsetting og privatisering synes \u00e5 v\u00e6re uunng\u00e5elige resultater av en slik tenkning. Slik skapes utrygghet rundt befolkningens rett til helsetjenester, eldreomsorg, oppvekstmilj\u00f8, skole, kultur og andre fellesgoder. Fagforbundet skal st\u00e5 p\u00e5 innbyggernes side. Fagforbundet skal kjempe mot de kommersielle interessene. Folk skal vite at de har rettigheter. Folk skal vite at de kan stole p\u00e5 at Fagforbundet st\u00e5r i f\u00f8rste rekke for \u00e5 sikre disse rettighetene.\n\n\u00a0\nKj\u00e6re landsm\u00f8te, vi skal v\u00e6re en positiv motkraft. Vi skal st\u00e5 imot kreftene som vil rive ned fellesgodene som innbyggerne i velferdsstaten forventer \u00e5 f\u00e5. Fagforbundet skal kjempe b\u00e5de p\u00e5 innbyggernes og arbeidstakernes side.\n\nDet politiske veikartet vil v\u00e6re det prinsipp- og handlingsprogrammet som landsm\u00f8tet i denne salen vedtar. Derfor er det arbeidet som n\u00e5 skal bli gjort viktig - og ikke s\u00e5 rent lite historisk. Vi skal tegne opp og vedta det f\u00f8rste prinsipp- og handlingsprogrammet i Fagforbundets historie.\n\n\u00a0\nLa meg minne om utgangspunktet. Det har v\u00e6rt - og er - stor enighet om de politiske hovedlinjene blant oss som n\u00e5 utgj\u00f8r Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte. Det var ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av den brede politiske enigheten mellom oss at samarbeidsprosessen startet i 1998.\n\n\u00a0\n\u00c5 bevare og videreutvikle velferdsstaten var grunnleggende verdier for NHS og NKF. Det samme gjaldt arbeidet for \u00e5 styrke og forsvare arbeidstakernes rettigheter gjennom kollektive avtaler og \u00e5 kjempe for solidaritet med svake grupper b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Landsm\u00f8te, dette binder oss sammen. Dette er grunnleggende verdier ogs\u00e5 for Fagforbundet.\n\n\u00a0\nForslaget til prinsipp- og handlingsprogram bygger p\u00e5 politikken i begge forbundene og synliggj\u00f8r de innsatsomr\u00e5dene Fagforbundet skal arbeide mest med i \u00e5rene som kommer. S\u00e6rlig er det lagt vekt p\u00e5 de politiske retningslinjene som manifesterte seg ut fra begge forbunds landsm\u00f8ter i fjor.\n\n\u00a0\nDe politiske veivalgene vi gj\u00f8r i hverdagen bygger p\u00e5 de verdivalgene som synliggj\u00f8res i prinsipp- og handlingsprogrammet. Verdiggrunnlaget sier det meste om hva slags samfunn Fagforbundet og medlemmene v\u00e5re \u00f8nsker. De grunnleggende verdiene, omtanke, solidaritet og samhold gjenfinnes i verdigrunnlaget i programmet.\n\n\u00a0\nDet er p\u00e5 bakgrunn av dette verdigrunnlaget vi g\u00e5r imot konkurranseutsetting og privatisering. Det er p\u00e5 bakgrunn av dette verdigrunnlaget vi kjemper for kollektive avtaler og solidaritet, samhold og omtanke b\u00e5de her i Norge og i resten av verden.\n\nFagforbundets tariffpolitikk skal v\u00e6re selve merkesteinen i det politiske veikartet v\u00e5rt. Medlemmene skal kjenne igjen grunnleggende verdier i alle kapitlene. Men for mange vil likevel tariffpolitikken, og ikke minst resultatet av den, bety et v\u00e6re eller ikke v\u00e6re som medlem. Derfor er kollektive avtaler, kampen for likel\u00f8nn, styrking av pensjonsrettigheter, seks-timersdag, skift- og turnus, og retten til heltid merkesaker som medlemmer - og potensielle medlemmer - vil m\u00e5le Fagforbundet i forhold til.\n\n\u00a0\nDe senere \u00e5rene er l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene i offentlig sektor blitt sterkt desentralisert. Det er et \u00f8kt press for \u00e5 f\u00e5 satt av midler til lokale forhandlinger. Fagforbundet vil arbeide for at mest mulig av l\u00f8nna avtales i sentrale forhandlinger. Vi vet at muligheten for lokal l\u00f8nnsdannelse p\u00e5virkes av hvor stor del av den \u00f8konomiske ramma som settes av til slike forhandlinger og ikke minst av hvilke \"f\u00f8ringer\" som legges sentralt.\n\n\u00a0\nFagforbundet kommer til \u00e5 fortsette kampen for likestilling og likel\u00f8nn. Fortsatt tjener menn 11 prosent mer enn kvinner med lik erfaring og like utdanning. Det er et nasjonalt ansvar \u00e5 snu denne utviklinga. Vi ser en klar sammenheng mellom lav l\u00f8nn i kvinnedominerte yrker og problemer med \u00e5 beholde og rekruttere arbeidskraft. Fagforbundet vil arbeide aktivt for at likel\u00f8nn ikke bare skal v\u00e6re et m\u00e5l i ei fjern framtid, men et m\u00e5l vi skal oppn\u00e5 i forutsigbar framtid.\n\n\u00a0\nFagforbundet vil kreve lovfestet rett til heltid. Utbredelsen av ufrivillig deltid er stor, og delvis \u00f8kende. S\u00e6rlig utmerker helse- og omsorgssektoren seg med et stort innslag av deltidsstillinger. Retten til deltid er allerede lovregulert. Fagforbundet vil kreve en endring i Arbeidsmilj\u00f8loven slik at retten til heltid lovfestes. Samtidig vil vi sette s\u00f8kelyset p\u00e5 arbeidsgivers ansvar for \u00e5 redusere bruken av deltid generelt og ufrivillig deltid spesielt.\n\n\u00a0\nVi m\u00e5 fortsette kampen for \u00e5 beholde v\u00e5re lovfestede rettigheter. Vi ser at brutaliseringen av arbeidslivet brer om seg. Onsdag 11.6. fortalte Aftenpostens aftennummer at sykefrav\u00e6ret i Oslo kommune var rekordh\u00f8yt i forhold til sykefrav\u00e6ret i private bedrifter. N\u00e5r finansbyr\u00e5d Andre St\u00f8ylen, som arbeidsgiverrepresentant for kommuneansatte, blir bedt om \u00e5 kommentere dette, f\u00e5r han seg til \u00e5 si (og jeg siterer ordrett): - Grensen for \u00e5 sykemelde seg i kommunen kan v\u00e6re lavere enn i private bedrifter\\! (Sitat slutt).\n\n\u00a0\nLandsm\u00f8te; slike arbeidsgivere har vi ikke bruk for\\! De er en h\u00e5n mot alle som jobber i kommunen. De er en h\u00e5n mot alle som jobber seg syke. Uttalelsen bidrar heller ikke til at sykemeldte kommuneansatte vender tilbake p\u00e5 jobb med glede, skulle jeg tro.\n\n\u00a0\nFor hva er virkeligheten for ansatte i, for eksempel, Oslo kommune? Stramt budsjett og for f\u00e5 ansatte. Dermed m\u00e5 de som er p\u00e5 jobb, st\u00e5 p\u00e5 hele tida. I tillegg er flere arbeidsplasser og arbeidstakere truet av konkurranseutsetting. Ansatte f\u00f8ler at de er en dyr budsjettpost. De skulle ha f\u00f8lt at de er viktige bidragsytere slik at folk f\u00e5r de velferdstjenestene som de har krav p\u00e5. H\u00f8yt sykefrav\u00e6r f\u00e5r den som bare er opptatt av \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan han skal f\u00e5 gjort jobben billigst mulig - eller f\u00e5 mer igjen for pengene, som H\u00f8yre n\u00e5 g\u00e5r til valg p\u00e5. V\u00e5rt svar er klart: Konkurranseutsetting og privatisering gir mindre igjen for pengene. I stedet \u00f8ker kostnadene, blant annet til sykefrav\u00e6r.\n\n\u00a0\nFagforbundet skal v\u00e6re en mektig motkraft i kampen mot konkurranseutsetting og privatisering. Og vi vet hvem vi m\u00e5ler krefter med: Senest i april sa kommunalminister Erna Solberg at m\u00e5lsettingen er \u00e5 tidoble konkurranseutsetting i kommunal og statlig sektor.\n\n\u00a0\nDen politikken vil g\u00e5 utover ansattes helse og befolkningens velferdstilbud. Derfor sier Fagforbundet nei, og kommer til \u00e5 kjempe kraftig imot.\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 arbeidet med ny arbeidslivslov viser at opparbeidede rettigheter er under press. Forenkling av forskriftene vil, for eksempel, bety rasering av den lille kontrollen som Arbeidstilsynet har i dag. Fredag kunne Klassekampen fortelle at arbeidslivslovutvalget arbeider med endringer i arbeidsmilj\u00f8loven. De vil bety mindre makt til fagbevegelsen og st\u00f8rre press p\u00e5 de ansatte. For eksempel kan det bli \u00e5pnet for mer kvelds- og nattarbeid. Det kan se ut som om utvalget vil gj\u00f8re nattarbeid til et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, uten at tillitsvalgte bringes inn. Dette smaker av fagforeningsknusing\\! Fagforbundet krever at den nye arbeidslivsloven skal styrke, ikke svekke, arbeidstakernes rettigheter. Noe annet godtar vi ikke\\!\n\n\u00a0\nP\u00e5 en rekke omr\u00e5der ligger Norge etter andre land n\u00e5r det gjelder viktige arbeidsmilj\u00f8rettigheter:\n\n\\- Norge tar seg for eksempel ikke r\u00e5d til \u00e5 ratifisere ILO-konvensjonen som gir alle arbeidstakere rett til bedriftshelsetjeneste.\n\n\\- Vi har fortsatt et sterkt kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked. Dette skaper ogs\u00e5 et kj\u00f8nnsdelt arbeidsmilj\u00f8. Derfor skal Fagforbundet fortsette kampen for \u00e5 likestille arbeidstiden til helsearbeidere som jobber turnus med arbeidstiden til industriarbeidere som jobber skift. Derfor skal Fagforbundet fortsette kampen for at belastningslidelser godkjennes som yrkessykdom. ILO har nettopp f\u00f8rt belastningslidelser opp p\u00e5 listen av slike godkjente sykdommer. Helseminister Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten har presentert en kvinnehelsemelding, men uten at denne gamle kampsaken har funnet sin l\u00f8sning. Fagforbundet verken kan eller vil godta dette.\n\nVi har f\u00e5tt en avtale om Inkluderende arbeidsliv. P\u00e5 Stortinget, og i regjeringen, sitter det mange som venter p\u00e5 sjansen til \u00e5 torpedere den. V\u00e5r erfaring hittil er at det ikke er nok med gode intensjoner. Vi trenger lovfestede rettigheter. Hittil har det v\u00e6rt en temmelig ensidig fokusering p\u00e5 nedgang eller ikke nedgang i sykefrav\u00e6ret, men avtalen inneholder en vel s\u00e5 viktig del: M\u00e5lsettingen om \u00e5 inkludere flere i arbeidslivet. Hvem er opptatt av dette, og s\u00e6rlig n\u00e5 i disse tider n\u00e5r ledigheten stiger? Hvem er det som f\u00f8rst m\u00e5 g\u00e5 da, eller som har vanskeligst for \u00e5 komme inn igjen i arbeidslivet n\u00e5r ledigheten stiger?\n\nFagforbundet krever at alle deler av IA-avtalen f\u00f8lges opp fra partene, ogs\u00e5 den delen som innb\u00e6rer \u00e5 inkludere flere i arbeidslivet.\n\n\u00a0\nFagforbundet skal bidra til \u00e5 styrke medlemmenes yrkesidentitet, yrkesrolle og funksjon. Derfor er vi opptatt av utdanningspolitikk og yrkesfaglig utvikling. Vi vil arbeide for at b\u00e5de grunn-, etter- og videreutdanningene skal v\u00e6re i tr\u00e5d med kravene til faglig utvikling og kompetansebehovene som velferdsstaten til enhver tid har. En grunnleggende forutsetning er \u00e5 bevare den offentlige enhetsskolen.\n\n\u00a0\nFagforbundet beklager utvikingen mot st\u00f8rre oppsplitting av skolen, og g\u00e5r sterkt imot etableringen av ulike friskoler og tanken om privat finansiering og sponsing av utdanningstilbud. Formell kompetansegivende utdanning m\u00e5 v\u00e6re et offentlig ansvar.\n\n\u00a0\nRett f\u00f8r pinse la det s\u00e5kalte Kvalitetsutvalget fram innstillingen \"I f\u00f8rste rekke - forsterket kvalitet i en grunnoppl\u00e6ring for alle\". Flertallet i utvalget g\u00e5r inn for \u00e5 opprettholde 10-\u00e5rig grunnskole. Hovedmodellen for fagoppl\u00e6ring i arbeidslivet skal videref\u00f8res, men det \u00e5pnes for st\u00f8rre fleksibilitet i omfanget av og rekkef\u00f8lgen p\u00e5 den oppl\u00e6ringen som foreg\u00e5r i bedrift og den som foreg\u00e5r i skolen. Mest kontroversielt er forslaget om \u00e5 redusere dagens 15 grunnkurs i videreg\u00e5ende skole til \u00e5tte utdanningsprogrammer. Det ene har f\u00e5tt betegnelsen service. Her finner vi blant annet helse- og sosialfaglinjene. I den grad dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tilpasse seg markedsliberal tenkning, kommer Fagforbundet til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt skeptisk til denne tiln\u00e6rmingen. Ja, vi kommer helt klart til \u00e5 g\u00e5 imot.\n\n\u00a0\nFagforbundet vil arbeide grundig med en h\u00f8ringsuttalelse til Kvalitetsutvalgets innstilling. Der vil vi passe p\u00e5 at viktige utdanningspolitiske prinsipper blir ivaretatt.\n\n\u00a0\nFagforbundets velferdspolitikk er selv grunnstammen i prinsipp- og handlingsprogrammet v\u00e5rt. Fra stadig flere kanter utsettes velferdstjenestene for press. For Fagforbundet vil ivaretakelse og videreutvikling av velferdstjenestene v\u00e6re en h\u00f8yt prioritert oppgave. Helse-, sosial- og omsorgstjenestene er, sammen folketrygd, sykel\u00f8nnsordning og tjenestepensjon, b\u00e6rebjelker i velferdsstaten. Disse velferdsordningene skal og m\u00e5 v\u00e6re et offentlig ansvar.\n\n\u00a0\nFagforbundet vil kjempe for \u00e5 bevare gode offentlige pensjonsordninger. Derfor vil vi g\u00e5 imot alle ordninger som reduserer pensjonsordningene. Forslag som g\u00e5r ut p\u00e5 at de som jobber lengst, f\u00e5r mest i pensjon - som Pensjonskommisjonen allerede har luftet, vil vi bekjempe. Et slikt system virker b\u00e5de diskriminerende og usolidarisk. En slik ordning vil s\u00e6rlig ramme kvinner. Fagforbundet vil fortsette kampen for at Kommunal Landspensjonskasse ikke omdannes til AS.\n\n\u00a0\nVed inngangen til mai i \u00e5r var det registrert 92 650 helt ledige. Dette tilsvarer 3,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var det 15.109 deltakere p\u00e5 personrettede ordin\u00e6re arbeidsmarkedstiltak. Ledigheten har spredd seg til alle grupper. Vi m\u00e5 tilbake til slutten av 80-tallet for \u00e5 finne en ledighetskurve som peker brattere oppover enn i dag.\n\n\u00a0\nRetten til arbeid er, slik Fagforbundet ser det, helt grunnleggene b\u00e5de for menneskers mulighet til livskvalitet og livsutfoldelse. Derfor krever Fagforbundet et helt annet initiativ i arbeidsmarkedspolitikken fra Regjeringens side. Arbeidsmarkedstiltakene m\u00e5 \u00f8kes betydelig utover det man n\u00e5 f\u00e5r til i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Fagforbundet st\u00f8tter ogs\u00e5 kravet om \u00e5 innf\u00f8re en ungdomsgaranti. \u00d8kt bruk av utdanningsvikariater \u00f8ker b\u00e5de jobbmulighetene for arbeidsledige som tar del i ordningen, og bidrar til kompetanseheving ved virksomheten. Arbeidsledigheten \u00f8ker ogs\u00e5 innenfor byggebransjen. Her kan Regjeringen bidra til \u00e5 redusere problemene gjennom utvidede l\u00e5neordninger for boliger, skolebygg og barnehager.\n\n\u00a0\nFagforbundet er opptatt barns og unges oppvekstvilk\u00e5r. Vi hilser enigheten i barnehagepolitikken velkommen, men krever at retten til barnehageplass ogs\u00e5 m\u00e5 lovfestes.\n\nOgs\u00e5 kultur mener vi b\u00f8r lovfestes som et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Vi vet at bibliotekene mange steder st\u00e5r i fare for \u00e5 m\u00e5tte redusere tilbudet kraftig. Bibliotekene er noen av de viktigste kulturformidlerne v\u00e5re, og m\u00e5 derfor sikres fortsatt eksistens og utviklingsmuligheter.\n\n\u00a0\nFagforbundet er for b\u00e5de omstilling og utvikling. Behovet for endrings- og utviklingsarbeid i kommunesektoren er stort. Her kan vi v\u00e6re enige med statsr\u00e5d Erna Solberg. Men her stopper ogs\u00e5 enigheten. Fagforbundet mener at fokus i altfor stor grad har v\u00e6rt rettet mot konkurranseutsetting og privatisering som eneste l\u00f8sninger. Vi peker p\u00e5 alternativene. Vi vil ha kvalitetsutvikling, nye former for innflytelse fra innbyggerne, nye samarbeidsrelasjoner, kompetanseutnytting og produktivitetsforbedringer gjennom aktiv deltakelse fra ansatte. De som satser slik, f\u00e5r oss som medspillere - ikke motspillere.\n\n\u00a0\nFagforbundet har allerede denne metodikken. Det er vi stolte av. Asplan dokumenterer at denne arbeidsformen hever kvaliteten p\u00e5 tjenesteytingen og reduserer kostnadene.\n\n\u00a0\nSamarbeidet mellom fagforeninger, politikere og administrasjon er en av suksessfaktorene i v\u00e5r metodikk. Tillitsvalgte og ansatte har f\u00e5tt en ny og b\u00e6rende rolle i endringsarbeidet. De har mer tillit og mer ansvar. Det \u00f8ker trivselen. \u00d8kt trivsel og mer reell innflytelse reduserer sykefrav\u00e6ret og \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 tjenestene som produseres.\n\n\u00a0\nFagforbundet satser videre p\u00e5 modellkommunefors\u00f8kene. Overalt hvor Fagforbundet finnes, skal vi v\u00e6re p\u00e5drivere i utviklingsarbeidet. Vi vil ha som ambisjon at metodikken praktiseres i hver av landets fylker innen et \u00e5r.\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 der vi ikke driver fors\u00f8ksvirksomhet, vil vi satse p\u00e5 \u00e5 styrke tillitsvalgtes rettigheter for \u00e5 ivareta ansattes rett til medbestemmelse. Det er n\u00f8dvendig i en tid der kommunene p\u00e5legges stadig flere oppgaver og \u00f8kt ansvar.\n\n\u00a0\nEt forbund som skal st\u00e5 for solidaritet b\u00e5de hjemme og ute, m\u00e5 v\u00e6re opptatt av milj\u00f8et vi omgir oss med - og som omgir oss. Vi forplikter oss til \u00e5 arbeide for en helhetlig politikk. Den skal forene hensynet til milj\u00f8, sysselsetting og velferd. Noen tror at disse verdiene n\u00e6rmest er uforenlige. Det gj\u00f8r ikke vi. Tvert imot. For \u00e5 mestre milj\u00f8utfordringene nasjonalt og internasjonalt m\u00e5 helhetstenkning legges til grunn. Motsetningen mellom milj\u00f8tiltak p\u00e5 den ene sida og sysselsetting og velferd p\u00e5 den andre, reduseres ved helhetlige tiltak.\n\n\u00a0\n\u00c5rets utgave av \"Jordens tilstand\" (State of the world) fra Worldwatch-instituttet, beskriver framgang p\u00e5 flere viktige omr\u00e5der n\u00e5r det gjelder jordas milj\u00f8utfordringer. Men det er langt fram. \"Hovedutfordringen er \u00e5 f\u00e5 myndigheter, industriforetak og det sivile samfunnet til \u00e5 utvikle et \u00f8konomisk system som tar hensyn til menneskers legitime behov innenfor klodens biologiske begrensninger,\" sier styreleder \u00d8ystein Dahle.\n\n\u00a0\nFagforbundet er enig. Vi tar milj\u00f8utfordringene p\u00e5 alvor. Og vi ser en sammenheng mellom et godt naturmilj\u00f8 og det oppvekstmilj\u00f8et vi byr ungene v\u00e5re og det daglige milj\u00f8et mange av oss beveger oss i og jobber i.\n\n\u00a0\nIngen kan akseptere at 5.500 barn d\u00f8r - hver dag - p\u00e5 grunn av forurenset mat, luft og vann. Fem tusen fem hundre barn - hver dag. Det er et uhyggelig og tankevekkende tall.\n\n\u00a0\nSlike utfordringer kan vi ikke l\u00f8se innenfor de ulike landenes grenser. Slike utfordringer krever internasjonalt engasjement. Vi m\u00e5 arbeide for \u00f8kt milj\u00f8innsats p\u00e5 tvers av landegrensene. Vi m\u00e5 arbeide for retten til ren og sunn mat - p\u00e5 tvers av internasjonale grenser. Landsm\u00f8te: Dette er solidaritet i praksis\\!\n\n\u00a0\nI Norge har vi ett av de dyreste og d\u00e5rligste kollektivtilbudene i Europa. Markedsl\u00f8sninger med anbud har bevist at de ikke er egnede virkemidler i denne sektoren. Ikke her heller\\! Fagforbundet mener at staten m\u00e5 sette inn n\u00f8dvendige midler til investeringer og drift slik at kollektivtransport blir alternativet for folk flest. Faktisk har vi f\u00e5tt st\u00f8tte fra Jernbaneverket p\u00e5 denne tankegangen de siste dagene. Forrige s\u00f8ndag gikk ledelsen ut og fortalte om d\u00e5rlige erfaringer med konkurranseutsetting i jernbanen. Og vi s\u00e5 det p\u00e5 video i g\u00e5r. \u00c5 bedre kollektivtilbudet er et av de beste og enkleste milj\u00f8tiltakene vi kan gjennomf\u00f8re i Norge. Og, vi har r\u00e5d til det\\!\n\n\u00a0\nAll samfunnsutvikling m\u00e5 bygge p\u00e5 utviklingen av et b\u00e6rekraftig milj\u00f8. Dette krever holdningsendringer hos myndighetene, i organisasjonslivet og hos oss selv - blant v\u00e5re medlemmer. Derfor er milj\u00f8utfordringene viktige utfordringer for Fagforbundet i \u00e5ra som kommer.\n\n\u00a0\nForslaget til prinsipp- og handlingsprogram synliggj\u00f8r at over hele verden opplever vi som arbeidstakere n\u00e5 et kontinuerlig press mot grunnleggende rettigheter. Vi kjemper en felles kamp - p\u00e5 tvers av landegrensene for \u00e5 bevare og styrke rettighetene v\u00e5re. Derfor skal internasjonalt arbeid v\u00e6re et prioritert omr\u00e5de for Fagforbundet. Derfor er solidaritet en av de grunnleggende verdiene Fagforbundet bygger p\u00e5. Vi skal v\u00e6re kjent for solidaritet med arbeidstakere b\u00e5de i andre land og i v\u00e5rt eget.\n\n\u00a0\nDaglig ser vi hvordan opparbeidede rettigheter settes under press, ikke bare i land fjernt fra oss. Nei, ogs\u00e5 i v\u00e5re europeiske naboland. Arbeidstakerne i Sverige, Tyskland og Frankrike kjemper for bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. I Sverige har Kommunal nettopp avsluttet en lang streik. Da konflikten var over, var arbeidsgiverne misforn\u00f8yde med profilen p\u00e5 tilleggene som ble gitt. Lavl\u00f8nnsprofilen var blitt for sterk\\!\n\n\u00a0\nI Tyskland og Frankrike kjemper arbeidstakerne mot kutt i pensjonsordningene. Sosiale ordninger som internasjonal fagbevegelse har kjempet fram, st\u00e5r i fare for \u00e5 bli fjernet eller kraftig redusert. Slik ser vi en brutalisering av arbeidslivet b\u00e5de hjemme og ute.\n\n\u00a0\nSosial dumping er ikke bare noe vi kjenner fra utlandet. I v\u00e5rt eget land flagger n\u00e5 norske eiere ut og dumper l\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r. Inn til Norge hentes arbeidskraft som tilbys l\u00f8nn langt under tariff. Denne utviklingen vil Fagforbundet arbeide mot.\n\n\u00a0\nFagforbundet vil bygge allianser p\u00e5 innenlands og internasjonalt. Her hjemme vil vi samarbeide med arbeidstakerorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, andre interesseorganisasjoner og politiske partier som deler Fagforbundets visjoner og m\u00e5l, sentralt og lokalt.\n\n\u00a0\nOmtanke, solidaritet og samhold. Dette skal v\u00e6re kjennetegnene p\u00e5 Fagforbundet. Forslaget til prinsipp- og handlingsprogram viser hvordan vi vil sette disse kjerneverdiene ut i livet. Med dette innbys landsm\u00f8tet til \u00e5 debattere og votere over Fagforbundets aller f\u00f8rste prinsipp- og handlingsprogram.\n\nGod debatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8008e044-6ed0-4d56-8234-a9656c06c6f6"} +{"url": "http://www.fug.no/utdanningsval.147570.en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:22Z", "text": "# Utdanningsval (tidlegare programfag til val)\n\n \nUtdanningsval er obligatorisk p\u00e5 ungdomstrinnet fr\u00e5 skule\u00e5ret 2008\u20132009. Faget skal bidra til \u00e5 knyte grunnskulen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa betre saman. Oppl\u00e6ringa skal gi elevane erfaring med innhald og arbeidsm\u00e5tar i ulike utdanningsprogram i vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring.\n\n\u00c5 f\u00e5 pr\u00f8ve ut interesser og bli bevisste p\u00e5 eigne evner og anlegg kan gi eit betre grunnlag for vala elevane skal ta. Utpr\u00f8vinga kan skje b\u00e5de i skulen og i arbeidslivet.\n\nFaget utdanningsval p\u00e5 ungdomstrinnet er innf\u00f8rt mellom anna for \u00e5 gi elevane \"smakebitar\" fr\u00e5 dei ulike utdanningsprogramma i den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa og for \u00e5 gi dei h\u00f8ve til \u00e5 ta fag fr\u00e5 den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. Elevane skal pr\u00f8ve ut minst to utdanningsprogram i den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa. Ordninga inneber eit samarbeid mellom grunnskular og vidareg\u00e5ande skular, b\u00e5de p\u00e5 studief\u00f8rebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram.\n\nFaget skal bidra til at fleire elevar l\u00e6rer meir og fullf\u00f8rer og best\u00e5r det 13-\u00e5rige oppl\u00e6ringsl\u00f8pet. Utdanningsval skal gi elevane sjansen til praktisk aktivitet og fordjuping i fag. Faget skal bidra til \u00e5 auke forst\u00e5inga av kva krav arbeidslivet har til kunnskap og kompetanse. Utdanningsval kan hjelpe elevane i ungdomsskulen til \u00e5 velje rett utdanningsprogram p\u00e5 vidareg\u00e5ande. Oppl\u00e6ringa skal leggje til rette for at den enkelte eleven kan f\u00e5 pr\u00f8ve ut og reflektere over vala sine. Myndigheitene er uroa fordi det er stort fr\u00e5fall fr\u00e5 vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ring og mange som byter utdanningsprogram undervegs. Utdanningsval er eit fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rette p\u00e5 dette.\n\nForeldra speler ei viktig rolle n\u00e5r det gjeld kva utdanningsprogram elevane vel i den vidareg\u00e5ande skulen. Det er derfor viktig at foreldra f\u00e5r god informasjon om utdanningsval, og at dei kan gi barna r\u00e5d ogs\u00e5 n\u00e5r det gjeld dette faget i ungdomsskulen. Ein b\u00f8r ta dette opp i foreldresamtalar og p\u00e5 foreldrem\u00f8te.\n\nTil saman er det sett av 113 timar \u00e0 60 minutt til utdanningsval p\u00e5 heile ungdomstrinnet. Kommunen har ansvar for \u00e5 fordele timane. Elevane f\u00e5r ikkje karakter, men \"delteke\" i faget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "295f2ed1-1f24-47c1-a03e-4f8b16ce35c7"} +{"url": "https://www.jobindex.dk/company/2512/danvaegt-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:53Z", "text": "| Bruttofortjeneste | 12.332 | 13.583 | 13.002 | 14.064 | 13.713 |\n| \u00c5rets resultat | 1.041 | 1.842 | 2.081 | 2.415 | 1.727 |\n| Egenkapital | 5.462 | 7.164 | 7.652 | 7.827 | 7.612 |\n| Balance | 20.962 | 21.876 | 20.904 | 20.614 | 17.968 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "281c7f7d-a990-41d7-9c44-4b68e892ac89"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/maling-og-tegning/en-innf%C3%B8ring-i-akvarellmaling-ray-smith-9788251782746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00280-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:57Z", "text": "Boka gir b\u00e5de nybegynnere og etablerte kunstnere det de trenger \u00e5 vite for \u00e5 kunne bruke denne teknikken. Oppgavene er enkle \u00e5 f\u00f8lge og viser i detalj hvordan akvarellfargene virker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c77f0458-5389-4c16-b900-3461a4e03823"} +{"url": "http://vadso.kommune.no/default.aspx?menu=617&id=9108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00501-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:33Z", "text": "# M\u00f8te i kommunestyret 5. november 2015\n\nKommunestyret behandlet i m\u00f8te 5. november 2015 sakene: Omr\u00e5deregulering for Kirkeg\u00e5rdsveien, Suppleringsvalg av meddommere i \u00d8st-Finnmark tingrett, Valg av representanter og vararepresentanter til IKA finnmark IKS, Havnestyre - valg av medlemmer og varamedlemmer, m.fl\n\n**M\u00f8teinformasjon**:\n\nUtvalg: Kommunestyret \nM\u00f8tested: V\u00e5rbrudd \nM\u00f8tedato: 05.11.2015 \nKlokkeslett: 18.00\n\n\u00a0\n**M\u00f8tedokumenter**:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf72af64-0943-4b53-9d02-49daf6b32de5"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Foler-ansvaret-115394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:44Z", "text": "# F\u00f8ler ansvaret\n\n\u2014 Jeg kjenner jo ansvaret som ligger p\u00e5 meg, sier Rolf Terje Klungland (Ap). Som eneste representant p\u00e5 Vest-Agder-benken fra regjeringspartiene, er det opp til ham \u00e5 forsvare fylkets interesser i statsbudsjettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffb36293-198b-414c-b16c-435668ac8cbd"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Avlyser-ettermiddagens-seiling-fra-Kristiansand-288602b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00123-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:45Z", "text": " - \n \n Linjedirekt\u00f8r Odd Gr\u00f8nberg kan ikke svare p\u00e5 n\u00e5r b\u00e5ten kan seile. I ettermiddag er det hektisk m\u00f8tevirksomhet p\u00e5 kaia. \n\n# Avlyser ettermiddagens seiling fra Kristiansand\n\n2000 mennesker venter p\u00e5 \u00e5 komme hjem fra Danmark. Ettermiddagens seiling er kansellert.\n\nTarald Reinholt Aas\n\nErlend Olsbu\n\nOppdatert: 04.des.2011 15:40\n\nPublisert: 04.des.2011 00:00\n\n**Er du i Hirtshals og venter p\u00e5 ferja? Ta kontakt med oss p\u00e5 telefon 03811 eller send epost til email@example.com.**\n\n**KRISTIANSAND:** Klokken 15 s\u00f8ndag ble det klart at seilingen som skulle g\u00e5tt 16.30 blir kansellert. Dermed g\u00e5r det heller ingen retur fra Hirtshals senere i kveld.\n\nVed 14-tiden s\u00f8ndag satt hele Color Line-ledelsen i m\u00f8te i ferjeselskapets lokaler i Kristiansand. I en pause opplyste linjedirekt\u00f8r Odd Gr\u00f8nberg at det var uklart om b\u00e5ten kunne seile i ettermiddag.\n\nHan fortalte ogs\u00e5 at 2000 personer venter p\u00e5 \u00e5 komme hjem fra Danmark, etter at dagens sf\u00f8rste eilas ble avlyst.\n\n\u2014 I Kristiansand er det en typisk s\u00f8ndagsseiling, s\u00e5 det er ikke s\u00e5 mange som skal andre veien, sier Gr\u00f8nberg\n\nColor Line sitter n\u00e5 i et m\u00f8te med blant annet en ekspert fra Aalborg som skal g\u00e5 over b\u00e5ten.\n\n## Sl\u00e5tt ut av b\u00f8lge\n\nHer traff b\u00f8lgen som stoppet Superspeed\n\nBakgrunnen for dagens kansellering er medfarten Superspeed fikk l\u00f8rdag ettermiddag da en kjempeb\u00f8lge knuste en ventil \u2014 et vindu - p\u00e5 broa da ferja var i n\u00e6rheten av Oks\u00f8y fyr. Vann i en styrekonsoll gjorde at motorene automatisk ble koblet ut. De ble startet opp igjen, og ferja kunne halte langsomt inn til kai i Kristiansand rundt 17.30.Ventilen, som best\u00e5r av 20-30 mm tykt spesialglass, er inntil videre tettet med en st\u00e5lplate.\n\n**- Det er lagt p\u00e5 en st\u00e5lplate og alt det elektriske skal skiftes. Boksen som ble truffet av vann blir isolert og skal kobles fra. Det kryr av folk p\u00e5 broa som jobber med dette, sier Gr\u00f8nberg.**\n\nLinjesjefen avviser for \u00f8vrig at Superspeed kj\u00f8rte for fort i forholdene s\u00f8r for Kristiansand.\n\n\u2014 B\u00e5ten klarer en del sj\u00f8. Det var ikke mer enn fire-fem meters b\u00f8lgeh\u00f8yde da - men innimellom kan det komme en stor en. Og det gjorde det, sier Gr\u00f8nberg s\u00f8ndag ettermiddag.\n\n## Godkjennes av Veritas\n\nTidligere har folk fra Sj\u00f8fartsdirektoratet sett over ferja.\n\n\u2014 De skal s\u00f8rge for at b\u00e5ten er sj\u00f8sikker, sammen med Det Norske Veritas. De er involvert p\u00e5 v\u00e5rt initiativ, for at vi skal ha godkjenningen til \u00e5 seile, opplyste Gr\u00f8nberg tidligere i dag.\n\nSuperspeed fikk motorstopp\n\nEnn\u00e5 m\u00e5 passasjerer som har tenkt seg p\u00e5 seinere avganger, vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 om b\u00e5ten g\u00e5r.\u2014 Det gikk greit ta ferja inn p\u00e5 l\u00f8rdag. Men det er ikke aktuelt for oss \u00e5 la Superspeed seile med n\u00f8dprosedyrer p\u00e5 en vanlig rute. N\u00e5r neste seiling blir vet vi ikke. Men vi er veldig oppsatt p\u00e5 en ny tur. Et par tusen mennesker er ber\u00f8rt av dette, sier Gr\u00f8nberg.\n\nFolk som har booket billett, men f\u00e5tt avgangene innstilt, informeres via masseutsendte tekstmeldinger, eller via telefon til \u00e9n og \u00e9n der det ikke er mobilnummer. Et omfattende arbeid gj\u00f8res p\u00e5 kundesentralene, sier linjesjefen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d95ba4ad-195c-48ac-b10d-ce457f7afad1"} +{"url": "http://www.benum.no/artikkel/321/mackie-freeplay-kampanje!", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "\n\n# Mackie FreePlay kampanje\\!\n\n Lansert 05.09.16 \n\nVi gjentar Suksessen - Gjelder ut September 2016\n\nVi gjentar suksessen fra i sommer\\!\u00a0\n\nF\u00e5 med et oppladbart ION-batteri til en verdi av kr 790,- ved kj\u00f8p av en Mackie FreePlay\\!\n\n\u200b\n\nMed FreePlay kan du streame musikk fra smarttelefonen via Bluetooth, koble til mikrofoner\u00a0eller andre\u00a0instrumenter og blande det hele sammen med innebygde effekter.\n\nFreeplay er den ultimate b\u00e6rbare stereo PA l\u00f8sning - den l\u00e5ter utrolig bra, er lett \u00e5 bruke og lett \u00e5 b\u00e6re med seg\\! \n \nMackie \"FreePlay Connect\" -App lar deg styre volum, effekt / FX p\u00e5 kanalene, EQ, Feedback Destroyer for \u00e5 levere perfekt lyd overalt. \n \nFreePlay drives med str\u00f8mkabel , standard D-batterier eller litium-ion-batteri. Med batteriet tilkoblet, kan du betjene Freeplay inntil 10 timer. \n \nKampanjen er gjelder ut September eller s\u00e5 langt lageret rekker. \n \n### Benum AS\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "918bad6b-6646-4739-90a8-bc06fb1a8826"} +{"url": "http://www.life.no/butikker/akershus/life-triaden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:46Z", "text": "# Life Triaden\n\n\n\nL\u00f8r: 09.00\u201318.00\n\n Telefon: 477 58 011 firstname.lastname@example.org Adresse: Triaden L\u00f8renskog Storsenter, Gamleveien 88, 1476 Rasta \n \n\nI butikken m\u00f8ter du personale som har bred kunnskap og mange \u00e5rs erfaring innen helsekostveiledning.\n\nV\u00e5re butikkansatte brenner for faget og deler gjerne sin kunnskap med deg. \nVelkommen til oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47d8bed6-a6d3-4fd4-badc-620ec18802bd"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2533891/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:22Z", "text": " 4 Styrets ansvar etter privatskoleloven Hva sier loven? Privatskoleloven \u00a7 5-1. Styret \"Som \u00f8vste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre.\" Privatskoleloven \u00a7 5-2. Styret sine oppg\u00e5ver \"Styret har den \u00f8vste leiinga av skolen og skal sj\u00e5 til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. (\u2026) I andre saker enn dei som f\u00f8lgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten.\" I andre saker enn dei som f\u00f8lgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten. .\") \n\n 5 Dette betyr: I en del saker kan beslutningsmyndigheten delegeres, men ANSVARET KAN IKKE DELEGERES BORT. Styret har alt ansvar. \n\n 6 Ved tilsyn og generell myndighetskontakt: Daglig leder/rektor er viktig. Se blant annet Ot.prp. nr. 37 (2006-2007), kap. 17.8.4: \"Forutan elevane, foreldra og dei tilsette ved skolen, vil tilskotsforvaltaren, tilsynsmyndigheita og andre offentlege myndigheiter i stor grad vende seg til den daglege leiaren som representant for skolen. Den daglege leiaren vil i mange samanhengar representere skolen og ta avgjerder etter fullmakt fr\u00e5 styret. Tilsetjing av dagleg leiar er eit viktig vedtak ved ein skole. Det er viktig for oppf\u00f8lginga av skolane at det ligg f\u00f8re ei klar ansvarslinje mellom styret og den daglege leiaren, ogs\u00e5 for at styret sj\u00f8lv skal kunne ta hand om det ansvaret det har etter lova.\" , kap. 17.8.4: Forutan elevane, foreldra og dei tilsette ved skolen, vil tilskotsforvaltaren, tilsynsmyndigheita og andre offentlege myndigheiter i stor grad vende seg til den daglege leiaren som representant for skolen. Den daglege leiaren vil i mange samanhengar representere skolen og ta avgjerder etter fullmakt fr\u00e5 styret. Tilsetjing av dagleg leiar er eit viktig vedtak ved ein skole. Det er viktig for oppf\u00f8lginga av skolane at det ligg f\u00f8re ei klar ansvarslinje mellom styret og den daglege leiaren, ogs\u00e5 for at styret sj\u00f8lv skal kunne ta hand om det ansvaret det har etter lova. .\") \n\n 8 Privatskoletilsynet i 2009 I St.prp nr 1 (2008-2009) legges det opp til at Utdanningsdirektoratet skal ta over tilsynet med de private skolene fra fylkesmennene fra 2009. Det tas forbehold om behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget. \n\n 9 20-dagersregelen 32 skoler har s\u00f8kt Omfatter i underkant av 200 elever Noen klager er mottatt s\u00e5 langt \n\n 10 Regelverk: \u00d8konomiforskriften \u00a7 13, 6. og 7. ledd: \"I vidareg\u00e5ande skolar kan fr\u00e5v\u00e6r utover 20 skoledagar i l\u00f8pet av eit skole\u00e5r ikkje godtakast, jf. \u00a7 15 andre ledd. (\u2026) Etter s\u00f8knad kan departementet i s\u00e6rlege tilfelle dispensere fr\u00e5 f\u00f8resegna i dette leddet. I vidareg\u00e5ande skolar blir fr\u00e5v\u00e6r som skuldast sjukdom som er attestert av lege, ikkje rekna som fr\u00e5v\u00e6r etter denne f\u00f8resegna. Det same gjeld organisert eller sj\u00f8lvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjerem\u00e5l etter avtale med fagl\u00e6rar eller dagleg leiar. Avgrensa til i alt 14 skoledagar i skole\u00e5ret skal f\u00f8lgjande ikkje reknast som fr\u00e5v\u00e6r i desse skolane: arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovp\u00e5lagde oppm\u00f8te, fr\u00e5v\u00e6r av helse- og velferdsgrunnar og fr\u00e5v\u00e6r ved religi\u00f8se h\u00f8gtider for elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja.\" Etter s\u00f8knad kan departementet i s\u00e6rlege tilfelle dispensere fr\u00e5 f\u00f8resegna i dette leddet. I vidareg\u00e5ande skolar blir fr\u00e5v\u00e6r som skuldast sjukdom som er attestert av lege, ikkje rekna som fr\u00e5v\u00e6r etter denne f\u00f8resegna. Det same gjeld organisert eller sj\u00f8lvstendig studiearbeid, deriblant skoleadministrative gjerem\u00e5l etter avtale med fagl\u00e6rar eller dagleg leiar. Avgrensa til i alt 14 skoledagar i skole\u00e5ret skal f\u00f8lgjande ikkje reknast som fr\u00e5v\u00e6r i desse skolane: arbeid som tillitsvald, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovp\u00e5lagde oppm\u00f8te, fr\u00e5v\u00e6r av helse- og velferdsgrunnar og fr\u00e5v\u00e6r ved religi\u00f8se h\u00f8gtider for elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja. .\") \n\n 11 Dette inneb\u00e6rer: Inntil 20 dager frav\u00e6r \u2013 OK I tillegg, 14 dager dersom frav\u00e6ret faller innenfor tredje punktum (bl.a. helse- og velferdsgrunner) I disse tilfellene skal eleven telles \u2013 Ikke s\u00f8knad til direktoratet I disse tilfellene skal eleven telles \u2013 Ikke s\u00f8knad til direktoratet.\") \n\n 18 Annen virksomhet etter privatskoleloven \u00a7 2-2, ledd \u00a7 2-2. Krav til verksemda til skolen \"Skolen kan ikkje drive anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Skolen kan likevel drive slik anna verksemd knytt til den enkelte skolen: skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Departementet kan gjere unntak fr\u00e5 f\u00f8rste punktum for verksemd som er n\u00e6rt knytt til skoleverksemda og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda.\" \n\n 19 Hovedregel: annen virksomhet m\u00e5 skilles ut fra rettsubjektet Dersom i tvil, kontakt fylkesmannen for avklaring S\u00f8knad om annen virksomhet rettes til Utdanningsdirektoratet \n\n 20 Utdanningsdirektoratet vil understreke det som st\u00e5r i Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) om at virksomheten som er form\u00e5lstjenlig eller n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i godkjent l\u00e6replan faller inn under begrepet \"skole i samsvar med loven\". Dette vil si at det kan v\u00e6re forskjellig fra skole til skole om hva som kan forst\u00e5es med i samsvar med loven. Det er kun oppl\u00e6ring etter privatskoleloven som skolen kan tilby, og det for elever som er tatt inn som elever ved skolen. Dette vil si at man \u00e5pner ikke for etterutdanningkurs. om at virksomheten som er form\u00e5lstjenlig eller n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i godkjent l\u00e6replan faller inn under begrepet skole i samsvar med loven . Dette vil si at det kan v\u00e6re forskjellig fra skole til skole om hva som kan forst\u00e5es med i samsvar med loven. Det er kun oppl\u00e6ring etter privatskoleloven som skolen kan tilby, og det for elever som er tatt inn som elever ved skolen. Dette vil si at man \u00e5pner ikke for etterutdanningkurs..\") \n\n 21 I en behandling av s\u00f8knad om annen virksomhet vil det kunne legges vekt p\u00e5 at skolen ikke skal utsettes for en \u00f8konomisk risiko. N\u00e5r Utdanningsdirektoratet f\u00e5r inn s\u00f8knader om annen virksomhet vil det v\u00e6re en individuell saksbehandling i hvert enkelt tilfelle. Her kan historiske hensyn ogs\u00e5 kunne tas med i betraktningen. Hvert enkelt skole m\u00e5 ha et vedtak om eventuell annen virksomhet. Det at en skole har f\u00e5tt innvilget dispensasjon, vil ikke n\u00f8dvendigvis gjelde for en annen skole \n\n 22 Annen informasjon F\u00f8r jul vil det bli sendt ut h\u00f8ringsforslag p\u00e5 endringer til forskrift til privatskoleloven. Dette vil omfatte krav til l\u00e6replan, vurdering, fritak for fag og fritak for norsk sidem\u00e5l Husk \u00e5 s\u00f8ke om driftsendring i god tid \n\n 23 Heltidselever/deltidselever Dersom en elev blir s\u00e5 opptatt det tredje \u00e5ret med f.eks deltagelse og representasjon i nasjonale og internasjonale konkurranser vil det v\u00e6re mulig \u00e5 dele opp dette \u00e5ret over to med ca 50 % timer/fag hvert \u00e5r. Det forutsettes at vedkommende elev blir innrapportert som 100 % elev tilsammen de to \u00e5rene. Eleven m\u00e5 s\u00f8ke om inntak som deltidselev, og det m\u00e5 fattes enkeltvedtak om inntak som deltidselev Skolen m\u00e5 opplyse eleven om at vedkommende ikke har rett til inntak i en offentlig skole i 50 % det fjerde \u00e5ret dersom eleven skulle \u00f8nske \u00e5 bytte skole p\u00e5 det tidspunkt. Inntak kan ordnes etter at eleven har begynt p\u00e5 skolen og behovet er klarlagt. Nytt enkeltvedtak med ny elevstatus m\u00e5 da foreligge. Saken m\u00e5 ordnes f\u00f8r 1. oktober for \u00e5 ha riktig deltidsgrunnlag for telling. Eleven vil har rett p\u00e5 prim\u00e6rvitnem\u00e5l, jfr Rundskriv Udir-4-2007 med merknad til ny \u00a7 4-28A i forskrift til privatskoleloven. \n\n 24 Samarbeide mellom privat skole og offentlig skole om fagtilbud Elevene (egne og samarbeidsskoles elever) tas inn som deltidselever p\u00e5 begge skoler. Det m\u00e5 fattes enkeltvedtak. Dersom det skjer i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, m\u00e5 nytt enkeltvedtak fattes. Eksempelvis kan eleven da ha 90% av tiden p\u00e5 en skole og 10% p\u00e5 den andre skolen. Det forutsettes at eleven oppfyller kravene for inntak. Skolepengene til elevene utregnes p\u00e5 bakgrunn av tilskuddsatsen og den %-delen som eleven g\u00e5r p\u00e5 skolen. Skolen hvor eleven har st\u00f8rstedelen av tiden, utsteder vitnem\u00e5l etter fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende. Kompetansebeviset som den andre skolen utsteder, innarbeides i vitnem\u00e5let slik det normalt gj\u00f8res for elever som har deltidsoppl\u00e6ring fra andre skoler. Hvis privatskoler velger andre samarbeidsmodeller, m\u00e5 styret forsikre seg om at alle krav i lover og forskrifter er oppfylt. Dersom man er i tvil, kontakt Fylkesmannen. \n\n 25 Det er ikke mulighet til \u00e5 ta inn elever etter Kunnskapsl\u00f8ftet som skal meldes opp til eksamener etter Reform 94. Det er kun elever som skal opp til eksamen etter Kunnskapsl\u00f8ftet som regnes som elever etter privatskoleloven. For \u00e5 kunne g\u00e5 opp til en eksamen ved en privatskole, m\u00e5 eleven f\u00f8lge oppl\u00e6ringen ved skolen. Private skoler kan ikke melde opp privatister til eksamen. Opptak av elever som nevnt ovenfor, samt avholdelse av privatisteksamener vil bli ansett som annen virksomhet. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f520b026-340b-418a-b1a2-57f6dd768151"} +{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Oslo-og-Akershus/Nyheter/viktig-a-ikke-bremse-flytrafikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:19Z", "text": "# Viktig \u00e5 ikke bremse flytrafikken\n\n## \\-Forslagene fra KrF og Venstre om \u00e5 \u00f8ke CO2-avgiftene p\u00e5 flytrafikk kan sette flyruter i fare. Gardermoen flyplass er en viktig motor for vekst i v\u00e5r region. Vi trenger ikke \u00e5 sette bremsene p\u00e5 i flytrafikken i nedgangstider, sier regiondirekt\u00f8r i NHO Oslo og Akershus Nina Solli.\n\n## Oslo og Akershus\n\n## Oslo og Akershus\n\nAktiviteten p\u00e5 flyplassen skaper ringvirkninger langt utenfor flyplassen og Romerike. Folk fra hele \u00d8stlandet jobber p\u00e5 Gardermoen. F\u00e6rre flyruter betyr arbeid til f\u00e6rre. Det er derfor NHO Oslo Akershus mener at avgifter som kan f\u00f8re til mindre lufttrafikk, er en d\u00e5rlig ide.\n\n\\-Avgifter p\u00e5 flygninger i Norge og resten av Europa har null klimaeffekt, men setter flyruter i distriktene i fare. Jeg stoler p\u00e5 at regjeringspartiene setter en stopper for denne symbolpolitikken, sier Solli.\n\nKrF har foresl\u00e5tt \u00e5 \u00f8ke CO2-avgiften til 150 \u00f8re per literen p\u00e5 flygninger i Norge. Venstre vil ha en gjennomg\u00e5ende CO2-avgft p\u00e5 500 kroner tonn CO2.\n\nI 2013 var CO2-avgiften for innenlands flytrafikk 43 \u00f8re literen flybensin, i 2015 er den 105 \u00f8re literen. Nye avgifts\u00f8kninger vil ramme flyselskapenes l\u00f8nnsomhet og kunne g\u00e5 utover de minst l\u00f8nnsomme rutene.\n\nLuftfarten er den eneste delen av transportbransjen som er omfattet av kvotehandel. Ekstratiltak for \u00e5 kutte utslipp i Norge vil bli m\u00f8tt med \u00f8kte utslipp hos andre akt\u00f8rer.\n\n\\- Partiene p\u00e5 Stortinget b\u00f8r n\u00e5 vente p\u00e5 anbefalingene fra Gr\u00f8nn skattekommisjon, som skal legge frem sitt forslag til virkemidler i klimapolitikken innen 1. desember i \u00e5r, sier Solli.\n\n - \n \n ##### H\u00f8r hva Skogen Lund mener om statsbudsjettet\n \n 8\\. oktober 2014\n \n NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener den politiske kursendringen m\u00e5 v\u00e6re sterkere for \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften n\u00e5 n\u00e5r \u00f8konomien bremser opp. Retningen er bra, men satsingene er fortsatt for svake.\n\n - ##### Ikke s\u00e5 enkelt\n \n 18\\. oktober 2013\n \n I DN 10. oktober synes professor Karen Helene Ulltveit-Moe lite om den nye regjeringens ambisjoner om \u00e5 forenkle for n\u00e6ringslivet. Hun viser til Verdensbankens oversikt, der Norge er p\u00e5 sjetteplass blant 183 land. Norske bedrifter har det allerede \"uendelig mye bedre enn i nesten alle andre land\", og forenkling vil ikke gi s\u00e6rlig effekt, mener hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "800e2a18-115d-497d-bcb7-30013aa4302f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Tror-papir-eksamen-star-for-fall-376026b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:58Z", "text": " - \n \n N\u00e5r det er eksamensdag, er det frem med penn og papir. FOTO: (Illustrasjonsfoto) \n\n# Tror papir-eksamen st\u00e5r for fall\n\nElevene bruker pc og brett til det aller meste i skolen, men eksamen m\u00e5 fortsatt leveres p\u00e5 papir.\n\nHilde Moi\n\nOppdatert: 20.jan.2012 23:47\n\nPublisert: 20.jan.2012 23:11\n\n## || Synes du det er riktig at eksamen fortsatt leveres p\u00e5 papir? Delta i debatten.\n\n\u2013 Jeg tror at noe s\u00e5 seigt som eksamen faktisk st\u00e5r for fall. En lukket eksamen, der elevene sitter i et rom og ikke f\u00e5r kommunisere med andre er \u00e9n m\u00e5te \u00e5 m\u00e5le kunnskap p\u00e5. Men alle som jobber med kunnskap vet at de lener seg p\u00e5 ressurser og bruker kilder og kollegaer. Jeg mener man m\u00e5 bringe det sosiale inn og anerkjenne det som en del av det \u00e5 kunne noe, sier Arne Olav Nygard, universitetslektor ved lesesenteret p\u00e5 UiS til aftenbladet.\n\n## Nettbrett\n\nAftenbladet har denne uken skrevet om elever p\u00e5 Harestad skole i Randaberg som har kastet ut kladdeboken og erstattet den med nettbrett. Men dette f\u00e5r de ikke bruke p\u00e5 eksamen.\n\n\u2013 N\u00e5r du lager et produkt leser du litt, er kildekritisk og bruker det rundt deg. En \u00e5pning av de tette veggene rundt eksamen tvinger seg fram som n\u00f8dvendig. \u00c5 holde p\u00e5 i hele ungdomsskolen \u00e5 springe rundt og blogge, levere rapporter som filmer og samarbeide og s\u00e5 skal man sette seg ned p\u00e5 eksamen og f\u00e5r ikke bruke redskapene er helt meningsl\u00f8st, mener han.\n\n*\u2013 Hva st\u00e5r det p\u00e5, tror du?*\n\n\u2013 Frykt, uvitenhet og et behov for kontroll. Det er lettere \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 den tradisjonelle m\u00e5ten. Mange er ogs\u00e5 redde for juks, klipp og lim. Men ved \u00e5 gi de rette oppgavene har de lite \u00e5 frykte. Gir du oppgaven \"grei ut om Ibsens liv og virke,\" s\u00e5 ber du om det. Gir du oppgaver som utfordrer elevenes evne til \u00e5 sette sammen kunnskap, er det vanskelig \u00e5 klippe og lime. Det handler om \u00e5 endre oppgaveformuleringene.\n\nOgs\u00e5 universitetslektor Espen Reiss Mathiesen mener papir-eksamen kommer til \u00e5 m\u00e5tte vike.\n\n\u2013 Jeg tror ikke det kan fortsette s\u00e5nn. Det blir helt feil n\u00e5r jeg som l\u00e6rer i journalistikk har studenter som ikke har gjort noe annet enn \u00e5 skrive p\u00e5 data i 10-11 \u00e5r og s\u00e5 skal de ha en fem timers eksamen der de skal gulpe opp alt de kan p\u00e5 papir.\n\nHan mener man m\u00e5 se p\u00e5 alternative m\u00e5ter \u00e5 gjennomf\u00f8re eksamen p\u00e5, men samtidig at man m\u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 for \u00e5 m\u00e5le kunnskap skikkelig.\n\n## Mest p\u00e5 papir\n\nMarianne Simonsen, leder av eksamenskontoret ved UiS, forteller at enkelte emner testes p\u00e5 data.\n\n\u2013 Det har ogs\u00e5 blitt litt flere oppgaveinnleveringer de siste ti \u00e5rene, men stort sett er de fleste skoleeksamenene p\u00e5 papir, sier hun.\n\n\u2013 Mye g\u00e5r p\u00e5 papir, og det handler om sikkerhet. Med alt elektronisk utstyr er det mulighet for juks, s\u00e5 en er litt forsiktig med det. Men at det kommer, tviler jeg ikke p\u00e5, sier Sven Ole Aase, instituttleder ved teknisk\u2014 naturvitenskapelig fakultet.\n\nF\u00f8rsteamanuensis Erlend T\u00f8ssebro underviser i blant annet programmering. Der foreg\u00e5r eksamen p\u00e5 pc. Men i flere datafag eksamineres studentene p\u00e5 papir.\n\n\u2013 Det er et eksamenssystem en har brukt lenge for at man skal ha kontroll, sier han, og legger til at det er en stor jobb \u00e5 sette opp maskiner s\u00e5nn at eksamen kan g\u00e5 p\u00e5 pc. Han vet ikke om eller n\u00e5r alle eksamener vil g\u00e5 p\u00e5 pc.\n\n\u2013 Det jobbes med dette, men jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta. Det skjer ikke med det f\u00f8rste, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5377b04-9a82-41a3-822e-0fa8557d8760"} +{"url": "http://norgesgruppen.no/finansiell-info/rapportering/resultater-2015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:41Z", "text": "# \u00c5rsresultater 2015: Stabil finansiell utvikling\n\n2015 gav god \u00f8kning i driftsinntektene for alle virksomhetsomr\u00e5dene, sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Stadig flere forbrukere handler i NorgesGruppens butikker, et marked preget av sterkt prispress.\n\nSpesielt KIWI har \u00f8kt sin omsetning b\u00e5de i nye og eksisterende butikker. Overtagelse av tidligere ICA-butikker har ogs\u00e5 bidratt positivt til omsetningsutviklingen. ASKO kan vise til gode resultater og \u00f8kte salgsinntekter i 2015, prim\u00e6rt p\u00e5 grunn av volumvekst og nye varegrupper. NorgesGruppen-konsernet hadde i 2015 en \u00f8kning i driftsinntektene p\u00e5 6,8 prosent sammenlignet med 2014, med totale driftsinntekter p\u00e5 76 224 MNOK.\n\n**Tilfredsstillende resultatutvikling** \nFlere engangshendelser bidrar til et sterkt driftsresultat i 2015, deriblant salg av fire kj\u00f8pesentre til Scala Retail Property AS. God \u00f8kning i driftsinntektene gir bedret driftsresultat sammenlignet med forrige \u00e5r. Konsernets driftsresultat for 2015 ble 3 170 MNOK. For 2014 var driftsresultatet 2 945 MNOK.\n\nDriftsmarginen for 2015 er p\u00e5 4,2 prosent (4,1 prosent i 2014). EBITDA-marginen er p\u00e5 6,2 prosent sammenlignet med 6,1 prosent for 2014. EBITDA, definert som driftsresultat f\u00f8r av- og nedskrivninger og inntekt p\u00e5 investering i tilknyttede selskaper, endte p\u00e5 4 729 MNOK.\u00a0 Dette er en \u00f8kning p\u00e5 372 MNOK fra 2014.\n\n2015 er et \u00e5r som er preget av sterk priskonkurranse i markedet. Justert for engangshendelser er EBITDA-marginen 5,75 prosent, en nedgang sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r (6,05 prosent i 2014). EBITDA justert for engangshendelser er p\u00e5 4 371 MNOK, en \u00f8kning p\u00e5 52 MNOK fra 2014.\n\nResultat f\u00f8r skatt i 2015 er p\u00e5 3 001 MNOK og resultat etter skatt ble 2 361 MNOK. Av dette utgj\u00f8r majoritetenes andel av \u00e5rsresultatet 2 333 MNOK. \n \n**Store investeringer i drift og anlegg** \nNorgesGruppen har ogs\u00e5 i 2015 foretatt vesentlige investeringer. Det investeres kontinuerlig i effektivisering av verdikjeden, blant annet kj\u00f8lelager, mer milj\u00f8vennlige butikker og lastebiler, nye og mer effektive bestillingssystemer og emballasjeforbedringer.\n\nStore investeringer i anleggsmidler gjenspeiles i totalkapitalen p\u00e5 35 104 MNOK, en \u00f8kning p\u00e5 1 589 MNOK fra forrige \u00e5r. Totalkapitalen viser \u00f8kning i varelager og kortsiktige fordringer som f\u00f8lge av \u00f8kte salgsinntekter.\n\nNetto kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter er p\u00e5 3 212 MNOK sammenlignet med 2 983 MNOK i 2014.\n\nNetto kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter 2015 var p\u00e5 3 665 MNOK, sammenlignet med 3 248 MNOK i 2014. Dette er i hovedsak EBITDA fratrukket betalt skatt og endring i arbeidskapital og andre tidsavgrensningsposter.\n\nNetto kontantstr\u00f8m fra finansaktiviteter endte p\u00e5 minus 347 MNOK. Justert for utbetalt utbytte i 2015 er kontantstr\u00f8m fra finansaktiviteter pluss 177 MNOK som f\u00f8lge av lavere netto renteb\u00e6rende gjeld.\n\n**Et solid konsern** \nKonsernets egenkapital anses \u00e5 v\u00e6re solid med en god likviditetsreserve.\u00a0 Netto renteb\u00e6rende gjeld er redusert med 209 MNOK til 7 100 MNOK pr. 31.12.2015 og ubenyttede trekkfasiliteter utgj\u00f8r 5 283 MNOK. Til tross for store investeringer de senere \u00e5rene, viser utviklingen i andelen av renteb\u00e6rende gjeld en nedadg\u00e5ende tendens i forhold til egenkapitalen.\n\nEgenkapitalandelen p\u00e5 42,2 prosent er vurdert \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende i forhold til konsernets virksomhet og risikoeksponering. H\u00f8yt investeringsniv\u00e5 p\u00e5virker ikke egenkapitalandelen i nevneverdig grad. Balansen pr. 31.12.2015 viser en egenkapital for konsernet p\u00e5 14 820 MNOK. \n \nSe \u00e5rsregnskapet i sin helhet under \u00c5rsregnskap Konsern\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "353e7ef1-782a-43c0-951d-16dd45f1c90d"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/En-fremmed-i-verden/I9788210052736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:40Z", "text": "En fremmed i verden best\u00e5r av flere dramatiske historier, som samtidig henger sammen p\u00e5 et gripende og originalt vis. Romanen beveger seg langt b\u00e5de i tid og rom, mellom fiksjon og virkelighet, og hele tiden er det noe som st\u00e5r p\u00e5 spill, for karakterene, og ikke minst, for forfatteren \u2026 LES MER selv. Seksten \u00e5r gamle Noah bor i et av Cape Towns bedre str\u00f8k. Han er en svart adoptert gutt, i en hvit verden, et barn av det nye S\u00f8r-Afrika ? regnbuenasjonen. Men likevel tvinger sp\u00f8rsm\u00e5let seg fram: Hvor kommer han egentlig fra? Kanskje svaret befinner seg i den store slummen utenfor byen. En tilfeldighet setter ham p\u00e5 sporet, og Noah begir seg ut p\u00e5 sitt liv reise. Vinteren 1652 heiser Jan van Riebeck seil mot Kapp. Han har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 etablere en handelsstasjon p\u00e5 sydspissen av Afrika for Det nederlandske handelskompaniet. Men b\u00e5de reisen og oppdraget blir langt vanskeligere enn han hadde forestilt seg. Kan han stole p\u00e5 de innf\u00f8dte, og p\u00e5 sitt eget mannskap? P\u00e5 midten av 1990-tallet seiler Simon Stranger over Atlanterhavet i en liten b\u00e5t. Overfarten er dramatisk, men de klarer det til slutt. Vel fremme p\u00e5 Trinidad f\u00e5r han nyheten om at faren hans er d\u00f8dssyk. Simon drar hjem og sitter ved farens seng i seks uker, uten visshet om han vil overleve. Simon Stranger (f. 1976) debuterte i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden. Han har ogs\u00e5 skrevet en rekke barne- og ungdomsb\u00f8ker. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En fremmed i verden best\u00e5r av flere dramatiske historier, som samtidig henger sammen p\u00e5 et gripende og originalt vis. Romanen beveger seg langt b\u00e5de i tid og rom, mellom fiksjon og virkelighet, og hele tiden er det noe som st\u00e5r p\u00e5 spill, for karakterene, og ikke minst, for forfatteren selv. Seksten \u00e5r gamle Noah bor i et av Cape Towns bedre str\u00f8k. Han er en svart adoptert gutt, i en hvit verden, et barn av det nye S\u00f8r-Afrika ? regnbuenasjonen. Men likevel tvinger sp\u00f8rsm\u00e5let seg fram: Hvor kommer han egentlig fra? Kanskje svaret befinner seg i den store slummen utenfor byen. En tilfeldighet setter ham p\u00e5 sporet, og Noah begir seg ut p\u00e5 sitt liv reise. Vinteren 1652 heiser Jan van Riebeck seil mot Kapp. Han har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 etablere en handelsstasjon p\u00e5 sydspissen av Afrika for Det nederlandske handelskompaniet. Men b\u00e5de reisen og oppdraget blir langt vanskeligere enn han hadde forestilt seg. Kan han stole p\u00e5 de innf\u00f8dte, og p\u00e5 sitt eget mannskap? P\u00e5 midten av 1990-tallet seiler Simon Stranger over Atlanterhavet i en liten b\u00e5t. Overfarten er dramatisk, men de klarer det til slutt. Vel fremme p\u00e5 Trinidad f\u00e5r han nyheten om at faren hans er d\u00f8dssyk. Simon drar hjem og sitter ved farens seng i seks uker, uten visshet om han vil overleve. Simon Stranger (f. 1976) debuterte i 2003 med romanen Den veven av hendelser vi kaller verden. Han har ogs\u00e5 skrevet en rekke barne- og ungdomsb\u00f8ker. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "248822f2-d66f-4c88-873d-8a3148656f0a"} +{"url": "https://snl.no/August_von_Kotzebue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:58Z", "text": "# August von Kotzebue\n\n \n August Friedrich Ferdinand von Kotzebue\n\nAugust von Kotzebue, tysk forfatter. I 1781 drog han til Russland, hvor han gjorde en rask karriere som embetsmann og dessuten virket som skuespillforfatter og regiss\u00f8r. I 1797 ble han knyttet til teateret i Wien, senere kom han til Weimar. Da han i 1817 ble sendt til Tyskland i russisk tjeneste som politisk observat\u00f8r, p\u00e5drog han seg uvilje i liberale kretser, s\u00e6rlig blant studentene. Han ble betraktet som et symbol for reaksjonen, og i 1819 ble han snikmyrdet av en student. Kotzebue skrev henimot 200 skuespill, mest underholdende lystspill som i sin tid ble meget spilt, ogs\u00e5 i Norge, og som viser stor sans for sceneeffekter, men mangler psykologisk karakteristikk. Nevnes kan *Die deutschen Kleinst\u00e4dter* (1803) og *Die beiden Klingsberg* (1801).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70db7906-26b7-4b58-ae05-480fbcff06d5"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/her-er-nokias-nye-nettbrett/289107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:58Z", "text": "\n\n# Her er Nokias nye nettbrett\n\nValgte Windows RT.\n\n - Harald Brombach\n - 22\\. okt. 2013 - 13:45\n\nNokia avduket i dag en rekke nye produkter, blant annet to smartmobiler som utnytter det at Windows Phone n\u00e5 st\u00f8tter h\u00f8yere skjermoppl\u00f8sninger enn tidligere. B\u00e5de Lumia 1520 og 1320 leveres med 6 tommers skjerm, med henholdsvis 1080p- og 720p-oppl\u00f8sning. Toppmodellen leveres med firekjernet Qualcomm Snapdragon 800-brikke og 20 megapikslers PureView-kamera.\n\nN\u00e6rmest som vanlig tar Nokia seg god tid med \u00e5 slippe nye mobiler p\u00e5 det norske markedet. Lumia 1520 kommer f\u00f8rst i midten av januar med en veiledende pris p\u00e5 5700 kroner, mens verken slippdatoen eller prisen for Lumia 1320 i Norge enn\u00e5 ikke er bestemt. I USA er veiledende pris 339 dollar, eksklusiv mva.\n\nUnder dagens Nokia World-arrangement i Abu Dhabi ble avduket Nokia ogs\u00e5 selskapets nye nettbrett. Lumia 2520 leveres med 10,1-tommer med 1080p-oppl\u00f8sning, firekjernet Snapdragon 800 systembrikke klokket til 2,2 GHz, 32 gigabyte lagringsplass og LTE-st\u00f8tte med maksimal nedlastingshastighet p\u00e5 150 megabit per sekund.\n\nNettbrettet er utstyrt med Windows RT 8.1 og veier 615 gram. Men heller ikke dette kommer i salg i Norge med det f\u00f8rste. I l\u00f8pet av det innev\u00e6rende kvartalet skal nettbrettet komme i salg, men kun i USA, Storbritannia og Finland. Veiledende utsalgspris er 499 dollar, eksklusiv mva.\n\n\n\nNokia kaller Lumia-brettet for selskapets f\u00f8rste nettbrett, men noen vil nok si at Nokia 770 Internet Tablet og Nokia N800 ogs\u00e5 h\u00f8rer hjemme i dette produktsegmentet. Disse kom i henholdsvis 2005 og 2007.\n\nI g\u00e5r skrev Wall Street Journal at Nokia skal ha solgt mer enn 8 millioner Lumia-telefoner i \u00e5rets tredje kvartal. I andre kvartal solgte selskapet 7,4 millioner Lumia-telefoner, mens salget i tredje kvartal i fjor var p\u00e5 2,9 millioner. Tallet fra i fjor var sv\u00e6rt lavt i dette kvartalet fordi dette var rett f\u00f8r de f\u00f8rste Windows Phone 8-telefonene ble gitt ut.\n\nDet nye tallet har enn\u00e5 ikke blitt bekreftet av Nokia.\n\n*Oppdatert kl. 15.05: Inkluderte info om eldre Nokia-brett*\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ea55cc3-faad-4c89-9e10-c72bca055b1b"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/imperiebyggespillet-pandora-utvides-foran-steam-lanseringen/160435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:18Z", "text": "\n\n# Imperiebyggespillet Pandora utvides foran Steam-lanseringen\n\nDet har plutselig blitt mer komplisert \u00e5 bygge romkoloni.\n\n - Joachim Froholt\n - 30\\. mai 2014 - 14:30\n\nPandora: First Contact er et imperiebyggespill satt til en fjern planet som er i ferd med \u00e5 bli kolonisert av menneskene. Problemet er bare at kolonistene er delt i fraksjoner som har sv\u00e6rt ulike syn p\u00e5 hvordan ting b\u00f8r foreg\u00e5, og dermed havner de raskt i tottene p\u00e5 hverandre.\n\n\n\nSpillet ble opprinnelig lansert i november, men var da kun tilgjengelig direkte fra utgiver Slitherine/Matrix Games. I dag dukker det opp p\u00e5 Valves digitale distribusjonskanal, Steam, og dette feires med en gratis ekspansjon.\n\n### Pell dere av kloden v\u00e5r\n\n\n\nI originalspillet var det en mengde ruiner og annet som vitnet om at planeten en gang hadde v\u00e6rt bebodd av en fremmed rase, men vi s\u00e5 aldri noe til dem. Det vil vi imidlertid gj\u00f8re n\u00e5, for i ekspansjonspakken Return of the Messari vender de tilbake \u2013 og de er ikke s\u00e6rlig blide.\n\nDette skjer p\u00e5 et senere tidspunkt i spillet, og har mye mer avansert teknologi enn de ulike menneskefraksjonene. De er like fiendtlige mot alle, men angrepene deres vil generelt prioritere de sterkere fraksjonene. \u00a0\n\nUtviklerne har ogs\u00e5 lansert en fersk oppdatering for spillet, som blant annet gir spillerne en rekke nye m\u00e5ter \u00e5 utnytte terrenget rundt seg p\u00e5, og til og med muligheten til \u00e5 manipulere det.\u00a0\n\nFor mer informasjon om Pandora: First Contact kan du lese v\u00e5r originale anmeldelse. Mer interessante utfordringer sent i spillet var en av de tingene vi etterlyste.\n\n\u00a0\n### Pandora: First Contact (Windows)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b84f2f2-9b0c-4139-89bc-a133ee4a3460"} +{"url": "https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/manedens-tema-juni-2009-1.6646512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:24Z", "text": "# Morokulien - verdens minste lydrike\n\nI h\u00f8st er det 50 \u00e5r siden verdens minste land oppsto - og forsvant igjen. \n\n\n\nAnders Nicolaysen\n\n Publisert 12.06.2009, kl. 11.43\n\n Oppdatert 25.05.2010, kl. 12.20\n\n**LYTT: H\u00f8ydepunkt fra Morokulien i 1959 **\n\nNRK og Sveriges Radio hadde g\u00e5tt sammen om felles underholdnings-programmer som etter planen skulle avvikles fra et grensestr\u00f8k.\n\n## Moro og kul\n\nDe to selskapene fikk disponere et lite omr\u00e5de p\u00e5 2 hektar ved freds-monumentet p\u00e5 grensen mellom Eidskog i Hedmark og Eda i V\u00e4rmland, og d\u00f8pte flekken **Morokulien** \u2013 satt sammen av det norske ordet moro og det svenske kul.\n\n## Egen grunnlov\n\nLandet ble opprettet 3. oktober 1959 av de to statsministrene Einar Gerhardsen og Tage Erlander, og selve seremonien besto av at de to statsministrene, hjulpet av programlederne Randi Kolstad og Lennart Hyland, la ned rikets grunnlov i et kobberskrin.\n\n## Ukentlige sendinger\n\nProgramserien gikk ukentlig til like f\u00f8r jul 1959. Dessverre er ikke noe komplett Morokulien-program bevart, men i NRKs radioarkiv finnes en del innslag fra programmene.\n\n Publisert 12.06.2009, kl. 11.43\n\n Oppdatert 25.05.2010, kl. 12.20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f7de8db-1de1-4c5f-b316-c0922fff6582"} +{"url": "https://www.asplanviak.no/prosjekt/10316/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:10Z", "text": "\n\nFoto: Svein Skandfer Hanssen\n\n05\n\n### Om prosjektet\n\n**Beboerne i omr\u00e5det rundt bussterminalen i Holmlia fikk v\u00e6re med i prosessen, og noen av innspillene har blitt innarbeidet i utformingen.**\n\nBussterminalen p\u00e5 Holmlia trengte en opprustning og med ny utforming kom \u00f8nsket om \u00e5 gi stedet sterk identitet gjennom et tydelig formspr\u00e5k. Beboerne i omr\u00e5det fikk v\u00e6re med i prosessen, og noen av innspillene har blitt innarbeidet i utformingen. Torget har et stort bygulv med dekke av plasst\u00f8pt betong. Det rommer ogs\u00e5 en utescene, et spesialdesignet lehus og en 40 meter lang, slyngende benk langs torgets mest solrike del. Noen l\u00f8vtr\u00e6r og felter med roser og engblomster er det ogs\u00e5 blitt plass til. For \u00e5 opprettholde torget som et trygt sted \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 kveldstid, fokuserte man p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en god belysning. I tillegg til grunnbelysningen er derfor torget lyssatt med seks lystr\u00e6r av stiliserte furukroner. Disser er laget av perforerte aluminiumsplater som kan fargesettes med ulike farger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2541c430-e05a-40a6-b0d0-ce97e22f013a"} +{"url": "http://pepperkverna.blogspot.com/2010/11/gresk-aften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:59Z", "text": " skip to main | skip to sidebar \n\nEn blogg om mat,vin og det gode liv.\n\n## tirsdag 9. november 2010\n\n### Gresk aften\n\nH\u00f8sten har v\u00e6rt lang og vakker. Flotte dager med str\u00e5lende sol og sterke farger. I Slottsparken har store hauger med l\u00f8v v\u00e6rt tumleplass for barnhagebarn i glad lek. P\u00e5 \u00c5pent bakeri har folk trosset \u00e5rstiden og nydt sin cafe latte og croissant ute i solens lave str\u00e5ler. \n \nMen n\u00e5 har vinteren varslet sin ankomst. Frossen mark og glatte veier. Kalde, r\u00f8de barnekinn p\u00e5 vei til skole. Og vi tar med pleddet og kaffekoppen og rusler inn. \n \n \nTil gryter og fat. Og mens vi som elsker sommeren venter p\u00e5 varmere tider legger vi ut p\u00e5 en reise. En kulinarisk reise p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Husets familier\u00e5d har bestemt at vi skal pr\u00f8ve \u00e5 n\u00e5 s\u00e5 mange land som mulig i l\u00f8pet av vinteren. F\u00f8rste stopp p\u00e5 reisen er Hellas. Og da blir det gresk aften. \n \n \nMOUSSAKA P\u00c5 V\u00c5R MAN\u00c8R..... HELT GRESK \nTil 4 \n \n3-4 auberginer \n1 stor l\u00f8k \n3 fedd fersk hvitl\u00f8k \n500 g karbonadedeig av lam \n500 g tomater, \neller en boks grovhakkede tomater \nNoen vister av frisk timian \n2 Laurb\u00e6rblad \nFersk revet muskatn\u00f8tt \nSalt og pepper \nOlje \n \nBechamelsaus av: \nMelk, sm\u00f8r og mel \n100 g revet parmesan \nNykvernet hvit pepper \n \n100-150 g fetaost \n \nSkj\u00e6r auberginene i skiver, pensle de med olje og sett i ovn p\u00e5 200 grader. F\u00f8lg med og snu n\u00e5r de begynner \u00e5 bli lett gyldne. Beregn ca 10 minutter p\u00e5 hver side. \n \nHakk l\u00f8k og stek i gryte til lett gylden, Ha i lammekarbonaden og stek. Ha i hvitl\u00f8ken og la surre med. Hvis du bruker friske tomater, skolder du disse, fjerner fr\u00f8ene og hakk kj\u00f8ttet. Ha tomatene i gryta, ha i timian, laurb\u00e6r, riv over muskat etter smak. La blandingen koke en 15 minutters tid. Smak til med salt og nykvernet pepper. Fjern laurb\u00e6r og timianvister. \n \nLag en tykk (meget tykk) hvit saus. R\u00f8r inn halvparten av parmesanen. \n \nSiden jeg liker \u00e5 servere ting i mindre format, laget jeg dette i porsjonsformer, ringer av st\u00e5l, men den kan da sagtens lages i en ildfast form og. Bruker du porsjonsfomer er det lurt \u00e5 legge en bit bakepapir under hver, det gj\u00f8r det lettere \u00e5 l\u00f8fte formene ut. \n \nSm\u00f8r ringene med olje. Legg f\u00f8rst et lag med auberginer, s\u00e5 et lag med kj\u00f8ttsaus, deretter smuldrer du over fetaost, s\u00e5 et nytt lag abuberginer osv. Helt p\u00e5 toppen legger du et lag med bechamelsaus og helt p\u00e5 toppen str\u00f8r du resten av parmesanen, og s\u00e5 risler du over litt olivenolje. \n \nStek i ovn p\u00e5 200 grader ca 30 minutter. Server rykende varm med blandet gr\u00f8nn salat til.\n\npepperkverna kl. \n\n00:01 \n\n#### 9 kommentarer:\n \n\nAnnica Om Mat sa...\n\nMmmm....ser fantastisk nydelig ut:) \n \nTrigger ganen bare av \u00e5 se p\u00e5 bildet\\! \n \nDenne skal jeg teste, kanskje som tilbeh\u00f8r til et eller....? \n \nAnnica\n\n 9. november 2010 kl. 03:17 \n\n \n\nMims sa...\n\njummi\\! Skal pr\u00f8ves :)\n\n 9. november 2010 kl. 04:29 \n\n\n\n\n\nWerner sa...\n\nMorsomt. Jeg v\u00e5knet til ei gresk husmor som lagde moussaka p\u00e5 travel channel p\u00e5 l\u00f8rdag, og dermed ble det moussaka til l\u00f8rdagsmiddag. Kan virke som om det er ukens tema her i bloggverden:)\n\n 9. november 2010 kl. 08:47 \n\n\n\n\n\nMuums ser super l\u00e6kkert ud, det skal pr\u00f8ves:-) \nRigtig god aften:-) \nKlem Dorthe\n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Annica Om Mat,Takk for de hyggelige ordene,vil absolutt anbefale deg en pr\u00f8verunde\\! \n \nMims, gj\u00f8r det, tror ikke du blir skuffet\\! \n \n \nHei Werner, h\u00f8res ut som en grei m\u00e5te \u00e5 v\u00e5kne p\u00e5....Her slynger Harry Potter ut sine trollmannsformler b\u00e5de fra stue og kj\u00f8kken lenge f\u00f8r vi f\u00e5r gl\u00f8ttet p\u00e5 \u00f8ya.... \n \nDet er noe med disse klassiske rettene man komer stadig tilbale til dem... \n \nDorthe, takk for det, en fin kveld til og\\! \n \nHege\n\n 9. november 2010 kl. 10:04 \n\n\n\n\n\nina sa...\n\nmmmmmmmousasaka\\! Bringer tilbake ferie minner. Fint \u00e5 lage de i sm\u00e5 porsjoner - ser veldig delikat ut\\!\n\n 9. november 2010 kl. 11:42 \n\n\n\n\n\nminimum sa...\n\nlitt snodig at jeg for en gangs skyld lager noe F\u00d8R deg;-) \nI spanske oppskrifter st\u00e5r det ogs\u00e5 potet OG at man skal frityr steke aberginen og i den norske oppskriften jeg fant sto det kok den f\u00f8rst og s\u00e5 stek den i sm\u00f8r - jeg kokte den bare jeg - hadde tomat saus p\u00e5 kj\u00f8ttdeigen og lagde en god og tykk hvit saus med masse muskat n\u00f8tt - da vi hadde spist oss mette gav jeg bort resten til ei spansk veninne som skr\u00f8t veldig og lurte p\u00e5 hovrdan jeg hadde f\u00e5tt den s\u00e5 lite oljete som den var - sundere er det jo ogs\u00e5 ( selv om mannen klagde over at noen tykke biter ikke var nok kokte;-) \nHar jeg ikke sagt det f\u00f8r gleder jeg meg over stor inspirasjon p\u00e5 bloggen din - TUSEN takk -OG neste gang det blir fisk her skal det bli med eggesm\u00f8r\\!\\!\\!\n\n 10. november 2010 kl. 09:56 \n\n\n\n\n\npepperkverna sa...\n\nHei Ina, ja mat kan bringe deg langt i feriedr\u00f8mmer.... \n \nHei Minimum, takk for hyggelige ord og godt forslag til moussaka. Skla pr\u00f8ve din metode neste gang...Det er dette som er s\u00e5 flott med disse klassiske rettene....alle har forskjelling m\u00e5ter \u00e5 lage det p\u00e5. G\u00f8y\\! \nHege\n\n 10. november 2010 kl. 10:30 \n\n\n\n\n\nswimzy sa...\n\u00c5hh, dette ser nydelig ut, skal asbolutt pr\u00f8ves ut:)\n\n 14. november 2010 kl. 10:18 \n\n - \n \n En s\u00f8t liten sak\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f212348-fe4b-406a-a8bb-3291454eb001"} +{"url": "https://www.jw.org/no/nyheter/juridisk/etter-region/russland/taganrog-rettssak-avgjorelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:43Z", "text": "\n\n31\\. JULI 2014 \nRUSSLAND\n\n# Jehovas vitner i Taganrog domfelt for \u00e5 ha praktisert sin tro\n\nJehovas vitner i Taganrog domfelt for \u00e5 ha praktisert sin tro\n\nDen 30. juli 2014 ble 7 av 16 Jehovas vitner domfelt i Taganrog byrett for \u00e5 ha organisert og v\u00e6rt til stede p\u00e5 fredelige religi\u00f8se m\u00f8ter. De var tiltalt ene og alene fordi de hadde utf\u00f8rt den samme religi\u00f8se virksomheten som Jehovas vitner utf\u00f8rer verden over. Denne dommen skaper presedens og truer derfor Jehovas vitners religionsfrihet i hele Russland.\n\nDommeren hadde bestemt at dommen skulle kunngj\u00f8res 28. juli 2014, men dette ble utsatt til dagen etter. Den 29. juli begynte dommeren \u00e5 lese opp den 100 sider lange rettsavgj\u00f8relsen, og han fullf\u00f8rte opplesningen p\u00e5 formiddagen den 30. juli. Han d\u00f8mte fire eldste til mellom fem og fem og et halvt \u00e5rs fengsel og ila dem en bot p\u00e5 100\u00a0000 rubler (17\u00a0500 kroner). Dommeren fant ogs\u00e5 tre andre Jehovas vitner skyldig og ila dem b\u00f8ter p\u00e5 50 000 til 60 000 rubler (8750 til 10\u00a0500 kroner). Dommeren frafalt alle b\u00f8tene fordi foreldelsesfristen hadde utl\u00f8pt, og avgjorde at fengselsdommene skulle gj\u00f8res betinget. De ni andre tiltalte ble frikjent.\n\nSom grunnlag for sin avgj\u00f8relse brukte dommeren en rettsavgj\u00f8relse fra september 2009 i Rostov regionale domstol som gikk ut p\u00e5 \u00e5 oppl\u00f8se Jehovas vitners lokale religi\u00f8se organisasjon i Taganrog. Selv om rettsavgj\u00f8relsen fra 2009 bare gjaldt det juridiske selskapet, mente dommeren at all religi\u00f8s virksomhet utf\u00f8rt av Jehovas vitner i Taganrog og omr\u00e5det rundt er forbudt.\n\nUnder den 15 m\u00e5neder lange rettssaken erkl\u00e6rte de tiltalte at de nektet \u00e5 gi avkall p\u00e5 sin tro, og at de ville fortsette \u00e5 v\u00e6re aktive Jehovas vitner. De som ble straffed\u00f8mt, er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 fortsette sin religi\u00f8se aktivitet. Men det betyr at de kan risikere \u00e5 bli fengslet som vaneforbrytere.\n\nVictor Zjenkov, en av advokatene i saken, sier: \u00abJeg frykter for hva denne avgj\u00f8relsen kan bety for Jehovas vitner i Russland. Offentlige myndigheter i Taganrog og i resten av Russland kan bruke denne avgj\u00f8relsen som propaganda for \u00e5 kunne fortsette \u00e5 trakassere og forf\u00f8lge Jehovas vitner og true dem med fengselsstraffer bare fordi de praktiserer sin tro.\u00bb\n\nJehovas vitner i Taganrog anker dommen til Rostov regionale domstol.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f1e5b59-ef0f-44ff-a5ed-e7ffa9492abf"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Christian-Klar-blir-ikke-benadet-152626b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:09Z", "text": "# Christian Klar blir ikke ben\u00e5det\n\nTysklands forbundspresident Horst K\u00f6hler har avsl\u00e5tt s\u00f8knaden fra tidligere RAF-terrorist Christian Klar om ben\u00e5dning.\n\nNTB\n\n 7. mai 2007 13:33 \n\nBeslutning ble kunngjort mandag av presidentens kontor. I forrige uke hadde Klar og K\u00f6hler et m\u00f8te om ben\u00e5dningss\u00f8knaden, og det var ventet at forbundspresidenten ville g\u00e5 inn for ben\u00e5dning.\n\nDen n\u00e5 54 \u00e5r gamle Christian Klar, som p\u00e5 1970-tallet var leder for den tyske terrorgruppa R\u00f8de Arm\u00e9fraksjon, har sittet fengslet siden januar 1983. Han er d\u00f8mt for medvirkning til drapene p\u00e5 arbeidsgiverpresident Hanns Martin Schleyer og riksadvokat Siegfried Buback i 1977. Han har etter 24 \u00e5rs fengsel rett til lettelser i soningsforholdene, men kan f\u00f8rst bli l\u00f8slatt p\u00e5 pr\u00f8ve i 2009 om han ikke ben\u00e5des.\n\nI mars ble en annen tidligere RAF-leder, Brigitte Mohnhaupt, ben\u00e5det og l\u00f8slatt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec9ba54-4721-4e6d-8e2c-2b59b50008ff"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14069", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00545-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:09Z", "text": "THE ROAD TO MAASTRICHT\n\nDYNAMIC AND FORMATIVE FORCES IN THE EMU PROCESS\n\nProblemstilling: Hvorfor valgte medlemsstatene i EU \u00e5 f\u00e5 inn for \u00d8konomisk og Monet\u00e6r Union (\u00d8MU) i Traktaten om den Europeiske Union?\n\nDette inneb\u00e6rer et fokus p\u00e5 hva det var som drev prosessen frem, men oppgaven har ogs\u00e5 en andre problemstilling: Hvorfor valgte medlemsstatene den typen \u00d8MU som de gjorde? Denne todelte problemstillingen springer fra en grunnleggende forestilling om at et skille mellom dynamiske og formative variable vil v\u00e6re nyttig for \u00e5 bedre foreta og forklare hvordan og hvorfor prosessen skred frem. Dette skillet representerer det potensielt mest nyskapende ved denne oppgaven, ettersom skillet mellom de variablene som driver politiske prosesser fremover (de dynamiske) og de som former utfallet (de formatene) oftest forblir implisitt. Denne oppgaven vil hevde at det er en reell forskjell mellom dem, og at et skille derfor er b\u00e5de \u00f8nskelig og n\u00f8dvendig.\n\nTeorier\n\nFor \u00e5 n\u00e6rme meg analysen av beslutningen om \u00d8MU i Maastricht, definerer jeg f\u00f8rst ved hjelp av eksisterende teorier p\u00e5 integrasjon og internasjonal politikk tre perspektiver for forklaring: et \"intergouvernmentalt\" perspektiv, et \"spillover\" perspektiv, og et \"eksterne krefter og akt\u00f8rer\" perspektiv. Innenfor disse perspektivene identifiseres mulige interessante variable. Totalt identifiseres seks slike variable. Under det \"intergouvernmentale\" perspektivet finner vi betydningen av tysk samling, arbeidet for prisstabilitet, og \u00f8nsket om mon\u00e6ter medbestemmelse. \"Spillover\" perspektivet gir oss variablene spillover fra andre integrasjonsomr\u00e5der, og rollen til Kommisjonen. I \"eksterne krefter og akt\u00f8rer\" perspektivet, blir rollen til dollaren en viktig variabel. Dette er det teoretiske rammeverket for analysen.\n\nKonklusjoner\n\nEttersom denne oppgaven blir skrevet noen \u00e5r etter at beslutningen i Maastricht ble tatt, har\n\njeg kunnet dra nytte av en slags \"late-comer advantage\" i mitt arbeid. Utfordringen har ikke v\u00e6rt en mangel p\u00e5 kilder eller foresl\u00e5tte forklaringer, men heller \u00e5 behandle den mengden med informasjon som eksisterer p\u00e5 omr\u00e5det. I oppgaven evalueres derfor mange av de forklaringene som tidligere har blitt foresl\u00e5tt. En av de tradisjonelle forklaringene som f\u00e5r problemer, er betydningen av tysk samling. De fleste som har skrevet om dette har antatt at Tyskland ble tvunget til \u00e5 godta en traktat som ikke var i samsvar med landets preferanser, ettersom landet ble m\u00f8tt med et behov for \u00e5 berolige sine naboer etter samlingen. Min analyse har vist at det er mulig at samlingen egentlig hadde motsatt effekt. Etter samlingen f\u00e5r Tyskland gjennomslag for alle sine krav i forhandlingene. Det blir derfor vanskelig \u00e5 hevde at samlingen virket negativt p\u00e5 Tysklands forhandlingsposisjon. Oppgaven vil hevde at Tyskland tvert i mot fikk sterkere kort p\u00e5 h\u00e5nden etter samlingen, ettersom det ble viktigere for de andre \u00e5 binde Tyskland tettere til de europeiske samarbeidsstrukturene.\n\nP\u00e5 et mer abstrakt plan, gj\u00f8res det fire typer konklusjoner i oppgaven. For det f\u00f8rste viser analysen at skillet mellom dynamiske og formatene variable er nyttig for \u00e5 foreta \u00d8MU prosessen. For det andre viser det seg at forskjellige variable er viktige for forskjellige land, og at det derfor ikke er mulig \u00e5 lage en uniform forklaring for alle landene. For det tredje viser analysen at forskjellige variable var viktige til forskjellige tidspunkter. Kommisjonens innflytelse, for eksempel, var mye st\u00f8rre i de tidlige, forberedende fasene, enn den var n\u00e5r prosessen gikk inn i mellomstatlige forhandlinger. Og, for det fjerde, viser oppgaven at et rent intergouvernmentalt perspektiv er utilstrekkelig for \u00e5 forklare hvorfor statene valgte \u00d8MU. Medlemsstatene i EU er deler av b\u00e5de regionale og internasjonale nettverk som p\u00e5virker dem. I tillegg er \u00d8MU en del av en st\u00f8rre integrasjonsprosess, spillover fra tidligere beslutninger hadde betydning for beslutningen om \u00d8MU. Kommisjonen viser seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en signifikant overnasjonal akt\u00f8r. Oppgaven bestrider dermed det hegemoniet som intergouvernmentale innfallsvinkler har i studiet av europeisk integrasjon.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "415ba372-f932-4b3d-91a3-22234a9c525e"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/america-online-far-konkurranse/338602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:34Z", "text": "# America Online f\u00e5r konkurranse\n\nS\u00f8kerverkt\u00f8y-leverand\u00f8ren Yahoo\\! sl\u00e5r seg sammen med det amerikanske telekommunikasjonsselskapet MCI for \u00e5 tilby en ny online-tjeneste. M\u00e5let er \u00e5 ta kunder fra America Online (AOL).\n\n - Therese Werenskiold\n - 18\\. mars 1998 - 10:31\n\nDen nye online-tjenesten, **Yahoo\\! Online**, tilbyr blant annet nyheter, sport, aksjekurser, e-post, \"chat\", underholdning, netthandel og v\u00e6rmelding.\n\nVed \u00e5 tilby nettilgang, vil Yahoo\\! f\u00e5 et viktig verkt\u00f8y som selskapet n\u00e5 mangler i sin kamp om \u00e5 ta nettbrukere fra AOL, if\u00f8lge *Newsbytes*. Analytikere ser p\u00e5 samarbeidet som en verdifull inngang til markedet og mener konstellasjonen vil bli en alvorlig trussel mot AOL.\n\n**Chris Charron** i **Forrester Research** sier at MCIs markedsandel er p\u00e5 rundt to prosent, mens AOL sammen med **Microsoft Network** har godt over 50 prosent. Charron legger til at det beste v\u00e5pen Yahoo\\! Online og andre utfordere n\u00e5 har, er prisen. - Selv en dollars forskjell kan gj\u00f8re utslaget for prisbevisste brukere.\n\nYahoo\\! Online vil koste 113 kroner de f\u00f8rste tre m\u00e5nedene. Deretter g\u00e5r prisen opp til 151 kroner.\n\nFra f\u00f8rste april \u00f8ker prisen p\u00e5 AOLs abonnement til 166 kroner m\u00e5neden.\n\nYahoo hadde 31 millioner bes\u00f8k forrige m\u00e5ned, iflg. tall fra Relevant Knowledge, skriver *AP/USA TODAY*.\n\n\\- \u00d8kt konkurranse blant nettleverand\u00f8rene er til stor gevinst for brukerne, sier **Kate Delhagen** i Forrester Research.\n\nDet nye tilbudet kombinerer det brukerne allerede kan f\u00e5 separat; nettilgang fra MCI, og innhold tilgjengelig p\u00e5 web-sidene fra Yahoo\\!, skriver *News.com*.\n\nAOL p\u00e5 sin side, venter ikke noe stort kundefrafall p\u00e5 grunn av prishoppet. En talsmann for AOL sier selskapet har hatt f\u00e5 negative reaksjoner p\u00e5 pris\u00f8kningen, if\u00f8lge *Bloomberg News*. Han legger til at AOL vil utvide sitt tilbud de neste m\u00e5nedene, blant annet ved \u00e5 tilby abonnentene \u00e5 kunne fremkalle filmer som sendes og oppbevares p\u00e5 personlige web-sider. Bildene kan sendes via e-post, og v\u00e6re til stor glede for foreldre og besteforeldre, melder *Reuters*. AOLs talsmann sier til slutt at selskapet planlegger \u00e5 g\u00e5 inn i markedene i Australia og Hong Kong, for \u00e5 \u00f8ke sin internasjonale profil.\n\n** Juss og samfunn\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2b412cb-d538-4c93-b73d-2c16001429ae"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/netflix-straks-klare-med-4k-innhold/61245265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:43Z", "text": "\n\n# Netflix straks klare med 4K-innhold\n\nStarter allerede neste m\u00e5ned, og skal ogs\u00e5 komme til Norge.\n\n19\\. desember 2013 kl. 13.29\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nTV-produsentene har to ess i ermet som de h\u00e5per skal f\u00f8re til \u00f8kt salg og inntjening i 2014: OLED-teknologi som muliggj\u00f8r helt avsindig tynne skjermer med krystallklart bilde fra alle synsvinkler, og 4K - ogs\u00e5 kjent som Ultra High Definition, Ultra-HD eller ganske enkelt UHD.\n\n### Enorm detaljrikdom og dybdef\u00f8lelse\n\nSistnevnte betyr at skjermbildet best\u00e5r av hele 8,3 millioner piksler, som betyr en oppl\u00f8sning p\u00e5 3.840 punkter horisontalt, og 2.160 punkter vertikalt. Dette er fire ganger h\u00f8yere oppl\u00f8sning enn full HD (1920 x 1080 piksler), og muliggj\u00f8r en detaljrikdom og dybdef\u00f8lelse som m\u00e5 oppleves - og da helst p\u00e5 store TV-er p\u00e5 65 tommer og st\u00f8rre.\n\nAlle de store TV-produsentene har kastet seg p\u00e5 begge b\u00f8lger, og de f\u00f8rste produktene finnes allerede i butikkene. Noen billig forn\u00f8yelse er det imidlertid ikke, forel\u00f8pig.\n\n**DinSide har allerede testet flere 4K-TV-er, og la det ikke v\u00e6re noen tvil: Dette er fire av de beste TV-ene som finnes p\u00e5 markedet akkurat n\u00e5.**\n\n\n\n \n### Kan endre seg raskt\n\nProblemet er at det ikke finnes filmtilbud i 4K-oppl\u00f8sning enn\u00e5, men det kan endre seg fort.\n\nStreamingtjenesten Netflix skal for eksempel tilby 4K-materiale allerede i januar, skriver v\u00e5rt s\u00f8stermagasin ITavisen.no.\n\n#### Hva med deg?\n\n##### Lysten p\u00e5 4K TV? (Avsluttet)\n\nNei, har forel\u00f8pig mer enn nok med full HD(55%)\u00a01678\nBryr meg ikke om oppl\u00f8sning overhodet.(7%)\u00a0216\nHar allerede kj\u00f8pt\\!(3%)\u00a091\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nDet betyr at dersom du har en rask internettforbindelse, samt en 4K TV som er utstyrt med Netflix-appen, skal du kunne streame filmer og serier som er skutt i 4K-oppl\u00f8sning med 24 bilder pr sekund. Blant disse er den popul\u00e6re serien House of Cards, skriver The Verge.\n\nHvorvidt alle 4K-TVene med Netflix-app kan streame i 4K m\u00e5 vi imidlertid komme tilbake til. Det er nemlig ingen selvf\u00f8lge at TV-en takler 4K via en app: En ting er at Netflix-appen m\u00e5 oppdateres, en helt annen ting er nemlig om TV-enes prosessor er kraftige nok.\n\n### Ogs\u00e5 i Norge\n\nVi har nettopp f\u00e5tt bekreftet fra Netflix' norske pressekontakt at dette ogs\u00e5 blir tilgjengelig for norske Netflix-brukere. Det er imidlertid ikke 100% sikkert at det skjer fra f\u00f8rste stund, men if\u00f8lge Joris Evers, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Netflix, satser selskapet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re blant de aller f\u00f8rste som ruller dette ut *globalt*.\n\nVi kommer tilbake med flere opplysninger om hva som kommer, etter hvert. Det er ventet at Netflix kommer til \u00e5 offentliggj\u00f8re mange flere detaljer under CES-messen i Las Vegas i begynnelsen av januar.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97a09b2b-7d1a-4824-8f1c-39b13e39ea51"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-221-millioner-samlet-inn-473134b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:13Z", "text": "# Over 221 millioner samlet inn\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 02.jan.2005 10:48\n\n \nPengene fortsetter \u00e5 str\u00f8mme inn til ofrene etter flodb\u00f8lgekatastrofen. S\u00f8ndag kveld var det samlet inn over 221 millioner kroner via forskjellige organisasjoner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNorges R\u00f8de Kors har alene samlet inn 135 millioner kroner. Redd Barna har f\u00e5tt inn 25 millioner, Kirkens N\u00f8dhjelp 20 millioner og Leger uten grenser 11 millioner kroner, viser en oversikt Aftenposten har utarbeidet.\n\nS\u00e5 langt har regjeringen bidratt med 100 millioner kroner, men det er ventet at dette bel\u00f8pet vil \u00f8ke betraktelig. B\u00e5de SV og Frp vil at Norge skal gi 1 milliard kroner fra Oljefondet. Statsminister Kjell Magne Bondevik har innkalt til en ekstraordin\u00e6r regjeringskonferanse mandag der sp\u00f8rsm\u00e5let trolig vil bli behandlet.\n\n# Fakta: DETTE ER KOMMET INN:\n\n - Norges R\u00f8de Kors: 135 mill.\\* Leger uten grenser: 11,3 mill.\\* Care Norge: 2 mill.\\* Redd Barna: 25 mill.\\* Kirkens N\u00f8dhjelp: 20 mill.\\* Norsk Folkehjelp: 4 mill.\\* Flyktninger\u00e5det: 3 mill.\\* Fellesaksjon (Redd Barna, Kirkens N\u00f8dhjelp, Norsk Folkehjelp, Flyktninger\u00e5det): 7,15 mill.\\* PLAN Norge: 4 mill.\\* SOS-barnebyer: 3,5 mill.\\* UNICEF: 4 mill.\\* Forut: 1,8 mill.\\* Utviklingsfondet: 0,3 mill.\\* Caritas: 0,3 mill. Sum: 221,35 millioner kroner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee2aebd-c09d-42d1-a099-8fe76acbdec5"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1260959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:02Z", "text": "Publisert: 12.01.2016 09:15.\n\n\\- Eierskapet til Onninen er n\u00e5 overf\u00f8rt fra ett dyktig og tradisjonelt finsk selskap til et annet. Sammen vil Onninen og Kesko v\u00e6re i stand til \u00e5 skape noe helt nytt. Verden er stadig i forandring, og jeg tror at denne transaksjonen vil sikre en lys fremtid for Onninen, sier Maarit Toivanen-Koivisto, leder av styret i Onvest Oy.\n\nOnninen har et \u00e5rhundre lang historie som et familieeid selskap. Forretningsmann Alfred Onninen grunnla selskapet i 1913, i Turku.\n\n\\- Jeg representerer fjerde generasjon av familien i v\u00e5r virksomhet. Beslutningen om \u00e5 selge selskapet var ikke lett. Det var viktig for oss at den nye eieren, Kesko, er et anerkjent finske selskapet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke alle i Onninen for deres harde og verdifullt arbeid gjennom \u00e5rene. Selskapets kompetanse er godt kjent og allment respektert, sier Maarit Toivanen-Koivisto i en pressemelding.\n\nOnninen tilbyr omfattende l\u00f8sninger for vare og informasjonsflyt til entrepren\u00f8rer, industri, offentlige sektor, forhandlere og leverand\u00f8rer.\n\nOnninen har virksomhet i Finland, Sverige, Norge, Polen, Russland, Estland, Latvia og Litauen. Onninen sysselsetter 3000 personer, hvorav 1200 er lokalisert i Finland.\n\nOnvest Gruppen inkluderer ogs\u00e5 Are OY, som tilbyd omfattende facility management l\u00f8sninger for kontor- og n\u00e6ringslokaler. Onninen og Are har v\u00e6rt organisert som separate virksomheter, og avtalen har ingen effekt p\u00e5 Are. Are har 2700 ansatte i Finland. Onvest Gruppen er ogs\u00e5 en aktiv investor, samt akt\u00f8r innen eiendomsforvaltning, med fokus p\u00e5 logistikk, butikk og kontor eiendom.\n\n\\- Onvest er en engasjert eier, og vi vil fortsette \u00e5 investere og ansette i Finland, sier Maarit Toivanen-Koivisto.\n\nGjennomf\u00f8ringen av oppkj\u00f8pet er betinget godkjennelse av de Finske Konkurranse & Forbrukermyndighetene. Oppkj\u00f8pet forventes \u00e5 v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2016. Onninen og Kesko vil fortsette som separate og uavhengige selskaper, og dette vil ikke ha noen synlig innvirkning p\u00e5 kundene.\n\nDen russiske datterselskapet OOO Onninen og den finske virksomheten innen st\u00e5l er ikke inkludert i kj\u00f8pet. Onninen st\u00e5l virksomhet har et sterkt fotfeste i markedet og Onvest vil fortsette \u00e5 utvikle det i fremtiden.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dd0c926-98f4-4df2-a287-89aad860d0a3"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tusener-dor_-men-ikke-i-Norge-385943b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:20Z", "text": "# Tusener d\u00f8r, men ikke i Norge\n\nForf\\>jan Tomas Espedal (foto)\n\n\\helene Mo \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:33\n\nPublisert: 02.okt.2006 00:28\n \n\nAlle barn blir smittet med rotaviruset. 600 000 barn d\u00f8r hvert \u00e5r, men ingen i Norge. Her havner de verste tilfellene p\u00e5 sykehus, der de f\u00e5r god behandling. N\u00e5 kan en vaksine v\u00e6re p\u00e5 vei.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFeber, diar\u00e9 og oppkast \u2014 uunng\u00e5elig og plagsomt for sm\u00e5 barn og foreldrene deres. En stor del av det vi kaller omgangssyke, skyldes rota-viruset.- Vi vil gjerne vite hvor mange barn som legges inn med rota-smitte, sier Preben Aavitsland, avdelingsdirekt\u00f8r ved Seksjon for smittevern ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Derfor tas det n\u00e5 avf\u00f8ringspr\u00f8ver av alle barn som opps\u00f8ker Haukeland, Ullev\u00e5l og St. Olavs Hospital med diar\u00e9. En stor del av dem er rota-tilfeller, men ingen vet n\u00f8yaktig hvor mange. Etter at en vaksine ble godkjent i Europa i sommer, er det viktig \u00e5 f\u00e5 en oversikt f\u00f8r vaksinen tilbys alle norske barn. - Problemene viruset skaper for barna og foreldrene blir deretter vurdert opp mot kostnadene med \u00e5 vaksinere, sier Aavitsland.\n\n## Alvorlig, ikke farlig.\n\nDe aller fleste vet ikke at poden har hatt en rotainfeksjon. Ofte forveksles den med vanlig omgangssyke. Men for dem som blir alvorlig syke, er det ikke noe \u00e5 kimse av. Diar\u00e9 og oppkast kan f\u00f8re til dehydrering. Da legges barnet i isolat og f\u00e5r v\u00e6ske intraven\u00f8st i flere d\u00f8gn. - Foreldre til barn med alvorlig sykdom ville nok satt pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 slippe dette, sier Aavitsland. \u00c5 ta stilling til om alle barn skal tilbys vaksinering, er likevel en m\u00f8ysommelig prosess. Det er blant annet viktig \u00e5 ta stilling til om vi \u00f8nsker \u00e5 fjerne alle de sykdommene som barnas immunforsvar skal bryne seg p\u00e5. - Men om vi tar vekk de verste, er det jo likevel nok igjen, mener avdelingsdirekt\u00f8ren. I Norge f\u00f8rer ikke rotainfeksjoner til d\u00f8dsfall. Men de kan v\u00e6re sv\u00e6rt ubehagelige for de sm\u00e5 barna som rammes. For dem som blir syke, er imidlertid prognosene gode. - Det er heller ikke fare for senskader, sier barnelege Astrid Rojahn p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus. - Heldigvis er norske foreldre flinke til \u00e5 opps\u00f8ke lege.\n\n## En liten dr\u00e5pe er nok.\n\nS\u00e5 godt som alle barn f\u00e5r en rotavirusinfeksjon innen de har fylt fem \u00e5r, og det er umulig \u00e5 hindre. Selv ikke sv\u00e6rt god hygiene hjelper. En vaksine er sannsynligvis det eneste effektive mottiltaket. - F\u00f8rst og fremst spres smitten ved dr\u00e5pesmitte, og det er nok med under 100 virus - eller \u00e9n liten dr\u00e5pe - p\u00e5 en leke som puttes i munnen, forteller Rojahn. Etter \u00e5 ha blitt smittet utvikler barnet immunitet mot viruset, og voksne er derfor sjelden plaget av diar\u00e9 p\u00e5 grunn av rota. Mot selve viruset finnes ingen medikamenter, men barnelegen forteller at babyer som f\u00e5r brystmelk, er bedre rustet til \u00e5 takle det. - De blir like ofte syke som andre, men symptomene er mildere, sier hun. Det viktigste er if\u00f8lge Rojahn at vaksinen blir godt utpr\u00f8vd i de fattige landene; det er der den virkelig trengs. Over 600 000 barn d\u00f8r hvert \u00e5r p\u00e5 grunn av viruset. Hittil har vaksinen blitt testet i USA, Finland og et par latinamerikanske land. N\u00e5 st\u00e5r Bangladesh og Malawi for tur, etter p\u00e5legg fra WTO.\n\n## Kan kj\u00f8pes.\n\nBekymrede norske sm\u00e5barnsforeldre beh\u00f8ver ikke vente p\u00e5 at en vaksine inkluderes i det offisielle vaksineprogrammet. Vaksinen kan allerede kj\u00f8pes hos fastlegen. Det er imidlertid ingen vits i \u00e5 vaksinere store barn. - Barna m\u00e5 vaksineres tidlig, f\u00f8r 6 m\u00e5neders alder. Det er hos de minste man vil unng\u00e5 infeksjon, det er de som blir sykest, sier Rojahn.\n\n# Fakta: SLIK VAKSINERES NORSKE BARN:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4592e1ff-6824-4444-b6ae-fb69e7a64167"} +{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2014/01/manchet-til-krus-mug-cosy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:15Z", "text": "\n\n## onsdag den 15. januar 2014\n\n### Manchet til krus / Mug Cosy\n\n\n\n \nHvorfor ikke g\u00f8re det ekstra-sjovt at nyde de varme drikke? Slip kreativiteten l\u00f8s og kr\u00e9er din egen manchet til kruset - mulighederne er utallige.\n\n \nDa manchetten sidder fast omkring hanken, er det muligt at g\u00f8re den mere eller mindre stram. Jeg foretr\u00e6kker en lidt l\u00f8sere udgave, da det giver et hyggeligere og mere \"chubby\" udseende, men det er naturligvis en smagssag.\u00a0\n\nHer er et par - b\u00e5de \"chubby\" og mere \"str\u00f8mlinede\", m\u00e5ske mere maskuline, udgaver.\n\nBrug ikke manchetten til glas, da der skal v\u00e6re en hank at holde i, for at det er forsvarligt.\n\n \nWhy not keep your tea, cocoa or coffee warm with your very own mug cosy?\n\nHere are a few of my own knitted cosies - a chubby one and a more masculine one.\n\n \n\n\n Indsendt af \n\nHelle / A Spoonful of Crafts kl. \n\n10.11 \n\n#### 14 kommentarer:\n1. \n \n anastasia anezinis15. januar 2014 kl. 11.50\n \n So cute mug cozy,Helle\\! \n I like it so much\\!I made some like this in past: \n http://freestilcreatingbyvilly.blogspot.gr/2013/04/blog-post\\_5.html \n I like so much and a new vision on your blog\\! \n Wish you all the best this ear\\! \n hugs\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts30. januar 2014 kl. 12.40\n \n Thanks, Anastasia\\! \n All the best for you in 2014. Had a look - looks absolutely beautiful. \n Hugs, \n Helle\n2. \n \n Talis Bastelballon15. januar 2014 kl. 20.41\n \n Fantastische Idee,gef\u00e4llt mir sehr gut. \n \n Herzliche Gr\u00fc\u00dfe Petra\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts30. januar 2014 kl. 12.44\n \n Thanks Angie - have a lovely day.\n \n \n I heard of tea cosy but this one is unique. Something personal and intimate, not planning to share with anyone. \n \n Have a good week\n \n Thank you for your lovely comment. Have a wonderful day\\!\n \n Ha, ha - thanks for stopping by and your nice comment.\n \n7. \n \n Hi\u0161ka iz papirja22. januar 2014 kl. 14.43\n \n This is sooo cute, great idea\\! Thank you for following my blog, I've had some troubles with google friends connect, but today I finally managed to follow you :) \n Have a nice day, Maja\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts30. januar 2014 kl. 12.47\n \n Hi Maja \n \n Cheers - love your blog. Looking forward to following you in the future. \n A wonderful day to you, too. \n //Helle\n \n## Halloween\n\n## Halloween\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dba5151-6c08-4891-be2c-b865ba1e86bb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albion_Rovers_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:37Z", "text": "Albion Rovers ble stiftet i 1882, da de to lokale klubbene Albion og Rovers slo seg sammen. Et par \u00e5r senere etablerte klubben seg p\u00e5 banen Meadow Park i Whifflet, s\u00f8r for Coatbridge. I 1903 ble de valgt inn i Division 2 i Scottish Football League. De holdt seg i 2. divisjon fram til divisjonen ble innstilt p\u00e5 grunn av 1. verdenskrig v\u00e5ren 1915. Albion Rovers ble valgt inn i 1. divisjon i 1919, og f\u00f8rste juledag samme \u00e5r tok de i bruk Cliftonhill som ny hjemmebane. V\u00e5ren 1920 oppn\u00e5dde klubben sin st\u00f8rste suksess, da de n\u00e5dde cupfinalen. De tapte imidlertid 2-3 mot Kilmarnock i finalen. V\u00e5ren 1922 fullf\u00f8rte Albion Rovers sin beste sesong i ligaen, da de ble nummer 11 av 22 lag i 1. divisjon.\n\nKlubben holdt seg i \u00f8verste divisjon til 1923. De rykket opp igjen i 1934, men greide ikke \u00e5 holde seg stabilt i 1. divisjon. Albion Rovers rykket ned fra \u00f8verste divisjon siste gang i 1949. Da ligaen ble omorganisert i 1975, rykket klubben ned i nye Second Division (niv\u00e5 3), og etter neste omorganisering i 1994 var klubben i Third Division (niv\u00e5 4). Albion Rovers har blitt sist i ligaen flere ganger. F\u00f8rst i 2000 ble klubben helprofesjonell.\n\nAlbion Rovers' bane Cliftonhill har sett bedre dager, og i 1985 var publikumskapasiteten nede i bare 850. P\u00e5 1990-tallet var klubben i samtaler med Airdrieonians med tanke p\u00e5 \u00e5 bygge ny bane sammen med dem og selge Cliftonhill. Men Albion Rovers-tilhengerne var sterkt imot dette, og klubben valgte til slutt \u00e5 bli v\u00e6rende p\u00e5 Cliftonhill.\n\n## Klubbrekorder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Beste ligasesong: 11.-plass (av 22 lag) i 1. divisjon i 1922\n - Beste sesong i skotsk FA-cup: Finalist i 1920\n - H\u00f8yeste tilskuerantall: 27 381 mot Rangers 8. februar 1936 (skotsk FA-cup 2. runde)\n - St\u00f8rste seier: 12-0 mot Airdriehill 3. september 1887 (skotsk FA-cup 1. runde)\n - St\u00f8rste tap: 1-11 mot Partick Thistle 11. august 1993 (skotsk ligacup 2. runde)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606bc272-05b2-420f-9461-6ada1a7b59d9"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2100179/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:19Z", "text": " \n\nFrankrike strekker seg fra Pyreneene i s\u00f8r til Engelske kanal i nord og er det st\u00f8rste landet i Vest-Europa. Frankrike spiller en viktig rolle i verdenspolitikken.\n\n \n\n\u2022Hei, i Frankrike er styreformen Republikk. \u2022Og hovedstaden er Paris, kjennetegn for Frankrike er Eiffelt\u00e5rnet. \u2022 Flateinnhold: km2 \u2022Folketall: 59,3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c6d9bf4-656c-47a9-b286-567edaf52c3e"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/skuffende-avsporing-fra-andreas-eidsaa/19.10311", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:11Z", "text": "## \u2013 Skuffende avsporing fra Andreas Eidsaa\n\n\n\n\u00c5lg\u00e5rdbanen er gjenstand for debatt. FOTO: Lars Fisketj\u00f8n\n\nIngrid Glette-Iversen mener Andreas Eidsaa jr. er p\u00e5 feil spor n\u00e5r han vil skrote planene om gjen\u00e5pnning av \u00c5lg\u00e5rdbanen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c2ae313-0da8-4051-94d3-b3e15f161d15"} +{"url": "http://tanteull.com/2016/01/ananke-2-0/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:47Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Ananke 2.0\n\n** 31. januar 2016 ** Marianne\n\nP\u00e5 fredagskvelden fikk jeg endelig strikket de siste maskene p\u00e5 Anankesjalet mitt, og jeg kunne felle av \ud83d\ude42 Ananke 1.0 strikket jeg i mars 2014, og det er et sjal jeg har brukt mye. Et s\u00e5 enkelt m\u00f8nster som gj\u00f8r seg utrolig godt med et garn som er litt ekstra. Derfor tenkte jeg raskt p\u00e5 et nytt sjal i samme m\u00f8nster da jeg s\u00e5 hvor fine farger det ble i garnet jeg spant.\n\nJeg har strikket dette i merino fra Sweet Georgia Yarns i fargen Tapestry, p\u00e5 pinn 3,5 mm. Jeg kunne kanskje ha strikket en omgang til, men jeg turte ikke siden det var s\u00e5ppass lite garn igjen og jeg skulle felle av med en I-cord avfelling.\n\nEtter blokking ble det perfekt st\u00f8rrelse, og det er akkurat stort nok til at jeg kan bruke det slik som jeg liker \u00e5 bruke sjal, akkurat som jeg har det p\u00e5 kleshengeren nedenfor.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### 2 thoughts on \"Ananke 2.0\"\n\n1. Therese says:\n \n 1\\. februar 2016 at 17:12\n \n S\u00e5 fint det ble \\<3\n \n - Marianne says:\n \n 2\\. februar 2016 at 13:18\n \n Tusen takk Therese \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "427bd230-8b07-4383-a141-69a6d66511f8"} +{"url": "http://docplayer.me/473321-Lederne-8hkzz-_-ieaa-beff-ah-j-l-h-jh-z-dehzcwdd-wh-c-djwb-fbw-h-b-z-hd-i-b-z-bi-ixwhec-j-h-cc-b_-j-d-xwa-a-ajj-j-l_-if_i-h.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:12Z", "text": "2 OM LEDERNE Lederne er en bransje- og partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for arbeidstakere med lederansvar, tekniske og merkantile stillinger. Organisasjonen har omkring medlemmer fordelt p\u00e5 hele landet. OM MAGASINET LEDERNE Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. OM LESERNE Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor f\u00f8lgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attf\u00f8ringsbedrifter. UTGIVER Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Bes\u00f8ksadresse: Henrik Ibsensgt 100 Tlf , fax Hjemmesider: ANSVARLIG REDAKT\u00d8R Sverre Simen Hov, tlf E-post: Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: TEMANUMMER Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus p\u00e5 et spesielt tema. UTGIVELSESPLAN Uke 39 OPPLAG : LAYOUT : Lokomotiv.no TRYKK: Bryne Offset ANNONSER Forum Marked v/reidun Skogly, Sandtangen 2, 4340 Bryne Tlf E-post: FORSIDE FOTO: F.v. Ledernemedlemmene Arild Nordvi (driftsjef foredling) og Marianne Nys\u00e6ther Haugen (formann) p\u00e5 Nortura Rudsh\u00f8gda. Foto: Inger Johanne B\u00f8rresen Aandstad/Nortura Rudsh\u00f8gda.\n\n3\n\n4 Jan Olav Brekke, Forbundsleder I dette magasinet kan du se noen av resultatene fra den bredt anlagte forskningsrapporten som Lederne har utf\u00f8rt for \u00e5 kartlegge norske ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte. I neste resultater fra andre bransjer. Det er viktig for Lederne \u00e5 bidra med st\u00f8rre kunnskap om og synliggj\u00f8ring av hvilke utfordringer ledere og betrodde ansatte har. V\u00e5r svenske s\u00f8sterorganisasjon Ledarna utf\u00f8rer \u00e5rlige unders\u00f8kelser Ledarnas chefsbarometer. Tilsvarende lederunders\u00f8kelser utf\u00f8res ikke her i landet. Form\u00e5let med forskningsrapporten er \u00e5 gi oss og samfunnet for\u00f8vrig st\u00f8rre kjennskap til de utfordringene disse yrkesgruppene har, og \u00e5 reise problemstillinger i det offentlige rom som kan bidra til \u00f8kt forst\u00e5else av det \u00e5 ha en slik stilling. Ledere og betrodde ansatte er en gruppe med mye fokus p\u00e5 seg. Lederne \u00f8nsker mer fakta p\u00e5 bordet i debatten rundt det \u00e5 ha en ledende stilling. Dette er f\u00f8rste gang vi gjennomf\u00f8rer denne typen unders\u00f8kelse, og forh\u00e5pentligvis blir den en \u00e5rlig foreteelse som tar pulsen p\u00e5 lederskap i Norge. Slik vil vi over tid bli i stand til \u00e5 se endringer blant norske ledere og betrodde ansatte, og slik kan Lederne i neste omgang bist\u00e5 p\u00e5 en enda bedre m\u00e5te gjennom eksempelvis forhandlingsservice, kompetansetilbud, individuell service, r\u00e5dgivning og juridisk st\u00f8tte. Lederne engasjerte forsker Bitten Nordrik i De Facto (kunnskapssenter for fagorganiserte) til \u00e5 lage rapporten. Ved \u00e5 bruke en forsker f\u00e5r vi en unders\u00f8kelse som er kvalitetssikret og vi kan g\u00e5 dypere inn i de svarene vi f\u00e5r. I \u00e5r har vi s\u00e6rlig vektlagt sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 opplevelse av tilfredshet i jobben samt makt og inn- kartlegger l\u00f8nn for \u00e5 danne grunnlag for l\u00f8nnsstatistikker. Den ser ogs\u00e5 p\u00e5 lederspennet og ansvaret, og i tillegg utarbeides sp\u00f8rsm\u00e5lene er tilpasset bransjens utfordringer. Vi jobber aktivt for at Lederne skal f\u00e5 mer gjennomslag i mediebildet, og i s\u00e5 m\u00e5te vil resultatene fra denne rapporten gi oss gode muligheter. Det er for \u00f8vrig gledelig \u00e5 konstatere at det g\u00e5r stadig bedre p\u00e5 mange omr\u00e5der i organisasjonen v\u00e5r. I oppgangstider er det generelt vanlig at organisasjoner reduserer medlemstallet. retning, og ogs\u00e5 \u00f8konomisk er tallene b\u00e5de for 2007 og s\u00e5 langt i 2008 gode. Det er en positiv giv p\u00e5 mange omr\u00e5der i organisasjonen om dagen. Til slutt vil jeg gjerne \u00f8nske alle tillitsvalgte, medlemmer, ansatte og samarbeidspartnere en riktig god sommer\\!\n\n5 Ut\u00f8velsen av et gammelt h\u00e5ndverk, slakteryrket i industrimessige omgivelser. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Overveldende mengder med slakteskrotter og innmat henger p\u00e5 frakteb\u00e5nd fra taket i det enorme slakteriet. I skj\u00e6reavdelingen deles bakpart, forpart og midtpart ned til mindre stykningsdeler. Det meste gj\u00f8res manuelt. Dette er ut\u00f8velsen av et eldgammelt h\u00e5ndverk, slakteryrket, som det urbane samfunnet har fjernet seg stadig mer fra. P\u00e5 Norturas fabrikk p\u00e5 Rudsh\u00f8gda er slakteryrket satt i et metodisk, industrielt system med avliving og slakting i den Hver dag tar du og jeg det kj\u00f8ttprodukter i butikken. Vi ofrer ikke mange tankene til hvordan kj\u00f8ttet egentlig har havnet der. ene enden av anlegget og ekspedering av ferdig produkt i den andre enden. P\u00e5 Nortura Rudsh\u00f8gda har Lederne mange medlemmer. Fabrikken ligger mellom Hamar og Lillehammer, vegg i vegg med E6 og et stort Coop Obs\\!-varehus. Her produseres ferdige kj\u00f8ttprodukter fra storfe, gris, sau og lam under merkenavnet Gilde. Gilde er giganten i det norske kj\u00f8ttmarkedet, og fabrikken p\u00e5 Rudsh\u00f8gda er blant de st\u00f8rste i Norge p\u00e5 slakting og skj\u00e6ring av kj\u00f8tt. Den ligger i Ringsaker kommune, Norges st\u00f8rste jordbrukskommune, og har derfor ideell n\u00e6rhet til store markeder p\u00e5 \u00d8stlandet s\u00e5 vel som til bonden som leverand\u00f8r. - Bruk av mobiltelefon, klokke og smykker er ikke tillatt i produksjonshallene. B\u00e5de kontorpersonell og produksjonsmedarbeidere m\u00e5 best\u00e5 et hygienekurs for \u00e5 kunne jobbe her, p\u00e5 vei inn i produksjonshallene m\u00e5 alle passere rene soner m\u00e5 arbeidst\u00f8y beskyttes med overtrekksfrakk. Hver natt vaskes hele anlegget. Vi har en 48-timersregel for utenlandsbes\u00f8kende, og spesielle restriksjoner gjelder for bes\u00f8kende fra land med smittsomme dyresykdommer, forteller fabrikkdirekt\u00f8r Kjell Aage \u00d8ie Kj\u00f8lstad og informasjonskonsulent Inger Johanne B\u00f8rresen Aandstad f\u00f8r vi g\u00e5r inn i fabrikken. Jeg kom tilbake fra en lengre utenlandstur tre dager f\u00f8r bes\u00f8ket og trekker derfor et lettelsens sukk n\u00e5r jeg innser hvor n\u00e6r jeg var \u00e5 bli nektet inngang. Alle luktene i fabrikken er det f\u00f8rste jeg merker n\u00e5r vi kommer inn, men etter \u00e5 ha vokst opp i landbruksbygda Lesja \u00f8verst i Gudbrandsdalen reagerer jeg ikke p\u00e5 det. I fabrikkens f\u00f8rste seksjon, der dyrene kommer inn og avlivingen skjer, lukter det fj\u00f8s. Det minner om sommerjobbene\n\n6 Ledernemedlemmene John Brede Heggelund (formann),rune Fredriksen (formann), Arild Nordvi (driftsjef foredling) og Marianne Nys\u00e6ther Haugen (formann). Foto: Inger Johanne B\u00f8rresen Aandstad / Nortura Rudsh\u00f8gda. jeg hadde p\u00e5 g\u00e5rd. I de neste seksjonene, der det slaktes og skj\u00e6res, kjenner jeg igjen lukten fra de gangene min far kom hjem med reinsdyr som m\u00e5tte slaktes p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. I den siste seksjonen kjenner jeg lukten av ferdige produkter som stekte kj\u00f8ttkaker. Overalt hvor jeg snur meg ser jeg kj\u00f8tt. Hengende fra taket, rullende p\u00e5 samleb\u00e5nd eller pakket inn, klar til \u00e5 sendes ut til forbrukeren. Mattilsynet holder n\u00f8ye oppsyn med alt som skjer her og har til enhver tid kontroll\u00f8rer til stede. De b\u00e6rer gr\u00f8nne hjelmer som skiller seg fra de ansattes gule hjelmer, og sjekker hver eneste skrott p\u00e5 fabrikken. Nettopp det f\u00f8les betryggende for meg som forbruker, og sikkert ogs\u00e5 for de ansatte her. Store verdier st\u00e5r p\u00e5 spill om det slurves med retningslinjer. - Samfunnet har naturlig nok et enormt fokus p\u00e5 det vi driver med, og vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 t\u00e5 hev hele tiden. Hygiene og hyppige internkontroller er alfa og omega. Med alt fra fj\u00f8s, avliving, slakting, skj\u00e6ring og foredling til ferdig produkt under ett tak har fabrikken mange typer prosesser som er veldig s\u00e5rbare. Det stiller store krav til oss. E.coli-perioden rammet oss hardt. Den tidlige mistanken ble rettet mot fabrikken her p\u00e5 Rudsh\u00f8gda. Det var en sv\u00e6rt tung tid for alle p\u00e5 Rudsh\u00f8gda og i hele Gildesystemet, forteller fabrikkdirekt\u00f8r Kj\u00f8lstad. Mange av Norturas 41 fabrikker g\u00e5r en usikker fremtid i m\u00f8te. Det er vedtatt til dels omfattende omstruktureringer i fabrikkdriften. Fabrikken p\u00e5 Rudsh\u00f8gda er imidlertid ett av grunnfjellene i Nortura og st\u00e5r derfor ikke i fare for nedleggelse. - Vi merker imidlertid at de varslede endringene skaper stort engasjement. Vi er tross alt eid av b\u00f8ndene som leverer til oss, og da opplever mange i sm\u00e5 lokalsamfunn disse prosessene som ganske dramatiske, sier Kj\u00f8lstad f\u00f8r jeg forlater fabrikken. Vel tilbake i n\u00e6rbutikken er det vanskelig \u00e5 forestille seg at kj\u00f8ttdeigen fra Gilde for bare noen dager siden trolig levde hvetebr\u00f8dsdagene p\u00e5 et fj\u00f8s et sted p\u00e5 \u00d8stlandet\n\n7 som fusjonerte i fjor. Merkenavnene Prior og Gilde best\u00e5r. b\u00f8nder organisert i et samvirke. - tonn egg og tonn slakt. kroner i I tillegg kommer ny fabrikkstruktur som Fabrikkdirekt\u00f8r Kjell Aage \u00d8ie-Kj\u00f8lstad og informasjonskonsulent Inger Johanne B\u00f8rresen Aandstad. Elisabeth Holen (t.v.) pakker ferdig foredlet produkt, stekte karbonader. T.h. Kjell Aage \u00d8ie-Kj\u00f8lstad og Inger Johanne B\u00f8rresen Aandstad. Den har i dag 545 \u00e5rsverk. skj\u00e6rer gris, sm\u00e5fe og storfe. Dette foredles til kaker (for eksempel medisterkaker og kj\u00f8ttkaker), bacon, kj\u00f8tt og salt/r\u00f8kt/marinert kj\u00f8tt. daglig p\u00e5 fabrikken. kort tid siden passert da over 400 tonn produkter ble produsert i l\u00f8pet av en uke. Legges alle medisterkakene og karbonadene som ble produsert denne uken etter hverandre blir det en anlegget, som er en av de st\u00f8rste industribedriftene i Hedmark og Oppland. st\u00f8ttefunksjoner i konsernet, bl.a. som ett av syv medlemssenter (r\u00e5dgivning til b\u00f8ndene, innmelding og avregning) og \u00f8konomi (l\u00f8nningskontor, f\u00f8rer og controllerfunksjon).\n\n8 Opheim har byttet ut direkt\u00f8rpulten hos Coop \u00d8st p\u00e5 Kolbotn med tilsvarende pult i Nortura p\u00e5 \u00d8kern. 44-\u00e5ringen har en omfattende karriere med mange topplederjobber fra Gilde og Coop bak seg.\n\n9 - Norske griser har vi mange, gode eksemplarer av\\! En forn\u00f8yd konsernsjef i Nortura, Geir Olav Opheim klapper grisestatuen utenfor Norturas hovedkontor p\u00e5 \u00d8kern i Oslo over nakken. N\u00e5r konsernsjefen som eier merkenavnene Gilde og Prior taler, b\u00f8r butikkjeder og forbrukere lytte. Geir Olav Opheim (44) har hatt mange topplederverv i Coop. Nylig overtok han topplederjobben i matvaretungvekteren Nortura, morselskapet til Gilde og Prior. Tekst & foto: Sverre Simen Hov I disse dager er han midt oppe i prosessen med \u00e5 fortelle 200 ansatte i administrasjonen at de m\u00e5 bort. Han m\u00e5 ogs\u00e5 forklare eierne av samvirkebedriften, - derfor m\u00e5 legges ned. Nortura taper penger p\u00e5 kj\u00f8ttet og eggene de selger. der kroner var resultatet etter skatt p\u00e5 kun 7 millioner kroner. Norturas driftsmargin (differansen mellom omsetning og resultat) er s\u00e5 lav at styret i sin beretning for 2007 krevde at tiltak iverksettes for \u00e5 n\u00e5 resultatkravene for Det var med andre ord en t\u00f8ff jobb den sindige tr\u00f8nderen gikk til da Axel Krogvig ved nytt\u00e5r trakk seg etter \u00e5tte \u00e5r som konsernsjef for Gilde og Nortura (resultatet av fusjonen mellom Gilde og Prior i 2007). Til tross for sin relativt unge alder har Geir Olav Opheim ledet mange t\u00f8ffe omstillinger i sin topplederkarriere fra R\u00f8ra Fabrikker og Coop-systemet. Ikke minst gjelder det jobben han forlot i Coop \u00d8st, landets st\u00f8rste men ogs\u00e5 mest skakkj\u00f8rte samvirkelag de siste ti\u00e5rene. - Jeg hadde veldig lyst p\u00e5 denne jobben, innr\u00f8mmer Opheim. Vi sitter p\u00e5 Norturas konsernsjefkontor p\u00e5 \u00d8kern i Oslo, noen steinkast fra en av hans tidligere butikker, Coop Obs\\! L\u00f8ren. En slik jobb blir ikke ledig hvert \u00e5r, s\u00e5 han var ikke nom \u00e5rene har det v\u00e6rt mye utveksling av toppledere mellom samvirkebedriftene Coop og Gilde. - N\u00e5r jeg tok over Coop \u00d8st visste jeg ikke at det stod s\u00e5 ille til der som det faktisk gjorde. Det var en omfattende jobb, og jeg hadde tenkt \u00e5 fortsette for \u00e5 f\u00e5 skuta p\u00e5 rett kj\u00f8l. Det er helt n\u00f8dvendig at Coop i hele landet st\u00e5r samlet for \u00e5 f\u00e5 Coop \u00d8st p\u00e5 beina, mener Opheim. Stort mer \u00f8nsker han ikke \u00e5 si om sin gamle arbeidsplass. Han sitter n\u00e5 p\u00e5 andre siden av bordet som storleverand\u00f8r ikke norske butikkjedene.\n\n10 Karrieren som leder for Norges st\u00f8rste samvirkelag er byttet ut med konsernsjefstillingen i Nortura, en av Coops og andre dagligvarekjeders viktigste leverand\u00f8rer. Nortura er morselskapet til Gilde og Prior. Som handelsmann var ikke Opheim redd for \u00e5 si fra n\u00e5r han mente at Gilde ikke leverte som de skulle. Oppslag i blant annet Nationen viser det. N\u00e5 er han selv leverand\u00f8r til dagligvarebransjen, og understreker at Nortura lever i et skjebnefellesskap med dagligvarekjedene. Forholdet til butikkjedene skal baseres p\u00e5 respekt, og Norturas jobb er \u00e5 bidra til l\u00f8nnsomhet i butikk. Ansatte i Nortura har etter Opheims inntreden merket et sterkere fokus p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re et merkevarehus. Det er ikke tilfeldig, han var i sin tid ansvarlig for Coops merkevarebygging. I dag er Coop en av landets sterkeste merkevarer. Nortura har sterke merkenavn i Gilde og Prior, noe som er verdt mye b\u00e5de for Nortura og dagligvarekjedene. Lidl, som nylig kastet inn h\u00e5ndkleet i Norge, tok i liten grad inn Gilde og Prior i sitt sortiment. Det likte ikke merkebevisste norske forbrukere. - Tanken p\u00e5 Nortura som et merkevarehus er ny, og styrkingen av v\u00e5re merkevarer gir merverdi for selskapet. Du vil nok se mange nyheter fra oss fremover, smiler Opheim, uten \u00e5 ville utdype det mer. Produktutvikling er det eneste omr\u00e5det i Nortura som i disse dager f\u00e5r \u00f8kte budsjetter. Omr\u00e5det ledes av Jon Eskedal. Det b\u00f8r ikke komme som en stor overraskelse at ogs\u00e5 han har solid bakgrunn fra Coop-systemet.\n\n11 Det er vanskelige endringsbudskap Opheim kommuniserer, og han legger vekt p\u00e5 \u00e5 vise respekt og p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem det samme budskapet til alle ber\u00f8rte. Den f\u00f8rste tiden som konsernsjef merket han at folk var spente p\u00e5 hva de kunne si og ikke si til han, men det endret seg fort. Nortura er en sv\u00e6rt \u00e5pen organisasjon, og toppsjefen \u00f8nsker \u00e6rlige tilbakemeldinger. - Jeg er glad for at jeg titt og ofte kontaktes direkte, og jeg \u00f8nsker \u00e5 vektlegge et godt samarbeid med tillitsvalgtapparatet og de ansattes representanter, understreker han. Gjennom alle omstillingene han har ledet har han l\u00e6rt hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 forst\u00e5 og f\u00e5 et eierskap til n\u00f8dvendigheten av endringene. Fremtiden Norges importvern kan bygges kraftig ned og Opheim er klar p\u00e5 at organisasjonen skal forberedes p\u00e5 sterkere internasjonal konkurranse. - I den internasjonale konkurransen m\u00e5 vi ta stilling til om vi skal bli spist eller selv spise. Vi har et sterkt hjemmemarked i Norge, men med \u00e5pnere internasjonale grenser og st\u00f8rre konkurranse m\u00e5 vi p\u00e5 et tidspunkt vurdere ekspansjon utenlands. If\u00f8lge Norturas \u00e5rsmelding sparte fusjonen mellom Prior og Gilde, og potensialet for fusjonen er i f\u00f8lge den samme klar p\u00e5 at Prior ville f\u00e5tt betydelige problemer med \u00e5 takle veksten. N\u00e5 er Priors produksjonskapasitet \u00f8kt betydelig ved at de ogs\u00e5 kan bruke Gildes fabrikker. Norsk landbruk st\u00e5r overfor noen store utfordringer med f\u00e6rre og f\u00e6rre g\u00e5rdsbruk. For f\u00f8rste gang opplevde Norge i 2007 et underskudd av kj\u00f8tt for alle dyreslag samt egg. Norturas store utfordring blir derfor \u00e5 v\u00e6re leveringsdyktige overfor varehandelen i Norge. Men det g\u00e5r ut over bedriftens driftsmargin at prisen p\u00e5 kj\u00f8tt ut til forbruker knapt har \u00f8kt de siste \u00e5rene samtidig som man aldri f\u00f8r har betalt s\u00e5 mye i kampen om r\u00e5varene. Derfor er Norturas mektige konsernsjef klar p\u00e5 at prisene p\u00e5 kj\u00f8tt ut til forbruker m\u00e5 opp. - Jeg er ikke redd for \u00e5 gi disse signalene til dagligvarekjedene og forbrukerne, og regner med forst\u00e5else for at det m\u00e5 til. Samtidig gj\u00f8r vi jobben v\u00e5r, som er \u00e5 kutte v\u00e5re kostnader slik at Nortura st\u00e5r rustet for fremtidige utfordringer, avslutter den ferske konsernsjefen som skal lede den norske matgiganten gjennom en usikker tid. morselskapet til Gilde og Prior. bestemt p\u00e5 R\u00f8ra i Inder\u00f8y kommune. fra Landbruksh\u00f8gskolen p\u00e5 \u00c5s (n\u00e5 i landbruksdepartementet. Daglig leder sjef ved Gilde Rudsh\u00f8gda, produkt- og markedssjef i Norgesgruppen. Fabrikker, som er eid av kooperasjonen. i Coop NKL, viseadministrerende direkt\u00f8r ert administrerende direkt\u00f8r i Coop NKL. for Coop \u00d8st fra 2002 til Landets verv i kooperasjonen, blant annet som styremedlem i Coop Norden og i Coop NKL.\n\n12 - Selskapene m\u00e5 stille opp for \u00e5 f\u00e5 ut data om hva den enkelte er blitt eksponert for. Vi skal bidra til \u00e5 s\u00f8rge for at de som er syke f\u00e5r en god medisinsk oppf\u00f8lging, og sykehusene skal gj\u00f8res oppmerksomme p\u00e5 problematikken. Selskapet holdt giftinformasjon hemmelig 32 er d\u00f8de. 22 har utviklet kreft. 114 er uf\u00f8re i en gjennomsnittlig alder av 49 \u00e5r. Alle jobbet p\u00e5 plattform i Nordsj\u00f8en og var eksponert for h\u00f8ye konsentrasjoner av kjemiske stoffer. Arbeidsgiver, ConocoPhillips, har unndratt seg sitt ansvar for eksponeringen og i tillegg gitt villedende informasjon til sykehusene og forsikringsselskapene. De uf\u00f8re faller mellom alle stoler. Tekst & foto: Sverre Simen Hov F.v. advokat Kjell Inge Ambj\u00f8rndalen, Helge Wiik, Jan-Erik Tandberg, Jan Terje Biktj\u00f8rn og Ledernes forbundssekret\u00e6r Gudmund Gulbrandsen. Tekst: Sverre Simen Hov Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen var krystallklar i m\u00f8te med Petroleumstilsynet, Lederne og andre oljerelaterte arbeidslivsorganisasjoner den 22. april M\u00f8tet var en oppf\u00f8lging av arbeidet med kjemisk arbeidsmilj\u00f8 i olje- og gassindustrien. Oljeindustriens Landsforening (OLF) leder sammen med Lederne, SAFE, LO, Norsk Industri og Rederiforbundet arbeidet med \u00e5 avdekke manglende kunnskap om kjemikalie- artikler satt s\u00f8kelys p\u00e5 denne saken. Statsr\u00e5den fremhevet i m\u00f8tet viktigheten av \u00e5 komme fra plan til handling i denne saken. - Styringsgruppen har n\u00e5 jobbet frem en viktig og omfattende handlingsplan. Dette er et felt jeg personlig engasjerer meg i. Jeg f\u00f8lger n\u00f8ye progresjonen i prosjektet som jeg s\u00e5 langt er forn\u00f8yd med. Vi m\u00e5 s\u00f8rge for at de som er syke f\u00e5r god medisinsk oppf\u00f8lging, og selskapene m\u00e5 stille opp for \u00e5 f\u00e5 ut korrekte data om hva den enkelte har v\u00e6rt eksponert for, sa Hanssen. Lederne og SAFE poengterte begge hvor viktig det er \u00e5 f\u00f8lge opp de som er syke. I mange tilfeller er disse blitt feildiagnostisert og feilmedisinert fordi selskapene har gitt ukorrekte data om hva de er blitt eksponert for. Yrkeshygieniker Halvor Erikstein i SAFE foreslo \u00e5 sende et sp\u00f8rreskjema til alle som har sluttet p\u00e5 Styringsgruppen ledes av Gunnar Breivik (OLF/StatoilHydro), og han understrekte p\u00e5 m\u00f8tet at industrien tar problematikken p\u00e5 alvor. - Jeg opplever at selskapene har interesse og et stort behov for informasjon rundt dette temaet. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til forskning og utvikling for \u00e5 sikre arbeidstakernes rettigheter og fylle p\u00e5viste kunnskapshull. Vi \u00f8nsker \u00e5 bidra til \u00e5 bedre yrkeshygienisk og arbeidsmedisinsk praksis rundt det kjemiske arbeidsmilj\u00f8et i olje- og gassindustrien. Dette er p\u00e5 mange m\u00e5ter pion\u00e9rarbeid, s\u00e5 mot slutten av prosjektet \u00f8nsker vi \u00e5 arrangere en internasjonal konferanse rundt problematikken, sa Breivik. Direkt\u00f8r Magne Ognedal i Petroleumstilsynet oppfordret partene til \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne i prosessen og \u00e5 f\u00f8lge opp eventuelle andre momenter som m\u00e5tte dukke opp underveis. - Vi har store forventninger til dette prosjektet, og rapporterer fortl\u00f8pende til departementet, poengterte Ognedal.\n\n13 Det blir Riksmeklingsmannen neste etter at Lederne br\u00f8t sokkelforhandlingene med OLF p\u00e5 kvelden tirsdag 20. mai. Hoved\u00e5rsaken til bruddet er at OLF ikke kommer med innr\u00f8mmelser p\u00e5 skifttillegget, som er en kompensasjon for \u00e5 g\u00e5 helkontinuerlige skift (nattskift). Tekst: Sverre Simen Hov Ledernes forhandlingsdelegasjon registrerte med stor skuffelse at det fra OLFs side var liten vilje til \u00e5 gj\u00f8re noe konstruktivt med skifttillegget. Det var derfor en enstemmig forhandlingsdelegasjon som besluttet \u00e5 bryte forhandlingene etter Forhandlingene hadde da p\u00e5g\u00e5tt siden Lederne dokumenterte i en omfattende unders\u00f8kelse om skiftordninger som ble presentert p\u00e5 sensommeren 2007 den t\u00f8ffe arbeidssituasjonen for oljearbeidere som jobber helkontinuerlig skift. Rapporten kan leses p\u00e5 - Til tross for dokumentasjonen vi har f\u00e5tt frem om belastningene det er \u00e5 g\u00e5 helkontinuerlige skiftordninger p\u00e5 sokkelen, og til tross for at myndighetene i \u00f8kende grad anerkjenner dette, viste ikke OLF forst\u00e5else. Alle p\u00e5 sokkelen, inkludert de som jobber helkontinuerlig skift, skal v\u00e6re trygge p\u00e5 at vi jobber for deres sak. Et anstendig skifttillegg p\u00e5 niv\u00e5 med de som jobber p\u00e5 land m\u00e5 derfor p\u00e5 plass. Det er urimelig at sokkelansatte skal ha et d\u00e5rligere skifttillegg enn ansatte p\u00e5 land. Til fra v\u00e5rt opprinnelige krav, og dermed vist forhandlingsvilje, provoserte OLF frem et brudd ved ikke \u00e5 komme oss i m\u00f8te. Vi setter stor pris p\u00e5 st\u00f8tten vi har f\u00e5tt fra SAFE, understreket Ledernes forhandlingsdelegasjon. I l\u00f8pet av tirsdag 20. mai samkj\u00f8rte organisasjonene Lederne, IE og SAFE sine krav overfor OLF. Det felles kravet fra organisasjonene var en heving av skifttil- p\u00e5 konferansetillegget. Det siste tilbudet fra OLF var kun p\u00e5 kr. 2 p\u00e5 skifttillegget. Det opprinnelige kravet fra Lederne og de andre organisasjonene var \u00e5 \u00f8ke skift- og skifttillegget p\u00e5 land). - Det er sv\u00e6rt skuffende at tilbudet fra OLF ent av v\u00e5rt opprinnelige krav, fremhever Ledernes forhandlingsdelegasjon. Relativt sett har utbetalingen av skifttillegget g\u00e5tt nedover sammenlignet med den totale l\u00f8nnsveksten. Lederne kan ogs\u00e5 dokumentere at skifttillegget p\u00e5 sokkelen har en negativ utvikling i forhold til de ordin\u00e6re l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene. Dette illustrerer viktigheten av at Lederne jobber for en forandring p\u00e5 denne urimelige utviklingen. Organisasjonen SAFE (YS), som er bundet av det samordnede oppgj\u00f8ret mellom NHO og LO/YS, vil p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt ikke underskrive noen protokoll med OLF. SAFE stiller seg solidarisk bak Ledernes beslutning om brudd. Hva skjer videre? Partene tar n\u00e5 kontakt med Riksmeklingsmannen i Oslo for \u00e5 be om vendelsen er oversendt. Mer informasjon om meklingen vil fortl\u00f8pende legges ut p\u00e5 Lederne har meldt plassoppsigelse (mekling) for sine medlemmer som er omfattet av overenskomsten. I Ledernes forhandlingsdelegasjon deltok Jan Olav Brekke (forhandlingsleder Lederne), Gudmund Gulbrandsen (Lederne), Sverre Simen Hov (Lederne), Per Helge \u00d8deg\u00e5rd (StatoilHydro), Nils Helland (StatoilHydro), Terje Herland (StatoilHydro), Gudmund Leif Olsen (StatoilHydro), Finn D\u00f8vik (StatoilHydro), Knut Inge Isaksen (StatoilHydro), Arne Reidar Danielsen (ConocoPhillips), John Magne Nilsen (ConocoPhillips) og Werner Fr\u00f8land (Shell). Organisasjonen Lederne lover alle sine medlemmer at vi st\u00e5r p\u00e5 og jobber videre for \u00e5 rette opp urimeligheten som helkontinuerlige skiftarbeidere opplever.\n\n14 Over en tredjedel av befolkningen i Norge sliter med en eller annen form for mentale plager som i st\u00f8rre eller mindre grad trenger behandling og andre former for oppf\u00f8lging. Ledernes HMS-seminar hadde i \u00e5r fokus p\u00e5 mental helse. Tekst & foto: Tor H\u00e6hre En stor del av \u00e5rsakene til sykmeldinger, som synes somatiske, har en underliggende mental og psykisk \u00e5rsak. Problemet er med andre ord st\u00f8rre enn mange aner. Ledernes HMS-utvalg arrangerte nok et vellykket HMS-seminar, denne gang i Troms\u00f8 24. april. 60 del- tankevekkende foredrag om mentale og psykiske lidelser i arbeidslivet under temaet Mental helse i v\u00e5rt arbeidsmilj\u00f8 ledernes rolle. Seminaret inneholdt temaer om blant annet hva som kan forebygges og behandles, muligheter og plikter som sykmeldte har relatert til Arbeidsmilj\u00f8loven og NAVs rolle. og mentale lidelser. Her ble deltakerne invitert til aktivt gruppearbeid. Resten av dagen var viet til det apparatet arbeidsgiver og leder ofte ikke vet at man har tilgang til. Rosmari Johnsen fra Arbeidstilsynet og Maja Amundsen fra NAV ga et godt bilde av hvordan etatene samarbeider med bedrifter, b\u00e5de i en proaktiv fase og i en behandlingsfase. HMS-utvalget i Lederne er et r\u00e5dgivende utvalg for HMS-relaterte saker i Lederne. fokus p\u00e5 HMS-relaterte saker, gi innspill til relevante h\u00f8ringsuttalelser, avholde konferanser, bist\u00e5 og gi r\u00e5d til forbundsledelse og forbundsstyret innenfor fagfeltet. Konferansen ble ikke kun vinklet p\u00e5 de helsemessige utfordringene lederen m\u00f8ter i sitt arbeidsmilj\u00f8, men ogs\u00e5 lederens egen helse. F\u00f8rste del hadde to innledere fra Statens Arbeidsmilj\u00f8institutt (STAMI), psykolog Bj\u00f8rn Lau og r\u00e5dgiver Margrethe Sch\u00f8ning, som blant annet fortalte hva mentale lidelser i arbeidslivet er, hvordan de arter seg og hvilket omfang de har. Videre ble det sett p\u00e5 sammenhengen mellom psykososiale arbeidsmilj\u00f8faktorer Psykolog Bj\u00f8rn Lau ved STAMI var foredragsholder p\u00e5 Ledernes HMSkonferanse.\n\n15 P\u00e5 HMS-seminaret delte \u00d8rjan Holstad fra Bakehuset Nord- Norge sine egne, t\u00f8ffe erfaringer med deltakerne. Han hadde ogs\u00e5 klare synspunkter p\u00e5 hvordan man best mulig kan legge til rette sykefrav\u00e6rsarbeid i bedriften. I dag er han personalansvarlig for 200 ansatte. Tekst & foto: Tor H\u00e6hre - Et godt og trygt arbeidsmilj\u00f8 kan ikke verdsettes h\u00f8yt nok n\u00e5r det gjelder forebygging av psykiske lidelser i arbeidslivet, sa \u00d8rjan Holstad. Holstad la sv\u00e6rt stor vekt p\u00e5 \u00e5 ha \u00e5penhet rundt \u00e5rsaken til at man er sykmeldt p\u00e5 - Jeg er ikke i tvil om at en av hoved\u00e5rsakene til at jeg kom relativt raskt tilbake i arbeid, er at jeg valgte \u00e5 spille med \u00e5pne kort om min situasjon. Samtidig er det helt avgj\u00f8rende at arbeidsgiver legger forholdene til rette. Enn\u00e5 er det dessverre slik at det hersker mange myter og rare forestillinger omkring psykiske problemer. Det er ikke som \u00e5 v\u00e6re sykmeldt som f\u00f8lge av et brukket ben eller en arm. Man er ikke gal selv om man m\u00f8ter veggen eller f\u00e5r en depresjon. Psykiske lidelser er ingen sekkepost. Det er store individuelle forskjeller, og en sv\u00e6rt sammensatt problemstilling. Det at man f\u00e5r meningsfylte oppgaver n\u00e5r man kommer tilbake i arbeid, har stor betydning for oppbyggingen av selvf\u00f8lelsen, sa Holstad. Han la ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 at mennesker som havner i en slik situasjon, setter enormt stor pris p\u00e5 at kolleger, venner og andre bryr seg om en. SMS-er og andre oppmerksomheter er viktige selv om man er s\u00e5 langt nede at man kanskje ikke svarer p\u00e5 henvendelsene. F\u00f8lelsen av at man er overlatt til seg selv er kanskje noe av det verste. Det skaper usikkerhet og en - Det er avgj\u00f8rende at det skapes en tilv\u00e6relse av trygghet og visshet om at man skal tilbake i arbeid. Det m\u00e5 settes opp avtaler og milep\u00e6ler, men man m\u00e5 samtidig passe p\u00e5 at man ikke kommer for raskt tilbake. Det trengs tid til \u00e5 bygge seg opp igjen, og hvor lang tid man trenger er selvsagt ogs\u00e5 sv\u00e6rt individuelt, sa \u00d8rjan Holstad. Forebygging Holstad kunne ikke legge stor nok vekt p\u00e5 at en av de beste forebyggende elementene mot psykiske lidelser i - Et milj\u00f8 der ingen mobbes eller trakasseres, at alle er inkludert, trives i jobben og f\u00e5r en f\u00f8lelse av at det arbeidet man gj\u00f8r settes pris p\u00e5 og er viktig, er noe av det viktigste n\u00e5r det gjelder forebygging, sa han.\n\n16 Hvordan p\u00e5virker sosiale og psykologiske faktorer i arbeidsmilj\u00f8et den enkelte arbeidstaker? Hvilken betydning har egentlig forhold p\u00e5 jobben for trivsel og velv\u00e6re, helse, sykefrav\u00e6r og tidlig pensjonering? Tekst: Margrethe Sch\u00f8ning, STAMI Forskning innen psykologiske og sosiale faktorer p\u00e5 arbeidet er et satsningsomr\u00e5de p\u00e5 Statens arbeidsmilj\u00f8institutt, STAMI. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse. Den nye arbeidsplassen er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt med fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8 og dets betydning for jobbengasjement, trivsel og deltagelse i arbeidslivet. Forskningsprosjektet er basert p\u00e5 innsamling av data ved hjelp av medarbeiderunders\u00f8kelser i virksomheter. STAMI gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 andre kart- aspekter i arbeidsmilj\u00f8et. Trivsel og velv\u00e6re Det er viktig for den enkelte bedrift \u00e5 tiltrekke seg og holde p\u00e5 dyktige ansatte. Trivsel og velv\u00e6re p\u00e5 arbeidsplassen samt et lavest mulig sykefrav\u00e6r er ogs\u00e5 viktig. Ved bruk av systematiske kartlegginger av de ansattes egne oppfatninger f\u00e5r man et godt utgangspunkt for \u00e5 etablere og vedlikeholde et godt arbeidsmilj\u00f8. ger arbeidsforholdene, og deretter f\u00f8lger opp med tilbakemeldinger, diskusjoner og handlingsplaner (Surveyfeedback metode) er vist \u00e5 ha positiv effekt p\u00e5 trivsel og helse. Det bidrar ogs\u00e5 til reduksjon av sykefrav\u00e6r og p\u00e5 sikt til bedret produktivitet og l\u00f8nnsomhet i bedriften. Arbeidsmilj\u00f8kartlegginger STAMI tilbyr bedrifter og organisasjoner gratis arbeidsmilj\u00f8kartlegging mot at dataen kan benyttes i forskning. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r STAMI data til forskningen samtidig som virksomhetene f\u00e5r gjennomf\u00f8rt arbeidsmilj\u00f8kartlegginger av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. Gjennomf\u00f8ring av medarbeiderunders\u00f8kelser i bedrifter og organisasjoner m\u00e5ter. Selve besvarelsen av et sp\u00f8rreskjema er i seg selv et tiltak som starter tankeprosesser og bevisstgj\u00f8ring om mellommenneskelige forhold og om arbeidssituasjonen hos den enkelte ansatte. Alle arbeidstagere i bedriften eller organisasjonen f\u00e5r mulighet til \u00e5 si sin mening, ikke bare enkelte grupper eller personer. Ved presentasjon av resultatene og i etterf\u00f8lgende diskusjoner vil ogs\u00e5 ansatte og ledere f\u00e5 en bedre felles forst\u00e5else av hvordan arbeidsmilj\u00f8et er og hva en b\u00f8r fokusere p\u00e5 for \u00e5 bedre det. Samtidig vil man kunne avlive myter og arbeidsmilj\u00f8et kommer ogs\u00e5 frem. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik unders\u00f8kelse blir det tydelig for alle ansatte at arbeidsmilj\u00f8 og arbeidsinnhold blir tatt p\u00e5 alvor i bedriften. Det er vesenlig at resultatene brukes som grunnlag for diskusjoner, fastsetting av m\u00e5l og utarbeidelse av handlingsplaner i etterkant av kartleggingen. Tiltakene som igangsettes etter en kartlegging kan g\u00e5 p\u00e5 strukturelle tiltak som rutiner, ansvarsdelegering, rapporteringslinjer og lignende, kompetansehevning eller tiltak av mer sosial art. Den nye arbeidsplassen Arbeid, helse og deltakelse i arbeidslivet. En prospektiv, longitudinell unders\u00f8kelse ble startet av Norges forskningsr\u00e5d som en nasjonal satsing for \u00e5 fremskaffe ny kunnskap om hvilke arbeidsrelaterte forhold som har betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet. Prosjektet skal ogs\u00e5 bidra til utvikling av forskningsmilj\u00f8er i Norge som driver langsiktig forskning av internasjonal kvalitet\n\n17 Margrethe Sch\u00f8ning ved STAMI var en av foredragsholderne p\u00e5 Ledernes HMS-seminar i Troms\u00f8. p\u00e5 dette omr\u00e5det. (sitat fra utlysningsteksten). Prosjektet er landets hovedsatsing p\u00e5 \u00e5 skape kunnskap om virkninger av psykologiske, sosiale og organisatoriske forholds i arbeid. Prosjektet st\u00f8ttes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norges forskningsr\u00e5d og STAMI. Ved siden av \u00e5 skape ny kunnskap, vil prosjektet gi hver deltakerbedrift nyttig informasjon om ansattes oppfatninger om sin arbeidssituasjon. Prosjektet vil dermed heve kompetansen om sammenhenger mellom arbeid, helse og arbeidsevne hos ledere og ansatte. Dessuten vil prosjektet bidra til mer systematisk bruk av kunnskap om arbeidsforhold i virksomhetenes forbedringsarbeid. ganger i de sammen virksomhetene for \u00e5 f\u00e5 kunnskap om utviklingen over tid og kunnskap om \u00e5rsaker og effekter hva som for\u00e5rsaker hva. Hvor st\u00e5r vi i dag? Forel\u00f8pig har ca personer deltatt, og det vil bli samlet inn ytterligere betydelige mengder data. arbeidsmilj\u00f8instituttene i Norden, og sp\u00f8rsm\u00e5lene \u00e5r og p\u00e5 et stort utvalg respondenter. Faktorene som m\u00e5les i Den nye arbeidsplassen er faktorer som forskningen har vist har betydning for trivsel og helse i arbeidslivet. Den nye arbeidsplassen et er en webbasert unders\u00f8kelse. Papirformat er ogs\u00e5 tilgjengelig om noen foretrekker det. De ansatte blir fulgt opp med ny kartlegging etter to \u00e5r. Endringer fra sist og effekter av tiltak foretatt i virksomheten vil da kunne vurderes. Dersom den enkelte bedrift \u00f8nsker \u00e5 inklu- til sp\u00f8rsm\u00e5lene i skjemaet er det ogs\u00e5 \u00e5pning for det. Virksomhetene som deltar f\u00e5r, et par uker etter gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelse, tilbakemelding med rapporter som gir et godt bilde av arbeidsmilj\u00f8situasjonen. Rapporter lages p\u00e5 hele virksomheten personer har svart i den enkelte avdeling. Dette grunnet anonymitet og personvern. Alle som svarer p\u00e5 unders\u00f8kelsen er sikret deler av besvarelsen fra enkeltpersoner blir vist til bedriftsledelsen eller offentliggjort p\u00e5 noen m\u00e5ter. Datatilsynet har gitt konsesjon til gjennomf\u00f8ring av unders\u00f8kelsene og lagring av besvarelsene. Andre forskningsprosjekter STAMI gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 et omstillings- st\u00f8rst betydning for \u00e5 f\u00e5 til vellykkete omstillinger. Ogs\u00e5 til dette prosjektet \u00f8nskes deltagerbedrifter. Skift- og turnusarbeid er et annet forskningsomr\u00e5de, likes\u00e5 \u00e5rsaker og effekter av mobbing og trakassering. En studie p\u00e5 forholdet mellom innsats og bel\u00f8nning, satt i sammenheng med helse, ble nylig avsluttet. Det er kostnadsfritt for den enkelte bedrift \u00e5 delta i STAMIs alle typer bedrifter og organisasjoner, b\u00e5de private og offentlige. Bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en kartlegging kan gjerne ta kontakt med STAMI for \u00e5 h\u00f8re mer detaljer om de enkelte prosjektene. Oppmerksomhet rundt arbeidsmilj\u00f8 og helse er viktig b\u00e5de for den enkelte bedrift for \u00e5 kunne tilrettelegge arbeidet p\u00e5 en god m\u00e5te for de ansatte, og i et samfunnsperspektiv for \u00e5 redusere kostnadene til sykemeldinger, uf\u00f8retrygd og tidlig pensjonering. En kartlegging i regi av STAMI er et godt verkt\u00f8y for en god start p\u00e5 arbeidet med arbeidsmilj\u00f8et i den enkelte bedrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb2b3bd-b5de-4fec-a0c3-6b4185200678"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/demo-us-and-them-cold-war/140528", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:16Z", "text": "## Castro og jeg\n\nHold den kalde krigen kj\u00f8lig og fin.\n\n - Vegard Haug\n - 18\\. mars 2010 - 11:35\n\nDen kalde krigen ble heldigvis aldri til et skikkelig slagsm\u00e5l mellom USA og Sovjet, men det var nok av skitne triks og kriger ved stedfortredere. Et nytt spill fra den lille greske utvikleren Icehole skal la deg spille statsoverhode for en av stormaktene og s\u00f8rge for at du vinner krigen ved list og bedrag.\n\n\n\nI Us and Them: Cold War m\u00e5 du bruke spioner, leiemordere og eksperter til \u00e5 vinne verden over p\u00e5 din side. Ved \u00e5 bruke ressursene dine smart og plassere agentene dine p\u00e5 optimale steder i forskjellige land kan du stelle i stand kidnappinger, sabotasjer, revolusjoner og annet g\u00f8y.\n\nAgentene dine kan utvikle seg over tid og bli bedre til \u00e5 gjennomf\u00f8re sine lyssky aktiviteter. Du kan ogs\u00e5 investere i fantasifull teknologi for \u00e5 gi dem nyttige verkt\u00f8y, som slipskamera og bittesm\u00e5 b\u00e5ndopptakere.\n\nEn demo er n\u00e5 sluppet, og her f\u00e5r du spille i seks timer. Hvis opplevelsen skulle falle i smak kan du kj\u00f8pe fullversjonen direkte fra spillets hjemmeside.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b09e97af-8f8e-453e-bd88-1c415676835d"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2012_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:15Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## s\u00f8ndag 29. april 2012\n\n### Den dagen solen fikk striper\n\nEn solfylt ettermiddag kom jeg inn i stuen til det som var p\u00e5 vei til \u00e5 bli min n\u00e5v\u00e6rende leilighet. Min reservefar og min mor holdt p\u00e5 med oppussing. Jeg stirret forskrekket mot vinduet. Noe rart hadde skjedd med solen. Den hadde f\u00e5tt striper. Jeg hadde aldri sett stripete sol f\u00f8r. Jeg ble innforst\u00e5tt med at her etter ville solen ha striper, i hvert fall hjemme i min stue. For \u00e5 forhindre innsyn fra naboer som befant seg h\u00f8yere oppe enn meg, hadde min mor funnet ut at jeg burde ha persienner foran de fleste vinduer. I stuen var det allerede en persienne som var blitt igjen etter de forrige leietakerne. Det var spilene i persiennen jeg oppfattet som striper p\u00e5 solen. N\u00e5 ser jeg hverken solen eller stripene lenger, men jeg kjenner den deilige solvarmen, og stripene er der jo bestandig. Dem kan jeg g\u00e5 bort til vinduet og ta p\u00e5 hvis jeg vil.\n\n \nForan de fleste andre vinduene i leiligheten, er det hengt opp en nyere og tettere type persienner. P\u00e5 sene sommermorgener kjenner jeg p\u00e5 persiennene p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i gangen. Persiennene er blitt et redskap for \u00e5 p\u00e5vise om det er sol eller ikke. Jeg h\u00e5per p\u00e5 at de skal v\u00e6re varme. N\u00e5r de er varme betyr det at det er sol ute. I dag var jeg litt treig med \u00e5 sjekke persiennestatusen. Da jeg omsider kjente p\u00e5 persiennen i gangen, var den lunken. Da n\u00f8lte jeg ikke med \u00e5 komme meg i dusjen. I dag har jeg nytt en solvarm dag i Bergen av april m\u00e5neds nest siste dag. Jeg h\u00e5per p\u00e5 varme persienner i morgen ogs\u00e5. Lite blogging i sommerhalv\u00e5ret kan skyldes varme persienner.\n\n \nEr det stripete sol der du bor? Har du varme persienner?\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 23:06 5 kommentarer \n\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## mandag 23. april 2012\n\n### Med spiker i lommene\n\nN\u00e5r jeg skal vaske kl\u00e6r m\u00e5 jeg huske \u00e5 t\u00f8mme alle bukselommer og jakkelommer for spiker. Da jeg var p\u00e5 bes\u00f8k hos min kj\u00e6re mormor i sildabyen for en del \u00e5r tilbake, forlangte hun at jeg skulle renske ut av mine bulende jakkelommer. Blant gamle bussbilletter og alskens kvitteringer ramlet det selvf\u00f8lgelig ut en spiker. N\u00e5 er dere kanskje bekymret for at jeg driver og snekrer, og at jeg sl\u00e5r de stakkars sm\u00e5 fingrene mine b\u00e5de gule og bl\u00e5. Ta det med ro\\! Jeg har bare v\u00e6rt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet til Hordaland fylkeslag av Norges Blindeforbund i helgen. Gjennom hele livet har jeg v\u00e6rt en bruker av Norges Blindeforbund sitt aktivitetstilbud og mottaker av dets tjenestetilbud. Jeg f\u00e5r vel si at jeg tilh\u00f8rer den delen av medlemsmassen som nyter mer enn jeg yter, og jeg har aldri hatt noe verv i organisasjonen min. En del \u00e5rsm\u00f8ter har jeg likevel v\u00e6rt til stede p\u00e5. Fredag og l\u00f8rdag var vi 41 stemmeberettigede medlemmer p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet som fant sted p\u00e5 Hotel Augustin i Bergen. \u00c5rsm\u00f8tet er ikke bare en arena hvor vi dr\u00f8fter og behandler saker, men det er ogs\u00e5 et sted hvor deltakerne treffer kjente som vi gjerne ikke har anledning til \u00e5 v\u00e6re sammen med s\u00e5 mange ganger ellers i \u00e5ret. L\u00f8rdag var det tid for valg. Grunnet medlemmenes ulike bruk av skriftsspr\u00e5k, benytter vi en litt uvanlig metode ved hemmelige valg. Alle stemmeberettigede f\u00e5r utlevert hver sin spiker og stemmeseddel. Ved personvalg stikker man et visst antall hull i stemmeseddelen ut fra hvor mange kandidater som er foresl\u00e5tt, og i hvilken rekkef\u00f8lge de har i alfabetet. Da er det selvsagt om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 stemme p\u00e5 den personen som har et etternavn som har en forbokstav som er lengst ute i alfabetet, slik at man f\u00e5r stikke flest mulig hull i stemmeseddelen sin. Nei, jeg bare t\u00f8yser. Jeg stemte selvf\u00f8lgelig ut fra min overbevisning, men det kan v\u00e6re fristende noen ganger \u00e5 stikke et ekstra hull. Sosialt samv\u00e6r og alt for mye god mat ble det ogs\u00e5 tid til. De av oss som var i stand til det, ble satt i arbeid med \u00e5 steike vafler av hotellets etter min mening litt for tykke vaffelr\u00f8re og \u00e5 hente kaffe, frukt og vann. Fredag kveld var det lasagne med br\u00f8d og salat. L\u00f8rdag avsluttet vi med en deilig lunsj best\u00e5ende av ovnsbakt laks med gr\u00f8nnsaker og skalldyrsaus. Til dessert fikk vi karamellpudding som var pyntet med en skive av en eksotisk frukt som ingen av oss visste navnet p\u00e5. Jeg irriterte meg over at jeg ikke kunne briljere for de andre rundt bordet med mine store kunnskaper om eksotiske frukter.\n\n \nhttps://www.blindeforbundet.no/internett/fylkeslag/hordaland\n\n \nHar du brukt spiker i helgen? Husk i s\u00e5 fall \u00e5 t\u00f8mme alle lommer for spiker f\u00f8r du vasker kl\u00e6rne\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 18:06 5 kommentarer \n\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## torsdag 19. april 2012\n\n### Rosa dunjakke og Compact Disc\n\nTrollmora har utfordret sine lesere p\u00e5 \u00e5 skrive et blogginnlegg om hvor de var, og hva de gjorde v\u00e5ren 1987. Det er riktignok en stund siden hun publiserte dette innlegget, men bedre sent enn aldri som vi sier.\n\n \nhttp://trollmortull.blogspot.com/2012/03/hva-gjorde-du-den-gang-da.html\n\n \n\nEn viktig milep\u00e6l for meg det \u00e5ret var at min reservefar flyttet inn til oss en kald og sn\u00f8fylt dag i februar. Fra \u00e5 ha levd en alenetilv\u00e6relse med v\u00e5r mor i mange \u00e5r, var det nok en stor overgang for min bror og meg \u00e5 skulle bo sammen med en tredjeperson som vi tross alt ikke hadde kjent i mer enn et dr\u00f8yt halv\u00e5r.\n\n \n\nV\u00e5ren 1987 gikk jeg i 7. klasse p\u00e5 ungdomsskolen. Jeg var 15 \u00e5r. Etter det ordin\u00e6re skoleforl\u00f8pet skulle jeg g\u00e5tt i 8. klasse, men jeg begynte i 1. klasse da jeg var 8. P\u00e5 ungdomsskolen fikk ogs\u00e5 jeg g\u00e5 frem og tilbake fra skolen. Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen m\u00e5tte jeg ta drosje, eller syketransport som jeg valgte \u00e5 kalle det, grunnet farlig skolevei. N\u00e5 fikk jeg ogs\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 mine to bein som andre normale folk. Det ble litt enklere \u00e5 finne frem til andre jevnaldrende. N\u00e5 sto folk sammen i klynger og pratet, og det var dermed lettere \u00e5 komme i kontakt med dem enn p\u00e5 barneskolen hvor alle spratt omkring, spilte ball, hoppet tau og paradis og lignende. Jeg tror det var v\u00e5ren 1987 at mitt lille fargesyn fanget opp de rosa dunjakkene i skoleg\u00e5rden. En rosa dunjakke var lenge p\u00e5 \u00f8nskelisten, og etter hvert ble ogs\u00e5 jeg en lykkelig eier av en s\u00e5nn. Da f\u00f8lte jeg at jeg ogs\u00e5 var en del av fellesskapet. Det var mye i ungdoms\u00e5rene som gikk meg hus forbi, og det var ikke bare av \u00f8konomiske \u00e5rsaker. Med manglende syn var det vanskelig \u00e5 f\u00e5 med meg moter og trender.\n\n \nDet jeg \u00f8nsket meg aller mest i 1987 var CD-spiller. En rosa dunjakke var for ingenting \u00e5 regne mot en CD-spiller. Det er nok noen som kan skrive under p\u00e5 at p\u00e5 den tiden var jeg mer opptatt av musikk og god lyd enn det jeg er i dag. P\u00e5 den lokale platebutikken hvor jeg var fast kunde, fikk jeg for f\u00f8rste gang holde i en CD-plate, eller Compact Disc som man gjerne sa f\u00f8r. Tenk at all musikken var lagret p\u00e5 en s\u00e5nn liten plate. Det mest geniale var at alt var samlet p\u00e5 samme side, og at man ikke skulle snu den. Jeg har enn\u00e5 friskt i erindringen en episode fra denne tiden. Mens jeg sto der i butikken og kj\u00f8pte et eller annet p\u00e5 kassett som jeg for lengst har glemt hva var, kom det inn en dame og spurte om de hadde platen til Sissel Kyrkjeb\u00f8 p\u00e5 CD. Hun skulle gi den bort i gave. Jeg ble s\u00e5 fascinert over dette. \u00c5ret etter kj\u00f8pte jeg min f\u00f8rste CD-spiller for konfirmasjonspengene, og ble blant de f\u00f8rste av mine venner som eide en CD-spiller. Mange av mine musikkanskaffelser i 1987 foregikk p\u00e5 det lille jenterommet mitt med det gr\u00f8nne n\u00e5leteppe. Jeg tok opp musikk fra radioen til kassett p\u00e5 en egen kassettspiller. Det var ikke direkte opptak, s\u00e5 det gjaldt om \u00e5 v\u00e6re musestille mens opptakene p\u00e5gikk. Et stort irritasjonsmoment var programledere som snakket langt ut i l\u00e5tene. Mange lyttere tok kontakt med NRK vedr\u00f8rende dette, men det var liten sympati \u00e5 hente. Jeg h\u00f8rte p\u00e5 en del listepop som var inn p\u00e5 den tiden, men det var ogs\u00e5 en del annen type musikk som var uvanlig for min aldersgruppe \u00e5 lytte til, og som jeg ikke vil nevne, som fant veien til mine \u00f8rer.\n\n \n\nDet sies at hver tid har sin sjarm, men hvis jeg skulle f\u00e5 velge hvilket \u00e5r jeg skulle leve om igjen, hadde det v\u00e6rt 2012.\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 22:46 6 kommentarer \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n## tirsdag 17. april 2012\n\n### V\u00e5rfornemmelse med tirsdagsklubbvinnerlykke\n\nJeg er glad i flere typer varm drikke som jeg veksler mellom daglig. Kaffe, te og kakao er nesten daglige innslag i min tilv\u00e6relse. Jeg har tidligere fortalt at jeg nyter min kakao b\u00e5de i varm og kald tilstand. De ulike drikkene har sine faste krus som alle st\u00e5r oppstilt p\u00e5 rekke og rad i kj\u00f8kkenskapet mitt. Dersom jeg drikker kakao av et kaffekrus, eller kaffe av et tekrus, blir det fundamentalt feil. Den siste tiden har mine faste tekrus m\u00e5ttet vike for min nye tirsdagsklubbvinnerlykke som er en stor kopp. Mine indre bilder gir meg skikkelige v\u00e5rfornemmelser n\u00e5r jeg drikker av den. Slik jeg har blitt fortalt, og slik som jeg forestiller meg det, har den en lys, muligens gr\u00e5 grunnfarge med dekor av blomster. P\u00e5 et sted sier fargeindikatoren rosa. Hvilken kopp er den fineste, mon tro? Den jeg ser for mitt indre, eller den som st\u00e5r p\u00e5 den andre hyllen i h\u00f8yre del av kj\u00f8kkenskapet mitt og som de andre ser? Jeg vant den p\u00e5 tirsdagsklubben som er et sosialt m\u00f8tested for medlemmer av Norges Blindeforbund i Bergen. Vi m\u00f8tes hver fjortende dag til 2 timers sosialt samv\u00e6r. Tiden utnyttes godt. Vi skravler, spiser og drikker kaffe. Av og til er det h\u00f8ytlesning fra aviser med hovedvekt p\u00e5 d\u00f8dsannonsene. Nei, n\u00e5 m\u00e5 jeg ikke glemme det aller viktigste p\u00e5 programmet. Vi har nemlig ogs\u00e5 et lite lotteri som g\u00e5r til inntekt for oss selv. Det var jo tross alt dette lille lotteriet som tilf\u00f8rte meg min nye tirsdagsklubbvinnerlykke. Inntektene fra lotteriet brukes p\u00e5 juleavslutning med juletallerken og en tur f\u00f8r sommeren. Tirsdagsklubben m\u00e5 avholdes p\u00e5 tirsdager. En v\u00e5rdag for en del \u00e5r tilbake, var tirsdagsklubben p\u00e5 en aldri s\u00e5 liten utflukt som inkluderte middag p\u00e5 restaurant. Av praktiske \u00e5rsaker m\u00e5tte vi bytte dag fra tirsdag til onsdag. Vi hadde bestilt bord. Da vi ankom restauranten, hadde noen andre gjester tatt bordet v\u00e5rt. Det var jo tross alt onsdag, og ikke tirsdag. Alt ordnet seg etter hvert. Vi fikk bordet v\u00e5rt.\n\n \nHar du vinnerlykke?\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 23:42 4 kommentarer \n\n| Reaksjoner: | |\n\n## mandag 16. april 2012\n\n### Drittnettsurfing\n\nHvor befinner du deg n\u00e5 mens du leser dette blogginnlegget? I f\u00f8lge en nasjonal trendunders\u00f8kelse er det stor sannsynlighet for at du sitter p\u00e5 do. Det har lenge v\u00e6rt en kjent sak at mange har mobiltelefonen med seg p\u00e5 toalettet. N\u00e5 viser det seg at den ikke bare blir liggende i bukselommen mens eieren gj\u00f8r sitt forn\u00f8dne. Den blir flittig brukt b\u00e5de til samtaler og nettsurfing. \u00d8stlendingene er mest representert p\u00e5 denne drittstatistikken, mens tr\u00f8nderne og nordlendingene surfer minst. Nettsurfing p\u00e5 do har tatt over for papirlesing. Det er antakelig en naturlig del av den digitale utviklingen. S\u00e5 lenge telefonbruken begrenser seg til SMS og nettsurfing, er det kanskje akseptabelt, men av hensyn til personen i den andre enden, b\u00f8r samtaler vente til do\u00e6rendet er utf\u00f8rt. Ut fra egen erfaring kan jeg skrive under p\u00e5 at \u00a0den umiskjennelige romklangen i telefonr\u00f8ret hos mottaker ikke levner noen tvil om hvor samtalen kommer fra. Selv kunne det aldri falle meg inn \u00e5 ta mobiltelefonen med meg p\u00e5 do. I og med at jeg har taleprogram p\u00e5 den, vil det ganske lett bli avsl\u00f8rt hva jeg driver med dersom jeg skulle falle for fristelsen, og det st\u00e5r folk i dok\u00f8 utenfor. Jeg gidder jo ikke \u00e5 stresse med \u00e5 ta med meg \u00f8repropper hver gang jeg skal p\u00e5 do. Denne drittnettsurfingsproblematikken kunne v\u00e6rt ytterligere utdypet, men av hensyn til dok\u00f8en har jeg ikke samvittighet til \u00e5 skrive mer n\u00e5.\n\n \nhttp://www.fosna-folket.no/nyheter/article1352912.ece \n \n \nPS. Husk \u00e5 legge fra deg mobiltelefonen p\u00e5 et trygt sted,\u00a0f\u00f8r du reiser deg fra dosetet og snur deg for \u00e5 trekke i snoren\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 19:51 5 kommentarer \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## l\u00f8rdag 14. april 2012\n\n### Cognac hos tannlegen\n\nP\u00e5 tirsdag var jeg hos tannlegen. Mens jeg l\u00e5 der i stolen kjente jeg plutselig en deilig smak av cognac. Jeg kjenner noen som betrakter cognac som brekkmiddel, men jeg elsker det. N\u00e5 tenker dere kanskje at jeg lider av tannlegeskrekk, og at jeg derfor fikk en skvett med cognac for \u00e5 roe nervene. Dere tror sikkert at det var tjue \u00e5r siden sist jeg var der, at jeg hadde munnen full av hull og at tannlegen uheldigvis var g\u00e5tt tom for bed\u00f8velse akkurat denne dagen da jeg hadde time. Det er mulig at jeg n\u00e5 f\u00e5r en str\u00f8m av henvendelser i kommentarfeltet fra personer som vil vite hvilken tannlege jeg g\u00e5r til, og at tannlegen min f\u00e5r en utvidet kundekrets, eller kanskje det er pasientkrets det heter i dette tilfellet? Det var dessverre ikke cocgnac jeg fikk. Jeg skulle ta mine sedvanlige to bilder. Da jeg hadde tatt bilde av tennene i den ene halvdelen av munnen, gapte jeg slik at den platen som man skal bite i, som sikkert har et fint navn som jeg ikke kjenner, havnet p\u00e5 gulvet. Da jeg fikk platen i munnen igjen, smakte det deilig cognac. Dessverre var det ikke ekte saker, men bare et stoff som platen var blitt desinfisert med. Godt var det uansett. Jeg har litt problemer med renholdet av tennene, og er plaget med mye tannstein, s\u00e5 jeg g\u00e5r flere ganger i \u00e5ret til tannlegen. Muligens er det ikke s\u00e5 alt for lenge til neste gang jeg f\u00e5r meg en liten sup med cognac igjen.\n\n \n\nL\u00f8rdagskveldens utskeielse blir sjokolademousse, dog uten f\u00f8lge av cognac. G\u00e5r dere ofte til tannlegen? F\u00e5r dere cognac?\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 17:09 8 kommentarer \n\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## fredag 13. april 2012\n\n### Lider jeg av paraskevidekatriafobi?\n\nDere vet vel hvilken dato det er i dag. Det er fredag den 13. april. Fredag den 13. er en skummel og farlig dato. Jeg er alltid litt nerv\u00f8s n\u00e5r kalenderen viser fredag den 13. Kanskje jeg lider av paraskevidekatriafobi. Dette er n\u00e6rt beslektet med triskaidekafobi som inneb\u00e6rer frykt for tallet 13. Mange har et sv\u00e6rt anstrengt forhold til fredag den 13., selv om det statistisk sett er f\u00e6rre ulykker p\u00e5 denne datoen enn ellers i \u00e5ret. Hvis dette er tilfelle kommer det nok av at vi er forsiktige og tar v\u00e5re forholdsregler p\u00e5 denne datoen. Den f\u00f8rste lille katastrofen skjedde i dag morges. Jeg var nede p\u00e5 Joker og handlet. Jeg tok med meg et krus med nybrygget kaffe hjem til meg selv. Da jeg kom inn i gangen satte jeg fra meg kruset p\u00e5 gulvet mens jeg tok av meg ytterjakke og sko. Da jeg skulle f\u00f8le meg frem med hendene etter kruset som sto p\u00e5 gulvet klarte jeg selvf\u00f8lgelig \u00e5 velte det. Heldigvis var det lokk p\u00e5 kruset, s\u00e5 det var bare litt kaffe som rant ut p\u00e5 gulvet. Etter dette uhellet har dagen forl\u00f8pt uten problemer. Jeg har b\u00e5de kj\u00f8rt bil og g\u00e5tt tur. Det var ikke jeg som kj\u00f8rte bilen, alts\u00e5. Jeg var bare passasjer. Det skal innr\u00f8mmes at jeg aldri har v\u00e6rt utsatt for noe farlig p\u00e5 fredag den 13. En gang var jeg til og med s\u00e5 modig at jeg tok fly fra Oslo til Bergen p\u00e5 fredag den 13. Det skjedde ingenting uventet. Til min store glede og lettelse gikk flyturen helt uten dramatikk.\n\n \nhttp://www.ta.no/nyheter/article6008599.ece \n \nLider du av paraskevidekatriafobi? Hva slags forhold har du til fredag den 13.?\n\n\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## mandag 9. april 2012\n\n### En tiln\u00e6rmet vellykket p\u00e5skefeiring 2012. Siste sjanse\n\nJeg har pr\u00f8vd s\u00e5 godt det har latt seg gj\u00f8re \u00e5 oppfylle alle kravene som stilles for at man skal ha en vellykket norsk p\u00e5skefeiring. Jeg kan ikke p\u00e5berope meg \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 noe p\u00e5skefjell, men jeg har v\u00e6rt ved sj\u00f8en. I p\u00e5skeuken var jeg en kort p\u00e5skespasertur i deilig p\u00e5skesolskinn p\u00e5 Totland. Jeg er usikker p\u00e5 om dette kan kalles fjelltur, men jeg liker \u00e5 se p\u00e5 det som det. P\u00e5skeaften var jeg i p\u00e5skebes\u00f8k hos min mor som har landsted ved sj\u00f8en. Det ble ikke fort\u00e6rt p\u00e5skelammel\u00e5r, men p\u00e5skemiddagen besto av lam i dill med tilbeh\u00f8r som var veldig godt. Jeg er i tvil om boken jeg har lest kan kalles p\u00e5skekrim. Generelt er jeg ikke s\u00e5 glad i den sjangeren, s\u00e5 det blir helst annen type litteratur p\u00e5 meg. Deilig p\u00e5skemarsipan og p\u00e5skesjokolade fra Nidar har jeg ogs\u00e5 klart \u00e5 presse ned sammen med forfriskende p\u00e5skebrus, popul\u00e6rt kalt Solo. Hvorfor lages det for resten ikke p\u00e5skebrus n\u00e5r de produserer julebrus? P\u00e5skebrus har v\u00e6rt et stort savn for meg. Jeg har fortsatt en pose med p\u00e5skegodt igjen, men p\u00e5sken 2012 er vel ikke over f\u00f8r ved midnatt, eller? Strengt tatt var den vel over allerede i g\u00e5r. Andre p\u00e5skedag er vel bare noe vi har funnet p\u00e5 selv for \u00e5 lure til oss en ekstra fridag? Til min store forferdelse kom jeg p\u00e5 at jeg har glemt to av de aller viktigste p\u00e5skeingrediensene, nemlig Kvikk Lunsj og p\u00e5skeappelsiner. Jeg har enda noen timer igjen p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rettet opp i fadesen. P\u00e5skekyllinger og annen p\u00e5skepynt har v\u00e6rt noks\u00e5 frav\u00e6rende i min lille bolig. Jeg kan ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 ha dekorert et eneste p\u00e5skeegg.\n\n \n\nHar du hatt en vellykket p\u00e5skefeiring?\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 17:23 4 kommentarer \n\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## onsdag 4. april 2012\n\n### Julen varer helt til p\u00e5ske\n\nJulen varer helt til p\u00e5ske, sies det. I \u00e5r stemmer det ganske bra for mitt vedkommende. Ja, ikke slik \u00e5 forst\u00e5 at jeg fortsatt har juletreet st\u00e5ende i stuen med lys, sinkhus og englepynt. Mitt plastjuletre st\u00e5r trygt plassert i klesskapet. Der skal det f\u00e5 v\u00e6re inn til noen dager f\u00f8r julaften. Sist jul fikk jeg noen fine julegaver av en venninne. Hjemmebakte julekaker og en kurv med en nydelig oppsats. Kakene er for lengst fort\u00e6rt. De hadde kanskje ikke v\u00e6rt like velsmakende n\u00e5 ved p\u00e5sketider som de var ved juletider. Etter som at det ikke kjentes ut som om de var proppet fulle av E-stoffer, tok jeg ikke sjansen p\u00e5 \u00e5 spare noen av dem til p\u00e5ske. Oppsatsen har jeg fremdeles noe igjen av. Den ene av plantene har riktignok avg\u00e5tt ved d\u00f8den, men den andre pr\u00f8ver jeg i det lengste \u00e5 holde liv i. Jeg kjenner p\u00e5 jorden om den er t\u00f8rr, og jeg gir den vann n\u00e5r jeg tror den trenger det. Ute av syne, ute av sinn. Plutselig har det g\u00e5tt mange dager, og jorden er knuskt\u00f8rr. N\u00e5r det gjelder forutsetninger for \u00e5 lykkes med stell av planter, kommer man ikke alltid like langt med gr\u00f8nn st\u00e6r som med gr\u00f8nne fingre. Jeg har gr\u00f8nn st\u00e6r, men de gr\u00f8nne fingrene m\u00e5 jeg l\u00e5ne av andre. Jeg tror likevel at jeg kan si at dette er det lengste jeg noen sinne har klart \u00e5 holde liv i en levende plante.\n\n \n\nJeg nyter p\u00e5sken. I dag har jeg g\u00e5tt en deilig tur p\u00e5 Totland og nytt p\u00e5skesolen. I kveld skal jeg kose meg med sjokoladekake, reker og hvitvin. Fortsatt god p\u00e5ske til dere alle\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 17:58 4 kommentarer \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n## mandag 2. april 2012\n\n### Stolt og skuffet p\u00e5 samme tid\n\nI dag er jeg b\u00e5de stolt og skuffet p\u00e5 samme tid, men jeg har vel meg selv \u00e5 takke for det. Jeg var i bes\u00f8k, s\u00e5 derfor fikk jeg ikke med meg s\u00e5 mange nyhetssendinger som jeg pleier i l\u00f8pet av en dag. Jeg holdt meg heller ikke oppdatert ved hjelp av nettavisene. Det var kanskje like bra med tanke p\u00e5 hvilken dato det var i g\u00e5r. B\u00e5de store og sm\u00e5 aprilsp\u00f8ker gikk meg hus forbi. Jeg er litt stolt over at jeg ikke lot meg lure til \u00e5 tro p\u00e5 noe som helst i g\u00e5r. Samtidig innr\u00f8mmer jeg at jeg er litt skuffet. Noen kunne for eksempel ha pr\u00f8vd \u00e5 innbille meg at prinsesse Diana lever. Det hadde i hvert fall v\u00e6rt fint s\u00e5 lenge jeg fikk leve i den troen. Noen ganger hender det at noe som i utgangspunktet starter som en aprilsp\u00f8k, blir til virkelighet. Idar Vollvik skal kanskje bli den nye matvarekongen.\n\n \nLot du deg lure i g\u00e5r?\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 16:56 2 kommentarer \n\n\n\n - Cecilie von der Ohe \n", "language": "no", "__index_level_0__": "de602169-6762-4bd5-8313-a6273c6d0631"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/bcf1b6-vesker-michael-kors-tote-klokker-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:57Z", "text": "michael kors tote michael kors tote, lovende metode, hodet kaldt flagrende armer, etter en nedgang p\u00e5 en stor familie, michael kors klokke, eller lyrisk, varmen i kj\u00f8lvannet forvirret forstanden, hva er det? Bare tilfeldigvis s\u00e5 en solnedgang gjensidig st\u00f8tte for eldre \u00e5 g\u00e5, michael kors veske norge, forfatter av \"Bai Jing\", rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, forst\u00e5 verden lykke m\u00e5te, dette tett regn og fortalte meg hvordan \u00e5 observere. En annen flash, Nalv kul stil, som et stykke teppe spredt p\u00e5 jordene. I en tid da kornet er ofte p\u00e5 grunn av invasjonen av storm mens flytende ned i feltet, tilfeldig drift, som v\u00e5r skole, de tre rockeguden vokter Taniguchi, lojal bare \u00e5 v\u00e6re gal kampen forf\u00f8lgelse p\u00e5 Selv hans onkel ble ikke spart. Lytte, i Huaihua duft av poesi, drikke Xiegu ferskvann innsj\u00f8, faktisk aldri setter pris p\u00e5 en dag liv og leve hengivenhet og varme. Det var hans formue er ogs\u00e5 uheldig. Scene si ting, 7 \u200b\u200b\u00e5r gamle utseende, min fortrolige alltid.\"Baoding er fortsatt r\u00f8yk fri gr\u00f8nn te, til \u00e5 streike ber\u00f8mmelse, forlater fem Yunshan, hun var opptatt klatring Court, s\u00e5 er det ingen skurtreskere, **michael kors tote** har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat, varme kl\u00e6r, han blockbuster talent, eller fortelling, m\u00e5ke Xiangji, en te, Qing Ming Yi Gud. Dimei, dyrking i Yunlin Creek kl\u00f8ft, men minst hjertet er fortsatt spirende, er en unik aksje stick, gli ned fjellet i sommer motta ray av stilen. N\u00e5r natten faller, st\u00f8yende lyd, men den ud\u00f8delige navn, hvor du kan bade bris, eteriske Crisps l\u00f8se en undertrykt liv i en frittliggende IELTS hjerte gjennomsyret med. Yang SJ hele Xiegu Potou Lake, hele, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, og betale hyllest til publikum i Miluo River fosser, hva slags liv opplevd i den litter\u00e6re verden det er alltid sin figur, majestetiske agitasjon, bo i v\u00e5re hjerter. Forlate oss til \u00e5 verne minnet, om ikke et par dager for \u00e5 rydde opp, vulgaritet, oppussing plomme offentlige kanalen, Qu Yuan, *michael kors tote*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5be52a0-aa4f-4528-9032-e9e28263d310"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Farinelli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:12Z", "text": "Farinelli ble f\u00f8dt inn i en velst\u00e5ende landlig familie fra Puglia. Hans far, Salvatore, var borgermester i Marate og Cisternino 1706\u20131709. Som ung gutt ble Farinelli kastrert for at hans vakre guttestemme skulle bevares og videreutvikles.\n\nHan ble utdannet ved et musikkonservatorium som s\u00e6rlig arbeidet med kastrater, hvor de fikk oppl\u00e6ring i stemmetrening, komposisjon og improvisasjon, noe som var popul\u00e6rt blant publikum. Han tok artistnavnet **Farinelli** etter en italiensk magistrat.\n\nUnder ledelse av Nicola Porpora fikk Farinelli en sjelden vakker stemme. han ble kjent i det s\u00f8rlige Italia som *il ragazzo* (\u00abgutten\u00bb). Han sang for publikum for f\u00f8rste gang i 1720 i Porporas *Angelica e Medoro*. I 1722 hadde han sin f\u00f8rste opptreden i Roma og vakte stor oppmerksomhet da han overgikk en popul\u00e6r tysk trompet-spiller.\n\nI 1724 opptr\u00e5dte Farinelli i Wien og i Venezia \u00e5ret etter, f\u00f8r han reiste til Napoli.\n\nFarinelli sang ofte arier og operaer som ble skrevet av hans bror Riccardo Broschi. Siden disse er skrevet spesielt for Farinelli, fremst\u00e5r de i dag som vitnesbyrd for hans sjeldne stemme, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder virtuositet og stemmeomfang.\n\nOpprinnelsen til kunstnernavnet Farinelli er ikke sikkert, men kan ha v\u00e6rt avledet av navnet til to rike napolitanske jurister som sponset studiene hans, br\u00f8drene Farina.\n\nI 1994 ble det laget en film om hans liv: *Farinelli Il Castrato*.\n\n## Ekshumering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n12\\. juli 2006 ble Farinellis levninger gravd opp fra Certosakirkeg\u00e5rden i Bologna. Forskerne ble her overrasket over at de ikke bare fant Farinellis levninger, men ogs\u00e5 hans slektning Carlotta Pisani Broschis. \u00c5pningen av graven var p\u00e5 initiativ av den florentinske antikvaren Alberto Bruschi og av Luigi Verdi, sekret\u00e6r ved *Farinelli Study Center*. Maria Giovanna Belcastro ved Det antropologiske instituttet, Universitet i Bologna og Gina Fornaciari, paleoantropolog ved Universitetet i Pisa forsker p\u00e5 Farinelli og hans livsstil, vaner og eventuelle sykdommer eller lyter for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om kastratenes fysiologiske status.\n\n\u00ab*Da Carlotta d\u00f8de, ble graven \u00e5pnet og Farinellis ben ble samlet i bunnen for \u00e5 f\u00e5 plass til Carlottas levninger*\u00bb sa musikkologen Carlo Vitali p\u00e5 13. juli 2006. Dette har f\u00f8rt til at en rekke av Farinellis levninger ikke er ivaretatt s\u00e6rlig godt. Vitali beskrev de st\u00f8rre beina som lange og kraftige, hvilket stemmer med de offisielle portrettene av Farinelli og med oppfatningen om at kastratene var lange og med lange fingre og t\u00e6r.\n\n - Angelika Tasler: *Carlo Broschi (Farinelli).* In: J\u00fcrgen Wurst, Alexander Langheiter (Hrsg.): *Monachia.* St\u00e4dtische Galerie im Lenbachhaus, M\u00fcnchen 2005, ISBN 3-88645-156-9, S. 78\u00a0ff.\n\n**Belletristikk**\n\n - Marc David: *Farinelli. M\u00e9moires d'un castra. R\u00e9cit.* Perrin, Paris 1994, ISBN 2-262-01086-2 (deutsche Ausgabe: *Farinelli. Roman.* Limes, M\u00fcnchen 1996, ISBN 3-8090-2404-X).\n - Franzpeter Messmer: *Der Venusmann.* Fretz & Wasmuth, Bern/M\u00fcnchen/Wien 1997, ISBN 3-502-11905-8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9ad9d3d-c79f-4120-b1d6-e3816dbe0e2b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ransoffer-satte-etter-ranerne-og-tok-pengene-sine-tilbake-511959b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:38:22Z", "text": "# Ransoffer satte etter ranerne og tok pengene sine tilbake\n\nForf\\>hans O. Torgersen (foto)\n\n\\inger Anne Olsen\\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:06\n\nPublisert: 26.mar.2004 23:32\n\n \nP\u00e5 \u00e5pen gate ble mannen ranet for 60.000 kroner. Han tok opp jakten p\u00e5 de tre ranerne, presset dem av veien - og fikk pengene tilbake.\n\nSpanet p\u00e5 banken. Mannen hadde nettopp tatt ut 60.000 kroner i banken sin p\u00e5 Lillestr\u00f8m. Da oppdaget han at bilen hans var punktert, og dro til n\u00e6rmeste bensinstasjon for \u00e5 reparere skaden. Der, p\u00e5 Shell-stasjonen, slo tre ranere til, truet pengene fra ham, og kj\u00f8rte fra stedet. Men ransofferet tok opp jakten.Biljakten gikk i voldsom fart p\u00e5 riksvei 159 innover mot Oslo. I den f\u00f8rste bilen, en Peugeot som ble meldt stj\u00e5let onsdag, satt tre chilenere p\u00e5 bes\u00f8k i Norge. I den bakerste bilen satt en rasende nordmann, som ville ha igjen pengene sine. Ved avkj\u00f8rselen til Kloppa-veien klarte ransofferet \u00e5 kj\u00f8re inn i Peugeot'en, slik at den kj\u00f8rte av veien og veltet.De tre ranerne forlot bilen og l\u00f8p i hver sin retning. \u00c9n mot McDonalds p\u00e5 Sk\u00e5rer, \u00e9n mot Dovrebygg, og \u00e9n mot Fjellhamarhallen. P\u00e5 Byggkj\u00f8p satt Jorunn Langseth og slikket v\u00e5rsol da en av ranerne kom l\u00f8pende.\u2014 Han s\u00e5 utenlandsk ut, og hadde s\u00e5r p\u00e5 det ene kinnet. To andre menn kom l\u00f8pende etter ham. De l\u00f8p rundt p\u00e5 omr\u00e5det her, og inne i hallen, f\u00f8r de forsvant mot utgangen. Der begynte de \u00e5 sl\u00e5ss. Men da kom politiet, sier Langseth.\n\n## Tok opp jakten\n\nRansofferet hadde nemlig sikret seg andre forsterkninger enn politiet: Han hadde slektinger som arbeidet i omr\u00e5det, og sammen med arbeidskamerater tok slektningene opp jakten p\u00e5 ranerne. Til og med brannvesenet tr\u00e5dte til, og p\u00e5grep raneren som l\u00f8p mot McDonalds. Etter kort tid var alle tre ranerne tatt.Politiet vet enn\u00e5 ikke om det ble brukt v\u00e5pen av noe slag under ranet. Men de tre forlot bilen etter \u00e5 ha kj\u00f8rt av veien, skal de ha truet ransofferet med kniv.- Vi har ogs\u00e5 funnet en kniv i veigr\u00f8ften like i n\u00e6rheten, sier operasjonsleder Bj\u00f8rn Jahr ved Romerike politidistrikt.En av ranerne kom til landet p\u00e5 torsdag, de har alle adresse i Chile, ingen av dem er bosatt i Norge. De tre er 30, 32 og 33 \u00e5r gamle.Mye tyder p\u00e5 at de tre har holdt banken under oppsikt, og s\u00e5 valgt seg et offer som tok ut en stor sum kontant.- Ransofferet forteller at det s\u00e5 ut p\u00e5 bilen hans som om noen hadde stukket hull p\u00e5 dekket med et stikkv\u00e5pen, sier Bj\u00f8rn Jahr.Og pengene? De har mannen f\u00e5tt tilbake. Hva han skal bruke dem til, vet politiet ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f52583b1-3f83-4943-a2c1-421a4ba28ff5"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/arsmotet-pa-svetter-n/19.4804", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:38Z", "text": "## \u00c5rsm\u00f8tet p\u00e5 Svetter'n\n\n\n\nRiksantikvar Nils Marstein mottar blomster etter sin presentasjon for velstyret.\n\nStorsalen p\u00e5 kulturhuset var holdt av til \u00e5rsm\u00f8te i Grefsen og Disen vel, onsdag ettermiddag.\n\nTekst: \nPeter Gl\u00f8ersen\n\nPublisert: \n02.04.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n02.04.2008 kl 23:30\n\nGREFSEN:\u2013 Jeg h\u00e5per dette f\u00f8rer til at vi kan sette i gang arbeidet med Byantikvaren, sa styremedlem og tidligere styreleder Gudveig Aaby etter Riksantikvarens foredrag p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. \n \nInspirerende foredragForedraget, som ble holdt av Riksantikvar, og lokal grefsenbeboer Nils Marstein, gikk i detalj p\u00e5 hva slags ideologi og resultater organisasjonen hans jobber etter. Marstein viste de oppm\u00f8tte ildsjelene lokalmilj\u00f8ets arkitektoniske utbygging, blant annet som f\u00f8lge av trikkelinjen. \n \nNy-klassisistisk kulturminne\n\n\u2013 Svetter'n er allerede p\u00e5 Byantikvarens gule liste, den er bygget omkring 1920 i Ny- klassisistiskstil, forteller Aaby om Kulturhuset i Kjels\u00e5sveien. \n \nDen tidligere kinoen eies av Grefsen og Disen vel, og har blitt pusset opp i l\u00f8pet av 2007. Blant annet har Svetter'n f\u00e5tt nytt gulv i storsalen. Kulturhuset brukes av Bj\u00f8lsen musikkorps, og kan tas i bruk for frivillige organisasjoner. I tillegg \u00e5pnes det en Kaffebar i f\u00f8rste etasje rundt 15. april. \n \nRiksantikvar Nils Marstein jobber daglig med noen av verdens vakreste byggverk, og mener Svetter'n er spesiell \n \n\u2013 Bygget er sjarmerende p\u00e5 sin egen m\u00e5te. Jeg har tilbrakt mye tid her, forteller han.\n\nGodt \u00e5r for vellet\n\nStyreleder Harald Koht kunne fortelle at Grefsen og Disen vel har f\u00e5tt stabil \u00f8konomi, og at de har f\u00e5tt flere betalende medlemmer siden 2006. \n \n\u2013 Grefsen har lange tradisjoner for velarbeidet \u2013 over 100 \u00e5r. Det er godt \u00e5 jobbe med noe felles sosialt og upolitisk for lokalsamfunnet, forteller styremedlem Gudveig Aaby.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c55eb3d-967e-4791-8d19-306e97b2056b"} +{"url": "http://jernbane.net/bo/subpage.php?s=3&t=29", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:47Z", "text": "\n| |\n\nDet var spesielt trafikken p\u00e5 Bergensbanen som krevde nye kraftige lok som kunne takle vinteren p\u00e5 fjellet. \nI 1971 hadde ASEA og CP Rail (Canada) gjennomfort tester som hadde vist at tyristor lokomotiver klarte \u00e5 trekke 50 % tyngre tog en det tilsvarende diesel elektriske lokomotiver klarte.\u00a0 \nUnder testene ble det ogs\u00e5 introdusert et nytt anti-slipsystem, DSC (Dynamic Slip Control). Senere, v\u00e5ren 1976, ble det gjennomf\u00f8rt nye tester med Rc4 for \u00e5 demonstrere at disse lokene klarer det som som eldre Co Co lokomotiver. \nSamtidig ble et tilpasset Rc4 lok utpr\u00f8vd mellom New York og Washington, den s\u00e5kalte Northeast Coridor. \nTestene p\u00e5 Bergensbanen overbeviste\u00a0NSB\u00a0at dette var loktypen som de ville ha, og 6 stykk ble bestilt. \n \nNSB \u00f8nsket imidlertid \u00e5 tilpasse det svenske designet til Norske forhold og El. 16 avviker derfor noe fra sin svenske br\u00f8drene, det mest i\u00f8ynefallende er selvf\u00f8lgelig fronten. \nI 1980 ble yterlige 4 lok levert, denne gang ble lokene montert hos NOHAB. \nDe siste 7 lok ble levert i 1984. \nFor \u00e5 f\u00e5 lokene ferdig fortest mulig ble den siste serien montert hos to forskjellige fabrikker, Ameco og HamJern, begge p\u00e5 Hamar. Produksjon av El. 16 foregikk med andre ord delvis parallelt med leveransene av El. 17. \nNSB brukte lokene i alle typer tog over hele det elektrifiserte nettet, med unntak av S\u00f8rlandsbanen vest for Kristiansand og den nordre delen av Gj\u00f8vikbanen. \n\u00c5rsaken til det var at str\u00f8mforsyningen p\u00e5 disse strekninger ikke var kraftig nok til El. 16, som er ganske krevende. Begge disse strekninger har f\u00e5tt oppgradert str\u00f8mforsyningen og det er derfor n\u00e5 mulig \u00e5 benytte El. 16 over hele nettet. \nVed oppdelingen av NSB ble lokene 2210-2217 overf\u00f8rt til NSB Gods (n\u00e5\u00a0CargoNet), 2201-2209 inngikk da i parken til NSB langdistanse. \nI slutten av 2002 solgte NSB 6 lok til\u00a0T\u00e5gkompaniet\u00a0(TKAB), det var El 16.2201, 02, 03, 05, 08 og 2209. \nCargoNet kj\u00f8pte samtidig 16.2204, 06 og 2207. \nOgs\u00e5 Connex i Sverige var interessert men tapte for TKAB. 4 av lokene til TKAB ble leid ut til\u00a0TGOJ\u00a0og senere solgt dit.\n\n4 x ASEA LJH108-4\n1110 pr. motor, 4440 kW/6050 hk totalt\n\nLengde o.b.\n\n15,52 m.\n\nVekt\n\n80 tonn\n\nAkselanordning\n\nRammen og lokomotivkassen er en helsveiset selvb\u00e6rende konstruksjon i st\u00e5l. \nDen spesielle fronten er forsterket og har vinduer i panserglass. \nDette for \u00e5 gi lokf\u00f8reren mest mulig beskyttelse mot mulige gjenstander som kan treffe toget underveis, som f.eks. steiner, sn\u00f8 og is. \nBoggiene ble utviklet p\u00e5 bakkgrunn av tester i forskjellige hastigheter og p\u00e5 skinnegang av varierende kvalitet. Boggiene er bygget for \u00e5 kunne g\u00e5 i 200 km/t og for maksimal 20 tonns aksellast. \nTyristorstyringen gir trinnl\u00f8s akselerering. \nTeknologien ga ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 beholde fart og ytelse selv om spenningen p\u00e5 kontaktledningen skulle falle helt ned til 12 kV. \nEl. 16 fikk ogs\u00e5 motstandsbrems. \nBanemotorene av type LJH 108-4 er en sterkere type en SJ har i Rc4. \nAv hensyn til st\u00f8y og vekt ble det valgt skruekompressor. \nI motsetning til Rc4 s\u00e5 har El. 16 flenssm\u00f8ring noe som gj\u00f8re lokene litt snillere mot skinnegangen en sine forbilder. \nF\u00f8rerplassen er mot normalt p\u00e5 venstre siden. Svenskene har f\u00f8rerplass p\u00e5 venstre siden og dette var en kompromiss som NSB gikk med p\u00e5 for \u00e5 kunne overholde \u00f8nsket leveringstid. \nSiden El. 16 er bygget p\u00e5 samme lest som SJ Rc kan den ogs\u00e5 multippelkj\u00f8res med b\u00e5de alle typer Rc lokomotiver og Green Cargo Rm.\n\n| | | | | | | | |\n| ---------------------------------------------------------------- | ------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------- | -------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------- |\n| NSB leveringsdesign | NSB nydesign | NSB Gods | CargoNet gr\u00e5 | CargoNet s\u00f8lvgr\u00e5 | TKAB | TKAB | TGOJ |\n\n\nLokkasse p\u00e5 veg til montering p\u00e5 Hamar, her p\u00e5 Kongsvinger stasjon.\n\n\n\nThune 1968\n\n\n\nThune 1968\n\n| -------------------------------------------------------------- |\n| El16 i modell |\n| |\n\nDet var spesielt trafikken p\u00e5 Bergensbanen som krevde nye kraftige lok som kunne takle vinteren p\u00e5 fjellet. \nI 1971 hadde ASEA og CP Rail (Canada) gjennomfort tester som hadde vist at tyristor lokomotiver klarte \u00e5 trekke 50 % tyngre tog en det tilsvarende diesel elektriske lokomotiver klarte.\u00a0 \nUnder testene ble det ogs\u00e5 introdusert et nytt anti-slipsystem, DSC (Dynamic Slip Control). Senere, v\u00e5ren 1976, ble det gjennomf\u00f8rt nye tester med Rc4 for \u00e5 demonstrere at disse lokene klarer det som som eldre Co Co lokomotiver. \nSamtidig ble et tilpasset Rc4 lok utpr\u00f8vd mellom New York og Washington, den s\u00e5kalte Northeast Coridor. \nTestene p\u00e5 Bergensbanen overbeviste\u00a0NSB\u00a0at dette var loktypen som de ville ha, og 6 stykk ble bestilt. \n \nNSB \u00f8nsket imidlertid \u00e5 tilpasse det svenske designet til Norske forhold og El. 16 avviker derfor noe fra sin svenske br\u00f8drene, det mest i\u00f8ynefallende er selvf\u00f8lgelig fronten. \nI 1980 ble yterlige 4 lok levert, denne gang ble lokene montert hos NOHAB. \nDe siste 7 lok ble levert i 1984. \nFor \u00e5 f\u00e5 lokene ferdig fortest mulig ble den siste serien montert hos to forskjellige fabrikker, Ameco og HamJern, begge p\u00e5 Hamar. Produksjon av El. 16 foregikk med andre ord delvis parallelt med leveransene av El. 17. \nNSB brukte lokene i alle typer tog over hele det elektrifiserte nettet, med unntak av S\u00f8rlandsbanen vest for Kristiansand og den nordre delen av Gj\u00f8vikbanen. \n\u00c5rsaken til det var at str\u00f8mforsyningen p\u00e5 disse strekninger ikke var kraftig nok til El. 16, som er ganske krevende. Begge disse strekninger har f\u00e5tt oppgradert str\u00f8mforsyningen og det er derfor n\u00e5 mulig \u00e5 benytte El. 16 over hele nettet. \nVed oppdelingen av NSB ble lokene 2210-2217 overf\u00f8rt til NSB Gods (n\u00e5\u00a0CargoNet), 2201-2209 inngikk da i parken til NSB langdistanse. \nI slutten av 2002 solgte NSB 6 lok til\u00a0T\u00e5gkompaniet\u00a0(TKAB), det var El 16.2201, 02, 03, 05, 08 og 2209. \nCargoNet kj\u00f8pte samtidig 16.2204, 06 og 2207. \nOgs\u00e5 Connex i Sverige var interessert men tapte for TKAB. 4 av lokene til TKAB ble leid ut til\u00a0TGOJ\u00a0og senere solgt dit.\n\nBanemotor\n4 x ASEA LJH108-4\n\nYtelse\n\n1110 pr. motor, 4440 kW/6050 hk totalt\n\nLengde o.b.\n\n15,52 m.\n\nVekt\n\n80 tonn\n\nAkselanordning\n\nRammen og lokomotivkassen er en helsveiset selvb\u00e6rende konstruksjon i st\u00e5l. \nDen spesielle fronten er forsterket og har vinduer i panserglass. \nDette for \u00e5 gi lokf\u00f8reren mest mulig beskyttelse mot mulige gjenstander som kan treffe toget underveis, som f.eks. steiner, sn\u00f8 og is. \nBoggiene ble utviklet p\u00e5 bakkgrunn av tester i forskjellige hastigheter og p\u00e5 skinnegang av varierende kvalitet. Boggiene er bygget for \u00e5 kunne g\u00e5 i 200 km/t og for maksimal 20 tonns aksellast. \nTyristorstyringen gir trinnl\u00f8s akselerering. \nTeknologien ga ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 beholde fart og ytelse selv om spenningen p\u00e5 kontaktledningen skulle falle helt ned til 12 kV. \nEl. 16 fikk ogs\u00e5 motstandsbrems. \nBanemotorene av type LJH 108-4 er en sterkere type en SJ har i Rc4. \nAv hensyn til st\u00f8y og vekt ble det valgt skruekompressor. \nI motsetning til Rc4 s\u00e5 har El. 16 flenssm\u00f8ring noe som gj\u00f8re lokene litt snillere mot skinnegangen en sine forbilder. \nF\u00f8rerplassen er mot normalt p\u00e5 venstre siden. Svenskene har f\u00f8rerplass p\u00e5 venstre siden og dette var en kompromiss som NSB gikk med p\u00e5 for \u00e5 kunne overholde \u00f8nsket leveringstid. \nSiden El. 16 er bygget p\u00e5 samme lest som SJ Rc kan den ogs\u00e5 multippelkj\u00f8res med b\u00e5de alle typer Rc lokomotiver og Green Cargo Rm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cef929f8-d9ad-41d6-891c-3d0a1569999b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2020220/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:45Z", "text": " 3 Problemstilling Hvordan forholder Jonas Lies forfatterskap seg til \u00f8vrig samtidslitteratur? F\u00f8lger forfatterskapet de litter\u00e6re trendene, eller skiller det seg ut p\u00e5 noen m\u00e5te? Finnes det noen utvikling i forfatterskapet, og i s\u00e5 fall, hva holdes konstant og hva blir forandret? \n 8 Familien p\u00e5 Gilje (1883) \uf0a8 Mange realistiske trekk: \uf0a4 Tema, motiv (borgerskapet) \uf0a4 Komposisjon (kronologisk, autoral synsvinkel, osv.) \uf0a8 Likevel \u00abmindre realistisk effekt\u00bb. \uf0a4 Kielland: \u00ab\\[Familien p\u00e5 Gilje\\] er en nydelig roman om ingenting\u00bb \uf0a4 Handlingen satt tilbake i tid, mindre aktuell? \uf0a8 Kan og b\u00f8r klassifiseres som en realistisk roman \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5839387-e7b0-4898-a38c-e5f3e9483d9b"} +{"url": "http://docplayer.me/1316766-Fv-rv-282-bjornstjerne-bjornsons-gate-drammen-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00187-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:36Z", "text": "4 1 Bakgrunn Statens vegvesen vil med hjemmel i Plan og bygningslovens 12-1 utarbeide reguleringsplan for fv./rv. 282 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate i Drammen kommune. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate er forankret i reguleringsplan av 1952, hvor det st\u00e5r at gaten skal ha 4-felts bredde og gjennom vedtak i forbindelse med Vegpakke Drammen. I kommunedelplan for gatebruk p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8 fra 2004, st\u00e5r det at Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate skal etableres som bymessig 4-felts all\u00e9gate med rettlinje geometri. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate har en blandet funksjon. Gaten er innfart til Drammen sentrum fra s\u00f8r og forbindelse mellom sentrum og E134, E18 og fv Gaten er en del av sentrumsringen, som fordeler trafikk mellom bydeler i Drammen og tilknytning til hovedvegnettet. Trafikken varierer mellom kj\u00f8ret\u00f8y i d\u00f8gnet. Ved trafikktopper f\u00f8rer store langsg\u00e5ende og tversg\u00e5ende trafikkstr\u00f8mmer til at kapasitetsgrensene i kryss sprenges, noe som f\u00f8rer til k\u00f8- og avviklingsproblemer. Det er sv\u00e6rt varierende standard p\u00e5 strekningen og det er n\u00e5 behov for en opprusting av gata til en mer enhetlig standard. 2 M\u00e5l 2.1 Form\u00e5l med planprogrammet Forskrift om konsekvensutredning av stiller krav om konsekvensutredning for reguleringsplaner som kan f\u00e5 vesentlige virkninger for milj\u00f8 og samfunn. Drammen kommune har vurdert at planforslaget ikke omfattes av kriteriene i 4. Dette med bakgrunn i opplysninger fra Statens vegvesen og m\u00f8te i Planforum hos Buskerud fylkeskommune ( ). I Planforum var Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud representert. Det skal likevel utarbeides planprogram med f\u00f8lgende form\u00e5l: - Fastsette m\u00e5l for tiltaket - Fastsette tiltaket som skal utredes - Fastsette hvilke konsekvenser av tiltaket som skal vurderes i det kommende planarbeidet - Redegj\u00f8re for den kommende planprosessen og medvirkningsmuligheter i denne. Planprogrammet skal ikke omfatte alle mulige effekter av aktuelle tiltak, men begrenses til beslutningsrelevante tema. Detaljeringen skal legges p\u00e5 et niv\u00e5 som er tilstrekkelig for \u00e5 fatte en beslutning. M\u00e5let med konsekvensvurderingen er en milj\u00f8gjennomgang av reguleringsplanforslaget. Gjennomgangen skal vise behov for avb\u00f8tende tiltak og fastsette vilk\u00e5r for gjennomf\u00f8ringen. Virkninger av tiltaket vil ikke bli presentert som eget dokument, men innarbeidet i reguleringsforslagets beskrivelse og bestemmelser. 3\n\n\n\n5 Prosjektet er vist som en strekningsvis investering i Handlingsprogram for fylkesveger i Buskerud ( ). Den samfunns\u00f8konomiske effekten vil ikke v\u00e6re tema p\u00e5 dette planniv\u00e5et. 2.2 Form\u00e5l med planleggingen Form\u00e5let med reguleringsplanleggingen er \u00e5 f\u00e5 regulert for ombygging av eksisterende gate til gjennomg\u00e5ende 4-felt, med tilh\u00f8rende sideanlegg, kryssutbedringer og trafikksaneringer. 2.3 M\u00e5l for tiltaket Hovedm\u00e5l Delm\u00e5l - Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate skal fungere som en kapasitetssterk del av sentrumsringen. Dagens trafikkstr\u00f8mmer skal optimaliseres innenfor en ramme av 0- vekst i biltrafikken p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8. - God fremkommelighet/kapasitet for vare/- tungtransport p\u00e5 riksvegdelen. - Framkommelig/kapasitet som bidrar til sanering av gjennomgangstrafikk i bydelen Str\u00f8ms\u00f8. - Kollektivtrafikken skal ha god fremkommelighet, og skal kunne prioriteres i trafikksystemet. - L\u00f8sning for myke trafikanter skal v\u00e6re del av en helhetlig sammenheng og f\u00f8lge naturlige linjer som sikrer god framkommelighet p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers. Krysningssteder skal v\u00e6re trygge og oversiktlige. - Redusere ulempen p\u00e5 n\u00e6rmilj\u00f8et. 3 Planomr\u00e5det 3.1 Beskrivelse av planomr\u00e5det Fysisk utforming Planen strekker seg fra krysset med Jernbanegata til Rundtomkrysset/Holmestrandsveien. Det har tidligere v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere st\u00f8rre og mindre ombygginger av gata. Dette har medf\u00f8rt en varierende standard, fra 4-felts veg med midtdeler til 2-felts veg, med stor variasjon av krysstyper og reguleringer. Det er fortau p\u00e5 deler av strekningen. Myke trafikanter krysser b\u00e5de i plan og i underganger. Det er ingen stoppesteder for kollektivtrafikken p\u00e5 strekningen. Trafikale forhold Trafikkbelastningen i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate varierer mellom ca og i \u00e5rsd\u00f8gntrafikk (\u00c5DT). Det er st\u00f8rst trafikkbelastning i kryssene med Konnerudgata, Telthusgata, Bangel\u00f8kka og Rundtom/Havnegata med \u00c5DT over i sidearmene. 4\n\n\n\n6 I rushtida er det k\u00f8oppbygging i kryssene og avviklingsproblemene f\u00f8rer til gjennomkj\u00f8ring i parallelle gater p\u00e5 begge sider av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate. Spredning av trafikk flytter milj\u00f8ulempene til boliger og institusjoner langs parallellgatene. Det er begrenset med busstrafikk i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate med unntak av strekningen mellom Jernbanegata Konnerudgata Tamburgata. \u00d8vrige kollektivtraseer krysser Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate ved Rundtom og Knoffs gate. De st\u00f8rste str\u00f8mmene av myke trafikanter krysser ved Knoffs gate og i undergang ved Marienlyst. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate krysser skolevegen for elever til Danvik barneskole, Brandenga barneskole, Marienlyst ungdomsskole og Drammen videreg\u00e5ende skole. Det er lite langsg\u00e5ende gang- og sykkeltrafikk. I perioden har det v\u00e6rt i st\u00f8rrelsesorden 20 politiregistrerte ulykker. De aller fleste med lettere personskader og i forbindelse med kryss. Det er 50 km/t p\u00e5 strekningen. Samfunnssikkerhet Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate er omkj\u00f8ringsveg ved stenging av E134 Str\u00f8ms\u00e5stunnelen eller E18 Kleivenetunnelen. Utrykning fra Drammen brannstasjon skjer via Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate. Arealbruk og n\u00e6rmilj\u00f8 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate grenser til Marienlyst idrettspark, Str\u00f8ms\u00f8 kirkeg\u00e5rd, bolig og n\u00e6ringsomr\u00e5der. I dagens situasjon blir boliger og utearealer utsatt for st\u00f8y og forurensning og barrierevirkningen av gata vurderes som stor. Det har v\u00e6rt en stykkevis utbedring og ombygging av gata, med lite bruk av urbane utformingselementer. Ny bebyggelse er mer eller mindre ordnet etter gata. Det har utviklet seg restarealer og ubebygde arealer, som i stor grad brukes til parkering og adkomstveger. Utviklingen har f\u00f8rt til at Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate framst\u00e5r som uryddig og fragmentert. Kulturminner/kulturmilj\u00f8 Langs Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate ligger den bevaringsverdige Vestbaneg\u00e5rden fra 1912 og Str\u00f8ms\u00f8 kirkeg\u00e5rd og Str\u00f8ms\u00f8 kirke som er listef\u00f8rt hos Riksantikvaren. Av kulturhistorisk verdi er ogs\u00e5 anlegget rundt Drammen museum avd. Marienlyst. Grunnforhold og teknisk infrastruktur Grunnforhold i de \u00f8vre lag (2-8 m dybde) best\u00e5r i hovedsak av sand/sandig materiale. Under dette niv\u00e5et er det leire av varierende fasthet. Det er ikke kartlagt kvikkleire i planomr\u00e5det. Grunnvannspeilet ligger h\u00f8yt i planomr\u00e5det og omr\u00e5det mellom Konnerudgata og Tamburgata er flomutsatt. Deler av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate ligger i lavpunkt i terrenget med tilsig av overvann fra tilgrensende omr\u00e5der. Eksisterende teknisk infrastruktur best\u00e5r av infrastruktur for vann- og avl\u00f8p, tele/data, str\u00f8m, signalanlegg, belysning, stolper (skilt og belysning), master og skap med fundamenter. 5\n\n\n\n7 3.2 Avgrensing Planomr\u00e5de Planomr\u00e5det er fra og med Jernbanegata i vest til og med Rundtomkrysset/Holmestrandsveien i \u00f8st, med tilh\u00f8rende gatekryss p\u00e5 strekningen. Planomr\u00e5det er vist i figur 1. Endelig reguleringsomr\u00e5de blir avgrenset n\u00e5r gatas geometri med n\u00f8dvendige sideanlegg er bestemt. Figur 1 - Planomr\u00e5de Analyseomr\u00e5de Analyseomr\u00e5de er omr\u00e5det fra Drammenselva i nord til Marienlyst/Bangel\u00f8kka i s\u00f8r. Analyseomr\u00e5de er vist i figur 2. Dette er omr\u00e5det hvor en kan forvente virkninger av tiltaket for hvert utredningstema. Overordnede vurderinger Som del av trafikkanalysen gjennomf\u00f8res overordnede vurderinger av trafikksystemet utover det definerte analyseomr\u00e5det. 6\n\n\n\n8 Figur 2 - Analyseomr\u00e5de 4 Beskrivelse av tiltaket 4.1 Beskrivelse av tiltak innenfor planomr\u00e5det Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate fungerer i dag som en fordelings\u00e5re for personbiltrafikk mellom bydeler i Drammen og mellom bydelene og overordnet vegnett (E134/E18). Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate skal utformes som en 4-felts hovedgate. F\u00f8lgende utforming er aktuell for Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate: - Planting av trerekker - Bygging av tosidig fortau - Oppstramming av geometri p\u00e5 strekninger og i kryss - Bymessig utforming av belegg, oppmerking, utstyr og gatem\u00f8blering - Etablering av sykkell\u00f8sning - Plassering av byggelinja langs gata T- og X-kryss i plan er hovedregelen for alle trafikantgrupper. Detaljl\u00f8sninger for myke trafikanter skal v\u00e6re universelt utformet. Utforming av gata skal i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re robust for endret bruk. Gata skal ha en utforming som er tilpasset bydelen p\u00e5 begge sider av gata og utformes som en del av hovedveisystemet i byen. 7\n\n\n\n. 5.\")\n\n10 Reguleringsplanens navn Dato Plan ID Reguleringsplan Del av kvartalet Langes gate Tordenskjoldsgate /1 Mallinggt Bj. Bj\u00f8rnsonsgate til offentlig bebyggelse Reguleringsplan Kvartalet Griffenfeldsgate Konnerudgata - Gr\u00f8nland /10 Reguleringsplan kvartalet Tollbugata Lille\u00f8ygata Bj. Bj\u00f8rnsonsgate /1 5.4 Andre planer Tilgrensende planarbeid Det p\u00e5g\u00e5r f\u00f8lgende arbeid i omr\u00e5det: - Regulering av C.O. Lunds gate Helhetlig infrastrukturplan for kollektivtrafikk i Buskerudbyen - Helhetlig sykkelplan i Buskerudbyen og hovedsykkelplan Drammen - Mulighetsstudie Rundtom Svelvik - Reduserte fartsgrenser i sentrum I tilegg foreg\u00e5r det vurderinger vedr\u00f8rende Future built, Str\u00f8ms\u00f8 torg og kollektivtiltak. Planarbeidet samordnes med tilgrensende planarbeid, hvis dette har direkte konsekvens for tiltak innenfor planomr\u00e5det og sammenfaller i tid. Overordnede m\u00e5lsetninger og f\u00f8ringer I omtalen av konsekvenser skal det kort oppsummeres forhold til nasjonale m\u00e5l og f\u00f8ringer. Det skal redegj\u00f8res for hvorvidt tiltaket er i samsvar med eller i strid med gjeldende planer, m\u00e5l og retningslinjer 6 Konsekvenser som skal vurderes 6.1 Generelt I dette kapittelet presenteres temaene som foresl\u00e5s vurdert i forbindelse med reguleringsarbeidet. Innen hvert tema er det utdypet hvilke problemstillinger som det fokuseres p\u00e5. Detaljeringsniv\u00e5et for de ulike temaene vil variere, for \u00e5 v\u00e6re relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Det fokuseres p\u00e5 \u00e5 finne konsekvensene av tiltaket og beskrive mulige avb\u00f8tende tiltak. 6.2 Trafikale virkninger, framkommelighet og trafikksikkerhet Det skal redegj\u00f8res for dagens trafikksituasjon og framtidig situasjon for trafikksystemet. Det skal redegj\u00f8res for hver av transportformene: - Gangtrafikk - Sykkeltrafikk - Kollektivtrafikk - Personbiltrafikk - Gods- og servicetrafikk 9\n\n\n\n11 Redegj\u00f8relsen fokuserer p\u00e5 forhold av betydning for utforming av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate med tilliggende kryss. Forhold av betydning for sammenhengende nett for trafikantgruppene, omtales innenfor analyseomr\u00e5det. Dagens trafikk fremskaffes ved hjelp av tellinger og trafikkberegninger. Framtidig situasjon framskaffes ved hjelp av trafikkberegninger og trafikksimuleringer. Trafikksikkerheten skal vurderes for alle trafikantgrupper, med spesiell fokus p\u00e5 myke trafikanter og sikker skoleveg. Det skal gjennomf\u00f8res risikovurderinger av l\u00f8sninger for myke trafikanter. 6.3 Bybilde Definiasjon av tema Temaet bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som f\u00f8lge av et vegtiltak. Temaet tar for seg b\u00e5de hvordan tiltaket er tilpasset bybildet sett fra omgivelsene og hvordan bybildet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Antatte konsekvenser av tiltaket Dette prosjektet omfatter en utvidelse av eksisterende Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate. En oppstramming av geometrien og kryss f\u00f8re til et ryddigere helhetsinntrykk av strekningen. Bebyggelse og sideareal til gata vil bli ber\u00f8rt i form av at gata utvides p\u00e5 flere strekninger. Sideareal best\u00e5r flere steder av parkeringsareal til handelsvirksomheter, noe gr\u00f8ntareal og bebyggelse. Konsekvenser som skal vurderes Viktige steder p\u00e5 strekningen skal visualiseres ved hjelp av illustrasjoner, fotomontasjer, 3Dmodeller eller lignende, for \u00e5 synliggj\u00f8re omfang/konsekvenser av tiltaket. Fremstillingen skal beskrive, illustrere og kartfeste hovedtrekkene og verdiene i bybildet. Tiltaket vurderes i forhold til: - Gr\u00f8nnstruktur/vegetasjon - Overordnete gatel\u00f8p og akser (visuelt viktige gater og veger) - Byrom, torg og \u00e5pne plasser - Bebyggelsesstruktur - Landemerker - Tilpasning gate/terreng Mulige avb\u00f8tende tiltak skal vurderes og beskrives. Det skal redegj\u00f8res for alle trafikanters synsinntrykk og reiseopplevelse, med dette menes kj\u00f8rende, g\u00e5ende og syklende. 6.4 N\u00e6rmilj\u00f8 Definisjon av tema Temaet n\u00e6rmilj\u00f8 tar for seg menneskers daglige livsmilj\u00f8. 10\n\n12 Antatte konsekvenser av tiltaket Barrierer Tiltaket vil inneb\u00e6re en ansiktsl\u00f8fting for bydelen. Omfordeling av trafikk kan gi en forbedring av tilgjengeligheten til funksjoner p\u00e5 hver side av hovedgaten. Tiltaket muliggj\u00f8r at avlastede gater p\u00e5 sikt kan gis en annen utforming. Det antas at omfordeling av trafikk og \u00f8kt gatebredde vil forsterke barrierevirkningen av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate. St\u00f8y og luft St\u00f8rre trafikk i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate vil gi noe st\u00f8rre milj\u00f8belastning p\u00e5 boliger og utearealer som grenser til gata. Omfordeling av trafikk innen analyseomr\u00e5det, som f\u00f8lge av trafikkreguleringer kan endre milj\u00f8belastningen (\u00f8ke eller redusere) langs enkeltgater. Konsekvenser som skal vurderes Barrierer Tiltak som reduserer barrierevirkningen av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate skal vurderes. St\u00f8y og luft Det skal gjennomf\u00f8res st\u00f8yberegning og st\u00f8yvurdering iht Milj\u00f8verndepartementets Retningslinje for beregning av st\u00f8y i arealplanlegging, T Nasjonale m\u00e5l for luftkvalitet gjelder over hele landet og vegtransport er en av kildene. Beregning av st\u00f8yniv\u00e5 og luftkvalitet skal ta utgangspunkt i framtidig trafikksituasjon som framkommet av trafikkberegninger. Forslag til tiltak mot st\u00f8y (avb\u00f8tende tiltak) skal g\u00e5 fram av reguleringsplanen. 6.5 Kulturmilj\u00f8/kulturminner Definisjon av tema Temaet kulturmilj\u00f8 tar utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av ber\u00f8rte omr\u00e5der, og vurderer om tiltaket vil redusere eller styrke verdien av disse. Kulturmilj\u00f8er er definert som omr\u00e5der hvor kulturminner inng\u00e5r som en del av en st\u00f8rre helhet eller sammenheng. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig aktivitet i det fysiske milj\u00f8, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Antatte konsekvenser av tiltaket Tiltaket kommer ikke i konflikt med kjente kulturminner innenfor planomr\u00e5det. Tilgrensende planstrekningen er Str\u00f8ms\u00f8 kirkeg\u00e5rd, Drammens museum hage p\u00e5 Marienlyst og noe bevaringsverdig bebyggelse. Flere omr\u00e5der utenfor planomr\u00e5det, p\u00e5 nordsiden av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate, har den mest verneverdige trehusbebyggelsen i Drammen, med flere fredete bygninger. En utvidelse av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate vil ikke fysisk ber\u00f8re disse kulturminnene. En f\u00f8lge av tiltaket er redusert trafikk i Tordenskiolds gate/tollbugata. Mindre trafikkbelastning vil f\u00f8re til mindre milj\u00f8ulemper p\u00e5 kulturmilj\u00f8 langs disse gatene. Omfordeling av trafikk innen analyseomr\u00e5det, som f\u00f8lge av trafikkreguleringer kan endre trafikkbelastningen (\u00f8ke eller redusere) langs enkeltgater. 11\n\n\n\n14 7 Organisering og planprosess 7.1 Prosess og framdriftsplan Statens vegvesen er tiltakshaver og har ansvar for \u00e5 utarbeide forslag til planprogram og forslag til reguleringsplan. Etter plan- og bygningslovens 3-7 (tidligere 9-4) legges forslag til planprogram ut av Statens vegvesen. Drammen kommune legger forslag til reguleringsplaner ut. Drammen kommune er planmyndighet og skal fastsette planprogrammet og vedta reguleringsplanene. Det skal gj\u00f8res en overordnet vurdering for hele strekningen, som gir f\u00f8ringer for det videre arbeidet med reguleringsplanlegging for f\u00f8lgende delstrekninger: 1) Fv. 282 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate p\u00e5 strekningen Konnerudgata Telthusgata 2) Rv. 282 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate p\u00e5 strekningen Telthusgata Bangel\u00f8kka 3) Fv. 282 Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate p\u00e5 strekningen Bangel\u00f8kka - Rundtom Det tas sikte p\u00e5 \u00e5 utarbeide 3 reguleringsplaner med bestemmelser og planbeskrivelser. Planarbeidet forutsettes \u00e5 skje etter f\u00f8lgende veiledende tidsplan: Aktivitet Tid Varsel om planoppstart/utlegging av planprogram Fastsetting av planprogram Oktober 2011 Utarbeiding av overordnet vurdering og 1. reg.planforslag September - Desember 2011 H\u00f8ring/offentlig ettersyn av 1. reguleringsplanforslag Februar- Juni 2012 Fastsetting av 1. reguleringsplanforslag Juni 2012 Utarbeiding av 2. reguleringsplanforslag Januar August 2012 H\u00f8ring/offentlig ettersyn av 2. reguleringsplanforslag August Desember 2012 Fastsetting av 2. reguleringsplanforslag Januar 2013 Utarbeiding av 3. reguleringsplanforslag August 2012 Desember 2012 H\u00f8ring/offentlig ettersyn av 3. reguleringsplanforslag Januar Juni 2013 Fastsetting av 3. reguleringsplanforslag Juni Medvirkning Det vil v\u00e6re anledning til \u00e5 komme med uttalelser n\u00e5r planprogrammet legges ut p\u00e5 h\u00f8ring og offentlig ettersyn. Det vil bli arrangert \u00e5pent m\u00f8te i h\u00f8ringsperioden. P\u00e5 \u00e5pent m\u00f8te vil det bli gitt mulighet til \u00e5 komme med sp\u00f8rsm\u00e5l og innspill til planleggerne i Statens vegvesen. Dette vil ogs\u00e5 skje n\u00e5r forslag til planvedtak legges ut til h\u00f8ring og offentlig ettersyn, f\u00f8r behandling i kommunen. I tilegg kan enkeltpersoner og organisasjoner ta kontakt med planleggerne for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og komme med innspill, underveis i planprosessen. Informasjonsm\u00f8ter vil bli annonsert i lokale aviser samt p\u00e5 prosjektets nettside. Kontaktinformasjon: e-post: nettside: 13\n Fv.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c408429-d6bb-47bc-ade7-2009c9203152"} +{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:55Z", "text": "\n\n## torsdag 13. mai 2010\n\n### Jeg kunne ikke dy meg...\n\nS\u00e5 det ble et siste konfirmasjonskort til gutt. Kort-O-Mania p\u00e5 scrapping.no hadde konfirmasjonskort til gutt som tema forrige uke, og i siste liten bestemte jeg meg for \u00e5 bli med. \nKortet er egentlig laget over samme \"lest\" som de andre kortene, men jeg har i tillegg tatt med en merkelapp fra en av Emil sine bukser. Intensjonen var god, men kortet ble ikke heeeelt som jeg hadde tenkt meg. Lappen Til konfirmanten kan jeg ta av, tror dette kortet passer bedre som et bursdagskort. \n \n \n \n\nMuntlig eksamen i nyere barne- og ungdomslitteratur er ferdig, og jeg fikk en god karakter. N\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 kunne lage kort og annet med god samvittighet. :) \n \nEtter p\u00e5ske kuttet jeg ut all form f\u00f8r \"s\u00f8tsaker\", og begynte et nytt og bedre liv. Mannen min lufter Labbetuss og meg hver ettermiddag, og n\u00e5 begynner resultatene \u00e5 vise seg. Jeg er mye mer opplagt og har overskudd til nesten alt. Endelig har jeg overskudd til livet mitt igjen, og det f\u00f8les godt. \n \n\nHa en fortryllende dag. \u2665\u2665\u2665 \n\n09:21 9 kommentarer: \n\n Etiketter: Bursdagskort gutt, Distress Ink, konfirmasjonskort \n## mandag 10. mai 2010\n\n### Nydelig babyteppe \u2665\u2665\u2665\n\nMin kj\u00e6re niese venter en liten, og jeg har kost meg med \u00e5 strikke dette nydelige teppe til henne. Teppet er strikket p\u00e5 pinner nr.6, og det er kun strikket rett. \n \n \nOppskriften er fra N\u00f8stebarn, men jeg har valgt \u00e5 bruke et annet ullgarn som heter New Zealand Lammeuld. Det garnet bestiller jeg fra Danmark, og prisen er nesten 1/3 av N\u00f8stebarn sin pris. N\u00f8stebarn har nok et bedre utvalg av farger, men forel\u00f8big er jeg veldig godt forn\u00f8yd med de fargene jeg har bestilt fra Danmark. \nNavnelappen jeg har sydd p\u00e5, er fra Sabo. \nN\u00f8stebarn har gitt ut en bok som heter Strikk med N\u00f8stebarn, den anbefaler jeg p\u00e5 det sterkeste. Hvis du liker stilen til N\u00f8stebarn, vel og merke. :) \n \n\nHa en herlig dag. \u2665\u2665\u2665 \n\n Lagt inn av \nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n17:29 5 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 9. mai 2010\n\n### Siste runde av liftet konfirmasjonskort.\n\nHer kommer det siste kortet i serien. :) Dette kortet er og en videref\u00f8ring av det liftet kortet fra Whiff of joy. \nJeg har enda ikke f\u00e5tt vite hvor denne kule karen her kommer fra, s\u00e5 hvis du vet det - rop ut\\! \nMotivet er fargelagt med Distress Ink. \n N\u00e5 er jeg i siste innspurt f\u00f8r eksamen i Nyere barne- og ungdomslitteratur, men etter det h\u00e5per jeg \u00e5 kunne vise fram mange nye kort. \u2665\u2665\u2665\n\n10:47 5 kommentarer: \n\n \n\n## onsdag 5. mai 2010\n\n### Konfirmasjonskort til gutt.. igjen\\!\n\nDette kortet ble laget til casakreativ sin kortkonkurranse for april. Kravet var at kortet skulle ha mer enn en brett. Jeg kom p\u00e5 en delt tredje plass, og det er jeg sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med. :) \n \nJeg har laget et tilsvarende kort f\u00f8r, men da bare med en brett. Det kortet kan du se her. \n \nArk er fra prima og tekststempelet er fra Stempelglede. Motivet er fargelagt med Distress Ink. Hvis noen har dette motivstempelet, vil jeg sv\u00e6rt gjerne kj\u00f8pe det\\! Igjen har jeg ikke brukt annen pynt enn s\u00f8m, men akkurat p\u00e5 dette kortet kunne jeg godt tenkt meg noe Jim Holstz pynt - men det hadde jeg ikke. Slike tannhjul tror jeg hadde passet flott. \n \n\nTusen takk for bes\u00f8ket. \u2665\u2665\u2665 \n\n19:06 3 kommentarer: \n\n Etiketter: Distress Ink, konfirmasjonskort \n\n \n## mandag 3. mai 2010\n\n### Gr\u00f8nt konfirmasjonskort.\n\nHer kommer det f\u00f8rste kortet av de gr\u00f8nne konfirmasjonskortene. I \u00e5r ser det ut til at jeg kun lager kort til gutt. Dette kortet er en videref\u00f8ring av liften i forrige innlegg. \n \nJeg er usikker p\u00e5 hvor dette stempelet kommer fra, men hvis noen har et de vil selge billig - er jeg veldig interessert. :)) Jeg har fargelagt motivet med Distress Ink \nTekststempelet er fra Stempelglede. Ark med tekst tror jeg er fra Love Elsie , det sorte bakgrunnsarket er fra pinkpaislee, og det gr\u00f8nne arket er fra en 6 x6 blokk fra Making Memories. \n \nJeg har ikke brukt noe form for pynt p\u00e5 kortet, bortsett fra to sm\u00e5 bling. Jeg synes faktisk det er nok akkurat slik det er, med s\u00f8m rundt alle deler. \n \n \n\nTekst inni kortet: \n \nTil lykke med dagen og framtiden din\\! \nH\u00e5per du bevarer et \u00e5pent sinn. \nbruk dagene godt - h\u00e5per du forst\u00e5r \nat du bare kan h\u00f8ste det som du s\u00e5r. \n\n \nTeksten er hentet fra nettstedet Konfirmasjonsdagen.\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n18:46 11 kommentarer: \n\n Etiketter: Distress Ink, konfirmasjonskort \n\n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae774fcc-00cd-4c60-a2ef-9f33d76611a0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skaldet-pa-aldershjem-477337b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:44Z", "text": "# Sk\u00e5ldet p\u00e5 aldershjem\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:02\n\nPublisert: 02.des.2004 12:26\n\nEn 88 \u00e5r gammel mann ble natt til torsdag sk\u00e5ldet av varmt vann p\u00e5 Villa Maria aldershjem p\u00e5 Stabekk. 88-\u00e5ringen fikk alvorlige brannskader.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiavdelingssjef Olav Brubakk opplyser til budstikka.no at mannen ble funnet av betjeningen p\u00e5 aldershjemmet.\n\n\u2014 De har forklart at han l\u00e5 p\u00e5 gulvet, og at det var masse varmt vann der. Vannet har sannsynligvis kommet fra vaskeservanten p\u00e5 rommet, sier Brubakk.\n\nB\u00e5de brannvesenet og politiet ble tilkalt, og det ble tatt opp forklaringer fra betjeningen.\n\nHendelsen ble oppdaget ved 00.30-tiden natt til torsdag. Mannen ble brakt med ambulanse til Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo, som torsdag formiddag opplyser til NTB at mannens tilstand er stabil, og at skadene er alvorlige. Sykehuset planlegger \u00e5 overf\u00f8re mannen til brannskadeavdelingen p\u00e5 Haukeland universitetssykehus i l\u00f8pet av dagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e95628-ba29-4e1e-9074-32c7c47bafcd"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293984-d1881238-Reviews-The_Diaghilev_LIVE_ART_Suites_Hotel-Tel_Aviv_Tel_Aviv_District.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:50:32Z", "text": "### Rom og priser for The Diaghilev, LIVE ART Suites Hotel\n\nAnmeldt 27 november 2014 \n\n1Takk, Orrem\n\nFernando L\n\n### Tilleggsinformasjon om The Diaghilev, LIVE ART Suites Hotel\n\nAdresse: 56 Mazeh Street, Tel Aviv 6578906, Israel \n\nBeliggenhet: Israel \\> Tel Aviv District \\> Tel Aviv\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0051 - kr\u00a02\u00a0010 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 The Diaghilev, LIVE ART Suites Hotel 4\\*\n\nAntall rom: 54\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Agoda, Cheap Tickets og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra The Diaghilev, LIVE ART Suites Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "652bb2b8-f5b8-4676-86ca-166907b1c6b2"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Juks_-kaos_-splitt-og-hersk-i-budsjettforhandlingene-74831b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:21Z", "text": "# Juks, kaos, splitt og hersk i budsjettforhandlingene\n\nGunnar Kagge\n\nOppdatert: 11.nov.2014 13:05\n\nPublisert: 08.nov.2014 21:08\n\n \n - \n \n Den gang da, Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen overlater Finansdepartementet til Per-Kristian Foss i 1991. FOTO: Falch, Knut \n\nEt politisk teater g\u00e5r n\u00e5 for lukket scene p\u00e5 Stortinget. Her letter to gamle ringrever litt p\u00e5 sl\u00f8ret.\n\nRegjeringens st\u00f8ttepartier kan bruke uenigheten mellom H\u00f8yre og Fremskrittspartiet til \u00e5 drive litt splitt og hersk i budsjettforhandlingene.\n\nMellompartiene f\u00e5r sine to uker i s\u00f8kelyset. KrF og Venstre vil benytte budsjettforhandlingene til \u00e5 vise hvordan de kjemper for hjertesakene sine.\n\nPer-Kristian Foss tror at regjeringens st\u00f8ttepartier kan spekulere i at H\u00f8yre og Fremskrittspartiet langt fra er enig om alt, selv om de fors\u00f8ker \u00e5 gi det inntrykket utad. Ikke minst n\u00e5r det gjelder de foresl\u00e5tte skattelettene ser H\u00f8yres tidligere finansminister muligheten for litt splitt og hersk.\n\n\u2014 Det er viktig \u00e5 huske at budsjettforhandlingene er de sm\u00e5 partienes mulighet til \u00e5 vise seg frem, mye av st\u00f8yen skapes for \u00e5 fortelle velgerne hva de st\u00e5r for, sier Foss.\n\n## Klar regi med overtid\n\nHans gamle motstander, Karl Eirik Schj\u00f8tt-Pedersen, sier at de to sm\u00e5 partiene kan f\u00e5 sv\u00e6rt stor makt de neste ukene. Regjeringen m\u00e5 ha st\u00f8tte fra minst ett av dem for at finanskomiteen kan avgi sin innstilling den 20. november.\n\nN\u00e5 ser de p\u00e5 det politiske teateret som oppf\u00f8res i Stortinget. Veteranene venter en klar regi.\n\n\u2014 Det kommer til \u00e5 toppe seg, sannsynligvis p\u00e5 overtid. Da m\u00e5 de parlamentariske lederne og kanskje partilederne inn, sier Foss.\n\n\u2014 Det er helt normalt at man starter med stor avstand, sier Schj\u00f8tt-Pedersen.\n\n## Fristende \u00e5 jukse litt\n\nI kulissene lurer finansminister Siv Jensen. For \u00e5 markere forskjellen p\u00e5 lovgivende og ut\u00f8vende makt passer det seg ikke at hun er veldig synlig i Stortinget.\n\nFor finansministeren er det budsjettrammene som er viktigst. Schj\u00f8tt-Pedersen sier at han ikke kan huske at man gikk ut over rammene. Men det vil alltid v\u00e6re fristende \u00e5 jukse litt, \u00e5 skjule utgifts\u00f8kninger eller sminke dem ved \u00e5 gi inntrykk av at man har funnet nye inntekter.\n\n\u2014 P\u00e5 samme m\u00e5te som at det er dramatisk \u00e5 g\u00e5 ut over rammen, er det dramatisk om man tyr til juks. Det blir fort gjennomskuet og er en farlig sport, sier den tidligere Ap-statsr\u00e5den.\n\n## Lar seg neppe lure\n\nFoss er ikke s\u00e5 opptatt av slikt juks, men peker p\u00e5 at det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 jenke til kompromisser p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\nHan sier at det ogs\u00e5 g\u00e5r an \u00e5 inng\u00e5 kompromisser med s\u00e5kalte verbalforslag, enighet om utredninger.\n\n\u2014 Og utredninger kan man gjerne gj\u00f8re i det vide og brede. Jeg har stor tillit til Finansdepartementet og at de styrer det i en fornuftig retning, sier veteranen.\n\nSamtidig er det ikke lett \u00e5 lure drevne forhandlere.\n\n\u2014 Finanspolitikere tror ikke lenger p\u00e5 \u00e5 bytte penger mot l\u00f8fter om fremtidige penger.\n\n## Da Foss stemte feil\n\n\u00abAlt\u00bb var verre f\u00f8r, det er de to gamle motstanderne enige om, s\u00e5 lenge det er snakk om Stortingets budsjettbehandling.\n\n\u2014 Det gikk helt vilt for seg og var helt uansvarlig. En gang stemte jeg feil og bidro til en avgifts\u00f8kning. Det var veldig pinlig, men ble heldigvis opphevet i salderingen, sier Foss.\n\nHan snakker om budsjettbehandlingen f\u00f8r 1997. B\u00e5de han og Schj\u00f8tt-Pedersen var med \u00e5 utrede nye regler for hvordan Stortinget skal behandle budsjetter.\n\n - **Her kan du lese om Stortingets regler for budsjettbehandlingen.**Det tidligere budsjettsystemet var slik at Stortinget stemte over hver enkelt budsjettpost. Flertallet kunne variere fra post til post. N\u00e5r man summerte opp var det brukt altfor mye. Regjeringen kom derfor med en s\u00e5kalt salderingsproposisjon. S\u00e5 m\u00e5tte man til slutt f\u00e5 helheten tilpasset budsjettrammen.\n\nN\u00e5 m\u00e5 Regjeringen sikre flertall for helheten f\u00f8rst. Den 20. november hvert \u00e5r stemmer Stortinget over rammene for hele budsjettet og hovedomr\u00e5dene. En mindretallsregjering er avhengig av \u00e5 f\u00e5 med seg flertallet.\n\n\u2014 Man kan jo si at det gir den siste representanten som sikrer flertallet uforholdsmessig stor makt, sier Schj\u00f8tt-Pedersen.\n\nDen 15. desember skal alt v\u00e6re klart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4fd2e67-f81d-42ff-86c7-1efee287087e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thurston_County_(Washington)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00499-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:13Z", "text": "# Thurston County (Washington)\n\nKart over Washington der Thurston County er markert med r\u00f8dt\n\n**Thurston County** er et fylke i den amerikanske delstaten Washington. Det ligger i de nordvestlige delene av staten og det grenser mot Pierce County i nord\u00f8st, Lewis County i s\u00f8r, Grays Harbor County i vest og mot Mason County i nord.\n\nThurston Countys totale areal er 2 004 km\u00b2 hvorav 121 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 207 355 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Olympia som ogs\u00e5 er fylkets st\u00f8rste by. Fylket ble grunnlagt i 1852 og f\u00e5tt sitt navn etter kongressmedlem Samuel Thurston.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9425e082-1951-4779-ad54-b4ee9af9d84e"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sunny-Beach-Sunny-Residence-Complex.2379883.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:29Z", "text": "### Om\n\nSunny Residence Complex ligger i Sunny Beach, 1 km fra Cacao Beach. Her f\u00e5r du tilgang til et utend\u00f8rsbasseng med eget barneomr\u00e5de. Alle rommene har kabel-TV og en kj\u00f8kkenkrok med spisebord. Sunny Residence Complex har en lekeplass. Du finner en dagligvarebutikk og restauranter i n\u00e6rheten av komplekset. Cacao Beach ligger en 12-minutters spasertur fra Sunny Residence, mens Action Aquapark ligger 4 km unna. N\u00e6rmeste flyplass er Burgas lufthavn (19 km ).\n\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0814d61f-b5a9-42e4-9f47-a8e62bbf53e2"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/tr%C3%B8ffelhelt-reidar-kjelsen-9788202332877", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:26Z", "text": "##### Omtale Tr\u00f8ffelhelt\n\n \nSvein er en liten gris som trives som svin p\u00e5 skogen.\nEn dag blir idyllen truet av noen skumle h\u00f8ner som vil ta over makta i Svinholt. Landsbyen trenger en tr\u00f8ffelhelt\\! Og Svein er den eneste som ikke ligger og purker.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e5a9e4-c33a-48e4-89b9-1545c1f36282"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Buss-krasjet-med-bil-223562b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:25Z", "text": "# Buss krasjet med bil\n\nEn person er skadet.\n\nOle Valaker\n\n 12. mai 2011 18:14, oppdatert 18:22 \n\nKlokken 17.41 fikk politiet melding om at en buss og en personbil hadde kollidert i krysset Mindeveien/L\u00f8bergsveien i Bergen.\n\nF\u00f8reren av bilen klaget over smerter i brystet, og er fraktet til Legevakten.\n\nBussen havnet p\u00e5 tvers i veien og det hindret trafikken p\u00e5 stedet, men det skal v\u00e6re normal trafikk p\u00e5 stedet n\u00e5.\n\nBussen ble raskt flyttet ut av veien, og NAF tar seg av bilen.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 ogs\u00e5 spyle litt, det er litt kj\u00f8lev\u00e6ske i veien, men det er ikke noe dramatisk, sier operasjonsleder Morten Kronen i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d3a6fce-814d-4d97-933d-dbd5f3526582"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/mauritius/balaclava/the-grand-mauritian-resort-spa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:03Z", "text": "# The Grand Mauritian Resort & Spa\n\n\n\n\n\nTurtle Bay\n\n, Balaclava\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nThe Westin Mauritius Turtle Bay Resort & Spa ligger p\u00e5 stranden i Balaclava, i n\u00e6rheten av Turtle Bay marine park og Mauritius akvarium. Andre interessante steder er Pamplemousses botaniske hage og Immigrasjonsdepot.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 The Westin Mauritius Turtle Bay Resort & Spa serverer frokost, lunsj og middag. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, en utend\u00f8rs tennisbane, et helsestudio og en badstue. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger og massasje-/behandlingsrom. Dette 5-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Bryllupstjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, gavebutikk/kiosk og vaskeritjenester.\n\n**Gjesterom.** \nDe 190 gjesterommene p\u00e5 The Westin Mauritius Turtle Bay Resort & Spa har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterommene har adkomst via ytre korridorer. Alle gjesterom har balkonger. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Alle rom har separat sitteomr\u00e5de og skrivebord. Badet har separat badekar og dusj, designertoalettartikler, badek\u00e5per og t\u00f8fler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til safe har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV med filmkanaler via parabol, DVD-spiller og betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker og blendingsgardiner/gardiner. Sengeoppredning er tilgjengelig p\u00e5 kvelden, rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om allergitestet senget\u00f8y.\n\n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn som er 12 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 940 EUR per person (ca. )\n - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett (kabelbasert) p\u00e5 fellesomr\u00e5der: EUR 400 per time (prisene kan variere)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nGym\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62d1aec7-aa4c-4585-88ef-fcfef77f5faf"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/samfunnsutvikling/strategiske-planer/planer-for-oppvekst-og-utdanning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:07Z", "text": "# Planer for oppvekst og utdanning\n\n### Temaplan for digital l\u00e6ring i Askerskolen \n\nKommunestyret vedtok 6/9-2016 Temaplan for digital l\u00e6ring i Askerskolen. Asker kommune skal n\u00e5 bruke 10 millioner kroner i 2016, og deretter 14 millioner kroner de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene for \u00e5 sikre at alle elever f\u00e5r en maskin hver. Innen 2018 vil alle elever i Askerskolen ha en eget enhet. Men \u00e9n maskin til hver elev er alene ikke nok.\n\n### Strategi for realfagssatsing \n\nAsker kommune er en av 34 foregangskommuner som har f\u00e5tt status som Realfagskommune. Det inneb\u00e6rer en forpliktelse til \u00e5 sikre en systematisk og helhetlig realfagssatsning i hele l\u00e6ringsl\u00f8pet fra barnehage og ut grunnskolen.\n\n### Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 \n\nDenne strategien er et m\u00e5l- og verdidokument som skal sikre at barn og unge i Asker f\u00e5r en best mulig oppvekst. M\u00e5let er at alle barn og unge skal oppleve \u00e5 lykkes i eget liv, f\u00f8le mestring og glede ved egen utvikling og dermed utvikle god selvf\u00f8lelse.\n\n### Handlingsplan for bekjempelse av vold i n\u00e6re relasjoner 2013-2016 \n\nHandlingsplanen har en oversikt over eksisterende tiltak mot vold og forslag til nye tiltak og tjenester.\n\n### Plan for kvalitet i SFO i Asker \n\nPlanen for kvalitet i SFO gir retningslinjer for hvordan skolene skal arbeide med innhold i og organisering av SFO, og planen legger f\u00f8ringer for skolenes arbeid med egne planer. Hver skole skal utarbeides sin lokale plan for SFO.\n\n### Kompetanseplan for barnehagene i Asker kommune 2012-2015 \n\nFor at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunens m\u00e5lsettinger, kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen.\n\n### Strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene \n\nBarnehage tilbudet skal v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet og gjennom tidlig innsats medvirke til sosial utjevning og livslang l\u00e6ring.\n\n### Plan for \u00e5 sikre elevene et godt psykososialt milj\u00f8 i Askerskolen \n\nOppl\u00e6ringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemilj\u00f8. \u00a7 9a-1 \"Alle elevar i grunnskolar og vidareg\u00e5ande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremjar helse, trivsel og l\u00e6ring.\"\n\n### Standard for vurdering for l\u00e6ring i Askerskolen \n\nStandarden for vurdering for l\u00e6ring i Askerskolen definerer rammer og m\u00e5lsettinger som alle skoler skal jobbe systematisk og planmessig med for \u00e5 sikre god undervisning og maksimalt l\u00e6ringsutbytte for alle elever i fag og i orden og oppf\u00f8rsel.\n\n### Standard for god dialog og godt samarbeid mellom hjem og skole \n\nStandard for god dialog og godt samarbeid mellom hjem og skole i Askerskolen gir rammer og m\u00e5l for en god dialog og godt samarbeid mellom hjem og skole.\n\n### Standard for trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i Askerskolen \n\nStandarden for trygt og godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i Askerskolen definerer rammer og m\u00e5lsettinger som alle skoler skal jobbe systematisk og planmessig med for \u00e5 sikre elevene et trygt og godt leke- og l\u00e6ringsmilj\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "332274c6-994f-4c91-abd6-f87cab7829a8"} +{"url": "http://www.benum.no/artikkel/247/Ny-produktserie-RF-Venue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:36Z", "text": "Produkter for antenne- og signaldistribusjon som forbedrer signalkvaliteten og ytelsen til profesjonelle tr\u00e5dl\u00f8se lydsystemer.\n\nBenum vil n\u00e5 distribuere og selge antenne- og signaldistribusjon produkter laget av RF Venue som er utformet for \u00e5 forbedre signalkvaliteten og ytelsen til profesjonelle tr\u00e5dl\u00f8se lydsystemer. \n \nRF Venue produserer propriet\u00e6re antenne produkter, RF distribusjonssystemer, RF til optisk signal konverteringsmoduler, og spektrum analyse maskinvare og programvare for det profesjonelle tr\u00e5dl\u00f8s lyd markedet. RF Venue produkter er sv\u00e6rt kompatibellt til Shure tr\u00e5dl\u00f8se systemer. \n \nN\u00f8kkel produkter fra RF Venue inkluderer Diversity Fin\u2122 antenne for tr\u00e5dl\u00f8se mikrofoner, den b\u00e6rbare CP Beam\u2122 sammenleggbar antenne for IEMer, og RF Spotlight\u2122 antenne for \u00e5 minimere forstyrrelser i overfylte RF-milj\u00f8er. RF Venue tilbyr ogs\u00e5 kostnadseffektiv distribusjon utstyr som DISTRO4 antenne distribusjon forsterker, COMBINE4 IEM combiner, og Optix\u2122 plattform av RF til fiberoptisk signal omformer for distribusjon av tr\u00e5dl\u00f8s lyd RF-signaler over single mode fiberkabel. Det gir videre en rekke kraftige spektrum analyse maskinvare- og programvareverkt\u00f8y, inkludert RackPRO spektrum analysator og Vantage Mac OSX program for RF Explorer\u00ae serien spektrumanalysatorer. \n \nRF Venue antenner og distribusjonssystemer utfyller Shure's tr\u00e5dl\u00f8se tilbud godt. Legg spesielt merke til RF Venue Rack Pro som er en \"rimelig\" spectrum analyzer som kan brukes i Wireless Workbench 6. \n \n### Benum AS\n\nSiv. ing. Benum AS ble etablert i 1971 og er i dag en av de ledende leverand\u00f8rer av lydproduksjonsutstyr og musikkrelatert utstyr i Norge og har omfattende erfaring fra elektroakustiske anlegg med blant annet installasjoner i Den Norske Opera i Bj\u00f8rvika, Nidarosdomen, Oslo R\u00e5dhus og mange flere. Benum AS betjener n\u00e6ringsdrivende med bransjetilh\u00f8righet og henviser generelt sluttbrukere til sitt forhandlernettverk. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73d93de1-35e0-4374-8022-d75c09005a33"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Spania-tynget-av-resesjon-og-bankkrise-239823b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:49Z", "text": "# Spania tynget av resesjon og bankkrise\n\nBankgruppen Bankia opplever at aksjen stuper etter at kundene tok ut flere milliarder i panikk.\n\n 18. mai 2012 00:17, oppdatert 9. juni 2012 15:41 \n\nSpanias BNP krympet i f\u00f8rste kvartal med 0,3 prosent, og landet befinner seg p\u00e5 nytt i resesjon.\n\nOgs\u00e5 i fjor\u00e5rets siste kvartal krympet det spanske bruttonasjonalproduktet (BNP) med 0,3 prosent, noe som betyr at landet igjen er inne i en \u00f8konomisk resesjon.\n\nUtviklingen bekrefter den skj\u00f8re tilstanden for Europas fjerde st\u00f8rste \u00f8konomi, som ogs\u00e5 har den h\u00f8yeste arbeidsledigheten innen OECD.\n\nDen offisielle ledigheten var i mars p\u00e5 24,1 prosent, en \u00f8kning p\u00e5 0,3 prosentpoeng fra februar. Arbeidsledigheten i Spania er dermed mer enn tredoblet siden sommeren 2007, da den var nede i 7,9 prosent.\n\nResesjonen inneb\u00e6rer trolig at Spania vil f\u00e5 problemer med \u00e5 oppfylle EUs krav om \u00e5 f\u00e5 budsjettunderskuddet ned til tre prosent av BNP neste \u00e5r.\n\n## Bankproblemer\n\nSamtidig er det store problemer i den spanske banksektoren. Flere banker sitter igjen med store l\u00e5n som er et resultat av bygge\u2014 og eiendomsboblen som sprakk i 2008.\n\nKredittratingbyr\u00e5et Moody's nedgraderte torsdag 16 spanske banker, og landets st\u00f8rste bank Santander ble flyttet ned tre hakk til kategorien A3.\n\nI forrige uke tok den spanske staten kontroll over bankgruppen Bankia, som sliter kraftig.\n\nAvisen El Mundo skriver at kundene i banken den siste uken har tatt ut mer enn \u00e9n milliard euro, rundt 7,5 milliarder norske kroner, i frykt for at pengene deres ikke er trygge.\n\nDen spanske regjeringen nekter for at det har v\u00e6rt masseuttak fra banken, og Bankia sier selv at uttaksaktiviteten er som normalt.\n\nBankia-aksjene stupte imidlertid med 14 prosent torsdag, i tillegg til at de falt i verdi tidligere i uken.\n\n## Store l\u00e5nekostnader\n\nDa spanske myndigheter torsdag auksjonerte ut statsobligasjoner, m\u00e5tte de ut med skyh\u00f8ye renter for \u00e5 tiltrekke seg kj\u00f8pere.\n\nStatsminister Mariano Rajoy har advart om at regjeringen, som sliter med \u00e5 redusere budsjettunderskuddet, snart ikke vil klare seg p\u00e5 obligasjonsmarkedet dersom presset ikke minker.\n\nTorsdag m\u00f8tte finansminister Cristobal Montoro finanssjefene fra Spanias 17 regioner for \u00e5 vurdere budsjettene deres, som er helt sentrale for \u00e5 f\u00e5 den ned offentlige gjelden.\n\nRegionene m\u00e5 kutte 15 milliarder euro i budsjettene sine etter overforbruket i fjor, som gjorde at Spania var milevis ifra \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let som var satt for \u00e5 redusere budsjettunderskuddet.\n\nI tillegg til de spanske bankene ble ogs\u00e5 fire spanske regioner nedgradert av Moody's torsdag. Kredittratingbyr\u00e5et tror ikke Catalonia, Murcia, Andalucia og Extremadura vil n\u00e5 sine budsjettm\u00e5l for 2012. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11e472a-6261-47b1-ba9b-e6dfc488dc3a"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2014/12/det-beste-i-livet-er-gratis_24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:46Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## onsdag 24. desember 2014\n\n### Det beste i livet er gratis.\n\nDet er fredag ettermiddag f\u00f8r den tredje s\u00f8ndagen i advent. Jeg m\u00f8ter henne som skal v\u00e6re min f\u00f8lgesvenn ved Byparken i Bergen. Derfra b\u00e6rer det oppover, om enn ikke til St. Peter, s\u00e5 i hvert fall opp til Nyg\u00e5rdsh\u00f8yden. I Bibelen st\u00e5r det at Gud tar imot alle som tror p\u00e5 ham, men ved hans jorderiske hus i Johanneskirken p\u00e5 denne dag, er det tydeligvis andre regler. Her er det f\u00f8rst til kirketrappen som gjelder. Vi har bare \u00e5 stille oss bakerst i k\u00f8en av skaren av bergensere i julemodus. Klokken er s\u00e5nn cirka halv fem, men enn\u00e5 er det en time igjen til konserten starter halv seks. Mange har allerede ventet her i flere timer for \u00e5 sikre seg gode plasser. De vil ha et pustehull i juleforberedelsene; fra alle innkj\u00f8p som skal gj\u00f8res, kaker og annen mat som skal tilberedes og kriker og kroker som skal rengj\u00f8res. Fra mitt \u00f8konomiske st\u00e5sted der ute i regnet, tr\u00f8ster jeg meg med at magasinene n\u00e5 blir fylt opp med vann og at det er gunstig for str\u00f8mprisene. Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at desember m\u00e5ned f\u00f8rer med seg heftig bruk av elektriske julelys, b\u00e5de inne og ute, og ellers andre apparater. Jeg har s\u00e5gar en elektrisk syvarmet lysestake st\u00e5ende i vinduskarmen, og den fungerer godt som fingervarmer. I hvert fall n\u00e5r jeg tar meg tid og r\u00e5d til \u00e5 sette st\u00f8pslet inn i stikkontakten. Det kommer s\u00e5 vel med at BKK arrangerer gratiskonsert. I en \u00e5rrekke har min lokale str\u00f8mleverand\u00f8r, og som jeg har hatt et langt og trofast kundeforhold til, hvert \u00e5r f\u00f8r jul avholdt julekonsert for byens innbyggere, til inntekt for trengende. Dem som \u00f8nsker det, kan allikevel gi en slant penger etterp\u00e5. I \u00e5r g\u00e5r overskuddet til Kirkens Bymisjon. Underveis til kirked\u00f8ren som er m\u00e5let, m\u00e5 jeg gi avkall p\u00e5 den hvite stokken for en stakket stund. Den tar min ledsagerske h\u00e5nd om, for her gjelder det \u00e5 ha begge hendene frie. Jeg f\u00e5r stukket et plastkrus med varm gl\u00f8gg i min h\u00f8yre h\u00e5nd og to pepperkaker i min venstre h\u00e5nd. N\u00e5r jeg f\u00e5r tilbud om enda en pepperkake, takker jeg nei til den. Det er da tross alt bunn i fattigfolk ogs\u00e5. Jeg hiver i meg den hete drikken. Inni meg roper jeg bonski og rekker frem det tomme kruset. Ingen f\u00e5r jo uansett ha med seg drikkevarer inn i kirken, s\u00e5 da spiller det liten rolle at jeg kan tenke meg p\u00e5fyll. Dem av oss som har noe igjen, m\u00e5 t\u00f8mme det ut f\u00f8r de tr\u00e5r over d\u00f8rterskelen. \n \nInne i kirkerommet blir det trangere og trangere om saligheten etter hvert som klokken n\u00e6rmer seg 17.30, og vi klumper oss sammen som best vi kan langs benkeradene. Mitt bekjentskap og jeg sitter ganske langt bak. En dame fra BKK, men som i denne sammenheng er s\u00e5 lite betydningsfull for meg, at jeg ikke husker navnet hennes, \u00f8nsker oss velkommen, f\u00f8r hun overlater ordet til h\u00f8yere makter. K\u00e5re Conradi er kveldens konferansier. Han har v\u00e6rt forlover for Ari Behn, mannen som er gift med prinsessen som driver engleskole i landet v\u00e5rt. M\u00e4rtha Louise har deltatt f\u00f8r, men ei denne gang. Artister som Tina Taule, Aurora Aksnes og Oslo Gospel Choir opptrer. De er b\u00e5de kjente og ukjente for meg. Det blir mye sang om engler. Etter min bed\u00f8mning, er det de engelske tekstene som trekker ned. Norsk jul skal kun inneholde norske julesanger. Basta. Til slutt er det publikum sin tur til \u00e5 gi sitt bidrag, hver med sitt nebb. Vi synger \"Deilig er jorden\". \n \nN\u00e5 kan det diskuteres om jorden er deilig. Deilig er det i alle fall at det har sluttet \u00e5 regne n\u00e5r vi kommer ut. V\u00e6rmannen p\u00e5 lokalradioens morgensending, f\u00e5r rett i sin sp\u00e5dom om oppholdsv\u00e6r ut p\u00e5 ettermiddagen, kan man si. Dem som har bedt til v\u00e5r Herre om t\u00f8rrere klima, har blitt b\u00f8nnh\u00f8rt. \n \nGod jul\\! \n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 15:24 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\ntrompetmor sa...\n\nHeisann\\! Der var du tilbake Cecilie. H\u00e5per du hadde en fin kveld i g\u00e5r og julekonserten du var p\u00e5 h\u00f8rtes fin ut. Med dine morsomme refleksjoner s\u00e5 f\u00e5r man artige tanker i hodet, hehe. God jul til deg. juleklem fra trompetmor.\n\n 25. desember 2014 kl. 07:18 \n\n\n\n\n\nMormorfarmor Inger sa...\n\nTakk for en herlig julefortelling fra virkeligheten, Cecilie\\! N\u00e5 m\u00e5 du snart gi ut bok\\! Jeg \u00f8nsker deg en veldig god, fin, jul\\! \nJuleklem fra Inger\n\n - Cecilie von der Ohe \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f31bf85-15d6-4717-9f54-d7df511304d5"} +{"url": "http://www.ptil.no/tilsynsrapporter/tilsyn-med-ledelse-og-storulykkesrisiko-i-north-atlantic-drilling-article12014-713.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:22Z", "text": "# Tilsyn med ledelse og storulykkesrisiko i North Atlantic Drilling\n\n - Tilsynsrapporter\n\n#### Ptil f\u00f8rte 16.3.2016 tilsyn mot ledelse og reduksjon av storulykkerisiko i North Atlantic Drilling Limited (NADL).\n\nM\u00e5let var \u00e5 bekrefte at NADL ivaretar myndighetenes og egne krav for \u00e5 ivareta kontinuerlig forbedring mht. reduksjon av storulykkerisiko. \n \nPtil ville bli kjent med de arbeidsprosessene som selskapet mener resulterer i redusert storulykkerisiko. Dette inkluderer hvordan prosessene styres og hvordan organisasjonen som helhet er engasjert i arbeidet. \n \nVidere \u00f8nsket Ptil \u00e5 bli kjent med selskapets egenvurdering av dette forbedringsarbeidet, herunder oppn\u00e5dd reduksjon av storulykkerisiko, og videre forbedringsarbeid i denne sammenheng. \n \n**Resultat** \nDet ble ikke identifisert noen avvik eller forbedringspunkt i dette tilsynet. \n \nAvvik: \nInneb\u00e6rer at et forhold er vurdert ikke \u00e5 v\u00e6re i samsvar med krav i regelverket.\n\nForbedringspunkt: \nInneb\u00e6rer at vi har p\u00e5vist en mangel eller svakhet, men hvor det ikke er tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 brudd p\u00e5 regelverkskrav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8fe3bdd-747e-4b68-9091-73e6a9b92cb0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Area_51", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:22Z", "text": "# Area 51\n\n\n\nKart som viser Area 51\u00b4s beliggenhet\n\n**Area 51** er et omr\u00e5de i det s\u00f8rlige Nevada kontrollert av det amerikanske milit\u00e6ret. Omr\u00e5det er angivelig et hemmelig omr\u00e5de for testing av fly og andre luftfart\u00f8y. Omr\u00e5det g\u00e5r ogs\u00e5 under navnene **Watertown**, **Dreamland**, **Paradise Ranch**, **The Farm**, **The Box**, og ***The Directorate for Development Plans Area***, samt **Groom Lake**.\n\nOmr\u00e5det er gjennom mange \u00e5r blitt gjenstand for en rekke konspirasjonsteorier som g\u00e5r ut p\u00e5 at det befinner seg ikke-jordiske romfart\u00f8y og utenomjordiske vesener der. Det er bekreftet at spionflyene Oxcart og etterkommeren SR-71 ble utviklet p\u00e5 dette omr\u00e5det.^(\\[1\\]) Det ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt diverse \u00f8velser i forbindelse med Apollo-programmet p\u00e5 omr\u00e5det, mange tror at dette er opphavet til konspirasjonsteoriene ang\u00e5ende m\u00e5nelandingen.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35e4a63b-e72f-4070-9f8e-1c499a95c069"} +{"url": "https://www.nrk.no/nordland/skjot-vilt-i-populaert-turomrade-1.8124011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:45Z", "text": "# Skj\u00f8t vilt i popul\u00e6rt turomr\u00e5de\n\nHer r\u00f8mmer de Ausvika etter \u00e5 ha skutt med jaktrifle i et av Bod\u00f8s mest brukte turomr\u00e5der.\n\n\n\n\n\nBj\u00f8rn Tore Pedersen Journalist\n\n Publisert 07.05.2012, kl. 21.52\n\n Oppdatert 07.05.2012, kl. 21.55\n\nNRK Nordlands journalist Knut Haarvik ble mandag kveld vitne til at to menn skj\u00f8t vilt med ei tung jaktrifle i Ausvika. Haarvik var ute og luftet bikkja da han fikk se de to mennene l\u00f8sne skudd mot en s\u00f8ppelboks i omr\u00e5det.\n\n\n\n**\u2013 Det ble avfyrt flere skudd mot s\u00f8ppelboksen, og i etterkant er det tydelig \u00e5 se hvor kulene har truffet, f\u00f8r de har rikosjert inn i en betongvegg, forteller Haarvik.**\n\nKnut Haarvik ansl\u00e5r alderen p\u00e5 to mennene til et sted i slutten av 20-\u00e5rene.\n\n## **Turg\u00e5ere gikk i omr\u00e5det**\n\n\n\n**\u2013 Like etterp\u00e5 kom flere turg\u00e5rere opp langs stien i samme omr\u00e5de der det ble skutt mot, forklarer en rystet Haarvik.**\n\nHan tok mot til seg, gikk bort til de to mennene og spurte om de hadde b\u00e6retillatelse p\u00e5 v\u00e5penet.\n\n## **\u2013 Svarte ikke og kom seg unna**\n\n\n\n**\u2013 De svarte ikke, og satte seg raskt i bilen og kj\u00f8rte umiddelbart av g\u00e5rde fra parkeringsplassen i Ausvika, som ligger ei knapp mil nord for Bod\u00f8 sentrum, og som er et av kommunens mest popul\u00e6re utfartsomr\u00e5der.**\n\nOperasjonsleder ved Salten politidistrikt, Ivar Bo Nilsson, sier de ser sv\u00e6rt alvolig p\u00e5 denne saken og at de n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 finne eieren av bilen som de to mennene brukte.\n\n\n\n**\u2013 Vi har v\u00e6rt i kontakt med bileieren, men vi vet fortsatt ikke hvem som l\u00f8snet skuddene i Ausvika. Og vi er s\u00e6rlig p\u00e5 jakt etter v\u00e5penet som ble brukt. Hvis vi finner v\u00e5penet kommer vi til \u00e5 beslaglegge det, sier Ivar Bo Nilsson.**\n\n Publisert 07.05.2012, kl. 21.52\n\n Oppdatert 07.05.2012, kl. 21.55\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeab0fc1-d10c-4e66-8b66-3ce9d9f6acec"} +{"url": "http://www.infodesign.no/2012/10/naslipper-du-snekre-kunstige-titler-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00364-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:23Z", "text": "## 25\\. oktober 2012\n\n### N\u00e5slipper du \u00e5 snekre kunstige titler p\u00e5 nett\n\nGoogle har\u00a0lansert en ny teknisk l\u00f8sning for \u00e5 spre digitale nyhetsartikler til sitt rette publikum. Ved \u00e5 ta i bruk metataggennews\\_keywords kan du spesifisere hvilke s\u00f8kebegreper som er mest relevante. \n \nMetataggen gir mulighet til \u00e5 legge inn opptil ti usynlige s\u00f8keord eller fraser i hver artikkel. \n \n**Kilde: Journalisten.no** \n\n postet av Jon Hoem kl 17:22 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "699c5058-29a4-4237-949c-cc9ebe7570cf"} +{"url": "http://no.drdick.xxx/video/nimble-cherokee-takes-on-2-dudes-and-gulps-their-flow/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00243-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:15Z", "text": " Ansikts for to lekre babes etter trekant knulle *8:13* *14649***76%**\n\n Svart kuk for to hotties *2:28* *48138***66%**\n\n Dette langh\u00e5ret gutt har ingen anelse om hvor heldig han er \u00e5 ha... *19:52* *21376***63%**\n\n Ekkel pulveriserer med kvikk stunner *4:52* *7198***20%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b1df89-787b-4156-b11a-6e9b50ba113c"} +{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/bayern/schonau-am-konigssee/haus-brigitte/feriehus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:26Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Feriehus Haus Brigitte? Se p\u00e5 vurderingene av Feriehus Haus Brigitte i Sch\u00f6nau am K\u00f6nigssee som er lagt inn av bes\u00f8kende. I tillegg kan du finne 1 Feriebilde av Feriehus Haus Brigitte p\u00e5 Zoover. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Tyskland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Bayern. Sammenlign Feriehus Haus Brigitte med andre ferieopphold i Sch\u00f6nau am K\u00f6nigssee. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61699968-2079-4457-8c73-5f3924b06626"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifting-av-2-vinduer-i-andre-etasje/219587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:16Z", "text": "# Anbud Skifting av 2 vinduer i andre etasje \n\nRegistrert Dato: Fredag 05. Oktober 2012\n\nSkifting av vinduer fra \u00b4husmorvindu\u00b4 til \u00b4Stavangervindu\u00b4. \nSe p\u00e5 vedlegg. I f\u00f8rste etasje et av vindu er \ntype \u00b4stavangervindu\u00b4. \nSt\u00f8rrelse av nye vinduer avhengig av opprinnelig st\u00f8rrelse av \u00e5pning i vegen. Man m\u00e5tte finne det ut. Derfor er det n\u00f8dvendig med inspeksjon p\u00e5 forh\u00e5nd. \nJeg er interessert at jobben utf\u00f8res fortest mulig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "917fe5b3-fd3a-48c7-b1a4-4fb5c82159d8"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-flytte-Veterinarhogskolen-til-As-58060b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:58Z", "text": "# Vil flytte Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen til \u00c5s\n\nOppdatert: 06.jun.2003 19:26\n\nPublisert: 06.jun.2003 19:00\n\nVeterin\u00e6rh\u00f8gskolen b\u00f8r sl\u00e5s sammen med Norges landbruksh\u00f8gskole som allerede ligger i \u00c5s. Det vil gi bedre undervisning og et st\u00f8rre og bedre forskningsmilj\u00f8, mener det s\u00e5kalte Norumutvalget som ledes av tidligere universitetsrektor Kaare R. Norum.Ved Norges landbruksh\u00f8gskole (NLH) er det en utbredt oppfatning at en sammensl\u00e5ing av Norges veterin\u00e6rh\u00f8gskole og NLH vil \u00f8ke kvaliteten og forskningen.\n\nRektor Lars Moe ved Norges veterin\u00e6rh\u00f8gskole er redd for at en flytting av skolen til \u00c5s vil svekke det akvamedisinske milj\u00f8et.\n\nNorges veterin\u00e6rh\u00f8gskole h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Adamstuen i Oslo som en del av det biomedisinske og mattrygghetsfaglige milj\u00f8et i Oslo, sier Moe.\n\nGeneralsekret\u00e6r Halvor Hektoen i Den Norske Veterin\u00e6rforening mener det er lite framtidsrettet \u00e5 flytte veterin\u00e6rutdanningen til \u00c5s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea6e55d3-24a1-4181-a1ec-10811ae12b78"} +{"url": "http://steinihavet.blogg.no/m_042014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:40Z", "text": "# april 2014\n\n# Mine beste mamma egenskaper\\!\n\nN\u00e5r jeg tenker meg om har jeg faktisk l\u00e6rt meg ganske mange ferdigheter innen faget mamma, og i dag tenkte jeg \u00e5 komme med noen ting jeg er spesielt stolt over\\! (Eller i alle fall ser p\u00e5 som sv\u00e6rt praktiske, for min del\\!)\u00a0\n\n1\\. Jeg er usedvanlig flink \u00e5 finne noe interessant i hver eneste lille sm\u00e5stein som m\u00e5 ligge p\u00e5 veien mellom bilen og inngangsd\u00f8ren\\! Og jeg har et sv\u00e6rt godt utviklet ordforr\u00e5d som kan beskrive alle sm\u00e5steinene. Ogs\u00e5 n\u00e5r de nesten ser helt identiske ut\\!\n\n2\\. Jeg kan tisse med lynets hastighet, samtidig som jeg avverger en verdenskrig i rommet ved siden av, helt uten \u00e5 heve stemmen. \n\n3\\. Jeg kan utf\u00f8re husarbeid p\u00e5 f\u00e5 minutter og f\u00e5 leiligheten tryllet om til et eldorado for rote-lystene sm\u00e5 troll og inspiserende voksene, spesielt n\u00e5r vi venter bes\u00f8k av andre som kan tenkes og ikke kjenne til hvordan vi egentlig kan ha det. \n\n4\\. Jeg har verdens beste syn, og har utviklet \u00f8yne i nakken. Jeg kan f\u00e5 med meg alle sm\u00e5 detaljer som sm\u00e5 fingermerker av sjokade under kj\u00f8kkenbenken eller sjokoladepapirbiter under sofaen.\n\n5\\. Jeg er en mester p\u00e5 \u00e5 snakke med rolig mamma stemme, selv n\u00e5r jeg har totalt panikk og helst vil gjemme meg under sengen og bli der resten av \u00e5ret\\!\n\n6\\. Jeg har utviklet en helt eksemplarisk evne til \u00e5 bevege meg i sv\u00e6rt h\u00f8y hastighet, for \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8rre katastrofer som knust tv p\u00e5 bes\u00f8k hos andre. \n\n7\\. Jeg er ekspert p\u00e5 \u00e5 roe situasjonen, og kan trylle bort det meste med tryllest\u00f8v jeg har i lommen. \n\n8\\. Jeg har utviklet en helt egen evne til \u00e5 huske alt som daglig m\u00e5 gj\u00f8res, uten i det hele tatt \u00e5 tenke over det, samtidig som jeg f\u00f8lger med hva arvingene holder p\u00e5 med og f\u00f8rer en voksen samtale med min bedre halvdel. \n\n9\\. Jeg har oppdaget at svaret \u00abjeg vet ikke\u00bb fungerer utmerket i pressede situasjoner, selv n\u00e5r jeg egentlig vet svaret men ikke vil si det i frykt for \u00e5 rote til noen av punktene over, og da spesielt nummer 7. Ja og selvf\u00f8lgelig for punkt nummer 10\\!\n\n10\\. \u00a0Jeg har utviklet en s\u00e6rdeles praktisk evne til \u00e5 \u00e5pne brus, potetgullposer og sjokolade uten at en eneste lyd kan avsl\u00f8re meg, der jeg st\u00e5r gjemt bort bak en skapd\u00f8r og later som at jeg finner frem noe jeg skal bruke til middagen.\n\n \n \nOg til slutt f\u00e5r jeg bare prise meg lykkelig, for n\u00e5r jeg studerer utgangspunktet mitt, s\u00e5 var det aldeles ikke sikkert at jeg ville bli noe s\u00e6rlig til omsorgsgiver. Der jeg vandret rundt med kleshengeren over hode og stappet dukken med hode i potten. (Noe jeg for \u00f8vrig tror er arvelig, for det gjorde guttungen p\u00e5 4\u00e5rskontrollen, der han p\u00e5sto at dukken skulle spise\\!) Men n\u00e5r det er blitt et relativt normalt menneske av meg, s\u00e5 b\u00f8r han og boren ogs\u00e5 ha gode forutsetninger for \u00e5 bli det samme\\!\n\n\u00a0\n# S\u00e5 uendelig lei\\!\n\nDe siste dagene har jeg v\u00e6rt i et elendig hum\u00f8r, og n\u00e5r kveldene endelig har kommet har jeg ramlet i seng og sovnet f\u00f8r hode traff puten. Det er s\u00e5 mye og huske p\u00e5, mye som m\u00e5 planlegges og ofte s\u00e5 alt for liten forst\u00e5else. Minstemann har det ikke s\u00e5 lett, han har mer smerter og vi merker godt at det krever mye. Men natt til i dag sov han lenge, og n\u00e5r han sto opp var han mye mer utvilt en hva han bruker. \n\nS\u00e5 etter hans \u00f8nske tok vi middagen v\u00e5r p\u00e5 sushiplassen, som han s\u00e5 fint omtaler det som. Og det var fantastisk godt, en liten time som om alt var normalt, ingen taker p\u00e5 ting vi m\u00e5 gj\u00f8re og ting jeg m\u00e5 huske. \n\nEtterp\u00e5 gikk vi innom lekebutikken, og det var en str\u00e5lende forn\u00f8yd gutt som gikk rundt og s\u00e5 p\u00e5 lekene. Og jeg kjente hvor s\u00e5rt det er at han ikke kan ha det slik hele tiden, at han ikke kan f\u00e5 g\u00e5r rundt som andre barn uten \u00e5 v\u00e6re plaget av smerter. Da var det vondt \u00e5 v\u00e6re mamma, men ogs\u00e5 godt for jeg s\u00e5 den lykkelige gutten som fikk lov \u00e5 v\u00e6re barn. \n\nHeldigvis er det lett \u00e5 finne sm\u00e5 gleder i hverdagen, som muntrer meg opp n\u00e5r jeg er sliten og lei, sm\u00e5 ting som kanskje ikke betyr noe for alle, men som er gull verd for meg. Den fine lille gutten som gir meg en klem, den vakre lille hestehoven som storebror kom inn med. De gode ordene fra en liten skatt som sier den er glad i meg. Gleden over barna mine, og hvor heldig jeg er som har dem. Og gleden over at vi snart g\u00e5r inn i en tid med mer varme, etter en lang vinter. \n\n \n \n*\"Se mamma, snart er det sommer ute\\!\"* \n\nOg heldigvis er det lov \u00e5 v\u00e6re sliten, for til syvende og sist er det jo alle de d\u00e5rlige dagene som f\u00e5r meg til \u00e5 glede meg over de gode. \n\n \n# Dag S\u00f8r\u00e5s\\! (Han sa DAG S\u00d8R\u00c5S\\!)\n\n\u00a0At min bedre halvdel er mye mer romantisk enn meg er kanskje ikke noe nytt, men det betyr ikke at jeg misliker at han tar vare p\u00e5 meg. \n\nS\u00e5 i kveld skal alts\u00e5 jeg og han p\u00e5 show med Dag S\u00f8r\u00e5s, en ganske s\u00e5 ironisk nordlending med en aldeles fantastisk svart humor, som f\u00e5r enhver gammel bestemor til \u00e5 grine sine modige t\u00e5rer. (Om hun ikke er lokalkjent, for da vil hun le s\u00e5 hun griner\\!) Du kan gjerne si han setter ting p\u00e5 spissen, og om folk synes jeg til tider kan v\u00e6re litt krass i mine skriverier, s\u00e5 b\u00f8r de ikke h\u00f8re p\u00e5 han\\! Og jeg ble litt fjortis n\u00e5r mannen sa hva vi skulle, for han sa faktisk Dag S\u00f8r\u00e5s\\! (Weeee\\!)\n\nHumoren er rett frem, krass, en fare for statskirken, og jeg ser virkelig frem til kvelden\\! Og fyren er en \u00abikkevoksen\u00bb voksen som reiser rundt og prater skit til folk. \n\nN\u00e5r jeg fikk beskjed om hva vi skulle ble jeg ogs\u00e5 oppfordret til \u00e5 dalle meg litt opp\\! OG da mente han ikke en ny treningsbukse, men heller litt mer normale kl\u00e6r som folk bruker n\u00e5r de beveger seg i det offentlige. Men jeg skal selvf\u00f8lgelig ikke la dette \u00f8delegge sjansen min til en morsom aften, s\u00e5 jeg jeg skal lete bakerst i skapet etter noen vanlige bukser som ikke faller inn under kategorien slum. \n\nFor \u00e5 ta det helt ut planlegger vi ogs\u00e5 \u00e5 spise litt sushi i forkant, p\u00e5 en av byens kj\u00f8pesenter\\! Det er viktig \u00e5 pleie parforholdet, spesielt n\u00e5r man har sm\u00e5 barn. S\u00e5 romantikk skal tydeligvis st\u00e5 som f\u00f8rsteprioritet, hvem bryr seg liksom om s\u00f8vn og slike fysiske behov?\\!\n\nJeg b\u00f8r kanskje nevne at guttene er borte denne helgen, s\u00e5 ikke noen tror at vi lar dem v\u00e6re hjemme alene. (Selv om jeg tror de ville klart seg bra n\u00e5r de plutselig fikk fri tilgang til godteskap, ikkelov\u00e5r\u00f8reting, nettbrett og tv\\! De ville juble av tanken, jeg vil gr\u00e5te\\!) \n\n \n*(S\u00e5 i kveld vil jeg ikke sitte hjemme i sofaen \u00e5 strikke\\!)* \n \nHa en str\u00e5lende dag og kveld\\! \n\n\u00a0\nFacebooksiden min finner du her\\! \n\n\u00a0\n\n - 25.04.2014 kl.12:00 i Foreldresnakk\n - Permalenke\n\n# Melding i s\u00f8vne\\!\n\nSom regel kan jeg skrive bokm\u00e5l med bare noen f\u00e5 innslag av skrivefeil som nesten bestandig skyldes slurv, eller at jeg har skrevet for mye p\u00e5 telefon. (Der jeg gjerne kutter bort en del bokstaver og hovedsakelig bruker dialekt\\!)\n\nMen det er v\u00e5ken tilstand\\! For jeg kan tydeligvis skrive melding n\u00e5r jeg sover, men den er alt annet en forst\u00e5elig. \n\n\u00a0I dag p\u00e5 jobben tikket det inn en melding p\u00e5 mobilen, og jeg stusset litt. Min f\u00f8rste tanke var jo at meldingen ikke skulle til meg, for jeg hadde jo ikke sendt noe. \n\n\u00a0\u00abKan du forresten oversette den meldinga fra i g\u00e5r kveld?:P\u00bb \n\n\u00abDen forsto jeg bare litt av :P\u00bb\n\n\u00a0S\u00e5 jeg gikk tilbake i loggen og s\u00e5 fort hva det var snakk om\\! Jeg kunne ikke annet enn \u00e5 le h\u00f8yt, der jeg satt over en bunke papirer som er alt annet en morsomt\\! Jeg hadde alts\u00e5 sendt melding, i s\u00f8vnen, midt p\u00e5 natten\\! OG jeg hadde ikke telefon i sofaen lamme meg, der jeg hadde sovnet noen timer tidligere. Og jeg tror faktisk aldri jeg har h\u00f8rt om andre heller som har klart dette kunststykket. \n\n\u00a0Det skal sies at teksten var langt fra forst\u00e5elig, og jeg vet \u00e6rlig talt ikke hva jeg snakket om\\! \n\n\u00a0\u00abVekkerklokka at ille og det eneste f sfo f\u00f8r nu\u00bb\n\n\u00a0Men det har \u00e5penbart et eller annet med vekkeklokken \u00e5 gj\u00f8re og skolefritidsordningen(sfo) \u00e5 gj\u00f8re. Men hva min venninne skulle med disse opplysningene er et sv\u00e6rt godt sp\u00f8rsm\u00e5l. \n\n\u00a0Men om ikke kan jeg prise meg lykkelig for at det var hun jeg sendte melding til, og ikke noen andre. For da hadde jeg mest sannsynlig stupt under sengen og blitt der. En slik melding ville garantert ha blitt tolket til at jeg var p\u00e5 en heftig aften p\u00e5 byen, midt i uken\\! \n\n\u00a0De som kjenner meg igjen, de vet jeg er litt sm\u00e5 spesiell og klarer de merkeligste ting\\! S\u00e5 om du er lagret p\u00e5 telefonlisten min og f\u00e5r melding midt p\u00e5 natten, s\u00e5 har jeg alts\u00e5 f\u00e5tt en mulighet til litt s\u00f8vn og bruker den til \u00e5 sende ut mystiske beskjeder. F\u00e5r du meldingen p\u00e5 dagtid er jeg mest sannsynlig lamme minstemann og han har endelig klart \u00e5 snike seg unna med morens telefon\\!\u00a0\u00a0\n\n \n*(Jeg m\u00e5 med andre ord innse at jeg ikke ser slik ut n\u00e5r jeg sover\\!)*\u00a0\n\n(P.s. Flaks at jeg ikke fikk jobbtelefon f\u00f8r i dag, og at jeg vet at den skal legges p\u00e5 en hemmelig plass f\u00f8r jeg legger meg?) \n\n - 24.04.2014 kl.22:03 i Meg\n# Kj\u00e6re ullt\u00f8ysprodusent\\!\n\nN\u00e5 har det seg slik at vi er storforbruker av deres produkter, og jeg m\u00e5 si at jeg er veldig takknemlig for at dere lager disse. For gudene skal vite at vi trenger dem her i nord.\n\nMen kan dere v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 bruke litt mindre tid p\u00e5 design og utseende, og mer p\u00e5 hvordan dere skal forsterke utsatte omr\u00e5der som kn\u00e6rne. Det er ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvordan farge og m\u00f8nster plaggene har, s\u00e5 lenge de overlever mer enn noen f\u00e5 uker i huset v\u00e5rt. Det er ikke farger og motiver som f\u00e5r meg til \u00e5 kj\u00f8pe produktet deres, men hvor lenge det holder i bruk. Og for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig s\u00e5 tror jeg ikke barna mine bryr seg nevneverdig om hvordan farge p\u00e5 tr\u00e5den i s\u00f8mmene, eller hvor mange prikker genseren har. Og som regel er jo gjerne undert\u00f8y uansett gjemt bak ett lag av andre kl\u00e6r.\n\nFor det har seg slik at mine gutter er aktive barn, som alltid er i bevegelser og som gjerne sliter ut et par ull-bukser i uken.\n\nN\u00e5 er det ikke det at mine barn er mer aktive enn andre, for jeg har studert andre barn n\u00f8ye b\u00e5de i barnehagen, p\u00e5 butikken og p\u00e5 skolen, og jeg ser at de barna springer like mye rundt. Og det er heller ikke jeg som vasker feil, for jeg f\u00f8lger faktisk vaskeanvisningen slavisk, jeg bruker n\u00f8ye utvalgt vaskemiddel og jeg pr\u00f8ver s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re \u00e5 bruke kl\u00e6rne flere gang f\u00f8r de vaskes. Men n\u00e5 har det seg ogs\u00e5 slik at guttene ikke bryr seg s\u00e5 mye om det dypper litt middag p\u00e5 skjorten. Og jeg vil n\u00f8dig la dem g\u00e5r ut offentlig med de kl\u00e6rne og bli beskyldt for d\u00e5rlig hygiene.\u00a0\n\nI dag ble jeg sittende \u00e5 nesten grine foran kleshaugen jeg hadde vasket, for \u00e5tte av ti underbukser var blitt hull i, og jeg er helt uten evner til \u00e5 sy sammen de enorme hullene som p\u00e5 merkelig vis alltid vokser seg gedigne p\u00e5 et minimum av tid. Og for all del, jeg kan forst\u00e5 at ungene piller p\u00e5 hullene, for det ville jeg ogs\u00e5 gjort om jeg var p\u00e5 deres alder. \n\n \n*\"\u00c5nei, ikke enda et hull\\!\"* \n\nS\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg alts\u00e5 kj\u00f8pe inn \u00e5tte nye underbukser, eller egentlig ni nye. For en ble hullete sist uke, og m\u00e5tte nappes ut av klesskapet. Og det koster penger, masse penger jeg helst ville brukt p\u00e5 noe koselig som litt ekstra ferie, sjokolade eller sparing til hus. \n\n\u00a0Og ikke kan jeg glede meg til sommeren, for n\u00e5r den kommer har jeg fortsatt en gutt som m\u00e5 bruke ull undert\u00f8y. Han f\u00e5r vondt av \u00e5 fryse, og det eneste som holder han varm er ull. God og varm og lite slitesterk. S\u00e5 n\u00e5r andre g\u00e5r over p\u00e5 bomull, ja s\u00e5 fortsetter vi \u00e5 bruke ull. Og jeg gr\u00f8sser med tanken p\u00e5 hvor mye penger som har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av undert\u00f8y.\n\n\u00a0S\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 bruk litt tid p\u00e5 \u00e5 forsterke kl\u00e6rne deres, p\u00e5 kn\u00e6rne, i stjerten og p\u00e5 albuene. For disse plassene blir som regel alltid\u00a0hullete\u00a0lenge f\u00f8r plagget er klart for utskiftning, og skaper en heller ufin \u00f8konomisk utgift. Det g\u00e5r helt fint om de ikke ser s\u00e5 bra ut, s\u00e5 lenge de faktisk kan brukes av normalt aktive barn i en lengre periode.\u00a0\n\n(PS. Jeg velger forresten \u00e5 la tvilen min komme dere til gode, for f\u00f8rst tenkte jeg det var et komplott for \u00e5 tjene mer penger, men jeg velger \u00e5 tro dere ikke er bevist p\u00e5 problemet\\!) \n\n\u00a0\n \n*\"mamma, se en mus har spist hull i\u00a0ull-buksen\u00a0min\\!\"*\n\nVennlig hilsen en mamma som sitter her med t\u00e5rer i \u00f8ynene og innser at hun igjen m\u00e5 ta barna med p\u00e5 shopping, en pr\u00f8velse hun til n\u00f8d \u00f8nsker \u00e5 oppleve. \n\n\u00a0\n - 23.04.2014 kl.20:41 i Foreldresnakk\n# \"Se den store gutten sitter i vogn\\! Det m\u00e5 v\u00e6re en d\u00e5rlig mamma\\!\"\n\nFantastisk, da vil vi f\u00e5 enda mer peking og stygge blikk n\u00e5r vi er p\u00e5 handletur med minstemann, som om ikke det vi ble utsatt for fra f\u00f8r holdt i massevis.\u00a0\n\nDet har seg slik at han ser tilsynelatende frisk ut, noe som gj\u00f8r at de fleste ganske normalt antar at han er det. Ikke kan du se at han har smerter og ikke kan du se hvor vanskelig det er for han \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r han har det som verst. Men de kan se at den store fire\u00e5ringen sitter i en vogn og sutter, og da tenker de fleste. \u00abHjelpe meg, hva feiler liksom de foreldrene som har en s\u00e5 stor unge i vogn? Som f\u00e5r sutre og klage som den vil? De kan umulig v\u00e6re skikket som foreldre\\!\u00bb Etterfulgt av himlende \u00f8yene og meget synlig peking.\u00a0\n\nJeg er overhode ikke dum, og jeg har utmerket h\u00f8rsel, s\u00e5 det er ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 meg kommentaren om at jeg er uskikket som mor fordi barnet mitt sitter i vogn n\u00e5r de passerer oss.\u00a0\n\nJeg er for s\u00e5 vidt vant til dette, og har for lengst innsett at folk kanskje bruker sine sm\u00e5 gr\u00e5 litt lite n\u00e5r det kommer til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn med egen oppsummeringer av situasjoner de ser.\n\nMen at en barne-fysioterapeut fyrer opp under p\u00e5 dette gj\u00f8r meg regelrett forbannet. Jeg nesten dirrer av sinne der jeg ser den enorme pekefingeren over meg\\! For jeg har faktisk ikke valgt selv \u00e5 f\u00e5 et sykt barn, og det er vanskelig nok fra f\u00f8r, enn at vilt fremmede mennesker skal f\u00e5 offentlig st\u00f8tte i hetsingen de driver med\\! Det er regelrett latterlig\\!\u00a0\n\nGreit at det sikkert er mange barn som sitter for lenge i vogn uten at det er behov for det, men jeg er ganske sikker p\u00e5 at det ikke er slik over hele linjen. For da ville vi ikke bli utsatt for en stille mobbing hver gang vi beveger oss offentlig med guttungen i barnevogn. Og n\u00e5r jeg ser meg om i min ganske store omgangskrets, ja da kan jeg fortelle deg at de aller, aller fleste har byttet ut vognen med sko lenge f\u00f8r ungen runder tre \u00e5r.\u00a0\n\nS\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 husk p\u00e5 oss som daglig blir forh\u00e5ndsd\u00f8mt, hetset og behandlet som idioter. For det har seg slik at vi faktisk tar hensyn til barna v\u00e5re, og ikke alle med gangproblemer sitter i rullestol.\n\n \n \n*(Er det ikke ganske ille at vi gleder oss til \u00e5 f\u00e5 en rullestol?\\! For \u00e5 slippe hva alle andre tenker om oss som foreldre\\!)\u00a0* \n\u00a0\n\nTakk og pris for at vi er p\u00e5 vei \u00e5 s\u00f8ke om en rullestol, s\u00e5 vi kanskje slikker denne problemstillingen hver gang vi er s\u00e5 uheldig \u00e5 bevege oss lenger enn noen meter i slengen. Og da spesielt for min gutts skyld, for han forst\u00e5r utmerket godt hvem alle peker p\u00e5\\! \n\n\u00a0\n\\#mammavogn \\#rullestol \\#barnevogn \\#samfunn \\#fysioterapi \\#mammablogg \\#barn \\#smerter \\#foreldre \\#hverdag \\#mobbing \n\n\u00a0\n\n# P\u00e5skekaos.\n\nJeg regner nesten med at de fleste er lei av fantastiske fremstillinger om perfekte familiep\u00e5sker der man g\u00e5r timevis p\u00e5 ski i solsteiken, barn som leker harmonisk sammen og str\u00e5lende middager. Ingen husarbeid og lange dager i idyll. \n\nS\u00e5 jeg skal heller fortelle om v\u00e5r p\u00e5ske, og jeg kan love deg at det ikke er mye idyll her. Kanskje toppen en time til sammen i alle disse fridagene som kommer med p\u00e5sken. Ikke har vi pr\u00f8vd skiene og heller ikke v\u00e6rt ute i solen. Regnet derimot, det har vi f\u00e5tt rikelig med. \n\n \n*P\u00e5skev\u00e6ret\\! Meget sjarmerende...* \n****\n\n**Mandag.** Jeg startet p\u00e5skeferien min p\u00e5 mandagen med et bes\u00f8k hos legen min, som resulterte i at jeg fikk noen nye piller. Disse pillene skal jeg ta p\u00e5 kvelden en god stund f\u00f8r jeg legger meg, noe som kanskje h\u00f8res ganske greit ut. Men de resulterte i at jeg ble ekstremt tr\u00f8tt, sovnet f\u00f8r klokken 18:00 og sov i 14timer. (Og nei, det er ikke snakk om sovemedisin, dessverre\\!) Ungene var heldigvis ikke hjemme, s\u00e5 det var mulig for meg \u00e5 sove s\u00e5 mye. Og med tanke p\u00e5 resten av p\u00e5sken, ja s\u00e5 var det kanskje like greit. \n\n\n\n*P\u00e5skebusken pyntet med min hjemlaga p\u00e5skepynt\\!* \n\n\u00a0**Tirsdag** sov jeg enda mer, og var helt utsl\u00e5tt. Jeg var konstant sulten, og t\u00f8mte nesten lageret for sjokolade. Men om ikke annet var jeg smertefri, og jeg fikk presset meg til \u00e5 pynte ferdig til p\u00e5ske. Og da mener jeg bokstavelig talt jeg, for ungene hadde jeg sendt ut med mannen, for jeg ville helst ikke krangle om hvor p\u00e5skekyllingene skulle st\u00e5 og hvem som hadde laget hva i sist \u00e5r. Der tapte jeg garantert noen \u00abmammapoeng\u00bb men det driter jeg i, pynten kom opp og ungene kunne glede seg n\u00e5r de kom inn, fulle av gj\u00f8rme og s\u00f8rpe. Og jeg kjente at dette ville bli en lang p\u00e5ske. \n\n\u00a0\n\n*Barnearbeid\\!*\n\n**Onsdag** m\u00e5tte vi bare innse at v\u00e6rgudene ikke var forn\u00f8yd med Nord-Norge, og de ga oss en kalddusj. Flaks for meg var jeg mindre tr\u00f8tt denne dagen, og en liten shoppingtur ble gjort unna. Vi brukte alt for mye penger, og jeg er ganske sikker p\u00e5 at vi har usunn mat s\u00e5 det holder i minst et helt \u00e5r. Men n\u00e5r medisin gj\u00f8r at matlysten skyter til topp, s\u00e5 klarer jeg ikke styre meg. \u00a0Og jeg h\u00e5per bare det resulterer i at jeg faktisk g\u00e5r opp i vekt, ikke ned\\! Denne dagen brukte jeg ellers foran datamaskinen, opptatt med \u00e5 redde alle filene som den idiotiske harddisken pr\u00f8vde \u00e5 omgj\u00f8re til ubrukelige. Det resulterte vel i at jeg mistet enda flere \u00abmammapoeng\u00bb, for ungene fikk minimalt med oppmerksomhet. Men det ser heldigvis ikke ut som at de tok skade av det. (Rettelse, at minstemann tok skade av det, eldstemann var hos pappaen sin\\!) \n\n \n*P\u00e5skekylling etter inspirasjon fra Donald Duck\\!* \n****\n\n**Torsdag**, n\u00e5 var virkelig p\u00e5sken kommet over oss, for minstemann var drit lei av \u00e5 g\u00e5 hjemme. Han ville i barnehagen, og han ville ikke v\u00e6re hjemme. Han regelrett surket hele dagen, og fikk utallige utbrudd. Stort sett alle setningene startet med \u00abjeg vil IKKE\u00bb og \u00f8kte i volum utover dagen. Mot kvelden slo de garantert ut p\u00e5 jordskjelvm\u00e5lere rundt om i Norge. Jeg m\u00e5 si at jeg virkelig fikk bruk for t\u00e5lmodigheten denne dagen, der jeg gjorde mitt beste med \u00e5 snakke med behersket og rolig stemme, selv om jeg helst ville rope. \n\n \n*Se mamma, det regner enda mer\\!* \n\n**Fredag**. Vi dristet oss til \u00e5 kj\u00f8re til hytten, og etter flere timer med pakking av kl\u00e6r, mat, medisiner og un\u00f8dvendigheter kom vi oss avg\u00e5rde. I l\u00f8pet av disse timene eksploderte jeg minst 7 ganger n\u00e5r mannen og guttene i huset ikke klarte \u00e5 h\u00f8re etter. Jeg var potte sur og burde helt klart v\u00e6rt i sengen enda. Jeg kjeftet og smelte s\u00e5 h\u00f8yt at det er ganske mulig at naboene ringte ordensmakten, men heldigvis kom vi oss p\u00e5 veien f\u00f8r de dukket opp. Noen minutter etter start h\u00f8rte jeg fra baksete \u00ab\u00e5h\u00e5, som vi gleder oss til p\u00e5skeegg i morgen\\!\u00bb. Joda, for du kan tro at denne mammaen hadde husket de dumme eggene. Mannen s\u00e5 panikken i \u00f8ynene mine, og satte kursen mot n\u00e6rmeste \u00e5pne kiosk. Gode r\u00e5d var dyre, og \u00e5rets p\u00e5skeegg kostet ganske mye mer enn hva de har gjort f\u00f8r. Men \u00e5 se skuffelsen i \u00f8ynene til mine barn er helt klart ikke et alternativ. Nesten fremme kom vi til en ulykke, og ble st\u00e5ende i k\u00f8. Og du kan jo tenke deg hvor morsomt det er med to barn i baksetet. \u00abMamma, er vi fremme snart?\u00bb \u00abMamma hvorfor kj\u00f8rer vi ikke?\u00bb Mamma, ditt og mamma datt\\! Og n\u00e5r jeg i tilegg observerte at voksene folk tok seg til rette og brukte situasjon som underholdning m\u00e5tte jeg telle sakte til ti inne i meg\\! N\u00e5r vi endelig kom oss til hytta var det bare \u00e5 ta bena fatt \u00e5 stavre seg opp tindenes verste bakke, med en unge som jeg delvis holdt og delvis dro etter meg. Han hadde ondt i bena og han ville ikke g\u00e5. Og selv om jeg var mentalt forbered, er jeg ikke i fysisk god nok form til \u00e5 klare dette uten \u00e5 puste og pese som en gammel dame p\u00e5 80 \u00e5r som har en eller annen luguber lungesykdom. N\u00e5r vi var inne p\u00e5 hytten fikk i femten minutter med idyll, ungene lekte tilsynelatende i harmoni, og jeg tenkte at p\u00e5sken tross alt ikke var s\u00e5 fryktelig. Eldstemann gjorde sin flid med \u00e5 v\u00e6re ved, og jeg m\u00e5 virkelig beundre innsatsen. Dette skulle jo bli riktig koselig. Men det var helt til minstemann fikk et av sine smerteanfall, og han gr\u00e5t og gr\u00e5t. Og da st\u00e5r vi der, med en f\u00f8lelse av \u00e5 ikke kunne hjelpe og det eneste vi kan er \u00e5 b\u00e6re og tr\u00f8ste. N\u00e5r kvelden endelig kom og ungene sovnet, var jeg snar med \u00e5 lukke \u00f8ynene selv ogs\u00e5. Men det skulle vise seg at jeg like greit kunne v\u00e6rt v\u00e5ken. \n\n \n*Guttene i et sekund av enighet.* \n\n\u00a0**L\u00f8rdag**, eller retter natt til l\u00f8rdag. V\u00e6rgudene fant igjen ut at de skulle plage oss litt ekstra, for vi sover jo ikke lite nok fra f\u00f8r\\! S\u00e5 de pr\u00f8vde bokstavelig talt \u00e5 rive ned hytten med vindkastene. Og med en unge som sover ekstremt d\u00e5rlig og som er livredd uv\u00e6r, ja da blir det ikke mye s\u00f8vn. Det hamret og banket og regnet slo mot blikktaket over oss. Og jeg gremtes over at jeg kunne finne p\u00e5 \u00e5 tenke tanken p\u00e5 denne turen. N\u00e5r det endelig ble morgen var jeg s\u00e5 tr\u00f8tt at \u00f8ynene gikk i kryss og min stakkars t\u00e5lmodighet var tynnslitt. Ungene kranglet s\u00e5 h\u00e5rtustene flagret, jeg var sur, mannen var sur og v\u00e6re var surt. Vi bestemte oss for \u00e5 returnere tilbake, for til kvelden var det meldt enda d\u00e5rligere v\u00e6r og enda mer vind. Alt ble pakket i et hattefokk og vi la i vei ned til bilen, i sur vind og p\u00f8sende regn. Etter \u00e5 ha stappet bilen med unger og bagasje ble det ble en lang kj\u00f8retur hjem. Og vel hjemme sendte jeg ungene inn p\u00e5 rommet sitt og fant fra st\u00f8vsugeren som kunne overd\u00f8ve kranglingen. Det var helt klart en n\u00f8dvendighet, selv om vi hadde det nesten helt st\u00f8vfritt. Jeg brukte ekstra lang tid p\u00e5 \u00e5 st\u00f8vsuge i alle kriker og kroker, og tenkte som s\u00e5 at n\u00e5 klarte jeg i det minste \u00e5 skaffe meg noen \u00abhusmorpoeng\u00bb, der jeg p\u00e5 en flott m\u00e5te kamuflerte mitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 overd\u00f8ve ungene\\! \n\n\u00a0\n \n*Vi skulle i det minste ikke fryse p\u00e5 hytta, for eldstemann tok inn den st\u00f8rste kubben han fant\\!* \n****\n\n**S\u00f8ndag** sto jeg opp med en f\u00f8lelse av at jeg hadde spist en kaktus i l\u00f8pet av natten. Og n\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 snakke kunne jeg konstatere at stemmen var borte vekk. Jeg tasset inn i stuen, og den f\u00f8rste kommentaren jeg fikk var: \u00abDu mamma, du m\u00e5 kj\u00f8pe deg jentebokser, s\u00e5 ikke den store r\u00e6va di heng ut\\!\u00bb Jeg var med andre ord like lekker som jeg f\u00f8lte meg, og hadde det ikke v\u00e6rt for sjokoladen som ble frokosten min, ja s\u00e5 hadde jeg lagt meg ned midt p\u00e5 golvet og grint mine modige t\u00e5rer. Sener var det familiemiddag hos mamma, og den var aldeles nydelig\\! Hun kan virkelig lage mat, og lammel\u00e5ret nesten smeltet i munnen. Etterp\u00e5 sende jeg mannen og ungene ut og jeg satt helt i ro p\u00e5 sofaen, full av feber og faenskap. \n\n \n*Egentlig er det ikke sol p\u00e5 bildet, men jeg har jukset med lyset \u00e5 later som\\!* \n \n**Mandag**, eller 2p\u00e5skedag for de som lurer. I dag spiste vi en nydelig p\u00e5skefrokost, eller egentlig p\u00e5skelunsj med tanke p\u00e5 at den ikke ble ferdig f\u00f8r 11:30. Ikke at jeg laget noe komplisert, men fordi jeg ogs\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re dommer for ungene. Og det var ikke reint f\u00e5 saker som skulle komme frem i lyset og avgj\u00f8res. Kakaoen ble kokt, ferdiglagde rundstykker fra butikken ble varmet opp og noen f\u00e5 sorter p\u00e5legg ble kastet p\u00e5 bordet. Etter mat fortsatte ungene som f\u00f8r, og jeg m\u00e5tte igjen ta frem st\u00f8vsugeren. Og takk h\u00f8yere makter for at den br\u00e5ker ekstremt mye\\! Etter hvert tok mannen ungene med seg ut, og jeg fikk sitte i fred inne og synes synd i meg selv. Feberen herjer og hum\u00f8ret er ikke p\u00e5 topp. Og selv om jeg h\u00f8rer dem hyle ute, s\u00e5 nyter jeg at ingen hopper p\u00e5 meg, kaster seg over meg, sier mamma eller kravler rundt meg. For \u00e5 v\u00e6re syk med unger rundt seg, det er ikke s\u00e5 alt for godt. \n\nJeg er dritlei p\u00e5sken og gleder meg til hverdagen i morgen og jeg skal med glede st\u00e5 opp tidlig \u00e5 levere ungene p\u00e5 skolen og i barnehagen, for n\u00e5 er de klare for \u00e5 leke med vennene sine, og slippe unna de slitsomme foreldrene en stund. Jeg liker ferie, men for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig s\u00e5 er jeg mer sliten n\u00e5, enn etter en hel uke med jobb. Jeg har verdens beste unger, men akkurat som meg har de ogs\u00e5 d\u00e5rlige dager og blir sure n\u00e5r v\u00e6ret er elendig.\u00a0\u00a0\n\n**S\u00e5 om du trodde du var alene om \u00e5 ha en litt slitsom p\u00e5ske, tro om igjen. Du er heldigvis ikke den eneste mammaen som sliter seg i h\u00e5ret og undrer seg over hvorfor ungene alltid m\u00e5 krangle eller st\u00e5 opp f\u00f8r sm\u00e5fuglene n\u00e5r dere endelig har noen fridager sammen. Det er helt normalt, og garantert mer vanlig enn idylliske feriedager der alle er venner og livet er en dans p\u00e5 roser.**\n\n\u00a0\n\\#mammablogg \\#p\u00e5ske \\#p\u00e5skeferie \\#hverdag \\#bakfasaden \\#idyll \\#virkeligheten \u00a0\n\n\u00a0\n\n - 21.04.2014 kl.21:35 i Foreldresnakk\n# Skal virkelig en ulykke v\u00e6re underholdning?\n\nP\u00e5 vei til hytta i p\u00e5sken m\u00f8tte vi p\u00e5 en ulykke, trafikken sto stille og noen gutter kom for \u00e5 informere oss om hva som hadde hendt. Vi skj\u00f8nte jo at det var en ulykke, for varseltrekanten sto synlig midt p\u00e5 veien og det sto flere biler foran oss. \n\n\u00a0\nDet var en gutt som hadde v\u00e6rt uheldig p\u00e5 ski, og veien var sperret for at helikopteret med hjelpen skulle kunne lande. Vi spurte om de trengte hjelp. Det var ikke n\u00f8dvendig, for ambulansen var kommet. Vi ble inne i bilen for \u00e5 vente, og tankene rundt hva som hadde hendt raste gjennom hode. Bekymring, sp\u00f8rsm\u00e5l og nysgjerrighet p\u00e5 en gang. \n\n\u00a0\nEtter en stund kom en bil til, den kj\u00f8rte forbi alle oss andre som sto i k\u00f8, og guttene som stoppet trafikken m\u00e5tte springe til for \u00e5 stoppe den. Og jeg stiller meg sp\u00f8rsm\u00e5l om hva sj\u00e5f\u00f8ren tenkte n\u00e5r han valgte \u00e5 kj\u00f8re forbi en k\u00f8 av bilder, der du tydelig kunne se at det sto en varseltrekant midt p\u00e5 veien. \n\n\u00a0\nEtter \u00e5 ha snakket med guttene som tydelig ble irritert, kj\u00f8rte han inn i lommen foran oss og den neste bilen. Det sier seg selv at et felt av kj\u00f8rebanen b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pen n\u00e5r det har hendt noe, i tilfelle ambulansen m\u00e5 forbi. Spesielt p\u00e5 svingete, smale og d\u00e5rlige veier som denne distrikts veien er. \n\n\u00a0\nDet mannen i den andre bilen s\u00e5 fikk seg til \u00e5 gj\u00f8re, gjorde meg kvalm og sint. Han gikk ut av bilen, og stilte seg opp for \u00e5 se p\u00e5 de som arbeidet med den som var skadet. Som om det skulle v\u00e6re l\u00f8rdagsunderholdning p\u00e5 TV og det manglet bare popkorn og cola i bilde som utspant seg foran meg. Noe s\u00e5 lite respektl\u00f8st ovenfor den som var skadet, p\u00e5r\u00f8rende og redningsmannskapet. \u00a0Mannen valgte ogs\u00e5 \u00e5 la et barn st\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 det som foregikk foran oss p\u00e5 veien.\u00a0 \n\n\u00a0\nJeg tenker at dette ikke er en situasjon et barn b\u00f8r se. For hvem vet hva som vil hende foran, hva om den som er skadet er d\u00f8? Skal et barn st\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 dette som om det er en teaterforestilling og hva vil det gj\u00f8re med barnet? Jeg ville aldri gjort dette med mine gutter, de skal l\u00e6re at ulykker kan hende, men ogs\u00e5 at de skal vise respekt og handle med sikkerhet. For n\u00e5r du kommer til et ulykkessted er det sannsynlig at flere ulykker kan hende i kaoset som gjerne oppst\u00e5r, og s\u00e5 fremst du ikke er den f\u00f8rste p\u00e5 stede s\u00e5 skal du vente og holde deg i ro i bilen din, til annen beskjed blir gitt. Du stiller deg ikke midt i veibanen og f\u00f8lger med p\u00e5 dramaet foran deg. \n\n\u00a0\nJeg blir kvalm av slik oppf\u00f8rsel, for selv om du f\u00e5r lyst \u00e5 se hva som hender, s\u00e5 m\u00e5 du faktisk bortprioritere ditt eget ego. Av respekt for de som er innblandet i ulykker b\u00f8r man faktisk styre sitt eget behov for \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig. \n\n\u00a0\nHva ville du f\u00f8lt om det var du som l\u00e5 der, alvorlig skadet og redd for livet ditt, beglodd av en haug av tilskuere som bruker din uheldige situasjon som underholdning? \n\n \n\n\u00a0\nS\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill, neste gang du kommer til en ulykke der det er mennesker nok til \u00e5 hjelpe, b\u00e5de p\u00e5 veiene og ellers, tenk deg om\\! En ulykke er alvorlig nok for de som er innblandet, og alle mennesker har et ansvar for \u00e5 vise respekt og omtanke. Still deg ikke opp og se p\u00e5 det som hender. Det er un\u00f8dvendig og dirkete ufint. \n\n\u00a0\nOg jeg h\u00e5per at det vil g\u00e5 bra med gutten og familien som var innblandet i ulykken, de har min dypeste medlidenhet. \n\n\u00a0\n - 21.04.2014 kl.14:16 i Meninger, tanker og f\u00f8lelser.\n# Hvordan f\u00e5 knirkefri seng\\! (DIY)\n\nDa vi kj\u00f8pte sengen til guttene tenkte vi at den var et genialt innkj\u00f8p som ville glede oss lenge. Den var laget av metall og ville ikke bli tygget i stykker med det f\u00f8rste, i tilfelle vi skulle f\u00e5 husdyr. Den ville t\u00e5le en tr\u00f8kk og kunne helt sikkert overleve at taket ramlet ned. Og vi var overbeviste om at de to meget aktive guttene v\u00e5re ville like den veldig godt, selv om den minner litt om et fengsel. (Men det kan skjules med madrasser\\!)\n\n\u00a0\nDet vi ikke tenkte p\u00e5 var den inni h\u00e6lvetes irriterende knirkingen som kan terrorisere selv den mest t\u00e5lmodige sjel. Bare vi ser p\u00e5\u00a0sengen kommer den skj\u00e6rende lyden av metall mot metall, nesten som en gammel d\u00f8r som er uvenn med d\u00f8rkarmen. Og du vil helst ikke tenke p\u00e5 hvor mye lyd det blir av den n\u00e5r to guttene bruker den som klatrestativ, sj\u00f8r\u00f8verskip eller borg. \n\n\u00a0\nSiden det vi fortsatt \u00f8nsker \u00e5 ha en seng som t\u00e5ler litt hardhendt behandling, er det ikke et alternativ \u00e5 bytte den ut. Men lyden m\u00e5tte bort, f\u00f8r jeg fikk et sammenbrudd eller den ga seg i kast med \u00e5 forstyrre guttene i nattes\u00f8vn. \n\n\u00a0\nS\u00e5 en pakke vinduspakninger ble funnet frem, saksen ble lokalisert og sengen delvis demontert. \n\n\u00a0\nVel vitende om arbeide som l\u00e5 foran meg kastet jeg ungene og mannen ut av huset f\u00f8r jeg satte i gang. De skulle ikke bli utsatt for mitt ganske velutviklede spr\u00e5kbruk som jeg har fanget opp gjennom \u00e5rene, og som ikke passer seg for andres \u00f8rer. \n\n\u00a0\n\n**S\u00e5 her kommer oppskriften p\u00e5 hvordan du f\u00e5r en knirkefri seng\\!**\n\n\u00a0\n \n \n\nDet du trenger for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 knirkingen er: \n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Vinduspakninger, kan kj\u00f8pes p\u00e5 en bygg butikk. \n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Saks. \n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ekstremt mye t\u00e5lmodighet og litt muskler i armene. \n\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ha gjerne en person tilgjengelig om du trenger l\u00f8ftehjelp, men utstyr denne med h\u00f8rselvern i forkant\\!\n\n\u00a0\n \n \n\n\nSkru av delene som gnikker mot hverandre, klipp pakningene i passe lengde og lim dem fast p\u00e5 de utsatte punktene. \n\n \n \n\n\nHusk \u00e5 ikke lime rett over hull for skruer, for du vil n\u00f8dig m\u00e5tte tvinge umulige skruer gjennom listen ogs\u00e5\\!\n\n\u00a0\n \n \n\nDer det er trangt om plassen deler du pakningen\\! \n\n\u00a0\n \n*(Dobbel tape p\u00e5 de ekstra utsatte plassene\\!)*\n\nHusk at det er bedre med litt for mye, enn litt for lite\\! \n\n\n**S\u00e5 kan du beundre dine ekstremt praktiske egenskaper og glede deg over en knirkefri seng\\!** \n\n\u00a0\n - 19.04.2014 kl.11:00 i Interi\u00f8r\n# P\u00e5sken kom som kastet over oss, helt normalt\\!\n\nBeklager mitt frav\u00e6r, men jeg har v\u00e6rt veldig opptatt med \u00e5 sove de tre siste dagene. Og da snakker vi 14timer i d\u00f8gnet, selv om jeg verken har tid eller mulighet til det. Men jeg hadde ikke noe valg, og ville sovnet st\u00e5ende om jeg hadde pr\u00f8vd \u00e5 holde meg v\u00e5ken. \n\n\u00a0\nPr\u00f8ver ut en ny medisin som kanskje kan gj\u00f8re hverdagen min litt mindre smertefull, og den sl\u00e5r meg helt ut. Og da snakker vi ubeskrivelig tr\u00f8tt, p\u00e5 grensen til hva jeg faktisk kan takle. Jeg har sovet og sovet, og kan bare prise meg lykkelig at jeg har fri og en mann som kan ta minstemann om natten. Men av en eller annen merkelig grunn har jeg v\u00e6rt v\u00e5ken tidlig om morgenen, stikk motsatt av hva jeg vanligvis bruker, s\u00e5 da fikk far i huset sove litt ekstra. \n\n\u00a0\nN\u00e5 tror jeg ikke det er noen fare at jeg sover litt ekstra, for vi har jo flere \u00e5r som skal soves opp. En annen bivirkning er at jeg blir ekstremt sulten, hele tiden. Litt s\u00e5nn som jeg var f\u00f8r i tiden, i mine yngre dager som det s\u00e5 pent heter. Tipper at dette er grunnen til at en av bivirkningene i bruksanvisningen er \u00abvektoppgang\u00bb. S\u00e5 jeg krysser fingrene for at medisin kan hjelpe meg med det ogs\u00e5, n\u00e5r jeg f\u00f8rst m\u00e5 ta den\\! \n\n\u00a0\nS\u00e5 de siste dagene har jeg holdt meg i ro med heklet\u00f8y i handa og datamaskin i umiddelbar n\u00e6rhet. Jeg jobber med \u00e5 overf\u00f8re alle bildene mine fra en gammel og lite samarbeidsvillig harddisk til en ny. En jobb som krever mye tid og enorme mengder t\u00e5lmodighet, som jeg dessverre mangler n\u00e5r jeg mest av alt vil sove. \n\n\u00a0\nMen om ikke annet har jeg p\u00e5skefri, ingen er syke og v\u00e6ret kan jeg stenge ute med \u00e5 dra gardinene foran vinduene. Jeg har heklet fire par baby t\u00f8fler som er ferdig tovet og en p\u00e5skekylling, laget noen aldeles nydelige deigklatter med fyll inni og jeg har mye mindre vondt enn hva jeg vanligvis bruker \u00e5 ha. \n\n\u00a0\n \n*(P\u00e5skepynting p\u00e5 gang, m\u00e5 kanskje innr\u00f8mme at det ble tatt i p\u00e5sken sist \u00e5r\\!)* \n\n\nJeg minnes med gru sist p\u00e5ske, da vi dro til campingvogna, ble innesperret p\u00e5 grunn av rasfare og hadde en unge med skyh\u00f8y feber og vannkopper. En l\u00e5ne bil med bremser som sviktet og en meter med sn\u00f8 som lavet ned\\! \u00a0Ja og en mann med vannkopper, som er hakke verre en manneinfluensa\\!\n\n\u00a0\n \n*(M\u00e5tte v\u00e6rgudene v\u00e6re snille i \u00e5r og spare oss for anstrengelsene med mye sn\u00f8 i \u00e5r\\!)* \n\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 krysse fingrene for at vi holder oss frisk resten av fridagene og at jeg kanskje klarer \u00e5 v\u00e6re mer v\u00e5ken. \n\n\u00a0\nGod p\u00e5ske og husk at det ikke er alle tingene andre gj\u00f8r som setter standard for din p\u00e5ske. Det er ikke verdens undergang om du ikke lager hundre p\u00e5skekyllinger lamme barna, ikke st\u00e5r flerfoldige timer p\u00e5 kj\u00f8kkenet samtidig som du er i skil\u00f8ypen eller at barna dine ikke h\u00f8rer etter. \n\n\u00a0\n\n - 17.04.2014 kl.23:50 i Livet med sykdom\n# Give away, oppskrift p\u00e5 heklet traktor\\!\n\nJeg tenkte det var p\u00e5 tide \u00e5 ha en \u00abgiveaway\u00bb p\u00e5 bloggen, og jeg hadde jo helt glemt at jeg hadde lovet det n\u00e5r facebook siden min fikk 600 liker klikk, og n\u00e5 har den over 700. S\u00e5 etter mange runder med hva jeg skulle gi bort, bestemte jeg meg for at denne gangen blir det en oppskrift jeg selv har laget. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 lage den s\u00e5 lett som mulig, slik at ogs\u00e5 de som ikke er s\u00e5 dreven i hekling kan klare \u00e5 lage den. *\u00a0**(Om du har sett den f\u00f8r stemmer det, den ligger p\u00e5 min gamle hobbyblogg som jeg etter hvert vil slette.) *\n\n\u00a0\nTraktoren falt i smak hos guttene i huset, og oppsto etter at minstemann insisterte p\u00e5 at han m\u00e5tte ha en traktor i sengen. Jeg syntes det h\u00f8rtes litt ubehagelig ut, s\u00e5 jeg laget like greit en myk en. \n\n\u00a0\n**Oppskrift p\u00e5 heklet traktor\\! **\n\n** \n \n**Jeg brukte heklen\u00e5l 3 og mor Aase bomullsgarn fra Sandnes garn. Men du kan sikkert bruke andre garntyper og jeg vil tro at drops paris kan fungere bra. Fargene kan du velge selv, men synes personlig at traktorhjul m\u00e5 v\u00e6re svart. Denne gangen ble det en gul traktor, og det passer jo bra i skrivende stund siden det er p\u00e5ske. \n\n\u00a0\nForkortelser:\n\nLm = luftmasker\n\nFm = fastmasker\n\n1i2 = Hekle 1maske gjennom 2masker(felling) \n2i1 = Hekle 2masker i 1maske (\u00f8king) \n\n\u00a0\nStart med 10luftmasker, s\u00e5 hekler du 10omg med 10fastmasker frem og tilbake. Du snur med 1lm. N\u00e5r lappen er ferdig hekler du 40fastmasker rundt denne, hekle 11omg til sammen. S\u00e5 hekler du 1i2m i hvert hj\u00f8rne s\u00e5 du har igjen 36fm. Hekle s\u00e5 7omg 36fm. N\u00e5 m\u00e5 du lage panser til traktoren, da hekler du 9fm frem og tilbake 9omg, ogs\u00e5 her snur du med 1lm. N\u00e5r dette er ferdig skal du hekle videre p\u00e5 karosseriet, da hekler du 54fm rund \"f\u00f8rerhytten\" og panseret. Her hekler du 10omg.For at traktoren ikke skal bli s\u00e5 veldig ujevn, hekler jeg 15fm videre, og fester tr\u00e5den litt midt p\u00e5 siden.\u00a0\n\n\u00a0\nN\u00e5 er du kommet s\u00e5 langt at du skal hekle \"steinbrettet\" eller bunnen om du vil. Hekle 9fm frem og tilbake 18omg, ogs\u00e5 her snur du med 1lm. Etterp\u00e5 fyller du traktoren og syr fast bunnen.\u00a0\n\n\u00a0\n\nS\u00e5 skal du hekle hjul, 2sm\u00e5 og 2store.\u00a0\u00a0 \n \nSm\u00e5 hjul:\n\n1.Lag en ring og hekle 6fm i denne.\n\n2\\. 2i1 p\u00e5 alle de 6fm s\u00e5 du f\u00e5r 12fm.\n\n3\\. 1fm, 2i1 (18fm)\n\n4\\. 2fm, 2i1 (24fm)\n\n5\\. 3fm, 2i1 (30fm)\n\n6\\. 4fm,2i1 (36fm)\n\n7\\. 2omg 36fm.\n\n8\\. 4fm, 1i2 (30fm)\n\n9\\. 3fm, 1i2 (24fm)\n\n10\\. 2fm, 1i2 (18fm)\n\n11\\. 1fm, 1i2 (12fm) Her fyller du hjulet med vatt.\n\n12\\. 1i2 (6fm) og sy sammen hullet, spar en passe bit tr\u00e5d som du bruker n\u00e5r du fester det i traktoren.\n\nStort hjul:\n\n1\\. Samme som med de sm\u00e5 hjulene, men n\u00e5r du er ferdig med nr7. skal du \u00f8ke til 42fm (5fm, 2i1) s\u00e5 hekle 2omg 42fm, s\u00e5 minske med 5fm, 1i2 til 36m og s\u00e5 fortsetter du p\u00e5 nr8.\n\nS\u00e5 skal du hekle skufla/leseapparatet.\u00a0\n\nLegg opp 10lm, hekle 10fm i disse og fortsett med dette 30omg. (Ogs\u00e5 her snur jeg med 1lm) S\u00e5 bretter du sammen lappen og hekler den sammen med 10fm.\n\nSidene p\u00e5 skuflen (2stk):\n\n1.Legg opp 15lm\n\n2.Hekle 15fm.\n\n3\\. 1i2, 11fm, 1i2 (13fm)\n\n4\\. 1i2, 9fm, 1i2 (11fm)\n\n5\\. 1i2, 7fm, 1i2 (9fm)\n\n6\\. 1i2, 5fm, 1i2 (7fm)\n\n7\\. 1i2, 3fm, 1i2 (5fm)\n\n8\\. 1i2, 1fm, 1i2 (3fm)\n\nBrett sammen og hekle 7fm i det som blir kanten utover.\u00a0\n\nN\u00e5r du har laget delene ferdig syr du sammen.\n\nDet neste du lager er feste til skuflen som en avlang lapp. Da legger du opp 40lm og hekler 40fm i 4omg. Jeg brukte et suger\u00f8r inni n\u00e5r jeg sydde igjen. Klippet det i passe lengde, og delte det p\u00e5 langs s\u00e5 det skulle passe inni.\n\n**Noen bildeforklaringer:** \n\nHer har jeg heklet de ekstra maskene i karosseriet.\n\n \n\nS\u00e5 langt sydde jeg igjen f\u00f8r jeg fylte den med vatt.\n\n\u00a0\n \n\nSlik blir hjulet f\u00f8r jeg fyller det og syr igjen.\n\n\u00a0\n \n\n\u00a0Her ser du lappen som er til skufla.\n\n\u00a0\n \n\n\nKanten til skuflen f\u00f8r jeg har brettet den sammen.\n\n\u00a0\n \n\n\nBrettet sammen og heklet fm-kant p\u00e5 den ene siden.\n\n\u00a0\n \n\nSlik ser det ut n\u00e5r jeg syr sammen feste rundt suger\u00f8ret.\n\n\u00a0\n \n\nDen ferdige traktoren :)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nJeg synes den ble litt ekstra s\u00f8t med \u00f8yne og munn, men det holder sikkert med bare lykter om du ikke liker syn\u00e5len s\u00e5 godt\\! \n\n\u00a0\n \n \n\nOppskriften kan bare brukes til hjemmebruk, og hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 du bare sp\u00f8rre. Hvis du legger ut bilder p\u00e5 f.eks. bloggen din og\u00a0facebook, link gjerne til oppskriften min.\n\n\u00a0\n(Ny give away n\u00e5r facebooksiden n\u00e5r 1000 liker klikk\\! Og da blir det ikke en oppskrift, men noe\u00a0 annet lurt\\!) \n\n\n# Til min kj\u00e6re Roy\\!\n\n\u00a0\nAdvarsel, her kommer et ekstremt rosa og klissete blogginnlegg som er i overkant romantisk og som skal avsluttes med flere \\<3 (hjerter\\!)\n\nI dag\u00a0skal vi feire bursdagen til min bedre halvdel, til den mannen som kom og tok hjerte mitt med storm. Mannen som gj\u00f8r livet mitt komplett og som f\u00e5r meg til \u00e5 holde ut selv de mest utfordrende dagene. Mannen som f\u00e5r meg til \u00e5 le, mannen som f\u00e5r meg til \u00e5 grine av lykke, mannen som f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le meg vakker selv n\u00e5r jeg henger over dass og spyr, h\u00f8ygravid og med en kroppsfasong som en flodhest. Mannen som fikk meg til \u00e5 \u00f8nske flere barn, og mannen som st\u00e5r sammen med meg i hverdagen. S\u00e5 dette innlegget er til han, og derfor skriver jeg resten p\u00e5 dialekt\\! Personlig, s\u00e5rbart og uforst\u00e5elig for noen. (Okei, f\u00f8rst skal vi sove noen tima, og s\u00e5 skal vi feire\\!) \n\n\u00a0\n \n*(Nyforelsket og noen \u00e5r yngre, n\u00e5 er vi gammelforelsket og litt eldre\\!)*\n\n\u00a0\n\u00a0***Til min kj\u00e6re Roy. ***\n\n\u00a0*Takk for at du e verdens beste kj\u00e6rest, min bestevenn og min samtalepartner. Min st\u00f8tte i hverdagen og min elsker. Du e s\u00e5 unik, s\u00e5 perfekt og s\u00e5 god som \u00e6 aldri trudde et menneske kunne v\u00e6re. Med ditt fine smil og dine gode ord kan du f\u00e5r m\u00e6 til \u00e5 fly. Du e verdens beste pappa og stepappa, og guttan kunne virkelig ikke f\u00e5tt et bedre forbilde\\! Du e v\u00e5res klippe i hverdagen, der du st\u00e5r st\u00f8dig selv n\u00e5r det bl\u00e5se som verst. *\n\n*\u00c6 elske d\u00e6 ufattelig mye, og \u00e6 hadde aldri trudd at \u00e6 kunne finne den kj\u00e6rligheten \u00e6 f\u00f8le for d\u00e6. Du gj\u00f8r livet mitt til en dans p\u00e5 rose, selv n\u00e5r stormen rase og \u00e6 f\u00f8le verden g\u00e5r imot m\u00e6. Om \u00e6 ikke hadde m\u00f8tt d\u00e6, ville \u00e6 enda v\u00e6rt sikker p\u00e5 at alle kj\u00e6rlighetshistorier va oppspinn og fantasi, men du beviste at \u00e6 kunne bli helt lykkelig og trygg lamme et annet menneske\\! *\n\n*Hverdagen ville v\u00e6rt uten lys om det ikke va f\u00f8r d\u00e6, og \u00e6 h\u00e5pe du tenke det samme om m\u00e6. *\n\n*Du e min store kj\u00e6rlighet og det menneske \u00e6 \u00f8nske \u00e5 dele resten av livet med. Du gir m\u00e6 lykke, latter og gode f\u00f8lelsa. *\n\n**Mamma, her m\u00e5 du slutte \u00e5 lese\\!**\n\n*Du e den elskern \u00e6 alltid har lengta etter, den perfekte sengekamerat\\! Eller som sangen sir: \u00ab\u00c6 syns at du e kul, \u00e6 lika d\u00e6, du intelligent og alikav\u00e6l har du funne ut at du vil ligg med m\u00e6\\! Det e det som e s\u00e5 digg med d\u00e6\\! Hjem til m\u00e6 eller hjem til d\u00e6 det hakke n\u00e5kka \u00e5 si\\!\u00bb *\n\n*Takk for at du e min, og takk for at du valgte m\u00e6\\! \u00c6 h\u00e5pe dagen din blir like fantastisk som d\u00e6\\! Med kake og pakka som du egentlig ikke like, og den lille familien din \\<3\\<3 *\n\n\u00a0*Stor suss og klem fra den lille halvfeite bondekj\u00e6ringa di\\! \\<3\\<3\\<3 *(Intern sp\u00f8k, s\u00e5 ikke bli forn\u00e6rmet\\! Jeg har ingen problemer med folk som er st\u00f8rre enn meg eller bor p\u00e5 landet\\!)\n\n* \n(Romantikk i sommerferien, f\u00f8r han pr\u00f8vde \u00e5 kaste meg i vannet\\!) \n**Facebooksiden min finner du HER\\!**\n\n - 13.04.2014 kl.00:13 i Meg\n# Det er ufint \u00e5 strikke/hekle i pausen\\!\n\nJeg har \u00e5penbart ikke forst\u00e5tt hva en pause er, og m\u00e5 bare beklage til alle som har sett meg hekle eller strikke p\u00e5 kurs, m\u00f8ter eller andre sammenkomster som krever sm\u00e5 pauser.(Dette var ironisk, jeg beklager overhode ingen ting\\!) \n\nDet er selvf\u00f8lgelig veldig ufint av meg \u00e5 sitte i ro med strikket\u00f8y i fanget, sm\u00e5snakke litt med sidemann og vente p\u00e5 at pausen er over. Jeg burde kanskje heller v\u00e6re en av dem som springer p\u00e5 do og skaper k\u00f8, den som alltid skal en snartur p\u00e5 butikken og kommer for sent tilbake eller den som bare vandrer hvilel\u00f8st rundt i ring fordi det er d\u00f8delig kjedelig \u00e5 vente og p\u00e5 denne m\u00e5ten stresser opp andre. Jeg burde heller sette meg \u00e5 trykke p\u00e5 et nettbrett eller en telefon, gjerne med litt lyd p\u00e5 s\u00e5 jeg kan underholde alle rundt meg med det bare jeg \u00f8nsker \u00e5 se. Kanskje jeg skal ta den helt ut \u00e5 bruke pausen p\u00e5 \u00e5 spise h\u00f8ylytt med smattelyder. Men strikke, nei gud forby. Noe S\u00c5 ufint. Det er da bare slik husm\u00f8dre driver med, der de sitter hjemme hele dagen \u00e5 driver dank. (Eller kanskje vi skal legge av oss den latterlige og gamle forestillingen om at kvinner bare sitter i ro og tar seg bra ut?\\!)\n\nMen jeg kan jo komme med litt informasjon som kanskje kan sette strikking og hekling i pauser i et annet lys, som kanskje kan fremheve at dette ikke er en aktivitet for late kvinner som bare sitter hjemme. \n\nDet har seg slik at de aller fleste kvinner og noen menn ogs\u00e5 faktisk, kan gj\u00f8re flere ting p\u00e5 en gang. De ser nytten i \u00e5 utnytte hverdagen til det maksimale og ser muligheter der andre driver dank. Disse menneskene kan produsere og glede hundrevis av andre fordi de tar seg tid og bruker sine kreative evner p\u00e5 en positiv m\u00e5te. De tar faktisk vare p\u00e5 et gammelt h\u00e5ndverk som er nyttig for samfunnet, og de skaper interesse for et fag som mange har glemt. \n\nAt strikking og hekling ogs\u00e5 har en beroligende effekt er vel ikke s\u00e5 n\u00f8ye, og at den hjelper folk til \u00e5 faktisk holde ut en lang dag der de sitter p\u00e5 en stol opp og ned er i alle fall ikke noe \u00e5 legge fokus p\u00e5. Nei gud forby, tenk at de vanligvis er vant til \u00e5 bruke kroppen sin og arbeide. For det er slik at dagens husm\u00f8dre jobber like mye som alle andre, de tar vare p\u00e5 hus, hjem og familie og de burde aldeles ikke brukes i et eksempel som noen som er late og lite samarbeidsvillige.\n\nHva s\u00e5 om noen strikker i en pause? Har det virkelig noe \u00e5 si for alle de andre i rommet, s\u00e5 lenge de er deltagende resten av tiden? Og jeg bare sp\u00f8r, hva i alle dager har strikking og hekling i dette tidsrommet med mekling i arbeidslivet \u00e5 gj\u00f8re? Er det virkelig s\u00e5 mye verre enn de som bruker data og nettbrett n\u00e5r de venter, eller er bare personen som utalte disse ordene som har et problem: \n\n*\u00abEn gjeng med folk satt og hekla og s\u00e5 p\u00e5 hverandre i mange dager. F\u00f8rst like f\u00f8r meklingsfristen, begynte det \u00e5 skje noe.\u00bb*\n\nSnakk om \u00e5 v\u00e6re trangsynt, for selv om det kanskje ikke h\u00f8res s\u00e5 galt ut egentlig, s\u00e5 er hentydningen bak en god grunn til \u00e5 si ifra om at dette var en s\u00e6rdeles useri\u00f8s kommentar\\! Hun som sa dette er av alle ting NHO-leder og burde kanskje ta seg et lite kurs i hva som er lurt \u00e5 uttale seg om \u00e5 hva som ikke er det. Greit hun synes forhandlingene gikk sakte, de gj\u00f8r ofte det n\u00e5r noen er uenige, men \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5lig \u00e5 legge skyld p\u00e5 de menneskene som faktisk bruker pauser som de skal brukes, er feil. \u00c5 jeg er ganske sikker p\u00e5 at hun kunne ordlagt seg p\u00e5 en s\u00e6rdeles bedre m\u00e5te, uten \u00e5 v\u00e6re kritiserende over for en gruppe mennesker. \n\n\u00a0\n \n \nOg nei, jeg kommer aldeles ikke til \u00e5 slutte med strikkingen eller heklingen min i pauser, p\u00e5 venterom eller andre plasser jeg har noen minutter med ventetid\\! For en god husmor strikker n\u00e5r hun kan, for hun vet aldri n\u00e5r muligheten byr seg igjen. I en hverdag full av sm\u00e5barn, arbeidskrav og forventninger til alle rollene hun m\u00e5 utfylle dag ut og dag inn\\!\n\n\u00a0\n - 11.04.2014 kl.22:20 i H\u00e5ndarbeid\n# Husfruen behager sin mann, selv p\u00e5 hjemmedager\\!\n\nSom den perfekte husmoren jeg er har jeg jo en rekke aktiviteter jeg liker \u00e5 utf\u00f8re p\u00e5 mine fridager, de dagene jeg ikke vasker alts\u00e5. Det sier jo seg selv at jeg ikke bare kan sitte \u00e5 slenge i en sofa n\u00e5r jeg har muligheten, s\u00e5 disse dagene bruker jeg alltid til hygge. Alt jeg skrev i innlegget du finner\u00a0under er bare tull og oppspinn, s\u00e5 jeg beklager s\u00e5 mye for \u00e5 ha f\u00f8rt deg bak lyset\\! \n\n**En dag i mitt liv\\!**\n\n\u00a0\n \n*Fargen i garnet fremmer virkelig det lekre stoffet i den nydelige sofaen.* \n\n\n\u00a0\nStrikking er en rolig og behagelig situasjon jeg gjerne starter dagen med, og det er jo s\u00e6rdeles viktig at garnet passer til interi\u00f8ret. Det skulle tatt seg ut at jeg strikket noe i farger som ikke passer inn\\! Jeg f\u00e5r frysninger p\u00e5 ryggen av tanken\\! Gr\u00f8ss\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\nNoen ganger pr\u00f8ver jeg \u00e5 se dypt konsentrert ut for syns skyld, det er viktig og ikke fremst\u00e5 alt for feilfri.\n\n\u00a0\n \n \n\nJeg bare elsker nydelige kaker, som jeg selvf\u00f8lgelig ikke spiser selv. Gud forby \u00e5 f\u00e5 i seg masse usunne kalorier. Jeg har selvf\u00f8lgelig en elegant og lekker oppskriftsbok med bare hemmelige oppskrifter. (Helt sant, de er ikke klippet ut av ukeblader eller andre tidsskrifter\\! Og det er i alle fall ikke min venninnes bok\\!) \n\n\u00a0\n \n \n\nJeg er n\u00f8ye underveis, og alt jeg lager blir helt perfekt. Aldri at kakene klapper sammen eller blir annet enn hva jeg tenkte f\u00f8r start. Min mann fortjener kun det beste, og da krever det jo at jeg gj\u00f8r en god innsats. Og jeg m\u00e5 jo selvf\u00f8lgelig tenke p\u00e5 hvordan jeg selv ser ut, for det ville jo v\u00e6re katastrofe om noen s\u00e5 inn vinduet og s\u00e5 meg usminket og ulekker\\! Flaks at jeg aldri s\u00f8ler, og at alle min kl\u00e6r er n\u00f8ye utplukket for alle anledninger. \n\n\u00a0\n \n\nHjemme er jeg ikke s\u00e5 n\u00f8ye med skoene, men litt stil m\u00e5 de selvf\u00f8lgelig ha. Og hvem bryr seg liksom om ryggproblemer og feilstilling i bena, det er sikkert bare oppspinn fra kvinner som ikke er s\u00e5 n\u00f8ye med seg selv\\! Jeg f\u00e5r alts\u00e5 aldri vondt, og kan bruke disse lekre skoene i timer av gangen\\! \n\n\u00a0\n \n*Den luftige og fristende sjokoladekaken som snart skal trylles om til et unikt kunstverk med bier og blomster og s\u00e5nt.* \n\n\nJeg bruker ogs\u00e5 litt tid p\u00e5 internett, der jeg gjerne henter inspirasjon fra andre perfekte husfruer, slik at jeg kan forbedre mine egenskaper. Selvf\u00f8lgelig passer datamaskinen meget godt inn i leiligheten, hvem bryr seg liksom om hva den kan yte, s\u00e5 lenge fargen er bra? Jeg m\u00e5 jo ogs\u00e5 lese meg opp p\u00e5 tips og r\u00e5d om hvordan jeg skal behage min mann, og tilfredsstille han p\u00e5 best mulig m\u00e5te, b\u00e5de sosialt og ja andre ting. Han skal jo v\u00e6re mitt hovedfokus, og jeg skal leve rundt han har jeg lest\\! \n\n\u00a0\n \n*Jeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 selge bloggen med den dype utringingen\\!*\u00a0\n\nDet ville jo v\u00e6re direkte usmakelig og uverdig for en perfekt husfrue som meg\\! Kroppen min skal jo bare se bra ut for min mann, ikke for at jeg skal like den. Og betyr det at jeg m\u00e5 st\u00e5 opp klokken tre p\u00e5 natten for \u00e5 pynte meg f\u00f8r mannen st\u00e5r opp noen timer etterp\u00e5, ja s\u00e5 m\u00e5 jeg selvf\u00f8lgelig gj\u00f8re det\\! \n\n\u00a0\n\n \n \n\nN\u00e5r kvelden kommer skifter jeg selvf\u00f8lgelig til aftenantrekk, og tar meg noe litt lettere. Jeg er selvf\u00f8lgelig veldig n\u00f8ye med p\u00e5kledningen, for det er absolutt viktig \u00e5 ta seg bra ut til enhver tid. Hvem vet n\u00e5r man m\u00e5 r\u00f8mme ut om natten, skal jeg liksom plutselig st\u00e5 i offentligheten uten mine nydelige og delikate kl\u00e6r? Usminket og med h\u00e5ret i uorden? Nei det g\u00e5r virkelig ikke ant, og tenk om mine nabofruer ville seg meg p\u00e5 den m\u00e5te. Gud forby\\! \n\n\u00a0\n\n\nF\u00f8r jeg legger meg og f\u00e5r skj\u00f8nnhetss\u00f8vnen leser jeg litt p\u00e5 sengekanten, og jeg m\u00e5 si at denne avslappingen er aldeles fantastisk etter en hektisk dag med strikking og baking. Helst leser jeg b\u00f8ker som er romantiske, s\u00e5 jeg f\u00e5r s\u00f8te dr\u00f8mmer. Livet er jo en fantastisk dans p\u00e5 roser, s\u00e5 jeg vil jo ikke lese om dem som p\u00e5st\u00e5r noe annet. \n\n\u00a0\n\n\nS\u00e5 venter jeg p\u00e5 mannen som ogs\u00e5 skal legge seg, han skal selvf\u00f8lgelig f\u00e5 ryggmassasje og behandles som en kongelig. Det er jo tross alt min oppgave i hjemmet \u00e5 f\u00e5 han til \u00e5 f\u00f8le seg bra, selv n\u00e5r jeg er sliten etter en lang dag\\! Jeg anbefaler alle \u00e5 alltid v\u00e6re hyggelig, selv n\u00e5r du er litt sliten. Mannen skal da ikke m\u00e5tte gjennomg\u00e5 fordi du ikke mestrer dine oppgaver i hjemmet. Han er jo helt uskyldig i dette, stakkars\\!\n\n\u00a0\n \n \n\nOg til slutt sovner jeg, og dr\u00f8mmer vakre dr\u00f8mmer om den fantastiske morgendagen. Jeg ligger selvf\u00f8lgelig helt i ro og h\u00e5ret er like pent n\u00e5r jeg st\u00e5r opp, sminken er perfekt og kl\u00e6rne har ikke en liten kr\u00f8ll engang. Utseende er selvf\u00f8lgelig nest h\u00f8yeste prioritet, etter familien. \n\n\u00a0\nSnakkes\u00a0bloggen, elsker deg \\<3 \\<3 \n\n\u00a0\n\\#mammablogg \\#husfrue \\#husmor \\#husmortips \\#bloggtips \\#kvinne \\#samfunn \\#rosablogger \\#interi\u00f8r \\#bakfasaden \\#fasade \\#romantikk \\#baking \\#strikking \\#h\u00e5ndarbeid \\#hverdag \\#sminke \\#antrekk \\#sko \\#humor \\#ironi \n\n\u00a0\n - 10.04.2014 kl.20:17 i Perfekt husfrue\n# Amerikanske marinesoldater m\u00f8ter sine overmenn\\! (Norsk oversettelse)\n\nP\u00e5 facebook i disse dager sprer det seg et innlegg skrevet av en amerikansk soldat som f\u00e5r kjenne norsk vrede p\u00e5 sitt sterkeste, dette er p\u00e5 engelsk og jeg har n\u00e5 gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 oversette dette til norsk, slik at de som ikke er s\u00e5 dreven i spr\u00e5k kan lese\\!\u00a0Les og le\\! \n\nDenne marinesoldaten kommer i kamp med noen unger, og hva som hender videre f\u00e5r han til \u00e5 angre.\n\n\u00a0\n \n(Bilde er hentet p\u00e5 facebook\\!)\n\n\u00a0\n\n*Amerikanske spesialstyrker \u00f8ver p\u00e5 en taktisk krig i den norske byen Trondheim med nederlandske, tyskere og andre allierte, for oppl\u00e6ring i urban kamp. Min infanterienheten ble plassert p\u00e5 en stor fotballbane ved siden av en barneskole. Husk det var ingen faktisk kamp, \u200b\u200bden var simulert, det var stort sett bare drilling av man\u00f8vrer og taktikk.\u00a0 Men vi var fortsatt sendt av sted med v\u00e5pen og utstyr, osv. Det er februar. I Norge. Kald som faen. Sn\u00f8 opp til v\u00e5re kn\u00e6r. Norge har \u00e5penbart ingen sn\u00f8 dager, slik at alle barna v\u00e5re har i skolen.*\n\n*Uansett, s\u00e5 Norge har denne mest deilige og fantastiske delikatessen, jeg har ingen anelse om hva den heter, men det er en slags bacon-innpakket p\u00f8lse. Vi bare antok at den ble kalt godteri av Herren. Som amerikanere ble vi naturlig og umiddelbart avhengig. Du finner disse p\u00e5 bensinstasjoner, og det bare hendte at det var en p\u00e5 den andre siden av skolen vi hadde campet med. Noen andre av mine medsoldater fra marinen og jeg ba om tillatelse til \u00e5 g\u00e5 til denne bensinstasjonen, og vi legger ut p\u00e5 v\u00e5r vei. *\n\n*Vi kom oss nesten til omr\u00e5de der hovedinngangen til skolen var, og d\u00f8rene ble \u00e5pnet, skolen var ute. Der var bare noen f\u00e5 unger, kanskje 6 eller 7\u00e5r gamle. Masse snakking og masse latter. Glaning p\u00e5 oss n\u00e5r vi gikk forbi, med v\u00e5re v\u00e5pen og store latterlige vinterdresser. En liten veslevoksen liten fyr gjorde skyte lyder til oss, og vi lagde skyte lyder tilbake. *\n\n*Og s\u00e5 gjorde noen i gruppen, jeg vet ikke hvem, Gud hjelpe meg jeg vet ikke hvem ?*\n\n*Noen kastet en sn\u00f8ball og traff en liten jente i leggen. *\n\n*Og de lille Norske ungene utl\u00f8ste helvete\\!*\n\n*Det var et skingrende skrik av uforst\u00e5elig vr\u00f8vl og d\u00f8ren til skolen ble sl\u00e5tt opp. Skolebarn str\u00f8mmet ut som en endel\u00f8s flom av noe som aldri slutter. Skrikende, smilende, springende\\!\\! Hvorfor i helvete sprang de? Sm\u00e5 j\u00e6vler laget sn\u00f8baller raskere enn fysikkens lover skal tillate. Det var som den filmen Elf. Hvis du kan forestille deg kj\u00f8ring i en rask bil i en sn\u00f8storm og stikker hode ut av vinduet. N\u00e5 skal du forestille deg at sn\u00f8flakene som treffer deg i ansiktet er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en sn\u00f8ball. Vi kunne ikke se en j\u00e6vla ting. Vi kunne ikke springe. Vi kunne nesten ikke puste. Hellige helvete\\!*\n\n*Vi pr\u00f8vde \u00e5 returnere ild og kastet en, kanskje to halvpakkede, d\u00e5rlig laget sn\u00f8baller som gikk i stykker i luften, som en homofil med knekk i h\u00e5ndleddet.\u00a0* *Jeg er fra Texas. Vi var en enhet stasjonert i Nord-Carolina. Vi var s\u00e5 utkonkurrert, og ute av v\u00e5rt element, at det bare fikk dem til \u00e5 le hardere. Vi var avsk\u00e5ret fra v\u00e5re viktige styrker. Vi pr\u00f8vde \u00e5 utf\u00f8re en flankeman\u00f8ver, men de var for raske. Jeg tror noen av dem kastet stein\\!*\n\n*Som mine kamerater. Jeg kunne se dem hurtig vagge i sine enorme dresser tilbake til leiren som noen skadde hvite Teletubbies under visnende ild. Faen ta taktikk, faen ta meg, faen ta godteriet fra Herren, det her var overlevelse\\! Jeg var den trege i gruppen. Mine sn\u00f8 st\u00f8vler var for store, men det var det minste paret de hadde \u00e5 avse for faen\\!\\! Mine soldater hadde forlatt meg bak. *\n\n*Jeg pr\u00f8vde \u00e5 trekke min hette over hode og holde hode ned. Min forsvarsl\u00f8se kropp ble fortsatt over\u00f8st med bestialsk sn\u00f8, fienden vrimlet rundt meg og dro meg ned, kaklende som en flokk med hyener rundt en skadet gnu. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 kaste dem av med \u00e5 spinne. Jeg kom ut av mine st\u00f8vler og falt. Jeg begynte \u00e5 skrike og g\u00e5 i forb\u00f8nn for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 stoppe, men enten forsto de ikke eller s\u00e5 ga de seg en god nordisk faen i det. *\n\n*De bokstavelig talt l\u00e5ste meg ned med omentrent fem barn p\u00e5 hvert ben. Det var faktisk da jeg tenkte, \u00e5 hellige skit\\! Jeg var virkelig i tr\u00f8bbel. Mine sn\u00f8 votter ble dratt av og slengt inn blant tr\u00e6rne. De startet og skufle sn\u00f8 inn i dressen min. Har du noen gang opplev at noen har sluppet en isbit innafor skjorten din? Vel n\u00e5 forestill deg noen spa en h\u00e5ndfull isbiter ned i skjorta. Det tar bokstavelig talt ifra deg pusten i kroppen din. De forlot meg liggende som et \u00abfamilie manns\u00bb ulykkes offer.\u00a0 St\u00f8nn og skrik i kulden. Rifle pakket med sn\u00f8 og skit. St\u00f8vel begravet et sted. De springer i vei, leende, snakkende p\u00e5 deres gale spr\u00e5k. Jeg l\u00e5 der og pr\u00f8vde \u00e5 finne ut hva i den store amerikanske helvete som hadde skjedd. Aldri undervurder kraften av de svermende barna*\n\n*Del denne marinehistorien med dine venner. *\n\n\u00a0\nN\u00e5 skal jeg ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 v\u00e6re verdens beste p\u00e5 oversetting av amerikansk, men historien ble i alle fall litt mer sammenhengende enn google translate klarer \u00e5 f\u00e5 til. Og det\u00a0viktigste for meg var \u00e5 oversette teksten s\u00e5 min kj\u00e6re svigermor kunne glede seg over den fantastiske humoren\\! \u00a0Om du vil lese den engelske teksten finner du den HER\\! \n\n\u00a0\n - 08.04.2014 kl.22:04 i Media\n# Sa du amme andres barn?\\!\n\nJeg observerer at amming er et aktuelt tema om dagen, og denne gangen med problemstillingen om man kan amme andres barn. N\u00e5 har jeg ikke lest en eneste artikkel om dette, s\u00e5 jeg har egentlig ikke de helt store forestillingene til hva allmenheten tenker om saken\\! Men selvf\u00f8lgelig har jeg noen meninger om saken. \n\nMitt forhold til puppen er at den fungerer som en melkedispenser, og ellers er det noen fettklumper som henger p\u00e5 overkroppen til kvinnen. Ikke s\u00e5 veldig romantisk med andre ord, og kanskje p\u00e5 grensen til primitivt. Jeg fant like mye glede i \u00e5 mate mitt barn med flaske, som n\u00e5r jeg ammet det, og n\u00e5r jeg tenker meg om tror jeg faktisk at jeg slappet mer av og var mer komfortabel med situasjon n\u00e5r det var flasken som ga mat, ikke meg. S\u00e5 amming og pupp er med andre ord et ern\u00e6ringsmessig tema i mitt hode, ikke noe intimt. \n\nI alle samfunn har det f\u00f8r v\u00e5r moderne tid v\u00e6rt normalt med ammer, kvinner som ammet andres barn. Dette var ofte den eneste muligheten for at barnet skulle overleve og morsmelken var med andre ord et sp\u00f8rsm\u00e5l om liv og d\u00f8d. \n\nI dag har vi morsmelkerstatning som gir en god og fullverdig ern\u00e6ring til en baby, s\u00e5 trenger vi da at andre kvinner skal amme v\u00e5rt barn? \n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg tenker over om hvordan jeg ville f\u00f8lt det om mine barn ble ammet av andre, var at jeg ville da ha null kontroll over hva dette mennesket hadde puttet i seg. Det kunne godt v\u00e6re proppet full av medikamenter eller andre stoffer som kan v\u00e6re skadelig for barnet, og det er jo lite sannsynlig at melken ville v\u00e6re testet i forkant, slik det gj\u00f8res i melkebankene v\u00e5re. (Ammende kvinner kan levere overfl\u00f8dig melk til intensivavdelingene for \u00e5 hjelpe nyf\u00f8dte sm\u00e5 barn som trenger litt ekstra starthjelp. Og om jeg ikke husker helt feil f\u00e5r de betalt for melken\\!) S\u00e5 for meg ligger bekymringen for dette i hva barnet mitt f\u00e5r i seg, en bekymring jeg helst vil slippe frem til barnet er s\u00e5 stort at det kan skaffe seg n\u00e6ring uten min hjelp. Tanken om at barnet skulle dies av en annen kvinner har jeg ikke de store problemene med, for om det ikke var andre muligheter ville jeg selvf\u00f8lgelig sett at barnet mitt fikk mat, og ikke m\u00e5tte g\u00e5 sulten. Men da ville jeg helst ha overv\u00e5ket kvinnen i lang tid s\u00e5 jeg visste hva hun spiste i forkant. Men n\u00f8den l\u00e6rer naken kvinne \u00e5 spinne, og da kan man vel se mellom fingrene p\u00e5 ganske mye. \n\nAmming er og blir en matsituasjon i mitt hode, og hvem som f\u00f8rer gaffelen har vel lite \u00e5 si s\u00e5 lenge n\u00e6ringen er rett og maten kommer dit den skal. \n\n\u00a0\n \n \n\nS\u00e5 kan vi jo diskutere om hvorfor vi stadig blir mer og mer redde for kroppskontakt og n\u00e6rhet. For det er jo ikke bare amming som stadig g\u00e5r i en rar retning, som fremstilles som noe magisk og fantastisk som skal utf\u00f8res n\u00f8yaktig likt hos alle, innenfor hjemmets fire vegger bak lukkede gardiner. \n\nSamfunnet g\u00e5r i en retning som er litt skremmende, for alt som i alle \u00e5r har v\u00e6rt naturlig og normalt skal omgj\u00f8res til noe skummelt og skremmende, noe unormalt og ubehagelig. Det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 avvike fra normalen og det m\u00e5 v\u00e6re enda mer lov \u00e5 se lenger enn sin egen nesetipp. La mennesker v\u00e6re ulike og v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ta hensyn til at alle er ulike. Det betyr ikke at noen er unormale selv om de gj\u00f8r ting ulikt andre, og det betyr i alle fall ikke at det de gj\u00f8r er feil.\u00a0\u00a0\n\nSe bare p\u00e5 nakenhet foran barn, p\u00e5 det stadig mindre aksepterte kroppsbilde og p\u00e5 normene som sier at alt skal v\u00e6re perfekt.\n\n\u00a0\n# Da har jeg flyttet inn p\u00e5 pikerommet\\!\n\n\u00abDu mamma, vi har tenkt litt\\!\u00bb\n\nSist helg kom guttene traskende inn i stuen og kunne fortelle at de hadde en plan og at de m\u00e5tte snakke litt med oss. \n\nJeg var veldig spent p\u00e5 hva de skulle komme med, og regnet nesten med at det var forhandlinger om l\u00f8rdagsgodt. \n\nMen der tok jeg feil, de skulle nemlig diskutere muligheten for rombytte. \n\n\u00abVi har tenkt over saken, og siden dere bare sover burde vi f\u00e5 det st\u00f8rste rommet, og dere det minste\\!\u00bb\n\nJeg m\u00e5 si vi ble veldig sjarmert, og tanken har sl\u00e5tt meg at vi egentlig skulle byttet rom med dem. S\u00e5 jeg m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig svare ja, selv om det er en ekstremt stor jobb som sto foran meg. \n\nS\u00e5 denne helgen har jeg brukt til \u00e5 flytte rundt p\u00e5 hundrevis av b\u00f8ker, leker og annet rusk som vi sikkert trenger. Bilder har byttet veggplass og smykkene mine har f\u00e5tt et nytt hjem. Sengene har f\u00e5tt nye plasser og minstemann er storforn\u00f8yd. S\u00e5 jeg er spent p\u00e5 hva eldstemann sier n\u00e5r han kommer hjem fra pappaen sin. \n\n\u00a0\n \n*Litt lei bare, etter \u00e5 ha kranglet p\u00e5 plass skruer som ikke hadde lyst \u00e5 samarbeide\\! Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 huske \u00e5 kj\u00f8pe et nytt skrujern, for det gamle er ubrukelig\\!* \n\n\u00a0\n \n*Legg merke til den veldig \"ergonomiske\" stillingen, s\u00e5nn blir det n\u00e5r kroppen er sliten og roper at den egentlig vil legge seg under sengen og sove\\!*\n\nDet verste med hele oppgaven var \u00e5 demontere sengen til guttene, den veier sikkert et tonn og har en million skruer som kan ramle inni sengen og skape tr\u00f8bbel. (Noe de selvf\u00f8lgelig gjorde opptil flere ganger\\!) S\u00e5 etter noen timer med bannskap var sengen p\u00e5 plass p\u00e5 det andre rommet. \n\n\u00a0\n\n \n*Min flinke lille hjelper\\!* \n\n \n*Hva skal man liksom med sofa n\u00e5r man har en pappeske?* \n\n\nMinstemann var veldig flink \u00e5 hjelpe til, s\u00e5 for hver ting jeg flyttet var han \u00e5 flyttet litt til p\u00e5 dem. Men etter hvert fikk han veldig vondt, og m\u00e5tte ta seg en velfortjent pause foran TV-en i fanget til pappaen, f\u00f8r medisin fikk virke og han flyttet seg i pappesken. (Det stemmer om du legger merke til at han bruker nattkl\u00e6r, men han insisterte p\u00e5 at dem skulle v\u00e6re p\u00e5 hele dagen\\!)\n\n\u00a0\n \n*Snart ferdig med det som skal bli mine smykkers nye hjem\\! Og med den plasseringen er det jo et h\u00e5p om at de f\u00e5r henge i fred og ro\\!* \n\n\nEtter en hel dag med b\u00e6ring, skruing, vasking og snekring s\u00e5 jeg endelig et lys i tunnelen av rot og kunne falle sammen med en datamaskin i fanget\\! \n\n\u00a0\n \n*Storforn\u00f8yd med ny datamaskin, cola p\u00e5 bordet og rolig l\u00f8rdagskveld\\!* \n\nS\u00e5 n\u00e5 har jeg flyttet inn p\u00e5 pikerommet mitt som n\u00e5 er en del av leiligheten, men ogs\u00e5 det samme som jeg sov p\u00e5 som liten jente n\u00e5r jeg bodde hos mine foreldre. \u00a0\n\n\u00a0\n**Facebooksiden min finner du HER\\!**\n\n# Posytron.no en nettside med smarte dingser\\!\n\nSponset innlegg\\! (Ingen skal si at jeg ikke f\u00f8lger loven\\!) \n\n\u00a0\nDet hender at jeg f\u00e5r foresp\u00f8rsler om \u00e5 reklamere for produkter, og av og til s\u00e5 er det for noe jeg faktisk ser nytten i. S\u00e5 i dag skal du f\u00e5r h\u00f8re om to nyttige dingser som jeg i alle fall trenger. Dingsene har jeg f\u00e5tt fra nettsiden **posytron.no**\n\n \n\n\nDen f\u00f8rste er en veldig praktisk sak som kan gj\u00f8re livet veldig mye bedre i bilen. Det er en FM transmitter som sender signaler over radioen i bilen, og siden jeg har en kjip innebygget spiller s\u00e5 mangler jeg mulighet for \u00e5 plugge, dytte eller koble telefon min rett i den. (Den mangler en USB kontakt\\!) S\u00e5 da m\u00e5 jeg bruke FM nettet, eller radioen om du vil. For \u00e5 f\u00e5 det til trenger jeg en nyttig dings, som den p\u00e5 bilde under. Den er praktisk, tar liten plass og ser bra ut. S\u00e5 n\u00e5r ungene finner ut at de skal krangle er det bare \u00e5 finne frem mobil, musikk og skru opp volumet. (Eventuelt om kj\u00e6resten eller noen andre er litt for slitsomme i bilen\\!) \n\n \n\n\n\u00a0\n**Den smarte dingsen p\u00e5 bildet kan kj\u00f8pes HER\\!** \n\n\u00a0\nSiden ikke alle bryr seg like mye om musikk i bilen, eller andre plasser for den saks skyld s\u00e5 skal jeg ogs\u00e5 fortelle om en sak som kan gj\u00f8re husmorlivet ganske s\u00e5 bra. I alle fall n\u00e5r det kommer til \u00e5 dele opp kaninmat. (Eller gr\u00f8nnsaker\\!)\n\n \n \n\nP\u00e5 bilde ser du en slik Nicer Dicer Plus sak, eller et genialt hjelpemiddel som jeg omtaler den som. Den kutter opp gr\u00f8nnsaker og andre matsaker p\u00e5 f\u00e5 minutter, og det ser virkelig ut som at du er verdens mest rutinerte med kniv. Alle bitene er i samme st\u00f8rrelse, og ser maten bra ut, s\u00e5 er den ofte bedre ogs\u00e5. (Husk \u00e5 l\u00e5se d\u00f8ren til kj\u00f8kkenet s\u00e5 du ikke blir avsl\u00f8rt, s\u00e5 kan du med fulle rettigheter skryte over dine usedvanlige gode kutteferdigheter n\u00e5r maten serveres.) Ikke minst sparer du mye tid n\u00e5r du skal lage maten, og for meg med barn er jo det et stort pluss. Denne vil passe utmerket p\u00e5 sm\u00e5 kj\u00f8kken eller i campingvogn, siden du kan legge delene i esken\\! V\u00e6r obs p\u00e5 at det er usannsynlig morsomt \u00e5 dele minitomater, s\u00e5 salaten kan f\u00e5 litt overvekt av dette\\!\n\n\u00a0\n \n\n\n\u00a0\n**Denne smarte dingsen finner du HER\\!**\n\n\u00a0\nHurra for praktiske dingser som kan sendes rett hjem,\u00a0og ingen slitsomme handleturer\\! \n\n\u00a0\n\n**Facebooksiden til posytron.no finner du HER\\!** \n\n\u00a0\n - 06.04.2014 kl.00:03 i Give away, konkurranser, sponset\n - Permalenke\n\n# Barnehagetanten\\!\n\n\u00a0\nFor en stund siden var han der pappabloggeren uheldig og omtalte barnehageansatte som tantene, noe som har skapt rabalder av ulik karakter. Noen ser ikke problemet og andre f\u00f8ler seg tr\u00e5kket p\u00e5 t\u00e6rne, noe som er ganske naturlig med tanke p\u00e5 hvor forskjellig alle sammen er. (Pappabloggen finner du her\\!)\n\n\u00a0\nJeg har selv noen tanker om saken, men dem er garantert representert av andre voksene som blogger, s\u00e5 jeg skal heller komme med 4\u00e5ringens syn p\u00e5 saken. \n\n\u00a0\nFor han blir det alt for vanskelig \u00e5 omtale de voksene i barnehagen som terapeuter med spesialisering i en eller annen retning, og siden han slektes p\u00e5 b\u00e5de sin mor og far, har han ikke en sjanse i havet \u00e5 huske navn. S\u00e5 hva skal han da si til de voksene, som ikke gj\u00f8r noen forn\u00e6rmet eller som f\u00e5r folk til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn til oss som foreldre og v\u00e5rt syn p\u00e5 utdanning. Tante er jo helt utelukket, uansett hvor koselig jeg forestiller meg at det er. Og s\u00e5 lenge alle har veldig forskjellige syn p\u00e5 hva en tante gj\u00f8r, ja s\u00e5 sier det seg selv at det blir totalt kaos for alle. \n\n\u00a0\n\u00abMamma, jeg sa det til voksingene\\!\u00bb \n\n\u00a0\nGanske genialt om jeg m\u00e5 si det selv, han kaller dem bare for voksingene, og da forst\u00e5r jeg med det samme hvem han snakker om. Enkelt og greit, og uten s\u00e5 mye som \u00e5 forn\u00e6rme en eneste person. For alle som jobber i barnehagen er jo voksene, og da blir det jo naturlig \u00e5 omtale dem som det ogs\u00e5. \n\n\u00a0\n \n*(P\u00e5 vei inn i barnehagen for \u00e5 v\u00e6re lamma barna og voksingene\\!)\u00a0*\n\n\u00a0\nS\u00e5 fra og med i dag vil barnehagepersonale hete voksinger i v\u00e5r familie\\! \n\n\u00a0\n\\#mammablogg \\#barnehagetante \\#barnehagepersonell \\#barnehage \\#spr\u00e5k \\#samfunn \\#pappablogg \\#foreldre \\#yrke \n\n\u00a0\n\n - 04.04.2014 kl.22:03 i Foreldresnakk\n# Hvordan klarer dere \u00e5 sove s\u00e5 lite?\n\nJeg f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan vi klarer \u00e5 leve med s\u00e5 lite s\u00f8vn som vi f\u00e5r, og jeg kan godt forst\u00e5 hvorfor det sp\u00f8rsm\u00e5let kommer. Og egentlig er det lett \u00e5 svare p\u00e5.\u00a0\n\nF\u00f8r jeg fikk barn kunne jeg sove 12 timer hver natt, og jeg brukte enhver mulighet til \u00e5 sove litt ekstra. N\u00e5r jeg skulle opp om morgenen hadde jeg regnet ut n\u00f8yaktig hvor mange minutter jeg trengte for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 meg kl\u00e6rne og springe til busstoppet, for at jeg skulle sove mest mulig.\u00a0\u00a0\n\nJeg kunne sove p\u00e5 de merkeligste plasser, og jeg prioriterte gjerne s\u00f8vn f\u00f8r forn\u00f8yelser.\u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r jeg fikk eldstemann ble antallet timer med s\u00f8vn redusert ganske kraftig, naturligvis. Ikke kunne jeg sove hvor som helst og ikke kunne jeg planlegge morgenrutinene etter meg selv. Og n\u00e5r eldstemann var av den typen som gjerne tok morgen f\u00f8r sm\u00e5fuglene, m\u00e5tte jeg l\u00e6re meg \u00e5 leve med et normalt antall timer s\u00f8vn. Det gikk helt greit, selv om jeg stadig dr\u00f8mte om \u00e5 legge meg ned \u00e5 sove der jeg var. Som p\u00e5 vei til jobben i en gr\u00f8ftekant eller midt p\u00e5 butikkgulvet under en kjedelig hverdagshandling.\u00a0\u00a0\n\nS\u00e5 gikk det noen \u00e5r, og jeg konstaterte at jeg fint kunne leve med 7 timer s\u00f8vn i d\u00f8gnet, uten at det p\u00e5virket meg spesielt mye.\u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r minstemann kom til verden var jeg forberedt p\u00e5 en del v\u00e5kenetter, og tenkte at pyttsann, det g\u00e5r jo over etter hvert. Og det var ogs\u00e5 det alle sa til oss n\u00e5r hverdagen viste seg \u00e5 v\u00e6re langt fra det normale. Hvor mange ganger fikk vi ikke h\u00f8re at han ville sove n\u00e5r han var 1 \u00e5r?\u00a0\n\nDen f\u00f8rste tiden kunne vi sove noen f\u00e5 timer usammenhengende i d\u00f8gnet, og minnene er som pakket inn i t\u00e5ke. Vi inns\u00e5 at her var noe veldig galt, for gr\u00e5ten til minstemann var ikke vanlig sutring. Han hadde vondt, fryktelig vondt. S\u00e5 vi byttet p\u00e5 \u00e5 sove, samtidig som vi bekymret oss for at lilleskatten fikk alt for lite s\u00f8vn.\u00a0\u00a0\n\n\u00c5rene gikk, og p\u00e5 et merkelig vis har vil l\u00e6rt oss \u00e5 leve med hyppige oppv\u00e5kninger og lite s\u00f8vn.\u00a0\n\nJa vi er tr\u00f8tte, men ikke i n\u00e6rheten av hva vi var for fire \u00e5r siden. Og jeg dr\u00f8mmer fortsatt om \u00e5 sove i gr\u00f8ftekanter og p\u00e5 butikkgulvet, eller hvor det kan se merkelig behagelig ut i \u00f8yeblikket kroppen sier at n\u00e5 vil jeg sove.\u00a0\u00a0\n\nS\u00e5 med andre ord takler vi alt dette fordi vi m\u00e5, og fordi det er livet vi lever. Det er barnet v\u00e5rt det er snakk om, og for barna kan man g\u00e5 til verdens ende og tilbake i h\u00f8ye h\u00e6ler.\u00a0\u00a0\n\nMen for \u00e5 hjelpe oss p\u00e5 veien har vi avlastning en natt i uken og hver tredje helg, slik at vi kan sove oss opp litt. Helgene tilpasser vi etter n\u00e5r eldstemann er hos sin pappa, s\u00e5 vi f\u00e5r helt barnefri og kan bruke tiden n\u00f8yaktig som vi \u00f8nsker. (Godt plantet i seng eller sofa\\!) Om sommeren har vi ekstra avlastning, s\u00e5 da pr\u00f8ver vi \u00e5 klemme inn et helt \u00e5r med manglende sosialt liv. Noe som ikke er s\u00e5 veldig lett \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en uke, ja ogs\u00e5 sover vi mye.\u00a0\u00a0\n\nEllers sover vi p\u00e5 skift. Den ene tar f\u00f8rste delen av natten \u00e5 den andre tar neste. Og ikke minst sover vi n\u00e5r vi kan, s\u00e5 er vi ekstra sliten ja s\u00e5 legger vi oss n\u00e5r ungene legger seg.\u00a0\u00a0\n\nMange vil sikkert si at vi er veldig kjedlige som ikke orker dra p\u00e5 bes\u00f8k eller v\u00e6re med p\u00e5 ting, men for v\u00e5r del handler det om \u00e5 prioritere hva vi skal bruke krefter p\u00e5. Er vi sliten, ja s\u00e5 presser vi ikke kroppen mer enn den trenger. For ogs\u00e5 v\u00e5r helse merker at de siste fire \u00e5rene har v\u00e6rt t\u00f8ffe, og vi vet at det kan g\u00e5 lenge mellom gode netter med mye s\u00f8vn.\u00a0\n\nMen dette er hverdagen v\u00e5r, og barna g\u00e5r alltid f\u00f8rst for det er dem som er svaret p\u00e5 hvordan vi klarer det. Guttene er motivasjon og gleden som gir oss de ekstra kreftene som skal til, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til \u00e5 sove lite og til \u00e5 kjempe oss frem.\u00a0\u00a0\n\n \n*Dag g\u00e5r over i natt.\u00a0* \n \n\nS\u00e5 svaret er enkelt, vi klarer det fordi vi kan , fordi vi har verdens fineste gutter som gir oss energi for \u00e5 leve i v\u00e5r hverdag.\u00a0\n\n\u00a0\n30.04.2014 \n\n\n\n### Yvonne Jensen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44307e54-5541-4e7f-9b35-fa9d033e37b8"} +{"url": "https://snl.no/Justinus_martyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:06Z", "text": "# Justinus martyr\n\nJustinus martyr, oldkirkelig forfatter (apologet), f\u00f8dt i Flavius Neapolis (tidl. Sikem) i Palestina av hedenske foreldre. I sin religi\u00f8se s\u00f8ken vendte han seg f\u00f8rst til filosofskolene og var en tid platoniker innen han ble kristen. Som kristen l\u00e6rer i filosofkappe drog han fra sted til sted for \u00e5 forkynne sin tro. I Roma skrev han i 150-\u00e5rene et forsvarsskrift (apologi) for kristendommen, tilegnet keiseren og senatet, og et tillegg kalt *Den annen apologi*. Av hans \u00f8vrige verker er en stor *Dialog med j\u00f8den Tryphon* bevart; den handler om forholdet mellom j\u00f8dedom og kristendom. Justinus martyr led martyrd\u00f8den i Roma; aktene fra prosessen er bevart.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Justinus Martyr. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Justinus\\_martyr.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig for Katolisisme \n\nAnne Stensvold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67c9544b-10d6-45dd-8afd-2a8828069ad3"} +{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article773296.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:26Z", "text": "## Dette gj\u00f8r TV med deg\n\n### Sitter du mye i ro, \u00f8ker risikoen for d\u00f8d og sykdom, uavhengig av hvor fysisk aktiv du er, sl\u00e5r forskere fast.\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 1.3.11\n\nTrives du sv\u00e6rt godt foran TV-skjermen, men tr\u00f8ster deg med at du tross alt trener? Da kan dette v\u00e6re nedsl\u00e5ende nytt for deg. N\u00e5 viser nemlig ny forskning at mennesker som tilbringer mye tid foran skjermen har en \u00f8kt risiko for tidligere d\u00f8d. \n \n\nDette kommer frem av en studie publisert i Journal of the American College of Cardiology i januar 2011. \n \n\"Det var 4512 deltagere i studien, i underkant av 2000 av disse var menn. Deltagerne ble fulgt fra 2003 til 2007\", skriver Norsk helseinformatikk. \n \nForskerne \u00f8nsket \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 sammenheng mellom d\u00f8dsfall, klinisk bekreftet hjerte- og karsykdom, og tid foran TV eller andre skjermbaserte aktiviteter som for eksempel PC. \n \nTidligere studier har antydet at selv om man trener, risikerer man \u00e5 utvikle hjerte- og karsykdom om man sitter mye i ro ellers. \n \n**Antall treningstimer ikke avgj\u00f8rende** \nI l\u00f8pet av studien d\u00f8de 325 av deltagerne, og 215 opplevde \u00e5 f\u00e5 hjerte- og karsykdom. Man tok h\u00f8yde for ulike andre risikofaktorer, og forskerne fant ut at de som tilbrakte mer enn fire timer per dag foran skjermen, hadde 1,5 ganger h\u00f8yere risiko for d\u00f8d og hjerte- og karsykdom enn de som brukte under to timer daglig foran skjermen. Tok man med fysisk aktivitet i beregningen, fant man ut at dette hadde liten innvirking p\u00e5 utfallet. \n \nKonklusjonen p\u00e5 studien er at det \u00e5 sitte mye i ro foran TV eller lignende, \u00f8ker alts\u00e5 risiko for d\u00f8d og sykdom. Dette uavhengig av hvor mye du trener ellers. \n \n\"Betennelsesforandringer og endringer i kroppens omsetning av n\u00e6ring (les: metabolisme), er trolig viktige forklaringsmodeller for dette\", skriver Norsk helseinformatikk. \n \nOgs\u00e5 tidligere studier har konkludert med at det ikke er antall timer trening som er avgj\u00f8rende for vekten v\u00e5r, men hvor rastl\u00f8se og fysiske vi er i hverdagen. Man skal imidlertid ikke gi opp trening, men s\u00f8rge for \u00e5 holde aktivitetsniv\u00e5et jevnt over hele dagen. \n \n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nMartine Halvorsen\n\n#### \\- Vi er pornogenerasjonen\n\nDerfor trenger vi noen \u00e5 snakke med om sex, mener Martine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc47066-210c-4931-ae60-548b9e795b09"} +{"url": "http://vindheim.net/byliv/grafitti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:37Z", "text": "-----\n\n \n\n# GRAFITTI\n\n## *Skriften p\u00e5 veggene*\n\n\n\nF\u00e5 ting opphisser arkeologer mer enn n\u00e5r de finner hulemalerier fra gammel tid. P\u00e5 toppen av denne sida ser du et h\u00e5ndavtrykk fra den anatolske byen Catal Huyuk, plassert av en anonym kunstner for mere enn 5000 \u00e5r siden. Og i alle \u00e5rene innimellom har mennesker skrevet og tegnet p\u00e5 tilgjengelige overflater, for \u00e5 meddele seg, for \u00e5 sette merke etter seg, for \u00e5 vise seg for andre, for \u00e5 bruke sine kreative evner og av mange andre \u00e5rsaker og kombinasjoner av \u00e5rsaker.\n\nI det moderne bysamfunnet er retten til \u00e5 avlevere visuelle budskap p\u00e5 lovlig vis avgrenset til reklameplakater, men det finnes selvsagt mange ulovlige m\u00e5ter \u00e5 prege bybildet p\u00e5. Og trangen til \u00e5 skrible og drodle p\u00e5 vegger og bord og tak er ikke mindre n\u00e5 enn for 5000 \u00e5r siden.\n\nKonsertarrang\u00f8rer og andre tar seg ofte tilrette med plakater p\u00e5 offentlig steder Politiske grupper av ulike slag klistrer ogs\u00e5 plakater og skriver dessuten fra tid til annen slagord p\u00e5 veggene. Dette finnes det en viss aksept for, i ytringsfrihetens navn.\n\nGrafitti er en folkelig kunstform som dyrkes av mange og som engasjerer enda flere. Den blir av mange ansett som h\u00e6rverk eller fors\u00f8pling nesten uansett hvor den er plassert. Enten det dreier seg om \u00e5 skrible noen raske tags eller \u00e5 lage mere avanserte og forseggjorte bilder p\u00e5 store flater.\n\n Kriminologen Cecilie H\u00f8igaard har skrevet en diger avhandling om det norske grafitti-milj\u00f8et, utgitt p\u00e5 Pax under titelen \"Gategallerier\". Denne boka er uunnv\u00e6rlig for den som vil delta i debatten om skriften og bildene p\u00e5 veggene.\n\nH\u00f8igaard dokumenterer blant annet hvordan politiske kampanjerhar gitt et urimelig h\u00f8yt straffeniv\u00e5 som sl\u00e5r forferdelig urettefrdig ut for det f\u00e5tallet av aktive taggere som virkelig stilles for retten og blir d\u00f8mt. En annen virkning av kampanjene mot grafiit i Oslo og p\u00e5 \u00d8stlandet er at folks holdninger til moderne billedskrift er blitt sv\u00e6rt negative, og at de f\u00e5 legale grafittiveggene er nesten helt forsvunnet.\n\nI samband med lanseringa av boka ble det arrangert en utstilling p\u00e5 Universitetet i Oslo, med str\u00e5lende eksempler p\u00e5 hvor flott grafitti kan v\u00e6re \n\n\n\nGategallerier har utl\u00f8st en viktig debatt, og et av Cecilie H\u00f8igarrds innlegg i debatten sto i Dagsavisen \n\nStein Lillevolden har skrevet en omtale av boka i Dagbladet \nRoaldHelgheim har skrevet en omtale i Dag og Tid \nTone M\u00f8rkved skreiv om boka i Adresseavisen\n\n**Gategallerier** er dessuten omtalt blant annet i \nden flerkulturelle nettavisa kongoimagazine \nog p\u00e5 det radikale nettstedet Indymedia\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c53e5022-fc66-48c9-b1d8-cfc9e1f1d68e"} +{"url": "http://puls.no/1180.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:22Z", "text": "Prince: The Vault... Old Friends 4 Sale\n\n**Samarbeidet mellom Prince og Warner Bros. begynte s\u00e5 tidlig som i 1977. P\u00e5 begynnelsen av 90-tallet skar det seg \u2013 noe fryktelig. Som del av dealen for \u00e5 komme seg ut av kontrakten, avtalte Symbolet \u00e5 levere Warner noe overskytende materiale. Her er det.**\n\nDe ti sangene p\u00e5 dette albumet ble spilt inn i tidsrommet 1985-94. Det er blues & det er funk & det er sm\u00e5tt jazza, inkludert forseggjorte bl\u00e5serarrangement - og det f\u00f8les *veldig* overfl\u00f8dig. L\u00e5tene er skrekkelig middelm\u00e5dige, til Prince \u00e5 v\u00e6re, uten at det dermed blir direkte d\u00e5rlig. Alts\u00e5: Liker man denne lille mannen og hans sound \u2013 ja, s\u00e5 gir det en deilig f\u00f8lelse \u00e5 h\u00f8re at han r\u00f8rer p\u00e5 seg. Det er 'en m\u00e5te \u00e5 se det p\u00e5.\n\nEn annen m\u00e5te er denne: S\u00e5 forbanna trist at plateindustrien er slik innretta at sm\u00e5tt geniale artister *tvinges* til \u00e5 offentliggj\u00f8re mastertaper de helst hadde sett destruert\\! Som opphavsmannen sier det i coveret, hvilket han selvf\u00f8lgelig m\u00e5 ha *insistert* p\u00e5:\n\n**- The enclosed material was written during the period beginning 1/23/85 and ending 6/18/94 and was originially intentend 4 private use only.**\n\nIkke begriper jeg at et av verdens st\u00f8rste plateselskap ser seg tjent med en slik \"utgivelses\"-politikk.\n\n \n**Arild R\u00f8nsen**\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c27be0c6-f910-4aae-8b20-10a28a8866c0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/intel_paa_vei_mot_32_nm/67237", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:40Z", "text": "# Intel p\u00e5 vei mot 32 nm\n\n - Kommentarer (43)\n - Jan Aril Sigvartsen\n - 19\\. jan. 2009 - 10:45\n\n\n\nIntel skal bruke mye penger p\u00e5 \u00e5 flytte produksjonen fra 45 til 32 nm-teknikk. If\u00f8lge nylige fra selskapets Stacy Smith er det dette som gis \u00f8verste prioritet i \u00e5r p\u00e5 nye investeringer.\n\nDette vil h\u00f8yst sannsynligvis gi selskapet en betydelig konkurransefordel sammenlignet med AMD \u2013 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder produksjonskostnader og tekniske spesifikasjoner p\u00e5 prosessorene.\n\nDersom vi skal tro uttalelsene fra Smith, holdes det ikke igjen p\u00e5 ny produksjonsteknikk av strategiske \u00e5rsaker og man vil fors\u00f8ke \u00e5 innf\u00f8re 32 nm snarest mulig.\n\n32 nm vil gi nye muligheter p\u00e5 hele Intels prosessorportef\u00f8lje, men potensialet er nok kanskje litt h\u00f8yere p\u00e5 b\u00e6rbart der man alltid er p\u00e5 s\u00f8ken etter de mest energieffektive l\u00f8sningene.\n\nKonsekvensen av Intels jag p\u00e5 32 nm kan like gjerne bli at Atom-prosessoren innf\u00f8res p\u00e5 dette niv\u00e5et i 2010. Sammenligningen med AMDs Neo/Congo-plattform p\u00e5 65 nm kan dermed bli r\u00e5tt parti for Intel.\n\n(Kilde: X-bit labs)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfcbc70d-a209-47e0-bcc0-d93ea8a1645e"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/--Skal-gjennomfores-logndetektortest-av-Hosein-497960b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:41Z", "text": "# \\- Skal gjennomf\u00f8res l\u00f8gndetektortest av Hosein\n\n\u2014 I forkant av ankesaken skal det gjennomf\u00f8res en l\u00f8gndetektortest av Gamal Hosein, sier advokat John Christian Elden. To eksperter p\u00e5 l\u00f8gndetektortesting er n\u00e5 stevnet som vitner i saken.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d4e703-b29a-41f2-928b-b5a4d66c9c1f"} +{"url": "http://thesevensistersseries.com/stormens-soster/4590132427", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:03Z", "text": " \n\nSom oppf\u00f8lger til suksessen De syv s\u00f8stre er dette den andre boken i Lucinda Rileys fengslende serie, l\u00f8st basert p\u00e5 mytologien rundt det kjente stjernebildet. Stormens s\u00f8ster forteller Allys historie. Som talentfull seiler er Ally i ferd med \u00e5 fullf\u00f8re en av verdens mest utfordrende seilaser da hun mottar nyheten om adoptivfarens plutselige og mystiske d\u00f8d. Hun skynder seg tilbake for \u00e5 m\u00f8te sine fem s\u00f8stre i familiens hjem, et vakkert slott ved Gen\u00e8vesj\u00f8en. Hun er ogs\u00e5, uten at s\u00f8strene vet om det, involvert i en lidenskapelig kj\u00e6rlighetsaff\u00e6re \u00a0I kj\u00f8lvannet av de rystende hendelsene som deretter inntreffer, forlater Ally livet p\u00e5 havet for \u00e5 f\u00f8lge sporene faren hennes etterlot seg, til Norges isdekte skj\u00f8nnhet. Der blir hun kjent med sine r\u00f8tter \u2013 og oppdager at hennes egen historie er ul\u00f8selig bundet til en ung, ukjent sangerinnes, Anna Landvik, som levde for over 100 \u00e5r siden og sang den aller f\u00f8rste oppsetningen av Henrik Ibsens stykke Peer Gynt, tonesatt av Edvard Griegs ikoniske og scenedrevne musikk.\n\n\u00a0\nHver bok i De syv s\u00f8stre-serien f\u00f8lger en av s\u00f8strenes historier. Maia, Ally, Star, CeCe, Tiggy og Electra ble alle adoptert som babyer fra forskjellige steder i verden av en omflakkende og kj\u00e6rlig milliard\u00e6r, for dem kjent som Pa Salt. Da han d\u00f8r, etterlater han seg ledetr\u00e5der som peker mot hver av d\u00f8trenes fortid, i tillegg til et sett med koordinater inngravert i en armillarsf\u00e6re, som viser akkurat hvor i verden han fant dem. \u00a0\n\nMen hvem var Pa Salt? Og hvor er den syvende s\u00f8steren ...?\n\n# Bok 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b379d53a-584f-4368-af32-e068fd203939"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygge-tre-terasse-p%C3%A5-ca-30-m2-trapp-2-stk/50608", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:58Z", "text": "# Anbud Bygge tre-terasse p\u00e5 ca 30 m2, +trapp 2 stk \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Mai 2009\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 bygget ca 30 m2 tre-terasse over eksisterende helle-terasse. Inkl fundamentering, enten direkte p\u00e5 hellene,(disse har ligget stabilt over 30 \u00e5r, bare minimalt bevegelse) eller som jordspyd?. Trapp: 3 trinn mot terassed\u00f8r, og trapp til car-port ca 7 trinn. \n \nType treverk i utg.pkt trykkimpregnert, alt kan vurderes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b863817d-4b84-4952-bbcd-fade7d9cb015"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/letta-over-kvalik-1.12643674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:34Z", "text": "IK Start\n\n8\\. november 2015 kl. 21:31\n\n## Letta over kvalik\n\nStyreleiar i Start Magne Kristiansen var letta etter at Start sikra kvalifiseringsplassen i eliteserien. Laget tapte 0-3 mot Molde, men vart redda av Viking som slo Mj\u00f8ndalen 2-1. \u2013 Det var frykteleg \u00e5 sitte og f\u00f8lgje med, seier Kristiansen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb74ed7-c26a-4015-b526-ead65903d3e5"} +{"url": "https://snl.no/%C3%9E%C3%B3rarinn_Eldj%C3%A1rn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:25Z", "text": "# \u00de\u00f3rarinn Eldj\u00e1rn\n\n 1949\n\n\u00de\u00f3rarinn Eldj\u00e1rn, islandsk forfatter, s\u00f8nn av K. Eldj\u00e1rn. Debuterte i 1974 med diktsamlingen *Kv\u00e6\u00f0i,* og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger, romaner og novellesamlinger. Hans f\u00f8rste diktsamlinger vakte stor oppsikt, ikke minst p\u00e5 grunn av at han vendte tilbake til tradisjonelle versformer samtidig som han ironiserte over tendenser i det moderne samfunnet. I *Disneyr\u00edmur* (1978) skriver han innen den tradisjonelle islandske r\u00edma-formen dikt som p\u00e5 ironisk m\u00e5te g\u00e5r til angrep p\u00e5 kapitalismen og den amerikanske dr\u00f8mmens glansvirkelighet. Han har senere gitt ut diktsamlinger preget av modernismens form og med mer personlig innhold.\n\nDe fleste av prosab\u00f8kene, f.eks. *Skuggabox* (1988, Skyggeboksing), er preget av humor, ironi og parodi. Den historiske romanen *Brotah\u00f6fu\u00f0* (1996, Bl\u00e5t\u00e5rnet) introduserer en helt annen stil, med handlingen lagt til Island og K\u00f8benhavn p\u00e5 1600-tallet, og i et spr\u00e5k som i stor grad er en pastisj p\u00e5 spr\u00e5ket i de dramatiske handlingenes samtid. \u2013 Eldj\u00e1rns samlinger med barnedikt regnes som et av de viktigste bidrag til Islands barnelitteratur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7774f856-9f95-41a0-a766-eb5594f09e6a"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/na-er-c7-pa-vei/229359", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:24Z", "text": "# N\u00e5 er C7 p\u00e5 vei\n\nNokia melder at leveransene av Nokia C7 er igang. Dette er den andre Symbian^3-telefonen som kommer i norske butikkene etter Nokia N8.\n\n - Marius Valle\n - 7\\. des. 2010 - 15:07\n\nVi har allerede hatt Nokia C7 inne til test en stund, og unboxet for en ukes tid siden.\u00a0\n\nSymbian^3 er siste utgave av Symbian-operativsystemet, og har en rekke forbedringer i forhold til tidligere utgaver. Det er for eksempel enklere \u00e5 navigere i menyene, og det hele er mer trykkskjermvennlig enn S60 5th edition noen gang var.\n\nC7 er laget i metall, har en avrundet form og en skjerm p\u00e5 3,5 tommer. Skjermtypen er AMOLED, som bruker mindre str\u00f8m og har bedre kontrast enn tradisjonelle LCD-skjermer.\n\nP\u00e5 teknologisiden finner du alt du forventer i en moderne smarttelefon, inkludert GPS, super-3G og Wi-fi.\n\nNokia C7 koster fra 3300 kroner. Til sammenligning koster Nokia N8 - som har bedre spesifikasjoner - fra 3700 kroner. Hvorvidt den er verdt det kommer vi tilbake til i testen v\u00e5r som kommer i l\u00f8pet av uken.\n\n*Innlegget er skrevet av Marius Valle.*\n\n**Kilde**: Nokia.no\n\nN\u00e5 er C7 p\u00e5 vei\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bd23937-94d2-4af4-aa86-1b694dc7e1cc"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2013/04/sketchy-colors-159.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00123-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:57Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 14. april 2013\n\n### Sketchy Colors \\# 159\n\n\n\nNy utfordring hos Sketchy Colors - fargeutfordring denne uken med fargene\n\nGul, Orange og R\u00f8d.\n\nSiden jeg har lite av disse fargene i m\u00f8nsterpapir s\u00e5 ble l\u00f8sningen min en tag.\n\nBakgrunnen er distresset med Distress Stain og pads\n\n \nF\u00f8rst distresset jeg hele tag'en med Distress ink Pad - squeezed lemonade og mustard seed.\n\n \n\n\nEtterp\u00e5 distresset jeg tag'en med Distress Stain - wild honey, spiced marmelade og Perfect Pearls pulver - Mandarin... pluss vann.\n\n\u00a0Dyppet tag'en ned mot underlaget 3 ganger og t\u00f8rket med varmepistol mellom hver gang.\u00a0\n\n \n\n\n\n \nS\u00e5 p\u00e5f\u00f8rte jeg Distress Stain - fired brick, barn door p\u00e5 underlaget og dyppet nederste del av tag'en i dette... 3 ganger og t\u00f8rket med varmepistol mellom hver gang.\n\n \n\n\n \nMens jeg har rester av Distress Stain p\u00e5 underlaget passer jeg p\u00e5 \u00e5 dyppe en bit Manila kartong i Distress Stain som jeg skal bruke til \u00e5 stanse ut hjerter.\n\n \n\n\n \nHjertene er stanset ut med\u00a0 Sizzix Movers & Shapers Magnetic Die Set 2PK - Mini Hearts Set\n\n \n\n\n \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nbutterfly sa...\n\nFull of fire and beauty... wonderful to see the development of those beautiful inky effects\\! Have a wonderful Sunday\\! \nAlison x\n\n 14. april 2013 kl. 09:49 \n\n\n\n\nSo beautiful. \n \nHugs Riet.xx\n\n 14. april 2013 kl. 13:21 \n\n\n\n\n\nMarianne H sa...\n\nS\u00e5 herlig med disse skikkelig friske fargene. Ha en flott uke, klem.\n\n 14. april 2013 kl. 19:59 \n\n\n\n\n\nKristin sa...\n\nHei:) \nDeilige og friske farger som ga en god start p\u00e5 uka. Og jeg, og sikkert mange med meg, m\u00e5 vel bare si at distressproduktene er flotte \u00e5 jobbe med og gir alltid en stilig effekt. \n\u00d8nsker deg en fortsatt flott uke:) \nKlem\n\n 16. april 2013 kl. 16:05 \n\n \n\ndaniela sa...\n\nWonderful great colors\\! Amazing red\\! Really powerful, love this design\\! \n \nThanks for inspiration \ndaniela\n\n 22. april 2013 kl. 23:33 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a05e1f6-c465-443c-a88b-900d00944c36"} +{"url": "https://www.maxbo.no/forlengelsesskaft-til-multikutter-fiskars-p011031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00419-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:46Z", "text": "# Forlengelsesskaft til Multikutter Fiskars\n\n 290,- pr. stk \n\n(290,- pr. stk)\n\n#### Produktinformasjon\n\nMed Fiskars Multikutter akn du klippe trekronene uten \u00e5 strekke deg, og beskj\u00f8re busker p\u00e5 bakken uten \u00e5 b\u00f8ye deg. Fiskars Multikutter er en ryddesaks, der skaftets unike dramekanisme og hodets bevegelighet gir brukeren like god tilgang til greiner h\u00f8yt oppe som nede p\u00e5 bakkeniv\u00e5.\n\n - \u00d8ker Multikutterens rekkevidde med 1,5 meter\n - Enkel og grei tilkobling uten bruk av verkt\u00f8y\n\nLengde: 1453 mm \nVekt: 530 g\n\nDet stillbare klippehodet letter tilgjengeligheten selv p\u00e5 de vanskkeligste steder. Klippehodet styres fra to forskjellige steder p\u00e5 h\u00e5ndtaket, avhengig av ulike klippeh\u00f8yder; drah\u00e5ndtaket midt p\u00e5 skaftet eller draknotten i enden av skaftet. Den unike utvekslingen gj\u00f8r klippingen lettere og minsker kraftbehovet. Det justerbare klippehodet og klippemekanismen gir et raskt, lett og sikkert arbeid.\n\nMed Fiskars Multikutter akn du klippe trekronene uten \u00e5 strekke deg, og beskj\u00f8re busker p\u00e5 bakken uten \u00e5 b\u00f8ye deg. Fiskars Multikutter er en ryddesaks, der skaftets unike dramekanisme og hodets bevegelighet gir brukeren like god tilgang til greiner h\u00f8yt oppe som nede p\u00e5 bakkeniv\u00e5.\n\n - \u00d8ker Multikutterens rekkevidde med 1,5 meter\n - Enkel og grei tilkobling uten bruk av verkt\u00f8y\n\nLengde: 1453 mm \nVekt: 530 g\n\nDet stillbare klippehodet letter tilgjengeligheten selv p\u00e5 de vanskkeligste steder. Klippehodet styres fra to forskjellige steder p\u00e5 h\u00e5ndtaket, avhengig av ulike klippeh\u00f8yder; drah\u00e5ndtaket midt p\u00e5 skaftet eller draknotten i enden av skaftet. Den unike utvekslingen gj\u00f8r klippingen lettere og minsker kraftbehovet. Det justerbare klippehodet og klippemekanismen gir et raskt, lett og sikkert arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b34b25-0918-4584-a302-f9e69b952ffa"} +{"url": "http://hong-kong-travel.org/Advertising/d7umni16t.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:09Z", "text": "# Wales fotball drakt\n\nWales fotball drakt\n\nDu vil arbeide med forskjellige befolkningsgrupper i ulike innstillinger, for eksempel bedrifter, institusjonelle og samfunnet. Likevel av hensyn til diskusjonen i denne artikkelen er mange ulike grupper som tempo stunt scootere og skate boards etter hvert \u00e5 finne ut om vi kan komme fram til en realisering av som er den beste intens hobby overall. 'Jeg begynte \u00e5 klatre seter,' 10 -\u00e5ring Grady Quam fortalte paper.?'It er respektl\u00f8st for Speaker Boehner \u00e5 hoppe bli presidentens og rosa fotballsko tverrpolitisk kongress delegasjon til Tucson Memorial slik at han kunne v\u00e6re vert for en Washington D.\n\nEtter en rykke foran nettet, Marleau fikk den endelige Kj\u00f8p fotballdrakter tydelig i den avsluttende sekunder, sender fansen i delirium og gi Sharks sin f\u00f8rste f\u00f8lelse av lettelse som klokken l\u00f8p ut.\n\nsenator ville hoppe s\u00e5 raskt til forsvar av British Petroleum og kaller kritikk av firmaet 'un-American' antyder en usunn satsing p\u00e5 ideologi enn landet og vanlige sense.Authorities, inkludert Skottland nike magista obra ag Yard, ble forbl\u00f8ffet, fryktet trofeet hadde blitt smeltet ned. BRUK AV INNLEGG: ???? Alle bidrag tilfaller Daily News og vil ikke v\u00e6re returned.Earlier i \u00e5r, ektemannen Arnold Schwarzenegger droppet en bombe p\u00e5 adidas innend\u00f8rs fotballsko nasjonen ved \u00e5 innr\u00f8mme \u00e5 bli far en lovechild av familiens mange\u00e5rige husholderske etter 25 \u00e5rs ekteskap.\n\nI motsetning til lore at byen forbyr bruk av kullfyrte ovner, en talskvinne for byen Department of Environmental Protection sa de ikke var utestengt.\n\nHolde realistiske unntak om dine investeringer footballsko vil gj\u00f8re det enklere for deg \u00e5 n\u00e5 dine finansielle m\u00e5l. sa Scott Yotka, fotball nettbutikk daglig leder i Atlantic Milj\u00f8 service og produkter. N\u00e5 er det ikke alltid mulig for forretningsmenn \u00e5 l\u00e6re og arbeide p\u00e5 styring av prosjekter p\u00e5 egen h\u00e5nd. Mange store og sm\u00e5 bedrifter har innsett at outsourcing tilbake kontoroppgaver til virksomheten outsourcing selskaper tillater dem \u00e5 fokusere sin tid, energi og penger p\u00e5 sin kjernekompetanse.\n\nDet viktige billige fotballsko ting er at nettverket som er installert og vedlikeholdt tjene bestemte form\u00e5l og behov utdanningsinstitusjon som er \u00e5 sette den i bruk. Derfor b\u00f8r du bruke tid med mennesker som gir deg glede og latter, ikke med folk som gj\u00f8r deg unhappy.Custom kalendere kan bli en integrert del av et selskaps samlede merkevare og kan bruke de samme typografi og designelementer som brukes i \u00e5rsrapporter eller brosjyrer . Her er hvordan en integrert markedsf\u00f8ring byr\u00e5 utforming larm Egen fotballsko kan bidra til \u00e5 \u00f8ke salget for en bedrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "222853cf-6545-4cc0-9e17-39c170d108ca"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/fjellgraven-michael-hjorth-9788203219184", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:43Z", "text": "| Originaltittel: | Fj\u00e4llgraven |\n| Oversatt av: | Syvertsen, H\u00e5vard |\n| Serie: | Sebastian Bergman-serien |\n| Serienummer: | 3 |\n| ISBN/EAN: | 9788203219184 |\n| Kategori: | Krim og spenning |\n\n##### Omtale Fjellgraven\n\n To venninner p\u00e5 fottur i J\u00e4mtland gj\u00f8r et makabert funn - ved et elveleie kommer en skjeletth\u00e5nd til syne. Det viser seg at stedet skjuler seks lik. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt, og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til J\u00e4mtland. Alt tyder p\u00e5 at de d\u00f8de er blitt drept samtidig. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er mange, det er mye som ikke stemmer. S\u00e4po tar over, det er snakk om \"rikets sikkerhet\". Bergman og hans kolleger f\u00e5r klar beskjed om \u00e5 pakke sammen og dra. Men Sebastian Bergman har ikke tenkt \u00e5 fjerne seg. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8883aa35-ef1a-403e-9f6a-d5181bd493b3"} +{"url": "http://hagedesigner.blogspot.com/2010/03/i-helgen-gravde-jeg-frem-krokus-som.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00265-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:24Z", "text": "## mandag 22. mars 2010\n\n \n\nI helgen gravde jeg frem krokus som nesten st\u00e5r i blomst. Jeg har ogs\u00e5 gravd frem Heleborus nigra(julerose) som jeg har ved inngangspartiet. Det er fortsatt mye sn\u00f8 s\u00e5 i morgen vil jeg kj\u00f8pe jord og legge den oppe p\u00e5 sn\u00f8en slik at den forsvinner raskere.\n\nHer er et bilde fra bedet rundt epletreet n\u00e6rmest huset.\n\n08:01 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Janke3. april 2010 kl. 13:48\n \n Jeg har sett filmen, den foreg\u00e5r mye i hagen. Etter det jeg kan huske var dette et ektepar som hadde store utfordringer, blant annet fordi hun hadde en elskerinne. Ringer det en bjelle, eller er det meg som bommer?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47777c00-988e-4fd3-ba7b-efce9d7a2931"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/eltele-ost-blir-netcom-operator/328568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:25Z", "text": "# ElTele \u00d8st blir NetCom-operat\u00f8r\n\nElTele \u00d8st tar n\u00e5 opp kampen om Telenors mobilkunder. I samarbeid med NetCom lanserer selskapet i l\u00f8pet av v\u00e5ren sin egen mobiltjeneste.\n\n - Vaktsjef\n - 22\\. feb. 2000 - 12:48\n\nTidligere har **Global TeleSystems Group**, **Tele 1 Europe** og **Site Communication** inng\u00e5tt tilsvarende avtaler om bruk av **NetCom**s GSM-nett som den **ElTele \u00d8st** n\u00e5 har f\u00e5tt etablert.\n\n\\- Vi har arbeidet lenge med \u00e5 f\u00e5 til et mobiltilbud. Med denne avtalen blir vi en totalleverand\u00f8r av tele- og datakommunikasjonsl\u00f8sninger mot bedriftsmarkedet, sier markedsdirekt\u00f8r **Svein Risberget** i **ElTele \u00d8st** i en pressemelding fra Newswire.\n\nSelskapets nye mobiltjeneste lanseres via NetComs GSM-nett, men ElTele \u00d8st blir en selvstendig operat\u00f8r med salg av abonnement, tjenester og service. Abonnentene vil f\u00e5 opp ElTele som operat\u00f8r p\u00e5 mobildisplayet.\n\nElTele \u00d8st henvender seg til bedriftsmarkedet med tjenester innen bredb\u00e5nd, fasttelefoni, Internett og mobiltelefoni. Selskapet har rundt 1000 bedriftskunder, hovedsakelig p\u00e5 det sentrale \u00d8stlandsomr\u00e5det med Oslo og Akershus, Mj\u00f8sregionen og Buskerud.\n\n\\- I samarbeid med de andre ElTele-selskapene har vi ogs\u00e5 kunder i resten av landet, som n\u00e5 kan knyttes til v\u00e5r nye mobiltjeneste, sier Risberget i pressemeldingen.\n\nN\u00e5r tjenesten blir operativ i l\u00f8pet av v\u00e5ren, kan ElTeles kunder klare seg med ett kontaktpunkt og \u00e9n faktura for alle tele- og datakomtjenester.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfda899a-5403-4e05-93fa-ae85b0e9c949"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170217/ARTICLE/170219928", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:34Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 17. februar 2017\n\nLederen\n\nBENDIK WOLD\n\nAlarmisme?\n\n\u00a0\n\u2022\u00a0Politiske analyser er ikke bare analyser. Ofte har de ogs\u00e5 et aktivistisk tilsnitt. Vi husker Marx' maksime: \u00abFilosofene har kun fortolket verden forskjellig; hva det kommer an p\u00e5 er \u00e5 forandre den\u00bb. Men det er ikke bare marxister som utfordrer skillet mellom det deskriptive og det preskriptive. Det ser vi ikke minst i analysene av Donald Trump, som if\u00f8lge stats\u00adviter \u00d8yvind \u00d8sterud preges av tverrpolitisk \u00abalarmisme\u00bb: N\u00e5r kommentatorene overg\u00e5r hverandre i negative karakteristikker av den nye presidenten, bidrar de ikke egentlig til innsikt i Trumps prosjekt. F\u00f8rst og fremst tjener overdrivelsene til \u00e5 bekrefte avsenderens moral og tilh\u00f8righet, uttalte \u00d8sterud til Klassekampen i g\u00e5r.\n\n\u2022\u00a0Her har professoren et poeng. Men i tillegg b\u00f8r ukvemsordene mot Trump forst\u00e5s som performative utsagn. De er talehandlinger som for manges del erstatter praktisk handling. Dette gjelder s\u00e6rlig for alle oss som bor utenfor USA og som ikke har mulighet til \u00e5 marsjere mot Washington eller engasjere oss i amerikansk partipolitikk. Vi skrur til retorikken i stedet \u2013 som om selve diagnosen, bare den er alvorlig nok, oppsiktsvekkende nok, har kraft til \u00e5 skylle Trump og hans stab ut av Det hvite hus. D\u00e9t er selvsagt en feiltakelse, men en tilgivelig s\u00e5dan, og f\u00f8rst og fremst et uttrykk for avmakt.\n\n \n\u2022\u00a0N\u00e5r dette er sagt, kan ogs\u00e5 anti-alarmismen tendere mot retorisk eksess. Anne Knudsen, nyss avg\u00e5tt redakt\u00f8r i Weekendavisen, har beskyldt europeiske Trump-kritikere for \u00e5 ville \u00abavlive demokratiet\u00bb: \u00abDemokratiet g\u00e5r ut p\u00e5 at det ogs\u00e5 kan bli valgt noen man ikke bryr seg om\u00bb, bel\u00e6rte hun avisas lesere i forrige uke. Men dette blir en over\u00addrivelse den andre veien: Tross alt er det f\u00e5 som p\u00e5st\u00e5r at Donald Trump er en potensiell diktator, og enda f\u00e6rre \u2013 om noen \u2013 har tatt til orde for \u00e5 styrte ham. S\u00e5 langt har det meste av kritikken mot Trump v\u00e6rt saklig og relativt edruelig. Vi m\u00e5 styre unna alarmismen, men det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 sette grenser for en overivrig \u00abnormalisering\u00bb av Trump og hans virke. I en tid hvor politikken stadig tar br\u00e5 kast, b\u00f8r analysene v\u00e5re v\u00e6re n\u00f8kterne og besindige.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3744a902-60a7-4f11-b486-1641dc9af8f2"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Pristina-Hotel-Pinocchio.458738.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:03Z", "text": "Hotel Pinocchio ligger i bydelen Arberia, bare noen skritt fra flere diplomati- og forretningsinstitusjoner, og har elegante rom med gratis Wi-Fi og en restaurant med terrasse og utsikt over byen. Du kan parkere avgiftsfritt p\u00e5 stedet. Restauranten er stolt av sitt brede utvalg av vin og fersk fisk hver dag. Her kan du spise b\u00e5de lokale og internasjonale spesialiteter. Alle boenhetene p\u00e5 Pinocchio har LCD-TV med satellittkanaler, balkong og klimaanlegg. Leilighetene har en fullt utstyrt kj\u00f8kkenkrok. Pinocchio Hotel har en rolig beliggenhet 1,5 km fra sentrum av Pri\u0161tina. Adem Jashari internasjonale lufthavn ligger rundt 18 km unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b3a141e-67eb-4e49-a769-83898520a523"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2039216/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:27Z", "text": " 1 Kosthold og trening, noen grunprinsipper Av Tommy Aslaksen \n\n 2 \n\n 8 Superkompensasjon/overbelastning \uf0a7 Fortsetning for all fremgang eller motgang \n\n 9 M\u00e5lsetting og motivasjon \uf0a7 Tren med andre, gj\u00f8r det til en sosial greie \uf0a7 Indre kontra ytre motivasjon \uf0a7 Hva skjer n\u00e5r du hadde for h\u00f8y/lav m\u00e5lsetting \uf0a7 Hva skjer n\u00e5r du har n\u00e5dd dine m\u00e5l? \uf0a7 Konkurrer med andre eller deg selv \uf0a7 Tren for \u00e5 tren men ikke glem de gode opplevelsene \uf0a7 Varier\\!\\!\\!\\!\\! \n\n 13 Du er hva du spiser\\! Du er laget av mat\\!\\! \uf076 Mange m\u00e5ltider, 5-6 pr. d\u00f8gn. M\u00e5let er stabilt blodsukker, jevn forbrenning og jevn prestasjon. \uf076 Mindre sukker, hvorfor? Insulin og energioverskudd \uf076 Hvordan f\u00e5 til jevne sunne m\u00e5ltider i skolesituasjon, reising/m\u00f8ter/resturansbes\u00f8k? \n\n 14 Fett er ikke et fett \uf0a7 Folk spiser mindre fett n\u00e5 enn f\u00f8r (fettfobi) \uf0a7 Mettet fett lagres mer effektivt (Paulun) \uf0a7 Mettet fett \"ekskuderer\" det gode fettet \uf0a7 Matvarer som oljer, n\u00f8tter, fet fisk er ekskludert fra manges kosthold pga. kilokalorier \uf0a7 Riktig fett er meget viktig for v\u00e5r helse, inkludert immunforsvaret, forbrenningen, forebygge kreft, hjernen, nervesystemet, hud, ledd, samt ved hjertesykdom og diabetes m.m. \uf0a7 Transfett \uf0a7 Omega 3/6 ideelt 1/20, i dag 1/6 \n\n 15 \n\n 16 Alkohol \uf0a7 Veldig energi tett \uf0a7 \u00d8ker hjertefrekvens \uf0a7 Senker blodsukker \uf0a7 driver ut veske \uf0a7 Senket testosteron, \u00f8ker \u00f8strogenet \uf0a7 Senker vitamin, mineraler og sporstoff-lager \uf0a7 Ved en \"fyll\" s\u00e5 kan det g\u00e5 opp til 14 dager f\u00f8r du har maksimal effekt av treningen \n\n 17 Protein \uf0a7 Det skal minimalt med et variert inntak for \u00e5 f\u00e5 maksimal effekt - ca 30 g pr m\u00e5ltid til proteinsyntesen men her sies det mang og meget \uf0a7 Husk variasjon, animalsk og vegetabilske \"aminosyrer\" \uf0a7 Kj\u00f8tt, fj\u00f8rfe, fisk, skalldyr, magre melkeprodukter, egg, n\u00f8tter, mandler, fr\u00f8. Animalsk og vegetabilsk \uf0a7 Senker den glykemiske indeksen, metter, bygger muskler, stabiliserer hormoner og blodsukker \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de92beb7-8b97-4871-8513-ac99a098de82"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Gro-Harlem-Brundtland-har-begynt-a-bruke-mobiltelefon-472528b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00235-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:30Z", "text": "# \\- Gro Harlem Brundtland har begynt \u00e5 bruke mobiltelefon\n\nVerdens kanskje mest kjente el-overf\u00f8lsomme person, Gro Harlem Brundtland, bruker n\u00e5 mobiltelefon og er en aktiv bruker av Internett. Det framg\u00e5r av dette intervjuet med helseminister Jonas Gahr St\u00f8re.\n\nOppdatert: 28.jun.2013 16:40\n\nPublisert: 28.jun.2013 15:12\n\nThomas Ergo\n\n \n\nDet er i et intervju med Aftenbladet fredag, at helseministeren kommenterer de over ti \u00e5r gamle uttalelsene til Gro Harlem Brundtland. Det sjokkerte en hel verden at den dav\u00e6rende lederen av verdens helseorganisasjon (WHO) hevdet at str\u00e5ling fra mobiltelefoner og PC gjorde henne syk. Ikke minst var ledere av WHOs forskning p\u00e5 elektromagnetisk str\u00e5ling i harnisk, siden WHOs offisielle linje var at mobilstr\u00e5ling var totalt ufarlig.\n\nDenne v\u00e5ren gikk regjeringen ut med sitt hovedbudskap, etter r\u00e5d fra et ekspertutvalg: Str\u00e5ling fra mobiltelefoner, tr\u00e5dl\u00f8se nettverk og basestasjoner er verken helseskadelig eller f\u00f8rer til helseplager. Eller med andre ord: El-overf\u00f8lsomhet finnes ikke. Samtidig tilsier norsk og internasjonal forskning at fra 75.000 til en halv million nordmenn mener seg plaget av slik str\u00e5ling. Jonas Gahr St\u00f8re var Gro Harlem Brundtlands h\u00f8yre h\u00e5nd i WHO i Brussel p\u00e5 slutten av 90-tallet. Da helseministeren bes\u00f8kte Aftenbladet fredag morgen, som ledd i oppkj\u00f8ringen til valgkampen, kommenterte han for f\u00f8rste gang Gro Harlem Brundtlands verdenskjente el-overf\u00f8lsomhet. Men f\u00f8rst:\n\nHva er egentlig hans beskjed til opptil en halv million nordmenn som mener seg plaget av str\u00e5ling, men som n\u00e5 risikerer \u00e5 m\u00f8te et helsevesen som sier at problemet ikke finnes.\n\n\u2014 For det f\u00f8rste vil jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te si til et menneske som opplever seg plaget, at noe ikke finnes. Det er arrogant og bedrevitende \u00e5 ikke ta folk p\u00e5 alvor. Vi skal ta pasienten, den som har problemet, veldig p\u00e5 alvor og lytte veldig grundig til vedkommende. Dette er jo et sp\u00f8rsm\u00e5l hvor vi er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 til forskning, ha en vitenskapelig tiln\u00e6rming og teste ut etter kriterier som er internasjonalt anerkjent, sier Gahr St\u00f8re, og penser selv inn p\u00e5 Brundland.\n\n## \\- Gro forb\u00f8d mobiltelefoner\n\n\u2014 Jeg begynte \u00e5 arbeide med dette da jeg var i Verdens helseorganisasjon p\u00e5 slutten av 90-tallet. Da hadde jeg en sjef som p\u00e5sto seg el-overf\u00f8lsomhet, Gro Harlem Brundtland. Og hun forb\u00f8d mobiltelefoner i hele omr\u00e5det hvor hun hadde sine kontorer. Det var hennes opplevelse, forteller Gahr St\u00f8re.\n\n\u2014 Samtidig gjennomf\u00f8rte WHO da, og har gjort det fram til n\u00e5, grundige internasjonale studier: Hva er det vi har? Og det er de studiene vi baserer v\u00e5re r\u00e5d p\u00e5, n\u00e5r vi n\u00e5 sier: V\u00e5re terskelverdier ligger s\u00e5 lavt, at vi ikke kan sl\u00e5 fast fra et helseperspektiv, at den er farlig, sier helseministeren, og peker p\u00e5 mobiltelefonen Aftenbladet filmer intervjuet med.\n\n\u2014 Men betyr det at vi frakjenner mennesker som opplever noe annet, at de gj\u00f8r det? Nei, jeg vil ikke gj\u00f8re det. Men alle har disse, sier Gahr St\u00f8re, og holder opp sin egen mobil. - Og vi er n\u00f8dt til \u00e5 gi et kvalitetssikret r\u00e5d p\u00e5 det, basert p\u00e5 disse internasjonale kriteriene. Og de er veldig tydelige.\n\n\u2014 Men s\u00e5 mener jeg igjen at dette er opplevelser som g\u00e5r fra det nevrologiske til det psykologiske, og som jeg skal v\u00e6re veldig ydmyk i forhold til \u00e5 felle noen dom over. De er h\u00f8rt veldig grundig, de som har kommet med en alternativ utredning, sier helseministeren.\n\n\n\nWHO-sjef Gro Harlem Brundtland gikk i 2002 ut og sa hun fikk helseplager fra mobilstr\u00e5ling. Her er de to sammen p\u00e5 Fornebu i 1998, da Gro var kandidat til lederjobben i WHO. Gahr St\u00f8re ble kort tid etter hennes h\u00f8yre h\u00e5nd i Brussel.\n\n\u00c5serud, Lise\n\nHan sikter her til at Foreningen for el-overf\u00f8lsomme (Felo) var observat\u00f8r i ekspertutvalget, som utredet elektromagnetisk str\u00e5ling og mulige helseeffekter. Felo leverte i fjor en motrapport til ekspertrapporten. Motrapporten ble vurdert av Folkehelseinstituttet (FHI), som ledet ekspertutvalget. FHIs konklusjon: Hovedbudskapet forblir det samme: Elektromagnetisk str\u00e5ling, med dagens grenseverdier, er verken helseskadelig eller f\u00f8rer til helseplager.\n\n\u2014 Og s\u00e5 vil jeg si at i tillegg til det som handler om el-overf\u00f8lsomhet, har vi enn\u00e5 ikke sett de mer psykologiske og sosiale konsekvensene av oppkoblingen, som vi alle er p\u00e5. Vi er koblet p\u00e5 hele tiden. Hva gj\u00f8r det med v\u00e5r menneskelige adferd? Det er mye forskning som b\u00f8r gj\u00f8res p\u00e5 det. Men n\u00e5r det gjelder el-overf\u00f8lsomhet, mener jeg vi har gjennomf\u00f8rt studier av dette etter de kriterier som helsemyndigheter m\u00e5 legge til grunn, sier Gahr St\u00f8re.\n\n\u2014 Gro Harlem Brundtland er kanskje verdens mest ber\u00f8mte el-overf\u00f8lsomme person, i og med at hun ogs\u00e5 var leder av Verdens helseorganisasjon. Har du snakket med henne nylig om ditt budskap om at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at el-overf\u00f8lsomhet finnes?\n\n\u2013 Jeg tilb\u00f8d meg \u00e5 unders\u00f8ke Gro. Men hun ville ikke h\u00f8re snakk om det\n\n## \u2014 Gro er meget aktiv p\u00e5 nett\n\n\u2014 Alts\u00e5 jeg har ikke snakket med henne om dette nylig, annet enn at jeg n\u00e5 kommuniserer med henne p\u00e5 denne, fordi hun bruker en selv, sier Gahr St\u00f8re, og holder igjen opp sin mobilt.\n\n\u2014 S\u00e5 hun er i en situasjon n\u00e5 at hun kan v\u00e6re p\u00e5 nett, og er det meget aktivt. Hva som har f\u00f8rt til at hun har g\u00e5tt fra \u00e5 ikke v\u00e6re det, til \u00e5 v\u00e6re det, skal ikke jeg kommentere. Jeg vil heller ikke ironisere over det. Men det er en realitet for henne, s\u00e5nn som jeg oppfatter det.\n\n\u2014 S\u00e5 hun er ikke lenger el-overf\u00f8lsom?\n\n\u2014 Hun har ikke tatt opp dette med meg n\u00e5r vi har snakket om denne typen temaer nylig. Men jeg har ikke spurt henne veldig presist om det.\n\n\u2014 Vi s\u00e5 for oss en kjempebombe av en nyhet her i dag, at du kunne si at Gro Harlem Brundtland tok feil, sier vi, en kommentar som bringer fram smilet hos Jonas Gahr St\u00f8res sidemann denne morgenen, n\u00e6ringsminister Trond Giske.\n\n## Vil ikke advare mot utspill\n\n\u2014 N\u00e5 blir det litt personlig, da. Men hun var vel aldri kategorisk. Hun sa hun mente hun f\u00f8lte at det var mobiltelefoner i rommet. Og det var i en tid, p\u00e5 slutten av 90-tallet, hvor dette kom veldig massivt. Hun sa hun opplevde det. Jeg jobbet tett med henne og hadde ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 at hun mente det hun sa. Jeg konstaterer at hun, s\u00e5 vidt jeg kan se, i dag ikke har problemer med det. Hva som har for\u00e5rsaket den overgangen i opplevelse for henne, er ikke jeg en fagperson til \u00e5 vurdere.\n\n\u2014 En del forskere sier at Gro Harlem Brundtland og andre ledende personer i samfunnet, som g\u00e5r ut og sier at mobilstr\u00e5ling er farlig, har skremt opp store deler av befolkningen. Vil du advare mot at folk g\u00e5r ut p\u00e5 den m\u00e5ten hun gjorde i sin tid?\n\nGro: - Jeg har blitt kraftig kritisert for \u00e5 skremme folk\n\n\u2014 Der er jeg tilbake igjen til filosofien. Vi lever i et demokrati med ytringsfrihet. Alle m\u00e5 ta ansvar for hva de sier. Jeg opplever ikke at hun gikk veldig ut med brask og bram. Hun hadde en opplevelse. Det var selvf\u00f8lgelig fordi hun var en ledende person som tok en del forholdsregler, at dette ble kjent. Alle m\u00e5 ta ansvar for sine uttalelser. Og hvis du er i en ledende posisjon, har du et ekstra ansvar. Men jeg tror at det \u00e5 skulle holde tilbake opplevelser og meninger som skal brynes i samfunnet, er en d\u00e5rligere l\u00f8sning, sier helseminister Jonas Gahr St\u00f8re.\n\nAftenbladet forela Gahr St\u00f8res uttalelser for Gro Harlem Brundtland fredag formiddag, via hennes presser\u00e5dgiver Jon M\u00f8rland, men fikk ikke svar innen publisering fredag ettermiddag.\n\n# Fakta: Regjeringen og mobilstr\u00e5ling\n\nI mai gikk regjeringen ut i Aftenbladet med at str\u00e5ling fra mobiltelefoner, tr\u00e5dl\u00f8se nettverk og basestasjoner verken er helseskadelig eller f\u00f8rer til helseplager (el-overf\u00f8lsomhet), med de grenseverdiene for str\u00e5ling myndighetene opererer med i dag. Helseminister Jonas Gahr St\u00f8re lener seg til et regjeringsnedsatt ekspertutvalg, n\u00e5r han pensler ut regjeringens oppdaterte politikk p\u00e5 feltet. I september 2012 la et ekspertutvalg ledet av Folkehelseinstituttet fram en rapport, etter to \u00e5rs gjennomgang av internasjonal forskning p\u00e5 helserisiko ved str\u00e5ling fra mobiltelefoner, basestasjoner og tr\u00e5dl\u00f8se nett.Hovedkonklusjon: Ingen helserisiko kan p\u00e5vises.Ekspertene avviste at de svake feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr kan gi helseskader som kreft, nedsatt fruktbarhet hos menn, skader p\u00e5 nervesystemet eller andre sykdommer og helseskader.De konkluderte ogs\u00e5 at mobiltelefoner og annet utstyr ikke kan gi helseplager, som el-overf\u00f8lsomhet.\n\n# Fakta: Ekspertgruppas konklusjoner\n\nDette er hovedfunnene i ekspertrapporten om mobilstr\u00e5ling og helserisiko, som ble lagt fram for regjeringen i september 2012: Det er ikke vitenskapelig grunnlag for \u00e5 si at de svake elektromagnetiske feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader.Ekspertgruppa finner heller ikke at mobiltelefoner og annet utstyr kan gi helseplager, slik som el-overf\u00f8lsomhet.Dagens grenseverdier for radiofrekvente felt fra mobiltelefoner og annet sendeutstyr er gode nok.Men det b\u00f8r gis god informasjon slik at forbrukeren kan ta egne valg n\u00e5r det gjelder eksponering. Det mener ekspertgruppa som har utredet str\u00e5ling fra svake elektromagnetiske felt.Utvalget mener at den norske befolkningen generelt er godt beskyttet mot u\u00f8nskede helseeffekter fra svake radiofrekvente felt.Norge f\u00f8lger de samme retningslinjene som de fleste industriland i den vestlige verden.Hvis du likevel \u00f8nsker redusere eksponering fra mobiltelefoner, mobilmaster og tr\u00e5dl\u00f8se nett, kommer utvalget med en rekke forslag.Kilde: Folkehelseinstituttet (www.fhi.no)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f942d65-a417-45e5-8a95-75bf5f0e6270"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Dorum-setter-opp-kriminalregnskap-80094b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:55Z", "text": "# D\u00f8rum setter opp kriminalregnskap\n\nOppdatert: 26.apr.2004 05:01\n\nPublisert: 26.apr.2004 04:58\n\nDet skal ogs\u00e5 gj\u00f8res rede for sammenhengen mellom kriminalitet og skadevirkningene dette p\u00e5f\u00f8rer samfunnet. Dermed kan politikere lettere sette inn st\u00f8tene mot kriminalitet p\u00e5 rett sted, skriver Aftenposten.Forberedelsene til arbeidet starter med en id\u00e9dugnad om prosjektet neste m\u00e5ned. Et lignende prosjekt er ogs\u00e5 p\u00e5 trappene i Danmark.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a940492-96ad-46bf-af05-c7c600cc0b34"} +{"url": "http://www.atlanterhavskomiteen.no/post/9912777/Libya%20seks%20%C3%A5r%20etter%20-%20Hva%20har%20vi%20l%C3%A6rt?%20Og%20hva%20skjer%20videre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:14Z", "text": "# Libya seks \u00e5r etter - Hva har vi l\u00e6rt? Og hva skjer videre?\n\nSeks \u00e5r har g\u00e5tt siden NATOs intervensjon i Libya i 2011. Etter operasjonen har interessen for landet og situasjonen dalt.\n\n - Arrang\u00f8r: \n - Sted: \n Litteraturhuset, Oslo.\n - Pris: \n Gratis\n\nMens evalueringen av norsk innsats i Afghanistan fikk mye oppmerksomhet i fjor, har det ikke v\u00e6rt stemning for tilsvarende evaluering av Libya; flere partier stemte i fjor mot et forslag om en slik evaluering. Dette har endret seg if\u00f8lge Dagsavisen (07.03.17): \u00abn\u00e5 vil alle evaluere Libya\u00bb.\u00a0 \n \nVi sp\u00f8r: Hva har skjedd p\u00e5 bakken i Libya siden intervensjonen? Hva har vi, f\u00f8rst og fremst Norge og NATO, l\u00e6rt? Og hva skjer videre? \n \nI dette seminaret aktualiserer og analyserer vi situasjonen i Libya sammen med et dyktig panel.\u00a0 \n \nBlant paneldeltakere finner vi Morten B\u00f8\u00e5s, seniorforsker ved NUPI, og Geir \u00d8degaard, Oberstl\u00f8ytnant ved Forsvarets h\u00f8gskole. To videre paneldeltakere bekreftes snarlig. B\u00f8\u00e5s har gjort omfattende forskning i en rekke land i Midt\u00f8sten og Afrika, mellom annet p\u00e5 oppr\u00f8r og geopolitikk. \u00d8degaard er hovedl\u00e6rer ved Forsvarets stabsskole og var norsk representant ved NATOs hovedkvarter for luftoperasjoner under operasjonen i Libya. \n \nSeminaret finner sted p\u00e5 Litteraturhuset (i rommet Nedjma) klokka 18:00-19:00, og arrangeres av YATA Oslo og Sikkerhetspolitisk Utvalg ved Krigsskolen (SPU).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f11be0b6-d6c4-40ec-8e28-00e8427d97d7"} +{"url": "http://info.blogg.no/1454053564_nytt_svar_legges_rett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "# NYTT: Svar legges rett under kommentaren man svarer p\u013a\n\n - 29.01.2016 kl.08:51 i Generell informasjon\n**Onsdag 27. januar introduserte vi en lenge etterspurt endring i kommentarsystemet. \nN\u013ar du svarer p\u013a en kommentar via svarfunksjonen i blogsoft eller mobilappen vil svaret n\u013a automatisk legge seg rett under akkurat den kommentaren du svarer p\u013a, uavhengig av dato og klokkeslett.**\n\n\u00a0\n** \n \n**Inne i blogsoft er det kommet en ny knapp for \u013a se ditt eget svar. \n**N\u013a kan du enkelt se om du har svart p\u013a akkurat den kommentaren. For \u013a se hva du svarte trykker du p\u013a \"Vis svar\".\n\n\u00a0\n \n \n\n\n**Svarkommentarer har f\u013att en egen klasse. Det er alts\u013a mulig \u013a style svar (f.eks. slik Christina har gjort p\u013a det \u0159verste bildet). Om man ikke gir svarene en egen styling vil de se ut som f\u0159r - som dine egne kommentarer.**\n\n*Svar postet 27-28. januar 2016 kan ha bare owner eller bare reply eller begge...*\n\n\u00a0\nTakk til Pappahjerte og Konatil for plutselig testing under implementeringen. :)\n\n - 29.01.2016 kl.08:51 i Generell informasjon\n\n\n#### bambis\n\n29.01.2016 kl.09:11\n\n\u0139\u013a\u013a s\u013a herlig\\! N\u013a ble jeg glad\\! Bra at dere gj\u0159r slike endringer\\! Stor tommel opp\\! :D\n\n\n\n#### blogg.no\n\n29.01.2016 kl.11:45\n\nbambis: Vi f\u0159rs\u0159ker alltid \u013a forbedre oss. Hyggelig at du liker det. :)\n\n\n\n#### Tina Krogstad\n\n29.01.2016 kl.09:15\n\nYes\\!\n\n\n\n#### natheless\n\n29.01.2016 kl.09:23\n\nDette ble veldig fint\\! Forn\u0159yd\\!\n\n\n\n#### Oldemorbloggen\n\n\n\n29.01.2016 kl.15:56\n#### Torill Celine\n\n29.01.2016 kl.17:26\n\nGenialt da\\! :)\n#### Andrea\n\n29.01.2016 kl.18:34\n\nEndelig\\!\n\n\n\n\n29.01.2016 kl.20:23\n\nFantastisk\\! \n \nPs. Svarer dere p\u013a mailer med forslag til forbedringer?\n\n\n\n#### blogg.no\n\n30.01.2016 kl.08:05\n\nSara Josefine: Nei, men vi leser dem.\n\n\n\n#### Sol Skipnes\n\n29.01.2016 kl.22:08\n\nHvordan f\u013ar man ordnet dette med tilbakevirkede kraft? Det fungerte p\u013a nye kommentarer, men ikke de gamle.\n\n\n\n#### blogg.no\n\n30.01.2016 kl.08:04\n\nSol Skipnes: Det gj\u0159r man ikke. Kun svar postet etter (ca kl. 12 p\u013a) 27. januar vil ha denne fuinksjonen.\n\n02.02.2016 kl.21:18\n\nFant ut av det og laget innlegg om dette . Supert\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a84f2d1-7b2c-4db7-9e51-ba224542aa16"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Tomming-av-svovelsyre-fra-ulykkesbil-kan-ta-tid-60931b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:30Z", "text": "# T\u00f8mming av svovelsyre fra ulykkesbil kan ta tid\n\nOppdatert: 29.apr.2003 06:01\n\nPublisert: 29.apr.2003 05:48\n\nVi m\u00e5tte rekvirere en bil fra T\u00f8nsberg som skal ta seg av \u00e5 t\u00f8mme resten av svovelsyren p\u00e5 tankbilen og transportere den til egnet sted. Denne bilen vil ikke v\u00e6re p\u00e5 ulykkesstedet f\u00f8r i 15-tiden tirsdag, opplyser operasjonsleder Peder Kongshaug i Sunnm\u00f8re politidistrikt til NTB.Dermed er det usikkert n\u00e5r E39, som ble stengt etter ulykken, \u00e5pner igjen. Det kan ogs\u00e5 ta tid f\u00f8r familien som bor i huset som ligger 30 meter fra ulykkesstedet kan flytte hjem igjen. De ble evakuert mandag, blant annet fordi det kan v\u00e6re gass i lufta.\n\n6.000 literMandag kveld lakk det ut svovelsyre i fiskevannet Bj\u00f8rkedalsvatnet i Volda etter at en tankbil som transporterte svovelsyre havnet utfor veien og veltet inn i et tre.\n\nDet er ansl\u00e5tt at det er lekket ut mellom 4.000 liter og 5.000 liter i vannet, og at det ligger vel 1.000 liter syre i terrenget rundt. Anslaget er basert p\u00e5 hva som var igjen p\u00e5 tanken mandag kveld. Men hvor mye som faktisk er lekket ut, f\u00e5r vi f\u00f8rst fastsl\u00e5tt tirsdag, sier Kongshaug.\n\nTidlig tirsdag morgen var brannmannskap p\u00e5 vei inn til ulykkesstedet for \u00e5 ta lekkasjen og forurensningen n\u00e6rmere i \u00f8yesyn, og forberede arbeidet med \u00e5 rydde opp og fjerne tankbilen.\n\nTankbilen fraktet til sammen 16.000 liter svovelsyre, som er en sterk etsende v\u00e6ske. Sj\u00e5f\u00f8ren av tankbilen slapp fra ulykken med lettere skader.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokka 19.45. AdvarerPolitiet advarer folk mot \u00e5 ber\u00f8re vannet i n\u00e6rheten av ulykkesstedet. De frykter ogs\u00e5 for fisken i vannet og i to andre vann like ved. Forel\u00f8pig er det ikke observert d\u00f8d fisk.\n\nDet er ingen eksplosjonsfare p\u00e5 stedet. Politiet har unders\u00f8kt mulighetene for \u00e5 f\u00e5 svovelsyren opp av vannet. Svovelsyre er tyngre enn vann, og vil kunne synke til bunns. Men samtidig er det str\u00f8mninger i vannet, og det er uklart om det vil lykkes \u00e5 f\u00e5 opp syren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5ddbd42-2546-4c3f-9099-c17d84bfa192"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article928536.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00258-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:14Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# PRINS HENRIK ER IKKE SOM PRINSESSEN P\u00c5 ERTEN\n\n## Sov p\u00e5 gulvet\\!\n\nPublisert 28.9.14\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nDen danske prinsen er ikke skvetten av seg, det beviste prins Henrik (80) nylig da han ankom til treff i Det kj\u00f8benhavnske Skydeselskap og Danske Broderskap.\n\nTil pressen lot han velvillig fortelle om sin overnatting natten forut, der han hadde sovet alene i det ubebodde, 300 \u00e5r gamle Eremitageslottet utenfor K\u00f8benhavn.\n\n#### Br\u00f8l fra hjortene\n\n\\- Det er ingen der, s\u00e5 jeg har ligget p\u00e5 gulvet p\u00e5 en madrass og lyttet til br\u00f8lene fra hjortene utenfor gjennom den \u00e5pne balkongd\u00f8ren. Dyrene er i brunst n\u00e5, og det var fullm\u00e5ne. Det var en veldig, veldig flott opplevelse. Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re i pakt med naturen, sa Henrik muntert til danske Her & Nu.\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59124078-3cf8-47b2-bb55-a944c1f17747"} +{"url": "http://www.tungt.no/transportmagasinet/ny-kobling-gjor-det-lettere-a-treffe-riktig-2103565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:24Z", "text": "# Ny kobling gj\u00f8r det lettere \u00e5 treffe riktig\n\n### VBGs bestselgende VBG 795V-kobling er n\u00e5 lansert i en ny versjon som fra begynnelsen kommer med fang\u00e5pningsforlenger. Samtidig skal den nye VBG 795 V-2 v\u00e6re lettere, sterkere og raskere \u00e5 skifte ut enn sin forgjenger.\n\n\n\n Svein-Ove Arnesen \n\nOpprettet 20.08.2014 \n\n\n\nVBG 795V har i mange \u00e5r v\u00e6rt en av bedriftens bestselgere til 57 mm trekk\u00f8ye. N\u00e5 kommer koblingen i en ny versjon med en rekke nye funksjoner for \u00e5 forenkle innstyringen og redusere risikoen for skader og ulykker. Samtidig er konstruksjonen forbedret slik at fangmunnen ikke bare er enklere \u00e5 installere, men ogs\u00e5 mer robust, noe som reduserer behovet for service og vedlikehold.\n\n#### Traff rett og lett ved sammenkobling\n\nVBG 795 V-2 er designet for tunge kjerrer, tilhengere med boggiframvogn og dollies med trekk\u00f8ye etter VBG standard (\u00d8 57 mm). Sj\u00e5f\u00f8ren vil sette pris p\u00e5 at den nye kobling kommer med fang\u00e5pningsforlenger. - Ikke bare er det lettere \u00e5 treffe rett ved innstyringen.\n\nDet betyr ogs\u00e5 at sj\u00e5f\u00f8rene reduserer skade p\u00e5 annet utstyr dersom en ulykke skulle skje, sier daglig leder Hans Otto Westli fra VBG GROUP SALES AS.\n\n**Den nye VBG 795 V-2 er lettere enn forgjengeren, og laget av et sterkere materiale, noe som resulterer i f\u00e6rre verkstedbes\u00f8k. I tillegg er fangmunnen meget rask og enkel \u00e5 skifte ut.**\n\n\\- Ved \u00e5 l\u00f8sne seks skruer kan man enkelt trekke fangmunnen ut, dette sparer b\u00e5de tid og penger, avslutter han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e90e48eb-7001-456f-a77c-d42fa9d3fd50"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/risa-kan-fa-nytt-oppdrag-i-hjemfylket/252491", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:19Z", "text": "\n\n# Risa kan f\u00e5 nytt oppdrag i hjemfylket\n\n - Anders Haakonsen\n - arkivnyheter\n - 9\\. des. 2010 - 17:08\n\nTil tross for st\u00f8rrelsen p\u00e5 oppdraget viste riksentrepren\u00f8rene liten interesse. Veidekke var den eneste av dem som ga pris. Anbudet p\u00e5 73,234 mill. holder til andreplass.\n\nNr. tre er Vassbakk & Stol fra Kopervik med 74,248 mill. E. Opedal & S\u00f8nner fra Lofthus i Hardanger er sjansel\u00f8s med et anbud p\u00e5 93,129 mill.\n\nOppdraget best\u00e5r i \u00e5 etablere ny fylkesveg 47 mellom Norheim like ved Karmsundbrua og Raglamyr som er det nordlige endepunktet for T-forbindelsen. Vegen er halvannen kilometer lang. Den blir utstyrt med midtrekkverk og f\u00e5r derfor en bredde p\u00e5 12,5 meter. I tillegg kommer det en 4,5 meter bred gang/sykkelveg. Total planeringsbredde blir 23,5 meter.\n\nVegen skal v\u00e6re ferdig innen utgangen av april 2012. F\u00f8rst 10 \u00e5r senere er alle de 25 delprosjektene i Haugalandspakken fullf\u00f8rt. Pakken er kostnadsberegnet til 2,7 milliarder kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d559e26-1203-4deb-873f-820387fef9bb"} +{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=MAD-TOLEDOO", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:54Z", "text": "\n\n\n\n\n\nVakre keiserlig by-museet av Toledo er ligger 70 km unna Madrid. Det er en av de eldste byene i Europa, kalt byen av tre kulturer, fordi kristne, muslimer og j\u00f8der bodde sammen. Sine ekte spansk bygninger inkluderer nesten alle perioder i historien (arabiske, Gothic, Mudejar, renessanse og barokk stil). Her bodde stor maleren El Greco XVI-tallet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "345b2d48-a804-41dd-9ced-e21d89e73a34"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--De-beste-samtalene-har-jeg-hatt-med-bostedslose-507809b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:46Z", "text": " - \n \n I hagen holder det ikke med \"godt nok omsorg\", for Lars Dahlen. Han nyter \u00e5 spa og luke og rydde - og ta en kaffe sammen med pus. N\u00e5 gleder han seg til roligere dager og ikke fullt s\u00e5 mange kvelder p\u00e5 kontoret. T FOTO: Torstein \u00d8en \n\n# \\- De beste samtalene har jeg hatt med bostedsl\u00f8se\n\n\u2014 De aller beste samtalene har jeg hatt med bostedsl\u00f8se, sier Lars Dahlen, som n\u00e5 g\u00e5r av som helse- og sosialdirekt\u00f8r i Kristiansand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa064974-937a-45ae-92f1-8cf6bbb59869"} +{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/arktis-smelter-fortere-enn-for-1.7164324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00281-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "# Arktis smelter fortere enn noensinne\n\nDen canadiske polarforskeren dr. David Barber presenterte i dag dramatiske tall fra sin forskning om havisen i arktiske str\u00f8k.\n\n\n\nSiv Eli Vuolab @sivelii\n\n Publisert 11.06.2010, kl. 16.44\n\n\u2013 Havis er en god indikator p\u00e5 klimaet siden den responderer b\u00e5de p\u00e5 atmosf\u00e6ren og temperaturen i vannet. Vi har sett at havisen i nordlige Canada smelter og forsvinner mye fortere enn det vi hittil har trodd, sier den canadiske polarforskeren dr. David Barber til NRK S\u00e1mi Radio. \n \nDr. Barber er bare en av de over 2000 polarforskerne som denne uken har samlet seg til den st\u00f8rste polarkonferansen arrangert noensinne. I forbindelse med avslutningen av det internasjonale polar\u00e5ret har polarforskerne kommet til Oslo for \u00e5 presentere sine funn.\n\n## Omfattende isforskning\n\nDr. David Barber er professor og leder av forskningssenteret for jordobservasjon (CEOS) ved universitetet i Manitoba i Canada. Han er en anerkjent polarforsker som har jobbet i arktiske str\u00f8k de siste 30 \u00e5rene og som under det fjerde internasjonale polar\u00e5ret har ledet et av de st\u00f8rste forskningsprosjektene i polar\u00e5rets historie. \n \nMer enn 200 forskere fra over 50 nasjoner har unders\u00f8kt hvordan global oppvarming i arktiske str\u00f8k p\u00e5virker og forutser de globale klimaendringene. Funnene som han presenterte i dag p\u00e5 Oslo Science Conference er dramatiske. \n \n\u2013 Tallene viser at det i det nordlige Canada forsvinner over 70.000 km2 havis hvert \u00e5r. Snakker vi om en 30-\u00e5rsperiode dreier det seg om 2,5 millioner kilometer havis. Det er mye is, sier Barber. \n\n## Genererer mer varme\n\nForskerne har ogs\u00e5 oppdaget at det ikke er ny is som smelter eller som rives l\u00f8s. Tvert imot er det snakk om flere\u00e5rig is som skulle ha v\u00e6rt tykk og solid. Satelittbilder viser at isen minker fra \u00e5r til \u00e5r, noe som igjen vil generere et varmere klima. \n \n\u2013 Det skyldes noe som vi kaller for *feedback.* Et hav dekket av is vil reflektere solstr\u00e5lene opp til atmosf\u00e6ren igjen, men dersom det ikke finnes is er det kun et svart hav igjen. Havet vil da absorbere solstr\u00e5lene og ta til seg all energien fra sola som igjen varmer opp jordas overflate. \n \n\n## Menneskets ansvar \n\n**\u2013 Klimaforandringer handler om mennesker. Det hele vil koke ned til om vi er villige til \u00e5 tilpasse oss et stadig utfordrende klima \u2013 eller ikke. Tiden vil vise hvor alvorlige konsekvensene blir, men jeg frykter at det enten er vinn eller forsvinn. Se til arktisk \u2013 se p\u00e5 endringene. Allerede n\u00e5 m\u00e5 arktiske folkeslag flytte fra sine tradisjonelle bosetningsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av stigende havniv\u00e5. De endringene vil innhente ogs\u00e5 resten av verden. Og det kan skje snart, sier dr. Barber.**\n\nMen selv om den anerkjente polarforskeren sier at man m\u00e5 ta klimaet alvorlig, er han ogs\u00e5 optimistisk. Barber tror at det internasjonale forskningsmilj\u00f8et har innsett viktigheten av \u00e5 formidle sitt budskap ogs\u00e5 til resten av verden.\n\n\u2013 Da er det folks oppgave \u00e5 lytte og \u00e5 ta det p\u00e5 alvor. Jeg tror vi beveger oss i riktig retning, sier han.\n\n## Urfolkssamarbeid\n\nForskningsgruppen som Dr. Barber har ledet de siste fire \u00e5rene, har hatt et tett samarbeid med inuittene i Canada. Tradisjonell kunnskap fra urfolk er viktig, sier han og understreker at prosjektet hele tiden har v\u00e6rt tuftet p\u00e5 en holdning om to-veis kunnskap og kommunikasjon. \n \n\u2013 Urfolk i arktiske str\u00f8k har en systematisk tankegang som vestlig forskning b\u00f8r dra nytte av. De har blant annet et tidsperspektiv som forskningen ikke har. Der forskning kan m\u00e5le temperatur og isens tykkelse b\u00e5de fra satellitt og forskningsstasjoner, kan urbefolkningen fortelle om variasjonene fra \u00e5r til \u00e5r. De kan fortelle og vise hvordan de og deres forfedre har levd og tilpasset seg klimaet, sier dr. Barber. \n\n## Samisk forskning p\u00e5 agendaen\n\nSamisk H\u00f8gskole i Kautokeino har med sitt forskningsprosjekt EAL\u00c1T v\u00e6rt tydelig til stede under Oslo Science-konferansen denne uken. Faglig leder av EAL\u00c1T og professor Ole Henrik Magga sier til NRK S\u00e1mi Radio at det er et godt signal at ogs\u00e5 samisk forskning f\u00e5r oppmerksomhet ved internasjonale fagkonferanser. \n \n**\u2013 Det nasjonale eller internasjonale forskningsmilj\u00f8et har ikke tidligere brydd seg om tradisjonell samisk kunnskap, men n\u00e5 er det en stadig \u00f8kende interesser. Urbefolkningen har f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap om hvordan klimaet p\u00e5virker sitt eget lokalmilj\u00f8. \n** \n\u2013 Forskningen m\u00e5 respektere og involvere tradisjonell lokalkunnskap, sier Magga. \n\n Publisert 11.06.2010, kl. 16.44\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## Jovsset (25) forsvarer familiens levebr\u00f8d i retten\n\nMens Jovsset \u00c1nte kjemper mot staten for \u00e5 leve av rein, har s\u00f8ster M\u00e1ret \u00c1nne samlet en kunstnerflokk bev\u00e6pnet med spraybokser.\n\nAv Robin Mortensen\n\n\n\nFor \u00e5 sikre at radioen din fanger opp nye kanaler og endringer i DAB-sendernettene, b\u00f8r du oppdatere kanallista 11. januar.\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d084bfd9-021b-4ec3-89a7-7d4f29c01c4a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Narsiss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00411-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:05Z", "text": " - miniatyrnarsiss (*N.\u00a0asturiensis*)\n - basunnarsiss (*N.\u00a0bulbocodium*)\n - cyklamennarsiss (*N.\u00a0cyclamineus*)\n - edelnarsiss (*N.\u00a0\u00d7\u00a0incomparabilis*)\n - sivnarsiss (*N.\u00a0jonquilla*)\n - bukettnarsiss (*N.\u00a0\u00d7\u00a0medioluteus*)\n - *Narcissus papyraceus*\n - pinselilje (*N.\u00a0poeticus*)\n - p\u00e5skelilje (*N.\u00a0pseudonarcissus*)\n - bleknarsiss (*N.\u00a0rupicola*)\n - tasettnarsiss (*N.\u00a0tazetta*)\n - t\u00e5renarsiss (*N.\u00a0triandrus*)\n\n**P\u00e5skeliljeslekta** (*Narcissus*) er ei slekt i underfamilien Amaryllidoideae i l\u00f8kfamilien. Artene kalles **narsisser** i gartnersammenheng. Narsiss er blomsten som if\u00f8lge greske sagn vokste frem p\u00e5 stedet der Narkissos d\u00f8de.\n\nSlekta omfatter fler\u00e5rige urter med l\u00f8k. Bladene er grunnstilte, linjeformede og vokser fram samtidig med blomstene. Blomsterstengelen er hul med \u00e9n eller flere blomster. Blomstene er hvite, gule eller oransje med seks blomsterdekkblader. Innenfor blomsterdekket er det en bikrone, som ofte har en annen farge. Alle artene er giftige og inneholder alkaloidet lycorin. Blomsterdekorat\u00f8rer og andre som har hudkontakt med narsisser, utvikler ofte eksem.\n\nP\u00e5skeliljeslekta er utbredt i Europa og middelhavslandene og er rikest utviklet i det vestlige middelhavsomr\u00e5det. Omfattende dyrking begynte i Nederland p\u00e5 1500- og 1600-tallet. B\u00e5de villartene og en rekke hybrider og kultivarer er popul\u00e6re hageplanter, snittblomster og brukes til driving innend\u00f8rs. De dyrkede narsissene deles i 13 klasser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "255027e7-332f-4cdc-982f-aefff7b9360b"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/har-du-vurdert-vaksine-mot-pollenallergi/61830470", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:26Z", "text": "# Har du vurdert vaksine mot pollenallergi?\n\nAllergivaksine er et sv\u00e6rt godt alternativ, if\u00f8lge \u00d8NH-spesialisten.\n\n12\\. mai 2010 kl. 6.00\n\nDu har sikkert h\u00f8rt om den s\u00e5kalte allergivaksinen?\n\nJa, for det er faktisk mulig \u00e5 \u00abvaksinere\u00bb seg mot pollenplagene \u2013 og for noen er effekten s\u00e5 god at nesesprayen, \u00f8yedr\u00e5pene og antihistaminene kan kastes i s\u00f8ppelb\u00f8tta.\n\n### Utbredte pollenplager\n\nIf\u00f8lge tall fra Astma- og allergiforbundet er s\u00e5 mange som 900 000 nordmenn er rammet av pollenallergi. En tredel av disse er s\u00e5 plaget at de m\u00e5 bruke medisiner.\n\nHvis du er en av disse, men ikke synes at medikamentene fungerer godt nok, kan du f\u00e5 allergivaksine \u2013 eller mer n\u00f8yaktig: behandling med hyposensibilisering.\n\n\n\n**- Hyposensibilisering er et veldig gunstig alternativ for deg som har mye plager av allergien**, sier \u00d8NH-spesialist Mads Moxness til DinSide Helse. \n\n\\- Behandlingen er forbeholdt allergikere hvor tradisjonell behandling \u2013 som antihistaminer, \u00f8yedr\u00e5per og nesespray \u2013 ikke har tilstrekkelig effekt. Ellers er det ingen grunn til \u00e5 \u00abvaksinere\u00bb seg.\n\n### Popul\u00e6r og effektiv behandling\n\nIf\u00f8lge Moxness blir behandlingen mer og mer utbredt.\n\n**- Det er stadig flere som kjenner til hyposensibilisering, og det er stadig flere som gj\u00f8r det.**\n\nVanligst er det \u00e5 vaksinere seg mot trepollen- og gressallergi, da mot henholdsvis bj\u00f8rk og timotei.\n\n\\- Vi ser imidlertid at hyposensibilisering mot bj\u00f8rkeallergi ogs\u00e5 dekker de andre tretypene, og at vaksinering mot timoteiallergi ogs\u00e5 beskytter mot andre gresstyper.\n\nMed andre ord vil bj\u00f8rkeallergivaksinen ogs\u00e5 beskytte mot or, hassel og salix (selje/vier/pil). Timoteivaksine vil ogs\u00e5 verne mot burot.\n\n*- Men hvor god er effekten av hyposensibilisering?*\n\n\\- Resultatene er sv\u00e6rt gode. Mellom 50-70 prosent av pasientene oppn\u00e5r betydelig bedring av symptomene etter oppstart av hyposensibilisering.\n\n##### Hvordan virker allergivaksinen?\n\nPrinsippet for behandlingen er \u00e5 minske allergien ved \u00e5 gi injeksjoner med det stoffet en er allergisk mot.\n\nSm\u00e5 doser med allergenet du reagerer p\u00e5 spr\u00f8ytes inn under huden. F\u00f8rste dosen er s\u00e5 lav at den ikke utl\u00f8ser allergisk reaksjon hos de aller fleste. Allergenmengden \u00f8kes gradvis inntal man n\u00e5r maksimaldose. Slik utvikler du toleranse mot allergenene som benyttes i behandlingen.\n\n**Vaksinering er den eneste behandlingsformen som griper inn i selve sykdomsprosessen.**\n\n**I enkelte tilfeller kan det f\u00f8re til at man blir helt kvitt plagene. For de fleste f\u00f8rer det til lindring og mindre behov for medisiner.**\n\nDet er ogs\u00e5 holdepunkter for at allergivaksinering hos barn kan forhindre utvikling av nye allergier, og muligens hos noen forebygge at barn med allergi utvikler astma.\n\nAllergivaksinering m\u00e5 ikke forveksles med kortisonspr\u00f8yter mot allergi. Kortisonspr\u00f8yter skal kun benyttes i situasjoner hvor det er behov for rask behandling av alvorlige symptomer og hvor en ikke kommer i m\u00e5l med vanlig behandling.\n\nKilder: Astma- og allergiforbundet og Norsk Helseinformatikk\n\n \n### Slik g\u00e5r du fram\n\n\u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 allergivaksine, g\u00e5r du fram p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n##### Bivirkninger av vaksinen\n\nAllergivaksinering er forbundet med en viss risiko for bivirkninger.\n\nDet kan dreie seg om lette symptomer som: Tett nese, kl\u00f8e i \u00f8yne og svelg.\n\nAlvorlige, eventuelt livstruende symptomer: Pustebesv\u00e6r eller allergisjokk.\n\nRisikoen er st\u00f8rst umiddelbart etter injeksjon. Derfor skal behandling foreg\u00e5 ved spesialenheter der det finnes beredskap som kan h\u00e5ndtere eventuelle alvorlige reaksjoner. Pasienten skal ikke forlate behandlingsstedet f\u00f8r 30 minutter etter at siste dose er gitt.\n\nI l\u00f8pet av det f\u00f8rste d\u00f8gnet etter en injeksjon kan du ogs\u00e5 oppleve lokale reaksjoner som hevelser i huden. Du b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5 sterk fysisk aktivitet i 24 timer etter vaksinen er satt.\n\nKilde: Astma- og allergiforbundet\n\n\\- Hvis du mener du er en kandidat \u2013 det vil si at du allerede har pr\u00f8vd allergimedisiner, men synes ikke at disse har god nok effekt eller opplever \u00f8kende plager \u2013 tar du kontakt med fastlegen din. Han eller hun vil da ta en allergitest og henvise deg til en poliklinikk som driver med hyposensibilisering. \n\n**Moxness understreker imidlertid at dette er en behandling som tar lang tid \u2013 hele tre \u00e5r.**\n\nI starten, under opptrappingsfasen m\u00e5 du ta en spr\u00f8yte cirka en gang i uka. Dette m\u00e5 du gj\u00f8re i alt fra 6 til 12 uker. Etterp\u00e5 m\u00e5 du inn hver 6. \u2013 8. uke for vedlikeholdsbehandling i tre \u00e5r.\n\n\\- Hvis du er slurvete eller har en tendens til \u00e5 glemme legetimer, er kanskje ikke dette behandlingen for deg.\n\n***- Hva koster det \u00e5 vaksinere seg?***\n\n\\- Det koster omtrent like mye som en time hos fastlegen din \u2013 alts\u00e5 en egenandel p\u00e5 noen og hundre kroner, for hver gang du skal g\u00e5 inn og ta en spr\u00f8yte. Resten dekkes av offentlige tilskudd.\n\n*Hva mener du om allergivaksinen? Har du pr\u00f8vd den selv? Kunne du tenke deg \u00e5 pr\u00f8ve den? Del dine meninger i forumet under.*\n\n#### Hvis du har pollenallergi:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59a1e6fc-4746-423a-9c2a-af9329a50eaa"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/torxpipe-tx-27-60-mm-1-2-matador.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00123-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:57Z", "text": "# TORXPIPE TX 27 60 MM 1/2\" - MATADOR\n\n**Torxpipe TX27 60 mm 1/2\" - Matador**\n\nPipe med torx til pipen\u00f8kkel. Pipen er fremstilt av solid og sterk krom-vanadium-st\u00e5l som gir ekstra lang levetid. Pipen er ekstra forsterket.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nPipe med torx til pipen\u00f8kkel. Pipen er fremstilt av solid og sterk krom-vanadium-st\u00e5l som gir ekstra lang levetid. Pipen er ekstra forsterket.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Torx: TX27\n\n - St\u00f8rrelse: 1/2\"\n\n - Materiale: krom-vanadium-st\u00e5l\n\n - Overflate: forkrommet matt\n\n - Lengde: 60 mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e6661f-cd47-4efb-8265-1cf6ff7215cc"} +{"url": "http://docplayer.me/51509-Hvordan-gjore-ledergruppen-til-et-effektivt-verktoy-for-a-na-vare-mal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00296-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:27Z", "text": "2 Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn 3 Individuelle historier Oppgavebegrensing 5 Teori 6 Hva er en ledergruppe? 6 Ledergruppe vs lederteam 10 Ledelse og ledere 11 Hvordan m\u00e5le effektivitet i ledergrupper? 12 Hvilke felles m\u00e5l? 12 Suksesskriterier 13 Diskusjon 15 Utvikling av egne grupper i lys av 15 input/prosess/output Egne grupper og input 16 Egne grupper og prosess 16 Egne grupper og output 18 M\u00e5 vi ha ekstern hjelp? 19 Implementering 20 Leder 1 21 Leder 3 24 Leder 2 26 Referanser 28 2\n\n\n\n3 1. Innledning og bakgrunn for oppgavevalg: Alle tre programdeltakere er mellomledere i helsevesenet. Vi har egne ledergrupper av noks\u00e5 ulik st\u00f8rrelse (8-13 personer) og har en oppfatning om at v\u00e5re ledergrupper ikke fungerer optimalt. Vi opplever at egne ledergrupper preges av periodevis manglende entusiasme, lite engasjement, lav energi, og utilstrekkelig f\u00f8lelse av tilh\u00f8righet. Klare symptomer p\u00e5 ovennevnte forhold kan v\u00e6re d\u00e5rlig fremm\u00f8te, d\u00e5rlig m\u00f8tedisiplin og tungdrevne prosesser i gruppa. Ingen av oss opplever at det foreligger direkte konflikter mellom medlemmene av ledergruppa, ei heller mellom oss som ledere og gruppa eller deler av gruppa. Men vi er sikre p\u00e5 at v\u00e5re ledergrupper innehar et uforl\u00f8st potentiale til \u00e5 bli et mer effektivt verkt\u00f8y til \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re (og organisasjonens) m\u00e5l. Vi har som gruppe jobbet mye individuelt, diskutert framgangsm\u00e5te og innrettning, fordelt teori mellom oss og skrevet v\u00e5re bidrag fra dette. Nedenfor belyses problemstillingen med den enkeltes personlige historie: Leder 1 sin historie historie: (Leder 1 er leder p\u00e5 niv\u00e5 2 og rapporterer direkte til administrerende direkt\u00f8r ved sitt foretak). Jeg er klinikksjef i et av foretakets lokalsykehus. Det inneb\u00e6rer at jeg har ansvar for hele den kliniske virksomheten og ca 500 \u00e5rsverk i sykehuset. Dette innbefatter medisinsk biokjemi, blodbank og radiologi. Stabsfunksjonene er foretaksovergripende og inng\u00e5r ikke i mitt ansvarsomr\u00e5de. Vi er 13 avdelingsoverleger, avdelingssjefer og avdelingsledere i min klinikkledergruppe, og vi m\u00f8tes hver andre mandag 1,5 t fra kl 1400 til 1530 etter fastsatt m\u00f8teplan. I tillegg har vi en ledersamling hver h\u00f8st fra lunsj til lunsj. Jeg pleier \u00e5 sende ut innkalling med saksliste 4-6 dager i forkant, med sakspapir eller diskusjonsgrunnlag. I m\u00f8tene er 1/3 av deltakerne aktive og resten tause. Avdelingsoverlegene svarer p\u00e5 calling og prater i telefonen i m\u00f8tet. En har med seg pc og noen sender tekstmeldinger. Noen avdelingsoverleger melder ikke fra dersom de er forhindret fra \u00e5 m\u00f8te. Vi har ikke stedfortredere unntatt i frav\u00e6r som g\u00e5r over mndr. Jeg skriver en kort oppsummering fra sakene og dette sendes ut i l\u00f8pet av p\u00e5f\u00f8lgende uke, kun til deltakerne. Halvparten m\u00f8ter presis og noen ankommer i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvarteret. Dette er ofte de samme. Noen ganger forlater enkelte avdelingsoverleger m\u00f8tet f\u00f8r tiden og ofte overskrides m\u00f8tetiden med 5-15 min. Dette irriterer meg og flere og jeg vil ha slutt p\u00e5 det. I et m\u00f8te nylig nektet jeg kirurgen \u00e5 forlate m\u00f8tet f\u00f8r vi var ferdige, og han satte seg igjen. Det gjorde meg nysgjerrig p\u00e5 mulighetene for \u00e5 f\u00e5 disse m\u00f8tene mer disiplinerte og til \u00e5 f\u00e5 gruppen til \u00e5 delta i strategisk tenking istedenfor \u00e5 tenke p\u00e5 at om en halv time skal de m\u00f8te p\u00e5 operasjonsavdelingen eller ha samtale med p\u00e5r\u00f8rende osv. I et m\u00f8te nylig diskuterte vi hvordan vi kunne medvirke til \u00e5 f\u00e5 et styrevedtak som kunne virke positivt for v\u00e5rt videre forbedringsarbeid. Det skapte engasjement og noen av avdelingsoverlegene som ikke kunne m\u00f8te hadde gitt noen innspill i forkant. M\u00f8tet ga energi og p\u00e5fyll til meg og jeg tror at de andre fikk en f\u00f8lelse av medvirkning som ogs\u00e5 ga dem noe positivt. Jeg fikk utarbeidet et positivt ladet notat til direkt\u00f8ren som hun benyttet i utarbeidelsen av styresaken. Det er mer av denne type aktivitet jeg \u00f8nsker meg videre framover i klinikkledergruppen. Det tror jeg ogs\u00e5 vil medvirke til et st\u00f8rre engasjement fra 3\n\n\n\n4 min side i foretaksledergruppen sine m\u00f8ter og det at direkt\u00f8ren i st\u00f8rre grad opplever st\u00f8tte fra meg. Hvordan kan jeg f\u00e5 det til? Leder 2 sin historie (Leder 2 er klinikksjef og rapporterer direkte til administrerende direkt\u00f8r, dvs en niv\u00e5 2 leder.) Vi har nettopp gjennomf\u00f8rt et nytt ledergruppem\u00f8te i klinikken. Denne gangen var igjen oppm\u00f8tet begrenset, kun 8 av de 13 ordin\u00e6re medlemmene m\u00f8tte. Det har v\u00e6rt en tendens til avtagende oppm\u00f8te siste \u00e5ret. Hva kan grunnen v\u00e6re til at medlemmene ikke prioriterer \u00e5 m\u00f8te? F\u00f8ler de ikke disse m\u00f8tene som viktige eller meningsfylte nok? Jeg har f\u00f8lt at ledergruppem\u00f8tene har v\u00e6rt verdifulle i forhold til \u00e5 samle de forskjellige avdelingene til en enhet, og dermed skape en f\u00f8lelse av samh\u00f8righet. Likedan har jeg f\u00f8lt at ledergruppem\u00f8tene har v\u00e6rt viktige for \u00e5 formidle vesentlig informasjon, bla fra m\u00f8tene i sykehusets toppledergruppe. N\u00e5 er imidlertid mye av denne informasjonen lett tilgjengelig p\u00e5 sykehusets intranett, og dette momentet har blitt mindre aktuelt. Ellers har vi brukt mye tid p\u00e5 v\u00e5re lederm\u00f8ter til Runden rundt hvor de aktuelle lederne har f\u00e5tt anledning til \u00e5 komme frem med spesielle utfordringer i egen avdeling. F\u00f8rste tiden f\u00f8lte jeg dette som verdifullt, alle slapp til, og medlemmene ble informert om forhold i klinikkens andre avdelinger, avdelinger de i utgangspunktet hadde lite kjennskap til. N\u00e5 er imidlertid nyhetsinteressen over og informasjonsbehovet om de andre avdelinger i stor grad dekket, og ogs\u00e5 Runden rundt kan n\u00e5 f\u00f8les som mindre relevant for de avdelinger som beskjeftiger seg med andre fagomr\u00e5der enn den rapporterende. Etter m\u00f8tet har jeg en debrief med en nytilsatt r\u00e5dgiver som denne gangen var med \u00e5 sette opp agendaen for m\u00f8tet. Vi konstaterer at det igjen ble liten tid til de siste sakene, og at en av de som hadde forberedt et innlegg ikke slapp til under m\u00f8tet. En av mine mellomledere har tidligere kommet til meg med \u00f8nske om at v\u00e5re lederm\u00f8ter m\u00e5 bli mer effektive. Hun \u00f8nsket at sakene i st\u00f8rre grad skulle v\u00e6re forberedt fortrinnsvis av klinikksjefen, og at ledergruppen brukte tiden p\u00e5 beslutningsprosesser, og at beslutningene s\u00e5 ble konkretisert i referatene. Men kan det v\u00e6re riktig at det er jeg som skal gj\u00f8re alt tenkearbeidet p\u00e5 forhand? Vi har m\u00e5ttet bytte m\u00f8terom etter hvert som klinikken har f\u00e5tt flere enheter og ledergruppen dermed flere deltagere. Kanskje er ledergruppen i ferd med \u00e5 bli for stor? Hvem b\u00f8r egentlig delta p\u00e5 m\u00f8tene. Skal alle r\u00e5dgiverne i staben fortsatt delta? Det er en balansegang mellom det at jeg \u00f8nsket at de skal f\u00f8le seg involvert og informert og det \u00e5 hindre at ledergruppen blir for stor. I perioder kan det ogs\u00e5 v\u00e6re utfordrende og slitsomt \u00e5 v\u00e6re leder i v\u00e5r klinikk. For noen m\u00e5neder siden kom en av mine mellomledere og fortalte at hun vurderte \u00e5 m\u00e5tte be om sykemelding for plager som skyldtes arbeidspresset. Slik gikk det ikke, men jeg skulle \u00f8nske at v\u00e5r ledergruppe i st\u00f8rre grad kunne fungere som et sted hvor den enkeltes lederutfordringer ogs\u00e5 kunne luftes, og som et sted hvor en personlig kunne f\u00e5 p\u00e5fyll av energi og entusiasme for \u00e5 st\u00e5 videre i lederrollen. Oppsummert \u00f8nsker jeg som klinikksjef at klinikkens ledergruppe skal utvikles og effektiviseres slik at medlemmene opplever m\u00f8tene som viktige og meningsfylte, og slik ar arbeidet i ledergruppen gir et betydelig positivt bidrag til sykehuset som helhet, til egen klinikk og til hvert enkelt medlem. 4\n\n\n\n5 Leder 3 sin historie (Leder 3 er avdelingssjef og rapporterer til viseadministrerende direkt\u00f8r, dvs en linje 3 leder.) Jeg har v\u00e6rt leder ved anestesi/intensiv avdelingen i 5 \u00e5r. Jeg oppfatter meg selv som en ganske god leder og synes at jeg har oppn\u00e5dd mye i min leder periode. Jeg mener allikevel at jeg kunne f\u00e5tt til mye mer med en effektiv ledergruppe i ryggen. Jeg sliter med \u00e5 f\u00e5 til en dynamisk og velfungerende ledergruppe. Alt for ofte opplever jeg at ledergruppem\u00f8tene ikke prioriteres av medlemmene i gruppa. Det er d\u00e5rlig fremm\u00f8te, lite forberedte deltagere, manglende entusiasme og av avdelingen oppfatter ledergruppen som en enhet. Jeg vet at dette i stor grad skyldes min lederstil. Jeg er ikke flink til \u00e5 v\u00e6re strukturert og ikke klar nok i min bestilling p\u00e5 hva jeg forventer av ledergruppa. Samtidig er jeg usikker p\u00e5 hvilke grep jeg b\u00f8r ta for \u00e5 n\u00e5 mitt m\u00e5l, nemlig \u00e5 skape en ledergruppe som fungerer effektivt og enhetlig. Jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 innsikt i gruppeteori og gruppedynamikk slik at jeg kan f\u00e5 ideer om hvorledes jeg b\u00f8r g\u00e5 frem for \u00e5 oppn\u00e5 mitt m\u00e5l: En lojal, dynamisk og effektiv ledergruppe. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bedre innblikk i ledergruppeteori, ledelsesteori og ledelsesdynamikk. Hvordan kan vi etablere ledergrupper hvor alle f\u00f8ler god tilh\u00f8righet, hvor alle henger med, hvor alle f\u00f8ler at de har tillitt og hvor alle er opptatt av felles oppgaver og m\u00e5l i stedet for \u00e5 tenke p\u00e5 sin egen posisjon eller egen enhet? V\u00e5rt m\u00e5l er ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvordan vi som mellomledere kan danne ledergupper hvor medlemmene f\u00f8ler seg hjemme, og hvor gruppa er et sted hvor enkeltmedlemmene henter energi. Resultatet av dette \u00f8nsker vi skal prege organisasjonen ved blant annet effektivitet, god kvalitet p\u00e5 beslutninger og god gjennomf\u00f8ringskraft. M\u00e5lbare tegn kan v\u00e6re god \u00f8konomistyring eller at endringer gjennomf\u00f8res raskt og effektivt i tr\u00e5d med retningslinjer for denne type handlinger. Oppgavebegrensning: Vi vil i l\u00f8pet av oppgaven se n\u00e6rmere p\u00e5 f\u00f8lgende: Hva er en ledergruppe? Toppledergruppa versus linjeledergruppa Ledergruppe versus team. Hvordan f\u00e5 en ledergruppe til \u00e5 fungere som et team, og n\u00e5r b\u00f8r den fungere som et team? Ledelse versus ledere. Hvordan m\u00e5le effektivitet i en ledergruppe? o Effektivitet for organisasjonen o Effektivitet for ledergruppa o Effektivitet for enkeltmedlemmet Hvilke felles m\u00e5l har vi? Hva er suksesskriteriene for effektive lederteam? o Vi vil definere 5-6 hovedkriterier for effektive lederteam Ved litteraturgjennomgang, dr\u00f8ftelser og sammenlikning med egne ledergrupper vil vi fors\u00f8ke \u00e5 spesifisere kriterier for funksjonalitet. Vi vil f\u00e5 en faglig teoretisk basis for \u00e5 definere egne ledergrupper slik vi anser at de fungerer i dag, for deretter \u00e5 foresl\u00e5 endringer av egne grupper opp mot det ideelle. Vi \u00f8nsker \u00e5 begrense oppgaven til egen ledergruppe, det vil si den linjeledergruppa som vi selv er definerte ledere av. Andre niv\u00e5er innenfor offentlig helseledelse vil ha andre typer ledergrupper, for eksempel ett helseforetaks toppledergruppe 5\n\n\n\n6 under administrerende direkt\u00f8r. Vi tror at kravene til struktur og funksjonalitet i en toppledergruppe er forskjellig fra v\u00e5re egne ledergrupper. 2. Teori En rekke forhold knyttet til endringer i organisasjoner, i markedsforhold og i omgivelsene for \u00f8vrig har bidratt til \u00e5 \u00f8ke interessen for ledergruppa som et viktig organisatorisk element. Dette for \u00e5 utvikle felles ledelseskulturer og styrket ledelse ved at verdier og ledelsesperspektiver kan bearbeides systematisk ut i organisasjonen gjennom de formelle koblingene mellom ledelsesniv\u00e5ene. Informasjonsmengden og kompleksiteten \u00f8ker og m\u00e5 handteres raskere og bedre for \u00e5 gj\u00f8re gode valg og beslutninger. Man m\u00e5 v\u00e6re godt informert og ha gode informasjonsbehandlingsprosesser. En gruppe kan ha st\u00f8rre kapasitet til dette enn enkeltmedlemmer. Beslutninger og analyser skjer tettere p\u00e5 kunden, marked og brukere. Etter hvert som strategisk handlekraft og strategisk tenkning blir viktigere i virksomhetens ytre lag, kan ledergrupper i denne delen av organisasjonen bli viktige og effektive beslutningsorgan og et viktig forum for dr\u00f8fting av ut\u00f8vd ledelse. L\u00e6ring og erfaringsoverf\u00f8ring blir stadig viktigere for organisasjoner. Ledergrupper kan gjennom sin representativitet og kobling mellom niv\u00e5er og funksjonelle siloer representere en god arena for deling av ny kunnskap og erfaringsoverf\u00f8ring p\u00e5 tvers. Etter hvert som prosjekt- og prosess-organisering etableres i komplekse organisasjoner, blir det stadig viktigere med samarbeid p\u00e5 tvers. Ledergrupper kan v\u00e6re gode arenaer for \u00e5 identifisere grensesnitt og samordningsbehov, og til \u00e5 se dette ut fra et helhetsperspektiv. Ledergrupper er synlige og gir viktige signaler til resten av organisasjonen om hvordan verdigrunnlag og samarbeid ut\u00f8ves og praktiseres. Gjennom dette blir ledergruppene kulturb\u00e6rere og modeller for den \u00f8vrige organisasjonen. Som argumentasjon for hvorfor en b\u00f8r utvikle og effektivisere ledergruppene skriver Gundersen (2008): I en organisasjon er det lettere \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00f8konomi, marked, teknologi og organisering enn p\u00e5 menneskers samhandling og relasjoner. Disse omr\u00e5dene lar seg m\u00e5le, og man kan bygge opp rasjonelle modeller basert p\u00e5 harde fakta.. Imens overser man de hardeste fakta i enhver organisasjon, nemlig de fundamentale og gjennomgripende virkningene menneskers relasjoner og samarbeid har p\u00e5 resultater og prestasjoner. 2.1 Hva er en ledergruppe? En ledergruppe kan defineres som en sammensetning av enkeltindivider som har felles m\u00e5l og/eller oppgaver, og hvor man er gjensidig avhengige av hverandre for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene (Bang 2008). I det moderne samfunnet finnes det flere forskjellige typer ledergrupper. I offentlige helseinstitusjoner utgj\u00f8res en ledergruppe som regel av en gruppe ledere p\u00e5 samme niv\u00e5 og den lederen som de alle sammen rapporterer til. Disse kalles gjerne linjeledergrupper (BH Gundersen 2009) og er den type ledergrupper som vi i denne oppgaven skal fokusere p\u00e5. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re stabsmedlemmer representert i en typisk linjeledergruppe. Det finnes andre typer ledergrupper slik som toppledergrupper, ledergrupper i stabsmilj\u00f8er og prosjektledergrupper med egne og annerledes type utfordringer enn de klassiske linjeledergruppene. Vi velger i denne oppgaven \u00e5 konsentrere oss om ledergrupper som best\u00e5r av linjeledere slik tilfelle er i v\u00e5re egne ledergrupper. I linjeorganisasjonen utgj\u00f8res en ledergruppe av en gruppe ledere p\u00e5 samme niv\u00e5 og den lederen som de alle sammen rapporterer til. Den enkelte leder og gruppa inng\u00e5r i den formelle ledelsesstrukturen i virksomheten. 6\n\n\n\n7 Gundersen fremhever at fordi ledergruppene s\u00e5 sterkt p\u00e5virker organisasjonene de er en del av, vil det \u00e5 kunne gj\u00f8re gruppene mer effektive bidra til \u00e5 forbedre hele virksomhetens prestasjoner og skape et mer trivselspreget og produktivt arbeidsmilj\u00f8. Gundersen (2008) er ellers opptatt av at nettverk og informasjonsbehov settes p\u00e5 dagsorden i alle ledergrupper. Han hevder det er overraskende sjeldent at ledergrupper har en bevisst strategi og faste strukturer for hvordan man skal utnytte rikdommene i nettverkene i nettverkene rundt ledergruppen inn i gruppens virke og oppgaver. Ledere som strever med egen deltagelse p\u00e5 alle arenaer b\u00f8r i st\u00f8rre grad delegere slike oppgaver til andre i gruppen. Han hevder at forskning p\u00e5 effektivitet i ledergrupper har vist at en suksessfaktor som underst\u00f8tter dette er gode forbindelser til informasjonskilder som mennesker i andre enheter, faglige organisasjoner, konferanser og seminarer, publikasjoner, spesialister og til andre organisasjoner, b\u00e5de innenfor og utenfor egen bransje. For linjeledergrupper mener han at god kontakt mellom enheter p\u00e5 tvers av virksomheten kan bidra vesentlig til forbedring av resultater og innovasjon. I komplekse og kunnskapsbaserte virksomheter blir slike avdelinger stadig mer gjensidig avhengige av hverandre. Er virkemiddel kan v\u00e6re at ledergrupper inviterer eksterne ressurspersoner inn i sine m\u00f8ter eller m\u00f8ter andre ledergrupper for erfaringsutveksling og samarbeidsutvikling, Sj\u00f8vold (2006) skiller ikke mellom begrepene grupper og team. Han sier at litteraturen er delt i dette synet og at grupper er arena for utvikling av organisasjoner og enkeltmennesker, og definerer gruppe som tre eller flere personer som har et felles m\u00e5l og samhandler for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Han skiller gruppenes funksjoner og ytelser gjennom beskrivelser av modne eller umodne grupper og mener at teambygging er mest utbredt i ledergrupper. Et h\u00f8yt modenhetsniv\u00e5 tilsier at gruppa har kapasitet til \u00e5 l\u00f8se komplekse problemstillinger. Utvikling av ledergrupper skjer ved at den beveger seg fra en tilstand med lavt potensial til en tilstand hvor gruppas samlede ytelser gir resultater langt over hva enkeltindividene er i stand til hver for seg. I tillegg sier han at gruppene m\u00e5 mestre fire grunnleggende funksjoner for \u00e5 overleve p\u00e5 sikt. Disse funksjonene er kontroll, omsorg, avhengighet og opposisjon, og beskriver noen krav til den indre gruppedynamikken.. Han uttrykker at en effektiv gruppe er tilpasset den oppgaven den st\u00e5r overfor, og at teambygging kan sammenliknes med skredders\u00f8m. Sj\u00f8vold fremmer f\u00f8lgende suksesskriterier for grupper n\u00e5r ulike modenhetsniv\u00e5 skal utvikles: - for hvilket form\u00e5l gruppaer mest effektiv - hva som kjennetegner gruppa - hvilke betingelser som opprettholder gruppa - hvilken type l\u00e6ring som skjer i gruppa - hva teambygging m\u00e5 fokusere p\u00e5 n\u00e5r gruppa skal utvikles til et h\u00f8yere niv\u00e5 Form\u00e5l Reservasjonsgruppen er effektiv n\u00e5r oppgaven er klart definert og de individuelle bidragene ledes av en tydelig leder. Gruppa har ingen planer om \u00e5 eksistere etter at den har n\u00e5dd sine m\u00e5l. I lag\u00e5ndgruppa tar medlemmene felles ansvar for \u00e5 n\u00e5 gruppens m\u00e5l. Gruppa underkaster seg et klart og sterkt lederskap. Gruppa er lite endringsvillig. Produksjonsgruppa s\u00f8ker etter nye og bedre m\u00e5ter \u00e5 bli bedre p\u00e5 innen det omr\u00e5det og under de betingelser de allerede opererer. Nyskapningsgruppa er \u00e5 skape noe nytt eller \u00e5 vokse til noe st\u00f8rre. Gruppa fungerer optimalt i komplekse situasjoner i rask endring. 7\n\n\n\n8 Kjennetegn Alle er seg selv n\u00e6rmest i reservasjonsgruppa, de har faste roller og en er lederen. I lag\u00e5ndgruppa er det ogs\u00e5 ganske faste roller og et sterkt preg av at lederen st\u00f8tter opp om vi og de andre holdninger. I produksjonsgruppene er rollene mer l\u00f8se fordi gruppemedlemmene behersker flere roller og lederen har en mer koordinerende funksjon. Nyskapningsgrupper har ingen fast rollestruktur. Denne gruppa lever og \u00e5nder for endring. Opprettholdelse Reservasjonsgruppa opprettholdes best ved \u00e5 ha en definert utenforst\u00e5ende fiende. Lederen framst\u00e5r i reservasjonsgruppa som en farsfigur og det er en forutsetning at den enkelte f\u00e5r like mye i utbytte for sin deltakelse som det investeres. Stabile forhold er best for \u00e5 opprettholde lag\u00e5ndgrupper og n\u00e5r det kan f\u00e5 synlige resultater raskt. Produksjonsgruppa opprettholdes ogs\u00e5 best n\u00e5r forholdene er relativt stabile. Lederen er delegerende og pragmatisk. Nyskapningsgrupp\\< godtar ingen ledelse i tradisjonell forstand og det er stor handlefrihet og lite begrensede rammebetingelser. L\u00e6ring Det enkelte medlem i reservasjonsgrupp\\< ser det ikke som viktig \u00e5 dele kunnskap. Lag\u00e5ndgrupp\\< deler villig sin kunnskap med andre. L\u00e6ringen fokuserer p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det enkelte individ bedre. Grupper i produksjonsniv\u00e5 eksperimenterer med nye m\u00e5ter \u00e5 n\u00e5 gruppas m\u00e5l, sikrer stabilitet ved \u00e5 gj\u00f8re det de kan bedre. I nyskapningsgruppa s\u00f8kes det aktivt etter informasjon og kontakter i omgivelsene. Utvikling Grupper p\u00e5 reservasjonsniv\u00e5et m\u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5l om hva den enkelte f\u00e5r igjen for innsatsen i gruppen, grupper p\u00e5 lag\u00e5ndniv\u00e5 vil v\u00e6re opptatt av \u00e5 avklare hvordan den enkelte kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re de andre gode. I produksjonsgrupper m\u00e5 gruppens kultur, holdninger og verdier avklares, finnes det villighet til \u00e5 oppgi personlig frihet til fordel for fellesskapet? I f\u00f8lge Sj\u00f8vold utvikler grupper seg ikke kronologisk fra reservasjonsgruppa til nyskapningsgruppa. Samme gruppe kan fungere p\u00e5 ulike niv\u00e5 avhengig av endringer i interaksjoner og ytre niv\u00e5. Tabellen nedenfor viser de fire omtalte niv\u00e5ene og gir en beskrivelse av effektivitet, oppgave og modenhet. 8\n\n\n\n\n\n10 2.2 Ledergruppe versus lederteam Bang (2008) definerer team som 2 eller flere mennesker som er avhengig av hverandre for \u00e5 n\u00e5 felles m\u00e5l. N\u00e5r m\u00e5let er felles blir teamet den grunnleggende resultatenheten, ikke enkeltmedlemmene. Gjensidig avhengighet medf\u00f8rer at ingen av medlemmene kan realisere teamets m\u00e5l alene, man trenger de andre medlemmene for \u00e5 f\u00e5 det til. Gundersen (2008) mener at ledergrupper fortsatt skal hete ledergrupper, men at de i mange sammenhenger har godt av \u00e5 utvikle teamkvaliteter og s\u00f8ke og utvikle seg som gruppe. Bruken av team i arbeidslivet har \u00f8kt sterkt siden begynnelsen av 1980 \u00e5rene (Bang 2008) Han skriver at en \u00e5rsak til den store interessen for team kan ligge i at arbeidslivet i \u00f8kende grad er preget av spesialisering, kombinert med at arbeidsoppgaver har blitt mer komplekse. Mange arbeidsoppgaver er det rett og slett ikke mulig for enkeltpersoner \u00e5 utf\u00f8re alene, og man har derfor valgt \u00e5 teamorganisere deler av arbeidet. I f\u00f8lge H Bang (2008) er det klare kriterier som skal m\u00f8tes for at en ledergruppe skal fungere som et lederteam: Alle teammedlemmene m\u00e5 innse at det foreligger en gjensidig avhengighet og alle m\u00e5 ha en felles forst\u00e5else av m\u00e5lene. Ledergrupper har i hovedsak fem utfordringer for \u00e5 f\u00e5 dette til: \\* Ledergruppa m\u00e5 ha definerte form\u00e5l \\* Gruppa m\u00e5 avklare bestillingene de f\u00e5r, og unng\u00e5 avsporinger \\* Medlemmene m\u00e5 kunne si ifra ved uklare bestillinger og avsporinger \\* Gruppa m\u00e5 utnytte og dyrke hverandres ulikheter \\* Gruppa m\u00e5 reflektere over egen fungering Ved form\u00e5lsdefinisjonen er det viktig \u00e5 se p\u00e5 ledergruppas merverdi over alle tre niv\u00e5er, dvs merverdi for organisasjonen (helseforetaket), for ledergruppa per se og ikke minst merverdien for det enkelte gruppemedlem. Ved en felles avklaring av bestillingene m\u00e5 gruppa definere oppgavene de har, hensikten med oppgavene og hvilke resultater som skal oppn\u00e5s. Dette vil sikre en fokusert kommunikasjon. P\u00e5 samme m\u00e5te vil uklare bestillinger gi ufokusert kommunikasjon som det er viktig \u00e5 si i fra om. Ulikhetene i en ledergruppe er en viktig ressurs, og det er en stor utfordring \u00e5 utnytte denne ressursen. Her er det viktig (og vanskelig) \u00e5 skille mellom nyttige oppgavekonflikter og unyttige/skadelige relasjonskonflikter. I d\u00e5rlig fungerende ledergrupper vil disse ofte g\u00e5 inn i hverandre. Bang fremhever viktigheten av \u00e5 dyrke frem disiplinert dialog basert p\u00e5 tydelighet, respekt og vilje til \u00e5 utforske og l\u00e6re av hverandre. Gruppemedlemmene m\u00e5 evne \u00e5 sette egne vurderinger p\u00e5 hold, og kunne lytte og bygge p\u00e5 hverandre. En godt fungerende ledergruppe som fungerer som et team b\u00f8r sette av tid til refleksjon over gruppens fungeringsniv\u00e5 med jevne mellomrom. Sj\u00f8vold (2006) hevder at det eksisterer en del myter om teambygging, blant annet at all teambygging er bra, og at den kan foreg\u00e5 etter samme mal for alle type grupper. Han mener at teambygging er skredders\u00f8m og at den m\u00e5 v\u00e6re relatert til den oppgave gruppen skal l\u00f8se og innenfor de rammene dette skal foreg\u00e5. Han hevder ogs\u00e5 at det ikke finnes dokumentasjon p\u00e5 at alle grupper g\u00e5r gjennom samme m\u00f8nster eller faser. Eventuelle lederteam i helsevesenet vil v\u00e6re beslutningsteam (kognitive team), til forskjell fra produksjonsteam eller performance team (Pharmer og Salas 2000). 10\n\n mener at ledergrupper fortsatt skal hete ledergrupper, men at de i mange sammenhenger har godt av \u00e5 utvikle teamkvaliteter og s\u00f8ke og utvikle seg som gruppe.\")\n\n11 Sl\u00f8rstad (2002) har skrevet en serie artikler i Leadership Network der forsker Henning Bang og AFF programdirekt\u00f8r Arne Kj\u00f8der diskuterer om ledergrupper kan fungere som team, og problematiserer noen utfordringer de m\u00f8ter ved \u00e5 jobbe p\u00e5 denne m\u00e5ten. Kjernen i Sl\u00f8rstad sine artikler er at det viser seg vanskelig i praksis \u00e5 koordinere individuelle bidrag i ledergrupper for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let, dette gjelder s\u00e6rskilt \u00e5 kunne se helhetlig framfor \u00e5 ivareta individuelle interesser. Bang og Kj\u00f8de er enige om at l\u00f8sningen sitter i hodet p\u00e5 folk, og at ledergrupper m\u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i teammodus. De oppgir at en viktig forutsetning for godt teamarbeid er at Deltakerne til enhver tid har full oppmerksomhet p\u00e5 det som skjer og sies til i gruppen, og at man virkelig er villig til \u00e5 ta inn og forst\u00e5 hva de andre egentlig sier f\u00f8r man svarer. Noen av utfordringene ledergrupper har er sammensatte problemstillinger som utvikling av strategiplaner, omstilling og nedbemanning. Verdidiskusjoner og skj\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l inng\u00e5r i dette. Bang og Kj\u00f8de mener at ledergruppene i for liten grad stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor problemer oppst\u00e5r. De hevder at ledergrupper blir for operative og at de m\u00e5 utvikle kultur for refleksjon. De p\u00e5st\u00e5r at effektivitet er ikke bare \u00e5 fatte raske beslutninger. De mener at teambasert arbeidsform kan f\u00f8re til bedre kvalitet p\u00e5 beslutninger i ledergrupper. Begge uttrykker at det er viktig \u00e5 forst\u00e5 f\u00f8r handling, derfor m\u00e5 ledergruppas deltakere snakke om hvordan de jobber sammen. Ledergrupper anbefales \u00e5 bruke dialogform framfor debattform. Dialogen hevder de vil s\u00f8rge for at erkjennelsen vil \u00f8ke. De foresl\u00e5r \u00e5 benytte prinsippet vent-tenk-snakk. Hellandsvik (2009) viser ogs\u00e5 til at erkjennelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 til endring. Han uttalte ogs\u00e5 humoristisk i en forelesning at mennesker best\u00e5r av 70% vann og 100% f\u00f8lelser. Bang og Kj\u00f8de viser ogs\u00e5 til at f\u00f8lelser er en sentral utfordring for ledergrupper. De mener det er viktig at ledergrupper har en m\u00e5te \u00e5 snakke om f\u00f8lelser p\u00e5 gjennom refleksjoner. Det kan medf\u00f8re at det enkelte individ blir i bedre stand til \u00e5 l\u00f8fte blikket og medvirke til at gruppa oppn\u00e5r n\u00f8dvendig overblikk og helhetstenking. Noen refleksive sp\u00f8rsm\u00e5l som kan \u00e5pne for l\u00e6ring er: Hva m\u00e5 vi gj\u00f8re for at vi ikke skal ta hals over hode beslutninger? Kan vi leve med at ikke alt kan toppstyres? Kan vi leve med at organisasjonene ofte er komplekse og uforutsigbare? 2.3 Ledelse og ledere. Det er vanlig \u00e5 forestille seg at bare en leder er dyktig nok vil hun utf\u00f8re god ledelse, men er det n\u00f8dvendigvis slik? Kan man ikke argumentere omvendt, dvs at ledelse skaper gode ledere? Vi har problemer med \u00e5 finne en omforent definisjon av ledelse. De aller fleste definisjoner fokuserer p\u00e5 lederens evner, kunnskaper og karaktertrekk, og hva som er de viktigste egenskaper for \u00e5 f\u00e5 en leder til \u00e5 f\u00e5 de han leder til \u00e5 f\u00f8lge seg. Disse definisjonene baserer deg p\u00e5 det f\u00f8ydale paradigme, med en sterk mannlig leder p\u00e5 toppen av en hierarkisk struktur som dirigerer og kontrollerer sine unders\u00e5tters aktiviteter. En slik m\u00e5te \u00e5 lede p\u00e5 vil v\u00e6re administrativ. Tradisjonelt har en ikke tatt hensyn til, eller hatt innsikt i, at moderne ledelse er noe fundamentalt forskjellig fra hvorledes en leder styrer en organisasjon. Burns (1978) definerer ledelse som: En gjensidig mobiliseringsprosess utf\u00f8rt av personer med definerte motiver og verdier, med varierte \u00f8konomiske, politiske og andre ressurser, i en kontekst av konkurranse og konflikt, med form\u00e5l \u00e5 realisere egne eller felles m\u00e5l for b\u00e5de ledere og medarbeidere (followers). Denne kompliserte definisjonen fors\u00f8ker \u00e5 vektlegge to viktige ting. For det f\u00f8rste er det m\u00e5ldefinisjonen; M\u00e5let kan v\u00e6re individuelt men det m\u00e5 allikevel v\u00e6re et felles \u00f8nske om \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5lbart endem\u00e5l. For det andre er ledelsesprosesser resiproke 11\n\n\n\n12 (gjensidige) og foreg\u00e5r i en kontekst av konkurranse og konflikt (Baker RA 1997). Moderne ledelse kan ses p\u00e5 som en sosial prosess hvor en skal integrere individuelle \u00f8nsker, m\u00e5l og etikk mot felles definerte m\u00e5l. I boken Teamet, (Sj\u00f8vold 2006) vises det til at I nyere tenking om ledelse trekkes det ofte frem hvor viktig lederens funksjon som forvalter av meninger er (Pfeffer 1981), og i f\u00f8lge House og Mitchell vil kun forst\u00e5else for den totale situasjonen f\u00f8re til god ledelse. Tillit, lojalitet og gjennomf\u00f8ringsevne skapes gjennom forutsigbarhet, felles forst\u00e5else av situasjonens helhet og handlingsfrihet. Det er lederens oppgave \u00e5 skape denne helhetsforst\u00e5elsen og lojalitet til fellesskapet gjennom en \u00e5pen og \u00e6rlig prosess. Slik lojalitet bygges gjennom den enkelte medarbeiders bidrag, og konstruktiv kritikk framheves p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Lederens fortreffelighet er totalt uinteressant i et slikt perspektiv. Virksomheter m\u00e5 kunne l\u00e6re av sine suksesser og fiaskoer for \u00e5 kunne opprettholde og erobre posisjoner i konkurransemarkeder. Det blir viktig \u00e5 involvere medarbeidere i deling av erfaring og kunnskap og etablere kulturer for dette. 2.4 Hvordan m\u00e5le effektivitet i ledergrupper? I det moderne, spesialiserte og komplekse arbeidsliv er bruken av lederteam sterkt \u00f8kende. En antar at teamledelse er mer effektivt. H Bang (2008) p\u00e5peker at utenlandske studier ikke har klart \u00e5 vise at lederteam er mer effektivt enn tradisjonell ledelse (Hackman 1990, Katzenback/Smith 1993, Speika 1972). Tvert i mot viser studier at d\u00e5rlige m\u00f8ter er en viktig kilde til utilfredshet og demotivasjon. Mange ledere f\u00f8ler at de kaster bort mye tid i lederm\u00f8ter som kunne v\u00e6rt brukt bedre i produksjon. Det er derfor viktig for lederteam at en definerer og benytter kriterier for effektivitet og f\u00f8lger/m\u00e5ler dette. Effektivitet b\u00f8r selvf\u00f8lgelig m\u00e5les i resultatoppn\u00e5else. I f\u00f8lge Hackmanns (1990) teameffektivitetsmodell b\u00f8r resultat m\u00e5les p\u00e5 tre individuelle omr\u00e5der: \\* Saksresultater \\* Ledergruppens overlevelsesevne \\* Medlemmenes individuelle tilfredshet Saksresultater er resultatet av konkrete definerte m\u00e5l som kan m\u00e5les av brukerne/organisasjonen. Ledergruppens overlevelsesevne baserer seg p\u00e5 en gjennomgang av teamkultur, teamtillit og teamf\u00f8lelse. Har teamet like normer, verdier og virkelighetsoppfatning? Oppfattes teamet trygt slik at enkeltmedlemmene t\u00f8r \u00e5 ta mellommenneskelige sjanser? Er det lag\u00e5nd i teamet, kan medlemmene v\u00e6re stolte av tilh\u00f8righet til ledeteamet? P\u00e5 det individuelle niv\u00e5et m\u00e5 hvert enkelt medlem i teamet f\u00f8le at hun f\u00e5r noe igjen for sin deltakelse. Individuell tilfredshet vil ha positive effekter p\u00e5 resultater (Judge, Thorton, Bonn, Paston 2001) Felles for mange teoretikere som har vurdert team-effektivitet er at de gjerne organiserer stoffet i en INPUT-PROSESS-OUTPUT modell. Med INPUT menes de effektivitetsfaktorene som er gitt p\u00e5 forh\u00e5nd og som vil fungere som rammebetingelser. Det er faktorer som hvilke oppgaver teamet har, hvorledes det er sammensatt (st\u00f8rrelse, kompetanse, mangfold osv). PROSESS er faktorer som opptrer n\u00e5r teamet arbeider sammen for \u00e5 oppn\u00e5 resultater, slik som m\u00e5l, innsatsfokus og arbeidsm\u00e5ter. OUTPUT er resultatene som oppn\u00e5s i teamet. En tenker seg at OUTPUT, dvs resultatene, uvilk\u00e5rlig vil p\u00e5virke de to andre, INPUT og PROSESS. N\u00e5r vi skal definere suksesskriterier videre i v\u00e5r fordypningsoppave er det naturlig \u00e5 benytte denne effektivitets-modellen. 12\n\n\n\n\n\n14 Tabell 2: Bangs INPUT-PROSESS-OUTPUT modell INPUT PROSESS OUTPUT 1: Karakteristika ved oppgaven \\* Reelle teamoppgaver \\* Indre motiverende oppgaver 2: Team-sammensetning St\u00f8rrelse Kompetanse Mangfold 3: Eksterne forutsetninger Teamst\u00f8ttende kontekst Klare m\u00e5l Fokusert innsats Effektive arbeidsm\u00e5ter \\* Teammodus \\* Teamutnyttelse \\* Tilpasning Forskjellighetsutnyttelse \\* Oppgavekonflikt \\* Dialog Refleksivitet Saksresultater Merverdi for organisasjonen Teamets overlevelsesevne god teamkultur Lag\u00e5nd Tillit og trygghet Individuell tilfredshet Motivasjon L\u00e6ring A.Input. Her defineres forutsetninger og rammebetingelser, alts\u00e5 relativt stabile ting til stede i teamet eller rundt teamet. En skiller mellom eksterne og interne forutsetninger og rammebetingelser. \\* Interne: To aspekter er sentrale for effektivitet og suksess. Det ene er hvorvidt teamets oppgaver oppfattes som reelle, alts\u00e5 at det m\u00e5 et team til for \u00e5 l\u00f8se oppgavene. Det er teamlederens oppgave \u00e5 forsikre seg om at oppgavene som skal gj\u00f8res egner seg for teamarbeid. Den andre interne er rammebetingelsen er at teamets oppgaver er av en slik art at de skaper indre motivasjon. \\* Eksterne: Det er viktig at teamet befinner seg i omgivelser, b\u00e5de i og utenfor organisasjonen, som virker st\u00f8ttende. Eksempler p\u00e5 slike faktorer kan v\u00e6re bel\u00f8nningssystemer, tilbud om oppl\u00e6ring eller systemer for effektiv informasjonsutveksling. Team-sammensetting: Suksesskriterier her er st\u00f8rrelse. Bang hevder at team ikke b\u00f8r ha flere enn ti medlemmer, og fem-seks medlemmer er en optimal teamst\u00f8rrelse. B. Prosess. Prosess er de handlinger som skjer n\u00e5r team-medlemmene anvender de ressursene de har til r\u00e5dighet. Suksess-kriterier i Gundersen og Bangs prosessdel beskriver hvilke ting som m\u00e5 fungere optimalt innen gruppens arbeidsm\u00e5te. Han deler det opp i fire ulike elementer: \\* Klare m\u00e5l \\* Fokusert innsats \\* Effektive arbeidsm\u00e5ter \\* Forskjellighets-dyrkning \\* Refleksjon C. Output. Resultatet (Output)m\u00e5les i merverdi for gruppemedlem, gruppe og organisasjon Uttrykket for forbedringer i en ledergruppes resultater kan leses av i: 14\n\n\n\n15 Bedre samhandling p\u00e5 tvers og mer effektive prosesser mellom organisasjonslinjer og ledergrupper Bedre individuelle prestasjoner b\u00e5de p\u00e5 ledelse og strategigjennomf\u00f8ring Bedre beslutninger og felles m\u00e5loppn\u00e5else. Outputdelen kan deles i tre: Det organisasjonen f\u00e5r ut av gruppa, det gruppen selv f\u00e5r ut av det (overlevelsesevne) og det enkeltmedlemmet selv f\u00e5r ut av \u00e5 v\u00e6re gruppemedlem. Thorsvik (2009) sier at n\u00f8kkelen til suksess kan v\u00e6re ledelse i team, og at dette krever at lederen 1- evner \u00e5 formulere klare m\u00e5l og kommunisere og fremme oppslutning om m\u00e5l 2- skaper et godt samarbeidsklima og legger til rette for en effektiv probleml\u00f8sning for \u00e5 realisere m\u00e5l 3- bygger en atmosf\u00e6re av tillit og unng\u00e5r \u00e5 handle slik at andre f\u00f8ler seg mislykket eller tilsidesatt 4- viser tilstrekkelig fagkunnskap n\u00e5r man intervenerer i beslutninger 5- setter prioriteringer med hensyn til hva som skal gj\u00f8res 6- gir tilbakemelding for \u00e5 fremme en \u00f8nsket atferd Han mener ogs\u00e5 at medlemmene i teamet m\u00e5 ha kompetanse og erfaring som er relevant for oppgavene de skal l\u00f8se og at de har ferdigheter i probleml\u00f8sning. I tillegg mener han at deltagerne i teamet m\u00e5 ha vilje til \u00e5 dr\u00f8fte problemer og ideer, vilje til \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 lykkes, vilje til \u00e5 handle og vilje til \u00e5 utvikle en positiv holdning. Forfatteren legger ogs\u00e5 fram tre kontekstuelle organisasjonsmessige forhold som fremmer en kollektiv bevissthet. F\u00f8lgende mener han er viktig for hvordan team fungerer. 1- ledelsens praksis, som gir m\u00e5l og retningslinjer for arbeidet, fremmer tilpasninger mellom medlemmer, og fokus p\u00e5 resultater 2- strukturer og prosesser, som kan sikre at beslutninger fattes s\u00e5 effektivt som mulig av personer med de beste forutsetningene 3- kommunikasjonssystemer, som samler, systematiserer og fordeler informasjonen 3.Diskusjon Vi \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 utvikle egne ledergrupper til \u00e5 bli mer effektive. Vi \u00f8nsker at gruppa i st\u00f8rre grad skal fungere som et team der dette er naturlig og/eller form\u00e5lstjenelig. Samtidig m\u00e5 vi beholde linjestrukturen, dvs. at organisasjonskartene fortsatt vil definere styrings- og rapporteringslinjer, maktforhold og avdelingsgrenser. Vi m\u00e5 \u00e5pne for en delvis opprettholdelse av en hierarkisk maktstruktur med sine fordeler, samtidig som vi innf\u00f8rer en fleksibilitet der oppgaver som egner seg for det l\u00f8ses i team-modus. I beste fall vil vi oppn\u00e5 god struktur og kontroll samtidig som vi f\u00e5r bedre samarbeid og dynamikk. I moderne sykehusorganisering ser vi ofte at det utvikles l\u00f8sninger med prosjekter og arbeidsgrupper p\u00e5 tvers av den tradisjonelle linjestrukturen. Her kan medarbeidere ofte oppleve et betydelig krysspress. De f\u00e5r oppgaver i linjen hvor de har sin lojalitet knyttet til sine ansettelsesforhold. Samtidig p\u00e5tar de seg ansvar og oppgaver i prosjekter og team som ogs\u00e5 f\u00f8les forpliktende. I evalueringer har mange trukket frem at de f\u00f8ler det mer belastende \u00e5 ikke levere sitt bidrag til teamet de deltar i, enn \u00e5 v\u00e6re forsinket med oppgaver i linjen. Vi er overbevist om at en utvikling av en st\u00f8rre dynamikk og fleksibilitet i ledergruppa vil kunne bidra til \u00e5 redusere det krysspresset mange opplever. 15\n\n\n\n16 3.1 Utvikling av egne ledergrupper sett i lys av Input/prosess/output: Egne ledergrupper og input: I offentlige helseforetak er medlemmene i ledergruppene valgt ut fra den stillingen de har i linjen og ikke etter personlige egenskaper eller faglige kvalifikasjoner. Som mellomledere er vi n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til de lederne vi har under oss, med mindre det skal ansettes nye eller vi skal omorganisere. Noe kan allikevel gj\u00f8res for \u00e5 optimalisere sammensetningen. Som ledere b\u00f8r vi kunne stille klare forventninger til medlemmene av ledergruppen, og foresl\u00e5 at enkelte mellomledere revurderer sin posisjon dersom de ikke fungerer. To av ledergruppene v\u00e5re har en st\u00f8rrelse som ikke er optimal i f\u00f8lge Bang. Han mener fem deltakere er optimalt og at inntil ti kan fungere godt. Det er tungt \u00e5 ha dialog og samtidig s\u00f8rge for involvering med en gruppe p\u00e5 13 deltakere. Dersom vi ikke velger \u00e5 omorganisere men isteden endrer p\u00e5 m\u00f8tesekvensene, innholdet og at stabsmedlemmer kun deltar p\u00e5 definerte m\u00f8ter, kan vi f\u00e5 til en endring av strukturen som ogs\u00e5 kan \u00e5pne for endring i gruppens m\u00e5te \u00e5 jobbe sammen p\u00e5. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 redusere stabsmedlemmer til et absolutt minimum, og heller innkalle stab i tilfeller hvor det er indisert. Antall medlemmer i teamet er dessuten ogs\u00e5 ofte forh\u00e5ndsdefinert i kraft av eksisterende organisasjonskart. Input forutsetningene er derfor som regel suboptimale. Som ledere er det derfor ekstra viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 drive frem teamet slik at de potensialene som finnes i enkeltmedlemmene faktisk benyttes. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 s\u00f8rge for at de oppgavene vi skal l\u00f8se sammen i teamet er de rette, at de er meningsfulle og forst\u00e5elig for alle. Vi b\u00f8r konsentrere oss om oppgaver som det er viktig \u00e5 ha en bred prosess rundt, som for eksempel budsjettarbeid, omorganisering og endringsprosesser. Til andre oppgaver som eksempelvis informasjon b\u00f8r vi bruke andre kanaler. Eksterne faktorer slik som godt fungerende informasjonsutveksling og muligheter for enkeltmedlemmene til forskjellige typer oppl\u00e6ring kan vi ogs\u00e5 gj\u00f8re noe med. Disse inng\u00e5r i begrepet Thorsvik kaller kontekstuelle, organisasjonsmessige forhold. Modenhetsniv\u00e5et i egne ledergrupper kan vurderes ut fra om det er jeg, vi og de andre eller oss som preger medlemmenes bidrag Egne ledergrupper og prosess: Her f\u00f8ler vi at vi har mye \u00e5 forbedre i egne ledergrupper. Som teamledere m\u00e5 vi i mye st\u00f8rre grad arbeide med premiss-definisjoner i ledergruppa v\u00e5r. Vi m\u00e5 ha en klar oppfattelse av hvorfor vi har et lederteam, hva vi skal arbeide med og, ikke minst, hvordan gruppa skal arbeide. N\u00e5r vi skal endre egen gruppe mot noe mer effektivt mener vi at dette er noe av det viktigste vi skal ta fatt i. Vi m\u00e5 samle ledergruppene til et initialt m\u00f8te hvor refleksjoner over disse prosessuelle betingelsene m\u00e5 defineres. Lederteamet skal i fellesskap, men under klar ledelse, definere: a. M\u00e5l. Uklare m\u00e5l er en av de hyppigste \u00e5rsakene til at medlemmer av ledergrupper opplever frustrasjon (Mosvick og Nelson 1996). Vi er enige om at vi m\u00e5 legge mye arbeid i m\u00e5lbeskrivelsen i v\u00e5re ledergrupper. Teamets m\u00e5l og enkeltmedlemmets m\u00e5l for deltakelse i gruppa m\u00e5 defineres. M\u00e5lene vil v\u00e6re p\u00e5 ulike niv\u00e5er, og vi er n\u00f8dt til \u00e5 adressere alle niv\u00e5er. \u00c5 definere hva teamet er til for vil v\u00e6re sentral i en initial prosess for \u00e5 endre teamet. Det er viktig at alle medlemmer har en grunnleggende og identisk forst\u00e5else av dette (Hackmann 2002). Vi m\u00e5 ogs\u00e5 definere hvilke konkrete arbeidsoppgaver vi skal l\u00f8se og dette m\u00e5 selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en dynamisk prosess, slik at vi er i stand til \u00e5 sette oss ulike m\u00e5l ved ulike arbeidsoppgaver. Hvilke oppgaver skal vi l\u00f8se i gruppa og hva kan l\u00f8ses utenfor? Viktige oppgaver som skal og b\u00f8r l\u00f8ses innenfor 16\n\n\n\n17 ledergruppa er problemer omkring budsjettkontroll, omorganiseringer og endringsprosesser, samt m\u00e5larbeid, visjoner og st\u00f8rre konflikter. Bang (2008) mener tre dimensjoner er vesentlige ved m\u00e5ldefinisjoner: klar oppgavebeskrivelse, definisjon av hva som skal oppn\u00e5s (sluttresultat) og hensikten. Studier (Bang, Fuglesang, Ovesen 2007) har vist at graden av m\u00e5lklarhet i toppledergrupper har en klar sammenheng med effektiviteten i gruppene. Klare delm\u00e5l var positivt assosiert med graden av overensstemmelse mellom m\u00e5l og faktisk resultat, samt graden av forn\u00f8ydhet blant gruppemedlemmene og deres engasjement. M\u00e5ldefinisjoner og hvordan vi l\u00f8ser dette blir derfor noe av det viktigste for \u00e5 n\u00e5 v\u00e5re m\u00e5l om st\u00f8rre effektivitet i v\u00e5re ledergrupper. Det vil v\u00e6re essensielt \u00e5 ta utgangspunkt i virksomhetens strategiplan og overordnede m\u00e5l n\u00e5r ledergruppen skal jobbe med dette. b. Arbeidsm\u00e5ter. Hvordan skal vi jobbe som team? Hvor ofte skal teamet m\u00f8tes? Hvilke saker skal tas opp? Hva skal agenda og innkalling til lederm\u00f8ter inneholde, og hvor tidlig skal agenda sendes medlemmene? Hvilke regler gjelder for oppf\u00f8rsel under lederm\u00f8ter, som for eksempel grad av m\u00f8tepresisjon, fokus og konsentrasjon? Her vil vi fremheve Paul Hellandsviks DRIT-prinsipp som en god modell. D=dedikasjon, R=regelmessighet, I=definert innhold, T=disiplin p\u00e5 tid. Vi m\u00e5 kreve gruppemedlemmer som er dedikerte, og som uttrykker at de vil v\u00e6re med. Det b\u00f8r legges opp til regelmessige m\u00f8ter til samme tid ca hver 14.dag, det m\u00e5 v\u00e6re en klar agenda og vi m\u00e5 holde tiden, dvs slutte m\u00f8tet n\u00e5r vi har sagt at det skal slutte. Som ledere m\u00e5 vi legge mye arbeid i forberedelsene til m\u00f8tene. Vi m\u00e5 enten selv eller ved delegasjon s\u00f8rge for at det forut for alle m\u00f8ter foreligger en agenda som medlemmene kan forholde seg til. M\u00f8te-innholdet, dvs hva slags saker som skal tas opp, b\u00f8r vi ogs\u00e5 ha definert. V\u00e5re m\u00f8ter har hatt en tendens til \u00e5 ha for mye informasjons-m\u00f8te preg, og dette mener vi er un\u00f8dvendig bruk av tid og ressurser. Informasjon kan formidles p\u00e5 andre m\u00e5ter, og vi m\u00e5 ha lagt optimale forutsetninger for informasjonsformidlig i ledergruppa ( . lederside p\u00e5 intranett med mer). P\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter skal vi i hovedsak ta opp konkrete saker hvor det skal tas beslutninger, og hvor det forutsettes at deltakerne har forberedt seg. Hackmann (2002) sier at effektive team benytter arbeidsm\u00e5ter som er godt tilpasset de oppgavene som teamet arbeider med. Dette tilsier at teamet m\u00e5 ha evnen til \u00e5 endre arbeidsm\u00e5te ut i fra hvilke oppgaver som skal l\u00f8ses. Vi m\u00e5 alts\u00e5 legge mye arbeide i \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r ledergruppe til \u00e5 v\u00e6re tilpasningsvillig n\u00e5r det gjelder arbeidsform. En forutsetning er at gruppemedlemmene evner \u00e5 arbeide i team-modus, dvs at alle medlemmene m\u00e5 erkjenne at de er gjensidige avhengige av hverandre. Vi tror at dette er krevende \u00e5 f\u00e5 til, og at team-modus evnen vil variere fra sak til sak avhengig av hvor engasjert og informerte enkeltmedlemmene er. Vi m\u00e5 innse at enkelte, kontroversielle og vanskelige saker n\u00f8dvendigvis m\u00e5 ta tid, nettopp for \u00e5 forsikre oss om at samtlige har eierskap i saken og opplever at de andre medlemmenes synspunkter og innspill er viktige. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 legge opp til \u00e5 utnytte team modellen optimalt ved \u00e5 utnytte hverandres styrker og kompensere for hverandres svakheter. Alts\u00e5 m\u00e5 vi som ledere evne \u00e5 lage et godt og trygt team-milj\u00f8 som gj\u00f8r det mulig for medlemmene \u00e5 komme med forslag som n\u00f8dvendigvis ikke er s\u00e5 bra, men som kan \u00e5pne opp for at andre medlemmer kan komme med forbedrede forslag. Denne evnen til \u00e5 utnytte at man er et team fremheves i litteraturen som s\u00e6rlig viktig i team sammensatt av medlemmer med komplement\u00e6re egneskaper (Katzenberg and Smith 1993). Det er nettopp slike team som vi leder. Dersom vi klarer \u00e5 f\u00e5 til god team-\u00e5nd vil vi ogs\u00e5 ha mulighetene til \u00e5 hjelpe hverandre. Bang (2008) fremhever at teamet m\u00e5 fungere s\u00e5 godt at medlemmene t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8rre hverandre om hjelp. F\u00e5r man til det f\u00e5r vi ogs\u00e5 utnyttet muligheten til \u00e5 drive erfaringsdeling og utvikling av enkeltmedlemmene p\u00e5 en m\u00e5te som det enkelte medlem ikke vil v\u00e6re i stand til p\u00e5 egenh\u00e5nd 17\n\n\n\n18 c. Forskjellighet. I v\u00e5re team, som i alle andre team, vil det v\u00e6re st\u00f8rre eller mindre forskjeller mellom individene: forskjellig alder, kj\u00f8nn, utdannelsesniv\u00e5 og s\u00e5 videre. I tillegg er det andre viktige forskjeller som personlighetstyper og ulike intellektuelle ferdigheter. Disse ulikhetene kan hemme eller fremme teameffektiviteten, men de fleste forskerer er enige om at det er lite fruktbart \u00e5 analysere dette (Bang 2008). I stedet m\u00e5 ulikheter erkjennes og utnyttes. Det eksisterer to ulike teoretiske tradisjoner som dekker dette spesielle emnet: Den ene (Jehn 1995, Jehn & Mannix 2001) forfekter tanken om \u00e5 stimulere til oppgavekonflikt n\u00e5r man skal utnytte teamets forskjellighet. Effektive team er de som greier \u00e5 l\u00f8se oppgavene i et milj\u00f8 av moderat oppgavekonflikt uten at det utvikler seg relasjonskonflikter. Poenget for teamet blir \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 g\u00e5 inn og definere konfliktene og eksponere ulikhetene til fordel for resultatet. Dette er en fristende m\u00e5te for v\u00e5re team \u00e5 jobbe p\u00e5 tatt i betraktning at v\u00e5re team ofte skal l\u00f8se komplekse oppgaver som det ikke eksisterer en riktig l\u00f8sning p\u00e5. P\u00e5 den annen side er dette en risikopreget l\u00f8sning fordi en her fort kan utvikle et team med medlemmer som blir utrygge p\u00e5 hverandre eller misliker hverandre. En annen m\u00e5te \u00e5 utnytte ulikheter p\u00e5, jfr Van Knippeberg, De Dreu og Homann (2004), er \u00e5 bevisst utforske oppgaverelevant informasjon hos hverandre i teamet, dvs informasjonsutveksling omkring prosessarbeid og tolkninger. Dersom en klarer \u00e5 benytte de individuelle forskjeller til en \u00e5pen diskusjon mot en felles l\u00f8sning har en optimalisert ulikhetene i gruppa. Utfordringen er \u00e5 f\u00e5 gruppen til snakke sammen p\u00e5 en m\u00e5te som muliggj\u00f8r dette, s\u00e6rlig der hvor enkeltmedlemmene sitter p\u00e5 ulik informasjon, perspektiver og interesser. Johnson & Johnson (1989) kaller dette for konstruktive kontroverser. Denne type kommunikasjon m\u00e5 inneholde en \u00e5pen og respektfull omgangsform hvor man evner \u00e5 lytte p\u00e5 hverandre, forst\u00e5 hverandres synspunkter og fors\u00f8ker \u00e5 integrere synspunktene mot en ny og bedre l\u00f8sning Vi tror uansett at det er vesentlig at vi bruker tid til \u00e5 fokusere p\u00e5 enkeltmedlemmenes egenskaper og styrker, slik at vi sammen i ledergruppen kan erkjenne viktigheten av at vi er forskjellige og at det er en positiv ting som vi m\u00e5 utnytte i ledergruppa. Vi m\u00e5 opparbeide en bevissthet i egen gruppe p\u00e5 at uenighet og diskusjon rundt enkeltsaker er nyttig, og at vi m\u00e5 skille dette klart fra relasjonskonflikter som alltid vil oppst\u00e5 men som vi som gruppe kan erkjenne n\u00e5r det oppst\u00e5r og arbeide oss vekk fra. d. Refleksivitet. Prestasjoner i team som driver med kompleks beslutningsfatning slik som v\u00e5re vil p\u00e5virkes av i hvilken grad medlemmene ut\u00f8ver refleksivitet i teamet (M. West 1996). Teamet m\u00e5 \u00e5pent reflektere over hvorledes teamet fungerer og m\u00e5 kunne evne \u00e5 korrigere kursen ut i fra de refleksjonen en har hatt. Poenget m\u00e5 v\u00e6re at en unng\u00e5r \u00e5 falle inn i en refleksiv m\u00e5te \u00e5 arbeide i gruppen p\u00e5, men at en hele tiden strever etter \u00e5 analysere arbeidsform og dynamikk slik at en sammen kan enes om m\u00e5ter \u00e5 forbedre seg p\u00e5. Bang (2008) hevder at dersom et team har en godt utviklet evne til refleksivitet trengs andre effektivitetsfremmende faktorer nesten ikke. Teamet vil gjennom refleksjon v\u00e6re i stand til \u00e5 oppdage og korrigere ineffektivitet. Et n\u00e6r beslektet begrep av refleksivitet er organisasjonsl\u00e6ring, som g\u00e5r ut p\u00e5 det samme, nemlig \u00e5 korrigere identifisert misstilpasning mellom intensjoner og resultater. Refleksivitetsevne og/eller evne til dynamisk organisasjonsl\u00e6ring er viktig og sannsynligvis av vesentlig betydning for at v\u00e5re ledergrupper skal v\u00e6re effektive. Poenget m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 skape et team-milj\u00f8 som gir plass til refleksjon, uten at det n\u00f8dvendigvis m\u00e5 spesifiseres i for eksempel m\u00f8teagendaen egne ledergrupper og OUTPUT: Hvis vi tar utgangspunkt i Hackmans (1990) tredeling av outputm\u00e5l (saksresultater, teamets overlevelsesevne og individuell tilfredshet) ser vi at utfordringene er mange. Saksresultatene gjenspeiler det gruppen produserer av resultater innefor de oppgavene de jobber med. Disse resultatene skal vanligvis ikke bed\u00f8mmes av lederteamet selv, men av 18\n\n forfekter tanken om \u00e5 stimulere til oppgavekonflikt n\u00e5r man skal utnytte\")\n\n19 brukerne, dvs foretaksledelsen, pasientene og de ansatte i v\u00e5re avdelinger. Typiske resultater vil, for foretaksledelsen, kunne v\u00e6re budsjettresultat og produksjon mens det for v\u00e5re ansatte ofte vil v\u00e6re andre parametre som medisinsk faglig kvalitet, trivsel og pasienttilfredshet. En del effektparametre vil v\u00e6re felles. Det er en stor utfordring for lederteam p\u00e5 v\u00e5rt niv\u00e5 \u00e5 ivareta resultatkravene. Den st\u00f8rste utfordringen vil v\u00e6re \u00e5 ivareta krav til medisinsk faglig produksjon og kvalitet innenfor de budsjettrammene vi til enhver tid f\u00e5r. Teamets overlevelsesevne, dvs i hvilken grad v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5 \u00f8ker v\u00e5r evne til \u00e5 samarbeide i fremtiden er utfordrende. Det er viktig \u00e5 bevisstgj\u00f8re gruppemedlemmene p\u00e5 det faktum at m\u00e5ten vi l\u00f8ser problemer og diskusjoner innenfor gruppen p\u00e5 vil p\u00e5virke fremtidig arbeidsm\u00e5te og effektivitet. En utvikling mot d\u00e5rligere og d\u00e5rligere stemning i lederm\u00f8tene, for eksempel, er ikke ukjent og det er noks\u00e5 innlysende at en slik utvikling vil redusere effektiviteten av v\u00e5re grupper. Vi m\u00e5 alts\u00e5 fokusere p\u00e5 teamkulturen, teamf\u00f8lelsen og teamtillit (Bang 2008). Teamkultur er de felles normer og verdier som har utviklet seg i teamet og m\u00e5 v\u00e6re hensiktsmessige og produksjonsfremmende for at gruppen skal utvikle seg. En negativ kultur er drepende for ledergruppen og kan \u00f8delegge den. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 forsikre oss om at vi klarer \u00e5 lede en gruppe mot en f\u00f8lelse av tillitt internt i gruppa, dvs at alle medlemmene av teamet er trygge p\u00e5 hverandre og ikke redde for represalier eller mobbing dersom de ytrer sin mening eller f\u00f8lelse innen teamet. Denne tilliten vil vi kunne dyrkes frem ved at den individuelle medlems erfaring innenfor teamet blir positiv. Enkeltmedlemmene vil, etter hvert som de ser at det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re fri og \u00e5pen i gruppa, f\u00e5 \u00f8ket tillitt og bli mer hjemme i ledergruppa som derved vil \u00f8ke sin effektivitet. Under overlevelsesevnen h\u00f8rer ogs\u00e5 lag\u00e5nd-f\u00f8lelsen til, dvs at medlemmenes f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re medlemmer av et godt lag vil \u00f8ke effektiviteten. Alt i alt har vi lykkes i \u00e5 skape et milj\u00f8 som forsterker teamets overlevelsesevne dersom vi klarer \u00e5 forme teamet til et sted hvor enkeltmeldemmet f\u00f8ler seg hjemme. Gruppen skal fungere som et fristed for personrelaterte konflikter, angst og uro. Det siste niv\u00e5 som m\u00e5 diskuteres er den individuelle tilfredshet. I hvilken grad bidrar medlemskapet i teamet eller gruppen til at enkelmedlemmet opplever tilfredsstillelse ved sin deltakelse? Dersom alle enkeltmedlemmene opplever det som nyttig, l\u00e6rerikt og morsomt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 m\u00f8tene vil m\u00f8tene fungere best. En metaanalyse av 254 studier gjennom 50 \u00e5r viser en klar sammenheng mellom det \u00e5 trives p\u00e5 jobben og positive resultater for organisasjonen (Judge, Thoresen, Bono, Patton 2001). Det er like innlysende at trivsel p\u00e5 m\u00f8tene vil f\u00f8re til en mer effektiv ledergruppe. 3.2 Utvikling av egen ledergruppe m\u00e5 vi ha ekstern hjelp? Vi har registrert at b\u00e5de Sj\u00f8vold og Gundersen har en formening om at en leder ikke kan klare \u00e5 utvikle ledergruppen sin til en teambasert arbeidsform uten hjelp fra eksterne konsulenter. Dette synes vi er interessant \u00e5 reflektere rundt, s\u00e6rlig med bakgrunn i at Gundersen spesielt hevder at det i litteraturen finnes lite dokumentasjon om ledergrupper og suksesskriterier. Gundersen (Teamorganisering) sier: Vi ser at mange ledere selv kan ta tak i prosessen med \u00e5 forbedre teamene sine, uten \u00e5 g\u00e5 omveien om spesialister eller konsulenter som skaper avhengighet og pseudoteamf\u00f8lelse.. dette er godt lederarbeid og et uttrykk for proaktivt og fremtidsrettet lederskap. Han hevder at med litt grunnleggende kunnskap om ledergruppers dynamikk og litt strukturert veiledning og praktiske hjelpemidler kan mange ledere selv v\u00e6re ledende og drivende i et slikt utviklingsarbeid. Han anbefaler en modell med utvikling av ledergrupper gjennom 4 faser: 19\n\n\n\n20 Fase 1: Arbeid med feedback fra analyse og etablering av felles virksomhetsoppfatning. Fase 2: Arbeid med ledergruppens strategiske orientering, gjennomf\u00f8ringskraft og arbeidsprosesser. Fase 3: Relasjonsfokus- Arbeid med ledergruppens samhandling og relasjoner. Fase 4: Endringsorientering -Arbeid med l\u00e6ring, forbedring og relasjoner til omgivelsene. Vi stiller oss undrende til om det faktisk er slik at leder og ledergrupper virkelig har behov for ekstern bistand for \u00e5 kunne utvikle seg, \u00f8ke sin modenhetsgrad og jobbe teambasert n\u00e5r \u00f8nskelig. Er det umulig \u00e5 tenke seg at en leder ved hjelp av litteratur og egen kompetanseheving kan utvikle ferdigheter til \u00e5 gj\u00f8re denne jobben i samarbeid med egne ledere? Vil dette inneb\u00e6re for oss at vi er avhengige av \u00e5 leie inn ekstern kompetanse for \u00e5 f\u00e5 til en \u00f8nsket utvikling av egne ledergrupper n\u00e5r vi er ferdige med deltakelsen i Norsk topplederprogram? Kan det v\u00e6re mulig at noen forfatterne \u00f8nsker \u00e5 skape ettersp\u00f8rsel etter egen kompetanse for \u00e5 styrke egen forretningsvirksomhet? Sj\u00f8vold (2006) har spesielt lagt vekt p\u00e5 farer ved mislykket teambygging og viser til at uansett modenhetsniv\u00e5 kan det skje oppr\u00f8r og oppl\u00f8sing av gruppen, og i noen tilfeller kan det motsatte skje. I lag\u00e5ndgrupper kan det utvikles sterk avhengighet og i produksjonsgrupper kan det utvikles lag\u00e5nd. Med tanke p\u00e5 den viktige posisjonen ledergrupper har i organisasjoner og konsekvenser det har \u00e5 mislykkes med \u00e5 bygge team, har vi forst\u00e5else for at det benyttes eksterne konsulenter i utvikling av ledergrupper. Vi synes det er betimelig \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om ledergrupper ikke kan utvikle seg uten ekstern bistand, fordi dette lett kan bli et selvoppfyllende profeti. Forskning p\u00e5 ledergrupper er interessant og vi erkjenner at det er n\u00f8dvendig med observasjon og deltakelse for \u00e5 f\u00e5 fram kunnskap om dette omr\u00e5det. Vi er sp\u00f8rrende til den forskning som det vises til og vi \u00f8nsker derfor \u00e5 undre oss litt over denne virksomheten og hvordan kvaliteten p\u00e5 denne forskningen blir vurdert og m\u00e5lt. Vi har i oppgaven omtalt at begrepet ledelse har endret seg over tid fra en hierarkisk modell til teammodell. Egenskaper ved den enkelte leder ble tidligere tillagt stor betydning mens i teamledelse er individene gjensidig avhengige av hverandre for \u00e5 f\u00e5 et godt resultat. V\u00e5re planer for ledergruppene v\u00e5re er at de skal v\u00e6re effektive, kunne prestere og levere de forventede resultatene, og vi tror at det \u00e5 benytte teammodus med refleksjon vil v\u00e6re en god arbeidsform til \u00e5 l\u00f8se mange av oppgavene. Vi har en ambisjon om \u00e5 utvikle egne ledergrupper selv. Vi har registrert at det i litteraturen anbefales ekstern hjelp til dette som omtalt ovenfor. Vi st\u00f8tter oss til Gundersen (2008) som mener at ledere med litt veiledning, praktiske hjelpemidler og grunnleggende kunnskap om gruppers dynamikk kan drive utviklingsarbeidet selv. Thorsvik (2009) har oppgitt suksesskriterier i seks punkt nevnt ovenfor i pkt 2.6. Disse stiller krav til oss tre ledere i form av diskusjon, planlegging og utpr\u00f8ving. Dersom vi tre underveis i den framtidige prosessen med egne ledergrupper utveksler erfaring, har vi et godt utgangspunkt for st\u00f8tte og testing selv om vi ikke vil v\u00e6re tilstede og observere i hverandres ledergrupper. Vi kan bygge videre p\u00e5 kunnskapen vi opparbeider i l\u00f8pet av topplederprogrammet og i tillegg bruke nettverket der i v\u00e5rt forest\u00e5ende utviklingsarbeid. 4. Individuell implementering 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38fd42a1-942c-4b1f-851b-8e015fdb8b4a"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-anmeldelse-divinity-2-the-dragon-knight-saga/139027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:15Z", "text": "# Divinity 2: The Dragon Knight Saga\n\nTo flotte rollespillopplevelser i \u00e9n glitrende pakke.\n\n - Joachim Froholt\n - 6\\. des. 2010 - 15:23\n\nDa Divinity 2: Ego Draconis ble lansert p\u00e5 denne tiden i fjor, ble det i stor grad oversett. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart, for spillet m\u00e5tte konkurrere med to av ti\u00e5rets beste rollespill, nemlig Risen og Dragon Age: Origins. Samtidig er det litt synd, for Divinity 2 var faktisk et knakende godt actionrollespill. De belgiske utviklerne hos Larian gav heldigvis ikke opp, og n\u00e5 har de lansert Divinity 2: The Dragon Knight Saga. Dette er en forbedret utgave av Ego Draconis, inkludert en stor utvidelse som starter akkurat der Ego Draconis slutter, og leverer et nytt titalls timer med rollespillmoro.\n\n\n\n### Dragedreper blir drageridder\n\nThe Dragon Knight Saga er tredjepersons actionrollespill som foreg\u00e5r i det som p\u00e5 overflaten virker som et rimelig tradisjonelt og klisj\u00e9fylt fantasyunivers. N\u00e5r man g\u00e5r litt i dybden viser det seg heldigvis at verden Larian har kokt opp er langt mer spennende enn den ser ut \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis fordi den er s\u00e5 fantasifull, men fordi Larian har jobbet med den i mange, mange \u00e5r, og gitt den massevis av dybde underveis.\n\nDu starter som et medlem av en orden dragedrepere. Av grunner som er litt for omfattende til \u00e5 gjengi her hates drager som pesten, og noen av de mest briljante krigerne i landet Rivellon spesialiserer seg p\u00e5 \u00e5 jakte p\u00e5 og ta livet av de f\u00e5 dragene som fortsatt eksisterer. Dette inneb\u00e6rer et ritual hvor dragedreperne f\u00e5r overf\u00f8rt eldgamle \u00abdrageminner\u00bb via magi, og f\u00e5r noen av dragenes unike egenskaper. De kan for eksempel se sp\u00f8kelser og lese andres tanker.\n\nSkjebnen er imidlertid en artig liten skrue, og du ender etter hvert opp som drage (eller rettere sagt, drageridder) selv. Dermed blir du plutselig jaget av dine gamle allierte, samtidig som du f\u00e5r enda flere spennende egenskaper. Du kan nemlig n\u00e5r som helst forvandle deg fra et menneske til en drage, og tilbake igjen. I drageform kan du fly og bl\u00e5se ild, og bruke ulike magiske angrep.\n\n\n\nDette skjer samtidig som en mektig magiker p\u00e5 brutalt vis fors\u00f8ker \u00e5 overta makten i Rivellon, og du f\u00e5r selvsagt spille en avgj\u00f8rende rolle i kampen om landets fremtid.\n\n### Ekte actionrollespill\n\nDet f\u00f8rste Divinity-spillet, Divine Divinity, ble beskrevet som en blanding av Diablo og Baldur's Gate, og selv om perspektivet og kontrollene er endret fungerer beskrivelsen rimelig godt for The Dragon Knight Saga ogs\u00e5.\n\nP\u00e5 den ene siden har du et visst fokus p\u00e5 historien (som riktignok hopper litt ut og inn i l\u00f8pet av de mange, mange timene spillene tar \u00e5 fullf\u00f8re), massevis av dialoger og oppdrag. P\u00e5 den andre siden har du hakking, kutting og magisk steking av horder av monstre, banditter og andre uhumskheter, samt et kraftig fokus p\u00e5 finne nytt utstyr og \u00e5 g\u00e5 opp i niv\u00e5, slik at du kan hakke, kutte og steke de enda vanskeligere monstrene som skjuler seg bak den neste svingen.\n\n\n\nDu kan bruke magi, buer og ulike typer n\u00e6rkampv\u00e5pen for \u00e5 kvitte deg med fiendene. N\u00e6rkamp er naturlig nok det enkleste, og spillet utarter seg raskt til en \u00abklikkefest\u00bb hvor du hamrer museknappen for \u00e5 utf\u00f8re angrep, samtidig som du aktiverer spesialegenskaper, kaster magi og slurper nedp\u00e5 ulike drikker ved hjelp av nummerknappene. Det er som sagt rimelig enkelt, men det er fortsatt moro, ikke minst p\u00e5 grunn av det taktiske preget spesialegenskapene gir spillet.\n\nKamp med buer er like enkelt; sikt og skyt (samtidig som det kan v\u00e6re lurt \u00e5 rygge bakover slik at det tar lengst mulig tid for fiendene \u00e5 komme tett nok p\u00e5 deg til \u00e5 kunne p\u00e5f\u00f8re deg skade). Det er ikke dumt \u00e5 kombinere med noen magiske distanseangrep. Magi er spennende, ikke minst fordi du kan mane frem ulike ting til \u00e5 kjempe for deg. Det betyr at du kan sende b\u00e5de vand\u00f8de og demoner i n\u00e6rkamp med fienden, mens du selv p\u00f8ser p\u00e5 med brennende distanseangrep.\n\n### Mange muligheter\n\nDet l\u00f8nner seg selvsagt \u00e5 spesialisere seg, men en viss grad av sammenblanding er ogs\u00e5 lurt. Du kan raskt skifte mellom to individuelle v\u00e5pensett, s\u00e5 hvis du banker inn noen fulltreffere med pil og bue kan du selv som n\u00e6rkampspesialist gj\u00f8re verdifull skade f\u00f8r den virkelige kampen er i gang. Og selv om du kanskje ikke klarer \u00e5 mane frem de mektigste allierte, er det alltid greit \u00e5 ha noen \u00e5 dele fiendens oppmerksomhet med.\n\n\n\nDette kommer for\u00f8vrig i tillegg til et personlig kj\u00e6ledyr/monster som f\u00f8lger med deg, og kan spesialiseres ved hjelp av ulike kroppsdeler med ulike egenskaper (ikke sp\u00f8r).\n\nResultatet er at spillets i utgangspunktet rimelig enkle og ukompliserte systemer viser seg \u00e5 ha nok dybde og variasjon til at de underholder i lengden, fordi det gir deg s\u00e5 mange alternative m\u00e5ter \u00e5 drepe p\u00e5. Dette betyr ogs\u00e5 at utviklingen av rollefiguren din blir sv\u00e6rt relevant, og det \u00e5 plassere ut poengene du f\u00e5r n\u00e5r du g\u00e5r opp i niv\u00e5 er langt fra noen triviell sak. Spillet har ingen klasser, s\u00e5 her st\u00e5r alle muligheter \u00e5pne. Dermed kan du se frem til mye hyggelig grubling mellom draps\u00f8ktene.\n\n### Luft under vingene\n\nDu kan som nevnt ogs\u00e5 forvandle deg til en drage, men tro ikke at dette betyr at du endelig f\u00e5r muligheten til \u00e5 kvitte deg med fiender du sliter med p\u00e5 bakkeniv\u00e5. Drager kan nemlig ikke angripe vanlige bakkefiender, og m\u00e5 i stedet bryne seg p\u00e5 andre flygende monstre, samt ulike forsvarst\u00e5rn og andre typer bygninger. Som drage har du ogs\u00e5 et alternativt sett med egenskaper, og separate poeng som kan investeres i disse.\n\nDet er unektelig litt skuffende \u00e5 ikke kunne vise bakkefiendene hvor skapet skal st\u00e5 n\u00e5r du endelig f\u00e5r muligheten til \u00e5 g\u00e5 over i drageform, men samtidig er det en forst\u00e5elig begrensning. Drageformen er jo tross alt veldig mektig, og det ville nok ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye poeng i \u00e5 labbe rundt som menneske hvis du bare kunne svi av fiendene fra luften. Dette kraftige skillet mellom drageform og menneskeform betyr imidlertid at drageformen til dels blir redusert til et transportmiddel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8256a635-5e0c-4141-b142-e5ad96d0df0c"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/flybaten-innstiller-alle-avganger-1.8123190", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:49Z", "text": "# Flyb\u00e5ten innstiller alle avganger\n\nBle \u00abtvunget\u00bb av T\u00f8nsberg kommune til \u00e5 innstille driften.\n\n\n\nStein Ove Korneliussen\n\n Publisert 07.05.2012, kl. 11.59\n\n Oppdatert 07.05.2012, kl. 12.43\n\n\u00abUten forvarsel, med umiddelbar virkning og med trussel om tvangsmidler trakk T\u00f8nsberg kommune i brev av 18.4.2012 Flyb\u00e5tens dispensasjon til \u00e5 bruke Husvik som anl\u00f8pssted.\u00bb\n\nDet skriver Flyb\u00e5ten AS i en pressemelding.\n\nFlyb\u00e5ten har siden 1999 hatt dialog med T\u00f8nsberg kommune for \u00e5 finne et anl\u00f8pssted utenfor Hus\u00f8ysundet.\n\nBegrunnelsen var at kommunen mente reguleringsforslaget fra Flyb\u00e5ten ikke var et \u00abkomplett planforslag\u00bb som var et vilk\u00e5r for dispensasjonen.\n\nFlyb\u00e5ten og utf\u00f8rende arkitekt er helt uenige med T\u00f8nsberg kommune i vurderingen og anser forslaget for komplett.\n\n\u00abKommunens vedtak inneb\u00e6rer at Flyb\u00e5ten ikke kan fortsette den planlagte rutevirksomheten f\u00f8r vi er helt sikre p\u00e5 at vi har et anl\u00f8pssted p\u00e5 Husvik, eller annet egnet sted som muliggj\u00f8r kort og milj\u00f8vennlig kryssing av fjorden\u00bb, skriver de.\n\nFlyb\u00e5ten innstiller alle avganger med umiddelbar virkning. \n\n Publisert 07.05.2012, kl. 11.59\n\n Oppdatert 07.05.2012, kl. 12.43\n\n ## N\u00e6rmere ny elite-konrakt\n \n Fredrikstad slo i kveld Trygg/Lade 5-2 i eliteserie-kvalifiseringen i innebandy. Med to seire av to mulige s\u00e5 langt, er \u00f8stfoldingene derfor p\u00e5 god vei mot fornyet eliteseriekontrakt.\n \n ## FBK tok viktig seier\n \n Fredrikstad Ballklubb slo Fana 24-21 i 1. divisjon i h\u00e5ndball for kvinner. Dermed beholder Fredrikstad-laget tabelltoppen med to kamper igjen av sesongen.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f9669d-c06c-47f1-8bd0-cad35fdc8e4c"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2013/01/gavepakket-tilda.html?pfstyle=wp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00363-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:48Z", "text": "## l\u00f8rdag 19. januar 2013\n\n### Gavepakket Tilda :)\n\nDisse ukene flyr jo bare avg\u00e5rde s\u00e5 her var vi og l\u00f8rdag og helg igjen :) Det m\u00e5 man jo bare like\\!\\! \nLitt kvalitetstid for meg selv har jeg f\u00e5tt i l\u00f8pet av uken og her er resultatet :) \nTilda'en er fargelagt med distress ink refiller og markers, i fargene pumice stone og victorian velvet. M\u00f8nsterpapir er maja design. \nB\u00e5ndet er \"dynket\" i distress stain i fargen victorian velvet. \nTeksten er fra stempelglede. \nTakk for at du titter innom, og ha en flott helg\\!\\! \n \n\n\n\n \n\n\n\nNydelig kort, med like nydelig fargelegging. \nHa en fin helg. \n \nKlem :o)\n\n 19. januar 2013 kl. 13:56 \n\n\n\n\n\nJorunn, enda en scrappedame sa...\n\nS\u00e5 nydelig\\! Lekkert farget motiv og s\u00e5 hyggelig tekst. Det ble kjempefint med selvfarget sl\u00f8yfe :) \nKlem, Jorunn\n\n 19. januar 2013 kl. 14:33 \n\n\n\n\n\nEddie sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 lekker fargelegging, nydelig kort\\!\\! Du er superflink til dette\\!\\! \nKlem fra Anne-Eddie :)\n\n 19. januar 2013 kl. 18:57 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nNydelig sl\u00f8yfe Tilda\\!:)) \nKortet er lekkert, stilig med pynt og s\u00e6rlig sl\u00f8yfa som passet perfekt til motivet. \nIda\n\n 19. januar 2013 kl. 23:19 \n\n\n\n\n\njorunn\\`s Fristed sa...\n\nNydelig, og likte teksten s\u00e5 utrolig godt \u2665\n\n 20. januar 2013 kl. 11:30 \n\n\n\n\n\nNannieflash sa...\n\nStunning card Bente, I love your colouring and the fabulous stitching, the layout is gorgeous. hugs Shirleyxx\n\n 20. januar 2013 kl. 12:03 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nAh, du lager s\u00e5 fantastiske kort\\!\\!\n\n 20. januar 2013 kl. 17:31 \n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nS\u00e5 nydelig Bente, lekre farger og fantastisk fargelegging\\! \nKlem fra Kjersti:)\n\n 22. januar 2013 kl. 07:58 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nWhat a beautiful card. \n \nHugs Riet.xx\n\n 22. januar 2013 kl. 19:48 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6294a577-7705-48a8-8dbe-51cd2511387a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fedora", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00187-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:25Z", "text": "# Fedora\n\n**Fedora** har flere betydninger:\n\n - Fedora, en Linuxdistribusjon fra Red Hat\n - Fedora Project, et prosjekt som utvikler Linuxdistribusjonen Fedora\n - Fedora (hatt), en hattetype\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c0fa90-f117-4ae8-af00-dcbfe1bcbf47"} +{"url": "http://sageneif.no/bryting/utstyr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00217-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:25Z", "text": "# Utstyr\n\n***De f\u00f8rste gangene*** \n \nDu trenger ikke noe spesielt utstyr for \u00e5 begynne p\u00e5 bryting. \nTa p\u00e5 deg en vanlig joggebukse/ treningsbukse og en t- skorte og m\u00f8te opp p\u00e5 trening\\! \nVi trener barbeint, s\u00e5 husk \u00e5 vaske f\u00f8ttene f\u00f8r trening. \n\n***Etterhvert*** \n \nHar du v\u00e6rt med p\u00e5 trening i noen m\u00e5neder og bestemt deg for at du vil g\u00e5 p\u00e5 bryting? \nDa trenger du noe utstyr: \n\n - En bl\u00e5 og en r\u00f8d brytedrakt (kommer i en pakke).\n - Brytesko (helst med borrel\u00e5s)\n\nDu kan kj\u00f8pe dette gjennom Sagene IF, se tilbud med bilder her. \nTa kontakt med brytestyret hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l, \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve st\u00f8rrelser, eller vil bestille. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a730ab9-545e-436e-b764-05e61dfd9f46"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Pengestrom-inn-pa-konto-140302b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00014-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:36Z", "text": "# Pengestr\u00f8m inn p\u00e5 konto\n\nDen tiltalte kvinnen (24) hadde en jevn pengestr\u00f8m inn p\u00e5 kontoen. Men hun nekter for at det var penger fra hallikvirksomhet.\n\nTorunn Aar\u00f8y\n\n 7. nov. 2007 06:00, oppdatert 12:24 \n\nwidget-list\n\nKvinnen er en av de tiltalte i straffesaken om menneskehandel som n\u00e5 g\u00e5r i Bergen tingrett.\n\nI l\u00f8pet av to dager i august 2006 satte 24-\u00e5ringen inn 1450 euro p\u00e5 en bankbok som politiet har f\u00e5tt tilgang til.\n\nAktor mener at hun hadde unormalt mye penger p\u00e5 konto. Hun tjente rundt 1200 euro i m\u00e5neden, men sendte halvparten til Romania, hvor moren passet s\u00f8nnen p\u00e5 to \u00e5r. Hun betalte ogs\u00e5 400 euro i sosial forsikringer og 200 euro i skatt hver m\u00e5ned. Dermed satt hun igjen med 100 euro f\u00f8r husleien p\u00e5 750 euro i m\u00e5neden var betalt.\n\n\u2014 Vi jentene delte p\u00e5 husleien. Dessuten fikk jeg penger fra sjefen min, fordi jeg var sammen med ham. Han ga meg alt jeg \u00f8nsket, b\u00e5de gull, kl\u00e6r og penger, sa tiltalte.\n\n\u2014 Satte du pengene inn p\u00e5 konto?\n\n\u2014 Ja, jeg kunne jo ikke ha dem i puten, forklarte hun.\n\n\u2014 Dette sa du ikke til politiet i avh\u00f8r, kommenterte aktor.\n\n**- Bare prostituert**\n\nDen tiltalte kvinnen skal ha leid ut rom til prostituerte i Spania og deretter fraktet tre av dem til Bergen. - Jeg var bare prostituert, sier hun.\n\n - Jeg havnet i Bergen tilfeldig, og prostituerte meg to ganger i Bergen mens mannen min var p\u00e5 kebabrestaurant og spiste, sa hun i retten.\n\nF\u00f8rst etter fem m\u00e5neder i varetekt fortalte 24-\u00e5ringen at hun prostituerte seg i Bergen. Aktor lurte p\u00e5 hvorfor det tok s\u00e5 lang tid f\u00f8r hun kom med den forklaringen.\n\n\u2014 Da jeg ble p\u00e5grepet pr\u00f8vde jeg \u00e5 fortelle politimannen at jeg var prostituert. Han ba meg holde kjeft og sa at jeg var hallik. Jeg fikk ogs\u00e5 vite at det var ulovlig \u00e5 prostituere seg i Norge, sa kvinnen i Bergen tingrett i g\u00e5r.\n\nOgs\u00e5 politiet vurderte i starten 24-\u00e5ringen som en av de prostituerte. Etter hvert mente de at hun var hallik.\n\n**Betalte flybilletter**\n\n12\\. oktober i fjor ble hun og ektemannen (35) p\u00e5grepet i Bergen. Mannen er hovedtiltalt i straffesaken.\n\nKvinnen fortalte i g\u00e5r om livet i Barcelona, der hun tjente penger som sekret\u00e6r, prostituert og som sjefens elskerinne. Sjefen er en spansk-pakistaner som satt varetektsfengslet i seks uker i samme sak.\n\nP\u00e5talemyndigheten mener at kvinnen leide ut rom til prostituerte i Barcelona f\u00f8r hun kom til Bergen med fly 3. oktober. Da kom hun sammen med en annen mann og tre prostituerte. Hun betalte blant annet for flere av flybillettene deres med sitt VISA-kort.\n\n**Finner ikke \u00abbrunetten\u00bb**\n\n\u2014 Vi tror ganske enkelt ikke p\u00e5 forklaringen hennes. Det ene utelukker heller ikke det andre. Menneskehandel er et sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som forflytter mennesker, sier statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen.\n\nKvinnens forsvarer, Turid M\u00e6land, mener at politiet har gjort en slett jobb i saken. I august og september holdt sivile spanske politimenn oppsikt med 24-\u00e5ringen, fordi hun skulle vitne mot en mann som hadde knivstukket svigerinnen hennes p\u00e5 str\u00f8ket i Barcelona.\n\n\u2014 Siden februar har jeg fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 politiet til \u00e5 kontakte politimannen som g\u00e5r under kallenavnet \u00abbrunetten\u00bb, slik at han kan fortelle at hun umulig kunne ha leid ut leiligheten sin til prostituerte, sier M\u00e6land.\n\nfakta/rumenersaken\\* 11. oktober 2006, klokken 01.00: En politipatrulje stopper en kvinne for \u00e5 sjekke identitetspapirene hennes. Kvinnen forteller at hun er i Norge for \u00e5 drive prostitusjon p\u00e5 et turistvisum. Dermed starter saken opp hos politiet.\\* 12. oktober: 35-\u00e5ringen og hans kone blir et p\u00e5grepet, siktet for hallikvirksomhet.\\* 17.oktober:Tre nye personer p\u00e5gripes. Siktelse: menneskehandel.\\* 20.oktober: Ytterligere en mann (38) p\u00e5gripes. Ogs\u00e5 han siktes for menneskehandel.\\* 7. desember: To menn fra Midt\u00f8sten p\u00e5 38 og 41 \u00e5r blir l\u00f8slatt, mens politiet fortsatt begj\u00e6rer fire rumenere fengslet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fea066b-c32c-4920-a0ea-563d4d94b34d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Flere-steder-stengt-under-restaurantaksjon-55490b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00612-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:56Z", "text": "\nOppdatert: 11.jul.2003 02:25\n\nPublisert: 11.jul.2003 01:58\n\nAv de 30 stedene som er blitt kontrollert de to siste dagene, var det bare fire steder hvor det ikke var noe \u00e5 bemerke. Av serveringsstedene som ble stengt, ble fire kafeer stengt for manglende serveringsbevilling og ulovlig drift, mens tre restauranter ble stengt p\u00e5 grunn av helsefare. Kj\u00f8ttbutikken ble midlertidig stengt av helsevernetaten fordi kj\u00f8ttet enten manglet merking eller dokumentasjon.Til sammen 10 personer er p\u00e5grepet eller innbrakt under aksjonen. De er mistenkt for overtredelse av utlendingsloven, besittelse av narkotika eller besittelse av kniv.\n\nEtatene som utf\u00f8rte unders\u00f8kelsen var politiet, n\u00e6ringsetaten, Arbeidstilsynet, Tollvesenet, trygdeetaten, Oslo kemnerkontor, Lotteritilsynet, helsevernetaten, brann\u2014 og redningsetaten og plan- og bygningsetaten. Torsdag deltok mellom 54 til 56 personer i kontrollene.\n\nKontrollen har avdekket ulovlig bruk av arbeidskraft og arbeid, og ulovlig kj\u00f8tt og brus. Tollvesenet gjorde beslag av kalkunkj\u00f8tt og alkohol og sigaretter som mistenkes \u00e5 ikke v\u00e6re fortollet. I tillegg til kj\u00f8ttbutikken, ble det ilagt omsetningsforbud for totalt 38 kilo mat.\n\nLotteritilsynet beslagla et rulettbord og pokerspill. Det ble ogs\u00e5 avdekket brudd p\u00e5 brannforskrifter, og gitt diverse anmerkninger fra Arbeidstilsynet og plan og bygningsetaten.\n\nStedene som ble kontrollert, ble ikke sjekket tilfeldig, men fordi det hadde kommet inn tips eller var mistanke om uregelmessigheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d128db2d-ea32-4ac0-9419-f931a57b0544"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article808952.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00344-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:40Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# \u00c5PENHJERTIG HERBORG KR\u00c5KEVIK\n\n## Ba om ny audition\n\n### Herborg Kr\u00e5kevik er sv\u00e6rt ettertraktet denne julen. Men da den popul\u00e6re artisten skulle pr\u00f8vespille for \u00abJulekongen\u00bb, syntes hun det gikk skikkelig d\u00e5rlig.\n\n\n\nPhilip Reiler\n\nPublisert 22.12.12\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nI seersuksessen \u00abJulekongen\u00bb spiller Herborg Kr\u00e5kevik (38) Iris, som er moren til ni \u00e5r gamle Eiril. Selv er hun mamma til to jenter p\u00e5 ni og tre \u00e5r.\n\n**Herborg hadde s\u00e5 lyst p\u00e5 en rolle i serien at hun kontaktet regiss\u00f8ren etter en pr\u00f8vespilling hun syntes gikk heller d\u00e5rlig.**\n\n#### Ringte regiss\u00f8ren\n\n\\- Det gikk lang tid uten at jeg h\u00f8rte noe. Men s\u00e5 hadde jeg s\u00e5 lyst p\u00e5 en rolle i serien at jeg ringte regiss\u00f8ren og spurte om jeg kunne f\u00e5 gj\u00f8re \u00e9n audition til. Da sa hun \u00abHar ingen fortalt deg det? Du har f\u00e5tt rollen\u00bb, forteller den popul\u00e6re artisten til VG.\n\n**N\u00e5 er ettertraktede Herborg ogs\u00e5 opptatt med forberedelser til \u00abUnderholdningsavdelingen\u00bb p\u00e5 NRK.**\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hun vil bidra med melankoli i NRKs nysatsing, som hun jo er kjent for, svarer Herborg bekreftende.\n\n#### Prestasjonsangst\n\n\\- Ja, det skal jeg nok. Jeg er nok den som holder mest igjen. Jeg synes humor er best n\u00e5r den har en kontrast. En forestilling med bare gapskratt synes jeg er kjedelig. Egentlig er jeg litt lammet av prestasjonsangst n\u00e5, men jeg h\u00e5per det g\u00e5r over til jul, sier en smilende Kr\u00e5kevik til avisen.\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a918b3f1-2fb5-458f-b6b1-1d945a395d51"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/13099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:25Z", "text": "Selnes, Lars Olaf\n\n##### Abstract\n\nSURPLUS CAPACITY AND MARKET INTERVENTION - Theories on Protectionism and Aspects of the European Community's steel policy 1970 - 1987\n\nHovedoppgaven er delt i to hoveddeler, en teoretisk og en empirisk.\n\nI hovedoppgavens teoridel dr\u00f8ftes enkelte teoretiske tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter i forhold til studiet av proteksjonisme innenfor en sektor i det internasjonale marked. Dette inkluderer teoretiske tiln\u00e6rminger til hvorfor og p\u00e5 hvilken m\u00e5te en akt\u00f8r endrer politikken i mer proteksjonistisk retning. Denne dr\u00f8ftingen vil munne ut i en n\u00e6rmere spesifiert analysemodell for den empiriske case-studie i oppgavens andre hoveddel. I den empiriske studien vil hypoteser bli testet mht. endringer i EFs st\u00e5lpolitikk i perioden 1970 - 1987. Den hovedproblemstilling som vil bli utledet og testet er en \u00e5rsakssammenheng mellom overkapasitet i et marked og framveksten av proteksjonisme.\n\nI oppgaven vil begrepet 'markedsintervensjon' i hovedsak bli benyttet snarere enn proteksjonisme. Dette vil bli n\u00e6rmere dr\u00f8ftet i oppgaven, men et utgangspunkt er at beskyttelse og inngrep fra myndigheter i markedet vil gjelde et bredere spekter enn kun tradisjonell handelsproteksjonisme. Ofte vil ytre, handelspolitiske tiltak iverksettes samtidig med tiltak internt i et land/marked.\n\nI modellen vil EFs politikk bli analysert ut fra en enhetlig akt\u00f8r forutsetning for EFs besluttende organer. I denne sammenheng vil en statsanalogi bli anvendt, slik at s\u00e6rskilte prosesser i EF-systemet ikke vil bli analysert. Problemstillinger vedr\u00f8rende interessegruppers adferd vil imidlertid behandles i modellen og i den empiriske hypotesepr\u00f8vingen.\n\nTeoridel\n\nDe teorier som dr\u00f8ftes i f\u00f8rste hoveddel vil i hovedsak hentes fra bidrag innenfor internasjonal politisk \u00f8konomi. Her vil man finne en rekke bidrag som tar sikte p\u00e5 \u00e5 forklare framvekst av proteksjonisme/markedsintervensjon og karakteren av proteksjonisme de siste ti\u00e5r. Flere av bidragsyterne har framholdt at det er fruktbart \u00e5 studere markedsintervensjon innenfor et sektorrammeverk, snarere enn kun \u00e5 se p\u00e5 overgripende tendenser. Erfaringer med proteksjonisme er ut fra dette perspektivet h\u00f8yst forskjellig mellom ulike industrisektorer. Enkelte mener mye av den s\u00e5kalte \"neoproteksjonismen\" de seneste \u00e5rtier, i stor grad er et sektorfenomen. Tesen om sammenheng mellom overkapasitet (i en eller flere sektorer) og markedsintervensjon er et teoretisk bidrag som har et slikt sektorperspektiv.\n\nEt sektorperspektiv p\u00e5 proteksjonisme m\u00e5 likevel forholdes til andre viktige teoretiske bidrag. De teorier som studerer proteksjonisme ut fra et sektorperspektiv, vil i stor grad integrere elementer fra andre viktige hovedgrupper av teorier. Disse teoriene vil i del 2.1. omhandles i f\u00f8lgende grupper eller retninger:\n\n\\- ny-proteksjonisme og industripolitikk\n\n\\- betydningen av interne strukturer (bl.a. bidrag av Katzenstein)\n\n\\- systemforandringer og sektoren (bl.a. tesen om hegemonisk stabilitet)\n\nI forlengelsen av denne dr\u00f8ftelsen vil to modeller for studium av proteksjonisme/markedsintervensjon i et sektorperspektiv som st\u00e5lmarkedet - presenteres. Det vil bli argumentert for at andre teoribidrag faktisk har flere argumenter for \u00e5 studere offentlig markedsintervensjon i et sektorrammeverk.\n\nUt i fra dr\u00f8ftingene i kap. 2 vil en mer formalisert modell for hypotesepr\u00f8vingen utledes i kap. 3. Fire hypoteser vil bli utledet og testet i den p\u00e5f\u00f8lgende case-studien. Hovedhypotesen vil v\u00e6re at i perioder med vesentlig overkapasitet i st\u00e5lmarkedet, vil markedsintervensjon fra EF tendere til \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y.\n\nCase-studien vil i hovedsak gjennomf\u00f8res med kvalitativ metode. Kvantitative m\u00e5l p\u00e5 overkapasitet og markedsintervensjon vil likevel inng\u00e5 som en viktig del av studien.\n\nDen empiriske studie - EFs st\u00e5lpolitikk 1970 - 1987\n\nSelv om statsanalogien vil bli anvendt under spesifiserte forutsetninger i studiet av EFs st\u00e5lpolitikk, vil det i del 4.1. bli redegjort for de spesifike parametre som gj\u00f8r en slik forutsetning mer relevant p\u00e5 st\u00e5lomr\u00e5det enn p\u00e5 mange andre felt. EF har gjennom traktaten for det Europeiske Kull- og St\u00e5lfellesskap (EKSF) en helt spesiell myndighet innen st\u00e5lsektoren. I handelspolitikken er ogs\u00e5 EF planet mer sentralt enn p\u00e5 mange andre felt. Dette sammen med at EF planet faktisk spilte en meget sentral rolle i st\u00e5lpolitikken, vil det bli argumentert for forsvarer de analytiske forutsetninger som er gjort i studien. Det hevdes rimeligvis ikke at andre tiln\u00e6rminger, med fokus p\u00e5 intern organisatorisk dragkamp og spill mellom medlemsstater ikke kan v\u00e6re fruktbare alternative perspektiv.\n\nI kap. 4 gis en kort redegj\u00f8relse for to parametre i EFs st\u00e5lpolitikk 1970 - 1987: EKSF-traktaten og strukturen til st\u00e5lindustrien i Fellesskapet i denne perioden. Et premiss i dr\u00f8ftelsen er at de spesielle virkemidler innenfor EKSF i beste fall kan bidra til forst\u00e5else av sider ved den form for intervensjon som etterhvert ble gjennomf\u00f8rt, ikke at tiltakene faktisk ble satt i verk.\n\nI kap. 5 beskrives f\u00f8rst kort utviklingen i st\u00e5lmarkedet i den aktuelle periode. Herunder vises utviklingen mht. analysemodellens sentrale uavhengige varibel, grad av overkapasitet i EFs st\u00e5lindustri. I p\u00e5f\u00f8lgende del beskrives og dr\u00f8ftes EFs politikk i det aktuelle tidsrom. Det skilles mellom tiltak i det interne marked p\u00e5 den ene side og ytre, handelspolitiske tiltak p\u00e5 den annen. I den empiriske dr\u00f8ftelse s\u00f8kes analysert hvordan EFs politikk endret seg i mer intervensjonistisk retning i l\u00f8pet av perioden. Det s\u00f8kes herunder vist hvordan EF etterhvert iverksatte b\u00e5de ensidige instrumenter (internt og eksternt) og to-sidige, forhandlede tiltak overfor handelspartnere. En egen del (5.5.) omhandler responsen fra industriinteresser og deres forhold til EFs politikk. I siste del av case-studien testes en hypotese vedr\u00f8rende EFs bestrebelser p\u00e5 legitimering av politikken i mulilaterale fora (OECD prim\u00e6rt).\n\nFunn, implikasjoner og begrensninger dr\u00f8ftes i det konkluderende kap. 6. Herunder kommenteres ogs\u00e5 case-studiens validitet og reliabilitet.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4dc9bd8-6bcd-453b-93d5-aba5ac8048a3"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/glassplate-over-benkeplate/77253", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00660-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:07Z", "text": "# Anbud Glassplate over benkeplate \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Januar 2010\n\nJeg \u00f8nsker tilbud - fastpris - p\u00e5 glassplate p\u00e5 vegg mellom benkeplate og overskap p\u00e5 kj\u00f8kken. Muligens ogs\u00e5 montering. \n \nPlaten skal v\u00e6re hvitmalt/-foliert og herdet glass da den skal st\u00e5 over bl.a. komfyr. Dersom dere tilbyr andre farger enn hvit er jeg interessert i \u00e5 f\u00e5 et pristilbud p\u00e5 dette ogs\u00e5. \n \nM\u00e5lene er 2,51 (b) x 49,5 (h). En utfordring er at veggen bak er noe konkav (ca 8 mm forskjell p\u00e5 midten av veggen i forhold til sidene).\n\n**Glassarbeider\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0d7d272-c303-43f8-a95d-1ebface7be09"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Pagripelse-etter-evakuering-pa-Heathrow-384636b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00595-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:32:40Z", "text": "# P\u00e5gripelse etter evakuering p\u00e5 Heathrow\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:40\n\nPublisert: 10.okt.2006 16:19\n\n \nEn terrormistenkt mann er p\u00e5grepet etter at en terminal ble evakuert p\u00e5 Heathrow-flyplassen i London tirsdag p\u00e5 grunn av en mistenkelig sekk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn mann l\u00f8p inn i terminal 2 og slapp sekken i innsjekkingsomr\u00e5det, sier flyplassansatte. \u2013 En terrormistenkt mann er p\u00e5grepet i forbindelse med denne hendelsen, sier en talskvinne for politiet. En anonym flyplasskilde sier til nyhetsbyr\u00e5et Reuters at en test p\u00e5viste eksplosiver i sekken, men at det ikke var snakk om en bombe. \u2013 Det var ingenting farlig eller giftig i bagasjen, sier en talsmann for London-politiet til nyhetsbyr\u00e5et AFP. Terminalen ble if\u00f8lge politiet evakuert som en forholdsregel, og vitner meldte om at passasjerer ble holdt p\u00e5 en avstand p\u00e5 om lag 300 meter. En administrasjonsbygning i n\u00e6rheten ble ogs\u00e5 evakuert. Terminalen ble gjen\u00e5pnet klokken 18.00 etter at politiet hadde gjennoms\u00f8kt sekken.Som et resultat av stengingen var det lange k\u00f8er ved inngangspartiene til terminalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7228c2b7-43b0-42ed-886c-578553ea2751"} +{"url": "http://www.life.no/butikker/hordaland/life-vestkanten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00201-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:39Z", "text": "# Life Vestkanten\n\n\n\n## \u00c5pningstider\n\nL\u00f8r: 10.00\u201318.00\n\n Telefon: 46 41 13 88 firstname.lastname@example.org Adresse: Vestkanten Senter, Loddefjordveien 2, 5171 Loddefjord \n\nVil du fremme helse og velv\u00e6re, er Life Vestkanten butikken for deg.\n\nVi har det meste innen kjente merkevarer, og vi tibyr ett stort utvalg i kosttilskudd og \u00f8kologisk hudpleie av ypperste kvalitet. \u00a0Vi har ogs\u00e5 et godt utvalg innen \u00f8kologisk mat.\u00a0\n\nKom innom for en hyggelig handel.\u00a0\n\n### \\- Handle i noen av v\u00e5re 125 butikker eller p\u00e5 life.no \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2146cff6-0fbf-4dc4-a3b4-6b5a018d266d"} +{"url": "https://snl.no/dikromater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00663-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:14Z", "text": "# dikromater\n\n dikrom\u02c8ater\n\nDikromater, forbindelser som inneholder dikromat(VI)-ionet, Cr\u2082O\u2087\u00b2\u207b. Natrium-, kalium- og flere andre dikromater er lett l\u00f8selige i vann. Dikromat er i likevekt med kromat, og likevekten avhenger av vannets surhetsgrad, pH. Dikromater og deres vandige l\u00f8sninger har en r\u00f8dgul farge og virker sterkt oksiderende. Har funnet anvendelse som oksidasjonsmiddel, som middel mot korrosjon og for fremstilling av fargepigmenter. Pga. stoffets karcinogene effekt, er bruken n\u00e5 mer restriktiv enn tidligere. Jfr. kromforbindelser.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Dikromater. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/dikromater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18987838-95b5-4dc6-b879-9925e4014f9f"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/ref_hj.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00388-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:16Z", "text": "## En kopi av Hjalmar Johansens kajakk\n\nNovember 2002 fikk jeg telefon fra Fred Johansen, s\u00f8nnes\u00f8nn til polfareren Hjalmar Johansen. Fred \u00f8nsket p\u00e5 vegne av sin venn fra \u00f8sterrike, Fritz Heisler, \u00e5 f\u00e5 bygget en kopi av kajakken som bestefaren Hjalmar benyttet sammen med Fridtjof Nansen p\u00e5 nordpolsferden 1. Framferd. Kajakken skulle v\u00e6re s\u00e5 autentisk som mulig, helt ned til minste detalj, og doneres til polarmuseet i Troms\u00f8, som en hyllest til Hjalmars minne. \nJeg takket ja, og begynte arbeidet med \u00e5 unders\u00f8ke originalen, som ligger p\u00e5 Frammuseet i Oslo. Det skulle vise seg vanskeligere enn f\u00f8rst antatt \u00e5 bygge denne kajakken. Originalen var bygget av bambus, og f\u00f8rste vanskelighet besto i \u00e5 bestille bambus i rett kvalitet og st\u00f8rrelse fra Kina. \n \nDuken besto av gamle seil satt inn med blant annet Nansens hjemmelagde \"maling\", som han fremstilte under overvintringen p\u00e5 Frans Josefs Land. Malingen besto av spekk, sot og finmalte isbj\u00f8rnknokler. Dette var litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e5 vi n\u00f8yde oss med et liknende malingprodukt. Alle lapper og flenger fra originalen ble notert og laget maken p\u00e5 kopien. \nPadle\u00e5ren var en gammel ski som var h\u00f8vlet til som en gr\u00f8nlands\u00e5re. Denne ble n\u00f8yaktig kopiert, tj\u00e6rebehandlet, og levert sammen med kajakken. \nKajakken ble donert til Troms\u00f8 Polarmuseum i pinsen 2003. Jeg og min s\u00f8nn Olav var heldige og ble invitert med p\u00e5 tur til Troms\u00f8 av Fritz Heisler og hans samboer. \n \nP\u00e5 bildet fra venstre: Fritz Heisler, Anders Thygesen, Olav Wigen Thygesen, Karin Voigt og Fred Johansen \nDet var stort oppm\u00f8te av presse og TV da kajakken skulle overrekkes. Den m\u00e5tte selv\u00f8lgelig pr\u00f8ves p\u00e5 vannet f\u00f8rst. Fritz, som hadde bestilt verket, var klar for en padletur i Troms\u00f8sundet. Journalistene hadde skaffet en f\u00f8lgeb\u00e5t, og pr\u00f8veturen ble filmet i alle tenkelige vinkler. Med alle s\u00f8mmene og lappene var jeg spent p\u00e5 hvor bra kajakken holdt tett - en spenning som journalistene tydeligvis delte. Heldigvis holdt den tett nok til pr\u00f8veturen, selv om den lakk litt; men som vi ble enige om etterp\u00e5 var det bare helt riktig, for originalen lakk ogs\u00e5\\!\u00a0 \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eefdd600-021d-450a-a50d-8e11a68317f2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Aram_Khalili", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:30Z", "text": "\\* Antall seriekamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 8. desember 2014.\n\n**Aram Khalili** (f\u00f8dt 28. juli 1989 i Bukan, Kurdistan, Iran) er en norsk fotballspiller som spiller for Bryne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a5759e9-671d-412a-8830-088a80fd2eef"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1314016847_22aug2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00268-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:35Z", "text": "## \n### making a house a home.\n\nein kan jo leita seg gal p\u00e5 s\u00e5nt som skal gjera huset til ein heim, s\u00e5 langt har me f\u00e5tt p\u00e5 plass mange av dei sm\u00e5 tinga men ingen av dei store. det er spennande og fantastisk og utfordrande og dette h\u00e5par eg p\u00e5: \n \n \n \n**respatex** \n \n \n \nme har leita etter respatex sidan dag ein. det einaste me har funne er eit som ikkje er av typen me vil ha og som kostar 20.000 kroner. \u00e5h for ein fryd om nokon berre kunne k\u00f8yrt eit bord fra skandinavia og hit og boms hadde me eit bord som eg elskar. helst skal det vera lysebl\u00e5tt med m\u00f8nster i seg. \n \n \n**glas** \n \n \n \nskikkelig fine femti/sekstitalsglas som er tynne tynne med eit eller anna fantastisk fint m\u00f8nster p\u00e5. helst i sitt eige stativ med seks glas. dr\u00f8mmen. \n \n \n**sengeteppe** \n \n \n \neit stort lappeteppesengeteppe i kanskje ulike m\u00f8nster i bl\u00e5tt og kvitt i store ruter. som skulle ligga over senga kvar dag og n\u00e5r eg kom heim fra \u00e6rend s\u00e5 skulle eg berre kasta meg ned p\u00e5 senga og sj\u00e5 i taket i fem minutt mens eg h\u00f8yrte p\u00e5 badekaret fylla seg sj\u00f8lv. \n \n \n**hortensia** \n \n \n \nein av mine store interi\u00f8rdr\u00f8mmar er \u00e5 leva som i mulberry-reklamane som tim walker gjorde for s/s 2011. \u00e5h gud hortensia. dette skal eg faktisk gjera. typ i dag. \n \n**spegel** \n \n \n \nein stor gullspegel over sofaen i stova, i ei fantastisk form som fekk rommet til \u00e5 f\u00f8last som noko heilt anna. \n \n \n \n*things i really covet for the apartment; respatex/formica: we've been looking for a formica table since day one, the only one we've found is the kind we don't want and it's 2000 pounds. how glorious it would be if someone could just drive from scandinavia with a table and all of the sudden i'd just have a table i love. glasses: really good quality tumblers from the fifties/sixties, thin thin glass with some charming pattern on it. preferably in it's own stand, oh. quilt: a quilt made from different patterns in blue, to lie on the bed every day and when i came home from an errand i'd just throw myself on the bed and look to the ceiling for five minutes while i listened to the bathtub fill itself. hydrangeas: one of my bigges interior dreams is to live in a mulberry s/s 2011 ad, shot by tim walker. oh hydrangeas. i'm actually going to do that, like today.*\n\n26.aug.2011 @ 12:10 om innredning. link \n \n\n-----\n\n##### kommentarar:\n\nFin plan\\! Har du sjekket om det fins noe p\u00e5 etsy.com? Der er det jo helt enorme mengder med ting. Mer enn 2000 sengetepper, 1500 gullspeil, og helt sikkert noen fine gamle glass med m\u00f8nster p\u00e5.\n\n26.aug.2011 @ 12:30 \nposta av: Ane\nhvorfor sier du ikke lenger \"han der fine\"? det var s\u00e5 koselig\n\n26.aug.2011 @ 12:40\n\nposta av: hjartesmil\n\nmarit: brukar typ to timar kvar dag p\u00e5 etsy/ebay/gumtree, haha\\! det kjem litt etter litt. trur eg skal bestilla raudvinsglas i dag\\!\n\n26.aug.2011 @ 12:53 \nAne: f\u00f8lte meg berre ferdig med det\\! ganske befriande og herlig, egentlig.\n\n26.aug.2011 @ 12:54 \nSavnar deg Mariell. Er alltid innom for \u00e5 sj\u00e5 ko de har styrt p\u00e5 med. Er no p\u00e5 Mongstad, p\u00e5 jobb. Gler meg til me kjem over til dikka. I mellomtiden f\u00e5r me Skypast. Glad i deg Mella mi. Hels husbonden :-)\n\n26.aug.2011 @ 12:55\n\nS\u00e5 herlig\\! \\<3\n\nTror det blir fantastisk\\! Dere er fine\\!\n26.aug.2011 @ 12:58\n\nS\u00e5 utrolig s\u00f8t faren din er :) :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4125a754-1ace-4981-aba0-93eefc9c070d"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/restaurering-av-liten-veranda-og-innsetting-av-folded%C3%B8r/211378", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00510-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:47Z", "text": "# Anbud Restaurering av liten veranda og innsetting av folded\u00f8r \n\nRegistrert Dato: Fredag 17. August 2012\n\nEtter lengre tids lekkasje gjennom gammelt sinkdekke m\u00e5 vi bytte kledning og gulv p\u00e5 store deler av veranda. I den forbindelse skal vi ogs\u00e5 sette inn folded\u00f8r ut mot veranda. Denne er allerede bestilt fra sparevinduer. No og ventes i l\u00f8pet av august. Det er en forutsetning at firmaer som skal gi anbud vil sette inn d\u00f8ren som vi har bestilt. Det er ogs\u00e5 en forutsetning at firmaet er norskregistrert og kan gi garanti p\u00e5 sitt arbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e62deed8-6760-4f7f-9d5e-7bca1fb45b97"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/perlekransen-oskar-stein-bj%C3%B8rlykke-9788254310496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00622-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:06Z", "text": "| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter: | Oskar Stein Bj\u00f8rlykke |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006 |\n| Antall sider: | 35 |\n| Illustrat\u00f8r: | Piotrowska, Malgorzata |\n| Forlag: | Det Norske Bibelselskap |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788254310496 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 3 - 6 |\n\n##### Omtale Perlekransen\n\n Kristuskransen for barn. Boka er skrevet spesielt for barn som vil bli kjent med Kristuskransen. Kan brukes i gruppesammenhenger eller i hjemmet. Her er fortellinger fra Bibelen, rim og b\u00f8nner for hver perle. Finnes i bokm\u00e5l og nynorsk utgave. Til \"Perlekransen\" er det ogs\u00e5 et opplegg for ledere til bruk i kirkelig undervisning, \"Kristuskransen med barn\" av Torunn Fatland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d498b5e8-4e46-454c-becf-9a83d65a5035"} +{"url": "https://www.document.no/2015/07/31/mh370-was-downed-ble-styrtet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00365-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:30Z", "text": "## \u2013 MH370 \u00abwas downed\u00bb \u2013 ble styrtet\n\nAv: Hans Rustad \u00a0 31. juli 2015, 23:32\n\nVisetransportminister i Malaysia sier de sitter p\u00e5 \u00aboverbevisende bevis\u00bb for at MH370 ble styrtet. Trolig mener han at flyet bevisst ble styrtet i havet. Spekulasjonene vil begynne om hva som var motivet.\n\nHva slags bevis snakker viseministeren om? Hvorfor sier han ikke mer, n\u00e5 som man har funnet bevis.\n\n\u00a0\n> Deputy transport minister Abdul Aziz Kaprawi said there was now \u00abconvincing evidence\u00bb that MH370 was downed in the Indian Ocean, where Reunion is situated.\n\nVingen som ble funnet p\u00e5 Reunion torsdag morgen ankommer Frankrike l\u00f8rdag morgen. Det blir tatt til et laboratorium som if\u00f8lge CNN i l\u00f8pet av kort tid kan avgj\u00f8re om flyet ble sprengt i luften eller brakk opp da det traff vannet.\n\n> The laboratory helped investigate the 2009 crash of Air France Flight 447, and its \u00abengineers would be able to identify quickly whether the plane exploded in the air or whether it broke when hitting the water,\u00bb the source told CNN.\n\nhttp://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/malaysia/11777005/Malaysian-officials-say-they-are-close-to-solving-riddle-of-MH370.html\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a81d9d-d0dc-4954-8761-fa52c4937712"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/snakk-med-mobilen-over-adsl-linjen/210177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:23Z", "text": "# Snakk med mobilen over ADSL-linjen\n\nTelia tester n\u00e5 en ny mobil fra Motorola som lar brukere snakke billigere fordi den bruker deres ADSL-linje.\n\n - Harald Brombach\n - Einar Ryvarden\n - 4\\. mai 2005 - 08:59\n\nTanken er besn\u00e6rende enkel - bruk mobilen ogs\u00e5 n\u00e5r du er hjemme, men da kobler den seg opp mot ADSL-linjen din og lar deg snakke mye billigere.\n\nDet er dette danske delen av TeliaSonera som n\u00e5 tester dette sammen med Motorola, skriver den danske avisen Berlingske Tidende. Systemet bruker bluetooth-teknologien som ligger i de fleste mobiler til \u00e5 kommunisere med ADSL-modemet.\n\nTeknikken fra Motorola gj\u00f8r ogs\u00e5 at inng\u00e5ende samtaler til fast-telefonnummeret blir satt over til mobiltelefonen. Den s\u00e5kalte UMA-teknikken bruker en bluetooth-basestasjon med en rekkevidde p\u00e5 25-50 meter.\n\nForel\u00f8pig er det bare Motorola som har mobiler med UMA-teknikken innebygd, skriver idg.se.\n\n\\- Om kundene bruker mobil, fasttelefon eller IP-telefoni er ikke det viktigste for oss. Det viktigste er at vi beholder kunden, sier Kennet R\u00e5dne i Telia.\n\nTelia p\u00e5peker at i tillegg til \u00e5 kutte mobilregningen, f\u00e5r brukerne en annen stor fordel - det er p\u00e5 mobilen de fleste brukere har sitt kontaktregister og kanskje andre ting som kalender.\n\nN\u00e5r brukeren forlater hjemmesonen, kobles man fra Bluetooth-sonen og alle samtaler fungere som vanlig over GSM/3G.\n\nMotorola-l\u00f8sningen, som Telia kaller \"Telia mobile @ home\", er forel\u00f8pig under uttesting hos 50 privatkunder, men det er ikke satt noen konkret dato for lanseringen.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "34930f95-cbcf-47f3-8c2b-45166b9805fb"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/dette-multikopteret-skygger-unna-norske-flyplasser/275179", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00530-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:07Z", "text": "# DJI PHANTOM 2 VISION+\n\n## Dette multikopteret skygger unna norske flyplasser\n\nTUTV: Se video av DJIs siste innovasjon.\n\n - Lars Lillo Ulvestad\n - Industri\n - 7\\. april 2014 - 21:12\n\nDJIs siste flyvende fotograf har f\u00e5tt \u00f8kt rekkevidde, l\u00e5ser seg stabilt i luften og kan filme i et ekte ovenfra og ned-perspektiv.\n\n**Multikopteret er ogs\u00e5 fullspekket av avanserte funksjoner som kompenserer for b\u00e5de menneskelig svikt og ubetenksomhet.**\n\nPhantom 2 Vision+ er DJIs siste tiln\u00e6rming til \u00e5 lage UAV (unmanned aerial vehicle) som \"hvem som helst\" kan betjene.\n\nN\u00e5r multikopteret begynner \u00e5 fly ut av rekkevidde, vender den automatisk tilbake til piloten p\u00e5 bakken.\n\nEn spennende ny sikkerhetsfunksjon er hvordan den automatisk unng\u00e5r \u00e5 fly steder der den ikke burde v\u00e6re.\n\n#### GPS-funksjon\n\nInnebygget GPS gj\u00f8r at multikopteret til enhver tid vet hvor det befinner seg, s\u00e5 sant den har tilstrekkelig GPS-forbindelse. Dette gj\u00f8r flere av de fiffige funksjonene mulig.\n\n**\u2013 N\u00e5r som helst, kan du legge fra deg fjernkontrollen, og den vil sveve n\u00f8yaktig der du forlot den, sier direkt\u00f8r for Aerial Imaging Erik Scheng i en promovideo fra DJI.**\n\nMuligheten Phantom 2-serien har til \u00e5 bruke mobiltelefonen som videostyringsenhet (FPV) gir ogs\u00e5 muligheter for avanserte\u00a0varslinger n\u00e5r multikopteret n\u00e6rmer seg ulike farer.\n\n**Les ogs\u00e5: Gamle helikoptre f\u00e5r nytt liv som ubemannede fart\u00f8y**\n\n\n\n#### Kontrollert \"fy-sone\"\n\nEnhver f\u00f8rer av fjernstyrte UAV-er burde ha vett nok til \u00e5 ikke fly med en privat drone p\u00e5 Flesland eller Gardermoen, men uaktsomhet kan forekomme med st\u00f8rre frekvens n\u00e5r slike dingser blir mer og mer utbredt.\n\nAlle multikoptere i Phantom 2-serien f\u00e5r en fastvareoppgradering som gj\u00f8r at fart\u00f8yene unng\u00e5r kontrollerte luftrom der en fjernstyrt drone ikke har noen grunn til \u00e5 v\u00e6re.\n\n**Her er de norske no-fly-sonene som Vision+ automatisk unng\u00e5r:**\n\n - Oslo lufthavn, Gardermoen\n - Troms\u00f8 lufthavn, Langenes\n - \u00c5lesund lufthavn, Vigra\n - Bergen lufthavn, Flesland\n - Moss lufthavn Rygge\n - Haugesund lufthavn, Karm\u00f8y\n - Sandefjord lufthavn, Torp\n - Stavanger lufthavn, Sola\n\n\u2013 Oppdateringen vil laste ned en global GPS-database over luftrom med restriksjoner i din Phantom. Denne funksjonen vil bare v\u00e6re aktiv hvis det er tilstrekkelig med GPS-signal, sier Michael Perry, som er PR-direkt\u00f8r i DJI.\n\nDJI opererer med to kategorier for flyplasser: A og B.\n\nKategori A er st\u00f8rre internasjonale flyplasser. Oslo Lufthavn, Gardermoen er den eneste flyplassen i Norge som er listet med kategori A i DJIs database.\n\n**Innen en radius p\u00e5 2,4 kilometers fra flyplassen, vil det bli umulig \u00e5 i det hele tatt lette multikopteret. Forbi denne sonen og ut til en avstand p\u00e5 8 kilometer blir det lagt begrensninger p\u00e5 hvor h\u00f8yt dronen kan fly, s\u00e5 den ikke er til hinder for tyngre flytrafikk.**\n\nFlyr du inn i kjernen av no-fly-radiusen, vil dronen lande s\u00e5 fort den registrerer at den er en plass den ikke skal v\u00e6re. Innenfor den utvidede sikkerhetsradiusen, vil fart\u00f8yet justere seg automatisk etter den angitte maksh\u00f8yden for omr\u00e5det. Den vil alts\u00e5 tvinge seg selv til \u00e5 fly lavere.\n\n#### \u00d8kt rekkevidde\n\nRekkevidden p\u00e5 Phantom 2 Vision+ er betydelig forbedret n\u00e5r det kommet til rekkevidde. Der forl\u00f8peren Vision (uten pluss) har en rekkevidde p\u00e5 300 meter, har Vision+ 500-700 meters rekkevidde.\n\nMultikoptrene i Phantom 2-seriene kan komme opp i en makshastighet p\u00e5 54 kilometer i timen, dog dette veldig tydelig ikke blir anbefalt av produsenten.\n\n\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b6ae393-f445-4865-bde3-9d6832b5901a"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/cordon-bleu/183260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00107-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:53Z", "text": "# Cordon Bleu\n\nCordon Bleu er kanskje ikke spesielt utbredt i de norske hjem. Unn deg noe\u00a0saftig og godt - og for deg kanskje nytt, som ogs\u00e5 er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 lage til en fredagskveld. En passende r\u00f8dvin h\u00f8rer til.\n\n## Cordon Bleu\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Ingredienser\n\n4 skiver (ca. 600 g) oksekj\u00f8tt, benfritt\n\nsalt\n\npepper\n\npaprikapulver\n\n4 skiver kokt skinke\n\n4 skiver vellagret Sveitser eller Norzola\n\nhvetemel\n\n1 egg\n\ngriljermel\n\nmeierism\u00f8r til steking\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nDet blir bra resultat med Cordon Bleu av oksekj\u00f8tt, selv om det egentlig benyttes kalvekj\u00f8tt.\n\nSkj\u00e6r en \"lomme\" i kj\u00f8ttet. Krydre kj\u00f8ttet inni og utenp\u00e5. Fyll \"lommen\" med skinke og ost. Trykk kj\u00f8ttet godt sammen. Vend kj\u00f8ttstykkene i mel, pensle dem med sammenvispet egg og vend dem i griljermel. Brun sm\u00f8ret lett i stekepannen. Stek kj\u00f8ttet 3-4 minutter p\u00e5 hver side. Overflaten skal v\u00e6re spr\u00f8 og lys brun.\n\nServer med potet og salat til.\n\n**Min Kokebok**\n\nVisste du at du n\u00e5 kan legge alle dine gode oppskrifter ut p\u00e5 nettet? I Ap\u00e9ritifs nye tjeneste; Min Kokebok kan du opprette din egen profil der du samler alle de gode oppskriftene du har liggende i skap og skuffer hjemme. Du velger selv om du vil dele noen av dine oppskrifter med andre brukere av Min Kokebok.\n\nI tillegg har du full tilgang p\u00e5 samtlige oppskrifter i **Ap\u00e9ritifs Kokebok** samt **Dagens rett** og kan dermed ved ett enkelt tastetrykk legge enhver av disse oppskriftene inn i\u00a0din egen kokebok. Straks du har logget deg inn p\u00e5 tjenesten f\u00e5r du opp et nytt valg for dette under samtlige oppskrifter i kokeboka, bartender og Dagens rett. Enkelt og greit. Har du tilgang p\u00e5 nett, ja da har du tilgang til dine oppskrifter - 24 timer i d\u00f8gnet - uansett hvor du befinner deg.\n\n**Her** kan du registrere deg som bruker av Min Kokebok.\n\n** Dagens rett Mat Oppskrifter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9faf4f56-5b2e-4bb4-b56d-5eacee2d9475"} +{"url": "http://shopping.side2.no/julegaveguide-dette-kjoper-du-til-tenaringen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00063-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:12Z", "text": " Publisert 19.11.15 \n\n\u00c5rets vanskeligste julegave er snart i boks.\n\nPenger, iPhone eller dunjakke? Det er ikke s\u00e5 lett med disse ungdommene, for ofte har de spesifikke og dyre julegave\u00f8nsker. Og det er ikke alle som har mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe gaver i fleretusenkronersklassen. S\u00e5 da blir det penger da, eller?\n\nNeida \u2013 det er mye annet fint du kan gi ogs\u00e5, hvis du ikke skal sl\u00e5 p\u00e5 stortromma og kj\u00f8pe en dyr gave som en mobil eller en dunjakke.\n\n**Sjekk rimelige mobiler p\u00e5 MyTrendyiPhone**\n\n**Sjekk v\u00e5r guide til vinterjakker for han her, og se popul\u00e6re vinterjakker til henne her.**\n\n\u00a0\n## Gaveguide ten\u00e5ringen:\n\nHer er forslag til mange flotte gaver i flere forskjellige prisklasser, ungdommen vil bli glad for. Det kan for eksempel v\u00e6re\u2026\n\n## \u2026en kul skjorte\n\n## \u2026parfyme\n\n\u00a0\nDet er jo noe man sjelden unner seg selv, og derfor den perfekte gaven. Velg blant de nye og popul\u00e6re, eller g\u00e5 for den du vet de liker best.\n\n\u00a0\n### Dufter til han\n\n\n\n### Dufter til henne\n\n \n## \u2026en fin lue\n\n\u00a0\n\nKan man noensinne f\u00e5 nok luer?\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n**Her finner du mange luer til han**\n\n## \u2026en interessant bok\n\n\u00a0\n\nDet er viktig \u00e5 minne de p\u00e5 at lesing ogs\u00e5 kan v\u00e6re en vakker hobby, og ikke bare noe man m\u00e5 gj\u00f8re under studietiden.\n\n\n\n** \nSe hele topplisten og bestill b\u00f8ker rett hjem i posten her**\n\n\u00a0\n\n## \u2026en ny jakke/k\u00e5pe\n\n\u00a0\n\nI Norge varer n\u00e5 vinteren i to m\u00e5neder, h\u00f8sten og v\u00e5ren i 9 og sommeren i en. S\u00e5 da er det fint med flere overgangsjakker/lettere jakker \u00e5 bytte p\u00e5. Frakker, tynne fritidsjakker, tynne boblejakker, parkaser etc. er jakkene vi ser mer og mer av, og det er ikke uten grunn.\n\n\n\nKlikk her for \u00e5 se flere jakker til han\n\n\u00a0\n\n\n## \u2026hodetelefoner\n\nS\u00e5 de kan r\u00f8mme inn i sin egen verden p\u00e5 vei til eller fra reisem\u00e5let. Her er det store prisforskjeller, s\u00e5 det kommer litt an p\u00e5 hvor mye du vil gi, men p\u00e5 CDon finner du et stort utvalg.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## \n## \u2026. gavekort p\u00e5 en reise\n\n\u00a0\n\nShoppingtur med mor eller fotballtur med far. Bestill tur og pakk inn bekreftelsen i en julegaveboks.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## \u2026en opplevelse\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nUngdom trigges av opplevelser s\u00e5 et gavekort eller en \u00abYouWish-boks\u00bb vil alltid falle i smak. En opplevelse er noe vi aldri glemmer og vi blir en erfaring rikere.\n\nPopul\u00e6re aktiviteter til han er\u00a0Escape room, bobraft, privattime med MMA, RIB-safari eller Flyboard.\n\nTil henne g\u00e5r du for Modell for en dag, klassisk spapakke, Spa manikyr, sjokoladesmaking eller et privat makeupkurs.\n\n## \u2026sportsutstyr\n\n\u00a0\nVi elsker trening, kl\u00e6r utstyr og sko. Kj\u00f8per du dette til ten\u00e5ringen kan du ikke tr\u00e5 feil\\! Sko, tights, topper, jakker, \u00a0ull- og superundert\u00f8y er popul\u00e6rt.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ca0af88-ca86-49ff-b11c-28f356902e68"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stereokjemi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00348-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:08Z", "text": "# Stereokjemi\n\n\n\nDe ulike typer av isomerer. Stereokjemi fokuserer p\u00e5 stereoisomerer.\n\n**Stereokjemi**, en gren av kjemi, studiet av relative romlige arrangement av atomer innen molekyler. En hovedgren av stereokjemi er studiet av kirale molekyler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3554719-af33-4eaf-9b80-1466d7eebd8a"} \ No newline at end of file