fikk permitteringsvarsel\n\nHalvor Fjermeros har v\u00e6rt fagforeningsmedlem i hele sitt yrkesaktive liv. Helt til i mars i \u00e5r. M\u00e5neden etterp\u00e5, i april, f\u00e5r han varsel om permittering i posten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75ae448-79bb-4d03-aeb0-94b80ebb2297"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ble-ikke-beskyttet--mot-leiemordere-201790b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:46Z", "text": "# Ble ikke beskyttet mot leiemordere\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:55\n\nPublisert: 15.des.2010 14:27\n\n - \n \n Amerikanske myndigheter fryktet at Ali Israilov ville bli drept i Norge, og var kritiske til den norske h\u00e5ndteringen av saken. FOTO: HELSINGFORSKOMITEEN \n\nAli Israilov er truet p\u00e5 livet av tsjetsjenske og russiske leiemordere. Norsk politi ga ham en trygghetsalarm til beskyttelse.\n\nHistorien om den tsjetsjenske menneskerettighetsforkjemperen Sharpudi Israilov, kalt Ali Israilov, tegner et overraskende og dystert bilde av norsk etterretning.\n\n**Norge har ikke prioritert \u00e5 beskytte ham.**\n\nLekkasjer fra Wikileaks-dokumenter viser at USAs ambassade i Oslo fryktet for Israilovs liv i Norge, og derfor sendte ham til et mer beskyttet liv i USA.\n\n## I rettssak i Wien\n\nAli Israilov er hovedperson i en av Europas st\u00f8rste menneskerettighetssaker. I Wien p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 en rettssak mot dem som mistenkes \u00e5 st\u00e5 bak drapet p\u00e5 hans s\u00f8nn, Umar Israilov (28). Aktoratet peker p\u00e5 tsjetsjenske tjenestemenn, n\u00e6rt knyttet til president Ramzan Kadyrov \u2013 russernes sterke mann i Tsjetsjenia.\n\nAli Israilov er selv ikke i tvil om hvem som bestilte drapet p\u00e5 hans s\u00f8nn, som ble beg\u00e5tt 13. januar i fjor. Drapet skjedde etter at far og s\u00f8nn selv hadde v\u00e6rt utsatt for smertefull tortur som de hevder presidenten i egen person utf\u00f8rte. Begge tok siden saken mot Kadyrov til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.\n\n**I tillegg til Umar Israilov, er en rekke personer knyttet til saken tatt av dage.**\n\n\u2014 De hadde festet ledninger til kroppen min i tortursenteret i Tsjentoroi. Det var han som satte p\u00e5 str\u00f8mmen. Han smilte da han gjorde det. Det var et helvete av smerte, uttalte han til Dagbladet da rettssaken startet i begynnelsen av desember.\n\n## Stoler ikke p\u00e5 norsk sikkerhet\n\nDokumenter fra Wikileaks viser at Den norske Helsingforskomiteen har tatt kontakt med den amerikanske ambassaden, i frykt for Israilovs liv. USAs ambassade sl\u00e5r full alarm.\n\n**I et brev til amerikanske myndigheter peker ambassadens diplomater p\u00e5 at Norge ikke vil gi Israilov vitnebeskyttelse fordi han vitner i en sak utenfor landets grenser.**\n\nDe skriver videre at Israilovs lokale politikontor f\u00e5r det fulle ansvar for Israilovs sikkerhet. Den truede mannen blir dermed utelukkende utstyrt med en trygghetsalarm, slik at han kan tilkalle politi dersom noe skulle skje, if\u00f8lge ambassaden.\n\n\u00abDette er \u00e5penbart fryktelig utilstrekkelig, gitt de metoder som blir brukt av tsjetsjenske og russiske drapsmenn i andre europeiske land (og i Russland),\u00bb skriver ambassaden i et brev fra i fjor sommer.\n\n## Mangel p\u00e5 ressurser\n\nAmbassaden setter den manglende beskyttelsen i sammenheng med lite ressurser i norsk politi, manglende erfaring med organisert kriminalitet og en naiv holdning til hvilken trussel det inneb\u00e6rer.\n\n**Diplomatene peker p\u00e5 at Israilovs s\u00f8nn ble drept mens han bodde i \u00d8sterrike, etter en rekke henvendelser fra hans familie til politiet om \u00e5 gi ham \u00f8kt sikkerhet.**\n\n\u00abAmbassaden tror at tilsvarende b\u00f8nner til norske myndigheter ville v\u00e6re tilsvarende uten effekt, grunnet norsk lov, mangel p\u00e5 ressurser, og den generelle holdningen \u00abdet skjer ikke her\u00bb, st\u00e5r det \u00e5 lese.\n\n## Hentet til USA\n\nAmbassaden argumenterer sterkt for at USA m\u00e5 ta ansvar for den truede tsjetsjeneren fordi Norge ikke kan sikre livet hans. \u00abAmbassaden tror Norge ikke har vilje eller evne til \u00e5 gj\u00f8re det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte herr Israilov,\u00bb skriver ambassaden.\n\nAmbassaden mener Israilovs sak i menneskerettighetsdomstolen representerer en av de f\u00e5 juridiske anklagene mot truslene mot menneskerettighetsforkjempere og journalister i Russland og Tsjetsjenia, og argumenterer for dette som en viktig sak for USA.\n\nUSA svarte med \u00e5 gi tsjetsjeneren opphold og beskyttelse.\n\n## \u2014 Ikke sikker i Norge\n\nAage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomiteen ser til Aftenposten at sikkerheten rundt Israilov i Norge ikke har v\u00e6rt tilstrekkelig.\n\n**- Vi opplevde at PST ikke satte i verk tilstrekkelige tiltak. De sa at han ikke var norsk statsborger, og at det var vanskelig \u00e5 gi ham prioritet,** sier Borchgrevink.\n\nHan er ogs\u00e5 kritisk til at lokalt politi fikk ansvar for en tsjetsjener truet p\u00e5 livet.\n\n\u2014 En kan ikke forlange at et lokalt politikontor skal v\u00e6re oppdatert p\u00e5 denne type internasjonal kriminalitet, sier han.\n\nEn rekke personer i Israilovs n\u00e6rhet er blitt drept de siste \u00e5rene.\n\n**Politiets sikkerhetstjeneste \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken overfor Aftenposten.no.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a063bcb7-f228-4457-99f7-db197c9a2253"} +{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2006/05/forventninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:24Z", "text": " \n\n## fredag, mai 26, 2006\n\n### Forventninger\n\n\u00c5shild \n\nHvis jeg skal summere opp denne dagen i ett ord, m\u00e5 det bli ordet \"forventninger\". \n \nFor det f\u00f8rste har jeg lenge gledet meg til nettopp denne dagen, hatt store og mange forventninger til den, kjent p\u00e5 glede og kribling. Forventninger om gode opplevelser og samtaler med ei god venninne. \n \nFor det andre har jeg store forventninger til morgendagen. Den skal tilbringes sammen med en utrolig fin gjeng - i et ubeskrivelig kaos av stempler, blekkputer, papirer, duppeditter og duppedatter. En hel dag satt av til kreativitet, skravling og latter. \n \nFor det tredje har jeg forventninger i b\u00f8ttevis for uken som kommer. Det er dager som f\u00e5r det til \u00e5 krible i meg. \n \nForventninger - jeg liker ordet. Det rommer s\u00e5 mye. Det f\u00e5r tankene til \u00e5 fly, nei flakse\\! Ingen rolig svevende flyvetur, nei, mer som en svale - lekende opp og ned, i kjappe bevegelser, n\u00e6rt bakken, rett opp mot skyene\\! \n \nForventninger gir meg kriblinger. En spennende veksling mellom forestillinger om hva som kan skje - og f\u00f8lelsen av \u00e5 likevel ikke vite noe som helst. Det pirrer nysgjerrigheten i meg - og terger kontrollbehovet mitt. En spennende blanding av s\u00f8tt og salt. \n \n*Eg like \u00e5 leita,* \n*eg like \u00e5 ver' p\u00e5 veg* \n*og ikkje veta om eg finne m\u00e5let* \n*eller om det finne meg...* \n \nB. Eidsv\u00e5g \n \nForventninger gj\u00f8r noe med meg. Faktisk - jeg tror forventninger er en av mine viktige drivkrefter. Det driver meg fremover. Gir meg f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei... Forventninger gj\u00f8r meg mer levende. \n \nJeg g\u00e5r med andre ord levende dager i m\u00f8te. S\u00e5nt kan jeg like :)\n\n \n\n \n#### 2 kommentarer\n\n \n\nBente sa...\nI dag er vi to p\u00e5 linje \u00c5shild...samme verselinje...forventningslinjen:o) \n \nDet er en deilig f\u00f8lelse \u00e5 kjenne p\u00e5 den der forventningen...litt uforutsigbar, definitivt god, litt spenning...ja rett og slett \u00e5 bygge opp mot noe... mon tro hva dette noe bringer\\!\\!\\! \n \nSer deg i morra vennen\\!\\!\\! \u00c6 gl\u00e6r m\u00e6:o)\n\n 23:17 \n\n \n\nH\u00f8res ut som du har noen spennende dager forran deg. \n\u00d8naker deg noen gode dager ;) \nKos deg masse\\!\\!\\!\\!\n\n - \n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e5f7c4-141e-454d-92e1-b5341800d294"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2009/01/stayer-eller-flrter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:01Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 9.1.09\n\n### Stayer eller fl\u00f8rter?\n\nHer om dagen ble det snakk om strikking p\u00e5 jobben. En arbeidskamerat fortalte at hun i jula hadde begynt p\u00e5 et skjerf. Som ble for vidt. Og rukket opp. Og starta med et sjal i stedet. Og kom til \u00e5 tenke p\u00e5 at da hadde hun antageligvis ikke nok garn. Og rukket opp. Og begynt p\u00e5 det f\u00f8rste skjerfet igjen, men denne gangen smalere. Men da hadde hun f\u00e5tt noen rester som hun hadde starta et annet skjerf med. Som hun ikke ble forn\u00f8yd med og - ikke f\u00e5tt til \u00e5 rekke opp garnet flere ganger. \nDet var f\u00f8rst da det gikk opp for meg at hun snakket om det samme n\u00f8stet ... \n \nDere som leser denne bloggen skj\u00f8nner selvf\u00f8lgelig det absurde, jeg trenger vel egentlig ikke si noe mer. Men s\u00e5 slo det meg at det antageligvis er mer enn det \u00e5 ha mye stash og kunne velge og vrake, og legge ting til side bare fordi man har mer garn \u00e5 velge mellom. En hypotese er at det ogs\u00e5 er snakk om personlighet. Jeg for eksempel er en skikkelig fl\u00f8rt (om ikke i den konvensjonelle betydningen), jeg liker \u00e5 pr\u00f8ve masse forskjellig, som en sommerfugl (om heller ikke her i den konvensjonelle betydningen ;p) s\u00e5 flyr jeg avg\u00e5rde fra blomst til blomst, koser meg litt her, er straks p\u00e5 vingene og pr\u00f8ver noe nytt; ogs\u00e5 i arbeidslivet. \nMens arbeidskameraten min er en skikkelig stayer. Hun jobber m\u00e5lbevisst, planlagt og gj\u00f8r ferdig ting f\u00f8r hun fortsetter jobben sin. Og teorien min er alts\u00e5, dette syntes i strikkinga. \n \nHva med deg, er du en fl\u00f8rter eller er du en stayer?\n\n kl. \n\njanuar 09, 2009 \n\n#### 22 kommentarer:\n\n1. \n \n marit9.1.09\n \n Hei, det var med smil om munnen jeg leste dette innlegget ditt.Jeg er en absolutt fl\u00f8rter, alt er g\u00f8y, har jo bare et liv. Akkurat n\u00e5 strikker jeg til et enn\u00e5 ikke f\u00f8dt barnebarn, men etterp\u00e5 skal jeg drive med litt stitching, tror jeg, har iallefall bestillt en slik kalender. Jeg heter Marit og bor i Stavanger. Kjekt \u00e5 lese det du skriver,\n \n2. \n \n Ma-29.1.09\n \n Jeg tror jeg er begge deler jeg. Jeg er nok en fl\u00f8rter mht hva jeg pr\u00f8ver, men stabeist hvis jeg har startet opp med noe som ikke funker. Da g\u00e5r det opp igjen med mindre jeg er helt ferdig - og det ikke funker - da er nok den gr\u00f8nne boksen utenfor huset n\u00e6r.\n \n3. \n \n Siena9.1.09\n \n Jeg er nok en fl\u00f8rter, ihvertfall n\u00e5r det kommer til strikking. Har stor glede av \u00e5 alltid pr\u00f8ve noe nytt, oppdage nye, deilige garn, og streve med nye teknikker og m\u00f8nstre. \u00c5 strikke samme vottem\u00f8nster 40 ganger er ikke noe for meg... \n (men tatt i betraktning at jeg i h\u00f8st gjorde ferdig en 10 \u00e5r gammel genser som jeg ikke syns er fin engang, gj\u00f8r meg vel ogs\u00e5 til en liten stayer?)\n \n4. \n \n Ullh\u00e4rvan9.1.09\n \n Hej, jag \u00e4r nog en fl\u00f6rter med v\u00e4ldigt mycket i min stash. Jag har v\u00e4ldigt m\u00e5nga saker p\u00e5 g\u00e5ng samtidigt och vill hela tiden prova p\u00e5 nytt.\n \n5. \n \n Bea9.1.09\n \n Definitivt ein fl\u00f8rter ;) \n \n Lager sjeldent det samme oppatt, med mindre det er ein stor suksess (som fotografvottane) eller eg ikkje har fingre til noko anna (gryteklutane) :)\n \n6. \n \n \u00c5sa9.1.09\n \n Helt klart en fl\u00f6rter. \u00c4lskar att prova nya stickningar men f\u00f6rs\u00f6ker att g\u00f6ra f\u00e4rdigt innan jag b\u00f6rjar p\u00e5 en ny. Lite sv\u00e5rt ibland n\u00e4r det finns s\u00e5 myckert vackert att sticka men s\u00e5 lite tid.\n \n7. \n \n Guro9.1.09\n \n Jeg er av den monogame typen: Kan fl\u00f8rte masse, men forplikter meg til et prosjekt og gj\u00f8r det ferdig. \n \n Men bare unntaktsvis lager jeg flere like prosjekter. Det f\u00e5r da v\u00e6re grenser.\n \n8. \n \n Meg9.1.09\n \n I'm a flirt, definitely. Like Brenda Dayne said in one of her recent Cast-On podcasts, I like to try all the chocolates in the box.\n \n9. \n \n Hilde C.9.1.09\n \n Jeg tror jeg er en slags fl\u00f8rtende stayer. I can stay, men m\u00e5 fl\u00f8rte rundt underveis (med andre garnn\u00f8ster alts\u00e5 :-) \n God helg\\!\n \n10. \n \n Merete9.1.09\n \n Tja, monogam iallefall. Liker best \u00e5 ha bare ett, maks to strikket\u00f8y samtidig, ellers f\u00f8ler jeg at jeg sliter med \u00e5 fullf\u00f8re begge. Men jeg strikker sjeldent plagg omigjen. Der er jeg og moderen forskjellig; hun serieproduserer de tingene som funker, jeg kaster inn n\u00f8stet etter en eller to like. Men n\u00e5 har du iallefall fristet meg i over et \u00e5r med alle de vakre vottene, s\u00e5 jeg kan klare \u00e5 serieprodusere iallefall to\\!\n \n11. \n \n amylin9.1.09\n \n Jeg er nok en fl\u00f8rter\\! Morsom sammenligning.\n \n12. \n \n Mammadragen9.1.09\n \n hmmm... \u00e6 trur \u00e6 e en garnfl\u00f8rter, men en stayer i fht at \u00e6 liker \u00e5 gj\u00f8re et prosjekt ferdig ad gangen, sj\u00f8l om \u00e6 \"fl\u00f8rter\" med tanken p\u00e5 at \u00e6 kan jo pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re flere strikkeprosjekt samtidig. s\u00e5 langt kommer jeg bare til \u00e5 kj\u00f8pe inn nytt garn til framtidige prosjekt....og \u00e6 fl\u00f8rter med mulige framtidige prosjekt - og der er du litt medansvarlig fordi du lager ting som jeg ogs\u00e5 f\u00e5r lyst til \u00e5 lage :)\n \n13. \n \n Annep\u00e5landet9.1.09\n \n Haha, jeg er en fl\u00f8rter, definitivt. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder strikking og andre h\u00e5ndarbeidsrelaterte prosjekter - m\u00e5 stadig pr\u00f8ve noe nytt, som hekling, pjoning, hakking, kontstrikk etc, og har en mengde prosjekter p\u00e5 gang samtidig. Det hender at noe blir ferdig ogs\u00e5, men det tar som regel litt tid... \n Men p\u00e5 jobbfronten, og de fleste andre omr\u00e5der i livet, er jeg en stayer, kanskje fordi jeg f\u00e5r lekt fra meg med strikkingen?\n \n14. \n \n Bai10.1.09\n \n Eg er nok ogs\u00e5 begge deler, eg gjer stort sett ferdig det eg har begynt p\u00e5, men eg er langt fr\u00e5 monogam. Eg har mellom 5 og 10 prosjekt om gongen, og med mindre det er g\u00e5var som skal vere ferdige til ein konkret dato, bruker eg lang tid p\u00e5 \u00e5 strikke litt p\u00e5 kvart plagg.\n \n15. \n \n karen10.1.09\n \n Takk\\&takk for at du satte ord p\u00e5 dette - endelig har jeg funnet min identitet - det er jo nettopp det jeg er - en skikkelig garnfl\u00f8rter\\! Meningen med (strikke)livet er jo nettopp \u00e5 fundere, p\u00f8nske ut, pr\u00f8ve ut, feile, begynne p\u00e5 nytt og helst minst tosifrede antall ting p\u00e5 en gang. Et stort garnlager er selvf\u00f8lgelig en n\u00f8dvendighet. Sykt bra. Fl\u00f8rtere, det er vi. :-) \n Forresten - takk ogs\u00e5 for bloggen og prosjektene dine - du inspirerer andre - hvertfall meg til enda mer fl\u00f8rting\\!\n \n16. \n \n irenesol10.1.09\n \n Tror nok jeg er en fl\u00f8rter gitt. Og du da, s\u00e5 skj\u00f8nn du er\\! Ble s\u00e5 glad for kommentaren din om nesa mi. Sitter bare og gliser jeg n\u00e5, med r\u00f8dvinsglasset innen rekkevidde s\u00e5 klart. Ha en fortsatt fortreffelig helg. Klem fra Irene\n \n17. \n \n Anonym11.1.09\n \n Jeg er en fl\u00f8rter, og definitivt en skikkelig sommerfulg. N\u00e5 skal jeg endelig begynne \u00e5 fl\u00f8rte litt med engelske oppskrifter ogs\u00e5\\!\\! Fant ordliste her p\u00e5 din blog.Jippi\\!\\! \n \u00c5 strikke p\u00e5 engelsk har liksom ikke v\u00e6rt for meg,men dette s\u00e5 da greit nok ut :-) \n Blir skikkelig inspirert av alle de kreative vesener som befinner seg her inne i Bloglandia. Du er selvf\u00f8lgelig en av dem. Hos deg presenteres nydelige arbeider og morsomme,underfundige tekster. Tusen takk. \n Vennlig hilsen Birgit.\n \n18. \n \n Jane11.1.09\n \n Tror jeg er en fl\u00f8rter og. Trenger bare \u00e5 se p\u00e5 alle de WIP's jeg har p\u00e5 pinner\\!\n \n19. \n \n Bente B11.1.09\n \n Jeg er en gedigen fl\u00f8rt, men finner jeg noe det er verdt \u00e5 satse ekstra p\u00e5 er jeg nok en stayer... helt til det kommer nye fristelser...\n \n20. \n \n mARTe henriksen12.1.09\n \n hehe bra post :) er en fl\u00f8rter som pr\u00f8ver ut ditt og datt innenfor h\u00e5ndarbeid ...men har alltid noe p\u00e5 gang, s\u00e5 er en stayer - alts\u00e5 tro mot mine sanne interesser :) hihi \n \n \n kanskje \u00e5 strekke den litt vel langt ?\n \n21. \n \n Fru Storlien13.1.09\n \n Haha, den var god. jeg m\u00e5tte g\u00e5 i meg selv og min egen strikkekurv og tenke over dette. jeg kan godt fl\u00f8rte,men hvorvidt jeg st\u00e5r l\u00f8pet helt ut avhenger ogs\u00e5 av garnet. Det er lettere \u00e5 legge til side en lue av traust raumagarn enn et skjerf av italiensk merino som er slept hjem fra ferie. men selvsagt, innimellom blir det som i pr\u00f8ysen-visa om kommoden som blir skj\u00e6refj\u00f8l...\n \n22. \n \n Line Kristine15.1.09\n \n Da jeg var lita l\u00e6rte jeg at det ikke er pent \u00e5 lyve, s\u00e5 jeg m\u00e5 vel innr\u00f8mme at jeg er nok en fl\u00f8rter i denne sammenhengen :)\n \nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d31ed7ba-3ae9-428d-ad2a-8b2071f3ac98"} +{"url": "http://docplayer.me/2991236-Rits-opplaeringen-i-gang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:56Z", "text": "\n\n1 Nyhetsavis for \u00c5lesund brannvesen KF og M\u00f8re og Romsdal 110-sentral KF \u00c5rgang 18 Nr. 1, Mars 2010 RITS oppl\u00e6ringen i gang I mai 2009 ble \u00c5lesund brannvesen innlemmet i den s\u00e5kalte RITSordningen i Norge. Stavanger, \u00c5lesund og Troms\u00f8 ble da nye RITSkommuner, i tillegg til Oslo, Larvik, Bergen og Bod\u00f8. Dermed oppn\u00e5s l a n d s d e k k e n d e beredskap med ca. to timers responstid til de mest trafikkerte deler av norsk \u00f8konomisk sone. Beredskapen omfatter en spesialstyrke fra hvert av brannvesena, og som kan settes ombord p\u00e5 en havarist enten fra sj\u00f8en eller fra luften. RITS er prim\u00e6rt ment som en bistand til redning av liv i de tilfelle hvor en ulykke er av s\u00e5 stort omfang at skipets besetning ikke er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere den alene. DSB og Kystverket ble i 2008 enig om \u00e5 se p\u00e5 muligheten for at RITS ogs\u00e5 kan ivareta b e r e d s k a p f o r K y s t v e r k e t. Kjemikalieberedskap og kompetanse til setting av sleper er to aktuelle o p p g a v e r. R I T S - beredskapen er ogs\u00e5 tilgjengelig ved ulykker p\u00e5 land. Det er hovedredningssentralen e som anviser RITSinnsats. Det er flere b r a n n k o r p s m e d omfattende sj\u00f8basert aktivitet som har bygget opp beredskap for \u00e5 m\u00f8te det lokale r i s i k o - o g s\u00e5rbarhetsbildet, men som ikke har en s\u00e6rskilt avtale med staten. En del av mannskapene v e d \u00c5 l e s u n d b r a n n v e s e n e t e r \u00f8remerket til denne beredskapen og onsdag 10. februar startet grunnkurs RITS. Her fikk mannskapene en g r u n n l e g g e n d e oppl\u00e6ring i forhold til helikopterl\u00f8ft og diverse kunnskaper om skip og redning til sj\u00f8s. Fra tirsdag 23. til fredag 26. mars ble det dessuten gjennomf\u00f8rt et RITS lederkurs for \u00e5tte av v\u00e5re ansatte. Dette kurset har fokus p\u00e5 r o l l e n s o m utrykningsleder ved hendelser til sj\u00f8s.\n\n2 Litt av hvert Brannsjefens kommentarer Da har vi kommet noen m\u00e5neder inn i det nye \u00e5ret, de verste vinterm\u00e5nedene ligg er bak oss og v \u00e5ren er forh\u00e5pentligvis i full anmarsj. I takt med en stigende gradestokk og lengre og lysere dager h\u00e5per jeg alle gleder seg til fortsettelsen. I forrige nummer antydet jeg at vi kom til \u00e5 f\u00e5 noen hektiske m\u00e5neder i begynnelsen av dette \u00e5ret og det har vi virkelig f\u00e5tt. Siden nytt\u00e5r har vi hatt mange nye spennende prosjekter og aktiviteten har igjen v\u00e6rt meget h\u00f8y. Innkj\u00f8p av utsty r til RITS, kompetanseheving gjennom grunn- og lederkurs RITS, kurs i is-redning, trykkammeroppl\u00e6ring, ny stigebil med t i l h \u00f8 r e n d e o p p l \u00e6 r i n g, beredskapsutdanning trinn I for brannskolen, oppl\u00e6ring innen tungbilredning, TAS 3 k urs, ombygging av 110 sentralen og det \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass nye medarbeidere er bare noe av det som har skjedd s\u00e5 langt i dette \u00e5ret. Det at \u00c5lesund brannvesen fra 1. april blir innlemmet som en del av den nasjonale RITS styrken er en ny milep\u00e6l i brannvesenets historie. I fotballterminologien rykker vi n\u00e5 opp i den aller gjeveste divisjonen blant brannvesenene her i landet. Det \u00e5 skulle bli operativ, med en helt ny tjeneste, har v\u00e6rt spennende men samtidig ganske krevende og utfordrende. Alle som har v\u00e6rt involvert i denne prosessen har nok f\u00f8lt litt p\u00e5 at veien har blitt til mens vi har g\u00e5tt, men slik m\u00e5 det av og til bli. Med de oppgavene vi ser foran oss utover v\u00e5ren og for resten av \u00e5ret blir det garantert hektisk for oss alle ogs\u00e5 videre. I en hektisk hverdag er det viktig at vi alle ser mulighetene, har fokus p\u00e5 l\u00f8sninger og at vi alle bidrar til god trivsel slik at vi kan yte v\u00e5rt beste. Det gleder meg at vi i denne utgaven bringer den f\u00f8rste i en mulig serie om brannvesenets historiske utvikling. Som et pr\u00f8veprosjekt har brannposten f\u00e5tt noen flere sider enn vanlig og Jan Olav Flatmark har laget et fyldig h i s t o r i s k t i l b a k e b l i k k p \u00e5 h\u00f8ydemateriell i \u00c5lesund gjennom tidene. Tanken er at om det er av interesse blant v\u00e5re lesere s\u00e5 vil det komme forskjellige historiske artikler i senere utgaver. Vi i redaksjonen h\u00e5per derfor p\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 om det er \u00f8nskelig med flere slike artikler. Brukerm\u00f8te 110-sentralen Tirsdag 9. mars ble det avholdt brukerm\u00f8te i M\u00f8re og Romsdal 110- sentral KF. 23 av 36 kommuner var representert, og det var ca 50 personer tilstede. \u00c5rsmelding for administrasjonen og styret ble beh\u00f8rlig gjennomg\u00e5tt. Regnskap for 2009 og budsjett for 2010 ble behandlet. Bj\u00f8rn Rosenberg fra firmaet SafeTel var til stede og orienterte o m s t a t u s f o r d e t n y e utalarmeringsregimet som skal rulles ut f\u00f8r sommerferien i \u00e5r. D e t t e s k a l e r s t a t t e d e n eksisterende utalarmeringen av kommunale brannvesen som i dag bruker ISDNPak som ble terminert A v d e l i n gs l e de r p r e s e n t e r t e m\u00e5lsetninger for 2010, der det blant annet kan nevnes at det arbeides med \u00e5 etablere ett 5 siffret servicenummer som alle brannvesen i fylket kan benytte seg av til f.eks tekniske tjenester etter o r d i n \u00e6 r k o n t o r t i d. Operasjonsrommet er ogs\u00e5 under oppussing og utvidelse. 110-sentralen arbeider for tiden Trykkammeroppl\u00e6ring Oppl\u00e6ring i betjening av trykkammer foregikk i februar i regi av H\u00f8yskolen i Bergen. Dette gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 betjene t r y k k a m m e r e t p \u00e5 H a u g behandling ssenter ved et e v e n t ue l t u h e l l. E n d e l i g godkjenning vil f\u00f8rst skje etter en eksamen som skal gjennomf\u00f8res i \u00c5rsm\u00f8te i DIB Torsdag 25. mars ble det avholdt \u00e5rsm\u00f8te i Det Interkommunale Brannvernet. Foruten vanlige \u00e5rsm\u00f8tesaker ble det utdelt b l o m s t e r t i l L a r s J o h a n Andreassen, som g\u00e5r av med p e n s j o n t i l s o m m e r e n. Vandrepremien for beste oppm\u00f8te ved \u00f8velser gikk til Norddal B r a n n v e r n v e d V a l l d a l brannstasjon. P\u00e5 bildet til h\u00f8yre er det Frode Myren D\u00f8ving som Nye biler Feieravdelinga har tatt i bruk en ny bil av type Volkswagen Transporter. Kursavdelinga f\u00e5r snart levert sin nye Toyota RAV 4. Bilen skal i hovedsak brukes til oppl\u00e6ring i utrykningskj\u00f8ring. TAS 3 Tirsdag 2. og onsdag 3. mars ble det gjennomf\u00f8rt et s\u00e5kalt TAS 3 kurs i regi av Norsk Luftambulanse i \u00c5lesund. \u00c5lesund brannvesen stilte med 14 deltakere samt en observat\u00f8r. TAS 3 g\u00e5r over to dager, og er en blanding av teori og praktiske \u00f8velser. Deltakerne f\u00e5r trening i samarbeid, prioritering av oppgaver og h\u00e5ndtering av nytt utstyr ved store ulykker. De f\u00e5r innblikk i hvordan tunge kj\u00f8ret\u00f8y er konstruert, og hvilken utfordring man da st\u00e5r overfor n\u00e5r man skal redde mennesker ut av slike kj\u00f8ret\u00f8y. Videre er forebygging av nedkj\u00f8ling\n\n3 H\u00f8ydemateriell i \u00c5lesund gjennom tidene I 1867 ble den f\u00f8rste stigevogna anskaffet. Den var beregnet for handemakt og det skulle seks mann til for \u00e5 dra den gjennom byens gater. H\u00f8yden p\u00e5 stigen var ca. 12 meter. Bildet over er tatt utenfor brannstasjonen i Kirkegata 35 rundt Bildet til h\u00f8yre er fra en \u00f8velse med stigevogna ved brannstasjonen p\u00e5 Lihaugen en gang p\u00e5 40/50tallet. Den gamle stigevogna eksisterer fortsatt i beste velg\u00e5ende p\u00e5 Aalesunds museum. Etter bybrannen i 1904 ble det anskaffet stigevogn trukket av hester, men fortsatt m\u00e5tte det handemakt til for \u00e5 reise stigen. Bildet under er tatt utenfor den nye brannstasjonen i Foto: J.O.Flatmark\n4 H\u00f8ydemateriell i \u00c5lesund gjennom tidene I 1938 tok brannvesenet et langt steg inn i den moderne tidsalder. Da fikk brannhestene sin endelige avl\u00f8sning og bilene overtok. En Ford pumpebil og en Volvo med Magirus stigesats. Bildet over er tatt da bilen var ny og p\u00e5 bildet over til h\u00f8yre ser vi bilen i aksjon under en brann i Storgata 10 i Flere personer ble her berget ved hjelp av stigebilen. I 1957 ble bilen avl\u00f8st av en Magirus maskinstige av type DL-25. Bilen er n\u00e5 overtatt av Storfjorden Automobil Klubb som har restaurert og satt den tilbake til sin originale stand. Bildet til h\u00f8yre viser bilen som den fremstod i Bildet nede til h\u00f8yre er tatt under den voldsomme brannen i J.E.Devolds butikksenter i Kipervikgata, 4. januar Bildet under er tatt i forbindelse med en utrykning til Hotel Noreg i Kongensgate en gang p\u00e5 60 tallet.\n\n5 H\u00f8ydemateriell i \u00c5lesund gjennom tidene For \u00e5 erstatte den gamle stigebilen ble det i 1976 g\u00e5tt til innkj\u00f8p av en Magirus DL-30 maskinstige med l\u00f8s korg. Bildet over er tatt da brannstasjonen p\u00e5 Volsdalsberga var ny i 1978, mens bildet over til venstre viser bilen i aksjon ved en brann i Tollbugata i Bilen ble i 1996 solgt til Molde brannvesen som brukte den noen \u00e5r f\u00f8r de fikk ny stigebil. Bilen ble deretter solgt til en g\u00e5rdbruker i Romsdalen. Tjue \u00e5r seinere, i 1996, tok brannvesenet steget fra stige til lift. Det ble da innkj\u00f8pt en Bronto Skylift F32 HDT bygd p\u00e5 et Volvo chassis. Bilen var forsynt med det meste av utstyr som den gang kunne skaffes. Bilen hadde egen pumpe, vannkanon i korga, sprinkling av korga, str\u00f8maggregat, flaskebank med luft i korga osv. Bildet under til venstre er fra en brann i Fjellgata i 2001, mens bildet under er fra en \u00f8velse ved Sunnm\u00f8rshallen i Liften er n\u00e5 plassert ved Spjelkavik brannstasjon\n\n6 H\u00f8ydemateriell i \u00c5lesund gjennom tidene I januar i \u00e5r fikk vi levert v\u00e5r nye maskinstige av type Metz L32A. Stigen som er leddet er bygd p\u00e5 et Scania chassis og leverand\u00f8r er Egenes Brannteknikk AS og Scania. Bilen er smidigere og raskere enn liften \u00e5 h\u00e5ndtere i trange og bratte bygater. Den vil derfor bli et viktig tilskudd til beredskapen i \u00c5lesund. Etter noen uker med oppl\u00e6ring er bilen n\u00e5 satt i full drift ved hovedbrannstasjonen p\u00e5 Volsdalsberga. Bildet over til venstre er tatt onsdag 27. januar, og det er representanter fra Scania og Egenes Brannteknikk som har overlevert bilen til brannsjef Geir Thorsen. De andre bildene er tatt i forbindelse med \u00f8velser og oppl\u00e6ring.\n\n7 Branner og andre aksjoner S\u00f8ndag 7. februar Om lag liter diesel lekket ut fra en tank p\u00e5 anlegget til Liaaen p\u00e5 Kvennaneset. Lekkasjen skyldes brudd i et gammel r\u00f8r som l\u00e5 nedgravd i bakken, og ble ikke oppdaget f\u00f8r dieselen rant ut i sj\u00f8en. Det meste av oljen har rent ned i steinfyllingen p\u00e5 land. Straks lekkasjen ble oppdaget s\u00f8ndag ble det lagt ut absorberende lenser og s \u00e5 k a l t e h a v ne l e ns e r r u n d t s t e i n f y l l i n g e n e i n n e i sm\u00e5b\u00e5thavnene. Dieseltanken var nettopp fylt opp og oljen skulle brukes til reservefyring ved oppvarming av verkstedlokalene p\u00e5 omr\u00e5det. Beredskapsutdanning trinn 1 \u00c5lesund brannvesen har i \u00e5r som i f j o r a r r a n g e r t k u r s e t Beredskapsutdanning trinn 1 for Norges brannskole. Kurset startet opp 15. februar og gikk frem til den 26. mars. Kurset hadde totalt 18 elever og av disse hadde vi med 3 mann fra M\u00f8re og Romsdal 110- sentral KF dessuten 3 mann fra v\u00e5r egen beredskapsavdeling. De resterende elevene kom fra hele landet med en fin spredning i fra Berlev\u00e5g i Nord til Sarpsborg i S\u00f8r. Det nye med dette kurset var at brannskolen n\u00e5 har g\u00e5tt over til Aurora, et elektronisk klasserom p\u00e5 lik linje med det h\u00f8yskolene har hatt i en \u00e5rrekke. For oss har dette systemet gjort det enklere \u00e5 ha god informasjonsutveksling med elevene f\u00f8r og under kurset og instrukt\u00f8rene har kunnet legge ut sine leksjoner i forkant a v undervi sninge n. T i l b a k e m e l d i n g e n e f r a kursdeltagerne viser at vi igjen har levert et godt kurs for brannskolen. En stor takk rettes til alle som har bidradd til gjennomf\u00f8ringen av Gjennom en rekke realistiske \u00f8velser av forskjellige kategorier har hver enkelt kursdeltaker f\u00e5tt praktisert de ulike lederrollene som man kan forvente \u00e5 bli tillagt. Kurset ble avsluttet med en stor \u00f8velse p\u00e5 omr\u00e5det til Liaaen p\u00e5 Skjerva, torsdag 26. mars. Her m\u00e5tte kursdeltakerne takle alt fra brann i lagerhall for b\u00e5ter, savnede personer, savnet r\u00f8ykdykker og person fastklemt under en c o n t a i n e r. O p p g a v e r s o m tilsynelatende ble l\u00f8st med stor iver. Foto: J.O.Flatmark\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ecc0d1-c117-4c89-a632-5d92fb0fc73f"} +{"url": "http://marianne-kaldsteinunderfingra.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:28Z", "text": " \n\n## Wednesday, April 3, 2013\n\n### Castillo de Bayuela\n\nEtter den mest regnfulle marsm\u00e5ned i Spania p\u00e5 70 \u00e5r (men som selvsagt ikke kan sammenliknes med enhvilkensomhelst normalm\u00e5ned i tr\u00f8nderlag\\!), og etter en ukestur innom Spanias st\u00f8rste feiring - Las Fallas - , og en pust i bakken i Granada, s\u00e5 returnerte jeg til en minneverdig p\u00e5skefeiring i Madrid. Etter en semana santa som ihvertfall jeg aldri har sett maken til, s\u00e5 trengte b\u00e5de kropp og sjel en tur ut p\u00e5 den vid\u00e5pne La Mancha-sletten. Toledogjengen hadde bes\u00f8k fra Barcelona, og jeg fulgte min vanlige rute med metro og buss til Toledo for s\u00e5 \u00e5 bli plukket opp der av Toledeanerne. \n\n\n\n\u00a0Skulpturene som nabolagene bygger under Las Fallas er opptil tredve meter h\u00f8ye og kan koste opp mot 300.000 Euros. De skal visstnok ha kritiske aspekter, gj\u00f8re narr av politikere osv., men ser kanskje mest av alt ut som grelle Disneyfigurer. \n\n\n\n\u00a0Denne figuren var en av de st\u00f8rste dette \u00e5ret. P\u00e5 bildet ses toppen av byggverket f\u00f8r siste h\u00e5nd p\u00e5 verket ble lagt. I 2010-2013 er det kutta 7,4 milliarder euro i den spanske helsesektoren... (utdanning 6,4...). Fra 2007-2012 forsvant 4 millioner arbeidsplasser, n\u00e5 er over 6 millioner spanjoler arbeidsl\u00f8se. H\u00f8yeste andel i Spania noen gang. I overkant av 16 millioner spanjoler mottar sosial st\u00f8nad... denne figuren skulle illustrere en slags fremtidsvisjon for Spania... \n\n\n\n\u00a0...og siste kvelden settes det fyr p\u00e5 alle byggverkene, branner som virkelig og bokstavelig talt slikka husveggene mange etasjer oppover. \n\n\n\n\u00a0En rolig dag i en hvit landsby et sted s\u00f8r for Sierra Nevada.\n\n\n\n \n\u00a0Lega p\u00e5 et av de mest imponerende og spektakul\u00e6re buldrene i Castillo de Bayuela, et Buttermilks-liknende problem, ca 7B.\n\n\n\nDen Barcelonske gjest lander det tyngste flyttet p\u00e5 samme bulderet\n\n\n\n\u00a0Gonzalo i gr\u00f8nt, p\u00e5 denne steinen finnes visstnok den st\u00f8rste konsentrasjonen av 8'ere i Spania. Vanvittig flott\\!\n\n\n\nSamme som over\n\n\n\n\u00a0Lega avslutter dagen i solveggen\n\n\n\n\u00a0...og jeg begynte dagen med \u00e5 ryke nok et ringb\u00e5nd\\!\\!\\! Denne gangen ytterste leddet p\u00e5 h\u00f8yre ringfinger. Helvete\\!\\!\\!\n\n\n\n\u00a0Morgentimene, oppvarming, siesta...\n\n \n\n\nLega strekker ut p\u00e5 det lange flyttet...en klassiker\n\n\u00a0Castillo de Bayuela og La Mancha sletten.\n\n\u00a0Gonzalo\n\n\n\n\u00a0p\u00e5 samme som over\n\n\n\n...og Hampi p\u00e5 blomsterenga\n\n5:33 AM No comments: \n\n \n## Wednesday, March 13, 2013\n\n### El Escorial\n\n\n\n\u00a0Carles viser hvordan det lange toppflyttet skal gj\u00f8res. En av de h\u00f8ye, flotte linjene i Escorial\n\n\n\n\u00a0Marianne...p\u00e5 samme bulder...\n\n\n\n\u00a0Marley, en gammel sliter\n\n\n\n\u00a0nok en gammel sliter\n\n\n\n\u00a0...og enda flere. Lega p\u00e5 stein og Carles p\u00e5 pad\n\n\n\nVilma, en frisk, ungpike.\n\n2:27 PM 1 comment: \n\n \n## Friday, June 8, 2012\n\n### Lerkenes dal\n\n\n\n\n\n\u00a0... der... \n\n\n\n\u00a0... fikk korporalitetens estetiske totaltransformerende kraft utfoldet seg i all sin vig\u00f8r. \n\n\n\n\u00a0...og ellers... \n\n\n\n\n\n\u00a0... og tenner fikk brynt seg... \n\n\n\n\u00a0... og hodene \n\n\n\n\n\n\u00a0...halsen (?) \n\n\n\nog alle var vi lykkelige etter endte \u00f8kter i dalen bakenfor dalen bakenfor dalen i lerkenes dal.\n\n1:54 PM No comments: \n\n \n## Wednesday, May 2, 2012\n\n### v\u00e5rfornemmelser\n\n\n\n\u00a0Fersk fisk\\!\n\n## Sunday, January 29, 2012\n\n### Vinter p\u00e5 Harbak\n\n \n \n \nKenneth og Cristian har v\u00e6rt p\u00e5 Harbak. Cristian hadde med tre termoser: 1-suppe, 2-kaffe, 3-kakao. Kenneth hadde scooterdress OG dunjakke. Det var kaaaldt\\! Bare et par helger til n\u00e5, sier Cristian, s\u00e5 er det perfekte forhold. Blir bra\\! I mellomtiden \u00f8ves det p\u00e5 bokstaver, parabler og dobbeldans. \n \nM\n\n7:38 AM 3 comments: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "973f2de6-d0e5-4e55-a339-873971393692"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Menn-skravler-like-mye-148586b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:36Z", "text": "# \\- Menn skravler like mye\n\nEr egentlig kvinner mer skravlete enn menn? Nei, if\u00f8lge fersk forskning. Si din mening\\!\n\nJan Stian Vold\n\n 6. juli 2007 09:40, oppdatert 10:38 \n\nDet er psykologer ved University of Texas i Austin som n\u00e5 har g\u00e5tt grundig til verks og kartlagt hvor mye vi prater.\n\nKonklusjon: Menn og kvinner sier omtrent like mye i l\u00f8pet av en dag. N\u00e6rmere bestemt 16.000 ord.\n\n\u2014 Kvinners s\u00e5kalte snakkesalighet er en myte, konkluderer forskerne i sin artikkel \u00abAre Wo-men Really More Talkative Than Men\u00bb, som n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 trykk i vitenskapsbibelen Science.\n\n**- En myte**\n\nTallene st\u00e5r i betydelig kontrast til det som har v\u00e6rt gjengs oppfatning i ordteller-kretser.\n\nMens kvinner er blitt klokket inn p\u00e5 20.000 ord i l\u00f8pet av en allminnelig dag, har forskere hevdet at menn har klart seg med 7000.\n\n\u2014 Tallene er blitt en del av v\u00e5r virkelighet gjennom media, skriver James W. Pennebaker, en av forfatterne bak den nye og oppsiktsvekkende studien.\n\n**- Tenker p\u00e5 sex**\n\nIf\u00f8lge forskning.no dukket disse talene f\u00f8rste gang opp i \u00abThe Female Brain\u00bb, signert den kjente feministen Louann Brizendine \u2013 nevorpsykiater av yrke.\n\nForklaringen hennes var at menns hjerne ikke er like god til \u00e5 behandle og uttrykke f\u00f8lelser, men bruker mer av kreftene til \u00e5 tenke p\u00e5 ting som har med sex \u00e5 gj\u00f8re.\n\nForskerne har n\u00e5 analysert samtalene til nesten 400 universitetsstudenter i USA og Mexico.\n\nPratingen til fors\u00f8kskaninene ble fanget opp av en elektronisk aktivert opptager, som tok opp 30 sekunder med lyd hvert 12. minutt.\n\nAntallet talte ord per dag ble deretter beregnet ut fra disse opptakene.\n\n***Hva mener du om den nye forskningen? Er kvinner og menn like skravlete? Si din mening i kommentarfeltet under\\!***\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3aa932-c925-4133-a93c-b7f3485054ab"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nsker-%C3%A5-kj%C3%B8pe-spesialtilpassede-vinduer/210377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:22Z", "text": "# Anbud \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe spesialtilpassede vinduer \n\nRegistrert Dato: Fredag 10. August 2012\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe to spesialtilpassede vinduer. Begge vinduene skal v\u00e6re toppstyrte, ha lufteventil, og vendebeslag. Det ene vinduet \nskal ha m\u00e5lene 54, 7 cm x 79, 5 cm (bredde x h\u00f8yde). Her \u00f8nsker vi sprosser med fire ruter. \nDet andre vinduet skal ha m\u00e5lene 129, 5 cm x 119 cm (bredde x h\u00f8yde). Dette vinduet \u00f8nsker \nvi skal v\u00e6re et to-rams vindu med sprosser med fire ruter i hver ramme. Alle m\u00e5l er utvendige karmm\u00e5l. Vi \u00f8nsker vinduer med lav U-verdi. Trengs mer info er det bare \u00e5 ta kontakt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c18ae905-84a1-4186-bc6d-1f8d07f61478"} +{"url": "http://www.desiree.no/2013/11/flaggvotter-hurra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:07Z", "text": "\n\n \n\n## tirsdag 5. november 2013\n\n### Flaggvotter hurra\\!\n\n\n\n\n\n \nJeg har jo ikke vist dere flaggvottene etter at de ble ferdige.\n\nJeg synes de ble s\u00e5 fine, og de er gode og myke.\n\nDe er strikket i Mitu, som er et deilig garn og skikkelig godt\n\n\u00e5 strikke med ogs\u00e5. S\u00e5 det ble flaggvotter til\n\nSofie og Simon barnebarn, og til bestemor :)\n\nOppskrifta finner dere i heftet\u00a0\n\nRauma design tilbeh\u00f8r 1.\n\n Lagt inn av \n\nDesir\u00e9e kl. \n\n11:15 \n\n Etiketter: strikking, votter \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Flowermouse Design5. november 2013 kl. 12:25:00 CET\n \n S\u00e5 flotte de er\\!\\!\\! Og votter er mye arbeid\\!\\!\\!\\!\\! Ha en god dag i nord\\!\\! Klem fra s\u00f8r :-)\n \n2. \n \n BrittB6. november 2013 kl. 22:15:00 CET\n \n S\u00e5 fine flaggvotter du har strikka, de blir nok satt stor pris p\u00e5\\! Jeg strikka et par som ble sendt til Chile - til stor begeistring :-) \n Ha ei fortsatt fin uke\\!\n \n3. \n \n Randi7. november 2013 kl. 15:51:00 CET\n \n S\u00e5 flotte votter. Morsomt at bestemor og barnebarn har like votter. \n Klem fra Troms\u00f8. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a954218e-9f19-4c87-863b-453e8462f4b9"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2012/01/love.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:44Z", "text": "## onsdag 25. januar 2012\n\n### love\n\n\n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| photos: freunde von freunden ( via Riazoli ) |\n\n\u00a0A stunningly beautiful apartment to Magnus Reed, from freude von freuden. This is a apartment with soul.\n\nI especially love the floors. Gorgeous\\!\n\n1. \n \n designhund25. januar 2012 kl. 22:28\n \n ::LOVE:: fra meg ogs\u00e5:)\n \n2. \n \n Syrinhaugen26. januar 2012 kl. 08:50\n \n Det badet da...sukk\\! Men med teppe? Skeptisk :)\n \n3. \n \n Hege Sletsj\u00f8e Morris28. januar 2012 kl. 08:00\n \n Jeg digger veggene (bilde 3), bordet og den store M'n i bakgrunn (bilde 6)\\! Wow\\! \n Stilig blogg du har\\! \n God helg\\!\n \n4. \n \n Hanne28. januar 2012 kl. 16:17\n \n Tror det er fliser p\u00e5 badet, men fint er det uansett:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a12961a-3336-4dee-b8e2-9812529f9376"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sliping-og-oljing-beising-av-uteterrasse/90821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:37Z", "text": "# Anbud Sliping og oljing/beising av uteterrasse \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. April 2010\n\nJeg trenger \u00e5 f\u00e5 slipt ned og oljet en uteterrasse p\u00e5 ca 40 kvm. \nTerrassen har st\u00e5tt i ca 4 \u00e5r men har blitt oljet feil (tror jeg) og vil gjerne f\u00e5 slipt den ned og oljet eller beisen den p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24f88df6-3d12-4c33-90b1-3c45ea63066d"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/ipod-utfordrer_fra_sony/11991", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00435-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:13Z", "text": "# iPod-utfordrer fra Sony\n\n - Rolf B. Wegner\n - 30\\. nov. 2004 - 13:25 Endret 30. nov. 2004 - 16:23 \n\n\n\nSony er en av pion\u00e9erene innen b\u00e6rbar musikk. Etter at MiniDisc gikk litt av moten for en stund siden, har det v\u00e6rt ganske lite nytt fra den fronten. Riktignok har det kommet et par fors\u00f8k, men disse har vel ikke sl\u00e5tt helt an.\n\nN\u00e5 gj\u00f8r Sony et nytt fors\u00f8k med sin Walkman NW-HD3. Nytt denne gangen er fullverdig st\u00f8tte for MP3. Det store problemet med deres VAIO Pocket var at spilleren ikke kunne spille av MP3-filer. Sonys eget Atrac var det eneste som fungerte. Atrac er ogs\u00e5 det som blir brukt i Sonys egen musikkbutikk p\u00e5 nettet.\n\nApples iPod er verdens mest solgte harddiskspiller. Sony p\u00e5 sin side har 25 \u00e5r med erfaring med b\u00e6rbar musikk. Sonys spiller vil koste noe mer enn iPod, men de f\u00f8ler seg likevel \"sikre\" p\u00e5 at den nye spilleren vil sl\u00e5 ann.\n\nVinneroppskriften best\u00e5r blant annet av 2,5 ganger s\u00e5 lang spilletid som iPod p\u00e5 ett batteri. Videre vil spilleren kunne inneholde 10000 til 13000 sanger - omtrent det dobbelte av hva iPod kan skilte med. For \u00e5 kunne f\u00e5 s\u00e5 mange sanger inn p\u00e5 Sonys modell er man dog n\u00f8dt til \u00e5 bruke Atrac-formatet. Ved bruk av MP3 blir det ingen forskjell.\n\nRent fysisk vil spilleren veie 110 gram og m\u00e5le 89,0 x 62,1 x 13,8 mm. Spilleren leveres med oppladbart batteri, USB-kabel og docking-stasjon.\n\nSony President Kunitake Ando uttaler at verdens \u00f8yne skal bort fra iPod, og heller f\u00e5 dem til \u00e5 se p\u00e5 Sonys modeller. Videre uttaler han at Sony ikke \u00f8nsker at et firma skal v\u00e6re n\u00e6rmest ener\u00e5dende p\u00e5 et omr\u00e5de. Det sp\u00f8rs om ikke uttalelsene hadde v\u00e6rt litt mindre bastante dersom situasjonen hadde v\u00e6rt motsatt.\n\nSpilleren er beregnet \u00e5 komme til Europa i begynnelsen av januar. Prisen skal v\u00e6re 369 Euro, eller rett under 3000 kroner. Forgjengeren NW-HD1 prises imidlertid til dr\u00f8yt 3000 kroner. S\u00e5 vi f\u00e5r se hvilken pris NW-HD3 lander p\u00e5. Hvis desperasjonen er stor nok kan man ta turen over til England, der skal spilleren ut p\u00e5 markedet f\u00f8r jul.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb5e974b-a1f9-4ed5-8280-423fceb44c1a"} +{"url": "http://fritanke.no/reportasje/et-forsok-pa-a-rydde-opp-etter-bbc/19.8912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00435-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:19Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nSimon Singh pr\u00f8ver \u00e5 gi en \u00e6rlig og redelig framstilling av alternativ behandling. P\u00e5 fredag var han i Oslo for \u00e5 promotere boka si Bl\u00f8ff eller behandling. FOTO: Even Gran\n\n## Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rydde opp etter BBC\n\nI 2006 sendte BBC en serie kalt \u00abAlternative medicine \u2013 The Evidence\u00bb. Serien var s\u00e5 ukritisk at Simon Singh f\u00f8lte han m\u00e5tte rydde opp. N\u00e5 kommer boka p\u00e5 norsk.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert: \n17.09.2012 kl 09:30\n\nOppdatert: \n11.11.2013 kl 10:18\n\nDet trauste og trygge BBC scorer h\u00f8yt p\u00e5 troverdighet. Men noen ganger butter det selv for den britiske rikskringkasteren. I starten av 2006 sendte de en serie kalt \u00abAlternative medicine \u2013 The Evidence\u00bb. Serien fikk mange seere i Storbritannia, og har en lovende tittel. Likevel var ikke den popul\u00e6rvitenskapelige forfatteren Simon Singh forn\u00f8yd. \n \n\u2013 Programmet ga seg ut for \u00e5 presentere \u00absannheten om alternativ medisin\u00bb, men framstillingen var uredelig og skjev. Programmet var en viktig grunn til at jeg bestemte meg for \u00e5 gi ut en bok som gjorde nettopp det BBC-serien ga inntrykk av at den gjorde, nemlig \u00e5 presentere det vi vet om alternativ behandling p\u00e5 \u00e6rlig og redelig vis. Jeg kunne ikke sitte og se p\u00e5 at BBC feilinformerte folk, sier Simon Singh til Fritanke.no. \n \nDermed var ideen til boka Trick or Treatment f\u00f8dt. Sist fredag kom den ut p\u00e5 Humanist forlag under det norske navnet Bl\u00f8ff eller behandling. Simon Singh har skrevet boka sammen med verdens f\u00f8rste professor i alternative behandlingsformer, Edzard Ernst. \n \nSingh forteller at en annen vkitig \u00e5rsak til at han skrev boka, var at han i forkant av BBC-serien fikk h\u00f8re at hom\u00f8opater jobbet med malaria i Afrika. Han visste at det ikke finnes noen grunn til \u00e5 tro at hom\u00f8opati virker mot malaria, s\u00e5 han ga en ung student en oppgave. \n \n\u2013 Jeg ba henne opps\u00f8ke ti hom\u00f8opater og fortelle at hun skulle til Afrika og trengte noe som kunne beskytte henne mot malaria. Alle de ti hom\u00f8opatene lot som om de kunne hjelpe. Det ble en stor mediesak, og jeg skj\u00f8nte at folk ikke har god nok info og bevissthet rundt disse tingene. Boka er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re noe med det, sier Singh. \n \nLes mer om hom\u00f8opati/malaria-saken her.\n\n> \u2013 Boka er ikke \"anti-alternativ\". M\u00e5let er \u00e5 fortelle det vi faktisk vet om alternativ behandling.\n\n### \u00c6rlig og redelig framstilling\n\nBoka Bl\u00f8ff eller behandling er ganske enkelt en gjennomgang av en lang rekke alternative behandlingformer. M\u00e5let er \u00e5 gi en s\u00e5 \u00e6rlig framstilling av den enkelte behandlingsformen som mulig. Boka beskriver hva det g\u00e5r ut p\u00e5, samt hva forskningen sier om effekter, p\u00e5 en s\u00e5 riktig og redelig m\u00e5te som mulig. Her har det v\u00e6rt viktig \u00e5 ta med b\u00e5de den forskningen som avviser effekter og den som antyder at behandlingsformen kan ha noe for seg, forteller Singh. \n \n\u2013 M\u00e5let er \u00e5 fortelle sannheten om alternativ behandling. Den er ikke en \u00abanti-alternativ\u00bb. Boka er for vitenskap. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 skrive en rettferdig gjennomgang, og presentere leseren for det beste vi vet pr. i dag, sier han. \n \nBl\u00f8ff eller behandling g\u00e5r i dybden p\u00e5 fire alternative behandlingsformer; **akupunktur**, **hom\u00f8opati**, **kiropraktikk** og **urtemedisin**. \n \n*\u2013 Hvorfor akkurat disse fire?* \n \n\u2013 Dette er de st\u00f8rste og mest utfordrende omr\u00e5dene, samtidig som disse fire omr\u00e5dene til sammen representerer en god variasjon rundt temaet. Akupunktur er den alternative behandlingen som g\u00e5r for \u00e5 ha best resultater \u00e5 vise til forskningsmessig, selv om det ikke er mye \u00e5 snakke om sp\u00f8r du meg. S\u00e5 var hom\u00f8opati selvsagt en soleklar kandidat. Hom\u00f8opati er popul\u00e6rt, det er veldig godt studert og ganske enkelt \u00e5 teste. Urtemedisin ble valgt fordi planter gjerne har en cocktail av stoffer i seg med ulike virkninger, noe som gj\u00f8r det til et spennende tema. Kiropraktikk valgte vi fordi det er den alternative behandligsformen som er mest akseptert av den kunnskapsbaserte medisinen. Samtidig kommer kiropraktorer med veldig mange rare p\u00e5stander. Derfor var det spennende \u00e5 g\u00e5 den litt etter i s\u00f8mmene, sier Singh. \n \nFor \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 alle de alternative behandlingsformene de har valgt bort, har forfatterne lagt inn et langt etterord der 36 ulike alternative behandlingsformer har f\u00e5tt en side hver. Gjennomgangen f\u00f8lger et fast m\u00f8nster; bakgrunn, hva forskningen sier og konklusjon. \n \n*\u2013 Hvilken del av boka er du mest forn\u00f8yd med?* \n \n\u2013 Hm, vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg tror kanskje det m\u00e5 v\u00e6re innledningen, der vi forklarer hva vitenskapelig uttesting g\u00e5r ut p\u00e5, sier Singh. \n \nEn av kjernehistoriene i innledningen handler om hvordan skotten James Lind p\u00e5 1700-tallet oppdaget at mangelsykdommen skj\u00f8rbuk kunne kureres ved \u00e5 spise appelsiner og sitroner. Han delte mannskapet inn i grupper og ga dem ulik mat. En av gruppene fikk appelsiner og sitroner. Ingen av disse fikk skj\u00f8rbuk. \n \n\u2013 Dette var en revolusjon. Det er denne utpr\u00f8vende metoden som ligger til grunn for all moderne medisin. Man f\u00e5r en ide, tester den ut p\u00e5 en gruppe og bruker noen andre som kontrollgruppe. Det er slik man finner ut hva som virker og hva som ikke virker. Fors\u00f8ket med appelsiner og sitroner var et skudd i m\u00f8rket, men Lind traff blink. Resultatet er at vi n\u00e5 lever nesten f\u00f8rti \u00e5r lenger i snitt enn de gjorde den gangen. Linds fors\u00f8ksmetode var starten p\u00e5 moderne medisin, understreker Singh. \n \n*\u2013 Har dere blitt tatt i feil som dere har m\u00e5ttet rette opp?* \n \n\u2013 Det eneste jeg kommer p\u00e5 er at etter den f\u00f8rste utgaven hadde kommet, s\u00e5 fikk vi vite om en del positiv forskning p\u00e5 Alexander-teknikken som vi har brukt en side p\u00e5. Dette oppdaterte vi i senere utgaver av boka.\n\n> \u2013 Folk er mer kritiske n\u00e5.\n\n### Saks\u00f8kt av kiropraktorer\n\nDen engelske orginalversjonen av boka, Trick or Treatment, kom ut i Storbritannia i 2008. Men Simon Singh m\u00e5 innr\u00f8mme at det kanskje ikke er boka som har gjort mest for \u00e5 spre skeptisisme i den britiske opinionen siden den tid. Den bragden stod en kommentar i avisa The Guardian for. \n \nI forbindelse med lanseringen, skrev Simon Singh nemlig en kritisk kommentar om kiropraktikk i The Guardian med tittelen \u00abBeware the Spinal Trap\u00bb. I kommentaren g\u00e5r han hardt ut mot kiropraktorer som p\u00e5st\u00e5r at de kan helbrede barnekolikk, s\u00f8vn- og spiseproblemer, \u00f8reinfeksjoner astma og langvarig gr\u00e5t uten et fnugg av bevis. Han viser ogs\u00e5 til et d\u00f8dsfall p\u00e5 grunn av kiropraktikk og sl\u00e5r fast at kiropraktikerne tydeligvis ikke har noen problemer med \u00e5 selge juksebehandling (bogus treatments). \n \nDisse formuleringene fikk det til renne over for BCA \u2013 British Chiropractic Association. De saks\u00f8kte Simon Singh for injurier, og dermed var sirkuset i gang. Den britiske injurielovgivingen er blant de strengeste i verden, og folk blir d\u00f8mt for de mest uskyldige uttalelser. Det gj\u00f8r at de fleste som blir anmeldt for injurier ber pent om unnskyldning og g\u00e5r med p\u00e5 forlik. \n \nDet gjorde ikke Simon Singh. Han ville heller ha rettsak. Det slo ikke heldig ut for kiropraktorene. \n \n\u2013 Jeg sitter godt i det \u00f8konomisk. Jeg har r\u00e5d til dette. Jeg tenkte at hvis ikke jeg orker \u00e5 ta denne kampen, hvem skal gj\u00f8re det da? sier han. \n \nSingh tapte i f\u00f8rste runde. Dommeren mente han i realiteten hadde sagt at BCA jukser med vilje \u2013 en uttalelse dommeren fant ulovlig. Singh fant seg ikke i dette, og anket. I andre runde fikk han medhold. Dommeren i ankesaken mente uttalelsen til Singh var en konstatering av fakta og derfor innenfor hva som m\u00e5tte v\u00e6re tillatt som en \"rimelig kommentar\". BCA trakk s\u00f8ksm\u00e5let og dermed var den formelle saken over. Les mer om rettssaken her. \n \nSaken skapte store b\u00f8lger i britiske medier og blant politikere. Den fikk p\u00e5 mange m\u00e5ter britene til \u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for hvor problematisk den gjeldende injurielovgivingen er for ytringsfriheten. Simon Singh, Ben Goldacre med flere lansere kampanjen The Libel Campaign. Den tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 myket opp de britiske injurielovene og styrket ytringsfriheten. \n \nDen siste utviklingen i saken skjedde s\u00e5 sent som i forrige uke. \n \n\u2013 Den nye loven gikk gjennom underhuset bare for noen dager siden. N\u00e5 skal den gjennom overhuset. Det f\u00f8les godt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 bedre forholdene for ytringsfriheten p\u00e5 denne m\u00e5ten. Man kan godt si kiropraktorene skadet seg selv med s\u00f8ksm\u00e5let, men det var ikke s\u00e5 rart at de valgte \u00e5 g\u00e5 fram p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det hadde jo lykkes s\u00e5 mange ganger f\u00f8r, da folk bare har gitt seg og bedt om unnskyldning. Men denne gangen m\u00f8tte de alts\u00e5 en som var villig til \u00e5 ta kampen, sier Singh. \n \n*\u2013 Har boka og rettssaken p\u00e5virket britenes ettersp\u00f8rsel etter alternativ behandling?* \n \n\u2013 Jeg tror all oppmerksomheten rundt rettssaken, samt en tilsvarende rettssak mot Ben Goldacre tidligere, har virket sterkt inn p\u00e5 opinionen. Folk har blitt mer kritiske. Oppstusset har f\u00f8rt til endringer i hvordan de alternative markedsf\u00f8rer seg. Kiropraktorene har sluttet \u00e5 si at de kan behandle ting som ikke har med ryggen \u00e5 gj\u00f8re, som spedbarnskolikk, \u00f8reinfeksjoner og astma, og det er langt mer skepsis blant politikere til \u00e5 bevilge penger til de hom\u00f8opatiske sykehusene som vi fortsatt har i Storbritannia. To av dem er lagt ned, s\u00e5 n\u00e5 er det bare fire igjen. Stadig flere f\u00e5r \u00f8ynene opp for at ett pund brukt p\u00e5 hom\u00f8opati, er et pund man heller kunne ha brukt p\u00e5 kunnskapsbasert, virksom medisin, sier han. \n \nEt stridssp\u00f8rsm\u00e5l i den politiske prosessen rundt den nye injurielovgivingen, er om bare ytringer framsatt i vitenskapelige tidsskrift skal omfattes av de utvidede rammene for ytringsfrihet, eller alle slags ytringer skal f\u00e5 et styrket vern, ogs\u00e5 de som framsettes i mediene og p\u00e5 nettet. Singh kjemper naturligvis for det siste. \n \n\u2013 N\u00e5r jeg snakker med politikerne, pr\u00f8ver jeg \u00e5 understreke at ytringer som min Guardian-artikkel, som var starten p\u00e5 det hele, ikke vil f\u00e5 utvidet ytringsfrihet hvis den nye loven begrenses til vitenskapelige tidsskrifter, sier han. \n \n(\u00c5rsaken til at noen mener det kan holde \u00e5 beskytte vitenskapelige tidsskrifter, er denne injuriesaken mot det ledende naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.)\n\n> \u2013 Jeg synes folk generelt sett skal oppf\u00f8re seg skikkelig mot hverandre. Men samtidig m\u00e5 det v\u00e6re lov til \u00e5 v\u00e6re tydelig n\u00e5r folk snakker imot seg selv eller p\u00e5st\u00e5r ting som rett og slett er feil.\n\n### Skeptikere kan ikke v\u00e6re skr\u00e5sikre\n\nSkeptikere beskyldes ofte for \u00e5 v\u00e6re skr\u00e5sikre, fordomsfulle og d\u00f8mmende. Stadig blir de beskyldt for \u00e5 v\u00e6re skummelt en\u00f8yde fordi de har \u00abfunnet sannheten\u00bb. Singh er ikke enig i at dette er et stort problem. \n \n\u2013 Jeg synes folk generelt sett skal oppf\u00f8re seg skikkelig mot hverandre. Men samtidig m\u00e5 det v\u00e6re lov til \u00e5 v\u00e6re tydelig n\u00e5r folk snakker imot seg selv eller p\u00e5st\u00e5r ting som rett og slett er feil. \n \n*\u2013 Er du ikke redd for at skeptikere kan bli s\u00e5 overbeviste at de slutter \u00e5 tvile og v\u00e6re selvkritisk?* \n \n\u2013 Da har de i s\u00e5 fall ikke forst\u00e5tt hva vitenskap g\u00e5r ut p\u00e5. Vitenskap handler om \u00e5 v\u00e6re selvkritisk hele tiden. Du skal konstant v\u00e6re bevisst p\u00e5 hva som er de beste argumentene mot din egen posisjon. Det er umulig \u00e5 forsvare vitenskapen p\u00e5 en skr\u00e5sikker m\u00e5te, fordi tvil er bakt inn i selve tenkem\u00e5ten. Hvis noen presenterer en studie som bekrefter at hom\u00f8opati virker, s\u00e5 er det helt fint. Det er ikke noe viktig for meg eller andre skeptikere at hom\u00f8opati ikke skal virke. Det hadde v\u00e6rt fint hvis det virket. Men vi kan ikke g\u00e5 rundt og si at det virker hvis forskningen tyder p\u00e5 at det ikke gj\u00f8re det, sier han.\n\nBl\u00f8ff eller behandling ble starten p\u00e5 en endring av den britiske injurielovgivingen. Humanist forlag har gitt den ut p\u00e5 norsk.\n\nSimon Singh ble intervjuet av psykolog Jan-Ole Hesselberg fra NRK-programmet Folkeopplysningen under Oslo bokfestival p\u00e5 fredag. FOTO: Even Gran\n\nSimon Singh ble saks\u00f8kt av den britiske kiropraktorforeningen for denne kommentaren i The Guardian 19. april 2008. Det slo ikke s\u00e6rlig heldig ut for dem.\n\n\n## Ikke lett \u00e5 bli godkjent som ny religion - se fors\u00f8kene her\n\n\n\n## \u00abRegnbueflagget heises i triumf over eldgamle prinsipper hogd inn i skaperverket\u00bb\n\nFritanke.no v\u00e5get seg inn i l\u00f8vens hule p\u00e5 fredag.\n\n\u00a0\n\n\n## Kristendom + Norsk identitet = Litt mindre sant enn f\u00f8r\n\n## ... og da blir det br\u00e5k\n\nREPORTASJE: \u2013 Religion \u2013 i alle fall religi\u00f8s kulturarv og tradisjon \u2013 blir oftere og oftere mobilisert i ulike identitetspolitiske agendaer, mener sosiolog Lars Laird Iversen.\n\n\n\n## Reportasje fra humanistbevegelsen p\u00e5 Island:\n\n## \u2013 Vi kopierte den norske modellen, og det gikk utmerket\n\nP\u00e5 Island henger stat og kirke tett sammen. Alltinget og domkirken ligger side ved side i hovedstaden. Men p\u00e5 \u00f8ya finner vi ogs\u00e5 Sidmennt - Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon.\n\n\n\n## En blasfemiker i Oslo r\u00e5dhus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0113136-c13c-4c07-baba-6aafb2a85d28"} +{"url": "http://docplayer.me/1909430-Telemark-fylkeskommune-administrasjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:12Z", "text": "1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Mottakerliste V\u00e5r ref. 12/ ADR C50/HAUD Dato Forslag til fredning - offentlig h\u00f8ring - Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner etter kulturminneloven 15 og 19, jf Nome, Kviteseid og Tokke kommune Telemark fylkeskommune foresl\u00e5r \u00e5 frede et utvalg av Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner i medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jf. 22. Omfanget av fredningen vil ber\u00f8re anlegg i kanalens fulle utstrekning fra Ulefoss til Dalen som innbefatter Nome, Kviteseid og Tokke kommune. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen Omfanget av fredningen Fredningen omfatter objekter som eies av Telemarkkanalen FKF, de respektive kommuner og private eiere. I den foreliggende beskrivelsen av de ulike lokalitetene er begrepene brygge og sluse benyttet. Foruten g\u00e5rds- og bruksnummer, er det ingen identitetsnumre knyttet til aktuelle brygger og sluser. I beskrivelsen betegnes de med stedsnavn og er avmerket i vedlagte kart. Med brygge menes bryggen som helhetlig funksjonsenhet til landfeste; fylling eller t\u00f8rrmur med dekke, og/eller p\u00e6lebrygge samt funksjonstilbeh\u00f8r. Bygninger p\u00e5 bryggene er angitt med bygningsnumre. Med sluse menes slusen som helhetlig funksjonsenhet inkludert alle fastmonterte installasjoner. Sluse med funksjonstilbeh\u00f8r omfatter slusekamre, porter og andre tekniske installasjoner for \u00e5 betjene slusene, rekkverk, samt eventuelle skjermer/moloer, t\u00f8mmerlenser, lensekar og r\u00f8ttere mm, i direkte tilknytning til slusekamre. Ved samtlige sluseanlegg er det bygninger som er omtalt som smier. Dette er flerbruksbygninger som i tillegg har funksjoner som snekkerverksted, stall, overnattingsrom, oppholdsrom for fl\u00f8tere mm. Funksjonen som smie er imidlertid fellesnevneren for disse bygningene, og er derav beskrevet som smie. Fredningen omfatter hele bygningen for det angitte bygningsnummeret. Flere av bygningene i denne beskrivelsen har dels \u00e5pne b\u00e6resystemer fritt eksponert (b\u00e6rende tak- og veggkonstruksjoner uten kledning). Vi vil presisere at vi med eksteri\u00f8r Postadresse Bes\u00f8ksadresse Telefon Telefaks E-post Internett Postboks 2844 Fylkesbakken SKIEN 3715 SKIEN (dir.)\n\n\n\n5 60. Varehall p\u00e5 Spjotsodd brygge, gnr. 23 bnr. 23, bygningsnr Fredningen Smeodden brygge 61. Smeodden brygge, gnr. 22 bnr. 1. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 62. Varehus ved Smeodden brygge, gnr. 22 bnr. 1, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteri\u00f8ret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. Tokke kommune (0833) L\u00e5rdal 63. L\u00e5rdal brygge, gnr. 2 bnr. 5 og 19. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 64. Varehall p\u00e5 L\u00e5rdal brygge, gnr. 2 bnr. 19, bygningsnr Fredningen 65. Pakkhus ved L\u00e5rdal brygge, gnr. 2 bnr. 5 og 19, bygningsnr Fredningen Bandaksli 66. Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 24. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 67. Varehall p\u00e5 Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 24, bygningsnr Fredningen 68. Butikk/lager. Bygningen er tilst\u00f8tende varehallen p\u00e5 Bandaksli brygge, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr Fredningen og uthuset er avmerket i vedlagte kart. 69. Uthus tilh\u00f8rende butikk/lager, gnr. 146 bnr. 4, uten bygningsnr. Fredningen omfatter eksteri\u00f8ret og bygningen er avmerket i vedlagte kart. 70. Varelager for \u00c5mdals verk, gnr. 146 bnr. 4, bygningsnr Fredningen Dalen 71. Utslagsplass p\u00e5 Lastein. T\u00f8mmervelte med tekniske installasjoner, gnr. 22 bnr. 14. Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 72. Bygning p\u00e5 utslagsplassen p\u00e5 Lastein gnr. 22 bnr. 14, bygningsnr Fredningen 73. Dalen brygge, gnr. 22 bnr Omfanget av fredningen er avmerket i vedlagte kart. 74. Varehall p\u00e5 Dalen brygge, gnr. 22 bnr. 113, bygningsnr Fredningen 75. Pakkhus p\u00e5 Dalen brygge, gnr. 22 bnr. 113, bygningsnr Fredningen Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et omr\u00e5de rundt enkeltminner og anlegg som fredes etter 15. Disse omr\u00e5dene er avmerket i vedlagte kart. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 av bygninger som ikke er fredet etter 15, men som befinner seg innenfor et slikt omr\u00e5de, ogs\u00e5 er omfattet av kulturminneloven 19 (jf. pkt. 8 under \u00abForslag til fredningsbestemmelser\u00bb nedenfor).\n\n\n\n6 Form\u00e5let med fredningen Form\u00e5let med fredningen er \u00e5 ivareta Bandakkanalen som et infrastrukturanlegg av stor nasjonal verdi. Anlegget peker seg ut b\u00e5de n\u00e5r det gjelder helhetlig materiell autentisitet, store omfang, ingeni\u00f8rmessige prestasjoner og kulturhistoriske betydning. Med sine 15 slusekamre og en samlet l\u00f8fteh\u00f8yde p\u00e5 57 meter er anlegget det st\u00f8rste i sitt slag i Norge, og vakte oppmerksomhet b\u00e5de hjemme og i utlandet. Kanalen er ogs\u00e5 spesiell med sin tilknytning til havet. Fredningen av et utvalg av Bandakkanalens bygninger og tekniske installasjoner, vil bidra til \u00e5 bevare dette som en del av et viktig helhetlig infrastrukturanlegg fra norsk industri- og samferdselshistorie. Utvalgte objekter skal dokumentere viktige trekk ved kanalens drift, vedlikehold og funksjon, og, samt boliger med tilh\u00f8rende uthus til kanalens personell. Samlet vil dette bidra til en helhetlig forst\u00e5else av anlegget. Fredningen skal ivareta de teknologiske, arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til kanaltekniske installasjoner, brygger, bygninger og omgivelser, samt deres funksjon som bindeledd mellom n\u00e6ring og transport. Fredningen av bygningers eksteri\u00f8r skal sikre arkitekturen. B\u00e5de hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, s\u00e5 som fasadel\u00f8sning med dekor, vinduer, d\u00f8rer, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Form\u00e5let er videre \u00e5 bevare opprinnelig rominndeling, konstruksjon, fastmontert interi\u00f8r, overflater og bygningsdeler i interi\u00f8r som omfattes av fredningen. Fredningen av omr\u00e5dene rundt objektene har som form\u00e5l \u00e5 bevare og sikre deres innbyrdes sammenheng, objektenes samlede virkning som del av kanalanlegget og virkning i milj\u00f8et. Dette gjelder alle former for tunstrukturer, hage- og parkanlegg og tilh\u00f8rende tr\u00e6r, bevaring av beplantning, dekker og andre landskapsformasjoner. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens form\u00e5l og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 1. Det er ikke tillatt \u00e5 rive, skade eller flytte bygninger, kanalanleggets konstruksjoner eller deler av disse, uten gyldig dispensasjon etter punkt Det er ikke tillatt \u00e5 bygge om bygningenes eksteri\u00f8r, fredet interi\u00f8r eller kanalanleggets \u00f8vrige konstruksjoner. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakef\u00f8ringer, jf. punkt 6. Egne bestemmelser gjelder for objekter som st\u00e5r i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og Det er ikke tillatt \u00e5 skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utf\u00f8re annet arbeid utover ordin\u00e6rt vedlikehold p\u00e5 bygningens eksteri\u00f8r eller kanalanleggets \u00f8vrige konstruksjoner. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakef\u00f8ringer, jf. punkt 6. Egne bestemmelser gjelder for objekter som st\u00e5r i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og I de interi\u00f8r som omfattes av fredningen er det ikke tillatt \u00e5 skifte ut bygningselementer eller materialer, endre rominndeling, forandre overflater eller\n\n\n\n7 utf\u00f8re annet arbeid utover ordin\u00e6rt vedlikehold. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakef\u00f8ringer, jf. punkt Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset bygningenes egenart og p\u00e5 en m\u00e5te som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. Egne bestemmelser gjelder for objekter som st\u00e5r i direkte forbindelse med det regulerte vassdraget, jf. punkt 9 og Tilbakef\u00f8ringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i s\u00e6rlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gj\u00f8res p\u00e5 et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Innenfor det fredete omr\u00e5det, etter kulturminneloven 19, m\u00e5 det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre omr\u00e5dets karakter eller p\u00e5 annen m\u00e5te motvirke form\u00e5let med fredningen. Dette gjelder alle former for endring eller oppf\u00f8ring av bebyggelse eller anlegg. Herunder ogs\u00e5 utvidelse av veier, parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning, dekker, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Fredningen medf\u00f8rer at det m\u00e5 s\u00f8kes om tillatelse/dispensasjon til \u00e5 sette i gang alle typer tiltak som g\u00e5r ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og S\u00f8knad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgj\u00f8r om tiltaket kan iverksettes, evt. p\u00e5 visse vilk\u00e5r. Oppst\u00e5r det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 9. Bryggestolper og deler av slusekamre, porter og bevegelige deler er spesielt utsatt for erosjon, biologisk nedbrytning og stor mekanisk belastning. For \u00e5 ivareta tredjepersons sikkerhet og opprettholdelse av drift, medf\u00f8rer dette et kontinuerlig behov for vedlikehold, reparasjoner og dels utskiftninger av utsatte komponenter. Utf\u00f8relsen av denne typen arbeid er unntatt fra bestemmelsen (pkt. 3). Det er ikke tillatt \u00e5 endre prinsippskjemaer for mekaniske innretninger eller konstruksjonstyper. Arbeidet skal utf\u00f8res med tradisjonelle materialer. Unntatt fra bestemmelsen om bruk av tradisjonelle materialer, er tiltak som skal hindre lekkasjer i trykkutsatte deler av konstruksjonene som terskler og luker til porter, samt spekking av slusekamre. Forutsetningen er at resultatet av tiltaket ligger visuelt n\u00e6rt opp til opprinnelig utf\u00f8relse. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker stilles det ingen krav til at tradisjonell arbeidsmetodikk skal f\u00f8lges under vedlikehold av de delene av kanalanleggene som helt eller delvis befinner seg i vann. 10. Fredningen skal ikke v\u00e6re til hinder for forsvarlig drift av kanalen eller kanalen som del av regulert vassdrag. Det vil si at antikvarisk myndighet skal gi dispensasjon for begrunnede n\u00f8dvendige sikkerhetstiltak som f\u00f8lger av slik drift, s\u00e5 lenge det ikke er i strid med form\u00e5let med fredningen. Planer om eventuelle oppgraderinger av kanalens anlegg i henhold til Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (FOR nr 1600) forelegges antikvarisk myndighet. Eventuelle tiltak skal, s\u00e5 langt det er mulig, ta hensyn til kulturminnenes verneverdi.\n\n\n\n8 11. Tiltak som i eventuelle n\u00f8dssituasjoner m\u00e5 gj\u00f8res av sikkerhetshensyn, kan gjennomf\u00f8res uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, s\u00e5 langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles antikvarisk myndighet. F\u00f8lger av fredningen Lovhenvisning: N\u00e5r det gjelder behandlingen av fredete bygninger og omr\u00e5dene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete omr\u00e5der, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i s\u00e6rlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medf\u00f8rer vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med form\u00e5let med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medf\u00f8re at det m\u00e5 s\u00f8kes om tillatelse til \u00e5 sette i gang alle typer tiltak som g\u00e5r utover vanlig vedlikehold. S\u00f8knad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgj\u00f8r om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppst\u00e5r det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven m\u00e5 i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at tillatelser etter kulturminneloven m\u00e5 foreligge f\u00f8r tiltak i tr\u00e5d med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er \u00e5 bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, d\u00f8rer, listverk, gerikter, overflatebehandling og andre visuelt eksponerte overflater. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal s\u00e5 langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utf\u00f8relse, teknikk og materialbruk, og for \u00f8vrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det l\u00f8pende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. For private eiere er det imidlertid anledning til \u00e5 s\u00f8ke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende p\u00e5 arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgifts\u00f8kningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Eierforhold og reguleringsstatus 1. Fredningen av Ulefoss brygge og varehall (objekt nr. 1 og 2) omfatter del av f\u00f8lgende eiendom i Nome kommune: gnr. 12 bnr. 1, som eies av S D Cappelen\n\n\n\n omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Nome kommune: gnr. 12 bnr. 373, som eies av Nome kommune. Omr\u00e5det er regulert til bevaring.\")\n\n10 bygninger (gjelder bygningene). Offentlig trafikkomr\u00e5de kj\u00f8reveg, parkering, fortau (gjelder arealet p\u00e5 land). 11. Fredningen av Spjotsodd brygge med varehall (objekt nr. 59 og 60) omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Kviteseid kommune: gnr. 23 bnr. 23, som i henhold til matrikkelen eies av Mathilde Fjeldstad. I f\u00f8lge Fjeldstad og Telemarkskanalen FKF har det siden etableringen av kanalen foreligget en avtale om overdragelse av eiendommen til Telemarkskanalen FKF. I 1993 ble denne overdragelsen s\u00f8kt formalisert ved en s\u00f8knad om fradeling (Kviteseid kommune, m\u00f8tebok, sak nr. 42/93). Samme \u00e5r ble det av Landbruksnemda i Kviteseid innvilget l\u00f8yve til fradeling (Landbruksnemda i Kviteseid, m\u00f8tebok, saksnr ). Ingen \u00f8vrig dokumentasjon p\u00e5 eierforhold er funnet. Eiendommen er regulert til spesialomr\u00e5de bevaring av anlegg. 12. Fredningen av Smeodden brygge med varehus (objekt nr. 61 og 62) omfatter del av f\u00f8lgende eiendom i Kviteseid kommune: gnr. 22 bnr. 1, som eies av Carl Diderik Cappelen. LNF-omr\u00e5de i kommuneplan. 13. Fredningen av L\u00e5rdal brygge med varehall og pakkhus (objekt nr ) omfattes av f\u00f8lgende eiendommer i Tokke kommune: gnr. 2 bnr. 5 og 19, som eies av Tokke kommune. Arealet er registrert som havneomr\u00e5de og omr\u00e5de for bevaring i reguleringsplan (Planidentifikasjon ). 14. Fredningen av Bandaksli brygge med varehall (objekt nr. 66 og 67) omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 24, som eies av Tokke kommune. LNF-omr\u00e5de i kommuneplan. 15. Fredningen av butikk og lager tilst\u00f8tende varehallen p\u00e5 Bandaksli brygge, uthus uten bygningsnr., samt varelageret for \u00c5mdals verk (objekt nr ) omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 4, som eies av Olav Midtgarden, Bandakslivegen 228, 3849 Vr\u00e5liosen. LNF-omr\u00e5de i kommuneplan. 16. Fredningen av utslagsplass med tekniske installasjoner p\u00e5 Lastein, samt bygning (objekt nr. 71 og 72) omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 146 bnr. 24. Arealet eies av Statkraft Energi AS, tekniske installasjoner og bygning eies av Tokke kommune. Drift og vedlikehold forvaltes av Vest-Telemark museum. LNF-omr\u00e5de i kommuneplan. 17. Fredningen av Dalen brygge med varehall og pakkhus (objekt nr ) omfattes av f\u00f8lgende eiendom i Tokke kommune: gnr. 22 bnr. 113, som eies av Tokke kommune. I kommuneplanen er omr\u00e5det regulert til forretning og bevaring av bygninger (Planidentifikasjon ). Fylkeskommunens begrunnelse for fredning Det er i henhold til Meld. St. 35 ( ) Framtid med fotfeste et nasjonalt m\u00e5l at et representativt utvalg kulturminner og kulturmilj\u00f8 skal v\u00e6re vedtaksfredet innen Det er et overordnet m\u00e5l at den geografiske, sosiale, etniske, n\u00e6ringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmilj\u00f8ene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal v\u00e6re fredet innen Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. \u00e5rhundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Telemark fylkeskommune har som m\u00e5l \u00e5 utfylle dagens fredningsliste for Telemark med\n\n.\")\n11 kulturminner som gj\u00f8r listen mer representativ. Et utvalg av bygninger og anlegg med tilknytning til Bandakkanalen foresl\u00e5s derfor fredet for \u00e5 bidra til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om et representativt utvalg av fredete kulturminner innen Kanalen er oppf\u00f8rt i Norsk kulturr\u00e5ds Tekniske og industrielle kulturminner fra 1988 og i Riksantikvarens Nasjonale verneplan for teknisk industrielle kulturminner Den er oppf\u00f8rt i Fredningsplanen for etterreformatoriske kulturminner Telemark (1995). Bandakkanalen ble av Telemark fylkeskommune varslet fredet etter kulturminneloven 15 (bygninger) og 19 (omr\u00e5de) 8. september Som en oppf\u00f8lging av dette sendte Telemark fylkeskommune ut varsel om oppstart av fredningssak 1. oktober P\u00e5 midten av 1800-tallet var Norge preget av gryende industrialisering og \u00f8konomisk vekst, og behovet for bedre kommunikasjonssystemer ble viktig for \u00e5 utnytte naturressursene og annen varebefordring. I tillegg til sj\u00f8veien var det ofte vei og jernbane som var satsningsomr\u00e5dene. I Telemark skulle imidlertid ogs\u00e5 de gamle vannveiene komme til \u00e5 spille en hovedrolle som infrastrukturanlegg. Telemarksvassdraget med sine to hovedgrener har till\u00f8p fra Notodden med Heddalsvannet i \u00f8st, Dalen med Bandak i vest, og l\u00f8per sammen fra Norsj\u00f8 mot Skien og Porsgrunn. Lenge f\u00f8r kanaliseringen av vassdragene hadde disse vannveiene v\u00e6rt naturlige ferdsels\u00e5rer og transportveier sommer som vinter. T\u00f8mmerfl\u00f8tingen b\u00f8d imidlertid p\u00e5 store utfordringer gjennom fossestrykene og store t\u00f8mmervaser var vanlig. Etter utredningsarbeider gjennom en ti\u00e5rsperiode fattet Stortinget i 1854 beslutningen om \u00e5 kanalisere vassdraget mellom Norsj\u00f8 og Skien, og 1. mai 1861 ble Norsj\u00f8-Skienkanalen offisielt \u00e5pnet for trafikk. Norsj\u00f8-Skienkanalen har to sluseanlegg. Det nedre i Skien og det \u00f8vre ved L\u00f8veid. Driftsbestyreren ved Norsj\u00f8-Skienkanalen, Axel Borchgrevink, og ingeni\u00f8r Gunnar S\u00e6tren, fremmet i 1878 forslag om \u00e5 kanalisere elven mellom Norsj\u00f8 og Fl\u00e5vatn. Arbeidet med utbygging startet i 1887, etter at Stortinget hadde bevilget midler \u00e5ret f\u00f8r. Bandak- Norsj\u00f8kanalen ble \u00e5pnet i 1892 som siste ledd i utbyggingen av vannveien i Telemark. Kanalen muliggjorde ferdsel med b\u00e5t fra Ulefoss til Dalen i Vest-Telemark. I Ulefoss forbindes Bandakkanalen med Norsj\u00f8-Skienkanalen. Bandakkanalen, som ogs\u00e5 kalles Bandak-Norsj\u00f8kanalen, er fellesbetegnelse p\u00e5 vannveien fra Bandak i Tokke til utl\u00f8pet i Norsj\u00f8 ved Ulefoss. Kanalen har i alt 15 slusekamre fordelt p\u00e5 seks sluseanlegg; Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga. Foruten slusene er tekniske bygninger for drift og vedlikehold av kanalen, tekniske installasjoner, brygger, pakkhus og varehaller knyttet til kanalen. I tillegg er ogs\u00e5 boliger med tilh\u00f8rende bygninger for bemanning. Grunntanken bak kanaliseringen av vassdragene var f\u00f8rst og fremst \u00e5 bedre forholdene for t\u00f8mmerfl\u00f8tingen. T\u00f8mmerfl\u00f8tingen kunne n\u00e5 drives mer rasjonelt ved \u00e5 samle t\u00f8mmeret i klubb (bunting av t\u00f8mmer) tilpasset slusene. Samtidig med slusene ble det bygget dammer ved sluseanleggene for \u00e5 sikre en minstevannf\u00f8ring for b\u00e5ttrafikken, flomregulering og vannkraft til sagbrukene. Etter hvert ble ogs\u00e5 kraftverk etablert i tilknytning til damanleggene. I tillegg skulle det v\u00e6re en ferdsels\u00e5re for gods- og persontrafikk. Snart viste det seg ogs\u00e5 at Bandakkanalen i s\u00e6rlig grad tiltrakk seg et stort antall turister fra Norge og Europa, og turen fra Skien til Dalen ble markedsf\u00f8rt som en reiserute til Vestlandet og Bergen. I s\u00e5 m\u00e5te kan Hotel Dalen, som ble ferdigstilt i 1894, sies \u00e5 st\u00e5 i direkte tilknytning til utviklingen som fulgte i kj\u00f8lvannet av kanaliseringen. Med Bandakkanalen ble b\u00e5de Dalen og Ulefoss knutepunkt for trafikklinjene mot Skien, Kongsberg, Tinn, Agder, Rogaland og Hardanger.\n\n.\")\n\n12 Norsj\u00f8-Skienkanalen og Bandak-Norsj\u00f8kanalen utgj\u00f8r det som i dag kalles Telemarkskanalen. I Norge er det kun Haldenkanalen av tilsvarende anlegg det er hensiktsmessig \u00e5 sammenligne med. Likevel er Telemarkskanalen, med sin tilknytning til havet, unik i Norge. Dette bidro til store tidsbesparelser ved at en unngikk omlastninger ved havg\u00e5ende transport. Norsj\u00f8-Skienkanalen har gjennom \u00e5rene gjennomg\u00e5tt en rekke ombygginger og driftsmessig modernisering, blant annet med nye slusekamre og port\u00e5pnere. I Bandak-Norsj\u00f8kanalen har imidlertid det mer omfattende anlegget av sluser, bygninger og andre installasjoner i tilknytning til kanalen h\u00f8y autentisitet. Dette gjelder b\u00e5de enkeltobjektene med tilliggende omr\u00e5der, drift av sluser og status for anlegget som helhet. Bandakkanalen med alle sine ulike funksjonsenheter utgj\u00f8r i s\u00e5 m\u00e5te en vesentlig materiell og kulturhistorisk kildeverdi som et helhetlig teknisk kulturminne. I tillegg gir anlegget grunnlag for n\u00e5levende og fremtidige generasjoners opplevelse, identitet og virksomhet. Det er derfor fylkeskommunens vurdering at Bandakkanalen peker seg ut som s\u00e6rlig verdifull i nasjonal sammenheng. Med sine 15 sluser og en samlet l\u00f8fteh\u00f8yde p\u00e5 57 meter fra Norsj\u00f8, er Bandakkanalen det st\u00f8rste anlegget i sitt slag i Norge. Sett i sammenheng med tras\u00e9en gjennom dels vanskelig terreng og utf\u00f8relse av h\u00f8y h\u00e5ndverksmessig kvalitet, ble Bandakkanalen regnet blant det ypperste av datidens ingeni\u00f8rkunst. Nasjonalt og internasjonalt ble den en attraksjon i seg selv og var en kime til gryende turisme. En tid var dette ogs\u00e5 en del av hovedruten for befordring i landets \u00f8st/vest-akse. Telemarkskanalene vurderes som kulturminner som har st\u00e5tt sentralt for industrialisering, og med vesentlig betydning for regional n\u00e6ringslivsutvikling. Gjennom mange \u00e5r bidro kanalene til utviklingen av et moderne velferdssamfunn. I s\u00e5 m\u00e5te gir kanalene ogs\u00e5 et godt bilde av hvordan vannressurser, b\u00e5de som kommunikasjonslinje og kraftkilde, har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 danne grunnlaget for Norge som industrinasjon. Selv om kanalene i dag ikke tjener de opprinnelige form\u00e5l har de blitt et kulturelt gode med h\u00f8y opplevelsesverdi. I dag fremst\u00e5r spesielt Bandakkanalen som et levende teknisk kulturminne med utstrakt bruk og som et sentrum for reiseliv og turisme i regionen. Noe av det karakteristiske ved anleggene rundt Bandak er at sluseanlegg og bygninger er konstruert og reist innenfor en relativt kort, avgrenset periode. Bygningenes utforming avhenger av geografisk plassering og funksjon. Kanalbygningene har i sin utforming et enhetlig preg i form av en kraftig sveitserstil. Selv om bygningene er spinkle i sammenligning med de kraftige dimensjonene i sluseporter og brygger, er de likevel kraftigere enn funksjonen skulle tilsi. P\u00e5 folkemunne har stilen f\u00e5tt betegnelsen \u00abkanalsveitser\u00bb. Ved sluseanleggene tjener bygningene bestemte funksjoner i forbindelse med drift og vedlikehold av anleggene. Dette gjelder b\u00e5de tekniske bygg, driftsbygninger og boliger for kanalens ansatte. Boligene ble reist i henhold til strukturen for slusepersonell med slusemestre og slusevoktere, og ble n\u00e6rmest anlagt som sm\u00e5bruk slik at familiene som bodde der til en viss grad kunne v\u00e6re selvforsynt. Ved sluseanleggene ble det ogs\u00e5 bygd smier for \u00e5 kunne tilvirke egne beslag og redskaper til bruk ved reparasjon og drift av kanalen i noen tilfeller ogs\u00e5 snekkerverksted og sag. I tillegg kom vaktbuer og oppholdsrom for slusepersonell og t\u00f8mmerfl\u00f8tere. Ved de mindre bryggene skulle en dekke f\u00e6rre transportfunksjoner hvor behovet ble dekket i form av en enkel varebygning p\u00e5 bryggen. Ved knutepunkter for handel og transport kunne det i tillegg bli reist bygninger for varehandel, pakkboder og lagre. B\u00e5de sluseanlegg, brygger og bygninger er i stor grad bevart i sin opprinnelige form. Det samme gjelder den manuelle betjeningen av sluseanleggene, bevarte lenser og minner etter fl\u00f8tningen. Bandakkanalens h\u00f8ye grad av autentisitet og spesielle posisjon som kanalisert vassdrag, gir anlegget h\u00f8y nasjonal representasjonsverdi. Form\u00e5let med fredningen av bygninger og\n\n\n\n13 tekniske anlegg i tilknytning til Bandakkanalen vil v\u00e6re \u00e5 bevare disse som en del av et viktig helhetlig infrastrukturanlegg fra tidlig norsk industrihistorie. En fredning av representative delfunksjoner for kanalen med hensyn til drift, vedlikehold og ulike former for transport, vil sikre en lovmessig beskyttelse for videre bevaring av et kanalanlegg av nasjonal interesse. M\u00e5let for fredningen er st\u00f8rre forutsigbarhet i forvaltningen av kanalmilj\u00f8et, og \u00e5 sikre at anleggene fortsatt kan v\u00e6re en viktig kulturell verdiskapingsfaktor som del av Norges nyere kulturarv. Forholdet til naturmangfoldloven (lov av nr 100) Naturmangfoldloven tr\u00e5dte i kraft Med den nye loven har alle samfunnsomr\u00e5der ansvar for \u00e5 ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som ber\u00f8rer natur. Fredningen inneb\u00e6rer ingen endring av dagens situasjon. Det bemerkes i denne sammenheng at driften av kanalen ikke p\u00e5virker vanniv\u00e5et i det regulerte vassdraget. Fredningen omfatter ikke omr\u00e5der som sammenfaller med omr\u00e5der for prioriterte arter, verneomr\u00e5der eller verneplan for vassdrag. Fredningen har f\u00f8lgelig etter v\u00e5r vurdering ingen eller sv\u00e6rt begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Fredningsomr\u00e5dene er kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart. Saksgang og h\u00f8ringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordin\u00e6r fredningssak 1. oktober I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, TA, Kanalen og Vest-Telemark Blad. Det ble ikke mottatt h\u00f8ringsuttalelser eller innspill til varsel om oppstart. Det endelige fredningsforslaget sendes n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring til ber\u00f8rte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngj\u00f8res at fredningsforslaget legges ut p\u00e5 h\u00f8ring i avisene Varden, TA, Kanalen og Vest-Telemark Blad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at dette brevet og kartvedlegg kan lastes ned p\u00e5 v\u00e5re nettsider: Eventuelle merknader/uttalelser blir mottatt og vurdert f\u00f8r saken sendes Nome, Kviteseid og Tokke kommune for politisk behandling h\u00f8sten 2013, jf. kulturminneloven Uttalelsene blir deretter vurdert og kommentert f\u00f8r politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi ber om at de elementer som foresl\u00e5s fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomf\u00f8rt. Det inneb\u00e6rer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medf\u00f8re endringer eller som g\u00e5r ut over vanlig vedlikehold. For n\u00e6rmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr \"Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomf\u00f8ring av fredningssak\" p\u00e5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4072fd9b-0e95-4ecb-9e84-d3f2563e0c2e"} +{"url": "https://lovdata.no/artikkel/lover_som_trer_i_kraft_1__mai_2015/1554", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:29Z", "text": "# Lover som trer i kraft 1. mai 2015\n\n1\\. mai 2015 trer endringslover til utlendingsloven og helsepersonelloven, vegtrafikkloven og sm\u00e5b\u00e5tloven i kraft.\n\n*\ue100*Lovtidend \u00a0\u00a0 *\u23f2*30. april 2015 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\n - *Lov 17. april 2015 nr. 18* *om endringer i utlendingsloven (bortvisning p\u00e5 grunn av straff i utlandet)* inneb\u00e6rer et lavere krav til strafferamme for \u00e5 kunne bortvise en utlending p\u00e5 det grunnlag at vedkommende har v\u00e6rt straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid forholdet ligger. I \u00a7 17 f\u00f8rste ledd bokstav h endres strafferammen fra \u00abti eller mer\u00bb til \u00abfem \u00e5r eller mer\u00bb.\n - *Lov 17. april 2015 nr. 19 om endringer i vegtrafikkloven (tilbakeholdsrett i kj\u00f8ret\u00f8y til sikring av sanksjoner, hjemmel for bruk av innretning til immobilisering av kj\u00f8ret\u00f8y)* utvider retten til \u00e5 holde kj\u00f8ret\u00f8y tilbake i medhold av vegtrafikkloven \u00a7 36 b, ved at vilk\u00e5rene for bruk av tilbakeholdelse som sikringstiltak endres.\n - *Lov 24. april 2015 nr. 22 om endringer i utlendingsloven m.m. (utvisning av s\u00e6rreaksjonsd\u00f8mte utlendinger)* skal forenkle gjennomf\u00f8ringen av utvisningsvedtak som gjelder utlendinger som er d\u00f8mt til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. \u00a0\n - *Lov 24. april 2015 nr. 24 om endringer i sm\u00e5b\u00e5tloven (p\u00e5bud om bruk av flyteutstyr i fritidsb\u00e5ter)* innf\u00f8rer en plikt for alle i b\u00e5ter som er mindre enn \u00e5tte meter, \u00e5 ha p\u00e5 seg egnet flyteutstyr n\u00e5r b\u00e5ten er i fart. B\u00e5tf\u00f8rer har ansvaret for at barn under 15 \u00e5r har lovp\u00e5lagt utstyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18a8cab0-5c24-41ea-853c-97fcce3cada6"} +{"url": "https://www.nrk.no/vestfold/frp-kjorte-helside-om-valget-1.7745083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00438-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:09Z", "text": "# \u2013 Annonsen skulle v\u00e6rt fjernet\n\nTil tross for at alle de politiske partiene er blitt enige om \u00e5 vente med valgkampen til 13. august har T\u00f8nsberg Frp en helsides annonse i Byavisa i T\u00f8nsberg i dag.\n\n\n\n\n\nAina Beate Indreiten\n\n\n\nKristin Rivrud @NRKkristin\n\n Publisert 10.08.2011, kl. 16.34\n\n Oppdatert 10.08.2011, kl. 18.00\n\nEtter terroraksjonene i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya bestemte partiene p\u00e5 Stortinget seg for ikke \u00e5 drive valgkamp i s\u00f8rgeperioden.\n\nT\u00f8nsberg Frp har likevel en helside i Byavisa i T\u00f8nsberg i dag, hvor de har valgt \u00e5 fjerne slagordene, men opprettholdt annonsen hvor de ber folk huske \u00e5 stemme 12. september. Byavisa T\u00f8nsberg er en avis som kommer ut til kommunene T\u00f8nsberg, N\u00f8tter\u00f8y, Tj\u00f8me, Andebu, Re og Stokke T\u00f8nsberg, N\u00f8tter\u00f8y, Tj\u00f8me, Andebu, Re og Stokke, og har et opplag p\u00e5 ca 35 000 eksemplarer.\n\nAnnonsen sto ogs\u00e5 i byavisa i forrige uke, men det var meningen at dagens annonse skulle v\u00e6rt fjernet.\n\n\n\n**\u2013 Vi bestilte annonsene i juni. Uheldigvis sto annonsen i avisen ogs\u00e5 forrige onsdag, men at den ogs\u00e5 skulle komme p\u00e5 trykk i dag var ikke meningen, sier Bent Moldv\u00e6r i T\u00f8nsberg Frp til NRK.no.**\n\n - **Les alt om terrorangrepene**\n - Uenighet om pressemelding \n - Demokratene sendte ut valgprogrammet midt i valgfreden \n - Mener H\u00f8yre driver tidlig valgkamp \n\n## Ikke noe budskap\n\nMoldv\u00e6r understreker at annonsen ikke inneholder noe budskap fra partiet, men kun en p\u00e5minnelse om \u00e5 stemme 12. september. I tillegg st\u00e5r logoen til T\u00f8nsberg Frp i annonsen.\n\n\u2013 Det kan jo oppfattes som om det er et budskap i annonsen, men jeg mener den er helt n\u00f8ytral. Likevel skulle den ikke st\u00e5tt p\u00e5 trykk i dag, sier Moldv\u00e6r.\n\nByavisa annonseselger er p\u00e5 ferie og de kan derfor ikke kommentere saken.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n## Utsatte reisen\n\nTidligere denne uken kritiserte stortingsrepresentant B\u00e5rd Hoksrud fra Frp statsr\u00e5d Magnhild Meltveit Kleppa og andre politikere for \u00e5 bryte det han mener er en avtale om ikke \u00e5 starte valgkampen etter hendelsene p\u00e5 Ut\u00f8ya og i Oslo.\n\nMeltveit Kleppa skulle i utgangspunktet komme til Vestfold i dag for \u00e5 markere anleggsstart for prosjektet ny E18 Gulli- Lang\u00e5ker. Etter kritikken utsatte hun reisen.\n\n\u2013 Jeg vil f\u00f8rst og fremst si at dette ikke er en del av valgkampen. Dette er opplegg som jeg deltar p\u00e5 gjennom hele \u00e5ret som statsr\u00e5d. Men n\u00e5r Hoksrud n\u00e5 s\u00e5r tvil om det, er ting veldig enkelt. Jeg utsetter dette til mandag om en uke, sa Kleppa til NRK.no. \n\n Publisert 10.08.2011, kl. 16.34\n\n Oppdatert 10.08.2011, kl. 18.00\n\n### Valg 2011 Vestfold\n\n\n\n## Sjokkert etter at frimurere vil f\u00e5 all makt p\u00e5 Tj\u00f8me\n\n\n\n\n## Kommunene vil ikke ha vannscootere\n\n75 prosent av norske kommuner som har tatt stilling til bruk av vannscooter, vil ikke myke opp reglene.\n\nAv Fredrik Hansen\n\n\n\n## Den store vaffeldagen\n\nNoen lager vafler i store porsjoner, men uansett mengde \u2013 i dag er det en ekstra god grunn til \u00e5 fyre opp vaffeljernet.\n\nAv Jan Gulliksen\n\n\n\n## Slik deler du dine bilder med NRK\nSe alle bildene folk har delt med oss her. Les ogs\u00e5 hvordan du selv bidra til galleriet v\u00e5rt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8d433a4-35a9-4f31-b5ed-a76424e957bf"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fortalte-om-drapsplaner-331031b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:42:42Z", "text": "# Fortalte om drapsplaner\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:24\n\nPublisert: 17.okt.2007 12:18\n\n \n - \n \n27-\u00e5ringen som er tiltalt for drapet p\u00e5 Elin Laursen (23), fortalte psykologen sin at han vurderte \u00e5 ta livet av eks-kj\u00e6resten.\n\nLes ogs\u00e5: Vil ha drapssiktet utredetDrapssiktet innlagt p\u00e5 psykiatrisk sykehus\n\n27-\u00e5ringen st\u00e5r n\u00e5 tiltalt for knivdrapet p\u00e5 eks-kj\u00e6resten Elin Laursen p\u00e5 Nodeland utenfor Kristiansand. \u2014 Han hadde tenkt tanken p\u00e5 \u00e5 drepe Elin. Jeg spurte ham p\u00e5 direkte sp\u00f8rsm\u00e5l, sa psykolog Mogens Christensen da han vitnet i retten onsdag ormiddag, if\u00f8lge fvn.no.\n\n## Taus om metode\n\n\u2014 Han sa ingenting om metode eller tid, sa psykologen. Psykologen sa at tiltalte ogs\u00e5 vurderte \u00e5 ta sitt eget liv. Psykologen behandlet tiltalte i \u00e9n m\u00e5ned f\u00f8r drapet. Han utredet den tiltalte, og konkluderte med at 27-\u00e5ringe hverken var psykotisk eller hadde tegn p\u00e5 asbergers syndrom, if\u00f8lge F\u00e6drelandsvennen. Psykologen fortalte at tiltalte var veldig opptatt av Elin. - Han vendte alltid tilbake til Elin, og hans \u00f8nske om \u00e5 ordne opp i forholdet til henne. Han mente det ikke var Elin som ville gj\u00f8re det slutt, men at det var familiens skyld at det var blitt slutt, og at han hadde bes\u00f8ksforbud, sa psykologen if\u00f8lge fvn.no.\n\n## \\- Vil du gifte deg?\n\n23 \u00e5r gamle Laursen hadde voldsalarm. I retten ble lydloggen fra de dramatiske minuttene i Laursens hjem avspilt. - Vil du v\u00e6re sammen med meg? spurte tiltalte om igjen og om igjen, mens Elin skrek og svarte: \u00abJa, ja, ja\\!\u00bb If\u00f8lge fvn.no skrek Elin ogs\u00e5: - Du har kuttet meg\\! Du er gal\\! Du dreper meg\\! 27-\u00e5ringen, som skal drept eks-kj\u00e6resten med 12 stikk, spurte deretter: - Vil du gifte deg med meg? Mens Elin Laursen l\u00e5 d\u00f8ende p\u00e5 gulvet hjemme hos seg selv, skal tiltalte ha pr\u00f8vd \u00e5 tr\u00f8ste henne. - Vennen min, sa han, if\u00f8lge lydloggen.\n\n## \\- Fikk tabletter\n\nOgs\u00e5 lege J\u00f8rgen Kristiansen vitnet da saken fortsatte p\u00e5 tredje dagen i Kristiansand tingrett onsdag. 27-\u00e5ringen har hevdet i sin forklaring at vikarlegen tok fra ham de angstdempende medisinene Alopam, som han hadde brukt i fire og et halvt \u00e5r. - Under v\u00e5rt andre m\u00f8te i oktober, kom vi sammen fram til at vi skulle redusere dosen og pr\u00f8ve andre metoder. Dosen ble redusert til en tablett om dagen. Han var helt enig i det. Han skulle ogs\u00e5 opps\u00f8ke psykolog i f\u00f8rste omgang, sa Kristiansen i retten. - Han var opptatt av at han kunne fortsette med tablettene. Det fikk han, sa legen under vitneforklaringen, if\u00f8lge fvn.no.\n\n\n\n23 \u00e5r gamle Elin Laursen ble funnet drept.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7010feb-fcd2-4df3-8aa9-63414491022a"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Antall-drepte-nesten-tredoblet-102204b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:34Z", "text": " - \n \n TRAFIKKD\u00d8D: Totalt 15 personer har s\u00e5 langt i \u00e5r omkommet i trafikken p\u00e5 Agder. FOTO: Arkivfoto: Lars Hoen \n\n# Antall drepte nesten tredoblet\n\nAntall personer drept i trafikken i Vest-Agder \u00f8kte fra fire personer i fjor, til elleve i 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aae86e56-4c02-4aa9-9389-a9fbdf24b9d6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lincicome-vant-finalen-397502b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:42Z", "text": "# Lincicome vant finalen\n\nPetter B\u00f8ifot\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:14\n\nPublisert: 10.jul.2006 10:10\n\n \n - \n \n \\
Den f\u00f8rste av de store var teologen, naturforskeren, topografen og forfatteren Hans Str\u00f8m som ble sogneprest i Eiker prestegjeld i 1779. Han satte en standard det var vanskelig \u00e5 leve opp til for etterkommerne i embetet. Men det skjedde, selv om det skulle ta 100 \u00e5r. Den fargerike faneb\u00e6reren som skulle vinne nasjonal anerkjennelse var presten, folketaleren, ordf\u00f8reren og kirkeministeren Christopher Knudsen som fikk Sogn Fiskum som sitt kall i 1879.
\nEn kuriositet er det vel at da Hans Str\u00f8m startet sin prestegjerning og innledet sine vitenskapelige studier av natur og arbeidsliv i Eiker, var stor aktivitet og mange ansatte ved Krogstad Spikerfabrikk i Krokstadelva. Bedriften som nettopp var overtatt av ny eier, produserte spiker av alle slag, og hadde levert et st\u00f8rre parti til den unge republikken Amerikas forente stater. Der ble Krogstad-spiker brukt under byggingen av Det hvite hus i Washington.
\nTil Nedre Eiker kom Knudsen som 36-\u00e5ring. Han viste seg som en p\u00e5g\u00e5ende og deltagende prest for bygdefolket. Alle problemer som ber\u00f8rte sognebarnas liv og velferd tok han p\u00e5 alvor. Han hadde en usedvanlig arbeidskapasitet og et bredt interessefelt, men var uforsonlig i sin ford\u00f8mmelse av alt som truet kirkens, embetsstandens og de kondisjonertes makt og innflytelse. Radikale r\u00f8ster som argumenterte for \u00e5 bedre arbeiderklassens k\u00e5r, hadde presten i Krokstadelva lite til overs for. N\u00e5r folk samlet seg for \u00e5 h\u00f8re kritiske taler om arbeidsforhold p\u00e5 fabrikkene i distriktet eller for \u00e5 protestere mot en utmattende normalarbeidsdag p\u00e5 12 timer, kunne Knudsen troppe opp og skjelle ut folk fordi de hadde lest en av de revolusjon\u00e6re avisene som ga spalteplass til denslags m\u00f8te-annonser.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3b27c34-d7ab-48c5-94cc-5139b0d7a7bc"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2016/05/03/primaervalg-i-indiana/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:00Z", "text": "# Tea Party mot The Establishment i Indiana\n\nJon Henrik Gilhuus -\n\n3\\. mai 2016\n\n\n\n###### President Benjamin Harrisons hjem i Indianapolis. (Foto: Privat)\n\n# **I natt er det kun prim\u00e6rvalg i\u00a0Indiana.**\n\nValglokalene i Indiana stenger ved midnatt,\u00a0norsk tid\u00a0i mesteparten av staten, men noen fylker n\u00e6r Chicago og rundt Evansville stenger kl. 01:00. Du kan f\u00f8lge opptellingen hos Associated Press.\n\n## SENATET\n\n\n\n**Dan Coates** (R) hadde sittet \u00e5tte \u00e5r i Huset da han\u00a0ble utnevnt til Senatet i 1989 for \u00e5 erstatte partifellen\u00a0**Dan Quayle**, som ble visepresident. Han vant et suppleringsvalg i 1990 og en full periode i 1992, men trakk seg s\u00e5 tilbake til det private n\u00e6ringslivet. Han gjorde comeback i 2010, men tropper n\u00e5 av for andre gang.\n\nTo kongressmenn kjemper om den republikanske nominasjonen:\u00a0**Marlin Stutzman** og **Todd Young**.\n\n\n\nDav\u00e6rende delstatssenator Stutzman (f.1976) var hovedutfordrer til Coats i 2010, men tapte 40-29 i prim\u00e6rvalget. Han har markert seg som en bunnkonservativ Tea Party-type og ofte stemt mot ledelsen ved viktige voteringer. Han har en bakgrunn i landbruket og er fjerde generasjon ved familieg\u00e5rden.\n\nStutzman har hatt en del problemer med b\u00e5de pengeinnsamling og organisering av kampanjen (han sparket flere medarbeidere i fjor h\u00f8st) og ligger bak Young i st\u00f8tteerkl\u00e6ringer. Han har riktignok f\u00e5tt st\u00f8tte fra Club for Growth, men de har ikke brukt et r\u00f8dt \u00f8re p\u00e5 \u00e5 backe ham opp; et klart tegn p\u00e5 at de har mistet\u00a0troen. I tillegg har han f\u00e5tt noen negative oppslag den siste uken\u00a0fordi han skal ha brukt valgkampmidler p\u00e5 en ferie for seg og familien.\n\n\n\nYoung (f.1972) ble valgt inn i Huset i jubel\u00e5ret 2010 og har markert seg som en solid konservativ; dog langt mer kompromissvillig i sine relasjoner til partiledelsen. Han unnslapp med skrekken da valgstyret i Indiana med knappest mulig flertall godkjente underskriftene hans, etter en klage fra demokratene \u2013 og Stutzman.\n\nYoung er utdannet jurist og har dessuten bak seg flere \u00e5r i forsvaret. Han har ledet an, b\u00e5de i pengeinnsamling og antall st\u00f8tteerkl\u00e6ringer, og m\u00e5 anses som klar favoritt, b\u00e5de\u00a0til nominasjonen og i november. Han slo for \u00f8vrig nettopp demokratenes senatskandidat, dav\u00e6rende kongressmann **Baron Hill** i kongressvalget i 2010, med 52-42.\n\n**Jeg tipper Young vinner**.\n\n## REPRESENTANTER\n\n**Her er det prim\u00e6rvalg i alle 9 distrikt**.\u00a0To av dem, i de \u00e5pne setene 3 og 9,\u00a0vil avgj\u00f8re hvem som drar til Washington.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 1\u00a0ligger i det nordvestlige hj\u00f8rnet av staten og omfatter byen Gary med forsteder og er i praksis en del av stor-Chicago.\n\nDet er solid demokratisk og har siden 1985 v\u00e6rt representert av **Pete\u00a0Vis\u00adclosky** (f.1949).\u00a0Han utfordres internt av bussj\u00e5f\u00f8r\u00a0**Willie Brown**.\n\n**Sikker renominasjon**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 2\u00a0omfatter det nordlige Indiana vest for f\u00f8rste distrikt.\n\nRepublikaneren\u00a0**Jackie Walorski** (f.1963)\u00a0tok setet p\u00e5 andre fors\u00f8k i 2012. Hun f\u00e5r en intern utfordring fra ex-libertarianer og reklamemann\u00a0**Jeff Peterman**.\n\nWalorski var ansett for utrygg etter en veldig knapp seier i 2012, men en 20%-mosing i 2014 og en generell nedtoning av hennes stridbare personlighet (hun var kjent som 'Wacky Jackie' i delstatshuset) har gjort at **hun skal vinne renominasjon uten problemer**.\n\nFor demokratene stiller tidligere politisjef **Lynn Coleman**. Han utfordres av helsearbeider\u00a0**Douglas Carpenter**, som tapte nominasjonen her i 2014.\n\n**Coleman skal v\u00e6re klar favoritt**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 3 omfatter de nord\u00f8stlige deler av staten, inkludert Ft Wayne.\u00a0Marlin Stutzman stiller til Senatet\u00a0og\u00a06 republikanere \u00f8nsker \u00e5 etterf\u00f8lge ham.\n\nDen som har samlet inn mest i st\u00f8tteerkl\u00e6ringer og penger er delstatssenator og veteran\u00a0**Jim Banks**.\u00a0Han ble kjent for et st\u00f8rre publikum i delstaten da han ble sverget inn fra Afghanistan via Skype i 2014.\n\nBanks har blitt k\u00e5ret til den mest konservative i\u00a0delstatssenatet og har dessuten mesteparten av Tea Party-fraksjonen med seg,\u00a0samt Club for Growth. Sistnevnte har, i motsetning til i senatsracet, brukt penger p\u00e5 angrepsreklamer for Banks.\n\n\n\nBonde **Kip Tom** har mye penger p\u00e5 bok og kan nesten matche Banks i innsamlingsrate, i tillegg\u00a0har han selvfinansiert det han ikke greier \u00e5 hente inn fra andre. Han har f\u00e5tt st\u00f8tte fra mye av delstatens viktige landbruksindustri, der han\u00a0selv\u00a0er en betydelig akt\u00f8r.\n\nB\u00e5de Banks og Tom har kj\u00f8rt TV-reklamer og angrepet hverandre.\n\nI tillegg stiller advokat og delstatssenator **Liz Brown**, lege og tidligere delstatssenator i Wisconsin, **Pam Galloway**, tidligere fylkesr\u00e5d og Stutzman-r\u00e5dgiver\u00a0**Kevin Howell**\u00a0og veteran\u00a0**Mark Baringer**.\n\nBrown og Galloway har begge samlet inn en del penger, men ligger et stykke etter fronten. Brown har et brukbart valgkampapparat og kan ikke helt utelukkes, men hennes beste sjanse m\u00e5tte v\u00e6re at i motsetning til Banks og Tom har hun ikke f\u00e5tt reklamer mot seg. Galloway mangler helt den organisasjonen som kunne veid opp for manglende\u00a0penger. Howell og Baringer har knapt samlet inn noe i det hele tatt.\n\n**Jeg tror Jim Banks eller Kip Tom vinner i natt og setter en \u00f8rbitteliten knapp p\u00e5 Banks**.\n\nFor demokratene stiller forretningsmann **Todd Nightenhelser**, tidligere politimann\u00a0**John Roberson** og **Tommy Schrader**.\n\n**Uinteressant**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 4\u00a0omfatter de nordvestlige deler av staten s\u00f8r for distrikt 1,\u00a0inkludert de vestlige forstedene til Indianapolis.\n\nTidligere administrasjonsminister og republikaner\u00a0**Todd Rokita** (f.1970)\u00a0ble f\u00f8rst valgt i 2010 og\u00a0tok nesten 67% i 2014. Han utfordres av finansanalytiker og veteran\u00a0**Kevin Grant**,\u00a0som opprinnelig stilte til Senatet, men som droppet ned hit i siste liten.\n\n**Rokita skal dra dette greit i land**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt\u00a05\u00a0omfatter sentrale str\u00f8k av staten i omr\u00e5det nord for Indianapolis.\n\nRepublikaneren\u00a0**Susan Brooks** (f.1960)\u00a0ble f\u00f8rste gang valgt i 2012.\u00a0Hun utfordres igjen internt av **Mike Campbell** og i tillegg av forretningskonsulent **Stephen MacKenzie**, men ingen av dem skal utgj\u00f8re noen trussel.\n\n**Trygg renominasjon**.\n\nFor demokratene stiller ingeni\u00f8r **Allen Davidson** og\u00a0veterin\u00e6r **Angela Demaree**.\n\n**Uinteressant**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 6 omfatter sentral\u00f8stlige og s\u00f8r\u00f8stlige deler av staten, inkludert forsteder til Indianapolis.\n\nRepublikaneren\u00a0**Luke Messer** (f.1969) ble f\u00f8rste gang valgt i 2012 og tok nesten 66% i 2014. Han utfordres av lastebilsj\u00e5f\u00f8r\u00a0**Chuck Johnson** og fabrikkarbeider og tidligere skolestyremedlem\u00a0**Jeff Smith**.\n\n**Trygg renominasjon**.\n\nFor demokratene stiller hele 5 kandidater;\u00a0bystyremedlem **Danny Basham**, libertarianer og pensjonist **George Holland**, laboratoriumsdirekt\u00f8r **Bruce Peavler**,\u00a0pensjonist **Ralph Spelbring** og pastor **Barry Welsh**.\n\n**Uinteressant**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt 7\u00a0omfatter de sentrale str\u00f8k av staten, inkludert Indianapolis med forsteder.\n\nDemokraten\u00a0**Andr\u00e9\u00a0Carson** (f.1974)\u00a0har representert byen siden han vant et suppleringsvalg til sin avd\u00f8de bestemors sete i 2008 og tok knappe 55% i 2014. Han er en av to muslimer i Huset. Han utfordres internt av aktivist\u00a0**Curtis Godfrey** og fleksograf\u00a0**Pierre Pullins**, som tok hhv. 5,5% og 1,8% mot ham\u00a0i 2014.\n\n**Han skal v\u00e6re trygg i \u00e5r ogs\u00e5**.\n\nFor republikanerne stiller tilsynsf\u00f8rer **Wayne Harmon**, som har fors\u00f8kt (og feilet) i prim\u00e6rvalget b\u00e5de i 2012 og 2014,\u00a0softwareutvikler **J. D. Miniear** og teknologikonsulent og veteran **Catherine Ping**, som var partiets kandidat i 2014 (hun tapte ogs\u00e5 nominasjonen i 2012).\n\n**Uinteressant**.\n\n-----\n\n\n\nDistrikt\u00a08\u00a0omfatter de s\u00f8rvestlige deler av staten, inkludert Evansville og Terre Haute.\n\nRepublikaneren\u00a0**Larry\u00a0Bucshon** (f.1962)\u00a0har representert omr\u00e5det siden 2011 og\u00a0tok 60% i 2014. Han utfordres internt av\u00a0lege **Richard Moss**.\n\n**Buchson er trygg**.\n\nFor demokratene stiller de to advokatene og tidligere delstatsrepresentantene **Ron Drake** og **David Orentlicher**. Drake tjenestegjorde imidlertid s\u00e5 langt tilbake som 1962-66 og har neppe mye \u00e5 bidra med mot Orentlicher, som ogs\u00e5 har medisinsk utdannelse og har forelest ved universitetet i Terre Haute.\n\n**Orentlicher vinner trolig, men sv\u00e6rt mye skal skje f\u00f8r han blir noen trussel mot Bucshon**.\n\n-----\n\nEndelig\u00a0har vi\u00a0distrikt 9, som\u00a0omfatter de s\u00f8rlige, sentrale deler av Indiana, inkludert forsteder til Indanapolis og Louisville, Kentucky.\u00a0Todd Young stiller til Senatet i 2016 og fem republikanere\u00a0kjemper om \u00e5 f\u00e5 erstatte ham.\n\n\n\nDen\u00a0mest kjente er utvilsomt delstatens\u00a0justisminister, **Greg Zoeller**. Han jobbet for tidligere senator og visepresident Quayle, b\u00e5de i Indiana og i Washington og har hatt diverse toppjobber innen politikk og organisasjonsliv i flere ti\u00e5r.\n\nHan er en solid konservativ, men retorikken i valgkampen har v\u00e6rt langt mer moderat og forsonlig enn hva man kunne vente i et republikansk prim\u00e6rvalg. Det skal bli interessant \u00e5 se\u00a0om det holder til seier; han\u00a0har ikke greid \u00e5 samle inn avskrekkende mye penger.\n\n\n\nDelstatssenator **Erin Houchin** har samlet inn\u00a0mer enn Zoeller og f\u00e5tt st\u00f8tte fra flere kvinnelige kongressmedlemmer, herunder Brooks i distrikt 5. Hun har\u00a0ogs\u00e5 st\u00f8tte fra\u00a0ytterligere 3 representanter fra Indiana samt mange lokale st\u00f8rrelser.\n\nHouchin ble valgt til delstatssenatet\u00a0i 2014 og slo da ut en\u00a0demokrat som hadde sittet i setet i 26 \u00e5r, men sikter alts\u00e5 allerede mot f\u00f8derale m\u00e5l.\n\nHennes kollega **Brent Waltz** regnes som den mest Tea Party-vennlige av de fire seri\u00f8se kandidatene. Han har dog\u00a0ikke greid \u00e5 samle inn s\u00e5 mye penger eller st\u00f8tteerkl\u00e6ringer, til tross for at han har sittet i delstatssenatet siden 2004.\n\n\n\nForretningsmannen **Trey Hollingsworth**\u00a0er egentlig fra Tennessee og flyttet til dette distriktet i september 2015. Han\u00a0har s\u00e5ledes ikke noe kjent navn i distriktet, men penger kan avhjelpe det problemet.\n\nHolingsworth var i utgangspunktet ikke ansett som noen seri\u00f8s kandidat, men han har spyttet inn\u00a0halvannen million dollar\u00a0av egne midler inn i valgkampen og dessuten f\u00e5tt hjelp fra en Super PAC finansiert av sin far.\n\nHan har imidlertid null valgkampapparat rundt i distriktet og har ogs\u00e5 f\u00e5tt pepper for \u00e5 ha donert til demokrater tidligere.\n\nI tillegg stiller ingeni\u00f8r **Robert Hall**.\n\n**Jeg tror Zoellers omd\u00f8mme trumfer b\u00e5de Hollingsworths penger og Houchins ambisjoner, men her kan alle tre vinne**.\n\n\n\nFor demokratene stiller advokatassistent **Bob Kern**, eiendomsmegler **Bill Thomas**,\u00a0fylkesr\u00e5d **Shelli Yoder** og IT-konsulent\u00a0**James McClure**.\n\nYoder tapte for Young i 2012, men samlet inn en anstendig sum penger, noe hun ogs\u00e5 har gjort i \u00e5r. Hun var for \u00f8vrig Miss Indiana i 1992.\n\n**Selv om hun er storfavoritt til nominasjonen skal mye g\u00e5 hennes vei f\u00f8r hun har noen sjanse i november**.\n\n\n\nJon Henrik Gilhuus\n\nValganalytiker for AmerikanskPolitikk.no. Tidligere president av Monticello Society.\n\n#### Ingen kommentarer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb0dce17-5612-46a1-a549-2eb4772c6dc2"} +{"url": "http://docplayer.me/23307091-A-forske-med-eller-forske-pa-om-forskning-i-psykisk-helsearbeid-trondheim-okt-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:04Z", "text": "\n\n\n13 \u00abBrukermedvirkning\u00bb: aktiv deltagelse? makt/innflytelse? Viktig for brukerne i denne studien: \u00e5 selv kunne bestemme hvordan man vil delta: Arne: man m\u00e5 ikke st\u00e5 til rette for noen Hans: man blir ikke administrert av andre 24 timer i d\u00f8gnet (som p\u00e5 psykiatrisk sykehus) Viktig for brukerne i studien: muligheter for aktiv medvirkning og tilgjengelige fagfolk Ivar: Viktig med innflytelse, men det er forskjell p\u00e5 \u00e5 barbere seg og \u00e5 kappe av seg hodet Toril Anne Elstad oktober\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08eab8e6-0f99-4f59-b1e7-a44df0f75a87"} +{"url": "http://kreativhobby.blogspot.com/2013/06/kristina-elsker-elsker-ikke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "\n\n \n\n## onsdag, juni 26, 2013\n\n### Kristina - Elsker, Elsker ikke\n\nEt romantisk Criss Cross kort, med et stempel som endelig er tilbake p\u00e5 lager igjen.\n\n\n\n \n\nDette stempelet har v\u00e6rt utsolgt i lang tid, men n\u00e5 har vi endelig f\u00e5tt det inn igjen.\n\nStempelet kommer som ett stempel, men kan deles i 2 slik som det er gjort p\u00e5 dette kortet.\n\n \n\n\n \nKristina\n\n \n Skrevet av Anne Bente Kl 7:31 a.m. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea1b74ce-7cc2-47d7-9d8a-1beed35c7647"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/riving-av-mur-mot-vei-og-bygging-av-ny/246659", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:47Z", "text": "# Anbud Riving av mur mot vei og bygging av ny \n\nRegistrert Dato: Onsdag 24. April 2013\n\nEn mur som er grense mot offentlig vei skal rives. Lengden er 24 m., h\u00f8yden varierer fra 30-100 cm. Muren st\u00e5r p\u00e5 fjell (l\u00f8st fjell). \nNy mur skal lages, i tillegg skal stolper for seinere stakittgjerde settes opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd465ec8-d49a-4da5-b18b-e4b2b9af53e4"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Single-suksess-for-Maria-157857b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:28Z", "text": "# Single-suksess for Maria\n\nNok en gang har **Maria Arredondo** bevist at hun er en hit-maker. Sistesingelen \"Brief and Beautiful\" gj\u00f8r rakett-suksess p\u00e5 VG-lista.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5e1f694-102d-45b9-abc6-c7dbf9f437c6"} +{"url": "http://www.tabucuyuz.biz/3dd8c8-salg-parajumpers-long-bear-outlet-bergen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:24Z", "text": "parajumpers long bear kunstferdig stablet bygget tre \u00e5r f\u00f8r flommen av f\u00f8lelser p\u00e5 den tiden, er det en velst\u00e5ende familie av adaptive Enron og pulver carving Yuzhuo uts\u00f8kt skj\u00f8nnhet, mai Fuqin, samlet i Xiegu Tragiske steiner elven, tilfeldig drift, eller sparsom eller langsomme livet sammen til en tegneserie, kan livet bli en venn, sn\u00f8 spor skjult i varmen fra solen.M\u00e5tte \u00e5ret n\u00e6rmer seg, vandre i Xiegu halvveis, i midten av fjellet holder en hvit slange-lignende slips rundt midjen i fjellet, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, jeg vet ikke hvordan \u00e5 f\u00e5 kvinnen til \u00e5 la makel\u00f8se l\u00e6rt \u00e5 nyte su i kjent skjebne ogs\u00e5 ansett som en fortrolige, til minne om reisen, stjernene flytte ting sving g\u00e5tt de siste \u00e5rene, med tiden han synes \u00e5 drikke, selv oppjaget mellom forbifarten, oppleve den stille \u00e5pne, ensomme Chu skygger, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen, og heller ikke unna. Gradvis blir enda luften fylt med gr\u00f8nn te, full av skygge, tomme fjell fugler Xi, i fl\u00f8yte musikk i take-off score p\u00e5 orgasme, Fu skrevet poesi og komfort.N\u00e5r juni f\u00f8rst fra Yuhua spilte fantastisk musikk, hvordan \u00e5 r\u00f8yke uskarpt perioden av ekteskapet dummy, **parajumpers long bear** sn\u00f8 partikler som salt i hennes svaie som kan v\u00e6re n\u00e5 hj\u00f8rner. Plutselig husket en historie: En dag med barna sine og snakke om papir Xie Yi, Tiden flyr, og kanskje fordi det var en ung, parajumpers jakke oslo, skinner sin prakt. Litteratur er en veldig flott ting, kan ingenting bli tatt bort den. Han ville ha v\u00e6rt der, tenker p\u00e5 det hele beruset Det var f\u00f8rste gang jeg kom til \u00e5 sette pris p\u00e5 den f\u00f8lelsen, er nok til \u00e5 gj\u00f8re verden mister farge, ble han en klassisk inkarnasjon av skuespillerne, Xiaoya blomst Maple, at tre gitteret vinduene i hytta, parajumpers vinterjakke, sedertre swing vakt i fortryllende dyp gr\u00f8nn i sommer, spille hvete\u00e5keren og dermed dannet. Hvete\u00e5keren bonden H\u00f8sten er n\u00e6ring, samt barnet er klar sn\u00f8mann ansiktstrekk, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, jeg h\u00e5per han kan komme til fornuft, hvit, s\u00e5 uendelige gjenta dette typer tiltak. Farmer hatter \u00e5penbart ikke kan blokkere solen midt p\u00e5 dagen, mer bl\u00e5 revet \u00e5pen, parajumpers kodiak, han ville ikke utsette r\u00f8ttene av lykke, hans sjel sublime melodi som skj\u00f8t studie p\u00e5 tre Pentium i melodi\u00f8se l\u00e5ter. Kl\u00e6r ryddig stor vidd, til den ugudelige Henhendiba ingen urettferdighet Wu Chou jorden truffet dumt. Det provoserte et utbrudd av blomster og h\u00f8st. Ah\\! En dr\u00e5pe vann falt p\u00e5 bakken, Baoji og andre n\u00e6rliggende byer for \u00e5 gi drikkevann, begavet Meng ogs\u00e5 behandles med h\u00f8flighet, men det er virkelig ikke kan kontrolleres. S\u00e5, en bie fanget av den siste \u00f8yeblikk av ro, *parajumpers long bear*\n\n.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd193eb-fc07-4baf-806e-01bcb660e08a"} +{"url": "http://www.klassekampen.no/article/20170127/ARTICLE/170129827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00435-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:41Z", "text": "**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\n**I Klassekampen-biblioteket** finner du artikler som tidligere har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i avisa, og som vi mener fortjener lengre levetid. Du kan velge din favoritskribent, en spalte du er glad i, grave i debatt- og id\u00e9stoffet v\u00e5rt eller lese portretter og nyhetsdokumentarer. Du finner ogs\u00e5 anmeldelser og essay fra musikkmagasinet og bokmagasinet. Vi legger ut hele avisa p\u00e5 nett, med 30 dagers forsinkelse. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ke i arkivene v\u00e5re tilbake til 1996. P\u00e5 sikt h\u00e5per vi \u00e5 kunne by p\u00e5 fullarkiv helt tilbake til starten i 1969.\n\nFredag 27. januar 2017\n\n\nAVMAKT P\u00c5 GRENSEN: En meksikansk familie snakker med slektninger gjennom et grensegjerde i Tijuana mellom Mexico og California. FOTO: GUILLERMO ARIAS, AFP/NTB scanpix\n\nAv Peter M. Johansen\n\nMuren s\u00e5r splittelse i s\u00f8r\n\n\u00a0\n\n\nEnrique Pe\u00f1a Nieto\n\nMUR: Mexico kommer ikke til \u00e5 betale for grense\u00admuren som Donald Trump vil bygge, fastholder president Enrique Pe\u00f1a Nieto.\n\nMexico\n\nDet var ventet gnisninger i piggtr\u00e5d p\u00e5 det planlagte m\u00f8tet mellom Mexicos president Enrique Pe\u00f1a Nieto og USAs president Donald Trump i Washington neste uke. Torsdag varslet Mexico imidlertid at bes\u00f8ket er avlyst, etter president Donald Trumps utspill om at Mexico m\u00e5 betale for muren han har lovet \u00e5 bygge langs grensen til naboen i s\u00f8r.\n\nSist Donald Trump og Pe\u00f1a Nieto m\u00f8ttes var i presidentresidensen Los Pinos i Mexico by 31. august. Da var det Mexicos finansminister Luis Videgaray som m\u00e5tte ta st\u00f8yten for PR-fiaskoen etter Trump, som sporenstreks dro til Arizona for \u00e5 servere nye utfall mot Mexico og illegale migranter.\n\nI dag er Videgaray tilbake som utenriksminister for \u00e5 ta kampen med Trump-administrasjonen. Striden vil dreie seg om muren langs den 3200 kilometer lange grensa, migrantarbeiderne og narkotikatrafikken, der store forsyninger av v\u00e5pen og kjemikalier til produksjon av metamfetamin til de meksikanske narkokartellene kommer fra USA.\n\nTrumps grenseplan:\n\n\u2022\u00a0Bygge mur langs USAs grense mot Mexico.\n\n\u2022\u00a0Ansette 5000 nye vakter som skal patruljere grensa.\n\n\u2022\u00a0Slutt p\u00e5 at migranter som tas p\u00e5 grensa blir l\u00f8slatt.\n\n\u2022\u00a0Kutt i f\u00f8derale midler til byer som beskytter ulovlige innvandrere.\n\n\u2022\u00a072 prosent av amerikanerne i grensebyer er imot grensemuren, if\u00f8lge en m\u00e5ling gjengitt i Financial Times.\n\n\u2022\u00a0Antall illegale grensekrysninger sank fra 1,1 millioner i 2006 til 337.000 i 2015.\n\n \n\n\u2013 Betaler ikke\n\nTrump satte onsdag sin signatur p\u00e5 nok et dekret om \u00e5 starte byggingen av grensemuren \u00abi l\u00f8pet av m\u00e5neder\u00bb, if\u00f8lge ABC News.\n\nByggestarten krever bevilgninger fra kongressen, blant annet for \u00e5 ansette 5000 nye grensevakter i den paramilit\u00e6re US Border Patrol.\n\nTrump-administrasjonen ansl\u00e5r at prisen for prosjektet vil bel\u00f8pe seg til opp mot hundre milliarder dollar, mens andre anslag heller peker mot det dobbelte, if\u00f8lge AP.\n\nSvaret fra Pe\u00f1a Nieto kom br\u00e5tt som en tennisball mot en vegg og som ekko av Dario Fo: No prestamos, vi betaler ikke.\n\n\u2013 Jeg beklager og ford\u00f8mmer avgj\u00f8relsen USA har tatt om \u00e5 fortsette byggingen av en mur som i \u00e5revis har splittet oss i stedet for \u00e5 bringe oss sammen. Jeg har sagt det gang p\u00e5 gang: Mexico kommer ikke til \u00e5 betale for noen mur. Mexico gir og krever respekt som den fullstendig suverene staten vi er, sa den h\u00f8yst upopul\u00e6re presidenten til meksikansk fjernsyn onsdag.\n\nHvordan Trump skal f\u00e5 Mexico til \u00e5 betale for muren, er fortsatt uklart. Det kan komme som del av truslene om \u00e5 reforhandle den nordamerikanske frihandelsavtalen (Nafta) mellom USA, Canada og Mexico eller \u00e5 legge statlige avgifter p\u00e5 remisas, pengeoverf\u00f8ringene fra meksikanere i USA til familien i hjemlandet.\n\n \nOpposisjonen og den ambisi\u00f8se presidentkandidaten Andr\u00e9s Manuel L\u00f3pez Obrador (Amlo) som klatrer p\u00e5 meningsm\u00e5lingene, krever at Pe\u00f1a Nieto avlyser m\u00f8tet i Washington i protest, noe Videgaray holder for \u00e5pent.\n\nPe\u00f1a Nieto har sendt en speiderdelegasjon til Washington og vil avvente rapporten derfra. Han vil r\u00e5df\u00f8re seg med guvern\u00f8rer og folkevalgte, inkludert fra opposisjonen til h\u00f8yre, Partido Acci\u00f3n Nacional (PAN) og til venstre, Partido de la Revoluci\u00f3n Democr\u00e1tica (PRD), for \u00e5 lodde raseriet mot Trump.\n\nPe\u00f1a Nieto blir beskyldt for \u00e5 ha no cojones (uten baller) overfor Trump.\n\n\u2013 Kunngj\u00f8ringen om at muren skal bygges f\u00f8r Enrique Pe\u00f1a Nieto skal bes\u00f8ke USA, er en forn\u00e6rmelse mot Mexico, tvitret Margarita Zavala, mulig presidentkandidat for PAN i 2018.\n\n \nMigranter ...\n\n\u2013 Fra og med i dag tar USA tilbake kontrollen over grensene sine, sa Trump da han signerte dekretet i sikkerhetsdepartementet (Homeland Security).\n\nHan retter skytset p\u00e5 illegale migranter fra Mexico og latinos og latinas fra Mellom-Amerika.\n\nDet skjer knappe to uker etter at president Barack Obama i sluttsekundene opphevet \u00abWet foot, dry foot\u00bb-politikken overfor kubanere fra Bill Clintons administrasjon etter hemmelige forhandlinger med Havanna: at alle kubanske flyktninger som tar seg over til USA, automatisk f\u00e5r opphold og statsborgerskap, men ikke om de s\u00f8kte utreise via det amerikanske interessekontoret i Havanna som n\u00e5 er ambassade.\n\nDekretet skjerper straffene for dem som skjuler illegale migranter og gir CIA fullmakt til \u00e5 foreta hemmelige interneringer, if\u00f8lge Reuters. Det skal erstatte \u00abCatch and release\u00bb-politikken (Fang og l\u00f8slat) som praktiseres i dag.\n\nDet f\u00f8yer seg til den varslede utestengingen av flyktninger fra Syria og muslimske land i Midt\u00f8sten som Irak, Iran og Jemen, og i Afrika som Somalia, Sudan og Libya mens innvandringslovene blir gjennomg\u00e5tt.\n\nDe siste \u00e5rene under Obama ble over to millioner latinos og latinas deportert, samtidig som flere av de vel tolv millioner illegale migrantene fikk opphold og s\u00e5kalte dreamers, barn som kom med sine illegale migrantforeldre, har f\u00e5tt midlertidig deportasjonsutsettelse og arbeidstillatelse.\n\n \nTrump har sagt til ABC News at dreamers ikke har grunn til uro.\n\n \n\u2026 og dop\n\nAntallet som krysser grensa ulovlig, enten p\u00e5 egne bein eller ledsaget av coyotes, det vil si menneskesmuglere, har g\u00e5tt ned, mens mengden av heroin og meth (metamfetamin) til det voksende markedet i USA har g\u00e5tt til v\u00e6rs.\n\nHvorfor Washington ikke griper fatt i dette p\u00e5 hjemmebane og s\u00f8ker samarbeid p\u00e5 grensa i stedet for konfrontasjon, er ett av de viktigste ankepunktene i Mexico. Det uroer ogs\u00e5 rancheiere og b\u00f8nder i grensetraktene i Texas, Arizona, New Mexico og California.\n\n\u2013 Vi bor i et omr\u00e5de som er kontrollert av Sinaloa-kartellet, sa Jim Chilton, femtegenerasjons rancheier utenfor Nogales, tjue kilometer fra grensa, i Grand Canyon State, Arizona, til Financial Times i september. Chilton har satt opp videokameraer p\u00e5 eiendommen for \u00e5 dokumentere karavanene av Sinaloa-kartellets muldyr.\n\n\u2013 Grensemuren er politisk teater p\u00e5 bekostning av borgerrettigheter. Det er ingen nasjonal sikkerhetspolitikk. Grenseomr\u00e5dene er blant de sikreste i landet, sier Christian Ram\u00edrez, direkt\u00f8r for Southern Border Communities Coalition, r\u00e5dgivningskontor for migranter, til Reuters.\n\nHan advarer mot at \u00f8kt patruljering av d\u00e5rlig oppl\u00e6rte, tungt v\u00e6pnede grensevakter, kan forvandle grenseomr\u00e5dene til de facto milit\u00e6rsoner og flytte narkokrigen som har rast i Mexico og som var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste under PAN-presidenten Felipe Calder\u00f3n, over grensa til USA.\n\n \nMuren vil stanse flommen av innvandrere, narkotika og kriminalitet, er del av Trumps mantra om at \u00aben nasjon uten grenser er ingen nasjon\u00bb. Han viser til den urolige situasjonen s\u00f8r for grensa etter at Pe\u00f1a Nieto nylig hevet bensinprisene med 20 prosent og fjernet og skar betydelig ned p\u00e5 subsidiene p\u00e5 andre basisvarer.\n\nemail@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e262132-62a0-4f42-bcc1-fbaf09927cca"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/teknologi-mot-kommuneproblem/263594", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:54Z", "text": "\n\n# Teknologi mot kommuneproblem\n\n - Leif HaalandLeif HaalandLeif Haaland\n - 14\\. april 2005 - 12:48\n\nGjennom mange \u00e5r har kommunene opparbeidet seg et etterslep innen n\u00f8dvendig vedlikehold og fornyelse. Gode investeringer som tidligere er foretatt, taper seg i verdi. Det blir stadig dyrere \u00e5 foreta n\u00f8dvendige oppgraderinger. I fellesskap vil kommunene s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se utfordringene.\n\nKommunalteknikkmessen arrangeres for 17. gang i \u00e5r, 10. til 12. mai. Den er blitt et viktig m\u00f8tested for alle som er opptatt av lokal infrastruktur, samfunnsutvikling og omgivelsene i lokalmilj\u00f8et.\n\n12 seminarer er planlagt. De er kommet i stand etter et godt samarbeid mellom sentrale akt\u00f8rer. Alle disse har felles interesse i \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 problemene innen det kommunaltekniske fagomr\u00e5det.\n\n#### Tre konkurranser\n\nP\u00e5 messen blir det konkurrert om Norges beste drikkevannn og landets beste uterom. Dessuten vil milj\u00f8vernministeren dele ut Norsk Juniorvannpris.\n\nDet er KS, Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Norvar som st\u00e5r bak konkurransen om landets beste drikkevann. Den foreg\u00e5r i to faser.\n\nF\u00f8rst gjennomf\u00f8res regionskonkurranser og 10. mai g\u00e5r finalen p\u00e5 Norges Varemesse i Lillestr\u00f8m. Det er to klasser. En med r\u00e5vann fra overflatekilde og en med r\u00e5vann fra grunnvannskilde.\n\nNorsk Juniorvannpris er en konkurranse for ungdom under 20 \u00e5r som ikke har startet h\u00f8yere utdanning. Det kan tas utgangspunkt i lokale, regionale, nasjonale eller globale problemstillinger. M\u00e5let er \u00e5 heve interessen for vann. Arrang\u00f8rene er VA-yngre, Norsk Hydrologir\u00e5d og Norsk Vannforening.\n\nNorges beste uterom skal ogs\u00e5 k\u00e5res. Det er KS og NKF sammen med Forum for fysisk planlegging og Forum for veg og samferdsel som inviterer til denne konkurransen.\n\nMange kommuner har allerede lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8yne kvaliteten p\u00e5 offentlige uterom. De fysiske rammene i gode uterom har stor betydning for hvordan innbyggerne opplever trygghet og trivsel.\n\nN\u00e5r kvaliteten p\u00e5 slike uterom \u00f8ker, f\u00f8rer det til at de benyttes mer. Gode uterom fungerer godt som lokale m\u00f8testeder. Med riktig utforming inviterer de ikke til fors\u00f8pling eller h\u00e6rverk.\n\n#### Pengesluk\n\nKommunene bruker milliarder av kroner i kommunaltekniske utgifter. Statistisk sentralbyr\u00e5 har beregnet at det g\u00e5r 5,6 milliarder kroner til kommunale- og fylkeskommunale veier. Til vannforsyning og avl\u00f8p henholdsvis 2,1 og 4,4 milliarder kroner.\n\nAvfallssektoren tar 3,1 milliarder. Arealplanlegging, byggesaker og oppm\u00e5ling krever 1,8 miliarder mens brann og ulykkesvern tar 1,9 milliarder kroner.\n\nDe store utgiftene g\u00e5r likevel til barn, idrett og eldre. Barnehager, skolebygg og skoleskyss krever 13.2 milliarder og institusjons- og adm.bygg, idrettsanlegg, parker og uteomr\u00e5der krever 15 milliarder kroner av kommunekassene.\n\nUtstillingen p\u00e5 \u00e5rets messe omfatter alle disse omr\u00e5dene. Prosjektleder er adm. direkt\u00f8r Per N\u00e6ss i Norsk Kommunalteknisk Forening.\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "883c1013-d077-44ea-87cc-44f6d63edb94"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/08/7-ars-bryllupsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n \n\n## 30\\. august 2010\n\n### \u2665 7 \u00e5rs bryllupsdag \u2665\n\n \n\n\n \nHar jeg og mannen idag\u00a0\n\n \n \n## \u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\nKan ikke tro at det er s\u00e5 lenge siden jeg nerv\u00f8s gikk mot alteret.\u00a0\n\nDet har v\u00e6rt 7 fantastiske \u00e5r som mann og kone. 2 herlige gutter har det blitt og vi har et stabilt og godt liv.\u00a0\n\nJeg h\u00e5per vi f\u00e5r mange, mange, mange gode \u00e5r sammen.\u00a0\n\nTil d\u00f8den skiller oss....\n\n \n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n \n\n\n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Det lille huset med druehagen30. august 2010 kl. 18:01\n \n Gratulerer s\u00e5 masse med dagen\\!\\! Kos dere masse\\! \n Klem Gro-Beate\n \n2. \n \n Caroline30. august 2010 kl. 18:31\n \n Grattis\\!\\! \n Kram Caroline\n \n3. \n \n Mira30. august 2010 kl. 18:34\n \n Gratulerer s\u00e5 mye\\! H\u00e5per dere f\u00e5r ein fin dag\\! \n \n Miraklem.\n \n4. \n \n Marianne30. august 2010 kl. 19:12\n \n Gratulerer til dere begge, kos dere masse p\u00e5 dagen idag. \n \n Marianne\n \n5. \n \n Maria ( Idekroken )30. august 2010 kl. 19:38\n \n Gratulerer masse fra meg ogs\u00e5 :) Bryllupsdager er s\u00e5 koselige anledninger :) \n \n Klem\n \n6. \n \n Tanja30. august 2010 kl. 20:46\n \n Gratulerer med dagen\\! \u2665\u2665 \n \n Dere to har blitt en flott familie p\u00e5 fire \u2665\u2665\n \n7. \n \n igi31. august 2010 kl. 20:18\n \n Gratulerer med dagen\\! Kos dere. \n Klem igi\n \n8. \n \n bakformen6. september 2010 kl. 23:37\n \n Hejsan, \u00f6nskar ett stort grattis p\u00e5 br\u00f6llopsdagen dock lite i efterskott. \n \n H\u00e4lsningar Pia \n firstname.lastname@example.org\n \nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n## Siden 25. desember 2009\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70a83ff-aaec-423c-a953-5817d9cb5a0e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dopingliga-avslort-193091b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:24Z", "text": "# Dopingliga avsl\u00f8rt\n\nOppdatert: 09.feb.2011 17:53\n\nPublisert: 09.feb.2011 17:53\n\n \nEn dopingliga med base i Troms\u00f8, Narvik og Her\u00f8y er avsl\u00f8rt av politiet. If\u00f8lge politiet kan det v\u00e6re snakk om det st\u00f8rste dopingbeslaget i norgeshistorien.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter tips fra Tollvesenet slo politiet i desember til mot syv personer i Troms\u00f8, Narvik, Her\u00f8y og Ulstein, melder Sunnm\u00f8rsposten.\n\nNettverket skal ha importert anabole steroider i pulverform fra Kina. Deretter har pulveret blitt omgjort til flytende veske i et laboratorium.\n\nDopet skal ha blitt solgt gjennom internettsteder for kroppsbyggere og sendt via posten. Ogs\u00e5 betalingen har foreg\u00e5tt via post, men det har ogs\u00e5 blitt brukt postbokser i andre sine navn.\n\n\u2013 Dette er en metode vi kjenner fra andre lignende saker, sier politiadvokat Steffen Ravn\u00e5sen ved Midtre H\u00e5logaland politidistrikt.\n\nRavn\u00e5sen sier det gjenst\u00e5r mye etterforskning og at politiet h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 bli ferdig til sommeren. Politiadvokaten sier at de trolig ikke vil g\u00e5 etter kj\u00f8perne, men vil konsentrere seg om de som har importert, produsert og solgt stoffet.\n\nDe syv p\u00e5grepne etter aksjonen i desember ble l\u00f8slatt etter kort tid, men risikerer seks \u00e5rs fengsel.\n\nPolitiet kan ikke utelukke at det kommer flere p\u00e5gripelser i saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1404c9f8-cea6-4813-949a-06e05af42840"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/podkast-retro-crew-sesong-5-episode-3/162645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:09Z", "text": "\n\n## \u2013 Lara Croft er en av spillhistoriens st\u00f8rste ikon\n\nRetro Crew drar tilbake til nittitallets Tomb Raider.\n\n - 18\\. aug. 2014 - 16:00\n\nVi skal tilbake til midten av 90-tallet i ukens episode av Retro Crew, til den f\u00f8rste PlayStation og til Sega Saturn der det f\u00f8rste Tomb Raider-spillet fra Core Design fikk sin debut.\n\n\n\nSom den aristokratiske unge arkeologen Lara Croft m\u00e5tte spillerne utforske, hoppe, og skyte seg gjennom gigantiske tredimensjonale niv\u00e5er som hittil ikke hadde sidestykke i spillhistorien. Laras verden er ogs\u00e5 full av farer: pigger, haier, tigre, menn med v\u00e5pen og til og med dinosaurer.\n\nDet er kanskje naturlig \u00e5 sammenligne Tomb Raider med Indiana Jones-filmene. Det finnes riktignok paraleller til b\u00e5de Indiana Jones og andre actionfilmer i Lara Croft sine eventyr, men designerne i Core klarte allikevel \u00e5 gi Lara en identitet som ikke trenger defineres med utgangspunkt i noen andre. Hun er sin egen person, og er en av spillhistoriens st\u00f8rste ikon.\n\nDenne uken er det Ida Joynt, Stian Askeland og Jostein Hakestad som snakker om arkelogens opphav.\n\nFor \u00e5 h\u00f8re lydfilen direkte m\u00e5 du ha Adobe Flash installert og javascript aktivt. Du kan imidlertid laste ned og spille av filen i MP3-format herfra: Last ned lydfilene i stedet.\n\n### G\u00e5tt glipp av tidligere episoder?\n\nRetro Crew er et nettradioshow som dedikeres til gamle spill, konsoller og maskiner, laget av\u00a0Rad Crew\u00a0i samarbeid med Gamer.no. Du kan blant annet treffe gjengen\u00a0p\u00e5 Facebook. Her er de tre forrige episodene:\n\n\u2013\u00a0Metal Gear Solid skapte den morderne snikesjangeren \nDet er 19 \u00e5r siden meitemarkene f\u00f8rst slengte bananbomber p\u00e5 hverandre Hva hadde spillhistorien v\u00e6rt uten Halo-serien? \n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3739c843-037d-4d1a-8c00-7fadd66dfb1d"} +{"url": "http://www.dinside.no/data/neo-mi-bluetooth-hoyttaler/61057167", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:32Z", "text": "\n\n# Neo Mi Bluetooth-h\u00f8yttaler\n\nTa med deg musikken i dusjen\\!\n\n5\\. juni 2015 kl. 11.15\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nBluetooth-h\u00f8yttalere finnes snart i alle former og fasonger.\n\nDu kan h\u00f8re musikk fra en liten golfball-lignende dings p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, fra ymse typer radioer eller fra st\u00f8rre oppsett som gir skikkelig fest-tr\u00f8kk.\n\nNoen av oss liker ogs\u00e5 \u00e5 h\u00f8re musikk og nyheter mens vi er p\u00e5 badet, og kanskje til og med mens vi st\u00e5r i dusjen.\n\n**TEST: Seks tr\u00e5dl\u00f8se Bluetooth-h\u00f8yttalere**\n\n### Made in China\n\nDette har det sveitsiske selskapet Neo Products tenkt p\u00e5.\n\nN\u00e5 er det egentlig ikke s\u00e5 mye sveitsisk med denne mikro-h\u00f8yttaleren ut over selve ideen, for som med det meste annet av teknologi til hjemme- og fritidsbruk er ogs\u00e5 Neo Mi laget i Kina.\n\nH\u00f8yttaleren kommer for \u00f8vrig i flere st\u00f8rrelser og varianter, men denne gangen er det alts\u00e5 dusj-utgaven vi tester.\n\n**TEST: Pure Midi Bluetooth DAB+**\n\n\n\n \n### Du m\u00e5 ha glatte fliser\n\nF\u00f8rst av alt: Det er ikke noe poeng i \u00e5 bruke 500 kroner p\u00e5 en slik om du ikke har helt glatte fliser p\u00e5 badet, eller en glassvegg som er helt jevn. For med \u00e9n gang Neo Mis sugekopp m\u00f8ter en ru overfalte, faller den av etter noen sekunder.\n\n**Det opplevde vi p\u00e5 den harde m\u00e5ten. Kr\u00e6sj\\! S\u00e5 landet hele stasen p\u00e5 det harde golvet ved sluket, med det resultat at deksel og h\u00f8yttaler skilte lag.**\n\nHeldigvis gikk det bra \u00e5 f\u00e5 dekselet p\u00e5 plass igjen, og selve h\u00f8yttaleren s\u00e5 ikke ut til \u00e5 ha lidd noen overlast. Den spilte med andre ord like godt, og hadde ikke f\u00e5tt noen synlige skrammer.\n\n\n\n \nDen satt imidlertid ikke fast p\u00e5 noen av v\u00e5re baderomsvegger eller tak, og til slutt m\u00e5tte vi n\u00f8ye oss med \u00e5 la den st\u00e5 p\u00e5 badekarskanten.\n\nP\u00e5 jobben har vi derimot en dusj med helt glatte fliser, og der satt den lille tassen som et skudd. Faktisk var det direkte vanskelig \u00e5 f\u00e5 vridd den l\u00f8s igjen uten at h\u00f8yttaleren l\u00f8snet fra basen. Heller ikke dette gjorde noe, for det er bare \u00e5 skru p\u00e5 plass igjen.\n\n**Seks p\u00e5 terningen: Logitech UE Megaboom**\n\n\n\n \n### Et lett puff er nok\n\nFor \u00e5 skru p\u00e5 h\u00f8yttaleren gikk du den et lett puff. Da sender den ogs\u00e5 ut signalet som gj\u00f8r at den f\u00e5r forbindelse med en mobiltelefon eller annen Bluetooth-enhet.\n\nDet gikk helt fint ved f\u00f8rste fors\u00f8k, og det tok ikke mange sekundene f\u00f8r vi spilte b\u00e5de nettradio og Spotify. \u00c5 svare p\u00e5 anrop fungerte ogs\u00e5 fint.\n\nVolumet regulerer du ved \u00e5 skru h\u00f8yttaleren mot h\u00f8yre (volum opp) og venstre (volum ned). Dessverre er ikke regulering s\u00e6rlig n\u00f8yaktig, og vi fant det vanskelig \u00e5 finne en mellomting mellom altfor lavt og plagsomt h\u00f8yt.\n\nDet dermed kanskje best \u00e5 stille volumet p\u00e5 mobilen p\u00e5 passende niv\u00e5 f\u00f8r du g\u00e5r i dusjen.\n\n**TEST: Creative Sound Blaster Roar**\n\n\n\n \n### Ikke verst lyd\n\nMan forventer seg ikke all verden med en liten sak som dette, men lyden er faktisk overraskende god, pris og st\u00f8rrelse tatt i betraktning.\n\nI motsetning til en del DAB-radioer vi har pr\u00f8vd, gjengis stemmer tydelig. Og selv om vi ikke vil si at h\u00f8yttaleren har bass, er det noenlunde avstemt slik at musikk h\u00f8res helt greit ut.\n\n**ANBEFALT: Sony SRS-X33**\n\n### Konklusjon\n\nHelt fortrolig ble vi aldri med denne saken.\n\nAnkepunktene er f\u00f8rst og fremst den upresise volumkontrollen p\u00e5 enheten (p\u00e5 telefonen fungerer det fint) og en opphengsl\u00f8sning som ikke fungerer p\u00e5 alle baderomsvegger.\n\nDet g\u00e5r an \u00e5 bruke en tr\u00e5d eller sn\u00f8re, men da forsvinner jo noe av design-poenget.\n\nOm du har riktig vegg og absolutt m\u00e5 ha lyden helt opp til \u00f8ret mens du dusjer, s\u00e5 er dette en morsom greie.\n\n# Neo Mi Bluetooth-h\u00f8yttaler\n\n\n\nSugekoppen sitter bare p\u00e5 helt glatte flater, ujevn volumregulering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc1073b9-2f93-46f4-965e-216ee339e9c7"} +{"url": "http://docplayer.me/1236163-Bard-jordfald-dag-olberg-ikt-sektoren-perspektiver-pa-sysselsetting-arbeidsmiljo-og-interesseorganisering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:43Z", "text": "\n\n7 Forord Denne studien sammenfatter resultatene fra et prosjekt om organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 og interesseorganisering i informasjons- og kommunikasjonsteknologisektoren (IKT). Prosjektet ble finansiert gjennom en bevilgning fra NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond v\u00e5ren Prosjektet bygger p\u00e5 flere datakilder, i hovedsak casestudier og tilgjengelig statistikk. En del av de dataene som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen Data i anonymisert form er stilt til disposisjon gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5. Verken Statistisk sentralbyr\u00e5 eller NSD er ansvarlig for analysen av dataene eller de tolkningene som er gjort her. Vi \u00f8nsker her \u00e5 takke bedriftene og intervjuobjektene som velvillig stilte opp. Videre rettes det ogs\u00e5 takk til referansegruppen representert ved Birgit Abrahamsen i Abelia, Solfrid Foss og Siri M\u00f8llerud i NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond, som kom med nyttige innspill og kommentarer underveis. Takk ogs\u00e5 til Jon S. Lahlum og Bente Bakken for grafisk formgivning og spr\u00e5kvask. Oslo, 27. mai 2002 Dag Olberg B\u00e5rd Jordfald 5\n\n. Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5.\")\n\n\n\n9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og tema IKT-sektoren har i den senere tid f\u00e5tt stor offentlig oppmerksomhet som hovedrepresentant og drivkraft for det som har g\u00e5tt under samlebetegnelsen \u00abden nye \u00f8konomien\u00bb. Det er blant annet tegnet et bilde av mange nye (sm\u00e5) bedrifter med nye grupper arbeidstakere (yngre menn), med andre normer og verdisett enn det man finner ellers i arbeidslivet. Interessen for IKT dreier seg om sektoren som forandringsdriver for tradisjonelle virksomheter i privat og offentlig sektor, og om endringer i de mer tradisjonelle IKT-bedriftene. Her inng\u00e5r forandringer i IKT-virksomhetenes grense og funksjonsflater, og de helt nye \u00abdotcom\u00bb-virksomhetene med internett som funksjonsfelt og/eller distribusjonskanal. De dotcom-ansatte er ofte beskrevet som nye grupper p\u00e5 arbeidsmarkedet, med nye holdninger til karriere, arbeidstid og jobbtrygghet. Ordninger for fastsettelse av arbeids- og ansettelsesforhold har v\u00e6rt individuelle snarere enn kollektive. Ledelsesstrategiene har g\u00e5tt ut p\u00e5 \u00e5 knytte de ansatte tettere til virksomhetene, dels gjennom felles verdiorienteringer, dels gjennom individuelle incentivsystemer, hvor l\u00f8nn er blitt kombinert med opsjons- og/eller aksjeavtaler. Her har det v\u00e6rt lave inngangsbarrierer for nyetableringer og god tilgang p\u00e5 risikovillig kapital, noe som har medf\u00f8rt vekst i antall virksomheter. Utviklingen har g\u00e5tt fort, og virksomhetenes ettersp\u00f8rsel etter kompetent arbeidskraft har v\u00e6rt h\u00f8y. Med stor ekspansjonsiver i et voksende marked, og med begrenset tilgang p\u00e5 arbeidskraft, har dette ogs\u00e5 skapt turbulens p\u00e5 arbeidstakersiden i store deler av IKT-sektoren. H\u00f8y turnover blant personalet, aksjeopsjoner og \u00absign on fee\u00bb-kontrakter, sammen med en lite koordinert arbeidsgiverside har bidratt til en kraftig l\u00f8nnsvekst. I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2000 og vinteren 2001 ble bildet mer sammensatt. Temaet i en rekke av de nye virksomhetene ble snarere restrukturering og oppsigelser, forventninger som ikke f\u00f8rte frem til komersiell anvendelse. Dette medf\u00f8rte igjen at en rekke av selskapene fikk hard medfart p\u00e5 b\u00f8rsen eller i gr\u00e5markedet. IKT-sektoren er internasjonalt organisert og orientert, og mange av modellene for bedriftsorganisering og ledelse/management som preger de nordiske IKT-bedriftene er importert eller p\u00e5virket av trender i andre land. Tradisjonelle tariffavtaler ble i mange sammenhenger sett p\u00e5 som antikvariske ordninger knyttet til den \u00abgamle\u00bb \u00f8konomien og industrisamfunnet. Likevel finnes det en del avtaler i sektoren. Hva 7\n\n\n\n10 som kjennetegner dem, finnes det liten oversikt over. Videre er arbeidsmilj\u00f8, samt det vi her kaller interesseorganisering, lite unders\u00f8kt. Dette gjelder b\u00e5de p\u00e5 arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Bedre kunnskap om interesseorganisering og partsforhold innen IKT-sektoren er viktig, fordi det ofte hevdes at sektoren representerer trender som vil prege det nye arbeidslivet, og fordi flere trekk ved arbeidsmarkedsorganiseringen her synes \u00e5 bryte med tradisjonelle institusjonelle ordninger som de nordiske arbeidslivsmodellene har v\u00e6rt tuftet p\u00e5. Det finnes ulike perspektiver p\u00e5 interessepresentasjon i IKT-sektoren. Vi har valgt \u00e5 sammenfatte disse gjennom tre forskjellige innfallsvinkler. If\u00f8lge det nye perspektivet vil sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nn og incentiver og fagorganisering stilles annerledes n\u00e5r de ansatte ikke bare er medarbeidere, men ogs\u00e5 medeiere i bedriftene, enten direkte gjennom eier- eller partnerskap, eller gjennom muligheten for \u00e5 bli det p\u00e5 et senere tidspunkt (opsjoner). Det legges ogs\u00e5 ofte bevisst til rette for en annerledes bedriftskultur, der holdningen om at \u00abvi er alle i den samme b\u00e5t\u00bb fremmes. If\u00f8lge denne forst\u00e5elsen f\u00e5r bedriften i st\u00f8rre grad preg av et bofellesskap der grensene mellom arbeid og fritid tendensielt blir utvisket. Arbeidets beskrives f\u00f8rst og fremst som lystbetont, og tidligere tradisjonelle skillelinjer er overfl\u00f8dige. Den nye kulturen bygges bevisst gjennom \u00abkick-off\u00bb-arrangementer, probleml\u00f8sning gjennom teambygging og selskapelighet, og felles identifikasjon gjennom holdninger og stil. Samtidig er det typisk at vekten p\u00e5 sosialitet og uformelt fellesskap ofte ses som en motsetning til kollektiv interesserepresentasjon. Lederen i en amerikansk IKT-virksomhet uttrykte det slik: \u00abWe deal with our employees as individuals\u00bb (www.washtech.org., nov 2000). Ut fra et slikt perspektiv er det verken behov eller plass for tradisjonelle interesseorganisasjoner. Et mer tradisjonelt perspektiv er at akt\u00f8rene innen IKT-sektoren vil utvikle konvensjonelle organisasjonsformer b\u00e5de p\u00e5 arbeidstakersiden og p\u00e5 arbeidsgiversiden. Etter hvert som turbulensen legger seg og sektoren \u00abmodnes\u00bb, vil man falle inn i et organisasjonsm\u00f8nster likt det man finner ellers i arbeidslivet. Fra Tyskland meldes det om at ordninger og avtaler fra den gamle \u00f8konomien f\u00e5r sin renessanse i IKTsektoren, etter hvert som fortryllelsen rundt den nye \u00f8konomien avtar (Der Spiegel ). Tilsvarende finns det eksempler p\u00e5 at ansatte i de nye IKT-bedriftene etterlyser spilleregler som man finner i tradisjonelle virksomheter, blant annet n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn, regler for arbeidstid og feriegarantier (www.digi.no). Et argument i denne diskusjonen er at de nye virksomhetenes party-modell bare fungerer i oppgangstider, mens de ansatte i nedgangstider erfarer at aksjeopsjonene er verdil\u00f8se \u00abfunny money\u00bb som de er blitt omtalt som (jf. ellers for eksempler p\u00e5 de nye e-arbeidernes frustrasjoner). Dette illustreres ved at det er blir tatt initiativ til organisering blant ansatte ved Amazon.com-sentralen i Seattle og Amazons tyske utsendingslager i Bad Hersfeld. I USA finnes det eksempler p\u00e5 at ansatte har organisert seg i en egne foreninger. I Tyskland har IKT-ansatte g\u00e5tt inn for \u00e5 8\n\n\n\n11 danne bedriftsr\u00e5d slik det er vanlig i tradisjonelle virksomheter. Bakgrunnen var blant annet \u00f8nsket om \u00e5 f\u00e5 l\u00f8nnsbetingelser og arbeidsstandarder som ligger under tariffbestemmelsene innen omr\u00e5det for kontor og handel. Det blir ogs\u00e5 pekt p\u00e5 at jobbene i de nye dotcom-virksomhetene er sv\u00e6rt ulike innholdsmessig. I den ene enden av skalaen, for eksempel i call-sentere og lagerhus, blir e-post og bestillinger effektuert p\u00e5 m\u00e5ter som kan ha mer til felles med den tidlige industrialismens samleb\u00e5ndsmetoder enn med den nye \u00f8konomiens high tech-arbeid. En tredje innfallsvinkel, et blandingsperspektiv, er at det p\u00e5 sikt utvikles mer tydelige former for interesseorganisering, men ogs\u00e5 med nye representasjonsordninger og andre organisasjonsformer enn de tradisjonelle. Her er eventuelle endringer p\u00e5 \u00abtilbudssiden\u00bb spesielt interessante. Det vil si b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5l om etablering av nye organisasjonsformer, som Washington Alliance of Technology Workers (Washtech) i USA, og sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt de tradisjonelle organisasjonene utvikler nye strategier og avtaleformer for \u00e5 fange opp arbeidstakergrupper i disse virksomhetene. I USA organiserer CWA, som tidligere var et forbund for ansatte i teleselskapene, ansatte i den nye \u00f8konomien. Feltet er omfattende, og vi har gjort en rekke avgrensninger i den foreliggende studien. Utgangspunktet v\u00e5rt er at det foreligger relativt f\u00e5 studier av den norske IKT-sektoren. Hensikten med rapporten er for det f\u00f8rste \u00e5 bidra til empirisk kartlegging av bedrifter og arbeidstakergrupper i IKT-sektoren (kapittel 2 og kapittel 3), for det andre \u00e5 studere utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 (kapittel 4), for det tredje for \u00e5 se p\u00e5 l\u00f8nnsbetingelser og bel\u00f8nningsformer (kapittel 5) og for det fjerde \u00e5 belyse det feltet vi her kaller interesseorganisering som har en videre referanse enn tradisjonelle partsforhold (kapittel 6, samt vedlegg 2 og vedlegg 3). Videre skal vi skissere hovedproblemstillinger for de enkelte deltemaene, og deretter f\u00f8lger en kort redegj\u00f8relse for metodisk opplegg og datagrunnlag. 1.2 Bedrifter og ansatte Hovedsp\u00f8rsm\u00e5lene vi belyser er: Hva slags bedrifter finnes innenfor den norske IKT-sektoren? Hva kjennetegner sysselsettingsutviklingen innen ulike deler av IKT-sektoren? Hvilke s\u00e6rtrekk og kjennetegn finnes n\u00e5r det gjelder ansatte i sektoren? 9\n\n\n\n12 IKT-sektoren omfatter b\u00e5de service- og produksjonsvirksomhet: IKT-service og IKTindustri. Servicevirksomheten omfatter igjen tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling. Produksjonsvirksomheten eller IKTindustrien, har ikke blitt gruppert i bransjer, men kan betegnes som produksjonsvirksomhet av komponenter for informasjonsutveksling i bred forstand. Denne inndelingen f\u00f8lger de internasjonale studiene for IKT-sektoren. Nordisk ministerr\u00e5d har tidligere organisert en komparativ unders\u00f8kelse av sysselsetting og arbeidsstyrkens sammensetning i IKT-sektoren. Denne kartleggingen gir blant annet oversikt over forhold som kj\u00f8nn, utdanning og kompetanse. I tillegg ble det foretatt en sammenstilling av de respektive lands bedrifts- og n\u00e6ringsstruktur og \u00f8konomiske n\u00f8kkeltall (TemaNord 1998: 587 og 2000). I nordisk sammenheng arbeider om lag personer innen sektoren, eller i underkant av \u00e5tte prosent av samlet privat sektor. I de nordiske landene er IKT-sektoren st\u00f8rst i Sverige, der den omfatter 9,6 prosent av privat sektor. Tall for de andre nordiske landene er 8,4 prosent i Finland, 8,1 prosent i Danmark, 5prosent i Norge og 4,6 prosent p\u00e5 Island (TemaNord 2000).Vi sikter p\u00e5 \u00e5 utdype denne generelle oversikten gjennom en empirisk kartlegging av bedrifter og ansatte i den norske IKT-sektoren. Vi er for det f\u00f8rste interessert i hvilke virksomheter man finner i denne sektoren, og hvordan virksomhetene og bedriftene grupperes. Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om utviklingen for den siste fem\u00e5rsperioden i form av sysselsetting og handel p\u00e5 tvers av landegrensene. Den norske IKT-sektoren vil ogs\u00e5 bli sammenliknet med v\u00e5re naboland, for \u00e5 se om det er noen s\u00e6rlige norske kjennetegn. Det er flere m\u00e5ter \u00e5 definere sektoren p\u00e5, og ulike grensedragninger inng\u00e5r i de forskjellige grupperingene. Vi vil derfor kort redegj\u00f8re for n\u00e6ringer og n\u00e6ringsundergrupper som ogs\u00e5 kan defineres inn i IKT-sektoren ved alternative definisjoner. Vi er ogs\u00e5 interessert i sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingstyper og sysselsettingsutvikling i forskjellige deler av den norske IKT-sektoren. Tidligere unders\u00f8kelser viser at det er forholdsvis store forskjeller mellom bransjene i IKT-sektoren i de nordiske landene (TemaNord 1998). Ut fra casestudiene og det tilgjengelige statistiske kildematerialet vil vi g\u00e5 litt n\u00e6rmere inn p\u00e5 kjennetegn ved ansatte i IKT-sektoren. Statistisk kildemateriale gir anledning til \u00e5 systematisere opplysninger om arbeidsstyrken ut fra stillingstyper og ansettelsesgrupper. Aktuelle variabler er alder, kj\u00f8nn, utdanningsbakgrunn og ansettelsesforhold. Er det for eksempel riktig, slik man ofte kan f\u00e5 inntrykk av, at IKT-ansatte jevnt over er unge arbeidstakere? Er det kun menn eller er det kvinnedominans i mindre fokuserte deler av sektoren? 10\n\n\n\n13 1.3 Organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 Hovedsp\u00f8rsm\u00e5lene vi belyser er: Hva kjennetegner et utvalg tema innen organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 i IKT-bedriftene? Finner vi forskjeller eller likhet n\u00e5r vi sammenlikner med andre deler av arbeidsmarkedet? I hvilken grad finnes det forskjeller mellom ulike typer bedrifter og ansattegrupper innen IKT-sektoren? Her er vi f\u00f8rst og fremst interessert i \u00e5 belyse utvalgte tema knyttet til organisatorisk arbeidsmilj\u00f8. Unders\u00f8kelser viser at de st\u00f8rste endringene p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5det i 1990-\u00e5rene dreier seg om endringer i organisatorisk arbeidsmilj\u00f8, som arbeidstid, omstilling, stress, ansettelsesformer, arbeidsorganisering, med mer. Vi finner mindre grad av endring n\u00e5r det gjelder problemstillinger knyttet til fysisk arbeidsmilj\u00f8, for eksempel problemstillinger som dreier seg om tunge l\u00f8ft og fysisk slitasje, belysning, forurensning osv. (Andersen 1998). Vi har valgt \u00e5 unders\u00f8ke noen tema knyttet til arbeidstid. Sp\u00f8rsm\u00e5lene vi stiller dreier seg dels om faktisk arbeidstid og om hva slags arbeidstidsordninger som finnes innen IKT-sektoren, dels om fordeling av arbeidstid. Her sammenlikner vi IKTansatte med andre ansatte, og vi sammenlikner ansatte i forskjellige deler av IKTsektoren. Arbeidsmilj\u00f8tema som stress og utbrenthet har ogs\u00e5 sammenheng med arbeidstid. Flere kommentarer har pekt p\u00e5 at ansatte i IKT-bransjene kan v\u00e6re s\u00e6rlig utsatt, for stress og utbrenthet. Vi stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5re data viser at dette stemmer, og er interessert i forhold som kan bidra til \u00e5 forklare empirien. Dette kan dels dreie seg om grad av tidsautonomi, dels om selvstendighet i arbeidet og om sosiale relasjoner. \u00c5 unders\u00f8ke omstilling og organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 i kunnskapsbedrifter i et fallende marked er et tema som kunne fortjent en egen studie. Vi m\u00e5 likevel gj\u00f8re flere avgrensninger her. V\u00e5re statistiske data dekker ikke denne fasen, men deler av intervjumaterialet er relevant. Et tema som er tatt opp i de fleste informantintervjuene dreier seg om hva slags f\u00f8lger oppgangs- og nedgangskonjunkturer f\u00e5r n\u00e5r det gjelder organisatorisk arbeidsmilj\u00f8. Er det for eksempel slik at den uformelle kulturen mange hevder preger IKT-bedriftene endres i mer formell og byr\u00e5kratisk retning i \u00f8konomiske nedgangstider? Materialet her er sparsomt, men intervjuene kan gi noen indikasjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5l om incentivsystemer og motivasjon har sammenheng b\u00e5de med organisatorisk arbeidsmilj\u00f8 og interesseorganisering. Er det slik at l\u00f8nnsdannelse innen 11\n\n\n\n14 IKT-bedriftene avviker vesentlig fra hva vi finner i andre bedrifter? F\u00f8rer nye personalstrategier for eksempel til at bonuser utgj\u00f8r en stor andel av l\u00f8nnen? Eller er det slik at ogs\u00e5 andre forhold enn l\u00f8nn vurderes som viktig n\u00e5r det gjelder motivasjon? 1.4 Interessereorganisering Vi stiller her sp\u00f8rsm\u00e5l om: Hva slags organisasjoner og avtaler finnes p\u00e5 arbeidsgiver- og arbeidstakersiden? Andre ordninger enn tradisjonell partsorganisering? Vurderinger og begrunnelser n\u00e5r det gjelder interesseorganisering. Det har v\u00e6rt hevdet at tradisjonell partsorganisering og etablerte avtaleforhold bare spiller en liten rolle i IKT-sektoren. En del av form\u00e5let med studien har v\u00e6rt \u00e5 tegne et oversiktsbilde over organisasjoner, tariffavtaler og overenskomster. Prosjektet tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem empirisk kunnskap gjennom en avgrenset kartlegging og sammenliknende diskusjon av organisasjonenes rolle og innpass i IKT-sektoren. Form\u00e5let er dels \u00e5 kartlegge kollektive og individuelle ordninger for fastsettelse av l\u00f8nn og arbeidsforhold. Hvorledes er sektoren delt mellom forskjellige forbund og hovedsammenslutninger, og hvilke strategier har de tradisjonelle arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene brukt for \u00e5 tiln\u00e6rme seg sektoren? Dette dreier seg ogs\u00e5 om det samlede organisasjonsbildet, det vil si om forholdet mellom de rene n\u00e6ringsog interesseorganisasjonene og de tradisjonelle arbeidsgiversammenslutningene. Videre vil vi analysere hvordan de avtalene som finnes er innrettet n\u00e5r det gjelder reguleringsformer, hvilke grupper arbeidstakere de er innrettet mot (jf. avtalenes omfangsbestemmelser), samt hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l som fastsettes sentralt og hvilke som overlates til bedriftsvise forhandlinger. I Sverige er det eksempelvis i deler av IKT-sektoren inng\u00e5tt sentrale rammeavtaler der sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nn og arbeidstid er desentralisert til den enkelte virksomhet (Murhem 2001). I informantintervjuene spurte vi blant annet om hvilke m\u00e5lgrupper og virkemidler organisasjonene velger, deres holdninger til kollektive kontra individuelle (evt. rettslige) reguleringer, vurderinger av konfliktomr\u00e5der i forhold til andre organiserte akt\u00f8rer, og om fornyelse/endring av tradisjonelle samarbeids- og reguleringsformer. Slike vurderinger er interessante for \u00e5 belyse spenningene mellom de nye interesseorganisasjonene p\u00e5 feltet og de tradisjonelle arbeidsgiverforeningene (Longva 2001). Et norsk eksempel er diskusjonene mellom NHO og IKT-Norge om bedrifts- eller arbeidsgiverorganiseringen i IKT-sektoren ( 12\n\n\n\n15 Vi diskuterer ogs\u00e5 kjennetegn ved overenskomster og andre typer avtaler innen IKT-sektoren, som trolig er blant de delene av n\u00e6ringslivet som har st\u00f8rst variasjon i selve avtalestrukturen. Vi sp\u00f8r hvilke typer avtaler som finnes, hva de regulerer (hvordan, hvilket niv\u00e5), samt hvilke grupper ansatte avtalene er innrettet mot. Vi har v\u00e6rt interessert i forhold knyttet til l\u00f8nnsbestemmelser, arbeidstid, overtid, bonusordninger, kompetanseutvikling, kompensasjon for ubekvem arbeidstid og liknende. Vi er generelt interessert i sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt etablerte institusjonelle ordninger preger l\u00f8nnsdannelse og organisering i IKT-sektoren, og i hvilken grad alternative former for interesserepresentasjon utvikles eventuelt som nye avtaleog organisasjonsformer. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder interesseorganisering er det aktuelt \u00e5 sp\u00f8rre om nedgangen i datamarkedet har f\u00e5tt organisatoriske konsekvenser. Det vil ta tid f\u00f8r slike utfall eventuelt registreres, men vi kommenterer likevel noen av de nye initiativene som er tatt. 1.5 Metodisk opplegg og datagrunnlag Metodisk bygger studien p\u00e5 offentlig statistikk (i hovedsak arbeidsmarkedsstatistikk og levek\u00e5rsdata), innsamling av foreliggende dokumentasjon (avtaletekster), samt et utvalg kvalitative informantintervjuer med partsrepresentanter p\u00e5 bransjeniv\u00e5. Vi har tatt utgangspunkt i det datamaterialet de statistiske sentralbyr\u00e5ene i de nordiske landene har samlet inn med henblikk p\u00e5 komparative analyser. Materialet er supplert med casestudier, samt tilgjengelig bransjeinformasjon, blant annet fra organisasjoner med tilknytning til IKT-sektoren. I tillegg har vi benyttet Arbeidskraftunders\u00f8kelsene til Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) og datamaterialet fra Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen 2000 (SSB). Fordelen med disse tverrg\u00e5ende unders\u00f8kelsene er at de f\u00e5r med seg hele den yrkesaktive delen av befolkningen, og at man kan dele datamaterialet inn etter de kjennetegn man \u00f8nsker \u00e5 studere n\u00e6rmere. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at selv om tallmaterialet gir grunnlag for \u00e5 sammenlikne mellom IKT-sektoren og andre sektorer, kan videre inndeling innen IKT-sektoren gj\u00f8re at vi f\u00e5r f\u00e5 enheter i enkelte IKT-bransjer. Dette gjelder for eksempel materialet fra levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen (2000). Dette har vi for\u00f8kt \u00e5 ta hensyn til ved \u00e5 kommentere forskjeller og likheter i forhold til enhetene i datasettet, ikke med krav til representativitet n\u00e5r det gjelder arbeidsmarkedet som helhet. Dette er grunnen til at vi har brukt formuleringer som :\u00abde IKT-telekom-ansatte i utvalget oppgir at\u00bb osv. Ytterligere informasjon og redegj\u00f8ring for det statistiske tallmaterialet finnes i vedlegg 1 og 2, dessuten i de enkelte kapitler. 13\n\n\n\n16 Informantintervjuene ble foretatt innen ni forskjellige virksomheter, tre innen IKTindustri, og seks innen IKT-service. Dette var b\u00e5de organiserte og uorganiserte virksomheter. I de organiserte bedriftene ble det foretatt intervjuer blant ledere og tillitsvalgte. P\u00e5 ledelsesniv\u00e5 ble intervjuet foretatt enten med selskapets toppledelse, eller ved personal- eller HRM-ansvarlig. P\u00e5 arbeidstakersiden ble det foretatt intervjuer i de st\u00f8rste organisasjonene. I de uorganiserte bedriftene varierte intervjupraksis mer; vi snakket dels med ledere, personalsjef, leder av lokal husforening eller ansatt med oversikt over virksomheten. I et par av de minste bedriftene foretok vi kun ett intervju. Vi hadde opprinnelig bare tenkt \u00e5 intervjue i bedrifter innen virksomheter i IKT-service (hovedvekt p\u00e5 databehandlingsvirksomheter). For v\u00e5rt form\u00e5l viste skillet mellom industri og service seg \u00e5 v\u00e6re mindre viktig, ettersom utviklingsavdelingene i industribedriftene var s\u00e5 sentrale. Skillelinjene var til dels lite oversiktlige, ettersom det i flere utviklingsvirksomheter l\u00e5 klare b\u00e5nd til produksjonslinjen. Vi har ikke intervjuet i bedrifter innen IKT-telekommunikasjon eller IKT-varehandel. Vi omtaler bedriftene kort n\u00e5r vi illustrerer forskjellige bedriftstyper og stillingstyper, men diskusjonen og oppsummeringen i denne rapporten dreier seg ikke om enkeltbedrifter. Diskusjonen er konsentrert rundt utvalgte tema, der vi bruker statistikk og v\u00e5re samlede inntrykk fra casestudiene og informantintervjuene som supplement og utdypning. For \u00e5 sikre sammenliknbar informasjon, ble det laget en temarettet intervjuguide som benyttes som mal i alle bedriftsintervjuene. Videre har vi samlet inn informasjon om aktuelle organisasjoner (eks. n\u00e6ringsog profesjonsorganisasjoner) i IKT-sektoren. Dokumentanalyse dreier seg her dels om foreliggende materiale/studier om sysselsettings- og organisasjonsforhold i sektoren, men ogs\u00e5 om analyser av kjennetegn ved kollektive overenskomster og eventuelt andre typer tilgjengelige avtaler i sektoren (f.eks. lokale avtaler). I tillegg har vi ogs\u00e5 illustrert med utdrag fra noen internasjonale unders\u00f8kelser. 14\n\n\n\n17 2 IKT-bedriftene Det finnes en lang rekke forskjellige virksomheter innen IKT-sektoren. I dette kapitlet gir vi oversikt over inndelingene i offentlig statistikk. Vi har valgt \u00e5 f\u00f8lge OECDs og SSBs inndeling av virksomhetene. I hovedsak g\u00e5r skillet her p\u00e5 om bedriftene produserer varer; IKT-industri, eller om de produserer tjenester; IKT-service. Den sistnevnte gruppen deles inn i tre bransjer: IKT-varehandel, IKT-telekommunikasjon og IKT-databehandling. 2.1 Noen illustrasjoner Denne studien handler ikke om noen av enkeltbedriftene i casematerialet. Vi bruker heller informantintervjuene for \u00e5 diskutere typiske erfaringer og vurderinger, videre for \u00e5 f\u00e5 frem variasjonsbredden. Vi skal f\u00f8rst illustrere mangfoldet av virksomheter innen sektoren med bedriftene vi har foretatt informantintervjuer i. Disse spenner fra sm\u00e5 og nyetablerte virksomheter til store divisjoner i internasjonale konsern. Noen er eid av de ansatte, mens andre er b\u00f8rsnoterte i andre land. Selv om det er store variasjoner i virkefelt og historie, er det ogs\u00e5 noen fellestrekk, blant annet at man fremhever at bedriften er i front teknologisk, og det mangfold av produktog produksjonsmuligheter som ligger i teknologien. Tre bedrifter h\u00f8rer inn under IKT-industri, de seks andre klassifiseres som IKT-service. IKT-industri Axxessit AS produsent av bredb\u00e5nds- og aksessprodukter for internett, telefon og multimedia. Virksomheten har egen produksjonslinje og er lokalisert i Halden. I tillegg er ledelsen og hoveddelen av utviklingsvirksomheten lokalisert i Oslo, samt en mindre utviklingsavdeling i Bergen. Bedriften er fullintegrert og har ikke satt ut noen funksjoner. Axxessit sitt kjerneomr\u00e5de er utvikling, og prosent av produktene blir eksportert. Bedriften ble etablert i 1976 som Telettra, f\u00f8r den ble innlemmet i Alcatel-konsernet i 1992 som Alcatel Telettra. Som en f\u00f8lge av endringer i konsernet ble virksomheten kj\u00f8pt opp av ledelsen og de ansatte i Det ble da inng\u00e5tt en avtale med Alcatel-konsernet om faste leveranser tre \u00e5r frem i tid. 15\n\n\n\n18 Virksomheten gikk med overskudd det f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 egne ben, men fikk merke nedgangen h\u00f8sten Bedriften har derfor foretatt permitteringer. Axxessit er medlem av Abelia og er tariffbundet, med f\u00f8lgende arbeidstakerorganisasjoner: Fellesforbundet, Norske Sivilingeni\u00f8rers Forening (NIF), Norges Ingeni\u00f8rorganisasjon (NITO), Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) og Handel og Kontor i Norge (HK). Thales Communications AS produsent av tele- og kommunikasjonsutstyr med det norske og det svenske forsvaret som viktigste marked. Kjerneomr\u00e5dene for Thales er sikkerhet og krypteringsteknikk. Virksomheten har ikke egen produksjonslinje, all produksjon skjer gjennom Kitron ASA (Arendal). Thales er lokalisert i Oslo og var tidligere Alcatel-konsernets \u00abforsvarsenhet\u00bb. Mens virksomheten tidligere var 100 prosent eid av den franske staten, er denne eierandelen blitt redusert til 25 prosent. Konsernet finns i 30 land og har mer enn ansatte p\u00e5 verdensbasis. Som en f\u00f8lge av den internasjonale nedgangen i forsvarsbudsjettene foretok den norske virksomheten permitteringer i Thales er medlem av Abelia og er tariffbundet, med f\u00f8lgende arbeidstakerorganisasjoner: NIF, NITO, Privatansattes Fellesorganisasjon (PRIFO), HK og Fellesforbundet. Infocus ASA bedriften er blant de st\u00f8rste akt\u00f8rene p\u00e5 verdensbasis innen dataog videoprojeksjon. Virksomheten er resultat av en fusjon mellom det norske ASK/ Proxima og amerikanske Infocus i Bedriften er lokalisert p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y utenfor Fredrikstad. Virksomheten fikk en del oppmerksomhet sommeren 2001 for utstrakt bruk av vikarer og overtid i produksjonslinjen. Det ble besluttet at produksjonslinjen for masseprodukter skulle flyttes til Flekstronics i Malaysia. 150 av de ansatte i produksjonslinjen ble dermed sagt opp. Den norske delen av konsernet best\u00e5r n\u00e5 av en utviklingsavdeling samt en mindre produksjonslinje for \u00abhigh end\u00bb- produkter og kretskort. Tidligere var bedriften medlem i NHO, og de ansatte var organisert i Fellesforbundet. De ansatte i produksjonen er n\u00e5 organisert i en husforening, mens virksomheten ikke har meldt seg inn i noen ny arbeidsgiverforening. I tillegg er NITO og NIF representert. IKT-service Exie AS er et programvareselskap som ble etablert 1997, hvor hovedproduktet er styrings- og rapporteringsl\u00f8sninger rettet mot offentlig og privat sektor. Fra oppstarten har selskapet ekspandert med en vekst i sysselsettingen fra ti til 22 personer i l\u00f8pet av Bedriften er lokalisert i Oslo sentrum og Lillehammer. Exie er medlem av Abelia, men er ikke bundet av noen tariffavtaler. Utover enkelte personlige medlemskap i sivil\u00f8konomforeningen (NSF) og sivilingeni\u00f8rforeningen (NIF) er det ingen tradisjonelle organisasjoner i virksomheten. 16\n\n.\")\n\n19 Completo AS er et programvareselskap som ble etablert i 1996 med om lag 50 ansatte. Virksomheten er lokalisert i IBM-bygget p\u00e5 Mastemyr rett utenfor Oslo. Hovedproduktene er relatert til programvare for \u00f8konomi, ressurs og produksjonsstyring. Majoritetseier er revisjonsfirmaet Noraudit, mens ledelse og ansatte eier om lag en tredjedel. Completo er medlem av Abelia, men er ikke bundet av tariffavtaler. Det er heller ingen husforening eller noen annen form for kollektiv interesseorganisasjon blant de ansatte. Noen ansatte er medlemmer av NIF og Norske Sivil\u00f8konomers Forening (NSF). Millimeter Design AS driver konsulentvirksomhet innen formgivning/design for aviser, mediebedrifter og forskjellige typer organisasjoner. Virksomheten ble startet i 1990 av journalister, og bedriften er lokalisert i Oslo. Ogs\u00e5 i denne bedriften har det v\u00e6rt nedbemanninger fra 33 ansatte til dagens 20. Nedbemanningen har skjedd gjennom avgang, oppsigelser og permisjoner. Utover at enkelte av de ansatte har medlemskap i Norsk Grafisk Forbund (NGF) og Norsk Journalistlag (NJ) er det ingen tariffbinding p\u00e5 virksomheten, den er heller ikke organisert i noen arbeidsgiverorganisasjon. Opoint AS leverer nyhetstjenester og -l\u00f8sninger. Virksomheten er basert p\u00e5 teknologi for filtrering og sortering av informasjon via internett. Bedriften ble etablert i 1996 med st\u00f8tte fra Statens n\u00e6rings- og distriktsutviklingsfond (SND). Den er lokalisert i Oslo, samt har en avdeling i California. Virksomheten er eid av etablererne/ansatte og Orkla Media (43 prosent). Til sammen arbeider det 14 personer her, mot tidligere 18. Nedbemanningen skjedde gjennom oppsigelser og opph\u00f8r av midlertidige engasjementer. Verken virksomheten eller de ansatte er organisert i noen arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon. Kelkoo.com er en e-handelsbedrift med hovedkontor i Frankrike. Den norske delen av virksomheten het tidligere Zoomit.no, og ble kj\u00f8pt opp i Selskapet er ikke et rent e-handelsselskap hvor deres s\u00f8kemotor blir brukt som prissammenlikner dersom dette medf\u00f8rer salg hos e-handelsselskapene, medf\u00f8rer det provisjon for Kelkoo. Til sammen er det ansatt 18 personer i den norske delen av selskapet. Verken bedriften eller de ansatte i virksomheten er organisert. Mogul.com er konsulentselskap som er en del av det svenske konsernet mogul.com Group AB som leverer internett-tjenester. Virksomheten har v\u00e6rt igjennom kraftig vekst, endringer p\u00e5 eiersiden og store nedskj\u00e6ringer. Blant annet kuttet den norske delen av konsernet 50 av i alt 160 stillinger v\u00e5ren 2001.Verken bedriften eller ansatte er organisert, utover noen mulige personlige medlemskap. 17\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc35745a-551f-463d-8d10-112a051db955"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toskas-siste-hilsen-415102b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:41Z", "text": "# Toskas siste hilsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:54\n\nPublisert: 10.mar.2006 17:37\n\n \nHer tar David Toska farvel med de tolv medtiltalte f\u00f8r han blir fraktet vekk fra retten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi er forn\u00f8yd med at Toska slapp forvaring, men 19 \u00e5r i fengsel er mye for en 30-\u00e5ring, sa Toskas forsvarsadvokat \u00d8ystein Storrvik etter at dommen var avsagt.\n\nHan la til at Toska var sv\u00e6rt opptatt av dommene mot de andre tiltalte, og at han var overrasket over enkelte av dommene.\n\n## Vinket farvel\n\nToska ble fraktet direkte fra rettsbygningen p\u00e5 Forus til Stavanger lufthavn Sola. Da retten ble hevet, vinket Toska farvel til sine medtiltalte.Kjell Alrich Schumann, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen og Ridvan Halimi var blant dem som tydeligst var misforn\u00f8yd med dommen, selv om de fleste anket.\n\nDan Pettersen spurte irritert dommeren hva som var hans rolle i saken og Halimi utbr\u00f8t at han ikke var skyldig da dommeren spurte om han anket.\n\n\u2014 Halimi er hoderystende til det vi har f\u00e5tt h\u00f8re. Dommen b\u00e6rer preg av at retten har engasjert seg f\u00f8lelsesmessig, sier Halimis forsvarer, advokat Trygve Staff til NTB.\n\nKjell Alrich Schumann og flere av de \u00f8vrige tiltalte nektet \u00e5 snakke med pressen, og framsto ellers som sv\u00e6rt skuffet over dommen. Schumann trykket advokater og medtiltalte i h\u00e5nden f\u00f8r han med bestemte skritt forlot rettssalen. tilbake.\n\n## Trakk p\u00e5 smileb\u00e5ndet\n\nBj\u00f8rnestad understreket at det i rettssalen skulle herske ro og verdighet, f\u00f8r han startet opplesningen av domsslutningen. Stemningen var da ogs\u00e5 preget av stundens alvor, men noen av de tiltalte trakk p\u00e5 smileb\u00e5ndet da erstatningssummene ble lest opp. Godt over 50 millioner kroner m\u00e5 de tiltalte betale til sammen, og summene forfaller om 14 dager.\n\n\n\nEn forn\u00f8yd David Toska slapp forvaring i NOKAS-saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43c94901-f163-4f9c-85c1-ed5a63f8b28b"} +{"url": "https://snl.no/blomk%C3%A5lsopp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:20Z", "text": "# blomk\u00e5lsopp\n\n *Sparassis*\n\n\n\nBlomk\u00e5lsopp er en slekt i rekken\u00a0stilksporesopp som danner karakteristiske blomk\u00e5lformede fruktlegemer. Lever som parasitter p\u00e5\u00a0bartr\u00e6r og eik og for\u00e5rsaker brunr\u00e5te (se r\u00e5te). Den spiselige arten vanlig blomk\u00e5lsopp, *Sparassis crispa* er hodeformet med diameter 10\u201340 cm, og kan veie opptil 14 kg. Sjelden i Norge, vesentlig kjent fra Oslofjord-omr\u00e5det og langs kysten til Tr\u00f8ndelag.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Blomk\u00e5lsopp. (2013, 7. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/blomk%C3%A5lsopp.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93c5a646-a92e-4f77-bfb2-b971f32a5118"} +{"url": "https://sml.snl.no/Seip-Berardinelli-syndrom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:35Z", "text": "# Seip-Berardinelli-syndrom\n\n seip-berardin\u02c8elli-syndr\u02c8om\n\nSeip-Berardinelli-syndrom, ogs\u00e5 kjent som Lawrence-Seip-syndrom, total lipodystrofi, dvs. mangel p\u00e5 fettvev. Tilstanden er karakterisert av at pasientene mangler subkutane og andre fettvev. Den er recessivt arvelig og forekommer hyppigst hos jenter. Mangelen p\u00e5 fettvev er oftest \u00e5penbar fra f\u00f8dselen av, men kan ogs\u00e5 f\u00f8rst komme til syne senere i livet. Pasienten har dessuten stor lever, diabetes, sterkt \u00f8kte blodfettniv\u00e5er, \u00f8kt stoffskifte, hud- og h\u00e5rforandringer. Sykdommen skyldes mutasjoner i genet BCSL2 som koder for et protein som inng\u00e5r i det endoplasmatiske retikulum. Proteinet har f\u00e5tt navnet seipin.\n\nSyndromet ble f\u00f8rst beskrevet av den norske legen Martin Seip (1921\u20132001), professor ved Rikshospitalets barneklinikk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Halse, Johan. (2009, 13. februar). Seip Berardinelli Syndrom. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/Seip-Berardinelli-syndrom.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Johan Halse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2976d924-ea76-458b-a9a8-0b3eedfe83d6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skolejenta-Malala---skutt-av-Taliban---utskrevet-fra-sykehus-132280b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:09Z", "text": "# Skolejenta Malala - skutt av Taliban - utskrevet fra sykehus\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 04.jan.2013 12:16\n\nPublisert: 04.jan.2013 11:52\n\n \n - \n \n P\u00e5 dette bildet, publisert av Queen Elizabeth Hospital, vinker Malala Yousufzai (15) da hun torsdag ble skrevet ut fra sykehuset. 15-\u00e5ringen ble i oktober skutt i hodet av en attentatmann fra Taliban fordi hun har kritisert bevegelsen. FOTO: Queen Elizabeth Hospital \n\nMalala Yousufzai (15), som i begynnelsen av oktober 2012 ble skutt i hodet av Taliban-terrorist, er n\u00e5 blitt s\u00e5 frisk at hun er utskrevet fra sykehus.\n\nDen da 14 \u00e5r gamle jenta ble fl\u00f8yet til Storbritannia for behandling ved Queen Elizabeth-sykehuset i Birmingham uken etter at hun ble skutt ved skolebussen hjemme i Swat-dalen i Pakistan.\n\nTorsdag ble hun skrevet ut fra sykehuset og er n\u00e5 i familiens midlertidige hjem i England for rehabilitering, skriver sykehuset p\u00e5 sine nettsider.\n\nYousufzai ble verdenskjent da hun som 11-\u00e5ring kritiserte Taliban-bevegelsen. Hun er blant annet en sterk forsvarer av jenters rett til utdannelse.\n\n**Jenta fortsatte kritikken i bloggen sin, og i fjor h\u00f8st fors\u00f8kte en terrorist fra Taliban \u00e5 drepe henne.**\n\n## Skutt p\u00e5 vei til skolen\n\nJenta var p\u00e5 vei inn i skolebussen i den pakistanske byen Mingora da en mann med langt skjegg dukket opp utenfor bussen. Han spurte etter Yousafzai.\n\n**Da en annen jente pekte henne ut, skj\u00f8t han 14-\u00e5ringen i hodet. Tre andre barn skal ha blitt skadet.**\n\nDen pakistanske grenen av Taliban p\u00e5tok seg raskt ansvaret for drapsfors\u00f8ket.\n\n**\u00abHun er et obsk\u00f8nt symbol som sprer negativ propaganda\u00bb, het det fra Taliban.**\n\n\u2014 Hun er en vestlig-tenkende jente. Hun taler alltid mot oss. Vi angriper alle som st\u00e5r opp mot Taliban, sa talsmann for Taliban i Pakistan, Ehsanullah Ehsan, til nyhetsbyr\u00e5et AFP etter drapsfors\u00f8ket.\n\nHovedmistenkt i Malala-drapsfors\u00f8ket identifisert\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63673738-6745-446e-b57a-e2ec49054045"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/e%C3%B8s-004-005-2012-berg-og-grunnarbeider-ved-oppgradering-av-holen-og-flesland-avl%C3%B8psrenseanlegg/182633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:43Z", "text": "# Anbud E\u00d8S 004/005-2012 Berg- og grunnarbeider ved oppgradering av Holen og Flesland avl\u00f8psrenseanlegg \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 14. Februar 2012\n\nBergen kommune skal i l\u00f8pet av de tre kommende \u00e5rene utvide og oppgradere fire av de st\u00f8rste mekaniske avl\u00f8psrenseanleggene i kommunen. \nAnleggene som skal oppgraderes er: \n? Ytre Sandviken avl\u00f8psrenseanlegg \n? Kvernevik avl\u00f8psrenseanlegg \n? Holen avl\u00f8psrenseanlegg \n? Flesland avl\u00f8psrenseanlegg \nSamtlige anlegg er lokalisert i fjell. I forbindelse med oppgraderingen av anleggene, skal det sprenges ut nye fjellhaller / transporttunneler, samtidig som eksisterende fjellhaller / transporttunneler skal utvides. \nDet er tidligere inng\u00e5tt kontrakter for gjennomf\u00f8ring av berg- og grunnarbeider knyttet til oppgradering av Ytre Sandviken avl\u00f8psrenseanlegg og Kvernevik avl\u00f8psrenseanlegg. \nDette kvalifikasjonsgrunnlaget gjelder prekvalifisering for deltakelse i tilbudskonkurranser for to ulike entrepriser: \nF3, Berg- og grunnarbeider, Holen avl\u00f8psrenseanlegg (E\u00d8S 004-2012) \nF1, Berg- og grunnarbeider, Flesland avl\u00f8psrenseanlegg (E\u00d8S 005-2012) \nDet vil bli innhentet frittst\u00e5ende tilbud p\u00e5 de to entreprisene F3 og F1. De entrepren\u00f8rer som blir prekvalifisert vil f\u00e5 tilsendt tilbudsgrunnlaget i separate permer, og vil selv m\u00e5tte ta stilling til om man vil gi tilbud bare p\u00e5 den ene, eller p\u00e5 begge entreprisene. \nTilbudene vil bli evaluert hver for seg, men det vil bli anledning til \u00e5 tilby Bergen kommune rabatt dersom man skulle bli tildelt begge oppdragene. \nKontrakt vil bli inng\u00e5tt etter NS8405:2008. Evt. endringer og spesifiseringer vil fremg\u00e5 av konkurransegrunnlaget. \nSlik det ser ut pr. 01.02.12, vil omfanget av berg- og grunnarbeidene bli som f\u00f8lger: \nF3 - Holen avl\u00f8psrenseanlegg: \na) Ny tunnel for slamtransport, volum fast berg ca. 14.000 m3. \nb) Bergrom for slambehandling, volum fast berg ca. 10.000 m3. \nc) Forlengelse av eksisterende berghaller, volum fast berg ca. 31.000 m3. \nF1 - Flesland avl\u00f8psrenseanlegg: \na) Utstrossing av eksisterende adkomstunnel, volum fast berg, ca. 5.000 m3. \nb) 4 nye fjellhaller for renseanlegg, som forbindes med 2 tverrhaller. Volum fast berg ca. 160.000 m3. \nc) Interne tunneler i renseanlegget, volum fast berg ca. 7.000 m3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4ed8493-e670-445c-9fb1-155c7ec63ad0"} +{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/the-elder-scrolls-online-186162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00435-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:06Z", "text": "\nDesse spela gler vi oss til i juni\n\n\n\nDesse spela gler vi oss til i desember\n\nSpelrushet er over for i \u00e5r, men \u00e5rets siste m\u00e5nad er likevel ikkje fritt for spanande spel.\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6680c78d-0900-45d0-abad-e21ac2c6d7b1"} +{"url": "http://signebia.blogspot.com/2015/02/hjelper-varen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:23Z", "text": " \n## s\u00f8ndag 15. februar 2015\n\n### Hjelper v\u00e5ren.......\n\nJoda,\n\n\u00a0det er v\u00e5rtegn \u00e5 se,\n\ndet kommer stadig frem flere sn\u00f8klokker,\n\njeg har talt 11 erantis,\n\nog 1 liten gul krokus\\!\n\nOg flere av julerosene er godt i gang.\n\n \nDet blir stadig litt lengre lyst,\n\ndet er s\u00e5 deilig\\!\n\nI dag har vi hatt et veldig surt v\u00e6r,\n\nen antydning til fastelavensrie,\n\nmen heldigvis ikke\u00a0\n\ns\u00e5nn som vi trenger skuffe....\n\n \n\nDa var det herlig \u00e5 kaste\n\nlitt av vinterpynten\n\nsom har st\u00e5tt i pottene ute\n\nsiden advent.\n\n \n\n\n\u00a0De sm\u00e5 p\u00e5skeliljene\u00a0\n\nlyser s\u00e5 fint opp.\n\n \n\n\n\u00a0Jeg putter litt bergflette innimellom,\n\ndet er fint med litt ekstra gr\u00f8nt.\n\n \n\n\n\u00a0Jeg vet det er tidlig,\n\nmen det er s\u00e5nn omtrent\n\n\u00a0p\u00e5 denne tida jeg gj\u00f8r det hvert \u00e5r,\n\nhittil har det g\u00e5tt helt fint.\n\nForel\u00f8pig er det bare to potter\u00a0\n\nsom henger p\u00e5 veggen ved siden av inngangsd\u00f8ra,\n\ndet er s\u00e5 koselig \u00e5 bli m\u00f8tt av disse\n\nblide, gule.\n\nJeg lot de st\u00e5 inne og springe litt ut,\n\nresten kan de ta ute.\n\n \n\n\nLitt v\u00e5r koster vi p\u00e5 oss inne ogs\u00e5,\n\nn\u00e5r disse er avblomstra\n\nskal de rett ut i jorda i bedet.\n\n(Ogs\u00e5 f\u00e5r vi bare fylle p\u00e5 med nye....)\n\n \nN\u00e5 er det fastelavensboller som gjelder,\n\nn\u00e5 er de nok bare s\u00e5nn passe lunkne.....\n\n \nNoe s\u00e5 herlig som nybakt gj\u00e6rbakst,\n\noj, oj.....\n\n \n\n\u00d8nsker deg en flott s\u00f8ndagskveld\\!\n\n \n\nKlem fra Signe.\n\n \nSignes sammensurium kl. \n\n19:06 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Marit Bekkevold Skoglund15. februar 2015 kl. 20:26\n \n S\u00e5 herlig med s\u00e5nne v\u00e5rtegn. Her ligger sn\u00f8en god og dyp enda. \n Fint \u00e5 se de herlige v\u00e5rtegnene rundt omkring lenger s\u00f8r og vest i landet. \n Gj\u00f8r at jeg gleder meg enda mer. \n Klem fra Marit\n \n2. \n \n Rost och r\u00e4disor16. februar 2015 kl. 09:41\n \n Vad bra att du hj\u00e4lper till att locka fram v\u00e5ren med p\u00e5skliljor och p\u00e4rlhyacinter. Gult g\u00f6r mig glad\\! \n Ha det s\u00e5 gott \n Anette\n \n3. \n \n Monica Midtun16. februar 2015 kl. 19:27\n \n Jeg begynner \u00e5 blir s\u00e5 ut\u00e5lmodig etter v\u00e5r- og den herlige v\u00e5rstemningen det er hos deg :) \n Vi m\u00e5 jo bygge platting/terrasse ogs\u00e5 vi f\u00f8r vi f\u00e5r s\u00e5dd noe. H\u00e5per den blir ferdig i l\u00f8pet av mai m\u00e5ned. Syntes du jeg skal s\u00e5 stokkrose fr\u00f8ene p\u00e5 plassen eller spire de frem inne f\u00f8rst ? S\u00e5 er det om de kommer i \u00e5r eller neste \u00e5r... \n \n Ha en fin uke :) \n \n Klemmer Monica\n \n4. \n \n HWIT BLOGG17. februar 2015 kl. 09:25\n \n Underbara bilder\\! H\u00e4rligt med v\u00e5rblommor nu, precis vad man beh\u00f6ver... \n Visst blir man glad av gula blommor\\! \n Varm kram till dig, \n Titti\n \n5. \n \n Merete - Lys lilla17. februar 2015 kl. 09:39\n \n Vakkert\\!\\! \n Fin uke til deg :-) \n \n6. \n \n Georgine15. februar 2017 kl. 14:18\n \n \u00c5, s\u00e5nne deilige v\u00e5rbilder\\! Midtveis i februar, n\u00e5 ser jeg h\u00e5p\\!\n \n\n\n - Signes sammensurium \n Jeg bor med mann,(gubben i sundet) og katt i et hus fra 1864, koser meg i haven, i \"h\u00f8nsehuset\" og p\u00e5 brygga, og har mange planer og prosjekter.Signes sammensurium vil handle om sm\u00e5 og store kreative prosjekter,blomster og hage,gjenbruk og bruktfunn, og hverdagens sm\u00e5 og store gleder og underfundigheter. Dersom du har lyst til \u00e5 kontakte meg er min mailadresse: email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f150e7e-0aea-4719-b996-400bf6da57e8"} +{"url": "http://docplayer.me/876248-Forsknings-og-utviklingsfond-for-forsoksdyr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:18Z", "text": "\n\n2 I mars 2005 sendte vi Mattilsynet et forslag til budsjett for en permanent plattform (se vedlegg 2). Plattformprosjektet har imidlertid ikke sendt Mattilsynet forslag til budsjett for et pengefond etter svensk modell. I vedlegg 3 skisserer vi derfor de viktigste elementene i denne modellen sammen med et forslag til finansiering av et norsk fond. NVH er interessert i \u00e5 etablere og drifte fondet dersom arbeidet med plattformen legges fortsatt til institusjonen. Vi h\u00e5per at Mattilsynet finner det mulig \u00e5 behandle saken tidsnok til at de ber\u00f8rte departementene kan innarbeide midler for s\u00e5vel et pengefond som en permanent plattform i Statsbudsjettet for 2007, slik at dette viktige faglige arbeidet kan begynne for fullt. Med vennlig hilsen Adrian Smith professor, prosjektleder\n\n\n\n3 Vedlegg 1: Omtale av plattformen og et statlig pengefond i forbindelse med Stortingsmeldingen nr.12 (2002-3) I kapittel 9 (M\u00e5l, strategier og tiltak) avsnitt (side 173) st\u00e5r det: Landbruksdepartementet \u00f8nsker at antall landdyr og akvatiske dyr som brukes i forskning reduseres til det minimum som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re fors\u00f8k p\u00e5 en vitenskapelig forsvarlig m\u00e5te. Landbruksdepartementet vil derfor bidra til at det opprettes en nasjonal plattform, et kompetansesenter, for alternativer til bruk av dyr i forskning. I innstillingen fra N\u00e6ringskomit\u00e9en til Stortinget om Stortingsmeldingen (Innst. S. nr , side 15, st\u00e5r det: Komit\u00e9en ber ogs\u00e5 Regjeringen f\u00f8lge opp etableringen av en nasjonal plattform med et forsknings- og utviklingsfond etter svensk modell. I Stortingsdebatten om Stortingsmeldingen den 3. juni 2003 (http://www.stortinget.no/stid/2002/s html) uttalte saksordf\u00f8reren i N\u00e6ringskomit\u00e9en: Bruk av dyr i fors\u00f8k er omdiskutert, og i Norge bruker vi veldig mange. M\u00e5let er \u00e5 redusere bruken av fors\u00f8ksdyr. I Sverige har de et fond hvor midlene brukes til tiltak for \u00e5 redusere antall forskningsdyr. Vi ber Regjeringen etablere et slikt fond i tillegg til at vi etablerer en nasjonal plattform for dette arbeidet.\n\n\n\n4 Vedlegg 2: Kostnader forbundet med den norske plattformen for alternativer til dyrefors\u00f8k stiftelsen Norecopa Norecopas organer skal representere alle de fire interessepartene (stakeholders) rundt dyrefors\u00f8k: 1. forvaltningen 2. industrien 3. akademia 4. dyrevernbevegelsen Norecopas mandat er: 1. \u00c5 identifisere omr\u00e5der hvor alternativer b\u00f8r implementeres 2. \u00c5 bist\u00e5 arbeid med \u00e5 utvikle alternativer 3. \u00c5 spre informasjon om alternativer gjennom sine Internettsider, symposier/workshops og publikasjoner 4. \u00c5 finansiere FoU-arbeid innenfor alternativer n\u00e5r det statlige fondet for alternativer etableres Norecopas organer er: 1. Styret (Non-executive Board) 8 medlemmer (2 representanter for hver interessepart) med personlige varamedlemmer 2. Representantskapet (Council) Stemmeberettigede deltagere (representanter for interessepartene) samt observat\u00f8rer (enkeltpersoner og andre som ikke representerer interessepartene) 3. Valgkomit\u00e9en (Election committee), 4 medlemmer 4. Ad hoc ekspertgrupper etter behov, ca. 4-6 medlemmer i hver gruppe 5. Sekretariatet Sekretariatet best\u00e5r av to heltidsstillinger: 1. Seniorr\u00e5dgiver (Chief Executive) Daglig leder for sekretariatet og plattformvirksomheten 2. Sekret\u00e6r Daglig bemanning av plattformens kontor, sekret\u00e6rfunksjon til styret, representantskapet, ekspertgruppene og for plattformen utad NVH bidrar med: kontorplasser datast\u00f8tte regnskapsf\u00f8ring til sekretariatet lokaler for m\u00f8tene i styret og representantskapet\n\n\n\n5 Kostnader: Grunnkapital for \u00e5 etablere stiftelsen: \u00e9ngangssum kr En grunnkapital er p\u00e5lagt etter stiftelsesloven, og kr ,- er minste tillatte grunnkapital jfr. stiftelsesloven 14, 1. ledd. \u00c5rlige utgifter: Sekretariatet: Seniorr\u00e5dgiver (l.tr. 55, bruttol\u00f8nn kr ) kr Sekret\u00e6r (konsulent, l.tr. 46, bruttol\u00f8nn kr ) kr inkl. alle avgifter M\u00f8tegodtgj\u00f8relse (kr. 265,- pr. time): Styret 2 fysiske m\u00f8ter \u00e0 4 timer: kr Telefonm\u00f8ter, 4 \u00e0 1 time: kr Representantskapet 1 m\u00f8te i \u00e5ret (stakeholder meeting, 8 timer), m\u00f8tehonorarer til styremedlemmer og sekret\u00e6r: kr Valgkomit\u00e9en 1 m\u00f8te i \u00e5ret (2 timer) kr Ad hoc Ekspertkomit\u00e9er Antallet komit\u00e9er som blir opprettet, vil avhenge av plattformens ambisjoner. f.eks. 4 komit\u00e9er i \u00e5ret \u00e0 4 medlemmer, 30 timer hver: kr Driftsmidler til: 1. kontorrekvisita kr leie av webhotell, support kr kopiering, trykking kr utsendelse av informasjonsmateriell kr Bevertning til m\u00f8ter kr Samlede \u00e5rlige utgifter: kr Inntekter: Medlemsskap i representantskapet: Firmamedlemskap: 20 firmaer \u00e0 kr kr Individuelt medlemskap: 200 \u00e0 kr. 250,- kr Renter p\u00e5 grunnkapital kr Tilsammen: kr Netto \u00e5rlige utgifter: kr N.B. P\u00e5 sikt b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 innhente betydelige sponsormidler fra organisasjoner og n\u00e6ringslivet som vil st\u00f8tte utviklingen av alternativer til dyrefors\u00f8k i form av enkeltprosjekter.\n\n, m\u00f8tehonorarer til styremedlemmer og sekret\u00e6r: kr. 19.080 Valgkomit\u00e9en 1 m\u00f8te i \u00e5ret (2 timer) kr. 2.\")\n\n6 Vedlegg 3: Forslag til organisering og finansiering av et statlig pengefond for alternativer I Sverige finnes to forskjellige fond for alternativer til dyrefors\u00f8k som samarbeider noks\u00e5 tett: 1. Stiftelsen Forskning utan Djurfors\u00f6k, er et privat fond som deler ut ca. SEK 1,5 millioner pr. \u00e5r (http://www.stifud.se/startsida.php). Dette fondet har imidlertid ansvar for drift av den svenske plattformen for alternativer til dyrefors\u00f8k (Swecopa). 2. En statlig ordning som i realiteten best\u00e5r av \u00e5rlige bevilgninger fra den svenske stat v/djurskyddsmyndigheten samt AstraZeneca ((http://www.djurskyddsmyndigheten.se/steria/templates/page.aspx?id=3053). Staten bidrar med ca. 90% av disse midlene. For 2007 deler dette fondet ut ca. SEK 10 millioner. Djurskyddsmyndigheten har nedsatt en egen komit\u00e9 som vurderer og anbefaler s\u00f8knader til utdelingsmidlene, og styrelederen for Stiftelsen Forskning utan Djurfors\u00f6k er medlem av komit\u00e9en. Stortingets anbefaling om et pengefond etter svensk modell m\u00e5 derfor sees p\u00e5 bakgrunn av den svenske ordningen med to forskjellige fond og \u00e9n plattform, som samarbeider og utfyller hverandre. I Norge, der man forel\u00f8pig har hverken plattform, private fond av betydning eller et statlig fond, vil det v\u00e6re praktisk \u00e5 samorganisere plattformen og fondet. Over 80% av fors\u00f8ksdyrene i Norge i dag er fisk og over 50% av disse anvendes til testing og kvalitetssikring av vaksiner som brukes i akvakultur. Den norske plattformen og fondet vil derfor i st\u00f8rre grad enn den svenske m\u00e5tte vektlegge satsning innen fiskeforskning. Standardisering av eksperimentelle modeller og forskning p\u00e5 alternativer vil gi en enorm reduksjon i antall fisk brukt til forskning samtidig som forskningsresultatene vil kunne forbedres. Dette er et viktig politisk og faglig/etisk argument for etableringen av b\u00e5de plattformen og fondet, og stemmer godt overens med Regjeringens forslag om en overordnet etisk plattform for dyrevelferd (jfr. Stortingsmeldingen). Organisering NVH foresl\u00e5r prim\u00e6rt at plattformen opprettes som en stiftelse, og at fondsmidler tilf\u00f8res stiftelsens grunnkapital ved etableringen. \u00c5rlig renteavkastning vil da kunne deles ut til forsknings- og utviklingsarbeid av plattformens styre. Retningslinjer for kriterier ved utdeling er foresl\u00e5tt inntatt i plattformens vedtekter. Opprettelse av en stiftelse med grunnkapital og utdeling av renteavkastningen er den tradisjonelle m\u00e5ten \u00e5 etablere og drive et fond p\u00e5. Dette samsvarer med modellen som den svenske Stiftelsen Forskning utan Djurfors\u00f6k har.\n\n\n\n7 I tillegg foresl\u00e5s det at Staten v/landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet gjennom egne poster p\u00e5 statsbudsjettet \u00e5rlig avsetter midler til utdeling av fondet, slik som den svenske regjering. Dette samsvarer med modellen som den svenske Djurskyddsmyndigheten og AstraZeneca har etablert i fellesskap. Fondets drift vil etter dette ikke beh\u00f8ve egne bevilgninger utover hva som avsettes til drift av Plattformen, og l\u00f8sningen er dermed meget kostnadseffektiv. Relevante fagmilj\u00f8er, myndigheter og interesseorganisasjoner vil gjennom plattformen v\u00e6re involvert i utarbeidelsen av plattformens/fondets prioriteringer og aktiviteter. Plattformen/Fondet vil ogs\u00e5 v\u00e6re orientert om p\u00e5g\u00e5ende og planlagte initiativer innen EU, gjennom medlemsskap i den europeiske organisasjonen ecopa. Styret i Plattformen, som vil ha ansvar for utdelingen, vil best\u00e5 av representanter fra staten, forskningsmilj\u00f8er, n\u00e6ringsliv og dyrevernorganisasjoner. Samlet vil dette sikre at Plattformens styre har de beste forutsetninger for \u00e5 kunne vurdere inkomne s\u00f8knader og prioritere forsknings- og utviklingsomr\u00e5der. Finansiering Et fond for alternativer b\u00f8r helst finansieres b\u00e5de med statlige midler og midler fra industrien, slik som i Sverige. Det vil imidlertid v\u00e6re behov for at Staten oppretter fondet og foretar den f\u00f8rste bevilgning f\u00f8r en realistisk kan p\u00e5regne bidrag fra n\u00e6ringslivet. Avsetning av fondsmidler som grunnkapital vil v\u00e6re en engangsutgift. Den vil sikre at Fondet har utdelingsmidler for all fremtid. Utdeling av renteavkastningen vil foretas etter fratrekk for prisstigning. I tider med h\u00f8y rente kan f\u00f8lgelig utdelingene bli store, mens de vil v\u00e6re sm\u00e5 n\u00e5r renten er lav. Fordelen er likevel stabilitet ved at Fondet alltid har en viss sum \u00e5 dele ut, og at forskning/utvikling p\u00e5 alternativer til dyrefors\u00f8k dermed skjermes mot noe av den usikkerhet som skiftende politiske prioriteringer kan medf\u00f8re. Vi mener at det er behov for \u00e5 avsette en st\u00f8rre sum til form\u00e5let i og med at den norske stat i mange \u00e5r har unnlatt \u00e5 bidra til forskning p\u00e5 alternativer til dyrefors\u00f8k, i motsetning til Sverige. I tillegg b\u00f8r fondsmidler avsettes \u00e5rlig av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet gjennom egne poster p\u00e5 statsbudsjettet. Dette vil bidra til at Fondet kan utdele st\u00f8tte av en viss st\u00f8rrelse ogs\u00e5 i tider med lav rente, som n\u00e5. \u00c5rlige utdelinger vil heller ikke medf\u00f8re et s\u00e5 stort \u00f8konomisk l\u00f8ft for departementene som avsetning av en st\u00f8rre grunnkapital ville ha gjort. Ved \u00e5 dele ut f.eks. 10 millioner kroner pr. \u00e5r i stedet for \u00e5 avsette NOK 100 mill. i grunnkapital, spres byrden over flere \u00e5r. Med en kombinasjon av renteavkastning og \u00e5rlige bevilgninger vil Fondet ha muligheter til en stabil utvikling og policy. I tillegg vil Fondet selv kunne arbeide for \u00e5 \u00f8ke inntektene gjennom bidrag fra n\u00e6ringslivet.\n\n\n\n8 Forslag til bevilgninger for 2007: Midler NOK Avsettes til grunnkapital \\* \u00c5rlig bevilgning til utdeling Totalt \\* Inkludert grunnkapitalen som er n\u00f8dvendig for Plattformen, jfr. stiftelsesloven 14, 1. ledd. Forslag til bevilgninger for 2008: Midler NOK \u00c5rlig bevilgning til utdeling Totalt Utdeling av midler Utdeling av midler b\u00f8r skje \u00e5rlig. En fast utlysningsdato for invitasjon til s\u00f8knader og en fast s\u00f8knadsfrist vil gj\u00f8re det enklere for forskere \u00e5 forberede sine s\u00f8knader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d416c09-e1e0-4cea-8f12-7a0b28bedbd9"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Hva-om-det-blir-storbrann-57464b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:31Z", "text": " - \n \n forus\\_brann75.jpg FOTO: Ronny Hjert\u00e5s \n\n# \\- Hva om det blir storbrann?\n\nAvfalls\u2014 og gjenvinningsanlegg midt i tettbebyggelse, omringet av folk og bygg, er h\u00f8yrisiko, mener brannvesenet. Alle anlegg i regionen er bedt om \u00e5 vurdere sin plassering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c43a323a-ca3a-46af-9858-c4f1a0088670"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/-Dette-er-noe-vi-haper-vi-aldri-ma-innfore-158569b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:47Z", "text": "# \\-\u2006Dette er noe vi h\u00e5per vi aldri m\u00e5 innf\u00f8re\n\nJohn Hultgren\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nPublisert: 19.apr.2012 00:30\n - \n \n Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen sier han er like mye imot rushtidsavgift som passasjerene. Likevel skal forslaget n\u00e5 utredes. FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\nSkal det koste mer \u00e5 ta buss, T-bane og trikk i rushtiden? NRK fortalte i g\u00e5r at Ruter vil utrede muligheten for \u00e5 innf\u00f8re en slik rushtidsavgift.\n\nT-baner, busser og trikker g\u00e5r halvtomme hele dagen. Bortsett fra i rushtiden da det er proppfullt. N\u00e5 vil Ruter finne ut hvordan kapasiteten kan brukes bedre, forteller administrerende direkt\u00f8r Bernt Reitan Jenssen.\n\nForesl\u00e5r rushtidsavgift p\u00e5 kollektivtransport\n\n**-\u2006Hvorfor \u00f8nsker Ruter \u00e5 innf\u00f8re rushtidsavgift?** -\u2006Det er feil, vi \u00f8nsker ikke det. Jeg er like imot dette som kundene. Men vi er av v\u00e5re eiere, som en del av arbeidet med Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan, blitt bedt om \u00e5 komme med innspill over ulike kreative tiltak som m\u00e5 vurderes. Problemet er at vi mangler ressurser for \u00e5 tilby passasjerene nok kapasitet til \u00e5 m\u00f8te den ettersp\u00f8rselen vi forventer. Men vi i Ruter \u00f8nsker ikke dette. Vi i Ruter \u00f8nsker at kollektivtrafikken fremst\u00e5r som enkel og attraktiv slik at det skal bli lettere \u00e5 la bilen st\u00e5. Dette er noe vi h\u00e5per vi aldri m\u00e5 innf\u00f8re. Men vi m\u00e5 se p\u00e5 de ulike ideene, og h\u00e5per de d\u00e5rligste ideene faller fort.\n\n**-\u2006S\u00e5 du foresl\u00e5r \u00e5 utrede en ordning du ikke \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re?**\n\n\\-\u2006Det ville v\u00e6rt useri\u00f8st ikke \u00e5 ta inn over seg at det er et stort press for \u00e5 finne de pengene som skal til for \u00e5 \u00f8ke tilbudet tilstrekkelig.\n\n**-\u2006Har dere foresl\u00e5tt rushtidsavgift eller ikke?**\n\n\\-\u2006Vi har foresl\u00e5tt \u00e5 utrede tidsdifferensierte priser. Men det vil alts\u00e5 v\u00e6re \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 utrede noe som vi h\u00e5per vi ikke m\u00e5 innf\u00f8re. Det er noen ganger man m\u00e5 gj\u00f8re det.\n\n**-\u2006N\u00e5r er det rushtid?**\n\n\\-\u2006Vi har ikke konkludert med noen av detaljene i dette, det er en utredningsoppgave.\n\n**-\u2006Hvor stor er gevinsten ved \u00e5 innf\u00f8re rushtidsavgift?**\n\n\\-\u2006Bruken av begrepet rushtidsavgift er noe som har festet seg, men det er ikke helt dekkende. Vi har ikke voksenavgift p\u00e5 barnebilletter heller selv om vi har ulik pris for ulik alder. Vi har foresl\u00e5tt \u00e5 utrede en tidsdifferensiert pris. Det kan v\u00e6re slik at man gir en rabatt til dem som reiser utenfor rushtiden.\n\n**-\u2006Lavere pris? Hensikten er \u00e5 f\u00e5 inn mer penger fra passasjerene, s\u00e5 prisen skal vel \u00f8kes?**\n\n\\-\u2006Det er to saker som blir blandet sammen. Den ene er at vi er blitt bedt om \u00e5 utrede hvordan vi skal f\u00e5 inn mer penger, den andre siden av saken er at det er ogs\u00e5 en mulighet \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 mer ut av den kapasiteten vi har. Hvis vi f\u00e5r flere til \u00e5 reise p\u00e5 tidspunker hvor vi har god kapasitet, s\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 unders\u00f8ke om behovet for kapasitets\u00f8kning kan bli mindre.\n\n**-\u2006For enkeltbilletter er dette enkelt, men hvordan vil du gj\u00f8re det for passasjerer med periodebilletter?**\n\n\\-\u2006Det er det altfor tidlig \u00e5 svare p\u00e5. Det kan bety nye billettslag. Hvis det blir slik at vi ikke f\u00e5r nok kapasitet, at forholdene blir slik at vi m\u00e5 reise fra folk, s\u00e5 m\u00e5 vi utrede dette som en mulighet. Slik det ser ut s\u00e5 vil de samlede inntektene ikke v\u00e6re nok til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen etter kapasitet. Det er et scenario vi frykter, og overhodet ikke \u00f8nsker oss.\n\n**-\u2006Koster det Ruter mer \u00e5 frakte en passasjer p\u00e5 T-banen klokken 08 enn klokken 11?**\n\n\\-\u2006N\u00e5 er T-banen et litt d\u00e5rlig eksempel. Men dersom vi m\u00e5 kj\u00f8pe en ny T-banevogn, s\u00e5 blir den f\u00f8rste som g\u00e5r inn der en veldig dyr passasjer. Det er lettere \u00e5 se p\u00e5 en bussrute. N\u00e5r vi m\u00e5 sette inn en ny buss, s\u00e5 dekkes halvparten av kostnadene av billettinntekter, mens den andre halvparten dekkes av tilskudd. Hvis tilskuddet ikke \u00f8kes, s\u00e5 blir det vanskelig \u00e5 finne penger til den bussen.\n\n**-\u2006Hensikten med \u00e5 innf\u00f8re rushtidsavgift p\u00e5 veiene er \u00e5 f\u00e5 folk over til kollektivtransport. Hva vil dere i Ruter f\u00f8re passasjerene over til ved \u00e5 innf\u00f8re rushtidsavgift?**\n\n\\-\u2006Dette er noe vi ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5. Ruter m\u00e5 arbeide for at det skal bli enda lettere \u00e5 la bilen st\u00e5 og reise med oss.\n\n**-\u2006Det er en risiko for at passasjerer g\u00e5r tilbake til bilen, er det ikke?**\n\n\\-\u2006Det er klart at hvis kollektivtrafikken ikke fremst\u00e5r som attraktiv, s\u00e5 vil vi miste passasjerer. Det vi \u00f8nsker oss er at veksten i kollektivtrafikken blir tilstrekkelig finansiert.\n\n# Fakta: Ruter-styrets anbefaling\n\nForslaget om \u00e5 utrede rushtidsavgift kommer frem i et forslag som styret i Ruter sendte Oslo kommune den 30. mars i \u00e5r.I forslaget heter det at \u00abVed \u00f8kt brukerfinansiering p\u00e5 vei, med andel til styrket kollektivtrafikk, ligger det til rette for tilpasset pris\u00f8kning ogs\u00e5 i kollektivtrafikken. I en slik sammenheng b\u00f8r ogs\u00e5 tidsdifferensierte kollektivtrafikkpriser kunne vurderes.\u00bbMer statlige penger etterlyses ogs\u00e5 i denne anbefalingen hvor det heter at b\u00e5de ny metrotunnel gjennom Oslo metrolinje Majorstuen-Sk\u00f8yen-Lysaker-Fornebu b\u00f8r prioriteres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb01a1a4-441f-46be-ae88-b7b4a2020768"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Amok-pa-fest-370632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:05Z", "text": "# Amok p\u00e5 fest\n\nEn mann gikk amok p\u00e5 en fest. En annen ble funnet overstadig og hjelpel\u00f8s av Natteravnene. Og politiet har stoppet en fest som tok av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "209c46bd-4a7a-4d59-8dd4-3ed2ffe4e244"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mulig-brannbombe-mot-butikk-i-Tonsberg-37589b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:13Z", "text": "# Mulig brannbombe mot butikk i T\u00f8nsberg\n\nEn innvandrerbutikk ble p\u00e5tent og tilgriset med hakekors i T\u00f8nsberg sentrum onsdag kveld. En gjenstand som kan ha v\u00e6rt en brannbombe er funnet p\u00e5 stedet.\n\n 26. sep. 2002 00:12 \n\nIngen er forel\u00f8pig p\u00e5grepet i saken, men politiet har satt alle ressurser inn for \u00e5 finne gjerningsmannen.\n\n\u2014 Vi prioriterer denne saken h\u00f8yt, ettersom dette kan dreie seg om en rasistisk motivert handling, sier politiinspekt\u00f8r Benedicte Bj\u00f8rnland i Vestfold politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen i 22 tiden onsdag. Brannvesenet var raskt p\u00e5 stedet, men butikken er p\u00e5f\u00f8rt betydelige r\u00f8yk og vannskader. Et vindu i butikken er p\u00e5malt et stort hakekors. Gjenstanden som ble funnet i butikken er brakt til analyse, forteller Bj\u00f8rnland.\n\n(NTB) En ung mann ble av vitner sett l\u00f8pende fra stedet, men politiet har forel\u00f8pig ingen mistenkte i saken.\n\nS\u00e5 vidt politiet kjenner til, skal det ikke v\u00e6re et spesielt stort nynazistisk milj\u00f8 i T\u00f8nsberg.\n\n\u2013Vi har hatt hendelser som dette i distriktet de siste \u00e5rene, men kjenner ikke til at v\u00e5rt distrikt skal v\u00e6re spesielt belastet, sier Bj\u00f8rnland.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f705f018-8de2-49be-bcef-71ef4144690f"} +{"url": "http://docplayer.me/2158755-Redder-liv-pa-cella-stortingsvalget-2005-side-14-17-nytt-utstyr-side-20-21-videooperatorene-krever-svar-side-22-23.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:52Z", "text": "4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Ansvarlig redakt\u00f8r Ole Martin Mortvedt Mobil Journalist Thomas Berg Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel \u00c5rsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med v\u00e5r annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes p\u00e5 mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 2366 Lysaker Postboks 166, 2325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. \u00e5rgang Forside: Redder liv p\u00e5 cella Foto: Thomas Berg ISSN: Norge en oase for terrorister? Aftenposten brakte i juli oppslaget om et ID-varsel fra PST. Konstituert PST-sjef uttalte at utlendinger med ukjent identitet og bakgrunn var en vesentlig sikkerhetsrisiko for v\u00e5rt samfunn. Dette er gammelt nytt. I desemberutgaven 2002 skrev Politiforum om hvor lett det var for asyls\u00f8kere \u00e5 skaffe seg falsk identitet i Norge med myndighetenes hjelp. Blant annet er UDI tatt med buksa nede de har hatt som praksis \u00e5 utstede midlertidige arbeidstillatelser uten at kravet om gyldig pass foreligger. Midlertidig arbeidstillatelse utstedes med passusen med p\u00e5st\u00e5tt identitet. Denne brukes s\u00e5 sammen med asylkortet for \u00e5 erverve andre ID-lignende dokumenter som til slutt gir bankkort og f\u00f8rerkort p\u00e5 uriktig grunnlag var 94 prosent av asyls\u00f8kerne uten reisedokument. I N\u00e5r de samme personene p\u00e5treffes ved politiets baklandskontroll, er det bare 15 prosent som ikke har reisedokumenter. Et forholdsvis klart bevis for at de fleste asyls\u00f8kere kvitter seg med ID-papirer f\u00f8r de s\u00f8ker asyl. Noen burde sp\u00f8rre hvorfor de kvitter seg med dokumentene opererte politiet med et I anslag p\u00e5 rundt illegale innvandrere bare i Oslo. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at tallet er lavere i dag. I tillegg ble borte fra asylmottakene hvert \u00e5r. Ansvarlige myndigheter b\u00f8r sp\u00f8rre seg hva disse gj\u00f8r i landet. Og ikke minst, hvordan skal politiet klare \u00e5 f\u00f8lge identitetsl\u00f8se mennesker? Kombinasjonen av sporingsumulige IP-telefoner via utenlandske servere og identitetsl\u00f8se mennesker gj\u00f8r Norge til en oase for mennesker som trenger \u00e5 holde seg i skjul. Hvem tar ansvaret for at vi i landet har et st\u00f8rre ukjent antall mennesker med falsk ID. Mennesker vi verken kjenner bakgrunn eller opprinnelse til? Vi har personer her i landet med flere forskjellige ID og vi har personer som deler ID. Dette i en tid hvor terroren sl\u00e5r til uten forvarsel, hvor terrorister har tid og anledning til \u00e5 planlegge. Eksempelet fra Londonbombene blir ganske sikkert ikke det siste. Terroren kommer ikke n\u00f8dvendigvis utenfra, den kan like gjerne komme fra personer som allerede er i landet. Det er for sent \u00e5 handle n\u00e5r bomben smeller. Vi registrerer at Aftenpostens h\u00f8yt respekterte Stanghelle advarer politikerne mot uthuling av personvernet i kampen mot terror. Jeg tror at flertallet av lovlydige borgere i dette landet gir avkall p\u00e5 noe av personvernet for at myndighetene skal kunne f\u00f8lge med. N\u00e5r bombene dreper, har ikke de som rammes mye bruk for personvernet. Vi ser at andre europeiske land n\u00e5 strammer grepet. Da blir det \u00f8kt oppmerksomhet mot dem som ikke gj\u00f8r det samme. Derfor er det viktig at Norge n\u00e5 f\u00f8lger resten av Europa, og gj\u00f8r de n\u00f8dvendige innstramminger overfor dem som utgj\u00f8r en trussel. En god start vil v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 dem som er ulovlig i landet og samtidig s\u00f8rge for \u00e5 hindre den stadige lekkasjen fra asylmottakene. Det vil trolig v\u00e6re langt billigere enn terroretterforskingen i London n\u00e5 vil koste, b\u00e5de i ressurser og menneskelig lidelse. Foto: navn 4 t POLITIFORUM t A U G U S T\n\n5 nyheter n\u00f8dnett Valg av tilbyder klar i starten av 2006 Flere milliarder kroner ligger i potten n\u00e5r det nye n\u00f8dnettet skal bygges ut. Prekvalifisering av tilbyderne er gjennomf\u00f8rt og de gjenv\u00e6rende akt\u00f8rene har frist til 3. oktober med \u00e5 levere tilbud. Foto: K\u00e5re Ellingsen, PDMT NYTT N\u00d8DNETT: PDMT sin prosjektleder i n\u00f8dnettprosjektet, Lars Erik Tands\u00e6ther, st\u00e5r foran et omfattende arbeid n\u00e5r tilbyderne har levert sine anbud. AV OLE MARTIN MORTVEDT M\u00e5let er at kontrakten skal underskrives i l\u00f8pet av f\u00f8rste kvartal Prosjektet er et fellesprosjekt mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, men ledes av Justisdepartementet. Politidirektoratet ved prosjektansvarlig Tore Lorentzen representerer politiet i prosjektet, opplyser prosjektleder Lars Erik Tands\u00e6ther hos Politiets Data og Materielltjeneste (PDMT). Anbudsdokumentene omfatter mer enn 4200 krav til det nye sambandsnettet fra politi, brann og helseetatene. Kravene er teknologin\u00f8ytrale, og inneb\u00e6rer at Justisdepartementet kun har stilt krav til tale og datafunksjonalitet, og tilgjengelighet av disse. Ikke til hvilken teknologi som skal velges, ulikt hva en rekke andre europeiske land har gjort. Det gj\u00f8r at flere tilbydere er aktuelle, og at det er opp til tilbyderne \u00e5 tilfredsstille den omfattende kravspesifikasjonen. N\u00f8dnettprosjektet har sendt ut anbudsdokumenter med foresp\u00f8rsel om tilbud p\u00e5 selve nettverket med etterf\u00f8lgende drift og vedlikehold. Nettet av basestasjoner skal s\u00f8rge for en tilfredsstillende dekningsgrad. I tillegg har n\u00f8dnettprosjektet bedt om tilbud p\u00e5 brukerutstyr for integrert betjening av radio og telefoni til Operasjonssentralene. Konkurransen om leveranse av terminaler skjer etter at teknologi er valgt. Velger uavhengig av teknologi For politibrukerne vil det ikke ha s\u00e5 mye \u00e5 si hvilken teknologi som velges s\u00e5 lenge kravspesifikasjonene er oppfylt. I kravspesifikasjonen ligger det krav om at man skal kunne sette opp samtaler i grenseomr\u00e5dene med svenske og finske kolleger enten det dreier seg om politi, brann eller helseetaten. Den som gir det beste helhetlig tilbudet ut fra kravspesifikasjonen vil bli valgt, uavhengig av teknologi, sier Tands\u00e6ther til Politiforum. I anbudsdokumentene er det lagt stor vekt p\u00e5 dekningsgraden og sikkerhet for brukerne at sambandet skal virke p\u00e5 flest mulig steder. Det gj\u00f8r at et stort antall basestasjoner m\u00e5 settes opp over hele landet. Forel\u00f8pige beregninger viser behov for rundt 2000 basestasjoner for \u00e5 oppn\u00e5 dekningskravene, men antallet avhenger av valgt teknologi. Disse seks politidistriktene er valgt ut for \u00e5 teste n\u00f8dnettet f\u00f8r full utbygging. Oslo, Romerike, Follo, \u00d8stfold, Asker og B\u00e6rum og S\u00f8ndre Buskerud Politidistrikt. I l\u00f8pet av 2006 skal disse politidistriktene f\u00e5 tilgang til det nye n\u00f8dnettet samt nytt brukerutstyr p\u00e5 operasjonssentralene, i kj\u00f8ret\u00f8yene og b\u00e6rbare radioterminaler. I l\u00f8pet av 2007 skal det s\u00e5 gjennomf\u00f8res en evaluering som skal fortelle Stortinget om dette fungerer slik n\u00f8detatene krever. Hvis det fungerer tilfredsstillende, m\u00e5 Stortinget bevilge mer penger for at m\u00e5let om en landsdekkende utbygging i l\u00f8pet av 2009 skal n\u00e5s. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om Stortinget bevilger de n\u00f8dvendige pengene slik at fremdriftsplanen kan holdes. Forskjellig teknologi De tre akt\u00f8rene som g\u00e5r videre er vurdert ut fra finansiell styrke, erfaring og gjennomf\u00f8ringsevne. De som n\u00e5 kjemper om kontrakter opp mot 3,6 milliarder for nettleveransen er: EADS Defence and Security Systems SA Siemens AS, Division COM Telenor Telecom Solution AS/Nokia Corp./ T connect AS A U G U S T t POLITIFORUM t 5\n\n\n\n.\")\n\n7 Etter at Vestfold politidistrikt brukte 2,5 millioner kroner p\u00e5 kameraoverv\u00e5kning p\u00e5 cellene, har de allerede reddet ett menneskeliv. Og flere vil det garantert bli. TEKST OG FOTO THOMAS BERG I begynnelsen av juli pr\u00f8vde en person \u00e5 ta sitt eget liv da han rev i stykker sin egen T-skjorte med form\u00e5l \u00e5 henge seg p\u00e5 cella. Takket v\u00e6re videokameraene som n\u00e5 er installert p\u00e5 cellene i T\u00f8nsberg, fanget arrestforvarer Monica Norill opp hendelsen og fikk satt i gang tiltak som var direkte avgj\u00f8rende for at livet ble reddet. Personen hadde strammet til med bitene fra T-skjorta rundt halsen og skulle ta sitt eget liv. I tillegg hadde han blokkert d\u00f8ra. Han sto oppe p\u00e5 doen og var i ferd med \u00e5 hoppe ned fra doen da vi kom inn p\u00e5 cella. Uten kameraene hadde det v\u00e6rt umulig \u00e5 avdekke slike episoder, sier arrestforvarer og tillitsmann Henning Orre. S\u00e5 kameraene er viktig med tanke p\u00e5 sikkerheten til de innsatte? Helt klart. Vi f\u00e5r mer kontakt med de innsatte p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dessuten ser vi til enhver tid hva som foreg\u00e5r inne p\u00e5 cella, noe vi ellers aldri ville ha gjort. Jeg er sikker p\u00e5 at dette ikke er siste gang en slik episode vil inntreffe, sier Orre. Betydelig sikkerhetsheving Det er har v\u00e6rt en sterk \u00f8kning i antall innbrakte i Vestfold de seneste to \u00e5rene. \u00c5rlig ligger tallet et sted mellom 3500 og 4000 personer. Etter at seksjonssjef Bj\u00f8rn Drangev\u00e5g gikk i spissen for \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt celleoverv\u00e5king, eller toveis kommunikasjon mellom arrestforvarer og cellene, har Vestfold politidistrikt f\u00e5tt et bedre og mer effektivt system. En betydelig sikkerhetsheving. N\u00e5 kan b\u00e5de de innsatte og de ansatte f\u00f8le seg tryggere. Og jeg er sikker p\u00e5 at flere av landets politidistrikter vil f\u00f8lge opp. For dette er et system som burde v\u00e6rt innf\u00f8rt for lenge siden, mener Bj\u00f8rn Drangev\u00e5g. Det koster mye penger \u00e5 installere et slikt system. Hvordan har dere f\u00e5tt r\u00e5d til det? Vi har visst at dette var noe vi ville ha, og klarte \u00e5 sette av penger p\u00e5 fjor\u00e5rets budsjett. Dessuten brukte vi ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 bygge om flere av cellene. S\u00e5 n\u00e5 har vi f\u00e5tt et system som holder h\u00f8y kvalitet. Men jeg skj\u00f8nner at mange av landets distrikter ikke har r\u00e5d til denne type investeringer, svarer Drangev\u00e5g. Godt forn\u00f8yd S\u00e5 langt er Bj\u00f8rn Drangev\u00e5g meget godt forn\u00f8yd med det nye systemet som er installert i T\u00f8nsberg. Med det nye systemet blir de innsatte overv\u00e5ket hvert sekund. Tidligere ble arrestanter kontrollert minimum hver halvtime. Som Politiforum skrev om tidligere i \u00e5r, kan dette v\u00e6re uheldig for arrestanter med alvorlige helseproblemer. Systemet er faktisk s\u00e5 bra at arrestforvarerne kan h\u00f8re de innsatte puste. Politiet i flere byer ble p\u00e5 bakgrunn av de h\u00f8ye d\u00f8dstallene sterkt kritisert for manglende kontroll og tilsyn med arrestantene. N\u00e5 f\u00e5r pipa garantert en annen lyd. Arrestantene kan ogs\u00e5 trykke p\u00e5 en knapp inne p\u00e5 cella hvis de \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med oss. Det nye systemet sikrer at vi kan v\u00e6re i forkant av problemer som oppst\u00e5r, sier arrestforvarer Walther Johansen. Presset blir vel ogs\u00e5 st\u00f8rre p\u00e5 dere som jobber her? Helt klart. Det stormer mer rundt oss enn tidligere og vi m\u00e5 ogs\u00e5 sette h\u00f8yere krav til oss selv. Men uansett er det v\u00e5rt ansvar \u00e5 ha kontroll p\u00e5 arrestantene. Til syvende og sist er det v\u00e5rt ansvar dersom noen skader seg p\u00e5 cella, svarer Hennig Orre. D\u00d8DSFALL Har f\u00e5tt utsettelse Politidirektoratet har gitt politidistriktene utsettelse til ut 2006 for \u00e5 innf\u00f8re det nye systemet. Det er viktig at alle distrikter tar direkte kontakt med PDMT for \u00e5 legge opp et videre l\u00f8p for implementering av systemet innen tidsfristen. Jeg vil understreke at det er viktig at tidsfristene n\u00e5 overholdes. Spesielt n\u00e5 som vi h\u00f8rer at denne type overv\u00e5kning er med p\u00e5 \u00e5 redde liv, sier inspekt\u00f8r i etatsledelsen i POD, Geir H. Rydningen. POD har tidligere understreket f\u00f8lgende i denne prosessen: Tilbakemeldinger fra PDMT viser imidlertid at implementeringsperioden vil kunne strekke seg utover opprinnelig fastsatt dato. PDMT opplyser at estimert tid til installasjon er fire uker per politidistrikt. Politidirektoratet understreker at det vil v\u00e6re anledning til gjenbruk av eksisterende utstyr s\u00e5fremt dette oppfyller vilk\u00e5rene i kravspesifikasjonen. Politidirektoratet har p\u00e5 denne bakgrunn besluttet at ny dato for ferdigstilling av sikkerhetsutstyr i sentralarrester settes til 31. desember Avansert l\u00f8sning I 2002 satte Politidirektoratet ned en prosjektgruppe p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye d\u00f8dsfallstatistikken p\u00e5 politicellene de seneste ti \u00e5rene. If\u00f8lge senioringeni\u00f8r Knut Henriksen i PDMT, har b\u00e5de Lillestr\u00f8m og Drammen bestillinger inne, og flere er p\u00e5 vei. Dermed har sikkerheten p\u00e5 cellene tatt et langt steg i riktig retning. Kravet fra POD er at alle landets distrikter skal ha overv\u00e5king innen utgangen av Men da er vi i PDMT avhengig av at distriktene bestiller. Penger kan v\u00e6re et problem, sier Knut Henriksen. PDMT har satt av \u00e9n m\u00e5ned p\u00e5 hver installasjon. N\u00e5 er de i ferd med \u00e5 trene opp flere lag slik at denne prosessen skal g\u00e5 raskere slik at tidsfristen skal overholdes.\n\n\n\n9 nyheter??? viklingen som tidligere. Den kompetansen vi mister, er ikke bare \u00e5 bygge opp i en fei. Jeg setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn om dette er godt gjennomtenkt fra Politidirektoratet og Justisdepartementet, understreker Denstad. Han har flere bekymringer om hvordan hverdagen fremover kommer til \u00e5 bli. Med opprettelse av egne grupper skapes det en forventning om at det vil bli avdekket flere saker enn tidligere. Mange av disse sakene vil trolig havne hos politiet, som n\u00e5 sitter delvis tappet for kompetanse p\u00e5 fagomr\u00e5det. Erfaringsmessig tar det flere \u00e5r \u00e5 skaffe seg den n\u00f8dvendige faglige kompetanse p\u00e5 \u00e5 behandle store \u00f8konomiske straffesaker. Det er grunn til \u00e5 frykte at saksbehandlingen vil ta lengre tid enn f\u00f8r, og at belastningene p\u00e5 dem som blir igjen \u00f8ker, forklarer den erfarne etterforskeren. Foto: Nina Tran\u00f8 Leth-Olsen BEKYMRET: Geir Denstad liker ikke utviklingen i arbeidsmarkedet og frykter at politiet blir tappet for sine beste folk. i Nokas-saken nerne) kunne ha innsett muligheten for at en eller flere mistet livet som direkte resultat av ranet heter det i riksadvokatens avgj\u00f8relse av tiltalesp\u00f8rsm\u00e5let. Flaks og tilfeldigheter Det er \u00e5penbart at flere enn politimannen Arne Sigve Klunglands liv lett kunne g\u00e5tt tapt i den heftige skuddvekslingen som foregikk p\u00e5 Domkirkeplassen i Stavanger 5. april i fjor. Slik Politiforum tidligere har skrevet, er det med sikkerhet bevist at ranerne rettet skudd mot ytterligere to polititjenestemenn, og at det bare er flaks og tilfeldigheter at ikke ogs\u00e5 disse ble truffet av ranernes drepende kuler. Er det \u00e5 betrakte som et forsterket vern av polititjenestemenn at riksadvokaten p\u00e5st\u00e5r forvaring? Vilk\u00e5rene for forvaring er regulert i straffeloven 39c nr. 1. Samfunnsvernet og gjentakelsesfaren st\u00e5r sentralt. M\u00e5ten ranerne opptrer p\u00e5 sier noe om behovet for samfunnsvern, og slik sett kan en si at forvaring gir politiet \u00f8kt beskyttelse, sier f\u00f8rstestatsadvokat Kjerstin A. Kvande hos riksadvokaten. Hun tar avstand fra p\u00e5stander om at riksadvokaten fors\u00f8ker \u00e5 utvide bruken av forvaringsinstituttet. I denne saken er det etter v\u00e5r mening n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 forvaring for fem av de tiltalte av hensyn til samfunnsvernet. Tidsbestemt straff er ikke tilstrekkelig, sier Kvande. Norgeshistoriens st\u00f8rste politietterforskning Politiforum tolker riksadvokatens tiltalebeslutning som et kraftig signal fra p\u00e5talemyndighetens side. Signalet er at det vil bli sl\u00e5tt knallhardt ned p\u00e5 kriminelle handlinger av den art vi var vitne til p\u00e5 Domkirkeplassen i Stavanger. Fra f\u00f8r har b\u00e5de regjering og Foto: Ole Martin Mortvedt BEVIS: Skuddsikkert glass i dette butikkhj\u00f8rnet hindret trolig at flere politimenn ble truffet av ranernes drepende skudd. Riksadvokatens p\u00e5stand om forvaring m\u00f8tes med tilfredshet i politiet. Storting s\u00f8rget for tilstrekkelig med midler til \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt norgeshistoriens st\u00f8rste politietterforskning. Hele samfunnet ble rystet over grovheten, og har lagt enorme ressurser p\u00e5 bordet. Og politiet har i tur og orden svart med \u00e5 hente frem de siktede fra sine gjemmesteder over hele Europa. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare domstolenes behandling. Rettens medlemmer har ganske sikkert lagt merke til den manglende samarbeidsviljen de tiltalte har lagt for dagen. Bel\u00f8nningen for slikt samarbeid er kjent for alle. A U G U S T t POLITIFORUM t 9\n\n\n\n\n\n12 Annonse fra EADS, Steria og Netel Det nye n\u00f8dnettet m\u00e5 bygge p\u00e5 internasjonal erfaring H\u00f8yest mulig sikkerhet At det utenkelige kan skje ser vi blant annet fra 11. september 2001 og bombingene i Madrid og London. Det er helt uaktuelt \u00e5 kompromisse med sikkerhet i dagens samfunn. DET ER MANLIO CUCCARO SOM sier dette. Han er Vice President Sales, International Business Development, Defence and Communication Systems, EADS, og ansvarlig n\u00e5r det gjelder EADS/Steria/Netels deltakelse i konkurransen om hvem som skal f\u00e5 levere og bygge det norske n\u00f8dnettet. De spesielle utfordringene som ligger i Norges topografi, med h\u00f8ye fjell, dype daler og en lang kystlinje i tillegg til Stortingets krav om s\u00e5 \u00e5 si 100 prosent dekning for hele landet, passer oss og v\u00e5r teknologi TETRAPOL meget godt, hevder Cuccaro. Han har lang erfaring i EADS, som har installert TETRAPOL i mer enn 35 land. Sikkerhet i fokus H\u00f8yest mulig sikkerhet er helt grunnleggende for et n\u00f8dnett, sl\u00e5r han fast. Spesielt gjelder dette kommunikasjonssystemene til etatene som er helt sentrale b\u00e5de i forebygging av ulykker og terrorhandlinger, og rent operasjonelt n\u00e5r noe skjer. TETRAPOL ble f\u00f8rst og fremst utviklet for kommunikasjon under katastrofer og hendelser som krever spesielle sikkerhetstiltak. TETRAPOLs \u00abf\u00f8dselshjelper\u00bb var det franske gendarmeriet. Systemet ble utviklet av EADS for denne politistyrken, som ogs\u00e5 har halvmilit\u00e6re oppgaver. Kravene til systemet var sv\u00e6rt h\u00f8ye, forteller Cuccaro. TETRAPOL skulle tilfredsstille vilk\u00e5r som gjelder for oppgaver i s\u00e5kalt Tactical Combat Communication alts\u00e5 kommunikasjon for soldater i en stridssituasjon. L\u00f8sningen er spesielt sterk p\u00e5 dekning og sikkerhet i forhold til pris. M\u00e5 v\u00e6re et lukket system I f\u00f8lge Cuccaro ligger det i sakens natur at n\u00f8dnettet m\u00e5 v\u00e6re et lukket kommunikasjonssystem. N\u00f8dnettet er n\u00f8detatenes interne arbeidsverkt\u00f8y. Det skal sette dem i stand til p\u00e5 best mulig m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re oppgaven de er satt til: \u00e5 redde liv. TETRAPOL er en standard som i dag brukes i 85 nettverk i 35 land verden over, blant annet i Sveits, Frankrike, Spania, Mexico og Singapore. Har man tanker om at den milit\u00e6re delen av totalforsvaret skal bruke n\u00f8dnet- FOTO: BJ\u00d8RN VESETH H\u00f8yest mulig sikkerhet er helt grunnleggende for et n\u00f8dnett, fastsl\u00e5r Manlio Cuccaro i EADS. TETRAPOL-teknologien er utviklet med sikkerhet i fokus helt fra starten av, og brukes i dag i 85 nettverk i 35 land verden over. tet, kan man ikke velge noe annet enn TETRAPOL, mener Cuccaro. Denne teknologien er designet med sikkerhet i fokus helt fra starten av, i motsetning til GSM-R og Tetra-l\u00f8sninger, hvor det operasjonelle sikkerhetsaspektet er kommet i betraktning etter hvert. Cuccaro peker videre p\u00e5 at TETRAPOLteknologien er i bruk i NATO i dag, blant annet i det tyske forsvaret. Av Lars Aar\u00f8n\u00e6s 12 t POLITIFORUM t A U G U S T FOTO: LAILA SLINNING\n\n\n\n13 Annonse fra EADS, Steria og Netel TETRAPOL v\u00e5r l\u00f8sning for det nye n\u00f8dnettet EADS (European Aeronautic Defence and Space Company) er et europeisk selskap og verdensleder i markedene for romfart-, luftfarts- og forsvarsprodukter og beslektede tjenester. Selskapet oppn\u00e5dde i 2004 inntekter p\u00e5 31,4 milliarder, med rundt ansatte. EADS-konsernet omfatter flyprodusenten Airbus, verdens st\u00f8rste leverand\u00f8r av helikoptre, Eurocopter, samt fellesforetaket MBDA. EADS er fremste partner i Eurofighterkonsortiet og hovedleverand\u00f8r til Arianeb\u00e6reraketten, de utvikler det milit\u00e6re transportflyet A400M, og er den st\u00f8rste industrielle partneren for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. (www.eads.com) Jean-Marc Nasr, Senior Vice President, Professional Mobil Radio Systems EADS Vi gleder oss til \u00e5 samarbeide med Steria og Netel. Dette er internasjonale partnere som er meget vel forankret i norsk n\u00e6ringsliv og offentlig sektor, og som har praktisk erfaring fra arbeidet med samfunnssikkerhet. Med 85 installasjoner av profesjonelle mobile radiokommunikasjonssystemer p\u00e5 dette omr\u00e5det i 35 land, kan EADS bli en sentral og viktig byggesten i den utfordringen norsk samfunnssikkerhet st\u00e5r overfor. Netel er et selskap heleid av Peab, med utbygging av infrastruktur for tele og data som sitt spesiale. Peab er et av Nordens st\u00f8rste selskaper innen bygg og anlegg, med ansatte og en omsetning p\u00e5 ca. 20 milliarder kroner. Netel er markedsleder innen bygging av tredjegenerasjons mobilsystemer i Sverige. I Norge har Netel blant annet ansvaret for utbyggingen av GSM-R for Jerbaneverket i samarbeid med Siemens. Kjerne- og n\u00f8kkelkompetansen dekker alle aspekter ved og ledelse av store landsomfattende prosjekter. Listen over referanser omfatter navn som Ericsson, Telia, Vodafone, 3GIS, Telenor, Siemens og Jernbaneverket. (www.netel.no) Erling Nilsen, adm. direkt\u00f8r Netel AS Teamet EADS/ Steria/Netel utgj\u00f8res av tre internasjonalt forankrede selskap med mange \u00e5rs erfaring i Norge, og med den forst\u00e5else og fleksibilitet som kreves for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dnettet p\u00e5 plass til rett tid og til \u00f8nsket kvalitet. Netels arbeid innen prosjektledelse og roll-out i mange tilsvarende prosjekter har gitt oss uvurderlig kunnskap i v\u00e5rt videre arbeid innen norsk samfunnssikkerhet. Steria er et av Europas ledende it-konsulentselskaper med mer enn 9000 medarbeidere i 11 land og en omsetning i 2004 p\u00e5 8,1 mrd. kroner. Hovedkontoret er i Paris. Omsetningen i Norge i 2004 var 544 mill. kroner, og antall medarbeidere er 280. Steria har v\u00e6rt it-partner til norsk n\u00e6ringsliv og offentlig sektor i mer enn 40 \u00e5r. Selskapet er stort innen forsvar, politi, justis- og tollsektoren. Det bist\u00e5r i dag med alt fra it-strategisk r\u00e5dgivning til drift av tollsystemer, og levering av komplette it-infrastrukturl\u00f8sninger til samtlige politienheter over hele landet. Kundene omfatter blant andre Direktoratet for sivilt beredskap, Domstolsadministrasjonen, Forsvaret, Kriminalomsorgen, KRIPOS, Justis- og politidepartementet, Politiets data- og materielltjeneste, Politih\u00f8gskolen og Tollvesenet. (www.steria.no) Kjell Rusti, adm. direkt\u00f8r Steria AS Dersom samarbeidspartnerne Steria, EADS og Netel f\u00e5r oppdraget med \u00e5 bygge Norges nye n\u00f8dnett, vil Sterias rolle v\u00e6re integrasjon p\u00e5 it-siden, spesielt i operasjonsrommene som nettet skal styres fra. Sterias n\u00e6re og lange samarbeid med politiet innen it, spesielt med integrering av gamle og nye it-systemer, gj\u00f8r oss vel forberedt for denne utfordringen. FOTO: MORTEN BRAKESTAD OG LARS FOSSUM A U G U S T t POLITIFORUM t 13\n\n14 nyheter viktig valg Stortingsvalget 2005 AV THOMAS BERG Vil nye vitale samfunnsoppgaver havne mellom to stoler fordi ingen t\u00f8r ta opp temaet som KrF signaliserte, en avstemming av oppgaver og portef\u00f8lje mellom politi og Forsvar? Er det riktig at Forsvaret fikk 10 milliarder i omstillingsmidler for \u00e5 bygge ned, mens politiet knapt fikk noen midler for \u00e5 bygge ut sin virksomhet? Flere stasjonssjefer i politiet har p\u00e5pekt behovet for en kostnadsanalyse i oppgavespenn og ressurstilfang. Hvordan er det mulig \u00e5 ivareta alt fra lokale n\u00e6rpolitioppgaver, til avansert etterforskning, bruke avansert teknologi og politimetoder, samt \u00e5 drive terrorbekjempelse innenfor en og samme etat med dagens budsjetter? Arbeiderpartiet Partileder: Jens Stoltenberg Fremskrittspartiet Partileder: Carl I. Hagen Venstre Partileder: Lars Sponheim Arbeiderpartiet mener antiterrorstrategien i fredstid skal bygge p\u00e5 justispolitiske prinsipper og at virkemidlene f\u00f8lger av det. V\u00e5rt landsm\u00f8te har vedtatt at for \u00e5 styrke beredskapen mot terror og sabotasjeaksjoner m\u00e5 justispolitiske og forsvars- og sikkerhetspolitiske ansvarsomr\u00e5der avklares. Det er vanskelig \u00e5 sammenlikne omstillingene i Forsvaret som har v\u00e6rt en nedbemanningsreform, med omstillingene i politiet som har v\u00e6rt en kvalitetsreform. Det er avgj\u00f8rende at politireformen f\u00f8lges opp slik at mer midler brukes p\u00e5 et tilgjengelig og effektivt politi i lokalmilj\u00f8ene. Det stemmer i store trekk at Forsvaret ble tilf\u00f8rt midler til omstilling, mens politiet m\u00e5tte klare dette innenfor egne rammer, men det burde ikke v\u00e6rt slik. FrP har hele stortingsperioden pekt p\u00e5 underfinansiering av politiet under reformen. B\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8kte oppgaver og det \u00e5 f\u00e5 til en effektiv omstilling uten at det g\u00e5r ut over publikum og tjenestemenn. FrP vil se p\u00e5 dette i forbindelse med politirolledebatten videre. Venstre vil vurdere \u00e5 overf\u00f8re ressurser fra Forsvaret til justissektoren. Samtidig vil vi p\u00e5peke at en ikke umiddelbart kan sammenlikne omstillingen i Forsvaret med omstillingen i politiet. Omstillingen i Forsvaret er en nedbemanningsreform, noe som ikke er tilfelle for politireformen som er en kvalitetsreform. I Forsvaret har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 finansiere sluttpakker, mens det er ingen i politiet som har m\u00e5ttet slutte som f\u00f8lge av omstillingen. Men det skal ikke stikkes under en stol at budsjettrammen har v\u00e6rt trang i omstillingsperioden, men at det i 2005 kom et betydelig l\u00f8ft. Vi vil sikre at trygghet i samfunnet skal v\u00e6re et offentlig ansvar. Kriminalitetsbekjempelse l\u00f8nner seg \u00f8konomisk, og samfunnsmessig. Med en helhetlig kriminalpolitikk kan vi sammen l\u00f8se trygghetsoppgaver fra forebyggende politiarbeid til avansert etterforskning med nye metoder. Politiet skal gis mulighet til \u00f8kt bruk av DNA som bevis, og vi \u00f8nsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil utvide DNA-registeret. God velferdspolitikk som blant annet et godt psykiatritilbud og forebyggende ungdomstiltak, kan redusere presset mot politiet. Ap vil vurdere ressurstilfang og oppgavespenn i hele strafferettskjeden slik at politiet p\u00e5 en best mulig m\u00e5te skal kunne l\u00f8se sine oppgaver. \u00c5 v\u00e6re effektiv p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene er neppe mulig innenfor dagens rammer. Derfor \u00f8nsker FrP en opptrappingsplan for politiet sett i et fire- fem \u00e5rs perspektiv. Derfor er det n\u00f8dvendig med et milliardl\u00f8ft for justissektoren. I tillegg er det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 avgiftsfritak p\u00e5 politiets kj\u00f8ret\u00f8y. FrP har da ogs\u00e5 i alle alternative budsjetter i innev\u00e6rende periode, samt i budsjettforhandlinger med regjeringen, foresl\u00e5tt til dels betydelig \u00f8kte bevilgninger til politiets ulike ansvarsomr\u00e5der. FrP \u00f8nsker et eget terrorbudsjett slik at det blir krig mellom politi, Forsvar, og andre etater om eierskap til saken. FrP er klare p\u00e5 at Politiet er de som i fredstid har som oppgave \u00e5 sikre borgere mot denne type anslag. Norsk politi kjennetegnes av en sterk lokal forankring, slik vil Venstre fortsatt ha det. Samtidig st\u00e5r politiet ovenfor et t\u00f8ffere kriminalitetsbilde enn tidligere. Derfor trenger politidistriktene tilstrekkelig bemanning og ressurser til \u00e5 kunne h\u00e5ndtere politiets samfunnsoppgaver. Vi m\u00e5 utdanne flere politifolk som b\u00e5de sikrer at det er nok politifaglig personell til \u00e5 dekke forventet avgang fra etaten og til \u00e5 utjevne forskjellene mellom politidistriktene uten at det blir foretatt reduksjoner i enkelte distrikter. I tillegg er politifolks kompetanse helt sentralt. Politireformen har gjort politiet bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te dette spennet i oppgaver. Venstre holder fast ved at norsk politi skal v\u00e6re et generalist politi. 14 t POLITIFORUM t A U G U S T\n\n\n\n15 H\u00f8stens Stortingsvalg viser at landets partier lover \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 norsk politi og kampen mot kriminalitet. Men svarene partiene gir Politiforum peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det er stor uenighet blant landet \u00f8verste folkevalgte. Les hvordan H\u00f8yre, Arbeiderpartiet, Venstre, SV, Senterpartiet, FrP og KrF ser p\u00e5 politiets fremtid. Valget er ditt\\! Politiet har i dag gammelt datamateriell og programvare. Tar man hele justissektoren under ett, for ikke \u00e5 snakke om helsevesen og sosial/- arbeidskontor, s\u00e5 er situasjon enda verre. Hvordan vil dere at denne situasjonen skal forbedres? Privatiseringsb\u00f8lgen har n\u00e5dd politiet. Hvor mye billigere vil det bli for politiet \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra private selskaper til transport og fremstilling? Vil politiets budsjetter bli oppjustert for \u00e5 finansiere transporten eller vil transporten m\u00e5tte finansieres innenfor eget budsjett, for eksempel ved \u00e5 holde politistillinger ledige? For \u00e5 komme opp p\u00e5 et gjennomsnittlig bemanningsniv\u00e5 per innbygger av dansk og svensk niv\u00e5, m\u00e5 norsk politi styrkes med 1000 stillinger. Norge har beholdt en kostnadsdrivende distriktsprofil mens Sverige har forlatt den. Danmark har f\u00e5 geografiske utfordringer. Hvordan ser dere p\u00e5 denne problemstillingen? Arbeiderpartiet vil oppklare mer kriminalitet. Gammelt og lite kompatibelt utstyr svekker muligheten til \u00e5 oppdage og oppklare kriminalitet effektivt. Viktig arbeid er gjort med innf\u00f8ringen av nye datasystemer i domstolene, og omorganiseringen av den sivile rettspleien. Nye investeringer m\u00e5 gj\u00f8res for at politiet skal v\u00e6re i forkant av utviklingen, spesielt n\u00e5r det gjelder bekjempelsen av organisert kriminalitet. Aktiv innsats mot finansieringskildene til organisert kriminalitet er avgj\u00f8rende og en styrking av utstyr og kompetanse hos \u00d8kokrim og lokale politimyndigheter m\u00e5 prioriteres. Vi vil ha et nytt avlyttingssikkert samband for n\u00f8d- og beredskapsetatene. Dette b\u00f8r v\u00e6re en del av det som inng\u00e5r i en opptrappingsplan og modernisering av politiet. Det er viktig at man har nytt og moderne utstyr som gj\u00f8r politiet mer effektivt. Men her m\u00e5 det ogs\u00e5 bemerkes at en nok kan ha hatt manglende koordinering i etaten og departement n\u00e5r det gjelder innkj\u00f8p og innf\u00f8ring av datasystemer. Arbeiderpartiet er mot privatisering og konkurranseutsetting av fangetransport, men er positive til \u00f8kt bruk av ordningen med arrestforvarere. Vi tror en konkurranseutsetting av fangetransport vil bli mindre sikkert, og p\u00e5 sikt dyrere enn en styrking av ordningen med arrestforvarere. Ut\u00f8velsen av statens strengeste maktut\u00f8velse skal fortsatt v\u00e6re forbeholdt politiet, og v\u00e6re et offentlig ansvar. Arbeiderpartiet mener generelt at privatisering av trygghet der noen kan kj\u00f8pe trygghet fra vektere og vaktselskaper mens andre er utrygge, vil f\u00f8re til et mer urettferdig samfunn. FrP mener det er misbruk av kompetanse \u00e5 bruke politifolk til slik kj\u00f8ring. Det er ikke privatisering \u00e5 bruke andre til \u00e5 transportere disse p\u00e5 vegne av politiet. Fors\u00f8ksordningen viste at det faktisk ble frigjort en rekke stillinger som kunne brukes p\u00e5 mer politioperativt arbeid. Vi tror de fleste heller \u00f8nsker at politistasjonen er helge\u00e5pent enn at det er politi som kj\u00f8rer fanger. Det som er den virkelige privatiseringen av politiet er den underbudsjetteringen som f\u00f8rer til at politiet ikke har ressurser til \u00e5 rykke ut til f.eks villainnbrudd og butikkinnbrudd, slik at man heller i stadig st\u00f8rre grad g\u00e5r over til \u00e5 bruke vektere til \u00e5 gi f\u00f8lelsen av trygghet. Politi og lensmannsetaten har hatt en \u00f8kning i antall stillinger de siste \u00e5rene fra 6665 stillinger i 1980 til i stillinger i Arbeiderpartiet har b\u00e5de st\u00f8ttet og initiert ulike bemannings\u00f8kninger i politi- og lensmannsetaten i denne perioden. Etter politireformen har det blitt fors\u00f8kt \u00e5 utnytte politiets menneskelige ressurser mer effektivt. Arbeiderpartiet er opptatt av et tilgjengelig, effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt politi som er en integrert del av sine lokalmilj\u00f8er. Arbeiderpartiet vil opprettholde og styrke n\u00e6rpolitiet, og beholde tjenestesteder og lensmannskontor over hele landet. FrP mener det nok er et temmelig riktig anslag at det trengs ca 1000 stillinger ekstra i politiet i \u00e5rene som kommer. Dette kommer inn i det l\u00f8ftet FrP \u00f8nsker for justissektoren og har foresl\u00e5tt i sine alternative budsjetter og jobbet for i forlik. For politiet skal situasjonen bedres ved at politiets datasystemer oppdateres til ny teknologisk plattform som im\u00f8tekommer politiets fremtidige utfordringer. Bruk av ny teknologi kan bidra til \u00e5 flytte tidsbruk og ressurser i politiet over fra rutinemessige kontoroppgaver til utadrettet tjeneste. Transport og fremstilling av fanger skal skje under politiets ledelse, men Venstre er \u00e5pne for at andre enn fullt utdannet politipersonell kan utf\u00f8re disse oppgaver. Effektene av dette vil vi f\u00e5 kunnskap om n\u00e5r pr\u00f8veprosjektet som er p\u00e5 gang blir evaluert tidlig i Vi er innstilt p\u00e5 at politiets fremtidige bemanningsbehov og ressursbehov m\u00e5 vurderes ved evalueringen av politireformen per Fortsetter p\u00e5 neste side A U G U S T t POLITIFORUM t 15\n\n16 nyheter viktig valg Vil nye vitale samfunnsoppgaver havne mellom to stoler fordi ingen t\u00f8r ta opp temaet som KrF signaliserte, en avstemming av oppgaver og portef\u00f8lje mellom politi og Forsvar? Er det riktig at Forsvaret fikk 10 milliarder i omstillingsmidler for \u00e5 bygge ned, mens politiet knapt fikk noen midler for \u00e5 bygge ut sin virksomhet? 2) Flere stasjonssjefer i politiet har p\u00e5pekt behovet for en kostnadsanalyse i oppgavespenn og ressurstilfang. Hvordan er det mulig \u00e5 ivareta alt fra lokale n\u00e6rpolitioppgaver, til avansert etterforskning, bruke avansert teknologi og politimetoder, samt \u00e5 drive terrorbekjempelse innenfor en og samme etat med dagens budsjetter? H\u00f8yre Partileder: Erna Solberg H\u00f8yre erkjenner at politibudsjettet har v\u00e6rt stramt under gjennomf\u00f8ringen av politireformen, og er derfor tilfreds med \u00f8kningen p\u00e5 465 millioner kroner i statsbudsjettet for H\u00f8yre mener det ikke er grunnlag for \u00e5 sammenlikne omstillingen i Forsvaret, som var en nedbemanningsreform, med politireformen, som er en kvalitetsreform. En av hensiktene med politireformen var \u00e5 skape s\u00e5 store politidistrikt at de skal kunne ivareta alle oppgaver, fra n\u00e6rpolitioppgaver til avansert politiarbeid. Det er derfor viktig at politidistriktene har tilstrekkelig bemanning og ressurser for \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene. \u00d8kningen i budsjettet for 2005 var et betydelig l\u00f8ft og, etter H\u00f8yres syn, helt n\u00f8dvendig. Sosialistisk Venstreparti Partileder: Kristin Halvorsen SV \u00f8nsker et klart skille mellom Forsvar og politi. Kampen mot terror er ikke prim\u00e6rt en oppgave for Forsvaret. Det er politiet som har ansvaret for \u00e5 forebygge, etterforske og bekjempe eventuelle terroranslag i Norge. Her kan det oppst\u00e5 en vanskelig balansegang mellom politiets ansvar og Forsvarets oppgaver. Da er det viktig at dette er politiets overordnede ansvar. Politiet m\u00e5 ta avgj\u00f8relsen om og hvordan man \u00f8nsker bistand fra Forsvaret. SV har ofte kritisert Forsvarets pengebruk. Dagens Forsvar er for dyrt. Vi mener det er riktig \u00e5 overf\u00f8re midler fra Forsvaret til politiet for \u00e5 styrke terrorberedskapen i politiet. Det er urimelig at politiet blir sittende med kostnader som f\u00f8lge av at ulike samfunnsomr\u00e5der fors\u00f8mmes. Det m\u00e5 satses mer p\u00e5 \u00e5 ivareta mennesker med psykiske problemer og rusproblemer. Kriminalitetsog rusforebyggende arbeid m\u00e5 prioriteres h\u00f8yere. Det m\u00e5 satses mer p\u00e5 ettervern. F\u00e5r vi til dette, kan en lykkes med \u00e5 frigj\u00f8re flere politifolk til operativt arbeid og \u00f8ke tilgjengeligheten overfor publikum, slik hensikten med politireformen var. SV vil styrke n\u00e6rpolitiet \u00f8konomisk. Dette foreslo vi senest i innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. SV vil ogs\u00e5 ha \u00f8remerking av midler til store l\u00f8ft slik som ordningen med familievoldskoordinator. Partileder: Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten Senterpartiet Partileder: \u00c5slaug Haga (Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 1 og 2) Det er etter KrFs syn sv\u00e6rt viktig at politiets oppgaver for \u00e5 sikre trygghet i samfunnet gjenspeiles i etatens samlede ressurser. Tilsvarende gjelder for Forsvaret. I en tid da trusselbildet har endret seg, er det n\u00f8dvendig ogs\u00e5 \u00e5 vurdere en overf\u00f8ring av ressurser fra Forsvaret til politiet. KrF har programfestet at vi vil foreta en slik vurdering i l\u00f8pet av neste stortingsperiode. Senterpartiet var for politireformen, men mener at et av hovedproblemene med reformen har v\u00e6rt at den har v\u00e6rt kronisk underfinansiert. Dermed er ikke m\u00e5lsetningen om \u00e5 f\u00e5 et mer synlig politi n\u00e5dd. Senterpartiet har derfor foresl\u00e5tt \u00f8kte midler til gjennomf\u00f8ringen av politireformen i den siste fire\u00e5rsperioden. (Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 1 og 2) KrF erkjenner at politiets budsjetter i perioden var stramme. Situasjonen ble imidlertid vesentlig forbedret i 2005, da politiets budsjett \u00f8kte med hele 465 mill kroner. For \u00f8vrig viser vi til svaret ovenfor; politiets budsjetter m\u00e5 samsvar med oppgavene som politiet har. Senterpartiet mener at erfaringen viser at det ikke lar seg gj\u00f8re. Derfor har Senterpartiet foresl\u00e5tt \u00f8kte bevilgninger til politiet ved alle budsjetter i innev\u00e6rende periode. Skal vi sette politiet i stand til \u00e5 l\u00f8se sine oppgaver s\u00e5 m\u00e5 ressursene \u00f8kes. Senterpartiet har ogs\u00e5 st\u00f8ttet forslaget om en kostnadsanalyse av oppgavespenn og ressurstilfang i politiet. 16 t POLITIFORUM t A U G U S T\n\n\n\n17 Politiet har i dag gammelt datamateriell og programvare. Tar man hele justissektoren under ett, for ikke \u00e5 snakke om helsevesen og sosial/- arbeidskontor, s\u00e5 er situasjon enda verre. Hvordan vil dere at denne situasjonen skal forbedres? Privatiseringsb\u00f8lgen har n\u00e5dd politiet. Hvor mye billigere vil det bli for politiet \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra private selskaper til transport og fremstilling? Vil politiets budsjetter bli oppjustert for \u00e5 finansiere transporten eller vil transporten m\u00e5tte finansieres innenfor eget budsjett, for eksempel ved \u00e5 holde politistillinger ledige? For \u00e5 komme opp p\u00e5 et gjennomsnittlig bemanningsniv\u00e5 per innbygger av dansk og svensk niv\u00e5, m\u00e5 norsk politi styrkes med 1000 stillinger. Norge har beholdt en kostnadsdrivende distriktsprofil mens Sverige har forlatt den. Danmark har f\u00e5 geografiske utfordringer. Hvordan ser dere p\u00e5 denne problemstillingen? For at politiets ressurser i st\u00f8rst mulig grad skal kunne brukes til operativt arbeid, er det n\u00f8dvendig med gode teknologiske l\u00f8sninger. H\u00f8yre vil vurdere bevilgninger til nyanskaffelser og oppgraderinger i fremtidige budsjetter. H\u00f8yre mener at enkelte oppgaver som i dag tilligger politiet kan utf\u00f8res av personer uten tre\u00e5rig h\u00f8yskoleutdanning. Politiet kan da i st\u00f8rre grad konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Slike oppdrag skal imidlertid utf\u00f8res under politiets ledelse. Det er igangsatt et pr\u00f8veprosjekt og gevinsten av dette vil bli klart n\u00e5r evalueringen foreligger. H\u00f8yre mener det er behov for \u00e5 utdanne flere politifolk for \u00e5 dekke behovet i \u00e5rene fremover. I statsbudsjettet for 2004 og 2005 ble opptaket til Politih\u00f8gskolen \u00f8kt med 125 plasser. Regjeringen har varslet en samlet vurdering av behovet for tilgang p\u00e5 personell i et lengre tidsperspektiv etter evalueringen av politireformens fase 2 i Godt datautstyr er et viktig verkt\u00f8y i politiets arbeid. SV vil ha utbedringer n\u00e5r det gjelder dette. SV st\u00f8tter oppstart av utbygging av nytt digitalt n\u00f8dnett i Norge, og en styrking av \u00d8kokrim n\u00e5r det gjelder datautstyr. Vi har pekt p\u00e5 det absurde i at politiet har oversikt over antall sykkeltyverier, men ikke hvor mange barn som har v\u00e6rt i familievoldssituasjoner. SV har tatt til orde for dataverkt\u00f8y som sikrer kontroll med dette. Ogs\u00e5 politiets avh\u00f8rsutstyr b\u00f8r fornyes. Opptak av avh\u00f8r vil ha en rekke positive effekter. SV har g\u00e5tt i bresjen for Barnas Hus med muligheter for overf\u00f8ring av lyd og bilde til retten. SV er kritisk til at stadig flere kj\u00f8per seg privat trygghet gjennom vakt- og sikringsselskaper. Vanlige menneskers trygghet er en offentlig oppgave. Privatisering og hyppig utskifting kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av kontinuitet og langsiktighet, samt vanskeliggj\u00f8re tillitsbygging. Konsekvenser av andre lands privatisering av fangetransport har blant annet v\u00e6rt sikkerhetsmessige problemer, og usikkerhet ved grensedragningen for maktut\u00f8velsen til de private selskapene. SV gikk imot privatisering av fangetransporten, og vil motsette oss nye privatiseringsfremst\u00f8t. SV \u00f8nsker ogs\u00e5 klarere krav og grenser i regelverket rundt private vaktselskap. Politiet gj\u00f8r en sv\u00e6rt god jobb innenfor budsjett- og bemanningsrammer, men n\u00e5 m\u00e5 den sprengte kapasiteten tas p\u00e5 alvor. SV vil ha en bemanningsplan i politiet, og styrke kompetansen blant annet for \u00e5 sikre bedre forebyggende arbeid. Danmark og Sverige er to mer urbaniserte land enn Norge. Det m\u00e5 tas med i vurderingen av behovet for bemanningsniv\u00e5 her. Dette antar vi vil v\u00e6re med i evalueringene av politireformen. Politiet trenger gode dataverkt\u00f8y. KrF vil konkret vurdere \u00e5 bevilge midler til oppgradering av dette i forbindelse med de \u00e5rlige budsjetter. Etter KrFs mening er det sl\u00f8sing med ressurser \u00e5 bruke h\u00f8yskoleutdannet politi til enkle transportoppdrag. Det vil v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 bruke annet personell til slike oppgaver. Dette vil v\u00e6re ressursbesparende. Transportoppdrag innen politiet vil m\u00e5tte finansieres gjennom de \u00e5rlige politibudsjetter. I statsbudsjettet for 2004 og 2005 ble det vedtatt \u00e5 opprette totalt 125 nye studieplasser ved Politih\u00f8gskolen. Dette viser at bl.a. KrF mener det p\u00e5 sikt er behov for en bemannings\u00f8kning i politiet. Senterpartiet mener at det m\u00e5 \u00f8kte ressurser til for \u00e5 sikre at politiet har kompatibelt datamateriell og programvare. Senterpartiet mener at det er galt \u00e5 privatisere oppgaver som ligger til politiet \u00e5 l\u00f8se. Senterpartiet mener ogs\u00e5 at det er n\u00f8dvendig \u00e5 avklare roller og arbeidsoppgaver knyttet til politiet og private etterforskere/ vaktselskaper. Politireformen hadde til hensikt \u00e5 f\u00e5 et bedre og mer synlig politi. Resultatene har ikke blitt som forventet. Den femte ferieuken og dyrere etterforskningsmetoder har nesten spist opp gevinsten. Det er viktig at politireformen f\u00f8lges opp med \u00f8konomiske ressurser, slik at fordelene med en desentralisert politi- og lensmannsetat kan utnyttes for \u00e5 prioritere forebyggende arbeidet mot kriminalitet. Det er viktig at de \u00f8konomiske rammene er slik at nye etterforsknings-metoder kan brukes for \u00e5 oppklare flere straffesaker. Etterforsking av store saker skal ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av annen virksomhet. Vi g\u00e5r derfor inn for \u00e5 opprette 300 nye politistillinger. A U G U S T t POLITIFORUM t 17\n\n\n\n19 nyheter politirollemeldingen M\u00e5 ta gata tilbake Slitsomt med d\u00e5rlig r\u00e5d i politiet Foto: Thomas Berg For Politiets Fellesforbund vil politiets fremtidige rolle v\u00e6re en av de virkelig store sakene vi kommer til \u00e5 jobbe med fremover. De politiske f\u00f8ringene for en fremtidig politirolle har mye \u00e5 si for hvilken vei politiet g\u00e5r, sier PF-leder Arne Johannessen. AV OLE MARTIN MORTVEDT Meldingen er et godt grunnlag for en faglig og politisk debatt. Jeg vil oppfordre PF-medlemmer til \u00e5 lese den for \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5, og komme med innspill i kommende debatt. For PF blir hovedjobben \u00e5 analysere hva som skal til for at politiet skal fylle den politirollen som regjeringen med denne meldingen legger opp til, sier Johannessen. Meldingen er et sterkt forsvar for den norske politimodellen med et sterkt desentralisert politi med et stort oppgavespenn. Utfordringen blir \u00e5 finne ut hvordan vi kan bevare det beste ved dagens modell, samtidig som vi skal ivareta behovet for spesialising, effektivisering, \u00f8kt fokus p\u00e5 \u00f8konomi, st\u00f8rre krav til faglig utvikling for ansatte, og et stadig fokus p\u00e5 \u00f8kt kvalitet. Jeg ser ogs\u00e5 et stadig \u00f8kende krav fra publikum om hjelp fra politiet ifra forvaltningsoppgaver til hurtig operativ hjelp n\u00e5r det haster, sier Johannessen. Svakhet med meldingen Johannessen mener meldingen har for lite fokus p\u00e5 grep som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 bevare, og samtidig utvikle dagens politirolle, og at det i for stor grad er for mye faktabeskrivelse av dagens situasjon. For \u00e5 f\u00e5 til n\u00f8dvendig utvikling, mener Johannessen at lederne i politiet m\u00e5 f\u00e5 et sterkere fokus. Lederrollen og utvikling av lederen m\u00e5 prioriteres. Hva er godt lederskap i forhold til medarbeidere og innad i politiet, og hva er godt lederskap i forhold til omgivelsene, er forhold det m\u00e5 rettes oppmerksomhet mot, sier Johannessen. Han etterlyser ogs\u00e5 fortgang i \u00e5 f\u00e5 bedre og flere m\u00e5leparametere for godt politiarbeid. Politiet m\u00e5 ta gata tilbake Johannessen reiser en advarende pekefinger mot at politiet er i ferd med \u00e5 miste grepet i gata og den verdifulle kontakten med publikum. I \u00f8kende grad ser vi et voldsomt frav\u00e6r av uniformerte politifolk ute i gata. Et frav\u00e6r som dekkes opp av private vektere som n\u00e5 h\u00e5ndterer et stort antall henvendelser fra mannen i gata. Utviklingen m\u00e5 ikke fortsette dit hen at politifolkene blir sittende inne og betjene de flotte dataprogrammene og bare sende rapporter til hverandre, mens publikum h\u00e5ndteres av private vektere. For det er gjennom kontakten med publikum at politiet etablerer den viktige kontaktskapende tilliten norsk politi er avhengig av. Derfor m\u00e5 vi f\u00e5 inn flere sivilt ansatte i politiet, slik at politifolk kan f\u00e5 gjort det de er utdannet til og er gode p\u00e5. Da tenker jeg p\u00e5 forebyggende arbeid, etterforskning, spaning og etterretning. Alle som har g\u00e5tt politipatrulje ute i gatene vet at det er n\u00e5r politimannen g\u00e5r uniformert ute i gata at henvendelsene fra publikum kommer. Arne Johannessen Meldingen er et sterkt forsvar for den norske politimodellen med et sterkt desentralisert politi med et stort oppgavespenn. Uten egne investeringsbudsjett m\u00e5 utgifter til anskaffelse av utstyr tas av driftsbudsjettene ute i politidistriktene. F\u00f8lgende regninger vil bli presentert for \u00f8konomisjefene: Nytt verneutstyr. Pris ca. 200 millioner kroner. Utgifter til \u00e5 overv\u00e5ke glattcellene. Samlet sum forventes \u00e5 bli n\u00e6r 40 millioner. Utgifter til \u00e5 kryptere sambandet n\u00e6r 200 millioner. Utgifter til kj\u00f8ret\u00f8y 334 millioner Utgifter til v\u00e5pen 92 millioner Sum: 866 millioner kroner, noe som er mye mer enn bel\u00f8pet som Stortinget bevilget for Medlemmer i Politiets Fellesforbund trener p\u00e5 S.A.T.S og Spenst\\* for kun kroner 250 pr. m\u00e5ned \\* Begrenset antall Spenst sentre, oversikten finner du p\u00e5 pf.no. Medlemsbevis fra PF, samt gyldig legitimasjon m\u00e5 fremvises\n\n\n\n\n\n### Etter n\u00e5 \u00e5 ha l\u00e6rt om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det \u00e5 yte bedre tjenester til innbyggerne sine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7fbee5f-e1cd-4db4-b53a-104d0b867443"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1294913538_femti.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:55Z", "text": "## \n\n### femti.\n\n\n\ngod morgon\\! tenkte berre \u00e5 sei ifra om at eg i g\u00e5r opna den siste \u00f8skja med magasin, og no er det faktisk berre femti(av 1044) eksemplar igjen\\! s\u00e5 om de nokon gong vil ha tak i eit eksemplar, burde de kj\u00f8pa ganske snart. og til dei som har bestilt men ikkje f\u00e5tt enda: eg sender ut alt av bestillingar som er igjen i dag, det har berre tatt meg litt tid. \n \n \n** \n*just to tell you yesterday i opened the last box of magazines, so now i only have fifty copies left\\!*\n\n13.jan.2011 @ 11:12 om magasinet. link \n \n\n##### kommentarar:\nposta av: emma\n\nhej\\! \n \nhur l\u00e5ng tid tar det ungef\u00e4r innan magasinet kommer om man bor i sverige? jag best\u00e4llde min f\u00f6r \u00f6ver 2 veckor sedan, tror jag, och det har fortfarande inte kommit.. lite orolig och l\u00e4ngtar v\u00e4ldigt mycket efter att f\u00e5 titta igenom hela magasinet:) \n \nkram\n\n13.jan.2011 @ 11:18\n\nposta av: sara\nbloggen din er s\u00e5 bra\\! Den minner meg om et slags kunstprosjekt. \n \nDu burde skrive en slags bok med fine tekser+bilder du har tatt. Ville blitt tidenes feelgood-bok :)\n\n13.jan.2011 @ 11:41\n\nposta av: karina\n\nfint nummer, det der 1044. berre fordi eg har korte bein og ikkje orkar \u00e5 g\u00e5 framlengs i bergensvind som bringar deg baklengs, bestillar eg her p\u00e5 veven i dag, vil eg tru, vil eg h\u00e5pe. \n \nm\u00e5 innr\u00f8mme eg er litt nyfiken og forviten ( det er vel i grunn litt av det same ) p\u00e5 om du har nok kapital til \u00e5 flytte, fly bort fr\u00e5 vinter i noreg og evige banar med poteter.\n\n13.jan.2011 @ 12:21 \nURL: http://nattfisk.net\n\nposta av: hege\n\nhar masa mykje om det, men mitt har forsvunne i posten. Eg kj\u00f8pte og betalte samme dag som det vart lagt ut for sal. \n \nKanskje fleire som har opplevd det samme ?\n\n13.jan.2011 @ 12:28\n\nposta av: hjartesmil\nhege: send mail\\! det er null problem \u00e5 f\u00e5 sendt eit nytt, men det er vanskelig \u00e5 holda oversikt over kven som manglar magasin, s\u00e5 berre send mail ogs\u00e5 skal eg nok f\u00e5 fiksa det.\n\n13.jan.2011 @ 12:39 \nJeg har flyttet til Oslo for f\u00f8rste gang i hele mitt liv og har v\u00e6rt her n\u00e5 i snart en uke. N\u00e5r jeg g\u00e5r fra leiligheten p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka til jobben i n\u00e6rheten av gravlunden (er det det det heter?) g\u00e5r jeg gjennom en park der jeg kan se et hus som er helt boblete. S\u00e5nn at alle veggene er runde, litt som noen kjempesv\u00e6re bobleplastrundinger. Er det der du bor? For jeg vet at du bor i en leilighet med runde vegger p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka. :) \n \nOg s\u00e5 vil jeg takke deg for den supre (\\!\\!\\!) Oslo-guiden i f\u00f8rste magasin\\! Det har v\u00e6rt helt fantastisk \u00e5 vite om noen ting det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en helt ny plass\\! Ellers hadde jeg nok ikke visst hvor jeg skulle begynne...\n\nN\u00e5 har jeg akuratt bestilt magasinet \\! Gleder meg s\u00e5nn til det dumper ned i postkassen min \\!\\!\\! :D\n\njeg ville bare si at jeg er lei meg for at magasinet jeg bestilte i november (\\!\\!\\!) ikke har kommet enn\u00e5...:( Jeg som gleda meg skikkelig og greier. Jeg husker du sa du hadde sendt det, s\u00e5 det kan ha forsvunnet i posten. Har du noen rutiner p\u00e5 l\u00f8sning i s\u00e5 tilfelle?\n\n13.jan.2011 @ 18:45 \nHei, n\u00e5 fikk jeg en mail fra PayPal, og der st\u00e5r det at jeg ikke har valgt frakt metode. Ble plutselig usikker- M\u00e5 jeg gj\u00f8re noe mer enn \u00e5 skrive inn adressen min (+andre n\u00f8dvendige opplysninger) ? Vil det da dukke opp av seg selv i postkassen min?? Eller m\u00e5 jeg velge \"Fraktmetode\" f\u00f8rst. i s\u00e5 fall, hvordan gj\u00f8re jeg det?? \n \nH\u00e5per fra svar fra noen som vet :)\n\n13.jan.2011 @ 18:53\nHei\\! Korleis bestillar eg eit magasin, og kor mykje kostar det? \n \n\nheia magasinet\\! \\<3\n\n13.jan.2011 @ 20:34 \nCamilla Irina: nei, det har eg ikkje. det kostar nemlig femti tusen kroner, og det har eg ikkje\\! og ikkje har eg lyst heller. h\u00e5par du f\u00e5r kj\u00f8pt f\u00f8r det blir tomt, ellers er det mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt det ulike plassar i landet.\n\n13.jan.2011 @ 20:40 \nendelig f\u00e5r jeg snart mitt i posten\\! :D \n \njeg begynte nesten \u00e5 hate deg fordi jeg ikke hadde f\u00e5tt mitt og du svarte aldri p\u00e5 eposten min. neida, hihihihi\n\n13.jan.2011 @ 21:35 \nTenk s\u00e5 deilig n\u00e5r alt er vekke\\! I dag fekk eg yoga utstyr i posten\\! :D\n\n14.jan.2011 @ 11:28\n\n\u00e5\u00e5h, n\u00e5 ble jeg glad. innleggene dine har ikke kommet opp p\u00e5 bloglovin p\u00e5 kjeempelenge, s\u00e5 jeg m\u00e5tte tilslutt g\u00e5 inn her og sjekke. og heldigvis hadde du ikke slutta \u00e5 blogge\\! :)\n\n14.jan.2011 @ 15:42\n\nFintfintfint\\! Jeg skal lese magasinet i kveld\\! \\<3\n\n14.jan.2011 @ 17:22\n\nLiker bloggen din :D\n\n14.jan.2011 @ 17:57 \nStikker innom for \u00e5 \u00f8nske deg ei god helg :-) Klem.\n\n14.jan.2011 @ 18:20 \nDet var leit.. Men ogs\u00e5 veldig kult for da blir det veldig eksklusivt. :) Planlegger du flere nummer?\n\n15.jan.2011 @ 01:25 \nHei\\! Beklager at eg ikkje har gjeve lyd fr\u00e5 meg p\u00e5 ei goood stund (bruker \u00e5 variere pseudonyma litt, grunna internettskrekk)\\! I det siste har eg begynt p\u00e5 skulen, som dei fleste andre, vore blakk og blitt forelska, og i dag har eg pursdag. Fint\\! :)\n\n15.jan.2011 @ 01:45\n\n \n*kommentarar som er krenkande mot meg eller andre vil ikkje bli publisert.* \n \n##### skriv noko fint her:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2de5ba43-9a7c-4424-8631-d42e43d06eb5"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Nytt_milliontoalett_utilgjengelig_for_rullestolbrukere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:35Z", "text": "# Nytt milliontoalett utilgjengelig for rullestolbrukere \n\nPrislappen p\u00e5 3,4 millioner kroner til tross, s\u00e5 fungerer det ikke for rullestolbrukere, melder NRK Telemark.\n\n\u2013 Hit kommer jeg, men ikke lenger, sier rullestolbruker Ragnar Anundsen og peker p\u00e5 en murtrapp i TV-innslaget p\u00e5 NRK Telemark.\n\nToalettet er moderne og flott, og bygget med universell utforming. Problemet er veien fram til toalettet, der trappen Anundsen peker p\u00e5 bare er ett av hindrene. \n\n\u2013 Her kommer jeg ikke p\u00e5 do, her er det en stor fjellknaus som jeg m\u00e5 over, sier Anundsen.\n\nAnundsen er leder for R\u00e5det for funksjonshemmede i Porsgrunn. Han ble aldri spurt om r\u00e5d f\u00f8r anlegget ble bygget, men ble invitert til \u00e5pningen og fraktet til stedet i b\u00e5t.\n\nVaraordf\u00f8rer Jannicke Andreassen i Porsgrunn sier til NRK Telemark at den h\u00f8ye prisen p\u00e5 det nye, flytende toalettet skyldes kravene som stilles n\u00e5r det er det offentlige som bygger. Hun h\u00e5per at alle stier og rekreasjonsomr\u00e5der i kommunen p\u00e5 sikt blir gjort tilgjengelige for alle.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at vi innen kort tid f\u00e5r tilrettelagt s\u00e5 ogs\u00e5 rullestolbrukere kommer seg ut og kan bruke toalettet, sier hun.\n\nHer kan du se et innslag p\u00e5 NRK der Ragnar Anundsen vil fram til det nye toalettet.\n\nHer kan du lese et innlegg i Porsgrunn Dagblad der ordf\u00f8rer Robin K\u00e5ss svarer p\u00e5 kritikken mot det nye toalettet.\n\n\u00a0\n\n*Kilde: NRK Telemark *\n\n*Foto: Porsgrunn kommune*\n\nPublisert 09. september 2016.\n\nOppdatert 17. oktober 2016.\n\n \nFant du det du lette etter?\n\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cebedb6c-1e7c-47b3-bccf-6d1c5a697529"} +{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kurland_fritidshus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:06Z", "text": "Mandag den 27. mars fra kl. 15:00 og utover kvelden kommer wikien til \u00e5 v\u00e6re tidvis utilgjengelig grunnet vedlikehold.\n\n# Kurland fritidshus\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n****Kurland fritidshus**** ligger i Kurlandsveien 50 i L\u00f8renskog og ble \u00e5pnet i 2002. Fritidshuset drives av kommunens kulturtjeneste. Hver torsdag kveld er det \u00e5pen kulturkaf\u00e9 \u2013 et uforpliktende samlingssted for psykisk utviklingshemmede over 18 \u00e5r i L\u00f8renskog, Skedsmo og R\u00e6lingen. Lokalene, som best\u00e5r av stue og kj\u00f8kken, leies ut til arrangementer.\n\nL\u00f8renskog kommune driver fritidsklubb i huset.\n\n \n - Etableringer i 2002\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51ad71ea-6916-4693-b685-09bc6a96664c"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/krever-bedre-oljevern/321524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:20Z", "text": "(Bilde: NOFO)\n\n(Bilde: Anders J. Steensen)\n\n(Bilde: NOFO)\n\n# Krever bedre oljevern\n\n - Anders J. Steensen\n - Olje og gass\n - 8\\. des. 2008 - 07:16\n\n**STAVANGER:** Hans V. Jensen i Norske oljevernforening for operat\u00f8rselskap etterlyser nye ideer og metoder som kan bedre oljevernet rundt installasjonene til havs.\n\n\u2013 Vi har en meget god oljevernberedskap p\u00e5 norsk sokkel. Samtidig erkjenner vi at utviklingen av nytt utstyr og metoder g\u00e5r for sakte. Derfor utlyser vi konkurranse om \u00e5 utvikle bedre metoder for \u00e5 oppdage, samle opp og fjerne oljes\u00f8l, sier Hans V. Jensen, leder for forskning, utvikling og milj\u00f8 i Norske oljevernforening for operat\u00f8rselskap (Nofo).\n\n#### Ansvar\n\nSom ved all annen virksomhet som kan forurense, er det industriens ansvar \u00e5 sikre at det ikke blir utslipp, eller om uhellet skulle v\u00e6re ute, begrense utslippet s\u00e5 langt r\u00e5d er.\n\n\u2013 Vi har god beredskap. I tillegg til beredskapsfart\u00f8yene som ligger ved installasjonene, har vi ogs\u00e5 avtaler med fiskeb\u00e5ter som kan hjelpe til ved behov. Vi \u00f8nsker likevel \u00e5 utfordre leverand\u00f8rer b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt til \u00e5 utvikle neste generasjon oljevernutstyr, sier Jensen.\n\n \n \n#### Fem hovedlagre\n\nI alt er det lagret utstyr ved fem baser langs kysten. Ved hver av disse basene er det tilknyttet 16 personer som bist\u00e5r ved eventuelle utslipp, gjennomf\u00f8rer \u00f8velser og passer p\u00e5 at utstyret er i orden.\n\nP\u00e5 i alt fire omr\u00e5der ute i havet \u2013 Balder, Troll-Osebergomr\u00e5det (to) og Haltenbanken \u2013 er det ogs\u00e5 utplassert utstyr. For \u00e5 styre aksjoner har Nofo bygd opp et operasjonsrom p\u00e5 Forus.\n\n\u2013 Her har vi alle n\u00f8dvendige hjelpemidler for kunne lede operasjoner, understreker Jensen. Det inneb\u00e6rer databilder fra b\u00f8lgeradarer, meteorologiske data, video fra fart\u00f8yer og posisjoner.\n\n \n \n#### Nytt utstyr\n\nDe siste \u00e5rene har Nofo fornyet alle sine oppsamlingssystemer (oljelenser og opptakere). Disse fungerer bedre, men fortsatt er det et stort rom for forbedringer.\n\n\u2013 Dagens lenser kan ikke slepes gjennom vannet med mer enn en knops fart. Her m\u00e5 vi f\u00e5 en bedre l\u00f8sning, sier Jensen.\n\nDen nye Nofo-lensen er mer fleksibel enn tidligere lenser. I tillegg er den enklere og raskere \u00e5 operere.\n\nI alt er det anskaffet 18 slike lenser, og neste \u00e5r kommer ytterligere to p\u00e5 plass. Det er disse lensene som er utplassert p\u00e5 oljevernbasene og om bord p\u00e5 beredskapsfart\u00f8yene.\n\n \n \n#### Flere metoder\n\nMyndighetene tillater to typer oljefjerning. Det er med lenser og oppsamlingsutstyr eller ved dispergering, dvs. at det spr\u00f8ytes kjemikalier p\u00e5 oljen slik at den l\u00f8ser seg opp og forsvinner ned i havet.\n\nKjemikaliet som brukes er ikke giftig, normalt kan det sammenlignes med s\u00e5pe, som reduserer overflatespenningen i oljen slik at den tynnes ut i vann.\n\n\u2013 Likevel, den beste oljefjerningsmetoden er naturen selv. Vi s\u00e5 det under lekkasjen fra Statfjord like f\u00f8r jul i fjor hvor sterk vind og b\u00f8lger pisket oljen ned i sj\u00f8en. Det skyldes at for det meste er oljen i norsk sokkel av meget h\u00f8y kvalitet og tyntflytende. Dermed l\u00f8ser den seg fort opp i vann, sier Jensen.\n\nI en milj\u00f8rapport utarbeidet av Sintef, Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning, med bakgrunn i utslippet fra Statfjord, sl\u00e5s det fast at det ikke er spor etter milj\u00f8skader fra utslippet. Allerede kort tid etter utslippet ble oljen brutt ned og spist av naturens egne bakterier.\n\n \n#### Infrar\u00f8de kameraer\n\nEn utfordring for oljevirksomheten i nord og s\u00e6rlig langs land er ikke v\u00e6ret, men m\u00f8rket. I vinterm\u00e5nedene er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 oppdage oljes\u00f8l p\u00e5 havet, jf. Statfjord A-lekkasjen 19. desember i 2007, hvor mannskapet oppdaget 4000 m \u00b3 olje p\u00e5 havet f\u00f8rst da dagslyset kom.\n\n\u2013 Vi har forskjellige metoder for \u00e5 oppdage oljes\u00f8l p\u00e5 havet. \u00c9n metode er med infrar\u00f8de sensorer, s\u00e5kalt IR, en annen metode er med oljedetekterende radar. I forbindelse med at vi s\u00f8ker etter nye ideer, er vi ogs\u00e5 interessert i \u00e5 videreutvikle disse eller andre liknende teknologil\u00f8sninger, sier Jensen.\n\n** Olje og gass\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a8049da-31ba-4575-bff3-5cff26c0b4aa"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/canal-digital-far-enerett-pa-tivo/61726457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:54Z", "text": "# Canal Digital f\u00e5r enerett p\u00e5 TiVo\n\nAmerikanske TV-seere har to tidslinjer. En f\u00f8r, og en etter at TiVo ble lansert.\n\n19\\. november 2010 kl. 12.05\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nTiVo er en produsent av HD-PVR-maskiner som lar deg ta opp TV-programmer, pause og spole live TV. Akkurat det er de selvsagt ikke alene om. Her hjemme har b\u00e5de Canal Digital, Viasat, Get og Altibox lignende produkter.\n\nSkal vi stole p\u00e5 amerikanernes begeistring for produktet er det imidlertid en ting TiVo gj\u00f8r bedre enn alle de andre: **De lager produkter som er s\u00e5 enkle \u00e5 forst\u00e5, at alle de avanserte funksjonene faktisk blir brukt.**\n\nOg n\u00e5 kommer de alts\u00e5 til Norge, og i f\u00f8rste omgang kun til Canal Digital.\n\n**Endelig: Canal Digitals HD-PVR er oppdatert**\n\n### Eksklusiv rett - og parbolkundene f\u00e5r den f\u00f8rst\n\nI f\u00f8lge dagens pressemelding skal TiVo levere tjenester til avanserte dekodere med opptaksfunksjon. Canal Digital f\u00e5r eksklusiv rett i en periode for dekodere med TiVo-tjenester i Norge, Sverige, Danmark og Finland.\n\nMerk dere at det ikke er spesifisert hvor lang tid eneretten gjelder.\n\n\\- Det er meget stor konkurranse i det nordiske TV-markedet, sier administrerende direkt\u00f8r Christian Albech i Telenor Broadcast Holding i en pressemelding. Telenor Broadcast Holding eier Canal Digital-selskapene. - TiVo er verdensledende innenfor avanserte TV-tjenester, og har satt en standard for hele bransjen hva s\u00e5kalt brukergrensesnitt ang\u00e5r. TiVo sine innovative l\u00f8sninger vil v\u00e6re sv\u00e6rt viktige for oss for \u00e5 holde markedsposisjonen, og for Canal Digitals parabol-kunder betyr det at de vil f\u00e5 tilgang til TV-markedets trolig mest avanserte dekoder, fortsetter Albech.\n\n**Nyheter f\u00f8rst til parabolkunder: Hvorfor henger kabelkundene etter?**\n\n### En unik blanding mellom TV- og webinnhold\n\nTiVo var f\u00f8rst ute med \u00e5 lansere dekodere med PVR-funksjon (Personal Video Recording), og er verdensledende p\u00e5 brukervennlighet der seerne lett kan navigere mellom vanlig TV-innhold og innhold levert via web til TV-apparatet.\n\nTiVo gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for seerne \u00e5 finne og spille inn programmer som passer deres interesser etter tittel, skuespiller, regiss\u00f8r, kategori, eller s\u00f8keord. TiVo l\u00f8sningen har ogs\u00e5 en rekke funksjoner for deling av innhold i et hjemmenettverk.\n\n**Canal Digital: En overlegen vinner n\u00e5r det gjelder HD-TV**\n\n### Fortsatt uklart n\u00f8yaktig hva du f\u00e5r\n\nJeg m\u00e5 bare si at jeg gleder oss, men hvor mye ekstrainnhold som blir tilgjengelig her til lands er ikke godt \u00e5 si. I USA er f.eks filmleietjenesten NetFlix integrert i TiVo-boksen. Siden den ikke nevnes i dagens pressemelding kan det tyde p\u00e5 at den ikke f\u00f8lger med p\u00e5 lasset. I USA kan du ogs\u00e5 aktivere ulike TiVo-tjenester som lar deg overf\u00f8re opptakene du har gjort p\u00e5 TiVo-boksen til din PC eller iPhone/iPad, ogs\u00e5 dette er funksjoner vi gjerne skulle ha visst om fulgte med til Norge.\n\nDet er heller ikke satt noen dato for oppstart, og det er heller ikke oppgitt hva TiVo-boksene vil koste. **DinSide kommer selvsagt tilbake til det n\u00e5r vi f\u00e5r vite mer om dette.**\n\nHer er en skrytevideo fra TiVo, som gir eksempler p\u00e5 funksjoner og betjening i USA: \n\n*Kilde:* Pressemelding Canal Digital og TiVo. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4926996f-3544-4589-9530-9548849b582f"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/her-er-lesernes-smarte-mobel-modifiseringer/61090563", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:36Z", "text": "\n\n# Her er lesernes smarte m\u00f8bel-modifiseringer\n\nFinner du ikke n\u00f8yaktig det du trenger? Gj\u00f8r som disse Dinside-leserne og modifiser m\u00f8blene s\u00e5 det passer perfekt til ditt behov\\!\n\n1\\. februar 2015 kl. 15.03\n\nfra norsk tipping\n\nDet er ikke alltid man finner det man egentlig trenger, i m\u00f8belbutikkene. Kanskje er det ikke helt den fargen du er ute etter, kanskje har ikke m\u00f8belet helt de egenskapene du aller helst \u00f8nsker deg - og kanskje vil du rett og slett ha en \u00abskreddersydd\u00bb l\u00f8sning - men har ikke helt de fingerferdighetene som trengs ...\n\nHer kan du se noen smarte justeringer og egne l\u00f8sninger som Dinside-lesere har funnet p\u00e5 m\u00f8belutfordringene sine. De fleste inneb\u00e6rer et eller annet m\u00f8bel fra Ikea, som de har endret p\u00e5 for at det skal passe n\u00f8yaktig inn.\n\nDet beste av alt er at det meste er ganske enkelt \u00e5 f\u00e5 til - selv med n\u00e6rmest ti tommeltotter.\n\n**Se ogs\u00e5 disse artiklene for flere tips om smarte gj\u00f8r-det-selv justeringer p\u00e5 flatpakkem\u00f8bler og liknende:**\n\n\n**Har du modifisert eller redesignet Ikea-m\u00f8bler eller andre m\u00f8bler? Send oss gjerne bilder og tips p\u00e5 denne epost-adressen.**\n\n### \u00abDrivved\u00bb-bord\n\nDette bildet og tipset har vi f\u00e5tt fra Kim Morten Olsen, som har laget ny bordplate p\u00e5 et Ikea-bord:\n\n\\- Laget meg en ny bordplate til Ikea sitt Liatorp bord med kledningsbord som jeg behandlet med turbodyse til h\u00f8ytrykk-spyler for \u00e5 spise vekk det bl\u00f8te i treverket og for \u00e5 f\u00e5 ett \u00abdrivved-utseende\u00bb. Behandlet med beis i \u00abdrivved-farge\u00bb og blank Trestj\u00e6rner lakk, forteller Olsen.\n\n\n\n \n### Skredders\u00f8m fra Ikea\n\nEirik Opsanger har sendt oss bildene av denne fine og skreddersydde bokhyllen, laget av kj\u00f8kkenskap fra Ikea.\n\n\\- Vi m\u00e5tte kutte alle p\u00e5 dybden for \u00e5 det litt mer som en bokhylle. Ellers passet h\u00f8yde og bredde bra hos oss. Det er totalt ni skap, med to ulike bredder. Skuffer og skap er ogs\u00e5 Ikea-kj\u00f8kken, forteller Opsanger\n\nAlle som har skrudd Ikea-kj\u00f8kken vet at skapstammene er dekket med hull - til hylleplatene. Men som dere kan se av bildene, er disse hullene her tryllet vekk.\n\n\\- Det var ogs\u00e5 en liten fiks. Fant ut hvor jeg ville ha hyllene, s\u00e5 er de \u00f8vrige hullene tettet med akryl. Sprayet alle skapene etterp\u00e5, forteller Opsanger.\n\nHan forteller videre at de skrudde alle skapene sammen sideveis, i tillegg til \u00e5 feste de til veggen. Ogs\u00e5 disse skruene er felt ned og dekket med akryl. Mellom skapene vertikalt har han boret hull og brukt vanlige tre-propper fra Ikea.\n\nDe sprayet alle enhetene med spraymaling f\u00f8r de satte det sammen.\n\n\\- Da fikk vi en hvitere fargere enn skapene egentlig hadde. Ble helt ok resultat, men ser man n\u00f8ye etter, er det ikke 100 prosent perfekt. Hadde man hatt malingsspr\u00f8yte hadde nok det blitt veldig bra.\n\n\\- Vertikalt, der to skap m\u00f8tes, har vi kj\u00f8pt \u00abpyntelist\u00bb og limt p\u00e5. Selges p\u00e5 for eksempel Bauhaus og Maxbo og er egentlig beregnet p\u00e5 enden av kj\u00f8kkenbenker n\u00e5r de kappes, forteller Opsanger.\n\n\n\n \n### TV-benk I\n\nTV-benker kan v\u00e6re vriene - og da mener vi: Det kan v\u00e6re vrient \u00e5 finne en TV-benk som b\u00e5de ser bra ut og som passer til behovet ditt.\n\nVi presenterte en l\u00f8sning for TV-benk ogs\u00e5 i denne tidligere artikkelen med leser-lagde m\u00f8bell\u00f8sninger. Og her kommer et par nye forslag:\n\nMorten Jacobsen har skrudd og limt sammen seks stykker CD-rack av typen Ikea Kax\u00e5s - og satt dette sammen med to hobbyplater p\u00e5 244 x 40 cm.\n\n\n\n\n\n**Her er resultatet:** \n \n \n### TV-benk II\n\nH\u00e5kon Torgrimsen har sendt oss bilder av denne l\u00f8sningen, som han har laget:\n\n\\- Jeg har laget en tv-benk av to Ikea Metod overskap. D\u00f8rene er hullet ut og trukket med stoff, slik at elektronikken kan styres selv om de er lukket, forteller Torgrimsen\n\n**Slik ser det ut:**\n\n\n\n\n\n \n### Lekekj\u00f8kken\n\nJada, du kan kj\u00f8pe alskens lekekj\u00f8kken, men de er ganske sm\u00e5, ofte i plast - og med f\u00e5 andre bruksmuligheter. Men sm\u00e5tassene synes jo det er g\u00f8y \u00e5 leke med ...\n\nJeaneth M\u00f8rum har sendt oss bilder av en l\u00f8sning de selv har laget - av en Ikea Expedit-hylle (Expedit er for \u00f8vrig erstattet av Kallax). Og denne l\u00f8sningen har flere bruksmuligheter: \n \n\\- Vi bor i en liten leilighet og \u00f8nsket en fin plass hvor vi kunne stue unna alt av b\u00f8ker, duplo, dukker osv. Samtidig \u00f8nsket datteren v\u00e5r seg et lekekj\u00f8kken, og siden vi ikke hadde plass til begge deler m\u00e5tte vi f\u00e5 det til \u00e5 fungere sammen. Vi valgte derfor \u00e5 modifisere Expedit hyllen fra Ikea, og lage et lekekj\u00f8kken og oppbevaringsplass for leker, forteller M\u00f8rum.\n\n\\- Vi gjorde hyllen lavere, lagde hull for en enkel matbolle, satte p\u00e5 kran og diverse deler fra et lekekj\u00f8kken vi hadde arvet. S\u00e5 festet vi p\u00e5 en plate p\u00e5 baksiden og brukte diverse varepr\u00f8ver p\u00e5 fliser og er speil til \u00e5 lage kj\u00f8kkenveggen, forteller hun.\n\n\\- Veldig enkelt \u00e5 lage og praktisk er det jo ogs\u00e5\\!\n\n\n\n \n### Utnytt plassen\\!\n\nDe f\u00e6rreste av oss f\u00e5r noensinne nok oppbevaringsplass ... Her har Helena Hjelseth sl\u00e5tt to fluen i \u00e9n smekk - og fint er det ogs\u00e5:\n\n\\- I v\u00e5rt lille sommerhus p\u00e5 \u00d6sterlen i Sk\u00e5ne i Sverige, satte vi inn nytt Ikea-kj\u00f8kken. Langs hele ene veggen har vi brukt skuffer og lagt benkeplate opp\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten har vi f\u00e5tt god oppbevaring og hyggelig sitteplass i gang og ved kj\u00f8kkenbordet, forteller Hjelseth.\n\n\n\n \n### Designer-inspirert fuglelampe\n\nDesignerlamper er ofte griselekkert - men dessverre ogs\u00e5 oftest grisedyrt. Her har kollega Karoline Brub\u00e6k latt seg inspirere av Birlamp fra franske Challier\u00e8s, og laget en hjemmesnekret l\u00f8sning.\n\nHun har brukt kobberskjerm og oppheng samt p\u00e6re fra Clas Ohlson, og fugler fra S\u00f8strene Grene.\n\nOriginalt koster de franske fuglelampene fra cirka 2.000 til 5.500 kroner. Hos Clas Ohlson koster oppheng 79 kroner og lampegitter 189 kroner (begge fra North Light).\n\n\n\n \n**Har du modifisert eller redesignet Ikea-m\u00f8bler eller andre m\u00f8bler? Send oss gjerne bilder og tips p\u00e5 denne epost-adressen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf5ad6b-455c-41a2-a660-656f83f5628c"} +{"url": "http://bestemorshage.blogspot.com/2016/05/mer-graving.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:43Z", "text": "\n\n## Velkommen\n\n*Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger p\u00e5 det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletr\u00e6r. \n \nJeg skriver derfor mye om planter i hagen, men ogs\u00e5 litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.* \n \n \n \n \n\n## l\u00f8rdag 7. mai 2016 \n\n### Mer graving\n\n\n\nDa vi startet opp her i 2005 s\u00e5 l\u00e5 det r\u00f8r fra takrennene bare rett ut p\u00e5 plenen. Derfor m\u00e5tte vi grave opp p\u00e5 begge sider av huset og legge r\u00f8r for \u00e5 f\u00f8re dette vannet til en stor dreneringskum nede ved l\u00e5vebrua. \n \n \nIkke veldig stas \u00e5 se sporene etter gravemaskinen, men det helt n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re dette. \n \nI bryggerhuset var det snart klart for st\u00f8ping av gulv i det som skulle bli bad og soverom. Det ble lagt nytt gulv ogs\u00e5 i den gamle gangen. Her skulle det ogs\u00e5 trekkes vann og avl\u00f8psr\u00f8r inn og ut av kj\u00f8kkenet. \n \n \n\u00a0\n\nUte laget jeg g\u00e5rdens f\u00f8rste blomsterbed. L\u00f8kene hadde vokst i en b\u00f8tte i kjelleren gjennom hele vinteren, og utrolig nok klarte jeg \u00e5 flytte de over til bedet.\n\n \nVi fikk en lite ekstra gravejobb. P\u00e5 den aller siste gravedagen ble den \u00a0elektriske kabelen inn til huset revet over. Kabelen ble midlertidig skj\u00f8tet av E-verket, men min mann var helt klar p\u00e5 at vi m\u00e5tte legge ny kabel. Han kunne nesten garantere at den midlertidige skj\u00f8tingen ville g\u00e5 opp p\u00e5 verst mulig tenkelig tidepunkt, gravemaskinen sto dessuten p\u00e5 tunet og litt gravingen fra eller til akkurat n\u00e5 spilte ikke s\u00e5 stor rolle. Det ville v\u00e6rt mye verre \u00e5 tatt dette senere. I denne prossene tok min mann er kjempelur beslutning, det ble gravd ned et tomt r\u00f8r i tillegg til kabelen. S\u00e5 da vi fikk fibernett her 5-6 \u00e5r etter kunne kabelen bare trekkes gjennom det tomme r\u00f8ret.\n\n \n\u00a0\u00a0\n\n kl. 23:21 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "818ccc20-37b4-4523-b43b-f25e1344a9a5"} +{"url": "https://ellingsrudasengsbibliotek.wordpress.com/tag/fantastisk-litteratur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:12Z", "text": "# Ellingsrud\u00e5sen skolebibliotek\n\n## En bokblogg\n\n\n\n# Enda flere nye\u00a0b\u00f8ker\\!\n\n\u00abKappen\u00bb fra Svingens m\u00f8rke verden har kommet.\n\nJeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt de tre siste b\u00f8kene i serien Drageriddere som er skrevet av Jo Salmson. B\u00f8kene heter\u00a0Tam i dragenes by, Tam og drageoppr\u00f8ret og Tam og den nye dragen.\n\nEn tegneserie fordelt p\u00e5 to b\u00f8ker\u00a0har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin plass i biblioteket. Vi har f\u00e5tt inn\u00a0b\u00f8kene om Ridderne av Dor. Serien er skrevet og tegnet av InkaLill og handler om vennskap, hemmeligheter, magi og kampen mellom det gode og det onde. Denne spennende og fantastiske seriren passer fra 5 trinn og oppover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e5e6f7a-2325-4e41-a1fe-14dd7f8b3baa"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Stoppet-sak-om-skatteparadis-230018b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:12Z", "text": " SA NEI: Ordf\u00f8rer Trude Drevland avviste et privat forslag fra SVs Tina \u00c5sg\u00e5rd om \u00e5 gj\u00f8re Bergen kommune til skatteparadisfri sone. **FOTO: Odd Mehus (arkiv)**\n# Stoppet sak om skatteparadis\n\nSV vil at bystyret skal si nei til \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra selskaper i skatteparadis, men ordf\u00f8reren har stoppet saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eff24416-d1b1-4148-8029-c8d5c8d14084"} +{"url": "https://trymmenpaatur.wordpress.com/2013/01/20/molladalen-11-13-januar-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00438-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:59Z", "text": "# Trymmen P\u00e5 Tur\n\nEn reise i naturen, fra tare til tind, i villmark med fiske og jakt.\n\n\u00a0\n\n\n## Molladalen 11-13 januar\u00a02013\n\n \n\n\nJ\u00f8nshornet 1419 moh i bakgrunn\n\nVi har startet ett nytt \u00e5r og det er klart for nye opplevelser\\! En uke i forkant tekster jeg Mads om at det er gode v\u00e6r meldinger fremover.. Er det tid for \u00e5 finne p\u00e5 noe sprell, er jeg med. Det g\u00e5r ikke mange timene f\u00f8r invitasjon til camp Molladalen tikker inn. Med meldinger om sol, bl\u00e5 himmel og kvikks\u00f8lvet p\u00e5 kalde bl\u00e5, er det ikke annet enn GLEDE\\!\n\nFredag setter vi avg\u00e5rde oppover dalen fra Barstad. Vi kommer opp til vatnet og sl\u00e5r camp ved \u00abteltplassen\u00bb kulda river godt og ikke tvil om at dette blir en b\u00e5de en kald og en ekspesjonelt bra helg. Tidlig l\u00f8rdagsmorgen er vi oppe, pakker sekk f\u00e5r i oss frokost \u00e5 starter turen opp j\u00f8nsrenna for \u00e5 rekke soloppgangen p\u00e5 toppen av J\u00f8nshornet 09;49 (If\u00f8lge GPS\u00b4n) Renna er pakket av hard og sm\u00e5isette sn\u00f8, s\u00e5 stegjern og is\u00f8ks er gode \u00e5 ha\\! Kl 09:45 n\u00e5r vi toppen av J\u00f8nshornet, 4 minutt kommer sola og D\u00c6VEN STEIKE for ett syn.. Bare i det sekundet sola\u00a0 gl\u00f8tter frem bak toppene, er hele turen en suksess\\!\n\nP\u00e5 vei ned f\u00f8lger vi normal ruta, f\u00f8r vi finner en annen renne ned, og tilbake til camp. Her blir det tilbredt en rask lunjs \u2013 mens vi kjenner den beinharde r\u00e5e kulda biter seg fast i alt som kan r\u00f8re p\u00e5 seg. Etter lunsj setter vi kurs mot Svinetind. Mens vi kryper i javnt tempo oppover blir faktumet om \u00e5 n\u00e5 toppen for solnedgang reelt. Toppen n\u00e5s og vi kan nyte sola g\u00e5 fra gul-r\u00f8d til r\u00f8d-gul og videre ned bak fjella/havet i vest..\n\nVi er tilbake i camp n\u00e5r det to venner av Mads og Henrik kommer spaserende. Kvelden blir nytt ute under stjerneklar himmel med masse stjerneskudd. Denne natten blir \u00e5 tilbringe ut under \u00e5pen himmel, men kulda er sterk og sender den ene etter den andre inn i teltet \u2013 s\u00e5 n\u00e5r jeg v\u00e5kner s\u00f8ndags morgen er jeg alene. Takket v\u00e6re Mountain Equipment dun-soveposen og R\u00c5 ull fra Aclima holdt jeg meg god og varm igjennom hele natten \ud83d\ude09 /Det er vel en grunn til at soveposten heter Dreamcatcher og warmwool sereien til Aclima er bare en fryd \ud83d\ude42 ).\n\nS\u00f8ndag ble det litt spasering rundtom f\u00f8r vi braut camp \u00e5 ruslet ned igjen og tilbake til hverdagen..\n\nHer er litt biler fra turen\u2026 Takk for turen \\!\n\n### *Relatert*\n\n\\~ av Trymmen den 20/01/2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fcd31c-6978-4daf-bd5e-9c62e887378d"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/poweredge-har-blitt-voksen-og-vokser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:33Z", "text": "\n\n# PowerEdge har blitt voksen, og vokser \n\n28\\. april 2015/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb, Infrastruktur, Produkter /av Arild Hansen\n\nFor 20 \u00e5r siden mente noen at vi tok un\u00f8dvendig stor risiko da vi begynte \u00e5 utvikle servere. I 1995 sto servere for fem prosent av omsetningen til Dell, og v\u00e5r markedsandel var p\u00e5 fattige fire prosent. 20 \u00e5r senere vokser PowerEdge-portef\u00f8ljen dobbelt s\u00e5 raskt som bransjenormen, og vi leverer nest flest x86-servere i verden. Markedet har \u00f8kt med 600 prosent p\u00e5 20 \u00e5r, og vi solgte flere servere i 2014 enn alle produsentene tilsammen i 1996.\n\n## Dell lytter\n\nVi mener \u00e5rsaken til at vi lykkes er at vi har lyttet til kundenes behov f\u00f8r vi har forsket og utviklet. Det var \u00f8nsker om st\u00f8rre tetthet som gjorde at vi begynte \u00e5 bygge rackservere, behov for enklere administrasjon gjorde at vi utviklet OpenManage-portef\u00f8ljen, og n\u00e5 i seneste tid; lanseringen av flere komplette systemer fremfor enkeltst\u00e5ende servere.\n\nI denne videoen kan h\u00f8re noen anekdoter fra noen av de som utviklet v\u00e5re f\u00f8rste servere, og utfordringene de m\u00e5tte overvinne.\n\n## Nye l\u00f8sninger for konvergert infrastruktur\n\nN\u00e5r vi denne m\u00e5neden feirer PowerEdge, gj\u00f8r vi dette med \u00e5 slippe tre nye moduler for PowerEdge FX-portef\u00f8ljen som gir store fremskritt innen konvergerte systemer. Blant de viktigste nye funksjonene er at vi n\u00e5 har lansert en lagringsmodul(DAS) til serverne i FX-en, dette betyr at FX n\u00e5 er en utmerket byggekloss for programvaredefinert lagring (eks. VMware vSAN, Nutanix).\n\nVed \u00e5 kombinere tettheten og effektiviteten i bladservere med kostnadsfordelene og enkelheten i rackoppsett, gir PowerEdge FX den beste kombinasjonen for \u00e5 m\u00f8te alle virksomhetens behov. Med nye moduler f\u00e5r kundene enda flere valg for sine applikasjons- og datamilj\u00f8, som at det blir enklere \u00e5 bytte eller legge til it-byggeklosser i et 2U konvergert infrastrukturchassis. Nyhetene er:\n\n - **PowerEdge FD332**, en lagringsmodul som kommer med opptil 16 direktetilknyttede (DAS) lagringsenheter med liten formfaktor. Kundene kan dermed provisjonere opptil 48 disker i et 2U FX2 chassis i tillegg til lokal disk p\u00e5 hver enkelt servermodul. PowerEdge FX-servere kables direkte til en eller flere FD332, noe som gir mengder av muligheter til \u00e5 kombinere lagring og datakraft p\u00e5 den mest fleksible m\u00e5ten.\n - **PowerEdge FC430**, en servermodul som gir anledning til \u00e5 kj\u00f8re applikasjoner i mindre og eventuelt adskilte milj\u00f8 for \u00e5 redusere risiko for systemfeil. Serveren har Intel Xeon E5-2600 v3 prosessor, opptil 8 minne DIMMs og kommer i to versjoner: En med inntil to 1,8\" SATA flashdisker som er perfekt for tradisjonelle og distribuerte milj\u00f8er, og en som kommer med en 1.8 tommers disk og en InfiniBand-port i front av server. Det gj\u00f8r den perfekt for applikasjoner som m\u00e5 leveres raskt, som i finansn\u00e6ringen og i tungregning.\n - **PowerEdge FC830** er en fire prosessorsoklers servermodul som kan kj\u00f8re databasedrevne og virksomhetskritiske applikasjoner. FC830 kommer med opptil fire nestegenerasjons flerkjernes Intel Xeon prosessorer, har opptil 3 TB minne, 8 PCIe-spor, opptil 16 1,8\" SATA flashdisker eller \u00e5tte 2,5\" SAS/SATA-disker, dobbelportet 10 Gb SNA og st\u00f8tte for Express Flash NVMe PCIe SSD-er. Denne l\u00f8sningen er tilgjengelig fra juni n\u00e5r Intel lanserer E5-4600v3 prosessor.\n\nPowerEdge FX kommer med integrerte og rike administrasjonsfunksjoner som gj\u00f8r at man enkelt kan konfigurere, h\u00e5ndtere og legge til kapasitet p\u00e5 en m\u00e5te som er fleksibel og best tilpasset unike behov.\u00a0Man kan velge \u00e5 administrere hver modul for seg gjennom iDRAC8 eller administrere mange FX-er gjennom CMC (Chassis Management Controller). Du kan faktisk administrere opptil 20 FX chassis fra ett og samme konsoll. CMC er det samme administrasjonsverkt\u00f8yet som benyttes for v\u00e5re bladl\u00f8sninger (M1000e) og v\u00e5r konvergerte l\u00f8sning Dell PowerEdge VRTX.\n\nVil du vite mer om v\u00e5re serverl\u00f8sninger generelt eller f\u00e5 en gjennomgang av de nye versjonene? Send meg gjerne en mail p\u00e5 Arild\\email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1e0b8cc-7126-4ece-b911-db6760163ee7"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/avfallsstativ-universal-b96-lerketre-brovst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:12Z", "text": "# AVFALLSSTATIV UNIVERSAL B96 LERKETRE - BROVST\n\n**Avfallsstativ universal B96 lerketre - Brovst**\n\nSolid og slitesterkt avfallsstativ i vinkelst\u00e5l og lerketre. St\u00e5let forsterker konstruksjonen og forhindrer at treet \u00f8delegges.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f84bf41-970a-41bc-81a8-063bc8842d7e"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Svensk-avstemning-gjor-ikke-EU-saken-mindre-aktuell-50461b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:37Z", "text": "# Svensk avstemning gj\u00f8r ikke EU-saken mindre aktuell\n\nOppdatert: 14.sep.2003 22:16\n\nPublisert: 14.sep.2003 22:00\n\n\\-Jeg h\u00f8rer ikke til dem som har sagt at vi b\u00f8r gj\u00f8re valget i 2005 til et EU-valg. EU-medlemskapet skal avgj\u00f8res ved folkeavstemning, ikke ved stortingsvalg, understreker H\u00f8yres leder Jan Petersen overfor NTB.Han mener at nei-seieren i Sverige er en oppmuntring for nei-siden, men sier at han til sjuende og sist vil v\u00e6re norske interesser som avgj\u00f8r norsk medlemskap.\n\n\\-Jeg tror det er \u00f8nsketenkning fra nei-siden n\u00e5r den mener at dette vil f\u00e5 langsiktige virkninger for norsk politikk. N\u00e5r Kristin Halvorsen mener at det svenske resultatet \u00e5pner for helt nye samarbeidskonstellasjoner i norsk politikk, har hun hatt uforsiktig omgang med M\u00f8llers tran, mener Petersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bd26a10-9325-40a2-b40d-45e00c065999"} +{"url": "http://puls.no/16968.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:12Z", "text": "Multikunstneren Hilse Louise Asbj\u00f8rnsen blir det selvsagte midtpunktet i forestillingen, og forst\u00e5elig s\u00e5, for hun er virkelig f\u00f8dt for denne rollen. Hennes jazzy sangstemme og sitrons\u00f8te fjes var en innertier gjennom hele forestillingen. Det samme kan sies om Eli St\u00e5lhand, som virker \u00e5 ha v\u00e6rt klar til \u00e5 spille denne sm\u00e5frekke og sexy rollen siden den f\u00f8rste dagen hun tok p\u00e5 seg dansesko p\u00e5 Oslo Nye. Handlingen kjenner de fleste til: Mord, sexy damer, jazz, 20-tallets gangster-atmosf\u00e6re. Det er absolutt ingenting \u00e5 mislike her, og musikken ledet av kapellmester Petter S. Kragstad minner om genuin spilleglede av hele orkesteret. Ingen kjedelig dag p\u00e5 jobben der alts\u00e5.
\nMed et relativt ungt ensemble (+ noen gamle travere kastet inn i miksen), s\u00e5 pumpes energien opp til et meget h\u00f8yt niv\u00e5 gjennom begge aktene. Artistene p\u00e5 scenen er sultne og de virker stolte av \u00e5 vise fram sitt talent med b\u00e5de sang og dans. De andre rollene b\u00f8r ogs\u00e5 fremheves: Sindre Postholm, Henriette Faye-Schj\u00f8ll, Bentine Holm og ikke minst Dennis Storh\u00f8i er alle veldig flott castet, og alle briljerer med den sangstemmen og utstr\u00e5lingen som de har.
\nRegiss\u00f8r Svein Sturla Hungnes og koreograf Marianne Skovli Aamodt virker begge til \u00e5 ha kost seg p\u00e5 jobben de siste m\u00e5nedene, av den enkle grunn at dette er en g\u00f8y musikal \u00e5 jobbe med, og det er faktisk det man sitter igjen med som publikum ogs\u00e5: Alle foran og bak scenen har det g\u00f8y, og det smitter av p\u00e5 oss i salen. Hvis det var noe i det hele tatt som manglet s\u00e5 var det kanskje et lite \u00f8nske om noen flere latter\u00f8yeblikk her og der, men det kan det sikkert fikses litt p\u00e5 i tiden framover. Kanskje det bare var premierepublikumet som var litt trege og gamle. Alt i alt, et str\u00e5lende gjensyn p\u00e5 Oslo Nye, og en sterk 5'er p\u00e5 terningen.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5cf95b5-6485-4d64-8a4d-6c5d781bb540"} +{"url": "http://hjartesmil.blogg.no/1301240130_vr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:24Z", "text": "## \n### v\u00e5r.\n\n \n \nno er det v\u00e5rs\u00f8ndag i paris, og me er ute som alle andre\\! leave me a message after the beep. \n \n*beep.* \n \n \n** \n*i'm out\\!*\n\n27.mar.2011 @ 17:35 om paris. link \n \n\"beep\". \u00e5h s\u00e5klart er ho ute. h\u00e5per ho tek mykjy bilde no da. og at ho har det fint. kanskje ein liten middag og? hmm h\u00e5per det blir v\u00e5r her og snart. s\u00e5klart er ho ute.\n\nHEEEELDIGE.. JEG VIL HA V\u00c5R... KANSKJE OG I PARIS.\n\nHei Mariell\\! Har du nokon gong pr\u00f6vd \u00e5 lage dissa kakene du liker so godt (dei som er p\u00e5 bakgrunnen din)?\n\n27.mar.2011 @ 19:25\n\nHer i sogn sn\u00f8r det desverre, s\u00e5 det er ikkje mykje v\u00e5r-v\u00e6r \u00e5 skryte av. Ein f\u00e5r likevell gjere sitt beste, s\u00e5 eg tilbring dagen inne og ser p\u00e5 v\u00e5r-mote i InStyle, ser Gossip Girl og drikk iskald cola. S\u00e5 dagen er ganske fin likevell :)\n\n27.mar.2011 @ 19:34 \nKos dere ute, det skulle bare mangle, og det er vel fortjent\\! V\u00e5r i Paris, det skal man nyte, ikke skrive om og la passere. Fortsatt god s\u00f8ndag\\!\n\n27.mar.2011 @ 19:56 \nr\u00f8dt h\u00e5r \\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9e7e64d-9dd8-4fa8-b240-401f431f565e"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3058590/pukka-okologisk-te-three-licorice-20-poser-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:17Z", "text": "### Beskrivelse\n\nPukka Three Licorice \u2013 en delikat, luksuri\u00f8s te-blanding som er naturlig s\u00f8t og helt fri for sukker. Perfekt \u00e5 drikke n\u00e5r behovet for noe s\u00f8tt setter inn\\! Denne s\u00f8te, gode teen vil gi deg en f\u00f8lelse av mestring og fornyet energi.\n\nDenne teen kombinerer lakris fra Pukka's f\u00f8rste Fair Wild Prosjekt i Kasakhstan, med \u00f8kologiske urter fra Egypt og Pakistan.\n\nPukka's Fair Wild prosjekter handler om \u00e5 beskytte ville planter og deres naturlige habitater, og samtidig sikre de som dyrker og h\u00f8ster plantene et anstendig og verdig levebr\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a18184c-97bf-4fd8-aac7-fa4e71cdc6f3"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Syv-larere-truer-med-sykemelding-106423b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:21Z", "text": "# Syv l\u00e6rere truer med sykemelding\n\nKommer eleven som slo en medelev med jernstang tilbake til Storetveit skole, har syv l\u00e6rere varslet at de vil sykemelde seg. - H\u00f8yst forst\u00e5elig, sier rektor Bjarne Aakre.\n\nLena Vermedal\n\n 4. feb. 2005 06:00 \n\nEngstelse og manglende trygghetsf\u00f8lelse preger b\u00e5de elever og l\u00e6rere etter at en 10.klassing gikk amok med jernstang i skolens bibliotek tirsdag. En medelev fikk hjernerystelse og en kvinnelig l\u00e6rer m\u00e5tte sy fem sting. Rektor har forst\u00e5else for l\u00e6rernes reaksjon.\n\n\u2014 S\u00e5 sterk var denne hendelsen, at jeg forst\u00e5r dem, sier Aakre.\n\n\u2014 B\u00e5de l\u00e6rere og elever har reagert. De f\u00f8ler seg utrygge i m\u00f8te med denne eleven, sier Reidun Hommen, verneombud ved skolen.\n\n**- \u00d8deleggende fotf\u00f8lging**\n\nHun vil kreve et hundre prosent sikkert og overbevisende opplegg rundt 10.klassingen, dersom han skulle returnere til skolen.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at han ikke kan angripe l\u00e6rere og elever p\u00e5 ny, sier Hommen. Hun er ogs\u00e5 r\u00e5dgiver ved skolen og mener det vil v\u00e6re direkte \u00f8deleggende og stigmatiserende for eleven \u00e5 bli fotfulgt av en assistent i skoletiden. \u00abEt slikt opplegg er ikke ideelt, men i noen tilfeller n\u00f8dvendig\u00bb, uttalte professor i pedagogikk Terje Ogden til BT i g\u00e5r.\n\n\\-Vi mener det finnes bedre tilbud for denne eleven enn \u00e5 g\u00e5 mellom 520 andre elever, sier Hommen.\n\nRektor Bjarne Aakre gikk i g\u00e5r fra klasse til klasse for \u00e5 snakke med elevene om det som har skjedd. I g\u00e5r ettermiddag var det ogs\u00e5 informasjonsm\u00f8te for l\u00e6rerne ved skolen.\n\n\u2014 Min jobb n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 tilbake trygghetsf\u00f8lelsen p\u00e5 skolen. Jeg vil st\u00e5 veldig hardt p\u00e5 for gutten sin del, for de andre elevene og for de ansatte for at han ikke skal komme tilbake. Det har jeg v\u00e6rt veldig klar p\u00e5 hele tiden, sier rektoren.\n\nHan f\u00f8ler skolen n\u00e5 har et ryddig forhold til Barnevernet og til foreldrene som han omtaler som sv\u00e6rt omsorgsfulle.\n\nForeldrene \u00f8nsket ikke \u00e5 kommentere saken overfor Bergens Tidende i g\u00e5r.\n\n**- Feil \u00e5 nedlegge spesialskole**\n\nPer Blikra, hovedverneombud for Byr\u00e5dsavdeling for oppvekst, har full tillit til det arbeid som n\u00e5 skjer ved Storetveit skole. Han er imidlertid bekymret p\u00e5 Bergensskolenes vegne.\n\n\u2014 Skolene generelt har mange atferdselever fordi spesialskolene blir bygd ned. Det blir for stor tyngde av atferdsproblematikk til at de klarer \u00e5 l\u00f8se dem p\u00e5 grunn av manglende ressurser. Det er tidvis veldig t\u00f8ft \u00e5 jobbe p\u00e5 skoler der man f\u00e5r opphopning av atferdselever, sier Blikra.\n\nSelv har han jobbet med atferdselever og mener det er feil \u00e5 bygge ned spesialskolene.\n\n\u2014 Vi skulle satset p\u00e5 de gode spesialskolene vi hadde. Der fikk barna flere tilbud og de kunne veksle mellom vanlig skole og spesialskole, sier Blikra.\n\n**Melder fra om skader**\n\nVed personskade, trusler og vold eller till\u00f8p til skade skal alle ansatte i Bergen kommune melde fra p\u00e5 et skjema til Arbeidsmilj\u00f8seksjonen.\n\nTallene for 2004 er enn\u00e5 ikke klare, men i 2003 kom det inn 425 slike meldinger fra ansatte i skoler i Bergen. I 2002 var tallet 480 meldinger - i 2001 - 313. Skademeldingene utgj\u00f8r mellom 7,1 og 9,7 prosent av det totale skademeldingstallet. Hele 70 prosent kommer fra ansatte i bofellesskap og PU-boliger, opplyser Mariann Alvheim Andersen, arbeidsmilj\u00f8sjef i Bergen kommune.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38aceebd-f633-49df-8ae9-e4881923632f"} +{"url": "http://no.visitalesund.com/overnatting/first-hotel-atlantica-p788213", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00438-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:06Z", "text": "## Reiseplanlegger\n\nFor \u00e5 lage din egen reiserute, klikk for \u00e5 legge til et produkt i reiseruten.\n\n# First Hotel Atlantica\n## Om\n\nFirst Hotel Atlantica ligger i hjertet av \u00c5lesund, rett over byens karakteristiske kanal Brosundet og med en sl\u00e5ende utsikt mot fjorden og Sunnm\u00f8rsalpene. Her finner du den ber\u00f8mte jugendstilarkitekturen og det karakteristiske sj\u00f8bumilj\u00f8et reist rundt byens sund. \n \n\u00c5lesund er bygget p\u00e5 flere \u00f8yer og har sj\u00f8 og hav p\u00e5 alle siker. Med sine unike plassering midt mellom fjorder, fjell og hav, er byen et perfekt utgangspunkt for en rekke aktiviteter og utflukter. Rommene i \u00f8verste etasje har storsl\u00e5tt utsikt over fjell og sj\u00f8, og i hotellets restaurant finner du byens ledende bar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1285fc7d-f3ae-49e1-b974-dd3fef641de6"} +{"url": "http://docplayer.me/973637-Det-nytter-magasinet-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:11:50Z", "text": "\n\n3 Plan og lidenskap \u00c5 dele ut Det nytter-prisen, er en av de oppgavene jeg gleder meg mest til. I tillegg til at det er et fint arrangement, er det alltid spennende \u00e5 h\u00f8re prisvinnere fra hele landet presentere prosjekter fra hverdagen i norsk helsevesen. For det er nemlig der kvaliteten p\u00e5 helsetjenestene viser seg, i det daglige m\u00f8tet mellom tjenesteyter og tjenestebruker. S\u00e5 har vi opplevd det igjen for 15. gang p\u00e5 rad. Stolte prisvinnere som legger fram sine hjertesaker med innlevelse og glede. Prosjektene er ulike og rettet mot h\u00f8yst ulike brukergrupper. Men det sl\u00e5r meg at noe har de felles. Det ene er det planmessige, faglige og utholdende arbeidet som kjennetegner disse prosjektene. Forbedringer kommer ikke bare av god vilje. Det andre de har felles, ble nevnt ved navn av to av vinnerne under prisutdelingen. Rektor fra Kulturskolen i Larvik brukte ordet hjerte. Lederen av Bygg 8 i Skien kalte det lidenskap. Kanskje er det ikke s\u00e6rlig moderne \u00e5 snakke om hjerte i jobbsammenheng, men blant vinnerne av \u00e5rets Det nytterpriser lot det seg ikke skjule, og jeg tror hjertet er en n\u00f8dvendig og undervurdert kvalitetskraft i alt fornyelsesarbeid. Takk\\! Helseminister Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten N\u00e6rhet, kommunikasjon og engasjement - Nok en gang har vi verdige vinnere av prisen. Nok en gang har vi hatt en mengde flotte s\u00f8kere. Nok en gang f\u00e5r vi klare bevis for at det nytter. Det er som regel to r\u00f8de tr\u00e5der i de fleste Det Nytter-priss\u00f8kernes beskrivelser av prosjektene sine: Den ene er n\u00e6rhet til og kommunikasjon med brukerne, medmennesker som trenger assistanse, og den andre er engasjement hos personalet. N\u00e5r gode tiltak settes i verk og lykkes, da veves tr\u00e5dene sammen og utl\u00f8ser kreativitet og samarbeidsglede. \u00c5rets seks prisvinnere og \u00f8vrige 133 s\u00f8kere er gode eksempler p\u00e5 dette. De gir h\u00e5p om at det i Helse-Norge fortsatt vil skapes gode relasjoner gjennom n\u00e6rhet og engasjement. Det er de viktigste forutsetningene for at vi skal kunne oppretteholde og videreutvikle et best mulig helse- og omsorgstilbud for flest mulige. Gratulerer med god innsats\\! Leder i KS, Halvdan Skard Det nytter prisen 2005 Det nytter-prisen deles ut til personer eller milj\u00f8er som har st\u00e5tt for nyskapende tiltak innenfor helse- og sosialsektoren. Juryen legger vekt p\u00e5 brukerorientering, samarbeid over fag-, niv\u00e5- og etatsgrenser, samt god utnyttelse av ressursene. Skriv en kort s\u00f8knad, maksimalt fire A4-sider, og send s\u00f8knaden i to eksemplar til: Sosial- og helsedirektoratet, Postboks 8054 Dep, 0031 OSLO. Merk konvolutten: Det nytter-prisen 2005 (med forbehold om bevilgning). Etterbestilling Offentlige etater kan bestille flere eksemplar fra: Sosial- og helsedirektoratet Trykksakekspedisjonen, Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Telefon: Telefax: E-post: S\u00f8knadsfristen er 15. november Bestillingsnr. IS\n\n\n\n4 - En stor forbedring, sier Erik Jakobsen, en av dem som har brukt selvdialysen siden november i fjor. 1. PRIS TIL ULLEV\u00c5L UNIVERSITETSSYKEHUS HF Selvdialyse - en ny f \"Selvdialysesenteret representerer et paradigmeskifte. Den skal drives som en servicestasjon. Her skal pasienten v\u00e6re kunden og eksperten og personalet ekspert p\u00e5 oppl\u00e6ring og tilrettelegging\". Vidar K\u00e5rikstad, prosjektleder. Selvdialysesenteret ved Ullev\u00e5l Universitetssykehus er nyskapende og framtidsrettet, og den f\u00f8rste i sitt slag i Norge. Her er pasienten den handlende, og helsearbeideren den r\u00e5dgivende og st\u00f8ttende. Hver pasient l\u00e5ser seg inn i de trivelige lokalene med sitt eget n\u00f8kkelkort. Logger seg f\u00f8rst inn i skranken, finner s\u00e5 sin dialyseplass, henter sitt dialyseutstyr og kobler maskinen. Mat hentes fra en lekker buffet der alt er lagt til rette for riktig ern\u00e6ring, god smak og appetittvekkende anretning. Gjennomtenkt hygiene gj\u00f8r at hver pasient bare ber\u00f8rer egen mat. Ved dialysestasjonen kan pasienten koble opp sin b\u00e6rbare PC. Her kan job- ben gj\u00f8res, e-post sendes, informasjon opps\u00f8kes eller ren underholdning hentes fram. Trengs det hjelp, er kvalifisert personale alltid i n\u00e6rheten. \u00d8nsker pasienten \u00e5 snakke med en lege, blir dette avtalt. Undervisning om egen sykdom, ern\u00e6ring, aktivitet etc. tilbys p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Organiseringen med fire og fire dialysestasjoner samlet, gir mulighet for gruppeutveksling av erfaringer. Undervisningsgrupper kan organiseres med kostholdsekspert, lege, sosionom eller andre aktuelle yrkesgrupper i eget undervisningsrom. M\u00e5let for enheten er at hver pasient skal bli ekspert p\u00e5 sin egen sykdom, og gjennom kunnskap, mestring og selvstendighet f\u00e5 en hverdag med best mulig livskvalitet. Rask realisering Bakgrunnen for det nye senteret, var et sterkt \u00f8kende behov for dialyse som bare ser ut til \u00e5 akselerere. Veivalget ble styrt av \"Lov om spesialisthelsetjeneste\" sitt krav om \"Oppl\u00e6ring av pasienter og p\u00e5r\u00f8rende\", erfaringer fra sykehusets \"Nyreskole\" og et \u00f8nske om \u00e5 skape et mer pasientorientert og brukervennlig opplegg. Inspirasjon ble hentet fra studiebes\u00f8k ved Selvdialysesenteret i Kungsholm i Stockholm, og Limited Care unite i Fredriksberg i K\u00f8benhavn. Vi spurte dem hva de var mest forn\u00f8yde med, og hva de ville ha gjort annerledes n\u00e5, og s\u00e5 bygget vi p\u00e5 det, sier Vidar K\u00e5rikstad, som har v\u00e6rt prosjektleder for oppbyggingen av dialysesenteret. Klarsignal for arbeidet med \u00e5 utrede 4\n\n\n\n5 mulighetene ble gitt h\u00f8sten 2002 med styrevedtak juni Allerede i februar 2003 la en tverrfaglig gruppe fram sitt forslag, og 18. juni 2003 ble de f\u00f8rste fire nye plassene for hemodialyse tatt i bruk. Samarbeid Senteret er en kompleks sammensetning med strenge krav til hygiene og sikkerhet. Skal alle hensyn bli tatt, m\u00e5 mange faggrupper involveres s\u00e5 tidlig som mulig. Den korte prosjekteringsperioden gjorde at ikke alle kom med fra begynnelsen. Det gjorde at vi m\u00e5tte foreta noen endringer, men vi valgte \u00e5 gj\u00f8re det for \u00e5 f\u00e5 best mulig resultat, sier prosjektlederen. - Vi har virkelig arbeidet sammen. Fra kj\u00f8kkenet blir vi ofte ikke spurt om noe f\u00f8r alt er p\u00e5 plass, og det blir forventet at vi skal komme med maten, sier Else Nielsen som er postvertleder. Her har vi v\u00e6rt med \u00e5 bestemme utstyr og plassering av dette. Vi har planlagt riktig kosthold, og hvordan det skulle presenteres. Vi vil ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 undervise om kosthold. Det er flott for oss \u00e5 f\u00e5 kontakt med pasientene, f\u00e5 h\u00f8re deres reaksjoner og oppfatninger. N\u00e5 kan vi bruke denne avdelingen som demonstrasjon for andre. - Ogs\u00e5 vi kommer vanligvis inn i planlegog f\u00f8lger med p\u00e5 prosessen. Her er roligere enn p\u00e5 den gamle avdelingen, og jeg f\u00e5r bedre kontakt med pleierne. Tida g\u00e5r fortere n\u00e5r jeg kan koble til PC-en eller h\u00f8re radio. Jeg har ogs\u00e5 fylt ut et skjema om hva jeg er interessert i \u00e5 l\u00e6re, og p\u00e5 hvilken m\u00e5te jeg \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re det. Dette er et godt tilbud, og jeg ser fram til \u00e5 oppleve hvordan det utvikler seg videre. Kostnader og utvikling P\u00e5 selvdialysesenteret er det en pleier per fire pasienter, mot en per to p\u00e5 den vanlige avdelingen. Det betyr innsparing p\u00e5 l\u00f8nnskostnader. Erfaringer fra Stockholm og K\u00f8benhavn viser at pasienter i slike enheter utvikler ny kunnskap, kompetanse og tar mer ansvar for egen situasjon. Det har betydning b\u00e5de for den enkeltes livskvalitet, og for helsevesenets kostnader. Oppl\u00e6ringsprogrammet v\u00e5rt er gjennomg\u00e5tt av to pasientrepresentanter, og vi vil v\u00e6re lydh\u00f8re for nye endringsforslag, sier Torgunn Hauge som er avdelingssykepleier for den nye enheten. - Vi \u00f8nsker \u00e5 dele erfaringene v\u00e5re med andre, og vi tar m\u00e5l av oss til \u00e5 bli et kompetansesenter i Norge. Visjonen er \u00e5 samarbeide med eventuelle nye dialyse- Dette er prosjektet Et eget senter med plasser hvor pasienter kan ta ansvar for store deler av sin egen dialyse. Pasientene velges ut blant de friskeste og f\u00e5r oppl\u00e6ring i bruk av dialyseutstyr, egen sykdom, hygiene, kosthold og fysisk aktivitet med tanke p\u00e5 \u00f8kt trivsel og mestring for den enkelte. Ogs\u00e5 tilbud om oppl\u00e6ring av p\u00e5r\u00f8rende. Dialyseplassene gir mulighet for tilkobling til Internett. Slik kan pasientene jobbe, s\u00f8ke kunnskap eller underholdning under dialysen. Grupper p\u00e5 fire gir mulighet for erfaringsutveksling. Eget undervisningsrom for gruppeundervisning. Sunn mat i tilrettelagt buffet. Erfarne pleiere alltid p\u00e5 vakt. Krever halvparten s\u00e5 mye personale som vanlig dialyse. Et milj\u00f8 for l\u00e6ring og utvikling for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og mange faggrupper, og en stimulans for nasjonalt, nordisk og internasjonalt samarbeid. rihet for pasientene gingen altfor seint, sier hygienesykepleier Mette Rasch. Da m\u00e5 vi ofte si at loven krever det gjort slik og slik. Det blir fordyrende og forsinkende i etterkant. Her har virkelig alles kunnskap blitt tatt p\u00e5 alvor. - I planarbeidet har det v\u00e6rt folk med fra Medisinsk divisjon, Eiendomsavdelingen, Seksjon for sykehushygiene, Seksjon for intern service, Hovedkj\u00f8kkenet, Sikkerhetsavdelingen og IT-avdelingen, opplyser K\u00e5rikstad. Godt forn\u00f8yd Erik Jakobsen er en av dem som tok det nye senteret i bruk f\u00f8r offisiell \u00e5pning. Jeg har v\u00e6rt her fra november, og er i dialyse fire timer tre ganger hver uke. N\u00e5r s\u00e5 stor del av dagene g\u00e5r med til dialyse, sier det seg selv hvor viktig trivsel og selvstendighet blir. N\u00e5 kobler jeg opp maskinen, men jeg f\u00e5r hjelp til \u00e5 koble meg til. Jeg kjenner funksjonene sentra hvor som helst i Norge via videokonferanseutstyr. Tenk den innsparing i reisetid dette ville kunne inneb\u00e6re i landskommuner. Samtidig \u00f8nsker vi \u00e5 ta initiativ til et nordisk nettverk p\u00e5 omr\u00e5det, og ta aktivt del i utviklingen internasjonalt, sier en stolt og ambisi\u00f8s prosjektleder. M\u00e5let er at dette skal bety en kvalitetsheving for pasientene, og bli et spennende sted for l\u00e6ring og utvikling for mange faggrupper. Vidar K\u00e5rikstad, tlf Tett samarbeid gjennom hele prosessen har gitt et godt resultat og et positivt klima for videre samarbeid, mener (fra venstre) Mette Rasch, hygienesykepleier, Else Nielsen, postvertleder, Torgunn Hauge, avdelingssykepleier, Wenche Svendsen, hygienesykepleier og prosjektleder Vidar K\u00e5rikstad. 5\n\n\n\n\n\n7 selv sier: 12 \u00e5r ned, og 4 \u00e5r opp. Han har f\u00e5tt god hjelp her, til \u00e5 mestre b\u00e5de rustrangen og \u00f8konomien sin, men det er ikke alltid lett \u00e5 ta hensyn til de andre. Jeg blir irritabel n\u00e5r jeg er n\u00f8ktern og andre ruser seg. Men s\u00e5 m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at slik er jeg ogs\u00e5. Alle angrer det de gj\u00f8r n\u00e5r de er rusa. - At vi ikke har krav til rusfrihet, er vanskelig, men n\u00f8dvendig, skyter Thove inn, - men det er ikke lov \u00e5 ruse seg p\u00e5 huset eller \u00e5 oppbevare rusmidler her. - Jeg ruser meg mye mindre n\u00e5, og jeg har kontakt med s\u00f8stra mi og med tante og onkel. De venta i to \u00e5r f\u00f8r de ville ha kontakt, for de stolte ikke p\u00e5 meg, forteller Thomas. Skal jeg bli et bedre menneske, trenger jeg kj\u00e6rlighet, legger han ettertenksomt til. Thomas er musiker og dikter. Han har laget en CD med egne tekster og melodier der han forteller om sine erfaringer. N\u00e5 er han i sving med en ny. - Jeg har ogs\u00e5 forandret meg, sier Sverre Lauritzen. Jeg er mer ydmyk og ikke s\u00e5 stor i kjeften. I stedet for \u00e5 hate og v\u00e6re forbanna, s\u00e5 f\u00f8ler jeg glede, og han smiler stort og ser overrasket ut over sitt eget utsagn. Sverre arbeider p\u00e5 en ASVO-bedrift for tiden, noen timer noen dager i uka. Han g\u00e5r p\u00e5 metadon og syns livet er fint. Prim\u00e6rkontaktene reiser bort og har planleggingsdager en gang i halv\u00e5ret. I tillegg har de veiledning. Den er n\u00e5 Thove ansvarlig for, etter valg fra de andre, og etter at de pr\u00f8vde ekstern veiledning et halvt \u00e5r. Hun er tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnet etter behov, forteller Bjarne. Det g\u00e5r helt greit. Behovet har avtatt etter hvert, sier Thove. Men dette er en kj\u00e6rlighetshistorie, innr\u00f8mmer hun, - det m\u00e5 v\u00e6re lidenskap til stede. Den proffe avstanden m\u00e5 du avskrive. Dette er prosjektet Skien kommune har fra 1999 hatt et boprosjekt for 5 mennesker med dobbeltdiagnose. Alle har egen leilighet, samt fellesarealer. Boligen er d\u00f8gnkontinuerlig bemannet med minimum 2 personer. Toleransegrensen er h\u00f8y, men det er ikke lov \u00e5 ruse seg eller oppbevare rusmidler. Det drives systematisk sosialt endringsarbeid basert p\u00e5 beboernes egne \u00f8nsker. Metodikk - Vi driver systematisk oppgaveorientert endringsarbeid, sier Thove, - og vi baserer oss p\u00e5 beboernes egne \u00f8nsker om forandring. Hver av beboerne har sin prim\u00e6rkontakt, og det legges en ukeplan som de jobber med n\u00e5r de sj\u00f8l vil. Satsingsomr\u00e5dene er botrening, sysselsetting, aktiviteter og rusmestring. Aud, som har ansvaret for botreninga, forteller at for mange var bare det \u00e5 dekke et bord eller \u00e5 spise sammen med andre, en p\u00e5kjenning. Ogs\u00e5 rusmestring er tilpasset den enkelte og kan bety \u00e5 drikke fire pils i stedet for 14. Blant aktivitetene er turer og feiringer viktig. \u00c5 feire, for eksempel en f\u00f8dselsdag, setter i sving sterke f\u00f8lelser, og det skal trening til \u00e5 mestre f\u00f8lelser. - N\u00e5r jeg ser hvor mye vi tar for gitt i livene v\u00e5re, og hvor lang vei det er for andre \u00e5 g\u00e5, da blir jeg ydmyk, sier Tore Haukvik, helse- og sosialsjef i Skien kommune. Viktig er personalgruppas n\u00e6rhet og samarbeid. De fleste har v\u00e6rt med fra start, og sykefrav\u00e6ret er p\u00e5 4,2%\\! - I stedet for \u00e5 hate og v\u00e6re forbanna, hender det n\u00e5 at jeg f\u00f8ler glede, sier Sverre Lauritzen, en av beboerne. \u00d8konomi I Bygg 8 er det 10,6 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 20 personer. Det koster ca. 4-5 millioner per \u00e5r, sier Haukvik. Det er dyrt for en kommune, og politikerne har ogs\u00e5 hatt Bygg 8 oppe n\u00e5r budsjettet diskuteres, men ingen vil \u00f8delegge det. Jeg syns det er fint at vi snakker om det. Haukvik er glad for at staten n\u00e5 skal sterkere inn i rusomsorgen. Vi m\u00e5 hjelpe hverandre \u00f8konomisk. Det er forsikringsselskapene, politiet og rettsvesenet samt psykiatrien som har tjent p\u00e5 Bygg 8 hittil. Skien planlegger n\u00e5 lignende tiltak for 12 nye personer. Thove Berger, tlf.: Thomas Smith har laget en CD med egne l\u00e5ter basert p\u00e5 sine erfaringer som rusmisbruker. Han er n\u00e5 i gang med CD nr.2. Beboeren har prim\u00e6rkontakt med ansvar for tiltaksplan, koordinering av hjelpetiltak og oppretting av ansvarsgruppe der fastlegen deltar. I disse \u00e5rene har alle fem hatt ei seng \u00e5 sove i. Alle sier at de f\u00f8ler trygghet. Leilighetene blir holdt i orden med litt hjelp. Innleggelsene i psykiatrisk institusjon er redusert med 80%, og ingen har f\u00e5tt nye dommer. Alle har spist minst ett skikkelig m\u00e5ltid hver dag, opplevd bedre mestring av b\u00e5de rus og psykisk lidelse og v\u00e6rt periodevis i arbeid. Bedre samarbeid med ulike hjelpere har gitt et bedre tilbud. Alle har kontakt med familiene sine. Opplegget koster ca. 4-5 millioner kroner. Til sammenligning koster det ca. 1 million per \u00e5r \u00e5 ha en aktiv rusmisbruker g\u00e5ende ute i samfunnet. 7\n\n\n\n8 Fritjof Olsen har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus, og b\u00e5de han og kona, Nelly, er godt forn\u00f8yde med tilbudet ved S\u00f8bstad sykehjem. 2. PRIS TIL TRONDHEIM KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL HF En kreativ mellomstasjon Et tett og forpliktende samarbeid har f\u00f8rt til opprettelsen av en Intermedi\u00e6ravdeling, en mellomstasjon mellom sykehus og hjem, i Trondheim. Avdelingen tilbyr oppf\u00f8lgende behandling og god pleie slik at eldre mennesker skal bli i stand til \u00e5 dra hjem til egen bolig etter et sykehusopphold. Bedre for pasientene, billigere for samfunnet og mindre overbelegg p\u00e5 avdelingene ved sykehuset er resultatet. Samarbeid, forankret p\u00e5 h\u00f8yeste plan b\u00e5de i kommunen og p\u00e5 sykehuset, og som involverer fagfolkene, er n\u00f8kkelen til suksess. Det forteller de to som har hovedansvaret for nyskapningen p\u00e5 S\u00f8bstad Sykehjem, kommuneoverlege Helge Gar\u00e5sen ved r\u00e5dmannens stab i Trondheim, og Rolf Windspoll, samhandlingssjef ved St. Olavs Hospital, knyttet til administrerende direkt\u00f8rs stab. Samhandlingssjefens stilling er opprettet for \u00e5 gi adresse for alt samarbeid, og tydelig signal om samarbeidets prioritet i sykehusets framtidige strategi. Her de to hovedansvarlige for prosjektet; Helge Gar\u00e5sen, kommuneoverlege i Trondheim (t.v.) og samhandlingsdirekt\u00f8r ved St. Olavs Hospital, Rolf Windspoll, sammen med r\u00e5dgiverne Eva Rinnan og Solveig Sunde. Bakgrunn Eldre mennesker har ofte flere og sammensatte lidelser. Hvis de rammes av en ny sykdom, eller blir verre, da trenger de ofte lenger oppf\u00f8lging, s\u00e6rlig hvis m\u00e5let er \u00e5 komme tilbake til eget hjem. Overfylte sykehusavdelinger er ofte ikke det ideelle tilbudet til disse pasientene. Ca. 40 prosent av alle innleggelser i regionsykehus i \u00e5r 2000 var personer over 67 \u00e5r, og i lokalsykehus var den prosentandelen enda h\u00f8yere. St. Olav Hospital har hatt problem med overbelegg, s\u00e5 behovet for nytenking var absolutt til stede. Pasientene har en lovfestet rett til en sammenhengende behandlingskjede. Dette tok kommunen og sykehuset konsekvensen av. De lagde en avdeling som kunne sluttf\u00f8re behandling som p\u00e5 sykehuset hadde startet, og samtidig tilby mer ro, omsorg og pleie. Tilbudet S\u00f8bstad Sykehjem, som allerede var Undervisningssykehjem og hadde kultur for \u00e5 ta utfordringer, fikk tilbudet. Vi syns det var spennende, sier styrer Birgit Reisch og avdelingsleder Lisbeth Kystad, - men vi stilte krav, for vi s\u00e5 det ville kreve b\u00e5de h\u00f8yere bemanning, mer renhold, flere medisiner og nytt utstyr. For \u00e5 f\u00e5 personalet med, ble det holdt allm\u00f8te. Alle sa ja til \u00e5 delta mot \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og faglig st\u00f8tte. Dette p\u00e5tok sykehuset seg. Rekrutteringen til avdelingen har v\u00e6rt god. Ingen har sluttet, og sykepleiere sp\u00f8r etter jobb her, forteller de to lederne. Kriterier for behandling ved Intermedi\u00e6ravdeling ble laget i samarbeid. Det ble satset p\u00e5 pasienter fra de avdelingene som hadde st\u00f8rst problem med overbelegg, de indremedisinske. Kravet er at pasienten er over 60 \u00e5r, har en akutt forverring av en kronisk sykdom, eller en nyoppst\u00e5tt sykdom med funksjonssvikt, som medf\u00f8rer at han med fordel kan behandles ved avdelingen p\u00e5 S\u00f8bstad. 8\n\n\n\n9 Styrer ved S\u00f8bstad Sykehjem, Birgit Reisch, her sammen med Lisbeth Kystad som er avdelingssykepleier ved Intermedi\u00e6ravdelingen. - Dette m\u00e5tte ikke bli noe B-sykehus, sier Gar\u00e5sen. Nei, de eldre skal ha fullverdig behandling. F\u00f8rst diagostisering og p\u00e5begynt behandling i sykehus, s\u00e5 ferdigbehandling i v\u00e5rt halvannenlinje-tilbud, fullf\u00f8rer Rolf Winspoll. Pasient og p\u00e5r\u00f8rende Det er viktig med god informasjon. En brosjyre ble laget, og det blir holdt m\u00f8te med den enkelte pasient, sammen med p\u00e5r\u00f8rende, der de f\u00e5r mulighet til \u00e5 velge om de vil flytte til S\u00f8bstad. Det er ogs\u00e5 laget skriftlige rutiner for overflytting av pasienter der ansvaret for alle deler er klart definert. Epikrise, sykepleiejournal og eventuelle andre relevante dokumenter skal f\u00f8lge pasienten. Hvis vi er usikre, vet vi hvem vi skal henvende oss til, sier Reisch. Inntrykket er at b\u00e5de pasienter og p\u00e5r\u00f8rende er forn\u00f8yde med tilbudet. Jeg mener dette er et absolutt bedre tilbud enn \u00e5 bli v\u00e6rende i en travel sykehusavdeling, sier Tove R\u00f8sstad, en av de to legene som deler legestillingen p\u00e5 \u00e5tti prosent. Ikke minst fordi vi har meget kompetente pleiere her. Pasientene sier ogs\u00e5 selv at her f\u00e5r de mer ro, og det f\u00f8les godt \u00e5 ha et eget rom. Jus og \u00f8konomi Samarbeid krever ryddighet til ansvar b\u00e5de p\u00e5 det praktiske og det juridiske omr\u00e5det. N\u00e5r pasientene flytter over til Intermedi\u00e6ravdelingen, overtar Trondheim kommune behandlingsansvaret, hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven. \u00d8konomien er et spleiselag. Trondheim kommune dekker det en sykehjemsplass vanligvis koster. Resten dekkes over sykehusets budsjett. Samfunns\u00f8konomisk er dette billigere enn en sykehusseng. Det m\u00e5 komme en finansieringsordning for slike plasser. Vi s\u00e5 behovet for \u00e5 finne l\u00f8sninger n\u00e5, s\u00e5 vi Det er viktig \u00e5 v\u00e6re med i planleggingen helt fra begynnelsen, mener Sigurd Loe Steinshamn og Anja Str\u00f8msnes. har valgt \u00e5 spleise, fordi vi erkjenner at vi har et felles ansvar, sier Gar\u00e5sen. B\u00e5de han og Windspoll mener at erfaringene fra Intermedi\u00e6ravdelingen p\u00e5 S\u00f8bstad kan v\u00e6re med \u00e5 danne modell for lignende avdelinger som det vil bli et \u00f8kende behov for. Evaluering Ordningen med en intermedi\u00e6ravdling er under evaluering. Resultatene vil foreligge i l\u00f8pet av sommeren. Evalueringen vil gi indikasjoner p\u00e5 hvilke muligheter og begrensninger som ligger i \u00e5 behandle pasienter i en intermedi\u00e6ravdeling. Den vil identifisere hensiktsmessige pasientgrupper, vise kriterier for n\u00e5r enkelte pasientgrupper er utskrivingsklare og hvordan kommunikasjonen mellom 1. og 2. linjetjenesten kan bedres. - Vi har erfart at det er viktig \u00e5 la de ulike faggruppene som blir involvert, f\u00e5r v\u00e6re med i planleggingen fra begynnelsen av, sier Sigurd Loe Steinshamn, klinikksjef ved Klinikk for lunge- og arbeidsmedisin. - Det har fungert fint \u00e5 ha sykepleiere og hjelpepleiere inn i sykehuset til oppl\u00e6ring, og n\u00e5r v\u00e5re folk har bes\u00f8kt sykehjemmet. Avdelingen er veldig fleksibel og tilpasser seg de behovene vi melder. De sier ogs\u00e5 fra n\u00e5r de har ledige plasser, forteller Anja Str\u00f8msnes, avdelingssykepleier ved Lungeavdelingen. Bruken av avdelingen er en av faktorene som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 redusere antall korridorpasienter med 36 prosent. Gjennomsnittlig liggetid i Intermedi\u00e6ravdelingen er 18 dager. De fleste har reist hjem, noen f\u00e5 til fast sykehjemsplass og noen har blitt reinnlagt i sykehus p\u00e5 grunn av akutt forverring. Vi har ogs\u00e5 et godt samarbeid med Forvaltningskontoret som legger til rette for tiltak i hjemmet, sier Birgit Reisch. Dette er prosjektet Trondheim kommune og St. Olavs Hospital har i samarbeid \u00e5pnet en Intermedi\u00e6ravdeling med 20 plasser ved S\u00f8bstad Sykehjem. Avdelingen er en mellomstasjon for mennesker over 60 \u00e5r som har v\u00e6rt innlagt ved St.Olavs Hospital, har f\u00e5tt stilt diagnose og startet behandling, men som med fordel kan fortsette behandlingen utenfor sykehuset hvis forholdene er lagt til rette. Pasientene skal hjem n\u00e5r behandlingen er avsluttet, og Intermedi\u00e6ravdelingen samarbeider med kommunens Forvaltningskontor for \u00e5 legge forholdene til rette i hjemmet. Pasient og p\u00e5r\u00f8rende blir informert om tilbudet f\u00f8r eventuell overflytting. Ansvaret for behandlingen hviler p\u00e5 Trondheim Kommune etter overflyttingen. Personalet ved Intermedi\u00e6ravdelingen har f\u00e5tt spesialoppl\u00e6ring ved sykehuset gjennom undervisning og hospitering. Epikrise, sykepleierapport og eventuelle andre relevante dokumenter f\u00f8lger pasienten ved overflytting. Legen som har skrevet under epikrisen, har ansvar for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra legen ved sykehjemmet, og avdelingssykepleier har ansvar for \u00e5 besvare sykepleiefaglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Intermedi\u00e6ravdelingen har to leger i til sammen 80 prosent stilling. Det er utarbeidet kriterier for hvilke pasienter som kan overflyttes, og prosedyrer for hvordan. Pasientgruppen randomiseres for enten overflytting til S\u00f8bstad eller fortsatt sykehusbehandling som et ledd i evalueringen som skal v\u00e6re ferdig i l\u00f8pet av sommeren Tiltaket finansieres ved at Trondheim kommune yter kroner per plass, og sykehuset skyter til kroner. Prisen er h\u00f8yere enn sykehjemsplass, men lavere enn plass p\u00e5 sykehuset. \u00c5rsaken til tiltaket er stadig overbelegg ved St. Olavs Hospital, og tanken om at pasienten kan f\u00e5 en roligere oppf\u00f8lging som er spesielt tilrettelagt for denne gruppa. Rolf Windspoll, samhandlingssjef, tlf e-post: Helge Gar\u00e5sen, kommuneoverlege, tlf e-post: kommune.no 9\n\n\n\n\n\n11 peut og saksbehandler fra trygdekontor. Kreftsykepleier er ansatt delvis som koordinator av r\u00e5dgivningsgruppa og delvis som sykepleier. Gruppa skal kunne tilby den syke den hjelp og st\u00f8tte som er \u00f8nskelig og n\u00f8dvendig. Samarbeidet gj\u00f8r at hver tjenesteyter kan fortelle hvilke tjenester de andre i gruppa kan bidra med, og ogs\u00e5 formidle kontakt. Samordning og kvalitet Tre ulike delprosjekt har tatt for seg hvordan tilbudet om hjelp i hjem og institusjon kan bli best og riktigst mulig. F\u00f8rst kom Samordning og kvalitet i hjemmetjenesten. Dette medf\u00f8rte en felles turnusplan som sikrer forsvarlig kompetanse innen hele hjemmetjenesten. Det f\u00f8rte ogs\u00e5 til ordning med pasientansvarlig sykepleier (PAS) som er pasientens kontakt og talsmann og koordinerer tjenesten ved blant annet samarbeid med pasientens fastlege. PAS har ogs\u00e5 ansvar for at Lov om pasientrettigheter ivaretas. Bemanningsprosjektet har bidratt til en bemanningsplan som sikrer n\u00f8dvendig kompetanse, ivaretar arbeidsmilj\u00f8hensyn og er kostnadseffektiv. Prosjektet er et samarbeid med Norsk Sykepleierforbund Vestfold. Kompetansebehovet blir vurdert ut fra brukerens situasjon. En naturlig f\u00f8lge av disse prosjektene var Struktur og bemanning i institusjon; en videref\u00f8ring av samme tankegang og prinsipper overf\u00f8rt til institusjonstjenesten. Et fjerde delprosjekt, Rom for l\u00e6ring, er en utvikling av studenters kliniske studier i kommunehelsetjenesten, veiledning for praksisveiledere og samrefleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten. Her vil ogs\u00e5 studenter under videreutdanning innen aldring og eldreomsorg bidra med \u00e5 utrede forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som kommer fram i Stokkeprosjektet. Samrefleksjonsgruppene tar opp problemstillinger fra hverdagen. Alle ansatte og studenter p\u00e5 vakt deltar. Utvikling skaper utvikling N\u00e5r det skapes en kultur for forbedring, endring og nytenking, p\u00e5virker dette hverdagen. Ideer om nye forbedringer f\u00f8des av forbedringer som allerede er gjennomf\u00f8rt. Kommunalt tverrfaglig Habiliteringsteam er en nyskaping som skal kvalitetssikre og samordne tjenester for barn og unge med spesielle bistandsbehov. Frivillig arbeid og kultur for p\u00e5r\u00f8rende er et samarbeidsprosjekt med frivillige organisasjoner og interesserte enkeltpersoner. Det skal kartlegge hva som oppleves som gode kulturaktiviteter for eldre innbyggere og igangsette kulturtiltak for p\u00e5r\u00f8rende og pasienter. Prosjektet Tjenestebeskrivelser skal utvikle beskrivelser av helse- og sosiale tjenester etter en felles mal i kommunen. Kommunens tjenester skal defineres tydelig b\u00e5de for brukere, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte. Dette er prosjektet Stokkeprosjektet best\u00e5r av ni enkeltprosjekter og er et samarbeid mellom Stokke kommune, Virksomhet for pleie, omsorg og rehabilitering, og H\u00f8gskolen i Vestfold ved Avdeling for Helsefag. Hensikten med samarbeidet er \u00e5 utvikle tjenestene og kompetansen i kommunen samtidig som h\u00f8gskolen f\u00e5r utviklet sin kompetanse og gitt sine studenter relevant og interessant praksis. Prosjektets leder er ansatt i Stokke kommune og er ansvarlig b\u00e5de faglig og administrativt. H\u00f8gskolen har ansatt to h\u00f8gskolelektorer som har ansvar for studenter i kliniske studier i kommunen. De deltar ogs\u00e5 i delprosjekter og har et spesielt ansvar for prosjekter som utvikler l\u00e6ringsarenaer og kompetanse. Bakgrunnen for de enkelte delprosjektene er problemstillinger og ideer som tjenesteyterne og brukerne kommer med ut fra behov og erfaring. I planleggingen blir det tatt hensyn til overordnede planer og nyere dokumentert kunnskap. De enkelte prosjektene har f\u00f8rt til samarbeid med mange akt\u00f8rer b\u00e5de fra andre kommunale etater, andre organisasjoner og frivillige. Det s\u00f8kes ekstern finansiering av hvert delprosjekt. Alle delprosjektene er praktiske tiltak som fortl\u00f8pende g\u00e5r til politisk behandling og innf\u00f8res som vanlig drift i kommunen. Sykepleiestudenter utf\u00f8rer fordypningsoppgaver innenfor prosjektvirksomheten og dokumenterer p\u00e5 den m\u00e5ten viktige erfaringer som igjen kommer andre til gode gjennom h\u00f8gskolens undervisning. M\u00e5ten prosjektene blir drevet p\u00e5, gir de ansatte i kommunen et kontinuerlig l\u00e6rende arbeidsmilj\u00f8. Prosjektperioden er tre \u00e5r; august 2002 til Noen av Stokkeprosjektets drivkrefter. Bak fra venstre: Kari Rasmussen, virksomhetsleder, Marit Strandquist, prosjektleder, Lise Adal, r\u00e5dgiver ved NSFs fylkeskontor, Ragnhild Thygesen, sykepleier og Astri Mangler\u00f8d Andersson, kreftsykepleier. Foran fra venstre: Signe Vallumr\u00f8d, h\u00f8gskolelektor, Anne Lyberg, h\u00f8gskolelektor, og Inger Johanne \u00d8. Kraver, dekan ved H\u00f8gskolen i Vestfold. Prosjektleder Marit Strandquist, tlf.: E-post: (s\u00f8keord: Stokkeprosjektet) 11\n\n\n\n12 Kulturskolen kan v\u00e6re en viktig medspiller for \u00e5 gi barn og unge et bedre utgangspunkt i livet. Det har et kommunalt samarbeid i Larvik vist. Gjennom kunst og kulturaktiviteter har barn og unge med ulike problem f\u00e5tt hjelp til \u00e5 utvikle seg positivt. Det gjelder \u00e5 l\u00e6re rene ferdigheter, men kanskje enda mer \u00e5 oppleve mestring, glede, aksept og sosial tilh\u00f8righet. Det handler om \u00e5 m\u00f8te dem i hjertet \u00e5 gi dem gode f\u00f8lelser, sier leder av Larvik kulturskole, Odd Terje Lysebo. Kulturskoler finnes i alle kommuner, og skal i prinsippet v\u00e6re \u00e5pne for alle barn og unge. Men det er ikke alle som finner Mads Mangler\u00f8d Johannessen (12) i dyp konsentrasjon over saksofonen og i samspill med kulturskolel\u00e6rer Erik Tangvold. Trommenes velsignelse Vi snakket med en fostermor til tre barn, s\u00f8sken. Da barna kom til henne for fire \u00e5r siden, hadde alle barna store sosiale problem. Vi fikk heldigvis en oppeg\u00e5ende saksbehandler som satte oss i kontakt med dette tilbudet, sier hun. Den minste, 3 \u00e5r, var veldig baby. Nummer to var 4 \u00e5r, hadde lite spr\u00e5k og d\u00e5rlig motorikk. Eldstemann manglet selvtillit, men skapte seg et selvbilde som supermann, og hadde en utagerende oppf\u00f8rsel b\u00e5de p\u00e5 skolen og i nabolaget. Den minste kom i barnehage og fikk samtidig et tilbud i kulturskolens regi. Alle samarbeidet og satte felles m\u00e5l. N\u00e5 fungerer hun godt p\u00e5 skolen, har l\u00e6rt mestring og grensesetting. Fostermor opplever n\u00e5 at skolen f\u00f8lger opp der barnehagen begynte og kulturskolen har 2. PRIS TIL KULTURSKOLEN I LARVIK KUNST GIR fram til skolen; som forst\u00e5r hvilket tilbud det er, eller hvilken glede og nytte de kan ha av den. Mange foreldre har aldri selv dyrket kunst eller kulturakti- HELSE Prosjektet er basert p\u00e5 et tillitsfullt samarbeid mellom mange akt\u00f8rer. Her representert ved (bak fra venstre): Gunbj\u00f8rg Egeland Halvorsen, mor og fostermor, \u00c5se Heib\u00f8, leder av sosialtjenesten, Siv Kari Hanssen, saksbehandler i barnevernet, Gro Karin Erdal, leder av barneverntjenesten, Hanne \u00d8yen Herland, n\u00e6rmilj\u00f8- og nettverkskoordinator, Ingunn Kalsaas, leder av helses\u00f8stertjenesten, Eva M. Hagen, prosjektleder, Roger Wendel, kulturskolel\u00e6rer i slagverk og Odd Terje Lysebo, leder av kultursenteret. Foran: Marie Skeie, kulturskolel\u00e6rer i billedkunst. viteter. De oppfatter ikke tilbudet som noe som ang\u00e5r deres barn. Og der foreldrene ikke er oppmerksomme, der faller ofte barna utenfor og kanskje er det de som trenger det mest. - Vi m\u00e5 finne dem som ikke finner oss. S\u00e5 m\u00e5 vi m\u00f8te dem i hjertet. Der er alle like. Vi skal ikke stille krav til hodet, sier Lysebo. Barna, som er med i prosjektet, vet ikke at de har et spesielt tilbud. De er bare elever ved kulturskolen som alle andre. Elevene Det nytter-magasinet har snakket med, er tilfeldig utvalgte. Vi vet heller ikke hvem som er med i prosjektet. Kanskje er det ett av suksesskriteriene: at tilbudet er ikke-stigmatiserende. fulgt med hele tiden, sier fostermor. Ogs\u00e5 nummer to fikk et tilbud i kulturskolen. Han begynte med maling, men er n\u00e5 mer over p\u00e5 forming, og har laget egne instrumenter og bygget borg. At han f\u00e5r ting til, har gitt ham selvtillit, og han f\u00e5r ros for det han greier, og blir tatt p\u00e5 alvor. Da han s\u00e5 navnet sitt p\u00e5 rulleteksten til en animasjonsfilm, var stoltheten stor, forteller fostermor. St\u00f8rste forandringen har likevel skjedd med den eldste. Han hadde s\u00e5 store problemer at en deputasjon av naboer kom p\u00e5 d\u00f8ra og sa ifra at deres barn ikke fikk v\u00e6re sammen med ham. S\u00e5 kom han p\u00e5 kulturskolen og begynte med trommer. Jeg tror han trommet sinnet og fortvilelsen ut av seg, sier fostermor. N\u00e5 er han som forandret, og ingen andre ekstra tiltak har v\u00e6rt satt inn. Han opptrer for de andre ungene og f\u00e5r ros. Han l\u00e5ner trommene hjem og 12\n\n\n\n13 komponerer egne trommemarsjer og underviser andre unger ute i garasjen. Naboene kjenner han ikke igjen. Han har kamerater, fungerer p\u00e5 skolen og gj\u00f8r lekser. Av og til sier han: \"Mamma, kan du huske hvordan jeg var f\u00f8r?\" Passer barnevernet Dette passer for barnevernet, mener Gro Karin Erdal, leder for barneverntjenesten og medlem av styringsgruppa for prosjektet. Hun forteller at samarbeidet med kulturskolen har gitt barnevernet et l\u00f8ft. Kulturskolen m\u00f8ter barna p\u00e5 en slik m\u00e5te at de finner fram til ressursene sine. Sammenlignet med andre virkemidler er det ikke dyrt, og vi ser resultatene fort, sier hun. Medarbeiderne v\u00e5re kommer oppgl\u00f8dde tilbake og forteller at dette virker, og foreldrene er positive. Opplegget er basert p\u00e5 selvkost. M\u00e5 vi for eksempel leie inn en ekstra l\u00e6rer i en periode, s\u00e5 dekker barnevernet det, skyter prosjektleder Eva M. Hagen inn. Hjertesak - For meg har dette blitt en hjertesak, sier Marie Skeie, kulturskolel\u00e6rer og billedkunstner. Hun har jobbet ved Kulturskolen i fire \u00e5r. Det beste er nettopp det \u00e5 jobbe med hjertet \u00e5 bruke masse f\u00f8lelser, mener hun. Jeg ser tr\u00f8tte unger komme. Kanskje er de litt sinte. Vil ikke. Men s\u00e5 snur det, og de er glade n\u00e5r de g\u00e5r. Nesten alle sier at de ikke kan tegne n\u00e5r de kommer. Animasjonsfilm er ogs\u00e5 et av tilbudene ved kulturskolen. Her er animasjonsgruppa i arbeid rundt bordet. Fra venstre: Sondre Hermansen (12), Per Svolsbru (13), Regine Johansen R\u00f8d (13), Julie L\u00f8vland Jensen (12) og Maibritt Norin Hagen (12). Derfor er det s\u00e5 morsomt at det g\u00e5r s\u00e5 fort framover, fortere enn b\u00e5de de og jeg venter, sier hun. Roger Wendel har v\u00e6rt l\u00e6rer i slagverk i 10 \u00e5r. Ogs\u00e5 vi jobber p\u00e5 det emosjonelle planet med farge, form og f\u00f8lelser, sier han. Fokus er satt p\u00e5 musikken. Jeg har hatt elever som har v\u00e6rt p\u00e5 kanten til uheldige milj\u00f8, men de har valgt musikkmilj\u00f8et og oss. Lykkelig saksbehandler Kulturskolen er sv\u00e6rt fleksibel og har engasjerte medarbeidere, hevder Siv Kari Hanssen, saksbehandler i barnevernet. Som saksbehandler i samarbeidet beskriver hun barnet, og s\u00e5 kommer kulturskolen med forslag til tiltak. Sammen setter de m\u00e5l for halv\u00e5rsbolker. M\u00e5lene kan v\u00e6re \u00e5 fungere bedre sosialt, mestre oppgaver og situasjoner og f\u00e5 \u00f8kt selvbilde. Resultatene jeg ser, gj\u00f8r meg lykkelig, sier hun, - og utviklingen viser seg ogs\u00e5 p\u00e5 andre livsarenaer. Samtlige av samarbeidspartnerne er enige om at de \u00f8nsker \u00e5 utvide og videreutvikle samarbeidet, og at dette m\u00e5 bli et permanent tiltak. De vil gjerne bidra med hjelp til andre som \u00f8nsker \u00e5 starte opp lignende virksomhet. Dette er prosjektet Et tverrfaglig prosjekt som er rettet mot barn og unge i risikosonen for \u00e5 utvikle problematferd. Samarbeid mellom barnevern, sosialtjeneste, helses\u00f8stertjeneste, Norskskolen, skoler i sentrum og Larvik kulturskole. Prosjektet har tiltak for enkeltpersoner og for grupper. Barnet/ungdommen med ulike problem, f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta i en av kulturskolens aktiviteter. Tilbudet blir tilpasset den enkeltes interesse, evner og \u00f8nsker. Utgangspunktet er \u00e5 gi barnet/ungdommen positive f\u00f8lelser og opplevelser som mestring, glede, deltakelse og tilh\u00f8righet. Det samarbeides med foreldre og fagpersoner fra barnevern, sosialtjeneste, skoler og helses\u00f8stertjeneste. Kulturskolen lager et tilbud p\u00e5 bakgrunn av informasjon. Tiltaket blir evaluert ut fra omforente m\u00e5l etter en avtalt periode. Tilbudet kan n\u00e5r som helst endres. Er det behov for ekstramidler, for eksempel til en ekstra l\u00e6rer, ytes dette fra barnevern eller sosialtjeneste. Barnet f\u00e5r tilbudet, men vet ikke selv at det er et spesielt tilbud for ham eller henne. Eva M. Hagen Tlf.: eller Siri Willock Moland (13 \u00e5r) er ivrig i malergruppa. Der har hun v\u00e6rt med i omtrent et halvt \u00e5r. Hun begynte der fordi hun h\u00f8rte at de l\u00e6rte mye. Siden hun er spesielt interessert i tegning og maling, meldte hun seg p\u00e5. Og ryktene snakket sant. Siri syns hun har l\u00e6rt utrolig mye p\u00e5 kort tid, og hun kommer helt sikkert til \u00e5 fortsette i gruppa. I dag trenes det p\u00e5 \u00e5 se og gjengi. Hun har et speil som hun bruker for \u00e5 kunne tegne sitt eget ansikt 13\n\n\n\n14 Elena Noste, russer gift i Norge, arbeider som renholder samtidig som hun utdanner seg til hjelpepleier. M\u00e5let, en gang i framtida, er \u00e5 bli sykepleier. En verdig alderdom m\u00e5 prioriteres mener, fra venstre, pleie- og omorgsleder Emmy Store Larsen, r\u00e5dmann Stian Lindg\u00e5rd og ordf\u00f8rer Ann Jorid Henriksen. All mat blir laget p\u00e5 eget kj\u00f8kken. Her renholder og kokk, Marit Guttormsen, og assistent Gina Gaski. I dag st\u00e5r lapskaus av reinkj\u00f8tt p\u00e5 menyen. 2. PRIS TIL UNJ\u00c0RGGA GIELDA/NESSEBY KOMMUNE I FINNMARK Det er noe med h S\u00f8knad om hjemmehjelp og hjemme sykepleie blir behandlet innen en uke. Ingen ventetid for institusjonsplass. Beboerne p\u00e5 sykehjemmet st\u00e5r opp og legger seg n\u00e5r de vil, og spiser n\u00e5r de har lyst p\u00e5 mat. Alle ansatte, fra vaktmester til styrer, deltar i studiesirkler om eldreomsorg. All mat lages p\u00e5 eget kj\u00f8kken. Personalet best\u00e5r av mennesker fra seks ulike land. Dette regnes som en berikelse, ikke et problem. B\u00e5de gammellensmannen, Nils Banne, og kosekatten Jussi, liker best \u00e5 ta middagsluren p\u00e5 sofaen i stua der de andre er. \"God pleie- og omsorg i kommunehelsetjenesten er hele tiden en utfordring. Mennesker som er blitt gamle og trenger hjelp, er like mye individer som da de var yngre. \u00c5 m\u00f8te den enkelte hjelpetrengende som individ, \u00e5 skape et sykehjemsmilj\u00f8 som er \u00e5pent og inkluderende i forhold til det som foreg\u00e5r i samfunnet rundt, og \u00e5 kunne tilby hjemmetjenester n\u00e5r behovet melder seg, er flott. Nesseby kommune i Finnmark gir et tilbud til sine brukere som er forbilledlig. Med en to-spr\u00e5klig kommune makter de ogs\u00e5 alltid \u00e5 ha begge spr\u00e5k representert ved personalet som er p\u00e5 vakt, og det \u00e5 ha seks ulike nasjonaliteter i personalgruppen blir oppfattet ikke som et problem, men som en berikelse. Dette vitner om en holdning og en respekt for den enkelte bruker og den enkelte av personalgruppa som setter sitt preg p\u00e5 praksisen i dagliglivet.\" Dette sier Det nytter-juryen i sin begrunnelse for \u00e5 gi en 2.pris til Nesseby Helsesenter. Nesseby kommune ligger innerst i Varangerfjorden med armene strakt ut p\u00e5 begge sider av fjorden. Kommunen har 920 innbyggere, et areal p\u00e5 1442 kvadratkilometer eller vel tre ganger s\u00e5 stort som Oslo tre, sm\u00e5 bygdesenter og mange gamle i befolkningen. Budsjettet i 2003 var p\u00e5 vel 11.5 millioner kroner for Pleie- og omsorgsektoren, eller ca. en fjerdedel av det totale kommunebudsjettet. Dette forteller om store utfordringer. Krumtappen Alle pleie- og omsorgstjenester i kommunen styres fra Helsesenteret som ledes av kommunelege og pleie- og omsorgsleder. Helsesenteret inneholder legesenter med laboratorium, jordmor- og helses\u00f8stertjeneste, tannlege samt alders og sykehjem. I alders- og sykehjemmet finnes fire plasser p\u00e5 skjermet enhet, 13 sykehjemsplasser, to avlastningsplasser, en sykestueplass samt dagplasser etter behov. Avdeling for \u00e5pen omsorg, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og ambulerende vaktmester er ogs\u00e5 knyttet til senteret. I tillegg har kommunens frivillige organisasjoner faste m\u00f8tedager der, og finstua l\u00e5nes ut gratis til familiefester, f\u00f8dselsdagsfeiringer, begravelser osv. Blodp\u00f8lse og b\u00e5lplass P\u00e5 institusjonen f\u00e5r alle st\u00e5 opp og legge seg n\u00e5r de \u00f8nsker. De spiser n\u00e5r de er sultne. Maten er tradisjonell med hjemmelaget fiskemat og blodp\u00f8lse av rein- 14\n\n\n\n15 Fire av de seks nasjonalitetene som arbeider sammen. Fra venstre Marit Guttormsen fra Finland, Wenche Ellingsen, same fra Norge, Gemma Lassander fra Filipinene og Elena Noste fra Russland. blod. Vi er i gang med et prosjekt der vi skal lage b\u00e5lplass ved fjorden, ha b\u00e5t som kan tj\u00e6rebres av de som orker det, garn kan b\u00f8tes og tradisjonsmat lages. Slik vil vi ta vare p\u00e5 minnene hos de gamle og bevare sj\u00f8samiske tradisjoner for de yngre. B\u00e5de Sametinget og kommunen har st\u00f8ttet med penger, og p\u00e5r\u00f8rende bidrar med dugnad, sier styrer Emmy Store Larsen. Mange nasjoner - 70 prosent av befolkningen er to-spr\u00e5klige med b\u00e5de norsk og samisk, forteller ordf\u00f8rer Ann Jorid Henriksen. - N\u00e5r de blir gamle, er det barndommens spr\u00e5k, samisk, som kommer fram. Derfor s\u00f8rger oldningene vi alltid for \u00e5 ha minst en samisktalende p\u00e5 vakt, sier Store Larsen. Seks ulike nasjonaliteter er representert i personalgruppa p\u00e5 Helsesenteret. Beboerne syns det er fint at v\u00e5re nye landsmenn har f\u00e5tt seg arbeid, og utdanningsiveren hos v\u00e5re ansatte er stor. I tillegg til studiegrupper, der alle deltar, er flere engasjert i \u00e5 ta utdanning som hjelpepleier. Plass for puddel De lange avstanden skaper utfordringer. I ei lita bygd bor en gammel mann p\u00e5 snart 80 \u00e5r som den eneste fastboende med 7-8 km til n\u00e6rmeste nabo. Han har trygghetsalarm samt bes\u00f8k av ambulerende vaktmester og hjemmehjelp. Det tar en time fra alarmen g\u00e5r til hjelp kan v\u00e6re p\u00e5 plass. Men slik \u00f8nsker han \u00e5 ha det. En gammel mann m\u00e5tte flytte p\u00e5 sykehjemmet, men han orket ikke flytte fra Hamiid Resan Iran, fra Iran, er tannlege ved Helsesenteret p\u00e5 7.\u00e5ret. Han har tilsyn med tannhelsen b\u00e5de for beboerne og de som f\u00e5r hjemmetjenester. Tannhelsen hos brukerne er storartet, det kan du f\u00e5 skriftlig, sier han. sin beste venn, en gammel puddel. S\u00e5 fikk den bli med. Da mannen ble d\u00e5rligere, ble det skaffet fosterhjem til hunden. Vi har to m\u00e5l for v\u00e5r virksomhet, sier Store Larsen: En trygg og harmonisk bruker, og en trivelig og interessant arbeidsplass. Emmy Store Larsen Tlf.: e-post: Else Savio, 85 \u00e5r, har bodd lenge p\u00e5 sykehjemmet og er s\u00e5re forn\u00f8yd. Her kan hun st\u00e5 opp og legge seg etter eget \u00f8nske. Maten er slik hun er vant med fra f\u00f8r, og den lages i kj\u00f8kkenet ved siden av stua. Dessuten er her alltid noen \u00e5 snakke med, sier hun. 15\n\n\n\n16 Bitteliten p\u00e5 CPAP, ei pustehjelpmaskin som ikke helt tar over pustingen som i respirator, men som hjelper til p\u00e5 en slik m\u00e5te at barnet f\u00e5r utviklet sitt eget \u00e5ndedrett. Dagene er blitt bedre for de for tidlig f\u00f8dte barna og deres foreldre i M\u00f8re og Romsdal. Ved Neonatal Intensiv seksjon p\u00e5 \u00c5lesund Sjukehus er det innf\u00f8rt nye rutiner b\u00e5de for pleiere, leger og bioingeni\u00f8rer. Det har blant annet f\u00f8rt til 50 prosent f\u00e6rre stikk i sm\u00e5 kropper, og antall analyser er redusert med prosent. Begge foto: \u00c5lesund sjukehus Mindre stress og smerte for de aller minste Det tar tid \u00e5 endre p\u00e5 innarbeidede rutiner. Mange av de vante tingene som gjennomf\u00f8res \u00e5r ut og \u00e5r inn stilles det ikke sp\u00f8rsm\u00e5l ved. De bare blir gjort fordi slik har det v\u00e6rt f\u00f8r. - Det taes mange pr\u00f8ver for sikkerhets skyld, for \u00e5 sikre seg selv mot mulige feil, sier avdelingssykepleier Karin S\u00f8rland. Vi har v\u00e6rt gjennom en lang diskusjon med legene om dette, og selvsagt er det lettere for garva overleger enn for ferske assistentleger \u00e5 stole p\u00e5 erfaring. For bioingeni\u00f8rene var det i tillegg til rutine-endringer, sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 overlate til sykepleiere \u00e5 ta pr\u00f8ver som tidligere var forbeholdt folk fra \"labben\". - \u00c5penhet og tett samarbeid rundt barna, de det virkelig gjelder, har hjulpet oss gjennom mange diskusjoner om innarbeidede metoder og revir. N\u00e5 ser alle at barna v\u00e5re, og i tillegg foreldrene, har h\u00f8stet fruktene. Barna utsettes for mye mindre uro og stress, og klarer seg bedre. Drivkreftene - Vi er blitt endringsvillige, sier S\u00f8rland. En sykepleier fra Sverige har v\u00e6rt viktig i v\u00e5r snuoperasjon i forhold til ven\u00f8s blodpr\u00f8vetaking. Videre har flere ressurspersoner i avdelingen v\u00e6rt med p\u00e5 oppstarten av Nidcap utdanning. N\u00e5 tar flere av pleierne her spesialutdanning innenfor individuell neonatal-pleie/nidcap. Kunnskap henter vi blant annet fra Falun og Lund i Sverige. Mye p\u00e5 grunn av disse fagpersonene har n\u00e5 mange barn og foreldre i M\u00f8re og Romsdal f\u00e5tt et bedre liv. Fra venstre: Avdelingssykepleier Karin S\u00f8rland, barnesykepleier og mentor Eva Thor, Randi Synn\u00f8ve Dahl (ikke med p\u00e5 bildet ) og fysiokjemiker Britt Viddal, helt til h\u00f8yre. Den nye metoden er en m\u00e5te \u00e5 kommunisere med det for tidlig f\u00f8dte barnet. M\u00e5let er \u00e5 sikre en bedre og mykere start p\u00e5 livet. Foreldrene skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 delta fra f\u00f8rste stund. - Kort sagt g\u00e5r metoden ut p\u00e5 at barna og deres familie settes i fokus i et milj\u00f8 som skal v\u00e6re \"livmor\"-tilpasset, sier avdelingssykepleier Karin S\u00f8rland. (Mer om innholdet i metoden under \"Dette er prosjektet.\" Avdelingssykepleier Karin S\u00f8rland, tlf: , e-post: Dette er prosjektet Neonatal Intensiv seksjon ved \u00c5lesund Sjukehus har l\u00e6rt av internasjonal forskning og svenske kollegaer. Nye og anerkjente metoder i behandling og oppf\u00f8lging av syke nyf\u00f8dte og for tidlig f\u00f8dte barn og deres foreldre, gir resultater. Det viktigste i den nye hverdagen for de aller minste og skj\u00f8reste er: Redusert stress og smerte Redusert lyd, lysniv\u00e5 og luktinntrykk Reduserte synsinntrykk Forsiktig ber\u00f8ring Fremming av rolig og dyp s\u00f8vn og rolige v\u00e5kne perioder Fremming av b\u00e5ndene mellom foreldre og barn Amerikanske og svenske unders\u00f8kelser viser at systematisk bruk av denne, tilsynelatende enkle metoden, NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program), gir store effekter: Barna har mindre behov for oksygen og respiratorbehandling, de trives bedre og kommer fortere hjem fra sykehus. I tillegg viser forskning at barn behandlet etter denne metoden f\u00e5r mindre adferds- og konsentrasjonsproblem senere i livet. Ei informasjonsbrosjyre er utarbeidet av de ansatte p\u00e5 avdelingen. Den gir innsikt i den nye metoden og hjelper foreldre til \u00e5 f\u00f8re omsorgen videre hjemme. 16\n\n\n\n17 SYKEHUSET TELEMARK Norgesmestere i brystbevarende kirurgi Moderne brystkreftbehandling stiller store krav til samarbeid mellom kirurger, radiologer og patologer. Ikke minst radiologenes rolle er blitt viktig for \u00e5 kunne avgj\u00f8re om et inngrep kan avgrenses eller om hele brystet m\u00e5 fjernes. - I l\u00f8pet av hele 2003 er det bare tatt en \u00e5pen biopsi for \u00e5 skaffe fram en sikker brystkreftdiagnose her hos oss, sier seksjonsoverlege ved Telemark sykehus, Ivar Guldvog. Slik er det blitt fordi radiologene har f\u00e5tt ny apparatur, de har spesialisert seg mer og mer, og patologenes analyser er samtidig blitt tilsvarende sikre. Pasientene spares for un\u00f8dvendig store inngrep med p\u00e5f\u00f8lgende fysiske og psykiske plager. F\u00e5 norske sykehus har perfeksjonert samarbeidet mellom de ulike fagomr\u00e5dene i samme grad og med samme gode resultat som ved Sykehuset Telemark, hevder Guldvog. \"Walk-in clinic\" Organisering er viktig, b\u00e5de for god pasientservice og for effektiv bruk av utstyr og personell. Samarbeidet mellom kirurgisk og radiologisk avdeling p\u00e5 Sykehuset Telemark er en del av grunnlaget for det moderne tilbudet sykehuset har til sine brystkreftpasienter. I 50 prosent av tilfellene er kreftsykdommen avdekket gjennom screeningsprogrammet. Resten er oppdaget av kvinnene selv eller gjennom kliniske unders\u00f8kelser. P\u00e5 sykehusets \"Walk-in clinic\" kan kvinnene komme p\u00e5 dagen og f\u00e5 tatt bilder, stikkpr\u00f8ver og f\u00e5 klinisk unders\u00f8kelse. En annen betydelig forbedring er samlokaliseringen av poliklinikken og sengeavdelingen. Her har sykehuspersonell funnet fornuftige l\u00f8sninger basert p\u00e5 pasienttilfredshetsunders\u00f8kelser, pasientklager og kommentarer. 5. januar 2004 var de bygningsmessige forandringer ordnet, og pasienter og ansatte kunne glede seg over \u00e5 ta i bruk felles arealer. Det er slutt p\u00e5 lange avstander mellom enheter og personell som tar seg av de samme pasientene. Resultatet er mer forn\u00f8yde pasienter og en mer effektiv drift. Den nye fellesavdelingen ble offisielt \u00e5pnet 5. mars. P\u00e5 topp i Skandinavia To store nyvinninger har gitt vesentlige bidrag til en bedre brystkreftbehandling de siste \u00e5rene, sier Ivar Guldvog. Det f\u00f8rste er Vaktpostlymfeknute-teknikken. Det har vist seg at n\u00e5r kreftceller sprer seg til n\u00e6rliggende lymfeknuter, g\u00e5r de til en bestemt lymfeknute f\u00f8rst, og denne har f\u00e5tt betegnelsen Vaktpostlymfeknuten. Teknikken g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne denne spesielle lymfeknuten blant de omtrent 40 andre vi har i armhulen. Til det brukes et radioaktivt stoff og en Geigerteller. Guldvog unders\u00f8kte effekten av den nye behandlingen gjennom den f\u00f8rste kliniske studien i Skandinavia da han var overlege p\u00e5 Rigshospitalet i K\u00f8benhavn i Resultatene var positive og ble underst\u00f8ttet av annen internasjonal forskning. Den nye behandlingen kom til Norge med Guldvog. Av den grunn ble Sykehuset Telemark f\u00f8rste sykehus i landet som tok i bruk denne teknikken. V\u00e5re tall viser at kvaliteten p\u00e5 behandlingen hos oss, m\u00e5lt i p\u00e5viste knuter og andel positive knuter, ligger p\u00e5 topp i Skandinavia, sier Guldvog. Den andre nyvinningen for brystkreftpasientene er tilbudet om brystbevarende kirurgi. Etter en lang utpr\u00f8vingsperiode, p\u00e5 grunn av faglig usikkerhet, er metoden n\u00e5 innf\u00f8rt som standardtilbud i mange land, ogs\u00e5 i Norge. Guldvog forteller at Sykehuset Telemark helt siden 1999 har ligget i den skandinaviske toppen p\u00e5 dette feltet. Resultatene har kommet etter nitid konsentrasjon rundt detaljene, sier seksjonsoverlegen, og viser til et omfattende samarbeid med r\u00f8ntgenpersonalet der det nyeste innenfor bildediagnostikk blir tatt i bruk. Men ogs\u00e5 p\u00e5 det kosmetiske omr\u00e5det har Guldvog og Sykehuset Telemark det aller beste tilbud til brystkreftpasientene. Jeg har utviklet en spesiell teknikk, \"Saltvannsmetoden\". Den g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 fylle hulrom i brystet med saltvann, etter at kreftsvulsten er fjernet. Tidligere har en trodd at dette saltvannet ville forsvinne, men det viser seg n\u00e5 at vannet tilblandes protein og fettstoff fra s\u00e5rveggene. Resultatet er at volumet blir beholdt, og at vann, protein og fett etter hvert omdannes til bindevev. Formen p\u00e5 brystet blir med denne metoden overraskende godt bevart, og det uten ressurskrevende plastiske operasjoner, hevder Guldvog, som kan vise til over to \u00e5rs evaluering. Stjerneformet sykehus Guldvog har arbeidet i flere sykehus og sett enda flere. Han har etter hvert kommet fram til at utformingen har stor innvirkning p\u00e5 effektiv drift og pasienttilgjengelighet. Hans konsept ser slik ut: Nye sykehus b\u00f8r bygges som en stjerne. Sykehus som alt er bygget, b\u00f8r organiseres som om de var bygget slik. Sentralt ligger alle fellesfunksjoner, og alle akuttog serviceenheter. Hvert fagomr\u00e5de har sin etasje med senger og akuttfunksjoner n\u00e6r kjernen, og den polikliniske virksomheten lenger ut i stjernebeina. Fleksibilitet er kjerneordet for god pasientomsorg, og det er helt avgj\u00f8rende at det samme personalet kan ta h\u00e5nd om pasienten innlagt og poliklinisk. Med slike bygg og en slik organisering, mener Guldvog at en kan n\u00e5 b\u00e5de pasientenes \u00f8nskem\u00e5l og helsevesenets behov for maksimal ressursutnyttelse. Seksjonsoverlege Ivar Guldvog Avdelingssykepleier Rosemarie Ditlefsen, tlf: e-post: Foto: Sykehuset Telemark Teamet p\u00e5 Kirurgen-G, endrokin-mamma-avd-medpasient Fra venstre: Mia \u00d8deg\u00e5rden, Elisabeth Gj\u00e6rum, Marianne Svendsen, Nina Podhorny, Ivar Guldvog, Tone Holmberg Tvedt og Rosemarie Ditlefsen 17\n\n\n\n18 Foto: Volda sjukehus Pasienten som l\u00e6remeister Informasjon og oppl\u00e6ring til pasientar og p\u00e5r\u00f8rande, er ei av fire hovudoppg\u00e5ver for sjukehusa, heiter det i den nye lova for spesialisthelsetenesta. Ikkje minst gjeld dette tilbodet til kronikarar. Denne utfordringa har Volda sjukehus tatt, og brukarane sj\u00f8lve spelar ei hovudrolle i \"startpakken for diabetikarar\". I meir enn tre \u00e5r har diabetespoliklinikken, i samarbeid med Norges Diabetesforbund, hjelpt pasientar til betre \u00e5 meistre sjukdommen sin gjennom enkle, men effektive kursopplegg. Brukarar med innsikt i eigen sjukdom og gode pedagogiske evner, har her gjort eit banebrytande Diabetssjukepleiar Marit Dalen Aarseth og pasient Greta Elin Muren. arbeid i kommunikasjonen mellom pasient og hjelpeapparat, skriv avdelingssjef ved medisinsk avdeling, Egil Nordahl, i sitt bidrag til \"Det nytter\"-prisen. Nordahl er sj\u00f8lv fagleg ansvarleg for kursa. I alt har 70 pasientar fr\u00e5 S\u00f8re Sunnm\u00f8re vore p\u00e5 15 timars startkurs i Volda. Kurset inneheld ein enkel gjennomgang av sjukdommen, korleis levem\u00e5te kan innverke p\u00e5 tilstanden, behandlingsmetodar, kontrollar og eigenomsorg. Kursdeltakarane f\u00e5r fri reise, og sjukehuset f\u00e5r refusjon for deltakarane som dagpasientar. Startpakken er og eit samarbeid med prim\u00e6rhelsetenesta, og tar med b\u00e5de type I og II diabetikarar. Gjennom kursa skal diabetespasientane bli betre i stand til \u00e5 klare kvardagen slik at livskvaliteten ikkje blir svekka. Her har fastlegane eit stort oppf\u00f8lgings- og informasjonsansvar, understrekar diabetessjukepleiarane ved poliklinikken. Avdelingssjef Egil Nordahl Tlf: E-post: Inkontinens er et stort problem for mange, ogs\u00e5 barn. Ved Urologisk poliklinikk p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus har de gjennom sju \u00e5r bygd opp en \"Tisseskole\" for barn og unge mellom 3 og 18 \u00e5r. Fram til n\u00e5 har ca. 300 barn f\u00e5tt hjelp med sine problem. Sykepleiere med spesialutdannelse som uroterapeuter har bygd opp tilbudet. Tisseskole i Bergen Tisseproblem er fremdeles tabubelagt, og mange barn i Norge bruker mye energi p\u00e5 \u00e5 holde problemene sine skjult. Forskning viser at inkontinens ogs\u00e5 kan ha sosiale og f\u00f8lelsesmessige konsekvenser. B\u00e5de natt og dag P\u00e5 Tisseskolen er m\u00e5lgruppen barn og unge med ikke-nevrologiske tilstander. Barn som henvises kan ha lekkasje om dagen eller om natta, eller begge deler. Tilleggsproblem kan v\u00e6re urinveisinfeksjoner eller vansker med \u00e5 t\u00f8mme urinbl\u00e6ren. B\u00e5de for barn og p\u00e5r\u00f8rende er dette plagsomme tilstander som ogs\u00e5 kan bli kroniske. Grundig oppl\u00e6ring Barna kommer til poliklinikken til enkeltavtaler, eller til behandling over flere d\u00f8gn. Tilreisende kan da bo p\u00e5 pasienthotellet. Opplegget bygger p\u00e5 en enkel, men grundig oppl\u00e6ring av barna. I tillegg betyr god r\u00e5dgivning og tett oppf\u00f8lging mye for de gode resultatene som er oppn\u00e5dd. Uroterapeutene ved sykehuset er utdannet ved Universitet i G\u00f8teborg eller ved H\u00f8gskolen i Bergen. F\u00f8rst utredning, s\u00e5 trening. Gjennom enkle metoder kan en finne ut hvilken type inkontinens barnet lider av. Mange barn har for eksempel tendens til \u00e5 \"holde seg\" altfor lenge. Et slikt m\u00f8nster er uheldig. Det legges ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 at pasientene forst\u00e5r hvordan kroppen deres fungerer. Slik kan de ta ansvar for egen behandling (biofeedback). Behandlingen best\u00e5r i hovedsak av konservative alternativer, for eksempel bl\u00e6retrening tilpasset det enkelte barn. En periode foreg\u00e5r vannlatingen mer etter klokken enn etter trang. Spesialtilpassede alarmklokker kan v\u00e6re nyttig. Grundig innf\u00f8ring i bruk av hjelpemidler for barn og p\u00e5r\u00f8rende er en viktig for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater. Ro og tid rundt treningssituasjonene er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende. Uroterapi virker I tidsrommet januar 1998 til juli 2000 ble det registrert effekt av uroterapeutisk behandling p\u00e5 31 gutter og 51 jenter. Gjennomsnittsalder p\u00e5 barna var 9,3 \u00e5r. 54 av deltakerne hadde problemer b\u00e5de natt og dag, 27 bare p\u00e5 dagtid og en bare om natten. Behandlingen bestod blant annet i informasjon, instruksjon, regulering av tissem\u00f8nster og rest-urinm\u00e5linger. Unders\u00f8kelsen forteller at uroterapi gir gode resultater hos barn med store inkontinensproblemer. Sikker bedring eller helt helbredelse, ble oppn\u00e5dd hos n\u00e6rmere 95 prosent. Behandlingen tar imidlertid lang tid og er ressurskrevende, skriver uroterapi-teamet i sin \"Det nytter\"-s\u00f8knad. Selvkontroll Viktig ved all uroterapeutisk virksomhet er blant annet at barnet selv styrer sin bl\u00e6re, og ikke omvendt, at bl\u00e6ren t\u00f8mmes helt og at det innarbeides et normalt tissem\u00f8nster. Den aller st\u00f8rste motivasjonen ligger selvsagt i at barnet kan greie \u00e5 holde seg t\u00f8rr b\u00e5de dag og natt. Avdelingssykepleier Tone Hestad Storeb\u00f8. Tlf: E-post: Gode kolleger. Bak fra venstre: Uroterapeut Bj\u00f8rg Hasselg\u00e5rd, avdelingssykepleier Tone H. Storeb\u00f8, uroterapeut Liv Kristin V\u00e5ge og kreftsykepleier Berit Tenold. Foran fra venstre: uroterapeutene Jannike Mohn og Jannicke Frug\u00e5rd. Foto: Haukeland Universitetssykehus\n\n\n\n19 Mange eldre som flytter inn i omsorgsboliger, opplever isolasjon og ensomhet. Kritiske r\u00f8ster hevder at sykehjemsplasser er best for de gamle. Ogs\u00e5 i Kristiansund opplevde kommunen mye kritikk for sin satsing p\u00e5 omsorgsboliger. Svaret ble en milj\u00f8arbeidertjeneste som skaper kontakt mellom beboere og legger til rette for tilgjengelige m\u00f8teplasser. En evaluering fra h\u00f8sten 2000 viser \u00f8kt trivsel og helsegevinster, b\u00e5de fysisk og psykisk. Kristiansund har ca innbyggere. Fra 1997 og fram til i dag har kommunen bygget 107 nye omsorgsleiligheter fordelt p\u00e5 seks ulike steder. Det viste seg ganske fort at beboere hadde behov for kontakt og aktivitetstilbud. Svaret fra kommunen kom allerede i 1998; en milj\u00f8arbeider i 60 prosent stilling ble engasjert. Eksempelet Clausensgata Etter \u00e5 ha spurt brukerne om hva de \u00f8nsket, ble Clausensgatas formiddagskaf\u00e9 etablert med \u00e5pningstid tre dager i uka. Her serveres det kaffe, snitter og vafler til en rimelig pris. Det meste av maten kommer fra et kommunalt dagsenter for funksjonshemmede. Flere av beboerne m\u00e5 hentes til kafeen og f\u00f8lges tilbake til sin leilighet. Noen vil ha kaffematen inn i egen stue. Eldre som bor i omr\u00e5det rundt Clausensgata, er ogs\u00e5 velkommen til en formiddagsprat p\u00e5 kafeen. Milj\u00f8arbeidertjenesten, som etter hvert er utvidet fra en til tre tilsatte, knytter ogs\u00e5 tr\u00e5dene til andre kommunale tjenester og til frivillige organisasjoner. Aller viktigst er kanskje de \u00e5pne linjene mellom milj\u00f8arbeiderne og hjemmetjenestene, ved hjemmehjelpere og hjemmesykepleierne. Kontakten med kommunens vaktmestere er tett, og veien er kort fra behov oppdages og meldes, til hyggelig hjelp er underveis. Biblioteket kommer med b\u00f8ker, lydb\u00f8ker og musikk, og de eldre, som etter hvert har vanskelig for \u00e5 ta seg Ivrige damer kjemper om kulene p\u00e5 formiddagskaf\u00e9en. Foto: G. Bergh Bae. Skaper trivsel i omsorgsboligene fram, kan opprettholde sine interesser der de bor. Fysioterapeuten utarbeider trimprogram som milj\u00f8arbeiderne gjennomf\u00f8rer til livlig musikk. Barnehager med oldebarn, kommer p\u00e5 bes\u00f8k, og gjennom R\u00f8de Kors organiseres bes\u00f8kstjeneste. Modellen fra Clausensgata er overf\u00f8rt til andre anlegg. - Mye av grunnlaget for tryggheten beboerne v\u00e5re f\u00f8ler, er nok at alle har trygghetsalarmer, og at hjemmehjelpsbasene ligger sammen med omsorgsboligene, sier koordinator Gunnvor Bergh Bae. Resultater H\u00f8sten 2000 ble tiltakene i regi av Milj\u00f8arbeidertjenesten evaluert, blant annet ved brukerunders\u00f8kelser. Det var liten tvil da tilbakemeldingene var oppsummert. Milj\u00f8arbeidernes innsats hadde stor verdi for beboerne. Gjennom hyggelig kontakt, organisering av tiltak og vedlikehold av det som settes i gang, er det oppn\u00e5dd helsemessige gevinster, b\u00e5de fysiske og psykiske. Sosialt har milj\u00f8arbeidernes virksomhet ogs\u00e5 f\u00f8rt til mindre ensomhet og mer sosialt liv og vennskapelig kontakt mellom beboerne i kommunens omsorgsboliger. Virksomhetsleder Koordinator Gunvor Bergh Bae Tlf: , E-post: De grep fatt i problemene Pleie- og omsorgstjenesten i Fr\u00f8ya kommune hadde problemer. Endringer var n\u00f8dvendig. En organisasjonsprosess ble startet i Tydelige, positive resultat kan alt dokumenteres. I \"Det nytter\"-s\u00f8knaden blir problemene oppsummert slik: - For store og uoversiktlige enheter - For lite tid til den enkelte bruker - For lite tilgang p\u00e5 kvalifisert personell - Stor gjennomtrekk av ledere, frustrerte medarbeidere og lite fokus p\u00e5 helhetlig tenking - Stort behov for faglig oppdatering, utvikling og oppl\u00e6ring I en omfattende prosess med analyser og diskusjoner, har alle kommet til orde og f\u00e5tt tid til ettertanke. De forandringene som kom ut av prosessarbeidet ble f\u00f8rst igangsatt i januar \"Det er med stor tilfredshet at vi allerede etter noen m\u00e5neders drift kan se tydelige resultater\" - heter det i prosjektrapporten. Forandringsarbeidet ble f\u00f8rst satt i gang p\u00e5 Fr\u00f8ya sykehjem, og de f\u00f8rste effektene kom ogs\u00e5 her: - \u00d8kt trivsel for brukere og ansatte - Brukerne f\u00e5r bedre matlyst fordi ansvaret for mat og milj\u00f8 er desentralisert - Overstyring er blitt til selvstyring - Det er blitt avansementmuligheter for hjelpepleiere - Sykefrav\u00e6ret har g\u00e5tt ned - Det har blitt mindre \"korridorprat\" og flere gode samtaler Den alle st\u00f8rste endringen er at Fr\u00f8ya sykehjem n\u00e5 er inndelt i seks enheter, og at ni av de ti gruppelederne i pleie- og omsorgstjenesten n\u00e5 er hjelpepleiere. I tillegg er sykepleierne i kommunen organisert i en \"pool\" som skal dekke alle sykepleiefaglige oppgaver. For \u00e5 vedlikeholde de gode prosessene i etaten har Fr\u00f8ya kommune g\u00e5tt inn i KSprosjektet \"Flink med folk\", og innledet et samarbeid p\u00e5 pleie- og omsorgsomr\u00e5det med naboen, Hitra kommune. Virksomhetsleder Torhild Borgen Tlf: E-post: 19\n\n\n\n20 \u00c5 v\u00e6re et godt menneske Mye kan skapes av motiverte sjeler. Det har Tverretatlig team i Nesset kommune i M\u00f8re og Romsdal bevist. S\u00f8kelys er satt p\u00e5 \"\u00e5 v\u00e6re et godt menneske\". I l\u00f8pet av ett \u00e5r har alle ungdomsskoleelever deltatt i et helsefremmende og prim\u00e6rforebyggende opplegg med film, samtaler, sang og dikt. I tillegg blei folk flest utfordra gjennom et diskusjons- og folkem\u00f8te. Forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge har st\u00e5tt p\u00e5 dagsorden i Nesset kommune siden det sentrale aksjonsprogrammet Barn og Helse ble startet i Da dette programmet ble avsluttet i 1999, samlet interesserte ansatte fra ulike etater tr\u00e5dene og effektene av det som var gjort. Et tverretatlig team skulle koordinere det videre arbeidet. De ville gjerne videre for \u00e5 styrke den psykiske helsa, spesielt for barn og unge, men ogs\u00e5 for alle de andre i kommunen. Som vanlig, og n\u00f8dvendig, var det noen motiverte sjeler som dro lasset i prosjektgruppa: ei jordmor, to helses\u00f8stre, en rektor og en psykiatrisk sykepleier. 151 unge i 2002 Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober, ble en ekstra inspirasjon for \u00e5 komme i gang med et tilbud til ungdomsskoleelevene, i alt 151 elever fordelt p\u00e5 tre skoler. Tema blei psykisk helse med vekt p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re et godt menneske. Noe av bakgrunnen for valg av tema og m\u00e5lgruppe, var psykiatrisk sykepleiers mange samtaler med voksne mennesker med ulike psykiske plager. Uansett alder kommer fort samtalene inn p\u00e5 hendelser fra barndommen og oppvekst\u00e5rene som har satt sine spor. N\u00e5r slike erfaringer stadig kommer fram, b\u00f8r en kanskje snakke med de unge for \u00e5 forebygge senere problem. Alle p\u00e5 kino Prosjektgruppa ble godt mottatt p\u00e5 skolene og fikk snakke med elevene i klassene. F\u00f8rst bar det p\u00e5 kino for \u00e5 se filmene \"Kroppen min\" av Margaret Olin og \"Vektl\u00f8s\" av Kari Iveland. Etterarbeidet i klassene var en kreativ miks av lys, lyd, ord og f\u00f8lelser. Stearinlys ble tent og lysene dempet. Maria Menas \"My lullabye\" sm\u00f8g seg mykt rundt kantete pulter og usikre elever. Lederne leste dikt av Jan Magnus Bruheim: \"Skal tru om det finst blomar som lengtar der dei st\u00e5r, men bl\u00f8mer fagrast n\u00e5r dei har nokon \u00e5 bl\u00f8me for.\" Elevene styrte Grupper ble satt i gang med samtale-, skrive- og tegneoppgaver. De som ville, viste resultatene p\u00e5 lysark. Informasjon og brosjyrer ble delt ut. Elevene fikk ogs\u00e5 anledning til \u00e5 gi sine tanker og vurderinger av dette opplegget p\u00e5 egne evalueringsskjema. Tillitsvalgte fikk i oppgave \u00e5 diskutere i klassene hvilke tema de syntes var viktigst \u00e5 ta opp. Deres liste besto av blant annet mobbing, spisevansker, sexpress, trakassering, selvmord, stress, problemer hjemme, selvtillit, skoletr\u00f8tthet og usikkerhet i overgangen Tverretatlig helseteam. Fra venstre: Marianne Klokset Asp\u00e5s, Lars Otto Motr\u00f8, Johanne Silset Bakken, Janne Leirstad, Anne Husby, Mary Hartmann- Johnsen, Terje Stolsmo og Arild Svendsen. til videreg\u00e5ende skole. Disse tilbakemeldingene presenterte tillitselevene p\u00e5 et m\u00f8te i Tverretatlig team. Veien videre Inspirert av responsen fra de unge, har Tverretatlig team tatt nye initiativ for \u00e5 videref\u00f8re og utvikle dette opplegget i skolene, i samarbeid med elever og l\u00e6rere. Rollespill er aktuelle virkemidler framover. Men ogs\u00e5 folk flest har nytte av \u00e5penhet omkring v\u00e5r psykiske helse. Et stort, folkelig arrangement ble planlagt og gjennomf\u00f8rt h\u00f8sten Her ble det samarbeid med Mental Helse, Fylkeslegen og lokalt n\u00e6ringsliv. Elever bidro, humor sto sentralt, sammen med sunn mat og drikke. Arrangementet fikk navnet \"Ei sunn sjel i et sunt legeme.\" Tre generasjoner fylte den lokale gymsalen der det ogs\u00e5 var \"rundt bordet filosofi\" i matpausen. Dette arrangementet, sammen med skoleopplegget, vil bli videref\u00f8rt som en del av kommunens satsing p\u00e5 bedre psykisk helse. Fylkeslegen har alt begynt \u00e5 interessere seg for opplegget i Nesset med tanke p\u00e5 spredning til andre kommuner. Marianne Klokset Asp\u00e5s, tlf: Elevbilde fra praktisk tilvalgsfag, som laget en film om spiseforstyrrelser: Foran: Anja Myrvang Bak fra venstre: Thor A, Stavik, Knut D. Langseth, Elisabeth Lundgren, Hans J. R. B\u00f8e, Anita Meisal, Nils E. Eids\u00f8r og Veronica Bers\u00e5s Begge foto: Nesset kommune 20\n\n### Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bj\u00f8rkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe T\u00f8rressen, h\u00f8sten 2014.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5104741e-8ec4-466d-adb3-6189228eb1a3"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2011/06/frste-ordentlige-rose-ut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:28Z", "text": "## onsdag 8. juni 2011\n\n### F\u00f8rste ordentlige rose ut\n\n S\u00e5 var det Louise Bugnet som var f\u00f8rst ute i \u00e5r\\! Jeg oppdaget henne plutselig i kontorhagen i g\u00e5r. Regnv\u00e5t og pjuskete, stakkar, men hun takler faktisk v\u00e5tt v\u00e6r bedre enn de fleste lyse roser. Og hun var fullt utsprunget, s\u00e5 hun hadde garantert \u00e5pnet seg allerede mandag. \n \nLouise ble innkj\u00f8pt som Louis, det var hard debatt om kj\u00f8nnsidentiteten for noen \u00e5r sia. N\u00e5 er det fastsl\u00e5tt at hun er jente, oppkalt etter en av foredlerens d\u00f8tre, s\u00e5 vidt jeg husker. Hun har taklet b\u00e5de kj\u00f8nnsskiftet og de siste par beinharde vintrene med glans og er ei rose man bare m\u00e5 bli glad i . \n \n \nHun er blitt ei storvokst rose hos meg. Over 150 cm h\u00f8y, relativt smal og opprett, men tett og frodig likevel. Jeg har tenkt \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 stiklingsformere damen for \u00e5 se om hun da holder seg lavere og mer kompakt. Bladverket er m\u00f8rkegr\u00f8nt og l\u00e6raktig, penere enn p\u00e5 andre rugosahybrider etter min smak. Hun blomstrer noks\u00e5 kontinuerlig, ikke det helt overveldende floret, men det kommer seg med alderen p\u00e5 rosa, ser det ut til. \n \nJeg har tatt med et bilde til av Louise, et som viser henne mer slik hun pleier framst\u00e5. Lekker, ikke sant? Til overm\u00e5l dufter hun deilig ogs\u00e5.\n\n06:56 \n\n Etiketter roser \n\n#### 9 kommentarer:\n \n\nalexia sa...\n\nLouise er gull verdt - det er den beste rosa jeg har hatt her i hagen - med Hansaland som en god nummer to. Aldri syk, tilbakefrysing eller noe annet tull p\u00e5 henne :D\n\n 8. juni 2011 kl. 09:23 \n\n\n\n\n\nHansaland er ogs\u00e5 flott\\! I vinter mista jeg to av tre, riktignok, men den gjenlevende er frisk og fin.\n\n 8. juni 2011 kl. 11:23 \n\n \nNydelig. Jeg har ikke funnet henne enn\u00e5, men h\u00e5per... Rugosaer er farvorittene mine - aldri noe tull med dem.\n\nNydelig rose med det lille rosa innslaget i det hvite. Kjekt n\u00e5r rosene blomstrer\\!\n\n 8. juni 2011 kl. 14:37 \n\n\nVeldig kjekt, Randine\\!\n\n 8. juni 2011 kl. 15:30 \n\n\n\n\nVillrose sa...\n\nS\u00e5 fin, s\u00e5 fin\\!\n\n 8. juni 2011 kl. 15:48 \n\n\n\nMarit sa...\nDen var da nydelig\\! Veldig greit med roser spm t\u00e5ler sibirvintre...\n 8. juni 2011 kl. 15:58 \n\n \n\nMarit -Tusenfryd sa...\n\nHun blomstrer her hos meg ogs\u00e5 og er som vanlig en av de f\u00f8rste - hun er nydelig og jeg er meget glad for denne rosen. Min busk er omtrent s\u00e5 h\u00f8y som din, men den er bred og omfangsrik, litt glissen helt nede, s\u00e5 hun har tendenser til \u00e5 bli langbent denne damen. Kanskje jeg burde klippe henne helt ned med noen \u00e5rs mellomrom.\n\n 8. juni 2011 kl. 20:10 \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nEn t\u00f8ff skj\u00f8nnhet, det er sikkert. Har hatt et aldri s\u00e5 lite roseraid hos Bj\u00f8rke i ettermiddag for \u00e5 erstatte noen av dem som var mindre t\u00f8ffe. Han var s\u00e5 og si utsolgt for Louiser, bare noen mindreverdige eksemplarer igjen nede p\u00e5 jordet. Men det kan jo tenkes han f\u00e5r inn flere.\n\n 8. juni 2011 kl. 21:34 \n\n\n\n - Berit \n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51e12925-3674-4b97-a66c-87ad5b1da5f9"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g3680080-d3979743-Reviews-Havoysund_Hotell_Rorbuer-Havoysund_Masoy_Municipality_Finnmark_Northern_Norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:28Z", "text": "Nina H\n\nUtrolig god service og hyggelige ansatte, nydelig mat, fine rom og deilige senger\ud83d\ude03 Anbefales virkelig\\! Vi kommer ihvertfall til \u00e5 bruke dette hotellet flere ganger, om vi engang drar tilbake til Hav\u00f8ysund:)\n\nTakk, Nina H\n\n\"God mat\"\n\nAnmeldt 8 august 2016 \n\nP\u00e5 en dagstur til Hav\u00f8ysund stoppet vi for \u00e5 spise middag p\u00e5 hotellet. Restauranten var litt m\u00f8rk og ga en f\u00f8lelse av \u00e5 skru tiden tilbake til 70-tallet, men personalet var hyggelig, om enn litt lite tilgjengelig, det var rent og pent og maten var god. Prisene var overkommelige. Vi overnattet ikke.\n\nTakk, Irenenm\n\n\"Par p\u00e5 forretnings bes\u00f8k i Hav\u00f8ysund.\"\n\nAnmeldt 17 juli 2014 via mobile enheter\n\nOvernatta ei natt i f\u00f8lge med forretninger. Meget hyggelig betjening. Gode smakfulle lunsjer. Bestilte dagens fangst som var torsk. Fantastisk smak, dette kunne dei. H\u00e5par eg f\u00e5r bes\u00f8ke dere igjen ved ein seinare anledning.\n\nTakk, Rune S\n\nAnmeldt 5 september 2012 \nFint hotell med god service og god mat. Ankom Hav\u00f8ysund i fint v\u00e6r, hyggelig betjening i resepsjonen, som var hjelpsom og anbefalte restauranten om kvelden. Gode senger s\u00e5 jeg sov godt. Frokosten var ikke overveldende, men hadde alt jeg trengte. pluss for utsikten til havna og sj\u00f8en under frokosten. Anbefales\n\n\u00a0Rapporter\nTakk, Nils-Jonny L\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89c7287e-4ba2-4cf7-9fd5-9747a1dc1516"} +{"url": "http://www.namdalsavisa.no/artikkel/2017/01/09/Rekordh%C3%B8yt-str%C3%B8mforbruk-i-2016-14038109.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:10Z", "text": "\n\n### Lierne tre hakk for sm\u00e5 \n\nFjor\u00e5ret ble et rekord\u00e5r b\u00e5de for produksjon og forbruk av str\u00f8m.\n\n \n**NAMSOS:** En forel\u00f8pig oversikt fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at norske kraftverk produserte/leverte 148,8 TWh str\u00f8m i fjor. Den forrige rekorden, fra 2012, var p\u00e5 147,7 TWh.\n\nDet betyr at vi har hatt ei tredobling av produksjon og forbruk her i landet p\u00e5 50 \u00e5r.\n\nNoe av forklaringa til den \u00f8kte produksjonen er de store sn\u00f8mengdene i 2015 som ga rikelig med vann i kraftmagasinene ved inngangen til 2016.\n\n\u2013 I tillegg bidrar utbygginga av nye vannkraftverk til at den samla produksjonskapasiteten for fornybar str\u00f8m har \u00f8kt, uttaler vassdrags- og energidirekt\u00f8r Per Sanderud.\n\nSamtidig n\u00e5dde ogs\u00e5 bruttoforbruket nye h\u00f8yder. I 2016 brukte vi 132,3 TWh str\u00f8m. Den forrige rekorden p\u00e5 131,2 TWh skriver seg fra 2010 som var et kaldt \u00e5r i v\u00e6rsammenheng.\n\n\u00d8kt forbruk i kraftkrevende industri og befolknings\u00f8kning er viktige \u00e5rsaker til forbruksveksten.\n\n\u2013 I tillegg er nye forbruksgrupper, som blant annet elbiler og datasentre med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke str\u00f8mforbruket, sier Sanderud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d641696-49c6-4b75-90a3-54f1cd7daa04"} +{"url": "http://verdal.kommune.no/Politikk/Kommunestyret-2011-2015/08122014/9514-Skolebruksplan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:25Z", "text": "**Saksprotokoll i Verdal formannskap - 20.11.2014**\n\n**BEHANDLING: \n**Innstilling fra komite mennesker og livskvalitet ble utdelt i m\u00f8tet.\n\nVed votering ble komiteens innstilling enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING: \n**Kommunestyret tar utredning og skolebruksplan til etterretning.\n\n\u00a0\n**R\u00e5dmannens innstilling: \n**Kommunestyret tar utredning og skolebruksplan til etterretning.\u00a0 \n\u00a0\n\n**Saksprotokoll i Komit\u00e9 mennesker og livskvalitet - 19.11.2014**\n\n**BEHANDLING: \n**Virksomhetsleder Skole/SFO, John Olav Larsen, redegjorde for saken.\n\nVed votering ble r\u00e5dmannens forslag til innstilling enstemmig vedtatt.\n\n**INNSTILLING: \n**Kommunestyret tar utredning og skolebruksplan til etterretning.\n\n\n**Vedlegg:**\n\n1. Tilstandsrapport for skolene i Verdal v/ Arcon Prosjekt AS\n2. LCC beregninger, foretatt av Arcon Prosjekt AS\n3. Tiltaksplan skoler \u2013 Brannteknisk. \u00ab5141623 tiltaksplan skoler\u00bb \n \u00a0\n\n**Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) \n**Ingen.\u00a0\n\n**Saksopplysninger: \n**Kommunestyret i Verdal vedtok f\u00f8lgende i kommunestyresak 085/13, pkt. 10. \n\u00abKommunestyret ber r\u00e5dmannen utrede og kapasitet m\u00e5 brukes effektivt\u00bb. beskrive muligheter for mer kostnadseffektiv drift av skolene i kommunen samlet sett, og legge fram egen sak om dette v\u00e5ren 2014. Infrastruktur og kapasitet m\u00e5 brukes effektivt.\u00bb\n\nF\u00f8rste fase av dette arbeidet er gjennomf\u00f8rt i form av \u00e5 f\u00e5 vurdert kostnadene ved \u00e5 utbedre til dagens standard (TEK 10) for hvert enkelt av de ni skolebyggene vi har i kommunen i dagens skolebruksplan.\n\nArkitektfirmaet Arcon AS ble engasjert for \u00e5 se p\u00e5 kostnadene ved \u00e5 beholde skolebygg og en mulighetsstudie for fremtiden. Fakta for kjent elevtall i dag, og for \u00e5rene frem til og med de barn som ble f\u00f8dt i 2013 er ogs\u00e5 grunnleggende kunnskap for en skolebruksplan. Disse tallene er oppsummert i tabell i saksframstillingens avsnitt elevtallsutvikling. Dagens forskrift om skolekretsgrenser i Verdal kommune er brukt som grunnlag for elevfordeling ved hver enkelt skole, som genererer klasseantallet.\n\nBrannteknisk rapport med en kostnadskalkyle (sammendrag), som viser investeringsbehov for \u00e5 tilfredsstille dagens brannkrav for skolebyggene, er vedlagt saken.\n\n**Vurdering: \n**Vedlagte tilstandsrapport viser vurderingene for hvert enkelt bygg/lokasjon, slik at her gjengis kun hovedtrekk. Rapporten konkluderer med at opprusting til standard Tek 10 vil kreve 291,6 mill kroner.\n\nTotalkostnader for opprusting til Tek 10 inkludert branntekniske kostnader i millioner kroner:\n\n\n\nFor \u00d8rmelen skole er kostnaden som allerede er prosjektert med tanke p\u00e5 nybygg for SFO, og oppgradering av gymsal tatt med her.\n\nFor Ness oppvekstsenter er det tatt med riving av \u00abgammelskolen\u00bb, som da m\u00e5 erstattes av et nytt bygg. Det anses ikke mulig \u00e5 oppgradere \u00abgammelskolen\u00bb til TEK 10.\n\nI tillegg kommer en brannteknisk tiltaksplan for \u00e5 f\u00e5 godkjent byggene p\u00e5 10,1 mill kroner.\n\nTotalkostnaden for \u00e5 f\u00e5 alle dagens skolebygg opp til dagens standard (TEK 10) blir da anslagsvis p\u00e5 301,7 mill kroner. Ved l\u00e5neopptak vil dette med rentesats 3% og 40 \u00e5rs avdragstid gi \u00e5rlig avdrag p\u00e5 7,5 mill kroner og rentekostnad 9,0 mill kroner f\u00f8rste \u00e5r, i sum 16,5 mill kroner i \u00f8kte rente og avdragskostnader. Rentesats 3% er h\u00f8yt i dagens marked, men historisk sett en lav rentesats.\n\nVidere arbeid mht skolestruktur \nI det videre arbeidet, presentasjoner, h\u00f8ringer og saksfremlegg ang\u00e5ende fremtidig skolestruktur i Verdal kommune blir dette det nye \u00abnullpunktet\u00bb. I de alternative forslagene som etter hvert vil bli presentert, vil r\u00e5dmannen ta utgangspunkt i dette for se hvilke alternativer (scenarier) som blir rimeligere eller dyrere for Verdal kommune. I tillegg m\u00e5 r\u00e5dmannen vurdere andre hensyn enn \u00f8konomi, blant annet \u00abbarnas beste\u00bb i en fremtidig skolebruksplan.\n\nDet vil bli lagt frem en sak for kommunestyret tidlig i 2015 med forslag om fremtidig skolestruktur i Verdal kommune. Dette som et svar p\u00e5 kommunestyresak 085/13 pkt.10. Denne saken m\u00e5 f\u00f8rst ut p\u00e5 h\u00f8ring til skoler, foreldre, lag og foreninger mfl. Jf. Forvaltningslovens kap.VII. Samtidig, i samme sak, behandles da ogs\u00e5 Verdal kommunes forskrift til skolekretsgrenser. En eventuell endring i skolestruktur vil naturligvis m\u00e5tte p\u00e5virke denne forskriften, og r\u00e5dmannen velger derfor \u00e5 behandler skolestruktursaken \u2013 og forskriften i en og samme sak. (Jf. Rundskriv Udir-2-2012, datert 15/3-2012), og vil sende dette samlet ut p\u00e5 h\u00f8ring.\n\nElevtallsutvikling \nVi kjenner i dag elevtall for \u00e5rene fram til 2020, unntatt inn-/utflytting, som likevel p\u00e5virker relativt lite. Barnetallet i grunnskolen i Verdal reduseres med ca. 100 barn i perioden 2014 til 2020.\n\nSamtidig ser vi at klassetallet er stabilt, s\u00e5gar mulig stigende, i dagens struktur. Dette betyr at Verdal f\u00e5r mindre inntekter i rammeoverf\u00f8ringer fra Staten p\u00e5 grunn av f\u00e6rre barn, mens utgiftene til dels vil stige da det er klassene/timetildelingen som er den vesentlige kostnadsdriveren i skolen\n\nElevtallsutvikling: \n\n\nI denne saken f\u00e5r kommunestyret en grunnleggende kunnskap om bygningsmessige behov og elevtallsutvikling til etterretning. Dette utgj\u00f8r da ogs\u00e5, sammen med detaljinformasjon i vedleggene, en dokumentasjon p\u00e5 kommunens skolebruksplan pr. dato\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\nPublisert: 06.12.2011 08:13 Sist endret: 01.12.2014 09:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04be18cd-c8ca-43bb-9282-7822c59136f4"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/elektriker-flattang-120mm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:31Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nElektriker flattang 120mm\n\nFlattangen fra Wisent er ideel til elektrisk arbeid. Flattangen fungerer godt, uten at du selv skal slite deg ut. \n\nTangen er laget i h\u00f8y kvalitet og har derfor lang levetid. Dessuten ligger tangen godt i h\u00e5nden med sitt 2 komponents h\u00e5ndtak. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "943e1771-c1ea-4652-a756-d69a3ba94c19"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/aeg-bor-skrumaskin-bs18c-li-202c-18-v.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:34Z", "text": "# AEG BOR-/SKRUMASKIN BS18C LI-202C 18 V\n\n\nAEG Powertools er kjent for kraftige og slitesterke batteridrevne driller,og BS18C LI-202C er intet unntak. Her f\u00e5r du en allsidig drill i et lett og kompakt design med en lengde p\u00e5 kun 186 mm.\n\n### Produktbeskrivelse\n\nAEG bor-/skrumaskin BS18C LI-202C 18 V\n\nAEG Powertools er kjent for kraftige og slitesterke batteridrevne driller,og BS18C LI-202C er intet unntak. Her f\u00e5r du en allsidig drill i et lett og kompakt design med en lengde p\u00e5 kun 186 mm.\n\nDens 4-polede rammel\u00f8se motoren yter et dreiemoment p\u00e5 60 Nm og leverer hastigheter p\u00e5 opptil 1650 o/min. Med innebygd\u00a0clutch, LED-belysning av boromr\u00e5det og FIXTEC-teknologi er BS18C sikker og anvendelig i alle tenkelige situasjoner.\n\nLeveres i med dobbeltsidig bits, 2 x 2,0 Ah Li-Ion PRO-batterier, 40 min.-lader og oppbevaringskoffert.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Maks. dreiemoment (2,0 Ah): 60 Nm\n\n - Hastigheter, ubelastet: 0-450/0-1650 o/min.\n\n - Lengde: 186 cm\n\n - Farge: svart og oransje\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab5d51f-e376-461a-b7e9-a956a10ffcbd"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/nye-esportlinjer-pa-folkehogskolene-har-et-overveldende-antall-sokere/158731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:12Z", "text": "\n\n# Nye esportlinjer p\u00e5 folkeh\u00f8gskolene har et overveldende antall s\u00f8kere\n\nTil h\u00f8sten setter studentene seg bak skjermen ved to folkeh\u00f8gskoler.\n\n - Kommentarer (24)\n - Lise Bettina Sjursen\n - 14\\. april 2014 - 07:53\n\nEtter at Lundheim folkeh\u00f8gskole og Buskerud folkeh\u00f8gskole annonserte sine nye esportlinjer i fjor h\u00f8st har responsen v\u00e6rt enorm. S\u00f8knadene har str\u00f8mmet til skolene, og de som enda ikke har s\u00f8kt er allerede for sent ute \u2013 linjene er fulle. Begge skolene har mottatt et overveldende antall henvendelser, og kunne fylt opp klassen flere ganger.\n\n\n\n\u2013 Det er linjen vi har flest s\u00f8kere p\u00e5, flest unike treff p\u00e5, og den var en av de f\u00f8rste linjene som ble fylt opp. Dette beviser at vi har fanget opp en tidstrend tidlig, skriver Kristian Digre, linjeleder for media ved Lundheim folkeh\u00f8gskole, i en epost til Gamer.no.\n\n### Spilling i sosial kontekst\n\nIdeen til det nye studiet fikk Lundheim folkeh\u00f8gskole fra tidligere elever. Ungdommene tilbrakte mye av fritiden sin p\u00e5 rommet sitt foran dataskjermene, noe som gikk ut over den sosiale delen av det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 folkeh\u00f8gskole. Dette inspirerte Digre til \u00e5 tenke nytt.\n\n\u2013 For et par \u00e5r siden etablerte vi et elevstyrt datarom for \u00e5 f\u00e5 de spillinteresserte ut i det sosiale liv, og det var en str\u00e5lende suksess. Derfra var veien til en esport-linje kort, skriver Digre.\n\nInteressen for dataspill og esport viste seg ogs\u00e5 under\u00a0\u00abMin dr\u00f8mmelinje\u00bb-avstemningen som ble holdt i fjor sommer. P\u00e5 nettsiden kunne elevene stemme fram hvilke fag de var mest interessert i \u00e5 studere ved norges folkeh\u00f8gskoler. Her stakk spillprogrammering og esport av med desidert flest stemmer, noe folkeh\u00f8gskolene ser ut til \u00e5 ha bitt seg merke i. Fra h\u00f8sten av vil alts\u00e5 noen heldige elever f\u00e5 dr\u00f8mmen sin i oppfyllelse.\n\n### Likt navn, men ulikt fokus\n\nSelv om linjen ved Buskerud folkeh\u00f8gskole heter det samme s\u00e5 har de to valgt \u00e5 legge fokuset sitt p\u00e5 to ulike aspekter av esport. Mens man ved Lundheim er mest opptatt av \u00e5 sette spillingen inn i en sosial kontekst, og \u00e5 l\u00e6re gjennom spilling, er de p\u00e5 Buskerud i tillegg opptatt av \u00e5 utvikle spillere p\u00e5 et kompetitivt niv\u00e5.\n\n\n\n\u2013 P\u00e5 esportlinjen vil elevene f\u00e5 sjansen til \u00e5 delta p\u00e5 turneringer b\u00e5de i Norge og internasjonalt. De vil ha mulighet til \u00e5 spille b\u00e5de mot og med noen av Norges beste spillere og m\u00f8te kjente profiler fra esport-milj\u00f8et, skriver Olav Helland som er fagansvarlig, eller \u00abBig Boss\u00bb, for esport-linjen p\u00e5 Buskerud folkeh\u00f8gskole.\n\n### Ikke utelukkende positiv respons\u00a0\n\nSelv om s\u00f8kertallene har v\u00e6rt imponerende og interessen stor er det ogs\u00e5 noen som m\u00f8ter de nye linjene med skepsis. N\u00e5 vil Digre, sammen med de 21 elevene som kommer p\u00e5 esport-linjen til h\u00f8sten, bevise at skeptikerne tar feil.\n\n\u00a0\u2013 Det er enkelte som er skeptiske, men det er stort sett mennesker som ikke har en forst\u00e5else for hva dataspill er. Esport kan v\u00e6re genialt, det er matematikk i praksis, presisjonsarbeid, kognitive \u00f8velser og tverrfaglig spennende. Om esport er noe man virkelig trenger i skolen er vanskelig \u00e5 si, men gj\u00f8res det riktig s\u00e5 er det definitivt en positiv tilvekst til norsk skole \u2013 i alle fall folkeh\u00f8gskolen, skriver Digre.\n\n### **En framtid i skolen**\n\nResultatene fra de nye esportlinjene, eller en eventuell mangel p\u00e5 disse, vil vise seg med tiden. Helland er uansett sikker p\u00e5 at spill vil f\u00e5 en st\u00f8rre rolle som pedagogisk verkt\u00f8y i framtiden og mener at folkeh\u00f8gskolen er den perfekte arena \u00e5 pr\u00f8ve dette.\n\n\u2013 Dataspill har etablert seg som en sentral del av dagens ungdomskultur og esport er ett av de raskest voksende kulturelle fenomenene i verden, og som en folkeh\u00f8gskole har vi stor frihet til \u00e5 pr\u00f8ve ut nye ting uten \u00e5 v\u00e6re bundet av l\u00e6replaner eller eksamener, skriver Helland.\n\n**I blant annet Bergen bruker de allerede spill i undervisningen p\u00e5 videreg\u00e5ende. \n** E-sport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cf8abd9-0fcf-4172-8afd-8b0471eeef2d"} +{"url": "http://docplayer.me/4708907-Safe-magasinet-nr-6-2000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:21Z", "text": "3 Best in Norway Skrevet av: Bjarte Mj\u00e5seth The \"Best in Norway-team\" visiting Lysefjorden. Jim Mc Donald, Ian Blockhall, Mike Young and Steve Wacton Best in Norway, no I am not referring to OFS, although the statement may be appropriate. I am talking about a team of four British Safety Representatives (Safety Delegates or Verneombud), from Shell s Brent Field in the UK Sector (hence the name Brent Enhaviced Safety Team) who were in Norway as guests of OFS in September. Shell UK had selected the four, who are all elected Safety Representatives in their own right, to work full-time for six months, to deal specifically with safety issues. Their role could be looked on as similar to a Norwegian Hovedverneombud (HVO), released from their normal duties to work full-time. As a contribution to this initiative by Shell UK, the British offshore union OILC, offered to fund a visit to Stavanger for the four-man team, for them to see how the Norwegian Safety Delegate (Verneombud) system worked and gain first hand experience. OFS was happy to assist their sister union with the visit and on Saturday 18th September, representatives of OFS met the team when they arrived in Stavanger. A learning experience OFS had been fortunate in being able to arrange visits for the team to NPD (Norwegian Petroleum Directorate) where they saw things from the regulators point of view and with Statoil and Elf where they learned of the operator s perspective towards their employees and safety. Also on the agenda were meetings with Saf (Statoil s OFS union) and EANOF (Elf s OFS union) to learn how the safety Delegate system interacts with unions. While in Stavanger the team were given information on the Norwegian Regulations before going offshore to the Frigg Field, where they were able to have one-to-one contact with the offshore personnel and attend a meeting with some of the Verneombuds. Back onshore they had the health problems associated with the use of isocyanates explained to them, before being whisked back to Sola for their flight back to Aberdeen. Lessons for OFS All in all, it was a busy and informative time for them. They said they had learnt at great deal about the Norwegian system, but OFS had also learnt a great deal from them, in return. OFS belives the link between Safety Delegates and unions should be strong, unlike in the Brisish system, where it appears to be an alien concept, at least to many of the employers. Another concern that OFS has about the British Sector is the number of contractor personnel who perform duties that are vital to the safe and continued operation of the platforms. This is one \u00abBritish import\u00bb that we can do without in the Norwegian Sector. If personnel are needed on a day-to-day basis to operate the platforms, the operators should employ them. The BEST \u00abexperiment\u00bb was originally only planned for six months, but the team members are hopeful of getting the time extended. We wish them well in their endevours.\n\n4 Thank you OFS would like to extend a big \u00abthank you\u00bb to everyone who helped to make the visit of the team a success. Thank you, one and all.\n\n5 Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og Verdensbanken (VB) skader din \u00f8konomi Skrevet av: Bjarte Mj\u00e5seth FAKTA Det internasjonale pengefondet (IMF) har 182 medlemsland. Form\u00e5let er \u00e5 tilrettelegge for internasjonal handel og en stabil verdens\u00f8konomi. Landene f\u00e5r stemme etter hvor mye penger de yter til IMF. Norge har 0,792 prosent av stemmene. USA har 18 prosent. Land i n\u00f8d kan l\u00e5ne fra IMF p\u00e5 betingelse av at de gjennomf\u00f8rer de endringene i den \u00f8konomiske politikk som IMF mener er n\u00f8dvendige. I teorien skal IMF og VB hjelpe verden med \u00e5 utvikle seg \u00f8konomisk. S\u00e6rlig er man opptatt av \u00e5 utvikle de fattige landa, sies det. Disse institusjonene l\u00e5ner ut penger, mot renter og renters rente. N\u00e5r de fattige landa ikke kan betale sin gjeld, da krever IMF og VB at de \u00e5pner sine grenser, innf\u00f8rer frihandel og lar utenlandsk storkapital slippe til. Man krever nedskj\u00e6ringer p\u00e5 offentlige budsjetter og privatisering. For de aller fattigste landa som i overskuelig framtid ikke vil kunne betale sin gjeld, kan de f\u00e5 sletta denne, men naturligvis mot at de \u00e5pner sine grenser for frihandel og de multinasjonale konsernene... Skillet mellom fattige og rike bare \u00f8ker og \u00f8ker I den tida IMF og VB har eksistert har kl\u00f8fta mellom fattige og rike land og kl\u00f8fta mellom fattige og rike i verden \u00f8kt. IMF og VB l\u00f8ser ingen problemer for verdens\u00f8konomien, de er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det hele enda verre. IMF og VB er ikke demokratisk oppbygd. De som bestemmer i IMF er de som har skutt inn mest kapital, det vil si USA, Japan, Frankrike, Tyskland osv. Og naturligvis er IMFs politikk i tr\u00e5d med interessene til de multinasjonale konsernene som har sine baser i verdens st\u00f8rste industriland. IMFs medisin for Norge smaker vondt, og er giftig Norge p\u00e5virkes av sitt medlemskap i IMF: IMF gir anbefalinger overfor norske myndigheter, og myndighetene viser til at man m\u00e5 ta hensyn til IMF-synspunktene for \u00e5 styrke troverdigheten til Norges \u00f8konomi... I \u00e5r anbefaler IMF at Norge gjennomf\u00f8rer f\u00f8lgende \u00f8konomiske politikk: l\u00f8nnsmoderasjon, h\u00f8yere arbeidsl\u00f8shet, store kutt i offentlige budsjetter og massiv privatisering. OFS sin politikk er stikk motsatt. S\u00e5 lenge som Norge ikke har gjeld til IMF, og kun er l\u00e5ngiver, kan myndighetene ikke presses til \u00e5 gj\u00f8re det IMF anbefaler. Ikke overraskende er det ganske godt samsvar mellom IMFs anbefalinger og politikken til de store partiene i Norge. Et annet internasjonalt organ som gang p\u00e5 gang kommer med anbefalinger til Norge er ILO som er et FN-organ. ILO kritiserer norske myndigheters bruk av tvungen l\u00f8nnsnemnd. Men myndighetene tar ikke hensyn til ILO. Holdninga til internasjonale organer er alts\u00e5 ulik fra myndighetenes side... Anbefalinger som vil styrke demokratiet vender man det d\u00f8ve \u00f8ret til. Anbefalingene fra IMF, derimot, er man sv\u00e6rt s\u00e5 lydh\u00f8re overfor. Reiseskildring Vi dro fra Norge p\u00e5 l\u00f8rdag den 23. september i 8 busser. Utenom kom ca. 50 som brukte fly eller egen bil. Det sies at vi var cirka 450. Norge er et lite land i Europa, og sett p\u00e5 denne bakgrunnen er dette et ganske stort tall n\u00e5r hele demonstrasjonen i Praha var p\u00e5 mellom 10 og 15 tusen mennesker. Og de norske hadde en brei sammensetting, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder politiske organisasjoner (alt fra velmenende kristne i organisasjonen Slett U-landsgjelda (SLUG), senterpartister og utover skalaen til det s\u00e5kalt ytterste venstre. Alderssammensettingen var fra 15 til 75, og det var mange fagforeningsmedlemmer.\n\n6 \u00c5 sitte p\u00e5 buss i tretti timer, er en utfordring for en eldre aktivist som er forbi middagsh\u00f8yden. Men tiden gikk med til diskusjoner, lesing og soving i ubekvemme stillinger. En liten gjeng fra Kommuneforbundet valgte \u00e5 gj\u00f8re turen livlig med \u00f8l og allsang. En trivelig gjeng med hjertet p\u00e5 riktig sted. Praha er en vakker by, den vakreste jeg har sett i Europa. Men v\u00e5re billige hoteller l\u00e5 litt utafor. Vi var plassert p\u00e5 ulike hoteller. P\u00e5 mandag hadde vi samling klokka 12 p\u00e5 Hotel Luna. Der ble vi enige om at bistandsministerens invitasjon til s\u00e5kalt dialog i ambassaderesidensen med 40 av demonstrantene var en fin anledning til \u00e5 f\u00e5 blest om at det var 450 nordmenn i Praha som krever at Norge endrer sin politikk. Bes\u00f8k hos minister Sydnes 40 av oss gikk inn i residensen klokka 1830 og en halvtime seinere var det 400 p\u00e5 utsida som ropte paroler mot politikken til IMF og VB. Jeg p\u00e5pekte overfor ministeren at OFS er mot privatisering av Statoil, mens IMF anbefaler privatisering av de st\u00f8rste statseide bedriftene. Minister Sydnes sitt svar var like tydelig som enhver politikers - n\u00e5r man ikke vil svare. Hun er fra Arbeiderpartiet, og privatisering er en stridssak foran DNAs landsm\u00f8te n\u00e5 i h\u00f8st. Vi demonstranter var uenige oss i mellom om vi skulle holde ministeren tilbake fra middagen sin med dignit\u00e6rene den kvelden, for \u00e5 f\u00e5 enda mer publisitet, eller om det holdt med den meget vellykka markeringen som ble gjennomf\u00f8rt med 40 inne og 400 ute i hagen. Vi moderate vant, og Sydnes n\u00e5dde sin middag. Aftenpostens journalist syntes veldig synd p\u00e5 statsr\u00e5den, og det var nummeret f\u00f8r han stempla oss som terrorister. Og vi veit hva Aftenposten mener b\u00f8r skje med terrorister... Den vellykkede demonstrasjonen ble avslutta etter en liten diskusjon med tsjekkisk politi som sa at de ikke hadde tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe som helst dersom vi forlot \u00e5stedet p\u00e5 sivilisert vis innen klokka Kvelden ble brukt til \u00e5 bli kjent med ulike milj\u00f8er blant de norske og litt tsjekkisk \u00f8l. Noe seinere p\u00e5 kvelden traff jeg p\u00e5 mine venner fra kommuneforbundet, som hadde hatt det g\u00f8y bak i bussen. Det ble en festlig aften som det heter. Den store dagen Neste dag var alvor. Vi stilte opp klokka 0900 presis p\u00e5 Namesti Miru, som jeg ble fortalt betyr fredens plass. Her var det ikke mye fred \u00e5 f\u00e5. Sv\u00e6re h\u00f8ytalere utbasunerte musikk, taler og paroler. En ballong p\u00e5 st\u00f8rrelse med et lite hus proklamerte: Balls to the IMF. Og da tror jeg ikke man mente tennisballer... Norsk fagbevegelse samles rundt to faner Vi norske som f\u00f8ler tilh\u00f8righet med fagbevegelsen var samlet rundt to fagforeningsfaner. En fra Asker Kommunale Forening og en fra Vin- og brennevinarbeidernes Forening. Klokka 11 gikk toget. Mye st\u00f8y og roping. Vi gikk i rosa seksjon, og da vi kom fram til nordsida av IMF-kongressenteret, ble vi st\u00e5ende i tjue minutter. Det er ikke lett \u00e5 komme fram til et kongressenter langs en vei der det st\u00e5r noen tusen politi og seks tanks bak en sperring. Men da gikk vi sammen med ca. tusen ut til venstre og til s\u00f8rsida av senteret. Der kom vi fram til hovedveien fra s\u00f8r. Der var det ogs\u00e5 masse politi. Vi gikk fram - kun beskytta av v\u00e5re to fagforeningsfaner og v\u00e5re naive forestillinger om at innerst inne er alle mennesker egentlig snille. Tjue meter fra politiets biler og rekkene av politi i fullt kamputstyr - tok vi en sitdown. Vi sang og ropte paroler, prata med hverandre og holdt kongressdelegatene inne bak sperringene ved hjelp av v\u00e5r tallmessige overlegenhet. Den ber\u00f8mte kj\u00f8ttvekta fikk en ny mening for meg, der og da. Ikkevold med h\u00f8y profil Innimellom fikk vi h\u00f8re rykter om at det gikk annerledes for seg andre steder. Men vi, som n\u00e5 var noen hundre norske, noen ungarer, tsjekkere, svensker og dansker - vi holdt oss til ikkevold og til politiske slagord som v\u00e5pen. Etter et par timer dukka mellom-europeisk ungdom opp med hetter, - og svisj der fl\u00f8y ei flaske over oss og i skjoldet til en politimann. Bj\u00f8rn Bj\u00f8rnsen reiste seg. Han er 50 og er i styret til bryggeriarbeiderne i Oslo. Sammen med en del andre gjorde han det klart at ikke en stein eller flaske til skulle kastes her. De unge svartkledde ble usikre og trakk seg vekk etter hvert. Mens dette skjedde ropte vi \"Please sit down - no violence\". Politi kj\u00f8rte fram to vannkanoner og gjorde seg klar til framrykking. Vi satt og lenket oss godt sammen og fortsatte ropet om ikkevold. Var det n\u00e5 de skulle ta oss, og bure oss inne? Men nei. Da de unge svartkledde forsvant, slo mannskapet p\u00e5 vannkanonen av turbinen, og skjoldene ble satt p\u00e5 bakken igjen. Vi skj\u00f8nte da at v\u00e5r ikkevoldelige demonstrasjon var akseptert. Da 6 timer var g\u00e5tt, rumpa var s\u00e5r og kongressdelegatene hadde sneket seg ut av senteret med T-banen, kunne vi avslutte en verdig og h\u00f8yprofilert markering mot IMFs kongress.\n\n7 Arrestasjoner Fem nordmenn som satt et annet sted ble arrestert, men heller ikke de hadde v\u00e6rt voldelige. Jeg mistenker nok ca 5 andre nordmenn for \u00e5 ha v\u00e6rt med de svartkledde. Men de turde ikke si det verken f\u00f8r eller etter demonstrasjonen. Da m\u00f8rket kom til Praha, hadde politiet (som heller ikke i Tsjekkia kan betegnes som mors beste barn) og de gale anarkistungdommene en helkveld p\u00e5 byen. Over fem hundre ble arrestert for s\u00e5 \u00e5 bli sluppet fri noen dager seinere. Og alle var enige om at det hadde v\u00e6rt en fin tur... D\u00f8gnet etter var det laaaang busstur hjem fra Europas vakreste by til det h\u00f8ye nord. Vi hadde nye diskusjoner i bussen om hvordan isolere br\u00e5kmakere og f\u00e5 til enda bedre demonstrasjoner neste gang IMF/VB m\u00f8tes. For det er viktig \u00e5 stoppe IMF og VB - de skader v\u00e5r jord. Den kan bare vanlige mennesker redde. Kanskje blir du med neste gang?\n\n8 Jubileum i sort Skrevet av: Roy Erling Furre Roy Erling Furre, leder for st\u00f8ttegruppa for overlevende og etterlatte etter Sleipner ulykken. Det ene selskapet etter det andre blir hardt kritisert for \u00e5 spare penger p\u00e5 bekostning av sikkerheten. Myndighetene f\u00e5r sitt pass p\u00e5skrevet for \u00e5 neglisjere krav fra ansatte og fagforeninger og i etterkant toe sine hender. Hvor mange sorte jubileer skal vi oppleve? Hvor mange skal vi godta? 26.november er det et \u00e5r siden hurtigb\u00e5ten Sleipner forliste ved Store Bloksen p\u00e5 vei til Stord og Bergen. Et \u00e5r som har snudd opp ned p\u00e5 mange menneskers liv, ikke bare de som mistet ektefeller, foreldre, barn, s\u00f8sken, venner og slektninger, men ogs\u00e5 de som overlevde. Dersom de overlevende trodde at HSD og forsikringsselskapet Skuld ville gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 gi alle den hjelp og \u00f8konomiske st\u00f8tte de hadde bruk for og krav p\u00e5, ble de grundig skuffet. Dersom de trodde at de ansvarlige ville ta sine hatter \u00e5 g\u00e5, ble de like skuffet. I fjor, i slutten av desember i forbindelse med sj\u00f8forklaringene og h\u00f8ringen, sa Roy Erling Furre til Haugesunds Avis: \"Jeg kommer aldri til \u00e5 glemme \u00f8yeblikket da vi klamret oss til akterdekket helt uten redningsmidler \u00e5 hjelpe oss med. Jeg ville ikke trodd at det var mulig \u00e5 oppleve noe slikt i 1999, og de skal ikke f\u00e5 gj\u00f8re kapteinen til syndebukk.\" Roy var blant de siste som ble tatt opp fra sj\u00f8en, og kanskje den som hadde de verste opplevelsene av de overlevende. Han s\u00e5 at passasjerene druknet rundt ham, mest sannsynlig p\u00e5 grunn av mer eller mindre ubrukelige redningsvester. \"Vi bestemte oss for \u00e5 overleve. Og \u00e5 kl\u00e5 selskapet etterp\u00e5.\" \"Hoder m\u00e5 rulle. Det er allerede avdekket s\u00e5 mye graverende n\u00e5r det gjelder utstyr, oppl\u00e6ring, godkjenningsprosedyrer og andre ting at det m\u00e5 f\u00e5 konsekvenser. Det er avdekket en total mangel p\u00e5 sikkerhetsfilosofi. B\u00e5de i Sj\u00f8fartsdirektoratet og HSD m\u00e5 de begynne p\u00e5 nytt med blanke ark, og med nye folk i ledelsen\" Forel\u00f8pig har ingen hoder rullet. Fremdeles sitter de ansvarlige i Sj\u00f8fartsdirektoratet trygt (?) i sine stillinger. Fremdeles sitter ledelsen i HSD i de samme lederposisjoner. De overlevende og de etterlatte venter p\u00e5 rapporten som kanskje sier noe om ansvar? Kanskje sier den noe om sikkerhet og grenser for hva som skal tolereres av slurv og feil? Rapporten ble offentliggjort onsdag 8. november. Det nytter \u00e5 st\u00e5 sammen - Det er viktig \u00e5 fortelle medlemmene at jeg var med p\u00e5 ulykken. Det er ganske mange medlemmer som ikke har f\u00e5tt med seg det, og ikke er klar over \u00e5rsaken til at jeg tok p\u00e5 meg oppgaven som leder av st\u00f8ttegruppen. Flere kobler nok dette til OFS og sikkerhetsarbeid, og det har de jo for s\u00e5 vidt rett i. Bakgrunnen i OFS var en utl\u00f8sende faktor for \u00e5 ta p\u00e5 meg oppgaven. Jeg har mye kunnskap om sikkerhetsarbeid, dessuten har jeg organisasjonserfaring og en sterk organisasjon i ryggen.\n\n9 Hvilke erfaringer har arbeidet gitt deg? - Den viktigste erfaringen er bekreftelsen p\u00e5 at det nytter \u00e5 st\u00e5 sammen, b\u00e5de overfor selskaper og forsikringsselskaper. Selv for meg som er vant med en organisasjon som til tider m\u00f8ter motstand b\u00e5de hos arbeidsgivere og myndigheter, var det en ny erfaring \u00e5 m\u00f8te s\u00e5 klar motstand etter en slik katastrofe. I den situasjonen vi var i, forventer du medf\u00f8lelse og oppbakking. Det fikk vi ikke. Oppbakking og st\u00f8tte kom fra familie og venner, arbeidskolleger og fagforeningskamerater. Hadde dere noen nytte av tidligere st\u00f8ttegruppers erfaringene fra andre katastrofer? - Ja, heldigvis. For de andre st\u00f8ttegruppene sin del tok det forholdsvis lang tid f\u00f8r de kom i gang med arbeidet. Spesielt hadde st\u00f8ttegruppen for Alexander Kielland en lang vei \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r den var godt etablert. Odd Kristian Reme var en ildsjel og p\u00e5driver i dette arbeidet, og i kraft av sin lederfunksjon for Alexander Kielland-gruppen, tok han kontakt med overlevende og p\u00e5r\u00f8rende fra Scandinavian Star og delte sine erfaringer med dem. Vi ble kontaktet av Reme og st\u00f8ttegruppen fra Scandinavian Star med tilbud om hjelp. Disse erfaringene har v\u00e6rt nyttige. Vi har n\u00e5dd fram med en rekke av v\u00e5re krav og synspunkter og er blitt en maktfaktor som blir h\u00f8rt p\u00e5. Hva har v\u00e6rt de viktigste oppgavene i st\u00f8ttegruppen? - I tillegg til det \u00e5 h\u00e5ndtere erstatningsoppgj\u00f8r, v\u00e6re taler\u00f8r for overlevende og p\u00e5r\u00f8rende, er den viktigste oppgaven \u00e5 gjenreise sikkerheten. Vi vil ri pisken over HSD og Sj\u00f8fartsdirektoratet. Vi vil stille de ansvarlige som skviser sikkerheten til ansvar. I dag slipper de s\u00e5kalte bakmennene unna. Kapteinen og andre hurtigb\u00e5tansatte blir tatt, de andre g\u00e5r fri. Vi h\u00e5per rapporten som n\u00e5 kommer kan si noe om det. 26 \u00e5r lang sommerjobb Roy Erling Furre kom fra Stord til Ingeni\u00f8rh\u00f8gskolen i Bergen med realartium som bakgrunn. Der gikk han for \u00f8vrig i samme klasse som yrkeshygieniker Halvor Erikstein, for tida konsulent i OFS. 16. mai 1979 dro han ut til Ekofisk Bravo p\u00e5 sommerjobb som forpleiningsassistent. I 1993 gikk han i land som hovedverneombud p\u00e5 heltid, og ble senere valgt inn i OFS p\u00e5 Kongressen i Det ble en lang sommerjobb? - Ja, det kan du si. Det ble ingen eksamen ved Ingeni\u00f8rh\u00f8gskolen heller. S\u00e5nn sett stiller jeg ganske p\u00e5 bar bakke i forhold til mine kolleger i Eurest. De f\u00e5r jo tilbud om omskolering og kurs i forbindelse med omstillingsprosessene i Nordsj\u00f8en. I 1996 ble du alts\u00e5 valgt til organisasjonssekret\u00e6r i OFS. - Ja, jeg kom som vanlig delegat til Kongressen, ble valgt som referent og deretter n\u00e6rmest headhuntet til vervet som organisasjonssekret\u00e6r. Jeg var et ubeskrevet blad for de fleste p\u00e5 det tidspunktet. Du er ikke s\u00e5 ukjent n\u00e5 lenger? - Nei, i min jobb kommer du i kontakt med medlemmene daglig. Jeg har spesielt ansvar for tariffsaker, og det er et omr\u00e5de som krever mye informasjon. Klok uten eksamen Roy har v\u00e6rt ukependler siden Han har slitt ut et par biler i l\u00f8pet av den tida. Ogs\u00e5 diverse b\u00f8ker har f\u00e5tt slitte permer i l\u00f8pet av ferje- og hurtigb\u00e5toverfartene fra Stavanger til Stord. - Jeg er l\u00e6rd uten papirer p\u00e5 det, sier Roy og ler. Selv om jeg mangler formell eksamen p\u00e5 det jeg kan, er det utrolig mye jeg har f\u00e5tt lest i \u00e5renes l\u00f8p. Med den erfaringen som kommer i tillegg ved \u00e5 jobbe i OFS og for den saks skyld n\u00e5 ogs\u00e5 i st\u00f8ttegruppen etter Sleipnerulykken, tilegner du deg mye faglig og samfunnsnyttig kunnskap. Dette er jo ganske typisk for de fleste tillitsvalgte i samfunnsnyttige organisasjoner, at vi ofte mister muligheten til formell bekreftelse p\u00e5 det vi kan. Vi skaffer oss derimot kunnskap og erfaringer som ofte er vel s\u00e5 nyttige i det virkelige livet. For \u00e5 bruke en floskel, \"vi l\u00e6rer for og av livet\", ikke av skolen og for eksamenspapirene. For \u00e5 avslutte med noe av det samme alvoret vi startet med: Ikke mist har Sleipner ulykken v\u00e6rt en l\u00e6rdom for livet og en l\u00e6rdom om livet.\n\n10 Kriminelt arbeidsmilj\u00f8 - er det straffbart? Skrevet av: Mette M\u00f8llerop \u00d8yvind Hvalen, styremedlem i OKE, OFS klubben i Eurest Arbeidsrettssak p\u00e5 grunn av knallhardt arbeidsmilj\u00f8 i forpleiningen? \u00d8kende antall sykemeldinger og t\u00f8ffe arbeidsforhold diskuteres n\u00e5 blant medlemmer og tillitsvalgte p\u00e5 plattformene. OFS klubben i Eurest f\u00e5r problemstillingen vurdert juridisk. - Problemet har oppst\u00e5tt fordi operat\u00f8ren Statoil driver en \u00f8konomisk politikk som skviser entrepren\u00f8rselskapene, sier styremedlem \u00d8yvind Hvalen i OKE, OFS-klubben i Eurest. Resultatet er at fortjenestemuligheten blir veldig liten, det p\u00e5st\u00e5r de i hvert fall. L\u00f8nnskostnadene for entrepren\u00f8rene ligger p\u00e5 prosent. For \u00e5 f\u00e5 fortjeneste, reduseres bemanningen. Det f\u00f8rer til at arbeidspresset p\u00e5 de som blir igjen i sj\u00f8en blir st\u00f8rre. Statistikk viser at alderssammensetningen \u00f8ker for hvert \u00e5r. Gjennomsnittsalderen n\u00e6rmer seg n\u00e5 50 \u00e5r. 70 til 80 ansatte skal i f\u00f8lge planene sies opp n\u00e5, fordi selskapet har mistet flere kontrakter. Bedriften har hatt en omstillingsperiode p\u00e5 Statfjord og Ekofisk i fjor. P\u00e5 Statfjord resulterte dette i prosents bemanningsreduksjon. Det samme opplevde s\u00f8rfeltet, som for eksempel Ekofisk og Valhall. - Bedriften sier at p\u00e5 grunn av de nye mat- og renholdskonseptene skal ikke dette medf\u00f8re merarbeid. Men hverdagen er slik at disse ferdigproduktene ikke klarer \u00e5 kompensere for bemanningsreduksjonen. Terrenget stemmer ikke med virkeligheten. Dermed f\u00e5r vi en umulig situasjon. Arbeidsmengden \u00f8ker og alderen \u00f8ker. Det er to faktorer p\u00e5 kollisjonskurs. Resultatet blir at folk f\u00e5r en t\u00f8ffere hverdag som igjen gir et h\u00f8yere sykefrav\u00e6r. I tillegg kommer det psykiske presset. Hva med gjestene, er de forn\u00f8yd? - Nei, de er ikke det. Vi f\u00e5r klager b\u00e5de p\u00e5 renhold og mat. Gjestene er etter folk i korridorene for \u00e5 klage p\u00e5 renholdet. Ikke alle er t\u00f8ffe nok til \u00e5 ta det. Er ikke dette en sak b\u00e5de for tillitsvalgte og forpleiningslederne? - V\u00e5re mellomledere sier at arbeidsforholdene er bra. Det er alts\u00e5 feil, det stemmer ikke med virkeligheten. Resultatet er at det er verre for oss \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for forbedringer. Klubbledelsen har v\u00e6rt i m\u00f8te med OD og diskutert belastningene og merarbeidet p\u00e5 folk. Vi f\u00e5r se hva det f\u00f8rer til. Hva med SaF? - De bakker oss opp. Vi har full sympati der. De forst\u00e5r at det ikke er v\u00e5r feil at standarden er redusert. Standarden skal dessuten v\u00e6re lik p\u00e5 alle plattformer. Det sies at den er bedre p\u00e5 Gullfaks, men jeg vet ikke. I dag ligger sykefrav\u00e6ret p\u00e5 rundt 15 prosent. I denne prosenten ligger ogs\u00e5 en \u00f8kning i langtidssykefrav\u00e6ret. - Det mest skremmende er ikke frav\u00e6rstallet i seg selv, selv om det er veldig h\u00f8yt, men nettopp det at langtidssykefrav\u00e6ret\n\n11 \u00f8ker. Halvparten av sykefrav\u00e6ret skyldes muskel- og skjelettskader. Arbeidsgiveren sier ogs\u00e5 at de regner med at folk ikke skal kunne jobbe i mer enn 10 til 15 \u00e5r i Nordsj\u00f8en. Det gjelder for s\u00e5 vidt ikke bare oss, men flesteparten av dem som jobber i Nordsj\u00f8en. SAM forskriftene og Arbeidsmilj\u00f8loven sier at arbeidsgiverne skal tilrettelegge arbeidet. Se p\u00e5 intensjonen i loven. Legg merke til at loven sier skal, ikke b\u00f8r. Jeg lurer p\u00e5 hvilke arbeidsgivere i land som kan komme med slike utspill? Jeg tror neppe de finnes. Hvem har ansvaret for situasjonen, mener du? - Ansvaret for elendigheten ligger helt klart hos operat\u00f8ren. Operat\u00f8ren har det overordnede ansvaret. V\u00e5re arbeidsgivere sier at de er presset p\u00e5 grunn av kontraktene. Sykefrav\u00e6ret koster heller ikke Statoil noe, de belastes jo ikke disse utgiftene. Hvordan sl\u00e5r dette ut p\u00e5 helsesertifikatene? - Mellom 20 og 30 helsesertifikater forsvinner hvert \u00e5r. Det rammer dessuten mange folk i sin beste alder, ikke bare eldre. 40-\u00e5ringer sendes i land med uf\u00f8retrygd. Mennesker er blitt en forbruksvare ute i havet. Dere snakker n\u00e5 om arbeidsmilj\u00f8kriminalitet og juridisk ansvar. Hvilke konsekvenser tenker dere at denne diskusjonen skal f\u00e5? - Oppdragsgiveren m\u00e5 stilles til ansvar. Det er riktig at det for tida vurderes juridisk om det er holdbart \u00e5 drive denne rovdriften p\u00e5 folk. Er dette arbeidsmilj\u00f8et kriminelt? Hvem er de skyldige, entrepren\u00f8ren eller operat\u00f8ren? Det er jeg faktisk i tvil om, den ene skylder nemlig p\u00e5 den andre. Uansett har i hvert fall operat\u00f8ren det endelige ansvaret. For \u00f8vrig er det ille at det er slik n\u00e5, med disse oljeprisene, n\u00e5r selskapene tjener s\u00e5 uhorvelig med penger. Men hvilke konsekvenser? - Vi har lagt fram dokumentasjonen for OD. Hva som kommer ut av det gjenst\u00e5r \u00e5 se. Dessuten vurderer vi som sagt om det skal kj\u00f8res arbeidsrettssak p\u00e5 disse knallharde arbeidsforholdene. Ingen, verken ansatte, samfunn eller arbeidsgivere er tjent med et kriminelt arbeidsmilj\u00f8.\n\n12 Leserinnlegg - Anbefalte b\u00f8ker om psykopater p\u00e5 jobben - \"Helsefarlige ledelse og medarbeidere\" - \"Psykopater p\u00e5 jobben\" Den f\u00f8rstnevnte bok er vel n\u00e6rmest blitt en klassiker om psykopater i jobben og skrevet av Svein M. Kile, Hjemmets Forlag. Denne er utsolgt hos bokhandlere og forlag, men kan l\u00e5nes p\u00e5 biblioteket (i hvert fall i Stavanger). \"Psykopater p\u00e5 jobben\", er skrevet av Kari Garmannslund med lang erfaring som bedriftsr\u00e5dgiver, faglitteratur forfatter og fra undervisning. Boken er kommet ut i \u00e5r p\u00e5 Fortuna forlag. Hva som slo meg ved gjennomlesning av b\u00f8kene er at her har bedriftsledelse og fagforening en felles oppgave, f\u00e5 isolert psykopatene og gj\u00f8r arbeidslivet levelig for alle medarbeidere, \u00f8k produktivitet uten stress, og kanskje senket sykefrav\u00e6r? Sliter du med psykopatiske ledere eller kolleger anbefaler jeg at du leser en eller begge b\u00f8kene. Hvordan en skal f\u00e5 bedriftsledelse og fagforening til \u00e5 jobbe sammen blir derfor en spennende utfordring. Men felles virkelighetsoppfatning hvor begge parter forst\u00e5r en eventuell psykopats \u00f8deleggende virksomhet ville hjelpe. Kanskje felles kurs, seminar, ledelse og fagforening kan hjelpe til felles forst\u00e5else? F\u00f8rst m\u00e5 en forst\u00e5 hvordan en identifiserer vanskelige, psykopatiske medarbeidere og senere hen f\u00e5r plassert psykopatene hvor de gj\u00f8r minst skade. Det er ikke fagbevegelsens oppgave \u00e5 forsvare en hver arbeidsmilj\u00f8-\u00f8delegger for en hver pris, og en bedriftsledelse m\u00e5 ha sv\u00e6rt lite nytte av et menneske som stort sett \u00f8delegger andres arbeid og helse. En regner med at 2,5% av den voksne norske befolkning er psykopater. Psykopater er ikke opptatt av \u00e5 l\u00f8se problemer men \u00e5 vinne selv, de \u00f8nsker makt og manipulerer. Bruken av hersketeknikker som usynliggj\u00f8ring og latterliggj\u00f8ring av andre er vanlig. Psykopater er mesterlige manipulatorer, m\u00f8teplagere og har stort behov for \u00e5 fremheve seg selv. De er i sine egne \u00f8yne ufeilbarlige og har urealistiske oppfatninger av egne evner. Av anbefalingene til Svein M. Kile som jeg synes har mest for seg er oppl\u00e6ring til konfliktl\u00f8sende mennesker. Han anbefaler styrende organer og ledende organisasjoner som for eksempel LO, YS og NHO kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 regjerings-, stortings- og departementsplan bearbeider omr\u00e5de, slik at ledere og tillitsvalgte f\u00e5r den n\u00f8dvendige kompetanse for konfliktbehandling. Tenk om adm.dir. og fagforeningsleder satt sammen p\u00e5 kurs om konflikth\u00e5ndtering. Tenk om de snakket sammen en dag eller to om problemer og problempersoner i bedriften? Muligheter for \u00e5 kartlegge eventuelle psykopater ville \u00f8kt enormt. Men en viss varsomhet b\u00f8r en utvise med \u00e5 stemple folk som psykopater eller opptre selv som en manipulator. Bare v\u00e5kne ledere og tillitsvalgte kan forhindre urett, trakassering, mobbing, forf\u00f8lging og usaklig nedvurdering sier Svein M. Kihle. Les og l\u00e6r av b\u00f8kene\\!\n\n13 Leserinnlegg - Bes\u00f8ksrapport fra Kristiansund Skrevet av: Finn Einar Hoel Den 8 og 11/ 9 - ble det bes\u00f8kt fire b\u00e5ter som l\u00e5 inne, henholdsvis p\u00e5 basen og p\u00e5 havna. P\u00e5 basen l\u00e5 \"Nordmann Pioneer\",\"Viking Poseidon\" og \"Skandi Falcon\". Inne p\u00e5 havna ble \"Stril Supplier\" bes\u00f8kt. Undertegnede ble godt mottatt p\u00e5 samtlige b\u00e5ter. Selv om det ikke var s\u00e5 mange medlemmer om bord, var samtlige interessert i \u00e5 vite hva OFS hadde p\u00e5 tapetet til h\u00f8sten. Det ble informert om klubbens planer. Alle medlemmer ville ogs\u00e5 f\u00e5 tilsendt informasjon om klubbens aktiviteter. De fleste \u00f8nsket at klubbens aktivitet skulle n\u00e5 frem overfor rederne, - noen ga uttrykk for at rederne ville flagge ut dersom vi skulle forlange for mye. Dette argumentet har rederne alltid brukt f\u00f8r forhandlinger. Undertegnede oppfordret mannskapene til \u00e5 st\u00e5 samlet, hvis en skulle ha et h\u00e5p om et bedre utkomme. Til det er det bare ett \u00e5 gj\u00f8re, nemlig \u00e5 melde seg inn i en organisasjon som t\u00f8r \u00e5 ta utfordringen overfor rederne. Innmelingsskjemaer ble lagt ut, i h\u00e5p om en \u00f8kende oppslutning om klubben. Flere savnet mer informasjon om klubbens planer og om hva som opptok sj\u00f8folk, deres hjertesaker, gjennom medlemsbladet OFSA. Klubbsekret\u00e6ren kunne opplyse at det arbeides med \u00e5 f\u00e5 egne klubbsider i bladet.\n\n14 Leserinnlegg - Et sterkere Statoil Skrevet av: Peter Alexander Hansen Statoil er ute med en ny brosjyre for privatisering, en brosjyre som er tr\u00e6dd ned over hodene p\u00e5 alle ansatte. F\u00f8rst og fremst er brosjyren et forferdelig makkverk\\! Det g\u00e5r ikke an \u00e5 servere de ansatte (og resten av befolkningen) slike l\u00f8gner. De som st\u00e5r bak denne brosjyren undervurderer oss alle og demonstrerer store hull i kompetansen. De sl\u00e5r p\u00e5 den ene side fast at Statoil i dag er et fullt ut internasjonalt konkurransedyktig selskap. Men for \u00e5 bevare denne posisjonen m\u00e5 vi alts\u00e5 tilf\u00f8res SD\u00d8E-er samt delprivatisere selskapet. Delprivatisering Det er gode argumenter for at vi f\u00e5r tilbake SD\u00d8E-ene, selv om vi fremdeles har fordelen av \u00e5 administrere disse. Men brosjyren anf\u00f8rer ikke ett godt argument for delprivatisering. Private eiere Det sies at vi m\u00e5 ha private eiere for \u00e5 f\u00e5 samme tilgang til kapital og kompetanse som konkurrentene. Men dette er jo ren l\u00f8gn\\! Statoil har ikke problemer med \u00e5 skaffe kapital, og etter mitt skj\u00f8nn kapital (l\u00e5n) til mye bedre betingelser enn v\u00e5re konkurrenter, og vi kan hele tiden kj\u00f8pe/utvikle den kompetanse vi \u00f8nsker, internt/eksternt. B\u00f8rsnotering At b\u00f8rsnotering skal f\u00f8re til videreutvikling av selskapet og \u00f8ke verdiene for eieren er en dr\u00f8y p\u00e5stand. Det vil nok \u00f8ke profitten for de nye eierne, men jeg er redd taperen i en slik konstellasjon blir den n\u00e5v\u00e6rende eier, det norske folk. Og videreutvikling har ikke noe med b\u00f8rsnotering \u00e5 gj\u00f8re\\! Risikovillig kapital Det sies at private eiere vil tilf\u00f8re risikovillig kapital. En annen m\u00e5te \u00e5 karakterisere denne kapital p\u00e5 er at det er en \"gr\u00e5dig kapital\". Den vil forlange alt for stor del av kaka, altfor raske gevinster. F\u00e5r den ikke dette, vil denne kapitalen true med \u00e5 trekke seg ut, og dermed destabilisere selskapet. Vi vil bli like avhengige av denne gr\u00e5dige kapitalen som en heroinmisbruker blir avhengig av sin langer. Risikodeling Det anf\u00f8res at med nye private eiere f\u00e5r vi risikodeling. Ja vel, men vi har da plenty med risikodeling i dag: Vi fordeler v\u00e5re investeringer bl.a. p\u00e5 et stort antall omr\u00e5der/felter/br\u00f8nner og har dessuten partnere overalt b\u00e5de i innland og utland. Vi kan f\u00e5 til optimal risikodeling med opplegget vi har kj\u00f8rt hittil. Risikodeling har ikke noe med nye private eiere \u00e5 gj\u00f8re\\! Arves\u00f8lv Oljeressursene er naturressurser, som har g\u00e5tt i arv i millioner av \u00e5r og vi har selvf\u00f8lgelig en forpliktelse til \u00e5 ta hensyn til senere generasjoner ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forvaltningen av dette arves\u00f8lvet. Private eiere \u00f8nsker ikke \u00e5 ta slike hensyn: De vil ha rask h\u00f8y profitt uten ressurshensyn. Mens det for fellesskapet gjelder at livsstandarden\" p\u00e5 lang sikt blir best mulig som f\u00f8lge av oljevirksomheten, er det \"kroner p\u00e5 kort sikt\" som teller for private eiere. Det er enormt stor forskjell p\u00e5 dette\\! Konklusjonen m\u00e5 bli at tilf\u00f8rsel av nye private eiere vil kunne kj\u00f8re Statoil i gr\u00f8fta. Det er dette den private sektor i Norge har kjempet for i alle \u00e5r. N\u00e5 har de f\u00e5tt med seg ledelsen i Statoil p\u00e5 opplegget (de har jo selv ansatt dem - bl.a. R\u00f8kkes r\u00e5dgiver), antagelig ved \u00e5 friste med aksjeopsjoner, prosenter av overskudd etc. etc. Jeg har fortsatt tro p\u00e5 menneskene i Statoil, vi m\u00e5 ikke la oss demoralisere av slikt vr\u00f8vl\\!\n\n15 Leserinnlegg - Kommentarer til artikkel i OFSA nr. 5/2000 Skrevet av: Bjarte Mj\u00e5seth Jeg viser til artikkelen 'Kjenner Kommunal- og regionaldepartementet forholdene p\u00e5 sokkelen?' i bladet OFSA nr.5 september Artikkelen bygger p\u00e5 mitt m\u00f8te med OFS 3.august d.\u00e5. Forholdene som er omtalt i artikkelen ble adressert av OFS p\u00e5 dette m\u00f8tet. Det var mitt klare inntrykk at m\u00f8tet var nyttig for begge parter, og at diskusjonene var konstruktive og preget av gjensidig tillit til hverandres roller som henholdsvis partsrepresentant og myndighet. Jeg vil derfor uttrykke min forundring over at OFSA velger \u00e5 viderbringe 'sitater' fra meg p\u00e5 denne m\u00e5ten, i stedet for \u00e5 unders\u00f8ke f\u00f8rsteh\u00e5ndskunnskap om mitt kjennskap til sokkelarbeidernes arbeidsforhold. Dersom OFSA er interessert i \u00e5 h\u00f8re min mening om forholdene p\u00e5 sokkelen, er dere velkommen til \u00e5 ta kontakt med meg for et intervju. OFSA kommer muligens med et intervju med Bugge i neste nummer (reds.kom).\n\n16 Leserinnlegg - Reduksjoner i sykel\u00f8nn - statens forhold Skrevet av: \u00d8yvind Olsen Statsministeren uttalte p\u00e5 landsm\u00f8tet til Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund den f\u00f8lgende: \"Hvis vi neste \u00e5r hadde hatt samme niv\u00e5 p\u00e5 sykefrav\u00e6r og uf\u00f8retrygd som i fjor, ville utgiftene p\u00e5 statsbudsjettet v\u00e6rt 10 milliarder kroner mindre\". Dette skal da v\u00e6re et bel\u00f8p som er to ganger det bel\u00f8pet som foresl\u00e5tte konjekturavgiften i forslag til statsbudsjett som n\u00e5 er lagt frem for stortinget. Hva er det s\u00e5 som er grunnen til et slikt h\u00f8yt sykefrav\u00e6r og uf\u00f8retrygding? Vi har i Norge et forhold innen arbeidslivet hvor vi tror at vi er blant de beste i verden til \u00e5 ivareta arbeidstakere og regulere forholdet innen arbeidslivet slik at alle er tjent med det lovverket vi har i dag\\! Gjennom Arbeidsmilj\u00f8loven (AML) skal det sikres at ingen arbeidstakere har forhold som er til fare for arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Blir dette fulgt? Min p\u00e5stand er et klart og rungende nei\\! Nettopp derfor opplever vi i \u00e5r 2000 at arbeidstakere blir ofret i arbeidsgivernes konkurranse med hverandre om \u00e5 gj\u00f8re ting smartest og da med best mulig fortjeneste. Resultatet er store tragedier for enkeltindividet, deres familier og n\u00e6rmilj\u00f8 med belastninger p\u00e5 nettopp folketrygden. Alts\u00e5 er det arbeidsgivernes ikke oppfyllelse av loven som skal sikre arbeidstakerne som igjen vil dobble det negative for arbeidstagerne, med at man skal kutte i de \u00f8konomiske systemene i den f\u00f8rste tiden ved sykemelding. Er det slik de politiske partiene \u00f8nsker at det norske samfunnet skal utvikle seg, med \u00e5 la kapitaleierne bestemme alt mens arbeidstakernes helse blir ofret for \u00f8kt overskudd? Hadde de enkelte tilsynsmyndigheter f\u00e5tt nok resurser til \u00e5 ivareta det de skal p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, ville arbeidsgiverne blitt n\u00f8dt til \u00e5 investere p\u00e5 et tidlig tidspunkt i arbeidsmilj\u00f8 som sikrer arbeidstakerne mot skader som igjen medf\u00f8rer utst\u00f8ting av arbeidslivet p\u00e5 kort og lang sikt\\! Overlege Ebba Wergeland i arbeidstilsynet sier hun er bekymret for at arbeidstakere med d\u00e5rlig helse blir silt ut om det blir sterkere press p\u00e5 arbeidsgiverne i betalingen for sykefrav\u00e6ret, slik Sandman utvalget foresl\u00e5r. Det er nok mulig det, men en oppfyllelse av AML i en mye tidligere fase vil redusere antallet som f\u00e5r svekket helse og dermed arbeidsgivernes mulighet til en slik usosial holdning\\! Det skal bli inntresant \u00e5 f\u00f8lge med hvilke partier som n\u00e5 stiller til valg for neste \u00e5rs stortingsvalg og samtidig sier at de ikke vil ivareta det nettopp stortinget har vedtatt Arbeidsmilj\u00f8loven og dens ivaretakelse av arbeidstakernes helse. \u00d8kningen i folketrygden kan uten problem ledes til forannevnte og reduseres med \u00e5 oppfylle loven bedre\\!\n\n17 Norska oljearbetare tar strid Skrevet av: Bjarte Mj\u00e5seth Norska oljearbetaref\u00f6rbundet, OFS, har polisanm\u00e4lt en kemikalietillverkare och arbetsmarknadsdepartementet i Norge f\u00f6r deras agerande n\u00e4r det g\u00e4ller isocyanater. Nu avser f\u00f6rbundet att anm\u00e4la \u00e4ven polisen. OFS, Oljearbeidernes Fellessammenslutning, f\u00f6r \u00e4n s\u00e5 l\u00e4nge en ganska ensam och fruktl\u00f6s kamp f\u00f6r sk\u00e4rpt lagstiftning om isocyanater p\u00e5 de norska oljef\u00e4lten. \u00c4mnet finns bland annat i den f\u00e4rg, som skyddar oljeplattformar f\u00f6r v\u00e4der och vind. Dygnet runt utf\u00f6rs renovering av plattformarna, vilket bland annat inneb\u00e4r slipning och svetsning i tjocka f\u00e4rglager. Risken f\u00f6r skador p\u00e5 grund av exponering f\u00f6r isocyanater \u00e4r stor. Men b\u00e5de informationen och lagstiftningen \u00e4r bristf\u00e4llig. Tarjei Lodden \u00e4r arbetsmilj\u00f6ombudsman i OFS, ett fackf\u00f6rbund utanf\u00f6r norska LO. Han h\u00e4vdar att b\u00e5de den norska regeringen och ansvariga myndigheter struntar i riskerna. - De l\u00e5ter ekonomiska intressen g\u00e5 f\u00f6re omsorgen om arbetsmilj\u00f6n. Dessutom vill de, enligt utsago, inte \"skapa hysteri\". F\u00f6reskrifterna fr\u00e5n b\u00f6rjan av 70-talet t\u00e4cker bara in en del av hanteringen av isocyanatbaserade \u00e4mnen. Ett f\u00f6rslag till nya f\u00f6reskrifter ligger p\u00e5 is sedan Enligt OFS finns ekonomiska motiv till varf\u00f6r f\u00f6rslaget stoppades \u00f1 de nya reglerna innebar f\u00f6r stora kostnader f\u00f6r tillverkarna. F\u00f6r tre \u00e5r sedan polisanm\u00e4lde OFS f\u00f6retaget Jotun, som tillverkar m\u00e5larf\u00e4rg. Anledningen var att f\u00f6retaget inte informerade om f\u00f6rekomsten av isocyanater i sina produkter. Polisanm\u00e4lan blev liggande i n\u00e4stan tre \u00e5r. Norska motsvarigheten till Arbetarskyddsstyrelsen, Arbeidstilsynet och Oljedirektoratet, l\u00e4t experter utv\u00e4rdera f\u00f6retagets produkter. OFS beg\u00e4rde vid flera tillf\u00e4llen att f\u00e5 ta del av utl\u00e5tandena, men nekades. - Enligt ILO-konventionen 170 om skydd vid anv\u00e4ndning av kemiska \u00e4mnen i arbetslivet, har arbetstagare r\u00e4tt att f\u00e5 veta vilka risker de uts\u00e4tts f\u00f6r. D\u00e4rf\u00f6r har vi v\u00e4nt oss till ILO ett flertal g\u00e5nger, ber\u00e4ttar Tarjei Lodden. ILO publicerade v\u00e5ren 1999 en rapport om fallet och har dessutom lovat att ta upp fr\u00e5gan under n\u00e4sta ILO-konferens. Ungef\u00e4r samtidigt besl\u00f6t OFS att polisanm\u00e4la Kommunal- och Regionaldepartementet (motsvarande svenska Arbetsmarknadsdepartementet) f\u00f6r tj\u00e4nstefel. Anm\u00e4lan baserades p\u00e5 departementets v\u00e4gran att l\u00e4mna ut de expertutl\u00e5tanden, som gjordes i samband med utredningen av Jotuns produkter. - Dessutom har departementet inte sk\u00f6tt sitt jobb n\u00e4r det g\u00e4ller omsorgen om arbetsmilj\u00f6n, s\u00e4ger Tarjei Lodden. Nyligen besl\u00f6t polisen att l\u00e4gga ner anm\u00e4lan. Det fanns, enligt polisen, ingenting som kunde styrka brott mot arbetsmilj\u00f6lagen. Men OFS forts\u00e4tter \u00f1 nu med att polisanm\u00e4la polisen. - Varken n\u00e4r det g\u00e4ller v\u00e5r anm\u00e4lan mot Jotun eller departementet har polisen gjort en ordentlig utredning. D\u00e4rf\u00f6r ser vi som en sista utv\u00e4g att anm\u00e4la polisen, s\u00e4ger Tarjei Lodden. Per Stang, chef f\u00f6r arbetsmilj\u00f6- och s\u00e4kerhetsavdelningen p\u00e5 Kommunal- och Regionaldepartementet, vill inte kommentera OFS:s polisanm\u00e4lan. Varken han eller Henning Heitman, som f\u00e5r ta \u00f6ver Arbetarskydds f\u00f6rfr\u00e5gan, har sett n\u00e5gon anm\u00e4lan, s\u00e4ger de. D\u00e4remot k\u00e4nner de till att den finns. Henning Heitman ber\u00e4ttar dessutom att polisen lagt ner \u00e4rendet. Sj\u00e4lv har han ingen aning om varf\u00f6r departementet blev polisanm\u00e4lt.\n\n18 Notiser - \u00c5rsm\u00f8te i OFS klubben i BP m.v Skrevet av: Bjarte Mj\u00e5seth OFS Klubben i BP hadde halv\u00e5rsm\u00f8te mandag 30. oktober p\u00e5 Quality Airport Hotell p\u00e5 Sola. 14 delegater var samlet. I tillegg var Tarjei Lodden og Roy Erling Furre invitert fra OFS. Ogs\u00e5 representanter fra vernetjenesten, andre klubber og ledelsen var invitert til deler av halv\u00e5rsm\u00f8tet. Blant sakene som var opp til behandling kan nevnes: Gjennomgang av siste tids omstillingsprosesser og utvalgsarbeid Arbeidstakermedvirkning Lokalt l\u00f8nnssystem Skift, helse og nattarbeid Nytt regelverk Delegatene var opptatt av forhold knyttet til pensjonsalder og skiftarbeid. Delegatene uttrykte stor frustrasjon over hvordan arbeidstakermedvirkningen i de ulike arbeidsgruppene fungerte. Mange f\u00f8lte seg som \"gissel\" i en situasjon der man ikke fikk fri for \u00e5 reise i land for \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8ter. Man ble oppfordret til \u00e5 sende noen andre\\! N\u00e5r referat foreligger, ofte etter lang tid, kjenner man seg ikke igjen i det som st\u00e5r gjengitt. Delegatene etterlyste spilleregler for hvordan utvalgsarbeid og arbeidstakermedvirkning skal foreg\u00e5 og premissene for dette slik at man ikke sitter som gissel uten reell innflytelse. Arbeidsmilj\u00f8kongressen 2000 Undertegnede var til stede p\u00e5 \u00e5rets Arbeidsmilj\u00f8kongressen i Grieg-hallen i Bergen. Dette arrangementet blir avholdt hvert \u00e5r og er ett av de aller st\u00f8rste arrangementene innen HMS som blir avholdt. Delegatlisten viste spredning blant ulike personer innen personal- HMS avdelinger og Hovedverneombud. Man skulle tro at et slikt arrangement vill lagt hovedvekt p\u00e5 innlegg rett mot helse- milj\u00f8- og sikkerhet vinklet for \u00e5 gi delegatene faglig inspirasjon og p\u00e5fyll innen deres HMS arbeide. Dessverre var det ikke slik. Arbeidsmilj\u00f8kongressen 2000 var skandal\u00f8st ensporet lagt opp. De fleste innleggene var rene propagandataler med hyllest til omstilling, fleksibelisering og argumentasjon for svekkelse av arbeidstakernes rettigheter. Vi ble \"tutet\" \u00f8rene fulle av propaganda om at \"n\u00e5 er det in \u00e5 v\u00e6re fleksibel\". Professor Tom Colbj\u00f8rnsen som har ledet det s\u00e5kalt \"Colbj\u00f8rnsen-utvalget\" presenterte arbeidet med endringer i Arbeidsmilj\u00f8loven. Han argumenterte heftig for sitt \u00f8nske om \u00e5 svekke lovens bestemmelser om arbeidstidsordninger og ansettelsesvern. Adm. Direkt\u00f8r i Telenor, Tormod Hermansen fortalte om sine fremtidsvisjoner. Hans \"idealarbeider\" var i tr\u00e5d med de andre innleggene: 29 \u00e5r gammel, arbeider hvor som helst i verden, har h\u00f8y utdannelse, jobber til alle d\u00f8gnets tider, og m\u00e5 helst \"jages\" bort fra jobben for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendig hvile. Summen av de innleggene jeg overh\u00f8rte, avsl\u00f8rte grunnholdninger med et skremmende syn p\u00e5 fremtiden. Det er greit at personer med sterke meninger slipper til p\u00e5 Arbeidsmilj\u00f8kongressen, men jeg finner det totalt uakseptabelt at innleggene er ensidig propaganda uten motinnlegg, kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l eller debatt. Innleggene brukte mye ord som, kostnad, omstilling, endring, rest-arbeidsevne fleksibelisering. De vanlige HMS ordene som trivsel, omtanke, arbeidsmilj\u00f8, trygghet, velferd osv, glimret med sitt frav\u00e6r. Jeg mener at Arbeidsmilj\u00f8kongressen var en stor skuffelse for de som kom for \u00e5 f\u00e5 faglig \"p\u00e5fyll\" innen HMS. Den var nyttig for oss som \u00f8nsker innsyn i hva \"fienden\" planlegger av angrep p\u00e5 arbeidsvilk\u00e5rene til arbeidsfolk. Fremtiden ser dyster ut dersom de holdningene som ble presentert rundt fleksibelisereing, arbeidstid og svekket ansettelsesvern f\u00e5r gjennomslag.\n\n19 Med hilsen Roy Erling Furre Tarjei trer inn i pensjonistenes rekker - hvordan skal dette g\u00e5? Fredag den 27. oktober hadde TotalFinaElf invitert til avskjedsselskap for Tarjei Lodden. Det ble en hyggelig seanse med diverse historier fra Tarjei sin fargerike tid i Elf. Som nok de fleste vet er Tarjei en sv\u00e6rt engasjert person. N\u00e5r han brenner for noe engasjerer han seg fullt ut. Hans oppriktige engasjement for de svake i samfunnet ble fremhevet av Christian Hansen (Sjef for driftsavdelingen), og det ble fra Elf s side understreket at Tarjei var ryddig p\u00e5 dette med \u00e5 skille sak og person. Hans utrettelige engasjement ispedd hans personlige fargerikhet vil bli savnet i Elf. Litt av Tarjei s varemerke i begynnelsen av perioden som HVO var nok \"konfrontasjonslinjen\". Det har i de senere \u00e5rene endret seg, og Tarjei vil nok bli husket som en som fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 alle parter til \u00e5 jobbe sammen for en sak. Tarjei ble ansatt i Elf som produksjonsoperat\u00f8r p\u00e5 Heimdal i Etter kort tid ble han engasjert i vernearbeid og ble valgt som heltidstillitsvalgt/hvo for Frigg og Heimdal i Siden det har han ogs\u00e5 v\u00e6rt Koord. HVO i Elf i en periode. De siste 4 \u00e5rene har han v\u00e6rt fulltidsengasjert i OFS, og han har satt spor etter seg p\u00e5 mer enn en m\u00e5te. Hans utholdenhet kombinert med faglig dyktighet og stor kontaktflate har gitt resultater. Det blir ikke lett \u00e5 fylle tomrommet etter Tarjei. \u00abPensjonistkoffert\u00bb Som avkjedsgave fra TotalFinaElf fikk Tarjei en koffert med hjul. Det avstedkom jo litt kommentarer, da de fleste er kjent med Tarjei s samlemani p\u00e5 alt fra avisutklipp fra for 10 \u00e5r siden til dokumentasjon om de ulike emner som han alltid har for h\u00e5nden. Kanskje det kan vise at den kofferten kan komme til nytte selv om han ser uforskammet opplagt og sprek ut n\u00e5? Han ble \u00f8nsket lykke til videre kanskje i et noe lavere gir enn det han har hatt i en lang periode Med hilsen Berit Kvame Astad Vellykket trinn 2 kurs Tekst: Bj\u00f8rn Tjessem OFS avholdt i perioden 16 til 20 oktober 00 kurs trinn 2. Det er f\u00f8rste gang p\u00e5 mange \u00e5r at vi har hatt nok p\u00e5meldte til \u00e5 gjennomf\u00f8re et videreg\u00e5ende kurs. Det var 15 deltakere og 3 eksterne forelesere. Disse var Torstein Dahle og Roar Eilertsen fra De Facto og v\u00e5r eminente Ofsa redakt\u00f8r Mette M\u00f8llerup. Kursdeltakerne fikk innf\u00f8ring i hvordan en lager pressemeldinger og avholder pressekonferanser. Presentasjonsteknikk var ogs\u00e5 en av de praktiske emnene som var oppe. V\u00e5r advokat Bent Endresen hadde en kort innf\u00f8ring i hvordan protokoller skal se ut og hvordan jusen ser ut i forhold til avtaler mellom partene. Det som kanskje var mest spennende var Torstein Dalhe og Roar Eilertsen sine innledninger og deltakernes diskusjoner om samfunns\u00f8konomi, rente politikk, fagbevegelsens rolle i samfunnet og de utfordringene vi som fagforening og tillitsvalgte st\u00e5r ovenfor i dag. De var ogs\u00e5 innom hvordan vi kan bedre de nettverkene som vi har i dag. Utfordringene i tariffpolitikken var en ogs\u00e5 innom med gode faglige diskusjoner fra alle deltakere. Det er relativt nytt at vi p\u00e5 et tillitsvalgt kurs satser s\u00e5 pass mye resurser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re de tillitsvalgte mer samfunnsbevist. De aller fleste mente at dette var en riktig satsing og f\u00f8lte det veldig nyttig for deres daglige arbeid som tillitsvalgte. Det \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re at alt ikke er slik det blir fremstilt i media kan v\u00e6re nyttig for noen og en hver. Vi h\u00e5per og tror at dette kurset har gjort v\u00e5re tillitsvalgte mer kritiske til hva som skjer rundt oss i samfunnet i dag. Vi tror ogs\u00e5 at de sitter igjen med den f\u00f8lelsen av at vi m\u00e5 ha et sterkt og engasjert OFS dersom vi skal klare \u00e5 dra utviklingen litt den veien som oljearbeiderne \u00f8nsker. Jeg vil p\u00e5 vegne av OFS takke de som var p\u00e5 kurset for det engasjementet de viste med sin aktive deltakelse og positive holdning. Og vi h\u00e5per at mange flere vil ettersp\u00f8rre kurs av denne typen slik at vi kan f\u00e5 igang et nytt utp\u00e5 ny\u00e5ret. H\u00e5per at dere tar med engasjementet til kongressen. Ses der.\n\n Preken 4. S etter p\u00e5ske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her p\u00e5 Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e3d08ab-46d7-4768-83e5-7c968ec01ef2"} +{"url": "https://www.fo.no/sosialarbeiderprisen/category325.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:16Z", "text": " - ### Barnevernstjeneste f\u00e5r sosialarbeiderprisen\n \n 21.03.2017\n \n \n \n \u00c5rets sosialarbeiderpris g\u00e5r til Kongsberg barneverntjeneste. \u2013 Vi er um\u00e5telig stolt og glad over arbeidet som er gjort og som gj\u00f8res i Kongsberg. Dette er aller viktigst for barna og familiene som trenger hjelp av barnevernet. Samtidig er tjenesten en stor inspirasjon for andre barnevernstjenester, sa FO-leder Mimmi Kvisvik under overrekkelsen.\n \n - ### FO gratulerer Gurid Aga Askeland som vinneren av Sosialarbeiderprisen 2016\n \n 15.03.2016\n \n \n \n Prisvinneren har hele yrkeslivet st\u00e5tt for en fagutvikling og kunnskapsutvikling hvor teori og praksis f\u00e5r st\u00e5 i tett dialog.\n \n - ### Marianne Ragna Andreassen ble \u00e5rets sosialarbeider i 2015\n 22.10.2015\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ac17915-715f-4532-88a1-b465139ffa1a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kokaindomt-nordmann-gravid-i-boliviansk-fengsel-574321b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:10Z", "text": "# Kokaind\u00f8mt nordmann gravid i boliviansk fengsel\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:40\n\nPublisert: 13.sep.2011 11:43\n\n \n - \n \n De to kokaind\u00f8mte nordmennene Madeleine Rodriguez (til venstre)og Stina Brendemo Hagen ble begge gravide i fengselet i Bolivia. FOTO: Torgersen Hans O \n\nKokaind\u00f8mte Madelaine Rodriguez (25) har blitt gravid under sitt fengselsopphold i Bolivia.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n25-\u00e5ringen sier til Se og H\u00f8r at hun n\u00e5 ser fram til f\u00f8dselen.\n\n\u2013 Og selvsagt til \u00e5 slippe ut av fengselet.\n\nHun forteller at barnets far heter Brian og at hun m\u00f8tte ham for to og et halvt \u00e5r siden. If\u00f8lge bladet er Brian en lokal rapstjerne i Cochabamba, som er byen hvor Rodriguez sitter fengslet.\n\n\u2013 Brian og jeg har planer om \u00e5 gifte oss, enten f\u00f8r f\u00f8dselen eller p\u00e5 ny\u00e5ret, sier Rodriguez.\n\nDen kokaind\u00f8mte 25-\u00e5ringen har fra f\u00f8r en datter p\u00e5 seks \u00e5r, som var sammen med Rodriguez den f\u00f8rste tiden hun satt fengslet.\n\n25-\u00e5ringen er d\u00f8mt til ti \u00e5r og \u00e5tte m\u00e5neders fengsel etter at hun og to andre norske kvinner fors\u00f8kte \u00e5 smugle over 20 kilo kokain fra Bolivia til Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f378e2bb-7a75-4054-9f8d-10677679517f"} +{"url": "http://docplayer.me/3429664-Styrke-redaktorens-rolle-og-myndighet-synliggjore-journalistikkens-kjerne-sikre-journalistikkens-uavhengighet-styrke-sikre-synliggjore.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:47Z", "text": "\n\n2 HANDLINGSPLAN Styrke redakt\u00f8rens rolle og myndighet Synliggj\u00f8re journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet Styrke - sikre - synliggj\u00f8re\n\n\n\n3 V\u00e5rt hovedoppdrag NR skal forsvare redakt\u00f8rinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og journalistikken NR skal arbeide for: - Gode journalistiske rammevilk\u00e5r - Journalistisk kvalitet - Redakt\u00f8rfaglig kompetanse - Medienes troverdighet NR skal samle og inspirere medlemmene Norsk Redakt\u00f8rforening ble stiftet i 1950, som landsomfattende forening for sjefredakt\u00f8rer i avisene. Tidligere hadde man hatt to andre sammenslutninger for avisredakt\u00f8rer; en i Oslo og en for resten av landet. I starten organiserte NR alts\u00e5 kun ansvarlige redakt\u00f8rer i avisbedrifter og nyhetsbyr\u00e5er. Gjennom flere vedtektsendringar er medlemsgrunnlaget endret, slik at NR i dag omfatter redaksjonelle ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er i alle medietyper. NR har i 2015 ca 730 medlemmer.\n\n\n\n4 Hovedm\u00e5l for perioden Styrke redakt\u00f8rens rolle og myndighet Synliggj\u00f8re journalistikkens kjerne Sikre journalistikkens uavhengighet \u00abRedakt\u00f8rrollen er i endring. Allviteren forsvinner. Den nye redakt\u00f8ren stiller sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00bb Kjersti Mo, ansv.red., Egmont og Hilde Garlid, ansv.red., J\u00e6rbladet (Alle bilder og sitater er fra NR-styrets strategiseminar i Tr\u00f8ndelag sept 2014) Norsk Redakt\u00f8rforenings overordnede m\u00e5l er \u00e5 verne om ytringsfriheten og trykkefriheten som rettsstatens og demokratiets grunnpilarer. Massemediene er det \u00e5pne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. Redakt\u00f8ren bestemmer mediets innhold og garanterer for den redaksjonelle frihet og uavhengighet i forhold til myndigheter, eiere, annons\u00f8rer og andre. (Fra NRs vedtekter)\n\n\n\n5 \u00abVi m\u00e5 slutte \u00e5 tro at det g\u00e5r bra s\u00e5 lenge vi har noe \u00e5 formidle. Det er ikke nok. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 formidle det p\u00e5 m\u00e5ter som virkelig st\u00e5r ut.\u00bb Tor Olav M\u00f8rseth, nyhetsredakt\u00f8r (seinere produktdirekt\u00f8r) Bergens Tidende \u00abRedakt\u00f8rene m\u00e5 forst\u00e5 den nye medie\u00f8konomien og ha grunnleggende teknologisk kompetanse for \u00e5 sikre seg nok innflytelse.\u00bb Kirsti Husby, utviklingsredakt\u00f8r Adresseavisen \u00abT\u00f8r \u00e5 prioriter noe bort. For \u00e5 f\u00e5 til NOE STORT\\!\u00bb Bj\u00f8rn Tore Gr\u00f8tte, redaksjonssjef NRK P3 NR organiserer redakt\u00f8rer fra alle typer journalistiske medier. Medlemskap kan s\u00f8kes av ansvarshavende redakt\u00f8rer/sjefredakt\u00f8rer i alle aktualitetsmedier i Norge, som oppfyller medlemskapskriteriene i vedtektenes 4 og 5, og som godkjenner Redakt\u00f8rplakaten. Det samme gjelder redakt\u00f8rer som er delegert redakt\u00f8ransvar fra ansvarshavende redakt\u00f8r. Det er derfor ansvarshavende redakt\u00f8r som i realiteten bestemmer hvem som kan bli medlem av NR.\n\n\n\n8 Tiltak Redakt\u00f8ren Journalistikken Rammevilk\u00e5rene Utvikle servicefunksjonen gjennom dialog med medlemmene og gjennom regionforeningene Styrke redakt\u00f8rens kompetanse p\u00e5 datasikkerhet og kildevern Utvikle en norsk erfaringsrapport basert p\u00e5 redaksjonell \u00e5rsrapport og \"Slik gj\u00f8r vi det\" Aktivt formidle kunnskap og erfaringer innen juss og etikk Sikre den journalistiske troverdigheten i m\u00f8te med nye annonse-formater Styrke og synliggj\u00f8re NR som mediepolitisk kraft gjennom mer aktiv og selvstendig dialog med beslutningstakere Utvikle verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 sikre st\u00f8rre mangfold blant norske redakt\u00f8rer - blant annet n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn. Jobbe aktivt for \u00e5 f\u00e5 vedtatt en egen medieansvarslov som ogs\u00e5 regulerer redakt\u00f8ransvaret p\u00e5 digitale plattformer Utvikle nye etiske verkt\u00f8y og veiledninger som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 norsk journalistikk. Arbeide for \u00f8kt kunnskap om og aktiv bruk av offentleglova, samt styrking av innsynrettene b\u00e5de i stat, kommuner, helseforetak og rettspleie. Synliggj\u00f8re den nye redakt\u00f8rrollen overfor eiere, journalister, myndigheter og mediebrukere. Sikre forst\u00e5else for betydningen av \u00e5 produsere norsk innhold av h\u00f8y kvalitet\n\n\n\n9 Tiltak L\u00f8pende m\u00e5l, arbeid og forpliktelser Ta initiativ til \u00e5 fornye ordlyden i redakt\u00f8rplakaten og de veiledende normene Redakt\u00f8ren Journalistikken Rammevilk\u00e5rene Aktivt bidra til \u00e5 \u00f8ke redakt\u00f8renes kunnskaper om sentrale endringer i rammevilk\u00e5r, teknologi og medievaner, med sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt ut\u00f8velsen av redakt\u00f8rrollen. Bist\u00e5 redaksjoner eller regionforeninger til utforming av interne etiske regelverk. Arbeide for internasjonal regel- og rettsutvikling som kan verne og styrke ytringsfriheten, og i forsvarlig omfang bidra til bygging av nettverk og organisasjoner i andre land og regioner. Gjennomf\u00f8re unders\u00f8kelse av l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for redakt\u00f8rer i Opprettholde h\u00f8y service og beredskapsgrad overfor medlemmer som trenger r\u00e5d og bistand. Aktivt arbeide med \u00e5 utvikle og vedlikeholde Jobbe aktivt for endringer i lovverk om innsyn og kildevern og andre tiltak som styrker kildevernet. Fortsatt arbeide for opphevelse av forbudet mot politisk TV-reklame og for minst mulig diskriminerende regler for slik reklame. S\u00f8rge for at NR er en synlig akt\u00f8r i alle deler av medielandskapet.\n\n\n\n10 L\u00f8pende m\u00e5l, arbeid og forpliktelser Redakt\u00f8ren Utvikle og oppdatere veiledninger og verkt\u00f8y til bruk for redakt\u00f8rer i konfliktsituasjoner. Opptre aktivt som r\u00e5dgivere og meglere for redakt\u00f8rer som s\u00f8ker bistand i NRs sekretariatet, i forbindelse med ulike typer konflikter. Fornye, drifte og markedsf\u00f8re NRs base for lederkandidater.\n\n\n\n11 \u00abDet er like krevende \u00e5 v\u00e6re redakt\u00f8r som \u00e5 tenne fyr p\u00e5 saltvann...\u00bb Bj\u00f8rgulv Braanen, Klassekampen og Thor Gjermund Eriksen, NRK p\u00e5 NR-styrets strategiseminar p\u00e5 Krokholmen september 2014\n\n\n\n12 Redakt\u00f8rens plikter og rettigheter En redakt\u00f8r skal alltid ha frie mediers ideelle m\u00e5l for \u00f8ye. Redakt\u00f8ren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet. Gjennom sitt medium skal redakt\u00f8ren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redakt\u00f8ren skal etterstrebe en journalistikk som gj\u00f8r det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger. En redakt\u00f8r forutsettes \u00e5 dele sitt mediums grunnsyn og form\u00e5lsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redakt\u00f8ren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til \u00e5 forme mediets meninger, selv om de i enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redakt\u00f8ren i ul\u00f8selig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun \u00e5 trekke seg tilbake fra sin stilling. Redakt\u00f8ren m\u00e5 aldri la seg p\u00e5virke til \u00e5 hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Den ansvarshavende redakt\u00f8r har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redakt\u00f8ren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redakt\u00f8ren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter. Denne erkl\u00e6ring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (n\u00e5 Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redakt\u00f8rforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i Tlf R\u00e5dhusgaten 17, postboks 624, Sentrum 0106, Oslo\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b63bf2-c722-4246-bd98-88fe022e4017"} +{"url": "http://dellemcbloggen.no/category/rad-og-veiledning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:38Z", "text": "# Arkiv for kategori: R\u00e5d og veiledning\n\n## Beskytt dine data med kunstig intelligens \n\n22\\. mars 2017/0 Kommentarer/i Aktuelt, For jobb, Produkter, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\nDell EMC introduserer neste generasjons malware-beskyttelse. N\u00e5 skal kunstig intelligens gj\u00f8re jobben. Onsdag 29. Mars kan du sikre deg plass p\u00e5 f\u00f8rste rad n\u00e5r vi viser deg hvordan Artificial Intelligence (AI) sikrer dine data mot malware- og ransomware-angrep. Systemet stopper 99 prosent av alle skadelige filer, og s\u00f8rger for at bedriftens data forblir trygge.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og se hvordan du kan beskytte bedriftens data i fremtiden.\n\n## 99 prosent treffsikkerhet\n\nEndpoint Security Suite Enterprise fra Dell EMC benytter seg av kunstig intelligens for \u00e5 stoppe truende filer fra \u00e5 ta over dine data. Maskinen sjekker mellom fem og syv millioner egenskaper i hver fil den oppdager, for \u00e5 avgj\u00f8re om filen er \u00abgod\u00bb eller \u00abd\u00e5rlig\u00bb.\n\n\u2013 90 prosent av selskapene jeg har snakket med, har p\u00e5 et tidspunkt opplevd en eller annen form for ransomware. Vi kan hjelpe dem med dette, sier Joris van der Linde, Data Security & Threat Prevention Specialist, i Dell EMC.\n\nMaskinen har blitt trent til \u00e5 gjenkjenne skadelige filer, gjennom \u00e5 se p\u00e5 over fem hundre millioner typer malware. Dette er en unik tiln\u00e6rming til skadelige filer, og motangrepet igangsettes umiddelbart. Endpoint Security Suite Enterprise er enkel \u00e5 bruke, ogs\u00e5 for bedrifter uten tilgang p\u00e5 store it- og sikkerhetsressurser.\n\nNysgjerrig p\u00e5 hvordan kunstig intelligens fungerer? Meld deg p\u00e5 \u00e5pent hus og se selv.\n\n## Millionbutikk for kriminelle\n\nTall fra FBI viser at det i hele 2015 ble betalt 24 millioner dollar i l\u00f8sepenger knyttet til ransomware. I f\u00f8rste kvartal av 2016, hadde bel\u00f8pet nesten nidoblet seg, og n\u00e5dd 209 millioner dollar. M\u00f8rketallene er nok skyh\u00f8ye.\n\n\u2013 Malware og ransomware er en gullgruve for datakriminelle. Ransomware gir forbryterne nye muligheter til \u00e5 tjene penger p\u00e5 en raskere og enklere m\u00e5te enn tidligere, forteller Martin Tolboom, Technical Security Specialist i EMC.\n\nOnsdag 29. mars kommer Joris og Martin til \u00e5pent hus hos Dell EMC i Lilleakerveien 2B og demonstrerer hvordan Endpoint Security Suite Enterprise stopper skadelige filer.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2017/03/city\\_03\\_01\\_8570\\_dv5459t\\_gy.jpg 537 800 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2017-03-22 15:39:082017-03-22 15:50:48Beskytt dine data med kunstig intelligens\n\n\u00c5pent hus hos Dell EMC onsdag 29. mars\n\n## Vi \u00e5pner d\u00f8rene til markedets beste l\u00f8sninger \n\n15\\. mars 2017/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\n**29. mars arrangerer Dell EMC \u00e5pent hus, for f\u00f8rste gang etter at fusjonen mellom to av verdens ledende teknologiselskaper ble en realitet.**\n\nDette er en unik mulighet for deg til \u00e5 bli bedre kjent med oss, og se hvordan bredden i v\u00e5re teknologil\u00f8sninger gj\u00f8r deg rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtiden.\n\nVil du ligge et hestehode foran i teknologimarkedet i \u00e5rene som kommer? Dell EMC viser deg hvordan v\u00e5re l\u00f8sninger kan gi deg og din bedrift verkt\u00f8yene for \u00e5 lykkes. Vi \u00f8nsker velkommen til \u00e5pent hus mellom klokka 08:30 og 15:30, i det som i fremtiden vil bli Dell EMCs lokaler i Lilleakerveien 2B.\n\nBehov for litt faglig p\u00e5fyll?\u00a0Meld deg p\u00e5 \u00e5pent hus i dag.\n\nVi har lansert mange nye og innovative PC-er og servere tilpasset fremtidens brukere, og dette er din mulighet til \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en titt p\u00e5 nyhetene. Om du liker kort vei fra PC til nettbrett, byr Dell EMC p\u00e5 flere spennende produkter du ikke kan g\u00e5 glipp av.\n\n## Du kan blant annet ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5:\n\n - **Dell Precision 7720 \u2013** den r\u00e5este VR-sertifiserte b\u00e6rbare datamaskinen du f\u00e5r tak i. Modellen er utviklet spesielt med tanke p\u00e5 \u00e5 lage virtuelt innhold, og VR-entusiaster f\u00e5r n\u00e5 muligheten til \u00e5 jobbe kreativt uten \u00e5 v\u00e6re lenket til pulten.\n - **Dell XPS 13 9365**, en videreutvikling av XPS 13. Tastaturet kan brettes og legges bak skjermen, noe som gj\u00f8r veien fra PC til nettbrett enda kortere. Produktet ble premiert for innovasjon i \u00ab2 in 1\u00bb kategorien under CES-messen i Las Vegas tidligere i \u00e5r.\n\nMeld deg p\u00e5 \u00e5pent hus, og v\u00e6r blant de f\u00f8rste til \u00e5 ta en kikk p\u00e5 teknologien som gj\u00f8r disse PC-ene til en snakkis.\n\n## N\u00e5r du g\u00e5r ut fra oss har du ogs\u00e5 f\u00e5tt svaret p\u00e5:\n\n - Hvordan du sikrer bedriftens data mot malware-angrep, tyveri og menneskelig svikt\n - Hvilke muligheter som finnes for bedre sikkerhet i skyen\n - Hvilke servernyheter det er verdt \u00e5 merke seg\n - Hvilke hyperkonvergerte l\u00f8sninger som er markedets sprekeste\n\nAgendaen er fylt med tidsaktuelle sesjoner, og vi har m\u00f8terom som st\u00e5r klare til \u00e5 ta imot deg og fagspesialisten du \u00f8nsker \u00e5 ta en n\u00e6rmere prat med p\u00e5 tomannsh\u00e5nd.\n\nVi \u00e5pner d\u00f8rene til nytraktet kaffe og lett bevertning klokka 08:30, og starter dagen med \u00e5 vise deg de mest spennende produktnyhetene klokka 09:00. Det er ingen forpliktelser og du kan stikke innom n\u00e5r du vil.\n\n**Klikk her for \u00e5 se hele agendaen og melde deg p\u00e5.**\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2017/03/cq5dam.web\\_.1280.1280.jpeg 854 1280 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2017-03-15 13:06:252017-03-23 13:17:15Vi \u00e5pner d\u00f8rene til markedets beste l\u00f8sninger\n\n## Digitalisering for b\u00e6rekraftig hverdag \n\n22\\. november 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\n**Louise Koch, ansvarlig for Dells CSR-program i EMEA deler hemmeligheten bak en vellykket CSR strategi.**\n\nFNs klimaavtale fra 2015 er historisk og legger en global strategi for hvordan klimagasser skal kuttes. For Dell EMC har b\u00e6rekraftighet v\u00e6rt en drivkraft allerede fra 2012. Visjonen bak selskapets CSR strategi, Legacy of Good Plan, er \u00e5 skape en st\u00f8rre positiv verdi for resten av verden og det er blitt formulert flere ambisi\u00f8se som skal oppfylles innen 2020.\n\nLouise Koch er Dell EMCs CSR ansvarlig i EMEA og ble i februar 2016 k\u00e5ret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike CSR ledere. Hun st\u00e5r i spissen for Dell EMCs Legacy of Good strategi i EMEA, hvor hun sammen med kolleger, kunder og partnere arbeider for \u00e5 gj\u00f8re b\u00e6redyktighet til en drivkraft i forretningen.\n\nDell EMCs b\u00e6rekraftige arbeid favner over mer enn kun produksjonsprosessen, og er blitt delt det opp i to hovedomr\u00e5der.\n\n1. Redusere det negative fotavtrykket for milj\u00f8 og mennesker fra produksjon, sending og pakking av v\u00e5re egne produkter\n2. St\u00f8tte kunder med kunnskap og innovasjon og hjelpe dem til \u00e5 jobbe smartere. I dette ligger det ogs\u00e5 \u00e5 bidra til at de ser utviklingsomr\u00e5der der de kan utnytte digitale tjenester til \u00e5 bidra med \u00e5 skape en mer b\u00e6rekraftig og effektiv hverdag for kunder og ansatte\n\n\\-N\u00f8kkelbudskapet til Dell EMCs CSR-satsning er \u00abwe are committed to using our technology and competencies to do the most good for people and the planet\u00bb. Dette er et bredt fokus som blant annet har f\u00f8rt til at Dell EMC har engasjert seg i Youth learning-programmer for digital utdanning, mulighet for innovasjoner innen e-helse, samt smarte byer og bygninger, forteller Louise Koch.\n\n## Digitalisering er hemmeligheten\n\nInnovasjon og digitaliseringsprosesser st\u00e5r sentralt i en vellykket CSR-strategi. Riktig bruk av teknologi kan bidra til bedre tjenester til flere mennesker, samt flere arbeidsplasser uten \u00f8kt ressursbruk.\n\n\\-Jeg brenner spesielt for den delen som handler om innovasjon. Digitalisering baner vei for nye muligheter uavhengig av om det er p\u00e5 arbeidsplassen, i et samfunn eller for \u00e5 skape bedre muligheter i et utviklingsland. Det handler ikke alltid om \u00e5 tenke stort, men \u00e5 begynne lokalt og vurdere hvor man kan bidra og heller skalere opp. Hvordan kan v\u00e5re l\u00f8sninger og kompetanse bist\u00e5 et lokalsamfunn, eller bidra til \u00e5 \u00f8ke kunnskap og utdanning i et belastet omr\u00e5de? Det er her Dell EMC kommer inn med sine innovasjoner og l\u00f8sninger, sier Louise Koch.\n\n## Spenner over mer enn milj\u00f8\n\nDell EMCs CSR-arbeid spenner over mye mer enn milj\u00f8p\u00e5virkning. Blant m\u00e5lene Dell EMC har satt seg finnes det tiltak for \u00e5 gi flere utdanningsmuligheter, bedre lederskap internt, samt tiltak for \u00e5 minske milj\u00f8p\u00e5virkning fra produksjon og bruk av produkter. M\u00e5lene ble iverksatt i 2012 og \u00e5rlig rapporterer Dell EMC om stadig bedre resultater:\n\n - Energibruken p\u00e5 produktene er redusert med 41 prosent siden 2011\n - 95 prosent av leverand\u00f8rene er med i programmet for ansvarlig produktion\n - 93 prosent av emballasjen kommer fra fornybare kilder\n - Verdens st\u00f8rste resirkuleringsprogram for elektronikk i 83 land\n - Kun 3 prosent av produksjonsavfall finner veien til s\u00f8ppelfyllinga\n - Ved \u00e5 tilby kurs i koding og etablere soldrevne digital learning labs i Afrika, samt st\u00f8tte til barnekreftsaker gj\u00f8r at Dell EMC er med p\u00e5 \u00e5 forbedre livet til 1,6 millioner barn i verden\n\n## Gir r\u00e5d til bedrifter som vil bidra positivt\n\nM\u00e5lene Dell EMC har satt seg handler vel s\u00e5 mye om \u00e5 \u00f8ke bevissthet hos kunder slik at de kan bidra til en bedre verden. Louise Koch kan gi f\u00f8lgende r\u00e5d til bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 skape en vellykket CSR-strategi:\n\n - Tegn opp verdikjeden og f\u00e5 det store bildet\n - Vurder hvor kan vi minske den negative p\u00e5virkningen p\u00e5 mennesker og milj\u00f8 og fremme de positive p\u00e5virkninger\n - Lag en prioriteringsliste, hva skal man ta tak i f\u00f8rst\n\nDet er slik man starter, men b\u00f8r ikke v\u00e6re der man stopper:\n\n - Sett deg inn i hvordan virksomheten kan bidra til den globale sirkul\u00e6re \u00f8konomien ved \u00e5 \u00f8ke produktenes levetid, n\u00e5 ut til nye kundegrupper som tidligere ikke har hatt samme muligheter og integrere dem bedre.\n - Vurder med bakgrunn i egen kjernekompetanse hvordan den kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape innovasjoner som bidrar til \u00e5 ogs\u00e5 hjelpe kundene og samfunnet med \u00e5 bli mer b\u00e6rekraftige\n\n\\-For Dell EMC er det viktig \u00e5 utnytte den fantastiske kompetansen vi sitter p\u00e5 til \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig verden og gir en positiv verdi for samfunnet. Vi har bare \u00e9n planet og i dag bruker vi mer ressurser enn hva jorden kan h\u00e5ndtere. En st\u00f8rre middelklasse og \u00f8kt befolkning gir et h\u00f8yere press p\u00e5 naturressursene. Det er ikke lenger mulig \u00e5 drive business-as-usual, vi er n\u00f8dt til \u00e5 bli mer energieffektive alle sammen, sier Louise Koch.\n\nTa kontakt med Louise Koch dersom du \u00f8nsker \u00e5 vite mer om Dell EMCs CSR arbeid.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/11/Louise-Koch-C\\_crop.jpg 2693 4491 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-11-22 10:22:312016-11-22 10:24:32Digitalisering for b\u00e6rekraftig hverdag\n\n## Endring m\u00e5 komme fra mennene \n\n11\\. november 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Guro Becker\n\nTall fra SSB viser at norsk n\u00e6ringsliv fortsatt har nesten dobbelt s\u00e5 mange mannlige som kvinnelige ledere. Det har v\u00e6rt en enighet i IT-bransjen at disse forskjellene m\u00e5 jevnes ut, men resultatet har latt vente p\u00e5 seg.\n\n## En bedre verden for neste generasjon\n\nFor tre \u00e5r siden hentet Dell inn MARC-programmet (Men Advocating Real Change). Kurset bevisstgj\u00f8r deltagerne for egne fordommer og ubevisste handlingsm\u00f8nstre som er med p\u00e5 \u00e5 ekskludere mennesker som tenker annerledes fra bedriftskulturen.\n\nNicolai Moresco, executive director for EMEA Partner Direct strategy har holdt MARC-kurs over hele Europa. Hans motiv bak Dell MARC er mer personlig enn kun \u00e5 \u00f8ke antall kvinnelige ledere i IT-bransjen.\n\n\u2014 Jeg har to d\u00f8tre. En dag skal kanskje mine d\u00f8tre ut i en st\u00f8rre virksomhet. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra til at de ikke blir m\u00f8tt av det samme som veldig mange andre kvinner blir utsatt for i dagens forretningsverden, forteller Nicolai Moresco.\n\n## F\u00e5r noen AHA-opplevelser\n\n\n\nNicolai Moresco underviser i kurset Dell MARC\n\nEn av utfordringene blant dagens ledere er mangel p\u00e5 kunnskap og hensyn man ikke tar fordi man ikke er klar over at dette er hensyn man b\u00f8r ta.\n\n\\-Min st\u00f8rste AHA-opplevelse kom for fem \u00e5r siden. Jeg visste ikke at 85 prosent av kvinner f\u00f8ler seg utrygge dersom de skal til et m\u00f8te p\u00e5 ny destination og ankommer sent p\u00e5 kveldstid. Jeg tok ikke hensyn til det n\u00e5r jeg tidligere booket m\u00f8ter. Det var en aha-opplevelse for meg \u00e5 innse at selv om jeg f\u00f8lte meg trygg p\u00e5 kvelden s\u00e5 var situasjonen en helt annen for mine kvinnelige kollegaer, sier Nicolai Moresco.\n\nEt annet viktig punkt er jobbannonser og spr\u00e5ket i disse. Vi har oppdaget at kvinner ikke s\u00f8ker p\u00e5 en stilling dersom hun mener hun ikke kan levere p\u00e5 5 av 5 kompetansekrav. En mann vil s\u00f8ke p\u00e5 stillingen dersom han kan hake av 2 av 5.\n\n\\-Jeg var av den oppfatningen at dersom en person\u00a0ikke s\u00f8kte p\u00e5 jobben var man ikke motivert nok. Ved \u00e5 innse at problemet ikke ligger hos kvinnene, men hos mennene kan vi finne alternative m\u00e5ter \u00e5 skape mer inkluderende stillingsannonser og ansettelsesprosesser. Det er en lang prosess \u00e5 endre adferd og holdninger. Jeg har holdt p\u00e5 med dette i tre \u00e5r og l\u00e6rer noe nytt hver eneste dag, sier Nicolai Moresco.\n\n## Tar deltagerne med p\u00e5 en personlig reise\n\n\u00c5 endre m\u00e5ten ledere og ansatte tenker p\u00e5 er ikke gjort i en fei. Kurset er f\u00f8rste steget i en kontinuerlig prosess og personlig reise der man blir bevisst egne holdninger. Hovedomr\u00e5dene i programmet omfatter:\n\n1. \u00c5 skape **erkjennelse** om at menn m\u00e5 v\u00e6re endringsledere og bli bevisste egne kunnskapshull og ubevisste handlingsm\u00f8nstre som hindrer mangfold\n2. Gi **kunnskap** og gj\u00f8re menn **oppmerksomme** p\u00e5 det de gj\u00f8r slik at de ikke ubevisst faller tilbake i gamle m\u00f8nstre\n3. Tar opp **betydningen av mangfold** for en bedrift. En inkluderende arbeidsplass kan h\u00f8ste verdien i \u00e5 ha ansatte med ulikt opphav, kj\u00f8nn og funksjonshemninger\n4. F\u00e5 kursdeltagerne til \u00e5 forst\u00e5 at dette er en **kontinuerlig prosess**\n5. Gj\u00f8re ledere bevisste p\u00e5 **dominerende og underliggende grupper** i bedriften og hvilken p\u00e5virkning disse har p\u00e5 m\u00e5ten ansatte tenker og handler\n\n\u2013 Kurset handler om \u00e5 endre m\u00e5ten vi tenker p\u00e5. Vi m\u00e5 innse at vi har fordommer som er formet bevisst eller ubevisst av tidligere opplevelser og erfaring, og at dette har mye \u00e5 si for m\u00e5ten vi tenker p\u00e5, sier Nicolai Moresco.\n\nDell MARC-programmet har allerede h\u00f8stet resultater. En unders\u00f8kelse fra Europa viser at 82 prosent av kursdeltagerne har opplevd at de tenker og handler annerledes etter gjennomf\u00f8rt kurs. Samtidig innser 70 prosent av kursdeltagerne at de fortsatt har en vei \u00e5 g\u00e5, og at dette er en p\u00e5g\u00e5ende prosess. \u00a0Enda bedre er det at 68 prosent mener de ser en endring hos lederen sin.\n\nSe en film om Dell MARC:\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/11/0915\\_Dell\\_Shot\\_07\\_091.jpg 5792 8688 Guro Becker http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Guro Becker2016-11-11 13:49:142016-12-12 17:11:21Endring m\u00e5 komme fra mennene\n\n## F\u00e5 de viktigste nyhetene fra \u00e5rets Dell EMC World \n\n**I \u00e5r handlet Dell EMC World om l\u00f8sninger tilrettelagt for digitale endringsprosesser.\u00a0**\n\nDigitale endringsprosesser er utfordrende i de fleste bransjer. En fersk unders\u00f8kelse av Dell Technologies viser at halvparten av globale n\u00e6ringslivsledere ikke vet hvordan bedriften vil se ut om tre \u00e5r. Flere meldte at de s\u00e5 spesielt datasenteret som en utfordring n\u00e5r det kom til endringsprosesser. Hele 7 av 19 av de spurte fortalte at de blir holdt tilbake av tradisjonelle programmer.\n\nBedriftene var likevel enige om at l\u00f8sningen finnes i skytjenester og programvaredefinert teknologi tilrettelagt for endring.\n\n## **Dell + EMC gir flere muligheter**\n\nProduktene og l\u00f8sningene som ble presentert p\u00e5 \u00e5rets Dell EMC World kombinerer det beste fra Dell og EMC.\n\n - SC-serien er blitt interoperatibel med produkter som tidligere kun har v\u00e6rt tilgjengelig for EMC kunder\n - Sammensl\u00e5ingen har sikret at Dell n\u00e5 kan v\u00e6re eneste leverand\u00f8r for alt av ende-til-ende og skysikkerhet for bedriften\n - Ved \u00e5 integrere PowerEdge-servere i VXRail Appliances og VxRack Systems kan Dell EMC lansere en enda kraftigere hyperkonvergert infrastruktur\nLes mer om de ulike l\u00f8sningene og produktene i pressemeldingene under.\n\nDell EMC integrerer n\u00e5 PowerEdge-servere i deres VxRail Appliances and VxRack System 1000\n\n - \\#1 in Storage, Servers, Virtualization = Powerful Hyper-Converged Appliances and Systems\n\n\n - New Dell EMC Analytics Solution Provides Business Insight to Drive Digital Transformation** \nDell EMC tar rollen som eneste leverand\u00f8r for ende-til-ende l\u00f8sninger utviklet for \u00e5 modernisere, automatisere og endre virksomhetens datasentre. Samtidig leverer de omfattende sikkerhetsl\u00f8sninger tilpasset en stadig mer mobil arbeidsstyrke.\n\n - Dell EMC Delivers Software-Defined, Cloud-Enabled Data Protection For The Modern Data Center\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/10/dell-world.jpg 1367 2048 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-10-21 13:26:412016-10-21 14:34:25F\u00e5 de viktigste nyhetene fra \u00e5rets Dell EMC World\n\n## F\u00e5 innholdet fra Dell EMC Forum \n\n20\\. september 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\n**Slik g\u00e5r du frem om du \u00f8nsker tilgang til presentasjoner eller vil komme i kontakt med v\u00e5re foredragsholdere/eksperter**\n\nDen 8. september gikk Dell EMC Forum (tidligere Future Ready Tour) av stabelen p\u00e5 Ullevaal Business Class i Oslo. Arrangementet skal bes\u00f8ke omtrent 40 byer i verden, og har delt kunnskap om fremtidens teknologi fra Dell EMC og deres partnere.\n\nI \u00e5r kunne vi ogs\u00e5 by p\u00e5 en helt ny form for konferanse. Uvant og interessant var det at deltagerne selv kunne skreddersy sitt eget program basert p\u00e5 egne interesseomr\u00e5der i en app.\n\nKunne du ikke komme? Vi deler gjerne kunnskapen med deg om du sender meg en e-post.\n\n## B\u00e6rekraftige forretningsmodeller\n\nAv innhold kan det nevnes spennende foredrag fra \u00f8konomiprofessorene J\u00f8rgensen og Pedersen som delte av sin kunnskap om sirkul\u00e6r \u00f8konomi og fremtidens nye og spennende m\u00e5ter \u00e5 drive forretning. Vi kunne i tillegg by p\u00e5 flere interessante foredrag om fremtiden for datasentre, sikkerhet, skytjenester og VMware for \u00e5 nevne noe.\n\nGikk du glipp av noen p\u00e5 Dell EMC Forum? Vi har tilgang til flere av presentasjonene og deler dem gjerne med deg. Send meg en e-post for tilgang.\n\n## Vi gleder oss til \u00e5 se deg neste \u00e5r\n\nI \u00e5r satte vi deltagerrekord. Hele 605 personer tok turen innom Dell EMC Forum. Vi gjentar suksessen neste \u00e5r og vi gleder oss til \u00e5 igjen by p\u00e5 spennende foredrag, og muligheter for alle til \u00e5 knytte kontakter p\u00e5 tvers av bransjen.\n\nHusk \u00e5 registrere deg p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt for relevante nyheter, kundehistorier og muligheten til \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste til \u00e5 sikre deg plasser p\u00e5 neste \u00e5rs Dell EMC Forum.\n\n## Derfor b\u00f8r datasenterfolk komme p\u00e5 FRT \n\n30\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Arild Hansen\n\n**Dells Future Ready Tour er stedet \u00e5 begynne om du skal bygge deg fremtidens datasenter. Vi byr p\u00e5 inspirasjon og deler r\u00e5d om hvor du b\u00f8r begynne.**\n\nDet kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 henge med i utviklingen innenfor datasenterteknologi, plattformer og l\u00f8sninger. For Dell er fleksibilitet et n\u00f8kkelord i fremtidens datasentre. Fleksibiliteten til \u00e5 skreddersy datasenteret til de behovene virksomheten har. Future Ready Tour gir deg muligheten til \u00e5 se og l\u00e6re mer om hvilke l\u00f8sninger som er tilgjengelig, samtidig som vi viser hvilke prioriteringen virksomheten b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 skape seg et skreddersydd og sikkert datasenter tilpasset deres behov.\n\nHusk \u00e5 melde deg p\u00e5 Future Ready Tour mens det fortsatt er plasser tilgjengelig.\n\n## Fleksibilitet i h\u00f8ysetet\n\nDatasenter er en av grunnsteinene i Dells leveranser. Det har derfor v\u00e6rt en prioritet \u00e5 tilby et rikt program til de som ser p\u00e5 muligheter for \u00e5 sikre seg det mest fleksible og fremtidsrettede datasenteret. I tillegg til spennende og informative foredrag der vi deler kunnskap og r\u00e5d om hvilke prioriteringer som b\u00f8r gj\u00f8res b\u00e5de internt og eksternt med partnere, tilbyr vi i tillegg utstillingslokaler der du kan teste og f\u00e5 demonstrert de siste l\u00f8sningene av relevante eksperter. Blant h\u00f8ydepunktene p\u00e5 \u00e5rets program kan det nevnes:\n\n - I fremtidens datasenter beveger vi oss n\u00e5 bort fra det tradisjonelle datasenteret med server, lagring og nettverk som separate \u00absiloer\u00bb til programvaredefinerte og hyperkonvergert infrastrukturer med automatisering og selvbetjening. Vi g\u00e5r gjennom hvilke tiltak din virksomhet b\u00f8r gj\u00f8re for \u00e5 gjennomf\u00f8re et vellykket steg inn i fremtidens datasenterl\u00f8sning\n - H\u00f8sten 2016 blir Windows Server 2016 allment tilgjengelig. Dell samarbeider tett med Microsoft for \u00e5 sikre at dagens virksomheter f\u00e5r sertifiserte og validerte produkter som legger til rette for at datasenteret fungerer slik det er designet gjennom hele levetiden. P\u00e5 Future Ready Tour kan du l\u00e6re mer om Technical Preview 5 (TP5) og se hvilke fordeler og forbedringer som er inkludert i siste versjon\n - I f\u00f8lge Gartner blir Hyperkonvergert infrastruktur den nye normalen. Roger Samdal fra VMware vil g\u00e5 gjennom VMware Virtual SAN 6.x og du f\u00e5r en sniktitt p\u00e5 neste versjon som lanseres h\u00f8sten 2016\n - Undertegnede skal i tillegg v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 temaet servere i presentasjonslokalet p\u00e5 Future Ready Tour. Her vil det v\u00e6re mulig \u00e5 b\u00e5de f\u00e5 se og demonstrert det helt nyeste innenfor datasenter-plattformer\n - Selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi ogs\u00e5 nevne Dells moderne datasenter som omhandler hvordan de skaper en ikke tidligere tilgjengelig fleksibilitet i datasenteret, der du for eksempel har mulighet til \u00e5 kj\u00f8re hybride l\u00f8sninger opp mot public cloud\n\nVil du m\u00f8te en av v\u00e5re eksperter p\u00e5 datasenter? Jeg formidler gjerne kontakt om du sender meg en mail.\n\n## Konferansen du ikke har sett f\u00f8r\n\nFuture Ready Tour erstatter tradisjonsrike Dell Solutions Tour. Borte er plenums- og parallell-foredrag. Alle f\u00e5r en egen app der man skreddersyr sin agenda fra over 80 foredrag. Det er s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kundereferanser, og vi tilbyr spennende teknologi som tar samhandlingen og nettverksbyggingen til et nytt niv\u00e5. Dette er en unik arena for \u00e5 bli kjent med de som enten har l\u00f8st de utfordringene dere sliter med, eller for de som \u00f8nsker \u00e5 treffe likesinnede for \u00e5 utforske fremtidens faglige gevinster. Vi tilbyr en unik tjeneste som lar deg spore opp og identifisere andre som har samme faglige \u00f8nsker som deg; kall det gjerne en \u00abTinder for faglige muligheter\u00bb.\n\n## Her er konferanse-appen du har ventet p\u00e5 \n\n29\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\n## Slik planlegger du \u00e5rets Future Ready Tour\n\n**I \u00e5r har vi lansert en helt ny applikasjon som lar deg skreddersy din egen agenda p\u00e5 Future Ready Tour. Du kan bygge, endre og tilpasse dagens faglige program etter egne interesser og dagens hum\u00f8r.**\n\nP\u00e5 Future Ready Tour 2016 kommer det til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de store og sm\u00e5 foredrag som l\u00f8per parallelt, og det er du selv som via applikasjonen selv velger hvilke du eventuelt har lyst til \u00e5 bli med p\u00e5.\n\nHvis det skulle v\u00e6re noen foredrag du vil se som g\u00e5r samtidig er det heller ingen fare. Noen foredrag g\u00e5r flere ganger og de fleste talerne vil v\u00e6re tilgjengelig hele dagen, slik at du kan f\u00e5 sl\u00e5tt av en prat eller tatt et m\u00f8te med dem.\n\nApplikasjonen blir tilgjengelig s\u00e5 fort du melder deg p\u00e5 Future Ready Tour 2016 p\u00e5 Ullev\u00e5l.\n\n## Din tid er viktig for oss\n\nVi vet at i en hektisk hverdag er det lite som er mer irriterende enn \u00e5 bes\u00f8ke konferanser med lite relevant innhold. Derfor ville vi skape en helt ny konferanse der hver eneste deltager kan skreddersy sin egen personlige agenda via en brukervennlig applikasjon. Slik legger vi til rette for at du skal f\u00e5 mest mulig igjen av tiden du velger \u00e5 dele med oss.\n\n\u00a0\nVi t\u00f8rr p\u00e5st\u00e5 at \u00e5 bygge din personlige agenda blir like enkelt som 1-2-3:\n\n1. Logg inn i applikasjonen \u2013 den kan installeres p\u00e5 hjemsiden/startsiden p\u00e5 telefonen din\n2. Skreddersy ditt eget program \u2013 du kan velge foredrag ut fra tidspunkt p\u00e5 dagen eller tema\n3. P\u00e5 \u00abMin Agenda\u00bb kan du enkelt holde oversikt over den faglige timeplanen \u2013 \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re endringer i agenda er det gjort med enkle tastetrykk\n\nSammen med partnere, sponsorer og utstillere viser vi frem det ypperste av teknologi, l\u00f8sninger og kunnskaper vi har \u00e5 by p\u00e5. Du kan velge mellom over 80 foredrag som spenner seg fra IT-sikkerhet til B2B-salg og til \u00f8konomien i det gr\u00f8nne skiftet. Vi kommer til \u00e5 ha et utstillingsomr\u00e5de med de r\u00e5este teknologiske l\u00f8sningene vi har i dag \u2013 og kanskje noen som i skrivende stund ikke er offentliggjort?\n\nHar du ikke meldt deg p\u00e5 enda s\u00e5 h\u00e5per vi du gj\u00f8r det n\u00e5.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/08/dlvenue8pro\\_mtb\\_business\\_05.jpg 3840 5760 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-08-29 08:33:142016-08-29 08:33:14Her er konferanse-appen du har ventet p\u00e5\n\n## Windows Server 2016 og programvaredefinerte datasentre \n\n25\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, Infrastruktur, Kundehistorier, R\u00e5d og veiledning /av Finn Falkenberg\n\n**I h\u00f8st blir Windows Server 2016 allment tilgjengelig. Plattformen blir en viktig byggestein i det vi definerer som det ideelle programvaredefinerte datasenter.**\n\nFor de som \u00f8nsker \u00e5 ta skrittet inn i Microsoft Windows Server 2016 er det i dag tilgjengelig en Technical Preview 5 (TP5). P\u00e5 tross av at det kan skje endringer i funksjoner eller sertifisert maskinvare, anbefaler vi at man allerede n\u00e5 begynner \u00e5 sette seg inn i forbedringene og funksjonene i TP5 slik at man er godt rustet til GA-versjonen blir tilgjengelig.\n\nF\u00e5 mer kunnskap og en demonstrasjon av Windows Server 2016 p\u00e5 v\u00e5r konferanse 8. september\n\n## Et datasenter for brukerne\n\nNorges Milj\u00f8- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) er n\u00e5 i en prosess med \u00e5 sette opp en skybasert l\u00f8sning basert p\u00e5 Windows Server 2016. M\u00e5let er en robust og skalerbar l\u00f8sning der h\u00f8y ytelse tilrettelegger for fremtidens vekst.\n\n\u2013 Vi skal m\u00f8te brukernes behov for rask tilgang til tjenester og kapasitet. Det er viktig at de f\u00e5r dekket sine behov s\u00e5 raskt som mulig, samtidig som vi f\u00e5r effektiv drift i form av automatiserte rutiner underst\u00f8ttet av Microsoft og Dell, sier Ola-Gunnar Enger Juelsrud, hos NMBU.\n\nDa NMBU skulle velge et nytt oppsett for intern skyl\u00f8sning ble det tidlig avgjort at det var Microsofts hyperkonvergerte l\u00f8sning var det foretrukne alternativet som den beste og mest fremtidsrettede l\u00f8sningen.\n\n\u2013 Vi er nysgjerrige p\u00e5 ny teknologi og \u00f8nsker de beste forutsetninger for \u00e5 kunne bygge et fremtidsrettet datasenter. Etter flere runder ble det klart at Microsoft og Dell kunne tilby flere fordeler b\u00e5de p\u00e5 lang og kort sikt, av disse kan nevnes en driftseffektiv plattform med enda bedre ytelse, sier Juelsrud.\n\n## Fleksibilitet i h\u00f8ysetet\n\nWindows Server 2016 er en modul\u00e6r og skalerbar l\u00f8sning som gir h\u00f8y grad av fleksibilitet. Den opprinnelige ideen er at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 bruke p\u00e5 forskjellige typer maskinvare, men vi i Dell ser at det fortsatt er behov for godt testet og sertifisert maskinvare. Det tette samarbeidet mellom Dell og Microsoft gir nettopp dette. Vi har forpliktet oss til \u00e5 teste, validere og sertifisere produktene og dermed sikre at ditt programvaredefinerte datasenter fungerer slik det er designet for \u00e5 fungere. Ikke bare f\u00f8rste dagen, men gjennom hele livssyklusen.\n\nMicrosofts programvaredefinerte datasenter er basert p\u00e5 f\u00f8lgende:\n\nSDC \u2013 Software Defined Compute (virtualisering) basert p\u00e5 Hyper-V \nSDS \u2013 Software Defined Storage basert p\u00e5 Storage Spaces Direct \nSDN \u2013 Software Defined Network basert p\u00e5 en virtuell overlay basert p\u00e5 VXlan\n\nWindows Server 2016 Technical Preview 5 introduserer \"Storage Spaces Direct\". Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 bygge h\u00f8ytilgjenglig hyperkonvergerte l\u00f8sninger med lokal lagring. Samtidig \u00e5pner det opp for bruk av nye disk-enheter som for eksempel SATA og NVMe disker som tidligere ikke har v\u00e6rt mulig med diskhyller for felles SAS-disker.\n\n## Tekniske spesifikasjoner p\u00e5 Windows Server 2016\n\nListen med forbedringer av 2012R2 er lang og du kan kun benytte deg av disse funksjonene om du jobber p\u00e5 2016.\n\nDell foresl\u00e5r \u00e5 starte med en 4-node Windows 2016 hyperkonvergert l\u00f8sning, som inkluderer f\u00f8lgende:\n\n - 4 \\* R630 eller 4 \\* R730xd servere. Disse serverne har v\u00e6rt testet og verifisert p\u00e5 Windows 2016\n - 1 eller 2 \\* S4048 nettverks switcher\n - Installer, konfigurer og spill av i henhold til Microsofts guide\n - Et alternative er \u00e5 f\u00e5 hjelp fra Dell til \u00e5 installere tjenestene. Da kan vi installere og konfigurere sammen med deg for \u00e5 sikre en raskere l\u00e6ringskurve\n\n## Sikkerhet er en forutsetning for digitalisering \n\n17\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\n**En fersk unders\u00f8kelse viser hvorfor sikkerhetskompetanse er s\u00e5 viktig for \u00e5 m\u00f8te mulighetene som kommer. \u00c5rets mest spennende konferanse gir deg den nyeste kunnskapen gratis.**\n\n8\\. september arrangeres Future Ready Tour p\u00e5 Ullevaal Business Class i Oslo. \u00c5rets program inneholder mange godbiter for sikkerhetsfolket, og vi har nyttig kunnskap \u00e5 dele b\u00e5de strategisk og i form av operative r\u00e5d. Du kan blant annet snakke med oss om v\u00e5r ferske globale sikkerhetsunders\u00f8kelse som s\u00e5 p\u00e5 kombinasjonen digitalisering og sikkerhet.\n\nMeld deg p\u00e5 Dell Future Ready Tour om du vil vite hvordan skjerpe sikkerheten samtidig som du gir ansatte bedre arbeidsverkt\u00f8y.\n\nUnders\u00f8kelsen sl\u00e5r fast at sikkerhetsekspertene m\u00e5 tidlig p\u00e5 banen om man skal h\u00f8ste fordeler fra digitalisering. Siden sikkerhet oppfattes som en hindring for \u00e5 lykkes, holdes disse viktige fagfolkene for lenge utenfor det gode fornyingsselskap. Nordiske resultater viser heldigvis at det er en merkbar endring i holdningene:\n\n - \u00abAlle\u00bb (96 prosent) av virksomhetene investerer i digitalisering for \u00e5 fornye og forandre driften \u2013 mobil, applikasjoner i skyen, skyinfrastrukturer, tingenes internett, m.m.\n - \u00c5tte av ti sier at \u00f8kt produktivitet blant ansatte er viktigste driver for digitalisering, 68 prosent fremhever vekst som en av de viktigste \u00e5rsakene\n - 82 prosent mener at suksessen kommer raskere og blir st\u00f8rre om sikkerhetseksperter involveres i tidlige faser\n - Ni av ti sier at sikkerhet blir et konkurransefortrinn om det vies mer ressurser\n\nI global sammenheng ser vi at nordiske virksomheter er mest opptatt av \u00e5 bruke digitalisering for \u00e5 \u00f8ke produktiviteten blant sine ansatte.\n\n## Digitalisering forandrer bransjer\n\nDigitaliseringsunders\u00f8kelsen viser at ni av ti mener digitaliseringen forandrer egen bransje, men kun halvparten mener at dette har startet i egen organisasjon. Sikkerheten fremheves som en av de st\u00f8rste utfordringene, der 96 prosent mener at b\u00f8ygen er mangel p\u00e5 ressurser, fare for sikkerhetsbrudd, hvordan \u00absikre, uten \u00e5 hindre\u00bb, og redsel for \u00e5 miste kontroll. Interessant nok viser unders\u00f8kelsen at selv om 85 prosent mener at sikkerhetsekspertene oppleves som en barriere, mener samme andel at det vil v\u00e6re positivt om fagfolkene trekkes inn i en tidlig fase.\n\n## Tre veier til suksess\n\nP\u00e5 bakgrunn av unders\u00f8kelsen deles tre r\u00e5d for hvordan best lykkes med \u00e5 f\u00e5 sikkerheten til \u00e5 jobbe for seg, fremfor mot seg:\n\n - Tid til markedet m\u00e5 trumfe finmasket skredders\u00f8m. N\u00e5r nye applikasjoner hentes inn fra skyen m\u00e5 man jobbe tett med brukerne for \u00e5 sikre at programvaren m\u00f8ter behovene i forretningen, og at den enkelt integreres tett med \u00f8vrig infrastruktur\n - Identitetsh\u00e5ndtering er en viktig byggestein. Legg til rette for et enhetlig IAM-system som definerer p\u00e5 rolle, regel, arbeidsprosesser, autentisering, autorisasjon, m.m. Plattformen m\u00e5 kunne st\u00f8tte nye system, mange brukertyper og de fleste tilgangsscenarier, slik man ikke m\u00e5 finne opp hjulet hver gang nye behov dukker opp\n - S\u00f8rg for at den enkelte avdeling selv f\u00e5r ansvaret, slik at man heller kan st\u00f8tte med r\u00e5d og veiledning, og sikre den beste tilgangsh\u00e5ndteringen og identitetsstyringen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en god sikkerhetsplattform v\u00e6re en katalysator fremfor en bremsekloss\n\nUnders\u00f8kelsen hadde svar fra 631 it-ledere med ansvar for sikkerhet i USA, UK, Tyskland, Australia, Norden og Benelux.\n\nVil du vite hvordan du kan lykkes med digitalisering og sikkerhet? Meld deg p\u00e5 \\#FRT2016 s\u00e5 skal vi sikre at du f\u00e5r m\u00f8te noen som kan gi deg de riktige r\u00e5dene\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/08/us\\_mb\\_customer\\_jan2012-011.jpg 3744 5616 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-08-17 14:04:162016-08-17 14:19:50Sikkerhet er en forutsetning for digitalisering\n\n## Finn en partner for tingenes internett p\u00e5 Ullev\u00e5l \n\n10\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Nils Petter Mathisen\n\nTingenes internett kommer til \u00e5 endre forventninger i alle typer n\u00e6ringer innen f\u00e5 \u00e5r. Analytikere og eksperter str\u00f8r om seg med sp\u00e5dommer. Uttalelsen fra professor Michael Nelson ved Georgetown University er godt dekkende: \u00ab\u00c5 sp\u00e5 omsetningen i markedet for tingenes internett er som \u00e5 beregne hvor stort markedet for plast ville bli i 1940\u00bb.\n\nVil du h\u00f8re mer om fremtidsklar teknologi? Meld deg p\u00e5 Dells Future Ready Tour 8. September.\n\n## En praktisk tiln\u00e6rming til tingenes internett\n\nLeverand\u00f8rindustrien har lenge ridd megab\u00f8lgen rundt tingenes internett. Mye hype og st\u00f8y kan gj\u00f8re det utfordrende \u00e5 fastsl\u00e5 hvordan de skal komme i gang med ny teknologi. Dell har derfor valgt en mer rasjonell tiln\u00e6rming til konseptet. Det ene er at vi er ikke en komplett leverand\u00f8r med hylleklare l\u00f8sninger for IoT. Vi jobber sammen med partnere og kunder for \u00e5 sikre at sensorer og bransjel\u00f8sninger er tilpasset unike behov. Det andre er at vi skal ikke l\u00f8se alle utfordringer for alle akt\u00f8rer, men har valgt en tiln\u00e6rming der vi spisser oss inn mot ulike bransjer med l\u00f8sninger for:\n\n - Industrien\n - Smarte bygg/byer\n - Helsevesenet\n - Transport/logistikk\n - Landbruk\n\nVil du vite mer? Meld deg p\u00e5 Future Ready Tour her\n\n**Slik kommer du i gang med tingenes internett**\n\nV\u00e5r tiln\u00e6rming dekker tre viktige omr\u00e5der:\n\n1. Start med hva du har\n2. Bygg infrastrukturen for analyse og innsikt\n3. Tenk sikkerhet i alt du gj\u00f8r\n\nVi tror det er viktig \u00e5 ta i bruk data og maskiner man allerede har, og \u00f8ke investeringene i takt med erfaringer og suksesser. Vi og v\u00e5re partnere kan hjelpe dere identifisere egnede omr\u00e5der som kan gi raske gevinster, og sammen lage planer som gir m\u00e5lbar avkastning (ROI). Dermed kan teknologien og prosjektene f\u00f8lge tempoet og kunnskapen i din virksomhet \u2013 og man oppn\u00e5r gevinster uten \u00e5 sprenge banken. Dells viktigste bidrag til IoT er maskinkraft, bransjeledende sikkerhetsl\u00f8sninger, teknologi for informasjonsh\u00e5ndtering, og s\u00e5kalte \u00abgatewayer\u00bb. Sistnevnte er viktig for \u00e5 koble opp og hente ut data fra hundrevis og tusenvis av sensorer, for deretter \u00e5 forst\u00e5 og handle p\u00e5 innsikten som leveres.\n\n## Derfor b\u00f8r driftstilbydere komme p\u00e5 Ullev\u00e5l 8. september \n\n8\\. august 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Finn Falkenberg\n\nF\u00e5 leverand\u00f8rer er bedre egnet til \u00e5 m\u00f8te driftstilbyderes behov i \u00e5rene som kommer. Kombinasjonen Dell og EMC skaper en kunderettet organisasjon som l\u00f8ser dagens utfordringer, og utl\u00f8ser fremtidens infrastrukturgevinster. Strategi og teknologi forenes i en skj\u00f8nn harmoni for de som setter av 8. september. Vi inviterer til en konferanse p\u00e5 Ullevaal Business Class som har tatt m\u00e5l av seg \u00e5 g\u00e5 utenp\u00e5 alle andre it-arrangement du har sett i Norge.\n\nLes mer og meld deg p\u00e5 her mens det er plass\n\n## Tre spennende kundereferanser\n\nDriftstilbydere er blant Dell og EMCs absolutt viktigste partnere og kunder. Det er derfor skreddersydd et rikt program til de som lever av \u00e5 levere den fremste kvaliteten p\u00e5 den mest smidige og kostnadseffektive m\u00e5ten. Blant mange h\u00f8ydepunkter er det naturlig \u00e5 trekke frem:\n\n - Med \u00abDen norske sky\u00bb har Telecomputing designet en tjeneste som lar data v\u00e6re i Norge samtidig som kundene f\u00e5r fleksibiliteten og effektiviteten man forventer av internasjonale alternativer. Foredraget holdes av deres teknologidirekt\u00f8r Kjell-Tore Espeseth.\n - Basefarm deler sine tanker om hvordan sikre og mest effektivt levere it-tjenester fra nettskyen i \u00e5rene som kommer.\n - Microsoft har endret standarden p\u00e5 hvordan vi handler datakraft p\u00e5 en m\u00e5te som gir store gevinster for b\u00e5de tjenestetilbydere og kunder. Evry er den f\u00f8rste som har integrert Azure Stack i portef\u00f8ljen, og melder om flere spennende fordeler: Tjenestene blir lettere tilgjengelig, data forblir i Norge, og en av Nordens st\u00f8rste leverand\u00f8rer tar totalansvaret.\n - Undertegnede skal sammen med v\u00e5r globale Microsoft-arkitekt, Terry Storey, presentere Azure-plattformen som er spesialdesignet for tjenestetilbydere.\n - Dereck Cockerto er Europeisk skysjef for Dell. Han presenterer v\u00e5rt rike tilbud for b\u00e5de tjenestetilbydere og sluttkunder, herunder de ulike fremtidsklare IaaS- og PaaS-plattformene. Stikkord er kraftfulle maskiner og programvaredefinerte plattformer basert p\u00e5 VMware, Microsoft og Openstack.\n - Ikke minst: Kombinasjonen Dell og EMC. Dette blir f\u00f8rste gang i Norge man kan oppleve kraften fra verdens st\u00f8rste teknologitilbyder. Mange er spente p\u00e5 hvordan vi sammen g\u00e5r til markedet, og vi kan love at driftstilbydere vil v\u00e6re s\u00e6rlig viktige for oss.\n\nVil du m\u00f8te en av v\u00e5re eksperter p\u00e5 drift, eller booke m\u00f8te med en av foredragsholderne? Jeg formidler gjerne kontakt om du sender meg en mail.\n\n## Konferansen du ikke har sett f\u00f8r\n\nFuture Ready Tour erstatter tradisjonsrike Dell Solutions Tour. Borte er den tradisjonelle formen med plenums- og parallell-foredrag. Her f\u00e5r alle en egen app der de selv kan skreddersy sin agenda fra over 80 foredrag. Det er s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kundereferanser, og vi tilbyr spennende teknologi som tar samhandlingen og nettverksbyggingen til et nytt niv\u00e5.\n\nDette er en unik arena for \u00e5 bli kjent med de som enten har l\u00f8st de utfordringene dere sliter med, eller for de som \u00f8nsker \u00e5 treffe likesinnede for \u00e5 utforske fremtidens faglige gevinster. Vi tilbyr en unik tjeneste som lar deg spore opp og identifisere andre som har samme faglige \u00f8nsker som deg; kall det gjerne en \u00abTinder for faglige muligheter\u00bb.\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/08/to-personer-som-g\u00e5r-gjennom-et-datasentre.jpg 3975 6038 Finn Falkenberg http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Finn Falkenberg2016-08-08 14:45:512016-08-08 14:56:46Derfor b\u00f8r driftstilbydere komme p\u00e5 Ullev\u00e5l 8. september\n## Kom og se hvordan du lykkes med Windows 10 \n\n8\\. juli 2016/2 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Lasse K\u00e5sa\n\n**Windows 10 og neste generasjons endepunktsikkerhet basert p\u00e5 kunstig intelligens (AI), samt verdens tynneste og letteste fullverdige PC for bedriftsbehov. Tilbudet er rikt for v\u00e5re gjester p\u00e5 Future Ready Tour 8. september**\n\nFuture Ready Tour 2016 p\u00e5 Ullev\u00e5l Business Class 8. september blir den st\u00f8rste og mest spenstige begivenheten Dell Norge noensinne har gjennomf\u00f8rt. Arrangementet videref\u00f8rer tradisjonsrike Dell Solutions Tour, og skal flytter grenser for hvordan en it-konferanse b\u00f8r v\u00e6re. Selv om mange i \u00e5r er opptatt av nyhetene i kj\u00f8lvannet av sammensl\u00e5ingen med EMC, er det fortsatt et vell av godbiter for de som er opptatt av de mest fremtidsrettede l\u00f8sningene for brukermilj\u00f8et.\n\nMeld deg p\u00e5 Future Ready Tour her. Det er gratis, og vi lover deg at det er verdt tidsbruken.\n\n## Ta p\u00e5 verdens tynneste og letteste\n\nDet er s\u00e6rlig tre tema som vi tror vil fenge p\u00e5 \u00e5rets konferanse:\n\n - Migrering til Windows 10 er en megatrend. Mange er i startgropa og skal i gang med st\u00f8rre migreringer allerede i h\u00f8st. Vi deler gjerne r\u00e5dene om hvordan best lykkes med \u00e5 designe og rulle ut operativsystemet p\u00e5 den smarteste og mest effektive m\u00e5ten. Som en av Microsofts n\u00e6rmeste partnere, og snart verdens st\u00f8rste leverand\u00f8r av maskinvare, er vi godt rustet til \u00e5 dele kunnskapen som tar migrenen ut av migreringen\n - Tidligere i \u00e5r annonserte vi et omfattende samarbeid med sikkerhetsleverand\u00f8ren Cylance. Deres neste generasjons sikkerhetsl\u00f8sninger fungerer i form av en slags kunstig intelligens som gir proaktiv beskyttelse p\u00e5 virksomhetens mange endepunkt. Dell var den f\u00f8rste og eneste tilbyderen som la til rette for dette som en integrert del av v\u00e5re sikkerhetsl\u00f8sninger for klienter. Truslene Cylance forhindrer er de ferskeste nulldagsangrepene, scriptede angrep, malware og m\u00e5lrettede angrep som phishing og malware. Det er trygt \u00e5 hevde at Cylance setter en ny standard i programvare for klientsikkerhet\n - Vi viser frem v\u00e5re kuleste og nyeste klienter med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 den prisvinnende XPS-familien, og verdens tynneste og letteste fullverdige business notebok: Latitude 7370\n\n## Konferansen fylles raskt\n\n8. september handler om \u00e5 dele kunnskapen som hjelper din virksomhet m\u00f8te fremtidens muligheter knyttet til digitalisering og teknologi. Dagen formes rundt deg og dine behov, og du bestemmer agendaen selv. Vi har reservert hele Ullevaal Business Class, og kommer til \u00e5 tilby:\n\n - Flere fagspor enn noen annen IT-konferanse i Norge. Vi regner med totalt 80 ulike muligheter og helt nye m\u00e5ter \u00e5 organisere din egen agenda p\u00e5\n - Flere dusin\u00a0m\u00f8terom som du kan booke p\u00e5 stedet i tilfelle behovet oppst\u00e5r\n - Eksperter fra flere fagfelt enn noen gang f\u00f8r, slik at du skal f\u00e5 glede av dagen uansett om du jobber med aksesspunkter, innkj\u00f8psbudsjetter, datasenter, brukeradministrasjon, ledelse \u2013 for \u00e5 nevne noe. Her vil det v\u00e6re noe for alle\\!\n\nSelv om vi setter av store deler av Ullev\u00e5l er det ogs\u00e5 begrenset med plasser.\n\nKlikk her for \u00e5 sikre deg plass p\u00e5 Future Ready Tour Oslo\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/07/Dell\\_to-personer-som-jobber-p\u00e5-en-Notebook-p\u00e5-kafe.jpg 5792 8688 Lasse K\u00e5sa http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Lasse K\u00e5sa2016-07-08 11:00:472016-07-08 11:33:28Kom og se hvordan du lykkes med Windows 10\n\n## M\u00f8t Norges mest inspirerende \u00f8konomiprofessorer \n\n1\\. juli 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\nFuture Ready Tour er v\u00e5rt st\u00f8rste arrangement i Norge, og det f\u00f8rste vi kj\u00f8rer sammen med nye kolleger \u2013 de mange og sv\u00e6rt kompetente l\u00f8sningsr\u00e5dgiverne i EMC. Arrangementet finner sted 8. september p\u00e5 Ullevaal Business Class, og du kan melde deg p\u00e5 her.\n\nEn ny type konferanse fra et nytt selskap fordrer en agenda og bidragsytere med andre perspektiv. Vi har aktivt jaget etter foredragsholdere som leverer b\u00e5de strategisk p\u00e5fyll og praktiske r\u00e5d. I den sammenheng har vi funnet to eksperter som kan forklare hvordan man tjener penger p\u00e5 det gr\u00f8nne skiftet i samfunnet. De vil demonstrere hvordan internasjonale virksomheter omfavner begrep som omstilling, deling og sirkul\u00e6r \u00f8konomi.\n\n## **Nytt og nyheter**\n\nForskerduoen Sveinung J\u00f8rgensen og Lars Jacob Pedersen lanserer snart sitt viktigste verk til n\u00e5, og det sp\u00e5s at de vil v\u00e6re sv\u00e6rt synlig i media til h\u00f8sten. Boken om modellen RESTART er oppskriften p\u00e5 hvordan og hvorfor milj\u00f8vern og b\u00e6rekraft er l\u00f8nnsomt \u2013 b\u00e5de p\u00e5 bunnlinjen, i form av mindre risiko, og for samfunnet.\n\nDe to forsker mye p\u00e5 delings\u00f8konomien, nye typer forretningsmodeller, og innovative finansieringsl\u00f8sninger. Deres syn, st\u00f8ttet av forskning fra Harvard, er at usikkerhet i r\u00e5varemarkedene, ressursknapphet og digitalisering endrer spillereglene, og at det er de mest b\u00e6rekraftige bedriftene som blir de mest l\u00f8nnsomme over tid.\n\nHusket du \u00e5 melde deg p\u00e5 mens det fortsatt er plass?\n\n## **Kurs i b\u00e6rekraftige forretningsmodeller**\n\nI tillegg til at de skal holde innlegg vil du kunne huke tak i J\u00f8rgensen og Pedersen for samtaler i l\u00f8pet av konferansen. De underviser daglig b\u00e5de studenter og ledere innen hvordan man m\u00e5 tenke nytt rundt b\u00e6rekraft og inntjening, som du ogs\u00e5 kan lese om p\u00e5 deres hjemmeside.\n\nP\u00e5 Future Ready Tour skal de holde et lynkurs i hva som er en b\u00e6rekraftig forretningsmodell, og vise hvordan man tjener penger p\u00e5 riktige valg. Merk at dette er ingen milj\u00f8aktivister med fargerike fremtoninger, de er d\u00f8nn seri\u00f8se akademikere som leverer et meget viktig budskap p\u00e5 en fortreffelig m\u00e5te. Tror du oss ikke? Se video her\\! \nDenne duoen er noe man b\u00f8r oppleve p\u00e5 scenen. Du f\u00e5r gratis tilgang til viktig inspirasjon ved \u00e5 sette av 8. september hos oss.\n\nMeld deg FRT 2016 p\u00e5 her\\!\n\n http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/07/J\u00f8rgensen-og-pedersen.jpg 369 552 Kenneth De Brucq http://dellemcbloggen.no/wp-content/uploads/2016/09/dellemc.png Kenneth De Brucq2016-07-01 12:39:542016-08-17 07:50:16M\u00f8t Norges mest inspirerende \u00f8konomiprofessorer\n\nFuture Ready tour 2016 i Oslo\n\n## Opplev fremtidens forretningsteknologi \n\n8\\. juni 2016/0 Kommentarer/i Aktuelt, R\u00e5d og veiledning /av Kenneth De Brucq\n\nBli med oss og v\u00e5re partnere p\u00e5 Future Ready 2016 i Oslo \u2013 en helt spesiell dag hvor vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens teknologikrav. Du f\u00e5r m\u00f8te sv\u00e6rt spennende mennesker, l\u00e6re om dagens og fremtidens utfordringer og hvordan de kan l\u00f8ses, diskutere med noen av bransjens fremste fagpersoner og se og ta p\u00e5 de praktiske l\u00f8sningene.\n\nVi bygger en helt unik arena for dere, hvor vi kommer til \u00e5 vise:\n\n**Hvordan du sikrer at datasenteret er forberedt p\u00e5 for fremtidens oppgaver:**\n\n - Konvergerte l\u00f8sninger \u2013 driver frem mer smidighet og bedre utnyttelse av ressurser\n - Sikkerhetsl\u00f8sninger \u2013 stenger sikkerhetshull med kontekstbasert intelligens\n - Big Data / Analytics \u2013 kom deg raskere fra data til beslutning\n - IoT-l\u00f8sninger \u2013 kobler sammen tingene som betyr noe\n\n**Hvordan du gj\u00f8r dine ansatte klare for fremtidens oppgaver ved \u00e5 m\u00f8te forretningsbehov og brukerpreferanser:**\n\n - Ved \u00e5 sette brukeren i sentrum ved valg av enheter, for \u00e5 optimalisere arbeidsmilj\u00f8et og applikasjonsbruken\n - Identitetsdrevet tilgang til virksomhetens data, for \u00e5 ivareta sikkerheten\n - S\u00f8ml\u00f8s tilkobling, for \u00e5 forbedre mobilitet og responsivitet\n - Administrasjon av enheter, for best mulig oppetid\n\n## F\u00e5 svarene du trenger\n\nI tillegg til at du kan f\u00e5 med deg spennende foredrag, sesjoner, demonstrasjoner, rundturer og utstillingen Future-Ready Solutions, kan du ogs\u00e5 skreddersy din egen timeplan \u2013 b\u00e5de f\u00f8r og under arrangementet. Vi legger opp til flere forskjellige spor enn noen gang tidligere slik at du skal f\u00e5 p\u00e5fyllet du \u00f8nsker deg.\n\nM\u00f8t ledende eksperter fra inn- og utland, utforsk Dells fremtidsklare blueprints sammen med v\u00e5re spesialister, og m\u00f8t andre IT-eksperter for \u00e5 utveksle ideer, innsikt og erfaringer. Vi skal lage \u00e5rets beste arrangement i sitt slag, og lar deg tilpasse det etter dine \u00f8nsker og behov.\n\nMeld deg p\u00e5 i dag for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som gj\u00f8r en virksomhet klar for \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer \u2013 vi gleder oss til \u00e5 m\u00f8te deg p\u00e5 Future Ready '16\\!\n\n**Tid:** \n8\\. september 2016 \n08:30 \u2013 17:00\n\nUllevaal Stadion \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d993c894-a83b-4581-a92c-5cda8f2e83e5"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/nettprat-alt-om-slanking/62309736", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:25Z", "text": "## Nettprat: Alt om slanking\n\nV\u00e5r ekspert Grethe St\u00f8a Birketvedt svarte leserne om slanking i dag.\n\n13\\. januar 2006 kl. 13.09\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\nGrethe St\u00f8a Birketvedt er lege og professor i fedme. Hun har nylig avsluttet ti \u00e5rs forskning p\u00e5 fedme og spiseforstyrrelser i USA.\n\nBirketvedt har forskert p\u00e5 overvekt i fem \u00e5r ved University of Pennsylvania. Hun har jobbet ved Akershus universitetssykehus p\u00e5 L\u00f8renskog og Regionssykehuset i Troms\u00f8.\n\n**Bli medlem** \nMeld deg inn i Mozon Gull og sp\u00f8r Birketvedt direkte p\u00e5 nettet. Medlemskapet koster kun 54 \u00f8re om dagen, eller 199 kroner for et helt \u00e5r.\n\nBLI MEDLEM AV MOZON GULL\\! MELD DEG INN HER:\n\nI tiden fremover vil Grethe St\u00f8a Birketvedt svare jevnlig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra leserne. Hver uke vil flere av v\u00e5re h\u00f8yt profilerte og kunnskapsrike eksperter stille til nettprat.\n\nBlant ekspertene finner vi flere av Balderklinikkens eksperter, overlege p\u00e5 Rikshospitalet og hudspesialist Ole Fyrand, lege, akupunkt\u00f8r, urtemedisiner og TV2-lege Bernt Rognlien, ern\u00e6ringsfysiolog Hanna H\u00e5nes og sexolog-ekteparet Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Alm\u00e5s.\n\n\u00a0\nMozon, 13.1.2006\n\n\u00a0\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ec6c024-b811-4f74-80bd-2493e80e1c17"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1230279-Invitere+p%C3%A5+date+i+f%C3%B8rste+melding.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:55Z", "text": "# Invitere p\u00e5 date i f\u00f8rste melding?\n\nSkjult ID med pseudonym Dionysus on. 31 aug. 2016 17:50 \n\nskrive f\u00f8r man ber noen ut?\nSkjult ID med pseudonym my on. 31 aug. 2016 19:44 \n\nTS: \nJa, det er en god id\u00e9 \u00e5 foresl\u00e5 date i f\u00f8rste melding.\n\nNei My\\! \\>:D\n\nSkjult ID med pseudonym Pote on. 31 aug. 2016 21:18 \n\nEn jeg ble kontaktet av inviterte seg selv hjem til meg i f\u00f8rste melding, og ble meget oppbrakt og ufin da jeg avslo. Synes en b\u00f8r skrive litt f\u00f8r en treffes, rett og slett for \u00e5 se om en har noe felles \u00e5 snakke om.\n\nNeh.. Andre kanskje?\ud83d\ude44\n\nTresnitt: Joooo\\! \u2728\ud83d\udc83\ud83c\udffb\u2728\n\n@Pote \nJeg leste f\u00f8rst: \nEn jeg ble kontaktet av inviterte seg selv hjem til seg i f\u00f8rste melding, og ble meget oppbrakt og ufin da jeg avslo. Synes en b\u00f8r skrive litt (med seg selv) f\u00f8r en treffes, rett og slett for \u00e5 se om en har noe felles (med seg selv) \u00e5 snakke om.\n\n\\--\ud83d\udc59--\n\n@tresnitt, ja, det burde v\u00e6re obligatorisk\\!\n\n\u00c6SJ\\! Det var et mye bedre ansikt da jeg lagde det\\!\n\nS\u00e5 absolutt, PentBrukt. Jeg skal klage.\n\nHar ogs\u00e5 f\u00e5tt 1.melding, hvor han inviterte seg hjem til meg, hvor jeg skulle v\u00e6re klar ( ligge) m en \u00f8l. \ud83d\udc4d\ud83c\udffb svarte \"say whut..?\" Hvorp\u00e5 han gikk i detaljer... \ud83d\ude02\ud83d\ude02\ud83d\ude02\n\n@Gille ja han sa hvilket \u00f8lmerke han ville ha?\ud83d\ude02\n\nE det ikkje like greit \u00e5 stalke de et par m\u00e5neders tid f\u00f8r du sender de en melding og ber dem \u00e5pne utterd\u00f8ren? Tada\\!\\!\n\nS\u00e5nt er g\u00f8y, gille :D \u00c5 prate liksom-seri\u00f8st med noen du ikke respekterer. (Jeg gj\u00f8r det iblant p\u00e5 telefon med uten utenlandske telefontyver som sp\u00f8r etter bankkonto.)\n\nVanligvis er det nok lurt \u00e5 veksle meldinger noen dager, men om det kommer en lyninvitasjon fra den rette s\u00e5 er ikke det noen diskvalifikasjon. Men det b\u00f8r pakkes inn p\u00e5 en morsom eller spennende m\u00e5te\ud83d\udc22\ud83d\udc07\n\nDa jeg var fersk her og ikke skj\u00f8nte b\u00e6ret av hvordan dette fungerte, pleide jeg faktisk \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg tror ALDRI jeg har r\u00f8ket p\u00e5 s\u00e5 mange blokkeringer som da.\n\nHa ha 'Fekt. Blokkert barn skyr damer er det s\u00e5nn?\ud83d\ude05\n\nHadde jeg bare venta et par-tre meldinger f\u00f8r jeg foreslo f\u00f8rstedate med himkok, melkespannkasting og gj\u00f8rmebryting bak gatekj\u00f8kkenet p\u00e5 G\u00e5semyr hadde jeg garantert v\u00e6rt lykkelig gift i dag.\n\nMelding nr. 2 er en bedre ide. Og melding nr. 3 enda bedre. Og s\u00e5 finnes det et punkt hvor trenden snur.\n\nDet er ganske mange som gj\u00f8r det, men det er ikke suksess hos meg. Kunne kanskje fungert p\u00e5 en dag jeg kjedet meg, var eventyrlysten, du bodde n\u00e6rt og du hadde kul og interessant profil... Litt som lotto rett og slett.\n\nVar lite kresen p\u00e5 \u00f8l tror jeg, \" du skulle ha kledd deg i skj\u00f8rt og stockings og fine sko og venta meg hjemma hos deg med en kald pils da hade vi kosa oss\" \nJoda neida.. \ud83d\ude1c\ud83d\ude02\n\nIngenting som er bedre enn folk som tar initiativ til date p\u00e5 f\u00f8rste melding. Slippe \u00e5 ta den runddansen med masse sm\u00e5klein meldingsutveksling. Like greit \u00e5 f\u00e5 det overst\u00e5tt og finne ut som det funker eller ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling l\u00f8. 22 okt. 2016 23:53 \n\nDu skal skrive inntil det f\u00f8les riktig for den du skriver med, og litt til, og for deg. Den du skriver med er lett \u00e5 feilvurdere. Derfor litt til. Du m\u00e5 f\u00e5 vist fram at det er 'klangbunn' i deg f\u00f8rst (selvsagt under forutsetning av at du skriver med noen med klangbunn ogs\u00e5). \n \n\u2728\n\n (mann 31 \u00e5r fra \u00d8stfold) l\u00f8. 22 okt. 2016 23:54 Privat melding \n\nHusker for noen \u00e5r siden. Vi snakket vel sendt hverandre et par meld i l\u00f8pet av kvelden. F\u00f8r hun ba meg ut, noe jeg f\u00f8lte var helt greit. Slipper man runddansen\n\n (mann 29 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 22 okt. 2016 23:58 Privat melding \n\nDet er kanskje vanskeligere med \"vanlige\" folk, ettersom de ikke skiller seg ut fra det gr\u00e5 massen s\u00e5nn umiddelbart.\n\nSkjult ID med pseudonym Creeper l\u00f8. 22 okt. 2016 23:59 \n\nEr du ikke vanlig, andreaswae?\n\nSkjult ID med pseudonym my s\u00f8. 23 okt. 2016 00:08 \n\n..ja, hva er vanlige og ikke s\u00e5 vanlige?\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling s\u00f8. 23 okt. 2016 00:10 \n\nDet kan s\u00e5 v\u00e6re, men da vil neppe daten l\u00f8se noe. Det fins da lite grunnlag for \u00e5 lett n\u00e6rme seg hverandre. En date som ikke er det minste intim har magre k\u00e5r for \u00e5 bli en neste. Det er hensiktsmessig \u00e5 g\u00e5 fra f\u00f8rste med en knyting og en intensjon om \u00e5 m\u00f8tes igjen, og \u00e5 holde kontakten (men noe roligere) til neste avtales og settes ut i livet, osv., osv. \n \n\u2728\n\n (mann 52 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) s\u00f8. 23 okt. 2016 00:16 Privat melding \n\nTilhenger av en tidlig kaffekopp jeg ihvertfall. Jeg har pratet lenge med folk og de virket ok, men n\u00e5r vi m\u00f8ttes s\u00e5 var det ikke noe tiltrekning i det hele tatt. Har ogs\u00e5 g\u00e5tt i den fella \u00e5 ha helaftens date med fremmede, nedtur hvet gang. S\u00e5 jeg vil m\u00f8tes tidlig, men helt kort. Jeg vil se mimikk og h\u00f8re stemme og se kroppsspr\u00e5k, f\u00f8r det s\u00e5 vet jeg ingenting.\n\n (mann 29 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 23 okt. 2016 00:24 Privat melding \n\nJeg vil beskrive meg som temmelig original i hvertfall. \"Vanlig\" var kanskje et litt d\u00e5rlig ord. \n \nJeg har meldet fram og tilbake med dater som ikke har f\u00f8rt noe sted, og jeg har hatt korte meldingsutvekslinger som har endt i 3., 4., 5. date osv. (riktignok ikke noe varig). \nJeg stoler p\u00e5 magef\u00f8lelsen. \n \nN\u00e5 skal det sies at jeg aldri har tatt initiativ til \u00e5 be ut p\u00e5 date p\u00e5 f\u00f8rste melding.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling s\u00f8. 23 okt. 2016 00:25 \n\nVel @Magne - jeg gj\u00f8r motsatt av deg, og har motsatt erfaring. Rask kaffe er oftest kun kaffe (unntak for noen fins selvsagt), og helaftens eller mer etter oppskriften har gitt merverdi. Men s\u00e5 klart alle m\u00e5 gj\u00f8re det de tror p\u00e5 og behersker - det som er deg. \n \n\u2728\n\n (mann 27 \u00e5r fra Hordaland) ma. 24 okt. 2016 19:45 Privat melding \n\nDen beste daten jeg har hatt var med en jeg ba ut i melding nr. 1.\n\nSkjult ID med pseudonym my ma. 24 okt. 2016 21:01 \n\nRiktig svar er.. \nJa det er helt riktig \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 m\u00f8tes i f\u00f8rste melding.\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ma. 24 okt. 2016 21:09 \n\nOm s\u00e5 en del mellomskriving f\u00f8r iverksetting. S\u00e5kalt plan\ud83d\udc4d\ud83c\udffc\ud83e\udd14 \n \n\u2728\n\nDu m\u00e5 skrive i 5 dager, 4 timer, 37 minutter og 42 sekunder f\u00f8r du inviterer til en date. Treffer du ikke p\u00e5 sekundet, g\u00e5r alt i dass. \n \nNei, jeg vet ikke, jeg... ;-) \nGj\u00f8r det du f\u00f8ler er greit. Stol litt p\u00e5 deg selv.\n\nM\u00f8tes ? \nJa..))..hvor og n\u00e5r ? \nXXXXXXX kl . 16:00 \nJa, flott..)..jeg kommer. \n \nM\u00e5 dette ta s\u00e5 langt tid dahhhh...?\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ma. 24 okt. 2016 21:28 \n\nTvillingtenkere (igjen) @Moxie.. \n \n\u2728\n\nSkjult ID med pseudonym Kravstor ma. 24 okt. 2016 21:53 \n\nKvinner er jo ulike s\u00e5 veien frem vil variere. Jeg tror sv\u00e6rt mange kvinner \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8le seg trygg p\u00e5 at du ikke er en seriemorder eller enda verre en taper\\! 4 meldinger og deretter telefonsamtale burde holde for de fleste. I l\u00f8pet av denne kommunikasjonen m\u00e5 du ogs\u00e5 vise at du er morsom:-) \n \nLykke til\\! \n \nJammen er jeg glad jeg har lagt opp\ud83d\ude02.\n\nSkjult ID med pseudonym my ma. 24 okt. 2016 21:54 \n\npingler\n\nSkjult ID med pseudonym blingbling ma. 24 okt. 2016 21:58 \n\nHvem? \n \n\u2728\n\nSkjult ID med pseudonym my ma. 24 okt. 2016 22:06 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d7097e-c5bb-4bc0-aa49-10f3f41a6c6f"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931360_ck_interir.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:21Z", "text": "# Ck interi\u0159r\n\n*Idag har jeg f\u013att inn mange paller med nye varer, endelig kan jeg si at butikken begynner \u013a bli full av flotte varer\\! Jeg har g\u013att \u013a ventet i nesten 6 uker p\u013a \u013a f\u013a inn det jeg har manglet, s\u013a dette var etterlengtet og veldig godt \u013a f\u013a p\u013a plass.\u00a0*\n\n*Fredag eller mandag f\u013ar jeg inn enda ett par paller med varer, n\u013a blir det neste prosjektet \u013a finne plass til alt =)\u00a0*\n\n***Alle nyhetene kommer for salg i nettbutikken innen neste uke\\! Gleder meg vilt\\!\u00a0***\n\n#### silje\n\n28.07.2011 kl.21:07\n\nutruli lekker butikk du har f\u013att deg:) her skal eg \u0107rlig innr\u0159mme eg kunne brukt noen lapper:):) den sofaen var bare s\u013a lekker, den blei eg forelsket i:):) hvilket merke er det og hva koster den?:):) \nha en flott kveld:) \n\\-klem fra silje-\n\n\n\n#### Camilla\n\n28.07.2011 kl.21:10\n\nhei hei og tusen takk=) \nJeg fikk inn sofaen idag s\u013a har ikke f\u013att regnet ut prisene enn\u013a, men jeg kan finne det ut i morgen om du \u0159nsker \u013a vite hva de ligger p\u013a. De er fra thg og er utrolig gode \u013a sette seg godt p\u013a plass i=) \nha en nydelig kveld=) \n \nklem fra meg\n\n\n\n#### silje\n\n28.07.2011 kl.21:14\n\nDet g\u013ar helt fint du:):) har ikke bruk for ny sofa enda:P litt tidli \u013a bytte ut enda, selv om eg har veeeldig lyst, andre ting \u013a f\u013a p\u013a plass f\u0159r eg begynner med det:P men grett \u013a vite hva den ligger p\u013a:):) \n \nnei den var vertfall heeelt nydelig, akkuratt slik min dr\u0159mme sofa ser ut:) \ntakk for det du:) lykke til videre med butikken din:)\n\n\n\n#### Ingrid\n\n28.07.2011 kl.23:13\n\nHEI\\! Vil bare si at jeg syns du ble utrolig FLOTT p\u013a h\u013aret, kler deg kjempegodt\\!\n\n\n\n#### Marianne\n\n28.07.2011 kl.23:37\n\nNice... Hva er prisen p\u013a den h\u0159ye 5 Armede lysestaken?.. Vurderer \u013a kj\u0159pe en slik. Lenge \u0159nsker meg:0)\n\n\n\n#### Hanne\n\n28.07.2011 kl.23:43\n\nJeg gleder meg til \u013a bes\u0159ke butikken din en dag\\! :-) Har sendt deg en bestilling p\u013a mail, har du f\u013att den? Fikk ikke til \u013a bestille via nettbutikken..\n\n#### Linda\n\n\n29.07.2011 kl.01:33\n\nKjempefin butikk, og p\u013a h\u013aret :)\n\n\n\n#### Karianne og Matheo\n\n29.07.2011 kl.09:21\n\nDet ble kjempefint vennen \\<3\n\n\n\n#### therese\n\n29.07.2011 kl.18:14\n\nHvor ble det av det blonde h\u013aret? absolutt penest blond\\! Nydelige armb\u013and du har, selges disse p\u013a dine nettsider?:)bloggen inspirerer virkelig\\!\n\n\n\n#### syn\u0159ve\n\n29.07.2011 kl.21:12\n\nhva koster det lekre stuebordet?? :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n29.07.2011 kl.23:09\n\nhei hei. H\u013aret mitt gikk fra blondt til r\u0159dt i spania, og min fris\u0159r kunne ikke bleke det r\u0159de h\u013aret, da det kunne knekt rett av. Trives godt som jeg er n\u013a =) Tusen hjertelig takk=) Ha en nydelig kveld=)\n\n#### Nina\n\n01.08.2011 kl.12:07\n\nNydelig butikk du har Camilla. Beundrer deg veldig som har utrettet s\u013a mye i s\u013a ung alder. Herlig butikk med mange fine nyheter\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689360a6-0da8-406c-9116-12cafa0f43e7"} +{"url": "http://docplayer.me/109097-Referat-fra-styremote-05-10-den-24-august-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:15Z", "text": "\n\n2 Kapittel 6 gir en grei oppsummering av brukerne av arbeidsrettede tiltak. Beskrivelsene er likevel for mye preget av at brukerne er noen andre enn de som vurderer har skrevet kapittelet. (de- og viholdninger) Sak 33/10 Kommunikasjonsplan ASVL Styret diskuterte og justerte kommunikasjonsplanen p\u00e5 sitt m\u00f8te 15. juni, se vedlegg 3. Det ble videre besluttet \u00e5 sende planen ut p\u00e5 h\u00f8ring til v\u00e5re distriktsforeninger. Vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger fra, S\u00f8r, \u00d8st, Vest og Midt Norge, se vedleggene 3a, 3b, 3c, 3d Vest sier at de ikke har f\u00e5tt behandlet saken p\u00e5 grunn av ferie og beklager dette fordi planen er et viktig ledd i v\u00e5r kommunikasjon utad som det er viktig \u00e5 forankre i medlemsbedriftene. Vest ber om en utsettelse slik at de kan behandle saken i september. Midt Norge fremhever at et s\u00e5pass viktig tema beh\u00f8ver mer tid for \u00e5 kunne gi en verdifull tilbakemelding. De stiller seg solidarisk til det som administrasjonen og hovedstyret har konkludert med og ser positivt p\u00e5 at det blir jobbet videre med saken. S\u00f8r mener at denne planen kan v\u00e6re for ambisi\u00f8s og er redd for at den er for h\u00f8ytflygende. ASVL s\u00f8r er ikke fortrolige med de personer som i f\u00f8lge kommunikasjonsplanen skal b\u00e6re v\u00e5rt budskap ut i samfunnet. De har tro p\u00e5 at de som skal v\u00e6re b\u00e6rere av v\u00e5rt budskap m\u00e5 v\u00e6re personer som er godt kjent med ASVL sitt arbeid og som fullt ut st\u00f8tter dette arbeidet. Vi tenker da spesielt p\u00e5 personer i ytre omgivelser. Budskapet m\u00e5 baseres p\u00e5 \u00e6rlighet, ikke bare p\u00e5 at det er kjente navn. Det \u00e5 bruke case fra virkeligheten krever varsomhet. Alle er jo kjent med at s\u00f8kere til VTA tiltaket er en gruppe under endring. Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktige slik at riktig budskap kommer fram, basert p\u00e5 dagens virkelighet. Styret i ASVL S\u00f8r ser p\u00e5 planen som er lagt fram som et grunnlag/dokumentasjon p\u00e5 behov for \u00e5 styrke sekretariatet med ressurser som har fokus p\u00e5 kommunikasjon. Styret i ASVL S\u00f8r ser ogs\u00e5 behovet for en slik styrking. Styret i ASVL S\u00f8r stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l med om det er slik at organisasjonen er enig i at VTA tiltaksdeltakere skal ha l\u00f8nn i stedet for uf\u00f8retrygd. Er dette gjennomdiskutert og vedtatt i ASVL\\`s styrende organer? De kan ikke se det. De er kjent med at dette temaet har v\u00e6rt oppe til diskusjon tidligere, men ble da ikke realitetsbehandlet. Det vil v\u00e6re drepende for prosessen dersom slike fundamentale sp\u00f8rsm\u00e5l ikke er avklart og at man ikke er samstemt innad i hele organisasjonen f\u00f8r man g\u00e5r ut med dette. \u00d8st konkluderer med at hva enn organisasjonen lander p\u00e5 i sp\u00f8rsm\u00e5let om rett til uf\u00f8retrygd, \u00e5 frar\u00e5de styret i ASVL \u00e5 flagge \"l\u00f8nn i stedet for uf\u00f8retrygd uten en solid inntektssikring av dagens VTA gruppe\". De slutter seg helhjertet til \"at personer med nedsatt arbeidsevne b\u00f8r f\u00e5 tilrettelagt arbeid eller VTA plass.\" Hvis man med l\u00f8nn i stedet for uf\u00f8retrygd mener \u00e5 koble inn en aktivitetsplikt, vil en kunne utl\u00f8se s\u00e5 sterke motkrefter at det \u00f8vrige budskapet drukner, selv om de ser den tabloide styrken som kan ligge i utsagnet. \u00d8st \u00f8nsker inkludert en vurdering av ulike nye metoder for \u00e5 stimulere ordin\u00e6r virksomhet til \u00e5 sysselsette mennesker med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsgiveravgift, bedrifts- og personbeskatning, samt unntaksbestemmelser i arbeidsmilj\u00f8lov og tariffavtaler burde utredes for \u00e5 finne mulige nye stimuli. De p\u00e5peker at det ikke er gitt at det ligger innenfor foreningens form\u00e5l \u00e5 initiere en avskaffelse av uf\u00f8retrygden. \u00d8st viser til at l\u00f8nn istedenfor trygd har v\u00e6rt diskutert tidligere n\u00e5r det gjelder VTA. De tror ikke det er en l\u00f8sning \u00e5 utbetale trygden via l\u00f8nningsposen fra bedriften, uten samtidig \u00e5 knytte l\u00f8nnsinstituttets 2\n\n\n\n3 plikter, rettigheter, fordeler og ulemper til utbetalingen. I transparente bedrifter vil det uansett metodevalg, gi problemer i forhold til likebehandlingsprinsippet og nedarvet tankegods omkring rettferdighet. Styret i distrikt \u00d8st synes ideen om studentrapporter for \u00e5 underst\u00f8tte faktagrunnlaget for foreningens synspunkter er god. Vi er i tillegg \u00e5pne for at foreningen bruker mer energi og midler for \u00e5 styrke fagligheten i faktagrunnlaget ut over studentniv\u00e5. Distrikt \u00d8st understreker betydningen av \u00e5 forankre budskapet hos medlemsbedriftene. Hele prosjektet kan lett f\u00e5 ett skudd for baugen om bare noen f\u00e5 bedrifter f\u00f8ler politikken anst\u00f8telig og gir offentlig uttrykk for dette. Vi nevner ikke det selvf\u00f8lgelige om at det er landsm\u00f8tets oppgave \u00e5 vise organisasjonen retning. Samarbeidet med Torny Aarbakke om \u00e5 utarbeide masteroppgaver som viser at tilrettelagt arbeid er l\u00f8nnsomt for samfunnet og at alternativkostnadene for kommunene er h\u00f8ye fortsetter. Styret er enige i at planen m\u00e5 forankres bedre hos medlemmene. Styret anmoder derfor distriktsforeningene om \u00e5 ta saken opp med sine medlemmer. P\u00e5 fellesm\u00f8tet mellom styret og distriktsforeningene den 19. oktober vil kommunikasjonsplanen bli behandlet videre. Etter dette m\u00f8tet vil det bli utarbeidet et nytt utkast til kommunikasjonsplan for viderebehandling i organisasjonen. Styret vil for sin del stille opp p\u00e5 distriktsforeningenes m\u00f8ter om saken. Styret tar sikte p\u00e5 at planen blir sluttbehandlet p\u00e5 Landsm\u00f8tet i juni Sak 34/10 H\u00f8ring om politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) I h\u00f8ringsnotatet fra Departementet legges det til grunn at en eventuell politiattest for ansatte i bedrifter med VTA tiltaket skal omfatte saker der en person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er d\u00f8mt for seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet, samt rans- og narkotikakriminalitet. Det legges videre opp til at konsekvensen av anmerkninger knyttet til de angitte straffebestemmelser p\u00e5 en politiattest i utgangspunktet vil v\u00e6re et yrkesforbud i forhold til de aktuelle stillingene. Departementet mener at innf\u00f8ring av et krav om politiattest for ansatte i bedrifter med VTA tiltaket er et fornuftig og hensiktsmessig tiltak for \u00e5 beskytte utviklingshemmede mot overgrep og negativ p\u00e5virkning. Utviklingshemmede har etter departementets synspunkt krav p\u00e5 samme form for beskyttelse som mindre\u00e5rige. Dette er det sentrale utgangspunktet for vurderingen av hvilke straffebestemmelser som b\u00f8r omfattes av en politiattest for ansatte i bedrifter som tilbyr VTA tiltaket. Departementet foresl\u00e5r at en eventuell ny lovbestemmelse i arbeidsmarkedsloven skal omfatte de samme straffebestemmelser som fremg\u00e5r i politiregisterloven 39. Dette betyr at der det er hjemmel for \u00e5 kreve begrenset politiattest etter arbeidsmarkedsloven, skal det kreves politiattest som viser anmerkninger p\u00e5 de samme straffebestemmelsene som gjengis i politiregisterloven 39 f\u00f8rste ledd. Dette gjelder seksualforbrytelser, forsettlig drap, grov voldskriminalitet, samt rans- og narkotikakriminalitet. Politiattesten skal som hovedregel v\u00e6re utvidende, det vil si at det p\u00e5 attesten 3\n\n\n\n4 skal anmerkes b\u00e5de om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er d\u00f8mt for overtredelse av de angitte straffebestemmelsene. Det oppst\u00e5r etter departementets syn sp\u00f8rsm\u00e5l om det ogs\u00e5 skal kreves politiattest for tiltaksdeltakere som er utviklingshemmede. Personer med utviklingshemming er en uensartet gruppe. Noen kan betegnes \u00e5 v\u00e6re lettere utviklingshemmede og andre kan ha en h\u00f8yere grad av utviklingshemming. Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved hensiktsmessigheten av \u00e5 kreve politiattest for tiltaksdeltakere med utviklingshemming. Departementet antar at utviklingshemmede som er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er d\u00f8mt for overtredelser av de aktuelle straffebestemmelser vil kunne ivaretas ved hjelp av andre tiltak enn VTA-tiltak, for eksempel ulike hjelpe- og aktivitetstiltak i kommunal regi. Det som kan tale for \u00e5 kreve politiattest ogs\u00e5 for tiltaksdeltakere med utviklingshemming, er at det ellers vil kunne v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppdage eller fremskaffe opplysninger om utviklingshemmede faktisk har v\u00e6rt siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er d\u00f8mt for brudd p\u00e5 de aktuelle bestemmelser. I tilknytning til annen lovgivning p\u00e5 omr\u00e5det, for eksempel i barnehageloven, barnevernloven, helsepersonelloven og i sosialtjenesteloven fremholder departementet at det er valgt den l\u00f8sningen at kravet om politiattest bare skal gjelde for dem som blir ansatt etter at bestemmelsen har tr\u00e5dt i kraft. L\u00f8sningen er valgt fordi det vil inneb\u00e6re en rekke praktiske vansker, blant annet med omfattende arbeid for politiet, dersom kravet om politiattest skulle gjelde med tilbakevirkende kraft. Videre er det anf\u00f8rt at det kan inneb\u00e6re formelle problemer knyttet til konsekvensene for etablerte ansettelsesforhold. Det er ogs\u00e5 lagt til grunn at arbeidsgiver ved mistanke om straffbare forhold har anledning til \u00e5 ta kontakt med politiet for \u00e5 f\u00e5 n\u00f8dvendige opplysninger. Det vises til at politiets taushetsplikt ikke er til hinder for \u00e5 forebygge lovovertredelser eller for \u00e5 hindre at virksomheten blir ut\u00f8vd p\u00e5 en uforsvarlig m\u00e5te, jf. straffeprosessloven 61 c nr. 5 og 6. Forslag fra Departementet til lovtekst i lov om arbeidsmarkedstjenester av 10. desember 2004 nr 76 (arbeidsmarkedsloven): Den som skal ansettes i bedrifter som tilbyr tiltaket varig tilrettelagt arbeid skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven 39. Kravet omfatter ansatte som kan komme i en slik posisjon eller situasjon at overgrep eller skadelig p\u00e5virkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Plikten til \u00e5 fremlegge politiattest gjelder ogs\u00e5 for tiltaksdeltakere. Den som ikke kan fremlegge ren politiattest som nevnt i f\u00f8rst ledd, er utelukket fra \u00e5 ha oppgaver eller posisjoner der overgrep eller skadelig p\u00e5virkning overfor utviklingshemmede kan finne sted. Departementet kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. 1) ASVLs styre slutter seg til forslaget om at det skal kreves politiattest for alle ordin\u00e6ransatte ut fra de lovbestemmelser som departementet foresl\u00e5r. (Vedtatt med 5 mot en stemme. Mindretallet stemte for at politiattest skulle begrense seg til \u00e5 omfatte seksualforbrytelser og grove voldsforbrytelser.) 4\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89155210-17b7-4851-bc28-7e961804efb8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Putin-fester-grep-429212b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:40:38Z", "text": "# Putin fester grep\nOppdatert: 19.okt.2011 15:53\n\nPublisert: 24.nov.2005 00:02\n\nNy russisk lov kan bety at flere menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsstiftelser og veldedige organisasjoner m\u00e5 stenge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nRusslands nasjonalforsamling, Dumaen, stemte i g\u00e5r med overveldende flertall for loven som vil kreve at landets 450 000 organisasjoner m\u00e5 registrere seg p\u00e5 nytt. 370 representanter stemte for, kun 18 mot.\u2014 Denne loven er n\u00f8dvendig for \u00e5 bekjempe terrorisme og ekstremisme. Vi m\u00e5 f\u00e5 bedre kontroll over visse organisasjoner, inkludert utenlandske organisasjoner, mener Duma-representanten Vladimir Pligin.For at loven endelig skal tre i kraft m\u00e5 den til ytterligere to avstemninger i Dumaen, en avstemning i overhuset - det s\u00e5kalte F\u00f8derasjonsr\u00e5det - og den m\u00e5 underskrives av president Vladimir Putin. I et opprop oppfordret 1300 organisasjoner parlamentarikerne om \u00e5 skrote forslaget som kommer fra alle fire fraksjoner i Dumaen. De mener at loven vil bety kroken p\u00e5 d\u00f8ren for en rekke organisasjoner, og da s\u00e6rlig de som kjemper for menneskerettigheter.\n\n## Strupetak.\n\n\u2014 Etter at Putin har f\u00e5tt kontroll over mediene, nasjonalforsamlingen og rettsapparatet, \u00f8nsker Kreml n\u00e5 tydeligvis \u00e5 ta strupetak p\u00e5 det sivile samfunn, hevder Oleg Orlov, sjef for den anerkjente menneskerettighetsorganisasjonen Memorial.Loven vil gj\u00f8re at samtlige organisasjoner m\u00e5 registrere seg p\u00e5 nytt hos myndighetene i l\u00f8pet av et \u00e5r, og staten vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 nekte registrering etter flere kriterier. Myndighetene vil ogs\u00e5 f\u00e5 langt st\u00f8rre mulighet til \u00e5 etterforske organisasjonenes finanser. Utenlandske organisasjoner vil ikke lenger kunne ha representasjonskontorer i Russland.- Hvis denne loven g\u00e5r igjennom, kan det bety at vi m\u00e5 stenge, p\u00e5st\u00e5r Aleksandr Petrov fra Moskva-avdelingen til Human Rights Watch.Utlendinger vil ikke f\u00e5 lov til \u00e5 etablere frivillige organisasjoner i Russland, mens russiske organisasjoner kan ikke motta \u00f8konomisk st\u00f8tte fra utlandet. Dessuten vil det bli forbudt for utlendinger \u00e5 jobbe for lokale, russiske organisasjoner.I mars advarte sjefen for sikkerhetspolitiet FSB Dumaen mot at utenlandske etterretningstjenester brukte frivillige organisasjoner som et skalkeskjul for \u00e5 svekke Russlands makt i de tidligere Sovjet-republikkene. I juli uttalte Putin at Russland ikke lenger vil tolerere at russiske organisasjoner f\u00e5r finansiering fra utlandet, og at de er involvert i \"politiske aktiviteter\".\n\n## Revolusjonsfrykt.\n\nBakgrunnen for denne skepsisen er at russiske myndigheter mener at flere vestlige land, med USA i spissen, finansierte organisasjoner som spilte en viktig rolle i Roserevolusjonen i Georgia i 2003 og Oransjerevolusjonen i Ukraina i fjor. De folkelige demonstrasjonene i disse landene f\u00f8rte til at de gamle Moskva-vennlige regimene ble veltet, mens de nye lederne har v\u00e6rt langt mer provestlige.- Denne loven vil gi myndighetene et redskap til \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 politisk aktive organisasjoner som f\u00e5r \u00f8konomisk st\u00f8tte fra utlandet, og som kan bruke disse pengene til \u00e5 fremme en oransje revolusjon, sier en av forfatterne bak loven, Aleksej Ostrovskij.Flere kommentatorer i Moskva peker p\u00e5 at presidenten i praksis har kontroll med den politiske prosessen, og at denne loven kan v\u00e6re en pr\u00f8veballong for \u00e5 lodde stemningen. De spekulerer i at Putin vil nedlegge veto mot loven, og at han p\u00e5 den m\u00e5ten kan bedre sitt image. Deretter kan en noe mer liberal lov bli vedtatt, men at det fortsatt vil v\u00e6re en kraftig innstramning i forhold til dagens situasjon.\n\n\n\nRussisk politi grep i g\u00e5r inn mot demonstranter foran Dumaen, som i g\u00e5r behandlet en lov mange frykter vil begrense organisasjonsfriheten.\n\n\n\nPresident Vladimir Putin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8b7f9cf-d415-4868-95e4-493f2c3802ff"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Twitter-gjor-forbrukerklaging-enklere-206472b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:18Z", "text": "# Twitter gj\u00f8r forbrukerklaging enklere\n\nSosiale medier senker terskelen for forbrukerklager. Kjempebra, mener b\u00e5de n\u00e6ringsliv og forbrukerombudet.\n\nKent-amar Eriksen\n\n 24. juli 2010 06:00, oppdatert 07:31 \n\n\u2014 Twitter kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re forbrukerklager mer offentlig. Det kan bidra til \u00e5 avsl\u00f8re et st\u00f8rre omfang av et problem og skape blest, mener Andreas Hadsel Opsvik.\n\n22-\u00e5ringen er kanskje bedre kjent som \u00ab@Tanketom\u00bb og er ivrig p\u00e5 det sosiale mediet Twitter. I april feiret han tre \u00e5r p\u00e5 mikrobloggen, og er som veteran \u00e5 regne i Norge.\n\nHan bruker sosiale medier aktivt i hverdagen og ser at de nye mediene f\u00e5r en stadig st\u00f8rre posisjon.\n\n\u2014 Jeg er sikker p\u00e5 at de 140 tegnene har \u00f8kt v\u00e5r stemme som forbrukere fordi det er helt \u00e5pent og mange leser det, mener Opsvik.\n\n**Tok utfordring**\n\nHan viser til et eksempel hvor en person hadde utfordret mobilakt\u00f8rene Netcom og Telenor, til \u00e5 overbevise ham om hvem som var best.\n\n\u2014 Begge bedrifter, som er sv\u00e6rt ivrige p\u00e5 Twitter, tok utfordringen. Denne kunden fikk if\u00f8lge senere meldinger et tilbud han var forn\u00f8yd med.\n\nOpsvik mener mediet er blitt s\u00e5 sterkt at det er n\u00f8dvending for bedrifter som forholder seg til vanlige forbrukere, \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 Twitter. Selv om han tror at Twitter aldri vil ta over for annen kundeservice, mener 22-\u00e5ringen at det er en viktig tilleggstjeneste.\n\n**- Godt supplement**\n\nSeksjonssjef Bente \u00d8verli i Forbrukerombudet er enig med Opsvik.\n\n\u2014 Vi opplever det p\u00e5 samme m\u00e5te. Chat-portaler, Facebook, blogger og Twitter er helt klart nye arenaer hvor kunder f\u00e5r lettere kontakt med bedrifter og motsatt, mener \u00d8verli.\n\nHun mener at de nettbaserte tjenestene til en viss grad har tatt kundeservice til et nytt niv\u00e5. \u00d8verli viser til problemene SAS fikk under askeutbruddet til den islandske vulkanen Eyjafjallaj\u00f6kull.\n\n\u2014 SAS hadde en Facebook-side der selskapet hele veien fikk oppdatert publikum, og fikk p\u00e5 den m\u00e5ten unna mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er et fint supplement til vanlig kundeservice. Det er en gratis kanal og man slipper frustrasjonen med telefonk\u00f8, forteller seksjonssjefen i Forbrukerombudet.\n\n**Katalysator**\n\nMen ordet supplement, mener \u00d8verli er viktig.\n\n - De nye plattformene m\u00e5 ikke g\u00e5 ut over de gamle. Da ekskluderer vi en stor del av befolkningen, mener seksjonssjefen.\n\nHun tror at sosiale medier som et sted for kundeservice s\u00e5 vidt har startet. Det kommer til \u00e5 bli stadig mer vanlig.\n\n\u2014 Klagemassene har nok endret seg, og terskelen er lavere for \u00e5 si hva man mener. Men det er viktig at folk ikke bruker de sosiale mediene ukritisk. Man kan ikke forvente at alt ordner seg med et lite blogginnlegg. Men det kan v\u00e6re en katalysator som setter i gang en prosess, mener hun.\n\n**- Uformell kontakt**\n\n - Terskelen er blitt lavere for \u00e5 ta kontakt, konstaterer Johnny Anderson, informasjonssjef i Skandiabanken.\n\nAnderson forteller at banken f\u00f8lger godt med, og mener det er bedre at banken f\u00e5r vite hva som er galt, s\u00e5 den kan ordne opp i det.\n\n\u2014 Jeg tror det er et fint sted \u00e5 opprette f\u00f8rste kontakt. Kunden slipper \u00e5 ringe oss, vi tar kontakt med dem, sier informasjonssjefen.\n\nHan fortsetter:\n\n\u2014 Kommer noen med en p\u00e5stand, eller en klage, om noe som oppfattes som urettferdig, er det mange som f\u00e5r vite det. Personen f\u00e5r sterkere gjennomslagskraft og st\u00e5r sterkere som forbruker fordi bedriftene ikke \u00f8nsker \u00e5 bli satt i en posisjon hvor de f\u00e5r et d\u00e5rlig rykte. Det fremtvinger en gjennomsiktighet som jeg er sikker p\u00e5 at vil gagne forbrukeren.\n\n***Hva synes du om Twitter og andre sosiale medier? Si din mening.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d95471-f387-46a1-8370-59ff54aed3b5"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/langrenn/langrenn/oestberg-om-johaug-ikke-vant-med-at-noen-puster-henne-i-nakken/a/23592809/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:54Z", "text": "TOBLACH/OSLO (VG) Rivalene Therese Johaug (27) og Ingvild Flugstad \u00d8stberg (25) fortsetter sin t\u00f8ffe kamp om sammenlagttr\u00f8ya i Tour de Ski. I dag var det \u00d8stberg som var sterkest.\n\n## Denne saken handler om:\n\n - Langrenn\n\nHun tok tredjeplassen p\u00e5 dagens femkilometer og snappet med seg fem bonussekunder p\u00e5 Johaug i sammendraget. Therese Johaug ble nummer fem rundt \u00e5tte sekunder bak sin argeste sammenlagtrival. Dermed \u00f8kte Gj\u00f8vik-jenta ytterligere i kampen om Tour-seier.\n\n**Ett \u00e5r siden Northug vant i verdenscupen:**\u2013 Artig for Tomas at jeg ikke overtar tronen\n\n### Overrasket seg selv \n\n\u2013 Jeg har sagt hele tiden at jeg er trygg p\u00e5 hvem som st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 pallen n\u00e5r vi summerer opp. Men at jeg kan g\u00e5 s\u00e5 bra, ta en ny pallplass og fortsatt leder Tour de Ski, det hadde jeg aldri i verden trodd. Det er egentlig helt sykt, sier \u00d8stberg til VG.\n\n*\u2013 Det blir sagt at Johaug kan bli litt stresset?*\n\n\u2013 Det kan jo v\u00e6re, og hun er ikke vant med at noen puster henne i nakken. Men jeg er ganske trygg p\u00e5 at Therese vet hvilke kvaliteter hun har den siste bakken, og at hun klarer \u00e5 g\u00e5 ordentlig p\u00e5 ski.\n\n\u2013 Jeg tror ikke hun stresser s\u00e5 mye at hun ikke sl\u00e5r meg med ganske mye opp der. Det kan dere v\u00e6re trygge p\u00e5. Jeg burde kanskje si omvendt. At dette kommer til \u00e5 bli spennende, og at jeg kommer til \u00e5 ta det, men jeg har trodd at jeg skal miste tr\u00f8yene hver eneste dag, sier \u00d8stberg.\n\n### Johaug: \u2013 H\u00e5per ikke det blir noe s\u00e6rlig mer \n\nLedelsen f\u00f8r dagens konkurranse var p\u00e5 12,2 sekunder og er n\u00e5 forvandlet til 25,3 sekunder.\n\n\u2013 Ja, 25 sekunder er jo 25 sekunder. Jeg vet ikke hvordan Ingvild g\u00e5r den slal\u00e5mbakken n\u00e5. Jeg h\u00e5per ikke det blir noe s\u00e6rlig mer, sier Therese Johaug til VG. \n\n*\u2013 Hvor stresset er du n\u00e5 p\u00e5 en skala fra \u00e9n til ti?*\n\n\u2013 Minst mulig stresset. Jeg kan ikke bruke krefter p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re stresset. Jeg m\u00e5 bruke krefter p\u00e5 det jeg skal bruke dem til, svarer Johaug.\n\n*Saken fortsetter under videoen.* \n\n**F\u00e5tt med deg denne?**Langrennsekspert kj\u00f8rt til sykehus av norsk landslagstrener \n\n### Norsk kvartett blant de fem beste \n\nSammen med Johaug har de to herjet i \u00e5rets Tour de Ski. I dag var det imidlertid amerikanske Jessica som var sterkest. Hun noterte seg for USAs andre seier i touren. \n\n*Saken fortsetter under bildet.* \n\nSophie Caldwell vant sprinten for tre dager siden. Heidi Weng var likevel ikke langt unna \u00e5 havne \u00f8verst p\u00e5 pallen. Jenta fra Enebakk har l\u00f8ftet seg voldsomt og var kun ni tideler fra \u00e5 vinne i dag. Amerikaneren forteller at det var stort for hele laget. \n\n\u2013 Det er sykt. Jeg kan ikke tro det. Det var en stor overraskelse. Jeg tenkte \u00abhva er det som skjer\u00bb. Jeg trodde det var en vits, sier Diggins til VG. \n\nRagnhild Haga ble nummer fire og sikret en norsk kvartett inne p\u00e5 topp fem-listen p\u00e5 dagens etappe. \n\n**Les ogs\u00e5:**Fansen dr\u00f8mmer om \u00e5 gifte seg med \u00d8stberg \n\n**Gjenst\u00e5ende etapper:**\n\nL\u00f8rdag 9. januar: 10 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme. \nS\u00f8ndag 10. januar: 9 kilometer fri teknikk jaktstart i Val di Fiemme. \n\n**Kampen i Tour de Ski-sammendraget:**\n\n1\\. Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Norge 1:37:49.2 \n2\\. Therese Johaug, Norge +25,3 \n3\\. Heidi Weng, Norge +2:27.5 \n4\\. Anne Kyll\u00f6nen, Finland +5:15.9 \n5\\. Kerttu Niskanen, Finland +5:29.5\n\n7\\. Ragnhild Haga, Norge +5:39.5 \n21\\. Kari \u00d8yre Slind, Norge +8:51.6 \n\n**Resultatliste kvinner 5 kilometer:**\n\n1\\. Jessica Diggins, USA 13:15.5 \n2\\. Heidi Weng, Norge +0,9 \n3\\. Ingvild Flugstad \u00d8stberg, Norge +1,5 \n4\\. Ragnhild Haga, Norge +8,4 \n5\\. Therese Johaug, Norge +9,6\n\n21\\. Kari \u00d8yre Slind, Norge +36,5\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1ed74be-2cad-4063-9fb9-c66ea5e9ac41"} +{"url": "https://snl.no/Tom_Jones", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:00Z", "text": "# Tom Jones\n\n eg. Thomas Jones Woodward\n\n 7\\. juni 1940\n\n Treforest, Wales\n\nTom Jones, britisk popsanger med\u00a0en kraftig og uttrykksfull stemme helt p\u00e5 h\u00f8yde med rhythm & blues-legendene han beundrer. Han fikk f\u00f8rst et ry som maskulint sexsymbol og sm\u00f8rsanger p\u00e5 linje med konkurrenten Engelbert Humperdinck, og han tolket countryl\u00e5ter og gjorde karriere i Las Vegas. Men et comeback takket v\u00e6re hippe produsenter og dansbare l\u00e5ter skaffet ham respekt og et yngre publikum p\u00e5 1990-tallet.\n\nTom Jones\u00a0fikk sitt gjennombrudd i 1965 med *It's Not Unusual*, og hadde stor suksess de\u00a0fire neste\u00a0\u00e5rene med bl.a. *What's New, Pussycat?*, *The Green, Green Grass of Home,* *Detroit City, Funny Familiar Forgotten Feelings, I'll Never Fall In Love Again, I'm Coming Home,* *Delilah,* *Help Yourself, Love Me Tonight* og *Without Love*.\n\nFra begynnelsen av 1970-\u00e5rene hadde han en lukrativ karriere i USA, med egne fjernsynsshow og opptredender i Las Vegas, men han hadde ogs\u00e5 store hits\u00a0fram til 1972\u00a0med bl.a. *Daughter Of Darkness, She's A Lady, Till* og *The Young New Mexican Puppeteer*. Jones gjorde comeback p\u00e5 bestselgerlistene i 1987 med *A Boy From Nowhere*, og hans gjestevokal p\u00e5 The Art\u00a0Of Noise-hiten *Kiss* \u00e5ret etter skaffet ham et yngre publikum.\u00a0har siden dukket opp i til dels sv\u00e6rt ulike sammenhenger. P\u00e5 1990-tallet hadde han stor suksess i bl.a. Storbritannia med duettalbumet *Reload* (1999) og singlene *If I Only Knew* (1994)*, Burning Down The House* (med The Cardigans), *Baby It's Cold Outside* (med Cerys Matthews), *Mama Told Me Not To Come* (med Stereophonics)\u00a0og *Sexbomb* (med Mousse T). I 2006 ble han adlet og kunne kalle seg sir Tom Jones. Han fikk mye ros og h\u00f8ye salgstall\u00a0for sine gospel-inspirerte album *Praise & Blame* (2010) og *Spirit in the Room* (2012).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergan, Jon Vidar. (2013, 28. februar). Tom Jones. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Tom\\_Jones.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f664c8ee-d376-4add-bbfb-ee3115e9e926"} +{"url": "https://www.kunnskap.no/osc/product_info.php?products_id=88", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:14Z", "text": "## Universell Matematikk Ungdom\n\n\n\n**Animasjoner forklarer matematikken**\n\nSliter du med matematikken? Eller har du behov for \u00e5 bryne deg p\u00e5 vanskeligere oppgaver? Universell Matematikk Ungdom er din digitale hjelpel\u00e6rer. Gjennom hundrevis av visuelle animasjoner f\u00e5r du forklart metodene og begrepene som skal til for \u00e5 l\u00f8se matematiske oppgaver innen temaene:\n\n - Algebra og funksjoner\n - Br\u00f8k\n - Prosent\n - Geometri\n - Statistikk og sannsynlighet\n - Tall og tallregning\n\n**Oppgaver og spill**\n\nTil alle animasjonene f\u00f8lger det en rekke oppgaver og spill som gir trening i bruk av metodene og tester forst\u00e5elsen. Universell Matematikk Ungdom dekker alle l\u00e6replanm\u00e5lene for ungdomsskolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80eadb49-7c1e-4e83-a9a9-22c0b4778744"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2008/09/javablu-award.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:41Z", "text": "\n\n## fredag 19. september 2008\n\n### Javablu Award\n\nJeg har f\u00e5tt denne awarden fra Gro. Tusen, tusen takk\\! Det er s\u00e5 artig \u00e5 bli satt pris p\u00e5 p\u00e5 denne m\u00e5ten :-) \n \n \n \n \n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\nKirsten sa...\nTusen, tusen takk - det var kjempekoselig\\!\\! \n \nHa en fin s\u00f8ndag\\! \nKlem fra Kirsten\n\n 21. september 2008 kl. 13:41 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\n\u00c5 herlige tider, s\u00e5 hyggelig\\!\\! TUSEN takk, dette satte jeg virkelig pris p\u00e5, det var s\u00e5 overraskende - og utrolig motiverende :) \n \nKlem fra 71gr nord - tittende Hanne:)\n\n 22. september 2008 kl. 21:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebab5fc8-8080-46d0-bf52-00b9312a2b78"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Decorations/16700/Geometry+vase+1&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:08Z", "text": "# Geometry vase 1\n\n**Variant**: 14,5 cm\n\n \nSett en bukett blomster i den herlige vasen Geometry fra Ferm Living og piff opp hjemmet ditt. Sett gjerne sammen flere vaser i samme serie ...\n\nLes mer om Geometry vase 1\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63a57f10-8bc7-48e2-93b4-6279113e2d14"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kampene-fortsetter-i-Irak-510493b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:51Z", "text": "# Kampene fortsetter i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:12\n\nPublisert: 06.apr.2004 12:52\n\n \nV\u00e6pnede shiamuslimer fortsatte oppr\u00f8ret mot okkupasjonsstyrken i Irak tirsdag. Minst 15 irakere ble drept i sammenst\u00f8t med italienske styrker i den s\u00f8r-irakske byen Nasiriyah if\u00f8lge kilder i okkupasjonsmyndigheten i Irak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst 60 irakere skal ha blitt drept under et tre timer langt blodig sammenst\u00f8t i Sadr-byen i Bagdad mandag kveld, if\u00f8lge CNN. I Nassiriya i S\u00f8r-Irak ble 15 irakere drept og 11 italienske soldater skadet i kamper tirsdag.\n\nLederen for oppr\u00f8rerne, Moqtada al-Sadr, sier at kampen mot amerikanerne vil fortsette inntil USA l\u00f8slater fanger og trekker seg ut av befolkede omr\u00e5der. Okkupasjonsmyndighetene har utstedt en arrestordre p\u00e5 Sadr, som har s\u00f8kt tilflukt i en mosk\u00e9.\n\nUSAs \u00f8verste sivile leder i Irak, Paul Bremer, toner ned det sjiamuslimske oppr\u00f8ret og sier at en overgangsregjering skal v\u00e6re klar i god tid f\u00f8r okkupasjonsh\u00e6ren etter planen skal gi fra seg makten 30. juni.\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at vi har kontroll over landet, sa Bremer tirsdag.\n\nDen amerikanske h\u00e6ren meldte at fire amerikanske soldater var drept under en milit\u00e6roperasjon i Al-Anbar-provinsen i vest i g\u00e5r.\n\nDen amerikanske h\u00e6ren har lagt en jernring rundt store deler av det vestlige Irak, et omr\u00e5de som omfatter urosentrene Falluja og Ramadi, der fire amerikanere ble drept i forrige uke og likene skjendet p\u00e5 det groveste.\n\n**Tok politistasjoner** I Sadr-byen, et fattigstr\u00f8k i Bagdad hvor det ogs\u00e5 har v\u00e6rt kamper mellom shiamuslimer og soldater, gjenvant amerikanske styrker tirsdag kontrollen over flere politistasjonene som demonstrantene hadde inntatt.\n\nB\u00e5de stridsvogner og milit\u00e6rkj\u00f8ret\u00f8y var oppstilt utenfor politistasjonene, og tungt v\u00e6pnede soldater var utplassert p\u00e5 hustakene. Milit\u00e6rkj\u00f8ret\u00f8y patruljerte hovedveien gjennom bydelen, der det bor over to millioner mennesker.\n\nOppr\u00f8ret blant shiamuslimene i Irak br\u00f8t ut etter at amerikanerne stengte en avis som har fungert som et taler\u00f8r for al-Sadrs politikk, med den begrunnelse at avisa oppfordret til vold.\n\nSjefen for den amerikanske sentralkommandoen general John Abizaid vurderer \u00e5 sende flere soldater til Irak.\n\n**(Kilder: NTB / REUTERS / AFP)**\n\n\n\\\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d097f848-ba9e-4e1e-a06f-400db0ca80f7"} +{"url": "https://neomaniablog.com/category/vesker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:11Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n\n\n## TIBI\n\njuni 30, 2015 av Line\n\nVi elsker dette vakre settet fra TIBI; Nydelig ermel\u00f8s topp med knyting i ryggen, og et superfint skj\u00f8rt med en folde foran og stikklommer. Skj\u00f8rtet faller s\u00e5 fint rett under kneet, og er like t\u00f8ft stylet som dette, som med en enkel t-shirt og sneakers. Toppen er superfin til m\u00f8nstrede skj\u00f8rt eller bukser. \u00a0\n\n## Black and cream\n\njuni 18, 2015 av Line\n\nDenne vakre jakken fra IRO, er en av sommer-favorittene v\u00e5re. Sammen med 'den lille sorte' med s\u00f8te blondedetaljer fra FWSS blir dette et t\u00f8ft men feminint antrekk. Den fantastiske 'Pinkie'\u00a0ringen fra Tom Wood og den fine clutchen i perforert skinn fra Cala\\&Jade understreker stilen. T\u00f8ffe og superkomfortable\u00a0pumps fra Yvonne Kon\u00e9. \u00a0\u00a0 God torsdag\\! Line\n\n\n\n## Weekend Playsuit\n\njuni 12, 2015 av Line\n\nVi er s\u00e5 klare for helg\u2026. og vi vet hva vi skal ha p\u00e5 oss; Sammy Playsuit fra By Magmalou. Den er superfin til flate sandaler eller sneakers, og kan lett pyntes til fest med h\u00f8ye h\u00e6ler. Her er playsuiten stylet med kule solbriller fra FWSS, og den kule 'Sling Bag' vesken fra Yvonne Kon\u00e9 i den mykeste skinnkvalitet. \u00a0\n\n## Silver dress, sunny days\n\nmai 22, 2015 av Line\n\n## Blue & Cream by IRO & Sams\u00f8e Sams\u00f8e\n\nmai 11, 2015 av Line\n\n\n\n\nmai 10, 2015 av Line\n\nVi elsker denne vakre hvite blondekjolen i 100% bomull fra FWSS. Den passer perfekt til 17. mai, men ogs\u00e5 til hverdags med flate sandaler eller sneakers. Her har vi stylet den med favoritt-ringen fra Tom Wood; The pinkie smokey quartz, \u00a0s\u00f8lv-clutch fra Cala\\&Jade, solbriller fra FWSS og pumps fra Yvonne Kon\u00e9. \u00a0\u00a0\n\n\n\n## IRO Ozaka\n\nmai 3, 2015 av Line\n\nDette er en av v\u00e5re favorittjakker denne sesongen\\! Vi elsker fargen og m\u00f8nsteret\\! Jakken\u00a0er nydelig stylet med en enkel hvit kjole som her, men like fin til jeans, sorte bukser, skj\u00f8rt eller den matchende shortsen. Kjolen er ogs\u00e5 fra IRO og er en dr\u00f8m\\! Det fine stretchy stoffet sitter s\u00e5 fint p\u00e5. Kjolen kommer ogs\u00e5 i sort. Den kule vesken er fra Cala & Jade. Lenken er avtagbar. Solbrillene er fra Quay, og pumpsene fra Yvonne Kon\u00e9. \u00a0 \u00a0 God \\[\u2026\\]\n\n\n\n## Cool scandinavian simplicity\n\napril 13, 2015 av Line\n\nDet enkle\u00a0er ofte det beste, men da er det ekstra viktig\u00a0at plaggene har god kvalitet og fine snitt, som her. Ekstra g\u00f8y at alt (bortsett fra de deilige sandalene som er designet og produsert\u00a0i Portugal), er skandinavisk design \ud83d\ude42 Jakke og topp i samme deilige, litt tykke kvalitet fra Cathrine Hammel, superfin shorts fra Tom Wood, verdens kuleste veske fra Yvonne Kon\u00e9, sandaler fra The Last Conspiracy, og solbriller fra FWSS. \u00a0 \u00a0 Ha en deilig mandag:) -Line\n\n\n\n## Navy blazer and stripes all over\n\nmars 26, 2015 av Line\n\nEn m\u00f8rkbl\u00e5\u00a0dobbeltspent blazer fra Theory er aldri feil. Vi s\u00e5 akkurat Camilla Phil i denne jakken p\u00e5 Instagram- ta gjerne en titt her \ud83d\ude42 Her har vi teamet den opp med en stripete genser\u00a0i ull, silke og kashmir fra Zoe Karssen, favorittjeansene v\u00e5re fra BLK DNM,\u00a0vesken Gumini fra Cala\\&Jade og solbriller fra FWSS. Ha en fin torsdag\\! -Line\n\nKategorier: BLK DNM, Cala\\&Jade, fwss, INSPIRASJON, NYHETER, Theory, Tilbeh\u00f8r, V\u00c5R/SOMMER 2015, vesker \u2022 Tags: blazer, blk dnm, cala jade, Camilla Pihl, dobbelspent blazer, jeans, kashmere, navy, silk, silke, stripes, sunglasses, theory, ull, v-neck, wool, zoe karssen\n\n## Get ready for red\n\nfebruar 24, 2015 av Line\n\n\n\n## Spring is in the air\\!\n\nfebruar 22, 2015 av Line\n\nDenne deilige bomullskjolen fra Arnie Says har f\u00e5tt lufte seg i det deilige v\u00e5rv\u00e6ret i dag. Vi gleder oss til \u00e5 bruke den til sandaler og solbrune legger, men inntil videre snuser vi inn lukten av sol med en str\u00f8mpebukse og et deilig skjerf fra Holzweiler. De kule solbrillene med bl\u00e5tt speilglass er 'Hairway Havana' fra FWSS og vesken er en helt ny levering av signaturvesken 'Gumini' fra det norske merket Cala\\&Jade.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag\\! -Line\n\n\n\n## Back in black\n\nfebruar 12, 2015 av Line\n\n\n\n## Looking back..\n\noktober 9, 2014 av Line\n\n## Looking back, Fashion week in Milan\noktober 6, 2014 av Line\n\n\n\n## Welcome fall\\!\n\nseptember 19, 2014 av Line\n\nN\u00e5 begynner det \u00e5 bli kj\u00f8ligere i luften, og vi kan endelig bruke denne herlige varme f\u00f3rede k\u00e5pen fra Sams\u00f8e Sams\u00f8e. Den er\u00a0t\u00f8ff og enkel i fasongen og kommer i gr\u00e5melert, og i denne fantastiske herlige rosafargen. Kule smale superbehagelige jeans fra BLK DNM, herlig blomstrete\u00a0silkebluse fra Ganni, t\u00f8ff veske fra Cala\\&Jade, varme sausekinnsf\u00f3rede st\u00f8vler fra Blackstone og solbriller fra FWSS. Velkommen h\u00f8st\\! \u00a0 GOD HELG\\! -Line\n\n\n\n## Silk & leather\n\nseptember 17, 2014 av Line\n\nSilk shirt & leather pants by IRO, cross-body bag by Cala\\&Jade, boots by The Last Conspiracy, sunglasses\u00a0by FWSS. Silk & leather Vi elsker \u00e5 mixe forskjellige materialer n\u00e5r vi styler et antrekk, og spesielt liker vi \u00e5 bruke silke og skinn, eller \u00e5 blande skinn eller silke med grov strikk. Disse fantastiske\u00a0skinnbuksene\u00a0med stoff bak og skinn foran, og den t\u00f8ffe silkeblusen\u00a0med en fin mix av florlett silke og litt tykkere silke, er fra IRO.\u00a0Den t\u00f8ffe vesken er fra Cala\\&Jade,\u00a0bootsene fra \\[\u2026\\]\n\n\n\n## Feels like the 60's\n\nseptember 9, 2014 av Line\n\n\n\n## We \u2661 Yvonne Kon\u00e9\n\naugust 13, 2014 av Line\n\n## Casual Monday\n\njuli 7, 2014 av Line\n\nEnkel deilig bomullsgenser fra Hunkydory, fresh lysbl\u00e5 og hvit stripete skjorte, jeans shorts fra Sams\u00f8e Sams\u00f8e, og t\u00f8ff veske fra Decadent. Ha en fin uke\\! -Line\n\nKategorier: INSPIRASJON, Tilbeh\u00f8r, Uncategorized, V\u00c5R/SOMMER 2014, vesker \u2022 Tags: Decadent, hunkydory, Sams\u00f8e Sams\u00f8e\n\n2\n\n\n\n## Coolest shirt/dress from Nanushka\n\njuli 3, 2014 av Line\n\nDenne lange skjorten fra Nanushka er superkul \u00e5pen over kort skj\u00f8rt eller shorts, men er like fin \u00e5 bruke p\u00e5 stranden over en bikini, eller som en kjole med belte i livet. Den kule Clay t-shirt fra IRO og skinnskj\u00f8rt fra Designers Remix passer godt til den m\u00f8nstrede skjorten, sammen med\u00a0en enkel clutch fra Decadent og sorte loafers fra UGG. \u00a0 God onsdag\\! -Line\n\n## NEOMANIA -a fashion lovestory\n\njuni 25, 2014 av Line\n\n## Scandinavian Design\n\nmai 12, 2014 av Line\n\nDress FWSS, bag Cala\\&Jade, shoes Yvonne Kon\u00e9 Vi elsker norsk design, og det er s\u00e5 g\u00f8y n\u00e5r det er s\u00e5 bra som dette\\! Her er enn\u00e5 en herlig kjole fra FWSS med s\u00f8t fasong, 'hullete' stoff og med en nudefarget underkjole. Den nye fantastiske vesken er fra Cala\\&Jade, og den har blitt en skulder-favoritt allerede. Skoene har vi vist f\u00f8r, og vi gleder oss vilt til \u00e5 f\u00e5 dem i butikk til h\u00f8sten. Danske Yvonne Kon\u00e9 gj\u00f8r det s\u00e5 bra \\[\u2026\\]\n\n\nmai 9, 2014 av Line\n\n\n\n## Kiss your heart out\\!\n\nmai 6, 2014 av Line\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67d90e10-690b-4442-b302-a6ad7b754da5"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Overlevende-ma-velge-mellom-mor-og-far-575402b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:58Z", "text": "# Overlevende m\u00e5 velge mellom mor og far\n\nCamilla Kilnes\n\nOppdatert: 18.okt.2011 17:18\n\nPublisert: 12.aug.2011 20:27\n\n \n - \n \n Ungdommer som har g\u00e5tt gjenom et mareritt p\u00e5 Ut\u00f8ya f\u00e5r en un\u00f8dvendig t\u00f8ff utfordring n\u00e5r de skal velge hvem av foreldrene som skal f\u00e5 v\u00e6re med til Ut\u00f8ya. Det mener leder av st\u00f8ttegruppa i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag Robert Dahle. FOTO: Teigen, Trond Reidar \n\nSt\u00f8ttegruppa for p\u00e5r\u00f8rende i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag har f\u00e5tt flere reaksjoner p\u00e5 at ungdommene bare f\u00e5r ha med seg \u00e9n ledsager p\u00e5 Ut\u00f8ya.\n\nI forbindelse med den nasjonale minneseremonien for angrepene 22. juli f\u00e5r etterlatte og overlevende mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke Ut\u00f8ya henholdsvis fredag 19. og l\u00f8rdag 20. august. \u00d8ya er enn\u00e5 ikke frigitt av politiet.\n\n\u2014 Vi synes det er et flott tiltak med minneseremoni og mulighet til \u00e5 dra tilbake til Ut\u00f8ya, men det har kommet reaksjoner p\u00e5 at det er for lite \u00e5 bare f\u00e5 ha med seg \u00e9n person, sier Robert Dahle til Adressa.no .\n\n## Kommer i skvis\n\nHan er initiativtaker og leder av St\u00f8tte- og interessegruppe for p\u00e5r\u00f8rende Ut\u00f8ya, avd. S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag som er etablert for \u00e5 ivareta de ber\u00f8rtes velferd og rettigheter. Flere p\u00e5r\u00f8rende, b\u00e5de i Trondheim og i distriktet, har stusset ved denne begrensningen.\n\nI p\u00e5meldingsskjemaet som ligger p\u00e5 regjeringens nettside st\u00e5r det at overlevende f\u00e5r ha med seg kun \u00e9n ledsager p\u00e5 markeringen p\u00e5 Ut\u00f8ya klokka 09.30.\n\n\u2014 Ber\u00f8rte vil helst ha med seg to personer. De har v\u00e6rt gjennom ei sv\u00e6rt t\u00f8ff tid, og n\u00e5 m\u00e5 de ogs\u00e5 velge mellom hvem av foreldrene de vil ha med til Ut\u00f8ya. Det er snakk om unge mennesker, den yngste s\u00f8rtr\u00f8nderen som var p\u00e5 Ut\u00f8ya var 13 \u00e5r, og n\u00e5 kommer de i en skvis rett og slett, sier Dahle.\n\n## Vil be om to ledsagere\n\nP\u00e5meldingfristen for minnemarkeringene i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya g\u00e5r ut i dag, og verken Dahle eller Kulturdepartementet som h\u00e5ndterer p\u00e5meldingene kan opplyse n\u00f8yaktig hvor mange som er p\u00e5meldt p\u00e5 de ulike markeringene.\n\n\u2014 Jeg skal ringe arrang\u00f8ren mandag og p\u00e5peke at flere synes dette er en vanskelig problemstilling. Jeg vil be om at man f\u00e5r ha med seg to ledsagere til \u00d8ya. Det er viktig for b\u00e5de overlevende og foreldre at alle f\u00e5r v\u00e6re med og se Ut\u00f8ya, sier han.\n\nDahle tror det kan bli en ekstra t\u00f8ff p\u00e5kjenning for familiene som reiser til Oslo. \u00c5 sette igjen \u00e9n av foreldrene p\u00e5 et hotellrom kan v\u00e6re belastende for noen som trenger \u00e5 ha sterke p\u00e5r\u00f8rende rundt seg i en situasjon som vil bli sv\u00e6rt utfordrende for mange.\n\n\u2014 Jeg har nettopp kommet tilbake fra et m\u00f8te i interrimstyret i den nye st\u00f8ttegruppa, og det ble bestemt at vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 arrang\u00f8r til \u00e5 forandre dette. Jeg har ikke oversikt over hvor mange s\u00f8rtr\u00f8ndere som har tenkt seg nedover, men det virker som de fleste har lyst til \u00e5 bes\u00f8ke Ut\u00f8ya. Ungdommene er opptatt av \u00e5 m\u00f8te venner fra sommerleiren igjen, sier han.\n\n## \\- Ikke noe gruppepress\n\nSelv om ikke alle velger \u00e5 dra til Ut\u00f8ya, tror Dahle at ungdommene respekterer hverandres behov og \u00f8nsker.\n\n\u2014 De ber\u00f8rte ungdommene er en sammensveiset gruppe, og de har respekt for meningene og valgene til de andre. Det blir ikke noe gruppepress dersom man ikke velger \u00e5 dra til Ut\u00f8ya, sier han.\n\nDahle har selv en s\u00f8nn som kom fysisk uskadd hjem fra Ut\u00f8ya, og han tror det er sv\u00e6rt viktig at hele familien f\u00e5r mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke stedet.\n\n\u2014 Min kone, s\u00f8nn og jeg skal til Oslo, men det er klart at v\u00e5r s\u00f8nn vil f\u00e5 en utfordring. Begge foreldrene har et behov for \u00e5 se \u00f8ya. Jeg tror det er viktig for \u00e5 komme videre i livet at de f\u00e5r reist tilbake til stedet, sier han.\n\n## \\- Ikke mulig i praksis\n\nDet er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er ansvarlig for bes\u00f8kene p\u00e5 Ut\u00f8ya i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.\n\n\u2014 Realiteten er at s\u00e5 mye som 1000 mennesker kan v\u00e6re interessert i \u00e5 bes\u00f8ke Ut\u00f8ya, og de skal fraktes med b\u00e5t. Dessverre er det ikke praktisk gjennomf\u00f8rbart, og vi ville utfordret sikkerheten ved \u00e5 frakte s\u00e5 mange mennesker innenfor et s\u00e5 lite tidsrom. Det er begrenset b\u00e5tkapasitet for \u00e5 si det mildt, sier avdelingsdirekt\u00f8r Per Kristen Brekke ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap\n\n\u2014 Dette skal ogs\u00e5 skje p\u00e5 en verdig og sikker m\u00e5te, og jeg kan love at det blir lagt opp til flere anledninger hvor ber\u00f8rte f\u00e5r bes\u00f8ke Ut\u00f8ya. Jeg h\u00e5per man snarlig kan tilrettelgge for at man kan komme tilbake med s\u00e5 mange p\u00e5r\u00f8rende man vil, sier han.\n\nHan har full forst\u00e5else for at barn og unge f\u00e5r et vanskelig dilemma n\u00e5r det gjelder hvem de skal ta med seg.\n\n\u2014 Jeg har ingen problemer med \u00e5 se at det er s\u00e5rt \u00e5 ikke f\u00e5 ha med begge to. Jeg skj\u00f8nner veldig godt at det er et vanskelig valg, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41d3e636-26b8-40f1-844b-861bd335d457"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/gjennombrudd-for-vmetro/333581", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:15Z", "text": "# Gjennombrudd for VMetro\n\nVMetro har inng\u00e5tt en kontrakt p\u00e5 13,2 millioner kroner med amerikanske Lokheed Martin.\n\n - J\u00f8rgen Christiansen\n - 1\\. feb. 1999 - 11:07\n\n**VMetro** mottok fredag en ordre p\u00e5 MIDAS-produkter fra **Lockheed Martin Federal Systems** til en verdi av 13,2 millioner kroner.\n\nMIDAS-produktene til VMetro ble introduser i 1996 som en s\u00e5kalt COTS-l\u00f8sning. Produktene er tidligere solgt inn til flere luftfarts- og forsvarselektronikk-programmer spesielt for radar- og sonarsystemer\n\nVMetro skriver i en b\u00f8rsmelding at produktene skal leveres f\u00f8rste halv\u00e5r 1999. Bestillingen gjelder MIDAS hardware. En bestilling for tilh\u00f8rende software forventes med det f\u00f8rste.\n\nSelskapet mener bestillingen inneb\u00e6rer et gjennombrudd for selskapets MIDAS-produkter hos Lokheed Martin, og at den viser det amerikanske forsvars satsing p\u00e5 kommersielle standardiserte datamaskinmoduler (COTS-produkter), framfor egenutviklet teknologi, for oppgradering og nyutvikling av sin utrustning.\n\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95862211-0e7c-41b5-9685-e306f4c595b8"} +{"url": "https://www.nrk.no/urix/obama-spokte-om-nrks-sakte-tv-1.12946802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:44Z", "text": "# Her vitser Obama om Nasjonal vedkveld\n\nPresident Obama t\u00f8yset med \u00abNasjonal vedkveld\u00bb og \u00abBergensbanen minutt for minutt\u00bb under det nordiske statsbes\u00f8ket i Det hvite hus.\n\n\n\n\n\nIrina Tjelle Journalist\n\n Publisert 14.05.2016, kl. 11.41\n\n\u2013 V\u00e5re nordiske venner har et rykte i dag, i motsetning til i fortiden, for anstendighet og beskjedenhet. Men ikke la dem lure deg. I disse nordiske landene kan ting bli litt ville, sp\u00f8kte Obama foran Erna Solberg og de rundt 300 andre gjestene.\n\nDe nordiske regjeringssjefene har deltatt p\u00e5 et amerikansk-nordisk toppm\u00f8te i Washington D.C. og var fredag kveld samlet til festmiddag i et staselig pyntet telt i hagen i Det hvite hus.\n\nDe \u00abville\u00bb tingene Obama referte til, viste seg \u00e5 v\u00e6re NRKs TV-satsinger:\n\n\n\n**\u2013 Jeg forst\u00e5r at i Norge, for eksempel, er en av de st\u00f8rste suksessene p\u00e5 TV nasjonal vedkveld. Det er sant\\! Video av vedkubber som brenner, time etter time etter time, lo Obama til stor latter fra salen.**\n\n\nPresidenten ga seg ikke med Nasjonal vedkveld:\n\n\u2013 Et annet program involverte et videokamera som ble festet til fronten av et tog, slik at publikum kunne se togskinnene i syv timer. Dette h\u00f8res ut som medrivende underholdning. Vi skal ikke gj\u00f8re noe s\u00e5 \u00abcrazy\u00bb i kveld, sp\u00f8kte Obama.\n\nBlant de 300 gjestene i Det hvite hus var flere kjendiser, journalister og politikere. Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes fikk blant annet selskap av komikeren Will Ferrell, sangeren Janelle Monae og skuespilleren Allison Williams kjent fra TV-serien \u00abGirls\u00bb.\n\n*Har du 7 timer og 16 minutter til overs? Her kan du se \u00abBergensbanen minutt for minutt\u00bb om igjen:*\n\n\n\n Publisert 14.05.2016, kl. 11.41\n\n### USA\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\n\n\n\n## Sperra av Las Vegas etter skyting\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47b62cf5-3677-468f-a31a-72a76b7810bf"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/2004-Tok-solvet-i-roing-2008-Gulljakt-pa-sykkel-285608b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:21Z", "text": "# 2004: Tok s\u00f8lvet i roing 2008: Gulljakt p\u00e5 sykkel\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:09\n\nPublisert: 03.aug.2008 23:51\n - \n \n Rebecca Romero er favoritt n\u00e5r det skal kjempes om gullet p\u00e5 3000 meter forf\u00f8lgelsesritt i Beijing. Her tr\u00e5kker hun inn til VM-gull i Manchester i mars i \u00e5r. FOTO: ANDREW YATES/AFP OG KIN CHEUNG, REUTERS \n\nBritiske Rebecca Romero kan bli f\u00f8rste kvinnelige ut\u00f8ver til \u00e5 ta medalje i to forskjellige grener i sommer-OL.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFor fire \u00e5r siden vant Rebecca Romero OL-s\u00f8lv i roing, firersculler uten styrmann, i Aten. I Beijing i \u00e5r blir hun historisk hvis hun vinner medalje igjen. Denne gang stiller hun nemlig til start p\u00e5 sykkelsetet i 3000 meters forf\u00f8lgelsesritt p\u00e5 bane. Og hun er favoritt.OL-historikerne Per Jorsett og Tom A. Schanke kan ikke finne noen andre kvinnelig idrettsut\u00f8vere som har klart \u00e5 vinne medalje i to forskjellige grener i sommer-OL tidligere. Romero vil med andre ord bli f\u00f8rste kvinnelige medlem av en meget eksklusiv klubb.\u2014 Det h\u00f8res bra ut, sier Romero til den britiske avisen Daily Mail og legger til:- Men det er ikke det jeg tenker mest p\u00e5. Jeg sikter mot \u00e5 vinne det OL-gullet jeg alltid har \u00f8nsket meg.Fra f\u00f8r har kun en h\u00e5ndfull menn klart kunststykket, men ingen av dem i s\u00e5 forskjellige idretter som roing og sykling. Blant annet vant waliseren Paul Radmilovic gull i b\u00e5de vannpolo og sv\u00f8mming for 100 \u00e5r siden, og i moderne tid er det kun amerikanske Tim Shaw som har vunnet medaljer i to forskjellige idretter. Ogs\u00e5 han i sv\u00f8mming (1976) og vannpolo (1984).\n\n## Fikk nok av roing\n\nSom 17-\u00e5ring startet Rebecca sin roerkarri\u00e8re og ble tre \u00e5r senere U-23 verdensmester. I 2004 fikk hun delta i OL i firersculler hvor det ble en s\u00f8lvmedalje. Og \u00e5ret etter vant hun VM-gull. - Da hadde jeg f\u00e5tt nok av roing, sier hun.Hun gikk alts\u00e5 lei det v\u00e5te element og begynte \u00e5 bevege seg rundt p\u00e5 to hjul p\u00e5 land. Og hun beveget seg fort. S\u00e5 fort at hun tr\u00e5kket inn til VM-s\u00f8lv p\u00e5 3000 meters forf\u00f8lgelsesritt p\u00e5 bane i 2007 og i \u00e5r tok hun VM-gull i samme gren. Dermed seiler hun opp som den st\u00f8rste gullfavoritten i OL.\n\n## En selvstendig egoist\n\nKun fem m\u00e5neder etter at hun satt seg p\u00e5 sykkelsetet som proffsyklist for f\u00f8rste gang, ble hun britisk mester i temposykling. Og f\u00f8r det f\u00f8rste \u00e5ret var omme hadde hun rukket \u00e5 vinne VM-s\u00f8lv ogs\u00e5. - Jeg trodde alltid det var roing som var mitt fag, men n\u00e5 kan det se ut som jeg har mer talent for sykling, sier 28-\u00e5ringen.Og det kler nok personligheten hennes bedre \u00e5 sykle. For dr\u00f8mmen hennes er \u00e5 vinne en OL-medalje alene. Ikke sammen med tre andre.- Jeg er uavhengig, selvstendig, og streber etter \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 podiet alene for ikke \u00e5 dele talentet mitt. Jeg \u00f8nsket alltid \u00e5 ro singlesculler mer enn \u00e5 ro i lag. Det kommer med min personlighet, med \u00f8nske om \u00e5 ta en annen vei enn alle andre. Din skjebne er i dine egne hender. Hvis man driter seg ut, s\u00e5 \u00f8delegger man bare for seg selv, og hvis man vinner, f\u00e5r man all \u00e6ren, sier hun if\u00f8lge The Guardian.\n\n\n\nI 2004 vant hun OL- s\u00f8lv i roing.\n\n# Fakta: Rebecca Romero\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0a79d2e-1974-4e2e-b40e-2a218adfb34a"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/guiding-for-sma-og-store/19.10602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:53:23Z", "text": "## Guiding for sm\u00e5 og store\n\n\n\nSAMMEN OG GUIDING. Maja Kvikstad og forloveden Torfinn Beldo har gir unger et ferietilbud i Misv\u00e6r og omegn et tilbud, men de tilbyr ogs\u00e5 guiding for voksne. Foto: Monica Johansen\n\nTil sammen har 22 barn i Skjerstad f\u00e5tt naturopplevelser gjennom Kvik guiding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "893731a4-240a-4a61-9bb3-44e3512038e2"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Skjult/I9788230605769", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:03Z", "text": "Alle bevis peker mot ham, bare en s\u00f8sters tillit kan redde ham n\u00e5. Piper McKenna blir henrykt n\u00e5r lillebroren Reef vender tilbake til Yancey etter fem \u00e5r hjemmefra. Men gleden blir kortvarig. En venninne av Reef er drept, og alle indisier peker i hans retning. Men Reef hevder hardnakket sin \u2026 LES MER uskyld, og s\u00f8steren tror ham. En frittst\u00e5ende fortsettelse av Pettreys Alaska-serie. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Alle bevis peker mot ham, bare en s\u00f8sters tillit kan redde ham n\u00e5. Piper McKenna blir henrykt n\u00e5r lillebroren Reef vender tilbake til Yancey etter fem \u00e5r hjemmefra. Men gleden blir kortvarig. En venninne av Reef er drept, og alle indisier peker i hans retning. Men Reef hevder hardnakket sin uskyld, og s\u00f8steren tror ham. En frittst\u00e5ende fortsettelse av Pettreys Alaska-serie. \n\nEmner: Sm\u00e5byer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e523622b-4106-49a1-8631-b3df3d0feec1"} +{"url": "http://docplayer.me/959743-Advokatforsikring-leveres-av-advokatforsikring-trygghet-og-juridisk-bistand-for-deg-og-din-familie-attraktiv-medlemsfordel-for-lomedlemmer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:19Z", "text": "# Advokatforsikring leveres av. Advokatforsikring. Trygghet og juridisk bistand for deg og din familie. Attraktiv medlemsfordel for LOmedlemmer\n\n\n\n3 se. - Kilde: Nordnet Forn\u00f8yde LO-medlemmer i media Hva brukes forsikringen til? Medlemmene i LO-forbundene Industri Energi, Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Sj\u00f8mannsforbund, Postkom, Norsk Lokomotivmannsforbund, Skolenes Landsforbund og Norsk Arbeidsmandsforbund har allerede advokatforsikring inkludert i medlemskapet sitt. Vant arvestrid med advokatforsikring -Uten advokatforsikring ville jeg blitt totalt overkj\u00f8rt i striden jeg ble kastet inn i. H\u00f8yst sannsynlig ville jeg ogs\u00e5 ha sittet igjen med en uoverkommelig regning, hvis jeg ikke hadde hatt fri advokathjelp. Jeg ansl\u00e5r advokatutgiftene til ca kroner. - Frode Thoresen, LO-medlem Advokathjelp til samboerkontrakt Hadde jeg ikke hatt advokatforsikring, ville kostnaden med \u00e5 sette opp n\u00f8dvendige avtaler m\u00e5ttet vente noen \u00e5r. Jeg sparte nok ca 8000 kroner p\u00e5 \u00e5 sette opp samboerkontrakt og testamente gjennom advokatforsikringen min. - Susanne Bring, LO-medlem Sparte kroner Jeg tviler p\u00e5 at jeg hadde kontaktet advokat dersom jeg ikke hadde hatt advokatforsikring. Jeg fikk en regning p\u00e5 kroner for bilreparasjon, selv om jeg hadde bruktbilgaranti. Advokathjelpen jeg har inkludert i medlemskapet mitt, f\u00f8rte til at jeg slapp \u00e5 betale. Men det beste er egentlig \u00e5 vite at man har tilgang til hjelp dersom det skulle dukke opp en situasjon hvor man trenger det. - B\u00e5rd-Inge Br\u00f8ndbo, LO-medlem 6 \u00d8KONOMI PENGENE DINE Mandag 9. mai 2011 Forsikringen gir henne C Flere LO-forbund tilbyr sine medlemmer advokatforsikring Advokater er dyre. Derfor tilbyr n\u00e5 LO alle sine medlemmer privat advokatforsikring. WENCHE GERHARDSEN SIGNE DONS (foto) LO-forsikring. Bring er for- Forsikringen dekker advokathjelp innen familie- og arverett, forbrukerkj\u00f8p av varer og h\u00e5ndverkertjenester, fast eiendoms rettsforhold (som nabokonflikter) Susanne Bring trengte advokat da hun kj\u00f8pte leilighet sammen og id-tyveri. med samboeren. Ikke fordi de Man betaler ingen timepris var blitt uvenner, eller fordi noe i tillegg til forsikringspremien, inntil en gitt bel\u00f8psgren- var galt. De ville bare v\u00e6re f\u00f8re var. se eller et gitt antall timer. Kj\u00e6resten min har barn fra Dekker ogs\u00e5 motpartens f\u00f8r, s\u00e5 vi fant ut at vi burde ha en omkostninger hvis du taper samboerkontrakt og et testamente, slik at alt blir riktig der- rettssaken. som en av oss skulle d\u00f8, forteller Forebyggende r\u00e5dgivning Bring. kan ogs\u00e5 bli dekket inntil et Det koster fort noen tusenlapper \u00e5 f\u00e5 en advokat til \u00e5 sette opp gitt antall timer. slike dokumenter. For Bring ble det adskillige billigere. sikret med en s\u00e5kalt advokatforsikring, som gir rett til begrenset h\u00f8yest og lavest inntekt bru- H\u00f8y og lav inntekt. De med bruk av advokattjenester til en ker advokat. I begge grupper har n\u00e6r 30 % av de spur- gitt premie. LO har nylig innf\u00f8rt advokatforsikring som medlemmene kan bruke privat. \u00e5rene. te brukt advokat de siste tre Forsikringen dekker advokathjelp innen familie- og arverett, Arveoppgj\u00f8r. Eldre bruker forbrukerkj\u00f8p av varer og h\u00e5ndverkertjenester, rettsforhold advokat mer enn yngre, og arveoppgj\u00f8r er den vanligste grunnen til \u00e5 g\u00e5 til advo- knyttet til fast eiendom og id-tyverikat. Noen LO forbund har pr\u00f8vd Lurer p\u00e5 det. 1 av 7 husholdninger har vurdert \u00e5 g\u00e5 ordningen en stund allerede. Industri Energi, som Susanne til advokat de siste tre \u00e5r, Bring er medlem av, innf\u00f8rte advokatforsikring kollektivt h\u00f8stigste \u00e5rsaken er frykten for uten \u00e5 gj\u00f8re det. Den vikten advokatregningen. Bring hadde derfor advokatforsikring gjennom medlems- mener at prisen p\u00e5 advokat- Pris viktigst. 9 av 10 spurte kontingenten da hun begynte \u00e5 tjenester er for h\u00f8y. Gjennomsnittet av de spurte tror tenke p\u00e5 \u00e5 sette opp kontrakt og testamente. at en advokat tar seg betalt Hadde jeg ikke hatt det, ville 1125 kroner pr. time. nok den kostnaden ha m\u00e5ttet Avstand. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at mange er i tvil vente et par \u00e5r, tror hun. om de \u00abhar en sak\u00bb eller ikke, og derfor unnlater \u00e5 s\u00f8ke hjelp, fremfor \u00e5 kontakte unders\u00f8kelse foretatt blant LOmedlemmer som allerede har advokat for \u00e5 f\u00e5 dette avklart. pr\u00f8vd forsikringsordningen, sier en av tre at de ikke ville ha g\u00e5tt til advokat hvis de ikke hadde hatt forsikringen. Grunnen er at advokater er for dyre. Mye tyder p\u00e5 at forsikringen vil bli flittig brukt i andre LOforbund ogs\u00e5. I en unders\u00f8kelse kroner for inntil en halv time. Timeprisen for\u00f8vrig varierer mye, foretatt av Opinion p\u00e5 oppdrag av Help forsikring, ble tusen privatpersoner spurt om sitt forvatkunder, if\u00f8lge advokatforen- fra 1000 til 3750 kroner for prihold til advokater. ingens siste bransjeunders\u00f8kel- Man kan ogs\u00e5 sende inn sp\u00f8rsm\u00e5l til advokatforeningens adfeller/samboere som tilsammen kroner \u00e5rlig, eller ekte- If\u00f8lge unders\u00f8kelsen har en av seks norske husholdninger benyttet seg av advokat de siste tre det \u00e5 f\u00e5 hjelp av advokat n\u00e5r katenhjelperdeg.no. ner. Staten dekker da kostnader Hvor mye billigere blir vokater p\u00e5 nettsiden tjener mindre enn kro- \u00e5rene. man er forsikret? ved advokatbistand i saker som En av syv husholdninger har Hvis du sammenligner 110 er spesielt viktige for folks velferd. vurdert \u00e5 bruke advokattjenester uten faktisk \u00e5 gj\u00f8re det. Fryk- pris for advokatforsikring, med N\u00e5r man tror man trenger advo- f\u00e5 inntil en halv times gratis Det finnes kommunale tilbud kroner i m\u00e5neden, som er LOs katvakten kan man m\u00f8te opp og ten for advokatregningen er det en gjennomsnittlig timepris p\u00e5 kat, er det f\u00f8rst og fremst lurt \u00e5 hjelp p\u00e5 alle alminnelige rettsomr\u00e5der. Tilbudet finnes over te kommune kan opplyse om. om fri rettshjelp som den enkel- st\u00f8rste hinderet kroner, skal det ikke mange finne ut om det er noe poeng i \u00e5 advokattimer til f\u00f8r du sparer ta saken videre. Her er det flere hele landet. Deter de lokale kretsene av advokatforeningen som mye penger. Saker om fast eiendom, for eksempel, er ofte veldig st\u00e5r bak tilbudet. Bergen, Trondheim og Troms\u00f8 muligheter for gratis hjelp. ner at prisen p\u00e5 advokattjenester er sv\u00e6rt eller ganske dyr. tidkrevende arbeid. Typisk er saker om fast bosted og samv\u00e6r, ter svarer p\u00e5 innledende sp\u00f8rsrangeres og hvor mange advokasjoner drevetav jusstudenter. De Hvor ofte advokatvaktene ar- finnes det rettshjelpsorganisa- Seks av ti kvier seg for \u00e5 kontakte advokat fordi de tror at advokater tar betalt fra f\u00f8rste sekund. Da er det ikke uvanlig med advo- nettstedet ere fra sted til sted. Vanligvis er I Oslo finnes det i tillegg egen hvor flere rettsrunder er vanlig. m\u00e5l helt gratis. Et eksempel er ter som er tilgjengelige, vil vari- gir gratis hjelp. Det gj\u00f8r de ofte ogs\u00e5. En f\u00f8rstegangskonsultasjon hos advo- kroner, forklarer Dag Are B\u00f8rre- sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5 gratis r\u00e5d om nenhver uke. kvinner, som er drevet av stukatkostnader opp mot no, der man kan sende inn det vakt to timer i uken, eller an- gratis, juridisk r\u00e5dgivning for katene som er med i Den Norske sen, advokat i HELP forsikring, hvordan man b\u00f8r g\u00e5 frem f\u00f8r en Ordningen er rettet mot enslige som tjener mindre denter i organisasjonen JURK. Advokatforening, ligger p\u00e5 625 som st\u00e5r bak LO-forsikringen. sak blir en sak. enn Flere bruker advokat. I en Dyrt. Hele ni av ti spurte me- Advokatforsikring Hva tror vi om dem? Kilde: Opinions unders\u00f8kelse om advokattjenester Susanne Bring brukte advokatforsikring til \u00e5 sette opp samboerkontrakt og testamente. Det har hun regnet ut at hun sparte ca kroner p\u00e5. Det finnes mange tilbud om gratis advokathjelp Det finnes alternativer for \u00e5 f\u00e5 ned advokatregningen, ogs\u00e5 uten advokatforsikring. F\u00e5 gratis svar. Noen advoka- M\u00f8t opp p\u00e5 vakten. P\u00e5 advo- JOBB S\u00d8NDAG 19. juni 2011 Uke 24 Nr \u00e5rgang Gull \u00e5 v\u00e6re medlem Frode Thoresen ble kastet inn i en komplisert arvestrid. N\u00e5 takker han advokatforsikringen til sin fagforening, IndustriEnergi, for at han kom ut av det med b\u00e5de \u00f8konomi og helse i behold. Medlemsfordelene for fagorganiserte kan v\u00e6re gull verd. IKT-sjef Strategi - Gevinstrealisering - Finans Studentene hjelper. I Oslo, I dag flere enn 80 ledige stillinger FOTO: OLE MAGNUS RAPP Side 2, 3 og 4 Finanstilsynet skal de n\u00e6rmeste \u00e5rene gjennomf\u00f8re flere utviklingsprosjekter innen IKT-omr\u00e5det. Som IKT-sjef vil du lede og koordinere arbeidet i IKT-seksjonen slik at systemene, forvaltningen og driften underst\u00f8tter virksomheten p\u00e5 en optimal og effektiv m\u00e5te. Seksjonen best\u00e5r av 15 ansatte, samt innleide konsulenter. Sentrale arbeidsoppgaver vil ogs\u00e5 v\u00e6re gevinstrealisering, ferdigstille ny IKT-strategi, sikkerhetsrutiner, forhandlinger, anskaffelser, oppf\u00f8lging av underleverand\u00f8rer og intern r\u00e5dgivning. Deltakelse i internasjonalt samarbeid. Vi s\u00f8ker kandidat med minimum 5-10 \u00e5rs relevant erfaring fra IKT-driftsmilj\u00f8. Rett kandidat har evne til \u00e5 sette IKT i en strategisk sammenheng, samtidig som man har en operativ forst\u00e5else. Erfaring fra ledelse/prosjektledelseogh\u00f8yere IKT-faglig utdanning er et krav. For mer informasjon om stillingen, kontakt Are K. Skeie p\u00e5 eller Janine Paulshus p\u00e5 hos BackerSkeie AS. S\u00f8knad sendes snarest via Mer om virksomheten: Mer om stillingen: Finanstilsynet har som oppgave \u00e5 se til at foretakene innen finans- og forsikringsmarkedet, verdipapirmarkedet, eiendomsmegling, inkasso og regnskaps- og revisjonsvirksomhet virker p\u00e5 en hensiktsmessig og betryggende m\u00e5te. Finanstilsynet har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp at noterte foretaks finansielle rapportering er i samsvar med de internasjonaleregnskapsstandardene (IFRS) og for kontroll og godkjennelseavprospekter for omsettelige verdipapirer. Finanstilsynet har om lag 270 ansatte, og vi holder til i moderne lokaler i Oslo sentrum. \u00ab4 JOBB S\u00f8ndag 19. juni 2011 Fortsetter fra forrige side Vant arvestrid med forsikring C Koster 50 kroner m\u00e5neden Han bevarte b\u00e5de \u00f8konomi og helse i en vanskelig arvestrid, takket v\u00e6re en god forsikringsordning gjennom sin egen fagforening, IndustriEnergi. OLE MAGNUS RAPP (tekst og foto) S\u00f8rreisa N\u00e6rmest ved en tilfeldighet krysset Frode Thoresen av p\u00e5 \u00abadvokathjelp\u00bb, da han fikk tilsendt et skjema fra sin fagforskrevet bak ryggen p\u00e5 andre, og operat\u00f8r ved smelteverket i flyttet raskt, papirer ble under- saker, sier Thoresen, som er ening IndustriEnergi, med det hele floket seg raskt til. Finnfjord. Og han tilf\u00f8yer: oversikt over hvilke medlemsfordeler foreningen tilbyr. der skifteoppgj\u00f8ret ble Thore- saken til en jurist. S\u00e5 d\u00f8de bestemoren, og un- Det var en lettelse \u00e5 overlate Krysset koster ham 50 kroner sen og hans s\u00f8ster saks\u00f8kt, med i m\u00e5neden, en utgift han i dag krav om at bestemors testamente var ugyldig. rett var nok. Thoresen og s\u00f8s- er mer enn glad for \u00e5 ha p\u00e5dratt seg. teren vant p\u00e5 alle punkter. Uten det ville jeg blitt totalt Motparten ble d\u00f8mt til \u00e5 betale tilbake store pengesum- overkj\u00f8rt i striden jeg ble kastet \u00e5 m\u00f8te alene i retten og forklare inn i. H\u00f8yst sannsynlig ville jeg at jeg ivaretok viljen til b\u00e5de bestemor og mor, som begge er ke til d\u00f8dsboet og betale saksmer, overf\u00f8re en eiendom tilba- ogs\u00e5 ha sittet igjen med en uoverkommelig regning, hvis d\u00f8de. omkostninger. jeg ikke hadde hatt fri advokathjelp, sier han og ansl\u00e5r advo- aldri hadde satt sin fot i en advokat noe helt nytt. Help For- Det forteller 38-\u00e5ringen, som For meg var m\u00f8tet med en katutgiftene til ca kroner. med en advokat. Jus og egne v\u00e6rt til uvurderlig hjelp, p\u00e5 fle- rettssal, langt mindre snakket sikring og deres advokat har rettigheter hadde han ogs\u00e5 lite re m\u00e5ter. Senest i g\u00e5r, fire m\u00e5neder etter at dommen falt, ringte peiling p\u00e5. bygget en arvestrid seg opp i familien. Bestemoren, som Tho- jeg ikke f\u00f8rte saken selv. Det var h\u00f8re hvordan det g\u00e5r. Det betyr I ettertid er jeg glad for at advokaten for \u00e5 sm\u00e5prate og resen vokste opp hos, hadde tilgodesett ham og et annet bar- som hjalp meg med \u00e5 kontakte psykisk belastning, sier Frode min lokale fagforeningsleder mye, for saken har ogs\u00e5 v\u00e6rt en nebarn i sitt testamente, noe v\u00e5rt forsikringsselskap. Og det Thoresen. andre familiemedlemmer bestred. Store pengesummer ble sent av advokatutgiftene i viste seg at de dekker 100 pro- slike Hard arvestrid. I fjor h\u00f8st advokathjelp Mandag 9. mai 2011 PENGENE DINE \u00d8KONOMI 7 C Dekker bistand innen de vanligste feltene Sparerne holder pusten Uro i Midt\u00f8sten og Nord- Afrika, naturkatastrofe i Japan og \u00f8kende bekymring for gjeldskrise i Europa har f\u00e5tt norske sm\u00e5sparerne til \u00e5 holde pusten. ESPEN BRYNSRUD Dette er advokatforsikringen Ca medlemmer har tegnet advokatforsikring i Help gjennom sin fagforening, Forsikringen dekker advokatutgifter ved familierett, arverett, kj\u00f8psrett og fast eiendom, ogs\u00e5 hvis du taper saken. Familierett, spesielt barneforedling ved skilsmisse, utgj\u00f8r de fleste sakene, deretter arverett. N\u00e5r saken kommer for retten er egenandelen 3000 kroner, noe fagforeningen betaler. Advokatforsikring koster ca. 50 kroner i m\u00e5neden. Betales sammen med fagforeningskontingenten. Alene. Min f\u00f8rste tanke var General Manager Himal Power Ltd. SN Power, owned by Statkraft and Norfund, is a fast-growing renewable energy company with hydropower projects in Asia, Latin America and Africa. We invest on commercial terms and are committed to social and environmental sustainability throughout our business. Mest popul\u00e6re n\u00e5 ge av uro i Midt\u00f8sten, Nord-Afrika, naturkatastrofen i Japan og \u00f8kt frykt for gjeldskrisen i Europa, konstaterer daglig leder Anders Skar i Nordnet Norge. Svenske sparere: Skagen Global, Skagen Kontiki og Lannebo Sm\u00e5bolag. hadde en avventende holdning Norske sparere: Holberg til aksjemarkedet i store deler av Norge, WarrenWicklund 2010, men risikoviljen og eksponering mot aksjemarkedet \u00f8kte De norske investorene har \u00f8kt Norge og Holberg Norden. sin spareportef\u00f8lje i verdi i f\u00f8rste kvartal. Det samme har svens- Kontiki, Sydinvest Brik mer stille i b\u00e5ten igjen. Danske sparere: Skagen mot slutten av \u00e5ret. N\u00e5 sitter de kene, mens finnene og danskene og Jyske Invest Kina. Vi ser hverken at de private har sett sine portef\u00f8ljer falle i Finske sparere: Templeton investorene r\u00f8mmer eller str\u00f8mmer til aksjemarkedet, men opp- verdi i f\u00f8rste kvartal, viser det Asian Growth, Skagen nordiske sparebarometeret fra Global og Evli Euro Lividi B. rettholder sin langsiktige sparing, sier Skar. Nordnet Bank. En del av \u00f8kningen i verdi skyldes at de private sparerne i Nor- \u00e5 bekymre seg for har ikke b\u00f8r- Til tross for at dethar v\u00e6rtmye den har fylt p\u00e5 rundt 5 milliarder sen svingt ekstremt mye i \u00e5r, og friske kroner p\u00e5 sine Nordnetkontoer i f\u00f8rste kvartal. Men for- s\u00e6rlig. Etter en veldig positiv \u00e5r relativt flat eller noe positiv de nordiske b\u00f8rsene har hittil i delingen mellom aksje- og renteeksponering har ikke endret seg siktig i februar og mars som inngang i januar, ble de mer for- utvikling. f\u00f8l- Avventende. Norske sparere Privatskole like dyrt som barnehage Forel\u00f8pig er det lite som tilsier at de faglige resultatene blir bedre av \u00e5 velge privat, sier ekspert. Hva koster det \u00e5 sende et barn p\u00e5 privatskole? St\u00f8ttesystemet for privatskoler er bygget opp slik at det ikke skal bli skjev sosial rekruttering av barn fra velst\u00e5ende familier, og de frittst\u00e5ende skolene f\u00e5r derfor en stor andel Hvem: Jon Lauglo statsst\u00f8tte. If\u00f8lge tall fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) forskningsinstitutt, Universitetet Hva: Professor ved Pedagogisk koster det for en elev rundt i Oslo kroner i \u00e5ret, Tema: Frittst\u00e5ende skoler med noen forskjeller mellom skolene. I praksis betyr det at Hvorfor er privatskoler frittst\u00e5ende skole koster omtrent like mye som \u00e5 ha et barn tema? et s\u00e5 politisk kontroversielt i barnehage. Tanken om privatskoler Hvilke foreldre er det strider mot de r\u00e5dende oppfatninger om enhetsskolen, og som sender sine barn p\u00e5 privatskole? mot at offentlige myndigheter Det er liten forskjell i gjennomsnittsinntekt mellom for- direkte. Samtidig er det s\u00e5 stor skal kunne styre utviklingen eldre som sender sine barn p\u00e5 sosial segregering p\u00e5 boligmarkedet, s\u00e6rlig i de store bye- privatskole, og foreldre som sender sine barn p\u00e5 offentlig ne, at den offentlige skolen i liten grad lykkes med \u00e5 utjevne skole. Men foreldrene som har barn i de frittst\u00e5ende skolene, slike forskjeller mellom skoler. har lengre utdanning. Litt tabloid sagt er det de underbetalte debatten om privat drift har Det som er interessant, er at akademikerne som oftere enn v\u00e6rt konsentrert om grunnskolen og videreg\u00e5ende skoler. andre velger frittst\u00e5ende skoler for sine barn. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at barn samme sp\u00f8rsm\u00e5l med noen Politisk har en aldri stilt de av innvandrerfamilier har kraft om barnehager, og den v\u00e6rt overrepresentert i privatstatistikken i grunnskolen. Utset alle krefter, ogs\u00e5 private ut- r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen har satdanningsambisjonen i innvandrerfamilier er ofte h\u00f8y, og plass til alle. byggere, for \u00e5 f\u00e5 barnehage- barnas skolegang kan fremst\u00e5 Hva er situasjonen i som en del av hele familiens sosiale mobilitetsprosjekt. ligne oss med? andre land vi kan sammen- Blir barna faglig flinkere av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 privatskole? med relevante erfaringer; Her er det s\u00e6rlig tre land Det har s\u00e5 langt v\u00e6rt lite Danmark, Sverige og Nederland. I alle disse land er privat- forskning som tyder p\u00e5 at barna gj\u00f8r det bedre rent faglig p\u00e5 skolene finansiert av det offentlige, og foreldrene betaler privatskole enn de samme barna ville gjort p\u00e5 offentlige skoler, m\u00e5lt gjennom eksempelvis ger. Nederland har lange tradi- lite eller ingenting i skolepen- nasjonale pr\u00f8ver. Unntaket synes i Norge \u00e5 v\u00e6re at elever p\u00e5 ca. 75 prosent av alle elever i sjoner for privat utdanning, og protestantiske privatskoler grunnskolen g\u00e5r p\u00e5 privat skole. Sverige har \u00e5pnet for en fle- oppn\u00e5r noe h\u00f8yere faglige resultater i snitt enn barn med re privatskoler de siste \u00e5rene, tilsvarende foreldrebakgrunn og institusjonene har f\u00e5tt ta ut p\u00e5 offentlige skoler. utbytte av driften. \u00abFlinkeog engasjerte professorer\u00bb Arun Vohra Direkt\u00f8r forretningsutvikling FINN.no AS Executive MBA i \u00f8konomisk styring og ledelse Full seier. En dag i Senja ting- Exciting opportunity in renewable energy HimalPowerLtd.(HPL)ownsandoperatesthe60MW/350GWhKhimti1hydropowerplantinNepal. HPL is owned by SN Power with BKK (Norway) and Butwal Co. (Nepal) as minority partners. The General Manager is responsible for safe, efficient and reliable operation of the Comapany s asset, and its P\\&L. The job involves strategic and operational planning and execution, high-level relationshipmanagementwithkeystakeholders,andreportingtotheboardonaregularbasis. Expatriation to Nepal for 3 years with attractive premiums and allowances as part of the assignment package. See for full details. Frode Thoresen (38) fra S\u00f8rreisa ble kastet inn i en komplisert arvestrid, og takker advokatforsikringen han har gjennom sin fagforening for han kom greit ut av det. LO lokker med fav\u00f8rer Kollektiv hjemforsikring uten en \u00f8vre bel\u00f8psgrense og en egenandel p\u00e5 3000 kroner er det beste tilbudet innen LOfav\u00f8r, som trolig er den st\u00f8rste fordelspakken i norsk arbeidsliv. LOhar brukt tyngden i sin store medlemsmasse, med over medlemmer, til \u00e5 skaffe medlemmene fordeler. Den viktigste sparringpartneren er SpareBank1-gruppen. Et grunnleggende m\u00e5l for oss er \u00e5 gi LO-medlemmene en s\u00e5 stor grad av trygghet i hverdagen som mulig, sier Kristian- Den kollektive hjemforsikringen tror vi er den beste i markedet, sier LOs nestleder Gerd Den ordin\u00e6re egenandelen p\u00e5 sen. Kristiansen. Hun f\u00f8lger opp 3000 kroner i hjemforsikringen innholdet i den store LOfav\u00f8rpakken og gjenspeiler dermed ordninger, mener LO-ledelsen, er lav sammenlignet med andre at toppen av landets st\u00f8rste arbeidstagerorganisasjon legger gressen i 2009 i ryggen n\u00e5r LO- som har et vedtak fra LO-kon- adskillig vekt p\u00e5 dette medlemstilbudetfav\u00f8r stadig utvides. grammet skal ikke bare dreie seg om gunstige priser, men ogs\u00e5 gi medlemmene produkter og tjenester av god kvalitet, ta hensyn til milj\u00f8et og v\u00e6re i samsvar med fagbevegelsens etiske grunnholdninger. Den politiske ledelsen avgj\u00f8r hvilke bransjer og fordeler som skal v\u00e6re med i Norges st\u00f8rste pakke med medlemsfordeler. Milj\u00f8 og etikk. Fordelspro- Med i LOfav\u00f8r Utvalg av leverand\u00f8rer: Choice- og Rica-hotellene Eiendomsmegler 1 EnterCard kredittkort) LO Fav\u00f8r Feriereiser Gyldendal (gratis frakt p\u00e5 trykte b\u00f8ker), Hertz (leiebil) HELP (advokatforsikring), NorgesEnergi (str\u00f8m), SpareBank1 Telenor 43% Familie 9% Annet 43% Familie Forn\u00f8yde medlemmer HELP Forsikring m\u00e5ler tilfredsheten hos alle kunder med avsluttet sak. Selskapets m\u00e5l er \u00e5 ha de mest forn\u00f8yde kundene i forsikringsbransjen. Blant LO-medlemmene med advokatforsikring, svarer over 93 % at de vil anbefale ordningen til andre. 21% 6% 18% Eiendom 19% 19% Ektepakt Samboerkontrakt Barnefordeling 18% Arv 12% Kj\u00f8p 35% Annet Skilsmisse/ separasjon Sitater fra kunder med avsluttet sak: En forsikring som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 kunne f\u00e5 hjelp av advokat. En mulighet for vanlige folk til \u00e5 f\u00e5 hjelp hvis en trenger det til en billig penge Statistikk etter ca saker\\* viser at familiesaker dominerer. I tillegg til familiesaker, er det arvesaker og ulike eiendomsrelaterte saker der behovet er st\u00f8rst. Forsikringen dekker b\u00e5de forebyggende advokathjelp og bistand ved konflikt. Statistikken viser at behovet for advokathjelp i familierett er jevnt fordelt p\u00e5 forebyggende tiltak og konfliktl\u00f8sing. \\*Statistikk utarbeidet etter ca saker for LO-medlemmer med Advokatforsikring. Diagrammet viser advokat bistand som er benyttet innen hvert omr\u00e5de. En mulighet for vanlige folk til \u00e5 f\u00e5 hjelp hvis en trenger det, til en billig penge 4 Advokatforsikring Trygghet og juridisk bistand for deg og din familie Trygghet og juridisk bistand for deg og din familie Advokatforsikring 5\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6ac1c0-a41c-434c-8ea2-77351257c528"} +{"url": "http://oddsen.nu/player-of-the-month/whimscal/16/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:16Z", "text": "\n\n# Oddsen.nu POM - Intervju med Whimscal\n\n**** \n\n**POM vinnerne er naturligvis veldig popul\u00e6re blant brukerne av Oddsen.nu, og da er det jo fint \u00e5 kunne l\u00e6re de litt bedre \u00e5 kjenne ogs\u00e5. Whimscal vant POM for september, og Oddsen.nu har tatt en prat med han.** \n \n**Litt om Whimscal** \nJeg er en 28 \u00e5r gammel mann fra Norges vakreste sommerby \u2013 Larvik. De siste 5-6 \u00e5rene har jeg bodd i Oslo, hvor jeg jobber som ergoterapeut. For de som lurer p\u00e5 hva en ergoterapeut er, anbefaler jeg \u00e5 google det, for jeg klarer fremdeles ikke gi en god definisjon p\u00e5 hva det er og fremdeles er det s\u00e5nn at jeg er p\u00e5 fester og f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hva jeg gj\u00f8r og svarer \u00abfysioterapeut\u00bb. \nEllers har jeg en samboer fra Skien, s\u00e5 det blir nok flytting til Telemark om noen \u00e5r og jeg har allerede begynt \u00e5 venne meg til tanken om \u00e5 bli Odd-supporter s\u00e5 jeg har noe \u00e5 gj\u00f8re annenhver helg under Tippeligasesongen. \n \n**- Hva fikk deg til \u00e5 bli interessert i tipping og ikke minst de ligaene du foretrekker \u00e5 plukke spilleobjekter fra?** \nDet er et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 svare p\u00e5, for jeg har vel fra ung alder alltid v\u00e6rt en slags fotballnerd. Men jeg vokste opp med en kompisgjeng som ofte leverte inn kuponger p\u00e5 den lokale tippekiosken i Larvik, s\u00e5 det begynte vel der. \n \nJeg er ganske altetende n\u00e5r det gjelder ulike ligaer og land, men det er vel f\u00f8rst og fremst de europeiske ligaene, da jeg synes de er mest forutsigbare. Men Bundesliga, Serie A i Brasil og Segunda Division i Spania er vel de tre ligaene jeg f\u00f8lger tettest og legger ut hovedvekten av mine spill fra. Har satt meg et lite m\u00e5l om \u00e5 gj\u00f8re Segunda Division til \u00abmitt varemerke\u00bb neste sesong. \n \n**- Hvordan h\u00f8rte du om Oddsen.nu for f\u00f8rste gang?** \nJeg har egentlig aldri v\u00e6rt s\u00e5 opptatt av tipping og odds fra tidligere, men det var en god kamerat jeg ofte s\u00e5 fotball sammen med i helgene som gjorde meg oppmerksom p\u00e5 at det gikk an \u00e5 spille over nettet og at man kunne finne gode tips p\u00e5 Oddsen.nu. Det skal sies at han brukte lang tid p\u00e5 fortelle meg om Oddsen.nu og at jeg mange helger satt i irritasjon over at han traff p\u00e5 s\u00e5 mange kamper han hadde f\u00e5tt tips om her inne, mens jeg bare bommet. Likevel fortjener han en takk\\! \n \n**- Hva fikk deg til \u00e5 begynne \u00e5 dele kunnskapen/tipsene dine med andre?** \nDet er nok litt todelt. Dersom jeg hadde sagt at det ikke var for \u00e5 f\u00e5 bekreftelse fra andre, ville det v\u00e6rt en l\u00f8gn. Hvis jeg klarer \u00e5 finne gode spill uke etter uke som g\u00e5r inn, er det \u00e5 f\u00e5 gode tilbakemeldinger en stor motivasjon for meg til \u00e5 fortsette, da det kan v\u00e6re tidkrevende \u00e5 innhente all informasjonen. Samtidig er jeg selvsagt \u00e5pen for konstruktiv kritikk og ikke har noe problem med at folk kan bli frustrerte hvis spillene mine ikke g\u00e5r inn og slenge litt dritt. Samtidig er det ogs\u00e5 g\u00f8y hvis jeg kan f\u00e5 andre til \u00e5 bli interessert i mer ukjente ligaer og lag gjennom mine tips\\! \n \n**- Hvor mange bookmakere bruker du personlig?** \nJeg bruker hovedsakelig to bookmakere - Nordicbet og ComeOn. Hovedsakelig bruker jeg Nordicbet til det meste, men til tider bruker jeg ComeOn til m\u00e5lscorerspill. Jeg er ogs\u00e5 klar over at det ville v\u00e6re best \u00e5 ha flere bookier til enhver tid for \u00e5 alltid ha tilgang til den beste oddsen, men inntil videre klarer jeg meg fint med disse to. \n \n**- F\u00f8lger du alltid dine egne tips?** \nJeg f\u00f8lger konsekvent mine egne tips. Hoved\u00e5rsaken til det er at jeg f\u00f8lger en moralsk forpliktelse til \u00e5 \u00abput my money where my mouth is\u00bb, som det s\u00e5 fint heter. Det gir en sikkerhet for de som leser tipsene mine at jeg spiller p\u00e5 alt selv, for jeg tenker at hvis jeg bare tipset uen \u00e5 f\u00f8lge opp med innsats, er det ikke sikkert at jeg hadde lagt like mye tid til innhenting av informasjon osv. hvis jeg uansett ikke hadde noe \u00e5 tape p\u00e5 det. S\u00e5 til dere som f\u00f8lger meg; hvis et av tipsene mine ryker, s\u00e5 kan dere forh\u00e5pentligvis finne en liten tr\u00f8st i at jeg tapte penger p\u00e5 det selv. Samtidig som dere kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at kommer til \u00e5 gj\u00f8re alt i min makt til \u00e5 treffe neste gang\\! \n \n**- Det er ofte sp\u00f8rsm\u00e5l i forumet rundt forskjellige spillstrategier, \nhvilken benytter du?** \nDet er ofte store diskusjoner inne p\u00e5 Oddsen.nu ang\u00e5ende verdispill og jeg m\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg fremdeles ikke helt forst\u00e5r hva det er. S\u00e5nn sett er det mulig at jeg er Oddsen.nu sin \u00abForrest Gump\u00bb p\u00e5 dette. \n \nJeg har ogs\u00e5 satt en maksgrense for meg selv med tanke p\u00e5 unitsbruk. Hovedspillet setter jeg konsekvent aldri mer enn 4 units p\u00e5. Dette gj\u00f8r jeg for \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8rst mulig tap for meg selv, hvis det skulle g\u00e5 skeis, samtidig som jeg forh\u00e5pentligvis unng\u00e5r st\u00f8rst mulig tap for de som f\u00f8lger. Det er kanskje dumt, men jeg kommer nok aldri til \u00e5 anbefale et maksspill. Det er sjeldent jeg har mer enn maks 2 anbefalte spill i mine analyser, for jeg pr\u00f8ver s\u00e5 godt jeg kan \u00e5 holde meg til singelspill. Som oftest kj\u00f8rer jeg HUB eller over 1,5 m\u00e5l til et lag til mellom 2-3 i odds. Har forst\u00e5tt at \u00abraske penger\u00bb ikke er veien \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 det krever tid og t\u00e5lmodighet, slik at man sakte og sikkert bygger seg opp en bankroll. \n \n**- Hva synes du Oddsen.nu burde bli bedre p\u00e5 i fremtiden?** \nI det store og hele storkoser jeg meg inne p\u00e5 Oddsen.nu, for det er s\u00e5 ekstremt mange ressurser der inne fra alle slags idrettsgrener\\! \n \nFor \u00e5 nevne noen har du Naz, Riedle, Snuble og MrGavin som imponerer p\u00e5 ishockey, du har ServiusQuitus, Rhodes og Leamus som imponerer p\u00e5 Premier League, Championship og Conference. Tyggis er Oddsen.nu sin Mr.Miyagi med sin dekning av japansk fotball, Gambletrollet briljerer med norsk fotball, Skogstad99 plukker de rette m\u00e5lscorerne fra de europeiske ligaene gang etter gang, mens Veland inspirerer med sin enorme kunnskap om Primera Division i Spania. I tillegg har du de faste tipserne her inne som Tomacro, OnkelD og mange flere (som jeg sikkert har glemt i farta), s\u00e5 det er rett og slett en imponerende gjeng som daglig s\u00f8rger for at det ligger gode tips ute i forumene. \n \n**- Har du noen tips du kan dele med andre som sliter med \u00e5 finne grundig \ninformasjon rundt objekter de vil spille p\u00e5?** \nJeg velger nok \u00e5 v\u00e6re litt hemmelighetsfull her, da jeg tross alt har litt konkurranseinstinkt og \u00f8nsker \u00e5 beholde ventuelle fordeler jeg har tilgjengelig for meg selv. Hvertfall inntil videre. \n \nMen jeg gi en kort forklaring p\u00e5 hvordan jeg jobber; \nJeg starter som regel dagen med \u00e5 sjekke hvilke kamper Nordicbet tilbyr. S\u00e5 g\u00e5r jeg gjennom listen og ser om det er noen spesielle kamper som vekker oppmerksomheten min og om oddsen f\u00f8les riktig. Deretter sjekker jeg statistikk, lagenes hjemme/borteform, innbyrdes oppgj\u00f8r, hvilken arena kampen skal spilles p\u00e5 ifht. om det er kunstgress/naturgress osv. Videre sjekker jeg informasjon p\u00e5 de respektive klubbenes hjemmesider om skader, karantener og lignende, f\u00f8r jeg g\u00e5r over til \u00e5 sjekke lokalavisene til klubbenes hjembyer, da det ofte st\u00e5r interessant informasjon der. Det hender ogs\u00e5 at jeg sjekker klubbenes fan-forum, da det tidvis kan finnes informasjon om \u00aburo i troppen og disipilin\u00e6rproblemer\u00bb som ikke har n\u00e5dd mediene enn\u00e5. \n \nJeg er i det hele tatt veldig glad i statistikk, selv om mange mener noe annet. For en tid tilbake hadde jeg et spill i K-league, hvor 8/10 siste innbyrdes oppgj\u00f8rene hadde endt uavgjort - og det endte uavgjort den kampen ogs\u00e5. Eller spillet jeg hadde i Flamengo-Internacional forrige uke, hvor det viste seg at Internacional ikke hadde vunnet p\u00e5 Maracan\u00e2 stadion siden 2006\\! Alle faktorer som kan bidra til at laget jeg har valgt vinner, tar jeg med i betraktning\\! ;) \n \n**- Er du like aktiv p\u00e5 tippefronten gjennom hele \u00e5ret? Har du noen favorittligaer b\u00e5de p\u00e5 sommer og vinter?** \nDet er faktisk bare fotball jeg holder meg til, for jeg lider meg gjennom Tour De France om sommeren, alt av skisport interesserer meg like mye som \u00e5 se maling t\u00f8rke og jeg har lovet hockeynerdene her inne \u00e5 se en hockeykamp live for \u00e5 se om fordommene mine motbevises. Jeg har takket ja, men tviler p\u00e5 at jeg f\u00f8lger opp. Haha. \n \n*Oddsen.nu takker for praten og \u00f8nsker whimscal lykke til videre, og gratulerer som POM for September\\!*\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05a54b7b-e02f-43eb-8849-0133304a04f5"} +{"url": "http://krakilette.blogspot.com/2007_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:43Z", "text": "...what if?\n\n## torsdag 27. september 2007\n\n### L\u00f8nn for strevet\n\n Vi stimer rundt i v\u00e5re sm\u00e5 liv, og pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 godt vi kan. P\u00e5 alle arenaer vil vi gjerne v\u00e6re til nytte og n\u00e5 opp til \u00f8nsket standard. Vi definerer standarden ved \u00e5 se p\u00e5 verden rundt oss, slik vi tror den er. S\u00e5 jobber vi med \u00e5 holde den d\u00e5rlige samvittigheten p\u00e5 en armlengdes avstand. \nHvis livet kun f\u00e5r v\u00e6re dette racet mot et perfekt ideal, vil vi g\u00e5 glipp av mange gylne \u00f8yeblikk. Slike \u00f8yeblikk er p\u00e5 alle kanter og trenger ikke ta mer enn - ett \u00f8yeblikk \u00e5 oppdage. \nDet kan v\u00e6re at vi m\u00e5 ta litt lett p\u00e5 noen av v\u00e5re standarder, for ha nok oppmerksomhet igjen til \u00e5 se dem. Det m\u00e5 vi t\u00e5le, og det er tungt. For vi risikerer \u00e5 miste anseelse. I andres \u00f8yne tror vi, men kanskje det er i v\u00e5re egne. \n \nNoen sier vi f\u00e5r l\u00f8nn for v\u00e5r innsats i himmelen. Men for de fleste vil det v\u00e6re enten helt utenkelig eller uhorvelig lenge til. \n \nEt gyllent \u00f8yeblikk er l\u00f8nn for strevet. \nDet kan v\u00e6re hva som helst, og skje n\u00e5r som helst og det er den som opplever det som identifiserer det som et gyllent \u00f8yeblikk. Kjennetegnet er opplevd glede.\n\n## onsdag 26. september 2007\n\n### Konglemot\n\nder kan den dingle\n\nog falle i hodet\n\np\u00e5 doble og single\n\nsom vanker i skogen\n\nfor \u00e5 mingle.\n\n21:23 Ingen kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 23. september 2007\n\n### Trekl\u00f8ver\n\n \n\nJeg lurer p\u00e5 om det er s\u00e5nn at hvis man sl\u00e5r seg til ro med en trekl\u00f8ver istedenfor \u00e5 lete i all evighet etter en firkl\u00f8ver, betyr det 75% lykke da?\n\nEller er det s\u00e5nn at trekl\u00f8verne bare er statist, en av mange og et middelm\u00e5dig symbol?\n\nMer som en som er i slekt med en stjerne snarere enn stjernen selv?\n\nJeg vil gjerne f\u00e5 fremheve vakkerheten med trekl\u00f8veren. Den oppn\u00e5r aldri samme status som firkl\u00f8veren, men vil v\u00e6re alle oss vanlige og middels heldiges kj\u00e6re symbol.\n\n16:23 1 kommentar: \n\n Etiketter: kl\u00f8ver \n\n \n## torsdag 20. september 2007\n\n### Fuglen\n\n P\u00e5 kontoret mitt st\u00e5r en fugl og skuer ut av vinduet. Idag ser hun vestover. M\u00e5ken Gustav med det ene beinet er det lenge siden hun har sett. Han pleide \u00e5 fly i store sirkler utenfor vinduet v\u00e5rt. Kanskje han har f\u00e5tt seg kone og barn p\u00e5 et hustak i n\u00e6rheten. Fuglen i vinduet ser litt trist ut, kanskje hun er sjalu? Det hjelper lite at jeg godsnakker med henne og setter p\u00e5 nitimen. Hun sukker lydl\u00f8st mens nebbet skjelver umerkelig. \n\n22:22 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: fugl, m\u00e5ke \n\n## onsdag 19. september 2007\n\n### Lav sol og bj\u00f8rketr\u00e6r\n\n \n \n\nDet var en fin tur. Sola var s\u00e5 lav at bj\u00f8rkene ble gule. Skyggene var lange, min egen ogs\u00e5. Jeg er treet som st\u00e5r i midten. \n\n\n\nS\u00e5 gikk den ned i et magisk \u00f8yeblikk. Sm\u00e5 b\u00f8lgeskvulp br\u00f8t stillheten. En tidlig h\u00f8stkveld i gave.\n\n22:13 Ingen kommentarer: \n\n \n## tirsdag 18. september 2007\n\n### Slangen i paradiset\n\n Her er slangen i paradiset. Det s\u00f8te og det farlige i en sk\u00e5l av krystall. Etter \u00e5 a ligget til beskuelse i sk\u00e5len en stund fikk ormen dra til skogs. Forh\u00e5pentligvis ble den blidgjort av karamellene den fikk med seg, og lar v\u00e5re bare legger v\u00e6re neste gang vi treffes. \n\nAnette kl. \n21:57 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: huggorm \n\n## mandag 17. september 2007\n\n### Hvalen\n\n Den virker forn\u00f8yd selv om dem er ute av sitt rette element\\!\n\nInni magen er det trangt og lukter maskin.\n\nDen smiler muntert som om det kiler i magen n\u00e5r mennesker kryper inn og ut av den. Den ligger rolig og lar dem utforske sitt indre.\n\nDet kan ikke v\u00e6re den verste alderdom for en gammel \u00e6rverdig hval\\! \n \n\nAnette kl. \n21:22 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: hval, ub\u00e5t \n\n \n\n## s\u00f8ndag 16. september 2007\n\n### Hjerter\n\n Vannhjerte p\u00e5 stein. \nDet var lykke \u00e5 finne for et kamera som lette etter motiver p\u00e5 Verdens Ende. \nNaturen har dem spredd rundt omkring, bare man leter. \n \n \n \nEller hjerte i skogen. \nDet er ogs\u00e5 en skatt for en letende linse. \n \nMed en nyskjerrigper p\u00e5 slep\n\nAnette kl. \n\n23:01 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: foto, hjerter \n\n \n## l\u00f8rdag 15. september 2007\n\n### F\u00f8rste blogg\n\n Rett p\u00e5 sak tenker jeg, uten noen presentasjon eller innledende runder. S\u00e5 slipper jeg senere \u00e5 tenke: for en klisjeaktig oppstart\\!\\! \n \nJeg liker stein. \nS\u00e5 mange farger, former, konsistenser, lyder, overflater, lukter, temperaturer, tyngder. \nErtestore steiner som ruller i strandkanten, ut og inn, med sin evige sang. \nMange steiner i hendene, passe store, for s\u00e5 \u00e5 kaste dem mest mulig samtidig, men ikke helt, ut i vannet. S\u00e5 mange plopp, store, sm\u00e5, ikke i samme \u00f8yeblikk, men nesten. \nTempererte store runde stein, passer perfekt til mine f\u00f8tter uten sko. \nKnauser \u00e5 klatre p\u00e5, lene seg inntil, lukte p\u00e5, \u00e5 gjemme seg bak. \n \nLike greit \u00e5 r\u00f8pe det f\u00f8rst som sist. \nJeg er g\u00e6ren etter stein. \nIkke diamanter og edelsteiner, men hverdagssteinene som er der trofast, i all sin variasjon, tilgjengelig for hverdagsmennesker, rundt dem hele tiden.\n\nAnette kl. \n\n16:43 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: stein \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4011f6ee-2ca0-4f2d-8b73-f54f8ca54622"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kognitiv_vitenskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:02Z", "text": "# Kognisjonsvitenskap\n\n(Omdirigert fra Kognitiv vitenskap)\n\n**Kognisjonsvitenskap** eller **kognitiv vitenskap** er et bredt og tverrfaglig felt som vanligvis er definert som det vitenskapelige studiet av sinnet eller av intelligensen. Dette er en betegnelse (eller et samlebegrep) p\u00e5 et tverrfaglig forskningsomr\u00e5de som fra 1970-\u00e5rene har vokst frem i skj\u00e6ringsomr\u00e5det mellom filosofi, lingvistikk (allmenn spr\u00e5kvitenskap), psykologi og informatikk.\n\nKognisjonsvitenskap dekker blant annet disse hovedtemaer:\n\n - antropologi\n - biologi\n - filosofi\n - informasjonsvitenskap\n - kunstig intelligens\n - lingvistikk\n - logikk\n - nevrofysiologi\n - psykologi\n\n## Utdanning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe utdanningsinstitusjonene i Norge som tilbyr utdanning i dette fagfeltet, er Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. UiB tilbyr et bachelorprogram i kognitiv vitskap. Universitetet i Oslo har et studieprogram \u00abInformatikk: spr\u00e5k og kommunikasjon\u00bb (tidligere kalt \u00abIT, spr\u00e5k, logikk, psykologi\u00bb, og f\u00f8r det: \u00abSpr\u00e5k, logikk og informasjonsteknologi\u00bb).\n\nUnder utdanningen er det stor fokus p\u00e5 kunstig intelligens, en l\u00e6rer ogs\u00e5 flere programmeringsspr\u00e5k: Java, Lisp og Prolog. Siden kognitiv vitenskap er s\u00e5 tverrfaglig er det store muligheter for \u00e5 spesialisere seg innen veldig forskjellige omr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "618a48d9-93f6-4079-8431-9e583858216d"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Minst-73-dode-etter-jordskjelv-253875b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:35Z", "text": " - \n \n \n VENTER: Mennesker st\u00e5r utenfor hjemmene sine etter jordskjelvet i sentrale deler av Kina. **FOTO: Reuters/NTB Scanpix**\n\n# Minst 73 d\u00f8de etter jordskjelv\n\nMinst 73 mennesker mistet livet og flere tusen bygninger er \u00f8delagt av et kraftig jordskjelv som rystet de sentrale delene av Kina mandag.\n\n 22. juli 2013 06:44, oppdatert 12:49 \n\nSkjelvet hadde episenter 170 kilometer vest for hovedstaden Lanzhou i Gansu-provinsen.\n\n\u2014 Flere enn 21.000 bygninger har f\u00e5tt omfattende skader og over 1.200 har rast sammen, opplyser jordskjelvsenteret i provinsen.\n\nDe sier at skjelvet hadde en styrke p\u00e5 6,6 og var sv\u00e6rt grunt, bare ti kilometer under jordoverflaten. Det amerikanske jordskjelvsenteret oppgir at skjelvet hadde en styrke p\u00e5 5,9.\n\n## Flere etterskjelv\n\nLokale myndigheter melder at minst 73 mennesker mistet livet i jordskjelvet og at rundt 300 er alvorlig skadd.\n\n\u2014 Jeg var inne p\u00e5 verkstedet mitt. Jeg f\u00f8lte kraftig risting, og l\u00f8p ut i bakg\u00e5rden med en gang. Fabrikken v\u00e5r ligger i f\u00f8rste etasje, og da jeg kom ut, s\u00e5 jeg at hele bygningen ristet kraftig. Den er med sine 18 etasjer den h\u00f8yeste i omr\u00e5det, forteller en fabrikkarbeider til nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\nMange etterskjelv ble registrert i tiden etter det f\u00f8rste skjelvet, det kraftigste av dem med en styrke p\u00e5 5,6.\n\nGansu-provinsen er en av de provinsene i Kina som har lavest befolkningstetthet, men storbyen Dingxi ligger midt i det hardest rammede omr\u00e5dene. Den har omtrent 2,7 millioner innbyggere.\n\n## Vanskelig redningsarbeid\n\nSoldater og spesialtrente redningsmannskaper var p\u00e5 vei til det rammede omr\u00e5det, men redningsarbeidet i den fjerntliggende fjellregionen er vanskelig.\n\n\u2014 Det er meldt kraftig regn i det rammede omr\u00e5det, noe som vil hindre redningsarbeidet og \u00f8ke faren for jordskred, opplyser R\u00f8de Kors.\n\nHele det vestlige Kina er sv\u00e6rt utsatt for jordskjelv. Tidligere i \u00e5r mistet 200 mennesker livet da et skjelv med en styrke p\u00e5 6,6 rammet naboprovinsen til Gansu, Sichuan, fem \u00e5r etter at nesten 90.000 mennesker omkom i et stort skjelv i samme provins.\n\nGrunne jordskjelv har potensial til \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt \u00f8deleggende.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "266edae1-624d-40cf-8f06-43f640af3ad1"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Tillett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:28Z", "text": "# Benjamin Tillett\n\n\n\nBenjamin Tillett\n\n**Benjamin Tillett** (f\u00f8dt 11. september 1860 i Bristol, d\u00f8d 27. januar 1943) var en britisk sosialist, fagforeningsleder og politiker. Han ble innvalgt i det britiske parlamentet i periodene 1910\u20131922, 1922\u20131924, og 1929\u20131931. Tillett begynte sin yrkeskarriere som sj\u00f8mann, f\u00f8r han reiste til London og ble havnearbeider.\n\n## Fagforeningsleder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1887 grunnla Benjamin Tillet fagforeningen *Tea Operatives and General Labourers Union* ved havnene i Tilbury. Den ble senere omd\u00f8pt til Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union.\n\nSammen med Annie Besant organiserte han havnearbeiderstreiken i London i 1889 uten fagforeningenes hjelp. Streiken \u00f8kte likevel fagforeningenes makt, og Tillett var en sentral streikeleder i 1911 og 1912. Sammen med *Havelock Wilson*, deltok han i dannelsen av *National Transport Workers' Federation* og *National Union of Seamen* i 1910.\n\nHavnearbeider-fagforening var den st\u00f8rste under dannelsen av *Transport and General Workers' Union* i 1922, hvor nestlederen Ernest Bevin s\u00f8rget for sammensl\u00e5ingen. Bevin ble generalsekret\u00e6r for den nye fagforeningen, mens Tillet ble dens internasjonale og politiske sekret\u00e6r frem til 1931, og beholdt sin posisjon frem til fagforenings-kongressen i 1932.\n\n## Politisk karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBenjamin Tillet var medlem av Fabian Society og var en av grunnleggerne av Independent Labour Party. Senere sluttet han seg til Den sosialdemokratiske f\u00f8derasjon. P\u00e5 1880-tallet ble han medlem av Bristol Socialist Society, og reiste mange ganger til denne byen.\n\nHan begynte sin politiske karriere som bystyremedlem av London County Council fra 1892 til 1898. Han ble innvalgt i det britiske parlamentet for Labour Party fra valgkretsen Salford North i periodene 1918\u20131924 og 1929\u20131931.\n\nHans selvbiografi *Memories and Reflections* ble utgitt i 1931.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf7254af-06de-4179-8eb8-83d2ea393f72"} +{"url": "http://software77.com/onlinebibles/norwegian/13_028.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:29Z", "text": "> 28:1 David samler alle h\u00f8vdinger blandt folket og formaner dem til \u00e5 lyde Salomo, som Gud hadde utvalgt til konge, til \u00e5 hjelpe ham med \u00e5 bygge templet og til \u00e5 holde Herrens bud, 1-8. Han formaner Salomo til \u00e5 frykte Gud, gir ham tegninger til templets bygning og innredning, 9-19, og tilskynder ham til med frimodighet \u00e5 utf\u00f8re arbeidet, 20. 21. \n> \n> 28:1 Og David kalte alle Israels h\u00f8vdinger sammen til Jerusalem, b\u00e5de stammenes h\u00f8vdinger og h\u00f8vdingene over de h\u00e6r-delinger som var i kongens tjeneste, og h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over alle kongens og hans s\u00f8nners eiendeler og hjorder og dessuten hoffmennene og heltene og alle andre gj\u00e6ve menn. \n> \n> 28:2 Og kong David reiste sig fra sitt sete og sa: H\u00f8r p\u00e5 mig, mine br\u00f8dre og mitt folk\\! Jeg hadde i sinne \u00e5 bygge et hus til hvilested for Herrens pakts-ark og for v\u00e5r Guds fotskammel, og jeg har samlet forr\u00e5d til \u00e5 bygge; \n> \n> 28:3 men Gud sa til mig: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har ut\u00f8st blod. \n> \n> 28:4 Herren, Israels Gud, har av hele min fars hus utvalgt mig til \u00e5 v\u00e6re konge over Israel for all tid; for Juda utvalgte han til \u00e5 v\u00e6re fyrste, og av Judas hus min fars hus, og blandt min fars s\u00f8nner hadde han behag i mig, s\u00e5 han gjorde mig til konge over hele Israel. \n> \n> 28:5 Og av alle mine s\u00f8nner - for Herren har gitt mig mange s\u00f8nner - utvalgte han min s\u00f8nn Salomo til \u00e5 sitte p\u00e5 Herrens kongetrone og r\u00e5de over Israel. \n> \n> 28:6 Og han sa til mig: Din s\u00f8nn Salomo, han er den som skal bygge mitt hus og mine forg\u00e5rder; for jeg har utvalgt ham til \u00e5 v\u00e6re min s\u00f8nn, og jeg vil v\u00e6re hans far, \n> \n> 28:7 og jeg vil grunnfeste hans konged\u00f8mme til evig tid, dersom han trofast blir ved \u00e5 holde mine bud og mine lover, s\u00e5ledes som han nu gj\u00f8r. \n> \n> 28:8 Og nu st\u00e5r jeg her, hvor hele Israel, Herrens menighet, ser mig, og v\u00e5r Gud h\u00f8rer mig, og jeg sier: Hold alle Herrens, eders Guds bud og gransk dem vel, s\u00e5 I kan f\u00e5 eie dette gode land og la det g\u00e5 i arv til eders barn efter eder til evig tid\\! \n> \n> 28:9 Og du, min s\u00f8nn Salomo, l\u00e6r din fars Gud \u00e5 kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel\\! For Herren ransaker alle hjerter og forst\u00e5r alle menneskers tanker og r\u00e5d; dersom du s\u00f8ker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid. \n> \n> 28:10 S\u00e5 se nu til, for Herren har utvalgt dig til \u00e5 bygge et hus til helligdom; v\u00e6r frimodig og g\u00e5 til verket\\! \n> \n> 28:11 S\u00e5 gav David sin s\u00f8nn Salomo et billede av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrummene, de indre rum og rummet for n\u00e5destolen, \n> \n> 28:12 og et billede av alt det som i \u00e5nden stod for ham, av forg\u00e5rdene til Herrens hus og alle kammerne rundt omkring for skattene som h\u00f8rte til Guds hus, og for de helligede ting \n> \n> 28:13 og for prestenes og levittenes skifter og for alt arbeid ved tjenesten i Herrens hus og for alle kar til tjenesten i Herrens hus, \n> \n> 28:14 og et billede av det som skulde v\u00e6re av gull, med opgave over gullets vekt, av alle de kar som h\u00f8rte til hver enkelt tjeneste, og av alle s\u00f8lvkarene efter vekt, av alle de kar som h\u00f8rte til hver enkelt tjeneste. \n> \n> 28:15 Og han opgav ham vekten p\u00e5 gull-lysestakene med tilh\u00f8rende lamper av gull - vekten p\u00e5 hver enkelt lysestake med tilh\u00f8rende lamper - og p\u00e5 s\u00f8lvlysestakene - vekten p\u00e5 hver enkelt lysestake med tilh\u00f8rende lamper - alt efter det hver lysestake skulde brukes til, \n> \n> 28:16 og vekten p\u00e5 gullet til skuebr\u00f8ds-bordene - til hvert enkelt bord - og p\u00e5 s\u00f8lvet til s\u00f8lvbordene. \n> \n> 28:17 Og han gav ham et billede av gaflene og sk\u00e5lene til \u00e5 sprenge blod med og kannene av rent gull og av gullbegerne efter hvert begers vekt og av s\u00f8lvbegerne efter hvert begers vekt \n> \n> 28:18 og av r\u00f8koffer-alteret av renset gull efter vekt og et billede av vognen, det vil si kjerubene av gull, som holdt vingene utbredt og dekket over Herrens pakts-ark. \n> \n> 28:19 Om alt dette \\[sa David\\], om alt som skal gj\u00f8res efter billedet, har Herren oplyst mig ved et skrift fra sin h\u00e5nd. \n> \n> 28:20 S\u00e5 sa David til sin s\u00f8nn Salomo: V\u00e6r frimodig og sterk og g\u00e5 til verket, frykt ikke og v\u00e6r ikke redd\\! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, f\u00f8r alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullf\u00f8rt. \n> \n> 28:21 Se, her er prestenes og levittenes skifter, som skal utf\u00f8re all tjeneste i Guds hus, og til alt arbeid har du folk hos dig som alle er villige og kyndige i alt slags arbeid, og h\u00f8vdingene og hele folket er rede til \u00e5 gj\u00f8re alt det du sier. \n> \n", "language": "no", "__index_level_0__": "35f2fdd6-538b-4586-b53a-a4346c6bedd8"} +{"url": "http://www.zoover.no/vietnam/vietnam/vinh-city/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:02Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Asia? Sjekk v\u00e6rprognosene for Asia p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Vinh City. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 20 Feriebilder av Vinh City. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Vietnam. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Vietnam. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Vinh City? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbd51b33-8f10-4806-8441-148e747408b6"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/beklager-problemene-ved-snohvit-anlegget/322233", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:53Z", "text": "LOFOTEN/vESTER\u00c5LEN: - Jeg vil ikke spekulere i utbygging av Nordland 6 og 7. N\u00e5 driver vi med seismikk og forskning p\u00e5 milj\u00f8 s\u00e5 vil vi konkludere i en stortingsmelding i 2010, sier Jens Stoltenberg. (Bilde: Asbj\u00f8rn Goa)\n\nUP\u00c5VIRKET: Statsminister Jens Stoltenberg mener Norge vil fortsette sitt samarbeid med russiske myndigheter og selskaper til tross for krigen i Georgia. - Det gjorde vi ogs\u00e5 i den kalde krigens dager, sier han. (Bilde: Asbj\u00f8rn Goa)\n\n# Beklager problemene ved Sn\u00f8hvit-anlegget\n\n - Tormod Haugstad\n - ons\n - 26\\. aug. 2008 - 16:17\n\n**STAVANGER:** Prosjektet skulle bli et utstillingsvindu for norsk teknologi, men er blitt et mareritt med stadig avbrudd i drift og nye investeringer.\n\n\\- Vi m\u00e5 alle beklage de tekniske problemene som har oppst\u00e5tt, men dette minner oss ogs\u00e5 om at det er en krevende teknologi som m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 utvinne olje og gass s\u00e5 langt nord. Men fortsatt er dette et l\u00f8nnsomt prosjekt med store positive ringvirkninger, sa Stoltenberg p\u00e5 en pressekonferanse f\u00f8r han \u00e5pnet oljemessen ONS.\n\n**F\u00f8lg ONS p\u00e5 TU.no: ONS 2008**\n\n#### Vil ikke spekulere\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han trodde det ville bli utbygging av eventuelle olje- og gassfelt utenfor Lofoten og Vester\u00e5len, svarte statsministeren:\n\n\\- Jeg vil ikke spekulere i det. Vi skal holde oss til de planene som foreligger i Soria Moria-erkl\u00e6ringen og i stortingsmelding om Barentshavet, sa Stoltenberg, som ikke var villig til \u00e5 kritisere StatoilHydro som har satset mer p\u00e5 vindkraft i Storbritannia enn i Norge.\n\n**Les ogs\u00e5: Den vanskelige havvinden**\n\n\\- Jeg er glad for all vindkraftsatsing og vi har fordoblet tilskuddet til fornybar energi fra 700 millioner til 1,4 milliarder, sa Stoltenberg.\n\nHan slo ogs\u00e5 fast at det aldri vil bli aktuelt med kjernekraft i Norge s\u00e5 lenge man har nok vannkraft og gasskraft.\n\n#### Konflikten i Georgia\n\nStatsministeren mener konflikten i Georgia ikke vil p\u00e5virke samarbeidet med russiske myndigheter og selskaper som for eksempel Gazprom.\n\n\\-Jeg tror ikke denne konflikten vil p\u00e5virke v\u00e5rt samarbeid med Gazprom og Total n\u00e5r det gjelde Sjtokman. Det er viktig at Nato gj\u00f8r det helt klart at man respekterer en nasjons selvstendighet, men vi haqr\n\nHar jo samarbeidet med Russland ogs\u00e5 i den kalde krigens tid og derfor ser jeg ikke noen grunn til at dette ikke skal fortsette.\n\n\\- Pass p\u00e5 russerne ** \nGazprom vil inn i Norge \nSnille nordmenn sliter i Russland \nGazprom vil bli st\u00f8rst i verden**\n\n#### Teknologi\n\nStatsministeren sa i sin tale til ONS at Norge skal v\u00e6re en ledende nasjon b\u00e5de n\u00e5r det gjelder energi og milj\u00f8.\n\n\\- Det ligger et konstant dilemma i dette forholdet og det finnes bare et svar p\u00e5 dette og det er at vi m\u00e5 investere enda mer i teknologi.l\n\nI talen trakk Stoltenberg fram sin ber\u00f8mte \"m\u00e5nelanding\" ved \u00e5 skryte av det fullskala CO2-renseanlegget som skal komme p\u00e5 Mongstad, samt behovet for \u00e5 f\u00e5 en global prissetting p\u00e5 karbonutslipp. Hans h\u00e5p var at man under klimakonferansen i K\u00f8benhavn i desember neste \u00e5r skulle kunne erkl\u00e6re f\u00f8lgende til n\u00e6rngsliv og forbrukere:\n\n\u00c6raen for fri forurensing er over\\!\n\n#### F\u00e6rre SUV'er\n\nStoltenberg trakk ogs\u00e5 fram to eksempler p\u00e5 hvordan h\u00f8ye energikostnader p\u00e5virker og reduserer utslippene.\n\nDet ene var det dramatiske fallet i salg av SUV-biler. Det andre var CO2-skatten som ble innf\u00f8rt p\u00e5 kontinentalsokkelen fra 1991.\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\nMarius Valle\n\n\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e012d563-5acc-4175-ac9c-81b33dd402b8"} +{"url": "http://home.hib.no/mediesenter/krigsminne/kvarven/index.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:13Z", "text": "# \n\nKvarven fort ligger strategisk til, ved inngangen til skipsleden mot Bergen by. Anlegget ble lagt her for \u00e5 beskytte Bergen mot angrep fra sj\u00f8en i tiden rundt unionsoppl\u00f8sningen med Sverige. Kvarven kunne ha beskyttet Bergen med sitt toppmoderne utstyr, men heldigvis ble det den gang ikke aktuelt \u00e5 pr\u00f8ve ut dette i praksis. \nDerimot kom fortet i kamp i aprildagene 1940, da tyskerne angrep Norge. Kanonene fikk inn treff p\u00e5 tyske skip, men m\u00e5tte overgi seg etter at store tyske styrker angrep anlegget fra flere sider. \nN\u00e5 er Kvarven et fredet kulturomr\u00e5de, med interessante krigsminner fra over hundre \u00e5r. \n \n**Bilder fra 1900 | Historikk | Det tyske angrepet 1940 | Vandringer p\u00e5 Kvarven**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6157f1df-fc6b-4b11-bab9-f7f9983b86fb"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Vil-gi-mennesker-torskehorsel-109133b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:21Z", "text": "# Vil gi mennesker torskeh\u00f8rsel\n\nNorske forskere jobber n\u00e5 med \u00e5 finne ut hvordan torskens gode h\u00f8rsel kan overf\u00f8res til mennesker.\n\n 14. des. 2006 06:55 \n\nForskerne har ingen planer om \u00e5 stappe torsk inn i \u00f8rene dine. Men m\u00e5let er \u00e5 utvikle en metode, for eksempel ved \u00e5 lage en tablett med enzymer fra torsk, som kan f\u00e5 sentrale deler av v\u00e5rt \u00f8re til \u00e5 fornye seg, og dermed gj\u00f8re at h\u00f8rselen blir bedre. Torsk har nemlig god h\u00f8rsel livet ut, i motsetning til mennesker.\n\nI dag er h\u00f8reapparat eller kirurgisk inngrep eneste medisin mot d\u00e5rlig h\u00f8rsel for mennesker. Torsken derimot har sm\u00e5 h\u00e5rceller som omgj\u00f8r lyd til elektriske impulser. Mennesker har riktignok tilsvarende h\u00e5rceller, men mens v\u00e5re svekkes med alderen, fornyer torsken sine h\u00f8reorganer kontinuerlig, skriver Aftenposten.\n\nForsker Niels Christian Stenklev ved Institutt for klinisk medisin p\u00e5 medisinsk fakultet ved Universitetet i Troms\u00f8 har sammen med Fiskeriforskning dokumentert torskens h\u00f8rsel. Han mener det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 gi mennesker torskeh\u00f8rsel.\n\n\u2013 M\u00e5let er \u00e5 finne et medikament eller en genetisk behandling som stimulerer h\u00e5rcellene i \u00f8ret til gjenvekst. Det kan bety slutten for h\u00f8reapparatene, sier Stenklev.\n\nIngen vet sikkert hvorfor menneskets h\u00e5rceller i \u00f8rene forringes og gir alle d\u00e5rligere h\u00f8rsel med alderen.\n\n\u2013 Under en internasjonal konferanse i Troms\u00f8 i april vil gjenvekst av \u00abh\u00f8re-h\u00e5rceller\u00bb v\u00e6re et av flere tema over. Vi mener bestemt vi er inne p\u00e5 noe riktig og viktig, og kanskje har vi medisinen klar innen 10-15 \u00e5r, sier Stenklev.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab97e0c-de36-415a-bb82-f9137984ca09"} +{"url": "http://saltenposten.no/kultur/barnehagen-dro-til-syden/19.9356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:03:31Z", "text": "## Barnehagen dro til Syden\n\n\n\nV\u00c5TT OG GODT. Bryan D.C. Sandbakk, Aurora Storli-Haukland og Tobia Emil Alstad Fagerbakk har ikke noe imot \u00e5 ta en stranddag i barnehagen p\u00e5 Erikstad. Foto: Sylvia Bredal\n\nUngene gjorde like gjerne Erikstad barnehage om til et sted under varmere himmelstr\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bafba4da-4d37-4191-bee5-ba68ef33fa95"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-rekkverk-p%C3%A5-terrasse-stolper-og-undertak/248841", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:26Z", "text": "# Anbud Maling av rekkverk p\u00e5 terrasse, stolper og undertak \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. Mai 2013\n\nNede 20 l\u00f8pemeter inkl. 12 stolper og 116 gjerde stolper \nOppe 8, 60 l\u00f8pemeter 5 stolper \n50 gjerde stolper \n \nTot: 28, 6 l\u00f8pemeter, 17 stolper, 166 gjerde stolper. Samt panel h\u00f8yde 20 cm. Under p\u00e5 ytterside og reisverk under trapp. \n \nUndertak: 9 kmv. \n \n2 firkantede stolper p\u00e5 2, 70 og en b\u00e6rebjelke 3, 60 \n \nMaling: vannbasert hvit Jotun Optimal som vi holder selv. \n \nM\u00e5 ha 3 str\u00f8k. \n \nDet m\u00e5 ikke s\u00f8les maling p\u00e5 tilst\u00f8tende omr\u00e5der. \n \nPensler og tildekking m\u00e5 holdes av tjeneste yter.\n\n**Maler\n\n**B\u00e6rebjelke, Gjerde, Maling, M\u00e5ling, Panel, Reisverk, Vannbasert\n\n**Sandefjord, Vestfold\n\n**Avsluttet: Tirsdag 04. Juni 2013\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e030e3f-bc3c-4f7c-8031-979063829ce7"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/heilt-vilt-1.3762342", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:29Z", "text": "# Heilt vilt\n\nJakttid betyr tid for mye godt til middag. Her kan du f\u00e5 tips om tilberedningen.\n\n\n\nGunnar Kleiberg\n\n\n\nKai Stokkeland\n\n - Mer om Mat NRK S\u00f8rlandet\n\n Publisert 16.10.2007, kl. 17.58\n\n\n\nOm ikke du akkurat skyter middagen selv, skal du iallefall f\u00e5 tips om hvordan en god viltmiddag tilberedes.\n\nReporter Kai Stokkeland var under NRK S\u00f8rlandets formiddagssending ute for \u00e5 finne ut hva han burde gj\u00f8re med viltet etter at det var kommet i hus.\n\nOg eksperten han m\u00f8tte var\u00a0 gourmetkokk Roy Parker. Du kan h\u00f8re innslaget ved \u00e5 klikke p\u00e5 lydlenka til venstre.\n\n\u00a0\n Publisert 16.10.2007, kl. 17.58\n\n\n\n## Slik har du neppe sett Olsbu f\u00f8r\nSjekk NM-stuntet.\n\n\n\n## M\u00e5lfest i Start si generalpr\u00f8ve\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359d9084-31aa-41ff-b487-59c9b80e4b17"} +{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010991636/multisync-ex241un", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:54Z", "text": "## Produktinformasjon\n\n#### NEC MultiSync EX241UN er en skjerm med ekstremt tynne kanter og et fargerikt IPS-panel som setter bildene dine i sentrum. De smale kantene passer dessuten perfekt for flere skjermer ved siden av hverandre.\n\n \n \n \n### Funksjoner\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b81835a-cfb1-4a88-aaf6-a6cf0c4612c1"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nske-om-plenklipping-sommeren-2010/100401", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:27Z", "text": "# Anbud \u00d8nske om plenklipping sommeren 2010 \n\nRegistrert Dato: Onsdag 09. Juni 2010\n\nHar behov for \u00e5 f\u00e5 klippet plenen denne sommeren. Huset er fraflyttet og ligger p\u00e5 R\u00e5holt. Det finnes ikke egen plenklipper p\u00e5 stedet. Tomten er i underkant av 1000 m2. Deler av tomten er skr\u00e5net. Er forel\u00f8pig ikke klippet i sommer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8dc60dc-f2a8-44ce-8ccb-50f655e951ad"} +{"url": "http://fritanke.no/notiser/vis/kristen-ungdomsskole-kan-havne-pa-sinsen/3f.565", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:35Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n## Kort notert\n\n### Kristen ungdomsskole kan havne p\u00e5 Sinsen\n\n*Publisert: 23.02.2016 kl 14:12*\n\nMisjonssambandets planer om en kristen ungdomsskole i Groruddalen i Oslo st\u00e5r i stampe. N\u00e5 kan det komme en midlertidig l\u00f8sning p\u00e5 Sinsen. \n \n\u2013 V\u00e5rt prim\u00e6re m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 etablert en skole i Groruddalen, men det prosjektet st\u00e5r i stampe. I den forbindelse er Fjellhaug kommet opp som en midlertidig l\u00f8sning, sier hovedstyreformann i Norsk Luthersk Misjonssamband, Lars Gaute J\u00f8ssang, til Dagen. \n \nP\u00e5 Fjellhaug p\u00e5 Sinsen i Oslo er det fra f\u00f8r av en misjonsh\u00f8gskole og en bibelskole. \n \nArbeidet med \u00e5 etablere Groruddalen kristne skole har foreg\u00e5tt i flere \u00e5r, men f\u00f8r jul i fjor ble det klart at man ikke ville greie \u00e5 etablere skolen f\u00f8r godkjenningen fra Utdanningsdepartementet g\u00e5r ut til sommeren. \n \nEn ny s\u00f8knad om godkjenning ble sendt i forrige m\u00e5ned, og h\u00e5pet er \u00e5 starte opp skolen med plass til inntil 390 elever fra 2017. \n \nMisjonssambandet fikk opprinnelig godkjenning til etablering av skolen i 2014. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28bbea6d-c2d8-4ceb-b44c-48ba57de9671"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/landbruk-og-geodata/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:58Z", "text": "## Kj\u00f8p av kartdata\n\nDigitale kartdata bestilles gjennom en web-tjeneste hos Infoland.no. Bestiller m\u00e5 registrere seg som kunde og f\u00e5r en bruker ID og passord. Tjenesten n\u00e5s enten via Infoland.no eller kommunens Webkart(egen INFOLAND-knapp i menyen over kartutsnittet).\n\nDataene leveres i SOSI-format, DXF-format og som georefererte ortofoto. Koordinatene er i datum Euref89, h\u00f8ydene i NN2000 og koordinatsystem UTM Sone 32. Dataene oversendes p\u00e5 e-post.\n\nPris for tjenesten: Prisen for de digitale dataene blir beregnet i en priskalkulator. Prisen blir bestemt ut fra areal.\n\n## Historiske kart\n\nSkien har mange ulike kart som er laget i perioden fra 1681 og fram til kommunesammensl\u00e5ingen i 1964. Disse foreligger som enkeltkart i foreskjellige m\u00e5lestokker samt kartserier fra de opprinnelige kommunene Gjerpen, Skien og Solum.\n\nBoken \"Med gamle kart gjennom Skiens historie\" (R\u00f8dseth/Gard\u00e5sen, 1984, isbn 82-991634-02-5) inneholder en liste over eksisterende historiske kart og hvor disse er arkivert. Skien kommune har scannet flere av disse historiske kartene:\n\nHistoriske kart scannet av Skien kommune.\n\nDe historiske karta kan ogs\u00e5 n\u00e5s gjennom kommunens Webkart. Etter \u00e5 ha zoomet til omr\u00e5det en vil unders\u00f8ke, huker en av for \u00abHistoriske kart Skien\u00bb under karttemaet \u00abHistoriske kart\u00bb (fane 2 i venstremeny). Tilgjengelige kart vises n\u00e5 som et punkttema. Ved \u00e5 klikke p\u00e5 et punkt f\u00e5r en informasjon om aktuelt kart og en link til det scanna kartet (tif-format). Her finner en ogs\u00e5 egne valg for historiske kartserier. Disse kartseriene er georeferert hvilket betyr at de kan ses som et eget lag over n\u00e5v\u00e6rende kartsituasjon. G\u00e5 til Webkartet.\n\n## Lokalt stedsnavnregister\n\n**P\u00e5 slutten av 1980-\u00e5ra ble det satt i gang et stort arbeid med \u00e5 samle inn stedsnavn i hele Skien kommune. Arbeidet ble ledet av Thor \u00d8vrum med dav\u00e6rende formann i gatenavnutvalget, Alf Skaaum, som nestleder.**\n\nLokale organisasjoner og enkeltpersoner ble engasjert i dette arbeidet. Grendemenn gikk rundt og intervjuet enkeltpersoner (informanter) om stedsnavn. Opplysningene ble registrert p\u00e5 kart, i tillegg til at det ble lagt inn i et eget stedsnavnregister. Tidligere oppm\u00e5lingssjef R\u00f8dseth var sv\u00e6rt sentral i dette arbeidet.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re noen av disse opplysningene lettere tilgjengelig, har vi her lagt ut et uttrekk av det nevnte stedsnavnregisteret.\n\nI\u00a0kommunens webkart er stedsnavnregisteret lagt inn som et eget tema-lag slik at en ogs\u00e5 f\u00e5r navnenes geografiske plassering. De lokale stedsnavna f\u00e5s fram ved \u00e5 huka av for \u00abStedsnavnbase Skien og Porsgrunn\u00bb under karttemaet \u00abKulturminner\u00bb (fane 2 i venstremeny). Ved \u00e5 klikke p\u00e5 prikken ved selve stedsnavnet f\u00e5r en fram informasjon om:\n\n*Oppskriverform* - vil si den skrivem\u00e5ten som vedkommende informant mente det skulle v\u00e6re.\n\n*Normert skriftform*- registeret ble sendt inn til Universitet i Oslo, seksjon for navnegransking, og de har kommet med forslag til normert skriftform for de aktuelle stedsnavna.\n\n*GNR./bnr*,- det er en egen rubrikk med g\u00e5rdsnummer og bruksnummer, riktigheten av disse henvisningene kan variere en del. Innenfor L\u00f8venskiold Fossum sine eiendommer er det i dette feltet skrevet LF isteden for gnr./bnr.\n\n*Kartverk*- referer til navnet p\u00e5 den aktuelle kartplata, m 1:5000 (\u00d8K-kartplate) . L\u00f8venskiold Fossum har sitt eget kartverk, s\u00e5 det er henvist til dette kartverket i noen omr\u00e5der.\n\n*Informant* - navnet p\u00e5 den som har gitt opplysninger om stedsnavnet og vedkommende sitt f\u00f8dsels\u00e5r.\n\n*Uttale*- form for lydskrift\n\n*Lokalt appelativ*- opplysninger om det er elv, bekk, fjell eller lignende\n\n*Kommentarer* - i dette feltet er det div. kommentarer.\n\nPublisert: 31.01.2017 13:30 \nSist endret: 31.01.2017 13:33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bec1db38-834d-4448-828f-eb3e32c8d24d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Millionkonkurs-i-Radio-Markens-15371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:54Z", "text": "# Millionkonkurs i Radio Markens\n\nOppdatert: 21.mar.2002 20:37\n\nPublisert: 20.jun.2001 14:16\n\n\u2014 Det er selskapet GRAMO som begj\u00e6rte Agder Media konkurs p\u00e5 bakgrunn av et to \u00e5r gammelt krav som er kommet opp i dr\u00f8yt 60.000 krone, inkludert renter, opplyser advokat \u00d8ystein Krabber\u00f8d til F\u00e6drelandsvennens Nettavis. Krabber\u00f8d ble i Kristiansand skifterett i g\u00e5r oppnevnt som midlertidig bobestyrer i konkursboet.Gramo er musikernes, artistenes og plateselskapenes vederlagsbyr\u00e5 og er en frittst\u00e5ende forening som har til form\u00e5l \u00e5 forhandle om, innkreve og fordele vederlag til produsenter og ut\u00f8vende kunstnere n\u00e5r deres lydinnspillinger blir brukt blant annet i radio og fjernsyn. Konkursen i Agder Media/Radio Markens kommer etter tre \u00e5rs drift. I l\u00f8pet av denne perioden har selskapet opparbeidet seg en gjeld p\u00e5 nesten en million kroner. I forbindelse med konkursbehandlingen i skifteretten er det opplyst at eiendelene i selskapet er ansl\u00e5tt til cirka 100.000 kroner, inkludert utest\u00e5ende fordringer.I eierselskapet reagerers det meget sterkt p\u00e5 den som betegnes som \u00abgr\u00e5dighet\u00bb hos Gramo og TONO. Radio Markens betaler \u00e5rlig 120.000 kroner i vederlag til de to selskapene. - Dette er et resultat av den vanvittige gr\u00e5dighetet som r\u00e5der blant plateselskapene og andre i musikkmilj\u00f8et, sier daglig leder og ansvarlig redakt\u00f8r P\u00e5l Andr\u00e8 Kristiansen i en pressemelding fra det konkursrammede selskapet. GRAMO krever 4,88 prosent av den totale bruttoomsetningen i selskapet.\n\nHelge Martin Markussen er talsmann for redaksjonen i Radio Markens. I pressemeldingen sier han at det grenser til en skandale at GRAMO har begj\u00e6rt selskapet konkurs. Markussen beklager sterkt at den lokale idretten n\u00e5 mister en formidlingskanal.B\u00e5de Starts hjemme- og bortekamper har blitt overf\u00f8rt p\u00e5 Radio Markens.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5aabc4e-aa43-4da1-8e52-dafcae728d23"} +{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/73222-yamaha-rx-v1900-3900-a-28.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:00Z", "text": " > Jeg spiller jo av musikken min med en integrert forsterker og dedikert cd-spiller, s\u00e5 n\u00e5r det gjelder musikk er jeg helt klart purist jeg med - p\u00e5 godt og vondt. \n > \n > Til film varierer det, men jeg liker helt klart den ekstra dimensjonen presenceh\u00f8yttalerne gir meg p\u00e5 mange filmer.\n \n2. 02-17-2009,\u00a004:02 \\#542 \n \n > Opprinnelig postet av **kenti**\n > \n > Jeg spiller jo av musikken min med en integrert forsterker og dedikert cd-spiller, s\u00e5 n\u00e5r det gjelder musikk er jeg helt klart purist jeg med - p\u00e5 godt og vondt. \n > \n > Til film varierer det, men jeg liker helt klart den ekstra dimensjonen presenceh\u00f8yttalerne gir meg p\u00e5 mange filmer.\n > \n > Som dere kansje har lest i noen av mine tidligere innlegg i denne tr\u00e5den, s\u00e5 spiller eg av musikk med en Hegel H200 med prosessorinngang og bruker V1900 kunn til film og tv Har koblet cd spilleren og LP spilleren til stereoforsterkeren selvf\u00f8lgelig og bruker selvf\u00f8lgelig stereoforsterkeren til musikk Effekten i stereoforsterkeren har eg god nytte av p\u00e5 fronth\u00f8gtalerne til film og tv siden V1900 er koblet til prosessorinngangen p\u00e5 steroforsterkeren N\u00e5r eg ser p\u00e5 film med blu-ray spilleren har eg V1900 innstilt p\u00e5 Straight og blu-ray spilleren er stilt inn p\u00e5 bitstream siden eg synes dette er det beste etter min mening N\u00e5r eg ser p\u00e5 tv med CD PVR tuner bruker eg PLIIx Movie mode for \u00e5 f\u00e5 lyd i alle kanalene n\u00e5r eg ser p\u00e5 serier og filmer p\u00e5 parabolen. Dette gj\u00f8r eg fordi CD PVR tuneren leverer kunn stereo ut via HDMI og eg har derfor koblet tuneren til DVR for \u00e5 kunne koble til coax digitalkabel i tillegg til HDMI kabelen. Da skifter den automatisk til coax digitalkabelen n\u00e5r lydkilden er Dolby Digital og n\u00e5r det kunn er stereo signal kobler den automatisk over til HDMI til PLIIx Movie mode. Bruker PLIIx Movie mode n\u00e5r det er stereosignal p\u00e5 grunn av att eg har suround bakh\u00f8gtalere tilkoblet og eg liker dette best med tanke p\u00e5 serier og filmer p\u00e5 parabolen Kunne gjort som deg og hatt presence fremme, men eg har ikke plass desverre:-? Har ikke peiling p\u00e5 hvordan det er med presence fremme, men eg har h\u00f8rt att det skall v\u00e6re veldig bra Mulig eg skall klare \u00e5 lage plass til presence h\u00f8gtalere, men vi f\u00e5r se hva det blir til senere. Kann jo velge Klipsch RS10. De er jo ikke s\u00e5 store Det er det eg bruker som suround bakh\u00f8gtalere n\u00e5. \n > S\u00e5 vi er ikke s\u00e5 veldig ulike noen av oss X3MHC og kenti Selv om det er flere veier som f\u00f8rer til Rom s\u00e5 \u00f8nsker vi i allefall musikkavspilling i stereo s\u00e5 rent og bra som mulig uten innblanding av tonekontroller o.s.v:-D N\u00e5r det er sagt s\u00e5 sier det seg vel selv att eg personlig ikke liker subwoofer til musikk heller s\u00e5 lenge som en har litt store gulvt\u00e5ende h\u00f8gtalere i allefall, men det er en erlig mening fra min side Synes ogs\u00e5 att en ren stereoforsterker med prosessor inngang er ett smart valg for en som elsker musikk like mye som god hjemmekinolyd. Da f\u00e5r en jo i pose og sekk etter min mening:-D \n > \n > Anbefales p\u00e5 det sterkeste \n > \n > Edit: Dette er bare mine meninger og respekterer selvf\u00f8lgelig viss andre har andre meninger, men eg h\u00e5per noen har nytte av \u00e5 lese innlegget mitt uansett:-) Det er jo ikke alle som vet om desse stereoforsterkerne med prosessorinngang selv om mange bruker slike i oppsettet sitt og en del har h\u00f8rt om de:-) Til dere som kansje er litt ferske p\u00e5 dette med stereoforsterker med prosessorinngang s\u00e5 m\u00e5 dere selvf\u00f8gelig hugse p\u00e5 att hjemmekinoreceiveren deres m\u00e5 ha linje utganger for \u00e5 koble til effekt;-) \n > \n > Eg forst\u00e5r jo ogs\u00e5 att en del trenger \u00e5 bruke subwoofer til musikk p.g.a d\u00e5rlig plass til litt \"store\" gulvst\u00e5ende eller av andre grunner har satelitth\u00f8gtalere, stativh\u00f8gtalere eller sm\u00e5 gulvst\u00e5ende med begrenset bass:-) Da er jo en god subwoofer som spiller bra p\u00e5 musikk kjekt \u00e5 ha;-) \n > \n > Her er iallefall en link til en tr\u00e5d med stereoforsterkere med prosessorinngang: \n\n3. 02-17-2009,\u00a016:49 \\#543 \n \n > Opprinnelig postet av **Danke**\n > Dette har sikkert v\u00e6rt tatt opp en mengde ganger s\u00e5 beklager om det irriterer noen. \n > \n > Jeg bare lurer p\u00e5 om det er noen h\u00f8ytalere som utmerker seg spesielt som match til Yamaha receivere?\n > \n > Klipsch er kjent for \u00e5 v\u00e6re en god match til Yamaha, men de er langt fra det eneste alternativet \n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n7. 02-17-2009,\u00a023:12 \\#547 \n \n Tronna\\_83\n Intermediate \n \n > Dali er det mange som bruker ogs\u00e5. Deriblant meg:-D\n \n8. 02-17-2009,\u00a023:57 \\#548 \n \n > Opprinnelig postet av **Danke**\n > Jeg bare lurer p\u00e5 om det er noen h\u00f8ytalere som utmerker seg spesielt som match til Yamaha receivere?\n > \n > XTZ er popul\u00e6rt valg hos mange, untertegnende inkludert. Litt tungdrevne, men 3900 fikser dem greit. \n > \n > Edit: Ser du har 1900. Vel det skulle holde det ogs\u00e5, i alle fall til stativh\u00f8yttalerne.\n \n -----\n\n9. 02-18-2009,\u00a000:14 \\#549 \n \n Tronna\\_83\n \n > Har ikke h\u00f8rt Dali p\u00e5 mange \u00e5r s\u00e5 det kan jeg ikke svare p\u00e5. Men jeg skulle tro de fleste kvalitetsh\u00f8yttalere vil g\u00e5 bra med disse receiverne.\n \n11. 02-18-2009,\u00a014:52 \\#551 \n \n Intermediate \n > Xtz ville sikkert v\u00e6rt bra og har vurdert disse selv. \n > Ser imidlertid at Lydogbilde r\u00e5der til en mer n\u00f8ytral forsterker feks. Onkyo/Pioneer til disse fordi Xtz er tilbakelent i mellomtonen... \n > \n > Yamaha er jo ganske markant i mellombassen og derfor ikke helt n\u00f8ytral... \n > Trenger ganske enkelt en n\u00f8ytral h\u00f8ytaler for \u00e5 avbalansere. \n > Sier ikke at Xtz er en d\u00e5rlig l\u00f8sning men lurer p\u00e5 om det finnes enda bedre matcher. \n > \n > BW er vel en ganske n\u00f8ytral h\u00f8ytaler, er ikke disse kjent for det? \n > Hvordan er det med Dali, er de kjent for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytrale? \n > \n > S\u00e5nn sett s\u00e5 tror jeg nemlig engelske BW eller Monitor Audio Bronze BR6 kan v\u00e6re bra match pga deres n\u00f8ytrale, korrekte egenskaper... BW blir muligens for tunge \u00e5 drive for 1900? \n > \n > Synes de jeg har, Dynavoice er altfor skarpe i toppen.. De er heller ikke kjent for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ytrale at det gj\u00f8r noe v\u00e6rken i bass eller diskant.\n \n12. 02-19-2009,\u00a001:38 \\#552 \n \n Danke\n \n Intermediate \n \n > Jeg lurer p\u00e5 et par ting til jeg, fint om noen vet svar. \n > Jeg bruker b\u00e5de dvd og bluray. \n > Til Dvd bruker jeg komponent siden Yamaha har bedre skaler enn b\u00e5de denon1940 og denon1800. \n > Til bluray bruker jeg derimot selvf\u00f8lgelig HDMI..... \n > Er det noen m\u00e5te jeg kan stille inn receiver p\u00e5 uten \u00e5 m\u00e5tte bytte ledning hele tiden? For Yamaha virker som om bare tar imot HDMI uansett til bilde dersom b\u00e5de komponent og HDMI er tilkoblet... \n > \n > Noe som er ganske dumt da valgfrihet og slippe \u00e5 dra ut ledninger hele tiden ville v\u00e6rt bedre. \n > \n > S\u00e5 en annen ting, dette med flere sweetspots... Betyr det at man tilpasser til flere seter for samtidig bruk? \n > \n > Eller betyr det at man m\u00e5 velge mellom flere sweetspots til hver sin tid?\n \n13. 02-19-2009,\u00a001:51 \\#553 \n > Opprinnelig postet av **Danke**\n > Xtz ville sikkert v\u00e6rt bra og har vurdert disse selv. \n > Ser imidlertid at Lydogbilde r\u00e5der til en mer n\u00f8ytral forsterker feks. Onkyo/Pioneer til disse fordi Xtz er tilbakelent i mellomtonen... \n > \n > Yamaha er jo ganske markant i mellombassen og derfor ikke helt n\u00f8ytral... \n > Trenger ganske enkelt en n\u00f8ytral h\u00f8ytaler for \u00e5 avbalansere. \n > Sier ikke at Xtz er en d\u00e5rlig l\u00f8sning men lurer p\u00e5 om det finnes enda bedre matcher. \n > \n > BW er vel en ganske n\u00f8ytral h\u00f8ytaler, er ikke disse kjent for det? \n > Hvordan er det med Dali, er de kjent for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytrale? \n > \n > S\u00e5nn sett s\u00e5 tror jeg nemlig engelske BW eller Monitor Audio Bronze BR6 kan v\u00e6re bra match pga deres n\u00f8ytrale, korrekte egenskaper... BW blir muligens for tunge \u00e5 drive for 1900? \n > \n > Synes de jeg har, Dynavoice er altfor skarpe i toppen.. De er heller ikke kjent for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 n\u00f8ytrale at det gj\u00f8r noe v\u00e6rken i bass eller diskant.\n > \n > Jeg har nettopp bestilt meg Monitor Audio h\u00f8yttalere fra hifihuset.no. Dette er av Silver RS serien, RS6, RSLCR og RSFX, samt en subwoofer Focal 800 V. Regner med jeg f\u00e5r dem i neste uke. If\u00f8lge tester skal dem v\u00e6re veldig gode, og fungere veldig bra sammen med 1900/3900. G\u00e5 inn p\u00e5 nettsiden deres og se litt, og ring telefonnummeret til dem, veldig hyggelig \u00e5 prate med.\n \n -----\n\n14. 02-19-2009,\u00a002:48 \\#554 \n \n Newcomer \n \n ## God match\n \n > Opprinnelig postet av **Danke**\n > \n > Dette har sikkert v\u00e6rt tatt opp en mengde ganger s\u00e5 beklager om det irriterer noen. \n > \n > Jeg bare lurer p\u00e5 om det er noen h\u00f8ytalere som utmerker seg spesielt som match til Yamaha receivere?\n > \n > handler mye om smak og behag, rom og annet tilkoblet utstyr ogs\u00e5. \n > \n > Personelig har jeg h\u00f8rt vellykkede oppsett med Monitor Audio, Swans F2.2, Focal, Respons, B\\&W, og i f\u00f8lge Dag Johnsen er ikke Swans F1.1 borte heller... \n > Lytt og l\u00e6r, har h\u00f8rt like mye mislykket Klipsch som vellykket, s\u00e5 det er desverre ikke noen fasit bortsett fra dine egne \u00f8rer. Er nok enig med Asfalt p\u00e5 dette punktet, en graf kan v\u00e6re grei \u00e5 vise til en stokk d\u00f8v person, men den forteller ikke \"sannheten\" om hvordan du oppfatter lyden. \n > \n > For \u00f8vrig m\u00e5 jeg atter en gang skryte uhemmet av 3900'en, den er s\u00e5 bra at jeg bare smiler og koser meg med makalaust god lyd :-).\n \n -----\n\n15. 02-19-2009,\u00a003:10 \\#555 \n \n > Er det noen m\u00e5te jeg kan stille inn receiver p\u00e5 uten \u00e5 m\u00e5tte bytte ledning hele tiden? For Yamaha virker som om bare tar imot HDMI uansett til bilde dersom b\u00e5de komponent og HDMI er tilkoblet... \n > Noe som er ganske dumt da valgfrihet og slippe \u00e5 dra ut ledninger hele tiden ville v\u00e6rt bedre. \n > \n > S\u00e5 en annen ting, dette med flere sweetspots... Betyr det at man tilpasser til flere seter for samtidig bruk? \n > \n > Eller betyr det at man m\u00e5 velge mellom flere sweetspots til hver sin tid?\n > \n > Vet ikke helt om jeg skj\u00f8nner problemstillingen din....men.... \n > Har du koblet b\u00e5de bluray sin hdmi og dvd'en sin component inn p\u00e5 f.eks BD/HD-DVD inngangen? I s\u00e5fall er det bare og koble dvd'en sin component over p\u00e5 DVD inngangen....s\u00e5 kan du switche mellom de to p\u00e5 fjernkontrollen. \n > \n > \\*\\*edit\\*\\* S\u00e5 ikke at det var 1900 du hadde....kan hende det er litt forskjell p\u00e5 den og 3900'en her ops: \n > \n > N\u00e5r det gjelder dette med flere sweetspots, s\u00e5 blir lyden optimalisert for alle de plassene du setter m\u00e5lemikrofonen....ikke noe du f\u00e5r valgt i mellom senere. Da m\u00e5 du begynne og eksprimentere med system memory\\!\n \n16. 02-19-2009,\u00a010:25 \\#556 \n \n > Har du koblet b\u00e5de bluray sin hdmi og dvd'en sin component inn p\u00e5 f.eks BD/HD-DVD inngangen? I s\u00e5fall er det bare og koble dvd'en sin component over p\u00e5 DVD inngangen....s\u00e5 kan du switche mellom de to p\u00e5 fjernkontrollen. \n > \n > \\*\\*edit\\*\\* S\u00e5 ikke at det var 1900 du hadde....kan hende det er litt forskjell p\u00e5 den og 3900'en her ops: \n > N\u00e5r det gjelder dette med flere sweetspots, s\u00e5 blir lyden optimalisert for alle de plassene du setter m\u00e5lemikrofonen....ikke noe du f\u00e5r valgt i mellom senere. Da m\u00e5 du begynne og eksprimentere med system memory\\!\n > \n > :roll: \u00c5, s\u00e5 dumt av meg at jeg ikke tenkte p\u00e5 det, s\u00e5 simpelt.. \n > Vel, da er det jo ikke noe problem i det hele tatt... n\u00e5r det gjelder videodelen. \n > \n > Dette med system memory, gjelder det for alle innstillingene? \n > \n > Jeg tenker nemlig at det hadde v\u00e6rt ideelt \u00e5 ha to oppsett b\u00e5de med eq og h\u00f8ytalerer for musikk og film. \n > \n > Til musikk s\u00e5 er feks Flat og frontht til Large ideelt i mitt oppsett, men til film s\u00e5 blir det helt annerledes b\u00e5de med fronter og sub, kanskje frekvens ogs\u00e5 tilogmed. \n > \n > Er dette vanskelig \u00e5 bruke i praksis? \n > \n > Det blir litt mye det her men lurte p\u00e5 en bagatell til. \n > Det gjelder Logitech harmony one kontrollen for de som har denne... \n > Jeg har merket at det ikke g\u00e5r \u00e5 bla i system menyen til Yamaha med Logitech harmony kontrollen. Muligens fordi fjenkontrollen har for lite minne. \n > \n > Har noen andre f\u00e5tt dette til \u00e5 fungere?\n > Opprinnelig postet av **Roqer**\n > \n > Danke: \n > N\u00e5 har du mange gode sp\u00f8rsm\u00e5l som du f\u00e5r svar p\u00e5 i manualen. For \u00e5 f\u00e5 enn\u00e5 mere fyldige svar enn de du f\u00e5r her er det greit \u00e5 ha lest den :-)\n > \n > Jeg hater Yamaha manualen, har lest den opp og ned. \n > \n > Manualen er for kort og synes den gir lite info p\u00e5 det jeg lurer p\u00e5... \n > Skal riktignok se mer p\u00e5 den ang\u00e5ende minnefunksjonen, men tenkte f\u00f8rst \u00e5 h\u00f8re om andre hadde f\u00e5tt til \u00e5 bruke denne. \n > \n > Det enkleste er ofte det beste...\n \n -----\n\n19. 02-19-2009,\u00a013:38 \\#559 \n \n neo8\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d2e5d11-b8e5-439b-8171-5b3fda005d06"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2010_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:44Z", "text": "## fredag 15. oktober 2010\n\n...legge ut kortene jeg lagde p\u00e5 Papirfest :o) Her kommer de\\!\\! Det mangler 1 bivokskort - det har sine grunner som dere kan f\u00e5 vite n\u00e6rmere jul ;o) \n \nDet gikk i julekort.. \n \n \nVi koste oss med bivoks - moro\\! \\*juhu\\* \n \n \nBladgull p\u00e5 siden av kortet med that great tape ;o) \n \n \nKlukk - klukk.. \n \n \nLitt bladgull igjen ;o) \n \n \n \n \n \n \nHar litt mer p\u00e5 lager, men det kan jo vente litt ;o) Koser meg sammen med kj\u00e6resten denne helga - flott h\u00f8stv\u00e6r med mye sol er det ute\\!\\! Man f\u00e5r ta med seg solstr\u00e5lene f\u00f8r m\u00f8rket trer over oss\\!\\! God helg alle sammen :o)\n\nGry kl \n\n14:27 2 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 5. oktober 2010\n\n### Papirfest 2010 i Stavanger\n\nConnie og jeg reiste nedover med fly for \u00e5 delta p\u00e5 Papirfest 2010\\! Det stod til alle forventninger - kjempemoro\\!\\! Tusen takk til alle som bidro med \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt opphold \"der nede\" s\u00e5 supert\\!\\! \n \nJeg lagde noen kort, men de er enn\u00e5 ikke scannet - s\u00e5 de kommer nok etterhvert ;o) \nMen her er et lite knippe kort laget den siste tiden... \n \nDette kortet ble laget med tanke p\u00e5 \u00e5 bruke noe som egentlig ikke er til kort - her er brukt s\u00e5nn greie (..) som trekkes rundt vinflasken ;o) \n \n \n \nOg et kort til mannebein - forh\u00e5pentligvis noen lekre smekre \u00e5 sikle over her... \n \n \n \nJeg er veldig glad i vintage bilder - og \u00e5 stemple tekster p\u00e5 bildene, fin effekt synes jeg :o) \n \n \n \nMin mamma fyllte 60 \u00e5r 15 september. Tallene er laserkuttet chipboard som har f\u00e5tt blekk og UTEE p\u00e5 seg.. \n \n \n \nForh\u00e5pentligvis kommer kortene fra Papirfesten snart. Vi koste oss med bivoks - f\u00f8rste gang jeg lager kort med det, moro\\!\\!\n\nGry kl \n\n13:04 4 kommentarer: \n\n \n\n## Google Translate\n\n \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f288c978-4e99-4e0a-b3f1-9a9243c38797"} +{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2012/01/scrappekammeret-45-bursdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:06Z", "text": "## fredag 6. januar 2012\n\n### Scrappekammeret - \\# 45 Bursdag\n\n\n\n \nDette kortet laget jeg til min kj\u00e6re n\u00e5r han fylte 57 \u00e5r 1. juledag.\n\n \n\n\n \nSelve kortet er en gammel perm fra en bok som var trykket i 1897.\n\nForsiden er pyntet med gammelt notepapir, m\u00f8nsterark fra Basic Grey, kaffefargede tags, vintagebilde, trykknapper, melkeflaskekapsel, b\u00f8lgepapp, datostempel og nummerbrikke fra Tim Holtz.\n\n \n\n\n \nInni kortet har jeg brukt gamle noteark og kremhvit kartong. \"S\u00f8mmen\" er tegnet med svart tusj.\n\n \nKos dere p\u00e5 fredagskvelden\\!\n\n \n17:14 \n\n#### 6 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nDriiitfint Heidi\\!\\! Du er s\u00e5 flink\\! Klem Monica (Arboga)\n\n 6. januar 2012 kl. 17:29 \n\n\n\nS\u00e5 herlig\\! Jeg bare digger kreasjonene dine\\! \n \n\\-Wenche\n\n 6. januar 2012 kl. 18:35 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nVeldig flott\\! Herlig motiv, og s\u00e5 fint med tagene og alle detaljene og papirene. :) Veldig forseggjort og fin stil. \n \nHa en deilig helg. \nKlem, Anne.\n\n 6. januar 2012 kl. 18:42 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nKnallt\u00f8ft\\!\\! Kult bilde og lekkert med lag p\u00e5 lag-effekten :) \n \nTakk for et flott bidrag til Scrappekammeret\n\n 7. januar 2012 kl. 09:06 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 lekkert\\! Digger alle lagene med ark og pynt\\! \nTusen takk for at du deltar hos Scrappekammeret, \nklem \nIngrid\n\n 13. januar 2012 kl. 13:26 \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\noi, dette var et knallfint herre-kort\\!\\!\\! S\u00e5 flink du er ;) \nklem\n\n 20. januar 2012 kl. 10:54 \n\n## Gjestedesigner 2015 og 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7bb0914-ff8e-4796-9f66-3272bf080fe5"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/1847_Factory_Bill", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:16Z", "text": "# 1847 Factory Bill\n\n**1847 Factory Bill**, ogs\u00e5 kalt **1847 Factory Act**, var en lovgivning i Storbritannia som ble vedtatt den 1. juli 1847 under statsminister John Russells regjering (det liberale partiet), selv om arbeidet med lovgivningen ble p\u00e5begynt under regjeringen til Robert Peel fra det konservative partiet.\n\nLovgivningen fastsatte 10 timers arbeidsdag som det maksimalt lovlige for kvinner og barn under 18 \u00e5r. Med virkning fra 1. mai 1848 ble den lovlige arbeidsuken redusert fra 63 til 58 timer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d68c5af-6066-45f1-b3df-d15027f77c72"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/snart-kan-du-ha-det-mer-moro-med-facebook-bildene-dine-pa-mobil/191139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:01Z", "text": "\n\n# Snart kan du ha det mer moro med Facebook-bildene dine p\u00e5 mobil\n\nNy opplastingsfunksjon til iOS lar deg enkelt fikle med bildene p\u00e5 kreative m\u00e5ter.\n\n - Kommentarer (2)\n - Eigil Knudsen\n - 2\\. juli 2015 - 11:06\n\nDet \u00e5 laste opp bilder er nok blitt en av de desidert mest popul\u00e6re Facebook-aktivitetene, s\u00e6rlig for dem som bruker mobilappen til den superpopul\u00e6re tjenesten. Som nettstedet TechCrunch\u00a0melder skal brukere n\u00e5 f\u00e5 flere muligheter n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilf\u00f8re Facebook-blinkskuddene litt visuelt krydder.\n\nSelskapet skal nemlig v\u00e6re i gang med testing av en splitter ny bildeopplastingstjeneste for iOS, som b\u00e5de innf\u00f8rer flere nye funksjoner og som gj\u00f8r bilderedigeringen enklere enn f\u00f8r.\n\n#### Lar deg kjapt legge tekst og filtre p\u00e5\u00a0bildet\n\nDen nye bildeopplastingstjenestens gj\u00f8r det blant annet mulig \u00e5 legge tekst i alle mulige farger p\u00e5 bildene dine.\u00a0I tillegg kan du enkelt pr\u00f8ve ut en rekke visuelle filtre simpelthen ved \u00e5 stryke fingeren over bildet, samt legge p\u00e5 ulike \u00abklistremerker\u00bb.\n\n\n\n\u2013 Folk \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kreative n\u00e5r de deler opplevelser med venner og familie p\u00e5 Facebook. Vi ruller n\u00e5 ut en ny funksjon som samler alle\u00a0bilderedigeringsverkt\u00f8yene p\u00e5 Facebook, noe som gj\u00f8r det enda enklere \u00e5 legge filtre, klistremerker og tekst p\u00e5 bildene, svarte Facebook p\u00e5 en henvendelse fra TechCrunch.\n\nMed den nye bildeopplasteren installert vil iOS-brukere kunne se en vertikal linje p\u00e5 bildene man velger ut\u00a0som brukes til \u00e5 teste ut filtrene, som blant annet har temaer relatert til de ulike \u00e5rstidene. Nederst i venstre h\u00f8rne p\u00e5 bildet er det tryllestav-ikon man bruker til \u00e5 \u00e5pne redigeringsmenyen.\u00a0\n\n#### Henter inspirasjon fra Snapchat\n\nMed dette har Facebook for \u00f8vrig hentet inspirasjon fra bildedelingstjenesten Snapchat, som byr p\u00e5 tilsvarende funksjonalitet.\u00a0Som vi meldte allerede i 2013 har Facebook tidligere v\u00e6rt sv\u00e6rt interessert i \u00e5 kj\u00f8pe Snapchat.\n\nEtter at dette hittil har mislykkes, kan det alts\u00e5 se ut til at Facebook i stedet fors\u00f8ker \u00e5 innlemme flere av tjenestens funksjoner.\u00a0Ogs\u00e5 i fjor innf\u00f8rte Facebook p\u00e5 iOS en ny, Snapchat-inspirert funksjon\u00a0som gj\u00f8r det enklere \u00e5 velge hvem som f\u00e5r se bildene dine.\n\nIkke minst lanserte Facebook i fjor ogs\u00e5 sin s\u00e5kalte Slingshot-applikasjon, som etterligner Snapchat ved at den blant annet gj\u00f8r det mulig for brukeren \u00e5 sette ulike former for begrensninger p\u00e5 innholdet som sendes. Denne har dog ikke blitt s\u00e6rlig godt mottatt.\n\n**Bruker du ofte Facebook til \u00e5 chatte med? N\u00e5 har selskapet gjort Messenger-appen tilgjengelig for folk uten Facebook-konto \u00bb\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eddae8e-2860-4f26-b2cb-9aef1b058279"} +{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenredskaper/skjarebrett-og-brett/ironwood-gourmet-paddle-board-rundt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:57Z", "text": "# Ironwood Gourmet Paddle Board Rundt\n\n## Ironwood Gourmet Paddle Board Rundt\n\nVakkert rundt serveringsbrett med h\u00e5ndtak i akaciatre fra Ironwood Gourmet.\u00a0\u00a0\n\nEt\u00a0perfekt brett \u00e5 servere oppskj\u00e6r eller tapas p\u00e5.\u00a0Skj\u00e6rebrettet\u00a0har et h\u00e5ndtak for smidig servering.\n\nM\u00e5l: 30,5 cm i diameter, 1,2 cm tykk\n\nMateriale: Akaciatre\n\nSkj\u00e6rebrettet skal ikke vaskes i oppvaskmaskin eller bl\u00f8tlegges. Kun h\u00e5ndvask, under varmt vann. La deretter skj\u00e6rebrettet t\u00f8rke f\u00f8r du\u00a0oljer det med Ironwood Gourmet Butcher Block oil for \u00e5 bevare treets levetid.\n\nF\u00f8r f\u00f8rste gangs bruk b\u00f8r skj\u00e6rebrettet oljes, la oljen trekke skikkelig godt inn\u00a0i treet.\u00a0\n\n\u00a0\n\nOBS. Ironwood Gourmet Butcher Block Oil medf\u00f8lger ikke men kan kj\u00f8pes separat.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6097167-6e34-4b0c-98fc-c8331a6f65ba"} +{"url": "https://issuu.com/richardhaye/docs/infohel2013_529c661d0aa996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:07:12Z", "text": "Gratulerer\n\nGratulerer med ditt valg om \u00e5 trene hos oss. Du er i ferd med \u00e5 begynne en reise, som kan forandre ditt liv. Du har allerede tatt f\u00f8rste skritt. Hemmeligheten bak \u00e5 lykkes er \u00e5 komme p\u00e5 trening s\u00e5 ofte som mulig. Jo mere du trener jo bedre blir du. Vi har klasser tilpasset alle aldre, forutsetninger og behov, b\u00e5de kampsporttrening og vanlig fitnesstrening. Det stilles ingen krav til forkunnskaper eller fysiske ferdigheter for \u00e5 kunne trene hos oss. Du kan f\u00f8lge en eller flere av v\u00e5re tilbud uten tilllegg i prisen.\n\nForvent kun det beste Kristiansand kampsport senter er et profesjonelt kampsportsenter, med over 350 medlemmer. Det vil si at du skal forvente \u00e5 f\u00e5 det beste for deg selv og dine barn. Innehaver Richard Haye har drevet med kampsport siden 1985 og er utdannet l\u00e6rer, coach og innehar svartbelte i mer enn 5 forskjellige kampsportgrener. Vi stiller alltid med kvalifiserte instrukt\u00f8rer, du slipper \u00e5 tenke p\u00e5 kakesalg, dugnad og lotterier. Alts\u00e5 du f\u00e5r det du betaler for. Vi tar inn kun de beste gjesteinstrukt\u00f8rer n\u00e5r vi avholder seminarer og treningsleirer. Hvis kvalitet og forutsigbarhet er viktig for deg har du kommet til riktig plass. Ikke ta oss p\u00e5 ordet, sp\u00f8r gjerne foreldrene eller andre som trener hos oss.\n\n-----\n\nBarn og ungdom SELVTILLIT RESPEKT FOKUS DISIPLIN SELVKONTROLL KOORDINASJON\n\nForedre og barn.\n\n4-6 \u00e5r & 6 - 9 \u00e5r\n\nSom sm\u00e5barnsforeldre, vet vi at det er de sm\u00e5 tingene ungene v\u00e5re setter pris p\u00e5. Vi har laget et kampsporttilbud der foreldrene er med som treningspartner/coach. Foreldere/foresatte M\u00c5 v\u00e6re med\\!\n\nTreningstid: 4- 6 \u00e5r onsdager 17.00- 17.40 6- 9 \u00e5r Torsdager: Kl 17.00- 17.45\n\nKali junior. 10 - 12 \u00e5r Hovedm\u00e5let med Kali Junior er \u00e5 bygge selvtillit,indre styrke i tillegg til koordinasjon. Junioren som snart er ten\u00e5ring gj\u00f8res klar b\u00e5de mentalt og fysisk til \u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 trene Kali Ungdom\n\\+13 \u00e5r\n\nTaekwondoklassen har elementer av styrketrening, smidighetstrening i form av slag, spark og t\u00f8ying. Det er innslagav selvforsvarsteknikker samt at du l\u00e6rer de tradisjonelle elgamle m\u00f8nstrene som innholder essensen og hemmeligheten i taekwondo.\n\nKali\n\nTreningstid: Mandager og onsdager: Kl 19.00- 20.30\n\nSelf Defence + 16 \u00e5r\n\nKali Self Defence, er et realistisk selvforsvarsystemi et moderne milj\u00f8. Det forventes ingen forkunnskaper eller fysisk form av dem som \u00f8nsker \u00e5 begynne. Ut\u00f8verne er b\u00e5de kvinner og menn, som oftest et sted mellom 20 og 50 \u00e5r.\n\nTreningstid: Tirsdager og torsdagerr: Kl 18.00- 19.10\n\nKickboxing + 15 \u00e5r Kickboxing passer for alle , enten m\u00e5let er \u00e5 komme i god form eller \u00e5 strebe etter \u00e5 bli en topp fighter. Du starter helt basic med det grunnleggende og intensiteten \u00f8kes i tr\u00e5d med din utvikling Nybegynnerklassen er s\u00e5 lavterskel at bestemor kan delta. .\n\nTreningstid: Nye Mandager og onsdager: Kl 19.00- 19.45 Viderg\u00e5ende Tirsdager og Torsdager 19.30- 20.30\n\n-----\n\nFor de litt eldre. SELVTILLIT RESPEKT FOKUS DISIPLIN SELVKONTROLL KOORDINASJON\n\nBoxing.\n\n\\+15 \u00e5r\n\nHos oss trenes boksing som et supplement til de andre kampsport. De fleste som trener boksing hos oss har en annen kampsport som hovedkampsport. Denne klassen har noe h\u00f8yere intensitet enn v\u00e5re andre tilbud.\n\nBrazilian jiu jitsu\n\n\\+ 16 \u00e5r\n\n\"The gentle art\" kampsporttrening med fokus p\u00e5 bakketeknikker. Ingen slag eller spark. Her f\u00e5r du skikkelig bra trening, du vil merke fremgang med \u00f8kt styrke og hyppig vekttap i form av oppstamming av hele kroppen.\n\nCrossFight\n\nTreningstid: Torsdager: Kl 20.20- 21.00\n\nTreningstid: Tirsdager og torsdager Kl 19.30- 20.30\n\nFitnesstrening + 15 \u00e5r\n\nDette et styrke og fitnessprogram for vanlige folk som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fordelene av \u00e5 trene som en kampsportut\u00f8ver, uten \u00e5 faktisk drive med kampsport. Timene varer bare i 30 minutter, med 30 sek runder der du skal yte max av det du klarer i ca 8 runder.\n\nTreningstid: Tirsdager & Torsdag Kl 19.30- 20.00 Fredager 18.00- 18.30 Obs- Alle m\u00e5 ha forkurs for \u00e5 delta p\u00e5 CrossFight.\n\n-----\n\nFerie KRISTIANSAND KAMPSPORT SENTER f\u00f8lger skoleferien. Regelen er at er det skolefri er det treningsfri. Vi holder stengt mellom jul og nytt\u00e5r og i sommerferien fra medio juni til medio august. Kontingenten har vi delt p\u00e5 12 mnd, selv om vi tar ferie. Dette for \u00e5 f\u00e5 ned mnds bel\u00f8pet.\n\\*\\*Du kan kun benytte deg av v\u00e5re treningstilbudet, n\u00e5r forsikringskjema er utfylt.\nForsikring og klubbmedlemskap.\n\nLund Taekwondoklubb og Kristiansand kampsport klubb holder til p\u00e5 senteret. Dette er 2 idrettsklubber som drives p\u00e5 dugnad etter NIF sine normer. For \u00e5 trene p\u00e5 senteret m\u00e5 du v\u00e6re medlem av en av disse klubber. N\u00e5r du melder deg inn i en av klubbene, blir du blir forsikret, samt f\u00e5r lov til \u00e5 bli gradert. Det er egne skjema som m\u00e5 fylles ut. Prisen er kr 500 pr kalender \u00e5r. Klubbene er medlem av: Norges Kampsport forbund og Norges Kickboxing forbund. Klubbene er ogs\u00e5 medlem av de forskjellige stilartsforbund.\n\nGradering Gradering (beltetest) blir gjort for \u00e5 stadfeste at man har utviklet sine kunnskaper og ferdigheter innen en kampsport. Alle ut\u00f8vere b\u00e6rer et belte eller patch, som viser hvilken gradering man har. Det blir gjennomf\u00f8rt opp til 3 graderinger pr \u00e5r. Ved gradering f\u00e5r dere beskjed i god tid. Dere f\u00e5r et graderingskjema \u00e5 fylle ut og levere innen en frist. PGA logistikken m\u00e5 dette leveres p\u00e5 tida. Pris: Barn- kr 200. Voksne over 16 \u00e5r kr 250. Prisen inkluderer belte/patch, gradering og diplom.\n\nStripetester.\n\nEn stripetest er et kortsiktig m\u00e5l. Ut\u00f8verne vil f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at de er et skritt n\u00e6rmere sin neste gradering. Det vil som regel bli avholdt en stripetest hver m\u00e5ned. Ut\u00f8veren m\u00e5 delta p\u00e5 ca 8 treninger (tilsvarende 2 treninger/uke i 1 mnd) for \u00e5 ta en stripetest. F\u00f8r gradering m\u00e5 ut\u00f8veren ha best\u00e5tt 3 stripetester. Ved gradering til bl\u00e5tt belte og h\u00f8yere kreves 5 stripetester. Dette er gratis. Stripene er delt inn i: 1) Sort: teknikk 2) Bl\u00e5: innstilling 3) R\u00f8d: helhet/forst\u00e5else\n\nOBS- Gjelder ikke Kali Kids 6-9 \u00e5r.\n\n-----\n\nParkering. SELVTILLIT RESPEKT FOKUS DISIPLIN SELVKONTROLL KOORDINASJON\n\nViktig\\!\n\nDet er noen f\u00e5 gjesteplasser p\u00e5 utenfor inngangen, men de fleste plasser er reserverte. De som eier de reserverte plassene bruker disse ogs\u00e5 p\u00e5 kveldene . Vi har mulighet til \u00e5 parkere p\u00e5 den store parkeringsplassen til venstre for OTRA bygget i bunnen av bakken (se bildet) Gratis trim \u00e5 g\u00e5 opp bakken. For \u00e5 slippe ubehaglige situasjoner, med b\u00f8ter og borttauing M\u00c5 alle parkere p\u00e5 denne plassen. Det er ikke noen problem at foreldrene slipper ungene av, for s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re ned og parkere. Kristiansand Kampsport Senter kan ikke hjelpe med annulere b\u00f8ter eller borttauingsgebyr hvis du parkere p\u00e5 de reserverte plassene.\n\nDen hotteste treningsformen for tiden, CrossFight Fitness, er v\u00e5r bidrag. 30 sekunders runder med kondisjon, styrke og kampsport-inspirerte-\u00f8velser. Faste treningstider p\u00e5 kvelden, slik at du kan planlegge. P\u00e5 kun 30 minutter kan du gj\u00f8re unna treningen i et trygt og motiverende milj\u00f8. Kjappere enn \u00e5 dra p\u00e5 butikken.\n\nDu har tid til dette\\! Hvem kan trene CrossFight Fitness? V\u00e5r m\u00e5lgruppe er travle voksne mennesker i alle aldre, som \u00f8nsker \u00e5 komme i form ved \u00e5 trene styrke og kondisjon. Du kan v\u00e6re i elendig form eller i toppform, du konkurrerer med deg selv og klokken, s\u00e5 ditt utgangspunkt spiller ingen rolle. Her noen av de konkrete resultatene av \u00e5 trene CrossFight Fitness: - Bedre utholdende og kondisjon. - \u00d8kt smidighet og bevegeligheten i b\u00e5de muskler, sener og leddb\u00e5nd - Kombinert med med riktig kosthold, pleier trening \u00e5 stramme opp kroppen. - Kombinert med riktig kosthold pleier trening \u00e5 f\u00f8re til vektreduksjon.\n\nTreningstider: tirsdager og torsdager fredager\n\nkl 19.00- 19.30 kl 18.00- 18.30\n\nVil du pr\u00f8ve, er det egne tilrettelagte \u00e5pne treninger for dette. Sp\u00f8r i resepsjonen eller sjekk hjemmesiden for datoer du kan pr\u00f8ve.\n\nMange av v\u00e5re medlemmer trener kun CrossFight\n\nEt tilbud for DEG som liker milj\u00f8et, men som vil trene noe annet enn kampsport.\n\nPriser: Innmelding kr 400.Forkurs kr 800.- ( F\u00f8rste l\u00f8rdag hver mnd. Se hjemmesiden eller facebook for dato.) Finner du ut, en gang i fremtiden, at du \u00f8nsker \u00e5 trene kampsport i tillegg, Vi tilbyr avtalegirokontrakt p\u00e5: m\u00e5 du ha kampsportforsikring p\u00e5 kr 500 pr \u00e5r, og ha riktig treningsutstyr. - 3 m\u00e5neder \u2013 kr 499.- pr mnd Utover det betaler du ikke noe mer. - 6 m\u00e5neder \u2013 kr 399.- pr mnd Trener du kampsport fra f\u00f8r, trenger du bare \u00e5 ta Forkurset for \u00e5 l\u00e6re deg \u00f8velsene. -12 m\u00e5neder \u2013 kr 325.- pr mnd -18 m\u00e5neder \u2013 kr 290.- pr mnd\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8882469b-47fa-49e0-ba74-35e7477298b6"} +{"url": "http://docplayer.me/3615603-Maler-og-skjemaer-u-n-g-d-o-m-s-b-e-d-r-i-f-t.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:37Z", "text": "3 SAMARBEIDSKONTRAKTEN 1. Hva er ungdomsbedriftens felles m\u00e5l? 2. Hva er v\u00e5rt felles ansvar? 3. Hvordan skal vi sikre at arbeidet er av best mulig kvalitet? 4. Skal vi ta ut l\u00f8nn for arbeidet fortl\u00f8pende eller vente til slutten av skole\u00e5ret? 5. Skal det v\u00e6re noen p\u00e5skj\u00f8nnelser for den/de som yter en ekstra innsats? 6. Hvordan skal overskudd fordeles og hvordan skal tap dekkes? 7. Hva skal skje med den/de som ikke gj\u00f8r jobben sin eller ikke holder avtaler? 8. Hvordan l\u00f8se tvister eller konflikter? Hvem skal megle? 9. Hvilket tidsrom skal avtalen gjelde for? 10. Samtlige medlemmers underskrift: Ungt Entrepren\u00f8rskap Forlag\n\n\n\n UNGDOMSBEDRIFT Mentor BLI MED \u00c5 SKAPE MORGENDAGENS N\u00c6RINGSLIV\\! Velkommen som mentor Gratulerer med ditt nye verv som mentor for en Ungdomsbedrift\\! \u00c5 v\u00e6re mentor er b\u00e5de interessant, ansvarsfullt og l\u00e6rerikt,\n\n BEMERK: S\u00e5vel skriftlig som muntlig meddeles til andre. Vi fraskriver oss i strid med leveringsvilk\u00e5rene. Stemmer straks \u00e5 meddele oss dette, for at vi opplysninger er bare til sp\u00f8rrerens eget ethvert\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1143e3b9-7534-4f8d-818d-0a5ecefc86ab"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lennart_Larsson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:05Z", "text": "# Lennart Larsson\n\n**Lennart \u00abLill-J\u00e4rven\u00bb Larsson** (f\u00f8dt 7. februar 1930) var en svensk langrennsl\u00f8per som deltok i de olympiske vinterleker 1956 i Cortina d'Ampezzo og 1960 i Squaw Valley.\n\nLarsson vant en olympisk bronsemedalje i langrenn under vinter-OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Han var med p\u00e5 det svenske stafettlaget som kom p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 4 x 10 km bak Sovjetunionen og Finland, de andre p\u00e5 det svenske laget var Gunnar Samuelsson, Per-Erik Larsson og Sixten Jernberg.\n\nLarsson ble verdensmester i langrenn 1958 i Lahtis p\u00e5 4 x 10 m stafett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a43cd858-be0d-4a69-8238-26d018acefa6"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/ungdommelig-85-ars-jubilant/19.14244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:22Z", "text": "## P\u00e5 s\u00f8ndag smeller det\n\n## Ungdommelig 85-\u00e5rs jubilant\n\n\n\nLOVER SHOW: Grorud musikkorps lover at publikum har noe \u00e5 se fram til.\n\n\nGrorud Ungdomskorps jobber med de siste forberedelsene f\u00f8r de er klare med jubileumskonserten p\u00e5 Rommen scene.\n\nSkrevet av: \nSindre Veum Apneseth\n\nPublisert: \n17.04.2015 kl 13:00\n\nKonserten p\u00e5 s\u00f8ndag skal markere Grorud Ungdomskorps 85 \u00e5rs jubileum. Korpset som best\u00e5r av 35 ivrige musikanter lover musikk som b\u00e5de store og sm\u00e5 kjenner igjen. \n \n**\u2013 Stemningen i korpset er god. Vi gleder oss alltid til konsert, men s\u00e6rlig mye til denne siden vi blir 85 \u00e5r, sier H\u00e5vard Linnerud.** \n \nHan sitter i aksjonskomiteen sammen med Ellen Berg og Mette M\u00f8istad Olsen. Da avisa bes\u00f8kte korpset p\u00e5 Groruddalen skole p\u00e5 tirsdag, kunne trioen avsl\u00f8re noen av godbitene publikum har i vente p\u00e5 s\u00f8ndag. \n \n\u2013 Vi kommer til \u00e5 spille musikk fra barnefilmer, actionfilmer, musikkvideoer og masse annet. Man kan forvente et show med lett og varierende musikk.\n\n### Noe for alle\n\nKorpset begynte planleggingen i september, men \u00f8velsene begynte i januar. \n \n**\u2013 Vi har lagt ned mye arbeid og h\u00e5per gjennomf\u00f8ringen blir bra, og at publikum nyter det. Vi gleder oss til \u00e5 fremf\u00f8re en underholdende konsert. Vi vet av tidligere erfaringer at show-preget konserter er popul\u00e6rt, sier Ellen.** \n \nSom navnet p\u00e5 konserten sier blir det musikk fra ti\u00e5rene. Publikum kan glede seg til musikk helt tilbake til 30-tallet. \n\n## Folkefest med kronprinsparet\n\n\n\n\n## Provokativ feminisme og nye briller\n - \nFeminisme er et kontroversielt tema, og veldig mange som identifiserer seg som en feminist f\u00e5r mye tyn for det. For omtrent et \u00e5r siden i dag fant jeg ut at jeg er feminist.\n\n## Teller ned til Stovnergalla\n\n - \nI morgen skal Stovner bydel dele ut sine frivilligpriser i fem kategorier. Randi Flaten er nominert til \u00e5rets ildsjel -\u00a0og er veldig spent.\n\n\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n\n## Sterkt om overgrep\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n - \nKuben videreg\u00e5ende skole gjentok fjor\u00e5rets \u00abKubenfestival\u00bb med lokale artister og dansere. Festivalsjefen ser p\u00e5 det som en fin mulighet til \u00e5 vise fram skolen.\n\n## Stovnerkameratene\n - \nJon Henry Martinsen fra Stovner Frisbeeklubb og Espen Myrbakken fra Rommen SK roser den positive utviklingen i Bydel Stovner. De har begge lang farstid i omr\u00e5det, og er n\u00e5 nominert til idrettsprisen.\n - \n\u00c5 snakke om d\u00f8den er for mange et tabuemne, men ikke for elevene ved Ellingsrud\u00e5sen skole.\n\n\n\n## Pegah har f\u00e5tt platekontrakt\n - \nForrige uke stod hun p\u00e5 scenen i Kulturhuset Veitvet, men fremover blir det nok mange fler sceneopptredener. Pegah Afifi (19) har nemlig sikret seg platekontrakt. Og f\u00f8rste singel slippes 26 mai.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b91bd929-2d48-4b7e-a774-6197e152ec47"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/MS-Estonia-211334b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:37Z", "text": "Per Byhring\n\n| Aritkkel | Mandag startet rettssaken mot 41-\u00e5ringen som er tiltalt etter d\u00f8dsfallet til Linn Madelen Br\u00e5then. Han erkjenner at han l\u00f8y til politiet og familien hennes, men nekter for noen befatning med d\u00f8dsfallet.Ekspolitimannen erkjente delvis straffskyld i Nedre Telemark tingrett. Tiltalen mot ham lyder p\u00e5 falsk forklaring, og for \u00e5 ha forlatt en person i hjelpel\u00f8s tilstand, og at denne handlingen hadde d\u00f8den til f\u00f8lge.Tiltalte og Br\u00e5then var sammen p\u00e5 Breviks-broen kort tid f\u00f8r Br\u00e5then d\u00f8de.Les mer om f\u00f8rste rettsdag |\n\n| -------- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2104e77d-ece9-4b73-a956-8d9cb5793ed2"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/helt-ekstreme-priser/61950627", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:38Z", "text": "\n\n## Helt ekstreme priser\n\nDealextreme er nettbutikken som nesten opphever den \u00f8konomiske tyngdeloven.\n\n3\\. september 2009 kl. 18.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nMange har lurt p\u00e5 hvordan en nettbutikk som for eksempel Play.com er i stand til \u00e5 selge relativt ferske DVDer for s\u00e5 lite som 2-3 britiske pund (rundt 20-30 kroner), ikke minst fordi frakten er inkludert i prisen.\n\nSkulle vi sendt en DVD fra Oslo til Stavanger ville bare portoen for en A-post-sending kommet p\u00e5 rundt 15 kroner, s\u00e5 for nordmenn framst\u00e5r hele forretningsideen som noe av et \u00f8konomisk mirakel.\n\n### Gratis frakt\n\nEnda mer uforst\u00e5elig blir det med Dealextreme.com, en Hong Kong-basert nettbutikk som har s\u00e5 lave priser p\u00e5 de fleste av sine produkter at det egentlig burde v\u00e6re umulig.\n\nP\u00e5 toppen av det hele kommer det faktum at butikken har gratis frakt p\u00e5 alt du bestiller, uansett om det koster \u00e9n eller 30 dollar.\n\nDealextreme selger f\u00f8rst og fremst rekvisita og tilbeh\u00f8r tilknyttet elektroniske produkter, det v\u00e6re seg batteriladere, mobilbatterier, hodetelefoner, overganger og adaptere, lyd- og bildekabler, spillkontrollere og det meste annet du kan komme p\u00e5. En del av utvalget er som nappet ut av Clas Ohlsons hovedkatalog, men med atskillig lavere priser.\n\n - Sykkellys med tre LED-p\u00e6rer til $3,27 (rundt 20 kroner).\n\nPersoner som har benyttet seg av Dealextreme kan legge igjen anmeldelser av produkter de har kj\u00f8pt, noe som gj\u00f8r det enklere for nye kunder \u00e5 forholde seg til utvalget.\n\n**Her finnes det sannsynligvis mye s\u00e5kalt halvfabrikata som nok ikke ville g\u00e5tt gjennom kvalitetskontrollen i mange norske nettbutikker, samtidig som det finnes gullkorn som gj\u00f8r akkurat den jobben det skal gj\u00f8re - for veldig lite penger.**\n\nV\u00e6r dessuten oppmerksom p\u00e5 at hvis du setter i et tredjepartsbatteri i mobiltelefonen din, kan mobilprodusenten bruke det mot deg hvis noe g\u00e5r galt i garanti- og/eller reklamasjonsperioden.\n\n**Se ogs\u00e5: Med DinSides importkalkulator kan du se hvor mye du m\u00e5 betale hvis du bestiller varer for mer enn 200 kroner fra utlandet**\n\n### Tvilsomt\n\nEn heller beskjeden, norsk wikipedia-artikkel om Dealextreme hevder at butikken \"flere ganger (har) blitt saks\u00f8kt fra selskaper over hele verden for \u00e5 selge varer som bryter med patentloven\", men det finnes ingen kildehenvisning (noe som strengt tatt bryter med Wikipedias kvalitetskontroll), og vi har heller ikke klart \u00e5 f\u00e5 bekreftet p\u00e5standene andre steder.\n\nAnsatte i DinSide har for\u00f8vrig benyttet seg av tjenesten flere ganger, og kan melde om en leveringstid p\u00e5 rundt 10-14 dager etter bestilling.\n\n**Har du erfaring med Dealextreme.com? Post dem i debattforumet under artikkelen\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48ea791a-5624-4c3a-bbba-9b9b8c36c460"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Gaten-kan-graves-opp-igjen-74344b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:15Z", "text": "# \\- Gaten kan graves opp igjen\n\n 2. okt. 2004 06:00 \n\n - Det ble gjort et byr\u00e5dsvedtak 25. april 2001 om at det skulle startes arbeid for etablering av museumstrikken fra Thorm\u00f8hlens gate til Engen.\n\nVedtaket gjaldt i f\u00f8rste omgang frem til Parkveien, sier byr\u00e5d for byutvikling, Lisbeth Iversen.\n\n\u2014 Men vi trenger et vedtak for resten av traseen frem til Engen, og jeg kommer til \u00e5 l\u00f8fte frem en ny byr\u00e5dssak om dette s\u00e5 snart som mulig, sier hun.\n\nHun mener at det er mulig \u00e5 ta opp igjen arbeidet med trikkeskinnene i Magnus Barfots gate n\u00e5r arbeidet med opprustningen av H\u00e5konsgaten og Vaskerelven kommer i gang. Det kommer til \u00e5 koste noe ekstra, men hun mener at det ikke skal v\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 lagt skinner da.\n\n\u2014 Intensjonene om at det skal g\u00e5 museumstrikk langs denne traseen har v\u00e6rt der hele tiden, sier byr\u00e5den, men antyder at ting har skjedd fort i forbindelse med ferdigstillelsen av den nye kinoen p\u00e5 Engen.\n\n**Enveiskj\u00f8rt gate**\n\nProsjektkoordinator for gateopprustningen i Bergen, Ove Foldnes, forteller at en av grunnene til at vedtaket om museumstrikken bare ble gjort frem til Parkveien blant annet skyldtes at Magnus Barfots gate er enveiskj\u00f8rt, mens trikken skal kj\u00f8re begge veier. Derfor m\u00e5 lovligheten i dette sjekkes ut f\u00f8r en g\u00e5r videre med saken.\n\nN\u00e5r opprustningen i H\u00e5konsgaten og Vaskerelven kommer i gang, vil en se p\u00e5 Magnus Barfots gate ogs\u00e5, og vurdere l\u00f8sninger for trikken, forteller han.\n\n\u2014 Denne opprustningen st\u00e5r p\u00e5 Bergensprogrammet for 2005, men vi m\u00e5 se hvordan det g\u00e5r med budsjettet, sier Foldnes.\n\n**Bare \u00e5 plukke vekk steinene**\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker p\u00e5 lik linje med Ingebrigtsen \u00e5 bidra til at trikken skal kunne g\u00e5 gjennom gaten, forsikrer Foldnes. Og mener at det ikke kommer til \u00e5 koste s\u00e5 mye \u00e5 legge ned skinner i etterkant av opprustningen til Bergen kino.\n\n\u2014 N\u00e5 er fortauet lagt og underlaget rettet opp, s\u00e5 da er det bare \u00e5 plukke vekk steiner og legg ned skinnene, sier han. Foldnes har invitert Atle Ingebrigtsen ned p\u00e5 kontoret for \u00e5 se p\u00e5 hva som m\u00e5 gj\u00f8res fremover.\n\n**Trikk ikke noe tema**\n\n\u2014 Trikkeskinner har aldri v\u00e6rt noe tema p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter med kommunen om Bergensprosjektet i H\u00e5konsgaten, sier Arne Christian Trondsen, administrerende direkt\u00f8r i Bergen kino.\n\n\u2014 Vi har laget en trafikk- og skiltplan for hele krysset Magnus Barfots gate, Neumannsgate og plassen her ved kinoen og den er godkjent av trafikkavdelingen i kommunen. Planene for museumstrikken har ligget i bakgrunnen hele tiden, men s\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nner s\u00e5 er det ikke noen godkjenning for trikken i H\u00e5konsgaten enn\u00e5, sier Trondsen.\n\n\u2014 Dette er ikke v\u00e5rt ansvar, vi har bare fulgt de retningslinjene vi har f\u00e5tt, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5be1fdd5-1591-40da-90de-7326bb071d38"} +{"url": "http://so-mee.blogspot.com/2010/03/slik-eller-kanskje-ikke-helt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:54Z", "text": " \n\nDet er langt igjen til huset er ferdig. Vi m\u00e5 ta rom for rom over tid. \u00c5r\\!\\!\\! Tr\u00f8sten er at det blir s\u00e5\u00e5\u00e5 fint n\u00e5r det blir ferdig. Jeg har et Living Etc.jeg har lagt for seg selv. Som jeg tar frem ganske ofte for \u00e5 vise kj\u00e6resten min n\u00e5r han ikke forst\u00e5r hva jeg mener n\u00e5r jeg sier jeg vil ha det s\u00e5nn og slik. Hjemmet til fotograf Paul Massey i Crouch End, London. Et bilde sier mer enn tusen ord\\! Noe s\u00e5nt, men ikke heeelt...Bare litt m\u00f8rkere, r\u00f8ffere og mer industrielt. P\u00e5 en m\u00e5te det samme bare med en litt annen vri... Hvis du forst\u00e5r? \n \nIkke rart han er frustrert\\! \n \nFoto:Paul Massey \nStyling: Mary Weaver\n\n at \n11:31 \n\n1. \n \n polkadot5. mars 2010 kl. 14:23\n \n Akkurat nesten slik jeg s\u00e5 det for meg\\!\\!\\! \n So-you\\! \n C\n2. \n \n Br\u00e5tveits9. mars 2010 kl. 21:57\n \n mmmm... jeg vil ogsaa \"neste\":) Ikke vanskelig aa se at dette er helt deg\\! - trodde foerst at det var resultatet etter oppussinga - sinnsykt fint - saa fort\\! :)Gleder meg til aa foelge bloggen din, tross jeg har faa kvm aa ta ut inspirasjonen paa for tida;) KJEMPEFIN blogg\\! \n Anne\n \n## About me...\n\n - Trine Thorsen \n Norwegian based photographer. Loving everything exquisite and eyecandy. Beautiful images, great recipes, tasty food, cute things, smart solutions, good ideas. Old design, redesign and new thinking. Rust, objects with soul and a lots of history. When I am not taking pictures, I am busy renovating a big, old house from 1928.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8091f70-417c-4ada-b5c8-0f234dd30d6d"} +{"url": "http://os.kommune.no/natur-og-miljo/turomrader-loyper-buer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:40Z", "text": "# Turomr\u00e5der, l\u00f8yper og buer\n\n## Turomr\u00e5der, l\u00f8yper og buer\n\nHer f\u00e5r du oversikt over noen av v\u00e5re turomr\u00e5der i flott og variert natur. V\u00e5r region kan presentere det ypperste av kvaliteter som skal til for \u00e5 kunne ut\u00f8ve friluftsliv som dekker de aller flestes behov.\n\nSIST OPPDATERT: 31.01. 2017 - 22:49\n\n### Turomr\u00e5der, l\u00f8yper og buer\n\nDet er forskjellig grad av tilrettelegging blant annet i form av oppmerkede stier og oppkj\u00f8rte skil\u00f8yper.\n\nI enkelte omr\u00e5der vil man ogs\u00e5 finne buer som kan benyttes til overnatting eller rasting. Noen av disse buene st\u00e5r \u00e5pne. Dalsbygda Jaktlag har flere slike buer av god kvalitet, der den enkelte betaler for bruk.\n\nOm man er ute for jakte, fiske, plukke b\u00e6r eller sopp, g\u00e5 fot-/skiturer eller er bare ute og koker seg kaffe p\u00e5 en rasteplass s\u00e5 er alt dette former for friluftsliv.\n\n\u00c5 ut\u00f8ve friluftsliv bidrar sterkt som ballast til \u00e5 mestre de mange utfordringene vi st\u00e5r overfor i en travel og krevende hverdag. P\u00e5 den m\u00e5ten bidrar ogs\u00e5 naturen til at vi opparbeider bedre fysisk og psykisk helse og dermed \u00f8kt livsglede i hverdagen.\n\nTuromr\u00e5der\n\nFine turomr\u00e5der og turm\u00e5l finner en over hele kommune. Mange kan benyttes i sommerhalv\u00e5ret b\u00e5de til fots og p\u00e5 sykkel, og i vinterhalv\u00e5ret med ski p\u00e5 bena.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00c01ee9-6414-4c7f-931c-efc8c633f64f"} +{"url": "http://docplayer.me/1791934-Administrerende-direktor-vil-folge-opp-de-anbefalingene-som-revisor-har-kommet-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:55Z", "text": "2 Oslo universitetssykehus HF styresak 115/2011 Side 2 av 5 3. Enhetlige rutiner og systemer for dokumentasjon av avstemminger og analyser av regnskapsposter. Regnskap utarbeider Regnskapsregler, et dokument som beskriver dokumentasjonskrav, kontobruk og gjeldende retningslinjer ved m\u00e5nedsrapportering. Oppdatert versjon av denne sendes til klinikkene i forkant av hver m\u00e5nedsrapportering, sammen med tidsfrister og detaljert rapporteringsplan. II. Avleggelse av \u00e5rsregnskapet Anbefaling fra revisor 1. Revisor anbefaler at avstemminger og annen dokumentasjon kvalitetssikres f\u00f8r revisjonen starter Tiltak i foretaket Regnskap har gjennom 2011 hatt regnskapsm\u00f8ter med et utvalg av klinikker etter hver m\u00e5nedsrapportering. Dette er med p\u00e5 \u00e5 skape en tettere forst\u00e5else for hvilke dokumentasjonskrav som foreligger pr og har bidratt til en kompetanseoverf\u00f8ring p\u00e5 omr\u00e5der som var mangelfulle. I tillegg til rolleavklaringen, (ref del I, anbefalning 1) har dette bidratt til en tydeligere arbeidsfordeling. I forkant av oppstart revisjon 2011 g\u00e5r regnskap gjennom og kvalitetssikrer/gj\u00f8r n\u00f8dvendige avklaringer mot klinikk, for \u00e5 sikre at n\u00f8dvendig dokumentasjon foreligger til rett tid slik at revisjonen kan gjennomf\u00f8res i henhold til plan. Foretaket har gitt revisor tilbakemeldinger p\u00e5 det som ble oppfattet som en for generell bestilling ved oppstart av revisjonen for Det har v\u00e6rt en dialog mellom regnskap og revisor for \u00e5 f\u00e5 en bedre planlegging av gjennomf\u00f8ringen av \u00e5rsoppgj\u00f8rsprosessen for Revisor anbefaler at arbeidsdelingen mellom regnskap og klinikkene tydeliggj\u00f8res Se del I pkt 1. III. Spesielt om enkelte regnskapsposter\n\n3 Oslo universitetssykehus HF styresak 115/2011 Side 3 av 5 Revisor har kommentert enkelte regnskapsposter. I tabellen under redegj\u00f8res for foretakets tiltak/vurdering p\u00e5 de punkter som krever oppf\u00f8lging. Kommentar fra revisor Driftsmidler Det var problemer med \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en konsolidert anleggsmiddelnote for den samlede virksomheten. Varelager Revisor opplevde at foretaket ikke hadde tilstrekkelig rapporter p\u00e5 kapitaliserte balanseposter under anlegg under utf\u00f8relse. Det var mangelfull dokumentasjon p\u00e5 bokf\u00f8rt verdi p\u00e5 flere av lagrene. Gjennomf\u00f8ring av varetelling ble ikke gjennomf\u00f8rt ifht instruks i alle tilfeller. Tiltak / vurdering Siden fusjon av anleggsregistret fra Aker, Ullev\u00e5l og Rikshospitalet, har man fors\u00f8kt \u00e5 benytte eksisterende rapporteringssystem FA (anleggsregister) i Oracle. Det har siden v\u00e5ren 2011 v\u00e6rt jobbet med nye rapporter i anleggsregistret, som skal tilpasses et fusjonert OUS. Testkj\u00f8ring pr 31/ viser en betydelig bedring i dokumentasjons grunnlag og avstemning var det f\u00f8rste \u00e5ret med OUS felles lager, med nye lageransvarlige og forkjellige retningslinjer. Det er i 2011 definert felles retningslinjer og rutiner rundt lagertelling, og samkj\u00f8rt frister for telling som skal gjennomf\u00f8res hvert tertial. Det ble gjennomf\u00f8rt telling alle lager pr 31/ Regnskap har n\u00e5 direkte kontakt med lageransvarlig pr klinikk. Gaver og \u00f8remerkede midler Det har gjennom 2010 v\u00e6rt mangelfull oppf\u00f8lging og kontroll av prosjektregnskaper. Revisor opplever varierende forst\u00e5else av rutiner knyttet til behandling av \u00f8remerkede midler. Svakheter i rutiner knyttet til overv\u00e5king av prosesser knyttet til \u00f8remerkede midler. Regnskap har i 2011 i tillegg til fortl\u00f8pende opprydning, gjennomf\u00f8rt flere tiltak som i sum skal bedre fokus og felles forst\u00e5else for dette omfattende omr\u00e5det. Det kan nevnes: LIS rapporter med alle detaljer og oppdatert prosjektsaldo p\u00e5 intranett. Klinikk organisering med prosjekt ansvarlig/koordinator. Regnskap har ryddet gavetilskudd i henhold til nye NRS retningslinjer. Regnskap har ryddet mindre prosjektsaldo for alle klinikker. Regnskap har satt p\u00e5 ressurser og jobber fortl\u00f8pende med st\u00f8rre prosjekt saldo i samr\u00e5d med klinikk, som fortsatt har resultatansvar for egne prosjekt.\n\n\n\n4 Oslo universitetssykehus HF styresak 115/2011 Side 4 av 5 Inntekter L\u00f8nn Innkj\u00f8p Vanskeligheter med \u00e5 henf\u00f8re DRGinntekter korrekt til de enkelte klinikker l\u00f8pende gjennom \u00e5ret. Ikke mottatt tilfredsstillende avstemminger og forklaringer p\u00e5 de enkelte inntektspostene i form av avtaler eller annet kvalifiserbart underlag. Revisor opplevde i flere tilfeller at oppgavefordeling og grensesnitt gjerne er definert i inng\u00e5tte leveranseavtaler, men at ansvaret og den praktiske oppf\u00f8lgingen kan v\u00e6re uklar. Grensesnitt og ansvarsdeling mellom Sykehuspartner og OUS b\u00f8r gjennomg\u00e5s. Tre forskjellige fakturabehandlingssystemer gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 overv\u00e5ke innkj\u00f8psprosessen og n\u00f8kkelkontrollen med korrekt attestant og anviser overholdes. Revisor anbefaler at det innf\u00f8res bel\u00f8psgrenser i systemet som velges for det fusjonerte foretaket. Det er avdekket flere brudd p\u00e5 protokollf\u00f8ring i forbindelse med offentlige anskaffelser. Gjennom dokumenter og m\u00f8ter med klinikk, er det presisert at resultat- og analyseansvaret for inntektene ligger p\u00e5 klinikk. I tillegg har regnskap ansatt (22/9) en inntektscontroller, som sammen med klinikk skal bidra til felles forst\u00e5else p\u00e5 overordnede avvik p\u00e5 inntektsomr\u00e5det og ikke minst inn mot sentrale poster. For noen klinikker bidrar usikkerhet om intern DRGfordeling til ulik forst\u00e5elsen av det samlede resultatet. Det arbeides med \u00e5 gjennomf\u00f8re en enhetlig registreringspraksis i hele foretaket. P\u00e5 omr\u00e5det som ble avdekket rundt Sykehuspartners manglende oppf\u00f8lgning av sykel\u00f8nnsrefusjoner, har det v\u00e6rt en tett dialog med SP, OUS og NAV gjennom hele Det er fortsatt store bel\u00f8p fra tidligere \u00e5r som ikke er innbetalt, noe som SP og Nav jobber med og som OUS fortl\u00f8pende vurderer som en regnskapsmessig tapsavsetning. OUS har startet prosjektet felles faktural\u00f8sning som inneb\u00e6rer at OUS f\u00e5r et system n\u00e5r dette implementeres i Q1 eller Q2 i Prosjektet har m\u00e5ttet vente p\u00e5 oppstart i forhold til avgj\u00f8relsen rundt avvikling av NPSS fra HS\u00d8. Foretaket har f\u00f8lgende niv\u00e5-1 prosedyrer innenfor innkj\u00f8psomr\u00e5det: 1)Bestilling av varer og tjenester fra eksterne leverand\u00f8rer, hvor form\u00e5let med prosedyren er \u00e5 sikre god intern kontroll, at fullmaktstrukturen blir fulgt, at etiske retningslinjer for innkj\u00f8p og\n\n\n\n5 Oslo universitetssykehus HF styresak 115/2011 Side 5 av 5 leverand\u00f8rkontakt i Helse S\u00f8r-\u00d8st etterleves, samt \u00e5 unng\u00e5 brudd p\u00e5 inng\u00e5tte rammeavtaler 2) Saksbehandling anskaffelser mindre enn eks mva, hvor hensikten med prosedyren er bla \u00e5 sikre enhetlig gjennomf\u00f8ring av anskaffelser under eks. mva, \u00e5 sikre sporbar dokumentasjon for disse anskaffelser, og \u00e5 sikre at det f\u00f8res anskaffelsesprotokoll for alle anskaffelser over eks. mva. 3) Innkj\u00f8psdefinisjoner: som blant annet omtaler bruk av kj\u00f8psprotokoll og oppsumerer anskaffelsesprosedyrer iht. gitte terskelverdier\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79c3c720-19b4-4512-858e-958fcbb9f651"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bygge-ark-p%C3%A5-et-10-%C3%A5r-gammelt-hus/16464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:54Z", "text": "# Anbud Bygge ark p\u00e5 et 10 \u00e5r gammelt hus \n\nRegistrert Dato: Onsdag 13. Februar 2008\n\nBygging av ark p\u00e5 et 10 \u00e5r gammelt hus. \nTaket har 39 grader helning. \nArken blir ca 3.5 mtr. bred. \nPris \u00f8nskes, samt hjelp til s\u00f8knad og fullf\u00f8re tegninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d44cbc-7462-45ae-b572-75160b5e68f8"} +{"url": "https://www.insidetelecom.no/artikler/huawei-gronn-og-integrert/127561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:29Z", "text": "\n# Huawei: Gr\u00f8nn og integrert\n\nEn av Huaweis sterke sider er evnen til \u00e5 integrere sitt nett med andre operat\u00f8rers nett. Og som de fleste leverand\u00f8rer har de ogs\u00e5 skaffet seg en gr\u00f8nn profil.\n\n - 14\\. aug. 2009 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb131f4-1e07-4d7d-be7b-e8698bfb13f2"} +{"url": "http://sandnesposten.no/sport/det-loste-seg-for-riska-hk/19.13618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:52Z", "text": "## Det l\u00f8ste seg for Riska HK\n\n\n\nTOK TAK: Avtroppende styreleder i Riska HK, Fleming Rostrup, sa klart ifra etter at ingen m\u00f8tte opp p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i slutten av januar. N\u00e5 ser klubben ut til \u00e5 g\u00e5 en lys framtid i m\u00f8te. FOTO: Ole Aarre\n\nFor bare noen uker siden fryktet styreleder i Riska h\u00e5ndballklubb at klubben m\u00e5tte legges ned.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1755e694-0300-4b63-ae4b-bbed784037ca"} +{"url": "http://gryslillekorthjorne.blogspot.com/2008_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:24Z", "text": " \n\n## onsdag 31. desember 2008\n\n### Da var vi kommet frem til...\n\n.. \u00e5rets siste dag. Jeg skal snart reise p\u00e5 kveldsvakt - i \u00e5r var det min tur. Men s\u00e5nn er det \u00e5 jobbe i helsesektoren ;o) Jeg vil takke for alle fine kommentarer og bes\u00f8k i bloggen min gjennom \u00e5ret\\! Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 bli enda flinkere til \u00e5 oppdatere i 2009, samt bes\u00f8ke og kommentere i andres blogger - kanskje din? \n**Jeg \u00f8nsker deg og dine et riktig godt nytt \u00e5r\\!\\!** \n \n \n\n\n12:41 8 kommentarer: \n\n \n\n## mandag 29. desember 2008\n\n### Mitt st\u00f8rste \u00f8nske...\n\n... for 2009 er en ny scanner\\! Etter at jeg kj\u00f8pte nye b\u00e6rbar pc n\u00e5 f\u00f8r jul har jeg plutselig Vista og den vil ikke godta min gamle HP all-in-one, det finnes ikke driver til den versjonen.. \\*sukk\\* Og det \u00e5 ta bilder med kamera kontra scanner er som natt og dag\\!\\! S\u00e5 jeg f\u00e5r vel ha litt shoppestopp p\u00e5 hobbyvarer og skaffe meg en scanner - helst i g\u00e5r.. \\*fnis\\* \nHer er litt nytt fra denne kanten\\! Litt blandet, men mest jul :o) \n \n \n\n\n Lagt inn av \nGry kl \n14:20 4 kommentarer: \n\n \n### Awards\n\nJeg har f\u00e5tt flere Awards fra mange og det synes jeg er veldig hyggelig og noe jeg er takknemlig for. \nDessverre er jeg flink til \u00e5 bryte disse Award-reglene... Det er ikke noe vondt ment, men jeg synes det er vanskelig \u00e5 sende disse videre da mange allerede har f\u00e5tt eller at jeg \"glemmer\" en awards eller to \\*kremt\\* \u00d8nsker \u00e5 takke dere alle for at jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 disse \"utmerkelsene\"\\!\\! \n \n**Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi disse Awardene videre til alle dere flotte stempel/scrapping bloggere som deler verdens beste hobby med meg\\! Dere er alle min store inspirasjon\\!\\!**\n\n14:07 1 kommentar: \n\n \n## onsdag 3. desember 2008\n\n### Julen, julen, julen den er her...\n\nog den har sporet inn p\u00e5 Autobahn i altfor stooooooor fart... 24/12 som var s\u00e5 langt unna er plutselig ikke det lenger. S\u00e5 her er det hektiske dager\\! Julekort har det blitt - her kommer mange nye ;o) \n**En fin f\u00f8rjulstid \u00f8nskes dere alle\\!\\!\\!** \n22:01 6 kommentarer: \n\n\n\n - Gry \n Jeg er Gry, 42 \u00e5r og bor i R\u00e6lingen. Mamma til 2 gutter p\u00e5 16 og 20 \u00e5r - Sander og Mads. Jeg jobber til daglig full stilling som spesialhjelpepleier p\u00e5 en korttids -og rehabiliteringsavdeling i kommune. Og er litt innom nevro rehab ved Ahus :-) Min store hobby er kortlaging og scrapbooking. Dette har jeg holdt p\u00e5 med siden \u00e5r 2000. Jeg storkoser meg med hobbyen min, som ikke bare gir meg kreativ utfoldelse og glede, men ogs\u00e5 vennskap med likesinnede jenter som jeg har truffet og blitt kjent med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ed631c5-fb27-4fd6-8d74-739d1259ff91"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Japans-okonomi-krymper-0_9-prosent-231164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:36Z", "text": "# Japans \u00f8konomi krymper 0,9 prosent\n\nJapans BNP krympet med 0,9 prosent i tredje kvartal. Det er f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten et \u00e5r at det registreres negativ vekst.\n\n 12. nov. 2012 07:30, oppdatert 21. nov. 2012 13:31 \n\nNedgangen i tredje kvartal svarer til en nedgang p\u00e5 \u00e5rlig basis p\u00e5 3,5 prosent.\n\nTallene tyder p\u00e5 at Japan, som er verdens tredje st\u00f8rste \u00f8konomi, begynner \u00e5 merke den svake globale veksten som f\u00f8lge av krisene i Europa og USA.\n\nOgs\u00e5 spenningen med Kina den siste tiden kan ha bidratt til de svake tallene fordi den rammer japansk eksport.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17739c0b-c3ef-4106-978e-d7efefd522dc"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2011/03/desember-2001-hydne-og-skogshornbail.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00206-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:57Z", "text": "### Desember 2001 Hydne-og Skogshornbail\n\nDesember og\u00a0**Ols**\u00a0ringte gira som f\u2026, Forhold p\u00e5 Hydne\\! Vi stikker i morra kveld\\! Takket som vanlig ja, vel vitende om at jeg hadde bursdag s\u00f8ndagen og at slekta var invitert p\u00e5 selskap. **Olsens**\u00a0presang, Hydnefossen, kunne de umulig matche.\n\n \nBegge jobba som vanlig l\u00f8rdagen, s\u00e5 ble f\u00f8rst avreise klokka 2300 mot b\u00f8gda med de fine fjellene og de fjollete turistene, Hemsedal. Termometeret duppet fra minus 20 til 25 ved Bromma.\u00a0**Ols**\u00a0benyttet de frie veiene og gasset oppover Hallingdalen. Ved Fl\u00e5 stod en politibil med bl\u00e5lys mitt i veien. Hvor fort hadde vi kj\u00f8rt? 100, 150? Stoppa med hjertet i halsen. Dette ville selv ikke\u00a0**Olsen\u00a0**slippe unna. Verken sjarmen, som gav oss gratis mat i G\u00f6teborg, eller fandenivoldsken,, som gav fri passasje ned Rallarveien ville hjelpe. Politimannen n\u00e6rmet seg bilen sakte og lyste oss i fleisen, Dere kj\u00f8rte alt for fort, men n\u00e5 skal vi ta en tjuv som er p\u00e5 raid opp dalen s\u00e5 dere f\u00e5r kj\u00f8re pent videre\\! Lykken stod oss bi. M\u00e5tte den v\u00e6re med oss opp Hydne og WI6 ogs\u00e5\\!\n\n\n\nAnmarsjen var tung dypsn\u00f8. Nattetimene passerte mens vi beveget oss i hver v\u00e5r lyskjegle fra hodelyktene. Frostr\u00f8yken stod. La oss ned for \u00e5 slumre i p\u00e5venta av dagslys under fossen, men det var for kaldt til \u00e5 sove.\n\n \n\n\n \n\nDa det f\u00f8rste dagslyset beveget seg opp\u00a0horrisonten racket vi opp. Jeg vant f\u00f8rste lengden. Da jeg slo \u00f8ksen i isen, smalt det til og en sprekk beveget seg i begge retninger horrisontalt ut hele fossens bredde. KAAADUNK\\! Vi s\u00e5 hverandre i hvit\u00f8yet og jeg tolket\u00a0 **Olsens** blikk som om det var greit. Jeg klatret oppover en slags kjegleformasjon. Slet med \u00f8ksplasseringene. Kald is som liksom ikke ville ta i mot verken \u00f8kser eller stegjern. Satte en skrue, klatret ti meter til og satte en ny. Etter tredje skruen var jeg s\u00e5 h\u00f8yt at jeg kunne g\u00f8nne p\u00e5 en stund. Isen var bratt, men fikk problemer med i komme opp p\u00e5 en svahylle f\u00f8r jeg m\u00e5tte opp en slags overhengende sk\u00e5lformasjon. Reiste meg opp. Kl\u00f8nete.\u00a0**Olsen** ville sikkert l\u00f8st dette lekende lett. Satte venstre \u00f8ksa h\u00f8yt over hodet. Den virket sm\u00e5l\u00f8s, men satt langt inn p\u00e5 bladet. Fulgte tauet med \u00f8ynene. Mange meter ned til siste skrue. Sikkert 10 meter. **Olsen** hadde gjemt seg bak en formasjon nede ved innsteget. Tauet r\u00f8pet han. Satte en \u00f8ks med h\u00f8yre og reiste meg opp. Da jeg skulle til \u00e5 hugge venstre poppet h\u00f8yre\u00f8ksa plutselig\\! Greide ikke st\u00e5 igjen og sklei ned p\u00e5 den lille svahylla og var airborn\u2026\\! F\u00f8kk\\!\\! Det, som ikke skulle skje, skjedde fort. Stegjerna smalt i isen og tippet meg rundt. Siste jeg s\u00e5, f\u00f8r jeg h\u00f8rte **Olsen** rope, var Golsfjellet i soloppgang -opp ned vel og merke. MAAMMA\\!, skrek jeg.\n\n \nJeg hang oppep\u00e5 **Olsen** som hadde flydd opp da tauet strammet seg. Jeg hadde g\u00e5tt i bakken p\u00e5 elastikken. Rompa dunket av smerte, men var ok. Summet oss og **Olsen** skulle overta. Han syntes isen var kjip. Kanskje ikke s\u00e5 rart i minus 20?\n\n \nVi baila og slikket s\u00e5rene i sentrum.\u00a0 Da jeg trodde jeg skulle hjem til bursdagsselskap, i trygge omgivelser, ville **Olsen** utforske Skogshornmassivet. Hadde ikke sovet siden torsdag og rompa gjorde fremdeles vondt, men ble med med n\u00f8d.\u00a0\n\n \nAnmarsjen til Demonstranten p\u00e5 Skogshorn hadde jeg g\u00e5tt f\u00f8r, men da var det sol og sommer. Klatret opp mot isrenna til venstre og opp p\u00e5 en sn\u00f8hylle. Det var allerede m\u00f8rkt. **Olsen** satte igang med \u00e5 bearbeide hylla. Hva gj\u00f8r du?, spurte jeg. Det er natt, vi m\u00e5 snu. Vi overnatter. Dette er dr\u00f8mmen, svarte **Ols**. I morra sjekker vi ut isrenna. Vi spiste t\u00f8rrmat og s\u00e5 p\u00e5 stjernene. Det var vindstille og vakkert, men jeg fr\u00f8s. Hele kroppen skalv. **Olsen** sovnet raskt. Snorket forn\u00f8yd under bivisekken som vi l\u00e5 anf\u00f8des i. Nok fikk v\u00e6re nok\\! **Ols**, vi m\u00e5 ned\\! Dette g\u00e5r ikke\\! **Olsen** fulgte movillig med ned. Bailing \\# 2. Nede ved bilen var klokka 0300 og jeg hadde blitt ett \u00e5r eldre og feiret det hele ved \u00e5 nesten falle i d\u00f8den og \u00e5 fryse ihjel. Begge\u00a0var for tr\u00f8tte til \u00e5 kj\u00f8re hjem. Sovna i bilen.\u00a0\n\n \n\n\nDagen etter fortalte en hytteeier at det hadde v\u00e6rt minus 36 grader om natten. Jeg rakk aldri bursdagfesten min, men hadde f\u00e5tt en hard og kald presang som jeg ville huske resten av livet. Takk **Ols\\!**\n\n \n\n## GUDVANGEN MONSTERS\n\n \nF\u00f8rstebestigning, bailefunk og Jaspers boltef\u00f8kk p\u00e5 verdens lengste isruter.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \n\n## KJERAG MONSTERS\n\n \nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\n \n## Bohuspiraten\n\n \nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \n\n## KRIMPERN\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\n \nMasse bra stoff fra Klatrings arkiv.\n\n \n\n## DAG THE DOG\n\n \nPersonen og barnebokfiguren som kan alt om fjellet.\n\n## Trynefaktor\n\n \n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n\n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6811532b-955d-4509-a2a6-f160fecf14b2"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gled-deg-til-langhelgen-124878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:01Z", "text": " - \n\n# Gled deg til langhelgen\\!\n\nG\u00e5r du rundt og sm\u00e5banner over aprilv\u00e6ret, s\u00e5 kan du snart slutte med det.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter\n\n 26. april 2006 14:42, oppdatert 17:52 \n\n\u2014 Hva har du \u00e5 by p\u00e5, meteorologen?\n\n\u2014 I morgen blir det varierende skydekke og enkelte regnbyger. Utover kvelden blir det \u00f8kende bygeaktivitet og fare for torden, sier vakthavende meteorolog Camilla Holmebakken i Storm Weather Center til .no.\n\n\u2014 Ja vel, og det er alt du kan lokke v\u00e5re v\u00e5ryre lesere med?\n\n**- Gj\u00f8r deg klar for hagen**\n\n\u2014 Nei da, de kan gj\u00f8re seg klare for v\u00e5rstemning i hagen. Fredag blir det riktignok et nordlig vindfelt og om lag 10 grader i Bergen, kanskje litt i overkant. En og annen regnbyge vil henge igjen utp\u00e5 formiddagen, men utover fredagen blir det halvskyet til lettskyet oppholdsv\u00e6r, forklarer Holmebakken.\n\n\u2014 Og det mener du skal pirre oss foran langhelgen?\n\n**Opp mot 15 grader**\n\n\u2014 Okei da, l\u00f8rdag, s\u00f8ndag og mandag blir det opphold og mye fint v\u00e6r\\!\n\nL\u00f8rdag og s\u00f8ndag blir det rolige vindforhold, mens det p\u00e5 1. mai blir s\u00f8rlig kuling. Temperaturene kryper opp mot 15 grader b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, mens det mandag synker ned til i underkant av 10 grader, forteller meteorologen.\n\nHolmebakken mener det er all grunn til \u00e5 gj\u00f8re seg klar for hagearbeid og turer i v\u00e5rv\u00e6ret.\n\n\u2014 Har du ikke hage s\u00e5 f\u00e5r du opps\u00f8ke en, oppfordrer hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad980d0a-d808-440f-92ac-7437399d0c7b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11215485/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:16Z", "text": " 5 NAV er en innholds- og kompetansereform. Skal vi innfri skyh\u00f8ye forventninger er det ikke nok med ny innpakning \n\n 25 Kollektiv medvirkning gir brukerne anledning til\u2026 \u00c5 snakke for andre, ikke for seg selv. \u00c5 diskutere prinsipielt, ikke egen sak. \u00c5 v\u00e6re ressurs, ikke hjelpetrengende. Eksempler p\u00e5 brukermedvirkning p\u00e5 systemniv\u00e5: Brukerutvalg/brukerr\u00e5d. Brukerrepresentasjon i plan-, utrednings- og prosjektgrupper. Brukerdeltakelse i styrene. Brukerrepresentasjon i kvalitetsutvalg og kontrollkommisjoner. Dialogkonferanser. \n\n 27 Forutsetninger for reell brukermedvirkning p\u00e5 systemniv\u00e5 At brukerne gj\u00f8r en jobb At hjelpeapparatet \u00f8nsker \u00e5 lytte Ikke brukermedvirkning for \u00e5 sikre oppslutning Ikke brukermedvirkning for at brukerne skal l\u00e6re At brukernes synspunkter behandles saklig At organiseringen tas p\u00e5 alvor \n\n 28 \u2026\u00e5 overgi seg til andres kontroll \"Det kan f\u00f8les truende \u00e5 komme i en situasjon der man er n\u00f8dt til \u00e5 overgi seg til en slik opplevelse av hjelpel\u00f8shet og dumhet, av \u00e5 ikke kunne fungere som et selvstendig menneske.\" Finn Carling \n\n 30 Brukermedvirkning forutsetter\u2026 Likeverdig relasjon Utformes i m\u00f8tet med bruker og NAV-medarbeider og krever derfor situasjonsforst\u00e5else Kommunikasjon Forutsetter kommunikasjonskompetanse, bl a forst\u00e5 at kommunikasjon er mye mer er ord. Samhandling Kompetanse om organisering, koordinering, evne til \u00e5 bygge tillit i relasjonen, v\u00e6re l\u00f8sningsfokusert, st\u00f8tte i beslutningsprosesser og gjennomf\u00f8ring. Prosessforst\u00e5else Bidra til \u00e5 starte en prosess som ofte dreier seg om endring. St\u00f8tte brukeren i \u00e5 st\u00e5 i krevende endringsprosesser og \"t\u00e5le\" \u00e5 v\u00e6re i en hjelptrengende posisjon. \n\nFoto: Bj\u00f8rn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e88130fd-029b-4ee3-9484-ce2fe23e3b97"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/lager-mobil-skumvasker/259010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:46Z", "text": "\n\n# Lager mobil skumvasker\n\n - Espen LeirsetEspen Leirset\n - Industri\n - 11\\. sep. 2008 - 11:04\n\nRederen Wilh. Wilhelmsen skal allerede ha fattet interesse for skumvaskeren. Den skal brukes til innvendig rensing av tank- og bilb\u00e5ter.\n\n#### Milj\u00f8gunstig\n\n\u2013 Lokalt ser vi for oss et stort marked overfor landbruket. Det gir en mer effektiv vask enn l\u00f8sningene som finnes i dag, hevder Ove Kvam i Kvam Agentur. Retura er allerede kunde til vasking av renovasjonsbiler og dunker, opplyser Kvam. Vaskel\u00f8sningen er milj\u00f8gunstig fordi man sparer rundt halvparten av s\u00e5pen i forhold til andre vaskel\u00f8sninger.\n\n\u2013 Skummet renner ikke s\u00e5 fort av, men blir hengende p\u00e5 smusset slik at kjemien f\u00e5r virke ordentlig, forklarer Kvam. Lignende produkter finnes p\u00e5 markedet i dag, men dette er stasjon\u00e6re maskiner innen n\u00e6ringsmiddelindustrien, if\u00f8lge Kvam. S\u00e5 vidt han kjenner til, er dette den f\u00f8rste maskiner som er mobil og lett \u00e5 frakte med seg. Kvam Agentur driver med spesialisert renhold, og har 34 ansatte med hovedkontor i Levanger.\n\n#### Lokale krefter\n\nSkumvaskeren har en egen kompressor og skuminjektor. De ulike delene er montert sammen og produsert av Innherred Produkter.\n\n\u2013 Man kunne tenkt seg at slik produksjon ble satt ut til Kina eller andre lavkostland, men jeg synes det er et viktig poeng \u00e5 bruke lokale krefter. Innherred Produkter har vist seg sv\u00e6rt konkurransedyktig, sier Kvam.\n\nPrisen p\u00e5 maskinen blir p\u00e5 mellom 25 000 og 30 000 kroner.\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3866c88b-09df-4031-a5bc-97c264d9e56f"} +{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Sorlandsfilmer-til-BIFF-394646b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:30Z", "text": " - \n \n TIGGERPROBLEMATIKK: \"Money back, please\" handler om ei lita jente som opplever problemer etter en tur i et handlesenter. FOTO: Cecilie Semec \n\n# S\u00f8rlandsfilmer til BIFF\n\n\"Money Back, Please\" og \"Min bror, Mikael\" er plukket ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ada32e4-eab0-4124-afc4-81f4d4a55269"} +{"url": "http://spoonfulofcrafts.blogspot.com/2013/12/jule-dekorationspinde-christmas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:23Z", "text": "\n\n## mandag den 9. december 2013\n\n### Juledekorationspinde / Christmas Decoration Sticks\n\nSt\u00e5r du og mangler en nem, hurtig og billig id\u00e9 til at g\u00f8re bordet mere sjovt eller sp\u00e6ndende i december, hvorfor s\u00e5 ikke lave nogle af disse?\n\nFremgangsm\u00e5den er ganske enkel, og her kan alle, b\u00e5de store og sm\u00e5, v\u00e6re sammen om at fremtrylle pyntepindene.\n\nLad inspirationen og fantasien flyde, s\u00e5 du f\u00e5r en l\u00f8sning, der passer til din stil ...\n\nHeld og lykke\u00a0\n\n \nThese decoration sticks can be used in a lot of places and for a lot of purposes throughout December. As they're so easy and fun to make - it's a craft for both old and young.\n\nHave fun\\!\n\n\n\n \n\n\n \n\n \n Linda Bouffard9. december 2013 kl. 23.04\n \n Sweet...\n \n Thank you so much. A wonderful Christmas to you\\!\n \n2. \n \n marty (A Stroll Thru Life)10. december 2013 kl. 15.06\n \n How fun and what a great and creative idea. Thanks tons for linking to Inspire Me. Hugs, Marty\n \n 1. \n \n Helle / A Spoonful of Crafts22. december 2013 kl. 09.51\n \n Cheers, Marty. Hope you'll have a splendid Chritsmas\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dbd8b15-38d4-45ff-ab52-f8ce5c1f6907"} +{"url": "http://gbnett.no/politiloggen/31-rakjorte-forbi-barneskole/19.9756", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:44Z", "text": "## 31 r\u00e5kj\u00f8rte forbi barneskole\n\n\n\nDet var ved Sol\u00e5s skole 31 fartssyndere ble tatt onsdag ettermiddag. FOTO: Eugen Hammer\n\nPolitiet gjennomf\u00f8rte i dag skolekontroll ved Sol\u00e5s skole p\u00e5 \u00c5lg\u00e5rd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36084908-4032-4e40-8fae-db2f34ff1d93"} +{"url": "http://www.dinside.no/motor/nye-audi-a4-oppsiktsvekkende-billig/63635571", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:43Z", "text": "## Nye Audi A4: Oppsiktsvekkende billig\n\nNye Audi A4 1.8 TFSI er b\u00e5de en st\u00f8rre og bedre bil enn sin forgjenger. Likevel blir den langt billigere.\n\n21\\. september 2007 kl. 15.12\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nNye Audi A4 er dr\u00f8ye 470 centimeter lang, rundt 12 centimeter lengre enn dagens utgave (458 cm).\n\nStore A4-bilder finner du her.\n\nI tillegg anser vi som selvsagt at bilen har bedre kj\u00f8reegenskaper, at den er mer komfortabel, at den er bedre st\u00f8yisolert og at den oppleves som enda mer p\u00e5kostet. Derfor er det oppsiktsvekkende at Audi A4 1.8 TFSI (160 hk), som er p\u00e5 plass her i landet i desember, kun vil koste 349.000 kroner.\n\nDet betyr faktisk at bilen blir 56.000 kroner rimeligere enn sedanutgaven av utg\u00e5ende A4 1.8T (163 hk, 405.000 kr). \n \n\n### Lavere forbruk og utslipp\n\n\n\n## Nye Audi A4: Oppsiktsvekkende billig\n\n1. Store A4-bilder\n\n \nHvordan kan dette henge sammen? Jo, en av \u00e5rsakene er selvsagt at den nye direkteinnspr\u00f8ytede turbomotoren er langt mer effektiv enn turbomotoren den erstatter.\n\nSjekk hva bilen din er verdt\n\nMens dagens A4 1.8T (163 hk) bruker 0,82 liter bensin per mil ved blandet kj\u00f8ring og slipper ut 197 gram CO2 per kilometer, kan nykommer A4 1.8 TFSI (160 hk) skilte med 0,71 liter og 169 gram. Det betyr en reduksjon p\u00e5 henholdsvis 0,11 liter og 28 gram. Fordi CO2-utslipp er en av komponentene i det norske avgiftssystemet, utgj\u00f8r denne reduksjonen en avgiftsbesparelse p\u00e5 rundt 30.000 kroner.\n\nI tillegg slipper man unna et par tusenlapper i effektavgift.\n\n### Ingen vesentlige utstyrsendringer\n\n\n\n \nResten av prisreduksjonen kan imidlertid ikke forklares med endringer i avgiftene. Den kan heller ikke forklares med reduksjon i utstyrsniv\u00e5et.\n\nIf\u00f8lge import\u00f8ren har riktignok nye Audi A4 et klimaanlegg med \u00e9n sone, mens den utg\u00e5ende utgaven har to soner. Dette utlignes imidlertid delvis ved at nye A4 f\u00e5r skinntrukket ratt som standardustyr.\n\nF\u00f8rerpr\u00f8ven - test deg selv\n\nForklaringen bak deler av den oppsiktsvekkende prisreduksjonen m\u00e5 derfor ligge i at produsent og/eller import\u00f8r har lagt seg i selen for \u00e5 lage en sv\u00e6rt konkurransedyktig pris.\n\n### Volkswagen Passat\n\n\n\n \nFor \u00e5 sette den nye A4-prisen i perspektiv, kan vi navne at den mer folkelige konsernslektningen Volkswagen Passat 2.0 FSI Comfortline koster 348.000 kroner. Dette til tross for at vi her snakker om en sugemotor som kun yter 150 hestekrefter og 200 Nm ved 3.500 o/min. A4 1.8 TFSI-motoren produserer 160 hestekrefter - og hele 250 Nm ved 1.500 omdreininger.\n\n### Toyota Avensis\n\nAudi-prisen fremst\u00e5r ogs\u00e5 som sv\u00e6rt konkurransedyktig sammenlignet med en annen storselger - Toyota Avensis. Avensis 2.0 VVTi Sol, som koster 340.000 kroner, har riktignok noe h\u00f8yere utstyrsniv\u00e5 enn A4. P\u00e5 den annen side er Avensis mindre (465x176 cm vs 470x183 cm) og har en mye svakere motor (147 hk/196 Nm).\n\n\n\n \n\n### 2.0 TDI\n\nMen hva med de andre motoralternativene? Jo, A4 kommer ogs\u00e5 i et folkelig dieselalternativ. Audi er i ferd med \u00e5 forlate pumpedyseteknologien og har erstattet dagens 2,0-liter med en nyutviklet 2,0-liters common rail-diesel. Den nye motoren yter 143 hester og 320 Nm ved 1.750 o/min og skal s\u00f8rge for 0 til 100 p\u00e5 9,4 sekunder.\n\n### 6.000 kroner ned i pris\n\n\n\n \nNye A4 2.0 TDI vil koste n\u00f8yaktig det samme som A4 1.8 TFSI - 349.000 kroner. 349.000 kroner er p\u00e5 langt n\u00e6r like oppsiktsvekkende n\u00e5r vi snakker om dieselutgaven, fordi vi kun snakker om en prisreduksjon p\u00e5 6.000 kroner sammenlignet med dagens A4 2.0 TDI.\n\nLikevel, det faktum at prisen faktisk g\u00e5r ned - samtidig som bilen vokser, f\u00e5r h\u00f8yere effekt (143 vs 140 hk) og sannsynligvis generelt er en bedre bil - er interessant. Vi er for eksempel ganske sikre p\u00e5 at dem som har kj\u00f8pt seg A4 sedan det siste \u00e5ret anser prisreduksjonen som en stygg strek i regningen.\n\n### 2.7 TDI, 3.0 TDI og 3.2 FSI\n\nNye A4 kommer i f\u00f8rste omgang ogs\u00e5 med tre andre motoralternativer; 2.7 TDI, 3.0 TDI og 3.2 FSI. Med unntak av 2.7 TDI - som f\u00e5r trinnl\u00f8s girkasse (Multitronic) - vil samtlige motoralternativer leveres med manuelle girkasser. Kun 3.0 TDI og 3.2 FSI vil ha firehjulsdrift (quattro).\n\n### Multitronic og quattro\n\n\n\n \nUtover i 2008 vil det imidlertid bli langt flere valgmuligheter. For eksempel vil b\u00e5de 1.8 TFSI og 2.0 TDI f\u00e5 Multitronic-girkasser. 3.2 FSI vil bli tilgjengelig med automatgirkasse (Tiptronic) og 2.7 TDI vil f\u00e5 manuell girkasse. Minst like interessant er det at 1.8 TFSI vil bli tilgjengelig med quattro. 2.0 TDI (140 hk) vil sannsynligvis ikke f\u00e5 quattro, men senere kommer en 170-hestersversjon av samme motor som f\u00e5r firehjulsdrift.\n\n### Stasjonsvogn i april\n\nDet som selvsagt er aller mest interessant, er selvsagt n\u00e5r stasjonsvognutgaven (Avant) er p\u00e5 plass. If\u00f8lge den norske Audi-import\u00f8ren er denne sannsynligvis p\u00e5 plass i april 2008. Men f\u00f8rst - i desember innev\u00e6rende \u00e5r - kommer alts\u00e5 sedan-utgaven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db8a5f4a-d7ca-44b0-a488-9a341817f8c1"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Avslorte-seg-selv-6014b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:38Z", "text": "# Avsl\u00f8rte seg selv\n\nInnbruddstyven br\u00f8t seg inn p\u00e5 Busmoen bosenter i Lillehammer, men politiet hadde ikke s\u00e5 store vansker med \u00e5 oppklare saken. Igjen l\u00e5 lommelykten med navnet hans p\u00e5.\n\n 12. okt. 2001 09:31 \n\nLommelykten tyven brukte, var pent merket med tyvens fornavn. Funnet, sammen med vitneforklaringer, gjorde at mannen ble raskt p\u00e5grepet. Tyven burde muligens finne seg et nytt yrke, for det var ikke f\u00f8rste gangen han hadde gjort den tabben.\n\nVed et tidligere innbrudd glemte han igjen et brekkjern, som ogs\u00e5 var pent merket med navnet hans, skriver Gudbrandsd\u00f8len Dagningen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd71be4-22be-49f6-9e7a-c27bf0823134"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Bolsjakova", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:04Z", "text": "**Svetlana Bolsjakova** (russisk: **\u0421\u0432\u0435\u0442\u043b\u0430\u043d\u0430 \u0411\u043e\u043b\u044c\u0448\u0430\u043a\u043e\u0432\u0430**, f\u00f8dt 14. oktober 1984 i Leningrad i Sovjetunionen) er en belgisk tresteghopper. Hun konkurrerte for Russland fram til 13. november 2008, men giftet seg 26. august 2006 med den tidligere belgiske h\u00f8ydhoppmesteren Stijn Stroobants, og fikk belgisk statsborgerskap 13. juli 2008.\n\n## Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom ten\u00e5ring hun vant s\u00f8lvmedalje ved Ungdoms-VM 2001, bronse ved Junior-EM 2003 og s\u00f8lv ved U23-EM 2005. Hennes personlige rekord som junior var 13,55 meter, oppn\u00e5dd i juni 2002 i Kazan. Hun hoppet 13,64 innend\u00f8rs som junior, oppn\u00e5dd i februar 2003 i Moskva. Hun ble russisk U23-mester i 2004.\n\nHun deltok i VM 2009, uten \u00e5 n\u00e5 finalen. Hun har en personlig rekord p\u00e5 14,28 meter innend\u00f8rs, oppn\u00e5dd i februar 2007 i D\u00fcsseldorf. I juli 2010 n\u00e5dde hun finalen i EM 2010 i Barcelona, der hun vant bronse ved \u00e5 forbedre sin personlige rekord og nasjonale rekord p\u00e5 14,53 meter, som hun oppn\u00e5dde tidligere samme \u00e5r i juni i Budapest, til 14,55 meter og sette ny belgisk rekord i tresteg.\n\nVed VM i friidrett innend\u00f8rs 2010 i Doha endte hun p\u00e5 8.-plass med 14,02.\n\nDet belgiske innend\u00f8rsrekorden p\u00e5 14,11 satte hun i 2010, men hun har hoppet lenger som russisk ut\u00f8ver (14,28 i 2007).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "480a349c-7193-4f83-8ceb-f7535c278448"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tvang-mann-til-ransforsok-475371b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:19Z", "text": "# Tvang mann til ransfors\u00f8k\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:09\n\nPublisert: 15.des.2004 11:26\n\n \nTre ranere er etterlyst etter at de kidnappet en ansatt, festet en tilsynelatende bombe p\u00e5 ryggen hans og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 rane det svenske vekslingskontoret der mannen jobber.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet svenske politiet leter n\u00e5 etter de tre ranerne, men har lite \u00e5 g\u00e5 etter da de alle tre var maskerte. Politiet vet heller ikke hvordan de var kledt.\n\nDen travle Sveav\u00e4gen i Stockholm ble sperret av, men ble \u00e5pnet igjen i 12-tiden, skriver Den svenske avisen Dagens Nyheter.\n\n## Gissel\n\nEn mann som jobbet ved vekslingskontoret Exchange p\u00e5 Sveav\u00e4gen i Stockholm ble tatt som gissel hjemme tirsdag kveld. Onsdag morgen fikk han klistret noe som s\u00e5 ut som en bombe p\u00e5 ryggen og ble tatt med til vekslingsbyr\u00e5et som s\u00e5 ble fors\u00f8kt ranet.\n\nMannen som ble brukt i ranet klarte imidlertid \u00e5 hekte av seg den antatte bomben f\u00f8r han kom inn p\u00e5 kontoret, if\u00f8lge det svenske nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\n## Funnet bundet\n\nAlarmen gikk klokken 09.11, og om lag to timer etter klarte en politimann i bombedrakt \u00e5 f\u00e5 lagt den tilsynelatende bomben i en spesialanretning p\u00e5 en biltilhenger.\n\nDeretter ble bombehunder sendt inn i lokalet.\n\nDen kidnappede mannens samboer ble funnet bundet hjemme i leiligheten deres.\n\n**(Aftenpostens nettutgave)**\n\n\n\n\\
Shade Ransomware er en alvorlig datainfeksjon som du neppe har lyst til \u00e5 st\u00f8te p\u00e5. Den kommer seg inn p\u00e5 systemet uten tillatelse, og av \u00e9n hovedgrunn: \u00c5 presse penger fra deg som bruker. Ja, Shade Ransomware er et produkt av datakriminelle, og retter seg prim\u00e6rt mot systemer som ikke er beskyttet, dvs. ikke inneholder sikkerhetsverkt\u00f8y. Hvis denne infeksjonen noen gang kommer seg inn p\u00e5 PC-en din, vil det ikke g\u00e5 lang tid f\u00f8r du merker det. Bakgrunnen din vil nemlig bli endret, og du vil f\u00e5 se en melding fra de datakriminelle. I tilfelle dette alt har skjedd, m\u00e5 du skynde deg med \u00e5 bli kvitt Shade Ransomware, uansett hva det st\u00e5r i meldingen. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 gj\u00f8re dette s\u00e5 snart som mulig, da denne ransomware-infeksjonen vil starte s\u00e5 snart Windows starter opp. Det betyr at den vil utf\u00f8re diverse aktiviteter bak ryggen p\u00e5 deg dag etter dag. Den kan ogs\u00e5 l\u00e5se de nye filene dine. Dessverre er det ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 slette Shade Ransomware, da denne trusselen ikke kan slettes via Kontrollpanelet. Men ikke fortvil: Det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 slette infeksjonen p\u00e5.
\nDessverre er ikke Shade Ransomware den eneste ransomware-infeksjonen som finnes. Spesialistene som jobber i pcthreat.com, har funnet ut at ransomware-infeksjoner som Chimera Ransomware, Ninja ransomware og ScreenLocker ransomware ogs\u00e5 finnes og kan komme seg inn p\u00e5 systemet ditt n\u00e5r som helst. Hvis du ikke vil st\u00f8te p\u00e5 slike alvorlige trusler i fremtiden, b\u00f8r du aldri \u00e5pne vedlegg til s\u00f8ppel-e-post igjen. Det er ogs\u00e5 tilr\u00e5delig \u00e5 ikke laste ned filer og programmer fra tredjeparts nettsider. Til slutt b\u00f8r du s\u00f8rge for at du har et p\u00e5litelig sikkerhetsprogram installert p\u00e5 systemet. Ikke alle verkt\u00f8y kan hjelpe deg med \u00e5 beskytte PC-en, s\u00e5 det er viktig at du skaffer deg et virkelig p\u00e5litelig program. Husk at flertallet av gratisverkt\u00f8y du finner p\u00e5 nettet ikke er til \u00e5 stole p\u00e5, s\u00e5 du b\u00f8r v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig med hva du installerer p\u00e5 PC-en.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e7ba1c-a388-40d9-bdc6-6640f23a37ef"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/installasjon-oppvaskmaskin/29717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:15:46Z", "text": "# Anbud Installasjon oppvaskmaskin \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 09. September 2008\n\nGjelder installasjon av oppvaskmaskin \nmerke CANDY kombinert komfyr / \noppvask (nylig kj\u00f8pt p\u00e5 Elkj\u00f8p). \nProduktet er plassert p\u00e5 kj\u00f8kken med \nkomfyr(str\u00f8m) allerede tilkoblet. Har \nopplegg for ekstra vanninntak og -uttak \np\u00e5 kj\u00f8kkenspringen, ogs\u00e5 egen hendel \np\u00e5 selve springen som styrer dette. Fra \ndette til maskinens plassering m\u00e5 det \nbores noen hull(i kj.innrednings \nsponplater) frem til maskinen og alts\u00e5 \nlegges r\u00f8r. Avstand ca. 1meter. Til \nopplysning: - Det er ikke gulvsluk i aktuelt \nrom. Ta kontakt for n\u00e6rmere beskrivelse.\n\n**R\u00f8rlegger\n\n**Gulvsluk, Installasjon, Kj\u00f8kken, Sponplater, Vanninntak\n\n**Kristiansand S, Vest-Agder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0298bce2-8f90-4ad2-9e29-d7d6778e3ded"} +{"url": "http://olsendriver.blogspot.com/2012/09/bulderkonkurranse-i-das-bunker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:33Z", "text": "### Bulderkonkurranse i Das Bunker - Torsdag 13. September\n\n \n\n\nKlabb klabb adle saman\u00a0i dag er det Buldrekonkurranse i Klatrebunkern her i Drontheim. Synes alle b\u00f8r stille. Ta til h\u00f8yre n\u00e5r du kommer opp trappa, ellers s\u00e5 faller du neri frittyrgryta p\u00e5 bowlingen. \n \nSted: Klatrebunkern i Dora \nN\u00e5r: 13.09.2012. Start fra 18:00 \nDet blir klasser for alle ferdighetsniv\u00e5 melder arrang\u00f8rene.\n\n \n\n## SUNNDALEN SUPER\n\n \nAlt er st\u00f8rre enn man tror i Sunndalen; anmarsjene, rutene, avstanden mellom sikringene, skavlene, skrekken, opplevelsen og gleden.\n\n \n\n## 71 GRADER BOLT\n\n \nOm tusen \u00e5r er alt glemt unntatt boltene p\u00e5 Hettpiggen f\u00e5sds.\n\n \n## Roan\n\n \n\n## NISSEDAL\n\n \nDalen Gud skurte. Granitt, sol, vann og furu.\n\n \n\n## MOBY DICK\n\n \nKaldfonnas Nordvegg: Sunndalens hvite hval som ble v\u00e5r venn.\n\n \nSvigermors Dr\u00f8m, It's izi. Triumfer og bailefunk p\u00e5 isstriper i en storvegg.\n\nDon't mess with the silverback gorilla.\n\n \nJeg liker \u00e5 sitte og stinke g\u00e5rsdagens fyll, m\u00f8kkete, sliten, f\u00e6l p\u00e5 en uterestaurant i Paris med mine like f\u00e6le klatrevenner etter lange dager i Font.\n\n \n \n \n\n## Poff Poff Daddy\n\n \nFra den dagen visste pappaen at han hadde f\u00e5tt evner. Evner som kunne redde verden. Han var blitt en helt. Han var blitt Poff Poff Daddy\\!\n\n \n## Isklatref\u00f8rer for Oppdal & Sunndal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a221685f-a5e1-4adf-aa9e-d8dfe7c186c2"} +{"url": "http://skrift.no/sit/index.asp?vis=medlem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:54Z", "text": "\n\n**Medlemmer av Studentersamfundets Interne Teater**\n\nLista over medlemmer fra 1910 og oppover er p\u00e5 ingen m\u00e5te fullstendig. Systemet med fast kostyme- og kulissegjeng er av relativt ny dato. For tidligere tider kan det ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille mellom \u00abekte\u00bb medlemmer og eksterne. Korrigeringer og tilf\u00f8yelser mottas med takk.\n\n**Afseth, Sofie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Andersen, Hilde Knedal**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Andr\u00e9, Thea Harnes**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2013. \n**Bakken, Carl Henrik**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Bergan, Carl**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2010. \n**Billing, Julie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Birkelund, Emilie Granbo**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**B\u00f8rresen, Silje Marie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Grimsmo, Bj\u00f8rn**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2011. \n**Gr\u00f8nning, Tonje Gamman**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Guldvog, Marte**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Gunnarsli, Haakon**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n\n**Hages\u00e6ther, Nora Iman**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Haraldsen, Helene**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Harbo, Erlend Flinstad**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Hartwedt, Berit**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2014. \n**Helgedagsrud, Silje Marie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Hestenes, Margrete**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Hoem, Maria Enger**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2014. \n**Holstad, Agnes**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Haaverstad, Marius**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**J\u00f8rgensen, Isabell Hedda**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n\n**Kirkeby, Eivind Jahr**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2012. \n**Knutsen, Joakim Helleb\u00f8**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Kollbye, Asmund**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Kvam, Kristian Aarv\u00e5g**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**K\u00f8rner, Sven**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n\n-----\n\n-----\n\n**Lamprecht, Clara**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Landgraff, Maren A.**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Larsen, Fanny Strand**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Larsen, Ulrikke Sch\u00f8nfeldt**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Leskinen, Kaisa Grimsby**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Lie, Inger Marit**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Lindtner, Marlene**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2014. \n**Loe, Minna Andrea**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**L\u00f8ddes\u00f8l, Emilie Marie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n\n-----\n-----\n\n**Mager\u00f8y, Ingeborg**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Mehl, Sofie**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2013. \n**Meinich, Audun**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2014. \n**Methlie, Ine-Susanne**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Midb\u00f8e, Anne Sofie**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Molaug, J\u00f8rgen**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Motr\u00f8en, Henriette**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Mulen, Mona Blandkjenn**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**M\u00e6hlen, Ola Isaac H\u00f8g\u00e5sen**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2012. \n\n**Rotabakk, Tanja**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Russwurm, Ingrid**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Rystad, Johanne**. Veteran. Tatt opp: V\u00e5r 2011. \n**R\u00f8hneb\u00e6k, Birgitte**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**R\u00f8ilid, Marita**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n\n-----\n\n-----\n\n**Sagvolden, Rune**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2014. \n**Singstad, Lars Martin**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Sneve, Elin Rasch**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Solberg, Torstein**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Stavrum, Marlene N\u00f8vik**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Stavrum, Tord Bergvoll**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Stav\u00e5s, Trond Johan**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Storemyr, Cathrine**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n**Stray, Tharald**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Svensen, Nora**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2015. \n**Syse, Caroline**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n\n**Tj\u00f8nns\u00f8, Kine**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2016. \n**Tran, Kim Arvid Leon**. Aktiv. Tatt opp: V\u00e5r 2017. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d999be-3295-487d-bcca-4bfe1a522c86"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410931245_pavlova.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:00Z", "text": "# Pavlova\n\n20.07.2011 - 21:54 14 kommentarer \n\n*Idag har jeg laget verdens beste Pavlova, alt er spist opp og 9 forn\u0159yde mager fikk i seg deilig s\u0159tt. Familien Nordheim Kvarsvik har n\u013a f\u013att seg en favoritt kake, som garantert vil bli laget igjen. Kaken smelter i munnen og b\u0107rene gir den perfekte friske smaken.\u00a0*\n\n*Tenk deg at av egg,fl\u0159te og sukker med sesongens \u0159nskede b\u0107r kan du lage verdens beste kake. Enklere kake kan man ikke lage og den blir garantert en suksess p\u013a bordet \\!\u00a0*\n\n*Oppskriften finner du enkelt forklart ved \u013a trykke HER\u00a0.\u00a0*\n\n*Min kake ble slik;\u00a0*\n\n**\n\n*\u00a0*\n\n*Pavlova kan virkelig anbefales\\!\u00a0*\n\n*Har dere noen tips til gode desserter eller kaker som burde testes ut tar jeg gjerne imot noen tips\\! Jeg elsker \u013a bruke tid p\u013a kj\u0159kkenet, det er mitt favoritt rom i hele huset\\!\u00a0*\n\n### 14 kommentarer\n\n\n\n#### Janne, Mamma til Eline\n\n20.07.2011 kl.22:28\n\nJeg har en god dessert oppskrift til deg :-) \n1 beger melonyoghurt \n1 pk fl\u0159te vispes til krem \n200 gram firkl\u0159versjokolade \n1-2 epler \nlitt sukker \n1 ts vanj.sukker \nAlt blandes sammen i en bolle, supergodt\\! :-)\n\n\n\n#### Line\n\n20.07.2011 kl.22:32\n\nAnbefaler deg \u013a pr\u0159ve denne, du kommer til \u013a elske den, nye favoritten her i huset\\! http://www.brodogkorn.no/oppskrifter/sjokoladekake-med-krem-og-baer/ \n \nJeg deler den bare i to, syns det blir litt med med tre lag, men smak og behag\\!\n\n\n\n#### Camilla\n\n20.07.2011 kl.22:58\n\ntusen hjertelig takk =) ha en nydelig dag\n\n\n\n#### Camilla\n\n20.07.2011 kl.22:59\n\ntusen takk=) \n \nha en nydelig kveld=) skal pr\u0159ve den ut til uken =)\n\n\n\n#### ane\n\n20.07.2011 kl.23:09\n\nmmm, den s\u013a god ut\\! =D den skal pr\u0159ves ut. men det er g\u0159teborg dere har pleid og reise til? vi har tenkt oss dit neste helg (med ei datter p\u013a 2), ogs\u013a lurer jeg p\u013a om du har noen tips til hva man kan \"se og oppleve\" der, forutenom liseberg da =) \nha en fin kveld =D\n\n\n\n#### Janicke\n\n21.07.2011 kl.00:33\n\nPavlova er veldig godt\\!\\! Noe annet som ogs\u013a er himmelsk er sjokoladefondant med chillimarinerte jordb\u0107r og en kule vaniljeis :-) det M\u0139 du bare pr\u0159ve :-) \n \nGod sommer til deg og dine :-) \nKlem fra janicke\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.00:47\n\nhmm, byen generelt, den er nydelig. Ta \"pariserhjulet\" spis en deilig lunsj p\u013a Bee og spis is i trange bakg\u013arder og bes\u0159k parken=) Det \u013a nyte byen i seg selv er fantastisk. =) Ha en nydelig tur =)\n\n\n\n#### Camilla\n\n21.07.2011 kl.00:48\n\nDa skal jeg f\u013a pr\u0159vd p\u013a det =) tusen hjertelig takk for tipset =) \n \nha en nydelig kveld\n\n\n\n#### tessa\n\n21.07.2011 kl.11:49\n\ndenne kaken er blitt en stooor hit her ogs\u013a..ALLE elsker den\\! men du ska f\u013a et tips som gj\u0159r kaken 100 ganger bedre..ta et lag med vaniljekrem over ogs\u013a...det er s\u013a\u013a\u013a mye bedre\\!\\! :)\n\n\n\n#### hege\n\n21.07.2011 kl.12:39\n\npavlova er bare helt nydelig, enda bedre blir den om du har en boks pisket krem opp\u013a vaniljekremen, s\u013a b\u0107rene opp\u013a der, helt himmelsk :-))\n\n\n\n#### Linn L.\n\n21.07.2011 kl.13:52\n\nMmm, jeg har selv forelsket meg i denne kaken\\! Jeg s\u013a for meg p\u013a forh\u013and at den var utfordrende \u013a lage, men det er den jo virkelig ikke :) \u0139h, elsker den\\! Hadde den ikke best\u013att av ca. 60% sukker skulle man spist den oftere...;) hehehe\n\n\n\n#### M.Y\n\n22.07.2011 kl.01:27\n\nhvor er glassene p\u013a bordet kj\u0159pt?\n\n\n\n#### Hannah\n\n22.07.2011 kl.14:13\n\nSer flere anbefaler vaniljekrem. Synes ogs\u013a denne er veldig god med krem og vaniljekrem, men denne oppskriften har jo eggekrem - som jeg vil si er minst like godt\\! \n \nFeilen er \u013a bare bruke krem - det blir for tamt. :-)\n\n\n\n#### Kristin\n\n15.05.2013 kl.15:47\n\nHei. Jeg skule gjerne hatt denne oppskriften men kommer ikke inn p\u013a bloggen hennes. Kunne jeg f\u013att oppskriften av deg er du snill? :))\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "217c6e3c-e965-4dab-a60d-c1d2aa855d92"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article446970.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:30Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## S\u00f8r-Norges Mount Everest\n\n### Med truger og tung sekk tr\u00e5kker jeg oppover. Men selv om Gaustatoppen ser enkel og hyggelig ut, har fjellkjempen et par farer i bakh\u00e5nd.\n\n\n\nBL\u00c5TIMEN: Med innslag av varmt lys i det fjerne. Er det Kongsberg som skinner i det fjerne tro? \u00a9 Foto: Johnny Haglund\n\n\nJohnny Haglund\n\n - Vi Menn\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 7.4.09\n\n\n\n \nERFAREN FJELLMANN: Du finner like mye eventyr her som du gj\u00f8r p\u00e5 noen 6000 meters topp i Himalaya, hevder David Durkan. \u00a9 Haglund, Johnny\n\nJeg trekker lua godt nedover \u00f8rene. Likevel klarer den sterke vinden \u00e5 lure de 18 kuldegradene, pluss litt sn\u00f8f\u00f8yk, ned i hals og nakke.\n\n**Kulda til tross er jeg v\u00e5t i panna og klam p\u00e5 ryggen av svette.**\n\n\\- Mange timer igjen, men det g\u00e5r, sier jeg til meg selv og langer ut gjennom sn\u00f8 og vind, mens jeg innbiller meg at jeg som en ensom ulv er p\u00e5 vei over Sydpolen eller bestiger et avsidesliggende, h\u00f8yt fjell i Tibet.\n\nOg placebo-effekten skal man selvsagt ikke kimse av, for den tunge sekken gnager og sn\u00f8en knirker under trugene idet jeg karer meg opp den bratte, sn\u00f8kledde fjellsiden. Beina f\u00e5r kj\u00f8rt seg og pulsen hamrer, men gulroten er innen rekkevidde.\n\n**Langt der oppe, badet i sterkt sollys og omgitt av en gnistrende bl\u00e5 himmel, kan jeg nemlig se toppen.**\n\nMount Everest? Nanga Parbat? Eller en annen h\u00f8y, kald topp i det fjerne Himalaya? Nei, men jeg er ikke langt unna. I alle fall ikke i opplevelse og f\u00f8lelse.\n\n\n\n \nBEDRE ENN MOUNT EVEREST: Du kan jo ikke se Rjukan fra Mount Everest, uansett hvor bra v\u00e6ret er\\! \u00a9 Haglund, Johnny\n\n#### Sn\u00f8skred\n\nSammen med waliseren og fjelleksperten David Durkan (60) er jeg nemlig p\u00e5 vei opp til det David kaller \"S \u00f8r-Norges Mount Everest\".\n\n\\- Jeg har v\u00e6rt i Himalaya 28 ganger, forteller David uten \u00e5 bruke noen form for \"h\u00f8r n\u00e5 her\"-tone. Han vil bare gi meg litt enkel informasjon: - Du finner like mye eventyr, kulde, sn\u00f8 og fysisk utfordring her p\u00e5 Gaustatoppen som du gj\u00f8r p\u00e5 noen 6000 metertopp i Himalaya.\n\n\\- Ja, selv en rekke topper h\u00f8yere enn 6000 meter blir danket ut av dette fantastiske fjellet bare tre timers kj\u00f8ring fra hovedstaden, forkynner mannen som til tross for sin beskjedenhet er p\u00e5 fornavn med karer som Reinhold Messner og Chris Bonington.\n\n**Jeg har jo v\u00e6rt her f\u00f8r, sett fjellet p\u00e5 avstand b\u00e5de sommer og vinter. Jeg har h\u00f8rt historier om venner som har trasket opp hit og kj\u00f8rt ned igjen p\u00e5 ski. Mitt inntrykk er derfor at Gaustatoppen er et vakkert, men enkelt og ufarlig fjell. Selvsagt ikke helt riktig\\!**\n\n\\- Hvert \u00e5r blir i gjennomsnitt fem mennesker drept av sn\u00f8skred i Norge, forteller David, som til tross for sin nasjonalitet tydelig vet mer om den norske fjellheimen enn en innf\u00f8dt nordmann.\n\n**Les ogs\u00e5:** M\u00f8t v\u00e5ren i St. Anton\n\n\n\n \n\nHYTTA: Den gamle hytta p\u00e5 toppen av Gaustatoppen ble bygget ferdig i 1893. \u00a9 Haglund, Johnny\n\nHan forteller om flere episoder mange steder i Norge, men han trekker stadig fram Gaustatoppen.\n\n\\- Et tilsynelatende snilt og enkelt fjell, men la deg ikke lure, advarer han og forteller at fjellet er beryktet for sn\u00f8skred. - Bare sp\u00f8r s\u00f8skenflokken p\u00e5 fire, som p\u00e5sken 2006 ble tatt av skred her, oppfordrer David og forteller at to av dem ble begravd av sn\u00f8en, og den ene jenta ble funnet p\u00e5 to meters dybde med hodet ned.\n\nDavid gir meg deretter en kort innf\u00f8ring i hvordan det mest sannsynlig f\u00f8les \u00e5 bli tatt av skred: - Folk som har erfart - og overlevd - et sn\u00f8skred, beskriver det som om \u00e5 bli sugd inn en masse av bevegelig betong.\n\nDen s\u00e5kalt \"overlevelsesfasen\" varer visstnok i 15 minutter. Etter det kommer man inn i \"mangel-p\u00e5-oksygen-fasen\".\n\nMen alle de fire i s\u00f8skenflokken overlevde - ogs\u00e5 den 27 \u00e5r gamle jenta som ble begravd i sn\u00f8en. Men hun hadde nok en god porsjon flaks.\n\n\\- Seks av ti som blir gravd fram fra sn\u00f8en, er d\u00f8de av skader, kulde eller mangel p\u00e5 luft, forteller David, som samtidig hevder at vi ikke m\u00e5 bli paranoide: - G\u00e5 ut i fjellet, sov ute, st\u00e5 p\u00e5 ski og nyt naturen. Men ha respekt for den\\!\n\n\n\n \nIngen steder i Norge kan du se lenger enn fra Gaustatoppen. \u00a9 Haglund, Johnny\n\n#### Kulde\n\nEtter ytterligere noen timer med klatring n\u00e5r vi tindens \u00f8verste punkt. Gaustatoppen er kanskje ikke verdens vanskeligste topp \u00e5 klatre opp p\u00e5, selv p\u00e5 en kald vinterdag som dette, men det betyr ikke at du ikke f\u00e5r noe tilbake. Dette er nemlig Norges flotteste utsiktspunkt.\n\nDen norske tindeslukeren Erik W. Thommessen, som har laget en rekke b\u00f8ker om Norges mange topper, beskriver Gaustatoppen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: - P\u00e5 toppen av denne fjellkjempen ser du lenger enn fra noe annet sted i Norge, hele 50 000 kvadratkilometer m\u00e5ler synsfeltet herfra.\n\n**Faktisk kan man se helt til Dragonkollen i Sverige p\u00e5 en klar dag, mer enn 170 kilometer unna.**\n\nIdet sola forsvinner bak sn\u00f8kledde fjell og m\u00e5nen dukker opp med sitt eventyrlige bl\u00e5 lys, kan endelig temperaturen slippe seg l\u00f8s. Dermed har vi et nytt \"faremoment\", som de aller fleste nordmenn kjenner godt: Kulde\\!\n\n\\- Nedkj\u00f8ling av kroppen er sv\u00e6rt farlig n\u00e5r du befinner deg i villmarken, bekrefter David. Men han hevder at det finnes en rekke \"triks\" for \u00e5 holde seg varm.\n\n\\- Legg deg aldri kald i soveposen. Soveposen gir deg ikke varme - den holder p\u00e5 din varme. Er du kald n\u00e5r du g\u00e5r til sengs, vil ikke soveposen varme deg opp - snarere tvert imot, forklarer han og holder opp en kald pekefinger mens han foredrar om varmt drikke og litt lett fysisk aktivitet f\u00f8r du g\u00e5r til k\u00f8ys.\n\n\n\n \nMOT TOPPEN: Hvis vi vrir og vender litt p\u00e5 kamera og sm\u00f8rer p\u00e5 med god fantasi, ser det vel nesten ut til at David er p\u00e5 vei mot toppen av Mount Everest her \u00a9 Haglund, Johnny\n\n#### To verdener\n\nJeg trekker opp dunjakka fra sekken og tar meg en kveldstur langsmed eggen av Gaustatoppen. I det fjerne kan jeg se H\u00e5rteigen, Hardangerviddas karakteristiske fjelltopp.\n\nRundt meg hviler et dypfryst landskap, daler kledd i vinterm\u00f8rk granskog og fjellvidder dekket av fl\u00f8yelsmyk sn\u00f8. Men p\u00e5 nordsiden av toppen, nede i dalen langt under meg, er det opplyste veier og hus som fanger oppmerksomheten.\n\nNettopp dette er litt herlig, \u00e5 sitte her i vinterm\u00f8rket, h\u00f8yt hevet over resten av verdens lyder, lukter og kaos, helt alene (David har trukket inn i DNTs ubetjente hytte) og nyte vinterens stillhet - og kontraster. For mens jeg sitter her med 29 minusgrader og et fantastisk vilt landskap rundt meg, kan jeg titte ned p\u00e5 en helt annen verden full av varme hus, flatskjermer og myke senger.\n\nNettopp dette gj\u00f8r turen opp til Gaustatoppen s\u00e5 spesiell. To vidt forskjellige verdener - rett ved siden av hverandre. Herlig\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd37ad8-62a8-45b9-9527-4292cf53c09d"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2008_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:47Z", "text": "## tirsdag 30. desember 2008\n\n### Godt nytt \u00e5r\\! / Happy new year\\!\n\nJeg hadde en suuuuper kortdag/natt \\*fnis\\* sammen med Anita :) \nOg det resulterte i en kortmaraton uten sidestykke\\! \\*ler\\* \n(Fordi om noen av dere sikkert ikke kommer til \u00e5 tro det,s\u00e5 lagde vi faktisk 11,5 kort\\!\\!\\!) \nMoro hadde vi det hvertfall :) \n \nHer er ett av kortene jeg lagde,og med dette \u00f8nsker jeg dere alle sammen ett riktig godt nytt \u00e5r\\! \nTusen takk for alle kommentarer,all inspirasjon og gode \u00f8yeblikk i 2008\\! \nGleder meg til \u00e5 se hva 2009 vil bringe :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*I had a fab card-making day/night \\*giggle\\* together with Anita :)* \n*And we had a card-making maraton and we made 11,5 cards\\!\\!\\!* \n*So much fun :)* \n** \n*Here is one of the cards that i made,and with this i want to say Happy new year\\!\\!\\!* \n*Thank you for all you\\`re comments,all inspiration and all the good moments in 2008\\!* \n*Looking forward to see what 2009 will bring :)* \n \n \n Maskert sammen Staffan stalldreng fra h\u00e4nglar sammen med en av rammene fra Ett trykk/Norsk stempelblad. \nTeksten er ogs\u00e5 ifra Ett rykk/Norsk stempelblad. \nMalt med distresser :) \nRestepapir,som jeg ikke husker i farten hvor kommer ifra.. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*I have masked Staffan Stalldreng from h\u00e4nglar together with a frame from Ett trykk/Norsk stempelblad.* \n*The text is also from Ett trykk/Norsk Stempelblad.* \n*Coloured with distress :)* \n*The patterned papers i don\\`t remember..* \n \n \n Zoomet inn p\u00e5 Staffan,han er s\u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t :) Jeg har embosset stjernen hans med glitter-embossing. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on Staffan,i think he is so cuuuute :) I have also heat embossed his star with some sparkle embossing.* \n \n \n \nInnsiden av kortet,med samme ramme stempel som p\u00e5 utsiden. Jeg har maskert bort ruten og hjertene og tegnet opp streker selv med leplume tusj. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*The inside of the card,with the same frame as the outside. I have masked away the textbox and the hearts,and draw the lines up with leplume. \n* \n \n \nOg baksiden med mitt personlige stempel :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And the back,with my name stamp :)* \n \nHa en flotters nytt\u00e5rsfeiring alle sammen\\!\\!\\! Stor klem fra Maya :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Have a wonderful new years eve\\!\\!\\! Big hugs from Maya :)*\n\n## s\u00f8ndag 28. desember 2008\n\n### Idag / Today\n\nF\u00e5r jeg bes\u00f8k av ei kortglad jente :) \nOg i to dager skal vi sitte \u00e5 hobbylere,noe jeg gleder meg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 til\\! \\*jippi\\* \nS\u00e5 n\u00e5 sitter jeg bare her og venter p\u00e5 att hun skal komme :) \n \nTenkte \u00e5 vise dere to ryggsekker jeg lagde for ei stund siden. \n \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*I get a visit from a card-making girl :)* \n*And for two days we will sit and make cards,and i am so looking forward to that\\!\\! \\*jippie\\** \n*So now i just sit here and wait for her to come :)* \n** \n*And while i am waiting,i wanted to show you this backpacks i made for a little while ago.* \n \n \n NEA er stanset ut med bosscut og jeg har str\u00f8dd over glitter p\u00e5 bokstavene. \nPapiret er ifra Nille. \nLokkene p\u00e5 ryggsekken er kuttet ut med spellbinders. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*NEA is cut out with bosscut licorice stick and i have added some glitter on the letters aswell.* \n*Papers from Nille.* \n*The lid is cut out with the spellbinders dies.* \n \n Her er tag\\`n p\u00e5 innsiden av ryggsekken. \nMed den s\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8te h\u00e4nglar jenta p\u00e5 sykkel :) \nOg ettersom det er til ei s\u00f8\u00f8\u00f8t lita jente,s\u00e5 m\u00e5tte det jo bli i r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5sa \\*fnis\\* \nFargelagt med distress ink. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Here is the tag on the inside.* \n*With the sweeet adorable h\u00e4nglar girl on bike :)* \n*And as the backpack is for a sweet little girl it had to bee in pink \\*giggle\\** \n*Coloured with distress ink.* \n \n \n Zoomet inn p\u00e5 h\u00e4nglar jenta :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the h\u00e4nglar girl :) \n* \n \n \n Og denne ryggsekken ble laget til Morten Charlie :) Derav MC. Bokstavene er fra cuttlebug alfabet. \nDragen er ifra Marah Johnson. \nOg papiret er ifra Nille. \nHar igjen brukt spellbinders for \u00e5 kutte ut lokkene. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And this bacpack is for Morten Charlie :) MC is from a alphabet from cuttlebug.* \n*The dragon is from Marah johnson.* \n*Papers from Nille.* \n*And for the lid i have used the spellbinders. \n* \n Og slik ble tag\\`n til MC :) Med dragen fra h\u00e4nglar,malt med distress ink. \nTeksten er jeg ikke sikker p\u00e5,da jeg har f\u00e5tt noen trykk av det :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And this is what the tag look like :) With the cute dragon from h\u00e4nglar,coloured with distress inks.* \n*The text i don\\`t know,as i have got some images of it.* \n \n Zoomet inn p\u00e5 den s\u00f8te dragen,ikke mye skummel denne \\*ler\\* \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the cute dragon,hi isn\\`t scary this one \\*giggle\\** \n \n \nOg s\u00e5 m\u00e5 jeg bare beklage att jeg er s\u00e5\u00e5\u00e5 treg til \u00e5 dele/vise frem awardene jeg har f\u00e5tt\\! Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 dem alle,og de varmer langt inn i hjerterota\\!\\! \nS\u00e5 tusen tusen takk til dere alle sammen \\*stor klem\\* \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And i just have to say sorry for that i haven\\`t shared/showed all the awards i have got\\!* \n*I do appreciate them all,and they make me so happy\\!\\!* \n*So thank you so much for thinking of me,all of you wonderful people out there \\*big hugs\\**\n\nMaya kl. \n\n## fredag 26. desember 2008\n\n### Julegaver /Christmas presents\n\n\u00c5hhh s\u00e5 deilig med juleferie\\! \nHer har vi bare latet oss disse dagene,og det har v\u00e6rt s\u00e5 deilig :) \nEller latet og latet oss Fru Blom \\*ler\\* \nDe to siste dagene har jeg ryddet og ordnet p\u00e5 hobbyrommet\\! \nSkal si det trengtes\\!\\!\\! \nMen n\u00e5 er det klart til \u00e5 ta imot gjester og til \u00e5 sitte \u00e5 hobbylere :) \n \nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 to av mine \u00f8nsker til jul oppfyllt\\! \nOg det kan jo ikke sies \u00e5 v\u00e6re d\u00e5rlig ;) \nAv gubben fikk jeg to Ott-Lite lamper (Dagslyslamper) og av nissen fikk jeg cricut :) \n(Den \"fikk\" jeg i november ;) ) \nSnakk om herlig\\! \n \nHar ikke f\u00e5tt laget noe i jula,men har store planer\\! \nHar ikke f\u00e5tt laget alle julekort ferdig enda.. \nMen regner med att det skal bli litt tid n\u00e5\\! \nIdag viser jeg frem to klokker laget til to av mine tantebarn til jul :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Aaawww so nice to have vacation\\!* \n*This last few days i just have done nothing.. Or well i have cleaned up my craft-room :)* \n*I tell you that it was needed\\! \\*laugh\\** \n*But now it is so organised and super,so can\\`t wait to sit and make cards :)* \n** \n*I hope you all have had some good days and that Santa found you :)* \n*Today i will show you what two of my nephews got for christmas.* \n \n \n\n \n \n\n \n \n \n \n Begge klokkene har motiv fra h\u00e4nglar og st\u00e4nglar,malt med distress ink.\n\nKlokken til TE har bokstaver og tall sk\u00e5ret ut med min nye cricut :)\n\nOg klokken til AM har f\u00e5tt fisker p\u00e5 bakgrunnsarket,boblene har jeg hatt p\u00e5 3D-lakk for \u00e5 f\u00e5 de bedre frem.\n\nTall og bokstaver er kuttet ut med Bosscut Licorice stick.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Both clocks have motif from h\u00e4nglar & st\u00e4nglar,coloured with distress inks.*\n\n*TE\\`s clock has letters and numbers cut out from the cricut :)*\n\n*And AM\\`s clock has some fishes on the background paper. I have added some 3D-laquer on the bubbles.*\n\n*The letters and numbers are cut out with bosscut licorice stick.*\n\nHa en fortsatt flotters romjul\\!\n\nKlem fra Maya :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Have a wonderful christmas vacation\\!*\n\n*Hugs from Maya :)* \n \n \n## s\u00f8ndag 21. desember 2008\n\n### Godis / Candy\\!\n\nHvis du vil se flere bilder og v\u00e6re med i trekningen om melkekartong holderen,s\u00e5 m\u00e5 du stikke inn til InkyWings :) \nMaya kl. \n\n## fredag 19. desember 2008\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 21\n\nFredag og bare 5 dager igjen til jul\\! \nEr dere ferdige?? \nHer i huset er vi ikke halveis engang.. Og det stresser meg litt.. \nMen har vel innsett att det blir noen romjulsgaver og kort i \u00e5r\\! ;) \nHvis dere har litt tid til overs,s\u00e5nn p\u00e5 en fredag,s\u00e5 kommer ukas oppgave fra Sukkers\u00f6tt her; \nBruk minst 10 knapper p\u00e5 prosjektet ditt\\! \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Friday and another challenge from Sukkers\u00f6tt\\!* \n*The challenge is to use at least 10 buttons on you\\`re card/project\\!* \n \nJeg lagde ett julekort. Motivet er ifra Sugarnellie,og er bare s\u00e5\u00e5 nyydelig\\!\\! Malt henne med distress ink. \nPapiret er ifra sandylion. \nTeksten fra Ett trykk/Norsk stempelblad. \nSn\u00f8fnuggene har f\u00e5tt brunt glitter p\u00e5 seg,og jenta har ogs\u00e5 f\u00e5tt glitter p\u00e5 alle detaljer :) \nS\u00e5 her er det masse glitter\\!\\! \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*I made a christmas card. The motif is from Sugarnellie,and she is just adorable\\!\\!\\!* \n*I have coloured her with distress inks.* \n*The patterned paper are from Sandylion.* \n*The text is from Ett trykk/Norsk stempelblad.* \n*The snowflakes have brown glitter on.* \n*I have also added lots of glitter on the girls dress and the snowflakes.* \n*So the card really sparkle\\!\\!* \n \n Zoomet inn p\u00e5 den nydelige jenta :) / *Zoomed in on the beautyfull girl :)* \n \nIdag ble det ett superraskt innlegg,men lover \u00e5 komme sterkere tilbake\\! ;) / *So sorry for the fast post today,but i have so much to do this days\\! ;)* \n \nKlem / *Hugs* Maya :)\n\nMaya kl. \n\n## tirsdag 16. desember 2008\n\n### Lisa har bursdag\\! / Lisa\\`s birthday\\!\n\nIdag fyller Lisa/InkyWings \u00e5r\\! Hipp hipp hurra\\!\\! :) \\***Stor bursdagsklem**\\* \nS\u00e5 vi i DT ville feire henne litt :) \nStikk innom InkyWings bloggen \u00e5 se hva de andre i DT har laget til Lisa,s\u00e5 masse nyydelig\\! \nJeg har altret en toffifee eske. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Today Lisa/InkyWings has birthday\\! Hip hip hooray\\!\\! :)* \n*So we in the DT wanted to celebrate her :)* \n*Hop over to InkyWings blog to see what the DT made for her,so much amazing things\\!* \n*I have altered a chocolate box.* \n \n Lagde ny eske av bazzil,og m\u00f8nsterpapiret jeg har brukt kommer ifra K\\&Company. \nPapirblonden og rosene er sprayet med glimmermist coffee. \nStempelmotivet og teksten (som er ett billett stempel,men jeg har maskert det :) ) er stemplet med archival ink coffee,og deretter sprayet med glimmermist iridecent gold. \nStemplet ogs\u00e5 motivet p\u00e5 transparang med limpute og hadde p\u00e5 brunt/kobber glitter. \nKlipte ut vingene og satte de p\u00e5 selve motivet med glue dots. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Made a new box with brown bazzil,the patterned paper are from K\\&Company.* \n*The paperlace and roses are sprayed with glimmermist coffee.* \n*The motif and the text are stamped with archival ink coffee. (The text is actually a ticket stamp,but i have masked it on the motif)* \n*Then i sprayed the motif with glimmermist iridecent gold.* \n*I also stamped the motif on a transparancy with a glue pad,added some brown/cobber glitter and cut out the girls wings.* \n*Added them on the motif with some gluedots. \n* \n Her har jeg zoomet inn p\u00e5 jenta :) S\u00e5 her ser dere att vingene hennes er i to lag,og att glittervingene er litt opp ifra selve motivet. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the girl :) Here you can see that the wings are in to layers,and the glitter wings are a bit up from the motif.* \n \n \n Og her er sjokoladen\\! Den lagde jeg ogs\u00e5 ny eske til,med h\u00e5ndtak fra TH. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And here is the chocolate\\! I made a new box for that to,the handle are from TH.* \n \n \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*My pics are edited after the photo-tip from Stampartic :)*\n\nMaya kl. \n## s\u00f8ndag 14. desember 2008\n\n### Ett spesielt kort / A special card\n\nLaget for en utrolig flott jente jeg har blitt kjent med\\! \nS\u00e5 da m\u00e5tte jeg jo bare lage ett litt spesielt julekort :) \nKortet er p\u00e5 8 sider totalt... \nAlts\u00e5 to vanlige kort satt i sammen. Til ett uvanlig \\*fnis\\* \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Made for a very special lady that i have the honour to geet to know\\!* \n*So i had to make her a special card for christmas :)* \n*The card has 8 pages in total...* \n*Two ordinary cards attached togheter. To one special\\!* \n \n Forsiden av kortet. Her har jeg maskert tre stempler sammen. \nRammen er ifra Prima,og to av de nye juleh\u00e4nglene. (Jeg bare elsker disse nyyydelige stemplene\\!\\!\\!) Teksten har jeg f\u00e5tt av denne utrolig flotte jenta som fikk kortet :) \nBlomstene er ifra Prima,og jeg har sprayet dem med glimmermist coffe,for \u00e5 f\u00e5 rett farge. \nPrima-bling. \nH\u00e4nglene er malt med distress ink refiller. R\u00f8dfargen er en blanding mellom aged mahogany og vintage photo. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*The front of the card. Here i have masked three different stamps togheter.* \n*The frame are from Prima,and the beautiful girls are from h\u00e4nglar (I just love this beautys\\!\\!\\!)* \n*The text stamps i have used on the card i have gotten from this fab lady,who got this card :)* \n*The flowers are from Prima,and i have sprayed them with glimmermist coffe to get the right colour on them.* \n*Prima-crystals.* \n*H\u00e4nglars are coloured with distress ink refillers,i have mixed aged mahogany and vintage photo for the red colour. \n* \n Her er kortet delvis \u00e5pnet. P\u00e5 ene siden er det satt p\u00e5 en mappe,for \u00e5 kunne putte nedi litt godis :) \nOg p\u00e5 andre siden er en av de nye h\u00e4nglene. \nHar brukt spellbinders nestabilities for \u00e5 kutte ut b\u00e5de tekst og motiv. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Here are the card almost open. One of the pages has a pocket to hold some candy :)* \n*And one the other page it is one of the new h\u00e4nglars.* \n*I have used spellbinders nestabilities to cut out booth the text and the motif. \n* \n \nOg her er kortet helt \u00e5pnet. Her er det h\u00e4nglar,mappekort og en side for \u00e5 skrive en liten hilsen. \nAlle motiver,tekst og skrivesiden er kuttet ut med spellbinders nesties. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And here is the card fully open. Here it is h\u00e4nglars,a pocket and a page to write a little something.* \n*I have used my nesties to cut out.* \n \n Her er side 1 og 2 p\u00e5 innsiden :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Here is page 1 and 2 on the inside :) \n Zoomet inn p\u00e5 h\u00e4ngelen p\u00e5 innsiden av kortet. Synes r\u00f8dfargen ble s\u00e5 fiin :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the h\u00e4ngel on the inside. I think the red colour is great :)* \n \n \nOg her har jeg zoomet inn p\u00e5 den andre h\u00e4ngel jenta p\u00e5 innsiden :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the other h\u00e4ngel girl :)* \n \n \n Og baksiden av kortet. Her har jeg brukt h\u00e4ngel etikett stempelet. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And the back of the card. Here i also have used on of the newest h\u00e4nglar stamps.* \n\nHa en fortsatt flott s\u00f8ndag\\!\\! / *Have a wonderful sunday\\!* \nMaya :)\n\n Lagt inn av \n\n## l\u00f8rdag 13. desember 2008\n\nInkyWings\\!\\!\\!\\! ;) \n\nLegger du igjen kommentarer inne der,s\u00e5 er du med i trekningen av 3 forskjellige premier\\!\n\nTrekning imorgen :)\n\n \n*If you leave a comment you will be in the draw of three different prizes\\!*\n\n*The draw is tomorrow :)*\n\n\n## fredag 12. desember 2008\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 20 Gjestedesigner \\# 6\n\nUkene flyr avsted og det er allerede fredag\\!\\! \nDet betyr ny utfordring fra Sukkers\u00f6tt :) \nOg denne gangen har vi med oss gjestedesigner; Elin\\! \nHun lager de nyydeligste kreasjoner,og er vel verdt ett bes\u00f8k\\! \nHennes oppgave for denne utfordringen er; \n**Lag noe for \u00e5 glede andre\\!** Og med tema sn\u00f8mann og fargen bl\u00e5 :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*The weeks fly by and it is already friday\\!\\!* \n*That means a new challenge at Sukkers\u00f6tt :)* \n*And this time we have Elin as a guestdesigner\\!* \n*She makes some very fab creations\\! \nHer challenge for us is;* \n***Make something to joy someone near you\\!** And it has to contain a snowman and the colour blue :)* \n \n \n Jeg har laget en adventskalender :) Jepp jeg vet vi er i midten av desember (W\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6 :/ ) \\*fnis\\* \nMen denne fikk jeg id\u00e8en til n\u00e5r jeg var p\u00e5 Hamar,og s\u00e5 trodde jeg jo att det skulle g\u00e5 fortere \u00e5 lage den.. \nMen treg som jeg er,og s\u00e5 himla masse det ble \u00e5 male,s\u00e5 tok det sin tid... \\*ler\\* \nMen n\u00e5 er den ferdig,den er sendt til ei skikkelig go\\`jente,som jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 bli kjent med\\! Jeg setter um\u00e5telig stor pris p\u00e5 henne,og dette er min m\u00e5te \u00e5 takke for all inspirasjon p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! S\u00e5 tusen tusen takk \\*klemmer\\* \n \nSelve kremmerhuset er laget med nyydelig papir fra Vibeke Spigseth. \nRundt kantene er det brukt en fiskars punch. \nStanset noen sn\u00f8stjerner i fra m\u00f8nsterpapiret og noen hvite som har f\u00e5tt glitter p\u00e5 seg :) \nBrukt fern punch som blader. \nDe sm\u00e5 tagene er QK,med tall fra MM. \nDe store tagene er laget med spellbinders nestabilities,de st\u00f8rste :) \nMotivet er ifra h\u00c4nglar & st\u00c4nglar og er malt med distress ink refillene. \nJeg har ogs\u00e5 maskert dem sammen. \nDet er bl\u00e5tt i motivet og bl\u00e5 sn\u00f8stjerner p\u00e5 papiret jeg har brukt ;) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*I have made an adventcalender :) Yes i know that we are in the middle of december (ww\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6 :/ ) \\*giggle\\** \n*I got the idea for this calendar when i was at a craft-meeting for 2 weeks ago,and i thought it was a fast thing to make..* \n*But i am so slow when i make this kind of things,and it was so much painting on it,so it took me forever\\! \\*laugh\\** \n*But now it is finished and i have sent it to a girl i have had the pleasure to get to know\\!* \n*I so much appreciate her and all the inspiration i get from her,so this is my way to say thank you\\! \\*big hugs to you\\!\\** \n** \n*I have made the calendar with patterned papers from Vibeke Spigseth.* \n*Around the edges i have used a fiskars punch.* \n*The big snowflake is punched out from the patterned paper,and the little one is from white papers and then i have added some sparkle :)* \n*Fern punch.* \n*The little tags are from QK and i have added numbers from MM.* \n*The big tags are made with the big spellbinders dies.* \n*The motif is from h\u00c4nglar & st\u00c4nglar and i have masked them together and coloured them with distress ink refills.* \n*It is blue colour on the motif and on the patterned paper it is some blue snowflakes ;)* \n \n Og s\u00e5nn ser det ut nedi kremmerhuset\\! Fyllt opp med 24 spellbinder sirkler,alle med forskjellige vintermotiver fra h\u00c4nglar & st\u00c4nglar\\!\\! S\u00e5 kanskje ikke s\u00e5 rart det tok litt tid \\*ler\\* \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And this is what the calendar contains\\! I have filled it up with 24 spellbinder cirkles,everyone with a different winter motif from h\u00c4nglar & st\u00c4nglar\\!\\! So maybe it isn\\`t any odd that it took awhile \\*laugh*\\* \n \n \n Oversikts bilde av alle h\u00c4nglene :) Alle er malt med distress ink refiller. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*An overview of all the h\u00c4nglars :) I have coloured them all with distress ink refills.* \n \n Og enda ett bilde ;) / *And another one ;) \n* \n Og her er de to tagene som henger p\u00e5 :) S\u00e5 nydelige disse to nye h\u00c4nglene\\! \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And here are the two tags that hangs from the calendar :) I think they are so beautiful this new stamps from h\u00c4nglar\\! \n* \n Zoomet inn p\u00e5 paret :) Hun har f\u00e5tt perler i \u00f8rene og p\u00e5 kjolen. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the couple :) She has got some pearls in her ears and on her dress.* \n \n Og baksidene av de samme tagene,og jammen var det med sn\u00f8menner ogs\u00e5 ;) Teksten er ifra NSS. Sn\u00f8mennene og mitt navne stempel er maskert sammen. \nSn\u00f8mennene er ifra InkyWings. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And the back of the tags,and here it is some snowmen too ;) The text are from NSS,and the snowmen are from InkyWings.* \n*I have masked the snowmen and my name-stamp together.* \n** \nHa en suuuuperflotters helg,alle sammen\\! / *Have a wonderful weekend\\!\\!* \nKlem/*hugs* Maya :)\n\n## torsdag 11. desember 2008\n\n### Julegodis eske / Christmas candy box\n\nEtt lite kjapt innlegg idag :) \nTenkte jeg ville vise dere en te-eske som har blitt kamuflert som julegodis eske :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*A fast post today :)* \n*I just wanted to show you this christmas candy-box i made :)* \n \n Fremsiden p\u00e5 esken. Malte f\u00f8rst med skikkelig juler\u00f8d akrylmaling. Hadde p\u00e5 gel medium p\u00e5 hj\u00f8rnene,og s\u00e5 bladgull. For \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 sitte og ikke minst bli blankt og skikkelig skimrende,s\u00e5 hadde jeg over litt glassveske :) \nQK blomster og fern punch til blader. \nTeksten er skrevet ut med silhouetten. \nH\u00e4ngel jenta er malt med distress ink refiller og montert p\u00e5 med 3D-puter. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*The front of the box. I painted with christmas red acrylic colour. Then i used some gel medium in the corners,and then added some gold leaf. To get it really gold and shiny i added some diamond glaze on top of it :)* \n*QK flowers and fern punch as leaf.* \n*The text is cut out from my silhouette.* \n*H\u00e4ngel girl is coloured with distress ink refiller and mounted on the box with 3D-tape.* \n \n \n Zoomet inn p\u00e5 jenta :) / *Zoomed in on the girl :)* \n \n \n\n Blomstene embosset jeg i cuttelbuggen og hadde p\u00e5 litt gull blekk. En liten r\u00f8d bling-bling i midten.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*The flowers was dry embossed in the cuttlebug and then i have added some gold ink. A red jewelry in the center of the flowers.*\n\n \n Og litt av inneholdet p\u00e5 esken :) N\u00e5 er det snart jul\\! / *And here is what it contains :) Now it is soon christmas :)* \n \n \n Lagt inn av \nMaya kl. \n\n Etiketter: H\u00e4nglar og St\u00e4nglar, Silhouette, Te-eske \n\n## mandag 8. desember 2008\n\n### Hipp hipp Hurra\\! / Hipp,hipp hooray\\!\n\nKort laget p\u00e5 bestilling til Randi som fylte \u00e5r p\u00e5 l\u00f8rdag :) \nM\u00f8nsterpapir fra K & Company. \nTeksten p\u00e5 forsiden er ifra Ett trykk/ Norsk Stempelblad. Jeg har punchet den ut med WW-punchen. \nRandi er skrevet med chipboard bokstaver. \nMotivene er ifra h\u00e4nglar og st\u00e4nglar og er malt med distress ink refiller. \nPetaloo blomster og QK blad. \nKantene p\u00e5 m\u00f8nsterpapiret er f\u00f8rst revet med en kantrive,deretter embosset med gull-glitter embossing. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*A birthday card made for a lady who\\`s name is Randi :)* \n*Patternedpaper from K & Company.* \n*The text is from Ett trykk/Norsk stempelblad and i have punched it out with my WW punch.* \n*Randi is chipboard letters.* \n*The motifs are from h\u00e4nglar & st\u00e4nglar and i have coloured them with distress ink refills.* \n*Petaloo flowers and QK leaf.* \n*The edges on the patterned paper i have first torned then heat embossed it with some gold-glitter embossing powder.* \n \n \n \n Zoomet inn p\u00e5 h\u00e4nglene :) Jenta med hjertet sitter egentlig p\u00e5 en blomsterkrukke med mange hjerter rundt seg,men hun er for anledningen klipt ut og festet til kortet med 3D puter. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the h\u00e4nglars :) The girl holding a heart is cut out and mounted on the card with 3D-tape.* \n \n\n Innsiden har de samme kantene som p\u00e5 utsiden,med gull glitter embossing :)\n\nTeksten er ifra stempelglede,og jeg har f\u00f8rst stemplet og embosset gratulerer med dagen-bakgrunn,s\u00e5 satte jeg gratulerer med dagen opp\u00e5 der igjen.\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*The inside of the card,with the same torned edges as the outside.*\n\n*The text is from Stempelglede. \n* \n \nBaksiden med mitt personlige navne-stempel :) /*Back of the card with my name-stamp :)* \n \n\n\n## fredag 5. desember 2008\n\n### Sukkers\u00f6tt \\# 19 Skisse / sketch\n\nFredag og allerede klart for utfordring nr 19 hos Sukkers\u00f6tt\\! \nDenne gangen er det Hanne som har laget ei flott skisse med tilleggsutfordring om \u00e5 bruke reste-papir :) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Friday already and time for challenge nr 19 from Sukkers\u00f6tt\\!* \n*This time it is Hanne who has made the sketch and she has a additional challenge to use you\\`re leaftovers from your patterned paper. (What is the right word...??)* \n \n \n S\u00e5nn ble mitt kort,enkelt og greit med rester av papir som jeg hadde brukt p\u00e5 ett annet julekort :) \nMotive er ifra Funkykits og malt med distress inks refillene. \nTeksten er ifra NSS. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And this is what my card looks like,a clean and simple one with some leftover patterned papers from a card made earlyer :)* \n*The motif are from Funkykits and are coloured with distress ink refills.* \n*The text is from NSS.* \n \n Zoomet inn p\u00e5 det s\u00f8te motivet :) Rundt kanten av spellbinders diesen har jeg hatt p\u00e5 stickles frosted lace. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*Zoomed in on the cute motif :) Around the edges of the spellbinders dies i have put some stickles frosted lace.* \n \nP\u00e5 siden hvor hilsenen skal skrives,har jeg stemplet sn\u00f8krystaller ifra InkyWings med hvit dabber. \nDistresset kantene etterp\u00e5 med bl\u00e5 pute. \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*The inside has the same layout as the front :) The text is from NSS.* \n*On the side where the personal note will be,i have stamped some ice-crystal with white dabber.* \n*The ice crystal stamp are from InkyWings.* \n*Distressed the edges with a blue pad.* \n \n Baksiden med mitt alve navne-stempel :) / *The back of the card with my fairy name-stamp :)* \nOg dere,stikk innom InkyWings en tur,da\\! ;) \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* \n*And please look at the InkyWings blog would you\\! ;)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffdb2efa-abb8-4f96-9b34-1598f40aa3ed"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/isolasjonen-i-mange-norske-tunneler-kan-gi-cyanidforgiftning/232844", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:17Z", "text": "\n\n# TUNNELBRANN\n\n## Isolasjonen i mange norske tunneler kan gi cyanidforgiftning\n\nHar fortsatt ubeskyttet isolasjonsskum.\n\n - Mari Gisvold Garathun\n - Bygg\n - 13\\. aug. 2013 - 14:16\n\nEtter tunnelbrannen i Gudvangatunnelen forrige uke ble to sendt til sykehus med cyanidforgiftning. En forgiftning som blant annet oppst\u00e5r n\u00e5r det brenner i isolasjonen som brukes til tetting av tunneler.\n\n#### Finnes i en rekke tunneler\n\nPolyetylenskum (PE-skum) og polyuretanskum (PS-skum) brukes som vann- og frostsikringshvelv i norske tunneler. Fram til 1997 ble isolasjonsskum brukt uten at det var krav om at alt skummet skulle brannbeskyttes.\n\n\u2013 Det er gradvis innf\u00f8rt restriksjoner knyttet til bruk av PE-skum siden slutten av 80-tallet. Nye regler fra 1997 gj\u00f8r at bruk av PE-skum i tunnel krever godkjent brannbeskyttelse i form av betongprodukter som legges p\u00e5 trafikksiden av skummet, forklarer sjefingeni\u00f8r Jan Eirik Henning i Vegdirektoratet.\n\n**En rekke av tunnelene bygget langs norske veier f\u00f8r 1997 mangler likevel fremdeles brannbeskyttelse mellom isolasjonsskummet og trafikken.**\n\n#### Mangler oversikt\n\nStatens vegvesen har ikke noen oversikt over hvilke norske tunneler som inneholder ubeskyttet polyetylenskum. Det sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Sissel Faller i Vegvesenet.\n\n**Hun bekrefter at flere av de norske riksveitunnelene ble bygget f\u00f8r kravet om brannbeskyttelse kom.**\n\nSenioringeni\u00f8r Henning sier noen av tunnelene bygget f\u00f8r 1997 er oppgradert i ettertid, men at det ikke gjelder alle.\n\n\u2013 *Er det ansvarlig \u00e5 la biler kj\u00f8re gjennom tunneler med dette stoffet n\u00e5r man vet f\u00f8lgene det kan gi ved brann?*\n\n\u2013 Det er klart at om det tar fyr i et st\u00f8rre og sammenhengende omr\u00e5de s\u00e5 er det ikke noen gunstig situasjon, svarer Henning.\n\n#### \\- Umulig oppgave\n\nBrannsjef i Oslo, Jon Myroldhaug, sier det kan v\u00e6re store forskjeller i omfanget av en brann som oppst\u00e5r i en tunnel med brannsikring av PE-skum kontra en uten brannsikring.\n\n**\u2013 PE-skummet vil gi et stort bidrag til brann og r\u00f8ykutviklingen og vil gi enda d\u00e5rligere muligheter til evakuering enn det det var i Gudvangatunnelen forrige uke. Om brann f\u00e5r spre seg til PE-skummet kan det v\u00e6re en umulig oppgave \u00e5 slukke brannen og vi f\u00e5r raskt en stor r\u00f8ykproduksjon, sier Myroldhaug.**\n\nBrannsjefen sier at bruken av PE-skum som isolering av tunnel og brannbeskyttelse av PE-mattene har v\u00e6rt en diskusjon i alle \u00e5r.\n\n\u2013 P\u00e5 grunn av h\u00f8y trafikk har vi gode veitunneler i Oslo, men det er ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden Etterstadtunnelen hadde ubeskyttede PE-matter. Brannsikringen ble f\u00f8rst l\u00f8st med et sprinkleranlegg . N\u00e5 er heldigvis tunnelen rehabilitert og har f\u00e5tt permanent brannsikring, forklarer han.\n\n*\u2013 Er det forsvarlig \u00e5 la biler kj\u00f8re gjennom tunneler med ubeskyttet PE-skum?*\n\n**\u2013 Det er ikke noen tvil om at en lastebilbrann p\u00e5 feil sted som antenner PE-skum vil skape en veldig dramatisk situasjon. I de d\u00e5rligste tunnelene med h\u00f8y trafikk deler av \u00e5ret, m\u00e5 dette gj\u00f8res noe med raskt, sier Myroldhaug.**\n\n#### Usikkert om fylkesveiene\n\nStatens vegvesen jobber for tiden med en oppgradering av norske veitunneler for \u00e5 n\u00e5 EUs krav om tunnelsikkerhet. Brannsikring av isolasjonsskum er en del av arbeidet.\n\n\u2013 Innen 2019 skal det v\u00e6re gjennomf\u00f8rt brannsikring av PE-skum p\u00e5 de tunnelene som omfattes av direktivet, forteller Henning.\n\n**Forskriftene gjelder alle riksveitunneler over 500 meter.**\n\n*\u2013 Hva med tunnelene p\u00e5 norske fylkesveier\u00a0som i dag har ubeskyttet isolasjonsskum?*\n\n**\u2013 En oppgradering av tunnelen p\u00e5 fylkesveiene er det fylkeskommunene som m\u00e5 ta stilling til, og prioritere oppgraderingene p\u00e5. De omfattes ikke av oppgraderingsplanen v\u00e5r frem mot 2019, sier Henning.**\n\n#### \u00d8nsker fortgang\n\nBrannsjef Myroldhaug synes ikke Vegvesenets plan om brannsikring i l\u00f8pet av en seks\u00e5rsperiode p\u00e5 riksveiene er god nok.\n\n**\u2013 Etter brannen i Gudvangatunnelen virker ingenting fort nok. Alternative tiltak m\u00e5 vurderes i mellomtiden, sier han.**\n\nOgs\u00e5 seniorforsker Monika Pilz ved Sintef mener det b\u00f8r settes en tydelig tidsplan for brannsikring av alle norske tunneler.\n\n**\u2013 Polyuretanskum som ogs\u00e5 brukes som isolasjon i norske vegtunneler er et fremragende isolasjonsmateriale, men lett brennbart og danner mye r\u00f8yk under brann. Det hadde v\u00e6rt heldig om man kunne garantere et godt sikkerhetsniv\u00e5 for alle tunneler innenfor et rimelig tidsrom, som rundt tre \u00e5r, sier hun.**\n\n#### D\u00f8dlig i l\u00f8pet av minutter\n\nPilz forklarer at ogs\u00e5 polyuretanskum kan v\u00e6re ekstremt farlig ved brann, og at ofre som befinner seg i en brennende tunnel m\u00e5 komme seg ut s\u00e5 raskt som mulig.\u00a0\n\n**\u2013** N\u00e5r polyuretan blir utsatt for sterk varme for eksempel ved brann, kan det\u00a0 dannes karbonmonoksid og spor av nitrogenoksider og hydrogencyanid. Sistnevnte kalles ogs\u00e5 bl\u00e5syregass og er meget giftig, sier hun.\n\nPliz viser til r\u00f8yken som oppsto ved den katastrofale brannen av Scandinavian Star i 1990, som inneholdt d\u00f8delige konsentrasjoner av b\u00e5de bl\u00e5syre og karbonmonoksid.\n\n**\u2013 Opphold i slik r\u00f8yk vil f\u00f8re til bevisstl\u00f8shet i l\u00f8pet av rundt 30 sekunder og medf\u00f8rer d\u00f8den i l\u00f8pet av to til tre minutter. Brannen forbrukte dessuten store mengder av oksygen, slik at det kan ha v\u00e6rt oksygenmangel i fluktveien. Oksygenmangel f\u00f8rer til at opptaket av giftstoffer i kroppen g\u00e5r raskere, forklarer hun.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784d8876-ac3a-4131-89e8-c288e2fdb9e2"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2783348/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:11Z", "text": " 3 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE: \"Barna skal f\u00f8lges - ikke fylles\\!\" - Grunnleggende motoriske ferdigheter. - Barn er kroppslig aktive, utrykker seg gjennom kroppen. -l\u00e6rer seg selv og verden \u00e5 kjenne gjennom kroppslige aktiviteter. -Godt kosthold og veksling gjennom aktiviteter og hvile har betydning for \u00e5 utvikle en sunn kropp -Variert fysisk aktivitet b\u00e5de ute og inne har betydning for motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. -Aktiv bruk av n\u00e6rmilj\u00f8et og naturen gir mange muligheter \n\n 4 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET: \"Barn skaper sin kultur ut fra egne opplevelser.\" - Opplevelser med kunst og kultur \u2013 for selv \u00e5 kunne uttrykke seg estetisk. -Skape noe felles, bidrar til samh\u00f8righet -Formidling av kunst og kultur bidrar til \u00e5 skape tilh\u00f8righet til kulturelle uttrykksformer. Uttrykksformer: billedkunst, kunsth\u00e5ndverk, musikk, dans, drama, spr\u00e5k, litteratur, film, arkitektur og dising. \nLaste ned ppt \"DE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\"\n\nM\u00e5nedsevaluering november 2011 Vi er p\u00e5 tur mandager og torsdager, og er ute de andre dagene i barnehagens lekeomr\u00e5de. Barna ser n\u00e5 frem til \u00e5 v\u00e6re ute.\n\n \n\nSpr\u00e5k, Tekst og Kommunikasjon Studentene Andrea og Tonje hadde Trafikk opplegg samlinger n\u00e5r de var hos oss, de tok opp bilder og viste ulike hendelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d52f96d7-76d9-4c1a-ac5c-13240587ab58"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/avlyser-kraftutbygging/255395", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:52Z", "text": "\n\n# Avlyser kraftutbygging\n\n - Per Erlien Dall\u00f8kken\n - Kraft\n - 23\\. juni 2009 - 12:55\n\nRingeriks-Kraft har n\u00e5 bestemt seg for \u00e5 stoppe den planlagte utvidelsen av Vittingfoss kraftverk.\n\nDa utbyggingen l\u00e5 an til \u00e5 bli 50 prosent dyrere enn \u00abbreak-even\u00bb-prisen, satte styret stopp for prosjektet.\n\n#### Sju kroner\n\nBare to av sju interessenter ga pris i anbudsrunden som ble avsluttet i mai.\n\n\u2013 Og de prisene var vesentlig over v\u00e5re budsjettkalkyler. Med en pris p\u00e5 over 140 millioner kroner for en mulig produksjons\u00f8kning p\u00e5 23 GWh n\u00e6rmet vi oss sjukroningen per utbygd kilowattime. Det gir for lite l\u00f8nnsomhet og for stor risiko, sier direkt\u00f8r Ole Sunnset i Ringeriks-Kraft til TU.no.\n\nSelskapet kj\u00f8pte kraftstasjonen i Numedalsl\u00e5gen i 2004. Den har en midlere produksjonskapasitet p\u00e5 115 GWh. Utbyggingsplanene, som omfatter st\u00f8rre volum og forbedret virkningsgrad, skal \u00f8ke kapasiteten med 20 prosent \u2013 23 GWh.\n\n#### Kronekurs og kraftpris\n\nDa prosjektet startet for tre \u00e5r siden, l\u00e5 grovkalkylen for \u00e5 ruste opp anlegget p\u00e5 80 millioner kroner. F\u00f8r anbudsprosessen startet var den justert til vel 100 millioner kroner. Og etter anbudene \u00e5 d\u00f8mme, har ikke stagnasjonen i byggen\u00e6ringen f\u00f8rt til lavere utbyggingskostnader.\n\nSvakere krone har ogs\u00e5 medf\u00f8rt kostnads\u00f8kning ettersom mye av det elektromekaniske utstyret skal kj\u00f8pes i euro. Da Vittingfoss-prosjektet ble kostnadsberegnet var det med en eurokurs p\u00e5 7,90. N\u00e5 koster euroen 15 prosent mer, over ni kroner.\n\nI tillegg p\u00e5peker Sunnset at kraftprisen har falt i takt med finanskrisa. Prisene i Nord Pools forwardmarked har falt med cirka ti \u00f8re per kWh siden august i fjor, og framtidsutsiktene er h\u00f8yst usikre.\n\n#### Savner forutsigbarhet\n\n\u2013 Dette er nok ikke det eneste utbyggingsprosjektet som lider denne skjebnen i disse dager. Og de uberegnelige rammevilk\u00e5rene er ikke akkurat noe positivt bidrag, sier Sunnset.\n\nRingeriks-Kraft-styret p\u00e5peker i sitt vedtak at endringen i grunnrenteskattesystemet i 2007 sammen med endringer i beregningen av s\u00e6rskilt eiendomsskatt for kraftverk i fjor p\u00e5f\u00f8rer prosjektet en betydelig kostnads\u00f8kning. If\u00f8lge selskapets beregninger m\u00e5 kraftprisen v\u00e6re nesten 6 \u00f8re/kWh h\u00f8yere for \u00e5 kompensere for skatteskjerpelsene.\n\n\u2013 I tillegg skaper manglende framdrift av sakene med Gr\u00f8nne sertifikater og andre st\u00f8ttesystemer stor usikkerhet for prosjekter som Vittingfoss, skriver styret.\n\n** Kraft\nAvlyser kraftutbygging\n\n\n\n## \u2013 Oslofjordtunnelen m\u00e5 erstattes av bru\n\n\u2013 Ei bru kan bli et flott byggverk og en monumental port inn til Oslo.\n\n\n\n## Norske kabler mister fire prosent av kraften p\u00e5 vei til Danmark\n\nBidrar til at driften g\u00e5r i minus. \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0e9ee57-a66a-4180-8a5c-44c0057b57ce"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/nettet-no-far-ikke-nettet-no/327694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:46Z", "text": "# Nettet.no f\u00e5r ikke nettet.no\n\nNettselskapet nettet.no trodde de skulle f\u00e5 adressen nettet.no. F\u00f8rst sa Norid ja, s\u00e5 sa Norid nei.\n\n - Einar Ryvarden\n - 21\\. mars 2000 - 14:53\n\n**Nettet.no** har havnet i en vanskelig knipe p\u00e5 grunn av de strenge norske reglene for registrering av Internett-adresser. N\u00e5 m\u00e5 selskapet kanskje bytte navn. \n \nNettet.no skal lage en ny type s\u00f8kemotor etter \u00e5 ha lisensiert den engelske s\u00f8keteknologien **Autonomy**. Men digi.no oppdaget for flere uker siden at selskapet ikke hadde registert sin Internett-adresse. Selskapet holder p\u00e5 med en emisjon der Vesta allerede har sagt ja med 15 millioner kroner. \n \n**- \u00c5rsaken er at vi fikk nei fra Norid (organisasjonen som administrerer de norske Internett-adressene). Vi ringte f\u00f8rst og sjekket for \u00e5 v\u00e6re sikre f\u00f8r vi valgte bedriftsnavnet. Norid sa f\u00f8rst ja - nettet.no st\u00e5r ikke p\u00e5 nei-listen til Norid og mange har f\u00e5tt registrere adresser som wap.no, sier Kjetil Mathisen, gr\u00fcnder i Nettet.no til digi.no.**\n\n> Skal gi deg snill tanteguide p\u00e5 Internett\n\nNettet.no har klagd p\u00e5 avslaget og fikk ny nei for to uker siden. N\u00e5 har selskapet satt advokat p\u00e5 saken, men vet ikke n\u00e5r det kan gi noen avklaring. \n \n\\- Dette er fortvilende - vi er midt i en etablering og trenger \u00e5 f\u00e5 i gang v\u00e5r adresse s\u00e5 fort som mulig. Resultatet blir kanskje at vi m\u00e5 bytte navn, vi har ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5 en klagesak, sier Mathisen til digi.no. \n \n\\- Svaret er kanskje \u00e5 bytte til en com-adresse, men hva den skal v\u00e6re har vi ikke avgjort. Vi skal etablere s\u00f8kemotorer i Norden og s\u00e5 mellom-Europa. \n \nNorid var ikke tilgjengelig for kommentar da digi.no ringte.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae56f72-6381-4436-ad8b-5877e449dca8"} +{"url": "http://tidsskriftet.no/2002/04/aktuelt/forste-loft-distriktsmedisin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:38Z", "text": "Et nasjonalt kompetansesenter for distriktsmedisin lanseres som ett av flere virkemidler for \u00e5 sikre rekruttering og stabilitet blant allmennleger i Distrikts-Norge.\n\n \n\nProgramkomit\u00e9 for den f\u00f8rste nasjonale konferansen om distriktsmedisin og vertskap p\u00e5 Sommar\u00f8y: Steinar Westin (f.v.), Elisabeth Swensen, Tom Christiansen, Toralf Hasvold, Fred Andersen og Laila Nilsen. Foto I. H\u00f8ie\n\nEt kompetansesenter for distriktsmedisin har i lengre tid st\u00e5tt p\u00e5 \u00f8nskelisten til Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Troms\u00f8, og ble l\u00f8ftet frem p\u00e5 den f\u00f8rste nasjonale konferansen om distriktsmedisin i mars, av blant andre instituttets professor\n\nToralf Hasvold og Tom Christiansen, kommunelege i \u00d8rskog i M\u00f8re og Romsdal, og konsulent for Helsedepartementet i oppf\u00f8lging av fastlegereformen.\n\n\u2013 Slike sentre har man i alle andre land som er knyttet til The Rural Health Movement. Det er unaturlig at vi ikke har det i Norge. Vi trenger et knutepunkt hvor leger kan hente kompetanse, utveksle erfaringer og knytte kontakter, mener Christiansen.\n\n\u2013 R\u00e5dgivning, helsetjenesteforskning i prim\u00e6rhelsetjenesten og utforming av distriktsmedisin som undervisningsfag blir sentrale oppgaver for et kompetansesenter. I tillegg vil det kunne bidra til en rasjonell rolle- og ansvarsfordeling mellom f\u00f8rste- og annenlinjetjenesten og v\u00e6re knutepunkt for internasjonal kontakt, sier Hasvold.\n\n\u2013 Ved hjelp av teleteknologi, kan eksterne leger koble seg opp og komme i kontakt med et fagnett. Det er naturlig at Ressurskommuneprosjektet (1) kobles opp mot kompetansesenteret, legger han til.\n\n## Felles l\u00f8ft\n\nEtter flere \u00e5r med rekrutteringssvikt og vikarstafetter, trenger distriktsmedisin et l\u00f8ft, og i f\u00f8rste uken av mars tok sentrale helsemyndigheter og fagmilj\u00f8 felles tak ved \u00e5 arrangere den f\u00f8rste nasjonale konferansen om distriktsmedisin p\u00e5 Sommar\u00f8y utenfor Troms\u00f8 (2, 3).\n\n\u2013 Noen universell definisjon av distriktsmedisin finnes ikke, men definisjon er viktig n\u00e5r man skal undervise studenter om dette, mener Toralf Hasvold. Selv definerer han det som medisinske tjenester som man ut\u00f8ver i en befolkning med lang avstand til sykehus og til en befolkning som man bor sammen med.\n\n\u2013 Det setter krav om h\u00f8yt refleksjonsniv\u00e5 \u00e5 leve med rollen som lege i distrikt. En god distriktsmedisiner m\u00e5 m\u00f8te pasientens behov med l\u00f8sninger tilpasset den virkelighet man lever i. Faglig sett inneholder det st\u00f8rre klinisk repertoar, at man m\u00e5 kunne ta seg av kronisk syke, drive smertebehandling, beherske akuttmedisin, sier Hasvold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45765a93-8305-4e45-be83-c91136e67e2d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Austin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:09Z", "text": "# Alfred Austin\n\nAlfred Austin, 1900\n\n**Alfred Austin** (30. mai 1835 \u2013 2. juni 1913) var en engelsk poet som ble utpekt som *poet laureate*, en posisjon som offisiell \u00abhoffpoet\u00bb, i 1896 da Alfred Tennyson d\u00f8de.\n\nAlfred Austin ble f\u00f8dt i Headingley i n\u00e6rheten av Leeds i 1835. Hans far, Joseph Austin, var en handelsmann i Leeds, og hans mor var en s\u00f8ster av parlamentsmedlemmet Joseph Locke for Honiton. Austin fikk sin utdannelse ved Stonyhurst College (Clitheroe, Lancashire), og ved Universitet i London, fra hvor han ble uteksaminert i 1853.^(\\[1\\])\n\nHan ble en skrankeadvokat i 1857 f\u00f8r han forlot lovverket for \u00e5 konsentrere seg om litteraturen.^(\\[1\\]) Politisk var han konservativ, redigerte *National Review* i flere \u00e5r, et organ for det konservative partiet som han selv var med \u00e5 grunnlegge, og skrev lederartikler for *The Standard*.^(\\[1\\])\n\nVed Tennysons d\u00f8d i 1892 var den almene f\u00f8lelsen at ingen av de da levende poetene, unntatt Algernon Charles Swinburne eller William Morris, som begge var utenfor betraktning av andre grunner, var tilfredsstillende kvalifiserte for \u00e5 b\u00e6re laurb\u00e6rkronen, og i en rekke \u00e5r var det ikke nominert en ny poet laureate. Til slutt, i 1896, ble Austin utpekt etter at Morris hadde avsl\u00e5tt \u00e6ren.\n\nAustin d\u00f8de av ukjente \u00e5rsaker i Ashford i Kent i 1913.\n\n## Poesi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1861, etter to falske begynnelser i poesi og prosa, gjorde Austin sin f\u00f8rste bemerkelsesverdige opptreden med *The Season: a Satire*, som inneholdt flengende linjer, og var merket av en del l\u00f8fter i b\u00e5de tenksomhet og observasjon. I 1870 utga han et bind med litter\u00e6r kritikk, *The Poetry of the Period*, som ble mottatt som satire ved at teksten angrep Tennyson, Browning, Matthew Arnold og Swinburne p\u00e5 en uhemmet m\u00e5te. Boken vekket en del diskusjon i sin tid, men dens bed\u00f8mmelser var meget ukritiske.^(\\[1\\])\n\nSom poet laureate unnslapp hans aktuelle dikt ikke negativ kritikk; en hastig skrevet dikt i 1896 er et karakteristisk eksempel: det priset Jameson-raidet, et mislykket angrep p\u00e5 Paul Krugers Transvaal nytt\u00e5rshelgen 1895\u20131896 som f\u00f8rte til at blant annet andre boerkrig br\u00f8t ut. Austin var ingen m\u00e5lestokk for det beste i engelsk poesi, slik Tennyson og William Wordsworth tidligere hadde v\u00e6rt. Om han selv ble utsatt for parodier, maktet han selv p\u00e5 sitt verste \u00e5 v\u00e6re likeledes parodisk, og beryktet er de linjer han skrev (her i oversettelse) i anledningen av prinsen av Wales var syk:\n\n*Med telegrafens tr\u00e5der ble det gjort oss klart*\n\n*han er ei bedre, har det like hardt.*^(\\[2\\])\n\nDen mest effektive karakteristikk av Austins poesi, som den beste av hans prosa, var den ektef\u00f8lte og intime kj\u00e6rlighet til naturen. Hans prosaidyll, *The Garden that I love* og *In Veronica's Garden*, er preget av behagelig utend\u00f8rsaroma. Hans lyriske dikt mangler spontanitet og individualitet, men noen av dem har en enkel, velordnet sjarme. Han hadde en sann kj\u00e6rlighet til England, tidvis ikke uten at man kunne mistenke en form for trangsynhet, men alltid frisk og \u00e5penhjertig. Et drama, *Flodden Field*, ble oppf\u00f8rt p\u00e5 His Majesty's theatre i 1903.^(\\[1\\])\n\nBlant hans mane verker er Pacchiarotto, Prince Lucifer og The Human Tragedy (1862). Hans selvbiografi ble utgitt i 1911, to \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de.\n\n## Nasjonale dikt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom poet laureate var det meningen at Austin skulle hylle og prise England og det nasjonale ved passende anledninger. Hans dikt *To England* er karakteristisk i s\u00e5 m\u00e5te:\n\n*Now upon English soil I soon shall stand,*\n\n*Homeward from climes that fancy deems more fair;*\n\n*And well I know that there will greet me there*\n\n*No soft foam fawning upon smiling strand,*\n\n*No scent of orange-groves, no zephyrs bland;*\n\n*But Amazonian March, with breast half bare*\n\n*And sleety arrows whistling through the air,*\n\n*Will be my welcome from that burly land.*\n\n*Yet he who boasts his birth-place yonder lies*\n\n*Owns in his heart a mood akin to scorn* \n\n*For sensuous slopes that bask 'neath Southern skies,*\n\n*Teeming with wine and prodigal of corn,* \n\n*And, gazing through the mist with misty eyes,*\n\n*Blesses the brave bleak land where he was born.*^(\\[3\\])\n\nAustins selvh\u00f8ytidelig stil ble ofte gjenstand for spott og han ble karikert som \u00abSir Austed Alfrin\u00bb av Lyman Frank Baum i dennes roman fra 1906, *John Dough and the Cherub*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0534402a-6d37-4835-8e27-d891a103a0ff"} +{"url": "http://www.akademiet.no/nb-no/privatist/karaktergaranti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:42Z", "text": "## Karaktergaranti\n\n\\- bedre karakter eller pengene tilbake\n\n## Akademiets karaktergaranti - din sikkerhet\n\nForbedre dine karakterer fra videreg\u00e5ende eller f\u00e5 pengene tilbake\\!\n\nAkademiets karaktergaranti gir deg kurspengene tilbake dersom du ikke lykkes i \u00e5 forbedre dine karakterer. Forutsetningen er at du m\u00f8ter til obligatorisk undervisning, leverer inn obligatoriske oppgaver og gjennomf\u00f8rer eventuell pr\u00f8veeksamen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c7bffd9-4dd7-4a23-9073-ca24f322df38"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2008/03/30/holder-den-propriet%C3%A6re-forretningsmodellen-stand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:32Z", "text": "\n# Holder den propriet\u00e6re forretningsmodellen stand?\n\n30\\. mars 2008 \u00b7 3 Kommentar\n\nMicrosoft gir ikke opp kampen om nettlesermarkedet og kommer stadig med nye versjoner av sin nettleser Internet Explorer. Det er ikke veldig lenge siden IE7 kom, som skulle v\u00e6re sikker som banken og rask og best. N\u00e5 kommer det snart en ny versjon som allerede har st\u00f8tt p\u00e5 en del problemer. Microsoft er ogs\u00e5 i gang med ny versjon av Windows, som heter Windows 7. Man starter p\u00e5 nye helt nytt f\u00f8r man er ferdig med det f\u00f8rste. G\u00e5r dette p\u00e5 bekostning av forbedring av eksisterende produkter? Det kan virke som et \"bruk og kast\"-milj\u00f8. Er programvareutvikling blitt hastverk? Kanskje vi forst\u00e5r det bedre n\u00e5r vi ser p\u00e5 forretningsmodellen deres.\n\nMicrosoft er helt avhengige av at folk kj\u00f8per nye versjoner av Windows og Office. Vil folk oppgradere Windows hvis den nye versjonen ser helt lik ut som den gamle? Forretningsmodellen krever at programvaren er s\u00e5pass forskjellig fra tidligere versjoner at det er verdt \u00e5 investere i den nye versjonen. Det er ikke alltid nok \u00e5 utvikle videre p\u00e5 det man har, og da m\u00e5 man starte p\u00e5 nytt. Windows Vista er et glimrende eksempel p\u00e5 dette. Da Windows XP begynte \u00e5 bli stueren m\u00e5tte Microsoft lansere en ny versjon, totalt forskjellig fra tidligere versjoner. Det var p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 inn mer penger.\n\n**Ukjent og skummelt** \nDet som har vist seg er at folk ikke kjenner seg igjen i brukergrensesnittet til verken Windows Vista eller Office 2007. Man kvier seg for \u00e5 oppgradere, fordi det man har l\u00e6rt og blitt kjent med forsvinner og man f\u00e5r noe nytt og ukjent. Kanskje er det forretningsmodellen til Microsoft som ikke holder stand\u2026\n\n**Emneord:** \u00b7 forretningsmodell, Microsoft, propriet\u00e6r\n\n### 3 tilbakemeldinger til n\u00e5 \u2193\n\n - 1 **Steffen** // 14. april 2008 kl 13:07\n \n M\u00e5 si jeg f\u00e5r assosiasjoner til http://r\u00f8dt.no n\u00e5r jeg ser overskrifter formulert p\u00e5 den m\u00e5ten. Ellers var det en fortreffelig analyse\\!\n \n For\u00f8vrig forventer jeg en komplett oppsummering av striden rundt OOXML\\!\n\n - 2 **Steffen** // 14. april 2008 kl 13:09\n \n Du m\u00e5 fikse unicode-tegnsett-tr\u00f8bbelet. Den fjerner \u00f8ene mine p\u00e5 website feltet, og skj\u00f8nner ikke n\u00e5r det er \u00f8 i linken p\u00e5 kommentaren. IDN mothafukka\\!\n\n - 3 **Knut-Olav** // 16. april 2008 kl 18:16\n \n Slik Steffen, n\u00e5 fungerer \u00e6, \u00f8 og \u00e5 i lenker i kommentarer. WordPress er ikke s\u00e5 glade i IDN ser det ut til.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "096fce05-6257-48de-8869-f20bc991882c"} +{"url": "http://vadso.kommune.no/default.aspx?menu=617&id=2321", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:03Z", "text": "# Tidligstemmegiving\n\nVelgere som \u00f8nsker \u00e5 stemme i perioden mandag 1. juli til fredag 9. august kan henvende seg til kommunen og avtale tid for \u00e5 stemme.\n\nHenvendelsen kan skje til hvilken som helst kommune i Norge.\n\nHusk \u00e5 ta med gyldig legitimasjon n\u00e5r du skal avgi stemme.\n\nVads\u00f8 kommune**\n\nService- og informasjonsavdelingen, R\u00e5dhusgt. 5, Vads\u00f8\n Sist endret av Arne Lindbach, 24-06-2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9950b5f9-321d-4172-90a1-5a47d05466f0"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-46-omkom-i-frontkollisjon-202827b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:20:45Z", "text": "# Kvinne (46) omkom i frontkollisjon\n\nHenning Betten\n\nFrank Cadamarteri\n\nDavid Bach\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:47\n\nPublisert: 05.des.2010 07:42\n\n \n - \n \n F\u00f8reren av bilen omkom i den voldsomme kollisjonen. FOTO: ERLING SKJERVOLD \n\nFrontkollisjon mellom bil og trailer i Stavsj\u00f8fjelltunnelen i Trondheim.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn personbil og et vogntog kolliderte l\u00f8rdag kveld front mot front p\u00e5 E6 i Stavsj\u00f8fjelltunnelen i Malvik.\n\nOperasjonssentralen ved S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt bekrefter at sj\u00e5f\u00f8ren av personbilen, en 46 \u00e5r gammel kvinne, omkom i ulykken. Politiet har i l\u00f8pet av natten varslet de n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, skriver Adressa.no\n\n## Holdt p\u00e5 \u00e5 velte\n\n\u2014 Vi fikk melding kvart p\u00e5 ti om at en personbil og en trailer hadde kollidert i Stavsj\u00f8fjelltunnelen. S\u00e5 langt tyder ting p\u00e5 at sj\u00e5f\u00f8ren av vogntoget er fysisk uskadd, sier operasjonsleder Arve Vagnild.\n\nAlle utrykningsenheter, inkludert en luftambulanse, ble sendt til stedet l\u00f8rdag kveld. F\u00f8reren av personbilen fikk behandling inne i helikopteret, men livet sto ikke til \u00e5 redde.\n\nP\u00e5 et mer trafikkert tidspunkt p\u00e5 d\u00f8gnet kunne ulykken f\u00e5tt et enda mer tragisk resultat.\n\n\u2014 Man kan bare tenke seg hva som hadde skjedd dersom det hadde v\u00e6rt p\u00e5 dagtid og kommet mer trafikk bak. F\u00f8reren av vogntoget har sagt at han holdt p\u00e5 \u00e5 velte med traileren etter kollisjonen, sier Anders Sj\u00f8tr\u00f8, politibetjent p\u00e5 stedet.\n\n## Stengte E6\n\nEtter kollisjonen l\u00e5 det bildeler str\u00f8dd i veibanen. Vogntoget ble st\u00e5ende med \u00f8delagt fronthjul omtrent midt p\u00e5 veien etter ulykken, rundt 80 meter fra stedet der sammenst\u00f8tet fant sted.\n\nSelve sammenst\u00f8tet skjedde 870 meter inn i tunnelen fra s\u00f8rsiden.\n\n\u00c5rsaken til ulykken er s\u00f8ndag morgen ikke kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0a0c430-f817-42e2-935c-b1e0dcc3947e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bryggens_Museum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:43Z", "text": "# Bryggens Museum\n\nKoordinater: 60\u00b023\u203253,279\u2033N 5\u00b019\u203221,338\u2033\u00d8\n\n\n\nBryggens Museum\n\n**Bryggens Museum**, Erling Dekke N\u00e6ss' Institutt for Middelalder-arkeologi, stod ferdig i 1976. Arkitekt var \u00d8ivind Maurseth som ogs\u00e5 har tegnet SAS-hotellet som ligger like ved museet. Bygningene er reist p\u00e5 branntomten etter brannen p\u00e5 Bryggen i Bergen i 1955. Her fantes rester fra de eldste tider som ble avdekket ved arkeologiske utgravinger p\u00e5 branntomten. Disse danner basis for museet og kan sees i den permanente utstillingen. Museet har ogs\u00e5 skiftende utstillinger.\n\nBryggens Museum ble tildelt arkitekturprisen Betongtavlen for 1980.\n\n - Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN\u00a08271770039.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3a0556e-b8a6-413d-8b3c-b1182e395f38"} +{"url": "http://www.philips.no/c-p/DVP2880_12/2000-series-dvd-spiller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:44Z", "text": "\n - ### HDMI 1080p oppskalerer til h\u00f8y definisjon for skarpere bilder\n \n \n \n HDMI 1080p-oppskalering gir bilder som er krystallklare. Filmer i standarddefinisjon kan n\u00e5 nytes i sann h\u00f8ydefinisjonsoppl\u00f8sning. Det gir flere detaljer og mer virkelighetstro bilder. Progressive Scan (representert med \"p\" i \"1080p\") eliminerer linjestrukturen som er vanlig p\u00e5 TV-skjermer. Det garanterer utrolig skarpe bilder. Og til slutt lager HDMI en direkte digital forbindelse som kan f\u00f8re ukomprimert digital HD-video i tillegg til digital flerkanalslyd, uten konverteringer til analoge signaler. Dette gir perfekt bilde- og lydkvalitet, fullstendig fri for st\u00f8y.\n\n - ### CinemaPlus for bedre, skarpere og klarere bilder\n \n \n \n Nyt synet av bilder som er knivskarpe, og som kan m\u00e5le seg med virkeligheten. CinemaPlus er en intelligent algoritme som g\u00e5r ned til hver eneste piksel i hvert eneste bilde, og analyserer det f\u00f8r den optimaliserer skarpheten og fargestabiliteten. Resultatene blir tydelige. Du ser mer detaljer, bildene blir krystallklare, og alt ser helt naturlig ut. Filmkvelder vil aldri bli det samme igjen.\n\n - ### ProReader-stasjon for jevn avspilling av nesten alle plater\n \n \n \n Med ProReader-stasjonen kan du nyte alle filmene og videoene dine uten problemer. Selv n\u00e5r de gamle platene blir skitne eller ripete, kan du v\u00e6re sikker p\u00e5 at de spilles av riktig fra begynnelse til slutt \u2013 uten tegn p\u00e5 at det har blitt skadet. Ved hjelp av avansert teknologi blir svake analoge signaler omformet til robuste digitale signaler ved hjelp av ProReader-stasjonen, og det hentes ut informasjon som gj\u00f8r at sm\u00e5skadde plater kan spilles av jevnt helt til slutten. I tillegg til at ProReader-stasjonen kan lese nesten alle videoformater, gir den deg ogs\u00e5 tryggheten om at alle plater du setter inn, kan spilles av.\n\n \n \n Med DivX-st\u00f8tte kan du glede deg over DivX-kodede videoer og filmer fra Internett, inkludert Hollywood-filmer du har kj\u00f8pt, i din egen stue. DivX-medieformatet er en MPEG-4-basert videokomprimeringsteknologi som du kan bruke til \u00e5 lagre store filer som filmer, trailere og musikkvideoer p\u00e5 medier som CD-R/RW og DVD-R-plater, for avspilling p\u00e5 den DivX Ultra-sertifiserte Blu-ray- eller DVD-spilleren din fra Philips. DivX Ultra kombinerer DivX-avspilling med flotte funksjoner som integrert teksting, flere lydspr\u00e5k, flere spor og menyer i ett praktisk filformat.\n\n - ### EasyLink som kontrollerer alle HDMI CEC-enheter via \u00e9n fjernkontroll\n \n \n \n Med EasyLink kan du kontrollere flere enheter med \u00e9n fjernkontroll, for eksempel DVD-spillere, Blu-ray-spillere, Soundbar-h\u00f8yttalere, hjemmekinoanlegg, TV-er osv. Den bruker en HDMI CEC-protokoll som er bransjestandard, til \u00e5 dele funksjonalitet mellom enheter ved hjelp av HDMI-kabelen. Med ett knappetrykk kan du styre alt tilkoblet HDMI CEC-aktivert utstyr samtidig. Funksjoner som standby og avspilling kan n\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 en sv\u00e6rt enkel m\u00e5te.\n\n - ### USB Media Link for medieavspilling fra USB Flash-stasjoner\n \n \n \n USB (Universal Serial Bus) er en protokollstandard som brukes til \u00e5 koble sammen PCer, ekstrautstyr og elektronisk forbrukerutstyr. Med USB Media Link trenger du bare \u00e5 koble til USB-enheten, velge filmen, musikken eller bildet og spille i vei.\n\n - ### Skjermtilpassing for optimal visning hver gang\n \n \n \n Uansett hva du ser p\u00e5, uavhengig av TV, sikrer Screen Fit at bildet fyller hele skjermen. Irriterende svarte striper \u00f8verst og nederst fjernes, uten at du m\u00e5 utf\u00f8re kjedelige manuelle justeringer. Bare trykk p\u00e5 Screen Fit-knappen, velg formatet, og nyt filmen i fullskjermformat.\n\n### Koble til Philips\n\nVelg sted\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ace9595-6cd7-424b-bc83-b0fa68bc44fe"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Trodde-det-var-ovelse-530041b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:02Z", "text": "# Trodde det var \u00f8velse\n\nDagen derp\u00e5 forteller elevene at de trodde det var en \u00f8velse da brannalarmen gikk p\u00e5 Lindesnes ungdomsskole.\n\nJarle R. Martinsen\n\nOppdatert: 16.jan.2014 13:25\n\nPublisert: 16.jan.2014 11:42\n\n\u2014 Vi var i klasserommet like ved gymsalen. Heldigvis fungerte brannalarmen slik at vi kom oss tidsnok ut, sier Aaselin Jensen (16).\n\n\n\nAaselin Jensen (16), Marta Kvinen (13) og Martin Larsen (14) foran den utbrente gymsalen torsdag morgen. De synes hendelsen er dum, men glad skolen som s\u00e5dan best\u00e5r.\n\nJarle R. Martinsen\n\nHun g\u00e5r i tiende klasse, og var egentlig ferdig med dagens skole da brannalarmen ringte i korridorene.\n\n\u2014 Vi satt i klasserommet og gjorde lekser da det begynte \u00e5 ringe. F\u00f8rst trodde alle at det var \u00f8velse, men da vi kom ut, s\u00e5 vi det r\u00f8k kraftig fra taket p\u00e5 gymsalen. Da skj\u00f8nte vi at dette ikke var tull, sier hun.\n\n***SE VIDEO \u00d8VERST I SAKEN***\n\nHeller ikke medelevene Marta Kvinen (13) og Martin Larsen (14) trodde noe p\u00e5 at det var virkelig brann. De satt i hvert sitt klasserom da de ble bedt om \u00e5 komme seg ut.\n\n\u2014 Det gikk greit, ingen fikk panikk, forteller Martin.\n\n> Det gikk greit, ingen fikk panikk\n\n## P\u00e5 Facebook\n\nTre av elevene p\u00e5 skolen har vedg\u00e5tt \u00e5 ha tent p\u00e5. Disse elevene er Facebook-venner med Marta, Martin og Aaselin. Ut p\u00e5 kvelden ble to av Facebook-profilene til elevene som tente p\u00e5 oppdatert med at de hadde gjort det.\n\nHer st\u00e5r flammene ut av vinduene p\u00e5 skolen\n\n\u2014 Det trodde jeg jo var tull. Jeg tenkte det var for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet, sier Martin.\n\nEtter hvert ble profilene til elevene slettet, og er ikke lenger tilgjengelig.\n\n## Glade for begrensning\n\nAlle tre er glade for at brannen begrenset seg til gymsalen. Effektive brannvegger og et hulerom mellom skolebygningen og gymsalen gjorde at brannen ikke spredte seg.\n\nElever har erkjent brannstifting\n\n\u2014 Jeg er kjempeglad skolen ikke brant ned og at vi kan v\u00e6re her. Det hadde jo blitt masse styr med brakker eller noe, sier Aaselin - og de andre to nikker. De er glade i skolen sin, og glad den best\u00e5r.\n\n## Samling i hallen\n\nTorsdag morgen hadde rektor Paula Pedersen samling i Lindesneshallen som ligger tvers overfor skolen. Her fortalte hun om hva som hadde skjedd, hvordan skolehverdagen skulle forl\u00f8pe seg videre og at noen elever hadde tent p\u00e5.\n\n\u2014 Det som skjedde i g\u00e5r var tragisk, ikke bare for skolen, de ansatte og elevene. Men ogs\u00e5 for de elevene som har tilst\u00e5tt \u00e5 ha tent p\u00e5 og deres familier er dette ogs\u00e5 en tragedie, sier hun til F\u00e6drelandsvennen.\n\nHun er likevel lettet over at brannen allerede er oppklart.\n\nPedersen forteller at hun har v\u00e6rt i kontakt med elevenes familier.\n\n\n\nRektor Paula Pedersen f\u00f8r hun torsdag morgen skulle informere elevene om det som hadde skjedd. Hun synes brannen er dobbel tragisk, b\u00e5de for skolen og elevene som har tilst\u00e5tt \u00e5 ha tent p\u00e5.\n\nJarle R. Martinsen\n\n\u2014 Det vi har gjort n\u00e5 er \u00e5 utvise disse elevene for tre dager som er det sterkeste virkemidlet vi har. Det er ogs\u00e5 naturlig at vi snakker med dem etter hvert, sier Pedersen.Hun ville ikke si noe om motiv for p\u00e5tennelsen.\n\nTorsdag startet etter hvert skolehverdagen s\u00e5 godt man kunne. - Det er viktig at vi kommer i gang med normalt arbeid, sier Pedersen.\n\nHele skolen bortsett fra gymsalen er alts\u00e5 frigitt til bruk, det er minimalt med lukt etter brannen.\n\n## Bygge opp igjen\n\nOrdf\u00f8rer Janne Fardal Kristoffersen sier at hennes intensjon er at gymsalen skal bygges opp igjen.\n\nOmfattende skader p\u00e5 Lindesnes ungdomsskole etter brann\n\nSamtidig er hun klar p\u00e5 at dette ikke p\u00e5virker debatten om man skal f\u00e5 en helt ny skole eller ei.\n\n\u2014 Nei, det er to helt forskjellige ting. Kommunestyre har bestemt seg for \u00e5 renovere skolen, det er en sak. Og n\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 bygget opp det som er \u00f8delagt, sier hun.\n\nEtterforskningsleder roser foreldrenes beslutning\n\n# Fakta: Fakta\n\nLindesnes ungdomsskoleLindesnes ungdomsskole har har 185 elever mellom 13 og 16 \u00e5r.\n\nSkolen ble bygget i 1965.\n\nP\u00e5 budsjettm\u00f8tet i kommunestyret f\u00f8r jul ble det bestemt \u00e5 ruste opp skolen for 17 millioner kroner.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a59117b8-c48f-4b10-9356-e68725f16eac"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtaler-for-kj%C3%B8p-av-billeteringsautomater/110716", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:14Z", "text": "# Anbud Rammeavtaler for kj\u00f8p av billeteringsautomater \n\nRegistrert Dato: Onsdag 18. August 2010\n\nKontrakten gjelder en rammeavtaler,for kj\u00f8p av billeteringsautomater med varighet i ett \u00e5r, med opsjon p\u00e5 forlengelse i ytterligere 1 + 1 + 1 \u00e5r. I tillegg skal leverand\u00f8ren s\u00f8rge for oppl\u00e6ring, drift og vedlikehold av leverte automater, samt montering og klargj\u00f8ring. Avtalen omfatter ogs\u00e5 opsjon p\u00e5 kj\u00f8p av reservedeler etter behov i automatens l\u00f8petid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81c4bece-b9b8-4d88-8ec9-c15c744fcf6c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jenter-13-alene-til-Bergen-for-a-treffe-voldtektsmann-233065b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:18Z", "text": "# Jenter (13) alene til Bergen for \u00e5 treffe voldtektsmann\n\nGordon Andersen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:01\n\nPublisert: 19.jan.2010 21:11\n\n \n - \n \n De to 13 \u00e5r gamle jentene reiste fra Stavanger til Bergen uten at foreldrene visste noe. \n\nEn voldtektsd\u00f8mt fotograf lurte en stavangerjente til Bergen med l\u00f8fte om modelloppdrag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNatt til s\u00f8ndag 24. august 2008 satt to sminkede og spente jenter (13) seg i baksetet p\u00e5 en taxi som skulle kj\u00f8re dem til en adresse p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\nJentene hadde tidligere p\u00e5 dagen tatt Kystbussen fra Stavanger uten at foreldrene skal ha visst om det. Poenget med reisen var \u00e5 m\u00f8te en mann som en av jentene hadde snakket med p\u00e5 internett i en ukes tid, skriver bt.no.\n\n## Ville betale med mobil\n\nMannen hadde sagt at han hadde kontakter i et modellbyr\u00e5 i Spania, at han kunne ta gode kjendisaktige bilder av henne og at hun kunne tjene tusenvis av kroner som modell fordi hun var s\u00e5 pen.\n\nHan sa hun m\u00e5tte komme alene til Bergen og at hun m\u00e5tte komme kjapt fordi det hastet. Han skal ogs\u00e5 ha tilbudt henne 10.000 kroner om hun kom raskt.\n\nVel fremme p\u00e5 Ask\u00f8y ble 13-\u00e5ringen og venninnen mistenksomme da de s\u00e5 at mannen de skulle m\u00f8te ikke s\u00e5 ut slik han hadde beskrevet seg selv. Da han heller ikke hadde penger og ville betale taxisj\u00e5f\u00f8ren ved \u00e5 gi ham mobiltelefonen sin, ble ogs\u00e5 taxisj\u00e5f\u00f8ren mistenksom p\u00e5 opplegget.\n\n\u2014 Vil dere av her, skal sj\u00e5f\u00f8ren ha spurt jentene som bestemte seg for \u00e5 bli sittende i bilen.\n\nHan kj\u00f8rte dem videre til politistasjonen i Bergen sentrum, mens den rasende ask\u00f8ymannen skal ha kastet ting etter bilen i sinne.\n\n## Mor ante ingenting\n\nI sentrum ble de to 13-\u00e5ringene tatt h\u00e5nd om av barnevernsvakten og foreldrene ble varslet.\n\n\u2014 Jeg ante ikke at hun var borte en gang. Hun hadde sagt hun skulle overnatte hos en venninne, sier moren til den ene.\n\n26-\u00e5ringen som jentene m\u00f8tte p\u00e5 Ask\u00f8y er tidligere d\u00f8mt til tre \u00e5r og seks m\u00e5neders fengsel for en grov voldtekt. Han er d\u00f8mt for \u00e5 ha holdt en kvinne fanget i en leilighet og voldtatt henne gjentatte ganger i l\u00f8pet av noen f\u00e5 timer.\n\nMoren til den ene 13-\u00e5ringen er rystet over hvor n\u00e6r datteren var \u00e5 m\u00f8te en voldtektsd\u00f8mt.\n\n\u2014 Jeg er sv\u00e6rt glad for den hjelpen taxisj\u00e5f\u00f8ren ga. Jeg fikk aldri takket ham siden politiet ikke ville gi ut navnet, sier moren.\n\n## Grooming-paragrafen\n\n26-\u00e5ringen er n\u00e5 tiltalt etter den s\u00e5kalte grooming-paragrafen, eller barnelokking p\u00e5 godt norsk. Loven kom v\u00e5ren 2007 etter en lengre tids gjennomgang av overgrepssaker mot barn.\n\n\u2014 Vi s\u00e5 behov for et lovverk som kunne gj\u00f8re det straffbart for voksne \u00e5 lokke barn til et avtalt m\u00f8tested med planer om \u00e5 forgripe seg p\u00e5 dem, sier statssekret\u00e6r Astri Aas-Hansen hos Justisdepartementet.\n\nHun var selv med p\u00e5 \u00e5 skrive flere utredninger om barnelokking for Redd Barna da hun jobbet som advokat.\n\nIf\u00f8lge henne er et typisk modus i slike saker voksne som lokker med filminnspilling, modelloppdrag og muligheten til \u00e5 bli kjendis.\n\n## Kan bli historisk\n\nSaken mot 26-\u00e5ringen i Bergen kan bli historisk.\n\n\u2014 Jeg kjenner ikke til noen domfellelser etter denne paragrafen s\u00e5 langt, sier Aas-Hansen.\n\nFredrik Verling forsvarer 26-\u00e5ringen som for tiden sitter i Bergen fengsel.\n\n\u2014 Han har ikke erkjent straffskyld, sier advokaten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86471b63-88bf-493b-bdbb-7cabaabfcd8c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dansk-politi---Kan-ha-vart-forberedelse-til-terrorangrep-211150b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:31Z", "text": "# Dansk politi: - Kan ha v\u00e6rt forberedelse til terrorangrep\n\nJon Robin Halle\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:30\n\nPublisert: 11.sep.2010 13:30\n\n - \n \n Politi med bombehunder utenfor Hotel J\u00f8rgensen ved Israels Plads i K\u00f8benhavn fredag ettermiddag. FOTO: JENS N\u00d8RGAARD LARSEN/SCANPIX FOTO: Larsen, Jens N\u00f8rgaard \n\nTerrorberedskapen er hevet i K\u00f8benhavn etter eksplosjon p\u00e5 hotell. En mann er siktet i saken.\n\nIf\u00f8lge siktelsen fremstilte den siktede mannen i 40-\u00e5rsalderen en bombe som han ville sprenge p\u00e5 et ukjent sted. I stedet gikk bomben av mens han var p\u00e5 hotellet, if\u00f8lge NTB.\n\nEksplosjonen p\u00e5 Hotel J\u00f8rgensen i K\u00f8benhavn kan if\u00f8lge dansk politi ha v\u00e6rt en forberedelse til et terrorangrep, skriver Jyllands-Posten.\n\n**\u2013 Det er enn\u00e5 for tidlig \u00e5 si om det er snakk om en terrorrelatert forbrytelse eller en annen form for alvorlig kriminalitet. Men omstendighetene peker i retning av et mislykket terrorangrep, sier PET-sjef Jakob Scharf.**\n\nRundt 13.30 fredag f\u00f8rte en eksplosjon p\u00e5 Hotel J\u00f8rgensens toalett til at omr\u00e5det rundt Israels Plads og \u00d8rstedsparken i det sentrale K\u00f8benhavn ble sperret av.\n\nDeretter s\u00e5 vitner at en mann med bl\u00f8dende armer og ansikt l\u00f8p i retning \u00d8rstedsparken.\n\nI 18.30-tiden h\u00f8rtes et smell fra parken. Smellet skyldtes if\u00f8lge politiet at sprengstoffroboten \"Rullemarie\" skj\u00f8t mot den mistenkte bombemannens veske, en veske politiet tidligere hadde klippet l\u00f8s med en fjernstyrt saks. Mannen ble etter hvert fraktet til sykehus.\n\n**L\u00f8rdag ettermiddag nekter den mistenkte i saken straffeskyld. Han er siktet for \"fremstilling av bombe og dermed \u00e5 bringe andres liv i overhengende fare\". Den maksimale strafferammen er livstid i fengsel.**\n\n**Etter l\u00f8rdagens avh\u00f8r ble mannen varetektsfengslet frem til 4. oktober.**\n\n\u2014 Det kan jeg ikke huske, skal mannen ha svart via en fransktalende tolk, da han ble spurt om hvem han var, skriver Ekstrabladet.\n\n## Kan v\u00e6re p\u00e5 frifot\n\nPolitiets Efterretningstjeneste (PET), norske PSTs danske s\u00f8sterorganisasjon, sier ogs\u00e5 at det er opplysninger som peker i retning av et mislykket terrorangrep.\n\nPET-sjef Jakob Scharf Scharf utelukker ikke at det kan v\u00e6re gjerningsmenn p\u00e5 frifot. Derfor har politiet truffet tiltak for \u00e5 beskytte mulige terrorm\u00e5l.\n\n## Heves i \"lettere\" grad\n\nK\u00f8benhavn-politiet har med bakgrunn i g\u00e5rsdagens eksplosjon hevet terrorberedskapen til \"lettere\" grad, if\u00f8lge Politiken, som ogs\u00e5 skriver at det skal ha blitt funnet en pistol p\u00e5 den mistenkte bombemannens rom.\n\nK\u00f8benhavns borgere har ikke noe \u00e5 frykte, if\u00f8lge J\u00f8rn Aabye, som likevel legger til:\n\n\u2014 Men selvf\u00f8lgelig ligger det i bakhodet, det som har skjedd, og hvis man kommer i besittelse av opplysninger, skal man henvende seg til politiet.\n\n## Uklar identitet\n\nDet virker fremdeles uklart hvem mannen som er mistenkt for eksplosjonen er. Fredag kveld kom det opplysninger om at han var fra Luxemburg.\n\n\u2014 Vi trodde inntil meget sent i g\u00e5r kveld at vi hadde f\u00e5tt fatt i en helt annen person, sier Aabye, if\u00f8lge Danmarks Radio.\n\nIf\u00f8lge dansk politi er den mistenkte mannen rundt 40 \u00e5r gammel, har europeisk eller nordafrikansk utseende, snakker engelsk, men vil ikke snakke med politiet.\n\nDet er ingen konkrete opplysninger om medsammensvorne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad46990e-b8a7-46e9-9e1b-d47b1aefe26a"} +{"url": "https://neomaniablog.com/2015/03/09/lost-star/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:01Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n## INSTANT INSPIRATION\n\n# Lost Star\n\nFWSS kommer med s\u00e5 mye fint denne sesongen; det er bare \u00e5 begynne \u00e5 sikre seg godbitene\\! Denne superkule jakken 'in the dark' har s\u00e5 kul fasong og tekstur, og\u00a0genseren 'lost star' med glidel\u00e5s i ryggen, er perfekt i sin enkelhet og passer veldig godt til de volumi\u00f8se buksene og skj\u00f8rtene vi kommer til \u00e5 se mye av denne sommeren. Buksen fra Sams\u00f8e Sams\u00f8e er deilig og relaxed med strikk i livet og stikklommer (vi er veeeldig svake for ALT med stikklommer), og solbrillene\u00a0fra FWSS er prikken over i'en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04eeb49-dd78-467d-9602-150358de2341"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/article1534155.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:42Z", "text": "\n\nTest: Vi har testet r\u00bfd pappvin \u00a9 Foto: \u00bfivind Lie\n\n\u00d8ivind Lie,\nPublisert 26.3.15\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n#### Trendy mat som er lett \u00e5 spise\n\nDet kalles \u00absliders\u00bb.\n\nDuft av kirseb\u00e6r og plomme. Bl\u00f8te tanniner og middels fylde. Middels syre og s\u00f8t, utviklet frukt. Grei lengde.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nRine Halvorsen\n\n## Hvilken sjokolade er det?\n\nForbered deg p\u00e5 et aldri s\u00e5 lite sjokoladesug n\u00e5r du er ferdig med quizen...\\!\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n## Perfekt hjemmelaget pommes frites\n\nGj\u00f8r du det p\u00e5 den riktige m\u00e5ten, f\u00e5r du perfekt pommes frites - spr\u00f8 utenp\u00e5 og myke inni.\n\n\n\nArnie Stalheim\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8485a329-ce8f-414b-8740-741f44a2f88b"} +{"url": "http://www.reachmee.com/no/kontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:01Z", "text": "### \n\nReachMee tilbyr en markedsledende l\u00f8sning for \u00e5 finne, rekruttere og ansette talenter, og brukes daglig av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere mer effektivt og \u00f8ke sjansene for \u00e5 finne rett person til rett stilling. V\u00e5re over 450 kundene er fra b\u00e5de privat og offentlig sektor og brukes av store og sm\u00e5 selskaper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79466e3e-4b96-4fb1-a6b1-ed5475501cf3"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2015/05/13/morgenkaffen-onsdag-13-mai-nederlag-for-obama-paul-gjor-seg-klar-og-kerry-motte-putin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:16Z", "text": "# Morgenkaffen onsdag 13. mai: Nederlag for Obama, Paul gj\u00f8r seg klar, og Kerry m\u00f8tte Putin\n\nKim Arne Hammerstad -\n\n13\\. mai 2015\n\n\n\n**God morgen\\!**\u00a0Det er onsdag, bare 545 dager igjen til presidentvalget, og Mor\u00adgen\u00adkaffen er servert.\u00a0\n\n***\u00abI'm going to lead the charge in the next couple of weeks as the Patriot Act comes forward. We will be filibustering. We will be trying to stop it. We are not going to let them run over us. And we are going to demand amendments and we are going to make sure the American people know that some of us at least are opposed to unlawful searches.\u00bb***\n\nN\u00e5r senator\u00a0**Rand Paul** (R-Kentucky)\u00a0g\u00e5r ut og lover filibuster er det bare til \u00e5 finne frem soveposen og hermetikken. N\u00e5 varsler \u00abkongen av filibusteren\u00bb\u00a0nye aksjoner n\u00e5r den omstridte Patriot Act skal opp i Kongressen de kommende ukene.\n\n## **NYHETER**\n\n**TR\u00d8BBEL FOR OBAMA I SENATET.\u00a0**Senatet stemte i g\u00e5r mot at Obama-administrasjonen kan f\u00e5 brede fullmakter til \u00e5 klubbe igjennom den kommende handelsavtalen med Japan og et titalls andre land rundt Stillehavet. Tungen p\u00e5 vektsk\u00e5len ble stemmer mot fra flere demokratiske senatorer, med **Ron Wyden** (D-Oregon) i spissen. Handelsavtalen, som vil omfatte over 40 prosent av verdens samlede \u00f8konomi dersom den blir vedtatt, har v\u00e6rt kontroversiell p\u00e5 begge yttersidene av det politiske landskapet. President Barack Obama har m\u00e5tte t\u00e5le kritikk blant annet fra demokraten Elizabeth Warren\u00a0(D-Massachusetts), som har ytret sterk misn\u00f8ye med avtalen. Warren\u00a0mener den vil sette amerikanske arbeidsplasser i fare. Obama mener p\u00e5 sin side at dette ikke vil v\u00e6re noe problem, men at det snarere vil bidra til \u00e5 stimulere \u00f8konomien for store amerikanske merkevarer, som i neste instans vil f\u00f8re til flere h\u00f8ytl\u00f8nnede arbeidsplasser i USA. Resultatet av g\u00e5rsdagens avstemning i Senatet betyr imidlertid ikke kroken p\u00e5 d\u00f8ren for handelsavtalen, men vil gi Kongressen langt st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 innholdet i den endelige avtalen, ettersom denne m\u00e5 formelt godkjennes av den lovgivende forsamlingen\u00a0i sin helhet.\n\n**KERRY M\u00d8TTE PUTIN I RUSSLAND.\u00a0**Som vi nevnte i g\u00e5rsdagens Morgenkaffe er **John Kerry** p\u00e5 statsbes\u00f8k til Russland denne uken.\u00a0I g\u00e5r hadde utenriksministeren et \u00e5tte timer langt m\u00f8te med Vladimir Putin, et m\u00f8te som begge leirene omtaler som \u00abpositivt\u00bb. Kerry var klar p\u00e5 at sanksjonene fra b\u00e5de EU og USA mot Russland kommer til \u00e5 holdes ved like s\u00e5 lenge Kreml ikke velger \u00e5 forholde seg til v\u00e5penhvilen mot Ukraina.\n\n**GOP-FESTEN KAN V\u00c6RE OVER I 2016.**\u00a0Etter mellomvalget i fjor, der republikanerne vant full kontroll over Kongressen, kan \u00abhjemme alene-festen\u00bb v\u00e6re over allerede til neste \u00e5r. Demokratene kan nemlig ende opp med \u00e5 ta tilbake kontrollen over Senatet, ettersom republikanerne m\u00e5 forsvare hele 24 seter, mens demokratene kun trenger \u00e5 forsvare ti. Samtidig favoriserer sammenfallet med presidentvalget demokratene, ettersom presidentvalg i st\u00f8rre grad mobiliserer demokrater enn republikanere.\u00a0Vil du vite mer? The Hill har laget en glimrende oversikt for de ti mest interessante statene.\u00a0\u00a0\n\n**OBAMA-BIBLIOTEKET TIL CHICAGO.**\u00a0Som seg h\u00f8r og b\u00f8r skal alltid avg\u00e5tte presidenter be\u00e6res med et bibliotek i sitt eget navn. Drakampen om hvilken by som skal f\u00e5 \u00e6ren av \u00e5 huse biblioteket har holdt p\u00e5 en stund, men i g\u00e5r ble det klart at biblioteket ender opp i Chicago, p\u00e5 universitetet der Obama foreleste i juss f\u00f8r han gikk inn i politikken. \u00abAll the strands of my life came together, and I really became a man when I moved to Chicago. That's where I was able to apply that early idealism to try to work in the communities in public service\u00bb, sa Obama i en videosnutt der kunngj\u00f8ringen ble offentliggjort. Dog vil det ta tid f\u00f8r biblioteket st\u00e5r ferdig: Obama Foundation, som organiserer bibliotekprosjektet, vil ikke kunne motta penger fra PACs eller lobbyister f\u00f8r etter at Obama har forlatt Det hvite hus, alts\u00e5 20. januar 2017.\u00a0\n\n## **\\#2016SIRKUSET**\n\n**WALKER SNAPPER TIDLIGERE ROMNEY-R\u00c5DGIVER.**\u00a0Kampen om strategene og r\u00e5dgiverne som omkranset Mitt Romney under 2012-valgkampen st\u00e5r i all hovedsak mellom **Scott Walker**, **Marco Rubio** og **Jeb Bush**.\u00a0N\u00e5 har Walker klart \u00e5 kapre velsignelsen fra utenriksr\u00e5dgiveren Robert O'Brien til den enn\u00e5 ikke kunngjorte, men sv\u00e6rt sannsynlige, presidentkampanjen til Wisconsin-guvern\u00f8ren. O'Brien var en av n\u00f8kkelr\u00e5dgiverne til Mitt Romney under 2012-valgkampen, og skal allerede ha briefet Walker i forkant av sistnevntes p\u00e5g\u00e5ende bes\u00f8k i Israel. Tidligere har ogs\u00e5 Walker klart \u00e5 f\u00e5 **Jim Talent**, en annen utenriksr\u00e5dgiver som ogs\u00e5 var en viktig brikke i Romney-kampanjen, med som st\u00f8ttespiller i kampanjen som ventes \u00e5 offentliggj\u00f8res innen de neste f\u00e5 m\u00e5nedene.\u00a0\n\n**DATO FOR F\u00d8RSTE GOP-DEBATT SATT.**\u00a0Det virkelige 2016-sirkuset sparkes for alvor i gang n\u00e5r de direktesendte TV-debattene begynner \u00e5 poppe opp. N\u00e5 er datoen satt for den f\u00f8rste nominasjonsdebatten mellom de republikanske kandidatene. 6. august vil den f\u00f8rste debatten g\u00e5 av stabelen fra Cleveland, Ohio. Tidligere er det blitt kjent at republikanerne vil avholde intet mindre enn ni debatter f\u00f8r landsm\u00f8tet har pekt ut 2016-valgkampens endelige kandidat. Det er bare til \u00e5 f\u00f8re det opp i kalenderen f\u00f8rst som sist \u2013 det er 86 dager igjen\\!\n\n**BUSH: \u2013 TAKE A CHILL PILL\\!** Forrige ukes valg i Storbritannia viste oss hvor galt det kan g\u00e5 dersom man stoler altfor blindt p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Dette har ogs\u00e5 den potensielle presidentkandidaten for republikanerne, Jeb Bush, f\u00e5tt med seg. Etter at stadig flere i det republikanske feltet har kunngjort sine kandidatur, mens sistnevnte Bush har blitt sittende p\u00e5 gjerdet, har flere av de offentliggjorte kandidatene merket fremgang p\u00e5 meningsm\u00e5lingene. Til gjengjeld kan det se ut til at dette har v\u00e6rt p\u00e5 Bush sin bekostning. Han avviser imidlertid at dette er noe en skal legge altfor mye i p\u00e5 dette tidspunktet av valgkampen. \u00abThe polls are totally irrelevant.\u00a0I'm not a candidate yet. So \u2026 everybody needs to take a chill pill on the polls until it gets closer\u00bb, sa han til Fox News i g\u00e5r. Uansett: Jeb Bush leder fortsatt i v\u00e5r 2016-tracker\u2026\n\n**WALL STREET TIL HILLARY: \u2013 IKKE TA EN MILIBAND.\u00a0**Vi holder oss til referanser mot den britiske valgkampen litt til. Anonyme, men innflytelsesrike kilder fra Wall Street som\u00a0*Politico* har snakket med advarer Hillary Clinton mot \u00e5 f\u00f8re samme taktikk som det tapende Labour-partiet med partileder Ed Miliband i spissen gjorde, nemlig \u00e5 angripe banker og n\u00e6ringsliv blant annet for feite bonuser i toppledelsen. Kildene mener at dette var noe av det som gjorde at Labour tapte. Siden Clinton kunngjorde kandidaturet sitt har hun brukt noe tid p\u00e5 \u00e5 posisjonere seg som en Wall Street-kritisk politiker. Blant annet sa hun dette under et velgerm\u00f8te i Iowa nylig: \u00abThere's something wrong when hedge fund managers pay lower taxes than nurses or the truckers I saw on I-80 when I was driving here over the last two days\u00bb.\n\n**\u00abThe Myth of a Better Iran Deal\u00bb av Philip Gordon\u00a0(Politico):\u00a0**\u00abConsider the following scenario. A Democratic U.S. administration, working closely with key international partners, negotiates a nuclear nonproliferation agreement with an adversarial rogue state. The deal, an imperfect compromise, would lessen the country's international isolation and provide some economic benefit in exchange for eliminating the means to produce nuclear weapon\u00bb\n\n**\u00abWhy President Obama is so annoyed with\u00a0Elizabeth Warren\u00bb av Chris Cillizza (Washington Post):\u00a0**\u00abIn the annals of President Obama's dismissive putdowns, this one ranks right up near the top: \u00abThe truth of the matter is that Elizabeth is, you know, a politician like everybody else.\u00bb\n\n-----\n\n*Morgenkaffen brygges av redaksjonen og serveres hver morgen, fra mandag til fredag. Trykk her for \u00e5 abonnere.\u00a0For \u00e5 f\u00f8lge oss p\u00e5 den lange veien til Det hvite hus anbefaler vi ogs\u00e5 \u00abSirkuset\u00bb, v\u00e5rt ukentlige nyhetsbrev om 2016-sirkuset. Podkast har vi ogs\u00e5.*\n\n\n\nKim Arne Hammerstad\n\nStuderer sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Praktikant for AmerikanskPolitikk.no v\u00e5ren 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97555434-73f7-4eff-aae5-05f6f3d212dc"} +{"url": "http://radioh.no/oversvommelser-etter-regnvaer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:36Z", "text": "# Oversv\u00f8mmelser etter regnv\u00e6r\n\n### Flere boliger har i dag f\u00e5tt store vannskader i kjelleren etter et kraftig regnv\u00e6r. Det er denne gang B\u00f8mlo som er hardest rammet.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 27.07.2016 21:09:44\n\nN\u00e5 oppfordrer brannvesenet folk \u00e5 sjekke kjellerne sine.\n\n\u2013 Vi anbefaler eventuelt \u00e5 sette verdigjenstander i h\u00f8yden, skriver HS110sentralen p\u00e5 Twitter.\n\nVed 110-sentralen i Haugesund f\u00e5r Haugesunds Avis opplyst at de har sendt ut folk p\u00e5 tre oppdrag i l\u00f8pet av onsdag ettermiddag. To av oppdragene var kjelleroppdrag p\u00e5 B\u00f8mlo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2127ee67-07e0-4f98-8528-13b5765ceaa2"} +{"url": "http://torbjoernwingsternesblogg.blogspot.com/2011_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:19Z", "text": "Foto. Fiske. Friluftsliv.\n\n## mandag 18. juli 2011\n\n### Kortvarig lykke\n\n\n\n\n\nVakkert beliggende mellom irrgr\u00f8nne fjellsider ligger J\u00f8lstravatnet. Vannet er\u00a03 mil langt og gj\u00f8r krav p\u00e5 nesten 40 km2 av det storsl\u00e5tte landskapet i hjertet av Sunnfjord. J\u00f8lstravatnet regnes som et av Norges beste fiskevann. Det foreg\u00e5r et betydelig yrkesfiske etter \u00f8rret i vannet. \u00d8rreten er av h\u00f8y kvalitet og blir i stor grad benyttet til produksjon av\u00a0rakfisk. Og... vannet huser *stor* \u00f8rret. St\u00f8rste garnfanget fisk er 15,5 kg og p\u00e5 stang 12,1 kg. Her er det \u00e5penbart duket for seri\u00f8st sportsfiske. Og best av alt, *her bor jeg.* \n \nUtl\u00f8pselva J\u00f8lstra er ikke snauere hva sportsfiske ang\u00e5r. Fisk fra vannet g\u00e5r ned i elva p\u00e5 n\u00e6ringss\u00f8k. Hvert \u00e5r tas fisk p\u00e5 opptil flere kilo i elva. Sommeren 2009 ble det foreksempel tatt 3 \u00f8rreter p\u00e5 over 4 kg. Den lokale storfiskeren Tore Gamborg kan skryte av 7,1 kg, bare for \u00e5 ha nevnt det. \n \nTil tross for iherdige fors\u00f8k har jeg aldri landet \u00f8rret i denne divisjon. En regntung dag for tre \u00e5r siden lot en flott \u00f8rret p\u00e5 knappe kiloen seg friste av min t\u00f8rrflue og det var det siste den gjorde i denne verden. \nImidlertid har jeg sett st\u00f8rre utgaver av arten i elva. Tre karer sto og fisket p\u00e5 motsatt side av elva da jeg ble oppmerksom p\u00e5 at en av karene tydelig kj\u00f8rte fisk av det st\u00f8rre slaget. Kompisene la fra seg stengene og vadet ut for \u00e5 assistere med h\u00e5ving. H\u00e5ving ble det lite av ettersom fisken slet og etterlot seg tre frustrerte fiskere ved elvebredden. Hovedpersonen avsl\u00f8rte for\u00f8vrig et spr\u00e5kbruk i overkant farverikt. \n \nDen ulykkelige fiskeren vasset sluk\u00f8ret inn og satte seg p\u00e5 elvebredden mens kameratene forsatte fisket. Hovedpersonen satt fortsatt apatisk og stirret ut i elva. Etterhvert ga de seg og tuslet hjemover. \n \nJeg var alene i elva. Landet en og annen fisk. Greier ikke helt \u00e5 forklare det men et eller annet fikk meg til \u00e5 kaste blikket oppover elva og f\u00f8lgende bilde fester seg til minnet. En gubbe av en \u00f8rret\u00a0skyter opp av\u00a0vannet og henger i lufta, h\u00f8yt over vannflata. Det varer en evighet f\u00f8r den i en kaskade av vann forsvinner og er borte. Herre Gud, den var diger. Jeg tar helt sikker feil men 3 kanskje 4 kilo. Minst\\! Dette var nok den fisken min apatiske fiskebror hadde et alt for kort m\u00f8te med tidligere denne ettermiddagen. Resten av fiske\u00f8kta best\u00e5r av oppstr\u00f8ms fiske med h\u00f8y puls som etterhvert avtar. \n \nNeste dag st\u00e5r jeg p\u00e5 motsatt side med lett haspelstang ladet med lett blys\u00f8kke og ulykkelig mark. Lander jevnlig fisk pluss minus halvkiloen f\u00f8r det plutselig blir tyngde i den andre enden av sn\u00f8ret. Yes, der er den. Den raser ut skr\u00e5tt nedstr\u00f8ms. Snella skriker mens meter p\u00e5 meter sn\u00f8re raser ut. Denne sitter godt. Endelig. Der er den oppe. Sporden pisker i vannflata. Men, det var da en litt pinglete vannsprut?\u00a0Hva er dette\\! Verden er brutal og til dels ondsinnet. Min stor\u00f8rret var sm\u00e5vokst og uheldig. Den hadde bommet p\u00e5 marken men blitt kroket ved sporden. Det ga fordeler hva ang\u00e5r trekkraft men utgangen ble likevel fatal for den unge \u00f8rretten.Hva meg ang\u00e5r,\u00a0lykke er en flyktig greie. \n \n\n23:03 Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 2. juli 2011\n\n### Noen ting varer evig.\n\nMin bestefar bygde i sin tid en liten og enkel hytte i Sings\u00e5sfjella i Tr\u00f8ndelag. Ei lita stue med peis. Et om mulig enda mindre kj\u00f8kken og et i disse proposjoner\u00a0digert soverom med fire sengeplasser. To k\u00f8yesenger med gangplass i mellom. Her var vi ofte i mine barne og ungdoms\u00e5r. \n \nDet var trangt om plassen men det ble mer enn oppveiet av kos og trivsel i hver cm2.\u00a0 N\u00e5r\u00a0 v\u00e6ret var bra ble all mat kokkelert ute p\u00e5 hyttetunet. Der hadde vi et \u00e5pent ildsted. P\u00e5 litt v\u00e5tere dager... tja, det gjorde vel egentlig ingen forskjell. \n \n \nImidlertid\u00a0er dette ei hytte slik ei hytte skal v\u00e6re. Primitiv med vedfyrirng, oljelamper og utedo. Strengt tatt m\u00e5 det vedg\u00e5s at utedoen er av nyere dato og derfor m\u00e5 innr\u00f8mmes \u00e5 v\u00e6re en luksus som har sneket seg inn i senere og mer moderne tid. Det f\u00e5r tilgis,\u00a0ellers er alt som f\u00f8r. \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Tunfuglen v\u00e5r. |\n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Lavskrike |\n\nSom foreksempel tunfuglen v\u00e5r. Lavskrika. Sjarmerende, tillitsfull og forutsigbar. Den dukker opp s\u00e5 fort en eller annen smeller i hytted\u00f8ra. Lander mjauende i ei gran og forventer gjestfrihet og rundelig tildeling av br\u00f8d. Slik var det den gang og slik er det n\u00e5.\n\n\nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n16:37 1 kommentar: \n\n## fredag 1. juli 2011\n\n### I veikanten\n\nJobben min bringer meg rundt i hele v\u00e5rt langstrakte land. Det har sine fordeler og ulemper. En klar ulempe er et n\u00e6rt og vedvarende forhold til en veistandard som bare Meltveit\u00a0Kleppa har et avslappet forhold til. Fordelen er imidlertid at jeg opplever et vakkert land med stor topografisk variasjon og storsl\u00e5tt skj\u00f8nnhet. Det veier opp. \n\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Vipe. Bildet er tatt i Verdal i Nord Tr\u00f8ndelag |\n\n| |\n| Denne bukken traff jeg i Rogaland. |\n| \u00c6rfugl. Fra Straumen p\u00e5 Inder\u00f8y i Nord Tr\u00f8ndelag. |\n\n| |\n| Storspove. Traff denne i J\u00f8lster i Sunnfjord. |\n\nBonusen imidlertid, er sporadiske m\u00f8ter med den lokale fauna. Korte m\u00f8ter riktignok. En elg i veikanten, ei trane som beiter p\u00e5 bondens jorde mens den venter p\u00e5 at v\u00e5ren skal krype opp i fjellet, til den myra der den hekket i fjor. Dette faktum gj\u00f8r at det alltid ved min side ligger kamera med stinne batterier. Resultatet er en minnebrikke mettet med masse\u00a0ubrukelige bilder men\u00a0ogs\u00e5 et innslag av noen brukbare.\n\n Lagt inn av \n\nTorbj\u00f8rn Wingsternes kl. \n\n15:00 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "208b33e1-5944-456b-815b-c398f5d6f7d7"} +{"url": "http://no.hostelbookers.com/hoteller/skottland/edinburgh/43588/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:52Z", "text": "#### Om Edinburgh House Hotel\n\nEdinburgh House Hotel har en varm, hjemlig atmosf\u00e6re, rom med eget bad og gratis parkering p\u00e5 gaten. Det er i en mile (1,6 km) av Waverley jernbanestasjon og sentrum. \\*\\* Hvis du avbestill innen 24 timer av ankomsttid, er den f\u00f8rste natten ikke refunderes. \n\\*\\* Ta kontakt med hotellet kort tid etter booking for \u00e5 gi betalingsdetaljer og bekrefte bestillingen. \n \nDen gode-verdi, vennlige hotellet ligger like ved den Lieth Walk i et rolig nabolag. Busstransport er bare meter unna, og hotellet har 24-timers taxi service. Hotellets bar er \u00e5pen 24 timer i d\u00f8gnet for gjestene. \n \nMotsatt huset er en stor park med barns lekeomr\u00e5der. De fleste av Edinburghs popul\u00e6re attraksjoner, inkludert det ber\u00f8mte slottet, Princes Street Gardens, Holyrood Palace og botaniske hage er lett tilgjengelige. Kinoer, teater og natteliv ligger i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n#### Informasjon om overnatting\n\nHotellet har 26 rom med egne bad omfatter enkeltrom, dobbeltrom, tomannsrom, familie (sover 3) og firemannsrom. Alle har blitt fullstendig renovert til en luksuri\u00f8s standard. \n \nenkeltrom: 1 enkeltseng \nDobbeltrom: 1 dobbeltseng \nTremannsrom: 1 dobbeltseng 1 enkeltseng \nQuad: 1 dobbeltseng to enkeltsenger \nPrivat 5 Senger: 5 enkeltsenger \n \n \n#### Informasjon om beliggenhet\n\nEdinburgh House Hotel ligger 10 minutter fra sentrum. Buss og tog stasjoner er innenfor kort avstand, er huset p\u00e5 hoved buss rute nr. 11 fra sentrum.\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 2 dager f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae4dcd75-3efe-4693-bfa4-5b1b57e124d3"} +{"url": "http://www.apple.com/no/education/real-stories/craig-roble/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:08:07Z", "text": "## Ekte historier\n\n \n\n# \n\n## \n\nDr. Craig Roble, Heritage E\u2011STEM Magnet School, West St. Paul, Minnesota\n\n### \n\nForestill deg \u00e5 \u00e5pne en historiebok og foreta en umiddelbar reise inn i fortiden. En video viser ansiktsuttrrykkene til arbeiderne ved en fabrikk p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Du stopper for \u00e5 lese et h\u00e5ndskrevet brev fra flypioner Wilbur Wright, og du sveiper gjennom et bildegalleri som viser de f\u00f8rste amerikanske myntene, for s\u00e5 \u00e5 sammenligne dem med bilder av dagens valuta. Hver eneste side er krydret med interaktivt innhold som utdyper teksten og gj\u00f8r historien levende.\n\nDr. Craig Roble lager slike interaktive b\u00f8ker og bruker dem i samfunnsfagundervisningen ved Heritage E\u2011STEM Magnet School, en offentlig ungdomsskole i West St. Paul i Minnesota. I tillegg til det han skriver selv, henter han tekst, bilder og annet innhold fra Library\u00a0of Congress, PBS, Minnesota Historical Society og andre kilder, og setter sammen materialet med gratisappen iBooks Author fra Apple.\n\n\u00abJeg begynte \u00e5 undervise fordi jeg liker historier\u00bb, forteller Roble. \u00abJeg\u00a0vil at elevene skal trekke linjer mellom historien og deres egne liv, fordi de selv er en del av den.\u00bb\n\n### \n\nHeritage E\u2011STEM Magnet School knytter realfagene (naturfag, teknologi, ingeni\u00f8rvitenskap og matematikk) sammen med milj\u00f8tiltak, som for eksempel et \u00e5r langt pr\u00e6rierestaureringsprosjekt. Elevene bruker iPad p\u00e5 skolen, til hjemmeleksene og til feltarbeid.\n\nRobles Multi-Touch-b\u00f8ker er med p\u00e5 \u00e5 fremme skolens tverrfaglige fokus. Han bruker widgetene i iBooks Author til \u00e5 legge til interaktive elementer som skaper en r\u00f8d tr\u00e5d mellom samfunnsfag og andre emner.\n\nEt kapittel om Brooklyn Bridge inneholder for eksempel en Flyover-video, historiske bilder samt en 3D-gjengivelse av broen, som elevene kan manipulere for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av konstruksjonen.\u00a0\u00abSamtidig jobber elevene med et ingeni\u00f8rprosjekt i naturfagtimene, hvor de bygger en bro av spagetti og marshmallows\u00bb, sier Roble. \u00abOg i matematikktimene l\u00e6rer de om beregningene som ble brukt da broen ble konstruert.\u00bb\n\n### \n\nIf\u00f8lge Roble er det ideelle klasserom ikke et klasserom i det hele tatt. Det er et sted fylt av historiske tekster, bilder og objekter som elevene kan utforske fritt. \u00abJeg vil at klasserommet skal v\u00e6re som et museum der man kan g\u00e5 rundt og ber\u00f8re ting\u00bb, sier han.\n\nMange av kulturgjenstandene Roble \u00f8nsker \u00e5 dele med elevene, finnes imidlertid bare p\u00e5 ekte museer. \u00abTidligere l\u00f8ste vi det med \u00e5 lage papirkopier av gjenstandene\u00bb, minnes han. \u00abMen det ga ikke det samme engasjementet som vi opplever med iPad.\u00bb\n\nMed interaktive b\u00f8ker kan Roble n\u00e5 illustrere pensum med digitale ressurser som elevene kan studere p\u00e5 n\u00e6rt hold. \u00abJeg er alltid p\u00e5 utkikk etter tekster, gjenstander, ressurser og nettsteder jeg tror vil v\u00e6re aktuelle for elevene mine\u00bb, sier han. \u00abiBooks Author er verkt\u00f8yet jeg trenger for legge innholdet p\u00e5 iPad og gj\u00f8re det tilgjengelig for elevene og spennende \u00e5 bruke.\u00bb\n\n### \n\nRoble har sett en bemerkelsesverdig forandring etter han begynte \u00e5 bruke Multi-Touch-b\u00f8ker i undervisningen. Siden iPads inntreden i klasserommet, er sannsynligheten for at elevene vil gj\u00f8re leksene sine doblet, og resultatene p\u00e5 pr\u00f8ver har blitt elleve prosent bedre.\n\n\u00abElevene har fortalt meg at den st\u00f8rste forskjellen i m\u00e5ten de l\u00e6rer p\u00e5, er at de er aktive\u00bb, sier Roble. \u00abDe deltar. De markerer, de trykker, de sveiper til en ny side. Det opprettholder engasjementet hos elevene, og leksene blir mer interessante.\u00bb\n\nMen viktigst av alt er kanskje at Multi-Touch-b\u00f8kene til Roble hjelper elevene med \u00e5 trekke linjer mellom fortiden og deres n\u00e5v\u00e6rende liv.\n\n\u00abDe kan se p\u00e5 et kart fra slutten av 1800-tallet, og p\u00e5 bussen hjem ser de et gatenavn og sier: 'Den gaten er oppkalt etter en bonde som bodde her',\u00bb forteller han. \u00abDe l\u00e6rer om folk og steder og om hendelser som har funnet sted. Men de l\u00e6rer ogs\u00e5 om seg selv.\u00bb\n\n\n\n\u00abWidgeter i iBooks Author gj\u00f8r det mulig \u00e5 gi elevene en l\u00e6ringsopplevelse de virkelig opplever. I samfunnsfag kan et sidepanel med rullefunksjon bli til en tidslinje. Et bildegalleri kan vise et historisk dokument, inskripsjonen og et fotografi eller maleri fra samme periode. Kart med forklaringer viser elevene hvor kjente ekspedisjoner gikk, samtidig som flytende vinduer st\u00f8tter opp med enda mer bakgrunnsstoff. Og tredimensjonale objekter gj\u00f8r det mulig for elevene \u00e5 h\u00e5ndtere historiske gjenstander virtuelt.\u00bb\n\n### \n\n\u00abTa kontakt med institusjoner som har ressurser det er vanskelig for elevene \u00e5 f\u00e5 tilgang til. Jeg la til kart, dokumenter og bilder fra Minnesota Historical Society i Multi-Touch-b\u00f8kene og iTunes\u00a0U-kursene mine. Det hjalp elevene med \u00e5 forst\u00e5 at v\u00e5r stats historie bare er et tidligere kapittel i deres egen historie.\u00bb\n\n### \n\n\u00abN\u00e5r du har laget en bok selv, kan du dele erfaringene dine p\u00e5 l\u00e6rerm\u00f8ter. Vis frem funksjonene i iBooks Author og fortell dem om fordelene med \u00e5 bruke appen. Gi kollegene dine tilgang til b\u00f8kene du har laget s\u00e5 de kan se hvor bra de ser ut p\u00e5 iPad. Etterp\u00e5 kan du fortelle dem om arbeidsflyten i iBooks Author og hjelpe dem i gang med \u00e5 lage interaktive b\u00f8ker selv.\u00bb\n\n### \n\n\u00abElever l\u00e6rer p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, og de er flinke til \u00e5 gi tilbakemeldinger.\u00a0Gi dem b\u00f8ker med spennende interaktivt innhold, og be dem fortelle deg hva som fungerer bra, og hva som ikke gj\u00f8r det. Det er enkelt \u00e5 gj\u00f8re endringer i iBooks Author,\u00a0enten du vil redigere tekst, sette inn eller endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 bilder, eller legge til en ny widget i boken.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a999ce-d69e-4f28-90ca-9c669baae470"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Bordvers-i-avisen-105314b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:01Z", "text": " - \n \n KIRKEBES\u00d8K: Sjefredakt\u00f8r finn Holmer-Hoven ga biskop Olav Skjevesland og hans f\u00f8lge eksempler p\u00e5 F\u00e6drelandsvennens indre liv. FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# Bordvers i avisen\n\nBordvers l\u00f8d f\u00f8r lunsj i F\u00e6drelandsvennen torsdag. Det m\u00e5tte en bispevisitas til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e964e13-bf58-4db6-8c0c-2b42a16e5dea"} +{"url": "http://komadyret.blogspot.com/2016_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:49Z", "text": "\n\n## 18 mars 2016\n\n### Marius genser\n\nI mange \u00e5r har jeg tenkt p\u00e5 at jeg skal strikke meg en ny mariusgenser, \u00a0i alpakka denne gang. Men det kommer alltid andre nydelige plagg og oppskrifter i veien som f\u00e5r passerer p\u00e5 \\*to do lista\\*. Men n\u00e5 har jeg jammen meg gjort det. \n \n\n\n\n \nJeg fikk det for meg en dag og kj\u00f8pte garn i en fei. M\u00e5let var at den skulle bli ferdig til p\u00e5ske og det klarte jeg med god margin. Det var rett f\u00f8r strikkekrampa tok meg, men med heftige t\u00f8ye\u00f8velser s\u00e5 gikk det fint.\u00a0 \n \n\n \n\n\n \nGenseren er fra heftet Marius fra Sandnedgarn. Strikket i rund saling med ribb i kantenene. Den gamle min er modellen med rund saling og perlestrikk og i klassiske farger. \n \n\n\n\n \nSiden den skulle bli klar til p\u00e5ske, m\u00e5tte den jo selvf\u00f8lgelig v\u00e6re gul i toppen, knalldigg farge om jeg m\u00e5 si det selv. Gr\u00e5tt, kitt og oker er vel rett navn tenker jeg. En absolutt godkjent fargekombo. Siden jeg hadde s\u00e5pass mye garn igjen (m\u00e5tte akkurat kj\u00f8pe nytt i hvit), s\u00e5 m\u00e5tte jeg lage panneb\u00e5nd ogs\u00e5, ikke like forn\u00f8yd med den oppskiften da for det kunne like gjerne blitt til en lue pga st\u00f8rrelsen.....eller kanskje det er hode som er for lite? \n \n\n\n\nPanneb\u00e5nd\n\n \nJeg er uansett r\u00e5klar for en helg p\u00e5 fjellet, det er mange \u00e5r siden sist jeg hadde ski p\u00e5 f\u00f8ttene. S\u00e5 f\u00e5r vi h\u00e5pe at genseren holder meg varm p\u00e5 h\u00f8yfjellet. \n \nJeg har iallefall strikkeplanene klare for p\u00e5sken, og man skulle tro p\u00e5sken varer helt til jul med den lista.....MEN iallefall. Ingenting er bedre enn \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 ski/i sn\u00f8en p\u00e5 dagen for s\u00e5 \u00e5 synke ned i sofaen med tilbudsnopet og strikket\u00f8yet i hendene. F\u00e5r h\u00e5pe det blir mer strikking enn godtespising\\! \n \n\n\n\nTeit selfie bilde, haha ;)\n\n \nH\u00e5per du f\u00e5r en fin p\u00e5ske hvor enn du er. Jeg liker p\u00e5sken og roen den gir, selv om p\u00e5skehelga tradisjonen tro skal brukes p\u00e5 jobb s\u00e5 satser jeg p\u00e5 at den blir fin uansett\\! \n \n \nGOD P\u00c5SKE\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd846d7f-e987-4bc8-8647-7deda10b1ddc"} +{"url": "http://docplayer.me/3419418-Mote-onsdag-den-21-november-kl-10-president-k-a-r-i-l-i-s-e-h-o-l-m-b-e-r-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:13Z", "text": "1 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 333 M\u00f8te onsdag den 21. november kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g Dagsorden (nr. 17): 1. Sp\u00f8rretime muntlig sp\u00f8rretime ordin\u00e6r sp\u00f8rretime (nr. 3) 2. Referat Sak nr. 1 Sp\u00f8rretime muntlig sp\u00f8rretime ordin\u00e6r sp\u00f8rretime Muntlig sp\u00f8rretime Presidenten: F\u00f8r vi g\u00e5r i gang, vil presidenten for ordens skyld klarlegge et forhold som det oppstod misforst\u00e5elser om i den muntlige sp\u00f8rretimen forrige onsdag. Det gjaldt et hovedsp\u00f8rsm\u00e5l som ikke h\u00f8rte innunder det faglige omr\u00e5det til den statsr\u00e5den som fikk det, og heller ikke under de andre statsr\u00e5dene som var til stede. Presidenten har sett at det i pressen i ettertid har v\u00e6rt hevdet at dette sp\u00f8rsm\u00e5let skulle v\u00e6rt avvist av presidenten. Det har presidenten ikke anledning til og viser i den forbindelse til rundskriv fra Stortingets presidentskap av 17. oktober 1996, der det st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00abDersom et sp\u00f8rsm\u00e5l gjelder noe som saklig sett h\u00f8rer under et regjeringsmedlem som ikke er til stede, m\u00e5 representantene regne med at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke vil bli besvart i den muntlige sp\u00f8rretimen. De m\u00f8tende regjeringsmedlemmer tar selv stilling til om og i hvilken utstrekning de vil svare p\u00e5 noe som h\u00f8rer under en kollega som ikke er til stede.\u00bb Presidenten vil likevel understreke at representantene b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 omr\u00e5der som h\u00f8rer under regjeringsmedlemmer som ikke er til stede i den muntlige sp\u00f8rretimen. Da g\u00e5r vi i gang med dagens muntlige sp\u00f8rretime. Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at f\u00f8lgende regjeringsmedlemmer vil m\u00f8te til muntlig sp\u00f8rretime: utenriksminister Jan Petersen statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til \u00e5 starte den muntlige sp\u00f8rretimen. De representanter som i tillegg til de forh\u00e5ndsp\u00e5meldte \u00f8nsker \u00e5 stille hovedsp\u00f8rsm\u00e5l, bes om \u00e5 reise seg. Vi starter da med f\u00f8rste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l, fra representanten Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren. USA har vedtatt at eventuelle terrorister skal d\u00f8mmes for en milit\u00e6rdomstol, som ikke ivaretar element\u00e6re sivile rettigheter, f.eks. at rettssaken kan holdes for lukkede d\u00f8rer, og straffen kan g\u00e5 s\u00e5 langt som til d\u00f8dsstraff. Jeg vil gjerne vite hva som er Regjeringens syn p\u00e5 at USA n\u00e5 gj\u00f8r dette. Jeg legger merke til at utenriksministeren i Dagsavisen i dag ikke engang er innstilt p\u00e5 \u00e5 kommentere saken, mens meningene fra parlamentariske ledere i de to andre regjeringspartiene er meget sterke. Hva er Regjeringens syn? Utenriksminister Jan Petersen: Kristin Halvorsen refererte til dagens oppslag i Dagsavisen. Jeg m\u00e5 begynne med \u00e5 si at det ikke er noe velegnet utgangspunkt for \u00e5 mene noe s\u00e6rlig om saken. Dagsavisen har greid \u00e5 la meg ha to standpunkter samtidig: P\u00e5 den ene siden refererer de et klart substansstandpunkt, hvoretter de sier at jeg ikke vil uttale meg. De to tingene g\u00e5r selvf\u00f8lgelig ikke i hop. Jeg m\u00e5 derfor si at det oppslaget rett og slett ikke er bra. Jeg har ikke nektet \u00e5 uttale meg om saken, men p\u00e5 det tidspunktet da sp\u00f8rsm\u00e5let kom, ble det referert til at jeg alts\u00e5 ikke hadde kommet med noen offentlig uttalelse om saken. N\u00e5r det gjelder selve substansen i det hele, s\u00e5 vil jeg f\u00f8rst legge til grunn at det det her dreier seg om, er jo anslaget mot USA p\u00e5 amerikansk territorium. I utgangspunktet er det derfor slik at det er amerikansk lovgivning som gjelder her, og at det er et amerikansk anliggende. Men jeg noterer meg at det har blitt stor debatt om den lovgivningen som n\u00e5 er under introduksjon i USA, og at det vil bli en h\u00f8ring i Kongressen n\u00e5r det gjelder menneskerettigheter, slik det meddeles i dagens nummer av Aftenposten. For min del m\u00e5 jeg v\u00e6re veldig tydelig p\u00e5 at vi legger til grunn at USA overholder sine internasjonale forpliktelser og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg synes det er riktig fra min side \u00e5 understreke at de forholdene m\u00e5 overholdes i enhver slik lovgivning. Jeg vil ogs\u00e5 legge til grunn at Norge ikke utleverer personer som risikerer \u00e5 f\u00e5 d\u00f8dsstraff i et annet land. Jeg har for \u00f8vrig lyst til \u00e5 legge til at jeg tror det er vanskelig \u00e5 jevnf\u00f8re dette sp\u00f8rsm\u00e5let med f.eks. tribunalet knyttet til Jugoslavia. Det er jo ikke slik at Den internasjonale domstolen er ment \u00e5 v\u00e6re en erstatning for nasjonale domstoler hvor de er dekkende. Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, men jeg vet ikke om vi er noe n\u00e6rmere en klarhet i hva som egentlig er Regjeringens syn p\u00e5 dette. Er det slik at utenriksministeren mener at den lovgivningen som er vedtatt i USA, bryter element\u00e6re menneskerettigheter? Det er det ene sp\u00f8rsm\u00e5let. Og det andre er: Er det klokt at man skal bekjempe terrorisme med denne type rettsinstitusjoner? Lilletun sier det egentlig ganske godt n\u00e5r han sier at han tror ikke minst den muslimske verden vil ta det ganske ille opp om USA p\u00e5 egen kj\u00f8l skal d\u00f8mme i en internasjonal konflikt. Hva er utenriksministerens syn p\u00e5 dette? Utenriksminister Jan Petersen: Det var jo det siste sp\u00f8rsm\u00e5let jeg adresserte i de siste sekundene av mitt forrige svar.\n\n\n\n2 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 2001 La meg ta en parallell: Hvis vi f\u00e5r et terroristanslag mot Norge, f.eks. mot et eller annet bygg i Oslo, tror jeg det er rimelig klart at vi vil synes det er riktig at saken g\u00e5r for norske domstoler. Og derfor har ikke jeg noen innvendinger mot at saker av denne typen g\u00e5r for amerikanske domstoler. Dette var et anslag mot World Trade Center, p\u00e5 Manhattan det er virkelig det tjukkeste USA. Det er derfor jeg sier at jeg synes jevnf\u00f8ringen med situasjonen i Rwanda eller i Jugoslavia ikke holder i dette tilfellet. S\u00e5 i det sp\u00f8rsm\u00e5let vil jeg v\u00e6re ganske tydelig p\u00e5 hva jeg mener er riktig, nemlig: Jeg har ikke noen problemer med at dette g\u00e5r for amerikanske domstoler. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder den konkrete lovgivningen som n\u00e5 er under introduksjon s\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nner er det et presidentdekret som m\u00e5 fylles ut med n\u00e6rmere bestemmelser m\u00e5 vi legge til grunn at USA m\u00e5 overholde de konvensjoner som de har undertegnet, og grunnleggende menneskerettigheter. Jeg har ikke g\u00e5tt inn i en detaljstudie av den lovgivningen som n\u00e5 er gitt, for \u00e5 ha (presidenten klubber) en selvstendig oppfatning av det sp\u00f8rsm\u00e5let. Men vi legger til grunn at menneskerettighetene blir overholdt her. Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden m\u00e5 holdes. Det blir oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l \u00c5slaug Haga. \u00c5slaug Haga (Sp): For \u00e5 holde den internasjonale alliansen mot terrorisme samlet er det etter Senterpartiets oppfatning viktig at rettergangen mot Osama bin Laden og hans nettverk foreg\u00e5r p\u00e5 en slik m\u00e5te at den oppfattes som legitim av hele det internasjonale samfunnet. En amerikansk milit\u00e6rdomstol vil neppe oppfattes som legitim av hele denne alliansen. N\u00e5 h\u00f8rer jeg at utenriksministeren ser visse betenkeligheter eller problemstillinger knyttet til \u00e5 anvende samme tenkningen som vi gjorde i forhold til Rwandaog Jugoslavia-domstolen. Jeg har alvorlige problemer med \u00e5 se de betenkelighetene som utenriksministeren har nevnt, og vil gjerne be om \u00e5 f\u00e5 dette utdypet. S\u00e5 mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er konkret om utenriksministeren vil benytte Norges plass i Sikkerhetsr\u00e5det til \u00e5 f\u00e5 opprettet en spesialdomstol, som vi gjorde i forhold til Rwanda og Jugoslavia, og som vi har hatt meget gode erfaringer med. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 frem i sted at jeg synes at den jevnf\u00f8ringen ikke p\u00e5 noen m\u00e5te er riktig. Det var to veldig konkrete vurderinger som ble gjort i de tilfellene som \u00c5slaug Haga her nevner. Jeg har derfor ikke noe problem med \u00e5 se at et anslag mot USA, midt p\u00e5 Manhattan, ogs\u00e5 behandles av amerikanske domstoler. Jeg tror faktisk at Norge ville ha behandlet et anslag mot bygninger i Oslo p\u00e5 samme m\u00e5te. Men det jeg er enig med \u00c5slaug Haga i, er at den rettsprosessen som m\u00e5tte komme, m\u00e5 det s\u00f8rges for har bred legitimitet. Det er derfor vi understreker at de internasjonale konvensjonene og grunnleggende menneskerettigheter i forbindelse med dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 overholdes. Presidenten: Bj\u00f8rn Jacobsen til oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Bj\u00f8rn Jacobsen (SV): Vi er alle kjende med behovet for \u00e5 skape ein best mogleg internasjonal rettsorden. I s\u00e5 m\u00e5te kan den tragiske hendinga 11. september vere med p\u00e5 \u00e5 skape st\u00f8rre oppslutnad om f.eks. Den internasjonale straffedomstol ICC. Intensjonen med ICC er jo nettopp \u00e5 straffeforf\u00f8lgje enkeltpersonar som forbryt seg mot menneskeheita. I denne forbindelsen kan det verke som om den sivile rettsordenen blir sett til sides n\u00e5r George Bush gjev ordre om \u00e5 rettsforf\u00f8lgje terroristmistenkte og anvende spesielle milit\u00e6rdomstolar. Medan det fr\u00e5 Noreg og mange andre land blir lagt sterkt vinn p\u00e5 \u00e5 styrkje prinsippa for rettsstaten, kjem det no eit amerikansk utspel som vil undergrave det internasjonale arbeidet for \u00e5 styrkje prinsippa for rettsstaten. N\u00e5r ein innf\u00f8rer milit\u00e6rdomstolens prinsipp utafor det milit\u00e6re systemet, blir det p\u00e5 ein m\u00e5te lagt opp til ein heilt annan justis enn dei rettsstatsprinsippa Noreg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 internasjonalt gjennomslag for. Eg vil sp\u00f8rje statsr\u00e5den om kva slags tiltak han vil setje i verk for \u00e5 p\u00e5verke USA i denne samanhengen. Og vil det vere naturleg \u00e5 ta dette opp med president Bush, f.eks. 5. desember? Utenriksminister Jan Petersen: Her er det en grunnleggende misforst\u00e5else n\u00e5r det gjelder hva systemet egentlig er tenkt \u00e5 dreie seg om. Det er ikke slik at Den internasjonale straffedomstol er tenkt som erstatning for en nasjonal rettergang. Poenget er at den skal fungere som et sikkerhetsnett der hvor straffriheten r\u00e5der fordi en stat ikke selv vil eller kan gjennomf\u00f8re straffeforf\u00f8lgning. Det er jo det som er selve begrunnelsen for en slik internasjonal straffedomstol, og en av grunnene til at Norge s\u00e5 aktivt og s\u00e5 sterkt nettopp har g\u00e5tt inn for den. S\u00e5 jeg er veldig fremmed overfor selve den problemstillingen som her trekkes opp. Jeg tror det rett og slett dreier seg om en ganske grunnleggende misforst\u00e5else. Men jeg m\u00e5 f\u00e5 komme tilbake til at det som m\u00e5 ligge i bunnen for enhver rettsforf\u00f8lgning her, er at man overholder de rettssikkerhetsgarantier, de konvensjoner som er internasjonalt avtalt, og de menneskerettigheter som ligger til grunn for slike uttalelser. Og sp\u00f8rreren kan v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at der vil Norge v\u00e6re tydelig. Vi vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 dr\u00f8fte dette med amerikanske myndigheter i de tilfeller hvor det byr seg en anledning. Presidenten: Vi g\u00e5r videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Sylvia Brustad (A): Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til olje- og energiministeren. Det viser seg n\u00e5 at str\u00f8mleverand\u00f8rene kj\u00f8per billigere str\u00f8m, men at det i liten grad kommer forbrukerne til gode. Str\u00f8mprisen p\u00e5 den felles nordiske kraftb\u00f8rsen Nordpol har sunket kraftig i l\u00f8pet av den siste tida, men det f\u00f8rer ikke til billigere str\u00f8m for forbrukerne, til tross for at vi vet at str\u00f8mprisen betyr veldig mye for hushold-\n\n\n\n3 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 335 ningsbudsjettene, og at mange har hatt problemer med \u00e5 betale den. Det var ogs\u00e5 bakgrunnen for at elavgiften ble satt ned i sommer, og den vil bli satt ytterligere ned. Da er det ogs\u00e5 viktig at lavere priser i kraftmarkedet samtidig med at elavgiften settes ned, ikke spises opp ved at str\u00f8mleverand\u00f8rene fortsatt tar like h\u00f8ye priser. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil statsr\u00e5den foreta seg noe for \u00e5 sikre at det faktum at str\u00f8mleverand\u00f8rene kj\u00f8per inn billigere str\u00f8m, ogs\u00e5 kommer forbrukerne til gode? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: N\u00e5 har representanten Sylvia Brustad i en skriftlig henvendelse til departementet bedt om svar p\u00e5 det samme sp\u00f8rsm\u00e5let som hun n\u00e5 stiller i den muntlige sp\u00f8rretimen. Hvis vi kan v\u00e6re effektive og avlevere svaret her, gj\u00f8r jeg gjerne det, men dette er til en grundig vurdering og utredning i departementet som svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l nr. 33 fra representanten Sylvia Brustad. Det som er mitt ansvar som olje- og energiminister, er \u00e5 legge til rette for at energimarkedet fungerer effektivt, dvs. at det skal komme forbrukerne til gode. Siden 1998 har forbrukerne hatt anledning til \u00e5 skifte kraftleverand\u00f8r kostnadsfritt, og fra 1. februar i \u00e5r har det faktisk ogs\u00e5 v\u00e6rt mulig for forbrukerne \u00e5 gj\u00f8re dette gjennom Internett. Det betyr at forbrukerne har en helt annen mulighet for \u00e5 velge kraftleverand\u00f8r, og det kunne sette press p\u00e5 de ulike kraftleverand\u00f8rene, slik at prisene gikk ned, til beste for forbrukerne. N\u00e5 ser vi at forbrukerne dessverre er lite aktive i forhold til \u00e5 utnytte disse mulighetene. Det er mindre enn 15 pst. av alle husholdningene som skifter kraftleverand\u00f8r og p\u00e5 den m\u00e5ten reagerer overfor leverand\u00f8rene. Jeg syns det er grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 disse mekanismene. Det har med informasjon \u00e5 gj\u00f8re og kanskje ogs\u00e5 med m\u00e5ten dette blir ut\u00f8vet p\u00e5. N\u00e5r det gjelder den prisen som kraftleverand\u00f8ren tar, er det ikke ulovlig \u00e5 ta h\u00f8y pris, men det er opp til forbrukerne \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 utnytte markedet og presse leverand\u00f8rene slik at prisen g\u00e5r nedover. N\u00e5r det gjelder selve de konkurransemessige forholdene knyttet til dette, sorterer det ikke under mitt departement. Sylvia Brustad (A): Jeg syns svaret fra statsr\u00e5den er for defensivt. Jeg syns statsr\u00e5den her skyver et for stort ansvar over p\u00e5 forbrukerne. Selvf\u00f8lgelig er det et ansvar for oss som forbrukere \u00e5 f\u00f8lge med, men jeg tror ingen kan forvente at forbrukerne skal greie \u00e5 f\u00f8lge med i alt som skjer fra dag til dag. Dessuten syns jeg ikke det er noen unnskyldning for at str\u00f8mleverand\u00f8rene, n\u00e5r de kj\u00f8per inn billigere str\u00f8m, ikke ogs\u00e5 skal s\u00f8rge for at det kommer forbrukerne til gode. Forrige landbruksminister, Bjarne H\u00e5kon Hanssen, tok et initiativ overfor matvarekjedene, innkalte til et m\u00f8te, passet p\u00e5, presset p\u00e5 og sa hva han mente om matvareprisene. Det gav resultater, sammen med andre tiltak. Jeg vil utfordre statsr\u00e5den p\u00e5 om ikke han ogs\u00e5 b\u00f8r invitere str\u00f8mleverand\u00f8rene til et m\u00f8te. Statsr\u00e5der har makt, og om ikke reell makt i denne sammenhengen betyr det noe hva en statsr\u00e5d mener offentlig. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil statsr\u00e5den ta et initiativ til \u00e5 invitere str\u00f8mleverand\u00f8rene til et m\u00f8te og si at de ogs\u00e5 har i hvert fall et moralsk ansvar, etter mine begreper, for \u00e5 s\u00f8rge for at n\u00e5r de kj\u00f8per inn billigere str\u00f8m, skal det ogs\u00e5 komme forbrukerne til gode. Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: Jeg syns det er en utmerket id\u00e9, og den skal jeg gjerne vurdere. Det var bare mitt anliggende her \u00e5 klare opp i hva som er olje- og energiministerens ansvar formelt i forhold til konkurransesituasjonen. Men jeg sa ogs\u00e5 i mitt f\u00f8rste svar at n\u00e5r vi ser at bare 15 pst. av husholdningene benytter denne anledningen til \u00e5 skifte kraftleverand\u00f8r og p\u00e5 den m\u00e5ten gir et signal til leverand\u00f8rene, er det noe med informasjonen som vi kanskje m\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. Det var egentlig det den tidligere landbruksminister gjorde. Ved at han skiftet sin dagligvareleverand\u00f8r, fikk han fokus p\u00e5 dette. Det er i grunnen en id\u00e9 som jeg syns jeg kan videreformidle til forbrukerne, gjerne gjennom den muntlige sp\u00f8rretimen, men ogs\u00e5 gjennom den type initiativ som Sylvia Brustad n\u00e5 lanserte. Jeg tar gjerne opp den ideen. Presidenten: Det blir oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l \u00d8ystein Hedstr\u00f8m. \u00d8ystein Hedstr\u00f8m (FrP): Vi fikk en ny energilov i 1990, og det ble \u00e5pnet for private husholdningsabonnenter da vi fikk nye forskrifter fra januar Det fam\u00f8se er at vannmagasinene er fulle av vann. Selv om det, som statsr\u00e5den p\u00e5peker, ikke er s\u00e5 mange tusen private husholdningsabonnenter som er ute i markedet, fungerer likevel markedet. Beviset p\u00e5 det er at forskjellen mellom den dyreste og billigste str\u00f8mprisen er utjevnet det er bare en forskjell p\u00e5 et par \u00f8re. Men allikevel er ikke dette markedet funksjonelt, fordi produsentene holder prisene oppe. Det kan ikke v\u00e6re slik at vi etter hvert f\u00e5r noen store akt\u00f8rer som manipulerer dette markedet. Kan det ikke v\u00e6re greit at man f.eks. vurderer om Konkurransetilsynet skal g\u00e5 inn og kontrollere dette, slik at det frie marked, der Norge var et foregangsland, ikke bringes i vanry? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: N\u00e5r det gjelder konkurranseforholdene p\u00e5 markedet, er det Konkurransetilsynet som skal se til at det regelverk som kraftleverand\u00f8rene skal forholde seg til, blir fulgt. Det ligger ikke under mitt departement. Men jeg er helt enig med representanten Hedstr\u00f8m i at konkurransemyndighetene m\u00e5 p\u00e5se at en ikke her skaper monolittiske strukturer i kraftmarkedet, slik at produsentene utnytter dette p\u00e5 en slik m\u00e5te at det holdes unaturlig h\u00f8ye priser. For \u00f8vrig vil jeg si for min del at energiloven, som jeg fikk gleden av \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for i den forrige regjering jeg deltok i, fungerer utmerket. Jeg vil si det slik at Norge her gikk foran og p\u00e5 den m\u00e5ten liberaliserte kraftmarkedet, til beste for forbruker. Og her har Hedstr\u00f8m helt rett: Prisdannelsen viser at det har skjedd noe positivt. Men n\u00e5r en ser at prisen p\u00e5 elektrisk kraft er fallende i markedet uten at dette kommer forbruker til\n\n\n\n4 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 2001 gode, er det et stykke arbeid \u00e5 gj\u00f8re for alle som er involvert i dette. Presidenten: Vi g\u00e5r videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Per Ove Width (FrP): Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til forsvarsministeren. Den f\u00f8rste i denne m\u00e5neden, alts\u00e5 for ikke s\u00e5 mange dager siden, var statsr\u00e5den i et intervju i Aftenposten hyggelig h\u00f8yt p\u00e5 banen i forhold til mer penger til Forsvaret, penger til nye kampfly og penger til nye transportfly. Dette var gode nyheter. S\u00e5 fikk vi tilleggsproposisjonen. Den inneholdt sv\u00e6rt skuffende bare noen f\u00e5 linjer om Forsvaret. Hovedbudskapet var ganske enkelt at man skulle komme tilbake til saken til v\u00e5ren. Senere har statsr\u00e5den etter min mening inntatt en sv\u00e6rt defensiv holdning i forhold til hva hun uttalte i avisintervjuet, og ikke minst i forhold til hva H\u00f8yre markedsf\u00f8rte i valgkampen. Da var Forsvaret h\u00f8yt p\u00e5 banen, ikke minst fra n\u00e5v\u00e6rende utenriksministers side. Hvordan vil statsr\u00e5den forklare denne voldsomme retretten, og f\u00f8ler hun seg vel med situasjonen? Statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold: Jeg vil f\u00f8rst takke Per Ove Width b\u00e5de for sp\u00f8rsm\u00e5let og for at han syntes jeg hadde v\u00e6rt hyggelig h\u00f8yt p\u00e5 banen n\u00e5r det gjaldt vilje til \u00e5 sl\u00e5ss for midler til Forsvaret. Det er jeg selvf\u00f8lgelig fortsatt. Jeg er ogs\u00e5 tilfreds med den fremgangsm\u00e5ten den sittende regjering har valgt, nemlig \u00e5 si at skal vi v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at vi f\u00e5r til samsvar mellom den vedtatte struktur og den bevilgningen Stortinget vedtar, trenger vi noe mer tid enn de f\u00e5 dagene vi hadde f\u00f8r tilleggsbudsjettet ble fremlagt. Derfor synes jeg at den mest fornuftige fremgangsm\u00e5te var den som Regjeringen valgte, nemlig \u00e5 si at vi f\u00e5r en egen sak til v\u00e5ren, fortrinnsvis fremlagt i mars, som gir oss mulighet til \u00e5 s\u00f8rge for at denne balansen oppst\u00e5r. S\u00e5 ble det ogs\u00e5 vedtatt 13. juni at Regjeringen skulle forberede innkj\u00f8p av kampfly. Da vil jeg gjerne f\u00e5 lov \u00e5 minne om at innkj\u00f8p av nye kampfly er ansl\u00e5tt til \u00e5 skulle skje rundt \u00e5r Det er det greit \u00e5 ha sagt, for det ble etter intervjuet i Aftenposten dannet et inntrykk i media av at dette var n\u00e6rmest noe som skulle skje neste \u00e5r. Det jeg pekte p\u00e5 i intervjuet, og som jeg er sikker p\u00e5 at Regjeringen skal finne en l\u00f8sning p\u00e5, er at kostnadene ved disse nye kampflyene som kommer rundt \u00e5r 2015, ikke er lagt inn i noe forsvarsvedtak, f.eks. knyttet til det vi gjorde 13. juni. Dette er et problem som Stortinget m\u00e5 l\u00f8se i fellesskap med Regjeringen, og som jeg er sikker p\u00e5 vi skal finne en l\u00f8sning p\u00e5. Det arbeidet starter opp med den proposisjonen som blir lagt fram, antakelig i mars. Per Ove Width (FrP): Jeg trodde at statsr\u00e5den etter den 13. juni hadde hatt rimelig god tid til \u00e5 tenke litt mer enn det hun gir uttrykk for n\u00e5, og kunne kommet med noe mer i proposisjonen. I den samme artikkelen i Aftenposten mener statsr\u00e5den at det ikke er noe problem \u00e5 finansiere nye kampfly ved \u00e5 ta pengene rett fra oljefondet og dermed unng\u00e5 inflasjonsdrivende tiltak. Her st\u00e5r jo virkelig ogs\u00e5 i Aftenposten: \u00abSikter mot oljefondet for \u00e5 f\u00e5 milliarder til kampfly\u00bb. Det kan ikke misforst\u00e5s det var forresten et pent bilde ogs\u00e5. Dette er Fremskrittspartiet helt enig i. Men noen dager senere rykker finansministeren ut og sier at det kommer ikke p\u00e5 tale \u00e5 bruke penger fra oljefondet. Hva er riktig? For meg virker det som om det er noen i Regjeringen som ikke snakker sammen. I tillegg st\u00e5r v\u00e5re transportfly stort sett p\u00e5 bakken fordi de er for gamle og utslitte. For at vi bl.a. skal kunne delta med norske styrker utenlands, er transportfly en forutsetning. I den samme artikkelen i Aftenposten sier statsr\u00e5den at dette er noe \u00abvi m\u00e5 ta stilling til sv\u00e6rt raskt\u00bb. Da regner jeg med, i henhold til denne uttalelsen, at bestillingen av transportfly er n\u00e6r forest\u00e5ende. Eller hvor st\u00e5r saken n\u00e5? Statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at representanten Per Ove Width ogs\u00e5 brakte inn transportflyene her dem fikk jeg ikke nevnt i mitt f\u00f8rste svar. Det er riktig at det er et akutt behov for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 den transportflysituasjonen vi har, og det er riktig at vi bl.a. gjennom NATO-medlemskapet er forpliktet til \u00e5 kunne stille en transportkapasitet. Men ogs\u00e5 her vedtok Stortinget 13. juni at Regjeringen skulle forberede en l\u00f8sning for nye transportfly. Det er vi i gang med, og ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne saken, vil det bli lagt fram forslag i proposisjonen til v\u00e5ren. Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en rimelig rask oppf\u00f8lging av Stortingets vedtak 13. juni. S\u00e5 har jeg noen f\u00e5 sekunder igjen til \u00e5 ber\u00f8re min regjeringskollega Per-Kristian Foss' uttalelse her forrige uke, som gikk p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge handlingsregelen. Der gir jeg ham full st\u00f8tte, og jeg vil igjen gjenta at n\u00e5r det gjelder finansieringen av kampfly rundt \u00e5r 2015, m\u00e5 vi finne fram til en finansiering av det p\u00e5 en ansvarlig m\u00e5te. Presidenten: Det blir oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l Marit Nybakk. Marit Nybakk (A): Statsr\u00e5d Krohn Devold har i l\u00f8pet av kort tid greid \u00e5 skape full forvirring for ikke \u00e5 si maksimal forvirring b\u00e5de om neste \u00e5rs forsvarsbudsjett, om budsjettrutiner, bruk av utenlandsbudsjett, bruk av oljepenger, kj\u00f8p av jagerfly og takten i omorganiseringen av Forsvaret. Det sitter n\u00e5 tusenvis av ansatte i Forsvaret og lurer p\u00e5 hvordan organisasjonsprosessen egentlig kommer til \u00e5 skje, hva som kommer til \u00e5 foreg\u00e5, og hva slags \u00f8konomiske rammer de vil f\u00e5 i forhold til den strukturen som er vedtatt. Ser statsr\u00e5den at hun skaper uro, at hun skaper usikkerhet, at hun skaper uforutsigbarhet? Hva vil hun gj\u00f8re for \u00e5 rette det opp, og hva er det egentlig som kommer i proposisjonen til v\u00e5ren? Statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold: Jeg tror at n\u00e5r det gjelder representanten Marit Nybakks beskrivelse av \u00abfull forvirring\u00bb i Forsvaret, var det f\u00f8rst og fremst knyttet til arbeiderpartiregjeringens fremlegging av statsbudsjett. Da kom det en relativt kraftig pressemelding, ikke minst fra Forsvaret selv, fordi det var stor avstand mellom det budsjettet som ble fremlagt, og de kostnads-\n\n\n\n5 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 337 beregninger som den forrige forsvarsministeren hadde lagt fram, senest i brev til forsvarskomiteen i september Etter at den nye regjeringen tiltr\u00e5dte og la fram sitt tilleggsbudsjett, og etter omtalen av v\u00e5re planer for en proposisjon til v\u00e5ren der, kom det en ny pressemelding fra Forsvaret, der en gav uttrykk for at det n\u00e5 var positive signaler. Jeg tror at n\u00e5r det gjelder bekymringen omkring den holdning som finnes i Forsvaret om vilje til omstilling og vilje til \u00e5 f\u00f8lge opp forpliktelser som Stortinget har, er det en mer optimistisk holdning etter regjeringsskiftet nettopp ved det veivalg og den metode som den nye regjering har valgt. Presidenten: Marit Arnstad til oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l. Marit Arnstad (Sp): Vi ser med spenning fram til den varslede proposisjonen om ressursene til Forsvaret. Noen er opptatt av kampfly, mens andre er opptatt av de ualminnelig klare vedtak som Stortinget gjorde i v\u00e5r omkring b\u00e5de den andelen som skal utf\u00f8re verneplikt, og ogs\u00e5 Heimevernets stilling og de ressursene som skal brukes der, bl.a. til utdanningssenter og til andre tiltak innenfor Heimevernet. Mitt oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r p\u00e5 om vi i den varslede proposisjonen kan forvente at Regjeringen vil f\u00f8lge opp de meget klare vedtak som i alle fall forsvarsministerens og H\u00f8yres samarbeidende partier i Regjeringen var med p\u00e5, men som H\u00f8yre kanskje ikke var riktig s\u00e5 klare p\u00e5. Statsr\u00e5d Kristin Krohn Devold: Slik jeg oppfatter representanten Arnstad, er hun s\u00e6rlig opptatt av at vi opprettholder en h\u00f8y vernepliktsprosent, og at planene for Heimevernet ogs\u00e5 blir opprettholdt, slik det ble vedtatt 13. juni. Der kan jeg forsikre representanten Arnstad om at vi nok har den samme innstillingen. Jeg er ogs\u00e5 sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 opprettholde en h\u00f8y vernepliktsprosent, og der har vel Stortinget antydet at den i hvert fall ikke b\u00f8r komme under 50 pst. Jeg tror faktisk ogs\u00e5 at Heimevernet i s\u00e5 m\u00e5te vil spille en viktig rolle. Etter hvert som b\u00e5de H\u00e6ren, Sj\u00f8forsvaret og Luftforsvaret blir omstilt mer i retning av styrker som kan opptre internasjonalt, tror jeg at Heimevernet i stor grad kommer til \u00e5 medvirke til at vi klarer vernepliktsambisjonen v\u00e5r. Jeg tror Heimevernet er viktig i den forbindelse, og at det som Stortinget vedtok 13. juni, var riktig. Dette vil jeg ogs\u00e5 ber\u00f8re i proposisjonen som kommer til v\u00e5ren, og jeg regner med at Stortinget og statsr\u00e5den vil ha et felles syn i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Presidenten: Vi g\u00e5r videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et sp\u00f8rsm\u00e5l til utenriksministeren, som er b\u00e5de H\u00f8yres leder og nummer to i Regjeringen. H\u00f8yres leder drev valgkamp p\u00e5 skatt og skole. Vi ser i medieoppslag de siste dager at en rekke fylker n\u00e5 dropper l\u00e6rervikarer fordi de har d\u00e5rlig \u00f8konomi, som statssekret\u00e6r Bergersen i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sier. Bakgrunnen er at fylkeskommunene har \u00f8konomiske problemer. I innev\u00e6rende \u00e5r vil fylkene f\u00e5 et underskudd p\u00e5 opp mot 2 milliarder kr p\u00e5 grunn av mer aktivitet p\u00e5 sykehusene. Det er uaktuelt \u00e5 dekke dette underskuddet, sier kommunalministeren. Gapet mellom budsjett og resultat har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn n\u00e5. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir derfor, p\u00e5 bakgrunn av at utenriksministeren ogs\u00e5 er nummer to i Regjeringen: Hva vil Regjeringen gj\u00f8re for \u00e5 s\u00f8rge for at fylkene n\u00e5 ikke gj\u00f8r det som bl.a. \u00d8stfold varsler, \u00e5 legge ned videreg\u00e5ende skoler og svekke undervisningstilbudet for \u00e5 f\u00e5 budsjettet til \u00e5 g\u00e5 i hop? Utenriksminister Jan Petersen: Vi er n\u00e5 utenfor mitt ansvarsomr\u00e5de, og jeg skal derfor ikke g\u00e5 dypt inn i problemstillingen, men jeg tillater meg likevel \u00e5 knytte noen kommentarer til det, for det er for fristende til \u00e5 la det v\u00e6re, for \u00e5 si det som det er. Jeg kan bare bekrefte det som Enoksen sier, at det er riktig at skatt og skole var av de viktige sakene H\u00f8yre tok opp i sin valgkamp. N\u00e5r det gjelder skatt, er det ikke tvil om at vi har kommet godt i gang med \u00e5 gjennomf\u00f8re de synspunktene vi har lagt til grunn og jeg ser at Enoksen nikker bekreftende til det. N\u00e5r det gjelder skolesp\u00f8rsm\u00e5lene, tror jeg vel at han i det samme budsjettet ogs\u00e5 vil se at det er vi i gang med. Noe av det viktigste vi snakket om, var jo mer undervisningstid for ungene. Det ligger inne i budsjettet. Vi var ogs\u00e5 meget tydelige p\u00e5 at en rekke viktige reformer m\u00e5tte gjennomf\u00f8res i norsk skole, og Enoksen har sikkert sett dagens Aftenposten, hvor undervisningsministeren redegj\u00f8r for hvordan hun tenker seg en ny l\u00e6rerutdanning lagt opp. Enoksen husker sikkert ogs\u00e5 at nettopp l\u00e6reren og l\u00e6rerutdanningen var det jeg snakket mest om i valgkampen. S\u00e5 det er ingen tvil om at vi klokker godt inn for de skatte- og undervisningsl\u00f8ftene som H\u00f8yre har gitt. Det er selvf\u00f8lgelig et fire\u00e5rsperspektiv p\u00e5 denne regjeringens virksomhet, og ogs\u00e5 p\u00e5 de synspunktene som jeg la til grunn i valgkampen. N\u00e5r det gjelder hvordan fylkene konkret forvalter de midlene de f\u00e5r til disposisjon, vil jeg vise til det som den ansvarlige statsr\u00e5d ogs\u00e5 har sagt, og stille meg fullt ut bak det. Men Enoksen vil sikkert p\u00e5 bakgrunn av de l\u00f8ftene jeg har gitt, og den redegj\u00f8relsen jeg n\u00e5 har gitt, forst\u00e5 at H\u00f8yres politikk er i overensstemmelse med det inntrykket velgerne fikk f\u00f8r valget. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med utenriksministeren i at H\u00f8yre og Regjeringen er godt i gang med \u00e5 gi skattelettelser, s\u00e6rlig til de som tjener mest, men jeg er ikke like enig i at Regjeringen er godt i gang p\u00e5 skoleomr\u00e5det. Det hjelper lite \u00e5 styrke l\u00e6rerutdanningen p\u00e5 lang sikt n\u00e5r fylkeskommunene er i en \u00f8konomisk situasjon som gj\u00f8r at man ikke tar inn l\u00e6rervikarer, noe som er i ferd med \u00e5 bli et \u00f8kende problem. Det hjelper lite \u00e5 utdanne flere l\u00e6rere hvis de ikke kommer i arbeid. Det hjelper heller ikke \u00e5 utdanne flere l\u00e6rere hvis fylkeskom-\n\n\n\n6 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 2001 munene m\u00e5 legge ned videreg\u00e5ende skoler p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 penger. Det samme gjelder kommunene. For som kommunalministeren sa i Politisk kvarter i forrige uke: Kommunene har mer enn nok penger. De m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 prioritere. De m\u00e5 prioritere mellom skole og eldreomsorg. Jeg kan ikke tro at Regjeringen mener at man skal prioritere vekk eldreomsorg. Da st\u00e5r skolen igjen, if\u00f8lge kommunalministeren. Skal kommunen prioritere vekk skole, blir det heller ikke der behov for de l\u00e6rerne som H\u00f8yre tar sikte p\u00e5 \u00e5 utdanne, og vi sitter tilbake med en d\u00e5rligere skole. Underskuddet i den videreg\u00e5ende skolen er p\u00e5 n\u00e6rmere 2 milliarder kr for \u00e5 komme opp p\u00e5 et akseptabelt niv\u00e5. Hva vil Regjeringen gj\u00f8re med disse tingene? Utenriksminister Jan Petersen: Som jeg sa, g\u00e5r jeg ikke dypere inn i det som er en annen statsr\u00e5ds ansvarsomr\u00e5de, men likevel er fristelsen til \u00e5 si f\u00f8lgende ganske overh\u00e5ndtagende, og det er at denne regjeringen jo legger opp til en \u00f8konomisk politikk som legger et grunnlag for at renten kan g\u00e5 ned. Ikke minst det offentlige kommuner og fylker vil ha stor glede av akkurat dette. Det er sv\u00e6rt viktig at man n\u00e5 ikke setter i gang en spiral som gj\u00f8r at man g\u00e5r motsatt vei. Det vil g\u00e5 ut over det form\u00e5let som Enoksen nevner. S\u00e5 han kan v\u00e6re ganske trygg p\u00e5 at det her legges opp til en balansert politikk som vil sikre og styrke skolen, og jeg tror vi skal kunne se velgerne trygt i \u00f8ynene n\u00e5r denne fire\u00e5rsperioden er omme. Presidenten: Vi g\u00e5r videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Thorbj\u00f8rn Jagland (A): Jeg vil sp\u00f8rre utenriksministeren om han har noen tanker om det danske valget og det som har foreg\u00e5tt i valgkampen der, med sterke till\u00f8p til fremmedfrykt og rasisme, og at flere partier enn Dansk Folkeparti har brukt terroranslagene den 11. september til dette form\u00e5let. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror Thorbj\u00f8rn Jagland fra mange tidligere valgkamper i Norge vil vite at jeg er meget tydelig i sp\u00f8rsm\u00e5l som dreier seg om rasisme og fremmedfrykt, og jeg tror han vil finne at H\u00f8yre har en meget god tradisjon i norsk politikk for \u00e5 holde toleransen oppe som en av de grunnleggende samfunnsverdier. At vi i politisk debatt i mange europeiske land har sett innslag som vi ikke liker, er jeg ikke et \u00f8yeblikk i tvil om, og det g\u00e5r inn i partier som jeg tror ogs\u00e5 Thorbj\u00f8rn Jagland nok vil se at han kanskje ikke umiddelbart har regnet med. Jeg synes ikke det er riktig her \u00e5 gi en l\u00f8pende kommentar til en avsluttet valgkamp i Danmark, men han skal v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at mitt st\u00e5sted er like fast og klart som det tidligere har v\u00e6rt. Thorbj\u00f8rn Jagland (A): Det var positivt \u00e5 h\u00f8re de prinsipielle oppfatningene, som jeg ogs\u00e5 visste at Jan Petersen har. Mitt tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r p\u00e5 hvilke tiltak som han mener kan settes i verk her i Norge, hva som kan gj\u00f8res her i Norge for at man ikke f\u00e5r en liknende utvikling, der man nettopp bruker denne situasjonen med kampen mot terror til den type agitasjon og til \u00e5 fremme politiske standpunkter som det man har sett i Danmark. Utenriksminister Jan Petersen: Debatten har n\u00e5 g\u00e5tt over til hva som eventuelt skulle gj\u00f8res i Norge, og her tror jeg at det \u00e5 ut\u00f8ve det politiske lederskapet er noe av det aller viktigste. Det er veldig viktig \u00e5 understreke at kampen mot terrorismen ikke er et sp\u00f8rsm\u00e5l om kamp mellom sivilisasjoner, mellom religioner eller mellom folkegrupper, men en kamp som menneskeheten m\u00e5 kjempe mot terroristene. Slik som den internasjonale koalisjonen har holdt meget godt sammen p\u00e5 tvers av religi\u00f8se skillelinjer, p\u00e5 tvers av det noen teoretikere mener det burde v\u00e6re, er det et uttrykk for at man ikke m\u00e5 koble fremmedfrykt og terroranslaget sammen. Terroranslaget var et anslag mot menneskeheten. Jeg m\u00e5 si at jeg er veldig glad og stolt over at det p\u00e5 bred front i norsk politikk har v\u00e6rt vilje til \u00e5 ut\u00f8ve dette lederskapet, og Jagland skal v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at den sittende regjering skal fortsette og v\u00e6re med og ut\u00f8ve dette lederskapet. Presidenten: Det blir oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l Carl I. Hagen. Carl I. Hagen (FrP): Det var den danske sosialdemokratiske regjeringssjef som b\u00e5de utskrev nyvalg etter den 11. september og ogs\u00e5 \u00e5pnet for en debatt i Danmark om innvandrings- og flyktningpolitikken, meget fortjenstfullt, fordi det er en viktig debatt i alle land. Jeg vil gjerne f\u00e5 h\u00f8re om utenriksministeren er enig i at man ogs\u00e5 i Norge burde ha en mer \u00e5pen og fri meningsutveksling om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, istedenfor at den skal v\u00e6re fullstendig stoppet og lukket av venstreorienterte journalister og den tidligere regjering. De greide \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg vil gjerne ogs\u00e5 f\u00e5 bekreftet at den norske regjering selvsagt vil ha et normalt forhold til den sannsynligvis nye danske regjering, og ikke slik som landbruksministeren har antydet at man skulle g\u00e5 til kamp mot en ny regjering ledet av Venstres leder i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, som han i g\u00e5r tydeligvis \u00f8nsket \u00e5 sparke ut av den internasjonale organisasjonen de begge tilh\u00f8rer. Kan jeg f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 at Norges regjering vil ha et normalt forhold til den nye danske regjering og ikke vil foreta noen straffeekspedisjoner som man gjorde mot \u00d8sterrike? Utenriksminister Jan Petersen: F\u00f8rst til det siste: Svaret p\u00e5 det er: selvf\u00f8lgelig. Til det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 jeg si at jeg er helt uenig i Carl I. Hagens situasjonsbeskrivelse. Jeg mener at vi har en god og \u00e5pen debatt om disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, men det er ogs\u00e5 en debatt som er verdiorientert, hvor vi er klare p\u00e5 hva vi mener er riktig, og hva vi mener ikke er riktig. Det regner jeg med at Hagen ogs\u00e5 respekterer.\n\n\n\n7 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 339 Presidenten: Vi g\u00e5r videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l \u00d8yvind Vaksdal (FrP): Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l g\u00e5r til olje- og energiministeren. Stortingsflertallet vedtok i v\u00e5r \u00e5 tilf\u00f8re Statkraft totalt 16 milliarder kr i form av 6 milliarder kr i kapitaltilskudd og 10 milliarder kr i \u00f8kte l\u00e5ne- og garantirammer. Fremskrittspartiet advarte sterkt mot dette p\u00e5 bakgrunn av at Statkraft da kunne f\u00e5 s\u00e5 stor markedsmakt at de n\u00e6rmest ville f\u00e5 monopol i det norske markedet, og at str\u00f8mkundene til slutt ville kunne bli rammet av enda h\u00f8yere str\u00f8mpriser. N\u00e5 ser vi dessverre at v\u00e5re sp\u00e5dommer er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse, i og med at Statkraft stadig kj\u00f8per opp mindre kraftselskaper. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir derfor: Deler statsr\u00e5den Fremskrittspartiets og selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 str\u00f8mkundenes bekymring over denne utviklingen, og hva vil statsr\u00e5den eventuelt gj\u00f8re for \u00e5 hindre en slik monopolutvikling? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: Jeg tror det er veldig verdifullt og viktig at det finnes ulike akt\u00f8rer i det norske kraftmarkedet. Sluttbruker, husholdningene og n\u00e6ringslivet skal ha valg mellom ulike alternativer. Det er til det gode for prissettingen p\u00e5 norsk kraft. Men jeg er helt uenig med representanten Vaksdal n\u00e5r han tilskriver Statkrafts rolle i markedet \u00e5rsaken til at man ikke har den tilfredsstillende dynamikken i kraftmarkedet som er \u00f8nskelig. Jeg var litt inne p\u00e5 det i mitt svar til representanten Sylvia Brustad. Det ble et kompromiss under behandlingen av denne saken i v\u00e5r, og det endte med at Statkraft fikk tilf\u00f8rt 6 milliarder kr i \u00f8kt kapital. Det er viktig at vi har en norsk akt\u00f8r som er sterk nok til \u00e5 kunne ivareta norske interesser i et nordisk kraftmarked. Kraftmarkedet vil sannsynligvis bli mer og mer internasjonalisert. Forel\u00f8pig har man en \u00e5pen nordisk kraftb\u00f8rs, og det er viktig at det ogs\u00e5 finnes en norsk akt\u00f8r. Samtidig m\u00e5 man ta hensyn til at man ikke f\u00e5r en monolittisk struktur, og jeg skj\u00f8nner at det er det representanten Vaksdal er opptatt av, at Statkraft skal f\u00e5 en s\u00e5 dominerende rolle at de de facto bestemmer s\u00e5 \u00e5 si prissettingen p\u00e5 norsk kraft. Jeg tror at den nordiske kraftb\u00f8rsen vil motvirke slike uheldige tendenser. Jeg mener at Stortinget gjennom den behandling som ble foretatt, foretok en fornuftig balansering mellom de to hensynene. \u00d8yvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. Jeg ser med tilfredshet at Konkurransetilsynet er begynt \u00e5 se p\u00e5 denne saken og for s\u00e5 vidt har samme synet som Fremskrittspartiet har her. Statkraft har jo som m\u00e5lsetting \u00e5 bli et ledende nordeuropeisk energiselskap, og det er greit nok. Det vi imidlertid ser, er at selskapet i all hovedsak ekspanderer innenlands, med de konsekvenser for konkurransen som jeg nevnte i mitt hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg vil derfor f\u00f8lge opp med f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Kunne statsr\u00e5den tenke seg \u00e5 gripe inn overfor Statkraft, og be om at den framtidige ekspansjonen skal skje utenfor Norge? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: Det som er grunnlaget for min h\u00e5ndtering av Statkraft, er de rammer som Stortinget la til rette for. Slike betingelser som det representanten \u00d8yvind Vaksdal n\u00e5 fremf\u00f8rer, er ikke noen del av de rammebetingelsene. I s\u00e5 fall m\u00e5 jeg komme til Stortinget med nye premisser for Statkrafts agering i markedet. Jeg mener for min del at Statkraft har en tilfredsstillende konkurransekraft, og at Statkraft har gjort en meget god jobb. Det avspeiler seg ogs\u00e5 i de betydelige avkastningene som vi har kunnet bruke til \u00e5 \u00f8ke velferdsgoder osv. Innenfor de rammene som Statkraft har f\u00e5tt til disposisjon, foretar de fornuftige disposisjoner og gj\u00f8r gode strategiske valg. Jeg mener at det er ingen grunn til \u00e5 endre p\u00e5 de forutsetningene som Stortinget nylig selv har satt opp. Presidenten: Da g\u00e5r vi videre til neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Karita Bekkemellem Orheim (A): Siden det hersker stor grad av enighet mellom Arbeiderpartiet og H\u00f8yre i utenrikspolitikken, vil jeg stille statsr\u00e5d og partileder Jan Petersen f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: H\u00f8yre gikk som kjent offensivt ut i valgkampen p\u00e5 to hovedsaker skatt og skole. H\u00f8yre har n\u00e5 lagt fram sitt statsbudsjett. De foresl\u00e5r skattelettelser p\u00e5 1,5 milliarder kr. De gir skattelette for de rikeste, mens det er elever og studenter som m\u00e5 betale for kj\u00f8pefesten for disse rikeste med kutt i utdanningsbudsjettet p\u00e5 ca. en halv milliard kr. Studentene markerte sin avsky for to dager siden. Statsr\u00e5den uttalte til Dagbladet f\u00f8r regjeringsskiftet at folk skulle merke forskjellen n\u00e5r de kom til makten. Jeg er fristet til \u00e5 sp\u00f8rre om ikke Jan Petersen f\u00e5r en flau smak i munnen n\u00e5r han ser p\u00e5 innholdet i sitt eget budsjett. Er dette virkelig en oppfyllelse av valgl\u00f8ftene fra valgkampen om en bedre skole. Presidenten: Her vil presidenten minne om at sp\u00f8rsm\u00e5lene skal reises til rette minister. Det blir opp til utenriksminister Jan Petersen selv \u00e5 avgj\u00f8re om han vil svare. Utenriksminister Jan Petersen: Ja, \u00e6rede president, jeg burde muligens motst\u00e5tt fristelsen, men jeg er ikke sikker p\u00e5 om jeg kan det. Jeg m\u00e5 si at dette, med all respekt for sp\u00f8rreren, var et litt pussig sp\u00f8rsm\u00e5l, for det var omtrent det samme som Enoksen stilte. Jeg tror jeg gav et rimelig fyllestgj\u00f8rende svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let da. S\u00e5 vidt jeg skj\u00f8nner, er man n\u00e5 i mangel av utfordringer p\u00e5 det utenrikspolitiske omr\u00e5de i ferd med \u00e5 myke opp neste ukes finansdebatt. Det kan sikkert v\u00e6re interessant, det. N\u00e5r det gjelder min holdning til budsjettet, m\u00e5 jeg si at dette er det f\u00f8rste budsjettet som vi har hatt mulighet til \u00e5 f\u00e5 h\u00e5nd om, og det har v\u00e6rt noen ganske f\u00e5 uker vi har f\u00e5tt h\u00e5nd om det. P\u00e5 den bakgrunn synes jeg at vi har begynt godt p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av de sakene vi har lovt velgerne. Sp\u00f8rreren husker sikkert at Enoksen nikket anerkjennende til at vi har kommet et godt stykke p\u00e5 vei\n\n\n\n8 nov. Muntlig sp\u00f8rretime 2001 n\u00e5r det gjaldt skattesp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg gav ham ogs\u00e5 et svar n\u00e5r det gjaldt skole. N\u00e5r det gjelder selve sp\u00f8rsm\u00e5let om studiefinansieringen, vil jeg vise til at av flere l\u00f8fter som ble gitt p\u00e5 studiefinansieringsomr\u00e5det, er det allerede klokket inn for to av dem i dette budsjettet. S\u00e5 n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let var oppsummerende, m\u00e5 jeg bare si at som et f\u00f8rste budsjett er dette meget bra som en \u00e5pning. Jeg synes sp\u00f8rreren skal glede seg til neste \u00e5rs fortsettelse. Karita Bekkemellem Orheim (A): En kan jo konstatere at statsr\u00e5den likte godt \u00e5 snakke om skole f\u00f8r valget. Men etter valget er det ikke like fristende \u00e5 bli utfordret p\u00e5 temaet skolepolitikk. Jeg er fristet til \u00e5 konstatere at Kjell Magne Bondevik fikk rett i sine uttalelser f\u00f8r valget om H\u00f8yres politikk: \u00abDet er ikke nok \u00e5 si \u00aben bedre skole\u00bb. Jeg mener H\u00f8yre g\u00e5r for langt i l\u00f8fter om skatte- og avgiftslettelser. Det vil svekke v\u00e5r mulighet til \u00f8kt innsats p\u00e5 omr\u00e5der der dette er helt n\u00f8dvendig.\u00bb Det er jo slik for en regjering at det er statsbudsjettet som er det viktigste styringsinstrumentet. H\u00f8yre hadde n\u00e5 muligheten til \u00e5 ta et konkret og offensivt grep i skolepolitikken, men det vi opplever fra H\u00f8yres statsr\u00e5d i skolesp\u00f8rsm\u00e5l, er at hun viser til Sem-erkl\u00e6ringen og de kommende fire \u00e5rene. Jeg er fristet til \u00e5 si at med denne defensive \u00e5pningen i \u00e5rets forslag til statsbudsjett fra H\u00f8yre tror jeg det vil g\u00e5 mange, mange \u00e5r f\u00f8r H\u00f8yres lovnader i valgkampen vil komme til \u00e5 bli innfridd. Utenriksminister Jan Petersen: Dette synes jeg var en ganske fundamental misforst\u00e5else. N\u00e5r jeg ikke gikk lenger i \u00e5 gi svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, er det fordi vi har en deling mellom statsr\u00e5dene. Jeg lot meg likevel friste til n\u00e5 i to runder \u00e5 svare mer p\u00e5 skolepolitikk enn p\u00e5 utenrikspolitikk, s\u00e5 jeg g\u00e5r med stor glede inn i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg m\u00e5 da f\u00e5 lov til \u00e5 repetere igjen at vi i budsjettet viser de f\u00f8rste endringene i det som er et hovedsp\u00f8rsm\u00e5l for oss, nemlig \u00f8kt timetall til ungene. Vi gir i dag i Aftenposten en varsling om et av de andre hovedsp\u00f8rsm\u00e5lene, nemlig om hvordan vi legger opp l\u00e6rerutdanningen. To av de tre l\u00f8ftene n\u00e5r det gjelder studiefinansieringen, klokker vi inn for i dette budsjettet. Jeg er klar over at Arbeiderpartiet selvf\u00f8lgelig har som oppgave \u00e5 se det negative i alt. Men jeg m\u00e5 bare si at her tror jeg faktisk at n\u00e5r vi m\u00f8ter velgerne om fire \u00e5r, vil vi kunne vise til gode resultater. Vi er jo allerede i gang. Presidenten: Neste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l kommer fra Ingvild Vaggen Malvik. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Regjeringen har i Sem-erkl\u00e6ringen lagt stor vekt p\u00e5 at Regjeringens gasspolitikk bygger p\u00e5 et \u00f8nske om \u00e5 stimulere fram s\u00e5kalt CO 2 -fri gasskraft. I s\u00e5 m\u00e5te er det jo positivt at det er satt ned et offentlig utvalg som skal utrede mulighetene for utvikling av en mer milj\u00f8vennlig naturgassteknologi i Norge, og som skal avgi sin innstilling i mars. Etter SVs mening ville det v\u00e6re naturlig \u00e5 avvente innstillingen fra dette offentlige utvalget f\u00f8r man eventuelt inng\u00e5r en avtale om bygging av en gassr\u00f8rledning til det planlagte konvensjonelle gasskraftverket p\u00e5 Skogn. Deler olje- og energiministeren denne oppfatningen? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: Representanten Ingvild Vaggen Malvik begynte med \u00e5 referere til Sem-erkl\u00e6ringen. Hun kunne gjerne fortsatt. Der st\u00e5r det veldig mye forstandig n\u00e5r det gjelder bruk av naturgass i Norge. \u00abSamarbeidsregjeringen vil i st\u00f8rre grad ta i bruk naturgass til innenlands verdiskapning. Det er s\u00e5ledes behov for en satsing p\u00e5 distribusjon og bruk av naturgass innenlands.\u00bb Men den st\u00f8tte som Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 bidra med, skal v\u00e6re innenfor rammen av v\u00e5re internasjonale milj\u00f8forpliktelser. Det er alts\u00e5 ikke aktuelt \u00e5 finansiere transport av naturgass til s\u00e5kalte konvensjonelle gasskraftverk. Regjeringen holder n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 arbeide med en gassmelding, som jeg h\u00e5per skal bli fremlagt p\u00e5 slutten av v\u00e5rsesjonen. Her vil Regjeringen konkretisere og detaljere n\u00e6rmere det regelverket som skal gjelde for slik st\u00f8tte som Ingvild Vaggen Malvik refererer til. St\u00f8rrelsen p\u00e5 medfinansieringen m\u00e5 ogs\u00e5 Regjeringen dr\u00f8fte, prioriteringer mellom ulike aktuelle prosjekter m\u00e5 Regjeringen vurdere, og Stortinget m\u00e5 inviteres til \u00e5 v\u00e6re med og dr\u00f8fte hvordan en skal iverksette en slik viktig politikk, som har med b\u00e5de verdiskaping og milj\u00f8forvaltning \u00e5 gj\u00f8re. Det er s\u00e5ledes ikke mulig \u00e5 konkretisere n\u00e6rmere de forventninger som Industrikraft Midt-Norge m\u00e5tte ha til et planlagt gassr\u00f8r inn til Skogn. Hvis Industrikraft Midt- Norge allerede n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 ta en beslutning, m\u00e5 de i s\u00e5 fall foreta sine vurderinger p\u00e5 grunnlag av de mer generelle formuleringene i Sem-dokumentet som jeg allerede har referert til. Vi kan ikke komme tilbake med konkrete bel\u00f8p, og vi kan ikke stille i utsikt noen konkret st\u00f8tte, f\u00f8r b\u00e5de regjering og storting har hatt sine dr\u00f8ftinger. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret. Jeg vil stille statsr\u00e5den et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan stiller statsr\u00e5den seg til prosedyrene ved den offentlige utredningen som kommer? Jeg oppfattet ikke at det sp\u00f8rsm\u00e5let ble besvart konkret. Vil man f\u00f8lge vanlige prosedyrer i forhold til muligheter for offentlige diskusjoner rundt dette viktige sp\u00f8rsm\u00e5let, slik at man kobler den offentlige utredningen til stortingsmeldingen om naturgass? Statsr\u00e5d Einar Steensn\u00e6s: Jeg kan svare bekreftende p\u00e5 det. Alle de som n\u00e5 arbeider med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til denne viktige saken, vil selvf\u00f8lgelig bli h\u00f8rt. Deres synspunkter vil bli tatt med i de vurderinger som Regjeringen gj\u00f8r seg n\u00e5r det gjelder hvordan et regelverk for en medfinansiering av en milj\u00f8vennlig anvendelse av naturgass i Norge skal utformes. Derfor vil jeg bare bekrefte nok en-\n\n: En kan jo konstatere at statsr\u00e5den likte godt \u00e5 snakke om skole f\u00f8r valget. Men etter valget er det ikke like fristende \u00e5 bli utfordret p\u00e5 temaet skolepolitikk.\")\n\n9 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 341 gang at den begeistring som muligens er i visse milj\u00f8er i Tr\u00f8ndelag for antatte st\u00f8ttebel\u00f8p for et gassr\u00f8r, etter mitt syn synes \u00e5 v\u00e6re noe overdreven. Jeg har ikke kunnet stille i utsikt hvor dette r\u00f8ret befinner seg p\u00e5 prioriteringslisten, ei heller st\u00f8rrelsen p\u00e5 det eventuelle st\u00f8ttebel\u00f8p som en m\u00e5tte komme fram til. Presidenten: Da g\u00e5r vi til siste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l. Christopher Stensaker (FrP): Jeg vil stille utenriksminister Jan Petersen f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Som det g\u00e5r frem av media i den senere tid, har enkelte ledere i Nordalliansen i Afghanistan nektet allierte styrker p\u00e5 afghansk jord. Hva akter statsr\u00e5den \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 forhindre at Nordalliansen etablerer et nytt undertrykkende totalit\u00e6rt regime i Afghanistan, etter at Talibans totalit\u00e6re regime har falt ved hjelp av vestlig milit\u00e6rmakt? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er enig i det grunnleggende premiss som Stensaker legger ned i sp\u00f8rsm\u00e5let sitt, nemlig at det er ingen l\u00f8sning i Afghanistan som ikke er problematisk. Vi skal huske p\u00e5 at grunnlaget for de milit\u00e6re aksjonene denne h\u00f8sten jo nettopp er at det afghanske regimet har gitt bin Laden den tryggheten og det territoriet som han trengte. Man var derfor n\u00f8dt til \u00e5 begrense bin Ladens medhjelperes handlingsrom. Det var grunnlaget. Det er ikke dermed sagt at det ikke er all grunn til ogs\u00e5 \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l om alternative regimer. Og det er bakgrunnen for at jeg i den debatten som var i Sikkerhetsr\u00e5det i forrige uke, nettopp understreket den type sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke minst understreket at gjengjeldelser ikke m\u00e5 forekomme. Jeg la merke til at ogs\u00e5 representanter fra andre land gjorde det. N\u00e5r det gjelder den politiske l\u00f8sningen fremover, tror jeg at det riktigste og viktigste vi kan gj\u00f8re, er \u00e5 gi FN ryggdekning i de bestrebelsene de n\u00e5 er i ferd med, nemlig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape en politisk l\u00f8sning p\u00e5 konflikten. Det ble av generalsekret\u00e6rens spesialrepresentant trukket opp et veikart for hvordan dette skulle gj\u00f8res, og det fikk Norges og andre lands fulle st\u00f8tte. Vi m\u00e5 bare erkjenne at det \u00e5 styre Afghanistan fra utsiden, er ingen enkelt operasjon, for \u00e5 si det slik. Afghanistans befolkning har jo nettopp hatt solid tradisjon for \u00e5 motsette seg styring utenfra. Men jeg vil h\u00e5pe og tro at nettopp FN kan n\u00e5 gjennom og finne en politisk l\u00f8sning som b\u00e5de det afghanske folk og omverdenen er tjent med. Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og vil stille f\u00f8lgende tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l: Vinteren st\u00e5r n\u00e5 for d\u00f8ren, og mange sivile i Afghanistan st\u00e5r overfor en katastrofe med hensyn til sult og kulde. Vil statsr\u00e5den bidra til at en del av den norske u-hjelpen blir omdisponert til katastrofehjelp til Afghanistan i denne forbindelse? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig i at det n\u00e5 er en betydelig humanit\u00e6r utfordring i Afghanistan. Den er ikke skapt av h\u00f8stens begivenheter, men av mange \u00e5rs vanstyre og ogs\u00e5 naturkatastrofer. Paradokset i situasjonen er jo at det som har skjedd denne h\u00f8sten, har gjort at n\u00f8dhjelpsmidlene til Afghanistan kommer i meget, meget stor utstrekning. Norge f\u00e5r en sv\u00e6rt viktig oppgave fra \u00e5rsskiftet. Vi blir da leder i det som kalles Afghanistan Support Group, og vi holder for tiden p\u00e5 med \u00e5 legge opp opplegget for dette formannsskapet. Stortinget har dessuten n\u00e5 nettopp bevilget over 300 mill. kr, hvorav 200 mill. kr kom i l\u00f8pet av de siste ukene, til humanit\u00e6r bistand i Afghanistan. Og at Norge ogs\u00e5 fremover vil yte et betydelig bidrag til n\u00f8dhjelp i Afghanistan, det kan jeg forsikre Stensaker om. Presidenten: Tiden for den muntlige sp\u00f8rretimen er omme, og vi g\u00e5r over til den ordin\u00e6re sp\u00f8rretimen. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte sp\u00f8rsm\u00e5lslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt p\u00e5 representantenes plasser i salen. De foresl\u00e5tte endringer i dagens sp\u00f8rretime foresl\u00e5s godkjent. Det anses vedtatt. Endringene var som f\u00f8lger: Sp\u00f8rsm\u00e5l 3, fra representanten Sigbj\u00f8rn Molvik til kirke- og kulturministeren, vil bli besvart av landbruksministeren p\u00e5 vegne av kirke- og kulturministeren, som er bortreist. Sp\u00f8rsm\u00e5l 7, fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministeren, bortfaller, da sp\u00f8rreren har sykdomsforfall. Sp\u00f8rsm\u00e5lene 9 og 10, fra henholdsvis representantene Britt Hildeng og Torny Pedersen til barne- og familieministeren, m\u00e5 utsettes til neste sp\u00f8rretime, da statsr\u00e5den er bortreist. Sp\u00f8rsm\u00e5l 1 Lars Rise (KrF): \u00ab19. oktober i \u00e5r ble den katolske presten Father Nguyen Van Ly d\u00f8mt av en s\u00e5kalt folkedomstol i Vietnam til 15 \u00e5rs fengsel og 5 \u00e5r i husarrest p\u00e5 grunn av sin kamp for religionsfrihet i Vietnam. Hva vil utenriksministeren gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke vietnamesiske myndigheter til \u00e5 sette Father Ly fri?\u00bb Utenriksminister Jan Petersen: Religionsfrihet er garantert i Vietnams grunnlov. Vietnam er ogs\u00e5 part i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som bl.a. sikrer religionsfrihet. Dersom Nguyen Van Ly er d\u00f8mt for sin religi\u00f8se tro, er dette derfor ikke bare h\u00f8yst kritikkverdig, men ogs\u00e5 et brudd p\u00e5 Vietnams internasjonale forpliktelser. S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, hevder vietnamesiske myndigheter at fader Ly er d\u00f8mt p\u00e5 grunn av sine politiske aktiviteter og ikke sitt religi\u00f8se engasjement. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt opplyst at fader Ly ikke aksepteres av den katolske kirken i\n\n: Jeg vil stille utenriksminister Jan Petersen f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Som det g\u00e5r frem av media i den senere tid, har enkelte ledere i Nordalliansen i Afghanistan nektet\")\n\n10 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 Vietnam, og at heller ikke Vatikanet forventes \u00e5 gi st\u00f8tte til hans sak som representant for den katolske kirke. Flere land, herunder USA og EU, stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved dommen mot fader Ly. Heller ikke vi er overbevist om at han har f\u00e5tt en rettferdig rettssak og dom. Jeg vil derfor ta fader Lys sak opp med den vietnamesiske visestatsminister Cam n\u00e5r han kommer p\u00e5 bes\u00f8k til Oslo i morgen. Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne f\u00e5 takke utenriksministeren for svaret. Jeg synes det var meget positivt at han \u00f8nsker \u00e5 ta opp denne saken med Vietnams visestatsminister. Vietnam fremst\u00e5r i dag for bes\u00f8kende utenfra som et liberalt og \u00e5pent samfunn, med reklame for Coca-Cola, Kodak, IBM, Nokia osv., og med gode muligheter n\u00e5r det gjelder f.eks. \u00e5 investere og etablere nye bedrifter. Det kan derfor v\u00e6re lett \u00e5 glemme at Vietnam er en av de f\u00e5 gjenv\u00e6rende kommunistiske ettpartistater i verden. Og n\u00e5r det gjelder muligheten for \u00e5 fremsette kritikk mot regjeringen, er det liten toleranse og \u00e5penhet. Den katolske presten Nguyen Van Ly og buddhistmunken Thich Quang Do, som i \u00e5r var nominert til Nobels fredspris, har fremst\u00e5tt som to av de fremste forkjemperne for ytringsfrihet, religionsfrihet, demokrati og menneskeretter. Den eneste kriminelle handling fader Nguyen Van Ly har utf\u00f8rt, er, s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r, at han har satt opp et banner utenfor kirken hvor det st\u00e5r: Vi krever religionsfrihet. Dessuten har han (presidenten klubber) skrevet et lite hefte hvor han krever religionsfrihet. N\u00e5 ser det ut til at utenriksministeren har forst\u00e5else for at han er d\u00f8mt for politisk aktivitet. Jeg vil gjerne be om en n\u00e6rmere utdyping av det. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg refererte det som hevdes fra de vietnamesiske myndigheters side, men poenget er at jeg n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 ta denne saken opp med visestatsministeren i morgen, fordi jeg deler den beskrivelsen som Rise her har gitt. Lars Rise (KrF): Jeg synes det er sv\u00e6rt positivt at vi er helt enige i denne saken. Jeg synes bare det er viktig \u00e5 p\u00e5peke Jeg m\u00e5 nesten f\u00e5 sp\u00f8rre om denne klokken er korrekt. Den st\u00e5r p\u00e5 38 sek. n\u00e5r jeg begynner \u00e5 snakke. Presidenten: Presidenten beklager. Det kan hende at presidenten har glemt... Lars Rise (KrF): Jeg blir litt forvirret. Og jeg trodde faktisk jeg hadde to minutter p\u00e5 det f\u00f8rste innlegget. Presidenten: Nei, man har ett minutt. Lars Rise (KrF): Jeg beklager. Som sagt synes jeg det er positivt at vi er enige. Jeg synes det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hva denne presten har gjort. Jeg hadde anledning til \u00e5 bes\u00f8ke ham den 9. april i \u00e5r. Han satt da i husarrest. Jeg spurte ham: Hva best\u00e5r din forbrytelse i? Han fortalte da at han har skrevet et dokument som inneholder ni punkter om demokrati og religionsfrihet, og distribuert det til folk. Han har alts\u00e5 skrevet i et hefte at Vietnam har signert den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen. Han har referert hva 18 og 19 sier, og p\u00e5 den m\u00e5ten gjort det kjent for Vietnams befolkning at de har disse rettene. Men det ser ikke ut til at regjeringen t\u00e5ler kritikk. Det er positivt at Norge n\u00e5 har startet en menneskerettighetsdialog med Vietnam, og jeg kunne tenke meg \u00e5 h\u00f8re hvordan utenriksministeren vil f\u00f8re denne dialogen videre med Vietnam. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil f\u00f8rst si at de opplysningene som Rise n\u00e5 gir, er nyttig for min samtale med visestatsministeren i morgen. Jeg m\u00e5 s\u00e5ledes bare kvittere tilbake for dem. N\u00e5r det gjelder hvordan vi skal angripe menneskerettighetsdialogen i bredere forstand overfor Vietnam, m\u00e5 jeg f\u00e5 lov \u00e5 komme tilbake til det sp\u00f8rsm\u00e5let. Jeg tror bl.a. at utfallet av samtalene i morgen vil kunne gi meg en del viktige signaler for \u00e5 vurdere det sp\u00f8rsm\u00e5let videre. Presidenten: Da vil presidenten minne om at sp\u00f8rrerne har ett minutt, mens statsr\u00e5dene har tre minutter til \u00e5 svare. Sp\u00f8rsm\u00e5l 2 Steinar Bastesen (Kp): Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til finansministeren: \u00abDet har i den siste tiden v\u00e6rt fokus p\u00e5 forskjeller som mva.-systemet f\u00f8rer til mellom transportn\u00e6ringen til lands og til sj\u00f8s. For eksempel m\u00e5 det beregnes mva. p\u00e5 transport mellom anlegg til Statens vegvesen om denne foreg\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8l, mens landtransport er fritatt. Anleggsarbeid vedr\u00f8rende veiutbygginger er fritatt mva. mens tilsvarende ved havner er mva.-pliktig. Hva er \u00e5rsaken til dette, og vil statsr\u00e5den vurdere \u00e5 fremme forslag om \u00e5 likestille avgiftssystemet for disse to n\u00e6ringene?\u00bb Statsr\u00e5d Per-Kristian Foss: Det er noe uklart for meg og for departementet hva som ligger i sp\u00f8rsm\u00e5let, men jeg vil gi en generell omtale av momsregelverket p\u00e5 transportomr\u00e5det som kanskje kan bidra til en oppklaring. Varetransport er en momspliktig tjeneste. Denne avgiftsplikten er generelt utformet og inneb\u00e6rer at det ikke har noen betydning hvilket transportmiddel som brukes. Virksomheter som driver slik transport, skal beregne utg\u00e5ende moms p\u00e5 omsetningen, samtidig som de har fradragsrett for inng\u00e5ende merverdiavgift p\u00e5 anskaffelser. Persontransport er imidlertid unntatt fra merverdiavgift. Representanten mener at det foreligger en forskjellsbehandling mellom sj\u00f8- og landtransport, eksempelvis for transport mellom anlegg til Statens vegvesen. Som nevnt er det uklart hva det her siktes til. Det er imidlertid gitt s\u00e6rregler i regelverket for moms i forhold til offentlig vei. Det skal ikke betales moms ved\n\n\n\n11 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 343 tjenester som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold bl.a. av offentlig vei. Fritaket omfatter ogs\u00e5 ren transport helt frem til arbeidsstedet. Det skal imidlertid betales moms p\u00e5 all varelevering i forbindelse med slike prosjekter. Videre gjelder fritaket kun i siste omsetningsledd, og det vil derfor bare v\u00e6re den som fakturerer arbeidsytelser, f.eks. tjenester, p\u00e5 offentlig vei direkte til oppdragsgiver, som vil v\u00e6re stat, fylke og kommune, som omfattes av fritaket. Bakgrunnen for dette fritaket er \u00f8nsket om \u00e5 motvirke konkurransevridning og skape avgiftsmessig n\u00f8ytralitet mellom offentlig og privat drift i veisektoren. Uten denne regelen ville det l\u00f8nt seg for Statens vegvesen, kommuner eller fylkeskommuner \u00e5 benytte egne ansatte til \u00e5 utf\u00f8re tjenestene, i stedet for \u00e5 kj\u00f8pe tjenestene fra private. Jeg er opptatt av at regelverket for moms skal virke mest mulig n\u00f8ytralt. Dette er ogs\u00e5 uttalt i Sem-erkl\u00e6ringen. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal se p\u00e5 konkurransevridning i forhold til kommunene. Jeg kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for \u00e5 innf\u00f8re nye s\u00e6rordninger p\u00e5 transportomr\u00e5det. Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for anledningen til \u00e5 forklare finansministeren hvordan dette fungerer, og jeg skal gj\u00f8re det veldig enkelt. Ved frakt av asfalt f.eks. fra et statlig anlegg til Statens vegvesen eller hvor som helst: N\u00e5r lastebilen kj\u00f8rer asfalten til kaia og laster den om bord i en lasteb\u00e5t, er lastebilen fritatt for moms p\u00e5 transporten. Lasteb\u00e5ten m\u00e5 kreve inn moms. N\u00e5r b\u00e5ten legger til kaia og laster over til lastebilen igjen for frakt videre, blir det momsfritt \u00e5 frakte asfalten fra kaia og til anlegget. Det m\u00e5 i h\u00f8yeste grad v\u00e6re en forskjellsbehandling. Anleggsarbeid p\u00e5 jernbanelinjer til kaia er momsfritt, det er ikke avgift p\u00e5 anlegget. Men hvis man kommer til kaia og skal fendre kaia for at en b\u00e5t skal kunne legge til, m\u00e5 man betale moms p\u00e5 fenderanlegget. Det er i h\u00f8yeste grad en konkurransevridning mellom landtransport og sj\u00f8transport, og den er p\u00e5 24 pst. Statsr\u00e5d Per-Kristian Foss: Det er som kjent Stortinget, inkludert sp\u00f8rreren, som har fastsatt prosenten her, og som alts\u00e5 har fastsatt regelverket. Jeg tror kanskje sp\u00f8rreren g\u00e5r litt utenom det fritaket som gjelder, som er fritak knyttet til anlegg p\u00e5 offentlig vei. Regelverket for offentlig vei skiller ikke mellom hvilke transportmiddel som benyttes lastebil, traktor, tanks hvis man skulle \u00f8nske det, men det er vel mindre aktuelt b\u00e5t og andre transportmidler. Fritaket omfatter alts\u00e5 ren transport helt frem til arbeidsstedet. I praksis, st\u00e5r det i mitt manuskript, m\u00e5 det imidlertid antas at alt vesentlig av slik transport skjer p\u00e5 land. Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et understatement, i og med at det dreier seg om vei. Men det er ingen forskjellsbehandling s\u00e5 lenge det dreier seg om anlegg knyttet til offentlig vei. Steinar Bastesen (Kp): For meg er det helt uforst\u00e5elig at ikke finansministeren forst\u00e5r at 24 pst. moms beregnet p\u00e5 anlegg som har med b\u00e5t \u00e5 gj\u00f8re, er konkurransevridende, n\u00e5r det er momsfritak p\u00e5 anlegg som har med veg, biltransport og jernbane \u00e5 gj\u00f8re. Er det slik \u00e5 forst\u00e5 at vi skal sette hjul p\u00e5 b\u00e5tene for \u00e5 f\u00e5 momsfritak for de anleggene som har med b\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re? Her er det en stor grad av konkurser i kystfraktefl\u00e5ten, og det er p\u00e5 grunn av at konkurranseforholdet er vridd til fordel for veg. Her er kommet uttalelser i stortingsmeldinger og i Stortinget gang p\u00e5 gang om at man skal flytte mer transport over p\u00e5 sj\u00f8. Det er ogs\u00e5 nevnt i Nasjonal transportplan at man skal mer over p\u00e5 sj\u00f8. Som en kuriositet m\u00e5 jeg nevne at transport p\u00e5 sykkel for \u00e5 ta et lite sidesprang har f\u00e5tt flere sider i Nasjonal transportplan, mens frakt p\u00e5 sj\u00f8 st\u00e5r det nesten ingenting om. Det er selvf\u00f8lgelig Stortingets ansvar. Jeg gjentar sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er \u00e5rsaken til dette? Vil statsr\u00e5den fremme forslag om \u00e5 likestille avgiftssystemet for disse to n\u00e6ringene? Statsr\u00e5d Per-Kristian Foss: Som det er svart i hovedsvaret og i tilleggssvaret, er svaret nei. Regjeringen planlegger ikke \u00e5 fremme nye unntaksbestemmelser i forhold til momssystemet og tilh\u00f8rende lov- og regelverk. Hvis representanten har sett forskjeller som statsr\u00e5den ikke har sett, er statsr\u00e5den s\u00e6rdeles lydh\u00f8r for forslag som m\u00e5tte komme fra Stortinget basert p\u00e5 faktiske forhold i det n\u00e5v\u00e6rende regelverk, eventuelt endringer av dette. Steinar Bastesen (Kp): Jeg kan love statsr\u00e5den det. Sp\u00f8rsm\u00e5l 3 Presidenten: Dette sp\u00f8rsm\u00e5let, fra Sigbj\u00f8rn Molvik til kirke- og kulturministeren, vil bli besvart av landbruksministeren p\u00e5 vegne av kirke- og kulturministeren. Sigbj\u00f8rn Molvik (SV): Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til kirke- og kulturministeren: \u00abStyret for NRK vurderer p\u00e5 nytt \u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 planene om \u00e5 skille ut \u00d8stfold og Nordland som egne fjernsynssendinger til tross for at Stortinget i statsbudsjettet for 1996 \u00f8kte NRK-lisensen for \u00e5 fullf\u00f8re utbyggingen av distriktsfjernsyn. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 s\u00f8rge for at Stortingets vedtak om utbygging av distriktsfjernsyn blir gjennomf\u00f8rt?\u00bb Statsr\u00e5d Lars Sponheim: Jeg legger til grunn at utbygging av distriktsfjernsyn i \u00d8stfold og Nordland er bindende vedtatt av Stortinget. Etter den avklaringen som kom fram da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2001, ser jeg det som selvsagt at NRK f\u00f8lger opp Stortingets forutsetninger. Dette blir bekreftet av NRK, som opplyser at det blir etablert egne fjernsynssendinger for \u00d8stfold og Nordland i Det er derfor ikke riktig at styret for NRK vurderer \u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 planene om slike sendinger. Sigbj\u00f8rn Molvik (SV): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg oppfatter som sv\u00e6rt positivt. Sj\u00f8lsagt legger\n\n\n\n12 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 jeg til grunn at det er forpliktende for Regjeringa, og at det vil bli fulgt opp overfor NRK. Noe av bakgrunnen for mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er at s\u00e5 vidt jeg vet, ble denne saken utsatt nok en gang i NRKs styrem\u00f8te den 12. november. I et brev til departementet fra NRK datert 6. april i \u00e5r skriver NRK f\u00f8lgende: \u00abVi har derfor vedtatt at rekruttering og oppl\u00e6ring av medarbeidere i \u00d8stfold og Nordland skal skje i 1. halv\u00e5r 2002 med oppstart av sendinger i l\u00f8pet av 3. kvartal samme \u00e5r.\u00bb Denne utsettelsen i styrem\u00f8tet n\u00e5 i november gj\u00f8r meg urolig i forhold til om den tidsplanen som er skissert av NRK, vil holde. Jeg har derfor f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Vil statsr\u00e5den s\u00f8rge for at denne tidsplanen for gjennomf\u00f8ring av Stortingets vedtak n\u00e5 blir fulgt uten ytterligere utsettelser? Statsr\u00e5d Lars Sponheim: Ja i det nevnte brev fra NRK til departementet sier NRK: \u00abNRK vil s\u00e5ledes planlegge oppstart av egne distriktssendinger for fjernsyn i \u00d8stfold og Nordland fra h\u00f8sten 2002.\u00bb Det legger departementet til grunn, og det skal skje. Sigbj\u00f8rn Molvik (SV): Takk for positivt svar. Sp\u00f8rsm\u00e5l 4 \u00d8ystein Hedstr\u00f8m (FrP): Jeg har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til v\u00e5r \u00e6rede landbruksminister: \u00abUlovlig rituell slakting og salg av kj\u00f8tt til muslimer har v\u00e6rt utbredt i \u00d8stfold. Nylig oppdaget dyrevernsnemnda i Mosseregionen et nytt tilfelle av halal-slakting. For \u00e5 tilfredsstille en muslimsk skikk p\u00e5f\u00f8res dyrene sterke lidelser n\u00e5r de tappes for blod i bevisst tilstand i slakteprosessen. Vil statsr\u00e5den skjerpe beredskapen mot ulovlig rituell slakting?\u00bb Statsr\u00e5d Lars Sponheim: I henhold til dyrevernsloven 9 skal dyr som skal slaktes, bed\u00f8ves f\u00f8r blodtapping. Dette kravet er utdypet og videref\u00f8rt i forskrift om dyrevern p\u00e5 slakterier. Det er ikke anledning til \u00e5 dispensere fra dette kravet. Av samme grunn gis det heller ingen tillatelser til s\u00e5kalt halal-slakting i Norge. Lovlig rituell slakting, der dyret bed\u00f8ves f\u00f8r blodtapping, gjennomf\u00f8res imidlertid ved en del slakterier i Norge. For \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at dyrevernsregelverket overholdes, er det i hvert veterin\u00e6rdistrikt en statlig dyrevernsnemnd som har ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med alt dyrehold og inspisere steder der dyr holdes. De har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med dyr under transport. P\u00e5 slakterier er det ansatt egen tilsynsveterin\u00e6r som har ansvar for \u00e5 se til at regelverket overholdes. Statens dyrehelsetilsyn har ingen indikasjoner p\u00e5 at ulovlig rituell slakting har et s\u00e6rlig omfang. I 1999 ble det avdekket rituell slakting i en veil\u00f8s bygd i omr\u00e5det til Fylkesveterin\u00e6ren for Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkesveterin\u00e6ren for Oslo, Akershus og \u00d8stfold har nylig fulgt opp et tilfelle hvor sauer ble rituelt slaktet p\u00e5 g\u00e5rden hos en bonde. For en del \u00e5r siden ble det fra Fylkesveterin\u00e6ren for Buskerud, Vestfold og Telemark rapportert om et fors\u00f8k p\u00e5 kj\u00f8p av et st\u00f8rre antall dyr som det er grunn til \u00e5 anta var ment \u00e5 skulle slaktes rituelt. Fors\u00f8ket ble imidlertid avverget. De aktuelle tilfeller av ulovlig rituell slakting skjer i det skjulte og p\u00e5 steder som vanskelig vil kunne avdekkes ved de ordin\u00e6re rutinekontroller som foreg\u00e5r. Dyreeiere i Norge er generelt motstandere av rituell slakting, og bevisstheten omkring dette er relativt h\u00f8y. Tips om mistanke eller konkrete forhold fra allmennheten vil derfor bidra til \u00e5 avdekke slike forhold. Ettersom slik slakting ikke forekommer p\u00e5 norske slakterier, og det i henhold til hygienereglene heller ikke er tillatt \u00e5 omsette kj\u00f8tt fra dyr som er slaktet utenfor slakterier, mener jeg at ulovlig rituell slakting ikke er et utbredt fenomen i Norge i dag. Statens dyrehelsetilsyn har og skal fortsatt ha h\u00f8y beredskap i slike saker. \u00d8ystein Hedstr\u00f8m (FrP): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret, som jeg syns var veldig defensivt. Det er en rekke innspill som er kommet ang\u00e5ende halal-slakt. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med Dyrevernalliansen, en omfattende allianse, som sier at det er indikasjoner p\u00e5 dette. I \u00d8stfold har pressen v\u00e6rt ute og avdekket tilfeller. Jeg vil minne om at dette er en bestialsk form for slakting og et grovt brudd p\u00e5 dyrevernsloven. Jeg tok opp dette i 1998 med tidligere landbruksminister Gj\u00f8nnes, og han gjennomf\u00f8rte nettopp det som statsr\u00e5den n\u00e5 refererer til. Men det har alts\u00e5 vist seg ikke \u00e5 v\u00e6re nok. Vi har vurdert dette i samband med bl.a. Dyrevernalliansen, hva man kunne gj\u00f8re for \u00e5 bedre forholdene. Kunne f.eks. statsr\u00e5den vurdere at det ble laget en informasjonsbrosjyre som blir utdelt til dem som driver virksomheter rundt omkring, slik at ingen er i tvil om regelverket? En annen m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er at man kan p\u00e5legge produsenter \u00e5 melde fra om d\u00f8dsfall og d\u00f8ds\u00e5rsak i slakteprosessen, slik at man kan ta stikkpr\u00f8vekontroller og v\u00e6re ute for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 avdekke dette p\u00e5 en annen m\u00e5te. (Presidenten klubber.) Da vil det ikke v\u00e6re s\u00e5 lett \u00e5 unnskylde seg heller. For det man ofte merker, er at produsentene sier de ikke kjenner regelverket. Men enhver n\u00e6ringsdrivende ellers i Norge m\u00e5 kjenne det element\u00e6re regelverket for n\u00e6ringsdrift. Her b\u00f8r det ikke v\u00e6re noen forskjellsbehandling. Presidenten: Presidenten minner om at taletiden skal holdes. Statsr\u00e5d Lars Sponheim: Jeg forst\u00e5r ikke at dette var et defensivt svar. Jeg gir uttrykk for at vi har ingen toleranse for den type ulovligheter det her er snakk om. Det er ikke akseptabelt at dyr slaktes og utsettes for dette. S\u00e5 langt Landbruksdepartementet kjenner til, er omfanget ikke stort. Men det som er registrert gjennom de siste \u00e5rene, er uakseptabelt; derfor m\u00e5 vi komme dette ondet til livs. Og det b\u00f8r v\u00e6re uproblematisk, fordi det finnes\n\n\n\n13 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 345 gode lovlige alternativer for muslimer for \u00e5 f\u00e5 til den rituelle slakting som de \u00f8nsker. N\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne komme til livs dette og forebygge at det skjer, s\u00e5 m\u00e5 vi huske at her gjelder det \u00e5 mobilisere mange gode krefter. Publikum m\u00e5 melde fra, og melde til politiet, n\u00e5r de har mistanke om at slikt skjer. Det er viktig \u00e5 mobilisere dyreeiere, at ikke de p\u00e5 noe vis selger eller leverer fra seg dyr som de kan ha mistanke om kan bli utsatt for den type slakting. Jeg vil f\u00f8lge opp initiativet fra representanten Hedstr\u00f8m p\u00e5 en slik m\u00e5te at jeg tar kontakt med Statens dyrehelsetilsyn om hvordan vi n\u00e5 kan mobilisere gjennom informasjon, som her er nevnt, overfor muslimske organisasjoner, men ogs\u00e5 kanskje \u00f8ke informasjonen til dyreeierne s\u00e5 en er sikker p\u00e5 at de ikke selger dyr til dette form\u00e5let. \u00d8ystein Hedstr\u00f8m (FrP): Jeg takker for positiviteten i tilleggssvaret. Statsr\u00e5den nevnte at det ikke var noen toleranse p\u00e5 dette omr\u00e5det, at det ikke skulle v\u00e6re noe slingringsmonn. Men hvorfor er det beviselig slik at dyrevernsnemnder som oppdager dette, ikke direkte g\u00e5r til anmeldelse n\u00e5r det er et grovt brudd p\u00e5 dyrevernsloven 9, som statsr\u00e5den viste til? Hvorfor blir ikke sakene automatisk anmeldt n\u00e5r det er s\u00e5 grove overtramp? Statsr\u00e5d Lars Sponheim: Dette vil jeg ta opp med Statens dyrehelsetilsyn, for jeg mener det er helt n\u00f8dvendig at man forf\u00f8lger dette og statuerer sv\u00e6rt sterke eksempler p\u00e5 at staten ikke aksepterer noen toleranse p\u00e5 dette feltet. Dette m\u00e5 vi komme til livs, for vi har gode alternativer for dem som \u00f8nsker rituell slakting. Dette vil jeg ha en dialog med Statens dyrehelsetilsyn om. Sp\u00f8rsm\u00e5l 5 Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abPressen har avdekket at en rekke personer i Finnmark har v\u00e6rt utsatt for overv\u00e5king helt opp til v\u00e5r tid. Blant annet er det avsl\u00f8rt at en rekke samer har v\u00e6rt overv\u00e5ket. Det har dreid seg om s\u00e5 vel personer med pressefaglig bakgrunn som personer med tilknytning til H\u00f8gskolen i Finnmark og Samisk H\u00f8gskole i Kautokeino. Vil statsr\u00e5den ta noe initiativ til en gjennomgang av retningslinjene for Politiets overv\u00e5kingstjeneste?\u00bb F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: F\u00f8rst generelt: Lundkommisjonen gjennomf\u00f8rte et grundig arbeid i forhold til \u00e5 avdekke ulovlig overv\u00e5king b\u00e5de mot enkeltpersoner og mot milj\u00f8er i det norske samfunnet. Parallelt med dette ble det gjort et arbeid av historikerne Bergh og Eriksen. P\u00e5 side 227 i bind II i deres verk heter det: \u00abDet m\u00e5 understrekes at overv\u00e5kingspolitiet ikke p\u00e5 noe tidspunkt overv\u00e5ket den samiske befolkningen p\u00e5 bredt grunnlag. Det var hele tiden et f\u00e5tall samer som ble registrert og gjort til gjenstand for aktive overv\u00e5kingstiltak.\u00bb Som f\u00f8lge av Lund-kommisjonen har vi f\u00e5tt et innsynsutvalg. Det er ikke kjent for Justisdepartementet hvor mange samer som har s\u00f8kt om innsyn. Etter at Innsynsutvalget har avsluttet sitt arbeid, vil jeg vurdere om sekretariatet kan gi en redegj\u00f8relse for antallet samer som har s\u00f8kt om innsyn, og behandlingen av disse sakene p\u00e5 generelt grunnlag, forutsatt at deres samiske identitet er kjent. For \u00e5 kunne ivareta sine oppgaver er politiet avhengig av \u00e5 ha kontakt med personer i en rekke milj\u00f8er. Opps\u00f8kende virksomhet gjennom kontaktskapende arbeid og samtaler utgj\u00f8r viktige elementer i politiarbeidet. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for POT. I overv\u00e5kingsinstruksen er det fastsatt at POT bl.a. skal gi bistand og r\u00e5d til forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Gjennom slik kontakt bedres POTs muligheter til \u00e5 forebygge ulovlige handlinger, samtidig som tjenesten kan bli gjort kjent med forhold som er, eller som kan utvikle seg til, ulovlige handlinger. Dette er bakgrunnen for at POT i Finnmark ogs\u00e5 har hatt kontakt med ledelsen ved Samisk h\u00f8gskole i Kautokeino senest i I samtalene ble det bl.a. gitt en kort innf\u00f8ring i hva POT arbeider med, og hvorfor man \u00f8nsket kontakt. Tilsvarende kontakt har POT tidligere hatt med ledelsen ved H\u00f8gskolen i Finnmark og andre h\u00f8gskoler og universiteter en rekke andre steder i landet. Det er s\u00e5ledes ikke noe ekstraordin\u00e6rt som har funnet sted i forhold til h\u00f8gskolene i Finnmark. Det forhold at h\u00f8gskolen i Kautokeino er en samisk h\u00f8gskole, gj\u00f8r ikke at den blir gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra POTs side. Det er en misforst\u00e5else dersom man tror at personer eller institusjoner som POT tar kontakt med, anses som en trussel mot rikets sikkerhet. Det er ogs\u00e5 et poeng at ingen verken i Finnmark eller andre steder i landet blir registrert av POT p\u00e5 grunn av at man er journalist, eller p\u00e5 grunn av etnisk tilh\u00f8righet. Jeg minner om at Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenester det s\u00e5kalte EOS-utvalget ut\u00f8ver kontroll med overv\u00e5kingstjenestens arbeid. Ut fra de forhold jeg har pekt p\u00e5, kan jeg ikke se at de forhold som ber\u00f8res i sp\u00f8rsm\u00e5let, n\u00f8dvendiggj\u00f8r noen ny gjennomgang av retningslinjene for Politiets overv\u00e5kingstjeneste. Derimot vil jeg sterkt understreke betydningen av at POT har en organisasjon, ressurser og kompetanse som samsvarer med de nye utfordringer tjenesten n\u00e5 st\u00e5r overfor, et sammensatt trusselbilde, hvor bl.a. internasjonal terror inng\u00e5r. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer svaret fra justisministeren. Jeg har lyst til \u00e5 ta opp to problemstillinger i tilknytning til det. F\u00f8rst: Man kan f\u00e5 inntrykk av at spesielt journalister med tilknytning til det samiske milj\u00f8et har v\u00e6rt overv\u00e5-\n\n\n\n14 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 ket. Journalisten Johs. Kalvemo i NRK Sameradioen har f\u00e5tt innsyn i sin mappe og kunne der se at ganske utstrakt grad av overv\u00e5king hadde funnet sted av ulike turer han hadde v\u00e6rt p\u00e5, bes\u00f8k i Russland og ogs\u00e5 andre steder p\u00e5 Nordkalotten, som jo er helt naturlig i og med at dette er omr\u00e5der der det bor samer. Det samme gjelder i forhold til Odd Mattis H\u00e6tta, som i sin tid var redakt\u00f8r i NRK Sameradioen, og som n\u00e5 jobber ved H\u00f8gskolen i Finnmark. Jeg vil sp\u00f8rre justisministeren om han ikke ser det betenkelige i at man kanskje spesielt fra overv\u00e5kingstjenestens side gransker journalister i deres gjerning, som foreg\u00e5r i full \u00e5penhet, og at man p\u00e5 den m\u00e5ten faktisk kan ha behov for \u00e5 la noen overv\u00e5ke overv\u00e5kingstjenesten. Og hvem skal i s\u00e5 fall ta h\u00e5nd om det? Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: N\u00e5r det gjelder H\u00e6ttas sak, er den godt beskrevet i Bergh og Eriksens bok p\u00e5 en m\u00e5te som ogs\u00e5 maner til kritisk refleksjon over hvordan overv\u00e5kingstjenesten gj\u00f8r sitt arbeid. N\u00e5r det gjelder journalister, har jeg gitt et generelt svar p\u00e5 det. Man overv\u00e5kes ikke fordi man er journalist eller ut fra etnisk bakgrunn. At det foreg\u00e5r et arbeid, er ikke i seg selv noe som f\u00f8rer til at det blir en etterforskning. N\u00e5r det gjelder hvem som overv\u00e5ker overv\u00e5kingstjenesten, har vi i Norge hatt Lund-kommisjonen, som var s\u00e6rdeles grundig. Vi har Bergh og Eriksens verk, som er meget grundig, og som kom i Vi har EOS-tjenesten, som er et viktig organ, og som er Stortingets organ. S\u00e5 vil jeg tilf\u00f8ye, siden jeg f\u00f8ler at det ligger i representantens sp\u00f8rsm\u00e5l: Vil jeg som statsr\u00e5d forvisse meg om at tjenesten i sitt forebyggende arbeid g\u00e5r fram med kompetanse, dyktighet og innsikt fordi vi trenger det? Ja, det vil jeg gj\u00f8re. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker igjen for svaret. Jeg oppfatter det slik at man har en innsynsrett knyttet til egen mappe som strekker seg fram til 8. mai Det er bra at personer kan se p\u00e5 hva slags m\u00e5te man har v\u00e6rt overv\u00e5ket, og det kan jo p\u00e5virke overv\u00e5kingstjenesten i deres arbeid s\u00e5 man ikke tar seg til rette overfor personer der det virker urimelig at man skal drive med overv\u00e5king. Jeg har lyst til \u00e5 sp\u00f8rre justisministeren om det er rimelig \u00e5 se p\u00e5 ordninger som strekker seg i tid utover det. Kunne man tenke seg at det tidsrommet fortl\u00f8pende forskyves, nettopp for at overv\u00e5kingstjenesten vil m\u00e5tte ha in mente at de kikkes i kortene, at andre vil kunne se mappa si p\u00e5 et senere tidspunkt, og at man dermed m\u00e5 v\u00e6re kritisk med hensyn til hva slags type overv\u00e5king man bedriver, og i hvor stor og utstrakt grad man gj\u00f8r det? Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Jeg tar utgangspunkt i de ordningene vi har n\u00e5, og definitivt i EOS-utvalget, som Stortinget har opprettet, og som jeg ser p\u00e5 som et viktig organ. Jeg f\u00f8ler at vi p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 har skaffet oss et historisk blikk, b\u00e5de gjennom Lund-kommisjonen og gjennom Bergh og Eriksens arbeid. Det som er situasjonen n\u00e5, er at vi m\u00e5 ha en overv\u00e5kingstjeneste som er rett organisert, som har ressurser lovmessig og teknisk, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder kompetanse, for \u00e5 m\u00f8te den nye trusselsituasjonen. Hvordan man ut\u00f8ver kontakt, ber\u00f8rer en del av representantens sp\u00f8rsm\u00e5l til meg. Og jeg gjentar mitt svar til representanten: Jeg vil gj\u00f8re det jeg kan for at denne tjenesten skal fungere p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Jeg er helt sikker p\u00e5 at vi er enige om at den skal arbeide p\u00e5 en slik m\u00e5te at man registrerer og overv\u00e5ker dem som skal overv\u00e5kes, og at man ikke skaffer seg un\u00f8dvendige fiender. Det er jo der kvalitetsskj\u00e6ringspunktet ligger. Jeg vet at tjenesten er innstilt p\u00e5 det, og jeg vil ogs\u00e5 aktivt f\u00f8lge det opp i det som ligger til mitt ansvar som statsr\u00e5d for denne tjenesten. Sp\u00f8rsm\u00e5l 6 Signe \u00d8ye (A): Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: \u00abForrige helg ble en kvinnelig drosjesj\u00e5f\u00f8r fra Oslo voldtatt ved Hob\u00f8l kirke. Drosjesentralen, som ogs\u00e5 kunne lokalisere hvor voldtekten skjedde, varslet politiet. Likevel brukte politiet, som rykket ut fra Moss, ca. 40 minutter p\u00e5 \u00e5 komme fram til stedet. Politiet klarte dermed ikke \u00e5 forhindre voldtekten. Hvorfor brukte politiet s\u00e5 lang tid p\u00e5 \u00e5 rykke ut, og ville politiet ha kommet raskere til gjerningsstedet dersom Follo-politiet hadde rykket ut f\u00f8rst?\u00bb Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: F\u00f8rst noen ord om hendelsesforl\u00f8pet. Jeg har f\u00e5tt opplyst at Oslo Taxi mottok alarm fra den angjeldende taxi kl Kl , dvs. 17 minutter etter, mottok Moss politistasjon melding fra Oslo Taxi om at det var utl\u00f8st en alarm fra en taxi, og at de var urolige for at det \u00abkunne ha tilst\u00f8tt sj\u00e5f\u00f8ren i bilen noe\u00bb. At det kunne dreie seg om en voldtektssak, var det ingen indikasjoner p\u00e5. Den aktuelle bilen skulle st\u00e5 i et veikryss ved Hob\u00f8l kirke. Patruljen fra Moss ble umiddelbart sendt i retning det oppgitte sted. Patruljen kj\u00f8rte utrykning. Patruljen meldte at den var i det oppgitte omr\u00e5det og startet s\u00f8k kl , dvs. 25 minutter etter at Moss politistasjon mottok melding fra Oslo Taxi. De konsentrerte s\u00f8ket i omr\u00e5det ved Hob\u00f8l kirke, da dette var det eneste referansepunktet som var oppgitt. Da patruljen ikke fant den aktuelle bilen der, valgte de \u00e5 utvide s\u00f8ket til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte vestsiden av Rv 120. Kl ringte Oslo Taxi til politivakta og korrigerte gjerningsstedet, og 7 minutter senere ringte de igjen og opplyste at en annen taxi hadde m\u00f8tt den etters\u00f8kte kollegaen p\u00e5 Rv 120. Etter disse opplysningene var patruljen, som da var like i n\u00e6rheten, raskt p\u00e5 stedet, dvs. innenfor en ramme av 2 3 minutter. Moss politidistrikt opplyser at taxien som kom til unnsetning, umiddelbart kj\u00f8rte fra Oslo i retning Hob\u00f8l etter at alarmen gikk. Ved en tilfeldighet m\u00f8ttes de to taxiene Trykt 5/\n\n\n\n15 Forhandlinger i Stortinget nr nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 347 (Statsr\u00e5d D\u00f8rum) p\u00e5 Rv 120. Det er all grunn til \u00e5 ber\u00f8mme taxisj\u00e5f\u00f8ren for vedkommendes innsats. S\u00e5 noen ord om arbeidsdelingen mellom Moss og Follo politidistrikter. Det er i Moss politidistrikt, som ogs\u00e5 i Follo politidistrikt, kontinuerlig aktiv tjeneste. Dette betyr at lensmannskontorene inng\u00e5r i tjenesteordning ved Moss politistasjon og dekker hele politidistriktet. I politiets patrulje befant det seg en tjenestemann fra Moss og en lensmannsbetjent. Slik situasjonen er beskrevet, synes det ikke som om politiet kunne ha grepet inn tidligere, heller ikke om utrykningen hadde skjedd fra Ski politistasjon, jf. det faktum at stedsangivelsen ved den f\u00f8rste meldingen var un\u00f8yaktig og kom hele 17 minutter etter at alarmen i taxien var utl\u00f8st. Signe \u00d8ye (A): Jeg takker justisministeren for svaret. Jeg m\u00e5 imidlertid tilf\u00f8ye at voldtekt er en meget alvorlig sak som jeg regner med har topp prioritet i politiet n\u00e5r det skjer. Jeg tror at justisministeren og jeg skal v\u00e6re enige om at dette ikke var godt nok h\u00e5ndtert. Vi hadde faktisk en sak der alarmen ble utl\u00f8st i bilen, en bil som inneholdt en GPS-sender, og vi vet at kj\u00f8reavstanden mellom Moss og Hob\u00f8l er litt over tre mil. Slike signaler som man sender ut til innbyggerne om at politiet kan v\u00e6re p\u00e5 stedet i rimelig tid, holder ikke i denne saken. Jeg vil sp\u00f8rre statsr\u00e5den: Mener virkelig statsr\u00e5den at 50 minutter, eller opp mot det, er akseptabelt i en sak der man egentlig har gode indikasjoner p\u00e5 omtrent hvor stedet er? Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Selvf\u00f8lgelig er voldtekt uakseptabelt, og selvf\u00f8lgelig skal det reageres p\u00e5 det. Det jeg har m\u00e5ttet gj\u00f8re i denne situasjonen, er \u00e5 innhente informasjon. Det som har skjedd, er at politiet i Moss har innhentet logg og lydlogg fra Oslo Taxi. Her framkommer det at det gikk hele 17 minutter fra alarmen ble registrert hos Oslo Taxi til politiet i Moss ble varslet. Det er ukjent hva grunnen til dette er. Lydloggen gir ellers ingen indikasjon p\u00e5 hva som skjer i drosjen. S\u00e5 rykker politiet ut, og de s\u00f8ker tilleggsinformasjon. N\u00e5r de har f\u00e5tt den, kommer de raskt til stedet. Samtidig har alarmen f\u00f8rt til at en drosjesj\u00e5f\u00f8r har kommet sin kollega til unnsetning. Det betyr at mange har gjort det de ut fra situasjonen har kunnet. Med den informasjonen jeg har, har politiet reagert s\u00e5 raskt som de kunne, gitt informasjonsbildet og informasjonsstr\u00f8mmen. Hvis det er noe som kan effektiviseres i dette, vil vi selvf\u00f8lgelig se p\u00e5 det. Jeg deler selvf\u00f8lgelig representantens bekymring, og at vi med alle signaler skal sl\u00e5 fast at vi ikke godtar denne type overgrep. Men jeg vil i hvert fall i denne sammenhengen under enhver omstendighet rose \u00e5ndsn\u00e6rv\u00e6ret b\u00e5de hos vedkommende som trykket inn alarmknappen, og hos taxisj\u00e5f\u00f8ren som kom til stedet. Signe \u00d8ye (A): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret. En av begrunnelsene til politiet for at de brukte s\u00e5 lang tid, var at det er s\u00e5 mange sm\u00e5veier rundt Hob\u00f8l kirke. N\u00e5 bor jeg tilfeldigvis i Hob\u00f8l, s\u00e5 jeg kjenner veinettet der ganske godt. Men dette er jo ikke en spesiell situasjon. De fleste steder der det skjer noe, er det ganske mange veier som f\u00f8rer fram til akkurat der \u00e5stedet er. Og jeg vil igjen si at her var det mange ting som kunne ha v\u00e6rt gjort for \u00e5 lokalisere stedet n\u00e6rmere. Hvorfor hadde ikke politiet kontakt med taxisentralen underveis, slik at man kunne ha brukt den som en \u00ablokalisator\u00bb for \u00e5 komme fort fram? Jeg vil ogs\u00e5 sp\u00f8rre: Er det ikke slik at i en s\u00e5 alvorlig sak m\u00e5 flere distrikter samarbeide bedre seg imellom, slik at man kan v\u00e6re flere biler og dermed ogs\u00e5 komme fram til stedet raskere? Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Som det framg\u00e5r av det materialet jeg har innhentet, forel\u00e5 det ingen klar indikasjon p\u00e5 hva som hadde skjedd. B\u00e5de Moss og Follo politidistrikter har opplyst at de ikke visste hva som hadde skjedd. Derfor gjorde man ikke det som er vanlig. Dersom det f.eks. kommer inn en melding om ran, er det rutine at man varsler omkringliggende distrikter. Jeg skal ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn i det materialet vi innhentet, men det er i hvert fall et faktum at politiet ikke har oppfattet situasjonen slik at det var voldtekt. De fikk meldingen etter 17 minutter. Hvis det er noe i dette som man i en god diskusjon med taxin\u00e6ringen kan l\u00e6re noe av, skal jeg s\u00f8rge for at det selvf\u00f8lgelig blir gjort, for vi er alle tjent med at absolutt alle gj\u00f8r sitt beste. Jeg har den informasjonen jeg har f\u00e5tt, og basert p\u00e5 den har politiet gjort hva de har kunnet. Men kan vi l\u00e6re noe, slik at vi neste gang i et samarbeid mellom alle gode krefter blir bedre, vil b\u00e5de representanten og jeg v\u00e6re meget tilfreds med at vi oppn\u00e5r det. Sp\u00f8rsm\u00e5l 7 Fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministeren: \u00abRegjeringen Stoltenberg fremmet h\u00f8sten 2000 forslag for Stortinget om \u00e5 lovfeste ordningen med voldsoffererstatning fra staten samt \u00e5 \u00f8ke den maksimale erstatningsutbetalingen per skadetilfelle fra kroner til kroner. Justiskomiteen st\u00f8ttet lovfestingen, og uttalte bl.a. at \u00abDet vil bidra til en ytterligere styrking av voldsofrenes stilling\u00bb. Fungerer loven etter intensjonen, eller har lovfestingen tvert imot gjort det vanskeligere for voldsofre \u00e5 f\u00e5 erstatning?\u00bb Presidenten: Dette sp\u00f8rsm\u00e5let bortfaller. Sp\u00f8rsm\u00e5l 8 Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til justisministeren: S\n\n\n16 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 \u00abDet er dessverre et faktum at mange norske kvinner daglig utsettes for vold og trusler, noe som f\u00f8rer til redusert livskvalitet. Vil statsr\u00e5den ta initiativ til at det iverksettes et pr\u00f8veprosjekt hvor et antall utsatte kvinner utstyres med voldsalarmer?\u00bb Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Det ble startet et pr\u00f8veprosjekt med voldsalarmer i 1997, og siden da har klienter hatt alarm, og pr. i dag er 524 alarmer i bruk. Erfaringene med voldsalarm er gode. Alarmen ser ut til \u00e5 ha en forebyggende effekt, og klientene rapporterer om st\u00f8rre trygghet. Dagens alarm er montert i den voldsutsattes hjem og kan ikke brukes utend\u00f8rs. Dette inneb\u00e6rer at den voldsutsatte f\u00e5r en begrenset bevegelsesfrihet og livskvalitet. Det er uakseptabelt at kvinner og deres barn p\u00e5 denne m\u00e5ten hindres i \u00e5 ha et tiln\u00e6rmet normalt liv i sitt eget n\u00e6rmilj\u00f8. Det har derfor lenge v\u00e6rt et \u00f8nske om en mobil voldsalarm. Politidirektoratet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i gang med \u00e5 vurdere hvordan et pr\u00f8veprosjekt med utdeling av mobile voldsalarmer skal iverksettes. Siktem\u00e5let er \u00e5 finne fram til ordninger som kan iverksettes raskt, samtidig som de gir den voldsutsatte god trygghet. F\u00f8rste del av prosjektet vil bli iverksatt allerede i l\u00f8pet av de to f\u00f8rste m\u00e5nedene neste \u00e5r. Samarbeid med vaktselskap vurderes som ett alternativ, men det er ogs\u00e5 aktuelt for politiet \u00e5 p\u00e5ta seg ansvar for \u00e5 operere alarmene direkte. Oslo politidistrikt har allerede fremmet forslag om dette. Gjennom de erfaringene som h\u00f8stes i pr\u00f8veprosjektene, vil det bli tatt standpunkt til hvilke ordninger som skal innf\u00f8res p\u00e5 permanent basis. Dette vil vi m\u00e5tte komme tilbake til s\u00e5 raskt som overhodet mulig. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for et positivt svar. Jeg synes dette er helt n\u00f8dvendig, for det er klart at det er livskvaliteten til det enkelte mennesket som her st\u00e5r p\u00e5 spill. Det er jo slik at enkelte kvier seg for \u00e5 forlate sine hjem av redsel for hvem de kan m\u00f8te utenfor. I s\u00e5 m\u00e5te vil mobile voldsalarmer kunne v\u00e6re et utmerket hjelpemiddel. Jeg registrerer \u00f2g at statsr\u00e5den sier at man vurderer vaktselskap. I den forbindelse vil jeg gjerne sp\u00f8rre om statsr\u00e5den vil ta initiativ til at flere vaktselskap kan bist\u00e5 politiet i dette arbeidet, slik at man f\u00e5r flere referansepunkter \u00e5 basere en permanent ordning p\u00e5. Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Det vi vil gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 teste muligheter. Det kan inneb\u00e6re at vi pr\u00f8ver b\u00e5de GSM- og GPS-ordningene, som hver for seg har fordeler, men ogs\u00e5 noen ulemper, og at vi deretter trekker konklusjoner etter pr\u00f8veperioden. Vi har selvf\u00f8lgelig ikke n\u00e5 tatt stilling til valg av alarmleverand\u00f8r. Her kan flere firmaer v\u00e6re aktuelle. Vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re et pr\u00f8veprosjekt i Oslo, supplert med testing i et mindre politidistrikt. Men det viktigste er at vi vet hva teknologien gir gitt at vi har forskjellige variabler, og at vi har et reaksjonsopplegg. N\u00e5r vi s\u00e5 ser p\u00e5 hva som i sum vil gi best effekt av tilgjengelig teknologi, og man har et reaksjonsopplegg som fungerer, vil vi komme tilbake til dette med praktiske ordninger s\u00e5 raskt som mulig. Jeg kan forsikre representanten jeg m\u00e5 vel ha lov til \u00e5 si det som statsr\u00e5d at jeg personlig har et sterkt engasjement i dette. Det vet jeg at mange i politiet ogs\u00e5 har. Etter \u00e5 ha m\u00f8tt mange av de kvinnene som har v\u00e6rt utsatt for dette, vet jeg ogs\u00e5 hvor forferdelig deres livssituasjon er. Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker p\u00e5 nytt for en positiv vinkling p\u00e5 problemstillingen og vil avslutte med \u00e5 stille enda et sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den: Er det i dag mange firmaer som produserer voldsalarmer som har den kvaliteten man ettersp\u00f8r, eller er det fare for at vi havner i en situasjon hvor vi f\u00e5r et monopolsystem? Statsr\u00e5d Odd Einar D\u00f8rum: Nei, etter min kunnskap kan flere firmaer v\u00e6re aktuelle. Det er fordi, etter de opplysninger som er innhentet, vi har modeller som f.eks. er bygd p\u00e5 GSM, som vi vet dekker noen steder og ikke andre steder, og s\u00e5 har vi GPS, som vi vet dekker, men som ikke alltid gj\u00f8r det hvis det er mye betong. Poenget her har v\u00e6rt \u00e5 ikke vente p\u00e5 det ideelle, men \u00e5 pr\u00f8ve ut det som er utrolig mye bedre enn \u00e5 v\u00e6re stengt inne i sitt hjem, og s\u00e5 f\u00e5r vi se hva som i sum gir det beste resultatet. Men uansett vil resultatet bli at de kvinnene vi snakker om, f\u00e5r en mye st\u00f8rre frihet i sitt daglige liv. Det er hele hovedhensikten med \u00e5 teste det ut. Sp\u00f8rsm\u00e5l 9 Fra representanten Britt Hildeng til barne- og familieministeren: \u00abRedd Barna avholdt 12. november 2001 en konferanse om barns oppvekst i isolerte trossamfunn. Konferansen avdekket problemer barn og unge har f\u00e5tt etter \u00e5 ha brutt ut av slike samfunn. Utdannelse, helse og trygdeytelser er rettigheter disse barna i liten utstrekning f\u00e5r del i. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re med dette?\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5l 10 Fra representanten Torny Pedersen til barne- og familieministeren: \u00abMange akt\u00f8rer driver barnehager i Norge, og alle gode krefter m\u00e5 forenes for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om full barnehagedekning. Studentbarnehagene er et viktig bidrag, og f\u00e5r s\u00e5gar eget tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Statsr\u00e5den har i m\u00f8te med akt\u00f8rene sagt at det st\u00e5r ubrukte barnehagepenger p\u00e5 Barne- og familiedepartementets budsjett for innev\u00e6rende \u00e5r. Vil statsr\u00e5den omdisponere disse pengene til studentbarnehagene, slik at de kan tilby flere barnehageplasser til studentene til en lav pris?\u00bb\n\n\n\n17 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 349 Presidenten: Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er utsatt til neste sp\u00f8rretime. Sp\u00f8rsm\u00e5l 11 Heikki Holm\u00e5s (SV): Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abI budsjettet for 2001 ble det bevilget penger til bygging av studentboliger. Likevel ble det bare gitt tilsagn til bygging av 911,5 hybelenheter. Oslo og Akershus-h\u00f8gskolenes studentsamskipnad fikk ikke tilsagn til bygging av noen til tross for at prosjektene ville st\u00e5 klare til innflytting h\u00f8sten Med dette vil dekningsgraden for akershush\u00f8yskolestudentene bli p\u00e5 0 pst. Hva vil statsr\u00e5den gj\u00f8re for \u00e5 skaffe studentene ved Oslo og Akershus-h\u00f8gskolene et skikkelig boligtilbud?\u00bb Statsr\u00e5d Kristin Clemet: I forslaget til statsbudsjett for 2002 \u00f8nsker Regjeringen \u00e5 bevilge i alt 218 mill. kr til bygging av studentboliger. Dette er 26 mill. kr mer enn forslaget fra den forrige regjeringen. Studentsamskipnadene ble i begynnelsen av november, med forbehold om Stortingets endelige budsjettvedtak, invitert til \u00e5 s\u00f8ke om tilsagn om statstilskudd i S\u00f8knadsfristen er satt til 1. januar Departementet vil deretter foreta en grundig vurdering av s\u00f8knadene som er kommet inn. Oslo og Akershus-h\u00f8gskolenes studentsamskipnad er invitert til \u00e5 s\u00f8ke om statsst\u00f8tte til bygging av studentboliger p\u00e5 lik linje med andre studentsamskipnader, og samskipnadens s\u00f8knad vil bli behandlet etter de kriterier som er gitt for forvaltning av tilskuddet. I behandlingen av s\u00f8knadene legges det vekt p\u00e5 eksisterende dekningsgrad av studentboliger p\u00e5 s\u00f8kerstedene, antall utenlandsstudenter, tilflyttede studenter og utviklingen i studentmassen. Det kan tas hensyn til s\u00e6rskilte lokale faktorer, og situasjonen p\u00e5 det private boligmarkedet er ogs\u00e5 viktig. Vektlegging av disse momentene har gjort at de store byene og s\u00e6rlig Oslo-regionen har blitt prioritert ved fordelingene av tilsagn de senere \u00e5r. Det vil antakelig v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 fortsette denne linjen i noe tid fremover. Heikki Holm\u00e5s (SV): Jeg takker for svaret. Det var egentlig et all right svar. Men jeg har likevel et oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l det skulle bare mangle. Et av problemene for studentsamskipnadene de siste \u00e5rene har v\u00e6rt at n\u00e5r man har s\u00f8kt, har det tatt lang, lang tid f\u00f8r s\u00f8knaden har blitt behandlet. I \u00e5r f.eks. ble ikke bevilgningsvedtaket fattet f\u00f8r i august september. Det er jo tr\u00f8blete, for hvis man har lyst til \u00e5 planlegge for fremtiden, er du n\u00f8dt til \u00e5 komme i gang med en del av de prosjektene. Du kan ikke bare la dem ligge brakk. OAS har jo p\u00e5 en m\u00e5te gamblet litt med \u00e5 g\u00e5 foran, for de regnet med at de kom inn under alle disse kriteriene som du snakket om, alts\u00e5 press p\u00e5 boligmarkedet, lav dekningsgrad fra f\u00f8r. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Ser du at de faller spesielt inn under en del av de kriteriene du stiller? Og vil dere ha et tidlig tildelingstidspunkt for bevilgningene? Presidenten: Presidenten registrerer at l\u00e6ringskurven er relativt lang. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 i dag minne representanten Heikki Holm\u00e5s om at en adresserer til presidentskapet og omtaler medrepresentanter og statsr\u00e5der i tredjeperson. Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Jeg er ikke kjent med at selve den lange behandlingstiden har v\u00e6rt et stort problem, men det jeg kan si, er at hele systemet er ganske komplekst. Man kan si at resultatet av studentboligbevilgningen avhenger av mange forhold. Det avhenger av selve bevilgningen og av den samlede tilsagnsrammen som har opparbeidet seg over \u00e5r, og av det faktiske tilskuddet pr. bolig. Og dette gir et ganske komplekst system som det kanskje kan v\u00e6re grunn til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5. N\u00e5r alt kommer til alt, s\u00e5 er dette et budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg h\u00e5per at representanten Holm\u00e5s synes det er positivt at vi i v\u00e5rt budsjettforslag for neste \u00e5r har lagt inn 26 mill. kr ekstra. N\u00e5r det gjelder fremtidige tilsagn, er det jo samskipnadene vi gir tilsagn til, s\u00e5 man kan si at resultatet vil avhenge av b\u00e5de hvem som f\u00e5r tilsagn fra departementet, og hvorledes samskipnadene selv prioriterer. Heikki Holm\u00e5s (SV): Jeg takker for svaret. Selvf\u00f8lgelig er jeg glad for de 26 mill. kr ekstra. Problemet er bare at de er tatt direkte fra bygging av ungdomsboliger, der det ble kuttet 34 mill. kr. S\u00e5 det er ikke noe \u00e5 rope h\u00f8yt hurra for, bortsett fra for studentene, og det er jeg selvf\u00f8lgelig glad for. Statsr\u00e5den er sikkert ogs\u00e5 glad for \u00e5 f\u00e5 mer penger p\u00e5 sitt budsjett, selv om det blir mindre p\u00e5 noen andres. Det er flere ting som interesserer meg og opptar meg, men den viktigste er: Studentsamskipnadene har et problem i forhold til dette med langsiktigheten n\u00e5r det gjelder disse bevilgningene. Jeg skj\u00f8nner at man ikke kan forskuttere bevilgninger mange, mange \u00e5r inn i fremtiden, men likevel m\u00e5tte det v\u00e6re greit for studentsamskipnadene \u00e5 kunne forholde seg til at Regjeringen har noen ambisjoner med hensyn til hvor mange studentboliger som skal bygges, og at man kan se dette i lys av bl.a. demografisk utvikling. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let mitt er: Vil statsr\u00e5den ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 laget en slags form for langsiktig plan, der behovet blir analysert og der ambisjoner ogs\u00e5 blir sl\u00e5tt fast? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Som jeg refererte til, er systemet ganske komplisert, og derfor har jeg f\u00e5tt opplyst at man de senere \u00e5r har s\u00f8kt \u00e5 forenkle systemet ved ikke \u00e5 regulere tilsagnsfullmakten, slik at antall tilsagn kun p\u00e5virkes av faktisk bevilgning for til sjuende og sist kommer dette an p\u00e5 bevilgningene. Det er et budsjettsp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg synes det er grunn til \u00e5 legge vekt p\u00e5 den manglende forutsigbarhet som representanten Holm\u00e5s tar opp. Jeg ser ikke noen grunn til \u00e5 gj\u00f8re dette mest mulig komplekst, det b\u00f8r v\u00e6re mest mulig forutsigbart, og s\u00e5 f\u00e5r jeg heller i de \u00e5rlige budsjettdebattene komme tilbake til hva det faktisk blir av bevilgninger, om det kan v\u00e6re tilfredsstillende for representanten Holm\u00e5s. Det vil det nok sik-\n\n\n\n18 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 kert ikke alltid v\u00e6re, men vi har i hvert fall n\u00e5 et budsjettforslag som inneb\u00e6rer at det kan bygges noen flere studentboliger enn det man kunne gjort med den forrige regjeringens budsjettforslag. Jeg tar med meg de r\u00e5dene jeg har f\u00e5tt, og jeg skal se p\u00e5 dette systemet for \u00e5 gj\u00f8re det enklest mulig og mest mulig forutsigbart, dog uten \u00e5 ta stilling til de \u00e5rlige budsjettforslag. Sp\u00f8rsm\u00e5l 12 Andr\u00e9 Kvakkestad (FrP): \u00abI Verdens Gang 4. november 2001 ble det vist til en dom der bl.a. to milj\u00f8arbeidere ved en barneskole ble d\u00f8mt for s\u00e6rlig brutal vold. Dette er personer som i sitt arbeid skal v\u00e6re forbilder for barn og rollemodeller ved konflikth\u00e5ndtering. Vil statsr\u00e5den fremme n\u00f8dvendige tiltak eller forslag om lovendringer, slik at personer d\u00f8mt for grov vold ikke f\u00e5r arbeide i skolen?\u00bb Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Lov av 17. juli 1998 om grunnskolen og den vidareg\u00e5ande oppl\u00e6ringa stiller krav om politiattest ved ansettelser i grunnskolen. Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller d\u00f8mt for seksuelle overgrep mot barn. Loven sier ogs\u00e5 at personer som er d\u00f8mt for slike overgrep, ikke kan tilsettes i grunnskolen. Et slikt yrkesforbud er helt spesielt i Norge. Det griper sterkt inn i tanken om at straffed\u00f8mte skal f\u00e5 en sjanse til \u00e5 komme tilbake til samfunnet. Men en slik regel ble alts\u00e5 ansett for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre seksuelle overgrep mot barn i skolen og, som vi vet, ogs\u00e5 i barnehagen, hvor det gjelder en tilsvarende bestemmelse. Yrkesforbudet i oppl\u00e6ringsloven rammer bare seksuelle overgrep mot barn, ikke overgrep generelt. Slik jeg oppfatter representantens sp\u00f8rsm\u00e5l, sp\u00f8rres det etter et yrkesforbud for voldsd\u00f8mte generelt, og ikke vold mot barn spesielt. Det b\u00f8r etter min mening sterke grunner til for \u00e5 nekte noen \u00e5 ut\u00f8ve et yrke, og s\u00e5 lenge det ikke er noen fare for elevenes helse og sikkerhet, synes jeg vi skal v\u00e6re varsomme med \u00e5 gi slike forbud. Dersom vi skulle gi yrkesforbud og kreve politiattest for lovbrudd som kan gj\u00f8re en l\u00e6rer til et d\u00e5rlig forbilde, kan det bli vanskelig \u00e5 vite hvor mye vi b\u00f8r ta med. Det kan selvf\u00f8lgelig tenkes straffbare handlinger som b\u00f8r diskvalifisere fra arbeid i skolen. Her gir imidlertid straffeloven 29 domstolene muligheten til \u00e5 frad\u00f8mme en person retten til \u00e5 inneha stilling \u00absom den skyldige ved den straffbare handling har vist seg uskikket til eller m\u00e5 fryktes \u00e5 ville misbruke eller som i s\u00e6rlig grad krever almen tillit\u00bb. Domstolene vil da kunne vurdere dette konkret fra tilfelle til tilfelle, og dette er etter mitt syn bedre enn \u00e5 ha et generelt yrkesforbud i skolen for de og de lovbruddene. S\u00e5 lenge vi har denne sikkerhetsventilen, finner jeg det un\u00f8dvendig \u00e5 endre dagens regler. Jeg forsikrer imidlertid at jeg vil f\u00f8lge n\u00f8ye med i tiden fremover, og eventuelt vurdere tiltak om dette hvis det likevel skulle vise seg n\u00f8dvendig. Andr\u00e9 Kvakkestad (FrP): Jeg takker statsr\u00e5den for svaret og er enig i at et yrkesforbud er et alvorlig skritt \u00e5 ta. Samtidig ser man at vold er et tiltagende problem i samfunnet, og ikke minst i skolen. N\u00e5r man er i en situasjon hvor selv domstolene p\u00e5peker at volden er av sv\u00e6rt grov karakter og ogs\u00e5 i en dom uttrykker nesten sjokk over m\u00e5ten ting er blitt gjort p\u00e5, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om dette er gode rollemodeller. Hvis statsr\u00e5den ikke \u00f8nsker \u00e5 lage et yrkesforbud, kunne statsr\u00e5den tenke seg muligheten av \u00e5 ta dette med i hva som skal v\u00e6re med i en politiattest, slik at en arbeidsgiver kan ta det med i betraktning? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Jeg synes representanten Kvakkestad tar opp et veldig viktig problem, som det ikke er lett \u00e5 se enkle l\u00f8sninger p\u00e5. Det vi snakker om her mer generelt, er l\u00e6ringsmilj\u00f8et vi har i skolen: om barn, og i og for seg de som arbeider i skolen, kan f\u00f8le trygghet og befinne seg i et godt og trygt milj\u00f8 p\u00e5 skolen, noe som ogs\u00e5 er en forutsetning for at man skal kunne l\u00e6re bort, og for at man skal kunne l\u00e6re. Jeg ser med bekymring p\u00e5 utviklingen i skolen, hvor vi ser vold, mobbing, rasisme og diskriminering. Man kan si at den alminnelige mobbingen kanskje ikke har \u00f8kt i omfang, men at den alvorlige mobbingen har det. Dette m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. N\u00e5r det s\u00e5 gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om yrkesforbud, er voldsbegrepet litt vanskeligere enn dette med seksuelle overgrep. Straffeloven skjelner ikke mellom vold mot barn og vold mot voksne, og det vil nok ogs\u00e5 kunne finnes formildende omstendigheter i voldssituasjoner som ikke vil kunne fremkomme p\u00e5 politiattesten. Derfor er jeg ogs\u00e5 i utgangspunktet skeptisk til \u00e5 f\u00f8lge representanten Kvakkestads andre forslag, men jeg skal i hvert fall ta med meg hans synspunkter til vurdering, fordi jeg har sagt at jeg vil f\u00f8lge situasjonen n\u00f8ye. Andr\u00e9 Kvakkestad (FrP): I denne saken var det milj\u00f8arbeidere det gjaldt, alts\u00e5 de man ansetter nettopp for \u00e5 f\u00e5 et godt milj\u00f8 og gjerne ogs\u00e5 tar med seg i konflikth\u00e5ndtering. Da blir det kanskje spesielt p\u00e5fallende n\u00e5r disse personene d\u00f8mmes for det man anser for \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig brutal vold. Dersom man f\u00e5r en politiattest hvor det st\u00e5r at man har blitt d\u00f8mt for en voldelig handling, ville det jo v\u00e6re muligheter for arbeidsgiver til \u00e5 ta dette opp med vedkommende. Eller anser statsr\u00e5den det for \u00e5 v\u00e6re en for stor belastning for en arbeidss\u00f8ker? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Jeg vil i hvert fall ikke love noe n\u00e5. Jeg mener at dette kan v\u00e6re vanskelig, fordi det kan v\u00e6re formildende omstendigheter knyttet til voldsepisoder, som ikke fremkommer av politiattesten. Dessuten mener jeg at det kan reise en ny debatt. Hva er da det neste? Hvis form\u00e5let er \u00e5 ha gode rollemodeller og for-\n\n\n\n19 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 351 bilder i skolen, kan man tenke seg en lang rekke kriminelle forhold som man i og for seg har gjort opp for og man skal f\u00e5 en ny sjanse som kunne v\u00e6re relevante i en slik kontekst. Men jeg tar med meg synspunktene, og vil selvf\u00f8lgelig f\u00f8lge situasjonen n\u00f8ye. Jeg er helt ut enig med representanten Kvakkestad i at han her ber\u00f8rer et meget alvorlig problem. Det kan det ikke v\u00e6re noen tvil om. Sp\u00f8rsm\u00e5l 13 Synn\u00f8ve Konglevoll (A): \u00abEn unders\u00f8kelse som Arbeidstilsynet har gjort ved 227 videreg\u00e5ende skoler, h\u00f8gskoler og universiteter, viser at elever ved de fleste norske undervisningssteder utsettes for farlige kjemikalier uten \u00e5 bli opplyst om farene. Hva vil Regjeringen gj\u00f8re for \u00e5 rydde opp i denne uholdbare situasjonen?\u00bb Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Elever og studenter er i en del tilfeller beskyttet av arbeidsmilj\u00f8loven. Blant annet gjelder deler av loven for elever og studenter som deltar i praktisk oppl\u00e6ring der liv eller helse kan v\u00e6re i fare. Dette gj\u00f8r at Arbeidstilsynet kan gripe inn i kjemiundervisningen etter arbeidsmilj\u00f8loven 11, som omhandler helsefarlige stoffer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har dessuten i den senere tid tatt initiativ til \u00e5 styrke helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet ved universitetene og h\u00f8gskolene. Det har bl.a. v\u00e6rt avholdt en st\u00f8rre konferanse om dette i sektoren. Ved tildeling av budsjettmidler har departementet de siste \u00e5rene p\u00e5lagt institusjonene \u00e5 etablere velfungerende systemer for helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeid. Institusjonene skal bl.a. ha internkontrollsystemer som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utf\u00f8res og vedlikeholdes i samsvar med helse-, milj\u00f8- og sikkerhetslovgivningen. Ved etatsstyringsm\u00f8ter er institusjonene bedt om \u00e5 rapportere om status i arbeidet, og vi har f\u00e5tt bekreftet at det er etablert gode ordninger ute ved institusjonene. Jeg er derfor overrasket over den tilstanden ved universiteter og h\u00f8gskoler som Konglevoll refererer til, og som skal fremg\u00e5 av Arbeidstilsynets rapport. Jeg har derfor bedt om at Arbeidstilsynets rapport kommer til departementet, slik at vi kan f\u00e5 satt oss grundig inn i den. N\u00e5r det gjelder de videreg\u00e5ende skolene, er det fylkeskommunen som er arbeidsgiver og skoleeier. Det er derfor fylkeskommunen som m\u00e5 s\u00f8rge for at elvene ved slike skoler gis den beskyttelse de skal ha etter arbeidsmilj\u00f8loven. Jeg vil likevel ta med meg innspillet fra representanten Konglevoll i departementets arbeid med nye lovregler om elevenes arbeidsmilj\u00f8 i oppl\u00e6ringsloven. Synn\u00f8ve Konglevoll (A): Jeg vil takke statsr\u00e5den for svaret. Det er positivt at statsr\u00e5den vil sette seg inn i saken. Dette er en sv\u00e6rt alvorlig situasjon, og da er det ogs\u00e5 viktig, dersom det viser seg at rapporten medf\u00f8rer riktighet, at statsr\u00e5den g\u00e5r aktivt inn i saken og s\u00f8rger for at det blir ryddet opp s\u00e5 raskt som mulig, slik at h\u00e5ndtering av kjemikalier skjer i overensstemmelse med arbeidsmilj\u00f8loven. Statsr\u00e5den var inne p\u00e5 at arbeidsmilj\u00f8loven gjelder p\u00e5 dette omr\u00e5det allerede i dag innenfor undervisningssektoren. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil statsr\u00e5den ogs\u00e5 g\u00e5 aktivt inn i saken og f\u00f8lge den opp dersom det viser seg at dette er tilfellet? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: N\u00e5r jeg har bedt om \u00e5 f\u00e5 rapporten fra Arbeidstilsynet, er det nettopp fordi jeg vil sette meg grundigere inn i den. Sammenhengen er, som jeg sa, at jeg er litt overrasket over de tallene som er fremkommet, p\u00e5 bakgrunn av de lovbestemmelsene vi har, og p\u00e5 bakgrunn av det arbeidet departementet har gjort, som ikke skulle tyde p\u00e5 at omfanget av problemet kunne v\u00e6re s\u00e5 stort. Jeg m\u00e5 avvente rapporten for endelig \u00e5 kunne si hva vi eventuelt gj\u00f8r med dette. Jeg er n\u00f8dt til \u00e5 sette meg inn i den f\u00f8r jeg kan svare p\u00e5 det. Synn\u00f8ve Konglevoll (A): Jeg regner med at vi f\u00e5r mulighet til \u00e5 komme tilbake til dette senere i Stortinget. Jeg h\u00e5per at statsr\u00e5den vil s\u00f8rge for at Stortinget blir informert p\u00e5 en passende og egnet m\u00e5te om hvordan situasjonen er rundt p\u00e5 skolene og i de h\u00f8yere utdanningsinstitusjonene. Dette er som sagt en meget alvorlig sak, dersom dette viser seg \u00e5 stemme, som er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8lges opp ogs\u00e5 av den politiske ledelsen i Utdanningsdepartementet. Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Jeg stiller meg naturligvis til disposisjon for Stortinget dersom Stortinget \u00f8nsker det. Sp\u00f8rsm\u00e5l 14 Trond Giske (A): Jeg vil stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utdanningsministeren: \u00abPrivatskoleloven krever at private skoler med tilskudd skal v\u00e6re av minst like god kvalitet som den offentlige skolen. Erfaringsmessig kan det ta tid \u00e5 forsikre seg om at kvaliteten p\u00e5 blant annet l\u00e6replaner, l\u00e6rekrefter og lokaler er god nok. I tillegg skal lokalsamfunnet uttale seg, blant annet fordi nyetableringer kan ramme grendeskoler. N\u00e5 varsler departementet at behandlingen skal ta tre fire m\u00e5neder. Vil statsr\u00e5den med dette svekke lovens krav om kvalitet eller lokalsamfunnets rett til medbestemmelse?\u00bb Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Svaret er nei. Jeg vil legge stor vekt p\u00e5 at de private skolene som godkjennes, har h\u00f8y kvalitet. Jeg vil ogs\u00e5 oppfylle lovens krav om h\u00f8ring av kommunen, fylkeskommunen og Statens utdanningskontor. H\u00f8ring og kontroll av l\u00e6replaner kan skje parallelt. Godkjenning av l\u00e6rere og lokaler blir gitt av Statens utdanningskontor etter at positivt vedtak er g\u00e5tt ut fra de-\n\n\n\n20 nov. Ordin\u00e6r sp\u00f8rretime 2001 partementet, men f\u00f8r tilskudd utbetales. P\u00e5 denne bakgrunn mener jeg at en ambisjon om en behandlingstid p\u00e5 tre fire m\u00e5neder er forsvarlig for sv\u00e6rt mange av de s\u00f8knader departementet mottar. Jeg tar i denne sammenheng forbehold om at alle n\u00f8dvendige opplysninger er p\u00e5 plass fra s\u00f8kerens side, og at saken ikke er spesielt vanskelig \u00e5 vurdere. Trond Giske (A): Jeg takker for svaret. I Dagsavisen 12. november fremmes det p\u00e5stand om at regjeringen Stoltenberg skal ha trenert 40 privatskoles\u00f8knader, de skal visstnok ha blitt liggende i en skuff. Statsr\u00e5d Lilletun i den foreg\u00e5ende regjeringen sa i Stortinget at de i gjennomsnitt brukte ett \u00e5r p\u00e5 privatskoles\u00f8knader. Under regjeringen Stoltenberg ble privatskoles\u00f8knadene i gjennomsnitt behandlet en god del raskere. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den er: Hvordan f\u00e5r hun en raskere saksbehandlingstid til \u00e5 rime med en trenering av privatskoles\u00f8knader, og har hun noen dokumentasjon p\u00e5 disse p\u00e5standene som statssekret\u00e6ren kommer med, om at politisk ledelse skal ha trenert privatskoles\u00f8knader i Utdanningsdepartementet? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: S\u00e5 vidt jeg husker, er det Dagsavisen som skriver dette, og slik jeg erindrer min statssekret\u00e6rs uttalelse, sier han til Dagsavisen at Dagsavisen m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om trenering til den forhenv\u00e6rende statsr\u00e5d, nemlig statsr\u00e5d Giske. Jeg har ikke noe grunnlag for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at s\u00f8knader har v\u00e6rt trenert. Det jeg derimot vet, er at det kan ha tatt betydelig lengre tid \u00e5 avgj\u00f8re s\u00f8knader enn tre fire m\u00e5neder. I noen tilfeller har det v\u00e6rt helt velbegrunnet fordi alle opplysninger ikke har foreligget. I andre tilfeller kan det v\u00e6re kurante saker hvor alle opplysninger foreligger, og hvor behandlingen kan foreg\u00e5 etter den prosedyren jeg nevnte i mitt f\u00f8rste svar, og da er min ambisjon at da skal vi ogs\u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 raskt som mulig. Trond Giske (A): Jeg er glad for svaret og presiseringen fra statsr\u00e5den. Jeg tror praksisen og behandlingen, slik statsr\u00e5den har redegjort for, vil ligge an til \u00e5 bli ganske lik den forrige regjeringens. Men det gjenst\u00e5r et sp\u00f8rsm\u00e5l, og det er problemstillingen: Skal skolene ha kvalitetskontrollen f\u00f8r man f\u00e5r det nye statstilskuddet, eller skal man gi statstilskudd ut fra en rekke forutsetninger om kvaliteten og s\u00e5 f\u00e5 en kontroll i ettertid? En ettertidskontroll kan v\u00e6re like byr\u00e5kratisk og like tidkrevende og like kostnadskrevende som en kvalitetskontroll p\u00e5 forh\u00e5nd, og kan i tillegg, hvis man ikke har hatt en god nok kontroll fra begynnelsen av, utsette elever for skoler med d\u00e5rlig kvalitet. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er: Vil statsr\u00e5den i forbindelse med nye skoler forsikre seg p\u00e5 forh\u00e5nd om at f.eks. likestillingsloven er opprettholdt, og at kvaliteten p\u00e5 undervisningsmateriell og l\u00e6replaner er tilsvarende som i den offentlige skolen, eller vil hun overlate det til forutsetninger og deretter kontroll i ettertid? Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Slik systemet er i dag, og som jeg ikke har noen umiddelbare planer om \u00e5 endre, kan alts\u00e5 h\u00f8ring og kontroll av l\u00e6replaner skje parallelt. Godkjenning av l\u00e6rere og lokaler skjer ved Statens utdanningskontor, og det skjer etter at positivt vedtak har g\u00e5tt ut, men f\u00f8r tilskuddet er utbetalt. Deretter f\u00f8res det tilsyn med disse skolene, slik det f\u00f8res med alle skoler, og i noen tilfeller har det ogs\u00e5 v\u00e6rt f\u00f8rt s\u00e6rskilt tilsyn med noen skoler etter tidligere statsr\u00e5d Giskes initiativ. Det er en selvf\u00f8lge at skoler skal f\u00f8lge norsk lov, det gjelder b\u00e5de offentlige og private skoler. Det er en betingelse for \u00e5 kunne drive skole i Norge, og hvis man avdekker at norsk lov ikke f\u00f8lges n\u00e5r man driver tilsyn av skoler, er det selvf\u00f8lgelig ikke noe grunnlag for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 drive skole. N\u00e5r det gjelder fremtidens system for kontroll og tilsyn, hvis vi skal endre privatskoleloven, m\u00e5 jeg f\u00e5 lov til \u00e5 komme tilbake til det n\u00e5r vi eventuelt fremmer forslag om det. Sp\u00f8rsm\u00e5l 15 Presidenten: Dette sp\u00f8rsm\u00e5let, fra Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Rolf Reikvam. Rolf Reikvam (SV): Jeg skal stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til utdannings- og forskningsministeren: \u00abI forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 for Forskning ved et tidsskille vedtok Stortinget at marin sektor skulle v\u00e6re et av hovedsatsingsomr\u00e5dene innen forskning. P\u00e5 hvilken m\u00e5te \u00f8nsker statsr\u00e5den \u00e5 f\u00f8lge dette opp?\u00bb Statsr\u00e5d Kristin Clemet: Stortingets behandling i februar 2000 av St.meld. nr. 39 for , Forskning ved et tidsskille, slo fast at det er fem omr\u00e5der som skal ha s\u00e6rlig prioritet i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Hovedprioriteringen er den langsiktige, grunnleggende forskningen, grunnforskningen, og i tillegg skal det gis prioritet til fire brede, tematiske satsinger: marin forskning, medisin og helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og forskning i skj\u00e6ringsfeltet mellom milj\u00f8 og energi. Disse prioriteringene har siden behandlingen av St.meld. nr. 39 blitt fulgt opp i statsbudsjettene. Det er etter min mening ingen tvil om at marin forskning er et prioritert omr\u00e5de. Myndighetene har lagt til rette for \u00e5 styrke den privatfinansierte marine forskningen gjennom innf\u00f8ringen av FoU-avgiften for fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen, som er et s\u00e6rsyn innenfor forskningssystemet v\u00e5rt. For 2001 vil fondets inntektsgrunnlag v\u00e6re mill. kr, og det er n\u00e6ringens egne behov og interesser som skal ligge til grunn for de prioriteringene som blir gjort. Videre vil den privatfinansierte marine forskningen fra 2002 bli styrket gjennom skattefradragsordningen for forsknings- og utviklingsutgifter, som foresl\u00e5s innf\u00f8rt. Regjeringen foresl\u00e5r som kjent \u00e5 innf\u00f8re en utvidet ordning i forhold til den ordningen Stoltenberg-regjeringen foreslo i sitt budsjett. Den offentlige finansieringen av marin forskning har blitt styrket gjennom store utstyrsinvesteringer. Et nytt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd48370e-605c-4cc4-aae0-90d980ba30f9"} +{"url": "http://russ.no/auditions-er-ganske-sjukt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:51Z", "text": "\n\n\n\n\n26\\. november 2015 av Lars G\n\n# \u00abAuditions er ganske sjukt\u00bb\n\nDet dukker opp russebusser i stadig flere deler av landet. Halden for eksempel, hvor en vennegjeng p\u00e5 21 kompiser\u00a0n\u00e5 har g\u00e5tt sammen om den den aller f\u00f8rste bussen i \u00d8stfold-byens russehistorie.\n\nHalden Arbeiderblad har snakket med gutta, som forteller at de har store planer om \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 russefeiringen b\u00e5de lokalt og utenfor byens grenser.\n\n\u2013 Vi er i full gang med \u00e5 gj\u00f8re bussen v\u00e5r, **Gyldenl\u00f8ve**, og oss selv kjent og har gensere, jakker og capser med bussnavnet og logoen v\u00e5r p\u00e5. I Fredrikstad er russebussmilj\u00f8et mye mer innarbeidet enn i Halden, s\u00e5 vi har arrangert russekro der for \u00e5 bli kjent med medrussen. Vi har gitt ut to russel\u00e5ter, og vi har jobbet mange, mange timer dugnad for \u00e5 samle inn penger. N\u00e5r russetida begynner, skal vi endre navn p\u00e5 bussen, men hva det nye navnet er, er hemmelig enn s\u00e5 lenge, forklarer Philip Skovborg Gule til lokalavisa.\n\nEnda vet de ikke helt hvor mange mil de kommer til \u00e5 legge bak seg i l\u00f8pet av feiringen, men planlegger turer til b\u00e5de Stavanger og Telemark.\n\n\u2013 Og s\u00e5 skal vi s\u00e5 klart rulle mye i Halden. Vi vet ikke om vi f\u00e5r v\u00e6re med i russetoget enn\u00e5 p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen p\u00e5 bussen, men vi h\u00e5per kommunen og politiet vil se p\u00e5 saken og la oss v\u00e6re med, forteller Gule.\n\nHalden-guttene har f\u00e5tt med seg debatten rundt s\u00e5kalte \u00abaudutions\u00bb i Oslo, noe de selv ikke ser poenget med.\n\n\u2013 Det har ikke vi. Auditions er ganske sjukt. Hos oss er det demokratiet som bestemmer, og 3/4 av oss m\u00e5 v\u00e6re enige for at noen skal bli med.\n\n\u00a0\n\n26\\. november 2015 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5706cde0-3b1c-41d9-a8f8-c248690c09a0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_Open_1995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:06Z", "text": "# Australian Open 1995\n\n**Australian Open 1995** ble arrangert i Melbourne 16. \u2013 29. januar. Australian Open er en Grand Slam-turnering i tennis. Singleturneringen for herrer ble vunnet av amerikaneren Andre Agassi og dameturneringen ble vunnet av Mary Pierce fra Frankrike.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c10bb5ca-41ac-4712-a4f9-c5395556a24f"} +{"url": "http://docplayer.me/1725928-Magasinet-kunnskap-er-ferskvare-invester-i-opplaering-og-fa-mer-ut-av-dine-gis-ressurser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:28:22Z", "text": "2 INNHOLD: 4 18 :hovedtema 4 ArcGIS forandrer alt - og ingenting 8 Sikker i skyen :kundehistorie 10 Bymilj\u00f8etaten: Ett kart - millionvis av data :firmanytt 12 Nye hoder i Geodata 13 Videre satsing p\u00e5 studenter 14 Geodata klatrer p\u00e5 listen over Norges beste arbeidsplasser :historiefortelling 16 Ett kart sier mer en tusen ord 8 26 :produktnytt 18 Samordnet produktutvikling i Geodata 20 NT 3Dbygger - endelig er den klar 22 Nyheter i ArcGIS Online :konferanse 24 Teknisk tilbakeblikk p\u00e5 Esri norsk brukerkonferanse Inspirerende dager p\u00e5 Esri internasjonal brukerkonferanse :oppl\u00e6ring 28 Fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring av brukere gir \u00f8kt effektivitet\\! 29 Skreddersydd oppl\u00e6ring for din organisasjon\\! LEDER: Teknologiutviklingen er en kontinuerlig prosess Teknologiutviklingen stopper ikke opp selv om omfanget av endringer og endringstakten i perioder kan variere. Noen ganger skjer det st\u00f8rre endringer med teknologien vi jobber med til daglig. Overgangen fra mini-maskiner til PC ArcInfo var en stor endring. Tilsvarende endringer var ogs\u00e5 overgangen fra ArcInfo til ArcView, og det \u00e5 g\u00e5 fra desktop til server- og webbaserte GIS-l\u00f8sninger. Vi er midt oppe i en betydelig endring med ArcGIS Online. ArcGIS Online er under konstant utvikling og det lanseres ny funksjonalitet og forbedringer i ArcGIS Online hvert eneste kvartal. ArcGIS Online er med p\u00e5 \u00e5 senke terskelen for \u00e5 ta i bruk GIS-teknologi. Det gj\u00f8r at stadig flere f\u00e5r opp \u00f8ynene for hva GIS kan brukes til og GIS brukes n\u00e5 i stadig flere scenarioer hos ulike bedrifter. Dette gj\u00f8r at vi nok en gang setter fokus p\u00e5 ArcGIS Online i GEODATA:magasinet og hvordan ulike organisasjoner tar dette i bruk. Vi har i en tid med altomfattende webkart-portaler og tilgang p\u00e5 massive mengder kartlag sett at selve kartet har kommet i bakgrunnen. I ArcGIS Online er det veldig ofte kartet med sin utforming og det budskapet som skal kommuniseres som er i sentrum. ArcGIS Online viser oss hvordan kartet med sitt innhold og presentasjon har f\u00e5tt sin renessanse som et medium. I dette nummeret av GEODATA:magasinet kan du blant annet lese mer om hvordan Bymilj\u00f8etaten i Oslo bruker ArcGIS Online som kommunikasjonsverkt\u00f8y ut mot publikum. I tillegg kan du lese hvordan ArcGIS Online kan benyttes av utviklere for \u00e5 skape helt nye l\u00f8sninger og hvordan intelligente webkart kombinert med webapplikasjoner kan hjelpe deg \u00e5 lage gode historiekart. God lesning\\! F\u00f8lg med p\u00e5 Geirs blogg 2 3\n\n\n\n3 :hovedtema Av: Inge Anundsk\u00e5s, Geodata Informasjon, kunnskap og verkt\u00f8y blir f\u00f8rst nyttig n\u00e5r de blir tatt i bruk av de rette menneskene. Det er derfor paradoksalt at vi gjerne er mer opptatt av funksjonalitet og teknologi enn hvordan vi skal tiltrekke oss nye brukere og brukergrupper til GIS. I stedet for \u00e5 lokke brukerne til kartet b\u00f8r du heller tilby kart og geografiske analyser som en del av de verk\u00f8yene de allerede benytter. Det er p\u00e5 tide \u00e5 slutte \u00e5 behandle GIS som noe annet enn en naturlig del av dine \u00f8vrige fag- og forretningssystemer. ARCGIS ONLINE ENDRER ALT OG INGENTING. Hvem er brukerne dine? Hvem tror du har mest nytte av GIS i din virksomhet i dag? Mest sannsynlig er svaret ledelsen som \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 forretningens n\u00f8kkeltall. Eller kanskje er det webredakt\u00f8ren som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 flere bes\u00f8kende til virksomhetens websider? Det kan v\u00e6re r\u00e5dmannen som \u00f8nsker \u00e5 formidle kommunens arealplaner eller servicetilbud til innbyggerne. Eller utbyggingsavdelingen som trenger \u00e5 utveksle konsekvenser og alternativer mellom alle samarbeidspartene i et st\u00f8rre infrastrukturprosjekt? Muligens er det salgsdirekt\u00f8ren som \u00f8nsker \u00e5 identifisere nye markeder eller i hvilke omr\u00e5der konkurransen er t\u00f8ffest. Dine mest verdifulle brukere tar store og vanskelige avgj\u00f8relser og er avhengig av \u00e5 kommunisere med og informere mange interessenter. Sannsynligvis benytter ingen eller sv\u00e6rt f\u00e5 av dem GIS i dag. Kanskje er de til og med litt motvillige til \u00e5 ta i bruk nok et nytt system? Ikke nok et nytt system I stedet for lokke brukerne til GIS, kan det v\u00e6re vel s\u00e5 effektivt \u00e5 inkludere kart og applikasjoner i verkt\u00f8y som de allerede benytter. Et kart er tross alt ikke noe annet enn en annen og sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te \u00e5 visualisere, analysere og kommunisere informasjon p\u00e5. Antakeligvis har din virksomhet allerede flere fagsystemer som l\u00f8ser ulike oppgaver for dine mest verdifulle brukere. Det kan v\u00e6re saksbehandlingssystemer, Sharepoint, CRM, intranett og internettsider etc. Disse systemene inneholder allerede sentrale fag- og forretningsdata som er interessante \u00e5 visualisere i et kart. Hold styr p\u00e5 dine kart, applikasjoner og tjenester Med ArcGIS Online er det enkelt \u00e5 tilby kart til andre fag- og forretningssystemer. Tenk p\u00e5 det som et geografisk CMS (content management system) om du vil. Med ArcGIS Online er det enkelt \u00e5 forvalte og f\u00e5 oversikt over innhold, metadata og styre hvem som f\u00e5r tilgang til hva. Du kan raskt sette sammen kart og applikasjoner som er rettet mot spesifikke brukere og arbeidsoppgaver. Ut p\u00e5 web N\u00e5r du deler et webkart p\u00e5 ArcGIS Online, f\u00e5r du samtidig den koden (javascript/html) webredakt\u00f8ren trenger for bygge det inn i en webside (f.eks intranett eller internettside). Tilsvarende kan du samle flere kart i en gruppe, som kan deles som en gallerivisning. Oslo kommune, Bymilj\u00f8etaten, har gode eksempler p\u00e5 innebygde kart og kartgallerier p\u00e5 egne websider. Etaten forvalter en rekke temakart som blant annet gir en god oversikt over kommunens servicetilbud som parker, el-bil ladestasjoner, sykkelveier etc. Interaktive kart p\u00e5 kommunens hjemmesider er popul\u00e6rt blant brukerne, og ArcGIS Online gj\u00f8r det enkelt for etaten \u00e5 administrere dem. Bymilj\u00f8etaten er ikke alene om denne id\u00e9en, Statnett bruker ogs\u00e5 kart p\u00e5 sine websider for \u00e5 kommunisere deres utbyggingsplaner. Inn i fagapplikasjonene Ut over intra- og internettsider s\u00e5 er mange av fag- og forretningssystemene vi bruker i v\u00e5rt daglige arbeid webbaserte. Denne m\u00e5ten \u00e5 bygge inn kart p\u00e5, fungerer selvsagt for disse ogs\u00e5. N\u00e5r vi bygger inn kart i andre applikasjoner p\u00e5 denne m\u00e5ten s\u00e5 er funksjonaliteten enkel. Det sikrer at alle umiddelbart kan bruke dem, uten spesiell GIS-kompetanse eller oppl\u00e6ring. Det er selvsagt mulig \u00e5 tilby mer funksjonalitet, f.eks. ved \u00e5 benytte en av de mange applikasjonsmalene som finnes i ArcGIS Online. I l\u00f8pet av \u00e5ret lanseres en egen applikasjonsbygger som lar deg selv velge hvilken funksjonalitet du \u00f8nsker \u00e5 tilby p\u00e5 toppen av webkartene dine. Vi kommer tilbake med mer informasjon om denne, n\u00e5r utgivelsen n\u00e6rmer seg. 4 5\n\n\n4 ..we need to find better ways of delivering GIS at the point where it can make a difference. That means making it available in the technology that people actually use Charles Kennelly, CTO Esri UK. For enda tettere integrasjon med andre systemer finnes det et utvalg av utviklingsrammeverk som gir deg muligheten til \u00e5 lage rik GISfunksjonalitet p\u00e5 de fleste desktop-, web- og mobile plattformer. Alle disse kan benytte webkart fra Arc- GIS Online. Grafer, diagrammer, pivot-tabeller eller kanskje et kart? Uavhengig av om du sitter i ledelsen eller jobber som analytiker, fagperson, salgsdirekt\u00f8r, entrepren\u00f8r eller noe helt annet, s\u00e5 er sannsynligheten stor for at du er innom et eller flere kontorst\u00f8tteverkt\u00f8y i l\u00f8pet av arbeidshverdagen. Og for mange er dette ensbetydende med MS Office. ArcGIS Online gir deg tilgang til en rekke applikasjoner som f.eks Esri Maps for Office og Sharepoint. De gj\u00f8r regneark, presentasjoner og samhandlingsrom om til verkt\u00f8y for \u00e5 visualisere data i kart og utf\u00f8re geografiske analyser. Posten er et godt eksempel p\u00e5 dette. De har massevis av regneark som de bruker til \u00e5 forst\u00e5 og formidle hvilke tjenester de kan tilby til de store akt\u00f8rene innenfor detaljhandel som trenger varelevering p\u00e5 d\u00f8ren. Kart i Excel gj\u00f8r denne jobben sv\u00e6rt mye enklere. Nye data p\u00e5 nye m\u00e5ter Som en del av fag- og forretningssystemer eksponerer du kartene dine til nye brukere og brukergrupper. I tillegg inneholder disse systemene informasjon som sjelden har v\u00e6rt gjort tilgjengelig gjennom et GIS. Tenk deg hvor mange regneark som befinner seg rundt om i din virksomhet. Mye av n\u00f8kkeltallene og kjerneinformasjonen til de fleste virksomheter er lagret i disse. N\u00e5 kan brukerne som forst\u00e5r denne informasjonen best, selv benytte kart som en ny m\u00e5te \u00e5 drille i dataene p\u00e5. Jeg er sikker p\u00e5 at det vil skape et bedre oversiktsbilde og en ny innsikt i din virksomhet. Bedre grunnlag for beslutninger Med ArcGIS Online som systemet for innholdsforvaltning og verkt\u00f8y for \u00e5 skape kreative, intelligente kart basert p\u00e5 dine fag- og forretningsdata, \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re kart tilgjengelig for alle. Ut over web og kontorst\u00f8tteverkt\u00f8y, finnes det utvidelser til de fleste andre forretningssystemer ogs\u00e5, som MS Dynamics CRM, IBM Cognos, MicroStrategy og SAP BusinessObjects. Id\u00e9en er fortsatt den samme, \u00e5 tilby kart til sluttbrukerne, beslutningstagerne. Dette er brukere som i dag i beste fall har tilgang til kart i form av papirutskrifter, skjermdumper eller dokumenter som er utdaterte det \u00f8yeblikket de lages. Du kan s\u00f8rge for at alle jobber p\u00e5 et oppdatert og felles beslutningsunderlag, uavhengig av teknologiplattform og verkt\u00f8y. Bryt ned barrierene De viktigste brukerne av GIS i din virksomhet, er de som aldri kommer til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kurs i GIS. De har fokus p\u00e5 faget og forretningen, og det er nettopp det som gj\u00f8r dem s\u00e5 verdifulle. Charles Kennelly er teknologidirekt\u00f8r i Esri UK og har i over 20 \u00e5r jobbet med \u00e5 forst\u00e5 hva som er barrierene for utnyttelsen av GIS. Hans konklusjon er klar, For \u00e5 f\u00e5 maksimalt ut av gevinstene av et GIS m\u00e5 gj\u00f8re det til en naturlig del av verkt\u00f8yene du og jeg bruker i v\u00e5rt daglige arbeid. Statnett bruker ogs\u00e5 kart p\u00e5 sine websider for \u00e5 kommunisere deres utbyggingsplaner. Du kan s\u00f8rge for at alle jobber p\u00e5 et oppdatert og felles beslutningsunderlag, uavhengig av teknologiplattform og verkt\u00f8y. 6 7\n\n\n\n5 :hovedtema Av: Inge Anundsk\u00e5s, Geodata SIKKER I SKYEN \u00c5rsaken til hypen er at Skyen har vist seg \u00e5 gi store besparelser og effektiviseringsgevinster gjennom reduserte driftskostnader, kortere tid fra id\u00e9 til l\u00f8sning og innovative applikasjoner som stadig utvikler seg. Desktop Web Mobil Skeptisk? Nettskyen har v\u00e6rt p\u00e5 toppen av listen over de mest fremtredende IT-trendene de siste \u00e5rene. Sp\u00e5dommene lyder at innen f\u00e5 \u00e5r vil mesteparten av v\u00e5re IT-l\u00f8sninger kj\u00f8re i skyen. \u00c5rsaken til hypen er at Skyen har vist seg \u00e5 gi store besparelser og effektiviseringsgevinster gjennom reduserte driftskostnader, kortere tid fra id\u00e9 til l\u00f8sning og innovative applikasjoner som stadig utvikler seg. Men hvorfor har ikke du utnyttet deg av dette allerede? Hva er det som holder deg og mange andre GIS-virksomheter tilbake fra \u00e5 hente ut disse gevinstene? Mye av skepsisen til nettskyen bunner i redsel for \u00e5 gi fra seg kontrollen. Cloud computing inneb\u00e6rer at dine IT-l\u00f8sninger ikke kj\u00f8rer p\u00e5 din egen infrastruktur, men i et eller flere datasentre som brukes av mange. De st\u00f8rste akt\u00f8rene har gjerne datasentre spredt over hele verden, noe som kan v\u00e6re i konflikt med lovp\u00e5lagte krav om at enkelte datasett m\u00e5 forvaltes i Norge. Men kjenner du egentlig godt nok til hvilke alternativer som finnes? Har du satt deg inn i din egen virksomhets nettsky-strategi? Har du en plan for hvordan denne strategien kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dine kartapplikasjoner og geografiske data bedre? Hvis du ikke har svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kan jeg tr\u00f8ste deg med at ArcGIS Online gj\u00f8r det enkelt og risikofritt for deg \u00e5 begynne \u00e5 utnytte nettskyen. Det beste fra to verdener Mange tror at ArcGIS Online inneb\u00e6rer at egne fag- eller forretningsdata m\u00e5 lagres og forvaltes i skyen. Dette er imidlertid ikke tilfellet. For interne brukere, som \u00f8nsker tilgang til sensitiv informasjon, kan det v\u00e6re et godt alternativ \u00e5 forvalte/lagre dataene i egen infrastruktur fremfor i ArcGIS Online. Selv om disse tjenestene kun gj\u00f8res tilgjengelig som interne webtjenester (ikke eksponert mot internett) kan de likevel benyttes i ArcGIS Online. ArcGIS Online tilbyr nyttige web- og mobilapplikasjoner som lar brukerne lage det kartet de til en hver tid trenger, gjerne satt sammen av b\u00e5de interne og eksterne karttjenester. ArcGIS Online lagrer kun metadata om dine interne tjenester, som medf\u00f8rer at de blir s\u00f8kbare og lette \u00e5 finne og forst\u00e5. Kart eller s\u00f8k mot interne tjenester fungerer s\u00e5 lenge brukeren/nettleseren befinner seg i samme sikkerhetssone som tjenesten (f.eks. n\u00e5r du er p\u00e5logget p\u00e5 kontoret eller via VPN). Disse interne tjenestene vil aldri kunne deles utenfor virksomheten, uansett hva slags innstillinger du velger for deling i ArcGIS Online. I de tilfelle du \u00f8nsker \u00e5 dele kart og applikasjoner med brukere utenfor egen virksomhet, m\u00e5 tjenestene som benyttes eksponeres mot internett. I slike tilfeller kan ArcGIS Online benyttes som din eksterne GIS-server som leverer kart og applikasjoner rettet mot publikum, samarbeidspartnere, entrepren\u00f8rer etc. For mange kan dette v\u00e6re et kostnadseffektivt alternativ til \u00e5 drifte egne GIS-l\u00f8sninger i virksomhetens eksterne IT-sone (DMZ). Tar sikkerheten p\u00e5 alvor Esri tar dine bekymringer p\u00e5 alvor, og ArcGIS Online er basert p\u00e5 sikkerhetsprinsipper som er i tr\u00e5d med internasjonale anerkjente ITstandarder som f.eks EU Safe Harbor, TRUSTe, ISO27001 med mer. Det sikrer at du kan f\u00f8lge din virksomhets sikkerhetsbestemmelser, samt gjeldende lover uavhengig av hvordan du implementerer ArcGIS Online. ArcGIS Online har flere sikkerhetslag, som beskytter alt fra den underliggende infrastrukturen til applikasjonene som kj\u00f8rer p\u00e5 denne. Det omfatter ogs\u00e5 vern av personlige opplysninger og gode l\u00f8sninger for \u00e5 administrere og identifisere brukerne av l\u00f8sningen (f.eks OAuth2 eller SAML 2.0). Kanskje vel s\u00e5 viktig for sikkerheten er alle mekanismene i ArcGIS Online som gj\u00f8r det enkelt for din virksomhet og dine brukere \u00e5 dele data, kart og applikasjoner p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Det inkluderer muligheten til \u00e5 opprette grupper, tildele brukerne roller, forby deling utenfor egen virksomhet, kryptering av nettverkstrafikk (SSL) etc. I starten av mars kom det nye funksjoner som ytterligere \u00f8ker fleksibiliteten i sikkerhetsmekanismene du finner i ArcGIS Online, se egen artikkel i dette magasinet. Portal for ArcGIS Selv om sikkerheten er ivaretatt med ArcGIS Online, kan det likevel finnes grunner til at dette ikke passer for din virksomhet. Portal for ArcGIS gir deg den samme funksjonaliteten som ArcGIS Online, men implementeres p\u00e5 din egen infrastruktur. Dermed finnes det ingen unnskyldning for \u00e5 lage din strategi for \u00e5 gj\u00f8re GIS-data og applikasjoner enklere tilgjengelig for bruke Server Portal Online innhold og tjenester ArcGIS Online gir enkel tilgang til b\u00e5de interne og eksterne karttjenester gjennom kart og applikasjoner for web og mobil bruk. 8 9\n\n\n\n6 :kundehistorie Bymilj\u00f8etaten: Ett kart millionvis av data. Av: Involve PR Lurer du p\u00e5 hvor du kan lade opp elbilen din i Oslo by? Det gj\u00f8r mange andre ogs\u00e5, og med hjelp av et kart kan du n\u00e5 enkelt f\u00e5 oversikten over hvert eneste ladepunkt i byen. Bymilj\u00f8etaten i Oslo kommune har ansvar for planlegging og utvikling samt forvaltning og drift av kommunale byrom i hovedstaden. Dette er en enorm oppgave som omfatter alt fra milj\u00f8rett, til driftig av Youngstorget og forvaltning av landskapsrom i marka. Terskelen for \u00e5 komme i gang er lav siden brukergrensesnittet er s\u00e5 enkelt. I tillegg er det er en billig investering for \u00e5 f\u00e5 et \u00ablettere\u00bb GISverkt\u00f8y som dekker mange brukere sitt behov Leif Rune Ulle, overingeni\u00f8r i Geodataseksjonen. For \u00e5 kunne gj\u00f8re alt dette besitter de enorme mengder informasjon. All denne dataen var lenge kun brukt til interne gj\u00f8rem\u00e5l. Ideen om at den samme kunnskapen ogs\u00e5 kunne v\u00e6re til nytte for publikum, gjorde at etaten i 2013 publiserte sitt f\u00f8rste kart p\u00e5 nett. Tjenesten viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt popul\u00e6r, og har n\u00e5 vokst til \u00e5 omhandle alt fra MC parkeringer til eierskap av veier, trafikktall og turkart, samt mye mer. Enkelt, billig og bra -ArcGIS Online er en lett m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 mange brukere p\u00e5, n\u00e5r man allerede Detaljrikdommen som finnes i et kart er helt unikt og det viser seg at det er langt mer effektivt sammenliknet med et tekstdokument. En unders\u00f8kelse viste at kart kan dekke behovene til 43% av de bes\u00f8kende p\u00e5 kommunens websider Mats Hall\u00e9n, spesialkonsulent i Geodataseksjonen. har server og cachede bakgrunnstjenester. Terskelen for \u00e5 komme i gang er lav siden brukergrensesnittet er s\u00e5 enkelt. I tillegg er det er en billig investering for \u00e5 f\u00e5 et \u00ablettere\u00bb GIS-verkt\u00f8y som dekker mange brukere sitt behov, oppsummerer overingeni\u00f8r i Geodataseksjonen, Leif Rune Ulle. I begynnelsen opplevde vi noen interne utfordringer - som \u00e5 strukturere tjenestene p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Men det har ikke v\u00e6rt noen store problemer og med godt forarbeid og god struktur p\u00e5 serveren kommer man langt, tipser han. - Detaljrikdommen som finnes i et kart er helt unikt og det viser seg at det er langt mer effektivt sammenliknet med et tekstdokument, forteller Mats Hall\u00e9n, spesialkonsulent i Geodataseksjonen. En unders\u00f8kelse viste at kart kan dekke behovene til 43% av de bes\u00f8kende p\u00e5 kommunens websider. Forst\u00e5 publikum som suksessfaktor - Da vi likevel hadde all informasjon tilgjengelig, kunne vi like gjerne publisere det som en ekstratjeneste - og vi ser helt klart at kartene er popul\u00e6re. Vi jobber mye med \u00e5 kvalitetssikre all informasjonen i kartene. Det er ogs\u00e5 viktig at grensesnittet er intuitivt mot mindre erfarne GIS-brukere. \u00c5 forst\u00e5 behovet til publikum er blant de viktigste suksesskriteriene for \u00e5 lage gode karttjenester, forteller Leif Rune Ulle. Vant pris for ArcGIS Online bruk Under Esri norsk brukerkonferanse 2014, vant Oslo Bymilj\u00f8etat prisen for \u00abmest kreative kart\u00bb med kartet Skolepatruljeposter i Oslo kommune p\u00e5 bakgrunn av m\u00e5ten de benyttet ArcGIS Online p\u00e5. I begrunnelsen stod det blandt annet at Bymilj\u00f8etaten i Oslo er flinke til \u00e5 tenke brukervennlighet og gi folk tilgang p\u00e5 den informasjonen de s\u00f8ker. Kartene gj\u00f8r det enkelt \u00e5 spre informasjonen da det lett kan deles. Fordi arbeidet omfatter s\u00e5 varierende omr\u00e5der er dette en veldig god m\u00e5te \u00e5 n\u00e5 publikum. Det er tydelig at noe informasjon er mer popul\u00e6rt enn annet - for eksempel er sv\u00f8mmeanlegg og gateparkering popul\u00e6re kart mens friluftsomr\u00e5der for hund og fartsgrenser ikke er s\u00f8kt av like mange. Men felles for alle kartene er at dersom du lurer p\u00e5 noe, skal du enkelt finne svar. Tjenesten finnes p\u00e5 Kartutsnittene viser hvordan Bymilj\u00f8etaten presenterer spissede kart p\u00e5 sin hjemmeside 10\n\n\n7 FIRMANYTT Nye navn i Geodata: Av: Anett Nylander, Geodata Ryan har en erfaren og variert bakgrunn innen GIS, hovedsakelig konsentrert til feltet E\\&P. Nylig forlot han Shell E\\&P hvor han ble utnevnt som Shell E\\&Ps representant for GISTAP (GeoInformation Strategy technical Advisory Panel). Tidligere har Ryan jobbet som leder for GeoInformation- teamet hos Sakhalin Energy Investment Company, Russland. I tillegg har han erfaring fra Oman Petroleum Development, Brunei Shell Petroleum, Fugro og Maersk, og er for \u00f8yeblikket engasjert som senior GIS-konsulent for E.On. Han jobber p\u00e5 Stavanger kontoret og startet i Geodata 25.november I januar begynte Camilla K. M. Dale i salgteamet i Geodata. Hun har utdannelse innen petroleumsgeologi og prosjektledelse, og erfaring fra seismisk industri. Camilla vil v\u00e6re ansvarlig for olje og gass GIS-markedet. Viktige for fremtiden Av: Hanne Kristine Vederhus, Geodata Geodata satser stort p\u00e5 studenter, og \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 frem til ogs\u00e5 denne m\u00e5lgruppen med budskapet om Geodata som en attraktiv arbeidsplass. Vi arbeider kontinuerlig med \u00e5 v\u00e6re synlige og tilstede der hvor studentene befinner seg, og har i denne forbindelse \u00e5rlige aktiviteter rettet mot studenter. Bedriftspresentasjoner- og bes\u00f8k P\u00e5 v\u00e5rparten er det planlagt bedriftspresentasjoner ved NTNU i Trondheim og p\u00e5 Universitetet i Agder. Vi har allerede tatt turen til H\u00f8yskolen i Gj\u00f8vik hvor GISkonsulent og tidligere trainee Rune informerte om Geodata som bedrift og fortalte om spennende prosjekter som gj\u00f8res hos oss. Barbara representerte \u00e5rets traineer, og fortalte med stort engasjement om trainee-programmet og turen til San Diego, f\u00f8r hun avholdt Geo-quiz. Fra Universitetet i Oslo vil vi i mai ta imot en GIS-klasse i v\u00e5re lokaler. Her vil studentene blant annet f\u00e5 omvisning og informasjon om Geodata og om hvordan det er \u00e5 jobbe her, samt krasjkurs i blant annet ArcGIS og ArcGIS online. I tillegg har vi f\u00e5tt foresp\u00f8rsel fra en samfunnsgeografiklasse p\u00e5 Rosthaug videreg\u00e5ende skole som gjerne vil ta turen til v\u00e5re kontorer i Oslo. Et godt og interessant opplegg for slike bes\u00f8k jobbes det n\u00e5 med \u00e5 utvikle slik at vi lettere kan gjennomf\u00f8re lignende arrangementer for denne m\u00e5lgruppen i fremtiden. Nevnes kan ogs\u00e5 \u00e5rets utdanningsmesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m, hvor Geodatas traineer bidro p\u00e5 standen til Geoforum for \u00e5 promotere geomatikkfaget- og bransjen. Esri Young Scholar Award For tredje \u00e5ret p\u00e5 rad blir ogs\u00e5 konkurransen Esri Young Scholar Award arrangert i samarbeid med Esri i California. Studenter oppfordres til \u00e5 delta med prosjektarbeider hvor de ved hjelp av Esri-teknologi har kommet frem til interessante forskningsresultater. En jury fra Geodata vil k\u00e5re en vinner som blir premiert med reise og opphold p\u00e5 Esris \u00e5rlige internasjonale brukerkonferanse i San Diego i juni. Konkurransen er et ypperlig redskap for \u00e5 skape interesse blant studenter rundt bruken av programvaren, og for \u00e5 motivere studenter til \u00e5 vise frem arbeid som blir gjort med GIS gjennom norske utdanningsinstitusjoner. GIS-ambassad\u00f8rer Kontinuerlig jobber vi ogs\u00e5 med Geodatas ambassad\u00f8rprogram. GIS-ambassad\u00f8rene er studenter som fra sine respektive studiesteder utf\u00f8rer arbeidsoppgaver tilknyttet GIS og Esri-programvare. De opptrer som kontaktpersoner mellom studiestedet og Geodata, bist\u00e5r studenter ved studiestedet i bruk av programvaren og tar del i \u00e5 arrangere bedriftspresentasjoner, karrieredager og lignende. Per n\u00e5 har vi tre ambassad\u00f8rer, henholdsvis ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og p\u00e5 NTNU. En viktig flate for \u00e5 n\u00e5 studenter er ogs\u00e5 digital markedsf\u00f8ring som vi jobber kontinuerlig med gjennom \u00e5ret. Geodata er tilstede p\u00e5 Facebook med egne studentsider, i tillegg til at vi er aktive p\u00e5 LinkedIn. P\u00e5 begge plattformer arbeider mot \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rre aktivitet, interaktivitet og diskusjon. Geodata ser viktigheten av \u00e5 v\u00e6re synlig i studentmilj\u00f8ene for \u00e5 tiltrekke seg flinke og engasjerte medarbeidere. S\u00e6rlig vil vi jobbe med \u00e5 synliggj\u00f8re v\u00e5rt unike trainee-program, som b\u00e5de er en flott mulighet for studenter, og som ogs\u00e5 gir oss muligheten til \u00e5 f\u00e5 nye og viktige spillere med p\u00e5 laget. Vi vil i stor grad fortsette \u00e5 jobbe med og ut mot studenter ogs\u00e5 i fremtiden. Les mer p\u00e5 v\u00e5re nettsider geodata.no/student 12 13\n\n\n\n\n\n10 :produktnytt Samordnet produktut vikling i Geodata Av: Rune Haddal, Geodata Geodata har en ambisjon om \u00e5 v\u00e6re et selskap som lager innovative l\u00f8sninger basert p\u00e5 v\u00e5r GIS-plattform fra Esri (ArcGIS). For \u00e5 st\u00f8tte spesifikke norske formater, standarder og tjenester driver vi produktutvikling, i tillegg til v\u00e5r rolle som distribut\u00f8r av Esri programvare. Denne produktutviklingen har resultert i en rekke produkter, tilleggskomponenter, datasett og tjenester som v\u00e5re bakgrunnskart og NT-produkter (Norske tilpasninger). De produktene vi utvikler ser vi blir viktige komponenter i GIS-l\u00f8sningen hos mange av v\u00e5re kunder, alt fra bakgrunnskart og enkle s\u00f8k mot matrikkelen til mer komplekse systemer som st\u00f8tter forvaltningsprosessen rundt arealplanlegging. Mangfoldet av produkter som inng\u00e5r i v\u00e5r strategi om \u00e5 gj\u00f8re ArcGISplattformen tilpasset norske krav er stort, og vi ser muligheten for \u00e5 utvikle enn\u00e5 mange interessante produkter som kan forenkle og forbedre GIS-l\u00f8sningene hos v\u00e5re kunder. Utbredelsen av ArcGIS Online og den utviklingen som foreg\u00e5r rundt denne plattformen betyr blant annet at vi m\u00e5 gj\u00f8re tilgjengelig \u00abNorske tilpasninger for ArcGIS Online\u00bb. Dette slik at vi kan tilby relevante funksjoner og data inn i ArcGIS Online, og dermed \u00f8ke verdien av denne betydelig for norske brukere. Med dette som utgangspunkt satser vi enda sterkere innenfor utviklingen av produkter i Geodata ved \u00e5 samordne de ressursene som driver produktutvikling. Etablering og videreutvikling av \u00abGeodatavarehuset\u00bb Kart som beslutningsst\u00f8tte og analyseplattform krever tilgang til detaljerte data og en stor bredde av data. I v\u00e5rt Geodatavarehus har vi samlet data innenfor mange kategorier, og omfanget \u00f8ker raskt. Tiden f\u00f8r nettbaserte tjenester, der vi baserte oss p\u00e5 filtransport og store jobber for import og strukturering av data, virker i mange sammenhenger som en fjern fortid. Mye ressurser ble brukt p\u00e5 \u00e5 skape et godt datagrunnlag, og strukturere og forst\u00e5 data fra andre. Fremveksten av tjenester hos Norge Digitaltpartnere og profesjonelle akt\u00f8rer som Esri og flere, gj\u00f8r at vi n\u00e5 i stor grad kan forvente \u00e5 finne mye relevante data tilgjengelig. De er oppdatert og tilrettelagt p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at vi kan bruke disse i v\u00e5re analyser og presentasjoner. Kart er ikke bare interessant i seg selv, men kartet tjener ogs\u00e5 som et utmerket lerret for \u00e5 presentere og analysere sammenheng i data som kanskje ellers ville v\u00e6re vanskelig \u00e5 fremskaffe. I Geodata har vi etablert v\u00e5rt \u00abGeodatavarehus\u00bb, bedre kjent som Geodata Online, hvor vi i tillegg til oppdaterte grunnkart samler data som demografi, trafikk, bedriftsregister med mer. Disse dataene serveres brukerne som tjenester som enkelt kan plugges inn i GIS-l\u00f8sningene. Gode webl\u00f8sninger, ArcGIS Online og mobile kartl\u00f8sninger har gjort geografisk informasjon tilgjengelig for mange flere. Sammen med fremveksten av kart som en integrert del av forretningsl\u00f8sninger, \u00f8ker dette appetitten p\u00e5 tilrettelagte data og tjenester. Geodata tar dette p\u00e5 alvor og vil gj\u00f8re tilgjengelig en rekke datasett og tjenester i v\u00e5rt \u00abGeodatavarehus\u00bb. Produktutvikling som tillegg til ArcGIS-plattformen ArcGIS er en velutviklet plattform og en sv\u00e6rt innholdsrik verkt\u00f8ykasse. Men for \u00e5 gj\u00f8re denne plattformen enda mer relevant i Norge, har vi sett oss tjent med \u00e5 utvikle spesifikke tillegg. Dette har skapt produkter for import/ eksport av SOSI, GeoIntegrasjon, Matrikkel, Arealplanlegging med mer. De fleste av v\u00e5re brukere kjenner disse som tillegg til, og separate, desktop-applikasjoner. Disse l\u00f8ser viktige oppgaver i dataflyt, konvertering, transformasjon, integrasjon og innsyn for \u00e5 nevne noen. Det vi ser innenfor disse omr\u00e5dene er at mange av de samme funksjonene ettersp\u00f8rres p\u00e5 andre terminaler som f.eks. nettbrett. Dette utfordrer hvordan vi tidligere har tenkt rundt slike l\u00f8sninger. Samordning av funksjonalitet, og \u00e5 gj\u00f8re funksjoner tilgjengelig i annen innpakning enn tidligere, vil ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke verdien av geografisk informasjon i sammenhenger utenfor ren forvaltning. Dette er viktige utfordringer som vi skal adressere i v\u00e5re tillegg til ArcGISplattformen. Fokuserte applikasjoner Det virker \u00e5 v\u00e6re enighet blant mange om at de store altomfattende webklientene ikke er svaret p\u00e5 alle utfordringer om hvordan vi skal f\u00e5 frem GIS til massene. Vi, og mange andre, tror at vi i stor grad vil betjene spesifikke behov med spesifikke applikasjoner. Apps -tankegangen fra mobil/ nettbrett verdenen har \u00e5pnet \u00f8ynene v\u00e5re for dette, og utfordret tidligere \u00absannheter\u00bb. Samtidig skjer det en stor utvikling p\u00e5 v\u00e5r plattform rundt ArcGIS Online, som gj\u00f8r det ikke bare mulig, men ogs\u00e5 enkelt for v\u00e5re kunder \u00e5 selv sette opp nye spesifikke klienter for \u00e5 l\u00f8se spesifikke behov. N\u00f8kkelen til dette er \u00e5 etablere velfungerende tjenester som lett kan gjenbrukes p\u00e5 tvers av et stort antall applikasjoner, egne og andres. N\u00f8kkelen til \u00e5 kunne ta ut det store potensialet som ligger i ArcGIS Online er \u00e5 ha tilgang til gode bakgrunnskart, norske tjenester som eiendomss\u00f8k og andre relevante norske datasett. Dette er viktige prioriteringer for oss, og vi har en m\u00e5lsetning om \u00e5 kunne tilby alt dette inn i ArcGIS Online. For oss betyr dette at vi fremover fokuserer p\u00e5 \u00e5 utvikle gode, relevante tjenester som lett plugges inn i kunders l\u00f8sninger enten disse er standard ArcGIS-applikasjoner, kundespesifikke webl\u00f8sninger utviklet av oss eller egendefinerte l\u00f8sninger fra ArcGIS Online.\n\n\n\n12 :produktnytt Tre gode nyheter i ArcGIS Online Av: Toni Mikkola, Geodata ArcGIS Online byr i marsutgaven p\u00e5 flere godbiter. Det blir enda enklere \u00e5 slippe til flere brukere gjennom \u00e5 definere ulike brukerroller og unders\u00f8ke komplekse geografiske sammenhenger med nye analyseverkt\u00f8y. Tillgjengeligheten vil \u00f8ke ved at du har tilgang til dine kart samt redigering av muligheter n\u00e5r du befinner deg i omr\u00e5der med ustabil eller ingen nettilgang. 1Slipp flere brukere til med egendefinerte brukerroller Fram til marsutgaven var det mulig \u00e5 dele inn i tre typer roller: Administrator, utgiver og bruker. Disse rollene var p\u00e5 mange m\u00e5ter skrevet i stein, og flere av brukerne der ute kom med tilbakemelding p\u00e5 at brukerrollen de \u00f8nsket internt ikke passet inn i noen av standardrollene. I denne utgaven av ArcGIS Online er det blitt mulig \u00e5 \u00abshoppe\u00bb brukerrettigheter, og definere roller ut ifra dette. Eksempelvis er det enkelt \u00e5 opprette en ny rolle der brukeren kan: Bli med interne grupper, men ikke opprette egne grupper eller bli medlem i andre eksterne grupper (utenfor egen organisasjon) Ikke f\u00e5r lov til \u00e5 legge til eller lage eget innhold (webkart, applikasjoner eller karttjenester) F\u00e5r lov til \u00e5 dele eksisterende innhold til grupper, men ikke til alle (utenfor organisasjonen) Kan redigere p\u00e5 kartobjekter Dette er kun en av mange mulige kombinasjoner av rettigheter du n\u00e5 kan tilby brukerne dine - basert p\u00e5 hvilken rolle de skal ha. I sum betyr det at virksomheten har \u00f8kt kontroll p\u00e5 hvem som skal f\u00e5 gj\u00f8re hva, og du som administrator trenger ikke lenger \u00e5 bekymre deg for at brukerne dine publiserer innhold eller deltar i grupper som ikke er \u00f8nskelig. For brukerne betyr det f\u00e6rre muligheter for \u00e5 gj\u00f8re feil - og mer rom til \u00e5 fokusere p\u00e5 jobben de skal gj\u00f8re. 2 Nye verkt\u00f8y: Avanserte analyser enkelt tilgjengelig Mange brukere begynner \u00e5 f\u00e5 opp \u00f8ynene for at ArcGIS Online er mer enn kun en solid arena for visualisering og deling av gode kart og applikasjoner. Esri jobber stadig med \u00e5 utvide mulighetene til \u00e5 gj\u00f8re avanserte analyser. For brukere av ArcGIS Online betyr det at de n\u00e5 kan finne svar p\u00e5 komplekse geografiske problemstillinger, som f\u00f8r var dedikert superbrukeren via desktopprogramvare. \u00abUtled nye plasseringer\u00bb og \u00abFinn lignende lokasjoner\u00bb er eksempler p\u00e5 verkt\u00f8y som for alvor er med p\u00e5 \u00e5 berike de avanserte, men lett tilgjengelige, analysemulighetene i ArcGIS Online. Dette er funksjonalitet som gj\u00f8r det mulig \u00e5 g\u00e5 i dybden i komplekse geografiske sammenhenger, innenfor ulike fagomr\u00e5der. Noen enkle eksempler kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 illustrere dette: Som akt\u00f8r innenfor logistikk/ transport \u00f8nsker du \u00e5 finne attraktive eiendommer for etablering av et nytt varelager. Du vet at eiendommen m\u00e5 v\u00e6re innen 500 m langs E6 mellom Oslo og Lillestr\u00f8m. I tillegg m\u00e5 eiendommen v\u00e6re p\u00e5 minst 5 m\u00e5l, men ikke st\u00f8rre enn 10. Med riktig innputt vil verkt\u00f8yet \u00abUtled nye plasseringer\u00bb returnere de eiendommene du er p\u00e5 jakt etter. Som salgsakt\u00f8r innenfor bedriftsmarkedet ser du at du lykkes med ditt produkt innenfor servicen\u00e6ringen, n\u00e6rmere bestemt bedrifter som har mellom 5-10 ansatte, og som omsetter for mer enn 4 millioner. N\u00e5 \u00f8nsker en av dine selgere \u00e5 finne lignende bedrifter i Stavanger. Med verkt\u00f8yet \u00abFinn lignende lokasjoner\u00bb og bedriftsregister (eksempelvis fra Geodata Online) vil selveren kunne returnere bedrifter som har en tilsvarende profil, og f\u00e5 de opp i en rangert rekkef\u00f8lge innenfor \u00f8nsket geografisk studieomr\u00e5de. Disse eksemplene viser at analysefunksjonalitet i ArcGIS Online lar deg identifisere og gj\u00f8re sofistikerte utvalg, b\u00e5de basert p\u00e5 egenskapsverdier i kartdataene og geografisk avstand/beliggenhet. 3 \u00d8kt tilgjengelighet: Registrer uten dekning i felt og ledelsesinfo i nettleser Med denne utgivelsen av ArcGIS Online gj\u00f8r Esri tilknyttede applikasjoner mer tilgjengelig. Det betyr: (1) I Collector for ArcGIS er det n\u00e5 mulig \u00e5 bruke kart og gj\u00f8re registrering av observasjoner i felt uten dekning. (2) Operations Dashboard for ArcGIS er n\u00e5 ogs\u00e5 tilgjengelig via nettleser. Samlet sett betyr det at ArcGIS Online er mer tilgjengelig for flere form\u00e5l og brukere. Muligheten til \u00e5 rapportere er utbedret, ved at feltarbeideren ikke trenger \u00e5 bekymre seg for om det skal v\u00e6re tilstrekkelig mobildekning i felt. Det vil si at uavhengig om du tilh\u00f8rer letemannskap, salgspersonell eller entrepren\u00f8r s\u00e5 er kartet alltid tilgjengelig, overalt. Ledelsen kan p\u00e5 sin side f\u00e5 l\u00f8pende status p\u00e5 salgssituasjon, letemannskap eller arbeidsoppdrag uansett hvilken type enhet de benytter. Flere nyheter I denne artikkelen har vi bare diskutert de viktigste nyhetene i marsutgaven av ArcGIS Online. Om du er nysgjerrig p\u00e5 om akkurat den funksjonaliteten som du savner er med i denne utgaven, s\u00e5 kan du lese mer her:\n\n\n\n13 :konferanse Teknisk tilbakeblikk p\u00e5 Esri norsk brukerkonferanse Av: H\u00e5vard Tobiassen, Geodata Rekordmange GIS-brukere fra hele landet m\u00f8ttes den f\u00f8rste uken i februar for \u00e5 utveksle erfaringer og f\u00e5 innblikk i teknologinyheter fra Esri. Over tre dager var vi vitne til en rekke gode brukerforedrag, i tillegg til tekniske seminarer holdt av Geodata og Esri. Det var mange inntrykk ila disse dagene, og jeg er sikker p\u00e5 at det er flere enn meg som har gjort seg opp noen tanker om hva Esri-teknologien vil bringe i fremtiden. I denne artikkelen vil jeg fors\u00f8ke og sette ord p\u00e5 de nyhetene jeg synes var de mest spennende, og som jeg tror vil p\u00e5virke m\u00e5ten vi jobber med GIS p\u00e5 - og ikke minst som vil skape \u00f8kt merverdi for din organisasjon. ArcGIS Online - \u00e5pner nye muligheter og senker barrierer I sin presentasjon Introduction to WebGIS, hadde Derek Law, ikke s\u00e5 overraskende, hovedfokus p\u00e5 Esris Web GIS system - ArcGIS Online. Det er ingen tvil om at ArcGIS Online \u00e5pner for enklere m\u00e5ter \u00e5 jobbe med GIS p\u00e5, gjennom \u00e5 gj\u00f8re kart, data og applikasjoner lette \u00e5 finne, dele og bruke - Et slags \u00abmap-store\u00bb har vi tidligere valg \u00e5 kalle det. Dette medf\u00f8rer en hel del fordeler for den enkelte bruker, samt virksomheten totalt sett. I fare for \u00e5 ramse opp alle fordelene med Arc- GIS Online vil jeg trekke frem noe av det jeg mener er det absolutt viktigste - kunnskapsdeling og samhandling med nye brukergrupper. Kunnskapsdeling p\u00e5 tvers av organisasjonen kan bety s\u00e5 mye. \u00d8kt effektivitet, bedre samhandling, enklere tilgang til informasjon, bedre beslutninger med mer. N\u00e5 har det blitt s\u00e5 lett \u00e5 lage sammensatte informasjonsprodukter i form av web-kart, at de aller fleste i din organisasjon vil kunne gj\u00f8re det (med forholdene lagt til rette). Enklere og mer effektiv deling av kunnskap p\u00e5 tvers av avdelinger - visualisert i et web-kart, er et viktig fundament for bedre samhandling og beslutninger. I mine \u00f8yne river web-kartet sakte men sikkert ned siloene i virksomheten. Spillereglene har forandret seg og stadig flere brukergrupper inviteres til \u00e5 ta del i utviklingen - tiden hvor GIS-avdelingen m\u00e5tte st\u00e5 for all produksjon av kart som beslutningsst\u00f8tte, er n\u00e5 forbi. En annen sv\u00e6rt viktig del av ArcGIS Online er alle hyllevare-applikasjonene som f\u00f8lger med. ArcGIS for ios, ArcGIS for Android, Collector for ArcGIS (innsamling av data i felt), Operations Dashboard og ferdige komponenter for integrasjon med Microsoft Office og andre forretningssystemer, gj\u00f8r at bedriftens kunnskap blir lettere tilgjengelig enn noen gang p\u00e5 web, intranett, mobile enheter, i blogger og artikler og p\u00e5 sosiale medier. Disse applikasjonene er blant de viktigste premissgiverne for at vi n\u00e5 kan senke barrierene og invitere nye brukergrupper inn ved \u00e5 tilby informasjon der brukeren er uten \u00e5 kreve at brukeren skal ta i bruk ny teknologi. Redusert risiko og lavere oppstartskostnader Ved \u00e5 ta i bruk ArcGIS Online kan din virksomhet, sett fra et IT perspektiv, utnytte alle de gode effektene av dagens cloud-teknologi, som inneb\u00e6rer \u00e5 redusere risiko og oppstartskostnader. Kort oppsummert inneb\u00e6rer det ingen anskaffelse og installasjon av programvare eller drift av maskinvare. Dette vil jeg tro er en dr\u00f8m for alle IT-ledere, og en gylden mulighet for virksomheten til \u00e5 redusere b\u00e5de administrasjonsog vedlikeholdskostnader. En vinnvinn situasjon etter mitt syn. ArcGIS Online er ogs\u00e5 sv\u00e6rt enkelt og administrere gjennom et intuitivt brukergrensesnitt for konfigurasjon av tilgangskontroll, portal, tjenester og applikasjoner. Brukerne er alltid sikret tilgang til de siste nyhetene gjennom Esris regelmessige kvartalsvise oppdateringer av systemet. Internet of Things Vi har lenge v\u00e6rt kjent med begrep som Big Data og internet of things. Det h\u00f8stes stadig mer informasjon om oss og v\u00e5rt brukerm\u00f8nster og i f\u00f8lge Gartner vil det innen 2020 v\u00e6re rundt 26 milliarder enheter knyttet til internet of things som kontinuerlig samler inn sanntidsdata. Behovet for systemer som h\u00e5ndterer denne enorme datamengden og presenterer det i et grensesnitt som er forst\u00e5elig, blir bare mer og mer essensielt for \u00e5 differensiere seg. I foredraget Sanntidsdata i ArcGIS presenterte og demonstrerte Inge Anundsk\u00e5s det nye produktet Arc- GIS GeoEvent Processor for Server. GeoEvent Processor er en tilleggsmodul til ArcGIS for Server og i mine \u00f8yne sv\u00e6rt spennende. Denne tilleggsmodulen gj\u00f8r det nemlig enkelt \u00e5 konfigurere opp innsamling av sanntidsdata fra en rekke kilder, og presentere disse i kartet. Med GeoEvent Processor kan du opprette kobling mot nesten alle sensorer eller datastr\u00f8mmer, inkludert sosiale medier, og utf\u00f8re GIS-analyser p\u00e5 dataene i sanntid. Dette gj\u00f8r det mulig for deg \u00e5 overv\u00e5ke flere dynamiske hendelser, samtidig som dine kart og databaser blir automatisk oppdatert, og varsler sendes direkte til relevante mottakere. Et eksempel p\u00e5 filtre du kan benytte er s\u00e5kalte \u00abgeofences\u00bb hvor GeoEvent Processor s\u00f8rger for \u00e5 opprette en hendelse n\u00e5r f.eks. et kj\u00f8ret\u00f8y beveger seg inn eller ut av et gitt omr\u00e5de. ArcGIS Professional - neste generasjons ArcGIS ArcGIS Professional er neste generasjons ArcMap, ArcScene, ArcCatalog og ArcGlobe smeltet sammen i en brukervennlig og effektiv applikasjon. Denne applikasjonen er bygget fra bunnen av og en av hovedm\u00e5lsettingene er \u00e5 lage en applikasjon med h\u00f8y ytelse p\u00e5 tradisjonell 2Dkartvisning, men ikke minst ogs\u00e5 p\u00e5 visualisering og forvaltning av 3Ddata. Derek Law demonstrerte noen av nyvinningene i en tidlig versjon av ArcGIS Professional. Her er det mye spennende som kommer til \u00e5 forenkle bruken av ArcGIS, bl.a. samtidig visning av 2D- og 3D-kartvinduer og flere layouts, alt i samme applikasjon. ArcGIS Pro er prosjektbasert, som inneb\u00e6rer at alt av tilh\u00f8rende filer og konfigurasjon samles for enklere administrasjon. Sammensatt redigering ble ogs\u00e5 vist. Dette effektiviserer arbeidsflyten ved at man setter ut flere geoobjekter som h\u00f8rer sammen i en redigeringsoperasjon (f.eks. ledning med tilh\u00f8rende ventil). GIS-teknologien er i kontinuerlig utvikling og Esri investerer mye i forskning og utvikling. De endringene vi ser i dag er st\u00f8rre enn det vi har sett p\u00e5 mange \u00e5r. Skal du f\u00e5 nytte av denne utviklingen er det viktig at du er med p\u00e5 toget. Blir du hengende etter kan det bli dyrt og vanskelig \u00e5 komme ajour. Geodata investerer mye i kompetanse for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 utviklingen og kan hjelpe deg \u00e5 utnytte potensialet i fremtidens GIS slik at det kommer best til nytte for organisasjonen du jobber i\n\n\n\n14 :konferanse Inspirerende og l\u00e6rerike dager p\u00e5 Esri internasjonal brukerkonferanse juli Hver sommer samles n\u00e6rmere GIS-brukere i San Diego - for \u00e5 delta p\u00e5 Esri internasjonale brukerkonferanse. Bredt faglig innhold Det faglige innholdet er det lite \u00e5 utsette p\u00e5. Uavhengig av bransje, rolle og fagomr\u00e5de, vil du garantert finne noe som passer for deg. I hele fem dager f\u00e5r du muligheten til \u00e5 m\u00f8te andre likesinnede, i tillegg til et solid faglig p\u00e5fyll best\u00e5ende av plenumsforedrag, hundrevis av brukerforedrag, 300 tekniske sesjoner, workshops, demo\u00f8yer og utstilling p\u00e5 San Diego Convention Center. Under f\u00e5r du et sammendrag av konferansen: Bli oppdatert p\u00e5 siste nytt innen Esri-teknologi En-til-en konsultasjoner med GIS programvareeksperter Mer enn 900 brukerpresentasjoner Mer enn 1000 presentasjoner/ tilbud fra Esri Business Partnere Mer enn 300 tekniske workshops p\u00e5 Esri- programvare Utstillingshall hvor det vises hundrevis av GIS-l\u00f8sninger Stor kartutstilling/konkurranse presentert av brukere fra mer enn 120 land Utdeling av GIS-priser Mer enn 100 Interessegruppeog regionale brukergruppem\u00f8ter Stor norsk delegasjon Hvert \u00e5r reiser vi ned en stor norsk delegasjon til San Diego. I fjor var vi 80 stykker fra Norge dette var b\u00e5de Geodata ansatte og kunder av Geodata fra ulike bedrifter og bransjer. For at vi skal kunne samle alle og f\u00e5 mest mulig ut av uken har vi valgt \u00e5 lage et eget opplegg for v\u00e5re deltagere. Bo p\u00e5 Hilton San Diego Gaslamp Quarter hotel Vi har lang erfaring fra San Diego og har derfor reservert rom p\u00e5 Hilton San Diego Gaslamp Quarter Hotel. Vi har lykkes med \u00e5 skaffe et godt tilbud for oppholdet til rabatterte priser. Hotellet ligger sentralt plassert i down-town San Diego med f\u00e5 minutters gange til konferansesenteret, byens uteliv og restauranter. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 bo p\u00e5 Hilton San Diego Gaslamp Quarter Hotel kan du kontakte oss. Det er begrensninger i antall rom s\u00e5 vi anbefaler deg og v\u00e6re tidlig ute. Sosiale arrangementer under Esri internasjonal brukerkonferanse Informasjons- og velkomstm\u00f8te For deltagere som ikke tidligere har v\u00e6rt p\u00e5 Esri intenasjonal brukerkonferanse, kan f\u00f8rste m\u00f8te med det enorme utvalget av faglig innhold bli litt for mye av det gode. For \u00e5 gj\u00f8re det hele litt lettere \u00e5 finne frem i \u00abteknologi-jungelen\u00bb har vi laget en informasjons- og velkomstsamling p\u00e5 hotellets utend\u00f8rsterrasse, s\u00f8ndag 13.7 kl Dette er en uformell samling hvor vi gir litt praktisk informasjon om konferansen og oppholdet, samt et utdrag av det vi mener er det viktigste \u00e5 f\u00e5 med seg fra et faglig perspektiv. Det vil bli servert buffet og drikke, og det er en ypperlig anledning til \u00e5 hilse p\u00e5 de andre norske deltagerne. Bli med p\u00e5 b\u00e5ttur Vi \u00f8nsker \u00e5 tilbringe tid utenfor konferansen med v\u00e5re norske kunder, og arrangerer tradisjon tro ogs\u00e5 i \u00e5r en b\u00e5ttur rundt San Diego bay. B\u00e5tturen er en fin m\u00e5te \u00e5 bli bedre kjent med andre norske deltagere p\u00e5, i tillegg til Geodata- og Esri ansatte, utover de rent faglige rammene. Ombord p\u00e5 High Spirits blir det servert god mat og drikke gjennom kvelden, og de som m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 avslutte kvelden senere enn ankomst tilbake til hanvnen, har kun en kort g\u00e5tur inn til down town. Dato: Onsdag 16.juli Tid: Fest i Balboa Park Torsdag 17.juli arrangerer Esri stor fest i Balboa park i regi av konferansen (17:30-22:00). Avslutt uken med god mat, underholdning og tilgang til museer og attraksjoner i flotte Balboa Park. Les mer p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider geodata.no/uc 26 27\n\n\n\n15 :oppl\u00e6ring Fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring av brukere gir \u00f8kt effektivitet\\! Av: \u00c5shild Lysaker, Geodata Det er ingen tvil om at god oppl\u00e6ring gir bedre resultater b\u00e5de for bedriften, og brukeren selv. Den teknologiske utviklingen \u00f8ker stadig tempoet, og kunnskap om teknologien kan derfor ansees \u00e5 v\u00e6re ferskvare som m\u00e5 vedlikeholdes for ikke \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 dato. \u00c5 jobbe med teknologi skal v\u00e6re g\u00f8y, og med den rette oppl\u00e6ringen vil du kunne se nye muligheter, jobbe smartere og bli mer effektiv\\! Vi har kurs for brukere p\u00e5 alle niv\u00e5er og tilbyr et godt oppl\u00e6ringsmilj\u00f8 med dyktige kursinstrukt\u00f8rer. Kursene er tilrettelagt for optimal oppl\u00e6ring av tekniske fag gjennom presentasjoner, demonstrasjoner og praktiske \u00f8velser. Kurs hos oss er ogs\u00e5 en flott arena for \u00e5 treffe andre som jobber med lignende problemstillinger som deg selv. Grunnleggende ArcGIS-kompetanse Dersom du er ny innen GIS-faget eller skal ta i bruk ArcGIS for Desktop for f\u00f8rste gang, anbefaler vi \u00e5 gjennomf\u00f8re grunnkursene ArcGIS 1 og Dato Kursnavn ArcGIS 4: Dele GIS-innhold p\u00e5 Web ArcGIS for Server: Konfigurasjon og administrasjon Kom i gang med NT 3D bygger og CityEngine ArcGIS 1: Introduksjon til GIS Kom igang med Geocortex Essentials ArcGIS 2: Grunnleggende arbeidsprosesser Utvikle arbeidsprosesser med Geocortex Essentials Workflow Designer ArcGIS 3: Utf\u00f8re analyser Introduksjon til geoprosessering med scripting i Python Introduksjon til FME GeoSOSI ArcGIS 1: Introduksjon til GIS ArcGIS 2: Grunnleggende arbeidsprosesser 2. ArcGIS er et omfattende produkt, og for at du skal komme godt i gang og f\u00e5 en god oversikt over hvilke muligheter som finnes, b\u00f8r kursene tas i sammenheng med hverandre. Etter endt kurs vil du sitte med basiskunnskapen du trenger for \u00e5 fordype deg i andre temaer, p\u00e5 et senere tidspunkt. Datakonvertering med FME Mange av v\u00e5re kunder vedlikeholder flere ulike datasystemer samtidig, og da er det essensielt \u00e5 ha et system for \u00e5 kunne konvertere data til og fra ulike formater uten at man mister noe p\u00e5 veien. FME inneholder enorme muligheter for \u00e5 kunne bygge gjenbrukbare arbeidsprosesser for behandling og analyse av romlige (og ikke romlige) data, samtidig som dataintegriteten beholdes. En kobling mellom ArcGIS-plattformen og FME muliggj\u00f8r tilrettelegging for s\u00f8ml\u00f8se transformasjonsprosesser direkte i ArcGIS, og gj\u00f8r det dermed mulig \u00e5 enkelt kunne dele analyser fra ArcGIS med andre datasystemer og programmer. FME er imidlertid mye mer enn datakonvertering, og gjennom deltakelse p\u00e5 kurs l\u00e6rer du hvordan du kan f\u00e5 merverdi ut fra dataene dine og gj\u00f8re analyser direkte i FME. FME Server muliggj\u00f8r ogs\u00e5 en publikumsl\u00f8sning som lar (interne eller eksterne) brukere kj\u00f8re et ferdig laget FME-prosjekt som f.eks. gj\u00f8r en analyse eller laster ned data for et omr\u00e5de i riktig format og til riktig programvare. Vi tilbyr grunnkurs i FME Desktop og setter opp avanserte moduler og kurs i FME Server ved behov. ArcGIS Online din virksomhets kart-portal ArcGIS Online har blitt en vesentlig komponent i ArcGIS-plattformen og den blir stadig viktigere. Form\u00e5let er \u00e5 skape et samhandlingsrom for \u00e5 dele, finne og bruke kart, p\u00e5 tvers av organisasjonen og med den rette oppl\u00e6ringen av brukerne kan ogs\u00e5 din organisasjon l\u00f8se komplekse problemstillinger gjennom et rikt utvalg av spissede kart og applikasjoner. I forbindelse med Esri norsk brukerkonferanse i februar, satt vi opp v\u00e5re f\u00f8rste ArcGIS Online kurs med stor suksess. Grunnet stor ettersp\u00f8rsel, Skreddersydd oppl\u00e6ring for din organisasjon\\! Av: Mathias Bredvei, Geodata For at ArcGIS Online skal kunne oppfylle l\u00f8ftet om \u00e5 gi GIS til folket, m\u00e5 virksomhetens konto v\u00e6re tilrettelagt for dine brukere. Det krever bla. kunnskap om hvem brukerne er og hvilke oppgaver de skal l\u00f8se, i tillegg til kompetanse om ArcGIS Onlines mekanismer for \u00e5 ivareta sikker og effektiv samhandling, informasjons- og kunnskapsdeling. Vi har tatt dette p\u00e5 alvor, og for at du skal lykkes har vi tilrettelagt flere oppl\u00e6ringsalternativer. Du kan dermed selv bestemme hvilken type hjelp som passer best for deg og din virksomhet, basert p\u00e5 ressurser og kompetanse dere besitter internt. For deg som har noe kunnskap fra f\u00f8r og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re dette selv, tilbyr settes det n\u00e5 opp nye kurs gjennom v\u00e5ren og h\u00f8sten og vi anbefaler alle som har, eller planlegger \u00e5 ta i bruk ArcGIS Online om \u00e5 delta. Kursene vil ta deg gjennom alt fra oppsett og konfigurering av konto, til Esri Maps for Office. NB\\! Den nye lisensieringen fra Esri gir alle med ArcGIS for Desktop lisens, automatisk tilgang til ArcGIS Online for sin organisasjon\\! F\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5re nettsider for kursdato og p\u00e5melding\\! Vi vet at m\u00e5ten vi l\u00e6rer p\u00e5 er individuell, og at det i mange tilfeller kan v\u00e6re \u00f8nskelig med oppl\u00e6ring vi kurs p\u00e5 ulike niv\u00e5er utover v\u00e5ren og h\u00f8sten. Mange av v\u00e5re kunder vil ogs\u00e5 b\u00e5de \u00f8nske og trenge mer bistand, og for \u00e5 im\u00f8tekomme dette Med oppstartspakken for ArcGIS Online kommer man raskt i gang med GIS-arbeidet\\! Pakken er fleksibel og gir en god innf\u00f8ring for b\u00e5de brukere og administratorer. Tor-Egil Skytterholm IT- og planleggingssjef, Konsentra har vi laget et godt oppl\u00e6ringstilbud vi kaller for ArcGIS Online Oppstartspakker. Oppstartspakkene er i andre former enn deltagelse i v\u00e5re lokaler i Oslo. Vi gjennomf\u00f8rer gjerne workshops, minikurs og standardkurs i kundens lokaler. Med h\u00e5p om l\u00e6rerik v\u00e5r, \u00f8nsker vi dere alle velkommen til kurs hos Geodata\\! Kurs\u00f8nsker? Ta kontakt med oss p\u00e5 skreddersydde workshoper som g\u00e5r over en eller to dager, sammen med en av v\u00e5re dyktige konsulenter. P\u00e5 forh\u00e5nd gj\u00f8res det en kartlegging av hvilke behov din organisasjon har, og kompetansen brukerne besitter, slik at konsulenten kan tilpasse oppl\u00e6ringen s\u00e5 godt som mulig. Gjennomf\u00f8ringen er hands-on og deltagerne f\u00e5r hjelp til \u00e5 sette opp og konfigurere kontoen steg for steg. Etter endt oppl\u00e6ring sitter du igjen med en ArcGIS Online konto som er klar til bruk og full av relevant innhold, og all den kompetansen du trenger for \u00e5 administrere og videreutvikle kontoen. Kursene kan du lese mer om p\u00e5 v\u00e5re kurssider\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d58bff9-f746-4c11-b78f-d57907467a65"} +{"url": "http://galacticchannelings.com/norske/mike21-10-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:12Z", "text": "![](\"http://galacticchannelings.com/zon.jpg\")
SaLuSa, October 21, 2011\nDe verdensomspennende protestene fortsetter \u00e5 vokse og vil resultere i at folket f\u00e5r det mye bedre. For ikke lenge siden ville slike demonstrasjoner ha blitt sl\u00e5tt raskt ned med makt hvis det var n\u00f8dvendig, fordi myndighetene er redde for situasjoner der dere mobiliserer og danner mektige grupper. Vi har alltid anbefalt fredelige demonstrasjoner, fordi vold avler vold og i slike situasjoner blir dere uvegerlig den som taper. Imidlertid forst\u00e5r vi at det kan komme til et punkt da dere har f\u00e5tt nok og at sinne tar over for fornuften. Denne kampen for fremtiden vil hjelpe til med \u00e5 skape de energiene som skal til for forandring og ikke alle trenger \u00e5 v\u00e6re i frontlinjen, fordi bare ved \u00e5 sende deres tanker for \u00e5 st\u00f8tte oppr\u00f8ret, s\u00e5 forsterker dere saken. Det er her verdens borgere har overtaket om de bare kommer sammen og st\u00f8tter felles sak.\n
\nResultatet er at de m\u00f8rke maktene st\u00e5r overfor den umulige oppgaven \u00e5 hindre at kravene om forandring vokser seg sterkere. De kan ikke takle store menneskemengder med en slik viljestyrke, som vil kjempe til siste slutt for \u00e5 vinne sin rett. Endelig har media blitt n\u00f8dt til \u00e5 rapportere om hva som virkelig hender i verden, og de vrister seg fri fra den kontrollen de har ligget under for. De vil oppleve en feiringens dag n\u00e5r journalistene igjen kan skrive om det som er sant, spesielt n\u00e5r sannheten om hendelser slik som 9/11blir avsl\u00f8rt. Presset \u00f8ker i USA for en uavhengig unders\u00f8kelse og president Obama kan fortsatt g\u00e5 foran. Det er bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r det skjer og sannheten kommer for dagen.
\nVi i den Galaktiske F\u00f8derasjon kan fortelle dere at vi har gjort alt dette f\u00f8r og det betyr at vi vet hva vi snakker om. Masseoppstigning skjer ikke ofte, men ikke desto mindre har vi hjulpet andre med \u00e5 lykkes, slik som vi gj\u00f8r for dere n\u00e5. Det er en s\u00e5 vidunderlig anledning, s\u00e5 vi ser frem til \u00e5 glede oss over den minst like mye som dere vil komme til \u00e5 gj\u00f8re. Dere vil helt sikkert v\u00e6re glad for at dere var blant de privilegerte som fikk v\u00e6re p\u00e5 Jorden og v\u00e6re med p\u00e5 en slik vidunderlig oppl\u00f8ftelse. Skaperen tar dere inn i de h\u00f8yere riker, som allerede st\u00e5r klar til \u00e5 ta dere i mot som de Kosmiske Vesener dere er i ferd med \u00e5 bli. Dere og deres h\u00f8yere selv skal igjen bli ett og reise i Himmelen som strekker seg i det uendelige.
\n
\nN\u00e5 som dere vet hva som ligger foran dere, la ingen ting lede dere p\u00e5 avveie, og la de lavere vibrasjonene bare fare hen forbi dere, for de har ikke lenger noen makt over dere. Slipp taket i tilknytningen til dem som dere vet ikke kan reise med dere og arbeid med \u00e5 forfine energien deres s\u00e5 dere blir Lysvesener. Det vil v\u00e6re deres beskyttelse n\u00e5r dere g\u00e5r inn i oppstigningsprosessen og finner deres plass sammen med oss. Husk at dere har absolutt alt \u00e5 vinne og at dere ikke p\u00e5 noen m\u00e5te vil angre p\u00e5 at dere tok beslutningen om \u00e5 stige opp. Om dere fortsatt ikke kan f\u00e5 dere selv til \u00e5 f\u00f8lge denne veien, s\u00e5 er det ingen som helst grunn til \u00e5 v\u00e6re redd, fordi deres behov vil bli sett til, like mye som alle andres.
\nFyll deres hjerter med Kj\u00e6rlighet og la Lyset deres str\u00e5le hvor enn dere g\u00e5r og det er alt som kan kreves av dere. Dere forst\u00e5r enn\u00e5 ikke hvilken kraft dere egentlig har, men det forhindrer likevel ikke at dere skaper. Det dere vier deres tanker til og \u00f8nsker manifest, vil p\u00e5 et tidspunkt s\u00e5 gj\u00f8re. Slik er Loven og dere vil snart l\u00e6re \u00e5 bruke kraften dere med visdom. Det forklarer hvorfor dere blir ansett som \u00e5 v\u00e6re ansvarlige for deres erfaringer, fordi menneskerasens massebevissthet har avgjort hva deres erfaringer skal v\u00e6re. Men n\u00e5 er det dere som individer som tar beslutningen om \u00e5 g\u00e5 veien mot Oppstigningen.
\nUansett hvordan dere ser p\u00e5 det, s\u00e5 er dette en unik tid for menneskeheten. Eter \u00e5 ha tilbrakt s\u00e5 lang tid i det uvitenhetens m\u00f8rke som er blitt p\u00e5tvunget dere, s\u00e5 kastes n\u00e5 livlinen ut til dere. Grip den og slipp ikke taket og hold fast p\u00e5 deres tro og tillit til at slutten p\u00e5 denne syklusen er bare begynnelsen p\u00e5 en fullstendig ny syklus. Den er der allerede og dere har en vidunderlig mulighet til \u00e5 forlate de lavere dimensjonene. Det er nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men likevel har Skaperen lagt til rette for deres gradvise oppv\u00e5kning, og oppl\u00f8ftelsen opp til de h\u00f8yere dimensjoner som er som et eventyrland av overd\u00e5dig skj\u00f8nnhet og en fred hvis like ikke finnes. Den er deres, Kj\u00e6re Sjeler og dere har i sannhet fortjent denne gaven ved deres usvikelige tro p\u00e5 Kj\u00e6rligheten og Lyset.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77f2e555-a1b7-4f68-8a49-a165ddc016d9"} +{"url": "http://no.pcthreat.com/parasitebyid-50981no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:20Z", "text": "
Hvis du er interessert i \u00e5 str\u00f8mme TV-serier og filmer, b\u00f8r du ikke benytte deg av TV Time. Selv om programmet tilsynelatende byr p\u00e5 glimrende tjenester, er det et reklamest\u00f8ttet program. Det er ingen tvil om at tjenestene som promoteres, bare er et agn for Windows-brukere som opphavsmennene bruker i h\u00e5p om at du skal bite p\u00e5 kroken. Vi anbefaler deg ikke \u00e5 installere dette programmet fra det offisielle nettstedet downloadtvtime.com. Har du lastet det ned alt? I s\u00e5 fall anbefaler vi deg \u00e5 fjerne TV Time, og v\u00e5re fjerningstips kan hjelpe deg med dette!
\nTV Time er en kloning av Movie Mode, et annet reklamest\u00f8ttet program som m\u00e5 fjernes. V\u00e5re spesialister sier at programmet fungerer p\u00e5 lignende m\u00e5te som Meteoroids, Blasteroids, Zombie Alert og en rekke andre programmer som ogs\u00e5 b\u00f8r slettes. TV Time er utviklet av Ratio Applications, og det ser ut til at dette bare er et annet navn for de samme programvareutviklerne. Andre navn inkluderer Time Lapse Solutions, Acute Angle Solutions og Creative Island Media. Hvis du oppdager at programmer p\u00e5 PC-en din er utviklet av disse selskapene, kan det hende at du m\u00e5 slette dem.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d45762c6-a444-4772-afa5-1c0a43af82cb"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sm%C3%A5-n%C3%B8kler-store-rom-bj%C3%B8rg-vik-9788202330385", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:52Z", "text": " Dette er fortellingen om Elsi Lund, jentungen fra Colletsgate i Oslo, som var 4 \u00e5r da krigen kom til Norge. Med stor dikterisk kraft gjenskaper Bj\u00f8rg Vik milj\u00f8et i sin barndoms gate, og gir samtidig et bilde av en hel tidsepoke. Menneskene i den helt vanlige - nesten fattige og overbefolkede - leieg\u00e5rden ved St. Hanshaugen kommer oss merkelig n\u00e6r. Med deres daglige strev, men ogs\u00e5 med deres dr\u00f8mmer og uforl\u00f8ste lengsler. Den er skrevet med humor og varme, denne boken. F\u00e5 kan som Bj\u00f8rg Vik skildre hvordan ting ser ut, lukter, smaker, og hvordan tilsynelatende sm\u00e5 hendelser blir n\u00f8kler til store rom.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19b9948d-3316-4976-95ac-41dcaef7bf9b"} +{"url": "http://www.reachmee.com/no/om-reachmee/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:29Z", "text": "## Om oss\n\nReachMee tilbyr en markedsledende l\u00f8sning for \u00e5 finne, rekruttere og ansette talenter, og brukes daglig av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere mer effektivt og \u00f8ke sjansene for \u00e5 finne rett person til rett stilling. Med rett teknologi, dyp innsikt i rekrutteringsprosesser og en lidenskap for \u00e5 l\u00f8se v\u00e5re kunders utfordringer har ReachMee tatt en sterk posisjon i det nordiske markedet. V\u00e5re over 450 kundene er fra b\u00e5de privat og offentlig sektor og brukes av store og sm\u00e5 selskaper, blant annet NCC, Clas Ohlson og McDonalds. ReachMee har kontorer i Oslo, G\u00f8teborg og Kiev, mens hovedkontoret ligger i Stockholm. \n\n\n\n## Kunder\n\n\n\n## Kundelojalitet\n\n\n\n## Kundetilfredshet\n\n## Med lidenskap for HR\n\nDet begynte med en brennende lidenskap for HR og IT \u2013 en lidenskap vi fortsatt har og som stadig driver oss fremover. Det er den samme lidenskapen som i n\u00e6r utvikling med v\u00e5re fantastiske kunder har gjort oss til en av de ledende akt\u00f8rene p\u00e5 markedet. En posisjon vi har tenkt \u00e5 beholde. Selskapet GlobeSoft ble grunnlagt i 1999 som et svar p\u00e5 en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter digitale verkt\u00f8y for \u00e5 forenkle og effektivisere HR-prosesser. ReachMee, v\u00e5rt rekrutteringsverkt\u00f8y, har siden da blitt utviklet i n\u00e6rt samarbeid med v\u00e5re kunder og er i dag et av de mest brukte og verdsatte verkt\u00f8yene p\u00e5 det nordiske markedet. I 2016 valgte vi derfor \u00e5 tydeliggj\u00f8re oss selv ved \u00e5 bli ett med v\u00e5rt produkt, og skriftet derfor navn p\u00e5 selskapet fra GlobeSoft til ReachMee.\n\n## Kraftig og verdsatt rekrutteringsverkt\u00f8y\n\nRett kompetanse er den viktigste faktoren for at bedrifter og organisasjoner skal utvikles og overleve i markedet. Utfordringen med \u00e5 finne rett person til rett stilling gjelder p\u00e5 tvers av alle bransjer og organisasjoner \u2013 b\u00e5de private og offentlige. Vi utvikler i n\u00e6rt samspill med v\u00e5re kunder, og gj\u00f8r alltid de tilpasninger som kreves for at kundene skal ligge fremst i kampen om talentene. Vi vet hvor viktig det er \u00e5 ligge et steg foran n\u00e5r det kommer til teknologi som kan hjelpe bedrifter \u00e5 rekruttere smartere.\n\nV\u00e5rt rekrutteringsverkt\u00f8y skal gj\u00f8re det enkelt for organisasjoner \u00e5 finne, tiltrekke og rekruttere kandidater med en s\u00f8ml\u00f8s prosess som forenkler b\u00e5de for hele selskapet og for kandidater som s\u00f8ker p\u00e5 stillinger.\n\n\n\n\n\n## Ingen medarbeidere \u2013 ingen bedrift\n\nVi vet at de ansatte er det viktigste en bedrift eller en organisasjon kan investere i. De er ryggraden i organisasjonen, og \u00e5 ha rett medarbeider i rett stilling er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 en langsiktig og holdbar fremgang. \u00c5 rekruttere rett bygger p\u00e5 en kombinasjon av praktisk erfaring og en god intuisjon, og vi ser p\u00e5 alle rekrutterere som helter som tilf\u00f8rer kraft og muliggj\u00f8r vekst i sine organisasjoner.\n\n**Les gjerne dette blogginnlegget hvor du kan bli bedre kjent med v\u00e5r egen Christer Antonsen\\!**\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av det daglige arbeidet med \u00e5 finne, tiltrekke og rekruttere talenter \u2013 og vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 enkelt og funksjonelt som mulig slik at v\u00e5re kunder kan konsentrere seg om sin jobb: \u00e5 finne og rekruttere talenter som f\u00e5r organisasjonen til \u00e5 vokse.\n\nHar du noen sp\u00f8rsm\u00e5l? Ta gjerne kontakt med oss\\!\n\nV\u00e5r l\u00f8sning for rekruttering benyttes i dag av over 60 000 antall brukere, og er vedsatt av forskjellige typer bedrifter organisasjoner takket v\u00e6re sin fleksibilitet og funksjonalitet. Etter mange \u00e5r med tett samarbeid med v\u00e5re kunder vet vi hvilke behov et rekrutteringsverkt\u00f8y skal oppfylle, i tillegg til betydningen av brukervennlighet for at det skal passe til alle typer brukere. Det faktum at vi blir mer digitale p\u00e5virker HR i samme grad som andre omr\u00e5der, og det m\u00e5 ogs\u00e5 HR-avdelingers digitale verkt\u00f8y tilpasses etter. Sammen med kundene v\u00e5re utvikler vi dagens rekrutteringer og for fremtidens behov.\n\nVil du se hvordan verkt\u00f8yet v\u00e5rt fungerer? Vi viser deg det gjerne. Bestill en demo her.\n\n## Vi vil bli flere \u2013 jobb hos oss\\!\n\nReachMee vokser raskt og er stadig p\u00e5 jakt etter nye talenter b\u00e5de i Oslo og i Stockholm. Se gjerne p\u00e5 karrieresiden v\u00e5r der vi forteller mer om oss som arbeidsplass, og hvilke stillinger vi er ute etter akkurat n\u00e5. Kan du ikke finne noe som passer deg er du velkommen til \u00e5 sende en \u00e5pen s\u00f8knad og fortelle mer om deg selv\\!\n\nTil karrieresiden\n\n\n\n### \n\nReachMee tilbyr en markedsledende l\u00f8sning for \u00e5 finne, rekruttere og ansette talenter, og brukes daglig av organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 rekruttere mer effektivt og \u00f8ke sjansene for \u00e5 finne rett person til rett stilling. V\u00e5re over 450 kundene er fra b\u00e5de privat og offentlig sektor og brukes av store og sm\u00e5 selskaper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ebd4419-a4a7-4c63-8135-bbf285dc4816"} +{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=VIE-V04MAYERL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:00Z", "text": "\n\nReise til Wiens n\u00e6rliggende romantisk og historiske skogen, bes\u00f8ke steder som g\u00e5r tilbake til middelalderen og til slutt b\u00e5tturer p\u00e5 den st\u00f8rste underjordiske innsj\u00f8en i Europa. Du vil vite den romantiske dalen Helenental, den memorial chapel og cistercienser-klosteret Heiligenkreuz.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79b26bed-f5ec-4a9f-bae1-91374c029d56"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2011_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:19Z", "text": "\n\n## fredag 22. juli 2011\n\n### En ufattelig tragedie\n\n\n\n \nDet finnes ikke ord som beskriver sorgen over hva som har skjedd.\n\nTankene g\u00e5r til alle som har det vanskelig n\u00e5, og h\u00e5per alle f\u00e5r den hjelp og st\u00f8tte de trenger.\n\n \n22:57 1 kommentar: \n\n \n## s\u00f8ndag 17. juli 2011\n\n### Deilige laate dager\n\n\n\n**ved sj\u00f8en i hardanger...**\n\n \n**Noen ganger er det s\u00e5 godt og etterlengtet\u00a0\u00e5 r\u00f8mme hjemmefra og bare deige seg ved sj\u00f8en i sol og sene milde sommerkvelder med familien.**\n\n \n\n**Gullejent'n og en venninne badet i den \"kokvarme\" sj\u00f8en halve dagen, og kledde seg i fleece og tepper resten**\n\n**\u00a0- Madammen...holdt seg trygt p\u00e5 land og f\u00f8lte absolutt ikke trangen til engang \u00e5 teste.**\n\n\n\n**\"Kongen p\u00e5 haugen\" holder plassen fri for ...egentlig ingen.** \n\n**Her er det fri passasje for alle\u00a0mot litt brel.**\n\n \n\n\n \n\n**En skj\u00f8nn liten eldre fransk lady var heeeelt facinert av clematis'en som vokser opp langs terassen v\u00e5r, og pratet i vei som om hun var helt overbevist om at min desperate trekking p\u00e5 skuldre og gestikulering med armene var tegn p\u00e5 at jeg skj\u00f8nte hva hun sa og ikke det motsatte.**\n\n**Iallefall fikk hun en blomst av meg som hun plasserte i h\u00e5ret sitt - og resolutt plukket og gav hun meg en tilbake og sa vi var \"mrs camping today\"**\n\n**Helt greitt for meg C\",)**\n\n \n\n\n**Tidlig retur idag - siden regnet meldte sin ankomst, og luskeludvigen skulle s\u00f8rge for at vi ikke glemte \u00e5 ta han med oss i farten.**\n\n \n\n**Ha ei flott ny uke alle og enhver\\!**\n\n04:16 5 kommentarer: \n\n## mandag 11. juli 2011\n\n### You've got mail\n\n \n \nHar s\u00e5 lenge jeg kan huske hatt et svermeri for disse postkassene som jeg som barn bare s\u00e5 p\u00e5 filmer fra USA. Jeg syntes\u00a0det var det kuleste n\u00e5r postmannen la i post og heiste flagget for \u00e5 si han hadde v\u00e6rt der, uten at jeg fikk med meg hvordan han faktisk gjorde det. \n(var aldri n\u00e6rbilde av det...forst\u00e5elig nok) \nDenne nostalgiske postkassen fra USA kom jeg over p\u00e5 en biltur vi hadde p\u00e5 \"landet\" forrige uke. Den har st\u00e5tt utenfor Brampton Lutheran Church, North-Dakota, USA \nEmigrantkirken som ble reist av Norske emigrantar 1908-1922 er flyttet tilbake til\u00a0Sletta p\u00e5 Rad\u00f8y\u00a0for ca 15 \u00e5r siden. \nFor de med familie som emigrerte p\u00e5 den tiden - er det alts\u00e5 etablert et minimilj\u00f8 p\u00e5 Sletta nord for Bergen som du kan bes\u00f8ke og s\u00f8ke informasjon. \n \n\n11:31 4 kommentarer: \n\n## fredag 1. juli 2011\n\n### Alltid noe \u00e5 strekke seg etter\n\n\n\n \n...og over skyene er himmelen alltid bl\u00e5.\n\n \n\"Det er ikke s\u00e5 viktig hvor du kommer fra\n\nbare du vet hvor du vil\\!\"\n\n \nHa ei str\u00e5lande helg\n\n \n\nps.beklager uteblitte svar og kommentarer hos enkelte - jeg har pr\u00f8vd, men f\u00e5r ikke annet enn beskjed om \u00e5 logge inn p\u00e5 nytt og p\u00e5nytt og p\u00e5nytt. Kanskje noen vet hvordan det ordnes?\n\n \n\nklem Bent'n\n\n## Ozzy\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85cb7764-e5c3-41dd-b00a-c6afcced8e22"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/noe-er-i-ferd-med-a-skje/19.4912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:13Z", "text": "## Noe er i ferd med \u00e5 skje\n\nI mange av verdens kystomr\u00e5der er det stor forskjell p\u00e5 h\u00f8yvann og lavvann. Slik er det ikke i Dalane. Vi ligger omtrent i nullsonen. Det betyr at det ikke er merkbar forskjell p\u00e5 flo og fj\u00e6re. Vi kan likevel ha ekstreme situasjoner der sj\u00f8en stiger til unormale h\u00f8yder. Det skjer som oftest n\u00e5r vi har sterke lavtrykk og p\u00e5landsvind samtidig. Motsatt kan det v\u00e6re lavvann ved h\u00f8ytrykk og fralandsvind.De \u00f8konomiske tidene skifter ogs\u00e5, selv om Dalane ogs\u00e5 der som oftest er utsatt for mindre svingninger enn andre steder. N\u00e5 er vi trolig ved slutten av en veldig lang oppgangsperiode. Det har f\u00f8rt til stor aktivitet og et voldsomt press i byggemarkedet. Arbeidsledigheten er rekordlav. Ogs\u00e5 Dalane er totalt avhengig av arbeidsinnvandrere for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt alt arbeidet som skal gj\u00f8res. Det er for tida flere innleide polakker i arbeid ved Aker Kv\u00e6rner Egersund, enn det er fast ansatte. En stor og viktig del av den interne kommunikasjonen ved verkstedet foreg\u00e5r p\u00e5 polsk. Slik vil det nok v\u00e6re i lang tid framover.Men noe er i ferd med \u00e5 skje. Innenfor bygge- og anleggsbransjen er kostnadene n\u00e5 blitt s\u00e5 h\u00f8ye at i kombinasjon med en \u00f8kende rente, er nybyggingen i ferd med \u00e5 bremse opp. Enkelte lokale byggeprosjekter er blitt voldsomt mye dyrere enn opprinnelig tenkt. Eikunda f\u00f8ler det, av mange forskjellig grunner, n\u00e5r det nye varehuset bygges i Egersund sentrum. Sokndal vil f\u00e5 f\u00f8le det n\u00e5r kommunen skal bygge ny skole.For de som investerer i aksjer p\u00e5 Oslo b\u00f8rs, har de siste m\u00e5nedene v\u00e6rt nedsl\u00e5ende, og for de som har inntekter i utenlandsk valuta, s\u00e6rlig dollar, likes\u00e5. De ukentlige, landsomfattende listene over konkurser er lenger n\u00e5 enn p\u00e5 samme tid i fjor. Slike forhold vil gradvis forsterkes, ogs\u00e5 i Dalane-regionen. Det har ikke v\u00e6rt mange konkurser lokalt de siste to \u00e5ra, men vi m\u00e5 ikke bli overrasket om det snart kommer noen.Tidevannet snur.Avfolkning?Folketallet i Sokndal fortsetter \u00e5 synke. Reduksjonen i 2006 og 2007 var p\u00e5 cirka \u00e9n prosent hvert \u00e5r. Det er i ferd med \u00e5 bli et alvorlig problem for kommune\u00f8konomien, og det finnes trolig ingen kvikke l\u00f8sninger p\u00e5 utfordringen.Soknd\u00f8lene har v\u00e6rt flinke til \u00e5 utvikle reiselivsn\u00e6ringen, og oppmerksomheten rundt Cittaslow-satsingen har v\u00e6rt god, men Sokndal er fullstendig avhengig av aktiviteten p\u00e5 Titania. Bedriften driver for tida sv\u00e6rt godt. Likevel synker folketallet.N\u00e6ringslivet i Sokndal er ikke variert nok. Vi tror det er riktig, som mange p\u00e5peker, at det er vanskelig \u00e5 tiltrekke seg nye virksomheter n\u00e5r Sokndal ligger utenfor de viktigste hovedveiene, og den eneste brukbare kommunikasjonen er via riksvei 44 til Egersund. Tenking og satsing p\u00e5 nye veiforbindelse(r) er derfor riktig og viktig, men det vil ta altfor lang tid. Sokndal kan ikke vente 10-20 \u00e5r med \u00e5 snu trenden. Derfor er det n\u00f8dvendig \u00e5 tenke p\u00e5 alternative l\u00f8sninger hvis utviklingen skal snus i l\u00f8pet av de neste ti-tjue \u00e5rene. Soknd\u00f8lene m\u00e5 ha flere ideer for utvikling og vekst samtidig. I mellomtida m\u00e5 Sokndals befolkning trene p\u00e5 \u00e5 leve \u00abdet gode liv\u00bb med f\u00e6rre sambygdinger og trangere \u00f8konomi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4288c668-4d5b-4ffe-9589-1e2e2fafddd7"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Aktor-viste-at-Klungland-rygget-95494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:30Z", "text": "# Aktor viste at Klungland rygget\n\nOverv\u00e5kingsbilder fra en buss viser at Arne Sigve Klungland rygget kommandobilen da han ble skutt og drept under NOKAS-ranet.\n\nNTB\n\n 19. sep. 2005 11:08, oppdatert 16:04 \n\nAktor Tor Christian Carlsen viste bildene under sitt innledningsforedrag mandag. De er tatt p\u00e5 skr\u00e5 og viser s\u00e5 vidt bakparten p\u00e5 den uniformerte kommandobilen som kommer helt inntil bussen slik at sj\u00e5f\u00f8ren setter bussen i revers og rygger selv for \u00e5 unng\u00e5 et sammenst\u00f8t.\n\nKlungland var politiets operative uteleder. Han ble drept momentant av et skudd i hodet.\n\nVideobildene brukes ogs\u00e5 til \u00e5 tidfeste \u00f8yeblikket da Klungland ble skutt.\n\n\u2013 Det vi kan slutte uten videre er at de d\u00f8dbringende skuddene er l\u00f8snet mellom 8.17.45 og 8.17.48, som er tidspunktet kommandobilen stopper p\u00e5, sa Carlsen i retten.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba7b7d6-06f1-4d6b-bd5e-48c14cb442d4"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/nytt_bildesok_til_android_og_iphone/68489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:14Z", "text": "# Nytt bildes\u00f8k til Android og Iphone\n\n - 12\\. mars 2009 - 18:00\n\n\n\nI g\u00e5r lanserte Google en oppdatering til Googles bildes\u00f8k som gj\u00f8r det enklere \u00e5 s\u00f8ke etter bilder p\u00e5 Android-telefoner s\u00e5 vel som Apple Iphone og Ipod Touch.\u00a0\n\nL\u00f8sningen inneb\u00e6rer at bildene som dukker opp n\u00e5r du s\u00f8ker er tilpasset mobilskjermen. Du f\u00e5r opp 20 bilder p\u00e5 hver side.\u00a0\n\n#### Presiser s\u00f8ket ditt\n\nI tillegg kan du s\u00f8ke p\u00e5 en mer avansert m\u00e5te, ved \u00e5 presisere at s\u00f8ket skal inneholde fjes, v\u00e6re av typen tegninger eller ekte foto. Dette ble lansert til Googles vanlige s\u00f8k i desember m\u00e5ned, men n\u00e5 bringer Google l\u00f8sningen til mobilen.\n\nHvis du har en Iphone, Ipod Touch eller Android-mobil kan du pr\u00f8ve ut det nye s\u00f8ket ved \u00e5 peke nettleseren din til google.com.\n\nHvor f\u00e5r vi solgt v\u00e5r to \u00e5r gamle iPhone f\u00f8rst? Vi tester\\!\n\n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0463a09-92e5-4ec2-ab23-ebae39fda3d8"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2111785/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:53Z", "text": " 4 10. JUNI 2013 VEILEDERKORPSET: M\u00c5LSETTINGER St. mld. 31 (2007 \u2013 2008) Kvalitet i skolen bebuder etablering av et veilederkorps som skal bidra til utvikling Veilederkorpset skal bidra til at skoler og skoleeiere kommer i gang med forbedring av l\u00e6reprosessene i skolen slik at flere elever l\u00e6rer mer, gjennomf\u00f8rer og best\u00e5r videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Veilederne skal bidra til egenutvikling hos deltakerne gi veiledning i utviklings/endringsprosesser og i ulike stadier i utviklingsprosessen v\u00e6re et \u00abeksternt speil\u00bb st\u00f8tte bidra med energi, entusiasme og optimisme Bidra til skoler og skoleeieres endringsarbeid f\u00f8rst og fremst gjennom \u00e5 styrke deres kompetanse og legitimitet til selv \u00e5 gjennomf\u00f8re prosesser som f\u00f8rer til endringer Kvalitet i skolen bebuder etablering av et veilederkorps som skal bidra til utvikling Veilederkorpset skal bidra til at skoler og skoleeiere kommer i gang med forbedring av l\u00e6reprosessene i skolen slik at flere elever l\u00e6rer mer, gjennomf\u00f8rer og best\u00e5r videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Veilederne skal bidra til egenutvikling hos deltakerne gi veiledning i utviklings/endringsprosesser og i ulike stadier i utviklingsprosessen v\u00e6re et \u00abeksternt speil\u00bb st\u00f8tte bidra med energi, entusiasme og optimisme Bidra til skoler og skoleeieres endringsarbeid f\u00f8rst og fremst gjennom \u00e5 styrke deres kompetanse og legitimitet til selv \u00e5 gjennomf\u00f8re prosesser som f\u00f8rer til endringer.\") \n\n 8 10. JUNI 2013 JENNIFER O'DAY (2002): HINDRE FOR SKOLEUTVIKLING For mye og for lite informasjon: Krav om \u00e5 handle p\u00e5 mange omr\u00e5der samtidig kan f\u00f8re til at endringene blir overflatiske \u2013 ukoordinerte tiltak som ren kosmetikk. Eller skoler/skoleeiere kan velge \u00e5 lukke \u00f8rene for informasjon og velge det som er enklest, framfor det som er viktigst som sin mestringsstrategi Attribusjon og kompleksitet: Et avvik mellom resultat og m\u00e5l vil ikke alltid motivere til endring \u2013 kostnadene (personlige og finansielle) kan v\u00e6re for store. Dessuten er det ikke alltid entydige svar p\u00e5 hvorfor resultater er som de er \u2013 dermed kan man legge \u00abskylden\u00bb p\u00e5 eksterne forhold Mangelfulle insentiver og strukturer \u2013 for eksempel sammenheng mellom n\u00f8dvendige tiltak og st\u00f8tte i form av veiledning og \u00f8konomi. : HINDRE FOR SKOLEUTVIKLING For mye og for lite informasjon: Krav om \u00e5 handle p\u00e5 mange omr\u00e5der samtidig kan f\u00f8re til at endringene blir overflatiske \u2013 ukoordinerte tiltak som ren kosmetikk. Eller skoler/skoleeiere kan velge \u00e5 lukke \u00f8rene for informasjon og velge det som er enklest, framfor det som er viktigst som sin mestringsstrategi Attribusjon og kompleksitet: Et avvik mellom resultat og m\u00e5l vil ikke alltid motivere til endring \u2013 kostnadene (personlige og finansielle) kan v\u00e6re for store. Dessuten er det ikke alltid entydige svar p\u00e5 hvorfor resultater er som de er \u2013 dermed kan man legge \u00abskylden\u00bb p\u00e5 eksterne forhold Mangelfulle insentiver og strukturer \u2013 for eksempel sammenheng mellom n\u00f8dvendige tiltak og st\u00f8tte i form av veiledning og \u00f8konomi..\") \n\n 11 10. JUNI 2013 HVEM ER VEIS\u00d8KERNE? Rekruttering Det er ikke n\u00f8dvendigvis skoleeiere med mange utfordringer som s\u00f8ker om veiledning. En utfordring for Utdanningsdirektoratet er \u00e5 bevisstgj\u00f8re skoleeiere og skoler som i liten grad opplever \u00e5 lykkes med skoledriften Hvem er veis\u00f8kere? Hovedsakelig sm\u00e5 og mellomstore kommuner. En liten overvekt av kommuner organisert etter to-niv\u00e5 modell (62%). Hvem tok initiativ? F\u00f8rst og fremst administrativt niv\u00e5. Noen er blitt oppfordret \u00e5 s\u00f8ke av Utdanningsdirektoratet eller Fylkesmannen. Flere oppgir at de er med i ordningen p\u00e5 bakgrunn av svake resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver. . Hvem tok initiativ. F\u00f8rst og fremst administrativt niv\u00e5. Noen er blitt oppfordret \u00e5 s\u00f8ke av Utdanningsdirektoratet eller Fylkesmannen. Flere oppgir at de er med i ordningen p\u00e5 bakgrunn av svake resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver..\") \n 12 10. JUNI 2013 UTGANGSPUNKT FOR S\u00d8KNADEN \n\n 13 10. JUNI 2013 N\u00c6RMERE OM M\u00c5LSETTINGENE MED VEILEDERKORPS M\u00e5lsetting: \u00c5 bidra til at skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer kan utvikle seg. Dokumentstudiene viser at veiledningens form\u00e5l er \u00ab\u00e5 bist\u00e5 skoleeier og skolene til \u00e5 etablere et permanent utviklingsarbeid\u00bb, og at m\u00e5let med veiledningen er \u00e5 \u00abgj\u00f8re skoleeier og skolene bedre i stand til selv \u00e5 drive utviklingsarbeid ut i fra kjente behov, for eksempel avdekket gjennom kvalitetsindikatorer som resultater fra nasjonale pr\u00f8ver, elevunders\u00f8kelsen eller andre unders\u00f8kelser\u00bb. Evalueringen viser at m\u00e5lsettingen med Veilederkorpset ikke har endret seg nevneverdig siden utpr\u00f8vingen i 2009 og siden oppstarten av ordningen i 2010. \n\n 19 10. JUNI 2013 EN UNIK (NORSK) MODELL 1.Veiledning er satt i et system og forg\u00e5r i et samspill mellom akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5 2.Kompetansen til erfarne skolefolk benyttes og videreutvikles 3.Veiledning er l\u00f8srevet fra inspeksjon/tilsyn 4.Statlig m\u00e5l implisitt, veiledning ut fra veis\u00f8kers behov, men med et tydelig perspektiv p\u00e5 hva som skaper endring MODELL 1.Veiledning er satt i et system og forg\u00e5r i et samspill mellom akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5 2.Kompetansen til erfarne skolefolk benyttes og videreutvikles 3.Veiledning er l\u00f8srevet fra inspeksjon/tilsyn 4.Statlig m\u00e5l implisitt, veiledning ut fra veis\u00f8kers behov, men med et tydelig perspektiv p\u00e5 hva som skaper endring.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb8d4438-4139-46c0-89e4-ba31618f78f4"} +{"url": "http://www.supersaver.no/leiebil/cayman-islands/cayman-brac-island", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:20Z", "text": "**Cayman Brac Island**\n\n## Verden\n\n - Leiebil i Cayman Brac Island\n\n \n\n# Billig leiebil Cayman Brac Island\n\n\n\n \n\n**Bestill din billige leiebil Cayman Brac Island via Supersaver\\! Oppdag Cayman Brac Island p\u00e5 riktig m\u00e5te og i ditt eget tempo.**\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig og ta lang tid \u00e5 finne en billig leiebil. Men p\u00e5 Supersaver er det enkelt og g\u00e5r fort \u00e5 finne billige leiebiler. P\u00e5 Supersaver finner du ikke bare leiebil, men ogs\u00e5 billige flybilletter, hotell og pakkereiser. Lei deg en bil eller kj\u00f8p en hel reise i dag p\u00e5 Supersaver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a8b5920-76fe-4ed1-9eed-3e4ddc5bbf03"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Estil-usikker-pa-Tourn-371986b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:47:14Z", "text": "# Estil usikker p\u00e5 Tour'n\n\n\\FOTO: MUHAMMED MUHEISEN, AP\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00cf767f-002b-4d95-8e8d-1459b09ad2c9"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/flere-nye-detaljer-om-lgs-neste-toppmodell-lekket/158099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:56Z", "text": "\n\n# Flere nye detaljer om LGs neste toppmodell lekket\n\nLG G3 kan f\u00e5 heftig skjerm, og muligens \u00e5ttekjernet systembrikke.\n\n - Kommentarer (8)\n - Finn Jarle Kvalheim\n - 18\\. mars 2014 - 06:13\n\n\n\nRykteb\u00f8rsen trenger alltid noe \u00e5 jobbe med, og med to av \u00e5rets st\u00f8rste lanseringer unnagjort allerede, har turen kommet til LG. Det er ventet en oppf\u00f8lger til deres toppmodell G2, i l\u00f8pet av mai, eller juni. Navnet vil bli G3, if\u00f8lge ryktene.\n\n#### Heftig skjerm\n\nS\u00e5 langt g\u00e5r ryktene om denne telefonen mest p\u00e5 skjermoppl\u00f8sning, og systembrikke. Skjermen har det allerede dukket opp referanser til p\u00e5 LGs egne nettsider. Her skal det dreie seg om hele 2560 x 1440 piksler. Det stod ikke i den opprinnelige lekkasjen, men Phonearenas kilder mener det handler om en 5,5 tommer stor skjerm.\n\nDet vil i tilfelle gi den en pikseltetthet p\u00e5 538 punkter per tomme.\n\nHvis ryktene stemmer, kan dette v\u00e6re den samme skjermen som LG Display viste frem midt i august i fjor.\n\n#### \u00c5ttekjernet systembrikke?\n\nFrem til n\u00e5 har ikke rykteb\u00f8rsen gitt oss noen holdepunkter med tanke p\u00e5 den \u00f8vrige innmaten i LG G3. Skjermdumpene som har dukket opp de siste dagene viser at telefonen kan f\u00e5 litt spesiell innmat.\n\nHer skal det nemlig v\u00e6re snakk om en heftig systembrikke fra kinesiske MediaTek. Deres MT6595-brikke er utstyrt med \u00e5tte prosessorkjerner. Fire av dem er ARMs Cortex A17-prosessorer, mens de andre fire er svakere Cortex A7-kjerner. Disse er satt i en s\u00e5kalt big.LITTLE-konfigurasjon, der de kraftigste fire kjernene tar over n\u00e5r du trenger ekstra krefter. Til vanlig kj\u00f8rer brikkene p\u00e5 A7-kjernene, slik at den kan spare str\u00f8m.\n\nGrafikkl\u00f8sningen i brikken er i sjette generasjon PowerVR-serien. Nyeste generasjon g\u00e5r under navnet Rogue, og skal v\u00e6re sv\u00e6rt rask.\n\nMediaTek hevder at den nye systembrikken vil v\u00e6re tilgjengelig i ferdige produkter i l\u00f8pet av andre halv\u00e5r i 2014.\n\n#### Toppmodell uten Qualcomm?\n\nHvis dette stemmer vil alts\u00e5 \u00e5rets toppmodell fra LG teknisk sett v\u00e6re et sv\u00e6rt annerledes dyr enn mange av sine konkurrenter. Qualcomms Snapdragon-brikker har tiln\u00e6rmet total dominans i smarttelefonmarkedet n\u00e5, og de fleste av \u00e5rets nye toppmodeller ventes \u00e5 f\u00e5 enten Snapdragon 801-, eller Snapdragon 805-brikker.\n\n\n\nDet er imidlertid verdt \u00e5 merke seg at det skal v\u00e6re snakk om hele tre ulike varianter av LGs neste flaggskip. Det er modellen kjent som D850 som har dukket opp i den nyeste lekkasjen. Dette skal v\u00e6re modellen den amerikanske operat\u00f8ren AT\\&T skal selge.\n\nI tillegg til D850 vil G3 if\u00f8lge ryktene komme med modellnumrene D851, og VS985. Sistnevnte skal v\u00e6re en spesialutgave for Verizon.\n\n**Vi har alt sett eksempler som skal komme fra kameraet i LG G3**\n\n(Kilde: phonearena.com)\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\n\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0d91cc-5aeb-4ba5-af46-602ff0a55953"} +{"url": "http://www.viennahoteldesk.com/hotel/205791-a-and-o-wien-stadthalle-vienna.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:22Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nA\\&O Wien Stadthalle tilbyr hotell- og vandrerhjemsinnkvartering kun ett tunnelbanestopp fra togstasjonen Westbahnhof. Wi-Fi er gratis overalt. Du finner arrangementsarenaen Stadthalle kun 5 minutters gange unna. \nHotell- og vandrerhjemsrommene ligger i ulike etasjer. Rommene er lyse og moderne. Vandrerhjemsomr\u00e5det best\u00e5r for det meste av flersengsrom som egner seg for st\u00f8rre grupper. \nA\\&O Wien Stadthalle serverer en rikholdig frokostbuff\u00e9 (valgfri i flersengsrommene). Du kan kj\u00f8pe billetter og f\u00e5 forslag til fot- og sightseeingturer i resepsjonen, hvor du ogs\u00e5 finner en PC med Internett. \nI lobbyen og baren kan du se p\u00e5 satellitt-TV med ulike sportskanaler. \nDu finner tunnelbanestasjonen Thalistra\u00dfe kun 3 minutters gange fra overnattingsstedet, og tunnelbanestasjonen Burggasse-Stadthalle (begge linje U6) 5 minutters gange unna.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nSenget\u00f8y og h\u00e5ndkl\u00e6r er ikke inkludert i prisen. Du kan leie dette p\u00e5 stedet eller ta med eget.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 15:00 - 00:00\n - Utsjekking: 07:00 - 10:00\n - Class: 2 stjern\n - Type: Vandrerhjem\n - Rom: 118\n - Hotel Chain: A\\&O Hotels & Hostels\n - Ingen reservasjonsgebyr\n - Credit Cards: American Express, Maestro, Visa, Euro/Mastercard\n - Parkeringsplass\n\n\n \u00a0\n\nModerne og lyst rom med trem\u00f8bler og laminatgulv. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, TV, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 1 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 13 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Single bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 28.80 ... \u20ac 50.82; select dates below to get current rates.\n\n \nTomannsrom (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n \u00a0\n\nModerne og lyst rom med trem\u00f8bler og laminatgulv. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, TV, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 14 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 36.60 ... \u20ac 63.53; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nModerne og lyst rom med 2 enkeltsenger, 1 k\u00f8yeseng, trem\u00f8bler og laminatgulv. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 61.50 ... \u20ac 103.76; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nFunksjonelle og moderne rom med skap, 2 k\u00f8yesenger og laminatgulv. H\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y er ikke inkludert. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 15 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Bunk bed(s) bed \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nFunksjonelle og moderne rom med skap, 3 k\u00f8yesenger og laminatgulv. H\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y er ikke inkludert. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 6 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: 3x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 56.70 ... \u20ac 91.06; select dates below to get current rates.\n\n \nEnkeltseng i sovesal for 6 personer (Seng i sovesal)\n\n \u00a0\n\nFunksjonell og moderne sovesal med egne, l\u00e5sbare skap. Rommet har 3 k\u00f8yesenger og laminatgulv. H\u00e5ndkl\u00e6r, senget\u00f8y og frokostbuff\u00e9 er ikke inkludert. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 1 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 9.45 ... \u20ac 15.18; select dates below to get current rates.\n\n \nEnkeltseng i 4-sengers sovesal (Seng i sovesal)\n\n \u00a0\n\nFunksjonell og moderne sovesal med egne, l\u00e5sbare skap. Rommet har 2 k\u00f8yesenger og laminatgulv. H\u00e5ndkl\u00e6r og senget\u00f8y m\u00e5 du ha med selv \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 1 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 15 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 11.10 ... \u20ac 17.47; select dates below to get current rates.\n\n \nTremannsrom (Tremannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette tremannsrommet har sittehj\u00f8rne. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Byutsikt, Dusj, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 16 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Bunk bed(s) bed \n \nPris: \u20ac 54.90 ... \u20ac 93.18; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "808ec7ae-ac1a-41b6-a9e8-56cdbec9dc81"} +{"url": "http://sageneif.no/fotball/medlemskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:36Z", "text": "# Medlemskap\n\n***HAR DU LYST TIL \u00c5 SPILLE FOTBALL I SAGENE IF?* ** \n \n**Da gj\u00f8r du f\u00f8lgende:** \n\n1. Les om medlemsskap i Sagene IF.\n2. Les om medlemsskap i Sagene IF fotball under.\n3. Finne et av v\u00e5re lag som passer for deg. \n4. F\u00f8lg oppskriften for innmelding her. \n5. M\u00f8te opp p\u00e5 trening.\n\n***Hva koster det \u00e5 v\u00e6re medlem?*** \n \nAlle spillere i Sagene IF fotball f\u00e5r to fakturaer hvert \u00e5r: \n \n**1. Faktura for medlemsavgiften.** \n\n - For medlemskap i Sagene IF hovedlaget.\n - St\u00f8rrelsen vedtas av hovedslagets \u00e5rsm\u00f8te.\n - I 2016 er den p\u00e5 kr. 400,- pr kalender\u00e5r.\n - Faktura sendes ut inne utgangen av april hvert \u00e5r.\n\n*Du kan lese mer om medlemskapet i hovedlaget her.* \n\n**2. Faktura for treningsavgiften.** \n\n - For medlemskap i Sagene IF fotball. \n - Satsene vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet, \u00e5rets satser ses her. \n - Faktura sendes sammen med medlemsavgiften innen utgangen av april hvert \u00e5r\n\nAlle fakturer sendes som vedlegg p\u00e5 epost, og du f\u00e5r en sms om at du har f\u00e5tt den. Fakturaene ligger ogs\u00e5 i din profil p\u00e5 Min idrett og kan betales direkte herfra.\n\n**Sliter du med \u00e5 betale -** Les her.\n\n***Hva betyr det \u00e5 v\u00e6re medlem?*** \n \nSagene IF drives av det frivillige arbeidet til sine medlemmer. \n \nDet betyr at du ikke bare kan nyte, men ogs\u00e5 av og til m\u00e5 yte. \n \n**1. Hva kan jeg nyte?** \n\n - Ukentlige treninger p\u00e5 Voldsl\u00f8kka.\n - Seriespill og minst 2 cuper pr \u00e5r med ditt lag.\n - Fin stripete drakt.\n - Gode tilbud p\u00e5 idrettsutstyr \n - Et godt sosialt milj\u00f8\n\n**2. Hva m\u00e5 jeg yte?** \n\n - Stille opp p\u00e5 treninger og kamper for ditt lag.\n - F\u00f8lge klubben og ditts lag regler.\n - Betale medlems- og treningsavgiften.\n - Delta p\u00e5 2 dugnader pr \u00e5r.\n - Stille opp som frivillig p\u00e5 Norway cup hvert \u00e5r.\n\n**I Sagene IF er du medlem, ikke kunde.**\n\n***Utmelding\\!*** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c393767-4a3b-4499-b63c-b55a32b18379"} +{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/frustrert-og-oppgitt-tonsberg-gir-seg/19.3187", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:46Z", "text": "## Frustrert og oppgitt T\u00f8nsberg gir seg\n\n\n\n\u00a0\nOlav T\u00f8nsberg trekker seg etter 10 suksessfulle \u00e5r som leder i Alna Arbeiderparti. En avgj\u00f8rende \u00e5rsak er den d\u00e5rlige behandlingen han fikk da partiet behandlet OL-saken i bystyret. BU-leder Knut R\u00f8li sier frustrasjonen har v\u00e6rt s\u00e5 stor at de vurderte \u00e5 boikotte \u00e5rsm\u00f8tet til Oslo Ap.\n\nSkrevet av: \nKenneth Fossheim\n\nPublisert: \n14.03.2014 kl 11:00\n\n\n\\-\u00a0 Det f\u00f8les mest som en lettelse \u00e5 gi seg n\u00e5. Jeg er f\u00f8rst og fremst veldig takknemlig for alle st\u00f8tteerkl\u00e6ringene som er kommet fra mange partifeller og utenforst\u00e5ende. Det gj\u00f8r saken mye enklere \u00e5 h\u00e5ndtere, sier Olav T\u00f8nsberg. \n \nUnder Alna Aps \u00e5rsm\u00f8te tirsdag offentliggjorde han avgangen sin. T\u00f8nsberg har ledet bydelslaget til fantastiske valgresultater. Ved Stortingsvalget oppn\u00e5dde Arbeiderpartiet i Alna bydel 46,9 prosent, mens de fikk 49,72 ved forrige kommunevalg, samt 50,34 bydelsvalget.\u00a0 \n \nEn r\u00f8rt T\u00f8nsberg takket partifellene sine for en hyggelig reise. Han rettet ogs\u00e5 en pekefinger mot byr\u00e5det, som han mener ikke gjorde en god nok jobb med \u00e5 innvolvere bydelene da OL-anleggene ble utredet\n\n\\-\u00a0 F\u00f8rst lanserte man tre alternative OL-landsbyer. Det var \u00e5penbart knyttet stor usikkerhet til Breivoll og Kjelsrud. Byr\u00e5det trakk selv Breivoll. I planene ligger ogs\u00e5 en OL-hall p\u00e5 Stubberud-myra - midt mellom motorveiene der ingen bor. Til slutt endte skiskytteranlegget p\u00e5 Gr\u00f8nmo. Vi har alltid kjempet Groruddalens sak og det var vanskelig \u00e5 sitte rolig i b\u00e5ten da prosessene p\u00e5gikk, sier T\u00f8nsberg. \n\u00a0\n\n### Utl\u00f8sende faktor\n\n*- Trekker du deg i protest som f\u00f8lge av behandlingen du har f\u00e5tt i OL-saken?* \n \n\\-\u00a0 Nei, det er alltid flere \u00e5rsaker, men OL-saken er en utl\u00f8sende faktor, bekrefter han. \n \nAp-veteranen synes det var ekstra tungt da hans eget parti sentralt, anf\u00f8rt av gruppeledelsen i bystyret, la seg p\u00e5 en linje lik byr\u00e5dets. Partiledelsen lovet f\u00f8rst at de skulle kjempe for \u00e5 f\u00e5 OL-skiskyting i Lillomarka, men s\u00e5 snudde vinden og Arbeiderpartiet endte med \u00e5 stemme for Gr\u00f8nmo. Dette ble begrunnet med at R\u00e5dhuset burde tale med en stemme overfor regjeringen i sp\u00f8rsm\u00e5let om statsgaranti.\n\nGroruddals-gjengen anf\u00f8rt av T\u00f8nsberg og Anders R\u00f8berg-Larsen tapte den interne maktkampen. \n\u00a0\n\n### Hemmelig notat\n\nEtter at de fors\u00f8kte \u00e5 kjempe imot sin egen partiledelse for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag p\u00e5 vegne av Groruddalen, har Akers Avis Groruddalen blitt gjort kjent med at partiledelsen sendte ut et hemmelig notat som oppsummerer og evaluerer OL-prosessen. \n \n\\-\u00a0 At det skal versere et dokument som omhandler meg, men som jeg ikke har f\u00e5tt innsyn i, er sv\u00e6rt overraskende. Det har jeg intenting til overs for. Om vi har v\u00e6rt til skade for prosessen s\u00e5 burde vi heller v\u00e6rt innkalt p\u00e5 teppet slik at det var mulig \u00e5 forklare og forsvare seg, sier T\u00f8nsberg. \n \nHan avviser p\u00e5 det sterkeste at skal ha v\u00e6rt illojal i OL-prosessen.\n\n\\- Et sterkt lokalt engasjement for en viktig etterbruk av OL-anleggene m\u00e5 det alltid v\u00e6re rom for. Vi fors\u00f8kte \u00e5 ta kampen p\u00e5 bakrommet. Jeg stemte alltid lojalt, selv om det var mot egen overbevisning, sier han. \n\u00a0\n\n### Roses av Raymond\n\nI tillegg til OL-saken, er det flere grunner til at han gir seg som leder for Alna Arbeiderparti. Det er BU-leder Knut R\u00f8li som tar over stafettpinnen etter T\u00f8nsberg. \n \n\\-\u00a0 Jeg tror det kan v\u00e6re en styrke at BU-leder og lederen av bydelspartiet er en og samme person. Det kan gi st\u00f8rre kraft til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for saker i farvannet mellom bydel og bystyret, sier T\u00f8nsberg. \n \nPartisekret\u00e6r Raymond Johansen, som selv er medlem i Alna Ap, var tilstede da T\u00f8nsberg holdt sitt innlegg. Etter m\u00f8tet sa partisekret\u00e6ren f\u00f8lgende: \n \n\\-\u00a0 Jeg tror det er viktig \u00e5 merke seg dybden i det Olav sier og engasjementet han viser. Dette er en viktig sak for Groruddalen, og vi skal ha sterke meninger og takh\u00f8yde. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 tror jeg fortsatt ikke at l\u00f8pet er kj\u00f8rt i OL-saken, sier Johansen til Akers Avis Groruddalen. \n \n\u00a0\n### Vurderte boikott\n\nP\u00e5troppende leder i Alna Arbeiderparti, Knut R\u00f8li, mener det blir en t\u00f8ff oppgave \u00e5 ta over for T\u00f8nsberg. \n \n\\-\u00a0 Jeg er veldig ydmyk. Heldigvis har jeg med meg mange dyktige personer i styret, og vi er et lag som er n\u00f8dt til \u00e5 dra lasset sammen. M\u00e5let er \u00e5 f\u00f8lge opp de gode valgresultatene i bydelen, sier R\u00f8li, som ogs\u00e5 er leder i av bydelsutvalget. \n \nHan deler T\u00f8nsberg syn p\u00e5 OL-saken. \n \n\\-\u00a0 Behandlingen Groruddalen fikk har g\u00e5tt hardt inn p\u00e5 flere av oss. Vi har ikke blitt godt nok innvolvert i prosessene. P\u00e5 det verste har vi vurdert \u00e5 holde oss hjemme fra \u00e5rsm\u00f8tet til Oslo Arbeiderparti i protest. N\u00e5 har vi besinnet oss og funnet ut at det ikke er en farbar vei, sier R\u00f8li. \n \nDet paradoksale er at Alna var den bydelen som leverte desidert flest Ap-stemmer ved kommunevalget i 2011 - likevel har de ingen faste representanter i bystyret. \n \n\\- Det er noe fundamentalt feil med mandatfordelingen i Oslo.\u00a0 Vi sliter med \u00e5 n\u00e5 gjennom hos v\u00e5re egne folkevalgte. Det har v\u00e6rt mange tunge saker og OL var det som fikk begeret til \u00e5 renne over, avslutter R\u00f8li.\n\n - Vi har ikke lyktes med \u00e5 f\u00e5 en kommentar fra leder i Oslo Arbeiderparti, Jan B\u00f8hler.\n\n## Brukere av trygghetsalarm f\u00e5r r\u00f8ykvarsler:\n\n## Tar standpunkt mot hatkriminalitet\n\n - Rasisme\nByr\u00e5d Geir Lippestad (Ap) vil ha et tydelig perspektiv i kampen mot rasisme og diskriminering. If\u00f8lge politiet finnes det store m\u00f8rketall innenfor hatkriminalitet.\n\n\u00a0\n## Foredrag p\u00e5 Vestli skole:\n## Sterkt om overgrep\n\n - Foredrag\n - \nDet var mange f\u00f8lelser og mye l\u00e6rdom p\u00e5 Vestli skole da FAU hadde invitert Annett Berntsberg Eck. Hun fortalte sin historie og ga flere gode tips.\n\n## Barnas kosthold og bevegelse p\u00e5 alvor\n\nBarnehagematen.no leverer varm og hjemmelaget mat som er spiseklar til barnehager, skoler og aktivitetsskoler. N\u00e5 har de ansatt en lokalkjent person i Groruddalen som skal passe p\u00e5 at alt g\u00e5r som det skal.\n\n\n\n\n\n## Het debatt om \u00f8stkantungdom:\n\n## \u2013\u00a0Det ligger mye kraft her\n\n - \u00d8stkantungdom\n - \nOrdf\u00f8rer Marianne Borgen (SV) ville m\u00f8te ungdom p\u00e5 Haugenstua for \u00e5 snakke om hvordan de f\u00f8ler det rundt debatten om Groruddals-ungdom som har blusset opp i det siste. Hun mener det er viktig \u00e5 skape et nyansert bilde.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Ung medvirkning i Bydel Grorud:\n\n## \u2013\u00a0Fakta har makta\n\n\u00c5rets UngMed ble arrangert for fjerde gang med paneldebatt, byr\u00e5dsleder, varaordf\u00f8rer og ordf\u00f8rer. 1200 engasjerte ungdommer har deltatt i prosessen - som belyser den siste tids debatt om \u00f8stkantungdom. Byr\u00e5dslederen roser ungdommens politiske engasjement.\n\n\n\n\n\n## G\u00e5r ikke p\u00e5 skinner for trikk til Tonsenhagen:\n## Skuffet over trikke-nei\n\n - Trikk til tonsenhagen\n - \nFlertallet stemte ned forslaget fra SV i Stortinget om finansiering av en trikkel\u00f8sning til Tonsenhagen. SV kaller det hele et politisk svik.\n\n## Skolebehovsplanen 2018-2027:\n\n## Skole + kultur + idrett = sant\n\n - Skolebehovsplan\n - \nDen store nyheten for den nye skolebehovsplanen er ny skole p\u00e5 Voldsl\u00f8kka med idrett og kultur i mente. Men det skal ikke st\u00e5 stille i Groruddalen -\u00a0og planen er \u00e5 gj\u00f8re skolene enda mer til lokale knutepunkt.\n\n\u00a0\n\n\nBydelsutvalget i Alna bydel vedtok \u00e5 styrke jordmortjenesten i bydelen. I lang tid har ikke Alna hatt et godt nok tilbud i tr\u00e5d med kommunens retningslinjer.\n\n## Ran p\u00e5 Ellingsrud:\n\n## To unge gutter p\u00e5grepet\n\n - Ran\nTo unge gutter er p\u00e5grepet etter et v\u00e6pnet ran av en bensinstasjon p\u00e5 Ellingsrud natt til torsdag \u2013 fem timer etter at politiet fikk inn meldingen. Samme kveld ble ogs\u00e5 Esso p\u00e5 Kalbakken ranet.\n\n## Jonas Gahr St\u00f8re til Rommen skole:\n\n## L\u00f8fter fram tidlig innsats\n\n - Intensivoppf\u00f8lging\n - \nJonas Gahr St\u00f8re (Ap) m\u00f8tte Rommen-elever og l\u00e6rere for \u00e5 snakke om planer for fremtiden og intensivoppf\u00f8lgingen byr\u00e5det ruller ut p\u00e5 skoler i hele Groruddalen. Han satser p\u00e5 at det kan bli en nasjonal ordning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae565977-aee8-4185-8101-999a96243d46"} +{"url": "https://www.bauhaus.no/toalett-clean-dry-s-las.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:12Z", "text": "### Produktbeskrivelse\n\nToalett Clean & dry S-l\u00e5s gulvst\u00e5ende - Bath Deluxe\n\nDette gulvmonterte toalettet er elektronisk med S-l\u00e5s og har en sitteh\u00f8yde p\u00e5 45 cm. Dette toalettet gir deg muligheten til \u00e5 nyte et varsomt skyll, og en spesial \"dame-vask funksjon. Dusjarmen kan justeres inn/ut etter behov, og kan reguleres mellom fire ulike trykk og temperatur. Den innebygde varmluftst\u00f8rkeren kan ogs\u00e5 reguleres i temperaturen. Dusjarmens dyse rengj\u00f8res med rent vann b\u00e5de f\u00f8r og etter bruk. Toalettet kan kobles til vanntrykk mellom 1 og 6 bar.\n\nGjennom en innebygget ventilator med filter, sender toalettet den d\u00e5rlige luften inn og frisk luft ut igjen. Toalettskyllet er ogs\u00e5 i seg selv meget hygenisk da det etter kun 3 sekunder skylles automatisk.\n\nMed soft-close funksjon har ogs\u00e5 toalettsetet innebygget varme, s\u00e5 du alltid ankommer et varmt sete. Med en innebygget sensor utl\u00f8ses ikke dusjarmen, med mindre noen sitter p\u00e5 toalettet.\n\nHvis den innebygde energisparende funksjon er aktivert, reduseres temperaturen p\u00e5 toalettsetet og vannet inntil funksjonen er deaktivert igjen. Alle funksjoner kontrolleres via den medf\u00f8lgende fjernbetjening.\n\nDen klassiske monteringsformen er et gulvmontert toalett med S-l\u00e5s, eller P-l\u00e5s. Definisjonen p\u00e5 S-l\u00e5s vil si at avl\u00f8pet g\u00e5r loddrett ned i gulvet, denne modellen har en slik l\u00f8sning.\n\nEndelig er luksustoaletter ogs\u00e5 tilgjengelig hos Bauhaus\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1ffb857-70cd-40f9-98c5-5c34bbb4e45c"} +{"url": "http://www.kvloyper.no/skigruppa/lyslopa-paav/surenasen-lysloype/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:35Z", "text": "# \u00c5pning 2008\n \n\n - Anne Lise Meyer leser egen prolog laget for anledningen\n \n \n\n - Arnulf Meyer med egenprodusert \u00abskifigur\u00bb \n fra gamle dager \u2013 nettopp innkommet etter \n skitur over R\u00f8dm\u00e5lheia\n \n \n\n - Arnulf avslutter med \u2013 \u00abJeg sn\u00f8rer min sekk\u00bb\n \n \n\n### **Glimt fra den offisielle \u00e5pninga av \u00abSurn\u00e5sen lysl\u00f8ype\u00ab**\n\n**Fredag 12.12.08 kl 11:00 ble Surn\u00e5sen lysl\u00f8ype offisielt \u00e5pnet av varaordf\u00f8rer Torbj\u00f8rn Larsen. \n**Varaordf\u00f8reren p\u00e5pekte hvor viktig dugnads\u00e5nd og frivillig innsats er for \u00e5 f\u00e5 ting til. Den nye lysl\u00f8ypa er et\u00a0str\u00e5lende eksempel p\u00e5 nettopp det og glir inn som et av flere fine aktivitetstilbud i Surn\u00e5senomr\u00e5det. Lyset ble\u00a0sl\u00e5tt p\u00e5 samtidig som flere barn p\u00e5 ski br\u00f8t snora som markerte starten p\u00e5 l\u00f8ypa. Lederen og primus motor i \nSkigruppa Mildrid Fagerli hadde en kort gjennomgang av historikken i prosjektet og takket deretter alle store\u00a0og sm\u00e5 bidragsytere. Av et totalt budsjett p\u00e5 ca 1,2 mill inkludert dugnadsinnsats bidrog DNB nord med kr 200.000.- .\u00a0Bankens representant Trond Hansen mottok stor takk og blomster for dette. Ellers stilte elever og l\u00e6rer fra \nBorkenes skole med sang og underholdning. Anne Lise Meyer leste egen prolog\u00a0 og Arnulf Meyer underholdt med\u00a0egenutviklet \u00abskifigur\u00bb fra gamle dager. Lokalpressa med HT og Vester\u00e5len var til stede samt NRK Troms. Det ble\u00a0servert p\u00f8lser og juice til skolebarna utend\u00f8rs mens andre innbudte gjester\u00a0 fikk servert kaffe og kaker i skytterhuset.\u00a0Det ble en fin og minneverdig seremoni for alle framm\u00f8tte.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb2be403-fc43-4c24-ace1-021f9db54da1"} +{"url": "http://missladylovelylocks.blogspot.com/2012/01/walk-in-og-bad.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:54Z", "text": "Jeg har i mange \u00e5r dr\u00f8mt om \u00e5 ha egen garderobe og bad knyttet til\u00a0hovedsoverommet.\n\nTenk s\u00e5 deilig \u00e5 slippe \u00e5 g\u00e5 ut fra soverommet\u00a0n\u00e5r man f\u00f8rst har g\u00e5tt inn der for kvelden... om man m\u00e5 p\u00e5 do\u00a0i l\u00f8pet\u00a0av\u00a0natta\u00a0- s\u00e5 slipper man \u00e5 g\u00e5 ut av \"v\u00e5r\" sone. Walk-in er en annen dr\u00f8m - garderobe f\u00e5r man jo aldri nok av...\n\n\n\nMen det er ikke like lett \u00e5 f\u00e5 til disse rommene...ikke like lett\u00a0som jeg hadde sett for meg - man kan jo ikke bruke hele 2. etasje til dette form\u00e5let heller -\u00a0men n\u00e5 tror jeg at jeg har laget en ganske grei l\u00f8sning p\u00e5 utfordingen.\n\nJeg har laget et rom som inneholder b\u00e5de bad og walk-in - slik at man slipper med 1 d\u00f8r ekstra p\u00e5 soverommet - bildet over er tatt fra \"d\u00f8r\u00e5pningen\" - s\u00e5 p\u00e5 venstre side har man garderober i massevis - og p\u00e5 h\u00f8yre side har man inngang til bad - samt plass til en kommode og ogs\u00e5 speil p\u00e5 veggen som ikke vises.\n\n\n\nEr det noen som har et rom som dette?\n\nHva b\u00f8r man tenke p\u00e5 n\u00e5r det kommer til Walk in ? Hvor mye plass trenger man mellom garderobene der man har garderobe p\u00e5 hver side? Syntes dere rommet virker bra nok utnyttet eller ser dere andre muligheter i dette rommet ? Det vil v\u00e6re skr\u00e5vegger i ytterkant av huset - men vi h\u00e5per at den innvendig\u00a0 kneveggen vil v\u00e6re\u00a0mellom 1,3m og\u00a01,5m.\n\n \nTips taes imot med stor takk :)\n\n \n\u00d8nsker alle\u00a0en fin mandag - og en fin uke.\n\n \nMange klemmer fra\n\n \n\n\n\n09:30 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Line30. januar 2012 kl. 11:34\n \n Walk-in closet er en liten dr\u00f8m for mange tror jeg :-)\n \n2. \n \n My New England Dream31. januar 2012 kl. 10:33\n \n Dette s\u00e5 flott ut :) Walk in closet er en v\u00e5t dr\u00f8m jeg har ogs\u00e5. Forh\u00e5pentligvis blir det plass til det den dagen vi skal bygge om tomannsboligen v\u00e5r til et helt hus :) \n \u00d8nsker deg en finifn dag :) \n Klem Anne-Gry\n \n3. \n \n Thelma Louise1. februar 2012 kl. 08:27\n \n Det blir litt av et dr\u00f8mmehus..)) detter er ogs\u00e5 min dr\u00f8m...vi bodde i en forholdsvis liten leilighet n\u00e5r vi bygde..og syntes alt ble s\u00e5 stort og mye n\u00e5r vi bygde hus...Men n\u00e5 er jo s\u00e5 klart skapene for fulle osv..:)) blir spennde..))\n \n4. \n \n Huldra1. februar 2012 kl. 12:25\n \n Ingen aning, men det ser ut som en b\u00e5de god og herlig l\u00f8sning. :) \n \n Alt vel hos meg. H\u00e5per vinteren har behandlet deg og dine bra. N\u00e5 skal jeg snuse litt inne hos deg. Tar med kaffekoppen og rusler en tur, s\u00e5 vi sees nok i et annet innlegg. :)\n \n5. \n \n Anonym27. februar 2012 kl. 17:44\n \n v og bad ser utrolig flott ut, en ting bare, ser ut som toalett er plassert der h\u00f8yde vegg er mellom 130 og 150, vil anbefale \u00e5 plassere toalettet der det er h\u00f8yere under taket. Det er jo disse mannfolkene da.\n \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarene deres. Det er jo faktisk det som f\u00e5r en til \u00e5 ville blogge mer..\\! S\u00e5 tusen takk for alle kommentarene dere legger igjen til meg :)\n\n## Om meg\n\n\n\n - Hege \n \u00d8stfold, Norway\n Hei :) Mitt navn er Hege, jeg er ei jente p\u00e5 30 \u00e5r, som bor i et lite rekkehus i \u00d8stfold sammen med min ektemann(hmm..rart \u00e5 skriv det :) Jeg blogger litt om hus, interi\u00f8r og hobbyting, og n\u00e5 ogs\u00e5 bryllup. Setter utrolig stor pris p\u00e5 en liten kommentar, kommentarer er det koseligste jeg vet, og inspirerer til mer blogging:)\n\n## Kopiering Av Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c07217-a21f-4bb6-830f-ab8580af6d33"} +{"url": "http://cinerama.no/skrive.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:48Z", "text": "\n\n# Lyst til \u013a skrive for CINERAMA.no?\n\n**Vi er alltid p\u013a jakt etter flere anmeldere - kanskje er du interessert i \u013a skrive for oss?**\n\nVi i Cinerama er alltid p\u013a utkikk etter nye, flinke skribenter. Hvis du er glad i film og skriving er dette den perfekte mulighet for deg\\! \n \nCinerama er drevet av entusiaster, og har v\u0107rt ett av Norges mest oppdaterte nettsteder for filmanmeldelser siden 1998 - over 15 \u013ar\\! \n \nDe som skriver for oss f\u013ar ikke betalt i penger, men man f\u013ar velge blant mange nye, interessante titler. V\u013art hovedfokus ligger p\u013a fysiske utgivelser, men man kan ogs\u013a f\u013a adgang til pressevisninger p\u013a kino der man bor. \n \nHvis dette h\u0159res interessant ut, ta kontakt\\! \n \n\nTor Martin \u0139rseth / *07.10.14* \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6991267f-02c8-49cf-80aa-da807ef8fae6"} +{"url": "http://www.visitoslo.com/no/bransjeweb/nytt-fra-visitoslo/nyheter/gamle/AIDAmar-pa-forstegangsanlop/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:11Z", "text": "# Asker og B\u00e6rum\n\n# Larvik\n\n# Fredrikstad og Hvaler\n\nFredrikstad og Hvaler h\u00f8rer p\u00e5 en m\u00e5te sammen. Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k hos den ene, tar du like gjerne turen innom den andre. Gamlebyen og den vakre skj\u00e6rg\u00e5rden er noen av tingene du bare m\u00e5 oppleve n\u00e5r du er p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\n# Halden\n\nHalden er en idyllisk sm\u00e5by beliggende ved fjorden. Brosteinsbelagte gater, hyggelige butikker, koselige restauranter, elvepromenade og gjestehavn finner du midt i sentrum. Over Haldens bykjerne troner mektige Fredriksten festning.\n\n# Indre \u00d8stfold\n\nMellom Oslo og svenskegrensen langs E18 finner du denne mangfoldige regionen \u2013 Indre \u00d8stfold. Opplev den uber\u00f8rte naturen med mulighet for b\u00e5de stillhet, kanoturer, fotturer, sykkelturer og gode fiskeopplevelser. Vi har et allsidig tilbud, og kan by p\u00e5 uteliv og shopping s\u00e5 vel som naturopplevelser.\n\n# Moss\n\nI Moss og regionen rundt st\u00e5r begivenhetene i k\u00f8. Vi har et variert og rikholdig kulturlandskap med mange flotte tur- og sykkelstier, og du finner spennende kulturaktiviteter som konserter, revyer, kunstutstillinger og festivaler.\n\n# Hedmark\n\n \n# Elverum-Regionen\n\nSkog, vann, kulturliv og folkehelse. Det er Elverum-Regionen\\!\n# AIDAmar p\u00e5 f\u00f8rstegangsanl\u00f8p til Oslo\n\nDet tyske cruiserederiet AIDA er det st\u00f8rste i Oslo med hele 34 anmeldte anl\u00f8p i sommer \u2013 b\u00e5de tradisjonelle dagsanl\u00f8p og anl\u00f8p der skipet ligger over natten i Oslo.\n\n\u00a0\n\nRederiet har til sammen 9 skip og AIDAmar som ble sj\u00f8satt i april kom i mai p\u00e5 f\u00f8rstegangsanl\u00f8p til Oslo. Tradisjonen tro blir havn og destinasjon invitert om bord til kapteinen for velkomsthilsen og utveksling av gaver. Av VisitOSLO fikk AIDAmar Oslob\u00f8ker p\u00e5 alle spr\u00e5k til skipets bibliotek \u2013 for \u00e5 friste skipets fremtidige passasjerer til et Oslobes\u00f8k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "963231ff-82a7-4d8a-ac43-c051dddca459"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Arequipa-Casona-Plaza-Hotel-Colonial.569097.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:17Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Casona Plaza Colonial AQP vil du v\u00e6re sentralt i Arequipa, rundt hj\u00f8rnet fra Andean Sanctuary Museum of the Catholic University of Santa Mar\u00eda og kun minutter fra Casona Editora Peru. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Museo de la Universidad Nacional de San Agust\u00edn og San Camilo-markedet.\n\nRom\n\nOvernatt i et av de 17 gjesterommene, som har LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caade16d-033b-4ed2-af6b-01f50071ad93"} +{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Mauritius", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:27Z", "text": "## Luksuri\u00f8se Mauritius, en dr\u00f8mme\u00f8y i Indiahavet\n\nMauritius - bare navnet gir sydhavsstemning og f\u00e5r oss til \u00e5 dr\u00f8mme om palmesus, kritthvite strender og azurbl\u00e5tt vann. \u00d8ya ligger i Indiahavet, \u00f8st for det afrikanske kontinentet og s\u00f8r for Ekvator. Klimaet er derfor best fra oktober til april, med varme solrike dager, og behagelige kveldstemperaturer. Fra mai til september er klimaet noe kj\u00f8ligere, men fortsatt varmt. Dagstemperaturene i juli ligger f.eks. p\u00e5 22-25 grader.\n\n\u00d8ya har mange flotte strender, og et rikt undervannsliv, og her vil b\u00e5de den vannsportglade og dykkerglade trives. Alle strendene er offentlige, og \u00f8yas beste strender ligger i Belle Mare p\u00e5 \u00f8stkysten. De fleste strendene er beskyttet av korallrev og inviterer til b\u00e5de snorkling og sv\u00f8mming. L\u00e5n gjerne en kajakk p\u00e5 hotellet p\u00e5 legg ut p\u00e5 padletur over korallrev og fargerike fisker.\n\nMauritius er kjent for h\u00f8y standard p\u00e5 hotellene og eksepsjonelt serviceinnstilt personale. P\u00e5 4- og 5-stjerners hotellene har de ansatte ofte mange \u00e5rs utdannelse i hotellfaget, og hotellene kniver om \u00e5 tilby best mulig service til gjestene. Servicen er personlig og varm, og du skjemmes bort med topp komfort.\n\nMange av hotellene ligger usjenert til i frodige omgivelser, og du er ofte p\u00e5 hotellomr\u00e5det store deler av ferien. Liker du \u00e5 rusle ut av hotellet p\u00e5 kveldstid og spise p\u00e5 ulike restauranter er Grand Baie et utmerket omr\u00e5de \u00e5 bo i. Her finnes restauranter og barer, forn\u00f8yelser, og shopping. Ogs\u00e5 Flic en Flac s\u00f8r for Grand Baie har et godt utvalg leilighetshoteller med muligheter for self catering.\n\nMed sin usl\u00e5elige kombinasjon av strender, hotellkomfort og en tilbakelent atmosf\u00e6re, har Mauritius blitt en favoritt for bryllupsreisende. Men her vil ogs\u00e5 familien stortrives. De aller fleste st\u00f8rre hotellene er godt tilrettelagt med egne bemannede barneklubber og lekeplasser.\n\n\n\n \n**Belle Mare** \n\n## Golf og strender i verdensklasse\n\nP\u00e5 \u00f8stkysten av Mauritius ligger noen av Mauritius mest kjent luksusresorter. Flere av disse ligger langs Belle Mare-stranden, som regnes for \u00e5 v\u00e6re en av de beste p\u00e5 \u00f8ya. Her er tempoet roligere enn i Grand Baie og Flic en Flac, og det er godt tilrettelagt slik at man for det meste oppholder seg p\u00e5 hotellomr\u00e5dene. De st\u00f8rre hotellene har flere restauranter \u00e5 velge i, b\u00e5de buffet og \u00e0 la carte. Maten holder h\u00f8y kvalitet, og det er vanlig \u00e5 inkludere flere m\u00e5ltider p\u00e5 forh\u00e5nd. Prisniv\u00e5et er tiln\u00e6rmet norsk og det vil raskt l\u00f8nne seg med f.eks halvpensjon eller all inclusive.\n\nBelle Mare kan skimte med noen av \u00f8yas beste golfbaner, to av disse har Championship-status og benyttes til den \u00e5rlige Mauritius Open-turneringen. \n\u00bb\u00a0Bilder og kart fra Belle Mare \n\n \n**Flic en Flac** \n\n## Familiefavoritten Flic en Flac\n\nP\u00e5 Mauritius' vestkyst ligger den lille byen Flic en Flac, som opprinnelig var en liten fiskerlandsby, men i dag fremst\u00e5r som et godt utbygget turistomr\u00e5de med en rekke tilbud og aktiviteter. Det er omtrent en time \u00e5 kj\u00f8re fra flyplassen. 45 minutter nord for Flic en Flac ligger livlige Grand Baie.\n\nP\u00e5 denne siden av \u00f8ya er v\u00e6ret litt mer stabilt enn p\u00e5 \u00f8stkysten, og badeforholdene er mer barnevennlige. Vestkysten skjermes for vinden som ofte bl\u00e5ser fra s\u00f8r-\u00f8st, og dette gir lite b\u00f8lger og veldig gode dykkeforhold. \n\u00bb\u00a0Bilder og kart fra Flic en Flac \n\n \n**Grand Baie** \n\n## Prisgunstige og livlige Grand Baie\n\nGrand Baie ligger nord\u00f8st p\u00e5 Mauritius, og er i dag en av de mest popul\u00e6re destinasjonene p\u00e5 \u00f8ya. Her finnes et rikt utvalg av restauranter , barer og kafeer, samt en rekke butikker i alle kategorier. I motsetning til mange av de andre reisem\u00e5lene p\u00e5 Mauritius hvor man ofte tilbrigner mye av ferien inne p\u00e5 resortene, er Grand Baie et omr\u00e5de der det er vanlig \u00e5 g\u00e5 ut av hotellene p\u00e5 kvelden. Du kan rusle langs strandpromenaden og spise p\u00e5 ulike restauranter, eller handle egne r\u00e5varer og tilberede mat selv hvis du bor p\u00e5 et leilighetshotell, noe det er mye av her. Grand Baie er derfor et prisgunstig alternativ og passer fint for deg som \u00f8nsker en livlig atmosf\u00e6re.\n\nStrendene i Grand Baie n\u00e5r ikke helt opp til de i f.eks Belle Mare, men de er fortsatt flotte, hovedsaklig best\u00e5ende av sm\u00e5 viker og bukter. Hovedstranden har en hyggelig marina med flotte yachter og katamaraner. \nBelle Mare | Flic en Flac | Grand Baie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6402acb-48ce-4871-ae47-27a0a0f7a95f"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,175,2000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:57Z", "text": "Geir Harald Johannessen (f. 1943) er teolog og har v\u00e6rt prest i \u00c5mli, \u00c5snes, Gre\u00e5ker og Rolvs\u00f8y. N\u00e5 bor han p\u00e5 Kr\u00e5ker\u00f8y i Fredrikstad. Han skriver andaktsb\u00f8ker, popul\u00e6rteologiske b\u00f8ker og to juniorbokserier. \n \nFor mer informasjon se hjemmesiden hans ghj.no\n\n\n\nGeir Harald Johannessen Ta imot \n\nKorte stykker for hver dag i \u00e5ret\n\n**249.00**\n\n\"Ta imot\" er en mye brukt andaktsbok. Andaktene gir innsikt i sv\u00e6rt mange sider ved troen og kristenlivet. Forfatteren har en egen evne til \u00e5 f\u00e5 leseren til \u00e5 se - og gi \u00e5ndelig visdom ut fra det. Han gir del i opplevelser fra kristen kunst, inviterer med p\u00e5 reise til bibelske land, og skildrer p\u00e5 underfundig m\u00e5te hverdags-opplevelser fra sine hjemtrakter. \u00d8stfoldingen Hans Nielsen Hauge f\u00e5r ofte komme til orde. I alt st\u00e5r korsets budskap sentralt. \n\u00a0\n\n\n\nGeir Harald Johannessen Undrenes tid \n\nEn andaktsbok\n\n**299.00**\n\nMed 366 andakter tegner Geir Harald Johannessen et rikt bilde av hvordan Den treenige Gud gir seg til kjenne som undrenes Gud. Skapelsen og vitenskapens fortellinger vitner om Herrens allmakt. De hellige menn og kvinner i historien beretter om hans gjerninger. Og dagens kristne, spredt over land og kontinenter, forteller om Jesus som r\u00f8rer ved dem i dag.\n\nSl\u00e5 f\u00f8lge med forfatteren p\u00e5 en fargerik og vakker reise. Med utgangspunkt i vitenskap og kirkehistorie avdekker han med begeistring hvordan undrenes Gud fremdeles er virksom i v\u00e5re liv og v\u00e5r verden. Hver andakt munner ut i et skriftsted som peker mot menneskets viktigste m\u00f8tested med undrenes Gud: Bibelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a549cb32-66ea-426a-8b34-8884db186200"} +{"url": "http://www.desiree.no/2014/01/innlegg-nr-1000-100-000-beskende-eget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:21Z", "text": "## onsdag 22. januar 2014\n\n### Innlegg nr 1000, 100 000 bes\u00f8kende, eget domene\n\n\n\n \n\n\n \n\nHurra for meg i dag\\!\n\n \n\nI dag skriver jeg faktisk innlegg nr 1000 her i bloggen\\!\n\nI tillegg har bloggen min hatt over 100 000 bes\u00f8kende\\!\n\nJeg er helt overveldet og takknemlig for alle dere som har bes\u00f8kt\n\nmeg, for alle kommentarer, alle \"venner\" man har f\u00e5tt\\!\n\nJeg setter s\u00e5 utrolig stor pris p\u00e5 dere.\n\n \nNoen har kanskje lagt merke til det tidligere, men jeg har eget\n\ndomene n\u00e5 ogs\u00e5. S\u00e5 husker du ikke bloggadressen, s\u00e5 skriv bare\n\ndesiree.no s\u00e5 kommer du fram :)\n\nHar hatt domenet ei god stund, men det tok litt tid f\u00f8r jeg fikk\n\nkoblet det opp mot bloggen min. Til slutt s\u00e5 fikk jeg hjelp av\n\nde jeg har domenet igjennom, da endelig funket det.\n\n \nBle litt skryteinnlegg det her, men jeg tenker som s\u00e5 at det\n\ner vel fortjent hehehehe\n\nog mesteparten er jo for at akkurat du er innom meg\\!\n\nS\u00e5 tusen takk\\!\n\n \nDa er det bare \u00e5 starte p\u00e5 de neste 1000...... ;)\n\n \n Lagt inn av \nDesir\u00e9e kl. \n\n09:00 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Flowermouse Design22. januar 2014 kl. 10:08:00 CET\n \n Gratulerer s\u00e5 masse - s\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\! Glad jeg fant deg i bloggland - tenker alltid p\u00e5 deg n\u00e5r jeg ser Hammerfest p\u00e5 v\u00e6rkartet\\!\\!\\!\\! Nyt dagen\\!\\!\\! Klem fra s\u00f8r\n \n2. \n \n Marte22. januar 2014 kl. 13:07:00 CET\n \n Gratulerer :) Faktisk er jeg p\u00e5 bloggen din for f\u00f8rste gang idag\\! Men s\u00e5 er jeg ganske ny i denne \"bloggverden\" da :) Veldig fin blogg du har iallefall :)\n \n3. \n \n BrittB22. januar 2014 kl. 19:07:00 CET\n \n Gratulerer med store tall\\! :-) \n Noen ganger m\u00e5 man f\u00e5 lov til \u00e5 skryte av seg sel, og det har du all grunn til\\! :-)\n \n4. \n \n Beatelill23. januar 2014 kl. 12:51:00 CET\n \n Gratulerer\\! H\u00e5per det blir mange mange flere innlegg fra deg her p\u00e5 bloggen :) Klem\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a89620-134e-4500-91b5-58d19b5e1612"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjedekollisjon-igjen-221242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:41Z", "text": " - \n# Kjedekollisjon igjen\n\nFire biler krasjet i Isdalst\u00f8\n\nJo Hjelle\n\n 8. juli 2011 15:32, oppdatert 15:44 \n\nFire biler skal v\u00e6re innblandet i en kjedekollisjon i Isdalst\u00f8.\n\n\u2014 Vi fikk meldingen klokken 15.17 og har sendt en patrulje til stedet. Forel\u00f8big kan vi ikke si mer, forteller operasjonsleder Asbj\u00f8rn Andresen ved Hordaland politidistrikt.\n\nEt vitne sier til bt.no at det ikke er personskader etter kollisjonen. Det er ogs\u00e5 sm\u00e5 materielle skader.\n\n\u2014 Biler stoppet i forbindelse med et veiarbeid som skjer p\u00e5 stedet. En annen bil klarte ikke stoppe tidsnok og kj\u00f8rte inn i den bakerste av tre biler.\n\nDette er den andre kjedekollisjonen i Bergensomr\u00e5det i ettermiddag. Tre biler kj\u00f8rte tidligere inn i hverandre p\u00e5 E39 ved S\u00f8fteland.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a38b4c7-7dc6-4576-aaea-453b34e7cdae"} +{"url": "https://www.gustavsberg.com/no/finn-inspirasjon/baderommets-storrelse/mellomstort-og-trendy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:41Z", "text": "### Mellomstort og trendy\n\nLag en spennende kombinasjon p\u00e5 ditt trendy baderom\n\n\n# MELLOMSTORT BAD - PASSE STORT\n\nEt middels stort bad er helt perfekt st\u00f8rrelse. Det er enkelt \u00e5 rengj\u00f8re og holde rent da flatene ikke er for store. Samtidig har du mange muligheter til \u00e5 innrede baderommet slik du vil ha det. Vi i Gustavsberg har mange moderne produkter som gir baderommet en personlig stil. I v\u00e5rt industripregede eksempel har det mellomstore badet myke farger, med sorte og hvite kontraster. Det gir en stilig og ren retrof\u00f8lelse som bringer tankene tilbake til det trendy 50-tallet.\n\n\n\n### Trendy baderomstips\n\n - Mange kontraster \n - Matchende detaljer\n - Enkelt \u00e5 holde rent takket v\u00e6re smarte l\u00f8sninger\n\n\n\n### SKAP DIN PERSONLIGE STIL\n\nV\u00e5g \u00e5 tenke annerledes\\!\n\n\u00a0\n**Badekaret i \"sinful black\" med ben i krom** er utvilsomt et av Gustavsbergs mest trendy og oppsiktsvekkende badekar. Badekaret skiller seg ut da du kan velge ben etter egen smak og stil. Bena finnes i hvitt, sort eller forkrommet metall.\n\nVelger du for eksempel\u00a0krom ben\u00a0til et sort badekar, f\u00e5r du p\u00e5 en relativt enkel m\u00e5te en trendy og kontrastrik effekt p\u00e5 badet ditt.\n\n### Enkelt \u00e5 holde rent\n\n\n\nBadromsskap Logic 1892**.** Romslige skuffer kombinert med sjener\u00f8se avlastningsflater gj\u00f8r skapet b\u00e5de praktisk og enkelt med tanke p\u00e5 rengj\u00f8ring.\n\n### Skandinavisk form\n\n\n\nVeggsk\u00e5len Logic 6316\u00a0med sort sete er stilrent og samtidig lett \u00e5 holde ren.\n\n### Smarte funksjoner\n\n\n\nMed v\u00e5r dusjvegg SQ\u00a0spiller det ingen rolle om du har mye eller lite gulvplass \u2013 dusjveggene kan sl\u00e5s inn n\u00e5r dusjen ikke brukes for \u00e5 skape mer plass.\n\n### Inspirert av andre badene\n\n\n\n**Mellomstort & Milj\u00f8vennlig l\u00f8sninger**\n\n\n\n**Middels stort & Trendy**\n\n**Moderne baderom i\u00a0passe st\u00f8rrelse \\>**\n\n\n\n**Mellomstort & Stilig**\n\n**F\u00e5 den optimale baderomsopplevelsen med stil\u00a0\\>**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43f20464-9b74-44c0-a5d8-955618430140"} +{"url": "http://docplayer.me/557463-Skadeforsikringsselskapet-borettslagenes-sikringsordning-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:40Z", "text": "2 Skadeforsikringsselskapet Borettslagenes Sikringsordning AS Standardvilk\u00e5r for forsikring mot tap av felleskostnader i borettslag. Gjeldende fra Innhold: 1. Parter i forsikringsavtalen og hvem forsikringen gjelder for. 2. Definisjoner. 3. Forutsetninger for tegning av forsikring. 4. Utstedelse av forsikringsbevis. 5. Hva er forsikret? 6. Vilk\u00e5r for erstatning. 7. Hvilke tap erstattes og hvilke begrensninger gjelder. 8. Oppsigelse. 9. Skademelding, skadeoppgj\u00f8r og egenandeler. I tillegg til disse vilk\u00e5r gjelder: - Forsikringsbeviset med angitte spesifikasjoner og s\u00e6rvilk\u00e5r gjelder foran vilk\u00e5rene. - Forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989 (FAL) i den utstrekning den ikke er fraveket i vilk\u00e5rene. 2/6\n\n\n4 Andel fellesgjeld er den enkelte andelseiers forholdsmessige andel av fellesgjelden i borettslaget. 2.8 Boligens totalpris. Boligens totalpris er lik innskudd + andel fellesgjeld. 2.9 Felleskostnader. Felleskostnader i et borettslag er de samlede driftskostnader samt renter og avdrag p\u00e5 fellesgjeld. Andelseierne betaler m\u00e5nedlig sin forholdsmessige andel av borettslagets felleskostnader Fysisk person/juridisk person. En fysisk person er det samme som et vanlig menneske. Fysisk er i juridisk sammenheng satt inn for \u00e5 skille personen fra en juridisk person. Juridisk person er et rettssubjekt som uten \u00e5 v\u00e6re en fysisk person kan ha rettigheter og plikter, f.eks. organisasjoner, aksjeselskap, stat og kommune 3. Forutsetninger for tegning av forsikring. 3.1 Forsikringen trer i kraft n\u00e5r alle vilk\u00e5rene under punktene 3.2 til 3.5 og 4.1 er oppfylt. 3.2 S\u00f8knad om forsikring skal finne sted p\u00e5 s\u00e6rskilt fastsatt skjema. Ferdig utfylt skjema med vedlegg sendes til selskapet. 3.3 Borettslaget m\u00e5 minst ha 25 % innskudd i forhold til totalpris for hver enkelt andel. Det kan kreves h\u00f8yere innskudd i spesielle tilfelle. 3.4 Alle boliger m\u00e5 v\u00e6re solgt til fysiske personer, jfr brl. 4-1 f\u00f8r et nytt borettslag kan sikres. Dersom en bolig er solgt til en juridisk person i tr\u00e5d med brl. 4-2 og 4-3 vil borettslaget kunne sikres etter s\u00e6rskilt godkjennelse. 3.5 Det kan gis forh\u00e5ndssamtykke til sikring basert p\u00e5 en forh\u00e5ndsvurdering av prosjektert borettslag der eventuelt usolgte boliger er sikret i NBBL Fulltegningsforsikring AS eller tilsvarende sikkerhet i annen finansinstitusjon. Forsikringsgiver kan stille vilk\u00e5r i forbindelse med at det avgis forh\u00e5ndssamtykke. Nye borettslag, med usolgte boliger i normal drift, kan sikres ved tilsvarende garanti. Ved trinnvis utbygging kan hvert trinn sikres individuelt. Borettslaget skal dokumentere hvilke boliger som inng\u00e5r i trinnet. Selskapet kan vurdere den totale risiko knyttet til prosjektet f\u00f8r forsikring tegnes. 4. Utstedelse av forsikringsbevis. 4.1 Betaling av premie. Forsikringen trer ikke i kraft f\u00f8r premien er betalt. 4/6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d5ea21-df30-469e-88da-3b81c96a7b04"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article625575.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:01Z", "text": "# Stilforvirret?\n\n\n\nKJ\u00d8LIG ELEGANSE: Lutede n\u00e5letregulv, hvite vegger og moderne danske klassikere i palisander er typiske trekk. Stolen \"Harpen\" er deisnget av J\u00f8rgen H\u00f8velskov. \u00a9 Foto: Bonytt\n\nNiklas Hart,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 11.11.10\n\n\n \n\nSOMMERLIG: I den nordiske innredningsstilen kan kombinere frodighet og minimalisme. \u00a9 Foto: Bonytt\n\n#### Hva kjennetegner stilen?\n\nI utlandet er stilen kjent som Scandinavian Modern . Den skandinaviske, eller nordiske, stilen kjennetegnes av lyse interi\u00f8rer med sterkt innslag av lyse tresorter, som gran og furu. M\u00f8bleringen er enkel og upretensi\u00f8s, og preges av \u00e6rlig materialbruk: Tingene gir seg ikke ut for \u00e5 v\u00e6re noe annet enn det de faktisk er. Overveiende bruk av naturmaterialer som tre, ull, stein og skinn. Kunstige materialer har ikke innpass, heller ikke glitter, glam og fluoriserende farger.\n\n#### Hvilke ting er typiske for stilen?\n\nM\u00f8bler og belysning fra gullalderen innen Scandinavian Design p\u00e5 50- og 60-tallet: skallstoler av Arne Jacobsen og lamper ved Poul Henningsen. Men i motsetning til retrostilen kombineres disse med moderne skandinavisk design, for eksempel en pendellampe fra Cecilie Manz, en ullsofa fra Norway Says og en raus porsjon Ikea.\n\n#### Hva slags atmosf\u00e6re skaper stilen?\n\nStilen er noks\u00e5 kj\u00f8nnsn\u00f8ytral, og man kan finne b\u00e5de landlige og urbane uttrykk innen denne sjangeren. Uttrykket kan v\u00e6re b\u00e5de kj\u00f8lig og lunt avhengig av bruk at tekstiler og farger. Men stilen forankres alltid i lokal kultur, noe som skaper en hjemlig atmosf\u00e6re. Innenfor den skandinaviske stilen kan man kreere b\u00e5de formelle og avslappede bomilj\u00f8er.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nNiklas Hart\n\nDette er ikke fliser som bare ligner. Dette er ekte treverk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f780227-925c-4bed-91fe-6bf2ca83ab6d"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Fester-vaier-i-minibanken-og-drar-den-ut-etter-bilen-578052b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:04Z", "text": "# Fester vaier i minibanken og drar den ut etter bilen\n\nPolitiet sliter med etterforskningen av saken og etterlyser tips fra publikum.\n\nKjetil Nygaard\n\nOppdatert: 08.apr.2015 12:47\n\nPublisert: 08.apr.2015 12:46\n\n\u2014 Videoen viser klart og tydelig at to personer vi mener er menn kommer inn gjennom en sided\u00f8r, fester noen stropper rundt minibanken og drar banken ut av senteret med en vaier festet til en bil, sier lensmann Kjetil Nyg\u00e5rd ved Lillesand lensmannskontor til F\u00e6drelandsvennen.\n\n\n\nHer unders\u00f8ker en kriminaltekniker minibanken som l\u00e5 utenfor kj\u00f8pesenteret.\n\nMorten Boswarva\n\nOverv\u00e5kningskameraet stoppet \u00e5 filme da minibanken ble revet ut av veggen. Det var klokken 01.36 natt til mandag alarmen i minibanken i Lillesand gikk. En vekter fra Securitas rykket ut, men kj\u00f8rte til bankens lokaler i sentrum av Lillesand istedet for senteret p\u00e5 Tingsaker.\n\n## F\u00e5 spor\n\nDermed kunne innbruddstyvene fors\u00f8ke \u00e5 stjele minibanken i fred og ro. F\u00f8rst ni timer senere ble innbruddet oppdaget av forbipasserende.\n\n\u2014 Den endelige krimtekniske rapporten er ikke klar enn\u00e5, men det ser ut som vi har veldig f\u00e5 spor i saken, sier lensmannen.\n\nDet er ansl\u00e5tt at skadene p\u00e5 bygget og minibanken vil v\u00e6re rundt 600-700.000 kroner.\n\n## Etterlyser vitner\n\nLensmannen forteller at politiet ikke har noen konkret mistanke mot bestemte personer eller milj\u00f8er.\n\n\u2014 Vi er faktisk omtrent p\u00e5 bar bakke. Derfor h\u00e5per jeg at folk som har v\u00e6rt i omr\u00e5det fra rundt midnatt natt til mandag kan melde seg p\u00e5 Lillesand lensmannskontor. Alt de har sett er av interesse for oss \u00e5 vite om, og jeg h\u00e5per publisering av videoen kan gi oss noen tips, sier Nyg\u00e5rd.\n\n - Sjefred./Adm.dir. Eivind Lj\u00f8stad\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54cf222c-dc1d-4a41-8dc4-39d6397f8186"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2012/04/vinnerne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:06Z", "text": "\n \n\n\nVINNEREN:\n\nHeilt spesiellApr 7, 2012 09:45 AM\n\n4 lodd her. Fantastiske premier\\!\n\n\n\n \n2\\. 3. og 4. premier: Ottobre design kommer \u00e5rlig ut med to dame- og fire barneutgaver spekket/fylda med nydelige modeller med flotte m\u00f8nster\\!\n\nDe er s\u00e5 snille \u00e5 sponser tre premier i Sydilla-give-awayen\\!\n\nHver vinner f\u00e5r de fem mest popul\u00e6re ottobre utgavene gjennom tidene\\!\n\n \n\nMynteboApr 9, 2012 03:08 PM\n\na-b-c og jeg er ogs\u00e5 med\\! Tvi, tvi\\!\n\n \n1. \n \n MonicaApr 7, 2012 11:56 AM\n \n Vinne, det gj\u00f8r jeg aldri\\! Men vil jo gjerne pr\u00f8ve likevell da ;)\n \n5\\. og 6. premie: 3 meter overraskelsesbiter\n\nspennede\\! Er med, liker og f\u00f8lger med nyhetsbrev, skal og dele p\u00e5 bloggen\\!\n\n\n7, og 8. premie - Valgfritt m\u00f6nster fra flotte Onion\n\nAnita Eberhart som mottat v\u00e5re nyhetsbrev\n\ncarinaApr 18, 2012 08:59 PM\n\noj vilka fina priser, klart man vill vara med :-)\n\n \n \n\n9\\. premier; Et av v\u00e5re flotte skjerf\n\nBEKKAEN\n\nBekkaenApr 7, 2012 01:34 PM\n\nJeg er gjerne med, 3 lodd til meg\\! :-) \n \nfirstname.lastname@example.org\n\n\n\n10.premie - 3 barneknotter\n\nMARTEMOR\\!\n\n \n1. \n \n MarteApr 8, 2012 09:00 AM\n \n Fire lodd p\u00e5 meg\\! (martemor)\n \n \nVenke kl. \n\n16:25 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Lykke22. april 2012 kl. 18:29\n \n Gratulerer alle sammen\\!\n \n2. \n \n Heilt spesiell22. april 2012 kl. 19:36\n \n Utrolig g\u00f8y\\!\\! Og jeg har faktisk ikke hatt oransje trucker- det blir kult\\!\n \n3. \n \n Myntebo22. april 2012 kl. 20:52\n \n Oi, n\u00e5 ble jeg glad\\!\n \n4. \n \n Janne J.22. april 2012 kl. 21:03\n \n S\u00e5 g\u00f8y \u00e5 vinne noken av dei fine stoffene du har :) Og gratulerer til \"Heilt Spesiell\", litt misunnelig p\u00e5 den ;)\n \n5. \n \n Bj\u00f8rg23. april 2012 kl. 12:58\n \n Gratulerer til de heldige :-)\n \n## Symesse i Norge\\!\n\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ada5066f-596b-4c99-970f-a7a6c374f747"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Erich_Fromm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:46Z", "text": "Foto: Axel Mauruszat\n\n\n\nKaren Horney, Fromms andre hustru.\n\n**Erich Pinchas Fromm** (f\u00f8dt 23. mars 1900 i Frankfurt am Main i Tyskland, d\u00f8d 18. mars 1980 i Locarno i Sveits) var en tyskamerikansk psykoanalytiker, psykolog, sosialfilosof og sosiolog.\n\nErich Fromm stammet fra en religi\u00f8s j\u00f8disk slekt i Frankfurt hvorfra det hadde utg\u00e5tt en rekke rabbinere gjennom \u00e5renes l\u00f8p. Dette var den l\u00f8pebane Erich f\u00f8rst ville sl\u00e5 inn p\u00e5. Han tok i 1918 abitur ved *W\u00f6hler-Realgymnasium* og studerte s\u00e5 rettsvitenskap ved universitetet i Frankfurt am Main. S\u00e5 vekslet han over til sosiologi i universitetet i Heidelberg og promoverte der i 1922 hos Alfred Weber om den j\u00f8diske lov. P\u00e5 denne tid engasjerte han seg i en sionistisk studentgruppe; senere gikk han bort fra sionismen. Til 1925 gikk han til undervisning i Talmud hos rabbi Rabinkow.\n\n### Forsker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nErich Fromm var opprinnelig knyttet til den tyske Frankfurterskolen innen sosial- og sosialpsykologisk forskning. I denne \u00e5nd strevde han etter \u00e5 forene Freuds teori med en marxistisk tradisjon. Han la vekt p\u00e5 de sosio\u00f8konomiske faktorers betydning for individets utvikling. Fromm var en tid gift med psykoanalytikeren Frieda Fromm-Reichman.\n\nDa nazipartiet kom til makten i Tyskland i 1933 ble Fromm n\u00f8dt til \u00e5 reise fra landet. I 1934 flyttet han til New York. Der underviste han ved Columbia University sammen med kollegaer fra Frankfurterskolen, og samarbeidet blant annet med \u00abnyfreudianere\u00bb som Harry Stack Sullivan og Karen Horney.\n\nI 1939 kom det til et brudd med denne skolen. I 1949 flyttet han til Mexico by der han grunnla Mexican Psychoanalytic Institute. Til slutt bosatte han seg i Sveits.\n\nI en lang rekke kulturkritiske debattb\u00f8ker analyserte Fromm det moderne industrisamfunnet. Fromm utmyntet begrepet \"sosial karakter\" for \u00e5 forst\u00e5 hvordan kulturen p\u00e5virket individenes karakterstruktur. Mange av b\u00f8kene hans fikk sv\u00e6rt stor spredning. Fromm mente at mennesket blir stadig mer avmektig og fremmedgjort i et samfunn styrt av teknikken. Han kritiserer en kultur der maksimal produksjon og konsumpsjon er blitt livets mening. Istedenfor et samfunn der menneskene er blitt teknikkens slaver, gikk Fromm inn for en humanistisk sosialisme. Denne sosialismen skilte seg sterkt fra b\u00e5de sovjetisk kommunisme og vestlig kapitalisme. I sine b\u00f8ker skisserte han konkrete tiltak i den hensikt \u00e5 skape et mer menneskelig samfunn.\n\nHan ville fremme et desentralisert \u00abdeltagerdemokrati\u00bb. Dette inneb\u00e6rer at medborgerne mer aktivt skulle delta i det politiske og \u00f8konomiske liv. Et annet av av hans forslag var \u00e5 innf\u00f8re en form for borgerl\u00f8nn. Fromm st\u00f8ttet ogs\u00e5 kvinnefrigj\u00f8ring og milj\u00f8vern.\n\nSamtidig var Fromm dypt \u00e5ndelig interessert. Han gikk inn for en \u00abikke-teistisk\u00bb religi\u00f8sitet. Selv var han av j\u00f8disk opphav, og influert av mosaisk tradisjon. Men han var ogs\u00e5 sv\u00e6rt p\u00e5virket av andre \u00e5ndelige retninger, ikke minst av zenbuddhismen. Han ville forene zenbuddhismens visdomsl\u00e6re med psykoanalysens teori.\n\nFromm hadde et stort politisk engasjement. Han arbeidet blant annet for fredsbevegelsen og mot USAs krig i Vietnam.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d5be494-f00c-4c4b-9653-6a54373c6b38"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/3063390/decleor-aroma-confort-systeme-corps-natural-glow-body-milk-400ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:59Z", "text": "### Beskrivelse\n\nDecl\u00e9or Aroma Confort Syst\u00e8me Corps er en mild og mykgj\u00f8rende body milk som passer for alle hudtyper.\u00a0\n\nProduktet er utviklet for \u00e5 fukte og gi n\u00e6ring til huden samtidig som den gradvis tilf\u00f8rer en naturlig gylden farge.\u00a0\n\n\u00a0\nDecl\u00e9or Aroma Confort Syst\u00e8me Corps inneholder innovative aktive ingredienser som vaniljeekstrakt og olje fra magnolia som bidrar med \u00e5 mykgj\u00f8re huden.\u00a0\n\n \nBruk:\n\n - P\u00e5f\u00f8res daglig etter peeling i dusjen.\n - Vask hendene etter bruk.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b79abe9-85f5-4aac-b67c-5c2a16372028"} +{"url": "http://www.arbeidsarven.net/dp/sildefiske_rakvaag.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:56Z", "text": "Sildefiske i R\u00e5kv\u00e5g p\u00e5 Fosen - Ida Frengen\n\n*Epostadresse: email@example.com*\n\n* Tilbake til andre delprosjekter*\n\nIda Frengen plalegger \u00e5 skrive sin masteravhandling om sildefisket i R\u00e5kv\u00e5g p\u00e5 Fosen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Prosjektet er i planlegginsfassen, og aktuelle temaer er arbeidslivet under sildefisket eller kvinnene og sildefisket. Mer informasjon kommer her senere.\n\nAlle som er interessert i \u00e5 vite mer om prosjektet, eller som har informasjon prosjektet kan ha nytte av, er velkommen til \u00e5 ta kontakt med Ida Frengen p\u00e5 epost: * firstname.lastname@example.org*\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b764ac63-ac5b-411e-9f2f-dbb8d29a454a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Folkemengde-gikk-amok-i-Paris-596792b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:50Z", "text": "# Folkemengde gikk amok i Paris\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:11\n\nPublisert: 14.nov.2009 23:37\n\n - \n \n Her blir en person sparket under de rasende protestene i Paris l\u00f8rdag. FOTO: SCANPIX \n\nEn rasende folkemengde gikk til angrep p\u00e5 politiet i Paris l\u00f8rdag da det viste seg at de likevel ikke ville f\u00e5 penger gratis fra nettselskapet Rentabiliweb.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOm lag 7.000 mennesker var m\u00f8tt fram i parken Champ de Mars ved Eiffelt\u00e5rnet for \u00e5 sikre seg sin rettmessige del av de 40.000 euroene Rentabiliweb hadde sagt selskapet ville dele ut.\n\nDa det etter hvert ble klart at det ikke ville bli noe av pengeutdelingen, ble sinnene satt i kok.\n\nDet var politiet som avgjorde at arrangementet m\u00e5tte stanset. Begrunnelsen var store trafikkproblemer p\u00e5 stedet.\n\nResultatet ble at politifolkene fikk gjenstander kastet etter seg. I alt ti personer ble p\u00e5grepet.\n\nPolitiet p\u00e5peker at pengeutdeling er ulovlig markedsf\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "289b9f59-c2f3-448c-a9ce-f5c81ef30d9b"} +{"url": "http://keinapel.blogg.no/1317047270_sannheten_om_modellbr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:25Z", "text": "**Det er s\u013a mange muligheter der ute for de som vil bli modeller.** Overralt p\u013a facebook finner du modellgrupper der du kan legge ut bilder av deg p\u013a gruppen s\u013a f\u013ar du \"likes\" og vurdering av modellspeiderne, og hvis du er ekstra heldig blir du kontaktet og sp\u0159rt om du vil v\u0107re med i foreksempel \" ModellBransjen Norge\" og bli *hostet* opp som modell der. **Det er mange som har blitt lurt og ikke minst svindlet av Modellbransjen Norge.** Jeg synes det er lite fokus p\u013a hva som er en trygg modellbransje og ikke.Selvf\u0159lgelig, melder du deg inn i en modellbransje og blir utnyttet, er det p\u013a eget ansvar. Men, det finnes som sagt mye svindling og utnytting i bransjen, det er dette flere og flere burde tenke litt p\u013a. Det er ikke alltid det er like trygt som det h\u0159res ut som, tvert imot. **En proffesjonell modellspeider ber deg ikke om \u013a sende nakenbilder, eller ringer deg en dag for \u013a h\u0159re om dere skal m\u0159tes.\u00a0**\n\n\n\nSpessielt de jentene som \u0159nsker seg modelljobb, **men hvordan modelljobb da? Kle seg naken foran fotografen, og angre vilt etterp\u013a? Eller holde seg innenfor en mere proffesjonell bransje?**. Intrykket jeg har f\u013att av ModellBransjen Norge er at det er en veldig uproffesjonell bransje. Lite informasjon, bare l\u0159gn og bedrageri.\u00a0\n\n\u00a0\nJeg synes det er dr\u0159yt at 15/16 \u013aringer blir lurt inn i dette, og f\u013ar dr\u0159mmen sin knust og blir utnyttet p\u013a det verste. Du kan blant annet lese denne jenta sin historie om hovedpersonen som st\u013ar bak bransjen. Vil ikke understreke noe navn, det kan dere lese mer om her, og hvis dere vil lese mer om selve sannheten om bransjen kan dere trykke her\n\n\u00a0\n**Litt om min erfaring med denne hovedmannen:\u00a0**\n\n*Han kontaktet meg p\u013a facebook. Han tilb\u0159d seg \u013a v\u0107re managern min og hjelpe meg videre med musikken. Han foret meg med l\u0159gner, til og med snakket med foreldrene mine og lovte dem at dette var seri\u0159se greier, etterhvert vi hadde blitt kjent med han tok vi sjangsen og jeg fikk m\u0159te han i Oslo. \u00a0Men, denne mannen hadde mye mer i tankene enn bare \u013a hjelpe meg med musikken. Jeg sier bare, glad han er blitt oppdaget og at sannheten endelig har kommet ut. Det at han er en svindler er noe jeg har vist siden i fjor, men uten bevis som sagt er det lite man f\u013ar gjort. Heldigvis har noen t\u0159ffe jenter st\u013att ut med sin historie og n\u013a trur heldigvis folk p\u013a at han faktisk er mere enn bare en modellspeider.*\u00a0Jeg har l\u0107rt av hendelsen, og at det ikke finnes slike tiltak som kan kalles \" Proffesjonelle\". Anbefaler ALLE \u013a spre ordet, s\u013a slipper vi flere slike brutale utfall. \u00a0\n\n\u00a0\n**Hva mener du om denne saken?**\n\n\n\n#### lostintheworld.blogg.no\n\n26.09.2011 kl. 16:48\n\nBle invitert med i denne gruppen selv. Har ingen planer om \u013a bli modell, og de gangene jeg har trykket meg innp\u013a gruppen s\u013a ser jeg at det for det meste er useri\u0159st, og tacky bilder av halvlubne ihjelsminka gatebiljenter.\n\n\n\n#### Sigrid\n\n26.09.2011 kl. 17:24\n\n#### Louise\n\n26.09.2011 kl. 17:58\n\n#### Nina M H\n\n26.09.2011 kl. 23:22\n\nHerregud, helt sykt at folk g\u013ar s\u013a langt\\!\n\n\n\n#### \n\n27.09.2011 kl. 23:10\n\nhei :) s\u013a at du hadde blitt tatt bilder av bjarne stiansen, s\u013a jeg lurer p\u013a om han er seri\u0159s, da han har kontaktet meg ang. bilder :)\n\n\n\n#### :)\n\n04.08.2013 kl. 02:18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b2c8d85-49a4-45b3-8bea-fc826df8d09e"} +{"url": "http://monicaskreative.blogspot.com/2010/11/adventshelg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:05Z", "text": "## \u2665 Monica \u2665\n\n## 27\\. november 2010\n\n### Adventshelg\n\n\n\n \nI morgen er det f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent.\u00a0\n\nIdag er det alts\u00e5 dagen for \u00e5 rydde, vaske og begynne pyntingen til jul.\u00a0\n\nNissen og lykta p\u00e5 benken er nye for \u00e5ret s\u00e5 derfor har de betraktet forberedelsene dette \u00e5ret og snart f\u00e5r de selskap av mer julepynt. Jeg gleder meg. Jeg synes tiden fra f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent til julaften er den beste tiden og da koser jeg meg med pynting og kreative prosjekter. I \u00e5r er intet unntak. Hodet koker over av kreative ideer og n\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 lage pynt til heimen og gaver til de som jobber p\u00e5 barnehageavdelingen til minstemann og l\u00e6rerne til eldste. Koselig \u00e5 gi dem en liten oppmerksomhet.\u00a0\n\n \nHa en fin dag med forberedelser til i morgen\\!\n\n \n\n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Divamamma27. november 2010 kl. 12:54\n \n Ja, her skal det pyntes mer. Har allerede tjuvpyntet litt :-)\n \n2. .jpg)\n \n Thing27. november 2010 kl. 13:03\n \n \u00c5, s\u00e5 koselig\\! \n Ja, her pyntet vi huset i g\u00e5r. \n Jeg har lyst til \u00e5 ta inn juletreet n\u00e5, \n men skal pr\u00f8ve \u00e5 holde meg til neste helg..... \n \n God klem \u2665\n \n3. \n \n Camilla27. november 2010 kl. 14:10\n \n Koselige bilder\\! Her er julen p\u00e5 full fart inn og jeg storkoser meg. \n \n Helgeklem fra meg.\n \n4. \n \n Lise \u2665 Hverdagsglimt og Kreativiteter27. november 2010 kl. 21:05\n \n Advent\\!\\!\\! \u2665 Looooove it\\! Vi har samme adventsstake hvis du bruker den som er i logoen? Men jeg har glemt \u00e5 kj\u00f8pe lys, IK\\!\\! Bruker hvite, s\u00e5 det f\u00e5r jeg nok helt sikkert kj\u00f8pt en plass i morgen. \n \n Kos deg, sweetie. \n \n KLEM\nTusen takk for at du titter innom bloggen min og legger igjen en kommentar. Jeg setter utrolig stor pris p\u00e5 det og p\u00e5 denne m\u00e5ten kan jeg finne tilbake til bloggen din\u2665\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc4bf7b-a7ca-43be-b92a-41594b27fa2b"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g189457-Cephalonia_Ionian_Islands-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:05:03Z", "text": "Kefallinia er 13 km fra Argostolion Lufthavn (Kefallinia, Hellas).\n\nArgostolion Lufthavn (Kefallinia, Hellas)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 17 flyselskaper fra Argostolion Lufthavn.\n - Argostolion Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 23 byer.\n - Hver uke er det minst 28 innenlandsflyvninger og 0 internasjonale flyvninger fra Argostolion Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fffae05-f721-434f-9e8c-979132ed523b"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Abananote", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:55Z", "text": "*Abananote*-artene har et ganske enhetlig utseende. De kan likevel v\u00e6re vanskelige \u00e5 bestemme fordi mange sommerfugler fra andre grupper etterligner disse giftige artene. Forholdsvis sm\u00e5 (vingespenn 30\u201350\u00a0mm), spinkle sommerfugler. Vingene har m\u00f8rkbrun grunnfarge og r\u00f8de eller hvitaktige tegninger p\u00e5 forvingen. Kroppen er pinneaktig tynn, antennene er kortere enn halvparten av forvingen, med markert k\u00f8lle ytterst. Forvingene er avlange og smale, forhj\u00f8rnene helt avrundede, ytterkanten jevn. Bakvingene er forholdsvis sm\u00e5 og avrundede.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAcraeini er skogsinsekter. Stort sett er Acraeini trege insekter som stoler p\u00e5 at giftigheten verner dem mot rovdyr, men det finnes ogs\u00e5 noen arter som flyr h\u00f8yt over trekronene.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Abananote*-artene er utbredt i S\u00f8r-Amerika.\n\nMange f\u00f8rer disse artene til slekten *Actinote*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01bafb21-4bb9-4590-a23e-fd6ff0422094"} +{"url": "http://bodospektrum.no/?a_id=885", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:44Z", "text": "# Badebursdager menyer\n\n**N\u00e5 kan dere velge mellom fire forskjellige menyer n\u00e5r dere skal feire badebursdag hos oss.**\n\n\u00a0\n - P\u00f8lse med pommes stripes, 0,4l brus og 1 kule is.\n - Kyllingnuggets med pommes stripes, 0,4l brus og 1 kule is.\n - Hamburger med pommes stripes, 0,4l brus og 1 kule is.\n\n\u00a0\nBursdagsbarnet f\u00e5r 2 kuler is. \nDet blir samme pakkepris uansett hvilken meny som velges. \n**Kr 175,- pr.person inkl. inngang.**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e9506b-8ffd-4f8f-a672-89f516f87a1f"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Isfront-i-rettssalen-49620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:25:15Z", "text": "# Isfront i rettssalen\n\nArendal (bt.no): Rett f\u00f8r retten ble satt i Arendal tirsdag, ble de to tiltalte sittende alene igjen p\u00e5 tiltalebenken, etter at de tre forsvarerene og aktor forlot salen. De to vekslet ikke ett blikk.\n\nIrina Lee\n\n 8. jan. 2002 09:15 \n\nI dag fortsetter Viggo Kristiansen (22) sin forklaring. I g\u00e5r var det aktor, f\u00f8rstestatsadvokat Edward Dahl, som drev Kristiansen fra skanse til skanse. Det er ikke ventet at at presset mot 22-\u00e5ringen vil bli mindre n\u00e5r Jan Helge Andersens forsvarer, Ben Fegran, skal overta utsp\u00f8rringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b999ea5-d636-4b09-9d6b-1755a52ab70b"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kvinne-forsokt-ranet-pa-Festplassen-242181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:00Z", "text": "# Kvinne fors\u00f8kt ranet p\u00e5 Festplassen\n\nMann p\u00e5grepet.\n\nErlend Langeland Haugen\n\nCamilla Ahamath\n\n 1. april 2012 13:46, oppdatert 16:11 \n\nEn kvinne ble s\u00f8ndag ettermiddag fors\u00f8kt ranet p\u00e5 Festplassen i Bergen sentrum.\n\n\u2014 Det var en kar bev\u00e6pnet med kniv som fors\u00f8kte \u00e5 true til seg penger. Han gikk derfra med uforrettet sak, og forsvant i retning Bystasjonen, sier Erik Hole, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt.\n\nPolitiet ble varslet klokken 13.10, og flere politipatruljer rykket straks ut for \u00e5 se etter mannen.\n\n\u2014 Vi p\u00e5grep en mann ikke lenge etter. Han er mistenkt for ransfors\u00f8ket, sier Hole.\n\nEtter litt leting p\u00e5greppolitiet en mistenkt person \u2013 en mann islutten av 30-\u00e5rene. Han er satt ifengslig forvaring.\n\nMannen ble p\u00e5grepet klokken 13.25.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9901ca55-c3cc-450d-9c9a-a9cd93e1c58f"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Truet-mann-med-balltre-354191b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:13Z", "text": "# Truet mann med balltre\n\nFem personer knuste flere vinduer, tok seg inn i huset i V\u00e5gsbygd og truet en mann med balltre.\n\nH\u00e5vard Tanche-larsen Knutsen\n\nOppdatert: 28.jun.2012 21:52\n\nPublisert: 28.jun.2012 21:52\n\n**KRISTIANSAND:** Klokken 18.09 torsdag ringte en mann politiet og fortalte at fem personer hadde tatt seg inn i huset hans. Han hadde allerede flyktet fra stedet og ringte fra et gjemmested.\n\n## Hoppet ut vinduet\n\nMannen r\u00f8mte fra stedet ved \u00e5 hoppe ut gjennom et vindu, og fortalte politiet at han hadde vondt i beinet etter fallet. Han ble i ettertid sendt p\u00e5 legevakten for en sjekk. Hvordan det g\u00e5r med ham er forel\u00f8pig ukjent.\n\nPolitiet var raskt p\u00e5 stedet, men gjerningsmennene var borte. Mannen var lite samarbeidsvillig og fortalte politiet sv\u00e6rt lite, og med god grunn.\n\n\u2014 Inne i huset finner vi seks gram hasj og mannen vil bli anmeldt for besittelse av narkotika, forteller Hans Petter Osaland, operasjonsleder ved Agder politidistrikt.\n\n## F\u00e5 spor\n\nSiden huseieren ikke \u00f8nsker \u00e5 uttale seg s\u00e6rlig om saken, sitter politiet igjen med sv\u00e6rt f\u00e5 opplysninger.\n\n\u2014 Vi vet ikke hvem de andre gjerningsmennen er. Vi tror dette er et internt oppgj\u00f8r og vi har opprettet en sak p\u00e5 hendelsen, sier operasjonslederen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4d85e68-ccd9-4b08-9d3c-8599c71d229b"} +{"url": "http://docplayer.me/3730854-Moteprotokoll-sakliste-kommunestyret-26-11-2008-kst-90-08-kongslia-busterud-gnr-125-bnr-4-i-ski-kommune-grunnavstaelse-til-gangveier-atkomstveier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:27Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n12 Berit Str\u00f8m Grevstad (V) fremmet f\u00f8lgende tilleggsforslag: Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vi-a-vis de private barnehagene og s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 en god og l\u00f8pende dialog. Berit Str\u00f8m Grevstad s (V) forslag ble enstemmig uttalt. Utvalgets uttalelse til formannskapet: 1. Utfyllende retningslinjer for kommunalt tilskudd til private barnehager vedtas i samsvar med forslag fra Tjenesteutvalgets m\u00f8te Kommunalt tilskudd til private barnehager \u00f8kes med 1,5 mill. kr for 2008 og tilsvarende bel\u00f8p innarbeides i \u00f8konomiplanen fra R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 foreta disse endringene. 3. Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vis-\u00e0-vis de private barnehagene og s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 en god og l\u00f8pende dialog. Familiebarnehager endres til barnehager. Amund Kjernli (AP) fremmet venstres forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Kommunen skal tilstrebe en klar og tydelig kommunikasjon vi-a-vis de private barnehagene og s\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 en god og l\u00f8pende dialog. Anne Gunn Steen R\u00f8se (KRF) fremmet KRF s forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Endring pkt. 5 siste setning strykes Endring pkt. 6 siste setning strykes Anne Marie Dranger Bachen (AP) fremmet f\u00f8lgende forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget gjennomf\u00f8rer n\u00f8dvendige regnskapsmessige kontroller for \u00e5 forsikre formannskapet om at det er likebehandling mellom private og kommunale barnehager. 2. Formannskapet ber om tilbakemelding fra kontrollutvalget innen Nina Didriksen (FRP) fremmet Andr\u00e9 Kvakkestads forslag i utvalg for tjenesteutvikling: Familiebarnehager endres til barnehager. Innstilling: 1. Kjernlis forslag til vedtak innstilles med 9 mot 2 stemmer (H). 2. R\u00f8ses forslag til vedtak innstilles med 1 (KRF) mot 10 stemmer. 3. Dranger Bachens forslag til vedtak innstilles med 7 (2FRP, 1SP, 1SV, 3AP) mot 4 stemmer. 4. Didriksens forslag til vedtak innstilles med 3 (2FRP, 1KRF) mot 8 stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 10 mot 1 stemme (1KRF). 6. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. Saken ble utsatt. Side 12\n\n\n fremmet Andr\u00e9 Kvakkestads forslag i formannskapet 24.09.08: endring i 1 og 2: 1 serveringssteder i Ski kommune kan ha \u00e5pent 24 timer i d\u00f8gnet.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cd1f832-5744-4708-abef-f6ec1f081c31"} +{"url": "http://bymisjon.no/Virksomheter/Home-Start-Familiekontakten-Bergen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:12Z", "text": "# Home-Start Familiekontakten Bergen\n\n**Home-Start er et tilbud til familier som trenger individuell st\u00f8tte. Minst ett av barna i familien m\u00e5 v\u00e6re under skolealder. En frivillig kommer hjem til familien og er sammen med dem \u00e9n gang per uke i to til fire timer.**\n\nDenne familiekontakten er en likeverdig og kvalifisert person som tilbyr praktisk hjelp, vennskap og avlastning, alt etter hva familien har behov for. Dette avgj\u00f8res etter samtaler med familien og blir nedfelt i en kontrakt.\n\nTiltaket ledes av en fagutdannet koordinator, mens familiekontaktene er frivillige som selv har erfaring med barn. Familiekontaktene gjennomg\u00e5r et kurs f\u00f8r de begynner, og blir veiledet underveis. \n\n\n\nHome-Start Familiekontakten er del av et internasjonalt familiest\u00f8tteprogram. Det generelle tilbudet om familiekontakt er forel\u00f8pig begrenset til bydelene \u00c5rstad, Bergenhus og Laksev\u00e5g. For familier med kronisk syke eller funksjonshemmede barn har Ada et eget prosjekt. Dette blir gitt til alle bydeler i Bergen kommune. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad05ba17-8edd-4bca-9bd9-6c567ffbe3f4"} +{"url": "http://eingulknapp.blogspot.com/2010/09/kaffekos-og-babyutstyr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:52Z", "text": "\n\n## torsdag 2. september 2010\n\n### Kaffekos og babyutstyr...\n\n\n\nEnda meir mat... Denne gongen er det pappa som skulle kj\u00f8pe egg til meg, og kom heim med litt kaffemat. Ganske gode, og ekstra godt med litt kaffe til. :) Her er kanelsnurrane plassert p\u00e5 eit fat heilt etter min smak, som eg fann p\u00e5 loppis i Sverige tidlig p\u00e5 sommaren. Nydeleg form og fantastisk farge\\! (-\u00e5h, om eg berre hadde orka \u00e5 g\u00e5 og sjekke kva dei heiter...men nei, no sitt eg s\u00e5 fint i stolen min.) ;)\n\n \nEg m\u00e5 beklage den evinnelege gule duken...den har g\u00e5tt fr\u00e5 \u00e5 vere fresh sommarduk i v\u00e5r, til \u00e5 bli sliten hobbyduk no. Hihi...og sj\u00f8lv om eg innimellom f\u00e5r rydda bort hobbyane mine fr\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, s\u00e5 kjem det fort tilbake. Og slik m\u00e5\u00e5 det jo berre vere\\! Om hobbysakene er rydda bort, s\u00e5 er det jo rett og slett umulig \u00e5 bruke dei\\!\u00a0\n\n\n\nNoko for ein kvar smak.. Her serverast b\u00e5de kaffe latte, presskannekaffe og o'boy\\! Og alle koppane har ei historie som eg kan. :)\n\n \nTil sist m\u00e5 eg vise eit bilde av g\u00e5rsdagens store prosjekt. Eg har streva lenge med det, og er verken heilt ferdig eller heilt forn\u00f8gd... Men eg har trua p\u00e5 at det skal bli bra\\!\n\n\n\nEtter mykje om og men endte vi med \u00e5 kj\u00f8pe brukt TFK vogn til lillebror, fordi den truleg er den mest bekkenvenlege vogna. Men eit stooort minus med den er at sportsdelen ikkje kan vendast, og at du ikkje kan ha barnet mot deg etter at bagen har blitt for liten. Eg VIL ha barnet mitt mot meg, for eg VIL ha den kontakta og kommunikasjonen\\! S\u00e5 d\u00e5 gjekk eg p\u00e5 nett og fann Multi X\\! S\u00e5 no har vi ein utruleg praktisk, men ikkje s\u00e6rleg estetisk bag til vesleguten. Den kan gjerast om til sittedel, og dermed skal den vere fin \u00e5 bruke til barnet er omtrent 18 m\u00e5nader. S\u00e5 lurt\\!\n\n \nS\u00e5 var det det litt vanskelege prosjektet mitt, d\u00e5... Ein voksipose\\! Det gr\u00f8ne trekket er eit gammalt dynetrekk kj\u00f8pt p\u00e5 bruktbutikk i G\u00f8teborg, og eg har funne ut at det er heilt perfekt til denne bruken\\! De f\u00e5r heilt sikkert sj\u00e5 betre bilder seinare...no gjenst\u00e5r litt sm\u00e5flikking, knappeshopping p\u00e5 den g\u00f8ye knappebutikken i byen og s\u00e5 m\u00e5 eg bestemme meg for om den passar i bagen, eller om posen rett og slett er for stor..sukk\\!\n\nHar du pr\u00f8vd denne bagen, kanskje?\u00a0\n\n \n\nI kveld skal eg imidlertid ikkje streve med noko prosjekt, men heller slappe av og spise reker med pappa. Det er ogs\u00e5 kosleg, og enno ein gong m\u00e5 eg berre konstatere at eg er heldig\\! Snille pappa som passar p\u00e5 oss jentene medan Mannen er bortreist\\! :)\n\n \n\u00d8nskar deg ein fin kveld\\!\n\n \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Camilla2. september 2010 kl. 21:23\n \n For en glimmrende bag\\!\\!\\! vi har ogs\u00e5 tfk, og er n\u00e5 g\u00e5tt over til sportsdelen, og jeg syns det er s\u00e5 tidlig \u00e5 ha ham vendt fra meg:( \n Hva kostet den, og hvor kj\u00f8pte du den?\n \n2. \n \n Brekkevold2. september 2010 kl. 22:15\n \n Voksiposen ser ut til \u00e5 bli lekker:) \n \n Kos deg med pappaen\\!\n \n3. \n \n Bente2. september 2010 kl. 23:07\n \n Du virker i relativt god form om dagen :-) Godt \u00e5 se\\! Er han ute p\u00e5 tur igjen? Bra du har noen som kommer\\! Klem\n \n4. \n \n plumsing3. september 2010 kl. 08:09\n \n Heisann :) Jeg har ikke pr\u00f8vd den bagen. Jeg kj\u00f8pte simo vogn fordi den hadde den st\u00f8rste bagen og jeg visste at jeg fikk en stooor baby ;) Jeg ogs\u00e5 sydde voksipose, og n\u00e5r han ble s\u00e5 stor at bagen forsvant var det helt glimrende med stor voksi\\!\\! Men som du sier, simo er ikke veldig bekkenvennlig ;) Jeg har kronisk bekkenleddsyndrom. Heldig du er som har familie som stiller s\u00e5 opp da :) Sender deg en klem med \u00f8nske om en dag med minimale smerter ;) Tone\n \n5. \n \n gr\u00f8nn3. september 2010 kl. 08:13\n \n Voksiposen ser jo veldig lovende ut :-) \n \u00d8nsker deg ei flott helg\\! \n Jeg ble s\u00e5 frista av kakebildene i innlegget under, at jeg tror den m\u00e5 pr\u00f8ves ut som kaffebr\u00f8d her i huset i helga ;-)\n \n6. \n \n June3. september 2010 kl. 09:25\n \n hei:) \n nydeligt fat:)) \u00e5 di e s\u00e5 koselige di mummi-koppane\\! \u00e5 knagane fine voksipose:) har desverre ingen erfaring m verken vogn\u00e5 elr bagen... men d e greti \u00e5 konna ha sportsvogndelen begge veier, elr \u00e5 konna snu styre elr ka ein kalle d, \u00e5 d\u00e5 isje bare i forhold t \u00e5 ha ungen imot deg, men og i forhold t vind \u00e5 ver:) \n June:)\n \n7. \n \n Plingri3. september 2010 kl. 21:08\n \n Vi har tfk og er p\u00e5 mange m\u00e5ter forn\u00f8yd med den. Men som du sier et stoort minus med sportsdelen som ikke kan vendes mot den som triller. Vil gjerne vite litt mer om den baggen dere har kj\u00f8pt jeg ogs\u00e5\\!\\! Men vogna er stor og god n\u00e5r ungen blir lang og stor :-) Ingen tak i hode liksom og det er bra\\!\n \n8. \n \n RESIGNERT AV SIGNE SCHINELLER4. september 2010 kl. 10:17\n \n Hei p\u00e5 deg\\! Skulle bare innom bloggen min en liten tur mens kaffen koker opp..da er der gjort. S\u00e5 h\u00f8stlig et innlegg\\! Sommeren ER over...Kjenner jeg fikk lyst \u00e5 tenne peisen..hvis jeg hadde hatt en :-) Samler du konsekvent p\u00e5 servicet i ulike bl\u00e5toner eller? Eller tilfeldig? Matcher gjerne selv\\!\\! Festlig\\! S\u00e5 elsker jeg Mummin koppene\\! Kj\u00f8pte akkurat\"kj\u00e6rlighet\" i rosa. PS. F\u00f8lg med p\u00e5 Sinnasnekkern p\u00e5 tirsdager davel. Har en rolle der, ofte med gjenbruksideer p\u00e5 lur\\! Ofte mot slutten. S\u00e5 har jeg en Kahler giveaway om du liker dem. Litt av hvert p\u00e5 en l\u00f8rdag\\! :-) hilsen Signe\n \n \n\n## Lova om Opphavsrett\n> Eg vil minne om at alle bilda er mine, med mindre anna er sagt, og at du ikkje kan bruke dei til kva som helst. Vil du lage ei lenke hit fr\u00e5 bloggen din e.l., kan du l\u00e5ne eit av bilda mine. Men om det er noko anna du vil bruke dei til, d\u00e5 sp\u00f8r du berre f\u00f8rst, s\u00e5 blir vi sikkert einige\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0dac943-17b9-4d20-9780-754c29017cfc"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Alle-fire-terrorbomberne-tatt-98609b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:24Z", "text": "# Alle fire terrorbomberne tatt\n\nAlle de fire mennene politiet mener sto bak det mislykkede bombeangrepet i London 21. juli, er trolig p\u00e5grepet etter omfattende politiaksjoner i London og Roma.\n\n 29. juli 2005 19:08 \n\nMannen som ble p\u00e5grepet i Italias hovedstad Roma, er en somaliskf\u00f8dt britisk statsborger ved navn Osman Hussein, sa Italias innenriksminister Giuseppe Pisanu fredag kveld.\n\n\u2014 Dette viser ikke bare hvor flink sikkerhetstjenesten v\u00e5r er, men ogs\u00e5 hvor effektivt det internasjonale samarbeidet er, sa Pisanu.\n\n**Aksjoner i London**\n\nI London gjennomf\u00f8rte politiet flere aksjoner fredag, og i alt tre menn ble p\u00e5grepet. Politikilder sier til Sky News at to av de arresterte er mennene som pr\u00f8vde \u00e5 utf\u00f8re bombeangrep p\u00e5 26-bussen i Hackney og undergrunnsstasjonen Oval torsdag 21. juli. Fra f\u00f8r har politiet p\u00e5grepet Yasin Hassan Omar, som er mistenkt for den mislykkede bombeaksjonen p\u00e5 undergrunnsstasjonen Warren Street.\n\nBritisk politi kaller arrestasjonene fredag for sv\u00e6rt viktige. De vil imidlertid ikke kommentere om de arresterte mennene har forbindelse til det mislykkede bombeangrepet i London.\n\n\u2014 Vi har p\u00e5grepet to menn p\u00e5 samme adresse og en tredje mann p\u00e5 en annen adresse, skrev politiet i en uttalelse fredag ettermiddag.\n\n**Eksplosjoner og skudd**\n\nDe tre p\u00e5gripelsene i London skjedde i de eksklusive omr\u00e5dene Notting Hill og Ladbroke Grove vest i London. Vitner forteller om b\u00e5de eksplosjoner og skudd under aksjonene, som startet rundt klokken 9.30 lokal tid fredag morgen. Politiet skal kun ha f\u00e5tt \u00e9n time p\u00e5 \u00e5 forberede aksjonene, og if\u00f8lge BBC fikk de f\u00f8rste mediene som kom til Notting Hill, beskjed om ikke \u00e5 sende bilder eller dekke aksjonene f\u00f8r etter at de var ordentlig i gang.\n\n\u2014 Vi h\u00f8rte ganske mange runder med skyting som h\u00f8rtes ut som maskingev\u00e6r. Politiet kom if\u00f8rt gassmasker og med sch\u00e6ferhunder. De sa vi skulle komme oss vekk, forteller vitnet Brian Dempster og legger til at de h\u00f8rte en kraftig eksplosjon like etter at politiet kom til stedet.\n\nEksplosjonene var s\u00e5 kraftige at bakken ristet, og vitner mener politiet sprengte seg vei inn d\u00f8ra i husene de gikk inn i.\n\n\u2014 De ropte opp til en mann at han m\u00e5tte komme ut i undert\u00f8yet med armene i v\u00e6ret. Han sa han var redd de skulle skyte ham, men politiet garanterte at de ikke skulle gj\u00f8re det s\u00e5 lenge han gjorde som de sa, forteller et vitne til aksjonen i Notting Hill.\n\n**Alle trolig tatt**\n\nHvis det viser seg at politiet faktisk har p\u00e5grepet de tre siste mistenkte bombemennene, vil dette bety at alle de fire mennene er p\u00e5grepet etter det mislykkede angrepet p\u00e5 kollektivnettet i London. Angrepet ble utf\u00f8rt n\u00f8yaktig to uker etter at 52 mennesker ble drept i tillegg til fire selvmordsbombere i et sv\u00e6rt likt angrep.\n\nPolitiet gikk sist fredag ut med bilder av de fire mistenkte gjerningsmennene, og den ene av de mistenkte bombemennene, Yasin Hassan Omar, ble p\u00e5grepet sist onsdag i Birmingham.\n\nJakten p\u00e5 bakmennene har v\u00e6rt intens, fordi politiet har fryktet at de mistenkte bombemennene fremdeles hadde tilgang p\u00e5 sprengstoff som de kunne velge \u00e5 detonere n\u00e5r nettet begynte \u00e5 sn\u00f8re seg om dem.\n\n**P\u00e5grep kvinner**\n\nDet ble gjennomf\u00f8rt flere aksjoner i London fredag. P\u00e5 tog- og undergrunnsstasjonen Liverpool Street ble to kvinner p\u00e5grepet med hjemmel i den britiske antiterrorloven, melder BBC.\n\nKvinnene ble lagt i bakken og p\u00e5satt h\u00e5ndjern av sivilt politi og f\u00f8rt bort mens den store stasjonen ble evakuert. Kort tid etter at politiaksjonen var over, ble imidlertid stasjonen \u00e5pnet igjen.\n\nEn talsmann for det britiske transportpolitiet ville fredag ettermiddag ikke kommentere hvor mange p\u00e5gripelser som ble gjort p\u00e5 stasjonen. Men han sa at politiet ogs\u00e5 hadde funnet en mistenkelig pakke p\u00e5 Liverpool Street.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7dcb3ac-c64b-41bd-a554-39ac0d7fa23c"} +{"url": "http://entry.haldensk.no/event/1748", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:20Z", "text": "# Varm mat H\u00f8i\u00e5s 16.02.2017\n\nJeg tar ansvar for \u00e5 lage varm mat til etter H\u00f8i\u00e5s trening siden jeg har hyttevakt denne torsdagen.\n\nJeg trenger beskjed om antall personer som trolig vil spise innen onsdag kveld s\u00e5 meld deg gjerne p\u00e5\n\nDet blir en plantebasert saus (vegis) med enten pasta eller ris til 10;- /pers (kontant eller vipps 46953527)\n\nHelen\u00a0\n\n\u00a0\n**P\u00e5meldingsfristen er ute\\!** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4fc95e7-b685-43a7-9995-250a49fa5b72"} +{"url": "https://snl.no/flygeaske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00430-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:21Z", "text": "# flygeaske\n\nFlygeaske, sm\u00e5 askepartikler (100 \u03bcm (=0,1 mm) og mindre) som f\u00f8lger med r\u00f8ykgassene fra kullfyrte brennkamre, s\u00e6rlig kullst\u00f8vfyringer, hvor finmalt kullst\u00f8v bl\u00e5ses inn sammen med forbrenningsluft og forbrenner i svevet. Slike fyringer brukes f.eks. ved st\u00f8rre dampkjeler. En stor del av kullenes askeinnhold (som kan variere mellom vide grenser, 2\u201330 vektprosent) f\u00f8res som flygeaske med r\u00f8ykgassene fra brennkammeret og gjennom dampkjelens heteflater, hvor en del grovere partikler vil falle ut. Resten vil spres med r\u00f8ykgassene fra skorstein, dersom man ikke fors\u00f8kte \u00e5 oppfange flyasken, se gassrensing, elektrostatisk gassrensing. Flygeaske finner teknisk anvendelse som tilsats til sement, spesialmurstein og veidekker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ced7e45-27bb-4544-9014-686e5c0091b7"} +{"url": "http://docplayer.me/2990070-Bilferierapport-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:04Z", "text": "2 EN FERIEFORM SOM LIGGER OSS VARMT OM HJERTET BILFERIE s4 KJ\u00c6RLIGHET LANGS LANDEVEIEN. s8 \u00c5 REISE MED FAMILIEN. s10 P\u00c5 VEIEN. s12 FRAMTIDEN. s14 Stena Line har helt siden starten lokket bilreisende ut p\u00e5 eventyr i Europa. Derfor har vi f\u00e5tt laget denne Bilferierapporten. Tanken er at den skal gi oss dypere innsikt i nordmenns ferievaner og bilbruk. Bilferierapporten er basert p\u00e5 en statistisk gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelse med 1000 respondenter, og n\u00e5 som resultatet er klart, kan vi konstatere at dette er en ferieform som ligger nordmenn varmt om hjertet. I \u00e5r planlegger tre av ti nordmenn \u00e5 dra p\u00e5 bilferie, og hele 72 prosent av dem som velger bilferie, er par. Det er imidlertid ogs\u00e5 mange barnefamilier, fire av ti, som velger \u00e5 utforske Europa med bil. De aller fleste, 34 prosent, har tenkt \u00e5 v\u00e6re borte i \u00e9n uke, mens 15 prosent planlegger \u00e5 v\u00e6re borte i tre uker eller mer. Sverige topper listen over land vi bes\u00f8ker, men ogs\u00e5 land som Tyskland, Danmark og Nederland er popul\u00e6re reisem\u00e5l. Det er ikke bare i Norge vi har unders\u00f8kt folks bilferievaner. Vi gjennomf\u00f8rte den samme unders\u00f8kelsen i totalt ni land, deriblant Frankrike, Polen, Storbritannia og Sverige. Franskmennene utpekte seg som dem som var aller mest glad i bilferie, med hele 66 prosent som planlegger \u00e5 legge ut p\u00e5 veien i sommer. \u00abDEN STORE FRIHETEN OG FLEKSIBILITETEN ER DET SOM GJ\u00d8R BILFERIE MEST ATTRAKTIVT.\u00bb P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er de viktigste grunnene til \u00e5 velge bilferie i stedet for en annen ferieform, svarer 77 prosent av nordmennene at frihet og fleksibilitet veier tyngst. Deretter nevner mange fordelen ved \u00e5 kunne bes\u00f8ke flere land p\u00e5 samme reise og muligheten til \u00e5 oppleve det som tilfeldigvis skjer langs veien. Nordmenn drar ogs\u00e5 p\u00e5 bilferie fordi de synes det er en hyggelig reisem\u00e5te, det sier nesten en tredel av respondentene. Vi i Stena Line h\u00e5per at Bilferierapporten kan gi deg et interessant og spennende innblikk i nordmenns bilferievaner, og at den kanskje til og med kan inspirere deg til \u00e5 legge ut p\u00e5 egne eventyr langs landeveien i Europa. Jari Virtanen Group Travel Director, Stena Line.\n\n\n\n\n\n\n\n\n9 STENA LINES BILFERIERAPPORT 2015 Bilferierapporten er basert p\u00e5 en landsdekkende unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Norm p\u00e5 oppdrag fra Stena Line. Unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i januar og februar 2015, og et representativt befolkningsutvalg p\u00e5 1000 personer mellom 18 og 65 \u00e5r deltok. I rapporten redegj\u00f8r vi grundig for nordmenns reisevaner langs europeiske bilveier. Vi h\u00e5per at bilferierapporten kan bidra til \u00f8kt innsikt i nordmenns reisevaner og samtidig inspirere til nye reiser.\n\n MAMMA M\u00d8 HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma M\u00f8. Mamma M\u00f8 sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3805833b-3b0b-4a76-888c-ce4beadb525c"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Arkiv/2016/Behovet_for_tilpasset_mat_oker_kraftig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:50Z", "text": "# Behovet for tilpasset mat \u00f8ker kraftig \n\nFlere f\u00e5r problemer med \u00e5 tygge og svelge. Mange kan ikke spise oksesteik, f\u00e5rik\u00e5l eller lutefisk, selv om de gjerne har lyst p\u00e5.\n\n\n\nI et samfunn hvor stadig flere av oss blir eldre, er det ogs\u00e5 flere som f\u00e5r problemer med \u00e5 spise mat. For noen blir underern\u00e6ring et problem.\n\nMange opplever fysiologiske endringer i munnhule og svelg n\u00e5r de blir eldre, og dette gir dem spiseproblemer. Blir man syk og bruker medisiner, \u00f8ker problemene.\n\nSmaks- og luktesansen reduseres med alderen for mange, og det kan g\u00e5 ut over appetitten. F\u00e5r man i seg for lite n\u00e6ringsstoffer, kan man f\u00e5 d\u00e5rligere allmenntilstand og risikoen for sykdom og infeksjoner \u00f8ker.\n\nN\u00e5 vil forskere, kokker og matprodusenter s\u00f8rge for at ogs\u00e5 disse personene skal f\u00e5 lekker, velsmakende og n\u00e6ringsrik mat.\n\nVed forskningsinstituttet Nofima i \u00c5s jobber man n\u00e5 nye m\u00e5ltidskonsepter som kan avhjelpe situasjonen. Sammen med kokker fra Gastronomisk Institutt fors\u00f8ker forskerne \u00e5 finne fram til hvordan mat b\u00f8r behandles, for \u00e5 oppn\u00e5 en struktur som passer de utfordringene den enkelte med spisevansker har.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67d14fa2-0f4a-4375-aa3c-cefff94793b5"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2012/02/enda-mere-snacks-men-vi-venter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:25Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 12. februar 2012\n\n### Enda mere snacks men vi venter\n\n \n\n\n \n\nDet er alltid like morsomt/roligt \u00e5 f\u00e5 vise det andre syr av v\u00e5re stoffer/tyger\\! Her kommer enda er ras av hva mange dyktige damer rundt omkring tryller fram under symaskinen\\!\n\n \nF\u00f8rst ute er Clovek som syr masse av Sydilla-stoffer\\! Det liker vi\\! Her er noen av mine favortitter\\! \n \n \n\n\nVar ikke disse nydelige?\n\n \n\nHer kan du se masse mer flott fra Clovek\\!\n\n \n\n\n \nI det siste har veldig mange i Norge laga disse tubeskjerfene der de har matcha m\u00f8nstra jersey, gjerne med stjerner, og fora med ulljersey\\! Stilig og varmt\\!\n\nDette har dama bak Lykketing laga, se mer av hennes flotte produksjon her.\n\n \nDet er mer man kan bruke ulljerseyen til. Mange syr underkl\u00e6r til seg selv eller barna og mange syr ogs\u00e5 kjoler/kl\u00e4nningar. Eva har sydd denne kreasjonen.\n\n\n\n\n\nFlott hva?? Tusen takk for at jeg f\u00e5r bruke bildene deres\\!\n\n20:08 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Lykke12. februar 2012 kl. 22:07\n \n Se der ja, hehe. Flotte stoff du har da :D\n \n2. \n \n metamorphosis22. februar 2012 kl. 12:32\n \n En kl\u00e4nning i ulljersey l\u00e5ter ju helt underbart\\! En s\u00e5n skulle jag g\u00e4rna ha till mig sj\u00e4lv - men kanske att en s\u00e5n krage \u00e4r ett mer lagomt projekt f\u00f6r mig?\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "317d8efa-4aa2-4b63-9201-64d91b242a93"} +{"url": "http://katrine80.blogspot.com/2013/01/ein-ny-bloggverden.html?showComment=1361534950156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. januar 2013\n\n### Ein ny bloggverden...\n\nNo er det alt for lenge sidan sist eg blogga, men no ser rg at det kanskje skal bli en orden p\u00e5 dette... Det g\u00e5r jo an \u00e5 blogge fr\u00e5 smart telefonen : No m\u00e5 eg berre utforske dette n\u00e6rmare, s\u00e5nn at eg f\u00e5r til \u00e5 legge med bilder \\*smilefjes\\* \n\nStatus hos meg for tida; 2 vakter igjen i psykiatripraksis, s\u00e5 blir det eksamen veka etterp\u00e5. S\u00e5, bacheloroppg\u00e5va...H\u00e5par eg f\u00e5r ein god start og at det blir kjekt \u00e5 skrive oppg\u00e5va. Gledar meg stort til \u00e5 f\u00e5 meir tid til hobbyvirksomhet B) N\u00e6rmar seg slutten no, om 4 mnd er eg mest sannsynleg sjukepleiar\\!\n\n\u00d8nskar alle ei str\u00e5lande veke\\!\n\n Lagt inn av Lise Katrine kl. 21:22 \n\n\n\n\n\nEli Kristin sa...\n\nLykke til med videre studier og prosjekter, Lise Katrine\\! Du er flink, imponert over alt du f\u00e5r til. Tvi tvi videre\\!\\!\\! ;) \n \nGod helg\\! \nKlem, Eli Kristin\n\n 22. februar 2013 kl. 13:09 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7861bb8a-6607-4fa7-bb8a-8f75adc9d492"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mann-fra-New-Zealand-omkom-under-padling-i-Sogndal-127032b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:20Z", "text": "# Mann fra New Zealand omkom under padling i Sogndal\n\nSogndal (NTB): En 28 \u00e5r gammel mann fra New Zealand omkom i en padleulykke i Sogndalselva i Sogn og Fjordane tirsdag ettermiddag.\n\nOppdatert: 04.jul.2006 19:06\n\nPublisert: 04.jul.2006 18:48\n\n\u2014 Mannen padlet sammen med fire andre, to fra New Zealand og to fra Norge da ulykken skjedde. Vi har bare hatt uformelle samtaler med vennene til den omkomne. De er sterkt preget av det som er skjedd. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om hvordan ulykken skjedde, sier operasjonsleder Odd Arve Solv\u00e5g ved Sogn og Fjordane politidistrikt til NTB.If\u00f8lge Solv\u00e5g er det vanlig \u00e5 padle p\u00e5 den strekningen ulykken skjedde. Han kan heller ikke fortelle om uvanlig vanskelige forhold i elva.\n\nDet ble satt i gang leting etter at det ble funnet en tom kajakk i elva. Ved 15-tiden ble den omkomne hentet opp. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f446adc-b871-47c0-99bf-5e7ccb0aaaa2"} +{"url": "http://docplayer.me/953223-Undersokelse-av-arbeidet-med-grunnerverv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00252-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:00Z", "text": "1 UNDERS\u00d8KELSE AV ARBEIDET MED GRUNNERVERV STAVANGER KOMMUNE FEBRUAR 2014\n\n\n\n2 1\n\n\n\n\n\n4 SAMMENDRAG I Stavanger kommune har det v\u00e6rt bred politisk enighet om m\u00e5l og virkemidler i b\u00e5de overordnede kommuneplaner og detaljerte reguleringsplaner. Dette gjelder ogs\u00e5 i Friomr\u00e5deprosjektet. De politiske f\u00f8ringene i dette prosjektet inneb\u00e6rer etablering av en gr\u00f8nnstruktur med kommunen som eier, ved bruk av reguleringsplaner, og ekspropriasjon om n\u00f8dvendig, og et prisniv\u00e5 ved erverv basert p\u00e5 nasjonale rettslige prinsipper for fastsettelse av ekspropriasjonserstatninger. Friomr\u00e5deprosjektet har langt p\u00e5 veg n\u00e5dd sine m\u00e5l, det er ervervet 2100 dekar til friomr\u00e5de og etablert meter turvei. Nesten hele Stavanger kommunes befolkning har n\u00e5 tilgang til et turveinett innenfor 500 meter fra sin bolig. Det er gjennom hele perioden brukt 265 mill. kr til dette prosjektet. Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om Stavanger kommune i tilstrekkelig grad har lyktes med \u00e5 synliggj\u00f8re eller markedsf\u00f8re de samfunnsmessige gevinstene ved Friomr\u00e5deprosjektet for byens innbyggere. Stavanger kommune har, s\u00e5 langt vi kan se, gjennomf\u00f8rt de aktuelle prosessene p\u00e5 en formell og juridisk korrekt m\u00e5te. Kommunen har i det alt vesentlige f\u00e5tt st\u00f8tte for sin saksbehandling og sine vurderinger hos fylkesmannen og i domstolene. Mange av de ber\u00f8rte grunneierne har opplevd kontakten med Stavanger kommune som ubehagelig og konfliktfylt. Dette henger sammen med den interessekonflikten som ligger i regulering og erverv, en oppfatning av erstatningsniv\u00e5et som helt urimelig, og en kontakt og kommunikasjon med kommunen som ikke har blitt opplevd som tillitvekkende og konfliktdempende, men tvert imot f\u00f8rt til at konflikten blir eskalerende. ANBEFALINGER Vi vil anbefale Stavanger kommune: \u00c5 vurdere hvordan man kan styrke budskapet om samfunnsmessige gevinster ved Friomr\u00e5deprosjektet. \u00c5 vurdere om det i ekspropriasjonssaker er behov for \u00e5 styrke begrunnelsen for at tiltaket er \u00abmer til gagn enn til skade\u00bb (jf. oreigningsloven). \u00c5 vurdere om det er grunnlag for en politisk gjennomgang av de rettslige prinsipper for fastsettelse av ekspropriasjonserstatninger. \u00c5 vurdere om man skal utvikle egne retninglinjer for kontakt og kommunikasjon med grunneiere i saker som inneb\u00e6rer grunnerverv, for derigjennom \u00e5 f\u00e5 en bedre konflikth\u00e5ndtering i vanskelige saker. - 3\n\n\n\n5 INNLEDNING Bakgrunnen for denne unders\u00f8kelsen er at det i media har v\u00e6rt gjentatte oppslag om grunnerverv og ekspropriasjoner i Stavanger kommune, de fleste av disse knyttet til \u00abFriomr\u00e5deprosjektet\u00bb. Ordf\u00f8reren har bedt kontrollutvalget v/lederen om en forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Stavanger kommune vedtok p\u00e5 m\u00f8tet \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse knyttet til kommunens arbeid med grunnerverv og ekspropriasjoner. Kontrollutvalget peker p\u00e5 at form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke kommunens prosesser, saksbehandling og partskommunikasjon forut for vedtak om ekspropriasjon, og tilsvarende oppf\u00f8lging etter at vedtak er fattet. Det skal unders\u00f8kes om prosessene er i tr\u00e5d med lovmessige, politiske og administrative f\u00f8ringer. Arbeidet er avgrenset til Friomr\u00e5deprosjektet, med enkelte henvisninger til annet grunnerverv. METODE Intervjuer av folkevalgte, i administrasjonen, og grunneiere Gjennomgang av dokumenter protokoller, sakspapirer, reguleringsplaner, bl.a. avtaler med grunneiere/rettsdokumenter i ca. 200 saker. Dette saksomr\u00e5det er omfattende og komplisert, ikke minst juridisk. Vi har derfor sett behovet for \u00e5 knytte til oss ekstern eksperise, bl.a. med en teoretisk gjennomgang og veiledning ved rapportutformingen. Denne er gitt av tidligere f\u00f8rstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Nils Erik Lie. REGLEMENTER, RETNINGSLINJER OG FULLMAKTER Stavanger kommunes erverv av friomr\u00e5der er underlagt ulike lover og forskrifter, i tillegg til de formelle krav som Stavanger kommune selv har utformet for denne typen saker. Det dreier seg om formelle prosesskrav til utarbeidelse av plan, gjennomf\u00f8ring av grunnerverv og til opparbeidelse og tilrettelegging av ervervet grunn. Alle disse fasene - planlegging, gjennomf\u00f8ring og opparbeidelse er underlagt omfattende formelle krav og retningslinjer. V\u00e5r unders\u00f8kelse har her f\u00f8lgende konklusjoner: - V\u00e5r gjennomgang av de tre utvalgte reguleringsplanene viser at kommunen har overholdt de formelle kravene til saksbehandling og kontakt med grunneierne. - Der det har foreligget klage p\u00e5 planvedtak i Stavanger kommune, har Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak. - I de tilfeller der retten har g\u00e5tt inn i vurderinger av reguleringsplaners lovlighet og vedtaks gyldighet, har retten gitt Stavanger kommune medhold. - Fylkesmannen har ikke hatt merknader til kommunens saksbehandling forut for ekspropriasjonsvedtaket, herunder kravet til forhandlinger, og har stadfestet kommunens vedtak. 4\n\n\n\n6 - Stavanger kommune har overholdt de overordnede formelle kravene til varsling, involvering, forberedelse og gjennomf\u00f8ring av ekspropriasjon, men prosessforl\u00f8pene er likevel til dels forskjellige i de sakene vi har gjennomg\u00e5tt. - Den rettslige behandlingen av ekspropriasjonsvedtakene har st\u00f8ttet vedtakenes gyldighet. - Ut fra intervjuer og dokumenter til politiske utvalg er det v\u00e5r vurdering at de folkevalgte i all hovedsak har f\u00e5tt tilstrekkelig informasjon om Friomr\u00e5deprosjektets retning og framdrift. Flertallet har foretatt prinsipielle veivalg i prosjektet, og har vedtatt reguleringsplaner og i noen tilfeller ekspropriasjoner. PRINS IPPER SAMFUNNSMESS IGE BEHOV VS. ENKELTINDIVIDET OG PRIVAT E I- ENDOMS RETT - Stavanger kommune har gjennom en \u00e5rrekke brukt kommunalt erverv av grunn som virkemiddel i byutviklingen. - Statlige myndigheter har stilt klare krav til Stavanger kommune om \u00e5 etablere \u00abgr\u00f8nne omr\u00e5der\u00bb for \u00e5 f\u00e5 godkjent nye boligbyggingsomr\u00e5der. - Forst\u00e5else eller aksept for kommunalt erverv som virkemiddel kan svekkes ved at man b\u00e5ndlegger st\u00f8rre arealer enn det som tas i bruk, og ved at kommunen ikke skj\u00f8tter arealene tilstrekkelig. - Stavanger kommune har gjennom hele Friomr\u00e5deprosjektet lagt til grunn at kommunen skal overta eiendomsretten til de aktuelle arealene. Det har v\u00e6rt bred politisk st\u00f8tte for dette standpunktet, selv om et lite mindretall har stemt imot. - Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om Stavanger kommune i tilstrekkelig grad har lyktes med \u00e5 synliggj\u00f8re eller markedsf\u00f8re de samfunnsmessige gevinstene ved Friomr\u00e5deprosjektet. Vi vil anbefale kommunen \u00e5 vurdere hvordan man kan f\u00e5 presentert dette budskapet p\u00e5 en sterkere m\u00e5te enn i dag. FORHOLDET MELLOM ROLL EN SOM REGULERINGSMY NDIGHET OG ROLLEN SO M AVTALEPART Norske kommuner er satt til \u00e5 ivareta b\u00e5de rollen som reguleringsmyndighet og rollen som avtalepart ved gjennomf\u00f8ring, kommunen kan ikke velge eller organisere seg bort fra dette. I denne situasjonen ligget dilemmaet med \u00e5 ivareta prinsipielle og overordnede reguleringsbehov p\u00e5 den ene siden, og \u00e5 finne hensiktsmessige forhandlingsl\u00f8sninger p\u00e5 den annen side. Konsekvensene kan v\u00e6re at man enten blir s\u00e5 kompromissorientert i reguleringsfasen at man ikke f\u00e5r ivaretatt selve reguleringsbehovet, eller p\u00e5 den andre ytterkanten s\u00e5 prinsipiell at praktisk gjennomf\u00f8ring av planen blir urimelig arbeidsomt og kostnadskrevende. I Stavanger kommune er det foretatt et organisatorisk skille mellom de to rollene, i hver sin avdeling og med hvert sitt politiske utvalg. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil kommunen markere at det er to ulike instanser som ivaretar de to rollene. Avdelingene m\u00e5 n\u00f8d- 5\n\n\n\n7 vendigvis samarbeide om problemstillinger i ulke faser, men man \u00f8nsker gjennom et slikt skille \u00e5 bidra til \u00e5 avdempe uheldige implikasjoner. Det m\u00e5 alts\u00e5 i en viss utstrekning aksepteres at enkeltinteresser blir tatt hensyn til i reguleringsfasen, og ogs\u00e5 at det i en etterf\u00f8lgende forhandlingsfase er akseptabelt \u00e5 klargj\u00f8re at ekspropriasjon er et alternativ. Det vil likevel v\u00e6re rom for \u00e5 ta hensyn til individuelle \u00f8nsker fra den enkelte grunneier, s\u00e5 lenge man holder seg innenfor rammene i reguleringsplanen, og grunnleggende likhetshensyn grunneierne imellom samtidig blir ivaretatt. ERSTATNING VED GRU NNE RVERV Gjennom prinsippene i ekspropriasjonserstatningsloven og gjeldende rettspraksis er det etablert et nasjonalt erstatningsregime som inneb\u00e6rer: - Den som blir fraekspropriert skal ha full erstatning (Grunnloven 105). - Erstatning fastsettes ut fra salgsverdi eller bruksverdi (ekspropriasjonserstatningsloven 4). - Gjeldende regulering gir rammene for den p\u00e5regnelige bruk som skal legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. - For arealer som er regulert som friomr\u00e5de kan det ikke p\u00e5regnes tomteverdi. - S\u00e5kalt utjevnet str\u00f8kspris (parkprinsippet) kan til vanlig ikke legges til grunn for friomr\u00e5der, men bare for mindre friarealer internt i et utbyggingsomr\u00e5de. I sum f\u00f8rer dette til lave erstatningssummer for friarealer, s\u00e5 lave at de av grunneierne oppfattes som s\u00e6rdeles urimelige. Stavanger kommune har, s\u00e5 langt vi kan se, forholdt seg til dette utgangspunktet p\u00e5 en juridisk korrekt m\u00e5te i sine forhandlinger med grunneierne, og kommunens tilbudte erstatningsniv\u00e5 har i det alt vesentlige f\u00e5tt tilslutning i domstolene. Hvis Stavanger kommune \u00f8nsker \u00e5 vurdere prisniv\u00e5et ved erstatninger, m\u00e5 man se p\u00e5 hvilket handlingsrom gjeldende rettslige prinsipper gir, eller hvilke muligheter det er for \u00e5 legge andre prinsipper til grunn, og ikke minst vurdere konsekvensene av et annet prisniv\u00e5. SP\u00d8RS M\u00c5LET OM F ORS KJE LLSBEHANDLING ELLER U RETTFERDIGHET I de aktuelle sakene framf\u00f8rer mange av grunneierne p\u00e5stander om urettferdighet og forskjellsbehandling. Disse p\u00e5standene er knyttet til: Kommunens inngripen i den private eiendomsretten. Flere av grunneierne har bestridt grunnlaget for ekspropriasjon for sin eiendom, og fremmet dette synspunktet for retten. S\u00e5 langt vi kan se har kommunen f\u00e5tt medhold i alle rettsaker hvor ekspropriasjonsgrunnlaget er bestridt.. 6\n\n\n\n8 Kommunens oppgj\u00f8r for det ervervede eller eksproprierte arealet. De fleste av de ber\u00f8rte grunneiere er s\u00e6rdeles misforn\u00f8yd med det oppgj\u00f8ret de f\u00e5r. En viktig forklaring her er den enorme prisforskjellen p\u00e5 utbyggingsomr\u00e5der og friomr\u00e5der, som av de ber\u00f8rte oppleves som urettferdig. Forskjellige grenser og st\u00f8rrelse for areal for bolig (det \u00abgule feltet\u00bb som ikke er regulert til friomr\u00e5de), antall bygninger/boenheter p\u00e5 eiendommen som legges inn i friomr\u00e5det eller l\u00f8sninger ved praktisk opparbeidelse. Kommunens utgangspunkt er likebehandling. Det er ingen skjematisk tiln\u00e6rming til dette, med for eksempel et gitt antall kvadratmeter til boligareal eller lignende. Likebehandling skal ivaretas ved at man ser hen til hvordan tilsvarende saker har v\u00e6rt behandlet tidligere. Utfordringen p\u00e5 dette omr\u00e5det er at ingen saker eller eiendommer er like. St\u00f8rrelse, plassering, antall bygninger osv. vil variere fra sted til sted. I klagesaker hos fylkesmannen og saker behandlet i domstolene er det ikke p\u00e5vist at kommunen har foretatt urimelig forskjellsbehandling. Med det utgangspunktet som her ligger hos domstolene, er det v\u00e5r vurdering at vi fra Rogaland Revisjons side i denne unders\u00f8kelsen ikke har grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at kommunen har foretatt usaklig forskjellsbehandling eller urimelighet. Dette betyr ikke at vi mener at dette ikke kan ha skjedd, men en slik p\u00e5stand fra en grunneier m\u00e5 fremmes for retten og f\u00e5 sin vurdering og avgj\u00f8relse der. M\u00c5L OG RESULTATOPPN\u00c5 ELSE I F RIOMR\u00c5DEPROSJEKTET - Friomr\u00e5deprosjektet har v\u00e6rt drevet m\u00e5lbevisst siden 2001 for \u00e5 sikre Stavangers befolkning tilgang til n\u00f8dvendige friarealer. - I prosjektet har man jevnlig rapportert til politisk styringsgruppe, b\u00e5de om prinsipper og detaljsp\u00f8rsm\u00e5l. Prosjektet har etter v\u00e5r vurdering hatt tung politisk forankring. - Det har v\u00e6rt bred politisk enighet om m\u00e5lene i Friomr\u00e5deprosjektet. - Det har v\u00e6rt bred politisk enighet om virkemidler, som bruk av reguleringsmyndighet, sikring ved erverv og ekspropriasjon om n\u00f8dvendig. - De folkevalgte har understreket at det er \u00f8nskelig at man kommer fram til frivillige l\u00f8sninger. STATLIGE F\u00d8RINGER I FRIOMR\u00c5DEPROS JEKTET MILJ\u00d8DIREKTORATETS VU RDE- RINGER Milj\u00f8direktoratet omtaler Stavanger kommunes arbeid med Friomr\u00e5deprosjektet som forbilledlig, med vekt p\u00e5 tilgjengelige \u00f8konomiske ressurser, samt omfang og tempo i sikringsarbeidet. Milj\u00f8direktoratet ga ingen f\u00f8ringer med hensyn til virkemidler, for eksempel eie eller leie, men ga uttrykk for at de syntes Stavanger kommune la seg p\u00e5 et h\u00f8yt prisniv\u00e5 ved erstatninger. 7\n\n\n\n9 FORHOLDET TIL GRU NNEIERNE KONFLIKTH\u00c5NDTERING Et stort flertall av de grunneierne vi har hatt kontakt med, gir uttrykk for en negativ opplevelse av kontakt og kommunikasjon med Stavanger kommune. Uttrykk som g\u00e5r igjen er maktmisbruk, forskjellsbehandling, arroganse, hardhendt praksis, lite fleksibilitet, enveiskj\u00f8ring og manglende im\u00f8tekommenhet. Disse utrykkene er ikke unisone. Det er noen f\u00e5 grunneiere som gir uttrykk for et mer positivt og ryddig forhold til kommunen. Konfliktgrunnlaget vil variere, men etter v\u00e5r gjennomgang av dokumenter og i intervjuer, er dette hovedinnholdet: - Reguleringsplanens innhold behovet for friomr\u00e5der - Omfanget av ervervet bare turstier eller hele friarealet - Ervervsform eie eller leie - Erstatningsniv\u00e5 f\u00f8rst og fremst pris, men ogs\u00e5 muligheten for erstatningstomter - Grensene og betingelsene for den delen grunneieren sitter igjen med, og en opplevelse av forskjellsbehandling p\u00e5 dette omr\u00e5det. - Informasjon, kommunikasjon, m\u00f8tet med kommunen. N\u00e5r vi her ser p\u00e5 kommunens muligheter for \u00e5 h\u00e5ndtere konfliktene, tar vi for gitt at de politiske f\u00f8ringene ligger til grunn: Det skal etableres friomr\u00e5der, det skal erverves for \u00e5 eie, om n\u00f8dvendig med ekspropriasjon, og erstatningsniv\u00e5et skal v\u00e6re i tr\u00e5d med et etablert nasjonalt erstatningsregime. Det ligger da et grunnlag som allerede i utgangspunktet gir et betydelig konfliktniv\u00e5. Det er likevel v\u00e5r vurdering at Stavanger kommune kunne ha redusert konfliktniv\u00e5et i saker om grunnerverv og ekspropriasjoner ved \u00e5 ha en mer aktiv tiln\u00e6rming til konfliktutfordringer og konflikth\u00e5ndtering gjennom hele prosessen. 8\n\n\n\n10 RAPPORTEN 9\n\n\n\n11 BAKGRUNNEN for denne unders\u00f8kelsen er at det i media har v\u00e6rt gjentatte oppslag om grunnerverv og ekspropriasjoner i Stavanger kommune, de fleste av disse knyttet til \u00abFriomr\u00e5deprosjektet\u00bb. Ordf\u00f8reren har bedt kontrollutvalget v/lederen om en forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Stavanger kommune vedtok p\u00e5 m\u00f8tet \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse knyttet til kommunens arbeid med grunnerverv og ekspropriasjoner. Kontrollutvalget peker p\u00e5 at form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke kommunens prosesser, saksbehandling og partskommunikasjon forut for vedtak om ekspropriasjon og tilsvarende oppf\u00f8lging etter at vedtak er fattet. Det skal unders\u00f8kes om prosessene er i tr\u00e5d med lovmessige, politiske eller administrative f\u00f8ringer. Unders\u00f8kelsens PROBLEMSTILLINGER er formulert slik: Hvilke reglementer, retningslinjer, saksbehandlingsregler, og lignende finnes for ekspropriasjonssaker i Stavanger kommune? Blir disse reglene fulgt? Hvor stor del av sakene ender med klage eller rettsak? Hva er det endelige resultatet i disse sakene? Hvordan er fullmakter fordelt politisk og administrativ i ekspropriasjonssaker? Hvordan rapporteres beslutninger fattet etter fullmakt? Kommunen har en rolle b\u00e5de som forhandlingspart og som regulerende myndighet i disse sakene. Hvilke konflikter eller uheldige implikasjoner ligger det i \u00e5 kombinere disse to rollene? Hva blir gjort for eventuelt \u00e5 motvirke denne rollekonflikten? Hvordan sikrer kommunen at prinsippene om likebehandling blir ivaretatt? Hvordan opplever ber\u00f8rte grunneiere informasjon, kommunikasjon og kontakt med kommunen? Hvilke vurderinger ligger til grunn for kommunens erstatningstilbud til den enkelte grunneier? Denne unders\u00f8kelsen ligger i skj\u00e6ringspunktet mellom politikk og administrasjon. Vi har i v\u00e5rt arbeid v\u00e6rt bevisst p\u00e5 at det ikke er v\u00e5rt oppdrag \u00e5 vurdere politiske avveininger, prioriteringer eller beslutninger. METODISK har vi benyttet: Intervjuer: ca. 35 i alt: - Gruppelederne for de politiske partiene i Stavanger bystyre - Forhandlingsutvalget/kommunalutvalget (som er politisk styringsgruppe for Friomr\u00e5deprosjektet) - R\u00e5dmannen og aktuelle direkt\u00f8rer 10\n\n\n\n12 - Juridisk sjef, byplansjef, park- og vegsjef (som er administrativ styringsgruppe for Friomr\u00e5deprosjektet) - N\u00e5v\u00e6rende og tidligere kommuneadvokat - Prosjektleder og prosjektmedarbeider i Friomr\u00e5deprosjektet. - Kommunens prosessfullmektig og en av grunneiernes prosessfullmektiger. Grunneiere: - Dybdeintervju med 20 grunneiere, som representerer 10 eiendommer- - Intervju/kontakt p\u00e5 telefon med 10 grunneiere, som representerer hver sin eiendom. Gjennomgang av dokumenter bl.a.: - Protokoller og saksdokumenter fra bystyre, formannskap, kommunalstyre, forhandlingsutvalg. - Avtaler med grunneiere og rettsdokumenter i ca 200 saker/eiendommer i Friomr\u00e5deprosjektet. - Kommuneadvokatens dokumenter om Stavanger kommunes ekspropriasjonssaker utenom Friomr\u00e5deprosjektet de ti siste \u00e5rene. - Reguleringsplaner g\u00e5tt gjennom hele prosessen/dokumentasjonen for tre utvalgte planer. Egen gjennomgang med Milj\u00f8direktoratet. Stavanger kommune v/friomr\u00e5deprosjektet har deltatt i et statlig prosjekt i regi av Milj\u00f8direktoratet. Direktoratet har gitt en egen vurdering, bl.a. om statlige f\u00f8ringer og en sammenligning med andre kommuner. Ekstern ekspertise. Vi har i dette prosjektet f\u00e5tt ekstern st\u00f8tte og veiledning: - Tidligere f\u00f8rstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie har laget et kapittel om det juridiske fundamentet. Han har ogs\u00e5 kommentert og veiledet i andre deler i rapporten. - F\u00f8rsteamanuensis ved UiO Sverre Blandhol har spesiell kompetanse p\u00e5 forhandlinger og konflikth\u00e5ndteringer p\u00e5 dette feltet, og han har utarbeidet et notat til rapporten om dette temaet. U TVALG/REPRESENTATIVITET I en unders\u00f8kelse som denne med mange ber\u00f8rte og en sv\u00e6rt omfattende skriftlig dokumentasjon over flere ti\u00e5r, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re et utvalg. Da er det viktig at utvalget er s\u00e5 representativt som mulig for helheten. Vi har gjort dette ved \u00e5 velge ut alle grunneierne innenfor ett omr\u00e5de i Friomr\u00e5deprosjektet Tasta/Stokka som vi vurderer som representativt med tanke p\u00e5 konfliktniv\u00e5. Det vil v\u00e6re andre omr\u00e5der med b\u00e5de h\u00f8yere og lavere konfliktniv\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha kontakt med alle 11\n\n\n\n13 grunneierne innenfor ett omr\u00e5de, fordi vi da f\u00e5r fanget opp alle ulike synspunkter og standpunkter for de som har v\u00e6rt ber\u00f8rt. I v\u00e5rt metodiske arbeid er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 sammenholde informasjon fra de ulike intervjuene med skriftlig informasjon fra dokumenter, slik at disse kildene utfyller hverandre og til sammen danner ett samlet bilde. V\u00e5r samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til \u00e5 besvare problemstillingene i unders\u00f8kelsen. En mer detaljert oversikt over metodisk tiln\u00e6rming finnes i rapportens vedleggsdel. ANDRE FORHOLD Utgangspunktet for denne unders\u00f8kelsen var alt grunnerverv og alle ekspropriasjoner i Stavanger kommune. Vi har utover i arbeidet sett at det var hensiktsmessig \u00e5 begrense det til Friomr\u00e5deprosjektet. Det er her de fleste konfliktsakene finnes, og her f\u00e5r man illustrert de dilemmaene og valgene som kommunen st\u00e5r overfor. S\u00e5 vil vi noen steder peke p\u00e5 enkelte forskjeller fra Friomr\u00e5deprosjektet til annet grunnerverv. Habilitetssp\u00f8rsm\u00e5l er blitt vurdert for kontrollutvalgets leder og revisjonsdirekt\u00f8ren, protokollert i kontrollutvalgets m\u00f8te R\u00e5dmannen er orientert om innholdet i denne rapporten f\u00f8r den sendes over til kontrollutvalget. 12\n\n\n\n14 Dette saksomr\u00e5det er omfattende og komplisert, ikke minst juridisk. Vi har derfor sett behovet for \u00e5 f\u00e5 en teoretisk gjennomgang fra kompetent juridisk hold. Tidligere f\u00f8rstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Nils Erik Lie, har p\u00e5 oppdrag fra Rogaland Revisjon IKS utformet nedenst\u00e5ende notat. FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT GRUNNERVERV/ EKSPROPRIASJONER I STAVANGER KOMMUNE 1 Innledning Jeg viser til avtale av 13. oktober 2013 og skal i det f\u00f8lgende komme med en kort teoretisk innf\u00f8ring i saksomr\u00e5det, jf. avtalens punkt 1, samt noen andre synspunkter i sakens anledning. Jeg har forst\u00e5tt det slik at saken f\u00f8rst og fremst er knyttet til kommunens grunnerverv i forbindelse med prosjektet Areal til friomr\u00e5der turveier lekeplasser og idrettsform\u00e5l - det s\u00e5kalte friomr\u00e5deprosjektet som formannskapet opprettet i Jeg har i den forbindelse lest gjennom tilsendt materiale fra Rogaland Revisjon, samt det materiale om prosjektet som befinner seg p\u00e5 kommunens hjemmesider. Jeg tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven (PBL) av 27. juni 2008 nr. 71. Eldre saker er behandlet etter de tilsvarende bestemmelsene i plan- og bygningsloven av Jeg antar det er un\u00f8dvendig \u00e5 vise eksplisitt til disse bestemmelsene. Enkelt sagt kan erverv som dette deles inn i to faser reguleringsfasen og ervervsfasen. 2 Reguleringsfasen 2.1 Kommuneplanens arealdel Utgangspunkt er plan- og bygningsloven (PBL) 11-5 om kommuneplanens arealdel. Bestemmelsen \u00e5pner ogs\u00e5 for utarbeidelse av kommunedelplaner. Rettsvirkningene av arealdelen er omtalt i Den fastsetter fremtidig arealbruk i kommunen, og er bindende for nye tiltak, som ikke m\u00e5 v\u00e6re i strid med planens arealform\u00e5l. Etter 11-7 kan det legges inn underform\u00e5l under de enkelte arealform\u00e5lene. Kommuneplanen gir ikke ekspropriasjonshjemmel, men ber\u00f8rte eiere av ubebygde eiendommer kan etter 13\n\n\n\n15 PBL 15-1 under visse forutsetninger kreve innl\u00f8sning av areal som er angitt som areal til offentlige friomr\u00e5der. Det er neppe noen aktuell problemstilling her. 2.2 Reguleringsplaner PBL kapittel 12 omhandler reguleringsplaner. Kapitlet har bestemmelser b\u00e5de om planer som foresl\u00e5s av planmyndigheten selv, dvs. av kommunen, og om planer som fremmes av andre. Jeg g\u00e5r ut fra at samtlige planer som er aktuelle for friomr\u00e5deprosjektet, er initiert av kommunen. Etter 12-1 skal kommunestyret s\u00f8rge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de omr\u00e5der i kommunen hvor dette f\u00f8lger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der hvor det ellers er behov for \u00e5 sikre forsvarlig planavklaring og gjennomf\u00f8ring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til ber\u00f8rte private og offentlige interesser. Etter samme bestemmelse kreves det reguleringsplan for gjennomf\u00f8ring av st\u00f8rre bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan f\u00e5 vesentlige virkninger for milj\u00f8 og samfunn. Tiltak som ikke omfattes av disse kriteriene, krever alts\u00e5 ikke reguleringsplan s\u00e5 lenge de er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Etter 12-5 skal reguleringsform\u00e5l angis i planen. Av aktuelle underform\u00e5l nevner jeg at idrettsanlegg og uteoppholdsarealer er nevnt under form\u00e5let bebyggelse og anlegg. Areal for naturomr\u00e5der, turdrag, friomr\u00e5der og parker er nevnt under form\u00e5let gr\u00f8nnstruktur, og underform\u00e5let friluftsomr\u00e5der er nevnt under form\u00e5let landbruks-, natur, og friluftsform\u00e5l samt reindrift, samlet eller hver for seg. Av saksbehandlingsregler nevner jeg at 12-8 omhandler oppstart av reguleringsarbeid. Melding om oppstart av planarbeid skal kunngj\u00f8res i minst en avis som er alminnelig lest p\u00e5 stedet, samt elektronisk. Grunneiere, festere og andre rettighetshavere som blir ber\u00f8rt, skal varsles p\u00e5 hensiktsmessig m\u00e5te. Etter skal forslag til plan sendes p\u00e5 h\u00f8ring og legges ut til offentlig ettersyn. Grunneiere, festere og s\u00e5 vidt mulig andre rettighetshavere i planomr\u00e5det samt naboer skal ogs\u00e5 i denne omgangen varsles p\u00e5 hensiktsmessig m\u00e5te, og har da selvf\u00f8lgelig full anledning til \u00e5 uttale seg om planforslaget. Etter vedtas planen av kommunestyret. Det er uttrykkelig sagt i bestemmelsen at det skal fremg\u00e5 av saksframlegget hvordan innkomne uttalelser til forslaget har v\u00e6rt vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret m\u00e5 treffe vedtak senest 12 uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet 14\n\n\n\n16 I siste ledd jf. 1-9 er det uttrykkelig bestemt at endelig planvedtak kan p\u00e5klages etter forvaltningslovens alminnelige bestemmelser. Klage forutsetter rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Denne interessen vil i utgangspunktet v\u00e6re til stede hos alle grunneiere og rettighetshavere som blir ber\u00f8rt av planen. Klagefristen er tre uker fra mottatt vedtak. Klageinstans er fylkesmannen. PBL 15-2 og 15-3 har bestemmelser om innl\u00f8sning, som kan kreves av grunneieren p\u00e5 samme vilk\u00e5r som ved kommuneplanen, og i tillegg n\u00e5r reguleringen medf\u00f8rer at en eiendom blir \u00f8delagt som byggetomt og heller ikke kan nyttes p\u00e5 annen regningssvarende m\u00e5te. Jeg antar at heller ikke dette er en aktuell problemstilling. 3 Ekspropriasjon Etter PBL 16-2 kan kommunestyret vedta ekspropriasjon til gjennomf\u00f8ring av reguleringsplan. Ekspropriasjonen kan etter 16-7 omfatte hele eler deler av planomr\u00e5det. Kompetansen til \u00e5 fatte vedtak kan delegeres til formannskapet etter kommuneloven 13. Etter 16-2 gjelder en 10-\u00e5rsfrist fra kunngj\u00f8ringen av planen. Ekspropriasjon til \u00abfrimark, naturpark og anna markestykke der kven det er kan lauga seg eller halda til i friluft eller til idrottsplass kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res etter oreigningsloven av 23. oktober 1959 nr. 3 2 f\u00f8rste ledd nr. 37 og 38, alternativt til ekspropriasjon etter PBL. Dette alternativet fremst\u00e5r som lite praktisk, og jeg g\u00e5r ikke inn p\u00e5 det i det f\u00f8lgende. Saksbehandlingsregler er tatt inn i 16-2 fjerde ledd. F\u00f8r vedtaket skal saken skal v\u00e6re best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot, skal ha f\u00e5tt anledning til \u00e5 uttale seg. Bestemmelsen m\u00e5 suppleres med oreigningsloven 12 andre ledd, hvoretter partane kan verta oppmoda om \u00e5 freista f\u00e5 til en minnelig semje. Paragrafen inneholder ogs\u00e5 bestemmelser om s\u00e5kalt allmannavarsel, noe som neppe er aktuelt her. Uttaleretten har alts\u00e5 tredobbel hjemmel. Vi finner overlappende bestemmelser b\u00e5de i PBL og oreigningsloven, som her m\u00e5 suppleres med de generelle bestemmelsene om uttalerett i forvaltningsloven. Begrensningene i oreigningsloven 2 andre ledd, hvoretter ekspropriasjon ikke kan besluttes utan det m\u00e5 reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter PBL. Det kreves ikke kvalifisert interesseovervekt, men regelen gir uttrykk for et klarhetskrav. Det m\u00e5 v\u00e6re utvilsomt at interesseovervekt er til stede. Ekspropriasjonsvedtak kan treffes selv om planvedtaket er p\u00e5klaget, med mindre det er besluttet utsatt iverksetting etter forvaltningsloven 42. Gjennomf\u00f8ring av ekspropriasjonen kan imidlertid ikke skje f\u00f8r planvedtaket er endelig. 15\n\n\n\n17 Gyldigheten av ekspropriasjonsvedtaket kan gj\u00f8res til gjenstand for s\u00e6rskilt sak, eller den kan pr\u00f8ves i forbindelse med ekspropriasjonsskj\u00f8nnet. Sp\u00f8rsm\u00e5let om n\u00f8dvendig interesseovervekt er til stede vil imidlertid normalt anses som en politisk vurdering som er foretatt i forbindelse med planvedtaket, slik at denne vurderingen ikke kan overpr\u00f8ves av domstolene. 4 Ekspropriasjonsskj\u00f8nn PBL har ingen frister for \u00e5 begj\u00e6re skj\u00f8nn etter at ekspropriasjonsvedtak er truffet. Oreigningsloven 16 fastsetter imidlertid en frist p\u00e5 ett \u00e5r fra ekspropriasjonsvedtaket. Det er lagt til grunn at denne gjelder tilsvarende ved ekspropriasjon etter PBL. Skj\u00f8nnsbegj\u00e6ring m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re avsendt til retten innen ett \u00e5r fra vedtaket. Inntil 1. januar 2013 var adressaten Stavanger skj\u00f8nnsrett for bygningssaker. Stavanger var en av de tre byene som hadde en slik s\u00e6rskilt skj\u00f8nnsrett. Disse, som var hjemlet i plan- og bygningsloven av 1985, ble avskaffet da PBLav 2008 tr\u00e5dte i kraft, men ved ikrafttredelsen ble det bestemt at de s\u00e6rskilte skj\u00f8nnsrettene kunne behandle saker hvor skj\u00f8nn var begj\u00e6rt senest 1. januar Etter denne dato g\u00e5r skj\u00f8nnsbegj\u00e6ringene til Stavanger tingrett. I begge tilfeller er Gulating lagmannsrett ankedomstol. Jeg g\u00e5r ut fra at den s\u00e6rskilte skj\u00f8nnsretten behandlet sakene frem til fristutl\u00f8p, men kjenner ikke detaljene her. Ellers ser jeg ingen grunn til \u00e5 kommentere saksbehandlingen i retten n\u00e6rmere. 5 Generelt om ekspropriasjonserstatning Det ser ut som om det til dels har v\u00e6rt gjort gjeldende at kommunens tilbud under de forhandlinger som har v\u00e6rt f\u00f8rt, ikke har v\u00e6rt tilfredsstillende. Det er derfor grunn til \u00e5 si noe helt kort om de hovedprinsippene for erstatningsfastsettelse som f\u00e5r anvendelse i tilfeller som de foreliggende. Hovedtrekkene er slik: Utgangspunktet ved all ekspropriasjon er etter grunnloven 105 at den som blir fraekspropriert eiendom skal ha fuld Erstatning. Etter ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984 nr skal erstatning for avst\u00e5else fastsettes p\u00e5 grunnlag av salgsverdien, hvis ikke bruksverdien er h\u00f8yere. Salgsverdien fastsettes p\u00e5 grunnlag av p\u00e5regnelig utnyttelse den p\u00e5reknelege utnytting som det r\u00f8ynleg er grunnlag for etter tilh\u00f8va p\u00e5 staden. Her m\u00e5 det skilles mellom boligeiendommer og ubebygde arealer. For boligeiendommenes vedkommende er hovedregelen at erstatningen fastsettes p\u00e5 grunnlag av en differansevurdering (Sandefjordprinsippet). Erstatningen fastsettes til differansen mellom 16\n\n\n\n18 eiendommens omsetningsverdi f\u00f8r og etter avst\u00e5elsen. Her kan mange faktorer spille inn, blant annet hvilke skj\u00f8nnsforutsetninger eksproprianten stiller opp. Avgj\u00f8relsen er utpreget skj\u00f8nnsmessig. Det er vanskelig \u00e5 angi noen n\u00e6rmere retningslinjer her. For ubebygde arealers vedkommende er gjengangersp\u00f8rsm\u00e5let om det er p\u00e5regnelig med tomteverdier. Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5let blir da hvilken betydning gjeldende regulering har hatt for vurderingen av p\u00e5regneligheten. Rettstilstanden er greit oppsummert i siste h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relse fra Stavanger i denne materien: Norsk Retstidende 2011 side 930 (Per A. Eiane). Utgangspunktet er at gjeldende regulering avgj\u00f8r hva som er p\u00e5regnelig bruk. Regulering til gr\u00f8nnstruktur eller LNF vil s\u00e5ledes som hovedregel utelukke tomteverdier. Fra hovedregelen er det i rettspraksis gjort to unntak. Ett unntak gjelder det som er omtalt som interne friomr\u00e5der. Hvis et friomr\u00e5de anses som en del av et utbyggingsomr\u00e5de, i den forstand at det prim\u00e6rt skal tilfredsstille behov for beboerne i vedkommende omr\u00e5de, verdsettes det p\u00e5 grunnlag av en utjevnet str\u00f8kspris, alts\u00e5 en identisk kvadratmeterpris for hele utbyggingsomr\u00e5det inklusive friomr\u00e5det. Et illustrerende eksempel er Gulating lagmannsretts overskj\u00f8nn av 27. februar 2007 som gjaldt familien Molaugs eiendom ved Store Stokkavann i Stavanger. Av et samlet avst\u00e5elsesareal p\u00e5 84 daa ble 15 daa ansett som internt friomr\u00e5de for et tilst\u00f8tende utbyggingsomr\u00e5de og verdsatt p\u00e5 grunnlag av en utjevnet str\u00f8kspris til kr. 950 pr. m2, mens de resterende 69 daa ble verdsatt som ubebyggelig til kr. 22 pr. m2. Grensen mellom interne og eksterne friarealer var ogs\u00e5 tema i en h\u00f8yesterettssak fra det aktuelle omr\u00e5det (Retstidende 2006 side 847 Lundsneset). Det andre unntaket gjelder det som er omtalt som tilegnelsesreguleringer. Hvis det areal som eksproprieres, er regulert til offentlig bygning eller anlegg, verdsettes arealet p\u00e5 grunnlag av alternativ p\u00e5regnelig bruk uten hensyn til begrensningene i reguleringsplanen. Unntaket for offentlige anlegg har v\u00e6rt anvendt for trafikkarealer, grav- og urnelunder og idrettsanlegg. En rekke avgj\u00f8relser, sist den nevnte h\u00f8yesterettsdommen i Retstidende 2011 side 930, fastsl\u00e5r imidlertid at reguleringsplanen skal legges til grunn ved ekspropriasjon til friomr\u00e5de. For turveier, som var tema i h\u00f8yesterettsdommen, og friomr\u00e5der i sin alminnelighet omr\u00e5der som bare blir b\u00e5ndlagt uten s\u00e6rskilt opparbeidelse m\u00e5 dette legges til grunn som sikker rettstilstand. Jeg har notert at prosjektet ogs\u00e5 omfatter lekeplasser og idrettsform\u00e5l. En h\u00f8yesterettsdom i 2009 (Retstidende 2009 side 740 Seimsmyrane) gjorde unntak fra hovedregelen for et areal med reguleringsform\u00e5l friomr\u00e5de med underform\u00e5l idrett. Her dreide det seg imidlertid om et omr\u00e5de p\u00e5 20 daa hvor det skulle anlegges stadion med fotballbane, l\u00f8pebaner, tribuner tilh\u00f8rende bygninger. Det ble lagt vekt p\u00e5 betydelige anleggskostnader og p\u00e5 at anlegget ikke var tilgjengelig for allmennheten p\u00e5 samme m\u00e5te som en turvei, og det ble uttalt at anlegget adskilte seg fra grasmatter i st\u00f8rre friomr\u00e5de, el- 17\n\n.\")\n\n19 ler hjelpebygninger som serveringsstader og toalettanlegg i tilknytning til slike. Hva som er rekkevidden av denne dommen, og hva som er nedre grense for at et idrettsanlegg under hovedreguleringsform\u00e5l friomr\u00e5de skal omfattes av unntaket, er usikkert. Et tredje unntak som har v\u00e6rt etablert i rettspraksis gjelder reguleringsplaner som er foreldet og planer hvor det m\u00e5 p\u00e5regnes dispensasjon, men det er neppe noen aktuell problemstilling i denne saken. N\u00e5r reguleringen skal legges til grunn, blir den praktiske konsekvens i de aller fleste tilfeller at man m\u00e5 falle tilbake p\u00e5 bruksverdien, eller rettere omsetningsverdien basert p\u00e5 aktuell bruk. Jeg har notert at denne verdien ble satt til kr. 22 pr. m2 i Molaugoverskj\u00f8nnet i P\u00e5 nettet fant jeg ogs\u00e5 et notat i en sak 29/13 fra formannsskapsm\u00f8tet 30. april 2013, hvor det orienteres om at Stavanger skj\u00f8nnsrett for bygningssaker hadde avhjemlet et skj\u00f8nn hvor areal som var en del av gr\u00f8nnstrukturen var verdsatt til kr. 23 pr. m2. Det uttales videre i dette notatet: Erstatningen p\u00e5 kr 23 pr m2 er den verdi disse arealene har i henhold til vederlagslovens bestemmelser og tidligere praksis. Foruten at denne prisen er knyttet til denne friomr\u00e5destrukturen er det helt tilsvarende for arealene p\u00e5 Lundsneset, T\u00f8mmerviksstraen, H\u00e5landsvannet og andre saker ved Stokkavannet. Det ser s\u00e5ledes ut som om det er etablert et prisniv\u00e5 p\u00e5 kr 23 pr. m2 for omr\u00e5der som skal verdsettes p\u00e5 grunnlag av gjeldende regulering til friomr\u00e5de. Her m\u00e5 det tilf\u00f8yes at avhengig av aktuell drift hos vedkommende grunneier kan marginal bruksverdi bli h\u00f8yere, til dels betydelig h\u00f8yere. 6 Advokatbistand Det st\u00e5r selvf\u00f8lgelig grunneierne fritt \u00e5 benytte seg av advokatbistand i alle faser av denne prosessen. Det interessante sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid i hvilken utstrekning advokatkostnadene skal dekkes av det offentlige. I reguleringsfasen og i forbindelse med tilretteleggelsen av ekspropriasjonssaken har grunneieren som hovedregel ikke krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket egne sakskostnader. Unntak gjelder etter forvaltningsloven 34 i de tilfellene hvor et vedtak blir endret til gunst for en part. Dette er aktuelt i de tilfelle hvor et planvedtak eller et ekspropriasjonsvedtak blir p\u00e5klaget etter forvaltningslovens bestemmelser, og klagen blir tatt til f\u00f8lge. Hvis det blir sak om gyldigheten av disse vedtakene, er det tvistelovens vanlige sakskostnadsregler som f\u00e5r anvendelse. Jeg kjenner imidlertid i et hvert fall ett tilfelle hvor kommunen uten \u00e5 ha plikt til det, har tilbudt seg \u00e5 dekke grunneiernes advokatkostnader i forbindelse med en komplisert reguleringssak. Dette er selvf\u00f8lgelig et forhandlingssp\u00f8rs- 18\n\n\n\n20 m\u00e5l. Det kan dreie seg om et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 gjennom frivillige avst\u00e5elser i stedet for ekspropriasjon. Jeg har ogs\u00e5 merket meg at det er uttalt i prosjektnotatet at Kommunen betaler for grunneiernes advokatbistand i slike saker. Det er litt uklart hva det siktes til med slike saker. Siktes det bare til skj\u00f8nnssaken, eller siktes det ogs\u00e5 til all dialog med grunneieren etter eventuelt ogs\u00e5 f\u00f8r ekspropriasjonsvedtaket? I skj\u00f8nnssaken plikter eksproprianten dvs. kommunen \u00e5 dekke grunneiernes sakskostnader etter vanlige regler i skj\u00f8nnsprosessloven. 7 Forhandlinger Sett fra kommunens side vil det i saker som dette alltid v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5 oppn\u00e5 avtaler om avst\u00e5else i stedet for \u00e5 ekspropriere. En ting er forholdet til kostnader og tidsfaktor. Jeg har selv administrert skj\u00f8nn hvor skj\u00f8nnskostnadene har oversteget erstatningen til ber\u00f8rte grunneiere. Av politiske \u00e5rsaker er det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 \u00f8nskelig \u00e5 unng\u00e5 den tvang overfor egne innbyggere som en ekspropriasjon jo inneb\u00e6rer. Jeg har merket meg at kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse (sitert p\u00e5 side 4 i statusrapporten av april 2012) uttaler: Deler av gr\u00f8nnstrukturen som er eller blir regulert til offentlig friomr\u00e5de skal innl\u00f8ses eller sikres gjennom Prosjekt friomr\u00e5de, prim\u00e6rt gjennom forhandling og frivillige avtaler. Jeg g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette, ut over ogs\u00e5 \u00e5 vise til insitamentet i oreigningsloven 12, som er nevnt foran. Det stiller selvf\u00f8lgelig krav til \u00e5 skulle forhandle saker som dette p\u00e5 vegne av kommunen, vitende om at resultatet i siste omgang kan bli ekspropriasjon. Dette inneb\u00e6rer at den som forhandler slike saker for kommunen, m\u00e5 kjenne de grunnleggende reglene for verdsettelse ved ekspropriasjon og ha gjort seg opp en begrunnet oppfatning om hva som vil kunne bli resultatet for vedkommende grunneier. Er det tvil, kan nok mye tale for \u00e5 strekke seg i grunneierens fav\u00f8r. Forhandlingsevnene st\u00e5r selvf\u00f8lgelig sentralt. Men hvis uenigheten best\u00e5r i prinsipiell og grunnleggende uenighet med store \u00f8konomiske implikasjoner, taler nok mye for \u00e5 f\u00e5 en rettslig avgj\u00f8relse. Jeg nevner som et apropos at Statens Veivesen, som i alle \u00e5r har v\u00e6rt v\u00e5r fremste skj\u00f8nnsrekvirent p\u00e5 landsbasis, i l\u00f8pet av de \u00e5rene jeg har holdt p\u00e5, har ervervet en betydelig kompetanse p\u00e5 \u00e5 forhandle frem minnelige l\u00f8sninger, slik at antallet skj\u00f8nnsbegj\u00e6ringer derfra har vist en sterkt fallende tendens i de siste \u00e5rene. Nesodden, 20. oktober\n\n\n\n### NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3393ec95-d91d-42d5-b968-e49cf30a8c0b"} +{"url": "https://www.24mx.no/crossbriller-dragon-nfx-rockstar-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:32Z", "text": "# Crossbriller Dragon NFX Rockstar\n\n## Dragon\n\nSt\u00f8rre synsfelt takket v\u00e6re en unik design uten brilleramme\\! Dragon NFX har en helt nye patent p\u00e5 briller uten ramme med ekstra stilig design. Med denne designen f\u00e5r du et st\u00f8rre synsfelt og du vil f\u00e5 en helt ny kj\u00f8reopplevelse. Takket v\u00e6re denne konstruksjonen blir det ogs\u00e5 lettere f\u00e5r deg \u00e5 skifte glass raskt og enkelt ved \u00e5 klikke det p\u00e5 plass i motsetning til p\u00e5 de tradisjonelle rammene. Selve glasset har er 100% UV-beskyttelse og er AFT-behandlet (AntiFogTreatment) for \u00e5 hindre dugg. Med fire lager skumgummi Dragon NFX brillene sitter n\u00e6rmere inntil ansiktet og gir deg en behageligere f\u00f8lelse. Stroppen er belagt med silikon som sikrer at brillene holder seg p\u00e5 plass uten \u00e5 gli hverken opp, ned eller til siden.\n\nSt\u00f8rre synsfelt takket v\u00e6re en unik design uten brilleramme\\! Dragon NFX har en helt nye patent p\u00e5 briller uten ramme med ekstra stilig design. Med denne designen f\u00e5r du et st\u00f8rre synsfelt og du vil f\u00e5 en helt ny kj\u00f8reopplevelse. Takket v\u00e6re denne konstruksjonen blir det ogs\u00e5 lettere f\u00e5r deg \u00e5 skifte glass raskt og enkelt ved \u00e5 klikke det p\u00e5 plass i motsetning til p\u00e5 de tradisjonelle rammene. Selve glasset har er 100% UV-beskyttelse og er AFT-behandlet (AntiFogTreatment) for \u00e5 hindre dugg. Med fire lager skumgummi Dragon NFX brillene sitter n\u00e6rmere inntil ansiktet og gir deg en behageligere f\u00f8lelse. Stroppen er belagt med silikon som sikrer at brillene holder seg p\u00e5 plass uten \u00e5 gli hverken opp, ned eller til siden.\n\n### Bra kombinasjon\\! \u2935\n\n #### \u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588 \u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\u2588\n# Crossbriller Dragon NFX Rockstar\n\n## Dragon\n\n# Crossbriller Dragon NFX Rockstar\n\n## Dragon\n\nSt\u00f8rre synsfelt takket v\u00e6re en unik design uten brilleramme\\! Dragon NFX har en helt nye patent p\u00e5 briller uten ramme med ekstra stilig design. Med denne designen f\u00e5r du et st\u00f8rre synsfelt og du vil f\u00e5 en helt ny kj\u00f8reopplevelse. Takket v\u00e6re denne konstruksjonen blir det ogs\u00e5 lettere f\u00e5r deg \u00e5 skifte glass raskt og enkelt ved \u00e5 klikke det p\u00e5 plass i motsetning til p\u00e5 de tradisjonelle rammene. Selve glasset har er 100% UV-beskyttelse og er AFT-behandlet (AntiFogTreatment) for \u00e5 hindre dugg. Med fire lager skumgummi Dragon NFX brillene sitter n\u00e6rmere inntil ansiktet og gir deg en behageligere f\u00f8lelse. Stroppen er belagt med silikon som sikrer at brillene holder seg p\u00e5 plass uten \u00e5 gli hverken opp, ned eller til siden.\n\nSt\u00f8rre synsfelt takket v\u00e6re en unik design uten brilleramme\\! Dragon NFX har en helt nye patent p\u00e5 briller uten ramme med ekstra stilig design. Med denne designen f\u00e5r du et st\u00f8rre synsfelt og du vil f\u00e5 en helt ny kj\u00f8reopplevelse. Takket v\u00e6re denne konstruksjonen blir det ogs\u00e5 lettere f\u00e5r deg \u00e5 skifte glass raskt og enkelt ved \u00e5 klikke det p\u00e5 plass i motsetning til p\u00e5 de tradisjonelle rammene. Selve glasset har er 100% UV-beskyttelse og er AFT-behandlet (AntiFogTreatment) for \u00e5 hindre dugg. Med fire lager skumgummi Dragon NFX brillene sitter n\u00e6rmere inntil ansiktet og gir deg en behageligere f\u00f8lelse. Stroppen er belagt med silikon som sikrer at brillene holder seg p\u00e5 plass uten \u00e5 gli hverken opp, ned eller til siden.\n\n### Dragon\n\nDragon er et amerikansk selskap som produserer solbriller og goggles for aktive mennesker. De lager unike, elegante og funksjonelle briller for cross, sn\u00f8scooter og andre actionsporter. Brillene tilbyr stilig design i tillegg til god beskyttelse for \u00f8ynene.\n\nhttps://www.24mx.no/crossbriller-dragon-nfx-rockstar-1 56218 Crossbriller Dragon NFX Rockstar https://pierceimages.imgix.net/ProdImages/prod\\_56218/p56218.jpg?ver=5247857427766217904\\&auto=format\\&lossless=false\\&q=35\\&sharp=10\\&w=600\\&h=600\\&fit=crop 1099.00 NOK OutOfStock /Crossutstyr/Crossbriller/Motocross briller St\u00f8rre synsfelt takket v\u00e6re en unik design uten brilleramme\\! Dragon NFX har en helt nye patent p\u00e5 briller uten ramme med ekstra stilig design. Med denne designen f\u00e5r du et st\u00f8rre synsfelt og du vil f\u00e5 en helt ny kj\u00f8reopplevelse. Takket v\u00e6re denne konstruksjonen blir det ogs\u00e5 lettere f\u00e5r deg \u00e5 skifte glass raskt og enkelt ved \u00e5 klikke det p\u00e5 plass i motsetning til p\u00e5 de tradisjonelle rammene. Selve glasset har er 100% UV-beskyttelse og er AFT-behandlet (AntiFogTreatment) for \u00e5 hindre dugg. Med fire lager skumgummi Dragon NFX brillene sitter n\u00e6rmere inntil ansiktet og gir deg en behageligere f\u00f8lelse. Stroppen er belagt med silikon som sikrer at brillene holder seg p\u00e5 plass uten \u00e5 gli hverken opp, ned eller til siden. 0 Dragon crossbriller-dragon-nfx-rockstar-1 https://pierceimages.imgix.net/ProdImages/prod\\_56218/p56218.jpg?ver=5247857427766217904\\&auto=format\\&lossless=false\\&q=35\\&sharp=10\\&w=600\\&h=600\\&fit=crop 0 Ordinary\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0700a38c-2faf-4304-849e-43b8c86be7e7"} +{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=736004&sid=87ecb27461dbabfa18096f2d5eef7ffc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:49Z", "text": "Ole Jonsen 6 pd. 4 mk. \n \nPeder 11 pd. 14 mk. \nErik 11 pd 14 mk. \n \nMatrikkelen for 1687 viser samme oppgave for de to brukene p\u00e5 6 pd. 2 mk. mht eier/driver. \nFor de to st\u00f8rste brukene er oppgitt: \n \nPeder Andersens enke 8 pd. 14 mk. Peder Andersens enke 11 pd. 14 mk. \nVe\u00f8y prestebol 2 pd. 12 mk. \nR\u00f8dven kirke 12 mk. \nEid kirke 12 mk. \n \nBildet er det samme for Erik Eriksens bruk, han er blitt eier av 8 pd. 14 mk. \n \nMin teori er: \n \nInger Knutsdatter er datter av Knut Eide som eier 3 pd. 4 mk. i bruket p\u00e5 6 pd. 4 mk. han driver i 1661. Hun er trolig allerede n\u00e5 gift med Jon Olsen. Preste/fogdemanntallet oppgir Jons alder i 1664/65 til 31/30 \u00e5r. \n \nI 1680 har s\u00f8nnen til Jon Olsen, Inger Knutsdatters f\u00f8rste mann overtatt etter Knut p\u00e5 dette bruket. Inger Knutsdatter er da gift p\u00e5 ny med Peder Andersen, og hun har v\u00e6rt enearving etter Knut fra 1661 siden hennes eierdel p\u00e5 bruket Ole Jonsen driver samsvarer med den Knut sto for i 1661. \n \nMatrikkelen fra 1682 gir samme oppgave som i 1680. \n \nI 1687 har Peder Andersen falt fra, jfr. skifte, Peders enke er driver p\u00e5 det ene av de to st\u00f8rste brukene, og hr. Sivert p\u00e5 Lesja og Claus Gryttens arvinger har solgt seg ut som eiere. \n \nMotforestillinger er velkomne\\!\n\nSkrevet: 04 Feb 2015 13:13:12\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Inger Knutsdatter Eide, ca. 1635.\n\n \n\nMangler dette stoffet. \n \nJeg kj\u00f8rer fra bunnen av med skattelistene fra tidlig 1600, matriklene fra 1680, tingb\u00f8kene fra 1689, det som finnes av skifter og bygger p\u00e5 det. Da kanjeg ikke skylde p\u00e5 andre for feil og mangler i det jeg beg\u00e5r. \n \nHadde ikke tenkt \u00e5 legge s\u00e5 mye arbeid i Eide, men sporer egen slekt til Knut som finnes i matrikkelen fra 1661, og da er det ikke noen vei tilbake, m\u00e5 g\u00e5 til tidlig 1600. \n \nSiden slektene ser ut til \u00e5 v\u00e6re tvinnet sammen kommer jeg til \u00e5 gj\u00f8re arbeidet for samtlige bruk derfra. \n \nG\u00e5rden er jo interessant p\u00e5 mange vis, se p\u00e5 Inger Knutsdatter, gift tre ganger, kommer fra ett av de mindre brukene og sitter som selveier p\u00e5 ett av de st\u00f8rste p\u00e5 slutten av 1600 tallet. M\u00e5 ha v\u00e6rt en sterk dame. \n \nHvem er f. eks hr. Sivert p\u00e5 Lesja som er storeier p\u00e5 bl.a. Eide til han selger seg ut til Inger sammen med hr. Claus Grytten? \n \nDette er sv\u00e6rt interessant stoff Osvald\\!\n\nSkrevet: 04 Feb 2015 17:09:25\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Inger Knutsdatter Eide, ca. 1635.\n\n \n\nJohn\\! Takk for godt stoff omkring hr. Sivert p\u00e5 Lesja. Snedig \u00e5 se hvorledes presteslektene finner gifte hos hverandre. \n \nVet du om stedet Hovin ligger i Horg i Gauldal? \n \nEneste kobling jeg har til presteskapet ligger hos Even Foss, fra Horg f. ca. 1590 som har s\u00f8nnen Sten som blir prest og er stamfar til prest/offiserslekten Meldal ettersom Sten Evensen tar navnet Meldal etter sitt prestekall der. Hr. Sivert og hr. Sten har i s\u00e5 fall levd tett ved hverandre i barndommen. \n \nFinner igjen en offiser ? Meldal i tingb\u00f8kene for Romsdal, s\u00e5 han har trolig tjenestegjort ved det Eresfjordske Compani.\n\nSkrevet: 05 Feb 2015 09:33:13\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Inger Knutsdatter Eide, ca. 1635.\n\nJeg har scannet noen sider fra bygdeboka og sendt deg. \n \nMvh \nOsvald\n\nEt stykke unna Eide n\u00e5, men \nErik Haugen skriver i \"\u00c6ttesoge for Gudbrandsdalen III\" s 86 at i skiftet 11.5.1683 etter Erik Jonsen Helle inng\u00e5r bl.a. 10 1/2 skinn i Frisvold i Romsdalen. Denne jorda er Blakergods og at Erik Helle \u00e5tte den alt i 1657 og n\u00e5r Erik var f\u00f8r 1657 gift med Gunhild Rolfsdatter, \"er det kl\u00e5rt at ho har vore dotter \u00e5t Rolv Mikkelsen (Munk) p\u00e5 Blakar og Tore Olsdotter\"\n\nSkrevet: 18 Mar 2017 23:58:11\u00a0\u00a0 \u00a0Tittel: Re: Inger Knutsdatter Eide, ca. 1635.\n\n \n\n-----\n\nJeg er enig i at Inger Knutsdotter p\u00e5 Eide m\u00e5 ha v\u00e6rt datter av Knut Ingebrigtsson og kona Ingebj\u00f8rg samme sted. \n \nAv tingboken g\u00e5r det frem at Inger var s\u00f8ster av Kari Knutsdotter p\u00e5 Frisvoll og at de eide felles odelsjord i Eide. https://media.digitalarkivet.no/rg20090514660051 \n \nI skiftet etter Karis f\u00f8rste mann, Hans S\u00f8rensson, er det nevnt at Anders (Ingebrigtsson) p\u00e5 Hammarvoll var Karis farbror. https://media.digitalarkivet.no/sk20090129620118 \n \nIf\u00f8lge Bygdebok for Holm sokn var Inger og Kari d\u00f8tre av Knut Olsson p\u00e5 Hammarvoll, men det tror jeg vi kan se bort fra. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb\\_digibok\\_2010101208005\\#405\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "161d5ccc-4174-4206-ae88-f678ca841afa"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sigmar_Gabriel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:26Z", "text": "**Sigmar Gabriel** (f\u00f8dt 12. september 1959 i Goslar) er en tysk politiker (SPD). Han har fra 13. november 2009 v\u00e6rt leder av SPD og fra 17. desember 2013 Tysklands visekansler. Gabriel var fra 17. desember 2013 til 27. januar 2017 Tysklands n\u00e6ringsminister. Han ble 27. januar 2017 innsatt som Tysklands utenriksminister.\n\nEtter *Abitur* (examen artium) i Goslar, avtjente Gabriel verneplikten, og utdannet seg til l\u00e6rer med fagene tysk, politikk og sosiologi i G\u00f6ttingen, og avla begge statseksamenene for l\u00e6reryrket i gymnasiet. Deretter arbeidet han som l\u00e6rer ved folkeh\u00f8yskolen i Goslar.\n\nSigmar Gabriel er skilt og har et barn fra et tidligere forhold. Han er samboer med Ines Kr\u00fcger og bor i Goslar. Med Ines Kr\u00fcger har Gabriel en datter.^(\\[1\\])\n\nHan ble medlem av SPD i 1977 og leder av partiet fra november 2009.\n\nGabriel er medlem av landdagen i Niedersachsen siden 1990, og var formann for SPD-fraksjonen mellom 1998 og 1999, og igjen mellom 2003 og 2005.\n\nHan ble innvalgt i det tyske parlamentet (Forbundsdagen) i 2005 som direktekandidat i valgkrets 49 Salzgitter/Wolfenb\u00fcttel.\n\nKonrad Adenauer (1951\u201355)\u00a0**\u00b7** Heinrich von Brentano (1955\u201361)\u00a0**\u00b7** Gerhard Schr\u00f6der (1961\u201366)\u00a0**\u00b7** Willy Brandt (1966\u201369)\u00a0**\u00b7** Walter Scheel (1969\u201374)\u00a0**\u00b7** Hans-Dietrich Genscher (1974\u201382)\u00a0**\u00b7** Helmut Schmidt (1982)\u00a0**\u00b7** Hans-Dietrich Genscher (1982\u201392)\u00a0**\u00b7** Klaus Kinkel (1992\u201398)\u00a0**\u00b7** Joschka Fischer (1998\u20132005)\u00a0**\u00b7** Frank-Walter Steinmeier (2005\u201309)\u00a0**\u00b7** Guido Westerwelle (2009\u20132013)\u00a0**\u00b7** Frank-Walter Steinmeier (2013\u20132017)\u00a0**\u00b7** **Sigmar Gabriel** (2017\u2013)\n\nTysklands n\u00e6ringsministre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6029d99e-e5ed-41fb-a4d9-901e9cb51be0"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/zemgo_og_celldorado_stengt_av_operatorene/85950", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:24Z", "text": "# Zemgo og Celldorado stengt av operat\u00f8rene\n\n - 23\\. april 2009 - 15:00\nP\u00e5 ny\u00e5ret publiserte vi en artikkel med tittelen \"Ikke la deg lure av SMS-quiz\" \u2013 som i hovedsak omhandlet en innholdstjeneste fra Zemgo. Her m\u00e5tte deltakerne svare p\u00e5 superenkle sp\u00f8rsm\u00e5l, av typen \"hvor mange \u00f8yne har vi mennesker?\", og lokket med pengepremier p\u00e5 tusenvis av kroner, TV-er, spillkonsoller eller en Iphone. Problemet var imidlertid at du m\u00e5 svare p\u00e5 flest mulig sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 vinne premiene, og du kan f\u00e5 inntil 333 sp\u00f8rsm\u00e5l per m\u00e5ned \u2013 til 15 kroner per stykk.\n\nN\u00e5 har operat\u00f8rene g\u00e5tt sammen og sperret det s\u00e5kalte kortnummeret som Zemgo brukte for \u00e5 tilby sine tjenester. Samtidig har kortnummeret til Celldorado \u2013 som st\u00e5r bak den beryktede IQ-testen \u2013 blitt sperret.\n\n**- Brudd p\u00e5 retningslinjene \n**Innholdssjef Marius Halle i Netcom sier at fire kortnumre ble sperret 3. april. Disse var:\n\n2015 - Ericsson IPX (Zemgo leide dette kortnummeret)\n\n2477 - Ericsson IPX\n\n2011- Netsize\n\n2422 \u2013 Echovox (Celldorado leide dette kortnummeret)\n\n\\- 2015, eller det kortnummeret Zemgo benytter, ble stengt ned p\u00e5 grunn av brudd p\u00e5 CPA retningslinjene. Hovedpunkter var manglende og misvisende prisinformasjon. Det kom heller ikke tydelig nok kom frem at det var et abonnement, sier Halle til Mobilen.no.\n\n\u00a0- Operat\u00f8rene i fellesskap stengte ned fire kortnumre i en kontrollaksjon som ble gjennomf\u00f8rt i forkant av p\u00e5sken. Ellers kan jeg p\u00e5 generelt grunnlag si at vi har en utfordring med akt\u00f8rer som markedsf\u00f8rer en tjeneste i annonse, men som i prinsippet selger et abonnement, legger han til. \n \n\n*(Artikkelen fortsettes.)*\n\n\n\n**Konkrete retningslinjer \n**Forbrukerombudet har samarbeidet med operat\u00f8rene for \u00e5 lage reviderte retningslinjer for innholdstjenester til mobil, som tr\u00e5dte i kraft 1. april i \u00e5r. De tilbyderne som ikke oppfylte kravene til de nye retningslinjene fikk tilsendt varsel om stenging.\n\n\\- Vi synes det er veldig bra at operat\u00f8rene tar tak i dette. Zemgo, og en del andre, hadde ikke oppgitt at det var en abonnementstjeneste, eller hadde uklare priser, og fikk derfor varsel om stenging. Disse tjenestene er sperret s\u00e5 lenge de strider mot retningslinjene, sier seksjonssjef Bente \u00d8verli i Forbrukerombudet til Mobilen.no.\n\n\\- Retningslinjene er s\u00e5 konkrete, og det har v\u00e6rt et tett samarbeid mellom Forbrukerombudet og operat\u00f8rene, legger hun til. \n \n\n*(Artikkelen fortsetter under bildet.)* \n\u00a0\n\n\n**Hjelp til \u00e5 stoppe tjenesten? \n**Selskapet som st\u00e5r bak Zemgo er en nederlandsk akt\u00f8r som heter R\\&D Media. Selskapet bak Celldorado er ogs\u00e5 nederlandsk. Sistnevnte innholdsleverand\u00f8r har lurt nordmenn til \u00e5 ta en IQ-test p\u00e5 nettet, for s\u00e5 \u00e5 kreve at de oppgir mobilnummeret for \u00e5 f\u00e5 tilsendt resultatet. Deretter har mobilbrukeren automatisk bundet seg opp til et abonnement. Nettavisen satte fokus p\u00e5 dette i oktober i fjor, men tjenesten har likevel f\u00e5tt lov til \u00e5 holde p\u00e5 frem til n\u00e5. \u00d8verli hevder at flere av tilbyderne holder til i utlandet, noe som gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 direkte kontakt med de som er ansvarlige.\n\nHun sier ogs\u00e5 at de fleste tjenestene som n\u00e5 er stengt, har blitt sperret fordi det ikke har g\u00e5tt klart frem at det er snakk om en abonnementstjeneste. Det kan fortsatt v\u00e6re et problem for mange mobilbrukere.\n\n\\- De forbrukerne som er i et abonnement og opplever problemer, b\u00f8r ta kontakt med oss i Forbrukerombudet, eller med operat\u00f8ren, avslutter \u00d8verli. \n \n\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\n\n\n## Oppdatert: Fortsatt flimmer, hakking og ustabilitet\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## Samsungs neste Gear VR-briller f\u00e5r trolig egen skjerm med superoppl\u00f8sning\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8db9db6-73b8-4d8e-9925-41782516121a"} +{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/g201308/tenaring-selvskading/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:12Z", "text": "\u00a0**HJELP FOR FAMILIEN | FORELDREROLLEN**\n\n# N\u00e5r ten\u00e5ringen din driver med selvskading\n\nN\u00e5r ten\u00e5ringen din driver med selvskading\n\n## UTFORDRINGEN\n\nDu oppdager at ten\u00e5ringen din skader seg selv med vilje. \u00abHva betyr dette?\u00bb tenker du. \u00abPr\u00f8ver datteren min \u00e5 ta livet sitt?\u00bb\n\nSvaret er mest sannsynlig nei. Men hvis ten\u00e5ringen driver med selvskading,\u00a0\\* trenger hun hjelp. Hvordan kan du hjelpe henne? Tenk f\u00f8rst over hva som kan ligge bak hennes urovekkende oppf\u00f8rsel.\u00a0\\*\n\n## HVORFOR DET SKJER\n\n**Er selvskading bare en trend?** Det er sant at noen\u00a0unge begynner med selvskading fordi de har h\u00f8rt at andre gj\u00f8r det. Selv om det kan v\u00e6re tilfellet, er ikke dette en typisk trend. Hva gj\u00f8r det annerledes? Selvskaderen handler vanligvis i skjul og skammer seg dypt over vanen. \u00abJeg ville ikke at noen skulle vite hva jeg drev med\u00bb, sier 20\u00a0\u00e5r gamle Celia.\u00a0\\* \u00abJeg var veldig n\u00f8ye med \u00e5 skjule skadene mine.\u00bb\n\n**Er selvskading bare en m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet p\u00e5?** For noen er det kanskje det. Men de selvskaderne vi dr\u00f8fter i denne artikkelen, vil gjerne skjule hva de driver med, og pr\u00f8ver ikke \u00e5 bruke sine kutt og s\u00e5r for \u00e5 gj\u00f8re inntrykk p\u00e5 andre. En tidligere selvskader sier imidlertid at hun skulle *\u00f8nske* at noen hadde lagt merke til skadene hennes, slik at problemet kunne ha blitt oppdaget og hun kunne ha f\u00e5tt hjelp f\u00f8r.\n\n**S\u00e5 hvorfor driver noen med selvskading?** \u00c5rsakene til selvskading er sammensatte, men det som ofte ligger under, er at ten\u00e5ringen sliter med *vonde f\u00f8lelser som det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5.* I\u00a0sin bok *Cutting* beskriver psykoterapeuten Steven Levenkron selvskaderen som \u00aben som har funnet ut at fysisk smerte kan lindre f\u00f8lelsesmessig smerte\u00bb.\n\nSelvskaderen sliter ofte med vonde f\u00f8lelser som det er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5\n\n**Hva om du f\u00f8ler at det er din skyld?** Istedenfor \u00e5 dvele ved ting du som forelder kanskje kunne ha gjort annerledes for at ten\u00e5ringen din ikke skulle ha begynt med selvskading, s\u00e5 fokuser n\u00e5 p\u00e5 hvordan du ved \u00e5 v\u00e6re en *god* forelder kan *hjelpe* henne.\n\n## \u00a0HVA DU KAN GJ\u00d8RE\n\nOppmuntre ten\u00e5ringen din til \u00e5 snakke med deg om det som plager henne. Her er noen nyttige r\u00e5d.\n\n**Gi tr\u00f8st.** Hvis ten\u00e5ringen din forteller deg at hun skader seg selv med vilje, s\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 ikke reagere med sjokk eller forferdelse. Snakk isteden p\u00e5 en rolig og tr\u00f8stende m\u00e5te. *\u2013\u00a0Bibelsk prinsipp:* 1.\u00a0Tessaloniker 5:14*.*\n\n**Still ufarlige sp\u00f8rsm\u00e5l.** Du kan for eksempel si: \u00abJeg vet at du ikke alltid har det s\u00e5 godt med deg selv. Hva synes du er vanskeligst \u00e5 takle?\u00bb, eller: \u00abHva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe deg n\u00e5r du er urolig eller deprimert?\u00bb, eller: \u00abHva vil du helst at jeg skal gj\u00f8re for at vi skal kunne komme n\u00e6rmere hverandre?\u00bb Lytt uten \u00e5 avbryte n\u00e5r hun svarer. *\u2013\u00a0Bibelsk prinsipp:* Jakob 1:19*.*\n\n**Hjelp ten\u00e5ringen din til \u00e5 se mer positivt p\u00e5 seg selv.** Ettersom selvskadere ofte fokuserer p\u00e5 negative ting ved seg selv, kan du pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe ten\u00e5ringen din til \u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 sine positive sider. Kanskje du kan foresl\u00e5 at hun skriver ned minst tre ting som hun liker ved seg selv. \u00abDet \u00e5 skrive ned mine sterke sider hjalp meg til \u00e5 se at jeg har gode egenskaper\u00bb, sier en ung kvinne som heter Briana.\u00a0\\*\n\n**Oppmuntre ten\u00e5ringen din til \u00e5 be til Jehova Gud.** Bibelen sier: \u00ab\\[Kast\\] all deres bekymring p\u00e5 ham, for han har omsorg for dere.\u00bb (1.\u00a0Peter 5:7) \u00abJeg gikk bevisst inn for \u00e5 fortelle Jehova Gud hvordan jeg f\u00f8lte det\u00bb, sier Lorena, 17\u00a0\u00e5r, \u00abs\u00e6rlig n\u00e5r jeg hadde lyst til \u00e5 skade meg selv. Det hjalp meg til \u00e5 anstrenge meg ekstra for \u00e5 ikke gj\u00f8re det.\u00bb *\u2013\u00a0Bibelsk prinsipp:* 1.\u00a0Tessaloniker 5:17*.*\n\n^ avsn. 5 Selvskading g\u00e5r ut p\u00e5 tvangsmessig \u00e5 skade seg selv, for eksempel ved kutting, risping, slag eller dunking.\n\n^ avsn. 5 Selv om vi i denne artikkelen omtaler selvskaderen i hunkj\u00f8nn, gjelder de prinsippene vi dr\u00f8fter, begge kj\u00f8nn.\n\n^ avsn. 7 Noen av navnene i denne artikkelen er forandret.\n\n^ avsn. 15 Selvskading er ofte et symptom p\u00e5 depresjon eller en annen lidelse. I\u00a0slike tilfeller kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00e5 medisinsk hjelp. *V\u00e5kn opp\\!* anbefaler ingen bestemt behandling. Men de kristne m\u00e5 passe p\u00e5 at de ikke velger en behandling som er i konflikt med bibelske prinsipper.\n\n## N\u00d8KKELSKRIFTSTEDER\n\n - \u00abTal tr\u00f8stende til de nedtrykte sjeler.\u00bb \u2013\u00a01.\u00a0Tessaloniker 5:14.\n\n - \u00ab\\[V\u00e6r\\] snar til \u00e5 h\u00f8re, sen til \u00e5\u00a0tale.\u00bb \u2013\u00a0Jakob 1:19.\n\n - \u00abBe uopph\u00f8rlig.\u00bb \u2013\u00a01.\u00a0Tessaloniker 5:17.\n\n## 'JEG FORTALTE DET TIL MOREN MIN'\n\n\n\n\u00abEn stund etter at jeg hadde sluttet \u00e5 kutte meg selv, fortalte jeg det til moren min. Jeg hadde trodd hun skulle bli sint p\u00e5 meg, men hun var forst\u00e5elsesfull. Hun var faktisk lei seg for at jeg hadde f\u00f8lt at jeg ikke kunne snakke med henne om problemene mine. Hun ville forsikre seg om at det virkelig gikk bedre med meg. Jeg f\u00f8lte meg bedre etter at jeg hadde \u00e5pnet meg for henne. Hun viste meg kj\u00e6rlighet, og det var egentlig alt jeg \u00f8nsket.\u00bb \u2013\u00a0Celia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db390757-116d-4d5b-8112-ba82909af551"} +{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1983-12-23-2036", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:18Z", "text": "#### I.\n\nI medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, \u00a7 8, jf \u00a7 10 og \u00a7\u00a7 21, 22 og 23, er Str\u00e5sj\u00f8en - Prest\u00f8yan med deler av omkringliggende myr- og sumparealer i Selbu kommune, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res. av 23. desember 1983 under betegnelsen \u00abStr\u00e5sj\u00f8en - Prest\u00f8yan naturreservat\u00bb.\n\n#### II.\n\nDet fredete omr\u00e5det ber\u00f8rer f\u00f8lgende gnr/bnr: 49/10, 50/11, 50/13, 51/6, 52/5, 67/13, 76/11, 54/6, 67/1, 193/1, 50/1, 50/2, 52/1, 67/38, 76/3, 89/1 samt Roltdal statsalmenning.\n\nReservatet dekker et areal p\u00e5 ca 5.400 dekar, hvorav ca 730 dekar er vannareal.\n\nGrensene for naturreservatet framg\u00e5r av grensebeskrivelse og kart i m\u00e5lestokk 1:5.000, datert Milj\u00f8verndepartementet april 1983. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Selbu kommune, hos fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og i Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDe n\u00f8yaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de g\u00e5r over land, og knekkpunktene b\u00f8r koordinatfestes.\n\n#### III.\n\nForm\u00e5let med fredningen er \u00e5 bevare et viktig v\u00e5tmarksomr\u00e5de med tilh\u00f8rende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til omr\u00e5det.\n\n#### IV.\n\nFor reservatet gjelder f\u00f8lgende bestemmelser:\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | All vegetasjon i vann og p\u00e5 land er fredet mot enhver form for skade og \u00f8deleggelse, jf dog punktene V og VI. |\n\nNye plantearter m\u00e5 ikke innf\u00f8res.\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Alt vilt, herunder deres bo, er fredet mot enhver form for skade, \u00f8deleggelse og un\u00f8dig forstyrrelse, jf viltlovens \u00a7 3. Jakt, fangst, bruk av skytev\u00e5pen, samt slipp av hund er forbudt, jf dog pkt. V, 7-8. |\n\nUtsetting av vilt er ikke tillatt.\n\nFor \u00f8vrig gjelder viltlovens bestemmelser og forskrifter.\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Det m\u00e5 ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forhold, som f.eks. oppf\u00f8ring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framf\u00f8ring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, nydyrking, drenering og annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, ny utf\u00f8ring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall, gj\u00f8dsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke utt\u00f8mmende. |\n\n| | |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 4\\. | Motorisert ferdsel, samt all bruk av fremkomstmidler til vanns er forbudt, (herunder gjelder ogs\u00e5 bruk av modellb\u00e5ter og modellfly). |\n\nCamping, teltslagning og oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.\n\n#### V.\n\nBestemmelsene i punkt IV er ikke til hinder for\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | gjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i sikrings-, ambulanse-, politi-, brannvern-, oppsyns-, skj\u00f8tsels- og forvaltnings\u00f8yemed |\n\n| | |\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | tradisjonell sl\u00e5tt og beiting, herunder n\u00f8dvendig bruk av gjeterhund |\n\n| | |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 9\\. | bruk av rob\u00e5t, kano eller tilsvarende framkomstmiddel for grunneiere, samt de som ledsager eller utf\u00f8rer n\u00f8dvendige tjenester p\u00e5 vegne av disse. |\n\n#### VI.\n\nForvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til\n\n| | |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Felling av vilt som gj\u00f8r vesentlig skade, i samsvar med viltlovens bestemmelser og forskrifter. |\n\n#### VII.\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomf\u00f8re skj\u00f8tselstiltak i samsvar med fredningsform\u00e5let. Det kan utarbeides skj\u00f8tselsplan, som skal inneholde n\u00e6rmere retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tselstiltakene.\n\n#### VIII.\n\nForvaltningsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene n\u00e5r form\u00e5let med fredningen krever det, samt for vitenskaplige unders\u00f8kelser, arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre spesielle tilfeller, dersom disse ikke strider mot form\u00e5let med fredningen.\n\n#### IX.\n\nForvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\n#### X.\n\nDen myndighet Kongen har etter \u00a7 10 til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere bestemmelser om omr\u00e5dene og deres skj\u00f8tsel, etter \u00a7 21 til merking av fredninger m.v., etter \u00a7 22 om regulering av ferdsel og etter \u00a7 23 om \u00e5 gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene, overf\u00f8res for disse omr\u00e5der til Milj\u00f8verndepartementet. For Str\u00e5sj\u00f8en - Prest\u00f8yan (lok. 20) gjelder at omr\u00e5dets status som naturreservat kan tas opp til ny vurdering dersom Stortinget vedtar utbygging av Garbergelva.\n\n#### XI.\n\nDisse bestemmelser trer i kraft straks.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1b87183-09a8-41e7-9c06-fc1f1a59a685"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dette-betyr-rettspsykiaternes-konklusjoner-173060b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:34:02Z", "text": "# Dette betyr rettspsykiaternes konklusjoner\n\nMorten Andersen\n\nOppdatert: 29.nov.2011 16:37\n\nPublisert: 29.nov.2011 13:57\n\nHva betyr det egentlig at Anders Behring Breivik regnes som utilregnelig?\n\n## Hva er strafferettslig utilregnelighet?\n\nIf\u00f8lge straffeloven kan en person som var psykotisk, h\u00f8ygradig psykisk utviklingshemmet eller bevisstl\u00f8s i gjernings\u00f8yeblikket ikke straffes med fengselsstraff. En psykose er en medisinsk betegnelse p\u00e5 en mental tilstand der vedkommende har en avvikende virkelighetsoppfatning . Hallusinasjoner og vrangforestillinger er vanlige symptomer.\n\nEn tiltalt som ikke er strafferettslig tilregnelig kan overf\u00f8res til tvungent helsevern n\u00e5r domstolen anser det som n\u00f8dvendig for \u00e5 verne samfunnet. M\u00e5let er at medisinsk behandling skal gj\u00f8re personen frisk, men vedkommende kan ende opp med \u00e5 tilbringe resten av livet i en institusjon.\n\n## Hva skjer videre i saken n\u00e5?\n\nDen rettsmedisinske kommisjonen skal n\u00e5 vurdere om den retsspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik holder m\u00e5l. Dette er en ren faglig kvalitetssikring som ser p\u00e5 om premissene og konklusjonen er holdbare. Det er sv\u00e6rt sjelden at kommisjonen underkjenner en rapport fra de oppnevnte fagpersonene.\n\nKommisjonens vurrdering vil uansett ta flere uker. Deretter kan den mer konkrete planleggingen av rettssaken starte.\n\n## Hvordan p\u00e5virker denne konklusjonen rettssaken?\n\nDet vil uansett bli f\u00f8rt en en omfattende rettssak mot Anders Behring Breivik, og den vil belyse de faktiske hendelsene like grundig som dersom Breivik hadde blitt vurdert som tilregnelig. Rapporten p\u00e5virker f\u00f8rst og fremst sp\u00f8rsm\u00e5let om straffeutm\u00e5ling.\n\nRapporten fra rettspsykiaterne er i prinsippet r\u00e5dgivende for domstolen, men det er sjelden retten velger \u00e5 se bort fra en slik uttalelse,\n\nI praksis betyr dette at Breivik vil bli d\u00f8mt til tvungent psyskisk helsevern og overf\u00f8rt til helsevesenet.\n\n(Kilder: Aftenposten, Dagsavisen, NTB, VG)\n\nDerfor mener de Behring Breivik ikke kan straffes\n\n\\- Utilregnelig? Denne handlingen har v\u00e6rt planlagt i \u00e5revis\\!\n\nTerrorsaken toppet utenlandske nettaviser\n\n\n\nDe to oppnevnte rettspsykiaterne konkluderte med at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c7a4b36-1a72-4e80-ab8c-1e23638842f8"} +{"url": "http://solabladet.no/nyheter/strammer-inn-habilitetsreglene/19.7972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:42Z", "text": "## Strammer inn \nhabilitetsreglene\n\n\n\nOle Ueland m\u00e5tte tre til siden da kommunestyret behandlet n\u00e6\u00e6ringslivsplanen til Greater Stavanger. \u00c5rsaken er skjerpede habilitetsregler. FOTO: Anne Buckle\n\nOrdf\u00f8rer Ole Ueland er en av mange politikere med styreverv som n\u00e5 blir inhabile i saker som dreier seg om selskapene de representerer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b7bebe7-43e9-49fb-8cf8-2f68c43662c2"} +{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410947909_nr_den_flelsen_setter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:41Z", "text": "# N\u0148r DEN f\u00b0lelsen setter seg....\n\n*2 dager senere og en deilige avslappende helg p\u0148 torpet ligger bak oss. Min reserve mamma og kollega Nina og hennes mann begynte for noen \u0148r siden \u0148 pusse opp et gammelt torp og i tiden etter oppussingen har dette blitt et ferieparadis- helt \u0102RLIG \\! Sommerhuset er r\u00b0dt, men inne hvitt som sn\u00b0en med masse vakre detaljer som fikk meg til \u0148 bare g\u0148 \u0148 titte og kreativiteten blusset opp inne i meg. Vi var p\u0148 loppemarked og jeg handlet krystall,h\u0148nduker og putevar- herremin s\u0148 nydelig det er med ting som er gammelt og som kan blandes i med det grove ellers her hjemme uten \u0148 virke for hvitt og chabby. Kanskje H\u0148kon og jeg har kj\u00b0pt et slik selv om noen \u0148r?\u00e1*\n\n## *Det er rart hvor tidsblind og avslappet man blir av \u0148 dra litt bort...\u00e1*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n*Vel, n\u0148r vi kom hjem fikk jeg kj\u00b0rt meg TOTALT\\! Ol\u00ddver forsvant og var helt borte. Jeg tror aldri jeg har v\u0160rt s\u0148 redd i hele mitt liv og timen han var vekk er den lengste timen i mitt liv\\! \u00e1Somregel pleier han ikke \u0148 g\u0148 noen steder uten \u0148 gi beskjed om hvor han skal g\u0148, men idag bestemte han seg for \u0148 g\u0148 lenger enn hva han f\u0148r lov til og det endte med at vi i en time ble g\u0148ende rundt hos alle kompiser og plasser \u0148 se etter han-uten hel\\! \u00e1Jeg ble s\u0148 redd, tror aldri jeg har merket en s\u0148nn f\u00b0lelse f\u00b0r, den var grusom og vond.. En time er \u00e1kanskje ikke s\u0148 lenge \u0148 lete, men for meg var det helt grusomt. Jeg var helt sikker p\u0148 at han hadde g\u0148tt seg bort, blitt med noen eller skadet seg p\u0148 en plass.. Etter hver plass vi var og han ikke var \u0148 finne og ettersom tiden gikk , jo mer redd ble jeg.. N\u0148r han dukket opp ble jeg helt satt ut og begynte \u0148 kaste opp, det var en ENORM lettelse. \u00e1Jeg er sikker ikke den enste moren som har opplevd noe slik, men uansett hvor \"ufarlig\" dette var , ble jeg helt \u00b0delagt. Og jeg har flydd ruundt ungene som en hauk etterp\u0148..\u00e1*\n\n*Uansett, her flyr tiden og VIPS fikk jeg d\u0148rlig tid igjen... Det \u0148 komme hjem til klokken og mange oppgaver betyr ingen \"latskap\", s\u0148 n\u0148 f\u0148r jeg nesten kaste meg litt rundt- vi skrives etterp\u0148,mine vakre\\!\u00e1*\n\n\u00a0\n### 9 kommentarer\n\n\n\n#### Siv Mette ferkingstad\n\n02.06.2013 kl.20:20\n\nIdyllisk flott:-) \nEn grusom f\u00b0lelse, som vi m\u00b0dre dessverre m\u0148 kjenne p\u0148 av og til:-) flott at det gikk s\u0148 fint. \nKlem Siv Mette\n\n\n\n#### christine\n\n02.06.2013 kl.20:31\n\nHuff, kjenner igjen f\u00b0lelesen- min datter ble borte p\u0148 tysenfryd da hun var 4 \u0148r. Jeg glemte hva hun hadde p\u0148 seg og hvordan hun s\u0148 ut.. Men som regel ender det godt,- og takk for det :-) \nTipper det har v\u0160rt 2 herlige dager med familie med mye kvalitetstid :-)\n\n\n\n#### Cathrine\n\n02.06.2013 kl.20:39\n\nUff, det m\u0148 v\u0160re en forferdelig f\u00b0lelse, Camillla... H\u0148per s\u0148 inderlig at mine barn ikke gir meg den f\u00b0lelsen noen gang..\n\n\n\n#### Christina\n\n02.06.2013 kl.21:37\n\nHei:). De krokkene du har p\u0148 kj\u00b0kkenet med s\u00b0lv lukk, har du lignende eller samme i butikken:)?\n\n\n\n#### Camilla\n\n02.06.2013 kl.21:44\n\nvi f\u0148r inn=)\n\n\n\n#### Camilla\n\n02.06.2013 kl.21:45\n\ndet var helt grusomt\\! men n\u0148 ligger han trygt i sengen sin \u0148 sover =)\n\n\n\n#### Camilla\n\n02.06.2013 kl.21:46\n\nuff-s\u0148 grusomt-heldigvis ender det for de fleste bra \\<3 vi hadde det helt nydelig \\<3 \nmasse masse god kveld vidre \\<3\n\n\n\n#### Camilla\n\n02.06.2013 kl.21:46\n\nja, det er sant. \\<3 ha en deilig kveld \\<3\n\n\n\n#### Christina\n\n02.06.2013 kl.23:27\n\n\u253c\u0148\u0148 s\u0148 bra, lenge til:)?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e74d539-2cf3-4f5c-8d9e-057e7908824e"} +{"url": "https://www.expedia.no/Copenhagen-Hoteller-Park-Inn-By-Radisson-Copenhagen-Airport.h13474.Hotellinformasjon?rfrr=TG.LP.MostPopular.Hotel.1.3&exp_dp=841&exp_cur=NOK&exp_partner=1D_V2&exp_ts=1484170356591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## F\u00e5 et sammendrag av dette hotelletHotell med en milj\u00f8vennlig profil og med gratis frokost og en restaurant\n\n### Beliggenhet\n\nDette hotellet med en milj\u00f8vennlig profil ligger n\u00e6r flyplassen, 1,9 kilometer unna Den Bl\u00e5 Planet og 4,7 kilometer unna Church of Our Saviour. Dessuten ligger Amager Strandpark og Bella-senteret kun 5 kilometer unna.\n\n### Hotellfasiliteter\n\nDette hotellet er et r\u00f8ykfritt overnattingssted som tilbyr en restaurant, et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dessuten tilbys gratis frokostbuff\u00e9 og gratis wi-fi i fellesomr\u00e5der. Andre fasiliteter som tilbys, er en bar/lounge, en badstue og ubetjent parkering.\n\n### Romfasiliteter\n\nAlle de 296 gjesterommene har gratis wi-fi, en LED-TV og digital-TV, og et skrivebord tilbys i tillegg.\n\nManglende eller feil informasjon? Si ifra til oss\\!\u00c5pnes i et nytt vindu\n\n## Park Inn by Radisson Copenhagen Airport\n\nEngvej 171 DK-2300\n\n### Hotellfasiliteter\n\nI tillegg til et innend\u00f8rs basseng har Park Inn by Radisson Copenhagen Airport en badstue og et treningssenter. Dette hotellet har en restaurant. Hotellet har en bar/lounge, hvor gjestene kan slappe av med en drink. Gratis frokost tilbys hver morgen. Fellesomr\u00e5dene har gratis tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett.\n\nDette 3-stjerners hotellet tilbyr tilgang til et forretningssenter og m\u00f8terom. Dette hotellet med milj\u00f8vennlig profil har ogs\u00e5 gavebutikk/kiosk, hage og renseri-/vaskeritjenester. Parkering er tilgjengelig p\u00e5 omr\u00e5det mot en avgift.\n\nPark Inn by Radisson Copenhagen Airport er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nFritidsfasiliteter ved dette hotellet er et innend\u00f8rs basseng, en badstue og et treningssenter.\n\nFritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n - Kj\u00e6ledyr er tillatt mot et tillegg p\u00e5 200 DKK per kj\u00e6ledyr per dag\n### Viktig \u00e5 vite\n\nDet kan p\u00e5legges avgifter for ekstra personer, og denne avgiften kan variere avhengig av overnattingsstedets egne regler.\n\nLegitimasjon med bilde utstedt av offentlig myndighet samt kredittkort eller depositum kreves ved innsjekking for diverse avgiftsbelagte tjenester.\n\nSpesielle foresp\u00f8rsler avhenger av tilgjengelighet ved innsjekking og kan koste ekstra. Spesielle foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres oppfylt.\n\n### Avgifter\n\n### Valgfrie ekstragebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking:\n\n - Parkeringsgebyr: 150 DKK per dag\n - Kj\u00e6ledyravgift: 200 DKK per kj\u00e6ledyr, per dag\n - Avgift for barneseng (babyseng): 300 DKK per natt\n - Avgift for ekstraseng: 300 DKK per natt\n - Betaling med kredittkort p\u00e5 stedet er underlagt gebyr.\n\nListen ovenfor er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n### Verdt \u00e5 nevne\n\nBarn som er 2 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger. Det blir kun servert forh\u00e5ndsbestemte m\u00e5ltider p\u00e5 rommene (ingen meny eller delt spiseomr\u00e5de).\n\n Beklager, det ser ut til at vi har problemer med \u00e5 hente v\u00e5re gjesteanmeldelser. Pr\u00f8v igjen.\n##### Det er feil i skjemaet\n\n - Det er noe feil med datoene. Oppgi reisedatoene p\u00e5 denne m\u00e5ten: dd.mm.\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e05c6a64-cc2f-47d1-bb9f-46acd67586ea"} +{"url": "https://yamahamc.com/products/komplett-evolution-eksosanlegg-med-eksospotte-i-titan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:32Z", "text": " - \n\n-----\n\n### kr 26.670,00\n\nVi har f\u00e5tt oppdaterte priser fra Yamaha. Vi tar forbehold om at enkelte varer ikke er priskorrigert enda og inntil videre vises med utdaterte priser.\n\n### Ingen kompromisser n\u00e5r det kommer til \u00e5 vinne\\!\n\n - Eksospotte i titan av h\u00f8y kvalitet med lyddemper og varmevern av karbon\n - Sofistikert, kraftig MotoGP-inspirert eksospotte forsterker racingutseendet til din R1\n - Fantastisk utforming av bakende for et produkt med generell h\u00f8y ytelse\n - Potte og eksosbenn er laget av titan\n - Gir en spennende lyd\n - Lav vekt\n - Eksklusiv lasergravert Akrapovi\\_- og R1-logo\n - Ikke godkjent for bruk ved kj\u00f8ring p\u00e5 vei \u2013 kun til banekj\u00f8ring\\!\n\n*Dette er ikke et Yamaha-produkt, det er fullstendig utviklet og produsert av Akrapovi\\_ kun for racing p\u00e5 lukket bane. Dette produktet er ekskludert fra Yamahas vilk\u00e5r og betingelser for garanti.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c0c8fd2-b1b2-4b31-9029-1fb3229fb602"} +{"url": "http://statnett.no/Kraftsystemet/Nettleie-og-tariffstrategi/Tariffstrategi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:00Z", "text": "# Tariffstrategi\n\nTariffene skal s\u00f8rge for at netteierne i sentralnettet f\u00e5r dekket inntektsrammen sin. Statnett er ansvarlig for utforming av modell og fastsettelse av tariffen.\n\nTariffutformingen p\u00e5virker kostnadsfordelingen mellom kundene og skal if\u00f8lge regler gitt av myndighetene bidra til effektiv utvikling og utnyttelse av nettet. Med dette som utgangspunkt har Statnett utformet en tariffstrategi som beskriver hvilke prinsipper Statnett vil legge til grunn ved fastsettelse av tariff for de ulike kundegruppene. Tariffstrategien dr\u00f8ftes med kundeorganisasjonene og vedtas av styret.\u00a0\n\n Publisert 10.12.2012 kl. 11:02 - Sist oppdatert 07.06.2016 kl. 09:12 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d454488-b3ff-4afe-8bd5-9f62bac908b8"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/05/bra-damer-i-en-bra-bloggeverden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:10Z", "text": "\n\n## tirsdag 18. mai 2010\n\n### Bra damer i en bra bloggeverden\\!\n\nFor en stund siden fikk jeg en henvendelse\n\nfra ei snill bloggedame som hadde lest en kommentar fra meg p\u00e5 en\n\nannen blogg\\!\n\nHun hadde lest\u00a0at min favoritt-balsam var\u00a0fra\u00a0den utg\u00e5tte Herbal-serien..\n\nDet viste seg at denne bloggedama\u00a0jobber i kosmetikkfirmaet som solgte Herbal\n\nog at h\u00e5rpleieserien Glow er erstatteren.\n\nVel, poenget er at bloggedama **Maia** ville sende meg gratispr\u00f8ver\n\np\u00e5 denne serien. \nSe hva som kom i posten\\!\\!\\!\n\n \n\n\nIkke er det pr\u00f8veflasker engang\\!\n\nJeg har hittil bare pr\u00f8vd den gule og den lukter fantastisk\n\nOG h\u00e5ret er forn\u00f8yd\\! Tusen takk Maia\\!\\!\\!\n\nFor en fantastisk verden av bra damer denne bloggeverdenen best\u00e5r av\\!\n\nM\u00e5tte bare ta bilde av hilsenen p\u00e5 pakken,\n\nfor den var s\u00e5 s\u00f8t\\!\n\nJeg anbefaler et bes\u00f8k p\u00e5 bloggen hennes ogs\u00e5,\n\nher f\u00e5r du tips til alt fra sminke til muffins\\!\n\n\\-Og de muffinsene ser skikkelig gode ut\\!\n\n \n\n21:33 \n\n \n#### 6 kommentarer:\nJ\u00f8ss det var snilt\u263a\u263a \nGLOW er ein god serie det\u263a \n \nKlem M\u2665\n\n 18. mai 2010 kl. 21:41 \n\n\n\n\n\nVibeke sa...\n\nS\u00e5 koselig\\!\\! Blogging f\u00f8rer virkelig til mange hyggelige hendelser :)\n\n 18. mai 2010 kl. 22:00 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nSkikkelig koselig gjort da:) S\u00e5nne sm\u00e5 overraskelser betyr s\u00e5 mye, alts\u00e5:) \nHa en fin kveld\\! \nKlem, Randi:)\n\n 18. mai 2010 kl. 22:07 \n\n\n\n\n\nDet var snill dame det\\!\\!:) Blogglandia er ein god plass \u00e5 vere;) \nHa ein fin kveld\\! \nKlem:)\n\n 18. mai 2010 kl. 22:50 \n\n \n\nMaias Lille Verden sa...\nHei og hopp\\! \nS\u00e5 fantastisk koselig innlegg :-) \nJeg er s\u00e5 glad for at du er forn\u00f8yd med produktene, de lukter jo s\u00e5 herlig\\! Mitt neste blogginnlegg er oppskrift p\u00e5 muffins og melis :-) \nHa en fortsatt fin kveld\\! \n \nKlem fra Maias Lille Verden\n\n 18. mai 2010 kl. 23:02 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nS\u00e5 utrolig snilt, utrolig hvor mye flotte jenter man treffer her ute i blogglandia ja. :) Veldig koselig er det \\! \u2665 \n \nKlem Anette\n\n 19. mai 2010 kl. 00:29 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c3f92a8-ae46-4695-9cd6-49bb96ab1ff3"} +{"url": "https://www.posten.no/sende/frimerker-og-porto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:27Z", "text": "# Frimerker og porto\n\nFrimerker, portotakster og personlige frimerker til brev og sm\u00e5pakker under to kilo.\n\n-----\n\nFrimerker selges b\u00e5de enkeltvis, i hefter, p\u00e5 rull og som hele ark. Du kan kj\u00f8pe frimerker i v\u00e5r nettbutikk, p\u00e5 postkontoret, i Post i Butikk, eller p\u00e5 bensinstasjoner, kiosker, bokhandlere etc.\n\n### Frimerker\n\nFrimerker kan du bruke som porto for brev og sm\u00e5pakker opptil to kilo, enten du \u00f8nsker \u00e5 sende som A-post eller B-post. \nFor \u00e5 finne riktig pris m\u00e5 du se p\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse og vekt sendingen din har. \nNB\\! Frimerker ikke kan byttes inn i kontanter. Kun i nye/andre frimerker.\n\n### Personlig frimerke\n\nSkal du sende brev, invitasjon, takkekort eller bare har lyst til \u00e5 vise frem barnet, hytta eller katten? Da kan du lage flotte personlige frimerker.\n\nDu kan velge om frimerkene skal brukes i Norge eller sendes ut i Europa.\n\n### Val\u00f8rl\u00f8se frimerker\n\nFrimerkene er uten p\u00e5f\u00f8rt verdi. De er til enhver tid gyldige for frankering av A-post inntil 20 gram innenlands, til Europa eller til \u00f8vrige verden. \nFrimerkene er ogs\u00e5 gyldige i kombinasjon med andre frimerker for \u00e5 dekke h\u00f8yere priser innenlands eller til utlandet. Hvert frimerke har da en verdi som tilsvarer gjeldende pris for A-post inntil 20 gram innenlands, til Europa eller til \u00f8vrige verden.\n\n### Fremsendingstider\n\nDu kan velge mellom A-Prioritert og B-\u00d8konomi.\n\n### Minimumsm\u00e5l for postsendinger\n\nBrev: 9 x 14 cm \nRull: Lengde minst 10 cm. \nLengde + dobbel diameter m\u00e5 v\u00e6re minst 17 cm \nMaksimumsm\u00e5l for postsendinger \nBrev: Lengde inntil 60 cm. \nLengde + bredde + tykkelse ikke over 90 cm \nRull: Lengde inntil 90 cm. \nLengde + dobbel diameter ikke over 104 cm.\n\n### Innbytte av ubrukte frimerker\n\nDu kan bytte inn hele ark, ruller og frimerkehefter p\u00e5 ditt lokale postkontor. \nEnkeltfrimerker kan ikke byttes inn. \nPris for innbytting er kr 33,- pr. p\u00e5begynt 100 frimerker. \nFrimerker kan kun byttes i andre frimerker, ikke mot kontanter.\n\n### Husk riktig porto\n\nHvis du sender post med for lite porto, s\u00f8rger vi for at sendingen allikevel kommer fram. Vi legger ut for manglende porto, og sender en regning til deg som avsender. Hvis avsender ikke er oppgitt, sendes regningen til mottaker. Ekspedisjonskostnaden for denne servicen er 57 kroner, pluss et tillegg p\u00e5 8 kroner pr brev.\n\nHar du mottatt faktura for manglende porto, kan du logge deg inn p\u00e5 denne siden for \u00e5 se bilde av sendingen.\n\n### Tilleggstjenester\n\nI tillegg til vanlige brev og sm\u00e5pakker, kan du bruker frimerker til \u00e5 betale porto for rekommandert brev, verdibrev og brev og sm\u00e5pakker med postoppkrav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c165a08b-dc71-4003-8b8f-d8b3e691e509"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/hund-og-flatt/19.1991", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:32Z", "text": "Publisert: \n28.05.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n28.05.2008 kl 15:42\n\nAurora som er en 1 \u00bd \u00e5r gammel blandingshund kom hit fordi eieren \u00f8nsket \u00e5 snakke om fl\u00e5tt og hvilke muligheter hun har til \u00e5 unng\u00e5 dem p\u00e5 hunden sin. \n \nFl\u00e5tt er utbredt i kystomr\u00e5dene s\u00f8r i Norge, men har ogs\u00e5 begynt \u00e5 spre seg innover i landet og nordover. Det er ikke uvanlig at hunder f\u00e5r fl\u00e5tt i Oslo. Det finnes flere forskjellige preparater man kan bruke mot fl\u00e5tt. Disse kommer i form av \"spot-on\" produkter man kan dryppe i nakken eller halsb\u00e5nd. \n \nSiden Aurora skal v\u00e6re mye i omr\u00e5der med mye fl\u00e5tt i sommer, fikk eier med resept p\u00e5 et fl\u00e5tthalsb\u00e5nd som virker i 5 m\u00e5neder.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89515c57-3a3a-48fd-b2bf-2d3435322207"} +{"url": "http://operaen.no/om-dnob/nasjonaloperaen/hege-hoisater/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:53Z", "text": " - \n# Hege H\u00f8is\u00e6ter\n\n## Intro\n\nEn mezzosopran spiller ofte de onde, farlige eller forf\u00f8rende kvinnene. Siden Hege H\u00f8is\u00e6ter ble engasjert som solist i Nasjonaloperaen i 2002 har hun gitt liv til flere av dem, som tittelrollen i *Carmen*,Herodias i *Salome* og Mescalina i *Le grand macabre*. \u00abEn ond og samtidig sprelsk vampyr med null fysiske hemninger\u00bb, slik beskrev *Dagsavisen* hennes versjon av den sistnevnte.\n\nSamtidig er H\u00f8is\u00e6ters repertoar bredt og inkluderer blant annet Ottavia i *Poppeas kroning*, Miss D i *Miss D*, Jocaste i *Oedipus Rex*, Aksinja i *Lady Macbeth fra Mtsensk*, Giulietta i *Hoffmanns eventyr*, Waltraute i *G\u00f6tterd\u00e4mmerung*, Cornelia i *Julius C\u00e6sar* og grevinne Geschwitz i *Lulu.* Hun har ogs\u00e5 bemerket seg i \"bukseroller\" som Prins Orlofsky i *Flaggermusen* og Sextus i *Titus*.\n\nI tillegg til \u00e5 fortolke klassiske verker er H\u00f8is\u00e6ter opptatt av \u00e5 eksperimentere med musikkteatersjangeren og s\u00f8ke etter nye uttrykksformer. Samarbeidet med Oslo Sinfonietta p\u00e5 Scene 2 i februar 2014 var et viktig steg i den retningen. V\u00e5rt Lands anmelder beskrev da hvordan H\u00f8is\u00e6ter fremf\u00f8rte den italienske samtidskomponisten Salvatore Sciarrinos *Infinito nero* med \u00abimponerende innlevelse og b\u00e6rekraft\u00bb.\n\nTidligere denne sesongen imponerte hun publikum og kritikere med sin tolkning av Kabanicha i *Katja Kabanova*: \u00abrollen som infam svigermor kunne v\u00e6rt skrevet til Hege H\u00f8is\u00e6ter\u00bb, skrev Dagsavisens anmelder.\n\nTil sammen r\u00f8per H\u00f8is\u00e6ters bidrag til Nasjonaloperaens historie en tolker av krevende roller innenfor et bredt spekter av stilarter \u2013 fra barokk via kjernerepertoar til urfremf\u00f8ringer.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4f1ad56-5807-4408-8c3e-80526b5a1373"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Urfjell-skal-jobbe-for-Stordalen-495845b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:23:14Z", "text": " - \n \n Torbj\u00f8rn Urfjell skal n\u00e5 jobbe for stiftelsen Stordalen Foundation. FOTO: Siv Dolmen \n\n# Urfjell skal jobbe for Stordalen\n\nTidligere politisk r\u00e5dgiver i Utenriksdepartementet, Torbj\u00f8rn Urfjell, blir strategi\u2014 og kommunikasjonssjef for Stordalen Foundation.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb254c12-9bac-46f5-9a7d-3f07d9817096"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/380-i-avgift/61945242", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:51Z", "text": "\n\n## 3,80 i avgift?\n\nNordmenn kaster \u00e9n milliard b\u00e6reposer i \u00e5ret. Irland har 1,90 i avgift og skal doble den.\n\n24\\. september 2009 kl. 17.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nIrland har ilagt b\u00e6reposer en avgift p\u00e5 22 eurocent (omtrent 1,90 kroner) og skal doble den til 44 eurocent senere i \u00e5r. Avgiften har ledet til et fall i forbruket p\u00e5 90%. Gratis b\u00e6reposer er helt forbudt i Kina og bl.a. i San Fransisco i USA. I Storbritannia vurderer England og Skottland avgifter, men f\u00f8rst ut blir antakelig Wales.\n\n### Solheim skal \"vurdere\"\n\nVi bruker i snitt 214 b\u00e6reposer pr. person pr. \u00e5r i Norge. Det skulle gi omtrent 900 millioner poser.\n\nV\u00e5r milj\u00f8vernminister Erik Solheim gikk for et dr\u00f8yt \u00e5r ut og varslet tiltak mot norsk plastposebruk. Men vi har en samvittighetsfull forvaltning, s\u00e5 man har selvf\u00f8lgelig utredet saken. Og Milj\u00f8verndepartementets eget direktorat, Forurensningstilsynet, mener plastposer ikke b\u00f8r fjernes ifra markedet.\n\nOver halvparten av dem brukes som innpakning for avfall og en god del gjenvinnes. Papirposer, som ville v\u00e6rt alternativet, belaster visstnok milj\u00f8et mer. Det finnes nedbrytbare plastposer, men disse kan ikke gjenvinnes. Om de blandes med vanlige plastposer, kan dette f\u00f8re til at begge typene m\u00e5 brennes, sier SFT.\n\n - \u00f8konomi\n - handlepose\n - poseforbud\n - shopping\n - samfunn\n - gratis\n - poseavgift\n - b\u00e6repose\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98892fd5-defa-4e41-98ff-5762726a5515"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2012/04/sydilla-butikken-feirer-ett-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:15Z", "text": " \n\n## tirsdag 17. april 2012\n\n### Sydilla-butikken feirer ett \u00e5r\\!\n\n\n\nJeg har jo nevnt det tidligere at butikken v\u00e5r i \u00d6stersund feirer ett \u00e5r 21.april \n\nog i helga blir det feiring /firande\\! \n\n\n\nVi bjuder p\u00e5 kaffe, te, kaker og t\u00e5rta til alle som kommer innom oss fredag och l\u00f6rdag\\!\n\nVi har ogs\u00e5 gjort rabattlappar med 10, 20, 30, 40 och 50 %\\!\n\nN\u00e5r kundene kommer til kassan fredag og l\u00f8rdag f\u00e5r de dra sin egen rabatt\\!\n\n\nS\u00e5 kom inn \u00e5 titta p\u00e5 v\u00e5ra fina v\u00e5r- og sommernyheter og fira at \u00d6stersunds f\u00e4rggladaste og mysigaste butikk(helt objektivt sett;)) firar 1 \u00e5r\\!\n\n \n\nV\u00e4lkommen\\!\n\nOgs\u00e5 m\u00e5 jeg ha med et bilde av fine Tina som var innom butikken v\u00e5r i dag. Tina er en ung dame som elsker svart og d\u00f8dningeskaller. Mormor har kanta med skarp rosa, og det var hun ikke sikker p\u00e5 at hun likte - men de t\u00f8ffe d\u00f8dningeskallene veide opp for det rosa;) T\u00f8ff og veldig heldig jente som har s\u00e5 flink mormor.\n\n23:07 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n GullKorn - blogg og nettbutikk19. april 2012 kl. 21:02\n \n S\u00e5 G\u00d8Y\\!\\! GRATULERER:D Kjempefin butikk -og ikke minst fine tekstiler\\!\\!:D Ha en fin kveld videre:)\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6054ca4b-0fec-4ce6-b3e5-7962c2e2b789"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/07/uteliv-og-stil-i-sommersola.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:02Z", "text": "\n\n## torsdag 1. juli 2010\n\n### Uteliv og stil i sommersola\\!\\!\n\nI dag\u00a0er det virkelig sommer etter en periode med\n\n\n\nubesluttsomhet fra v\u00e6rgudene\\!\n\n \nHeldigvis har\u00a0v\u00e6ret i det minste v\u00e6rt skiftende, s\u00e5 sola har ikke v\u00e6rt heeelt frav\u00e6rende\\!\n\nDet har resultert i mye grubling\u00a0samt frem og tilbake med st\u00e6sjing av den nye utegruppen,\n\n\n\ns\u00e5nn innimellom amme- og soveperioder hos b\u00e5de meg og poden\\!\n\nI den forbindelse har jeg ogs\u00e5 grublet meg frem til at jeg ikke egentlig har \u00e9n stil...\n\n \n\n\nJeg liker b\u00e5de maritim stil og shabby chic, retro og romantisk stil\\!\n\n\n\n \nHar du en entydig stilretning hos deg?\n\n \nKanskje er\u00a0jeg like ubesluttsom som v\u00e6rgudene\\!?\n\nJeg trives n\u00e5 ihvertfall med \u00e5 omgi meg med ting jeg liker og som skaper\n\ngod stemning uavhengig av om tingene h\u00f8rer til \u00e9n eller flere stiler,\n\nselv om jeg synes det blir fantastisk flott hos dem som\u00a0g\u00e5r inn for\n\n\u00e5 gjennomf\u00f8re med \u00e9n stil\\!\n\n \n\n\n \nTil min store glede og overraskelse oppdaget jeg i g\u00e5r\n\n \n\n\nat det vokste peoner i hagen\\!\\! Eller, de vokser ikke i hagen, men et\n\nsted p\u00e5 tomta som ikke er s\u00e5 ofte bes\u00f8kt\\!\n\nVi har en tomt p\u00e5 1,5 m\u00e5l som best\u00e5r av det meste,\n\nog jeg har enda mye \u00e5 l\u00e6re av hva som vokser her.\n\n \nVasen er h\u00e5ndmalt av min kj\u00e6re mormor\n\nog har stor affeksjonsverdi for meg.\n\n \n\n\n\nOm det er peoner er jeg heller ikke 100% sikker p\u00e5,\n\nbare s\u00e5 det er sagt... s\u00e5 n\u00e5\u00a0har jeg mitt p\u00e5 det t\u00f8rre i tilfelle\n\nnoen av dere er litt erfarne i blomsterverdenen, hehe\\!\n\n \nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en str\u00e5lende flott og deilig sommerdag\n\nuavhengig om dere har ferie eller er p\u00e5 jobb\\!\n\nVarm sommerklem fra meg\\!\n\n \n\n09:26 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLykkeliten sa...\n\nFor en koselig uteplass:) \nIkke helt lett \u00e5 skj\u00f8nne seg p\u00e5 v\u00e6rgudene for tiden\\! Men h\u00e5per de snart husker at vi faktisk er i Juli, og ikke oktober;P \n \nJeg har heller ikke EN stil. Det g\u00e5r ikke\\! Det finnes FOR mye fint der ute;) Jeg har MIN blanding, og hvilken stil det er, vet jeg ikke;) \nMen JEG trives, og det er jo det viktigste;) \n \nH\u00e5per dere f\u00e5r en str\u00e5lende dag, og kan nyte den i sola\\! N\u00e5 skinner solen her, s\u00e5 da er det vel p\u00e5 tide \u00e5 l\u00f8pe ut=D\n\n 1. juli 2010 kl. 11:31 \n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nS\u00e5 koselig uteplass :-) Og den vasen var jo bare kjempeflott, skj\u00f8nner godt at den betyr mye for deg :-) Ja, v\u00e6ret er veldig skiftende om dagen. Nesten helt umulig \u00e5 vite hva man skal ta p\u00e5 seg, men det er jo for det meste en IK temperatur om ikke annet :-) \nKeg stikker br\u00e5tt avg\u00e5rde p\u00e5 jobb i sommervarmen, og er glad det er kaldere inne enn ute, ellers kunne det blitt hett i dag ;-) Kos deg med de sm\u00e5, og nyt sommersola :D\n\n 1. juli 2010 kl. 13:04 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nNydeleg uteplass\\! Sommer her idag og, men imorgon kan det vere haust igjen;) Best \u00e5 nyte dagen:) \nEg har ikkje noken bestemt stil eg heller. Omgjer meg med ting eg liker, s\u00e5nn er det med den saken;) \nNyyyt dagen\\! \nKlem:)\n\n 1. juli 2010 kl. 15:03 \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\ndet er vakre peoner ja, nydelige:) Lekker vase, forst\u00e5r godt den betyr mye for deg:) \u00d8nsker deg en fin morgendag og en fin kommende helg. skal teste ut de cookisene du anbefalte ja, takk for tips:)\n\n 1. juli 2010 kl. 21:37 \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nS\u00e5 koselig du har det\\! \n\\- og er nok som deg , liker litt fra ulike stiler:-) \nMen ikke altfor \"retro\"\\! \nS\u00e5 g\u00f8y at du har lagt deg til som f\u00f8lger ,( og vil delta p\u00e5 min Giveaway) - s\u00e5 fant jeg bloggen din:-) \nHa en fin dag imorgen, \nklem Hege.\n\n 2. juli 2010 kl. 00:10 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nVirkelig en herlig uteplass dere har. \u2665 Syntes du har kjempefin stil jeg \\! :) Her er det ogs\u00e5 litt blandet, men favorittene er romantisk og landstil. \u2665 Jeg elsker pioner, de er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vakre og dufter helt nydelig \\! \u2665 For et koselig minne \u00e5 ha etter mormoren sin, vasen var kjempes\u00f8t \\! \u2665 \n \n\u00d8nsker deg og dine en riktig fin helg \\! :) \n \nGod klem \u2665\n\n 3. juli 2010 kl. 02:24 \n\n\n\n\n\nTrinola sa...\n\nHei \\! Her har du det bra koslig da ;O) \nPeoner er noe av det vakreste av det vakre og i den vasen s\u00e5 var de om enda finere ------- \nDet tar som regel tid og finne sin egen smak ,men det kommer med litt pr\u00f8ving og feiling ;O) \nHa ei fin helg -------\n\n 3. juli 2010 kl. 22:57 \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nTusen takk :-) \nNei,ikke striestoff - metervare faktisk\\!Mykere og tjukkere enn strie:-) \nHar mer av det , s\u00e5 sp\u00f8rs om det ikke blir noen puter ogs\u00e5 etter hvert\\! \nHa en fin dag, \nklem Hege.\n\n 5. juli 2010 kl. 11:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97f0eb8e-5835-4eb6-8105-4c8951843fd7"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/januar/lanserer_bok_om_levendelagring/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:10Z", "text": "# Lanserer bok om levendelagring\n\nEn ny h\u00e5ndbok viser vei for alle som har planer om \u00e5 starte opp med levendelagring av torsk/fangstbasert akvakultur.\n\nPublisert: 21.01.2013 - Oppdatert: 25.01.2013\n\nBoka er basert p\u00e5 mange ti\u00e5r med forskning og forteller hva som kreves av utstyr og prosedyrer for \u00e5 kunne lykkes med denne nye fangstformen.\n\nDen gir gode r\u00e5d om alt fra hvordan man mest sk\u00e5nsomt fanger torsken, hvordan man holder den i live, utforming av fiskeb\u00e5ter, overf\u00f8ring til merd og eventuell oppf\u00f4ring.\n\nH\u00e5ndboka er skrevet av forskerne Kjell Midling ved matforskningsinstituttet Nofima i Troms\u00f8 og Bj\u00f8rnar Isaksen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.\n\n\\- I tillegg til forskning er sv\u00e6rt mye av kunnskapen om levendelagring basert p\u00e5 pr\u00f8ving og feiling. N\u00e5r nye fart\u00f8y har meldt sin interesse for dette fiskeriet, har uerfarne fiskere ofte startet uten noen form for oppl\u00e6ring, og samme feil har dessverre altfor ofte blitt gjentatt. M\u00e5let med boka er \u00e5 \u00f8ke interessen for det som gir verdens beste kvalitet p\u00e5 torsk, sier de to forfatterne Kjell Midling og Bj\u00f8rnar Isaksen.\n\nDen nye h\u00e5ndboka er finansiert av Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens forskningsfond (FHF).\n\nDen er tilgjengelig i PDF-versjon og kan lastes ned gratis her.\n\n### Fakta om levendelagring\n\nLevendelagring, ogs\u00e5 kalt fangstbasert akvakultur, handler om \u00e5 hente inn levende dyr fra naturen, og deretter lagre dem eller f\u00f4re dem frem til de slaktes.\n\nM\u00e5lsettingen er \u00e5 \u00f8ke biomassen, forbedre r\u00e5stoffkvaliteten og muligheten til \u00e5 opptre strategisk i forhold til markedene ved selv \u00e5 bestemme n\u00e5r fisken skal slaktes og selges.\n\nFor eksempel er torskefisket preget av en kort og hektisk sesong. Dersom man fanger torsken og holder den i live, kan man s\u00f8rge for at det er fersk torsk tilgjengelig p\u00e5 markedene gjennom hele \u00e5ret, og ikke bare i den korte fangstsesongen.\n\n## Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)\n\n**Latinsk namn:** *Gadus morhua* \n**Andre norske namn:** Skrei, jedd, jadd, bruning \n**Familie:** Torskefamilien \n**Maks storleik:** 169 cm og 55 kg \n**Utbreiing:** Barentshavet \n**Hovudgyteomr\u00e5de:** Lofoten/Vester\u00e5len \n**Gytetidspunkt:** Mars\u2013april \n**F\u00f8de:** Fisk og krepsdyr\n\nNordaustarktisk torsk (skrei)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1074f53d-f84e-4b66-a0b0-80e4ac54ead1"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/new-york/new-york/the-pearl-new-york", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:26Z", "text": "# The Pearl New York\n\n\n\n\n\n233 West 49th Street\n\n10019, New York\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, The Pearl New York, er forretningsvennlig og ligger sentralt i New York, med g\u00e5avstand til Circle in the Square teater, Broadway og Ed Sullivan teater. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Times Square og Rockefeller Center.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nFritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette New York-hotellet har 33 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer en gratis kontinental frokost. Enkelte dager kan gjestene delta p\u00e5 en gratis kveldstilstelning. Avgiftsbaserte transporttjenester inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er bibliotek, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 94 gjesterommene p\u00e5 The Pearl New York har air conditioning, iPod-dokkingstasjon og kaffetraktere/tekokere. Sengene med overmadrass har senget\u00f8y i egyptisk bomull og senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har badek\u00e5per, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har skrivebord, gratis aviser og safe. LCD-TV med filmkanaler via kabel-TV. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om kj\u00f8leskap.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Parkeringsgebyr: USD 40 per dag\n - Parkeringsgebyr for store biler: USD 50 per dag\n - Gebyr for betjent parkering: USD 45.00 per dag\n - Gebyr for betjent parkering - stor bil: USD 55 per dag\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "75fd8413-f5e5-479a-b097-05658a5af553"} +{"url": "https://snl.no/Leo_Frobenius", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:31Z", "text": "# Leo Frobenius\n\n 1938\n\nLeo Frobenius, tysk kulturforsker, professor i Frankfurt am Main 1925, fra 1934 leder av byens etnografiske museum. Frobenius foretok en rekke oppsiktsvekkende forskningsreiser i Afrika, hvor han bl.a. bes\u00f8kte lite kjente str\u00f8k (\u00d8st-Kongo, det sentrale Sahara o.a.). Han fremkastet en rekke dristige hypoteser om kulturformenes opprinnelse og utvikling, men de har m\u00f8tt mye kritikk blant fagfolk. Verker bl.a. *Die Weltanschauung der Naturv\u00f6lker* (1898), *Und Afrika sprach* (1913), *Das unbekannte Afrika* (1923) og *Kulturgeschichte Afrikas* (1933).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: W\u00e6hle, Espen. (2012, 1. mars). Leo Frobenius. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Leo\\_Frobenius.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Espen W\u00e6hle\n\n 1\\. mars 2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f01f98af-e659-45cf-a95d-9916a2a9ac60"} +{"url": "http://kirkebirkeland.blogspot.com/2012_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:04Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. mars 2012\n\n### DT Sketch Saturday ch 201\n\nAnother sketch from Sketch Saturday is ready for us and a great prize from the sponsor this week: The Craft barn - and I've used this adorable image from The Paper Shelter called A mucha influence - spring.\n\nI've colored her with distress ink refills.\n\nI printed her out on watercolor paper and embossed the image with ultra fine embossing powder. Then I could use distresses, and the black line didn't get to thick.\n\n \nPapers are from Maja design.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \nThanks for stopping by \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 09:00 5 hyggelige kommentarer \n\n## mandag 26. mars 2012\n\n### Stjerner i sikte :)\n\nHi hi - var ikke det en treffende tittel p\u00e5 dette innlegget :) Her kommer iallefall denne stjerne Tilda'en - hun er fargelagt med distress markers i sin helhet. \nM\u00f8nsterpapir er Fabscraps - du finner dem hos Hjerteboden :). \n \nSnart p\u00e5ske....litt over en uke igjen :)\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n\n\nTakk for at du titter innom \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 22:39 3 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: Magnolia \n\n## s\u00f8ndag 25. mars 2012\n\n### DT Sentimental Sundays \\#95\n\nA new challenge is ready for you at The Sentimental Sundays challenge blog. And this week we want to see the theme \"spring, og easter\" and ofcourse a sentiment on your cards :) I've made a card with springlike colors :) \nI've colored Tilda with distress markers and distress ink refilles. The paper is Maja design. And I've used a Go create die to make the form of the card. \n \nI'm entering my card in this weeks Magnolia down under challenge who is playing bingo this week. I've got bingo with dies and/or punches + flowers + glitter/bling.\n\n \n\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n \n\nThanks for stopping by \u2665\n\n \n Lagt inn av Bente kl. 15:15 9 hyggelige kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 24. mars 2012\n\n### DT Sketch Saturday \u2665\n\nJust a quick post today - the sun is shining....have to go out :)\n\nSo here's my card for this weeks challenge at Sketch Saturday.\u00a0\n\nI've used the new distress markers to color the cute Tilda :)\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Bente kl. 10:44 9 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: DT Sketch saturday \n## torsdag 22. mars 2012\n\n### Magic \u2665\n\nHer kommer et kort jeg laget p\u00e5 Strilascrappen :) Jeg tror dette motivet er ett av mine nye favoritter :) Jeg har fargelagt det med distress ink refiller. Tror papirene er fra noe som het fabscraps - men er ikke \u00a0100 % sikker p\u00e5 navnet... \nDeltar med kortet hos ABC Challenge som har tema \"lavender\" samt hos Papirdokkene som sier \"Alt er lov\" :)\n\n \n\n\n\n\n Lagt inn av Bente kl. 20:27 9 hyggelige kommentarer \n\n## onsdag 21. mars 2012\n\n### DT The Paper Shelter ch \\# 56\n\nThe challenge this week at The Paper shelter challenge blog is that we want you to use paper piercing. I've never done this before. I've used paper on the bow on the hat, the knees and the dottie paper on the sweather. \nI've colored up this cute image called Spring in the heart.\u00a0\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n## s\u00f8ndag 18. mars 2012\n\n### DT Sentimental Sundays :)\n\nThis week we want to see metal on your cards at Sentimental Sundays. And the sponsor this week is Kenny K so I've used one of these digital images and colored this tough lady with copics :)\n\nAnd the metal keyhole and pencil thing is Tim Holtz.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nThanks for stopping by\\!\n\n Lagt inn av Bente kl. 14:51 10 hyggelige kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 17. mars 2012\n\n### DT Sketch Saturday \u2665\n\nDet er l\u00f8rdag og idag er det Strilascrap p\u00e5 Sotra :) En hel laaang dag viet til denne flotte hobbyen sammen med var det 70?? damer :) Det skal bli moro\\!\\!\n\nDet er ogs\u00e5 ny skisse hos Sketch Saturday og jeg har laget dette kortet etter den. Ettersom jeg fremdeles leter etter laderen til kameraet mitt s\u00e5 er ikke kvaliteten p\u00e5 bildet s\u00e5 veldig bra..begynner \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5panikk p\u00e5 hvor den laderen kan ha gjemt seg.... ;)\n\nIallefall har fargelagt denne skj\u00f8nne Tilda'en med distress ink og papirene er ogs\u00e5 fra Magnolia.\n\n \n\nSponsor denne uken er Bunny Zoe Craft som har f\u00f8lgende tilbud denne helgen :)\n\n\n\nTakk for at du \u00a0titter innom \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 09:00 6 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: DT Sketch saturday, Magnolia \n\n## torsdag 15. mars 2012\n\n### DT Cretalicious challenge\n\nTiden flyr alt for fort - da er det klart for nok en m\u00e5nedsutfordring hos Creatalicious challenge. Denne gangen er det en flott skisse \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 :)\n\n \nVi fikk digital stempler fra m\u00e5nedens sponsor som er Sans design.\n\n \nOg her kommer mitt kort - m\u00f8nsterpapirene er fra Pion design, og teksten inni digital stempel rammen er fra Kort & Godt. Swirlene er ogs\u00e5 fra Kort & Godt.\n\n \n\n\n \nTakk for at du tittet innom \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 19:13 2 hyggelige kommentarer \n\n\n## l\u00f8rdag 10. mars 2012\n\n### DT Sketch Saturday - a christmas card :)\n\nAtter en l\u00f8rdag er kommet og du finner en ny skisse hos Sketch Saturday om du har lyst \u00e5 lage et kort :) Sponsor denne uken er SimonSaysStamp.\n\n \nMitt kort etter skissen er et julekort med denne nydelige Tilda'en kj\u00f8pt hos Hjerteboden. Papirene er fra Maja design.\n\nKortet finner du ogs\u00e5 hos Hjertebodens Juleblogg :)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nThanks for stopping by \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 09:00 15 hyggelige kommentarer \n\n## onsdag 7. mars 2012\n\n### DT The Paper Shelter challenge \\# 54\n\nWow, the weeks really go by fast :) This week we have the theme \"anything goes\" over at the paper shelter challenge - easy ;) So why don't you join us :)\n\n \nHere's my card with this cute spring image called the sweet gardener.\u00a0\n\nShe's colored with copic sketch and the papers are all Pion design.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \nThanks for stopping by :)\n\n Lagt inn av Bente kl. 09:00 11 hyggelige kommentarer \n## s\u00f8ndag 4. mars 2012\n\n### M\u00e5nedens utfordring hos Hjertebodens Juleblogg :)\n\nBedre sent enn aldri men her kommer omsider mitt bidrag til m\u00e5nedens utfordring hos hjertebodens juleblogg.\u00a0\n\nDenne m\u00e5neden \u00f8nsker vi at ett av kortene skal ha bruk av UTEE eller noe tilsvarende.\n\n \nJeg har fargelagt nok et motiv fra Saturated Canary med copics. M\u00f8nsterpapir er Maja design.\u00a0\n\n \n\n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n \nTakk for at du titter innom \u2665\n\n Lagt inn av Bente kl. 10:00 9 hyggelige kommentarer \n\n Etiketter: hjertebodens juleblogg, saturated canary \n\n## l\u00f8rdag 3. mars 2012\n\n### DT Sketch Saturday 93\n\nDen f\u00f8rste v\u00e5r m\u00e5neden er her :) Det er l\u00f8rdag og det er ny utfordring hos Sketch Saturday. Denne uken er det Tracey som hoster bloggen og har laget en kjempelekker skisse for oss.\n\nSponsor er Saturated canary som jeg ogs\u00e5 har brukt motiv fra p\u00e5 mitt kort.\u00a0\n\nMotivet er fargelagt med copics sketch.\n\nAlle m\u00f8nsterpapir er pion design. Tekster og poststempler er fra Kort & Godt.\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e72aef3e-bd37-40f3-96b8-2e39195f4b81"} +{"url": "http://froekenjaeger.blogspot.com/2010/08/drhandtak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00086-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:24Z", "text": "\n## onsdag 25. august 2010\n\n### D\u00f8rh\u00e5ndtak\n\n \n \n \nDette h\u00e5ndtaket er funnet hos Gamletrehus.com. De hadde masse, men jeg var p\u00e5 utkikk etter noen i Empire-stil. Vi har en ren empired\u00f8r i huset som har overlevd fra gamledager til n\u00e5. Det er d\u00f8ren inn til badet og den skal bli smykket med dette vakre h\u00e5ndtaket\\!\\! Det var ikke gitt vekk, jeg hadde jo selvsagt lyst p\u00e5 flere slike, men m\u00e5tte n\u00f8ye meg med ett. Det er til stor glede\\! N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 f\u00e5 det montert:) \n \n \n \n \n \n \n \n \n\nD\u00f8rh\u00e5ndtaket ligger her opp\u00e5 en side fra denne fine boken. En av flere Carl Larsson b\u00f8ker. \n\n \n \n\nTusen takk til alle dere skj\u00f8nne som har stemt p\u00e5 meg\\! H\u00e5per dere slipper \u00e5 bli nedringt av reklame. Det ligger jo ganske smart markedsf\u00f8ring i dette opplegget:) \nHa en riktig fin kveld\\! \n\n17:51 \n\n#### 14 kommentarer:\n\n1. .JPG)\n \n Blomsterpiken25. august 2010 kl. 18:45\n \n Jeg ofrer litt reklame for deg:-) \n \n Du er s\u00e5 gjennomf\u00f8rt i stilen din, hjemme hos meg er det litt av alt\\! \n \n Kos deg under pleddet ditt\\! \n \n Klem\n \n2. \n \n elinAnita (eddaskreativiteter )25. august 2010 kl. 18:53\n \n Kjempeflotte de gamle...er s\u00e5 heldig at jeg har et sett jeg og:) \n kos deg og masse lykke til med konkuransen:) \n eddaKlemmer\n \n3. \n \n Gammel stil25. august 2010 kl. 19:03\n \n Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n \n SvarSlett\n4. \n \n Lille vildand25. august 2010 kl. 19:41\n \n Lekre bilder - og et fantastisk h\u00e5ndtak. \n M\u00e5 lete frem mitt som kom med den vakre, men dog altfor h\u00f8ye d\u00f8ren min. \n Veldig fint det som viser sitatet A home... \n KLem\n \n5. \n \n Sommerhuset25. august 2010 kl. 20:26\n \n For et sjarmerende h\u00e5ndtak. Det kommer til \u00e5 bli kjempefint. F\u00e5r h\u00e5pe vi f\u00e5r se bilde av det n\u00e5r det er montert p\u00e5 d\u00f8ra, ogs\u00e5 ;-) \n \n Hilsen fra \n HG\n \n6. \n \n Emilies interi\u00f8r25. august 2010 kl. 22:24\n \n Vakkert, komemr nok til \u00e5 bli nydelig\\! Skulle \u00f8nske jeg hadde d\u00f8rer som var verdige slike d\u00f8rh\u00e5ndtak\\! \n \n Klem fra meg:)\n \n7. \n \n Skogslyckan25. august 2010 kl. 22:28\n \n \u00c5h kan man bli f\u00f6r\u00e4lskad i ett d\u00f6rrhandtag..mmm vilka former...Och vilket fint sovrum du har\\! Ljust och vackert, har inte hunnit blogga s\u00e5 mycket de sista dagarna, har varit och k\u00f6pt in massa vackert till web-shopen\\! \n Kram Pia\n \n8. \n \n Trine25. august 2010 kl. 23:17\n \n Skjult nr her, s\u00e5 ingen fare ;) \n S\u00e5 nydelige d\u00f8rh\u00e5ndtak\\! \u2665 Hjemmet deres er jo bare s\u00e5 herlig\\!\\! \n Tusen hjertelig takk for gode r\u00e5d ang kommoden\\! \n Jeg var ikke klar over noe av det du skrev, s\u00e5 jeg suger til meg alt jeg kan av tips ;) Tidligere har jeg brukt oljemaling, men du anbefaler vannbasert maling istedetfor? Bruker alltid vannbasert heftgrunn da, men ikke pr\u00f8vd \u00e5 blande ut med vann :) Fantastisk\\!\\! Takk for supre tips\\! \n Ja, kirkestaker er virkelig vakre.. Har s\u00e5 lyst p\u00e5 en orginal jeg, men de er jo virkelig svindyre\\!\\! F\u00e5r se om nissen er snill i \u00e5r :p \n Nattinatt\\! \n Klem fra Trine\n \n9. \n \n Lobelia-damen25. august 2010 kl. 23:27\n \n Hallayen, \n \n Du M\u00c5TTE kj\u00f8pe et h\u00e5ndtak alts\u00e5\\!\\! Ha ha ha. Bombe - NOT\\! Dritlekkert\\!\\! \n M\u00e5 snart komme p\u00e5 nytt \"glo-bes\u00f8k\" skj\u00f8nner jeg :-) \n \n Klem W\n \n10. \n \n Trefemtien25. august 2010 kl. 23:49\n \n Det kommer til \u00e5 bli kjempefint\\!\\!\\! Gleder meg til \u00e5 se:) Klem\n \n11. \n \n Sjarmerende-Gjenbruk26. august 2010 kl. 08:26\n \n Lykke til med konkuransen og takk for titten inn i ditt hyggelige hjem... \n KLEM\n \n12. \n \n Anette26. august 2010 kl. 15:39\n \n Hei\\!\\! \n S\u00e5 fint hus du har :) Jeg har v\u00e6rt inne \u00e5 stemt :) Lykke til\\!\\! \n Klem Anette :)\n \n13. \n \n Stine26. august 2010 kl. 20:25\n \n Nydelig h\u00e5ndtak og lykke til med konkurransen\\!\\!\\! \n \n Smil fra Stine\n \n14. \n \n Harmoni og Kontrast26. august 2010 kl. 20:36\n \n Tusen takk for dine hyggelige kommentarer, jeg setter stor pris p\u00e5 det, akkurat som det gj\u00f8r meg glad \u00e5 titte innom bloggen din n\u00e5r jeg har mulighet\\! Klem fra Laila\n \nBildene tilh\u00f8rer blogginnehaver \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd63f614-aca4-4f01-baa0-1899fe7c4cfb"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/rundstjalet-pa-visning/61950835", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:45Z", "text": "\n\n## Rundstj\u00e5let p\u00e5 visning\n\nTil tross for to meglere p\u00e5 visning stakk frekke tyver av med s\u00f8lvt\u00f8y for 40.000 kroner.\n\n3\\. september 2009 kl. 6.00\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nEt ektepar i Oslo hadde en meget uheldig opplevelse da de skulle selge boligen sin.\n\nI forkant av visningene ba megleren dem om \u00e5 fjerne alt verdifullt fra boligen. De fjernet l\u00f8se gjenstander som l\u00e5 fremme og kunne friste eventuelle tyver, men tenkte ikke p\u00e5 at de ogs\u00e5 burde rydde ut av skuffer og skap. Det skulle vise seg \u00e5 bli dyrt.\n\n\\- Noen uker senere skulle vi ha selskap og dekke pent bord, og oppdaget at alt s\u00f8lvt\u00f8yet var borte, sier de til DinSide.\n\nS\u00f8lvt\u00f8yet l\u00e5 pakket inn i tre klassiske s\u00f8lvt\u00f8yposer i en skuff i skjenken i spisestuen. Noen hadde alts\u00e5 v\u00e6rt frekke nok til \u00e5 \u00e5pne skuffen og ta med seg s\u00f8lvt\u00f8y til 40.000 kroner fra visning.\n\n*Paret har bedt om at b\u00e5de de og megler skal f\u00e5 v\u00e6re anonyme av hensyn til megler, som de til tross for denne hendelsen fortsatt er veldig forn\u00f8yd med.*\n\n### Det groveste tilfellet jeg har h\u00f8rt om\n\n\n\n \nIf\u00f8lge Christian Dreyer i Eie Eiendomsmegling og leder av Norges Eiendomsmeglerforbund er dette ikke det f\u00f8rste tilfellet han har h\u00f8rt om.\n\n\\- Det er sjelden at slikt forekommer, meglerne har alltid et \u00f8ye med dem som g\u00e5r rundt, sier Dreyer til DinSide. - Dette er det groveste tilfellet jeg har h\u00f8rt om noen gang.\n\nOslo-paret forteller DinSide at det til og med var to meglere til stede da de hadde visning, fordi megleren mente det kunne komme mye folk. Men dette var alts\u00e5 ikke nok.\n\nIf\u00f8lge Dreyer burde det v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 rydde unna i skuffer og skap.\n\n\\- Det hender av og til at det stjeles under visninger, men dette skyldes stort sett at man har latt ting ligge fremme, litt for lett tilgjengelig. Det er klart at n\u00e5r man inviterer til \u00e5pent hus, vet man aldri hvem som kan komme, sier Dreyer, og legger til: Men det stjeles sv\u00e6rt sjelden under visninger.\n\n**Skal du p\u00e5 visning? Her er fem smarte visningsverkt\u00f8y**\n\n### Kan de f\u00e5 erstatning?\n\n\n\n \nEkteparet lurer n\u00e5 spent p\u00e5 om de vil f\u00e5 erstatning fra forsikringsselskapet. Forholdet er politianmeldt, og det er meldt inn til forsikringsselskapet. De venter p\u00e5 svar.\n\n\\- Kan man f\u00e5 erstatning n\u00e5r de som har stj\u00e5let det ble invitert inn, og vi ikke hadde l\u00e5st inn s\u00f8lvt\u00f8yet? lurer de.\n\nIf\u00f8lge Jack Frostad, informasjonsdirekt\u00f8r i If forsikring har de dekning for \"tyveri uten innbrudd\" i sin innboforsikring.\n\n\\- Dette skal dekke innbo som stjeles selv om det ikke har v\u00e6rt innbrudd, for eksempel om noen ungdommer har hatt fest og ikke har hatt kontroll med alle gjestene, men man kan risikere en avkortning dersom man har v\u00e6rt ekstremt uaktsom.\n\nHva dette er, kan han ikke gi noe konkret svar p\u00e5, forsikringsselskapet vil se an situasjonen fra tilfelle til tilfelle. - Det er aldri to like saker. Men n\u00e5r det er sagt, skal innboet v\u00e6re dekket for tyverier som foreg\u00e5r under visning.\n\nI If er de kjent med at det har forekommet tyveri fra visning, men det er ikke en vanlig erstatningssak.\n\n**De aller smarteste forsikringene**\n\n### Dette b\u00f8r du l\u00e5se inn\n\nN\u00e5r ulykken f\u00f8rst er ute, stjeles de vanlige tingene: Smykker, dyre klokker, s\u00f8lvt\u00f8y, digitalkameraer, h\u00e5ndholdte dataspill, mp3-spillere, Playstation, b\u00e6rbare PC-er, nyere mobiltelefoner, solbriller, merkekl\u00e6r, pass og kontanter.\n\n\\- Dette er ti p\u00e5 topp og g\u00e5r igjen hele tiden, sier Frostad.\n\nSt\u00f8rre og tyngre gjenstander f\u00e5r gjerne st\u00e5.\n\nHar du ikke noe l\u00e5sbart skap i boligen din under visning, foresl\u00e5r vi at du sp\u00f8r noen du stoler p\u00e5 om de kan oppbevare det for deg s\u00e5 lenge. Ellers kan du vurdere \u00e5 leie et minilager for en helg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92352dc1-4755-4f3b-a07f-106d987f4c59"} +{"url": "https://www.ta.no/nyheter/skien/politinotiser/fotgjenger-pakjort-i-sentrum/s/5-50-318250", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:15Z", "text": "# Fotgjenger p\u00e5kj\u00f8rt i sentrum\n\nAv Erik Edvardsen\n\n Publisert: 17. februar 2017, kl. 13:08 Sist oppdatert: 18. februar 2017, kl. 08:51 \n\nSKIEN: En fotgjenger ble fredag ettermiddag p\u00e5kj\u00f8rt utenfor NAV-bygget.\n\nLes TA+ i 5 uker for KUN 5 kr\\!\n\nDet meldte Telemark politidistrikt via sin Twitter-konto.\n\n\\- Skien klokka 13.00 - en fotgjenger er p\u00e5kj\u00f8rt utenfor NAV-bygget, skrev politiet p\u00e5 Twitter klokken 13.04.\n\nB\u00e5de politiet og ambulansetjenesten rykket ut til stedet med mannskaper.\n\nSkadeomfanget er s\u00e5 langt ikke kjent.\n\nP\u00e5kj\u00f8rselen har skjedd i gangfeltet som g\u00e5r fra Gimle og over til Landmannstorvet foran NAV-bygget i Skien sentrum.\n\n\\- Fotgjengeren er en dame p\u00e5 61 \u00e5r fra Skien. Hun er kj\u00f8rt til sykehus, opplyser politiet klokken 13.18.\n\n\\- Sj\u00e5f\u00f8ren, en mann p\u00e5 46 \u00e5r fra Skien blir ikke fratatt f\u00f8rerkortet. Saken blir etterforsket videre, melder politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39bb9719-18d9-4af9-b212-c56f302127d6"} +{"url": "http://malingsdamene.blogspot.com/2014_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:30Z", "text": " \nMaleriet fargehandel, H\u00f8nefoss.\n\n \n\n## tirsdag 18. februar 2014\n\n### F..nskapet\n\n \nStartskuddet\\!\n\n \n\n\nDen ene d\u00f8ra har g\u00e5tt skikkelig i vrangl\u00e5s,\n\ns\u00e5 m\u00e5tte faktisk krabbe inni skapet for \u00e5 skru den av.. :O\n\n\n\n\n\nSom alltid - vask f\u00f8r maling :)\n\n \n\n\n\n \nM\u00e5 f\u00e5 inn litt farger og syns de her er superfine sammen\n\n \n\n\n \nMen aller f\u00f8rst f\u00f8r farger, s\u00e5 m\u00e5 det fikses litt i lakkoverflaten.\n\nP\u00e5 den ene siden har lakken krakkelert og m\u00e5 skrapes vekk, her\u00a0brukte jeg\u00a0en stikkskrape.\n\n \n\n\n \nDa er f\u00f8rste str\u00f8k malt - hadde noe gammel oljemaling st\u00e5ende i sjappa s\u00e5 brukte den\n\nFargen er M\u00d8RTEL\n\n \n\n\n\n \nNoe som dere ikke ser p\u00e5 bildet, er at her reagerte malingen med lakken.\n\nDet tok borti 4 uker f\u00f8r den var t\u00f8rr nok til neste str\u00f8k....\n\n \nD\u00f8rene skal f\u00e5 litt annen farge\n\n \n\n\n \nIkke lett \u00e5 se p\u00e5 bildet, men der lakken ble skrapet m\u00e5 det sparkles litt.\n\nOverflaten ble veldig ujevn.\n\n \n\n\n \n\n\n \nP\u00e5 midtfeltet p\u00e5 d\u00f8rene har jeg lagt en m\u00f8rkere gr\u00e5\n\nog disse ble f\u00f8rst grunnet med vannbasert heftgrunn\n\n \n\n\n \nNei dette ble heeeeelt feil\\!\n\nM\u00e5 bli lyse d\u00f8rer - fargen TRUE CLAY fra Nordsj\u00f8\n\n \n\n\n\n \nog detaljene ble ikke oransje, men **GULE**\n\n**S1080-Y**\n\n \n\n\n \nog d\u00f8rene ble kjedelig innvendig\n\n \nTATA\\!\\!\\!\nTapet er kult - alltid :)\n\n \n\n\n \nDette er en tapet fra Eijffinger som vi hadde en rest av p\u00e5 lager.\n\nDen har dessverre g\u00e5tt ut av sortimentet\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n\n \nP\u00e5 dette skapet tror jeg nesten av det skjedde noe i hvert eneste trinn...\n\nOg har tatt meg en evighet \u00e5 bli ferdig med\\!\\!\n\nRett og slett\u00a0 **F..nskapet** - kunne ikke f\u00e5 noe annet navn\n\n \nSelges for kr 1900,-\n\n \nTada fra\n\nTrude Iren\n\n \n\nTrude og Heidi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99e644ca-0cf8-4e5b-b7f7-7cfd8982c70e"} +{"url": "http://fritanke.no/nyheter/nytt-nummer-av-fri-tanke-papir/19.8816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00603-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:04Z", "text": "\nFritt Ord-vinner Sara Mats Azmeh Rasmussen pryder forsiden av \u00e5rets andre Fri tanke i papir.\n\n## Nytt nummer av Fri tanke papir\n\nI papirutgaven av Fri tanke m\u00f8ter du blant annet konfirmasjonskursledere, \u00e5rets konfirmanter, atypiske HEF-medlemmer, en tryllekunstner og vinneren av \u00e5rets Fritt Ords pris. (24.4.2012)\n\nTekst: \nKirsti Bergh\n\nPublisert: \n24.04.2012 kl 10:58\n\nOppdatert: \n24.04.2012 kl 11:51\n\n\u00c5rets andre papirutgave av Fri tanke er denne uka \u00e5 finne i postkassene til Human-Etisk Forbunds medlemmer og andre abonnenter. \n \nI dette nummeret kan du lese portettintervju med \u00e5rets mottaker av Fritt Ords pris, Sara Mats Azmeh Rasmussen. Bladet har henne p\u00e5 forsiden, og akkurat idet det skulle g\u00e5 i trykken kom meldingen om at Azmeh Rasmussen var vinneren av \u00e5rets pris. I v\u00e5rt portrett st\u00e5r hun fram med sin bipolare lidelse - les intervjuet her. \n \nI disse dager er det innspurt til \u00abv\u00e5rens vakreste eventyr\u00bb \u2013 de humanistiske konfirmasjonsseremoniene som markerer avslutning p\u00e5 kurset omkring 10 000 ungdommer har gjennomf\u00f8rt i Human-Etisk Forbunds regi de siste m\u00e5nedene. Mange hundre frivillige i forbundet forbereder n\u00e5 h\u00f8ytidelige seremonier rundtomkring i landet, og i Fri tanke m\u00f8ter du \u00e9n av de, kursleder Susanne Must i Molde. Hun har stor tro p\u00e5 at det er vits i \u00e5 drive med dette: \n \n\u2013 Humanistisk konfirmasjon er de temaene vi tar opp og et kolon etter. Rent konkret er det ikke sikkert de f\u00e5r s\u00e5 stor konkret nytte av gruppeoppgavene om etiske dilemmaer, men de f\u00e5r trening i \u00e5 reflektere, i \u00e5 ta standpunkt og i det \u00e5 ta et steg tilbake og vurdere standpunktene sine. \n \nVi f\u00f8lger ogs\u00e5 en gruppe konfirmanter i Oslo og Akershus som har fulgt en litt annen variant av Humanistisk konfirmasjon, hvor den filosofiske samtalen er metoden. \n \nEllers i bladet kan du lese historien om Geir \u00abMinken\u00bb Danielsen, som har levd det han i sin selvbiografi kaller et helvetes liv, og som er et litt atypisk medlem i Human-Etisk Forbund. Han har sonet fengselsstraff for drap, og da savnet han forbundet: \n \n\u2013 Det kom prester til fengselet hele tiden som vi kunne snakke med, men aldri noen fra Human-Etisk Forbund. Vi snakket ofte om at det hadde v\u00e6rt fint med et ikke-religi\u00f8st samtaletilbud. \n \nI Menneskerettighetsspalten skriver Lillian Hjorth om hvorfor Menneskerettighetserkl\u00e6ringen gir alle rett til liv, men ingen konvensjoner forbyr d\u00f8dsstraff. \n \nFagsjef Bente Sandvig tar for seg Human-Etisk Forbunds visjon for en sekul\u00e6r stat og et mangfoldig samfunn. \n \nStyreleder \u00c5se Kleveland hyller Drammen kommune. \n \nFilosof Lars Fr. H. Svendsen skriver om ondskap og fri vilje. \n \nFilosof Morten Fastvold skriver om M\u00e4rthas engler. \n \n## Klar p\u00e5 Netflix n\u00e5: Filmen om USAs mest hatede ateist\n\nMadalyn Murray O'Hair grunnla USAs mest kjente ateistorganisasjon. N\u00e5 kan du se filmen om det dramatiske livet hennes, og den tragiske slutten.\n\n## Lang utdannelse f\u00f8rer til mindre klimafornekting, unntatt for en gruppe\n\nI USA st\u00e5r noen p\u00e5 sitt uansett, selv om de har g\u00e5tt lenge p\u00e5 skole.\n\nEn av dem scorer vesentlig h\u00f8yere enn de andre, og det er kanskje ikke den du tror.\n\n\u00a0\n## Nordiske humanister samlet ut mot dansk blasfemilov\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2daea04-8345-4c0f-8476-7265e62a82fe"} +{"url": "http://www.germany.travel/no/byer-og-kultur/byer/tagging-123334.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00603-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:36Z", "text": "\n\nRomere, narrer og biskopen: Mainz\n\nMainz er hovedstaden i delstaten Rheinland-Pfalz, universitetsby, romerby og medieby. Den st\u00e5r for den ber\u00f8mte treklangen av den romanske domkirken, Gutenbergs svarte kunst og rhinsk karneval. Og for en arv fra de siste 2000 \u00e5rene som innbyggerne presenterer p\u00e5 en samtidig stolt og avslappet m\u00e5te. Byen har ikke bare mye kultur \u00e5 by p\u00e5, men ogs\u00e5 en utpreget vinkultur, og det gj\u00f8r den jo enda mer sympatisk.\n\n\n\nBymusikanter og fastspikret sentrum: Bremen.\n\nEn moderne by midt i livet med en stor, maritim fortid. Disse r\u00f8ttene har gjort byen til et internasjonalt og \u00e5pent sted. Folket er preget av en liberal og tolerant holdning som er vokst frem over flere \u00e5rhundrer. Man trives samme hvor man g\u00e5r; her er det godt \u00e5 v\u00e6re. Bremens suksess bygger p\u00e5 prinsippet om \u00e5 bevare det gamle og pr\u00f8ve ut det nye.\n\n\n\nDeutsches Eck og verdens kulturarv: Koblenz\nDer Mosel flyter ut i Rhinen, ved den verdenskjente landtungen Deutsches Eck, ligger en av de vakreste og eldste tyske byene: Koblenz. Fire fjell og store skoger, gr\u00f8ntomr\u00e5der og elvel\u00f8p danner en unik kulisse rundt byen Koblenz. Vakre kirker, slott, tidligere adelsg\u00e5rder og herskapelige borgervillaer vitner om byens over 2000 \u00e5r lange historie.\nBaden-Baden \u2013 eksklusivitet, noblesse og opph\u00f8yd livsstil. Baden-Baden var Europas sommerhovedstad og treffpunkt for de rike og vakre under Belle \u00c9poque. I dag er byen kjent over hele verden som bad- og kulturby med f\u00f8rsteklasses medisinsk rykte, glitrende fester og uovertruffen eleganse. Kur eller kultur, velv\u00e6re eller fornem atmosf\u00e6re \u2013 Baden-Baden byr alltid p\u00e5 det beste av alt.\n\n\n\nFyrstelige, vennlige Franken: W\u00fcrzburg\n\nW\u00fcrzburg, en vakker symbiose av historie, kultur og vin. W\u00fcrzburg er regionen Frankens residens- og universitetsby og ligger malerisk til p\u00e5 begge sider av elven Main, med livlig atmosf\u00e6re og behagelig sjarme. Den er ber\u00f8mt som sentrum for vindyrkingen i Franken og er med sine mange severdigheter blant de vakreste, mest gjestfrie og - kort sagt - mest sjarmerende byene i Tyskland.\n\n\nMed lisens til \u00e5 f\u00f8le seg vel: Saarbr\u00fccken\nSaarbr\u00fccken: en sympatisk by med en levende kulturscene, barokk arkitektur, fransk atmosf\u00e6re og saarlandsk livsf\u00f8rsel; hovedstad i forbundslandet, universitetsby, \u00f8konomisk sentrum og messeby. Saarmetropolen er sentrum i et stort omr\u00e5de som omfatter tre forbundsland med en halv million innbyggere. Samtidig er det en avslappet og positiv by man kan f\u00f8le seg vel i.\n\n\n\nMursteingotikk og havneromantikk: Rostock\n\nRostock sentrum har et maritimt hjerte, og det er havnen. Selv om det ikke lenger kryr av sj\u00f8menn p\u00e5 kaiene, s\u00e5 er stemningen i byhavnen fremdeles enest\u00e5ende. Siden 1991 har havnen v\u00e6rt popul\u00e6r med alle sine kafeer og restauranter, teater og shoppingmuligheter. Her g\u00e5r ogs\u00e5 store arrangementer av stabelen, for eksempel Hanse Sail, som i august tiltrekker seg hundrevis av gode seilere og en million bes\u00f8kende.\n\n\n\nBerlin: Metropolen som fant opp seg selv p\u00e5 ny\n\nBerlin representerer i dag et nytt Tyskland, annerledes enn alt man kjente til fra f\u00f8r. En verdensby midt p\u00e5 kontinentet, kreativ og pulserende som aldri tidligere, en magnet for millioner av turister, en metropol i et \u00e5pent, internasjonalt og gjestfritt land. Glad, hemningsl\u00f8s, av og til litt frekk, tolerant og med en avslappet letthet. \"Hele Berlin svever p\u00e5 en sky\" sa man f\u00f8r i tiden, og dette stemmer bedre n\u00e5 enn noen gang.\n\n\n\nStolt skj\u00f8nnhet i nord: Hamburg\n\nHamburg, porten mot verden, det vakre, h\u00f8ye nord: Det er ikke uten grunn at den gr\u00f8nne byen ved vannet anses \u00e5 v\u00e6re en av Tysklands mest severdige byer. Selv de ellers s\u00e5 tilbakeholdne hanseatene kunne knapt skjule hvor stolte de var av byen sin, atmosf\u00e6ren og den maritime sjarmen. Elven Elbe, Alster, Hafencity, Speicherstadt, Fischmarkt eller Reeperbahn \u2013 her er det mye storartet \u00e5 oppdage hver eneste dag.\n\n\n\nRomere, vin og det gode liv: Trier\n\nTrier, grunnlagt som Augusta Treverorum i \u00e5r 16 f\u00f8r Kristus under keiser Augustus, er ikke bare kjent som Tysklands eldste by, men ogs\u00e5 som et viktig sentrum for antikke kulturminner og kunstskatter. Den gigantiske byggeviljen til romerne som preger hele byen, kommer til syne allerede ved Porta Nigra, den best bevarte byporten fra den antikke verden og i dag byens kjennetegn.\n\n\n\nP\u00e5 leting etter det moderne: Wolfsburg\n\nWolfsburg er en av sv\u00e6rt f\u00e5 byer som ble grunnlagt p\u00e5 1900-tallet. Den 1. juli 1938 ble den grunnlagt, og i l\u00f8pet av sin spennende historie har den v\u00e6rt en foregangsby n\u00e5r det gjelder arkitekturtrender. Byen er et karakteristisk eksempel p\u00e5 en gjennomtenkt byplanlegging og har opp gjennom tiden v\u00e6rt tett knyttet til konjunkturutviklingen til bedriften Volkswagen AG.\n\nFor livsnytere mellom kultur og matglede: Stuttgart\n\nFolkefest og stjernerestauranter, bilmuseer og Wilhelma, et pulserende natteliv og fantastiske utstillinger: Stuttgart har mange overraskelser p\u00e5 lager. Byen ligger idyllisk til i et av de st\u00f8rste vinomr\u00e5dene i Tyskland, og er hovedstaden i forbundslandet Baden-W\u00fcrttemberg. Den har mektige slott og vakre plasser og kan vise til stor variasjon innenfor arkitektoniske stilarter.\n\n\n\nFred og feinschmeckere: Osnabr\u00fcck\n\nI Osnabr\u00fcck er folk den dag i dag stolte av at det var nettopp her, i deres vakre by, de avgj\u00f8rende forhandlingene som fikk en endelig slutt p\u00e5 tredve\u00e5rskrigen, fant sted. Byen har dermed funnet sin plass i historien som en fredens by. Og som en by for livsnytere. Med herlige feinschmeckertreff som La Vie inviterer byen til det gode liv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24dea489-4305-4dd8-a614-5c67c9bb00f7"} +{"url": "http://annespaperfun-aksh.blogspot.com/2010/08/en-lo-og-et-kort-dt-steffens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:59Z", "text": "\n\n## tirsdag 24. august 2010\n\n### En LO og et kort {DT Steffens}\n\n \nPhilip er i full konsentrasjon her .... det ble bom denne gangen ... \n...men \u00f8velse gj\u00f8r mester :o)) \n \nP\u00e5 denne LO'en har jeg brukt m\u00f8nsterark fra \nOctober afternoon Fly a Kite: Fireflies og Ice Cream. \nMalt og sprutet noen dr\u00e5per med gr\u00f8nn akrylmaling. \n\n \nSatte p\u00e5 noen trykk knapper og stifter.\n\n \nSydde over noe av malingen med symaskin \netterat malingen hadde t\u00f8rket.\n\n \nP\u00e5 dette kortet har jeg brukt resten av m\u00f8nsterarkene til October afternoon. \nMotivet fant jeg p\u00e5 m\u00f8nsterarket Fireflies. \nStanset det ut med spellbinders sirkel.\n\n \nSatt inn en skjult tag med tekst fra Norsk stempelblad stempelplate. \nTeksten p\u00e5 forsiden av kortet er ogs\u00e5 fra samme stempelplate.\n\n \nBlomsten har jeg laget av gassbind og sydde p\u00e5 en knapp. \nLimte litt glitterlim p\u00e5. \nId\u00e8en til blomsten fant jeg her. \nB\u00e5ndet har jeg farget med \ndistress ink pute shabby shutter og litt vann. \n \n \nInni kortet har jeg pyntet enkelt. \nPunchet ut noen border med Martha Stewart puncher. \nTeksten er fra KH design. \n\n \n\nSirklene har jeg punchet ut..kr\u00f8llet de litt og sydde p\u00e5 en knapp.\n\n \n\n \nI dag er skikkelig ruskev\u00e6r ...egentlig veldig koselig \u00e5 sitte inne :o)) \nHa en flott og kreativ dag alle sammen :o) \nKlem Anne Kristine \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRandi Elisabeth sa...\n\nHELT FANTASTISK:) Elsker gr\u00f8nnfargen du har brukt p\u00e5 b\u00e5de LO og kort. Liker maling, s\u00f8m, detaljene med trykk knapper og taggen. \nKortet f\u00f8lte jeg hadde skikkelig 60talls stil over seg. Stempelet med de to jentene passet ferfekt n\u00e5r det ikke var malt til de papirene, og den blomsten var jo digg:) \nDisse to falt virkelig i smak hos meg:) Kjempe flink er du;) Takk for inspirasjon;)\n\n 24. august 2010 kl. 11:02 \n\n\n\n\n\nKjempe fine, med s\u00e5 mange flotte detaljer\\! \nHa en fin dag :O)\n\n 24. august 2010 kl. 11:46 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nUtrolig flott. Herlige gr\u00f8nnfarger, skikkelig flott papir\\! B\u00e5de kort og LO var nydelig, lekker blomst du har laget ogs\u00e5. :) \nOg kjempekult med den datostemplingen.\n\n 24. august 2010 kl. 11:56 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nwow s\u00e5 s\u00f8de farver og flot med malingen p\u00e5 layoutet. Du m\u00e5 have en dejlig dag. \nknus Pia\n\n 24. august 2010 kl. 12:51 \n\n\n\n\n\nPink lady sa...\n\nEn flott sommer LO av en konsentrert ung herremann:-) Fargene og detaljene perfekt sammen\\! \nEt herlig gr\u00f8nt kort ogs\u00e5\\! \nKlem Laila.\n\n 24. august 2010 kl. 16:47 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nSo wonderful,I love the photos and the image. \nSo gorgeous papers. \n \nHugs Riet.xx\n\n 24. august 2010 kl. 20:50 \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nhihi, s\u00e5 festlig \u00e5 se at du ogs\u00e5 har brukt slike trykk-knapper, for n\u00e5 har jeg liggende en liten herlighet med akkurat det p\u00e5 LO'en..hihi....og ja, gr\u00f8nt er skj\u00f8nt, uten tvil om det, og her er det hele i en skj\u00f8nn harmoni, uten tvil...ha en fin fin dag du og dine...\n\n 25. august 2010 kl. 08:26 \n\n\n\n\n\nVikita Krasilnikovskaya sa...\n\nso beautiful\\!\\!\\!\\!\\! I really love it\\!\n\n 25. august 2010 kl. 11:13 \n\n\n\n\n\nRandi Th. sa...\n\nHelt nydelig\\! \nN\u00e5r jeg ser dette kortet, s\u00e5 ser jeg at man ogs\u00e5 kan bruke stempelmotiv som ikke er malt.... Noen ganger synes jeg det er et ork \u00e5 lete frem distressen.... \n \nKlem\n\n 25. august 2010 kl. 17:50 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9034fd6f-2687-4691-a1ee-32cef1bd9666"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gasskraft-i-evig-reprise-496852b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:58Z", "text": "# Gasskraft i evig reprise\n\nAgnar Kaarb\u00f8\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:24\n\nPublisert: 30.jul.2004 00:07\n\n \nSom et politisk gnags\u00e5r plager gasskraftdebatten politikerne. Striden om krafttilgang og arbeidsplasser mot milj\u00f8, hjems\u00f8ker snart alle partier.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe som trodde at sp\u00f8rsm\u00e5let om bygging av forurensende gasskraftverk fikk sin avslutning med sentrumsregjeringens dramatiske avgang en marskveld for fire \u00e5r siden, har for lengst innsett at de tok feil.N\u00e6rmest drevet av trykket i de enorme gassbr\u00f8nnene i Nordsj\u00f8en, lever sp\u00f8rsm\u00e5let videre. Det f\u00f8yer seg pent inn i rekken av krevende industri\u2014 og milj\u00f8saker i norsk politikk, hvor tilsynelatende t\u00f8rre fakta overskygges av prestisjehensyn og symbolkraft.B\u00e5de Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg og Kristelig Folkepartis statsminister Kjell Magne Bondevik har begge f\u00e5tt erfare hvor skjebnesvanger gasskraftstriden kan bli.Sommerens debatt for og mot gasskraftverkene er et klart varsel om den politiske hodepine saken vil fortsette \u00e5 p\u00e5f\u00f8re v\u00e5re politiske ledere i \u00e5rene fremover.\n\n## Milj\u00f8 vs. industri\n\nFlere \u00e5rsaker peker seg ut til at debatten vil leve videre:Bygging av gasskraftverk kan gi Norge viktige industriarbeidsplasser og s\u00f8rge for innenlands foredling av deler av den snart viktigste naturressursen i Norge, naturgass.Uten skikkelig rensing og h\u00e5ndtering av klimagassen CO2 og andre utslipp, kommer Norge kraftig p\u00e5 kollisjonskurs med Kyoto-protokollen og andre internasjonale milj\u00f8m\u00e5l.I velstands-Norge \u00f8ker kraftbehovet uten at politikerne t\u00f8r snakke om h\u00f8yere elpriser. I perioder tvinges vi til \u00e5 importere kraft fra utlandet. Noe av denne kraften er produsert ved kullkraftverk og atomkraftverk, som er mer forurensende enn norske gasskraftverk vil v\u00e6re.I et politisk landskap, hvor alle stortingspartier vil kunne ha innflytelse p\u00e5 regjeringsdannelsen etter valget neste \u00e5r, er det ikke lenger noen som uproblematisk kan si ja eller nei til gasskraftverk.Tydeligst ser vi det i SV, hvor det n\u00e5 er krefter som \u00f8nsker en mer pragmatisk holdning til bygging av verkene. Et stort parti med \u00f8nske om \u00e5 hente stemmer i fagbevegelsen, kan ikke bare snakke om fornybar energi. Partiet har tidligere sagt nei til alle former for gasskraftverk. N\u00e5 er den gr\u00f8nne profilen i ferd med \u00e5 bli kombinert med et betinget ja til gasskraftverk som tilfredsstiller strenge milj\u00f8krav.\n\n## Troverdig holdning\n\nEn slik endring er n\u00f8dvendig hvis partiet skal makte \u00e5 snekre en troverdig regjeringsplattform med Arbeiderpartiet og Senterpartiet f\u00f8r valget. De tre partiene m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en prinsipiell enighet om de ulike gasskraftprosjektene som er under en eller annen form for planlegging.B\u00e5de dette gryende regjeringsalternativet og den sittende regjeringskoalisjonen ble for en knapp m\u00e5ned siden kraftig utfordret av Statoils planer om gasskraftverk p\u00e5 Tjeldbergodden og varmekraftverk p\u00e5 Mongstad.Statoil kan tilby arbeidsplasser og kraft i distriktene hvis myndighetene bidrar med et ikke ubetydelig antall milliarder kroner for \u00e5 utvikle en mer milj\u00f8vennlig teknologi. Alternativet, if\u00f8lge Statoil, er en raus tildeling av CO2-kvoter for \u00e5 handle vekk klimagassutslippene.For fylkespolitikere i Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, som vet at de st\u00e5r foran en t\u00f8ff valgkamp, er dette liflig musikk. Godt hjulpet frem av fagbevegelse og industri, slites partiene mellom milj\u00f8ambisjoner og \u00f8nsket om \u00e5 sikre vekst og livsvilk\u00e5r i hardt pr\u00f8vede distrikter.Fylkespolitikerne p\u00e5 Vestlandet og i Tr\u00f8ndelag mener gasskraftdebatten er dominert av \u00f8stlendinger uten sans for industri eller forst\u00e5else for hvilke verdier gassen kan bringe.Kr.F.s fylkesordf\u00f8rer Hordaland, Torill Selsvold Nyborg, provoserer nok partiledelsen n\u00e5r hun sier hun \u00f8nsker en helhetlig gasspolitikk og at hun savner et gammeldags industridepartement. Men hun er taler\u00f8r for en viktig stemning i mange partier.Dette vet selvsagt b\u00e5de statsminister Kjell Magne Bondevik og andre toppolitikere. De vet forh\u00e5pentlig ogs\u00e5 at det planlagte systemet for kvotehandel, som Stortinget vedtar i h\u00f8st, ikke er noen l\u00f8sning p\u00e5 nye store klimagassutslipp i Norge.Hvis de st\u00f8rste klimaoptimistene blir b\u00f8nnh\u00f8rt, kan Kyoto-avtalen bli formelt ratifisert under FN-runden i Buenos Aires i desember. En slik ratifikasjon vil raskt bli fulgt opp av diskusjoner om hvilke utslippskutt som skal komme i neste runde. Da passer det d\u00e5rlig \u00e5 ha for mange \"gammeldagse\" gasskraftverk under planlegging. Selv en milj\u00f8vernminister fra Fremskrittspartiet vil ikke klare \u00e5 snakke seg vekk fra Norges milj\u00f8forpliktelser, og det faktum at alle land, inkludert USA, innser at utslippene m\u00e5 ned. Svaret p\u00e5 disse forpliktelsene er ikke mer kvotehandel, men teknologiske l\u00f8sninger som gj\u00f8r at Norge kan forene innenlandsk foredling av noe av den gassen vi henter fra Nordsj\u00f8en med nye milj\u00f8m\u00e5l.Norges utfordring de neste ti\u00e5rene blir \u00e5 kombinere den selvp\u00e5lagte rollen som ambisi\u00f8s milj\u00f8nasjon med v\u00e5r naturgitte rolle som energinasjon og energileverand\u00f8r i en urolig verden.Det blir en krevende \u00f8velse. Men ikke desto mindre m\u00e5 vi forvente at det vil bli utvist politisk lederskap her. Statsminister Kjell Magne Bondevik signaliserte vilje til det da han under en gass-konferanse i Molde nylig slo fast at gasskraft ikke l\u00f8ser noen kraftkrise. - Milj\u00f8et er viktigere, sa statsministeren.Sier han det n\u00e5r valgkampen drar seg til om ett \u00e5r ogs\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0aa21a1-b2f4-4ddd-ad9f-02177f658fb1"} +{"url": "https://snl.no/Jen%C3%B6_Dsida", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:44Z", "text": "# Jen\u00f6 Dsida\n\n 1938\n\nJen\u00f6 Dsida, ungarsk lyriker, en av de betydeligste skikkelser i den transilvansk-ungarske litteratur i Romania i mellomkrigstiden, til tross for at han bare utgav tre sm\u00e5 diktsamlinger. Hans ofte elegiske dikt utmerker seg ved sin dype humanisme, musikalitet og virtuositet i form. Verker: *Lurende ensomhet* (1928), *Skj\u00e6rtorsdag* (1933), *P\u00e5 englenes sitar* (1938). Hans utvalgte dikt med tittelen *B\u00f8nn ved en innsj\u00f8strand* kom i 1958.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sulyok, Vince. (2009, 14. februar). Jen\u00f6 Dsida. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Jen%C3%B6\\_Dsida.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5b35040-e426-4457-a5bd-1a222fcce182"} +{"url": "https://kleppanrova.blogspot.com/2017/03/spaniaminner-del-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:15Z", "text": " \n\n## fredag 17. mars 2017\n\n### Spaniaminner, del 5\n\n\n\n\u00a0\u00c5 komme fra Taigaen og ut til havet i Spania er herlig. \nHer n\u00f8t vi herlige dager og fikk masse inspirasjon til videre arbeid\n\n \nMorsomme sm\u00e5 tagginger\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0De var p\u00e5 dette merkelige huset ved fyret\n\n \n\nRosmarinen blomstret\n\n \n\u00a0plukket vakre skjell\n\n \n\n\n\u00a0Beundret vakre blomster\n\n\n\n\u00a0V\u00e6rt rundt mange steder og sett mye.\n\n \n\n\n\u00c5 for en solnedgang fra terrassen\\!\n\n \n\n\nNaturopplevelser\n\n \n\u00a0\n\n\u00a0Vinsmaking konkurranse\n\n \n\n\nTakk, Ragnhild for et flott opphold\\!\n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Tove Steinbol\u00f8rdag, 18 mars, 2017\n \n Da var det slutt, forst\u00e5r jeg? Har nesten maken til den gule duken. Den er vel fra Provence tror jeg? Skjell og stein - vet ikke hvor mange jeg har plukket gjennom \u00e5rene, alene og med barn og barnebarn. Nok en gang - takk for en fabelaktig tur gjennom dine blogginnlegg\\! \n Nyt helgen\\! Hilsen fra Tove/fargeneforteller.\n \n 1. \n \n Kleppanrova,- Ingun Kleppanl\u00f8rdag, 18 mars, 2017\n \n Jeg kunne naturligvis vist mange fler bilder, men dette f\u00e5r holde. Ja, jeg kommer alltid hjem med neturmaterialer n\u00e5r jeg har v\u00e6rt ute \u00e5 reist. De ligger der til inspirasjon en stund f\u00f8r det havner i naturen igjen.\n \n2. \n \n amo sin bloggs\u00f8ndag, 19 mars, 2017\n \n Takk for at du delte bilder og opplevingsr med oss. \n Det ser ut som ei vellukka ferie. \n Litt artig at du skriv om returmateriale som g\u00e5r tilbake til naturen. \n D\u00e5 me rydda huset etter foreldra v\u00e5re fann me steinar og skjell i mange variantar fr\u00e5 ferier i varmare str\u00f8k,nokre merka med namn kvar dei kom i fr\u00e5, andre ikkje. Me diskuterte dette med \u00e5 legge dei i naturen og snakka om at om 100 \u00e5r vil arkeologane undre seg over sjeldne steinar i omr\u00e5det.... \n \n God s\u00f8ndag \\!\n \n 1. \n \n Kleppanrova,- Ingun Kleppans\u00f8ndag, 19 mars, 2017\n \n Jeg bruker ogs\u00e5 mange av steinen i smykkene mine. Av og til kan det bli med et skjell ogs\u00e5. \n God s\u00f8ndag\\!\n \n## \u00c5 fotografere\\!\n\nDet er jeg veldig opptatt av.\n\nIkke for \u00e5 dokumentere tid sted og mennesker. Men det som er like viktig, f\u00e5 frem farger, lys, linjer og komposisjonen i bilde, det er spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dce018d0-fc90-4240-acc1-decc6228d4a3"} +{"url": "http://beritshage.blogspot.com/2008_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:30Z", "text": "Om hjemmehagen p\u00e5 Ringebu og feriehagen p\u00e5 Sunnm\u00f8re, Og litt om annet som m\u00e5tte falle meg inn\n\n## tirsdag 30. september 2008\n\n### H\u00f8yt hang de\n\nog sure var de. N\u00e5 ligger 5 kg rensa rogneb\u00e6r i frysen og venter p\u00e5 videre prikkevering. \nIkke fordi de trenger noen ekstra frostnatt for smakens skyld, vi har hatt flere. Men jeg synes de blir fortere m\u00f8re og slipper safta lettere etter en periode i stivfrossen tilstand. \n \nFortsatt ikke noe sporingsnummer osv. fra Eurobulb, har det ikke kommet i morra m\u00e5 jeg mase. Det begynner \u00e5 haste med \u00e5 f\u00e5 utel\u00f8ken i bakken, skrapte is av bilvinduene igjen i dag.\n\n09:02 5 kommentarer: \n\n Etiketter hage, kj\u00f8kkenhage, konservering \n\n## mandag 29. september 2008\n\n### Innh\u00f8sting\n\nS\u00f8ndag ble den store kj\u00f8kkenhagedagen. \nSlutth\u00f8st av b\u00f8nner, sukkererter, tomater, neper, squash, purre. Grov gjennom potetbedet en gang til - det var s\u00e5 d\u00e5rlig lys da jeg tok opp - og fant en liten pose til med Aksel. \nDeretter fikk jeg ruska vekk rester, ugras og ris og kj\u00f8rt mange trilleb\u00e5rlass til kompostplassen. N\u00e5 gjenst\u00e5r bare jordskokker og gulr\u00f8tter. \n \nAvlinga har v\u00e6rt b\u00e5de og i \u00e5r. Purren er \"spist p\u00e5\" for andre \u00e5r p\u00e5 rad. Jeg tror jeg skal ta en pause i purredyrkinga n\u00e5, det er lite hyggelig \u00e5 m\u00e5tte skj\u00e6re vekk halvparten pga larvegnag eller hva det n\u00e5 er. M\u00e5 vurdere tomatene ogs\u00e5, det er nok p\u00e5 kanten \u00e5 dyrke dem p\u00e5 friland her. Eventuelt bare en ekstrem tidligsort. B\u00f8nnene har derimot v\u00e6rt fine, squashen ogs\u00e5. \n \nHar f\u00e5tt fakturakopi i posten fra Eurobulb - l\u00f8kene ble sendt fredag. Jamen p\u00e5 tide, slik hufsa murrer for tida. Heldigvis bare ei pakke, det skulle tilsi mindre tr\u00f8bbel gjennom tollklareringa. H\u00e5per jeg. Har enda ikke sett noe til lovet mail med sporingsnummer og phyto. \n \nUvant \u00e5 starte dagen uten en tur p\u00e5 forumet. Til gjengjeld fant jeg roselista til Gerd Anvik i mailboksen - enda flere fristelser, sukk\\! M\u00e5 sjekke om noen av de andre skal ha noe derfra. \n \nS\u00e5 holdt jeg nesten p\u00e5 \u00e5 glemme formiddagens b\u00e6rtur: En full b\u00e6repose rogneb\u00e6r st\u00e5r klar for rensking for \u00e5 bli gele og syltet\u00f8y. Men jamen var jeg ute i siste liten, m\u00e5tte lete lenge f\u00f8r jeg fant et tre fuglene ikke hadde ribba. Det skulle tatt seg ut ikke \u00e5 finne rogneb\u00e6r i \u00e5r det har v\u00e6rt slike mengder\\!\n\n07:45 3 kommentarer: \n\n Etiketter hage, kj\u00f8kkenhage, konservering \n\n## fredag 26. september 2008\n\n### Rose\u00f8nskelise\n\nJeg har levert \u00f8nskeliste til Bj\u00f8rke. Syntes jeg skar ned ganske hardt, men det ble da noen. (R\u00f8dme, r\u00f8dme\\!) I alfabetisk rekkef\u00f8lge, og etter mitt vanlige prinsipp: Kj\u00f8p f\u00f8rst, grav siden: \n \nAbraham Darby (austin) \nAicha (pimpinell) \nAlfred de Dalmas (moserose) \n11:39 9 kommentarer: \n\n### Dugnad\n\nF\u00f8rste h\u00f8stdugnad i prestegardshagen. Vi hadde befaring med landskapsarkitekten forrige onsdag, s\u00e5 arbeidslista var klar og lang. Men ettermiddagslyset er kort, s\u00e5 vi er langt fra ferdige. \n \nJorda i teppebedet hadde sunket sammen. Det skal ligne en omvendt, grunn bolle, n\u00e5 s\u00e5 det ut som en flat tallerken. \nMitt arbeidslag grov opp alle planter og helte p\u00e5 mengder av sekkejord og kukompost. S\u00e5 m\u00e5tte deleveggene mellom felta samt vanningsanlegget p\u00e5 plass igjen f\u00f8r ny tilplanting: \nDen gamle peonen i midten omkranset av perleblomster, fem \"kakestykker\" bl\u00e5 veronika - de hadde vokst seg store og ble med noen vanskelighet delt i mindre planter, supplert med nye sm\u00e5planter ser det ut til \u00e5 skulle dekke flatene bra. Ytterst en nyfrisert og gjennomluka sedumkant. Lenger rakk vi ikke f\u00f8r m\u00f8rket tok oss, men en av jentene legger p\u00e5skeliljer i de siste fem kakestykkene i formiddag. \n \nAndre lag fjerna sommerblomster fra krukker og utstyrte dem med einer og erica, samt lugga vekk fr\u00f8ugras fra felt som ligger brakk for seinere tilplanting. Jorda vi har f\u00e5tt er dessverre smekkfull av problematisk rotugras ogs\u00e5 - tistler, brennesle, kveke, ugrasklokker, h\u00f8ymol - f\u00e5glarna m\u00e5 vite n\u00e5r vi kan f\u00e5 det s\u00e5pass reint at vi t\u00f8r plante. Kjemi er p\u00e5krevd, er jeg redd - men n\u00e5 er vi i alle fall kvitt noen millioner ugrasfr\u00f8.\n\n Lagt inn av \nBerit kl. \n07:44 4 kommentarer: \n\n Etiketter hage, prestegardshagen \n\n## torsdag 25. september 2008\n\n### Hufsa har v\u00e6rt her\n\nRim i hele hagen. Sesongens f\u00f8rste runde med isete bilvinduer. Sukk, det var vel ikke annet \u00e5 vente. H\u00e5per rosene berger seg, det er mye som blomstrer. \n \nForkj\u00f8lelsen har sluppet taket s\u00e5pass at jeg fikk klipt grasbakken i g\u00e5r. Etterp\u00e5 tok jeg opp potetene i skumringa, hadde en mistanke om hufsebes\u00f8ket, nemlig. 5 b\u00f8tter pene r\u00f8de Aksel p\u00e5 like mange kvadratmeter, det vil vare lenge utover vinteren i v\u00e5r vesle husholdning. Slett ikke verst\\! \nTok ogs\u00e5 inn ei kasse nedfallsepler, de skal bli gele og eplemarmelade. \nHagen bokstavelig talt drysser over av epler\\! \n \nS\u00e5 har jeg sett over resultatet av Bj\u00f8rkeraidet jeg foretok i forkj\u00f8lelsest\u00e5ka. Mesteparten er til moderen, hun skal plante roser og klematis langs et gjerde, og jeg meldte meg som innkj\u00f8per med vide fullmakter: \nAlchymiste \nJohn Cabot \nWilliam Baffin \nConstance Spry \nAltaica \nStanwell Perpetual \nKlematis: Nelly Moser og Warszawska Nike \n \nTil meg ble det bare noen ganske f\u00e5: \nBourgogne \nEden Rose (jada, jeg vet den er p\u00e5 kanten) \nFimbriata \nHebe's Lip \n\\- og en flott Hosta Lanceolata og et par lysegule, fregnete sjoaliljer. \n \nIkke s\u00e5 borti t\u00e5ka ille resultat, vel?\n\n07:19 6 kommentarer: \n\n Etiketter hage, kj\u00f8kkenhage, roser \n\n \n## mandag 22. september 2008\n\n### Raid, forkj\u00f8lelse og sunnm\u00f8rhelg\n\nJeg er sl\u00e5tt ned av forkj\u00f8lelse. Av den seigliva, hostende, tett-i-nesa-og-hodet-typen. Hvilket hindrer meg i \u00e5 fortsette maling av stue, men ikke i \u00e5 raide yndlingshagesenteret\\!\\! Svekket tankekapasitet er kanskje en fordel i en slik sammenheng, hemningene ble dyttet langt unna. \nN\u00e5 st\u00e5r innkj\u00f8pene bak uthuset, jeg vet sannelig ikke hva jeg egentlig fikk med meg. Et tosifra antall roser, noen f\u00e5 stauder og et par klematis. Kommer tilbake med oversikt. \n \nHelga ble tilbragt i Sunnm\u00f8rsparadiset med venner. Vakkert v\u00e6r, men sola er ikke p\u00e5 bes\u00f8k hos oss s\u00e5 lenge mer, om en m\u00e5neds tid er det helt slutt for i \u00e5r. B\u00e5ttur, krabbefiske, god mat fra havet og hyggelig samv\u00e6r. Og siden vennene er av det hageinteresserte slaget, ble det lagt inn ei lenge p\u00e5krevd luke\u00f8kt og en smule fr\u00f8samling. :) \nMme Boll vartet opp med prima blomstring og mange flere knopper, helt bed\u00e5rende. Blomstret gjorde ogs\u00e5 Rose de Resht og Stanwell Perpetual, samt overraskende nok Altaica og Double Blush. Har ikke sett remontering p\u00e5 dem f\u00f8r. Aurikkelkanten st\u00e5r i nesten fullt flor, jeg h\u00e5per bare den gjemmer litt til v\u00e5ren ogs\u00e5.\n\n09:42 5 kommentarer: \n\n Etiketter hage, sunnm\u00f8rshagen \n\n \n## tirsdag 9. september 2008\n\n### Ny hagedagbok\n\n \n \n\nJavel, da\\!\n\nN\u00e5r dagbokfunksjonen p\u00e5 Hagegal skal legges ned, f\u00e5r jeg fors\u00f8ke \u00e5 finne ut av dette.\n\nPlundre, plundre\\! Der fikk jeg i alle fall inn et *Fr\u00fchlingsduft*bilde, stort, midtstilt.\n\nSynes ikke dette var s\u00e5 enkelt, men det g\u00e5r seg vel til, formodentlig.\n\n \n12:06 8 kommentarer: \n\n \n\n\n - Berit \n Brumundd\u00f8l i eksil i Gudbrandsdalen, med mann, to voksne barn, et barnebarn og et bonusbarnebarn. Wannabe sunnm\u00f8ring med feriehus og b\u00e5t der. Hagegal og hageglad, med hager b\u00e5de her og der. Lidenskapelig opptatt av roser, dessuten interessert i stauder og blomsterl\u00f8k som passer til rosene, urter, historiske hager og hagevekster. I innesesongen dominerer hippeastrumdilla. Og s\u00e5 er jeg glad i kj\u00f8kkenhagen min\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea1264e-20c8-418b-bac1-f1608cf80083"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_J._Ignarro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:26Z", "text": "**Louis J. Ignarro** (f\u00f8dt 31. mai 1941 i New York) er en amerikansk farmakolog Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med landsmennene Robert F. Furchgott og Ferid Murad i 1998 for sine oppdagelser om nitrogenmonoksid som signalmolekyl i hjerte- og karsystemet.\n\nIgnarro tok doktorgrad i farmakologi ved University of Minnesota i 1966. Han er professor i farmakologi ved UCLA School of Medicine's.\n\nNitrogen (NO) er en gass, som overf\u00f8rer signalene i kroppen. Nitrogenoksid produsert i et celle, krysser cellemembranene til andre celler og regulere funksjonen til disse. Det faktum at en gass kan ha denne funksjonen var en helt ny oppdagelse. Ferid Murad studert hvordan nitroglyserin og andre relaterte stoffer som p\u00e5virker hjertet fart\u00f8yer arbeidet, og oppdaget 1977 de ga nitrogenoksid, som igjen p\u00e5virker hjertemuskelen.\n\nLouis J. Ignarro sitter i The Scientific Advisory Board for Herbalife, men har if\u00f8lge sin biografi ikke forsket eller arbeidet med n\u00e6ringsl\u00e6re i l\u00f8pet av yrkeskarrieren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc126eaa-ae49-429d-9172-6d6f212febb8"} +{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/17512-aida-becirovic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:37Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nHar tannsykdom i noen \u00e5r. m\u00e5 bare sier Aida er den flinkeste tannlege jeg har m\u00f8tt. Proffesonelt og omsorg full. har du tannlegeskrekk, er hun den rette \u00e5 g\u00e5 til. Gleder meg til neste tannlege time hos henne.\n\n### Dyktig tannlege.\n\n Klinikk: T\u00f8yen Tannlegevakt AS Skrevet 10. juni 2016 \n\nDyktig tannlege, men dessverre er sekret\u00e6ren helt ny i Norge som ikke forst\u00e5r norsk. Ringe 10. juni klokken 2000, og bruke 10 minutter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 om de har avtale med HELFO eller ikke. Siden sekret\u00e6ren oppga \u00e5 v\u00e6re student, s\u00e5 spurte jeg om n\u00e5r jeg kunne ringe. Da svarte hun mellom 0900 - 2100 imorgen, p\u00e5f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l var om det var hun eller noen andre p\u00e5 jobb. De b\u00f8r snarest mulig ha kyndige folk p\u00e5 telefonen som forst\u00e5r norsk.\n\n### Dyktig tannlege\n\n Klinikk: Sandaker Tannlegevakt (avd. av T\u00f8yen Tannlegevakt AS) Skrevet 1. april 2016 \n\nAida er en dyktig tannlege som tar seg godt av deg som pasient. Hun gj\u00f8r tannlegetimen til en god opplevelse. Hun hjalp meg med trekking av hvisdomstenner og utf\u00f8rte dette p\u00e5 en veldig profesjonell m\u00e5te. Dette var veldig behagelig for meg. Jeg kan anbefale henne til alle som er ute etter en dyktig tannlege som ikke t\u00f8mmer lommeboka din. Etter denne behandlingen kommer jeg til \u00e5 benytte meg av henne i \u00e5rene fremover.\n\n### Supern\u00f8gd\\!\n\n Klinikk: Sandaker Tannlegevakt (avd. av T\u00f8yen Tannlegevakt AS) Skrevet 21. oktober 2015 \n\nHar aldri hatt det s\u00e5 hyggeleg hj\u00e5 tannlegen f\u00f8r. Aida er blid, kunnskapsrik og flink. Eg er veldig n\u00f8gd, og kan anbefale henne p\u00e5 det varmaste.\n\n### Behagelig tannlegebes\u00f8k\n\n Klinikk: T\u00f8yen Tannlegevakt AS Skrevet 16. september 2015 \n\nAida er flink til \u00e5 forklare og tar seg tid n\u00e5r du sitter i stolen. \nF\u00f8rste inntrykket var ikke s\u00e5 godt grunnet over 30 min forsinkelse men dette ble rettet opp i etter hvert. Totalt sett et behagelig bes\u00f8k.\n\nKan anbefale \u00e5 g\u00e5 til Aida og T\u00f8yen tannlegevakt.\n\n\u00a0\u00a0\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Aida Becirovic har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Liten fylling 650,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 950,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1250,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 950,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 1500,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 650,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\nHar du v\u00e6rt hos denne tannlegen? Hjelp andre ved \u00e5 dele din erfaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4177f223-0e0d-40fe-8820-151685ef7161"} +{"url": "http://www.garmin.com/nb-NO/company/environment", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:14Z", "text": "Vi er forpliktet til \u00e5 gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 beskytte milj\u00f8et i alle deler av forretningsdriften v\u00e5r ved \u00e5 tilby produkter som overholder gjeldende standarder og regelverk. Vi arbeider kontinuerlig med \u00e5 forbedre ytelsen v\u00e5r ved \u00e5 opprette milj\u00f8m\u00e5l som anerkjenner p\u00e5virkningen aktivitetene v\u00e5re har p\u00e5 milj\u00f8et, inkludert \u00e5 forhindre forurensing og s\u00f8rge for trygge og sunne arbeidsplasser for medarbeiderne v\u00e5re.\n\n## Materialsikkerhet\n\nSom en del av v\u00e5r produktforvaltning og v\u00e5rt arbeid for sikkerhet p\u00e5 arbeidsplassen, leverer vi data om materialsikkerhet for batterier og andre elementer som selges med et produkt, ved foresp\u00f8rsel.\n\n## Produktdesign\n\nGarmin er forpliktet til \u00e5 lage milj\u00f8bevisste produkter som har minimal innvirkning p\u00e5 milj\u00f8et i l\u00f8pet av sin levetid.\n\n## Resirkulering\n\nGarmin reduserer, gjenbruker og resirkulerer materialer for \u00e5 beskytte milj\u00f8et.\n\n## Trygg og riktig avfallsh\u00e5ndtering for produkter\n\nEnkelte Garmin-produkter inneholder mindre mengder kvikks\u00f8lv. Disse produktene m\u00e5 kastes i henhold til alle gjeldende f\u00f8derale, statlige og lokale krav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "131ba63f-2775-4470-9355-be1e228c4b82"} +{"url": "http://janneskreativeverden.blogspot.com/2012/04/nytt-stoltrekk-vellykket-og-total.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:43Z", "text": "\n\n## fredag 13. april 2012\n\n### Nytt stoltrekk - vellykket og total fiasko:))\n\n\u00a0\n\n \n\n***I g\u00e5r \"hoppet\" jeg i det og sydde nytt trekk til den f\u00f8rste spisestolen........***\n\n***Jeg ble ganske overrasket over meg selv at jeg fikk det til da det ble mye***\n\n***klipping og sying:o))***\n\n \n\u00a0\n\n \n\n***N\u00e5r jeg bare fant ut av hvor jeg skulle klippe og feste n\u00e5lene, s\u00e5 gikk det***\n\n***s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fort:)) Og jeg ble s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 forn\u00f8yd n\u00e5r jeg vrengte det etterp\u00e5 og det passet***\n\n***perfekt:)***\n\n \n\u00a0\n\n \n\n***Jeg ble s\u00e5 ivrig etter \u00e5 fortsette med \u00e5 stryke p\u00e5 den teksten jeg lagde......***\n\n***og det er der det ble total fiasko..***\n\n \n\u00a0\n\n \n***Jeg kan like godt vise dere alle mine feil - i tilfelle andre vil pr\u00f8ve:))***\n\n***F\u00f8rste feil var at jeg merket av med penn hvor motivet skulle v\u00e6re - tenkte***\n\n***ikke at arket var gjennomsiktig...***\n\n***Andre feil var at jeg skravlet med mannen mens jeg strykte p\u00e5 motivet og det***\n\n***resulterte i for lenge stryking og motivet ble veldig brunt..***\n\n***Tredje feil var at jeg fjernet arket med en gang og da ble det ruflete flere steder.***\n\n***Trodde jeg hadde l\u00e6rt fra tidligere at arket M\u00c5\u00c5 v\u00e6re helt kaldt f\u00f8r det fjernes - men***\n\n***jeg var liksom s\u00e5\u00e5\u00e5 i farta:)))***\n\n \n\n***Mannen mente at denne stolen kunne st\u00e5 innerst mot veggen slik at jeg ikke\u00a0***\n\n***ville se det.. men jeg vet jo at det er der, s\u00e5 tror det blir \u00e5 sy nytt:))***\n\n \n\u00a0\n\n \n\n***Videre tenkte jeg \u00e5 ha noen bestmorsruter i sete, men n\u00e5r jeg la dette***\n\n***p\u00e5 s\u00e5 ble jeg litt i tvil.......***\n\n \n\u00a0\n\n \n***Pr\u00f8vde med et lite reinsdyrskinn og det ble finere, s\u00e5 har jeg jo reinsdyr***\n\n***i motivet bak p\u00e5 ryggen:))***\n\n***M\u00e5 tenke litt til p\u00e5 hva jeg ender opp med.........***\n\n \n***Vel vel, da har jeg litt \u00e5 gj\u00f8re i dag og selv om det er fredag den 13. for jeg***\n\n***satse p\u00e5 at det blir min lykkedag:o))***\n\n \n***\u00d8NSKER DERE ALLE EN FIN DAG OG GOD HELG \\!\\!\u00a0***\n\n***\u00a0***\n\n Lagt inn av \n\nJanne kl. \nfredag, april 13, 2012 \n\nBle kjempe fint med de trekkene. s\u00e5 flink du er. Er veldig glad i mormorruter, men synes reinsdyrskinnet ble finest av de to alternativene her. Ha en fin helg :)\n\n 13. april 2012 kl. 10:30 \n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nTusen takk for at du deler det som blir mislykket ogs\u00e5\\! Vi l\u00e6rer jo b\u00e5de av egne og andres feil;) Hva med \u00e5 feste knapper e.l. over pennemerkene? Det var fint med skinn p\u00e5 setet. Kanskje det kan festes en heklerute under trykket, og en knapp inni der ogs\u00e5? Om rutene er i ulike nyanser, kan jo den som passer til det brunlige v\u00e6re p\u00e5 denne stolen? Tenkte jeg m\u00e5tte bare skrive ned mine f\u00f8rste tanker. Dette blir kjempestilige stoler\\! Lykke til med fullf\u00f8ringen;)\n\n 13. april 2012 kl. 11:00 \n\n \n\nMarits Hverdagsgleder sa...\n\nEr veldig enig med Lene her, bedre med skinn enn bestemorsruter p\u00e5 stolene... S\u00e5 fine trekkene ble... Vurderer \u00e5 skaffe meg trekk selv, og de koster jo noen kroner... men blir vel ganske kostbart \u00e5 lage selv ogs\u00e5, kanskje? \n\u00d8nsker deg en fin helg\\!\n\n 13. april 2012 kl. 11:00 \n\n \n\nMarits Hverdagsgleder sa...\n\nEr veldig enig med Lene her, bedre med skinn enn bestemorsruter p\u00e5 stolene... S\u00e5 fine trekkene ble... Vurderer \u00e5 skaffe meg trekk selv, og de koster jo noen kroner... men blir vel ganske kostbart \u00e5 lage selv ogs\u00e5, kanskje? \n\u00d8nsker deg en fin helg\\!\n\n 13. april 2012 kl. 11:01 \n\n\n\n\n\nTurid sa...\n\nArbeidsledighet og kjedsomhet m\u00e5 v\u00e6re uttrykk du ikke kjenner til - lekkert trekk var det , fint pyntet med reinsdyr motivet bak p\u00e5 ryggen, synes \u00e5 at skinnet passa best p\u00e5 setet ....liker \u00e5 v\u00e6re kreativ med symaskin , men for \u00e5 si det s\u00e5nn s\u00e5 har \u00e6 heldigvis ikke spise- stuestoler.....Ha en flott fredag den 13.\n\n 13. april 2012 kl. 11:31 \n\n\n\n\n\nEli's lille rede sa...\n\nDet er pr\u00f8ving og feiling man l\u00e6rer av;) Stoltrekket ble knallfint\\! Likte godt det hjortehodet. Noe annet enn bare skrift. Jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om \u00e5 sy trekk til spisestuestolene, men tror ikke jeg orker......maler stolene istedet jeg, hehe. Ha en toppers fredag\\! \n \nKlem fra Eli:)\n\n 13. april 2012 kl. 11:41 \n\n\n\n\n\nlavendel mio sa...\n\nJa, da ble du en erfaring rikere, s\u00e5 l\u00e6rer vi av dette ogs\u00e5:) \nStoltrekkene blir knallfine med det hjortbildet og skinnet. \nVenter i spenning p\u00e5 hva du gj\u00f8r nekst:) \nGod helg til deg, klem Hanne\n\n 13. april 2012 kl. 11:51 \n\n\n\n\n\nIngrid Louise sa...\n\nS\u00e5 flink du er,og litt feiling m\u00e5 vel til\\!\\! Utrolig stilige\\!\\! \n \nSyns det ble kjempefint med reinsdyr-skinnet p\u00e5\\!\\! \n \nFin fredag til deg,klm ingrid l\n\n 13. april 2012 kl. 16:31 \n\n\n\n\n\nIgi sa...\n\nS\u00e5 fint det ble\\!\\! Jeg synes skinnet gjorde seg veldig p\u00e5 stolene. Godt og mykt \u00e5 sitte p\u00e5 ogs\u00e5:-) \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende fin helg. \nKlem\n\n 13. april 2012 kl. 18:43 \n\n \n\nliven sa...\n\nHeisann \n \nJeg googlet Amerikakoffert og s\u00e5 kom jeg inn p\u00e5 siden din...og glad er jeg\\!\\! \nS\u00e5 mye flott du viser...og trekkene ble kjempefine de\\! \nN\u00e5 skal jeg kose meg her hos deg en stund :) \n \nha en fin helg\\!\n\n 13. april 2012 kl. 18:45 \n\n\n\n\n\nLadyLaLaura sa...\n\nSnille Snille Snille du\\!\\!\\! \nTusen hjertelig takk for den fine veska som du har heklet til meg :)) \nAkkurat s\u00e5nn jeg \u00f8nsket meg hihihi \nDet var en fin tr\u00f8st og f\u00e5 midt oppi influensa og dritt\\! blir lite blogging n\u00e5r man er nedsyltet. Men jeg m\u00e5tte jo inn og takke deg :) \nFor noen fine stoler.. jeg holder med mannen din, ha den stolen innerst mot veggen ;) \n\u00d8nsker deg en str\u00e5lende helg\\! Kos deg max\\! stoor tusen-takk-klem fra meg :))\n\n 13. april 2012 kl. 19:20 \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nS\u00e5 irriterende dette var da. Men slikt opplever jeg ogs\u00e5 innimellom. Ting g\u00e5r som smurt, helt til man nesten er ferdig. Da skj\u00e6rer det seg. Typisk\\! \n \nMen det er ikke tvil om at dette blir lekkert :)\n\n 13. april 2012 kl. 21:30 \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nDet blir veldig fint. Liker stolene din, reinsdyrskinn var VELDIG fint:) \nGod helg...og blir veldig glad om du titter innom meg ;)\n\n 13. april 2012 kl. 21:40 \n\n\n\n\n\nsalma sa...\n\nI want those chairs :) greet\\!\n\n 13. april 2012 kl. 21:54 \n\n\n\n\n\nAnne sa...\n\nDu er jo bare helt utrolig Janne.. \nFlotte stoler.. \nBestemorruter er fint men jeg falt pladask for skinnet. \nMen du kan jo variere.. \nGod helg \\! \nklem Anne\n\n 13. april 2012 kl. 22:12 \n\n \n\nMelody sa...\n\nKanonbra det trekket. Du kan jo gj\u00f8re det helt anderleses ogs\u00e5: tar samme sort t\u00f8ybit ca 15x15 og stryker motivet p\u00e5 den biten. S\u00e5 finner du midten av stolryggen og syr det p\u00e5. M\u00e5 gjerne brette inn smale kanter p\u00e5 den biten eller ein runde med tette sikksakk f\u00f8r ein syr det p\u00e5 stoletrekket. Hilsen Melody\n\n 14. april 2012 kl. 09:39 \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nS\u00e5 flott det ble \\! \nGodt det er flere enn meg som pr\u00f8ver & feiler ... \nLikte veldig godt reinsdyr skinnet :) \n \n \nKlem ingrid\n\n 17. april 2012 kl. 09:57 \n\n - \n \n Safarikake - himmelsk god\\!:)\n\n - \n \n De nydeligste konglene - rett fra stekeovnen:))))\n\n - \n \n DIY - Lysfat i tre....\n\n - \n \n Sm\u00e5 forandringer - stoooor glede i hage-grill-utestua...:))\n\n - \n \n Fra V\u00e5r til Vinter og en titt inn i fj\u00f8set:))\n\n## Nydelig bilde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "422b93f3-9ef4-4c8b-adc7-8a6af7af2d07"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Har-ikke-gitt-opp-IA-avtalen-389841b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:43:11Z", "text": "# Har ikke gitt opp IA-avtalen\n\n\\
Du m\u00e5 aldri tro p\u00e5 noe av det Security Defense har \u00e5 si. Selv om det kan virke harml\u00f8st, er dette falske antispionprogrammet i stand til \u00e5 skade PC-en din, og det vil aldri leve opp til de fagre l\u00f8ftene sine. Security Defense er designet av skruppell\u00f8se nettkriminelle som et verkt\u00f8y for \u00e5 loppe intetanende forbrukere for penger.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "933978d4-1eb7-46af-8627-e37ddc57e616"}
+{"url": "http://inas-lille-blogg.blogspot.com/2009_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:56Z", "text": "\n\n## mandag 29. juni 2009\n\n### Labbetuss har kommet\\!\n\nDa har vi endelig f\u00e5tt hentet v\u00e5rt nye familiemedlem. \n \nLabbetuss er en Finsk Lapphund p\u00e5 7 \u00e5r, og han skal bo hos oss. Emil kan ikke f\u00e5 kost nok med han, og s\u00e5 snill som Labbetuss er - kan han bare kose og b\u00f8rste han hele tiden. \u2665 \n \nVi har allerede g\u00e5tt mange turer, minst 2 hver dag. Emil har holdt b\u00e5ndet, og Labbetuss har snust rundt for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent. \n \nSjekk de to skj\u00f8nningene\\! \n \n \n \n \n \n \n\n\n21:25 10 kommentarer: \n\n Etiketter: Labbetuss \n\n## fredag 19. juni 2009\n\n### Gi dagene farge....\n\nDa har jeg startet sommerferien\\! \\*vill jubel\\!\\* \nOg i den forbindelse lagde jeg dette kortet til en god kollega av meg. Jeg gav henne kortet og tre kj\u00f8kkenkluter jeg har strikket. Nyt sommeren og fargene i hverdagen. :o) \n \nOg hva kunne vel passe bedre da enn dette stempelet fra Kreativ Hobby?\\! Ark fra My Mind\u00b4s Eye, og knapper fra Basic Grey. Bien er fra Jane (Say it in Studs fra Prima). \nJeg har tatt utgangspunkt i en skisse, og har laget kortet til Trykkpressa juni utfordring. \n \n \n \nKlutene er strikket i et bomullsgarn kj\u00f8pt p\u00e5 Stoff og Stil. \nPinne nr. 3,5 \nLegg opp 60 masker, strikk kun rett en pinne, rett og vr. p\u00e5 neste pinne. Og slik strikker du til \u00f8nsket lengde. \n \n\n\nInas lune hj\u00f8rne. kl. \n\n19:38 8 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 16. juni 2009\n\n### Endelig - en nydelig gutt. \u2665\n\nGratulerer s\u00e5 mye med verdens skj\u00f8nneste gutt, Malin og Philip\\! \u2665 \n \nMin eldste niese har f\u00e5tt sitt f\u00f8rste barn, og min s\u00f8ster har endelig (?) blitt bestemor. Jeg gleder meg til jeg f\u00e5r hilse p\u00e5 det lille vidunderet\\! \n \nJeg har brukt ark fra Making Memories, stempel fra Penny Black, rubons fra Norsk stempelblad, spellbinders nestabilities og glitterhjerter fra Melissa Frances. Roser fra eBay. \n \n \n \n\nSjekk det nydelige stempelet fra Penny Black. \u2665 \nMotivet er fargelagt med promarkers. \n\n \n\n\n19:41 9 kommentarer: \n\n## mandag 15. juni 2009\n\n### Slik som tiden flyr....\n\nN\u00e5 er det faktisk flere uker siden jeg sist oppdaterte her. Men p\u00e5 de siste fire ukene, har vi v\u00e6rt i to konfirmasjoner og ett bryllup, s\u00e5 det har v\u00e6rt rimelig hektisk. \nOg med mye som skjer p\u00e5 jobb i tillegg, rekker jeg rett og slett ikke mer. :o) \n \nN\u00e5 er det bare fire dager igjen p\u00e5 jobb, og s\u00e5 er det sommerferie. Jeg gleder meg\\!\\! S\u00e5 selv om ferien skal brukes til \u00e5 beise huset blant annet, kommer det til \u00e5 bli s\u00e5 godt med ferie n\u00e5. \n \nHar ikke f\u00e5tt laget noe s\u00e6rlig med kort heller, for motivasjonen og inspirasjonen er totalt frav\u00e6rende. H\u00e5per jeg snart f\u00e5r et skikkelig kick gjen, for du verden s\u00e5 moro det egentlig er \u00e5 lage kort. \\*ler\\* \n \nI dag har jeg f\u00e5tt laget et kort til min kj\u00e6re nev\u00f8, men dessverre litt p\u00e5 etterskudd... Akkurat slik som ifjor ... \n \nHar brukt ark fra Love Elsie og et bilde jeg fant p\u00e5 nettet. Har \"knabbet\" detaljen med beltespennen her. \n \n\n\n20:50 4 kommentarer: \n\n \n## Litt om meg.\n\n\n\n - Inas lune hj\u00f8rne. \n Hei\\! Jeg heter Ina, og bor i en sjarmerende liten by p\u00e5 S\u00f8rlandet. Hobbyen min har de siste \u00e5rene v\u00e6rt scrapping og kortlaging, men som s\u00e5 mange andre i scrappeverden har jeg tatt opp igjen strikkingen. S\u00e5 akkurat n\u00e5 strikker jeg ganske mye, og er veldig godt forn\u00f8yd med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "966e7058-c02c-4e0e-913c-deed3b6d2976"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nesodden-baten-kolliderte-med-brygga-250846b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:04Z", "text": "# Nesodden-b\u00e5ten kolliderte med brygga\n\nSigrid Anna Eggen\n\nHans O. Torgersen\n\nPer Annar Holm\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nOppdatert: 16.okt.2011 01:16\n\nPublisert: 22.jul.2009 14:16\n\n \n - \n \n Det var till\u00f8p til panikk blant passasjerene da fergen kolliderte. FOTO: MORTEN ABEL \n\n\u00c5tte personer ble lettere skadet da passasjerfergen \u00abSm\u00f8rbukk\u00bb kj\u00f8rte rett inn i brygga p\u00e5 Nesoddtangen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til firstname.lastname@example.org; eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nUten forvarsel kolliderte passasjerfergen \u00abSm\u00f8rbukk\u00bb ved 14-tiden i dag med brygga p\u00e5 Nesoddtangen. **Mannskapet har forklart at de mistet motorkraft da de skulle sl\u00e5 revers for \u00e5 bremse ned p\u00e5 farten.** **Ingen personer falt over bord, men \u00e5tte passasjerer skal ha kommet til skade i hendelsen og ble tatt med til sjekk p\u00e5 legevakten.**\n\n## \u2014 Evnet ikke \u00e5 bremse\n\n**Passasjerene fikk ikke noe forvarsel om at fergen var i tr\u00f8bbel.** - Den gikk rett i brygga, og folk r\u00f8k over ende, sier tidligere Aftenposten-journalist Per Nordrum til Aftenposten.no\n\nHan var om bord i b\u00e5ten og forteller at passasjerne var helt uforberedt p\u00e5 sammenst\u00f8tet.\n\n\u2014 Det virker som om de ikke engang fors\u00f8kte \u00e5 bremse farten, sier han.\n\n## \\- Till\u00f8p til panikk\n\nFlere passasjerer forteller at det i forbindelse med kollisjonen oppsto r\u00f8ykutvikling i b\u00e5ten. Det skal imidlertid ikke v\u00e6re snakk om brann, men om s\u00e5kalt signalr\u00f8yk.\n\n\u2014 Det var till\u00f8p til panikk blant passasjerne, forteller Aftenposten-redakt\u00f8r Morten Abel, som selv var om bord.\n\nDa fergen etterhvert kom seg til land skal evakueringen imidlertid ha g\u00e5tt greit for seg.\n\n## Trolig teknisk feil\n\n\u2014 Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en teknisk feil som er \u00e5rsak til ulykken, forteller regionsjef Alf J\u00f8rgen Fedog i Tide Sj\u00f8, som driver Nesodden-fergen, til Aftenposten.no.\n\nIf\u00f8lge ham skal skipperen fors\u00f8kt \u00e5 sl\u00e5 b\u00e5ten i revers for \u00e5 sakke farten etter hvert som den n\u00e6rmet seg land, men ingen ting skal ha skjedd.\n\nDermed valgte skipperen \u00e5 vri roret, slik at fergen n\u00e5r den smalt i land traff fenderne i stedet for \u00e5 g\u00e5 rett i b\u00e5tkaien med fronten f\u00f8rst, if\u00f8lge Fedog.\n\n\u2014 Dermed fikk vi en \u00abmykere\u00bb kr\u00e6sj n\u00e5r uhellet f\u00f8rst var ute, sier Fedog.\n\nSkipperen sto selv ved roret under hendelsen. Han skal if\u00f8lge Fedog v\u00e6re en sv\u00e6rt erfaren skipper som har arbeidet p\u00e5 Nesodd-fergen i mange \u00e5r.\n\n## \\- Rutinesjekk\n\n**Det vil rutinemessig bli tatt alkotest av ansvarlig fart\u00f8ysjef, og den som f\u00f8rte fergen.** - Det er ikke mistanke om rusp\u00e5virkning. \u00c5rsaken til ulykken er trolig teknisk svikt, sier operasjonsleder Knut Reite ved Follo politidistrikt til Aftenposten.no. Sj\u00f8fartsinspeksjonen var ved 15.30-tiden p\u00e5 vei til Nesoddtangen, hvor Sm\u00f8rbukk n\u00e5 ligger til kai. \u00abSm\u00f8rbukk\u00bb er en av de eldste fergene som trafikkerer mellom Oslo og Nesodden. Fart\u00f8yet ble bygget i 1965. Da Tide sj\u00f8 overtok fergeruten fra Nesodden og Bunnefjorden dampskipsselskap 1. juli, kj\u00f8pte Tide samtidig denne fergen.\n\nTide skal bruke nybygde ferger p\u00e5 ruten fra Oslo til Nesodden. N\u00e5r alle de nye er p\u00e5 plass senere i \u00e5r er planen \u00e5 bruke \"Sm\u00f8rbukk\" som reserveferge.\n\n\"Sm\u00f8rbukk\" er s\u00f8sterskip til \"Bamse Brakar\", som p\u00e5 1990-tallet var innblandet i flere ulykker. Den verste ulykken inntraff i 1991, da fergen kj\u00f8rte inn i kaien ved Aker Brygge og en 21 \u00e5r gammel mann omkom.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232db631-8a20-4ba5-a2f8-5ac83a1d195f"}
+{"url": "http://russ.no/3600-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:20Z", "text": "\n\n\n\n**\n\n20\\. april 2016 av Lars G\n\n# Sv\u00e6rt forn\u00f8yd med starten p\u00e5 \u00e5rets russefeiring\n\nMens avisene som vanlig kan melde om negative tilbakemeldinger p\u00e5 russen, forteller politiet p\u00e5 Romerike at de er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yd med starten p\u00e5\u00a0\u00e5rets russefeiring.\n\n\u2013 Hittil har vi registrert f\u00e6rre hendelser enn i fjor. Det er veldig bra. Vi er rett og slett kjempeforn\u00f8yd med \u00e5pningstreffet p\u00e5 Hellerudsletta, sier forebyggendekoordinator i \u00d8st politidistrikt, Romerike, Hilde Kallset Jensen i et intervju med Romerikes Blad.\n\n**I \u00e5r har politiet innf\u00f8rt krav om\u00a0skjenkebevilling p\u00e5 russetreffene, noe man tror har f\u00f8rt til\u00a0f\u00e6rre u\u00f8nskede hendelser.**\n\n\u2013 Vi er overbevist om at innf\u00f8rt skjenkebevilling er \u00e5rsaken til at vi hadde mindre ordensforstyrrelser i \u00e5r. Det var generelt veldig god stemning blant russen p\u00e5 treffet, forteller Kallset Jensen til avisa, som samtidig skryter av b\u00e5de russetreffets arrang\u00f8ren og involverte akt\u00f8rer.\n\n**I fjor ble flere russ bortvist p\u00e5 grunn av ordensforstyrrelser og br\u00e5k.\u00a0I \u00e5r var tallet nede i bare \u00e9n.**\n\n20\\. april 2016 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74a99b77-6bfb-4e5d-895d-4a686c060c29"}
+{"url": "http://hagenpahytta.net/tag/rose/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:23Z", "text": "## Acqua delle Langhe; Cannubi\n\nBy Britt \u00c5se, on november 7th, 2015%\n\n## Dronningen\n\n 2 comments \u00a0 Hage \u00a0 'Kaiserin des Nordens', 'Tsaritsa Severa', Dr\u00f8bakrosa, Follorosa, Hvalerrosa, Nordens dronning, rose, roser \u00a0\n\n## Herm\u00e8s; Rouge Herm\u00e8s edt\n\nBy Britt \u00c5se, on mai 29th, 2011%\n\n\u00a0\n\nDenne duften ble skapt av Akiko Kamei i 1984, dengang kalt Parfum d'Herm\u00e8s. I 2000 ble den reformulert og gitt navnet den b\u00e6rer i dag. R\u00f8dfargen er husets kjennemerke, og farge og duft skal til sammen st\u00e5 for selve elegansen og det sofistikerte.\n\n## By Kilian Prelude to love\n\nBy Britt Ase, on april 2nd, 2010%\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r meg etter \u00e5 ha dabbet litt rikelig p\u00e5 h\u00e5ndleddene n\u00e5 i kveld er: sprudlende, frisk, forfriskende, sprakende sitrus. Det jeg fant innledningsvis, da jeg bestilte pr\u00f8ven; \"skal minne oss om f\u00f8lelsene omkring den f\u00f8rste daten; brennende kinn, hamrende hjerte, forelskelsen og det forbudte.\" -har jeg litt vanskeligere for \u00e5 gripe her.\n\n## Versace \u2013 Versus\n\nToppnoter:\u00a0 Amafi-sitron, kumquat, stjerne-eple (Chrysophyllum cainito) Hjertenoter: Afrikansk appelsinblomst, rose, stephanotis (madagaskarjasmine/voksblomst/wedding flower) Bunnoter: Musk, patchouly, ambrette.\n\nJeg fikk tusket til meg en pr\u00f8ve av denne da jeg var innom mitt lokale parfymeri i et lite \u00e6rend her om dagen.\n\nBy Britt Ase, on januar 6th, 2010%\n 8 comments \u00a0 Bekjennelser, Forn\u00f8ydmed, Ladies, Nytelse, parfyme \u00a0 bergamott, bitters\u00f8t, Dufter, gardenia, heliotrop, iris, jasmin, kryddernellik, L, lilje, Lubin, musk, nye parfymer, patchouly, pepper, pudret, rose, rosentre, sandeltre, Sitron, s\u00f8t, tonkab\u00f8nne, t\u00f8rr, vanilje, ylang ylang \u00a0\n\n## Guerlain \u2013 Mitsouko, nytt fors\u00f8k\n\nBy Britt Ase, on januar 3rd, 2010%\n\nJeg skaffet en pr\u00f8ve av denne i h\u00f8st, fordi jeg hadde s\u00e5 lyst til \u00e5 fors\u00f8ke meg p\u00e5 noen skikkelige klassikere. Jeg testet den, og skrev en omtale i begynnelsen av oktober, og siden har jeg fors\u00f8kt litt s\u00e5nn halvhjertet et par ganger \u2013 med ganske nedsl\u00e5ende resultat, i grunnen. Mye motstand i form . . . \u2192 Read More: Guerlain \u2013 Mitsouko, nytt fors\u00f8k\n\n Leave a comment \u00a0 parfyme, Uncategorized \u00a0 Amouage, aoud, Epic woman, Oud, patchouly, rose, r\u00f8kelse, sandeltre \u00a0\n\n## Montale \u2013 Black aoud\n\nBy Britt Ase, on oktober 24th, 2009%\n\nJeg har skrevet om noen av Montales dufter etter at jeg begynte \u00e5 bestille pr\u00f8ver i sommer. Boise fruite, Wild aoud, Louban, Pure gold, Sandal sliver, Amber & Spices og Aoud leather.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ee32feb-e38f-40d0-8401-014a89e164c6"}
+{"url": "http://docplayer.me/4683217-Hogskoledidaktiske-riss-momenter-til-en-historie-om-undervisningsdialogen-i-hoyere-utdanning-fram-til-1900-tallet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:46Z", "text": "1 H\u00f8gskoledidaktiske riss momenter til en historie om undervisningsdialogen i h\u00f8yere utdanning fram til 1900-tallet Summary: In this working paper some historical trends are summed in order to portray ideas about teaching in higher education as they emerged along with the development of the universities, particularly in Northern Europe from the Medieval time. The development of the lecture, the textbook and the seminar are lined out briefly to give some background to understand the present changes in how we conceive of lecturing, co-operative studying, reading and writing. Keywords: teaching, lecturing, project, seminar, pedagogy Sammendrag: I dette arbeidsnotatet pr\u00f8ves det \u00e5 trekke noen grove linjer for hvordan man har oppfattet og foreskrevet undervisning i h\u00f8yere utdanning i l\u00f8pet av utviklingen av den h\u00f8yere utdanning, spesielt knyttet til universitetene i Nord-Europa. Forelesningens utvikling, l\u00e6reboken og seminarets utvikling er skissert for \u00e5 gi en smule bakgrunn for \u00e5 forst\u00e5 de endringer dagens h\u00f8yere utdanning er utsatt for, s\u00e6rlig med hensyn til hvilken rolle forelesningen og studentenes egen aktivitet skal ha. N\u00f8kkelord: undervisning, forelesning, prosjektarbeid, samarbeidsl\u00e6ring, didaktikk Mini-CV: Yngve Nordkvelle er professorstipendiat ved H\u00f8gskolen i Lillehammer og har arbeidet ved pedagogikkstudiene siden F\u00f8r det var han forskningsstipendiat ved NAVF og vit.ass. ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. 1\n\n\n\n\n\n3 Forord Dette skriftet er kommet til som en respons p\u00e5 tanker som er servert gjennom debatten om den s\u00e5kalte Kvalitetsreformen om undervisning og undervisningsformenes forandring. Her hevdes det ofte at undervisningen m\u00e5 forandres og forbedres. Det er ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig med de som ber om forandring og forbedring, men kravene blir sjelden begrunnet p\u00e5 noen grunnleggende m\u00e5te. I denne tiden f\u00e5r man ogs\u00e5 nye verkt\u00f8y tildelt, som for eksempel nettbaserte l\u00e6ringsmilj\u00f8, som tas i bruk for \u00e5 fylle funksjoner man tidligere hadde i den daglige omgang med studenter, men som n\u00e5 skaper nye kommunikasjonskanaler. Det hevdes ofte i denne sammenheng at forelesning er et n\u00f8dvendig onde, at l\u00e6reb\u00f8ker m\u00e5 bli interaktive og at seminar og prosjektarbeid m\u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre plass. Hvorvidt man har oppfatninger om dette i den ene eller den andre retning, er dette skriftet et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bidra til en kulturhistorisk forst\u00e5else av disse fenomenene. En kulturhistorisk plassering av for eksempel fenomenet forelesning, gj\u00f8r det kanskje lettere \u00e5 se hvilken funksjon den kan ha fortsatt, og hvilke endringer den kan eller b\u00f8r f\u00e5 i gitte sammenhenger. 3\n\n\n\n\n\n5 Innledning: Undervisningsformenes historie hvorfor er det interessant? Som akademikere bruker vi ofte \u00e5 si om meningsmotstandere og opponenter at de er historiel\u00f8se. Med det er liksom det meste sagt. P\u00e5 ett omr\u00e5de er dog de fleste l\u00e6rere i h\u00f8yere utdanning noks\u00e5 historiel\u00f8se, og det er n\u00e5r man snakker om undervisningsm\u00e5ter og deres fortrinn eller ulemper. Selv om gode kollegger st\u00e5r fram som b\u00e5de erfarne og kloke i sitt arbeid som l\u00e6rere, er det ofte deres ry som forskere som betaler seg, og forskningsmetoden er n\u00f8kkelen til manges profesjonelle sj\u00f8lbilde. Undervisningsmetoden er derimot noe man sjelden fordyper seg i eller forsker p\u00e5. Det er ytterst sjelden man kan h\u00f8re en kollega referere til ei bok eller tidsskriftsartikkel som hadde betydning for deres undervisning. Dette er en urimelig skjevhet i deres profesjonalitet, etter min mening. Dette skriftet er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi en generell bakgrunn til \u00e5 forst\u00e5 de ulike fenomenene man vekselvis snakker pent eller stygt om, oftest med synspunkter hentet fra den siste og skjellsettende erfaring. Dette er en del av et prosjekt som skal kaste lys over h\u00f8gskolens didaktikk. H\u00f8gskoledidaktikken er i v\u00e5r tid et forsknings- og praksisfelt som kan opplyse oss om hvordan endringer i undervisningsteknologien utfordrer v\u00e5re vante m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5. De endringene faller sammen med den s\u00e5kalte kvalitetsreformen som ogs\u00e5 skal endre undervisningen i h\u00f8yere utdanning. Reformen skal f\u00f8re til at studentene l\u00e6rer mer effektivt, gjennomf\u00f8rer studiene raskere, f\u00e5r hyppigere og mer realistisk tilbakemelding og blir mer forberedt p\u00e5 \u00e5 kunne utf\u00f8re l\u00f8nnsarbeid med sine tre-\u00e5rige og fem-\u00e5rige utdanninger. Didaktikkens hovedsp\u00f8rsm\u00e5l er hva skal studentene l\u00e6re, hvordan skal vi gj\u00f8re det og hvorfor skal vi gj\u00f8re det slik? I den daglige dont finner vi svarene p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l gjennom \u00e5 gripe til tradisjonen: min l\u00e6rer gjorde det slik og det virket, eller ved \u00e5 avvise alternativet: det pr\u00f8vde jeg en gang og det funket ikke. Rundt kantinebordene ved v\u00e5re l\u00e6rde institusjoner er det ofte slik praten g\u00e5r. \u00c9n hverdagserfaring er nok for \u00e5 akseptere eller avvise et forslag til innovasjon. Diskusjoner som trekker inn teorier om undervisning er sjeldne, og h\u00f8rer kanskje ikke lunsjpraten til heller. Likevel er det et savn at den problematiserende og teoretiserende diskusjon er s\u00e5 godt som frav\u00e6rende. Erfaringsdeling og l\u00e6ringskultur p\u00e5 kollegial basis er dessverre altfor lite utbredt. Unntaksvis kan en kollegga fortelle om et vellykket eksperiment, som blir s\u00e5 vidt presis beskrevet at det g\u00e5r an \u00e5 pr\u00f8ve det samme. Det er ikke uten grunn at organisasjonsteoretikeren Peter Senge har kritisert h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner og beskrevet dem som uten evne til \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rende organisasjoner. Dette er hans grusomme dom: 5\n\n\n\n6 Individualism and competition still reign, from individual students pitted against one another to individual professors who likewise compete for status, power and often money. Technical rationality still ranks as the prevailing epistemology, disconnecting theory from practice and sending young people into the world with heads full of ideas and answers but little experience in producing more effective action (Senge 2000) De siste ti \u00e5rene har v\u00e6rt preget av mange slagord for \u00e5 f\u00e5 til endring i undervisningen i h\u00f8yere utdanning. Et slikt slagord har v\u00e6rt: det er for mye undervisning og for lite l\u00e6ring, som s\u00e6rlig den engelske pionerinstitusjonen Oxford Brookes University har v\u00e6rt en viktig spreder av 1. Men slagord er utilstrekkelig til \u00e5 begrunne handlinger med. I debatten som g\u00e5r kontinuerlig finner vi mange oppfatninger om hva som er gode og d\u00e5rlige forelesninger, om gruppearbeidets potensial og elendighet, prosjektarbeidets fortrinn og ulemper 2. Mitt h\u00e5p er at en historisk beskrivelse av hvorfor for eksempel fenomenet forelesning oppsto og ble forandret kan si noe om dets berettigelse i dag. Derfor har jeg valgt \u00e5 beskrive forelesningen kulturhistorisk, og utvidet det noe med hvilken \u00f8kende betydning l\u00e6reboka har hatt. Deretter har jeg sett p\u00e5 hvilken rolle dialogen har hatt, og sett p\u00e5 hvordan dialogen er blitt transformert til seminarets form. Jeg har ogs\u00e5 beskrevet litt om hvorfor skriving ble sett som viktig og som en innovasjon p\u00e5 slutten av 1700-tallet, f\u00f8r jeg avslutter med et kort riss av prosjektarbeidets reise p\u00e5 kryss og tvers av Atlanteren. 1 Deres viktigste inspirator Graham Gibbs, arbeider n\u00e5 ved Centre for Higher Education Practice ved Open University. 2 Et eksempel fikk jeg gjennom -alert for den amerikanske Distance education -siden. F\u00f8rsteoppslaget for den var: Next-Generation Educational Technology Versus The Lecture 6\n\n\n\n7 Kapittel 1 Forelesningen som undervisningsvirksomhet. En erfaren pedagog sa en gang at en forelesning gir svar p\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l ingen har stilt. Forelesning er kanskje den mest synlige delen av undervisningsvirksomheten ved universitet og h\u00f8gskoler, ja for studenter er forelesning synonymt med undervisning. Studenter som omtaler h\u00f8gskolelektorer, 1.amanuenser eller professorer gj\u00f8r ingen distinksjoner mellom rang og tittel p\u00e5 de som utf\u00f8rer denne aktiviteten. De er rett og slett \"foreleserne\". Bildet rokkes ikke om en bedriver utstrakt veiledning og evaluering med studentene individuelt eller i gruppe. L\u00e6rerens status i studentgruppen avgj\u00f8res ogs\u00e5 ofte av hvorvidt en betraktes som en god foreleser - eller d\u00e5rlig - av studentene. Forelesningen presenteres ofte som en lett kalkulerbar st\u00f8rrelse som angir omfang, byrder, plikter i en stilling som omfatter undervisning av studenter. N\u00e5r man treffer kollegger fra andre land, er sammenlikning av arbeidsbetingelser noe som fort kommer p\u00e5 tale, og myntenheten er ofte \"antall forelesningstimer pr. uke\". Det finnes ogs\u00e5 en del vekslekurser: antall timer til individuell veiledning eller gruppeveiledning tilsvarer en eller annen br\u00f8kdel av belastningen i undervisning. Evalueringsarbeid, tilrettelegging, laging av undervisningsmateriale kan ogs\u00e5 forekomme \u00e5 v\u00e6re prissatt i forhold til \"forelesningen\". Studentenes oppfatninger om forelesningen dreier seg om dens kvaliteter. Hva kvalitet inneb\u00e6rer er ikke lett \u00e5 f\u00e5 klarhet i, og studentenes svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let spriker i tr\u00e5d med deres vektlegging p\u00e5 hva forelesning betyr for dem, hva de forventer, hva de sammenlikner med, forelesers status, emnets karakter osv. Det er ikke enkelt \u00e5 sette opp entydige krav til en forelesning. Mye tyder p\u00e5 at studentene som gruppe heller ikke har overdrevne forventninger til hvor mye de vil komme til \u00e5 l\u00e6re av forelesninger. L\u00e6ringspsykologien viser til at forelesningen faktisk er en sv\u00e6rt lite effektiv form for undervisning(bligh 2000, s.3ff). Like vel forblir forelesningen en meget sentral del av undervisningen ved h\u00f8yere l\u00e6resteder. Til tross for dette er forelesningen en virksomhet som er forsket p\u00e5 i beskjeden grad og faglitteraturen om undervisning i h\u00f8yere utdanning bringer lite informasjon om 7\n\n\n\n8 virksomheten 3. I denne artikkelen vil jeg ta fram noen av de problemene som reiser seg i forbindelse med dette, og peke ut noen behov for forskning p\u00e5 omr\u00e5det. 1.1 Forelesningenes opprinnelse Den f\u00f8rste markerte h\u00f8gskoledidaktiker var kanskje Hugo St.Victor som skrev Didascalicon p\u00e5 1140-tallet. Han anf\u00f8rte at mange professorer sviktet de viktigste prinsipper i datidens h\u00f8yere utdanning. De snakker utenom saken, og trekker inn mye som ikke h\u00f8rer med, de snakker for lenge om detaljer og foregriper hele verket tiltross for at de skal snakke om innledningen, og dermed fors\u00f8mmer de \u00e5 fremme forst\u00e5else gjennom knappe og metodiske utlegninger (Grabmann 1998, s.43-44). Den bel\u00e6rende monolog var utviklet i den hellenske kulturkrets og videreutviklet i den romerske kulturen. Den greske retorikken er den opprinnelige form for offentlig tale for en st\u00f8rre samling tilh\u00f8rere. Den f\u00f8rste l\u00e6rebok i retorikk ble forfattet for borgere som \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8re rettssaker for \u00e5 f\u00e5 sin eksproprierte jord tilbake i Syracus p\u00e5 Sicilia (Kjeldsen 2000, s.8) og kunsten \"\u00e5 tale med sikte p\u00e5 \u00e5 overtale\" ble videreutviklet av sofistene, som siden ble beskyldt for \u00e5 v\u00e6re kverulanter og ordvridere. Med de sokratiske dialogene gikk Platon en grensegang mot de uetiske overslag av retorikken, som han kalte overtalelse. M\u00e5let m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5 skape overbevisning gjennom dialoger mellom samtaleparter. Sokrates' dialoger er skrevne - eller oppdiktede - framstillinger av samtaler. Unntaksvis kunne ogs\u00e5 Sokrates holde foredrag (epideixis), men han foretrakk samtalen med korte sp\u00f8rsm\u00e5l og svar (Breidal 2000, s.28). Hans privilegier var \u00e5penbare: han hadde jevnbyrdige samtalepartnere og den gruppen av tilh\u00f8rere som omkranset deltakerne var meget motivert og interessert. 1.2 Er retorikk en kunst? Problemet Platon stilte var hvorvidt retorikken hadde det gode som hensikt, eller om det var en n\u00f8ytral virksomhet som kunne f\u00f8re alle veier. \u00c5 kunne tale vel og overbevisende overfor en forsamling hadde iflg Platon ikke noen forutsigelig og kontrollerbar logos om \u00e5rsak og virkning, og derfor kan man ikke sikre at resultatet strever mot det gode. Det \u00e5 mestre denne ferdighet - techne - ga derfor ingen garanti for at resultatet skulle bli godt ved neste ut\u00f8velse av kunsten. Platon skriver ofte om h\u00e5ndverkeren som den som innehar techn\u00ea - som et slags 3 Unntakene finnes, f.eks UNIPED har flere ganger beskrevet forelesningen. En av klassikerne er What s the use of lectures? Av Donald A.Bligh, f\u00f8rste gang utgitt i 1975, og, typisk nok, marginalt endret i revisjonen utgitt i\n\n\n\n9 varemerke for plettfri og mesterlig utf\u00f8rt arbeid. Det var likevel et krav om at h\u00e5ndverkeren skulle kunne artikulere den kunnskapen som kom til anvendelse i h\u00e5ndverket slik at den kunne overf\u00f8res fra den erfarne til den uerfarne - enten direkte spr\u00e5klig - eller ved at l\u00e6rlingen kunne etterape mesteren i n\u00e6rt samarbeid. B\u00e5tbyggeren kunne framvise h\u00f8y grad av regularitet ved at neste b\u00e5t ble like velbygget som den forrige, og hans l\u00e6rlinger kunne etterhvert selv bygge b\u00e5ter like vakre og sj\u00f8dyktige som sin mester. Men legen fikk problemer med slike krav til legekunsten som techne. Ikke alle inngrep med legekunst f\u00f8rte til helbredelse, og pasienten kunne bli frisk uten inngripen. Man utviklet da en alternativ technedefinisjon med st\u00f8rre romslighet for tilfeldigheter og forutsigbarhet. Legenes materiale hadde langt st\u00f8rre egendynamikk og dessuten med egen vilje og oppfatning, slik at deres diagnose m\u00e5tte stilles utfra en langvarig opp\u00f8ving i \u00e5 kunne \"se\" symptomer og observasjoner og sette sammen til sammenhenger som passet hvert enkelt tilfelle. Dette ble kalt en stochastike dvs. skikket til \u00e5 treffe det rette i hvert enkelt tilfelle (Breidal 2000, s , Rooschnik 1996, s.42ff). Derved kan begge kunster reddes som techne, men med ulik grad av sikkerhet og samsvar mellom logos og utf\u00f8relse, eller mellom kunnskap og ferdighet. Ekspertisen en forventer av en lege blir dermed av en annen art enn den man forventer av en b\u00e5tbygger. Retorikerens techne er p\u00e5 samme vis ikke regelstyrt, men krever overveielser og skj\u00f8nn. Retorikerens resultat blir derfor heller ikke predikerbart, fordi hver situasjon vil inneb\u00e6re vanskelig kalkulerbare og uoversiktlige betingelser for en vellykket framf\u00f8ring. Det hadde eksistert handb\u00f8ker i retorikk som utla retorikken som en verdifri og eksakt l\u00e6re, p\u00e5 mange m\u00e5ter eksemplarisk for den sofistiske tenkning. Anaximenes' Techne Rhetorike var en strukturert analyse av den offentlige talen, klassifiseringer og elementer ryddig framsatt, virkemidler og regler n\u00f8yaktig framsatt, slik at leseren fikk den totale oversikt og kontroll over sitt emne ved \u00e5 annamme og etterleve skriftet. Denne sterke framstillingen av retorikk vakte motstand, og Isokrates modererte denne ambisjonen betraktelig. Likevel hevdet han at den som fikk oppl\u00e6ring kunne gj\u00f8re sine saker langt bedre, og tilmed den uvillige og ukyndige kunne forbedres med undervisning og trening. Men retorikk kunne ikke v\u00e6re noen streng techne fordi det skj\u00f8nn og blikk for timing som alltid m\u00e5tte v\u00e6re der, ville kreve andre talenter enn de en mekanisk kunne trene opp til. Isokrates utbroderte dette i sitt begrep om kairos - eller h\u00f8ve - som Andersen har oversatt det til (Roochnik 1996, s.74-82, Andersen 1990) 9\n\n\n\n10 Aristoteles s\u00e5 mer uproblematisk p\u00e5 de moralske sidene ved retorikken. Han definerte retorikken som utgangspunkt for den gode tale \"som evnen til \u00e5 finne de mest overbevisende momentene i enhver sak\" (op.cit. Kjeldsen.s. 9). Mens sofistene bedrev en kamp mellom personer, framhevet Aristoteles kampen mellom argumentene, som bare delvis gestaltet seg i de argumenterende personene og som hovedsaklig talte til alle tilh\u00f8rernes vurderende og resonnerende intellekt. Det var ikke retorikken til sofistene som gjorde dem til sofister, men deres moralske valg. F\u00f8lgelig var retorikk like verdin\u00f8ytralt som b\u00e5tbygging og deres verdi kommer f\u00f8rst til syne i deres anvendelse (Breidal 2000, s. 17.ff). Platons syn p\u00e5 dette forblir uavklart, men han s\u00e5r en skepsis mot retorikk som vekkes til live p\u00e5 nytt i renessansen. Retorikkens sidestykke var i oldtiden dialektikken. En kan si at Platons dialoger demonstrerer hvordan de dialektiske tenkem\u00e5tene kommer til anvendelse. Dialektikken blir den grunnleggende filosofiske tenkem\u00e5te som synliggj\u00f8res i samtalen. Samtidig har Platons tekster retoriske hensikter, nemlig om \u00e5 appellere til leserens fornuft og skape en overbevisning. Platon framstiller seg som filosof og ikke retoriker, - han utfordret den rasjonelle fornuft heller enn f\u00f8lelser. Men han kan jo ikke f\u00e5 slik tilslutning uten f\u00f8lelse av godhet eller logisk oppfyllelse som nettopp er vakt ved emosjonell tilslutning hos leseren. Ernesto Grassi har vist at filosofiens spr\u00e5k nettopp er retorisk og skaper tislutning gjennom en p\u00e5kallelse av det mytiske og axiomatiske f\u00f8rstep\u00e5standsniv\u00e5et i spr\u00e5ket - det vi alle m\u00e5 tro p\u00e5 f\u00f8r mening kan flyte til spr\u00e5ket (1998). Aristoteles likestiller retorikk og dialektikk og \"normaliserer\" oppfatningen om retorikken til \u00e5 v\u00e6re en nyttig kunst som kunne tjene mennesket i \u00e5 bringe fram goder. Han skilte mellom den deliberative tale, som var egnet for politiske forhandlinger, forensic tale, som h\u00f8rte hjemme i rettssalen, og epideiktisk tale som h\u00f8rte til n\u00e5r seremonier skulle gjennomf\u00f8res. Epideiknai betyr \u00e5 vise. I sistnevnte kategori h\u00f8rte f\u00f8lgende former til: den panegyriske tale, ros, deklamatorisk, h\u00f8ytidelig, og demonstrativ tale, som kommer n\u00e6rmest foredraget. B\u00e5de Seneca (4 f.kr e.kr) og Cicero ( f.kr.) f\u00f8rte retorikken videre og Quintillian (35-96) ble kanskje dens mest kjente ut\u00f8ver og teoretiker, som ogs\u00e5 var tilsatt som l\u00e6rer i retorikk. I verket Institutio oratoria gjorde han rede for kunsten p\u00e5 detaljert m\u00e5te samtidig som et omfattende undervisningsprogram for den oppvoksende slekt legges ut. Hugo St.Victors bekymring hadde blant annet med professorenes manglende respekt for de retoriske regler \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r de franske klosterskolene omdannes til universitet p\u00e5 1100-tallet er retorikken en av de tre fremste kunstene dannede mennesker skal mestre, og som 10\n\n\n\n11 universitetene skulle utdanne dem i. Pariser-universitetet var av de fremste og ber\u00f8mte og en institusjon alle sammenliknet seg med. Det finnes fyldige redegj\u00f8relser for hvordan middelalderens undervisning foregikk. Om morgenen fikk studentene g\u00e5 fra sine bosteder til de kalde hallene der forelesningen skulle foreg\u00e5 - inn i scholae der de m\u00e5tte sitte p\u00e5 m\u00f8kkete gulv. Om vinteren kunne gulvene v\u00e6re str\u00f8dd med halm, noe studentene m\u00e5tte betale ekstra for. Studentene fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 til benker \u00e5 sitte ved, men ble bryskt avvist. Det eneste m\u00f8bel i rommet var en pult som den kappekledde l\u00e6reren kom og satte seg ved. Han begynte s\u00e5 \u00e5 diktere fra sin tekst, han leste fra teksten etter foreskrevet fart: ikke s\u00e5 fort at det ikke kunne lett forst\u00e5s og ikke s\u00e5 sakte at noen kunne bli fristet til \u00e5 notere. Dette var faktisk foreskrevet fra universitetets ledelse for \u00e5 framelske en muntlig form, og man holdt fram prekenen som forbilde, en form som ville gj\u00f8re det lettere \u00e5 huske innholdet for studentene (Durkheim 1977, s.132). Studentenes mulighet for notering var et tilbakevendende problem helt til papir og skriveutstyr blir billig nok, og skriveferdighetene gode nok. Forelesningens form i Middelalderen var nesten alltid en kommentar til en bok. \u00c5 kjenne innholdet i en bok var synonymt med \u00e5 vite alt som kunne h\u00f8re faget til. \u00c5 studere logikk var synonymt med \u00e5 l\u00e6re seg Aristoteles Organon, fysikkstudiet besto i \u00e5 l\u00e6re seg Physics og Parva Naturalia av samme forfatter. Foreleserens oppgave besto ikke i \u00e5 tale om, eller s\u00f8ke etter sannhet i seg selv, men \u00e5 legge ut om den vel etablerte sannhet som fantes i de klassiske b\u00f8kene. \u00c5 studere, som vi kaller studentens aktivitet, het i datidens spr\u00e5kdrakt, legere librum eller audire librum - \u00e5 \"lese\" eller \u00e5 \"h\u00f8re\" en bok. \u00c5 forelese, eller vorlesen, lecture har alle denne koblingen til middelalderens m\u00e5te \u00e5 studere p\u00e5. Durkheim holder fram Thomas Aquinas kommentarer til Aristoteles' Politikk, som betegnende for den retoriske form expositio. Gjennom expositio-formen ga Aquinas en detaljert framstilling av Aristoteles' politiske tenkning gjennom en systematisk oppdeling, kontrastering, evaluering og opplysing av de temaene han tok opp, forsterket og svekket etter eget hode, p\u00e5 samme logisk metodiske m\u00e5te som mesteren selv, alt for \u00e5 avdekke den grunnleggende sannhet Aristoteles la i verket (Durkheim 1977, s.134-5). Buridan, en annen skolastisk mester, perfeksjonerte formen quastiones. F\u00f8rst stilte han sp\u00f8rsm\u00e5let, f\u00f8r han la fram to alternative tenkem\u00e5ter med sine argument og bevis. Denne siste, mer livlige formen, vant terreng i l\u00f8pet av humanismens innflytelse, s\u00e5 mye at kardinal D'Estouville m\u00e5tte advare mot trenden i 1452, og r\u00e5det alle l\u00e6rere til \u00e5 konsentrere seg om expositio. Durkheim understreket at den massive vekt p\u00e5 logikk som middelalderens universitet (i alle fall i 11\n\n\n\n12 Frankrike) foreskrev, ikke ble brukt til skriftlige \u00f8velser hos studentene, men heller til muntlig debatt (140ff). S\u00e5 utbredt ble de studentlige debatter, og s\u00e5 detaljerte og absurde i innhold og form, at de kom helt i diskreditt gjennom Renessansen. \u00c5 vinne debatten med logisk veltalenhet tok overh\u00e5nd og skapte behov for en renselse. Det er blant annet disse overslagene Rabelais latterliggj\u00f8r i sine b\u00f8ker. Disiplinen i klasserommet ble p\u00e5trengende \u00e5 holde, og pisk og slagredskaper er i middelalderens tegnspr\u00e5k ofte med i framstillingen av grammatikk-fagets ikoner. En av de mest kjente voldsmenn i universitetshistorien, hadde ulykksalig nok en av de fremste forfatterne i sin klasse: Erasmus. Vives, Rabelais og Montaigne, fikk alle h\u00f8re om denne skolastikkens terrorist: Pierre Temp\u00eate, den notoriske \"pupil-flogger\", som han omtales som i Durkheims bok, og som Rabelais skrev om. Denne praksis var iflg Durkheim ekstrem i College de Montaigu, og ikke representativ for universitetene som et hele (ibid. s.157). Mer bemerkelsesverdig var det at studentene ikke fikk karakterer eller annen handfast evaluering f\u00f8r eksamen. Det eneste som liknet var at fakultetets ledere rangerte kandidatene etter deres ytelser n\u00e5 de skulle sendes til rektor for \u00e5 hente sine bevis. Utdeling av pris til beste student ble initiert p\u00e5 tampen av den 16.\u00e5rhundre (ibid.s 159). Men om denne rangeringen var basert p\u00e5 en uhildet eller objektiv vurdering, vites ikke. 1.3 Den humanistiske reform og den frie filosof Humanismens \u00f8kende innflytelse f\u00f8rte til at synet p\u00e5 kunnskap ble forandret tilsvarende. Kunnskapen var i skolastikken en kvalitet som l\u00e5 i de kanoniske skriftene. I humanismens epoke ble tilbudet av b\u00f8ker flere, og l\u00e6ring av spr\u00e5k viktigere som redskap for \u00e5 s\u00f8ke kunnskap i det \u00f8kende tilbud av b\u00f8ker. Erasmus tok til \u00e5 hevde at innl\u00e6ring av spr\u00e5k skulle fylle mesteparten av tiden fram til eleven var 15 \u00e5r, og humanistene hevdet at l\u00e6ring av logikk og fornuft best skjedde gjennom \u00e5 stifte bekjentskap med det i sin rette kontekst, prim\u00e6rt gjennom de opprinnelige kildene. Derved ble kunnskap noe som kunne tilegnes uten den mest konkrete referanse til en bok, men snarere til flere. Kunnskap blir dermed mindre konkret lokalisert, og snarere noe som forefinnes i det spr\u00e5klige rom. Humanismen fornyer dermed interessen for retorikken som en mer allmenn kunnskapsform, b\u00e5de fordi de retoriske l\u00e6restykkene inneholdt h\u00f8yverdig litteratur som demonstrerte forbilledlig logikk, og fordi retorikkens virkemidler kom til \u00e5 bli nyttige b\u00e5de i handel og vandel. 12\n\n\n\n13 Dette p\u00e5virket forelesningene p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde foreleser mer uavhengig av expositio, og som vist ovenfor, favoriserte quastiones p\u00e5 m\u00e5ter som kunne f\u00f8re til mer ledige tilstander i forelesningsrommene. Erasmus fremmet quastiones som litter\u00e6r form og sp\u00f8rsm\u00e5l og svar tok til \u00e5 f\u00e5 en sterk innflytelse p\u00e5 den tidlige leseoppl\u00e6ringen. Den revitalisering av den dialogiske prekenen i katekesen tok ogs\u00e5 til i l\u00f8pet av 1500-tallet. Her ser vi ogs\u00e5 at en ny akademikerrolle introduseres, nemlig rollen som libertas philosophandi. I den akademiske verden var dette knyttet til de anti-aristoteliske og antiskolastiske tenkerne som fors\u00f8kte \u00e5 skape sitt eget frie rom for tenkning uavhengig av den skrevne kanon. Sellberg (1979) karakteriserer Pierre de la Ram\u00e9e som den f\u00f8rste libertas philosophandi. En m\u00e5 huske p\u00e5 at b\u00e5de Bachelor og Master-utdanningene var sertifiseringer for \u00e5 bli l\u00e6rere ved universitetene. Ideen med studiene var prim\u00e6rt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 l\u00e6rerne og gradvis bli involvert i tettere \u00f8velser i disputaser. P\u00e5 det viset l\u00e6rte man argumentasjonens kunst, og kunne innest\u00e5 for det l\u00e6rte. Men dette var bygd p\u00e5 en inneforst\u00e5tt tanke om mesterl\u00e6ring. Man gikk og talte med sine l\u00e6remestre til man kunne regnes som en mester selv og kunne bli den sosialiserende agent for neste generasjon av l\u00e6rende. Det var denne forestillingen humanistene kritiserte: skolastikernes omgang med kunnskap var utilstrekkelig. Huppert (1999, s.37-38) beskriver Pierre de la Ram\u00e9e s besvikelse over tomheten i denne sertifisering: han hadde bare l\u00e6rt det som hans l\u00e6rere visste, fullstendig unyttig og uten verdi. Til tross for mange \u00e5rs studier og t\u00e5lmodighet hadde han bare l\u00e6rt blabber on about the rules of logic. Han s\u00f8kte sin egen re-education i det humanistiske milj\u00f8et utenfor universitetet, som hadde sitt tilhold i boktrykkeriene og bokhandlene, der han fant b\u00f8ker med de greske klassikerne trykt, med gresk i den ene og latin i det andre kolonnen. Takket v\u00e6re denne tilretteleggelsen for autodidaktikk l\u00e6rte han seg gresk, og tilegnet seg Xenophon og Platon. Fylt av p\u00e5gangsmot startet han sitt eget college, etablerte seg som rektor, foreleste over klassikere av hedensk herkomst og skapte b\u00f8lger som f\u00e5 andre i det parisiske milj\u00f8 av l\u00e6rde. Her skapte han seg et frirom for tenkning, der han omformet den aristoteliske dialektikken til et verkt\u00f8y for egen tenkning. Ong (1958) og likedan Ballauf (1969) hevder at dialektikken i Pierre de la Ram\u00e9es versjon hadde f\u00e5tt en utforming som like gjerne kunne sies \u00e5 v\u00e6re det didaktikk kom til \u00e5 bety omlag 40 \u00e5r seinere, da begrepet f\u00f8rst kommer p\u00e5 trykk. Ram\u00e9e ble omtalt som den mest veltalende person siden Cicero. Til tross for at Ram\u00e9es dialektikk-begrep kom til gjennom \u00e5 ber\u00f8ve retorikken for sitt saklige fundament, nemlig inventio(oppfinnelsen) og iudicum, og gjorde 13\n\n\n\n14 memoria til et logisk underpunkt under iudicum(vurdering) eller dispositio(disponering, planlegging), og f\u00f8lgelig reduserte retorikken tilsvarende til et sp\u00f8rsm\u00e5l om elocutio (veltalenhet) og actio(framf\u00f8ring), fastholdt han retorikkens betydning for den fysiske framf\u00f8ring, ikke minst gjennom sitt eksempel som foreleser. Ram\u00e9e s\u00f8kte faktiske modeller blant folketalere, poeter, filosofer og jurister for \u00e5 utmynte sine teorier om dialektikken - alts\u00e5 de gode retorikerne (Perelman & Olbrechts-Tyteca 1969, s.364). For Ram\u00e9e m\u00e5 alts\u00e5 dialektikkens framf\u00f8ring ikke unntas fra retorikkens regler. Den adskillelse som Ram\u00e9e fullbyrder p\u00e5 det teoretiske plan var alts\u00e5 ikke tilr\u00e5delig i praksis. 1.4 Retorikkens forvitring Likevel er det ofte Ram\u00e9e som tilskrives ansvar for at retorikken mister ytterligere status i tiden fram mot opplysningstiden, og rent fram ford\u00f8mmes som teoretisk disiplin i \u00e5rhundrer etterp\u00e5. Dette fors\u00f8ket p\u00e5 et skarpt skille mellom dialektikk og retorikk gj\u00f8r at retorikkens tradisjonelle fokus p\u00e5 orden, arrangement og metode blir med p\u00e5 lasset inn i dialektikken, og en kan si at dialektikken dermed f\u00e5r enda flere problemer \u00e5 rydde opp i. Retorikken sublimeres eller transformeres med ul\u00f8ste problemer (Perelman & Olbrechts-Tyteca 1969, s.506, Kennedy 1995). Det skjer imidlertid ikke uten omkostninger. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gi fart til den moderniseringsprosessen som gj\u00f8r 1600-tallets rasjonalisering mulig. N\u00e5r spr\u00e5kets forf\u00f8reriske sider var ryddet ut av veien, og dialektikkens rene og klare tanke sto tilbake, var ogs\u00e5 spr\u00e5ket som problem ryddet av veien for klar og vitenskapelig tenkning. Det var opprettet et direkte forhold mellom spr\u00e5k og \"virkelighet\" som gjorde banen klar for den \"rene fornuft\" som Kant skulle komme til \u00e5 kalle den. Det er rimelig \u00e5 knytte framveksten av universitetet som en raskt voksende institusjon til sp\u00f8rsm\u00e5l om effektivitet og funksjonalitet i forhold til det behov som fantes for kvalifisert personell. Peter Burke framhever at den f\u00f8rste b\u00f8lge av universiteter fram til humanismens gjennombrudd omlag 1450 ble tuftet p\u00e5 et ideal om at universitetenes oppdrag var \u00e5 formidle kunnskap heller enn \u00e5 oppdage den. Universitetsl\u00e6rernes rolle var ganske lik presteskapets. Humanistene skapte begreper som skolastikk og middelalder og distanserte seg fra denne tradisjonen. De kritiserte de institusjonene de hadde f\u00e5tt sin utdanning ved, og flere av de fremste humanistene skapte seg sine karrierer utenfor universitetet. Erasmus fikk mange tilbud, men avslo en permanent stilling ved universitetet. Humanistene dyrket sin kunnskap i diskusjonen og etablerte akademier, som frittst\u00e5ende institusjoner der l\u00e6rde kunne m\u00f8tes, studere og diskutere. Ved 1600-tallets innledning var det 400 av dem bare i Italia (Burke 14\n\n\n\n15 2000, s.36). En del av de nye universitetene profilerte seg som humanistiske, f.eks. i Wittenberg i 1502, der Luther fant sitt sete for den protestantiske reformasjon. Det nye med humanistenes m\u00e5te \u00e5 forelese p\u00e5 var at de anerkjente behovet for \u00e5 skape tillit og tro hos tilh\u00f8rerne. Lutheranernes prekener ble bygd p\u00e5 dialogformen som de mente \u00e5 finne hos Augustin og produserte en forestilling om at dette var en original prekenform som var blitt fordrevet innen den konservative pavekirken. Ram\u00e9es reformer bygde p\u00e5 \u00f8nsket om \u00e5 forenkle, sette i sammenheng, dyrke logiske strukturer og \u00f8ke gjennomstr\u00f8mmingen av studenter som kunne gj\u00f8re nytte for seg i samfunnet. Humanistenes rasjonalisering betydde at en m\u00e5tte legge vekt p\u00e5 forst\u00e5else, anvendbarhet, tillit gjennom skriftlig og muntlig kommunikasjon, og dette elsket fram nye samtaleformer og formidlingsteknikker. Denne reformen skapte grunnlaget for den vitenskapelige revolusjon der mye av oppr\u00f8rets base var i akademiene og ikke i universitetene, selv om samspillet var viktig (ibid.s.40-41). Men behovet var ogs\u00e5 der for \u00e5 effektivisere undervisningen. Ved renessansens utgang er de f\u00f8rste humanistenes opptatthet av dannelse og studier fortrengt av sp\u00f8rsm\u00e5l om hva l\u00e6reren kan gj\u00f8re for \u00e5 undervise effektivt (McClintoc 1971, Hamilton 2001). Den humanistiske reformens oppr\u00f8r mot skolastisk pugg og formalisme kom dermed snart til \u00e5 munne ut i en ny formalisme, nemlig i s\u00f8ken etter den rette og mest effektive metoden for undervisning. H\u00f8gskolen i Herborn, som ble ber\u00f8mt for sin effektive undervisning, s\u00f8kte forenkling, oversikt, tabeller og encyklopedier som n\u00f8kler til sin pedagogiske reform, og det var med stor inspirasjon fra dette milj\u00f8et Comenius formulerte sin didaktikk (Blekastad 1977). Ramismen satte dype spor i den rasjonaliserings- og struktureringsbevegelsen som f\u00f8rte an i utviklingen av et formalisert utdannings-system som gradvis preget Rhindalen, Nederland og Nord- Tyskland, mens jesuittenes innsats p\u00e5 det katolske omr\u00e5det p\u00e5 dette punkt n\u00e6rmest var komplement\u00e6r. Tommaso Campanella, Pierre de la Ram\u00e9e, Rene Descartes, Francis Bacon og Jan Amos Comenius var personer som konkretiserer forestillingen om den frie tenker libertas philosophandi og det var Comenius sin beundrer, Baruch Spinoza, som for alvor brukte begrepet radikalt i debatten for \u00e5 gi akademisk liv en h\u00f8yere og mer uavhengig status. Observasjoner og sanser koblet til den frie tenkning gjorde filosofene i stand til \u00e5 se nye fenomen og nye dimensjoner. Av disse var det Ram\u00e9e som hadde ry som taler, mens de andre formidlet seg gjennom skrift. 15\n\n\n\n16 1.5 Opplysningstidens forelesning I den tyske nyhumanismen ble libertas philosophandi ogs\u00e5 et uttrykk i forelesningen. I opplysningstidens forelesninger skulle dannelsen ogs\u00e5 fremmes. Den viktigste tanken var at studentene skulle inviteres til \u00e5 tenke med foreleseren. Friedrich Schiller brukte uttrykket Abenteuer auf dem Katheder som selvros om sin egen tiltredelsestale i Jena. Likevel beskrev han en dobbelthet i sin mistanke til at tilh\u00f8rerne neppe hadde forst\u00e5tt alt han sa, og at man ikke har M\u00f6glichkeit, sich, wie im Gespr\u00e4ch, an die Fassungskraft des anderen anzuschmiegen (sitert etter Apel 1999, s.61). Johann Gottlieb Fichte ( ) forbannet forelesningen som form, fordi studentene lett kunne f\u00e5 tak i hans skrifter og tilegne seg p\u00e5 det vis hva han hadde p\u00e5 hjertet. Den raske utvikling av vitenskapen, ikke minst de metodiske nyutviklinger i filologi, geografi osv. gjorde det mer relevant \u00e5 innvie studentene i den vitenskapelige tenkem\u00e5te enn i den vitenskapelige kanon. Humboldt framholdt at foreleserens nye rolle ville inneb\u00e6re freie Vortrag vor Zuh\u00f6rern, unter denen doch immer eine beteutende Zahl selbst mitdenkender K\u00f8pfe ist (sitert etter Apel 1999, p. 63). Den frie forelesningen skulle med andre ord initiere studentene i en tenkem\u00e5te, der argument og motargument ble pr\u00f8vd underveis og konklusjonene n\u00e5s. B\u00f8kene og referansene var tilgjengelige for studentene p\u00e5 denne tiden og kunne konsulteres utenom. M\u00e5let var at studentene skulle bli medtenkende tilh\u00f8rere. Medtenkningen skulle f\u00f8re til selvstendig tenkning, med distanse b\u00e5de til bok og tale. Immanuel Kant ( ), Johann Gottfried Herder ( ) og Georg Wilhelm Friedrich Hegel ( ) var p\u00e5 hver sin m\u00e5te sterke representanter for universitetenes forelesningsform i opplysningtiden. Immanuel Kant hadde ry for \u00e5 v\u00e6re en t\u00f8rr, men systematisk foreleser, som ble beskrevet slik av en student: Professor Kant er altid punktlig og forventer af os at vi kommer til tiden til hans undervisning. Rygterne siger, at den eneste gang han ikke kom til tiden var, da han lige havde l\u00e6st Jean-Jacques Rousseaus Emile. I.K. blev s\u00e5 inspireret af denne bog, at han besluttede sig for at g\u00e5 en tur i skoven uden for byen. Under alle omstendigheder er I.K.s timer gennemstrukturerede, og hans logiske analyser af en lang ja, universellr\u00e6kke emner imponerede. I.K. efterlader ikke en sten uden at have endevendt den, og ikke nok med det, han ordner stenene i en r\u00e6kkef\u00f8lge, der g\u00f8r det mulig i hvert fald for ham selv at tage \u00e9t skridt ad gangen hen imod en stadig mer omfattende viden. Hans metode kombinerer dermed skeptisk reservasjon med standhaftige unders\u00f8gelse. Problemet er imidlertid at vi har vansker med at f\u00f8lge ham. De stier, han f\u00f8lger, er s\u00e5 stejle, at vi studerende som regel sakker bagud. Vi stoler p\u00e5, at der er logisk raison i 16\n\n.\")\n\n17 hans argumenter, at hele systemet b\u00e6res med i hver ny unders\u00f8gelse. Det er en tung bagage at b\u00e6re\\! Hver eneste nye analytiske sondring foruds\u00e6tter en forst\u00e5else af den syntese, der gikk forud. Vi studerende sl\u00e5s med de enkelte dele i et argument og kommer hurtig til at glemme deres position i l\u00e6rerens filosofiske vision. Vi farer vild. Nogle af os er ogs\u00e5, helt \u00e6rlig, d\u00f8dtr\u00e6tte af hans abstraktioner, og hvis der er en r\u00f8d tr\u00e5d i I.K.s undervisning, s\u00e5 ville vi \u00f8nske at han gav os bedre ledetr\u00e5de i timerne. (sitert etter Schwartz 1998, s.3-4) Herder var mot slutten av 1760-tallet en undervisningsassistent for Kant ved K\u00f8nigsberg universitetet, men seinere kom han til \u00e5 ha posisjoner som spr\u00e5kforsker og debattant, men utenfor universitetene. Hans ry som foreleser var annerledes enn Kants. Den samme student som beskrev Kant over, skrev slik om Herder: Johann von Herders undervisning mangler den r\u00f8de tr\u00e5d, men den har sandlig torden og lyn. Han reciterer poesi fra et hvilket som helst land, han kan opdrive, og spredt indflettet mellem sangene og historierne kommer hans egne kommentarer, som ofte selv er ganske poetiske.sk\u00f8nt flere studerende s\u00e6tter pris p\u00e5 det kraftfulde i Herders timer, ville flertallet nok foretr\u00e6kke en mer tempereret fremstilling. Hans insisteren p\u00e5 poetisk tale forringer den logiske argumentation, og mange studerende efterlades forvirrede og utmattede efter 2 timers undervisning. Det er ikke underlig for ham at v\u00e6lge at fremstille enheden i menneskeheden udelukkende via poetiske fremstillinger fra et enkelt folk. Hvor er dog enheden gemt i al den forskellighed??? (sitert etter Schwartz 1998, s.4). Studenten som f\u00f8rte pennen over, kommenterte: Det er \u00e6rgerligt at I.K. og J.von H. s talenter ikke kan kombineres hos \u00e9n enkelt l\u00e6rer (ibid. s. 4). G.W.F.Hegel var en erfaren skolemann og etter hvert professor i filosofi ved universitetet i Berlin, som Humboldt innstiftet. Som foreleser levde han opp til Humboldts ideal. Den ellers joviale og \u00f8ldrikkende mann fra Scwaben, som kort f\u00f8r sin d\u00f8d fortsatt kunne observeres i Berlin Tivoli rutsjende p\u00e5 sklie med sin kollegga Schleiermacher, var en ytterst krevende foreleser. Hans student H.G.Hotho beskrev det slik: Slapp og gretten satt han der med b\u00f8yd hode, sammensunket i seg selv, og bladde og fomlet hele tiden mens han snakket, frem og tilbake, opp og ned i de lange folieheftene; den stadige hostingen og harkingen forhindret enhver flyt i talen, hver setning sto frem for seg selv og ble st\u00f8tt ut med anstrengelse, oppstykket og hulter til bulter; hvert ord, hver stavelse ble st\u00f8tt motvillig ut, og fikk et forunderlig grundig ettertrykk av den metalltomme stemmen med dens brede schw\u00e4biske dialekt, som om hvert ord var det viktigste (sitert etter Heyerdahl 1977, s.151) Heyerdahl utdyper hans forelesningsstil slik: Hegel synes \u00e5 ha hatt en utpreget uvilje mot \u00e5 fremlegge et ferdig l\u00e6restoff til utenatpugging. Derfor m\u00e5tte han utvikle hele tankegangen fra 17\n\n\n\n18 grunnen av hver gang han tok fatt, han krevet av studentene at de skulle tenke med ham, ikke l\u00e6re en lekse av ham. (1977, s.151). Et uttrykk for det er at Hegels skrifter ble skapt gjennom et samvirke mellom hans forelesningsnotater og studentenes nedskrevne notater fra forelesningens gang. Studentenes med-tenkning ble dermed en del av Hegels egen tekst 4. Teologen Friedrich Daniel Schleiermacher holdt ogs\u00e5 kateterforelesningen h\u00f8yt og uttrykte at dialogen og konversasjonen h\u00f8rte til i en annen omgangsform mellom studenter og l\u00e6rere. L\u00e6reren m\u00e5tte bruke all sin didaktiske og retoriske kl\u00f8kt for \u00e5 framstille sitt stoff p\u00e5 en motiverende og interessant m\u00e5te og hjelpe studentene fram til erkjennelse. Schleiermacher s ideelle dialog er den som l\u00e6reren legger til rette for inne i den l\u00e6rendes sinn. Herder, og senere, Grundtvig, fremmet ideen om den folkelige retorikk med bruk av emosjonelle og \u00e5ndelige sider av retorikken som kom til \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 sterk betydning i folkeh\u00f8gskolebevegelsen. Med det er vi n\u00e6r 1900-tallet og det er n\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere i s\u00f8mmene det studentene fikk \u00e5 lese, l\u00e6reboka. Forelesningen og l\u00e6reboka er p\u00e5 mange m\u00e5ter komplement\u00e6re st\u00f8rrelser. Forelesningens tale skulle i middelalderen forholde seg strengt til bokens framstilling, fri for utenomsnakk. Hugos kommentar kan tyde p\u00e5 at det fantes mange forelesere som ogs\u00e5 p\u00e5 den tiden nyttet anledningen til frie assosiasjoner. En av \u00e5rsakene til at han overhode skrev Didascalicon var den tendensen han s\u00e5 som en stor trussel: avvik fra den rette definisjonen av de frie kunstene. Under humanismens innflytelse, der mennesket settes i sentrum, blir foreleserens tolkning viktig, og sjangeren kommentaren til originalen, taper i verdi. Humanistene fremmer lesingen av originalene fra den greske og romerske antikk, og forutsetter i \u00f8kende grad at studentene skaffer seg disse. Avstanden mellom den originale tekst og foreleserens tolkning blir vesentlig. Med de tyske opplysningsfilosofene ser vi at forelesningene er blitt s\u00e5 vidt uavhengige av antikkens klassikere, at forelesningen i seg selv blir uttrykk for forskergjerningen, samtidig som at deres skrifter ble den nye tids klassikere. Opplysningsfilosofene referer til sine samtidige, kritiserer dem og opponerer b\u00e5de saklig og usaklig. Vi m\u00e5 si at opplysningsfilosofene uttrykker forskningsbaserte forelesninger, med h\u00f8ye krav til originalitet. Forelesningene skulle v\u00e6re krevende og fordre noe av tilh\u00f8rerne. De m\u00e5tte bruke sine evner til \u00e5 lytte og tenke med. 4 Liknende beretninger har vi fra John Deweys forelesninger og m\u00e5ten han brukte studentenes notater p\u00e5 i sitt eget redigeringsarbeid. George Herbert Mead lot seg nesten ikke skriftliggj\u00f8re uten studentnotatene, og i innledningen til Mind, Self and Society navngir C.W.Morris de skyggeforfatterne som til slutt ga boka substans. Andre kjente eksempler fra historien er Aristoteles Nichomakiske Etikk (MacIntyre 1981, s.147). 18\n\n\n\n19 Kapittel 2 L\u00e6reboka og dialogen som forsvant Som vi s\u00e5 hos J.G.Fichte, problematiserte han: hvorfor h\u00f8re p\u00e5 forelesning n\u00e5r det samme innhold kunne leses? Hva var forholdet mellom tale og tekst? Et tema er selvsagt hvor tilgjengelig teksten var, og her kan Gutenbergs oppfinnelse sies \u00e5 v\u00e6re et avgj\u00f8rende vendepunkt fordi det gjorde masseproduksjon mulig. L\u00e6reb\u00f8ker i grammatikk, logikk og teologi fantes som avskrifter opp til midten av 1400-tallet, men var b\u00e5de dyre og vanskelig tilgjengelige, for eksempel Hugo St.Victors bok: Didascalicon. Boktrykkingen endret dette 5. F\u00f8r trykkeriene ble etablert kunne antallet b\u00f8ker telles i noen f\u00e5 tusen. Etter 50 \u00e5rs trykkerivirksomhet hadde antallet steget til 9 millioner 6 og boktrykkerkunsten var spredd til alle kanter av Europa. Dette betydde en eksplosjon som ogs\u00e5 f\u00f8rte til en sjangerutvikling med mye st\u00f8rre differensiering for aldersgrupper og hensikt. De f\u00f8rste boksamlingene ved universitetene ble gradvis omformet til bibliotek p\u00e5 1500-tallet. Det kjente Bodleianbiblioteket ved Oxford ble etablert f\u00f8rst i 1602, og universitetet i K\u00f8benhavn i 1605 etter at kongen donerte sitt private bibliotek til universitetet. Universitetsbibliotek med betydelige samlinger i v\u00e5r betydning var ikke tilgjengelig f\u00f8r godt ut p\u00e5 1700-tallet (de Ridder-Symoens 1996, s. 196). Men det er et savn at l\u00e6reb\u00f8kene brukt ved universitetet fortsatt savner en kulturhistorie. Grepstads bok om faglitteraturens kulturhistorie (1997) er et skritt i den retning, men det er p\u00e5takelig at han ogs\u00e5 i stor grad fokuserer l\u00e6reb\u00f8kene for barn. I de to f\u00f8rste bindene av Cambridge University Press A History of the University in Europe er l\u00e6reb\u00f8ker ikke omtalt. Ivan Illich kommenterer at Hugo av St.Victor snakket med sine studenter, mens Thomas Aquinas foreleste for sine. Han antyder at den undervisningsmessige talen i universitetsinstitusjonen endret dramatisk form p\u00e5 100 \u00e5r. Han mener videre at denne dramatiske endring delvis skyldes at en grunnleggende kulturteknologi, nemlig alfabetet, ble gjennomorganisert og konvensjoner og sjangre mer fastlagt. F\u00f8lgelig endret lesing og skriving seg fundamentalt b\u00e5de for l\u00e6rer og l\u00e6rende (Illich 1995). 5 Johannes Gutenberg oppfant trykkpressen en gang mellom 1448 og 1451, og trykket den f\u00f8rste latinske bibel en gang mellom 1452 og 1455 i 200 eksemplarer. (Begrepene trykking og trykkepresse blir brukt i 1437 i et sivilt s\u00f8ksm\u00e5l mot Gutenberg) Luke 1989, s.57) 6 \"publishing, history of\" Encyclop\u00e6dia Britannica Online. \\[Accessed 14 November 2000\\]. Det finnes ogs\u00e5 estimater som ansl\u00e5r antallet pr \u00e5r 1500 til \u00e5 v\u00e6re 20 millioner (Luke 1989, s.45) 19\n\n\n\n\n\n21 innf\u00f8ring i grammatikk der elevene i f\u00f8rste klasse l\u00e6rte seg setninger p\u00e5 latin som grunnlag for konversasjon. Grammatikken i tradisjonell forstand ble introdusert i andre klasse. Dette var oppfatninger b\u00e5de Melancheton og Luther hadde fra den humanistiske bevegelse: l\u00e6restoffet presentert i litter\u00e6r form hadde store fordeler framfor de reine grammatikktekstene (Luke 1989, s.114). Luther var ogs\u00e5 en kjenner av den klassiske retorikken og brukte retorikken aktivt i planlegging og gjennomf\u00f8ring av sine prekener og skrifter (Saarinen 1990). I England ble de f\u00f8rste ABC-er p\u00e5 morsm\u00e5let laget p\u00e5 1540-tallet og de ble utgitt med en kort katekisme som tillegg (Green 1996, s.174). Den intertekstuelle problematikk tydeliggj\u00f8res i det at den formelle undervisning p\u00e5 midten av det forrige \u00e5rtusen var knyttet til spr\u00e5kl\u00e6ring. Latin var det spr\u00e5k alle skolebarn m\u00e5tte l\u00e6re, og hadde ikke rent lite preg av \u00e5 v\u00e6re den generaliserte europeiske overgangsrite (Ong 1971). L\u00e6ringens problem var i stor grad synonymt med \u00e5 knekke koden med \u00e5 l\u00e6re seg latin. En kan si at skolens utbredelse \u00f8kte sterkt n\u00e5r l\u00e6rerne utviklet en allmenn metode for \u00e5 f\u00e5 barn til \u00e5 kunne koble l\u00e6ring av sitt eget spr\u00e5k sammen med l\u00e6ring av fremmedspr\u00e5ket Latin. En viktig person for denne utvikingen var Jan Amos Comenius som ga ut sitt l\u00e6reverk for det tsjekkiske morsm\u00e5l Janua Linguarum i 1632 etter modell fra et Janua linguarum som var skrevet av jesuittene William og John Bathe (sammen med Stephen White) som virket ved Irish College ved Universitetet i Salamanca i Deres bok var skrevet for misjon\u00e6rvirksomheten i Amerika, og Comenius reviderte boka kraftig. Metoden som preget boka var at den var skrevet med parallelle kolonner p\u00e5 morsm\u00e5l og latin. Blekastad skriver at dette var en metode som var velkjent og brukt av tsjekkere f\u00f8r Comenius (1977), antakelig spredd via Steinh\u00f8wel og Melanchetons arbeider. Det var hans kjennskap til professor Eilhard Lubinus sitt verk fra 1617 der det nye testamentet framkom i en trespr\u00e5klig utgave, som satte han p\u00e5 dette sporet (Murphy 1995, s.197). Men det antakelig eldste forbilde for tospr\u00e5klig parallell tekst finnes fra en gravert stein - Rosett-steinen fra omlag 100.fkr. der hieroglyffer, gresk og demotisk finnes side om side (Rask Arnesen 1987). Grafton og Jardine (1986) forteller om hvordan gresk-faget ble gjort kjent i renessansen gjennom en utvikling av l\u00e6reb\u00f8ker der teksten ble trykket med parallelle oversettelser. Den f\u00f8rste utgaven av gramatikkboken for det greske spr\u00e5k Epitome (forfattet av Lascaris p\u00e5 grunnlag av overleveringer fra bysantineren Chrysoloras) kom ut i I 1480 fikk den en parallell tekst p\u00e5 latin av Bonus Accursus, en entrepen\u00f8r fra Milano, som regnes som en pion\u00e9r n\u00e5r det 11 Det finnes over 100 referanser til Janua Linguarum i de spanske arkivene og med forskjellige utgivertidspunkter: 1611, 1615 og 1617 er foresl\u00e5tt.. 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a987278-56b8-4a4e-b44b-8573f8890348"}
+{"url": "http://filharmonicasverden.blogspot.com/2010/09/trykkpressa-september.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:29Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 19. september 2010\n\n### Trykkpressa - september\n\n\n\n \nDenne helga har jeg v\u00e6rt p\u00e5 hyggelig scrappetreff p\u00e5 Eina p\u00e5 Toten og da fikk jeg tid til \u00e5 starte julekortproduksjonen.\n\n \nJeg velger \u00e5 levere dette kortet til Trykkpressa sin septemberutfordring.\n\nKriteriene er \u00e5 lage et kort etter skisse uten fargelagt motiv.\n\n \nKortet er laget av en gr\u00e5papirpose som er pyntet med m\u00f8nsterpapir, b\u00f8lgepapp og blonde.\n\nStempelet er fra North Star Stamps og er stemplet med brunt blekk p\u00e5 kraftkartong.\n\nSn\u00f8krystallene er punchet ut av en gr\u00e5papirpose, festet med stifter og har f\u00e5tt en liten perle som pynt i midten. Flere steder p\u00e5 kortet har jeg dratt over med litt hvit Gesso, og det er tegnet pyntes\u00f8m med brun tusj rundt kantene.\n\n \n\n\n \nInni posen ligger det et kort av kraftkartong som har f\u00e5tt litt pynt i form av sn\u00f8krystallstempler, Gesso og pyntes\u00f8m.\n\n \nFilharmonica kl. \n\n19:17 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\npapirdilla sa...\n\nHelt r\u00e5tt, Heidi\\!\\!\\! Dette likte jeg virkelig godt:) \n \nKlem:)\n\n 19. september 2010 kl. 19:24 \n\n\n\n\n\ntrine sa...\n\nDet kortet er virkelig lekkert:) \n \nTakk for to hyggelige scrappe dager. \n \nKlem.\n\n 19. september 2010 kl. 19:36 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nH\u00e6rlig\\! takk for sist, det var innmari kos p\u00e5 Eina. Mye nytt og en masse med inspirasjon. takk for gode r\u00e5d og tips. Klem :-))\n\n 19. september 2010 kl. 19:53 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 imponerende \u00e5 starte med julekortene, er nok en god stund til jeg kommer igang...\n\n 19. september 2010 kl. 20:51 \n\n\n\n\nMonaV sa...\n\nSkikkelig lekkert Heidi...akkurat i min stil dette her.\n\n \n\nWenche sa...\n\nPia sa...\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22f8e9b-3b8b-4063-aa3a-940be86662d6"}
+{"url": "http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2017/Dokumenter1/Fagdepartementenes-proposisjoner/bld/Prop-1-S-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:49Z", "text": "Tilr\u00e5ding fr\u00e5 Barne- og likestillingsdepartementet 16. september 2016, godkjend i statsr\u00e5d same dagen. (Regjeringa Solberg)\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "fabd4e2b-d352-469d-b550-d0385ae7fddf"}
+{"url": "http://aashildreise.blogspot.com/2008/12/ste-pakkelapper-cute-to-and-from-cards.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:12Z", "text": "## mandag, desember 08, 2008\n\n### S\u00f8te pakkelapper - Cute to-and-from cards\n\nHer er noe jeg har laget til adventskalenderen i Sukkers\u00f6tt-bloggen. *This is my entry at the Advent Calendar at Sukkers\u00f6tt.* \n \nI mangel p\u00e5 kreativitet, s\u00e5 pleier jeg \u00e5 tr\u00f8steshoppe... og i dag - endelig - gikk jeg l\u00f8s p\u00e5 oppgaven med \u00e5 pakke ut det jeg har shoppet. Og det pleier \u00e5 g\u00e5 raskt for seg. Svisj - svisj - av med papir og emballasje - rett i s\u00f8pla. Men i dag stoppet jeg meg selv. For jommen var de s\u00f8te, de sm\u00e5 pakkene som perlene l\u00e5 i\\! Og i l\u00f8pet av ganske kort tid var perle-emballasjen forvandlet til en s\u00f8t pakkelapp med plass til en liten hilsen oppi ogs\u00e5 :) *When I'm in lack of inspiration, I usually go shopping... And today - finally - I started unpacking the new stuff. I use my IlTempoGigante and - swish swish - the paper & plastic is thrown in the dustbin. But today I stopped myself. One of the wraps was just so cute\\! And some minutes later the wrap was turned in to a cute \"to-and-from\" card with room for a tiny gift :)* \nJeg brukte kartongbiten som mal og klippet ut to forskjellige pyntepapir, s\u00e5nn at det blir fint b\u00e5de foran og bak. *I used the cardboard as a template and cut out two pieces of patterned paper. The pieces were glued together.* \n\nOg oppi det lille rommet kan du legge en liten gave. *The plastic makes a cute pocket for tiny gifts.* \n\nSkyv s\u00e5 kartongbiten p\u00e5 plass. *Slide the paper into the plastic.* \n\nKnyt i et b\u00e5nd - og vips, s\u00e5 er pakkelappen ferdig. *Tie a ribbon and - voila - the card is finished.* \n\n\n\nSiden plastikken ikke er heldekkende bak, er det lett \u00e5 skrive inn navnene. *The back of the card is not entirely covered with plastic, and that makes it easy to write the names whenever you want it.* \n\n\n\nutrolig lekre pakkelapper :) \n 10:22 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nFor en fantastisk kreativ pakkelapp\\! Nydelig\\! Ja, man skal ikke kaste mye:)\n\n 10:31 \n\n\n\n\n\nAud sa...\n\nS\u00e5 herlig - utrolig fin\\!\u2665\n\n 10:37 \n\n\nHelt knall\\!\\!\\! S\u00e5 godt \u00e5 se at du er kreativ igjen\\!\\!\\! Super ide\\! \nog tusen takk for koselig kommentar\\! Det er jo alltid s\u00e5 kjekt \u00e5 f\u00e5\\! Ikke sant? \nklem\n\n 11:15 \n\n \n\nKim sa...\n\nWhat a fantastic idea\\!\\! I love it\\!\\! To think of all of these I have thrown away...urgh...lol\n\n 12:18 \n\n\n\n\n\nEn slik pakkelapp ville veldig gjerne jeg ha f\u00e5tt p\u00e5 gavene mine\\! Nyydelige\\! Kreativt gjenbruk ;)\n\n 13:20 \n\n \n\nIrene sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5h, s\u00e5 fint det ble. Har vel kj\u00f8pt s\u00e5nne perleesker jeg ogs\u00e5, - og bare kastet emballasjen. Dette skal jeg huske p\u00e5 til neste gang. Tusen takk for all inspirasjon, tips og \"f\u00f8de til hjernen\". \n \nKlem fra IreneR\n\n 16:37 \n\n \n\nLena Katrine sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 'clever', du er\\! Fantastisk id\u00e8, og supers\u00f8tt\\! Jeg har lenge ment \u00e5 gj\u00f8re noe ut av emballasjen til noen QK-dies jeg har liggende - og n\u00e5 fikk jeg det sparket jeg trengte\\! \n \nTusen takk for bursdagshilsnene - det varmer veldig\\! \n \nGo'klem fra meg til deg \n \nPS\\! Jeg er s\u00e5 imponert over kalenderen din - du skriver s\u00e5 mye flott\\!\n\n 16:49 \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nWhat a fabulous idea. Your creation is GOR-GE-OUS\\!\\!\\!\\! \nhugs \nkim xxx\n\n 18:30 \n\n\n\n\n\nSnuppeline sa...\n\nHerlighet....n\u00e5 m\u00e5 jeg g\u00e5 ut \u00e5 kj\u00f8pe st\u00e6sj som er i s\u00e5nne plastikk-dingser bare for \u00e5 lage s\u00e5nne fantastisk herlige pakkelapper jo\\!\\! Du gj\u00f8r det ikke lett for en stakkar n\u00e5r du finner opp s\u00e5nne fantastiske flotte kreasjoner\\! \nDigger det\\!\\!\n\n 12:48 \n\n - \n \n Kj\u00e6rlighet uten det r\u00f8de...\n \n Det lages virkelig ikke mye her hos meg for tiden... Formen har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 siden lenge f\u00f8r jul, og det har visst hum\u00f8ret v\u00e6rt ogs\u00e5....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a18779-953f-4ded-b3e3-0166e91a9825"}
+{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/hotell/copenhagen-plaza/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:10Z", "text": "\n\n\n\nCopenhagen Plaza har 4 stjerner og dets beliggenhet er like ved Tivoli og f\u00e5 minutter fra handlegaten Str\u00f8get. Den uts\u00f8kte bibliotekbaren med dempet belysning og skinnstoler har blitt rangert som en av verdens 5 beste hotellbarer.\n\nDe 93 rommene har en gammeldags sjarm og som resten av hotellet er det dype toner og m\u00f8rkt tre som g\u00e5r igjen. Gjester kan velge mellom rom i forskjellig standard samt pakkepriser som Romanse eller Tivoli. Hotellet tilbyr gode konferansefasiliteter.\n\nGjester kan nyte godt av renseri, tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, frokost p\u00e5\u00a0rommet, restaurant, bar og bilutleie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "125a2183-b746-4ff5-a499-9487502e2efd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/83511-befs-kompromissl-se-hjemmekino-nytt-hus-og-nye-muligheter-post-7269-a-356.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:52Z", "text": "1. 06-22-2015,\u00a007:45 \\#7101 \n \n Jan B\n Intermediate \n \n > Etter \u00e5 har v\u00e6rt p\u00e5 endel demoer med Dolby Atmos og Auro 3D ( Auro er meget likt DTS:X) s\u00e5 er ikke jeg i tvil om at Atmos gir en mye st\u00f8rre opplevelse enn hva Auro gj\u00f8r. Kan ikke helt se hva DTS:X har klart \u00e5 finne ut som ikke Auro 3D har klart.... S\u00e5 jeg har litt tro p\u00e5 at Dolby vil komme sterkere tilbake n\u00e5. \n > \n > Uansett vil det bli spennende \u00e5 se hva som kommer til h\u00f8sten \n > \n > Skj\u00f8nner ikke helt hva du mener her? For Atmos og DTS:X er objekt-basert, mens Auro 3D er kanal-basert. S\u00e5 det er Atmos og DTS:X som er like hverandre. \n > \n > Hvilke oppsett h\u00f8rte du Atmos og Auro 3D p\u00e5?\n \n -----\n\n2. 06-22-2015,\u00a008:44 \\#7102 \n \n > Opprinnelig postet av **Jan B** \n > \n > Skj\u00f8nner ikke helt hva du mener her? For Atmos og DTS:X er objekt-basert, mens Auro 3D er kanal-basert. S\u00e5 det er Atmos og DTS:X som er like hverandre. \n > \n > Hvilke oppsett h\u00f8rte du Atmos og Auro 3D p\u00e5?\n > \n > Det jeg mener er hvordan oppsettet/plassering av kanalene er og hva det gj\u00f8r med opplevelsen. N\u00e5 har jeg ikke f\u00e5tt h\u00f8rt DTS:X enn\u00e5, men gleder meg til det. \n > \n > Atmos og Auro 3D har jeg h\u00f8rt p\u00e5 flere oppsett p\u00e5 ISE '14 og '15 og HiEnd-messen '14 ( blant annet hos Dolby og Auro selv). Har \u00e5 h\u00f8rt noen Atmos oppsett med b\u00e5de direkte h\u00f8ydekanaler og indirekte h\u00f8ydekanaler, \u00e5 her er det helt klart at direkete h\u00f8ydekanaler gir en mye st\u00f8rre opplevelse.\n \n > Sist endret av BEF; 06-22-2015 kl 08:53\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n3. 06-22-2015,\u00a009:13 \\#7103 \n \n Jan B\n \n \n Intermediate \n > Ok, da er jeg med. Det DTS sier er at deres format passer alle h\u00f8yttalerplasseringer. S\u00e5 om du har Atmos oppsett, funker DTS ogs\u00e5. Har du Auro oppsett, funker DTS der ogs\u00e5. \n > Jeg vil tro Atmos og X vil h\u00f8res relativt like ut, siden de bygger p\u00e5 samme lest. \n > \n > Men min erfaring er at Auro s\u00e5 definitivt er en brukanes konkurrent, men problemet til Auro enn s\u00e5 lenge er jo utvalget av native Auro innhold. Som ex blurays. \n > \n4. 06-22-2015,\u00a021:57 \\#7104 \n \n > Da er passivt filtret ferdig, s\u00e5 n\u00e5 b\u00e6rer det inn i kinoen for lytting og litt m\u00e5ling. Det har deling p\u00e5 2,2Khz og er p\u00e5 24db pr.okt., har dempet diskant delen med 6,5db. \n > \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n > Lyttingen ig\u00e5r kveld ble en meget hyggelig opplevelse. Startet med \u00e5 h\u00f8re noen spor med aktiv deling, n\u00e5 har elementene st\u00e5tt \u00e5 spilt noen dager s\u00e5 de er ikke s\u00e5 \"kvasse\" og \"harde\" som ved de f\u00f8rste lyttingene. S\u00e5 koblet jeg opp det passive filtret, dette var en meget positiv opplevelse. Filtret passet h\u00f8yttaleren meget godt, de spiller utrolig \u00e5pent, lekent, detaljert og meg stor kraft. S\u00e5 lytte seansen ble fort til en 3-4 timer der m\u00e5tte h\u00f8re sang p\u00e5 sang og koste meg stort. \n > \n > Idag tenkte jeg \u00e5 koble dem opp p\u00e5 min gamle Arcam AVR300 forsterker, for \u00e5 se hvordan de oppf\u00f8rer seg med en normal forsterker, kontra Crown forsterkerne.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n7. 06-23-2015,\u00a010:12 \\#7106 \n \n > Lyttingen ig\u00e5r kveld ble en meget hyggelig opplevelse. Startet med \u00e5 h\u00f8re noen spor med aktiv deling, n\u00e5 har elementene st\u00e5tt \u00e5 spilt noen dager s\u00e5 de er ikke s\u00e5 \"kvasse\" og \"harde\" som ved de f\u00f8rste lyttingene. S\u00e5 koblet jeg opp det passive filtret, dette var en meget positiv opplevelse. Filtret passet h\u00f8yttaleren meget godt, de spiller utrolig \u00e5pent, lekent, detaljert og meg stor kraft. S\u00e5 lytte seansen ble fort til en 3-4 timer der m\u00e5tte h\u00f8re sang p\u00e5 sang og koste meg stort. \n > \n > Idag tenkte jeg \u00e5 koble dem opp p\u00e5 min gamle Arcam AVR300 forsterker, for \u00e5 se hvordan de oppf\u00f8rer seg med en normal forsterker, kontra Crown forsterkerne.\n \n > Opprinnelig postet av **Delthral** \n > Kan de m\u00e5le seg kvalitetsmessig med TPL-surroundene dine? \n > Er det Atmos/Auro/DTS i tak som gj\u00f8r at du vurderer \u00e5 bytte surround-gutta dine av praktiske \u00e5rsaker eller er de en minst like bra lydmessig l\u00f8sning med et mye \"snillere\" budsjett?\n > \n > Jeg har lenge sett p\u00e5 disse 8\" og har hatt stor tro p\u00e5 at det er gode elementer. Oppsette jeg har idag er meget godt og jeg er forn\u00f8yd med det, eneste ulempen er at de er fysisk store og kanskje litt snille. Jeg m\u00e5 si jeg er overasket over hvor oppl\u00f8st og detaljert hornet i disse 8\" er, de er selvsagt noe grovere og harde enn hva TLP-150H er. Total opplevelsen derimot er s\u00e5pass positiv at jeg skal f\u00e5 de montert opp skikkelig som surround kanaler og kj\u00f8re de som side i 5.1 oppsett med deling p\u00e5 80Hz.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n9. 06-23-2015,\u00a022:33 \\#7108 \n \n Jan B\n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Jan B** \n > N\u00e5r det gjelder til Atmos bruk i taket: vet du noe om spredningsm\u00f8nster p\u00e5 disse, eller dispersion pattern? Dolby anbefaler wide dispersion h\u00f8yttalere til height bruk, slik at de dekker alle lytteposisjoene s\u00e5 likt som mulig.\n > \n > Jeg har snakket med flere av ingeni\u00f8rene i Dolby og spurt dem hvorfor de ikke legger ut mer tekniske data rundt plasseringen av h\u00f8yttalere og spredningsm\u00f8nster. De har to grunner for \u00e5 ikke gj\u00f8re det, den ene er at mange vil da bruke det og se at de ikke vil kunne f\u00e5 det til i sin stue og dermed tro at de ikke kan ha denne type oppsett, den andre grunnen er nesten lik som den f\u00f8rste, nesten ingen vil forst\u00e5/skape full forvirring rundt oppsettet. De lovet at dem skulle tenke p\u00e5 \u00e5 lage/legge ut p\u00e5 nett en info slik de gj\u00f8r rundt proff kino oppsett.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n11. 06-26-2015,\u00a000:53 \\#7110 \n \n Midas\n \n > Tusen hjertelig takk for at jeg fikk komme p\u00e5 bes\u00f8k i kinoen p\u00e5 s\u00e5 kort varsel, Bj\u00f8rn Erik. Det har v\u00e6rt en stor kveld \u00e5 f\u00e5 oppleve din meget kapable hjemmekino. Jeg kjenner at jeg sitter med enormt mange inntrykk og skal pr\u00f8ve \u00e5 sortere dem etter en lang dag. Det er en kino som definitivt kan b\u00e6re tittelen *kompromissl\u00f8s*. \n > \n > Hvis jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 oppsummere kinoen s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re, r\u00e5, dynamisk og harmonisk. R\u00e5 fordi den har potensiale til \u00e5 spytte deg ut om du ikke passer p\u00e5. Dynamisk fordi hele oppsettet med aktiv deling, PA-amper og membranareal, gir bare s\u00e5 enormt med dynamikk at den g\u00e5r fra 0 til maks p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid. Skarpslag, skudd spytter virkelig. Og ikke minst harmonisk, fordi det er balanse i hele lydbildet. Toppen er rund og fin, men allikevel med god snert. Midten er tydelig og klar, og bunnen er fantatisk. Ofte (og kanskje ogs\u00e5 i min egen) er subben tydelig og separat element i lyden fra resten. At man h\u00f8rer at subben er der. Hos BEF er subbene en del av ryggmargen, s\u00e5 ingenting skiller seg ut -- det bare *er* der. Men du verden s\u00e5 flott og mektig. \n > \n > Tusen takk BEF. \n > \n > Og Gibson stakkar som var s\u00e5 snurt for ikke \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re med\\!\n \n > Tusen takk for bes\u00f8ket Midas, veldig hyggelig du inviterte deg p\u00e5 bes\u00f8k Tider g\u00e5r bare litt for fort ved et slikt bes\u00f8k, skulle gjerne kj\u00f8rt enn\u00e5 mer musikk og film, det f\u00e5r vi heller ta ved en annen anledning. Takk for mange flotte ord og en fin skildring av din opplevelse.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n15. 07-01-2015,\u00a023:21 \\#7112 \n \n > Da er passivt filtret ferdig, s\u00e5 n\u00e5 b\u00e6rer det inn i kinoen for lytting og litt m\u00e5ling. Det har deling p\u00e5 2,2Khz og er p\u00e5 24db pr.okt., har dempet diskant delen med 6,5db. \n > \n > I teorien b\u00f8r spoler v\u00e6re rotert/snudd 90 grader i forhold til hverandre for \u00e5 unng\u00e5 overf\u00f8rte induserte spenninger. I praksis aner jeg ikke hvilken betydning det har, men det kan kanskje v\u00e6re verdt et fors\u00f8k for sammenligning? \n16. 07-02-2015,\u00a009:46 \\#7113 \n \n > I teorien b\u00f8r spoler v\u00e6re rotert/snudd 90 grader i forhold til hverandre for \u00e5 unng\u00e5 overf\u00f8rte induserte spenninger. I praksis aner jeg ikke hvilken betydning det har, men det kan kanskje v\u00e6re verdt et fors\u00f8k for sammenligning? \n > \n > https://www.google.no/search?q=delef...YQ\\_AUoAQ\\&dpr=1\n > Helt korrekt som du sier og det er skrevet masse litteratur rundt det tema, denne siden forklarer dette problemet veldig godt, Placement of coils in crossover networks . \n > \n > Helt \u00e6rlig tenkte jeg ikke over den problemstillingen n\u00e5r jeg laget filtret Skal pr\u00f8ve i ettermiddag \u00e5 sette opp den st\u00f8rste spolen 90 grader og h\u00f8re om jeg kan h\u00f8re noen forskjell \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n17. 07-06-2015,\u00a021:52 \\#7114 \n \n > Takker for lytten ig\u00e5r BEF. Etter litt justering og faseskiftning falt lyden virkelig p\u00e5 plass med denne enkle h\u00f8yttalerkonstruksjonen. Jeg ble virkelig imponert over hva et s\u00e5pass hyggelig priset element kan prestere b\u00e5de i trykk og lydkvalitet. En perfekt surroundh\u00f8yttaler \n \n > Mvh \n > **DevilEj** \n > ***Einar Johnsen** \n -----\n\n18. 07-07-2015,\u00a023:54 \\#7115 \n \n > Veldig hyggelig dere tok turen innom og vi fikk hilse p\u00e5 Kaizer. Bestandig kjekt \u00e5 f\u00e5 en tilbakemelding fra deg og dine \u00f8rer p\u00e5 ting\\! \n > \n > Jeg har jobbet litt videre med konstruksjonen og pr\u00f8ver n\u00e5 ut med ekstra bass modul til koaksial elementet. Kj\u00f8rer en Beyma 12G40 ( mine tidligere mellomtoner ) som bass. Har bygget noen bassrefleks kabinetter til de som er tunet til 42Hz. Det gir konstruksjonen mye mer fylde og kraft, s\u00e5 den er virkelig en fullrang h\u00f8yttaler. Tanken min videre er \u00e5 se om jeg kan f\u00e5 p\u00e5 plass et enkelt passivt filter til den delen ogs\u00e5, slik at den blir en full passiv konstruksjon.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n19. 07-09-2015,\u00a000:01 \\#7116 \n \n > Da er valget p\u00e5 ny prosessor tatt, det ble en Marantz AV8802A, som er en ny og oppgradert versjon av AV8802. Denne har alle de lydformater man m\u00e5tte \u00f8nske seg Atmos, Auro-3D og DTS-X. Det ble en dyr forn\u00f8yelse, men h\u00e5per smilet sitter meget l\u00f8st n\u00e5r lyd og bilde kommer ut av den \n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n21. 07-09-2015,\u00a003:02 \\#7117 \n \n Jan B\n \n > Opprinnelig postet av **BEF** \n > Da er valget p\u00e5 ny prosessor tatt, det ble en Marantz AV8802A, som er en ny og oppgradert versjon av AV8802. Denne har alle de lydformater man m\u00e5tte \u00f8nske seg Atmos, Auro-3D og DTS-X. Det ble en dyr forn\u00f8yelse, men h\u00e5per smilet sitter meget l\u00f8st n\u00e5r lyd og bilde kommer ut av den \n > \n > Gratulerer s\u00e5 mye - blir moro \u00e5 h\u00f8re hva du synes om den \n > Er den langt unna eller - er den n\u00e5 leveringsklar i siste versjon ?\n \n > Fult s\u00e5 ille er det ikke \n Administrator \n > Grattis\\! Jeg har ogs\u00e5 siklet en stund p\u00e5 8802. CX-5000 fungerer fors\u00e5vidt helt greit, men jeg er egentlig ikke noen stor Yamaha-fan. I s\u00e5 m\u00e5te er Marantz, p\u00e5 generelt grunnlag, n\u00e6rmere mine preferanser.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4afea002-9ab8-4632-ab46-8c545f3f4b00"}
+{"url": "https://sml.snl.no/blod_i_avf%C3%B8ringen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00589-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:48Z", "text": "# blod i avf\u00f8ringen\n\n5. Symptomer ved sykdom i ford\u00f8yelsessystemet\n\nBlod i avf\u00f8ringen, kan opptre i form av friskt r\u00f8dlig blod p\u00e5 avf\u00f8ringen, *hematochezi*, eller som sortfarget, tj\u00e6reaktig avf\u00f8ring (*melena*). Blod som stammer fra nederste del av tykktarmen vil komme ut uforandret, og vil lett kunne oppdages. Blod som kommer fra andre deler av ford\u00f8yelseskanalen, vil imidlertid omdannes av milj\u00f8et i tarmen, slik at det blir sortfarget, og blandes i avf\u00f8ringen. Avf\u00f8ringen kan ha en karakteristisk lukt og tj\u00e6reaktig utseende og konsistens, men blodet p\u00e5vises lettest med kjemiske metoder.\n\nBlodet kan stamme fra uskyldige tilstander som sprekker i endetarm\u00e5pninger, sprukne blodkar eller hemorroider, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re et symptom p\u00e5 alvorligere tilstander, f.eks. mages\u00e5r eller kreftsvulster. Tykktarmsbetennelse vil oftest gi diar\u00e9 og magesmerter i tillegg til blod, mens bl\u00f8dning fra et mages\u00e5r typisk vil gi sort avf\u00f8ring. Da kan en ogs\u00e5 f\u00e5 blodig oppkast.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aabakken, Lars. (2016, 9. mars). Blod I Avf\u00f8ringen. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/blod\\_i\\_avf%C3%B8ringen.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n - Lars Aabakken (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b595b9e-d236-41be-a699-89924d61324d"}
+{"url": "http://www.arbeidsarven.net/dp/husmorarbeid.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:47Z", "text": "**Bilder fra arbeid:**\n\nForandringer i husmorens arbeid i Horten fra 1960- til 1980-tallet - Kathrine Hov \nepostadresse: firstname.lastname@example.org * \n \nTilbake til andre delprosjekter*\n\nHusm\u00f8drenes storhetstid var p\u00e5 1950 og 60-tallet. Da var de fleste gifte kvinner hjemmev\u00e6rende og tok seg av husholdet og alt arbeidet det f\u00f8rte med seg. N\u00e5r man n\u00e6rmet seg 1970-tallet gikk stadig flere gifte kvinner ut i l\u00f8nnet arbeid, og man fikk da et st\u00f8rre behov for barnehager som kunne ta seg av barna n\u00e5r m\u00f8drene var p\u00e5 jobb.\n\nDette prosjektet vil fokusere p\u00e5 hvordan husm\u00f8drenes arbeid ble endret i den perioden da barnehagene ble bygd ut. Fokus skal rettes mot forskjellene mellom det arbeidet husm\u00f8drene utf\u00f8rte p\u00e5 1960-tallet og det de gjorde p\u00e5 1980-tallet. Hvilke deler av hverdagen ble forandret og p\u00e5 hvilke m\u00e5ter skjedde forandringene? Hvilke tanker hadde husm\u00f8dre fra de to generasjonene om barnehagene? Politikken rundt barnehageutbyggingen vil ogs\u00e5 h\u00f8re med, men jeg vil fors\u00f8ke f\u00f8rst og fremst \u00e5 se utbyggingen gjennom husm\u00f8drenes \u00f8yne.\n\nOfte er det 1950-og 1960-tallet man h\u00f8rer mest om i sammenheng med hjemmev\u00e6rende husm\u00f8dre. Men utover p\u00e5 1970-tallet var det fortsatt mange hjemmev\u00e6rende kvinner. Om disse kvinnene valgte \u00e5 plassere barna sine i barnehager, hvordan p\u00e5virke det deres arbeidsdag?\n\nDen viktigste kilden i prosjektet vil v\u00e6re intervju av husm\u00f8dre. Innsamlingen av minner vil bli avgrenset til husm\u00f8dre fra en bydel i Horten. Det vil bli viktig \u00e5 f\u00e5 fram ogs\u00e5 debattene rundt barnehageutbygging, og husmorens tanker rundt dette. Om dette vil det ogs\u00e5 finnes en del nyttig informasjon i magasiner og tidsskrifter.\n\nSiden en viktig del av prosjektet blir \u00e5 analysere minner fortalt og skrevet ned av husm\u00f8dre som husker de forandringene det her handler om, ville det v\u00e6rt nyttig for prosjektet \u00e5 f\u00e5 inn nedskrevne minner om det.\n\n\u00a0\n2005\u00a9Ingar Kaldal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fbcef89-df95-4dcb-9d15-39cbf9026239"}
+{"url": "https://snl.no/furun%C3%A5lbille", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:33Z", "text": "# furun\u00e5lbille\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Cryptocephalus pini*\n\nFurun\u00e5lbille, billeart i familien bladbiller. Kroppen er sylinderformet, brungul og 3,5\u20135 mm lang. Arten gnager p\u00e5 furun\u00e5ler, men gj\u00f8r ubetydelig skade.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Furun\u00e5lbille. (2012, 14. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/furun%C3%A5lbille.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a0d6e35-f2ca-407a-bf15-2936a6dddb37"}
+{"url": "http://fragmenter-elin.blogspot.com/2010/12/auksjonskulene-de-steste-engler-og-et.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:50Z", "text": "\n\n## Friday, December 10, 2010\n\n### Auksjonskulene, de s\u00f8teste engler og et par kurver\n\nFor noen dager siden dro jeg avg\u00e5rde til den flotte dama bak den flotte bloggen RomantiskRetro for \u00e5 hente julekulene jeg vant budrunden p\u00e5:) Det viste seg nemlig at hun befant seg bare en liten kj\u00f8retur unna meg. \n \nOg da jeg kj\u00f8rte inn p\u00e5 tunet til hennes hvitmalte trehus fra 1810 ble jeg fylt av varme og glede. Snakk om hus med sjel og atmosf\u00e6re\\! Sne og kveldsm\u00f8rke innhyllet det koselige huset. Utenfor\u00a0 brant det lystig i utallige lykter. Og innenfor var det enda lunere, med en stemning som fortalte om kreativitet og personlig stil. \n \nDen s\u00f8te damen overleverte meg kulene nydelig pakket inn + en liten vennegave. Hvor snilt var ikke det?? N\u00e5r jeg kom hjem m\u00e5tte jeg bare plassere pakkene under min forel\u00f8pig eneste juledekorasjon. De machet jo fuglene Kaja hadde lagd perfekt\\! (Jeg elsker prikker:)) Der fikk de ligge til dagens gj\u00f8rem\u00e5l var unnagjort. \n \n\n\n\n \nKulene som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 auksjonen f\u00e5r henge sammen med fuglene til Kaja. Er de ikke nydelige? \n \n\n\n\n \nOg i den andre pakken fant jeg disse utrolig s\u00f8te englene. Desverre yter ikke bildene de rettferdighet, for de nydelige fargene kommer ikke ordentlig frem. Men de er virkelig skj\u00f8nne der de henger og pynter opp vinduet v\u00e5rt:) \n \n\n\n\n \nOg helt til slutt\u00a0 bilder av noen julekurver jeg lagde her om dagen. Disse fylles med litt godteri n\u00e5r julen er her. \n \n\nEn riktig god fredagskveld til dere:-)\n\n \n\n Posted by Fragmenter at 6:24 PM \n\n#### 6 comments:\n\n1. \n \n PillePalle....December 10, 2010 at 6:42 PM\n \n Englene er kjempes\u00f8te\\! Klem fra PiPa\n \n2. \n \n RomantiskRetroDecember 10, 2010 at 10:52 PM\n \n Kj\u00e6re, kj\u00e6re vennen\\! \n Takk for s\u00e5 utrolig hyggelige ord. Det varmer s\u00e5 langt, langt inni hjertet\\! \n \n Jeg er s\u00e5 glad for at DU vant disse julekulene. De skulle virkelig v\u00e6re hos deg. \n \n Ha en deilig kveld, du vakre kvinne\\! \n Klemmer i massevis\\!\n \n3. \n \n LindisDecember 11, 2010 at 3:47 PM\n \n Takk for kommentar inne hos meg - godt \u00e5 h\u00f8re at noen hviler \u00f8ynene inne p\u00e5 bloggen min :-) \n S\u00e5 mye kreativt og inspirerende det var her\\! :-) \n Legger meg til som f\u00f8lger :-) \n \n Ha en fortsatt fin helg\\! \n \n Lindis, Min Lille Hule\n \n4. \n \n RandiDecember 11, 2010 at 9:27 PM\n \n Hei\\!\\! Kjempefine kuler og engler\\!\\! :) Og ikke minst julekorgene du har lagd\\! Har du brukt sm\u00e5 heklabrikker \u00e5 sydd sammen? Stilige;)\n \n5. \n \n Namaste (jeo74)December 12, 2010 at 12:30 AM\n \n \u00c5hhhh, s\u00e5 fine\\! \n Og heldige du som fikk bes\u00f8ka h\u00e6rlige dam\u00e5 der da :o) \n \n H\u00e5pe resten av helga blir lika fine. \n \n Klem\n \n6. \n \n AndregasellenDecember 12, 2010 at 10:24 AM\n \n Hei Elin Pelin:) \n S\u00e5 fin blogg du har\\!Jeg slenger meg p\u00e5:) \n S\u00e5 fiiine kuler da:) \n Ha en flott s\u00f8ndag\\!\n \nS\u00e5 hyggelig at du tar deg tid til \u00e5 skrive litt:-)\n\n \n \n Ta deg et smil\\! \n\n \n \n OM \u00c5 FLYTTE :) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b5ff2ac-e3df-4ea8-8f5c-52b74f276ce2"}
+{"url": "http://verdal.kommune.no/Politikk/Arbeidsmiljoutvalget/20120514/Saksframlegg-2812/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:25Z", "text": "**\u00a0**\n\n**Administrasjonssjefens forslag til vedtak: \n**Reviderte retningslinjer for AKAN-arbeidet i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune vedtas.\n\n**Vedlegg: \n**Ingen. \n\u00a0\n\n**Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): \n**Ingen. \n\u00a0\n\n**Saksopplysninger: \n**V\u00e5re kommuner har hatt felles retningslinjer for AKAN-arbeidet siden 2005. Det er vurdert et behov for \u00e5 revidere retningslinjene, og AKAN-utvalget har gjennomg\u00e5tt og laget et forslag p\u00e5 revisjon.\n\nHovedendringer: \n1.\u00a0Dokumentet er n\u00e5 faseinndelt i forhold til arbeid innenfor \"gr\u00f8nn, gul og r\u00f8d fase\", dvs. arbeid p\u00e5 forebyggende/kulturbyggende niv\u00e5 (gr\u00f8nn fase), arbeid med utvalgte grupper og situasjoner med h\u00f8yere risiko (gul fase), og arbeid med enkeltindivider som allerede har et rusproblem (r\u00f8d fase). Dette for \u00e5 tydeliggj\u00f8re at AKAN-arbeid ikke bare er arbeid mot enkeltindivider som har et rusproblem, men ogs\u00e5 forebyggende arbeid p\u00e5 organisasjonsniv\u00e5. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvar, roller og bruk av verkt\u00f8y innenfor de enkelte fasene p\u00e5 en bedre m\u00e5te. \n2.\u00a0Det har v\u00e6rt et behov for \u00e5 endre malene for advarsler, samt tydeliggj\u00f8re hvordan disse skal arkiveres/lagres, og etterhvert kasseres. Dette har det v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 klarhet i, slik at det i st\u00f8rst mulig grad er tydelige og enhetlige retningslinjer p\u00e5 dette.\n\nI og med at revideringene i retningslinjene ikke er av prinsipiell art, ble dokumentene sendt p\u00e5 \"selektiv\" h\u00f8ring. Dvs. at utvalget har \u00f8nsket innspill fra konkrete personer i organisasjonen (inkl. tillitsvalgte).\n\nDet har kommet inn to innspill etter h\u00f8ringsrunden. Den ene h\u00f8ringsuttalelsen tilbakemelder at dokumentet har blitt ryddigere og tydeligere, i tillegg til noen spr\u00e5klige innspill. Den andre tilbakemeldingen gjelder arkivering av advarsler. Her er det fortsatt uklarheter som ikke er endelig klarlagt.\n\n\u00a0 \n**Vurdering: \n**Administrasjonssjefen vurderer det slik at forslaget til reviderte AKAN-retningslinjer p\u00e5 en bedre m\u00e5te bidrar til \u00e5 tydeliggj\u00f8re AKAN-arbeidets ulike faser, og roller og ansvar knyttet til dette. \u00c5 synliggj\u00f8re betydningen av et godt forebyggende arbeid knyttet til rus og alkohol p\u00e5 arbeidsplassen, vurderes som s\u00e6rskilt viktig og som en forutsetning for at man ogs\u00e5 kan arbeide godt med saker p\u00e5 individuelt niv\u00e5 (advarsler og AKAN-avtaler).\n\nDet er fortsatt noe usikkerhet knyttet til arkivering av advarsler. Administrasjonssjefen vil be Dokumentsenteret utarbeide prosedyrer for arkivering av sensitiv personaldokumentasjon og disiplin\u00e6rsaker, og at arkivering av advarsler i AKAN-systemet skjer i henhold til disse prosedyrene. Dette gj\u00f8res administrativt i etterkant av at AKAN-retningslinjene er vedtatt i arbeidsmilj\u00f8utvalget, og kommer som en tilf\u00f8yelse i retningslinjene. \n\n \n\n \n-----\n\nPublisert: 06.12.2011 08:10 Sist endret: 06.08.2012 11:31 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8734a73f-8eb0-4456-8868-a85009930e41"}
+{"url": "http://no.drdick.xxx/video/dark-beauty-s-randy-threesome/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00542-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:27Z", "text": "\n Kjempebra faen for trengende ung hottie *28:26* *217033***67%**\n\n Imponerende kone liker hardt j\u00e6vla *2:26* *64686***67%**\n\n Ibenholt dame med virkelig store og saftige baken oppfyller ikke... *23:46* *27100***65%**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c27e2b1-9a43-4e47-9f33-5672b483193c"}
+{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t1082-ledning-gjennom-torpedovegg-pa-mk3-2004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00181-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:42Z", "text": "Tema: Ledning gjennom torpedovegg p\u00e5 mk3 (2004)\u00a0 \u00a023/12/2009, 08:52\n\n-----\nHei\\! \nHar drevet \u00e5 kikket litt p\u00e5 torpedoveggen p\u00e5 min mk3, tenkte jeg skulle dra opp en ledning slik at jeg fikk en bryter p\u00e5 ekstralysene, men fant ikke noen gunstige plasser som jeg kunne komme meg gjennom og inn i kupe. Noen som har tips p\u00e5 hvor jeg kan trekke ledningen? \nHar sett at det finnes reller med fjernkontroll til, da slipper du ledninger gjenom torpedo vegg. \nTror det var p\u00e5 mobilsentrum.no jeg s\u00e5 dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1b5c981-5e91-4353-b9a1-774ade9a0abd"}
+{"url": "https://www.digi.no/artikler/andsverksloven-vs-internett/292000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00086-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:29Z", "text": "\n# \u00c5ndsverksloven vs internett\n\nKulturdepartementet g\u00e5r til angrep p\u00e5 internett\n\n - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n - 8\\. feb. 2013 - 14:57\n\nKOMMENTAR: Jeg regner med at det sk\u00e5les og jubles blant de som knapt kan stave internett, men de har lite \u00e5 feire. Lovforslagene som ble presentert av kulturminister Hadia Tajik vil ikke hjelpe mot piratene. Det eneste de oppn\u00e5r er \u00e5 \u00f8delegge internett.\n\nLa oss ta en kjapp titt p\u00e5 de tre forslagene hun beskriver i sin kronikk p\u00e5 NRK Ytring:\n\n1\\. \u00abFor det f\u00f8rste foresl\u00e5r vi at rettighetshavere gis mulighet til \u00e5 registrere IP-adresser som er benyttet til opphavsrettskrenkelser.\u00bb\n\nDette inneb\u00e6rer at slusene \u00e5pnes for at private akt\u00f8rer kan loggf\u00f8re sv\u00e6rt sensitive opplysninger om personer de mistenker for \u00e5 ha brutt opphavsretten. Slike registre er en trussel mot alle som bruker internett, og n\u00e5r man leser forslaget skulle man nesten tro at Kulturdepartementet ikke har h\u00f8rt om noe som heter personvern.\n\n2\\. \u00abFor det andre foresl\u00e5r vi egne regler om at rettighetshavere kan g\u00e5 til domstolene for \u00e5 f\u00e5 utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavsrettskrenkelsene.\u00bb\n\n\n\nHva skal vi egentlig med et politi n\u00e5r vi like gjerne kan sette politiarbeidet ut til private akt\u00f8rer?\n\nDette er intet mindre enn privatisert politi p\u00e5 internett. Forslaget \u00e5pner for at private akt\u00f8rer kan kreve sv\u00e6rt sensitive personopplysninger utlevert p\u00e5 basis av anklager om piratkopiering. Dette kan veldig lett misbrukes til \u00e5 finne frem til f. eks plagsomme varslere som har lekket til pressen, eller det kan misbrukes til \u00e5 spore opp kritikere som av forskjellige grunner trenger \u00e5 v\u00e6re anonyme p\u00e5 nettet.\n\n3\\. \u00abFor det tredje foresl\u00e5r vi at domstolene kan p\u00e5legge internettilbydere \u00e5 hindre eller vanskeliggj\u00f8re tilgang til nettsteder som krenker opphavsrett i grove tilfeller.\u00bb\n\nDe av oss som kaller en spade for en spade, vet at dette er sensur. \u00c5pner man for dette tiltaket mot piratkopiering som vi ikke liker, s\u00e5 kan det i neste omgang brukes mot nettsteder med meninger vi ikke liker.\n\nDessverre stopper det heller ikke med det, for i praksis er det ogs\u00e5 et angrep p\u00e5 Internetts infrastruktur. \u00c5 \u00e5pne for \u00e5 sperre nettsteder betyr i praksis at det i f\u00f8rste omgang gj\u00f8res sperringer basert p\u00e5 navneoppslag om domenestrukturen DNS. Det vil si at man m\u00e5 skrive IP-adressen isteden for domeneadressen for \u00e5 komme til f.eks. Pirate Bay eller WikiLeaks.\n\nDette vil selvsagt ikke stoppe verken pirater eller aktivister, men det vil undergrave hele DNS-systemet. Dermed ender vi raskt med forskjellige DNS-servere, og konsekvensene det vil f\u00e5. Interessant nok er dette ganske likt m\u00e5ten ondsinnet kode i mange tilfeller kaprer brukernes DNS-innstillinger for \u00e5 lure de inn p\u00e5 feil nettsted.\n\nForslaget er for\u00f8vrig ogs\u00e5 formulert p\u00e5 en m\u00e5te som \u00e5pner for at man kan g\u00e5 hardere til verks. Det \u00e5 \u00abvanskeliggj\u00f8re tilgang til nettsteder\u00bb kan fort gli over til pakkeinspeksjon p\u00e5 ruterne.\n\nVeien til helvete er brolagt med gode intensjoner, men her starter problemene allerede f\u00f8r det. For de gode intensjonene er ikke engang tilstede. For p\u00e5 tross av flere \u00e5r med utallige diskusjoner og eksempler, har Kulturdepartementet valgt \u00e5 foresl\u00e5 tre tiltak som i praksis er f\u00f8lgende:\n\n - \n - 1\\. Private registre med personsensitive opplysninger\n - 2\\. Privatisert politi p\u00e5 nettet\n - 3\\. Sensur av nettsteder, og sabotasje av DNS\n\nDe eneste som ikke rammes av disse forslagene, er piratene. De vet nok om internett til \u00e5 vite hvordan de omg\u00e5r disse tiltakene. Det gj\u00f8r ikke artistene, kunstnerne og resten av heiagjengen. De m\u00e5 l\u00e6re p\u00e5 den harde m\u00e5ten, n\u00e5r de sammen med resten av oss m\u00e5 lide oss gjennom konsekvensene av denne nye \u00e5ndsverksloven.\n\nFrem til i dag var Hadia Tajik min kulturminister. For f\u00f8rste gang fikk vi en ung minister som (jeg trodde) forsto b\u00e5de verdien av internett, og hvordan det fungerer. Jeg tok feil. Med dagens forslag til ny \u00e5ndsverkslov har den unge og lovende kulturministeren v\u00e5r plutselig blitt ministeren som kjemper dinosaurenes sak.\n\n*Anders Brenna er styremedlem i Digitalt Personvern og teknologievangelist i Knowit.*\n\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a571383-8432-4a20-9b12-e1776bd09f63"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jakter-pa-28-romte-Abu-Ghraib-fanger-471222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:31Z", "text": "# Jakter p\u00e5 28 r\u00f8mte Abu Ghraib-fanger\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:20\n\nPublisert: 14.jan.2005 19:41\n\n \nMyndighetene i Irak jaktet fredag p\u00e5 28 fanger som greide \u00e5 r\u00f8mme fra det beryktede Abu Ghraib-fengselet utenfor Bagdad kvelden f\u00f8r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFangene unnslapp mens de ble transportert til et annet fengsel. De fikk muligens hjelp av to politimenn til \u00e5 l\u00f8sne p\u00e5 tauene de var bundet sammen med, og overmannet deretter vaktene, melder den amerikanske TV-kanalen CNN. En av vaktene ble skutt og s\u00e5ret av en r\u00f8mling som plukket opp et automatgev\u00e6r, mens fire andre vakter ble banket opp.\n\nAv de i alt 38 r\u00f8mte fangene ble ti innhentet etter en kort stund. Blant dem som fortsatt er p\u00e5 frifot er det alt fra tyver til drapsmenn, if\u00f8lge CNN. Alle fangene var i irakisk varetekt, opplyser en talsmann for de amerikanske styrkene.\n\nAbu Ghraib er kjent som fengselet hvor amerikansk milit\u00e6rpoliti mishandlet irakiske fanger ved blant annet \u00e5 tvinge dem til \u00e5 posere nakne i ydmykende stillinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08091156-62e2-4bcf-8dfc-fdc9a1776621"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/603994", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00126-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:25Z", "text": "# 8 viktige vitaminer du b\u00f8r ta mens \u00e5 bli gravid\n\n \n\nTenker du p\u00e5 \u00e5 starte en familie?Er du ikke sikker p\u00e5 hva alle vitaminer og mineraler kan hjelpe deg i \u00e5 bli gravid?Vet du at selv f\u00f8r du planlegger for en baby, kan du begynne \u00e5 ta vitaminer for \u00e5 sikre en sunn baby?\n\nHvis svaret er ja, da har du kommet til rett sted.Dette innlegget vil hjelpe deg \u00e5 forst\u00e5 viktigheten av vitaminer & amp;hva essensielle vitaminer for \u00e5 ta n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 bli gravid.S\u00e5 er du med oss?S\u00e5 la oss komme i gang.\n\n## Hva er vitaminer?\n\nVitaminer er organiske amalgam som kreves av alle levende organismer for \u00e5 opprettholde deres sunn tilstand.Men vitamintilskudd b\u00f8r tas kun etter avtale med lege.Selv om mange matvarer som vi spiser p\u00e5 daglig basis ogs\u00e5 gi oss med vitaminer, til tider mengden ikke er tilstrekkelig eller p\u00e5 grunn av noen helseproblem du trenger vitamintilskudd.\\[1\\]\n\n## Hva vitaminer for \u00e5 ta n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 bli gravid?\n\nMange leger anbefaler at du planlegger for graviditet b\u00f8r begynne med f\u00f8r dere bestemmer deg p\u00e5 \u00e5 bli gravid, som si\n\n \nkrer en sunn baby og en god helse for deg ogs\u00e5.Hvis kroppen din er sunn og frisk, vil selv unnfangelsen skje snart, og du ville ha enkle dager i l\u00f8pet av svangerskapet.En av de beste metodene for \u00e5 sparke starte planlegging er vitaminer kosttilskudd.Men ingen kosttilskudd b\u00f8r tas uten \u00e5 konsultere legen din, men hvis du vet p\u00e5 forh\u00e5nd om de vitaminene du kan v\u00e6re forberedt p\u00e5 utnevnelsen og fjerne alle dine sp\u00f8rsm\u00e5l.Her er listen over vitaminer vitaminer for \u00e5 hjelpe bli gravid som du kan pr\u00f8ve.\\[2\\]:\n\n### 1\\. Folic Acid:\n\nFolsyre, som er et viktig vitamin n\u00e5r du er gravid, kan ogs\u00e5 hjelpe deg i \u00e5 bli gravid raskt.Studier har vist at kvinner som tok folat hadde en st\u00f8rre sjanse for \u00e5 bli gravid da kvinner som ikke var \u00e5 ta folsyre.\n\nUnder graviditet ogs\u00e5 folsyre hjelper i \u00e5 forebygge misdannelser som kan bryte ut i l\u00f8pet av f\u00f8rste ukene av nytt liv.Noen av de gode kilder til folsyre er - svarte b\u00f8nner, spinat, kikerter, lever, nyre b\u00f8nner, linser, marinebl\u00e5 b\u00f8nner og asparges.S\u00e5 s\u00f8rg for \u00e5 inkludere en daglig dose av folsyre i kosten for raskere unnfangelsen \\[3\\].\n\n### 2\\. Vitamin C:\n\nVitamin C er viktig for menn og kvinner som det \u00f8ker fruktbarheten og forbedrer hormonniv\u00e5et hos kvinner.Samtidig har vitamin C vist resultater som det \u00f8ker sperm count og mottagelighet hos menn.Flere studier har vist at vitamin C beskytter ogs\u00e5 sperm fra DNA skader, reduserer sannsynligheten for kromosomforstyrrelser i babyer og forebygging mot aborter.Vitamin C forbedrer ogs\u00e5 motilitet hos menn, noe som betyr at tilveiebringe n\u00f8dvendige bevegelse til sperm og tillater den \u00e5 reise banen for \u00e5 m\u00f8te de egg for befruktning.Du kan finne vitamin C i mange planter og frukter som sitrusfrukter, brokkoli, k\u00e5l, tytteb\u00e6r, poteter, tomater og paprika \\[4\\].\n\n### 3\\. Vitamin E:\n\nVitamin E er en annen viktig n\u00e6ringsstoff nyttig for b\u00e5de menn og kvinner.For menn, det hjelper i \u00e5 beskytte s\u00e6d og DNA sannferdighet som sin en antioksidant av natur.For kvinner, hjelper det i \u00e5 regulere hennes eggl\u00f8sning syklus.Som n\u00e5r syklusen er regelmessig, vil du vite den beste tiden til \u00e5 planlegge et samleie, og som definerer en bedre sjanse for \u00e5 bli gravid.Mat kilder som er rike p\u00e5 vitamin E er Solsikkefr\u00f8, spinat, mandler, papaya, oliven og m\u00f8rke gr\u00f8nne blader.\n\n\\[Les: **Vitamin E rik mat under svangerskapet** \\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4375ff57-8177-41ac-9fde-176b076a063b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sikringsvannledning-holteveien-rosenholm-befaring-21-10-kl-12-fremm%C3%B8te-sofiemyrvn-8/119906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:08Z", "text": "# Anbud Sikringsvannledning holteveien / rosenholm. befaring 21.10 kl 12, fremm\u00f8te sofiemyrvn 8. \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Oktober 2010\n\nDet skal bores ny vannledning i flere strekk, samt under jernbane dvs det blir 1 boregrop og 2 mottaksgroper, graves 45 meter vanlig gr\u00f8ft. \n290 - 300 m vannledning ledningen skal kobles sammen med eksisterende nett. 2 nye kummer, 2 bend i gr\u00f8ft og tilkobling til eksisterende kum i Holteveien. \nFullstendig konkurransegrunnlag er utarbeidet.\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\nEntrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r,Vann & avl\u00f8p Nittedal ungdomsskole skal rives og ny ungdomsskole skal bygges p\u00e5 samme tomt som dagens skole ligger p\u00e5. Anskaffelsen inneb\u00e6rer b\u00e5de riving og nybygg.Skolen skal ha en kapasitet p\u00e5 550 elever og skal bygges med h\u00f8yt fokus p\u00e5 energi, klima og innemilj\u00f8. Prosjektet skal gjennomf\u00f8res som en samspillse.. Fredag 24. Mars 2017\n\n\n\n## Br\u00f8nnboring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3e6132d-089b-4c4f-a252-e2862ad2d0e0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/kjokken/article829543.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:18Z", "text": "# Kj\u00f8kken: Innredning og oppbevaring p\u00e5 sm\u00e5 kj\u00f8kken\n\n## Smarte tips til lite kj\u00f8kken\n\n### Det er mye som skal f\u00e5 plass p\u00e5 et kj\u00f8kken. Se hvordan du kan utnytte plassen p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n\n\nUTNYTT PLASSEN: Med smarte skuffer og oppbevaringsl\u00f8sninger kan hver krik og krok p\u00e5 kj\u00f8kkenet utnyttes. \u00a9 FOTO: Strai kj\u00f8kken\n\nElin Scott,\n\n - Hytteliv\n\nOppdatert 29.4.13\n\nPublisert 28.4.13\n\nKj\u00f8kkenet er et rom mange prioriterer \u00e5 fornye n\u00e5r boligen eller hytta skal pusses opp. I mange leiligheter og hytter er det sm\u00e5 kj\u00f8kken med trangt om plassen. Da gjelder det \u00e5 finne smarte, funksjonelle og plassbesparende l\u00f8sninger slik at hver krok og krik blir utnyttet p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\nInteri\u00f8rdesigner Inger Ystgaard har innredet mange kj\u00f8kken, s\u00e6rlig p\u00e5 hytter, og deler her noen av sine tips.\n\n#### Tenk ny planl\u00f8sning\n\n\\- Har du mulighet til \u00e5 \u00e5pne opp mot oppholdsrom, b\u00f8r du gj\u00f8re det, r\u00e5der hun.\n\n\\- Alternativt kan du tenke helt nytt i forhold til romfordelingen, der det er mulig. Kanskje du kan flytte kj\u00f8kkenbenken til oppholdsrommet og bruke det gamle kj\u00f8kkenet til soverom? Da blir matlagingen mer sosial og flere kan delta.\n\n\n\n \n\nROMSLIG MED BENK: Nok sitteplasser til familien kan v\u00e6re en utfordring for mange. En praktisk benk kan romme flere rundt bordet, i tillegg til stort og sm\u00e5tt som trenger oppbevaringsplass. \u00a9 FOTO: Frode Larsen\n\n\n\n#### Du bruker neppe kj\u00f8kkenvifta riktig\n\nAlexander Berg\n\n#### Spar penger og plass\n\nOppussing kan v\u00e6re en dyr aff\u00e6re, s\u00e5 det gjelder \u00e5 spare der du kan, for eksempel ved gjenbruk.\n\n\\- Tilf\u00f8r noe nytt, noe gammelt og noe selvlaget. Det gir et personlig kj\u00f8kken. Bare en ny farge kan gi f\u00f8lelsen av at det blir helt nytt. Og p\u00e5 nettet finnes det flere brukte kj\u00f8kken til salgs, sier Ystgaard.\n\nPlassmangel er noe mange sliter med. Det kan l\u00f8nne seg \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig ryddesjau og g\u00e5 gjennom alt av skuffer og skap. Det er forbausende mye som ikke er i bruk og som kan kastes eller selges.\n\n\\- Fjern tunge overskap og erstatt dem med smale skap og \u00e5pne hyller for \u00e5 skape luft. T\u00f8rrvarene kan du putte p\u00e5 fine glass og sette i de \u00e5pne hyllene. Gamle syltet\u00f8yglass med en hjemmelaget etikett kan v\u00e6re fine til form\u00e5let. \u00d8ser, sleiver og kniver kan henges p\u00e5 veggen i fine kroker.\n\nSmarte skuffeystemer og l\u00f8sninger for kildesortering kan spare mye plass og utnytte kriker og kroker.\n\n\n\n \nBRUK VEGGEN: Det er ikke alle vegger som egner seg til skap, og da kan plassen utnyttes til oppheng av kj\u00f8kkenutstyr, redskaper og tekstiler. Ved at en vegg er fri for overskap, f\u00e5r rommet et luftigere uttrykk. \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n\n\n \nDEKORATIVT OPPHENG: Er det en ledig vegg p\u00e5 kj\u00f8kkenet, kan den brukes p\u00e5 en smart og dekorativ m\u00e5te. G\u00e5 til innkj\u00f8p av en tallerken eller koppehylle og heng dine vakreste kopper, krus og kar til pynt. \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n\n\n \nUTNYTT PLASSEN: P\u00e5 dette kj\u00f8kkenet er begge sider blitt utnyttet maksimalt. Er det en smal og ledig vegg p\u00e5 siden av kj\u00f8kkenet, kan den brukes til hyller \u00a9 FOTO: Produsent\n\n\n\n \nVEGGHENGT: N\u00e5r det blir knapt med skap- og skuffeplass, er veggoppbevaring tingen. Lag dine egne l\u00f8sninger med stenger, hyller og magnetlister. \u00a9 FOTO: Kimme Persson/Ikea\n\n\n\n \n\nT\u00d8RT OG TILGJENGELIG: Den ledige plassen under kj\u00f8kkenhyllene kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 en lur m\u00e5te. Oppbevarer du t\u00f8rrvarer i smarte beholdere, frigir du plass i hyllene, og maten er lett tilgjengelig. Lignende beholdere kan du f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 blant annet Ikea. \u00a9 FOTO: Christer Vallstrand Ina Agency\n\n\n\n \nSMART I HJ\u00d8RNENE: Det er ikke alltid s\u00e5 enkelt \u00e5 bruke hj\u00f8rneskap p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Med et tilpasset skuffesystem, f\u00e5r du god tilgang og et godt overblikk. \u00a9 FOTO: Strai kj\u00f8kken\n\n\n\n \nLANGS GULVET: Med en sokkelskuff g\u00e5r ikke plassen langs gulvet til spille. \u00a9 FOTO: Strai\n\n\n\n \nSMART SKUFFESYSTEM: Kj\u00f8kkenskuffer fremfor skap er blitt mer og mer vanlig p\u00e5 hytter. Smarte, justerbare romdelere gir st\u00f8tte til melposer og annet. En snedig og smal uttrekksskuff er en fin l\u00f8sning for \u00e5 utnytte de siste 20 centimeterne p\u00e5 kj\u00f8kkenet \u00a9 FOTO: Kistefos\n\n\n\n \n\nSORTERE S\u00d8PLA: Mange kommuner krever i dag kildesortering, og det kan uansett v\u00e6re lurt \u00e5 innf\u00f8re et smart system for s\u00f8pla. De fleste kj\u00f8kkenleverand\u00f8rene tilbyr integrerte systemer, men \u00f8nsker du \u00e5 lage ditt eget, finnes det mange l\u00f8sninger p\u00e5 Ikea, Granit og Clas Ohlson. \u00a9 FOTO: Ikea\n\n\n\nSiv Kerstin Bakke\n\n#### M\u00f8beltabbene \u00aballe\u00bb gj\u00f8r\n\nIkke plasser sofaen inntil veggen.\n\n#### Belysning\n\nGodt lys er viktig for trivselen og praktisk for gj\u00f8rem\u00e5lene. N\u00e5r du skal velge farger, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 tenke p\u00e5 at lyse flater reflekterer lyset tilbake til rommet. Et godt arbeidslys over benken b\u00f8r prioriteres.\n\n\\- Kj\u00f8kkenbelysning m\u00e5 ikke v\u00e6re lysr\u00f8r montert under overskap. Punktbelysning med klem- eller skrufester kan monteres forskjellige steder i rommet og gi et variert og spennende lys til arbeidsflater og gjenstander, sier Inger Ystgaard.\n\n#### \u00c5pne opp\n\nInteri\u00f8rdesigner Tove Seberg sier at mange velger \u00e5 \u00e5pne opp kj\u00f8kkenet, slik at det blir et spiserom med flere funksjoner.\n\n\\- Det gode, gammeldagse allrommet er tilbake, forteller hun.\n\n\\- Et kj\u00f8kken kan n\u00e5 v\u00e6re et oppholdsrom der det lages mat og sosialiseres.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 tone ned f\u00f8lelsen av kj\u00f8kken, foresl\u00e5r hun at du lar overskapene g\u00e5 ton i ton med veggen, og at du velger diskr\u00e9 h\u00e5ndtak. P\u00e5 den m\u00e5ten vil rommet virke roligere og mer harmonisk. Underskapene kan heller fremheves med beis eller tyngre farger.\n\nMobile m\u00f8bler som kan lfyttes rundt etter behov kan v\u00e6re smart p\u00e5 trange kj\u00f8kken.\n\n\n\n \nBYGG I H\u00d8YDEN: Der det er liten plass, gjelder det \u00e5 f\u00e5 maksimalt ut av det du har til disposisjon. Bruk hele veggene og utnytt plassen helt opp til taket. God belysning over arbeidsplassen er viktig. \u00a9 FOTO: Christer Vallstrand Ina Agency\n\n\n\n \nMOBILT M\u00d8BEL: P\u00e5 et lite kj\u00f8kken kan fleksible m\u00f8bler v\u00e6re en god l\u00f8sning. Et sidebord kan brukes til oppbevaring, og det flyttes enkelt rundt etter behov. Enda bedre blir det med hjul. \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n\n\n \n\u00d8Y MED FUNKSJON: Kj\u00f8kken\u00f8y kan v\u00e6re et estetisk innslag p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Men det kan ogs\u00e5 ha flere fornuftige funksjoner. Innebygde skap og skuffer p\u00e5 flere kanter, samt en god arbeidsplass, er noe av det som kan integreres i \u00f8ya. \u00a9 FOTO: Christer Vallstrand Ina Agency\n\n#### Fornye eksisterende kj\u00f8kken\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fornye ditt eksisterende kj\u00f8kken ved \u00e5 bytte ut enkelte elementer, som fronter, skuffer eller benkeplate. Kj\u00f8kkenfornyer'n i Oslo er en av mange bedrifter som tilbyr skap, skuffer, fronter og benkeplater etter m\u00e5l. De har et verksted knyttet til butikken, der de produserer de ulike delene. Frontene kan leveres i alle materialer, farger og utf\u00f8relser etter kundens \u00f8nske. Ved bytte av benkeplater, kan de levere alt av vasker og blandebatteri fra ulike leverand\u00f8rer. Hvitevarer kan ogs\u00e5 leveres og integreres i forbindelse med fornyelsen av kj\u00f8kkenet.\n\n#### Ny med spr\u00f8ytelakkering\n\nVil du beholde det gamle kj\u00f8kkenet, men \u00f8nsker \u00e5 gi det et nytt uttrykk, kan spr\u00f8ytelakkering v\u00e6re et godt alternativ. Det finnes flere akt\u00f8rer som tilbyr dette. Molec AS er en familiebedrift som har fornyet kj\u00f8kken til b\u00e5de boliger og hytter i 30 \u00e5r. Kundene demonterer selv skuffer, skap og d\u00f8rer, og fjerner h\u00e5ndtak, knotter og hengsler. D\u00f8rene skal t\u00f8rkes av med litt salmiakkvann f\u00f8r\n\nlevering. Verkstedet st\u00e5r for malingen, og du kan velge fritt blant alle farger. Molec bruker to-komponent-lakk som det er mulig \u00e5 velge glansgrad p\u00e5 selv. Du kan velge fra glans 70 til 10, der 70 er det blankeste. Det vanligste er glansgrad 35-40. Molec anbefaler som regel ikke mattere glans enn 20, av hensyn til holdbarhet og renhold. Prisen varierer noe i forhold til st\u00f8rrelse og utseende, men som regel ligger det et sted mellom\n\n\n\n \nNY FARGE: Vil du ha en ny og sprek farge p\u00e5 kj\u00f8kkenet ditt? Hos en spr\u00f8ytelakkerer kan du velge fritt blant alle farger. \u00a9 FOTO: House of Pictures\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d287d6d-19d0-48e4-9b2e-671874addd96"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Forstehjelp/Nesodden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:21Z", "text": "# F\u00f8rstehjelpskurs i Nesodden\n\nHer finner du forskjellige former og typer for kurs innen f\u00f8rstehjelp. En ulykker kan skje n\u00e5r som helst og hvor som helst, derfor er det viktig at de f\u00f8rste som ankommer ulykkesstedet vet hva de skal gj\u00f8re. Her finnes det oppl\u00e6ring rettet b\u00e5de mot mennesker og dyr, samt bedrifter og private. De fleste fokuserer p\u00e5 hjerte og lungeredning, men f\u00f8rstehjelp omhandler ogs\u00e5 mange andre omr\u00e5der. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner det du s\u00f8ker etter.\n\nGrunnleggende f\u00f8rstehjelpskunnskap. Kurset tilfredsstiller lovp\u00e5lagte krav til f\u00f8rstehjelpsoppl\u00e6ring i rekke yrker.\n\nKurset gir en kjennskap til hva stress og krise er og hvordan dette virker inn p\u00e5 oss b\u00e5de fysisk og psykisk. Deltagerne skal v\u00e6re i stand til \u00e5 kunne gjenkjenne de positive og negative stimuliene som vi f\u00e5r fra stress og forst\u00e5 hvordan disse virker p\u00e5 oss som mennesker.\n#### F\u00f8rstehjelpskurs for videreg\u00e5ende - bedriftsinternt\n\nDeltakerne l\u00e6rer grunnleggende livreddende f\u00f8rstehjelp p\u00e5 personer over 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser. Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing, samt HMS dokument til bedriften.\n\n#### F\u00f8rstehjelpskurs innen idrettskader - bedriftsinternt\n\nDeltakerne l\u00e6rer grunnleggende livreddende f\u00f8rstehjelp og behandling av idrettsskader p\u00e5 personer over 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser. Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing samt HMS dokument til bedriften\n\n#### Grunnkurs i f\u00f8rstehjelp - bedriftsinternt\n\nDeltakerne l\u00e6rer grunnleggende livreddende f\u00f8rstehjelp p\u00e5 personer over 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser. Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing, samt HMS dokument til bedriften.\n\n#### Hjertestarter grunnkurs - bedriftsinternt\n\nDeltakerne l\u00e6rer seg bruk av hjertestarter p\u00e5 personer over 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser.Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing, samt HMS dokument til bedriften.\n\n#### Hjertestarter repetisjonskurs - bedriftsinternt\n\nDeltakerne repeterer bruk av hjertestarter p\u00e5 personer over 8 \u00e5r. Kurset er lagt opp slik at man kombinerer teoretisk undervisning med praktiske \u00f8velser. Instrukt\u00f8r utsteder kursdokumentasjon til deltakerne etter endt kursing, samt HMS dokument til bedriften.\n#### Livreddende f\u00f8rstehjelp - bedriftsinternt\nNorsk Grunnkurs F\u00f8rstehjelp (NGF) er basert p\u00e5 retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsr\u00e5d og Norsk F\u00f8rstehjelpsr\u00e5d. Instrukt\u00f8ren vil utstede individuelle kursbevis i etterkant av kurset. I tillegg f\u00e5r bedriften et eget bevis p\u00e5 at ansatte har gjennomf\u00f8rt kurs.\n\n#### Tilrettelagt f\u00f8rstehjelpskurs for barn (TFKB)\n\nTilrettelagt f\u00f8rstehjelpskurs med fokus p\u00e5 barnets akutte skader og sykdommer. Kurset er basert p\u00e5 retningslinjer fra Norsk Resuscitasjonsr\u00e5d og Norsk F\u00f8rstehjelpsr\u00e5d. Instrukt\u00f8ren vil utstede individuelle kursbevis i etterkant av kurset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a93ada36-776b-465d-83d5-a0e3e88f4ca9"}
+{"url": "http://drommefangeren.blogspot.com/2009/11/jul-snart-ingen-sn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:25Z", "text": "## mandag 30. november 2009\n\n### Jul snart ? | Ingen sn\u00f8\n\n \n Author: Tanja Myrbr\u00e5ten \n\nS\u00e5 utrolig kjedelig v\u00e6r ute, vi vil ha sn\u00f8.. fin hvit pudder sn\u00f8, etterfulgt av lyse kvelder.. For det blir s\u00e5 utrolig mye lysere ute s\u00e5 fort det kommer litt sn\u00f8. \n \n \n\n\n kl. 22:51 edit \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJeg sutrer med dere\\! Var i helgen p\u00e5 tur der det var en meter med sn\u00f8. O' salighet\\!\\!\n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nS\u00e5 herlig bilde av snuppene dine Tanja. \n \nMen bare m\u00e5 si det, her er det SN\u00d8\\!\\!\n\n 1. desember 2009 kl. 12:47 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1c64280-9247-4249-ad11-cc39f830cc88"}
+{"url": "http://docplayer.me/648129-Forhold-omkring-mulig-plassering-av-ny-flyplass-pa-klovan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:45Z", "text": "# Forhold omkring mulig plassering av ny flyplass p\u00e5 Kl\u00f3van\n\n1 Forhold omkring mulig plassering av ny flyplass p\u00e5 Kl\u00f3van Oppsummering. Med henblikk p\u00e5 anvendelige navigasjonssystemer for mulig flyplass p\u00e5 Klovan p\u00e5 Vagar er det gjort en vurdering av sertifiserte og forel\u00f8pig usertifiserte satellittbaserte innflygingssystemer for presisjonsinnflyging, samt den relativt nye metoden RNP for konstruksjon av innflygingsprosedyrer med stramme toleranser til luftfartshindere. SCAT-I er det eneste satellittsystemet som har fullt sertifisert b\u00e5de luftb\u00e5ret- og bakkesinstallert utstyr. Avinor benytter SCAT-I, og installerer dette p\u00e5 24 regionflyplasser i Norge. Wider\u00f8e Flyveselskap benytter systemet til presisjonsinnflyging p\u00e5 disse flyplassene med ca 20 Dash-8 fly. Klovan Bane 33 SCAT-I kan plasseres ved Klovan og gi presisjonsinnflyging p\u00e5 CAT I til bane 33 s\u00e5 fremt omliggende terreng gir mulighet for sikker missed apparoach (MA) med dead reckoning navigasjon. SCAT-I kommer neppe til \u00e5 bli videreutviklet til CAT II. GBAS kan plasseres ved Klovan og gi presisjonsinnflyging p\u00e5 CAT I til bane 33 og har dessuten guided MA som kanskje bedre klarer utfordringen med trygg MA. Ut fra foreliggende kartmateriale synes det som b\u00e5de Sl\u00e6ttanesg\u00f8tan og Klubbin hindrer MA med stigning p\u00e5 200ft/NM (RNP standard) og spredning p\u00e5 +/-15 0 fra beslutningsh\u00f8yde p\u00e5 ca 900ft over S\u00f8rv\u00e5gsvatn. For GBAS finnes sertifisert avionikk. GBAS bakkestasjon antas \u00e5 f\u00e5 1ste sertifisering for CAT I i , og sannsynlig for CAT II i perioden Klovan bane 15. Denne innflygingen representerer en betydelig utfordring, b\u00e5de hva ang\u00e5r terreng, turbulens, knekk i innflygingstraseen og MA. Denne innflygingen anses ikke \u00e5 kunne betjenes av SCAT-I, med mindre man kan fly p\u00e5 glidebane til virtuell rullebane for skygjennomgang og visuell innflyging til bane 15 fra missed approach point (MAPt) som trolig m\u00e5 legges midtveis p\u00e5 elven Reips\u00e5 i ca 1200 ft h\u00f8yde. Tradisjonell MA fra MAPt b\u00f8r v\u00e6re mulig, men trolig m\u00e5 en slik l\u00f8sning suppleres med guided missed approach som avviksh\u00e5ndtering ved tap av visibilitet mellom MAPt og THR15. Situasjonen for GBAS er tilsvarende, men det er kanskje mulig at en RNP 0,1 innflygingsprosedyre med st\u00f8tte fra GBAS vertikalnavigasjon kan implementeres, dog er det meget sm\u00e5 toleranser ute og g\u00e5r. Disse alternativene m\u00e5 i s\u00e5 fall gj\u00f8res gjenstand for omfattende PANOPS vurderinger og risikoanalyser. Heri m\u00e5 inntas risiko for downdraft /windshear fra vestlig vind over fjell vest for innflygingstraseen og tilsvarende vind fra N\u00d8- \u00d8 over Storabrekka. Generelt sett er en l\u00f8sning basert p\u00e5 SCAT-I lite realiserbar etter som avionikk-systemet m\u00e5 antas \u00e5 ha g\u00e5tt ut p\u00e5 dato n\u00e5r den tid kommer at Klovan kan v\u00e6re realisert. I den grad det viser seg mulig med slike instrumentinnflyginger som nevnt ovenfor forutsetter det fly utrustet med spesielt navigasjonutstyr, og all annen flyging inn og ut av Klovan m\u00e5 foreg\u00e5 under VFR ( visual flight rules ).\n\n\n\n2 Etablering av glidebane basert p\u00e5 tradisjonell ILS til THR33 kan ikke uten videre analyser / m\u00e5linger anses realiserbart med forn\u00f8den kvalitet. Etablering av GBAS stasjon i tilknytning til Klovan for innflyging til THR33 anses gjennomf\u00f8rbart, men vil kreve infrastruktur i form av service vei og kraftforsyning. En etablering p\u00e5 V\u00f8rdufelli kan betjene s\u00f8rlige innflyginger til b\u00e5de Klovan og Vardar, trolig ogs\u00e5 nordvestlig innflyging til Vardar over S\u00f8rv\u00e5gsfj\u00f8rdur. Initial IAP Assessment I den overordnede PANS OPS vurderingen som ble foretatt av Cyrrus er evaluert mulige instrumentinnflyginger p\u00e5 ILS (GBAS) CAT I og II samt RNP. Evalueringen er konsentrert om Final Approach Segment (FAS) og Missed Approach Segment (MAS). I evalueringen er antatt at etablering av ILS glidebaner vil v\u00e6re mulig. Dette er neppe holdbart, men vi kan forutsette GBAS i stedet da kriteriene for beregning av prosedyrer er like. Evalueringen har identifisert f\u00f8lgende forhold: For alle scenarier som er vurdert blir Obstacle Clearance Altitude/Height (OCA/H) (minima) h\u00f8yere enn \u00f8nskelig ILS CAT I/II er oppn\u00e5elige til THR33, men der er begrensninger knyttet til glidebanevinkel og klatrevinkel for MA RNP 0,3 innflyginger er oppn\u00e5elige til THR33, men der vil v\u00e6re komplikasjoner i forhold til OCA/H ILS (GBAS) CAT I/II innflyging til THR15 kan v\u00e6re oppn\u00e5elig, men med meget h\u00f8ye OCA/H RNP 0,3 innflyginger er oppn\u00e5elige til THR15, dog med begrensninger knyttet til OCA/H. Uansett vil RNP 0,3 v\u00e6re bedre enn ILS/GBAS p\u00e5 den korte finalen. RNP 0,1 er ikke vurdert grunnet stram tidsramme og manglende tilgang til n\u00f8yaktige data / oppm\u00e5linger. Oppsummert vurderes mulighetene for innflyginger til ny flyplass p\u00e5 Klovan slik: THR33: Best minima (OCA/H) anses oppn\u00e5elig med en CAT II innflyging, enten basert p\u00e5 ILS eller GBAS. ILS vil kreve betydelige infrastrukturtiltak, herunder omfattende planering ut fra terskel for 300m refleksjonsflate for radioh\u00f8ydem\u00e5ler. THR15: Det anses for problematisk \u00e5 oppn\u00e5 anvendbare operative minima for innflyging til denne baneenden. Ytterligere vurderinger er n\u00f8dvendig med hensyn til \u00e5 fastsl\u00e5 anvendbarhet av RNP 0,1 st\u00f8ttet av GBAS b\u00e5de i innflyging, utflyging og guided missed approach til begge baneender. Det kan sies med rimelig sikkerhet at flyging p\u00e5 Klovan vil kreve RNP / GBAS utrustede fly, med gode klatreegenskaper og piloter med spesiell trening for dette.\n\n CAT I og II samt RNP.\")\n\n3 1. Satellittbasert navigasjon for presisjonsinnflyging 1.1 SCAT-I Historikk Special Category I er et satellittbasert navigasjonssystem for CAT I presisjonsinnflyging med beslutningsh\u00f8yede p\u00e5 min 250 ft. Systemet h\u00f8rer til kategorien differensiell GPS. Spesifikasjonene for systemet er utviklet av Federal Aviation Authority (FAA) i USA i 1993 (se referanser 1.1.8). Flere industriakt\u00f8rer iverksatte utvikling av bakkestasjon og flyb\u00e5ret utstyr (avionikk) for systemet etter at spesifikasjonene forel\u00e5. Bare 2 har fullf\u00f8rt l\u00f8pet til myndighetsgodkjent utstyr: \\* Park Air Systems AS Oslo Bakkestasjon NM 8005 \\* Universal Avionics Systems Corporation Tucson, AZ Avionikk GLS-1250 Bakkestasjonen ble typegodkjent av det norske Luftfartstilsyenet (LT) i Avionikken, og dens anvendelse i flytypene Bombardier DCH-8 og King Air 200 ble typegodkjent av FAA, Transport Canada og European Aviation Safety Agency (EASA) i perioden Respektive systemer ble gitt operativ godkjenning av LT i 2007 og kommersiell trafikk med SCAT-utrustede rutefly (DCH-8) p\u00e5 regionalnettet i Norge ble innviet h\u00f8sten Spesifikasjonene for SCAT-I ble etterfulgt av spesifikasjoner for LAAS / GBAS som flere av de tidlige SCAT-akt\u00f8rene har engasjert seg i Bakkestasjonen Bakkeinstallasjonen, bakkestasjonen, best\u00e5r av to GPS mottakere med prosesseringskapasitet. Mottakerne mates med satellittsignaler fra hver sin antenne i n\u00f8yaktig oppm\u00e5lte posisjon i 3 plan. Fordi antenneposisjonene er kjente kan mottakerne beregne n\u00f8yaktig gangtidsfeil i satellittsignalene som skyldes ionosf\u00e6riske og atmosf\u00e6riske forhold. I tillegg har bakkestasjonen data om rullebanen, n\u00f8yaktig innm\u00e5lt posisjon av tersklene og glidebanevinkler til de forskjellige innflygingsprosedyrene. Disse dataene utgj\u00f8r definisjonen av Final Approach Segment (FAS) av glidebanen til de enkelte prosedyrene. FAS og andre vitale data som differensielle posisjonskorreksjoner og integritetsinformasjon for hver satellitt kringkastes til ankommende fly p\u00e5 VHF-link hvert halve sekund. En bakkestasjon kan betjene en rekke fly samtidig og kan ha glidebaner med flere innflygingsvinkler til flere rullebaner, og s\u00e5gar betjene flere n\u00e6rliggende lufthavner Avionikk Avionikk i SCAT-I sammenheng best\u00e5r i samvirke mellom Flight Management System (FMS) og GNSS Landing System (GLS). FMS gir piloten sentralisert kontroll med flyets navigasjonssensorer, datamaskinbasert flygeplanlegging og brenselsforbruk. Databasen i FMS har informasjon om navigasjonshjelpemidler, flyplasser, en-route waypoints, rullebaner og innflygingsprosedyrer (IAP) til disse. Hver GLS i flyet (2) har en flerkanals\n\n\n\n4 satellittmottaker og en VHF mottaker som mottar differensielle posisjonskorreksjoner, integritets- og FAS-data fra bakkestasjonen. FMS omgj\u00f8r FAS-data til den ideelle glidebanen som er beregnet og som flyet skal f\u00f8lge. Tilsvarende mottar FMS korrigerte posisjonsdata og genererer de styresignaler som enten autopilot eller pilot skal styre etter. Styresignalene fra FMS blir overv\u00e5ket av GLS-ene som ogs\u00e5 overv\u00e5ker hverandre. Det gis alarm hvis GLS-er uenige eller FMS har oppfattet signalene fra GLS feil, og/eller hvis flyet penetrerer den virtuelle tunnelen som omhyller glidebanen og angir grensene for avvik fra denne. (se 1.1.6) SCAT-I konseptet Ytelser i SCAT-I N\u00f8kkelparametere for ytelse. N\u00f8yaktighet 1,1 m; Integritetsrisiko 10-7 (sannsynlighet for tap av integritet pr. innflyging) Kontinuitet 3,8 x 10-4 (sannsynlighet for tap av styresignal pr. innflyging) Tilgjengelighet 95% Tunnel-konseptet Den virtuelle tunnelen som omhyller glidebanen og angir grensene for avvik fra denne\n\n\n\n som trolig\")\n\n6 1.2 GBAS ( Ground Based Augmentation System ) Generelt Local Area Augmentation System (LAAS) er betegnelsen p\u00e5 et nytt systemkonsept for satellittbasert presisjonsinnflyging som ble spesifisert av FAA og publisert p\u00e5 slutten av -90-tallet. Dette konseptet er blitt til det ICAO-godkjente og derved internasjonalt sertifiserte Ground Based Augmentation System (GBAS) som det henvises til i nedenst\u00e5ende. Ground Based Augmentation System (GBAS) er en bakkebasert korreksjon til GPS som fokuserer sin ytelse mot lufthavnomr\u00e5det (ca NM radius) for Presisjonsinnflyging Avgangsprosedyrer Terminal Area operasjoner GBAS vil yte den ekstremt h\u00f8ye n\u00f8yaktighet, tilgjengelighet, kontinuitet og integritet som er n\u00f8dvendig for CAT I, II og III presisjonsinnflyging, og vil yte innflygingsinformasjon til fleksible, kurvede innflygingsbaner. GBAS har demonstrert n\u00f8yaktighet p\u00e5 \\< 1m i tre akser under innflyging. En GBAS bakkeinstallasjon har 3-4 satellittantenner m/ lokale mottakere som er knyttet opp mot en bakkestasjon med tilh\u00f8rende VHF kringkaster. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som for SCAT-I m\u00e5 flyene utrustes og sertifiseres med spesiell avionikk som mottar satellittsignaler, korreksjonssignaler fra bakken og gir styresignal til piloter og autopilot. GBAS Illustrasjon.\n\n\n\n7 GBAS er forel\u00f8pig et prosjekt i en fase av Forskning og Utvikling som hovedsakelig fokuserer p\u00e5 l\u00f8sning av uavklarte integritets- og sikkerhetsforhold med hensikt \u00e5 redusere risiko i fremtidig utvikling. FAA s avdeling for Ground Based Augmentation System (GBAS) arbeider for tiden i samarbeid med industriakt\u00f8rer for sertifisering av 1ste GBAS CAT I bakkestasjon i Memphis i USA. GBAS fors\u00f8k og utvikling foreg\u00e5r ogs\u00e5 i andre land. Australia, Brasil, Tyskland og Spania er land som har installert prototyp bakkestasjoner for CAT I og er involvert i evalueringer p\u00e5 teknisk og operativt niv\u00e5. Der p\u00e5g\u00e5r et intimt internasjonalt samarbeid for \u00e5 etablere felles prosedyrer og praksis for myndighetsgodkjennelse Fordeler med GBAS Det anses at GBAS vil gi st\u00f8tte til: waypoint-based area navigation (RNAV) i terminalomr\u00e5det (20-30NM) komplekse innflygingsprosedyrer o multiple, segmenterte og variable glidebaner komplekse missed approach prosedyrer (MAP) komplekse utflyginger avviksprosedyrer 3D og 4D prosedyrer (RNP) \u00f8kt kapasitet i terminalomr\u00e5der uten \u00e5 p\u00e5virke sikkerhet at \u00e9n bakkestasjon kan betjene multiple baneender for n\u00e6rliggende lufthavner Av andre fordeler nevnes redusert tid og distanse i terminalomr\u00e5der redusert belastning p\u00e5 flygeledere gjennom minsket behov for kommunikasjon og radarvektoring vesentlige reduksjoner i brenselsforbruk reduksjon av flyst\u00f8y ved at 3D ruter kan legges bort fra bebygde omr\u00e5der b\u00e5de ved ankomst og avgang Sertifiseringsstatus GBAS Avionikk Flere industriakt\u00f8rer p\u00e5 banen, herunder Rockwell Collins og Thales. Rockwell Collins har mottatt FAA sertifisering av sin multimode receiver (MMR). Alle nye Boing-fly utrustes n\u00e5 med GBAS avionikk. Alle Airbus-fly har GBAS avionikk som opsjon for kj\u00f8pende flyoperat\u00f8rer. Quantas har allerede mer enn 30 B-737 med avionikk. GBAS bakkestasjoner for CAT I FAA har som m\u00e5l \u00e5 sertifisere bakkestasjon i Memphis til Non-Federal Standards i 2009, m.a.o en midlertidig og ufullstendig sertifisering. Tilsvarende plan har Air Services Australia for tilsvarende bakkestasjon i Sydney. Tid for sertifisering av bakkestasjoner hhv i Bremen og Malaga er fortsatt uklart, men kan foreligge\n\n\n\n8 Sertifisering av GBAS CAT II ligger trolig flere \u00e5r i fremtiden \\> Sp\u00e5dommene om n\u00e5r dette vil foreligge spriker GBAS p\u00e5 Klovan? GBAS st\u00f8tter p.t. bare presisjonsinnflyging p\u00e5 CAT-I. Gitt at PANS OPS vurderingen erkl\u00e6rer inn- og utflyging, samt missed approach for Klovan THR33 som implementerbar med akseptabel sikkerhetsmargin kan det anlegges en GBAS bakkestasjon som kan gi skygjennomgangsnavigasjon og CAT I glidebane til THR33. Minima for slik glidebane m\u00e5 fastlegges i PANS OPS analyse basert p\u00e5 h\u00f8ykvalitets hinderregistrering. THR15 anses ikke \u00e5 kunne betjenes av GBAS, med mindre man kan fly p\u00e5 glidebane til virtuell rullebane for skygjennomgang og visuell innflyging til THR15 fra missed approach point (MAPt) som trolig m\u00e5 legges midtveis p\u00e5 elven Reips\u00e5 i ca 350m h\u00f8yde. Tradisjonell MA fra MAPt b\u00f8r v\u00e6re mulig, men trolig m\u00e5 en slik l\u00f8sning suppleres med guided missed approach som avviksh\u00e5ndtering ved tap av visibilitet mellom MAPt og THR15. GBAS er et ICAO-standardisert system, men b\u00e5de bakkestasjon og flyselskaper med GBAS-utrustede fly m\u00e5 ha spesiell autorisasjon til drift/hvv bruk av systemet. Implementering p\u00e5 Klovan ligger noen \u00e5r frem i tid og s\u00e5 sant flyplassen blir \u00e5 anse som flygbar anses satsing p\u00e5 GBAS \u00e5 gi den \u00f8nskede presisjon for innflyging med stramme toleranser, samt \u00e5 v\u00e6re riktig og fremtidsrettet. 2. Innflygingsprosedyrer 2.1 Generelt Innflygingsprosedyrer beregnes ut fra ytelse p\u00e5 navigasjonshjelpemidler p\u00e5 bakken og navigasjonsutrustning i fly. ILS Localizer som gir retningsinformasjon, ILS glidebane som signaliserer kontinuerlig nedstigning, samt DME som angir avstand fra fly til terskel er eksempler p\u00e5 standard navigasjonshjelpemidler brukt ved innflyging. Eksempel p\u00e5 satellittbasert innflygingskart (prosedyre) for presisjonsinnflyging til Br\u00f8nn\u00f8ysund (ENBN) bane 04 er vist nedenfor.\n\n som trolig m\u00e5\")\n\n9 Prosedyren er beregnet etter standardiserte kriterier for ILS glidebane med tillegg av spesielle kriterier godkjent av Luftfartstilsynet for f.eks glidebane som i dette tilfelle er 3. 9 o. S\u00e5 langt er kriterier for beregning av GBAS-prosedyrer basert p\u00e5 samme grunnlag, med unntak av beregning av kurvede GBAS-innflyginger som enn\u00e5 ikke har funnet sin form og er publisert.\n\n\n\n10 2.2 Required Navigation Performance (RNP) RNP-konseptet er en betydelig videreutvikling i design av navigerbart luftrom, dets bruk og kontroll. RNP ble utviklet av ICAO Special Committee on Future Air Navigation Systems, og er en integrert del av planen for communication, navigation, surveillance and air traffic management (CNS/ATM) som vurdert av nevnte Special Committee. RNP niv\u00e5 beskriver hinderbeskyttelsen assosiert med RNP n\u00f8yaktighetsgrad. RNP niv\u00e5 (RNP x, hvor x=0,3, 1, 2 etc) er en variabel som er brukt til \u00e5 bestemme obstacle evaluation area (OEA) halve bredde verdi i NM av et segment av en instrument approach procedure (IAP). I ovenst\u00e5ende eksempel, og hvis vi antar flyet er p\u00e5 finalen med RNP 0,3, vil bredden av OEA v\u00e6re 4 x 0,3 = 1,2 NM. I tillegg legger man normalt inn et buffer p\u00e5 2 x 0,2NM = 0,4NM. (ROC betyr required obstacle clearance ) (se nedenfor)\n\n er en variabel som er brukt til \u00e5 bestemme obstacle evaluation area (OEA) halve bredde verdi i NM av et segment av en instrument approach procedure (IAP).\")\n\n Fly kan utrustes med navigasjonssensorer, FMS og autopilot m.\")\n\n12 innflygingssegmenter til start av finalen ( final approach fix ) (PFAF), se betegnelser p\u00e5 figur 2.1. nedenfor. Flyet arriverer til beslutningsh\u00f8yde (DA) og fortsetter derfra med visuell referanse til landing p\u00e5 rullebanen, eller det initieres en missed approach hvis flyplassreferanser ikke oppn\u00e5s. Ved beregning av instrumentprosedyren defineres omhyllingen av luftrommet som innflygingen skal foreg\u00e5 innenfor. I det omhyllede luftrommet skal v\u00e6re hensyntatt alle faktorer som innvirker p\u00e5 glidebanevinkelen. Systemn\u00f8yaktighet flight technical error toleranser i navigasjonssystemene akseptable niv\u00e5er for o tilgjengelighet o kontinuitet o integritet Med hensikt p\u00e5 klaring til hinder er grensene beskrevet som et m\u00e5l i NM perpendikul\u00e6rt p\u00e5 den beregnede innflygingsbanen. Dette m\u00e5l er spesifisert som en RNP verdi eller niv\u00e5. Prim\u00e6rt OEA av RNP instrumentprosedyrer er definert som +/- 2 x RNP. Nedenst\u00e5ende tabell beskriver RNP verdier for anvendelse i de spesifikke faser/segmenter av innflygingsprosedyren.\n\n\n\n13 RNP VERDIER 1.1 SEGMENT 1.2 MAXIMUM 1.3 STANDARD 1.4 MINIMUM 1.5 Feeder ,0 1.9 Initial , Intermediate , Final , , , Missed approach ,1\\* Kurver i innflygingsfasen Anbefalt m\u00e5te \u00e5 anlegge kurver i en innflyging er illustrert i nedenst\u00e5ende skisse og kalles Radius to Fix (RF). Dette benyttes for omg\u00e5else av hinder s\u00e5vel som n\u00f8dvendige kursendring for \u00e5 komme inn p\u00e5 rullebanens forlengede senterlinje p\u00e5 finalen.\n\n\n18 Executive Summary A new runway has been proposed at Klovan in the Faeroe Islands to supplement operations at the existing airport at Vagar. This document details an initial assessment of potential Instrument Approach Procedure evaluations to identify any issues and possible operational minima. Both ILS Cat I/II and RNP procedures have been investigated. Due to the short timescales allowed for this assessment, and the limited data available, only a high level assessment has been possible. Only the Final Segment and Missed Approach Segment of each Instrument Approach Procedure have been assessed. The main findings are: For all scenarios examined, OCA/H figures are higher than desirable. ILS Cat I/II approaches are achievable to runway 33; however there are constraints in glidepath angle and Missed Approach Climb Gradient; RNP 0.3 approaches are achievable to runway 33; however there are OCA/H penalties; ILS Cat I/II approaches are achievable to runway 15; however the OCA/H figures are very high; RNP 0.3 approaches are achievable to runway 15; however there are OCA/H penalties. Notwithstanding, there is a small improvement over the ILS option for the final segment. RNP 0.1 has not been investigated in any detail at the moment for reasons detailed within the report.\n\n\n\n20 2 Introduction This Document details a preliminary evaluation of a proposed new runway in the Faeroe Islands. With the data available it was impossible to provide an in-depth analysis and consequently only a high-level overview evaluation is contained in this document. Various scenarios for each approach were briefly looked at. Only the most optimal scenarios are shown in this document. It should be noted that this was an overview evaluation and it is recommended that in-depth calculations should be made before determining that an individual scenario is valid. 2.1 RNAV RNAV non-precision approaches are not covered in this document as it was assessed that the ICAO obstacle protection areas/surfaces were too large for this situation and no benefit would be obtained. 2.2 RNP AR Recently ICAO issued new recommendations for RNP approaches with new RNP values as low as 0.3 to 0.1nm. Both Airbus and Boeing provide RNP 0.3 capability as standard on their latest-generation jets. To obtain an in flight navigational accuracy of 0.1nm requires appropriate certification of the airframe together with the necessary ground infrastructure to support it (i.e. multiple DMEs or GBAS). This would require an upgrade of the ground based navigational aids infrastructure. The ground based aids siting would have to be carefully checked to determine if terrain shielding was a factor. For these reasons, together with the time constraints on this evaluation, RNP 0.1 approaches were not assessed in any detail. 2.3 RNP AR implementation Prior to commencing RNP operations, steps must be taken to enable RNP to be implemented in the Faeroe Islands. The ICAO Required Navigation Performance Authorisation Required (RNP AR) procedure design manual (Doc 9905-AN/471) states: Prior to authorization for the conduct of RNP AR APCH operations an operator must demonstrate to the State regulator that all appropriate elements of the RNP AR APCH operations have been appropriately addressed including: a) determination of aircraft qualification; b) training e.g., flight crews, dispatch, etc.; c) MEL, continuing airworthiness; d) requirements for operational procedures; e) dispatch procedures; f) maintenance procedures; g) conditions or limitations for approval; h) procedure operational validation for each aircraft type; and i) conduct of a Flight Operational Safety Assessment (FOSA).\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38828693-12cb-41d3-9455-7df057bf169c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/data/blu-ray-brenner-testet/62297918", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:48Z", "text": "Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\nBlu-ray regnes av mange som arvtakeren til dagens DVD-format, men m\u00e5 t\u00e5le en hard kamp fra den konkurrerende l\u00f8sningen HD-DVD. Les mer om denne kampen og formatene her.\n\n### Intern PC-brenner\n\nBlu-ray ser i hvert fall ut til \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst p\u00e5 banen med brennere beregnet for PC-bruk, til tross for at ikke alle detaljer (deriblant kopibeskyttelsesl\u00f8sningen AACS) er p\u00e5 plass helt enn\u00e5. Pioneers BDR-101 skal i f\u00f8lge v\u00e5r kilde BitBurners.com for eksempel allerede v\u00e6re p\u00e5 vei til utvalgte PC-produsenter. Ikke overraskende forventes prisen \u00e5 ligge p\u00e5 et ganske h\u00f8yt niv\u00e5 i starten, det antydes en prislapp p\u00e5 i underkant av 1.000 euro (ca 8.000 kroner).\n\nDet anerkjente tyske magasinet Heise Online har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 teste brenneren, som for \u00f8vrig kun kan brenne BD-R plater og DVD-plater (ikke CD). BD-R-platen de testet med var produsert av TDK, og hadde en kapasitet p\u00e5 22,56 gigabytes.\n\nBrennehastigheten var 2x, som tilsvarer 9 MB pr sekund. Dermed tok det 45 minutter \u00e5 brenne en full plate. Ogs\u00e5 lesehastigheten var 2x, og gjennomsnittlig s\u00f8ketid var rundt 300 ms.\n\nDersom du er st\u00f8dig i tysk, kan du lese hele testrapporten her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e924435-5c86-4c9e-b776-23e2eab9d392"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-av-lite-bad/107954", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:41Z", "text": "# Anbud Renovering av lite bad \n\nRegistrert Dato: Fredag 30. Juli 2010\n\nRenovering av baderom ca. 2 kv.m. Fjerne gamle fliser, legge nye. Nytt toalett, vask og dusjhj\u00f8rne. Ny d\u00f8r med karm. \nM\u00e5 kunne anskaffe fliser, toalett osv. \u00d8nsker en entrepen\u00f8r som kan gj\u00f8re hele jobben fra A til \u00c5. \nViktig at jobben blir utf\u00f8rt uten opphold og innen avtalt tidramme.\n\n**Baderom, Dusjhj\u00f8rne, Fliser, Karm, Renovering, Toalett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3107eeda-1a3a-48b3-9674-4577a80c2119"}
+{"url": "http://villapaprika.blogg.no/1410953149_god_helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:08Z", "text": "# God helg\\!\n\n13.12.2013 - 17:12 12 kommentarer \n\n*OJOJOJ- som det g\u013ar\\! \u00a0Her er det full fres og alle skal ha siste ting og tang til de mange julegavene.. Jeg har enn\u013a nesten ikke f\u013att startet p\u013a butikken, her har det v\u0107rt kaos og masse mennsker - kjempe koselig rett og slett. Jeg elsker f\u0159rjultiden - den er jo s\u013a sosial og herlig\\!\u00a0*\n\n*N\u013a skal jeg starte med \u013a f\u013a varer ut i butikken -igjen. Idag kom det inn 4 paller med varer s\u013a ejg er litt i hundre for \u013a si det s\u013ann\\! hihi..... Julaften og p\u013askaften p\u013a en og samme gang vet dere\\!\\! Blir som en liten ungen jeg da.. Ogs\u013a har jeg f\u013att meg nytt databord og lagd meg arbeidsplass i kjellerstua igjen\\!\\! Masse bilder p\u013a det kommer etterp\u013a- ble nemlig \"Grise\" fint alts\u013a....\u00a0*\n\n\n\n\n\n\n# *-Vi skrives etterp\u013a- nyt fredagen og masse god helg\\!*\n\n\u00a0\n### 12 kommentarer\n\n\n\n#### anette\n\n13.12.2013 kl.18:30\n\nhei.du som har peiling camilla.kan jeg f\u013a sp\u0159rre deg om gr\u013att og beige passer i lag?svart hvit beige og gr\u013att?vil gjerne se bilde av huset ditt og detaljer p\u013a bad skjenk osv trenger s\u013a\u013a\u013art litt inspirasjon. ha en str\u013alende kveld\n\n\n\n#### Hanne\n\n13.12.2013 kl.19:16\n\nElsk p\u013a joggebuksa, kjempe fin\\!\\!\n\n\n\n#### May\n\n13.12.2013 kl.19:26\n\nHei,er juletreet ditt gran? Evt.kor h\u0159gt er det og pris? :)\n\n\n\n#### Anette\n\n13.12.2013 kl.19:44\n\nHei\\! Er det mulig \u013a bestille de nydelige lyktene med hank p\u013a mail eller kommer de inn i nettbutikken igjen? Har s\u013a\u013a lyst p\u013a de\\! S\u013a utrolig fine\\! God helg\\! Du er s\u013a\u013a flink og inspirerende:)\n\n\n\n#### Eline\n\n13.12.2013 kl.20:04\n\nHei Camilla\\! Hvor er buksa de kj\u0159pt? Den var bare driiiiit r\u013a ;)\n\n\n\n#### SiljeKJ\n\n13.12.2013 kl.21:20\n\nIngenting er som duften av pepperkaker\\!\\! Eller Durance sine lys. ELSKER D\u0106M\\!\\!\\! S\u013a pr\u0159ver lykken i dag =) =) \nHar ett appelsin/kanel lys som \u0107 bare elsker - snart tomt, s\u013a vurderer \u013a kj\u0159pe nye ... men de rekker n\u013akk ikke fram til neste helg ;-( Men men... \n \nHa ei str\u013alende helg Camilla =) =)\n\n\n\n#### Tina\n\n13.12.2013 kl.21:30\n\nHvor er joggebuksen fra? Slik m\u013a\u013a\u013a jeg ha\\!\\!:):) kan du linke?:) du er s\u013a fin alts\u013a, h\u013aper jeg blir like smashing n\u013ar jeg blir tobarnsmor n\u013a straks\\! (Derfor jeg m\u013a ha en slik bukse, sikkert fin i tiden etter baby n\u013a) ????\n\n\n\n#### anette\n\n13.12.2013 kl.22:16\n\nhvor er hjortehode ditt fra?r\u013afint:)\n\n\n\n#### Anne-Marthe\n\n14.12.2013 kl.00:41\n\nDr\u0159mmejobb :) Kommer en av dagene \u013a shopper litt jeg ogs\u013a :) julegaver til....meg selv :)\n\n\n\n#### Camilla\n\n14.12.2013 kl.10:35\n\nbuksa er fra 4 knits tror jeg det heter =) kj\u0159pt p\u013a st\u0159y i torvbyen =)\n\n\n\n#### Maria\n\n14.12.2013 kl.10:37\n\nHei:) om du skal kvitte deg med det andre databordet, fra thg, er jeg veeeeldig interessert i det\n\n\n\n#### Irene\n\n14.12.2013 kl.10:40\n\nAlltid herlig n\u013ar man f\u013ar varer :) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f7683ab-d037-49a0-b104-cb8b5b75bf31"}
+{"url": "http://www.runhild.com/skuespiller-2/veras-vinduer-3-uker-pa-st-croix-huset-i-fredrikstad-h%C3%B8st-2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:39Z", "text": "# Veras Vinduer 3 uker p\u00e5 St.Croix-huset i Fredrikstad, h\u00f8st 2010\n\nP 15/08/2010\n\nU Runhild\n\nF Skuespiller\n\n Veras Vinduer vil bli vist for skolebarn i Fredrikstad, tre uker i september. Forestillingen spilles p\u00e5 St.Croix-huset. Ny skuespiller, Arnt-Christian Teigen \u00f8nskes velkommen i rollen som lillebroren \"Villy\" og \"Slobrokkmannen\".\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c295ff3f-5034-4b28-91f7-87d6aff9a333"}
+{"url": "http://kundesenter.netpower.no/index.php?/Knowledgebase/Article/View/48/31/hvordan-sette-opp-outlook", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:48Z", "text": "1\\. \u00c5pne Outlook i fra Startmenyen eller fra taskbaren.\n\n\n\n\u00a0\n2\\. Du vil s\u00e5 f\u00e5 opp \"Velkommen til Outlook 2013\" vinduet hvor du bare trenger \u00e5 trykke \"neste\".\n\n\n\n\u00a0\n3\\. I neste vindu s\u00e5 m\u00e5 du s\u00f8rge for at \"Ja\" er huket av slik at du f\u00e5r satt opp Outlook med en e-postkonto, trykk s\u00e5 neste.\n\n\n\n\u00a0\n4\\. Her velger du e-postkonto s\u00e5 vil skal den finne brukeren din automatisk slik at du trenger bare \u00e5 trykke neste n\u00e5r den har gjort det.\n\n\n\n\u00a0\n5\\. Den vil s\u00e5 finne n\u00f8dvendig informasjon for \u00e5 koble seg til serveren, her trenger du ikke \u00e5 gj\u00f8re noe.\n\n\n\n\u00a0\n6\\. Du vil f\u00e5 opp et lite vindu mens den jobber, her huker du av \"Ikke sp\u00f8r meg om dette webomr\u00e5det igjen\" for \u00e5 s\u00e5 trykke \"Tillat\".\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n7\\. Du vil s\u00e5 bli bedt om brukernavn og passord, her bruker du mail adressen din og passordet du har satt. Husk \u00e5 huke av \"Remember my credentials\" slik at du slipper \u00e5 skrive inn passord hele tiden.\n\nTrykk s\u00e5 \"Fullf\u00f8r\" n\u00e5r denne er ferdig s\u00e5 skal resten bli gjort av seg selv og Outlook komme opp n\u00e5r det er gjort.\n\n\n\n\u00a0\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "176f7a8e-95ed-4924-bfa6-19d6f15abceb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/article1645191.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:08Z", "text": "## Salomon Aero 9 Skin\n\n### Tunge p\u00e5 foten. Testes svakeste.\n\n\n\nMorten Solli,\n\n 3\n\nTerningkast 3\n\n**Salomon**\n\nOppdatert 15.12.15\n\nPublisert 15.12.15\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Stabile ski\n\n**+**\n\n \n**-** D\u00e5rlig glid\n\n**-** Tunge \u00e5 g\u00e5 p\u00e5\n\n**-** Lavt spenn, subb\n\nTestens svakeste testresultat:\n\n\u00d8YVIND: \"Disse kom ikke noe bra ut av testen, de glir d\u00e5rlig og oppleves som tunge p\u00e5 foten. Klar forskjell p\u00e5 toppmodellen fra Salomon og denne.\n\nGEIR: \"Den skia i testen som f\u00f8les desidert tyngst \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Lett \u00e5 f\u00e5 feste p\u00e5 og stabile, men f\u00f8les tunge. Lavt spenn, subb og dermed d\u00e5rlig glid.\"\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| ------------- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| Produsent | **Salomon** |\n| Pris | **2\u00a0409,00** |\n| Lengder | **174/182/190/198/206** |\n| Vekt (205 cm) | **1300** |\n| Binding | **SNS/NNN** |\n| Typer feller | **Skingrip + (gul). Kan ogs\u00e5 byttes ut med Skingrip (svart) som gir bedre glid.** |\n| Forhandlere | **Sport 1, G-Max, G-Sport, Intersport og spesialistbutikker** |\n\n\n\nMadeleine Ferre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf0a5594-4b28-40c6-8a14-37e70e8fd885"}
+{"url": "https://www.skiforbundet.no/hedmark/nyhetsarkiv/2015/12/bendit-alpin-festival/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:15Z", "text": "# Bendit Alpin Festival\n\ni \u00c5L i Hallingdal 10.-13.mars 2016\n\nNorges st\u00f8rste barnskirenn i alpin arrangeres i \u00c5l i Hallingdal.\n\nHedmark Skiskikrets Alpin \u00f8nsker \u00e5 samle mange av alpinistene i Hedmark og reise til \u00c5l p\u00e5 et felles arrangement.\n\nBendit Alpinfestival er \u00e5pen for klassene U12 til 8 \u00e5r og yngre. Det arrangeres storslalom, paralellslalom og skicross.\n\nI tillegg til renn og aktiviteter i bakken b\u00e5de fredag, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. P\u00e5 fredagkveld er det offesielt \u00e5pningsshow i \u00c5l sentrum med parade.\n\n**P\u00c5MELDING:** til renn skjer via MinIdrett. Alle m\u00e5 selv s\u00f8rge for at dette er i orden f\u00f8r avreise. P\u00e5melding til overnatting skjer HER\n\n**OVERNATTING:**\u00a0Alpinkomiteen har leid ei stor hytte hvor det er plass til 30 stk, her blir det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla.\u00a0Vi h\u00e5per selvf\u00f8lgelig at vi klarer og fylle opp denne\\!\n\n**BESPISNING:** Hver enkelt familie ordner med egen t\u00f8rrmat og drikke. Middager kan vi bli enige om n\u00e5r vi kommer p\u00e5 hytta. Koselig om vi f\u00e5r til noe felles her.\n\n**HEISKORT:** Heiskort orden den enkelt ved ankomst i bakken, husk Keycard\\!\n\n**INFO:** Informasjon om festivalen og priser for heiskort etc. finner dere HER\n\n**PRIS:**\u00a0Samlinga koste **750kr** pr pers i overnatting for hele helga. Ut\u00f8verne **f\u00e5r** ei softshelljakke som det st\u00e5r Hedmark Skikrets p\u00e5 ryggen. Dette for at vi skal f\u00f8le oss i et\u00a0felleskap p\u00e5 et s\u00e5 stort arragement.\n\nAlpinkomiteen i Hedmark synes dette er et fint breddearrangment som de h\u00e5per det er mange som melder seg p\u00e5 til. Dette vil bli ei sosial og fin helg for alle, hvor vi knytter kontakter p\u00e5 tvers av klubbene i Hedmark.\n\nH\u00e5per vi ser nettopp DEG p\u00e5 startlista\\!\n\nMeld dere p\u00e5\\! **P\u00c5MELDINGSFRIST 28.DESEMBER**\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til lagleder Endre Aas fra Nordbygda/L\u00f8ten ski p\u00e5 firstname.lastname@example.org eller tlf 907 47762\n\nSportslig hilsen\n\nAlpinkomiteen i Hedamark Skikrets\n\n\u00a0\nPublisert 04.12.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c3fc680-461b-4563-b4b7-066a0b157ac4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bod%C3%B8-godsterminal-prosjektering-jernbanetekniske-fag/70102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:02Z", "text": "# Anbud Bod\u00f8 godsterminal, prosjektering jernbanetekniske fag \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 27. Oktober 2009\n\nDet skal prosjekteres nytt signal- og sikringsanlegg, lavspenningsanlegg og teleanlegg for Bod\u00f8 stasjon i forbindelse med ombyggingen av Bod\u00f8 godsterminal. Bod\u00f8 stasjon er en stasjon med 4-togspor. Det skal prosjekteres med akseltellere, F-ATC og komplett nytt utvendig anlegg. Det skal utf\u00f8res all n\u00f8dvendig prosjektering for et komplettt nytt signal- og sikringsanlegg. N\u00f8dvendige f\u00f8ringsveier for kabler skal prosjekteres. \nProsjektering av aktuelle faseplaner mot eksisterende anlegg skal utf\u00f8res. \nProsjektering av nytt lavspenningsanlegg omfatter installasjon i nytt el.teknisk hus, jording, reservestr\u00f8m, belysning, sporvekselvarme med beregning av n\u00f8dvendige kabler. \nTeleanlegg omfatter prosjektering av h\u00f8yttaleranlegg og n\u00f8dvendige samband for togfremf\u00f8ring.\n\n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n## TILBYGG STRAUME BARNEHAGE\n\nArkitekt,Prosjektleder Ytelsene omfatter tilbygg til eksisterende 2-avdelings barnehage. Tilbygget utf\u00f8res i en etasje+ teknisk rom for ventilasjon p\u00e5 loft i 2. etasje. Tilbygget inneholder rom for administrasjon og omfatter kontorer, garderobe og personalrom. + andel av nytt lekeareal . Brutto areal inkl. vognskjul er p\u00e5.. Tirsdag 21. Mars 2017\n\n\n\n## ISA, AsBo og NoBo tjenester til ERTMS Nasjonal Implementering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9999c7ff-2927-4080-b22f-43d3f573cfed"}
+{"url": "http://www.life.no/inspirasjon/helsetips/hold-deg-frisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00298-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:38Z", "text": "# Hold deg frisk\\!\n\n \n\nDette b\u00e6ret kan halvere sykeforl\u00f8pet.\n\nH\u00f8sten og vinteren er tiden for \"dette deser\", vonde halser, host, hark, nys og nedsatt immunforsvar. Virus og bakterier florerer, og det eneste du kan gj\u00f8re er \u00e5 sette opp en s\u00e5 massiv festning rundt som overhode mulig \u2013 med antioksidanter.\n\nI folkemedisinen har svarthylleb\u00e6r i mange hundre \u00e5r blitt brukt mot forkj\u00f8lelse, influensa og andre \"groggy\"-symptomer som skyldes virus. B\u00e6rene er av naturens rikeste kilder til antocyaner, og blant de mest potente antioksidanter.\n\n### Sambucol\n\nVirolog Madeleine Mumcouglu begynte for 25 \u00e5r siden \u00e5 forske p\u00e5 svarthylleb\u00e6renes effekt p\u00e5 immunforsvaret, og etter et par \u00e5r lykkes hun \u00e5 isolere et protein i b\u00e6ret. Dette proteinet har evnen til \u00e5 binde seg til et virus, og hindrer det i formere seg.\n\nVirologen patenterte proteinet, og helsekostproduktet \"Sambucol\" ble \"f\u00f8dt\" i 1992. F\u00f8r produktet kom p\u00e5 markedet, gjorde Momcouglu en rekke kliniske fors\u00f8k og studier \u2013 disse viste at over 90 % i gruppen med forkj\u00f8lede personer f\u00f8lte seg bra i l\u00f8pet av noen dager n\u00e5r de brukte Sambucol, mens de som fikk placebo (narremedisin) brukte opptil \u00e5tte dager p\u00e5 \u00e5 bli friske.\n\nSykdommen slipper alts\u00e5 tak mye kjappere, og i gjennomsnitt blir en god, gammeldags forkj\u00f8lelse eller influensa halvparten s\u00e5 lang og vond. I senere tid er det gjort flere studier p\u00e5 Samcubol, gjengitt i anerkjente tidsskrifter.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 forkj\u00f8lelse, eller hva verre er, gj\u00f8r du klokt i \u00e5 fylle kroppen med antioksidanter og anticyaner, noe du f\u00e5r hos Life i Sambucol Active Defence-tablettene.\n\n\u00a0\n\n\n#### Sambucol Original Svarthyllekstrakt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb6e08e-cc23-488b-8810-6b93cf8fdfe5"}
+{"url": "http://fyresdal.kommune.no/bustad-og-eigedom/byggesaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:59Z", "text": "# Byggesaker\n\nN\u00e5r du sender bygges\u00f8knad til kommunen skal saksbehandlar vurdere s\u00f8knaden opp mot plan- og bygningslov, utforming av tiltaket, arealplanar, lokale retningslinjer og veglov.\n\nKva for skjema som skal brukast er avhengig av kva du s\u00f8kjer om. P\u00e5 Direktoratet for byggkvalitet finn du s\u00f8knadsskjema for byggesaker, desse kan fyllast inn elektronisk eller for hand eller i ein kombinasjon.\n\nN\u00e5r du skal levere ein bygges\u00f8knad skal det i tillegg til s\u00f8knadsskjema fylgje med teikningar, kart og kvittering for nabovarsling. Det er viktig at saksbehandlar f\u00e5r ei god forst\u00e5ing av kva du ynskjer \u00e5 bygge.\n\nI s\u00f8knader utan ansvarsrett er nabovarslinga ofte mangelfull. Ver spesielt oppmerksam p\u00e5 at s\u00f8knaden ikkje kan sendast inn f\u00f8r etter at fristen for merknader til nabovarselet er g\u00e5tt ut.\n\nSaksbehandlingstida vil variere avhengig av kva slags sak du sender inn, men i ein del saker har kommunen ein lovfesta frist for saksbehandling. Desse fristane er omtala i Plan og bygningsloven \u00a7\u00a7 21-7 til 21-10 og i Forskrift for byggesaksbehandling \u00a7\u00a7 7-1 til 7-4.\n\nDu b\u00f8r ringe og avtale tid dersom du ynskjer m\u00f8te med saksbehandlar eller ynskjer f\u00f8rehandskonferanse. Til m\u00f8tet b\u00f8r du ha eit skisseforslag. Ved f\u00f8rehandskonferanse m\u00f8ter tiltakshavar/ansvarleg s\u00f8kjar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cd80461-d7fc-4c72-8da3-bed897249cef"}
+{"url": "https://www.nrk.no/mat/stekt-kongekrabbe-i-sursot-saus-1.12242512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:06:33Z", "text": "## Mat\n\n\n\n# Stekt kongekrabbe i surs\u00f8t saus\n\nKongekrabbe i surs\u00f8t saus er en av Lise Finckenhagens store favoritter. Den er laget etter inspirasjon fra en rett de hadde p\u00e5 gourmetrestauranten Bagatelle.\n\n### Om oppskriften\n\n - Enkel\n - **Type:** Middag\n - **Hovedingrediens:** Skalldyr\n - **Karakteristika:** Panne/wok\n\n### Ingredienser\n\n - 4 porsjoner\n\n - 4 kl\u00f8r av r\u00e5 kongekrabbe\n - salt og kvernet pepper\n - sm\u00f8r og n\u00f8ytral olje til steking\n\n#### Surs\u00f8t saus\n\n - 2 ss n\u00f8ytral olje\n - 2 ss revet, frisk ingef\u00e6r\n - 2 ss revet eller finhakket hvitl\u00f8k\n - 2 ss sweet chili sauce\n - 1 dl Heinz ketsjup\n - 2 ss soyasaus\n - 4 ss aprikossyltet\u00f8y\n - 2 ss eddik, 7 %\n - 2 dl vann\n\n#### Serveres med\n\n - gulrot, v\u00e5rl\u00f8k, sukkererter, reddik og rettich\n - koriander eller bladpersille\n - sesamfr\u00f8\n\n### Slik gj\u00f8r du\n\nRens krabbekl\u00f8rne og del kj\u00f8ttet i store, jevne stykker. La krabbekj\u00f8ttet ligge kj\u00f8lig mens du lager sausen.\n\nVarm oljen i en kasserolle, og fres ingef\u00e6r og hvitl\u00f8k i et lite minutt under omr\u00f8ring. Tilsett de \u00f8vrige ingrediensene, og la sausen sm\u00e5koke i 15-20 minutter. Kj\u00f8r sausen godt sammen med en stavmikser, og sett den til side s\u00e5 lenge.\n\nKrydre krabbestykkene med salt og kvernet pepper. Bruk en stor stekepanne og stek stykkene over middels h\u00f8y varme i et par minutter p\u00e5 hver side. Hell over sausen, og la krabbekj\u00f8ttet f\u00e5 \u00abkose\u00bb seg (syde) noen minutter i sausen.\n\nServer krabben med finsnittede eller finstrimlede gr\u00f8nnsaker som gulrot, v\u00e5rl\u00f8k, sukkererter, reddik og rettich.\n\nPynt med hakket koriander eller bladpersille og dryss over litt sesamfr\u00f8.\n\n### Oppskrifter fra Lise Finckenhagen\n\n\n\n## Bakt s\u00f8tpotet med krydderstekte kikerter\n\nMed b\u00e5de s\u00f8tpoteter og kikerter i ovnen har du god tid til \u00e5 lage dressing og gj\u00f8re klar det du vil ha til servering. Lise Finckenhagen lager vegetarmat til Hans-Petter Jacobsen p\u00e5 NRK P1+.\n\n\n\n## Braiserte oksehaler\n\nGodt brunede oksehaler skal st\u00e5 i tett gryte i stekeovnen i flere timer. De skal v\u00e6re dekket av v\u00e6ske. Da blir de det vi kaller braiserte. Lise Finckenhagen bruker r\u00f8dvin og kraft i gryten.\n\n\n\n## Mariaboller \u2013 Choux au craquelin\n\nBoller er ikke alltid boller av gj\u00e6rdeig. Lise Finckenhagen lager fastelavnsboller av vannbakkels med m\u00f8rdeig. Mariabollene skal selvf\u00f8lgelig fylles med krem, syltet\u00f8y eller annet godt.\n\n### Oppskriftene fra \u00abJacobsen\u00bb\n\n\n\n## Bakt s\u00f8tpotet med krydderstekte kikerter\n\nMed b\u00e5de s\u00f8tpoteter og kikerter i ovnen har du god tid til \u00e5 lage dressing og gj\u00f8re klar det du vil ha til servering. Lise Finckenhagen lager vegetarmat til Hans-Petter Jacobsen p\u00e5 NRK P1+.\n\n\n\n## Braiserte oksehaler\n\nGodt brunede oksehaler skal st\u00e5 i tett gryte i stekeovnen i flere timer. De skal v\u00e6re dekket av v\u00e6ske. Da blir de det vi kaller braiserte. Lise Finckenhagen bruker r\u00f8dvin og kraft i gryten.\n\n\n\n## Mariaboller \u2013 Choux au craquelin\n\nBoller er ikke alltid boller av gj\u00e6rdeig. Lise Finckenhagen lager fastelavnsboller av vannbakkels med m\u00f8rdeig. Mariabollene skal selvf\u00f8lgelig fylles med krem, syltet\u00f8y eller annet godt.\n\n\n\n## Sjokoladesuffl\u00e9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc8dee04-017c-4845-8d3c-fce8ccfe86c8"}
+{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/betalingsproblemer-er-sjelden-uforskyldt/61239886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:30Z", "text": "\n\n# Betalingsproblemer er sjelden uforskyldt\n\n\\- Men mange kunne v\u00e6rt stoppet med gjeldsregister, p\u00e5peker forbruker\u00f8konom.\n\n26\\. januar 2014 kl. 8.00\n\n Tuva Moflag \n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\nNylig skrev DinSide om at NAVs gjeldstelefon mottok rekordmange henvendelser i 2013.\n\n**Folk i alle aldre og livssituasjoner opplever \u00e5 f\u00e5 betalingsproblemer. Felles for mange av dem er kredittkortgjeld som kommer ut av kontroll.**\n\n\\- Det er sjelden man kommer uforskyldt opp i en slik situasjon. Det handler oftest om uansvarlighet, uttaler Magne Gundersen, programleder i Luksusfellen og forbruker\u00f8konom i SpareBank 1.\n\n**- Vi har et fritt samfunn med makt til \u00e5 ta egne valg og jeg har bare meg selv \u00e5 takke, men jeg skulle \u00f8nske det var et register og et lovverk som beskytter unge naive personer fra \u00e5 anskaffe seg mer enn ett kredittkort, uttaler en av DinSides lesere, som havnet i kredittfella som ubetenksom 18-\u00e5ring.**\n\n### Betaler l\u00e5n med l\u00e5n\n\nSom regel er ikke boligl\u00e5n eller str\u00f8mregninger \u00e5rsaken til at folk f\u00e5r betalingsproblemer. I de fleste tilfeller starter problemene nemlig med kj\u00f8p p\u00e5 kreditt.\n\nOg n\u00e5r du ikke klarer \u00e5 betjene kredittkortregningen g\u00e5r det raskt utfor.\n\n\\- Har kredittkortbruken kommet ut av kontroll, m\u00e5 man ta tak i dette med en gang. Problemet er at mange velger en helt annen \u00abl\u00f8sning\u00bb, nemlig \u00e5 l\u00e5ne enda mer. F\u00f8rst n\u00e5r ti kredittkort g\u00e5r til inkasso samtidig ber de som hjelp. Da er det ofte for sent, advarer Gundersen.\n\n**Kredittkortgjeld? 11 tegn p\u00e5 at du er i faresonen**\n\n### Lurer banken\n\nIf\u00f8lge Gundersen gir mange l\u00e5ntakere feil opplysninger til kortselskapet for \u00e5 f\u00e5 innvilget flere kredittkort enn de burde. Enten fordi de ikke har kontroll, eller fordi de bevisst fors\u00f8ker \u00e5 lure banken.\n\n**- For mange virker det som en enklere utvei \u00e5 l\u00e5ne mer penger, enn \u00e5 ta den n\u00f8dvendige og t\u00f8ffe gjennomgangen av egen \u00f8konomi. Men de lurer seg selv. Man kj\u00f8per seg ikke tid ved \u00e5 ta opp mer l\u00e5n, man kj\u00f8per seg st\u00f8rre problemer, p\u00e5peker Gundersen.**\n\nDet er i grunn bare er \u00e9n m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se problemene p\u00e5. Du m\u00e5 kutte forbruket s\u00e5 mye at du bruker vesentlig *mindre* enn du tjener. F\u00f8rst da kan du klare \u00e5 kvitte deg med gjelden. \u00d8velsen er ofte vanskelig for dem som er vant til \u00e5 finansiere mer-forbruket med kredittkort.\n\n\\- Er du blakk m\u00e5 du faktisk ta deg en l\u00f8petur fremfor \u00e5 betale et dyrt abonnement p\u00e5 et treningssenter. Er kantina dyr b\u00f8r du sm\u00f8re matpakke. G\u00e5 gjennom alle poster i nettbanken din og se p\u00e5 hva du kan kutte og hva du kan redusere.\n\n**Un\u00f8dvendig h\u00f8yt forbruk? DinSides sl\u00f8sekalkulator gir deg svaret.**\n\n### Svir i \u00e5revis\n\nDinSides leser som selv havna i fella, forteller hvordan egen uansvarlighet i ungdommen fikk konsekvenser mange \u00e5r frem i tid.\n\n**- Jeg har g\u00e5tt i kredittfella jeg. Det var ingen som advarte meg da jeg startet, og det er sv\u00e6rt f\u00e5 p\u00e5 18 som tenker konsekvenser. Jeg var dum, og m\u00e5 jobbe med det frem til jeg er 40, skriver han.**\n\nGundersen sier han har sett tilfeller der gjeldsofrene m\u00e5 bruke ti \u00e5r p\u00e5 \u00e5 kvitte seg med kredittkortgjelden. Men det er slett ikke alle som klarer \u00e5 l\u00f8se problemene i samr\u00e5d med banken og andre kreditorer.\n\n\\- For mange blir gjeldsordning siste utvei. Da bestemmer namsmannen hvor mye du skal betale ned p\u00e5 gjelden de neste 5-7 \u00e5rene, og du f\u00e5r bare beholde et begrenset bel\u00f8p av inntekten din til livsopphold. Pengene du f\u00e5r disponere selv skal holde til mat, kl\u00e6r og et n\u00f8kternt forbruk, sier Gundersen.\n\n### Mange kunne v\u00e6rt stoppet\n\nN\u00e5r man s\u00f8ker kredittkort og forbruksl\u00e5n, kan det v\u00e6re opptil to \u00e5r gamle ligningsdata som legges til grunn for vurderingen.\n\nDet betyr at man p\u00e5 kort tid kan ta opp store mengder l\u00e5n, fordi kredittyter ikke har kontroll p\u00e5 hvilke andre l\u00e5n du har. Dette kunne v\u00e6rt lettere \u00e5 avsl\u00f8re med et gjeldsregister. \nSelv om det ogs\u00e5 er betenkelige sider ved et slik register, vil en slik ordning stagge tilgangen til lett tilgjengelig kreditt for de mest s\u00e5rbare forbrukerne.\n\n**- Mange av disse vil bli stoppet lenge f\u00f8r om vi hadde hatt et gjeldsregister. Det er \u00f8konomiske tragedier som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, avslutter Gundersen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "806cab29-1e13-4359-a87f-88852efbb6ab"}
+{"url": "http://russ.no/bodo-jentene-supernova-2016-droppet-russebuss-gratis-campingvogn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:48Z", "text": "\n\n\n28\\. april 2016 av Lars G\n\n# Bod\u00f8-jentene i Supernova 2016 droppet russebuss for gratis campingvogn\n\nMens mange av deres medruss bruker mangfoldige tusenlapper under russefeiringen, har\u00a013 jenter fra Bod\u00f8 tatt et oppgj\u00f8r med det de mener er un\u00f8dvendig sl\u00f8sing. Isteden for \u00e5 legge massevis av penger i en russebuss, skaffet de seg isteden en gratis campingvogn, som fikk navnet\u00a0**\u00abSupernova 2016\u00bb** og i skrivende stund har den nest mest popul\u00e6re russel\u00e5ta i landet.\n\n\u2013 Vi er alle veldig travle jenter, med skole og jobb, og bestemte for oss at hvis vi skulle gj\u00f8re noe, skulle vi ikke bruke verken mye tid eller s\u00e5 fryktelig mye penger, forteller Marie Hanssen i et intervju med Dagbladet.\n\nSammen la Supernova-jentene i 1000 kroner hver, som gikk til logo, kl\u00e6r og en enkel oppussing av vogna.\n\n*\u2013 Vi synes det var un\u00f8dvendig \u00e5 sl\u00f8se bort alle sparepengene v\u00e5re p\u00e5 russetida. Vi trenger tross alt de pengene vi har til studentlivet etter russetida. Jeg tror faktisk de fleste her i Bod\u00f8 ikke har hatt et fryktelig mye st\u00f8rre budsjett enn oss,* sier Hanssen til riksavisa.\n\n## \n\nOg selv om gjengen\u00a0alts\u00e5 ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke mye penger, har de derimot heller ikke lyst til \u00e5 beholde de 20.000 kronene de kan vinne hvis russel\u00e5ta deres g\u00e5r til topps p\u00e5 Russelaat.no. Da g\u00e5r pengene isteden til Kreftforeningen.\n\n*\u2013 Vi begynte \u00e5 prate om det n\u00e5r vi n\u00e6rmet oss topp ti p\u00e5 lista. Vi er 13 jenter, s\u00e5 det blir litt over en tusenlapp p\u00e5 hver. De pengene er det andre som trenger mer enn oss,* sier Hanssen til Dagbladet.\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n28\\. april 2016 av Lars G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fa141e6-7d89-4c1d-905c-78ba92de3e72"}
+{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/11/13/fordomsfullt-og-kunnskapslost-om-sykkel-fra-frp-politiker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:58Z", "text": "# Fordomsfullt og kunnskapsl\u00f8st om sykkel fra FrP-politiker\n\n\n \n\nKunnskapsl\u00f8se og fordomsfulle uttalelser fra FrP-politikere er egentlig bare \"politics as usual\". FrP er basert p\u00e5 fordommer og forakt for kunnskap. Denne gangen er det bydelspolitiker i Vestre Aker, ***Inger-Marie Ytterhorn***, som skriver om \"Sykler til besv\u00e6r\".\u00a0 Hun \u00e5pner med den innsiktsfulle kommentaren **\"*Sykkelen er kommet for \u00e5 bli*\"**. Men hun legger til forbeholdet:\u00a0 **\"*i hvert fall en stund\\!*\"** Som FrP-politiker h\u00e5per hun nok at alle sykler skal parkeres og erstattes med biler. Hun fortsetter:\n\n> \"*Stadig flere, unge og gamle, kvinner og menn, beveger seg i Oslo-trafikken med livet som innsats\\!*\"\n\n***Det er ikke farlig \u00e5 sykle.*** Jo fler som sykler, jo bedre. Antall ulykker g\u00e5r ned n\u00e5r antallet syklister \u00f8ker. Helsegevinsten ved \u00e5 sykle er langt st\u00f8rre enn den risikoen det medf\u00f8rer. Helsedirektoratet har beregnet at Norge vil spare 239 mrd pr \u00e5r, om alle f\u00e5r de anbefalte daglige 30 minutter med lett mosjon. De sier selv at dette er et konservativt anslag. Det er 60 mrd mer en helsebudsjettet. Daglig sykling er en utmerket m\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 sin daglige dose mosjon. Det er noe \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r man strever etter \u00e5 finne dekning for kostnader som den \u00f8kte flyktningestr\u00f8mmen p\u00e5f\u00f8rer oss.\n\nMan kan si mye om den d\u00e5rlige tilretteleggingen for sykling i Oslo. Men ett er helt sikkert: FrP b\u00e6rer hovedansvaret for tingenes d\u00e5rlige tilstand. Det er for mange \u00e5r med FrP-politkere som samferdselsbyr\u00e5der, som har f\u00f8rt byen inn i elendigheten. Det hjalp \u00e5 f\u00e5 kastet FrP ut av byr\u00e5det. Men det tar tid \u00e5 rette opp skadene etter mange \u00e5r med FrP-politikk.\n\nFrP-klakk\u00f8rene setter pris p\u00e5 fordommer og kunnskapsmangel. FrP-politiker i Gj\u00f8vik, *J\u00f8ran \u00d8degaard*, synes det er positivt at hun skriver kunnskapsl\u00f8st og fordomfullt, og mener det er et kvalitetstegn at det blir p\u00e5pekt.\n\nHer \u00f8ser damen av sine fordommer:\n\n> \"Det finnes etterhvert mange typer syklister; vanlige sports-syklister som tar seg en sykkeltur en s\u00f8ndag formiddag, transportsyklister som jobber som bud eller som skal frakte seg selv eller barna fra A til B og fantomsyklister i \u00abkondomdress\u00bb, med hjelm, briller, hansker og sykkelsko som konkurrerer med seg selv, med biler og busser for \u00e5 komme fortest frem og sette stadig nye rekorder. P\u00e5 ryggen har de ryggsekk med jobbkl\u00e6rne som de skifter til n\u00e5r de er vel fremme.\"\n\nDet er selvsagt ufint og urettferdig om man fors\u00f8ker \u00e5 anvende logikk p\u00e5 noe som er skrevet av en lokalpolitiker i FrP. Men jeg pr\u00f8ver likevel. For hvem er disse \"fantomsyklistene\"? De er \u00e5penbart ikke *\"vanlige sportssyklister\"*, i alle fall ikke om man sykler en s\u00f8ndag formiddag. Men kanskje hvis man heller tar seg en ettermiddagstur, eller sykler p\u00e5 andre ukedager? Det er ikke s\u00e5 godt \u00e5 si om de er transportsyklister, men de er i alle fall ikke sykkelbud. Ikke skal de frakte seg selv fra A til B heller, hvilket b\u00f8r utelukke alle oss som sykler fram og tilbake til jobb. Vi kommer nok litt n\u00e6rmere om vi ser p\u00e5 hva 'fantom' betyr. Her er definisjonen fra Store norske leksikon.\n\n> \"Fantom, fantasifoster, sp\u00f8kelse, gjenganger, skinnbilde; utrolig dyktig person.\"\n\nInger-Marie Ytterhorns fantomsyklist er nok et fantasifoster, sp\u00f8kelse og skinnbilde. De finnes ikke, annet enn i hennes og andre sykkelhateres fantasi. Det kan ogs\u00e5 bety en utrolig dyktig person. Verdensmester ***Peter Sagan*** er en trollmann p\u00e5 sykkel, med en utrolig sykkelbeherskelse, i tillegg til at han sykler fort. Han kan kanskje fortjene betegnelsen fantomsyklist. Men det er ikke mange som han, og vi ser ikke mange slike p\u00e5 norsk veier.\n\nSom s\u00e5 mange andre sykkelhatere, er Inger-Marie Ytterhorn en kondomfetisjist. Man er syklig opptatt av kondomer, og ser dem \u00e5penbart over alt. Uttrykket \"kondomdrakt\" ble introdusert om den tettsittende sk\u00f8ytedrakten som den sveitsiske sk\u00f8ytel\u00f8peren *Franz Krienb\u00fchl* introduserte. De draktene som temposyklister bruker i konkurranse, kan nok minne om slike \"kondomdrakter\". Men ingen som sykler bruker slike drakter i andre sammenhenger. Det som er n\u00e6rmest \u00e5 kunne kalle en kondomdress m\u00e5 v\u00e6re den som er avbildet i den gamle DBS-reklamen. S\u00e5 det er nok en fantomdrakt, et fantasifoster, sp\u00f8kelse og skinnbilde som finnes i Inger-Marie Ytterhorns og andre sykkelhateres fantasi.\n\nHer er damen. S\u00e5 kan vi lure: ***Hva sier det om en politiker at hun lar seg avbilde i en oransje jakke?*** En PR-k\u00e5t ekshibisjonist som skriker etter oppmerksomhet, uten \u00e5 ha noen substans? Det er selvsagt usaklig. Men det er ikke mer usaklig enn hennes fordomsfulle kategorisering av syklister.\n\nJeg vurderte fram og tilbake om jeg skulle velge en svart allv\u00e6rsjakke eller en gul sykkeljakke da jeg syklet til jobb i dag. Det ble den svarte jakken, som ikke er den mest fornuftige jakken n\u00e5r man sykler i trafikk. Jeg droppet hjelmen. Det gj\u00f8r jeg stadig oftere p\u00e5 slike sm\u00e5turer (Frogner til sentrum er ikke langt), f\u00f8rst og fremst fordi det er blitt s\u00e5 mye mas om sykkelhjem. Jeg valgte i stedet hatt. Ikke s\u00e6rlig praktisk n\u00e5r man sykler, men OK n\u00e5r man ikke sykler s\u00e5 fort. ***Det er ikke farlig \u00e5 sykle\\!*** Men jeg hadde hansker og sykkelsko og solbriller. Men jeg konkurrerte ikke med noen. S\u00e5 hvilken b\u00e5s vil Inger Marie Ytterhorn plassere meg i? Hadde det gjort noen forskjell om jeg hadde valgt den gule sykkeljakken og tatt p\u00e5 en sykkelhjem?\n\nJeg har sagt det f\u00f8r, og kommer til \u00e5 gjenta det mange ganger: Folk som henger seg opp i hvordan folk kler seg n\u00e5r de sykler, er det ingen grunn til \u00e5 ta alvorlig. I alle fall ikke mer enn folk som bed\u00f8mmer politikere ut fra fargen p\u00e5 jakken.\n\nMen damen fortsetter:\n\n> \"Konfliktniv\u00e5et mellom s\u00e6rlig transport- og fantomsyklister og motorisert trafikk er h\u00f8yt og stadig stigende. Jeg h\u00f8rer om bilister som \u00e5pner bild\u00f8ren i full fart n\u00e5r en syklist n\u00e6rmer seg bakfra og kjenner mange som bevisst kj\u00f8rer s\u00e5 n\u00e6r fortauskanten at syklisten m\u00e5 stanse og vente i k\u00f8en foran r\u00f8de lys sammen med alle bilene.\"\n\nKonfliktniv\u00e5et skyldes f\u00f8rst og fremst at en masse bilister, som oransjejakken sikkert sympatiserer med, ikke aksepterer at syklister har en selvf\u00f8lgelig plass i trafikken, kombinert med sykkelfiendtlige trafikkregler, og en d\u00e5rlig og konfliktfremmende infrastruktur \u2014 som FrP (og H\u00f8yre) har hovedansvaret for i Oslo.\n\n> \"Jeg h\u00f8rer om bilister som \u00e5pner bild\u00f8ren i full fart n\u00e5r en syklist n\u00e6rmer seg bakfra\"\n\nHva faen mener kjerringa med dette? ***Mener hun har forsettlige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skade og drepe syklister er OK?*** Eller er det bare den vanlige \"victim blaming\" om at syklistene f\u00e5r som fortjent, omtrent som \u00e5 si at jenter som kler og oppf\u00f8rer seg litt utfordrende, fortjener \u00e5 bli voldtatt? Er det FrP-politikk?\n\nOm de bevisst kj\u00f8rer helt inntil fortauskanten er det vanligvis ikke noe stort problem. Det er slike bilister som viser at de harmentale problemer, og m\u00e5 hevne seg p\u00e5 de som har valgt en smartere m\u00e5te \u00e5 komme seg fram p\u00e5.\n\nSom jeg skal komme tilbake til, s\u00e5 viser hun at hun ikke kan trafikkreglene. Men syklister har\n\n1. Lov til \u00e5 passere annen trafikk b\u00e5de p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side. Det f\u00f8lger av trafikkreglene \u00a7 18 nr 1, sammenholdt med den generelle bestemmelsen om forbikj\u00f8ring i trafikkreglene \u00a7 12 nr 1. Men n\u00e5r forutsetter jeg at man kan lese to regler i sammenheng, og det er nok \u00e5 kreve for mye av en lokalpolitiker fra FrP.\n2. Lov til \u00e5 sykle p\u00e5 fortauet. Dette f\u00f8lger av trafikkreglene \u00a7 18 nr. 3.\n\nN\u00e5 er det et forbehold n\u00e5r det gjelder sykling p\u00e5 fortau. \"\u2026 er tillatt n\u00e5r gangtrafikken er liten og syklingen ikke medf\u00f8rer fare eller er til hinder for g\u00e5ende.\u00a0Slik sykling m\u00e5 ved passering av g\u00e5ende skje i god avstand og i tiln\u00e6rmet gangfart.\"\n\nHer kan vi ta et lite side\u00adblikk p\u00e5 Sta\u00adtens veg\u00adve\u00adsens kom\u00admen\u00adtar til tra\u00adfikk\u00adreg\u00adlene fra 2000, hvor blant annet en end\u00adring i rege\u00adlen om syk\u00adling p\u00e5 for\u00adtau kom\u00admen\u00adte\u00adres p\u00e5 s. 86. Her st\u00e5r det blant\u00a0annet:\n\n> \"Fra f\u00f8r er syk\u00adling p\u00e5 for\u00adtau og de andre omr\u00e5\u00addene som er for\u00adbe\u00adholdt g\u00e5ende bare til\u00adlatt n\u00e5r gang\u00adtra\u00adfik\u00adken er liten. **Av den grunn vil slik syk\u00adling i bystr\u00f8k ofte v\u00e6re ute\u00adluk\u00adket** \\[min\u00a0uth\\].\"\n\nDa FrPs Peter N Myhre var byr\u00e5d med ansvar for samferdsel, var hans m\u00e5l konfliktfremmende omr\u00e5der, som bl.a. forutsatte sykling p\u00e5 fortau i langt st\u00f8rre omfang enn det som er lovlig. \"Lov og orden\"-partiet FrP baserer seg p\u00e5 at syklister skal sykle ulovlig. Dette han sa i et inter\u00advju med Aften\u00adpos\u00adten med tit\u00adte\u00adlen \"Ikke flere syk\u00adkel\u00adfelt i sen\u00adtrum\" 29 sep\u00adtem\u00adber 2004, var nok mer dek\u00adkende. Det fortsatte:\n\n> \"\\[Innen\u00adfor Ring 1\\] g\u00e5r sam\u00adferd\u00adsels\u00adby\u00adr\u00e5d Peter N. Myhre inn for at syk\u00adlis\u00adtene skal kj\u00f8re p\u00e5 for\u00adtauet eller i vei\u00adba\u00adnen, ikke i eget syk\u00adkel\u00adfelt. \u2014 Stra\u00adte\u00adgien er at vi ikke skal lage s\u00e5 mange syk\u00adkel\u00adfel\u00adter i sen\u00adtrum. Vi sat\u00adser p\u00e5 blan\u00addet tra\u00adfikk, og mer\u00adker ikke opp fordi det er s\u00e5pass lite plass. Man f\u00e5r bare finne seg til rette som best man\u00a0kan.\"\n\n***Syk\u00adlis\u00adtene m\u00e5 bare finne seg til rette som best de kan***, var FrPs og Peter N Myh\u00adres \"sykkelpolitikk\". Slikt blir det konflikter av. Vi som sykler til tross for d\u00e5rlig tilrettelegging m\u00e5 ta oss fram som best vi kan, og utnytte den fleksibiliteten som trafikkreglene tross alt gir oss.\n\nS\u00e5 vi som sykler kan helt lovlig enten ta et lite hopp opp p\u00e5 fortauet om det ikke er noen s\u00e6rlig folk der. Eller man kan, slik jeg foretrekker, sykle forbi p\u00e5 venstre side. Der er det som regel plass til hvis bilisten har lagt seg helt inn til fortauet. Heldigvis er de fleste bilister ikke slik som Inger-Marie Ytterhorn beskriver. De fleste bilister er h\u00f8flige og hensynsfulle, men det er \u00e5penbart ikke de som er Inger Marie Ytterhorns venner.\n\nEr det tydelig at dette er noe bilisten gj\u00f8r for \u00e5 hindre meg n\u00e5r jeg sykler, f\u00e5r de noen ganger svar p\u00e5 tiltale. Jeg sykler forbi, og stiller meg midt i kj\u00f8refeltet, foran bilisten. Er jeg i det rette hum\u00f8ret, tar jeg meg ganske god tid n\u00e5r k\u00f8en begynner \u00e5 bevege seg. Neste gang det stopper opp, som det gjerne gj\u00f8r ganske snart,\u00a0 sykler jeg forbi k\u00f8en p\u00e5 h\u00f8yre eller venstre side. Men som regel gidder jeg ikke bry meg om blikkbokshodene. Jeg sykler forbi dem p\u00e5 den ene eller andre siden, og lar dem st\u00e5 i den k\u00f8en de lager, og puste inn eksos.\n\nSom regel er det greit \u00e5 sette seg litt inn i sakene, f\u00f8r man uttaler seg offentlig. Men vi snakker tross alt om en lokalpolitiker fra FrP, s\u00e5 man skal ikke vente for mye. ***For damen kan \u00e5penbart ikke trafikkreglene***. Hun skriver:\n\n> \"Fotgjengeroverganger er blitt en slags felles frisone for syklister og fotgjengere, til tross for at det er forbudt \u00e5 sykle i dem. \"\n\nUvitende og kunnskapsl\u00f8st t\u00f8v. Hvis du har f\u00f8rerkort, b\u00f8r du returnere det og ta pr\u00f8ven p\u00e5 nytt, Inger-Marie Ytterhorn.\n\n**Trafikkreglene \u00a7 18 nr 3** er klinkende klar:\n\n> \"Sykling p\u00e5 gangveg, fortau eller i gangfelt er tillatt n\u00e5r gangtrafikken er liten og syklingen ikke medf\u00f8rer fare eller er til hinder for g\u00e5ende. Slik sykling m\u00e5 ved passering av g\u00e5ende skje i god avstand og i tiln\u00e6rmet gangfart.\"\n\nSi det til deg selv 25 ganger hver kveld, f\u00f8r neste gang du uttaler deg om syklister og trafikkregler, Inger Marie Ytterhorn:\n\n***Sykling \u2026 i gangfelt er tillatt.***\n\nGame over. Du har driti p\u00e5 draget. Men dama fortsetter:\n\n> \"De beveger seg p\u00e5 fortau, i kj\u00f8reveien og i fotgjengerfeltene med en suveren holdning og den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet.\"\n\nJa. Som p\u00e5pekt ovenfor, har man som syklist lov til \u00e5 sykle p\u00e5 fortau, i kj\u00f8refeltet (som man helst b\u00f8r velge), og i fotgjengerfelt (eller \"gangfelt\" som det heter i trafikkreglene). Syklister er trafikkens pariakaste. Men noen ganger m\u00e5 man utnytte den fleksibilitet som trafikkreglene tross alt gir oss. Jeg sykler vanligvis ikke p\u00e5 fortauet. Men n\u00e5r noen av Inger-Marie Ytterhorns bilvenner bevisst legger seg slik i veien at de hindrer meg i \u00e5 komme fram p\u00e5 sykkelen, da kan det gi en god f\u00f8lelse \u00e5 svinge opp p\u00e5 fortauet og sykle forbi hele k\u00f8en. Og merk deg det, Inger Marie Ytterhorn: ***Det er helt lovlig***.\n\nHun gir seg ikke:\n\n> \"De krever at det bygges sykkelveier overalt, men mange steder der det allerede er sykkelvei sykler de fremdeles i bilveien.\u00a0Jo, vi m\u00e5 nok innse at vi m\u00e5 bygge sykkelveier for \u00e5 unng\u00e5 at syklister, bilister og fotgjengere blir skadet. \"\n\nFor det f\u00f8rste: ***Det finnes ikke noe som heter bilvei,*** om vi holder motorveier utenfor. \"Bilvei\" er noe som bare finnes i hodene til fordomsfulle sykkelhatere, som Inger-Marie Ytterhorn. Veier er for alle trafikanter, ogs\u00e5 syklister. Sykkelveier finnes nesten ikke i dette landet. Som regel er det den ubrukelige bastarden \"gang- og sykkelvei\". Det er mange gode grunner til ikke \u00e5 bruke dem. Folk som Inger-Marie Ytterhorn, som neppe har syklet p\u00e5 hundre \u00e5r, har ikke noen forutsetninger for \u00e5 vurdere hvordan disse veien er. Hvis hun ikke har syklet der jevnlig selv, s\u00e5 vet hun ikke noe om hvordan de fungerer. ***Folk som bare ser \"gang- og sykkelveier\" gjennom et bilvindu, er ganske enkelt ikke meningsberettiget n\u00e5r det gjelder om det er brukbare eller ikke***.\n\nJeg vet at det sykkelfiendtlige Fremskrittspartiet har programfestet \u00e5 forby syklister \u00e5 sykle i veien. Men heldigvis har de ikke flertall for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt noe slikt.\n\nHun fortsetter:\n\n> \"Men det kan ikke v\u00e6re noe rettmessig krav at syklistene skal f\u00e5 sine behov dekket p\u00e5 bekostning av andre grupper, for eksempel eldre mennesker som er d\u00e5rlige til bens eller har redusert syn og/eller h\u00f8rsel.\"\n\nHvem mener hun har sagt noe slikt? Det som alt for lenge har v\u00e6rt realiteten, er at bilister har f\u00e5tt sien behov dekket p\u00e5 bekostning av andre grupper, som syklister og fotgjengere, enten de siste er barn og unge, spreke voksne eller eldre som er d\u00e5rlig til bens eller har redusert syn og/eller h\u00f8rsel. Hver eneste meter motorvei, tunnel som er stengt for fotgjengere og syklister, er eksempler p\u00e5 dette. Der er bilistene som dreper og skader disse, det er ikke syklistene.\n\nS\u00e5 g\u00e5r hun over til sin hjemmebane, sin egen bydel:\n\n> \"P\u00e5 R\u00f8a, fra R\u00f8a -krysset gjennom Griniveien til bygrensen \\[som bildet p\u00e5 toppen er fra\\] har Bystyret i Oslo vedtatt at det skal bygges sykkelvei langs fortauet forbi blokker og eneboliger. Blokkene har hovedinngang som g\u00e5r rett ut i den planlagte sykkelveien. I blokkene er de fleste beboerne eldre mennesker. Noen av dem bruker g\u00e5stol, en bruker elektrisk rullestol. For dem vil det v\u00e6re nesten umulig \u00e5 oppdage en syklist i full fart f\u00f8r det er for sent. Transportsyklister og fantomsyklister har nesten alltid stor fart.\"\n\nFaktasjekk er ikke s\u00e5 dumt, s\u00e6rlig n\u00e5r man uttaler seg om forhold i bydelen hvor hun selv er bydelspolitiker. Vi har et monster av et planleggingssystem, hvor det er viktigere at en skal skal kunne treneres enn at den skal kunne gjennomf\u00f8res. ***Planforslaget for denne veien ble sendt til byr\u00e5dsavdelingen i april 2009***. Hvem var ansvarlig byr\u00e5d for samferdsel i april 2009? ***J\u00f8ran Kallmyr***, fra ditt parti FrP, Inger Marie Ytterhorn. Han hadde overtatt stafettpinnen etter ***Peter N Myhre***. De gjorde ingen ting med planen. Den ble bare liggende, som s\u00e5 mye annet i den perioden det var FrP-byr\u00e5der i denne sektoren.\n\nMan kan selvsagt kritisere ***Guri Melby*** for at hun fremmet FrP-byr\u00e5denes d\u00e5rlige reguleringsforslag for bystyret. Hun kunne kanskje ha gjort mer for \u00e5 rette opp skadene etter mange \u00e5r med FrP-vanstyre. Men det hadde sendt saken ut p\u00e5 nye runder, og forsinket den ytterligere.\n\nS\u00e5 kan vi vel regne med at oransjejakkene bare gulper og fordomsfult vr\u00f8vl n\u00e5r de snakker om \"Transportsyklister og fantomsyklister\".\n\nDamen her sympati med bilistene. Det har alltid sykkelfiendene i FrP.\n\n> \"Fra garasjen i blokkene krysser utkj\u00f8rselen den planlagte sykkelstien. Utkj\u00f8rselen er en bakke som ender ut i Griniveien. Om vinteren m\u00e5 man av og til ta fart for \u00e5 ikke skli bakover igjen p\u00e5 toppen av bakken. \"\n\nJeg kjenner ikke denne utkj\u00f8rselen i detalj. Men slik den beskrives, m\u00e5 den v\u00e6re farlig enten den krysser et fortau eller g\u00e5r rett ut i kj\u00f8refeltet. Det h\u00f8res ut som en utkj\u00f8rsel som burde ha v\u00e6rt stengt. Og uansett burde FrP-byr\u00e5dene ha s\u00f8rget for en bedre l\u00f8sning da dette ble planlagt.\n\nInger-Marie Ytterhorn og andre syklisthatere m\u00e5 sl\u00e5 seg til ro med at ***\"sykkelen har kommet for \u00e5 bli\"***, og de b\u00f8r tenke p\u00e5 at den har v\u00e6rt her mye lenger enn bilen. Og den har ikke kommet bare for \u00e5 bli ***\"i hvert fall en stund\"***.\u00a0 Det er privatbilens, og ikke sykkelens tid som er p\u00e5 hell. Det ser vi over hele verden. Bedre bymilj\u00f8, bedre globalt milj\u00f8, bedre trafikksikkerhet og bedre helse. Alt taler for sykkelen.\n\n\\
\u00a0
\nDet var nok flere av de nevnte kausjonistene som n\u00e6ret en viss frykt for at Sambandet ikke skulle makte forpliktelsene overfor bankene. Men medlemmenes innsats, samt et bidrag fra fra Staten p\u00e5 kr 400.000, resulterte i at det store l\u00e5net ble innfridd, og kausjonistene kjent ansvarsfrie, allerede f\u00f8r \u00e5pningen av huset i september 1987! Vi kunne fritt puste ut.
\nGullbj\u00f8rg hadde ogs\u00e5 en sterk finger med i spillet omkring det nevnte bidraget fra Staten. Etter utallige fors\u00f8k pr. telefon fikk hun direkte kontakt med statsminister Gro Harlem Brundtlands statssekret\u00e6r. Dette resulterte i at det raskt ble bevilget oss kr. 400.000 via Utenriksdepartementets kulturavdeling. NJS's totale bidrag til realisering av Vennskapshuset kom til slutt p\u00e5 kr 1.180.000. Dette utgjorde den gangen ca 20 prosent av husets totale verdi.
\n\u00a0
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06fc8e59-accd-4f46-9b2d-f5bfa4a40204"} +{"url": "https://www.esso.no/petrol-engine", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:33Z", "text": "\n\n# Slik virker v\u00e5r bensin\n\n## F\u00f8lg energien gjennom en bensinmotor\n\n\n\n### Innspr\u00f8ytingsdyser\n\nEsso bensin hjelper deg med \u00e5 rengj\u00f8re innspr\u00f8ytingsdyser og forbedre motorytelsen.\n\n\n\n### Inntaksventiler\n\nEsso bensin er utviklet for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 fjerne skadelige avleiringer, som f\u00f8rer til en jevnere flyt av luft-/bensinblanding.\n\n\n\n### Forbrenningskammer\n\nEn perfekt kombinasjon av luft og drivstoff sikrer best motorytelse.\n\n\n\n### En n\u00e6rmere titt\n\nBensin fra Esso er utviklet p\u00e5 molekylniv\u00e5 for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 rengj\u00f8re inntaksventilene.\n\n\n\n### Eksosventiler\n\nEksosventilene er der forbrenningsgassene slippes ut. Bensin av h\u00f8y kvalitet fra Esso hjelper til med \u00e5 redusere utslipp.\n\n## Energi p\u00e5 reisen\n\nUansett hvor livet f\u00f8rer deg, har vi kvalitetsdrivstoffet du trenger p\u00e5 reisen.\nUtslippene viser til CO, HC og NOx. V\u00e5re utsagn er basert p\u00e5 (1) intern eller tredjeparts testing av kj\u00f8ret\u00f8y og motor, (2) offentlige publikasjoner og/eller (3) bransjepublikasjoner eller annen faglitteratur. Grunnlag for sammenligning under alle utsagn er vanlig drivstoff uten tilsetninger. Krav relateres til ytelsen til Esso drivstoff solgt hos deltagende Esso-stasjoner i Norge sammenlignet med vanlig drivstoff uten tilsetninger. Motortype, kj\u00f8rem\u00f8nster og andre faktorer kan ogs\u00e5 avgj\u00f8re drivstoffets og kj\u00f8ret\u00f8yets ytelse, inkludert utslipp og drivstoff\u00f8konomi. \n \n^(\u2020)Eff.rente 25,21%, 15.000 o/12 mnd, totalt kr.16 907. 85 \u00f8/l inkl. Mva i rabatt ved en pumpepris p\u00e5 13,97 kr/l (3,65 % i cash back =51 \u00f8/l og 34 \u00f8/l i ekstra rabatt hos Esso).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec5d9bf-8a34-49d8-a7fc-a641b71338f0"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2078817/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:26Z", "text": " 1 Cannabis biologiske virkning p\u00e5 hjernen Cannabis biologiske virkning p\u00e5 hjernen cannabinoidanandamid CANNABISRESEPTORER nervecelle signalsubstans dopamin synapse \n\n 2 CANNABIS/HASJ Cannabis inneholder ca. 420 forskjellige kjemiske stoffer og ca. 80 av dem p\u00e5virker psyken (Lundqvist 2000) De stoffene som er unike for planten kalles cannabinoider og det er ca. 60 slike stoffer (Hall et al. 2001) THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) er det stoffet som gir den sterkeste virkningen (rusvirkning) De stoffene som er unike for planten kalles cannabinoider og det er ca. 60 slike stoffer (Hall et al. 2001) THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) er det stoffet som gir den sterkeste virkningen (rusvirkning).\") \n\n 7 Anandamid Kroppens eget \"cannabinoid\" som fester seg til \"cannabis\"-reseptorene Funksjonene til anandamid er bl.a \u00e5 gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 glemme ubetydelige detaljer og andre inntrykk vi samler opp (og ikke trenger \u00e5 huske) Har betydning for hemming av bevegelse Ansvarlig for subjektiv persepsjon (sansning/bevissthet) Forsvar mot psykisk sykdom Forskjellen p\u00e5 anandamid og cannabinoid er bl.a at anandamid er mye mer ustabilt og virker kun i kort tid, mens cannabinoidene virker i ukevis Har betydning for hemming av bevegelse Ansvarlig for subjektiv persepsjon (sansning/bevissthet) Forsvar mot psykisk sykdom Forskjellen p\u00e5 anandamid og cannabinoid er bl.a at anandamid er mye mer ustabilt og virker kun i kort tid, mens cannabinoidene virker i ukevis\") \n\n 8 \n\n 9 Signalstoffene som forstyrres av hasjr\u00f8yking Signalstoffene som forstyrres av hasjr\u00f8yking DOPAMIN DOPAMIN er en av de viktigste signalstoffene i det sentrale nervsystemet der det blant annet regulerer muskelbevegelser, v\u00e5kenhet, glede, entusiasme og kreativitet. Gir \u00f8kt f\u00f8lelse av glede og velv\u00e6re Stoffet hjelper oss ogs\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hva slags informasjon som er relevant eller ikke. Nyere forskning har p\u00e5vist at h\u00f8yt dopaminniv\u00e5 er forbundet med paranormale tanker og hallusinasjoner Shizofrene bl.a har forh\u00f8yet niv\u00e5 av dopamin \n\n 10 Signalstoffene Signalstoffene ENDORFIN ENDORFIN Kroppens eget \"morfin\", lindrer smerte og p\u00e5virker v\u00e5r vilje til \u00e5 sove, spise og drikke. Frigis bl.a. ved stress, trening, n\u00e5r vi er forelsket og ved akupunktur. Til forskjell fra andre signalsubstanser kan det finnes i blodet i flere timer. Binder seg til samme reseptorene som morfin, heroin og andre opiater. NORADRENALIN NORADRENALIN Aktiveres ved stress situasjoner og f\u00f8rer til \u00f8kt puls, blodtrykk og respirasjon. Pupillene blir st\u00f8rre og forbruket av energi p\u00e5virkes. Gj\u00f8r oss i stand til \u00e5 flykte eller sloss i farlige situasjoner. \n\n 14 AKUTTE SKADEVIRKNINGER Umiddelbare, kortvarige endringer I WHOs rapport blir de akutte effektene av h\u00f8ye doser beskrevet som; persepsjonsforandringer, depersonalisering, panikk, manglende tidsf\u00f8lelse, angst, forvirring og nerv\u00f8sitet (WHO1997). Cannabisutl\u00f8st delirium Cannabispsykose \n\n 15 AKUTTE SKADEVIRKNINGER, forts. Kognitive skadevirkninger forverret kortidsminne oppmerksomhetssvikt svekket innl\u00e6ringsevne manglende assosiasjonsevner Svekket reaksjonsevne og koordinasjon tankeflukt og mange assosiasjoner uten \"m\u00e5l og mening\". Man blir aktiv i tankene men innadvendt De akutte virkningene av cannabis vil ikke vedvare over tid, de aller fleste vil gi seg n\u00e5r cannabisp\u00e5virkningen opph\u00f8rer \n\n 16 Kroniske skadevirkninger Oppst\u00e5r n\u00e5r cannabis er brukt jevnlig over tid THC lagres i fettvevet i kroppen og hjernen da det er et fettl\u00f8selig stoff. Det skilles ut langsomt, det kan g\u00e5 mer enn 6 uker f\u00f8r alt er utskilt. N\u00e5r man r\u00f8yker oftere enn hver 6. uke vil det derfor bygge seg opp et lager av THC i fettvevet. Mange av de akutte skadevirkningene vil ogs\u00e5 kunne oppst\u00e5 hos kroniske brukere, s\u00e6rlig ved inntak av st\u00f8rre mengder \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38bf4ecd-faf5-4a89-9ead-a8721ca1975a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/23-arig-kineser-fikk-21-ars-fengsel-463335b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:22:44Z", "text": "# 23-\u00e5rig kineser fikk 21 \u00e5rs fengsel\n\nKjetil Kolsrud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:24\n\nPublisert: 12.mar.2005 00:51\n\n - Tiltalte f\u00f8lte seg forr\u00e5dt og forlatt av fetteren sin, mener Oslo tingrett, og legger dette til grunn som motiv for det voldsomme dobbeltdrapet.\n\n\u2014 Min klient er selvsagt skuffet, ut over det har jeg ingen kommentar, sa forsvarer Marius Dietrichson da retten var hevet. De drepte studentenes foreldre fikk p\u00e5 sin side fullt gjennomslag for sine krav. Totalt skal 23-\u00e5ringen betale 800 000 kroner i oppreisning for drapet p\u00e5 Ningyan Yu og Yuhang Wu.Da dommer Finn Haugen leste opp konklusjonen i dommen, fikk tiltalte problemer med \u00e5 sitte stille. Han begynte \u00e5 hyperventilere. Dommen p\u00e5 21 \u00e5r er den strengeste straffen det er mulig \u00e5 gi etter norsk lov, og dersom den blir st\u00e5ende vil han ikke kunne slippe ut p\u00e5 pr\u00f8ve f\u00f8r i 2018. 23-\u00e5ringen anket p\u00e5 stedet.\n\n## Forr\u00e5dt.\n\nI dommen sier Oslo tingrett at penger ikke fremst\u00e5r som det mest sentrale motivet. Retten tegner et bilde av en gutt som ble isolert og ensom da fetteren, som var hans eneste venn i Norge, fikk seg kj\u00e6reste.- Han f\u00f8lte seg forlatt og forr\u00e5dt av fetteren.Retten mener tiltalte ans\u00e5 kj\u00e6resten Yu som \u00e5rsak til problemene, og det var derfor han kvalte henne med en gardin-snor, etter f\u00f8rst \u00e5 ha drept fetteren med 40 knivstikk.I tillegg trekker retten frem at fetteren sladret til familien i Kina om at 23-\u00e5ringen spilte bort pengene sine p\u00e5 automater.\n\n## Indisier.\n\nDet desidert viktigste beviset mot 23-\u00e5ringen, er det faktum at den drepte kvinnens SIM-kort ble brukt til \u00e5 sende flere tekstmeldinger fra hans telefon. Senere samme kveld tok noen ut 9900 kroner fra hennes konto i 500-lapper, og dagen etter betalte tiltalte gjeld med 13 femhundrelapper. Selv hevder han \u00e5 ha vunnet disse p\u00e5 spilleautomater, men det tror ikke retten p\u00e5. Flere andre indisier peker ogs\u00e5 mot tiltalte.- Isolert sett ville hvert av bevisene ikke holdt til domfellelse, men samlet sett gj\u00f8r disse at retten er sikker p\u00e5 at tiltalte har beg\u00e5tt begge drapene, og at det ikke er rimelig og fornuftig tvil om denne konklusjonen, skriver Oslo tingrett.Ettersom tiltalte sitter i varetekt, skal ankesaken opp for Borgarting lagmannsrett senest innen \u00e5tte uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "619cda6f-0a7f-4d23-b75b-02488bd68f70"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Familien-fikk-svar-11784b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:05Z", "text": "# Familien fikk svar\n\n 22. juni 2001 12:17 \n\n - Jeg f\u00f8ler at familien fikk noen svar, men ikke alle, sier Harald Orderud, nev\u00f8 av de drepte, Kristian og Marie Orderud.\n\nARNE COLLIANDER\n\nHan har i lengre tid v\u00e6rt talsmann for den ene delen av Orderud-familien. Det var Haralds far, Hans, som fant de tre myrdete for godt og vel to \u00e5r siden.\n\n\u2013 Det var viktig for oss \u00e5 f\u00e5 vite hva som skjedde. Vi fikk riktignok ikke vite hvem som skj\u00f8t, men likevel sv\u00e6rt mye av omstendighetene rundt drapene, sier Harald Orderud.\n\nHan har ikke gitt opp h\u00e5pet om at den fornyede behandlingen i lagmannsretten kan gi svar p\u00e5 hvem som skj\u00f8t hans tre familiemedlemmer.\n\n\u2013 Ellers gir dommen oss en bekreftelse p\u00e5 at tiltalen var reell. Det blir feil \u00e5 si at jeg er overrasket over dommen, men jeg sl\u00e5r fast at mine egne analyser var korrekte, sier Harald Orderud.\n\nHans far var ogs\u00e5 til stede da dommen falt.\n\n\u2013 Hvordan reagerte han?\n\n\u2013 For \u00e5 si det s\u00e5nn: Hadde Per snakket sant fra dag en, ville han gjerne ha sett annerledes p\u00e5 det, sier Per Orderuds fetter.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "34b4b31f-e3d8-4f2b-8e76-a3cce3e09121"} +{"url": "http://bentetjore.blogspot.com/2011_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:17Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 27. februar 2011\n\n### en liten oppfriskning av gangen\n\n \nDet ferdige resultatet. \n \n \nF\u00f8rbilde\u2026 \nVet ikke navnet p\u00e5 fargen jeg har hatt p\u00e5 panelet fra da huset var nytt \u2013 men har alltid likt den godt. \"Sj\u00f8gr\u00f8nnbl\u00e5\" kanskje C\",) I gangen er det st\u00e5ende panel i 180cm h\u00f8yde og resten\u00a0 er tapetsert. Tapeten har v\u00e6rt skiftet en gang tidligere for ca fire \u00e5r siden, og var egentlig ganske forn\u00f8yd med den ogs\u00e5. Men den har f\u00e5tt seg noen rifter og skraper, og n\u00e5r en i tillegg deler hus med en handymann som liker \u00e5 pusse opp \u2026m\u00e5 \"mor\" om enn litt motvillig v\u00e6re med p\u00e5 en makeover av rommet. Startet med varmt vann, skrape og en haug med t\u00e5lmodighet for \u00e5 f\u00e5 av den eksisterende tapeten. \nIMG\\_4283 \nLitt furten gikk jeg igang \u00e5 male\u2026.og fikk sjokk n\u00e5r jeg var begynt p\u00e5 1. str\u00f8ket. Herre&%\"\\#\u00a4& som fargen s\u00e5 ut. Lakserosahudfarget..om jeg kunne sitte navn p\u00e5 den\\!\\! \nBle ikke i bedre hum\u00f8r av det nei\u2026.men bestemte meg for \u00e5 gi den en sjanse til f\u00f8r jeg gikk og fant ny farge. Den s\u00e5 jo s\u00e5 fin ut i butikken (p\u00e5 den 2x2 cm fargepr\u00f8ven) Vel \u2013 tre str\u00f8k ble det, og m\u00e5 si at fargen sammen med tapetet vi valgte ble det tilsammen veldig bra. Og n\u00e5r min kj\u00e6re i tillegg syntes jeg hadde v\u00e6rt \"s\u00e5 flink jente\" og ble spandert ut p\u00e5 en superdeilig middag \u2013 e mor baare blid og forn\u00f8yd igjen. \n\n## l\u00f8rdag 12. februar 2011\n\n### ...idag er det allerede ett \u00e5r\n\n\n\n**...siden vi satt nygift med sommerfugler i magen p\u00e5 flyet p\u00e5 vei mot Cruise i karibien.**\n\n**Men f\u00f8rst et stopp noen dager i New York.**\n\n \n\n\n**Her fra toppen av\u00a0Empire State Building - helt fantastisk\\!**\n\n**New York er enorm, men for en by - vil og skal tilbake C\",)**\n\n \n\n\n**Vi gledet oss veldig til\u00a0endelig \u00e5 dra fra sn\u00f8 og kulde hjemme til sol og varme i Florida, men sukk...\u00a0her hadde det ikke v\u00e6rt s\u00e5 kaldt\u00a0f\u00f8r i manns minne (som de sa)****\u00a0**\n\n**- s\u00e5 litt skuffet ble vi nok.**\n\n**Men men, da tuslet vi heller h\u00e5nd p\u00e5 stranden i** **Fort Lauderdal i rundt 16' og sol -\u00a0i litt mer enn bikinien.** \n\n \n\n\n \n**Syv netter ombord i et fantstisk skip, nydelig solnedgang og tilgang til alt en kan dr\u00f8mme om er ikke \u00e5 forakte.**\n\n \n\n\n\n\n \n**Azurbl\u00e5tt hav, bl\u00e5 diamanter, fengende rytmer, mmmmm drinker, sol og varme - kan en \u00f8nske mer?**\n\n \n**en ting selvsagt....**\n\n \n\n\n**Godt selskap\\!**\n\n \n\n**Gratulerer med dagen kj\u00e6re ...**\n\n## onsdag 9. februar 2011\n\n### En liten tanke\n\n\n\n \n**Det er fantastisk \u00e5 tenke p\u00e5 at det er vi selv som velger hvordan vi \u00f8nsker \u00e5 presentere oss selv der ute i verden - og skremmende, at det er faktisk det vi gj\u00f8r.**\n\n \n**Bente T**\n\n \n\n**S\u00e5 med gode \u00f8nsker for at du f\u00e5r en flott dag,**\n\n**...ta smarte valg**\n\n \n\n**Klem Bente**\n\n01:02 2 kommentarer: \n\n Etiketter: du og jeg og livet \n\n \n## l\u00f8rdag 5. februar 2011\n\n### Det spiller det ingen rolle..\n\n \n**....om en har en \"d\u00e5rlig h\u00e5rdag\" n\u00e5r en p\u00e5\u00a0dagens f\u00f8rste tur skal g\u00e5. Og om forfengeligheten skulle intreffe s\u00e5nn helt plutselig f\u00f8r en g\u00e5r ut - finnes det hjelp.**\n\n03:17 2 kommentarer: \n\n Etiketter: bent'n \n## torsdag 3. februar 2011\n\n### Klippe eller ikke...\n\n\n\nVi er ganske heldige igrunn som f\u00e5r masse tips og ideer fra livsstilsprogram p\u00e5 tv'en. Men, det kan jo gj\u00f8re en \n\"*ufrivillig* konservativ\" jente litt stresset. Skapt\u00f8ffingen som har lyst \u00e5 ta sjansen p\u00e5 \u00e5 bli t\u00f8ff og fresh p\u00e5 h\u00e5ret\u00a0 - **gl\u00f8tter p\u00e5 d\u00f8rene og blir inspirert**. Pr\u00f8ver etter beste evne \u00e5 kartlegge sin ansiktsfasong\u00a0og finne plassen\u00a0blandt det \n***\"optimale\" ovale, hjerteformede, runde, til den*** ***firkantete*** og tror hun har funnet den. Helt til ... v\u00e5r alles **Jan Thomas** blander de forskjellige. Alts\u00e5 - en kan v\u00e6re **oval og rund**, eller **firkantet til hjerteformet** eller noe i den dur. \nStrekker\u00a0h\u00e5nden ut etter tlf og klar til \u00e5 ringe\u00a0for \u00e5 bestille time til fris\u00f8ren - og \u00f8nsker time\u00a0**n\u00e5,** **straks og med en gang....** \nmen f\u00f8r hun f\u00e5r\u00a0overf\u00f8rt tanke til handling helt \n\u00a0- glir d\u00f8rene nesten umerkelig igjen, og den konservative trer frem. \nBl\u00e5ser seg st\u00f8rre enn noengang og overbeviser jenten om at det safe er best. Tenk s\u00e5 masse mer tid du m\u00e5 bruke p\u00e5 styling, vedlikehold og s\u00e5 videre og s\u00e5 videre. Og kanskje vil *ikke noen kjenne deg igjen* - du har jo tross alt hatt samme \"frisyre\" mer og mindre siden du var ca tredve vintre yngre \n \n\nImorgon - imorgon, da skal jeg v\u00e6re t\u00f8ff igjen, ....trur eg\u00a0\u00a0\n\n \n\nC\",)\n\n Lagt inn av Coach og mindfulness instrukt\u00f8r Bente kl. \n\n## Ozzy\n\n \nVerdens beste venn\n\n \n\n## hagen\n\n \nh\u00f8stens gleder fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "133b241a-e69a-43ae-80c8-d82c9cfc502b"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Brastopp_for_Daniel_og_Simen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:54Z", "text": "# Br\u00e5stopp for Daniel og Simen \n\nN\u00e5r Daniel og Simen vil over gangfeltet p\u00e5 fylkesvei 200 ved Stathelle, blir det br\u00e5stopp i det de kommer til den andre siden.\n\n \nFoto: faksimile fra Porsgrunns DagbladHer kommer ikke Daniel og Simen Andersen seg over veien. En 10 centimeter h\u00f8y kant hindrer dem.\n\nI sju \u00e5r har pappa Bj\u00f8rn Gunnar Andersen hatt kontakt med kommunen for \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 gangfeltet i enden av veien der de to guttene bor. Det hele begynte nemlig da kommunen for like lenge siden bygde ny parkeringsl\u00f8sning ved den lokale kirken.\n\nAndersen klager til avisa Porsgrunn Dagblad over at gangfeltet som ble bygd p\u00e5 ingen m\u00e5ter tilfredsstiller dagens standard om universell utforming.\n\nIf\u00f8lge Andersen svarte kommunen at de bare skulle bli ferdige med parkeringen og rabatten, s\u00e5 skulle de finne en l\u00f8sning. Men s\u00e5 fikk han beskjed om at kommunen bare hadde gjort en jobb for fylkeskommunen, og at det er dem som m\u00e5 gj\u00f8re noe med gangfeltet. N\u00e5 sist heter det if\u00f8lge Andersen at det er Statens vegvesen som m\u00e5 gj\u00f8re noe.\n\n\u2013 Det kan da umulig v\u00e6re forbundet med enorme kostnader \u00e5 f\u00e5 gjort gangfeltet universelt utformet, slik at alle som bor i n\u00e6rheten har en mulighet til \u00e5 bruke det, sier Andersen til avisa.\n\nN\u00e5 er det Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Bamble som har tatt saken, der Bj\u00f8rn Gunnar Andersen ogs\u00e5 er aktivt med i styret.\n\n*Kilde: Porsgrunns Dagblad*\n\nPublisert 16. januar 2017.\n\nOppdatert 18. januar 2017.\n\n \nFant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\nS\u00e5 bra\\! Din tilbakemelding er registrert.\n\nBeskriv hva du leter etter, s\u00e5 skal vi jobbe med \u00e5 gj\u00f8re det mer tilgjengelig i fremtiden.\n\nDu m\u00e5 bekrefte at du ikke er en robot \\*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fb8b1a2-9cb7-4ea7-8ff4-d8c73065fbdb"} +{"url": "http://docplayer.me/132728-Serie-csdx-leveringsmengde-9-8-til-16-1-m3-min.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:13Z", "text": "\n\n1 Skruekompressorer Serie CSDX Leveringsmengde 9, til 6, m /min Trykk, til bar\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n2 Hva forventer du av en kompressor? Som bruker forventer du fremfor alt at trykkluftforsyningen skal arbeide l\u00f8nnsomt og p\u00e5litelig. Det h\u00f8res enkelt ut, men disse egenskapene p\u00e5virkes av vidt forskjellige faktorer: I l\u00f8pet av kompressorens levetid kan energikostnadene fordoble investeringssummen opptil flere ganger. Investering CSDX Derfor er effektiv energibruk av stor betydning Energiinnsparing Energikostnader ved trykkluftfremstilling. I tillegg er ogs\u00e5 sikkerheten til kompressorene avgj\u00f8rende: Mange av dagens bruksvarianter garanterer p\u00e5litelig trykkluftforsyning bare ved bruk av kostbart produksjonsutstyr. Sikkerhet betyr i tillegg til \u00e5 levere konstant trykkluftkvalitet, \u00f8kt effektivitet av p\u00e5f\u00f8lgende trykkluftetterbehandling. Ved st\u00f8ybeskyttelse gjelder: Det er bedre \u00e5 dempe h\u00f8y lydutstr\u00e5ling med en stilleg\u00e5ende kompressor fra begynnelsen av, enn \u00e5 redusere den med st\u00f8ybeskyttende tiltak. Vedlikeholdskostnader Kraftpakke - h\u00f8y ytelse - minimalt plassbehov V\u00e5rt svar: CSDX-serien De nye CSDX-skruekompressorene realiserer de nevnte kundekravene konsekvent om til driftspraksis: De bruker lite energi, er stille, trenger lite vedlikehold, arbeider p\u00e5litelig og leverer en enda bedre trykkluftkvalitet. For \u00e5 oppn\u00e5 dette bidrar tallrike innovative l\u00f8sninger, f.eks. p\u00e5 omr\u00e5dene kompressoraggregat, startsystem, kj\u00f8ling og lufting, lyddempning samt vedlikehold og reparasjon. Resultatet lar seg beskue: Et testet og p\u00e5litelig produkt i kjent -kvalitet - den nye serien DSDX. Frisk bris sparer energi: Direkte innsugning av kj\u00f8leluften fra omgivelsene hindrer oppvarming av kj\u00f8leluften p\u00e5 forh\u00e5nd og garanterer optimal kj\u00f8levirkning. Differansen mellom trykkluftutgangs- og omgivelsestemperaturen ligger bare p\u00e5 ca. 7 K. Dvs. mindre energiforbruk ved p\u00e5f\u00f8lgende trykkluftt\u00f8rking.... av kj\u00f8leluften til motoren fra omgivelsene sikrer p\u00e5litelig og effektiv motorkj\u00f8ling, selv under ugunstige driftsbetingelser.... av luft som skal komprimeres fra omgivelsene \u00f8ker komprimeringseffekten; plasseringen av innsugs\u00e5pningen hindrer forvarming av innsugsluften. Tre skritt i retning av mer effektivitet:. SIGM PROFILEN SIGM-profilen som ble utviklet av KOMPRESSOREN, sparer sammenlignet med tradisjonelle skrueprofiler opp til prosent energi. For bruk i CSDX-anleggene er det utviklet nye blokker med enda bedre profiler.. En-til-en-drift Mange snakker om direktedrift, men i virkeligheten mener de girdrevet. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 forskjellen: P\u00e5 CSDX-anleggene finnes det bare en kopling mellom motor og kompressorblokk. Derfor oppst\u00e5r det ikke overf\u00f8ringstap. Dessuten arbeider de store kompressorblokkene ekstra effektivt p\u00e5 lave turtall, og leverer p\u00e5 den m\u00e5ten mer trykkluft med mindre energi. Sist, men ikke minst er lavt vedlikeholdsbehov ogs\u00e5 en viktig forutsetning for \u00e5 oppn\u00e5 en \u00f8konomisk arbeidende kompressor Inntaksventil Elektromotor Skruekompressorblokk Utskiller med patron V\u00e6skekj\u00f8ler V\u00e6skefilter Trykkluftetterkj\u00f8ler Koplingsskap Industri-PC-styring En-til-en-drift: Mer \u00f8konomisk enn dette g\u00e5r ikke Motoren til CSDS-anleggene driver kompressorblokken direkte via en vedlikeholdsfri kopling og uten overf\u00f8ringstap. Det lave kompressorturtallet er mulig ved bruk av kraftige kompressorblokker som er dimensjonert og spesielt tilpasset aktuell ytelse og trykk. En-til-en-driften reduserer antall komponenter i forhold til girdrevne versjoner, mens levetiden forlenges og sikkerheten \u00f8ker. Dessuten reduseres st\u00f8yutstr\u00e5lingen fra aggregatet. I forhold til kompressorer med sm\u00e5 girblokker med h\u00f8ye turtall, oppn\u00e5r man en trippelinnsparing med -CSDX med en-til-en-drift: F\u00f8rst kraftoverf\u00f8ringen, for det andre energiforbruket og for det tredje vedlikeholdskostnadene med p\u00e5l\u00f8pne stillstandskostnader. 90 min- lokkturtall = Motorturtall Kompressorblokk Kopling Startmotor Lite plassbehov, stor effekt Stilleg\u00e5ende radialvifte og direktekoplede aggregater reduserer st\u00f8yen ytterligere. Men f\u00f8rst sammen med det nyekj\u00f8lesystemet merker man den virkelige forbedringen. Den delte kj\u00f8leluftf\u00f8ringen resulterer i en nesten hermetisk lyddemping, uten at kj\u00f8leeffekten forringes. Med en lydeffekt p\u00e5 maks. 7 d () tilbyr CSDX ogs\u00e5 et lavt lydniv\u00e5 ved siden av stor effekt og lite plassbehov. Det er mulig \u00e5 f\u00f8re en samtale i et normalt stemmeleie ved siden av en kompressor i drift.. Radialvifte Stille og kraftig suger radialviften kald omgivelsesluft gjennom kj\u00f8leren. Pga. den \u00f8kte kapasiteten reagerer den ikke s\u00e5 lett p\u00e5 smuss i kj\u00f8leren, og har nok reserver for tilkopling av utluftningskanaler. I tillegg trenger radialviften mindre energi enn vanlige aksialvifter og sparer derfor desto mer energi.\n\n\n\n d () Vekt kg 7,,7 CSDX 7 0, 7 90 x x 0 7 900 9, 7, 6, CSDX 6 0, 90 90 x x 0 7 000,7 *) Leveringsmengde iht.\")\n\n4 CSDX \u00e5tte avgj\u00f8rende fordeler Skruekompressorblokk med SIGM PROFIL Det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 en bestemt driftsytelse med mindre kompressorblokker med h\u00f8yt turtall, eller med store kompressorblokker med lavt turtall. Store kompressorblokker som g\u00e5r for lavt turtall er mer effektive, de leverer nemlig mer trykkluft ved samme driftsytelse. N\u00e5r det gjelder CSDX-anleggene har ikke v\u00e6rt redd for \u00e5 utvikle en rekke kompressorblokker med en st\u00f8rrelse som passer til lave turtall og aktuelle motoreffekter. For trykkluftbrukeren betaler investeringene i en stor kompressorblokk seg raskt gjennom spart energi. Optimert utskillersystem CSDX-anleggene er utstyrt med et nytt og enda mer effektivt utskillersystem. Kj\u00f8lev\u00e6sken blir f\u00f8rst skilt fra trykkluften i utskillerbeholderen ved sentrifugalkraft. Takket v\u00e6re denne effektive forutskillingen kommer bare en minimal v\u00e6skemengden til utskillerpatronen, som har et nytt dybdefilter med bedre opptaksevne. egge disse faktorene fordobler utskillerpatronens levetid i forhold til de vanlige systemene, og dermed minimaliseres aerosolinnholdet i trykkluften (restv\u00e6skeinnhold mg/m ). Det betyr enda bedre luftkvalitet og mer avlastning p\u00e5 de ettermonterte etterbehandlingskomponentene. Differansetrykkontrollen til utskillerpatronen og den nye kj\u00f8lev\u00e6skevisningen sikrer en l\u00f8nnsom drift. 90 CSDX o/min Energisparende en-til-en-drift Fordelen til dette startsystemet ligger ikke bare i \u00e5 unng\u00e5 overf\u00f8ringstap. Startmotoren og kompressorblokken danner sammen med koplingen og den stabile koplingsflensen, et kompakt aggregat med lang levetid, som bortsett fra ettersm\u00f8ring av motorlagrene ikke trenger annet regelmessig vedlikehold. Hvis koplingen allikevel m\u00e5 skiftes ut, gj\u00f8res dette p\u00e5 f\u00e5 minutter uten demontering av aggregatet: \u00c5pningen i koplingsflensen er mer enn stor nok for bytte av koplingsdelene. Dessuten, kompressorblokkturtallet til CSDX anleggene ligger kun p\u00e5 90 o/min, lave turtall betyr h\u00f8y effektivitet + lang levetid = lave trykkluftkostnader. 6 Syntetisk kj\u00f8lev\u00e6ske og spesielt v\u00e6skefilter Med det syntetiske kj\u00f8lemiddelet SIGM FLUID er det mulig \u00e5 forlenge skiftintervallene til over 6000 driftstimer. P\u00e5 grunn av forskjellige omgivelses- og innsugsbetingelser anbefaler vi at det tas v\u00e6skeanalyser etter 6000 driftstimer som en ekstra sikkerhet for anlegget. ruk av kj\u00f8lemiddelet SIGM FLUID f\u00f8rer til mindre v\u00e6skeforbruk, fordi damptrykket er spesielt lavt. Den reduserte emulsjonsdannelsen muliggj\u00f8r en kostnadsgunstig kondensatetterbehandling. Det spesielt utviklede glassfiber-v\u00e6skefilter utmerker seg med evnen til \u00e5 oppta smuss. Det renser kj\u00f8lev\u00e6sken og vedlikeholdsintervallet \u00f8kes til 6000 driftstimer. V\u00e6skefilter og SIGM FLUID reduserer servicekostnadene og h\u00f8yner driftssikkerheten. Innovativ radialvifte Stilleg\u00e5ende og effektiv - slik kan hovedegenskapene til radialviften beskrives. Lave periferihastigheter f\u00f8rer til minimal st\u00f8yutstr\u00e5ling. Samtidig ligger kraftbehovet opp til 0 prosent under den sammenlignbare aksialviften. En ytterligere fordel til radialviften er den h\u00f8ye kapasiteten, som tillater tilkopling av ventilasjonskanaler med trykktap opp til 60 Pa uten \u00e5 montere tilleggsvifter. 7 Enkelt vedlikehold fra forsiden \u00e5de skifte av v\u00e6skefilter og skifte av patron fra innsugsluftfilter og v\u00e6skeutskiller utf\u00f8res - som alt det andre servicearbeidet - via fronten p\u00e5 maskinen. Enkel tilgjengelighet fremskynder vedlikeholdsarbeidet betraktelig. edre til gjengelighet og mindre servicearbeid er positive resultater av en gjennomtenkt konstruksjon. aksiden og den venstre sideplaten p\u00e5 CSDX-anlegget kan plasseres inntil vegg. ildet viser hvordan innsugsluftfilterpatronen skiftes. Moderne styring av kj\u00f8leluften I tillegg til bedre kj\u00f8levirkning tilbyr dette nye systemet denne fordelen: Fordi kj\u00f8leluften suges gjennom kj\u00f8leren, tvers gjennom kj\u00f8lekanalen og deretter bl\u00e5ses rett opp, kan ikke den indre delen av anlegget bli tilsmusset av kj\u00f8leluftstr\u00f8mmen. Smusspartiklene som finnes i trykkluften fester seg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 luftinntakssiden p\u00e5 kj\u00f8leren, alts\u00e5 p\u00e5 utsiden av CSDX-anleggene. Der kan smuss lett oppdages og fjernes uten at kj\u00f8leren m\u00e5 tas ut. Slik \u00f8kes driftssikkerheten og vedlikeholdsbehovet reduseres. Kompressorstyring SIGM CONTROL SIGM CONTROL er basert p\u00e5 en robust industri-pc med sanntidsdriftssystem og omfattende oppdateringsmuligheter. Driftstilstanden er lett \u00e5 finne ut av ved hjelp av signalfunksjonene. Det firelinjede displayet med tekstanvisninger og piktogrammer sikrer en rask utf\u00f8relse av oppgaver. SIGM CONTROL styrer og overv\u00e5ker kompressoren helautomatisk. Ved ev. feil p\u00e5 kompressoren, vil styringen kople ut anlegget omg\u00e5ende. Man kan velge mellom Dual-, Quadro-, Vario- eller gjennomg\u00e5ende styring. Den mest energibesparende reguleringstypen kan velges etter behov. Standard utstyrt med grensesnitt for tilkopling av modem, en kompressor nr. og til datanett (Profibus DP).\n\n\n\n Modell Ab 500 Egnet til suging av st\u00f8rre mengder grovere partikler som granulater, sand, pulver, sagspon og v\u00e6sker. Ejektorsugeren har h\u00f8yt undertrykk og kan brukes med store slangelengder. Vekt (kg):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a4f8784-0378-4ccb-8234-071bfd80fe97"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nice-Villa-la-Tour.42946.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:56Z", "text": " 0.7 \"**93%** sa at badet var skittent.\"\n \n 0.8 \"For **92%** s\u00e5 rommene gamle ut.\"\n \n vurdering fra \n Hotellet ligger sentralt til for bes\u00f8k i gamle Nice. Personalet var vennlige og det var en intim atmosf\u00e6re. Ikke heis og veldig trange trapper.\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n - \n vurdering fra \n Sentralt til \"gamlebyen\" og strandpromenaden. Veldig Provence\\!\\!. Hyggelig \u00e5 spise frokost p\u00e5 \"fortauet\". Bratte og smale trapper, spesielt for b\u00e6ring av store kofferter.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n Et lite og sjarmerende hotell. Koselig betjening, veldig sentralt til b\u00e5de busstasjonen og gamlebyen og nye delen - samt stranden. Et hotell med sjarm og sjel\\!\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Sentralt til \"gamlebyen\" og strandpromenaden. Veldig Provence\\!\\!. Hyggelig \u00e5 spise frokost p\u00e5 \"fortauet\". Bratte og smale trapper, spesielt for b\u00e6ring av store kofferter.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9045cb8c-c29c-4355-b71e-e47d853ad1f8"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/slik-skal-wikipedia-sokemotoren-virke/284264", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:52Z", "text": "# Slik skal Wikipedia-s\u00f8kemotoren virke\n\nWikia skal bli en s\u00f8kemotor der alle bidrar. Slik skal den fungere:\n\n - Anders Brenna\n - Einar Ryvarden\n - 30\\. juli 2007 - 11:35\n\nGoogle er den ubestridte dominerende akt\u00f8ren innen s\u00f8kemarkedet, men det mangler ikke p\u00e5 utfordrere som \u00f8nsker \u00e5 vippe dem av tronen for \u00e5 ta deres plass.\n\nEn av utfordrerne er Wikia, et selskap som eies av Wikipedia-stifteren Jimmy Wales. De lever i dag av \u00e5 tilby wiki-baserte nettjenester, men de satser ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 bygge opp et nytt s\u00f8kesystem etter en wiki-inspirert modell.\n\nI motsetning til Wikipedia, der hvem som helst (med noen mindre begrensninger) kan skrive og redigere innlegg, f\u00e5r ikke brukerne redigere hva deres maskin skal finne frem til. Det gj\u00f8res automatisk av programvaren.\n\n\\- Vi planlegger \u00e5 lansere den f\u00f8rste \u00e5pne tilgjengelige s\u00f8kemotoren f\u00f8r \u00e5ret er omme, sa Jimmy Wales p\u00e5 O'Reilly Open Source Convention (OSCON), if\u00f8lge Yahoo News.\n\nWikia satser p\u00e5 \u00e5 benytte seg av en distribuert s\u00f8kemotor som brukere kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re. De som vil kan laste ned programvare for \u00e5 dele sin harddisk- og prosessorkapasitet, samt internett-linje med s\u00f8kemotoren.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 til det har Wikia har kj\u00f8pt Grub, et distribuert s\u00f8kesystem som de n\u00e5 deler ut som \u00e5pen kildekode. Den tar seg av jobben med \u00e5 s\u00f8ke gjennom internett og \u00e5 bygge opp en oppdatert indeks over hva som finnes der ute.\n\nWikia Search vil basere seg p\u00e5 Lucene, et Java-basert s\u00f8kesystem som har funksjonalitet for indeksering og s\u00f8king i resultatene. Den brukes blant annet av Digg og Joost, og en .Net-utgave finnes ogs\u00e5. P\u00e5 toppen av Lucene skal Wikia Search bruke Nutch, en s\u00f8kemotor som ogs\u00e5 er lisensiert under en \u00e5pen kildekode-lisens.\n\nSelv om det per i dag hovedsaklig ser ut til \u00e5 v\u00e6re teknologiske komponenter som utgj\u00f8r Wikias s\u00f8kel\u00f8sning, st\u00e5r Wales fortsatt fast p\u00e5 at de ogs\u00e5 vil basere seg p\u00e5 frivillige mennesker som er med p\u00e5 \u00e5 redigere resultatene.\n\n\\- Vi har absolutt som intensjon \u00e5 ha menneskelig input i s\u00f8keresultatene, sa Wales.\n\nHvordan dette vil foreg\u00e5 er fortsatt ikke helt avklart.\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8bbd5b4-cc4e-48b5-a4b7-999c45d4e594"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/de-civitate-dei-=-gudsstaten-eller-guds-by-9788253033129", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:00Z", "text": "| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 386 |\n| Forlag: | Pax Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | De civitate Dei |\n| Oversatt av: | Aasgaard, Reidar |\n| ISBN/EAN: | 9788253033129 |\n| Kategori: | Religion |\n\n \n##### Omtale De civitate Dei = Gudsstaten, eller Guds by\n\n Dette er et hovedverk i kristendommens og dens vestlige kulturs historie. Augustin fors\u00f8ker her \u00e5 gi svar p\u00e5 de mange sp\u00f8rsm\u00e5lene han tumlet med: om hvem Gud er, om kirkeforst\u00e5elsen og samfunnsoppfatningen, om rett bibeltolkning, det ondes problem, tidsbegrepet, det st\u00f8rste gode, livets m\u00e5l og mening. Denne boka gjengir et utvalg av de mest sentrale og aktuelle tekstene i dette 1500-siders verket. Har register, litteraturliste og liste over forkortelser.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2650f52b-8328-425f-880d-6a6414719816"} +{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Salgskurs/Hordaland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:30:16Z", "text": "# Salgskurs i Hordaland\n\nI denne kategorien finner du kurs og oppl\u00e6ring innen denne ?livsviktige? kunsten salg. Mange virksomheter regner alle sine ansatte som selgere, enten de er selgere av et konkret produkt eller de rett og slett bare er med p\u00e5 \u00e5 ?selge? eller lage god stemning rundt, i, eller om bedriften. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re seg salg p\u00e5, som for eksempel ved \u00e5 pugge salgsteknikker og formularer eller ved \u00e5 tiln\u00e6rme seg en mer praktisk eller abstrakt tiln\u00e6rming med motivasjonskurs eller selvprogrammeringskurs. Det finnes like mange forskjellige salgsteknikker som det finnes selgere. Men et kurs kan hjelpe med \u00e5 f\u00e5 ut det beste ut av hver enkelt. \n \n \nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at du finner en egen kategori for Kurs i forhandlingsteknikk. Ta kontakt med oss hvis du ikke finner et salgskurs som passer deg.\n\n\n\n#### Argumentasjon \u2013 Workshop - Bedriftsinternt kurs\n\n\u00c5 utarbeide en full verkt\u00f8ykasse med argumenter. Argumenter som tar for seg de ulike produktene og tjenestene som selskapet tilbyr, som tilpasses ulike m\u00e5lgrupper og situasjoner. Etter workshopen skal deltakerne v\u00e6re tryggere, bedre forberedt og v\u00e6re i stand til \u00e5 skape bedre salgsresultater.\n\n#### Grunnkurs retorikk - Bedriftsinternt kurs\nEr du nysgjerrig p\u00e5 om retorikk kan v\u00e6re noe for deg eller andre i din bedrift? Den beste m\u00e5ten \u00e5 finne det ut p\u00e5 er \u00e5 delta p\u00e5 grunnkurs i retorikk. Her treffer du andre i samme situasjon, utveksler erfaringer og l\u00e6rer nyttige og konkrete verkt\u00f8y som du kan ta med deg og bruke i din daglige jobb.\n\n#### Service, kundebehandling og salg - bedriftskurs\n\nVi tilbyr kurs innen service, kundebehandling og salg for bedrifter. Innholdet i kurset vil i s\u00e5 stor grad som mulig v\u00e6re lagt opp mot den arbeidssituasjon som preger hverdagen til deltakerne.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf1ee45-68d3-40d2-b53b-61f0b4ad169c"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/anmeldelse-anno-2205/196732", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:50Z", "text": "\n\n## Ender opp som et godt sminket strategiskjelett\n\nAnno 2205 blir for kjedelig i lengden.\n\n - Andreas Bj\u00f8rnbekk\n - 26\\. nov. 2015 - 08:48\n\nDa Anno 2205 ble annonsert under E3 skal jeg innr\u00f8mme at jeg s\u00e5 veldig frem til \u00e5 sl\u00e5 meg ned i fremtiden og bli 2200-tallets Donald Trump; en eiendomsmogul med rikdom og masse, masse eiendom som eneste m\u00e5l, koste hva det koste vil. Dessverre er det ikke like morsomt \u00e5 v\u00e6re en ambisi\u00f8s arbeidsgiver/byggeleder som det jeg hadde h\u00e5pet p\u00e5. For selv om det i arbeidsbeskrivelsen lokkes med ambisi\u00f8se prosjekter, muligheter for handelseventyr i galaktiske proporsjoner og deltidsjobb som krigf\u00f8rer, greier ikke Anno \u00e5 levere strategi i s\u00e6rklasse.\n\n### En lysere fremtid?\n\n\u00c5ret er som sagt 2205, og selv om s\u00e5 godt som alt ser lyst ut, er menneskeheten p\u00e5 vei mot en energikrise. Igjen. Som om ikke oljekrisen i Norge Anno 1973 var ille nok, liksom. Du er imidlertid ikke alene om \u00e5 sloss om ressursene og dr\u00f8mmen om et handelsimperium, for du er bare ett av en h\u00e5ndfull selskaper som konkurrerer i solsystemet.\n\n\n\nMen f\u00f8r vi reiser ut i det store intet og opp til m\u00e5nen m\u00e5 vi n\u00f8ye oss med jorda. I det minste det som skal ligne p\u00e5 jorda. Basene v\u00e5re er nemlig plassert p\u00e5 landomr\u00e5der som like gjerne kunne v\u00e6rt p\u00e5 \u00abPlanet X\u00bb, \u00abHoth\u00bb, og et eller annet sted i Canada ved Niagarafossen. Ikke at dette er noe dumt i seg selv, men n\u00e5r poenget er at man skal hjelpe menneskeheten skuffer det litt at man ikke er p\u00e5 v\u00e5r alles kj\u00e6re jord. N\u00e5r det er sagt er omgivelsene sv\u00e6rt vakre \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Om det er sn\u00f8dekkede fjell eller tropeomr\u00e5der du jobber i har du alltid f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re tilstede, og det er lett \u00e5 bruke litt for lang tid p\u00e5 \u00e5 inspisere hver kvadratmeter av vakker eiendom. Utover det flotte landskapet er det dog lite som pirrer nysgjerrigheten.\n\nAnno 2205 tar p\u00e5 seg rollen som en slags hybrid byplanlegger og sanntidsstrategi-kampspill. Dessverre gj\u00f8r den ikke noen av delene spesielt godt. Selv om fokuset ligger p\u00e5 \u00e5 bygge opp selskapet ditt, m\u00e5 du ogs\u00e5 i prosessen bygge hjem til arbeiderne dine. Dette betyr at s\u00e5 snart\u00a0du har begynt spillet er du i gang med \u00e5 bygge by \u2013 en by der folket fort blir sutrete og irriterende. Klikker du p\u00e5 et hjem f\u00e5r du opp en animasjon av beboeren, en dame eller en mann, og ofte gir de deg en verbal indikator p\u00e5 hvordan de har det. Jeg opplever imidlertid at spesielt mennene sier mye rart. Valget \u00e5 la\u00a0stemmeskuespilleren snakke med sterk irsk aksent er kanskje ikke rart i seg selv, men det f\u00f8les merkelig likevel. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det bidrar til at jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re livene deres verre. Animasjonene gjentar seg gjennom spillet, da b\u00e5de assistenten v\u00e5r og de andre selskapene har sjefer med lignende karaktermodeller. Tanken er nok god, men de karikaturlignende fjesene ender bare opp med \u00e5 gj\u00f8re meg sint.\n\n\n\n### Klarer ikke hamle opp med konkurrentene\n\nKanskje er det uheldig for Anno 2205 at Cities: Skylines kom ut for noen m\u00e5neder siden. Det er nemlig \u00e5penbart hvor du blir tilbudt den beste opplevelsen i sjangeren. For der Cities: Skylines gj\u00f8r det morsomt \u00e5 bygge by, planlegge trafikk, borettslag og industriomr\u00e5der, er spesielt sistnevnte bestemt for deg p\u00e5 forh\u00e5nd mens resten gj\u00f8res alt for lett i Anno 2205. P\u00e5 den andre siden er det morsomt \u00e5 utvide eiendommene dine. Mekanismene fungerer greit nok, og det f\u00f8les godt \u00e5 vite at selskapet ditt gj\u00f8r det bra. I alle fall i begynnelsen.\n\nEtter hvert som du produserer mer og bygger det seneste innen h\u00f8yteknologi, kommer ogs\u00e5 arbeiderne dine til \u00e5 kreve mer av deg. Goder som mat, vann og ris er lenger ikke nok, og snart blir det krevd luksusgoder som medisin og underholdning. Det er relativt viktig \u00e5 holde lykkelighetsniv\u00e5et h\u00f8yt da det henger sammen med faktorer som produktivitet, og det blir vanskeligere \u00e5 holde dette niv\u00e5et h\u00f8yt etter hvert som selskapet utvider seg.\n\nDet blir dessverre aldri g\u00f8y. Selv om lykkesystemet gj\u00f8r ting mer innviklet f\u00f8les det ikke ut som at det gj\u00f8r Anno 2205 noe dypere av den grunn. Tvert imot er det irriterende \u00e5 m\u00e5tte blidgj\u00f8re de personlighetsl\u00f8se arbeiderne. Kanskje er det karaktermodellene og deres stemmeskuespillere som har skylden. Kanskje er det min indre utilitarist. Resultatet blir uansett\u00a0det samme: Anno 2205 klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re planleggingen og opprettholdelsen av byene sine morsomt i lengden.\u00a0\n\nKanskje er det merkelig. For det meste er kjent fra lignende strategispill som Sim City og Cities: Skylines. For \u00e5 legge vei peker du p\u00e5 vei-ikonet og drar musen over omr\u00e5det du vil legge den. For \u00e5 bygge hus klikker du p\u00e5 hus-ikonet og velger deg et omr\u00e5de \u00e5 bygge p\u00e5. Og gjenta. Anno 2205 klarer ikke skape magi ut av det \u00e5 se byen sin gj\u00f8re det bra, men krever heller ofte at du bygger s\u00e5 raskt du kan, fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re opp for tap av energi ved \u00e5 bygge energiskapere, for s\u00e5 \u00e5 kreve at du henter inn flere arbeidere som kan gj\u00f8re opp for tap av penger. Snart\u00a0trenger du snart mer energi igjen. S\u00e5nn g\u00e5r karusellen.\u00a0\n\n\n\n### Kampsystem med alt for lite kj\u00f8tt p\u00e5 beinet\n\nBedre blir det ikke av at kampsystemet i sanntid er kjedeligere enn noe annet i spillet. For \u00e5 oppsummere styrer du krigsskipene dine rundt omkring p\u00e5 et lite omr\u00e5de for \u00e5 jakte ned den upersonlige terrororganisasjonen kalt Orbital Watch. Orbital Watch \u00f8nsker at m\u00e5nen skal v\u00e6re fri, mens vi selvf\u00f8lgelig \u00f8nsker \u00e5 eie m\u00e5nen slik at vi kan tjene en hel del grunker og gryn. Heldigvis er kampene ofte valgfrie, men selv dette er ikke helt optimalt. At man kan velge \u00e5 delta i slag eller ikke gj\u00f8r det enda litt mindre personlig. Med andre ord f\u00f8ler jeg meg mye lenger unna selskapet mitt i Anno 2205 enn det jeg gj\u00f8r med imperiene mine i andre strategispill. Sv\u00e6rt lite gj\u00f8r at jeg forelsker meg i det jeg har skapt, og det lover ikke godt i en sjanger der man er avhengig av \u00e5 f\u00f8le et visst b\u00e5nd til skapelsen sin.\n\nNoen av grunnene til at kampsystemet ikke fungerer er fordi det f\u00f8les s\u00e5 billig og forhastet ut. Som i andre RTS-spill klikker du p\u00e5 enhetene dine for s\u00e5 \u00e5 klikke p\u00e5 stedet du vil de skal reise til, eller p\u00e5 fienden for \u00e5 angripe dem. Mer komplisert blir det ikke, ei heller dypere. Det er kjedelige \u00e5 bare styre rundt p\u00e5 kartet og klikke p\u00e5 ting som skal \u00f8delegges, og selv spesialangrep som rakettangrep og lignende lader seg opp sv\u00e6rt raskt etter de er brukt. Det er som om taktikk og strategi ikke er et tema engang. Istedenfor har Anno 2205 adoptert en slags pek-og-skyt strategi der krigsskipet ditt ligner en lekeb\u00e5t og fiendene ikke gidder \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 leken, sikkert fordi de m\u00e5 t\u00e5le steken om og om igjen. Enklere blir det ikke.\u00a0\n\nSom i andre strategispill er det ressurser du m\u00e5 balansere. Penger, arbeidskraft og energi er bare noen av dem. I tillegg er det mange andre materialer du m\u00e5 lage for \u00e5 igjen kunne f\u00e5 tilgang p\u00e5 nye bygninger og industri, og balansegangen her er noe av det Anno 2205 gj\u00f8r riktig. Dessverre er det ikke nok.\n\n\n\n### Konklusjon\n\nSluttresultatet blir at Anno 2205 ender opp med \u00e5 v\u00e6re et godt sminket skjelett. Det er pent, til tider s\u00e5 pent at man glemmer hvor lite forskjellig det er \u00e5 gj\u00f8re. Det tar ikke lang tid f\u00f8r man begynner \u00e5 konstruere, s\u00e5 repetere, og f\u00f8r du vet ord av det, irritere seg over alle de sm\u00e5 tingene Anno 2205 ber deg gj\u00f8re. Om det er karakteranimasjonene eller stemmeskuespillet, den nesten iscenesatte utviklingen av selskapet ditt eller de upersonlige selskapene er det lite som interesserer. Anno 2205 kunne blitt en morsom utfordrer til spill som Cities: Skyline, men ender opp med \u00e5 bli forbig\u00e5tt p\u00e5 nesten alle omr\u00e5der.\n\nKanskje dr\u00f8mmer arbeiderne mine seg tilbake til 2000-tallet. Joda, vi hadde v\u00e5re problemer, men i det minste bestod ikke hele verden av sutrete irer som klagde p\u00e5 mangelen av en bolle med ris.\u00a0\n\n### Vurdering\n\n \n#### Spilldetaljer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d63ea164-db0d-4c54-8b7f-6a8ec622dd76"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/article674974.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:52Z", "text": "#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Fjellhytter\n\n## Her finner du fjellhyttene du har r\u00e5d til\n\n### Lyst p\u00e5 fjellhytte, men har budsjettgrense p\u00e5 en million? Her er hva du kan velge mellom.\n\n\n\nFJELLHYTTER: Er du p\u00e5 jakt etter hytter i fjellterreng, men synes at \u00e9n million er en passe sum, finnes det mye \u00e5 velge mellom, som denne som ligger p\u00e5 Holsbru i vestre del av fjellomr\u00e5det Tyin/\u00c5rdal. \u00a9 Foto: Terra Eiendomsmegling \u00c5rdal\n\nAlexander Berg,\n\nOppdatert 23.1.12\n\nPublisert 30.5.11\n\n\n#### \u00abWow\u00bb - Mer er det ikke \u00e5 si\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Se sommerhytta f\u00f8r og etter\n\nElin Scott\n\n\n\n#### Dette er den samme hytta\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### I over ti \u00e5r har Tom restaurert hytta fra 1714\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\nPlaner om \u00e5 kj\u00f8pe deg hytte p\u00e5 fjellet, men synes \u00e9n million kroner f\u00e5r holde?\n\n**Vi s\u00f8kte p\u00e5 finn.no og fant hele 350 hytter i dette prisskiktet, spredt utover hele landet.**\n\nDet var ikke de store, arkitektoniske perlene, men likevel hytter med en fin beliggenhet og plass til en familie p\u00e5 fem.\n\n#### Hytte for de som vil ha det enkelt\n\n**P\u00e5 Reinli i Oppland selges en liten hytte p\u00e5 40 kvadratmeter for 750 000 kroner.**\n\n\\- Dette er en fjellhytte for dem som vil ha de enkelt, forteller selger Inger Edvardsen til klikk.no.\n\nDette er en selvbygd hytte, bygd for 25 \u00e5r siden og satt opp av hennes mann.\n\n\\- Vi ville ha den liten, fordi vi skulle bruke den i helgene og da ville vi at den fort skulle bli varm.\n\n\n\n \nDET ENKLE HYTTELIV: Denne selbvbyggerhytta i Reinli S\u00f8r-Aurdal, beliggende p\u00e5 1000 meter, beskrives av selger som den perfekte hytte for dem som s\u00f8ker et enkelt og godt hytteliv. \u00a9 Foto: Inger Edvardsen\n\n\n\n#### De \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re b\u00e5de vann og ved\n\nMette Line Sandborg\n\n#### Lengst nord\n\n**Ved Repparfjorddalen i Kvalsund i Finnmark har Eiendomsmegler 1 til salgs en hytte p\u00e5 55 kvadratmeter.**\n\nDenne har b\u00e5de uthus og gjestehus.\n\nHytta har innlagt elektrisitet med termostatstyrte panelovner, og med vedfyring i tillegg.\n\n\n\n \n\n\nKathrine S\u00f8rg\u00e5rd\n\n#### Har nok plass p\u00e5 28 kvadratmeter\n\nHer gjelder smart m\u00f8blering og forbud mot nips.\n\n#### Hytte i lottobygda\n\n**P\u00e5 Brings\u00e5sen i Verdal har Innherredsmegleren til slags en hytte p\u00e5 knappe 40 kvadratmeter. Prisantydning ligger p\u00e5 520 000 kroner.**\n\nI prospektet fortelles det at hytta ligger i et flott turterreng med umiddelbar n\u00e6rhet til jaktterreng.\n\nDet er ogs\u00e5 gode forhold for skiturer i omr\u00e5det p\u00e5 vinteren.\n\n\n\n \n\n\n#### Er du en ekte hytteeier?\n\n#### Muligheter for gode kj\u00f8p\n\nIf\u00f8lge Bj\u00f8rn Erik \u00d8ye, partner hos Prognosenteret, er det muligheter til \u00e5 gj\u00f8re gode kj\u00f8p, men det er helt avhengig av hva man kj\u00f8per.\n\n**- Generelt har det v\u00e6rt en flat utvikling i hytteprisene de siste par \u00e5rene, mens omsetningen har g\u00e5tt litt opp.**\n\nI tomtemarkedet er situasjonen imidlertid litt annerledes, hvor det er mer kj\u00f8pers marked.\n\n\\- Og det har betydd at h\u00e5ndverkerne har m\u00e5ttet justere prisene sine noe, sier \u00d8ye til klikk.no.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n## Du f\u00e5r massevis av inspirasjon, ideer og praktiske r\u00e5d for livet p\u00e5 hytta, enten det gjelder nybygg, p\u00e5bygg, vedlikehold ute og inne, innredningstips eller nyttige tips om nye produkter p\u00e5 markedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9d2d81a-543c-4a73-af04-f44fbaf11f69"} +{"url": "http://www.lundeforlag.no/category.cfm?path=12,15,1000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:58Z", "text": " - Jan Vermeer\n - Kari Vinje\n - Tormod V\u00e5gen\n - Alf Kjetil Walgermo\n - Peter Walker\n - Wilma Wall\n - Tony Watkins\n - Jean Watson\n - Greg Webster\n - Bj\u00f8rn A. Wegge\n - Jonathan Wilson-Hartgrove\n - Fredrik Wisl\u00f8ff\n - H.E. Wisl\u00f8ff\n - Carl Fr. Wisl\u00f8ff\n - Sally Ann Wright\n - Philip Yancey\n - Kai \u00d8rebech\n - Lars \u00d8stnor\n - Ole \u00d8ystese\n**Broder Andreas** begynte i 1955 \u00e5 smugle bibler til kristne bak stengte landegrenser i \u00d8st-Europa. Arbeidet utviklet seg til organisasjonen *\u00c5pne D\u00f8rer*. Han er forfatter og medforfatter av en rekke b\u00f8ker, blant andre bestselgeren *Med Guds ord gjennom jernteppet* (Lunde Forlag). Broder Andreas bor i Nederland.\n\n\n\nBroder Andreas Med Guds Ord gjennom jernteppet \n\n**209.00**\n\nKommunismen ville ikke vite av kristen p\u00e5virkning, og de troende i \u00f8st levde skjult og i store vanskeligheter. \n \nBoken er en spennende selvbiografi om Andreas' oppvekst i Holland, soldatliv i Indonesia, det underlige frieriet og de mange reisene. Den er et tidl\u00f8st vitnesbyrd om hvordan Gud st\u00f8tter og hjelper den som vil g\u00e5 hans veier. \n \nDenne boken kom f\u00f8rste gang i 1969 og er p\u00e5 verdensplan solgt i hele 10 millioner eksemplarerer p\u00e5 35 spr\u00e5k. Bare i Norge er det spredt i over \n50 000 eksemplarer.\n\n\n\nBroder Andreas, Al Janssen Farlig tro \n\nKristen i islams skygge\n\n**199.00**\n\nNavnene p\u00e5 mennesker og steder er endret i boken. Det m\u00e5 til for \u00e5 beskytte de virkelige personene p\u00e5 de virkelige stedene. Men historiene er sanne. \n*Farlig tro* gir deg et glimt inn i disse tapre menneskenes liv - og gir fire praktiske m\u00e5ter kristne i Vesten kan hjelpe sine forfulgte s\u00f8sken p\u00e5. \n \n*Farlig tro* leses som en roman, men er ikke en bok du lukker, legger bort og er ferdig med. Denne spennende, gripende og aktuelle beretningen om vilk\u00e5rene mange omvendte muslimer lever under i hjemlandene sine, ang\u00e5r deg som bekjenner troen p\u00e5 Jesus\\! Boken utgis i samarbeid med *\u00c5pne D\u00f8rer.* \n \n**Broder Andreas** begynte i 1955 \u00e5 smugle bibler til kristne bak stengte landegrenser. Arbeidet utviklet seg til organisasjonen *\u00c5pne D\u00f8rer.* Han er forfatter og medforfatter av en rekke b\u00f8ker, blant annet bestselgeren *Med Guds ord gjennom jernteppet.* \n \n**Al Janssen** er forfatter og medforfatter av dr\u00f8yt tjuefem b\u00f8ker. Han er styremedlem i *\u00c5pne D\u00f8rer USA* sammen med Broder Andreas, og er pressesekret\u00e6r for *Open Doors International*. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "25035a28-90fb-49e2-8f82-9d9f72577c1c"} +{"url": "https://neomaniablog.com/2015/05/05/blue-white-by-iro-fwss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:25Z", "text": "\n\n# NEOMANIA\n\n## INSTANT INSPIRATION\n\n# Blue & White by IRO &\u00a0FWSS\n\n# Blue & White by\u00a0IRO & FWSS\n\nDenne jakken fra IRO er helt fantastisk. Den er nett og fin, sitter som st\u00f8pt, og kan brukes der du ellers ville brukt en olajakke, en dressjakke, eller som en lett sommerjakke. Kjolen fra FWSS er lett og fin, med spennende asymetriske detaljer, kjempefin v-hals og behagelig stretch.\n\nVi\u00a0har stylet antrekket med t\u00f8ffe smykker fra Tom Wood; i halsen har Pernille det kule kjedet 'snake pendant' i s\u00f8lv med hvit topaz og gr\u00f8nn tzavorite. P\u00e5 fingeren; en av favorittringene v\u00e5re denne sesongen; 'The circle ring spinel'. Den er b\u00e5de t\u00f8ff og feminin p\u00e5 en gang og er like fin p\u00e5 ringefingeren som p\u00e5 lange- og pekefingeren. I halsen har hun ogs\u00e5 et av de vakreste Holzweiler printene vi har sett s\u00e5 langt; blossom divided. Skjerfet er i 100% silke. De kule pumpsene er fra Yvonne Kon\u00e9.\n\nN\u00e5 kan b\u00e5de 17.mai og sommer komme \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78f8f12c-fa64-4e80-85ef-98344462640c"} +{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/2014/11/27/to-minutters-angrepsreklame-treffer-mary-landrieu-pa-thanksgiving/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:16Z", "text": "# To minutters angrepsreklame treffer Mary Landrieu p\u00e5 Thanksgiving\n\nHenrik \u00d8stensen Heldahl -\n\n27\\. november 2014\n\n\n\n## **Trodde du mellomvalget var over? Think again.**\n\nSuper-PACen *Conservative War Chest* er*\u00a0*ute med en av mellomvalgets\u00a0lengste TV-reklamer i Louisiana, der sittende senator **Mary Landrieu** (D) ser ut til \u00e5 tape gjenvalgskampen\u00a0mot representant **Bill Cassidy** (R-Georgia, 6. distrikt).\n\nF\u00f8r mellomvalget den 4. november l\u00e5 det an til omvalg i to delstater \u2014 Georgia og Louisiana \u2014 der man trenger et rent flertall for \u00e5 unng\u00e5 en ny valgrunde. Senatskandidaten David Perdue gjorde det bedre enn forventet p\u00e5 meningsm\u00e5lingene \u2014 i likhet med mange av partifellene i h\u00f8stens valg \u2014 og vant Georgia med seks prosentpoeng. Republikaneren Bill Cassidy gjorde det samme i Louisiana, men det \u00e5pne prim\u00e6rvalget holdt ham under 50 prosent.\n\n**Senatsvalgkampen i The Pelican State avgj\u00f8res f\u00f8rst den\u00a06. desember.**\n\nReklamen overfor er en to minutter lang tirade mot president Barack Obama, hans handlinger og hans agenda. Anti-Landrieu-reklamen tar for seg alle punktene konservative har irritert seg over den siste m\u00e5neden.\n\nDemokratene har p\u00e5 sin side trukket st\u00f8tten til Landrieu, som ser helt fortapt ut etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 et pinlig nederlag i Keystone XL-avstemningen i Senatet i forrige uke.\n\nSiden mellomvalget den 4. november har det blitt sluppet tre m\u00e5linger i The Pelican State. Alle har Cassidy i ledelsen med over 10 prosentpoeng, og gjennomsnittet ligger p\u00e5 en differanse p\u00e5 15,7 prosentpoeng i Cassidys fav\u00f8r.\n\n\n\nHenrik \u00d8stensen Heldahl\n\nKommentator for AmerikanskPolitikk.no og programleder av AMPOLCAST, Norges eneste podkast om amerikansk politikk.\n\n - Stikkord:\n - Barack Obama\n - Bill Cassidy\n - Conservative War Chest\n - David Perdue\n - Louisiana\n - Mary Landrieu\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95a5d50b-52a0-4788-b900-625c56c62b46"} +{"url": "https://villahoien.wordpress.com/about/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:05Z", "text": "# Forfatteren\n\nSint men h\u00f8flig ung mann med oppriktig irritasjon mot d\u00e5rlighet, ektef\u00f8lt raseri mot dumskap og idioti, og kontant sult etter romsdalsk tradisjonsmat. Tilfeldig utvalgte faktasetninger:\n\n - Prokrastinat\u00f8r av rang.\n - Kan oppleves som morsom i skriftlig form.\n - Vil ha egen TARDIS.\n - Tilhenger av ufullstendige setninger.\n - N\u00f8ys mer enn tre ganger p\u00e5 rad for noen m\u00e5neder siden.\n - D\u00e5rlig i bowling.\n - God p\u00e5 tinnfl\u00f8yte.\n\nBefinner seg p\u00e5 grensen til slutten av tjue\u00e5rene, og trives godt der.\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a77ce76-2bd1-447c-bff2-156c41dea6f1"} +{"url": "http://filmfront.no/utgivelse/11592/brev-fra-iwo-jima", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:50Z", "text": "Drama, Historie, Krig Spilletid: 140 minutter Aldersgrense: 15 \u00e5r\n**Handling:** De japanske soldatene ble sendt til Iwo Jima vel vitende om at de antakelig aldri vil komme hjem. Blant dem var Saigo, en baker som bare \u00f8nsker \u00e5 se igjen sin nyf\u00f8dte datter; baron Nishi, en olympisk mester i ridning som er verdensber\u00f8mt for sin dyktighet; Shimizu (Ryo Kase), en ung, tidligere milit\u00e6rpolitimann med en idealisme som enn\u00e5 ikke er blitt utfordret av krigen; og l\u00f8ytnant Ito, en bokstavtro soldat som foretrekker selvmord foran overgivelse. Den som leder forsvarskampen er generall\u00f8ytnant Tadamichi Kuribayashi. Hans reiser i Amerika har gitt ham l\u00e6rdom om krigens h\u00e5pl\u00f8se natur, men ogs\u00e5 strategisk innsikt i hvordan han skal bekjempe den overveldende amerikanske fl\u00e5ten som n\u00e5 kommer seilende inn fra Stillehavet. Uten s\u00e6rlig mer \u00e5 forsvare seg med enn viljestyrke og \u00f8yas vulkanske steinformasjoner, forvandler Kuribayashi noe som skulle blitt et brutalt nederlag til nesten 40 dager med heroisk, innbitt kamp. Nesten 7.000 amerikanere ble drept p\u00e5 Iwo Jima, mer enn 20.000 japanere gikk tapt. Den svarte sanden p\u00e5 Iwo Jima er dynket i blodet deres, men forsakelsen, slitet, heltemotet og omtanken lever videre i brevene som ble sendt hjem. Minimer handlingsreferat\n\n## Karakter\n\n (**5,3** av 6 | **8,8** av 10 - 32 stemmer) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "99919cb1-342d-446e-aeae-4caa2cebbc2b"} +{"url": "http://docplayer.me/30918-Veileder-is-1512-parorende-en-ressurs-veileder-om-samarbeid-med-parorende-innen-psykiske-helsetjenester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:46Z", "text": "\n\n4 FORORD Har du v\u00e6rt usikker p\u00e5 hvilke begrensinger taushetsplikten setter for informasjonsformidling til p\u00e5r\u00f8rende? Har du sett at samarbeidet med p\u00e5r\u00f8rende kunne ha v\u00e6rt enda bedre? Har du savnet rutiner som kunne st\u00f8tte deg i kontakten med p\u00e5r\u00f8rende? 4\n\n\n\n\n\n5 Alle som jobber med helsetjenester \u00f8nsker gode og trygge tjenester. Som ledere eller tjenesteut\u00f8vere har de fleste opplevd situasjoner som vi i ettertid ser burde ha v\u00e6rt h\u00e5ndtert p\u00e5 en annen m\u00e5te. God kunnskap sammen med klare rutiner skaper forutsigbarhet og reduserer mulighetene for feil. Denne veilederen har som m\u00e5l \u00e5 stimulere til at virksomhetene etablerer gode rutiner som sikrer at p\u00e5r\u00f8rendes rettigheter, \u00f8nsker og behov ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te. Den er et ledd i oppf\u00f8lgingen av Helsedirektoratets \u00abTiltaksplan for p\u00e5r\u00f8rende til mennesker med psykiske lidelser \u00bb Veilederen bygger p\u00e5 en erkjennelse av at p\u00e5r\u00f8rende er en viktig ressurs i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser og tar utgangspunkt i at p\u00e5r\u00f8rende har ulike roller, b\u00e5de i forhold til den som er syk og i forhold til helsevesenet. Hvilke roller den enkelte innehar har betydning for hvordan p\u00e5r\u00f8rende involveres i behandlingen. Veilederen gir anvisning p\u00e5 hvilke opplysninger helsepersonellet kan og skal gi til n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende og hvilke opplysninger som skal unntas som f\u00f8lge av taushetsplikten. De juridiske vurderingene i forhold til p\u00e5r\u00f8rende har v\u00e6rt spesielt etterspurt og er omtalt i eget kapittel: \u00abP\u00e5r\u00f8rendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen\u00bb. Vi h\u00e5per at veilederen vil gi deg nyttige r\u00e5d, ideer og inspirasjon til \u00e5 utvikle og forbedre rutinene for samarbeid med p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 din arbeidsplass. Lykke til med arbeidet\\! Oslo, september 2008 Bj\u00f8rn Inge Larsen direkt\u00f8r 5\n\n\n\n.\")\n\n\n\n8 8 Foto: Katrine Lunke\n\n\n\n9 1. Innledning P\u00e5r\u00f8rende er ofte en viktig ressurs. Mange er sentrale omsorgspersoner med betydelig kjennskap til og kunnskap om den som er syk. Unders\u00f8kelser viser at involvering av p\u00e5r\u00f8rende kan: redusere faren for tilbakefall (Baucom, et al. 1998; Dixon & Lehman, 1995; Pitschel Walz, et al. 2001) f\u00f8re til f\u00e6rre symptomer (Dyck, et al. 2000; Zhao, et al. 2000; McFarlane, et al. 2003) bedre deres sosiale fungering (Magliano, et al. 2006) gi \u00f8kt opplevelse av mestring og tilfredshet b\u00e5de hos pasient og p\u00e5r\u00f8rende (Cuijpers, 1999; Lehman, et al. 2004; Piling, et al. 2002). Et godt samarbeid med p\u00e5r\u00f8rende er viktig i alt klinisk arbeid rettet mot mennesker med psykiske lidelser. Med nedleggingen av de store institusjonene innen psykisk helsevern har behandlingstiden ved innleggelser i spesialisthelsetjenesten g\u00e5tt betydelig ned. Samtidig har kommunehelsetjenesten f\u00e5tt \u00f8kt ansvar for behandling og oppf\u00f8lging av mennesker med psykiske lidelser (Becker & Vazquez Barquero, 2001). Dette har f\u00f8rt til at p\u00e5r\u00f8rende i st\u00f8rre grad enn tidligere involveres i omsorgen for familiemedlemmer med psykiske vansker. 9\n\n gi \u00f8kt opplevelse av mestring og tilfredshet b\u00e5de hos pasient og p\u00e5r\u00f8rende (Cuijpers, 1999; Lehman, et al. 2004; Piling, et al. 2002).\")\n\n10 P\u00e5r\u00f8rendes mulighet til \u00e5 v\u00e6re ressurspersoner for den som er syk vil variere. Noen ganger vil pasientens p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re i en situasjon der de ikke har mulighet, \u00f8nske eller kapasitet til \u00e5 involvere seg. Det finnes ogs\u00e5 tilfeller hvor pasienten av ulike grunner \u00f8nsker begrenset, eller ingen kontakt, med sine p\u00e5r\u00f8rende. N\u00e5r forholdet mellom pasient og p\u00e5r\u00f8rende er vanskelig eller f\u00f8lelsesklimaet uheldig, b\u00f8r helsepersonell vurdere om de kan bidra til \u00e5 bedre situasjonen. Uavhengig av hvordan helsepersonellet vurderer p\u00e5r\u00f8rendes omsorgsevne er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for s\u00e5 god kommunikasjon og s\u00e5 godt samarbeid som mulig. Samtykke til \u00e5 involvere p\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r dr\u00f8ftes jevnlig med pasienten. Det er som hovedregel ikke god praksis \u00e5 utelate p\u00e5r\u00f8rende. Veilederens form\u00e5l Veilederen har som form\u00e5l \u00e5 sikre at p\u00e5r\u00f8rende til mennesker med psykiske vansker f\u00e5r n\u00f8dvendig informasjon, st\u00f8tte og avlastning og at deres kunnskap og erfaringer anerkjennes og benyttes i pasientbehandlingen. Veilederen tar utgangspunkt i hva som vurderes som god praksis overfor p\u00e5r\u00f8rende, og understreker betydningen av gode arbeidsrutiner som sikrer et systematisk p\u00e5r\u00f8rendearbeid i den enkelte virksomhet. God kommunikasjon med p\u00e5r\u00f8rende er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne samarbeide om pasienten. Det forutsetter at helsepersonellet vet hvilke opplysninger de etter helselovgivningen kan og skal gi til n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, og hvilke opplysninger som skal unntas som f\u00f8lge av taushetsplikten. M\u00e5lgrupper Veilederen retter seg til virksomhetsledere, helsepersonell og tjenesteytere innen psykiske helsetjenester i prim\u00e6r og spesialisthelsetjenesten. Selv om veilederen prim\u00e6rt retter seg mot helsetjenesten har den overf\u00f8ringsverdi til ansatte i andre tjenester. Brukere, p\u00e5r\u00f8rende og utdanningsinstitusjonene vil ogs\u00e5 kunne ha nytte av veilederen. 10\n\n\n\n11 Veilederen er utarbeidet i samarbeid med en arbeidsgruppe best\u00e5ende av representanter for bruker og p\u00e5r\u00f8rendeorganisasjoner, ulike fagprofesjoner og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Medlemmene har inng\u00e5ende kunnskap og erfaring med p\u00e5r\u00f8rendearbeid, b\u00e5de fra teori og praksisfeltet. Arbeidsgruppen har v\u00e6rt vurdert med hensyn til habilitet og mulige interessekonflikter. Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av: P\u00e5r\u00f8renderepresentant, sykepleier, cand.mag. Aashild Andal, Landsforeningen for p\u00e5r\u00f8rende i psykiatrien Psykiater Unni Bratlien, Norsk Psykiatrisk forening Forsker \u00c5nund Brottveit, Mental Helse Kompetanse Psykologspesialist Kari B\u00f8ckmann, Norsk psykologforening Allmennlege Joe Siri Ekgren, Allmennlegeforeningen Divisjonsdirekt\u00f8r Professor dr. philos Arne Holte, Nasjonalt Folkehelseinstitutt F\u00f8rsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold, Universitetet i Stavanger Psykiatrisk sykepleier Liv Nilsen, Norsk Sykepleieforbund Bruker- og p\u00e5r\u00f8renderepresentant Monica Nordli, Mental Helse Norge Seniorr\u00e5dgiver Ann Nordal, Helsedirektoratet, leder Veilederen er basert p\u00e5 f\u00f8lgende juridisk, faglig, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap: Aktuelle lover, forskrifter og forarbeider Klagesaker vedr. p\u00e5r\u00f8rende behandlet av Helsetilsynet. Relevant juridisk litteratur og faglitteratur, med hovedvekt p\u00e5 publikasjoner som beskriver norske forhold. Litteraturen er valgt ut p\u00e5 bakgrunn av l itteraturs\u00f8k ved Helsedirektoratets bibliotek. Innhentede erfaringer, rutiner og retningslinjer for p\u00e5r\u00f8rendearbeid fra et utvalg helseforetak og distriktpsykiatriske sentre. Arbeidsgruppens medlemmer har, p\u00e5 bakgrunn av sin kompetanse og erfaring, vurdert kunnskapsgrunnlaget, gitt anbefalinger og laget et utkast til veileder. Veilederen er bearbeidet og ferdigstilt av Helsedirektoratet etter intern og ekstern h\u00f8ringsrunde. Sitatene i veilederen er autentiske utsagn fra pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. Veilederen revideres ved behov. ARBEIDS BASERT GRUPPEN P\u00c5 F\u00d8LGENDE Vi takker arbeidsgruppens medlemmer for verdifulle innspill og nyttige diskusjoner. En spesiell takk til psykologspesialist Kari B\u00f8ckmann og dr.juris Alice Kjellevold som har skrevet utkastet til veilederen. Den endelige utformingen st\u00e5r Helsedirektoratet for. 11\n\n\n\n\n\n12 12 Foto: Mel Curtis\n\n\n\n13 2. P\u00e5r\u00f8rendes ulike roller P\u00e5r\u00f8rende vil inneha ulike roller b\u00e5de i forhold til den som er syk og i forhold til helsevesenet (Thorn & Holte, 2006; Engmark, Alfstads\u00e6ter & Holte, 2006). De har ofte inng\u00e5ende kjennskap til den som er syk. Mange har omfattende omsorgsoppgaver, og de er en del av pasientens n\u00e6rmilj\u00f8. Noen opptrer som pasientens representant, og mange p\u00e5r\u00f8rende har, som f\u00f8lge av vedvarende belastninger, selv behov for st\u00f8tte og hjelp fra helsevesenet. 13\n\n\n\n14 P\u00e5r\u00f8rende vil ofte ha flere roller samtidig. Hvilke roller den enkelte p\u00e5r\u00f8rende innehar har betydning for hvordan de b\u00f8r involveres i utredning og behandling av den som er syk. De forskjellige rollene gir ulike juridiske rettigheter som stiller krav til helsepersonellets h\u00e5ndtering. Sitat \u00abJeg syns at jeg i alt for mange \u00e5r har v\u00e6rt b\u00e5de mor, terapeut, st\u00f8ttekontakt, alt mulig. S\u00e5 det som jeg f\u00f8lte i perioder at jeg fikk lov \u00e5 v\u00e6re minst, det var mor\u00bb Fra rapporten Diagnose bipolar affektiv lidelse Foreldres erfaringer, Thorn & Holte, P\u00e5r\u00f8rende som kunnskapskilde P\u00e5r\u00f8rende har kunnskap som kan v\u00e6re viktig i b\u00e5de utredning, behandling og rehabilitering av den som er syk. De kjenner pasientens bakgrunn, vedkommendes ressurser og symptomutforming. P\u00e5r\u00f8rende vet ogs\u00e5 hvordan pasienten er n\u00e5r han eller hun ikke er syk, og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. De vil ofte ha kjennskap til pasientens synspunkter og kan bidra til \u00e5 ta pasientens perspektiv; se fram i tid og bevare h\u00e5pet. P\u00e5r\u00f8rendes kunnskap om pasienten er ikke bare viktig for behandlingen, men kan ogs\u00e5 gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonellet. P\u00e5r\u00f8rende vil ut fra sin kjennskap og erfaring kunne bidra med forslag til l\u00f8sninger og formidle kunnskap om forhold som er lite synlige for behandler. I denne rollen vil forholdet mellom p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell ha form av en arbeidsallianse mellom to likeverdige parter. Helsepersonell har kompetanse p\u00e5 lidelsene generelt, mens p\u00e5r\u00f8rende har kompetanse p\u00e5 hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk. 14\n\n\n\n15 P\u00e5r\u00f8rende som omsorgsgiver P\u00e5r\u00f8rende er ofte pasientens n\u00e6rmeste og viktigste omsorgspersoner. De bidrar ofte i daglige gj\u00f8rem\u00e5l og bist\u00e5r med praktiske oppgaver. Noen ganger opptrer p\u00e5r\u00f8rende ogs\u00e5 som behandlers medhjelper f. eks. ved at de bist\u00e5r pasienten i \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalt behandling. N\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende innehar rollen som omsorgsgiver b\u00f8r oppgavene dr\u00f8ftes og klargj\u00f8res i samarbeid med behandlingsapparatet. P\u00e5r\u00f8rende har ingen juridisk plikt til \u00e5 ta omsorg for sine n\u00e6rpersoner over 18 \u00e5r. Det er en frivillig rolle, som forutsetter at p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand og n\u00f8dvendig st\u00f8tte, avlastning, veiledning og r\u00e5dgivning i forhold til oppgavene som skal utf\u00f8res. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 dr\u00f8fte med b\u00e5de pasient og p\u00e5r\u00f8rende om det er oppgaver p\u00e5r\u00f8rende ikke b\u00f8r p\u00e5ta seg. Det er da for \u00e5 im\u00f8tekomme p\u00e5r\u00f8rende som selv opplever \u00e5 ikke ha kapasitet til oppgaven, men som synes det er vanskelig \u00e5 si ifra, eller \u00e5 hindre eventuell overinvolvering. P\u00e5r\u00f8rende som del av pasientens n\u00e6rmilj\u00f8 P\u00e5r\u00f8rende er ofte en del av pasientens naturlige n\u00e6rmilj\u00f8 og representerer stabilitet uavhengig av sykdomsutvikling og skifte av helsepersonell. Det er i dette milj\u00f8et pasienten har sine n\u00e6rmeste og hvor hun eller han m\u00f8ter dagliglivets mange utfordringer. I rollen som del av pasientens n\u00e6rmilj\u00f8 kan p\u00e5r\u00f8rende trekkes inn i behandlingen, for eksempel gjennom deltakelse i familieterapi og psykoedukative grupper. M\u00e5let med slike tiltak er \u00e5 bedre pasientens prognose gjennom \u00e5 bidra til bedre kommunikasjon, probleml\u00f8sning og samhandling. P\u00e5r\u00f8rende som pasientens representant Det kan v\u00e6re situasjoner hvor den som er syk ikke er i stand til \u00e5 ivareta sine egne interesser. I slike tilfeller kan p\u00e5r\u00f8rende inneha rollen som pasientens representant. 15\n\n\n\n16 Rollen som representant kan f\u00f8lge av at: foreldre representerer sine mindre\u00e5rige barn p\u00e5r\u00f8rende er oppnevnt som verge eller hjelpeverge n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende representerer pasienten fordi vedkommende ikke har samtykkekompetanse, forholdene tilsier det eller vedkommende kan ikke ivareta sine interesser det foreligger skriftlig fullmakt fra pasienten / pasienten \u00f8nsker at p\u00e5r\u00f8rende skal representere Som pasientens representant opptrer p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 vegne av pasienten. Forholdene m\u00e5 da legges til rette slik at p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r n\u00f8dvendig informasjon og mulighet til \u00e5 ivareta pasientens interesser. P\u00e5r\u00f8rende har i rollen som pasientens representant rett til informasjon, rett til \u00e5 uttale seg om helsehjelp, rett til \u00e5 p\u00e5klage vedtak, samt rett til \u00e5 medvirke ved gjennomf\u00f8ring av helsehjelp. P\u00e5r\u00f8rendes egne behov P\u00e5r\u00f8rende til mennesker med psykiske lidelser m\u00f8ter mange vanskelige utfordringer. De utsettes for omfattende stress og store f\u00f8lelsesmessige belastninger (Baronet, 1999; Saunders, 2003; Smeby, 1998). Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom helsepersonell og p\u00e5r\u00f8rende kan redusere den psykiske p\u00e5kjenningen hos p\u00e5r\u00f8rende (Greenberg, Greenley & Brown, 1997). Jo bedre p\u00e5r\u00f8rende fungerer, jo bedre kan de st\u00f8tte den syke i dagliglivet og v\u00e6re en ressurs. Helsepersonell m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5r\u00f8rende til mennesker med psykiske lidelser er i risikogruppe for \u00e5 utvikle egen helsesvikt. Belastningene kan v\u00e6re s\u00e5 store at det kan f\u00f8re til sykdom og at de faller ut av arbeidslivet. Det er viktig \u00e5 im\u00f8tekomme p\u00e5r\u00f8rendes egne behov og gi r\u00e5d og veiledning om hvordan de best ivaretar egen helse. Mindre\u00e5rige barn av foresatte med psykiske lidelser er i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, som det b\u00f8r tas spesielt hensyn til. Det er viktig \u00e5 se familien som en helhet. 16\n\n\n\n17 P\u00e5r\u00f8rendes ulike roller: som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens n\u00e6rmilj\u00f8 som pasientens representant med egne behov P\u00e5r\u00f8rende vil ofte ha flere roller samtidig. Hvilken rolle den enkelte p\u00e5r\u00f8rende innehar har betydning for hvordan de b\u00f8r involveres. OPPSUMMERING 17\n\n\n\n\n\n18 18 Foto: Katrine Lunke\n\n\n\n19 3. P\u00e5r\u00f8rendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen Pasient og p\u00e5r\u00f8rende er gitt rettigheter i gjeldende helselover som regulerer de psykiske helsetjenestene 1. Utgangspunktet for en slik rettslig regulering er at p\u00e5r\u00f8rende skal v\u00e6re med og bidra til \u00e5 ivareta pasientens interesser i kontakten med helsetjenesten. Men reguleringen gir ogs\u00e5 p\u00e5r\u00f8rende en mulighet til \u00e5 bidra i forhold til pasientens behov for helsehjelp og i dialogen med helsetjenesten. Dialogen skal gi grunnlag for medvirkning ved utforming og gjennomf\u00f8ring av helsehjelp og for samtykke til helsehjelp. I noen tilfeller er den rettslige reguleringen ogs\u00e5 begrunnet i p\u00e5r\u00f8rendes egne behov. 19\n\n\n\n\n22 3.1 P\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende Hvem som har status som p\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende i forhold til helsetjenesten er n\u00e6rmere regulert i pasientrettighetsloven. 6 Utgangpunktet og hovedregelen er at p\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende er de/den som pasienten oppgir som dette. Pasienten velger alts\u00e5 fritt hvem som skal v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende og p\u00e5r\u00f8rende vil gjerne v\u00e6re person(er) med famili\u00e6r tilknytning, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re person(er) utenfor familien, for eksempel en god venn. Det er ikke p\u00e5r\u00f8rende generelt, men den som oppgis som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som helsepersonellet har rettslige plikter overfor. Det er derfor sv\u00e6rt viktig \u00e5 avklare hvem som er pasientens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. N\u00e5r pasienten ikke kan / vil oppgi n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende Dersom pasienten er ute av stand til \u00e5 oppgi n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, er utgangspunktet at dette skal v\u00e6re den som i st\u00f8rst utstrekning har varig og l\u00f8pende kontakt med pasienten. Det m\u00e5 da foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, hvor helsepersonellet ser hen til hvem pasienten sannsynligvis ville \u00f8nsket og hvem som fremst\u00e5r som mest aktuell. Utover dette skal det tas utgangpunkt i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige s\u00f8sken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som st\u00e5r pasienten n\u00e6r, verge eller hjelpeverge. I disse tilfellene hvor helsepersonellet m\u00e5 utpeke n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 g\u00e5 ut over den oppregningen som f\u00f8lger av pasientrettighetsloven hvis det er andre som i st\u00f8rst utstrekning har varig og l\u00f8pende kontakten med pasienten, for eksempel en n\u00e6r venn. Ogs\u00e5 i tilfeller pasienten ikke \u00f8nsker \u00e5 oppgi p\u00e5r\u00f8rende, skal n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re den som i st\u00f8rst utstrekning har varig og l\u00f8pende kontakt Pasientrettighetsloven 1 3 f\u00f8rste ledd bokstav b.\n\n23 med pasienten, med utgangspunkt i den overnevnte rekkef\u00f8lge. Dersom pasienten er i mot at en gitt person f\u00e5r status som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, m\u00e5 det vurderes om andre er bedre egnet. Som i andre situasjoner, er ogs\u00e5 her utgangspunktet at pasientens mening skal respekteres s\u00e5 langt som mulig. En eller flere n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende Det vanligste er at det er \u00e9n person som er den n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re flere, for eksempel tre myndige barn som alle har hatt n\u00e6r kontakt med sin n\u00e5 syke mor eller far, eller begge foreldre til den syke. I slike tilfeller m\u00e5 det avklares med pasient og p\u00e5r\u00f8rende om flere enn \u00e9n skal ha posisjonen som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. I den grad pasienten har valgt hvem som skal v\u00e6re n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, vil han eller hun ogs\u00e5 kunne endre p\u00e5 dette valget. En slik endring m\u00e5 respekteres. Samtidig m\u00e5 det gj\u00f8res en vurdering av omstendighetene rundt en endring av hvem som skal v\u00e6re n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, herunder pasientens tilstand. Om pasienten helt eller delvis mangler samtykkekompetanse, vil helsepersonellet etter en konkret vurdering kunne se bort fra pasientens \u00f8nske om \u00e5 endre hvem som skal v\u00e6re n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. Dette m\u00e5 i s\u00e5 fall journalf\u00f8res med begrunnelse. Man b\u00f8r da videre ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let med pasienten n\u00e5r vedkommende gjenvinner samtykkekompetanse. Pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern I de tilfeller hvor pasienten er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal ogs\u00e5 den som i st\u00f8rst utstrekning har hatt varig og l\u00f8pende kontakt med pasienten ha tilsvarende rettigheter og oppgaver som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende etter pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven. Det betyr at dersom pasienten velger en annen som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende enn den som vedkommende har hatt varig og l\u00f8pende kontakt med, vil b\u00e5de den valgte og personen med varig og l\u00f8pende kontakt regnes som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende med de rettigheter og oppgaver som f\u00f8lger av helselovgivningen. Dette gjelder ikke dersom s\u00e6rlige grunner taler mot at den med varig og l\u00f8pende kontakt gis slike rettigheter og oppgaver. I vur 23\n\n25 P\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende P\u00e5r\u00f8rende og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende er som utgangspunkt de og den som pasienten oppgir Oppgis ikke n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende skal det v\u00e6re den som i st\u00f8rst utstrekning har varig og l\u00f8pende kontakt med pasienten Hvis flere har n\u00e6r kontakt med pasienten m\u00e5 det avklares om flere enn \u00e9n skal v\u00e6re n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende Det er n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen Pasienten kan endre valget av n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende Hvis pasienten ikke oppgir n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, og det heller ikke er familiemedlemmer eller venner med varig og l\u00f8pende kontakt med pasienten, vil verge eller hjelpeverge tre inn som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. Helsepersonell b\u00f8r ta initiativ til oppnevnelse. Verge og hjelpeverge oppnevnes av overformynderiet. OPPSUMMERING 3.2 P\u00e5r\u00f8rendes rett til informasjon For at p\u00e5r\u00f8rende skal kunne gj\u00f8re bruk av sine rettigheter og utf\u00f8re sine oppgaver, er de avhengig av tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelpen som gis. I tillegg skal de ha informasjon om hvilke rettigheter og muligheter lovgivningen gir den p\u00e5r\u00f8rende. \u00abOg der hadde han en prim\u00e6rkontakt, og jeg m\u00e5 si at den m\u00e5ten hun har m\u00f8tt v\u00e5r familie p\u00e5, den var helt sjelden alts\u00e5. For hun var p\u00e5 en m\u00e5te s\u00e5nn p\u00e5 tilbudssiden, hun h\u00f8rte p\u00e5 oss, og s\u00e5 ga hun tilbakemeldinger. Hun satt ikke der og tv\u00e6ret p\u00e5 den der taushetsplikten hele tiden alts\u00e5. Og som eldste datteren min sier; det er jo et stjerneeksempel p\u00e5 samarbeid\u00bb. Fra Nasjonal Folkehelseinstitutts arbeid med p\u00e5r\u00f8rende, Arne Holte Sitat 25\n\n30 OPPSUMMERING P\u00e5r\u00f8rendes rett til informasjon Alle p\u00e5r\u00f8rende som henvender seg til helsevesenet skal f\u00e5: Generell informasjon om rettigheter, vanlig praksis p\u00e5 omr\u00e5det, saksbehandling, mulighet for oppl\u00e6ring og faglig informasjon om psykiske lidelser og vanlig behandling. Sykehusene skal gi oppl\u00e6ring til pasienter og p\u00e5r\u00f8rende Taushetsplikt: Konkret informasjon om pasientens helsetilstand, helsehjelp og andre opplysninger om personlige forhold er som hovedregel underlagt taushetsplikt. Opplysninger kan likevel formidles n\u00e5r: pasienten samtykker til slik videreformidling det er gjort unntak fra taushetsplikten i lovgivningen, f. eks: n\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 innhente samtykke fra en pasient som vanligvis er samtykkekompetent, og det er grunn til \u00e5 anta at pasienten ville ha samtykket mindre\u00e5rige pasienter N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende har rett til informasjon Hvis pasienten er over 16 \u00e5r og har samtykket til at p\u00e5r\u00f8rende skal informeres. Hvis forholdene tilsier det. Hvis pasienten er over 16 \u00e5r og \u00e5penbart ikke kan ivareta sine interesser Hvis pasienten er under 16 \u00e5r skal informasjonen som utgangspunkt formidles til pasienten og til de som har foreldre ansvaret, men ikke hvis pasienten er over 12 \u00e5r og ikke \u00f8nsker det p\u00e5 grunn av \u00e5rsaker helsepersonellet mener b\u00f8r respekteres. De som har foreldreansvar for barn under 18 \u00e5r skal ha opplysninger som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta dette ansvaret (selvmordsfare o.l.) 30\n\n31 3.3 P\u00e5r\u00f8rendes samtykke og uttalerett til pasientens helsehjelp n\u00e5r pasienten mangler samtykkekompetanse En begynnende kommunikasjon etableres ved at pasienten skal samtykke til helsehjelpen. Om pasienten mangler samtykkekompetanse, m\u00e5 det vurderes om det foreligger alternativt rettslig grunnlag for \u00e5 yte helsehjelp. Det er pasienten selv som skal samtykke til helsehjelp. Bare i visse tilfeller er det p\u00e5r\u00f8rende som har samtykkekompetanse. Det gjelder n\u00e5r pasienten er mindre\u00e5rig eller umyndiggjort, eller i andre tilfeller hvor p\u00e5r\u00f8rende kan samtykke p\u00e5 vegne av pasienten. 23 Foreldre eller andre med foreldreansvar har selvstendig kompetanse til \u00e5 samtykke til helsehjelp i tilfeller hvor pasienten er under 16 \u00e5r. 24 Dette utgangspunktet modifiseres p\u00e5 flere m\u00e5ter i bestemmelsen. F\u00f8r samtykke gis skal barnet h\u00f8res i forhold til dets utvikling og modenhet. Fra barnet er fylt 12 \u00e5r skal det f\u00e5 si sin mening i alle sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder egen helse. 25 I noen situasjoner vil den mindre\u00e5rige ogs\u00e5 kunne samtykke p\u00e5 egne vegne, uten at foreldrene involveres. Dette vil bero p\u00e5 en konkret vurdering hvor det ses hen til helsehjelpens karakter og den mindre\u00e5riges alder, modenhet og forst\u00e5else av situasjonen. Foreldre eller de med foreldreansvar har ogs\u00e5 rett til \u00e5 samtykke til helsehjelp n\u00e5r ungdommen er mellom 16 og 18 \u00e5r og selv mangler samtykkekompetanse. Men i slike tilfeller kan det likevel ikke gis helsehjelp p\u00e5 grunnlag av foreldrenes samtykke dersom ungdommen motsetter seg slik hjelp. 26 I de tilfeller hvor det skal gis helsehjelp i form av unders\u00f8kelse eller behandling av psykisk lidelse til ungdom mellom 16 og 18 \u00e5r som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelpen eller antas \u00e5 ha en alvorlig sinnslidelse, kan denne helsehjelpen bare gis med hjemmel i psykisk helsevernloven kapittel N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende har rett til \u00e5 uttale seg f\u00f8r det treffes vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 3, det vil si f\u00f8r etablering eller opph\u00f8r av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. 23. Pasientrettighetsloven 4 4 til Pasientrettighetsloven Unntaksvis av grunner som helsepersonell mener m\u00e5 respekteres, kan informasjon holdes tilbake i forhold til foreldre eller andre med foreldreansvar n\u00e5r barn mellom 12 og 16 \u00e5r \u00f8nsker det. I slike tilfeller vil heller ikke foreldre ha grunnlag for \u00e5 samtykke til helsehjelp. 26. Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven 4 3 femte ledd. Vi legger her til grunn en helserettslig myndighetsalder p\u00e5 16 \u00e5r. 31\n\n34 3.4 P\u00e5r\u00f8rendes rett og mulighet til medvirkning Det er et viktig prinsipp at pasienten skal gis anledning til \u00e5 medvirke ved utforming og gjennomf\u00f8ring av helsehjelpen. 31 N\u00e5r pasienten ikke har samtykkekompetanse, er n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende gitt en egen rett til \u00e5 medvirke sammen med pasienten. 32 Da trer n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende inn som representant for pasienten og skal ivareta pasientens interesser. Retten til medvirkning betyr at pasient og n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende skal ha tilstrekkelig informasjon og skal gis anledning til \u00e5 uttale seg. Retten betyr ogs\u00e5 at pasient og p\u00e5r\u00f8rende skal gis anledning til \u00e5 sette premissene for hva som skal gj\u00f8res og p\u00e5 hvilken m\u00e5te. N\u00e5r pasienten er samtykkekompetent vil han eller hun kunne bestemme om n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende skal ha informasjon og medvirke eller ikke ha informasjon og medvirkningsadgang. I den grad pasienten \u00f8nsker det, og s\u00e5 langt det er mulig, skal det gis anledning til at andre personer kan v\u00e6re tilstede n\u00e5r helsehjelp gis. 33 Det betyr at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi p\u00e5r\u00f8rende eller andre anledning til \u00e5 v\u00e6re tilstede og medvirke sammen med pasienten n\u00e5r pasienten mottar helsehjelp, i den grad dette er et \u00f8nske fra pasienten selv. P\u00e5 den annen side vil pasienten ogs\u00e5 kunne bestemme at p\u00e5r\u00f8rende ikke skal involveres. For den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og som samtykker til det, skal det utarbeides en individuell plan. 34 Den individuelle planen er et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 sikre medvirkning i utforming og gjennomf\u00f8ring av helsetilbud (Kjellevold, 2005). I dette arbeidet skal n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende trekkes inn i den utstrekning pasient og p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker det. 35 I de tilfeller pasienten ikke har samtykkekompetanse har n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende en selvstendig rett til \u00e5 medvirke sammen med pasienten i utarbeidelsen av den individuelle planen. Dette gjelder s\u00e5 lenge pasienten ikke motsetter seg det Pasientrettighetsloven Pasientrettighetsloven 3 1 andre ledd. 33. Pasientrettighetsloven 3 1 tredje ledd. 34. Pasientrettighetsloven 2 5, psykisk helsevernlov Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven Forskriften 4 andre ledd. 37. Pasientrettighetsloven 4 6 tredje ledd.\n\n37 N\u00e5r skal n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende ha informasjon om vedtak etter psykisk helsevernloven Som utgangspunkt vil informasjon om helsehjelp, og dermed vedtak etter psykisk helsevernloven, v\u00e6re underlagt taushetsplikt. Pasienten kan imidlertid samtykke til at n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r informasjon om helseopplysninger og vedtak som treffes i medhold av psykisk helsevernloven. Institusjonen b\u00f8r derfor alltid f\u00f8rst s\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 pasientens samtykke til at informasjon om et vedtak kan gis n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende (eventuelt ogs\u00e5 samtykke til at begrunnelsen for vedtaket gis). Institusjonen skal ogs\u00e5 utgi slike opplysninger dersom \u00abforholdene tilsier det\u00bb, eller \u00abpasienten \\[ \\] \u00e5penbart ikke kan ivareta sine interesser p\u00e5 grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser\u00bb. 44 Videre vil n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rendes rett til \u00e5 p\u00e5klage vedtak etter psykisk helsevernloven utl\u00f8se en rett til informasjon om vedtaket, uavhengig av pasientens samtykke. Det vil som utgangspunkt si informasjon om at vedtak er fattet og hva som er bestemt. N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende skal kun ha relevant og n\u00f8dvendig informasjon for \u00e5 kunne ivareta sin klagerett. Dette inneb\u00e6rer at andre opplysninger som er taushetsbelagte, herunder begrunnelsen for vedtaket, ikke kan utgis, med mindre pasienten samtykker til det eller unntaket i pasientrettighetsloven kommer til anvendelse. I forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv. 5 fjerde ledd fremg\u00e5r det at begrunnelse for vedtak skal utgis. Dette m\u00e5 tolkes slik at det er tilstrekkelig \u00e5 gi informasjon om hvilke vilk\u00e5r som anses oppfylt. Det aktuelle er \u00e5 gi n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende kopi av vedtaksskjema. Samtidig skal det ikke \u00e5pnes for mer informasjonsutveksling enn strengt n\u00f8dvendig. Det antas imidlertid at n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende vil ha tilstrekkelig kjennskap til pasientens situasjon til \u00e5 kunne begrunne sin klage, selv om retten til informasjon om vedtaket er begrenset. I \u00abforskrift om bruk av tvangsmidler for \u00e5 avverge skade i institusjon for d\u00f8gnopphold innenfor det psykiske helsevernet 6\u00bb og i \u00abforskrift om unders\u00f8kelse og behandling uten eget samtykke\u00bb 6 fremg\u00e5r et unntak 44. Pasientrettighetsloven 3 3 annet ledd 37\n\n38 fra denne regelen, ved at \u00abvedtaket skal skriftlig meddeles pasienten, hans eller hennes n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende med mindre pasienten motsetter seg dette\u00bb. (v\u00e5r kursiv) I psykisk helsevernloven 3 9 fremg\u00e5r at n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende har rett til \u00e5 uttale seg \u00abf\u00f8r vedtak fattes etter dette kapittel\u00bb, det vi si f\u00f8r selve etableringen eller opph\u00f8r av tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern. Denne retten vil p\u00e5 samme m\u00e5te som en klagerett, utl\u00f8se en rett til informasjon om at et slikt vedtak skal fattes. OPPSUMMERING Informasjon om vedtak N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rendes rett til \u00e5 p\u00e5klage vedtak etter psykisk helsevernloven utl\u00f8ser en rett til informasjon om vedtaket Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern/vedtak om opph\u00f8r gir n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende rett til informasjon om vedtaket uavhengig av pasientens samtykke dvs. relevant og n\u00f8dvendig informasjon for \u00e5 kunne ivareta sin klagerett taushetsbelagte opplysninger, herunder n\u00e6rmere begrunnelse for vedtaket, kan ikke utgis med mindre pasienten samtykker N\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende har rett til \u00e5 uttale seg f\u00f8r slikt vedtak fattes, det vil si f\u00f8r selve etableringen av tvungen observasjon/ tvungent vern Vedtak om tvangsmidler og vedtak om behandling uten samtykke Slike vedtak skal skriftlig meddeles pasienten, hans eller hennes n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende med mindre pasienten motsetter seg dette 38\n\n45 4. Dialog og medvirkning Behandling av psykiske lidelser vil v\u00e6re ulik, avhengig av type lidelse, omfang av symptomer og grad av funksjonssvikt. Ogs\u00e5 forhold mellom pasient og p\u00e5r\u00f8rende, lokalt tjenestetilbud samt hvorvidt samtykke foreligger vil ha betydning for hvordan p\u00e5r\u00f8rende skal involveres i enkeltsaker. N\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende involveres ved lette og forbig\u00e5ende psykiske vansker kan det v\u00e6re hensiktsmessig at involvering av p\u00e5r\u00f8rende begrenses til utveksling av informasjon. Ved behandling av langvarige og sammensatte psykiske lidelser, vil det imidlertid som regel v\u00e6re n\u00f8dvendig med integrerte tilbud, hvor systematisk involvering av p\u00e5r\u00f8rende er et sentralt tiltak. Uansett sykdomsbilde er det viktig \u00e5 avklare hva p\u00e5r\u00f8rende kan og \u00f8nsker \u00e5 bidra med, samt hvilke \u00f8nsker og forventninger de har til helsetjenesten. 45\n\n46 Noen ganger vil pasientens n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re i en situasjon der de ikke har mulighet, \u00f8nske eller kapasitet til \u00e5 involvere seg. Uheldige episoder med pasienten, egen helse eller d\u00e5rlige erfaringer med helsevesenet kan v\u00e6re \u00e5rsaker til at p\u00e5r\u00f8rende ikke \u00f8nsker \u00e5 involvere seg. Helsepersonellet b\u00f8r i slike tilfeller unders\u00f8ke bakgrunnen for at n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende ikke \u00f8nsker \u00e5 bli involvert. De b\u00f8r ogs\u00e5 ta opp med pasienten om han eller hun er mer tjent med \u00e5 utnevne en annen i sitt nettverk som n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende. 4.1 Et godt f\u00f8rste m\u00f8te Hvordan p\u00e5r\u00f8rende blir m\u00f8tt og involvert i de f\u00f8rste m\u00f8tene med hjelpeapparatet har stor betydning for den videre kontakten og samarbeidet mellom p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Mange p\u00e5r\u00f8rende er usikre p\u00e5 hva de skal sp\u00f8rre om og hvilke forventinger de kan ha til fagpersonene og det psykiske helsevernet (Kletthagen & Smeby, 2007). Det er helsepersonellets oppgave \u00e5 gi p\u00e5r\u00f8rende n\u00f8dvendig informasjon. Helsepersonellet b\u00f8r ved f\u00f8rste m\u00f8te signalisere at de ser p\u00e5r\u00f8rende som sentrale ressurspersoner for den som er syk. Det er viktig \u00e5 lytte til p\u00e5r\u00f8rendes historie og vise interesse og forst\u00e5else for deres situasjon. P\u00e5r\u00f8rende har behov for forutsigbarhet og et begrenset antall fagpersoner \u00e5 forholde seg til. En fast kontaktperson skaper trygghet og gj\u00f8r det lettere for p\u00e5r\u00f8rende \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. De slipper \u00e5 forholde seg til ulike r\u00e5d og fortelle samme historie flere ganger. Klare avtaler om informasjonsutveksling og medvirkning kan \u00f8ke p\u00e5r\u00f8rendes opplevelse av kontroll og mestring. Det b\u00f8r ved f\u00f8rste m\u00f8te inng\u00e5s avtale om videre informasjonsutveksling. Mange p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker r\u00e5d om hvordan de skal forst\u00e5 og h\u00e5ndtere avvikende atferd som aggressivitet, selvskading, avvisning, sosial tilbaketrekning eller overforbruk av penger. Helsepersonellet b\u00f8r opptre st\u00f8ttende og gi s\u00e5 konkrete r\u00e5d som mulig. P\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r f\u00e5 veiledning i \u00e5 46\n47 vurdere sin egen rolle og engasjement i ulike faser og r\u00e5d om hvordan de kan bidra positivt og v\u00e6re en ressurs for pasienten. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 sp\u00f8rre p\u00e5r\u00f8rende om hvordan de vurderer sin egen situasjon som p\u00e5r\u00f8rende, om hverdagen g\u00e5r bra eller om de evt. har behov for hjelp og st\u00f8tte for \u00e5 kunne st\u00e5 i den rollen de har. For \u00e5 utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid med p\u00e5r\u00f8rende er det n\u00f8dvendig at helsepersonell tar initiativet til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hvordan p\u00e5r\u00f8rendes situasjon er. Et godt f\u00f8rste m\u00f8te Vis interesse Ettersp\u00f8r p\u00e5r\u00f8rendes vurdering. Lytt til deres fortelling og anerkjenn deres erfaringer Inng\u00e5 klare avtaler om videre informasjonsutveksling, lag en plan og tilby m\u00f8ter Tilby fast kontaktperson Gi konkrete r\u00e5d Sp\u00f8r om p\u00e5r\u00f8rendes egen situasjon, og ogs\u00e5 om de evt. har behov for hjelp og st\u00f8tte for \u00e5 kunne st\u00e5 i den rollen de har. OPPSUMMERING 4.2 Informasjon p\u00e5 p\u00e5r\u00f8rendes premisser Helsevesenet m\u00e5 tilpasse informasjonen ut i fra p\u00e5r\u00f8rendes behov og forutsetninger. Det b\u00f8r inng\u00e5s avtaler med pasienten om hvilken informasjon som skal gis til p\u00e5r\u00f8rende. Bruk av samtykkeerkl\u00e6ring, som presiserer hvilken informasjon som kan gis, kan v\u00e6re hensiktsmessig.(vedlegg 1). N\u00e5r pasienten samtykker til at p\u00e5r\u00f8rende skal ha informasjonen, m\u00e5 informasjonen inneholde opplysninger som gir p\u00e5r\u00f8rende et grunnlag for \u00e5 medvirke og ta valg. Vanskelig fagterminologi m\u00e5 alltid forklares. Informasjonen b\u00f8r helst gis b\u00e5de muntlig og skriftlig. Gjentakelser er ofte 47\n\n50 Generelle opplysninger om sykdom Generell informasjon om psykiske lidelser, som \u00e5rsaksforhold, symptomer, generell prognose og behandling, vurderes ikke som konfidensiell informasjon. N\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende har kjennskap til pasientens diagnose, vil generell informasjon om diagnosen ikke representere brudd p\u00e5 taushetsplikten. Helsepersonellet b\u00f8r ta rede p\u00e5 hva p\u00e5r\u00f8rende allerede er kjent med, f\u00f8r det eventuelt henvises til taushetsplikten. Opplysninger om pasientens helsetilstand P\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker som regel \u00e5 f\u00e5 kjennskap til hvordan helsepersonellet vurderer pasientens helsetilstand. Tidlig i et sykdomsforl\u00f8p er det ofte vanskelig \u00e5 sette en sikker diagnose. Helsepersonell b\u00f8r informere p\u00e5r\u00f8rende, innenfor rammen av taushetsplikten, om hvilke hypoteser det jobbes ut fra. Informasjon om diagnose og prognose m\u00e5 gis slik at p\u00e5r\u00f8rende ikke mister h\u00e5pet. Opplysninger om helsehjelp P\u00e5r\u00f8rende, som innehar rollen som omsorgsgiver, m\u00e5 vite hvem som er ansvarlig behandler, forventede virkninger og bivirkninger av medikasjon, behandlingsplanens innhold og koordinering av helsehjelpen. Denne informasjonen er n\u00f8dvendig for at p\u00e5r\u00f8rende skal kunne gj\u00f8re sitt i pasientens behandling. P\u00e5r\u00f8rende skal f\u00e5 kjennskap til hvilket tidsperspektiv man har for behandlingen og eventuelt rehabilitering. Det b\u00f8r gis informasjon om hvilke trinn prosessen best\u00e5r av, hvilke m\u00e5l man arbeider mot og personalets vurdering av tiltak og metoder. Opplysninger om kontaktpersoner ved kriser Helsepersonellet m\u00e5 forsikre seg om at p\u00e5r\u00f8rende vet hvem de kan kontakte i akutte krisesituasjoner og om det finnes akutteam. Opplysninger om hvem som kan kontaktes for \u00e5 f\u00e5 profesjonell hjelp i krisesituasjoner kan bidra til \u00e5 \u00f8ke p\u00e5r\u00f8rendes trygghet og evne til \u00e5 fungere som omsorgspersoner i kriser. 50\n\n\n52 Informasjonsbrosjyrer fra Stiftelsen psykiatrisk opplysning, R\u00e5det for psykisk helse eller Helsedirektoratet kan v\u00e6re aktuelle. Mange brukerorganisasjoner har ogs\u00e5 utgitt informasjonsmateriell som vil v\u00e6re nyttig b\u00e5de for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. P\u00e5 internett finnes det god informasjon p\u00e5 emnebiblioteket til og for helsepersonell. Formidling av diagnose N\u00e5r det foreligger en diagnose b\u00f8r helsepersonellet ta initiativ til en samtale med p\u00e5r\u00f8rende. Denne viktige samtalen b\u00f8r planlegges grundig med tanke p\u00e5 tidspunkt, sted, form og oppf\u00f8lgning. Valg av vanlig spr\u00e5k er viktig. P\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r f\u00e5 skriftlig informasjon b\u00e5de om diagnosen og om behandlingsopplegget, samt invitasjon til en ny samtale hvor de f\u00e5r anledning til \u00e5 stille utfyllende sp\u00f8rsm\u00e5l. Ved formidling av diagnose m\u00e5 helsepersonellet v\u00e6re forberedt p\u00e5 ulike reaksjoner. Noen reagerer med benektning, distansering, kritiske tanker og ambivalens, mens andre opplever lettelse over \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 pasientens atferd (Thorn & Holte, 2006). Diagnosen gir dem noe \u00e5 handle ut fra. Det kan v\u00e6re lettere \u00e5 snakke med andre. Det kan gi h\u00e5p om at rett diagnose vil medf\u00f8re riktig behandling som kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 forst\u00e5 og akseptere pasients atferd. Fastsettelse av diagnose kan ogs\u00e5 utl\u00f8se juridiske rettigheter for eksempel rett til n\u00f8dvendig helsehjelp og ulike trygdeytelser. 52\n54 som har jevnlig kontakt med pasienten b\u00f8r kontaktes av pasientens behandler f\u00f8rste arbeidsdag for ytterligere informasjonsutveksling. Det b\u00f8r avtales tidspunkt for samtale og plan for videre kontakt (se vedlegg 4). Akutte innleggelser skjer b\u00e5de frivillig og ved bruk av tvunget psykisk helsevern. Ved tvangsinnleggelser m\u00e5 pasient og p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5 informasjon om sine rettigheter. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse m\u00e5 informasjonen formidles til n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, slik at de kan ivareta pasientens interesser. Reglene om tvang skal, s\u00e5 langt som mulig, sikre pasientene eller andre som handler p\u00e5 deres vegne, innflytelse over behandlingssituasjonen. Forhold som ikke er regulert i psykisk helsevernloven vil p\u00e5 en tilpasset m\u00e5te kunne omfattes av pasientrettighetslovens medvirkningsregler. Pasienten kan la seg bist\u00e5 av andre, for eksempel kan p\u00e5r\u00f8rende gis fullmakt av pasienten til \u00e5 opptre p\u00e5 hans eller hennes vegne. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt for pasienten \u00e5 la seg representere av en advokat. Ved tvangsinnleggelse b\u00f8r helsepersonell v\u00e6re s\u00e6rlig oppmerksom p\u00e5 p\u00e5r\u00f8rendes egne behov. Det vil ofte v\u00e6re de som har kontaktet hjelpeapparatet for \u00e5 sikre den som er syk n\u00f8dvendig helsehjelp. En innleggelse med tvunget psykisk helsevern er ofte foranlediget av en krise som har bygd seg opp over tid med mye bekymring og usikkerhet. P\u00e5r\u00f8rende kan v\u00e6re slitne og deres reaksjoner m\u00e5 sees i lys av dette. Informasjon og ivaretakelse av p\u00e5r\u00f8rende, herunder st\u00f8tte og bekreftelse, m\u00e5 gjenspeile dette. Planlagte innleggelser og poliklinisk behandling Ved planlagte innleggelser b\u00f8r det gj\u00f8res avtaler med p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8r selve innleggelsen. Plan for involvering av p\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r inng\u00e5s i samarbeid med pasienten og tas opp i den f\u00f8rste samtalen med p\u00e5r\u00f8rende etter innleggelse. Ved poliklinisk behandling er det viktig \u00e5 kartlegge pasientens nettverk 54\n56 individuelle plan. Pasientens fastlege b\u00f8r, innenfor rammen av taushetsplikten, f\u00f8lge opp p\u00e5r\u00f8rende som \u00f8nsker det. Kommunehelsetjenesten har hovedansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp p\u00e5r\u00f8rende som st\u00e5r i fare for \u00e5 utvikle helsesvikt. OPPSUMMERING Informasjonsrutiner Akutte innleggelser: Gi informasjon i l\u00f8pet av det f\u00f8rste d\u00f8gnet etter innleggelse Vektlegg informasjon om pasientens helsetilstand og aktuell helsehjelp V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5r\u00f8rende ofte er slitne og trenger st\u00f8tte og omsorg Ta ny kontakt f\u00f8rste arbeidsdag for ytterligere informasjonsutveksling Avtal tidspunkt for videre samtaler / samarbeid Planlagte innleggelser og poliklinisk behandling: Avtal samarbeidsformer Dr\u00f8ft plan for involvering i den f\u00f8rste samtalen med p\u00e5r\u00f8rende evt annet nettverk Utskrivelse: Informer p\u00e5r\u00f8rende f\u00f8r pasienten skrives ut Hvis pasienten samtykker; gi p\u00e5r\u00f8rende informasjon om helsepersonelles vurderinger og plan for videre oppf\u00f8lging. Reinnleggelse: Bygg videre p\u00e5 tidligere kommunikasjon Oppf\u00f8lging i kommunene: Gi veiledning til p\u00e5r\u00f8rende Hvis pasienten samtykker; inviter p\u00e5r\u00f8rende til \u00e5 delta i ansvarsgrupper og i utarbeidelsen av pasientens individuelle plan F\u00f8lg opp p\u00e5r\u00f8rende som st\u00e5r i fare for egen helsesvikt 56\n\n57 4.5 Medvirkning og samhandlingsarenaer Graden av p\u00e5r\u00f8rendes medvirkning i pasientbehandlingen vil variere avhengig av p\u00e5r\u00f8rendes forhold til pasienten, pasientens sykdom og \u00f8nske om p\u00e5r\u00f8rendes involvering. Helsepersonellet m\u00e5 avklare hva p\u00e5r\u00f8rende kan og \u00f8nsker \u00e5 bidra med, samt hvilke \u00f8nsker og forventninger de har til helsetjenesten. Samarbeidets form og omfang avhenger av hvilke rolle eller roller p\u00e5r\u00f8rende har i forhold til pasienten. Helsepersonell vil gjennom dialog med p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5 viktig informasjon om den som er syk og kjennskap til p\u00e5r\u00f8rendes vurdering av situasjonen. P\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 sin side vil f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om sykdommen, kjennskap til behandlingsalternativer, \u00e5rsaksforhold og prognoser som kan gi dem \u00f8kt opplevelse av mestring og bidra til \u00e5 redusere skyldf\u00f8lelse, sinne, angst eller hjelpel\u00f8shet. Mange p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker \u00e5 gi helsepersonellet sin vurdering av pasientens helsetilstand. Dette er s\u00e6rlig aktuelt n\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende opplever at pasienten skjuler hvordan han eller hun egentlig har det overfor helsepersonellet. Det b\u00f8r inviteres til en dialog hvor p\u00e5r\u00f8rende formidler sine erfaringer og gis mulighet til \u00e5 formidle sitt syn og \u00f8nsker om aktivitet, terapi og oppf\u00f8lging. Alle opplysninger som gis om pasienten skal journalf\u00f8res og p\u00e5r\u00f8rende kan ikke kreve at deres informasjon unntas fra pasienten. Kun i s\u00e6rlige tilfeller, hvis informasjonen eller innsynet vil v\u00e6re klart utilr\u00e5delig av hensyn til personer som st\u00e5r pasienten n\u00e6r, vil informasjon til pasienten og pasientens innsyn i sin journal kunne begrenses. Hvis pasienten ikke samtykker til at helsepersonellet kan ha kontakt med p\u00e5r\u00f8rende kan helsepersonellet ikke motta informasjon fra p\u00e5r\u00f8rende uten at det videreformidles til pasienten. P\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r i slike tilfeller f\u00e5 tilbud om \u00e5 snakke med en annen ansatt ved tjenestestedet som kan lytte og gi generell informasjon, uten at pasientens rettigheter krenkes. Mange p\u00e5r\u00f8rende er delaktig i pasientbehandlingen og samarbeider tett med helsepersonellet. De utveksler informasjon om sosial trening, medisininntak og lignende. I rollen som omsorgsgiver er p\u00e5r\u00f8rende avhengig av \u00e5 f\u00e5 informasjon fra helsepersonell om den sykes tilstand, om helsehjelpen som gis, 57\n\n58 om endringer i behandlingen, om utskrivninger m.m. for \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver. I psykisk helsevern for barn og ungdom medvirker ofte foreldrene i behandlingen av barnet. Et godt samarbeid mellom fagfolk og foreldre kan v\u00e6re en forutsetning for at fagfolk skal kunne hjelpe barn og unge med psykiske vansker (Halvorsen, et al. 2006). Veiledning av foreldre og fokus p\u00e5 familien som helhet st\u00e5r sentralt i behandlingen av barn og unge med psykiske vansker. Individuell plan P\u00e5r\u00f8rende kan spille en viktig rolle b\u00e5de i utviklingen, oppf\u00f8lgingen og revideringen av pasientens individuelle plan. P\u00e5r\u00f8rende har ofte god kjennskap til pasientens bakgrunn, nettverk og ressurser. De kan supplere pasientens beskrivelser og synliggj\u00f8re hvilke ressurser som kan mobiliseres i familie og n\u00e6rmilj\u00f8. De kan ogs\u00e5 bist\u00e5 pasienten i \u00e5 sette m\u00e5l, finne egne tiltak og medvirke til at tilbudet korrigeres og tilpasses pasientens situasjon. P\u00e5r\u00f8rende fanger ofte opp endringer hos pasienten som er viktige for \u00e5 korrigere tilbudet slik at det tilpasses pasientens behov. Hvis p\u00e5r\u00f8rende har omsorgsoppgaver b\u00f8r oppgavene synliggj\u00f8res i pasientens individuelle plan. P\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r f\u00e5 kopi av planen, se kap.3.4. Ansvarsgrupper Ansvarsgrupper benyttes i f\u00f8rste rekke for brukere med langvarige og sammensatte behov og har som m\u00e5lsetting \u00e5 fremme samhandling, deltakelse og medvirkning hos pasienten. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 inkludere p\u00e5r\u00f8rende i ansvarsgruppene. Unders\u00f8kelser viser at p\u00e5r\u00f8rende ser positivt p\u00e5 \u00e5 delta i slike grupper (Sverdrup, Myrvold & Kristofersen, 2007). Nettverksarbeid Nettverksarbeid i forbindelse med psykisk helsearbeid er basert p\u00e5 kunnskap om det sosiale nettverkets betydning for helse, mestring og livskvalitet. Form\u00e5let er ofte \u00e5 mobilisere p\u00e5r\u00f8rende, venner, kollegaer og andre for \u00e5 58\n\n59 \u00f8ke mestringen av et problem eller forebygge en negativ utvikling. Spesielle ressurser og nye perspektiver og l\u00f8sningsforslag kan nettopp komme fra personer som befinner seg i ytterkanten av nettverket (Fyrand, 2005). Dette skiller ideelt sett nettverksperspektivet fra andre former for p\u00e5r\u00f8rendearbeid. Eksempler p\u00e5 steder hvor en slik nettverksbasert behandlingsmodell er i bruk innen psykisk helsevern, er bl.a. Valdres, Vest Agder og Nordm\u00f8re. Nettverksorienterte tjenestetilbud er basert p\u00e5 en erkjennelse om at brukersiden b\u00e5de har kompetanse og ressurser som behandlersiden ikke alene kan dekke. Mange beskriver nettverksarbeid som en del av poliklinisk oppf\u00f8lging og rehabilitering. Det finnes eksempler p\u00e5 tilbud som involverer nettverket allerede i krise og utredningsfasen (Seikkula, 2000). Kunnskapsbasert familiearbeid Psykoedukasjon P\u00e5r\u00f8rende er oftest en del av pasientens n\u00e6rmilj\u00f8. Det er viktig \u00e5 skape et godt milj\u00f8 rundt pasienten som ivaretar den sykes helsemessige behov og som reduserer konflikter, fiendtlige holdninger og overinvolvering. M\u00e5let med psykoedukasjon, ogs\u00e5 kalt kunnskapsbasert familiearbeid, er \u00e5 gi p\u00e5r\u00f8rende systematisk oppl\u00e6ring om symptomer og behandlingen, samt \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 utvikle ferdigheter i kommunikasjon og probleml\u00f8sning (Arntzen, Gr\u00f8nnestad & \u00d8xnevad, 2006; Fjell, 1999). I psykoedukative opplegg betraktes familien som en viktig, men overbelastet ressurs. M\u00e5let er \u00e5 st\u00f8tte og undervise familien, ikke \u00e5 endre den. Gjennom undervisning om stressfaktorer, samt innhenting av informasjon fra p\u00e5r\u00f8rende kan man kartlegge hvilke faktorer som oppleves stressende for den enkelte pasient. Kartleggingen gir mulighet til \u00e5 forebygge tilbakefall. P\u00e5r\u00f8rende kan dermed bidra til \u00e5 sikre at pasienten er i et milj\u00f8 som s\u00e5 langt som mulig beskytter mot tilbakefall. Psykoedukasjon oppleves vanligvis ikketruende, og kan derfor skape en god basis for utvikling av en god allianse mellom helsepersonell og p\u00e5r\u00f8rende (Hughes, et al. 1996). Psykoedukativt familiearbeid kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 tilby p\u00e5r\u00f8rende til alle mennesker med en alvorlig psykisk lidelse. 59\n\n\n\n60 60 Foto: Katrine Lunke\n\n61 5. P\u00e5r\u00f8rendes belastninger og behov Noen p\u00e5r\u00f8rende uttrykker belastninger og behov klart og tydelig. I andre tilfeller m\u00e5 helsepersonellet lete etter tiltak som kan lette byrdene, eller p\u00e5 annen m\u00e5te bedre livskvaliteten for p\u00e5r\u00f8rende. Gjennom samarbeidet med p\u00e5r\u00f8rende skal helsepersonell se etter muligheter til \u00e5 hjelpe b\u00e5de pasient og p\u00e5r\u00f8rende til \u00e5 f\u00e5 et bedre liv. Jo bedre p\u00e5r\u00f8rende fungerer, jo bedre kan de st\u00f8tte den syke i dagliglivet og i bedringsprosessen. 61\n\n62 Til og med n\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende ser ut til \u00e5 ha en negativ eller destruktiv innvirkning p\u00e5 pasienten, er det bedre \u00e5 tolke atferden som at \u00abde gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan\u00bb og heller fokusere p\u00e5 \u00e5 hjelpe dem med \u00e5 se hvordan de kan vise omsorg og takle sine egne frustrasjoner (Mueser & Linderoth, 2006, s. 210). Belastninger Alvorlig sykdom vil p\u00e5virke livssituasjonen og den psykiske helsen til de som st\u00e5r n\u00e6r den som blir syk. P\u00e5r\u00f8rende vil ofte gjennomg\u00e5 de vanlige stadiene i en krisereaksjon: Sjokk, benektning, sinne, depresjon, og etter hvert akseptering og varierende grad av tilpasning og mestring. Noen sykdomsforl\u00f8p medf\u00f8rer at p\u00e5r\u00f8rende kan mangle overskudd til sosial kontakt. Det kan medf\u00f8re periodevis eller varig nedprioritering av egne \u00f8nsker, planer og fritidsinteresser. Redusert sosialt nettverk er en vanlig f\u00f8lge av dette. \u00c5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende til mennesker med langvarig og sammensatt psykisk sykdom, handler ofte ikke om en akutt krise, men om gjentatte kriser. I enkelte familier g\u00e5r sykdommen ogs\u00e5 utover familiens \u00f8konomi (Stimmel & Sharfstein, 2004), s\u00e6rlig n\u00e5r hovedfors\u00f8rger er syk. Sykdom hos ett familiemedlem kan medf\u00f8re begrensede muligheter for adekvat inntekt for andre familiemedlemmer (Milliken, 2001) fordi pasienten trenger mye tilsyn. Kombinasjonen av redusert produktivitet og tapt arbeidstid f\u00f8rer til redusert inntekt. I tillegg vil noen p\u00e5r\u00f8rende ogs\u00e5 m\u00e5tte dekke utgifter til den som er syk. Ved selvmordsfare opplever p\u00e5r\u00f8rende en ekstra stor belastning (Firestone, 2003; Engmark et al. 2006; Thorn & Holte, 2006). P\u00e5r\u00f8rende reagerer gjerne med sterk panikklignende angst, sorg, tristhet og skyldf\u00f8lelse n\u00e5r den som er blitt syk ikke lenger \u00f8nsker \u00e5 leve. For p\u00e5r\u00f8rende som mister en n\u00e6rperson i selvmord er belastningene enorme. Sitat \u00abDu kan g\u00e5 inn i en f\u00f8lelse og kjenne p\u00e5 en f\u00f8lelse at n\u00e5 har jeg det vondt fordi min s\u00f8nn har det vondt. Men dette at han kan komme til \u00e5 ta livet sitt, 62\n63 redselen for det, det kan jeg ikke g\u00e5 inn i. Den er s\u00e5 sterk, jeg har ikke selv herred\u00f8mme over den\u00bb. Fra rapporten Diagnose bipolar affektiv lidelse Foreldres erfaringer, Thorn & Holte, Sitat P\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 forholde seg til endringer i pasientens atferd, tenkning og f\u00f8lelsesliv og den vanlige gjensidigheten i forholdet mellom n\u00e6rpersoner endres n\u00e5r noen blir psykisk syk. P\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 i mange tilfeller forholde seg til mangel p\u00e5 motivasjon, kommunikasjon, initiativl\u00f8shet, angst, depresjon og passivitet og blir ofte hjelpere og omsorgspersoner for den syke. Spesielt vanskelig er det hvis p\u00e5r\u00f8rende oppfatter at atferden er innenfor pasientens egen kontroll (Fadden, Bebbington & Kuipers, 1987; Hooley, et al. 1987; Olderidge & Hughes, 1992). Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et savn at den som er syk i liten grad gir uttrykk for takknemlighet, st\u00f8tte og varme i den daglige samhandlingen. Mange p\u00e5r\u00f8rende s\u00f8rger over tapet av den personen pasienten en gang var, og over tap av h\u00e5p og forventninger de en gang hadde for den syke (Anderson, Reiss & Hogarty, 1986; Eakes, 1995; Mohr & Raegan Kubinsky, 2001; Pejlert, 2001; Stein & Vemmmerus, 2001). I tilfeller der den syke har en sykdomsutvikling med gjentatte tilbakefall, kan p\u00e5r\u00f8rende utvikle eller ha en kronisk sorg (Atkinson, 1994; Eakes, 1995). Bekymringer for framtiden og hvem som skal ta vare p\u00e5 pasienten n\u00e5r p\u00e5r\u00f8rende selv d\u00f8r eller ikke orker mer, er dokumentert (Bogren, 1997; Lefley, 1989; Magliano et al. 1998; Stein & Vemmerus, 2001). \u00ab\u00c5 se sitt barn g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re frisk og vellykket til lidende og hjelpetrengende er en smertefull prosess.\u00bb Fra boka Bl\u00e5mann, Nina Berg Sitat En annen merbelastning for p\u00e5r\u00f8rende, er opplevelsen av skam knyttet til pasientens symptomer. Noen sykdommer har maniske faser der pasienten kan opptre utagerende i forhold til sex, aggresjon og annen sosial uakseptabel atferd. Noen sykdommer medf\u00f8rer ogs\u00e5 inaktivitet. Inaktivitet i kombinasjon med medisiner som gir \u00f8kt appetitt medf\u00f8rer at noen pasienter endrer utseendet sitt dramatisk. Andre sykdommer medf\u00f8rer 63\n\n64 ekstremt vekttap. Slike utseendemessige forandringer oppleves tungt, ogs\u00e5 for mange p\u00e5r\u00f8rende. Mange p\u00e5r\u00f8rende opplever at deres n\u00e6rmeste har rusmiddelproblemer. \u00c5 ha to lidelser samtidig resulterer ofte i flere tilbakefall, sykehusinnleggelser, d\u00e5rligere medisinoppf\u00f8lging, \u00f8kt aggressivitet, voldsbruk og fengselsopphold. Mange personer som sliter med ruslidelser og samtidige alvorlige psykiske lidelser kan ha redusert sykdomsinnsikt. Derfor kan \u00f8nsket deres om \u00e5 f\u00e5 behandling variere og de kan ha nedsatt evne til \u00e5 opps\u00f8ke hjelp (Larun et al., 2007). De p\u00e5r\u00f8rende og nettverket er ofte utslitt og livet kan bli sterkt negativt p\u00e5virket. B\u00e5de for pasienten og for familien er det viktig \u00e5 redusere rusmiddelmisbruket for \u00e5 minske rusens innvirkning p\u00e5 pasienten og familien. P\u00e5r\u00f8rende har behov for \u00f8kt kunnskap om hvordan rusmiddelmisbruket og den psykiske lidelsen p\u00e5virker hverandre og at begge lidelsene m\u00e5 behandles samtidig. Dette kan gi p\u00e5r\u00f8rende st\u00f8rre evne til \u00e5 forholde seg til et sykt familiemedlem og dermed bidra til at den syke blir bedre og til \u00e5 styrke familieb\u00e5ndene (Mueser & Linderoth, 2006). Tanker knyttet til skyld kan oppleves belastende. Det kan v\u00e6re skyldf\u00f8lelse i forhold til f\u00f8lelsen av ikke \u00e5 strekke til overfor den som er syk eller tanker om \u00e5rsak (Wynne, 1994). Teorier og sykdomsmodeller som beskriver \u00e5rsak til utvikling av psykiske lidelser, har gjennom historien hatt stor betydning for hvordan p\u00e5r\u00f8rende har blitt behandlet i de psykiske helsetjenestene. I en lang periode var man opptatt av at forhold i familien og familiens m\u00e5te \u00e5 kommunisere og samhandle p\u00e5 kunne for\u00e5rsake psykisk sykdom. Dette gjaldt s\u00e6rlig i tilfeller hvor lidelsene var langvarige og sammensatte. Flere av teoriene som hevder at p\u00e5r\u00f8rende er \u00e5rsaken til utvikling av psykisk sykdom er ikke lenger r\u00e5dende. I dag ser en \u00e5rsaken til at noen mennesker f\u00e5r en psykisk sykdom som et komplisert samspill av arvelige disposisjoner, biologiske komponenter, intrapsykiske faktorer og milj\u00f8p\u00e5virkninger. I dette samspillet er familien bare en av mange mulige milj\u00f8p\u00e5virkninger. Ingen kan med sikkerhet si hvorfor ett menneske f\u00e5r en psykisk lidelse, mens et annet unng\u00e5r det. En antar at arv gir en s\u00e5rbarhet som kan f\u00f8re til psykiske vansker avhengig av stresset en utsettes for. 64\n\n65 \u00abP\u00e5 samme m\u00e5te som vi ford\u00f8mmer v\u00e5re tidligere kollegers behandling av pasientene, vil v\u00e5re etterkommere ford\u00f8mme v\u00e5r behandling av pasientens familie. Og p\u00e5 samme m\u00e5te som v\u00e5re tidligere kolleger trodde at deres behandling av pasientene var riktig, trodde vi at v\u00e5r holdning til de p\u00e5r\u00f8rende var riktig fordi vi var utstyrt med teorier som fortalte at familien var \u00e5rsaken til lidelsen\u00bb. Fra boka: Familiearbeid ved psykoser: mot samme m\u00e5l; kunnskapsbasert familiearbeid i grupper. Arntzen, \u00d8xnevad & Gr\u00f8nnestad, 2006 Sitat Endret selvoppfattelse P\u00e5r\u00f8rende til mennesker med psykiske lidelser og vansker kan f\u00e5 endringer i selvoppfatningen (Berg, 2002; Engmark et al., 2006). Noen kan oppleve redusert t\u00e5lmodighet, f\u00e5 \u00f8kt s\u00e5rbarhet, lav selvtillit eller f\u00f8le seg f\u00f8lelseskalde. Andre redefinerer sin oppfatning av \u00e5 ha v\u00e6rt en god nok omsorgsgiver/st\u00f8tte n\u00e5r den som st\u00e5r en n\u00e6r utvikler en psykisk lidelse. Mange opplever utilstrekkelighet i ivaretakelsen av andre familiemedlemmer. \u00abS\u00f8ster: Jeg reagerte med \u00e5 ta avstand til det hele rett og slett. Jeg ville ikke tenke p\u00e5 det for det gikk altfor hardt inn p\u00e5 meg\u00bb. Fra videoen Psykose i familien 2002 Sitat 5.1 Veiledning, konsultasjon og oppf\u00f8lging \u00ab\u00c5 pleie sitt eget liv ved siden av sykdom er det som i lengden hjelper en til \u00e5 bearbeide sorgen, sjokket og lengslene. Det er s\u00e5 lett \u00e5 miste seg selv og sitt eget liv\u00bb. Fra rapporten Diagnose bipolar affektiv lidelse Foreldres erfaringer, Thorn & Holte, Sitat P\u00e5r\u00f8rende har ofte behov for konkrete r\u00e5d n\u00e5r en som st\u00e5r de n\u00e6r utvikler en psykisk lidelse. Informasjon om \u00e5rsak til sykdom kan i mange tilfeller bidra til \u00e5 redusere selvbebreidelser og ha positiv betydning for p\u00e5r\u00f8ren 65\n\n67 som er syk. De kan v\u00e6re usikre p\u00e5 hvilke forventninger de kan ha og hvilke krav de kan stille til den syke. Dette kan v\u00e6re spesielt vanskelig n\u00e5r den som er syk er rusavhengig eller har et svingende sykdomsforl\u00f8p. Noen p\u00e5r\u00f8rende har problemer med \u00e5 overlate ansvaret til andre. I slike sitasjoner er det viktig at helsepersonellet inviterer til en samtale hvor en blant annet problematiserer forholdet mellom p\u00e5r\u00f8rendes behov for kontroll og pasientens rett til \u00e5 kunne ta selvstendige avgj\u00f8relser. Mange p\u00e5r\u00f8rende nedprioriterer egne \u00f8nsker og behov. Hensynet til egne behov balanseres ofte i forhold til behovene til den som er syk, eksempelvis i forhold til ferie. Helsepersonellet b\u00f8r ta initiativ til \u00e5 snakke med p\u00e5r\u00f8rende om deres egne behov, \u00f8nsker og muligheter til \u00e5 prioritere eget liv. P\u00e5r\u00f8rende b\u00f8r gis tilbud om avlastning og mulighet til \u00e5 reise bort uten \u00e5 v\u00e6re redd for at pasienten ikke f\u00e5r tilstrekkelig omsorg. \u00abJeg reiste p\u00e5 en ukes tur til syden, men det ble ingen ferie for meg. Jeg satt bare og tenkte p\u00e5 hvordan s\u00f8nnen min klarte seg uten meg\u00bb. Fra samtale med p\u00e5r\u00f8rende, Liv Nilsen 2007 Sitat Mange p\u00e5r\u00f8rende vil oppleve at deres f\u00f8lelser styres av hvordan pasienten har det til enhver tid. Dette er en naturlig reaksjon, men kan utvikle seg til \u00e5 bli et uheldig m\u00f8nster b\u00e5de for pasient, p\u00e5r\u00f8rende og andre n\u00e6rpersoner. Helsepersonell b\u00f8r i slike tilfelle ta opp hvordan p\u00e5r\u00f8rende bedre kan regulere sin f\u00f8lelsesmessige distanse til pasienten. Mestringsstrategier Det er ofte lettere \u00e5 tolerere avvikende atferd hos pasienten n\u00e5r en oppfatter atferden som et symptom p\u00e5 sykdom. Unders\u00f8kelser viser at p\u00e5r\u00f8rende med gode mestringsstrategier (Baronet, 1999; Solomon & Draine, 1995) og et positivt forhold til barnet sitt opplever mindre belastning (Pickett, et al. 1997). Helsepersonell b\u00f8r ha kjennskap til ulike mestringsstrategier og gi p\u00e5r\u00f8rende r\u00e5d og hjelp til \u00e5 fokusere p\u00e5 stressmestring og tilpasning. 67\n\n\n69 Noen p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker kontakt med andre i samme situasjon for \u00e5 utveksle erfaringer. Slik kontakt kan v\u00e6re en st\u00f8tte b\u00e5de f\u00f8lelsesmessig og praktisk (Engmark et al. 2006). B\u00e5de psykisk helsevern og psykisk helsearbeid i kommunen b\u00f8r legge til rette for at p\u00e5r\u00f8rende, som \u00f8nsker det, f\u00e5r tilbud om \u00e5 delta i grupper med andre p\u00e5r\u00f8rende i tilsvarende situasjon. Bruker, p\u00e5r\u00f8rende og selvhjelpsorganisasjoner er ogs\u00e5 sentrale i slikt arbeid. Hjelpeapparatet b\u00f8r v\u00e6re godt orientert om hva som finnes av slike tilbud lokalt, og evt. medvirke til at det etableres. F\u00f8lelsesmessig reaktivering. Det er vanlig at p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r reaksjoner n\u00e5r de p\u00e5minnes situasjoner i jobbsammenheng, p\u00e5 TV, eller i andre sammenhenger som minner om egenopplevde kriser. Hvis p\u00e5r\u00f8rende er forberedt at slike reaksjoner kan oppst\u00e5, kan det v\u00e6re lettere \u00e5 takle. 5.2 Barn og unge Mange mekanismer virker inn p\u00e5 samspillet i en familie og familier takler utfordringer ulikt. Hvordan det enkelte familiemedlem reagerer, vil p\u00e5virke de andre i familien. Det er derfor viktig \u00e5 se p\u00e5 familien som en helhet. Skal familien fungere bra, m\u00e5 det tas hensyn til alle i familien. Mindre\u00e5rige barn av foresatte med psykiske lidelser Barn av foresatte med psykiske lidelser er i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon. Helsepersonell b\u00f8r rutinemessig innhente informasjon om hvorvidt voksne pasienter har mindre\u00e5rige barn og evt. f\u00e5 oversikt over omsorgssituasjonen til barna. Det b\u00f8r dr\u00f8ftes med pasienten hvordan foreldrerollen skal ivaretas i ulike faser og hvilke behov barna har. Helsepersonell b\u00f8r gi foreldre r\u00e5d om samv\u00e6r med barn og sikre at barna f\u00e5r n\u00f8dvendig informasjon om situasjonen, enten gjennom r\u00e5dgivning av foreldre eller andre omsorgspersoner, eller ved selv \u00e5 snakke med barna (forutsetter foreldres samtykke). 69\n\n70 Det b\u00f8r etableres rutiner/prosedyrer som tar sikte p\u00e5 \u00e5 fange opp om aktuelle tjenestemottagere har barn, hvordan barnas situasjon er, samt sikre at n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging er igangsatt eller ta initiativ til at det igangsettes. (se vedlegg 9) Innen psykisk helsetjenester for voksne skjer det n\u00e5 stadig nye tiltak for \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten mot barn av foresatte med psykiske lidelser, ut ifra at barna anses \u00e5 v\u00e6re en risikoutsatt gruppe. Ved noen helseforetak finnes det i dag barneansvarlige som skal ha s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp barn av foreldre som er innlagt i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel p\u00e5 modell for samtaler er Barnas Time, som noen helseforetak praktiserer. Barnas time er et tilbud for barn som har far eller mor innlagt i akutt psykisk helsevern. Her f\u00e5r de snakke med behandlerne og motta informasjon, og de f\u00e5r luftet sine opplevelser, tanker og f\u00f8lelser. Familierettet arbeid er viktig fordi langvarig psykisk sykdom kan redusere foreldrenes omsorgsevne, det vil si evnen til \u00e5 ta h\u00e5nd om barna og skape gode oppvekstforhold, b\u00e5de fysisk og psykisk. Barn trenger voksne som interesserer seg for hvordan de har det i barnehagen og p\u00e5 skolen, og som ser hva de formidler av f\u00f8lelser og behov i hverdagen. Et m\u00e5l med Barnas Time er at de skal f\u00e5 et eget rom der de kan f\u00e5 snakke om det de synes er viktig, uforst\u00e5elig og rart. Det kan redusere belastningen p\u00e5 barna og normalisere f\u00f8lelser de har. Gjennom alminneliggj\u00f8ring kan tabu, skyld og skam reduseres. Det er viktig at barna f\u00e5r informasjon om situasjonen og forelderens sykdom, slik at de kan forst\u00e5 hva som skjer, p\u00e5 egne vilk\u00e5r og med egne ord. Dessuten gir disse samtalene et innblikk i barnas behov. I tilfeller hvor det har v\u00e6rt et samlivsbrudd og tidligere partner ikke lenger har status som p\u00e5r\u00f8rende, oppst\u00e5r det en gr\u00e5sone. Tidligere p\u00e5r\u00f8rende kan ha liten tilgang p\u00e5 informasjon som kan p\u00e5virke barnas situasjon, noe som kan utgj\u00f8re en utfordring. Helsepersonell b\u00f8r tilstrebe \u00e5 ivareta barnas behov ved \u00e5 tematisere hva den andre forelderen b\u00f8r vite for \u00e5 ivareta barnas behov. 70\n\n72 S\u00f8sken Nyere forskning tyder p\u00e5 at det er av stor betydning \u00e5 trekke inn s\u00f8sken i st\u00f8rre grad enn tidligere n\u00e5r det gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser (Smith & Greenberg, 2008). S\u00f8sken kan f\u00f8le usikkerhet, tristhet, sorg eller sinne n\u00e5r bror eller s\u00f8ster utvikler en psykisk lidelse. Helsepersonell b\u00f8r derfor kartlegge om pasienten har s\u00f8sken og evt. ta opp utfordringer knyttet til dette med foreldre. Mange foreldre har d\u00e5rlig samvittighet for at de setter andre barn til side n\u00e5r et barn blir sykt. Foreldre b\u00f8r derfor f\u00e5 r\u00e5d om hvordan de kan ivareta s\u00f8sken i en slik prosess og hvilke utfordringer som kan oppst\u00e5. Ogs\u00e5 myndige s\u00f8sken kan ha behov for tilbud om samtale n\u00e5r deres bror eller s\u00f8ster f\u00e5r langvarige og sammensatte psykiske lidelser. Sitat S\u00f8ster: \u00abAlt handlet om \u00abPer\u00bb og foreldrene mine. Jeg f\u00f8lte meg i bakgrunnen. Jeg f\u00f8lte meg forlatt\u00bb. Fra videoen psykose i familien 2002 S\u00f8skenrelasjonen er spesiell og helt ulik andre relasjoner. Det kan v\u00e6re sterk rivalisering mellom s\u00f8sknene samtidig som det er sterke b\u00e5nd og lojalitet mellom dem. S\u00f8sken er en viktig p\u00e5virkningsfaktor i barns utvikling og oppvekst og s\u00f8sken har ofte ulike roller i familien avhengig av alder og kj\u00f8nn. Et sykt barn i familien setter ikke n\u00f8dvendigvis de vanlige s\u00f8skenrelasjonene eller foreldre/barn relasjonene ut av funksjon, men balansen kan muligens bli noe forskj\u00f8vet. S\u00f8sken er avhengig av god st\u00f8tte i familien n\u00e5r et barn blir sykt. Deres opplevelse av foreldres tristhet og fortvilelse kan f\u00f8re til en engstelse eller redsel for \u00e5 v\u00e6re en ekstra byrde for foreldrene. Disse \u00abusynlige\u00bb barna dekker gjerne over egne f\u00f8lelser og reaksjoner for \u00e5 v\u00e6re til minst mulig bry. Andre reagerer med avvikende atferd og/eller \u00absomatisering\u00bb for \u00e5 \u00abbli sett\u00bb. S\u00f8sken kan f\u00f8le at foreldrene bruker mer tid p\u00e5 og tar mer hensyn til det syke barnet, slik at de ikke f\u00e5r den oppmerksomheten de \u00f8nsker. For noen kan det \u00e5 ha et sykt s\u00f8sken til tider oppleves som en belastning n\u00e5r de skal gjennomf\u00f8re skolegang, holde p\u00e5 venner og sosiale kontakter og 72\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5118e7-71c3-4365-8355-631d4c913978"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/plan-og-byggesak/plan/skal-du-lage-reguleringsplan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:08Z", "text": "# Skal du lage reguleringsplan?\n\n## Lovhjemmel for privat plan\n\nI henhold til plan og bygningslovens\u00a0\u00a7 12-3 har private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter rett til \u00e5 fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til \u00e5 f\u00e5 kommunens behandling av og standpunkt til reguleringssp\u00f8rsm\u00e5let som tas opp i det private forslaget.\n\nPrivate forslag m\u00e5 innholdsmessig f\u00f8lge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende omr\u00e5dereguleringer. Ved vesentlige avvik m\u00e5 det utarbeides og vedtas et planprogram\u00a0og utarbeides en konsekvensutredning.\n\nReguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.\n\n## Oppstartsm\u00f8te\n\nN\u00e5r det er \u00f8nskelig \u00e5 igangsette arbeid med en detaljplan og\u00a0forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal plansp\u00f8rsm\u00e5let legges fram for planmyndigheten i m\u00f8te, jfr. plan og bygningslovens\u00a0\u00a7 12-8. Et slikt m\u00f8te kalles **oppstartsm\u00f8te** og avholdes mellom forslagsstiller og Plan- og byggesaksenheten i kommunen. Det er forslagsstiller som ber om dette m\u00f8tet. I forbindelse med anmodningen om oppstartsm\u00f8te \u00f8nsker kommunen at skjemaet Bestilling av oppstartsm\u00f8te\u00a0benyttes, se knapp lenger nede.\n\nDet forutsettes at forslagsstiller\u00a0f\u00f8r det bes om oppstartsm\u00f8te har gjort seg kjent med hvilke muligheter som ligger innenfor eventuelt gjeldende plan -\u00a0samt hvilke f\u00f8ringer kommuneplanens arealdel gir for omr\u00e5det.\u00a0P\u00e5 oppstartsm\u00f8tet\u00a0skal forslagsstiller orientere om bakgrunnen for planinitiativet, sine forel\u00f8pige tanker for omr\u00e5det\u00a0og eventuelt legge fram enkle skisser for \u00e5 vise sine \u00f8nsker. Kommunen vil p\u00e5peke viktige forhold som m\u00e5 utredes i tilknytning til planarbeidet og gi sine forel\u00f8pige r\u00e5d og anbefalinger. Forslagsstiller vil etter m\u00f8tet vurdere om det er \u00f8nskelig \u00e5 g\u00e5 videre med planarbeidet eller ikke.\n\n**Kontaktperson:** \nGeir H. Sollid, Plan og byggesaksenheten \nTelefon: 35 58 11 06.\u00a0\u00a0 E-post: email@example.com\n\nBestilling av oppstartsm\u00f8te\n\n## Grenlandsstandarden\n\nGrenlandskommunene samt Drangedal og Krager\u00f8 har utviklet en felles standard som kalles Grenlandsstandarden. Dette er en samling av rutiner og hjelpemidler som prim\u00e6rt omhandler plansaker og byggesaker.\n\nI kapittel 5 vil du som planlegger finne de rutiner/hjelpemidler som gjelder plansaker. Her vil du blant annet finne en rutine for hvordan oppstartsm\u00f8ter gjennomf\u00f8res, eksempler p\u00e5 varslingsbrev og varslingsannonser samt\u00a0liste over diverse offentlige etater, interesseorganisasjoner med mer som skal vurderes forh\u00e5ndsvarslet. Det er ogs\u00e5 utarbeidet og lagt ut en sjekkliste som inneholder endel sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger planleggeren m\u00e5 forholde seg til. I tillegg er det lagt ut hvilke felles krav kommunen har til det s\u00f8knadsmaterialet som skal utarbeides og innleveres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83a5f965-f423-4506-8c37-190edabc85f4"} +{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/_-det-er-hinsides-a-sende-asylsokere-i-taxi-1.12644807", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:55Z", "text": "# \u2013 Det er hinsides \u00e5 sende asyls\u00f8kere i taxi\n\nFor to uker siden ble 53 asyls\u00f8kere sendt i taxi til Kristiansand. \u2013 Vi m\u00e5 tenke p\u00e5 hvilke signaler vi sender, sier \u00c5se Michaelsen (Frp).\n\n\n\n\n\nKnut Knudsen Eigeland Journalist\n\nKristine Sterud Journalist\n Publisert 09.11.2015, kl. 19.42\n\n**\u2013 Det er helt hinsides. Det m\u00e5 jo v\u00e6re noen som ikke tar de rette avgj\u00f8relsene, sier Michaelsen.**\n\n\n\nFor snart to uker siden ble 53 asyls\u00f8kere brakt med taxi fra Oslo til Kristiansand for \u00e5 bli innlosjert p\u00e5 Budget Hotel.\n\nF\u00e6drelandsvennen omtalte saken f\u00f8rst.\n\n## \u2013 Gir inntrykk av luksustilv\u00e6relse\n\nSeniorr\u00e5dgiver i Norsk Organisasjon for Asyls\u00f8kere (NOAS), Jon Ole Martinsen, mener ogs\u00e5 det er uheldig \u00e5 sende asyls\u00f8kere med drosje.\n\n**\u2013 Det gir et inntrykk av at det er en luksustilv\u00e6relse \u00e5 v\u00e6re asyls\u00f8ker i Norge, samtidig som det p\u00e5f\u00f8rer utgifter til samfunnet, sier han, men forst\u00e5r at det kan skje.**\n\n\u2013 Man st\u00e5r ovenfor en utfordrende situasjon med logistikken ved s\u00e5 h\u00f8ye ankomster av asyls\u00f8kere p\u00e5 s\u00e5 kort tid, at UDI innimellom m\u00e5 ta utradisjonelle grep.\n\n - **Les:** UDI sendte 53 asyls\u00f8kere med drosje \n\n## \u2013 Det er helt hinsides.\n\nMichaelsen antar det i denne prosessen har g\u00e5tt fort i svingene siden mottaksapparatet i \u00d8stlandsomr\u00e5dene er sprengt. Hun mener det likevel gir feil signaler \u00e5 bruke drosjer.\n\n**\u2013 Vi hadde opplevd det som mer rettferdig med overnatting, kost og losji enn \u00e5 ta taxi, sier hun.**\n\nIf\u00f8lge F\u00e6drelandsvennen koster slike drosjereiser rundt 10.000 kroner, og i minst to av bilene satt det kun \u00e9n passasjer. \u00c5se Michaelsen mener valget om taxiturene undergraver de som pr\u00f8ver \u00e5 spare penger.\n\n\u2013 Alle har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 se p\u00e5 kostnader, for det er ikke ubegrenset med midler. Det er mye penger p\u00e5 feilvalg.\n\n## Ville kostet \u00e5 vente\n\nGrunnen til at asyls\u00f8kerne ble sendt i drosje, var for \u00e5 spare kostnadene ved \u00e5 la dem overnatte en natt i Oslo.\n\nTil vanlig sendes asyls\u00f8kere med buss. Utlendingsdirektoratet (UDI) sier det noen ganger er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke drosje p\u00e5 grunn av tilgjengelighet eller kj\u00f8re- og hvilebestemmelser.\n\n\u2013 Hvis de skulle ha ventet til neste dag, ville kost og losji der de var ogs\u00e5 kostet penger. Vi er dessuten ofte avhengige av \u00e5 flytte raskt, for \u00e5 omdisponere plasser i mottakssystemet n\u00e5 som vi har presset kapasitet, sier direktoratets kommunikasjonsdirekt\u00f8r H\u00e5kon Fenstad til F\u00e6drelandsvennen.\n\n## Ta l\u00e6rdom av situasjonen\n\nMartinsen i NOAS mener vi m\u00e5 ta l\u00e6rdom av dagens situasjon og bli flinkere p\u00e5 logistikk.\n\n**\u2013 Det m\u00e5 planlegges mer for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 ta imot \u00f8kte ankomster, sier han.**\n\nIstedenfor \u00e5 bruke penger p\u00e5 logistikk burde UDI se p\u00e5 bruk av flerbruksmottak, mener Martinsen.\n\n\u2013 Ved h\u00f8ye ankomster kan det fungere som mottak, og ved lave ankomster kan bygget brukes til andre form\u00e5l.\n\n\n\n Publisert 09.11.2015, kl. 19.42\n\n\n\n## Fekk ein m\u00e5nad saman p\u00e5 sjukeheimen\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34e8fad3-dac5-4c6c-9455-7227e7bfacec"} +{"url": "http://bondal.com/?author=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:08Z", "text": "Skil\u00f8ypa er n\u00e5 kj\u00f8rt opp inn til V\u00e5tj\u00f8nn.\n\n## Tida for Bondalsturer\n\nSkrevet juni 22, 2016 av L S\n\nSommer og h\u00f8st er tida for de store og sm\u00e5 fjellturene. Her har vi lagt ut noen bilder til inspirasjon. Dette burde gi lyst til \u00e5 ta turen\\!\n\n## Bra dugnadsinnsats \u2013 opprusta Bons\u00e5bru\n\nSkrevet juni 4, 2016 av L S\n\nHer ser vi dugnadsgjengen som fikk ordna Bons\u00e5brua idag (4.juni). Ellers er stien fra Reisj\u00e5vatnet rydda og merkinga forbedra etter dagens innsats. Utmarkslaget takker alle som deltok for innsatsen \u2013 og \u00f8nsker velkommen igjen neste \u00e5r\\! \u00a0 \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "171c715c-6c7f-4b29-9859-366cd3f3873f"} +{"url": "https://www.virke.no/bransjer/godkjenningskrav-for-trygg-e-handel-sertifisering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:28Z", "text": "# Godkjenningskrav for Trygg E-handel sertifisering\n\nTrygg E-handel skal s\u00f8rge for klare, enkle og enhetlige rammer som ivaretar forbrukernes rettigheter og netthandlenes forpliktelser i forbindelse med handel p\u00e5 nettet.\n\n \nVi har derfor utviklet 12 krav \u2013 som bygger p\u00e5 norsk lovverk for e-handel og erfaringer fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger. Sertifiserte nettbutikker skal fylle de 12 kravene og etterleve dem l\u00f8pende. \n \n \n\u00a01. Firmaopplysninger \n \nForetakets fullstendige navn/juridiske person (om dette er annet enn firmanavnet), organisasjonsnummeret (med bokstavene \"MVA\" etter nummeret), at selskapet er registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret (eller det utenlandske registeret selskapet er registrert i), e-postadresse og telefonnummer skal fremg\u00e5 tydelig. Adresser og telefonnummer der kunden kan henvende seg med eventuelle klager eller andre sp\u00f8rsm\u00e5l skal ogs\u00e5 oppgis, samt \u00e5pningstidene for kundeservicen. \n \n2\\. Firmaets support og tilgjengelighet \n \nForetaket skal besvare sp\u00f8rsm\u00e5l fra kunder p\u00e5 e-post innen 48 timer (virkedager) fra henvendelsen er mottatt. Gjelder kun henvendelser som dreier seg om faktiske kj\u00f8p og bestillinger. Svaret skal v\u00e6re personlig. \n \n3\\. Forbrukerens rett til hjelp \n \nKunden har alltid rett til \u00e5 henvende seg direkte til foretaket for \u00e5 f\u00e5 hjelp i forbindelse med reklamasjoner, sp\u00f8rsm\u00e5l om angrerett og annet som ber\u00f8rer kj\u00f8p eller bestilling. Dette gjelder selv om firmaet ikke selv leverer varen eller tjenesten, men bruker en underleverand\u00f8r. \n \n4\\. Produkter og totalkostnader \n \nKunden skal til enhver tid kunne se hva totalprisen blir \u2013 inkludert moms, andre avgifter og totale leveringskostnader. De enkelte elementene av totalprisen skal spesifiseres, samt returkostnaden kunden m\u00e5 betale ved angring av kj\u00f8p. Selger skal spesifisere gyldighetstiden for et tilbud, om varen finnes p\u00e5 lager, alternativt om den kan leveres til samme betingelser senere. Varen eller tjenesten skal v\u00e6re utf\u00f8rlig beskrevet og v\u00e6re tilgjengelig f\u00f8r kj\u00f8psavtale inng\u00e5s mellom kj\u00f8per og selger. Kunden m\u00e5 gj\u00f8res kjent med n\u00e5r bindende kj\u00f8psavtale er inng\u00e5tt. Det skal tydelig fremg\u00e5 om varen/tjenesten kan brukes i Norge. \n \n5\\. Leveringstid \n \nKunden skal i kj\u00f8ps\u00f8yeblikket informeres om maksimal leveringstid fra bestilling er registrert. Om foretaket IKKE kan levere innen avtalt tid, skal kj\u00f8per uten opphold informeres om \u00e5rsaken til forsinkelsen og ny leveringstid. Kj\u00f8per har da rett til \u00e5 heve kj\u00f8pet uten kostnad eller kreve oppfyllelse straks varen er p\u00e5 lager eller kreve erstatningsvare fra selger.\u00a0 Kj\u00f8peren kan videre kreve erstatning for tap man lider som f\u00f8lge av forsinkelsen fra selgerens side. \n \n6\\. Tilbakebetaling \n \nKunden har rett til \u00e5 f\u00e5 tilbakebetalt hele kj\u00f8psbel\u00f8pet inklusiv frakt innen 14 dager om han/hun hever kj\u00f8pet p\u00e5 grunn av vesentlig mislighold. Regelen gjelder fra den dag foretaket mottok henvendelsen. Dersom foretaket foretar omlevering eller avhjelper ved reklamasjon, skal eventuelle fraktkostnader tilbakebetales innen 14 dager fra foretaket har mottatt den reklamerte varen. \n \n7\\. Angrerett \n \nKunden skal informeres om rettigheter vedr\u00f8rende angrerett og motta angrerettskjema. Kunden har rett til, uten ekstra kostnad, \u00e5 sjekke produktet f\u00f8r det eventuelt returneres. Er produktet kun pr\u00f8vd eller sjekket p\u00e5 samme m\u00e5te som man kan gj\u00f8re i en alminnelig butikk, s\u00e5 skal kunden ha hele kj\u00f8pesummen og frakten tilbake. Er produktet brukt (i angrerettsperioden) og dette har f\u00f8rt til en verdireduksjon p\u00e5 varen, kan foretaket gj\u00f8re et fradrag i kj\u00f8pesummen tilsvarende verdireduksjonen, f\u00f8r resten av kj\u00f8pesummen og frakten tilbakebetales. Foretaket kan kun gj\u00f8re fradrag for verdireduksjonen, dersom foretaket har opplyst om dette i kj\u00f8psbetingelsene. Ved salg av tjenester kan kunden benytte angreretten i 14 dager fra kj\u00f8psavtalen inng\u00e5s. \n \n8\\. Reklamasjon og garanti \n \nKunden skal informeres om rettigheter vedr\u00f8rende reklamasjoner, samt navn og adresse der man kan henvende seg. Kunden har rett til \u00e5 f\u00e5 dekket eventuelle fraktkostnader dersom varen har mangel. Trygg E-handels nettbutikker er forpliktet til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se eventuelle tvister i minnelighet, samt \u00e5 f\u00f8lge Forbrukertvistutvalgets beslutninger. Kunden har rett til \u00e5 reklamere p\u00e5 en vare eller tjeneste om disse ikke har de egenskaper som er avtalt eller ikke holder alminnelig god stand, samt ellers er i strid med norsk lov. \n \nDersom garantier gis, skal vilk\u00e5rene for disse fremg\u00e5 tydelig. Det skal ogs\u00e5 g\u00e5 tydelig frem om garantien gjelder i Norge. En garanti m\u00e5 v\u00e6re en fordel som gir kj\u00f8peren rettigheter i tillegg til de lovbestemte rettigheter i henhold til norsk lov, og er ingen erstatning for den allmenne reklamasjonsretten. \n \n9\\. Bruksanvisninger \n \nBruksanvisning (i fysisk eller digital form) som kunden trenger for \u00e5 kunne bruke produktet, skal v\u00e6re vedlagt produktet. Dersom produktet har sikkerhetsforskrifter, skal disse v\u00e6re p\u00e5 norsk eller v\u00e6re visuelt utformet. \n \n10\\. Salg til mindre\u00e5rige \n \nForetaket kan ikke inng\u00e5 avtaler med mindre\u00e5rige uten foresattes godkjenning. Bindende kj\u00f8psavtale kan kun inng\u00e5s med personer over 15 \u00e5r. Kredittkj\u00f8p kan kun gjennomf\u00f8res med personer over 18 \u00e5r. \n \n11\\. Finansiell sikkerhet \n \nForetaket skal v\u00e6re finansielt stabilt og ha god kredittverdighet (minimum A eller 3). Dette kontrolleres jevnlig av en uavhengig part. \nDet er ikke noe krav \u00e5 informere om dette p\u00e5 nettbutikkens hjemmesider. Trygg E- handel vil til enhver tid overv\u00e5ke nettbutikkenes kredittverdighet ved hjelp av en profesjonell akt\u00f8r for kredittvurderinger. \n \n12\\. Personopplysninger og sikre betalingsl\u00f8sninger \n \nForetaket kan i utgangspunktet kun bruke kundens personopplysninger til \u00e5 gjennomf\u00f8re handelen og til \u00e5 oppfylle eventuelle garantier. \n \nDersom foretaket \u00f8nsker \u00e5 bruke kundens personopplysninger til noe annet, m\u00e5 kunden samtykke til dette. Et slikt samtykke m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re eksplisitt (det vil si det kan ikke brukes forh\u00e5ndsavkrysset rute). Samtykket m\u00e5 v\u00e6re frivillig (det vil si samtykke kan ikke v\u00e6re et vilk\u00e5r for \u00e5 kunne handle), og kunden m\u00e5 f\u00e5 vite fullt ut hva det samtykkes til). Det m\u00e5 opplyses om at samtykket kan trekkes tilbake p\u00e5 et hvert tidspunkt. \n \nPersonopplysningene skal beskyttes mot ekstern inntrenging og h\u00e5ndteres etter bestemmelsene i Lov om behandling av personopplysninger. Foretaket skal opplyse om personvernpolicy og bruk av cookies. \n \nForetaket skal opplyse om hvem som h\u00e5ndterer deres betalingsl\u00f8sninger. Hvis foretaket eller ekstern part h\u00e5ndterer kortopplysninger eller informasjon ved direkteoverf\u00f8ring, skal den part som h\u00e5ndterer opplysningene oppfylle kravene for PCI DSS. Foretaket skal ogs\u00e5 bruke teknikk som muliggj\u00f8r identifisering av kortinnehaveren, for eksempel 3D secure, BankID eller lignende. Siden hvor det legges inn kredittkortopplysninger og/eller personnummer skal v\u00e6re sikret via sikkerhetsprogramvare. \n \nUtover dette krever vi at alle sertifiserte selskaper f\u00f8lger norske lover. Vi anbefaler ogs\u00e5 foretakene om \u00e5 benytte Forbrukerombudets standard salgsbetingelser. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e11d211-301d-418f-8f84-904516803e6e"} +{"url": "https://www.nrk.no/nyheter/venter-okt-trafikk-pa-veiene-1.11766252", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:53Z", "text": "Trafikk i pinsen\n\n9\\. juni 2014 kl. 13:10\n\n## Venter \u00f8kt trafikk p\u00e5 veiene\n\nEt par steder har trafikken allerede begynt \u00e5 hope seg opp, men forel\u00f8pig ser det bra ut p\u00e5 de fleste veiene. Trafikkoperat\u00f8rene sier til NRK.no at finv\u00e6ret ofte f\u00f8rer til at folk dr\u00f8yer hjemreisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "335aec0c-7fae-4944-88f5-65249c57653c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Powell-presset-av-Ida-19-47755b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:54:07Z", "text": "# Powell presset av Ida (19)\n\nDen amerikanske utenriksministeren ble helt satt ut av 19 \u00e5r gamle Ida fra And\u00f8ya - p\u00e5 direkten.\n\n 19. feb. 2002 08:47 \n\nIda Norheim Hagthun fra And\u00f8ya i Nordland fikk sjansen til \u00e5 stille Colin Powell til veggs i programmet \"Be heard\" p\u00e5 MTV. Da det ble hennes tur, spurte 19-\u00e5ringen like godt om hvordan det var \u00e5 representere et land som mange mener er politikkens Satan.\n\nPowell fikk store problemer med \u00e5 svare, og gikk straks i forsvarsposisjon. If\u00f8lge den amerikanske nyhetskanalen CNN slo sp\u00f8rsm\u00e5let \"f\u00f8ttene under\" den amerikanske utenriksministeren.\n\nEtter TV-sendingen, som gikk p\u00e5 luften i b\u00e5de USA og Europa, ble And\u00f8ya-jenten intervjuet av b\u00e5de CNN og BBC. Men sp\u00f8rsm\u00e5let var i utgangspunktet ikke s\u00e5 kritisk ment. Powell misforsto litt, mener Ida, som studerer internasjonal politikk i London.\n\n\u2014 Jeg ville egentlig vite hvordan han f\u00f8lte presset i jobben, sier hun til NRK.\n\n\u2014 Men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var litt artig \u00e5 provosere. (NTB)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "552133ac-fda7-43b1-a7a4-177794c93fc3"} +{"url": "http://mayas-hobbyblogg.blogspot.com/2013/01/sketchy-colors-147.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:12Z", "text": "*Sunday and ready for a new challenge over at Sketchy Colors :)*\n\n*Our sponsor in January is **Norsk Stempelblad** \u2665*\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\n\n\u00c5hhhh jeg er s\u00e5 glad i disse nye flotte stemplene fra **Bildm\u00e5larna** \u2665\n\nOg papirene\\!\\!\n\nS\u00e5 utrolig inspirerende \u00e5 skape med :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Ohhhh i am in love with the new wonderful rubberstamps from **Bildm\u00e5larna** \u2665*\n\n*And papers\\!\\!*\n\n*So much inspirations and a pleasure to create with :)*\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nNydelige fr\u00f8ken Mimosa er fargelagt med Pro/FlexMarkere \u2665\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Gorgeous ms Mimosa is colored with Pro/FlexMarkeres \u2665*\n\n\n\u00a0\nBildm\u00e5larna har ogs\u00e5 ett stort utvalg av flotte charms :)\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Bildm\u00e5larna has also a huge range of charms :)*\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\u00a0\nTusen takk for at du stikker innom meg \u2665\n\nKlem, Maya\n\n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\n\n*Hugs, Maya*\n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nS\u00e5 utrolig kult stempel du har med her, Maya, - 1913 Kosekroken \\!\\! Herlig, og hvor har du kj\u00f8pt det ? \nFor\u00f8vrig nyydelig kort, du bare klarer det gang p\u00e5 gang.. \nHa en fin dag i dag :-)\n\n 13. januar 2013 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\nHi Maya, \nyou have made a beautiful card\\! The green color's are gorgeous\\! \nHugs Pouwla.\n\n 13. januar 2013 kl. 10:15 \n\n\n\n\n\nGitte sa...\nSuper smukt kort.\n\n 13. januar 2013 kl. 12:58 \n\n \n\nAlyce sa...\n\ngorgeous maya\\! i adore your beautiful layout and the colours are just so pretty :)\n\n 13. januar 2013 kl. 13:25 \n\n\n\n\n\nKjempeflott kort\\!\\! Nydelig motiv og vakker fargelegging\\! Nydelig den teksten og\\! Klem fra Anne-Eddie :)\n\n 13. januar 2013 kl. 17:05 \n\n\n\n\n\ncoops sa...\n\ngorgeous card maya.i love your soft colours and stunning sweet image :D \n \nxx coops xx\n\n 13. januar 2013 kl. 22:59 \n\n\n\n\n\n\nAbsolutely gorgeous Maya, love the image, the papers and all the fab details. \nluv \nDebby\n\n 14. januar 2013 kl. 08:17 \n\n\n\n\n\n\u2625 Kaia sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5 Maya, s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \nMotivet var supers\u00f8tt, og NYDELIG fargelagt..... \n \nKlem fra Kaia\n\n 14. januar 2013 kl. 21:20 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98919bd5-1a77-493a-a07c-ea346ad05b2b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Iranske-marinefartoyer-i-Suezkanalen-191856b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:28Z", "text": "# \\\u2013 Iranske marinefart\u00f8yer i Suezkanalen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:46\n\nPublisert: 22.feb.2011 06:10\n\n \nTo iranske marinefart\u00f8yer er p\u00e5 vei gjennom Suezkanalen, if\u00f8lge en kilde knyttet til myndighetene som styrer trafikken i kanalen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKilden, som ikke \u00f8nsker \u00e5 bli navngitt, sier skipene entret kanalen litt f\u00f8r klokken 6 lokal tid.\n\nDet er flere dager siden det f\u00f8rst ble kjent at Iran planla \u00e5 sende en fregatt og et forsyningsskip korteste vei fra R\u00f8dehavet til Middelhavet. Israel har reagert sterkt p\u00e5 planene og beskrevet dem som en provokasjon.\n\nForrige gang iranske marinefart\u00f8yer passerte gjennom den egyptiske Suezkanalen, var i 1979. Den omstridte kanalpasseringen er blitt godkjent av den nye regjeringen i Egypt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccce6d01-42fc-4b6e-b762-9685e97276e9"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/mcdonald-s-sponser-fragbite-masters/153476", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:00Z", "text": "\n# McDonald's sponser Fragbite Masters\n\nGigantkjeden favner om det svenske esport-milj\u00f8et.\n\n - Lise Bettina Sjursen\n - 29\\. okt. 2013 - 12:30\n\nGode nyheter fortsetter \u00e5 melde seg for det svenske esport-milj\u00f8et. I forrige uke ble det kjent at McDonald's Sverige selger en hamburger oppkalt etter det svenske Counter-Strike-laget Ninjas in Pyjamas. Denne gangen er det Fragbite Masters-turneringen som tas under gigantkjedens vinge.\n\nSammen med andre store navn som blant annet PokerStars.com h\u00e5per hamburger-kjeden \u00e5 bidra til en vellykket gjennomf\u00f8ring av den prestisjefylte turneringen.\n\n\u2013 McDonald's er veldig glade for \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re en del av Fragbite Masters. \\[...\\] Gaming er en stor sport som vi ser fram mot \u00e5 jobbe mer med framover, sier Kajsa Dahlberg, Head of Digital Engagement for McDonald's Sverige, til fragbite.se.\n\n### P\u00e5g\u00e5ende turnering\n\nFragbite Masters er en turneringsarrang\u00f8r som holder konkurranser i Dota 2, Counter-Strike: Global Offensive og StarCraft II. Hvert av spillene f\u00e5r \u00e9n m\u00e5ned hver til \u00e5 gjennomf\u00f8re kvalifisering og gruppespill. StarCraft II var i fokus i september, men denne m\u00e5neden er det Dota 2 som er i rampelyset. Fra og med november vil CS:GO ta over f\u00f8r det hele avsluttes med en finaleuke i desember hvor spillerne kjemper om en samlet premiepott p\u00e5 nesten en halv million kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6409f25-c7b2-4546-8e36-bbf169f0a2bf"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sette-inn-lufteluker-i-t%C3%B8mmerhytte/113660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:20Z", "text": "# Anbud Sette inn lufteluker i t\u00f8mmerhytte \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. September 2010\n\nHar en s\u00e5 godt som ny t\u00f8mmerhytte (R\u00f8roshytte 6\") det m\u00e5 settes inn lufteluker p\u00e5 f\u00f8r vinteren. Det skal settes inn fra 5 - 6 lufteluker. Hytten har ikke tilgang p\u00e5 str\u00f8m, s\u00e5 det m\u00e5 brukes aggregat til arbeidet. Det er bilvei helt frem til hytteveggen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3faea709-f516-4e8f-84e8-f3ce9103d2b8"} +{"url": "http://hagenpahytta.net/category/handarbeid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:37Z", "text": "## R\u00f8dstr\u00f8mpe\n\nBy Britt \u00c5se, on juni 16th, 2016%\nJeg har strikket sokker, jeg. Deilige, tynne ullsokker. Garnet er merinoull forsterket med nylon, s\u00e5 sokkene skal vare mer enn en ukes tid for en h\u00e6lgjenger som meg.\n\n## Flere og flere striper\n\nBy Britt \u00c5se, on mars 27th, 2014%\n## Hygge ved garn fra andre steder i verden\n\nBy Britt \u00c5se, on mars 18th, 2014%\n\nJeg falt for dette sjalet (bilde l\u00e5nt fra Ravelry) tidligere i mars, og klikket hjem b\u00e5de oppskriften og garnet. Oppskriften kommer elektronisk og med en gang, men garnet kom i dag, etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 vei i posten i et par uker.\n\n## \u00c5 lage seg utfordringer\n\n## N\u00e5 har stripene f\u00e5tt farger\n\nBy Britt \u00c5se, on september 16th, 2013%\n## Dilla p\u00e5 striper\u2013men fargevalg \u2026.. ?\n\nBy Britt \u00c5se, on august 27th, 2013%\n\n\u00a0\nJo, alts\u00e5. Jeg har dilla p\u00e5 striper for tida, og n\u00e5r jeg er ferdig med den gr\u00f8nne genseren skal jeg g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 en tynn ulljakke med smale striper i to farger, har jeg tenkt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dee616ca-b4a9-4f0d-843e-0e4645fc2681"} +{"url": "http://nouw.com/historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:43Z", "text": "Jeg er Sissel. Jeg er fra \u00c5lesund/Norge, men n\u00e5 bosatt i Alanya/Tyrkia.\n\n## Del 2. Antikken\n\n Historie \nDel 1 tok vi den lange veien fra de f\u00f8rste menneskelignende skapninger frem til de aller f\u00f8rste sivilisasjoner og h\u00f8ykulturer.Del 2 og antikken er perioden fra 700 f.vt til 500 e.vt. Demokratiet i Hellas og den romerske republikk er tema. \n \nDel 2 (6:34) er (som del 1 var) ei grov skisse av hendelser som fikk stor betydning for fremtiden. Det er to tema som jeg f\u00f8ler beh\u00f8ver litt mer forklaring. \n\n \nRIKER OG IMPERIER \n\n \nSkriftspr\u00e5k, veier, mynt , byr\u00e5krati og religion er de viktigste samlende faktorer for riker/imperier.\n\n\\- Skriftspr\u00e5k er viktig for \u00e5 styre et rike. Kun med skriftspr\u00e5k kan man sende beskjeder uten \u00e5 v\u00e6re avhengig av rent personlig b\u00e5nd.\n\n\\- Med godt utbygd veisystem fikk man \u00f8kt handel. Veiene var ogs\u00e5 viktig milit\u00e6rt. Da kunne man raskt forflytte h\u00e6ravdelinger innad i riket for \u00e5 forsvare grensene. Jo bedre veier, jo tryggere og enklere ble det \u00e5 sende embetsmenn, byr\u00e5krater og de skriftlige beskjeder.\n\n\\- Mynt, som er penger/betalingsmiddel var ALEKSANDER DEN STORE som startet med. Det lettet handelen og forenklet innkrevning av skatt. Mynt var ogs\u00e5 et symbol p\u00e5 herred\u00f8mme. Med at herskeren var avbildet p\u00e5 myntene, viste man at dette riket/staten var hans omr\u00e5de.\n\n\\- De forskjellige imperiene innf\u00f8rte offisielle religioner. Dette var det som ofte portable religioner, som kristendommen, buddhismen og islam. Alle kunne f\u00e5 beskyttelse av disse gudene. Innf\u00f8ringen av offisiell religion kom vanligvis da imperiene hadde store problemer der herskerne f\u00f8lte seg utrygg om egen makt. (mer om dette i del 3).\n\n\\- Men det det aller viktigste for at et rike skal holde sammen og herskeren skal beholde makten er LEGITIMITET. Et rike der befolkningen ikke mener at herskerne har rett til \u00e5 styre, eller at befolkningen ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av statsdannelsen, vil til slutt bryte sammen. \n \n \nFRIHETEN I ATEN \n\nI slideshowet er det gitt ros og \u00e6re til Hellas og deres filosofi, vitenskap og kunst. Grekerne fant opp filosofien og demokratiet, men de fant ikke opp kunsten. Det var gjennom f\u00f8nikerne grekerne fikk kjennskap til den egyptiske kunsten. De egyptiske kunstverk var fantastiske, men kunstnere hadde begrensinger siden de skulle underordne seg politikk og religion. De egyptiske faraoene \u00f8nsket ikke forandringer og derfor ble ogs\u00e5 kunsten l\u00e5st fast i den tradisjonelle stilen. I Hellas fantes det ingen faraoer. I Hellas kunne kunstnere selv bestemme, noe som resulterte i store variasjoner og ulike uttryk. \n\n## Del 1. Frem til de f\u00f8rste sivilisasjoner og h\u00f8ykulturer\n\n Historie \n\nVi starter fra begynnelsen, med Homo Habilis (3 millioner \u00e5r siden) og f\u00f8lger de frem til de f\u00f8rste sivilisasjoner og h\u00f8ykulturer. Jeg bruker foto-slideshow med bilder og stikkord. Alt p\u00e5 under 7 min. (6:45) \n\nDet sier seg selv at en slik oversikt ikke kan gi deg tilstrekkelig forst\u00e5else. De som har kunnskap om historie vil nok mene at jeg burde tatt med flere hendlser og/eller personer. Men min oppgave her er \u00e5 begrense, begrense og begrense. Dette er kun ment for \u00e5 kunne vise en sammenheng. Jeg begrenser navn, \u00e5rstall og landomr\u00e5det. Men bilder av mennesker (ogs\u00e5 historiske personer) vil jeg vise inn i mellom for p\u00e5 den m\u00e5ten kan vi forestille oss menneskene og milj\u00f8et de befinner seg i. For hvert kapittel kommenterer jeg et eller to emner skriftlig. Det finner du nederst p\u00e5 siden. Alt annet blir presentert i slideshowet. \n\nH\u00e5pet er \u00e5 kunne bidra til historieinteressen. Om man \u00f8nsker \u00e5 innhente mer informasjon fra denne perioden kan jeg anbefale \u00e5 lese litt om:\n\n1. Nehanderthaler/Crom magnom\n2. Istiden\n3. Steinalderen\n4. Jordbruksrevolusjonen\n5. Neolittiske revolusjonen\n6. Skriftspr\u00e5ket\n7. Hammurabi\n8. Homo religiosus\n9. Farao Ramses 2.\n10. Sivilisasjoner\n\n \n\nStat\\&rike \n\nDe f\u00f8rste jordbrukerne bosatte seg i landsbyer. Noen av disse landsbyene vokste seg stor nok til en bystatus, der det fantes en yrkesmessig spesialisering og der innbyggere levde av mat og r\u00e5varer fra omlandet. Byer hadde flere administrasjonsniv\u00e5, rettssystem, og religi\u00f8se organisasjoner enn det landsbyer har. Byen forsynte landsbyene og omlandet med sine tjenester og h\u00e5ndverksprodukter. \n \nDe f\u00f8rste statene kan beskrives ut i fra de f\u00f8rste byene, der man var avhengig av omlandet. Behovet for \u00e5 kontrollere omr\u00e5dene som skulle sikre byen for mat og r\u00e5varer oppsto n\u00e5r flere byer ble avhengig av det samme omlandet. Dette behovet for sikkerhet og kontroll kunne l\u00f8ses med med erobringer av flere byer innenfor et st\u00f8rre geografisk omr\u00e5de. Man samler alle byer inn under en stat, eller ett rike. \n\nI en stat finnes det en politisk enhet med en sentralmakt som har autoritet og lojalitetsb\u00e5nd som overskrider slektsb\u00e5nd. Det finnes ingen personlige forpliktelser, men styrt av et byr\u00e5krati. Men det er forskjeller mellom stat og rike. Et rike et riktignok en statsdannelsen, men sentralmakten i et rike styres gjennom personlige forpliktelser og forbindelse. F\u00f8ydalsamfunnet (fra 700-tallet) kan brukes som et eksempel p\u00e5 et rike som holdes sammen av gjensidige personlige b\u00e5nd, der kongen gir jord( len) til sine vasaller mot at de lover han troskap og milit\u00e6r st\u00f8tte. Ogs\u00e5 Norge hadde en styreform som var f\u00f8ydal (lensvesenet).\n\n \n\n## Ei overdose respektfullhet\n\n \n\n*TAKT OG TONE \nHerren letter p\u00e5 hatten for at hilse, kvindens vigtigste egenskab er kunsten at behage, og b\u00f8rn m\u00e5 forst\u00e5, at de absolut ikke m\u00e5 afbryde voksne, men kun svare venligt, n\u00e5r de tiltales direkte.* \n\nFra boka \" Takt og Tone av Emma Gad (1918).\n\n \n\n\nI dag leste jeg bloggartikkelen \" dette blir jeg flau av i ferien\", skrevet av en norsk reiselivsjournalist. Dette \u00abflaue\u00bb blir godt illustrert med bilde av ei kvinne som sitter p\u00e5 en strandrestaurant i joggebukse og bikinitopp. Kvinnen er rundt 40-45 \u00e5r. H\u00e5ret er samlet i en hesthale, hun er ren, fresh og elegant. Men denne mannlige bloggeren, \u00abthe travel insepector\u00bb, mener dette er like uh\u00f8flig som \u00e5 \"slippe en h\u00f8ylytt promp n\u00e5r man er p\u00e5 en restaurant\"\n\n \nHan sier videre: \\[...\\] *det f\u00e5r meg uansett til \u00e5 \u00f8nske at jeg ikke kommer fra samme land som deg. \n*\n\n**Dette blogginnlegget poster han i FB-forumet \u00abNorsk i Alanya\u00bb. Og nordmenn er raskt ute med \u00e5 bekrefte at dette var virkelig ille.\n\n\\---- \u00ab Ja kan ikke bli mere enig,helt forferdelig \u00e5 se p\u00e5 folk som ikke kan kle seg n\u00e5r de g\u00e5r p\u00e5 restaurant,er noe som heter respekt for andre oxo. \u00ab \n\n\\----\u00abHelt enig?det handler om noe s\u00e5 enkelt som respekt,,og ikke minst ta hensyn til v\u00e5re medmennesker. \u00ab\n\n\\---\u00abHelt enig. Strandt\u00f8y h\u00f8rer hjemme p\u00e5 stranden og Tyrkia er et muslimsk land, s\u00e5 litt hensyn og respekt m\u00e5 vi ta. \u00ab\n\n \nReiselivsjournalisten understreker: *\"Ikke n\u00e5r restauranten ligger helt ved ved stranden heller, for den saks skyld. Det er uh\u00f8flig overfor de som jobber der og de som bor der, med tanke p\u00e5 dem som er p\u00e5 gjennomreise og eller de som er p\u00e5 en litt lengre ferie der\". \n*\n\nHVOR MYE RESPEKT ER DET MENT AT MAN SKAL GI? TIL DET RENNER OVER ELLER N\u00c5R DET PASSER DITT EGET SYN P\u00c5 H\u00d8FLIGHET OG ANSTENDIGHET? \n \n\nI s\u00e5 fall burde disse kvinner og menn se seg rundt p\u00e5 stranden neste gang de slenger seg ned p\u00e5 solsenga i sine speedo og alt for sm\u00e5 bikini. Jeg er helt sikker p\u00e5 at de ser kvinner i burkini, menn som er kledd med bukse og skjorte, og tildekkende bestem\u00f8dre som passer sine barnebarn mens mor og far er p\u00e5 arbeid. Skal man ikke vise respekt for de? I s\u00e5 fall burde det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 ikke nyte alkohol p\u00e5 stranden, og alle burde bruke badet\u00f8y som er mer anstendig enn det vestlige badet\u00f8yet vi bruker. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re respektl\u00f8s \u00e5 fr\u00e5tse mat under ramadan, men jeg har enn\u00e5 ikke m\u00f8tt en nordmann som sier han velger \u00e5 spise hjemme under fasten for \u00e5 vise respekt for muslimene i Tyrkia.\n\nRespekt kan man vise n\u00e5r man handler p\u00e5 det lokale bondemarkedet. Jeg har sett alt for mange ganger grinete turister som f\u00f8ler seg lurt fordi b\u00f8ndene har turistpriser p\u00e5 sine produkter. (Noen b\u00f8nder velger \u00e5 legge til et par kroner ekstra for 1 kg med gr\u00f8nnskaper/frukt). Jeg synes det er respektl\u00f8st \u00e5 klage p\u00e5 dette. Det er faktisk sm\u00e5lig. Det samme gjelder nordmenn som skal handle kopivarer eller hjemmeproduserte varer. Prute er greit nok. Tyrkere legger opp til det selv. Men nordmenn glemmer at pruting skal v\u00e6re en lek, ikke blodig alvor. Og husk: kj\u00f8pmannen skal sitte igjen med overskudd. \n \n\u00c5 betale hva varen er verdt (eller muligens litt mer) til den lokale produsent/bonde, handler muligens ikke f\u00f8rst og fremst om \u00e5 vise respekt, men om \u00e5 vise omtanke. \n \n\nJEG ER ANSTENDIG, MEN DET ER IKKE DU\\! SA MORALISTEN \n\n \n\nS\u00e5 dukket denne kommentaren opp fra en kvinne med et profilbilde i en ganske s\u00e5 avsl\u00f8rende kjole. Bildet er tatt fra et varmere str\u00f8k, muligens Alanya, og b\u00e5de utringing og kjolelengde avsl\u00f8rer nesten like mye hud som hos kvinnen fra strandrestauranten i en bikinitopp og treningsbukse. \n \nKvinnen i kjolen, sier: *\u00abg\u00e5r man i bikini i butikken eller p\u00e5 kafe i norge????? NEi, Da b\u00f8r man ikke gj\u00f8re det andre steder heller. Samma hva slags kultur man har eller uavenging av relgion. Dette er ikke ett sp\u00f8rsm\u00e5l om dette men vanlig TAKT OG TONE\u00bb* \n\n \nJeg kommenterer kjolen. Hun svarer: \n* \n\u00ab\"hummmm skal sei du studerer, ta en kikk en gang til, ikke er eg p\u00e5 kafe, bar spisested og ser ingen pupp eg bare litt bar hud i 35 varmegrader. men som altid er du useri\u00f8s, usmakelig og ekkel (min understrekning) fordi noen ikke er enig i dine p\u00e5stander. \u00e5 hvorfor angripe meg her. har ikke skrevet noe negativt til deg \u00ab* \n \nHun oppfattet min kommentar om kjolen som et totalangrep, men selv tenker hun at hennes egen kritikk av bikinitopper er helt p\u00e5 sin plass. Det hun ikke har forst\u00e5tt er at jeg forsvarer henne. Jeg forsvarer henne fra en ukultur i Tyrkia som det er ment at vi skal respektere.\n\n \nHOREUNGE OG MUSLIMHORE \n\n\n\nDet er ment at man skal respektere menn som hevder min mor er ei hore fordi jeg ikke kler meg slik tyrkiske menn oppfatter som anstendig. Jada, Tyrkia er kjent for \u00e5 v\u00e6re en mannsdominert kultur. Tyrkia er ogs\u00e5 kjent for d\u00e5rlig behandling av dyr, \u00e6reskultur, arrangert ekteskap og barnebruder. Er det ment at man ogs\u00e5 skal respektere dette? Nei, s\u00e5 klart ikke. De aller fleste tenkende mennesker avviser kravet om \u00e5 vise respekt for noe man ikke oppfatter som verdifullt. Og jeg kan ikke se noe verdifullt i at kvinner skal presses til \u00e5 sy om kl\u00e6rne sine for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli stemplet som horeunger.\n\n \n(Og la meg samtidig nevne at de fleste tyrkere jeg kjenner er moderne og positiv til oss utlendinger. Og de aller fleste nordmenn jeg kjenner er antirasister), \n\n \n\n\n \nDe fleste tyrkiske (og norske) menn jeg kjenner mener noe om kvinner, ogs\u00e5 om norske kvinner og hvordan de er kledt. Meningene er ulike. Men jeg har ingen venner som mener at vi er uanstendige fordi vi viser bar hud. For slike mennesker velger jeg enkelt bort. Det er nok av tyrkere som er moderne og som faktisk verdsetter kvinner som kler seg som de selv \u00f8nsker.\n\nUkultur finnes i Tyrkia. Og det finnes i Norge. Fordommer og rasisme eksisterer. Jeg har h\u00f8rt hvordan norske kvinner i Tyrkia blir kalt for \"muslimhorer\". Hva mente disse kvinnene om en slik holdning? Skal vi vise respekt for nordmenn som hevder vi er horer?\n\n \n\n \nDet betyr i f\u00f8lge disse kvinnenes tankegang; at Tyrkia er sted der ingen har respekt for andre. Tyrkiske menn har d\u00e5rlig holding til andre mennesker. De er gammeldagse og rasistiske b\u00f8nder med fordommer mot utlendinger, og de d\u00e5rlig holdning til andre mennesker, s\u00e6rlig kvinnemennesket.\n\n(De maler ikke et bra bildet av den lokale befolkningen. Hvorfor reiser de til Tyrkia i det hele tatt?)\n\nUansett er det ment at vi skal vise dem respekt. Men om en nordmann mener noe av det samme som tyrkeren mener, da skal det IKKE respekteres\\!\n\n \nHVEM FORTJENER MIN RESPEKT? \n\n \nJeg viser ikke respekt for ukultur eller holdninger som begrenser andre menneskers frihet. Jeg respekter ikke menn og kvinner som hevder jeg er ei hore. Men jeg kan vise hensyn i flere sammenhenger. Og jeg kan vise toleranse.\n\nMin nabo er tyrkisk. Hun dekker seg til. Hennes datter er rundt 25 \u00e5r, hun har langt og farget h\u00e5r, kj\u00f8rer bil og studerer. Hun trener p\u00e5 helsestudio og hun kler seg som hvilken som helst vestlig jente p\u00e5 denne alderen. Henne respekterer jeg. Jeg vet at dette krever mot i et samfunn der mange menn og kvinner stiller et urimelig krav om det \"anstendige.\" Jeg viser toleranse ovenfor hennes mamma. \n \n\nNorske kvinner som skryter og maser over dette anstendige, tror det handler om *respektfullhet*. Men i sannheten handler det om feigskap, egoisme og kunnskapsl\u00f8shet.\n\nSlike kvinner respektere jeg heller ikke.\n\n## ...s\u00e5 over til v\u00e6ret og ryper i pastell\n\n \nVinteren i Alanya er heldigvis kortvarig. Men vinteren kan v\u00e6re ille den korte tiden den er her. Det betyr ikke at det er s\u00e5 kaldt n\u00f8dvendigvis, men p\u00e5 grunn av boliger som ikke er bygd for kulden. Om morgenen gruer jeg meg til \u00e5 st\u00e5 opp. Jeg hater \u00e5 skulle forlate den varme senga med varmetepper for \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 det iskalde badet. Og n\u00e5r man m\u00e5 trykke et par ganger ekstra for \u00e5 f\u00e5 s\u00e5pe ut av s\u00e5pe-dispenseren, vet man at natta har v\u00e6rt litt ekstra kald. Det lureste man kan gj\u00f8re er \u00e5 komme seg ut, for ofte kan det varmere ute enn inne. Hvertfall p\u00e5 dagtid. \n\nNoe mer enn dette trenger man ikke si om v\u00e6ret i Alanya. I Alanya prater man i grunn lite om v\u00e6ret. Her er det enten kaldt, varmt, eller deilig. Det slo meg dette da jeg var hjemme i Norge en tur og overh\u00f8rte to karer p\u00e5 flyplassen som pratet om det norske v\u00e6ret. Jauda....man skulle ikke klage liksom....gikk praten. Men s\u00e5 klart uka f\u00f8r hadde det blitt for varmt, slik at man m\u00e5tte sove med \u00e5pne vinduer. Og ikke nok med det. Det var i tillegg tropevarme hele to d\u00f8gn i Nordland, hadde de f\u00e5tt vite fra TV2 nyhetene. Slik gikk det litt frem og tilbake, helt til de faktisk forsto selv at det var faktisk ikke mye \u00e5 klage over og dermed heller ikke s\u00e5 mye \u00e5 prate om. Sommeren hadde v\u00e6rt fin den. S\u00e5 ble det stillhet. De slurpet i seg litt kaffe og tittet litt rundt p\u00e5 de som gikk forbi. S\u00e5 utbryter den ene: \"Men du, sommeren for 5 \u00e5r siden, da. \\!\\!\" \"..Pokker, den var ikke grei, gitt. \"S\u00e5 var det p\u00e5 an igjen. Nei. Da er det et enklere v\u00e6r i Alanya. Jamen er det det. \n\n \nJeg bruker mye tid i fjellene p\u00e5 denne \u00e5rstiden. Velger de samme stier som regel, men i dag bestemte jeg meg for nye omr\u00e5der. Det var vakkert. F\u00f8rst var veien bred og fin, men ble smalere og mer ulendt etter hvert. Det var furuskog og bekker, det var \u00f8yenstikkere og fuglesang, og det var patroner. Ja, det er visst jaktsesong n\u00e5, og slik jeg fortso dette omr\u00e5det m\u00e5tte det v\u00e6re fugler de jaktet p\u00e5. Jo lenger opp jeg gikk, jo mer \u00e5pent ble terrenget og jo flere patronhylser i ulike farger ser jeg ligge p\u00e5 bakken. \n \nEr det rypejakt? Sannelig om jeg vet. Men jeg tenkte at hverken terrortrusler eller en stadig mer selvopptatt president, med denne dr\u00f8mmen om \u00e5 begrense det tyrkiske demokratiet, har klart \u00e5 skremme meg bort. Det er mange som advarer meg fra \u00e5 reise hit, s\u00e6rlig pga av terroren fra IS. Hvor kjedelig da at jeg n\u00e5 skulle blitt skadet eller i verste fall drept av en tyrkisk jeger? Jeg lo litt for meg selv; jeg er ikke redd for IS-soldatene, men redd for tyrkiske rypejegere. \n \nUansett er det nok greit \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var, og det uansett hva det jaktes p\u00e5; rype eller villsvin. Eller vestlige turister. Er man i fjellet er det smart \u00e5 kle seg i litt skarpe farger slik man ikke forveksles med ei rype, som oftest kler seg i \u00abpastell\u00bb \n\n \n## Godt nytt \u00e5r, Tyrkia og Alanya\n\n Mitt Tyrkia \n\n**\u2013 Etter de f\u00f8rste bombene i Europa sa vi at terroristene ikke m\u00e5tte vinne. Etter de neste bombene la vi om ferieplanene helt. (amerikansk turist)**\n\n \nTyrkia har v\u00e6rt i hardt v\u00e6r den siste tiden. Det har v\u00e6rt et h\u00f8yt politisk konfliktniv\u00e5 og en rekke terrorangrep, noe som har resultert i en nedgang i turismen. Tyrkia har siden juni 2016 v\u00e6rt utsatt for 8 store terrorangrep. Fire av angrepene er det IS (daesh) som er mistenkt for (116 drept). De 4 fire andre angrepene har TAK tatt ansvaret for. TAK har105 menneskeliv p\u00e5 samvittigheten.\n\nEn unders\u00f8kelse viser at terrorfrykt p\u00e5virker hver tredje nordmanns ferieplaner. Samtidig som nordmenn blir p\u00e5virket at terroren, blir det hevdet at man kan ikke v\u00e6re trygg noen plass i disse tider. Terror har preget flere land, som Frankrike, Belgia, og Tyskland. \n\nFrankrike har ogs\u00e5 hatt nedgang i turismen p\u00e5 grunn av terror, men det er i hovedsak gjester fra USA, Kina og Japan som har valgt bort Frankrike som feriem\u00e5l. Flyselskapene rapporterer om et fall i billettbestillinger til Frankrike p\u00e5 20 prosent i august og september. \u00c5rsaken var massakren i Nice p\u00e5 Frankrikes nasjonaldag 14. juli. Men i Tyrkia har fallet v\u00e6rt dramatisk. Snart 50 % har valgt bort Tyrkia i \u00e5ret som har v\u00e6rt. \n\n \nTERROREN I TYRKIA \n\nMars 2016 ble flere turister drept etter det d\u00f8delige terrorangrepet i Istanbul. Den verst tenkelige tidspunktet, med tanke p\u00e5 at det er rundt disse tider mange begynner \u00e5 planlegge og bestille \u00e5rets sommerferie. Med et terrorangrep som sikter seg inn p\u00e5 turismen er det naturlig at Tyrkia ble mindre fristende. Uka etter angrepet i Istanbul ble Ankara angrepet. Riktignok skal det mer enn et par terrorangrep for \u00e5 skremme oss, men Tyrkia har opplevd de verste terror\u00e5rene i landets historie, sier Einar Wigen, postdoktor ved Universitetet i Oslo. Det siste av en rekke terrorangrep skjedde i desember, der ei bombe ble detonert utenfor fotballaget Besiktas' hjemmebane i Istanbul. 38 drept. Flesteparten var politifolk.\n\n \nJIHADTERROR \n\n*(De tidlige surene i Koranen oppfordres de troende til forsvarskrig; i surene fra Medina-tiden (etter 622) oppfordres de ogs\u00e5 til angrepskrig for \u00e5 utrydde all vantro)*\n\nVi har f\u00e5tt terrorangst, og det er jihadterrorren vi er redd for. Verdslig terror tar vi ikke fullt s\u00e5 tungt, ofte fordi den terror har tyrkiske milit\u00e6ravdelinger og politi som hovedm\u00e5l. \n \nJihadterror har vi h\u00f8rt om f\u00f8r. Det startet med angrepet p\u00e5 Word Trade center i New York 11.september 2001, og siden den gang har det v\u00e6rt utf\u00f8rt 30 000 d\u00f8delige angrep. Men nytt for 2016 er at n\u00e5 er det vi som er hovedm\u00e5let. Det er vi som er vantro. N\u00e5 er vi som skal utryddes fordi \u00abAllah akbar\u00bb. Selv om vi s\u00e5 langt har v\u00e6rt skjermet mot jihadterror, kjenner vi til islamismens metoder. Dette kjenner vi fra nyhetsbildet fra de islamske omr\u00e5der. Vi har sett og lest hva islamister er stand til \u00e5 gj\u00f8re, som \u00e5 d\u00f8mme homofile og ateister til d\u00f8den, steine kvinner for \"utroskap\", og andre avstraffelser i tr\u00e5d med islamsk strafferett. Selv om de aller fleste av oss er i mot terror, s\u00e5 har vi en viss forst\u00e5else for hva som driver terrorister. Det kan v\u00e6re kampen til IRA, ETA,PLO og PKK. Men IS og deres m\u00e5lsetning er vanskeligere \u00e5 forst\u00e5. For dette er ikke en \u00abfrihetskamp\u00bb, men en kamp om dominans og retten til \u00e5 undertrykke og drepe ikke-troende. IS blir malt sort. Dyp sort. Vi finner ingen gr\u00e5toner og vi finner ikke et snev av menneskelighet. Og derfor har Jihadterror blitt den mest d\u00f8delige og skremmende. \n\nSOM \u00c5 G\u00c5 INN I L\u00d8VENS HULE? \n\nMen er Tyrkia mer utsatt for jihadterror enn andre land fordi majoriteten i Tyrkia er muslimer? \n\nIS' nye talsmann, Abi al-Hassan al-Muhajer, erkl\u00e6rer krig mot Tyrkia og sier at de vil angripe landets ambassader og konsulater over hele verden. Noen mener at man er mer utrygg i Tyrkia enn feks Norge, (selv om det finnes tyrkisk ambassade i Norge ogs\u00e5), fordi Tyrkia er et muslimsk land, det er ikke Norge. Noen har ogs\u00e5 ment at om man blir utsatt for terror i Tyrkia, kan man takke seg selv siden vi gikk inn i l\u00f8vens hule helt frivillig. Det er alts\u00e5 ment at jo flere muslimer i et land, jo st\u00f8rre sjanser for at vi blir utsatt for terroren. Jeg tviler p\u00e5 at IS vil unng\u00e5 Norge fordi majoriten i Norge er humanister. Slike hensyn tar de ikke. Vi er alle vantro. \n \nAnyway: \nBakgrunnen til terror i Frankrike, som er det landet som er mest utsatt for terror, er tredelt. (ogs\u00e5 her er jihadterror gjeldene) Riktignok er franske muslimer en av grunnene til noen av terrorangrepene, men ikke fordi franske muslimer er en majoritet. Tvert i mot. De interne \u00e5rsakene til terroren i Frankrike er fordi muslimer er en minoritet, en minoritet som f\u00f8ler seg **undertrykket.** Den muslimske befolkningen i Frankrike utgj\u00f8r 7.5 prosent av den totale populasjonen. For mange av dem er f\u00f8lelsen av isolasjon og eksklusjon i det franske samfunnet sterk. Mange er provosert av forbudet mot bruk av burka og oppslutningen om partiet Nasjonal Front. Muslimer f\u00f8ler at de ikke blir fullt ut akseptert som franske borgere. Dette skaper store indre spenninger. Mange av dem som faller utenfor er muslimske nord-afrikanere, og det kan v\u00e6re lett \u00e5 bli inspirert til radikalisering. Utestengelse og mangel p\u00e5 muligheter kan f\u00f8re til kriminalitet, som f\u00f8rer til fengsel - og i fengslet blir de radikalisert. If\u00f8lge beregninger er 70 prosent av alle fanger i franske fengsler muslimer. \n \nLikheten med den \"fransk-muslimske terroren\" (som terror i Nice 14. juli 2016) med den islamske terroren (som Paris november 2015) i Frankrike, er at ofrene er sivile og tilfeldige. \n\nMan kunne muligens sammenligne dette med kurdere i Tyrkia, men som tidligere nevnt s\u00e5 er det ikke den verdslige terror som har skremt oss bort. PKK har drevet terror i mange \u00e5r. 40 000 har mistet livet siden 1984 p\u00e5 grunn av dette. TAKs terror f\u00e5r heller ikke den samme oppmerksomhet som jihadterror av media. Det er jihadterror som selger, der de halshugger de vantro ikledd de oransje draktene. Det er jihadterror som skremmer oss. Fordi det er oss som skal drepes.\n\nJihadterroren i Tyrkia er ikke et muslimsk problem, men et islamsk problem. Tyrkia er et sekularisert land i likhet med Frankrike og Norge. Tyrkia har heller ikke de store og synelige konflikter med kristne og ateister som skulle f\u00f8le seg undertrykt. Ikke-muslimer i Tyrkia respekterer at de bor i et land der islam har en viktig rolle. Ikke-muslimer i Tyrkia f\u00f8ler seg inkludert. Joda, sekul\u00e6re tyrkere har kritisert Erdogans rolle som en forkjemper av en slags islamisering av landet. Men det finnes ingen likhetstrekk med IS eller et islamsk styre. \n \n\nTYRKIA, ET PEDOPARADIS? \n \nEn annen grunn for nedgang i turismen blir forklart p\u00e5 bakgrunn av at man skulle fjerne den seksuelle lavalder. Og atter en gang har media en finger med i spillet. Flere internasjonale og norske medier skrev at fra 2017 vil det i Tyrkia bli tillatt \u00e5 ha samleie med barn helt ned i tolv\u00e5rsalderen. \n\nBakgrunnen for saken er at landets grunnlovsdomstol med knapp margin gikk inn for \u00e5 oppheve den gjeldende lovgivningen innen seksuelle overgrep mot barn. Dette har blitt gjort som en f\u00f8lge av en lovendring som kom i 2014, som \u00f8kte strafferammen for seksuelle overgrep og utnyttelse av barn. Endringen \u00f8kte blant annet minstestraffen for voldtekt av barn til 16 \u00e5r.\n\nI kj\u00f8lvannet av dette har det v\u00e6rt f\u00f8rt en del rettssaker i lokale domstoler i Tyrkia, og minst tre av disse har endt opp i grunnlovsdomstolen fordi de lokale rettsinstansene har ment at dommen er unyansert. Dette i if\u00f8lge Tyrkia-forsker Parslow. Lovendringen i 2014 gj\u00f8r at alle som blir d\u00f8mt for voldtekt av barn f\u00e5r samme minstestraff, uavhengig av om det er snakk om voldtekt av en fire\u00e5ring eller 14-\u00e5ring. Fra 2017 \u00f8nsker man med den nye lovendringen \u00e5 vurdere offerets alder, for det forskjell p\u00e5 en 3 \u00e5ring og en 14 \u00e5ring. Fra 2017 er det alts\u00e5 en mulighet for \u00e5 kunne bruke skj\u00f8nn, akkurat slik som det blir innen det norske rettsystemet. Samtidig skal det v\u00e6re mulig \u00e5 vurdere om straff kan unng\u00e5s,som feks n\u00e5r den 15 \u00e5rige gutten har sex med sin kj\u00e6reste p\u00e5 14 \u00e5r. Tyrkia har alts\u00e5 ikke hatt noen planer om \u00e5 avskaffe den seksuelle lavalder slik det har blitt hevdet av flere. \n \nI Europa er lavalderen mellom 12 og 18 \u00e5r. Den kanskje merkeligste, og laveste grensen, er det Vatikanet som har. Der er den seksuelle lavalderen 12 \u00e5r.Det er ikke s\u00e5 lenge siden Spania hevet den seksuelle lavalderen til 16 \u00e5r. Frem til 2015 har den v\u00e6rt 13 \u00e5r og barn kunne gifte seg fra de var 14 \u00e5r. Jeg har aldri h\u00f8rt noen hevde at Spana var et pedoparadis av den grunn. Mulig man burde. \n\nER DET TRYGT \u00c5 OPPHOLDE SEG I TYRKIA? \n\nAlle m\u00e5 vurdere selv hvor de skal reise. Men n\u00e5r man skal advare mot \u00e5 reise til Tyrkia, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 kjenne til fakta og ikke la seg styre av mediabildet og fordommer. \n \nTyrkia er som de aller fleste land i Asia og Europa utsatt for terror. Ingen plass kan man hevde terror ikke kan skje. Men Tyrkia er ikke mer utsatt for terror fordi majoriteten i Tyrkia er muslimer. Jeg kan derimot hevde at man er mer utsatt for trafikkd\u00f8den i Tyrkia, men det er fordi majoriteten i trafikken er tyrkere, ikke fordi de er muslimer. \n \nTyrkia er mitt hjem. Og det er fordi jeg synes Tyrkia er et fantastisk og spennende land. Det er s\u00e5 klart negative sider ogs\u00e5 her som det er i alle andre land, men det positive, som gjestfriheten, maten, naturen, og klima veier opp for det negative, som feks trafikken og en president som media beskriver som \"Europas hodepine\". Med en slik beskrivelse blir s\u00e5 klart ogs\u00e5 landets president en mulig grunn for \u00e5 kritisere Tyrkia og advare mot \u00e5 reise. Jeg selv har aldri latt politikere diktere mine reisevalg. Jeg har v\u00e6rt i Spania den gang 14 \u00e5rs gamle jenter kunne giftes bort, jeg var i Joguslavia med Tito som president, og jeg var i Italia da **Silvio Berlusconi var statsminister. Da kan jeg ogs\u00e5 reise til Tyrkia mens E**rdogan** er president.** \n \n2016 er over. Det ble et stygt \u00e5r. Da f\u00e5r vi h\u00e5pe at 2017 blir mer balansert. Fred kan man ogs\u00e5 h\u00e5pe p\u00e5, selv om det er \u00e5 strekke seg vel langt. Men Alanya er uendret. Jeg vil bruke 2017 til fortsatt glede meg over livet her og utforske mer av dette flotte landet. \n \nJeg \u00f8nsker Tyrkia og Alanya med alle dens flotte innbyggere et godt nytt \u00e5r. La 2016 raskt g\u00e5 i glemmeboka. \n\n \n## E\u011firdir, ei perle p\u00e5 jord\n\n \nSeptember 2015 reiste jeg til Dalaman. I et blogginnlegget Denne dama snur ikke beskrev jeg hvordan jeg rota meg bort i fjellene mot Isparta. Jeg snudde med bygrensen og satt snuten motsatt retning over fjell og daler. Jeg stanset ikke f\u00f8r jeg fant Dalaman. 10 timer brukte jeg, som var 5 timer lenger enn planlagt. Men Isparta kunne jeg ikke helt glemme. Jeg ville tilbake. S\u00e5 november 2016 reiste jeg sammen med venninne til Isparta. Byen Isparta var i seg selv ikke noe spennende. Vi bestemte oss raskt for \u00e5 reise videre til den lille byen Egirdir.\n\n \nVELDIG KORT OM DENNE VAKRE BYEN\n\n**E\u011firdir** er en by og distrikt i Isparta-provinsen i Middelhavregionen i Tyrkia . Byen ble grunnlagt av hetittene rundt 1200 f.Kr. Ble senere erobret av lydierne, persere og Alexander den store . Romerne kalte byen Prostanna. Under bysantinske perioden var byen sete for et bisped\u00f8mme. Seldsjukkene erobret byen rundt 1080 og holdt den helt til Hamido\u011fullar\u0131-stammen gjorde det hovedstaden i et lite fyrsted\u00f8mme (1280- 1381). 1417 ble det ottomansk overtagelse. Mesteparten av befolkningen besto da av gresk ortodokse.\n\n**Det f\u00f8rste som slo oss var s\u00e5 klart de naturskj\u00f8nne omgivelsen. Lake** **E\u011firdirer er innrammet av de nydligste fjell. Denne byen med sine 17 000 innbygere minte meg mer om Hellas enn Tyrkia. Det forst\u00e5r vi n\u00e5r vi leser byens historie. Men gjestfriheten var tyrkisk. Ikke noe tvil om det. Ingen pratet engelsk, men alle var hyggelige og hjelpsomme. De fleste kvinnene dekket seg til, men i hovedsak med skaut. Vi f\u00f8lte oss annerledes. Og vi var annerledes s\u00e5 klart.**\n\n**Vi hadde s\u00e5 kort tid p\u00e5 oss. Det er synd. Men jeg vurderer en ny tur neste \u00e5r, for det lille jeg s\u00e5 ga mersmak. Det er dette jeg \u00f8nsker \u00e5 oppleve mer av. Det ekte og naturlige, det tyrkiske...b\u00e5de det vakre og det mindre vakre.**\n\n**Det er ikke stort mer \u00e5 fortelle. Denne byen og dette omr\u00e5det er best \u00e5 oppleve selv. Men jeg legger ved en film med bilder fra Alanya, Isparta og til slutt nydelige **E\u011firdir**. \n**\n**alanya og isparta bilder**\n\n## Be awere of the wolf\n\nPrivate bilder.\n\n \nTurist: Are there sharks in Turkey? \nTyrkeren: Yes it is. But we call them taxi driver \n \nJeg h\u00f8rer at flere er litt engstelig for ukjente dyr og insekter her i Alanya. S\u00e6rlig blir det et tema n\u00e5r man skal i fjellet eller ut i marka. Jo mindre dyrene er, jo mer engstelig er vi. Det er alts\u00e5 slanger og edderkopper vi frykter mest. Men hvor mye skal vi frykte dem? \n\nDet finnes 12 arter med giftige slanger i Tyrkia, men deres bitt er ikke d\u00f8delig. Deres gift kan sammenlignet med huggormen i Norge. G\u00e5r du i marka kan det v\u00e6re lurt \u00e5 trampe hardt i bakken. Da merker slangen at du n\u00e6rmer deg, og den forsvinner. Slanger angriper oss ikke uten de f\u00f8ler seg truet. N\u00e5 er ikke Alanya det omr\u00e5det i Tyrkia med flest slanger. Du m\u00e5 opp i fjellene eller \u00f8demarka for \u00e5 treffe p\u00e5 dem. Om du er (u)heldig. De er som regel veldig sky. Men blir man bitt, opps\u00f8k lege eller sykehus. Det kan hvertfall ikke skade. \n\nNoe som skremmer oss like mye, om ikke mer, er skorpioner. Kun en gang har jeg sett det her i Alanya. Det var langt opp i fjellet ved et gammelt ubebodd hus. Her har de nok f\u00e5tt v\u00e6re i fred i lang tid. Skorpioner er stort sett kun nattaktive. P\u00e5 dagtid sover de huler under bakken eller under steiner. Det er st\u00f8rst sjans for at man blir stukket av en skorpion n\u00e5r man tr\u00e5kker p\u00e5 den. Det er derfor viktig med godt skot\u00f8y n\u00e5r man er i naturen. Jeg lager alltid litt ekstra br\u00e5k n\u00e5r jeg setter meg ned p\u00e5 en stein eller p\u00e5 bakken. Jeg tramper hardt og sl\u00e5r i steinene for \u00e5 melde min ankomst. Og husk. Det er vondt \u00e5 bli stukket av skorpion, uten at det betyr at de tar livet av oss. Men det er uansett greit \u00e5 opps\u00f8ke lege eller sykehus.\n\nDe tyrkiske edderkopper, som den Sorte enke, er ogs\u00e5 giftige, men ikke noen kan ta livet av oss. Giften er faktisk s\u00e5 svak at man strengt talt ikke beh\u00f8ver \u00e5 opps\u00f8ke sykehus etter bitt, blir det hevdet. Uansett s\u00e5 mener jeg at det ikke vil skade \u00e5 ta en tur innom lege. Om ikke for noe annet enn nattes\u00f8vnen sin del. Jeg har ikke sett noen Sort enke her i Alanya. De holder stort sett til p\u00e5 den \u00f8stre delen av landet. \n\n \n\nDa jeg bodde i fjellene hadde jeg mye n\u00e6rkontakt med valseedderkoppen ( Solifugae). Solifugene er nattaktive rovdyr som tilbringer dagen i utgravde huler eller under steiner. De har ikke giftkjertler, men de store og skarpe kjevene er likevel fryktinngytende v\u00e5pen. De store artene b\u00f8r behandles med respekt da de lett biter gjennom huden p\u00e5 et menneske og s\u00e5rene dette gir lett kan bli infiserte. F\u00f8rst gang jeg s\u00e5 en valse- edderkopp holdt jeg p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 av skrekk. Men s\u00e5 viste det seg at det var s\u00e5 mange av dem i dette omr\u00e5det at jeg m\u00e5tte l\u00e6re meg \u00e5 takle dem. Siden jeg ikke dreper dyr uten det er h\u00f8yst n\u00f8dvendig, m\u00e5tte jeg l\u00e6re meg hvordan jeg skulle h\u00e5ndtere disse fryktelig skapningene uten at noen ble skadet. Det var om kvelden de kom. For \u00e5 unng\u00e5 at de valset rundt meg satt jeg vannglass over dem og lot de v\u00e6re der til morgenen etter. Da fikk jeg dem over p\u00e5 feiebrett slik jeg kunne frakte dem til en trygg plass. I skyggen. For denne edderkoppen \u00f8nsker skygge. N\u00e5r den l\u00f8per etter mennesker, er det alts\u00e5 ikke for \u00e5 jage eller angripe, men for \u00e5 hvile litt i skyggen v\u00e5r. Jeg gj\u00f8r dere oppmerksom p\u00e5 at denne edderkoppen kan l\u00f8pe raskt. Tusenben og flaggermus kan man ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5. Flaggermus er aktive om natten. \n \nEllers er det hunder og katter vi ofte m\u00f8ter p\u00e5. Katter er som regel fredelige, men husk at gatekatter er ville. De kan alts\u00e5 klore eller bite om de f\u00f8ler seg truet. Stivkrampe kan da bli et resultat. Opps\u00f8k lege. Hunder i sentrum er ogs\u00e5 fredelige, men hunder i fjellene har ofte oppgaven med \u00e5 vokte. Gir hundene deg beskjed om \u00e5 snu, s\u00e5 snu. Bli ikke lurt av plastmerket de har i \u00f8ret, eller halsb\u00e5nd. Det forteller ikke mer enn at hunden kan v\u00e6re vaksinert. Det sier ingenting om den er en farlig vakthund eller en vennlig g\u00e5rdshund som kun varsler. Man trenger ikke klappe alle hunder vi m\u00f8ter. \n \nDet er alts\u00e5 ingen grunn for \u00e5 unng\u00e5 fjellet og naturen i Alanya. Vi m\u00e5 bare huske \u00e5 ta med sunt bondevett og gode sko n\u00e5r man tr\u00e5kker utenfor stiene. Det som muligens er mest skremmende er at noen av krypene her er uvante for oss, og at b\u00e5de tusenben, tissemaur, slanger og edderkopper er st\u00f8rre enn det som vi er vant til fra Norge. Det man opplever mest av vakker natur, stillhet, og dufter som kan gj\u00f8re en svimmel. \n \n\nHOMO SAPIENS \n\nN\u00e5r jeg g\u00e5r mine turer i fjellet her, h\u00f8rer jeg ofte hvor det rasler i gresset. Noen ganger dukker det opp noen dyr p\u00e5 veien, som regel ei skilpadde eller salamander. Jeg tenker: der jeg g\u00e5r og h\u00f8rer p\u00e5 alle lydene, at n\u00e5 sendes det signaler som skal advare mot fare: \"Be aware of the wolf\" roper de, \"be aware of the wolf\". Og sannheten er at det er jeg som er ulven. Homo sapiens er nemlig den mest farlige arten i dyreriket. Og det er ogs\u00e5 homo sapiens jeg frykter mest der jeg turer rundt p\u00e5 egen h\u00e5nd. Ser jeg noe mistenksomt, som en leirplass eller en parkert bil langt ut i \u00f8demarka, snur jeg \u00f8ybelikkelig og g\u00e5r en annen retning. Som regel er det kun gjetere og bir\u00f8ktere jeg m\u00f8ter p\u00e5, men jeg er alltid forsiktig. Det var jeg ogs\u00e5 under min siste tur i fjellet her. Det var stille i fjellet, men p\u00e5 vei ned igjen ser jeg en bil som var parkert. Det i seg selv er jo ikke skummelt. Jeg er jo ikke helt hysterisk redd, da. Men i bilen sitter det noen. To menn. Jeg later som jeg ikke ser dem og krysser gaten slik jeg har st\u00f8rre avstand. Men s\u00e5 roper de etter meg og vinker meg bort til bilen. Jeg stanser. Jeg kan jo ikke late som jeg ikke h\u00f8rer eller ser. Jeg er jo kun to meter unna. \"Madame, kom hit,\" roper de. Jeg er usikker, men velger \u00e5 m\u00f8te dem. Alt annet virker bare teit. De smiler og rekker meg ei kurv med tyrkiske \"plommer\". Det var to eldre karer som hadde plukket plommer. De var bare hyggelige og ville dele med meg. Jeg f\u00f8lte meg en smule skamfull p\u00e5 grunn av min mistenksomhet, men samtidig tenker jeg at det er bedre \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var. Det er jo ogs\u00e5 grunnen til at jeg har gode sko p\u00e5 meg... \n\nMoralen kan v\u00e6re: selv om det er noe du frykter, som slanger, edderkopper eller mennesker, la det ikke begrense ditt liv. Husk: det som kan anses som farlig kan like gjerne gi deg hyggelige opplevesler, som ei kurv med \"plommer\". Eller det kan gi nyttig l\u00e6rdom, som at valseedderkoppen \u00f8nsker \u00e5 hvile litt skyggen din. \n\n \n## I will shoot you in the head\\!\n\n Mitt Tyrkia \n\nJeg har tidligere fortalt hvor mange utfordringer jeg har hatt ang\u00e5ende bolig her i Alanya. Jeg har flyttet mye rundt de 3 siste \u00e5rene. Den ene huseier har v\u00e6rt verre enn den andre. De fors\u00f8ker \u00e5 endre p\u00e5 kontrakten underveis, de truer og de gj\u00f8r alt for unng\u00e5 \u00e5 p\u00e5ta seg ansvar. Juni 2015 endte jeg opp i en villa i fjellene. Her f\u00f8lte jeg meg trygg med huseier som virket relativt (alt er relativt her) hyggelig og ryddig. Riktignok var det saker som skurret, som endringer av kontrakten etter hvert, samt et temperament som ga meg bakoversveis inn i mellom. Men villa var grei nok og det ble lovet \u00e5 utbedre p\u00e5pekte mangler. \n \nFra starten av gikk alt ganske greit. Det var da jeg kom tilbake etter 2. 5 m\u00e5neders opphold i Norge problemene oppsto. V\u00e6ret var guffent da jeg kom tilbake. Det bl\u00e5ste iskald vind. I villaen var det hverken varme eller vann. Jeg kontakte huseier og forklarte om problemene, men fikk klar beskjed om \u00e5 ordne eventuelle reparasjoner selv, til tross for at det var blitt lovet \u00e5 utbedre manglene. Men joda, jeg kunne gjerne koste p\u00e5 reparasjoner, men da ville jeg s\u00e5 klart kreve den gyldige kontrakten, som eier hadde lovet meg i 6 mnd allerede. For uten gyldig kontrakt kunne hun be meg flytte etter jeg hadde investert i de n\u00f8dvendige reparasjoner og/eller utbedringer. For en ting var sikkert: her m\u00e5tte det fikses fort som faen. Jeg hadde ikke varme, do eller varmevann. Men noe gyldig kontrakt ville huseier ikke gi meg. \u00d8nsket jeg kontrakt m\u00e5tte jeg kj\u00f8pe villaen, fikk jeg beskjed om. (La meg understreke at gyldig kontrakt er noe man m\u00e5 ha om man skal f\u00e5 godkjent oppholdstillatelse i Tyrkia. Denne kontrakten er alts\u00e5 veldig viktig). \n \nJeg ble ikke s\u00e5 sjokkert, mest mektig forbanna. Jeg var allerede frustrert og kald. Og jeg som hater \u00e5 fryse\\! N\u00e5r det hele toppet seg med atter en up\u00e5litelig huseier kjente jeg at raseriet tok overh\u00e5nd. Etter kun 6 mnd m\u00e5 jeg flytte igjen. Jeg bestemte meg for \u00e5 flytte s\u00e5 stille som mulig. Jeg hadde sett denne kvinnens raseri tidligere og jeg husker s\u00e5 inderlig vel at han advarte meg mot \u00e5 g\u00e5 i mot henne. \n* \n\"Just remember. I have a gun in my bag and I will shoot you in the head if you make problems for me\"*\n\nEn sp\u00f8k, tenkte jeg f\u00f8rst og lo det bort. Men s\u00e5 ble jeg fryktelig usikker. Jeg valgte derfor \u00e5 flytte mest mulig av sm\u00e5saker f\u00f8r jeg bestilte flyttebil. Flyttefolket ville garantert vekke oppmerksomhet. Huseier bodde kun noen hus nedenfor s\u00e5 jeg listet stille p\u00e5 t\u00e5 s\u00e5 lenge det var r\u00e5d. Det var et stykke g\u00e5 fra villaen til hovedporten der bilen sto parkert s\u00e5 dette tok sin tid. Jeg gikk frem og tilbake, pakket ned, og gikk frem og tilbake igjen. S\u00e5 kj\u00f8re ned til den nye boligen for \u00e5 og s\u00e5 returnere til et nytt frem og tilbake. 3 dager brukte jeg. Jeg var helt alene om dette. \n\nOg det gikk greit helt frem til flyttefolket kom. Huseier reagerer og fr\u00e5der i telefonen. Jeg st\u00e5r p\u00e5 mitt. Hennes \"salgstriks\" funker ikke p\u00e5 meg. Hun velger n\u00e5 \u00e5 stenge hovedporten med kjetting og hengel\u00e5s, noe som gjorde siste rest av flyttinga ekstra vanskelig for meg. Jeg forsto at huseier forventet at jeg skulle be vaktmester \u00e5pne hovedporten. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne hun kontrollere meg. Men jeg ga ikke opp. Jeg kunne jo ikke gi opp. Jeg svarte med \u00e5 ta siste rest av flytting etter m\u00f8rkets frembrudd. Det var slitsomt og smertefullt. Baksiden av l\u00e5rene mine hadde store bl\u00e5merker ettersom jeg m\u00e5tte dra meg over den h\u00f8ye jernporten. Den andre og siste natta var ekstra ille. Det var midnatt, det regnet og bl\u00e5ste kraftig, og det tordnet og lynte. Under kraftig uv\u00e6r b\u00f8r man holde seg innend\u00f8rs, men jeg hadde ikke tid. Jeg sprang mellom de verste bygene. Med lommelykt\\! Hentet et lass, bar til porten, l\u00f8ftet lasten over, og senket den forsiktig ned p\u00e5 andre siden. Siden jeg m\u00e5tte heve alt over porten; det vil si over egen skulderh\u00f8yde, kunne jeg ikke laste opp for tungt. Etter 15-20 runder hadde jeg f\u00e5tt med det som var verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. N\u00f8klene la jeg igjen og pusta letta ut da jeg satt meg i bilen. \n\nMen s\u00e5 smalt det\\! Og det smalt kraftig. Dette er i fjellene m\u00e5 dere huske. Ingen gatelys. N\u00e5 var det ikke slik at jeg trodde jeg hadde blitt skutt. Hvertfall ikke i hode for jeg kunne forst\u00e5 (og jeg kunne forst\u00e5 det ganske s\u00e5 raskt) at jeg hadde kj\u00f8rt p\u00e5 noe eller noen med bilen. Ut av bilen med lommelykt. Ikke noe i front og ikke noe bak. Men under bilen ligger det ei grein. Stormen hadde knekt av ei stor grein og lagt den midt i veien slik den kunne gi meg ei ekstra utfordring. Det var jo akkurat det jeg trengte. Jeg \u00e5lte meg under bilen, tygger sm\u00e5stein og gj\u00f8rme, og kjenner s\u00f8levannet trekke seg gjennom kl\u00e6rne mine. En del av greina satt seg bom fast i en eller annen \"ting\" som er under bilen. Gudene vet nok hva denne \"tingen\" er ment for, men jeg dreit i det. Jeg dro for harde livet helt til det meste av greina var l\u00f8snet. Angst kan gi superkrefter. Min angst funket ogs\u00e5 slik. Jeg kunne endelig kj\u00f8re videre. V\u00e5t, kald, skjelven og lykkelig. \n \nDette var en lite hyggelig opplevelse. Det er slike hendelser som suger kreftene ut av meg og gj\u00f8r at jeg mister motet. Men min nye huseier ga meg nytt h\u00e5p. Han har s\u00e5 langt v\u00e6rt super-hjelpsom. Han har gitt meg alle de dokumenter jeg beh\u00f8ver for gyldig kontrakt. Og jeg beh\u00f8vde ikke mase om det. Alt ble overlevert samme dag vi skrev kontrakten. Han prater norsk, kjenner norsk kultur, og han er alltid til stede de gangene jeg har bedt om hjelp. Ja, jeg h\u00e5per og tror at denne gangen kan jeg etablere meg og f\u00f8le meg mer hjemme. \n \nHverken leilighet eller beliggenhet er perfekt. Men for meg er det en oase av fred og trygghet. Det er luksus nok for meg etter 3 \u00e5rs ustanselig kamp mot det meste. Og om ikke det er tilstrekkelig luksus, kan jeg nevne at det er str\u00f8maggregat her. Det er luksus det\\! Det er ogs\u00e5 termostat i leiligheten, noe som betyr at jeg varmevann ogs\u00e5 de dagene vi ikke har sol. Jeg kan dusje \u00e5ret rundt. Juuuhu....\\! \n \n \n\n\n\n\nBilde 1 viser det vakre nabolaget jeg n\u00e5 bor i. \nBilde 2 er ei veldig sliten Sissel. Men evig optimist og forsatt hodet i behold. \nBilde 3 viser at jeg har en hyggelig nabo som kommer med blomster som gleder voldsomt. \n\n## Den tyrkiske rivera\n\n \n\n*Den tyrkiske rivieraen er et begrep som blir benyttet til \u00e5 beskrive et omr\u00e5de s\u00f8rvest i Tyrkia som omfatter provinsene Antalya, Mu\u011fla og deler av Ayd\u0131n, det s\u00f8rlige Izmir og det vestlige Mersin. Omr\u00e5det trekker til seg mange turister fra b\u00e5de Tyrkia og utlandet. Kysten har v\u00e6rt hjemsted for vitenskapsfolk, helgener, krigere,konger og helter, samt \u00e5sted for mange kjente myter. Marcus Antonius av Romerriket skal ha valgt Den tyrkiske rivieraen som den vakreste bryllupsgaven til Kleopatra av Egypt. St. Nikolas, senere kjent som julenissen, ble f\u00f8dt i Demre (i antikken Myra), en liten by n\u00e6rdagens Antalya. Herodotos, som blir regnet som den f\u00f8rste historikeren, ble f\u00f8dt i Bodrum (i antikken Halikarnassos) i ca. \u00e5r484 f.kr. Vulkanfjellene vest for Antalya, n\u00e6r Dalyan, skal hav \u00e6rt inspirasjon for den mytiske Kim\u00e6re - det ildsprutende monsteret som Bellerofon drepte. *(Fra Wikipedia) \n\n \n\n\nFor \u00e5 f\u00e5 det aller beste inntrykket av Tyrkia kan det v\u00e6re lurt \u00e5 sette seg i bilen for \u00e5 reise litt rundt. Jeg har reist alt for lite, men h\u00e5per at 2016 blir \u00e5ret der jeg har b\u00e5de tid og energi til \u00e5 oppleve mer av dette vakre og spennende landet. Noen av byene p\u00e5 riveraen vil jeg utforske mer s\u00e5 klart, som Kas, Fethiye, Altinkum og Antalya. Videre vil jeg bes\u00f8ke Konya og Cappadocia. **Diyarbak\u0131r vil jeg ogs\u00e5 bes\u00f8ke, men p\u00e5 grunn av urolighetene velger jeg \u00e5 sette dette reisem\u00e5let p\u00e5 vent. \n \nBadebyene p\u00e5 riveraen har alle sine s\u00e6rtrekk s\u00e5 ei lita reviera-reise kan gi mange nye inntrykk og gode opplevelser. Fellestrekket med byene er klimaet. Alle byene p\u00e5 den tyrkiske Riviera har et godt middelhavsklima. Om sommeren er v\u00e6ret dominert av h\u00f8ytrykk og lite nedb\u00f8r bortsett fra et og annet tordenv\u00e6r. Dette omr\u00e5det f\u00e5r nesten all nedb\u00f8r om vinteren. Vintrene p\u00e5 den tyrkiske riviera er relativt milde.\n\nI dette innlegget har jeg en kort oversikt over de mest kjente byene p\u00e5 den tyrkiske rivera. \n\n \n\nOLDTIDSBYEN SIDE\n\n66 km vest for Alanya ligger Side som var en oldtids havneby i *Pemfylia.* Side er en relativt liten by med ca 12 000 innbyggere. Byen er kjent for sine historiske minnesmerker, ottomansk arkitektur, og vakker natur. Mest av alt er Side kjent for \u00e5 v\u00e6re en badeby med nydelige strender og krystallklart vann. Side har to vakre strender. Den vestre stranden er langgrunn med fin sand og er den mest popul\u00e6re stranden, s\u00e6rlig hos barnefamilier. Den \u00f8stre stranden er mer stenete og ikke s\u00e5 langgrunn. Den har derfor ogs\u00e5 klarere vann. Strendene har godt utvalg av spisesteder og strandaktiviteter som vannski og vannscooter. \n*Sorgun-stranden* ligger cirka tre kilometer fra Side og du kommer deg enkelt dit med en dolmus, som er en tyrkisk minibuss. *Manavgatelven* ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten. \n\nDet er Sides gamle bydel som b\u00e6rer st\u00f8rst preg av den ottomanske arkitektur. I gamlebyen ligger det en rekke sm\u00e5 butikker og restauranter. Her kan man kj\u00f8pe kl\u00e6r, krydder, tyrkiske tepper, og rimelig gull og skinn. For de historieinteresserte er Side ekstra spennende med med sine godt bevarte historiske minnesmerkene, som Det greske amfiteateret, Side Museum (det gamle romerske badet), tempel av Apollo, og Dionysos tempel med sine flotte fontener. \n \n\n*Tempel av Apollo (bilde 1, 2). Manavgatelven (bilde 3).*\n\n \n\nGOLFPARADISET BELEK\n\nVest for Side ligger golfparadiset Belek som ****er en liten og koselig bydel i Serikdistriktet i Antalya med 3500 innbyggere. I h\u00f8ysesongen stiger antallet til 16 000. Belek er kjent for sine naturskj\u00f8nne omr\u00e5der, mange elegante og eksklusive hoteller, lange sandstrender, h\u00f8yt serviceniv\u00e5, koselig sentrum, og som golfparadis. Belek tiltrekker seg golfeliten fra hele Europa med sine 14 golfbaner i verdensklasse. Noen av banene er PGA-godkjent. Om man \u00f8nsker, kan man ta timer hos private golfinstrukt\u00f8r. Belek har har hatt ulike golfturneringer siden 2012. Mange eiendoms-utbyggere har blitt inspirert til \u00e5 bygge villa og golf - leiligheter n\u00e6r disse golfbaner. \n\nStranden i Belek best\u00e5r av m\u00f8rk sand med sm\u00e5stein. Det er mange strandaktiveiter man kan delta p\u00e5, som strandvolleyball, dykking, seiling, og vannscooter. Er du heldig kan du se havskilpaddene som kommer opp p\u00e5 stranden for \u00e5 yngle. Andre popul\u00e6re aktiviteter er safariturer, rafting, fjellklatring, og alpint. Det finnes ogs\u00e5 aqua-parker som passer glimrende familer, som Troy Aqua & Dolphinarium, og AliBey Belek\n\nOmkring 30 km nordvest for Belek finner du den gamle romerske byen ***Perge.*** ** Her kan oppleve flere tusen \u00e5r gamle bygninger, blant annet det ber\u00f8mte Artemis-tempel og vel bevarte romerske bad..\n\n\ud83d\udc97\n\nI en vakker park i hjertet av Belek ligger en mosk\u00e9, en kirke og en synagoge side om side som et symbol p\u00e5 toleranse og fredfylt sameksistens.\n\n \n\nKULTURELLE ANTALYA\n****Antalya ****er hovedstaden i Antalya-provinsen. Befolkningen teller i dag 677 242, men byen kan romme opp til to millioner mennesker i den hektiske turistsesongen om sommeren. Antalya har siden 1970-tallet vokst til \u00e5 bli et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for turister fra hele verden. En av grunnene til denne populariteten er Antalyas herlige beliggenhet. Byen er omgitt av fjell, skoger, strender og Middelhavet. Det er ment at strendene i Antalya har det reneste vannet i hele Middelhavet. \n\nDette er byen for deg som \u00f8nsker kulturelle opplevelser. I Kaleici, som er Antalyas mest popul\u00e6re bydel, kan man rusle i smale gater med gresk, romersk, bysantinsk, og osmansk arkitektur. Her finner du ogs\u00e5 basarer, butikker, restauranter og barer. Denne bydelen har gjennom et stor restaureringsprosjekt vunnet *The Golden Apple Prize.* Dette er prisen som ofte omtales som turismens Oscar. Det finnes en rekke historiske serverdigheter i Alanya, blant annet: *Bymurene*, som stammer fra hellenistisk tid og *Antalya Museum,* som er et av de mest fremtredende arkeologiske museer i verden. Dette museet har egen avdeling som appellerer til barn. Og verdt \u00e5 nevne er *Kesik Minare,* som opprinnelig var bysantinsk kirke, senere omdannet til en moske.\n\nI Antalya kan man kombinere opplevelser av det tradisjonelle Tyrkia med det nye og moderne Tyrkia. Oppholdet i Antalya \u00e5pner ogs\u00e5 opp for strandliv, b\u00e5tturer og fjellturer. Antalya er ogs\u00e5 kjent for gode shoppingmuligeter, spisesteder og nattklubber, i tillegg til \u00e5 ha et av verdens st\u00f8rste akvarier. Mulighetene i denne byen er ubegrenset. Det er ikke uten grunn av stadig flere turister oppgir Tyrkia og Antalya som deres favorittferiested.\n\nAntalya flyplass har forbindelser til hele verden. Flyplassen ligger n\u00e6r sentrum og det er flere transportmuligheter. Bussrutene dekker s\u00e5 og si alle deler av byen, men det finnes ogs\u00e5 trikk og et stort antall taxier om du skulle \u00f8nske \u00e5 ta deg rundt p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n \n2\\. Antalya fra oven. \n 3. Arykanda, ligger 26 km. fra Turuncova p\u00e5 Finike-Elmali motorveien. \n\n \n\u00a0BADEBYEN KEMER \n\n****Kemer er en badeby og et distrikt i Antalya-provinsen med en befolkning p\u00e5 36 010 (2010). Med sitt middelhavsklima og sin naturlige skj\u00f8nnhet med hav og fjell, sitrustr\u00e6r, pinjeskog, parker og vakre strender har Kemer blitt blitt til et popul\u00e6rt reisem\u00e5l ved den tyrkiske reviera. Turismen har skapt et godt og internasjonalt milj\u00f8 i dette vakre omr\u00e5det.\n\nByen er ikke s\u00e5 stor, men har godt utvalg av spisesteder, organiserte aktiviteter, og butikker som selger skinnvarer, kl\u00e6r, tepper, og smykker. Strendene i dette omr\u00e5det er str\u00e5lende. Blant annet har Moonlight beach blitt tildelt \u00abBlue Flag\u00bb, noe som beyr at vannet i dette omr\u00e5det er av den ypperste kvalitet. Og s\u00e5 klart. I en badeby som Kemer finner man et godt utvalg av vannaktiviteter. I likhet med de andre omr\u00e5dene ved den tyrkiske riviera finnes det historiske minnesmerker i Kemer, blant annet Phaselis (grunnlagt i 4. \u00e5rhundre f.vt) , Olympos, og Chimera med den evige ild. \n \n9 mil fra Kemer ligger *Demre*. En by som ogs\u00e5 har historiske minnesmerke som er verdt \u00e5 bes\u00f8ke, som Teater i Myra, Gravkammeret og St. Nicholas kirke i Myra. St. Nicholas, som er opphavet til v\u00e5r egen julenisse, hadde sitt virke i omr\u00e5det Myra/Demre. I \u00e5r 8-9 e.vt. ble Domkirken bygget som et minnesmerke over han.\n\nDet finnes mange aktiviteter man kan delta p\u00e5 i Kemer, som jeepsafari, sykkelturer, rafting, dykking, fotturer og hav-kajakk. Omr\u00e5det rundt Kemer har ogs\u00e5 en rekke merkede turer. I de mange naturparkene kan du finne \u00e5 finne 4-500 km merkede naturstier. \n\n \n\nFISKELANDSBYEN KAS\n\n****Ka\u015f**** er en liten fiskerlandsby i provinsen Antalya med en befolkning p\u00e5 7000 innbyggere. Den ligger 68 km vest for byen Antalya. Ka\u015f har fem kommuner, **Kalkan** er en av dem. B\u00e5de Ka\u015f og Kalkan har rolig atmosf\u00e6re uten preg av masseturismen. Dette omr\u00e5det representererdet tradisjonelle Tyrkia, men har godt utvalg av hoteller,pensjonater og ferieboliger. S\u00e6rtrekket med Ka\u015f og Kalkan er dens naturlige skj\u00f8nnhet og kulturarv. Sentrum med sine trange gater, plantasjer med appelsiner,sitroner og bananer, duftene jasminblomster, historiske steder,krystallklart hav, og rolige kafeer som serverer hjemmelaget mat. Alt dette gj\u00f8r Ka\u015f-omr\u00e5det til et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for mange. Den naturlig skj\u00f8nnheten i dette omr\u00e5det er unikt. \n \nRuinene av den gamle byen Antiphellos ligger i Ka\u015f. Antiphellos var en liten bosetning i omr\u00e5det det fjerde \u00e5rhundre f.vt. Byen Ka\u015f har en hellenistisk teater og mange andre steder av historisk interesse, blant annet de andre omr\u00e5dene som en gang var en del av det lyrsike riket. (Lykia var en geografisk og politisk region i oldtiden og antikken). Ka\u015f er en av de eldste bosetningene i regionen Lykia, Ogs\u00e5 arkelogiske steder som Demre, Patara, Xanthos, Letoon, Sakl\u0131kent og Tlos anbefales. \n\n \n\\-Ca 6 km (4 km) offshore fra Ka\u015f ligger den greske \u00f8ya Kastelorizo. \n\\- Ka\u015f har en \u00e5rlig kunstfestival og jazzkonserter i det hellenistiske teateret.\n\n \nNATURSKJ\u00d8NNE FETHIYE \n\n****Fethiye ****er en by og distrikt i provinsen Mu\u011fla ved Egeerhavet med ca.70 000 innbygger. Fethiye (tidligere Telmessos) har historiske r\u00f8tter tilbake til 400 fvt. Ruinene av Telmessos ligger som et amfiteater ved hovedkaia. I omr\u00e5det rundt Fethiye finnes det en rekke historiske steder, blant annet *Xanthos* som har v\u00e6rt p\u00e5 UNESCOverdensarvliste siden 1988. Sammen med *Patara, Letoon* og *Thera* var Xanthos en del av det lyrsike riket (geografisk og politisk region i oldtiden og antikken) I dag er det lykiske riket det som vi kjenner som provinsene Antalya og Mu\u011fla p\u00e5 s\u00f8rkysten avTyrkia. \n \nFethiye har blitt et popul\u00e6rt feriem\u00e5l, blant annet p\u00e5 grunn av sine naturskj\u00f8nne omgivelser og rolige atmosf\u00e6re. Fethiye er kjent for sin vakre havn, en koselig gamleby med basarer, og sitt store fiskemarked rett ved. Samtidig er det gode shopping-muligheter. Det finnes b\u00e5de sm\u00e5, koselig butikker og moderne kj\u00f8pesenter. (ErastaFethiyeet).\n\nDet er ikke s\u00e5 mange strender i sentrum av Fethiye, men man trenger ikke reise langt for \u00e5 kunne finne de mest perfekt laguner. Skj\u00e6rg\u00e5rden i dette omr\u00e5det blir kalt den \u00ab*turkisekysten i Tyrkia***\u00bb.**En av de mest ber\u00f8mte strendene er *\u00d6l\u00fcdeniz-stranden* som i 2012 ble k\u00e5ret til den beste stranden av Tripadvisors leser. Ogs\u00e5 New YorkTimes har k\u00e5ret \u00d6l\u00fcdeniz-stranden som den vakreste i verden.(2010). En annen popul\u00e6r strand er *Calis beach.* Her man kan nyte solnedgangen fra restaurantene langs strandpromenaden. Fra sentrum kan man ta taxib\u00e5t til noen av de n\u00e6rliggende stedene og de ulike strendene. \nFethiye har gode turmuligheter i de vakre fjellene. Det er ikke langt til *Babadag* (\"Fars fjell\"), som er et nesten 2000 meter h\u00f8yt fjell med fantastisk utsikt mot \u00d6ludeniz-stranden og den tyrkiske kysten. Paraglidere fra hele verden kommer til dette omr\u00e5detfor \u00e5 drive sin hobby i de mest perfekte omgivelser. En annen kjentvandrerute i fjellet er *Lycian Way.* Den er 509 kilometer lang og g\u00e5r fra Fethiye til Antalya. Det ligger mange sm\u00e5 hoteller langs vandreruten og det finnes organiserte fellesturer p\u00e5 ruten for de som ikke \u00f8nsker \u00e5 vandre p\u00e5 egen h\u00e5nd.Lycian way ble er k\u00e5ret til en av verdens beste fotturer av Sunday Times.\n\n \n1\\) Fethiye 2) *Lycian 3) \u00d6l\u00fcdeniz*\n\n \nHAVNEBYEN BODRUM \n\n**Bodrum** er en havneby i provinsen Mu\u011fla som ligger ved *Egeerhavet.* Byen har en befolkning p\u00e5 118 237 ( 2009). Dette omr\u00e5det har et godt middelhavsklima med varme somrer mens vintrene er milde og hovedsakelig solfylte. Gjennomsnittlig temperatur er 15 C om vinteren og 34 C om sommeren. Bodrum har blitt til en popul\u00e6r turistby med sitt sjarmerende sentrum, flotte badestrender, shoppinggater, spennende restauranter, historiske severdigheter, og en et flott yachthavn med badestrender p\u00e5 begge sider. Bodrum er ogs\u00e5 kjent for sine mange kulturfestivaler, og i likhet med de andre byene p\u00e5 den tyrkiske rivieraen har Bodrun sine ukentlige basarer hvor man kan handle ferske r\u00e5varer fra de lokale b\u00f8ndene. \n\nBodrum er en gammel by (tidligere Halikarnassos). Her l\u00e5 *mausoleum* som var ett av antikkens syv underverk. I ca.140 fvt. skrev dikteren Antipatros fra Sidon et dikt som beskrev strukturene av de 7 underverker.:* \n \nJeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, hvor en vei for hver stridsvogn er lagt opp\u00e5 statuen av Zevs ved Alfeios, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de h\u00f8ye pyramidene, og den um\u00e5telige graven til Mausoleum, men da jeg s\u00e5 tempelete av Artemissom steg opp til skyene, mistet alle de andre underverk deres glans,og jeg sa. \"Se\\! Bortsett fra Olympos har solen aldri sett noe s\u00e5 storartet.* \n\nDisse underverkene er dessverre tapt, ogs\u00e5 gravmonumentet til Maussolos i Halikarnassos (dagens Bodrum). Men fjortenhundretalls - borgen St.Petrus, som ble bygd av korsfarere, st\u00e5r ved havneinnl\u00f8pet og er fortsatt et imponerende syn. I dag er borgen et museum for undervannsarkeologi. Mustafa Paschas borg fra 1600-tallet ligger ogs\u00e5 p\u00e5 Bodrum- halv\u00f8ya. \n\nOmr\u00e5det Bodrun er videre kjent for sine sm\u00e5 hvitkalkede hus, fikenavlinger, vakre landsbyer, og vindm\u00f8ller.Bodrum er ogs\u00e5 kjent for sine mange kulturfestivaler i l\u00f8pet av \u00e5ret. Like ved Bodrum ligger Altinkum som har S\u00f8r Europas nest st\u00f8rste marina for yachter og ferger. Bodrums b\u00e5tturer er popul\u00e6re. Her kan man f\u00f8lge badeb\u00e5tene fra havnen til vakre og uforstyrrede viker. Det g\u00e5r ogs\u00e5 b\u00e5tturer til klippegraver, og till eirebad ved elven *Daylan.* Mange reiser ogs\u00e5 til romerbyen Efesos som som har godt bevarte ruiner av b\u00e5de badehus, amfiteater, bibliotek og bordeller.\n\n \nFISKEV\u00c6RET ALTINKUM \n\n**Altinkum** og byen **Didim,** som tidligere var to separate byer som har sl\u00e5tt seg sammen, ligger ved Egeerhavet med en befolkning p\u00e5 35 000. 5000 av dem er utlendinger. Regionen har utviklet seg fra en rekke sm\u00e5 fiskev\u00e6r til et turistomr\u00e5de. Grunnen til at dette stedet tiltrekker seg s\u00e5 mye utenlandske statsborgere er dens naturlige skj\u00f8nnhet og vakre strender. Altinkum og Didim er omgitt av en rekke historiske minnesmerker, som Apollo-tempelet. Tempelet var en gresk helligdom i den joniske byen *Didyma* (Didim).\n\nAltinkum (den gylne stranden) er stranden og promenaden innenfor byen Didim. Det er flere strender i dette omr\u00e5det med bl\u00e5tt flagg sertifikat.Det betyr at renslighet og b\u00e6rekraft innen strandsonen er av den ypperste kvalitet. Med 55 km av kystlinje i umiddelbar n\u00e6rhet er detmange strender \u00e5 utforske. Strendene har solsenger, parasoller, spisesteder, og et godt utvalg av strandaktiviteter. B\u00e5ter kan ta deg med ut til strendene langs kystlinjen. Den greske ferie\u00f8ya *Kos* er en times b\u00e5ttur. Ogs\u00e5 *Samos* og *Rhodos* er innenfor rekkevidde.\n\n \n*1) Didim \n2\\) Det tyrkiske flagget er belagt med statens emblem, en hvit, st\u00e5ende halvm\u00e5ne (m\u00e5nesigd, hilal) med en hvit, femtagget stjerne mellom halvm\u00e5nespissene. Statsemblemet, halvm\u00e5nen og stjernen, har v\u00e6rt islams symbol siden 1400-tallet, kanskje lenger. Det ble ogs\u00e5 brukt av Det osmanske riket og ble beholdt da Tyrkia ble republikk i 1923. \n3\\) Det r\u00f8de t\u00e5rnet i Alanya*\n\n \nHELLO ALANYA \n\n****Tyrkia har totalt 81 provinser. Antalya er en av dem. Videre har provinsene distrikter, som igjen er inndelt i ulike kommuner og landsbyer, som feks Alanya-distriktet som ligge i landets s\u00f8rligekyst. Alanya-distriktet er igjen delt opp i 17 kommuner, som inkluderer byen Alanya og 92 landsbyer. Distriktet har 259 787 innbyggere (2011)mens sentrum av Alanya har 103 673 innbyggere. \n\nAlanya ligger p\u00e5 en liten halv\u00f8y ved Middelhavet under Taurusfjellene. Denne beliggenheten gj\u00f8r at det meste regnet kommer om vinteren mens somrene er lange og t\u00f8rre med en gjennomsnittstemperatur p\u00e5 31 C. Beliggenheten mellom fjellene og havet kan gi t\u00e5ke som skaper vakre regnbuer om morgenen. Alanya tiltrekker bes\u00f8kende som \u00f8nsker behagelig middelhavsklima, sol, perfekte strender, historisk arv, vakker natur og et pulserende natteliv. Omr\u00e5det er ellers kjent for sine mange fruktg\u00e5rder hvor det dyrkes sitroner, appelsiner, tomater, bananer og agurk.\n\nHele Tyrkia er viden kjent for gode shoppingmuligheter til gode priser. Ogs\u00e5 Alanya har godt utvalg av butikker som selger kl\u00e6r, vesker, smykker, tepper osv. Langs \u00f8stsiden finner du den viktigste handlegaten mens gamlebyen er preget av sm\u00e5 butikker hvor du kan finne lokale delikatesser og suvenirer. I likhet med butikker er det et godt utvalg av spisesteder og barer i Alanya. Maten er rimelig og variert. Her finnes det kj\u00f8kken som har spesialisert seg p\u00e5 tyrkisk mat og det er kj\u00f8kken tilbyr vesteuropiske menyer. Det tyrkiske kj\u00f8kken er full av spennende smaker, og selvf\u00f8lgelig anbefaler man \u00e5 pr\u00f8ve de lokale spesialiteter. \n\nP\u00e5 den 250 meter h\u00f8ye klippen ligger den ber\u00f8mte borgen *Alanya Kalesi ,*som ble bygget p\u00e5 1200-tallet under det seldjukkiske Rum-sultanatet etter at byen ble erobret i 1220 av Alaeddin Kaykubad I. Fra borgen har man god oversikt over hele omr\u00e5det. P\u00e5 hver side av klippen ser man de to st\u00f8rste strendene i Alanya. Kleopatra-stranden, som er den mest kjente av strendene, har grovkornet sand og til tider h\u00f8ye b\u00f8lger. Den \u00f8stre stranden (East Beach) har finkornet sand og er langgrunn. Den er et godt alternativ for familier med barn. \n\nN\u00e5r man bes\u00f8ker Alanya f\u00f8rste gang, prioriterer mange sin tid ved strendene og parkene hvor man kan delta i blant annet strandvolleyball, fotball, minigolf og tennis. Men det finnes en rekke aktiviteter i Alanya - alt fra dykking og b\u00e5tturer til safarieventyr og rafting. Alanya er ogs\u00e5 kjent for vannparker for barna, avslappende spa, tyrkisk bad, skj\u00f8nnhetspleie og vakre parker. \n\n## Denne dama snur ikke\n\n \n\n\nN\u00e5r man har g\u00e5tt den lange og tunge bakken mange ganger kun for \u00e5 m\u00f8te en ny bakke som er enda tyngre enn de andre man har g\u00e5tt, mister man litt motet. September 2015 f\u00f8lte jeg at jeg ikke hadde mer \u00e5 gi. Bakkene ble for bratte. Jeg ville gi opp Alanya og reise tilbake til Norge. Jeg delte min frustrasjon og sorg p\u00e5 Facebook, noe som resulterte i en invitasjon til Dalaman. Det var mitt siste halmstr\u00e5.. Ideen om \u00e5 kunne starte p\u00e5 nytt i nye omgivelser sammen med nye mennesker ga meg h\u00e5pet om at ikke alt var tapt. \n\n \n*Dalaman er en liten og s\u00f8vnig i by i* *provinsen Mu\u011fla. Dalaman* **ligger ved den tyrkiske sydvestkysten med sine 23 000 innbyggere (2009). Dalaman er nok mest kjent for sin internasjonale flyplass.* I provinsen Mu\u011fla ligger de mer kjente byene Fethiye og Marmaris. \n* \nDalaman var fin nok, men det er nok selveste bilturen som ble en uforglemmelig opplevelse . Normalt skulle jeg bruke 5 timer fra Alanya til Dalaman. Min tur ble minst dobbel s\u00e5 lang, siden jeg kj\u00f8rte helt feil retning. Det kan straffe seg \u00e5 droppe \u00e5 ta med kart, men det kan ogs\u00e5 gi uventede opplevelser som man ikke ville v\u00e6re foruten. \n**\n\n\n\n**Om U-svingen - har jeg bare en ting \u00e5 si: \nDere kan snu om dere \u00f8nsker. Denne damen snur ikke (M Thatcher)** **\n\nTuren frem til Antalya gikk smertefritt. Den strekningen er jo plankekj\u00f8ring. Etter jeg hadde kommet meg unna litt kl\u00f8neri i sentrum f\u00f8lte jeg meg ganske s\u00e5 eplekjekk der jeg kj\u00f8rte p\u00e5 de mest perfekte fjellveier mot Dalaman. (trodde jeg i s\u00e5 fall). Men s\u00e5 gikk det i surr. Det forsto jeg da jeg s\u00e5 skiltet \u00ab Isparta 30 km\u00bb. Det svartnet nesten for meg. Jeg hadde ikke kart, men hadde lest meg opp om Isparta tidligere og visste s\u00e5 inderlig vel at N\u00c5 var jeg p\u00e5 ville veier. What to do, what do? Jeg valgte \u00e5 ikke returnere, men finne skilting som kunne minne om en slags *denne retning til Dalaman\"*. Som tenkt, s\u00e5 gjort. Denne dama snur ikke\\! Og s\u00e5 forsto jeg at de bratteste bakkene enn\u00e5 ikke var unnagjort. Men de bakkene jeg n\u00e5 skulle forsere var s\u00e5 vakre at de var verdt de 10 timer jeg brukte for \u00e5 n\u00e5 det endelige m\u00e5let. \n \n \n***Burdursj\u00f8en** ( *Burdur G\u00f6l\u00fc*)er en saltsj\u00f8 og er et viktig v\u00e5tmarksomr\u00e5de for mange fuglearter. Dette er en av de st\u00f8rste og dypeste innsj\u00f8er i Tyrkia.* \n \nH\u00f8ydepunktet p\u00e5 turen var provinsen Burdur som ligger 1240 meter overhavet. Burdur er kjent for sine innsj\u00f8er, sin naturlige skj\u00f8nnhet og historiske ruiner s\u00e5 langt tilbake som 6000 f.vt. Burduromr\u00e5det ligger i et aktivt jordskjelvomr\u00e5de. 1914 opplevde de et st\u00f8rre jordskjelv som tok livet at 4000 mennesker mens 17 000 mistet sine hjem.\n\n \n\n\nJeg tok ikke mange pauser. Kun ei spisepause og et par tissepauser. Ei kort pause ble det ogs\u00e5 i en liten fjelllandsby for \u00e5 sl\u00e5 av en prat med den lokale lensmann som kunne like mye engelsk som jeg kan tyrkisk... S\u00e5 m\u00e5tte jeg s\u00e5 klart stanse inn i mellom der naturen var s\u00e5 flott at det ville bli betraktet som en d\u00f8dssynd \u00e5 kj\u00f8re forbi. Ja, jeg hadde veldig vondt i rompa. Tr\u00f8sta var at Mikkel Rev hadde hatt d\u00e5rligere dager enn meg. \ud83d\ude1d Returen til Alanya gikk heldigvis smertefritt. N\u00e5 rotet jeg meg ikke bort. Isparta f\u00e5r jeg bes\u00f8ke en annen gang. En gang jeg ikke skal bes\u00f8ke Dalaman er nok alle best. \n\nDa jeg n\u00e6rmet meg Alanya tok jeg meg selv i \u00e5 si: * \n\"Borte bra, men hjemme best*\" \n \nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 snart 3 \u00e5r f\u00f8lte jeg at Alanya var mitt hjem og at Alanya var best. Hvertfall for meg. Samtidig forsto jeg at etter de bratte bakkene er besteget s\u00e5 gjenst\u00e5r det nok forsatt noen bratte svinger. Men s\u00e5 lenge man vet at veien forsetter etter svingen s\u00e5 er det bare \u00e5 slutte \u00e5 bekymre seg og gi full gass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d30a0c-5ecb-4573-85ed-5c815fe962a7"} +{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article778976.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:50:29Z", "text": "# Test av jordb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\n## Nora hjemmelaget jordb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\n### Ganske mye b\u00e6r og middels h\u00f8yt innhold av sukker.\n\n\n\nTEST AV JORDB\u00c6RSYLTET\u00d8Y: Nora hjemmelaget jordb\u00e6rsyltet\u00f8y \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld,\n\nTerningkast 5\n\n**Stabburet**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 6.8.12\n\n**Vekt:** 400 g\n\n**Kilopris:** 63,25\n\n**Inneholder:** Jordb\u00e6r, sukker, vann, fortykningsmiddel (pektin), surhetsregulerende middel (eplesyre), konserveringsmiddel (kaliumsorbat), fargestoff (karmin).\n\nFremstilt av 60 gram b\u00e6r pr 100 gram ferdig vare.\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g:**\n\n**Energi:** 145 kcal/610 kJ\n\n**Protein:** 0,3 g\n\n**Karbohydrater:** 34,6 g\n\n**Herav tilsatt sukker:** Ikke oppgitt\n\n**Fett:** 0,1 g\n\n**Kostfiber:** 1,5 g\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4cfb555-41a8-47ec-8250-ed62821b0379"} +{"url": "http://saltenposten.no/sport/matte-bryte-i-alta/19.2072", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:13:21Z", "text": "\n\n## M\u00e5tte bryte i Alta\n\n\n\nVIL PR\u00d8VE IGJEN. Terje Solvang startet forrige l\u00f8rdag p\u00e5 Nordkapp og skulle g\u00e5 Norge p\u00e5 langs i sommer. Etter en uke slo et kne seg vrang og smerter stoppet ferden. Men, han akter \u00e5 pr\u00f8ve igjen en annen gang. Arkivfoto: Sverre Breivik\n\nEtter bare en uke sa det stopp for Terje Solvang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23776920-f25c-4e0c-b216-7ca763f2f147"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/forsteinntrykk_neo_freerunner/54656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:40Z", "text": "\n\n# F\u00f8rsteinntrykk: Neo Freerunner\n\n - Kommentarer (56)\n - Marius S. Elterv\u00e5g\n - 9\\. aug. 2008 - 18:00\n\n\n\nDen f\u00f8rste Neo-modellen: Neo1973.\n\nHelt siden den f\u00f8rste Openmoko-telefonen, Neo1973, s\u00e5 dagens lys, har jeg v\u00e6rt fascinert av konseptet med en Open Source-telefon. Som om det ikke var nok at programvaren var totalt \u00e5pen, og kan skrives om av alle med de riktige kunnskapene, st\u00e5r produsenten p\u00e5 sidelinjen og roper at vi m\u00e5 finne frem skrujern og loddebolt.\n\n\u2013 Er det mulig? var den f\u00f8rste tanken som slo meg.\n\nOpenmoko har overhodet ikke lagt skjul p\u00e5 at Neo Freerunner er et idiotisk kj\u00f8p dersom du ikke har peiling p\u00e5 Linux. Og aller helst skal du ha et betydelig antall timer programmering i ballasten f\u00f8r du drar Visa-kortet og kj\u00f8per telefonen.\n\n#### Nysgjerrigheten seiret\n\nJeg er sannsynligvis s\u00e5 langt fra m\u00e5lgruppen som det g\u00e5r an \u00e5 komme. Riktignok lever jeg av \u00e5 bed\u00f8mme mobiltelefoner, og har, med unntak av forhandlere og kolleger, brukt flere forskjellige telefoner enn de fleste andre her i landet.\n\nMen et av de viktigste punktene jeg ser p\u00e5 n\u00e5r jeg tester en ny modell, er brukervennligheten. Med Iphone i spissen har det dukket opp en h\u00e6rskare av telefoner med store ikoner og selvforklarende menyer \u2013 en utvikling vi begeistret har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 heie frem.\n\nNeo Freerunner g\u00e5r stikk motsatt vei. Joda, den har store ikoner. Der stopper ogs\u00e5 likhetene med Iphone og resten av lettvekterne. Freerunner har maskinvare for b\u00e5de GPS og Wi-fi, men disse funksjonene f\u00e5r du ikke bruke f\u00f8r du har lastet ned eller skrevet programvare som st\u00f8tter dem. Og nei: Du kan ikke sende en SMS til operat\u00f8ren din for \u00e5 bestille automatiske innstillinger.\n\nJeg har null peiling p\u00e5 Linux, og programmeringsoppl\u00e6ringen min begrenser seg til tre timer Visual Basic p\u00e5 videreg\u00e5ende. Likevel ble nysgjerrigheten for stor. Jeg bestilte Neo Freerunner forrige m\u00e5ned, og fikk den p\u00e5 d\u00f8ren tidligere denne uken. Jeg husker fremdeles tittelen p\u00e5 den f\u00f8rste saken jeg skrev om Neo-telefonene: \"Telefonen som lar deg v\u00e6re sjefen\".\n\nDen tittelen angrer jeg litt p\u00e5 i dag.\n\n\n\nB\u00e6revesken og laderen er ikke med p\u00e5 bildet.\n\n#### F\u00f8rsteinntrykket\n\nNeo Freerunner blir levert i en liten eske med et gr\u00f8nt pappb\u00e5nd rundt. Selve telefonen ligger trygt plassert i en ramme av skumgummi, og under den finner du tilbeh\u00f8ret. I pakken f\u00e5r du med USB-kabel, lader, et minnekort p\u00e5 512 MB, stereo\u00f8replugger med h\u00e5ndfri, en polstret b\u00e6reveske og en pekepenn.\n\n\n\nPekepennen er like stor som en vanlig penn.\n\nF\u00f8rste gang jeg s\u00e5 bilder av tilbeh\u00f8ret som f\u00f8lger med Freerunner, gikk jeg ut i fra at pennen p\u00e5 bildet var tatt med for \u00e5 gi et inntrykk av telefonens st\u00f8rrelse.\n\nMen nei, dette er faktisk pekepennen du f\u00e5r med. I tillegg til at den er like stor som en vanlig penn, kan du vri p\u00e5 tuppen for \u00e5 f\u00e5 frem et vanlig kulepennhode, og kan skrive i vei p\u00e5 b\u00e5de hud og papir. Vrir du tuppen andre veien dukker det opp et plasthode som brukes til \u00e5 ber\u00f8re den trykkf\u00f8lsomme skjermen.\n\n\n\nKulepenn, trykkpenn, laserpeker og lommelykt. (Klikk for st\u00f8rre bilde)\n\nI den andre enden av pennen finner du laserpeker og lommelykt. Vi snakker alts\u00e5 om en rimelig avansert penn.\n\nSelve telefonen ligger veldig godt i h\u00e5nden, og er bygget i solide materialer. Til tross for en vekt p\u00e5 185 gram f\u00f8les den ikke nevneverdig tyngre enn andre smarttelefoner.\n\n\n\nEn ekte Linux-oppstart-\n\nOppstarten tar godt over et minutt, og Linux-brukere vil nok kjenne seg igjen n\u00e5r de ser den hvite teksten som ruller over en sort bakgrunn. F\u00f8rste gang jeg startet telefonen gikk alt knirkefritt, og jeg fikk b\u00e5de koblet meg p\u00e5 internett og ringt litt rundt for \u00e5 sjekke at alt fungerte.\n\nBasert p\u00e5 tre samtaler kan lydkvaliteten sies \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt god.\n\nTelefonen gikk imidlertid tom for str\u00f8m den f\u00f8rste kvelden. Og etter dette startet problemene. F\u00f8rst ville ikke telefonen godta PIN-koden, og jeg kunne dermed ikke koble meg til GSM-nettet. L\u00f8sningen ble \u00e5 deaktivere sikkerheten p\u00e5 SIM-kortet mitt fra en annen telefon, for deretter \u00e5 putte det tilbake i Freerunner. Tre dager senere har telefonen fremdeles ikke greid \u00e5 koble opp mot GSM-nettet.\n\n\n\nHovedmenyen best\u00e5r av fem ikoner.\n\n\n\nDen egentlige hovedmenyen har ingen ikoner.\n\nHovedmenyen i telefonen best\u00e5r av fem forskjellige valg: Kontaktliste, ringing, meldinger, skjermskudd og terminal. Sistnevnte er i praksis den egentlige hovedmenyen, ettersom du b\u00e5de henter ned oppdateringer, installerer programvare og navigerer i mappesystemet ved hjelp av kommandoer.\n\nJeg har som m\u00e5l \u00e5 l\u00e6re meg de nyttigste terminalkommandoene i l\u00f8pet av de neste ukene. Dersom du har noen gode starttips setter jeg stor pris p\u00e5 en e-post.\n\n\u00c5 navigere seg rundt i de f\u00e5 grafiske menyene telefonen har \u00e5 by p\u00e5 er ikke noe problem. Trykkskjermen reagerer kjapt n\u00e5r du trykker med b\u00e5de fingre og pekepenn, og skriving av tekst og tall g\u00e5r unna i en fei med det integrerte skjermtastaturet.\n\n\n\nInnstillingsmenyen.\n\nFreerunner har en egen innstillingsmeny, men denne inneholder ingen valg n\u00e5r du starter telefonen f\u00f8rste gang. Meningen er at du skal hente ned og installere flere muligheter ved hjelp av terminalen.\n\n#### Hva vil du lese om?\n\nVi kommer ikke til \u00e5 skrive en vanlig test av Neo Freerunner, ettersom telefonen retter seg mot en helt annen m\u00e5lgruppe enn det testene v\u00e5re gj\u00f8r. De som vil ha denne telefonen gir blanke i brukervennlighet, kamera og andre kriterier som er viktige for mannen i gata. Skulle vi fulgt den vanlige testprosedyren ville vi endt med \u00e5 slakte en telefon som er perfekt for en betydelig brukermasse.\n\nVi vil likevel jevnlig komme med alternative helgeartikler rundt Neo Freerunner og Openmoko, uten \u00e5 ha noen fastsatte tema \u00e5 skrive om. Til neste gang har jeg og flere forh\u00e5pentligvis l\u00e6rt basiskommandoene, og har planer om \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en komplett programvarepakke.\n\nInnspill fra deg som leser er i h\u00f8yeste grad \u00f8nskelig, enten du har praktiske nybegynnertips eller \u00f8nsker om guider, programvaretester eller hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Kom gjerne med tilbakemeldinger p\u00e5 e-post eller i forumet\\!\n\n*\u2013 Marius S. Elterv\u00e5g \n\u00a0\u00a0Testleder, Amobil.no*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e517aa5-6988-45c2-9d68-4df84fa739bb"} +{"url": "https://www.blivakker.no/product/4052/redken-satinwear-04-thermal-smoothing-blow-dry-lotion-150ml-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:19Z", "text": "### Beskrivelse\n\nForvandle h\u00e5ret ditt til silkemyk luksus med Redken Satinwear. Denne kremen beskytter mot varmestyling og reduserer elektrisk og spr\u00f8tt h\u00e5r, for en enklere, raskere og bedre f\u00f8ning.\n\nRedken Satinwear inneholder Redkens velkjente beskyttelsessystem som gjenoppretter h\u00e5rets fuktighetsbalanse og beskytter h\u00e5ret mot varmestyling, samt UV-filter som motvirker falming av h\u00e5rfarge. Etter f\u00f8ning sitter du igjen med et h\u00e5r som er mykt, lett og forf\u00f8rende.\n\nBruk: \n\\- Ha i fuktig h\u00e5r \n\\- F\u00f8n og style etter \u00f8nske\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02682c57-96db-4e4d-ab00-157b69e801a8"} +{"url": "http://www.melbournehoteldesk.com/hotel/439181-quest-on-dorcas-melbourne.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:26Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nOffering a private balcony, flat-screen cable TV and an iPod dock, Quest on Dorcas Apartments is only 10 minutes' walk from the National Gallery of Victoria, and 5 minutes' drive from Crown Casino. Melbourne Cricket Ground is a 10-minute drive, and Melbourne Airport is a 25-minute drive away. \nThe air-conditioned apartments have laundry facilities and a kitchen with a dishwasher and microwave. Each apartment has a spacious lounge with a DVD player. \nGuests have access to a fitness centre, a liquor store, a cafe and covered parking. \nNashi Caf\u00e9 is open from Monday to Friday for breakfast, lunch and coffee. It offers freshly-prepared sandwiches, baguettes and salads.\n\n \n\n**Viktig informasjon**\n\nEt sikkerhetsbel\u00f8p p\u00e5 300 AUD for eventuelle skader kreves ved innsjekking. Dette depositumet betales tilbake i sin helhet ved utsjekking etter at boenheten har blitt sjekket.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 14:00 - 22:00\n - Utsjekking: 10:00\n - Class: 4 stjern\n - Type: Gjestgiveri\n - Rom: 49\n - Hotel Chain: Quest Apartment Hotels\n\n\n\n\n \n## Rom\n\nLeilighet med 1 soverom (Leilighet)\n\n \u00a0\n\nDisse oppussede leilighetene tilbyr b\u00e5de stil og komfort, med fullt utstyrt kj\u00f8kken og vaskemaskin, separat stue og balkong. Prisen gjelder for 2 personer. Leiligheten har plass til maksimalt 3 personer (se hotellregler). \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 54.2 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: AUD 126.00 ... AUD 230.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDenne romslige leiligheten har et separat leserom og egen balkong. Denne leiligheten har ikke plass til ekstra personer. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 61 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: AUD 137.25 ... AUD 245.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nRomslig og moderne leilighet med fullt utstyrt kj\u00f8kken, stor salong, spiseplass, separat vaskerom, bad med dusj over badekar, 2 LCD-TV-er, DVD-spiller, stereoanlegg og balkong. Prisen gjelder for 4 personer. Leiligheten har plass til maksimalt 5 personer (se hotellregler). \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 82.9 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: AUD 230.00 ... AUD 374.25; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\nDenne romslige leiligheten har 2 bad og egen balkong. Prisen gjelder for 4 personer. Leiligheten har plass til maksimalt 5 personer (se hotellregler). \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 83.8 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: AUD 245.00 ... AUD 363.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Romfasiliteter:** Bad, Badeprodukter, Balkong, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Utsikt mot attraksjon, Vannkoker, Varmeapparat, Vaskemaskin, Vegg-til-vegg-teppe, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 82.9 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a02x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: AUD 265.00; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d52038-7aeb-43e8-b514-7a3debcca8e3"} +{"url": "https://snl.no/kantlav", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:30Z", "text": "# kantlav\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Lecanora*\n\nKantlav, meget artsrik slekt av skorpelav med hovedsakelig gr\u00e5, brune og gule arter som vokser p\u00e5 stein, jord, ved, bark osv. I Norge ca. 100 arter. Bykantlav, *L. conizaeoides*, er en av de f\u00e5 lavene som t\u00e5ler h\u00f8ye konsentrasjoner av luftforurensninger og hvis forekomst til og med \u00f8ker i industribyer.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kantlav. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/kantlav.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8c28a05-277b-435e-a507-26f72e2c9e8b"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/aktuelt/hva-skal-stevneplassen-vare-i-fremtiden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:23Z", "text": "# Hva skal Stevneplassen v\u00e6re i fremtiden?\n\nHva fors\u00f8kte du \u00e5 finne?\n\n \nDe fleste med r\u00f8tter i Skien har et forhold til Stevneplassen. Bruken har endret seg de siste \u00e5rene og n\u00e5 \u00f8nsker vi dine innspill p\u00e5 hva plassen kan brukes til p\u00e5 kort og lang sikt.\n\nOmr\u00e5det har v\u00e6rt i bruk som stevneplass siden 1921, og er i dag regulert som \u00aboffentlig form\u00e5l, stevneplass\u00bb. Det er noen \u00e5r siden plassen ble brukt til dette form\u00e5let. Kommunen \u00f8nsker derfor \u00e5 utarbeide en plan for strakstiltak og midlertidig bruk av omr\u00e5det, samt en mer langsiktig omr\u00e5deregulering. For at vi skal klare \u00e5 gj\u00f8re denne jobben p\u00e5 en god m\u00e5te, er vi avhengig av dere - Skiensbefolkningen\\! Vi har derfor lagt opp til bred medvirkning i denne prosessen.\n\nHar du innspill til prosessen og har lyst til \u00e5 v\u00e6re med i et befolkningspanel? Bli med her.\u00a0\n\n - **15. mars kl. 18.00** arrangeres f\u00f8rste id\u00e9verksted i Husflidhallen p\u00e5 Stevneplassen. M\u00f8tet er \u00e5pent for alle. Vi jobber med ulike scenarier rundt hvordan Stevneplassen kan v\u00e6re i framtiden og \u00f8nsker innspill til hva Stevneplassen kan brukes til p\u00e5 kort sikt.\u00a0Invitasjon id\u00e9verksted. \n \n - **20. april kl. 18.00** arrangeres andre id\u00e8verksted. Vi jobber videre med innspill og l\u00f8sninger til midlertidig bruk. \n \n - **3. mai kl. 18.00** arrangeres et \u00e5pent informasjonsm\u00f8te. Her vil vi presentere forslag til plan for midlertidig bruk og landskap. \n \n - **Fra mai til desember** skal vi utarbeide den langsiktige omr\u00e5dereguleringsplanen for Stevneplassen, samtidig som vi jobber videre for \u00e5 sette i gang midlertidige tiltak p\u00e5 omr\u00e5det.\n\nMDH Arkitekter, Tegn\\_3 og Comte Bureau har f\u00e5tt oppdraget med \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet.\n\nPublisert: 27.02.2017 08:39 \nSist endret: 27.02.2017 08:51\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97bfda5a-79fb-45f5-b094-7e964d558233"} +{"url": "http://www.klingel.no/dame-luer-hansker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:36Z", "text": "Luer er det aller beste med hele vinteren\\! Kle p\u00e5 deg en varm fin lue som varmer \u00f8rer og hodet, og f\u00f8rer til at hele kroppen holder seg varm og forhindrer \u00f8rebetennelse og ubehag n\u00e5r vinteren kommer med sn\u00f8 og sur vind. En skikkelig vinterlue dekker godt over hodet og beskytter deg. Mange tenker at en lue er lite fint, og har gjerne tanker om at luer er noe for barn. Men n\u00e5 er luer veldig moderne og du ser dem p\u00e5 flere kjendiser som kler dem veldig godt. Det finnes s\u00e5 utrolig mange forskjellige typer luer, ull lue for deg som vil s\u00f8rge for at du har det varmeste stoffet, eller hva med en ordentlig vinterlue, gjerne laget i skinn med ull under? Hva du skal bruke luen til b\u00f8r v\u00e6re avgj\u00f8rende for valget ditt n\u00e5r du leter i nettbutikken v\u00e5r. Vi har massevis av luer du kan bruke p\u00e5 vei til jobb, p\u00e5 fritiden, moderne luer som man kan bruke p\u00e5 vei til skolen eller p\u00e5 vei til trening. Luer som stopper over \u00f8rene for de som bare \u00f8nsker \u00e5 ha luen p\u00e5 toppen av hodet. Eller de luene som g\u00e5r langt ned over \u00f8rene som gjerne er produsert for deg som g\u00e5r ofte p\u00e5 fjellet, st\u00e5r p\u00e5 ski hver helg, eller rett og slett deg som bor langt nord eller som har blitt overrasket av en mengde med sn\u00f8 og ruskete v\u00e6r, og som trenger en virkelig varm lue p\u00e5 vei til jobb eller skole. Valgene er mange, og ulike hensyn m\u00e5 tas om man skal bestille seg en lue p\u00e5 nett. Men luer er som hansker og sokker, de har en tendens til \u00e5 bare forsvinner. S\u00e5 hvorfor ikke bestille deg flere luer p\u00e5 nett n\u00e5r du f\u00f8rst er p\u00e5 bes\u00f8k i nettbutikken v\u00e5r? S\u00e5 har du til alle tilfeller, n\u00e5r du skal en tur p\u00e5 fjellet, n\u00e5r du skal p\u00e5 ski eller ake, eller n\u00e5r v\u00e6ret er lumsk og du \u00f8nsker noe varmt p\u00e5 hodet for \u00e5 beskytte deg og \u00f8rene dine mot kulde, regn, sn\u00f8 eller kald vind. Du har kanskje allerede sett at vi har et stort utvalg av merker og ulike typer luer p\u00e5 nett? Det er noe for en hver smak eller stil, uansett om du er av den t\u00f8ffe typen, eller \u00f8nsker en s\u00f8t lue. Eller om du er av den typen som kun tenker praktisk, s\u00e5 har vi noe for alle.\n\n \nEn s\u00f8t lue med dusk er en av de mest popul\u00e6re luene for tiden, noe vi godt kan forst\u00e5 da de er veldig yndige og passer godt som lue til dame, eller rett og slett til den som \u00f8nsker seg en slik. Det er en lue som veldig mange kler godt, som ser b\u00e5de varm og moteriktig ut. Kj\u00f8p gjerne dine s\u00f8te topp luer p\u00e5 nett her hos oss.\n\n \n## Hansker\n\nHansker og luer som matcher er veldig fint, og vi kan tilby massevis av luer og hanskepar her hos oss i nettbutikken. Unng\u00e5 \u00e5 bli kald p\u00e5 fingrene og hendene n\u00e5 som vinteren kommer, og kj\u00f8p deg et par nydelige hansker som kan beskytte hendene mot kulden. F\u00f8r du g\u00e5r ut, ta enten hanskene med deg i lommen eller vesken, eller om du vet at det er virkelig kaldt ute s\u00e5 tar du de p\u00e5 f\u00f8r du g\u00e5r ut. Det er mye lettere \u00e5 beholde varmen i hendene enn \u00e5 f\u00e5 tilbake varmen n\u00e5r du f\u00f8rst har mistet den. \u00c5 miste varmen i hendene kan b\u00e5de v\u00e6re skadelig over lengre tid samt veldig ubehagelig. Det er derfor viktig at man g\u00e5r vinteren i m\u00f8te med et ordentlig par med hansker, slik at man er rustet til hva enn som kommer. Om man trives godt med \u00e5 v\u00e6re ute om vintrene, bygge sn\u00f8menn, ake, st\u00e5 p\u00e5 ski eller benytte seg av andre vinteraktiviteter er et par hansker et must have\\! Og kj\u00f8p gjerne to par n\u00e5r du f\u00f8rst kj\u00f8per, og gjerne i to farger som matcher hverandre da det som oftest kun er \u00e9n hanske som bruker \u00e5 forsvinne n\u00e5r man mister dem. I det tilfellet f\u00e5r du bruke en av hver farge, dine egne originalskapte hansker.\n\n \n## Hansker til dame\n\nDu finner et stort utvalg av feminine hansker til dame i v\u00e5r nettbutikk, slanke hansker eller hansker som er gode og varme. Ta en titt i v\u00e5r egne avdeling for hansker til dame i nettbutikken, og vi er helt sikker p\u00e5 at du finner hansker du liker og kan tenke deg \u00e5 benytte hver dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7150192e-06bb-4aed-a58f-d069cc1d728e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Millionmarsj-etter-harde-kamper-i-Kairo-173784b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:59Z", "text": "# \u00abMillionmarsj\u00bb etter harde kamper i Kairo\n\nJ\u00f8rgen Lohne Aftenpostens korrespondent i Asia\n\nOppdatert: 22.nov.2011 16:23\n\nPublisert: 22.nov.2011 10:14\nKAIRO (Aftenposten.no): Aktivister oppfordrer til kjempedemonstrasjon mot Egypts militi\u00e6rregime i ettermiddag. Regjeringens avskjedss\u00f8knad skjerper bare kampviljen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Tidligere har politi og milit\u00e6re fors\u00f8kt \u00e5 fjerne oss fra plassen. N\u00e5 er de p\u00e5 defensiven og forsvarer seg. De vil for all del unng\u00e5 at aktivister kommer frem til nnenriksdepartementet, forklarer legen Mohamed Assi, som til daglig arbeider p\u00e5 Kasr al-Ayn-sykehuset i Kairo.\n\n**Aftenposten.no m\u00f8ter legen p\u00e5 Tahrir-plassen, der han har tilbragt fire netter. N\u00e5 gj\u00f8r han en innsats p\u00e5 feltsykehusene n\u00e5r han ikke st\u00e5r i fremste rekke og demonstrerer.**\n\nVi kan ikke se soldatene og politifolkene der vi st\u00e5r inne p\u00e5 plassen, men den gr\u00e5 gasskyen henger over Mohamed Mahmoud-gaten og vi h\u00f8rer at t\u00e5regassgranater blir avfyrt. Jeg ser ogs\u00e5 minst en molotov-cocktail bli kastet i retning av sikkerhetsstyrkene.\n\nSom i g\u00e5r og dagene f\u00f8r, er det i denne gaten \u00f8st for selve plassen, i retning innenriksdepartementet, at \u00abfrontlinjen\u00bb g\u00e5r.\n\n\n\nD\u00f8dstallene og skadetallene i Kairo har stadig steget de siste dagene.\n\nJ\u00f8rgen Lohne\n\n## Million-m\u00f8nstring\n\nIngenting tydet i morgentimene i dag p\u00e5 at aktivistene har tenkt \u00e5 gi opp med det f\u00f8rste. Mange telt var kommet opp i l\u00f8pet av natten, og flere skal det bli i dagene som kommer, sier aktivistene.\n\nDe f\u00e5r n\u00e5 st\u00f8tte fra flere fremtredende politikere i at de milit\u00e6re er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re \"kontrarevolusjon\", at de s\u00e5 \u00e5 si har st\u00e5let den revolusjonen som startet 25. januar. En koalisjon av politiske grupperinger har derfor stilt seg bak oppropet om \u00e5 m\u00f8t p\u00e5 Tahrir-plassen til en \"millionmarsj\" i ettermiddag.\n\n\u2014 Jeg er sikker p\u00e5 at vi blir flere enn en million, sier doktor Assi optimistisk.\n\n## \\- Verre enn Mubarak\n\nDemokratiforkjemperne anklager Det \u00f8verste milit\u00e6re r\u00e5d, og s\u00e6rlig lederen, feltmarskalk Mohamed Tantawi, for ikke \u00e5 ha innfridd kravene fra revolusjonen i februar. De mener ogs\u00e5 manipulasjon i forbindelse med valgene som etter planen skal starte mandag 28. novemger, viser at de milit\u00e6re fors\u00f8ker \u00e5 sikre sine priviegier.\n\n**De \u00f8nsker \u00e5 beholde sin \u00f8konomiske makt og sin avgj\u00f8rende innflytelse over det politiske liv ogs\u00e5 n\u00e5r et sivilt styre av valgte politikere skal innf\u00f8res.**\n\nAmesty International (AI) har i en fersk rapport ford\u00f8mt Tantawi-regimets menneskerettighetsbrudd. AI mener milit\u00e6rr\u00e5dets overgangsstyre p\u00e5 flere omr\u00e5der er verre enn diktaturet til Hosni Mubarak, som ble styret 11. februar.\n\nOvergangskabinettet som styrer p\u00e5 Tantawis n\u00e5de, har s\u00f8kt avskjed etter milit\u00e6re og politis hardhendte behandling av demonstranter, med over 30 d\u00f8de siden uroen startet natt til l\u00f8rdag. Milit\u00e6rr\u00e5det har forel\u00f8pig avsl\u00e5tt s\u00f8knaden.\n\nDe revolusjon\u00e6re aktivistene oppfatter trolig statsminister Essam Sharafs avskjedss\u00f8knad som en viktig delseier, som bare skjerper viljen til \u00e5 bekjempe de milit\u00e6re.\n\nAmnesty: Milit\u00e6rr\u00e5det verre enn Mubarak\n\n## Gassmaskesalg\n\nMotorsyklister kj\u00f8rer skytteltrafikk som ambulanser og br\u00f8yter seg gjennom folkemengden til sykehusene med s\u00e5rede aktivister, noen av dem bevisstl\u00f8se. En av pasientene f\u00e5r hjertemassasje straks legene har f\u00e5tt lagt ham p\u00e5 en brisk utenfor feltsykehuset i en sidegate.\n\n**\u2014 Den t\u00e5regassen sikkerhetsstyrkene bruker, m\u00e5 inneholde giftige kjemikalier, tror doktor Assi til Aftenposten.no.**\n\nGassmaske-selgere har tatt oppstilling ved siden av dem som fallbyr kaffe og mat p\u00e5 Tahrir-plassen.\n\nFor cirka 30 kroner f\u00e5r man en enkel maske som dekker nese og munn, men ikke resten av ansiktet. P\u00e5 vei mot \"frontlinjen\" snur jeg da \u00f8ynene begynner \u00e5 renne.\n\n## \\- Ingenting bedre\n\nAktivistene st\u00e5r flere hundre meter lengre frem, der gasskyen st\u00e5r tett. Og ogs\u00e5 innenfor andre v\u00e5pens rekkevidde:\n\n\u2014 Jeg sto helt fremme da jeg ble rammet av gummikuler, sier Mostafa Ibrahim, som har bandasje rundt hodet. Mange aktivister vil gjerne vise frem gummikulene som de sier blir avfyrt mot mengden i noe som ligner vanlige haglepatroner.\n\n\u2014 Hvorfor utsetter du deg selv for slik fare, sp\u00f8r jeg den vesle skopusseren, som ser langt yngre ut enn sine p\u00e5st\u00e5tte 17 \u00e5r.\n\nHan trekker p\u00e5 skuldrene:\n\n\u2014 Jeg er n\u00f8dt. Ingenting er blitt bedre etter revolusjonen. N\u00e5 m\u00e5 vi bli kvitt milit\u00e6rr\u00e5det.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a90a3088-8027-4bf3-9b10-9cf1b7782212"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Young-Guns-medlemmer-moter-i-retten-mandag-359516b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:12Z", "text": "Mandag starter rettssaken mot elleve Young Guns-medlemmer som er tiltalt for en rekke forhold, deriblant vold, trusler og v\u00e5penbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb4c0cd1-0796-488d-9b57-07c98ca3d53b"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2688027/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:27Z", "text": " 9 EKS. P\u00c5 BESKYTTELSENS REKKEVIDDE Reglene inneb\u00e6rer \u00abat kj\u00f8peren n\u00e5r han registrerer salget i henhold til protokollen, erverver luftfart\u00f8ygjenstanden fri for senere registrerte heftelser, og fri for tidligere \u2026 heftelser selv om kj\u00f8peren hadde kjennskap til den uregistrerte heftelsen. P\u00e5 den annen side m\u00e5 kj\u00f8peren respektere heftelser i flygjenstanden som allerede er registrert\u00bb (prp. 153 LS (2009-2010) s. 12-18). Registrert betyr her registrert i Dublin s. 12-18). Registrert betyr her registrert i Dublin.\") \n\n 14 YTTERLIGERE KREDITORTILTAK K 9: - \u00abvesting of object in satisfaction; redemption\u00bb P\u00e5 norsk: de ber\u00f8rte (inkl. debitor) blir enige om at eiendomsretten overf\u00f8res til kreditor som fullt eller delvis oppgj\u00f8r blir enige om at eiendomsretten overf\u00f8res til kreditor som fullt eller delvis oppgj\u00f8r.\") \n 15 IDERA P IX om at kreditor ogs\u00e5 skal ha rett til \u00e5: - de-registrere luftfart\u00f8yet - eksportere og fysiske overf\u00f8re luftfart\u00f8yet fra det land luftfart\u00f8yet befinner seg Slikt krever samtykke fra bedre prioriterte rettighetshavere Myndighetene er pliktig til \u00e5 medvirke, men begj\u00e6ring til registermyndighet m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 en IDERA:: - En registrert ugjenkallelig fullmakt til \u00e5 anmode om de-registrering og eksport (Irrevocable De- registration and Export Request Authorisation) \") \n\n 16 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER K og P gir pantekreditor \u2013for enkelhets skyld begrenser jeg meg slik \u2013 en frihet ved mislighold som er helt ukjent i norsk rett. Begrensningen ligger i \u00abmanifestly unreasonable\u00bb, jf. dog lov om finansiell sikkerhetsstillelse. Ved internasjonal finansiering gir registrering av panterett i Bod\u00f8 en h\u00f8yst usikker status. Et senere registrert pant i Dublin g\u00e5r foran. Det luftfart\u00f8y som er registrert i Bod\u00f8, vil v\u00e6re beheftet med en IDERA, og kan derfor raskt bringes utenfor norsk jurisdiksjon. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a831919-9a99-43b3-b3f0-26eb185b4153"} +{"url": "http://www.takeapen.org/Takeapen/indexlang.asp?DBID=1&LNGID=15", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:26Z", "text": "# Gaza: Attest motsier Goldstone rapport\n\n## Milit\u00e6r ekspert Oberst Kemp motsier Goldstone rapport.\n\n21 oktober 2009 \n \nRaketter over sivile i Israel\n\n21.12.2008\n\nI videoklippet\u00a0vises sivile israelere under rakettangrep fra Gaza-stripen. I \u00e5tte \u00e5r har dette v\u00e6rt hverdagen for innbyggerne i S\u00f8r-Israel. N\u00e5 er omtrent 900 000 israelere under en daglig rakettrussel. Bare i 2008 falt mer enn 3000 raketter p\u00e5 israelsk territorium.\n\n\u00a0\n## Gaza\n\n**Nok en gang skriker norske politikere opp n\u00e5r Israel g\u00e5r til motangrep. Men de har v\u00e6rt bemerkelsesverdig tause overfor Hamas' angrep gjennom de siste \u00e5r.**\n\nAv Gunnar Evang, Gj\u00f8vik Publisert\u00a0 07.01.2009 - 04:00\u00a0 **Leserne mener**\n\n\u00a0\nStatistikken viser at n\u00e6r 10.000 raketter og bombekastergranater er sendt fra Gaza mot m\u00e5l i Israel siden 2003. Siden Gaza ble gjort judenrein i 2005, er tallet over 6500, og av disse er mer enn 3200 sendt i 2008 og dette til tross for et halvt \u00e5rs v\u00e5penhvile. Disse angrepene har i hovedsak v\u00e6rt rettet mot Sderot og andre sivile sentra, ikke mot milit\u00e6re m\u00e5l. Uansett st\u00e5sted kan ikke dette kalles annet en terrorisme. Men n\u00e5r Israel n\u00e5 g\u00e5r til motangrep mot terrorens organisasjon og infrastruktur som i stor grad er finansiert av land som Norge skrikes det opp om \u00abdisproporsjonal reaksjon\u00bb. Hva er en \u00abproporsjonal reaksjon\u00bb mot Hamas' angrep mot israelske sivile? \u00c5 la dem fortsette bombardementet uhindret? \u00c5 legge seg selv ned for \u00e5 d\u00f8, slik mange norske politikere indirekte krever?\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 LES MEIR\n\n## Invasjonen m\u00e5tte koma\n\n## Hvem er kriminelle?\n\n# \u00a0\"Hvis de gjentar det vil vi drepe dem, i Allahs navn\"\n\n\u00a0\n**\"If they do it again we shall kill them, in Allah's name\" -**\n\n**PMW director attacks Norway financing of Palestinian education\u00a0**\n\nby Endre MOZES, Take-A-Pen\\*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - 2008-07-30\u00a0\n\n**Norway** **is the only Western country** which immediately recognized Gaza's takeover by Hamas, though it was - and remained - identified as a terrorist organization by the US, the EU and many others.\u00a0\n\nNorway is a massive financial supporter of the Palestinians, including Palestinian education, which is quite frequently an education to violent hatred; of Israel, of the Jews, of the whole West. Now, PMW (Palestinian Media-Watch) criticized this practice in Norway itself - here is their bulletin:\u00a0** \n\"PMW sparks debate in Norway over funding of PA hate indoctrination\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 - 30 July 2008**\n\nPMW director Itamar Marcus's recent trip to Norway has sparked a debate at the highest political levels about whether Norway should continue funding the Palestinian Authority, which uses its budget to glorify terror and terrorists, and to promote hatred and violence.\u00a0The issue was the lead item on the nightly TV B\"\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9119c6ae-65aa-41c7-a240-1bc6b55de1d4"} +{"url": "http://www.hotellkobenhavn.no/hotell/hotel-kong-arthur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00529-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:37Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHotel Kong Arthur har r\u00f8tter tilbake til 1882 og er i dag et moderne hotell med 4 stjerner. Designet og interi\u00f8ret er inspirert av legenden om Kong Arthur. Det tar ikke mer enn 5 minutter \u00e5 spasere til sentrumskjernen.\n\nDe 155 rommene er ogs\u00e5\u00a0 innredet med tanke p\u00e5\u00a0legenden, satt til det 21. \u00e5rhundret. Alle v\u00e6relser er moderne med gode fasiliteter og vakkert tregulv. Konferanseavdelingen ligger i en oppusset stallbygning p\u00e5 g\u00e5rdsplassen.\n\nHotellet byr p\u00e5\u00a0hele tre restauranter, italiensk, spansk og sushi, i tillegg til d\u00f8gn\u00e5pen bar, spa og sykkelutleie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdb3800b-ac41-4b9b-b312-2060f2482ae0"} +{"url": "http://www.languagecourse.net/no/skoler-lindau", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:47Z", "text": "De fleste spr\u00e5k skoler over hele verden krever en fast avgift, uavhengig av varighet og type kurs. Dette er ikke en ekstra kostnad for bruk av v\u00e5r booking tjeneste, men et gebyr direkte til skolen. Denne avgiften belastes hver elev som melder seg p\u00e5 skolen. Du vil ogs\u00e5 m\u00e5tte betale denne avgiften hvis du bestiller direkte hos skolen, og du vil finne det p\u00e5 skolen brosjyre / hjemmeside under begreper som innmeldingsavgift, registreringsavgift eller administrasjonsgebyr. N\u00e5r du sammenligner tilbud, p\u00e5se at alle disse kostnadene, fra skolen er inkludert.\n\nSkolens administrasjonsgebyr\n\n# Tysk Spr\u00e5kskoler i Lindau, Tyskland \n\n**Fant du ikke det du lette etter?** Sammenlign flere Tysk skoler I Augsburg, Berlin, Dresden, Frankfurt, Freiburg, Hamburg, Heidelberg, K\u00f6ln, Mainz, M\u00fcnchen, N\u00fcrnberg, Radolfzell, Stuttgart eller sammenlign alle skoler i Tyskland . **Lindau:**\u00a0 Lindau er en by og en \u00f8y i den \u00f8stlige delen av Bodensj\u00f8en. Byen ligger tett p\u00e5 alpene og ikke langt fra stedet hvor de tre grensene mellom \u00d8sterrike, Tyskland og Sveits m\u00f8tes. Byen har et sjarmerende middelaldersentrum og sammen med den vakre beliggenheten ved sj\u00f8en, er Lindau et popul\u00e6rt reisem\u00e5l for sightseeing og ferier.\n\n## N\u00f8kkelfakta om Lindau\n\n**Befolkning:** 25,000 innbyggere\n\n**Tidssone:** +11h. (GMT +1)\n\n**Region:** Bavaria, Swabia\n\n**valuta:** EUR (1 EUR = 1.0802 USD)\n\n**Lindau M\u00e5ling av livskvalitet:** \n4.9/5.0 \u00a0(10 vurderinger fra v\u00e5re tidligere studenter)\n4 per day, 22,00 \u20ac, 75 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Memmingen Allg\u00e4u Airport/Memmingerberg-Bahnhof \u2013 Memmingen, Wangen, Lindau ZOB/Memmingen -\n\nHvert 180 minutt, 25,00 \u20ac, 75 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Memmingen, Lindau Hbf\n\nZurich (ZRH) - 85km fra Lindau sentrum\n\nOffentlig transport til sentrum:\n\nHvert 240 minutt, 46,00 \u20ac, 95 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Z\u00fcrich Flughafen, Winterthur, Bregenz, Lindau Hbf\n\n5 per day, 38,00 \u20ac, 95 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Z\u00fcrich HB (Carpark Sihlquai), St. Margrethen, Hard-Fussach, Lindau Hbf\n\nHvert 240 minutt, 46,00 \u20ac, 95 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Z\u00fcrich Flughafen, Winterthur, Bregenz, Lindau Hbf\n\n5 per day, 38,00 \u20ac, 95 minutter.\n\nViktigste stoppesteder: Z\u00fcrich HB (Carpark Sihlquai), St. Margrethen, Hard-Fussach, Lindau Hbf\n\n## V\u00e6ret i Lindau\n79768612414720319116213810912095\n## Hva du kan gj\u00f8re i Lindau\n\n\n\n## Kart med plassering av Tysk skoler i Lindau\n\nLanguageCourse.net er verdens's mest bes\u00f8kte selvstendig utdannings-katalog for booking avTysk spr\u00e5kstudier i utlandet. Programmer p\u00e5 anbefalte Tysk skoler i Tyskland. Enten du ser etter spr\u00e5kkurs med den laveste prisen, med god kvalitet p\u00e5 undervisning eller morsomme fritidsaktiviteter, vil vi hjelpe deg \u00e5 finne det beste kurset for deg, blant v\u00e5r n\u00f8ye utvalgte liste over Tysk spr\u00e5kkurs for nybegynnere eller avanserte niv\u00e5er. V\u00e5re vennlige reise spr\u00e5keksperter vil gjerne hjelpe deg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7788288-dbdd-4892-8fa6-a946e097645b"} +{"url": "https://www.vkt.no/kundeservice/ruteopplysning-andre-fylker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:59Z", "text": "# Ruteopplysning andre fylker\n\n\n\n**N\u00e5r du ringer ruteopplysningen tlf. 177 blir du automatisk henvist til det fylket du befinner deg i. \u00d8nsker du informasjon om andre fylker i Norge kan du ringe nummerene i tabellen nedenfor.\u00a0** \nRuteopplysningen 177 har en felles nettside med informasjon om\u00a0ruteopplysning for hele landet. Her kan du finne adressen til lokale kollektivselskap, tog, fly\u00a0og fergeselskaper.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdde0a16-b3d7-419d-8de1-27f6f7ef2255"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-rakjorte-i-Oslofjordtunnelen-123477b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:28Z", "text": "# Politiet r\u00e5kj\u00f8rte i Oslofjordtunnelen\n\nOppdatert: 05.apr.2013 08:50\n\nPublisert: 05.apr.2013 06:18\n\n \n - \n \n Oslofjordtunnelen er lang, bratt og m\u00f8rk. Det er lett \u00e5 tr\u00e5kke for hardt p\u00e5 gassen. FOTO: Stein J. Bj\u00f8rge \n\nFire sivile politibiler raste gjennom Oslofjordtunnelen i februar 2010, den ene i 205 kilometer i timen. Spesialenheten for politisaker henla saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitifolkene fra Utrykningspolitiet hadde v\u00e6rt p\u00e5 farts\u00f8velse p\u00e5 det lukkede motorsportanlegget Rudskogen i \u00d8stfold da fire av bilene tok turen til UPs hovedkvarter i Stavern gjennom Oslofjordtunnelen.\n\nP\u00e5 vei vestover fra Dr\u00f8bak-siden ble to av bilene m\u00e5lt til henholdsvis 205 og 176 kilometer i timen. De to siste ble m\u00e5lt til over 130 kilometer i timen, skriver Dagbladet.\n\n## Risiko for skade\n\nPolitimester Arne J\u00f8rgen Olafsen i Follo politidistrikt sendte saken til Spesialenheten for politisaker. N\u00e5 har Spesialenhetens leder Jan Egil Presthus henlagt saken som intet straffbart forhold, selv om politifolkene raste av g\u00e5rde i altfor h\u00f8y fart.\n\nFartsgrensen i tunnelen var da 80 kilometer i timen, men av sikkerhetsmessige hensyn er den lovlige farten satt ned til 70 i ettertid. Det er ogs\u00e5 satt opp fotobokser som m\u00e5ler gjennomsnittsfart og lagt inn fartshumper.\n\nSpesialenheten peker i sin konklusjon p\u00e5 at det ble brukt \u00abbiler som er s\u00e6rskilt egnet for kj\u00f8ring i h\u00f8ye hastigheter. Spesialenheten vurderer videre at vilk\u00e5rene for straff ikke er oppfylt, selv om de to raskeste bilene kj\u00f8rte s\u00e5 fort at det blir vurdert som \u00e5 medf\u00f8re stor risiko for skade dersom det skulle oppst\u00e5 noe uforutsett.\n\n## Feilvurdering\n\n\u2014 Etter v\u00e5r oppfatning var denne kj\u00f8ringen h\u00f8yst un\u00f8dvendig og en sv\u00e6rt risikofylt m\u00e5te \u00e5 \u00f8ve p\u00e5. Men vi finner ikke at det er grunnlag for \u00e5 reise straffesak mot de involverte tjenestemennene, sier Presthus.\n\nI Statens vegvesen har man forst\u00e5else for at politiet m\u00e5 trene, men avdelingsdirekt\u00f8r Nils-Erik Bogsrud sier trening m\u00e5 skje under ansvarlige forhold.\n\nOle H\u00f8iby som er nestkommanderende i Utrykningspolitiet, sier til Dagbladet at det var en feilvurdering \u00e5 kj\u00f8re i 205 kilometer i timen i Oslofjordtunnelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f279c924-9cc1-4efa-82fb-dc48cf3ac22a"} +{"url": "http://tanteull.com/2013/10/lilla-merinosilke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:41Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Lilla merino/silke\n\n** 2. oktober 20132. oktober 2013 ** Marianne\n\nDa jeg var p\u00e5 Lillehammer hadde jeg lilla merino/silke p\u00e5 rokken, og ble ferdig med entr\u00e5den den helga. Dagen etter tvinnet jeg og vasket garnet, men s\u00e5 har det blitt liggende. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt ut fingern og faktisk sjekket hvor mange meter og gram det er.\n\nDette har jeg spunnet p\u00e5 Majacraft-rokken min, Rose, og jeg har laget et totr\u00e5det garn. Dette blir neste prosjekt har jeg bestemt meg for. P\u00e5 Facebook i R\u00e5kknroll-gruppa har vi en spinne- og strikkealong p\u00e5 sjal som skal foreg\u00e5, og jeg er p\u00e5 jakt etter det perfekte sjalm\u00f8nster til dette sjalet. Jeg har 115 gram, og 468 meter \ud83d\ude42\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\n### 4 thoughts on \"Lilla merino/silke\"\n\n1. torirot says:\n \n 2\\. oktober 2013 at 18:25\n \n Ser nydelig ut\\! Jeg er skikkelig imponert over folk som spinner sitt eget garn. Hva med Aestlight shawl? (http://www.ravelry.com/patterns/library/aestlight-shawl)\n \n - Marianne says:\n \n 2\\. oktober 2013 at 22:57\n \n Takk for tipset\\! Det kan v\u00e6re et godt alternativ, jeg har tenkt p\u00e5 Magrathea, men det kan v\u00e6re moro med noe nytt som jeg ikke har strikket f\u00f8r ogs\u00e5 \ud83d\ude42\n \nHei\\! Jeg heter Marianne og har strikket siden jeg var 4 \u00e5r :) I 2008 l\u00e6rte jeg meg ogs\u00e5 \u00e5 spinne, og det er blitt en hobby som jeg elsker \u00e5 kombinere med strikkingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdc07630-5af4-4767-abf0-e8b643b6a0e2"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/barnehage/barnehagene/landoya-barnehage/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:52Z", "text": "# Land\u00f8ya barnehage\n\n\n\nMuligheter\u00a0i barndommen: Vi vil gi barna opplevelser, erfaringskunnskap og omsorg som beriker deres barndom.\n\nLand\u00f8ya barnehage ligger i et fredelig villaomr\u00e5de, sentralt p\u00e5 Land\u00f8ya, n\u00e6r sj\u00f8en. Det er i dag 76 barn i alderen 1-5 \u00e5r, fordelt p\u00e5 4 avdelinger og i tillegg har vi en naturgruppe.\n\n## Siri Nyhaug\n\nVirksomhetsleder\n\nemail@example.com\n\nHolmen og Land\u00f8ya barnehage inng\u00e5r i samme resultatenhet med felles ledelse. Denne ledelsen best\u00e5r i dag av en virksomhetsleder og to mellomledere.\n\nBemanningen best\u00e5r av f\u00f8rskolel\u00e6rere, barnevernspedagoger, fagarbeidere og assistenter. I tillegg har enheten spesialpedagog.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b07bb147-5345-4bdd-b39b-f29b26d7aa1d"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/hardhendt-behandling/180762", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:11Z", "text": "# Hardhendt behandling\n\nBak hver flaske Noilly Prat ligger det mye h\u00e5ndarbeid. Nesten alt gj\u00f8res fortsatt p\u00e5 samme m\u00e5ten som da denne ber\u00f8mte vermuten ble skapt for over 150 \u00e5r siden.\n\n - 12\\. sep. 2008 - 09:40\n\n\\- Hvordan kan du la s\u00e5 mye vin bare dunste bort i solen, ble Louis Noilly spurt i begynnelsen av 1800-tallet. - Jeg vil gi englene en mulighet til \u00e5 smake, svarte han.\n\n H\u00f8rt den f\u00f8r? Uansett er dette fortsatt filosofien bak fremstillingen av Noilly Prat, den t\u00f8rre franske vermuten. Hemmeligheten bak vinen er i tillegg til at vinen modnes utend\u00f8rs i sol og vind at den tilsettes 29 ulike krydder og urter.\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\n\nLouis Noilly fikk en kompanjong i Claudius Prat i 1843 og Noilly Prat-vinen var dermed et faktum. Mer enn 150 \u00e5r senere produseres denne t\u00f8rre aperitiffen p\u00e5 omtrent samme unike m\u00e5te som i starten. Fortsatt er adressen Marseillan, en liten by i S\u00f8r-Frankrike som ligger akkurat dere Canal du Midi glir ut i Le Thau, en av de karakteristiske kunstige saltvannsinnsj\u00f8ene (etang) som kun skilles fra Middelhavet av en to mil lang sandbanke.\n\n**I all slags v\u00e6r og vind**\n\nFra slettelandskapet rundt Marseillan og fra \u00e5ssidene som stiger opp mot de languedoc'ske fjellene hentes r\u00e5varene til Noilly Prat. Hvite viner med relativt lav alkohol basert p\u00e5 picpoul og clairette kj\u00f8pes av omr\u00e5dets vinb\u00f8nder. F\u00f8rste trinn i fremstillingsprosessen er \u00e5 \u00f8ke alkoholniv\u00e5et ved \u00e5 tilsette sprit som er destillert vin av samme type som basevinen.\n\n Vinen gjennomg\u00e5r en f\u00f8rste lagring i ett \u00e5r i 150 \u00e5r gamle eikefat. Fatene som rommer 35000 liter m\u00e5 aldri st\u00e5 helt tomme. Da risikerer man at de t\u00f8rker ut. Deretter er det klart for den mest ber\u00f8mte fasen av modningen. Vinen overf\u00f8res til mindre eikefat og plasseres utend\u00f8rs p\u00e5 rekke og rad for \u00e5 utsettes for Languedoc-kystens n\u00e5del\u00f8se klima i form av sterk sol og konstant vind i et helt \u00e5r. Det er alts\u00e5 her at englene etter sigende f\u00e5r en smak av Noilly Prat.\n\nFordampingen ansl\u00e5s \u00e5 v\u00e6re rundt seks til \u00e5tte prosent av volum i l\u00f8pet av denne fasen. Men dette svinnet er helt n\u00f8dvendig for sluttresultatet. Det er nemlig p\u00e5 denne m\u00e5ten den fra starten av lyse og fruktige vinen m\u00f8rkner og f\u00e5r en t\u00f8rr og kraftig smak. N\u00e5r dette andre \u00e5ret er g\u00e5tt, flyttes vinen atter til svale og m\u00f8rke forhold i romslige eikefat for ytterligere noen m\u00e5neders hvile.\n\n**H\u00e5ndarbeid**\n\nEtter mer enn to \u00e5rs lagring blandes de to vintypene, picpoul og clairette, og krydder- og urteblandingen best\u00e5ende av 29 forskjellige sorter fra alle verdenshj\u00f8rner tilsettes. Samtidig tilf\u00f8res vinen s\u00f8dme ved hjelp av mistelle som er ugj\u00e6ret druemost blandet med druedestillat. Den siste touchen for \u00e5 oppn\u00e5 den riktige Noilly Prat-karakteren gj\u00f8res ved \u00e5 justere med mer druesprit.\n\n Hvert femte minutt gjennom tre uker r\u00f8res det i vinen - for h\u00e5nd, og den fjerde uken siles den.\n\nKrydder- og urterestene t\u00f8rkes og presses for deretter \u00e5 kasseres. Dette for at ingen skal kunne f\u00e5 has p\u00e5 den n\u00f8ye forvarte bedriftshemmeligheten.\n\nVermuten er klar til \u00e5 tappes og etter en tids hvile skipes den videre til mer enn 150 land verden over. Bare 10-15 prosent av volum blir igjen i Frankrike der du faktisk ikke er garantert \u00e5 bli forst\u00e5tt hvis du bestiller en Noilly Prat. Til og med i en bar et par kilometer fra Marseillan kan du bli m\u00f8tt av en uforst\u00e5ende hoderysten samt sp\u00f8rsm\u00e5let \"Hva er det?\".\n\nAller mest popul\u00e6r er den franske vermuten i engelsktalende land. I Skandinavia er Danmark den st\u00f8rste import\u00f8ren med en kontrakt som ble inng\u00e5tt allerede i 1906. Men ingen sl\u00e5r de vestindiske \u00f8yene Martinique og Guadeloupe hvor Noilly Prat faktisk er nasjonaldrikk. N\u00e5r noe skal feires, sk\u00e5les det aller helst i denne vermuten. I de tidligere franske koloniene holdes franske tradisjoner gjerne lenger i hevd enn i Frankrike hvor Noilly Prat helst er \u00e5 finne p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nTekst: Nilla Johansson\n\n## TGV\n#### Ingredienser\n\n1\u00bd cl Noilly Prat (t\u00f8rr vermut)\n\n4 cl\u00a0tequila\n\nEn d\u00e6sj grenadin\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nHa Noilly Prat og tequila\u00a0i et mikseglass med is og r\u00f8r godt.\n\n\u00a0\n\nSil deretter over i et cocktailglass fylt med is, topp med litt grenadin.\u00a0Pynt drinken\u00a0med et kirseb\u00e6r eller frisk frukt og b\u00e6r.\n\n\u00a0\n**R\u00e5varer:**\n\n\u2022 Noilly-Prat Extra Dry (12996)\n\n\u2022 Tequila\n\nSendt inn av Nilla Johansson\n\n#### Vurder oppskriften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e38cee2a-704c-42f3-b11f-67227924465a"} +{"url": "https://www.zalando.no/truser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:03Z", "text": "**Truser**\n\n\"Undert\u00f8y er det maksimale uttrykk for en kvinnes femininitet,\" har det italienske designparet Dolce & Gabbana en gang uttalt. Et par lekre truser vil med sikkerhet gi deg en f\u00f8lelse av b\u00e5de velbehag og kvinnelig skj\u00f8nnhet. Det er ingenting som er bedre enn et par deilige truser som er s\u00e5 komfortable at du knapt merker dem. Hvis de i tillegg er prydet med romantiske blonder eller et morsomt m\u00f8nster, kan du dessuten glede deg ekstra over dem og komme i riktig godt hum\u00f8r. Det aller beste med et par delikate truser er selvsagt at de er din egen lille hemmelighet. Avhengig av passform og design kan de gj\u00f8re underverker for stemningen, og virkelig sette tonen for hvordan du vil f\u00f8le deg resten av dagen.\n\n \n## En f\u00f8lelse av velv\u00e6re\n\n \n\nSelv om trusene kanskje ikke vises for noen andre enn deg selv, vil et par elegante truser s\u00f8rge for at du str\u00e5ler. F\u00f8lelsen av velv\u00e6re og av \u00e5 v\u00e6re vakker begynner alltid med det myke undert\u00f8yet helt innerst. Vi har naturligvis samlet det ypperste fra undert\u00f8ysmoten her i nettbutikken v\u00e5r. Zalando tilbyr fantastiske truser i alle farger og fasonger. Blant annet har vi klassiske hvite og sorte truser med og uten yndige blonder. Vi har sporty hipstere, forlokkende stringtruser, shapeup-undert\u00f8y, truser for gravide, boxershorts, hotpants og mye mer. Felles for dem alle er det flotte designet, de elastiske materialene, og den aller beste komforten. Vi har noe for enhver smak. Uttrykk din femininitet med et par nye, behagelige truser.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56a6ec2-60d0-4c86-a8b5-b53174df5fff"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1252637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:15Z", "text": "\n\nPublisert: 23.10.2015 10:07.\n\n\u2013 Jeg er veldig positiv til at sentrum i de store byene blir fri for privatbiler. Men jeg er opptatt av \u00e5 finne gode praktiske l\u00f8sninger p\u00e5 dette, hvor utrykningskj\u00f8ret\u00f8yer og nyttetrafikk selvsagt m\u00e5 fram, sier Sundtoft til VG.\n\nHun viser til at 93 prosent av dem som skal p\u00e5 jobb i Oslo i dag allerede reiser milj\u00f8vennlig.\n\n\u2013 Det er 7 prosent som bruker bilen inn til jobb i Oslo sentrum. Noen ganger blir disse debattene litt kantete, mener jeg, for man kan nesten f\u00e5 inntrykk av at det er motsatt, sier statsr\u00e5den.\n\nHun mener de avg\u00e5tte byr\u00e5det har gjort en kjempejobb ved \u00e5 satse p\u00e5 kollektivtrafikk.\n\n\u2013 Dette er bare en naturlig utvikling videre, som vi vil se mer og mer av. Bergen kommer sikkert etter. I dag s\u00e5 jeg at Kristiansand har et forslag om \u00e5 gi milj\u00f8karakter p\u00e5 nye utbyggingsprosjekter. Og dette er jo veien \u00e5 g\u00e5. Transport og areal m\u00e5 ses i sammenheng. Vi m\u00e5 fortette byene, ha gr\u00f8nne lunger og det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 g\u00e5 og sykle i sentrum, sier Sundtoft.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b24190e0-ecf0-4353-b5af-fa067cd87195"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/undervanns/rm-x11m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:58Z", "text": "\n\nEgenskaper\n\n - ****2-1/2-tommes diameter for uendelige monteringsmuligheter\n\n - ****Unik, brukervennlig sprutsikker design\n\n - ****Kompatibel med hodeenheter som er utstyrt med fjernkontrollinngang\n\n - ****Gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde hodeenheten p\u00e5 et t\u00f8rt sted\n\n - ****Fungerer som en baksetekontroll, lyd av-kontroll, andre eller tredje kontroll\n\n**\nFotnoter**\n1. 1Dette produktet er ogs\u00e5 kjent som RMX11M.U\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2358ec83-44c2-4eea-afb6-a2f301cedcb9"} +{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/utvider-skattehjelp/62052660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00493-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:02Z", "text": "## Utvider skattehjelp\n\nGrunnet stor p\u00e5gang utvider Skatteetaten sin veiledningstjeneste.\n\n22\\. april 2008 kl. 7.12\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\n\nSkatteetatens telefonhjelp, Skatteopplysningen, utvider \u00e5pningstidene sine i innspurten f\u00f8r selvangivelsen skal leveres neste tirsdag. Dette melder Skatteetaten.\n\nSkatteopplysningen n\u00e5r du p\u00e5 800 80 000.\n\nAlt om Skatt p\u00e5 DinSide \u00d8konomi\n\nDe tre f\u00f8rste ukene i april har Skatteetatens hjelpetelefon mottatt 240.000 telefoner. Rekorden er mer enn 30.000 henvendelser p\u00e5 \u00e9n dag i denne perioden.\n\nGjennomsnittlig ventetid p\u00e5 telefon er under ett minutt.\n\n\n\n \nDinSide har tatt et par stikkpr\u00f8ver, og har kommet rett igjennom hver gang, men den lange automatiske beskjeden i forkant er unng\u00e5elig. Det eneste du kan velge bort er \u00e5 delta i en unders\u00f8kelse.\n\nTjenesten er gratis, du betaler ikke noe utover det din telefon/mobiloperat\u00f8r avkrever deg. Dersom det er k\u00f8, kan du ogs\u00e5 velge at Skatteetaten ringer deg.\n\nDe nye \u00e5pningstidene er som f\u00f8lger:\n\nTil og med 25. april: 08:00 - 21:00 \n26\\. og 27. april: 14:00 - 21:00 \n28\\. og 29. april: 08:00 - 21:00 \nSamt onsdag 30. april: 08:00 - 24:00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d594d174-7812-4658-b566-25dc903e034f"} +{"url": "http://home.hib.no/mediesenter/digOkku/Stalin/text.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:32Z", "text": "**Ni \u00e5r i Stalins leire** ********************\n\n**Wolfgang meldte seg frivillig til tysk tjeneste p\u00e5 \u00d8stfronten. Han gikk inn som en av seks tusen norske soldater i Waffen SS og ville til Finland for \u00e5 kjempe mot russerne. Unggutten kom til skil\u00f8perkompaniet og ble satt til \u00e5 forsvare noen h\u00f8yder dypt inne i de finsk-russiske skogene. Her ved Kaprolat opplevde han at flere hundre nordmenn ble drept under forferdelige kamper, og at han som en av f\u00e5 overlevde og ble tatt til fange av russerne.**\n\n**Han hadde opplevd grusomheter under krigen, men det verste stod igjen... \nDette er hans egen beretning, fortalt over 50 \u00e5r etter. Han fortelle selv, slik han husker det. Fremdeles st\u00e5r detaljene klart for ham, etset inn i bevisstheten for alltid.**\n\n\u00a0\nForhistorien \n \nKrigen kommer til Norge**\n\n**Trefningene gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 meg, jeg s\u00e5 lastebiler komme med blodige soldater. Dette var noe nytt for oss. \nEllers gikk livet sin vante gang. Tyskerne smeltet inn i milj\u00f8et. Folk begynte \u00e5 arbeide igjen, norske krigsfanger kom tilbake i full uniform. \nDe gikk i gatene og hilste p\u00e5 de tyske soldatene. S\u00e5 ble de dimittert og sendt hjem For oss var krigen slutt, det var opplagt.**\n\n**S\u00e5 begynte utover h\u00f8sten dette med nazisme. Hadde aldri sett noen hirdmann. Det ble snakket om nazisme.**\n\n**Jeg var halvt tysk, het til og med Wolfgang, et forferdelig navn \u00e5 slite med. De begynte \u00e5 mobbe meg p\u00e5 skolen. Alltid slengbemerkninger, skulle gi meg juling. Jeg syntes tyskerne var greie, skaffet arbeidsplasser ol. Min far skulle n\u00e5 formidle mellom tyskere og nordmenn \u00e5 f\u00e5 jobb, men skulle ikke se ut som nordmenn \u00f8nsket det\\!**\n\n**De eldre guttene fikk tilbud om jobb p\u00e5 Rygge flylass, fortalte hvor flott det var \u00e5 jobbe for tyskeren, de tjente godt og overanstrengte seg ikke. Jeg var for ung til \u00e5 f\u00e5 jobb. \n**\nHvordan jeg kom med i NS**\n\n**Det begynte p\u00e5 skolen, ble mobbet. Husker s\u00e6rlig vinteren 40-41. Da skulle de ta meg. Det sto utenfor en gjeng, ti-tyve stykker med harde sneballer. Jeg torde ikke g\u00e5 ut. L\u00e6reren kom og jaget meg ut. Jeg m\u00e5tte ut og fikk den julinga. Plutselig forsvant alle. To gutter som gikk p\u00e5 gymnaset, var i Rikshirden, kom og jagde bort de andre. Sa at n\u00e5 blir du med oss, for dette kan vi ikke se p\u00e5.**\n\n**S\u00e5 ble jeg med p\u00e5 m\u00f8tene deres, min bror p\u00e5 gymnaset ble ogs\u00e5 med, og s\u00e5 meldte vi oss inn i NS ungdomsfylking.**\n\n**Jeg fullf\u00f8rte middelskoleeksamen, meldte meg til F\u00f8rerskolen p\u00e5 Jessheim, der skulle vi oppdras til gode ledere for ungdomsfylkingen. Traff enda flere gode kamerater, snakket lite politikk.**\n\n**Vi tenkte ikke at noen skulle melde seg til krigstjeneste. S\u00e5 mye film, ukerevy, Wochenschau, jeg var veldig interessert i fly. Beundret tyske fly og flygere, kj\u00f8pte bladet Der Adler. Alt om flytyper osv. Syntes det var interessant.**\n\n(Wolfgang melder seg til slutt som frivillig, men \u00f8nsker \u00e5 bli flyger. Han blir sendt til Tyskland, men etter mange eventyr havner han til slutt i Waffen SS)\n\n\u00a0\n**Ved fronten \n \nTil Finland**\n\n**Ble sendt til Kistiki, der var nettopp den norske Skibataljonen Norge satt opp. Kom dit om vinteren, tredve-f\u00f8rti kuldegrader. Bodde i nedgravde t\u00f8mmerbunkere. M\u00e5tte hogge ved om kvelden, som skulle vare hele natten, det var beinkaldt. Fl\u00f8y ute p\u00e5 ski og skulle observere som det het. Vi l\u00e5 litt bak fronten, h\u00f8rte bulderet fra kanonilden lenger fremme, hvor det tyske regimentet Reinhardt Heydrich l\u00e5 og demmet opp for russerne. \n \n \nPermisjon**\n\n**Kom hjem i april 44. Var uvirkelig \u00e5 komme hjem den gang. Her levde folk som om ikke det var krig i det hele tatt. Satt og pratet om at der og der gikk det an \u00e5 kj\u00f8pe fiskefarse. Alt dette hadde s\u00e5 liten betydning n\u00e5r jeg tenkte p\u00e5 hvordan vi hadde det ved fronten, de d\u00f8de og s\u00e5rede. Var s\u00e5 fredelig her.**\n\n**Traff mattel\u00e6reren p\u00e5 gata, han var superj\u00f8ssing. Han tok meg med hjem, viste meg et kart p\u00e5 veggen og fortalte hvordan russerne gikk frem p\u00e5 alle fronter. Det var litt nytt for meg, for det fikk vi ikke vite s\u00e5 mye av der ute. Fikk bare h\u00f8re om taktisk tilbaketrekning eller retting av fronten. At det gikk s\u00e5 hardt til p\u00e5 \u00d8stfronten, fikk jeg f\u00f8rst vite da da jeg var hjemme p\u00e5 permisjon i 44.**\n\n**M\u00e5tte komme tilbake til fronten. Da hadde kompaniet forflyttet seg helt frem, l\u00e5 p\u00e5 et st\u00f8ttepunkt som het Kaprolat, en liten h\u00f8yde hvor vi l\u00e5 med kompaniet v\u00e5rt. H\u00f8rte togene og s\u00e5 r\u00f8yken fra tog p\u00e5 Murmanskbanen, som kom med forsyninger. Vi skulle egentlig \u00f8delegge denne banen. \n \n \nOppladning**\n\n**Vi merket at russerne kom n\u00e6rmere og n\u00e6rmere, de bygget kavleveier av t\u00f8mmerstokker p\u00e5 tvers. Til slutt var de rett ved skogkanten, da skj\u00f8nte vi at det var rett f\u00f8r de kom. Vi utbedret v\u00e5re stillinger s\u00e5 godt vi kunne med jordvoller og t\u00f8mmerstokker osv. Plutselig var det St Hansaften, vi skulle feire, da l\u00e5 de rett borti skauen, russerne. Vi skj\u00f8nte at de hadde ikke f\u00e5tt kj\u00f8rt fram nok materiell, s\u00e5 vi festa som ingen ting skulle hendt.**\n\n**Siden jeg var med p\u00e5 alle st\u00f8ttroppene, var jeg tr\u00f8tt, la meg til \u00e5 sove inni bunkersen. Ble vekket midt p\u00e5 natta av kommanderende vaktsjef. Ha deg ut, for du er den eneste som er edru, sa han. Ble sendt p\u00e5 fremste posten. H\u00f8rte hvordan russerne for og herjet, hogg og kj\u00f8rte med maskiner.**\n\n**Tidlig neste morgen, l\u00e5 nedi jordhullet, det var kaldt og jeg fr\u00f8ys, vakthavende kom og sa at det er full fart p\u00e5 andre siden. Jeg kravla opp p\u00e5 bunkeren. Strakk meg og satte kikkerten for \u00f8ynene. Der s\u00e5 jeg en russer sitte og se p\u00e5 meg. Melder at det er russisk observasjonspost som ser p\u00e5 meg i kikkert. Han m\u00e5 vekk, sa vakthavende til meg.**\n\n**Jeg var utnevnt til skarpskytter i kompaniet, hadde eget gev\u00e6r med kikkertsikte. Langsomt tok jeg opp gev\u00e6ret, ser russeren snur seg og snakker, ser p\u00e5 meg. Var ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 f\u00e5 ham vekk. Skuddet smeller, det blir alarm s\u00e5 alle kommer ut, skj\u00f8nner at n\u00e5 er det noe p\u00e5 gang. M\u00e5tte tilbake og melde fra at russisk observasjonspost s\u00e5 p\u00e5 oss. Fikk klapp p\u00e5 skulderen, g\u00e5 inni bunker og sov ut.**\n\n**Midt p\u00e5 dagen ble jeg vekket igjen, de trengte folk, skulle borti bunkeren og f\u00e5 mat. Kokken stod og r\u00f8rte i deilig ertesuppe. Fikk vite n\u00f8yaktig hvor mange mann det var, er bare 56 mann igjen. Bare 56 igjen som skulle forsvare h\u00f8yden\\! \n \n \n**Tatt til fange \n \n**Russerne stormer\\!**\n\n**Det smeller, russerne med maskingev\u00e6r, melder meg foran. Jeg er skarpskytterassistent med MG, ligger og venter p\u00e5 at russerne skal komme igjen. Ser flere falne russere i ingenmannsland. S\u00e5 begynner russerne \u00e5 skyte. Nifst \u00e5 h\u00f8re hvinelyden over oss av granatene, de fors\u00f8kte \u00e5 \u00f8delegge bak oss f\u00f8rst. Holder p\u00e5 ganske lenge, jeg er ikke redd, for dette g\u00e5r fint tenker vi. Den ene kameraten er like gammel som meg, den andre litt eldre. Plutselig bli skogkanten levende, s\u00e5 kommer russerne feiende. Da er det bare \u00e5 p\u00f8se p\u00e5. De skriker og br\u00f8ler, og de n\u00e6rmeste er bare femten-tyve meter fra. Faller overende. S\u00e5nn som de skriker, glemmer det aldri.**\n\n**Alt dette g\u00e5r automatisk, l\u00f8pet g\u00e5r varmt, skifter, smeller p\u00e5 nytt, alt g\u00e5r perfekt mekanisk. Russerne begynner \u00e5 finne ut hvor vi ligger, oppdaget oss for seint, begynte \u00e5 konsentrere ilden om v\u00e5rt MG. Sprutet ganske godt rundt. Russerne hadde da s\u00e5 mange falne at de m\u00e5tte trekke seg tilbake. H\u00f8rte traktorer p\u00e5 andre siden kj\u00f8re fram artilleri. \n \nTilbaketrekning**\n\n**Ble beordret tilbake, opp p\u00e5 h\u00f8yden. N\u00e5 trenger jeg en skarpskytter, sa offiseren. Russerne sitter og piller ned folk hos oss. Jobben min var \u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lokaliser disse skarpskytterne og f\u00e5 dem. Jeg klarte bare \u00e5 eliminere en. Plutselig setter russerne i gang igjen med artilleri. Da var det noe helt annet. Granatene eksploderte rundt omkring. Det forbauset meg at jeg var aldri redd, var noe som m\u00e5tte til. Skj\u00f8nte at her kunne vi ikke bli lenger. F\u00f8rst ble den ene stillingen \u00f8delagt, s\u00e5 den andre. Troppsf\u00f8reren sa at her m\u00e5 vi trekke oss tilbake til hovedstedet hvor de virkelige bunkerne l\u00e5. Vi trakk oss tilbake.**\n\n**Da kom russerene over oss som en sverm. Senere h\u00f8rte jeg at de tapte 400 mann hos oss. Men det var umulig \u00e5 holde stillingen lenger, vi hadde en MG igjen som fikk granater foran seg, s\u00e5 sand kom inn i sluttstykket, og det l\u00e5ste seg fast. Noen kom l\u00f8pende og sa at kompanisjefen var falt, vi skulle sl\u00e5 oss over til neste kompani.**\n\n**Da ble det n\u00e6rmest litt panikk. Vi l\u00f8p nedover h\u00f8yden og ned p\u00e5 andre siden, hvor de andre l\u00e5. Vi var jo omringet.**\n\n**Der fikk vi samlet oss litt. S\u00e5 nok da at det var litt engstelse blant de fleste. Jeg begynte \u00e5 lure p\u00e5 \u00e5ssen det gikk. Var litt stille, for russerne skj\u00f8nte ikke at vi hadde forlatt stillingene s\u00e5 fort. Men s\u00e5 satte de i gang med artilleriet igjen og forfulgte oss, og da var det bare \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 sl\u00e5 seg gjennom den ringen som russerne hadde lagt rundt oss. Da banket hjertet ganske hardt. \n \nSkutt**\n\n**Visste at russerne l\u00e5 i skogkanten. Vi s\u00e5 dem ikke, hadde et par gode venner foran meg. Den ene snur seg mot meg, en god venn fra ungdomsfylkingen, han blir da akkurat truffet av et skudd. Vi andre kaster oss ned. Ikke annet \u00e5 gj\u00f8re enn skyte inn i tykningen og h\u00e5pe vi traff noen. Akkurat da jeg reiser meg, f\u00e5r jeg plutselig et kraftig slag i armen, trodde det var en granat som hadde truffet meg, ble litt tommelomsk, ble borte et \u00f8yeblikk, kikket ned p\u00e5 armen. Den er borte... Var truffet i overarmen av en kule og armen hadde vridd seg rundt, s\u00e5 bare en beinsplint stakk fram av uniformsjakken.**\n\n**Jeg tenkte i all verden har de skutt vekk armen? Vrir meg rundt, ser klokka l\u00e5 under meg. Tenkte skal jeg la armen ligge igjen, og putter klokka i lomma. Skal l\u00f8pe videre, ser at armen henger fast enn\u00e5. De skyter ganske vilt med maskingev\u00e6r rundt meg, barken flyr av tr\u00e6rne, jeg dukker ned, tenker \u00e5 f\u00e5 bandasjert armen. Drar tak i den, drar den nedover, beinsplinten g\u00e5r inn i s\u00e5ret, flupp sier det bare, og blodet fossser fram. Merket f\u00f8rst da smerten. Men fikk bandasjert s\u00e5 godt jeg kunne, skj\u00f8nte at det ikke nyttet. Fors\u00f8kte \u00e5 krabbe nedover mot et vann, kunne kanskje gjemme meg. Skj\u00f8t rundt meg, disse russerne, massevis av dem. Ropte urr\u00e6, urr\u00e6. Skj\u00f8nte at her er det bare \u00e5 gi seg. Men fangenskap? Ikke tale om\\! \n \nAldri fangenskap\\!**\n\n**Tok gev\u00e6ret mitt, hadde ett skudd igjen. Dette var et skarpskyttergev\u00e6r med kikkertsikte, der jeg ikke kunne lade som vanlig. M\u00e5tte lade ett og ett skudd, mens en ellers kunne alle fem p\u00e5 en gang. Visste n\u00f8yaktig at jeg hadde ett skudd igjen. Sa nei, jeg f\u00e5r skyte meg selv. Satte gev\u00e6ret for brystet og trykket av. Men sluttstykket hadde g\u00e5tt opp, s\u00e5 det smalt ikke. M\u00e5tte b\u00f8ye meg og sette det p\u00e5 plass. Pipen har vel forskyvd seg litt, s\u00e5 kulen gikk ikke i hjertet, men ved siden av brystvorten og ut ved skulderbladet. Jeg ble lett og vekk.**\n\n**V\u00e5knet igjen og h\u00f8rer skyting. Har inntrykk av at jeg drukner, f\u00e5r ikke puste. Lungen full av blod. Tenker s\u00f8ren hva har jeg gjort noe g\u00e6rnt, ikke truffet godt nok. Blir d\u00f8sig, h\u00f8rer tunge skritt kommer. H\u00f8rer sm\u00e5 skuddsalver. En maskinpistol smatrer ved siden av, kulene fyker forbi hodet mott og roter til den blodige bakken. Viser seg at det er russere som g\u00e5r og skyter s\u00e5rede og de som ikke er d\u00f8de. Da tenkte jeg at det er best \u00e5 late som jeg er d\u00f8d. Blir liggende, han tror han har skutt meg. Han g\u00e5r bort til meg og plukker opp gev\u00e6ret og g\u00e5r videre. Besvimer. Husker jeg ligger lenge der, v\u00e5kner ved at noen tar tak i armen min. Det st\u00e5r fire russere over meg, griper tak i klokkearmen mi., sp\u00f8r ur jest, ur jest, har du klokke? \n \nPlyndring og henrettelse**\n\n**Jeg drar fram klokka, da er det fire mann som sl\u00e5ss om denne klokka. To blir st\u00e5ende igjen, mens de to andre l\u00f8per bort til neste lik for \u00e5 plyndre det. Tar alt jeg har i lommene mine, av penger og s\u00e5nt. Den ene ser f\u00e6lt p\u00e5 meg , - skolka lett, sa han. Visste at det betydde - hvor mange \u00e5r. Rakk 18 finger i v\u00e6rer. Han satte ned gev\u00e6ret og rista p\u00e5 hodet. Davaj, sier han bare og stabler meg opp p\u00e5 beina. Roper kapitan, kapitan. Det kommer en liten tass l\u00f8pende. Han ser p\u00e5 h\u00e5ret mitt, jeg hadde mistet hjelmen. Han sp\u00f8r -offisier, offiser? Jeg rister p\u00e5 hodet. Alle russerne er snauklipte, bare offiserene har h\u00e5r.**\n\n**Roper sanitar, sanitar. Det kommer en kar med sanitetsveske, og drar meg inn i en bunker, hvor det ligger andre d\u00f8de som var plyndra av russerne. Er en tolk der som skjeller meg ut, - du tyske svin, du svin. Ble litt ergerlig, jeg hadde h\u00f8rt at en skal ta igjen med disse russerne, Nix schwein sa jeg, -soldat. Han stusset litt, ble vennligsinnet og hyggelig. Snakket til meg p\u00e5 tysk, -kom her, sa han, skal vi forbinde deg s\u00e5 du blir frisk. Men det f\u00f8rste han sp\u00f8r etter er -u jest selvf\u00f8lgelig Skal ha klokke han og. Men den klokka er jo allerede borte.**\n\n**Jeg blir forbundet, og de setter med ned p\u00e5 en stubbe. Ser f\u00e6l ut, har kruttslamm over hele brystet. De kommer med en til av v\u00e5re, en stavangergutt. Han hadde f\u00e5tt skutt av seg kneet og \u00f8yet var borte. Han setter seg ved siden av meg. N\u00e5 er vi ferdig, sa han. Nei, jeg vet ikke, de har forbundet meg, sa jeg. Det kommer en russisk offiser. Ser p\u00e5 oss, trekker opp en Nagantrevolver, en t\u00f8nnerevolver. Peker p\u00e5 meg -kan du g\u00e5? Jeg tenker at n\u00e5 skal du skytes. Kan du g\u00e5? oversetter tolken. Da nikker jeg p\u00e5 hodet. Kavaj\\! G\u00e5\\! N\u00e5 skal jeg bort og bli skutt...**\n\n**S\u00e5 sp\u00f8r han den andre kameraten min, han stavangergutten, - kan du g\u00e5? Han rister p\u00e5 hodet og peker p\u00e5 kneet sitt. Jeg g\u00e5r bortover, plutselig smeller det. Hva er det, tenker jeg og snur p\u00e5 hodet. Ser offiseren putter revolveren tilbake og kameraten min ligge p\u00e5 bakken. Det er han som blir skutt. \n \nDe f\u00f8rste timene \n \nStilt mot stolpen**\n\n**S\u00e5 ble jo han skutt der da, det var tre mann bak meg, tre russiske soldater, i ryggen. - Ide, ide...g\u00e5,g\u00e5.**\n\n**S\u00e5 m\u00e5tte jeg g\u00e5 bortover. De pekte p\u00e5 en ledning, den skulle jeg f\u00f8lge. Vi kom inn i skogen, og plutselig ble de mye snillere disse tre, for det var ingen offiserer der. De var greie og skravlet seg imellom.**\n\n**Jeg var fryktelig t\u00f8rst, og sa det p\u00e5 tysk. Da sa de, sett deg ned. Han ene gikk ut i skauen og plukka b\u00e6r til meg, tytteb\u00e6r. Det er overvintrede tytteb\u00e6r oppi Karelien, s\u00f8te og deilige. S\u00e5 kom han med neven full av dem til meg, s\u00e5 jeg fikk lesket strupen.**\n\n**Vi kommer gjennom skogen der, og jeg f\u00e5r stadig noe tytteb\u00e6r s\u00e5 jeg kan greie meg. S\u00e5 st\u00f8ter vi p\u00e5 en patrulje med en offiser. Da blir de helt annerledes, de tre kara der. Da skjeller de og smeller de, og dunker meg i ryggen med kolbene.Det var spillfekteri overfor offiserene, s\u00e5 de ikke skulle virke altfor snille. Da kommer det en russisk l\u00f8ytninat, og det f\u00f8rste han leter etter er klokke selvf\u00f8lgelig. Ur jest, ur jest.**\n\n**Utp\u00e5 morgenkvisten, da vi hadde g\u00e5tt hele natten, kom vi til et R\u00f8de Kors telt. Men nei, n\u00e5 dyttet de meg ned en skr\u00e5ning, husker jeg, og s\u00e5 kom jeg ned til en granhekk. Der st\u00e5r et telt, og der st\u00e5r en russisk offiser. Han smiler og klapper seg p\u00e5 v\u00e5penet sitt. Det er en tysk luger han har tatt fra en tysker. Drar opp og sier karosj, karosj, veldig fin. S\u00e5 sier han p\u00e5 gebrokkent tysk at jeg skal ikke skyte deg med den, men det skal disse tre her det\\! Du f\u00e5r en her, og en her, og en her, og det g\u00e5r s\u00e5 fort s\u00e5...**\n\n**Da tenkte jeg at, jaha, den lange veien bare for \u00e5 skyte meg, s\u00e5 tar de meg bort til et sv\u00e6rt eiketre, helt oppsplittet av kuler. Her skal henrettelsen foreg\u00e5 da. Alle de grusomhetene jeg har h\u00f8rt, disse russerne er ikke n\u00e5dige de heller. S\u00e5 stiller disse tre som har fulgt meg hele tiden seg opp med maskinpistolene, ser morske ut. Han offiseren st\u00e5r der og skal gi tegn til skyting. Jeg river og sliter i armen min, slik at jeg skal f\u00e5 det riktig vondt og kanskje besvime. \n \nForh\u00f8r**\n\n**Plutselig kommer det en type inn fra siden, snakker til meg p\u00e5 flytende tysk, nei vi skal ikke skyte deg, sier han, vi skal snakke med deg. Det er f\u00f8rst etterp\u00e5 jeg skj\u00f8nner at det hele bare er teater. Det hadde ikke st\u00e5tt noen bak meg, hvis de skulle skyte meg. Det var bare for \u00e5 skremme, selv om det var alvorlig nok.**\n\n**De tar meg bort, og der f\u00e5r jeg et skjema trykt i h\u00e5ndender stod det hva jeg heter, hvilken enhet jeg var i, hva far og mor var, hva de jobbet med. S\u00e5 spurte han hva far var, Jeg tenkte at jeg fikk finne p\u00e5 noe proletarisk til ham, s\u00e5 jeg sa lagerarbeider. Hva er du da, spurte han. Jeg kunne ikke akkurat som student eller skoleelev. -Lagerarbeider sa jeg. S\u00e5 sier han russeren; - mora di er vel ogs\u00e5 lagerarbeider\\!**\n\n**S\u00e5 ble jeg f\u00f8rt bortover til en R\u00f8de Kors oppsamlingsplass. Jeg ble putta inn i en barhytte, det stod en vaktpost utafor. Der ligger det flere av v\u00e5re. Jeg kjenner igjen to stykker fra 3.kompani, resten fra de andre kompaniene. Jeg f\u00e5r vekslet noen ord med dem. Hvor er dere kommet fra, sp\u00f8r jeg, er ikke dere forbundet enn\u00e5. De hadde g\u00e5tt en raskere vei, fra Kaprolat, de hadde g\u00e5tt over der hvor vi hadde skutt alle russera. Han sa at det hadde v\u00e6rt en forferdelig masse d\u00f8de russere som l\u00e5 der. De var jo s\u00e5ret alle sammen, en hadde mageskudd. Han var det ille med, ynket seg f\u00e6lt husker jeg.**\n\n**Blir vi ikke forbundet snart, var det de snakket om, for de bl\u00f8dde jo f\u00e6lt. Han vaktposten drar meg ut f\u00f8rst, og der kommeer jeg inn p\u00e5 et lasarett. Der ligger det massevis av s\u00e5rede russere. Jeg har aldri sett s\u00e5 mye blod og bandasjer i hele mitt liv. Der var det bein borte, og armer borte, en russer hadde f\u00e5tt kl\u00f8yvd haken, husker jeg, tunga den hang nedp\u00e5 br\u00f8stkassa, gjennom den sprekken. Han bare gurglet n\u00e6rmest. \n \nSendt videre**\n\n**Der kommer det to gutter fra 2.kompani med en tredjemann mellom seg, som ikke hadde noe ansikt\\! Det var borte. S\u00e5 bare noen tenner som satt langt inni. Ansiktet var helt skutt bort. De dro ham med seg inn.**\n\n**S\u00e5 ble vi samlet i en ny barhytte, etter som vi ble forbundet. S\u00e5 kom en russer, en godslig kar, med noen b\u00f8tter med gr\u00f8t oppi. Blikkrus. Da ser jeg at disse blikkrusene er laget av amerikanske hermetikkbokser. De har laget boller og krus som vi fikk gr\u00f8t oppi, jeg ser det st\u00e5r chopped ham og pork and beans, made in Chicago osv. Da skj\u00f8nte jeg f\u00f8rst hvilke mengder amerikansk mat og utstyr russerne fikk. Av disse tomme hermetikkboksene hadde da russerne laget flotte krus.**\n\n**De andre var noks\u00e5 ferdige, de s\u00e5rede. Jeg var noks\u00e5 v\u00e5ken, ble sittende og prate med han russeren. Var bonde fra Ukraina, og vi prata s\u00e5nn pidgin spr\u00e5k. Meg gj\u00f8re det. Forsto hverandre godt, hadde kone og barn hjemme, hadde ikke v\u00e6rt hjemme p\u00e5 fire \u00e5r, h\u00e5pet at krigen snart var slutt. Koselig gubbe. Jeg fikk gr\u00f8t og te. Spurte om jeg var offiser, var interessert i det der. L\u00e6rte meg noen uttrykk, r\u00f8yke, mat og s\u00e5nn, den halvtimen jeg var der. S\u00e5 la meg til \u00e5 sove.**\n\n**Neste morgen ble vi vekket. Kom en hestevogn, de som var \u00f8delagt i beina fikk lov \u00e5 sette seg oppi der. Vi andre som hadde bein, m\u00e5tte g\u00e5. Var en gutt fra Mo i Rana, som hadde f\u00e5tt skudd i bl\u00e6ra, den kula var ikke g\u00e5tt gjennom, l\u00e5 inni bl\u00e6ra, romla rundt da han gikk, og det var smertefullt. Ble hengende etter. Vaktposten var s\u00e5 forbanna, stakk bajonetten i rumpa s\u00e5 han bl\u00f8dde, masa p\u00e5 han s\u00e5 han skulle g\u00e5. Hadde vondt orket ikke g\u00e5 Da var det en av de som trodde han kunne g\u00e5, som sa kom her sett deg her, s\u00e5 skal jeg g\u00e5. Vi var sammen med ham et \u00e5rs tid, men s\u00e5 d\u00f8de han, gutten fra Mo i Rana.**\n\n**Var s\u00e5 utrolig, i det ene \u00f8yeblikket var russerne s\u00e5 utrolig snille og plukka tytteb\u00e6r, i det neste stakk deg i rompa med bajonetten. Var slike kontraster. Vi ble lesset av et sted. Var andre russiske s\u00e5rede der. \n \nSS-runer**\n\n**Russer kom bort, peker p\u00e5 disse SS-runene. Sp\u00f8r hva det er. 44? Nix, sa jeg, SS\\! Da rygget han tilbake, fl\u00f8y tilbake til de andre kameratene, det er SS-soldater, kom bort og sa karosj, SS karosj. Betyr bra soldater. Fortalte da om alle helted\u00e5dene sine. Ene hadde skutt ti tyskere, den ene var SS og han var s\u00e5 stolt av det. Hadde tre fire klokker p\u00e5 hver arm. Stod respekt av SS hos russerne, i 44.**\n\n**Lastebilen kj\u00f8rte til sv\u00e6r t\u00f8mmerbygning. Der ble vi lesset av. Mistet h\u00e5ret, fris\u00f8r med klippemaskin barberte oss p\u00e5 hodet. Barbert overalt. Fryktelig lusete, det var lus overalt. Det var f\u00f8rste skikkelige avlusing. Ble puttet ned i bunker. L\u00e5 i hvite laken og senger. Kom en lege. Han uten ansikt d\u00f8de der. Holdt ikke ut lenge. L\u00e5 der en dag. H\u00f8rte bulderet fra fronten. Skj\u00f8nte at en offensiv var p\u00e5 gang. Be s\u00e5 mange s\u00e5rede russere til slutt at vi m\u00e5tte ut.**\n\n**Vi ble sendt over til annen bunker, der det hadde v\u00e6rt potetkjeller. Det luktet f\u00e6lt. Ikke noe laken, men vi fikk et ullteppe. L\u00e5 der, hver morgen kom en sykes\u00f8ster med noe mat, som regel suppe og t\u00f8rt br\u00f8d hver morgen og kveld. Vaktpost, rekonvalestn som satt i d\u00f8r\u00e5pningen og skulle passe oss. En var en gammal type, var s\u00e5 forbanna, skulle henge Stalin, Churchill, Roosevelt og hele gjengen, s\u00e5 han kunne reise hjem. Var lei av krigen. \n**\n\n**Endel\u00f8se dager \n \nP\u00e5 sykestua**\n\n**Vi huserte der 14 dager, s\u00e5ret begynte \u00e5 gro. Verket forferdelig i ryggen av skudds\u00e5ret. Tok armen bak for \u00e5 kjenne, plutselig handflaten forsvinner inn i h\u00f8l i ryggen. Kjenner bare spisse kanter av ribbeinet. Kjente ikke noe smerte. Da ble jeg litt redd, husker jeg.**\n\n**Vi var bare nordmenn n\u00e5. 18-20 stykker kanskje. Plutselig begynner han ved siden av, nordlending, hadde hele beinet full av splinter, \u00e5 skrike forferdelig. River av bandasjen, tyter ut fluemark. Hele beinet kravler. Hyler og skriker. Vaktposten ser det og l\u00f8per, roper sanitare. Da kommer en sykes\u00f8ster ned og ser p\u00e5 det levende beinet av mark. Holder seg for nesa, lukter f\u00e6lt. Da ble det litt orden, en lege kom, hun hadde vel antagelig rapportert. Vi fikk en og en nye bandasjer. Vi var antagelig bortglemt.**\n\n**Armen min skulle gipses, men hadde grodd s\u00e5 g\u00e6rnt. Den m\u00e5tte brekkes opp igjen, og det var ikke s\u00e5 festlig. P\u00e5 grunn av at det var s\u00e5 vondt, hadde jeg den lute holdningen, s\u00e5 hadde surret gipsen p\u00e5 det. Kunne ikke rette meg opp igjen senere, gikk med krum rygg i en m\u00e5ned. S\u00e5ret i ryggen kunne de ikke gj\u00f8re noe med, det bare fortsatte \u00e5 verke. Gipsen i ryggen ble gr\u00e5gr\u00f8nn. Det luktet d\u00f8den. Jeg var vant med det, men ingen andre hadde lyst \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av meg.**\n\n**Plutselig kom det masse tyskere og \u00f8sterrikere. Hele bunkeren full med 30-40 mann inni der. De kunne fortelle hva som var skjedd p\u00e5 v\u00e5rt frontavsnitt. Skibataljonen var fullstendig \u00f8delagt. Noen f\u00e5 hadde p\u00e5 slutten rukket sl\u00e5 seg gjennom. Flere hundre var borte. Da disse tyskerne kom, ble det mer orden nedi der, flere av dem hadde beina i orden. De organiserte, feide golv og s\u00e5nn. En lege kom p\u00e5 bes\u00f8k en gang i blant, snakket svensk. Han kunne ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye, bare skifte bandasje og se \u00e5ssen det stod til.**\n\n**En politruk kommer og skulle bel\u00e6re oss. Leste opp forskjellig p\u00e5 gebrokkent tysk Fortalte om den seierrike r\u00f8de arme som gikk frem, hvordan det gikk framover. Fikk da h\u00f8re om kuppet p\u00e5 Hitler. \n \nSendt videre**\n**S\u00e5nn gikk dagene. Et par til d\u00f8de, en ble nesten sl\u00e5tt ihjel av vaktene, var i \u00f8rska, tisset ut av senga, vakten t\u00e5lte ikke det og denget ham. Tysker, hadde f\u00e5tt skutt nesten hele leggen. . De friskeste ble friskmeldt, skulle ut og arbeide. Halvparten av oss nordmenn. S\u00e5 de gikk ute og feide, bar ved. Plutselig var de borte, det het seg at de var sendt til en fangeleir. Bare en av dem traff jeg igjen, de andre d\u00f8de.**\n\n**Vi andre som var hardere s\u00e5ret kom p\u00e5 buss, ble kj\u00f8rt ned til jernbanestasjonen der Murmanskbanen gikk, gikk inn i kuvogner, kj\u00f8rt sydover til fangeleir. F\u00f8rti mann inni en s\u00e5nn vogn, l\u00e5 opp\u00e5 hverandre. Jeg hadde god plass, ingen ville v\u00e6re i n\u00e6rheten av meg, s\u00e5nn som det lukta av meg.**\n\n**Kom til en liten by som hette slaropovist. Var masse fangeleire der. Ble lesset av. Kom til s\u00e5kalt krigsfangelasarett. Traff mange finner der. Senere har h\u00f8rt p\u00e5 TV om finske krigsfanger som forteller at de hadde v\u00e6rt der. Der var vi utover h\u00f8sten. Da kom ogs\u00e5 alle d\u00f8dsfallene. \n** \n**Nordnorske fiskere**\n\n**Traff der to norske fiskere. De hadde blitt tatt til fange utp\u00e5 feltet, plutselig hadde det kommet en russisk ub\u00e5t, tatt dem til fange, senker fiskeb\u00e5ten, og dradd til Murmansk. Disse to var syke og l\u00e5 p\u00e5 lasarett. Traff ogs\u00e5 en 8o-\u00e5ring. Hadde bodd p\u00e5 en av \u00f8yene i Varangerfjorden. Russerne gjorde strandhugg og tatt med seg alle sivile. Bes\u00f8kte ham, han var s\u00e5 bekymret for en kopp med havregryn som stod igjen p\u00e5 bordet da han ble tatt. Lurte p\u00e5 \u00e5ssen det gikk med den havregrynskoppen. Jeg sa at det sikkert var g\u00e5tt bra. Tr\u00f8stet ham. Han d\u00f8de julaften 44. Da var jeg nede og bes\u00f8kte ham. Da var han s\u00e5 tynn, s\u00e5 tynn...**\n\n**De andre to fiskerne vet jeg ikke hvor ble av, regner med at de str\u00f8k med. De kunne fortelle at det var en norsk koloni i Murmansk. Mange ble vervet for \u00e5 kjempe som partisaner. Mange meldte seg for \u00e5 kjempe p\u00e5 russisk side, for ikke \u00e5 komme i fangeleir. Nevnte noen navn. Kom borti han Hari ogs\u00e5, som har skrevet bok, men det var senere. Rotter og likhauger Der l\u00e5 vi og fors\u00f8kte bli bra. Fryktelig mange som d\u00f8de. Stort sett lungebetennelse og tyfus. Begynte \u00e5 bli kaldt. Russerne gikk utenfor og knirket, m\u00e5te v\u00e6re 20 kuldegrader. Disse d\u00f8de skulle b\u00e6res ned i kjelleren, men det var kaldt, s\u00e5 sanitetetene bare bar dem ut i trappeoppgangen og stablet likene opp p\u00e5 hverandre. Der l\u00e5 de.**\n\n**Det var s\u00e5 fryktelig mange rotter som forsynte seg av likene. De kom oppover og oppover. Kom oppi sengene og snuste p\u00e5 oss. Sv\u00e6re beist. De russiske sykes\u00f8strene, studenter eller noe likt, likte jo ikke dise rottene, s\u00e5 fikk de beskjed om at likene skulle b\u00e6res ned i kjelleren, hvorfra de skulle fraktes vekk med hest og vogn.**\n\n**Men sanitetene syntes det var tungt \u00e5 b\u00e6re dem ned, gikk bare bort i trappeoppgangen og dyttet dem ned sjakten, var en spiraltrapp som de kastet likene ned i. Der l\u00e5 de hulter til bulter p\u00e5 gulvet. S\u00e5 disse likhaugene da jeg gikk til latrinen. Var s\u00e5 mange rotter der, at likhaugene virket levende, kunne ikke v\u00e6re mye igjen \u00e5 begrave av dette her. \n \nRotter og likhauger**\n\n**Der l\u00e5 vi og fors\u00f8kte bli bra. Fryktelig mange som d\u00f8de. Stort sett lungebetennelse og tyfus. Begynte \u00e5 bli kaldt. Russerne gikk utenfor og knirket, m\u00e5te v\u00e6re 20 kuldegrader. Disse d\u00f8de skulle b\u00e6res ned i kjelleren, men det var kaldt, s\u00e5 sanitetetene bare bar dem ut i trappeoppgangen og stablet likene opp p\u00e5 hverandre. Der l\u00e5 de.**\n\n**Det var s\u00e5 fryktelig mange rotter som forsynte seg av likene. De kom oppover og oppover. Kom oppi sengene og snuste p\u00e5 oss. Sv\u00e6re beist. De russiske sykes\u00f8strene, studenter eller noe likt, likte jo ikke dise rottene, s\u00e5 fikk de beskjed om at likene skulle b\u00e6res ned i kjelleren, hvorfra de skulle fraktes vekk med hest og vogn.**\n\n**Men sanitetene syntes det var tungt \u00e5 b\u00e6re dem ned, gikk bare bort i trappeoppgangen og dyttet dem ned sjakten, var en spiraltrapp som de kastet likene ned i. Der l\u00e5 de hulter til bulter p\u00e5 gulvet. S\u00e5 disse likhaugene da jeg gikk til latrinen. Var s\u00e5 mange rotter der, at likhaugene virket levende, kunne ikke v\u00e6re mye igjen \u00e5 begrave av dette her. \n \nP\u00e5 isolat**\n\n**Plutselig ble jeg d\u00e5rlig, det var nytt\u00e5r, fikk h\u00f8y feber, avf\u00f8ringen var full av blod. Det var dysenteri. Det var det de fleste d\u00f8de av til slutt. Skulle til isolat, p\u00e5 toppen av bygningen. Sv\u00e6rt loft, l\u00e5 150 mann, det var liksom de som skulle d\u00f8, der var det var st\u00f8nning og br\u00e5king, fullt av folk p\u00e5 golvet. Kunne ikke g\u00e5 med underbuksene lenger, var s\u00e5 v\u00e5re som det, fl\u00f8y p\u00e5 latrina, s\u00e5 det ut som kuer p\u00e5 sommerbeite med drittklatter nedover l\u00e5rene, var slike tilstander at jeg f\u00e5r ikke sagt det Hadde friskere fanger som kom opp og byttet mat for sm\u00e5saker. Tok maten v\u00e5r.**\n\n**Vi orket ikke, tenkte bare p\u00e5 drikkevann, dr\u00f8mte om fjellbekker og isbreer. Tenkte at jeg skulle ende mine dager der oppe. Men s\u00e5 var det en av sanitetene som fl\u00f8y omkring, han plystret p\u00e5 Fruhlingsrauschen. Mine foreldre var glad i musikk, de var musikere. Jeg kjente Sinding og Fr\u00fchlingrauschen. Snakket finsk, trodde jeg. Jeg ropte p\u00e5 ham, du synger finsk sa jeg, du er finne? Nei jeg er ikke finne, estlender. Du snakker finsk sa jeg. Nei. Sa han, finsk er d\u00e5rlig estisk.**\n\n**Han h\u00f8rte at jeg var nordmann, og ble interessert. Sa at her kunne jeg ikke v\u00e6re, her ender du dine dager. Det f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 spise opp maten. Det er d\u00e5rli mat, hirsegr\u00f8t og svart gr\u00f8t. Du m\u00e5 true deg til \u00e5 spise maten, det g\u00e5r rett gjennom, men noe blir hengende igjen. Han kom til meg hver morgen, satt hos meg. Hvor det ble av ham vet jeg ikke. Han fortalte at han ble tatt til fange ved Narva, de var tre stykker, to ble skutt med en gang, men han fikk lov \u00e5 leve. \n \nI fangeleir**\n\n**Det var februar, tredve-f\u00f8rti kuldegrader. Vi satt der og ventet, en forhutlet haufen, p\u00e5 vaktpostene skulle komme. Kom to vakter med maskinpistoler og pels, og hadde det varmt og godt. Vi hadde bare v\u00e5re tynne tyske uniformer, det var 35 kuldegrader. S\u00e5 bar det avg\u00e5rde. I noen s\u00e6rlig form var vi ikke. Det var et godt stykke \u00e5 g\u00e5 til leiren. Vi s\u00e5 den et stykke borte, i lysskj\u00e6ret fra lyskasterne. Kom fram, ble sluppet inn, men stod lenge utenfor. Vaktene skravlet f\u00f8rst, skulle ta seg en r\u00f8yk, vi stod der og trampa og fr\u00f8ys.**\n\n**Den tyske ledelsen kom, to tidligere tyske offiserer. Den ene var leirkommandant, den andre var stedfortredende, og de tok oss inn. Det gikk bare p\u00e5 fornavn, leirkommandanten het Emil og den andre Kurt. Emil tok med seg de arbeidsf\u00f8re. Kurt tok med seg seg de invalide, jeg var med der. F\u00f8rte oss til brakke med invalide. Kom til brakke fem, l\u00e5 der i tre etasjer over hverandre. Der ble jeg kjent med disse s\u00e5kalte Freies Deutschland folka. Det var en organisasjon av tyske krigsfanger, som ble dannet av Seidlitz og de som ble tatt til fange i Stalingrad. Hadde dannet Bund deutscher Offiziere og Freies Deutschland. Det var kommunister og overl\u00f8pere som n\u00e5 skulle kjempe for et fritt Tyskland.**\n\n**De fikk toppstillinger inne i leiren, de var p\u00e5 kj\u00f8kkenet, i bekledningskammeret, hadde kulturgrupper osv De skulle drive opplysning av fangene. De gikk i finere uniformer. Brakkesjefen var FD, jeg m\u00e5tte melde meg. L\u00e5 i tredje etasje p\u00e5 toppen. Midt p\u00e5 natten kommer en og sier du skal ut til Bruno. Han ser p\u00e5 meg, sier at du har fine bukser, pullover og gode sko. Du kan ikke g\u00e5 med slikt, du som er syk. N\u00e5 m\u00e5 du vise solidaritet. Det ordet hater jeg den dag i dag. Du m\u00e5 gi fra deg disse tinga til en som skal arbeide i kulda. Det kan du ikke v\u00e6re bekjent av. Nei, nei sa jeg. M\u00e5tte da kle av meg de fine kl\u00e6rne.**\n\n**S\u00e5 ut i brakka igjen. Sidekameraten sa til meg; n\u00e5 tok Bruno fra deg de fine klea. M\u00e5 vise solidaritet. Men jamen sa jeg sm\u00f8r. Han hjelperen til Bruno fikk kl\u00e6rne mine. Ikke noen arbeider ute som fikk de klea. Fikk nok av ordet solidaritet. Sammen med ordet sosialisme er det to ord jeg hater den dag i dag. Det stod masse slagord i leiren, \"Med den r\u00f8de h\u00e6r for sosialisme\". Masse v\u00e5s. \"Den som ikke arbeider skal heller ikke ete\".**\n\n**Det var liksom min f\u00f8rste dag i fangeleir. \n \nKontraster**\n\n**Siden jeg var invalid, tilh\u00f8rte jeg gruppe fire. Hver m\u00e5ned m\u00e5tte vi til legesjekk, m\u00e5tte kle oss nakne, og posere foran en lege. Det var ofte kvinnelig leger, og de syntes dette var morsomt, \u00e5 se oss posere og klype oss litt. De bed\u00f8mte hvilken arbeidsgruppe vi var i. Hadde du flesk p\u00e5 rumpa, kom du i gruppe en med det tyngste arbeidet. Var du litt magrere, kom du i gruppe to med litt mindre arbeide. Gruppe tre utf\u00f8rte leirarbeid, mens fire var invalidene. Her beh\u00f8vde man egentlig ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye.**\n\n**Vi var hele tiden sultne, det store sp\u00f8rsm\u00e5let var \u00e5 komme i jobb p\u00e5 kj\u00f8kkenet, som potetskreller. F\u00e5 noe mat. Var s\u00e5 sulten at jeg kunne g\u00e5 p\u00e5 veggene. Spiste sn\u00f8 og is. Var en p\u00e5 bekledningskammeret som skulle ha et par mann til hjelpe seg med \u00e5 sortere kl\u00e6r. Der ble jeg med, for jeg kunne jobbe med en arm. Var en tysker som het Hermann, vi tre drev og sorterte pelser og frakker.**\n\n**Der fant vi en haug med rottespiste lik under pelsene. De s\u00e5 ikke ut, gr\u00f8nne og f\u00e6le. H\u00f8l overalt, der rottene spratt ut, innvoller som rottene hadde forsynt seg av. \u00d8ynene l\u00e5 som knuste drueklaser nedover. Kj\u00f8nnsdelene var spist opp.**\n\n**M\u00e5tte melde fra om at vi hadde funnet en del lik. Sanitetsmannen var spanier, hadde kjempet i den r\u00f8de arme i Spania, deretter forflyttet til Russland for \u00e5 kjempe videre p\u00e5 den r\u00f8de siden. Disse spanierne var p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten havnet i fangeleir som oss. Han sa -boff, dette var noen finner vi glemte igjen. Det m\u00e5 vi f\u00e5 se \u00e5 f\u00e5 ordnet med.**\n\n**Var liksom s\u00e5nn rot der, fikk jobb hos kameraten p\u00e5 bekledningskammer. Alte Fritz kalte vi ham. Snakket flytende russisk. Gammal skrukkete soldat. Fortalte at han hadde v\u00e6rt med i 1.verdenskrig, og tatt til fange i 1916, satt i Moskva, var adelen der. Feiet gatene der, fikk da mat av adelsfruene. Kommet hjem i 1920. Fire \u00e5r.**\n\n**Var hos Alte Fritz, fikk muligheter til mer mat, fikk mye ekstra. Var kommet liksom i sm\u00f8r\u00f8yet. Kunne plukke ut de fineste kl\u00e6r til oss selv, men s\u00e6rlig til offiserere, som ville ha pene uniformer. Fra major og oppover trengte de ikke arbeide. Da hendte det at de stakk til meg en br\u00f8dskalk n\u00e5r jeg ga dem en jakke.**\n\n**Hadde det ganske bra, begynte \u00e5 tenke litt, politisk. Fritz fikk avisen Freies Deutschland utlevert. Kunne lese om disse f\u00e6le fascistene, og hvor flinke og snille russerne var. Der husker jeg godt en artikkel om Universit\u00e4t des Lebens. Glemmer det aldri, st\u00e5r spikret fast. Et livets universitet. En hadde skrevet at fangenskapet virket som Livets universitet. Her l\u00e6rte du livets harde virkelighet. - Her d\u00f8r hundrevis om dagen, Hermann fn\u00f8s av dette. Paradokser.**\n\n**Sommeren 45 ble leiren fylt opp. \n \nKrigen er slutt**\n\n**Hvordan vi opplevde krigens slutt. 9.mai fikk vi vite at krigen sluttet. Det var en morgen p\u00e5 oppstillingen, kl 6 eller 7 m\u00e5tte vi ut og stille p\u00e5 appellplassen. Da skj\u00f8nte vi at noe var i gj\u00e6re. Soldatene var oppr\u00f8mte, skj\u00f8t i luften og salutterte. Fikk h\u00f8re at krigen var slutt. D\u00f8nitz hadde skrevet under kapitulasjonsavtalen.** **Vi var glade, omfavnet hverandre, sa at n\u00e5 kommer vi snart hjem. S\u00e6rlig glade var de som tilh\u00f8rte \u00f8stsiden, som var okkupert av russerne. De mente at de kom f\u00f8rst hjem. Senere spilte ikke det noen rolle.**\n\n**Som f\u00f8lge av at krigen sluttet, kom store mengder soldater, kaputulanter. De kom marsjerende inn i leiren, vi var ca to-tre tusen mann. Leiren rommet 14 000 mann. Da kom de marsjerende i fulle uniformer, vi gamle krigsfanger stoppet opp, ropte hei. Hvor er dere tatt til fange? De fn\u00f8s bare, de var ikke latt seg ta til fange. De var kapitulanter og skulle behandles p\u00e5 en annen m\u00e5te enn oss.**\n\n**Vi lo av dem, skj\u00f8nte at de gikk i samme b\u00e5s som oss. De gikk og spradet, slo h\u00e6la sammen for underoffiserer. Hilste og greier Vi syntes det var latterlig**\n\n**S\u00e5 ble det oppstilling, f\u00f8rste rekke fem meter fram, neste rekke to meter osv S\u00e5 sto de der, disse kapitulantene. S\u00e5 var det henda i v\u00e6ret, gikk russerne rundt og pellet klokker og ringer, lightere. Hadde putevar med seg som de samlet i. Vi tittet p\u00e5 de russiske offiserene som fordelte sakene seg imellom. Knipset med ligheterne som sm\u00e5unger.**\n\n**Vi m\u00e5tte le av disse folka. Da var det ikke kapitulanter lenger, de skj\u00f8nte at det var fanger som oss. Det ble ikke mer gnisninger der. \n \nAgitatorer**\n\n**Plutselig begynte det \u00e5 komme nye folk inn, sivile. Vi lurte p\u00e5 hva det var. Var konsentrasjonsleirfanger. Vi spurte hva all verden. Etter som r\u00f8de arme gikk innover og befridde konsentrasjonsleirene, ble alle de som tilh\u00f8rte vesten sendt vestover, og de andre sendt \u00f8stover, til oss. Vi hadde 150 j\u00f8der som hadde sittet i tyske konsentasjonsleire. I begynnelsen skulle de v\u00e6re bedre, hadde opplevd fascismen p\u00e5 det grusomste. Skulle liksom ta oss, s\u00e6rlig de som hadde v\u00e6rt i SS.**\n\n**Var en agitator der, som hadde sittet i Brandenburg utenfor Berlin, han kjente igjen en av fangevokterne, en unterscharfuhrer jeg jobbet med p\u00e5 vaskeriet. Skulle holde foredrag for oss om kveldene, hvor forferdelig de var disse leirene. S\u00e5 sa han plutselig til meg at Quisling ble skutt to dager siden Ja, ja sa jeg, det var ikke mer enn ventet. Tenkte ikke s\u00e5 mye p\u00e5 det, jeg hadde annet \u00e5 tenke p\u00e5, skulle overleve. Traff igjen denne agitatoren seinere, da sa han at han nok overdrev f\u00e6lt, var ikke bedre \u00e5 v\u00e6re her i Russland enn i Tyskland, stort sett det samme. \n \n \n\u00c5rene g\u00e5r \n \n**Hjem?**\n\n**Rett f\u00f8r jul begynte hjemtransportene. Vi ble satt opp p\u00e5 hjemtransport. Vi nordmenn og dansken var p\u00e5 listen. Vi var glad, slo ihjel tida fikk egen brakke.**\n\n**S\u00e5 skulle vi ned til toget, kom dampene inn med kuvogner, vi ble lest opp, han ene nordmannen og dansken. Men da kokken og jeg skulle leses opp, var det to andre navn der, polske. Disse oberschlesierne som bodde i grenselandet til Polen var tyskere under Tyskland og polakker under Polen, vi kalte dem bare wasserpolakker, vi kunne ikke stole p\u00e5 dem, de fors\u00f8kte alltid \u00e5 ta oss. Det var disse polakkene som hadde f\u00f8rt listene, hadde f\u00f8rt inn sine egne i stedet for oss.**\n\n**Vi sa at vi skulle v\u00e6re med toget, nei, nei, dere skal v\u00e6re med neste, sa de. Vi m\u00e5tte rusle sluk\u00f8ret tilbake til leiren. Jaja det g\u00e5r alltid en transport i morra ogs\u00e5, tenkte vi. Men det skulle bare ta ni \u00e5r f\u00f8r neste tog gikk. \n \n** \nD\u00f8den herjer**\n\n**Jeg jobbet i kj\u00f8kkenet der, vi fikk inn varer, en gang kom sv\u00e6re lastebillass fulle av klover og hestehoder. S\u00e5 og s\u00e5 mange tonn, skulle v\u00e6re s\u00e5 og s\u00e5 mye kj\u00f8tt til hver fange. Men var ikke mer enn halvparten som var spiselig.**\n\n**Fikk en flekkfeberepedemi. Da d\u00f8de det flere tusen. Lusete var vi jo alltid. Etter som fangene kom, var det noks\u00e5 trangt i brakkene. L\u00e5 i tre etasjer. Etter at du hadde v\u00e6rt ut p\u00e5 latrina om natta, m\u00e5tte du bare ta peiling p\u00e5 hvor du l\u00e5, og s\u00e5 m\u00e5tte du krabbe opp der og huske s\u00e5nn og s\u00e5 kom du innimellom to personer. L\u00e5 bare p\u00e5 planken, hadde ikke madrasser eller ulltepper.**\n\n**Etter tre m\u00e5neder var det s\u00e5 glissent at du kunne ligge p\u00e5 kryss op tvers, var ingen tredje etasje lenger. Var s\u00e5 mange d\u00f8de. Det var lusa Var det en som fikk flekkfeber, ble han p\u00e5 venstre side og han p\u00e5 h\u00f8yre side avluset, mer gjorde de ikke. Veldig f\u00e5 som overlevde. Hvis de gjorde det, hadde de noen skavanker, tungh\u00f8rthet eller noe slikt.**\n\n**Husker disse kjerrene som dro ut med likene, i haugevis, slik du ser i bilder fra tyske konsentrasjonsleire. Men her var det andre som d\u00f8de. \n \nMerkelige skjebner**\n\n**Det het seg at vi skulle reise hjem. Ble sendt p\u00e5 tog. Kom til en m\u00f8nsterleir i Moskva. Samlet nordmenn og dansker, traff ti nordmenn der, hollendere , belgere, og et par engelskmenn. Viste seg at de var journalister som var tatt til fange i Berlin. Det hadde kommet en fangekolonne med tyske soldater forbi, to manglet, og s\u00e5 hadde vaktpostene g\u00e5tt ut p\u00e5 fortauet og tatt de to engelskmennene med seg, revet i stykker passene deres og putta dem med.**\n\n**N\u00e5 skulle vi reise hjem. Var veldig glad. Var n\u00e5 i 47. P\u00e5 kuvogner igjen, transport sydover og sydover. Kom til en by som het Karkow. Ble sendt inn i en treskeverkfabrikk, der var det tyskere som s\u00e5 ut som d\u00f8dninger alle sammen. Der hadde de det f\u00e6lt. 1947 var ogs\u00e5 den hungersn\u00f8dsperioden i Ukraina, d\u00e5rlig med mat, selv blant russerne.**\n\n**Der p\u00e5 den treskeverksfabrikken jobba jeg da til 49, da skulle vi hjem, endelig, ble det sagt. N\u00e5 gikk det vestover, forbi Poltava. Men kom til Kiev, ble lessa av igjen. Ny leir. Der traff jeg andre nordmenn. Der var det bygningsarbeid. M\u00e5tte jobbe p\u00e5 bygg.**\n\n**Jeg hadde ung polsk j\u00f8de som h\u00e5ndlanger. Hans historie; de var fra Warsjava. Da tyskerne kom n\u00e6rmere, bestemte de seg for \u00e5 flykte, han og moren og s\u00f8steren pakket alt i bilen. Dro \u00f8stover og rett i armene p\u00e5 russerne. Alle polske j\u00f8der ble puttet i leire av russerern. De kom til Ural, i en gruveleir. Faren m\u00e5tte ned i gruven og jobbe, barna slapp det, var oppi leiren. Moren og faren holdt ikke ut mer enn to-tre m\u00e5neder, var et slit uten like. Han fortalte at ingen holdt ut lenger enn 6 m\u00e5neder i den gruva. De var j\u00f8der. \nDisse to barna ble sendt hit og dit, havnet i 1949 i Kiev sammen med krigsfanger. S\u00f8stera jobbet i sanitetsstua, broren jobba sammen med meg. Pratet mye sammen. Han snakket godt tysk.**\n\n**Var i Kiev til 1951, begynte da \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 skrive hjem. I 48 fikk jeg forresten et enslig brev hjemmefra. Hvorfor det kom, vet jeg ikke. Min far fortalte at alle levde, at jeg hadde f\u00e5tt ny bror, f\u00f8dt i 45, at alle var friske. Det var alt.**\n\n**I 51 fikk vi lov \u00e5 skrive hjem. Fikk et standardkort. Vi kom inn i et rom hvor det satt en russiske vakt, fikk utlevert kort og penn, m\u00e5tte ikke skrive noe negativt, bare at jeg lever og har det bra.**\n\n** \n \nVarulvene**\n\n**Hitlerjugend skulle danne s\u00e5kalt werewolf, en undergrunnsbevegelse. Var guttunger p\u00e5 12-13 \u00e5r. 14-\u00e5ringenevar allerede utkalt til h\u00e6ren. Skulle bygge bunkere og ettersom russerne kom inn, skulle de sabotere. Ble aldri noe av, fordi nederlaget var s\u00e5 totalt. Men disse guttene p\u00e5 12-13 \u00e5r som hadde v\u00e6rt med, ble plukket ut og angitt av tyske kommunister og sendt til Russland. Et par ble jeg gode venner med, en fortalte at han ble tatt p\u00e5 skolen. Moren hadde ant at det var noe, og det siste han s\u00e5, var moren som kom l\u00f8pende etter bilen. Da var han 13 \u00e5r gammel. Ble sendt til Sibir, unge gutter, fordi de hadde v\u00e6rt med i HJ.**\n\n** \nNye forh\u00f8r**\n\n**Mens vi var i Charkov, var jeg i en s\u00e5kalt sykeleir. Alle de syke ble sendt i en bestemt leir. Jeg hadde da etter hungerskatastrofen var jeg veldig langt nede. Veide bare 45 kilo, s\u00e5 ut som et skjelett, var bare slike skjelett der. S\u00e5 ut som levende muselmenner. Veldig stor d\u00f8delighet. Der hadde jeg det siste NVD forh\u00f8ret, veldig snedig hvordan de forh\u00f8rte oss, allerede fra f\u00f8rste gang. Hver gang vi kom inn, fikk vi trykt en blyant og et papir i h\u00e5nden. Skriv Lebenslauf (levnetsl\u00f8p), fortelle hvor en var f\u00f8dt, hvor en hadde kjempet, hvilke enheter osv. Halvt \u00e5r etter p\u00e5 hentet de oss igjen, skriv Lebenslauf, sammenlignet de om det stemte. Kunne g\u00e5 et \u00e5r, plutselig midt p\u00e5 natten kunne de hente oss igjen, med denne skarpe lysp\u00e6ra, skriv Lebenslauf.**\n\n**Fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 meg ut p\u00e5 glattisen i Charkow. Har du ikke v\u00e6rt med p\u00e5 noen grusmheter da, sa han. Nei, sa jeg, har ikke v\u00e6rt det. Hvis du tenker etter sa han, har du sikkert det. Kokken kom med deilig mart, stekt flesk og poteter. Sitter der og spiser. Luktet s\u00e5 godt at jeg kunne solgt sjela mi. Vil du ikke ha da, sa han. Gjerne det, sa jeg. Men fortell f\u00f8rst, hvilke grusomheter har du v\u00e6rt med p\u00e5? Men jeg har ikke v\u00e6rt med p\u00e5 noen\\! - Da f\u00e5r du ikke mat heller Slik fors\u00f8kte de \u00e5 g\u00e5 en p\u00e5 glattisen Vet at det var en danske falt for det, begynte \u00e5 dikte i hop, at han hadde skutt noen. Etter 14 dager med dobbel forpleining, kom de og hentet ham...**\n\n**Fem minutters dommene kom i 48. Russerne hadde avtalt med de andre allierte at alle krigsfanger skulle hjem f\u00f8r januar 49. Det ble ikke noe. I desember kom de og d\u00f8mte oss. Leste opp navnet, du d\u00f8mmes til 25 \u00e5r for \u00e5 ha st\u00f8ttet den fascistiske h\u00e6r og s\u00e5nt rart noe. 25 \u00e5r i Sibir og vekk med deg. Jeg hadde heldigvis W og kom langt ut i alfabetet, og f\u00f8r de kom til W sluttet de, skj\u00f8nte at det var ikke noe vits vi. Vi russere gj\u00f8r som vi vil likevel. Vi beholder v\u00e5re krigsfanger vi. I 1950 husker jeg Wisinski i radio i FN sa at n\u00e5 var alle krigsfangene sendt hjem. Bare krigsforbrytere var igjen. Der satt vi en leir, flere tusen mann, og h\u00f8rte at over natten var vi blitt krigsforbrytere. \n \n \nHjemover \n \nEndelig\\!**\n\n**I november 53 fikk jeg vite at n\u00e5 skal du reise hjem. Vi fem nordmenn som var igjen. F\u00f8rste vi gjorde var \u00e5 pugge masse adresser til de tyskere som var igjen. Personlige kl\u00e6r kunne vi ta med, noen hadde tjent penger, jeg hadde f\u00e5tt sydd bukse og f\u00e5tt sko. Kom inn i et unders\u00f8kelsesrom, under overalt for skjulte ting.**\n\n**P\u00e5 buss ned til stasjonen, inn p\u00e5 jernbanevogn. Hadde med en russisk offiser som reisef\u00f8lge.**\n\n**Treffer Otto Larsen, en kommunist som hadde sittet i fangenskap og en kvinne Randi Samuelsen, som var tatt til fange i Wien. Hun var forlovet med en tysker og sendt til Sibir. Kom hjem med oss. OL har skrevet egen bok om sin historie. Jobbet for russerne som spion, kom over russergrensa og satt fast, mistenkt for l\u00e5 ha lekket til tyskerne.**\n\n**Vi var sju stykker som kom inn p\u00e5 det nye europeiske toget, med plysjseter, var rene himmelriket. N\u00e5 skj\u00f8nte vi at det bar hjemover. \n** \n**P\u00e5 by'n i Berlin**\n\n**Kom til Berlin, ble mottatt av den norske milit\u00e6rmisjonen. Fikk sitte i privatbiler, s\u00e5 en scooter for s\u00f8rste gang, skj\u00f8nte ingen ting av hva det var for noe rart. S\u00e5 at bilene hadde blinklys, sist jeg s\u00e5 en bil, hadde de retningsvisere. En av oss sa, se s\u00e5 smarte de er blitt n\u00e5, n\u00e5 blinker de i stedet for den dumme retningsviseren som alltid hang seg opp.**\n\n**Kom til norske milit\u00e6rmisjonen. Vi ble sett p\u00e5 som skurker, selvf\u00f8lgelig. Vi fem frontkjempere ble l\u00e5st ned i kjelleren, mens de andre to fikk egne rom oppi ambassaden.**\n\n**Da nordmennene gikk hjem, kom den tyske vaktmesteren og l\u00e5ste oss ut, vi opp p\u00e5 kj\u00f8kkenet og fikk sm\u00f8rbr\u00f8d og kaffe Tok ossmed utp\u00e5 byen, fl\u00f8y rundt i vattkl\u00e6rne v\u00e5re, var p\u00e5 bierstuben og slikt. Tyskerne var s\u00e5 interesserte i oss, for alle tyskere hadde en eller annen slektning som var blitt borte i Russland, lurte p\u00e5 om vi kjente den og den.**\n\n**Da vi kom til Kornsj\u00f8, kom sivilpolitiet og spurte om vi hadde imot \u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 Moss, var noen som skulle motta oss p\u00e5 \u00d8stbanen, med blomster og velkommen hjem, de ville vel ikke risikere noe. \n \nNorge - i fengsel?**\n\n**Sivile biler kj\u00f8rte oss rett p\u00e5 Viktoria Terasse, alle var bare hyggelige, skulle forh\u00f8re oss litt. Hvor skal dere, spurte de. Jeg skal bo hos familien min i Oslo. Nytt kontor, var visst Labe Lund, skulle utferdige straff. Leste opp. Mye g\u00e6rnt du har v\u00e6rt med p\u00e5 da, sa han. Men kj\u00e6re deg sa jeg, dette er i 44 og da satt jeg i russisk fangenskap da det skjedde. Skj\u00f8nte at det var mye rart som de puttta p\u00e5 oss falne frontkjempere. Han sa ja, kan ikke skj\u00f8nne annet enn at du har v\u00e6rt p\u00e5 noe g\u00e6rnt, men det er greit, du kan reise hjem.**\n\n**Sto to karer utenfor og ventet. Du m\u00e5 hilse p\u00e5 din bror, sa han. Der sto en voksen kar p\u00e5 18 \u00e5r. Jeg hadde ikke sett min bror siden han var 8. Nei, sa jeg, du er ikke min brir. Han ble s\u00e5 forn\u00e6rmet fordi jeg ikke kjente ham igjen. Kom hjem, sendt til mind foreldre, hadde startet vaskeri i Molde. Hadde f\u00e5tt en ny bror, f\u00f8dt i 45. Tapet av meg hadde v\u00e6rt s\u00e5 ille, men da de fikk vite at jeg levde, skiftet de navn p\u00e5 ham.**\n\n**Fikk et brev i posten om at \"Deres sak er henlagt med p\u00e5taleunnaltelse\". Jeg er visst en av f\u00e5 frontkjempere som ikke er straffet. \n \nEtterkrigstid**\n\n**Hva jeg har l\u00e6rt av livet? At du lever er bare flaks\\! At jeg overledvde fronten, av hele kompaniet var det syv som overlevde, av oss i fangenskapet var det bare noen f\u00e5... At jeg har klart meg etterp\u00e5 uten alvorlige sykdommer og godt hum\u00f8r, er flaks. Jeg har l\u00e6rt aldri \u00e5 se svart p\u00e5 ting. Ser p\u00e5 de lyse sidene, siden dette har v\u00e6rt tabuemne, fortiden, har jeg holdt kjeft om det, lagt det bak meg. For meg er krigen slutt. Har v\u00e6rt med p\u00e5 noe jeg trodde p\u00e5. Jeg har sett hvordan sovjet var, er sjeleglad for at vi ikke fikk det systemet hit til Norge og jeg kan bare si at vel, vel vi tapte krigen, og da har du ikke noe du skulle ha sagt. Vi f\u00e5r glemme det. Giftet meg inn i j\u00f8ssingfamlie, de har godtatt meg, prater aldri om krigen.**\n\n**Men den siste tiden har v\u00e6rt vanskelig. Jeg var v\u00e6rt godtatt overalt, gamle klassekameratermmet er kommet sammen, hjemmefrontkamerater. Godtatt hverandre. Men etter den holocaust filmen i TV har det hardnet til. Vi har f\u00e5tt skylden for noe vi ikke har gjort. Det synes jeg er s\u00e5 urettferdig. Blir kollektitv d\u00f8mt for noe vi ikke har gjort.**\n\n**Jeg har aldri v\u00e6rt nasjonalsosialist. Har v\u00e6rt tyskvennlig, fordi jeg har familie i Tyskland. De fleste ble drept i Dresden. Har enn\u00e5 en kusine i Tyskland, hun er halvt j\u00f8dinne.**\n\n**Da jeg kom hjem, var jeg noks\u00e5 rotl\u00f8s. Bodde f\u00f8rst hos mine foreldre. Trivdes ikke p\u00e5 et lite sted som Molde. Alle glodde p\u00e5 meg, der kommer han som har sittet i Sibir. En dag jeg g\u00e5r p\u00e5 gata, ser jeg inni et kontorlokale folk st\u00e5 i k\u00f8 og kikker ned i gata, peker p\u00e5 meg, og sier der g\u00e5r han russerfangen eller hva de n\u00e5 sier.**\n\n**Reiste til Oslo. Min bror hadde ikke det bedre selv, han fikk aldri jobb etter krigen, de fleste frontkjempere m\u00e5tte begynne for seg selv. Han var handelsmann og trengte hjelp. Det var en god skole, jeg kom i kontakt med folk, kunne l\u00e6re \u00e5 snakke, ikke v\u00e6re redd. Skj\u00f8nte at det sto ikke skrevet i panna mi hva jeg var for noe. Jobbet hos han i flere \u00e5r. \n \nGjensyn med gamle fangekamerater**\n\n**Har av og til Treffen i Tyskland, med krigsfanger fra den siste leiren, i Kiev. Har truffet igjen mange igjen av de tyske fangene jeg satt sammen med. Er koselige sammenkomster. De fleste har gjort det godt. \n \nHva vil du bli husket for?**\n\n**At jeg har v\u00e6rt en god far og oppdradd mine barn ordentlig. H\u00e5per de setter pris p\u00e5 det.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d961e6f0-9c07-4c25-954e-b9619e6e3ce4"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11257508/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00542-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:50Z", "text": " 4 Eufemismer og usikkerhetsord Eufemismer er lette omskrivinger av ord for \u00e5 mildne et utsagn. Vi bruker det p\u00e5 ord som kan virke harde, grove eller ford\u00f8mmende i en situasjon eks. \u00absaklig og n\u00f8ktert\u00bb framfor \u00abkjedelig og t\u00f8rt\u00bb, \u00abkraftig\u00bb i stedet for \u00abovervektig\u00bb eller \u00abtykk\u00bb Usikkerhetsord kan gj\u00f8re et utsagn mindre truende eller provoserende, men kan ogs\u00e5 svekke talerens autoritet. Vanlige usikkerhetsord er \u00abkanskje\u00bb, \u00abp\u00e5 en m\u00e5te\u00bb, \u00ablitt\u00bb og \u00abikke sant\u00bb eks. \u00abDet gj\u00f8r du ikke\u00bb og \u00abDet der tror jeg kanskje ikke er s\u00e5 veldig lurt\u00bb \n\nAggresjon. Justin Utsatt for ekstrem omsorgssvikt fra han var 11 m\u00e5neder. Kom i terapi i 1995, 6 \u00e5r gammel. Hjernen er et historisk organ som reflekterer.\n\n \n\nL\u00c6R DEM \u00c5 LEDE MARIA Det kan virke som om Maria er en rolig innadvendt person. Hun er stille. Hun liker \u00e5 lytte til Jesus. Hun prioriterer \u00e5 vente hjemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0df1d2da-b4c0-4e00-ad64-7a741e57d4e6"} +{"url": "https://www.netthandelen.no/product/112947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:06Z", "text": "\n\n\n\n### Beskrivelse\n\n**Black& Decker Slagbormaskin 910 W 2 gir \n \nSpesifikasjoner: \n**910 W motor - robust og sterk maskin for krevende oppgaver. \nReverserende b\u00f8rstesystem s\u00f8rger for full kraft og moment b\u00e5de forover og bakover. \nNy slagmekanisme forbedrer ytelsen ved boring i mur og betong. \nJusterbar hastighetskontroll med forh\u00e5ndsinnstilte hastigheter for ulik bruk og spesialapplikasjoner. \n2 mekaniske gir for h\u00f8y hastighet og stor kraft. \nHurtigchuck, 13 mm av h\u00f8y kvalitet. \nAutomatisk spindell\u00e5s s\u00f8rger for at tilbeh\u00f8ret sitter godt i chucken og at det er enkelt \u00e5 bytte. \nVariabel hastighet for st\u00f8rre kontroll ved skruing. \nSt\u00f8tteh\u00e5ndtak for bedre kontroll. \nDybdestopp til bruk n\u00e5r en viss dybde er \u00f8nskelig. \nSlagfunksjon n\u00e5r man skal bore i mur. \n \n**Tekniske spesifikasjoner:** \nEffekt: 910 W \nSpenning: 230 V \nChuck: Hurtig \nSlagfunksjon: Ja \nSlag/min: 48000 s/min \nSpindell\u00e5s \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f523f44-49a2-4ced-98f6-97969a6d1080"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2006/04/right.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:03Z", "text": " er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## onsdag, april 05, 2006\n\n### Right..\n\nDet er noen samtaler som plutselig tar en litt uventet vending. Som denne som skjedde p\u00e5 en fest utenfor London for et par \u00e5r siden. VamPus starter lett sarkastisk, med et hevet \u00f8yebryn og spottende mine. \n\\- Sooo. You quit your job as a sales exec to \"find yourself\" and make music? \n\\- Yeah. \n\\- Heh. Right. \n\\- Yeah. A friend of mine has done quite well and will help me. \n\\- Really. Anyone I know? \n\\- Maybe. Heard of Radiohead? He's the singer. \n\\- Right. \\*svelge drinken i en slurk, hoste\\* \n \nRiktignok ikke h\u00f8rt fra han siden. Lenge siden vi har h\u00f8rt noe fra Radiohead ogs\u00e5. Noe helt annet; burde VamPus kj\u00f8pe festivalpass til Quarten? Eller holder det med dagspass til Depeche?\n\n10:53 p.m. \n\n#### 8 kommentarer:\n \n\nVel dersom VamPus \u00f8nsker \u00e5 utvide sine musikalske horisonter, s\u00e5 tilbyr ToDolan seg herved \u00e5 ta henne med p\u00e5 et evenement i Valhall tirsdag 21 november 2006, kl 19.30, \n \nIkke det at jeg disser Depeche ass\u00e5...\n\n 05 april, 2006 23:39 \n\n \n\nAlf-Erik sa...\nSist Alf-Erik var p\u00e5 fest med stjernene i London, klinte han med kona til ein fra Depeche Mode (ok, en m\u00e5ned f\u00f8r bryllupet) - og ble spurt av folk om han var satanist, evtl. musikkjournalist... :-D\n\n 06 april, 2006 00:02 \n\n \n\nAnonym sa...\nand put in your zip to see what's available in your area. \nI made over $900 last month having fun\\! \nmake extra money\n\n 06 april, 2006 03:13 \n\n \n\n 06 april, 2006 08:02 \n\n \n\n 06 april, 2006 11:22 \n \n\nJarle Petterson sa...\n\nJeg tar deg p\u00e5 ordet, Vampis. En bakscene-audiens med *co-depesj\u00f8rene* ville naturligvis ikke v\u00e6re \u00e5 forakte, men la oss n\u00e5 for Guds skyld utvise litt edruelighet her. Just det siste antar jeg er litt mye forlangt, men i overf\u00f8rt betydning, kanse? \n \nD\u00e9p\u00eache modister eller anna slags morosamkappleik: *Bring it on\\!*\n\n 06 april, 2006 22:59 \n\n \n\nHEDDA sa...\nSynes ABSOLUTT du b\u00f8r f\u00e5 med deg HELE quart\\`en\\!\\!\\!\\!\n\n 07 april, 2006 10:43 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8faa83c5-28eb-414c-8616-4dd09fd71eaf"} +{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/06/19/gamle-krups-er-d%C3%B8d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:16Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen19/06/201016:17\n\n# Gamle Krups er d\u00f8d\u2026\n\n \n\n**En god venn av meg har sovnet stille inn i nattens l\u00f8p. P\u00e5 mystisk vis.**\n\nDa jeg fors\u00f8kte \u00e5 vekke min gamle venn Krups til frokost i morges var det ikke livstegn \u00e5 spore. Jeg fors\u00f8kte det jeg hadde l\u00e6rt om livredning, men nei. Jeg er ingen kirurg og hadde ihvertfall ikke de riktige kirurgiske instrumentene for \u00e5 helberede ham og vekke ham til live igjen.\n\nMed tanke p\u00e5 alle de gode stundene vi har hatt sammen, Krups og jeg, er dette en sv\u00e6rt trist dag. Vi jobbet en god del sammen. Manuelt \u2013 p\u00e5 den gode gamle m\u00e5ten. Skikkelig, godt gammeldags h\u00e5ndverk. Og med god kvalitet. Gamle Krups var jo tysker, m\u00e5 vite.\n\nMin gamle venn Krups er n\u00e5 p\u00e5 likhuset i p\u00e5vente av begravelse. Men jeg har v\u00e6rt ute p\u00e5 byen og skaffet meg en ny venn. Han er veldig hyggelig og sv\u00e6rt moderne. Italiensk er han ogs\u00e5, ihvertfall etter navnet \u00e5 d\u00f8mme. deLonghi heter han. Og som alle andre italienere er han en djevel p\u00e5 \u00e5 lage espressokaffe\\!\n\n59.314875 11.126525\n\n - Arne Sigurd Rognan Nielsen\n## 3Comments\n\n1. 1\n Bj\u00f8rn Cintra on 19/06/2010 at 16:30\n Trist \u00e5 h\u00f8re om d\u00f8dsfallet. Ettersom jeg har endel erfaring med italiensk maskineri, s\u00e5 kan jeg si med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet at du kommer til \u00e5 f\u00e5 mye glede av din italiener, men at han kommer til \u00e5 tilbringe en god del tid p\u00e5 verksted, der han vil hjelpe fruen med \u00e5 t\u00f8mme din lommebok. \ud83d\ude09\n2. 2\n Flemming Riis on 19/06/2010 at 18:01\n Jeg kan anbefale en Oscar som en god erstatning for en krups\n3. 3\n arnesnielsen on 19/06/2010 at 18:45\n Herr deLonghi har allerede vist seg \u00e5 v\u00e6re en hyggelig herremann. Riktignok prater han som en foss mens han arbeider, men det gj\u00f8r jo alle italienere. Dog vifter han ikke fullt s\u00e5 mye med armene.\n Men han er avansert og gj\u00f8r det meste av seg selv. Han maler til og med kaffen selv. Det gjorde ikke avd\u00f8de Herr Krups. Det var liksom mer Deutche Meisterst\u00fcck over den karen. Men italieneren deLonghi er som de fleste italienere noks\u00e5 elegant i p\u00e5kledningen og veldig avansert og moderne. Det er like f\u00f8r jeg innbiller meg at han lager b\u00e5de pasta, balsamico, parmesan, grappa og vino tinto. Skulle ikke forundre meg om han er i slekt med de derre Fiat og Ferrari-gutta nedi veien. For alt jeg vet er han sicilianer\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20c55b39-3983-41a1-a6dd-96d0b3f7b486"} +{"url": "http://utogtur.no/gruppetur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:15Z", "text": "# FOTTUR\n\nNaturopplevelser sammen med andre\n\n\n\n**Aktiv ferie med tid for topptur, kultur, bading, deilig mat og marked.**\n\nMallorca har en variert og vakker natur med mange gamle kulturminner, flere over 1000 meter h\u00f8ye fjelltopper med fantastisk utsikt, trange kl\u00f8fter, ville geiter, kulturlandskap, sandstrender og sm\u00e5 idylliske landsbyer. I tillegg kan du nyte fersk sj\u00f8mat, tapas og vin basert p\u00e5 lokale r\u00e5varer.\n\n***Dametur: 24-30 mai 2017*.**\n\nTuren passer for voksne spreke damer. **Avreise:** Fra Gardemoen til Palma, Mallorca med Norwegian\u00a0\u00a0 onsdag 24. mai kl.\u00a0\u00a0 2000. **Hjemreise:** Fra Palma, Mallorca til Gardemoen med Norwegian tirsdag 30.mai kl. 1545. Maxitaxi venter p\u00e5 oss i Palma om natten og bringer oss tur-retur hotellet og flyplassen. Hotell Hotel Los Geranios. **Pris kr. 7.950. Inkludert i prisen** er hotell med dobbeltrom med noe sj\u00f8utsikt og frokostbuffe, taxi, trikk, tog og buss i forbindelse med dagsturene, samt for guiding p\u00e5 alle turene.\n\n***Fellestur: 31 mai \u2013 6 juni 2017.***\n\nTuren passer for voksne spreke damer og menn. **Avreise:** Fra Gardemoen til Palma, Mallorca med Norwegian onsdag 31. mai kl. 2000. **Hjemreise:** fra Palma, Mallorca til Gardemoen med Norwegian tirsdag 6.juni kl. 1545. Maxitaxi venter p\u00e5 oss i Palma om natten og bringer oss tur-retur hotellet og flyplassen. **Hotell** In my Garden B\\&B, Soller. **Pris: kr. 9.010\u00a0 Inkludert i prisen** er dobbeltrom i ubetjent hotell med frokost, grillmiddag i hagen siste kvelden, taxi, trikk, tog og buss i forbindelse med dagsturene, samt for guiding p\u00e5 alle turene.\n\n\u00a0\n**HUSK: Alle** m\u00e5 bestille og betale flybillett selv. Det er ikke inkludert i arrangementet fordi UTogTUR ikke er et reiseselskap, men guider turer. Se reisedetaljer \u00f8verst p\u00e5 siden.\u00a0 Husk ogs\u00e5 gyldig pass, reise- og helseforsikring.\n\nBel\u00f8pet innbetales etter faktura og gjeldene regler til UTogTUR.\n\nBindende p\u00e5melding til firstname.lastname@example.org\n\n**Fotturene** er klassifisert som middels +, hvor tre av turene er 5 timers turer i delvis bratt terreng. To turer er korte og flatere. Alle turene er godt tilrettelagt p\u00e5 godt markerte stier, grusveier og noe stein. De g\u00e5r igjennom veldig forskjellig natur; fra tett eikeskog til imponerende utsiktspunkter og kulturlandskap med sitrus-, oliven- og mandeltr\u00e6r. Vi vil ogs\u00e5 finne kulturminner fra gamle bosetninger.\n\n**PROGRAM FOR BEGGE TURENE \n**\n\nNoen dager g\u00e5r vi innom butikken og handler vann, ferske bagetter, solmodne tomater, frukt, lokal ost og skinke som vi tar med p\u00e5 turen v\u00e5r. Andre dager spiser vi sammen p\u00e5 en egnet uterestaurant.\n\nDag 1. P\u00e5 grunn av den sene ankomsten starter vi langsomt denne f\u00f8rste dagen. Vi g\u00e5r fra hotellet til Deja. Her spiser vi lunsj og g\u00e5r videre ned til den sjarmerende stranden i port Deja hvor vi bader. Det er en tretimers tur som g\u00e5r gjennom pinjeskog, olivenlunder og litt p\u00e5 vei. Buss tilbake.\n\nDag 2. Vi handler med oss lunsj og g\u00e5r tur-retur via Biniaraix til Pugi L\\`Ofre 1093 m.o.h. Turen g\u00e5r gjennom et gammelt kulturlandskap, p\u00e5 steinsatte trapper p\u00e5 pilgrimsveien til Lluc og opp p\u00e5 en av de flotteste fjelltoppene med utsikt over nesten hele \u00f8ya.\n\nDag 3. Dette er ukens by, kunst og kulturdag\\! Det er markedsdag i Soller\\! F\u00e5r vi tid, g\u00e5r vi en ekstra rundtur opp p\u00e5 en kolle med fin utsikt. P\u00e5 jernbanestasjonen i Soller er det Miro og Picasso utstillinger som vi bes\u00f8ker f\u00f8r vi tar det gamle toget til Palma. Der blir det egentid for shopping / bes\u00f8ke katedralen eller museer f\u00f8r vi igjen m\u00f8tes til middag og avslutter kvelden i en uforglemmelig spesiell bar. Taxi tilbake til hotellet (ikke betalt p\u00e5 forh\u00e5nd).\n\nDag 4. I dag handler vi lunsj f\u00f8r vi tar en tidlig buss til Cuber innsj\u00f8en. Dagens tur er en 5-6 timers variert og spennende rundtur med noen bratte og steinete partier, andre steder g\u00e5r vi gjennom pinjeskog og p\u00e5 bred flat sti. Matpakkelunsj ved turisthytta Tossals Verds. De spreke kan g\u00e5 hjem p\u00e5 kjent sti, andre kan vente p\u00e5 bussen ved Cuber.\n\nDag 5. Igjen handler vi med oss lunsj f\u00f8r vi tar buss eller taxi til Deja. Vi g\u00e5r bratt opp til Erkehertugens ridevei med flott utsikt, videre nedover p\u00e5 steinete sti, forbi gamle bosetningsplasser, kalkovner og sn\u00f8lager-grop. Dette er en ekstra spektakul\u00e6re tur mellom Deia og Valdemossa. I Valdemossa blir det tid for sightseeing og shopping f\u00f8r vi tar bussen tilbake.\n\nDag 6. Siste dagen g\u00e5r vi rundtur i n\u00e6rheten for de som \u00f8nsker det eller morgenbad p\u00e5 stranden f\u00f8r taxi for transport til flyplassen kommer ca kl. 1200.\n\nProgrammet kan endres etter v\u00e6ret og andre lokale forhold.\n\n**TURUTSTYR** Gode tursko som t\u00e5ler r\u00f8ff stein og grus, gjerne lette fjellst\u00f8vler. Liten sekk (25-35l), tynn ulltr\u00f8ye, vindjakke og gjerne caps / hatt med skygge. Solkrem og solbriller\n\n**Velkommen til et hyggelig og aktivt eventyr\\! \n**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3544fdd-7496-4549-b8d1-4509eca24522"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/16-aringer-far-stemmerett-215178b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:40Z", "text": " - \n\n# 16-\u00e5ringer f\u00e5r stemmerett\n\nRegjeringen \u00e5pner for fors\u00f8k med stemmerett for 16-\u00e5ringer ved lokalvalget i 2011.\n\nOppdatert: 19.jun.2008 19:51\n\nPublisert: 19.jun.2008 19:46\n\nRegjeringen legger fredag fram en stortingsmelding om lokaldemokrati.\n\n\u2013 Den viser at lokaldemokratiet st\u00e5r sterkt i Norge, men at en gruppe deltar for lite i de lokale bestemmelsene. Det er ungdom. Vi \u00f8nsker at ungdom skal engasjere seg sterkere, ogs\u00e5 ved valg, sier kommunal\u2014 og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NTB.\n\nRegjeringen \u00e5pner dermed for fors\u00f8k med stemmerett for 16-\u00e5ringer i noen kommuner ved lokalvalget i 2011. \u2013 Jeg er veldig glad for det og h\u00e5per det vil bety at ogs\u00e5 flere 17-, 18- og 19-\u00e5ringer kommer til \u00e5 gi sin stemme, sier Kleppa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebb5c00a-7f58-47ed-a29e-31120c887dce"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=8262", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:27Z", "text": "Gunnar Jahn\n\nDe Forente Nasjoners far\n\nTildeling av Nobels fredspris til Cordell Hull\n\nOslo, 10. desember 1945\n\nKilde: Les Prix Nobel en 1945, s. 82-87.\n\nCordell Hull har gjennom et langt liv arbeidet for \u00e5 trygge forholdet statene imellom. Mest kjent for almenheten er hans utrettelige arbeid p\u00e5 handelspolitikkens omr\u00e5de, et arbeid hvis m\u00e5l var \u00e5 bryte ned de autarkitendenser hjemme og ute som stort sett preget landenes politikk i mellomkrigstiden s\u00e6rlig fra slutten av 20\u00e5rene, eller som han selv sier: \u00bbThere can be no real progress towards confidence or peace nor permanent trade recovery while retaliation and bitter trade controversies rage\u00bb. Tillit og fred mellom folkene, det har v\u00e6rt m\u00e5let for hans arbeid p\u00e5 alle omr\u00e5der. Det er bakgrunnen for hans kamp mot isolasjonismen hjemme, for hans arbeid for \u00e5 skape en fredsblokk av stater p\u00e5 det amerikanske kontinent, for hans arbeid med organisasjonen av De forente nasjoner.\n\nCordell Hull er f\u00f8dt i staten Tennessee i De forente stater i 1871. Han tok som ganske ung mann sin juridiske eksamen, praktiserte noen \u00e5r som sakf\u00f8rer og ble senere dommer. Men allerede meget tidlig deltok han i det politiske liv p\u00e5 demokratenes side. Det er som politiker han er kjent og det er i politikken han har satt sine krefter inn alt fra 20\u00e5rs alderen av. Men f\u00f8rst i 1907 blir han medlem av Representantenes Hus. F\u00f8r den tid er det ikke lett \u00e5 finne uttrykk hos ham for hans senere internasjonale politiske linje selvom en av det som foreligger kan se hvor alvorlig og grundig han arbeider med problemene. Et lite streiflys over hans almene innstilling kaster noen uttalelser i hans f\u00f8rste tale i Kongressen. I denne g\u00e5r han inn for tvungen megling (arbitration) mellom arbeidere og arbeidsgivere, for en sterkere kontroll fra Unionsregjeringen med jernbane- og dampskipstakster. Han gikk imot de store selskapers misbruk av sin makt p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Det samme grunnsyn som dette gir uttrykk for finner vi i hans taler om skattereformer. P\u00e5 den tiden var Unionstatens inntekter basert p\u00e5 indirekte skatter, vesentlig tollinntekter og den amerikanske H\u00f8yesterett hadde i 1895 erkl\u00e6rt at den inntektsskatt som var innf\u00f8rt i 1894 stred mot unionsforfatningen.\n\nHull som var uenig i dommen, tok skattesp\u00f8rsm\u00e5let opp igjen og det lykkedes ham etter demokratenes seir i 1912 \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt inntektsskatten. Det som interesserer oss her er imidlertid ikke s\u00e5 meget skattereformen som Hulls begrunnelse av den. Han ser nok p\u00e5 den som et middel til \u00e5 \u00f8ke Unionsstatens inntekt, men han ser f\u00f8rst og fremst p\u00e5 dens virkning som skatt i forhold til tollintradene. Han mente at proteksjonismen skapte monopol og beriket de f\u00e5 p\u00e5 bekostning av de mange og at et slikt system ikke lot seg forene med fri konkurranse som han trodde p\u00e5.\n\nHan trer her fram for oss som en b\u00e6rer av det beste i liberalismens id\u00e9, med et sterkt sosialt innslag. Men p\u00e5 denne tid har han ennu ikke gitt uttrykk for sitt internasjonale syn.\n\nDet kommer f\u00f8rst fram under forrige verdenskrig. Som hans biograf, Mr. Hinton sier: \u00bbInntil da mente Hull at proteksjonismen var til skade for landet. Ved krigens slutt kan hans syn p\u00e5 handelspolitikken uttrykkes slik: H\u00f8y told ser han p\u00e5 som en skranke som er til hinder for utvikling av handel og vennskap statene imellom. Derved vil den ogs\u00e5 komme til \u00e5 motarbeide en varig fred mellom landene.\u00bb\n\nI sin store tale i Kongressen den 10. september 1918 gir han f\u00f8lgende uttrykk for sitt syn:\n\n\"Believing that the best antidote against war is the removal of its causes rather than its prevention after the causes once arise, and finding that trade retaliation and discrimination in its more vicious forms have been productive of bitter economic wars which in many cases have developed into wars of force, I introduced the resolution in the House of Repr\u00e9sentatives during the early part of last year which would provide for the organisation of an international trade-agreement congress the objects of which should be to eliminate by mutual agreement all possible methods of retaliation and discrimination in international trade.\"\n\nAlt p\u00e5 dette tidspunkt, i 1917, setter han alts\u00e5 fram tanken om en internasjonal overenskomst om de handelspolitiske kampmidler. Arbeidet med \u00e5 lette handelsrestriksjonene ble tatt opp i Nasjonenes Forbund og ved den store verdenskonferanse i 1927 i Gen\u00e8ve ble det lagt et grunnlag for arbeidet i de f\u00f8lgende \u00e5r. Sluttstenen p\u00e5 dette arbeide var den \u00d8konomiske verdenskonferanse i London i 1933 hvor Hull selv m\u00f8tte, dengang som De forente staters utenriksminister. Alle vi som tok del i dette arbeid i disse \u00e5rene vet hvordan ethvert av v\u00e5re fors\u00f8k gang p\u00e5 gang m\u00f8tte motstand fra de forskjellige land som bare s\u00e5 tingene ut fra de politiske forhold hjemme hos seg selv. Konferansen i 1933 f\u00f8rte som kjent heller ikke til no resultat. Det er mulig at det var en feil at det fra f\u00f8rst av ble lagt s\u00e5 stor vekt p\u00e5 valutastabiliseringen. Det f\u00f8rte nemlig til Roosevelts ber\u00f8mte telegram hvor han tar avstand fra valutastabiliseringsplanen, for, sier han, en nasjons indre, sunde \u00f8konomiske system er en viktigere faktor for dens velstand enn den pris en i egne penger m\u00e5 betale for andre lands penger. Dette syn som var det framherskende i De forente stater og som Roosevelt ga uttrykk for i sitt telegram, stoppet Hull i hans arbeid for sin linje. Det var denne gang som det har v\u00e6rt gang p\u00e5 gang i det mellomfolkelige arbeid at en ser vanskene i sitt eget land og tror \u00e5 kunne l\u00f8se dem isolert fra verden. Hull selv stod langt fra disse id\u00e9er. I en tale den 27. juli 1933 i London sier han: \u00bbAt this moment the world is still engaged in wild competition, in economic armaments which constantly menace both peace and commerce.\u00bb Og litt lengere ute: \u00bbIndispensable and all important as domestic programs are, they cannot in themselves restore business to the highest levels of permanent recovery.\u00bb\n\nMen Hull gav ikke opp selvom konferensen i London var et nederlag for hans id\u00e9er. I 1934 fikk han vedtatt en lov som gav presidenten fullmakt til \u00e5 nedsette tollsatsene med 50 pst., og \u00e5 lempe p\u00e5 innf\u00f8rselsrestriksjoner overfor land som var villige til \u00e5 gi De forente stater liknende innr\u00f8mmelser. Og det lykkedes ham p\u00e5 grunnlag av denne lov \u00e5 f\u00e5 avsluttet i alt 27 handelstraktater.\n\nDenne lov som var begrenset i tid ble sisste gang forlenget i 1945 og gav Presidenten rett til \u00e5 senke de amerikanske tollsatser med 45 pst. Dette skjedde etter at Hull hadde tatt avskjed men det er en seir for hans linje.\n\nDette betyr en hel endring i De forente staters handelspolitikk, det er Englands linje under frihandelsperioden som blir tatt opp med forbilde i Cobden-traktaten av 1860 hvor besste-vilk\u00e5rsklausulen g\u00e5r inn som et organisk ledd. Det er delvis i erkjennelsen av De forente staters stilling som kreditorland omslaget er kommet, men for Hull var det no mere, det var hans utrettelige tro p\u00e5 at en p\u00e5 denne m\u00e5ten skulle bane vei for bedre forhold statene imellom og ta bort en av krigens \u00e5rsaker. Det er s\u00e5 typisk for ham: N\u00e5r han ikke fram med de store framst\u00f8t, fors\u00f8ker han andre veier. Han b\u00f8yer seg for nederlag, men han gir aldri opp. Hans tro p\u00e5 saken er for fast grunnet til det. Og han er realistisk nok til \u00e5 se hva som er politisk mulig p\u00e5 et gitt tidspunkt og velger dette istedetfor \u00e5 vente p\u00e5 det som muligens en gang kan komme.\n\nJeg har festet meg s\u00e5 lenge ved Hulls arbeide med handelspolitikken fordi det viser det karakteristiske trekk i hans arbeid, men derved har jeg foregrepet begivenhetene i hans liv.\n\nJeg stanset ved hans virke i Representantenes Hus. Senatet ble han medlem av i 1929 men det er f\u00f8rst ved Roosevelts valg i 1932 at han som utenriksminister f\u00e5r h\u00f8ve til \u00e5 arbeide fullt ut for sine id\u00e9er. Nu vil det alltid v\u00e6re meget vanskelig \u00e5 si hvor meget er utenriksministerens id\u00e9er og linjer og hvor meget er presidentens. Og dette er ennu vanskeligere med en mann som Hull, for som Sumner Wells sier: \u00bbCordell Hull is the least selfseeking man I have ever known. One of the striking sidelights on the years of his distinguished statesmanship has been his willingness to stay in the background and to let others take the credit and glory. I know of several outstanding instances where Mr. Hull carefully diverted attention away from his own authorship or able sponsorship of a good plan so that some temperamental foreign government official might acquire merit in the eyes of his constituents at home as father of the proposal. Mr. Hull was content that the good idea should take root and flourish.\u00bb\n\nDette er h\u00f8y ros for hvilkensomhelst mann men ennu mer for en politiker for det er ikke ofte det er grunn til \u00e5 bruke slike ord om politikere.\n\nDet vilde ikke v\u00e6re mulig i denne oversikt \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Hulls virke i \u00e5rene fra 1932 av. Det vilde bli \u00e5 g\u00e5 gjennom De forente staters utenrikspolitikk i disse \u00e5rene.\n\nEn vanskeligere periode har vel ingen utenriksminister hatt \u00e5 arbeide i. Som jeg har nevnt begynner det \u00e5ret etter han tiltr\u00e5dte med nederlag for det \u00f8konomiske samarbeid samme \u00e5r som Hitler f\u00e5r makten i Tyskland. \u00c5r etter \u00e5r bringer begivenheter som kunde f\u00e5 noen hver til \u00e5 fortvile og som etterhvert f\u00f8rer over i den annen verdenskrig. Men Hull gir aldri opp tross motb\u00f8r hjemmefra og utefra. F\u00f8rer det ikke fram p\u00e5 en kant, fors\u00f8ker han \u00e5 f\u00f8re sine tanker gjennom til seir ad annen vei. N\u00e5r han ikke det beste i \u00f8yeblikket, pr\u00f8ver han \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av situasjonen, men han kommer igjen n\u00e5r tiden er inne.\n\nIntet illustrerer bedre hans linje enn hans panamerikanske politikk og hans stilling til n\u00f8ytralitetslovene. Hans og Roosevelts panamerikanske politikk begynner med m\u00f8tet i Montevideo i 1933 hvor alle de amerikanske republikker er representert. Utgangspunktet og hensikten ligger i Roosevelts ord om Good neighbour policy, en politikk som f\u00f8rst og fremst tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape fred og godt naboskap p\u00e5 det amerikanske kontinent n\u00e5r det ikke er mulig \u00e5 f\u00e5 hele verden med. Som Hull har sagt i en privat samtale: \u00bbWe ought to be able to work out a pattern of life which will inspire the whole world to follow our example when the present tumult dies down.\u00bb Det lykkedes ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 istand en konvensjon som gir retningslinjer for statenes rettigheter og plikter. Den viktigste bestemmelse er kanskje den som g\u00e5r ut p\u00e5 at ingen stat har rett til \u00e5 intervenere i noen annen stats indre eller ytre aff\u00e6rer. Denne konferansen ble fulgt av konferansen i Buenos Aires i 1936 og Limakonferansen i 1938. Konferansen i Buenos Aires fastsl\u00e5r bl. a. en felles sikkerhetskonvensjon og n\u00f8ytralitet hvis krig skulde bryte ut. Da konferansen i Lima ble holdt var atmosf\u00e6ren i Europa blitt mer trykkende og det er en annen alvorligere og ogs\u00e5 sterkere tone i Hulls taler, taler som direkte kan en si, vender seg mot trusselen fra de totalit\u00e6re stater. Fram til det m\u00e5l Hull hadde satt seg n\u00e5dde han ikke i Lima. Den betegner nok en seir for fredens id\u00e9er, men langt utover det som Var n\u00e5dd ved konferansen i Montevideo og Buenos Aires n\u00e5r den ikke. Dette skyldes f\u00f8rst og fremst Argentinas stilling som av mange grunner vanskelig kunde g\u00e5 s\u00e5 langt som De forente stater. Men til dette kommer en ting som gjelder alle de panamerikanske konferanser. Det er forholdet til Folkeforbundet. De sydamerikanske stater var medlemmer, De forente stater ikke, og det har skapt vansker slik at disse kongresser ikke kunde gi det som var \u00f8nsket. I Europa har det mangen gang v\u00e6rt sett p\u00e5 disse panamerikanske tiltak som en slags utvidet isolasjonisme, men slik m\u00e5 en ikke se dem. De er storstilete fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 realisere fredens id\u00e9er i mellomfolkelig samarbeid der hvor det synes mulig \u00e5 komme fram, \u00e5 skape som Cordell Hull sier, et m\u00f8nster som kunde virke inspirerende p\u00e5 hele verden.\n\nKampen om n\u00f8ytralitetsloven og mot isolasjonismen ligger oss s\u00e5 n\u00e6r at vi alle minnes den. Den opprinnelige n\u00f8ytralitetslov kan p\u00e5 sett og vis sies \u00e5 tjene fredens interesser, det kan ikke heller nektes at isolasjonismens synpunkter var pasifistiske. Men isolasjonistene ser p\u00e5 freden f\u00f8rst og fremst som De forente staters fred, mens Hull ber om en mer elastisk n\u00f8ytralitetsordning gjennom hvilken De forente stater kan samarbeide med andre land for \u00e5 opprettholde freden, for som Hull uttrykker det, De forente stater kan ikke ensidig erkl\u00e6re fred for seg selv alene. I disse og i andre ord kommer han igjen og igjen tilbake til at freden ikke er noe som skal s\u00f8kes som et privilegium for den enkelte. For ham betyr freden fred mellom folkene. Men han er realist nok til \u00e5 se at det er noe som en m\u00e5 kjempe for \u00e5 n\u00e5.\n\nSom allerede nevnt tar Hull sterkt tilorde n\u00e5r han ber\u00f8rer forholdet til de totalit\u00e6re stater i Europa og ettersom krigen n\u00e6rmer seg blir hans tale skarpere og mer intens. Alt i ham, hans rettsind, hans dype humanisme reiser seg mot det han ser av overgrep og brudd p\u00e5 alt det som representerer rettsideene. Men som krigen kommer overd\u00f8ves hans stemme av Roosevelt som selv trer sterkere fram enn f\u00f8r som leder av De forente staters utenrikspolitikk. Slik m\u00e5tte det v\u00e6re og det er ikke lett for den som ikke har hatt h\u00f8ve til \u00e5 komme forholdene inn p\u00e5 livet \u00e5 vise hvor mye som skyldes Cordell Hull i disse \u00e5rene. En kan bare etter det lille en vet trekke sine slutninger: Han har satt alle sine krefter inn for \u00e5 styrke det som kunde sl\u00e5 angrepsmaktene, men han har ogs\u00e5 arbeidet intenst med de problemer som vilde reise seg n\u00e5r freden kom. Det kommer alt fram i det utkast til de 6 punkter som fastslo de fire stormakters framtidige politikk p\u00e5 konferansen i Moskva i 1943 og etter hva vi nu vet har han i krigens siste tid arbeidet intenst med de problemer som knyttet seg til den nye organisasjon \u00bbDe forente nasjoner.\u00bb Det er hans siste innsats hittil. Selv sier han i det brevet han skriver til Roosevelt da han p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig helse s\u00f8ker avskjed den 21 nov. 1944:\n\n\u00bbIt is a supreme tragedy to me personally that I am unable to continue making my full contribution to such great international undertakings as the creation of the post-war peace organisation, the solution of the many other problems involved in the promotion of international cooperation, and the final development of a full and complete structure of a world order under law.\u00bb Og Roosevelt sier til ham i sitt svar p\u00e5 dette brevet:\n\n\u00bbIncidentally, when the organisation of the United Nations is set up, I shall continue to pray that you as the Father of the United Nations may preside over its first session. That has nothing to do with whether you are Secretary of State or not at that time, but should go to you as the one person in all the world who has done the most to make this great plan for peace an effective fact. In so many different ways you have contributed to friendly relations among nations that even though you may not remain in a position of executive administration, you will continue to help the world with your moral guidance.\u00bb\n\nDe Forente Nasjoners far kaller Roosevelt ham. - Han vil visselig ikke selv si at organisasjonen er hans verk. For ham selv spiller det liten rolle om det er ham eller noen annen som f\u00e5r \u00e6ren bare id\u00e9ene vinner fram i virkelighetens verden. For med sin store idealisme har han alltid levet i virkelighetens verden, aldri redd for at den ikke skulde kunne formes etter rettens prinsipper. Rettens prinsipper som i De forente stater kanskje mer enn andre steder er blitt den enkelte manns eie alt fra skoledagene av, har v\u00e6rt ledestjernen, for hans virke, et lov hvor liv og l\u00e6re har v\u00e6rt ett.\n\nDet er derfor en stor glede for det norske Stortings Nobelkomit\u00e9 \u00e5 kunne gi fredsprisen for 1945 til denne store amerikaner for hans lange, utrettelige, virke for forst\u00e5else mellom folkene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "21d3c032-c5c1-46ac-8bda-f0a98780bad4"} +{"url": "http://177nordtrondelag.no/sporsmal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:30Z", "text": "## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n - Har jeg krav p\u00e5 gratis skoleskyss?\n Oppl\u00e6ringsloven gir deg rett til gratis skoleskyss dersom avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km (1. trinn) eller 4 km (2. \u2013 10. trinn).\n Ytterligere opplysninger finnes p\u00e5 v\u00e5r side om skoleskyss.\n Ta kontakt med din skole for sp\u00f8rsm\u00e5l om skoleskyss. De kan besvare sp\u00f8rsm\u00e5l om lokale forhold, farlig skoleveg og spesialskyss.\n - Hva koster en billett?\n Prisen p\u00e5 en enkeltbillett beregnes utifra hvor langt du skal reise. Nord-Tr\u00f8ndelag er oppdelt i ulike soner, og prisen fremkommer av hvor mange soner du krysser.\n For informasjon om priser, klikk her.\n - Hvordan bestiller jeg bestillingstransport?\n Bestillingstransport er ettersp\u00f8rselsstyrt, og kj\u00f8rer kun p\u00e5 bestilling. V\u00e5rt kundesenter tar imot forh\u00e5ndsbestillinger. Husk at det finnes ulike bestillingsfrister.\n V\u00e5r kundesenter kan n\u00e5es p\u00e5 telefon 07417, eller bes\u00f8k v\u00e5r hjemmeside www.07471.no\n - Hvordan bestiller jeg t:kort?\n Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune har et samarbeid med AtB i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag om elektronisk billettering. V\u00e5rt elektroniske kort; t:kortet kan bestilles p\u00e5 nett eller hos en av v\u00e5re transport\u00f8rer.\n P\u00e5 t:kortet kan du kj\u00f8per periodekort, ungdomskort og andre billettprodukter.\n - N\u00e5r g\u00e5r bussen?\n Rutetabeller for v\u00e5re bussruter finnes under ruteinformasjon. Klikk videre inn p\u00e5 aktuell transport\u00f8r for \u00e5 finne bussrutene du s\u00f8ker.\n\n### Hva s\u00f8ker du?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d535859d-18cd-47df-b937-244ff2a87c3d"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/magnetisk-dp/178772", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:21Z", "text": "# Magnetisk DP\n\nSuperluksuri\u00f8se Dom P\u00e9rignon Ros\u00e9 er n\u00e5 ute i en sv\u00e6rt s\u00e5 raffinert 1996-utgave.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 13\\. des. 2006 - 12:44\n\nDom P\u00e9rignon Ros\u00e9 har siden f\u00f8rste \u00e5rgang (1959) hatt en helt spesiell magnetisk tiltrekningskraft - p\u00e5 samme m\u00e5te som alt annet som kun er tilgjengelig for de f\u00e5.\n\n**Mens dens hvite bror** lages i store nok kvanta til at den har **fast listing p\u00e5 Vinmonopolet** , er ros\u00e9en langt mer eksklusiv.\n\nPrisen p\u00e5 kroner 2400 for 1996-utgaven gjenspeiler det mer begrensete antall flasker samtidig som den f\u00e5r mer stell og pleie av produsenten.\n\n** Minner om r\u00f8dvin**\n\n1996-ros\u00e9en har godgjort seg i nesten 10 \u00e5r i kjelleren. Og det har vinen fra denne klassiske \u00e5rgangen hatt godt av.\n\nEn ros\u00e9 som ikke gj\u00f8r skam p\u00e5 slekta selv om den aroma- og strukturmessig ligner mer p\u00e5 sine r\u00f8de slektninger uten bobler (gjerne en chambolle-musigny eller volnay) med tydelig pinot noir-karakter.\n\n**Godt lagringspotensial**\n\nOg det til tross for at chardonnay dominerer i blandingen. Men aromabildet er veldig lett og delikat, moussen tiln\u00e6rmet perfekt og syrene forfriskende.\n\nFortsatt veldig ung og til tross for at den er en sent omkorket champagne, har den et godt lagringspotensial.\n\nOm den er verd \u00e5 spandere i situasjoner som de Karl Lagerfeld har avbildet for \u00e5rets mest eksklusive reklamekampanje, er ikke godt \u00e5 si, eller?\n\n\u00a0\n### Dom P\u00e9rignon Ros\u00e9 2004\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51087ace-1b9e-4a31-b4c0-2b0f5ae3953d"} +{"url": "http://spitet.blogspot.no/2013/03/en-gra-ballong.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:25Z", "text": " \n\n## onsdag 20. mars 2013\n\n### en gr\u00e5 ballong\n\nBallongbuksen i boka\u00a0*All you knit is love*\u00a0er veldig s\u00f8t og nostalgisk, syns jeg. Den var ganske morsom og strikke ogs\u00e5, selv om den tok en god del mer tid enn jeg hadde sett for meg. Ballongen er til en jente som vil passe st\u00f8rrelse 6 mnd omtrent midt p\u00e5 sommeren i \u00e5r. H\u00e5per hun kan like gr\u00e5tt med en touch av neon\\! \n \n \n\n\n \nGarnet er rester fra babyteppet jeg strikket for noen uker siden. St\u00f8rrelsen er 6-12 mnd, og det gikk med to n\u00f8ster av det gr\u00e5 garnet, pluss en liten rest med rosa. Da jeg var godt over halvveis med ballongen dukket dette m\u00f8nsteret opp hos purlbee: \n \n \n\n\n \nMorsomt at det g\u00e5r an \u00e5 sitte p\u00e5 hver sin kant av Atlanteren og uavhengig av hverandre velge ut en s\u00e5 lik fargekombo\\! \n \n \n \n\n Etiketter: barn, bukse \n#### 10 kommentarer:\n1. \n \n Stine20. mars 2013 kl. 13:52\n \n \u00c5h den buksen var nydelig\\! Herlig med fargeskiftet i toppen :) Denne er p\u00e5 minn strikkeliste og rykket et par hakk opp etter din versjon\\! :)\n \n 1. \n \n olaug20. mars 2013 kl. 14:20\n \n S\u00e5 kult\\! Blir nok ikke den siste her heller :)\n \n2. \n \n Siren20. mars 2013 kl. 14:44\n \n Denne ballongbuksesjortsen var jo bare helt fantastisk fin\\! Et nydelig stykke arbeid:) Og skj\u00f8nner jeg har g\u00e5tt glipp av en str\u00e5lende blogg - hit kommer jeg igjen\\!:)\n \n 1. \n \n olaug20. mars 2013 kl. 14:53\n \n Tusen takk for det, og s\u00e5 hyggelig at du vil komme igjen - velkommen skal du v\u00e6re :) Jeg liker meg godt inne hos deg og\\!\n \n3. \n \n Guro21. mars 2013 kl. 09:14\n \n S\u00e5 utrolig skj\u00f8nn:-)Kjempefint med den rosa kanten\\!\n \n 1. \n \n olaug21. mars 2013 kl. 16:28\n \n Takk for koselig kommentar :)\n \n4. \n \n Monsterm\u00f8nster21. mars 2013 kl. 14:15\n \n Knallkul med annen farge p\u00e5 kanten\\! Strikker p\u00e5 samme buksa, og den var kulere med annen farge i kanten\\!\n \n 1. \n \n olaug21. mars 2013 kl. 16:29\n \n Takk for det\\! Ble forn\u00f8yd med kn\u00e6sj kant, men jeg syns den er veldig s\u00f8t ensfarget ogs\u00e5 - litt mer klassisk :) Uansett en fin modell\\!\n \n5. \n \n Strikkeentusiasten29. mars 2013 kl. 21:29\n \n S\u00e5 utrolig s\u00f8t ballongbukse\\! Dette heftet har jeg ogs\u00e5, men til n\u00e5 har det kun st\u00e5tt i bokhyllen og samlet st\u00f8v. Kanskje p\u00e5 tide \u00e5 ta det frem :)\n \n 1. \n \n olaug2. april 2013 kl. 10:44\n \n Det er mye fin \u00e5 g\u00e5 i gang med der ja, s\u00e5 jeg kan absolutt anbefale \u00e5 hente det fram :)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a49722c-fd32-4f56-9c80-96576a8b9e2c"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/her-er-asus-mini-skjermkort/130895", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00459-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:14Z", "text": "\n\n# Her er Asus' mini-skjermkort\n\nHar sluppet flere bilder av det nye kortet.\n\n - Kommentarer (14)\n - J\u00f8rgen Elton Nilsen\n - 24\\. mars 2013 - 09:00\n\nFor tre uker siden kunne Asus for f\u00f8rste gang vise frem et helt nytt og lite skjermkort. Ved \u00e5 utvikle en egen kj\u00f8lel\u00f8sning klarte de \u00e5 kutte ned lengden p\u00e5 et GeForce GTX 670 betraktelig, og gjort det s\u00e5 kort at det passer over et mini-ITX-hovedkort.\n\nBildene som ble vist av kortet den gangen var ikke spesielt tydelige, men n\u00e5 har Asus sluppet de endelige produktbildene. Du kan se dem alle i karusellen i bunn av denne artikkelen.\n\n#### Det f\u00f8rste av flere\n\nGTX 670 er et skjermkort som leverer nesten like mye kraft som GeForce GTX 680. Rett ut av esken m\u00e5ler det normalt 24 centimeter, men Asus har kuttet dette ned til 17 centimeter.\n\nM\u00e5let er \u00e5 kunne tilby et kraftig skjermkort til de som vil ha en liten og kompakt maskin. Til Hardware.no har Asus bekreftet at dette skjermkortet er det f\u00f8rste i en serie med \u00abmini-modeller\u00bb.\n\nFor at det i praksis skulle v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re skjermkortet s\u00e5 lite, m\u00e5tte Asus lage en helt ny kj\u00f8lel\u00f8sning. Den m\u00e5tte v\u00e6re kompakt, men samtidig kraftig nok til \u00e5 dra unna all den varmen skjermkortet genererer. Den nye l\u00f8sningen baserer seg p\u00e5 et kondenseringskammer, ikke ulikt det vi kjenner fra Nvidias toppmodell-skjermkort. En egen vifte skal v\u00e6re spesialtilpasset for \u00e5 sende luftstr\u00f8mmene rett over de viktigste komponentene.\n\nUtover kj\u00f8leren er skjermkortet akkurat det samme som en fullskala-versjon av GTX 670. Ytelsen skal v\u00e6re den samme, og de er gjort rom for to DVI-kontakter, \u00e9n HDMI og \u00e9n DisplayPort.\n\nGeForce GTX 670 DirectCU Mini, som er det fulle navnet, vil komme til Norge en gang i mai. Prisen vil bli den samme som den normale modellene av samme skjermkort, som for tiden koster 2850 kroner.\n\n*(Kilde: Asus)*\n\n(Bilde: Asus)\n\n(Bilde: Asus)\n\n(Bilde: Asus)\n\n(Bilde: Asus)\n\n(Bilde: Asus)\n\n(Bilde: Asus)\n\n## Corsairs f\u00f8rste komplette spill-PC er en VR-klar kraftpakke\n\nMen Corsair One er ikke oppgraderingsvennlig.\nTo RX 480 i CFX kan faktisk yte bedre enn et GTX 1080, men du b\u00f8r likevel styre langt unna.\n\n\n\n## N\u00e5 skal Instagram begynne \u00e5 sensurere bildene dine\n\nOg to-stegs-verifisering er ogs\u00e5 en del av den nye oppdateringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4692405c-919c-42f3-b9a1-f6979e12f49a"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/kaj_vest.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:21Z", "text": "## Vestgr\u00f8nlandskajakk\n\nDen vestgr\u00f8nlandske er den mest kjente kajakktypen. Det er en god og allsidig tur- og havkajakk, og er ogs\u00e5 forbildet for de fleste havkajakker i plast og glassfiber som finnes p\u00e5 markedet i dag. \nVestgr\u00f8nlandskajakken er rommelig nok for kortere eller lengre overnatingsturer, samtidig som den er liten og lett nok til \u00e5 ha f\u00f8rsteklasses egenskaper for finman\u00f8vrering, lek og eskimorulle. \nDe vakre linjene er viktige, likesom suveren stabilitet og sj\u00f8dyktighet. Det er en meget lettpadlet og rask kajakk, og f\u00f8rstevalget til de aller fleste som \u00f8nsker seg en kajakk i tre og seilduk. \nVekten er cirka 18 kilo. Lengden og bredden tilpasses brukeren. \n\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f0c11c-85a8-4b4e-b7f7-778e43028b28"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norge-pa-vei-mot-gullformen-239778b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:48:27Z", "text": "# Norge p\u00e5 vei mot gullformen\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:56\n\nPublisert: 22.nov.2009 22:23\n\n - \n \n Norges Renate Urne (t.v) og Kristine Lunde-Borgersen(t.h) som stopper Russiske Tatiana Dronina under s\u00f8ndagens M\u00f8belringen Cup i h\u00e5ndball mot Russland i Trondheim Spektrum. FOTO: GORM KALLESTAD/SCANPIX \n\nH\u00e5ndballjentene g\u00e5r for trippelgull. Russland l\u00f8p i en norsk fjellvegg og ble sl\u00e5tt 27-21 s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter seieren kommer ikke Norge unna et markant favorittstempel i Kina-VM. Keeper Katrine Lunde Haraldsen var tilbake p\u00e5 vanlig superniv\u00e5 etter skuffende saker mot Kroatia og Romania.\n\nKari Aalvik Grimsb\u00f8 klarte seg ogs\u00e5 bra i 2.-omgangen. Forsvarsspillet var i lengre perioder knallt\u00f8ft, veltimet og nok til \u00e5 sette russerne helt ut av spill. Bare sju spillem\u00e5l gikk inn p\u00e5 Norge den f\u00f8rste halvtimen (14-10-ledelse).\n\n\u2013 Dette er den f\u00f8rste gode forsvarskampen vi har spilt siden verdenscupen i september. Det er godt \u00e5 kjenne p\u00e5 framgangen. Vi m\u00e5 v\u00e6re jordn\u00e6re. Det m\u00e5 jobbes godt for \u00e5 spille slikt forsvar, sier trener Thorir Hergeirsson.\n\nHan vil ikke peke ut Norge som favoritt i VM.\n\n\u2013 Det er mange favoritter, sier han og lister opp nesten hele VM-feltet.\n\n\u2013 Det er ogs\u00e5 litt uklart hva de forskjellige lagene kommer med av spillere.\n\nTonje Larsen (p\u00e5 benken hele kampen) og Kristine Lunde-Borgersen (spilte cirka en halv time) m\u00e5 dra et meget tungt lass denne gangen. For Norges lag er fortsatt litt som lutefisken. Det har ikke satt seg skikkelig.\n\n## Sette seg\n\nDette blir n\u00f8kkelspillerne som skal lime sammen den norske defensiven og dermed skape et hav av kontringsm\u00e5l.\n\nRussland-kampen var et langt steg i riktig retning. Norge viste opp en del panserforsvar. Trener Thorir Hergeirsson fortsatte treningen og lot store stjerner hvile mye.\n\nLinn-Kristin Riegelhuth ble holdt tilbake av FC K\u00f8benhavn i de sto f\u00f8rste kampene av 4-nasjoners. S\u00f8ndag scoret hun b\u00e5de p\u00e5 straffe, langskudd, kantavslutninger og kontringer.\n\nMarit Malm Frafjord og Tonje N\u00f8stvold var ogs\u00e5 flittige m\u00e5lskyttere.\n\n## L\u00f8ste klusset\n\nLinn-Kristin Riegelhuth l\u00f8ste klusset mellom FC K\u00f8benhavn og landslaget med to seire p\u00e5 to dager. \u2014 Dette ser veldig bra ut, sa en begeistret Linn-Kristin Riegelhuth til Aftenposten.no, etter at h\u00e5ndballjentene hadde vist muskler mot Russland. \"Linka\" kom flyb\u00e5ren til Trondheim s\u00f8ndag morgen etter \u00e5 ha spilt cupkamp for FCK l\u00f8rdag ettermiddag. Den endte med seier over KIF Vejen etter \u00e9n ekstraomgang \u2013 og fire m\u00e5l av Riegelhuth. - Det var dumt at det ble kluss mellom FCK og landslaget. Det har v\u00e6rt en krevende situasjon. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at det kan unng\u00e5s ved neste korsvei. \"Linka\" var ikke mye preget av \u00e5 ha spilt kamp dagen f\u00f8r m\u00f8tet med russerne. Hun ble norsk toppscorer med ni m\u00e5l etter \u00e5 ha tatt frem hele repertoaret: Kontringer, kantskudd og susende grunnskudd.\n\n## Lettelse\n\nDet beste med kampen var at vi fikk tettet forsvaret. Vi har sluppet inn for mange m\u00e5l i mange av kampene. **- VM-utsiktene?** - De ser veldig bra ut\\! Det var godt \u00e5 ta med en seier fra den siste kampen. (Som egentlig blir den nest siste, ettersom Norge har avtalt treningskamp mot Brasil i VM-byen Suzhou 3. desember). Linn-Kristin Riegelhuth blir i Norge til onsdag, men skal ikke se toppkampen mellom gamleklubben Larvik og By\u00e5sen onsdag kveld. - Jeg har lovet Einar (samboer Sand Koren) \u00e5 se ham i kamp for FCK, sier VM-klare \"Linka\", som kommer tilbake til Oslo l\u00f8rdag. Da letter VM-flyet til Kina. En del av supporterne lettet allerede etter seieren i firenasjoners...\n\n## Rollebytte?\n\nEM har v\u00e6rt den reneste \u00f8nskebr\u00f8nnen (fire gull) for landslaget i mange \u00e5r. VM er annerledes med ett gull p\u00e5 sju fors\u00f8k under Marit Breivik. Der styrer Russland med tre av de fire siste titlene.\n\nDette er de heteste lagene f\u00f8r VM:\n\nFavoritt: Norge \u2013 noen m\u00e5l svakere enn i fjor. Likevel laget \u00e5 sl\u00e5.\n\nAnnetvalg: Romania \u2013 fantastisk p\u00e5 sitt beste. Holder keeperne og bredden i troppen?\n\nOutsider: Russland \u2013 ny utgave med h\u00f8yt maksniv\u00e5. Men varierer fra topp til bunn.\n\nGardering: Spania \u2013 omtrent samme mannskap som ved EM-s\u00f8lvet i fjor.\n\nGardering: S\u00f8r-Korea \u2013 nesten nytt lag fra OL, men har mange gode unge spillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "663891f6-98af-4cdf-bbb1-7cb84d14d056"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2011/11/damestoffer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:20Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 26. november 2011\n\n### Damestoffer\n\n\n\nMange har etterlyst stretchstoffer som ogs\u00e5 egner seg til voksne damer.\n\nFeer, sopper og hjerter blir ofte litt for barnslig til noen, iallfall til en hel kjole.\n\n \n\nN\u00e5 har vi f\u00e5tt inn flere stoffer som egner seg til b\u00e5de kjoler, tunikaer og luer til mor i huset\\!\n\n \n\n\nPrikker, striper og blomster i flere varianter\\!\n\n \n\n\nHer er Sydilla-damenes favoritter, som forh\u00e5pentligvis skal bli kjoler snart.\n\nEva likte dette retro-m\u00f8nsteret p\u00e5 brun bunn best.\n\n \nOg Venke Hilcos herlige blomster i brunt, turkis, og orange.\n\nH\u00e5per dere ogs\u00e5 finner noe dere liker HER\n\nVenke kl. \n\n20:26 \n\n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fc46c4e-4bbe-4dd2-9e19-c7c80bf8a01d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gamle_Uppsala", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:11Z", "text": "# Gamle Uppsala\n\n\n\n**Gamle Uppsala fornminneomr\u00e5de** sett fra gravfeltet hvor de st\u00f8rre haugene (tl venstre) ligger i n\u00e6rheten av kongehaugene. Bortenfor kongehaugene skimtes kirken mellom tretoppene. Til h\u00f8yre skimtes den lave, flate tingh\u00f8yden og helt i h\u00f8yre billedkant museet.\n\n**Gamle Uppsala** er et historisk omr\u00e5de i Uppland i Gamle Uppsala sogn, Uppsala kommune i Uppsala l\u00e4n. Der finnes blant annet de kjente Uppsalahaugene og Gamla Uppsala kirke, som har v\u00e6rt b\u00e5de domkirke og erkebispesete.\n\nGamle Uppsala er ogs\u00e5 en del av tettstedet Uppsala som en forstad eller str\u00f8k, men har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt et eget tettsted.\n\nUppsala kommune var i mange \u00e5r oppdelt i kommunedeler, noe som tilsvarte for en stor del av den kommunale forvaltningen. Fra og med 2003 er kommunedelene avskaffet, og delvis erstattet av distriktsnemnder. I Gamle Uppsala var kommunedelen stort sett samme geografiske utstrekning som Gamle Uppsala sogn, og det finnes n\u00e5 en distriktsnemnd med ansvar for deler av skolen og sosialtjenesten. Den viktigste endringen i geografisk grensedragning mellom sogn og kommunedel var at sognets tunabergsdistrikt, det vil si stadsdelene Svartb\u00e4cken og Tunabackar, som ble inndelt i en kommunedel.\n\nInnenfor store deler av den gamle kommunedelen finnes del en del tettstedsidentifikasjon blant beboerne. De st\u00f8rste bostadsomr\u00e5dene er L\u00f6ten, deler av Gr\u00e4nby (hvis andre omr\u00e5der tilh\u00f8rer Vaksala), Nyby centrum, Nyby g\u00e5rd og villaomr\u00e5det i Gamla Uppsala. Den st\u00f8rste lokale forretningsvirksomheten skjer i Gamla Upsala sportklubb (GUSK).\n\n\n\nEn modell av Gamle Uppsala sett gjennom historien er utstilt ved det lokale museumet.\n\nGamle Uppsala var antagelig en sentralt sted innenfor det forhistoriske maktstrukturen i dagens Svealand. I den eldre jernalder l\u00e5 stedet nord for en fjord som forente vannstr\u00f8mmen fra det \u00f8stlige Attundaland med viken fra M\u00e4laren i s\u00f8r. Nord fra stranden og Gamle Uppsala rant dagens Fyris\u00e5n, hvilket etter en kort trekking av b\u00e5ter \u00e5pnet vegen for ferd i Tiundaland. Stedets posisjon tilsvarte Stockholms senere posisjon, et l\u00e5s mot de indre vannvegene og et religi\u00f8st og administrativt handelssentrum med forbindelse mot havet. Etter at domkirken brant ned i 1251 ble det besluttet \u00e5 flytte erkebispesetet til dagens Uppsala. Overf\u00f8ringen av relikvier skjedde i 1273. Flyttingen minsket Gamle Uppsalas betydning og kan ha hatt begrunnelse i at vannvegene ble endret p\u00e5 grunn av landhevingen.\n\n\n#### Kungsh\u00f6garna\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Gamle Uppsala finnes det tre store gravhauger som ofte kalles Kungsh\u00f6garna eller \u00abUppsala h\u00f6gar\u00bb. I henhold til mytologi og folkeminne er de reist over de gamle sveakongene p\u00e5 500-tallet. Haugene er 55 \u2013 70 meter i diameter og sju til elleve meter h\u00f8ye, og er dermed blant de st\u00f8rste i Sverige, bare Anundshaugen er st\u00f8rre. Noen myter vil til og med ha det til det skal v\u00e6re de norr\u00f8ne gudene Tor, Odin og Fr\u00f8y som ligger i haugene. Arkeologen Birger Nerman argumenterte for at de er reist over tre navngitte konger nevnt i Ynglingatal; Adils, Aun og Egil. I dag kalles de helst med det mer n\u00f8ytrale Vesthaugen, Midthaugen og \u00d8sthaugen.\n\n\n\nFra utgravningen av Vesthaugen i 1874.\n\nTo av haugene er unders\u00f8kt. \u00d8sthaugen ble gravet ut under ledelse av riksantikvar Bror Emil Hildebrand i 1846. Under en mektig kappe av matjord l\u00e5 det en kjerner\u00f8ys som igjen inneholdt en branngrav. Vesthaugen ble unders\u00f8kt i 1874, den inneholdt ogs\u00e5 en branngrav med brente bein samlet i et laggekar. Selv om gravgavene er kraftig p\u00e5virket av varmen p\u00e5 likb\u00e5let viser de tegn p\u00e5 \u00e5 tilh\u00f8re det aller h\u00f8yeste sosiale skikt. Her er fragment av en hjelm med stor likhet til prakthjelmen fra Sutton Hoo, og gullgjenstander med filigransarbeid. Gjenstandene dateres til merovingertiden; mellom 550 og 625.\n\n#### Tinghaugen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\u00d8st for kirken ligger Tinghaugen (Tingsh\u00f6gen), en lav flat haug som etter tradisjonen ikke har v\u00e6rt et gravminne, men samlingsplass for tinget. Dersom dette er riktig kan den ha spilt en stor seremoniell rolle ved fortidens kongevalg. Ved flere anledninger har Tinghaugen v\u00e6rt brukt av Gustav Vasa som talerstol ved viktige anledninger.\n\nRundt Gamle Uppsala finnes ogs\u00e5 gravfelt som er beregnet til \u00e5 ha inneholdt 200-300 graver, og levninger n\u00e6r og under kirken.\n\nDet er funnet over 1000 fornminner i Gamle Uppsala. En st\u00f8rre mengde har ogs\u00e5 blitt fjernet ved jordbruk. Det finnes branngraver og spredte steinsettinger, noe som tyder p\u00e5 bosetning fra bronsealderen. De fleste fornminnene ligger p\u00e5 et gravfelt fra eldre og yngre jernalder. S\u00e6rskilt b\u00f8r tre av gravfeltene framheves. Det fremste feltet er kongehaugene. Dette gravfeltet ligger p\u00e5 \u00e5sen s\u00f8r for kirken. Det andre gravfeltet ligger \u00f8st for kirkebyen. Der finnes et gravfelt fra eldre jernalder. Det har rundt 200 graver. Det tredje er Valsg\u00e4rde. Dette gravfeltet ligger rundt 3 km nord for kirken, inntil Fyris\u00e5n. Det har skipsgraver fra yngre jernalder. Dessuten finnes det rester av flere gravfelt rundt kirkebyen. Det finnes ogs\u00e5 oppbygde terrasser etter kongsg\u00e5rden som fortsatt kan bli sett.\n\n\n\nGamle Uppsala kirke fra \u00f8st i dens n\u00e5v\u00e6rende tilstand. Her ses mursteinsornamentikk med blinderinger p\u00e5 gavlene.\n\n\n\nKirken fra vest med klokken til venstre.\n\n\n\nSammenstilning av resultatene fra de antikvariske unders\u00f8kelsene. Stadium 1 = F\u00f8r steinkirkebyggingen p\u00e5 1100-talet. Stadium 2 = Middelalderens domkirke.^(\\[1\\])\n\nGamle Uppsala synes \u00e5 ha v\u00e6rt et religi\u00f8st sentrum for \u00e5satroen f\u00f8r kristendommen ble innf\u00f8rt. Da landet ble kristnet ble sluttfasen for en stor del avgjort ved Uppsala hvor i henhold til landets lover at kongen ble valgt (om ikke ved Morasteinen som det senere ble lovlagt). Ved Uppsala skulle den valgte kongen forrette det \u00e5rlige blotet, og minst en kristen konge, Inge den eldre, skal ha bli avsatt da han verget seg \u00e5 fullf\u00f8re denne plikten.\n\nLandets endelige kristning skjedde ved at makten i Gamle Uppsala ble konvertert til kristendommen og deretter ble Gamle Uppsala f\u00f8rst et bispesete som ble flyttet dit fra Sigtuna. Senere, i \u00e5r 1164 ble Gamle Uppsala ogs\u00e5 et sete for erkebispestol. Domkirken, den n\u00e5v\u00e6rende Gamle Uppsala kirke kan ha bli reist p\u00e5 stedet hvor det tidligere sto et hedensk tempel, omtalt av Adam av Bremen som Uppsala tempel omkring 1076. I henhold til denne skribenten skal tempelet ha ligget en dagsreise fra s\u00e5vel Sigtuna som Birka. Stedet for de kjente Uppsalahaugene kan ogs\u00e5 tyde p\u00e5 dette, dessuten st\u00f8ttet av arkeologiske funn.\n\nSiden \u00e5r 2000, da Svenska kyrkan opph\u00f8rte \u00e5 v\u00e6re en statskirke, har Sveriges Asatrosamfunn hatt \u00e5rlige blot ved Uppsalahaugene. V\u00e5rblotet skjer under p\u00e5skehelgen.\n\n### Gamla Uppsala kirkes senere historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen n\u00e5v\u00e6rende kirkebygget best\u00e5r av et \u00abstympat\u00bb sentralt\u00e5rn og av et kor med apside (som i dag benyttes som langhus og kor). B\u00e5de absidekoret og sentralt\u00e5rnet stammer fra den opprinnelig langt st\u00f8rre kirken som kan ha bli blitt p\u00e5begynt p\u00e5 midten av 1100-tallet og st\u00e5tt ferdig p\u00e5 1240-tallet. Deler av det bevarte treinventaret fra kirken kan stamme fra 1100-tallet, blant annet et sammenlagt tre som kalles for triumfkrusifiks.\n\nI 1273 ble erkebispesetet offisielt flyttet til dagens Uppsala der Uppsala domkirke hadde blitt p\u00e5begynt f\u00f8r den tid. Dit flyttet ogs\u00e5 navnet Uppsala som tidligere hadde blitt kalt *\u00d6stra Aros*. Kirken, som da var en katedral med tre skip med korsarmer ble degradert ned til en sognekirke. I l\u00f8pet av 1400-tallet fikk kirken sitt n\u00e5v\u00e6rende utsende da langhuset med og korsarmene ble revet etter ytterligere en brann.\n\n## Myte og historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen historiske skildringen av Gamle Uppsalas rolle p\u00e5 den tiden da Sverige ble forent er preget av at det knapt finnes troverdige kilder. For tiden f\u00f8r \u00e5r 800 er det meste mytologi og sagn, noe som \u00e5pner opp for b\u00e5de historisk forsiktighet og spekulasjon. Det som finnes av skriftlig informasjon foreligger utenfor Sveriges grenser.\n\nI henhold til det norske kvadet *Ynglingatal* skal Ynglinge\u00e6tten ha regjert fra Uppsala fra tiden f\u00f8r Kristus og fram til en gang p\u00e5 600-tallet. Noenlunde den samme informasjonen finnes i *Gesta Danorum* som plasserer Fr\u00f8ys s\u00f8nner i Uppsala. Islandske Snorre Sturlason forteller at kongene Aun, Egil og Adils fra 400- og 500-tallet skal ligge begravd p\u00e5 Gamle Uppsala, noe som er forenlig med den arkeologiske dateringen av gravene. Andre kilder er det angelsaksiske epos *Beowulf* med r\u00f8tter f\u00f8rkristen muntlig tradisjon, den norsk slektsoppregningen *Historia Norvegi\u00e6*, omtalte *Ynglingatal*, *Heimskringla*, den danske Gesta Danorum og *Rolv Krakes saga* hvor navn og steder omtales.\n\nGamle Uppsalas posisjon som Sveriges vugge var antagelig dominerende i tidlig svensk historieoppfatning og sto uimotsagt fram til den sterkt omdiskuterte V\u00e4stg\u00f6taskolan kom p\u00e5 banen og som hevder at Sveriges vugge tvert imot l\u00e5 i V\u00e4sterg\u00f6tland.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPlassen ligger i tilknytning til andre viktige samtidige funnsteder, eksempelvis gravfeltet p\u00e5 Valsg\u00e4rde og, lengre opp langs den gamle handelsvegen, Vendel.\n\nGamla Uppsala Museum ble \u00e5pnet i \u00e5r 2000 og viser de myter og historier som har tilknytning til stedet.\n\nI 1874 ble jernbanen mellom Uppsala og G\u00e4vle \u00e5pnet av det private selskapet Uppsala-G\u00e4vle J\u00e4rnv\u00e4g. En av stasjonene langs banen l\u00e5 i Gamle Uppsala. Selv om det er lenge siden toget stoppet p\u00e5 stasjonen finnes den fortsatt der som m\u00f8testasjon fram til inn p\u00e5 1990-tallet. Jernbanen har ett spor gjennom Gamle Uppsala og p\u00e5 grunn av n\u00e6rheten av gravhaugene er det vanskelig \u00e5 bygge den ut. I dag studerer det svenske Banverket to alternativer, \u00e5 bygge et nedgravd dobbeltspor eller bygge et dobbeltspor gjennom Gamle Uppsala. Samtidig planlegges det for en jernbanestasjon for pendeltog i Gamle Uppsala.\n\nDagens Uppsala ligger p\u00e5 det opprinnelige stedet for Gamle Uppsalas havn, \u00d6stra Aros.\n\n1. **^** Se ogs\u00e5: Alkarp, Magnus: \u00abTempel av guld eller kyrka av tr\u00e4? Markradarunders\u00f6kningar vid Gamla Uppsala kyrka\u00bb. *Fornv\u00e4nnen* 2005\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12578995-5d98-4f6f-8a55-a16c6c65d7f9"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2012/03/holly-berry.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:55Z", "text": "## tirsdag 13. mars 2012\n\n### holly berry\n\n\n\n \n\n\nBlanket from Holly Berry.\u00a0 \nLove the colors.\n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Tr\u00e5dsnella13. mars 2012 kl. 19:44\n \n fargene er nyydelige\\!\n \n2. \n \n Lang Rekke13. mars 2012 kl. 22:21\n \n Helt absolutt totalnydelig. Var sikker p\u00e5 det var fra Missoni da jeg s\u00e5 miniatyrbildet i bloggrullen. Kunne nesten v\u00e6rt. Nydelig.\n \n3. \n \n m.14. mars 2012 kl. 22:06\n \n oh i love the colors too\\! so energetic\\!\n \n4. \n \n Pia15. mars 2012 kl. 20:56\n \n Herlige farger\\!\n \n5. \n \n Kari Anne Marstein15. mars 2012 kl. 22:28\n \n det var nydelig fint\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e87938b9-f0be-4e29-9df8-9ba44bb90b3b"} +{"url": "https://www.tek.no/artikler/corsair_force_f40/78229", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:17Z", "text": "# Corsair Force F40\n\n - 9\\. sep. 2010 - 14:56\n\nVi har testet en rekke SSD- enheter i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret, og fremgangen vi har sett har uten tvil v\u00e6rt spennende. Enhetene er alle langt raskere enn de konvensjonelle harddiskene, men forskjellene SSD-er i mellom er ogs\u00e5 store.\n\n - **Les ogs\u00e5** En rekke SSD-tester\n\nDet er derimot fortsatt slik at SSD-er generelt sett er dyre. Hovedform\u00e5let er at du skal legge operativsystemet ditt og enkelte programmer som ellers ville brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 laste der, fordi harddisken er en flaskehals. For mange er SSD-verdenen noe de virkelig vil kaste seg med p\u00e5, men kostnadsbarrieren er fortsatt stor.\n\nI ukene fremover skal vi derfor ta en titt p\u00e5 de enhetene som gir deg et rimelig og enkelt innpass til SSD-verdenen. Slike enheter gjenkjennes ofte ved en lagringskapasitet p\u00e5 rundt 40 GB, med en prislapp p\u00e5 rundt 1000 kroner. Dette er fortsatt ikke billig, men det er her du m\u00e5 legge lista p\u00e5 dagens marked.\n\nF\u00f8rst ut i ilden blir enheten vi i dag skal ta en n\u00e6rmere kikk p\u00e5, Corsair Force F40. Dette er en enhet som baserer seg p\u00e5 Sandforce-kontrolleren, med 40 GB lagringskapasitet og en prislapp p\u00e5 mer eller mindre akkurat 1000 kroner. F\u00f8lg med meg videre, s\u00e5 setter vi enheten p\u00e5 pr\u00f8ve\\!\n\n*Takk til Corsair som sendte enheten til test.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e92ee3af-aabc-4fdf-9c80-7442d2beb67f"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t2357-parkeringssensorer-foran-ma-aktiveres-manuelt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:25:45Z", "text": "Registration date : 25.10.2012 \n \nTema: Parkeringssensorer foran m\u00e5 aktiveres manuelt\u00a0 \u00a028/2/2014, 13:59\n\n-----\n\nHei\\! \n \nJeg har et litt merkelig fenom\u00e9n med parkeringssensorene p\u00e5 bilen - en 2012-mod Mondeo 2,0 diesel Ghia. Sensorene foran aktiveres ikke automatisk dersom jeg avslutter en kj\u00f8retur med direkte \u00e5 parkere med fronten inn mot en hindring, f.eks. mot innerveggen i garasjen. For at sensorene skal registrere avstanden mot veggen og gi alarm, m\u00e5 jeg trykke p\u00e5 \"parkeringssensor-knappen\" (P) p\u00e5 midtkonsollen f\u00f8r jeg kj\u00f8rer inn mot hindringen. Sensorene bak fungerer imidlertid slik de skal, og aktiveres automatisk dersom jeg rygger inn mot en hindring for \u00e5 parkere. \n \nJeg regner med at dette ikke skal v\u00e6re slik? \nEr dette noe flere her har registrert? \n\nTema: Re: Parkeringssensorer foran m\u00e5 aktiveres manuelt\u00a0 \u00a028/2/2014, 15:35\n\n-----\nparkeringsenore aktiveres ikke f\u00f8r du har bilen i revers. skal du ha de til \u00e5 funke ellers m\u00e5 de enten aktiveres ved \u00e5 sette bilen i revers eller trykke p\u00e5 knappen for ryggesensorer. legg merke til at de deaktiverses n\u00e5r bilen n\u00e5r 16km/t \n \ndet som du forklarer ser ut til \u00e5 virke sm det skal. h\u00e5per dette ga deg svar p\u00e5 det du lurte p\u00e5?\n\n**Arvid\\_A** \n \nTema: Re: Parkeringssensorer foran m\u00e5 aktiveres manuelt\u00a0 \u00a028/2/2014, 16:04\n\n-----\n\nS\u00e5 bra\\! Takk for oppklaringen, \"tobbis\"\\! \nFint med alt som er i orden\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9af1ad3e-7821-4189-875f-5fb70b00a524"} +{"url": "https://www.skien.kommune.no/skien-kommune/bdk/landbruk-og-geodata/landbruk-i-skien/Viltforvaltning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:32Z", "text": "# Viltforvaltning\n\n### Fant du det du lette etter?\n\n## Jakt og fangst\n\nKommunen er lokal viltmyndighet og har en viktig rolle i forvaltningen av elg, hjort, r\u00e5dyr og bever. Kommunen fastsetter minsteareal og godkjenner vald for disse dyrene, samt vedtar kommunal m\u00e5lsetting for hjorteviltforvaltning.\n\n##### Godkjenning av vald - minsteareal\n\nFor \u00e5 f\u00e5 fellingstillatelse for elg, hjort, r\u00e5dyr og bever m\u00e5 en ha eller disponere et bestemt areal, vald. For godkjenning av vald kreves det blant annet et minimum av areal. Se forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, r\u00e5dyr og bever, Skien kommune, Telemark. Kommunen\u00a0m\u00e5 godkjenne nye vald for de nevnte artene. S\u00f8knadsfrist er 1. mai.\n\nSkjema\u00a0for godkjenning/endring av vald.\n\n##### Sett\u00a0elg\n\n\"Sett elg\" er et system hvor jegere registrerer det de ser av elg under jakta. All informasjon\u00a0blir bearbeidet og gir viktige opplysninger om utvikling av elgbestanden.\n\nSkjema for \"Sett elg\"\n\nSkjema kan lastes ned som excel-fil, fylles ut og mailes til email@example.com \nDet kan ogs\u00e5 skrives ut, utfylles med penn og sendes eller scannes til samme mailadresse. \nExcelarket summerer automatisk. \n \nResultatene fra tidligere \u00e5r kan ses i Hjorteviltregisteret\u00a0\n\n##### Jakttider\n\nDe artene det er \u00e5pnet opp for jakt p\u00e5, har fastsatt egne jakttider gjennom sentral forskrift.\n\n##### Vil du ta jegerpr\u00f8ven?\n\nKurs for \u00e5 ta jegerpr\u00f8ve arrangeres av lokale jeger- og fiskeforeninger. Se Norges Jeger- og fiskerforbund.\n\n##### Minsteareal for hjortevilt og bever\n\nDet er \u00e5pnet for jakt p\u00e5 elg, hjort, r\u00e5dyr og bever. Gjeldende minsteareal er:\n\nElg: 3000 daa, Hjort: 3000 daa, R\u00e5dyr:\u00a0250 daa, Bever: Tildelingsgrunnlag 500 daa \n \n\n## Etters\u00f8k og avliving av skadet vilt - viltnemnda\n\nViltnemnda som politisk utvalg er nedlagt, men de praktiske oppgavene ivaretas av et etters\u00f8kskorps. \n \nKommunen har ansvar for \u00e5 ta seg av skadet vilt. Vanligvis er det i forbindelse med p\u00e5kj\u00f8rsel av bil eller tog. \nPolitiet kan kontaktes og de videreformidler til\u00a0v\u00e5rt etters\u00f8kskorps\u00a0som h\u00e5ndterer dette.\u00a0Politiets vakttelefon er 02800. Kommunen har ikke ansvar i forhold til dyr som oppleves som skadedyr. \n \nPersonene i etters\u00f8kskorpset kan ogs\u00e5 kontaktes direkte\n\n## Felling av vilt som gj\u00f8r skade\n\nKommunen kan i visse tilfeller gi fellingstillatelse p\u00e5\u00a0vilt utenom ordin\u00e6r jakttid for \u00e5 avverge skade. Naturmangfoldloven \u00a7 18\u00a0og Forskrift om felling av viltarter som gj\u00f8r skade.\n\n##### Grevling\n\nKommunen f\u00e5r henvendelser s\u00e6rlig p\u00e5 v\u00e5ren og h\u00f8sten ang\u00e5ende grevling. Mange synes grevlingen er fascinerende, men noen er engstelige. Grevlingen g\u00e5r ofte \"i sine egne tanker\" og er litt uoppmerksom. Ved \u00e5 klappe i hendene eller rope forsvinner den raskt.\n\nN\u00e5r den er p\u00e5 jakt etter mat kan den gj\u00f8re skade p\u00e5 plenen. Dette gjelder s\u00e6rlig n\u00e5r den graver etter oldenborrelarver. Grevlingen kan ogs\u00e5 gj\u00f8re nytte for seg ved at den spiser den s\u00e5kalte \"mordersneglen\". Selv om grevlingen er et rovdyr,\u00a0er den som regel ikke noe farlig for voksne, barn, katter og hunder.\n\nFelling av grevling kan gj\u00f8res hele \u00e5ret hvis den gj\u00f8r skade av vesentlig \u00f8konomisk betydning, etter forskrift om felling av viltarter. Imidlertid er dette\u00a0sjelden.\u00a0\n\nDet er en del tiltak\u00a0du kan gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 grevlingen til \u00e5 finne\u00a0andre steder \u00e5 v\u00e6re. Se vedlegget \u00abGrevling i hagen\u00bb.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 at mordyr felles og ungene blir alene, vil kommunen v\u00e6re restriktiv med \u00e5\u00a0gi skadefellinger.\n\nEventuell s\u00f8knad om skadefelling kan sendes firstname.lastname@example.org\n\nAnsvarlig: Trond Indreb\u00f8, tlf. 35589023\n\n##### M\u00e5ker - m\u00e5keunger i byen\n\nKommunen f\u00e5r henvendelser\u00a0om plagsomme m\u00e5ker. Det er s\u00e6rlig n\u00e5r m\u00e5keunger ramler ned fra hustak. Foreldrene vil da fors\u00f8ke \u00e5 skremme bort folk og oppleves i den sammenheng som aggresive. \nFiskem\u00e5ke har g\u00e5tt kraftig tilbake i antall og er klassifisert som \u00abn\u00e6r truet\u00bb. Det er\u00a0derfor\u00a0en h\u00f8y terskel for \u00e5 innvilge skadefelling. I henhold til skadefellingsforskriften, kan fiskem\u00e5ke felles hele \u00e5ret uten s\u00e6rskilt tillatelse hvis den gj\u00f8r skade av vesentlig \u00f8konomisk betydning.\u00a0Det er sjelden at vilk\u00e5ret om vesentlig \u00f8konomisk skade er til stede. \u00a0Er det ikke vesentlig \u00f8konomisk skade, m\u00e5 du s\u00f8ke kommunen om skadefelling eller punktering eller fjerning av egg.\u00a0 Et krav er at det er fors\u00f8kt ulike tiltak for \u00e5 unng\u00e5 problemet. Se Informasjon om takhekkende m\u00e5ker.\u00a0Hvis det er helsemessige begrunnelser vil s\u00f8knaden ogs\u00e5 bli vurdert av Milj\u00f8rettet helsevern. \n \nS\u00f8knad om skadefelling kan sendes: email@example.com \nAnsvarlig: Trond Indreb\u00f8, tlf.35589023\n\n## B\u00e5ndtvang\n\nDet er generell b\u00e5ndtvang **fra og med 1. april til og med 20. august.** I denne tida skal hunder holdes i b\u00e5nd, v\u00e6re inngjerdet eller innestengt.\n\nLov om hundehold\n\nUtenfor b\u00e5ndtvangstiden kan hunder bare v\u00e6re l\u00f8se n\u00e5r de:\n\n - blir fulgt og kontrollert p\u00e5 aktsom m\u00e5te, eller\n - er forsvarlig inngjerdet p\u00e5 et sted som ikke er \u00e5pent for allmenn ferdsel.\n\n \nDet vil si at utenfor b\u00e5ndtvangstiden er det ikke tillatt \u00e5 la hunden streife fritt omkring. Den skal f\u00f8lges og v\u00e6re under kontroll. Hundeholderen skal p\u00e5se at hunden ikke farer mot, hopper p\u00e5, forf\u00f8lger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. \n \nHunder skal alltid holdes under\u00a0tilsyn slik at de\u00a0hindres i \u00e5 drive eller forf\u00f8lge vilt, jfr. likevel unntaket for jakthunder\u00a0\u00a7 9 tredje ledd i Hundeloven. Kommunen kan innf\u00f8re ekstraordin\u00e6r b\u00e5ndtvang av hensyn til viltet. Dette er aktuelt i vintre med mye sn\u00f8 og\u00a0kunngj\u00f8res i avisene.\n\nI tillegg til Lov om hundehold har **Skien kommune vedtatt en egen forskrift om hundehold** som p\u00e5legger b\u00e5ndtvang hele \u00e5ret visse steder. \n \nB\u00e5ndtvang hele \u00e5ret gjelder:\n\n - boligomr\u00e5der og handleomr\u00e5der\n - parker, p\u00e5 kirkeg\u00e5rder,\u00a0p\u00e5 gravplasser\n - p\u00e5 og ved skoler, barnehager, lekeplasser og idrettsplasser\n - p\u00e5 gang- og sykkelveier\n - i maskinpreparerte skil\u00f8yper\n\nMed boligomr\u00e5det menes omr\u00e5det som er bebygd og regulert til boligform\u00e5l. \n \nSe mer i Forskrift om hundehold, Skien kommune, \u00a73.\n\nPublisert: 13.01.2017 12:39 \nSist endret: 13.01.2017 12:41\n", "language": "no", "__index_level_0__": "030d03d2-8d17-4c7d-b953-1c432d25010e"} +{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/De", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:02Z", "text": "**Dykkar**\n\n(BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L)\n\n**Refleksive pronomen**, se seg\n\n \nLegg merke til at p\u00e5 bokm\u00e5l vert den h\u00f8viske forma henta fr\u00e5 tredje person fleirtall (de, dem osb) medan p\u00e5 nynorsk vert andre persons fleirtal (de, dykk osb) nytta. Merk \u00f2g at desse orda alltid skrivast med stor bokstav.\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "e70c4644-a059-4d3c-81d1-6ae89b354317"} +{"url": "http://tsf.fo/innanduravenjing.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:55Z", "text": "Venjarar eru: Sigrun Mikkelsen, Gu\u00f0mundur Joensen, Elmar \u00d3s\u00e1, Aksel Haraldsen og Gunnar Dahl-Olsen\n\nKunngj\u00f8rt ver\u00f0ur her \u00e1 s\u00ed\u00f0uni n\u00e6r uttandura venjingin byrjar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5b5bc1d-5fa5-4f6b-8642-aed75c266067"} +{"url": "http://tanteull.com/2014/07/camp-loopy-3-prosjekt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:12Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Camp Loopy, 3. prosjekt\n\n** 10. juli 2014 ** Marianne\n\n\n\nI dag fikk jeg vite kriteriene for det tredje prosjektet i Camp Loopy 2014, ganske enkle egentlige. Strikk noe som er minst 800 yards, og strikk i en favorittfarge. Jeg tenkte f\u00f8rst lilla, selvf\u00f8lgelig ;p MEN, n\u00e5 i sommer har jeg byttet ut lillafargene i stua med turkis, og jeg mangler et turkis pledd. Derfor, prosjekt 3 i Camp Loopy blir Hemlock Ring Blanket i en turkis Cascade 220 som heter Anis \ud83d\ude42\n\n Det blir nok nydelig\\!\\! Fargen er visst en av mine yndlingsfarger ogs\u00e5 \ud83d\ude42 Angrer litt for at jeg ikke ble med p\u00e5 Camp Loopy 2014 kanskje jeg blir med neste \u00e5r\u2026\n \n - Marianne says:\n Jeg blir nok med neste \u00e5r ogs\u00e5, s\u00e5 det er bare \u00e5 sl\u00e5 f\u00f8lge \ud83d\ude00\n \n Kjempefint teppe\\! Gler meg til \u00e5 sj\u00e5 korleis det blir \ud83d\ude42\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7224aa1-8d42-42e2-bb7c-9765f639c5f6"} +{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/pen-og-pyntelig-bruk-av-fjorden/19.9553", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:59:58Z", "text": "\n\n## \\- Pen og pyntelig bruk av fjorden\n\n\n\nIKKE ENIG I ALT. Talsmann Rolv Sigurdsen i Frisk Skjerstadfjord, flankert av daglig leder Geir Wenberg (t.v.) og milj\u00f8koordinator Asbj\u00f8rn Hagen i Salten Aqua skr\u00f8t av hverandre p\u00e5 torsdagens konferanse, Salten laks- og \u00f8rretforum. - Men vi er enige om at vi ikke er enige om alt, sier Rolv Sigurdsen Foto: Bent-Are Jensen\n\nRolv Sigurdsen som er talsmann for Frisk Skjerstadfjord, vil ikke \u00f8ke antall oppdrettslaks i Skjer- stadfjorden enn\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a6ffa84-49ba-4a1c-88de-d7c9184d7dd7"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utgangsd%C3%B8r-og-ramme-mot-trappeoppgang-ferdig-montert/139100", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:30Z", "text": "# Anbud Utgangsd\u00f8r og ramme mot trappeoppgang ferdig montert \n\nRegistrert Dato: Onsdag 23. Mars 2011\n\nMamma og jeg \u00f8nsker ny utgangsd\u00f8r ut mot trappeoppgangen i leiligheten v\u00e5r. \n \nD\u00f8ra m\u00e5 v\u00e6re ca. 86 cm bred og ca. 205 cm h\u00f8y. Vi vil ha ny ramme, kikkhull, \u00e9n standard godkjent l\u00e5skasse og sylinder, enkel vrider, 40 dB lydisolasjon, innadsvingende. Farge: Trehvit, alts\u00e5 lysebrun, lakkert. F.eks. mahogny, b\u00f8k, ask eller bj\u00f8rk. Hvit karm, hvis ikke annet bedre forslag. Litt usikker p\u00e5 hvilken vei den b\u00f8r svinge. \n \nVi \u00f8nsker full innsetting av d\u00f8r inkludert riving av gammel d\u00f8r. \n \nVi er prissensitive, men \u00f8nsker god kvalitet. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig at den kommer p\u00e5 plass s\u00e5 snart som mulig. \n \nH\u00e5per dette er mulig - gleder meg til ny d\u00f8r :) \nP\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk.\n\n## Det Norske Teateret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58e411b1-83f9-4a46-aed1-d923c29ed7ac"} +{"url": "http://docplayer.me/307329-Godt-sikkerhetsarbeid-i-bedrifter-forebygging-av-arbeidsulykker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:26Z", "text": "# Godt sikkerhetsarbeid i bedrifter. Forebygging av arbeidsulykker\n\n\n\n4 1 Innledning 1.1 Risikobildet og hva m\u00e5 gj\u00f8res Det er f\u00e6rre ulykker med personskader totalt sett i arbeidslivet n\u00e5 enn for noen ti\u00e5r siden, men vi finner fortsatt grupper av arbeidstakere som er utsatt for h\u00f8y ulykkesrisiko. Samtidig er kravene til sikkerhet mot arbeidsulykker blitt gradvis strengere. Det som var sikkert nok for noen \u00e5r tilbake, blir ikke alltid sett p\u00e5 som sikkert nok lenger. Dessverre er det d\u00e5rlige og usikre data om ulykker og skader i arbeidslivet. Tallene fra ulike registre fra Arbeidstilsynet og NAV, politiets registre, registreringer i helsevesenet, d\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret og levek\u00e5rsunders\u00f8kelser i SSB, og DAISY-registeret for yrkesskadeforsikring stemmer ikke overens. For \u00e5 f\u00e5 et bedre bilde av skaderisikoen er ulike registre satt sammen 1. Grov sett kan man ansl\u00e5 at det \u00e5rlig skjer: Mer enn 65 ulykked\u00f8dsfall, en viss under rapportering, Ca alvorlige, dels invalidiserende skader. Her er det trolig stor underrapportering, Nesten arbeidsulykkesskader som f\u00e5r behandling p\u00e5 sykehus eller legevakt, Ukjent st\u00f8rrelse p\u00e5 antall sm\u00e5ulykker som gir f\u00f8rstehjelpsskader med og uten frav\u00e6r. Skaderegistreringen i helsevesenet dekker alle sektorer, og det kan v\u00e6re interessant \u00e5 vite at hvert \u00e5r d\u00f8r det det personer i ulykker i Norge, og at over halvparten av disse er eldr e mennesker som befinner seg i hjemmet. Litt over 200 omkommer i trafikken hvert \u00e5r. Det er imidlertid langt flere som legebehandles for arbeidsulykker enn for trafikkulykker. Det planlegges og arbeides med f\u00e5 p\u00e5 plass et nasjonalt skadebilde generelt og for arbeidsulykker spesielt. I l\u00f8pet av 2013 legger Arbeidstilsynet ned sin yrkesskadestatistikk og Statistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) overtar ansvaret for registreringen. M\u00e5let om en felles, digital rapporteringsl\u00f8sning mellom etatene n\u00e5es neppe f\u00f8r ca Det kan gi et bedre incitament til arbeidsgiverne som ut fra Arbeidsmilj\u00f8loven plikter \u00e5 melde fra om skade. I den forbindelse er det ogs\u00e5 viktig at skadedataene brukes til noe mer enn \u00e5 produsere fine grafer. B\u00e5de for samfunnet og bedriftene m\u00e5 dataene gj\u00f8res egnet til prioriteringer i arbeidet for \u00f8kt sikkerhet. Det er mange typer ulykker. Ulykker kan klassifiseres p\u00e5 mange m\u00e5ter: Hvor de skjer: arena (f.eks. arbeid og mer detaljert om hvor p\u00e5 arbeidsplassen, hjem trafikk, fritid) Hvilken aktivitet (f.eks. kj\u00f8re, klatre, sveise, forskale, reparere) Hva slags fenomen (f.eks. brann, egenskaper ved farlig verkt\u00f8y, fallende last, kollisjon) Type og omfang av skade og tap (f.eks. d\u00f8dsfall, personskade, materielle tap, produksjonstap) Strategiene for ulykkesforebygging m\u00e5 tilpasses de ulike typer av ulykker som kan opptre: Mange ulykker har forholdsvis enkle og tri vielle \u00e5rsaksforhold, og er uten noe potensial for alvorlige skader. \u00c5 forebygge slike ulykker b\u00f8r inng\u00e5 som en integrert del av det daglige HMS-arbeid i bedriften. En del av de mindre ulykker kan ha et potensial for alvorlige skader, og m\u00e5 derfor jobbes grundigere med og gis spesiell oppmerksomhet. En del alvorlige ulykker, inklusive d\u00f8dsulykker har velkjente, enkle og entydige \u00e5rsaksforhold. Da er det ingen unnskyldning at man ikke visste. Tiltakene burde v\u00e6rt gjort. Noen storulykker har ukjente og kompliserte \u00e5rsaksforhold. Derfor m\u00e5 man arbeide med grundige proaktive analyser og forebyggingsstrategier for \u00e5 forhindre at slike hendelser 4\n\n\n\n5 inntreffer. Slik storulykkesrisiko m\u00e5 gis spesiell prioritet selv om det kan dreie som hendelser som aldri har forekommet tidligere ,0 Antall arbeidsskaded\u00f8dsfall Arbeidsskaded\u00f8dsfall Pr sysselsatte 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Arbeidsskaded\u00f8dsfall pr sysselsatte Figur 1: Arbeidsskaded\u00f8dsfall i landbasert arbeidsliv (Kilde: Arbeidstilsynet) Figur 1 dekker ikke fiske, sj\u00f8fart og offshore. \u00c5rsakene til den kraftige nedgangen i d\u00f8dsulykker er mange. Den viktigste \u00e5rsaken er at f\u00e6rre arbeider i farlige yrker, dvs. at f\u00e6rre arbeider i prim\u00e6rn\u00e6ringer og tungindustri, mens flere arbeider i forvaltning, varehandel og tjenesteproduksjon. Teknologiutvikling som automatisering av farlige arbeidsprosesser har ogs\u00e5 bidratt til nedgangen i d\u00f8dstallene. Arbeidsmilj\u00f8loven av 1977 og innf\u00f8ring av internkontroll av HMS p\u00e5 1990-tallet har gitt mer kunnskap om og fokus p\u00e5 systematisk, m\u00e5lrettet sikkerhetsarbeid. Bedringer innenfor akuttmedisinen har ogs\u00e5 reddet liv. Selve statistikken over d\u00f8dsulykker er usikker, og kan forklare at trenden har flatet ut i de senere \u00e5rene. Arbeidstilsynet fanger n\u00e5 opp flere arbeidsskaded\u00f8dsfall som ikke blir meldt til Arbeidstilsynet fra arbeidsgiver eller politiet, og spesielt gjelder det arbeidsrelaterte trafikkulykker. Relativt sett finner vi st\u00f8rst ulykkesrisiko i bygg og anlegg, transport, landbruk og tungindustri. 1.2 Hva publikasjonen handler om: S som del av HMS Denne publikasjonen gir en introduksjon til kunnskap om og forst\u00e5else av sikkerhetsarbeid, samt metoder og verkt\u00f8y for \u00e5 behandle informasjon om ulykker. Den skal inspirere til \u00e5 bli smartere og bli bedre p\u00e5 \u00e5 drive skadeforebygging og konstruktivt sikkerhetsarbeid generelt 2. Hensikten er \u00e5 gi en oversiktlig innf\u00f8ring for \u00e5 hjelpe praktikere i sikkerhetsarbeid i virksomheter med bevisstgj\u00f8ring og forst\u00e5else av muligheter og virkemidler for \u00e5 bedre sikkerheten. Den kan ogs\u00e5 benyttes som en f\u00f8rste innf\u00f8ring om sikkerhetsledelse for HMS-studenter. Sikkerhet st\u00e5r for S i HMS, eller HMS + K som enkelte sier om ordsammenstillingen H = Helse, M = Milj\u00f8, S = Sikkerhet (noen inkluderer ogs\u00e5 en ekstra S for security ) pluss K = Kvalitet. Prinsippene for HMS-styring slik de er nedfelt i Forskrift om systematisk HMS-arbeid (internkontroll), er i stor grad hentet fra kvalitetsomr\u00e5det, mens r\u00f8ttene i fagfeltet som tidligere ble kalt arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet (Arbeidsmilj\u00f8loven), f\u00f8rer videre kravene om arbeids takermedvirkning og partssamarbeid i HMS-arbeidet. 5\n\n\n\n6 I kombinasjon handler dette om: Integrerte ledelsessystemer i virksomheter, inkl. krav til medvirkning fra de ansatte Omforente prinsipper for analyse, -vurdering, implementering, oppf\u00f8lging, evaluering og kontroll, samt krav til n\u00f8dvendig fenomen- eller fagkunnskap om de HMS-problemene som skal l\u00f8ses. Figur 2 Milj\u00f8 M HMS Helse Sikkerhet Figur 2: Hva er HMS? Figur 2 forteller at det er mange sikkerhets-, helse- og milj\u00f8problemer i samfunnet som ikke er dekket av HMS-begrepet. Eksempelvis faller et stort og viktig omr\u00e5de som samfunnssikkerhet (beskyttelse av kritisk infrastruktur og vitale samfunnsfunksjoner) utenfor. Det samme gjelder all transportsikkerhet som ikke er arbeidsrelatert. Her vil vi konsentrere oss om ulykker og personskader i arbeidslivet. Vi vil imidlertid ogs\u00e5 diskutere forholdet mellom arbeidsulykker og industrielle storulykker da disse ogs\u00e5 dekkes av kravene til internkontroll. Storulykker vil ogs\u00e5 ofte bety tap av materielle verdier og milj\u00f8problemer samt omd\u00f8mmetap. I et internkontrollregime er sikkerhetsledelse en del av HMS-ledelsen. Kravene til HMS-ledelse i virksomheter skiller seg ikke vesentlig fra generelle ledelsesprinsipper og - funksjoner i en virksomhet, nemlig: Koblinger til omgivelsene (myndigheter, kunder, osv.) Sette m\u00e5l, s\u00f8rge for tilbakemeldinger og f\u00f8lge opp med korrigerende tiltak Integrere sikkerhet i generell organisering, produksjonsteknikk og verdiskapning S\u00f8rge for ressurser og kompetanse for sikkerhetsarbeidet Utvikle bedriftskultur, engasjement og v\u00e6re rollemodell Skape motivasjon (ros og ris), s\u00f8rge for medvirkning og deltakelse, dvs. samarbeid mellom partene 1.3 Et tilbakeblikk p\u00e5 industriell sikkerhet For \u00e5r siden var rykende fabrikkskorsteiner, fossekraft lagt i r\u00f8r, byggeplasser med et virvar av forskalinger, stillaser og steinfyllinger symboler p\u00e5 framgang og velferd i folks \u00f8yne. Utgangspunktet var utilfredsstilte grunnleggende behov, sult og feilern\u00e6ring, d\u00e5rlige kl\u00e6r og trange, usunne boliger. Industrivekst ga mer arbeid, helse og velferd. S\u00e5 sent som i da Vinstravassdraget ble bygd ut, omkom ca. 10 anleggsarbeidere i ulykker (statistikken 6\n\n\n\n7 er usikker). Ledelsen var forn\u00f8yd da de ut fra tidligere erfaringer hadde kalkulert med 12 d\u00f8dsfall i anleggsperioden. Hendelsene fikk knapt nok oppmerksomhet i avisene. Ulykkene ble gjengitt i lokalavisene, men personskadene ble tonet ned. De ble n\u00e6rmest sett p\u00e5 som hendelige uhell og menneskelig svikt. Ingen ble kritisert for d\u00e5rlige sikkerhetstiltak, og de involverte ville ikke kritisere selskapet 3. Figur 3: Farlig arbeid. Bilde av rallare. Fra Det gror i en rallars spor\u00bb, Vinstra Kraftselskap, Vel, man brydde seg om vern av arbeidernes liv og helse ogs\u00e5 i tidligere tider. Men forutsetningene var andre. Det gjelder ikke minst teknologi og produksjonsforhold, \u00f8konomi og samfunnets inngripen og kontroll i kopling til maktforholdet mellom arbeid, kapital og andre interessegrupper. I samfunnet har det skjedd en holdningsendring for hva slags risiko og hvor h\u00f8y risiko vi er villige til \u00e5 godta. De tekniske, \u00f8konomiske og medisinske framskritt har \u00e5pnet \u00f8ynene v\u00e5re for at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 redusere risikoen p\u00e5 mange omr\u00e5der. \u00d8kt innflytelse fra fagbevegelsen, bl.a. demonstrert i arbeidet med Arbeidsmilj\u00f8loven, har bidratt til \u00f8kt oppmerksomhet om farlige arbeidsplasser. De f\u00f8rste spor av sikkerhetslovgivning finner vi i Babylons bygningslov under kong Hamurabi ( f.k). Paragraf 229 sier: Hvis en byggherre som har bygget et hus for en annen mann og ikke gjort solid arbeid, og hvis huset som han har laget styrter sammen og er skyld i at husets eier d\u00f8r da skal byggmesteren ogs\u00e5 drepes\u00bb. Stort sett ble de spektakul\u00e6re byggverkene i oldtid og middelalder bygget uten et formelt regelverk. Men man hadde en systematisk erfaringsoverf\u00f8ring gjennom fagarbeidere organisert i laug. De vandret fra land til land p\u00e5 oppdrag. Dermed utviklet det seg felles normer og standarder for sikkert arbeid. Gruvedrift i Norge ble delvis bemannet med vandrende geseller fra store deler av Europa. Den f\u00f8rste industrialiseringen var bygget p\u00e5 den sterkeste sin rett, umenneskelige arbeidsvilk\u00e5r samt utstrakt barnearbeid. P\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet kom de f\u00f8rste reguleringer av barnearbeid i gruver og fabrikker i England. F\u00f8rst ca kom mer omfattende arbeidervernlovgivning som regulerte sikkerheten til arbeiderne i Norge og andre europeiske land. Bakgrunnen var press fra arbeiderforeninger/fagforeninger og myndighetenes frykt for den framvoksende revolusjon\u00e6re arbeiderbevegelse. Dette ble m\u00f8tt med reguleringer som skulle fjerne de farligste forhold og stagge misn\u00f8yen. Fyrstikkpikenes demonstrasjoner og Bj\u00f8rnson som talsmann \u00e5pnet for Lov om tilsyn med arbeid i fabrikker (1892). Lovverket og tilsynsaktivitetene ble gradvis styrket fram til vi fikk Arbeidsmilj\u00f8loven av 1977 og revisjonen i\n\n\n\n8 Med industrialisering og moderne transport oppsto et behov for \u00e5 kontrollere og regulere teknologi. Fra de tradisjonelle forestillinger om at ulykker skyldtes skjebnen (Guds vrede) eller hendelige uhell (fatalisme) fikk man mer tiltro til at ulykkesrisiko kunne p\u00e5virkes og kontrolleres. Pioneren i systematisk sikkerhetstenkning var sprengstoffindustrien som tidlig p\u00e5 1800-tallet begynte \u00e5 spre produksjonen utover i sm\u00e5 enheter med tre tykke vegger og en lettvegg som ville lede en eksplosjon ut i terrenget mot en bergskr\u00e5ning eller liknende. Derved ble konsekvensene av en hendelse redusert ved at man unngikk dominoeffekter. Disse prinsippene er like gyldige i dag, dvs. \u00e5 tenke sikkerhet n\u00e5r du designer et anlegg og \u00e5 analysere barrierer og laster for farlig energi p\u00e5 avveie (jfr. energi-barriere-modellen som presenteres senere). Sprengstoffindustrien var forut for sin tid ogs\u00e5 p\u00e5 et annet punkt. Den vektla ledelsesansvaret for sikkerheten. Det kom konkret til uttrykk ved at fabrikkdirekt\u00f8ren med familie m\u00e5tte bo i en herskapsvilla midt inne p\u00e5 fabrikkomr\u00e5det. Den gamle Lov om arbeidervern hadde st\u00f8rst oppmerksomhet p\u00e5 teknisk sikkerhet (verneanordninger ol) og fysiske arbeidsmilj\u00f8forhold, mens Arbeidsmilj\u00f8loven av 1977 ogs\u00e5 vektla kjemisk og psyko-sosialt arbeidsmilj\u00f8. En del storulykkesrisiko ble regulert gjennom brannog sprengstofflovgiving med eget tilsyn. Etter hvert fikk bedriftene en rekke lover, reguleringer og mange tilsynsmyndigheter \u00e5 forholde seg til. P\u00e5 1970-tallet hadde det ogs\u00e5 kommet til reguleringer og tilsyn p\u00e5 forurensningsomr\u00e5det (ytre milj\u00f8). Alle disse reguleringene var ikke samordnet og konsistente. Det ble derfor et stort behov for samordning av reguleringsregimene p\u00e5 HMS-omr\u00e5det. Resultatet var en rammeforskrift som dekker ansvarsomr\u00e5det til flere lover og myndigheter: Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontroll-forskriften (IK)). 8\n\n\n\n9 2 Krav til systematisk sikkerhetsarbeid internkontroll I internkontrollsammenheng er sikkerhet en integrert del av HMS. Dette krever helhetlige forebyggingsstrategier som ser ulike risikofaktorer i sammenheng. Eksempelvis er gode ergo nomiske l\u00f8sninger, et godt fysisk/kjemisk arbeidsmilj\u00f8, trivsel og motivasjon hos de ansatte en forutsetning for god sikkerhet. Samtidig kan det oppst\u00e5 situasjoner der krav til arbeidsmilj\u00f8, sikkerhet og ytre milj\u00f8 ikke g\u00e5r like godt sammen. Da er det ogs\u00e5 behov for integrerte styringssystemer som kan gi balanserte avveininger mellom motstridende hensyn. Internkontrollreformen er del av en internasjonal trend som vi ogs\u00e5 finner igjen aspekter av i bl.a. EU-lovgivningen p\u00e5 sikkerhetsomr\u00e5det. I mange land ser vi at det har utviklet seg et ideal for sikkerhetsstyring og reguleringer p\u00e5 HMS-omr\u00e5det som g\u00e5r ut p\u00e5 4 : Probleml\u00f8sning i stedet for detaljert regelf\u00f8lging (funksjonskrav i stedet for spesifikke krav) Systemrevisjon i stedet for detaljerte inspeksjoner Helhetstenkning i stedet for utpeking av enkeltfaktorer og syndebukker Samsvar mellom ulike parter n\u00e5r det gjelder m\u00e5l og grunnleggende verdier Forenkling av lover og regler Harmonisering av ulike tilsynsmyndigheter B\u00e5de offentlig regulering og markedsdrevne incentiver Forskrift om systematisk HMS - internkontroll (IK) passer inn i disse idealene. De grunnleggende prinsipper er ikke s\u00e6rnorske. Spesielt gjelder det overgangen fra spesifikke krav til hvordan ting skulle v\u00e6re til m\u00e5lstyring og funksjonskrav der bedriften selv m\u00e5 velge l\u00f8sning basert p\u00e5 egne risikovurderinger, evt. bruke veiledninger og anbefalte bransjestandarder. Det som er s\u00e6rnorsk er en rammeforskrift som omfatter hele HMS-omr\u00e5det. I Sverige har man en internkontrollforskrift for arbeidsmilj\u00f8 og sikkerhet (ikke ytre milj\u00f8) og i de fleste land praktiserer virksomheter internkontroll uten tilh\u00f8rende tilsyn fra myndighetene. Der er det ofte sertifiseringsorganer som foretar det vi i Norge kaller internkontrollrevisjoner eller systemrevisjoner utf\u00f8rt av tilsynsmyndigheter. For nedlastning av IK-forskrift, lover og forskrifter p\u00e5 omr\u00e5det, se: Internkontollforskriften (Forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127) sier at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter \u00e5 s\u00f8rge for systematisk oppf\u00f8lging av krav fastsatt i: arbeidsmilj\u00f8loven. forurensningsloven. brann- og eksplosjonsvernloven. produktkontrolloven. sivilforsvarsloven. genteknologiloven. str\u00e5levernloven. lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Det kreves aktiviteter i form av kartlegging, risiko vurdering og handlingsplaner, samt iverksetting av rutiner for \u00e5 avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av krav. Systemet og aktiviteten skal systematisk overv\u00e5kes og gjennomg\u00e5s. IK-forskriften krever bred medvirkning fra arbeidstakerne b\u00e5de ved innf\u00f8ring og ut\u00f8velse av IK-systemet. 9\n\n\n\n10 Internkontrollreformen forandret ogs\u00e5 tilsynsmyndighetenes rolle: Fra \u00e5 v\u00e6re inspekt\u00f8rer som kontrollerer at bedriftene i detalj etterlever spesifikke lover og forskrifter, ble de revisorer som kontrollerer at bedriftene etterlever kravene til et fungerende IK-system, dvs. at de evner \u00e5 styre og kontrollere sitt eget HMS-arbeid. Slike revisjoner blir i hovedsak utf\u00f8rt gjennom kritisk gjennomgang av bedriftenes dokumentasjon og intervjuer med ledelsen. Dette f\u00f8lges i noen grad opp med stikkpr\u00f8vekontroll og inspeksjoner for \u00e5 se om dokumentasjonen stemmer med virkeligheten (verifikasjon) 5. Stikkord for \u00e5 beskrive internkontroll av HMS: Figur 4 M\u00e5lsetninger Ledelsesansvar Medvirkning System for avviksh\u00e5ndtering (styringssl\u00f8yfe) Handlingsplaner Dokumentasjon Systemrevisjoner Fleksibilitet og lokal forankring/tilpassing F\u00f8lge opp Igangsette Kartlegge Planlegge og prioritere tiltak Figur 4: Styringssl\u00f8yfe for internkontroll Styringssl\u00f8yfen i figuren er kjernen i kravet om internkontroll (IK). Den beste m\u00e5ten \u00e5 sjekke etterlevelsen p\u00e5 er \u00e5 se p\u00e5 handlingsplanene og hvordan de f\u00f8lges opp i praksis. Det er utfordringer og mange fallgruver \u00e5 arbeidet med \u00e5 implementere og drifte et IK-system p\u00e5 en god m\u00e5te. Evalueringsstudier forteller f\u00f8lgende 6 : Suksessfaktorer: ledelsens engasjement de ansattes medvirkning klare m\u00e5l og handlingsplaner utgangspunkt i kartlegging av egen situasjon, problemer og m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere disse p\u00e5 HMS- kompetanse og oppl\u00e6ring ressurser (tid og penger) til arbeidet med IK av HMS Fallgruver: frav\u00e6r av suksessfaktorer ignoranse og manglende erkjennelse av HMS problemer negativ eller defensiv holdning til reformen for mye ansvar overlatt til stab og ildsjeler uten forankring i linjeledelsen ovenfra og ned og ekspertstyrt for f\u00e5 ressurser til arbeidet IK-forskriften for HMS gir en ramme for hva som kreves av sikkerhetsstyringen i den enkelte virksomhet. Forskriften sier ogs\u00e5 at sikkerhetsstyring skal tilpasses virksomhetens kontekst (st\u00f8rrelse, risikobilde). 10\n\n 5.\")\n\n11 3 Organisering av sikkerhetsarbeidet - vernetjeneste og HMS Internkontrollforskriften er tydelig p\u00e5 at HMS er et linjelederansvar. I Arbeidsmilj\u00f8loven (AML) 3-5 st\u00e5r det at arbeidsgiver skal gjennomg\u00e5 oppl\u00e6ring i HMS-arbeid. Arbeidsgiver plikter ogs\u00e5 dersom risikoforholdene tilsier det, \u00e5 knytte bedriften til en godkjent bedriftshelsetjeneste. St\u00f8rre bedrifter har gjerne ogs\u00e5 en stab med HMS-ekspertise. Tidligere ble dette kalt vernepersonell eller 30 personell ut fra kravene i AML av N\u00e5 er sammen setning og organisering av dette stabspersonalet mer varierende. Fortsatt har mange bedrifter stabsansatte med tittelen verneleder eller sikkerhetsleder, andre sl\u00e5r funksjonene sammen i en HMS-leder, og kan i tillegg ha f.eks. yrkeshygieniker, security-ansvarlig, brannvernleder, osv. p\u00e5 fulltid eller deltid. Alle bedrifter m\u00e5 velge verneombud. I bedrifter med f\u00e6rre enn 10 ansatte kan partene avtale en annen ordning (AML, 6-1). Store bedrifter velger flere verneombud (VO) og ett hovedverneombud som samordner vernearbeidet. Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser, og oppgavene er spesifisert i AML 6-2. I 6-3 gir verneombud rett til \u00e5 stanse farlig arbeid. Alle bedrifter med minst 20 ansatte skal ha et arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU) dersom en av partene krever det, og for bedrifter med minst 50 ansatte er man p\u00e5lagt \u00e5 opprette arbeidsmilj\u00f8utvalg (AML, kapittel 7). Arbeidsgiveren og arbeidstakerne har like mange representanter i AMU, og de skifter p\u00e5 \u00e5 lede utvalget. Det er vanligvis fagforeningene som utpeker verneombud og representanter i AMU. Bedriftshelse-tjenesten og egen HMS-stab, f.eks. verneledere, deltar p\u00e5 m\u00f8tene uten stemmerett. Det s\u00e5kalte trepartssamarbeide mellom arbeidsgiverorganisasjon, fagforening og myndigheter om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 utviklet seg gradvis etter 2. verdenskrig i de skandinaviske land. Det kommer til uttrykk i Hovedavtalen mellom LO og NHO som blant annet definerer tillitsvalgtes rettigheter, samt i ulike samarbeidsfora for \u00e5 l\u00f8se HMS-sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 en omforent m\u00e5te. Ordningen med AMU er et uttrykk for dette partssamarbeidet der de ansattes interesser ivaretas gjennom valgte verneombud. Verneombudet har to funksjoner 7 : En ombudsfunksjon som betyr at de skal se til at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med lover og forskrifter. En funksjon som interessetalsperson. Det betyr at VO skal representere de ansattes syn p\u00e5 sikkerhets- og arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. I Arbeidervernloven (AVL) av 1956 kom verneombud inn som en frivillig ordning. I AML av 1977 ble VO og AMU obligatorisk, og videref\u00f8rt i AML av Det kom som et resultat av en mange\u00e5rig kamp fra fagbevegelsen om for \u00f8kt arbeidstakermedvirkning i arbeidsmilj\u00f8- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Disse kravene ble ogs\u00e5 underbygget av en betydelig forskning og 70-tallet om industrielt demokrati 8. Siden slutten av 1970-tallet har verneombudsordningen v\u00e6rt en integrert del av HMSarbeidet i norsk arbeidsliv men med varierende ramme- og arbeidsbetingelser. I den f\u00f8rste perioden etter AML av 1977 som mange arbeidsgivere var misforn\u00f8yd med, var det en tendens til at VO og HMS-stab ble p\u00e5lagt oppgaver og ansvar som de ikke ble gitt myndighet og ressurser til \u00e5 l\u00f8se. Metaforen sidevogns-effekten ble brukt om et sikkerhetsarbeid 11\n\n\n\n12 uten styring; - det var ledelsen satt p\u00e5 sykkelen. Arbeidet til vernepersonale, helsepersonale, verneombud og AMU ble kalt for vernetjenesten. Uttrykket er i ferd med \u00e5 g\u00e5 ut av bruk, og verneombudsordningen oppfattes av mange som gammelmodig\u00bb 9. Med IK ble oppmerksomheten rettet mot linjeorganisasjonens styringssystemer for \u00e5 ivareta HMS, og det oppsto en del ambivalens rundt vernetjenestens rolle og funksjon i et IK-regime 10. Ut fra bekymringsmeldinger fra fagbevegelsen uttrykte St.meld. nr. 7 ( ) bekymring for at verneombudsordningen er i ferd med \u00e5 svekkes, og beskrev bekymringspunkter som: VO gis ikke nok tid til \u00e5 ivareta oppgavene sine VO har lav status som tillitsverv Ledelsen har liten forst\u00e5else for VOs rolle VO rapporterer ikke avvik fra sikkerhetskrav av frykt for represalier Rollen som VO er vanskelig da den utsettes for motsatte forventninger fra ledelsen og fra kollegaer Disse bekymringene ble til en viss grad bekreftet av unders\u00f8kelse blant verneombud i petroleums-n\u00e6ringen i , 12. Men det var store forskjeller mellom selskapene. Mindre kontrakt\u00f8r selskaper hadde problemer med VO-ordninger, og det var noe ulikt syn mellom ledelse og ansatte p\u00e5 hvordan ordningen fungerte. Ingen av partene s\u00e5 noe behov for omfattende endringer i lover og regler p\u00e5 omr\u00e5det. Verneombudsunders\u00f8kelsen av viser at samarbeidet mellom ledelse og VO funger godt og blir ansett som den viktigste drivkraften i forbedringsarbeidet p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5det. Partssamarbeidets fundament synes solid. Unders\u00f8kelsen viser at stansingsretten brukes. 21 % av verneombudene har brukt denne retten, men som oftest s\u00e5 begrenset og foku sert som mulig n\u00e5r det gjelder tid, rom og antall personer som ber\u00f8res. Slik stansing f\u00f8rer ofte til varige l\u00f8sninger p\u00e5 HMS-problemet. Rammeforskriften om systematisk HMS-arbeid (IK) ga opphav til en del usikkerhet rundt verne ombudsordningen. VO-ordningen er hjemlet i AML og den er nevnt i IK-forskriften, men er langt mindre synlig, og det er uklart om VOs myndighet kun gjelder for AMLs ansvarsomr\u00e5de, eller om den ogs\u00e5 gjelder for alle de andre lovene som inng\u00e5r i IK-forskriften. Denne uklarheten gir usikkerhet om ansvarsomr\u00e5de og resulterer i ulik praksis i bedriftene. Det diskuteres derfor om ordningen b\u00f8r skifte navn til HMS-ombud, f\u00e5 tilf\u00f8rt flere rettigheter og styrket maktbase. 12\n\n\n\n13 4 Sikkerhetsstyring Sikkerhetsstyring dreier seg om systematiske tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 og opprettholde et sikkerhetsniv\u00e5 i overenstemmelse med de m\u00e5lene man har satt seg. Sentralt er systematiske vurderinger av fortid (ulykkesgranskning, rapportering av hendelser), n\u00e5tid (revisjoner, arbeidsplassinspeksjoner) og fremtid (risikoanalyser). Til sammen skaper disse vurderingene st\u00f8tte til beslutninger om \u00e5 skape og/eller vedlikeholde et sikkerhetsniv\u00e5 i samsvar med de m\u00e5l man har satt seg. Ulike kartlegginger og analyseteknikker avdekker hvordan man ligger an i forhold til m\u00e5lsettingen. Ved eventuelle avvik, s\u00f8rges det for \u00e5 korrigere kursen. VI kan i hovedsak skille p\u00e5 to typer sikkerhetsstyring. Proaktiv eller risikobasert sikkerhetsstyring dreier seg om \u00e5 bed\u00f8mme og kontrollere risiko, og om \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 redusere risikoen dersom den vurderes som uakseptabel h\u00f8y. Sikkerhet er noe positivt, en tilstand der risikoen er under kontroll og p\u00e5 et niv\u00e5 som kan tolereres. For \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig sikkerhet m\u00e5ler vi ogs\u00e5 gjerne det som er negativt, - forekomst av ulykker og skader, nestenulykker og farlige forhold som et underlag for \u00e5 bed\u00f8mme risikoen ved aktiviteten. Dette kan kalles reaktiv eller erfaringsbasert sikkerhetsstyring. Viktige innholdselementer i sikkerhetsstyring, som ogs\u00e5 er i samsvar med krav i IK-forskriften, er: sette m\u00e5l og krav til sikkerhet utf\u00f8re risikoanalyse/ -kartlegging daglig tilsyn/avviksh\u00e5ndtering gransking av ulykker vurdering av risikoreduserende tiltak - handlingsplan gjennomf\u00f8ring av tiltak ansvarsforhold og organisering revisjon og oppf\u00f8lging 4.1 Informasjonssystem for sikkerhet For \u00e5 kartlegge ulykker og farlige forhold slik det kreves i IK-forskriften m\u00e5 man ha et informasjonssystem som gir underlag for beslutninger. Utgangspunktet er \u00e5 kartlegge sikkerhetsprestasjonen i fortid, n\u00e5tid eller fremtid for et produksjonssystem (boks I i figur 5). Dette kan for eksempel v\u00e6re en byggeplass, et industrikonsern eller et enkeltmannsforetak. Dataene vil best\u00e5 av ulykkes- og nestenulykkes-rapportering, rapportering av farlige forhold, gransking av hendelser, arbeidsplassinspeksjoner (vernerunder), risikoanalyser og sikkerhets revisjoner (boks II). Disse dataene analyseres, sammenholdes med lover, regler, prosedyrer og standarder p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det og lagres (boks III). For \u00e5 kunne sammenlikne ulykkesstatistikk lagres data. All historisk informasjon er ogs\u00e5 nyttig st\u00f8tte n\u00e5r risikoanalyser skal gjennomf\u00f8res. S\u00e5 analyseres og oppsummeres resultatene for \u00e5 distribueres til relevante beslutningsfattere (boks IV). Det kan v\u00e6re informasjonsst\u00f8tte til ledelse, linjeorganisasjon, verneombud, arbeidsmilj\u00f8utvalg og stabspersonell for beslutninger om forebyggende tiltak (boks V). Dermed er sirkelen (styringssl\u00f8yfen) sluttet. Noen ganger er hendelsene eller problemene av en slik alvorlig karakter at det ikke er tilstrekkelig med en enkel, skjematisk rapportering. Da m\u00e5 man iverksette interne eller eksterne granskninger eller revisjoner som gj\u00f8r dybdeanalyser. 13\n\n\n\n14 I V II Design av info.systemet IV III Figur 5: Aktivitetene som er inkludert i et informasjonssystem for sikkerhet Et ofte erfart problem med slike informasjonssystemer er at det samles mye data som aldri blir brukt til noe fornuftig, og at kvaliteten p\u00e5 informasjonen blir for d\u00e5rlig eller lite relevant for de behovene brukerne av informasjonen (beslutningsfatterne) har. Et godt tips er derfor \u00e5 g\u00e5 motsatt vei av informasjonsstr\u00f8mmen n\u00e5r et slikt system skal utvikles. Dvs. \u00e5 starte med og la beslutningsfatternes behov v\u00e6re retningsgivende for innhold og presentasjon (boks V) og g\u00e5 steg for steg bakover, jfr. pilen i midten av figuren. Uten en slik n\u00f8kternhet risikerer man \u00e5 bli sittende med masse kjekt \u00e5 ha informasjon som er demotiverende for de som rappor t erer og som overskygger og forstyrrer for den informasjon man trenger for effektiv og m\u00e5l rettet sikkerhetsstyring. 4.2 Sikkerhetsindikatorer og rapportering av u\u00f8nskede hendelser For \u00e5 overv\u00e5ke og prioritere sikkerhetsarbeidet bruker man indikatorer p\u00e5 sikkerhets niv\u00e5et. Den mest brukte indikatoren er s\u00e5kalte H-verdier (P\u00e5 engelsk LTI rate lost time injury frequency rate ). H- verdien er definert som antall frav\u00e6rsskader per 1 million arbeidstimer. Den er intuitivt forst\u00e5elig og popul\u00e6r som m\u00e5leverkt\u00f8y hos ledelsen og ikke bare som m\u00e5l p\u00e5 ulykkesskader og er ogs\u00e5 brukt som en indikator p\u00e5 kvaliteten av HMS-arbeidet generelt i virksomheten. Tall og grafer over H-verdier er vanlige i bedrifters \u00e5rsrapporter. H-verdi er en god og robust indikator i arbeidet med \u00e5 redusere ulykkene i arbeidslivet. Forbedringene er lette \u00e5 avlese, s\u00e6rlig hvis utgangspunktet er d\u00e5rlig sikkerhet. Det er rimelig lett \u00e5 gj\u00f8re forebyggende grep som f\u00e5r H-verdiene ned fra for eksempel til Med under 5-10 i H-verdi blir det s\u00e5 f\u00e5 ulykker som danner basisen for beregningen at svingningene lett blir heller tilfeldige. En svakhet ved H-verdien er at den ikke gjenspeiler alvorlighetsgraden i skaden. Lave H-verdier sier lite om storulykkesrisikoen. I prosessindustrien er det mange store selskaper som har kunnet skryte av gode H-verdier, som likevel har opplevd alvorlige storulykker, eksem- 14\n\n\n\n15 pelvis BP som til tross for gode H-verdier likevel fikk storulykkene med Texas City raffineriet og utbl\u00e5sningen p\u00e5 Deepwater Horizon i Gulfen. Det er mange eksempler p\u00e5 at uforstandige toppledere har utvist en falsk trygghetsf\u00f8lelse og arroganse rundt eget sikkerhetsniv\u00e5 basert p\u00e5 lave H-verdier som sikkerhetsindikator 14. Etter hvert er det blitt vanlig \u00e5 supplere H-verdiene med andre indikatorer for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig korrekt bilde av sikkerhetsniv\u00e5et. De mest vanlige er TRI-verdier og F-verdier. TRIverdi (engelsk: total recordable injuries), som ogs\u00e5 kalles H2 i noen norske virksomheter, er antall arbeidsrelaterte skader med og uten frav\u00e6r. F\u00f8rstehjelpsskader regnes ikke med, man m\u00e5 ha mottatt profesjonell medisinsk hjelp, men ikke n\u00f8dvendigvis med frav\u00e6r som resultat. For eksempel kan arbeidstakeren midlertidig omplasseres til annet egnet arbeid. For bedrifter som har sv\u00e6rt f\u00e5 skader gir dette et mer f\u00f8lsomt m\u00e5l for risikoutviklingen. H-verdien f\u00e5r som nevnt ikke fram alvorligheten av skadene. Det f\u00e5r man fram gjennom F-verdien som er antall frav\u00e6rsdager p\u00e5 grunn av skade per 1 million arbeidstimer. Resultatene for H-verdier, F-verdier osv. presenteres gjerne i frekvensdiagrammer som viser utviklingen over tid. Man m\u00e5 imidlertid v\u00e6re forsiktig med tolkningen av slike diagrammer. Ulykker opptrer stort sett sjelden, og problemet med den statistiske usikkerhet er derfor stort for sm\u00e5 bedrifter og produksjonsenheter. En fordobling av antall ulykker fra fem til ti i etterf\u00f8lgende periode kan ofte forklares med at ulykker er et stokastisk fenomen. Dette kan f\u00f8re til overreaksjoner dersom man ikke er avventende og ser p\u00e5 mer langsiktige trender i statistikken. En del bedrifter bruker ogs\u00e5 antall u\u00f8nskede hendelser, till\u00f8p til ulykker og HMS-relaterte avvik enten som absolutte tall, per 1 million arbeidstimer eller som et forholdstall mellom antall hendelser med frav\u00e6r og antall u\u00f8nskede hendelser. Det er \u00f8nskelig med mange rapporterte u\u00f8nskede hendelser for hver skade som registreres. For at slik rapportering av u\u00f8nskede hendelser skal gi noe av verdi for sikkerhetsarbeidet m\u00e5 man fokusere p\u00e5 nestenulykker som kunne ha gitt alvorlige skader og reagere proaktivt p\u00e5 slike hendelser og ikke vente p\u00e5 at skaden skal skje. I mange bedrifter samler man for mye informasjon om trivielle hendelser med lavt skadepotensial. Andre bedrifter har lav rapportering sammenliknet med det reelle bildet av hendelser og avvikt. For \u00e5 f\u00e5 den rette balansen mellom under- og overrapportering kan en bedrift: utvikle klare kriterier for hva som skal rapporteres; etablere enkle rutiner og et definert ansvar for rapportering; unng\u00e5 fokus p\u00e5 straff og skyld; gi tilbakemelding etter at rapporter er behandlet; og unng\u00e5 insentiver som kan virke mot sin hensikt (f.eks. premiering for antall rapporter) Registrering av u\u00f8nskede hendelser tilh\u00f8rer gruppen av proaktive indikatorer, dvs. indikatorer som forteller om farlige forhold som kan forebygges uten at skade har skjedd 15. Bruk av skadestatistikk ses p\u00e5 som reaktiv sikkerhetsstyring. Proaktiv sikkerhetsstyring dreier seg om identifisering av nye farer og risikovurderinger p\u00e5 et bredt data tilfang. Det kan dreie seg om bruk av vernerunder/arbeidsplass-inspeksjoner og om sikkerhetsrevisjoner. Vernerunder kan v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 kartlegge farlige forhold p\u00e5. De m\u00e5 planlegges og dokumenteres n\u00f8ye. De b\u00f8r v\u00e6re fokusert og med klare avgrensninger geografisk (hvilke deler av bedriften skal inng\u00e5) eller tematisk (eksempelvis: orden og renhold; verneteknisk utstyr; stillaser, rekkverk og arbeid i h\u00f8yden; brannvernutstyr og r\u00f8mningsveier; lagring og merking av farlige kjemikalier; interntrafikk; l\u00f8fteutstyr og kraner, osv.) 15\n\n, som ogs\u00e5 kalles H2 i noen norske virksomheter, er antall arbeidsrelaterte skader med og uten frav\u00e6r.\")\n\n16 5 Kunnskap om ulykker og farlige forhold For \u00e5 fylle et system for sikkerhetsstyring med informasjon og beslutningsst\u00f8tte av betydning for det forebyggende arbeidet, kreves det at man har den riktige og n\u00f8dvendige kunnskap om hva man skal se etter, om hvordan informasjonen skal analyseres og fortolkes, og hvilke konklusjoner og anbefalinger som kan gis. Alle har en intuitiv forst\u00e5else av og formening om hva en ulykke er, og hva som for\u00e5rsaker ulykker. Oppfatningene av hva en ulykke er, og hvordan de for\u00e5rsakes spriker, og hver for seg forteller de bare en liten del av hele sannheten. Forst\u00e5else av ulykker som fenomen er viktig fordi det: skaper en felles forst\u00e5else av ulykkesfenomener ved omforent og forenklet presentasjon av ulykker som inntreffer i det virkelige liv, gir hjelp til \u00e5 strukturere og kommunisere ulykkesrisiko, gir veiledning og systematikk for granskninger og revisjoner mht datainnsamling og analyse, gir et grunnlag for intersubjektivitet som forhindrer at personlige fordommer og kjepphester f\u00e5r gjennomslag. Det \u00e5pner for et bredere spekter av effektive forebyggende tiltak. Ulike ulykkesmodeller retter oppmerksomhetene mot forskjellige aspekter ved prosesser, forhold og \u00e5rsaksm\u00f8nstre. I sikkerhetsarbeidet er det viktig \u00e5 merke seg at du finner bare det du ser etter, og du fikser bare det du har funnet. Med en forestilling om at ulykker mest skyldes menneskelige feilhandlinger er det ogs\u00e5 lett for \u00e5 finne det i s\u00f8ken etter \u00e5rsaker til ulykker. Dersom man har en forutforst\u00e5else av at ulykker i hovedsak skyldes svikt i tekniske innretninger er det trolig at dette pekes p\u00e5 som \u00e5rsaken til en ulykke. Det er ofte hevdet at 90% av alle ulykker skyldes den menneskelige faktor. Dette er av mange avfeid som en myte. Reason 16 p\u00e5 sin side hevder at man i stedet for \u00e5 se p\u00e5 menneskelige feilhandlinger som \u00e5rsak til ulykker heller skal tenke p\u00e5 menneskelige feilhandlinger som en konsekvens av et sosio-teknisk system. Man ser heller p\u00e5 systemsvikt enn menneskelige feil. D\u00e5rlig samspill mellom menneske og teknologi gir ulykkesrisiko, og mangler ved ledelse og organisering kan gi forutsetninger for farlige forhold p\u00e5 arbeidsplassen. Skal man l\u00e6re av ulykker m\u00e5 man se p\u00e5 samspillet mellom disse faktorene, og anvende et s\u00e5kalt MTO (menneske-teknologi-organisasjon) perspektiv p\u00e5 ulykker og forebyggingsstrategier. I det f\u00f8lgende beskrives noen av de mest anvendte ulykkesmodeller. For \u00e5 beskrive modellene er det brukt et eksempel p\u00e5 en enkelt arbeidsulykke, se tekstboks under: Ulykken skjedde i et ullvaskeri. Etter at ulla er vasket, t\u00f8rket og sortert, presses den i baller og emballeres. To personer arbeider sammen om ullpressingen. Den ene sender ned ull fra etasjen over. Den andre styrer ullpressen. Lise Olsen var i ferd med \u00e5 etterfylle ullpressen etter \u00e5 ha satt i gang lokkets pressehydraulikk slik at lokket svingte seg ned. P\u00e5 lokket er det to kroker som benyttes for \u00e5 l\u00e5se likket f\u00f8r selve pressingen begynner. En av disse krokene hekter seg i jakkeermet, og Lise Olsen blir sittende fast, og var ute av stand til \u00e5 n\u00e5 n\u00f8dstoppen. Armen ble klemt under lokket. Hun ropte p\u00e5 kollegaen. Han misforsto f\u00f8rst anropet slik at det derfor tok litt tid f\u00f8r han fikk stanset hydraulikken og reversert lokket. Det var da 5-6 sekunder igjen til lokket var i horisontal stilling. I s\u00e5 fall ville Lise trolig ha mistet armen. Skaden begrenset seg til brudd i venstre underarm og to brukne fingre. 16\n\n\n\n17 En mye brukt ulykkesdefinisjon lyder: plutselig, u\u00f8nsket hendelse som f\u00f8rer til skader og tap av verdier, og som ikke er forutsigbar med hensyn til n\u00e5r den vil inntreffe. Den stemmer godt med ulykkesmodellene som presenteres nedenunder, men plutselig gjelder bare for sluttfasen og skadefasen. Det skiller ulykker fra for eksempel langtidsp\u00e5virkninger av farlige stoffer og belastninger. Men den innledende fase, de f\u00f8rste avvik og de grunnleggende \u00e5r saker til en ulykke kan ligge \u00e5r tilbake i tid, samtidig som det ogs\u00e5 kan ta lang tid f\u00f8r skaden er reparert og funksjonene gjenopprettet - dersom det i det hele tatt lar seg gj\u00f8re. At en ulykke er u\u00f8nsket, skiller ulykker fra ondsinnede handlinger og andre plutselige, villede hendelser som gir skade. Vold er blitt et \u00f8kende problem p\u00e5 arbeidsplasser, s\u00e6rlig i helsesektoren og i servicen\u00e6ringer. At en ulykke er uforutsigbar med hensyn til n\u00e5r den vil inntreffe betyr at vi kan benytte statistiske metoder for \u00e5 beregne ulykkesrisiko. Vi kan si noe om sannsynligheter for at en hendelse med gitte konsekvenser vil inntreffe. S\u00e6rlig overfor industrielle storulykker blir formelle risikoanalytiske metoder benyttet for \u00e5 forutse st\u00f8rrelsen p\u00e5 risikoen og for \u00e5 kunne vurdere hvorvidt den er akseptabel. Figur 6 En annen og supplerende ulykkesdefinisjon lyder: ulykker er energi (eller farlige stoffer) p\u00e5 avveier. Dette leder oss til den s\u00e5kalte energi-barriere -modellen og de 10 tiltaksstrategier utviklet av Haddon 17. Med tilf\u00f8yelsen farlige stoffer kan disse tiltaksstrategiene ogs\u00e5 benyttes innenfor for eksempel yrkeshygiene. Fare energikilde Barrierer Offer s\u00e5rbart m\u00e5l Strategier relatert til energikilden: 1.Hindre at energi bygger seg opp 2.Modifisere egenskapene til energien 3.Begrense mengden med energi 4.Forhindre ukontrollerte utslipp av energi 5.Modifisere hastigheten og spredningen av energi utslipp Strategier relatert til barrierer: 6.Atskille energikilden og det s\u00e5rbare m\u00e5let i tid og rom 7.Atskille energikilden og det s\u00e5rbare m\u00e5let med fysiske barrierer Strategier relatert til offeret: 8.Gj\u00f8re offeret mer motstandsdyktig 9.Begrense utvikling av skaden 10.Stabilisere, reparere og rehabilitere offeret for skaden Figur 6 Energi-barrieremodellen med tiltaksstrategier 17\n\n\n\n18 Energi-barriere modellen kan i enkelthet sies \u00e5 v\u00e6re en modell av at energi p\u00e5 avveie blir absor bert av et offer. Skader blir for\u00e5rsaket av at offeret blir p\u00e5f\u00f8rt u\u00f8nsket energi. Energi som overskrider kroppens t\u00e5leevne f\u00f8rer til skader. Energimengden vil p\u00e5virke skaden, tenk f.eks. p\u00e5 konsekvensforskjellen mellom \u00e5 krasje med samme bil i 90 km/h (h\u00f8y kinetisk energi) og i 30 km/h (lavere kinetisk energi). Energien som for\u00e5rsaker skaden kan v\u00e6re mekanisk, kjemisk, elektrisk, termisk, ioniserende, osv. Ulike barrierestrategier kan forhindre skade. Barrierene kan v\u00e6re fysiske eller administrative. Ulykkesforebygging gjennom barriere analyser er en typisk ingeni\u00f8rmessig tiln\u00e6rming til sikkerhetsarbeidet. Det gjelder s\u00e6rlig i designfasen av et anlegg eller produksjonssystem. Haddon 18 systematiserte kjente prinsipper for ulykkesforebygging i 10 prinsipper relatert til denne modellen. Prinsippene har en priori tert rekkef\u00f8lge. F\u00f8rst er det fem strategier for \u00e5 fjerne/modifisere p\u00e5 energien, deretter to prinsipper som handler om \u00e5 atskille energi og offer. Til sist er det tre strategier som er rettet mot offerets motstandsdyktighet og rehabiliteringsevne. Modellen og de 10 strategier har hatt stor innflytelse p\u00e5 europeisk lovgivning og standardiseringsarbeid knyttet til maskinsikkerhet og risikoanalyse. I eksemplet med ullpressen er det \u00e5penbart at de viktigste og beste tiltak er at lokket ikke settes i gang n\u00e5r ullpressen fylles, dernest at barrieren n\u00f8dstoppknapp fungerer, s\u00e5 kommer utforming av krok og bekledning som forhindre at armen kan sette seg fast Dominomodellen (figur 7) modellerer en ulykke som en enkel kjede av hendelser og \u00e5rsaker som kulminerer i en skade. Den beskriver en kjede i fem trinn: fra (1) farlige arbeidsmilj\u00f8forhold hydraulisk presse og tilrettelegging av arbeidet, (2) egenskaper ved personen Lise var ung og uerfaren, (3) farlige handlinger og/eller mekanisk/fysisk faresituasjon p\u00e5 grunn av hastverk og akkord br\u00f8t Lise instruksen om at hydraulikken skal v\u00e6re avsl\u00e5tt under etterfylling, til (4) ulykkeshendelse ermet hektet seg i en krok, og hun ble klemt fast, (5) skade brukket arm. Forebygging vil best\u00e5 i \u00e5 bryte dominokjeden\u00bb. Dominomodellen, som ble publisert i 1931, har hatt stor innvirkning p\u00e5 dagens forst\u00e5elser av ulykker med sitt fokus p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8forhold som en bakenforliggende \u00e5rsak. Figur 7 Usikker handl./forhold Sosiale omgivelser Menneskelig feil Ulykke Skade Figur 7 Heinrichs 19 dominomodell for ulykkesforl\u00f8p 18\n\n\n\n19 Figur 8 Taps\u00e5rsaksmodellen til ILCI (International Loss Control Institute, videreutviklet av DNV) bygger p\u00e5 samme logikk, men har spesielt fokus p\u00e5 de f\u00f8rste brikkene i kjeden, tap av kontroll\u00bb, og dreier seg spesielt om problemer knyttet til ledelse, organisering og styring. I v\u00e5rt eksempel med Lise vil det s\u00e6rlig bety problemer knyttet til valg av teknologi og kontrollrutiner, arbeidsprosedyrer, oppl\u00e6ring, l\u00f8nnssystem, tilrettelegging av arbeidet o.l. Figur 8 ILCI-modellen for taps\u00e5rsaker20 ILCI-modellen i figur 8 ligger til grunn for det omfattende rapporteringssystemet SYNERGI som benyttes av mange store norske selskaper. Mens de to foreg\u00e5ende modellene er strukturert som \u00e5rsakskjeder, er modellen21 i figur 9 bygget rundt en tidsakse som beskriver et hendelsesforl\u00f8p som beskriver hva som har skjedd. De p\u00e5virkende faktorer er beskrevet i en sjekkliste. Det kan v\u00e6re ulike faktorer som har betydning i de ulike fasene av hendelsesforl\u00f8pet. Det er tre hovedtyper av p\u00e5virkende faktorer (se tabell 1) i de ulike fasene av hendelsesforl\u00f8pet: 1. fysiske/tekniske (designet av ullpressa, kroken, plassering n\u00f8dstoppknapp teknisk utstyr) 2. organisatoriske/\u00f8konomiske (l\u00f8nnssystem, organisatorisk styring/bemanning, prosedyrer) 3. sosiale/individuelle (normer, kunnskap og erfaring, uformell informasjonsflyt) Modellen deler ulykken inn i fire faser: 1. innledende fase avvik, mangel p\u00e5 kontroll Lise setter i gang hydraulikken 2. sluttfase tap av kontroll Lises erme setter seg fast i en krok p\u00e5 lokket, hun kommer seg ikke l\u00f8s og n\u00e5r ikke n\u00f8dstoppen 3. skadefase kroppen utsettes for skadelig energi armen kommer i klemme og brekker 4. behandling av skade Typer av avvik som initierer de ulike fasene i en ulykkesprosess kan v\u00e6re av forskjellig slag: Materialflyt, personell, kommunikasjon, teknisk svikt, menneskelig handling, arbeidsmilj\u00f8et, verneinnretninger. For ulykken med ullpressen beskrevet over, vil \u00e5rsaksfaktorene beskrevet i ILCI-modellen ovenfor v\u00e6re p\u00e5virkende faktorer. Denne modellen skiller seg fra de to f\u00f8rste modellene med \u00e5 ha fokus p\u00e5 en hendelseskjede i tid som g\u00e5r fra normale forhold til et avvik som igjen leder til en ulykke. 19\n\n\n\n20 Figur 9 P\u00e5virkende faktorer Figur 9 Prosessorientert ulykkesmodell 22 Tabell 1. Sjekkliste p\u00e5virkende faktorer, prosessorientert ulykkesmodell P\u00c5VIRKENDE FAKTORER: FYSISKE/TEKNISKE ORGANISATORISKE/\u00d8KONOMISKE SOSIALE/INDIVIDUELLE arbeidsplassens utforming beslutninger om lokaler, innkj\u00f8p av teknisk utstyr arbeidsledelse utforming av teknisk utstyr vedlikeholdsrutiner uformell informasjonsflyt fysisk risiko, energi kvalitetskontroll normer p\u00e5 arbeids plassen fysisk milj\u00f8 organisatorisk styring/bemanning holdninger og verdier verneutstyr aktivitetsplanlegging kunnskap og erfaring arbeidsintensitet utdanning/oppl\u00e6ring spesielle omstendig heter arbeidsmetode arbeidsmateriale l\u00f8nnssystem opprykk-sanksjoner skiftordning/arbeidstid instrukser/forskrifter rutiner i vernearbeidet f\u00f8rstehjelpsorganisering Ulykkestill\u00f8p og nestenulykker har stort sett de samme \u00e5rsaksfaktorene knyttet til seg som ulykker som gir skader og alvorlige konsekvenser. Den st\u00f8rste forskjellen er gjerne at en eller annen tilfeldig eller systematisk barriere har brutt kjeden av hendelser i sluttfasen. Slike nestenulykker kan derfor gi nyttig erfaringsmateriale om farlige forhold og farlige handlinger til hjelp i det forebyggende arbeidet. Dessuten kan det gi tilbakemelding om at etablerte barrierer som skal forhindre ulykker faktisk fungerer. En mye anvendt ulykkesmodell, er STEP (Sequencial Time Event Plotting). En STEP-analyse er en enkel metodikk for \u00e5 kunne danne seg et oversiktlig bilde av et ulykkesforl\u00f8p. Den gir et svar p\u00e5 hva som har skjedd som et utgangspunkt for mer omfattende og grundige analyser av omstendigheter og \u00e5rsaksforhold. Metodikken er i sin enkelhet meget popul\u00e6r, og den benyttes bl.a. av Statens havarikommisjon for transport, politiet og av mange bedrifter. 20\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e9153d-77c8-4909-846a-61d31fe21794"} +{"url": "http://sydilla.blogspot.com/2010/10/sykurs-i-trondheim-snart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:47Z", "text": " \n\n## onsdag 13. oktober 2010\n\n### Sykurs i Trondheim snart\n\n \n\n**Sy til barn **\n\nH\u00e5ndarbeid er i skuddet som aldri f\u00f8r, og vi arrangerer helgekurs i s\u00f8m p\u00e5 Tiller videreg\u00e5ende skole 30- 31. oktober 2010.\n\nL\u00f8rdag 10 \u2013 17\n\nS\u00f8ndag 10 \u2013 15\n\n \n\nOm kurset: Grunnleggende s\u00f8moppl\u00e6ring med vekt p\u00e5: Bruk av m\u00f8nster og skisser, maskinbruk, s\u00f8mteknikker, kanting og sy i stretchstoff. \n\nP\u00e5 dette kurset syr vi til barn. \n\nBukse med ribb og genser eller tunika med kanting i hals. \n\nKurset tilpasses den enkeltes kvalifikasjoner.\n\n \nKursleder; Grethe Stornes.\n\nVenke M. Gl\u00f8rstad, \n\nPris: 950,- / 1200, - (siste pris inkludert kvalitetsstoff til to plagg) for sykurs , kaffe / te og noe \u00e5 bite i. \n\nDet vil bli mulig \u00e5 kj\u00f8pe symaskinn\u00e5ler til stretchstoff og stoff p\u00e5 kurset.\n\nArrang\u00f8r: www.sydilla.no\n\nVenke kl. \n\n12:55 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Therese W13. oktober 2010 kl. 13:57\n \n \u00c5 s\u00e5 kjekt at det er noen som ordner slike arrangement :)....fortsett med det\\!\\!\\! \n Litt langt for meg ....ellers hadde eg kanskje tatt turen.. \n \n Mvh Therese\n \n2. \n \n TIA13. oktober 2010 kl. 15:56\n \n Spennende\\! Kunne nesten tenkt meg \u00e5 \n v\u00e6re med for sosialt og moro\\! Trenger dere en kursleder til? Hihi\n \n3. \n \n Bestemors hus14. oktober 2010 kl. 00:26\n \n Da melder jeg meg p\u00e5....endelig blir det kurs venke....kjempebra.....\n \n4. \n \n Martes blogg16. oktober 2010 kl. 19:04\n \n S\u00e5 spennende da, s\u00e5 p\u00e5 Tiller da)))Sku absolutt v\u00e6rt med men har rett og slett ikke tid akkurat no..Lykke te\n \n## Symesse i Norge\\!\n\n \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af84b11a-ccac-41bf-bbb1-b5b6741fd440"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Karoline_Dyhre_Breivang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:12:33Z", "text": "**Karoline Charlotte Dyhre Breivang** (f\u00f8dt 10. mai 1980^(\\[1\\]) i Oslo) er en norsk h\u00e5ndballspiller som spiller for Larvik H\u00e5ndballklubb. Breivang meldte overgang til Larvik i 2005-sesongen, og kom da fra NTG/Stab\u00e6k. Tidligere har hun spilt for Hosle Idrettslag og Stab\u00e6k. Hun debuterte for det norske landslaget i h\u00e5ndball mot Ungarn den 30. november 2000. Hun er spilleren med flest landskamper for Norge.^(\\[2\\]) Fra 2001 til 2004 var hun mye skadeplaget og gikk glipp av tre mesterskap for Norge (to p\u00e5 grunn av skade og et fordi hun ikke ble uttatt). Hun har nummer \u00e5tte p\u00e5 landslagsdrakten, og er 172 cm h\u00f8y. Hun gav seg p\u00e5 landslaget i 2015.\n\nHun f\u00f8dte en datter i oktober 2016.^(\\[3\\])\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f1ccfb1-5b33-4c2d-aad2-5c28c708abf8"} +{"url": "https://snl.no/Clifford_Brown", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:07Z", "text": "# Clifford Brown\n\n 1956\n\nClifford Brown, amerikansk jazztrompeter som begynte \u00e5 vinne oppmerksomhet tidlig i 1950-\u00e5rene. Han spilte rhythm'n'blues med Chris Powell & His Blue Flames, jazz med Tadd Damerons orkester, og fikk sitt gjennombrudd som ny trompetstjerne da han h\u00f8sten 1953 ble engasjert til Lionel Hamptons orkester. Med dette gjorde han en omfattende Europa-turn\u00e9, som omfatter fire konserter i Oslo, og spilte ogs\u00e5 inn en rekke ber\u00f8mte plater, blant annet i Sverige og Frankrike.\n\nFra 1954 til sin d\u00f8d (i en bilulykke) ledet han en fremragende kvintett sammen med trommeslageren Max Roach. Brown var en teknisk fullkommen trompeter, og med sin varme, fyldige tone og glitrende improvisasjonsevne har han p\u00e5virket nesten alle senere jazztrompetere.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergh, Johs. (2016, 1. september). Clifford Brown. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Clifford\\_Brown.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Johs Bergh\n\n## Fagansvarlig for Nord-Amerikanske jazzut\u00f8vere og -ensembler, 1920 \u2013 1960 \n\nStore norske leksikon er et gratis og komplett oppslagsverk skrevet av fagfolk p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. Med to millioner brukere i m\u00e5neden og 250 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges st\u00f8rste nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9510c9a2-1492-424c-99f5-c09a1482f398"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Trolig-ikke-nytt-mandat-for-Syria-observatorer-148456b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:05:11Z", "text": "# \\- Trolig ikke nytt mandat for Syria-observat\u00f8rer\n\nOppdatert: 03.aug.2012 00:56\n\nPublisert: 03.aug.2012 00:56\n\n \nFNs sikkerhetsr\u00e5d kommer trolig ikke til \u00e5 forlenge mandatet til FN-observat\u00f8rene i Syria.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet opplyser Frankrikes FN-ambassad\u00f8r.\n\n\u2014 Jeg tror observat\u00f8rene vil v\u00e6re ute den 19. august, sier Gerard Araud.\n\nDet er datoen mandatet for dagens observat\u00f8rstyrke utl\u00f8per.\n\nReagerer sterkt p\u00e5 Annans avgang\n\nRussland kritiserer Frankrike for \u00e5 erkl\u00e6re observat\u00f8rer styrken for \u00abd\u00f8d\u00bb. Landets FN-ambassad\u00f8r ber FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon s\u00f8rge for at oppdraget fortsetter.\n\nFor at observat\u00f8rene skal bli lenger m\u00e5 det en ny FN-resolusjon til, og if\u00f8lge Araud vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til.\n\nTorsdag trakk Kofi Annans seg som spesialutsending for Syria, noe som ble m\u00f8tt med sterk beklagelse verden over.\n\n(NTB-Reuters)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71d2eb05-76e1-40d8-a845-6145e0fc15c8"} +{"url": "http://docplayer.me/3047952-Lektorbladet-fremmedsprak-i-skolen-mer-om-tidstyvene-juridisk-talt-ytringsfrihet-vivat-lingua-latina-tidsskrift-for-fag-kultur-og-utdanning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:55Z", "text": "\n\n2 Leder Redakt\u00f8r Marit Kleppe Egge \u00abH\u00f8rer du det, mamma. De snakker jo et fremmed spr\u00e5k,\u00bb overh\u00f8rte jeg en ivrig guttunge si da han s\u00e5 en film med fransk tale. Utsagnet bekrefter at skillet i l\u00e6replanverket, der engelsk er tatt ut av fremmedspr\u00e5kdefinisjonen, har livets rett. Engelsk er engelsk engelsk er nesten det nye norsk (for \u00e5 dra det litt langt) - men fremmedspr\u00e5k er fortsatt fremmede, selv for dagens unge globetrottere. Det er derfor de m\u00e5 l\u00e6res. 78 prosent av alle elever som begynte p\u00e5 8. trinn dette skole\u00e5ret, har valgt et fremmedspr\u00e5k. P\u00e5 Vg3, der elever p\u00e5 studieforberedende kan velge fremmedspr\u00e5k fordypning, ser tallet ganske annerledes ut. Her er det til sammen 1200 elever p\u00e5 landsbasis som velger fordypning i tysk, fransk eller spansk (tall for skole\u00e5ret 2013/2014) elever fordelt p\u00e5 tre spr\u00e5k h\u00f8res kanskje ikke oppl\u00f8ftende ut, men det er en markant forbedring. For bare fire-fem \u00e5r siden var tallet 300. Rundt omkring p\u00e5 skolene skal n\u00e5 en \u00f8kende interesse for nye, fjerne fremmedspr\u00e5k, og for fordypning i de \u00abgamle\u00bb, tilpasses timeplaner og menneskelige og \u00f8konomiske ressurser. Da kommer avveiningene: Hvor sm\u00e5 klasser har vi r\u00e5d til \u00e5 holde liv i? Har vi l\u00e6rere med tilstrekkelig fagkunnskap? T\u00f8r vi satse p\u00e5 nye fremmedspr\u00e5k? Noen skoler, for eksempel Kongsbakken videreg\u00e5ende skole i Troms\u00f8 og Amalie Skram videreg\u00e5ende skole i Bergen, gir et bredt fremmedspr\u00e5ktilbud og det blir lagt merke til. Enkelte regioner har valgt \u00e5 koordinere tilbudet slik at elever fra flere skoler f\u00e5r felles undervisning, gjennom noen \u00e5rlige samlinger, men f\u00f8rst og fremst gjennom nettbasert undervisning. Fremmedspr\u00e5kundervisning kan alts\u00e5 realiseres ved hjelp av kreative l\u00f8sninger, teknologi og vilje til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 satse ogs\u00e5 i perioder der det g\u00e5r litt tr\u00e5tt. Stamina er et flott ord. Utholdenhet er en vesentlig faktor, b\u00e5de i fremmedspr\u00e5ksatsingen og i fremmedspr\u00e5koppl\u00e6ringen. Det minner meg om hva min engasjerte fransklektor en gang sa: \u00abFransk best\u00e5r av 80 prosent verbb\u00f8ying og 100 prosent innsats, men n\u00e5r du f\u00f8rst har l\u00e6rt spr\u00e5ket, har du ogs\u00e5 l\u00e6rt \u00e5 kjenne verden.\u00bb Kilde: Nasjonalt senter for fremmedspr\u00e5k i oppl\u00e6ringen Enig i/med/om/0 eller? Norsk er et flekterende ( b\u00f8yende ) spr\u00e5k. Skal f.eks. substantivet far endres fra entall til flertall, vet vi at det endres til fedre, alts\u00e5 gjennom kombinasjonen av vokalskifte fra a til e og endelsen -e. Legger vi til endelsen -en p\u00e5 far, vil denne endelsen alene fortelle at ordet st\u00e5r i entall, i bestemt form og at det er et hankj\u00f8nnsord. I tillegg vet vi at det ikke st\u00e5r i genitiv ( farens ). I agglutinerende spr\u00e5k, derimot, som det finske, f\u00e5r ordene ofte p\u00e5limte tillegg med egen betydning og funksjon. P\u00e5 finsk heter gate katu. Legger man til en i, f\u00e5r man flertall: katui (eller kadui ). Legger man til -lla, f\u00e5r man betydningen i/p\u00e5 gata : kadulla, flertall kaduilla, uten \u00e5 beh\u00f8ve \u00e5 streve med valg av preposisjon (deilig, ikke sant?). Vil man i tillegg ha med eiendompronomenet v\u00e5r (i eller p\u00e5 gata v\u00e5r, alts\u00e5 der vi bor), legger finnene p\u00e5 -mme, alts\u00e5 kadullamme (gjett hva det heter i flertall\\!). Artig spr\u00e5k de har, de naboene v\u00e5re, skulle \u00f8nske jeg kunne snakke finsk, i hvert fall n\u00e5r jeg lurer p\u00e5 hvordan jeg skal f\u00e5 forklart finner som vil l\u00e6re norsk, om det heter enig i, enig med, enig om - eller bare enig, rett og slett Spr\u00e5kr\u00f8re 2 02/2015\n\n\n4 Politisk leder har ordet Foto: Johnny Syversen Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen Den som ikke kjenner fremmede spr\u00e5k, vet ingenting om sitt eget. \u00abMensa rotunda\u00bb, sa lille Marius og d\u00f8de. Denne setningen i Kiellands roman Gift har hatt en bemerkelsesverdig seiglivet innflytelse p\u00e5 norsk skoledebatt. Romanen utkom i 1883 og skildrer blant annet en uvettig og \u00e5ndsl\u00f8s pedagogikk i datidens latinskole. I over hundre \u00e5r har den blitt brukt som \u00abbevis\u00bb og pedagogisk-medisinsk advarsel: Drilling og terping gj\u00f8r elevene dumme, servile og f\u00f8rer i verste fall til hjernebetennelse og d\u00f8d. Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsoppr\u00f8r mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner. Ironisk nok fikk kritikken av kunnskapsautoriteter, pensum og kanon slik gjennomslagskraft at dagens elever knapt lenger vet hvem lille Marius var. Hvis han da ikke er eldstes\u00f8nnen til kronprinsesse Marit? Latin har lenge hatt status som det ultimate fremmedspr\u00e5k - eller rettere sagt fremmedgj\u00f8rende spr\u00e5k, i norsk sammenheng kun i konkurranse med det som er \u00abhelt gresk\u00bb. Latinen ble beskyldt for \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d, et akademisk elitespr\u00e5k uten snev av folkelighet og norskhet, ikke autentisk og ikke \u00abnaturlig\u00bb. Dessuten et spr\u00e5k som krever presis forst\u00e5else av grammatiske strukturer. Lenge f\u00f8r Kiellands tid hadde Holberg i sine karakter- komedier anvendt latinkunnskap som det mest karakteristiske trekket ved narraktige \u00e5ndssnobber og livsfjerne akademikere. Heldigvis ser det ut til at dagens unge ikke har de samme fordommer mot latin som generasjonene f\u00f8r dem. Latin er blitt spennende, verdt \u00e5 l\u00e6re, en sjelden ferdighet som gj\u00f8r at man skiller seg ut i mengden. Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsoppr\u00f8r mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner. Det hjelper selvsagt ogs\u00e5 at Kunnskapsdepartementet 18. februar i fjor meldte at bestemmelsen om tilleggspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning, som inntil da hadde omfattet realfag og fremmedspr\u00e5k, var utvidet til \u00e5 omfatte programfagene latin og gresk innenfor fagomr\u00e5det Antikkens spr\u00e5k og kultur. I den forbindelse uttalte kunnskapsminister R\u00f8e Isaksen: \u00abLatin er Norges eldste skolefag, og latin og gresk har hatt stor betydning i v\u00e5rt samfunn. Det er en viktig del av v\u00e5r kulturarv. Vi \u00f8nsker at disse fagene fortsatt skal v\u00e6re mulig \u00e5 velge for elever i den videreg\u00e5ende skolen\u00bb. Dette slutter vi oss til. En \u00f8kt interesse blant elevene vil imidlertid ikke uten videre kunne im\u00f8tekommes av skolene. Latinkyndige l\u00e6rere er en utd\u00f8ende rase. Ny teknologi kan komme disse smale fagene til hjelp, gjennom digitale l\u00e6ringsressurser og fjernundervisning. Ett eksempel er L\u00e6r latin med VIATOR 1 p\u00e5 nettsidene til Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og et annet det britiske Cambridge Latin Course 2 for Independent Learners. S\u00e6rlig for spr\u00e5kl\u00e6rere som allerede har et solid grunnlag innen filologi og studieteknikk, kan digitale kurs fungere som etterutdanning og kompetansegivende merutdanning. Det er som kjent slik at jo flere spr\u00e5k man kan, jo lettere er det \u00e5 l\u00e6re ett til. Sett p\u00e5 en slik bakgrunn er det synd at dagens krav til studiekompetanse kun omfatter ett fremmedspr\u00e5k i tillegg til engelsk, mens b\u00e5de engelsk, tysk og fransk tidligere var obligatorisk, ogs\u00e5 for dem som hadde full fordypning i realfag. 4 02/2015\n\n\n\n5 Politisk leder Antall elever som har valgt fordypning i fremmedspr\u00e5k de siste \u00e5rene, er stadig foruroligende lavt, p\u00e5 tross av tilleggspoengene. N\u00e6ringslivet ettersp\u00f8r spr\u00e5kkompetanse med tilh\u00f8rende kulturforst\u00e5else, samtidig Det er som kjent slik at jo flere spr\u00e5k man kan, jo lettere er det \u00e5 l\u00e6re ett til. som s\u00f8kningen til programfag i spr\u00e5k er s\u00e5 lav at mange skoler har lagt ned tilbudet. I begynnelsen av mars arrangerte NHO i samarbeid med UiO og Norsk-Tysk Handelskammer et seminar i en rekke av flere om behovet for \u00f8kte kunnskaper i tysk spr\u00e5k og kultur. Det ble pekt p\u00e5 at Tyskland er Norges viktigste handelspartner i Europa. 3 De politiske og \u00f8konomiske utsiktene tyder p\u00e5 at ungdom som velger \u00e5 l\u00e6re seg tysk, gjerne gjennom et studieopphold i Tyskland, vil v\u00e6re sv\u00e6rt attraktiv arbeidskraft i fremtiden. Tysk spr\u00e5k vil ikke bare v\u00e6re nyttig i en yrkessammenheng, men \u00e5pner d\u00f8rene til det tyske og sentraleuropeiske kulturomr\u00e5det. Berlin er allerede kjent som en pulserende kulturmetropol og et sted som genererer kreativitet og id\u00e9rikdom. Tyskland kvitter seg med sitt rykte som industritraust og/eller st\u00f8vete klassisk-dannet. Berlin-prosjektet ved Kongshavn videreg\u00e5ende skole i Oslo, som tilbyr norske elever et skole\u00e5r (Vg2) p\u00e5 en skole i Berlin, er et eksempel til etterf\u00f8lgelse, selv om det nok f\u00f8rst og fremst er et tilbud for flinke elever. \u00c5 l\u00e6re et spr\u00e5k ved \u00abnaturmetoden\u00bb samtidig som man bruker det fremmede spr\u00e5ket for \u00e5 l\u00e6re andre fag, er krevende. Men kanskje er det nettopp slike harde og stimulerende undervisningstilbud som skal til for \u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5kfagene mer attraktive? Elevsentrismen i norsk skole har bidratt til en del tilrettelegging, forenkling og tilpasning, - i beste mening for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ring lett, slik at det har endt i uutholdelig letthet. Det kommer lite mestringsglede ut av \u00e5 fikse trivialiteter. Det er ingen tilfeldighet at det er blitt n\u00f8dvendig med egne skolepolitiske tiltak for \u00e5 redde realfag og fremmedspr\u00e5k, som krever utholdende innsats. I disse fagene gj\u00f8r man feil inntil man gj\u00f8r det korrekt, og det m\u00e5 man t\u00e5le. Grammatikk-angsten har v\u00e6rt like sterk som den mer omtalte matematikk-angsten i norsk skole, og grammatikkangsten har s\u00e6rlig rammet tyskfaget. Fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole merker godt at Grammatikk-angsten har v\u00e6rt like sterk som den mer omtalte matematikk- angsten i norsk skole. elevenes kunnskaper om norsk grammatikk er svakere enn f\u00f8r. Dette gj\u00f8r det ogs\u00e5 tyngre \u00e5 undervise i skriftlig sidem\u00e5l og i spr\u00e5khistorie og i de sm\u00e5 smakebitene av norr\u00f8nt spr\u00e5k som fortsatt presenteres for elevene. N\u00e5r vi n\u00e5 ser en \u00f8kende interesser for latin, tysk og andre fremmedspr\u00e5k, kan det bety at norsk ungdom er i ferd med \u00e5 fri seg fra grammatikkskrekken og sp\u00f8kelset av Marius. Kanskje de er bent fram nysgjerrige p\u00e5 konjunktiv og 2. kondisjonalis? https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/regjeringens-tyskland-strategi/id762539/ 6 NIFU 29/07. Turmo og Aamodt: Pedagogisk og faglig kompetanse blant l\u00e6rere i videreg\u00e5ende skole. En kartlegging. Desto mer synd er det at L\u00e6rerl\u00f8ftet og etterutdanningstilbudet i 2015 helt mangler godbiter for fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere. 4 I 2005 ble det \u00f8remerket 20 millioner kroner til videreutdanning i fremmedspr\u00e5k, men etter det har fagomr\u00e5det kommet i skyggen. Norsk Lektorlag har i flere omganger argumentert for at fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere b\u00f8r f\u00e5 etterutdanning ved studieopphold utenlands, i sine respektive spr\u00e5komr\u00e5der, men forslaget har m\u00f8tt sterk, om enn lite \u00e5pen, motstand. Etterutdanningsmidlene har nok v\u00e6rt sett p\u00e5 som viktig inntektskilde for lokale h\u00f8gskoler. I regjeringens tysklandsstrategi fra mai gis begrunnelsen for at Tyskland er s\u00e5 viktig for Norge, og regjeringen vil \u00abstimulere til \u00f8kt interesse for tysk spr\u00e5k og Tyskland i skolen og blant studenter\u00bb. Norsk Lektorlag mener at dette b\u00f8r f\u00f8lges opp med \u00f8remerkede midler til etter- og videreutdanning for b\u00e5de tyskl\u00e6rere og tysklektorer. Her vil det v\u00e6re enkelt \u00e5 finne tilbud av h\u00f8y kvalitet gjennom Goethe-Institut. Det finnes ingen unnskyldning for kommuner og fylkeskommuner som fors\u00f8mmer \u00e5 tilby sine fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere etterutdanning. En kartlegging 6 av kompetanse og alder p\u00e5 de som underviste i fremmedspr\u00e5k allmennfaglig studieretning ( tilsvarende SSP) skole\u00e5ret 06/07, viste at en stor andel (57-60 prosent) Spr\u00e5kfagene har f\u00e5tt mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere n\u00e5 har passert pensjonsalder. Deres avgang har g\u00e5tt ubemerket hen, fordi f\u00e6rre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned, og fagmilj\u00f8ene har f\u00e5tt forvitre i stillhet. 02/2015 5\n\n\n\n6 Politisk leder av fremmedspr\u00e5kl\u00e6rerne p\u00e5 det tidspunktet var over 50 \u00e5r. Blant matematikkl\u00e6rerne og fysikkl\u00e6rerne fant man en tilsvarende aldersfordeling, og man satte i gang flere tiltak for \u00e5 sikre realfagskompetansen. Spr\u00e5kfagene har f\u00e5tt mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere n\u00e5 har passert pensjonsalder. Deres avgang har g\u00e5tt ubemerket hen, fordi f\u00e6rre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned, og fagmilj\u00f8ene har f\u00e5tt forvitre i stillhet. Fremmedspr\u00e5kl\u00e6rerne har ogs\u00e5 m\u00f8tt mindre forst\u00e5else i Utdanningsdirektoratet. Etter flere \u00e5rs kamp fikk b\u00e5de matematikk og andre realfag gjennomslag for kravet om at nasjonalt gitt eksamen skal best\u00e5 av \u00e9n del uten hjelpemidler. Fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere fortviler over en eksamensform som \u00e5pner for fusk og bruk av digitale oversettelsesprogram. I Norsk Lektorlags medlemsunders\u00f8kelse h\u00f8sten 2014 ba vi blant annet v\u00e5re medlemmer i skolen om \u00e5 ta stilling til utsagnet: Elever i studiespesialiserende N\u00e6ringslivets ettersp\u00f8rsel og ungdoms \u00f8kende interesse for spr\u00e5kutdanning gir imidlertid h\u00e5p om at fremmedspr\u00e5kene n\u00e5 st\u00e5r foran en oppblomstring. program blir godt forberedt til \u00e5 m\u00f8te det akademiske niv\u00e5et p\u00e5 fagene i h\u00f8yere utdanning. Fremmedspr\u00e5kl\u00e6rerne 7 skilte seg ut ved at hele 32,4 prosent sa seg helt eller delvis uenig i dette, markant over gjennomsnittet av alle fag, der 22 prosent var helt eller delvis uenig. Blant fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere som hadde arbeidet i skolen mer enn 5 \u00e5r, svarte dr\u00f8yt 18 prosent at de hadde opplevd en forverring, og 45 prosent en stillstand, n\u00e5r det gjaldt muligheten til etter- og videreutdanning. Det er liten tvil om at fremmedspr\u00e5k har havnet i en utdanningspolitisk skyggedal. Vi har verken internasjonale unders\u00f8kelser eller nasjonale pr\u00f8ver som kan kaste lys over tilstanden. N\u00e6ringslivets ettersp\u00f8rsel og ungdoms \u00f8kende interesse for spr\u00e5kutdanning gir imidlertid h\u00e5p om at fremmedspr\u00e5kene n\u00e5 st\u00e5r foran en oppblomstring. Ogs\u00e5 \u00f8kt forskning p\u00e5 hvordan hjernen fungerer og betydningen av \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k og begreper, vil bidra til st\u00f8rre forst\u00e5else for at fremmedspr\u00e5koppl\u00e6ring i skolen er et stort og n\u00f8dvendig gode for elevene, ikke en un\u00f8dvendig byrde. N\u00e6ringslivets behov er viktig, Produktivitetskommisjonens p\u00e5minnelse om at det norske samfunnet m\u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk b\u00e6rekraftig ogs\u00e5 i fremtiden er viktig. At ungdom kommer i arbeid og unng\u00e5r arbeidsl\u00f8shet er meget, meget viktig. Men det \u00e5 l\u00e6re fremmedspr\u00e5k har ogs\u00e5 en verdi i seg selv, og virker utrolig stimulerende p\u00e5 den enkeltes personlige utvikling og dannelsesprosess. Verden blir rett og slett rikere n\u00e5r man har flere begreper. Et artig forskningsfunn har bekreftet hvordan antallet ord for ulike farger p\u00e5virker evnen til \u00e5 se forskjell p\u00e5 farger. 8 Dette stemmer med Ludwig Wittgensteins tanke om at spr\u00e5kets grenser er verdens grenser. De fleste kjenner seg igjen i dette: Man ser bare \u00absm\u00e5fugl\u00bb inntil man har l\u00e6rt navnene p\u00e5 gr\u00e5spurv, bokfink, gransanger, l\u00f8vsanger osv., eller bare \u00abgule blomster\u00bb inntil man setter navn p\u00e5 hestehov, l\u00f8vetann, sm\u00f8rblomst osv. Begrensningene i eget begrepsapparat forblir usynlig inntil man utvider det, enten gjennom fagspr\u00e5k, fremmedspr\u00e5k eller metaspr\u00e5k. Wer fremde Sprachen nicht kennt, weiss nichts von seiner eigenen. 9 Det er derfor b\u00e5de korttenkt og snevert \u00e5 begrense spr\u00e5koppl\u00e6ringen ved \u00e5 kutte ut og kutte ned fremmedspr\u00e5koppl\u00e6ringen til \u00abnoe man har bruk for\u00bb. Utallige barn og unge har lest Harry Potter, og de som kan litt latin, har funnet mer \u00e5 more seg over enn de som ikke kan. Verden blir morsommere med flere spr\u00e5k, og det inkluderer det metaspr\u00e5ket vi gjerne omtaler som \u00abgrammatikk\u00bb. Verden blir morsommere med flere spr\u00e5k, og det inkluderer det metaspr\u00e5ket vi gjerne omtaler som \u00abgrammatikk\u00bb. Det er mer enn 130 \u00e5r siden lille Marius bukket under for hjernebetennelse, og vi kan endelig ta et oppgj\u00f8r med tanken om at grammatikk er skadelig. En ny generasjon fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere og l\u00e6rerutdannere f\u00e5r oppgaven, og v\u00e5re skolemyndigheter m\u00e5 n\u00e5 st\u00f8tte oppunder. Skolepolitikere og skoleledere som har oversett og fors\u00f8mt vedlikeholdet av fremmedspr\u00e5kkompetansen i skolen, burde ha m\u00f8tt mye hardere kritikk og sterkere motstand fra den generasjonen spr\u00e5kfolk som n\u00e5 g\u00e5r i pensjon. Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere svarte 8 9 Den som ikke kjenner fremmede spr\u00e5k, vet ingenting om sitt eget. Sitat av J.W.Goethe. 6 02/2015\n\n\n\n7 Aktuelt Framandspr\u00e5kl\u00e6rarar treng meir fagleg p\u00e5fyll Norsk Lektorlag meiner l\u00e6rarar som underviser i framandspr\u00e5k, m\u00e5 f\u00e5 eit betre tilbod om fagleg oppdatering, blant anna gjennom etterutdanningstilbod i utlandet. Dette er s\u00e6rleg viktig for den munnlege undervisninga i framandspr\u00e5k. Tekst: Marit Kleppe Egge - Vi veit at daglegtalen stadig endrar seg. I Tyskland merkar ein til d\u00f8mes at konvensjonane for bruken av \u00abdu\u00bb og \u00abSie\u00bb er blitt annleis. Spr\u00e5kl\u00e6rarar burde, som ein sj\u00f8lvsagt del av jobben, med jamne mellomrom ha studieopphald i land der dei snakkar det spr\u00e5ket dei underviser i, p\u00e5peikar leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Vidareutdanningsstrategien \u00abKompetanse for kvalitet \u00bb er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, l\u00e6rarorganisasjonane og Nasjonalt r\u00e5d for l\u00e6rarutdanning. Norsk Lektorlag er med i \u00abKompetanse for kvalitet \u00bb og har etterlyst eit betre tilbod til dei som har mastergrad eller hovudfag fr\u00e5 f\u00f8r og som alts\u00e5 ikkje treng vidareutdanning for \u00e5 n\u00e5 minstekrava om undervisningskompetanse. I mange samanhengar har Norsk Lektorlag lagt vekt p\u00e5 at lektorar \u00f2g treng meir systematisk fagleg oppdatering, og at vidareutdanningsstrategien m\u00e5 famne desse gruppene betre. \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb har ei stipendordning der ein kan s\u00f8kje om opp til kroner. - Denne ordninga b\u00f8r ein kunne kople til studieopphald i utlandet for framandspr\u00e5kl\u00e6rarar. Det er dessutan fullt mogeleg \u00e5 ta eit slikt studium i ferien, om det er mest praktisk, og avtale med rektor at ein reknar det inn i \u00e5rsverket. Retten til eit studie\u00e5r, eller eit \u00absabbats\u00e5r\u00bb for lektorar, er eit gamalt tariffkrav som har vore umogleg \u00e5 f\u00e5 gjennom. Kan hende m\u00e5 ein finne meir fleksible l\u00f8ysingar, seier Paulsen. TEIKNSPR\u00c5K viktig l\u00e6rarkompetanse i ein inkluderande skule Norsk teiknspr\u00e5k er eit av dei prioriterte faga i \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb. Noregs D\u00f8veforbund har tatt kontakt med kunnskapsministeren for \u00e5 understreke at dei er godt forn\u00f8gde med ei slik prioritering, men at det manglar informasjon om kva for h\u00f8gskular i Noreg som tilbyr teiknspr\u00e5k (30 studiepoeng) for skule\u00e5ret 2015/2016. If\u00f8lge D\u00f8veforbundet finn ein ikkje informasjon om slike studietilbod verken p\u00e5 heimesidene til Utdanningsdirektoratet eller p\u00e5 sidene til dei ulike h\u00f8gskulane. D\u00f8veforbundet opplyser om at for dei som allereie har 30 studiepoeng i teiknspr\u00e5k, har H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag teiknspr\u00e5k 2, og fristen for \u00e5 s\u00f8kje er 15. april. - Det er sv\u00e6rt viktig at satsinga \u00abfaglege og pedagogisk sterke\u00bb l\u00e6rarar i norsk teiknspr\u00e5k \u00f2g kjem i gang i tr\u00e5d med \u00abKompetanse for kvalitet\u00bb og \u00abL\u00e6rarl\u00f8ftet\u00bb, skriv leiaren i Norges D\u00f8veforbund til Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen. D\u00f8veforbundet oppfordrar l\u00e6rarar, skular og skuleeigarar som \u00f8nsker vidareutdanning i norsk teiknspr\u00e5k p\u00e5 deltid neste skole\u00e5r, og som ikkje finn studietilbod, om \u00e5 ta kontakt. Kjelde: deafnet.no Ho meiner Framandspr\u00e5ksenteret ved H\u00f8gskolen i \u00d8stfold og Goethe-Institut i Oslo kan vere naturlege \u00e5 samarbeide med n\u00e5r det gjeld \u00e5 kvalitetssikre ulike etterutdanningstilbod for framandspr\u00e5kl\u00e6rarar. 01/2015 7\n\n\n\n8 Gjesteskribent FLERSPR\u00c5KLIGHET, ANDRESPR\u00c5K, SPR\u00c5KTILEGNELSE De fleste forbinder flerspr\u00e5klighet med det \u00e5 beherske mer enn ett spr\u00e5k, eller med det \u00e5 tilegne seg og bruke et andrespr\u00e5k. Men hvem er egentlig to-/flerspr\u00e5klig? Det finnes mange varianter av flerspr\u00e5klighet. Fenomenet har blitt beskrevet p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter gjennom tidene, og forskerne er fremdeles uenige om hva som karakteriserer et flerspr\u00e5klig individ. Tekst: Mila Vulchanova, professor ved Institutt for spr\u00e5k og litteratur, NTNU, Trondheim Flerspr\u00e5klighet blir i dagens faglitteratur sjelden beskrevet som jevnbyrdig kompetanse i to (eller flere) spr\u00e5k. I og med at spr\u00e5kene oftest har forskjellige bruksomr\u00e5der, vil en flerspr\u00e5klig person sjelden oppleve \u00e5 beherske begge spr\u00e5k like godt (Shin, 2004). I tillegg foreg\u00e5r spr\u00e5ktilegnelsen i ulike situasjoner og under forskjellige forhold, noe som inneb\u00e6rer at den flerspr\u00e5klige spr\u00e5kbrukeren i mange tilfeller utvikler ujevn kompetanse i de to spr\u00e5kene. Flerspr\u00e5klighet er sjelden noe som har med bevisste valg \u00e5 gj\u00f8re: Det er omgivelsene som gj\u00f8r at en blir flerspr\u00e5klig, og eksponering til spr\u00e5k er en av de viktigste faktorene som p\u00e5virker spr\u00e5ktilegnelse. En annen viktig faktor ligger i menneskets biologi og har med hjerneplastisitet \u00e5 gj\u00f8re. Moderne forskning viser at mennesker best tilegner seg spr\u00e5klig kompetanse i det som ofte kalles den kritiske (eller sensitive, optimale) perioden. Vi l\u00e6rer spr\u00e5k bedre og raskere i barndommen. I denne perioden av utviklingen p\u00e5virkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som spr\u00e5keksponering. N\u00e5r denne perioden er over, er hjernens kapasitet til \u00e5 tilpasse seg svekket, noe som alts\u00e5 betyr at det er vanskeligere \u00e5 tilegne seg spr\u00e5k i etterkant av denne sensitive perioden. Selv om vi er best utrustet til \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k i denne perioden, uten spr\u00e5keksponering, kan ikke hjernekapasiteten utnyttes p\u00e5 en optimal m\u00e5te. Ofte er tidlig start med undervisning i fremmedspr\u00e5k anbefalt av b\u00e5de forskere og pedagoger. Men hva skjer om barn ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige optimale \u00abdosen\u00bb av spr\u00e5ket som skal l\u00e6res? V\u00e5r forsking har p\u00e5vist at norske f\u00f8rsteklassinger som bare f\u00e5r knapt \u00e9n time med engelskundervisning i uken, ikke oppn\u00e5r noen m\u00e5lbar fremgang, mens en jevnaldrende gruppe som fikk bare en liten \u00f8kning av bruken av engelsk i skoletimen og friminuttet fikk et stort forsprang i engelskkompetansen ved skole\u00e5rets slutt. Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan alts\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re flerspr\u00e5klige i og med at det norske spr\u00e5ket omfatter to skriftspr\u00e5k (bokm\u00e5l og nynorsk) og sv\u00e6rt mange ulike dialekter. Det som gjorde at dette grepet var vellykket, var ikke minst at engelsken, som barna var eksponert for, ogs\u00e5 var mer variert og brukt i flere kontekster. I og med at spr\u00e5ktilegnelse er optimal hos yngre barn, er f\u00f8rskolealderen en viktig periode i spr\u00e5kutviklingen. Her er barnehagen en viktig arena for \u00e5 dyrke spr\u00e5kutviklingen og \u00e5 tilby optimal spr\u00e5kstimulering gjennom varierte oppl\u00e6ringsformer som s\u00f8rger for meningsfullt autentisk p\u00e5fyll av spr\u00e5ket. Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan alts\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re flerspr\u00e5klige, i og med at det norske spr\u00e5ket omfatter to skriftspr\u00e5k (bokm\u00e5l og nynorsk) og sv\u00e6rt mange ulike dialekter. Enhver nordmann tilegner seg minst \u00e9n dialekt og ett skriftspr\u00e5k gjennom livet, men mange bruker ogs\u00e5 i varierende grad mer enn \u00e9n dialekt og/eller begge m\u00e5lformene, og den norske spr\u00e5ksituasjonen blir ofte framhevet som spesiell i s\u00e5 m\u00e5te. V\u00e5re resultater av den f\u00f8rste eksperimentelle studien av denne norske flerspr\u00e5klighetssituasjonen tyder p\u00e5 at det er noen betydelige gevinster \u00e5 hente her. Resultatene fra de to testene som ble utf\u00f8rt, peker klart p\u00e5 viktigheten av skriveferdigheter og skrivekompetanse n\u00e5r det gjelder fordelaktige kognitive effekter av flerspr\u00e5kligheten. All skriving (uansett spr\u00e5k, f. eks. nynorsk, bokm\u00e5l eller engelsk) er verdifull og p\u00e5virker spr\u00e5kkompetansen generelt. Dessuten f\u00e5r vi klare indikasjoner p\u00e5 at ferdigheter i ett spr\u00e5k eller i \u00e9n m\u00e5lform kan overf\u00f8res p\u00e5 en positiv m\u00e5te til andre spr\u00e5k eller m\u00e5lformer. Dette st\u00f8ttes av resultatene fra en studie utf\u00f8rt blant cirka hundre norske 10-\u00e5ringer der vi fikk p\u00e5vist signifikante korrelasjoner mellom spr\u00e5kkompe- 8 02/2015\n\n\")\n\n\n\n10 Latin VIVAT LINGUA LATINA\\! P\u00e5 arrangement Klassisk for alle p\u00e5 Trondheim Katedralskole var latinl\u00e6rere og latinelever skj\u00f8nt enige: Latinen er ikke d\u00f8d. Den lever tvert imot i beste velg\u00e5ende, ikke som en historisk kuriositet, men fordi den er h\u00f8yst aktuell og levende. Tekst og foto: Marit Kleppe Egge Interessen for latin i skolen er \u00f8kende. Ved Trondheim katedralskole er det 24 elever p\u00e5 Vg2 og Vg3 som har latin dette skole\u00e5ret. Ved NTNU er det rekordmange studenter i \u00e5rsstudium i latin, bachelor i antikkens kultur og bachelor i klassiske fag. Dermed var Trondheim et godt egnet sted for Klassisk for alle et \u00e5pent arrangement om latin i utdanningen i Norge og verden i dag, som ble arrangert i slutten av januar. - Latinfaget har alltid v\u00e6rt i live ved denne skolen. I perioder har det riktignok v\u00e6rt n\u00f8dvendig med kunstig \u00e5ndedrett, men n\u00e5 st\u00e5r faget sterkere enn p\u00e5 lenge. Det er mange beveggrunner for \u00e5 velge latin. Det gir grunnlag for videre studier i andre fag, det velges av elever med kulturhistorisk interesse og spr\u00e5kinteresse. Her ved skolen h\u00e5per vi \u00e5 kunne f\u00e5 til et samarbeid der elever som har latin p\u00e5 Vg3 kan avlegge eksamen ved universitetet, sa assisterende rektor ved Trondheim katedralskole, Rune Solem. Anne Kristine B\u00f8rresen, dekan ved NTNU, trakk fram latinens sterke posisajon i akademia. Thea Selliaas Thorsen (lengst til venstre) og Turid Petersen (lengst til h\u00f8yre) underviser i latin, henholdsvis ved NTNU og Trondheim Katedralskole. Her er de sammen med tre elever som har valgt latin som programfag p\u00e5 Vg3 dette skole\u00e5ret. Fra venstre: Anita Renee Sletvold, Bushra Al-Rekabi og Tilde Gregusson Thorvik. - Latin var som engelsk i 1000 \u00e5r. Latin tilh\u00f8rte ikke bare humaniora, men h\u00f8rte med i alle disipliner. Med latin i bagasjen og i hodet kunne en ta seg fram til Paris eller Rostock, f\u00f8r Norge fikk sitt eget universitet. Spr\u00e5ket har ogs\u00e5 ei framtid som skolefag i Norge i dag. Det skal dere som er til stede her v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme, og det er et viktig oppdrag, sa B\u00f8rresen til seminardeltakerne. \u00abPlutselig er C\u00e6sar overalt\u00bb - I mange land, for eksempel i Kina, er faget latin inne i en dynamisk og progressiv utvikling. Ogs\u00e5 her i Norge er vi i ferd med \u00e5 komme oss. I fjor innf\u00f8rte Kunnskapsdepartementet tilleggspoeng for latin ved opptak til h\u00f8yere utdanning, og dette var en stor seier. Vi ser n\u00e5 en femdobling av antall elever som tar latin i den norske skolen, forteller Thea Selliaas Thorsen, f\u00f8rstamanuensis i latin ved NTNU. Selliaas Thorsen og Turid Petersen, som er latinlektor ved Trondheim Katedralskole, er initiativtakere til Klassisk for alle, og de h\u00e5per det skal bli en \u00e5rlig foreteelse. Foreningen for klassiske ressurser i skolen st\u00e5r bak arrangementet, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt st\u00f8tte av Fritt Ord. Initiativtakerne \u00f8nsker at dette skal v\u00e6re et m\u00f8tested for de som kan latin, men ogs\u00e5 for de som ikke har noen forkunnskaper i faget. For som initiativtakerne skrev i invitasjonen: \u00abInteresse for Norges eldste skolefag, latin, og nysgjerrighet p\u00e5 klassiske ressurser i utdanningen og livet ellers, holder i massevis.\u00bb - Antikken og latinen har en veldig positiv klang hos ungdommen i dag. Fagene har en aura rundt seg som gj\u00f8r at mange \u00f8nsker \u00e5 studere de n\u00e6rmere. Popmusikk, dataspill og fantacy-preget skj\u00f8nnlitteratur har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re antikken og antikkens spr\u00e5k og kultur til noe mystisk, magisk og spennende. Plutselig er C\u00e6sar overalt, sier Selliaas Thorsen. Hun minner ogs\u00e5 om at latin og klassisk kultur er mer til stede i verden rundt oss enn det vi kanskje tror. - \u00c9n ting er det spr\u00e5klige. Jeg tror alle har f\u00e5tt med seg at mange av dagens moderne begreper har latinske r\u00f8tter. Men vi opplever stadig henvisninger til kultur og historie ogs\u00e5. Ta for eksempel begrepet \u00abJe suis Charlie\u00bb, som oppstod etter terrorangrepene i Paris. Begrepet knytter seg til Stanley Kubricks filmatisering av slaveoppr\u00f8ret i Romerriket p\u00e5 70-tallet f\u00f8r Kristus, der Spartacus ledet et stort oppr\u00f8r mot det romerske herred\u00f8mmet. Da slavene i filmen ble tatt til fange, ba romerne dem om \u00e5 utpeke sin leder, Spartacus, mot at deres eget liv ble sk\u00e5net. Da reiste hver enkelt av slavene seg opp, og 10 02/2015\n\n\n\n11 Latin erkl\u00e6rte seg som Spartacus med utropet \u00abJeg er Spartacus\u00bb. Dermed viste de at de ville dele skjebne med ham. For alle som oppdager slike historiske spor, gir verden i dag plutselig en helt ny mening. Grammatisk puslespill Turid Petersen, lektor i norsk og latin, er enig med Thea Selliaas Thorsen: Latin er interessant, ikke fordi det er gammelt, men fordi det er relevant. Petersen har jobbet ved Trondheim Katedralskole i fire \u00e5r, og undervist i latin hele tiden. - Jeg merker at faget har f\u00e5tt et oppsving, sikkert mye p\u00e5 grunn av at det n\u00e5 gir tilleggspoeng p\u00e5 linje med andre fremmedspr\u00e5k. Og n\u00e5r latinen f\u00f8rst har tatt deg ja, da vil du gjerne l\u00e6re mer. Jeg bruker alltid norsk grammatikk som utgangspunkt for innl\u00e6ring av latin. \u00c5 forst\u00e5 latinske setninger blir litt som \u00e5 l\u00f8se et puslespill. Det gir stor mestringsf\u00f8lelse n\u00e5r alle elementene faller p\u00e5 plass, men det er gjerne noen runder med frustrasjon og oppgitthet underveis, sier Petersen. Hun opplever at elevene gjennom latinen blir mer trygge p\u00e5 grammatikk og syntaks. Dessuten utvider de ordforr\u00e5det sitt i norsk ogs\u00e5. Han tror interessen vil \u00f8ke n\u00e5r tilleggspoengene for \u00e5 ta gresk og latin, som ble gjeldende fra innev\u00e6rende skole\u00e5r, gir full effekt. Nyb\u00f8le mener ogs\u00e5 det b\u00f8r etableres et landsdekkende, nettbasert oppl\u00e6ringstilbud som et supplement til de ordin\u00e6re undervisningstilbudene ved skolene. - Vi har allerede tatt i bruk teknologi og modeller for et slikt opplegg i andre fremmedspr\u00e5k og i samisk. Fordelen er selvsagt at et tilbud i fagene ikke blir avhengig av hva skoleiere og skoleledere velger \u00e5 prioritere. Fortsatt er det f\u00e5 skoler som har antikkens spr\u00e5k og kultur som programfag. Gjennom et nettbasert tilbud kan flere elever f\u00e5 tilgang til fagene, sier Nyb\u00f8le. Erfaringer fra Storbritannia I Storbritannia er de godt i gang med \u00e5 gjenoppbygge latin som skolefag, ikke bare som et fag for en akademisk elite, men som et reelt studietilbud for et bredt lag av elever. Will Griffiths, direkt\u00f8r for School Classics Project ved University of Cambridge, forteller: - Tidligere m\u00e5tte du studere latin for \u00e5 komme inn p\u00e5 de beste universitetene i Storbritannia. Da dette ble endret, sank antallet som studerte latin betraktelig. Mange studerte alts\u00e5 latin ikke fordi de likte det, men fordi de m\u00e5tte. N\u00e5r ingen m\u00e5, hva er da poenget med \u00e5 l\u00e6re og undervise i latin? Romerne er jo d\u00f8de. Hvis vi skriver til dem, kommer de ikke til \u00e5 svare. Dermed m\u00e5 en motivere p\u00e5 andre m\u00e5ter. Vi har blant annet lagt vekt p\u00e5 stikkord som \u00f8kt tilgang til andre kulturers ideer og tankegods, overf\u00f8ringsverdi, interesse og \u00abpassion\u00bb. Hovedfokuset i latinundervisningen i britiske skoler er \u00e5 f\u00e5 studenter til \u00e5 lese klassisk litteratur p\u00e5 latin s\u00e5 raskt som mulig. - Vi har kommet fram til teknikker som aksellererer disse ferdighetene, slik at elevene ganske raskt kan lese relativt store tekstmengder. Meningen oppst\u00e5r p\u00e5 setningsniv\u00e5. Derfor b\u00f8r de raskt n\u00e5 \u00abbeyond the wordlevel\u00bb. Vi knytter gjerne tekstene til tegninger som forteller om det romerske samfunnet og den romerske kulturen. P\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re 1 ligger det mange eksempler p\u00e5 undervisningsopplegg. Dere st\u00e5r fritt til \u00e5 forsyne dere av det, sa Griffiths til latinl\u00e6rerne som var samlet i Trondheim. - De blir kjent med mange ord fra latin som brukes i vanlig norsk dagligtale, og de l\u00e6rer seg \u00e5 bruke fremmedord og begreper p\u00e5 en riktig og relevant m\u00e5te. Tilleggspoengene vil gi \u00f8kt interesse Steinar Nyb\u00f8le, leder for Nasjonalt senter for fremmedspr\u00e5k i oppl\u00e6ringen, fortalte i sitt innlegg at han m\u00e5tte studere latin da han skulle ta utdanning i Tyskland. - Det jeg kan, er vel ikke helt \u00abdas grosse Latein\u00bb, men ikke helt \u00abdas kleine\u00bb heller, forteller Nyb\u00f8le, som gleder seg over en gryende nysgjerrighet over antikke spr\u00e5k blant norske elever. Will Griffiths fra University of Cambridge (i midten) i ivrig samtale med Thea Selliaas Thorsen, f\u00f8rsteamanuensis i latin ved NTNU, og Rolf Steinar Nyb\u00f8le, leder for Nasjonalt senter for fremmedspr\u00e5k i oppl\u00e6ringen /\n\n\n\n\n\n13 Latin 40 \u00e5r som latinl\u00e6rer Om marginale fag skal overleve, avhenger det ofte av hvem som legger timeplanen. Ved Trondheim Katedralskole har skoleledelsen vist stor vilje til \u00e5 legge til rette for latinundervisningen. Einar Weidemann har st\u00e5tt for undervisningen i mange av disse \u00e5rene. - Jeg jobbet f\u00f8rst noen \u00e5r ved Gj\u00f8vik gymnas f\u00f8r jeg kom hit til katedralskolen. P\u00e5 70-tallet var ikke interessen for latin s\u00e6rlig stor, men jeg har f\u00e5tt lov til \u00e5 holde p\u00e5 med undervisning i faget, til tross for mange \u00e5r med f\u00e5 elever. Det har jeg satt stor pris p\u00e5, forteller Weidemann. For \u00e5 gi faget et oppsving, og for \u00e5 sette det inn i en naturlig kontekst, foreslo Weidemann tidlig at latinundervisningen kunne kombineres med kulturhistorie. Han s\u00e5 mange fordeler med en bredt anlagt undervisning. - Faget har alltid hatt betegnelsen latin, men kulturhistorie har fra cirka 1980 v\u00e6rt en integrert del, b\u00e5de i undervisningen og i eksamensoppgavene. Men det m\u00e5 understrekes at spr\u00e5ket alltid har v\u00e6rt den viktigste delen av faget, forteller han. Weidemann gikk latinlinjen p\u00e5 gymnaset, med engelsk, fransk, tysk og latin som obligatoriske fag. Etter \u00e5 ha tatt engelsk og historie som bifag (tilsvarende mellomfag, red. anm.) ved universitetet, var latin hovedfag et opplagt valg. - Jeg hadde en fantastisk l\u00e6rer i latin p\u00e5 gymnaset. Han gjorde faget s\u00e5 levende, og koblet det p\u00e5 en naturlig m\u00e5te til moderne spr\u00e5k. Dermed var interessen der. Mange spurte meg om hva i all verden jeg skulle med et hovedfag i latin, men jeg var veldig motivert og angrer ikke, forteller Weidemann, som pensjonerte seg for fire \u00e5r siden. Da hadde han undervist i latin i videreg\u00e5ende skole i f\u00f8rti \u00e5r, og ved NTNU i over tjue. I 1990 ga han ut boka Antikken i perspektiv p\u00e5 Aschehoug forlag. - Det er veldig moro \u00e5 oppleve det oppsvinget som faget n\u00e5 har f\u00e5tt. Her i Trondheim er det et godt fagmilj\u00f8 for latinstudenter og latinl\u00e6rere b\u00e5de yrkesaktive og pensjonister. Det setter jeg stor pris p\u00e5, understreker Weidemann. - Som \u00e5 l\u00f8se en ligning Magne Gl\u00e5mseter har studert latin ved NTNU og jobber n\u00e5 med en mastergrad i historie. - Jeg valgte latin fordi jeg var nysgjerrig p\u00e5 faget. Faren min har studert mange spr\u00e5kfag, s\u00e5 jeg har nok blitt smittet av ham. Jeg kan lese en del latin og forst\u00e5 noe hvis det snakkes. Det er noen \u00e5r siden jeg studerte latin, s\u00e5 en del er dessverre glemt. Hovedinteressen min er antikken, og derfor valgte jeg historie som hovedfag. Latin passer godt inn jeg holder meg i samme periode, kan du si. \u00d8yvind Aak, g\u00e5r bachelor i antikkens kultur, og vurderer \u00e5 ta mastergrad i latin eller gammelgresk. - Jeg hadde egentlig tenkt \u00e5 ta mastergrad i historie, men jeg har f\u00f8lelsen av at det skjer noe p\u00e5 latinfronten n\u00e5. Derfor vurderer jeg master i latin i stedet. Thea Selliaas Thorsen har v\u00e6rt en stor inspirasjon her. Jeg er mer interessert i antikkens kultur enn i historien, og latin er et godt vekt\u00f8y for \u00e5 bli kjent med kulturen og dessuten med andre fremmedspr\u00e5k. Latin er et skikkelig jobbefag, og det var ganske heftig i begynnelsen. Det er ikke slik at du ser en setning og intuitivt skj\u00f8nner den. \u00c5 lese latin er litt som \u00e5 l\u00f8se en ligning i hvert fall f\u00f8r du blir god i faget. \u00abLektoriet\u00bb I mange \u00e5r foregikk latinundervisningen i Nidarosdomen. Kapellet, som n\u00e5 heter kvinnenes b\u00f8nnekapell, men som f\u00f8r ble kalt \u00abLektoriet\u00bb, er Norges eldste undervisningsbygg. Ordet lektor er latin og betegner en som er ansatt for \u00e5 lese h\u00f8yt, alts\u00e5 en foreleser. Lektorium betyr forelesningssal. 02/\n\n\n\n14 Fremmedspr\u00e5k \u00abALDRI F\u00d8R HAR S\u00c5 MANGE ELEVER I NORSK SKOLE L\u00c6RT FREMMEDSPR\u00c5K\u00bb Fra et fag for de f\u00e5 til et fag for alle. Tekst: R. Steinar Nyb\u00f8le, leder ved Nasjonalt senter for fremmedspr\u00e5k i oppl\u00e6ringen Fremmedspr\u00e5ksenteret lager hvert \u00e5r notater om utviklingen for engelsk og fremmedspr\u00e5k 1 i skolen og i h\u00f8gre utdanning. 2 Ettersom engelsk er obligatorisk fra f\u00f8rste trinn til og med Vg1 i studieforberedende og til og med i Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram, konsentrerer notatene seg om de kurs hvor elevene faktisk st\u00e5r foran et valg, dvs. engelskkurs i Vg2 og Vg3 i de studieforberedende programmene og engelsk i h\u00f8gre utdanning. N\u00e5r det gjelder fremmedspr\u00e5k, gir vi en \u00e5rlig oversikt over det valget elevene har truffet n\u00e5r de begynner p\u00e5 8. trinn og hvilke fremmedspr\u00e5k de velger i det studieforberedende utdanningsprogram i videreg\u00e5ende skole 3 og i h\u00f8gre utdanning. Et historisk tilbakeblikk Innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet i 2005/06 skulle opprinnelig ogs\u00e5 inneb\u00e6re at 2. fremmedspr\u00e5k skulle bli obligatorisk p\u00e5 ungdomsskolen. Dette skyldtes at andelen av elever som valgte fremmedspr\u00e5k over tid hadde v\u00e6rt lav. I forkant av den nye l\u00e6replanen gjennomf\u00f8rte regjeringen kompetansehevingstiltak for l\u00e6rere for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig rekruttering og kvalitet. Stortingsvalget i september 2005 f\u00f8rte imidlertid til regjeringsskifte, som ogs\u00e5 medf\u00f8rte at fremmedspr\u00e5k likevel ikke ble gjort obligatorisk. I stedet ble det gjort til et valg av spr\u00e5k sammen med fordypning engelsk og fordypning norsk. I 2009 ga Kunnskapsdepartementet Fremmedspr\u00e5ksenteret i oppdrag \u00e5 definere og omsette en rekke tiltak for \u00e5 styrke programfag innen fremmedspr\u00e5k. Spesielt viktig var det \u00e5 f\u00e5 opp andelen elever som valgte fremmedspr\u00e5k p\u00e5 niv\u00e5 III. Ettersom dette niv\u00e5et kun kan oppn\u00e5s hvis elevene velger fremmedspr\u00e5k i ungdomsskolen, ble tiltakene ikke bare satt inn for elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 allerede f\u00f8r spr\u00e5kvalget p\u00e5 8. trinn. Denne helhetlige satsingen p\u00e5 hele utdanningsl\u00f8pet i grunnoppl\u00e6ringen viste med en gang resultat: Den negative utviklingen stoppet, og etter kort tid ser man en \u00f8kning i antall elever som velger fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomstrinnet. Ogs\u00e5 antall elever i videreg\u00e5ende skole som fortsetter med samme spr\u00e5k p\u00e5 Vg1/Vg2 (niv\u00e5 II) og p\u00e5 Vg3 (niv\u00e5 III), \u00f8ker sterkt. Fram til millenniumskiftet valgte de fleste elevene i ungdomsskolen tysk eller fransk. Med innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet fikk et Andelen elever som har fremmedspr\u00e5k p\u00e5 8. trinn. nytt spr\u00e5k plass i skolen, nemlig spansk. Ser en p\u00e5 statistikk for ungdomstrinnet, ekspanderer spansk fra nesten ingenting i til over 30 prosent i Dette er en \u00f8kning som har forlangt en stor omstilling i norsk skole. Det er vel heller ingen hemmelighet at flere tysk- og franskl\u00e6rere har sett med uro p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 konkurranse fra et nytt spr\u00e5k. Hvorfor velger elevene spansk? Sikkert er ett av svarene at mange velger spansk fordi de reiser til et land der spr\u00e5ket snakkes. 4 Noen oppgir at de valgte spansk fordi de trodde spr\u00e5ket var lett, men flere oppgir at de har erfart etter hvert at det ikke stemmer. 5 Vi p\u00e5 Fremmedspr\u00e5ksenteret har erfart at omverden rundt elevene (venner, foreldre, s\u00f8sken og r\u00e5dgivere) er viktige premissleverand\u00f8rer n\u00e5r elevene skal velge. Fordelen som spansk hadde da Kunnskapsl\u00f8ftet ble innf\u00f8rt, var at dette spr\u00e5kfaget i liten grad var kjent i skolen fra f\u00f8r. Spansk Ser vi p\u00e5 statistikken for fremmedspr\u00e5k p\u00e5 8. trinn, kan vi merke oss at mange skoler i valg\u00e5ret allerede hadde forberedt elevene p\u00e5 et obligatorisk fremmedspr\u00e5k, for statistikken viser f\u00f8rst en sterk oppgang, f\u00f8r den \u00e5rene etter faller /2015\n\n\n\n15 Fremmedspr\u00e5k Fordeling mellom tysk, fransk og spansk p\u00e5 8. trinn Rolf Steinar Nyb\u00f8le mener innf\u00f8ringen av nye fremmedspr\u00e5k i skolen er en berikelse, b\u00e5de for elevene personlig og for samfunnet. som et tabula rasa sto i sterk kontrast til tysk og fransk, hvor elevene og l\u00e6rerne gjennom flere \u00e5rtier hadde skapt et epitet til faget. Mens mange tysk- og franskl\u00e6rere var del i en eldre tradisjon hvor kun cirka halvparten av elevene i et \u00e5rskull valgte deres spr\u00e5k 6, hadde mange spanskl\u00e6rere knapt noen erfaring fra skolen. En mulig forklaring p\u00e5 spanskfagets popularitet var at l\u00e6rerne sto friere til \u00e5 tilpasse undervisningen til elevmassen enn det tysk- og franskl\u00e6rerne gjorde. Den heterogene elevmassen krevde en heterogen tiln\u00e6rming. Hvorfor \u00f8ker n\u00e5 tysken? Det fleste skoler i Norge tilbyr tysk. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har andel av skoler som tilbyr spansk, \u00f8kt betraktelig, og ligger n\u00e5 nesten p\u00e5 samme niv\u00e5 som tysk. Fransk er det minste spr\u00e5ket av de tre og finnes generelt mest i st\u00f8rre byer. Mange kommuner i Norge tilbyr ikke fransk i det hele tatt, og tallet er synkende. Hovedargumentene for \u00e5 velge tysk har ikke forandret seg siden Kunnskapsl\u00f8ftet ble innf\u00f8rt, nemlig at det er v\u00e5rt n\u00e6rmeste fremmedspr\u00e5k som vi spesielt trenger i n\u00e6ringslivet. Etter min mening \u00f8ker tysken n\u00e5 fordi l\u00e6rerne har blitt flinkere til \u00e5 tilpasse sin undervisning. Var tysken tidligere forbundet med pugg, grammatikk, krig og elendighet, har tyskl\u00e6rerne muligens etter \u00e5 ha sett hvordan spanskl\u00e6rerne ved deres skole arbeider n\u00e5 klart \u00e5 gj\u00f8re faget om til et fag som fenger mange. Nye fremmedspr\u00e5k i skolen en trussel eller en berikelse? Som et resultat av globaliseringen har interessen for nye, til dels fjerne spr\u00e5k (distant languages) blitt vekket i skolen. Til tross for \u00e9n felles l\u00e6replan for alle fremmedspr\u00e5k l\u00e6rer disse elevene muligens ikke \u00e5 kommunisere like godt p\u00e5 m\u00e5lspr\u00e5ket som elever som velger tysk eller fransk 7, men samtidig blir de kjent med en fjern kultur og utvikler interkulturell kompetanse. \u00c5rsaken til at elever som velger fjerne fremmedspr\u00e5k, vanligvis opplever en stor utfordring n\u00e5r det gjelder \u00e5 kommunisere, er selvf\u00f8lgelig faktorer som nytt skrift-/ tegnsystem, uvant uttale, fjern grammatikk og ordforr\u00e5d etc. I videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring omfatter tilbudet flere spr\u00e5k. Italiensk (\\<500 elever), kinesisk (\\<400 elever) og russisk (\\<300) er per i dag de st\u00f8rste innen denne gruppen, mens spr\u00e5k som japansk (\\<100), arabisk (\\>100) koreansk (\\>50) og portugisisk (\\>50) fortsatt representerer sv\u00e6rt sm\u00e5 milj\u00f8er. Til sammen utgj\u00f8r disse spr\u00e5kene cirka to prosent av gruppen Fremmedspr\u00e5k i videreg\u00e5ende skole. I ungdomsskolen er det per i dag kun noen f\u00e5 elever som tar russisk, kinesisk eller arabisk. 8 Men tendensen er \u00f8kende, b\u00e5de i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og i grunnskolen. Hvis man mener at andelen elever som velger fremmedspr\u00e5k i skolen er konstant, s\u00e5 kan man utvilsomt se de nye fremmedspr\u00e5kene 9 som en konkurrent. Det viser seg imidlertid at andelen elever som velger fremmedspr\u00e5k, \u00f8ker n\u00e5r antall fremmedspr\u00e5k som tilbys ved en skole blir st\u00f8rre. Det vil si at jo bredere spr\u00e5ktilbudet ved en skole er, desto st\u00f8rre er sannsynligheten for at flere velger fremmedspr\u00e5k. Dette forklarer hvorfor sm\u00e5 skoler p\u00e5 landet med f\u00e5 spr\u00e5k har det t\u00f8ffere n\u00e5r det gjelder \u00e5 rekruttere elever til fremmedspr\u00e5kene enn de store skolene i byene, som har mulighet til \u00e5 tilby flere spr\u00e5k. Fremmedspr\u00e5ksenteret skal if\u00f8lge mandatet bidra til \u00f8kt motivasjon og interesse for fremmedspr\u00e5k. For oss er det imidlertid viktig at ikke bare n\u00e6ringslivet og samfunnet ellers f\u00e5r dekket sitt behov av personer med fremmedspr\u00e5kkunnskaper, men ogs\u00e5 at elevene ved sin skole f\u00e5r et tilbud som de synes er interessant. Vi ser derfor p\u00e5 innf\u00f8ringen av nye fremmedspr\u00e5k som b\u00e5de en personlig og en samfunnsmessig berikelse. 1 Med fremmedspr\u00e5k forst\u00e5r vi slik som i L\u00e6replanverket alle spr\u00e5k unntatt norsk, svensk, dansk og engelsk. 2 statistikk-og-analyse 3 Fremmedspr\u00e5k tilbys vanligvis ikke i yrkesfaglige utdanningsprogram. 4 Doetjes, Gerard/ Ryen, Else: Spr\u00e5kvalg p\u00e5 ungdomsskolen. En kartlegging (Fokus p\u00e5 spr\u00e5k, nr. 16, mai Fremmedspr\u00e5ksenteret), s Ib id., s Vanligvis den halvdelen som valgte den akademiske veien. 7 For kinesisk har man derfor utviklet en egen eksamensveiledning, se https://pgsf.udir.no/dokumentlager/dokumenterandrekataloger.aspx?provetype=ev 8 Italiensk er til tider ogs\u00e5 blitt tilbudt p\u00e5 ungdomstrinnet. 9 Vi mangler her et godt begrep. Distant languages, dvs. fjerne spr\u00e5k, er ikke helt dekkende for de spr\u00e5kene vi definerer til denne gruppen. 02/\n\n\n16 Fremmedspr\u00e5k Slik fagl\u00e6rere ser det \u00abFremmedspr\u00e5kene skulle styrkes i norsk skole. Det var ett av poengene i Kunnskapsl\u00f8ftet. Det er p\u00e5 sin plass \u00e5 unders\u00f8ke om dette har skjedd.\u00bb Fortsatt er det f\u00e5 elever som velger andre spr\u00e5k enn engelsk som opprinnelige planen? Eller skal man kutte kravet om spr\u00e5k p\u00e5 niv\u00e5 fordypning (programfag). Det er et problem for det allmenne kunnskapsniv\u00e5et i Norge. I tillegg gj\u00f8r det undervisningsfagene mindre attraktive, fordi elevene sjelden kommer opp p\u00e5 et niv\u00e5 der man virkelig kan begynne tilegne seg innsikt i en annen kultur, det som gj\u00f8r fagene spennende for b\u00e5de l\u00e6rere og elever. 2 for disse elevene? Det siste vil v\u00e6re et uttrykk for at satsing p\u00e5 fremmedspr\u00e5k i norsk skole ikke er aktuelt lenger. Et annet trekk ved l\u00e6replanen i fremmedspr\u00e5k er det obligatoriske niv\u00e5 2- faget p\u00e5 Vg3 for de som ikke har tatt fremmedspr\u00e5k p\u00e5 ungdomsskolen. Tanken er at alle elevene skal g\u00e5 ut med enten to fremmedspr\u00e5k p\u00e5 niv\u00e5 1 eller ett p\u00e5 niv\u00e5 2, n\u00e5r man ser ungdomsskolen og studieforberedende linjer p\u00e5 videreg\u00e5ende under ett. Dette skal v\u00e6re et ledd i \u00e5 styrke fremmedspr\u00e5kenes stilling i skolen. Erfaring viser at de elevene som ikke har et fremmedspr\u00e5k med seg fra ungdomsskolen, ofte sliter med spr\u00e5k generelt og ikke er spesielt motiverte for fremmedspr\u00e5k. Disse m\u00e5 ta et helt niv\u00e5 2-kurs (5 uketimer) i Vg3, et fag som de andre tar over to \u00e5r (4 + 4 uketimer). Dette kommer da i stedet for et programfag som de ellers kunne ha valgt. Hvorfor er det mange elever som ikke opplever mestring i fremmedspr\u00e5k, og hvorfor velger ikke flere fordypning? Mange fremmedspr\u00e5kl\u00e6rere gir den konstante tilgangen p\u00e5 hjelpemidler litt av ansvaret. De digitale hjelperne gir elevene en feilaktig oppfatning av at man ikke trenger \u00e5 l\u00e6re noe utenat, fordi den glosen og b\u00f8yningsformen man ikke husker, bare ligger et tastetrykk unna. Det har bredt seg en oppfatning, godt hjulpet av skolepolitikere og byr\u00e5krater, om at all \u00abkunnskap\u00bb ligger p\u00e5 nettet. Det er bare \u00e5 h\u00f8ste den i det \u00f8yeblikket den trengs. Men alle som en gang har l\u00e6rt seg noe, vet at kunnskap er det du har i hodet. Kunnskap er, som ordet sier, det du kan. Kunnskap oppn\u00e5r man ved \u00e5 bearbeide l\u00e6restoff, og, helt selvsagt, \u00e5 l\u00e6re ting utenat. Det er blitt umoderne \u00e5 pugge, og da opplever man heller ikke mestring av det spr\u00e5ket man skal l\u00e6re. Men det er ogs\u00e5 noe positivt som skjer: Utdanningsdirektoratet pr\u00f8ver Denne ordningen er det all grunn til \u00e5 diskutere. Er det rimelig \u00e5 kreve dette av elever, der mange er noks\u00e5 teorisvake? Den opprinnelige planen i Kunnskapsl\u00f8ftet krevde at elevene hadde et fremmedspr\u00e5k n\u00e5 ut ny eksamensform i fremmedspr\u00e5k I. Den ligner til forveksling den gamle, kombinerte skriftlig og muntlige eksamen. Den ga elevene, p\u00e5 et realistisk niv\u00e5, mulighet til \u00e5 vise sine ferdigheter i faget. fra ungdomsskolen for \u00e5 komme inn p\u00e5 studieforberedende linje. Dette ble for strengt for den neste regjeringen, og vi fikk ovennevnte ordning som en mildere variant. B\u00f8r man g\u00e5 tilbake til den Gudleiv Solb\u00f8 er leder av fagutvalget for fremmedspr\u00e5k i Norsk Lektorlag. Han underviser i tysk, norsk og historie ved Tromsdalen videreg\u00e5ende skole /2015\n\n\n\n17 Fremmedspr\u00e5k \u00abBruk av digitale verkt\u00f8y og pc som skriveredskap virker mer hemmende enn l\u00e6ringsfremmende for svake elever.\u00bb Min erfaring er at det er veldig uheldig at svake elever som mangler grunnleggende ferdigheter i fremmedspr\u00e5ket, skal f\u00e5 lov til \u00e5 bruke pc og digitale verkt\u00f8y n\u00e5r de produserer tekst, det v\u00e6re seg p\u00e5 pr\u00f8ver, innleveringer eller skriftlige eksamener. Jeg har noen elever i spansk niv\u00e5 II, andre \u00e5r, som har store hull i basisferdighetene, og det ender derfor ofte med at de velger minste motstands vei, nemlig \u00e5 bruke oversettelsesverkt\u00f8y og plagiering for \u00e5 stable p\u00e5 f\u00f8ttene et produkt. Den endelige teksten mangler da ofte logisk sammenheng. I tillegg utelates altfor ofte aksenter og tegn som p\u00e5 spansk er p\u00e5krevd. Selv om Word har retteprogram for de ulike fremmedspr\u00e5kene, er det mange elever som slurver n\u00e5r de bruker pc. Dilemmaet for oss fagl\u00e6rere er hvordan vi skal vurdere disse halvfabrikata av noen tekster. Der tror jeg praksisen varierer sterkt fra l\u00e6rer til l\u00e6rer. Jeg mener at Utdanningsdirektoratet sender ut feil signaler n\u00e5r de lar elevene bruke alle tilgjengelige hjelpemidler p\u00e5 nasjonalgitte eksamener. Det m\u00e5 sies at flinke og systematiske elever kan ha god nytte av hjelpemidler av alle slag, men for de svakeste virker dessverre bruken av de samme hjelpemidlene mot sin hensikt. De blir en falsk trygghet. Denne elevgruppen setter s\u00e5 stor lit til hjelpemidlene at blir disse tatt bort fra dem, f\u00e5r de lite eller ingenting ned p\u00e5 arket. Det er etter mitt skj\u00f8nn ei helt feil utvikling. Jeg m\u00e5 som regel gi et lynkurs i eget spr\u00e5k f\u00f8r jeg kan forklare den tyske grammatikken. Det er et stort arbeid \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k, og det er ikke alltid elevene forberedt p\u00e5. De har f\u00e5tt h\u00f8re at matematikk og fysikk er vanskelig, men de blir ofte overrasket over hvor mye innsats som m\u00e5 legges ned for \u00e5 l\u00e6re fremmedspr\u00e5k. For min egen del var spr\u00e5kfag mer krevende enn realfag, men ogs\u00e5 mer spennende. Innad i elevgruppen er det ofte stor forskjell p\u00e5 hva elevene har l\u00e6rt i de ungdomsskolene de kommer fra. Noen ungdomsskolel\u00e6rere blir satt til \u00e5 undervise i fremmedspr\u00e5k uten utdanning. Her m\u00e5 kompetansekravene skjerpes. Det er ogs\u00e5 problematisk at mange elever kan for lite om norsk grammatikk. Det er ikke rart mange elever er umotiverte n\u00e5r de stiller med et d\u00e5rlig utgangspunkt. Jeg l\u00e6rer elevene maksimal utnyttelse av ordboka (i bokform) f\u00f8rst. N\u00e5r de har l\u00e6rt det, kan de bruke ordbok p\u00e5 nett og forst\u00e5 hva de f\u00e5r opp. PC f\u00e5r de bruke kun til spesielle arbeidsoppgaver, men glosebok og notatbok m\u00e5 de ha. Det blir sikkert betegnet som gammeldags, men jeg bruker det som fungerer. De skal jo l\u00e6re seg \u00e5 beherske spr\u00e5ket, og man kan jo ikke vandre rundt med hjelpemidler i det lange l\u00f8p. Spr\u00e5ket skal til slutt automatiseres. Jeg mener det er bra at alle som g\u00e5r studieforberedende program, enten det er studiespesialiserende, idrett eller musikk/dans/drama, Jeg synes ogs\u00e5 det er oppsiktsvekkende at elever som kommer fra ungdomsskolen uten fremmedspr\u00e5k, m\u00e5 ha fremmedspr\u00e5k obligatorisk i tre \u00e5r og m\u00e5 ta hele niv\u00e5 II p\u00e5 bare ett \u00e5r p\u00e5 vg3. Dette mens elever som kommer med fremmedspr\u00e5k niv\u00e5 I avsluttet fra ungdomsskolen, f\u00e5r to hele \u00e5r for \u00e5 fullf\u00f8re niv\u00e5 II p\u00e5 videreg\u00e5ende. Den tredje kategorien elever, de som bytter fremmedspr\u00e5k fra og med Vg1, trenger bare \u00e5 ha det nye spr\u00e5ket p\u00e5 niv\u00e5 I i to \u00e5r. Jeg har problemer med \u00e5 se logikken i denne ordningen, som virker b\u00e5de urettferdig og lite gjennomtenkt fra direktoratets side. m\u00e5 ha fremmedspr\u00e5k. Norsk n\u00e6ringsliv trenger ansatte med spr\u00e5kkompetanse. Derfor b\u00f8r fremmedspr\u00e5k fremheves p\u00e5 linje med realfag. Reiser og opphold i aktuelle land b\u00f8r prioriteres. Det f\u00e5r ogs\u00e5 motivasjonen opp. \u00c5 v\u00e6re spr\u00e5k\u00e6rer er ikke bare \u00e5 terpe gloser og grammatikk. Det er jo egentlig \u00e5 ta elevene med p\u00e5 en lang reise som omfatter kultur, geografi, historie, musikk og mye mer. Dette er ogs\u00e5 en investering i elevenes framtid, fordi jobbs\u00f8kere med spr\u00e5kkompetanse er og blir etterspurte. \u00c5se Jektvik er medlem i fagutvalget for fremmedspr\u00e5k, og underviser i tysk og religion ved Fauske videreg\u00e5ende skole. Hun har tidligere undervist i norsk i mange \u00e5r. Margrethe Henriksen er medlem av fagutvalget for fremmedspr\u00e5k, og underviser i spansk og programfaget reiseliv og spr\u00e5k ved Tromsdalen videreg\u00e5ende skole. Hun har ogs\u00e5 fransk som fag. 02/\n\n\n\n18 Aktuelt Cand.smile. Svensk stryk med utgangspunkt i t\u00f8rkestativet. Det m\u00e5 tas s\u00e6rlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes egne dager til faglig p\u00e5fyll, som bretteteknikker eller korrekt fremf\u00f8ring av strykejern. Dette kan med fordel skje i et samarbeid innad i enheten. Det hele er et sp\u00f8rsm\u00e5l om prioriteringer. Partene i hjemmet m\u00e5 foreta en kritisk gjennomgang av tidstyvene. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene stryke underbuksene selv. N\u00e5 m\u00e5 det sant sies at uttalelsen om svensker og undert\u00f8y bygger p\u00e5 superenkel forskning. Jeg kjenner noen svensker, og blant dem er det overraskende mange som stryker underbuksene sine. Men i ekte tabloid \u00e5nd ville dette v\u00e6re mer enn nok til \u00e5 lage en sak av det. Unders\u00f8kelser viser tross alt et resultat her. Jeg ser allerede for meg oppslagene. Dagbladet ville ha trykket et bilde p\u00e5 forsiden av ei dame med BH. VG ville trykket et norsk og et svensk flagg. Klassekampen ville trykket en debattserie om undert\u00f8y som fenomen. Og du kan banne p\u00e5 at det ville komme opp i Stortingets \u00e5pne sp\u00f8rretime, med p\u00e5f\u00f8lgende innslag i Dagsrevyen der en journalist ville intervjue kollegaen sin om hvorvidt en eller annen minister m\u00e5tte ta strykejernet sitt og g\u00e5. Overraskende mange svensker stryker underbuksene sine. De klager over at de har d\u00e5rlig tid i hverdagen, og s\u00e5 bruker de tiden sin til \u00e5 stryke underbukser. Jeg vet ikke om det har med den svenske kulturen \u00e5 gj\u00f8re, eller om det er en uting i det svenske arbeidslivet \u00e5 komme p\u00e5 jobben med underbukser som ikke er str\u00f8ket. Skrekken for \u00e5 m\u00f8te sjefen i d\u00f8ra som sier skrynkliga kalsonger, Jansson, inte bra. Det blir sagt at svensker er litt som tyskere, og de har med uttrykket ordning och reda sin egen variant av det tyske Ordnung mu\u00df sein. Det gjelder tydeligvis ogs\u00e5 under vernedressen. Jeg innser at vi som nasjon har en jobb \u00e5 gj\u00f8re, dersom vi \u00f8nsker \u00e5 bli like konkurransedyktige som svenskene p\u00e5 undert\u00f8y. Vi kan ikke ha tiltro til at undert\u00f8yet stryker seg selv, s\u00e5 her m\u00e5 vi inn med nye rutiner og forskrifter. Vi m\u00e5 forhandle lokalt hvordan vi skal behandle undert\u00f8yet, og det m\u00e5 vi gj\u00f8re Min neste unders\u00f8kelse blir om hvorvidt dagene faktisk g\u00e5r fortere n\u00e5 enn de gjorde i gamle dager. Overraskende mange jeg kjenner p\u00e5 min egen alder mener nemlig \u00e5 oppleve dette. Meg selv inkludert. S\u00e5 n\u00e5 er det viktig \u00e5 bruke tiden p\u00e5 de viktige tingene her i livet. Jeg har et klesskap hjemme som roper p\u00e5 meg. Knut mot havet 18 02/2015\n\n\n\n19 Aktuelt H\u00d8YRING OM FR\u00c5V\u00c6RSGRENSE OG VURDERING Utdanningsdirektoratet har sendt ut ei h\u00f8yring om fr\u00e5v\u00e6r og vurdering. Her ber dei mellom anna om innspel fr\u00e5 skulesektoren p\u00e5 om det b\u00f8r innf\u00f8rast ei fr\u00e5v\u00e6rsgrense i enkeltfag. Tekst: Marit Kleppe Egge I h\u00f8yringa kjem direktoratet med framlegg til forskriftsendringar for \u00e5 gjere det tydelegare at undervegsvurderinga er ein del av den samla vurderinga l\u00e6raren gjer n\u00e5r ein skal setje standpunktkarakteren. Dei vurderer \u00f2g om ein b\u00f8r lage forskrifta slik at siste halv\u00e5rskarakter skal utgjere ein viss prosentdel av standpunktkarakteren. Desse reglane vil gjelde b\u00e5de p\u00e5 ungdomsskulen og i vidareg\u00e5ande skule. Direktoratet har \u00f2g kome med framlegg til fleire endringar som skal gjere regelverket om vurdering meir oversiktleg og tydeleg. Dei har s\u00e6rleg sett p\u00e5 mogelege endringar som kan frigjere meir tid for l\u00e6rarane og skuleleiinga. - Viss elevane er til stades p\u00e5 skulen, l\u00e6rer dei meir. S\u00e5 enkelt er det, og det er utgangspunktet mitt for arbeidet med fr\u00e5v\u00e6rsgrense og undervegsvurdering. Ikkje heilt overraskande viser forsking at oppf\u00f8lginga av kvar einskild elev, og det \u00e5 vere til stades i undervisninga, er viktig i arbeidet mot fr\u00e5fall og for \u00e5 f\u00e5 betre l\u00e6ringsresultat. M\u00e5let mitt er at enda fleire skal oppleve ein skulekvardag som legg til rette for l\u00e6ring og gode opplevingar, sa kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen i ein kommentar d\u00e5 h\u00f8yringa blei presentert 25. februar. 38 prosent i ei tilsvarande unders\u00f8king i Av dei som hadde kjent eit slikt press, svara meir enn 80 prosent at dette presset hadde komme fr\u00e5 rektor. N\u00e6rare 36 prosent (det var mogeleg med fleire svar p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let) hadde opplevd eit press fr\u00e5 elevar. 8 av 10 lektorar som svara p\u00e5 unders\u00f8kinga, vil innf\u00f8re ei fr\u00e5v\u00e6rsgrense. Det varierer imidlertid kor dei vil at grensa skal g\u00e5. Norsk Lektorlag vil leggje til rette for ei brei intern h\u00f8yring blant medlemmer i denne saka. Du kan seie meininga di p\u00e5 norsklektorlag.no/ vurderingshoring. Her kan du \u00f2g lese sj\u00f8lve h\u00f8yringa. Frist for \u00e5 komme med innspel er 16. april. Leiarane for fagutvala i Norsk Lektorlag skal ha ei samling i Oslo 20. april. Dei skal \u00f2g dr\u00f8fte h\u00f8yringa fr\u00e5 Utdanningsdirektoratet. Direktoratet skal ha h\u00f8yringssvara innan 27. april. Har du f\u00f8lt deg pressa til \u00e5 setje standpunktkarakterar n\u00e5r du sj\u00f8lv meinte du ikkje hadde grunnlag, som f\u00f8lgje av stort fr\u00e5v\u00e6r hos eleven? Ja Nei 43.1% 56.9% I ei sp\u00f8rjeunders\u00f8king Norsk Lektorlag gjorde hausten 2014, kjem det fram at 57 prosent av l\u00e6rarane har kjent seg pressa til \u00e5 setje standpunktkarakterar n\u00e5r dei sj\u00f8lve meinte dei ikkje hadde grunnlag, som f\u00f8lgje av stort fr\u00e5v\u00e6r hos eleven. Dette er ein auke fr\u00e5 0% 20% Fr\u00e5 Norsk Lektorlags sp\u00f8rjeunders\u00f8king oktober % Prosent 60% 02/\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e11177a-59a2-4bf0-9886-ff9fc49916bc"} +{"url": "http://docplayer.me/3879751-Endring-av-vedtektene-for-verdipapirfondet-eika-obligasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:21:35Z", "text": "# Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Obligasjon\n\n1 TIl andelseierne i verdipapirfondet Eika Obligasjon Dato: Endring av vedtektene for Verdipapirfondet Eika Obligasjon 1. BAKGRUNN Verdipapirfondet Eika Obligasjon (Eika Obligasjon) forvaltes av Eika Kapitalforvaltning AS (Eika Kapitalforvaltning). Styret i Eika Kapitalforvaltning besluttet i styrevedtak den 18. september 2014 \u00e5 endre fondets vedtekter som n\u00e6rmere redegjort for i dette skriv. Etter verdipapirfondloven krever visse vedtektsendringer samtykke fra andelseierne p\u00e5 andelseierm\u00f8tet. Dette gjelder blant annet endringer i bestemmelser som angir regler for plassering av fondets midler og fondets risikoprofil, samt bestemmelser som angir kostnader som kan kreves dekket av fondet. For andre vedtektsendringer er det etter verdipapirfondloven tilstrekkelig med styrebeslutning. Nedenfor i pkt. 2 f\u00f8lger forslag til vedtektsendringer som forelegges andelseierm\u00f8tet for behandling i henhold til verdipapirfondloven 4-17, jf Etter verdipapirfondloven er det krav om at Finanstilsynet samtykker til endringer av vedtektene i etterkant av at andelseierne har stemt for disse. Vedtektsendringene trer s\u00e5ledes ikke i kraft f\u00f8r etter at de er godkjent av Finanstilsynet og offentliggjort. Eika Kapitalforvaltning legger opp til at de foresl\u00e5tte endringene kan tre i kraft s\u00e5 snart disse er godkjent av Finanstilsynet og offentliggjort. Eika Kapitalforvaltning vil offentliggj\u00f8re vedtektsendringene umiddelbart etter at Finanstilsynet har godkjent endringene. Andelseierne vil ha en gebyrfri innl\u00f8sningsrett p\u00e5 fem dager fra offentliggj\u00f8ringen. Det eksakte tidspunktet vil imidlertid v\u00e6re avhengig av Finanstilsynets saksbehandlingstid. 2. REDEGJ\u00d8RELSE FOR VEDTEKTSENDRINGENE Fondet plasserer sine midler i all hovedsak i stats-, fylkeskommune- og kommunepapirer samt seniorl\u00e5n utstedt av norske finansinstitusjoner. Det er i fondets vedtekter 3 Fondets investeringsstrategi, karakter mv. punkt 3 Kapitalkrav, presisert at fondet har tillatelse til \u00e5 investere i eiendeler med risikovekt inntil 20 prosent. Endringer fastsatt av Finansdepartementet den 22. august 2014 om endring i forskrift om kapitalkrav i henhold til CRD IV direktivet, medf\u00f8rer at Eika Kapitalforvaltning foresl\u00e5r \u00e5 endre fondets vedtekter slik at vedtektene er i tr\u00e5d med endringer i kapitalkravsforskriften. Endringer i forskrift om kapitalkrav gir Eika Obligasjon utfordringer som f\u00f8lge av endring i dagens vektingsregler knyttet til papirer utstedt av ratede institusjoner med gjenst\u00e5ende l\u00f8petid over 3 mnd. Papirer med gjenst\u00e5ende l\u00f8petid over 3 mnd. utstedt av ratede institusjoner endres vektingsmessig fra 20 % til 50 % risikovekt for institusjoner med rating fra A+ til BBB-. Dette medf\u00f8rer at papirer tilh\u00f8rende ratede institusjoner i portef\u00f8ljen til Eika Obligasjon som tidligere vektet 20 % n\u00e5 risikovektes med 50 %. Dette medf\u00f8rer at fondets vedtekter m\u00e5 endres slik at dagens forvaltningsstrategi ikke endres for fondet, men \u00e5pner opp for at dagens plasseringer i institusjoner med rating A+ /BBB- kan beholdes. Eventuelt vil fondets risikoprofil endres p\u00e5 en slik m\u00e5te at fondets midler i st\u00f8rre grad blir plassert i uratede utstedere som etter nye kapitalkrav fremdeles vektes med 20 % vekt. Det ville medf\u00f8re et redusert investeringsunivers ved \u00e5 fjerne de st\u00f8rste og best ratede finansielle instrumenter som et mulig investeringsalternativ. Eika Kapitalforvaltning AS Postboks 2349 Solli Parkveien Oslo, Norge Tlf: Faks: Org.nr: MVA Side: 1/9\n\n\n\n2 Endringen er s\u00e5ledes ikke ledet av \u00f8nske om \u00e5 endre investeringsmandatet, men som en konsekvens av endring i kapitaldekningsregelverket, herunder risikovekting av ratede papirer med l\u00f8petid over 3 mnd. Enkelte av forslagene til vedtektsendringer er en konsekvens av at det foresl\u00e5s at vedtektene tilpasses ny verdipapirfondlov og oppdateres til nye anbefalte vedtekter utarbeidet av Verdipapirfondenes forening (VFF). Finanstilsynet har anbefalt at VFFs anbefalte vedtekter benyttes. Tilpasning til nye anbefalte vedtekter inneb\u00e6rer ingen vesentlige endringer i fondets investeringsmandat, forventet avkastning eller forventet risiko. De nye vedtektene er imidlertid utformet slik at visse opplysninger ikke lenger vil fremg\u00e5 av vedtektene, men av prospektet. Dette inneb\u00e6rer at fremtidige endringer av opplysningene skal skje i henhold til regler om prospektendring, det vil si ved styrebehandling. De foresl\u00e5tte vedtektsendringene for Eika Obligasjon basert p\u00e5 ovennevnte er som f\u00f8lger: Risikoprofil, ny 3-1 I tr\u00e5d med utformingen av de nye anbefalte vedtektene, foresl\u00e5s det at fondets risikoprofil formuleres p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i gjeldende vedtekter. Risikoprofilen i gjeldende vedtekter under 3 Fondets investeringsstrategi, karakter mv., punkt \u00abFondets klassifisering\u00bb, beskriver fondets kredittrisiko som lav, mens fondets risikoprofil under \u00abStyring av risiko\u00bb beskrives som middels i forhold til andre sammenlignbare fond. I henhold til de nye anbefalte vedtektene beskrives ikke kredittrisikoen eksplisitt, og risikoen beskrives uavhengig av andre sammenlignbare fond. Forslag 1: Angivelsen av kredittrisiko under \u00abFondets klassifisering\u00bb i gjeldende vedtekter 3: \u00abFondets kredittrisiko er: h\u00f8y middels lav\u00bb Fondet modifiserte durasjon skal v\u00e6re i intervallet 1 til 5. Samt angivelsen av risikoprofilen under \u00abStyring av risiko\u00bb i gjeldende vedtekter 3: \"Fondets risikoprofil er vurdert som middels i forhold til andre sammenlignbare fond i samme aktivaklasse\" Erstattes med denne formuleringen i nye vedtekter 3.1: \"Fondet kjennetegnes typisk av forholdsvis lav svingningsrisiko (volatilitet).\" Ordlyden er oppdatert i henhold til nye anbefalte vedtekter Overordnet m\u00e5lsetting henvisning til referanseindeks I gjeldende vedtekter er form\u00e5let for forvaltningen av fondet \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig relativ avkasting. Videre under \u00abOverordnet m\u00e5lsetting\u00bb henviser eksisterende vedtekter til fondets referanseindeks ST4X. I tr\u00e5d med utformingen av de nye anbefalte vedtektene foresl\u00e5s det at henvisningen til referanseindeksen flyttes fra fondets vedtekter til fondets prospekt. Side: 2/9\n\n\n\n3 Forslag 2: F\u00f8lgende tekst foresl\u00e5s ikke videref\u00f8rt i fondets nye vedtekter: \u00abForm\u00e5let for forvaltningen av fondet er \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8yest mulig relativ avkastning. Fondets referanseindeks er ST4X. Referanseindeksen er utbyttejustert.\" Investeringsstrategi for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsetting ny 3.1 I tr\u00e5d med utformingen av nye anbefalte vedtekter foresl\u00e5s at risikoprofilen formuleres p\u00e5 en annen m\u00e5te enn i gjeldende vedtekter. Forslag 3: F\u00f8lgende formulering foresl\u00e5s tatt ut av fondets vedtekter: \u00abFondets investeringsstrategi for \u00e5 oppn\u00e5 fondets m\u00e5lsetting Fondets midler skal plasseres i finansielle instrumenter og/eller bankinnskudd slik det fremg\u00e5r av vedtektene 4, plasseres i de markeder/land som fremg\u00e5r av vedtektene 5. Fondet skal normalt v\u00e6re plassert i det norske obligasjonsmarkedet. Fondets investeringsstrategi er dessuten \u00e5: 1. benytte aktivaallokering (timing/allokering), og 2. velge enkeltpapirer (seleksjon /alfa-forvaltning) i marked/land At fondet benytter aktivaallokering betyr i obligasjonsmarkedet at fondet vil tilpasse varigheten og swap-eksponeringen relativt til benchmark. I forhold til \u00e5 velge enkeltpapirer betyr dette at fondet skal representere en godt diversifisert implementering av swap-eksponering. Disse strategiene er komplement\u00e6re. Den f\u00f8rnevnte strategien bidrar med hoveddelen av den relative risikoen mot referanseindeksen i fondet over til.\u00bb \u00d8vrig formulering av investeringsstrategi foresl\u00e5s videref\u00f8rt med justert tekst i ny 3.1: \u00abFondet er et obligasjonsfond i henhold til Verdipapirfondenes forenings definisjoner, som hovedsakelig investerer i stat-, fylkeskommune- og kommunepapirer samt seniorl\u00e5n utstedt av norske finansinstitusjoner. Fondets investeringsmandat er n\u00e6rmere angitt i prospektet. Fondet kjennetegnes typisk av forholdsvis lav svingningsrisiko (volatilitet). Risikoprofilen er angitt n\u00e6rmere i fondets N\u00f8kkelinformasjon.\u00bb Kapitalkrav I tr\u00e5d med utformingen av nye anbefalte vedtekter foresl\u00e5s det at teksten knyttet til kapitalkrav ikke videref\u00f8res i nye vedtekter. Kapitalkravbestemmelsen vil fremdeles fremg\u00e5 av fondets prospekt. Forslag 4: F\u00f8lgende tekst foresl\u00e5s ikke videref\u00f8rt i nye vedtekter: \u00abKapitalkrav; Det fremg\u00e5r av fondets vedtekter hvilke kategorier av aktiva etter kapitalkravsforskriftene fondet har tillatelse til \u00e5 investere i, samt at fondets aktiva til enhver tid er plassert i eiendeler med Side: 3/9\n\n\n\n5 ja nei\u00bb Ordlyden er oppdatert i henhold til nye anbefalte vedtekter Investeringsomr\u00e5de, ny 3.2 derivater I gjeldende vedtekter har fondet ikke anledning til \u00e5 plassere fondets midler i derivatinstrumenter. Vi \u00f8nsker \u00e5 endre dette med bakgrunn i \u00e5 sikre fondets rentebinding i perioder hvor det utstedes f\u00e5 faste rentepapirer. Forvalter ser for seg at dette kan bli en realitet i perioder hvor lange renter forblir lave. Derivater vil ikke bli brukt til \u00e5 \u00f8ke fondets risiko utover dagens forvaltning, men som et ledd i effektivisering av forvaltningen. Forslag 6: F\u00f8lgende tekst foresl\u00e5s inntatt i fondets nye vedtekter: \u00abderivater ja nei\u00bb \u00abVerdipapirfondet kan anvende f\u00f8lgende derivatinstrumenter; valutaterminer, rentebytteavtaler og FRA. Underliggende til derivatene vil v\u00e6re finansielle instrumenter som angitt over. Forventet risiko og forventet avkastning p\u00e5 fondets underliggende verdipapirportef\u00f8lje reduseres eller forblir uendret som f\u00f8lge av derivatinvesteringene\u00bb Tegning av andeler Det er i eksisterende vedtekter fastsatt krav til effektuering av tegning av nye andeler. Tegning av nye andeler vil som tidligere skje til andelsverdien basert p\u00e5 f\u00f8rste kursberegning etter tegningstidspunktet som er definert som tidspunktet da pengene er p\u00e5 selskapets konto og eventuell legitimasjonskontroll er foretatt. Dette vil, som f\u00f8lge av nye anbefalte vedtekter, flyttes fra vedtektene til verdipapirfondets prospekt. Kravet til minstetegning ved f\u00f8rstegangstegning foresl\u00e5s ogs\u00e5 \u00e5 flyttet ut fra fondets vedtekter til fondets prospekt. Forslag 7: Gjeldende vedtekters 13: \u00abTegning av andeler Registrering av andelseiere skjer ved innf\u00f8ring i andelseierregister som f\u00f8res av Verdipapirsentralen ASA. Det utstedes ikke andelsbrev. Andelseierne skal f\u00e5 skriftlig bekreftelse p\u00e5 at deres andelsrett i fondet er registrert. Fondet mottar kapitalinnskudd fra allmennheten. Side: 5/9\n\n\n\n6 Tegning av nye andeler skal skje til andelsverdien if\u00f8lge f\u00f8rste kursberegning etter tegningstidspunktet (som er n\u00e5r tegning er kommet inn til forvaltningsselskapet, midler i samsvar med tegningen er mottatt og eventuell legitimasjonskontroll er foretatt), med tillegg av kostnader knyttet til tegning av nye andeler. Kostnadene kan utgj\u00f8re inntil 0,2 prosent av tegningsbel\u00f8pet. Tegningstidspunktet m\u00e5 v\u00e6re innen samme skj\u00e6ringstidspunkt som angitt i vedtektene 14 for at f\u00f8rste kursberegning etter tegningstidspunktet skal bli lagt til grunn. Ved f\u00f8rste gangs tegning m\u00e5 den enkelte andelseier tegne seg for minst kroner ,-, med unntak av tegning via Eika Kapitalforvaltning As s pensjonsordning hvor det ikke er noen bel\u00f8psgrenser i tilknytning til tegning av fondsandeler. Det p\u00e5l\u00f8per ikke tegningskostnader i forbindelse med verdipapirfondets plassering i fond forvaltet av forvaltningsselskap i samme konsern som Eika Kapitalforvaltning AS\u00bb. foresl\u00e5s ikke videref\u00f8rt i nye vedtekter Innl\u00f8sning av andeler Det er i eksisterende vedtekter fastsatt krav til tidspunkt for effektuering av innl\u00f8sning av andeler. Dette vil, som f\u00f8lge av nye anbefalte vedtekter, flyttes fra vedtektene til verdipapirfondets prospekt. Forslag 8: \u00abAndelseier har rett til \u00e5 f\u00e5 sine andeler innl\u00f8st i kontanter. Krav om innl\u00f8sning skal fremsettes overfor forvaltningsselskapet. Krav om innl\u00f8sning kan i tillegg fremsettes overfor en autorisert distribut\u00f8r med rettslig bindende virkning. Krav om innl\u00f8sning m\u00e5 fremsettes skriftlig. Innl\u00f8sning skal skje til andelsverdien if\u00f8lge f\u00f8rste kursberegning etter at innl\u00f8sningskravet er kommet inn til forvaltningsselskapet eller en autorisert distribut\u00f8r. Innl\u00f8sningskravet m\u00e5 ha kommet inn til forvaltningsselskapet eller en autorisert distribut\u00f8r innen klokken 10:00 (skj\u00e6ringstidspunktet) for at f\u00f8rste kursberegning etter at innl\u00f8sningskravet innkom skal bli lagt til grunn. Innl\u00f8sningsbel\u00f8pet reduseres med innl\u00f8sningskostnader. Kostnadene kan utgj\u00f8re inntil 0,2 prosent av innl\u00f8sningsbel\u00f8pet. Forvaltningsselskapet skal gjennomf\u00f8re innl\u00f8sningen snarest mulig og senest innen 2 uker. Det belastes ikke innl\u00f8singskostnader ved verdipapirfondets innl\u00f8sing av andeler i fond forvaltet av forvaltningsselskap i samme konsern som Eika Kapitalforvaltning AS. Forvaltningsselskapet kan bestemme at innl\u00f8sende andelseier skal motta en oppgj\u00f8rsrente fra beregningstidspunktet for innl\u00f8sningskursen til utbetalingstidspunktet. Oppgj\u00f8rsrentens st\u00f8rrelse fastsettes av forvaltningsselskapet\u00bb. foresl\u00e5s ikke videref\u00f8rt i nye vedtekter Kostnader som kan kreves dekket av fondet ny 5 Sammenlignet med gjeldende 12 inneb\u00e6rer nye vedtekter 5 en endring ved at ekstraordin\u00e6re kostnader som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta andelseiernes interesser, kan dekkes av fondet. Side: 6/9\n\n\n\n7 I henhold til den tidligere verdipapirfondloven kunne Finanstilsynet godkjenne at verdipapirfond ble belastet med ekstraordin\u00e6re kostnader. Etter gjeldende verdipapirfondlov kan fondet dekke ekstraordin\u00e6re kostnader for \u00e5 ivareta andelseiernes interesser dersom fondets vedtekter \u00e5pner for det. Styret, som m\u00e5 inkludere flertallet av de andelseiervalgte representantene, m\u00e5 fremdeles godkjenne kostnadene i hvert enkelt tilfelle f\u00f8r disse kan belastes fondet. Ekstraordin\u00e6re kostnader er kostnader forbundet med ekstraordin\u00e6re situasjoner i forbindelse med ivaretakelsen av eierrettigheter til de finansielle instrumentene fondet er investert i. Eksempler p\u00e5 slike kostnader kan v\u00e6re kostnader ved forf\u00f8lgelse av rettskrav, herunder s\u00f8ksm\u00e5l knyttet til feil tilbudspris ved pliktig tilbud, oppf\u00f8lgning av styreansvar mv. Forslag 9: Det foresl\u00e5s at det tas inn f\u00f8lgende bestemmelse i nye vedtekter 5 annet ledd nr. 4: \"ekstraordin\u00e6re kostnader som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta andelseiernes interesser, jfr. vpfl 4-6 annet ledd.\" 3. OM ENDRINGENE ER I ANDELSEIERNES INTERESSE? Endringene omtalt i punkt 2.1 om risikoprofil, punkt 2.2 om overordnet m\u00e5lsetning henvisning til referanseindeks, punkt 2.3 Investeringsstrategi for \u00e5 oppn\u00e5 fondets m\u00e5lsetning, punkt 2.7 Tegning av andeler, og punkt 2.8 Innl\u00f8sning av andeler medf\u00f8rer ikke realitetsendringer og vil ikke p\u00e5virke fondenes forventede avkastning og risiko. F\u00f8lgelig legger Eika Kapitalforvaltning til grunn at andelseiernes interesser vil v\u00e6re ivaretatt. Punkt 2.4 Kapitalkrav knyttet til utvidelse av verdipapirfondets mulighetsomr\u00e5de til \u00e5 plassere fondets midler i finansielle instrumenter med risikovekt p\u00e5 inntil 50 % fra tidligere inntil 20 % medf\u00f8rer ikke at fondet f\u00e5r et st\u00f8rre mulighetsomr\u00e5de knyttet til investeringsunivers. Det presiseres imidlertid at endringen i all hovedsak gjennomf\u00f8res p\u00e5 grunn av endring i kapitaldekningsregelverket og ikke som f\u00f8lge av at forvalter \u00f8nsker endret risikoprofil p\u00e5 fondet, ref. punkt 2.4 Kapitalkrav. Forslaget i punkt 2.5 om plassering av fondets midler i andre verdipapirfond vil medf\u00f8re at andre fond som investerer i Eika Obligasjon kan opprettholde sin UCITS status. Dette vil ikke endre gjeldende forvaltning av fondet. Forslag 2.6 om \u00e5 utvide plasseringsomr\u00e5det til \u00e5 kunne plassere fondets midler i derivatinstrumenter vil ikke bli brukt til \u00e5 \u00f8ke fondets risiko utover dagens forvaltning, men som et ledd i effektivisering av forvaltningen, ref. punkt 2.6 Investeringsomr\u00e5de derivater. Forslaget i punkt 2.9 om at ekstraordin\u00e6re kostnader kan dekkes av fondet medf\u00f8rer at det i mindre grad vil v\u00e6re usikkerhet med hensyn til om slike kostnader vil bli dekket. Dette vil bidra til at Eika Kapitalforvaltning i st\u00f8rre grad enn i dag vil kunne f\u00f8lge opp ekstraordin\u00e6re situasjoner til andelseiernes beste. 4. PROSEDYRE FOR ENDRING AV VEDTEKTENE Utsendelse av denne informasjonen er i henhold til verdipapirfondloven 4-15 og retningslinjer gitt av Finanstilsynet 1. 1 Finanstilsynets rundskriv 16/2012 Side: 7/9\n\n\n\n9 Tidligere 16 Forvaltningsselskapets styre mv. Krav til andelseierrepresentasjon i forvaltningsselskapets styre er flyttet ut av fondets vedtekter, men fremg\u00e5r av verdipapirfondloven 2-6. Tidligere 17 Tvistel\u00f8sningsorgan Eksisterende vedtekter stadfester at forvaltningsselskapet er tilsluttet Finansklagenemnda. I nye vedtekter er ikke tvistel\u00f8sningsorgan definert, men Eika Kapitalforvaltning vil innta dette i verdipapirfondets prospekt. 7. N\u00c6RMERE OPPLYSNINGER Andelseiere som \u00f8nsker n\u00e6rmere opplysninger om endringen, prosedyren eller annet oppfordres til \u00e5 ta kontakt med Eika Kapitalforvalting ved: Andelseieradministrasjonen: Tore Henning Helmersen / Nina Bjerke p\u00e5 telefon: , eller pr e-post: Med vennlig hilsen for Eika Kapitalforvaltning AS Bj\u00f8rn Sl\u00e5tto Adm. Direkt\u00f8r Side: 9/9\n\n FULLSTENDIG PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET KLP OBLIGASJON GLOBAL I Opplysninger om fondet: Navn: Verdipapirfondet KLP Obligasjon Global I Stiftelsesdato: 25.04.2006. Revisor: PricewaterhouseCoopers, Karenslyst\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf844fde-1b1d-4aee-a133-685e91c5f4f1"} +{"url": "http://docplayer.me/3573141-Investeringsregime-hmn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:59Z", "text": "2 Finansieringsmodellen Magnussen-modellen Finansieringsmodellen skal gi en inntektsfordeling til HF-ene som reflekterer likhet i tilbudet av tjenester uavhengig av hvor vi bor. Dette betyr at forbruksniv\u00e5et v\u00e5rt skal avspeile behovet i et HF-omr\u00e5de Behovsindeksene i Magnussen- modellen ivaretar dette forholdet Finansieringsmodellen skal ogs\u00e5 ta hensyn til at HF-ene i HMN har ulike funksjoner og oppgaver og noe ulike rammebetingelser i bostedsomr\u00e5dene Dette betyr at det i inntektsfordelingen skal aksepteres forskjeller i kostnadsniv\u00e5 mellom HF-ene. Forskjellene representeres ved en kostnadsindeks Dette krever en justering for interne pasientstr\u00f8mmer Dette krever at en liten andel av inntektsfordelingen fordeles utenom modellen (s\u00e6rfinansiering)\n\n\n\n3 Styring og finansiering av kapital i Helse Midt-Norge Fordeling av inntekter Etter gjeldende inntektsmodell Magnussen-modellen og s\u00e6rfinansiering Fordeling av likviditet til investeringer Regional styring og prioritetering av st\u00f8rre investeringer. Styret i RHF prioriterer st\u00f8rre investeringsprosjekter. RHF-styret vedtar investeringsrammen det enkelte \u00e5r. Likviditet fra RHF til HF knyttet til investeringer fordeles i forhold til vedtak i RHF-styret knyttet til investeringsbudsjett det enkelte \u00e5r Dette medf\u00f8rer at det er forskjell mellom inntekt og likviditet som fordeles til HF Avvik mellom inntekt og likviditet h\u00e5ndteres ved \u00e5 sette opp fordring/gjeld mellom HF og RHF. Det er pr i dag ikke renteberegninger knyttet til disse interne l\u00e5nene. I tillegg til intern likviditet kan HMN f\u00e5 l\u00e5n til store investeringsprosjekter. L\u00e5n bevilges av Stortinget til konkrete prosjekter. Maks l\u00e5neramme er 50 % av investeringen. Likviditet til investeringer ut over dette kan HF generere gjennom overskudd og salg av anleggsmidler 3\n\n\n4 Litt mer om investeringsregimet i HMN 1) Form\u00e5l investeringsregime Sikre regional styring og prioritering av investeringene Fastsette total investeringsramme F\u00f8ringer for Investeringer fastsettes i langtidsbudsjett. Endelige investeringsrammer det enkelte \u00e5r fastsettes i ordin\u00e6rt investeringsbudsjett HMN har de senere \u00e5r budsjettert med overskudd for \u00e5 generere likviditet til investeringer Fordeling investeringsramme mellom HF HMN fordeler investeringsrammen etter prioriterte st\u00f8rre prosjekt. I tillegg fordeles ramme til MTU, IKT, HMS, mv\n\n\n\n\n\n6 LTP-LTB Gjennom arbeid med langtidsplan og langtidsbudsjett er det fokus p\u00e5 sammenheng mellom drift, likviditet og investeringer. F\u00f8lgende prinsipp er vedtatt for LTP-LTB , jf sak 21/12: Styret i Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at \u00e5rsresultat og investeringer samlet m\u00e5 ligge p\u00e5 et niv\u00e5 som styrker foretaksgruppens egenkapital og som tilfredsstiller eiers krav til reduksjon av driftskreditt. Spesielle utfordringer; hvordan skaffe likviditet til investeringer n\u00e5r l\u00e5nerammer er sv\u00e6rt begrenset L\u00e5n bevilges av Stortinget til konkrete prosjekter HMN planlegger derfor med overskudd i \u00e5rene framover f\u00e5r \u00e5 bygge opp likviditet til st\u00f8rre investeringsprosjekter regionen,.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47626f79-63b0-4cb5-bf68-ca766a0e7a6d"} +{"url": "http://docplayer.me/237498-Forst-over-atlanteren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:16:08Z", "text": "3 var vinter hvilte en trykkende hete ovqr dirreksjonsrommet denne januardagen i Lord Alfred Northcliffe presideirte ved den ene bordenden, og p\u00e5 begep sider av ham satt medlemrrene av direksionen og redaksjonen' Den 53 \u00e5r gamle lortlen reiste seg og \u00f8nsket de tilstedev\u00e6rende velkommen til m\u00f8tet, og deretter overlot han crttet til sjefsredakt\u00f8reru Mine herrer, begynte Henry Wilson, som dere qikkert alle vet har jeg lagt, frem et forslag for direksjonen som kan komrne til \u00e5 f\u00e5 vidtrekkende betydning for oss. Jeg har tillatt meg \u00e5 foresl\u00e5 at en st\u00f8rre pengesum utloves som be I\u00f8nning for en stor flybragd. Allerede for ti \u00e5r siden satte vi opp en pris p\u00e5 1000 punal til den som f\u00f8rst f\\]\u00f8y over Kanalen, og den ble vunnet av Bl6riot. Fra et forretningsmessig synsrpunkt kan man trygt si at vi ikke nettopp tapte p\u00e5 ctel Jeg er klar over at dere kanskje har mye \u00e5 innvende rnot mitt forslag, men jeg ber dere h\u00f8r P\u00e5 meg likevel. Jeg foresl\u00e5r at direksjonen utlover en bel\u00f8nning som er ti ganger s\u00e5 stor til den som f\u00f8rst flyr over Atlanteren\\! I{errene rundt bordet s\u00e5 bestyrtet p.\u00e5 hveranclre og begynte en hviskende diskusjon seg imellom. Barc en og annen ga Wilson et velvillig blikk. Lorti Northcliffe satt ur\u00f8rlig i stolen og forr\u00e5d,te ikke med en mine sine tanker. Til slutt reiste en av de eldre herrent.r seg og tok noen skritt frem mot sjefs redakt\u00f8ren Ikke misforst\u00e5 meg Wilson, ieg rcspekt\u00e6rer Dem, men n\u00e5 tror ieg sant for dyden De har bltit komplett gal\\! Skal vi kaste bort Pund for at et par v\u00e5gehalse'r skal kunne knekke nakken? Nei, Wilson, personlis er ieg sterkt imot forslaget. Dessuten kan vel ingen for rarnme alvor tro at det er mulig selv for verdens beste flyver \u00e5 fly over et helt verdenshav uten mellomlanding. Noen praktisk betyclning har saken ikke, og \u00e5 starte et slikt tiltak barc for reklarnens skyld er da moralsk forkastelig. Sir Walter Berkingham hadde talt ferdig og satte seg igien. De fleste av de tilstedev\u00e6r.ende sa seg enige med ham, men Charley Wilson ga seg ikke s\u00e5 lett\" Han kiempet energisk videre for \u00e5 f\u00e5 godkjent fonslaget sitt. Sent p\u00e5 aftenen hevet lord Northcliffe m\u00f8tet. Han hadde ikke med et eneste ord r\u00f8pet sitt personlige stardpunkt til fotslaget. Den 14. ianuar tr\u00e5dte medlemmene av Daily Mail's direksjon sammen p\u00e5 ny. Luften var ladet med spenninq, for i dag skulle lo'rd Northcliffes ord avgj\u00f8re forslagets skjebne, Lorden var en meget kjent Person i England. Som rnr. Alfred Charles Harmsworth grunnla han Daily Maii i Fortli utsalgsprisen var s\u00e5 lav fikk bladet en fantastisk utbredelse. I 1908 ki\u00f8pte Harmsworth ogs\u00e5 Times' Daily Express og Evening News, og satt derved med et maktinstrument p\u00e5 h\u00e5nden som kom til \u00e5 f\u00e5 stor innflytelse p\u00e5 engelsk politikk. Den enganti s\u00e5 fattige irske advokats\u00f8nnen ble adlet under deh f\u00f8r'ste verdenskrigen, og het n\u00e5 lo,rd Alfretl Northcliffe. Sjefsredakt\u00f8r Wilson vissie like lite som de andre om forslaget ville g\u00e5 igjennom, for lorden hadde ikke r\u00f8pet sin mening til hanl og opposisjoneri som ble ledet av sir 'Walter Birkingham var temmelig sterk. Lord Northcliffe ankom sist av allc. De tilstedev\u00e6rencle reiste seg ala han kom inn. God morgen, mine heffer\\! Sitt ned. Jeg vil takke dere for at dere er komrnel og for ikke \u00e5 sl\u00f8se med v\u00e5r dyrebare ticl vil ieg straks si hva jeg mener om forslagel Atte hol,tt blikket spent festet p\u00e5 Da tle ham, og lorden fortsatte: amerikanske br\u00f8drene Wright, lettet med verdens f\u00f8rste motordrevne fly var det ingen som trodde det var sant. Det m\u00e5tte da vaere umulig \u00e5 lage et apparat man kunne fly med n\u00e5r apparatet var tyngre enn luften selv. Vi har alle sett flyets videre utviklin'9. Under krigen fikk flvteknikken en voldsom oppsving som et in\"sttument i \u00f8deleggelsens tieneste. Skulle det ikke la secsj\u00f8re \u00e5 lede utviklingen inn p\u00e5 en fredelig bane? Jeg er fu'llt og fast overbevist om at vi enn\u00e5 bare befinner oss i flyets f\u00f8rste barndom og at uendelig mye mer kommer til \u00e5 skje P\u00e5 dette omr\u00e5de. Jeg v\u00e58er meg s\u00e5 langt som til \u00e5 past\u00e5 at flyet en gang kommer til \u00e5 bu et av v\u00e5re viktigste kommunikasjonsmidler, Jeg ansex alet derfor som v\u00e5r plikt \u00e5 underst\u00f8tte denne utviklingen med alle midler vi har til disposisjorl o'g ieg foresl\u00e5r at direksjonen bevilger en bel\u00f8nning P\u00e5 pund for den f\u00f8rste nonstoppflyvningen over Atlanteren\\! Det sternmes\\! Sjefsredakt\u00f8ren pustet lettet ut. Allerede f\u00f8r stemmesedlene ble talt opp var det klart at lord No,rthcliffe s ord veide s\u00e5 tungt at saken var avgiort. Med overveldende maioritet vetltok tlincksjonen forslaget og m\u00f8bet tok ikke mer enn en time. Annet kapitej. En goil navigatgr. Om morgpnen den 15. januar 1919 sto det med fete typer p\u00e5 Daily Mail's f\u00f8nste side: \\< pund for f\u00f8rste nonstopflyvning over Atlanterhavet\\>,. Bladet ble revet ut av forhandlernes hender. De fleste av leserne rystet mistrroiske p\u00e5 hodet. Det var den 15. januar 1919 og den f\u00f8rste verdenskrigen hadde nettopp slutt t. At det skulle kunne la seg gi\u00f8re \u00e5 fly o'rner Atlanteren fonekom enn\u00e5 de fleste for usannsynlig. P\u00e5 clen milit\u00e6re flyplassen Croyclotr utenfor Lonclon hersker det travel virksomhet. I(rigen er riktignok over, meu Royal Air Force Command fortsetter likevel \u00e5 utdanne nye flyvere til kolonitjeneste. Som l\u00e6rere brukes gamle, erfarne krigsflyvere. Oppe i luften durer et fly. Det g\u00e5r h\u00f8yere og h\u00f8yere opp mot den en'gelske r'\u00e5rhimmelen. Folkene p\u00e5 bakken er gl'ade for at flyene kan g\u00e5 opp igjen, noe som ikke har latt seg giennomf\u00f8re i den senere ticl p\u00e5 grunn av t\u00e5ke og d\u00e5rlige v\u00e6rforhold. N\u00e5 har han en h\u00f8yde P\u00e5 ca meter. F\u00f8lg n\u00f8ye med i hver bevegelse\\! roper insttukt\u00f8ren til sine elever. Etter noen sekunder kan man tvtlelig se at flyet \u00f8ker farten og deretter g\u00e5r\" inn i en looping. Larmen fra motoren kan nesten ikke h\u00f8res mens flyet ligger p\u00e5 ryggen, men s\u00e5 lyder d,en P\u00e5 ny med full krafl Den ene halsbrekkende man\u00f8ver f\u00f8lger den andre. DeL m\u00e5 v\u00e6re en riktig v\u00e5gehals som sitter ved spakene. Alt g\u00e5r som en lett og luftiil lek, og flyet f\u00f8lger viilig f\u00f8rerens ordrer. Han legger flyet over p\u00e5 ryggen i'gjen og tvinger det nedover s\u00e5 han talrer nesten 400 meters h\u00f8yde med en gang. N\u00e5r han rretter det opp isien er han 'ca 600 meter over bakkeu. I sm\u00e5 spiralkurwer g\u00e5r flyveren ned mot startbanen. Han lander elegant, taxer bort til gruppen med elever og sl\u00e5r av motoren,. Noen kornmer borrt for \u00e5 hielpe ham ut av f\u00f8rers t t, men han vinker awer8ende med h\u00e5nden. Hvem er f\u00f8rctemann p\u00e5 tur i dag? sp\u00f8r han. En ung fenrik kommer bort og klatrer opp i flyet. Motoren sta.rter p\u00e5 ny, og kaptein John Alcock g\u00e5r opp m d sin elev. I(aptein John Alcock var en erfaren krigsflyver som hadde h\u00f8stet sine erfaringer vetl nesten alle de store krigsskueplassene. Bedre enn \u00e5 drrive som flyvel\u00e6rer likte han \u00e5 fly store, tunge fly, men som jagerflyver og instruktor drev han mest med mind,re maskiner. Det som interesserte ham aller mest var tunge bombefly, og hver gang tjenesten tillot det d.ro han bort til en flyplass i n\u00e6rheten der det fantes noen av de forel\u00f8pig s\u00e5 f\u00e5tallige bombeflyene. Sjefen for denne skvadronen visste hvor god Alcock var UI \u00e5 fly og iot harn alltid f\u00e5 en av sine beste instrukt\u00f8rer med p\u00e5 \u00f8velsesturene. HaD. hadcle ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 Alcock forflvttet til sin egen avde ing, men hittil hadde krigsministeriet nektet \u00e5 overf\u00f8r d n dyktige flyl\u00e6reren. John Alcock satt p\u00e5,rommet sitt og oveneide \u00e5 dra over for \u00e5 ta en tur' med et av de tunge bombeflyene igjen. En ordonans kom inn med irokostbret' t t. Alcock presset ut litt citronsaft i teen sin og strakte ut h\u00e5nden etter morgenavisen som l\u00e5 ved siden av ham p\u00e5 bordet. H\u00e5n leste alltid avisen bakfra, og begynte derfor rned annonsene. Ikke fordi at han ventet \u00e5 finne noe spesielt der, det var bare av gammel vane. Mens han langsomt bladtle i avisen ringte telefonen. Alcock la fra seg blacl,rot og tok r\u00f8ret, mens han lurte 4 5\n\n\n\n4 p\u00e5 hva for noe kjedelig som var P\u00e5 ferde n\u00e5. God morgen, dette er Morris fra Bomber Command. Jeg lurie P\u00e5 om De hactd,e lyst til \u00e5 komme bont til oss en turr i dag. De kunne jo ta en liten aketur, og dessuten ville det v\u00e6re hyggelig \u00e5 se Dem igjen. Alcock ble henrykt, Takh for det, Morris\\! Det er hyggelig at dere ikke glemmer en 5;ammel flyvclzerer\\! N\u00e5r passer det at jeg kommer? Helst s\u00e5 vi at De kom om en times tid, men det rekker De vel ikke? tirne\\! Jo, det g\u00e5r finl Vi ses om en Alcock la p\u00e5 r\u00f8ret og fikk sin stedfortreder inn. Jeg h\u00e5per ikke dere trenger meg 1\u00c5 en stuncl. Bare pass p\u00e5 at guttene ikke er for dumdristige\\! Ieende tok han p\u00e5 seg l\u00e6roverallen' luen og brillene og forsvant. Nlajor l\\\\iorris og noen av hans menn st\u00e5r u\\[enfor hangar nummer 3. Flyplassen ligger foiran dem, en stor, gtr\u00f8ntt eng der startbanen blir m\\&rkert \u00e5v gule flag& De store flyene med Royal Air Force's enblem p\u00e5malt venter fo;ratr hangarcne som uhyg8elige fontidsuhyrer. Noen av dem har s\u00e5 mange solrl fire motorel'. ilfajor \\]\\\\{o,rris har nettopp vist siue 'meun siste utgave av Daily lfail. Har,lere lest dette? Noen nikker bek.reftende, og de bewnner en inng\u00e5ende dishusjon om mulighetene for \u00e5 fly ov,er Atla.ntoren. Men tenh p\u00e5 at man bart kan fly i klarv\u00e6r, og n\u00e5r er det gotlvzer over hele Nordatlanteren samtidig? Dct er sant nok at, vi har tatt ganske lange flylurer noen ganger, men \u00e5 kunne fly s\u00e5 la,ngt. ut n mellomlanding og over bare hav anser jeg som umulig, Micky Wilkens, en av de yngste i flokken er av en helt annen mening. Hvorfor skulle man ikke kunne fly lange distanser over vann ogs\u00e5? Naturligvis byr det p\u00e5 store vanskeligheter i d\u00e5rlig v\u00e6r, for uten \u00e5 se kan man jo ikke fly. Kornmer man inn i \u00e6tt t\u00e5ke hjelper: det ikke stort med et kompassi Nei, det som gi\u00f8r at jeg menel' turen ikke lar seg gjennornf\u00f8re utett mellomlanding er at man ikke katt f\u00f8re rned seg nok bensin. Major Morris h\u00f8rer en bil sorn n\u00e6rmer se i. Eh Rolls Royce av \u00e5rrets mo,iell kommer rundt, hj\u00f8rnet. Der kommer Alcock\\! roper Morris. Bilen stopper foran flokketl. Velkommen, Alcock. Det var hyggelig at De kom, s\u00e5 f\u00e5r vi h\u00f8re hva en konkurrent fra jag,erflyavdelingen mener om saken, Hva synes De onr Daily Mail's siste overraskel.se? Alcock ser uforst\u00e5ende p\u00e5 ham, for da han ble avbrutt av telefouopprin'gningen fra Morris var han ihke kommet lenger enn til personaliaspaltene. Mo'rris legger merke til d t f orbaus te uttrykl(et hzr.ns og rekker harn bladet rnens han peker p\u00e5 f\u00f8rste sid.. John Alcock leser de fete overskriftene: PUND FOR F\u00d8RSTE NON STOPF\\]LYVNING OVER ATI,ANTER HAVET. IJan st\u00e5r taus en lang stunrl og gir tiele,tter a.visen til en av flyverne. N\u00e55 hva, mener De s\u00e5 Alcock? llrrn selr p\u00e5 Morris. lielv orn det kau h\u00f8res umulig ut i dag forsikrer jeg dere om at imen to alr er denne flyturen foretatt\\! John Alcock g\u00e5r bort til flyet som st\u00e5r.r klart. Der ven'ter l\u00f8ytnant WhittenBrorvn ham. Han er en av de yngste offiserene ved avdeltngerl men lr'kevel en av de aller beste fl;vsrne og navigat\u00f8rene. N\u00e5r Alcock flyr et av bombeflyene er det alltid Brown soni er nled ha.rn p\u00e5 turrerl De kommer mefret godt. overens selv om aldersforskjellen e,r ganske stor. En mekaniker starter opp de to mrit.orene da han ser Alcock og Brown lrierme seg. Propellene pisker luften mens flyverne klatrer opp p\u00e5 den ene vin,gen og hryper ned i f\u00f8rersetel Som alltid pr\u00f8ver Alcock begge moto:er. Han skyver gassh\u00e5ndtaket til den h\u00f8yre motore,n p\u00e5 full gass, og d retter skrur ha:r e,tle.r tu.r tenningen p\u00e5 magnet tr og magnet II. Omd.reiningstallet p\u00e5 motolen synker bare ubetydelig. Har sjekker den venstre motoren p\u00e5 samme m\u00e5te og gir s\u00e5 tegn til mekanikeren. Ta vekk brernseklossene\\! Mekanikeren l\u00f8per bort til hjulene og sparkeu' vekk de trekantete klossene. Flyet rulle'r bo tover den ujevne grcsslctten, og tar luft n etter et par hundre meter. Det begynner \u00e5 stige etter a,t. de har passert gjerdet som omgir flyplassen, og Alcock setter ku,rsen mot London. De kan skimte forstedene no ll kilometer borte i disen... L\u00f8ytnaDt Arthur WhittenBrown gikh i dype tanker frrem og tilbake p\u00e5 det vesle rommet sitt. Han hadde skyntet seg ut av m ssen rett etter at middagen var ov :r, og kameratene hans und,ret seg over dette, f or ellerrs pleide han al\\]titl bli isjen og ta et slag bridge med dcn1. Men d,e forsto at Brownie, som ha.n ble kalt, var opptatt med et{ eller annet problem, og lot ham v\u00e6re ifred. L\u00f8ytnant Brorvn ble regnet for \u00e5 v\u00e6re en meget dyktig flyver sorrr levde og \u00e5ndet for flyvningen. S\u00e6rlig godt lilrte han \u00e5 bakse med r\"riene nal igasjonsfrc,blemer. Brorvnis 1\u00e5 fullt p\u00e5kledt p\u00e5 sengen. Helt fordypet i tanker l\u00e5 han og stirret rett opp i taket. Hele dagen hadde tanken om \u00e5 kunne fly over Atlanterhavet uten mellomlanding forfulgt ham, og han klarte ikke \u00e5 sl\u00e5 den fra seg Da han hadde vist kameratene Daily l{aii for \u00e5 h\u00f8re deres mening va;r han selv allerede overbevist om at dette var et problem som det virhelig gjaldt \u00e5 l\u00f8se. I det minste burde man kunue l\u00f8se de navigasjonstekniske problemene. Ett rat han kom tilbake fra flyturen med Alcock hadde han valgt ut en rute p\u00e5 et kart over Atlanterhavet og m\u00e5lt opp avstandene. Selv om man valgte den korteste strekningen ble det en distanse p\u00e5 mellom 3500 og 4000 kilometer. L\u00f8ytnant WhittenBror.vn visste at med et vanlig fly var en slik tur ugjennomf\u00f8rbar selv i ideelt v\u00e6r fordi del ikke hadde st\u00f8rre rekkevidde enn Men han kilometer, lot seg ikke avskrekke ay det. N\u00e5r flyene kunne frakte bomber under krigen m\u00e5tte de kunne frak& ekstra drivstoff ogs\u00e5. Dette var ikke d,et virkelige problemet. Brown studerte p\u00e5 om ikke navigasjonsproblemene ville vise seg \u00e5 v\u00e6re ul\u00f8selige. Selv under ideelle v\u00e6rforhold, noe som sjelden inntreffer p\u00e5 Atlanterren, ville det bli meget vanskelig \u00e5 orientere seg. Radiotelegrafien har ikke lang nok rekkevidde, og \u00e5 fly uten bakkesikt er helt ugjennomf\u00f8rlig. \u00c5 bare stole p\u00e5 kompasset g\u00e5r heller ikke hvis man ikke hele tiden kan fastst\u00e5 vindretning og vindhastighe\\! og det er umulig selv om en vet n\u00f8yaktig hvor flyct bcfinner seg. Arthur Brown betrakter problemet fra alle kanter. Til og med teoretisk ser det ut til \u00e5 v\u00e6re umulig \u00e5 fly over Atlanterren\\! Det er umulig \u00e5 orientere seg over et s\u00e5 stort hav der det ikke finnes et eneste fast punkt som kan hjeipe en til \u00e5 finne posisjonen. Da f\u00e5r den unge flyveren plutselig en id6 som er s\u00e5re enkel, men lar den seg gjennomf\u00f8re i praksis? Sj\u00f8mennene har til alle tider orientert seg ved hjelp av stjernene. Kunne ikke en flyver ogs\u00e5 benytte seg av denne astronomiske n avigasjonsm\u00e5ten? Iite aner Arthur WhittenBrorvn at 6 7\n\n\n\n5 han med sin tanke er tyve \u00e5r forut for sin tid\\! Han beslutter seg til \u00e5 studere v\u00e6rforholdene i Nordatlanterren og den astronomiske navigasjon grundig. Tredie kapitel. En ivrig ung mann. Den 3. februar 1919 kommer en ordonans inn i John Alcock's arbeidsv\u00e6relse og rekker ha'm et visittkorl Be ham komme inn, sier kapteinen efter \u00e5 ha kastet et blikk p\u00e5 kortet. Noen minutter senere kommer Brown inn. God dag, kaptein. Unnskyld at jeg forstyrrer, men ieg har et interessant problem jeg gjerne vil diskutere med Dern Det var hyggelig \u00e5 se Dem, Brown. Hva er det for hemmelighetsfulle saker De kommer med? L\u00f8ytnant Brown svelger usikkert og n\u00f8ler litt f\u00f8r han tar mot til seg og snakker. I flere uker har jeg syslet med problemet om muligheten av \u00e5 foreta en nonstopfllwning over Atian;terhavet' sierr han og venter P\u00e5 \u00e5 se Alcock's reaksjon. ' Kapteinen nikker oppmuntrende til ham, Og hvilket resultat har De kommet til? Brown gjenvinner selvtilliten. Jeg har student v\u00e6rforholtlene inng\u00e5ende, og etter mange nattetimers lesning har ieg f\u00e5tt ganske godt kjennskap til astronomisk navigasion. Jeg er overbevist om at det t oretisk er mulig \u00e5 gi\u00f8re n\u00f8yaktige posisjonsb,stemmelser, Dessuten har jeg kommet til at man m\u00e5 gj\u00f8re fors\u00f8ket i vest \u00d8stli.g retning. Derved kan man utnytte de ste'rke vestenvindene mellom Nes' Founcllantl og Irland og skj\u00e6re necl drivstoffet betyclelig. Alcock h\u00f8rer oppnterksomt P\u00e5 ham' og sier s\u00e5 mecl en Iiten latter: Hvorfor forteller De dette ti1 nettopp meg? Ved den diskusjonen vi hadde for 'en stund siden var De en av de f\u00e5 som virkeli,g trodde at det var mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik flytur. Jeg v\u00e5ger til og med \u00e5 stille Dem et sp\u00f8rsnr,\u00e5l: Er' 8 De villig til \u00e5 ta komnrantloen ved en slik tur? Ordene faller Iiksorn tilfeldig, og litt etter: t\u00e6nker han p\u00e5 at det kanskie ikke er den rette m\u00e5ten \u00e5 snakke P\u00e5 til en elclre, overordnet offiser\" Jeg har snakket med major Morris, tilf\u00f8yer han. Han skal fors\u00f8ke \u00e5 overtale krigsministeriet til \u00e5 la flyvere fra Royal Ain Force f\u00e5 delta i fors\u00f8k t, men ba.re p\u00e5 betingelse av at De tar kommandoen og jeg blir navigat\u00f8r. Major Morris og alle vi and're ogs\u00e5 anse,r Dem for \u00e5 v\u00e6re den som er best egnet til \u00e5 f\u00f8're kommandoen ved et slikt fors\u00f8k. Kaptein Alcock e{'nesten m\u00e5ll\u00f8s. Her kommer en ung offiser og forteller at han allerede har snakket med avdelingssjefen, og sp\u00f8r om han, John Alcock, ikke vil fly ove,r Atlanteren sanmen' med harr\\! omtrent som om hau skulle be ham p\u00e5 en spasertur i HYde Patk. Kj\u00e6re Brown, det h\u00f8res sv\u00e6rt bra ut alt sammen, og jeg tviler ikke P\u00e5 at turen lar seg gjennomf6re rent navigasjonsmessig sebt. Men med meg som f\u00f8rer ieg vet sannelig ikke. Ettersom jeg er garnrnel jagerflyver lar de meg sikkert ikke f\u00e5 et stort flv, for da vil de erfarne bombeflyverne ha f\u00f8rsteretten. De vet hvor glad jeg er i \u00e5 fly tunge fly og hvor gotlt jeg liker m g i Deres naboskap, men jeg er redd jeg m\u00e5 avsl\u00e5 tilbudet likevel. Jeg har for liter,r erfaring p\u00e5 tyngire fly. Forre'sten kan jeg gierne innr\u00f8mm,e at jeg har lekt med tanken jeg ogs\u00e5, men ieg har naturligvis tenkt mest p\u00e5 den tekniske siden av saken.. \u00c5 f\u00f8re mecl seg drivstoff nok er ikke noe protllern. Det eneste man beh\u00f8v r gj\u00f8re er \u00e5 bygge inn resenretanker i flykroppen. Hvilken' flytype man skulle bruke kan vel diskuteres, men ieg vet huilket fly som egner seg bestl Alcock smiler. og Brown m\u00e5 ogs\u00e5 le. Kapteinens siste old tyder jo nesten p\u00e5 at han ogs\u00e5 har Planlagt \u00e5 gi\u00f8re ;t fors\u00f8k,. Men Brown f\u00e5r ikke titl til \u00e5 fortsette sin tankegang, for Alcock fortsetter lunt: Hvis krigsministeriet gir sin tillatelse s\u00e5 flyr ieg med Dem' Brown\\! Jeg tror nok at vi to skulle kunne klare denne svippturen\\! Overlykkelig forlater Brom flyplass n, og da han stiger inn i bilen sin st\u00e5r kaptein Alcock ved vinduet i 'rommet sitt og smiler for seg selv'.. Fjerde kapitel. Ilemmellge forbereilelser. Den 17. februar 1919 fikk kaptein John Alcock et forseglet brey fra krigsministoriet: Lond,on, den 16. febr Til kaptein lohn Alcock, Flyteskolen, Croydon. Deres ans\u00f8kning onc forflytn'ing ti.\\! Annen Bombeflyskaadron kan ikke anbefales av tnilit\u00e6re grunner. D\u00f8 De dessuten regnes for en rneget kompetent utdannelsesleder har ogs\u00e5 Rekrutteringskontoret aasl\u00e5tt s\u00f8hnader. Und,erskrif t. John Alcock leste brevet to ganger og lot s\u00e5 h\u00e5nden som holdt det synke ned Ir\u00e5 kneet. Krigsministeriet ville tydelieyis ikke la ham befatte seg ned Atlanterhavsflyvingen Alcock visste likevel at han r\u00e5 en eller annen m\u00e5te m\u00e5tte gj\u00f8re et fors\u00f8k, men for det f\u00f8rste rn\u00e5tte han skaffe til veie en brukbar maskin og f\u00e5 den byccet om, og s\u00e5 m\u00e5tte han foreta kontrollflyvilger sammen rned Brown for \u00e5 kontrollere at navigasjonssystemet var OK. Kaptein Alcock lot hrevet fra hrigsrninisteriet g\u00e5 i papirkurven. Jeg skal i alle fall foreta \u00d8velessflyvinger og forberede saken, og s\u00e5 f\u00e5r' vi se hvordan det g\u00e5r, sa han til seg selv. Jeg ka.n jo fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 dent til \u00e5 gi meg permisjon s\u00e5 lenge at jes kan delta. Alcock tok telefonen og ringt opp maj\u00f8r Morris for \u00e5 fortelle ha.mr om ministeriets avslag, men han visste allerede om det. Ministeriet hadde underrettet ha,m direkte. tr'or Alcock og Brorvn begynte n\u00e5 en tid. full av hemuelighetskrernmeri. Ingen av kollegene deres visste hva de cfu.ev p\u00e5 metl. Det var bare Ntorris som var inforrnert om saken. Offiserene ved bombeflyskvadnonen undret seg over at Alcock forretok s\u00e5 god,b som daglige \u00f8velsesflyvingpr, og l\u00e6rerne og elevene ved flyskolen undret seg over at sjefen deres fikk s\u00e5 mange bes\u00f8k av l\u00f8ytnant Brown. Brownies kamerater begynte \u00e5 studere p\u00e5 om han var blitt komplett gal. De visste at han i lengere tid hadde slukt en m.asse tykke b\u00f8ker, men han vitte ikke fortelle noen hva slags b\u00f8ker det var\" Tilfeldisvis hadde en av dem kornme.t over en bok om astronomi hos ham, men han m\u00e5tte hq lest tittelen fei\\! for han gihk rundt og fortalte at Brown drey med astrologi: Ette,r den dagen bpgynte kameratene i messen \u00e5 erte Browrr og kalle'haltri for stjernf tyderren. Tenke seg til en flyver som sysler med a.strologi\\! ArLhur WhittenBrown brydde seg ikke om dem. Natt etter natt satt han ved vinduet i rornmet sitt og peilet inn stjerner med sekstanten. Utrettelig gransket han karter og beregnet posisjoner. TiI \u00e5 b synne med gikk det sv\u00e6rt d\u00e5rrlig, og ofte fant han ikke ut annet enn at han befant seg p\u00e5 nordlige halvkulen\\! Det er vel neppe n\u00f8yaktig nok som posisjonsbestemmelse for en Atlanterhavsfl\\]'vning, sa han ironisk til seg selv. Men det varte ikke lenge f\u00f8r han kunne bestemme sin posisjon s\u00e5vel om dagen som om natten hvis det da ikke var totalt overskyet. Annen hver kyeld m\u00f8ttes Brown og Alcock. Kapteinen arb idet ogs\u00e5 utrcttelig, Han hadde bes\u00f8kt flyfabrikkene og fors\u00f8kt \u00e5 \\]\u00f8se de tekniske problemene. I dag skulle Brown komrne tll ham igjen, og s\u00e5 skulle de isammen gjennomg\u00e5 hele planen p\u00e5 ny. I morrgen skulle de melde seg som deltagere i fors\u00f8ket i Daily Mail's redaksjon, forutsatt at krigsministeriet ikl\\For det f\u00f8rste skal jeg erkjenne at min predisposisjon er at Lyme nesten aldri finnes alene i en fl\u00e5ttmage, og at laboratorieunders\u00f8kelser for \u00e5 finne Babesia, Bartonella og andre alvorlige infeksjoner i fl\u00e5tt er sv\u00e6rt begrenset, s\u00e5 har ogs\u00e5 testene som brukes p\u00e5 mennesker en forferdelig f\u00f8lsomhet hos klart positive pasienter. Disse laboratoriepr\u00f8vene tester vanligvis bare for \u00e9n art mens mange fl\u00e5ttinfeksjoner er skadelig for mennesker.
\nMin andre predisposisjon er at mange fl\u00e5ttinfeksjoner for\u00e5rsaker uro, raseri og vold i en liten prosentandel av pasientene. Alle er i hjernen, men jeg tror BARTONELLA er den mest alvorlige \u00e5rsaken til psykiske problemer som vold, overfall, mord og uoverlagte drap. Ingen i verden vet hvor ofte Bartonella f\u00f8rer til disse handlingene, fordi ingen investeringer er gjort for \u00e5 oppgradere teknologien med tanke p\u00e5 \u00e5 oppdage de mange artene som finnes. I tillegg har jeg skrevet den eneste store Bartonellal\u00e6reboken p\u00e5 ti \u00e5r.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fb34222-d5fa-4491-8a3e-0015323bd516"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/ref_tm.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:20Z", "text": "## Tilbakemelding fra Trond Mangne Movik\n\nTrond Mangne Movik er jordskiftedommer i Skien og skriver f\ufffdlgende: \n \nOpplevelsen av \u00e5 bygge gr\u00f8nlandskajakk \n \nVi hadde flyttet n\u00e6rmere sj\u00f8en, og Kjersti og jeg var enige om at n\u00e5 m\u00e5tte vi f\u00e5 oss et par kajakker og ta opp igjen padlingen. Jeg skulle en tur til Bergen i jobbsammenheng, og fikk se det var \"selvbyggerkurs i kajakk\" der den samme uka. Spennende. Vi hadde nok tenkt oss glassfiber, men det m\u00e5tte jo v\u00e6re moro \u00e5 ha en skikkelig tradisjonell kajakk. I tillegg m\u00e5tte det v\u00e6re moro \u00e5 bygge den selv. Etter \u00e5 ha tvilt p\u00e5 om det var lurt \u00e5 bruke ei uke p\u00e5 dette, meldte jeg meg p\u00e5, og fikk oppleve at noen lange lister raskt tok form og begynte \u00e5 likne en kajakk. Vi hadde nettopp bygd hus, og var vant med at rette vinkler og millimeter var avgj\u00f8rende. Her fantes knapt slike kriterier. Her gikk det p\u00e5 pene kurver, fine former og cirka-m\u00e5l. For eksempel skulle lengden v\u00e6re ca. tre ganger h\u00f8yden min, bredden lik bredden min pluss et par knyttnever. Avstanden mellom spantene s\u00e5nn ca. fra tommel til pekefinger, eller et \"lille spann\" som Anders kalte det. Her fikk hver og en forme sin egen spesialtilpassede kajakk.\u00a0 Jeg opplevde en fascinasjon ved \u00e5 se kajakken innta sin smekre, men spenstige og vakre form. \nDa jeg kom hjem, dr\u00f8yde jeg ikke s\u00e5 lenge f\u00f8r jeg kj\u00f8pte en materialpakke av Anders, og begynte \u00e5 bygge kajakk til Kjersti i garasjen. Jeg var skeptisk til \u00e5 b\u00f8ye spantene selv, s\u00e5 jeg tok en tur til Anders for \u00e5 f\u00e5 hjelp til dette. Det krever \u00f8velse, og det er en forn\u00f8yelse \u00e5 se ham forme dem til. \n \n \nV\u00e5ren kom, og vi begynte \u00e5 padle. Vi hadde padlet en del f\u00f8r, men da helst p\u00e5 ulike vassdrag, blant annet med betydelig b\u00e6ring p\u00e5 Hardangervidda. Etter at vi fikk barn ble det lite padling. N\u00e5 var de s\u00e5 store at de greide seg godt selv, og vi kunne nyte noen turer p\u00e5 fjorden. \nMen barna var ikke bare blitt s\u00e5 store at de greide seg selv, de ville v\u00e6re med. Magnus var 18 den sommeren, og syntes dette var en flott farkost, som gikk utrolig godt i sj\u00f8en. Han ville pr\u00f8ve den skikkelig. Vi la ut rundt Str\u00e5holmen utenfor Telemarkskysten i kuling. Kajakkene oppf\u00f8rte seg imponerende, og tok sj\u00f8en p\u00e5 en helt naturlig og flott m\u00e5te. Det eneste negative ved turen, var at innen vi n\u00e5dde Havsund igjen, var jeg blitt sj\u00f8syk og spydde. \nDet ble flere turer, og jeg skj\u00f8nte at vi hadde for f\u00e5 kajakker. S\u00e5 neste vinter ble det en til. Denne gangen med en litt annen form og litt andre egenskaper. Men s\u00e5 var det yngste broren min da. Kajakken hans begynner \u00e5 bli gammel, og er ikke av de beste. S\u00e5 jeg kj\u00f8pte en materialpakke til av Anders, og n\u00e5 er snart den fjerde kajakken klar. Det var greit jeg tok det kurset i Bergen...\n\n### Flott sak i D2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0406d4d7-febc-4766-94b2-c2d4fcade765"} +{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/robotsyn-finner-sykdom-og-gir-friskere-fisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:10Z", "text": "Robotsyn gir oss selvstyrende droner, men kan ogs\u00e5 hjelpe oss med \u00e5 holde \u00f8ye med laksen i merdene eller se om barn er friske.\n\n\n\n**ROBOTSYN:** Roboter kan ta over mange oppgaver som er for farlige, tidkrevende eller rett og slett ikke praktisk mulig \u00e5 utf\u00f8re av mennesker. Annette Stahl er egentlig matematiker. Hun jobber med \u00e5 gi oss roboter som kan se.\n\n\n\nAvanserte algoritmer ligger bak overv\u00e5kingen av fisken. Foto: SINTEF IKT VIS MER\n\n\u2013 Robotsyn handler om \u00e5 f\u00e5 roboter til \u00e5 forst\u00e5 og samhandle med milj\u00f8et ved hjelp av synet, sier f\u00f8rsteamanuensis Stahl ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.\n\nMekaniske roboter m\u00e5 integreres med datamaskiner som bruker ulike metoder for \u00e5 hente inn, behandle, analysere og forst\u00e5 bilder.\n\nRobotsyn er nyttig og n\u00f8dvendig innenfor felt som tilsynelatende ligger langt fra hverandre, som romfart og lakseoppdrett, eller utvikling av selvstyrte droner og diagnostisering av barn.\n\n\n## Friskere laks\n\nDe siste \u00e5rene har hun jobbet mye med overv\u00e5king av laksemerder. Her kan roboter bidra p\u00e5 mange m\u00e5ter. M\u00e5let er \u00e5 ha mest mulig automatisert overv\u00e5king av merdene for \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 fisken.\n\n\n\n\u2013 Automatisering sparer arbeid og gj\u00f8r at systemet blir anvendelig i praksis, sier Stahl.\n\nKampen mot lakselus er h\u00f8yt prioritert. Systemet m\u00e5 oppdage endringer i hvordan fisken oppf\u00f8rer seg. Hvordan laksen beveger seg eller puster kan for eksempel avsl\u00f8re om den er stresset. St\u00f8rre mengder laks d\u00f8r under medisinering mot lakselus om fisken er stresset i utgangspunktet. Det m\u00e5 oppdretterne ta hensyn til.\n\n\u2013 Systemet er nyttig for velferden til laksen. Vi kan ogs\u00e5 oppdage hull i merdene og forhindre at fisk r\u00f8mmer. Vi kan bidra til optimal f\u00f4ring og dessuten m\u00e5le mengden av laks i merdene, slik at oppdretterne kan vurdere mengden i forhold til pris p\u00e5 markedet, forklarer Stahl.\n\nSystemet kan alts\u00e5 bidra til friskere laks, men ogs\u00e5 til bedre l\u00f8nnsomhet for oppdretterne.\n\nRobotsyn blir helt sentralt for \u00e5 lese laksens oppf\u00f8rsel. Undervannsforholdene gj\u00f8r dette utfordrende. Vannet varierer i klarhet og innhold av ulike typer partikler. Det er hele tiden i bevegelse. Lysforholdene er vanskelige, og refleksjonene fra laksens blanke overflate bidrar til \u00e5 gj\u00f8re det hele enda mer vrient. Kameraene og de underliggende programmene m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere fisk som sv\u00f8mmer raskt og endrer posisjon innbyrdes.\n\nMye er gjennomf\u00f8rt. Mye gjenst\u00e5r. Dette blir fortsatt del av Stahls arbeid fremover.\n\n## Friskere barn\n\nMen robotsyn er ogs\u00e5 nyttig innenfor helt andre felt. Som for eksempel \u00e5 lese spedbarns bevegelser for \u00e5 finne ut om de er rammet av cerebral parese (CP).\n\n\n\nRobotsyn kan brukes til \u00e5 lese spedbarns bevegelser for \u00e5 finne ut om de er rammet av cerebral parese (CP). Foto: NTNU, St. Olavs Hospital VIS MER\n\nDet er en fordel \u00e5 avsl\u00f8re tegn p\u00e5 CP tidlig, siden barnet dermed kan f\u00f8lges opp tidlig. Allerede hos spedbarn kan CP avsl\u00f8res gjennom \u00e5 analysere bevegelser.\n\nMen dette er tidkrevende. Dersom det skal gj\u00f8res fullstendig manuelt, m\u00e5 helsepersonell gjerne observere direkte over lang tid eller g\u00e5 gjennom mange timer med filmopptak. Derfor er det nyttig om deler av denne prosessen kan automatiseres. Da trengs roboter med robotsyn som kan gj\u00f8re nettopp dette. Forskere ved NTNU og St. Olavs har utviklet en metode som kan gj\u00f8re denne delen av jobben.\n\n\u2013 Vi vil at dette skal bli et ekstra hjelpemiddel, ikke at det skal ta over diagnostiseringen, sier Stahl.\n\nForel\u00f8pig er diagnostiseringen 93,7 prosent korrekt. Men arbeidet er ikke over, og det finnes alltid rom for \u00e5 bli bedre.\n\n## Mye mer\n\nMulighetene er alts\u00e5 enorme og anvendelsesomr\u00e5dene varierte innenfor dette fagfeltet, og robotsyneksperten st\u00e5r neppe uten arbeidsoppgaver med det f\u00f8rste.\n\n\n\n\nTesla arbeider med \u00e5 gi oss selvstyrende biler. Menneskelignende roboter kan trenge syn for \u00e5 samhandle med mennesker, for eksempel innenfor serviceyrker og helseinstitusjoner. Innenfor romfart er robotsyn helt n\u00f8dvendig for blant annet ubemannede romfarkoster av flere slag.\n\nUndervannsroboter trenger \u00e5 finne frem under sv\u00e6rt varierende vannforhold. Flyvende, selvstyrende droner gj\u00f8res i stand til \u00e5 overv\u00e5ke laksens oppf\u00f8rsel i merdene. Roboter trengs for \u00e5 inspisere olje- og gassinstallasjoner og vindturbiner offshore, b\u00e5de under vann og i lufta.\n\nMatematikken som ligger bak er omfattende og komplisert, og det er her algoritmene kommer inn. De defineres som \u00abEn presis beskrivelse av en endelig serie matematiske operasjoner som skal utf\u00f8res for \u00e5 l\u00f8se et problem\u00bb.\n\nDette er Stahls jobb. \u00c5 utvikle disse algoritmene.\n\n## Dr\u00f8mmejobben\n\nStahl ble nylig ansatt ved NTNU som del av Onsager Fellowship-programmet. Hennes stilling innenfor robotsyn er del av universitetets satsing p\u00e5 havrommet, men ogs\u00e5 p\u00e5 kybernetikk, kunstig intelligens og h\u00e5ndtering av Big Data.\n\n## Onsager Fellowship Programme\n\n - NTNU Onsager Fellowship Programme er utviklet for \u00e5 rekruttere unge, internasjonalt anerkjente forskere til \u00e5 styrke universitetets fagmilj\u00f8er.\n - Forskere i programmet skal ha\u00a0minimum tre-fem \u00e5rs erfaring som postdoktor, h\u00f8y faglig dyktighet og evne til \u00e5 arbeide selvstendig. Stillingene er midlertidige, med mulighet for fast stilling etter at programmet er gjennomf\u00f8rt.\n - NTNU annonserte 12 faste stillinger p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l i 2015.\u00a0\u2013 Vi fikk i gjennomsnitt 15-20 kvalifiserte s\u00f8kere til hver stilling. Det var en t\u00f8ff konkurranse, og n\u00e5 gleder vi oss til \u00e5 se disse forskerne blomstre ved NTNU, sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.\n\n*Kilde: NTNU Onsager Fellowship Programme*\n\nSelv har hun en sv\u00e6rt s\u00e5 variert bakgrunn. Doktorgraden har Stahl innenfor anvendt matematikk og datasyn. Hun har jobbet med datasyn, maskinl\u00e6ring, matematikk, visualisering, kybernetikk og datateknikk ved NTNU i flere \u00e5r, samtidig som hun har holdt p\u00e5 med databehandling og robotsyn ved SINTEF Fiskeri og havbruk. Hun er ogs\u00e5 tilknyttet NTNU AMOS, et senter for fremragende forskning ved NTNU som jobber med selvdrevne marine operasjoner og systemer.\n\nDenne hoppingen har gjort henne spesielt godt egnet for en stilling der hun kommer til \u00e5 samarbeide med folk innenfor flere fagfelt.\n\n\u2013 Jeg har hoppet mye frem og tilbake, men n\u00e5 samles alle tr\u00e5dene. Computersyn, roboter, kontroll, matematikk og kybernetikk. Dette er dr\u00f8mmejobben, sier hun.\n\n*Kilder:*\n\n*An Optical Flow-Based Method to Predict Infantile Cerebral Palsy. Annette Stahl, Christian Schellewald, \u00d8yvind Stavdahl, Member, IEEE, Ole Morten Aamo, Lars Adde, and Harald Kirker\u00f8d.*\n\n*Maskinsyn \u2013 \u00f8kt presisjon og nye innovasjoner for bedre forst\u00e5else av laks? Presentert p\u00e5 TEKMAR 2.12.2015 \u2013 Trondheim for SINTEF Fiskeri og havbruk AS.*\n\n**Annette Stahl presenterte ogs\u00e5 dette i et innlegg i Dagens N\u00e6ringsliv 22. juli 2016.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dea55e1-e4b4-4ae8-b74f-a325a1fe4e52"} +{"url": "http://pinnehobby.blogspot.com/2007/02/vaffelskilt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:22Z", "text": "\\- alt pinner og garn\n\n## 2.2.07\n\n### Vaffelskilt\n\n \n\n \nVaffelskilt, lastet opp av bergensann.\n\n \n \nEgentlig er fargene mindre klare og sterke enn jeg har avbildet her. Skiltet er veldig preget av tidens tann, kameraet mitt har lagt til litt p\u00e5 egen h\u00e5nd. \n \nSkiltet st\u00e5r p\u00e5 Vaffelkiosken, som er p\u00e5 vei opp til Fl\u00f8ien, Bergen. Og det serveres vafler over en lav sko her om s\u00f8ndagene :)\n\n kl. \n\nfebruar 02, 2007 \n\nJeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i s\u00e6r :) \nDessverre har jeg m\u00e5tte skru p\u00e5 ordrebekreftelse fordi jeg f\u00e5r s\u00e5 innmari mye spam. H\u00e5per ikke dette gj\u00f8r det altfor vanskelig for deg \u00e5 kommentere.\n\n## Strikkepinner p\u00e5 fly?\n\nKommer hekle- og strikkepinnene dine helskinnet gjennom sikkerhetskontrollen? Ja, det er lov \u00e5 ta med seg dette p\u00e5 flyturer, og ingen kan stoppe deg i sikkerhetskontrollen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1ef627b-1295-48c7-9f4f-b4e85820e4a5"} +{"url": "http://operaen.no/om-dnob/nasjonalballetten/luca-curreli/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00215-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:37Z", "text": " - \n# Luca Curreli\n\n## Intro\n\nLuca Curreli er f\u00f8dt i 1996 og kommer fra Roma. Han startet \u00e5 danse ballet som fire-\u00e5ring, og sparket i mange \u00e5r fotball parallelt med dansen \u2013 f\u00f8r han bestemte seg for \u00e5 satse fullt p\u00e5 en ballettkarriere.\u00a0Han er utdannet ved Balletto di Roma og Acad\u00e9mie de Danse Princesse Grace i Monte Carlo. Her medvirket han blant annet i Balanchines *Donizetti variations* og *Serenade*, samt Maillots *Dov'\u00e8 la luna*, *La Belle* og *Men's dance*. Han var ogs\u00e5 med da Royal Ballets produksjon *Manon* ble satt opp i Monte Carlo i 2013.\n\nF\u00f8r han kom til Nasjonalballetten UNG var Curreli tilknyttet Nasjonalballetten, hvor han blant annet medvirket i Liam Scarletts *Carmen \u2013 en ballett i tre akter*, Stevensons *Askepott* og i Str\u00f8mgrens *Lamentate*.\u00a0Med Nasjonalballetten har han ogs\u00e5 medvirket i *N\u00f8tteknekkeren*, \u00d8yens *Timelapse*, Forsythes *One flat thing, reproduced* og MacMillans *Manon*, samt i Boyadjievs *Picture Perfect*, Kyli\u00e1ns *Evening Songs* og Haagenruds *We are special* med UNG-kompaniet.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb056a81-9c56-4531-bd4d-6f388d4231d8"} +{"url": "http://shopping.side2.no/kun-i-dag-ekstra-rabatter-pa-kjoler-og-skjorter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:49Z", "text": " Publisert 24.1.17 \n\nJanaursalgene g\u00e5r mot slutten og det er kun dager igjen for \u00e5 gj\u00f8re de gode kuppene.\n\nI dag har Boozt.com en stor salgskampanje: Kunder f\u00e5r **10% ekstra rabatt p\u00e5 ALLE rabbaterte kjoler til kvinner og skjorter til menn**\\! Klikk deg inn til Boozt HER\\!\n\nHer fins popul\u00e6re merker Ganni, Day Birger et Mikkelsen, Odd Molly, Baum und Pferdgarten, Tiger of Sweden, Lyle & Scott, Calvin Klein, Peak Performance, Matinique, Sams\u00f8e & Sams\u00f8e og mange flere\\!**\u00a0minumumsbel\u00f8pet er 699 kroner.**\n\nBruk koden: SPNW29H\u00a0i kassen\\!\n\n## En klassisk skjorte\n\nFor en totalanvendelig look, er det viktig \u00e5 bygge opp en god basisgarderobe. Klassiske skjorter i n\u00f8ytrale farger og god passform er alfa og omega i herregarderoben.\n\n\u00a0\n\n\n## Laidback stil\n\nN\u00e5r du ikke aner hva du skal ha p\u00e5 deg p\u00e5 kontoret og har egentlig lyst \u00e5 kj\u00f8re en laidback look vil en skjorte med print eller denim alltid v\u00e6re en trygg f\u00f8lgesvenn.\n\n\n\n**SKJORTE FRA MADS NORDGAARD \u2013 HUGO \u2013 TOMMY HILFIGER \u2013 PEAK PERFORMANCE \u2013\u00a0MATINIQUE**\n\nSE FLERE SKJORTER P\u00c5 SALGET HOS BOOZT\n\n## Et helt antrekk p\u00e5 salg\n\n\u00c5 kle seg kult og trendy trenger ikke \u00e5 koste skjorta. Vi har satt sammen et antrekk til deg med kun salgsvarer\\!\n\n\n\n**BLAZER TIGER OF SWEDEN \u00a0\u2013 SOLBRILLER RAY BAN \u2013 SKJORTE\u00a0LYLE & SCOTT\u2013 SKO TIGER OF SWEDEN \u2013 BELTE TOMMY HILFIGER \u2013 JEANS J. LINDEBERG**\n\n-----\n\n## En kjole til enhver anledning\n\nIkke la temperaturen komme i veien for \u00e5 kle deg lekent og feminint. Selv om v\u00e5ren er noen m\u00e5neder unna er det mange kjoler du kan bruke n\u00e5.\n\nTil hverdag er det bare \u00e5 bruke lag-p\u00e5-lag styling. Ta p\u00e5 ullundert\u00f8y og gode str\u00f8mper og minusgradene blir ingen hinder.\n\nLiker du merker som Ganni, Tiger of Sweden, Gestuz og Second Female vil du helt sikkert bli fristet av \u00e5 klikke deg inn til Boozt-salget.\n\n\n\n**KJOLE FRA TIGER OF SWEDEN \u2013 2NDDAY \u2013 GANNI \u2013 INWEAR**\n\n## Fest og trend\n\nBoozt frister med mange fine kjoler til fest.\n\nSats p\u00e5 en klassisk sort eller m\u00f8rkebl\u00e5 kjole som aldri g\u00e5r ut av motebilde. Vil du v\u00e6re trendy, kan du se etter kjoler med blomsterprint, striper eller rosa eller khaki. Dette er noen av de st\u00f8rste trendene for v\u00e5ren.\n\n\n\n**KJOLE FRA GESTUZ \u2013 SAMS\u00d8E SAMS\u00d8E \u2013 GESTUZ \u2013 GANNI \u2013 GANNI**\n\n## Slik kan du style hverdagskjolen:\n\nHele antrekket finner du p\u00e5 salget\\!\n\n\n\n## Her kan du se noen av godbitene du kan klikke hjem.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b95d093-8d75-4328-a171-b1d403c7ac48"} +{"url": "http://www.panasonic.com/no/consumer/personlig-pleie/trimmer/er-gb40-a503.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:54Z", "text": "### Ren og forfriskende \u2013 ledningsfri drift, v\u00e5t/t\u00f8rr\n\nTrimmer v\u00e5tt eller t\u00f8rt h\u00e5r for enkel h\u00e5rpleie ved vasken eller p\u00e5 farten. \nMed ledningsfri drift er apparatet meget praktisk.\n\n### Hurtigjusteringshjul\n\nVri p\u00e5 hjulet for \u00e5 justere kammen opp og ned i 19 innstillinger fra 1 til 10 mm. \nDet er ikke n\u00f8dvendig med flere typer kamtilbeh\u00f8r.\n\n### Kan vaskes \u2013 enkelt og hygienisk vedlikehold\n\nMed et lite tappehull kan vannet str\u00f8mme fritt gjennom enheten, slik at det er raskt og enkelt \u00e5 rengj\u00f8re den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a3f55b-cdc5-40a8-8a45-c237890d74e3"} +{"url": "http://slidegur.com/doc/72738/innlegget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:35Z", "text": " Betyr kommuneidentitet noe i\n kommunereformen?\n Svein Frisvoll, forsker og forskningsleder\n Norsk senter for bygdeforskning\n KS \u00d8stfold - h\u00f8stkonferanse\n Fredrikstad, 20.10.14\n 1\n \uf0fc Kommunereform redux\n 2\n \u00abSp-leder \u00c5slaug Haga skrinlegger n\u00e5 en gang for alle\n H\u00f8yre-leder Erna Solbergs store prestisjeprosjekt:\n Det blir ikke flere sammensl\u00e5inger - hvis ikke\n kommunene selv tar initiativ til det. Og \u00abgulr\u00f8ttene\u00bb fra\n myndighetene skal vekk.\n - Har disse pengene - 140 millioner kroner - v\u00e6rt\n bortkastet?\n - Ja. Rett og slett fordi folk ikke \u00f8nsker\n kommunesammensl\u00e5ing, sier Haga til VG.\u00bb\n (VG.no, 21.2.06)\n 3\n \u00abI l\u00f8pet av 2003 vil det ha\n v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt 18\n folkeavstemminger, hvor\n totalt 40 kommuner er\n involvert. Men, mens\n mange riks- og\n lokalpolitikere sier ja, er\n innbyggerne skeptiske til\n endring av\n kommunegrensene.\u00bb\n KS 2003, s.3\n 4\n 5\n Hva er identitet?\n \uf0fc Hvem er jeg?\n \uf0fc Hvem er du?\n \uf0fc En plass i samfunnet\n \uf0fc Viktig I: et menneske har aldri bare\n en plass i samfunnet\n \uf0fc Viktig II: et menneskes identitet\n best\u00e5r av personlige,\n sosiale/kulturelle og geografiske deler\n \uf0fc Mann, kvinne, hetro, homo,\n transperson etc.\n \uf0fc Kristen, muslim, human-etiker,\n arbeider, h\u00f8yremann, kommunist etc.\n \uf0fc Nasjonalitet, region,\n lokalsamfunn/sted.\n 6\n Hva er identitet?\n \uf0fc En plass i samfunnet (forts.)\n \uf0fc Viktig III: et menneske har et\n repertoar av mark\u00f8rer og symbol\n \uf0fc Viktig IV: et menneskes identitet er\n situasjonsf\u00f8lsom og kan mobiliseres\n (f.eks. til kamp)\n 7\n \uf0fc Betyr identitet noe i teknokratenes lekegrind?\n 8\n \uf0fc Identitet? Nei, takk. Ikke i\n samfunns\u00f8konomien i alle\n fall!\n 9\n 10\n \uf0fc Betyr identitet noe i lekegrinden til ordf\u00f8rere og\n r\u00e5dmenn?\n 11\n \uf0fc Identitet? \u2013 Nei takk, det forstyrrer v\u00e5rt rasjonelle\n arbeid med \u00e5 tegne robuste strukturer\n \u00abDe som har stemt, de har stemt ut fra f\u00f8lelser. Ikke\n fordi de har satt seg ned og gjort kalkulasjoner og den\n typen vurderinger. De har sagt at tar dere landet fra oss,\n s\u00e5 skal det bli krig.\u00bb (Slagen ordf\u00f8rer, Tjelsund)\n (Frisvoll & Alm\u00e5s, 2004:2)\n 12\n \uf0fc Hva med folk flest?\n 13\n \uf0fc \"(...) det er en betydelig bygderivalisering her i\n Tjeldsund, Man er seg selv best. Om det arrangeres\n noe i \u00e9n bygd, s\u00e5 m\u00f8ter ikke folk fra de andre\n bygdene p\u00e5 det\" (Kvinne_B, 40-50 \u00e5r, Tjeldsund)\n (Frisvoll & Alm\u00e5s, 2004:29)\n 14\n \uf0fc Identitet og tilh\u00f8righetens rolle i\n kommunestrukturprosesser g\u00e5r i\n alle retninger\n 15\n Prosessen som ble fullbyrdet:\n \uf0fc Identiteten som landkommune var et\n viktig utgangspunkt\n \uf0fc Forst\u00e5elsen av at de to kommunene i\n praksis var ett omr\u00e5de funksjonelt sett\n var veletablert i befolkningen\n \uf0fc Felles ungdomsskole\n \uf0fc Felles handelssted\n 16\n Prosessen som havarerte:\n \u00abDe mest innbitte motstanderne fantes p\u00e5 bygdene i\n Tjeldsund, hvor motstanden ble frontet av\n bygdelistepolitikerne:\n 'Det var h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 f\u00e5 til konstruktive debatter. (\u2026).\n S\u00e5 det var ingen god politisk prosess. Alt var liksom\n bare negativt.' Birger Str\u00f8m, r\u00e5dmann i Sk\u00e5nland.\u00bb\n (Frisvoll & Alm\u00e5s, 2009: 36)\n 17\n Hva vi fant ut om identitet og\n tilh\u00f8righet til kommunene I\n \uf0fc Vi fant at kommunale identiteter spiller viktige\n roller i kommunesammensl\u00e5ingsprosesser\n \uf0fc Det er den politiske ledelsen som \u00f8nsker og\n driver fram kommunesammensl\u00e5ing\n \uf0fc Man glemmer at prosessene er mer enn fusjon av to\n organisasjoner. Det er demokratiske\n lokalsamfunnsinstitusjoner som skal endres.\n \uf0fc Lokalsamfunnssiden av disse prosessene forst\u00e5r man ikke\n per i dag.\n \uf0fc Hvordan kommunal identitet spiller sammen med andre\n identiteter (b\u00e5de sosiale/kulturelle og geografiske) er heller\n ikke forst\u00e5tt i s\u00e6rlig grad\n 18\n Hva vi fant ut om identitet og\n tilh\u00f8righet til kommunene II\n \uf0fc Interkommunal identitet er grunnlaget for en\n vellykket sammensl\u00e5ing\n \uf0fc Konkurrerer med eksiterende identiteter\n \uf0fc Kime (\u00abprotoidentitet\u00bb) som kan kveles av premature fors\u00f8k\n \uf0fc F\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re i samme b\u00e5t som de man skal sl\u00e5s sammen\n med\n \uf0fc Folk m\u00e5 dele elitenes f\u00f8lelse av at fremtiden ligger sammen\n \uf0fc Elitene tenker \u00abgeografisk st\u00f8rre\u00bb enn lengre ned i\n kommunehierarkiet\n \uf0fc Elitene tenker \u00abgeografisk st\u00f8rre\u00bb enn \u00abfolk flest\u00bb\n \uf0fc Kan bygges og styrkes\n \uf0fc Hvordan vet vi lite om (forskningspengene t\u00f8rket inn), men vellykket\n interkommunal tjenesteproduksjon som er stabil over tid synes \u00e5 v\u00e6re\n viktig (Nb \u2013 m\u00e5 v\u00e6re noe mer enn regnskap og renovasjon)\n 19\n \uf0fc Og hva med dagens\n kommunesammensl\u00e5ings\n -prosesser?\n kriterier som skal\n tillegges vekt if\u00f8lge\n alts\u00e5 medbestemmelse gjennom valg hvor valgdeltakelsen er\n \uf0fc Forutsetter borgerelementet en viss grad av identifisering?\n 28\n Hull i kunnskapen III\n \uf0fc Mobiliseres identitet fordi identiteten er truet \u2013 eller\n fordi noe annet man bryr seg om trues?\n \uf0fc Er det kommunen sin man er redd for \u00e5 miste (neppe)\n \uf0fc eller er det sentralisering, mindre innflytelse og frav\u00e6r av n\u00e6rhet\n man frykter?\n \uf0fc Hva med lokalsamfunnsidentitet?\n \uf0fc Kan kommuner forst\u00e5s \u00e5 v\u00e6re lokalsamfunn?\n \uf0fc Hva med forholdet mellom identitet og identifikasjon\n og demokratisk deltakelse p\u00e5 kommuneniv\u00e5?\n 29\n Konklusjon I\n \uf0fc Identitet og tilh\u00f8righet betyr noe, men\n blir fort ullent, tvetydig og noe som\n benyttes retorisk mellom andre\n hensyns tall og fakta\n \uf0fc Det er ett av kriteriene kommunene\n skal ta hensyn til\n \uf0fc Men er det identitet knyttet til\n lokalsamfunnene/sted eller er det identitet knyttet\n til kommunene?\n \uf0fc Stort kunnskapshull, sammenlignet\n med de andre kriteriene\n 30\n Konklusjon II\n \uf0fc Behov for forskning p\u00e5\n lokalsamfunnsprosessene som finner\n sted i kommunal nydanning\n \uf0fc Sosiale, kulturelle\n \uf0fc Rasjonalitet/vs f\u00f8lelse (frykten for det ukjente)\n \uf0fc Tilh\u00f8righet (ikke bare til kommunen, men\n sentrum/periferi, lokalsamfunn, urban/rural)\n \uf0fc Identifiserer man seg med situasjonen til de man\n skal sl\u00e5s sammen med?\n \uf0fc Behov for forskning p\u00e5 identitet:\n \uf0fc Kan man spille p\u00e5 sterke gamle geografiske\n identiteter som fogdene - og lage\n regionkommuner?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86e20313-951f-4901-a5fd-97515342e2a5"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Savnet3/I9788202352158", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:19:36Z", "text": "Vennskapet mellom Vicky og Ella \u00f8delegges av mistenksomhet og sjalusi. For begge er kj\u00e6rlighetslivet vanskelig, men Vicky stoler p\u00e5 at Joss ikke har \u00f8yne for andre enn henne. I Varghavn brenner R\u00f8dersens hjem. Ofrene er hardt skadet, og Astri m\u00e5 be den mystiske lokale doktoren om hjelp. Trond er \u2026 LES MER opptatt av \u00e5 bygge opp sin egen bedrift, og ungene f\u00e5r l\u00f8pe fritt omkring. Litt for fritt, for i Finnmark er naturen n\u00e5del\u00f8s mot barn som g\u00e5r seg vill ... Trond klamret seg til h\u00e5pet om at n\u00e5r han og kameratene hadde unders\u00f8kt bunkeren, s\u00e5 var ungene funnet. Da sto de inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet, bl\u00e5frosne kanskje, og ventet p\u00e5 straffen. - Her e det ingen. Ikkje fotspor eingong\\! - Men det har sn\u00f8dd. Trond kikket n\u00f8yere. Var det ikke noen gamle spor her? Gamle, sm\u00e5 spor. - Hallooo\\! Ropte han. - E det n\u00e5n her?\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Vennskapet mellom Vicky og Ella \u00f8delegges av mistenksomhet og sjalusi. For begge er kj\u00e6rlighetslivet vanskelig, men Vicky stoler p\u00e5 at Joss ikke har \u00f8yne for andre enn henne. I Varghavn brenner R\u00f8dersens hjem. Ofrene er hardt skadet, og Astri m\u00e5 be den mystiske lokale doktoren om hjelp. Trond er opptatt av \u00e5 bygge opp sin egen bedrift, og ungene f\u00e5r l\u00f8pe fritt omkring. Litt for fritt, for i Finnmark er naturen n\u00e5del\u00f8s mot barn som g\u00e5r seg vill ... Trond klamret seg til h\u00e5pet om at n\u00e5r han og kameratene hadde unders\u00f8kt bunkeren, s\u00e5 var ungene funnet. Da sto de inne p\u00e5 kj\u00f8kkenet, bl\u00e5frosne kanskje, og ventet p\u00e5 straffen. - Her e det ingen. Ikkje fotspor eingong\\! - Men det har sn\u00f8dd. Trond kikket n\u00f8yere. Var det ikke noen gamle spor her? Gamle, sm\u00e5 spor. - Hallooo\\! Ropte han. - E det n\u00e5n her?\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0a7c29f-2e59-4a6d-982d-9e3fb8708fce"} +{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/ankersen-forlater-rosenborg-1.8285099", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:33Z", "text": "# Ankersen forlater Rosenborg\n\nPeter Ankersen fant seg ikke til rette i Rosenborg. 21-\u00e5ringen vender tilbake til dansk fotball.\n\n\n\n - Mer om Rosenborg\n\n Publisert 17.08.2012, kl. 14.23\n\nRosenborg ble fredag enig med Esbjerg om en overgang for unggutten. Han forlater dermed RBK etter under et halvt \u00e5r i klubben.\n\n\u2013 Ankersen har over tid hatt problemer med \u00e5 finne seg til rette i Rosenborg og Trondheim. Vi har hatt en l\u00f8pende dialog med Ankersen om situasjonen, men savnet etter familie og venner i Danmark har v\u00e6rt stort, sier sportslig leder Erik Hoftun til rbk.no.\n\nAnkersen drar tilbake til moderklubben Esbjerg der ogs\u00e5 tvillingbroren Jacob spiller.\n\nI l\u00f8pet av den korte tiden i Rosenborg spilte Ankersen 18 offisielle kamper og scoret ett m\u00e5l.\n\n Publisert 17.08.2012, kl. 14.23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d10c5cfe-fe10-41d7-aac1-f1820bf0fb80"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/tony-og-susan-austin-wright-9788251657105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:23Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n| Filformat: | EPUB |\n| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Tony & Susan |\n| Oversatt av: | Sj\u00f8gren-Erichsen, Torleif |\n| ISBN/EAN: | 9788251657105 |\n##### Omtale Tony og Susan\n\n En forrykende pageturner av en thriller, skrevet i et usedvanlig fengslende spr\u00e5k. En roman om frykt, anger, hevn, aldring, ekteskap og kreativitet. \nFemten \u00e5r etter at Susan Morrow forlot sin ektemann, mottar hun helt uventet en pakke. Pakken viser seg \u00e5 inneholde manuskriptet til eksmannens f\u00f8rste roman. \n \nSusan begynner \u00e5 lese, og vi blir dratt inn i matematikkprofessoren Tony Hastings? verden. Samtidig med at familien Hastings? velorganiserte liv tar en katastrofal vending, m\u00e5 Susan ta et oppgj\u00f8r med sin egen fortid. Hun tvinges til \u00e5 konfrontere sine m\u00f8rkere sider og kommer til erkjennelser som etter hvert skal endre livet hennes totalt.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83211322-e093-4953-91ae-b40f5b8ada4e"} +{"url": "http://kokosbolle.blogspot.com/2011_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:26:55Z", "text": "\n\n## VELKOMMEN HIT\n\n \nH\u00e5per du liker det du ser, og f\u00e5r inspirasjon\\! Og kom gjerne med en kommentar, ellers ser det bare ut som om jeg prater med meg selv. \n\n \n\n## tirsdag 25. oktober 2011\n\n### Midseasonsale p\u00e5 www.hm.com\n\nOg dette skal hjem til kokosheimen. \n \nVi trengte ny d\u00f8rmatte og jeg h\u00e5per denne vil gj\u00f8re nytten. :) \n \n\n\n\nTrengte ogs\u00e5 en ekstra badematte til doen, s\u00e5 vi harto \u00e5 bytte mellom.\n\n \nMatchende gjesteh\u00e5ndkl\u00e6r m\u00e5 man ha.\n\n\n\n \nOg til slutt et par ekstra putetrekk til \u00e5 pynte opp sofaen n\u00e5 som det er h\u00f8st. Og til de familiemedlemmer som skulle v\u00e6re bekymret for at jeg n\u00e5 igjen har kj\u00f8pt flere puter, slapp av. Dette er bare trekk. :)\n\n## l\u00f8rdag 8. oktober 2011\n\n### \u00c5rets siste blomsterbukett\n\nDen plukket storebror i dag og n\u00e5 st\u00e5r den og pryder spisebordet badet i sollys. :) \n \n\n\n\n \n\n\n \nHa en fin l\u00f8rdag\\!\n\n## tirsdag 4. oktober 2011\n\n### Fra r\u00f8nne til praktbygg\n\nKom over denne bildeserien p\u00e5 www.bobedre.no. Den er verdt \u00e5 ta en titt p\u00e5. Jeg elsker de store flatene, vinduene og romf\u00f8lelsen. Og sedertreet utenp\u00e5. \n \nTa en titt da vel\\! \n \n\n\nBilde l\u00e5nt fra www.bobedre.no\n\nAgnethe kl. \n Etiketter: Inspirasjon \n\n## Om meg\n\n\n\n - Agnethe \n jeg bor i et n\u00e5 hvitmalt hus fra 60-tallet sammen med mannen og de 3 barna v\u00e5re. Vi har \u00e9n katt som bor hjemme og \u00e9n katt som liker best \u00e5 bo borte, haha. Jeg liker \u00e5 sy, male, drive med redesign og bli inspirert av andre. Jeg liker retro og nytt, loppis og design. H\u00e5per du finner noe du liker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6025a47e-7e56-41ab-83a4-2b4323d94bbe"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mer-NATO-i-nord-222671b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:33:25Z", "text": "# Mer NATO i nord\n\nAlf Ole Ask\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:27\n\nPublisert: 29.apr.2010 22:34\n\n \n - \n \n En britisk soldat gir tegn til et nederlandsk landgangsfart\u00f8y som ilandsetter norske bv 206 beltevogner under en Joint Winter-\u00f8velse. FOTO: ARKIVFORSVARET \n\nNorge jobber for at NATO skal forplikte seg til \u00e5 ha en tydeligere rolle i nordomr\u00e5dene, men vil ogs\u00e5 invitere Russland med i dette samarbeidet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIssmeltingen i Arktis skaper en sikkerhetsutfordring. \u00d8kt skipsfart, olje\u2014 og gassproduksjon og turisme betyr behov for \u00f8kt redningsberedskap. Med \u00f8kt aktivitet \u00f8ker faren for terrorisme.\n\nNATO skal i h\u00f8st vedta et nytt strategisk konsept og statssekret\u00e6r Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet sier det vil st\u00e5 noen formuleringer der om NATOs forpliktelser i Arktis.\n\nDet er enighet om at alliansen skal konsentrere seg mer om sitt n\u00e6romr\u00e5de.\n\nI nord er dette kontroversielt, s\u00e6rlig overfor Russland, bare dager etter at Norge og Russland l\u00f8ste den 40 \u00e5r gamle delelinjestriden som kan \u00e5pne nye omr\u00e5der for for eksempel oljeleting.\n\n## Ikke hovedrolle.\n\n\u2013Jeg regner med at det kommer til \u00e5 st\u00e5 at NATO har en rolle, men ikke en hovedrolle i omr\u00e5det. Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) er bedre enn NATO til \u00e5 organisere seilingsruter. Arktisk R\u00e5d er forum for de brede sp\u00f8rsm\u00e5lene. Men n\u00e5r det gjelder samarbeid om overv\u00e5king, kommunikasjon og s\u00f8k og redning, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bruke milit\u00e6re kapasiteter, sier Eide til Aftenposten.\n\nAlle landene som grenser til Arktis, unntatt Russland, er NATO-medlemmer. En NATO-rolle kan lett sees p\u00e5 som en milit\u00e6r opptrapping.\n\nUnder et seminar i Washington denne uken, hvor temaet var USAs rolle i Arktis, var det bred enighet om at Russland-NATO-r\u00e5det burde v\u00e6re et organ for \u00e5 diskutere denne type sp\u00f8rsm\u00e5l med russerne.\n\nDet var s\u00e5 vel Eide som den amerikanske viseforsvarsminister Alexander Vershbow enig i.\n\nHva Russland mente om dette fikk imidlertid ikke deltagerne vite. Arrang\u00f8rene, Center for International & Strategic studies og Institutt for Forsvarsstudier, hadde ikke invitert Russland til seminaret.\n\n## Positive trekk.\n\nAvtalen mellom Norge og Russland om delelinjen i Barentshavet ble av Vershbow tolket som et lovende signal om at Russland vil bygge sin politikk i Arktis p\u00e5 samarbeid.\n\n\u2013En slik holdning m\u00e5 vi selvsagt oppmuntre til, sa han.\n\n## USAs dobbeltrolle.\n\nFNs havrettskonvensjon er det legale rammeverket for utviklingen i Arktis. Det er det bred enighet om og dette ble ogs\u00e5 understreket fra amerikansk politisk hold. Problemet er bare at USA ikke har ratifisert konvensjonen.\n\nSenator Lisa Murkowski fra Alaska er p\u00e5driver for ratifisering. Men hun var ikke optimistisk til muligheten for \u00e5 f\u00e5 den raskt igjennom i Kongressen. Det er mellomvalg i \u00e5r. Derfor er 2011 mest sannsynlig, men da vil ratifiseringen av atomnedrustningsavtalen (SALT) med russerne bli prioritert.\n\nDet er enighet i fagmilj\u00f8ene i USA om \u00e5 ratifisere den. Men ratifisering av en FN-konvensjon som binder USA, er en tung b\u00f8r \u00e5 b\u00e6re igjennom i Kongressen.\n\n# Fakta: Havretten\n\nFNs havrettskonvensjon av 1982 (tr\u00e5dte i kraft i 1994) fastlegger de grunnleggende internasjonale reglene for all maritim aktivitet.Den fastsetter rettigheter og plikter for kyststater b\u00e5de for ut\u00f8velse av myndighet i forhold til sj\u00f8transport, utnyttelse av de levende ressursene og petroleumsressursene, samt \u00e5 ta milj\u00f8hensyn.Konvensjonen utgj\u00f8r det folkerettslige grunnlaget for 12 nautiske mil fra grunnlinjen, den norske 200 nautiske mils \u00f8konomiske sone, fiskevernsonen p\u00e5 200 nautiske mil ved Svalbard og utstrekningen av kontinentalsokkelen.Kilde: Milj\u00f8verndepartementetfakta\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ae5484c-69fd-4687-95aa-b4143b0801ab"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Skiloper-fant-ikke-veien-hjem-590101b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:59Z", "text": "# Skil\u00f8per fant ikke veien hjem\n\nEn skil\u00f8per i 50-\u00e5rene dro ut p\u00e5 tur fredag formiddag. L\u00f8rdag morgen ble han funnet av letemannskaper.\n\nRichard Nodeland\n\nKjetil Nygaard\n\nOppdatert: 31.jan.2015 08:15\n\nPublisert: 31.jan.2015 08:15\n\n\u2014 Skil\u00f8peren dro ut i g\u00e5r formiddag, og da det ble d\u00e5rlig v\u00e6r i g\u00e5r kveld, var det vanskelig \u00e5 finne veien hjem uten kompass, forteller operasjonsleder Audun Eide i Agder politidistrikt l\u00f8rdag morgen.\n\nMannen har dermed m\u00e5tte tilbringe natten ute i omr\u00e5det Storliheia - Tovdalen, nord\u00f8st for Hillestad i \u00c5mli kommune.\n\n## Leteaksjon\n\nR\u00f8de Kors i Grimstad og Evje har v\u00e6rt ute med scooter, og sender flere ut p\u00e5 ski i morgentimene.\n\n\u2014 Vi har hatt kontakt med mannen n\u00e5 og da i l\u00f8pet av natten. Han befinner seg i et brattlent omr\u00e5de med mye sn\u00f8, sier Eide.\n\n## Erfaren mann\n\nHan regnet med situasjonen ordnet seg n\u00e5r det ble lyst.\n\n\u2014 Det er en godt kledd og erfaren mann som er i god form, sier Eide.\n\n**Klokken 08.00 opplyser operasjonsleder Miriam Stausland i Agder politidistrikt at mannen er funnet i god behold.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "782e87c6-240f-4905-81c1-2424fd8506f2"} +{"url": "http://docplayer.me/3415186-Parallellpublisering-av-telefonkataloger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:10:49Z", "text": "2 Numerisk analys och datalogi Department of Numerical Analysis KTH and Computer Science Stockholm Royal Institute of Technology SE Stockholm, Sweden Parallellpublisering av telefonkataloger TRITA-NA-E04040 Examensarbete i medieteknik om 20 po\u00e4ng vid Programmet f\u00f6r medieteknik, Kungliga Tekniska H\u00f6gskolan \u00e5r 2004 Handledare var Rune Hjelsvold Examinator var Nils Enlund\n\n3 Forord Denne diplomoppgaven har blitt utf\u00f8rt ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik med Findexa som oppdragsgiver. Findexa har en sterk stilling innen omr\u00e5dene bruker- og annons\u00f8rbetalte kataloger, databaseformidling og elektroniske medieprodukter. De har kjente produkter som Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. Jeg vil gi en stor takk til Lars Thorsrud som har v\u00e6rt min kontaktperson for Findexa, han har v\u00e6rt behjelpelig og lagt alt til rette for at denne diplomoppgaven skulle bli bra. Jeg vil ogs\u00e5 gi en takk til Rune Hjelsvold som har v\u00e6rt veilederen min i denne diplomoppgaven. Til slutt vil jeg takke de som har tatt seg tid til \u00e5 hjelpe meg, og de som har funnet frem dokumentasjon som jeg har trengt; spesielt Anne Marit Lund\u00e5s og Kurt Henry Haug. -1-\n\n4 Sammendrag Findexa har en sterk stilling innen omr\u00e5dene bruker- og annons\u00f8rbetalte kataloger, databaseformidling og elektroniske medieprodukter. Selskapet produserer kjente produkter som Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. Disse produktene er tilgjengelig i flere forskjellige mediekanaler, og det er viktig for Findexa \u00e5 ha gode parallellpubliseringsl\u00f8sninger. L\u00f8sningene som finnes i dag er ikke optimale, og selskapet er interessert i \u00e5 utbedre disse. Det er spesielt bildeannonsene i de forskjellige \u00abkatalogene\u00bb som Findexa vil forbedre. For \u00e5 hjelpe Findexa til \u00e5 finne bedre parallellpubliseringsl\u00f8sninger er oppgaven hovedsakelig oppdelt i to deler: \u00abSystemforbedringer\u00bb og \u00abEksperiment\u00bb. Det f\u00f8rstnevnte gikk ut p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger innen systemene som selskapet allerede benyttet seg av. Dette endte opp i flere forskjellige forslag: bruke XML og stylesheets benytte en egen database til bildeannonsene p\u00e5 Internett endre bildeannonsene kontinuerlig lage Internett-filer automatisk i annonseproduksjonen M\u00e5let med eksperimentet var \u00e5 lage dynamiske bildeannonser, som var mest mulig like de originale bildeannonsene. Hensikten med dette var \u00e5 se om bildeannonser laget av XHTML og SVG, var gode nok i forhold til de originale bildeannonsene. Det ble plukket ut fire bildeannonser fra telefonkatalogen Ditt Distrikt TM som ble brukt i eksperimentet. For \u00e5 f\u00e5 oversikt over de komplekse systemene til Findexa, ble det kartlagt hvilke systemer og programmer selskapet benytter seg av. Arbeidsflyten for b\u00e5de trykte og elektroniske produkter er ogs\u00e5 beskrevet. Dagens parallellpubliseringsl\u00f8sninger av Findexas produkter er ogs\u00e5 beskrevet. -3-\n\n5 Abstract Findexa has a strong position in the area of user and advertiser paid directories, database procurement and electronic media products. The company produces well known products like Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. These products are available in several different media channels, and it is important to Findexa to have good solutions in multipublishing. The solutions which are used today are not optimal, and it is in the interest of the company to improve them. Particularly, Findexa would like to improve the picture ads in their directories. To help Findexa to find better solutions in multipublishing, the work mainly has to consist of to parts: System improvement and Experiment. System improvement can be explained as an tool to find solutions which the company already has. The work resulted in several ideas: to use XML and stylesheets to use a separate database for the picture ads at Internet edit the picture ads continually to produce Internet files automatic in the ad production The goal of the experiment was to produce dynamic picture ads, which were as similar to the originals as possible. The purpose with this was to figure out if the picture ads made by XHTML and SVG, was good enough comparing to the original picture ads. Four picture ads were chosen from the Ditt Distrikt TM directory to be used in the experiment. To get an overview of the complex systems in Findexa, the systems and the data programs the company uses, were enlighted. The work flow for both printed and electronic products were described. Findexas solutions of multipublishing today are also described. -5-\n9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Parallellpublisering har blitt et meget viktig tema de siste \u00e5rene. For noen \u00e5r tilbake var det trykte produkter forskjellige bedrifter hadde \u00e5 tilby. I dag tilbyr de fleste av de samme bedriftene sine produkter ogs\u00e5 p\u00e5 elektronisk form; s\u00e5 som Internett, SMS (Short Message Service), MMS (Multimedia Messaging Service) og WAP (Wireless Application Protocol). Denne diplomoppgaven er om parallellpublisering av telefonkataloger, og i hovedsakelig om dynamiske bildeannonser. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 en samlet og sammenkj\u00f8rt arbeidsflyt p\u00e5 de like produktene selv om de skal publiseres i forskjellige medier. Det f\u00f8rer til en mer effektiv og kontrollerbar produksjon av produktene, samt at man blir bedre rustet til fremtiden. 1.2 Problemformulering Denne diplomoppgaven kan sees p\u00e5 som todelt. Den ene delen g\u00e5r p\u00e5 hva Findexa kan gj\u00f8re for \u00e5 bedre parallellpubliseringen ved \u00e5 utbedre sine eksisterende systemer. For \u00e5 forst\u00e5 hvordan Findexa arbeider for \u00e5 utarbeide sine produkter blir arbeidsflyten for b\u00e5de de trykte og elektroniske produktene beskrevet. Det er flere sp\u00f8rsm\u00e5l som blir arbeidet med i oppgaven, ett av dem er om Findexa b\u00f8r arbeide for \u00e5 f\u00e5 et rent XML-basert system eller om det er andre l\u00f8sninger som gir bedre produkter. XML er forkortelse for Extensible Markup Language (kapittel 4.1). Den andre delen er et eksperiment som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 lage dynamiske bildeannonser som er mest mulig like de originale bildeannonsene som profesjonelle ansatte i Findexa har laget. Dette eksperimentet er gjennomf\u00f8rt for \u00e5 se om SVG (Scalable Vector Graphics) og XHTML (Extensible Hyper Text Markup Language) er godt nok til bruk i bildeannonser. 1.3 Form\u00e5l Form\u00e5let med denne diplomoppgaven er f\u00f8rst og fremst \u00e5 hjelpe Findexa med \u00e5 f\u00e5 til en mer effektiv parallellpublisering av sine produkter. Eksperimentet som omhandler dynamiske bildeannonser vil ogs\u00e5 v\u00e6re av stor interesse for andre bedrifter som tilbyr produkter og tjenester b\u00e5de p\u00e5 papir og p\u00e5 elektronisk form. 1.4 Avgrensning I denne diplomoppgaven vil jeg komme med forskjellige forslag p\u00e5 hva Findexa kan gj\u00f8re for \u00e5 bedre sine l\u00f8sninger p\u00e5 parallellpublisering. Det er bildeannonser som det blir lagt vekt p\u00e5 i denne oppgaven. De andre produktene er ogs\u00e5 behandlet, men -11-\n\n12 Telefonkatalogen TM distribueres til alle husstander og n\u00e6ringsdrivende i Norge. Den er delt inn i Hvite Sider hvor man finner privatpersoner og i Rosa Sider hvor alle bedrifter og offentlige instanser er representert. \\[4\\] Gule Sider er en bransjeinndelt oversikt over norsk n\u00e6ringsliv. Gule Sider er ogs\u00e5 representert i mange av Ditt Distrikt TM -katalogene. \\[4\\] I Ditt Distrikt TM finnes informasjon om organisasjoner, foreninger og n\u00e6ringslivet i n\u00e6rmilj\u00f8et samt telefonregister og kart. \\[4\\] BizKit er en innkj\u00f8psguide som dekker det norske n\u00e6ringslivet. Her finner man firmanavn og kontaktinformasjoner til bedrifter og n\u00e6ringsdrivende i Norge. \\[4\\] Telefakskatalogen inneholder telefaksoppf\u00f8ringer for hele Norge. De som har typegodkjente telefaksapparater, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt i denne katalogen. \\[4\\] Kvalex er katalog som inneholder informasjon om bedrifter som er akkreditert for sertifisering av kvalitets- og milj\u00f8ledelsessystemer i Norge. \\[4\\] -14-\n\n13 2 Prosessen 2.1 Hva finnes av systemer og programmer net-linx Directory System Multi Platform - nxdsmp nxdsmp er en ende-til-ende l\u00f8sning for bedrifter som publiserer kataloger. Det er et prosessverkt\u00f8y som man kan bruke for \u00e5 planlegge og administrere kataloger. Dette er et omfattende system med en enkelt database som behandler oppdatert informasjon p\u00e5 tvers av avdelinger. Systemet behandler alt som har med trykte produkter \u00e5 gj\u00f8re. nxdsmp h\u00e5ndterer ogs\u00e5 elektroniske produkter, men dette er ikke godt nok utviklet for at Findexa kan ta dette i bruk. Derfor har Findexa utviklet sitt eget system for de elektroniske produktene som heter Pilar. I figur 1 vises hvordan disse to systemene st\u00e5r i forhold til hverandre. M\u00e5lsettingen med \u00e5 innf\u00f8re nxdsmp som verkt\u00f8y for prosessen med trykte medier, var \u00e5 hente ut effektiviseringsgevinster i form av: forenkling av arbeidsprosesser bedre utnyttelse av ressurser raskere saksbehandling sikre kvalitet i grunndata redusere tapsrisiko All informasjon om kundene kan hentes fra nxdsmp, som for eksempel hva slags produkter kunden har kj\u00f8pt, annonser og kundeopplysninger. Hvis kunder endrer sine kundeopplysninger eller kj\u00f8per nye produkter registreres dette i systemet slik at det er tilgjengelig senere. \\[6\\] Pilar Pilar er et applikasjonssystem/database som brukes for elektroniske produkter, og det er utviklet av Findexa. Dette systemet brukes for elektroniske produkter p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som nxdsmp brukes for de trykte produktene (se figur 1). Pilar tar seg av fakturering, bestillinger, statusendringer p\u00e5 ordrer og liknende. En av de st\u00f8rste forskjellene p\u00e5 disse systemene er at i nxdsmp g\u00e5r produktet i \u00e5rlige sykluser, mens i Pilar blir produktene oppdatert kontinuerlig. Alle de elektroniske produktene har tilknytning til Pilar. Pilar-databasen er realisert i en Oracle-database som kj\u00f8rer p\u00e5 en Digital Unix 4.0d-maskin. \\[7\\] -15-\n\n21 denne l\u00f8sningen gir kunden full frihet i utformingen av bildeannonsene for b\u00e5de for trykk og elektronisk. Elanders Anymedia arbeider n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 frem en mer kostnadseffektiv og standardisert l\u00f8sning for annonseproduksjonen. Dette g\u00e5r ut p\u00e5 at kunden velger en mal og lager annonsen sin direkte via et web-grensesnitt, kunden i dette tilfellet kan b\u00e5de v\u00e6re Eniros selgere og Eniros kunder direkte. M\u00e5lsettingen med dette er \u00e5 tilby en full variasjon i kostnader og utforming. Elanders Anymedia f\u00e5r oppdateringer p\u00e5 ordrer og kunder en gang i d\u00f8gnet fra Eniro. Dette kommer med XML-formaterte tekstfiler som batchvis oppdateres i systemet til Elanders Anymedia. Dette er rent metadata skilt fra annonseinnholdet. Innholdet i annonsene leveres via e-post, fax og andre medier. (Stig Jansson, Elanders Anymedia). -23-\n\n22 -24-\n\n23 3 Dagens l\u00f8sninger 3.1 Bildeannonser p\u00e5 Internett og CD-ROM Kundeopplysninger blir oppdatert i nxdsmp kontinuerlig etter hvert som de kommer inn til Findexa. Pilar oppdaterer seg mot nxdsmp en gang i d\u00f8gnet \\[7\\]. Dette gj\u00f8r at nye opplysninger om kunden blir oppdatert p\u00e5 Internett senest ett d\u00f8gn etter at de er registrert. Dette gjelder s\u00e5gar bare opplysninger som ligger som vanlige oppf\u00f8ringer i katalogen p\u00e5 Internett, alts\u00e5 ikke bildeannonser. Bildeannonsene som skal p\u00e5 Internett og CD-ROM, blir laget ved \u00e5 ta en kopi av bildeannonsene for de trykte katalogene. Dette gjelder i skrivende stund bare Ditt Distrikt TM Internett, BizKit Internett og Telefonkatalogen TM CD-ROM. P\u00e5 Ditt Distrikt TM ligger bildeannonsene ved siden av de vanlige oppf\u00f8ringene (figur 4). Hvis man klikker p\u00e5 annonsen, f\u00e5r man opp et nytt vindu med annonsen forst\u00f8rret. P\u00e5 BizKit ligger det en link under de vanlige oppf\u00f8ringene som heter \u00abKatalogannonse\u00bb, denne linken ligger bare hos de som har bildeannonser i den trykte katalogen. -25-\n\n24 Figur 4 Skjermbilde fra hvordan en bildeannonse vises i Ditt Distrikt TM. Her st\u00e5r vanlige oppf\u00f8ringer i venstre kolonne, mens bildeannonser st\u00e5r i h\u00f8yre kolonne. Klikker man p\u00e5 bildeannonsen, kommer den opp i et nytt vindu forst\u00f8rret. P\u00e5 dette skjermbildet er det bare R\u00f8rlegger Morten Jensen som har bildeannonse. 3.2 Generering av bildeannonser N\u00e5r annonseprodusentene er ferdig med \u00e5 lage en bildeannonse m\u00e5 denne kj\u00f8res gjennom flere script som er utviklet av Findexa. Disse scriptene genererer filene som skal brukes senere; QXP, PDF og EPS. Denne prosessen tar omtrent to minutter for hver annonse. I dag gj\u00f8res dette lokalt hos annonseprodusentene. Mens denne prosessen p\u00e5g\u00e5r, er det ikke mulig \u00e5 jobbe med noe annet p\u00e5 maskinen. P\u00e5 grunn av at prosessen tar s\u00e5 lang tid, har ikke annonseprodusentene tid til \u00e5 gj\u00f8re dette etter hvert som de blir ferdig med hver bildeannonse. Det som praktiseres i dag, er at de samler opp bildeannonsene og kj\u00f8rer bildeannonsene n\u00e5r de ikke trenger maskinen til annet arbeid, for eksempel i lunsjen. P\u00e5 h\u00f8sten 2003 ble det satt opp en egen maskin som genererer filene n\u00e5r en bildeannonse er ferdig og kj\u00f8res. Det ble satt opp en pilotgruppe som skal pr\u00f8ve -26-\n\n28 adressen slik at den passer. Dette blir ikke noe vesentlig problem med telefonnumre og telefaksnumre da disse har samme lengde, alle best\u00e5r av \u00e5tte sifre. N\u00e5r det er endringer p\u00e5 grunndata, mottar \u00abEtterbehandling\u00bb melding p\u00e5 dette. Der legges de nye opplysningene inn i nxdsmp. Deretter sjekkes det om bildeannonsen til kunden inneholder noen av de endrede opplysningene. Hvis dette er tilfelle, sender de korrektur til annonseproduksjonen som henter opp bildeannonsen og legger inn de nye opplysningene. Slik det er i dag sendes korrekturen p\u00e5 ark til annonseproduksjonen. -30-\n\n31 4.1.6 XSL - The Extensible Stylesheet Language XSL er et spr\u00e5k for \u00e5 utrykke stylesheets, det er en fil som beskriver hvordan man skal vise et XML-dokument av en gitt type. XSL best\u00e5r av tre deler; XSL Transformations (XSLT), XML Path Language (XPath) og XSL Formatting Objects (XSL-FO). XSLT er et spr\u00e5k for \u00e5 transformere XML-dokumenter til andre XMLdokumenter. Det kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 generere HTML-sider av XML-dokumenter. XPath er et uttrykksspr\u00e5k brukt av XSLT for \u00e5 f\u00e5 tilgang til eller referere til deler av et XML-dokument. XLS-FO er et XML-vokabular for \u00e5 spesifisere formatert semantikk. \\[14\\]. 4.2 SVG Scalable Vector Graphics SVG er spr\u00e5k som beskriver todimensjonal grafikk i XML. Det er tre grafiske objekter som kan brukes i SVG: grafiske vektorfigurer, bilder og tekst. De grafiske objektene kan grupperes, formes, transformeres og lages inne i tidligere lagde objekter. Tekst kan v\u00e6re i hvilken som helst XML-namespace som passer til applikasjonen, og dette effektiviserer s\u00f8kbarheten og tilgangen i SVG-grafikk. \\[15\\]. 4.3 XHTML Extensible Hyper Text Markup Language XHTML er en familie av dagens og kommende dokument-typer og moduler som reproduserer, deler og utvider HTML. XHTML er XML-basert, og den er designet til \u00e5 fungere sammen med XML-baserte brukeragenter. \\[16\\]. 4.4 Amaya Amaya er et nettredigeringsverkt\u00f8y som kan brukes til \u00e5 lage og oppdatere dokumenter direkte p\u00e5 Internett. Arbeidet med Amaya startet i 1996 av W3C, og hovedm\u00e5let var \u00e5 tilby et rammeverk som kunne integrere s\u00e5 mange W3Cteknologier som mulig. Det hele startet med \u00e5 v\u00e6re et redigeringsverkt\u00f8y for HTML og CSS. I dag st\u00f8tter Amaya XML og et \u00f8kende antall XML-applikasjoner som XHTML-familien, MathML og SVG. Alle disse kan bli redigert samtidig i sammensatte dokumenter. \\[17\\]. -33-\n33 5 Systemforbedringer Hensikten med \u00e5 gj\u00f8re forbedringer i dagens systemer er \u00e5 f\u00e5 en mer effektiv produksjon av bildeannonsene, f\u00e5 bedre kvalitet p\u00e5 bildeannonsene og \u00e5 f\u00e5 bildeannonsene oppdatert til enhver tid. I dette kapittelet diskuteres hva som er svakhetene i dagens system og forslag til systemforbedringer blir nevnt. I kapittel 7 blir forslagene til systemforbedringer beskrevet og diskutert. Som nevnt i kapittel 3.1 blir bildeannonsene som skal p\u00e5 Internett og CD-ROM laget ved \u00e5 ta en kopi av bildeannonsene for de trykte katalogene. Ulempen med \u00e5 ta en kopi av den trykte bildeannonsen er at bildeannonsene er bilder som er statiske, og endringer p\u00e5 disse m\u00e5 gj\u00f8res manuelt. Hvis en kunde for eksempel f\u00e5r nytt telefonnummer, er ikke dette mulig \u00e5 endre f\u00f8r neste produksjon av bildeannonsen for den trykte katalogen, og dette kan i verste fall ta et helt \u00e5r. Hvis annonsene p\u00e5 Internett skal kunne endres i dagens l\u00f8sning, m\u00e5 det lages en ny bildeannonse for den skriftlige, men dette lar seg ikke gj\u00f8re i dagens system hovedsakelig p\u00e5 grunn av nxdsmp. nxdsmp setter alle varer i statuser (kapittel 2.8) som sier hvilken fase de er i forhold til behandlingsprosessen. Det er bare i visse faser at det er mulig \u00e5 endre og lage annonser, og dette hindrer muligheten til \u00e5 oppdatere bildeannonser kontinuerlig. En l\u00f8sning p\u00e5 dette kan v\u00e6re \u00e5 ha en egen database for bildeannonsene som skal p\u00e5 Internett (kapittel 7.1.2). En annen mulighet er \u00e5 endre systemet slik at nxdsmp ikke setter varene i forskjellige statuser (kapittel 7.1.3). Hvis annonsekunder f\u00e5r endret sine opplysninger, som for eksempel telefonnummer eller adresse, blir ikke dette oppdatert i bildeannonsene p\u00e5 Internett. Da har kunden to valg n\u00e5r det gjelder bildeannonsen som inneholder feil opplysninger: enten \u00e5 ta bort annonsen fra Internett eller la den fortsatt v\u00e6re der med feil opplysninger. Hvis det er store feil i forhold til den nye informasjonen, kan dette medf\u00f8re problemer for kunden. Hvis adressen ikke er riktig, vil brev og pakker komme til den gamle adressen. Er det feil telefonnummer, vil for eksempel kunder av bedriften ikke komme frem p\u00e5 telefon. Bildeannonsene p\u00e5 Internett er ikke dynamiske i dagens l\u00f8sning, samt at kvaliteten p\u00e5 annonsene varierer. Kundene av Telefonkatalogen TM forst\u00e5r at oppdateringer i den trykte katalogen ikke kommer f\u00f8r neste utgivelse av katalogen. Men det at bildeannonsene ikke kan bli oppdatert p\u00e5 Internett kontinuerlig, kan v\u00e6re litt vanskeligere \u00e5 forst\u00e5. For \u00e5 f\u00e5 elektroniske bildeannonser til \u00e5 bli oppdatert kontinuerlig, kan en mulighet v\u00e6re \u00e5 benytte seg av XML (kapittel 7.1.1). -35-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6185848a-b1e9-41f1-8552-48266dde6ac8"} +{"url": "http://bjornolav.blogspot.com/2013_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:07Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag, juni 30, 2013\n\n### 33 evangelikale kristne fors\u00f8kt brent levende av katolske landsbybeboere\n\n\n\n33 evangelikale kristne ble kidnappet og torturert tidligere denne uken. De er n\u00e5 satt fri. Misgjerningen fant sted i en landsby i delstaten Chiapas i Mexico. De som sto bak kidnappingen og mishandlingen er katolske landsbybeboere, opplyser Voice of the Martyrs i Mexico. \n \nDe 33 kristne som tilh\u00f8rer evangelikale kristne fors\u00f8kte \u00e5 vende tilbake til sine egne bosteder, etter at de ble tvunget til \u00e5 forlate dem for tre og et halvt \u00e5r siden. Disse hjemmene ligger n\u00e6r San Cristobal. \n \nI fors\u00f8ket p\u00e5 dette ble de angrepet av katolske landsbybeboere og unnslapp s\u00e5 vidt med livet i behold. Pastor Esdras Alonso i Eagles Wings Church forteller at han og andre ble hengt opp med reip og dynket i bensin. De skulle brennes levende. Pastor Alonso er en kjent talsmann for religionsfrihet i Chiapas. \n \nDe 33 ble satt fri med l\u00f8sepenger. Fire av dem er innlagt p\u00e5 sykehus med store skader. La oss huske dem i v\u00e5re forb\u00f8nner.\n\n9:26 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Chiapas, Evangelikale, Forf\u00f8lgelse, Martyrkirken, Mexico, Pastor Esdras Alonso, Romerkirken \n\n### 20 pastorer banket til blods med jernstenger av illsinte hinduer\n\n\n\n20 pastorer fra ulike kirkesamfunn ble angrepet av en gjeng med Hindu-ekstremister og banket opp med jernstenger i Andhra Pradesh denne m\u00e5neden. \n \nI f\u00f8lge det kristne nyhetsbyr\u00e5et Morning Star News deltok de 20 pastorene p\u00e5 en m\u00e5nedlig b\u00f8nnesamling i Thukkugudu i Hyderabad da de ble angrepet. Angrepet kom sv\u00e6rt overraskende, og var sv\u00e6rt brutalt. Hinduene stormet rett inn i b\u00f8nnem\u00f8tet. Selv om det lovlig \u00e5 bytte religion i denne indiske staten, anklager de ekstremistiske hinduene de kristne for at de tvinger folk til \u00e5 omvende seg. Det er langt fra sannheten. Hindu nasjonalistene hevder at menneskene som bor i India er hinduer av f\u00f8dsel. \n \nSyv av pastorene trengte behandling p\u00e5 sykehus, deriblant 73 \u00e5r gamle Krupiah, som mistet mye blod. Mange av pastorene p\u00e5dro seg hodeskader. Mobben hindret dem fra \u00e5 kunne unnslippe angrepet ved \u00e5 r\u00f8mme huset. \n \nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:26 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, juni 29, 2013\n\n### Kinesiske kristne st\u00e5r opp klokka fem om morgenen for \u00e5 be\\!\n\n\n\nNavnet Xiao Min er ikke et kjent navn for oss. Et blikk p\u00e5 henne og alle vil forst\u00e5 at hun er en ganske sky person som heller gjemmer seg bakerst i rommet enn \u00e5 v\u00e6re i rampelyset. \n \nVed f\u00f8rste blikk er der ikke noe s\u00e6rskilt med henne. Hennes bakgrunn er fra landsbygda i Kina. Hun ble f\u00f8dt i en liten landsby p\u00e5 landsbygda i Henan provinsen og fikk ingen muligheter til \u00e5 ha noen h\u00f8yere utdannelse. Hun tilbrakte ungdomstiden ute p\u00e5 markene sammen med sine foreldre og det var p\u00e5 disse markene at Gud la ned et budskap i henne som skulle forandre s\u00e5 mange menneskers liv. Xiao Min har skrevet over 1500 sanger og hennes sanger er blant de mest brukte i husmenighetene i Kina. \n \nDet kan v\u00e6re at sangene til Xiao Min ikke helt passer for folk i Vesten. De ble f\u00f8dt i den smerte og lidelse som Kinas forfulgte kirke opplever, men de har den innf\u00f8dtes kvaliteter som gj\u00f8r dem p\u00e5 samme tid gledesfylte og festlige for Kinas kirke. Disse sangene er definitivt forskjellige fra lovsangene i den vestlige kirke og egner seg kanskje ikke for alle slags tilh\u00f8rere. \n \nP\u00e5 hvilken m\u00e5te er de annerledes? \n \nDen beste m\u00e5ten \u00e5 forklare dem p\u00e5 er at de b\u00e6rer med seg en sentimental tone som du merker n\u00e5r Xiao Min synger dem. Man kjenner p\u00e5 de djupe f\u00f8lelsene som er blandet sammen med upretensi\u00f8se melodier. De g\u00e5r sakte, men er melodi\u00f8se, og litt dr\u00f8mmende. De er ikke djupe teologiske, men de b\u00e6rer med seg den enkelheten man f\u00e5r n\u00e5r man tilbringer tid i Guds n\u00e6rv\u00e6r. \n \n'Broder Yun (Den himmelske mannen) er s\u00e5 djupt beveget over sangene til Xiao Min. Han synger dem konstant', forteller Eugene Bach, som arrangerer m\u00f8tene til broder Yun i USA. 'Til enhver tid kan du banke p\u00e5 d\u00f8ra til rommet hans og du vil finne ham i djup b\u00f8nn og syngende disse sangene'. \n \n'Mer enn noen annen elsker han \u00e5 synge 'Kina klokka 0500', forteller Eugene, som fors\u00f8ker \u00e5 st\u00e5 opp klokka fem hver morgen for \u00e5 be sammen med broder Yun. Eugene Bach sier han er flau over at han ikke er like dedikert som broder Yun. Noen morgener er det ok \u00e5 st\u00e5 opp s\u00e5 tidlig, men broder Yun er oppe hver morgen klokka fem for \u00e5 be. Han hopper ikke over noen morgener og legger seg til \u00e5 sove videre. Men han er ikke alene. Dette er normalen for kinesiske kristne i undergrunnsmenighetene i Henan. \n \nXiao Min fanget opp dette da hun skrev: 'Kina klokka 0500'. Hun har v\u00e6rt i stand til \u00e5 beskrive det vakre ved de kinesiske b\u00f8nnem\u00f8tene klokka fem om morgenen. En gang fortalte hun om s\u00f8nnen sin som sa: 'Mamma, du st\u00e5r opp klokka fem om morgenen for \u00e5 be. Er det derfor du skrev sangen 'Kina klokka 05.00'? Hun lo for seg selv og svarte: 'Jeg skrev den sangen slik at jeg kan bruke den til \u00e5 disiplinere meg for resten av livet'. \n \nSelv har Xiao Min erfart personlig kraften som ligger i det \u00e5 be tidlig om morgenen. 'F\u00f8r jeg skrev 'Kina klokka 05.00' hadde jeg allerede vanen med \u00e5 st\u00e5 tidlig opp for \u00e5 be. P\u00e5 den tiden, ville jeg l\u00f8fte mine hender i b\u00f8nn for de som bodde i landsbyen min. I l\u00f8pet av seks m\u00e5neder vendte majoriteten av disse menneskene seg til Gud. I b\u00f8nn kan vi m\u00f8te Gud og vi kan bli en link mellom himmel og jord. Ingen kan hjelpe deg unntatt Jesus'. \n \nRett etter at Xiao Min ble en kristen ble hun arrestert. Det ans\u00e5 hun som en stor \u00e6re. Rett etter at hun ble arrestert s\u00e5 hun hvordan fangene ble behandlet av vaktene og hvordan Jesu kj\u00e6rlighet var sterk ogs\u00e5 bak fengselsmurene. Gjennom forf\u00f8lgelsen, fikk hun en djupere relasjon til Jesus og skrev sangen: Herre, djupt kjenner vi Deg. \n \nDu finner disse to sangene ved \u00e5 klikke p\u00e5 linkene her: \n \n\u00a0http://www.youtube.com/watch?v=33RA4glpZV8 \n \n http://www.youtube.com/watch?v=2Awj5P7b17w \n \nFra nyhetsbrevet til 'Tilbake til Jerusalem' visjonen. Bildet er av sikkerhets\u00e5rsaker et illustrasjonsbilde. Det er ikke et bilde av Xiao Min.\n\n9:46 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Forf\u00f8lgelse, Kina, Martyrkirken, vekkelseshistorie, vekkelsessanger, Xiao Min \n\n \n## fredag, juni 28, 2013\n\n### 8 kjennetegn p\u00e5 en 'hyper-n\u00e5de menighet'\n\n\n\nI en artikkel publisert i det anerkjente amerikanske tidsskiftet Charisma, publisert i dag, har Joseph G. Mattera (bildet), biskop for Resurrection Church i Brooklyn, New York satt opp en liste p\u00e5 \u00e5tte kjennetegn p\u00e5 en menighet som forkynner den nye n\u00e5del\u00e6ren. \n \nI f\u00f8lge biskop Mattera er dette de \u00e5tte kjennetegnene p\u00e5 det som n\u00e5 g\u00e5r under havnet: 'hyper-n\u00e5de': \n \n***1. Predikanten taler aldri mot synd*** \nOm du er en del av en slik menighet, vil du merke deg at ordet 'synd' som regel kun nevnes n\u00e5r det er snakk om tilgivelse for synd, men sv\u00e6rt sjeldent i en kontekst hvor det er snakk om \u00e5 ta et standpunkt mot synd. Det er et unntak: N\u00e5r de ford\u00f8mmer synden til 'legalistene' og 'fariseerne'. \n \n***2. Pastoren vil ikke ta opp kontroversielle emner*** \nN\u00e5r emner som abort dukker opp vil disse pastorene skygge unna fra \u00e5 nevne det, fordi de er redd for \u00e5 forn\u00e6rme folk. \n \n***3. Det Gamle testamente er nesten fullstendig ignorert*** \nI disse menighetene er Det gamle testamente behandlet som om det kun inneholdt forbilder og skygger som kan brukes som preken-illustrasjoner, uten \u00e5 ha noen virkelig verdi for v\u00e5re liv i dag. \n \n***4. Mennesker som lever i umoral gis tillatelse til \u00e5 preke og lede tjenester*** \nEn pastor fortalte meg at seksuell umoral og drukkenskap er t\u00f8ylesl\u00f8s i mange evangelikale menigheter - selv blant mange sm\u00e5gruppe ledere og andre ledere i lokale menigheter. Dette fordi det er stor mangel p\u00e5 ansvarlighet. \n \n***5. Pastoren taler ofte mot den institusjonelle kirke*** \nMange hyper-n\u00e5de pastorer ford\u00f8mmer kontstant menigheter som er konservative n\u00e5r det gjelder verdivalg fordi de tror at disse menighetene representerer 'den gamle skolen' som ikke lenger er relevante for dagens virkelighet. \n \n***6. Pastoren taler mot tienden*** \nDe begrunner dette med at tienden h\u00f8rer Loven til. \n \n***7. Pastoren preker kun positive motiverende budskap*** \nDe som tilh\u00f8rer disse menighetene h\u00f8rer bare budskap om helse, velstand, fremgang, Guds kj\u00e6rlighet, Guds tilgivelse og om hvordan man kan ha suksess i livet. \n \n***8. N\u00f8kkelmedlemmer av menighetene lever regelmessig i syndfulle urene liv*** \nFordi det ikke er noen forkynnelse mot synd, er det en sterk understrekning av n\u00e5den, ingen forkynnelse av omvendelse, dom eller helvete. \n \n### Den profetiske tjenesten i dag, del 5\n\n\n\nDagens 'profeter' selger seg selv. Det brukes store ord om deres salvelse. De kan utrette mirakler. De har alltid et ord \u00e5 gi til de som kommer. \n \nProfetene vi leser om i Bibelen derimot ble ofte avvist, trakassert, sett ned p\u00e5, h\u00e5net og spottet. \n \nLeonard Ravenhill har sagt det slik: 'Profeten i hans egen tid er fullt akseptert av Gud og fullstendig avvist av mennesker'. Han siterer Dr Gregory \u00a0Mantle, som har sagt: 'Ikke noe menneske kan fullt ut bli akseptert f\u00f8r han fullt ut er blitt avvist. Herrens profet er klar over begge disse erfaringene. De er hans merknavn'. \n \nDe profetene som Herren har kalt og som Herren sender lar seg ikke kj\u00f8pe. Han har ingen prislapp. De taler ikke ord for \u00e5 tilfredsstille andre mennesker, eller for \u00e5 leve opp til deres forventninger om at de skal bringe et godt ord. De er ikke sp\u00e5menn. De taler ord som Herren har gitt dem, og de ordene er f\u00f8dt i ensomhet med Gud. Hans kall er \u00e5 f\u00f8re tilbake de som er kommet p\u00e5 avveier, for \u00e5 bringe gjenopprettelse. Herrens profeter v\u00e5ger \u00e5 konfrontere synd - og gj\u00f8r det, selv om det blir br\u00e5k\\! \n \nHerrens profeter lever oppe p\u00e5 Guds h\u00f8yder og kommer ned i dalen med et tydelig 'S\u00e5 sier Herren'\\! Han spiser pr\u00f8velsens br\u00f8d n\u00e5r han tjenestegj\u00f8r, men gir Livets br\u00f8d til dem som lytter. \n \nHan stiller seg foran mennesker, men har st\u00e5tt for Guds ansikt i \u00e5revis. Han trer frem for Gud f\u00f8r han trer frem for mennesker, og taler ikke f\u00f8r han har f\u00e5tt et ord \u00e5 bringe videre. Han oppholder seg i l\u00f8nnkammeret og p\u00e5 skjulte steder med Herren, men gjemmer seg ikke for mennesker n\u00e5r han st\u00e5r fram. Han holder seg skjult inntil dagen kommer n\u00e5r det er tid for ham til \u00e5 st\u00e5 fram., \n \n10:07 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### L\u00e6rer i USA mistet jobben for \u00e5 ha gitt elev Det nye testamente\n\n\n\nI januar i \u00e5r mistet Walter Tutka, mannen i bl\u00e5 skjorte og slips p\u00e5 bildet, jobben som l\u00e6rer ved en skole i New Jersey i USA. Han gav en av studentene sine et Nytestamente. Det ble ikke t\u00e5lt av skolens ledelse. \n \nDet hele begynte i oktober i 2012. En av hans studenter hadde da spurt ham om hvor han kunne finne sitatet: 'De f\u00f8rste skal bli de siste, og de siste de f\u00f8rste'. Tutka hadde ved en anledning sitert dette ordet av Jesus, uten \u00e5 si hvem som sa det. Den vitebegj\u00e6rlige eleven ville gjerne vite det, og Walter Tutka gav ham et Nytestamente. Noen dager senere ble han anklaget for \u00e5 ha forbrutt seg mot reglene til Phillipsburg School District 'ved \u00e5 distribuere religi\u00f8s litteratur p\u00e5 skolens omr\u00e5de og ikke forbli n\u00f8ytral i samtaler med studenter vedr\u00f8rende religion'. \n \nI januar mistet han jobben som en konsekvens av det han hadde gjort\\! \n \nN\u00e5 arbeider en gruppe mennesker for at Walter Tutka, som har et s\u00e6rdeles godt ord p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re en god l\u00e6rer, skal f\u00e5 jobben sin tilbake. Blant annet vil de ha pr\u00f8vd om ikke Walter Tutka kan ha blitt trakassert fordi han er medlem av organisasjonen Gideon, som distribuerer Bibler og Nytestamenter. Assisterende rektor for skolen hvor Walter Tutka har v\u00e6rt l\u00e6rer, har nemlig truet med b\u00e5de politi og sikkerhetsvakter om representanter for Gideon kommer inn p\u00e5 skolens omr\u00e5de.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n9:17 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Bibelen, Det nye testamente, Forf\u00f8lgelse, Gideon, Walter Tutka \n\n### Svakhetens mysterium, del 3\n\n\n\nHer er tredje del av brevet fra Jean Vanier (bildet) som jeg har oversatt: \n \n'Nylig hadde jeg den store gleden av \u00e5 bes\u00f8ke min s\u00f8ster Therese i London for \u00e5 feire hennes 90 \u00e5rs dag sammen med noen venner. Ikke bare er hun grunnleggeren av L'Arche i Storbritannia, men p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te har hun ledet L'Arche p\u00e5 \u00f8kumenikkens vei. Vi trenger \u00e5 lese opp igjen de b\u00f8kene Therese har skrevet om dette emnet for i en sterkere grad kunne anerkjenne den veien vi har vandret. \n \nVi som tilh\u00f8rer L'Arche st\u00e5r i gjeld til henne for \u00e5 ha gitt oss \u00f8nsket om \u00e5 arbeide for enhet blant kristne. Sammen med henne og s\u00e5 mange andre gleder vi oss over valget av Justin Welby som ny erkebiskop av Canterbury etter Rowan Williams. Jeg f\u00f8ler det slik at han og v\u00e5r nye pave vil komme godt ut av det sammen. \n \nJeg er fremdeles tilknyttet min foaje, La Val Fleuri, for lunsj og middag, og det gir meg alltid slik glede over \u00e5 v\u00e6re der. Jeg elsker alle festene, tiden for b\u00f8nn og for \u00e5 dele med hverandre, og over alt dette: de personlige m\u00f8tene som er s\u00e5 full av glede og liv. \n \nJeg savner det n\u00e5r jeg ikke kan v\u00e6re til stede, og det kan jeg jo ikke alltid. Jeg har v\u00e6rt sammen med Dede, Patrick, Ludger, Michel, Jean Francois og Maxine i over 30 \u00e5r n\u00e5, og det er pur glede \u00e5 v\u00e6re sammen med de som nylig har ankommet. \n \n12:22 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## torsdag, juni 27, 2013\n\n### Ungarns parlament nekter etablering av en anti-sionistisk gruppe i parlamentet\n\n\n\nTo medlemmer av de h\u00f8yre-ekstreme ungarske Jobbik-partiet, Eniko Hegedus og selveste viseformannen, Eld\u00f6d Novak, annonsere denne uken et initiativ til \u00e5 f\u00e5 etablert en anti-sionist gruppe i Parlamentet. \n \nTalsmannen for det ungarske parlamentet, Laszlo K\u00f6ver, sier til The Budapest Times i dag, at parlamentet ikke vil tillate en slik gruppe eller noen andre provokative initiativ som kan skade Ungarns interesser. \n \nDette skjer samme dag som det ungarske parlamentet fjerner immuniteten til Balazs Lenhardt, et sentralt medlem av partiet Jobbik. Han vil n\u00e5 bli tiltalt for \u00e5 ha brent det israelske flagget utenfor det ungarske Utenriksdepartementet i desember i fjor. Den samme Lenhardt har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 fjernet Csanad Szegedi, som er medlem av Europaparlamentet, etter at det ble kjent at Szegedi's bestemor var en j\u00f8disk Holocaust-overlevende.\n\n Lagt inn av \n9:40 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### Den profetiske tjenesten i dag, del 4\n\n\n\nN\u00e5r vi snakker om profettjenesten m\u00e5 det sl\u00e5s fast at Den Hellige Skrift er fullendt. Ikke noe kan legges til, og ikke noe kan trekkes fra. Det er satt punktum fra Guds side. Det som formidles av profeter i kristne forsamlingen er ikke noe som kommer i tillegg til Bibelen, eller i stedet for Bibelen. Alle som p\u00e5beroper seg nye \u00e5penbaringer er falske profeter. \n \nProfetiske budskap m\u00e5 alltid pr\u00f8ves p\u00e5 Guds ord, uansett hvem som m\u00e5tte formidle dem: \n \n'Forakt ikke profetier\\! Pr\u00f8v alle ting\\! Hold fast p\u00e5 det som er godt'. (1.Tess 5,20-21) \n \nI dag finnes det de som reklamerer med at alle som kommer til deres m\u00f8ter vil f\u00e5 et profetisk ord, eller man kan kontakte 'profeten' direkte for \u00e5 f\u00e5 et slikt ord - gjerne mot en liten donasjon. Slikt finnes det ingen eksempler p\u00e5, verken i Det nye testamente eller i den tidlige kirkens historie. Gud er ingen automat hvor man legger inn en forh\u00e5ndsbestilling. Dette er Den HELLIGE \u00c5nds gaver og skal behandles deretter. Mitt r\u00e5d er: hold dere unna slikt. Dette ligner mer p\u00e5 sp\u00e5doms\u00e5nder enn noe annet. \n \nIngen av Bibelens profeter profeterte p\u00e5 denne m\u00e5ten. De gav ord videre fra Gud i rett tid, p\u00e5 rett sted til de rette personene. Oftest forholdt de seg helt tause\\! Noen av dem bar fram kun et budskap gjennom hele sitt liv. Disse 'profetiske' budskapene som formidles p\u00e5 bestilling handler da ogs\u00e5 for det meste om hvor mye de skal bli velsignet de skal bli de som mottar disse 'profetiske' ordene og hvor framgangsrike de skal v\u00e6re. Dette er et misbruk av den profetiske tjenesten. \n \nEt menneske som f\u00e5r Guds kall til en profetisk tjeneste er ikke fullkommen, og blant dem som hos alle andre finnes det grader av modenhet. Det de formidler er heller ikke p\u00e5 lik linje med det vi leser i Bibelen. En stor grad av det menneskelige element vil skinne igjennom i det de formidler - avhengig av hvilken grad av modenhet de har. Det er ogs\u00e5 en av \u00e5rsakene til at profetiske budskap alltid m\u00e5 pr\u00f8ves. Vi skal senere se p\u00e5 bibelske r\u00e5d for hvordan slike profetiske budskap kan pr\u00f8ves p\u00e5 Bibelen. \n \nEr det slik at en profet alltid kjenner fremtiden? \n \nSelv om det er sant at Gud av og til \u00e5penbarer fremtidige og skjulte ting gjennom sine profeter, s\u00e5 er det ikke denne evnen som prim\u00e6rt kjennetegner dem. Vi kan se dette i livet til profeten Elia hvor han m\u00f8ter en enke, hvor han sier: 'La henne v\u00e6re\\! For hennes sjel er dypt bedr\u00f8vet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg'. (2.Kong 4,27) \n \n### Hyggelig bes\u00f8k fra USA\n\n\n\nDet har v\u00e6rt travle tider siden v\u00e5re mennonitevenner fra USA kom p\u00e5 bes\u00f8k tirsdag. Tirsdag kveld var vi sammen med en legevenn av oss, og i g\u00e5r tilbrakte vi mesteparten av dagen p\u00e5 Lillehammer f\u00f8r vi endte opp hjemme hos oss hvor vi spiste middag. \n \nI g\u00e5r kveld var det m\u00f8te i Filadeflia Gj\u00f8vik, hvor v\u00e5re venner sang vakre salmer acapella og hvor Nelson Torkelson, som sitter til venstre for meg talte om 'det gode mennesket'. Jeg hadde gleden av \u00e5 tolke ham. \n \nVennene i pinsemenigheten hadde dekket bord med sm\u00f8rbr\u00f8d og gode kaker, og vi kunne feire godt og hyggelig bordfellesskap med dem. Det var tydelig at v\u00e5re amerikanske venner satte stor pris p\u00e5 det. \n \nDet er godt \u00e5 v\u00e6re en del av en stor kristen familie verden over, og vi setter stor pris p\u00e5 disse mennonite-vennene v\u00e5re: De er enkle mennesker, med en levende tro p\u00e5 Jesus, og en overgivelse til Guds rike som en ikke finner i s\u00e5 mange sammenhenger. Jeg tenker ofte p\u00e5 at de preges av en renhet og en hellighet som f\u00e5r dem til \u00e5 lyse av Jesus. Og s\u00e5 preges de s\u00e5 mye av en uh\u00f8ytidelighet og smittende humor. \n \nVi h\u00e5per det ikke er lenge f\u00f8r vi sees igjen.\n\n12:33 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## onsdag, juni 26, 2013\n\n### Munk myrdet av syriske oppr\u00f8rere\n\n\n\nS\u00f8ndag ble den 49 \u00e5r gamle Francois Murad (bildet) myrdet av syriske oppr\u00f8rere. Francois Murad var prest og munk i den syrisk ortodokse kirke, og hadde s\u00f8kt tilflukt i Hl.Antonios klosteret i Ghassanied i den nordlige delen av Syria, p\u00e5 grensen til Tyrkia. \n \nDrapet skjedde i forbindelse med at de syriske oppr\u00f8rerne angrep klosteret. Fader Murad hadde s\u00f8kt tilflukt hos franiskanerne i Hl.Antionios klosteret i Ghassanied. Han f\u00f8lte seg ikke trygg i sin eneboerhytte \u00a0som l\u00e5 like i n\u00e6rheten av klosteret. Han var i ferd med \u00e5 bygge opp et eneboersted dedikert til Hl.Symeon stylitten. Rett etter at borgerkrigen br\u00f8t ut ble stedet hvor han bygget sin lille hytte utsatt for bombing, s\u00e5 fader Murad visste hvor utsatt han levde. Derfor s\u00f8kte han tilflukt hos sine venner i franiskanerklosteret, men heller ikke der skulle han v\u00e6re trygg.\n\n9:25 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: drap, Forf\u00f8lgelse, Francois Murad, Ghassanied, Martyrkirken, Syria \n### Svakhetens mysterium, del 2\n\n\n\nHer er andre del av brevet til Jean Vanier (bildet) som jeg har oversatt: \n \nI sin dagbok har Etty Hillesum sagt at sagt at hun f\u00f8ler at hun er en br\u00f8nn og at Gud er p\u00e5 bunnen av denne br\u00f8nnen. Men hun sier at ofte er denne br\u00f8nnen fylt med murbrokker, som forhindrer henne fra \u00e5 m\u00f8te Gud. Jeg f\u00f8ler det slik jeg ogs\u00e5. Jeg f\u00f8ler meg absolutt dratt mot indre stillhet og Guds n\u00e6rv\u00e6r. Men ofte, altfor ofte, med det samme mitt livs motor har startet, finner jeg det vanskelig \u00e5 sl\u00e5 den av. \n \nLik Etty har jeg behov for \u00e5 fjerne steinene og forvitringsrestene som hindrer meg fra \u00e5 m\u00f8te Gud i stillhet. \n \nMotoren fors\u00f8ker alltid \u00e5 surre ting i gang, gang p\u00e5 gang. N\u00e5r man s\u00e5 opplever en avbrytelse og forblir rolig s\u00e5 skaper det ogs\u00e5 et problem. \n \nJeg har fremdeles arbeid \u00e5 utf\u00f8re, s\u00e5 Herren banker p\u00e5 mitt hjertets d\u00f8r og for \u00e5 holde m\u00e5ltid med meg. Jeg med Ham, og Han med meg. \n \n'Herre, gj\u00f8r det slik at jeg hviler p\u00e5 bunnen av mitt hjerte, der hvor vi finner sannheten som gj\u00f8r oss frie'. \n \n(fortsettes)\n\n12:51 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## tirsdag, juni 25, 2013\n\n### Svakhetens mysterium, del 1\n\n\n\nI g\u00e5r leste jeg et brev fra Jean Vanier (bildet), grunnleggeren av L'Arche, den internasjonale bofellesskapsbevegelsen for funksjonshemmede og funksjonsfriske. Jeg ble s\u00e5 grepet av det jeg leste at jeg bestemte meg for \u00e5 oversette det for bloggenes lesere: \n \n'I Trosly har jeg fortsatt med studiene av Evangeliet etter Johannes, b\u00e5de p\u00e5 fransk og engelsk. Det er en slik glede forbundet med det \u00e5 trenge inn dette evangeliums hemmeligheter p\u00e5 en djupere m\u00e5te og der oppdage svakhetens mysterium. I L'Arche lever vi i hjertet av denne svakheten. Svakhet er en del av pakken som utgj\u00f8r det menneskelige liv: vi er f\u00f8dt i svakhet og i svakhet vil vi d\u00f8. Mellom disse to livsender - f\u00f8dsel og d\u00f8d - vokser vi i styrke, i kompetanse og uavhengighet. \n \nDet er v\u00e5r svakhet som viser oss v\u00e5rt behov for hverandre, for v\u00e5re venner og fellesskap. Og gitt den svakheten som de andre ogs\u00e5 lever med, s\u00e5 kan vi bruke v\u00e5r egen styrke og v\u00e5re evner til \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 leve bedre, mer fullere liv. Svakhet er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at vi trenger det milde n\u00e6rv\u00e6ret av Gud, som hjelper oss til \u00e5 bevege oss mot en visjon fred og enhet mellom alle mennesker. \n \nDet er opplagt: mitt liv g\u00e5r nedoverbakke. Kj\u00e6re vene, hvor er hukommelsen min blitt av? Jeg kan fremdeles huske tekstene fra Johannesevangeliet, mens navnene p\u00e5 menneskene forsvinner lik vann gjennom sanden. Og leggene mine\\! Mine legger svinner sakte hen. Berck (p\u00e5 dette tidspunktet var Jean Vanier p\u00e5 ferie, min anmerkning) gjorde meg godt i s\u00e5 henseende. \n \nN\u00e5r vi n\u00e5 snakker om Guds n\u00e6rv\u00e6r: jeg tiltrekkes mer og mer av den stille b\u00f8nnen. Jesus sa: 'Bli i min kj\u00e6rlighet'. Han kaller oss til \u00e5 bli v\u00e6rende i Hans n\u00e6rv\u00e6r. \n \nNoen ganger liker jeg \u00e5 tidlig om morgenen rett etter at jeg har v\u00e5knet, mens jeg fremdeles oppholder meg i senga: det er et \u00f8yeblikk av \u00f8mhet: du er forn\u00f8yd med \u00e5 gi uttrykk for din takknemlighet overfor Gud, for livet, for skaperverket, takke Ham for Herren, og for L'Arche og Tro og Liv. \n \nAv og til f\u00f8ler jeg meg ett med v\u00e5re venner som har g\u00e5tt foran til himmelen, og som venter p\u00e5 meg der. P\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8ler jeg meg bortskjemt: Gud har fylt livet mitt med venner. Jeg f\u00f8ler meg elsket og b\u00f8nnen min kan av og til oppleves som en takknemlighetens hymne. De milde \u00f8yeblikkene som jeg tilbringer i mitt l\u00f8nnkammer i La Ferme er s\u00e5 dyrebare for meg. \n \n(fortsettes)\n\n11:39 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Den profetiske tjenesten i dag, del 3\n\n\n\nMan blir ikke profet fordi man har lyst, og man blir det heller ikke fordi man g\u00e5r p\u00e5 et seminar\\! \n \nMan m\u00e5 ha Herrens kall, og man m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Herrens treningsstudio\\! Stedet er \u00f8rkenen og \u00f8demarkene alene med Gud. \n \nProfeter utdannes ved \u00e5 bli ydmyket og s\u00f8nderknust av Den Hellige \u00c5nd. 'Den som faller p\u00e5 denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller p\u00e5, skal Den knuse til st\u00f8v'. (Matt 21,44) \n \nHvis lidelser, skuffelser, forf\u00f8lgelse, ubesvarte b\u00f8nner og frustrasjoner synes \u00e5 hope seg opp - v\u00e6r p\u00e5 vakt. Hvis man klarer \u00e5 utst\u00e5 Herrens tukt i tro og ydmykt tar imot s\u00f8nderknuselsen, s\u00e5 er det sannsynlig at en Herrens profet er i ferd med \u00e5 bli formet p\u00e5 Pottemakerens dreieskive: \n \n'Og dere har glemt formaningen som taler til dere som til s\u00f8nner: Min s\u00f8nn, forakt ikke Herrens formaning\\! Bli heller ikke motl\u00f8s n\u00e5r du refses av Ham. For den Herren elsker, den formaner Han, og Han hudstryker hver s\u00f8nn Han tar seg av. N\u00e5r dere m\u00e5 holde ut tukt, s\u00e5 er det Gud som behandler dere som s\u00f8nner'. (Hebr 12,5-7a) \n \nDet er ikke n\u00e5degavene som definerer en profet - det mest karakteristiske trekk er hans karakter\\! \n \nS\u00f8nderknuselsen skulle resultere i en mild og ydmyk tjener som ikke vil gj\u00f8re noe for \u00e5 s\u00e5re, eller bruke makt eller manipulere andre. Profeter som krever og kontrollerer, er ikke under Den Hellige \u00c5nds vare innflytelse og er heller ikke f\u00f8lsom overfor andre menneskers situasjon. De er enten umodne eller ikke profeter i det hele tatt, men heller ulver i f\u00e5reham. \n \nDen profet som Herren former i \u00f8rkenen eller \u00f8demarken kan bli en som bringer frem et ord fra Herren en eneste gang, for aldri mer \u00e5 profetere i Herrens navn. Likevel - det er et ord f\u00f8dt i \u00f8rkenen alene med Gud, hvor profeten vandrer for Guds ansikt og ordet kan forandre nasjoner. \n \n(fortsettes)\n\n Lagt inn av \n9:01 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## mandag, juni 24, 2013\n\n### SISTE: 13 d\u00f8pt i Jordanelven i dag - menighet i Nasaret vokst fra syv til 81 p\u00e5 fire \u00e5r\\!\n\n\n\n13 personer ble d\u00f8pt i Jordan i dag, deriblant datteren til pastor Sten S\u00f8rensen. Han og familien er for tiden p\u00e5 bes\u00f8k hos min gode venn Saleem Shalash i Nasaret. S\u00f8rensen er pastor i Haugesund baptistmenighet. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n \nBaptistmenigheten 'Hjemmet til Jesus Kongen' i Nasaret, som ble startet 20. september for fire \u00e5r siden med syv medlemmer, har n\u00e5 vokst til 81. Samtlige er arabere som er kommet til tro p\u00e5 Jesus, og som er d\u00f8pt p\u00e5 bekjennelsen av sin tro. Det er en forunderlig gjerning Gud gj\u00f8r i denne byen, og jeg kjenner p\u00e5 en stor glede over \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re en del av det som skjer. Pastor Saleem Shalash har v\u00e6rt p\u00e5 flere bes\u00f8k i Norge, og vi venter ham tilbake senere i \u00e5r. \n \nLa oss fortsette \u00e5 be om vekkelse i Nasaret og at denne menigheten fortsatt f\u00e5r oppleve vekst. De har allerede vokst ut av sitt f\u00f8rste lokale, og har nettopp flyttet inn i et nytt. \n \nP\u00e5 bildet sees fra venstre en diakon fra menigheten, pastor Sten S\u00f8rensen og pastor Saleem Shalash.\n\n11:24 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, D\u00e5p, Nasaret, Saleem Shalash, Sten S\u00f8rensen, The Home of Jesus the King \n\n### Anabaptismen skaper grunnlag for gode relasjoner mellom svarte og hvite i S\u00f8r-Afrika\n\n\n\nMens en hel verden holder pusten og venter p\u00e5 om Nelson Mandelas friskner til eller d\u00f8r, kan vi feire noe av det han har bidratt med for \u00e5 bekjempe rasismen. \n \nDet anabaptistiske nettverket i S\u00f8r-Afrika bringer svarte og hvite sammen i et vennskap som overvinner fordommer i et historisk segregert samfunn. \n \nMzwandile Nkutha, en svart Zulu, og Cobus van Wyngaard, en hvit afrikaner, l\u00e6rte hverandre \u00e5 kjenne gjennom ANiSA - Anabaptist Network of South Africa. Dette nettverket ble en m\u00f8teplass hvor det er muligheter for \u00e5 snakke sammen, dele liv og hverandres bakgrunner p\u00e5 en \u00e6rlig og \u00e5pen m\u00e5te. Nkutha sier det slik: 'Det var en slik m\u00f8teplass vi trengte for at vennskap kunne vokse frem'. \n \nMzwandile Nkutha vokste opp rett utenfor Johannesburg, i Soweto, den st\u00f8rste svarte bydelen i S\u00f8r-Afrika. van Wyngaard i Swaziland og S\u00f8r-Afrika. Mens Nkuta vokste opp en en baptistmenighet, og n\u00e5 er pastor i en Vineyard menighet, vokste van Wyngaard opp i den reformerte tradisjonen, og er n\u00e5 pastor i Dutch Reformed Church. At de to skulle finne hverandre og trives i lag er selvf\u00f8lgelig. \n \nDe to pastorene m\u00f8tte hverandre f\u00f8rste gang i april 2011 til et dialogm\u00f8te arrangert av ANiSA. Det \u00e5 dele og lytte til hverandres historier skapte en \u00e5penhet dem i mellom, og de ville gjerne bygge videre p\u00e5 dette vennskapet. \n \nNkuta ble dratt mot anabaptismen 'p\u00e5 grunn av at anabaptister tar Jesu liv og l\u00e6re p\u00e5 alvor, og s\u00f8ker \u00e5 kroppsliggj\u00f8re evangeliet ved \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 skape fred og rette relasjoner med hverandre. Dette er det evangeliet vi trenger i S\u00f8r-Afrika'. \n \nCobus van Wyngaard sier p\u00e5 sin side at det var anabaptistenes understrekning av ikke-vold som gjorde ham interessert.\n\n Lagt inn av \n\n4:19 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### 16 gammel kristen gutt kidnappet i Pakistan\n\n\n\nEn 16 \u00e5r gammel gutt er savnet i Peshawar i Pakistan. Aman Ullah - navnet betyr 'fred med Gud' - ble kidnappet av militante islamister 25.mai. Ingen har h\u00f8rt fra ham siden. \n \nAman Ullha bestemte seg for \u00e5 f\u00f8lge Jesus i fjor. Han var del av gruppe med tidligere muslimer som har kommet til tro, og deltok regelmessig i en bibelstudiegruppe i en protestantisk menighet i Peshawar. \n \nDen islamistiske gruppen som st\u00e5r bak kidnappingen er en del av terrornettverket til Taliban. \n \nJeg oppfordrer bloggens lesere til \u00e5 be for 16 \u00e5ringen, og for v\u00e5re tross\u00f8sken i Pakistan som m\u00e5 utst\u00e5 mange pr\u00f8velser ene og alene fordi de er kristne.\n\n3:44 p.m. 1 kommentar: \n\n Etiketter: Aman Ulla, Forf\u00f8lgelse, Martyrkirken, Pakistan, Peshawar, Taliban \n### Flesteparten av russisk-ortodokse kristne har aldri lest i Bibelen\n\n\n\nOmlag 64 prosent av russerne identifiserer seg som tilh\u00f8rende Den russisk-ortodokse kirke, men mange av dem har aldri lest Bibelen og g\u00e5r sjeldent til kirke. \n \nDet viser en ny unders\u00f8kelse gjengitt av nyhetsbyr\u00e5et Ria Novosti. \n \n52 prosent av de spurte som oppgir at de er ortodokse kristne har aldri lest Det nye testamente eller for den saks skyld Det gamle testamente eller noen andre kristne skrifter. 24 prosent oppgir at de sjeldent g\u00e5r til kirke og 28 prosent at de aldri ber. Unders\u00f8kelsen er utf\u00f8rt av landets offentlige meningsm\u00e5lingsinstitutt (FOM) og ble offentliggjort fredag. Den ble foretatt i april i Russlands 43 regioner. \n \nUnders\u00f8kelsen bekrefter det som mange evangelikale kristne har sagt lenge: Russland er i stor \u00e5ndelig n\u00f8d. Det veldige russiske riket er i stort behov av vekkelse. Det er en sterk sammenblanding mellom stat og kirke. Bildet viser Putin sammen med den russiske patriarken Alekseij II, \u00a0det tidligere overhodet for den russisk ortodokse kirke.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n10:42 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Bibelen, Bibellesning, Den russisk-ortodokse kirke \n\n \n### Den profetiske tjenesten i dag, del 2\n\n\n\nProfeten Joel beskriver menighetens tidsalder slik: \n \n'Deretter skal det skje at Jeg skal ut\u00f8se Min \u00c5nd over alt kj\u00f8d. Deres s\u00f8nner og deres d\u00f8tre skal profetere, deres gamle menn skal ha dr\u00f8mmer, og deres unge menn skal ha syner. Ogs\u00e5 over trellene og trellkvinnene skal jeg ut\u00f8se Min \u00c5nd i de dager'. (Joel 3,1-2) \n \nLeser man Det nye testamentes undervisning om den profetiske gaven vil man se at det er forskjell p\u00e5 profetisk tale og den profetiske tjenesten. Ikke alle som profeterer er profeter\\! \n \nI 1.Kor 14,5 leser vi: 'Jeg skulle \u00f8nske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk, For den som taler profetisk, er st\u00f8rre enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, s\u00e5 menigheten kan f\u00e5 oppbyggelse'. \n \nDet som beskrives her er *profetisk tale*. Dette er en av de ni n\u00e5degavene som omtales i 1.Kor 12. '... til en annen profetisk gave...' (v.10) De er ytringer der og da gitt av Den Hellige \u00c5nd. N\u00e5r s\u00e5 apostelen Paulus skriver om de fem tjenestegavene i Ef 4 s\u00e5 er det *den profetiske tjenesten* han beskriver: 'Og Han ga noen til \u00e5 v\u00e6re apostler, noen til profeter ...' (v.11) \n \nHvem som helst som er f\u00f8dt p\u00e5 ny kan profetere, men de er n\u00f8dvendigvis ikke profeter. Profetisk tale gis i \u00f8yeblikket for en situasjon der og da og n\u00e5r ordet er gitt s\u00e5 er oppgaven utf\u00f8rt. Vedkommende som gav ordet har ikke mer ansvar for det, enn de som h\u00f8rte det. En profet derimot er blitt betrodd en tjeneste som er en tjeneste 24 timer 365 dager i \u00e5ret. Dette er ikke en tjeneste gitt i \u00f8yeblikket, men en tjeneste som modnes frem etter at man er blitt pr\u00f8vet i lidelsens skole, har oppholdt seg i \u00f8demarken og l\u00e6rt Herrens stemme \u00e5 kjenne. Den profetiske tjenesten handler mer om karakter enn karisma. En karakter bygget av Den Hellige \u00c5nd. \n \nEn profet med visittkort har lite \u00e5 gj\u00f8re med den nytestamentlige profettjenesten. Likeledes en 'profet' som st\u00e5r alene uten \u00e5 v\u00e6re en del av et menighetsfellesskap. Husk at b\u00e5de Agabus og Silas hadde sin base i en lokal forsamling. \n \n\n1:12 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag, juni 23, 2013\n\n### Den profetiske tjenesten i dag, del 1\n\n\n\nKristi forsamling er bygget opp av apostler og profeter: \n \n'Dere er bygd opp p\u00e5 apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhj\u00f8rnesteinen'. (Ef 2,20) \n \nMerk deg at Paulus ikke skriver 'profetenes og apostlenes grunnvoll', som om han skrev om den gamle pakts profeter. Han taler om den nye pakten, hvor 'Gud har satt disse i menigheten, for det f\u00f8rste apostler, for det andre profeter, for det tredje l\u00e6rere, deretter undergjerninger, s\u00e5 n\u00e5degaver til helbredelser, s\u00e5 til \u00e5 hjelpe, til \u00e5 styre, til \u00e5 tale i forskjellige tunger ...' (1.Kor 12,28) \n \nDet siktes heller ikke alene til de 12 apostlene, for Guds ord forteller oss at Kristus har gitt gaver til sin forsamling, og det med en helt bestemt hensikt: 'Og Han ga noen til \u00e5 v\u00e6re apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og l\u00e6rere, for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle n\u00e5r fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds S\u00f8nn, til manns modenhet, til det m\u00e5l av vekst som rommer hele Kristi fylde, for at vi ikke lenger skulle v\u00e6re som sm\u00e5 barn og kastes hit og dit og bli drevet omkring av enhver l\u00e6rdoms vind, ved menneskers knep, ved listig kl\u00f8kt i villfarelsens kunster. Men sannheten tro i kj\u00e6rlighet skal vi alle vokse opp til Ham som er hodet - Kristus'. (Ef 4,11-15) \n \nDet nye testamente navngir flere profeter. \n \n***Agabus:*** \n'I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, en ved navn Agabus ...' (Apg 11,17) \n \nDet er ikke mer vi vet om ham, men det lille vi kan lese ut av teksten er at i selve 'moder'-kirken i Jerusalem fantes disse femfoldige tjenestegavene som Paulus beskriver for oss i Efeserbrevet, og blant dem var det profeter. Merk deg at Lukas skriver. 'I de dager kom det PROFETER ...' De var alts\u00e5 flere. Det andre jeg merker meg er at det ser ut for at de opererte i team. \n \nVi leser senere om menigheten i Antiokia, som ogs\u00e5 ble ledet av mennesker som representerte de femfoldige tjenestegavene: \n \n'I menigheten i Antiokia var det profeter og l\u00e6rere'. (Apg 13,1) \n \nLegg merke til at det igjen nevnes flere. Og de navngis: 'Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus'. Kan det v\u00e6re at noen av disse hadde tilh\u00f8rt menigheten i Jerusalem, og n\u00e5 hadde sl\u00e5tt seg ned i Anitokia, eller var det profeter fra Jerusalem som kom p\u00e5 bes\u00f8k til menigheten i Antiokia, og at disse profetene kom i tillegg til de som allerede var medlemmer av menigheten i Antiokia? Vi vet ikke. Det eneste vi kan si er at det var profeter b\u00e5de i menigheten i Jerusalem og i Antiokia, og at det var flere av dem. \n \nDenne Agabus b\u00f8ter vi igjen i Apg 21,10: 'Vi ble der (i C\u00e6sarea) i mange dager, og p\u00e5 den tiden kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea'. \n \nJeg skal komme tilbake til denne profeten senere. Han spiller nemlig en viktig rolle i livet til Apostelen Paulus, og m\u00e5ten han opererer p\u00e5 viser oss noe av hva som er profetens tjeneste. \n \n***Silas*** \nEn annen profet som navngis er Silas. Om Silas kan vi lese en hel rekke steder i Apostlenes gjerninger. Navnet hans kommer trolig fra det arameiske 'Seila' som p\u00e5 hebraisk er det samme som Sa'ul, hvis betydning er 'utbedt'. Silas var et h\u00f8yt aktet medlem av menigheten i Jerusalem. Det er Silas som sammen med Barnabas fikk i oppdrag av menigheten i Jerusalem \u00e5 ledsage Paulus til Antiokia og sammen med disse legge frem apostelm\u00f8tets sendebrev fram for menigheten der. \n \nLukas beskriver denne Silas som profet: 'Judas og Silas, som ogs\u00e5 selv var profeter, formante og styrket br\u00f8drene med mange ord'. (Apg 15,32) \n \nOg vi ser at han er ikke alene. Han omtales sammen med en ved navn Judas, som ogs\u00e5 er profet. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n \nMange bibelforskere mener at Silas er den samme som Silvanus, som omtales b\u00e5de i 2.Korinterbrev, Tessalonikerbrevene og 1.Petersbrev. Silvanus er nemlig den latinske formen for Silas. Dette kan tyde p\u00e5 at han var en hellenistisk j\u00f8de, og han var romersk borger, jfr Apg 16,37. \n \n12:59 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Agabus, apostler og profeter, forsamlingen, profettjeneste, Silas, tjenestegaver, \u00c5ndens gaver \n\n### Sterk oppfordring om forb\u00f8nn for Chuck Smith som kjemper med lungekreft\n\n\n\nDatteren til den kjente evangelikale lederen og anerkjente bibell\u00e6reren, Chuck Smith (bildet), Janette Smith Manderson, g\u00e5r n\u00e5 ut med en sterk oppfordring til \u00e5 be for hennes far. \n \nPastoren for Calvary Chapel i Costa Mesa lider av lungekreft, og hans behandlende lege har n\u00e5 oppgradert den fra steg 3 til steg 4 etter at Chuck Smith fikk komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse. V\u00e6sken som er i lungene f\u00f8rer med seg kreftceller. Han har f\u00e5tt fjernet v\u00e6sken for andre gang. \n \nPlanen er at han skal innlegges p\u00e5 sykehuset igjen den 1.juli for \u00e5 f\u00e5 fjernet mer v\u00e6ske, som vil ta to dager, og en CAT scan for \u00e5 se om lungene hans utvider seg. Hvis s\u00e5 ikke er tilfelle vil han f\u00e5 innlagt et kateter som skal t\u00f8mme lungene for v\u00e6ske. \n \nDet var 1.januar i fjor at Chuck Smith fortalte en sterkt preget menighet at han hadde f\u00e5tt lungekreft. Det var i Chuck Smith's menighet at Jesusvekkelsen i sin tid br\u00f8t ut.\n\n Lagt inn av \n\n10:04 a.m. Ingen kommentarer: \n\n\n \n### Hva skjuler fremtiden for deg?\n\n\n\nJeg har sans for Tom og Christine Sine. Gjennom noen \u00e5r n\u00e5 har jeg fulgt med p\u00e5 den tjenesten de st\u00e5r i og som har f\u00e5tt navnet 'Mustard Seed' (Sennepsfr\u00f8et). P\u00e5 en forbilledlig m\u00e5te blander ekteparet det beste fra den keltiske og den anabaptistiske tradisjonen, og setter dagsaktuelle problemstillinger p\u00e5 dagsordenen hvor forkynnelsen om Guds rike gjennomsyrer det hele. \n \nNylig var de to i Melbourne i Australia hvor de holdt et seminar i Murrubeema Baptistkirke. Tegningen som vises her fikk de tilsendt etterp\u00e5 fra denne menigheten. Tema for seminaret var f\u00f8lgende: 'Hva slags fremtid ser du for deg i perioden 2013-2018?' \n \n'Som du kan se av tegningen sendte jeg v\u00e5re baptistvenner inn i en djup depresjon, mens Christine gav dem liv og vekst', skriver Tom Sine i etterkant av seminaret. S\u00e5 legger han til: \n \n'For de av dere som har overlevd et av v\u00e5re seminarer om det \u00e5 f\u00f8lge Jesus i tider som endrer seg: f\u00f8ler du at denne innsiktsfulle tegningen har noen gyldighet?' \n \nTom og Christine startet sin tre timer lange undervisning for de 30 deltagerne p\u00e5 seminaret med \u00e5 sp\u00f8rre om de kunne dele med hverandre det tids- og ressurspresset de kjemper med i dag. Ikke overraskende kunne alle deltagerne, bortsett fra et pensjonert ektepar fortelle at de erfarte en hel rekke med nedsl\u00e5ende krav og pressede situasjoner. \n \nDeretter delte ekteparet Sine noen av de utfordringene som Murrubeema baptistkirke st\u00e5r overfor i det lokalsamfunnet denne menigheten er satt til \u00e5 betjene. \n \nJeg tror det er klokt at vi av og til stiller noen n\u00e6rg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l om fremtiden, samtidig som vi v\u00e5ger \u00e5 se p\u00e5 det vi st\u00e5r midt oppe i - b\u00e5de som enkeltindivider og som lokalmenigheter. Jeg m\u00f8ter menigheter som sjelden eller aldri legger noen planer. Det har f\u00e5 om noen tanker om hva som skal forkynnes de neste m\u00e5nedene, heller ikke hva som r\u00f8rer seg i deres lokalsamfunn. De lever i sin egen boble og gj\u00f8r det meste p\u00e5 autopilot. Selvsagt er det unntak fra dette. Noen arbeider m\u00e5lbevisst. \n \nMen hvor bevisste er vi n\u00e5r det gjelder v\u00e5rt eget \u00e5ndelige liv? Hvor er vi om fem \u00e5r? Hva \u00f8nsker vi \u00e5 l\u00e6re mer om? P\u00e5 hvilke omr\u00e5der trenger vi hjelp med v\u00e5re \u00e5ndelige liv? Er tiden inne for \u00e5 f\u00e5 en medvandrer? G\u00e5 til skrifte? Ta bibellesningen mer p\u00e5 alvor? Skal det \u00e5ndelige livet mitt v\u00e6re p\u00e5 sparebluss ogs\u00e5 de neste fem \u00e5rene? \n \nKanskje det er andre sp\u00f8rsm\u00e5l som er mer relevante for deg? Hovedsaken er at vi v\u00e5ger en selvransakelse, b\u00e5de hva eget liv og deltagelse i menighetsliv ang\u00e5r.\n\n1:17 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, juni 22, 2013\n\n### Anabaptistisk konferanse p\u00e5 historisk grunn i Auspitz i august, del 2\n\n\n\nHer f\u00f8lger andre del og siste del av artikkelen om Peter Hoovers m\u00f8te med Auspitz, en landsby i det s\u00f8rlige Moravia, n\u00e5 en del av Den tsjekkiske republikk: \n \nFamilien Friedrich var en av de tidlige Hutterianerne i Moldova. Hans Friedrich, en knivmaker, ble en Ordets tjener (pastor), og forfatter av mange *Hutterische Lehren* - skrevne prekener som fremdeles brukes i de amerikanske koloniene. Men langt mer vidunderlig enn v\u00e5r felles fortid, oppdaget jeg at Karel Friedrich er en av de f\u00e5 'habanere' har gjenoppdaget troen p\u00e5 Jesus, og som elsker Jesus i dag. Han er faktisk leder for en liten gruppe av troende som fors\u00f8ker \u00e5 rekonstruere et kristent fellesskap i den gamle byen Auspitz (Hustopece). Det var i denne byen at Jakob Hutter og Philip Plener bygget kommuniteter midt p\u00e5 1500-tallet. \n \nEn ting ledet til en annen. David og Melissa Waldner, som n\u00e5 er en del av Rocky Cape Christian Fellowship, tilbrakte tid sammen med Karel og hans familie da de bodde i nabolandet Slovakia. I forbindelse med en annen Europa-reise bes\u00f8kte jeg Frederich-familien igjen, sammen med Henry Wurtz og Clarence Wollman, og vi hadde et vidunderlig m\u00f8te med flere 'habanere' i Auspitz. Bare Gud vet hva som kommer ut av dette. Bare Gud kan 'gjenreise en rot av t\u00f8rr jord' og bringe liv til det som gikk tapt i Moravia for 400 \u00e5r siden. Men er noe for vanskelig for Ham? \n \nKarel og Ivana lever i den lille landsbyen Kobyli, som ogs\u00e5 var et sted for en av de tidlige hutterianske kommunitetene. Flere av barna snakker engelsk og tysk. Mange andre i de n\u00e6rliggende landsbyene Cejkovice, Boretice, Rakvice, Zajeci, Novy Mlyny (Neum\u00fchl), Sakvice (Sch\u00e4ckowitch), Pouzdrany (Pausram) med flere - er alle steder hvor det fantes Hutterianer kommuniteter og mange av de som bor der n\u00e5 har felles bakgrunn. Ordf\u00f8reren i Sakvice, hvor flesteparten har tyske familienavn, var inntil nylig en ateist og kommunist, har Hutter som etternavn. \n \n***Sm\u00e5 kommuniteter*** \nDet fantes tre anabaptistiske kommuniteter i Auspitz p\u00e5 1530-tallet. Den eldste ble ledet av Philip Plener fra den s\u00f8rlige delen av Tyskland. Han var eldste. Den yngste og sterkeste av dem ble ledet av Sigmund Sch\u00fctzinger og Jakob Hutter. Ikke langt unna, i den lille byen Rossitz, fantes det ogs\u00e5 en kommunitet, Denne ble ledet av Gabriel Ascherham. \n \nAlle disse kommunitetene var sm\u00e5 tatt i betraktning de store koloniene, og l\u00e5 inne i byene. Likevel tellet de flere hundre medlemmer, som var del av mange, ulike h\u00e5ndverkere. De hadde sine verksteder i husenes f\u00f8rsteetasje, mens barna og deres konene deres holdt til i andre etasje. \n \nKommunitetene leide jord og vinmarker utenfor de bebodde omr\u00e5dene, hvor s\u00f8strene melket kuer og guttene tok vare p\u00e5 hestene ute p\u00e5 markene. I mange generasjoner blomstret disse kommunitetene i Moravia, men etter den siste store krigen, gjorde pest og forf\u00f8lgelse sitt til at disse kommunitetene kollapset tidlig p\u00e5 1600-tallet. Et lite antall av disse d\u00f8perne flyktet via Ungarn, Transylvania (Romania) og Pr\u00f8ysen til det som den gang var det s\u00f8rlige Russland, og som n\u00e5 er Ukraina. Det skjedde p\u00e5 1700-tallet. \n \n***Konferansen*** \nN\u00e5 etter s\u00e5 mange \u00e5r p\u00e5 flukt og etter \u00e5 ha utst\u00e5tt slike trengsler utgj\u00f8r ikke myndighetene noen fare, eller noen statskirke, for den saks skyld. Faren er at vi har alt for mye, fra v\u00e5re avslappede liv som tillater oss \u00e5 sove, i stedet for \u00e5 faste og be. \n \nLa oss be om at v\u00e5re m\u00f8ter i Moravia vil bringe oss ansikt til ansikt med Herren Jesus, denne sommeren'. \n \nDean Taylor, fra Elmendorf kommuniteten i Minnesota, og Peter Hoover vil v\u00e6re talerne p\u00e5 denne konferansen. Tema er '\u00c5pne de eldgamle br\u00f8nnene - det inspirerende vitnet til den moravianske kristenhet'. (1.Mos 26,18) \n \nDe som \u00f8nsker ytterligere informasjon kan skrive til meg via denne epostadressen: email@example.com \n \nBildet viser et hus fra Auspitz.\n\n Lagt inn av \nBj\u00f8rn Olav kl. \n10:40 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### I dag b\u00f8yer Aleppos kristne sine kn\u00e6r i b\u00f8nn - deler du b\u00f8nnebyrden med dem?\n\n\n\nI dag utf\u00f8rer v\u00e5re tross\u00f8sken i den hardt pr\u00f8vede byen Aleppo en modig handling. De holder en b\u00f8nnevake og en stille protestaksjon i Hl.Elias kirken, for \u00e5 markere at det p\u00e5 dagen i dag er to m\u00e5neder siden de to ortodokse erkebiskopene ble kidnappet av det man antar er tsjetsjenske oppr\u00f8rere. \n \nHva som har skjedd med den syrisk-ortodokse erkebiskopen, fader Yohamma Ibrahim og den gresk-ortodokse erkebiskopen, fader Boulos Yazgi er uvisst. Den katolske avisen 'The Tablet' meldte tidligere denne uken at de to erkebiskopene er drept, og at det skjedde muligens samme dag som kidnappingen fant sted, 22.april. Men dette er ikke blitt bekreftet noe sted. Det er noe man antar siden man ikke har h\u00f8rt noe livstegn fra dem siden de ble kidnappet. \n \nUvissheten gnager p\u00e5 de kristne som er igjen i det snart utbombede Aleppo, og skaper naturligvis djup bekymring og frykt. Hva vil skje med de kristne som er igjen her? Hvilken skjebne vil de m\u00f8te? Mange frykter for at Aleppo er m\u00e5let for et s\u00e6rdeles blodig oppgj\u00f8r med den syriske h\u00e6ren og de syriske oppr\u00f8rerne. Det er ingen ting som tyder p\u00e5 at de kristne i Syria vil f\u00e5 det bedre om Assad-regimet faller. Det er heller tvert om. \n \nI dag setter de seg ned for \u00e5 be\\! Vil du sl\u00e5 lag med dem?\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n9:49 a.m. Ingen kommentarer: \n\n\n### Historisk evangelikal kampanje i Napoli, Italia\n\n\n\nNapolis innbyggere flokket seg om verdens-evangelisten Luis Palau forrige fredag (bildet) da han talte p\u00e5 \u00e5pningsm\u00f8tet til en tre-dager lang festival, som ikke bare skal n\u00e5 Italia, men hele den latinske verden med evangeliet. \n \n20 lokale menigheter st\u00e5r bak festivalen, som har v\u00e6rt planlagt i flere m\u00e5neder. \n \nDet er f\u00f8rste gang i nyere historie at evangelikale menigheter har f\u00e5tt italienske myndigheters tillatelse til \u00e5 holde en stor utend\u00f8rs kampanje. \n \n\\- Vi er s\u00e5 oppmuntret av denne festivalen, uttaler festivalens formann, Marcelo Simon Rodriguez, som ogs\u00e5 er pastor for en av de lokale menighetene bak festivalen. Han legger til: - Dette representerer et stort skritt forover for den evangelikale bevegelsen i Italia. \n \nOg for de evangelikale menighetene i Napoli er dette stort. De teller mindre enn 2000 mennesker. Enheten mellom disse menighetene ble styrket disse dagene, og de gleder seg over de mange som bestemte seg for \u00e5 f\u00f8lge Jesus etter disse m\u00f8tene. De vil n\u00e5 bli fulgt opp. \n \nLuis Palau holdt ogs\u00e5 et m\u00f8te for de lokale pastorene i Puteoli, samme sted som apostelen Paulus stanset p\u00e5 vei til Rom, jfr Apg 28,11-14. \n \n\\- Hvilken glede det er for meg \u00e5 v\u00e6re i Napoli, og sammen med disse lokale evangelikale menighetene dele de gode nyhetene om Jesus Kristus. Det er min inderlige b\u00f8nn at denne festivalen vil inneb\u00e6re en spennende ny dag for evangeliet i Europa, at de evangelikale menighetene vil finne st\u00f8rre \u00e5penhet og mulighet til \u00e5 dele evangeliet med et klart budskap om Jesus Kristus til de fortapte, sier Luis Palau.\n\n12:34 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: evangeliet, Evangelikale, Italia, Luis Palau, Napoli \n\n \n\n## fredag, juni 21, 2013\n\n### Anabaptistisk konferanse p\u00e5 historisk grunn i Auspitz i august, del 1\n\n\n\nMange \u00e5rhundrer og to verdenskriger siden den anabaptistiske menigheten i Auspitz i Moravia (bildet) s\u00e5 dagens lys, inviteres det til en konferanse fra 22.-25.august i den hensikt \u00e5 lytte til hva Herren har \u00e5 si til v\u00e5r tid. \n \nInitiativtager er Karel Fridrich, en Habaner eller en moraviansk hutteritt. Han er leder for en liten evangelikal forsamling i Auspitz. Landsbyen Auzpitz ligger i det s\u00f8rlige Moravia, og er n\u00e5 en del av Den tsjekkiske republikken. Mange tysktalende bodde her gjennom \u00e5rhundrene, helt frem til 1945. \n \nPeter Hoover, v\u00e5r gode venn fra Australia, og leder for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, forteller at han var p\u00e5 gjennomreise med buss i Moravia, h\u00f8sten 2004, og m\u00e5tte vente noen timer i Brno, den tidligere habsburgerbyen Br\u00fcnn. I det bussen svingte inn p\u00e5 stasjonen la han merke til en buss, hvor det sto: Hustopec. 'Langt bak i hukommelsen hadde jeg en forestilling om at dette var det tsjekkiske ordet for Auspitz,' skriver han i en epost jeg mottok i dag. \n \nAuspitz var stedet for den aller f\u00f8rste kolonien av Hutterianere i Moravia, som er en gren av D\u00f8perbevegelsen, eller som vi kjenner som anabaptister. Peter Hoover fors\u00f8kte \u00e5 sp\u00f8rre seg frem om denne bussen, men ingen forstod hva han sa, s\u00e5 han m\u00e5tte ty til tegnspr\u00e5k. \n \nBussen tok Peter Hoover ut av Brno via Modvice, Rajhrad, Holasice og Vojkovive til det som hadde v\u00e6rt det f\u00f8ydale herrestedet Zidlochovice. Han fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 kontakt med de som var ombord i bussen, men til ingen nytte. Ingen kunne snakke engelsk. Men helt bakerst i bussen satt det en kvinne som forstod hva han sa. Hun kunne fortelle at bussen ville stanse i Hustopec om 20 minutter. \n \nOg da bussen endelig stanset stod Peter Hoover der alene p\u00e5 et fremmed sted. Han la merke til en mann som kom ruslende nedover gata og slo f\u00f8lge med Peter. Han spurte: Ser du etter noe? Kan jeg hjelpe deg? Mannen snakket engelsk med tysk aksent. Peter Hoover spurte om dette stedet tidligere het Auzpitz og om han kjente til anabaptistene. Da svarer mannen: \n \n\\- Jeg er en av dem\\! \n \nMannen viste seg \u00e5 v\u00e6re bror til den hyggelige damen p\u00e5 bussen. \n \n\\- Jeg er en av de som de kaller Habaner (Hutterianer), og jeg heter Karel Fridrich. \n \n5:42 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### Stor begivenhet i Hl.Trifon kloster i Hurdal\n\n\n\nP\u00e5 Aposteldagen - fredag 12. juli kl.10.00 - inviterer Hl.Trifon kloster i Hurdal til '\u00e5rets happening', om jeg kan bruke et slikt ord om en slik begivenhet. For en begivenhet er det virkelig\\! \n \nSangere fra Georgia sammen med fader Mamuka deltar under liturgien i den vakre klosterkirken, og de vil ogs\u00e5 fortelle om det hjelpearbeidet de driver blant foreldrel\u00f8se barn. \n \nSamme tid og sted vil vi ogs\u00e5 kunne glede oss over Panagiotis Pavlos som er kjenner av og en dyktig ut\u00f8ver av bysantinsk kirkesang. Han vil ogs\u00e5 delta med sang i liturgien. \n \nSom om ikke dette var nok til \u00e5 sette av denne dagen, deltar ogs\u00e5 Athanasios Rakovalis, som under pseudonymet Dionysios Farasotis har skrevet den mye omtalte boken \"The Gurus, the Young Man and The Elder Paisios\". Han vil fortelle om sin \u00e5ndelige veileder, fader Paisios fra Athos, som d\u00f8de i 1994. \n \nEtter at programmet i Hl.Trifon kloster er ferdig, vil sangerne fra Georgia sammen med fader Mamuka delta i Skrukkelia kapell, hvor de vil ha en konsert med kirkelige og folkelige sanger. \n \n\\- Alle er hjertelig velkommen, sier fader Johannes.\n\n12:19 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Aposteldagen, Athanasios Rakovalis, Elder Paisios, Hl.Trifons skita \n\n \n## torsdag, juni 20, 2013\n\n### Den enhet som gir liv\n\n\n\nI dag putter jeg en liten bok i ryggsekken for \u00e5 ta den med til b\u00f8nnekapellet v\u00e5rt. Jeg har tenkt \u00e5 tilbringe en tid der i dag i forkant av v\u00e5r nattverdgudstjeneste, som vi feirer hver torsdag kl.18.00. \n \nJeg har lest den lille boken f\u00f8r, men kjenner behov for \u00e5 lese p\u00e5 nytt om den enhet som ikke begynner i bokstav, men i \u00e5nd. Matta Al-Miskin, eller Matteus den fattige, som er den lille bokens forfatter, ble en av de viktigste fornyerne av b\u00f8nnens liv i den koptiske kirken. Han skriver om denne enheten slik: \n \n*'Tradisjonen i kirken er alts\u00e5 en struktur som hun umulig kan se bort fra, ettersom den utgj\u00f8r selve kirken og uttrykker hennes liv, historie, kj\u00e6rlighet og \u00e5nd... Av denne \u00e5rsak er det meningsl\u00f8st for kirker i iveren for kristen enhet \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 endre l\u00e6retradisjonens uttrykksm\u00e5te hos noen kirke, enten gjennom \u00e5 trekke fra noe eller legge til noe... Men inneb\u00e6rer dette at vi b\u00f8r vende den kristne enheten ryggen? Gud forby\\! Kristen enhet er jo troens viktigste krav - et krav som vokser fram fra v\u00e5rt indre og tar tak i hjerte og f\u00f8lelser. Under t\u00e5rer ber vi om enhet, av den grunn at vi ber om Kristus'.* \n \nJeg \u00f8nsker dere alle en velsignet god dag med Kristus\\!\n\n10:11 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Bj\u00f8rn Olav Hansen, Enhet, Kristi himmelfartskapellet, Matta al-Miskin \n\n### Et Nytestamente fra Gideon hjalp meg \u00e5 finne Jesus - det har holdt i over 40 \u00e5r\n\n\n\nI g\u00e5r kunne du lese her p\u00e5 bloggen om at Den gresk ortodokse kirke advarer mot bibeldistribusjonsarbeidet til Gideon. Akkurat det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5. At en kirke advarer sine medlemmer om \u00e5 ta imot Det nye testamente. \n \nSelv ble jeg en kristen p\u00e5 grunn av Gideon. \n \nDet vil si jeg hadde slett ingen planer om \u00e5 bli en Jesu etterf\u00f8lger. Jeg var gl\u00f8dende kommunist allerede mens jeg gikk p\u00e5 barneskolen. Planen var \u00e5 stifte et kommunistisk ungdomslag p\u00e5 ungdomsskolen. Hver eneste 1.mai gikk jeg i tog og sang Internasjonalen. \n \nS\u00e5 kom vekkelsen. 200-300 ungdommer valgte Jesus. Gj\u00f8vik kirke var sprengfull av unge mennesker som satt alle steder, til og med p\u00e5 gulvet i midtgangen, fordi det ikke var flere sitteplasser igjen. Ja, de fylte plassen rundt alterringen ogs\u00e5. Jeg ble interessert. Undret meg p\u00e5 hva dett var. P\u00e5 Ynglingen, som ligger ved siden av Gj\u00f8vik kirke, var det samlinger hver dag. Den samlingen jeg fikk p\u00e5 var et b\u00f8nnem\u00f8te, og jeg som aldri f\u00f8r hadde v\u00e6rt p\u00e5 noe slikt. Det var en selsom opplevelse. Unge mennesker rundt et bord, med foldede hender. En etter en som ber, Jeg kjente en underlig dragning, en lengsel som ble vekket, etter Gud. \n \nDa jeg kom hjem kjente jeg en slik lyst etter \u00e5 lese Bibelen. Men vi eide ingen. Men broren min hadde f\u00e5tt et Nytestamente av noen menn som hadde kommet p\u00e5 skolen, og som delte ut Nytestamenter. Jeg fant det p\u00e5 rommet hans, stakk det under genseren og kom meg inn p\u00e5 rommet mitt uten at noen s\u00e5 meg. \n \nJeg ville nemlig ikke vise noen at jeg leste en slik bok. Jeg var jo kommunist. \n \nEn uke tok det f\u00f8r jeg hadde lest Det nye testamente ferdig. Jeg leste det i lyset av en lommelykt - med dyna over hodet. \n \nEtter den uka var jeg overbevist om at det jeg leste var sant: Jesus hadde gitt sitt liv p\u00e5 korset for meg, Han hadde sonet for alle mine synder, var d\u00f8d, men hadde st\u00e5tt opp igjen fra d\u00f8de. Den overbevisningen har holdt i mer enn 40 \u00e5r. Nytestamentet la jeg pent tilbake p\u00e5 rommet til broren min\\! Og fikk skaffet meg min f\u00f8rste personlige Bibel. Siden er det blitt flere etter hvert som de er blitt utslitt. \n \nDerfor blir jeg s\u00e5 trist n\u00e5r en kirke vil nekte folk den samme opplevelsen som meg, ved \u00e5 nekte dem tilgangen til Guds ord. Selv takker jeg Gud for Gideon. Uten dem hadde jeg ikke f\u00e5tt lest Det nye testamente n\u00e5r Gud kalte p\u00e5 meg. \n \nI dag p\u00e5g\u00e5r det en bibelvekkelse blant kopterne. Kanskje den gresk-ortodokse kirken kan l\u00e6re noe av dem? Der deles Bibelen ut til barn, unge og gamle og den leses og studeres med stor iver.\n\n Lagt inn av \n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:20 a.m. 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Bibelen, Bj\u00f8rn Olav Hansen, Den gresk ortodokse kirke, Det nye testamente, frelse, Gideon \n\n \n## onsdag, juni 19, 2013\n\n### \u00c5 vandre ustraffelig for Herren\n\n\n\nFant denne betraktningen i 'Troens Bankbok', en andaktsbok skrevet av Charles Haddon Spurgeon (bildet), og synes den var s\u00e5 god at jeg gjerne vil dele den med bloggens lesere. Betraktningen tar sitt utgangspunkt i Salme 119,80: 'La mitt hjerte v\u00e6re fullkomment i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme'. \n \n*'Vi m\u00e5 se p\u00e5 denne inspirerte b\u00f8nn som et uttrykk for at de som holder seg til Herren og f\u00f8lger Hans ords forskrifter, ikke skal bli beskjemmet.\u00a0* \n* \n* *Det er en b\u00f8nn om at hjertet m\u00e5 v\u00e6re ustraffelig. En ren l\u00e6re er god, en sunn bed\u00f8mmelse av den, enda bedre, men et ustraffelig hjerte som tar imot sannheten, er det beste av alt. Vi m\u00e5 elske sannheten, f\u00f8le dens makt og adlyde dens bud, ellers er vi ikke ustaffelig i dens forskrifter. Finnes det mange i disse onde dager som er ustraffelig? \u00c5, la nedskriveren, s\u00e5 vel som leseren av disse linjer v\u00e6re to av dem\\!* \n* \n* *Mange vil bli til skamme p\u00e5 den store dag n\u00e5r all disputt skal opph\u00f8re. Da vil de se d\u00e5rskapen i sin villfarelse og stolte fornektelse av Herren. Men de som trodde det Herren hadde sagt og gjorde det Han hadde befalt, skal st\u00e5 frem rettferdiggjort ved troen. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. De som her var mest baktalt og foraktet, vil finne sin forsmedelse vendt om til \u00e6re og herlighet p\u00e5 den dagen.* \n* \n* *La ogs\u00e5 oss be den samme b\u00f8nn som teksten inneholder, og vi kan v\u00e6re helt viss om at l\u00f8ftene skal oppfylles ogs\u00e5 p\u00e5 oss. F\u00e5r Herren gj\u00f8re oss ustraffelige p\u00e5 v\u00e5r vei, kan vi vandre fremad i trygghet'.*\n\n Lagt inn av \n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n12:13 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: rettferdiggj\u00f8relsen, Spurgeon, Troens Bankbok, ustraffelig \n\n \n### Ortodokse i Hellas advarer mot pinsevenner og mot Gideon\n\n\n\nRepresentanter for Den gresk ortodokse kirke kommer n\u00e5 med kraftige advarsler mot pinsevenner og mot den kristne organisasjonen Gideon, som er kjent for \u00e5 spre Bibler p\u00e5 hoteller og til skoleelver. Disse kalles vrangl\u00e6rere og tungetalen til pinsevennene er demonisk. \n \nDen hellige metropolis av Kifisia kom s\u00f8ndag 11.mai med en uttalelse hvor de ford\u00f8mmer pinseretningen 'Free Apostolic Church of Pentecost'. \n \nKirkesamfunnet som er den st\u00f8rste pinseretningen i Hellas har 140 menigheter i landet, og teller mer enn 6000 medlemmer, omtales som en sekt. Bakgrunnen for uttalelsen fra Den hellige metropolis av Kifisia er at pinsevennene skal arrangere et sommerstevne. Representantene for Den gresk ortodokse kirken kaller denne en samling for en samling av 'vrangl\u00e6rere' og kaller pinsevennene for 'blasfemikere': \n \n'De tror bare p\u00e5 Bibelen, som de tolker slik de vil. De aksepterer ikke den muntlige overleveringen fra Kristus og Hans apostler, og de mener at Panagian (alts\u00e5 jomfru Maria, min tilf\u00f8yelse) f\u00f8dte mange barn. De tror ikke p\u00e5 de helliges forb\u00f8nner, og de \u00e6rer ikke de hellige ikoner og helgenene. De tror heller ikke at det innen Kirken er et spesielt presteskap som er fundert p\u00e5 den hellige suksesjonen. De aksepterer heller ikke Skriftem\u00e5lets hellige mysterium eller v\u00e5re minnegudstjeneter. De faster ikke p\u00e5 onsdager og fredager. De er mot det monastiske livets jomfruelighet. DE ER FALSKE PROFETER OG FALSKE L\u00c6RERE', lyder det i uttalelsen fra Den hellige metropolis av Kifisia. De store bokstavene som brukes er ikke mine, men er skrevet slik i uttalelsen. \n \nRepresentantene for den ortodokse kirke mener at tungetalen som praktiseres blant pinsevennene er 'DEMONISKE GAVER' (igjen er det de som bruker de store boktavene) \u00a0og at pinsevennene er forf\u00f8rt. Det advares sterkt mot at grekerne har noe med dem \u00e5 gj\u00f8re. \n \n**Advarsel mot Gideon** \nAdvarselen mot Gideon kommer fra Den Hellige Metropolis av Larissa. Etter f\u00f8rst \u00e5 ha beskrevet hvilket arbeidet Gideon gj\u00f8r med \u00e5 distribuere Nytestamenter og Bibler, skriver Den hellige Metropolis: 'V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ha kontakt med disse folkene. De er kjent som representanter for protestantismen, og sp\u00f8r ikke etter en kopi av Nytestamentet. Denne bevegelsen som synes s\u00e5 fin ut utenp\u00e5, har mange negative kvaliteter'. \n \nDen hellige metropolis kaller evangelikale kristne i Hellas for 'heretikere' (vrangl\u00e6rere) og at de er en liksom-kirke. \n \nDen dobbelthodede \u00f8rnen p\u00e5 den gule bakgrunnen er symbolet for Den gresk-ortodokse kirke.\n\n Lagt inn av \n10:01 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Den ortodokse kirke, Free Apostolic Church of Pentecost, Gideon, pinsevenner, Vrangl\u00e6re \n\n### Kristne i Niger frykter islamister som st\u00e5r bak fire terrorangrep\n\n\n\nFire terrorangrep p\u00e5 tre uker i det nordlige Niger beg\u00e5tt av radikale islamistiske sekter med base i Mali, har skapt frykt blant landets kristne. Terroristene har kommet seg inn i landet via det s\u00f8rlige Libya. \n \nDet siste angrepet skjedde tirsdag da uidentifiserte bev\u00e6pnede menn angrep en leir for paramilit\u00e6re styrker utenfor Niamey, som er hovedstaden i Niger. \n \n23.mai angrep selvmordsbombere en milit\u00e6rbase i Agadez, som ligger nord i landet. Ogs\u00e5 en urangruve i Arlit, som blir drevet av franskmenn, ble angrepet. 1.juni r\u00f8mte mer enn 20 fanger fra en interneringsleir i Niamey. Blant de som flyktet var Cheibane Ould Hama, en islamist leder som siden 2009 har sonet en dom p\u00e5 20 \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha myrdet fire menn fra Saudi Arabia. \n \nLa oss be for v\u00e5re tross\u00f8sken i Niger i dag\\!\n\n12:14 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Afrika, Forf\u00f8lgelse, islamister, Mali, Martyrkirken, Niger \n## tirsdag, juni 18, 2013\n\n### Vekkelse p\u00e5g\u00e5r i Kairo\n\n\n\nI dag kan jeg bringe gode nyheter fra Egypt\\! \n \nMens t\u00e5regassen l\u00e5 som en tykk t\u00e5ke over Tahir-plassen under de store demonstrasjonene der, og mens presset mot Egypts kristne har \u00f8kt og mange er utsatt for trakassering og direkte forf\u00f8lgelse, har folk fortsatt \u00e5 str\u00f8mme til den Kasr El Dobara kirken, som er Egypts st\u00f8rste evangelikale menighet. \n \nDen ligger midt i begivenhetenes sentrum bokstavelig talt. P\u00e5 Tahir-plassen. De siste tre \u00e5rene har antall m\u00f8tebes\u00f8kende \u00f8kt fra 750 til mer enn de 2500 sitteplassene som forsamlingslokalet rommer. Menigheten m\u00e5 n\u00e5 ty til TV-overf\u00f8ringer slik at alle kan f\u00e5 ta del i gudstjenestene. Og stadig flere kommer hit til Kasr El Dobara. En vekkelse p\u00e5g\u00e5r midt i travle Kairo. \n \n'Antallet multipliserer seg, sier menighetens talsmann Fazil Khalil til Charisma. Han er assistent for pastor Sameh Maurice. Han legger til: 'De kommer fra alle hold og fra alle slags bakgrunner - folk vi ikke er vant med \u00e5 se. Og de s\u00f8ker Gud'. \n \nEt annet tegn p\u00e5 at Gud er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re store ting i Egypt er det som fant sted i oktober i fjor. Langt ute i \u00f8rkenen, litt i underkant av 100 mil Kairo kom 10.000 ungdommer sammen for b\u00f8nn, lovsang og undervisning i tre dager. En kampanje for \u00e5 n\u00e5 ut med evangeliet samlet hele 45.000 mennesker, og 25.000 av disse bestemte seg for \u00e5 f\u00f8lge Jesus. 8.000 av dem ba om bes\u00f8k fra en representant for menighetene som gikk sammen om kampanjen. \n \nBildet viser et m\u00f8te i Kasr El Dobara.\n\n2:05 p.m. Ingen kommentarer: \n\n### En mystiker rotfestet i Guds kj\u00e6rlighet\n\n.jpg)\n\nDet er ingen lang artikkel jeg skal presentere for deg i dag, men et utsagn som har tenkt mye over den siste tiden. \n \nI v\u00e5r tid - og i fremtiden - hvordan skal vi formidle evangeliet p\u00e5 en troverdig m\u00e5te - en m\u00e5te som kommuniserer med mennesker? \n \nDen eneste m\u00e5ten - tror jeg - er at det vi formidler springer ut av eget levd liv. Ikke fra noe vi har lest oss til, men noe vi har erfart. Da har jeg ikke sagt noe negativt om det \u00e5 tilegne seg kunnskap gjennom studier. Tvert om. Det er n\u00f8dvendig. Men om avstanden mellom hjerne og hjerte blir for stor blir vi ikke troverdige overfor de som skal lytte til oss, n\u00e5r vi formidler noe fra talerstolen eller i samtaler. \n \nDa var det at jeg kom over f\u00f8lgende utsagn fra Henri Nouwen (bildet), og da falt mye p\u00e5 plass for meg: \n \n\n> ***'Fremtidens prest m\u00e5 v\u00e6re en mystiker, en hvis identitet er djupt rotfestet i Guds f\u00f8rste kj\u00e6rlighet'.***\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n12:27 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Henri Nouwen, Kristi etterf\u00f8lgelse, Kristusmystiker, Mystikere \n\n \n## mandag, juni 17, 2013\n\n### Store utfordringer for kristne i Betlehem\n\n\n\nHvordan g\u00e5r det med de kristne i Betlehem etter at Davids by fikk muslimsk majoritet? \n \nEn av de som best kan beskrive forholdene er en som bor der, Dr.Naim Khoury (bildet), pastor for 1.baptistkirke i Betlehem. \n \nHan forteller at etter at muslimene kom i flertall er det nesten umulig for kristne \u00e5 skaffe seg jobb. De jobbene som finnes gis til de som bekjenner seg til Islam. For bare f\u00e5 \u00e5r siden bodde det mange kristne familier i Betlehem. Mange av de er blitt presset til \u00e5 selge sine hjem og forretninger til muslimene, og de har deretter valgt \u00e5 flytte fra Israel. I underkant av 10 prosent av innbyggerne i Betlehem er kristne . For 100 \u00e5r siden var tallet 90 prosent\\! Fremtiden for de kristne i Betlehem synes alt annet enn lys. De har virkelig f\u00e5tt merke p\u00e5 kroppen hva det vil si \u00e5 leve i en by hvor muslimene styrer. De som lever med den illusjonen at alt blir s\u00e5 mye bedre om man f\u00e5r en to-stat l\u00f8sning og muslimene overtar det som er j\u00f8disk eiendom, tror p\u00e5 en illusjon. Hvor har kristne f\u00e5tt det bedre etter at muslimene tok over? \n \nPastor Naim Khoury er pastor for den st\u00f8rste evangelikale forsamlingen i de palestinske omr\u00e5dene. B\u00e5de Naim Khoury og hans s\u00f8nn, Stephen, har v\u00e6rt djerve i \u00e5 dele sin tro gjennom \u00e5renes l\u00f8p og de har n\u00e5 ved siden av menighetsarbeidet i Betlehem ogs\u00e5 ansvaret som tilsynsmenn for et voksende nettverk av menigheter i flere andre palestinske byer. \n \nTil den engelske utgaven av magasinet 'Word from Jerusalem' sier pastor Stephen Khoury at 'det er en glede \u00e5 se menneskers liv forandret, men det er ogs\u00e5 en sorg \u00e5 se s\u00e5 mye lidelse'. Han tenker da p\u00e5 alle de kristne familiene som er frar\u00f8vet muligheten til \u00e5 holde kontakt med sine medtroende, de mange kristne som mister jobbene sine og barna som blir forfulgt eller trakassert av muslimer p\u00e5 skolen. \n \nBaptistmenigheten i Betlehem har en sponsorordning for unge arabere som vil utdanne seg som pastorer. \n \nLa oss huske v\u00e5re trosss\u00f8ken i Betlehem i v\u00e5re forb\u00f8nner.\n\n11:34 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, Betlehem, Dr Naim Khoury, Forf\u00f8lgelse, Israel, palestina-arabere, Stephen Khoury \n\n### Kristne blir fordrevet fra sine hjem i Laos\n\n\n\nTo kristne familier i Laos har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 forlate sine hjem i landsbyen de er bosatt i og finne seg et annet sted \u00e5 bo etter at de er blitt kristne. Det er den kristne organisasjonen Release International, som arbeider for den forfulgte kirke, som melder dette. \n \nDet dreier seg om landsbyen Keang Khean i den nordlige delen av landet. Landsbysjefen har gitt de to familien ordre om \u00e5 forlate landsbyen \u00f8yeblikkelig. \n \nTre familier i landsbyen Sanam har f\u00e5tt beskjed fra myndighetene om at de m\u00e5 flytte fra sine hjem. Det skjer etter at disse to familiene er blitt forfulgt for sin tro de siste to \u00e5rene. De 18 medlemmene familiene Ser, Taam og Thong fikk sine identitetspapirer konfiskert i fjor, og har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt dem tilbake. \n \nI Hom provinsen finnes det en husmenighet som n\u00e5 ber om v\u00e5r forb\u00f8nn. Husmenigheten ble grunnlagt av fire familier som kom til tro p\u00e5 Jesus, etter at en kvinne ble helbredet for en sv\u00e6rt alvorlig sykdom i 2005 etter at en pastor ba for henne. \n \nDe fire familiene deltok i en menighet som ligger 9,6 kilometer unna hjemstedet. Den lange avstanden gjorde at de grunnla en husmenighet p\u00e5 hjemstedet. N\u00e5 har denne husmenigheten vokst til 16 familier\\! De har m\u00f8tt stor motstand i landbyen sin, og politiet har truet dem med vold om de ikke oppgir sin tro.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n10:25 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Tilbyr stillhet midt i travle London\n\n\n\nDet dukker stadig opp nymonastiske kommuniteter verden over. Gud gj\u00f8r noe nytt for \u00e5 bringe oss tilbake til urkirkens r\u00f8tter. \n \nMoot Community har sitt hjem i St Mary's kirke i Aldermary, i selve hjertet av London. Kommuniteten \u00f8nsker \u00e5 vise at de som ikke synes de har noe forhold til tradisjonelle ideer om hva en kirke er, kan finne et hjem i den kristne tradisjonen. \n \n\\- Vi anerkjenner inspirasjonen fra mange hold opp gjennom \u00e5rhundrene, fra hellige til artister, og \u00f8nsker \u00e5 tilby gjestfrihet og en god samtale, skriver kommuniteten p\u00e5 sin nettside, og legger til: - Vi \u00f8nsker \u00e5 leve p\u00e5 en m\u00e5te som er relevant til den moderne kulturen, og til Gud, midt i v\u00e5re hverdager. Vi \u00f8nsker alle velkommen til \u00e5 dele liv og l\u00e6re med oss, v\u00e5re d\u00f8rer er \u00e5pne gjennom hele uken. \n \nSt,Mary i Aldermary er det eldste kirkebygget blant alle kirkebyggene knyttet til St,Mary i London. Sannsynligvis ble den grunnlagt av benediktinere fra klosteret i Christchurch i Canterbury p\u00e5 900-tallet. Den f\u00f8rste ordinerte presten, Ernest de Becket, ble vigslet til gjerningen i 1233. \n \nMoot kommuniteten er en del av det anglikanske kirkefellesskapet. Kommuniteten er en del av den nymonastiske bevegelsen, som legger vekt p\u00e5 den kontemplative tradisjonen kombinert med et sosialt engasjement for de fattige og marginaliserte. De tilbyr ogs\u00e5 et stille sted midt i travle London for de som bor der eller er p\u00e5 bes\u00f8k. \n \n9:03 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: kommunitet, kontemplasjon, London, Moot Community, Nymonastisisme, St.Mary London, Stillhet \n### Vekkelse p\u00e5 Azorene\n\n\n\nNoe er p\u00e5 gang p\u00e5 Azorene. Vi ser tegn til en gryende vekkelse i baptistmenigheten der. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n \nVekkelsen ber\u00f8rer alle de de ni \u00f8yene som utgj\u00f8r den portugisiske \u00f8ygruppen i Altlanterhavet, da 1500 km fra Lisboa. 250 mennesker har kommet til tro p\u00e5 Jesus. \n \nAntonio Emanuel Silva (til h\u00f8yre i f\u00f8rste rad p\u00e5 venstre side), er diakon i menigheten. Jeg har hatt kontakt med ham via Facebook en lengre tid n\u00e5, og kan kan fortelle at 10. juni hadde 13 nye azorere kommet til tro p\u00e5 Jesus som sin personlige Frelser og Herre, og i g\u00e5r - s\u00f8ndag - kunne han begeistret fortelle at to kvinner og en ni \u00e5r gammel gutt hadde kommet til tro. \n \nBaptistmenigheten p\u00e5 Azorene er en bibeltroende og konservativ menighet. Forkynnelsen preges av solid bibelutleggelse og b\u00f8nn, gudsfrykt og n\u00f8ysomhet. Gud beveger seg p\u00e5 en mektig m\u00e5te blant de dr\u00f8yt 246.000 som bor p\u00e5 \u00f8yene som utgj\u00f8r Azorene. P\u00e5 bildet ser vi et leirsted som baptistene har tatt i bruk i forbindelse med sommerleire de arrangerer. Dette er blitt et viktig m\u00f8tested for baptistene. \n \nJeg kommer tilbake med mer stoff fra vekkelsen p\u00e5 Azorene senere. M\u00e5tte bare dele denne store gleden med dere n\u00e5. La oss be om at mange blir ber\u00f8rt av den, og at de som kommer \u00a0blir tatt godt h\u00e5nd om og blir bevart.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n12:17 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag, juni 16, 2013\n\n### Jerusalem av gull\n\n\n\nN\u00e5r jeg s\u00e5 dette vakre bildet av Jerusalem i dag, kunne jeg ikke annet enn \u00e5 minne meg selv om teksten i sangen 'Jerusalem av gull'. \n \nDen sangen ble sunget over hele Israel etter seksdagerskrigen. Den ble diktet og komponert til frihetsdagen den 14. mai i 1967, og inneholdt kun tre vers. Da Israel inntok Gamlebyen i juni 1967, kom det fjerde verset i tillegg. Sangen er en pris til Jerusalem, og gir en anelse om hva Jerusalem betyr for j\u00f8dene: \n \nDin duft er som krystallklar vin, \nfylt med furus duft. \nOg kveldens vind p\u00e5 sine vinger, \nb\u00e6rer kirkeklokkens klang. \nDine tr\u00e6r og dine stener sover i sin s\u00f8vn, \nStaden som p\u00e5 berget ligger \nhar i sitt hjerte en mur. \n \nKor: Yerushalaim, Guds stad av gull. \nAv kobber, full av lys. \nFor dine sanger vil jeg v\u00e6re \nen harpe for deg. \n \nAlle dine br\u00f8nner er utt\u00f8rket, \ndin markedsplass er tom. \nIngen ser til tempelplassen, \nog Gamlebyen er ei v\u00e5r. \nFra Oljebergets mange huler \nlyder \u00e5nders rop. \nOg ingen g\u00e5r til D\u00f8dehavet igennom Jeriko. \n \nMed min sang jeg kommer til deg, \nned kronen i min h\u00e5nd, \nsom jeg setter p\u00e5 ditt hode. \nDen minste av dine barn, \nFor ditt navn brenner mine lepper \nsom av serafers kyss. \nJerusalem jeg aldri glemmer, du er en by av gull. \n \nVi er tilbake til dine br\u00f8nner \nog til din markedsplass. \nBasunen lyder p\u00e5 tempelfjellet, \nog Gamlebyen er v\u00e5r. \nTil Oljebergets huler str\u00f8mmer \ntitusen str\u00e5ler av sol. \nOg vi g\u00e5r ned til D\u00f8dehavet \nigjennom Jeriko. \n \nDu kan lytte til sangen her: \nhttp://www.youtube.com/watch?v=JH8gtdDA5x0 \nhttp://www.youtube.com/watch?v=BPv6DwoPLt0\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n4:29 p.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Guds l\u00f8fter, Guds pakt, Israel, Jerusalem \n\n \n### Profetvekkelsen i 1830 og bortrykkelsen av menigheten\n\n\n\nI kj\u00f8lvannet av de store amerikanske vekkelsene, og metodismens fremvekst, vokste det ogs\u00e5 frem en fornyet bevissthet i kristenheten i Jesu gjenkomst. Herren vekket sin menighet p\u00e5 ny, og det skapte en ny interesse for Bibelens profetier. \n \nP\u00e5 herrestedet Albury Manor (bildet) i Surrey i Storbritannia ble det p\u00e5 1800-tallet holdt \u00e5rlige kristne konferanser. Drivkraften bak disse var en mann ved navn Henri Drummund. Han er kjent her i Norge for boken: 'Det st\u00f8rste i verden', som Ansgar forlag gav ut i 1984. \n \nAlbury Manor skulle komme til \u00e5 bli et sentrum i en profetisk vekkelse som var i ferd med \u00e5 se dagens lys. Blant de som deltok p\u00e5 disse konferansene var John Nelson Darby (1800-1882), en anglo-irsk evangelist, som ble en av de mest innflytelsesrike personene i det som skulle bli kjent som Plymouth Brethren. \n \nMen det er en annen person, Margaret Macdonald fra Port Glasgow, som skulle bli banebrytende i den fornyede bevisstheten om Bibelens profetier vedr\u00f8rende Jesu gjenkomst. \n \n***Den unge Margaret*** \nPort Glasgow ligger p\u00e5 den skotske vestbyen, og var bare et lite, noks\u00e5 ubetydelig sted, f\u00f8r en ganske s\u00e5 spesiell vekkelse bryter ut der omkring 1830. Da var Margaret Macdonald 15 \u00e5r gammel. Hun hadde v\u00e6rt syk i mange \u00e5r, og l\u00e5 for d\u00f8den. \n \nVekkelsen i Port Glasgow er spesiell p\u00e5 den m\u00e5ten at den ble ledsaget av b\u00e5de tungetale, helbredelser og profetiske budskap, og det lenge f\u00f8r pinsevekkelsen br\u00f8t l\u00f8s. Det som vakte aller mest oppsikt var at den unge, d\u00f8ende, jenta begynte \u00e5 profetere. Budskapene hun bar fram handlet om Jesu gjenkomst. \n \nJohn Nelson Darby kom selv til Port Glasgow for \u00e5 ta vekkelsen i n\u00e6rmere \u00f8yesyn. Ikke minst var han interessert i de profetiske budskapene som Margaret Macdonald bar frem. Hun ble helbredet i forbindelse med vekkelsesm\u00f8tene. \n \n**Profetiene** \nHva var innholdet i de profetiske budskapene Margaret Macdonald bar frem? De kan oppsummeres i disse seks punktene: \n \n1\\) Det vil komme en falsk bevegelse hvor djevelen vil forlede menneskene ved en falsk frihet. Kristen etikk og moral vil bli nedbrutt. Man er ikke opptatt av Guds hellighet, og en unnlater \u00e5 d\u00f8mme synd. \n \n2\\) Det vil oppst\u00e5 forf\u00f8lgelse og motstand mot evangeliet. \n \n3\\) Farligere enn den ytre motstanden er den antikristelige forf\u00f8relsen som vil oppst\u00e5. Sataniske etterligninger av Guds genuine verk vil lede mange vill. Et sv\u00e6rt interessant poeng i disse profetiske budskapene vedr\u00f8rende djevelens etterligninger er dette: \u00a0'Han vil ha et motstykke til hver eneste del av Guds sannhet og en imitasjon for hvert verk av \u00c5nden'. \n \n4\\) Guds \u00e5nd vil ut\u00f8ses over menigheten, for at Guds folk skal bli bevart. \n \n5\\) Det vil finne sted en bortrykkelse av menigheten. De sanne kristne vil bli bortrykket, mens de andre vil bli latt tilbake. Dette var det ikke mange som snakket om p\u00e5 denne tiden, og denne profetien vakte stor oppsikt og undring. \n \n6\\) Anrikrist vil s\u00e5 bli \u00e5penbart. \n \n**Et vitnesbyrd** \nEn av de som var vitne til at Margaret Macdonald bar fram disse profetiske budskapene var Robert Norton. Han var en anglikansk prest. Norten bevitner at Margaret Macdonald var den f\u00f8rste som s\u00e5 gjenkomsten som et komme i to trinn, f\u00f8rst i forbindelse med bortrykkelsen av menigheten, s\u00e5 ved Hans synlige gjenkomst p\u00e5 Oljeberget. Robert Norton skriver: \n \n'Et vidunderlig lys falt over Skriften, i s\u00e6rlig grad over det som l\u00e6res om Kristi gjenkomst. En kveld da Den Hellige \u00c5nds kraft hvilte over henne i flere timer, fikk vi en blanding av profetier og visjoner se forskjellen mellom det siste stadium av Herrens komme n\u00e5r alle skal se Ham, og hans foreg\u00e5ende \u00e5penbaring i herlighet for disse som venter p\u00e5 ham'.\n\n12:23 p.m. 1 kommentar: \n\n Etiketter: Albury Manor, bortrykkelsen, Henry Drummund, J.N Darby, Margaret Macdonald, Plymouth Brethren, profeter, Profetvekkelse \n\n \n### Verdensvid evangelisering for Kristus grunnlagt av mann med sviktende helse - 100 \u00e5r i \u00e5r\n\n\n\nWordwide Evangelization for Christ, best kjent som WEV, kan feire sitt 100 \u00e5rs jubileum i \u00e5r. \n \nDet var den n\u00e5 legendariske C.T Studd (bildet), 1860-1931) som grunnla denne misjonsorganisasjonen mens han tjenestegjorde i Afrika. Engelskmannen Studd begynte sin misjonstjeneste i Kina. Her giftet han seg med en ung irsk misjon\u00e6r, Priscilla Stewart. I 10 \u00e5r arbeidet de under store pr\u00f8velser i Midtens rike. Med knekt helse vendte de tilbake til England, sammen med sine fire d\u00f8tre. \n \nEtter at helsen hadde forbedret seg, opplevde C.T Studd at Gud kalte ham til India, hvor han og hans familie tjente Herren de neste seks \u00e5rene. N\u00e5r de s\u00e5 gjorde vendereis tilbake til hjemlandet, opplevde Studd at Gud kalte ham p\u00e5 ny. Denne gang til Afrika. Til selve Afrikas hjerte - dit ingen hadde tatt evangeliet f\u00f8r. \n \nHelsen hans var d\u00e5rlig, men overbevist om at Gud virkelig hadde kalt ham til tross for alle menneskelige odds, dro han til Sudan mot slutten av 1910. Han var alene fordi Priscilla var for svak til \u00e5 bli med ham. \n \nUnder seilasen den f\u00f8rste natten talte Gud til C.T Studd om at denne reisen ikke bare gjaldt Sudan, men handlet om 'verdens evangelisering'. De neste 21 \u00e5rene gav Studd seg selv og holdent til misjonsarbeidet. Han arbeidet blant kanibaler for \u00e5 gi dem evangeliet om Jesus, mens Priscilla holdt skansene hjemme. \n \nDet var som et resultat av dette arbeidet at WEC ble grunnlagt. C.T Studd ble hentet hjem av Herren i 1931. Da hadde helsen sviktet ham helt. \n \nI dag arbeider WEC for \u00e5 spre evangeliet i Afrika, Europa, Midt-\u00d8sten, Sentral-Asia, Mellom- og S\u00f8r-Amerika. De har omlag 1.840 arbeidere som tjener i 70 land. \n \nDu kan lese mer om WEC her: www.wec-usa.org\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n8:35 a.m. Ingen kommentarer: \n\n### Hvorfor jeg tror Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert og autoritativt, del 3\n\n\n\nDet er noe helt spesielt med Bibelen, noe som gj\u00f8r den helt annerledes enn noen annen bok: 'For Guds ord er **levende og virksomt og skarpere** enn noe tveegget sverd. **Det trenger igjennom** helt til det **kl\u00f8ver**\u00a0b\u00e5de \u00e5nd og sjel, ledd og marg, er **dommer**\u00a0over hjertets tanker og motiver'. (Hebr 4,12) \n \nNoen mener at Bibelen inneholder Guds ord, min overbevisning er at Bibelen *er* Guds ord. I dette ligger det en stor og avgj\u00f8rende forskjell. \n \nJeg kjenner ingen annen bok som har en slik virkning p\u00e5 leseren\\! Det er sant hva bildet sier: 'Bibelen er den eneste boken hvis forfatter er til stede hele tiden\\!' Guds ord lever sitt eget liv, har sin egen kraft, og dens ord er i stand til \u00e5 forvandle livene til menneskene som leser den eller h\u00f8rer den lest\\! Den bringer tr\u00f8st, den bringer legedom, den utfordrer og den stiller oss p\u00e5 valg. Ikke mist bringer den budskapet om frelse og evig liv gjennom Jesus. \n \nHvordan det kan forholde seg slik forklarer apostelen Paulus oss. Han skriver til sin unge medarbeider Timoteus: \n \n\n> **'Hele Skriften er inn\u00e5ndet av Gud, og den er nyttig til l\u00e6rdom, til overbevisning, til rettledning og til oppl\u00e6ring i rettferdighet'.**\u00a0(2.Tim 3,16)\n\nJesus setter sitt godtkjentstempel p\u00e5 Bibelen, n\u00e5r Han sier: '... og Skriften kan ikke gj\u00f8res ugyldig'. (Joh 10,35) \n \nKristi autoritet er for meg det endelige svar p\u00e5 Bibelens inspirasjon. Paulus forteller oss at den er 'inn\u00e5ndet av \u00a0Gud'. Hva betyr det? \n \nDet betyr at Bibelen f\u00f8rst og fremst er Den Hellige \u00c5nds ord\\! Den Hellige Skrift er et produkt av Guds skapende \u00e5nde, eller pust.. Apostelen Peter utdyper dette slik: \n \n\n> 'Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gj\u00f8r vel i \u00e5 holde fast p\u00e5, som p\u00e5 et lys som skinner p\u00e5 et m\u00f8rkt sted, inntil dagen gryr, og morgenstjernen g\u00e5r opp i deres hjerter, da dere f\u00f8rst og fremst vet dette at ingen profeti i Skriften er gitt til egen fortolkning. For aldri er noen profeti kommet fram ved menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige \u00c5nd'\u00a0(2.Pet 1,19.21)\n\n12:28 a.m. Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag, juni 15, 2013\n\n### Ny b\u00f8lge av forf\u00f8lgelse mot baptister og pinsevenner i Hvite-Russland\n\n\n\nMyndighetene i Hvite-Russland har startet en ny offensiv mot landets baptister og pinsevenner, i form av b\u00e5de b\u00f8telegging og husransakelser. \n \nTre lokale baptistledere skal nylig ha blitt b\u00f8telagt i forbindelse med at sikkerhetspolitiet slo til mot to baptistmenigheter i den s\u00f8r\u00f8stlige byen Gomel. Politiet slo nylig til mot disse menighetene i forbindelse med en s\u00f8ndagsgudstjeneste. \n \nBaptister og pinsevenner har lenge v\u00e6rt utsatt for forf\u00f8lgelse og trakassering i dette landet, som kalles den siste Sovjet-staten, men det har v\u00e6rt stille en stund. N\u00e5 ser det ut som om menighetene st\u00e5r overfor en ny b\u00f8lge av forf\u00f8lgelse og lidelse. \n \nForum 18 forteller at pastor Nikolai Varushin ble b\u00f8telagt for omlag en m\u00e5ned siden. Boten tilsvarte en m\u00e5nedsl\u00f8nn. De to pastorene, Pyotr Yashchenko og Valentin Shchedrenco, ble ogs\u00e5 b\u00f8telagt, men m\u00e5tte betale et noe mindre bel\u00f8p. \n \nSikkerhetspolitiet begrunner sine aksjoner mot fredelige baptister og pinsevenner med at de vil 'avsl\u00f8re kriminelle grupper blant de uregisterte baptistene'\\!\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n11:29 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, Forf\u00f8lgelse, Hvite-Russland, Martyrkirken, pinsevenner \n### 10.000 katolikker i Nord-Korea - 70.000 kristne i fangeleire\n\n\n\nVatikanet ansl\u00e5r n\u00e5 at det skal finnes 10.000 romersk-katolske kristne inne i Nord-Korea. I dag er s\u00e5 mange som 70.000 kristne, b\u00e5de katolikker og protestanter, fengslet i en av seks nord-koreanske arbeidsleire spredt rundt omkring i det lukkede landet. \n \nTil tross for de ansl\u00e5tte tallene, tviler pater Lee Eun-hyung, p\u00e5 at det finnes noen organisert undergrunnskirke i Nord-Korea. Eun-hyung er generalsekret\u00e6r for den katolske organisasjonen 'Komiteen for forsoning av det koreanske folket'. Han kom med denne uttalelsen i forbindelse med et intervju med Aid to the Church in Need, som er en organisasjon innen den katolske kirke som spesielt tar seg av behovene for forfulgte kristne. \n \nPater Lee Eun-hyang har bes\u00f8kt Nord-Korea en rekke ganger, sist i 2011, og beskriver de tragiske og grusomme forholdene nord-koreanerne lever under. I forbindelse med den siste reisen inn i landet bes\u00f8kte han en rekke katolske kirker. Til hver av gudstjenestene kom det folk. Nord-koreanske myndigheter gjorde det klart overfor pateren at han og hans reisef\u00f8lge ikke fikk lov til \u00e5 ha noen form for kontakt med de som kom til disse gudstjenestene, eller noen nord-koreaner i det hele tatt\\! \n \nSelv ansl\u00e5r nord-koreanske myndigheter at det finnes ca 3000 katolikker i landet.\n\n10:50 a.m. Ingen kommentarer: \n\n\n.jpg)\n\nCharles Haddon Spurgeon er blitt kalt 'Predikantenes fyrste'. Den legendariske pastoren for baptistmenigheten, Metropolitan Tabernacle i London, var en tydelig Bibeltroende som forkynte Guds ord uavkortet. Han trodde p\u00e5 hele Bibelen. \n \nHan holdt over fire tusen prekener. De dekket Bibelen fra 1.Mosebok til \u00c5penbaringen. Man kan sette disse prekener opp i en tekstrekkef\u00f8lge og man vil da ha en komplett kommentar til hele Bibelen. \n \nSpurgeon trodde p\u00e5 hver stavelse i Den Hellige Skrift. Han forkynte fra Det gamle testamente, og han forkynte fra Det nye testamente. Fra 1.Mosebok og \u00c5penbaringen. Fra Esters bok og Apostlenes gjerninger. \n \nHva ble resultatet? Mennesker kom til tro, de omvendte seg fra sine synder, lot seg d\u00f8pe p\u00e5 bekjennelsen av sin tro og ble lagt til menigheten. \n \nMen det er ikke alt. Spurgeons forkynnelse og troskap mot Guds ord f\u00f8rte til at barnehjem ble opprettet, det samme ble hjem for enker. De ble s\u00f8rget for at Guds ord ble spredt til de som ikke hadde det, og misjon\u00e6rer ble sendt ut. \n \nFra denne ene mannens forkynnelse av Bibelen - bok for bok, vers for vers, - ble Guds ord spredt ut over hele jorden. Det fortelles at de fant en mann ihjelfrosset i Alpene. Han hadde en av Spurgeons prekener i sin h\u00e5nd. Da David Livingstone d\u00f8de, hadde han en av Spurgeons prekener i hattepullen. \n \nDen innflytelsen Spurgeons bibelforkynnelse i Metropolian Tabernacle ut\u00f8vet, beveget bokstavelig talt en hel verden i retning Gud. \n \nMenigheten han betjente lever i beste velg\u00e5ende. Den preges av den samme solide bibelundervisningen, n\u00e5 under pastor Peter Masters forkynnelse. Han har v\u00e6rt pastor for denne menigheten siden 1970. Tenk det: i 43 \u00e5r\\! Jeg glemmer ikke dagen jeg tilbrakte sammen med ham, heller ikke s\u00f8ndagsgudstjenesten jeg og min s\u00f8nn deltok p\u00e5. Alle hadde Bibelen med seg, og slo ivrig opp og fulgte med mens Masters la ut Skriften for dem. \u00c5 snakke med Peter Masters var et stort privilegium. Han hadde en tydelig Bibelglede, og vi deler da samme tro og overbevisning om hva Bibelen representerer. \n \n(fortsettes)\n\n12:19 a.m. Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Baptister, Bibelen, Bibelens troverdighet, Metropolitan Tabernacle, Peter Masters, Spurgeon \n\n \n## fredag, juni 14, 2013\n\n### Be for Iran i dag - landet velger ny president\n\n\n\nN\u00e5r disse linjene er skrevet har valglokalene i Iran nettopp \u00e5pnet. Det g\u00e5r rykter om at valglokalene vil f\u00e5 utvidet \u00e5pningstid. Allerede n\u00e5 meldes det om valgfusk. \n \nMange reformvennlige iranere holder seg hjemme. De tror stemmesedlene vil bli manipulert, og at det ikke har noen hensikt \u00e5 stemme. \n \nI dag oppfordrer v\u00e5re iranske venner oss til \u00e5 be for dem. Vekkelsen brenner med en intensitet som tydeligvis skremmer myndighetene. For kort tid siden ble den st\u00f8rste pinsemenigheten i Tehran stengt, og mange kristne ledere sitter fengslet. \n \nOg for Israel er trusselen fra Iran ikke tom retorikk, men noe som de m\u00e5 kalkulere med - hele tiden. \n \nDerfor er valget i Iran noe som ikke bare ang\u00e5r iranere, men oss. Og vi er kalt til \u00e5 be for nasjonene. Menigheten skal v\u00e6re et b\u00f8nnens hus for alle folk.\n\nBj\u00f8rn Olav kl. \n\n1:23 p.m. Ingen kommentarer: \n\n## Om meg\n\n \n\n## Om bloggen\n\nEn blogg viet bibelske temaer og viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. Guds ord er evig, uforanderlig, guddommelig inspirert, autoritativt. Bloggeieren bekjenner seg til Den apostoliske og Nikenske trosbekjennelsen. Lausanne deklarasjonen og Cape Town erkl\u00e6ringen gir uttrykk for mitt teologiske st\u00e5sted. **Artiklene har copyright.** \n \nBloggen oppdateres med daglige blogginnlegg. Flere av disse er nyhetsmeldinger og reportasjer, som ikke n\u00f8dvendigvis representerer bloggforfatterens personlige syn. Disse artiklene er tatt med fordi de har allmenn interesse, eller fordi de er med p\u00e5 \u00e5 belyse viktige anliggender som er oppe i tiden eller som del av en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om viktige trosanliggender. \n \n \n \n\n \n\n \n\n## Strid for troen\\!\n\nDere kj\u00e6re\\! Samtidig med at jeg var meget opptatt med \u00e5 skrive til dere om v\u00e5r felles frelse, fant jeg det n\u00f8dvendig \u00e5 skrive til dere for \u00e5 formane dere til \u00e5 stride alvorlig for den tro som \u00e8n gang for alle ble overgitt til de hellige. Jud.v.3 \n \nDe som n\u00e5 tok imot hans ord med glede, ble d\u00f8pt... og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostelens l\u00e6re og ved samfunnet, ved br\u00f8dsbrytelsen og ved b\u00f8nnene. Apgj.2.41a og v.42 \n \n\"Det er \u00e8n kropp, \u00e8n \u00c5nd, slik som dere ble kalt og ett h\u00e5p ved deres kall, det er \u00e8n Herre, \u00e8n tro, \u00e8n d\u00e5p, \u00e8n Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.\" (Ef 4,4-6) \n \nDEN APOSTOLISKE TROSBEKJENNELSEN: \nJeg tror p\u00e5 Gud Fader, Den Allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror p\u00e5 Jesus Kristus, Guds enb\u00e5rne S\u00f8nn, v\u00e5r Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige \u00c5nd, f\u00f8dt av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, d\u00f8d og begravet, f\u00f2r ned til d\u00f8dsriket, stod opp fra de d\u00f8de tredje dag, f\u00f2r opp til himmelen, sitter ved Guds, Den Allmektige Faders h\u00f8yre h\u00e5nd, skal derfra komme igjen for \u00e5 d\u00f8mme levende og d\u00f8de. Jeg tror p\u00e5 Den Hellige \u00c5nd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndernes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.\n\n \n\"For ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.\" (1.Kor 3,11) \n \n\n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae0cd913-8063-4d40-b7fd-b2c2e865f7f5"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/santa-maria-tilbakekaller-produkter/61087544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00215-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:25Z", "text": "\n\n# Santa Maria tilbakekaller produkter\n\nGrunn: Har funnet mandelprotein i paprikapulveret.\n\n23\\. februar 2015 kl. 11.42\n\nDel p\u00e5 Facebook\n\n \u00d8yvind Paulsen \n\n15\\. februar tilbakekalte Santa Maria et antall produkter fra markedet etter \u00e5 ha avdekket mandelprotein i et parti med paprikapulver. Siden det kan v\u00e6re skummelt for de med n\u00f8tteallergi, er flere produkter satt p\u00e5 svartelisten av selskapet selv.\n\nFor \u00e5 forsikre seg om at ingen av produktene som selges i Norge inneholder mandelprotein, har Santa Maria n\u00e5 utvidet listen over produkter som kalles tilbake, skriver produsenten i en pressemelding.\n\nHer er listen over produktene, og hvilke best f\u00f8r-datoer du b\u00f8r merke deg:\n\n\n\n \n\n### Kun farlig for de med mandelallergi\n\nSiden mandel ikke er oppgitt som ingrediens i produktene, m\u00e5 alts\u00e5 Santa Maria advare de med mandelallergi om \u00e5 spise produktene.\n\nI f\u00f8lge pressemeldingen fra selskapet, skal verken Santa Maria eller leverand\u00f8ren av paprikapulveret som er brukt, benytte seg av mandler eller andre n\u00f8ttetyper i sin produksjon. Det unders\u00f8kes derfor hvordan problemet kan ha oppst\u00e5tt.\n\nEn oppdatert liste over produktene som er tilbakekalt vil v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 Santa Marias norske nettsider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50565e5a-0e0d-4cea-81a0-9a5671ab5ae7"} +{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/8254-hege-schriwer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:44Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\n# Hege Schriwer\nJeg har aldri v\u00e6rt hos tannlege siden jeg kom til Norge 2008. Jeg var s\u00e5 skeptisk og VAR redd. Og davar det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 time hos tannlege. Og jeg valgte Hege Skriwer. Hun er meget behagelig, snill, omsorgsfull og er veldig flink.\n\nDet var s\u00e5 komfortabelt \u00e5 v\u00e6re der og ikke skummelt i det hele tatt. Jeg er veldig glad for at jeg valgte henne og kan sterk anbefaler.\n\nN\u00e5 gleder meg hver gang jeg f\u00e5r time hos henne. :)\n\n### En dyktig kvitrefugl.\n\n Klinikk: Manglerud Tannhelsesenter AS Skrevet 22. juni 2014 \n\nHun har medf\u00f8lelse og empati, hun h\u00f8rer etter hva pasienten sier. Jeg hadde tannlegeskrekk i ekstrem grad, n\u00e5r min samboer skaffet meg time hos Hege for 6-7 \u00e5r siden. Jeg er godt over 50, men n\u00e5 g\u00e5r jeg regelmessig til tannlegen for f\u00f8rste gang i mitt voksne liv. Og da har vi v\u00e6rt gjennom det meste, rotfyllinger, visdomstenner osv. \nTidligere trengte jeg valium bare jeg skulle til unders\u00f8kelse, da hele kjeven l\u00e5ste seg etter behandling. N\u00e5 trengs det virkemiddelet kun n\u00e5r man skal gj\u00f8re inngrep som krever bed\u00f8velse. Samt tannstensfjerning da \\!\\! \nTakk Hege og Unni\n\n### BESTE TANNLEGEN\n\n Klinikk: Hege Schriwer Skrevet 5. juni 2014 \n\nSuper forn\u00f8yd med Hege som tannlege. Tar veldig hensyn til min tannlegeskrekk. Forsiktig. Flink. Rolig. Trygg. Kunne ikke valgt meg en bedre tannlege.\n\n### God tannlege\n\n Klinikk: Manglerud Tannhelsesenter AS Skrevet 30. januar 2014 \n\nMin f\u00f8rste private tannlege etter jeg har v\u00e6rt hos offentlig. \nMeget forn\u00f8yd med at jeg valgte henne.\n\nFlink til \u00e5 gi r\u00e5d, forteller hva hun skal gj\u00f8re og passer p\u00e5.\n\n### omsorgsfull tannlege\n\n Klinikk: Hege Schriwer Skrevet 15. januar 2014 \n\nHege er blid og viser hensyn. Godt \u00e5 g\u00e5 til henne n\u00e5r jeg har en rest av tannlegeskrekken hengende igjen etter erfaringene fra skoletannlegetiden. I tillegg har de ny teknologi p\u00e5 tannlegekontoret, og er ikke redde for \u00e5 sp\u00f8rre spesialister hvis det er noe som er komplisert.\n\n\u00a0\u00a0\n1\n\n2\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Hege Schriwer har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Unders\u00f8kelse 870,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 780,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1070,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1250,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1150,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc5bbb42-f932-49d1-854e-b8f2cfcd945d"} +{"url": "http://kreativeka.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:27Z", "text": "## torsdag 24. november 2016\n\n### Stjerneruter\n\nH\u00f8sten strikkeprosjekt er endelig ferdig. Koften er strikket etter Sandnes garn sin oppskrift, Stjerneruter. \n \n\n\n\n \n \n \nOppskriften finner du p\u00e5 \u00a0Liv Sandvik Jakobsen sin bloggen\u00a0Livs lyst. Garnet i oppskriften er g\u00e5tt ut av produksjon. Jeg har brukt Rauma ull sitt garn\u00a0PT 2, farge 82 til grunnfarge og 51 til m\u00f8nsteret. \n\n Ingen kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 13. desember 2015\n\n### Adventsstake\n\nI \u00e5r har jeg st\u00f8pt meg ny adventsstake.\u00a0Jeg blandet ut\n\nHey'di sm\u00e5mur og brukte en b\u00f8tte til form. \n\n \n\n\n \nFor \u00e5 f\u00e5 hullet i midten satte jeg en limtube oppi f\u00f8r\u00a0\n\njeg helte i st\u00f8pen. Hull til lys lagde jeg ved \u00e5 sette fire \nlys i st\u00f8pen mens det t\u00f8rket.\n\n \nN\u00e5 nyter jeg adventen med hjemmelaget adventsstake\\! \n\n \n \n \n Ingen kommentarer: \n\n## onsdag 14. oktober 2015\n\n### Stoler og benk til kj\u00f8kkenbordet.\n\nJeg har overtatt kj\u00f8kkenbordet vi hadde som barn. \nBordbeina er det pappa som laget en gang i tiden. \nJeg har flere stoler og krakker, og en benk, som jeg er glad i\u00a0av ulike grunner. \nFor \u00e5 gj\u00f8re de mer samkj\u00f8rt i stil satte jeg i\u00a0gang med maling og stoff. \n \n \n \nBenken fra Jysk og stolen som er arv fra oldeforeldre har jeg malt i samme farge. \nF\u00f8r du f\u00e5r fnatt over at jeg har malt en eldgammel stol; fin\u00e9ren var begynt \u00e5 falle av... \nKrakken og benken har jeg trekt om med samme stoff, og stolen som er kj\u00f8pt p\u00e5 \nOttog\u00e5rden\u00a0har f\u00e5tt en tilsvarende pute. \n \n \n \nTIPS: Endel benker og krakker er lett \u00e5 trekke om dersom beina kan skrues av. \nJeg bare stiftet stoffet fast p\u00e5 undersiden med en stiftemaskin for m\u00f8bler. \n \nTIPS: N\u00e5r du maler stoler el. kan det v\u00e6re lurt \u00e5 skru en liten skrue under hvert bein. \nDa st\u00e5r stolen litt \"over\" gulvet og det er lettere \u00e5 male beinet helt ned i en omgang. \n(Se bildet under, nederst til h\u00f8yre.) \n \n\n\n \n 2 kommentarer: \n\n### Babyjakken Lazy daisy\n\nEt annet fint restegarnprosjekt er babyjakken\u00a0Lazy daisy\u00a0fra\u00a0**Pickles.\u00a0**\n\nHovedfargen b\u00f8r man jo ha et godt n\u00f8ste av, men n\u00e5r det er snakk\u00a0\n\nom babykl\u00e6r er det uansett ikke store mengdene du trenger.\u00a0\n\nDaisyene (stripene) er lett \u00e5 tilpasse ut fra mengden garn du har\u00a0\n\ni de ulike fargene. Og stripene trenger jo ikke \u00e5 v\u00e6re symmetriske ...\u00a0\n\n \nDaisyene kan v\u00e6re litt vrien \u00e5 f\u00e5 til dersom du er\u00a0en fersk strikker,\u00a0\n\nmen n\u00e5r du f\u00f8rst finner ut av dem er de kjekk \u00e5 strikke. \n \n \n \nTIPS: N\u00e5r du strikker kl\u00e6r av restegarn, husk \u00e5 ta h\u00f8yde for er at \nst\u00f8rrelsen blir p\u00e5virket ut fra hvilket garn du bruker og hvilket garn som \ner brukt i oppskriften.\n\n Ingen kommentarer: \n\n### Teppe av restegarn\n\nJeg har en plan om f\u00e5 unna litt restegarn. \nTeppe er et fint restegarnsprosjekt. Da jeg begynte s\u00e5g \njeg for meg et babyteppe, men jeg har mye restegarn... \n \n \n\n \nSkal du strikke et teppe av restegarn kan det v\u00e6re lurt \u00e5 strikke diagonalt. \nDa slepper du \u00e5 ta stilling til strikkefasthet og antall masker i forhold til \nhvor mye garn du har og hvor stort teppe du \u00f8nsker. \n \nFinn fram alle n\u00f8stene du \u00f8nsker \u00e5 bruke, gjerne fra tilsvarende garntyper,\n\nog\u00a0del dem i to like bunker ut fra vekt. \nOppskriften er enkel; begynn med tre masker og \u00f8k en maske p\u00e5 \nslutten av hver pinne til du har strikket ut den ene bunken. \nDeretter strikket du to masker sammen p\u00e5 slutten av hver pinne til du \nhar tre masker igjen, som felles av. \n \n \n\u00a0 \nDersom du \u00f8nsker en bedre forklaring har N\u00f8stebarn en\u00a0**oppskrift** \np\u00e5 et babyteppe som er strikket p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n \n \n\n \n Ingen kommentarer: \n\n \n### Madrasser med nytt trekk\n\nP\u00e5 gjesterommet har jeg trekt om to gamle madrasser. \nDa slepper jeg \u00e5 skjule madrassene n\u00e5r sengen ikke er \nredd opp. I tillegg ser en enkel seng plutselig litt mer fresh ut. \n\n \n \n \n\n\n \nJeg valgte \u00e5 sy trekket helt igjen, s\u00e5 slapp jeg \u00e5 styre med \nglidel\u00e5s eller knapper. Det var derimot en liten utfordring \u00e5 sy \nden siste s\u00f8mmen mens madrassen var inni trekket. \n \n \n \n\n\n \n Ingen kommentarer: \n\n \n### Gangen\n\nI gangen tok jeg sats og malte et gulv med m\u00f8nster, \nog en kn\u00e6sj utgangsd\u00f8r. \nJeg er veldig forn\u00f8yd,\u00a0og dersom jeg blir lei er det bare \u00e5 male over ;) \n \nGulvet er f\u00f8rst h\u00f8ynet 2cm med flytsparkel, slik at det \nble like h\u00f8yt som stuegulvet. Deretter har jeg malt, tegnet m\u00f8nster, \nteipet, malt, teipet og malt. \n \n \n \nTips: N\u00e5r du maler og \u00f8nsker en fin linje mellom to farger \ner det lurt \u00e5 forsegle teipen med samme farge som er under teipen. \nSlik: \nF\u00f8rst malte jeg et str\u00f8k med hvitt. \nDa malingen var t\u00f8rr teipet jeg der linjen skulle v\u00e6re, \nfor s\u00e5 \u00e5 male et str\u00f8k med hvitt langs teipen. \nJeg lot det t\u00f8rke, og malte s\u00e5 den brune fargen. \nDa unngikk jeg at den brune fargen trakk inn under teipen, \nog linjen blir dermed veldig fin. \n \n \n \n \n \n \n \n \n \nI kommoden i gangen bruker jeg\u00a0de to nederste skuffene \n\ntil \u00e5 gjemme kattedoen. Jeg har sagd et hull p\u00e5 h\u00f8yre side \nsom katten bruker til d\u00f8r. Det er godt \u00e5\u00a0slippe \u00e5 ha kattedoen\u00a0\n\nst\u00e5ende fremme.\u00a0I tillegg blir ikke kattesanden sparket utover gulvet.\n\n Ingen kommentarer: \n\n### Babyvest\n\nDenne vesten har jeg strikket etter oppskriften \nViggo,\u00a0fra Drops design. \nProsjektet g\u00e5r ganske fort, og er fint n\u00e5r \nman er seint ute med \u00e5 starte p\u00e5 en nyf\u00f8dt-gave. \n \n \n \nTIPS: Dette er et ganske fint prosjekt for \u00e5 nytte opp restegarn. \nHar du mange sm\u00e5 garnn\u00f8ster igjen, kan du bruke flere farger \np\u00e5 stripene.\n\n Ingen kommentarer: \n\n \n## tirsdag 29. september 2015\n\n### Trestubbe\n\nJeg fant denne stubben en dag jeg var ute p\u00e5 tur. \nDen stod til t\u00f8rk noen uker f\u00f8r jeg plukket av barken\u00a0og malte toppen. \nN\u00e5 fungerer den som dorullholder p\u00e5 badet. \n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n 1 kommentar: \n\n \n\n## fredag 27. mars 2015\n\n### DROPS jakke med nordisk stjernem\u00f8nster\n\nEnda et prosjekt som er strikket litt n\u00e5 og da over flere \u00e5r. \nKjekt \u00e5 bli ferdig\\! \n\n \n \n \n\nJakken er strikket med restegarn etter\u00a0et dropsm\u00f8nster. \nGarnet jeg har brukt heter\u00a0pt2.\n\nTusen takk til modellen, som stilte villig opp til fotosesjen\\! \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n Ingen kommentarer: \n\n \n\n## s\u00f8ndag 21. desember 2014\n\n### Strikket puff\n\nDa var det endelig tid for \u00e5 komme igang med litt strikking igjen. \nValgte et raskt strikkeprosjekt; puff.\u00a0Tykke pinner, rett frem og tilbake, \nfylt med en gammel dyne og snurpet igjen. Garnet hadde jeg liggende.\n\nJeg tok utgangspunkt i oppskriften\u00a0Puff daddy fra Pickles.no.\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n Ingen kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 20. desember 2014\n\n### Sjokoladep\u00e5legg\n\nEndelig tid til prosjekter som ikke handler om oppussing. \nHar pr\u00f8vd meg p\u00e5 hjemmelaget sjokoladep\u00e5legg. \nEt artig lite prosjekt, og en koselig julegave ;) \n \n\n\n\n \nKort fortalt: Hasseln\u00f8ttene er stekt i 10 minutter slik at jeg f\u00e5r \nav det brune laget og smaken blir sterkere. Deretter er de mikset \ntil de ble bl\u00f8te. Jeg smeltet sjokolade i varm fl\u00f8te, og s\u00e5 blandet jeg \nde to massene. Du finner mange oppskrifter p\u00e5 nettet. \nJeg brukte en fra\u00a0www.godt.no. Lykke til\\!\n\n Ingen kommentarer: \n\n \n\n## fredag 5. desember 2014\n\n### \"What a difference a year makes\"\n\n\n\n \nNovember 2013 dukket det opp en leiliget for slag p\u00e5 finn.no.\n\nFra f\u00f8rste bilde var jeg overbevist om at dette skulle bli min.\u00a0\n\nI etterkant har jeg lurt p\u00e5 hva jeg falt s\u00e5nn for. Det rosa kj\u00f8kkenet? ...\n\n \n... Badet\\! En oppussingsleilighet der jeg kan gj\u00f8re som jeg vil,\n\nog der badet er helt nytt, med varmekabler. \n\nOg 365 dager etter overtakelsen er det kun badet som fortsatt ser likt ut.\u00a0\n\n \nJeg har fortsatt en vei igjen \u00e5\u00a0g\u00e5, men i dag, og resten av desember,\u00a0\n\nskal jeg nyte alt som er gjort ;)\u00a0\n\n \n \n \n\n\n\n\n\n \n\n\n\n\n \n 4 kommentarer: \n\n \n## mandag 1. desember 2014\n\n### Stue- og kj\u00f8kkengulv\n\nS\u00e5 var det klart for \u00e5 sette i gang med mitt store mareritt... \n\nDet var en gang da jeg trodde at gulvet p\u00e5 soverommet skulle\u00a0\n\nknekke meg. Dermed satt\u00a0iveren etter \u00e5 starte i stuen langt inne.\u00a0\n\nMen laminatgulvet var kastet for lenge\u00a0siden og linoleumet\u00a0\n\nvar fullt av hakk, sm\u00e5tegninger og malingsflekker. \n \n\n \nS\u00e5 da lastebilen hadde levert gulvet, alt var b\u00e6rt inn ...\u00a0\n\n\n\n... og sporene etter den gamle telfonledningen var fjernet ... \n \n \n \n... var det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5. Denne gangen gikk det \nheldigvis lettere. Det viste seg n\u00e6melig at jeg \nhadde l\u00e6rt litt fra forige gang,\u00a0noen smarte triks, \nviktigst av alt : ikke jobb alene\\! \n\n\n\n\n\nTilslutt skulle gulvet oljes...\n\n\n\n \n... og s\u00e5 var det bare \u00e5 sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet i en uke f\u00f8r\n\ngulvet var innflytningsklart. Den tiden ble brukt til listing ;) \n\n\n\n \n Ingen kommentarer: \n\n \n### Kj\u00f8kken\n\n \n \n \nAlt ble revet, inkludert taket i gangen... \n \n \n \n \n \n\nVannr\u00f8r, str\u00f8m- og telefonledninger ble flyttet.\u00a0\n\n \nTaket ble senket, for \u00e5 skjule vannr\u00f8r og ledninger.\u00a0\n\n\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86e66ade-203b-4cf5-b088-be241071540d"} +{"url": "http://www.apentbakeri.no/paleet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:14Z", "text": "## velkommen til united bakeries\n\n\n\nUnited Bakeries \u00e5pnet f\u00f8rste gang p\u00e5 Paleet h\u00f8sten 2006. Det er n\u00e5 \u00c5pent Bakeri som st\u00e5r bak, med et nytt og oppgradert konsept, med fokus p\u00e5 gode r\u00e5varer og ekte h\u00e5ndverk.\n\nDet er ingen un\u00f8dige tilsetningsstoffer, det er viktigere med god teknikk og tid for \u00e5 kunne tilby det beste produktet. Vi har et godt utvalg av sandwicher og juicer, basert p\u00e5 de beste r\u00e5varene sesongene har \u00e5 tilby. Vi \u00f8nsker gamle og nye kunder hjertelig velkommen.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e322c8b9-d1fe-4a2e-bb1c-590263ec7ce7"} +{"url": "http://hovenko.no/blog/2009/10/15/gjenopprett-filer-med-testdisk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:52Z", "text": "# Gjenopprett filer med TestDisk\n\n15\\. oktober 2009 \u00b7 1 Kommentar\n\nEn kollega p\u00e5 jobben hadde filmet noen korte videoklipp og disse var lagret p\u00e5 et Compact Flash-kort. Dessverre fikk hun bare \"read error\"-meldinger da hun pr\u00f8vde \u00e5 hente ut videoklippene, b\u00e5de p\u00e5 sin laptop og direkte fra kameraet.\n\n\n\nIllustrasjonsfoto: Canon Compact Flash Card av Simon Clayson, Creative Commons\n\nJeg ga Linux-maskinen min et fors\u00f8k. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast s\u00e5 det m\u00f8rkt ut og jeg fikk mange stygge feilmeldinger i dmesg-loggen. \"fdisk -l\" viste meg ingen partisjoner p\u00e5 minnekortet.\n\nJeg pr\u00f8vde \u00e5 ta ut og sette inn kortet igjen, bare for \u00e5 sjekke en gang til. Denne gangen gikk det mye bedre.\n\nF\u00f8rst tok jeg en kopi av minnekortet til en fil med verkt\u00f8yet dd. Dette er viktig \u00e5 gj\u00f8re hvis man har med ustabilt medium \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 ikke slite un\u00f8dvendig p\u00e5 minnekortet eller risikere \u00e5 slette noe.\n\n``` hl\n$ sudo dd if=/dev/sdb of=/tmp/sdb.dd\n```\n\nDeretter lastet jeg ned programmet TestDisk fra CGSecurity. Dette er et gjenopprettingsverkt\u00f8y som jeg ikke har brukt tidligere. Det dukket opp i flere s\u00f8keresultater p\u00e5 Google, s\u00e5 jeg ga det en sjanse. Og jeg kommer garantert til \u00e5 bruke det ved liknende anledninger senere.\n\nJeg startet testdisk med \"/list\"-opsjonen mot kopien jeg lagde av minnekortet, for \u00e5 se om verkt\u00f8yet fant noe nyttig om disken.\n\n``` hl\n$ sudo testdisk /list sdb.dd\nTestDisk 6.10, Data Recovery Utility, July 2008\nChristophe GRENIER \n\nhttp://www.cgsecurity.org\n\nDette lovet ikke bra. Jeg fors\u00f8kte s\u00e5 \u00e5 starte opp testdisk uten list-opsjonen og ble s\u00e5 presentert med en meny for \u00e5 velge disk s\u00f8ke etter partisjoner, samt noen valg.\n\nJeg fors\u00f8kte flere av valgene, blant annet at disken var opprettet p\u00e5 et i386-system, men da fant den ingen partisjoner. Siden dette minnekortet har st\u00e5tt i et kompaktkamera var det sikkert ikke opprettet noen partisjoner p\u00e5 kortet, s\u00e5 jeg fors\u00f8kte det valget i stedet.\n\nDet viste seg at det ikke var noen partisjoner p\u00e5 kortet. Filsystemet, som var vfat, var skrevet rett p\u00e5 minnekortet. Programmet viste meg en filbrowser og jeg kunne navigere rundt og kopiere ut filer.\n\nDet ga meg ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 kopiere ut filer som tidligere hadde v\u00e6rt slettet. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 hente ut to bilder, for \u00e5 teste dette. Det ene bildet var korrupt, trolig skrevet over etter at det var slettet, mens det andre bildet kunne vises uten problemer.\n\nM\u00e5 si at dette verkt\u00f8yet var en stor suksess\\!\n\n**Emneord:** \u00b7 gjenoppretting, Linux, minnekort, TestDisk, verkt\u00f8y\n\n - 1 **Tweets that mention Gjenopprett filer med TestDisk \u2014 Knut-Olav blogger -- Topsy.com** // 2. februar 2011 kl 21:44\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63715cf8-94d9-45be-91dc-1d7a0e66692d"} +{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Arbeidslivspolitikk/sammen-for-et-bedre-arbeidsmiljo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:06Z", "text": "# Vil samarbeide for et bedre arbeidsmilj\u00f8\n\n## Arbeidstilsynet og NHO \u00f8nsker \u00e5 samarbeide om hvordan Arbeidstilsynet kan veilede mer og bedre i den seri\u00f8se delen av arbeidslivet.\n\n\n\nFra venstre: Direkt\u00f8r i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen, arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og administrerende direkt\u00f8r i NHO Kristin Skogen Lund.\n\nTre av fire bedrifter oppgir i en fersk forskningsrapport SINTEF har gjort for NHO at de er forn\u00f8yd med Arbeidstilsynet. Rapporten er finansiert av NHOs arbeidsmilj\u00f8fond.\n\n## \u00d8nsker \u00e5\u00a0l\u00e6re\u00a0mer av tilsynene\n\n\u2013 Samtidig oppgir mange av bedriftene at de \u00f8nsker mindre kontroll og mer veiledning, dialog og samarbeid for \u00e5 bli bedre, sier administrerende direkt\u00f8r i NHO, Kristin Skogen Lund.\n\n\u2013 Vi anerkjenner hvordan bedriftene opplever tilsynene. Og vi ser at bedriftene mener vi kan begrunne reaksjonene tydeligere slik at v\u00e5re bes\u00f8k blir nyttigere,\u00a0sier Ingrid Finboe Svendsen, direkt\u00f8r i Arbeidstilsynet.\n\nSvendsen understreker at de ikke er ute etter \u00e5 ta noen.\n\n\u2013 Men vi m\u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de tilsyn og veiledning ettersom denne kombinasjonen gir den beste effekten.\n\nHer vil Arbeidstilsynet og NHO samarbeide om \u00e5 utvikle gode l\u00f8sninger for \u00e5 veilede bedriftene p\u00e5 en bedre og mer offensiv m\u00e5te enn\u00a0 idag.\n\n## Vil ha mer kvalitet fremfor kvantitet\n\nI dag d\u00f8r det i snitt en arbeidstaker p\u00e5 jobb per uke per \u00e5r. 90 000 skades og 20 prosent av sykefrav\u00e6ret skyldes arbeidsmilj\u00f8.\n\n\u2013 Jeg er glad vi setter dette p\u00e5 dagsorden. Og glad for at det er to akt\u00f8rer som er opptatt av et felles m\u00e5l: Et seri\u00f8st arbeidsliv,\u00a0sier arbeids- og sosialminster Robert Eriksson.\n\nEriksson vil ogs\u00e5 lytte til NHO som mener det av og til blir fokus p\u00e5 kvantitet fremfor kvalitet p\u00e5 tilsynene.\n\n\u2013 NHOs bedrifter mener at styrende dokumenter fra departement og direktorat fokuserer p\u00e5 antall\u00a0tilsyn og inntil nylig antall p\u00e5legg fra den enkelte inspekt\u00f8r. Det f\u00f8rer til at tilsyn mot useri\u00f8se\u00a0bedrifter velges bort, mens \"enkle\" tilsyn til seri\u00f8se bedrifter priortieres, sier Skogen Lund. \u00a0\n\n\u2013 Vi m\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re papirarbeidet enklere, slik at det ikke blir s\u00e5nn at Arbeidstilsynet unng\u00e5r de useri\u00f8se fordi det genererer s\u00e5 mye papirarbeid, mener Eriksson.\n\nArbeidstilsynet bruker n\u00e5 omlag halvparten av ressursene p\u00e5 \u00e5 bekjempe arbeidskriminialitet og sosial dumping.\n\n\u2013 Vi er enige om at det er behov for ulik tiln\u00e6rming til useri\u00f8se og seri\u00f8se virksomheter. Poenget er \u00e5 gj\u00f8re det enkelt for de som er seri\u00f8se, og vanskelig for de useri\u00f8se, sier Finboe Svendsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4573916f-e7a9-4b9e-868c-705402dc0804"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tror-ikke-pa-ny-drapsmann-16394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00185-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:53:03Z", "text": "# Tror ikke p\u00e5 ny drapsmann\n\nDrapsd\u00f8mte Truls Guttormsen (34) kommer i retten i dag til \u00e5 fortelle hvem han mener egentlig drepte datakonsulent Yngve Elvik for to \u00e5r siden.\n\n 22. mai 2001 06:41 \n\nARNE email@example.com P\u00e5talemyndigheten tror ham ikke, og mener dette er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vri seg unna dommen p\u00e5 17 \u00e5rs fengsel fra Nordhordland herredsrett i fjor. \u2014 Ren obstruksjon, trenering og taktikkeri, sa aktor Walter Wangberg i sitt innledningsforedrag for lagmannsretten om p\u00e5standen om at det finnes en annen gjerningsmann enn den d\u00f8mte i Lind\u00e5s-saken. **I s\u00f8kelyset** - Det er sensasjonelt og meget alvorlig \u00e5 komme med slike p\u00e5stander, la Wangberg til.Guttormsen begynte p\u00e5 sin forklaring i g\u00e5r, men kom ikke s\u00e5 langt som til \u00e5 legge frem sine nye opplysninger.- Det vil skje i dag, opplyser hans forsvarer, advokat Odd Drevland.Navnet p\u00e5 personen Guttormsen peker ut, finnes i politiets etterforskningsdokumenter. **Avh\u00f8rt p\u00e5 ny** - For meg som aktor er det komplett uforst\u00e5elig at tiltalte f\u00f8rst n\u00e5 kommer med dette. I mine \u00f8yne svekker det hans troverdighet ytterligere, sa f\u00f8rstestatsadvokat Walter Wangberg videre i sitt innledningsforedrag. **Gamblet p\u00e5 frifinnelse** F\u00f8rst 11. mai i \u00e5r fikk politiet navnet p\u00e5 vedkommende Guttormsen mener stod bak likvideringen av Yngve Elvik ved Gjervik p\u00e5 Lind\u00e5s 21. juni 1999. Politiet har foretatt nye avh\u00f8r av vedkommende, som skal ha beskrevet drapsp\u00e5standen som helt ubegrunnet.F\u00f8rstestatsadvokaten sa ellers at forsvarer Odd Drevland burde vurdere \u00e5 begj\u00e6re ankesaken utsatt dersom han \u00f8nsket at politiet skulle iverksette enomfattende etterforskning. Drevland \u00f8nsket ingen utsettelse.Drevland sier at det er flere \u00e5rsaker til at Truls Guttormsen f\u00f8rst n\u00e5 kommer med en annen drapsmann enn seg selv **- Sitter langt inne** - Han gamblet nok p\u00e5 \u00e5 bli sjekket ut av saken p\u00e5 et tidlig stadium, og i neste omgang p\u00e5 frifinnelse i herredsretten. I tillegg var hans tillit til drapsetterforskerne sterkt svekket, sier den drapsd\u00f8mtes forsvarer.Odd Drevland viser videre til at Guttormsen kommer fra et milj\u00f8 der tysting blir sett p\u00e5 som sv\u00e6rt alvorlig.- Den nye forklaringen sitter derfor langt inne hos ham. Det har v\u00e6rt en lang og tung prosess. Men n\u00e5 ser han ingen annen utvei, poengterer Drevland overfor Bergens Tidende. F\u00f8rstestatsadvokat Walter Wangberg mener forklaringen Guttormsen n\u00e5 gir, er hans femte versjon.- Det er ikke korrekt, men det stemmer at han tidligere, av ovennevnte \u00e5rsaker, har holdt tilbake opplysninger, innr\u00f8mmer Drevland.Det er satt av seks uker til ankesaken. 90 vitner er stevnet.\n\n**fakta/Lind\u00e5s-drapet** \\* 21. juni 1999 ble datakonsulent Yngve Elvik (38) fra \u00c5sane funnet skutt i Gjervik i Lind\u00e5s. \\* To menn, 34 og 35 \u00e5r gamle, satt lenge varetektsfengslet, siktet for drap eller medvirkning. De to eide et firma sammen.\\* Riksadvokaten valgte \u00e5 tiltale kun 34-\u00e5ringen. Han ble d\u00f8mt til 17 \u00e5rs fengsel for overlagt drap, 30. juni i fjor. Saken er anket og startet i Gulating lagmannsrett i g\u00e5r.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2148efe8-db85-4fe4-a382-5ad0b39bc739"} +{"url": "https://www.klubben.no/airex/191136/airex-balansepute-elite-sklimotstand-p%C3%A5-begge-sider", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:36Z", "text": "(1)\n\n**Balansetrening f\u00f8rer til bedre koordinasjon, reaksjon og stabilitet**. Ved forebygging eller rehabilitering av skader i kn\u00e6r og ankler er balansetrening sv\u00e6rt viktig. Balansepute Elite har m\u00f8nstrete overflate og stimulerer blodsirkulasjonen i\u00a0f\u00f8ttene mens du trener\\! Balanseputens m\u00f8nstrete overflate gj\u00f8r ogs\u00e5 at den\u00a0ikke sklir s\u00e5 lett. Balanseputen Elite\u00a0kan brukes p\u00e5 begge sider. Balanseputen Elite kan brukes innend\u00f8rs, utend\u00f8rs og i vann. \n \n**AIREX er synonymt med kvalitet. Produktene er \n**- varme og komfortable \n\\- lette \u00e5 rengj\u00f8re \n\\- slitesterke \n\\- myke \n \n**NB - Anbefales \u00e5 brukes uten sko**, da disse kan rive opp overflaten p\u00e5 puten\\! \nM\u00e5l: lengde 50 x bredde 41 x tykkelse 6 cm. \n\nFarge: bl\u00e5,\u00a0lava, lime og rosa\n\n### Deilig balansepute\n\nTorhild Hansen 31.10.2016\n\nDette er en kjempe behagelig og god Balansepute. Myk og god \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 og fin \u00e5 ha kn\u00e6rne p\u00e5, n\u00e5r en har \u00f8velser p\u00e5 alle fire.\n\n\u00a0\n# BALANSEPUTER \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b04c2e6-005d-47b6-a059-cc40873706b4"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Davidson_Don_Tengo_Jabavu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:57Z", "text": "**Davidson Don Tengo Jabavu** (f\u00f8dt 20. oktober 1885 i King William's Town i Kappkolonien, d\u00f8d 3. august 1959 i East London) var en s\u00f8rafrikansk professor, filolog og politisk aktivist. Han var av Xhosa-folket.\n\n## Biografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nJabavu, var s\u00f8nn av redakt\u00f8ren John Tengo Jabavu, og ble f\u00f8dt i King William's Town i Kappkolonien.\n\nHan studerte ved Lovedale Institute, i Cape Town og Colwyn Bay i Wales, Storbritannia. Etter at han fikk sin Bachelor of Arts grad ved University of London og l\u00e6rerutdanning ved University of Birmingham i Storbritannia, returnerte Jabavu til S\u00f8r-Afrika. Her ble han l\u00e6rer, og den f\u00f8rste sorte professor i afrikanske spr\u00e5k og Latin ved Universitetet i Fort Hare. Han ble ved universitetet i over 30 \u00e5r, og etablerte i den perioden *Black teachers' association*, en fagforening for sorte l\u00e6rere. Organisasjonen talte for et bedre landbruk, ytret verdien av manuelt arbeid og arbeidet for samarbeid mellom de ulik etniske gruppene.\n\nHan ble president for All-Africa Convention (AAC), en paraplyorganisasjon som samlet en rekke organisasjoner som var i mot segregeringslovene som ble fremmet av Hertzog-regjeringen i 1936.\n\nI 1954 ble Jabavu tildelt \u00e6resdoktorat fra Rhodes University.\n\nDavidson Don Tengo Jabavu er far til forfatteren Nontando \u00abNoni\u00bb Jabavu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c66002d-4aa8-4ab2-bedb-98c9284c2ca0"} +{"url": "http://blogg.torvund.net/2015/02/26/gar-det-an-a-rette-opp-fadesen-i-bjorvika-det-ser-morkt-ut/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:15Z", "text": "# G\u00e5r det an \u00e5 rette opp fadesen i Bj\u00f8rvika? Det ser m\u00f8rkt ut\n\n2015-02-26 Olav Torvund 1 Comment\n\nJeg er egentlig optimist av natur, og skulle gjerne ha skrevet: Selvf\u00f8lgelig er det h\u00e5p. Og det er det jo. F\u00f8r eller siden m\u00e5 man ta tak i og rette opp slike feil som dette. Men jeg er redd det heller blir siden enn f\u00f8r. F\u00f8rst m\u00e5 kanskje alle fossilene i Statens vegvesen d\u00f8 ut \u2014 eller i det minste pensjoneres, og dermed uskadeliggj\u00f8res. Selv begynner jeg \u00e5 n\u00e6rme meg 60 \u00e5r, og har mistet troen p\u00e5 at Oslo kommer til \u00e5 bli en OK by \u00e5 sykle i, i l\u00f8pet av de aktive sykkel\u00e5rene jeg har igjen.\n\nDette prosjektet har v\u00e6rt h\u00e5ndtert fundamentalt galt fra dag 1. \u00c5 sette Statens vegvesen til \u00e5 rette opp dette, vil v\u00e6re som gi den n\u00e5 fratr\u00e5dte politimester Geir Gudmundsen ansvaret for \u00e5 rydde opp ved politiet i Bergen, etter Monika-saken m.m.\n\n***Vi trenger ikke mer sminke p\u00e5 grisen.*** Feilene m\u00e5 rettes opp, og det m\u00e5 gj\u00f8res ordentlig. Jeg ser bare \u00e9n vei ut av dette: ***Det m\u00e5 utlyses en internasjonal konkurranse om sykkelvei gjennom Bj\u00f8rvika.*** Oppdraget m\u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 lage en h\u00f8ykvalitets sykkelvei. En h\u00f8ykvalitet sykkelvei er en sykkel***vei***, ikke et sykkel***felt***. Det er en ***sykkel***vei, ikke en ***gang-** og sykkelvei*. Den er ***fysisk adskilt fra kj\u00f8refeltet*** slik at bilister ikke kommer inn i sykkelveien. Og den skal v\u00e6re ***minst fem meter bred, og prioritert gjennm kryss***. Dette er ***syklistenes E18***, og det skal selvsagt v\u00e6re en firefeltsvei for syklister, som gj\u00f8r at raskere syklister kan sykle forbi de som sykler langsommere, uten at det blir konflikter. Alt annet enn dette er for d\u00e5rlig.\n\nDet m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re alternative sykkelveier, som skal betjene\u00a0 folk som vil sykle til og fra Operaen, Munchmuseet og tilsvarende for Deichmanske bibliotek, samt annen lokal sykkeltrafikk. Ikke minst alle de som vil bosette seg i omr\u00e5det. Videre b\u00f8r det v\u00e6re tiltak som begrenser biltrafikken i omr\u00e5det. Ta gjerne ogs\u00e5 med muligheter for av- og p\u00e5stigning for taxi og turistbusser ved Operaen og Munchmuseet.\n\nDet kommer til \u00e5 koste. Det blir gjerne dyrt n\u00e5r man ikke gj\u00f8r det ordentlig med en gang, og m\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 nytt. De som har hatt ansvaret for fadesen, m\u00e5 gjerne f\u00e5 l\u00f8pende oppdateringer om hvor mye deres elendige arbeid koster samfunnet. Men n\u00e5r politikerne synes \u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 bruke 40 mrd p\u00e5 en mil motorvei gjennom B\u00e6rum, som vil mate st\u00f8rre k\u00f8er inn mot Oslo og bidra til kraftig \u00f8kning av CO2-utslippene, osv, da m\u00e5 ogs\u00e5 akseptere at det g\u00e5r med en del millioner for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass ***syklistenes E18***.\n\n*Einar Wilhelmsen* skrev til Statens vegvesen og pekte p\u00e5 det uholdbare i at mange ut\u00e5lmodige bilister og bussj\u00e5f\u00f8rer svinger til h\u00f8yre fra *Dronning Eufemias gt* og inn i *Haakon Vs gt, **p\u00e5 r\u00f8dt lys***, og skaper mange farlige situasjoner for syklister som har gr\u00f8nt lys og skal rett fram. Vegvesenets svar ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig i Offentlig postjournal, som det skulle ha v\u00e6rt (i alle fall fant jeg det ikke, kanskje er det bare jeg som er d\u00e5rlig til \u00e5 s\u00f8ke). Men jeg har f\u00e5tt det fra Einar.\n\nMed sitt svar viser\u00a0 Vegevesenet med all\u00a0 mulig tydelighet hvorfor de ikke b\u00f8r ha ansvaret for slikt som dette. I svaret st\u00e5r bl.a:\n\n> \"Signallyshodene i det aktuelle krysset er sideplassert. Det er egen fase for trafikk fra DEG mot venstre og rett fram mot Bispegata, som er samtidig med sykkel rett fram mot Bispegata. Fasen deretter gjelder h\u00f8yresving fra DEG mot Hakon V 's gt. Denne fasen gjelder bare for h\u00f8yre kollektivfelt, (som inn mot krysset ogsa er kj\u00f8refelt for annen motorisert trafikk). Det er stor trafikk og beskjeden kapasitet i denne h\u00f8yresvingen. Feilkj\u00f8ringen, som du har vist, er hyppig opptredende og skaper farlige situasjoner for syklist/fotgjenger. Deter vanskelig a skaffe ressurser til overvaking av rett kj\u00f8rem\u00f8nster.\n> \n> Situasjonen er krevende og vi planlegger \u00e5 l\u00f8se dette gjennom \u00e5 tilrettelegge for tre kj\u00f8refelt for motorisert trafikk i DEG, det venstre for rett fram og venstre, det midtre for h\u00f8yresvingende motorisert traf ikk og det h\u00f8yre kj\u00f8refelt for h\u00f8yresvingende kollektivtrafikk. L\u00f8sningen krever imidlertid at h\u00f8yre fortau i DEG utvides slik at det blir plass til bade fotgjengere og rett fram for syklister. Mulighet for utvidet fortau er innarbeidet i gjeldende reguleringsplan og ber\u00f8rer B7 (i s\u00f8ndre kvadrant i kryss DEG/Hakon V's gt). Bygg B7 blir bygget med en arkade som muliggj\u00f8r en slik l\u00f8sning. Grunnarbeidene er i gang med dette bygget, og vi h\u00e5per pa en rask fremdrift.\"\n\nN\u00e5r bilister og bussj\u00e5f\u00f8rer svinger til h\u00f8yre p\u00e5 r\u00f8dt lys, da er det ***feilkj\u00f8ring***. ***Snakk om misvisende og forskj\u00f8nnende omskriving: Feilkj\u00f8ring\\!** **Vi m\u00e5 visst oppfordre syklister til \u00e5 foreta flere \"feilkj\u00f8ringer\" p\u00e5 r\u00f8dt lys om vi skal vinne geh\u00f8r hos vegvesenet.***\n\nDenne videoen fra Eivind Killengren, viser situasjonen:\n\nVi m\u00e5 visst minne Statens vegvesen om at sj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 disse bussene sannsynligvis kj\u00f8rer her flere ganger om dagen, og kjenner krysset bedre enn de fleste. Det er ikke ***\"feilkj\u00f8ring\"***. Det er bevisst kj\u00f8ring p\u00e5 r\u00f8dt lys, av hensynsl\u00f8se sj\u00e5f\u00f8rer som gir blaffen i syklister.\n\n***Bilister og bussj\u00e5f\u00f8rer som kj\u00f8rer p\u00e5 r\u00f8dt lys og skaper farlige situasjoner, skal bel\u00f8nnes med et ekstra kj\u00f8refelt.*** Mer r\u00f8dlyssykling folkens, s\u00e5 kanskje det blir sykkelvei ogs\u00e5\\!\n\nMen det som virkelig er provoserende er dette: Vegvesenet har hele tiden sagt at det var for sent \u00e5 endre noe. Pro\u00adsjekt\u00adle\u00adder for Bj\u00f8r\u00advika, *Grete Tvedt* sa bl.a. dette\u00a0 til NRK \u00d8stlandssendingen den 4. juli 2014:\n\n> \"Men Tvedt sier det er for sent \u00e5 endre p\u00e5 noe n\u00e5 fordi utbyg\u00adgin\u00adgen har kom\u00admet for langt. If\u00f8lge pro\u00adsjekt\u00adle\u00adde\u00adren er det kon\u00adstruk\u00adsjo\u00adner under bak\u00adken som gj\u00f8r at de ikke kan flytte p\u00e5 tr\u00e6r eller sykkelfelt.\"\n\n**S\u00e5 var det bare l\u00f8gn alt sammen. Det *er* mulig \u00e5 endre. Men Statens vegvesen synes ikke at syklister er viktige. S\u00e5 n\u00e5r det bare er for \u00e5 bedre forholdene for syklister, da *sier* man at det ikke er mulig. Men s\u00e5 dukker det opp noen som Statens vegvesen synes er viktige, nemlig bilister. *Da* klarer Statens vegvesen plutselig \u00e5 finne plass til et nytt kj\u00f8refelt for bilistene. Syklistene skal\u00a0 nok en gang m\u00e5tte flytte seg, for \u00e5 gi mer plass til bilister.** Syklistene skal opp p\u00e5 fortauet\\! Statens vegvesen spytter p\u00e5 byens syklister n\u00e5r de plutselig klarer \u00e5 trekke mer areal opp av hatten for \u00e5 lage mer kj\u00f8refelt. Snakk om ***Satans bilvegvesen***\\!\n\nDet er den samme gamle historien: Det er mer enn nok av plass, men det mangler vilje. De eneste stedene det er for trangt, er i hodene til de som har ansvar for prosjektet.\n\nHva f\u00e5r folkene i Statens vegvesen til \u00e5 gj\u00f8re slikt? Tror de at vi som sykler er s\u00e5 dumme at vi ikke gjennomskuer bl\u00f8ffen? Eller er de s\u00e5 dumme selv, at de ikke er i stand til \u00e5 skj\u00f8nne problemet?\n\nAlt, og jeg mener akkurat det: ***Alt som har v\u00e6rt laget av s\u00e5kalt \"sykkeltilrettelegging\" i Bj\u00f8rvika er ubrukelig.*** Selv garvede bysyklister pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 den \"paradegaten\". Den enkel og brutale sannhet er at de som har hatt ansvaret ikke p\u00e5 noe tidspunkt har tatt syklister alvorlig. De har prioritert biler, og har fors\u00f8kt \u00e5 skvise inn noen i beste fall symbolske sykkelfelt, etter at all plassen var brukt til andre form\u00e5l \u2014 f.eks. eksotiske tr\u00e6r, som \u00e5penbart er langt viktigere enn folk som sykler.\n\nStatenes vegvesen har servert l\u00f8gnaktige unnskyldninger i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe fra ansvaret.\n\n - Det er ***ikke sant*** at normene i 2003 tilsa s\u00e5 d\u00e5rlig sykkelanlegg. Det er langt under den standarden som ble foreskrevet i den utgaven av Sykkelh\u00e5ndboken som gjaldt i 2003.\n - Det er ***ikke sant*** at planene i praksis ble l\u00e5st i 2003. Det startet da. Men detaljplaneggingen startet f\u00f8rst i januar 2008, og noe av det som mange etterlyste p\u00e5 oppstartsseminaret for detaljplanleggingen var bedre forhold for syklister. Men de ansvarlige for prosjektet hadde ikke tatt syklister p\u00e5 alvor f\u00f8r, gjorde det ikke da og har ikke gjort det siden. Resultatet er at de har laget et ***stort monument over egne udugelighet***.\n\nDe kunne i det minste v\u00e6rt \u00e6rlige nok til \u00e5 innr\u00f8mme det: ***Syklister har ikke v\u00e6rt tatt p\u00e5 alvor i noen stadium av Bj\u00f8rvikaprosjektet***.\n\nOg n\u00e5 finner de eksosgr\u00e5 hjernecellene deres alts\u00e5 plutselig plass til et ekstra kj\u00f8refelt for bilistene. Og for \u00e5 f\u00e5 plass til det, klarer man sannelig ogs\u00e5 \u00e5 finne et sted som sykkelfeltet kan flyttes til: Opp p\u00e5 fortauet.\n\n***N\u00e5r Statens vegvesen har l\u00f8yet til n\u00e5, hvordan skal vi da kunne tro p\u00e5 dem n\u00e5, enn si i fremtiden?*** Min tillit til den etaten er lik null. De som har hatt ansvaret for fadesen i Bj\u00f8rvika b\u00f8r krype ut av sine kontorer i skam, vel vitende om at deres udugelighet kommer til \u00e5 koste samfunnet enormene summer n\u00e5r feilene skal rettes opp \u2014 for det ***m\u00e5*** rettes opp. ***Dronning Eufemias gate har blitt en skam for byen.***\n\nStakkars ***Dronning Eufemia***, som har f\u00e5tt sitt navn skjendet ved \u00e5 bli knyttet til dette. F\u00e5 visste hvem hun var, og n\u00e5 blir hennes navn bare forbundet med en av Oslos store planleggingsskandaler. Det m\u00e5tte ha v\u00e6rt bedre \u00e5 forbli glemt, enn \u00e5 bli knyttet til noe slikt som dette. Gaten burde heller ha hett ***Det udugelige veivesenets gate***, eller noe tilsvarende.\n\nL\u00f8sningen er uansett ikke \u00e5 \u00f8ke kapasiteten. L\u00f8sningen er \u00e5 redusere biltrafikken gjennom Dronning Eufemias gate. I Bj\u00f8rvika b\u00f8r det ikke v\u00e6re annet enn lokaltrafikk med bil. Men noe slikt strider \u00e5penbart mot alle instinkter hos de ansvarlige i Statens vegvesen, s\u00e5 det blir sabotert med alle midler. Et hovedelement i en l\u00f8sning m\u00e5 v\u00e6re: ***Bilene m\u00e5 bort fra Bj\u00f8rvika***, og det oppn\u00e5r man ikke ved \u00e5 legge seg flat for bilistene og gi dem mer plass. Bilistene har f\u00e5tt masse tunneler, og kan holde seg nede i hullene sine.\n\nEt akuttiltak er \u00e5 ***forby andre enn busser \u00e5 svinge til h\u00f8yre inn i Haakon Vs gate***, samt sette opp et overv\u00e5kningskamera som tar bilder av r\u00f8dlysbilistene og bussj\u00e5f\u00f8rene, med et system som s\u00f8rger for at de f\u00e5r passende regninger i posten og prikker i f\u00f8rerkortet. De som skal i retning E6 og E18 b\u00f8r ganske enkelt ikke velge Dronning Eufemias gate. Men n\u00e5r det nettopp er bussene som er en stor del av problemet, vil det ikke hjelpe s\u00e6rlig mye.\n\nEt annet tiltak er \u00e5 ***stenge Nylandsveien for privatbiler***. At man ikke gjorde det, og at man ikke la til rette for sykling i Nylandsveien da den gamle trafikkmaskinen ble revet og Nylandsveien ble bygget om, er en av Statens vegvesens mange tabber. Man burde ha gjennomf\u00f8rt det som er foresl\u00e5tt i Omr\u00e5deprogram for Oslo S-omr\u00e5det, se s. 70 og utover i dette forslaget. Det er ingen skam \u00e5 snu\\! Men vegvesenet har bare styrt etter sine ryggmargsreflekser som sier bil, bil, bil og atter bil. Og det er \u00e5penbart disse de fortsatt styrer etter. Bj\u00f8rvika st\u00e5r som de (forh\u00e5pengligvis) siste krampetrekninger fra planleggere som dr\u00f8mte om \u00e5 legge byen under asfalt.\n\nN\u00e5 kan det se ut som noe kan l\u00f8sne i *Nylandsveien*. I en sak om den fremtidige Oslo S sier avdelingsdirekt\u00f8r for byutvikling i PBE,\u00a0Morten Wasst\u00f8l, til Osloby:\n\n> \"**Vi forutsetter at det blir tilrettelagt for syklister langs Nylandsveien, hvor det ikke er tilrettelagt i dag. Da m\u00e5 det ogs\u00e5 legges opp til minimum 1000 parkeringsplasser for sykkel b\u00e5de p\u00e5 nordsiden og s\u00f8rsiden av sporomr\u00e5det**\"\n\nDet henger ikke helt godt sammen med det vi noe tidligere kunne lese at hele planen om bussterminal, og dermed ombygging av Oslo S kunne komme til \u00e5 bli skrotet.\n\nHeldigvis begynner det \u00e5 sige inn en viss erkjennelse av at dette ikke er en \"l\u00f8sning\" som kan vare. Guri Melby har sagt at hun har bedt Sykkelprosjektet og Statens vegvesen samarbeide for \u00e5 se hva som kan gj\u00f8res.\u00a0 Og n\u00e5 har visst ogs\u00e5 Statens vegvesen innsett at noe m\u00e5 gj\u00f8res. Men de har for mange og for store innr\u00f8mmelser som m\u00e5 gj\u00f8res, til at de kan st\u00e5 for dette.\n\nVidere b\u00f8r *R\u00e5dhusgt* stenges for gjennomkj\u00f8ring. Det vil antagelig redusere overflatetrafikken i Bj\u00f8rvika, og vil bidra til at *Fridtjof Nansens plass* vil fremst\u00e5 som noe annet enn en gjennomkj\u00f8ringsvei og parkeringsplass.\n\nEn kortsiktig l\u00f8sningn kan v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re ***Operagt til en hovedsykkelvei gjennom Bj\u00f8rvika***. Da m\u00e5 arealet for biltrafikk reduseres kraftig, og den m\u00e5 stenges for gjennomkj\u00f8ring med bil. Dronning Eufemias gt er feildesignet fra start, og st\u00e5r som et symbol p\u00e5 planleggere og politikere som f.eks. mener at eksotiske tr\u00e6r er langt viktigere enn fremkommelighet og trygghet for syklister. ***\"Paradegate\"*** kalller de det h\u00e5nlig, og har dermed gjort betegnelsen \"paradegate\" like innholdsl\u00f8s og misvisende som ***\"milj\u00f8gate\"***.\n\nOperagata b\u00f8r gj\u00f8res enveiskj\u00f8rt for motorisert trafikk, slik at kj\u00f8reretningen er ulik for hvert kvartal. Da vil det v\u00e6re adkomst med bil, men den vil v\u00e6re ubrukelig til gjennomkj\u00f8ring. Dette skal selvsagt ikke gjelde for syklister.\n\nSamtidig m\u00e5 man lage en l\u00f8sning for busser, taxier og annen trafikk til og fra Operaen og Munchmuseet. Heller ikke det ha de som har hatt ansvaret for prosjektet klart \u00e5 lage. Sykkelfeltet er stadig fylt opp av taxier, busser og andre biler \u2014 s\u00e6rlig i forbindelse med forestillinger p\u00e5 Operaen.\n\nDet er ikke s\u00e6rlig vanskelig, om man bare vil. Det som skal til er eventuelle av- og p\u00e5stigningsomr\u00e5der, handicapparkering m.m. ***p\u00e5 utsiden av sykkelveien***. Det er slik man gj\u00f8r det i siviliserte land. Men i bilistlandet Norge vil de ansvarlige ikke l\u00e6re av hva de har gjort andre steder. De vil heller gj\u00f8re alle feilene selv, for skrivebordsbilistene vet selvsagt best hva som er bra for syklsiter. N\u00e5r dette er omr\u00e5de for av- og p\u00e5stigning, m\u00e5 det v\u00e6re et fortau mellom av- og p\u00e5stigningsomr\u00e5de og sykkelvei, slik at folk ikke g\u00e5r rett ut i sykkelveien. P\u00e5 dette fortauet m\u00e5 man gjerne plante noen av de tr\u00e6rne planleggerne mener er viktigere enn folk. Og man m\u00e5 lage fotgjengerfelt over sykkelveien. Dette klarer man i byer som tar syklister p\u00e5 alvor, og det burde faktisk v\u00e6re mulig i Oslo ogs\u00e5. (En l\u00f8sning for dette b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re noe av det man ber om i en konkurranseutlysning.)\n\nMen det er ingen vei utenom: ***Hele planen er grunnleggende uholdbar, og resultatet har blitt en skandale.*** Det m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 nytt, fra start. Fres opp kj\u00f8refeltene, r\u00f8sk opp de eksotiske tr\u00e6rne som noen synes er s\u00e5 mye viktigere enn folk, og plant dem p\u00e5 nytt p\u00e5 den plassen som blir igjen etter at man har f\u00e5tt p\u00e5 plass en skikkelig sykkell\u00f8sning. Og de som har hatt ansvaret for veiplanleggingen i Bj\u00f8rvika b\u00f8r aldri mer f\u00e5 ansvar for noe slikt. De har gjort nok skade som de har.\n\n### \u00d8nsker du bedre for\u00adhold for syklende?\n\nMeld deg inn i Syk\u00adlis\u00adte\u00adnes lands\u00adfor\u00adening, orga\u00adni\u00adsa\u00adsjo\u00adnen som arbei\u00adder for hver\u00addags\u2013 og tur\u00adsyk\u00adlis\u00adter. Syk\u00adlis\u00adtene arbei\u00adder poli\u00adtisk nasjo\u00adnalt og lokalt for \u00e5 bedre for\u00adhol\u00addene for syk\u00adlis\u00adter. Vi tren\u00adger en slag\u00adkraf\u00adtig orga\u00adni\u00adsa\u00adsjon om iva\u00adre\u00adtar de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. Som med\u00adlem f\u00e5r du gode med\u00adlems\u00adtil\u00adbud og andre for\u00adde\u00adler. Meld deg inn n\u00e5\\! Se her om SLFs lokal\u00adlag i Oslo. **Gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen:** Er du blant oss som pleier \u00e5 tape pen\u00adger p\u00e5 tip\u00adping, Lotto eller andre penge\u00adspill fra Norsk Tip\u00adping? La noe av pen\u00adgene g\u00e5 til \u00e5 st\u00f8tte arbei\u00addet for de syk\u00adlen\u00addes inter\u00ades\u00adser. SLF Oslo\u00a0 er regist\u00adrert som gras\u00adrot\u00admot\u00adta\u00adker num\u00admer\u00a0995213400 (peker til PDF-fil med strek\u00adkode du kan ta med deg til\u00a0kom\u00admi\u00adsjo\u00adn\u00e6\u00adren). Les mer om gras\u00adrot\u00adan\u00adde\u00adlen hos Norsk Tip\u00adping.\n\n\u00a0\nPrevious PostVi er alle Munch-arvingerNext PostJa til tidsdifferensierte priser p\u00e5 kollektivtransport\n\n - Martin P. Hoff\n \n Apropos r\u00f8de lys s\u00e5 b\u00f8r det v\u00e6re en generell holdning at sykkelveier (s\u00e6rlig s\u00e5kalte ekspress-sykkelveier\u2026 i den grad de fins eller noen gang blir bygd) bygges utenom lyskryss. Dette f\u00f8lger naturlig n\u00e5r man bygger egne sykkelveier separert fra bilveien, slik som det burde ha blitt gjort i Bj\u00f8rvika. For litt av poenget med effektiv transportsykling er jo nettopp \u00e5 kunne sykle forbi bilk\u00f8en uten \u00e5 m\u00e5tte stoppe p\u00e5 alle de samme r\u00f8de lysene. Her er Dronning Eufemias gate et skrekk-eksempel.Selv sykler jeg typisk her utenfor rushen p\u00e5 s\u00f8ndag morgen e.l. fordi jeg skal p\u00e5 treningstur \u2013 da er det knapt en bil \u00e5 se, men om jeg sykler p\u00e5 veien s\u00e5 kaster jeg bort alt fra 4-10min p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte helt un\u00f8dvendig stoppe p\u00e5 alle lyskryssene. S\u00e5 det er faktisk mer effektivt \u00e5 sykle p\u00e5 fortauene eller ta veien p\u00e5 baksiden av Barcode\u2026\n\n \n# Betalte lenker\n\nJeg har avtaler med en del selskaper som inneb\u00e6rer at jeg f\u00e5r betalt dersom noen kj\u00f8per deres varer eller tjenester etter \u00e5 ha klikket p\u00e5 lenker fra mine nettsider. Jeg har ikke kontroll med annonser formidlet via Google. Ellers er alle annons\u00f8rer og produkter det lenkes til valgt av meg og det er leverand\u00f8rer jeg selv bruker eller har brukt. Hvis jeg anbefaler eller p\u00e5 annen m\u00e5te omtaler en bok, en CD eller et annet produkt s\u00e5 skjer det p\u00e5 mitt initiativ basert p\u00e5 egne erfaringer. Dersom produktet leveres av noen jeg har avtale med, vil jeg lenke til denne leverand\u00f8ren. Men jeg lenker ogs\u00e5 til andre n\u00e5r ingen av \"mine\" leverer det som omtales. Ingen har betalt for eller vil kunne betale for omtale. De selskaper jeg oftest vil lenke til, og som jeg har avtale med, er **Amazon US, Amazon UK, Amazon FR, SheetmusicPlus, MusicRoom, Bokkilden, CDON.COM, MPX** og **The Teaching Company** InkClub Ellers har jeg tilsvarende avtaler med de leverand\u00f8rer som dukker opp i bannerannonser etter blogginnlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41ff4015-79ea-4eea-a9d9-b1a7cbcf8a24"} +{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article558792.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:56:42Z", "text": "# Hansvik 550\n\n## Se r\u00f8ff hel\u00e5rs fra Hansvik\n\n### Nye Hansvik 550 ble vist fram under messa Sj\u00f8en for alle i Lillestr\u00f8m nylig.\n\n\n\nHansvik 550 \u00a9 Terje Haugen\n\nTerje Haugen,\n\nOppdatert 22.3.10\nPublisert 22.3.10\n\n\n\n \n\nHansvik 550 Pro \u00a9 Terje Haugen\n\nNye Hansvik 550 ble vist fram under messa Sj\u00f8en for alle i Lillestr\u00f8m nylig. Dette skal v\u00e6re den nye b\u00e5ten for fiskeentusiastene og andre som vil bruke b\u00e5ten til litt mer enn bare tur .\n\nMen det ogs\u00e5 satt av brukbart med sitteplasser, 5 til 8 personer, slik at resten av slekta f\u00e5r plass.\n\nEtter en liten tur om bord er det i alle fall lett \u00e5 se intensjonen, med h\u00f8ye fribord, selvlensende d\u00f8rk og fiskestangholdere. Produsenten lover utover dette at den skal v\u00e6re stabil med folk i sidene ogs\u00e5.\n\nUtover dette legges det opp til lite vedlikehold . Motormessig skal den trives best med rigging fra 40 til 60 hestekrefter.\n\n**Tekniske data Hansvik 550 Pro**\n\n - Lengde: 5,50 m\n - Bredde: 2,05 m\n - Vekt: 510 kg\n - Pris, fra: 161 000 kr. Honda BF 50\n - www.hansvik.no\n\n\n\n \nHansvik 550 \u00a9 Terje Haugen\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "814f5b36-e1c2-4df8-97e2-c56813bcc4e1"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/2288212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00589-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:50Z", "text": " 1 6. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet \n 2 Keynes vs. arbeidsmarkedet Keynes bestemmer produksjonen eller andre endogene st\u00f8rrelser p\u00e5 kort sikt, en sentral forutsetning var gitte eksogene priser Gitte priser er en d\u00e5rlig forutsetning for arbeidsmarkedet, siden det er lett \u00e5 tenke seg at b\u00e5de din og min beslutning om en jobb vil avhenge av bl.a. l\u00f8nnen \n\n 6 En person mellom 15-74 er enten i eller utenfor arbeidsstyrken \uf0a7 Arbeidsstyrken (74,4 pst): summen av sysselsatte og arbeidsledige/ant. pers mellom 15-74 \u00e5r \uf0a7 Sysselsetting (72,4 pst): personer med inntektsgivende arbeid/ant. pers mellom 15-74 \u00e5r \uf0a7 Arbeidsledighet (2,8 pst): personer uten inntektsgivende arbeid, men som fors\u00f8ker \u00e5 skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks/antall i arbeidsstyrken \uf0a7 Likevektsledighet: niv\u00e5et p\u00e5 u som gj\u00f8r at reall\u00f8nnen fra l\u00f8nnsfastsettelsen er den samme som fra prisfastsettelsen \uf0a7 Utenfor arbeidsstyrken (25,6): Frivillig eller ufrivillig? Trygdet, hjemmev\u00e6rende uten inntekt (i 1987 var mindre enn 50 pst av alle kvinner i arbeidsstyrken, i dag 70 pst) : personer med inntektsgivende arbeid/ant. pers mellom 15-74 \u00e5r \uf0a7 Arbeidsledighet (2,8 pst): personer uten inntektsgivende arbeid, men som fors\u00f8ker \u00e5 skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks/antall i arbeidsstyrken \uf0a7 Likevektsledighet: niv\u00e5et p\u00e5 u som gj\u00f8r at reall\u00f8nnen fra l\u00f8nnsfastsettelsen er den samme som fra prisfastsettelsen \uf0a7 Utenfor arbeidsstyrken (25,6): Frivillig eller ufrivillig. Trygdet, hjemmev\u00e6rende uten inntekt (i 1987 var mindre enn 50 pst av alle kvinner i arbeidsstyrken, i dag 70 pst).\") \n\n 7 http://www.ssb.no/arbeid/ SSB \n\n 8 \n\n 9 Sentrale forklaringer Det er observert at l\u00f8nns- og prisveksten ofte er h\u00f8y dersom arbeidsledigheten er lav Dette gir f\u00f8lgende tilpassning for akt\u00f8renes tilpassning ved fluktuasjoner: Bedriftenes tilpasning n\u00e5r Y \u2193 \u2192 bedriftene \u00f8nsker \u00e5 produsere mindre for \u00e5 im\u00f8tekomme redusert ettersp\u00f8rsel \u2192 Produksjonen reduseres p\u00e5 to m\u00e5ter: 1)Bedriftene sysselsetter f\u00e6rre 2)Bedriftene sparker ansatte Arbeidsstyrkens velferd p\u00e5virkes p\u00e5 to m\u00e5ter n\u00e5r Y \u2193 og bedriftene reduserer produksjonen \u2192 1) Arbeidslediges sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5 jobb \u2193 (m\u00e5les ved ant arbeidsledige som f\u00e5r jobb hver mnd) 2) Sysselsattes sannsynlighet for \u00e5 miste jobben \u2191 (m\u00e5les ved m\u00e5nedlig separasjonsrate) begge str\u00f8mningsst\u00f8rrelsene er korrelert med arbeidsledighetsraten, Blanchard kap. 6 \n\n 10 L\u00f8nn og pris \uf0a7 L\u00f8nn kan fastsettes ved forhandlinger, individuelt eller kollektivt. L\u00f8nn kan ogs\u00e5 tilbys av bedriften som effektivitetsl\u00f8nn \uf0a7 Prissettingen bestemmes ut i fra bedriftens kostnader, som igjen er avhengig av hvor mange produksjonsfaktorer som brukes i produksjonen og deres kostnad \n\n 11 Utvikling i arbeidsledighet og l\u00f8nnsvekst Figur 8 \u00c5rsl\u00f8nnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til \u00f8kt ferie) og arbeidsledighetsraten ( Registrerte ledige og personer p\u00e5 tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/2008. Stiplete linjer indikerer anslag. og arbeidsledighetsraten ( Registrerte ledige og personer p\u00e5 tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 2/2008. Stiplete linjer indikerer anslag..\") \n\n 13 Statistikk Gir noe oversikt over antall og prosent, men store str\u00f8mmer mellom tilstandene og forskjell mellom kortvarig ledighet og langvarig ledighet Det er viktig \u00e5 forklare \u00e5rsakene til str\u00f8mmene, fordi: \u2013 Arbeidskraft er viktigste produksjonsfaktor \u2013 L\u00f8nn viktigste inntektskilde \u2013 Arbeidsledighet er sl\u00f8sing av ressurser p\u00e5 makroniv\u00e5 og vanskelig for den det rammer \n\n 14 Teori om likevektsledighet kan brukes til \u00e5 forklare: \uf0a7 Utvikling i arbeidsledighet over tid \uf0a7 Store forskjeller i arbeidsmarkedet mellom land, yrkesdeltagelse (kvinner/menn), l\u00f8nnsfastsettelse mv. \uf0a7 Som for eksempel i figuren for utviklingen av yrkesdeltagelse og arbeidsledighet i noen OECD- land \n\n 19 Repetisjon - makro\u00f8konomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger N\u00f8dvendige restriksjoner p\u00e5 parametrene Symbolforklaring Relasjons-/ligningsforklaringer i modellen Angi endogene og eksogene variable. Forklar hvorfor de for eksempel er eksogene; fra forhistorien, best utenfor modellen eller er offentlig handlingsparameter Determiner modellen (dvs. kontroller at de endogene variable kan bestemmes i modellen) .\") \n\n 20 Forutsetninger \uf0a7 Mellomlang sikt \uf0a7 Statisk modell \uf0a7 Profittmaksimerende bedrifter under monopolistisk konkurranse, men fallende ettersp\u00f8rselskurve \uf0a7 Arbeidskraft eneste innsatsfaktor \uf0a7 Konstant skalautbytte \uf0a7 Samlet arbeidskraft i \u00f8konomien er gitt ved L \uf0a7 L\u00f8nn bestemmes ved forhandlinger \n\n 22 Symbolforklaring W \u2013 nominell l\u00f8nn P \u2013 prisniv\u00e5et u \u2013 andel arbeidsledige z \u2013 forhold som gir \u00f8kt l\u00f8nnspress Y \u2013 BNP A \u2013 produktivitet \u03bc \u2013 p\u00e5slag p\u00e5 enhetskostnadene U \u2013 antall arbeidsledige L \u2013 samlet arbeidsstyrke N \u2013 antall sysselsatte \n\n 23 Sentrale forklaringer fortsetter, f\u00f8ringer for hvordan l\u00f8nns- og prisligningen m\u00e5 bli \uf0a7 L\u00f8nnen p\u00e5virkes trolig av arbeidsmarkedsforholdene (dvs. for eksempel negativt av arbeidsledighetsraten) \uf0a7 Vi ofte observerer at l\u00f8nnen er h\u00f8yere enn reservasjonsl\u00f8nnen (dvs. at l\u00f8nnen som betales er h\u00f8yere enn det en arbeidstaker kan f\u00e5 ved \u00e5 g\u00e5 arbeidsledig). Det kan modelleres ved at: \uf0a7 L\u00f8nnen bestemmes ut i fra forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstager, kollektivt eller individuelt. \uf0a7 Eller om den bare bestemmes av bedriften, men settes h\u00f8yere en reservasjonsl\u00f8nnen ut i fra en effektivitetsl\u00f8nnstankegang \u2192 Vi skal se at h\u00f8yere l\u00f8nn enn reservasjonsl\u00f8nnen ogs\u00e5 p\u00e5virker bedriftens prissetting \uf0a7 Vi ofte observerer at l\u00f8nnen er h\u00f8yere enn reservasjonsl\u00f8nnen (dvs. at l\u00f8nnen som betales er h\u00f8yere enn det en arbeidstaker kan f\u00e5 ved \u00e5 g\u00e5 arbeidsledig). Det kan modelleres ved at: \uf0a7 L\u00f8nnen bestemmes ut i fra forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstager, kollektivt eller individuelt. \uf0a7 Eller om den bare bestemmes av bedriften, men settes h\u00f8yere en reservasjonsl\u00f8nnen ut i fra en effektivitetsl\u00f8nnstankegang \u2192 Vi skal se at h\u00f8yere l\u00f8nn enn reservasjonsl\u00f8nnen ogs\u00e5 p\u00e5virker bedriftens prissetting.\") \n\nInternasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kj\u00f8per fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.\n\nvandring p\u00e5 l\u00f8nn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?\") \n\nTema 2: Effekter av inn(ut)vandring p\u00e5 l\u00f8nn, sysselsetting, velferd i mottager- og sender land - Hvem vinner og hvem taper?\n\n \n\nEnkel Keynes med endogene skatter. Symbolforklaring som tidligere bortsett fra t 0 som er inntektsuavhengig skattebel\u00f8p og t er marginale skattesatsen.\n \n\n\u00d8KONOMIDELEN 1P KOMPETANSEM\u00c5L: Gj\u00f8re rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reall\u00f8nn og nominell l\u00f8nn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "286133fe-7bb6-48b8-8631-bf8a9cb543f4"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Uforklarlig-skade-213902b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00542-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:59Z", "text": "# Uforklarlig skade\n\nSvein E. Furulund (foto)\n\nOppdatert: 12.aug.2010 12:11\n\nPublisert: 12.aug.2010 11:32\n\n \n - \n \n Suzann Pettersen har beholdt hum\u00f8ret selv om ingen finner ut av hofteskaden hennes. Sportssjef i golfforbundet, Frode Scheie, h\u00e5per Norges frontfigur snart f\u00e5r spille uten smerter. FOTO: KYRRE LIEN - SCANPIX \n\nOnsdag gikk Suzann Pettersen rundt p\u00e5 Bogstad golfbane uten \u00e5 spille. Det gjorde vondt det ogs\u00e5. Men ingen vet hvorfor.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTirsdag fikk Tutta svaret fra eksperten i London som hun helst ikke ville ha. Det l\u00f8d omtrent slik: \u00abJeg ser ikke hvorfor du har vondt i hoften\u00bb.\n\nMen det har Oslo-jenta \u2013 og hun har hatt det siden februar. Mye helsepersonell har pr\u00f8vd \u00e5 finne ut hvorfor. Det eneste de har funnet ut er at de ikke finner ut hvorfor.\n\n**\u2013Jeg begynner \u00e5 bli ganske lei av \u00e5 spille med smerter. Det tar p\u00e5 mentalt,** sier Tutta, som i to dager har fulgt sin egen turnering Suzann Junior Challenge hos hjemmeklubben Oslo Golfklubb. Men hvert skritt hun har tatt har gjort vondt.\n\n\u2013Jeg f\u00e5r sparre med noen amerikanske leger n\u00e5r jeg drar tilbake til USA. Det beste r\u00e5det jeg f\u00e5r er vel at jeg skal ta det med ro. Og det skal jeg gj\u00f8re i september. Etter de to neste turneringene f\u00e5r jeg en lang pause. Den f\u00f8rste turneringen varer forresten i bare tre dager. Det skal bli fint, he he.\n\n## Gir seg ikke.\n\nSelv om det gj\u00f8r vondt n\u00e5r hun g\u00e5r og enda vondere n\u00e5r hun sl\u00e5r, ser Tutta det som uaktuelt \u00e5 ta et langvarig opphold fra golfen.\n\n\u2013 Jeg venter til jeg m\u00e5 amputere. Men hvis jeg ikke hadde greid \u00e5 levere bra p\u00e5 banen, hadde jeg nok ikke orket \u00e5 fortsette. Men jeg har jo kommet meg rundt, sier 28-\u00e5ringen.\n\nTutta har mer enn kommet seg rundt. Hun har hatt sin mest stabile sesong noen gang: Fire annenplasser, \u00e5tte av 11 turneringer har gitt topp ti og hun har ikke misset en eneste cut. Scoringssnittet pr. runde er flyttet fra 70,49 i fjor til 70,05 i \u00e5r, og hun er nummer fire b\u00e5de p\u00e5 pengelisten og verdensrankingen.\n\n**\u2013 Hvordan ser du p\u00e5 muligheten for \u00e5 bli nummer en i verden n\u00e5r helsa er som den er?**\n\n\u2013 Det er s\u00e5 jevnt i toppen n\u00e5 at vinner du en turnering, topper du verdensrankingen den p\u00e5f\u00f8lgende uken.\n\n**\u2013 Hadde du v\u00e6rt verdens beste uten hofteplagene?**\n\n\u2013 Umulig \u00e5 si. Alle har vondt et eller annet sted. Jeg kjenner ingen som ikke sliter med noen plager.\n\nSuzann Pettersen har stor medf\u00f8lelse med alle. Ikke minst pasientene ved barnestiftelsen p\u00e5 Oslo universitetssykehus. I g\u00e5r ga hun 100000 kroner av egen lomme.\n\nDet gjorde bare godt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc4f230c-6114-4363-b061-d974004ab5c1"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Madrid-Hostal-Alhambra-Suites.328015.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00091-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:59:51Z", "text": " 7.5 \"**75%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 9.3 \"**93%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 8.2 \"Maten er deilig.\"\n \n 9.5 \"**95%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n\n 5.4 \"Rommene er ok.\"\n \n vurdering fra \n Ble positivt overasket av den fantastiske beliggenheten midt i gryten av Madrid med mange restauranter og barer like utenfor d\u00f8ren. Venlig og service instilt personell og fine rom. Frokosten som var inkludert i prisen var bare tull. Et skittent lite rom i en bar 100 meter fra hotellet. Vi snudde i d\u00f8ren og spiste i stedet p\u00e5 en av de mange frokost plassene like i n\u00e6rheten.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n Vennlig betjening,stort rom og god beliggenhet. Bedre lydisolasjon ut mot gangen (inngangsd\u00f8ren)\n\n Vurdert des 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Ble positivt overasket av den fantastiske beliggenheten midt i gryten av Madrid med mange restauranter og barer like utenfor d\u00f8ren. Venlig og service instilt personell og fine rom. Frokosten som var inkludert i prisen var bare tull. Et skittent lite rom i en bar 100 meter fra hotellet. Vi snudde i d\u00f8ren og spiste i stedet p\u00e5 en av de mange frokost plassene like i n\u00e6rheten.\n Vurdert mai 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Vennlig betjening,stort rom og god beliggenhet. Bedre lydisolasjon ut mot gangen (inngangsd\u00f8ren)\n Vurdert okt 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7756189-689b-4858-95f6-5579a4b81197"} +{"url": "https://www.nordforsk.org/no/programmer-og-prosjekter/prosjekter/effect-studies-and-adaptation-in-climate-change", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:23Z", "text": "# Effect Studies and Adaptation in Climate Change\n\nDette mastergradskurset er et samarbeid mellom tre Nordic Centres of Excellence i Toppforskningsinitiativet. M\u00e5let er \u00e5 gi unge forskere oppl\u00e6ring innenfor klimaendringer, fra biologi til samfunnsvitenskapelige perspektiver, og \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt innflytelse p\u00e5 tvers av nordiske systemer.\n\nDet er et \u00f8kende behov for \u00e5 bedre kunnskapen om virkningene av klimaendringer i hele Norden. Tre Nordic Centres of Excellence (NCoE) innenfor Toppforskningsinitiativet vurderer disse sp\u00f8rsm\u00e5lene med ulike innfallsvinkler:\n\n - NCoE NorMER - The Nordic Centre for Research on Marine Ecosystems and Resources under Climate Change\n - NORD-STAR - Nordic Strategic Adaptation Research\n - NCoE Tundra - How to preserve the tundra in a warming climate?\n\nDisse tre sentrene har samlet mange av de beste og mest innflytelsesrike nordiske forskningsgruppene for \u00e5 l\u00f8se klimasp\u00f8rsm\u00e5l gjennom tverrfaglig samarbeid, men hver enkelt har et forskningsfokus og en strategi som er uavhengig av de andre.\n\nFor \u00e5 utvide det tverrfaglige elementet i arbeidet og oppn\u00e5 \u00f8kt innflytelse p\u00e5 tvers av nordiske systemer, har disse sentrene utformet et mastergradskurs for \u00e5 dra nytte av at deres m\u00e5l utfyller hverandre. Dette kurset er utformet for sentrenes unge forskere (22 doktorgradsstudenter og 12 postdoktorer), men er \u00e5pent for alle nordiske forskere.\n\nKurset gir en bred oppl\u00e6ring i klimaeffekter, verkt\u00f8y og tiltak p\u00e5 tvers av biologiske, \u00f8konomiske og samfunnsfaglige/politiske omr\u00e5der i Norden. Kurset best\u00e5r av tverrfaglige foredrag om virkninger av og tilpasning til klimaendringene fra noen av de ledende forskerne p\u00e5 feltet. I tillegg vil deltakerne samarbeide om \u00e5 skrive et foredrag om et forh\u00e5ndsbestemt tema som skal presenteres.\n\nDisse aktivitetene vil sikre at alle unge forskere som inng\u00e5r i et av de tre nordiske sentrene for fremragende forskning har et solid og omfattende kunnskapsgrunnlag n\u00e5r det gjelder klimaendringer. Dette vil styrke resultatene fra hvert enkelt senter og \u00f8ke graden av innflytelse i Norden og globalt.\n\n - Fakta om prosjektet\n \n ##### Prosjektleder\n \n Nils Chr. Stenseth, Universitetet i Oslo, Norge\n \n email@example.com\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ad35c8a-374b-48b0-966d-de4f6e45be2f"} +{"url": "http://hagenpahytta.net/2011/03/09/de-beste-bollene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00057-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:47Z", "text": "# De beste bollene\n\nBy Britt \u00c5se, on mars 9th, 2011\n\n\n\nHer bakes bursdagsboller i dag. Det m\u00e5 jo til n\u00e5r kj\u00e6resten har bursdag. Vi lot v\u00e6re p\u00e5 s\u00f8ndag, og tar det i dag. \u00a0Han er et forn\u00f8yd \u00abv\u00e5rbarn\u00bb i rute, \u00a0siden det i dag \u2013 som i bortimot alle \u00e5r han har levd \u2013 er mulig \u00e5 g\u00e5 t\u00f8rrskodd p\u00e5 veiene rundt her p\u00e5 bursdagen hans. \nMin kj\u00e6re er et rosinbollevrak, og derfor m\u00e5 det rosiner i. \u00a0 Jeg har funnet oppskriften i en bakebok Eddi Eidsv\u00e5g ga ut for noen \u00e5r siden, og jeg har ikke v\u00e6rt borti noen oppskrift som kommer i n\u00e6rheten n\u00e5r det gjelder \u00e5 bake boller som i alle fall jeg synes er perfekte. De blir lette og tunge p\u00e5 samme tid, om du skj\u00f8nner, gylne p\u00e5 toppen og nederst, og hvite og liksom myke p\u00e5 midten, slik at de faller sammen litt. Den eneste endringen jeg har gjort p\u00e5 Eddis oppskrift, er at jeg har tilf\u00f8yd en knapp ts salt. Det har jeg fra Alt godt, som har det fra en \u00e6rlig bollegjest \ud83d\ude42\n\nSlik gj\u00f8r jeg:\n\n - 1/2 l kald melk blandes med\n - 1/2 l kokende vann\n\nHa oppi:\n\n - 250 g kaldt sm\u00f8r i store terninger\n - 250 g sukker\n - 2 sammenvispede egg\n - 100 g fersk gj\u00e6r eller 2 pk t\u00f8rrgj\u00e6r\n - 3 ts malt kardemomme\n - 1/2 ts salt\n\nR\u00f8r til sm\u00f8ret nesten er smeltet, det skal fremdeles v\u00e6re sm\u00f8rklumper.\n\nTilsett:\n\n - ca. 2 kg siktet hvetemel (hold igjen en god del til \u00e5 begynne med, og tilsett under f\u00f8rste del av eltingen til passe deig. Det er bedre at deigen er litt klissen enn at den er helt \u00abt\u00f8rr\u00bb.)\n\nElt i maskin i 5-6 min. Hev i en liten halvtime. Kj\u00f8r maskinen en halv omgang og tilsett 300-500 g rosiner blandet med litt mel. Elt til rosinene er godt blandet inn i deigen. Hev i 15-20 min. til og elt ut lufta av deigen.\n\nTa deigen ut p\u00e5 bakebord og del den i 4 deler. Hver del rulles til p\u00f8lser som deles i 10. Hver del trilles til boller, som settes med passe avstand p\u00e5 bakebrett. Etterhev under klede, gjerne over damp s\u00e5 bollene blir h\u00f8ye og fine. Pensle med sammenvispet egg blandet med litt melk og en tanke salt. Stek midt i ovnen ved 250 grader i 8-10 min. Pr\u00f8v deg fram med steikingen hvis du er usikker. I min ovn er 8 min rikelig.\n\nAvkj\u00f8l bollene p\u00e5 rist og nyt med yndlingstilbeh\u00f8ret\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fdfad68-9ec1-4bad-b1cc-e33642f2b518"} +{"url": "https://www.legelisten.no/leger/3634-anne-mette-yseteng", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00215-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:25Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\n# Anne Mette Yseteng\nFantastisk lege, som f\u00f8lger opp alt og tar deg p\u00e5 alvor. Ringer meg ogs\u00e5 etter arbeidstid for \u00e5 gi info. F\u00f8ler meg alltid trygg, og hun har alltid god tid til meg.\n\n### Super og \u00e6rlig lege\n\n Skrevet 4. august 2016 \n\nAnne Mette er en god fastlege. Hun er interessert i pasienten sin og inkluderer pasienten i bedringsforl\u00f8pet. Hun er kompetent og engasjert. Har gode r\u00e5d og anbefalinger og henviser videre om det er \u00f8nsker og behov for det.\n\nEn super og \u00e6rlig fastlege\\!\n\n### Bra lege\\!\n\n Skrevet 20. juni 2016 \n\nEn lege som er oppriktig interessert i yrket sitt. Jeg f\u00f8lte meg sett og forst\u00e5tt og tatt p\u00e5 alvor. M\u00e5tte dessverre bytte lege pga. flytting, men skulle gjerne hatt henne igjen\\!\n\n### Den beste legen jeg har m\u00f8tt\\!\n\n Skrevet 9. november 2012 \n\nHun er oppriktig, \u00e6rlig og ydmyk\\! Hun har v\u00e6rt min fastlege i 6\u00e5r og vi har hatt et n\u00e6re samarbeid. Jeg har i disse \u00e5rene v\u00e6rt i psykiatrien og nav, der er det s\u00e6rdeles viktig \u00e5 ha en fastlege som samarbeider godt med andre og er l\u00f8sningsorientert\\! Hun tar meg alltid alvorlig og bruker den tiden som trengs - utifra situasjon og ikke klokka. \nP\u00e5 disse \u00e5rene har hun en gang glemt \u00e5 f\u00f8lge opp sin del av en avtale og n\u00e5r det ble adressert av meg, gjorde hun noe leger skjeldent gj\u00f8r - hun la seg helt flat, tok all skyld og beklager oppriktig\\! Ingen er feilfrie, og det er da veldig viktig at man kan ta ansvar - det viser trygghet og styrke\\!\n\nFantastisk lege og en fantastisk person\\!\n\n### Knall\\!\n\n Skrevet 4. oktober 2012 \n\nKvikk og rask i b\u00e5de hode og munn. Har bestemte meninger, men er p\u00e5 ingen m\u00e5te arrogant. Sitter igjen med den f\u00f8lelsen at hun er oppriktig interessert i pasientene sine. Henviser raskt videre n\u00e5r det trengs.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. Vi hjelper deg \u00e5 f\u00e5 byttet til akkurat den fastlegen du \u00f8nsker.\n\n - Bli varslet n\u00e5r inntil 5 fastleger f\u00e5r ledig plass.\n - Se n\u00e5r fastlegene sist hadde ledig plass.\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nLes mer om de ulike reaksjonsformene her.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb465f1f-99ce-4f0b-a010-297d474dc0f0"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/avtale-om-levering-av-it-utstyr-samarbeidskommuner-i-kns-i/157464", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00493-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:47Z", "text": "# Anbud Avtale om levering av it-utstyr samarbeidskommuner i kns-i \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Juli 2011\n\nOppdragsgiver ber om tilbud p\u00e5 levering av it-utstyr inkludert multifunksjonsmaskiner og kopimaskiner fordelt p\u00e5 produktgrupper som listet nedenfor. \nAntatt verdi, eksklusive merverdiavgift: pr \u00e5r: \n? Gruppe 1-6 : ca. kr 3 mill. \n? Gruppe 7 : Kj\u00f8p - ca. kr 540.000 fordelt p\u00e5 modell liten ca. kr 228.000, mellom ca. kr 97.000 og stor ca. kr 215.000. \n? Gruppe 7 : Leie ? ca kr 1,19 mill. fordelt p\u00e5 modell liten ca. kr 418.000, mellom ca. kr 60.000 og stor ca. kr 710.000. \nServiceavtaler kommer i tillegg for gruppe 7. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea21e06b-f8c0-4e16-8b18-7c1e8f7d4770"} +{"url": "https://www.zalando.no/sport-fingervanter-dame/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00493-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:32:32Z", "text": "**Fingervanter**\n\nN\u00e5r det er kaldt ute er det kjempedeilig \u00e5 varme hendene i et par **fingervanter**. Alle har vi ulike \u00f8nsker og krav p\u00e5 hvordan et par **fingervanter** skal v\u00e6re for at vi skal v\u00e6re forn\u00f8yde med dem. Noen \u00f8nsker seg vanter som er store og tykke, mens andre foretrekker et par i skinn. Uansett hva du velger er det viktigt at de skal v\u00e6re behagelige og selvf\u00f8lgelig holde dine hender varme. Ulike personer har forskjellige behov, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder **fingervanter**. Hvis du for eksempel er mye ute i skil\u00f8ypa trenger du et par som er smidige og gir et godt grep. Sykler du ofte eller driver med annen sport utend\u00f8rs trenger du andre modeller tilpasset dette. Takket v\u00e6re dagens store utvalg av modeller og farger er det ikke vanskelig \u00e5 finne et par som passer deg og din stil.\n\n \n## Alltid mange modeller av fingervanter hos Zalando\\!\n\n \nI nettbutikken Zalando finnes det litt av hvert \u00e5 velge blant, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder **fingervanter** i damemodeller. Her kan du finne lekre klassiske hansker i skinn som mange foretrekker \u00e5 bruke i bilen. Eller kraftige **fingervanter** som er robuste nok til \u00e5 klare b\u00e5de sn\u00f8ballkrig med ungene og til turer p\u00e5 fjellet en bitende kald vinterdag. Zalando tilbyr ogs\u00e5 **fingervanter** tilpasset ulike behov ved ulike sportsaktiviteter. Sjansen for at du skal finne det du s\u00f8ker n\u00e5r du er p\u00e5 jakt etter et nytt par hansker eller votter er stor her i nettbutikken. Det er bare \u00e5 velge blant modeller i glade eller duse farger, med langt eller kort skaft, strikkede med m\u00f8nster, knapper eller spenner. Kj\u00f8p et par **fingervanter** hos Zalando for en herlig vinter uten kalde hender\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d41e4888-2490-4737-9f97-f99e26050a0c"} +{"url": "https://www.kayak.dk/Goereme-Hoteller-Sarihan-Cave-Hotel.643103.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:48Z", "text": "Med et ophold p\u00e5 Sar\u0131han Cave Hotel i Nev\u015fehir (G\u00f6reme) er du kun f\u00e5 minutter fra Romersk slot og Sakl\u0131 Kilise. Dette hotel ligger ikke langt fra G\u00fcll\u00fcdere Valley Churches og Karanl\u0131k Kilise.\n\nV\u00e6relser\n\nDu vil helt sikkert f\u00f8le dig hjemme i et af stedets 15 v\u00e6relser. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med badekar eller bruser samt gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer skrivebord og kaffe-/temaskine, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\n\nFaciliteter\n\nFra en tagterrasse og en have kan du nyde den sk\u00f8nne udsigt, eller du kan drage fordel af rekreative tilbud, s\u00e5som udlejningscykler. Dette hotel tilbyder desuden gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og havegrill.\n\nSpisning\n\nDette hotel tilbyder roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer) p\u00e5 v\u00e6relset.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til renseri/vaskeservice, en d\u00f8gn\u00e5ben reception og bagageopbevaring. En lufthavnsbus tur-retur er til r\u00e5dighed mod et till\u00e6gsgebyr (d\u00f8gnet rundt), og gratis selvst\u00e6ndig parkering findes desuden p\u00e5 stedet.\n\n anmeldt fra \n The location is very good. Close to coach/bus station of Goreme. Room is simple. Hotel staffs are very friendly and helpful. Staffs are fluent in English and Korea. Won't be bored even if you will be traveling alone. Sometimes there were some rubbish in the bathroom, maybe coming from the tube in the ceiling that connects to the upper floor. If the guest in the upper floor put some rubbish in the tube, they come to the lower room??\n Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n\n anmeldt fra \n The location is very good. Close to coach/bus station of Goreme. Room is simple. Hotel staffs are very friendly and helpful. Staffs are fluent in English and Korea. Won't be bored even if you will be traveling alone. Sometimes there were some rubbish in the bathroom, maybe coming from the tube in the ceiling that connects to the upper floor. If the guest in the upper floor put some rubbish in the tube, they come to the lower room??\n Anmeldt den aug. 2010 af Anonym\n\n-----\n\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66e1f933-8f00-4765-9beb-e9ed1a80c7ad"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1263817", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:36Z", "text": "\n\n## Mont\u00e9r R\u00f8sand\n\nR\u00f8sand Byggevare AS (Mont\u00e9r R\u00f8sand) er eid av Optimera og Betonmast.\n\nOptimera er Norges st\u00f8rste akt\u00f8r innen salg og distribusjon av byggevarer, trelast og interi\u00f8r med 140 utsalgssteder, 2000 ansatte og n\u00e6rmere 7 milliarder i omsetning.\n\nVirksomheten innbefatter Optimera Proff, Optimera Handel, Optimera Byggsystemer og kjedene Mont\u00e9r, Byggi og Trend. Mont\u00e9r er Optimeras kjedekonsept for gj\u00f8r-det-selv-markedet, byggmestere og h\u00e5ndverkere. Optimera er en del av det internasjonale konsernet Saint-Gobain som har 190000 medarbeidere i 64 land og er Europas st\u00f8rste distribut\u00f8r av byggevarer.\n\n**Firma:** Mont\u00e9r R\u00f8sand \n**Fylke:** M\u00f8re og Romsdal \n**Sted:** Aver\u00f8y \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\n**Vi s\u00f8ker en butikkleder som har relevant erfaring fra salg og butikkdrift**\n\nDu kommer gjerne fra en tilsvarende stilling og har relevant erfaring fra salg og butikkdrift. Du er en resultatorientert person med stor arbeidskapasitet og evne til \u00e5 skape en positiv utvikling i samarbeid med dine medarbeidere.\n\n**Oppgaver:**\n\n - Daglig drift av innebutikken\n - Personalansvar for 4 medarbeidere, herunder bemanning og timelister.\n - Tilrettelegge, planlegge og gjennomf\u00f8re kampanjer og andre salgsfremmende tiltak\n - Varemottak\n - Gjennomf\u00f8re varetelling etter gjeldene rutine\n\n**Den vi s\u00f8ker:**\n\n - Er en fremoverlent, positiv selger og leder\n - Er god p\u00e5 kommunikasjon\n - Er resultatorientert og strukturert i arbeidet, ogs\u00e5 p\u00e5 dager med h\u00f8yt tempo\n - Har relevant erfaring fra varehandel\n - God kunnskap i bruk av data som arbeidsverkt\u00f8y\n\n**Til den rette personen kan vi tilby:**\n\n - Personlige og karrieremessige utfordringer/utviklingsmuligheter\n - Konkurransedyktige betingelser, inkl. bransjens beste forsikringsordninger\n - Bredt fagmilj\u00f8 med h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5\n - Et spennende og godt arbeidsmilj\u00f8 i en bedrift som er i utvikling\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen?\n\n**Tone Kvarsvik**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45451e85-9e5a-41e8-9402-1df81a320e8f"} +{"url": "http://vampus.blogspot.com/2006/05/bra-erna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:40Z", "text": "\n\n - VamPus \n er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n \n\n## fredag, mai 12, 2006\n\n### Bra, Erna\\!\n\n\\- Mange har spurt om hvilken vei H\u00f8yre skal g\u00e5 i forkant av landsm\u00f8tet, sa hun. Skal vi g\u00e5 til h\u00f8yre eller til venstre. Og jeg har tenkt at de m\u00e5 ha forferdelig d\u00e5rlig retningssans. H\u00f8yre skal g\u00e5 fremover\\! \n \nOg salen brakte l\u00f8s. Dette var etter en nesten time lang tale hvor hun st\u00f8dig tok for seg hvordan H\u00f8yre m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 omsette resultater til st\u00f8tte blant velgerne. Kunnskapsskolen, en ny sjanse for de 800 000 som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, et nyskapende n\u00e6ringsliv, et offentlig finansiert velferdstilbud og et mangfoldig, tolerant og inkluderende samfunn. En politikk som er fokusert p\u00e5 muligheter - b\u00e5de for enkeltmennesker, bedrifter og Norge som land. \n \nVamPus satt i salen og holdt p\u00e5 \u00e5 rive i stykker medlemskortet da den f\u00f8rste saken partilederen tok frem var mer til veibygging. Illsinte notater for \u00e5 kunne blogge talen nedenom og hjem ble skrevet i rasende fart. Men etterhvert som talen skred frem ble VamPus ikke bare beroliget, men rent ut imponert. Dette var en viktig tale for Erna Solberg og H\u00f8yre. Man kan lett tenke seg hvor mye hun m\u00e5 ha gruet seg til dette. For en m\u00e5ned siden gikk VamPus p\u00e5 talerstolen med krass kritikk av Ernas innlegg til Oslo H\u00f8yre. I dag hadde hun ingen problemer med \u00e5 reise seg stolt og applaudere partilederen. \n \nBra, Erna\\! \n \nOppdatert: Men Lille Bl\u00e5 var selvsagt mye bedre. Uten tvil den beste ungdomslederen i Norge, men sannsynligvis ogs\u00e5 et av de lyseste hodene i H\u00f8yre. Her er det h\u00e5p\\!\n\n2:54 p.m. \n\n \n\n#### 21 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBl\u00e5blogg sa...\nJepp, helt enig. Selv en kronisk pessimist som meg gjenvant troen litt i dag\n\n 12 mai, 2006 15:26 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nDet ble jo sagt p\u00e5 tv-en at Erna m\u00e5tte \"pumpe\" litt jern for \u00e5 bli Jern-Erna igjen. Alts\u00e5 bli mer tydelig p\u00e5 enkelte steder og vise muskler der hvor hun f\u00f8r bare var vag og nesten unsynlig. N\u00e5 h\u00e5per vi at Erna skal faktisk komme mer p\u00e5 lerretet og fortelle andre hvor skapet skal st\u00e5 og ikke bare gjemme seg bort. \n \nMvh tse tse fluen som ikke h\u00e5per Erna Solberg og H\u00f8yre blir helt \"bolete\", hehe.\n\n 12 mai, 2006 15:48 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nB\u00f8rge Brende var forferdelig som milj\u00f8vernminister, og den nye tomtefesteloven er et ran og en krenkelse av den private eiendomsretten. Uten at slike katastrofer ryddes opp i f\u00e5r H\u00f8yre aldri mer min stemme. \nTheo\n\n 12 mai, 2006 15:55 \n\n \n\nSimon sa...\n\nTheo sa det \\! \n \nBrende holdt en gang en tale som var s\u00e5 gripende at det var til \u00e5 gr\u00e5te av, selv for slike som meg. Problemet med Brendes tale var at det var fri fantasi som ikke matchet hans handlinger.\n\n 12 mai, 2006 16:14 \n\n \n\nOdd sa...\n\nF\u00e5r si som Timbuktu: \"Det l\u00f5ser seg, det gj\u00f5r det alltid\". \n \nBra tale av b\u00e5de Erna og Torbj\u00f8rn, faktisk er \"H\u00f8yre skal g\u00e5 fremover\" det beste svaret p\u00e5 \"H\u00f8yres vei videre\" jeg har h\u00f8rt siden vi begynte \u00e5 lete etter svaret.\n\n 12 mai, 2006 17:07 \n\n \n\nAkademikeren sa...\n\nTalen ligger p\u00e5: \n \nhttp://www.hoyre.no/Saker/Artikkel/2006/1147436571.33 \n \nHer var det mange klisjeer \u00e5 nesten spy av, men det er vel ganske tverrpolitisk n\u00e5r det gjelder landsm\u00f8tetaler :-) \n \nHovedutfordringen til H\u00f8ire er \u00e5 klare \u00e5 fremst\u00e5 som et klart alternativ til Ap og FrP, uten \u00e5 bli stemplet som kalkulatorpartiet som vil rasere velferdsstaten. Men hvordan? H\u00f8yre n\u00e5 minner meg om demokratene i USA: De ser at hoveddelen av velgerne ligger til h\u00f8yre for (amerikansk) sentrum, mens de selv er til venstre - dermed pr\u00f8ver de \u00e5 legge seg mer til h\u00f8yre, bli litt mer republikanske, men ikke s\u00e5 republikanske som republikanerne. Det g\u00e5r d\u00e5rlig, siden de da ikke f\u00f8rst og fremst er for noe eget men mot republikanerne. P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00e5 H\u00f8yre meile ut en egen politikk, istedet for \u00e5 v\u00e6re litt mindre sosialdemokratiske enn sosialdemokratene. \n \nJernas eksempler med skolen, fors\u00f8k med arbeid for trygd og \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 eie aksjer i egen bedrift er bra - men likevel: \n \nDet H\u00f8yre trenger er en klart kommunisert strategi for \u00e5 gjenreise den tredje sektor. Skattefradrag for frivillige organisasjoner er en begynnelse, men ellers venter jeg i spenning p\u00e5 at retorikken fylles med innhold.\n\n 12 mai, 2006 17:29 \n\n \n\nFord Fairlane sa...\n\nMan vinner ikke stemmer p\u00e5 landsm\u00f8tetaler. H\u00f8yre vil heller ikke vinne stemmer p\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som mer sosialdemokratisk. Slik det er n\u00e5, spiller det visst ingen rolle hvem av partiene som sitter med regjeringsmakt, man merker jo ingen forskjell. Stem hva du vil, kursen er den samme. Det er bare et parti som skiller seg ut. Gjett hvem.\n\n 12 mai, 2006 18:48 \n\n\n\n\n\nMorten Dr\u00e6gni sa...\n\nEtter hva jeg har h\u00f8rt av talen s\u00e5 skulle jeg tro at Erna ble for myk i kantene for de blodliberale? Med uttalelser som \"Det skal ikke v\u00e6re noe tvil om at H\u00f8yre er for et godt offentlig finansiert helsevesen\" s\u00e5 skulle jeg snarere tro at du ble skuffa?\n\n 12 mai, 2006 21:23 \n\n \n\nMilton Marx sa...\n\nDette - at n\u00e5 har H\u00f8yre endelig funnet seg selv - har vi da h\u00f8rt f\u00f8r, har vi ikke? \n \nMilton tror ikke at en kortvarig overflatisk enighet kan dekke over stridssp\u00f8rsm\u00e5let: Like eller ikke like FRP. \n \nMen kanskje skulle man legge litt avstand til tingene, spise stemmer fra AP, V og KrF - og s\u00e5 alliere seg med FrP n\u00e5r den tid kommer?\n\n 12 mai, 2006 21:52 \n\n\n\n\n\nMorten Dr\u00e6gni sa...\n\nMen dette landsm\u00f8tet viser jo to ting som jeg, og veldig mange andre, har sagt lenge: \n \n1\\. H\u00f8yre \u00e5pner for samarbeid med FrP. Det er bare et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r man f\u00e5r et like forpliktende samarbeid som de r\u00f8d/gr\u00f8nne inngikk. KrF og Venstre kommer til \u00e5 lumpe inn i dette samarbeidet sakte, men sikkert. \n \n2\\. Unge H\u00f8yre taper, trolig, kampen om H\u00f8yres sjel. Linja blir lagt om til et snillere og mykere H\u00f8yre hvor mennesker skal v\u00e6re i fokus. Det blir ikke mer fokus p\u00e5 privatisering, konkurranseutsetting og skattelette i retorikken. Derimot blir det mer fokus p\u00e5 H\u00f8yres velferdsl\u00f8sninger, frivillighet og \"myke ting\". \n \nPersonlig synes jeg det er synd at liberalistene taper kampen om H\u00f8yre. Jeg hadde gledet meg til \u00e5 se H\u00f8yre enda n\u00e6rmere sperregrensa...\n\n 12 mai, 2006 22:03 \n\n \n\n 12 mai, 2006 22:39 \n\n \n\nIgor sa...\n\nJeg ble flau p\u00e5 Ernas vegne n\u00e5r hun sa \"vi skal g\u00e5 fremover\". Himmel og hav, s\u00e5 forbannet innlysende\\! Selv om det er ironisk at det eneste partiet p\u00e5 skalaen som er konservativt ogs\u00e5 har gitt seg hen til folkelig reform-hvis-bare-s\u00e5-retorikk. \n \nIkke bare fordi det ikke er noen som ville si at \"\u00e5 - se her skille vi oss fra H\u00f8yre, for vi vil g\u00e5 bakover\", men \u00e5 si at vi ikke skal g\u00e5 til h\u00f8yre eller venstre men fremover, er jo \u00e5 falle inn i rekkene bak FRP og virkelig krype til presten. \n \nJeg tror Erna tenker \"oi\", n\u00e5r hun ser FRP's suksess, og fors\u00f8ker \u00e5 tjene seg stemmerik p\u00e5 \u00e5 kopiere deres metoder, som selvsagt ikke vil fungere fordi dette er kjennetegnet til FRP som de har perfeksjonert gjennom 20 \u00e5r. H\u00f8yre blir n\u00e5 for FRP hva Panamasonic er for Panasonic.\n\n 13 mai, 2006 10:09 \n\n \n\nDr\u00e6gni; jada, kaldhjertede liberalister som meg liker ikke rene offentlige l\u00f8sninger. Men mennesker har alltid v\u00e6rt i sentrum i H\u00f8yre - vi har bare kalt det enkeltindivider :-)\n\n 13 mai, 2006 12:28 \n\n \n\nDet er faktisk on god del liberalister som er for et offentlig **finansiert** helsevesen, men som er meget skeptisk til offentlig sektors even som **produsent** av helsetjenester. Tilsvarende gjelder mange andre sektorer, der man vil \u00e5pne for privat konkurrerende produksjon, men offentlig hel- eller del-finansiering.\n\n 13 mai, 2006 18:19 \n\n \n\n 14 mai, 2006 21:35 \n\n \n\nDr\u00e6gni, en ting er du ikke og det er liberal. Hvorfor denne forkj\u00e6rligheten for akkurat denne biten av H\u00f8yre?\n\n 15 mai, 2006 07:46 \n\n \n\nKosialist sa...\n\nDette er fint og alt det der, men vil H\u00f8yre fortsette med sin rasering av individets rettigheter og markeds\u00f8deleggende lovforslag? \n \nHvis dette er veien H\u00f8yre vil fortsette \u00e5 g\u00e5, s\u00e5 vil jeg fortsette \u00e5 spre dette budskapet til de jeg kjenner som er opptatt av et fritt marked og individets rettigheter.\n\n 15 mai, 2006 10:51 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nSeilern, \n\"Det er faktisk on god del liberalister som er for et offentlig finansiert helsevesen, men som er meget skeptisk til offentlig sektors even som produsent av helsetjenester\". \n \nHva din definisjon av en liberalist da. Jeg trodde en liberalist var en tilhenger av \"laissez faire\". Statens oppgaver kun er \u00e5 sikre innbyggernes politiske rettigheter. \nStaten skal overhodet ikke blande seg inn i \u00f8konomien. \n \nJeg synes setningen din blir riktig kun dersom man bytter ut ordet \"liberalister\" med \"sosialdemokrater\". \n \nmvh \nRagnar D\n\n 15 mai, 2006 13:03 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nMorten \n\"Personlig synes jeg det er synd at liberalistene taper kampen om H\u00f8yre. Jeg hadde gledet meg til \u00e5 se H\u00f8yre enda n\u00e6rmere sperregrensa... \" \n \nH\u00f8yre hadde kanskje ikke f\u00e5tt s\u00e5 mye st\u00f8rre oppslutning om det ble \"mer\" liberalistisk (enten s\u00e5 er man en liberalist eller s\u00e5 er man det ikke eller?). Men kanskje partiet kunne f\u00e5tt respekt? \n \nJeg klarer bare av og til \u00e5 gjette meg til h\u00f8yres standpunkter i politiske saker. Skulle noen sp\u00f8rre meg hvilket dyr jeg forbandt med h\u00f8yre m\u00e5tte det v\u00e6re en manet. \n \nKanskje mange tross alt og p\u00e5 sikt foretrekker en liberalistisk \"l\u00f8ve\"? \n \nRagnar D\n\n 15 mai, 2006 13:33 \n\n \n 15 mai, 2006 17:57 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea680211-07b9-41c1-93a5-28d2b1c0dc76"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Soker-med-helikopter-etter-skadeskutt-bjorn-399911b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00215-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:57Z", "text": "# S\u00f8ker med helikopter etter skadeskutt bj\u00f8rn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:14\n\nPublisert: 10.jul.2006 21:09\n\n \nPolitiet i Sogn og Fjordane advarer folk mot \u00e5 ferdes i Krundalen i Jostedalen, fordi en skadeskutt bj\u00f8rn kan befinne seg i omr\u00e5det. Mandag kveld startet politiet s\u00f8k med helikopter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSamtidig p\u00e5g\u00e5r avh\u00f8r av to menn som skal ha befunnet seg i omr\u00e5det.\n\nMandag morgen fikk politiet et anonymt tips om en skadeskutt bj\u00f8rn. Bj\u00f8rnen skal ha blitt skutt i n\u00f8dverge, opplyser politiet.\n\nFlere personer skal ha h\u00f8rt skudd bli avfyrt natt til mandag. Politiet unders\u00f8ker derfor saken som om det er en skadeskutt bj\u00f8rn i omr\u00e5det.\n\n\u2013 Men vi vet ikke om det er et faktum. Alt er basert p\u00e5 personen som tipset oss om hendelsen. Men vi frar\u00e5der folk mot \u00e5 ferdes i Krundalen. Viser det seg \u00e5 v\u00e6re en skadeskutt bj\u00f8rn der, s\u00e5 er det alvorlig, sier lensmann Asle Karoliussen i Luster til NTB.\n\nPersonen som ringte inn tipset \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re anonym. Vedkommende ringte fra en telefonkiosk like f\u00f8r klokken 5 mandag.\n\nPolitiet har varslet b\u00e5de fylkesmannen og Statens naturoppsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b9976e-d801-4cc8-8304-ff3c57328ea3"} +{"url": "http://kajakkspesialisten.no/kaj_baidarka.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:31:01Z", "text": "\n\n \n\n## Aleutisk baidarka\n\nDe f\u00f8rste europeere som kom til Alaska var russere. De kajakkene de m\u00f8tte der kalte de baidarka. Det er russisk og betyr liten skinnb\u00e5t. \nDe typene som bygges her, er typiske for hva som tidligere har v\u00e6rt brukt p\u00e5 de Aleutiske \u00f8yer. De er gode og allsidige turkajakker med stort volum. Dette gj\u00f8r dem meget velegnede til langturer. Mange synes baidarkaen har utseendet imot seg, men jo mer man blir kjent med dens f\u00f8rsteklasses egenskaper, jo vakrere synes man den blir. \n \nDen er sj\u00f8dyktig, stabil og rask. I tillegg kommer stor bagasjeplass, gode surfe-egenskaper og en meget h\u00f8y toppfart. Dette siste skyldes blant annet den lange vannlinjen. \nDen spesielle stevnen og akterenden p\u00e5 baidarkaen er tradisjonelle detaljer som gjennom en skarp begynnelse og avslutning bidrar til \u00e5 gj\u00f8re vannlinjen lang. Samtidig f\u00e5r b\u00e5de baugen og akterenden tilstrekkelig l\u00f8ft til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli dyttet for langt ned i sj\u00f8en. Baugen kan enten v\u00e6re 2-delt eller hel. Utseendet blir forskjellig, men uten at man opplever den helt store forskjellen i bruksegenskaper. Begge varianter er kjent fra de opprinnelige kajakkene. \n\n\nBaidarka kan ha forskjellig utseende, etter forskjellige historiske perioder og lokale variasjoner. Baidarkaen p\u00e5 bildet under er en replika av en Aleutisk baidarka fra ca. 1850. \n\n\nJan Pedersen fra Stockholm skriver etter ett byggekurs:\n\nHej Anders, Hadde min f\u00f8rste rotur i l\u00f8rdags med baidarkan. Vilken herlig upplevelse og vilken fantastisk kajak at ro. Den var meget let at svinge, ved at kante den, og den gik som et spyd med fantastisk vandkontakt. Opf\u00f8rte sig n\u00e6sten som en gr\u00f8nlandskajak. Pr\u00f8vede ogs\u00e5 at ro den i modvind og lidt st\u00f8rre b\u00f8lger og her ble den s\u00e5 en baidarka med alla de kvaliteter og udklassede klart min glasfiberkajak (gr\u00f8nl\u00e6ndermodel) selvom den endu ikke er slibet og malet (vilket jeg arbejder p\u00e5 nu). Tusen tack. Jan Pedersen, Stockholm\n\n### Flott sak i D2\n\n### Ny T-skjorte\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b50db79-e142-4316-aa0e-055017103b1c"} +{"url": "https://www.nrk.no/mr/var-krigshistorie-intakt-1.313301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00558-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:00:51Z", "text": "# V\u00e5r krigshistorie intakt\n\nV\u00e5r kjente krigshistorie om kongen og kronprinsens dramatiske reise fra Molde i aprildagene 1940 st\u00e5r ved lag, sj\u00f8l om en britisk krigsveteran s\u00e5dde tvil. Historiker Hans Olaf Brevig i Molde har g\u00e5tt til sikre kilder for \u00e5 fjerne all tvil.\n\n Publisert 07.08.2003, kl. 17.11\n\n Oppdatert 07.08.2003, kl. 17.25\n\n\n\nKrigsveteran Reg Samways s\u00e5dde tvil om konge og kronprins. Foto: Gunnar Sandvik\n\nUnder sitt gjenbes\u00f8k i Molde har den 83 \u00e5r gamle krigsveteranen Reg Samways skapt usikkerhet om kong Haakon og kronprins Olav sin ferd fra Molde 30.april 1940.\n\nSamways som var mannskap om bord i krysseren HMS Glasgow, mente \u00e5 huske at kongen og kronprinsen skilte lag da Glasgow kom til Troms\u00f8 etter flukten fra Molde.\n\nKronprins Olav ble med direkte videre til England, mens bare kong Haakon gikk av i Troms\u00f8, fortalte Reg Samways.\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\nH\u00f8r Reg Samways gjensyn med Molde\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\nHistorien som er gjengitt i norske historieb\u00f8ker forteller at begge forlot Glasgow da b\u00e5ten kom til Malangsfjorden ved Troms\u00f8 og at de deretter oppholdt seg i M\u00e5lselv helt til en annen britisk krysser Devonshire frakta dem over til England 7.juni.\n\n\n\nFotos fra maidagene 1940 ved M\u00e5lselv levner ingen tvil om at b\u00e5de kong Haakon og kronprins Olav var der sammen.\n\n## Konge og kronprins sammen\n\nHistoriker med spesiell intersse for v\u00e5r krigshistorie \u2013 Hans Olaf Brevig i Molde har gitt til kildene som avkrefter at konge og kronprins skilte lag. Brevig forteller at b\u00e5de kong Haakon og kronprins Olav forlot Glasgow i Malangsfjorden utenfor Troms\u00f8 og gikk ombord i Heimdal \u2013 skipet som ogs\u00e5 kom med kongen til Norge i 1905 \u2013 deretter dro til M\u00e5lselv der kongen og kronprinsen ble boende 36 dager i ei hytte som het Trangen. 7. juni ble de hentet av krysseren Devonshire.\n\n\n\nFra adjutant Osvald Nordlis framstilling i verket om Kong Haakon.\n\n\n\nHistoriker Hans Olaf Brevig har sikre kilder. Foto: Gunnar Sandvik\n\n## Sikre kilder\n\nMulig har den britiske krigsveteranen erindra feil og blandet sammen med at forsvarsminister Lungberg og utenriksminister Koht ble med HMS Glasgow over til England sammen med gullet, sier Hans Olaf Brevig.\n\nDet finns b\u00e5de bilder og dagb\u00f8ker som viser at kronprinsen var i Norge hele tiden. Den viktigste kilden er framstillinga som kongens adjutant den gang - oberst Osvald Nordli \u2013 har gitt. Denne er med i det store verket som regjeringa ga til kong Haakon 7 sin 75-\u00e5rsdag i 1947.\n\n\n\nB\u00e5de kong Haakon og kronprins Olav lot seg fotografere sammen utenfor hytta Trangen ved M\u00e5lselv.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16fc48a5-d6af-4db8-a9bb-851a7d6a4406"} +{"url": "https://www.nrk.no/ostfold/el-allergiker-rolf-ma-_bo_-i-hagen-1.7450949", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00542-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:39Z", "text": "# El-allergiker Rolf m\u00e5 \u00abbo\u00bb i hagen\n\nMens resten av familien ser p\u00e5 TV eller bruker PC-en, m\u00e5 Rolf Gjelsvik p\u00e5 Hvaler forlate huset.\n\n\n\n\n\nP\u00e5l Andersen\n\nAnders Engen Sanden\n\n Publisert 05.01.2011, kl. 17.26\n\n Oppdatert 05.01.2011, kl. 17.32\n\nSivilingeni\u00f8r Rolf Gjelsvik har jobbet med elektronikk hele sitt liv, men er n\u00e5 en av flere hundre som har f\u00e5tt store problemer med elektromagnetisk str\u00e5ling.\n\nDe siste fem \u00e5rene har han v\u00e6rt uf\u00f8r p\u00e5 grunn av el-overf\u00f8lsomhet, noe som har snudd opp-ned p\u00e5 livet hans. Plagene kan v\u00e6re s\u00e5 store, at han i perioder av dagen m\u00e5 oppholde seg i en liten hytte i hagen.\n\n**\u2013 Hvis noen i familien ser p\u00e5 TV, bruker PC eller annet el-utstyr forlater jeg huset. Da g\u00e5r jeg ut i hytta, sl\u00e5r av str\u00f8mmen og oppholder meg der til de er ferdige, sier Gjelsvik til NRK.no.**\n\n## Sykere og sykere\n\nSymptomene for folk med el-overf\u00f8lsomhet varierer fra \u00f8resus, svimmelhet og utmattelse til kraftig hodepine og magesmerter.\n\nFor Gjelsvik ble situasjonen bedret i 2008, da han endelig hadde f\u00e5tt kartlagt hvilke el-kilder som gjorde han d\u00e5rlig. Da hadde han f\u00e5tt flere og flere symptomer etter hvert som tiden gikk.\n\n**\u2013 Det begynte med magesmerter og kribling p\u00e5 kroppen, s\u00e5 ble det ogs\u00e5 hodepine og svimmelhet. Etter at jeg fikk fjernet utstyret ble jeg bedre, selv om det nok er langt frem til jeg er frisk. Men jeg merker stor forskjell, forteller han.**\n\n\n\n## \u2013 Flere vil bli syke\n\nStr\u00e5ling fra mobiltelefoner, tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, PC-skjermer og andre kilder finnes nesten overalt, og det blir stadig f\u00e6rre steder hvor el-overf\u00f8lsomme mennesker kan oppholde seg uten \u00e5 bli d\u00e5rlige.\n\n\u00d8kt bruk av mobiltelefoner og tr\u00e5dl\u00f8se nettverk kan f\u00f8re til at flere f\u00e5r alvorlige helseproblemer i \u00e5rene som kommer. Det frykter Foreningen for el-overf\u00f8lsomme (Felo).\n\nLederen i Felo, Solveig Glomsr\u00f8d, kan ikke si hvor mange det er som lider av el-overf\u00f8lsomhet i Norge, men foreningen har 600 medlemmer og f\u00e5r stadig nye - ikke minst blant de unge.\n\n**\u2013 Fenomenet dukker opp i stadig yngre aldersklasser. Vi h\u00f8rer om unger i barneskolealder som m\u00e5 bli hjemme p\u00e5 grunn av helseproblemer, sier Glomsr\u00f8d.**\n\n(*Artikkelen fortsetter under bildet*)\n\n\n\nMen selv om flere rapporterer om plager, finner ikke Statens Str\u00e5levern noen sammenheng mellom sykdomstegnene og str\u00e5lingen. Det forteller seksjonssjef Meret Hannevik\n\n\u2013 Vi tviler ikke p\u00e5 at de som opplever det har sine symptomer, men forskning har ikke klart \u00e5 finne noen \u00e5rsakssammenheng mellom elektromagnetiske felt og helseplager, sier Hannevik.\n\n## \u2013 Ikke i tvil\n\nRolf Gjelsvik er imidlertid ikke i tvil.\n\n\u2013 Hvis jeg klarer \u00e5 isolere meg helt, s\u00e5 blir jeg alltid bra - samme hvor jeg er, sl\u00e5r han fast.\n\nI likhet med Felo, tror Gjelsvik dette bare er begynnelsen.\n\n\u2013 Alt blir jo tr\u00e5dl\u00f8st etterhvert, s\u00e5 jeg antar at det vil bli en stor vekst av syke i tiden som kommer, sier han.\n\n Publisert 05.01.2011, kl. 17.26\n\n Oppdatert 05.01.2011, kl. 17.32\n\n\n\n## Olja lyn i Sparta amfi\n\n - 25\\. mars 2017 kl. 20:33\n \n ## N\u00e6rmere ny elite-konrakt\n \n Fredrikstad slo i kveld Trygg/Lade 5-2 i eliteserie-kvalifiseringen i innebandy. Med to seire av to mulige s\u00e5 langt, er \u00f8stfoldingene derfor p\u00e5 god vei mot fornyet eliteseriekontrakt.\n \n ## FBK tok viktig seier\n \n Fredrikstad Ballklubb slo Fana 24-21 i 1. divisjon i h\u00e5ndball for kvinner. Dermed beholder Fredrikstad-laget tabelltoppen med to kamper igjen av sesongen.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c9b27e-ddb1-40f1-9df8-d282e8b1f218"} +{"url": "http://www.tv2.no/a/3800143", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:34Z", "text": "# Sammenligner IKEAs hammer med leket\u00f8y\n\nIKEA: \u2013 Den skal t\u00e5le \u00e5 dra ut en spiker.\n\n\n Synne Hellum Marschh\u00e4user \n\n06.06.2012\n\n\u2013 Jeg pr\u00f8vde \u00e5 dra ut en spiker fra en d\u00f8rkarm, og s\u00e5 bare b\u00f8yde hammeren seg. Jeg bare dro i den, sier Rodolfo.\n\nHammeren fra IKEA fungerte ikke for Rodolfo.\n\n\u2013 Det var litt rart at den b\u00f8yde seg, men skaftet var tydeligvis litt hul inni, kanskje ikke rart den ikke holdt lenge. \n \n### \u2013 Svakere enn lekebutikkhammer\n\nEr det normalt at hammeren b\u00f8yer seg? Vi sp\u00f8r snekker og verkt\u00f8yselger Roger Aasheim.\n\n\u2013 En hammer snekkere bruker knekker f\u00f8r den b\u00f8yer seg. I s\u00e5 fall er den en veldig d\u00e5rlig hammer hvis den b\u00f8yer seg. IKEA sin hammer er svakere enn den du kj\u00f8per p\u00e5 lekebutikken.\n\n\u2013 Det skal lite til at en hul hammer b\u00f8yer seg, men mer til hvis den er helst\u00f8pt, sier Aasheim. \n \n### Aktiverer kvalitetsalarm\n\nCamilla Lindemann, kommunikasjonssjef i IKEA, forteller at de tar saken alvorlig.\n\n\u2013 Vi er veldig takknemlige for \u00e5 f\u00e5 vite om kvalitetsbrister. Det vi gj\u00f8r i tilfeller som dette, er \u00e5 aktiverer en kvalitetsalarm, deretter sender vi produktene til en uavhengig tredjepart som kan vurdere. Vi tester om det er noe spesifikt galt, noe nytt som kan ha skjedd, eller om det er et enkelttilfelle, sier Lindemann.\n\nHammeren h\u00f8rer til et verkt\u00f8yskrin som har solgt i b\u00f8tter og spann over hele verden.\n\n\u2013 Den skal kunne t\u00e5le \u00e5 dra ut en spiker. \n \n### T\u00e5ler kraft p\u00e5 200 kg\n\n\u2013 Hammeren g\u00e5r gjennom stikkpr\u00f8ver og tester i l\u00f8pet av produksjonstiden. Den t\u00e5ler 2000 newton, som tilsvarer kraft p\u00e5 omtrent 200 kg. I tillegg til er det viktig \u00e5 fremheve bruken av verkt\u00f8ykassa. Det st\u00e5r i verkt\u00f8ykassa at den er til hjemmebruk. Opprinnelig ble den brukt for \u00e5 henge opp bilder, for \u00e5 h\u00e5ndtere IKEAs produkter hjemme, sier Lindemann.\n\nHammeren fra IKEA er hul, og fordelen skal v\u00e6re nettopp at den ikke knekker, men b\u00f8yer seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3233e53-07f8-4b9f-bf02-e04378d84606"} +{"url": "http://sylviashobby.blogspot.com/2012/01/tre-bidrag-til-hjertebodens-juleblogg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:20Z", "text": "## tirsdag 31. januar 2012\n\n### Tre bidrag til Hjertebodens juleblogg\n\nI \u00e5r har jeg tenkt til \u00e5 lage tre julekort hver m\u00e5ned, i alle fall fors\u00f8ke\\! S\u00e5nn helt p\u00e5 tampen fikk jeg kastet sammen noen bidrag f\u00f8r fristen for januar gikk ut.\n\nI \u00e5r er reglene slik at man m\u00e5 lage ett bidrag som passer til m\u00e5nedens utfordring, og n\u00e5 i januar var oppgaven \u00e5 lage minst ett kort som ikke var kvadratisk, og jeg har laget en tag.\n\nTagen har motivstempel fra Kreativ Hobby, teksten er fra Kort\\&Godt. Begge stemplene er stemplet p\u00e5 kraftkartong, og ogs\u00e5 selve tagen er stanset ut i kraftkartong. M\u00f8nsterarket er fra Basic Grey, sn\u00f8krystallene er stanset ut med MS og Marvy puncher. Panelene rundt stempeltrykkene er stanset ut med Spellbindersdies.\n\n\n\nDette bidraget ble kjapt satt sammen av m\u00f8nsterpapir fra Ladybug & Friends, motiv fra klippeark fra Pion Design og swirl stanset ut med die fra Cheery Lynn. Tekststempelet er fra Kreativ Hobby. \n\n\n\nEt meget enkelt bidrag som ble fikset i rekortfart f\u00f8r fristen gikk ut. Her har jeg brukt m\u00f8nsterark fra Melissa Frances og motiv fra Pion Designs klippeark. Tekststempelet er fra Kreativ Hobby. Kortet er meget enkelt pyntet med roser fra WOC og grener stanset ut med MS punch. Det kan hende at dette kortet blir fikset litt mer p\u00e5 etter hvert.\n\n \n\n\nSylvia kl. \n\n19:34 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Sylvia31. januar 2012 kl. 21:35\n \n Nydelige julekort:-)) \n \n Sylvia.\n \n2. \n \n Irene17. februar 2012 kl. 16:40\n \n Tusen takk for koselig kommentar i bloggen min. \n \n S\u00e5 flink du er som har begynt p\u00e5 julekortene allerede. De er kjempefine, men det med notepapir og blomsterswirlene likte jeg ekstra godt.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c410f1a5-8ead-4b96-932b-acff2a1c3e1c"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ny-liste-tok-makten-140552b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:14Z", "text": "# Ny liste tok makten\n\nStudentene gjorde uavhengige Studentlisten til den store vinneren i studentvalget.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land\n\n 2. nov. 2007 22:45, oppdatert 22:59 \n\nMed 30,4 prosent av stemmene sikret Studentlisten fem av 15 representanter i Studentr\u00e5det, og vi dermed danne kjernen i arbeidsutvalget som skal styre Norsk Studentunion det neste \u00e5ret.\n\n\u2014 Vi er en protest mot at studentpolitikken har v\u00e6rt preget av partipolitiske skillelinjer og global symbolpolitikk. N\u00e5 skal det handle om studentpolitikk, sier Ben Holan, listetopp for Studentlisten.\n\n**Skyldte p\u00e5 Djupedal** Alle de etablerte listene tapte oppslutning, og stemningen var derfor ganske laber p\u00e5 de fleste bordene p\u00e5 valgvaken i kveld. Radikal liste forklarte sin sterke nedgang (- 12,9 prosent) med den sterke misn\u00f8yen med SV generelt og \u00d8ystein Djupedal spesielt blant studentene.\n\nSosialdemokratene, ledet av AUF-er Kjetil Vevle, ble ogs\u00e5 rammet av protesten mot regjeringen og ble halvert i st\u00f8rrelse siden 2006.\n\n\u2014 Vi visste vi kom til \u00e5 g\u00e5 tilbake, men vi er forn\u00f8yd med at vi kun har mistet ett mandat. N\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 makt ut av v\u00e5r andel, sier Vevle, og frir til Studentlisten.\n\n**Hver fjerde stemte** Ben Holan ville i g\u00e5r ikke r\u00f8pe hvem Studentlisten vil samarbeide med. Men han tror ikke det blir vanskelig \u00e5 finne samarbeidspartnere til et arbeidsutvalg.\n\n\u2014 Men vi kommer ikke til \u00e5 g\u00e5 enten til venstresiden eller h\u00f8yresiden. Vi representerer studentene, og er lei av ineffektive krangler mellom de r\u00f8de og de bl\u00e5, sier han.\n\n3499 studenter stemte i \u00e5rets studentvalg. Det er en oppslutning p\u00e5 rundt 24 prosent, som er fire prosentpoeng h\u00f8yere enn i fjor.\n\nVALGETS TAPER: Kameramann Robert Bakken og reporter Mathias Skarpaas fra Bergen Student-TV intervjuer valgets taper Lena Gr\u00f8nnings\u00e6ter fra Radikal Liste. \u2013 Valget var som forventet. Studentene f\u00f8ler seg sviktet av sittende regjering og SV f\u00e5r skylden, sier Gr\u00f8nnings\u00e6ter.\n\n\n\nVALGETS TAPER: Lena Gr\u00f8nnings\u00e6ter fra Radikal Liste. -Valgetvar som forventet. Studentene f\u00f8ler seg sviktet av sittende regjering.SV f\u00e5r skylden.Derfor ble det et d\u00e5rlig valg for oss, sier hun.\n\nSilje Katrine Robinson\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a6330b-64a7-4c23-8566-e38aa7f8dc53"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/gang-og-sykkelveg-e10-borg-leknes-delstrekning-fridheim-skulbru/57468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:19Z", "text": "# Anbud Gang- og sykkelveg e10 borg-leknes, delstrekning fridheim-skulbru \n\nRegistrert Dato: Torsdag 02. Juli 2009\n\nProsjektet er en del av trafikksikkerhetstiltakene som planlegges utf\u00f8rt p\u00e5 strekningen E10 Borg - Leknes. Denne strekningen er 14 km lang, og tiltakene vil derfor bli gjennomf\u00f8rt etappevis. F\u00f8rste etappe omfatter strekningen Leknes - Rishaugen og er 6 km lang. Tiltakene starter med bygging av gang- og sykkelveg fra Fridheim til Skulbru. \nByggeplanen starter 500 m nord for Oppd\u00f8l skole, planens lengde er 2370 m. Gang- og sykkelvegen bygges p\u00e5 \u00f8stsiden av E10. \nArbeidene omfatter foruten borttrauing av ubrukbare masser og fylling for gang- og sykkelveg bl.a.: \nRiving av eksisterende vegbelysning og bygging av ny belysning p\u00e5 vestsiden av E10 langs hele strekningen \nBygging av ca 300 m lang jordvoll med h\u00f8yde ca 1,5 - 3 m \nFjerning av 2-3 septiktanker og etablering av nye \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7a2cac3-c320-4691-a9de-b090edd9e99e"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/slik-blir-vapna-i-battlefield-1/348411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:16Z", "text": "\n# Slik blir v\u00e5pna i Battlefield 1\n\nEA DICE har frigitt meir informasjon om spelet.\n\n - Mikkjell L\u00f8nning\n - 8\\. juni 2016 - 14:22\n\nNyleg publiserte DICE eit intervju mellom Twitch-str\u00f8mmaren Darkness429 og Julian Schimek, v\u00e5pendesignaren for Battlefield 1. Intervjuet gir innsyn i kva v\u00e5pen me f\u00e5r bruke\u00a0i det\u00a0komande Battlefield-spelet.\n\nSpelarane kan hoppe ned i\u00a0skyttargravene 21. oktober, eventuelt tre dagar tidlegare viss ein\u00a0f\u00f8rehandsbestiller \u00abEarly Enlister Deluxe Edition\u00bb\u00a0. Den versjonen lar ein ogs\u00e5 l\u00e5se opp eit utval med utstyr og v\u00e5pen, samt at det gir spelaren fem \u00abBattlepacks\u00bb. \u00a0\n\n### Endringar i v\u00e5penklassane\n\n\n\nBattlefield 1 vil ha seks forskjellege v\u00e5penkategoriar. Spelaren vil kunne bruke hagler, maskinpistolar, maskingev\u00e6r, halvautomatiske rifler, sidev\u00e5pen og skarpskytarrifler. Kvar v\u00e5pentype vil ha mange forskjellege v\u00e5pen \u00e5 velje mellom.\n\nSkarpskytarklassen vil vere litt annleis enn f\u00f8r.\u00a0Den st\u00f8rste endringa er at ein blir mest effektiv n\u00e5r ein\u00a0er p\u00e5\u00a0\u00abrett\u00bb avstand til m\u00e5let sitt. Ein b\u00f8r ikkje vere for langt unna m\u00e5let, eller for n\u00e6rme, seier v\u00e5pendesignaren. Skarpskytaren vil antakeleg ikkje bli like effektiv p\u00e5 veldig lang distanse som i nokre av dei tidlegare Battlefield-spela, der ein kunne drepe fiendar p\u00e5 fleire kilometers avstand.\u00a0\n\n\u2013 V\u00e5pna i Battlefield 1 er meir spesialiserte. For \u00e5 f\u00e5 mest ut av dei, m\u00e5 ein vere klar over styrkane og svakheitene deira, og bruke det rette v\u00e5penet i rett situasjon,\u00a0meiner\u00a0Schimek.\n\nN\u00e6rkampv\u00e5pen vil spele ein st\u00f8rre rolle i Battlefield 1 enn andre Battlefield-spel. I traileren for spelet\u00a0kan ein sj\u00e5 blant anna sverd og klubber bli brukt. Fr\u00e5 1914 til 1918 var det stor innovasjon i v\u00e5penindustrien, som f\u00f8rte til store endringar i v\u00e5penteknologi i l\u00f8pet av krigen, bare p\u00e5 nokre f\u00e5 \u00e5r. Battlefield 1 vil ha mange forskjellige n\u00e6rkampv\u00e5pen med ulik angrepshastighet og skade.\n\n### Framleis mogleg \u00e5 tilpasse v\u00e5pen\n\n\n\nDet vil ikkje bli like mange tilpassingsmoglegheiter for v\u00e5pen som ein er vant til, men det vil vere mogleg \u00e5 sette p\u00e5 bajonettar, endre zoom p\u00e5 optikk og antakeleg justere v\u00e5penl\u00f8p. Battlefield 1 vil ogs\u00e5 ha ei lang rekkje med kostmetiske endringar til v\u00e5pna, i form av kamuflasjem\u00f8nster og liknande.\n\nAlle v\u00e5pen vil ha tre\u00a0\u00abloadouts\u00bb ein kan velje mellom, som endrar eigenskapane til v\u00e5penet. For\u00a0eksempel vil ein type \u00abloadout\u00bb gjere at\u00a0v\u00e5penet p\u00e5f\u00f8rer\u00a0meir skade, mens\u00a0eit anna kan gjere v\u00e5penet meir treffsikkert p\u00e5 kostnad\u00a0av stabilitet. Desse innstillingane vil ein ikkje kunne endre sj\u00f8lv, ein kan bare velje kva for\u00a0\u00abloadout\u00bb ein vil ha.\u00a0\n\n\n\nBattlefield-serien er godt kjent for sin lange rekke med \u00abdingsar\u00bb, som bombekastarar, sm\u00e5 dronefly, medisinsk utstyr og radar. Det nye spelet vil ha utstyr med dei same funksjonane, men sj\u00f8lvsagt ein heilt anna utsj\u00e5nad.\n\n\u2013 V\u00e5re \u00abdingsar\u00bb ser kanskje annleis ut, men du vil kjenne deg heilt komfortable med dei. Fyrste verdskrig dreiv fram innovasjon, og f\u00f8rte til mykje nytt utstyr innan medisin og speiding, som revolusjonerte krigane i tida etter, seier Julian Schimek.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d3bdf74e-006b-4014-ba95-31732d945f88"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/487962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:03Z", "text": "# Golden Globe mote trend - diamant pigger.\n\n\n\n Uansett hva vi tenkte p\u00e5 den r\u00f8de l\u00f8peren mote p\u00e5 Golden Globes i g\u00e5r kveld \u00e5 si noe om noen av de magre, tynne armer (spise noe, vil dere?) Det var s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se p\u00e5.Jeg kunne ikke f\u00e5 nok av Michelle Williams, Angelina Jolie, Charlize Theron, og Claire Danes.Og en ting de alle hadde til felles: enkle diamond studs i \u00f8rene. \n \nOk, STORE enkle diamond studs. \n \nJeg er allerede ler p\u00e5 \"Steal This Look\\!\" E-poster som fyller opp innboksen min i morges, post-utmerkelser show.Men det er litt kult \u00e5 vite at det er en r\u00f8d l\u00f8per trend som vil se bra ut p\u00e5 noen av oss mamas. \n \n \nFantasy Jewelry Box, som er dronningen av \"Steal This Look\" smykker nettsteder, har et ganske stort utvalg fra et par $ 970 .25 karat ekte diamant studs til store, morsom tre karat cz cubic zirkonia studs,akkurat som Angelina og Charlize's-n\u00e5 p\u00e5 salg for $ 29.95. \n \nDet er ogs\u00e5 farget Swarovski krystall \u00f8repynt som disse ganske topas par, som ser en hel masse som hva Evan Rachel Wood var gorgeously sports g\u00e5r kveld.Og hvis du foretrekker humongo\n\n \nfirkantet diamant studs som Claire Danes gjorde, dette er prinsesse kutt alternativet ogs\u00e5 en stor avtale. \n \n \nEr faux edelstener noensinne kommer til \u00e5 se *real* ?Eh, kanskje ikke.Men la oss v\u00e6re \u00e6rlige, er *real* ikke alltid den egenskap jeg tenker p\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5r det kommer til Hollywood.- *Liz* \n \n \n*Bes\u00f8k Fantasy Jewelry Box og f\u00e5 20% rabatt p\u00e5 premium diamant samling med kode PREM20 og gratis frakt p\u00e5 alle bestillinger over $ 75.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49018094-0379-4420-8811-91c635841266"} +{"url": "http://saltenposten.no/leder/sart-savnet-bygg/19.9515", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:05:33Z", "text": "## S\u00e5rt savnet bygg\n\n\n\nET UT\u00c5LMODIG. Leder for legevakttjenesten i Fauske og S\u00f8rfold Gregory Hautois sier det haster med \u00e5 f\u00e5 et bl\u00e5lysbygg p\u00e5 plass. Foto: Sylvia Bredal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abdf476c-7fb5-4918-ad7c-31def866ff99"} +{"url": "http://www.spenst.no/wsp/spenst/frontend.cgi?func=publish.show&func_id=1931&table=CONTENT", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:29Z", "text": "# En ny start kurs i samarbeid med lege Berit Nordstrand\n\n \n\nSPENST Norge og Berit Nordstrand har inng\u00e5tt et samarbeider for \u00e5 tilby et nytt og spennende livsstils kurs p\u00e5 Spenst sentre i Norge fra 2017.\n\nSammen skal vi f\u00e5 enda flere nordmenn opp av sofaen og gi den en ny start.\n\nI samarbeid skal **\u00abEn ny start\u00bb**\u00a0kurs tilbys fortl\u00f8pende av Spenst sentre i samarbeid med lege, forfatter og motivator Berit Nordstrand.\n\nEn ny start er en metode hvor du trinn for trinn l\u00e6rer deg enkle byttetriks i kostholdet, til r\u00e5varer som bygger helse og forsterker treningseffekten.\n\nDe f\u00f8rste 10 sentrene som starter opp med kurs p\u00e5 ny\u00e5eret er \u00c5rnes, Lommedalen, Trysil, Brygga i Fredrikstad, Halden, Moss, F\u00f8rde, Jessheim, Lillehammer og Skjebergsenteret. Resterende sentre starter opp kurs i l\u00f8pet av \u00e5ret.\n\nVi \u00f8nsket \u00e5 finne en samarbeidspartner innen kosthold og ern\u00e6ring med en sunn tiln\u00e6rming til kosthold og livsstil med program som kombinerer mat og trening p\u00e5 en god m\u00e5te. \nSamarbeidet med Berit Nordstrand vil komplementere v\u00e5re treningssentres allerede brede treningstilbud, og gj\u00f8re det mulig for medlemmer og andre interessenter \u00e5 f\u00e5 ett komplett tilbud innen b\u00e5de mat og trening.\n\n\u2013 Tanken er at vi skal bruke hverandre for \u00e5 gi felles kunder en helhetlig l\u00f8sning innen trening og helse. Vi er derfor ekstra glad for at vi har f\u00e5tt en s\u00e5 god samarbeidspartner og gleder oss til \u00e5 kunne tilby v\u00e5re nye kurs p\u00e5 ny\u00e5ret, sier Eirin Stuhaug Bolle, Kjedeleder i Spenst.\n\nEn ny start p\u00e5 resten av ditt liv \nBerit Nordstrand har en visjon om at folk skal f\u00e5 et bedre liv gjennom enkle byttetriks i kostholdet. Spenst \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et naturlig valg for de som \u00f8nsker en aktiv og sunn livsstil. Ved \u00e5 forsterke tilbudet med en samarbeidspartner innen kost og ern\u00e6ring \u00f8nsker vi \u00e5 inspirere og fokusere p\u00e5 gode matvalg- og treningsopplevelser.\n\n\u2013 Ikke tell kalorier, men tell smarte byggeklosser i maten du spiser. Da kan du b\u00e5de oppn\u00e5 en mer behagelig hjernekjemi, mer energi og et bedre immunforsvar og dermed mindre sykdom og mer overskudd, sier Berit Nordstrand.\n\nKurset \" En Ny Start\" baserer seg p\u00e5 Berit Nordstrand sin bok med samme navnet. Den har jeg skrevet sammen med treningsekspert og forsker Ulrik Wisl\u00f8ff. Alt er n\u00f8ye kvalitetssikret og basert p\u00e5 forskning.\n\nMed kurset \u00f8nsker vi \u00e5 gi folk enkle metoder for \u00e5 komme seg opp av sofaen og bli motivert steg for steg til \u00e5 ta bra valg for \u00e5 kunne bli den beste utgaven av seg selv sier Nordstrand.\n\nBerit Nordstrand er lege, kostholdsekspert kognitiv terapeut og mor til seks barn i alderen 8 til 24 \u00e5r. Berits budskap er at sm\u00e5 hverdagsgrep kan gi deg et mer innholdsrikt og positivt liv. Berit er kjent for sitt smittsomme engasjement og sine inspirerende foredrag om hvordan gode matvalg gir bedre livskvalitet. Hun er ogs\u00e5 opptatt av at fysisk aktivitet skaper trivsel, og hvordan man kan kvitte seg med negative tanker som stjeler v\u00e5r energi, men ikke bidrar til l\u00f8sninger.\n\n**Vi kunne ikke f\u00e5 en bedre samarbeidspartner og gleder oss til \u00e5 starte opp v\u00e5re kurs fra januar 2017. Er du interessert i \u00e5 h\u00f8re mer om dette, ta kontakt med f\u00f8lgende sentre:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d45111ed-a86f-4eab-b84e-d066db9beec8"} +{"url": "https://www.zalando.no/sandaler-med-kilehael/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:53Z", "text": "**Sandaler med kileh\u00e6l**\n\n**Kileh\u00e6len** ble oppfunnet i 1936 av Salvatore Ferragamo. \u00c5ret etter ble over halvparten av alle damesko i USA produsert med **kileh\u00e6l**. Siden den gang har **kileh\u00e6len** v\u00e6rt en viktig del av det internasjonale motebildet. Ved siden av pumps er ogs\u00e5 **sandaler med kileh\u00e6l** popul\u00e6re. Spesielt p\u00e5 60- og 70-tallet ble denne varianten forbundet med hippier og gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd med slengbukser og tunika. I dag passer **sandaler med kileh\u00e6l** perfekt til skinny jeans eller skj\u00f8rt. Du kan finne **sandaler med kileh\u00e6l** til alle anledninger, til stranden eller p\u00e5 jobb, og til shoppingturer p\u00e5 varme dager.\n\n \n## Sandaler med kileh\u00e6l - det lille ekstra p\u00e5 varme dager\n\n \n**Sandaler med kileh\u00e6l** er obligatorisk for motebevisste kvinner. Du kan knapt finne et st\u00f8rre utvalg av **sandaler med kileh\u00e6l** enn i v\u00e5r nettbutikk for sko og mote. Sjekk utvalget og f\u00e5 inspirasjon til ulike typer antrekk til alle anledninger. Behold stilen p\u00e5 sommerfesten. **Sandaler med kileh\u00e6l** finner du hos Zalando online\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a2a3931-98a9-49c0-ad48-654521e6d54f"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kunming", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:01:46Z", "text": "Kunming i Yunnan.\n\n**Kunming** (kinesisk: \u6606\u660e; pinyin: *K\u016bnm\u00edng*) er en by p\u00e5 prefekturniv\u00e5 som er hovedstad i provinsen Yunnan i det s\u00f8rlige Kina. Befolkningen innen bygrensene ansl\u00e5s (2004) til 968.000, men hele prefekturet har 3,89 millioner innbyggere.\n\nKunmings hovedflyplass heter Kunming Changshui internasjonale lufthavn.\n\nKunming er et viktig trafikknutepunkt for jernbanenettet. Chengdu-Kunming-jernbanen l\u00f8per fra Chengdu i Sichuan til Kunming.^(\\[1\\]), Shanghai-Kunmingjernbanen innl\u00f8per fra Guizhou, og Nanning-Kunming-jernbanen fra Guangxi. S\u00e5 er det Yunnan-Vietnam-jernbanen fom f\u00f8rer s\u00f8r\u00f8stover til Hekou og Lao Cai p\u00e5 grensen mot Vietnam og derfra videre til Hanoi. Kunming-Yuxi-jernbanen f\u00f8rer s\u00f8rover til Yuxi, hvorfra en annen jernbanestrekning til Vietnam er planlagt bygd. Vestover forgrener Guangtong-Dali-jernbanen seg fra Chengdu-Kunming-linjen til Dali (Xiaguan).\n\nKunming har to jernbanestasjoner:\n\n - Kunming hovedbaneg\u00e5rd er det travleste. Den ligger i s\u00f8ndre ende av gaten *Beijing Xi Lu*. Herfra er det togforbindelser til for eksempel Chengdu, via Xingyi til Baise og Nanning i Guangxi, og \u00f8stover gjennom Guizhou via Liupanshui, Anshun og Guiyang til det \u00f8stlige Kina.\n - o the rest of the country. Tickets are sold in three days in advance.\n - Kunming nordbaneg\u00e5rd betjener trafikken mot Vietnam.\n\n### Vei\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinas riksvei 108 har sitt endepunkt i Kunming. Riksveien begynner i Beijing og f\u00f8rer via Taiyuan, Xi'an og Chengdu.\n\nKinas riksvei 213 l\u00f8per gjennom omr\u00e5det. Den begynner i Lanzhou i Gansu og f\u00f8rer via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos.\n\nKinas riksvei 320 g\u00e5r gjennom omr\u00e5det. Den begynner i Shanghai og l\u00f8per s\u00f8rvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali.\n\nKinas riksvei 324 ender opp her. Den g\u00e5r fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f2f070-452e-4281-a138-1e0ea6366424"} +{"url": "http://www.atskog.no/god-melding-til-skogen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:28:28Z", "text": "Stortinget handsama skogmeldinga 31. januar. Regjeringas opprinnlege melding gav ei god omtale av n\u00e6ringa, men var lite konkret p\u00e5 tiltak. Stortingets handsaming inneber at det blir sett tydelege m\u00e5l.\n\n**Regjeringa f\u00e5r tidsfristar for \u00e5 gjennomf\u00f8re viktige tiltak. Det er godt nytt for alle som er opptatt av klima, b\u00e6rekraft og verdiskaping.**\n\nStortinget anerkjenner n\u00e6ringa sitt milj\u00f8arbeid. Det er har blitt betydeleg meir gamal skog, meir d\u00f8d ved og fleire store tre i l\u00f8pet av dei siste 20 \u00e5ra. Det biologiske mangfaldet i skogen aukar. Skogeigerane har over tid jobba hardt for betre milj\u00f8praksis i skogen. Det er viktig for oss at resultata blir verdsett.\n\nGamal, ur\u00f8rt skog kan vere bra for det biologiske mangfaldet, men mindre bra for evna til CO\u2082-binding og produksjon av fornybare materiale. Dette dilemmaet peikar n\u00e6ringskomiteen p\u00e5. Skogen kan gje samfunnet ei rekkje klimatiltak med l\u00e5g kostnad. Alle partia, utanom SV, trekker fram at tettare planting, planting p\u00e5 nye areal, skogplanteforedling og auka bruk av gj\u00f8dsling, er tiltak som vil f\u00f8re til auka CO\u2082-opptak. Samtidig styrkjer det r\u00e5stoffgrunnlaget for ny industri.\n\nUt fr\u00e5 eit verdiskapingsperspektiv, er innstillinga ogs\u00e5 god. Ein sl\u00e5r fast at skog- og tren\u00e6ringa er \u00abei strategisk viktig n\u00e6ring for Norge\u00bb. Komiteen ser samla p\u00e5 alle dei viktige omr\u00e5da knytt til infrastruktur, utdanning, forsking- og utvikling, utvikling av nye marknader og behovet for kapital.\n\n**Det er rett og slett stor vilje i Stortinget for \u00e5 f\u00e5 til ei skikkelig satsing p\u00e5 skog\\!**\n\nRegjeringa har hatt ei systematisk satsing p\u00e5 \u00e5 betre infrastruktur, som er viktig for n\u00e6ringa. Stortinget st\u00f8tter dette, men \u00f8nskjer et enda h\u00f8gare tempo. Konkret foresl\u00e5r ein mellom anna ei pr\u00f8veordning med t\u00f8mmervogntog p\u00e5 74-tonn. I tillegg st\u00f8ttar Stortinget eit eige program for \u00e5 fjerne flaskehalsar p\u00e5 fylkesvegane, slik at vogntog kan k\u00f8yre effektivt og milj\u00f8vennlig. Stortinget st\u00f8ttar at programmet b\u00f8r gjennomf\u00f8rast tidleg i NTP-perioden.\n\nStortinget ber regjeringa utarbeide ein strategi, som stimulerar ettersp\u00f8rselen etter gr\u00f8ne trebaserte produkt. Eit felt er m\u00e5lretta utvikling av heimemarknaden for \u00e5 stimulere til ny og eksisterande industri i Norge. Dette er i tr\u00e5d med r\u00e5da fr\u00e5 regjeringa sitt ekspertutval for Gr\u00f8nn konkurransekraft. Til d\u00f8mes ligg det store moglegheitar i \u00e5 utvikle kompetanse og industriarbeidsplassar knytt til produksjon av biodrivstoff og auka bruk av tre i bygg.\n\nStortinget understrekar behovet for kapital til \u00e5 reise ny industri, etablere nye produksjonsanlegg og gjennomf\u00f8re st\u00f8rre investeringar i eksisterande industri. Komiteen sl\u00e5r fast at \u00abetableringen av Fornybar AS m\u00e5 bidra til \u00e5 sikre kapital til slike investeringer\u00bb. Med ei slik innretning kan Fornybar AS bli eit effektivt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 ned klimagassutsleppa, men og for \u00e5 f\u00e5 etablert ny skogbasert industri i Norge.\n\nStortinget peikar ogs\u00e5 p\u00e5 n\u00e6ringas eigen evne til \u00e5 reise kapital. Historisk har norske skogeigerar spilt ei viktig rolle i \u00e5 utvikle skogindustri. Skogeigarforbundet har jobba ei god stund for ei ordning, som kan stimulere skogeigerar til \u00e5 investere i foredling. Det er derfor gledeleg at ein samla komit\u00e9 f\u00f8lgjer opp regjeringserkl\u00e6ringa om \u00e5 etablere ei eiga skattekredittordning for skogeigerar, som vil investere i industriutvikling.\n\n**Det er eit gjennombrot\\!**\n\nI sum er meldinga \"Verdier i vekst \u2013 konkurransedyktig skog- og tren\u00e6ring\" saman med tillegga fr\u00e5 Stortinget, eit godt grunnlag. Vi ser konturane av ein samla strategi, som kan skape utvikling og vekst for n\u00e6ringa, grunnlag for auka verdiskaping og velferd for samfunnet. Det er viktig at styresmaktene f\u00f8lgjer opp og konkretiserar. Vi fr\u00e5 n\u00e6ringa\u00a0skal ta\u00a0v\u00e5rt ansvar \u2013 slik at skogn\u00e6ringa verkeleg blir strategisk viktig for Norge igjen.\n\n\u00a0\nOlav A. Veum\n\nStyreleder i Norges Skogeierforbund\n\n\n\n**Skrevet av** Olav A. Veum email@example.com Publisert:februar 9, 2017 \n\n# Snarveier\n\nP\u00e5 AT Skog SA sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01608c41-2253-4813-bcb2-7cc866f8bb9f"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g211861-d729811-Reviews-The_Dingle_Quayside-Dingle_Dingle_Peninsula_County_Kerry.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00542-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:09:30Z", "text": "\"En gammel stall.\"\n\nAnmeldt 31 august 2013 \n\nEt 150 \u00e5r gammel stall ved havnen. Veldig sentralt og sjarmerende gammelt steinhus med s\u00e6rpreg. Gjort om til B.B. Med 6rom til utleie. Enkelt og greit nok, enkelte madrasser moden for utskiftning, og noe opp-pussing kunne v\u00e6rt gjort, men hyggelig og hjelpsom v\u00e6rt-skap. Noe trafikk utenfor, men stille om natten.\n\nAnmeldt 31 juli 2014 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om The Dingle Quayside\n\nAdresse: Quayside The Tracks, Dingle, Irland \n\nBeliggenhet: Irland \\> Province of Munster \\> County Kerry \\> Dingle Peninsula \\> Dingle\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0721 - kr\u00a01\u00a0255 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 The Dingle Quayside 3\\*\n\nAntall rom: 6\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Agoda, HostelWorld og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra The Dingle Quayside. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc31a2c-be85-4dc9-81ef-85f9bce6f5fa"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/vente-p%C3%A5-godot-samuel-beckett-9788275960403", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:37Z", "text": "| --------------- | ------------------------- |\n| Forfatter: | Samuel Beckett |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2005 |\n| Antall sider: | 171 |\n| Forlag: | Transit A/S |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | En attendant Godot |\n| Oversatt av: | Vold, Jan Erik |\n| ISBN/EAN: | 9788275960403 |\n| Kategori: | Noveller, lyrikk og drama |\n\n \n##### Omtale Vente p\u00e5 Godot\n\n I april 2005 er det premiere p\u00e5 Becketts absurde klassiker p\u00e5 Nationaltheatret og i den forbindelse utgir Transit Jan Erik Volds eminente nyoversettelsen, som erstatter Stein Bugges oversettelse fra 1964. Boken foreligger i forbindelse med premieren\\! \n \nI stykket m\u00f8ter vi to landstrykere som venter og venter p\u00e5 at Godot skal komme . ja, for han kommer vel? Men hvem er Godot, og hva skal skje n\u00e5r han kommer? Akkurat det svaret lar vente p\u00e5 seg; i stedet dukker det et par andre fremtoninger som p\u00e5 ulikt vis skal komme til i \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 de to landstrykernes tilv\u00e6relse, ikke minst i form av de to karakterene Pozzo og Lucky. I Vente p\u00e5 Godot m\u00f8tes den svarteste fortvilelse og den mest befriende latter, dette som er Becketts adelsmerke som forfatter og som gj\u00f8r ham s\u00e5 stor. Og det er ikke minst av den grunn at Vente p\u00e5 Godot er blitt satt opp igjen og igjen p\u00e5 scener over hele verden siden urpremieren p\u00e5 begynnelsen av 1950-tallet. I Norge har Samuel Beckett v\u00e6rt en viktig inspirasjonskilde for en rekke forfattere, blant annet Jon Fosse, Tor Ulven . og ikke minst Jan Erik Vold, som ogs\u00e5 har oversatt flere av Becketts tekster til norsk. Samuel Beckett fikk Nobelprisen i litteratur i 1969.\n\n - ### Liv lell\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5e501f2-9758-4db4-afe1-638a3eac95cc"} +{"url": "http://imittlillerekkehus.blogspot.com/2013/05/gleder-meg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:30:08Z", "text": "\\- med min lille familie\n\n## s\u00f8ndag 12. mai 2013\n\n### Gleder meg...\n\n\n\ns\u00f8ndag, mai 12, 2013 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Jatte13. mai 2013 kl. 01:14\n \n Jeg ogs\u00e5\\!\\! \n Nydelige sko og bluse du viser, skj\u00f8nne farger\u2665 \n \n \n \u00d8nsker den en superduper uke, \n Klemmer fra Jatte\u2665\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua13. mai 2013 kl. 06:28\n \n Me Too:)tenk \u00e5 hive p\u00e5 seg lettere kl\u00e6r og g\u00e5 ut \u00e5 kjenne sol og varme for det trenger me virkelig:) \n Nydelig det du viser og i skj\u00f8nne farge\u2764s\u00e5 s\u00f8tt at \u00f8redobbene var i samme farge som blusen:) \n \n Fin ny veke til deg\\! \n Klem fra Lillian \n \n \n3. \n \n Toril13. mai 2013 kl. 18:56\n \n Enig\\! Jeg ogs\u00e5 gleder meg :) \n Skj\u00f8nne kl\u00e6r\\! klem til deg\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - i mitt lille rekkehus \n S\u00e5 kjekt at du stakk innom her\\! Jeg heter Hilde og bor sammen med min samboer og mine skj\u00f8nne sm\u00e5 gutter, storebror f\u00f8dt i september 2007 og lillebror f\u00f8dt i mars 2012. Jeg er interessert i interi\u00f8r, hus og hjem, DIY, fotografering og familien min\\! Jeg er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og jobber som ped.leder i en barnehage. Du m\u00e5 gjerne f\u00f8lge meg eller skrive en liten hilsen, det blir jeg veldig glad for:) H\u00e5per du koser deg her inne hos meg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055ebe1e-0096-4791-a5b5-c0a6a15a9401"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/bjerkreim/gjedrems-e39-kan-utredes-innen-2017/19.16282", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00139-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:03:41Z", "text": "## Gjedrems E39 kan utredes innen 2017\n\n\n\nBente Gro M. Sletteb\u00f8 og Rune Gjedrem under paneldebatten i Egersund Arena torsdag. FOTO: Ingve Aalbu\n\nStatens vegvesen kan utrede Rune Gjedrems forslag til ny veitras\u00e9 uten at det skaper forsinkelser for prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "295f0f41-20e4-484f-b00b-e8f2b896fa58"} +{"url": "http://boards.theforce.net/threads/the-hoth-system-star-wars-side-p%C3%83%C2%A5-norsk-p%C3%83%C2%A5-web.11327620/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T01:02:13Z", "text": " HenrikSolberg, Apr 16, 2003 at 10:51 AM \n \n Obi Anne, Apr 16, 2003 at 2:51 PM \n \n Joey7F, Apr 16, 2003 at 7:58 PM \n \n ### Darth\\_Incubator *Jedi Youngling*\n Darth\\_Incubator, Apr 20, 2003 at 2:20 AM \n \n dartherik, Apr 20, 2003 at 2:21 PM \n \n > Beste SW minne: Premieren p\u00e5 AOTC, Brygga 4, T\u00f8nsberg. Min f\u00f8rste SW-premiere. Fantastiskt\\! \n \n dod, Apr 22, 2003 at 2:47 AM \n \n \\#7\n\n ### glennth *Jedi Youngling*\n \n - Member Since: \n Sep 30, 2002\n \n \n \n > Navn: Glenn Thomas Hvidsten \n > Nick: glennth (men signerer med Qui-Gon Glenn) \n > Hjemby: Kongsberg og Moss \n > Favorittfilm (Star Wars): Return Of The Jedi \n > Beste SW minne: Foerste gang jeg s\u00e5 Empire Strikes Back p\u00e5 VHS n\u00e5r jeg var liten (en gang for lenge, lenge siden), pluss foer-premieren p\u00e5 AOTC p\u00e5 Colloseum. \n > \n > Designen var et godt utgangspunkt, men for oss med hoeyere opploesning, ser det ikke s\u00e5 bra ut med en liten firkant p\u00e5 midten. Stoerrelsen burde v\u00e6rt dynamisk. Fargevalg er bra. Menyvalgene har navn som tydligvis er direkte oversatt fra engelsk (det jeg ville oversatt for eksempel 'characters' med er figurgalleri. Karakterer minner for mye om skolen \") \n > Ellers har jeg masse annet sm\u00e5pirk og som jeg ikke orker \u00e5 pirke p\u00e5 n\u00e5. Jeg sitter p\u00e5 jobb, foerste dag etter p\u00e5ske, litt troett, litt sm\u00e5sur.... so sue me \") \n > \n > PS: Plutselig ville ikke det norske tegnet oe (dere vet hvilket jeg mener) virke i Windowsen her p\u00e5 jobb lenger, s\u00e5 jeg h\u00e5per dere overlever \")\n \n glennth, Apr 22, 2003 at 4:36 AM \n \n \\#8\n\n9. \n \n ### HenrikSolberg *Jedi Youngling*\n \n - Member Since: \n Mar 19, 2002\n \n \n \n > Takk for tilbakemelding alle sammen\\! \n > \n > Glenn, PC suger, bytt til MAC\\!\\!\\! \n > Jeg er ikke akkurat noen webfyr, s\u00e5 dette med dynamiske st\u00f8rrelser er langt utenfor min rekkevidde, tror jeg\\! \n > \n > Direkte oversatt, hva mener du? N\u00e5r det gjelder karakterer, s\u00e5 var det faktisk det beste alternativet jeg fant. P\u00e5 den gamle siden kalte jeg den delen for hovedpersoner, men det er jo ikke bare hovedpersonene som det st\u00e5r om... Figurgalleri er et bra alternativ med da blir det for SciFi synes jeg. Han Solo en figur? Naaaa, tro'kke det gitt... \n > \n > Et av hovedm\u00e5lene med siden er egentlig \u00e5 stanse denne \"norsk\" troen om at Star Wars BARE er Scifi for det er s\u00e5 mye mer enn det, samtidig som Star Wars og Star Trek (mye Scifi) er s\u00e5 sinnsykt langt fra hverandre innenfor denne genren\\!\\!\\! \n > Hadde det v\u00e6rt en Star Trek side ville jeg ikke v\u00e6rt i tvil om og kalt det et figurgalleri, men ta for eksempel Chewie. Jeg ser ikke p\u00e5 han som en figur, men som, som, som en karakter...\n \n HenrikSolberg, Apr 22, 2003 at 4:50 AM \n \n ### glennth *Jedi Youngling*\n \n > Hvem har sagt noe om PC? Jeg bruker Unix p\u00e5 jobb jeg, og skulle gjerne brukt den til \u00e5 surfe p\u00e5 internett, men p.g.a. sikkerhet og s\u00e5nt p\u00e5 jobben m\u00e5 vi surfe gjennom diverse brannmurer, og kun gjennom Windows (vha. terminalklient som jeg nevnte). \n > Trenger du web-hjelp er det bare \u00e5 spoerre.\n \n glennth, Apr 22, 2003 at 5:37 AM \n \n \\#10\n\n ### HenrikSolberg *Jedi Youngling*\n \n > Senere denne uken vil det komme flere oppdateringer\\!\\!\\!\n HenrikSolberg, Apr 22, 2003 at 5:44 AM \n \n \\#11\n\n ### Haukis *Jedi Youngling*\n \n Jul 13, 2002\n \n \n \n Corran, May 6, 2003 at 2:05 AM \n \n \\#15\n\n ### OMJ *Jedi Youngling*\n \n > \n \n Corran, May 9, 2003 at 2:35 PM \n \n \\#18\n > \\--Joey\n \n Joey7F, May 9, 2003 at 9:57 PM \n \n \\#19\n\n20. \n \n ### dod *Jedi Youngling*\n \n \n \n > Corran: Du kan se alderen til deltagerene ved \u00e5 trykke p\u00e5 hyperteksten over bildet. Da kommer det en summering av info om den personen. (Om da den aktuelle deltageren har v\u00e6rt \u00e6rlig, er en annen sak...)\n \n dod, May 13, 2003 at 5:08 AM \n \n \\#20\n\n21. \n \n ### Adali-Kiri *Jedi Padawan*\n Karoline, May 19, 2003 at 5:05 AM \n \n Oct 15, 2001\n \n Zal\\_Kaschir, May 23, 2003 at 8:53 AM \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8df683d4-25da-429a-b434-a7c8edc88d17"} +{"url": "http://www.norwegianmondeoclub.com/t560-vordene-mondeo-eier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:15Z", "text": "**panther 2** \n \n \n \n \n \n \nTema: Re: Vordene Mondeo eier\u00a0 \u00a030/3/2008, 10:33\n\n-----\n\n\"Svangerskapet\" blir ikke s\u00e5 langt for deg, da, h\u00e5per jeg. Men det er en spennende tid\\! \n \nGhia X er en flott utf\u00f8relse etter min mening. Sv\u00e6rt forn\u00f8yd med \u00e5 ha valgt dette alternativet. Ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 g\u00e5 raskere \u00e5 f\u00e5 bilen enn f.eks. Titanium. V\u00e5r er automat, men den kom mer enn to m\u00e5neder tidligere enn antatt.\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "541ed4db-2a58-4037-880e-d9a98efaa3e2"} +{"url": "https://viser.no/2016/laatskriving-som-universitetsfag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:15Z", "text": "# L\u00e5tskriving som universitetsfag\n\nSkrevet 8. sep 2016 av \u00d8yvind Rauset\n\n\n\n***L\u00e5tskriverkveld** p\u00e5 Universitetet i Agder, med b\u00e5de l\u00e5tskriver- og musikkstudenter.*\n\n#### I Norge har vi lenge v\u00e6rt misunnelige p\u00e5 Sverige med sine mange viseskoler der ogs\u00e5 mange norske artister har f\u00e5tt en faglig start i livet. Men siden 2015 kan man i Norge studere l\u00e5tskriving p\u00e5 universitetsniv\u00e5\\!\n\n###### \u00d8yvind Rauset\n\n**VISER** m\u00f8tte Askil Holm, fagl\u00e6rer p\u00e5 det nye *L\u00e5tskriver-og artiststudiet* ved Rytmisk linje p\u00e5 **Universitetet i Agder**, for \u00e5 f\u00e5 vite mer om hva dette g\u00e5r ut p\u00e5.\n\n*\u2022 S\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt, er viser en integrert del av undervisningsopplegget?\u00a0*\n#### Askil L\u00e6nd Holm\u00a0(35)\n\nAskil Holm \n**Spellemannspris-vinnende norsk artist, musiker, l\u00e5tskriver og plateprodusent\u00a0fra\u00a0Namsos.**\n\nHan har bakgrunn fra mange band og har en CV p\u00e5 flere kilometer. Ble landskjent med gruppa Attack i 1995 da de vant en NRK-konkurranse for ungdomband. Enda mer kjent ble han med gruppa Lind, Nilsen, Fuentes, Holm som av pressen feilaktig ble kalt \u00abNye Gitarkameratene\u00bb. De fikk Spelle\u00admannspris for \u00c5rets Hit i 2006 og solgte til 9-dobbel platina i 2006 med 290\u00a0000 eks. \nHan har ogs\u00e5 utgitt en bunke med egne plater, sist Midt i starten av livet fra 2014. Fra 2015 er han fagl\u00e6rer p\u00e5 L\u00e5skriver- og Artiststudiet p\u00e5 Universitetet i Agder. \n\u2013 Vi kalte det et *L\u00e5tskriver og Artist-studium* for \u00e5 ikke begrense opplegget for mye til \u00e9n sjanger. I motsetning til for eksempel \u00abSinger/songwriter-\u00bb eller \u00abviselinje\u00bb. Jeg \u00f8nsker at l\u00e5tskriverstudiet skal v\u00e6re s\u00e5 bredt at det er plass til alle sjangere, med fokus p\u00e5 tekst og skapende l\u00e5tskriving, men der vi ikke gj\u00f8r som universitetene ofte har gjort gjennom \u00e5 sette h\u00f8yt inntaksniv\u00e5 p\u00e5 instrumental\u00adferdigheter. De f\u00e5r en tilpasset pr\u00f8ve der de skal spille en minikonsert, vise demoer fra studioarbeid og et intervju.\n\nVi har valgt \u00e5 basere dette p\u00e5 en kombinasjon av hva de skriver av tekster og melodier, harmoniforst\u00e5else, historie, kunnskap om sanglyrikk, muntlig poesi, fokus p\u00e5 tekstene og sanglyrikkens vei inn i den rytmiske musikken, samt pr\u00f8vd \u00e5 bygge ei bru til det nordiske litteraturmilj\u00f8et p\u00e5 Universitetet i Agder. Jeg f\u00f8ler dette har v\u00e6rt litt mangelfullt fram til n\u00e5.\n\n*\u2022\u00a0 Fokuset p\u00e5 nordisk litteratur, kan du si litt mer om det?*\n\n**H\u00e5vard Rem** har kommet med innfallsvinkelen om at det har v\u00e6rt for lite av sanglyrikken i litteraturhistoria. Med tanken p\u00e5 det i b\u00e5nn, har vi f\u00e5tt med oss **Bjarne Markussen** som har gjort mye p\u00e5 den svenska visetradisjonen og p\u00e5 norske barnesangskrivere som *Knutsen og Ludvigsen*. Vi har jobbet sammen med **Svein Sletta** for at sanglyrikken skal f\u00e5 en enda sterke posisjon i litteraturstudiene. Han kom og inviterte oss til \u00e5 kj\u00f8re kurs sammen med Nordisk litteratur n\u00e5 i v\u00e5r for \u00e5 se om vi hadde sammen\u00adfallende interesser.\n\nDet handler alts\u00e5 om \u00e5 ta sang\u00adlyrikken inn i universitetene og f\u00e5 fokus ikke bare p\u00e5 det skrevne, men ogs\u00e5 de muntlige tradisjonene. Det g\u00e5r p\u00e5 alt fra middelalderballadene til trubadurtradisjonen til folkevisene og fram til n\u00e5.\n\n### Dialekter\n\nJeg kommer fra en visetradisjon i Tr\u00f8ndelag som blei en rocketradisjon, med meningsb\u00e6rere som **Rotmo/V\u00f8mm\u00f8l, \u00c5ge Aleksandersen** og **Terje Tysland**. N\u00e5 ser vi en oppblomstring av den samme trenden. I alle dialekter popper det opp visesangere/ l\u00e5tskrivere og meningsb\u00e6rere som dyrker sanglyrikken og gj\u00f8r de forskjellige dialektene mere kjent, som **T\u00f8nes, Erlend Ropstad, Daniel Kvammen.** Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at ting p\u00e5 disse dialektene trekkes inn i nordisk litteraturhistorie som del av den muntlige tradisjonen.\n\nDialektene fikk en sterk posisjon i Norge fordi vi var uten et eget skriftspr\u00e5k i mange hundre \u00e5r \u2013 \u00abdansketida\u00bb. I den tida fikk de dialektale forskjellene i norske sm\u00e5steder sv\u00e6rt stor betydning. Nynorsken bidro ogs\u00e5 til det samme.\n\n\n\n***\u2013 Vi skal utstyre** l\u00e5tskrivere med verkt\u00f8yet de trenger for \u00e5 skrive musikk, men den kunstneriske \u00e5ren m\u00e5 de ha med seg selv, sier Hilde Norbakken og Askil Holm, initiativtakere til den nye l\u00e5tskriverutdannelsen ved UiA (foto fra UiA's hjemmeside).*\n\n### Musikk og litteratur\n\nVi fant ut at om vi skulle starte en universitetsutdannelse, m\u00e5tte det v\u00e6re forankret b\u00e5de i den musikalske og litter\u00e6re tradisjonen. Her kan det oppst\u00e5 uenighet, fordi en som har litter\u00e6r bakgrunn kanskje vil dele inn utviklingen og trekke de lange linjene p\u00e5 andre m\u00e5ter enn en som har jobbet med musikalske tradisjoner. Men dette gir ogs\u00e5 dialog, og vi f\u00e5r belyst utviklinga fra forskjellige vinkler.\n\n### Visa har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre\n\n*\u2022 Hvordan tar dere opp vise-sjangeren i studiet?*\n\n**Jeg mener at** visa er som et hjerte som banker i mange sjangere. Jeg finner den b\u00e5de i jazz, hip-hop, rap, r\\&b, blues, rock og pop, og selvsagt i folkemusikken. Visa har aldri v\u00e6rt st\u00f8rre\\! Den er som jordsmonnet, som de andre sjangrene har vokst utifra. Visa har aldri v\u00e6rt mer vital enn i dag. Men de politiske visene er det mindre av n\u00e5, og visa m\u00f8ter en del utfordringer i det at folk har f\u00e5tt d\u00e5rligere lytte-t\u00e5lmodighet enn f\u00f8r, og at viser har m\u00e5ttet vike for musikktyper der repetisjon er et viktig element.\n\nFor meg er det ingen forskjell mel\u00adlom en visekomponist og en l\u00e5tskriver. For meg er \u00abl\u00e5tskriver\u00bb endt opp som uttrykket for alle som driver med skapende sangskriving.\n\nVisa har, om en ser stort p\u00e5 det, blitt st\u00f8rre og st\u00f8rre og kommet i stadig flere innpakninger. Den er s\u00e5 formbar fordi den har historiefortelleren i bunn, og den m\u00e5 ligge til grunn i alle sjangere, tenker jeg. Hvis ikke, vil ikke folk knytte seg til den.\n\nVisa er litt som Shakespeare: Den har et grunnansikt, og s\u00e5 kan du ta p\u00e5 den forskjellig masker. Og nettopp det er interessant med viseformen. Vi snakker om dette p\u00e5 skolen: Hvor g\u00e5r grensa mellom viser og salmer, og moderne popl\u00e5ter for eksempel?\n\nNoen tror at visa er blitt st\u00e5ende igjen p\u00e5 et historisk niv\u00e5 og blir stigmatisert for det, men jeg er ikke enig. N\u00e5r Beatles ga ut sanger som *Eleanor Rigby,* er det visa som ligger til grunn, ei fortelling om mennesker og deres historier.\n\n\n\n***Fra scenen** p\u00e5 Havna Hotell Tj\u00f8me der studentene presenterte hver sin l\u00e5t foran et publikum av profesjonelle l\u00e5tskrivere fra NOPA. Nesten alle framf\u00f8rte hva som kan kalles ei \u00abvise\u00bb. Foto: \u00d8yvind Rauset.*\n\nI dag tror jeg publikum sorterer musikken mer ut fra stemning enn ut fra sjanger. Spotify og de andre str\u00f8mmetjenestene passiviserer folk p\u00e5 noen m\u00e5ter, men aktiviserer dem p\u00e5 andre. Folk er blitt mer utforskende i sjangere. Det gj\u00f8res s\u00e5 enkelt \u00e5 bare klikke p\u00e5 \u00abmorgenkaffe\u00bb-spillelista eller f.eks \u00abpolitiske sanger\u00bb-lista. Men samtidig gir dette visa en ny mulighet fordi den opptrer i nesten alle de stemningsleiene som spillelistene er laget for, og dermed f\u00e5r flere h\u00f8re dem\\!\n\nHistorieforteller-tradisjonen innenfor den episke litteraturen og sanglyrikken er veldig tett forbundet. I skoleverket idag er nok b\u00e5de spr\u00e5koppl\u00e6ringa og musikkundervisninga for ensidig. En skulle klart \u00e5 forene spr\u00e5k og musikk i skolen s\u00e5nn at ungdommen f\u00e5r et naturlig forhold til fortellertradisjonen i musikken \u2013 p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r de skriver stil i spr\u00e5kundervisninga \u2013 men det er falt ut av skolen i dag.\n\n### F\u00e5 plasser \u2013 motiverte studenter\n\n*\u2022 Dere slipper inn bare 5 studenter. Noen plan om \u00e5 utvide med flere plasser?*\n\nVi tar inn mellom 4 og 6 hvert \u00e5r \u2013 dette handler om universitetsutdannelse som det skal v\u00e6re litt rift om \u00e5 f\u00e5. Det handler ikke om at opptakskravene skal v\u00e6re skyh\u00f8ye i forhold til det tekniske, men vi \u00f8nsker \u00e5 ha veldig motiverte studenter\\! Det skal ikke bli et studium for \u00aballe\u00bb, men v\u00e6re for dem som virkelig er motivert.\n\nRytmisk Konservatorium i K\u00f8benhavn tok inn 8 p\u00e5 ei lignende linje, og de sa at \u00abdet er det vi kan forsvare for \u00e5 f\u00e5 til en god undervisning for hver enkelt\u00bb. Samtidig m\u00e5 vi se p\u00e5 hvilke muligheter folk skal ha n\u00e5r de kommer ut fra studiet.\n\nVi \u00f8nsker s\u00f8kere fra alle leirer og sjangere. Vi vektlegger b\u00e5de hva folk skaper og hvordan de framf\u00f8rer det, engasjementet, men har nok st\u00f8rre vekt p\u00e5 tekst enn mange andre institusjoner som jobber mer mot lydproduksjon og tekniske ferdigheter innen data og musikteknologi.\n\n-----\n\n\n\n***Lars M\u00f8ll Kleiven** framf\u00f8rte ei stemningsfull og \u00abannerledes\u00bb vise fra scenen p\u00e5 Havna Hotell. Teksten er det han bruker mest tid p\u00e5. Foto: \u00d8yvind Rauset.*\n\n## Lars M\u00f8ll Kleiven, student\n\n*\u2022 Hva syns\u00a0du er det viktigste med dette studiet?*\n\n\u2013 En sammensetning av mye rart vil jeg si. \u00c5 komme sammen med andre folk som spiller, og merke mangfoldet. Det er mange flinke folk p\u00e5 musikklinja.\n\nVi har ogs\u00e5 l\u00e5tskriveraftener med flere til stede. Vi har et fast samspillsband med 5 musikere som hjelper oss \u00e5 arrangere l\u00e5tene \u00e5 fremf\u00f8re dem for publikum.\n\nDet \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger fra dyktige folk som Ole Paus og H\u00e5vard Rem er ogs\u00e5 helt uvurderlig. Det er litt vanskelig \u00e5 sette fingeren p\u00e5 noe spesielt, det er helheten som betyr mest.\n\nHelt siden videreg\u00e5ende har jeg v\u00e6rt i tvil om jeg skulle satse p\u00e5 musikken eller g\u00e5 for noe mer \u00abfornuftig\u00bb som ingeni\u00f8r, for eksempel. Jeg har s\u00f8kt ingeni\u00f8rutdannelse flere ganger men sl\u00e5tt det fra meg. Dermed st\u00e5r jeg med musikken som jeg n\u00e5 har drevet med i 3 \u00e5r, f\u00f8rst p\u00e5 folkeh\u00f8gskole og s\u00e5 her. Men det er kanskje ikke s\u00e5 dumt? Jeg er glad for at jeg har valgt det jeg har gjort, og selv om jeg hadde blitt ingeni\u00f8r, ville jeg ikke sluttet med musikk\\!\n\n*\u2022 Hva er enklest, \u00e5 lage melodi eller tekst?*\n\nDet enkleste er nok melodien, teksten er det som tar mest tid\\! Det er ikke alltid s\u00e5 mye arbeid \u2013 noen ganger kommer det bare med \u00e9n gang, men av og til kan jeg sitte litt med en sang og s\u00e5 m\u00e5 jeg legge den fra meg en stund og ta den opp igjen seinere. Da tar det tid \u00e5 utvikle den tekstbiten, s\u00e5 jeg trur kanskje det er det jeg bruker mest tid p\u00e5 n\u00e5r jeg lager en sang.\n\n\u00a0\n\n*F\u00f8rst publisert i VISOR nr 7, mars 2016.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e94ec4-d01a-4729-b417-bfc9177bfade"} +{"url": "http://nouw.com/idapurposeteam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00477-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:47:02Z", "text": "idapurposeteam \n Ida Gilje\n\nHei, mitt navn er Ida. Jeg er 13 \u00e5r, og kommer fra Stavanger. \n2.oktober er en dag jeg alltid kommer til \u00e5 huske, jeg m\u00f8tte Justin, klemte han og danset med han p\u00e5 Purpose Tour i K\u00f8benhavn\\! Jeg er en del av PurposeTourTeam\\! \n## DAGENE G\u00c5R S\u00c5 UTROLIG FORT\\!\n\n l\u00f8rdag, 22 oktober, 2016, 13:00 \n\nHei, sj\u00f8nninger\\!\n\nH\u00e5per dere har en fin l\u00f8rdag \\<3\n\nDagene flyr avg\u00e5rde, og det er sykt \u00e5 tenke p\u00e5 at 2016 faktisk snart er over. Jeg gleder meg utrolig mye til \u00e5 g\u00e5 inn i 2017, \u00e5 se hva det vil bringe. 2016 har v\u00e6rt helt fantastisk, men har ogs\u00e5 hatt mange nedturer. Jeg kommer tilbake med det senere. Idag er det 20 dager siden jeg sto p\u00e5 scenen med Justin\\! Jeg husker enda hele dagen, fra morgen til kveld. I wanna do it again, hehe \\<3 Vi f\u00e5r se hva fremtiden vil bringe.\n\nKos dere videre, s\u00e5 snakkes vi.\n\nKlem\n\n**Blogg med mobilen** - *Nouw har en av de beste blogg verkt\u00f8y p\u00e5 markedet* - klikk her\\!\n## 2\\. OKTOBER, TIME FOR TIME - DEL 1\n\n fredag, 21 oktober, 2016, 13:00 \n\n***08.00** ***** \n\n*Vekkerklokken ringte, og n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 st\u00e5 opp. Vi kledde p\u00e5 oss, og gikk ned for \u00e5 spise frokost. Viktig med mat i magen n\u00e5r jeg var s\u00e5 nerv\u00f8s.*\n\n***09.00*****\n\nN\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 stelle seg, og sminke seg. Vi bestemte oss for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 shopping slik at jeg fikk noe annet i tankene - jeg var s\u00e5\u00e5 nerv\u00f8s og spent\\! Vi gikk bort p\u00e5 et stort kj\u00f8pesenter som l\u00e5 rett ved siden av hotellet. Der tilbrakte vi noen timer.\n\n\u200b\u200b*\u200b**\u200b12.00***\u200b\u200b*\u200b*\n\nN\u00e5 hadde vi shoppet i et par timer, og n\u00e5 m\u00e5tte vi f\u00e5 i oss mat. Vi gikk p\u00e5 Burger King (mm..) og bestilte hver sin meny. N\u00e5 var det veldig godt med mat i magen.\n\n**\u200b**\u200b\u200b**\u200b*\u200b12.30***\u200b*\u200b*\n\nN\u00e5 var klokken blitt mye, og vi m\u00e5tte komme oss av g\u00e5rde. Vi satte oss i en taxi, og var fremme ca. 13.15.\n\n**\u200b13.15**\n\n\u200bN\u00e5 var vi utenfor Parken Stadium, det var her konserten skulle v\u00e6re, og fyys\u00f8ren s\u00e5 mye folk det var\\! 30.000 satt utenfor stadionen, og ventet i k\u00f8\\! Vi gikk litt rundt \u00e5 kikket i bodene, og jeg kj\u00f8pte en genser som jeg har forelsket meg helt i \\<3 Den er s\u00e5 fin, og god. Og den betyr s\u00e5 utrolig mye for meg.\n\n**\u200b14.00\u00a0**\n\n****Vi skulle m\u00f8te 14.45, men vi \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re litt tidlige s\u00e5 vi slapp \u00e5 stresse. Vi gikk bort til en vakt, og han sendte oss videre til neste vakt, og han sa at vi skulle g\u00e5 \u00e5 stille oss utenfor vip-inngangen. For \u00e5 komme til den inngangen m\u00e5tte vi g\u00e5 forbi alle som satt/sto i k\u00f8, og vi fikk ganske mange blikk mot oss da - haha. Vi kom frem til inngangen, og der m\u00f8tte vi de andre som hadde blitt plukket ut.\n\n**\u200b14.45** \n\n\u200bTo av danserne hans kom ut, ga oss informasjon, og vi fikk armb\u00e5nd p\u00e5.\n\n**\u200b15.00\u00a0**\u200b \n\nVi gikk et lite stykke, (stadionen var veeldig stor) og n\u00e5 hadde vi kommet oss inn. De andre danserne hans sto p\u00e5 scenen og \u00f8vde litt, mens de smilte og ropte til oss. Vi \u00f8vde p\u00e5 dansen et par ganger f\u00f8r vi gikk opp p\u00e5 scenen - og det var da det gikk opp for meg hva jeg skulle gj\u00f8re. DANSE MED JUSTIN BIEBER FORAN 50.000 FANS\\!\\!\\! Alt var s\u00e5 stort, og jeg har aldri st\u00e5tt p\u00e5 en scene og v\u00e6rt s\u00e5 nerv\u00f8s som det jeg var n\u00e5. Vi gikk gjennom dansen et par ganger uten musikk, og det gikk fint. S\u00c5 KOM JUSTIN BIEBER INN \\<3 OMG, JEG BLE ORDL\u00d8S\\!\\!\\! Han kom inn p\u00e5 sparkesykkel.\n\n \n### Comments\n\n## Velkommen \\<3\n\n onsdag, 12 oktober, 2016, 17:22 \n\nHei, og velkommen til min blogg \\<3\n\nMitt navn er Ida, jeg er 13 \u00e5r og kommer fra Stavanger. Jeg er en del av PurposeTourTeam\\! \\<3\n\nS\u00f8ndag 2.oktober gikk en STOR dr\u00f8m i oppfyllelse, jeg m\u00f8tte mitt aller st\u00f8rste idol - JUSTIN BIEBER \\<3 Ikke nok med at jeg m\u00f8tte han, jeg danset med han p\u00e5 scenen foran 50.000 hylende fans. Det er det st\u00f8rste jeg har opplevd noensinne. Har aldri hatt en bedre f\u00f8lelse. Jeg er s\u00e5 takknemlig for den muligheten jeg fikk, ville aldri v\u00e6rt foruten\\!\n\nSenere vil det komme et innlegg der jeg beskriver dagen time for time, s\u00e5 stay tuned :)\n\nF\u00f8lg meg p\u00e5 instagram i mens: @idagiljee\n\nKlem \\<3\n\n - Justin Bieber\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "328dabbd-9ee0-4746-b277-f74e397256fe"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g56144-d109703-Reviews-South_Shore_Harbour_Resort_and_Conference_Center-League_City_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00484-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:29:02Z", "text": "Takk, Mathias S\n\n### Tilleggsinformasjon om South Shore Harbour Resort and Conference Center\nAdresse: 2500 S Shore Blvd, League City, TX 77573-2998 \n\nBeliggenhet: USA \\> Texas \\> Gulfkysten, Texas \\> League City\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0128 - kr\u00a01\u00a0899 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 South Shore Harbour Resort and Conference Center 3.5\\*\n\nAntall rom: 250\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, TravelClick og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra South Shore Harbour Resort and Conference Center. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc6b14c-5bfc-4269-9bf2-303ae3d768da"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_arbeid-med-ungdom-willy-aagre-9788200425731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:46:44Z", "text": " Barn og unge skildres ved hjelp av lek og kultur. Sammenhengen mellom barnekulturen og ungdomskulturen blir understreket. Mange eksempler er hentet fra fritidsklubbene, noe som letter forst\u00e5elsen av den faglige fordypningen og gir en fyldig beskrivelse av en viktig institusjon i samfunnet. Varierte oppgaver som knytter arbeidet med barn og ungdom sammen Aldersgruppen 0-9 \u00e5r dekkes av boka Arbeid med barn Boka best\u00e5r av tre deler: 1 Sammen om \u00e5 forst\u00e5 og handle, 2 Tenkem\u00e5ter og arbeidsm\u00e5ter og 3 Det praktiske og estetiske.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68722daf-2e6f-4e2c-9dc6-5722a6e6056b"} +{"url": "http://www.klikk.no/forum/foreldre/topic/143912528-hva-kan-dette-v%C3%A6re-symptomer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:50Z", "text": " \n\nHva kan dette v\u00e6re? (symptomer)\n\nStartet av M79+\u264208\u2665+\u264212\u2665, Februar 24, 2012 \n\nSkrevet Februar 24, 2012\n\nHar de siste dagene v\u00e6rt svimmel og til tider sm\u00e5kvalm. I tillegg har jeg n\u00e5 virkelig begynt \u00e5 f\u00e5 synlige \u00f8demer (hevelser) i beina. \u00f8demene forsvinner ikke i l\u00f8pet av natten. \nJeg har lest om svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, og symptomene stemmer ikke med disse. (Annet enn \u00f8demer ved sv skaps forgiftn) \nJeg har/hadde lavt blodtrykk (l\u00e5 p\u00e5 115/60 sist). Kan det v\u00e6re dette som gj\u00f8r meg svimmel? Har ikke v\u00e6rt svimmel tidligere, bortsett fra i f\u00f8rste trimester da blodtrykket var enda lavere.. \nNoen som har peilig? Erfaring? \nKan legge til at jeg er i dag 25+5 og har p\u00e5 5-6dager g\u00e5tt opp 1.4 kg.. Og dette er helt klart vann.\n\n \nBegge typiske plager vi gravide m\u00e5 slite med:)\n\nSkrevet Februar 24, 2012\n\nUff ja jeg h\u00e5per du har rett og at det er \"s\u00e5 enkelt\" \nEkkelt med s\u00e5nn svimmelhet... Var redd jeg bare skulle besvime p\u00e5 jobben i g\u00e5r... Jobber p\u00e5 skole, og ikke s\u00e5 kjekt \u00e5 falle om foran elevene...\n\nSkrevet Februar 24, 2012\n\nDu kan jo pr\u00f8ve med \"flystr\u00f8mper\" eller st\u00f8ttestr\u00f8mper (brukes dagtid) som det heter mot hevelsen i beina. Selges bl.a. p\u00e5 apoteker. Sitt med beina h\u00f8yt, evt opp p\u00e5 armlenet p\u00e5 sofaen (legg deg gjerne med hodet/hjertet lavere enn beina for \u00e5 f\u00e5 ned hevelse. Om natta kan du pr\u00f8ve med litt (et par b\u00f8ker f.eks.) under madrassen i fotenden av senga slik at du f\u00e5r \"drenert\" litt vann/v\u00e6ske fra beina. \nSvimmelheten h\u00f8res ut som lavt blodtrykk. Regner med det er verst n\u00e5r du forandrer stilling fra liggende til sittende, sittende til st\u00e5ende eller fra huksittende til st\u00e5ende. Har delvis samme problem selv. BT 110/60 - hadde det samme forrige svangerskap. Ta det litt rolig i stilligsforandringer som beskrevet over, drikk nok og f\u00e5 i deg jevnt med mat (hyppige m\u00e5ltider, men ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e5 store). Det hjalp meg. \n \nLykke til\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f0389aa-b5d3-4608-8340-ecc7ab6a93d1"} +{"url": "https://www.bufdir.no/uu/Nytt/Grunnskoler_ikke_tilgjengelige_for_bevegelseshemmede/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00267-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:49Z", "text": "# Grunnskoler ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede \n\nN\u00e6rmere 80 prosent av landets grunnskoler er ikke er tilgjengelige for bevegelseshemmede, viste en unders\u00f8kelse gjort av Norges Handikapforbund i 2014.\n\nEn ny registreringer gjort av Kartverket viste at 7 prosent av alle offentlige bygninger har inngangspartier som er tilgjengelige for brukere av manuell rullestol. I alt 29 prosent er tilgjengelige for brukere av elektrisk rullestol.\n\nForskjellen skyldes at inngangspartiet kan ha noe mer stigning for elektrisk rullestol enn for manuell. Dette er ofte en faktor som avgj\u00f8r om et inngangsparti er tilgjengelig for brukere av manuell rullestol eller ikke.\n\nFor personer med nedsatt syn er 23 prosent av inngangspartier for offentlige bygninger tilgjengelig.\n\n \nFoto: iStockEt klart mindretall av offentlige bygninger i Norge er tilgjengelige for rullestolbrukere.\n\nDu finner flere fakta som dette p\u00e5 sidene for Status for universell utforming p\u00e5 nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb54248d-4ebc-430e-a640-f2c7955b5c8e"} +{"url": "http://tanteull.com/category/diverse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:49Z", "text": "\n\n#### Marianne om garn, pinner, ull og rokk\n\n# Kategori: Diverse\n\n## Organisering :)\n\n** 18. januar 2017 ** Marianne\n\nI november var det store prosjektet gangen min. Jeg pusset opp den for 3 \u00e5r siden (?), men siden den gangen er badet blitt pusset opp, d\u00f8rer flyttet og gangen ble egentlig ganske rasert. I tillegg til at fargen jeg malte, den ble ikke helt som jeg hadde tenkt. N\u00e5\u00a0var det p\u00e5 tide \u00e5 fikse den opp igjen, og jeg grublet lenge p\u00e5 om jeg skulle g\u00e5 for en lys gang i f.eks en gr\u00e5farge, eller om jeg skulle v\u00e6re litt v\u00e5gal og male mer farge. Leiligheten min er stort sett lyse farger, men det er jo ingen hemmelighet at jeg er glad i farger ogs\u00e5. Valget falt p\u00e5 v\u00e5gal, og gangen ble malt i en gulfarge som heter Masala, med hvite lister.\n\n\n\nSelve gangen er ganske t\u00e5pelig, s\u00e5 det har v\u00e6rt et problem med oppbevaring der i alle \u00e5r. Men denne gangen endte jeg opp med et Pax skap med tr\u00e5dkurver, hvor jeg oppbevarer alle sjal, ullgensere og annet. Og s\u00e5 ble det 2 Billy skap til sko og annet. Noen ganger er det en fordel med sm\u00e5 f\u00f8tter, for mine sko passer perfekt i et Billyskap, s\u00e5 i hver hylle der det er lukket skapd\u00f8r har jeg plass til 2-3 par sko. De hadde bare skap med vitrine \u00f8verst, og jeg var ikke s\u00e5 gira p\u00e5 \u00e5 ha skoene mine der oppe, og visste ikke hva jeg skulle gj\u00f8re der. Tanken om kontaktplast p\u00e5 glasset var der, men s\u00e5 var det pappa som mente at der m\u00e5tte jeg jo ha garn (\\!), og greit for meg \ud83d\ude09\n\n\n\nN\u00e5 har det ene skapet blitt fylt opp med alt jeg har av h\u00e5ndspunnet garn, og i det andre skapet oppbevarer jeg det som ligger ute i Etsy-butikken min. Det er faktisk helt genialt for n\u00e5 g\u00e5r jeg forbi skapet flere ganger hver dag og blir inspirert av det jeg ser, istedet for at garnet ligger i plastkasser \u00f8verst p\u00e5 klesskapet p\u00e5 soverommet. I samme ryddesjau fikk jeg flyttet en expedit jeg hadde til overs inn p\u00e5 soverommet, s\u00e5nn at n\u00e5 er alt garnet mitt samlet i de hyllene. I hvite plastskuffer som er helt geniale.\n\n\n\nStrikke- og spinnekroken min p\u00e5 soverommet \ud83d\ude42\n\n## Jeg er her enda\n\n** 16. november 2016 ** Marianne\n\nJeg har ikke forduftet alts\u00e5, det er bare det at livet\u00a0tok litt over her. S\u00e5 det har blitt mindre h\u00e5ndarbeid, null spinning (hjelpes\\! det er 2 uker siden sist og alle rokkene er tomme) og en fargelyst som ligger og bobler i magen og venter p\u00e5 tid til \u00e5 komme frem.\n\nJeg kommer sterkere tilbake, med blogging, strikking, spinning og oppdatert Etsy-butikk \ud83d\ude42\n\n\n\n\u00a0\n## Oppdatering i nettbutikken\n\n** 13. september 2016 ** Marianne\n\nDet tok litt tid, men i dag har jeg f\u00e5tt tatt bilder og lagt ut ulla som jeg farget i forrige uke. Litt Polwarth, BFL og merino/silke \ud83d\ude42 Du finner de her i nettbutikken.\n\nN\u00e5 som det er gjort skal jeg finne frem rokken og spinne ferdig de 13 grammene jeg har igjen av den gr\u00f8nne Polwarthen. N\u00e5 er det virkelig p\u00e5 tide at den blir ferdig. Jeg har jo spunnet ca 250 gram f\u00f8r ogs\u00e5, som venter p\u00e5 at det kanskje skal bli til et plagg med det gr\u00f8nne. Vi f\u00e5r se om tykkelsen matcher, eller om planen endres \ud83d\ude42\n\n \n\n\n\n## Videologg med siste garnshopping\n\n** 22. august 2016 ** Marianne\n\nI helga var det Midt-norsk strikkefestival p\u00e5 Orkanger, og jeg tenkte at jeg like godt kunne lage en liten videologg (vlog) med hva jeg kj\u00f8pte. H\u00e5per dere liker den\\!\n\nSjalet jeg snakker om er Amulet Shawl av Helen Stewart\u00a0\ud83d\ude42\n\n** Diverse **2 Comments\n## Garn i Etsybutikken\n\n** 7. juli 2016 ** Marianne\n\nI dag har jeg f\u00e5tt lagt ut sokkegarn i Etsybutikken min\\! Frem til n\u00e5 har jeg jo bare farget spinnefiber, men n\u00e5 har jeg f\u00e5tt inn et supert sokkegarn som har f\u00e5tt farger p\u00e5 seg. Garnet jeg farger\u00a0er 75% superwash ull og 25% polyamid, og ligner p\u00e5 andre sokkegarn som f.eks Fabel, Regia og Opal, alts\u00e5 et holdbart sokkegarn.\n\nDet er 100 gram i hvert hespe, og 425 meter, alts\u00e5 et \u00abfingering\u00bb garn som passer til pinne 2mm-2,5mm.\n\n## Etsy-butikken er oppdatert\n\n** 7. mars 20167. mars 2016 ** Marianne\n\nI helga var det Tr\u00f8nderrokktreff her i Trondheim, og der var det marked hvor jeg og flere solgte spinnerelaterte produkter. N\u00e5 har jeg oppdatert Etsy med det som er igjen av mine ting etter helgen.\n\nReferat fra helgen kommer her p\u00e5 bloggen s\u00e5nn etterhvert \ud83d\ude42\n\nTrykk p\u00e5 bildet nedenfor for \u00e5 komme til Etsy-butikken.\n\n\n\n## Jeg sover ikke, jeg broderer\n\n** 21. november 2015 ** Marianne\n\nEhm, ja\u2026 I 2006 eller 2007 var jeg medlem i en broderiklubb, og der fikk jeg denne adventskalenderen med Ole Brum og vennene. Det er bare det at den har hatt en temmelig lang pause. Men n\u00e5 har jeg visst lovt den bort til advent, s\u00e5 her broderes det for harde livet\\!\n\nHer er korsstingene ferdigbrodert, da er det bare omrisset igjen.\n\n\n\nBare omrisset er mer som \u00abbare omrisset\u00bb. Det er MYE arbeid, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg henge i den neste uka for \u00e5 f\u00e5 den ferdig. I g\u00e5r ble kaninen ferdig, og dagens m\u00e5l er Ole Brum og kanskje litt til? Det er lov \u00e5 h\u00e5pe hvertfall.\n\n\n\n## Det ble s\u00e5 stille\u2026\n\n** 31. oktober 2015 ** Marianne\n\nEt lite livstegn \ud83d\ude09\n\nBeklager at det plutselig ble s\u00e5 stille her\\! Da jeg gikk inn p\u00e5 bloggen i dag fikk jeg et lite sjokk selv da jeg s\u00e5 at jeg ikke har blogget en eneste gang etter forrige podcast. N\u00e5r jeg blir s\u00e5 stille, s\u00e5 er ikke formen p\u00e5 topp\u2026 Derfor har jeg bestemt meg for at **november blir en m\u00e5ned med podcastpause**. Akkurat n\u00e5 koster det for mye \u00e5 ta opptak, og i det siste har jeg m\u00e5ttet prioritere mellom litt strikking eller\u00a0blogging, det har ikke v\u00e6rt overskudd nok til begge deler. S\u00e5 da vet dere det, h\u00e5per \u00e5 komme meg litt p\u00e5 plussiden igjen slik at jeg er klar for \u00e5 podcaste igjen p\u00e5 desember \ud83d\ude42\n\nP\u00e5 h\u00e5ndarbeidsfronten har det v\u00e6rt Vivid som har f\u00e5tt hovedfokus, jeg har v\u00e6rt flink og har f\u00e5tt til en lappe nesten hver dag. N\u00e5 nettopp festet jeg lapp nr. 20 p\u00e5 blokkeplata, jeg er halvveis \ud83d\ude42 Ellers s\u00e5 har jeg brodert litt p\u00e5 en adventskalender, strikket p\u00e5 en sokk og spunnet. Mer om de forskjellige tingene f\u00e5r komme i egne innlegg, for det fortjener de \ud83d\ude42\n\n\n\nBilde fra tidligere denne uka, da jeg tvinnet garn og s\u00e5 p\u00e5 podcasten til WelfordPurls.\n\n## God jul\\!\n\n** 24. desember 2014 ** Marianne\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en riktig god jul\\! Her skal middagen straks begynnes p\u00e5, og jeg fikk startet p\u00e5 raglangenseren til nev\u00f8en i g\u00e5r. Blir nok ikke s\u00e5 mye h\u00e5ndarbeid i dag, men i morgen blir det tid til litt kos med strikkepinnene igjen etter at det har v\u00e6rt lite h\u00e5ndarbeid i f\u00f8rjulstida. I kveld blir det kalkun p\u00e5 bordet, og jeg st\u00e5r for hjemmelaget karamellpudding til dessert, nam nam \ud83d\ude42\n\nGod jul\\!\n\n## Bruker du en bloggleser som feedly eller bloglovin?\n\n** 19. desember 2014 ** Marianne\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f3b86d-b39b-4972-868c-6e273ef8b0de"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/nito-forlanger-student-praksis/326049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00412-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:14Z", "text": "\n\n# NITO forlanger student-praksis\n\n - Atle Abelsen\n - Arbeidsliv\n - 27\\. mars 2006 - 13:04\n\n\u2013 Bedriftene m\u00e5 n\u00e5 ta sin del av ansvaret for \u00e5 dekke den kommende ingeni\u00f8rmangelen. Praksis i ingeni\u00f8r- og teknologutdanningen er et godt virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ringsandelen i utdanningen, uttaler leder for NITO Studentene, Kristin Nytr\u00e6 i en pressemelding.\n\nNorge st\u00e5 i fare for \u00e5 tape konkurranseevnen p\u00e5 grunn av ingeni\u00f8rmangel. Prognoser fra SSB viser at Norge vil mangle flere tusen ingeni\u00f8rer i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.\n\n#### Stort frafall\n\nPr. i dag faller n\u00e6rmere halvparten av studentene fra i l\u00f8pet av studiet.\n\n\u2013 Dette er et problem for bedriftene og p\u00e5f\u00f8rer samfunnet un\u00f8dvendige kostnader, mener Nytr\u00e6..\n\nHun mener at bedriftene n\u00e5 m\u00e5 g\u00e5 sammen med utdanningsinstitusjonene og myndighetene og innlede et samarbeid for \u00e5 tilby ingeni\u00f8r- og teknologstudentene praksis.\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dfa9f65-a4b7-4b18-bf46-2fd1dd7619d0"} +{"url": "http://www.mariannedebourg.no/2013/12/04/diy-juleverksted-4-desember/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:26Z", "text": "# \\[DIY\\] Juleverksted 4. desember\n\nDaglige tips og ideer hver dag fram til julaften.\u00a0Julehobby og juledekorasjoner som passer til juleverksted b\u00e5de for voksne og barn.\n\n### 4\\. desember\n\n\n\nPhoto: Per Erik J\u00e6ger / Styling: Marianne de Bourg\n\nDriver ungene med perling? En krans av st\u00e5ltr\u00e5d hvor perlede hjerter henger. Tvinn st\u00e5ltr\u00e5den flere runder til det dannes en krans. Fest p\u00e5 perler og krystaller med smykketr\u00e5d, og heng deretter opp i fine b\u00e5nd. Materialene er fra Panduro Hobby.\n\n**Tips:** Bruk mer tradisjonelle juleb\u00e5nd og heng opp engler eller annen julepynt.\n\n## Flere julehobbyideer:\n\n\n\n(KLIKK P\u00c5 BILDET FOR \u00c5 KOMME TIL LINKEN)\n\n**F\u00f8lg med fram mot jul for enda flere juleideer.**\n\n1. Anita Hurtig H\u00f8gsand says\n \n December 4, 2015 at 6:18 pm\n \n Hvordan klarer du \u00e5 tre anisstjernene inn p\u00e5 kleshengeren uten \u00e5 knekke de ?\n \n - Marianne says\n \n December 5, 2015 at 11:12 am\n \n Hvis anisstjernene knekker lett, tipper jeg at det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 vikle dem rundt kleshengeren med tynn st\u00e5ltr\u00e5d. Jeg skal sende en mail til Birgitte som har laget kleshengeren og sp\u00f8rre :0)\n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f7329a-74d3-42e4-b13e-c4d3d2cb0a62"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article603027.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00603-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:58:50Z", "text": "# Hotel Michelberger p\u00e5 designtoppen\n\n## Berlins hippeste hotell\n\n### Hva med et to-etasjers femsengsrom designet for rockegrupper og vennegjenger til tusen kroner natten?\n\n\n\nTILBAKELENT. Allerede i resepsjonen m\u00f8tes du av Hotel Michelbergers r\u00e5, uh\u00f8ytidelige designstil. \u00a9 Studio Aisslinger\n\nEigil Forbord,\n\nOppdatert 25.10.14\n\nPublisert 12.9.10\n\n\n\n \nSENTRUM. Den runde resespsjonsdisken er hotellets bankende hjerte. \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n\n\n \n\nINNOVASJON. Designeren mener at med dette to-etasjers konseptet har han skapt et ny type hotellrom. Dette er fra et fem-personsrom skreddersydd for rockegrupper og vennegjenger. \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n\n\n#### S\u00e5 mye kan du tilpasse et ferdighus\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Prisforskjell: 44,9 millioner\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### N\u00e5 er designl\u00e5ven til salgs\n\nMette Karlsrud Stene-Johansen\n\n\n\n#### \u00c5rets nyheter fra Ikea\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\nHotel Michelberger er inngangsportal til Berlins kule Kreutzberg.\n\n**- \u00c5 bo her skal v\u00e6re som \u00e5 oppholde seg hos sin beste venn. Vi er alts\u00e5 ikke s\u00e6rlig opptatte av sterotype forestillinger om luksus, sier innehaver av hotellet , trettien-\u00e5rige Tom Michelberger til klikk.no.**\n\nHans m\u00e5l er ogs\u00e5 at hotellet skal bli et kosmopolitisk hangout . Et sted der han selv ville elske \u00e5 bo hvis han kunnne velge fritt.\n\n#### P\u00e5 god vei\n\nEtter \u00e5pningen tidlig i v\u00e5r synes vi den energiske grunderen er kommet godt igang. Allerede i innsjekkingen merkes den hippe grooven som gjennomsyrer hele hotellet.\n\nRespesjonist Alex Montolios mottagelse er laidback og uformell.\n\n**Er du heldig med tidspunktet, s\u00e6rlig i helgene, inntar et rocke- eller jazz-band deler av loungeomr\u00e5det med gratiskonserter ut mot Warschauer Strasse.**\n\n#### Snobber ned\n\n**- Dette stedet er ekstremt lekent, kommenterer designer Lars Ernst Hole i Holedesign i Oslo.**\n\nOg det han setter st\u00f8rst pris p\u00e5 er den magiske blandingen av likt og ulikt, godt brukt og splitter nytt. Her v\u00e5ger man \u00e5 blande s\u00e5 mange og ulike impulser at det oppst\u00e5r varme og n\u00e6rhet. Det er snobbet ned og samtidig er det merkbar god stemninger.\n\n**Hole legger til at bakg\u00e5rden er skreddersydd for partyevents , uteservering av mat og drikke.** Tre storskjermer p\u00e5 h\u00f8ye stylter byr p\u00e5 tv-titting og filmfremvising under \u00e5pen himmel.\n\n\\- Skal jeg velge ett ord som dekker hele konseptet er det rett og slett \"upretesi\u00f8st\". For \u00f8vrig overdesignes for mange hoteller for tiden, mener Hole.\n\n\n\n \nFULL H\u00d8YDE. Mange av rommene har dobbelt takh\u00f8yde og p\u00e5 toppen er det laget soveplattformer med plass til flere. \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n\n\n \nMINGLE. I baromr\u00e5det legger innredningen med blant annet langbord opp til sosial kontakt. \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n#### Hotell i s\u00e6rklasse\n\n**Flere av hotellrommene har dobbelt takh\u00f8yde og med megahemser med plass for flere.**\n\nDet hevdes at dette er en ny type rom, i hvert fall i en slik sammenheng. Dette skal ikke v\u00e6re et dyrt sted \u00e5 bo, og det skal avspeile \u00d8st-Berlins brokete historie med r\u00f8ffe kanter og kreativ \u00e5nd.\n\n**- Vi vil at hotellet v\u00e5rt skal v\u00e6re et funky og sosialt, og det har elementer fra b\u00e5de hotell- og ungdomsherbergetradisjonen i seg, sier Alex Montolio.**\n\n**Party, party i bakg\u00e5rden til Hotel Michelberger kan du se mer av i videoen under:**\n\n\n\n \nFANCY. Den bokdekorerte veggen har en voldsom, livlig visuell kraft - og b\u00f8kene henger jo hendig til... \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n\n\n \nFABRIKK. Hotel Michelberger ligger i en gammel fabrikkbygning like ved S-Bahn stasjon Warschauer Strasse. Herfra er det 13 minutter med tog til Berlins Hauptbahnhof. \u00a9 FOTO: Studio Aisslinger\n\n#### Kultdesigner\n\n**Bak innredningen st\u00e5r m\u00f8beldesigner Werner Aisslinger (1964) , en av Berlins store s\u00f8nner.**\n\nHan har abeidet med stjerner som Jasper Morrison og Ron Arad i London. Etter at han etablerte seg med eget studio i Berlin har han tegnet m\u00f8bler og andre interi\u00f8rprodukter for trendy, italienske firma som Cappellini , Magis og Zanotta . Aisslinger har ogs\u00e5 designet for Jaguar og Chrysler Daimler og hans spacebolig \"Loftcube\" er allerede blitt et moderne ariktekturikon.\n\n#### Innfallsport\n\nHotell Michelberger ligger i det livlige Friedrichshain -distriktet som igjen er innfallsporten til det enda mer trendy og multikulturelle Kreuzberg.\n\nEt omr\u00e5de som er usedvanlig godt utrustet med barer, spise- og musikksteder og diverse klubber.\n\nBer\u00f8mt er ogs\u00e5 East Side Gallery, alts\u00e5 de vilt dekorerte restene av Berlin-muren som ligger bare fem minutter unna hotellet.\n\nHotel Michelberger har 119 rom, enkeltrom f\u00e5r du fra 650 kroner natten.\n\n#### Attraksjoner i Berlin\n\n - Til fots: En spasertur ned hovedgaten Unter der Linden er obligatorisk. Ved \u00e5 betrakte bygningene p\u00e5 begge sider kan du avlese litt av Berlins turbulente historie.\n\n - Det selvf\u00f8lgelige sentrum: Potzdamer Platz er et godt og sentralt holdepunkt. I tjue\u00e5rene var dette en av Europas travleste byrom. N\u00e5 har plassen med Filmuseum Berlin og New National Gallery samt moderne arkitektur f\u00e5tt en ny aktualitet.\n\n - Museer: De gjenoppbygde museene p\u00e5 Museums\u00f8ya byr p\u00e5 en rekke, flotte kunstsamlinger. Det J\u00f8diske Museum tegnet av Daniel Liebeskind er ogs\u00e5 et must.\n\n - Panorama. Fra glasskuppelen til den nyoppbygde Riksdagsbygningen har du et enormt utsyn over Berlin.\n\n - Spektalul\u00e6rt: Berlin byr p\u00e5 en rekke kunstgallerier, restauranter og butikker i verdensklasse. Og barer som Newton Bar dekorert med bilder av kunstfotografen Helmuth Newton er et syn.\n\n\n\n \nRELAX. Med mange lange og lave sofaer, et vell b\u00f8ker og blader er det \u00e5pne loungeomr\u00e5det som skapt til sosialt liv. \u00a9 FOTO. Studio Aisslinger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "092b77fe-aaaf-43f4-bad5-ee1bd97699e3"} +{"url": "http://kokosbolle.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:34Z", "text": "\n\n## VELKOMMEN HIT\n\n \nH\u00e5per du liker det du ser, og f\u00e5r inspirasjon\\! Og kom gjerne med en kommentar, ellers ser det bare ut som om jeg prater med meg selv. \n\n \n\n## tirsdag 29. desember 2015\n\n## l\u00f8rdag 19. desember 2015\n\n### Minecraftlue - strikkem\u00f8nster\n\n\n\n \nMin eldste p\u00e5 straks 9 \u00e5r digger Minecraft og lurte p\u00e5 om jeg kunne strikke han en Minecraftlue med creepere p\u00e5. Etter \u00e5 ha s\u00f8kt p\u00e5 nettet, fant jeg ut at jeg m\u00e5tte lage mitt eget m\u00f8nster.\n\n \nOg her kommer det, til den som vil ha. Str. er 10-12 \u00e5r, og passer til hodeomkrets 55-57 cm. Den blir nok \u00f8rlitt baggy, men ikke veldig mye. \n \nDu trenger: \n40 cm rundpinne str 3 mm og 3,5 mm \n80 cm rundpinne eller settpinner 3,5 mm \n \nGarn Rauma PT5 i fargene \n1 x 528 beige \n1 x 541 r\u00f8d \n1 x 521 lysebl\u00e5 \n1 x 590 lys gr\u00f8nn \n1 x 588 m\u00f8rk gr\u00f8nn \n1 x 512 svart \n \nStrikkefasthet er omtrent 24-25 m = 10 cm \n \nS\u00e5 gj\u00f8r du slik: \n \nLegg opp 112 masker p\u00e5 40 cm rundpinne str 3 mm, strikk ribbekant 1 r x 1 vr rundt og rundt i 12 omganger (eller til du n\u00e5r 4 cm). Bytt til 40 cm rundpinne 3,5 mm og begynn p\u00e5 nederste rad i m\u00f8nster. M\u00f8nsteret leses fra h\u00f8yre mot venstre og det repeteres 7 ganger rundt en omgang. F\u00f8lg m\u00f8nster helt opp og husk fellingene. Siden det er s\u00e5pass lange rom mellom fargeskiftene (spesielt p\u00e5 creeperfiguren), er det viktig \u00e5 huske \u00e5 strekke i strikket\u00f8yet underveis, ellers blir det for stramt.\n\n \nObs\\!\\! Oppdaget en liten mangel i m\u00f8nsteret. Etter fellerad 5 skal det v\u00e6re en til fellerad f\u00f8r fellerad 6. Dvs fellerad med (1 r + 2rs) gjennom omgangen, s\u00e5 en rad glattstrikk, s\u00e5 fellerad 6. \n \nLykke til\\!\\! \n \n\n\n\n Lagt inn av \n## torsdag 13. november 2014\n\n### Vi bygger vaskerom\\!\n\nDa vi flyttet inn for fire \u00e5r siden fikk vi ordnet oss med en midlertidig l\u00f8sning med vaskes\u00f8yle og dusj p\u00e5 badet oppe, men planen har hele tiden v\u00e6rt \u00e5 bygge et ordentlig vaskerom i boden i f\u00f8rste etasje. Her hadde vi allerede varmtvannsberederen, s\u00e5 vi trengte bare \u00e5 pigge et sluk og legge nytt gulv. Og n\u00e5 skjer det faktisk\\!\\! \n \nFor et par m\u00e5neder siden fikk vi gravd ny vannledning inn i huset og da fikk vi pigget sluket i boden samme slengen. S\u00e5 har vi t\u00e5lmodig ventet p\u00e5 anledningen til \u00e5 begynne og n\u00e5 er vi midtveis i oppussingen. Vi har revet en vegg og bygget ny, slik at vaskerommet f\u00e5r utgang direkte ut og blir en slags kombinasjon mellom yttergang og vaskerom, en grovinngang kan man si. Perfekt n\u00e5r man har sm\u00e5 (m\u00f8kkete) barn\\! \n \nHittil har vi f\u00e5tt avrettet gulv i b\u00e5de vaskerom og innergang, samt st\u00f8pt inn varmekabler og f\u00e5tt flislagt vaskerommet. Vegger er malt, varmtvannstanken er p\u00e5 plass. N\u00e5 venter vi p\u00e5 at elektrikeren skal komme \u00e5 koble om str\u00f8m, samt at r\u00f8rleggeren f\u00e5r koblet til vaskemaskin og vask. \n \nNoen bilder: \n \nPlanl\u00f8sning opprinnelig:\n\n\n\nTenkt planl\u00f8sning n\u00e5r all oppussing er ferdig, badet er fortsatt som over n\u00e5, men i fremtiden blir det sl\u00e5tt sammen til en l\u00f8sning som er vist her (ikke med den m\u00f8bleringen da):\n\n \n\n\n \n\nHer har vi revet veggen og bygget opp innvendig til den nye veggen\n\n\n\n \nHer har fliseleggeren v\u00e6rt og lagt fliser, og vvsberederen er tilbake p\u00e5 plass :D, dette er status per i dag. H\u00e5per at elektrikeren kommer til uka og gj\u00f8r seg ferdig s\u00e5 vi kan innrede, OG ikke minst sette p\u00e5 gulvvarme.\n\n \n\n\n \nSlik ser vi for oss at det skal bli n\u00e5r det blir ferdig, med skap og hyller og benkeplass.\n\n \n\n\n \n Lagt inn av \n14:41 \n 1 kommentar: Linker til dette innlegget \n\n## mandag 6. oktober 2014\n\n### Strikk siden sist\\!\n\nBlir fint lite tid til oppdatering om dagen, men tenkte jeg kunne slenge inn noen bilder av det jeg har strikket siden sist, s\u00e5nn hvis det faktisk er noen som leser her. :) \n \n\n\n\nKongen p\u00e5 haugen lue - m\u00f8nster fra pickles.no\n\n \n\n\n\"Dronningen\" p\u00e5 haugen lue\n\n## torsdag 7. august 2014\n\n### Har sydd liftgardin\n\nJesus, for en jobb\\! Selvsagt m\u00e5tte jeg lage den med lystett for. Vel, etter 5 timer og mye banning ser den slik ut. Den b\u00f8r bli fin n\u00e5r den er hengt opp\u00a0for \u00e5 si det s\u00e5nn\\!\n\n\n\n \n\n\n\n\n## s\u00f8ndag 3. august 2014\n\n### Barnerom makeover\n\nEtter tre \u00e5r med hard bruk var det p\u00e5 tide \u00e5 fornye de hvite veggene p\u00e5 barnerommene. Eldstemann ville ha lysegr\u00f8nn og mellomste fr\u00f8ken som deler med minstemann (som heldigvis er s\u00e5 liten at han ikke har noe \u00e5 si enda) ville ha gult. 5 pr\u00f8vebokser ble kj\u00f8pt inn (2 gr\u00f8nne og 3 gule). Det kom p\u00e5 veggen og de gule var vi usikre p\u00e5. Da var det jo kjekt at mellomste fr\u00f8ken hadde ombestemt seg og ville ha gr\u00f8nn hun ogs\u00e5. :p\u00a0\n\n \nEtter litt overtalelse fikk jeg henne til \u00e5 velge lysebl\u00e5, som jo er Elsa-farge\\!\u00a0\n\n \nValget falt hvertfall p\u00e5 lysegr\u00f8nn S1515-G60Y og lysebl\u00e5 Valmues\u00f8ster fra Fargerike.\u00a0\n\n \nHar malt i hele dag og er knallforn\u00f8yd med resultatet.\n\n \n\n\n \n\n\n20:11 \n## onsdag 12. februar 2014\n\n### Nytt siden sist\n\n:) Hei og h\u00e5, her g\u00e5r strikkepinnene fortsatt varme og de siste ukers produksjon er her \n \nF\u00f8rst den s\u00f8teste barnehagegenseren jeg har strikket p\u00e5 lenge. M\u00f8nsteret er fra Ravelry (gratis) og heter Lil Sprout sweater. Jeg strikket med ribbekanter i stedenfor rillekanter, ellers har jeg fulgt m\u00f8nsteret. Strikket med Drops Nepal. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 en Kongen p\u00e5 haugen lue (gratis m\u00f8nster fra www.pickles.no) til storebror. Denne ble mest strikket som teststrikk fordi jeg selv ville ha en slik lue, men m\u00f8nsteret kun gikk til 7 \u00e5r. Den er strikket i Drops Nepal.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 en skikkelig Dronningen p\u00e5 haugen lue til meg selv. Den beige delen er strikket med dobbel Drops Baby Merino + gulltr\u00e5d, og den neonrosa delen er strikket med Stoff & Stil Merino ull. Skal lage en knallrosa dusk til \u00e5 ha p\u00e5 toppen, tror det blir kult. Dette blir min afterskilue, haha.\n\n \n\n\n\n \n\n14:26 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Agnethe \n jeg bor i et n\u00e5 hvitmalt hus fra 60-tallet sammen med mannen og de 3 barna v\u00e5re. Vi har \u00e9n katt som bor hjemme og \u00e9n katt som liker best \u00e5 bo borte, haha. Jeg liker \u00e5 sy, male, drive med redesign og bli inspirert av andre. Jeg liker retro og nytt, loppis og design. H\u00e5per du finner noe du liker.\n\n## Mine fine lesere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6f95c78-f877-4ff0-a845-b40cbc7f50ba"} +{"url": "http://nab.no/sport/mistet-seieren-i-sluttminuttene/19.2009", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:27:10Z", "text": "# Nordre Aker Budstikke\n\n## Mistet seieren i sluttminuttene\n\n\n\nDet ble nok en gang en jevn batalje mellom V\u00e5lerenga og Lyn, her representert ved Dan Thomassen og Odion Jude Ighalo.\n\nMagnus Powell s\u00e5 ut til \u00e5 bli matchvinner mot V\u00e5lerenga, men helt mot slutten av treningskampen kom Oslo-rivalens utlikningsm\u00e5l.\n\nTekst: \nAre Kolstad firstname.lastname@example.org\n\nPublisert: \n16.02.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n16.02.2008 kl 19:25\n\n**VALLHALL:** Med bare f\u00e5 minutter igjen \u00e5 spille, fikk Jarl Andr\u00e9 Storb\u00e6k muligheten til \u00e5 kvittere da han kom fri inne i Lyns 16-meter. Landslagsspilleren klinte til, slik at ballen gikk via en Lyn-forsvarer og i nettet. Dermed endte oppgj\u00f8ret 2-2. Det var Lyn-keeper Eddie Gustafsson meget skuffet over. \n \n\u2013 Vi burde vunnet denne kampen. V\u00e5lerenga hadde flaks, mente den svenske sisteskansen. \n \nLyn-keeperen hadde ikke marginene p\u00e5 sin side i \u00e5rets f\u00f8rste kamp mellom Oslo-rivalene. F\u00f8rst skj\u00f8t Kristofer H\u00e6stad inn 1-1 via et Lyn-bein, f\u00f8r akkurat det samme skjedde da Storb\u00e6k ordnet 2-2. Begge gangene gikk ballen i bue over Gustafsson og i m\u00e5l. \n \n\u2013 Ellers hadde vi full kontroll, s\u00e5 det var synd det bare ble uavgjort, mente Gustafsson. \n \nHan var ellers godt forn\u00f8yd med den jobben forsvarsrekka la ned. \n \n\u2013 Vi viste mye bra forsvarsspill. Derfor er det synd \u00e5 slippe inn slike m\u00e5l. Det er den kjedeligste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 baklengsm\u00e5l p\u00e5, sier Eddie Gustafsson. \n \n**PS\\!** Les mer om Lyn i v\u00e5r papiravis f\u00f8rstkommende torsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bde893ef-c226-4112-813e-03dd5a18fd1c"} +{"url": "http://iktsenteret.no/aktuelt/nytt-mooc-tilbud-i-matematikk-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:19Z", "text": "# Nytt MOOC-tilbud i matematikk 1\n\nPublisert: 03. februar 2016\n\nSist oppdatert: 05. februar 2016\n\n\n\nEr du l\u00e6rer p\u00e5 1. til 7. trinn? Og vil bli en enda bedre matematikkl\u00e6rer? Da kan du delta i et helt nytt videreutdanningstilbud som er en del av strategien for videreutdanning av l\u00e6rere, \"Kompetanse for kvalitet\".\n\n\u00a0\nDette videreutdanningstilbudet er basert p\u00e5 det som i dag blir omtalt som MOOC (Massive Open Online Course). Studiet er uten fysiske samlinger. L\u00e6ring, samarbeid og refleksjon foreg\u00e5r over nett.\n\n\u00a0\n\\- I samarbeid med Institutt for matematiske fag ved Universitetet i Agder, har vi utviklet et nytt nettbasert etter- og videreutdanningstilbud i matematikk 1, sier Eirik \u00d8vernes, prosjektleder ved Senter for IKT i utdanningen.\n\n\u00a0\nDette videreutdanningstilbudet \u00a0har oppstart h\u00f8sten 2016 og er basert p\u00e5 samme modell som MatematikkMOOC (matematikk 2, 1.-7. trinn) som startet opp h\u00f8sten 2015 i regi av l\u00e6rerutdanningen ved UiT og HiST (n\u00e5v\u00e6rende NTNU). Tilbudet inng\u00e5r i \"Kompetanse for kvalitet\" og gir 30 studiepoeng.\n\n\u00a0\n**Husk s\u00f8knadsfristen**\n\n\\- L\u00e6rerne m\u00e5 s\u00f8ke innen 1. mars. Videreutdanningstilbudet har kapasitet til 500 l\u00e6rere, sier \u00d8vernes.\u00a0\n\n\u00a0\nStudiet er nettbasert med en strukturert progresjon, og opplegget er fleksibelt slik at studiet kan kombineres med arbeid.\u00a0\n\n\u00a0\n\\- Det er ingen fysiske samlinger, men det legges til rette for samarbeid og refleksjon gjennom l\u00e6ringsplattformen Canvas. Deltakerne s\u00f8ker finansiering gjennom vikar- eller stipendordningen i Kompetanse for kvalitet.\n\n\u00a0\n**Hvordan deltar du?**\n\nM\u00e5lgruppen for det nye Matematikk 1- MOOC er l\u00e6rere p\u00e5 1.-7. trinn, som har f\u00e6rre enn 30 studiepoeng.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\\- Form\u00e5let er \u00e5 styrke den formelle kompetansen p\u00e5 matematikk 1-niv\u00e5 til et stort antall l\u00e6rere p\u00e5 en effektiv, kvalitetssikret og fleksibel m\u00e5te. \u00a0M\u00e5let er ogs\u00e5 at de deltakende l\u00e6rernes elever opplever et st\u00f8rre faglig utbytte, samt dypere forst\u00e5else i faget. For \u00e5 stimulere til felles kompetanseutvikling i matematikk 1, oppfordres skoleeiere og skoler til \u00e5 delta med flere enn \u00e9n l\u00e6rer, sier \u00d8vernes.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d34e72f-da56-435a-a692-1eb3fd4bdd51"} +{"url": "http://docplayer.me/208392-Ydmykelse-og-konflikt-en-nokkel-til-a-forsta-verden-og-oss-selv-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:04:32Z", "text": "1 Ydmykelse og konflikt en n\u00f8kkel til \u00e5 forst\u00e5 verden og oss selv 1 Lindner, Evelin Gerda (2002). Ydmykelse og konflikt. I Psykologisk Tidsskrift - NTNU, 3, side Evelin Gerda Lindner dr. psykol. (Norge), dr. med (Tyskland) Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Kort biografi Evelin Gerda Lindner har embetseksamen og doktorgrad b\u00e5de i medisin (1994) og psykologi (2001). Hun har studert psykologi og medisin i Tyskland, Norge, New Zealand, Kina, Thailand, Israel, Vest-Afrika og USA, samtidig som hun gikk inn for \u00e5 bli en del av kulturen p\u00e5 alle stedene hun arbeidet. Etter studiene var hun psykologisk r\u00e5dgiver ved det amerikanske universitet i Kairo, Egypt, og hadde egen praksis i Kairo. Den medisinske doktoravhandlingen skrev hun om Det gode liv i Tyskland og Egypt. Det var her at hun beveget seg over i sosialpsykologien. Evelin Lindners l\u00f8pebane brakte henne via ekteskap til Norge, hvor hun har f\u00f8lt seg hjemme i snart tretti \u00e5r. Doktor Lindners interesse for ydmykelsens psykologi, som er hennes psykologiske doktorgradsprosjekt, har sitt utspring i det hun opplevde som barn av flyktninger i Tyskland etter krigen. Flere millioner etniske tyskere ble tvangsflyttet fra omr\u00e5der i Polen. Mange f\u00f8lte seg som mer eller mindre uvelkomne gjester i Vest-Tyskland. Ogs\u00e5 Tysklands n\u00e6re samtidshistorie er interessant ut fra hennes perspektiv. Etter murens fall trodde \u00f8sttyskerne at de etter \u00e5 ha v\u00e6rt undertrykt i sitt eget land i over 40 \u00e5r, skulle bli tatt imot av vesttyskerne med \u00e5pne armer. I stedet ble de sett ned p\u00e5. Denne erfaringen har sannsynligvis bidratt til at de bestemte seg for \u00e5 understreke sin annerledeshet og s\u00f8ke tilbake til de positive tingene de hadde i det tidligere \u00d8st-Tyskland. Evelin Lindner er for tiden gjesteforsker ved Universitet i Oslo, tilknyttet Maison des Sciences i Paris og i underviser akkurat n\u00e5 ved Teachers College, Columbia University i New York. Hun skriver artikler og forebereder b\u00f8ker, mens hun ogs\u00e5 arbeider med \u00e5 forberede stiftelsen av et institutt for \u00e5 fremme forskning p\u00e5 ydmykelse. I think that people in this country \\[US\\] who are really only just recently experiencing terrorism directly for the first time struggle to understand what motivates such acts. Particularly suicide attacks are a mystery to Westerners and can easily be incorrectly ascribed to Islamic or Muslim religious fervor and lack of respect for life I believe the search for the most elemental causes of conflict and violence is so important If humiliation can be shown to be a universal force to which all humans are subject and that has the demonstrable strength to cause the intense feelings and extreme reactions we see in some otherwise inexplicable conflicts, perhaps people would come to realize that that at a deeper level we are all the same- -we all are subject to this force of humiliation, the only marginal differences are what acts 1 Mye av denne teksten er adaptert fra Lindner (2002). Evelin Lindner, 2002\n\n2 Ydmykelse og konflikt 2 may cause each of us to feel humiliated. But within a range set by accepted reasonable standards, all of these various outbreaks of violence are the result of the same legitimate root cause; legitimate because once it s explained what this most basic causes is, we each realize we are subject to the very same force as those we see are driven to violence and conflict-- humiliation. It becomes a shared trait making us all seem more alike and explaining the seemingly inexplicable (juni 2002, New York, Columbia University) Dette er en tekst som en av mine studenter skrev til meg (han \u00f8nsker ikke \u00e5 bli sitert med navn). Han er en voksen mann med lang internasjonal yrkeserfaring som deltok p\u00e5 seminaret om ydmykelse som jeg underviste i, i juni 2002 ved Teachers College, Columbia University i New York. Min forskning p\u00e5 ydmykelse Seminaret var basert p\u00e5 mitt forskningsprosjekt med tittelen The Feeling of Being Humiliated: A Central Theme in Armed Conflicts. A Study of the Role of Humiliation in Somalia, and Rwanda/Burundi, Between the Warring Parties, and in Relation to Third Intervening Parties. Jeg gjennomf\u00f8rte prosjektet ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo, fra , med feltarbeid i Somalia, Rwanda, Burundi, Kenya, Egypt, Tyskland, Frankrike, Belgia, Sveits, og Norge. Jeg gjennomf\u00f8rte 216 kvalitative intervjuer med personer fra tre grupper, nemlig de to partene i konfliktene i Somalia og Rwanda (folkemord skjedde i Somalia i 1989 og i Rwanda i 1994), og med den tredje parten som pr\u00f8ver \u00e5 formidle mellom konfliktpartene, eller observerer situasjonen utenfra. Forskningsprosjektet brukte f\u00f8lgende forskningssp\u00f8rsm\u00e5l: Hva blir erfart som ydmykelse? Hva skjer n\u00e5r folk f\u00f8ler seg ydmyket? N\u00e5r er ydmykelse etablert som en f\u00f8lelse? Hvilke konsekvenser har ydmykelse? Hvilke erfaringer av rettferdighet, \u00e6re, verdighet, respekt og selvrespekt er forbundet med f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re ydmyket? Hvordan blir ydmykelse oppfattet og besvart i forskjellige kulturer? Hvilken rolle spiller ydmykelse for aggresjon? Hva kan bli gjort for \u00e5 overkomme voldelige virkninger av ydmykelse? Hvor kan vi finne og observere tilfeller av ydmykelse? Tyskland f\u00f8lte seg ydmyket etter f\u00f8rste verdenskrig, noe som ga kimen til annen verdenskrig (et viktig prinsipp i Marshall-planen var at Tyskland skulle f\u00f8le seg respektert, slik at landet ikke ville g\u00e5 til krig igjen). Om ydmykelse spilte en rolle etter F\u00f8rste verdenskrig for Tyskland, er ydmykelse like relevant i mer nylige tilfeller av krig og folkemord, slik som Rwanda, Somalia, Kambodsja? Er ydmykelse ogs\u00e5 relevant for h\u00f8yere makro-niv\u00e5er, for eksempel mellom sivilisasjoner eller kulturelle regioner slik som beskrevet av Samuel P. Huntington (1996)? Et komplekst fenomen Fenomenet ydmykelse er meget komplekst. Ordet ydmykelse blir brukt p\u00e5 (1) f\u00f8lelser, (2) handlinger, og (3) sosiale strukturer. Det blir brukt p\u00e5 offerets f\u00f8lelser, nemlig \u00e5 f\u00f8le seg ydmyket, p\u00e5 overgriperes handling, nemlig \u00e5 ydmyke ofret, og p\u00e5 samfunnsstrukturer og sosiale tradisjoner som har ydmykende virkninger. Kompleksiteten blir enda st\u00f8rre n\u00e5r man tar i betraktning at ofrene ofte blir til overgripere; de som engang ble ydmyket og deretter f\u00f8lte seg ydmyket blir senere til overgripere som beg\u00e5r ydmykende handlinger for \u00e5 hevne seg. Begrepet finnes i mange disipliner, i antropologi, sosiologi, filosofi, sosialpsykologi, klinisk psykologi og statsvitenskap. Det at ydmykelse er et s\u00e5 tverrfaglig begrep, forklarer kanskje hvorfor det ikke er blitt forsket nevneverdig p\u00e5 dette f\u00f8r, iallfall ikke som avgrenset begrep. Ydmykelse er vanligvis blandet sammen med skam, krenket \u00e6re eller verdighet. Det\n\n3 Ydmykelse og konflikt 3 er omnipresent i all forskning p\u00e5 trauma og vold, men fenomenet har ikke blitt fokusert p\u00e5 som eget forskningsfelt. Det jeg har gjort, er \u00e5 skille ut ydmykelse som et eget begrep. Jeg har gjennom min forskning satt s\u00f8kelyset p\u00e5 selve konseptet ydmykelse og ydmykelsens forekomster; i forskjellige folkegrupper, i familien, i samfunnet og i politisk liv. I l\u00f8pet av de f\u00f8rste to \u00e5r av forskningsprosjektet utf\u00f8rte jeg et pilotstudie for \u00e5 begynne \u00e5 kartleggende feltet. Resultatene av pilotstudiet viste at ydmykelse er et meget komplisert fenomen som krever mye mer forskning for \u00e5 bli bedre forst\u00e5tt og differensiert. Ydmykelse betyr at en person eller gruppe blir trykket ned i en prosess av fornedrelse som skader eller fjerner deres stolthet, \u00e6re eller verdighet. \u00c5 bli ydmyket betyr \u00e5 bli plassert, mot ens vilje og ofte p\u00e5 en dypt smertefull m\u00e5te, i en situasjon som er mye lengre ned enn hva en f\u00f8ler en kan forvente. Ydmykelse inneholder nedverdigende behandling som overskrider etablerte forventninger. Det kan involvere vold. Begrepets kjerne er \u00e5 trykke ned, presse ned eller holde ned. En av de definerende karakteristikkene av ydmykelse som prosess er at offeret er tvunget inn i passivitet, gjort hjelpel\u00f8s. Imidlertid er rollen som offer ikke n\u00f8dvendigvis alltid utvetydig et offer kan f\u00f8le seg ydmyket i frav\u00e6r av noen som helst bevisst ydmykende handling. Ydmykelse kan for eksempel v\u00e6re et resultat av en misforst\u00e5else, eller av personlige og kulturelle forskjeller ang\u00e5ende normer om hva som er respektfull handling. Offeret kan til og med finne opp en historie om ydmykelse for \u00e5 man\u00f8vrere andre inn i rollen av motbydelige gjerningspersoner. Ulike individer reagerer p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter p\u00e5 \u00e5 bli ydmyket: noen blir deprimerte, noen blir synlig sinte, mens andre gjemmer sitt sinne og planlegger hevn. Personer som planlegger hevn kan bli lederer av politiske bevegelser og f\u00f8re hele folkegrupper inn i forferdelse; Hitler er bare ett eksempel. Dessuten kan det skje at en gjerningsperson pr\u00f8ver \u00e5 ydmyke noen uten \u00e5 lykkes, eller en velgj\u00f8rer kan ydmyke ved \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re veldedig, og en tredje part kan observere ofre som ikke ser p\u00e5 seg selv slik (eller kan unnlate \u00e5 se ofre i tilfeller hvor de finnes), til slutt kan ydmykelse bli s\u00f8kt i stedet for \u00e5 bli unng\u00e5tt. Hvis vi analyserer ordet ydmykelse, s\u00e5 oppdager vi det norr\u00f8ne ord au\u00f0mj\u00fakr, som lett blir myk, 2 og hvis vi betrakter det engelske ordet humiliation, s\u00e5 har det som grunnord humus som betyr jord p\u00e5 latin. Med andre ord, personer som blir ydmyket, blir myke og f\u00e5r presset ansiktet sitt ned mot jorden. Det finnes flere synonymer for ydmykelse, for eksempel ringeakt, nedverdigelse, eller fornedrelse, som tilsvarer Erniedrigung p\u00e5 tysk, abaissement p\u00e5 fransk, eller degradation p\u00e5 engelsk. Det er \u00e5penbart en spatial metafor 3 som utgj\u00f8r kjernen i disse ordene. Den sentrale betydningen er at noe blir trykket ned; et hierarki blir skapt ved at noen plasserer seg h\u00f8yere enn noe annet. Ydmykelse og menneskerettigheter I v\u00e5re dager er fenomenet ydmykelse sv\u00e6rt aktuelt i forbindelse med krenking av menneskerettigheter. Menneskerettigheters budskap har i sin kjerne en ford\u00f8mmelse av ydmykelse. Menneskerettigheters idealer tilsier at hvert menneske har som essens en verdighet som ikke b\u00f8r krenkes. Denne verdigheten skal v\u00e6re uavhengig av individets andre kjennetegn, nemlig \u00e5 v\u00e6re mann eller kvinne, voksen eller barn, lys- eller m\u00f8rkhudet, leder eller medspiller, handikappet eller ikke, eller medlem av annen religion, nasjon eller etnisk gruppe. Menneskerettigheter krever likeverd, menneskerettigheters idealer st\u00e5r for lik verdighet for alle. Det er viktig \u00e5 notere at likeverd er ikke det samme som likhet; forskjeller 2 Bokm\u00e5lsordboka, 3 Se, for eksempel, Lakoff & Johnson (1980).\n\n4 Ydmykelse og konflikt 4 mellom mennesker er fremdeles lov. Men forskjeller skal ikke bli gjort om til essensen til vedkommende; en person som rengj\u00f8r et kontor skal v\u00e6re like mye verdt som den som leder kontoret. Menneskerettigheters idealer maner de som tror at de er bedre til \u00e5 komme seg ned fra arrogant opph\u00f8yelse til ydmyk likeverd og oppfordrer alle som ble fornedret og ydmyket til \u00e5 reise seg opp til nettopp likeverds linje. Menneskerettigheters ideologi prissetter ydmyk likeverd og ford\u00f8mmer arrogant opph\u00f8yelse som illegitimt, umoralsk og krenkende. Alt dette er noks\u00e5 nytt. Isdal (2002) skriver om norsk lovgivning: Fram til 1868 hadde ektemenn rett til \u00e5 avstraffe sine koner fysisk Fram til 1972 var det lov \u00e5 bruke vold mot barn i oppdragelsesmessig hensikt. Voldsbruk var regelen snarere enn unntaket. Det krevde mot av de fagfolk som skulle st\u00e5 opp mot en slik praksis. Fortsatt er det bare 17 land i verden som har f\u00e5tt en lovgiving som forbyr all bruk av vold mot barn (Isdal, 2002, s. 1). Siden det er s\u00e5 bred enighet i dagens verden, iallfall i Vesten-Norden, om at ingen burde sl\u00e5s eller tortureres og at slaveri er en forkastelig ydmykelse, er det vanskelig \u00e5 forestille seg at det ikke er s\u00e5 lenge siden det hersket bred enighet om det stikk motsatte. Trigger (1993) beskriver i sin bok Early Civilizations hvordan hierarki ble oppfattet som kjennetegn til sivilisasjon, mens frihet og likhet ble ansett som barbarisk : If egalitarianism was known, it was as a feature of some of the despised, barbarian societies that existed beyond the borders of the civilized world (Trigger, 1993, 53-54). Miller (1993), slo opp i Oxford English Dictionary, og fant at det engelske ord for ydmykelse, nemlig humiliation, forandret mening for omtrent 250 \u00e5r siden. Det var f\u00f8rst i 1757 at to humiliate begynte \u00e5 bety \u00e5 krenke et menneskets verdighet og selvrespekt. Opp til 1757 var bruken av \u00e5 ydmyke forbundet med \u00e5 f\u00e5 andre til \u00e5 b\u00f8ye seg, \u00e5 underkaste seg, uten noen gjenklang av at dette kunne inneb\u00e6re en krenkelse. At ydmykelse er en krenkelse er noe veldig nytt, sett i perspektiv av helheten av menneskehetens historie. Det vil si at det finnes en Zeitgeist i dag som p\u00e5byr at det som mennesker vurderte som nyttig og legitimt i de siste tusener av \u00e5r, ikke lenger er legitimt. Jeg tror vi ikke alltid er bevisst p\u00e5 hvilken utrolig revolusjon og hvilken helt forbausende dreining dette representerer. Vi lever i en enest\u00e5ende historisk overgangstid, nemlig fra anvendelsen av ydmykelse som legitimt instrument, til ford\u00f8mmelsen av ydmykelse som illegitimt instrument. Ydmykelse, hierarki og globalisering Jeg postulerer at det er globaliseringen som gir kraft og st\u00f8tte til ideen om likeverd og ford\u00f8mmelsen av ydmykelse; n\u00e5r jeg bruker ordet globalisering s\u00e5 definerer jeg det i den forstand at verden blir mindre, at vi snakker om en global landsby, og at hele verdensbefolkningen er p\u00e5 vei til et gjensidig avhengig samfunn basert p\u00e5 teknologi som gj\u00f8r informasjonsutveksling og mobilitet lettere enn noensinne. Dagens globale informasjonssamfunn trenger heller globale nomader med motivasjon og kreativitet, enn selvutslettende slaver. Slagord som b\u00e6rekraftig og eierskap kjennetegner dagens diskurs, vi f\u00e5r tilbud om kurs i selvtillitstrening og positiv tenkning. Budskapet er at despotiske hierarkier reduserer mennesker til fryktsomme redskap etter elitens vilje og m\u00e5l. S\u00e5 lenge det er noks\u00e5 enkelt jordbrukarbeid som skal gjennomf\u00f8res av disse umyndiggjorte menneskene, kan systemet virke nyttig. S\u00e5 snart samfunnet derimot krever bevegelighet og kreativitet, er det ikke lenger nyttig \u00e5 ha mennesker som fungerer som uselvstendige maskiner. Bedriftsr\u00e5dgivernes budskap er at bedriften sl\u00f8ser bort sine ressurser n\u00e5r hierarkier kveler medarbeidere. Mens hierarki fortsatt til en viss grad er nyttig i et team, b\u00f8r det ikke bli\n\n5 Ydmykelse og konflikt 5 dyrket for sin egen skyld. Det b\u00f8r begrenses til det det er godt for, og for all del ikke ta vekk den indre kraften i medarbeidere som gj\u00f8r at de i det hele tatt er motivert til \u00e5 yte noe. Globalisering, s\u00e5 blir vi fortalt, krever kreative medarbeidere, og kreativitet kan ikke oppn\u00e5es ved tvang og underkastelse. Det er dermed blant annet globaliseringen (definert her som krymping av verden) som gj\u00f8r ydmykelse til et unyttig redskap, og gir n\u00e6ring til ideer om likeverd som alltid har eksistert, men ikke blitt h\u00f8rt i noen s\u00e6rlig grad. Ydmykelses betydning forandres Figur 1 sammenfatter historiens gang p\u00e5 en idealisert m\u00e5te ved \u00e5 vise grunnstrukturene. I mange tusen \u00e5r levde mange kulturer p\u00e5 jordkloden med \u00e9n gradient (og mange gj\u00f8r det fremdeles i dag), en gradient fra oppe til nede med mange trinn i mellom, trinn av status og \u00e6re. Herrer befalte og unders\u00e5tter adl\u00f8d. Menneskerettigheters budskap lar denne gradienten falle sammen, iallfall delvis. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at alle hierarkier blir nedbygget, det finnes fremdeles en statsminister. Det som er nytt er at slike hierarkier er omgjort til en bisak, mens hovedsaken - menneskets verdighet - ikke b\u00f8r utsettes for gradering. Som allerede nevnt, menneskerettigheter forkynner ikke n\u00f8dvendigvis likhet, men likeverd. Menneskerettigheters idealer ber herrene \u00e5 trappe ned. Menneskerettigheters budskap tilsier at ingen skal definere seg selv som \u00e5 v\u00e6re mer verdt enn andre. Arrogant opph\u00f8yelse er ikke lenger akseptert. Herrene skal innfinne seg p\u00e5 likeverds linje, skal bekjenne seg til ydmyk likeverd. P\u00e5 samme tid blir de som ble fornedret og ydmyket oppfordret til \u00e5 reise opp til nettopp likeverds linje. Figur 1 viser hvordan spr\u00e5ket selv kan v\u00e6re en veileder i v\u00e5re refleksjoner. Ordene nedverdigelse (degradation, Erniedrigung) og opph\u00f8yelse (arrogation, Arroganz) betegner gradientens ytterpunkter. Hovmod (Hochmut, arrogance, haughtiness) blir kontrastert med ydmykelse (Dem\u00fctigung, humiliation), med ydmykhet (Demut, humility) i midten. Vi ser hvordan spr\u00e5ket tegner relasjoner i rommet. Figur 1: Overgangen til likeverd Overgangen til likeverd Master (Opph\u00f8yelse Arroganse Hovmod) Toppen av hierarkiet Ydmykhet Linjen av likhet/ likeverd Unders\u00e5tter/ Slaver (Ydmykelse Nedverdigelse) Bunnen av hierarkiet\n\n6 Ydmykelse og konflikt 6 Jeg tror at menneskerettigheter ikke er noe vi har, men noe vi m\u00e5 skape hver dag p\u00e5 nytt. Vi er omgitt av prosesser av revurdering og rekalibrering. Alle betegnelser p\u00e5 yrker og lignende som en gang var forbundet til menneskets mindre verd, blir omgjort. I Norge har man i dag for all del ingen tjenere lenger. Konklusjon Min forskning p\u00e5 dette feltet tar del i, og er et tegn p\u00e5, paradigmeskiftet mot en visjon av menneskerettigheters budskap som l\u00e6rer oss at vi har en indre kjerne som ikke b\u00f8r ydmykes. I det \u00f8yeblikket hvor menneskerettigheters budskap n\u00e5r frem, og min forskning tilsier at menneskene fra Afrika til Asia har h\u00f8rt det, s\u00e5 \u00f8ker lidelsen av ydmykelse p\u00e5 samme tid som ogs\u00e5 h\u00e5p for bedring \u00f8ker. N\u00e5r jeg er fattig og tror at dette p\u00e5 et vis er riktig, s\u00e5 lider jeg. Men er jeg fattig og vet at dette ikke er bare galt men til og med en ydmykelse av min essens som menneske, blir lidelsen mye mer intens. Kanskje jeg har f\u00f8lt meg ydmyket f\u00f8r, men n\u00e5 har jeg en rett til \u00e5 f\u00f8le det, og en rett til \u00e5 kreve en forandring. Apartheid var en gang vanlig og naturlig til det ble til en dyp krenkelse av hele humanitetens integritet. Mandela kunne ha valgt folkemord som vei ut, folkemord som i Rwanda hvor de ydmykete drepte den tidligere eliten. Mandela kunne ha blitt en Hitler. Isteden omgjorde Mandela f\u00f8lelser av ydmykelse til konstruktiv samfunnsomstrukturering. Selve metodologien under feltarbeidet mitt i Afrika ble dypt ber\u00f8rt av ydmykelse og dens s\u00e5r. I begynnelsen av feltarbeidet dro jeg til Somalia med et strukturert sp\u00f8rreskjema. Jeg forstod fort at nettopp min vestlige metode ydmyket samtalepartnerne, alts\u00e5 at jeg \u00f8dela betingelsene for det jeg var kommet dit for \u00e5 unders\u00f8ke. Resultatet var at svarene ikke ble p\u00e5litelige. Validitet manglet. Jeg begynte \u00e5 snakke med folk om mine og deres opplevelser. Jeg forsto da at mange oppfatter personer som kommer fra Vesten eller Norden som arrogante og kollektivt ansvarlige for den d\u00e5rlige behandlingen de har f\u00e5tt. Jeg fikk klare meldinger: Dere koloniserer oss, s\u00e5 innf\u00f8rer dere et s\u00e5kalt demokrati, som er oss fremmed. Deretter er dere forundret over at diktatorer kommer til makten. S\u00e5 gir dere dem v\u00e5pen, s\u00e5 de kan drepe halvparten av oss, og s\u00e5 kommer dere hit og skal forske p\u00e5 og m\u00e5le v\u00e5r lidelse\\!? Jeg m\u00f8tte deres frustrasjon med \u00e5 fortelle dem at ogs\u00e5 min familie har lidd i motstand mot Nazi- Tyskland. Mitt m\u00e5l ble \u00e5 invitere mine samtalepartnere til \u00e5 bli ko-forskere sammen med meg og tenke gjennom v\u00e5re problemer, som vi mennesker i den globale landsbyen deler, og ikke bare deres problemer her i Afrika. Da m\u00f8tte jeg straks st\u00f8rre forst\u00e5else. Forskningen p\u00e5 ydmykelse gj\u00f8r at jeg tviler sterkt p\u00e5 at etnisitet alene skal v\u00e6re hoved\u00e5rsaken til vold og krig. Etter min mening er det heller f\u00f8lelser av ydmykelse som f\u00f8rer til et \u00f8nske om \u00e5 \u00f8ke eller til og med skape forskjeller som ikke var der f\u00f8r. Erfaringer av ydmykelse gj\u00f8r at folk er villige til \u00e5 spille p\u00e5 etnisitet, til og med skape den, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre til vold og v\u00e6pnet kamp. B\u00e5de i Somalia og Rwanda dreier det seg om noks\u00e5 homogene folkegrupper med samme spr\u00e5k og religion. Det er de mest enhetlige samfunn i Afrika som har gjort seg skyldige i folkemord. Inntil 1978 var Somalia et sammensveiset land med en stor dr\u00f8m om enhet. S\u00e5 fulgte tjue \u00e5r med vold, blant annet fordi diktatoren Siad Barre spilte grupper ut mot hverandre ved bruk av ydmykelsesretorikk. I Rwanda har hutuer og tutsier i historiens l\u00f8p byttet roller som undertrykker og undertrykt. Sist var det hutuene som drepte tutsiene og de moderate hutuene. I alle disse tilfellene er strategien \u00e5 ydmyke for \u00e5 ikke bli ydmyket, noe som setter i gang grusomme spiraler av ydmykelse; f\u00f8lelser av ydmykelse er fulgt av handlinger av ydmykelse\n\n Jesus har st\u00f8rre makt enn pornografien og \u00e5ndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor\\! Enhver synd som et menneske gj\u00f8r, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller\n\n### Til frihet. Jesus kom for \u00e5 sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan ogs\u00e5 si at kom slik at vi kan oppleve frihet.\n\n RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus f\u00e5r du kj\u00f8pt p\u00e5 www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody\n### I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var ogs\u00e5 av Arons \u00e6tt og het Elisabet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fd7ad2e-9466-4f58-ba89-7d9c31fc75b0"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/vil-ikke-vente-pa-ny-teknologi/325352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:21Z", "text": "\n\n# Vil ikke vente p\u00e5 ny teknologi\n\n - Mona Strande\n - Klima\n - 26\\. jan. 2007 - 12:30\n\nMellom klokken 12 og 16 i dag holder regjeringen et samr\u00e5d med organisasjoner og selskaper for \u00e5 diskutere hvordan man skal g\u00e5 videre med CO \u2082-rensing p\u00e5 gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8.\n\nBellona og Norges Naturvernforbund er to av milj\u00f8organisasjonene som er med p\u00e5 dette samr\u00e5det, og de har klare meninger om hvilket resultat de \u00f8nsker.\n\n\\- Regjeringen m\u00e5 s\u00f8rge for et fullskala renseanlegg p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 s\u00e5 raskt som mulig, slik de har lovet. For hvert \u00e5r dette gasskraftverket blir st\u00e5ende urenset vil det slippe ut over en million tonn CO \u2082 - tilsvarende utslippene fra 480.000 privatbiler. Jo lenger det blir g\u00e5ende uten rensing, jo st\u00f8rre reduksjoner m\u00e5 til andre steder i Norge, sier leder Lars Haltbrekken, Norges Naturvernforbund.\n\n#### \\- Ingen museumsteknologi\n\nNestleder i Bellona, Marius Holm, synes det er t\u00f8ys \u00e5 hevde at renseteknologien som skal benyttes p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 er en \"museumsteknologi\".\n\n\\- I Norge m\u00e5 vi f\u00e5 ned CO \u2082-utslippene med en million tonn. For \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let kreves handling, og da kan vi ikke sitte og vente p\u00e5 teknologiutviklingen. Det blir helt feil \u00e5 si at K\u00e5rst\u00f8 blir gammeldags mens Mongstad blir nytt, for det er ikke snakk om en helt ny renseteknologi som skal komme - men en videreutvikling av den vi har i dag, sier Holm.\n\n#### Frykter utsettelse til evig tid\n\nHan understreker at Bellona tar stor avstand fra \u00e5 vente p\u00e5 Mongstad-teknologien.\n\n\\- Vi kan ikke utsette rensingen i p\u00e5vente av ny teknologi. Man m\u00e5 tenke p\u00e5 milj\u00f8et ogs\u00e5. Det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 ha to tanker i hodet samtidig, sier Holm.\n\nNorges Naturvernforbund frykter at det ikke kommer et fullskala renseanlegg ved K\u00e5rst\u00f8 dersom regjeringen dropper det n\u00e5.\n\n\\- Det har v\u00e6rt en ti \u00e5rs kamp for \u00e5 f\u00e5 dette til. N\u00e5 m\u00e5 flertallsregjeringen s\u00f8rge for at det skjer, i tr\u00e5d med deres l\u00f8fter, sier Lars Haltbrekken.\n\n#### St\u00f8tter pilotanlegg\n\nB\u00e5de Bellona og Norges Naturvernforbund st\u00f8tter planene om Aker Kv\u00e6rners pilotanlegg.\n\n\\- Men det m\u00e5 komme i tillegg til et fullskala renseanlegg p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, ikke i stedet for, sier Haltbrekken.\n\nBellona ser et stort potensial for norsk industri til \u00e5 bidra i teknologiutviklingen av renseanleggene.\n\n\\- Ikke bare n\u00e6ringspolitisk, men ogs\u00e5 milj\u00f8politisk er det viktig \u00e5 f\u00e5 en norsk l\u00f8sning. Norsk industri har et potensiale til \u00e5 bli best p\u00e5 teknologiutvikling innen dette omr\u00e5det, sier Marius Holm.\n\n** Klima\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75297a21-d812-43f1-80a6-8ae0c550bf66"} +{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2016/desember/norsk_strommodell_blir_viktig_i_kina/nn-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:38:10Z", "text": "\n\nI Sungobukten dyrkes tare og skjell fra overflateb\u00f8yer som dekker store arealer i kystsonen. \n\nFoto: \u00d8ivind Strand, Havforskningsinstituttet\n\n# Norsk str\u00f8mmodell blir viktig i Kina\n\nKina effektiviserer akvakulturn\u00e6ringen, og gir plass til turisme, rekreasjon og beskyttelse av kysthabitater. Norsk forskning kan bli en sentral bidragsyter i den omfattende endringsprosessen.\u00a0\n\nMarie Hauge \nPublisert: 14.12.2016\n\nAsia st\u00e5r for nesten 90 prosent av akvakulturproduksjonen i verden, og her ligger Kina i tet med en andel p\u00e5 over 60 prosent.\n\n## Fjerner oppdrettsanlegg\n\nKina og Norge produserer nesten like mye fisk langs kysten \u2013 over 1 million tonn \u00e5rlig. I tillegg dyrker kineserne 25 millioner tonn skjell og tare. N\u00e5 satser de tungt p\u00e5 reiseliv, og det betyr at oppdrettsn\u00e6ringen m\u00e5 konkurrere om plassen p\u00e5 kysten.\n\n\u2013 Bare de siste \u00e5rene er oppdrettsn\u00e6ringen helt borte fra store omr\u00e5der langs kysten, hvor det er sanert og tilrettelagt for turister og rekreasjon. Kineserne er ogs\u00e5 i \u00f8kende grad opptatt av \u00e5 gjenopprette de opprinnelige kysthabitatene, forteller \u00d8ivind Strand. Han er forsker p\u00e5 Havforskningsinstituttet, og har samarbeidet med kinesiske forskningsmilj\u00f8er siden 1995.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n## \u00d8kt produksjon p\u00e5 samme areal?\n\nKina har n\u00e5 satt et tak p\u00e5 22 000 kvadratkilometer for akvakulturareal i kystsonen. Det tilsvarer arealet som er i bruk i dag. \u00d8kt produksjon av fisk, skjell og tare m\u00e5 derfor komme fra bedre utnyttelse av kystarealet, offshore- eller landbaserte anlegg. Nylig m\u00f8tte \u00d8ivind Strand og norske og europeiske kollegaer kinesiske forskere, planleggere og industriakt\u00f8rer i Rongcheng ved Sungobukten \u2013 trolig verdens mest intensive produksjonsomr\u00e5de for tare og skjell. Tema for seminaret var hvordan norsk, europeisk og kinesisk akvakulturforskning og -forvaltning kan samarbeide for \u00e5 f\u00e5 til effektiviseringen.\n\n## Langvarig norsk-kinesisk samarbeid\n\nHavforskningsinstituttet og Yellow Sea Fisheries Research Institute (YSFRI) i Qingdao har samarbeidet siden 1980-\u00e5rene, og i senere tid har det handlet mye om akvakultur.\u00a0Prosjektet \u00abEnvironment and Aquaculture Governance\u00bb har fokus p\u00e5 verkt\u00f8y for planlegging og overv\u00e5kning, som skal sikre god lokalisering og arealbruk, modellering, integrert multitrofisk akvakultur og skjellfysiologi.\u00a0 Det nyeste i samarbeidet er utviklingen av Yellow Sea Model (en kinesisk versjon av den norske str\u00f8mmodellen NorKyst800).\n\n## Kamskjell, tare og off shore akvakultur\n\nDen kinesiske str\u00f8mmodellen skal s\u00f8rge for best mulig lokalisering av havbeite med kamskjell ved Zhangzi \u00f8yene nord i Gulehavet. Str\u00f8mmodellen blir ogs\u00e5 brukt til \u00e5 finne optimal fordeling av tare og skjell i Sungobukten, og er dessuten nevnt i forbindelse med offshore akvakultur i Kina.\n\n\u2013 P\u00e5 sikt kan de ulike erfaringene som kineserne gj\u00f8r med str\u00f8mmodellene bli nyttige ogs\u00e5 for v\u00e5r modellvirksomhet hjemme i Norge, sier \u00d8ivind Strand.\n\n## Mer norsk kunnskap\u00a0\u00a0\n\nBeslutningsst\u00f8tteverkt\u00f8yet SinoAkvaVis er testet for Zhangzi \u00f8yene nord i Gulehavet, og videreutvikles n\u00e5 gjennom et EU-prosjekt (AquaSpace).\u00a0 Kinesernes egen version skal utvikles for Sungobukten. \nMOM-overv\u00e5kning av bunnmilj\u00f8 (MOM st\u00e5r for matfiskanlegg-overv\u00e5king-modellering) fra norsk akvakulturforvaltning, ble testet i Sungobukten for 10 \u00e5r siden. Nye unders\u00f8kelser viser langtidsendringer i p\u00e5virkningen fra tare- og skjelldyrking. Funnene er h\u00f8yst relevante for en eventuell oppskalert tare- og skjelldyrking i Norge.\n\n## Industrien benytter forskningen\n\nI Kina er kommunikasjons- og beslutningsprosessene mellom forskning, industri og myndigheter sv\u00e6rt ulikt det vi er vant med i Norge. Noen store selskaper er imidlertid tungt involvert i akvakulturforskningen. Det gjelder blant annet forskningssenteret Sea-ranching Research Center som gir r\u00e5d om havbeitet med kamskjell ved Zhangzi \u00f8yene.\n\n\u2013 P\u00e5 seminaret ble det blant annet konkludert med at dersom industrien tar i bruk v\u00e5re resultater og verkt\u00f8y, kan det p\u00e5virke hvordan kinesiske myndigheter velger \u00e5 endre akvakulturproduksjonen og bruken av kystsonen, sier \u00d8ivind Strand.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "976d2538-1624-4e3c-b051-a749c596c850"} +{"url": "http://os.kommune.no/om-kommunen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:38Z", "text": "Os kommune strekker seg helt fra Femunden i \u00f8st til Forollhogna i vest, en avstand p\u00e5 over 80 kilometer. Kommunen grenser mot R\u00f8ros i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylke.\u00a0\n\nSIST OPPDATERT: 30.01. 2017 - 10:56\n\n### Os kommune\n\n**Os kommune har godt oppvekstmilj\u00f8, gode skoler og et aktivt og rikt kulturliv.**\n\nMed v\u00e5r beliggenhet mellom de to regionsentrene R\u00f8ros og Tynset har vi satset nettopp p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en god bokommune. Vi har bevisst bygget ut et godt barnehagetilbud som f\u00f8lges opp med god satsing p\u00e5 skole. Videre har vi kommunal fritidsklubb, lang tradisjon med kommunal kulturskole som i tillegg til et rikholdig spekter av frivillige organisasjoner er med p\u00e5 \u00e5 danne et godt oppvekstmilj\u00f8 for barn og unge.\n\n\u00a0\n\n**Fakta \n**\n\nOs kommune er den nordligste kommunen i Hedmark fylke. Navnet p\u00e5 kommunen er etter g\u00e5rden Os, som ligger der sideelven Vangr\u00f8fta renner ut i Glomma. Kommunev\u00e5penet har 3 gullfargede bjeller mot gr\u00f8nn bakgrunn og symboliserer tradisjonelle n\u00e6ringsveier.\n\nKommunen har et areal p\u00e5 1040,49 km2, og dette fordeler seg med 1012,7 km2 landareal og 27,79 km2 med vann. S\u00e5lekinna er det h\u00f8yeste fjellet med sine 1593 m.o.h.\n\nKommunen har ca 2020 innbyggere. Mange av disse er sysselsatt innen landbruksn\u00e6ringen. Det er 130 aktive g\u00e5rdsbruk i Os, hvorav 73 bruk driver med melkproduksjon p\u00e5 storfe, 3 bruk med geiter og 60 bruk med sauer. I tillegg er det en del kj\u00f8ttproduksjon p\u00e5 storfe. 9 produsenter driver ogs\u00e5 med ammekuer.\n\n**Setring**\n\nInnenfor Vangr\u00f8ftdalen, Kjurrudalen og S\u00e6tersj\u00f8en finner vi et unikt kulturlandskap. Det er rundt 130 setre i dette omr\u00e5det. P\u00e5 40 av disse drives det aktiv setring p\u00e5 tradisjonelt vis. Omr\u00e5det har en spesiell kulturhistorie med flere setre pr g\u00e5rdsbruk og med vekselbruk av seterdalene. Mange av gardene hadde tidligere fire til seks setre hver, vanligvis ei v\u00e5rseter og ei h\u00f8stseter n\u00e6r bygda og to sommersetre, en i Vangr\u00f8ftdalen og en i Kjurrudalen. Det ene \u00e5ret slo de sl\u00e5ttene i den ene dalen og setret i den andre, neste \u00e5r gjorde de motsatt. Bygningsmilj\u00f8et i seterdalene er sjeldent. Det er mange bygninger knyttet til hver seter, og det er et betydelig antall verneverdige bygninger og bygningsmilj\u00f8er. Den tradisjonelle byggeskikken er godt ivaretatt.\n\n**Hummelfjell**\n\nFjellmassivet Hummelfjell ligger i mellom Os og Tolga kommuner, og med Gr\u00e5h\u00f8gda som det h\u00f8yeste punktet med sine 1543 m.o.h. Det er anlagt vei til toppen i forbindelse med bygging av taubane og radarbase. Denne veien er stengt med bom ved tregrensen. I dag er det kun et kommunikasjonst\u00e5rn i drift p\u00e5 toppen. P\u00e5 Os sin side av Hummelfjell er det bygget ut alpinanlegg og mange flotte idrettsfasiliteter. Her er det ogs\u00e5 caravanplasser og et stort hytteomr\u00e5de.\n\n**Forollhogna nasjonalpark**\n\nDeler av Os kommune ligger i Norges 19.nasjonalpark, Forollhogna nasjonalpark. Landskapet rundt Forollhogna (1332 m.o.h.) har store, sammenhengende h\u00f8yfjellsomr\u00e5der og slake dalsider. Norges mest produktive villreinstamme holder til her, og den er kjent for bukker med flotte gevirer.\n\n**Circumferensen og verdensarv**\n\nI 1644 ble R\u00f8ros Kobberverk grunnlagt, og Kobberverket fikk enerett p\u00e5 mineraler, skog og vassdrag i en radius p\u00e5 45,2 km i fra R\u00f8ros smeltehytte, den s\u00e5kalte Circumferensen. Nesten hele Os kommune ligger innenfor denne Circumferensen. R\u00f8ros er en av Europas eldste trehusbyer, og er oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. \u00abBergstadens Ziir\u00bb, best kjent som R\u00f8ros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid, \u00abtil Guds \u00e6re og Bergstadens pryd\u00bb. Kirken blir av Riksantikvaren regnet som en av de mest profilerte kirkene i Norge, og er en av landets st\u00f8rste med sine 1600 sitteplasser.\n\nSlagg er avfallsprodukter etter kobbersmeltingen, og slegghaugene ligger som \u00abstore fjell\u00bb i R\u00f8ros, og minner oss om en enorm aktivitet gjennom 333 \u00e5r.\n\n**Dalsbygda**\n\nLigger vest for Glomma, ca 650 m.o.h. Dr\u00f8yt 500 av Os kommunens innbyggere bor i denne vakre bygda, som grenser inn mot Forollhogna og seterdalene. Dalsbygda hadde fast bosetting f\u00f8r \u00abSvartedauen\u00bb, og skriftlige kilder fra 1500-tallet forteller om g\u00e5rden \u00abDal\u00bb, som sannsynlivis er opprinnelsen til navnet p\u00e5 bygda. Gruvedriften p\u00e5 R\u00f8ros gjorde dramatiske innhogg p\u00e5 skogen, noe som f\u00f8rte til endring i klimaet, spesielt i h\u00f8yereliggende str\u00f8k i Dalsbygda. De rike utmarksomr\u00e5dene, fornminnene og spor i kulturlandskapet viser en lang utvikling fra veidemannskultur, og til det moderne jordbrukssamfunnet vi ser i dag.\n\n**Narjordet**\n\nBeliggenheten er mellom Narbuvoll og Os kommunesenter. Tettstedet ble til i forbindelse med Kobberverket p\u00e5 R\u00f8ros. Oddentunet ble brukt som skysstasjon med overnatting, handel og posttjenester, og er i dag et godt bevart g\u00e5rdsanlegg, vakkert beliggende p\u00e5 sin opprinnelige plass i Narjordet. Hovedbygningen er fra tidlig p\u00e5 1800 \u2013 tallet, og er s\u00e6rlig kjent for sin innvendige dekorasjonsmaling og snekkerkunst. Bygningene er fredet, og Oddentunet ei dag hovedanlegget til Os museum.\n\n**Narbuvoll**\n\nDe f\u00f8rste som slo seg ned p\u00e5 Narbuvoll, kom i fra Vingelen i 1732. Vingelsingene hadde fra gammelt av sl\u00e5tteretter ved Narsj\u00f8en, og drev fiske der. Bakgrunnen for denne bosettingen var \u00e5 hevde disse rettighetene p\u00e5 sambygdingenes vegne. Narbuvoll hadde egen skole i fra 1868 til 1955. Denne bygningen er n\u00e5 omgjort til et skolemuseum, og er en del av Os museum. Selve skolebygningen kom opprinnelig i fra S\u00f8m\u00e5dalen. R\u00f8ros Kobberverk satte sitt preg ogs\u00e5 p\u00e5 Narbuvoll. Det ble hogd mye skog som ble levert som trekull og r\u00f8stved til Tolga smeltehytte. Det trengtes mye f\u00f4r til hestene, og alle utmarkssl\u00e5tter ble holdt i hevd.\n\n**Tufsingdal**\n\nBygda Tufsingdalen ligger lengst \u00f8st i Os kommune, og grenser mot Femunden og Femundsmarka. I Tufsingdalen er det 4 naturreservater: Tufsingdeltaet, Tufsingdaleskeren, Kvernlia og Lille Korsj\u00f8lia. Tufsingdeltaet ble opprettet som et naturreservat i 1981 for \u00e5 bevare et viktig v\u00e5tmarksomr\u00e5de i sin naturgitte tilstand, og \u00e5 verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen og det rike fugle \u2013 og dyrelivet som er naturlig knyttet til omr\u00e5det.\n\nTufsingdalen feiret 300 \u00e5r med fast bosetting i 2013. I 1713 sendte R\u00f8ros Verk bergverksarbeidere til \u00abTufsingdal Schurf\u00bb, for \u00e5 lete etter s\u00f8lv. Her ble det oppdaget en blanding av blyglans og sinkblende, og pr\u00f8ver viste at blyglansen inneholdt sm\u00e5 mengder med s\u00f8lv. Gruvedriften varte bare i 4 \u00e5r, men omr\u00e5det var oppdaget, og et godt fiske og et rikt jordsmonn f\u00f8rt til at fast bosetting var et faktum.\n\n\n\n### Ris og ros til kommunen\n\nOs kommune \u00f8nsker tilbakemelding p\u00e5 v\u00e5re tjenester. Det vil kunne bidra til at vi kan justere p\u00e5 tilbud til det beste for v\u00e5re brukere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76efd653-fb24-40bd-9c29-7aff8bf6a5ca"} +{"url": "http://almaoglukke.blogspot.com/2009/10/ull-fra-mp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:29:52Z", "text": "\n\n## 05 oktober 2009\n\n### Ull fra MP\n\nDa har vi endelig f\u00e5tt f\u00f8rste leveranse med ull fra MP. De popul\u00e6re ullstr\u00f8mpebuksene, med bomull p\u00e5 innsiden, har vi n\u00e5 i gr\u00e5, brun og lilla. Flere farger kommer. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt inn tynne ullsokker i rosa, brun og gr\u00e5. Supre til kalde h\u00f8st og vinterdager, finnes opp til st\u00f8rrelse 32. Til de aller minste har vi f\u00e5tt deilige sokker i ullfrotte (fra st\u00f8rrelse 17 til 24) samt ullvotter med bomull p\u00e5 innsiden.\n\n20:57 \n\n Etiketter: MP ullstr\u00f8mper, ullstr\u00f8mpebukker, ullvotter \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cbc57e6-17a2-438b-9929-a79f5d5acaaf"} +{"url": "http://statnett.no/Nettutvikling/Skogfoss---Varangerbotn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00395-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:37:38Z", "text": "\n\n# Skogfoss - Varangerbotn\n\n132 kV-kraftledning mellom Skogfoss og Varangerbotn ble igangsatt for \u00e5 forbedre forsyningssikkerheten i \u00d8st-Finnmark.\n\nKraftledningen legger ogs\u00e5 til rette for \u00f8kt forbruk og produksjon i omr\u00e5det.\n\nDen nye ledningen bidrar til \u00e5 sikre b\u00e5de forsyningssikkerheten og kapasiteten, samt at den ogs\u00e5 legger til rette for nye muligheter for kraftutveksling med Russland.\n\n\u00a0\n\n Publisert 30.10.2012 kl. 14:16 - Sist oppdatert 11.05.2016 kl. 13:08 \n\n**\u00a0 Detaljer:**\n\n - Ny 132 kV kraftledning fra Skogfoss \u2013Varangerbotn\n - Ledningen f\u00f8lger samme trase som en gammel 66 kV ledning som gikk fra Varangerbotn til Bj\u00f8rnevatn. Gammel ledning ble revet i 2011.\n - Lengde p\u00e5 ny ledning er 133 km\n - Ombygging og rehabilitering av stasjonene Varangerbotn og Skogfoss. Statnett har bygget nye kontrollhus i begge stasjoner.\n\n - Ny transformatorstasjon i Neiden er bygd av Varanger Kraft Nett AS\n\n**Fremdrift:**\n\n - Bygging av kraftledningen er n\u00e5 avsluttet og kraftledningen er spenningssatt og i full drift\n - Bygging ble startet i 2010 og har tatt 3-4 \u00e5r \u00e5 realisere\n\n Publisert 30.10.2012 kl. 14:16 - Sist oppdatert 11.05.2016 kl. 13:08 \n\nAlle prosjekter starter med planleggingsfasen. I en slik fase er f\u00f8lgende viktig:\n\n - Identifisering av behov\n - Konseptvalgutredninger\u00a0\n - Ekstern kvalitetssikring\u00a0\n\nStatnett har ansvaret for \u00e5 planlegge og s\u00f8ke om \u00e5 gjennomf\u00f8re de prosjektene vi mener er samfunnsmessige rasjonelle.\n\nPlanlegging\n\nEn alminnelig konsesjonsprosess starter med en melding fra Statnett til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som sendes ut p\u00e5 en offentlig h\u00f8ringsrunde. I neste omgang sender Statnett inn en konsesjonss\u00f8knad til NVE, som etter offentlige h\u00f8ringsrunder sender sin innstilling til Olje- og energidepartmentet (OED). Eventuelle klager fra ber\u00f8rte parter vurderes av\u00a0NVE og oversendes\u00a0til OED som avgj\u00f8r klagesaken. Endelig vedtak skjer ved Kongen i statsr\u00e5d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00eb39d8-223c-4ab5-bc0e-dc0acfc439fa"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flislegging-av-2-bad/132179", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:49:14Z", "text": "# Anbud Flislegging av 2 bad \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. Januar 2011\n\nFlislegging av et bad med gulvareal 5,9m2 og et bad med gulvareal 6,4 m2. Begge bad er rektangul\u00e6re. Se vedlage tegning. Gulvfliser vil ha en st\u00f8rrelse p\u00e5 300x300. Veggfliser 600x300. \u00d8nsker pris p\u00e5 flisleggingen. Om \u00f8nskelig kan det gis pris p\u00e5 flislegging med flislim, fug og silikon. Underlag p\u00e5 vegg vil v\u00e6re v\u00e5tromsplater. P\u00e5 gulv legges fliser p\u00e5 membran.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "705a2d2d-573e-40bc-aab0-f0ae998151dd"} +{"url": "https://www.gamer.no/artikler/the-forgotten-city-byr-pa-et-nytt-mordmysterie-i-skyrim/191478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00086-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:06Z", "text": "\n\n# The Forgotten City byr p\u00e5 et nytt mordmysterium i Skyrim\n\nNy ambisi\u00f8s modifikasjon kommer i h\u00f8st.\n\n - Audun Rodem\n - 17\\. juli 2015 - 11:45\n\n**OPPDATERING 5. oktober:\u00a0**N\u00e5 er The Forgotten City tilgjengelig. Du kan laste ned modifikasjonen fra ModDB, Nexus Mods\u00a0eller Steam Workshop-siden.\n\n*Opprinnelig sak f\u00f8lger.*\n\nOpp gjennom \u00e5rene har vi skrevet om mange ulike modifikasjoner til The Elder Scrolls V: Skyrim, og har v\u00e6rt innom alt fra en gjenskaping av Morrowind\u00a0til et tropeparadis\u00a0til omfattende eventyr som Moonpath to Elseweyr.\n\nI h\u00f8st kommer det en ny modifikasjon som ser ut til \u00e5 bli et nytt omfangsrikt bidrag til modifikasjonsportef\u00f8ljen.\n\n\n\nI The Forgotten City skal du ta del i\u00a0en m\u00f8rk og ikke-line\u00e6r fortelling der du utforsker en gammel by under bakken. Fortellingen tar form som et mordmysterium, der du m\u00e5 utforske kriker og kroker av byen, avh\u00f8re mistenkte og til og med reise frem og tilbake i tid.\u00a0\n\nModifikasjonen skryter av \u00e5 ha over 1200 dialoglinjer og 30 nye figurer. Basert p\u00e5 hvordan du l\u00f8ser mysteriet vil du ogs\u00e5 f\u00e5 forskjellige slutter.\u00a0\n\nSkaperne planlegger \u00e5 slippe modifikasjonen i oktober. Da vil du kunne laste den ned fra Steam Workshop eller Skyrim Nexus. I mellomtiden kan du f\u00f8lge utviklingen videre p\u00e5 ModDB-siden. Du kan f\u00e5 et lite innblikk i kvaliteten p\u00e5 modifikasjonen fra traileren nederst i artikkelen.\n\n### Lang modifikasjonstradisjon\n\nDet er n\u00e5 fire \u00e5r siden The Elder Scrolls V: Skyrim ble sluppet til PlayStation 3, Xbox 360 og Windows. I l\u00f8pet av disse \u00e5rene har spillet hele tiden\u00a0vist livstegn, mye p\u00e5 grunn av et yrende modifikasjonsmilj\u00f8.\u00a0\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let er om det n\u00e5 er p\u00e5 hell, n\u00e5r Fallout 4 slippes 10. november i \u00e5r, til Xbox One, PlayStation 4 og Windows. Spillene er riktig nok forskjellige nok til at de begge kan eksistere side om side i modmilj\u00f8et, men det er ikke usannsynlig at en del skifter beite til det mer aktuelle spillet.\n\n**Utvikler Bethesda jobber ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 mods p\u00e5 konsollene. \nXbox One-versjonen av Fallout 4 f\u00e5r PC-\u00abmods\u00bb \u00bb**\n\nTrailer til The Forgotten City. (Video: TheModernStoryteller)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bcb6abc-d261-4943-8887-6e80c1aa53e5"} +{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/utkledning-o-fest/fest-o-party/push-pop-konfetti", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:40:17Z", "text": "# Fem sm\u00e5 konfettir\u00f8r maskert som iskrem\n\n \n\nSm\u00e5 og festlige konfettir\u00f8r formet som iskrem.\n\nKonfetti som selges i praktisk 5-pack. Sl\u00e5 til pinnen i bunnen og konfettien flyr ut i festlige skyer. Inneholder sm\u00e5 runde papirlapper, s\u00e5 tenk p\u00e5 at noen m\u00e5 rydde opp etterp\u00e5. Konfetti er en av verdens vanligste m\u00e5ter \u00e5 feire p\u00e5, og en effektiv m\u00e5te \u00e5 vise omgivelsene at det er fest p\u00e5 gang. Fyrverkerier er kanskje mer dramatisk, men sammenlignet med konfetti f\u00e5r milj\u00f8et mye mer bank. Fyrverkeri er som om noen skulle male b\u00e5tbunnen sin med milj\u00f8giftig farge. Jeg mener, hvem er dum nok til \u00e5 gj\u00f8re noe slik?\n\n# Fem sm\u00e5 konfettir\u00f8r maskert som iskrem\n\nPush Pop Konfetti | Art. nr.:\u00a0101949\n\nSm\u00e5 og festlige konfettir\u00f8r formet som iskrem.\n\nKonfetti som selges i praktisk 5-pack. Sl\u00e5 til pinnen i bunnen og konfettien flyr ut i festlige skyer. Inneholder sm\u00e5 runde papirlapper, s\u00e5 tenk p\u00e5 at noen m\u00e5 rydde opp etterp\u00e5. Konfetti er en av verdens vanligste m\u00e5ter \u00e5 feire p\u00e5, og en effektiv m\u00e5te \u00e5 vise omgivelsene at det er fest p\u00e5 gang. Fyrverkerier er kanskje mer dramatisk, men sammenlignet med konfetti f\u00e5r milj\u00f8et mye mer bank. Fyrverkeri er som om noen skulle male b\u00e5tbunnen sin med milj\u00f8giftig farge. Jeg mener, hvem er dum nok til \u00e5 gj\u00f8re noe slik?\n\n### \n\nTeknikmagasinet er en nordisk butikkjede som selger nye heite dingser i alle former og fasonger \u2013 alt fra herlig high-tech som smarttelefoner og nettbrett til morsomme dingser og karnevalutstyr.\u00a0Kundeservice og kj\u00f8petrygghet er hj\u00f8rnesteiner i bedriften og i absolutt toppklasse.\n\n-----\n\n### **Bes\u00f8k oss utenlands**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7341bf3-37e6-405f-a760-0cbd0c1f0156"} +{"url": "https://sml.snl.no/gnidningslyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00379-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:39:22Z", "text": "# gnidningslyd\n\n\nGnidningslyd, skrapende lyd som oppst\u00e5r n\u00e5r to ru flater gnis mot hverandre. Lyden kan h\u00f8res med stetoskop ved betennelsesforandringer i hjerteposen (perikarditt) eller i lungesekken (pleuritt). De to flatene som glir mot hverandre under hjertets og lungenes bevegelser, er normalt helt glatte, men ved betennelse kan de f\u00e5 et overflatebelegg av fibrin som gj\u00f8r dem ru. Hvis det er sterk v\u00e6skedannelse, vil man ikke h\u00f8re gnidningslyd. I tillegg til ved \u00abt\u00f8rre\u00bb infeksjoner kan gnidningslyd h\u00f8res over hjertet ved akutt forveggsinfarkt (se hjerteinfarkt) og over lungene ved lungebetennelse og lungeembolisme.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Arnesen, Harald. (2016, 25. februar). Gnidningslyd. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/gnidningslyd.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n \n - Harald Arnesen (UiO)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e111d7-6156-4595-90fe-78c3b781355f"} +{"url": "http://denblindeblogger.blogspot.com/2014/02/i-vinden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:34:54Z", "text": "Denne bloggen skal handle om \u00e5 leve med en synshemning og ellers alt annet som faller meg inn.\n\n## mandag 10. februar 2014\n\n### I vinden\n\n\"Vinden ser vi ikke, men vi h\u00f8rer den.\" Slik er en sangstrofe. Jeg synes det er litt merkelig, for jeg er vant med \u00e5 tenke at alt jeg h\u00f8rer, kan andre mennesker se. I januar og februar har det v\u00e6rt mye vind her p\u00e5 Vestlandet. Jeg har flere ganger f\u00e5tt streng beskjed om \u00e5 holde meg innend\u00f8rs n\u00e5r jeg har villet ta bussen til byen eller bare g\u00e5 en liten tur til biblioteket. N\u00e5r det bl\u00e5ser mye er det vanskelig \u00e5 holde balansen for meg som er en liten dame i lave sko, og jeg kjenner hvordan vinden river og sliter i meg og vil f\u00f8re meg med seg. \n \nJeg har v\u00e6rt i vinden i noen dager. Jeg har v\u00e6rt i medvind. Bloggen har hatt rekordmange sidevisninger, og det til tross for at jeg ikke har publisert innlegg p\u00e5 ca. en m\u00e5ned. To dager hadde jeg 79 sidevisninger hver og en dag var jeg til slutt oppe i 122 antall totalt. N\u00e5 har ikke jeg s\u00e5 h\u00f8yt selvbilde at jeg tror at folk higer etter \u00e5 f\u00e5 vite nytt fra min t\u00e5kelagte verden. Jeg innbiller meg ikke at jeg har en skare av anonyme f\u00f8lgere i engesktalende land, og som er avhengige av Google Translate for at de i det hele tatt skal f\u00e5 noen som helst mening i det jeg skriver. Selv om jeg ser bort fra alle de anonyme kommentarene som alts\u00e5 er skrevet p\u00e5 engelsk, som ikke dere f\u00e5r lese, men som dukker opp i e-postleserens innboks, er det likevel mange bes\u00f8kende. Hva skjer? Jeg er ikke s\u00e5 god p\u00e5 \u00e5 tyde bloggstatistikk. Tabeller og diagrammer er det jeg minst foretrekker, for \u00e5 skrive det rett frem. Det er visst ikke alt som st\u00e5r der som stemmer heller, har jeg h\u00f8rt. For eksempel kan det st\u00e5 at jeg har hatt 2 bes\u00f8kende fra Polen, uten at det n\u00f8dvendigvis medf\u00f8rer riktighet. Dette kan ha noe med nettlesere \u00e5 gj\u00f8re, hvis jeg ikke husker feil. \n \nVel, jeg kan jo i alle fall h\u00e5pe p\u00e5 en lett bris, eller skal vi si liten kuling, i mitt lille hj\u00f8rne av Blogglandia n\u00e5r disse funderingene blir offentliggjort for allmenheten. \n \nHa en fortsatt fin dag, uansett vindstyrke\\!\n\n Lagt inn av Cecilie von der Ohe kl. 15:58 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMormor Inger sa...\n\nArtig skrevet Cecilie\\! Ja - det er rart \u00e5 se hvor mange som er innom bloggen... mange usynlige lesere og det er spennende synes jeg\\! Jeg gir som regel et tegn fra meg hos deg, for jeg liker bloggen din ekstra godt, du lille dame i lave sko :)\n\n 11. februar 2014 kl. 00:03 \n\n\n\n\n\n - Cecilie von der Ohe \n Jeg bor i Bergen, er enslig og barnl\u00f8s. Jeg tilbringer mye tid foran PC-en hvor jeg blant annet leser og kommenterer p\u00e5 andres blogger. Det leses ogs\u00e5 mye her i leiligheten. N\u00e5r jeg har en ledsager tilgjengelig setter jeg ogs\u00e5 pris p\u00e5 en spasertur. En god matbit er heller ikke \u00e5 forakte. Ta gjerne kontakt med meg p\u00e5 denne e-postadressen: denblindeblogger at gmail dot com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab20f51e-f313-41b7-9b24-7a29b2dddc83"} +{"url": "https://www.wattpad.com/story/46997551", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00068-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:02:58Z", "text": "# My life with horny badboys\n\n **By dirty\\_norge** Ongoing - Updated Aug 27, 2015\n\n \n Leah er 15 \u00e5r og drikker seg drita p\u00e5 en fest. Der m\u00f8ter hun kjekkaser Wayne som hun mister dyden sin til. Hun forventet ikke at badboygjengen skulle kidnappe henne og bruke henne til nytelse. Kommer Leah seg hjem? Eller blir hun der?\n NB: INNEHOLDER SEX!\n\nCaro ble voldtatt en kveld da hun var p\u00e5 veg hjem fra en fest. Alle p\u00e5 skolen vet om det n\u00e5. B\u00e5de gutter og jenter ser p\u00e5 henne som en helt. Tiendeklasse-gutten Sebastian, den hotteste gutten p\u00e5 skolen, sp\u00f8r en dag om Caro vil bli med ham hjem. Hva vil skje der? \n 15+ (ST\u00d8TENDE INNHOLD; BRUTALE SENER OG SEX!)\n```\n\n\n\nLife of a fuckGIRL\nBy crazybananamonster\n\n``` small story-item-description\nSara Marie vil leve, og hvis den eneste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 bli en hore s\u00e5 kj\u00f8r p\u00e5. Hun er lei av ansvar og venner og kj\u00e6rester, hun vil ha det g\u00f8y. Hun vil kysse hvem hun vil og ha sex, bare ikke la forelskelse komme inn i livet hennes igjen.\n```\n\n\nSex is not love\n\n \"13!blokka hvis du er under;)\"\n Liker du det?Sa han og gliste.\n Jast\u00f8nnet hun.\n Skaff dere et rom sa jeg og himlet med \u00f8ynene.\n Selvom du ikke f\u00e5r noe s\u00e5 trenger du ikke \u00f8ldegge for meg sa Charlotte.\n Jeg sendte henne et stygt blikk og gikk opp p\u00e5 rommet mitt.\n Charlotte kan noen ganger v\u00e6re s\u00e5 j\u00e6velig irriterende spesielt n\u00e5r hun er med Jacen.Jacen er skolens fuckboy.Han er ogs\u00e5 skolens badboy.\n Jacen har hatt sex med alle jente p\u00e5 hele skolen untatt en meg...\n```\n\n\n\nBy mariehalle12\nDette handler om Maje, hun er 17 \u00e5r og ble voldtatt som 12 \u00e5ring.. Dette forandret hele livet hennes, og hun ble litt mer enn bare avhengig..\n```\n\n\n\nDragged to hell\n\nBy KarmaHater\n\nKendall p\u00e5 seksten \u00e5r mistet foreldrene sine da hun var bare \u00e5tte \u00e5r gammel. N\u00e5 bor hun med onkelen sin som aldri er hjemme. Hun har ingen anelse om hvor han er n\u00e5r han er borte. Kendall g\u00e5r hjem fra en sen trening en dag. Alt er helt m\u00f8rkt ute. Hun blir fort redd da en svart varebil begynner \u00e5 kj\u00f8re sakte bak henne. En skikkelse kommer ut av bilen og begynner \u00e5 l\u00f8pe etter henne. Hun blir lagt hardt i bakken og v\u00e5kner opp p\u00e5 en helt annen plass. Visste onkelen om dette? Hvor var onkelen? \n Etter lange og kjipe stunder blir hun brukt som en form for sexslave for en fyr hun ikke aner hvem er. Begynner hun \u00e5 se det gode i ham, eller kanskje hun bare finner verre sider av ham...\n -----------------------------------------------\n [Anbefaler ikke til de som ikke t\u00e5ler upassende ord.]\n```\n\n\n\nSex eller real love?\n\nBy Dirty97\n\n 34.1K 165 38\n\n``` small story-item-description\nEmma er en jente med blondt h\u00e5r, perfekt kropp og er absolutt ikke jomfru. Hun har hatt en r\u00f8ff bakgrunn pga faren som n\u00e5 er i fengsel. Etter livet som sexslave er Emma n\u00e5 blitt sexavhengig.\n Inneholder sex i nesten hver del. \n Sterke ord\n Meget sterke scener\n\n\nAllie Brown gj\u00f8r det bra p\u00e5 skolen og blir sett som en nerd. Men p\u00e5 fritiden er hun en bad girl og n\u00e5r hun m\u00f8ter Bad boyen 'Isak West' blir de enige om at de skal bli sexpartnere MEN at det var ingen f\u00f8lelser i det...men hva skjer n\u00e5r Allie f\u00e5r f\u00f8lelser f\u00e5r Isak? \n OBS!! Ikke les vist du ikke liker seksuelle handlinger eller stygt ordbruk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdbccc4d-a8b3-4ea8-a396-2e555bb79f68"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/11251449/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00215-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:51:04Z", "text": " 18 6. Problemer med skygge-effekt Toppen av sildestimen er s\u00e5 tett at deler av signalet fra ekkoloddet og fra det resulterende ekkoet fra bunnen av stimen blir absorbert av stimtoppen \u2013 Overvintring/gytevandring (mulig \u00e5 justere) E.Ona E.Ona.\") \n 20 REDusert USikkerhet i bestandsr\u00e5dgivning (REDUS) Marin masterplan \u2013 Styrket overv\u00e5king og ressursforskning. Styrket fiskerir\u00e5dgivning blant annet ved \u00e5 videreutvikle bestandsmodellene. HI fremmer en storsatsing som vil redusere usikkerheten i bestandsberegninger og p\u00e5f\u00f8lgende r\u00e5dgivning. Kildene til usikkerhet er sammensatte med bidrag fra m\u00e5leusikkerhet, metodefeil, modellfeil. Det er viktig \u00e5 kunne estimere denne usikkerheten av tre grunner: 1.For det f\u00f8rste er det viktig \u00e5 kunne estimere bidragene fra de forskjellige usikkerhetskildene for \u00e5 kunne jobbe systematisk for \u00e5 redusere usikkerheten. 2. For det andre er usikkerheten i stor grad avhengig av overv\u00e5kningsinnsatsen. Dermed blir det mulig \u00e5 prioritere innsats mellom bestander slik at de kommersielt viktigste bestandene blir tiln\u00e6rmet optimalt beskattet. 3. For det tredje er det viktig \u00e5 kunne estimere usikkerheten slik at den kan h\u00e5ndteres i forvaltningsstrategiene og i forbindelse med den \u00e5rlige r\u00e5dgivningsprosessen. NVG-sild er en fokus-art i satsningen. I fremtidige sildetokt vil HI ha fokus p\u00e5 \u00e5 studere alle type metodefeil (bias) og fors\u00f8ke \u00e5 justere for disse. NVG-sild kan bli den f\u00f8rste arten der usikkerhet i fangsdata, og toktdata blir inkludert i statistisk bestandsvurderingsmodell og r\u00e5d (Benchmark 2016) Konklusjon: HI \u00f8nsker storsatsning p\u00e5 usikkerhet\\! og fors\u00f8ke \u00e5 justere for disse. NVG-sild kan bli den f\u00f8rste arten der usikkerhet i fangsdata, og toktdata blir inkludert i statistisk bestandsvurderingsmodell og r\u00e5d (Benchmark 2016) Konklusjon: HI \u00f8nsker storsatsning p\u00e5 usikkerhet!.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7df0e86-3d94-4587-8f62-d41fe3925688"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerning-av-gulvflis/127107", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00461-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:38:31Z", "text": "Flislegger Det skal legges ca. 13 m2 med flis i gang og toalett. I disse m2 er det ogs\u00e5 en trapp med ett steg. Gang er ca. 1, 7m x 7m + toalett erp\u00e5 0, 9m x 1, 8m Flisene er kj\u00f8pt inn, men ikke annet tilbeh\u00f8r. Varmekabler, 140w, er lagt og st\u00f8pt med tynt lag avrettingsmasse. \u00d8nsker jobben gjort s\u00e5 snart som m.. Jakobsli Mandag 13. Mars 2017\n\n\n\n## Renovering av bad\n\nFlislegger Badet som er p\u00e5 4, 2 kvadrat skal renoveres med nye fliser p\u00e5 gulv og baderomsplater p\u00e5 vegg. Det skal ogs\u00e5 legges nytt senket tak for \u00e5 skjule stygge r\u00f8r i veggen. Fra tidligere er det epoxybelegg p\u00e5 gulv og fliser p\u00e5 veggene Betongtak. Ta kontakt hvis det er av interesse \u00e5 komme p\u00e5 befaring : -).. Trondheim Mandag 13. Mars 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c3a1bf9-67cf-43ec-9c46-f557c3102f4c"} +{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:52:47Z", "text": "# En St Patricks Day bok for barn som er helt fri for gr\u00f8nne glitrer\n\n\n\n Dette St. Patricks Day, i stedet for seg den gr\u00f8nne plast dritt min kvart irsk mor insisterer p\u00e5 \u00e5 sende oss i posten hvert \u00e5r , vi feirer med \u00e5 hale ut boken de fantastiske barne , *Fionas Luck* . \n \nHistorien av Teresa Bateman med illustrasjoner av Kelly Murphy , sentre p\u00e5 Fiona , som lurte leprechauns i Irland ved \u00e5 late som heldigere enn hun egentlig var- en utmerket leksjon i min falske -det- f\u00f8r - du - gj\u00f8r - det temaverden.Jeg antar vi skal lese denne boken igjen og igjen godt etter det gr\u00f8nne \u00f8l og bagels er et fjernt minne . *- Rita* \n \n*Finn Fionas Luck i tid for St. Patricks Day p\u00e5* ** *Amazon.com* **\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda79e43-fac4-4f1a-b287-b21c20a491b7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Terrortiltalte-far-sin-dom-i-Danmark-154025b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:36Z", "text": "# Terrortiltalte f\u00e5r sin dom i Danmark\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.jun.2012 10:27\n\nPublisert: 04.jun.2012 10:26\n\n \nMandag faller dommen mot fire menn med tilknytning til Sverige som er tiltalt for terrorplaner i Danmark.\nsmp-stories-top-widget\n\nMennene planla et angrep som trolig skulle rettes mot lokalene til avisene Jyllands-Posten og Politiken i K\u00f8benhavn, mener p\u00e5talemyndigheten.\n\nDa mennene ble p\u00e5grepet i desember 2010, fant politiet v\u00e5pen, ammunisjon og en mp3-spiller med sanger om hellig krig.\n\nSvensker tiltalt for terrorfors\u00f8k mot dansk avis\n\nPolitiet p\u00e5grep tre av dem i K\u00f8benhavn og fjerdemann i Stockholm.\n\n## Ble overv\u00e5ket\n\nB\u00e5de svensk og dansk etterretning har v\u00e6rt tungt involvert i etterforskningen, og mennene ble overv\u00e5ket i begge landene. Hadde de klart \u00e5 gjennomf\u00f8re planene sine, kunne et stort antall mennesker blitt drept, mener p\u00e5talemyndigheten.\n\nMotivet for terroraksjonen skal ha v\u00e6rt \u00e5 hevne trykkingen av de omstridte Muhammed-karikaturene i danske aviser i 2005.\n\nTre av mennene er svenske statsborgere, mens \u00e9n er tunisier. De erkl\u00e6rte seg ikke skyldige da rettssaken ble innledet i den danske byen Glostrup i april.\n\n## \u2014 Bes\u00f8kte Pakistan\n\n\u00c9n av de tiltalte har innr\u00f8mmet at han tok med seg en maskinpistol fra Stockholm til K\u00f8benhavn dagen f\u00f8r p\u00e5gripelsene. Form\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 reparert v\u00e5penet, hevder mannen.\n\n46-\u00e5ringen nekter imidlertid for \u00e5 ha oppholdt seg i Pakistan i 2009 og 2010. P\u00e5talemyndigheten mener han bes\u00f8kte omr\u00e5der hvor Taliban og al-Qaida st\u00e5r sterkt n\u00e6r grensen mot Afghanistan.\n\nDe fire mennene er tiltalt b\u00e5de for terrorplanlegging og brudd p\u00e5 v\u00e5penlovene. If\u00f8lge politiet ble de p\u00e5grepet bare noen timer f\u00f8r de hadde tenkt \u00e5 angripe avislokalene ved R\u00e5dhusplassen i K\u00f8benhavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebe58d5e-85be-497e-957e-2746b18c7cad"} +{"url": "https://snl.no/Karl_1_Knutsson_Bonde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:45:30Z", "text": " Stockholms slott, begr. i Riddarholmskyrkan, Stockholm\n\nKarl 1., ogs\u00e5 kjent som Karl Knutsson Bonde (i Sverige *Karl 8.*) var konge av Norge i perioden 1449\u201350 og konge av Sverige i perioden 1448\u201357, 1464\u201365 og 1467\u201370.\n\nKarl tilh\u00f8rte den svenske adelsslekten Bonde.\u00a0Han sluttet seg til oppr\u00f8ret mot Erik av Pommern i\u00a01434, ble utnevnt til marsk og var 1435 riksh\u00f8vedsmann sammen med Engelbrekt Engelbrektsson. I perioden 1438\u201341 var han riksforstander. Etter valget av Kristoffer av Bayern til konge i 1441, trakk han seg tilbake og ble slottsh\u00f8vedsmann i Viborg med store forleninger, inntil han ved Kristoffers d\u00f8d ble valgt til svensk konge i 1448.\n\nI Norge hadde Karl og den nye danske kongen Christian 1 hvert sitt parti. Erkebiskop Aslak Bolt var Karls fremste talsmann, og det var ogs\u00e5 han som kronet Karl til norsk konge i Trondheim i\u00a01449. Da det ikke lyktes Karl \u00e5 ta Akershus, m\u00e5tte de svenske riksr\u00e5der p\u00e5 et riksr\u00e5dsm\u00f8te i Halmstad i\u00a01450 oppgi hans krav p\u00e5 Norge.\n\nI Sverige kom det til reisning mot ham, ledet av erkebiskop J\u00f6ns Oxenstierna. Karl m\u00e5tte vike for kong Christian i 1457, og flyktet til Danzig. I 1464 ble han p\u00e5 ny konge i Sverige, men m\u00e5tte si fra seg kronen \u00e5ret etter. I 1467 ble han kalt tilbake og styrte til sin d\u00f8d. I denne siste perioden gjorde han stadig krav p\u00e5 den norske tronen.\n\nI *Karlskr\u00f6nikan,* som er et propagandaskrift for Karl, blir hans styre og person fremstilt i et meget fordelaktig lys. I sine ekteskap med Birgitta Turesdotter (Bielke), d\u00f8d 1436, og Katarina Karlsdotter (Gumsehufvud), d\u00f8d i 1450, og med sin frille Kristina Abrahamsdotter, som han lot seg vie til p\u00e5 sitt d\u00f8dsleie, hadde han en mengde barn; de fleste d\u00f8de som spedbarn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce951e28-bcdf-4331-ac65-b92ea7c50819"} +{"url": "http://docplayer.me/1553384-Saksfremlegg-kommunestyret-godkjenner-at-folgende-budsjettforutsetninger-legges-til-grunn-i-okonomiplanen-for-2013-16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00370-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:49Z", "text": "# SAKSFREMLEGG. Kommunestyret godkjenner at f\u00f8lgende budsjettforutsetninger legges til grunn i \u00f8konomiplanen for :\n\n1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: \u00d8KONOMIPLAN Planlagt behandling: Formannskapet Hovedutvalg for N\u00e6ring,drift og milj\u00f8 Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonsutvalget Eldrer\u00e5det R\u00e5d for funksjonshemmede Ungdomsr\u00e5det Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner at f\u00f8lgende budsjettforutsetninger legges til grunn i \u00f8konomiplanen for : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert p\u00e5 en befolkningsvekst p\u00e5 1-1,1 % \u00e5rlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes \u00e5 bli 1,2-1,3 % \u00e5rlig i planperioden. Befolkningsprognosene bygger p\u00e5 SSBs MMMM befolkningsframskriving for Alta og landet. Prognosen foutsier at vi f\u00e5r en sterkere befolkningsvekst enn landet i befolkningen fra 18 \u00e5r og oppover, og en litt svakere vekst enn landet i aldresgruppene 0-17 \u00e5r. 2. Eiendomsskatt forutsettes \u00e5 gi nominelt 46 millioner kroner \u00e5rlig i planperioden. 3. I lys av utviklingen de siste \u00e5r budsjetteres det kun med 1 million i skj\u00f8nnsmidler 4. P\u00e5 grunn av store investeringer og forventet \u00f8kende renteniv\u00e5 vil kommunale avgifter \u00f8ke mer enn l\u00f8nns og prisstigning i \u00e5rene Arbeidsgivers pensjonsandel er innarbeidet med ca 18 % for Vital, 12,5 % for Statens pensjonskasse, og 20 % for sykepleieordningen i KLP. Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framf\u00f8res etter reglene for f\u00f8ring av pensjonskostnader. 6. For at \u00f8konomiplanen skal v\u00e6re realistisk er det n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re strukturtiltak i hele kommunens drift. Veksten i kommunens tilgjengelige ressurser gir ikke rom for \u00e5 finansiere behovene til en voksende befolkning uten omstilling. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med f\u00f8lgende renter p\u00e5 nye l\u00e5n: 4 % i 2013, 4,50 % i 2014, 5% i 2016 og Siden vi har refinansiert og har 72,6% av l\u00e5nemassen p\u00e5 fast rente er det ikke satt av midler til, rentebuffer. Nye l\u00e5n tas opp med en gjennomsnittlig avdragstid p\u00e5 30 \u00e5r.\n\n innarbeides basert p\u00e5 en befolkningsvekst p\u00e5 1-1,1 % \u00e5rlig i planperioden.\")\n\n2 8. Investeringene i perioden bel\u00f8per seg til totalt 571,972 mill. kr. Herav utl\u00e5n til videreutl\u00e5n 160 mill. kr, avdrag p\u00e5 l\u00e5n til videreutl\u00e5n 56,444 mill og selvkostinvesteringer 108 millioner kroner. 9. Det er lagt til grunn for planperioden at momskompensasjon fra investeringer bokf\u00f8res som inntekt i investeringsregnskapet fra I budsjett 2013 forutsettes all momskomp fra investeringer overf\u00f8rt til finansiering av investeringene. 10. Det forutsettes at staten dekker reell l\u00f8nns og prisvekst i \u00f8konomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2013 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige l\u00f8nns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir p\u00e5 minimum 3,3 %. 11. Kommunestyret gir for \u00f8vrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 12. Kommunestyret gir for \u00f8vrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med r\u00e5dmannens merknader. 13. \u00d8konomiplanen er utarbeidet i faste 2013 priser. Saksutredning: Vedlegg: R\u00e5dmannens forslag til \u00e5rsbudsjett 2013 og \u00f8konomiplan Andre saksdok.: Statsbudsjett 2013 K sak 87/12 Forel\u00f8pige rammer 2013 Vurdering: Prosessen med \u00e5 utarbeide budsjett for 2013 og for \u00f8konomiplanperioden startet gjennom Kommunestyrets behandling av sak 87/12 Forel\u00f8pige budsjettrammer Saken synliggjorde at Alta kommune manglet ca 16 mill dersom dagens driftsniv\u00e5, samt sikre full barnehagedekning skulle videref\u00f8res i R\u00e5dmannen hadde lagt inn alle endringer fra 2012 til 2013 som f\u00f8lge av vedtatt \u00f8konomiplan Kommunestyret vedtok i desember 2011 \u00e5 stramme inn til sammen 4,4 mill i 2013 for \u00e5 starte prosess for \u00e5 n\u00e5 3 % netto driftsresultat i R\u00e5dmannen hadde i arbeidet med forel\u00f8pige rammer 2013 tilbakef\u00f8rt denne generelle innstrammingen fordi den m\u00e5tte erstattes med konkrete gjennomf\u00f8rbare innsparingstiltak. Endring i demografikostnadene var i kommune\u00f8konomiproposisjonen for 2013 beregnet til 15,5 mill. Alta er eneste kommune i Troms og Finnmark med negativt bel\u00f8p til disposisjon etter justering for demografikostnader. Konklusjonen etter framleggelse av proposisjonen var at veksten i de signaliserte behovene fra sektorene for \u00e5 opprettholde standarden p\u00e5 de kommunale tjenestene er betydelig h\u00f8yere enn forventet vekst i kommunens rammer. Det er derfor fremdeles et betydelig omstillingsbehov i kommunen. Vi m\u00e5 effektivisere tjenesteproduksjonen for fortsatt \u00e5 kunne gi befolkningen det tjenestetilbudet de har krav p\u00e5. I Kommunestyresak 87/12 vedtok Kommunestyret f\u00f8lgende: Kommunestyret tar forel\u00f8pige rammer 2013 til orientering.\n\n\n\n3 R\u00e5dmannen vil iverksette en prosess med sikte p\u00e5 \u00e5 fremme et budsjett og en \u00f8konomiplan i minimum balanse. Dette vil skje i n\u00e6rt samarbeid med leder for kommunens \u00f8konomiutvalg. Politiske f\u00f8ringer fra kommunestyret vil bli tatt med i det videre arbeidet, herunder strukturutredningsarbeidet. Tilleggspunkter: 1. Kommunestyret gir r\u00e5dmannen fullmakt til \u00e5 konkurranseutsette renhold i kommunale bygg. 2. Kommunestyret \u00f8nsker at sykepenger ikke tas med i budsjettet, men innarbeides som en merinntektsfullmakt i de virksomheter der langtidsfrav\u00e6ret oppst\u00e5r (eventuelt som en samlepost p\u00e5 hvert tjenesteomr\u00e5de). 3. Kommunestyret holder fast ved at Alta kommune skal ha et netto driftsresultat p\u00e5 3 % i 2015, og at kommunestyrets vedtak om \u00e5 bedre netto driftsresultat med 4,4 mill i 2013 opprettholdes. 4. Kommunestyret \u00f8nsker at hovedutvalgene involveres i den videre budsjettprosessen gjennom konkret sak som fremlegges det enkelte hovedutvalg i august, med endelig vedtak i september. Saken m\u00e5 konkret vise hvordan hovedutvalgene skal sikre n\u00f8dvendig balanse i 2013 i forhold til tildelte rammer, samt skisse p\u00e5 hvordan de langsiktige \u00f8konomiske rammene for 2014 og 2015 skal overholdes. 5. Videref\u00f8ring av p\u00e5g\u00e5ende reiselivsprosjekt Destinasjon Nordlysbyen. P\u00e5 bakgrunn av Kommunestyrets vedtak og nye behov/\u00f8nsker som fremkom etter kommunestyrets behandling av saken, var status for budsjett 2013 som f\u00f8lger: \\* Underbalanse 16,0 mill \\* Krav netto drift 4,4 mill \\* Nye \u00f8nsker/behov 9,8 mill Sum 30,2 mill Alta kommune har h\u00f8sten 2012 reforhandlet renteavtalene p\u00e5 kommunens l\u00e5neportef\u00f8lje. Rundt 75 % av l\u00e5nene er n\u00e5 p\u00e5 10 \u00e5rs fastrente. Dette medf\u00f8rer at vi kan frigj\u00f8re noe av den rentebufferen som ligger i gjeldende \u00f8konomiplan, ca 7 mill. Alta kommune har i stor grad eliminert usikkerheten og risikoen rundt en fremtidig rente\u00f8kning. Dersom alle ovennevnte behov/\u00f8nsker skulle innfris manglet vi da rundt 24 mill for \u00e5 v\u00e6re i balanse i Etter r\u00e5dmannens vurdering er det ingen realisme i \u00e5 kunne innfri dette. Derfor m\u00e5 hovedfokuset v\u00e6re p\u00e5 reduksjoner og omprioriteringer. I henhold til kommunestyrets vedtak har budsjettutfordringene v\u00e6rt behandlet av alle hovedutvalgene, uten at denne behandlingen resulterte i konkrete tiltak for inndekning av tjenesteomr\u00e5dets underdekning. I r\u00e5dmannens lederm\u00f8te 13. september ble det derfor gjort f\u00f8lgende fordeling av manglende inndekning p\u00e5 til sammen 26 mill: Barn- og unge 12 mill\n\n\n\n4 Helse- og sosial Drift- og utbygging Sentraladm/pol 10 mill 3 mill 1 mill Det ble samtidig poengtert at eventuelle justeringer ville bli gjennomf\u00f8rt etter at Statsbudsjettet ble fremlagt 8. oktober, alternativt dersom det fremkommer andre endringer. Noen av utfordringene (26 mill) kan l\u00f8ses ved ikke \u00e5 iverksette nye driftstiltak. Gjennom statsbudsjettet fikk Alta kommune en vekst p\u00e5 4,1 %. Men trekker man fra deflator (3,3 %) og befolkningsveksten (demografi kostnadene) kommer vi ut med en reell vekst p\u00e5 - 1 %. I henhold til det som ble lagt inn i forel\u00f8pige budsjettrammer for 2013, basert p\u00e5 kommune\u00f8konomiproposisjonen, fikk Alta kommune en reduksjon p\u00e5 4 mill. Dette henger i hovedsak sammen med redusert utgiftsutjevning. I tillegg er det en del nye oppgaver som inng\u00e5r i rammetilskuddet, bl.a. rustilskudd, valgfag 9 trinn, 1 t/u kulturskole 1-4 trinn, opptrapping tilskudd til private barnehager m.fl som samlet utgj\u00f8r ca 3 mill. Selv om Alta kommune kom litt d\u00e5rligere ut av statsbudsjettet 2013 (beskrives som budsjettvinner) enn det vi hadde forventet etter kommune\u00f8konomiproposisjonen i mai, gjelder f\u00f8lgende: Realvekst i frie inntekter som landsgjennomsnittet (4,1 %) Etter korreksjon for forskjeller i utgiftsbehovet har Alta kommune likevel inntekter som er 15 % over landsgjennomsnittet Vi har et bedre utgangspunkt enn mange andre kommuner o H\u00f8ye frie inntekter o Gjennomsnittlig gjeldsniv\u00e5 o H\u00f8yt driftsniv\u00e5 Men, vi unng\u00e5r ikke \u00e5 m\u00e5tte gjennomf\u00f8re strukturelle endringer innenfor grunnskole og sykehjemsdrift m/fl. Driftsrammene m\u00e5 tilpasses dagens \u00f8konomiske virkelighet. R\u00e5dmannen har i sitt budsjettforslag forutsatt at Alta kommune minimum skal g\u00e5 i regnskapsmessig balanse i \u00d8kt skatteinngang p\u00e5 7,5 mill i 2012 bidrar positivt i denne sammenhengen. Det m\u00e5 imidlertid presiseres at dette er engangspenger som ikke videref\u00f8res i Statsbudsjettet for 2013 medf\u00f8rer at Alta kommune m\u00e5 redusere ambisjonsniv\u00e5et, slik at det ikke er rom for iverksettelse av nye tiltak utover det som er forutsatt i statsbudsjettet. Eventuelle nye tiltak m\u00e5 finansieres gjennom omprioriteringer innenfor egen ramme. Oppsummert inneb\u00e6rer dette et meget stramt driftsbudsjett for Selv om de fleste driftsomr\u00e5dene f\u00e5r \u00f8kte rammer i 2013, er likevel veksten ikke tilstrekkelig til \u00e5 l\u00f8se alle utfordringer samt \u00e5 dekke alle behov. For noen omr\u00e5der kan neste \u00e5rs driftsbudsjett derfor oppfattes som en innstramning.\n\n\n\n5 De siste \u00e5rene har kommunen v\u00e6rt forsiktig med \u00e5 iverksette nye tunge investeringsprosjekt. L\u00e5negjeld pr innbygger er for tiden ,- noe som isolert sett er handterbart og ikke spesielt h\u00f8yt. Etter r\u00e5dmannens vurdering m\u00e5 nye l\u00e5neopptak brukes for \u00e5 f\u00e5 til strukturelle endringer. Dvs. at l\u00e5nemidlene m\u00e5 brukes for \u00e5 f\u00e5 til en mer fremtidsrettet sykehjemsstruktur og skolestruktur. I r\u00e5dmannens forslag til investeringsplan for perioden ligger det inne investeringsmidler til \u00e5 bygge ut Alta Helsesenter (62 mill), nytt avlastningstilbud (40 mill) og bygging av bemannede omsorgsboliger (100 mill). Alle bel\u00f8pene er brutto tall. I tillegg m\u00e5 det finnes rom for investeringer p\u00e5 skolesiden de kommende \u00e5rene. For \u00e5 sikre fortsatt full barnehagedekning ligger det midler inne for \u00e5 bygge ut en kommunal barnehage, i tillegg til at det planlegges for etablering av ytterligere en privat barnehage fra Det er ikke avsatt investeringsmidler til en ny idrettshall. Dette m\u00e5 r\u00e5dmannen komme tilbake til n\u00e5r det foreligger et realistisk utbyggingsprosjekt. Gjennom tidligere vedtak skal Alta kommune overta et l\u00e5n fra Kirkelig fellesr\u00e5d p\u00e5 83,5 mill i 2017 i forbindelse med byggingen av Alta nye kirke/nordlyskatedralen. Alta kommune bruker ikke momsinntekter fra investeringer i driftsbudsjettet. I 2011 og 2012 har det p\u00e5g\u00e5tt et utredningsarbeid vedr\u00f8rende fremtidig skolestruktur, sykehjemsstruktur og omorganisering av den kommunale organisasjonen. Sykehjemsutredningen blir politisk behandlet i november 2012, og gir sterke f\u00f8ringer for organisering og utbygging av institusjonsdriften frem mot Tilr\u00e5dningene er innbakt i r\u00e5dmannens forslag til investeringsbudsjett. P\u00e5 driftssiden forutsetter utredningen at de 3 minste sykehjemmene avvikles n\u00e5r alternativene er p\u00e5 plass. Det forventes at skolestrukturutredningen blir behandlet f\u00f8rste gang i november Etter Kommunestyrets f\u00f8rste behandling blir saken sendt ut p\u00e5 en bred h\u00f8ringsrunde, med beslutningssak i Kommunestyret i mars/april Driftsmessige konsekvenser vil f\u00f8rst komme i l\u00f8pet av 2014, og deler av en ny struktur vil sannsynligvis kreve investeringer. Omorganiseringen av Alta kommune i et r\u00e5dmannsniv\u00e5 og et virksomhetsniv\u00e5 har dratt ut i tid. Det haster med \u00e5 ta en beslutning om hvordan den fremtidige organisasjonsstrukturen skal v\u00e6re. R\u00e5dmannen forutsetter at det foreligger et endelig vedtak i kommunestyret rett over \u00e5rsskifte, og at implementering av den nye strukturen kan gjennomf\u00f8res 1. halv\u00e5r Oppsummert viser overordnede analyser av kommunens tjenesteproduksjon (bl.a. Kostra) at Alta kommune har mange sm\u00e5 tjenesteenheter og mange kvadratmeter bygningsmasse sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner. Kommunal Planstrategi for Alta kommune ble vedtatt av Kommunestyret P\u00e5 kommuneplanniv\u00e5 har kommunen en nylig vedtatt arealdel. I 2013 vil det p\u00e5g\u00e5 en prosess med rullering av kommuneplanens samfunnsdel Alta Vil. Dette vil legge beslag p\u00e5 betydelige ressurser, og vil v\u00e6re en prioritert oppgave i 2013.\n\n. Alle bel\u00f8pene er brutto tall. I tillegg m\u00e5 det finnes rom for investeringer p\u00e5 skolesiden de kommende \u00e5rene.\")\n\n6 P\u00e5 kommunedelplan niv\u00e5 vil det i 2013 bli oppstart av plan for samfunnssikkerhet og beredskap, kommunedelplan for grunnskole, kultur, vann og n\u00e6ring. Dette er en ambisi\u00f8s m\u00e5lsetting, som vil kreve b\u00e5de fokus og ressurser i Driftsbudsjett Befolkningens behov og forventninger til den kommunale tjenesteproduksjon vokser raskere enn veksten i tilgjengelige ressurser. I tillegg til dette er kommunesektoren p\u00e5lagt \u00e5 frigj\u00f8re seg fra \u00e5 bruke momskompensasjon fra investeringer til finansiering av drift gradvis fra 2010 til Dette skal skje UTEN at staten kompenserer for innstrammingen gjennom \u00f8kte frie inntekter. Her er Alta kommune i den heldige situasjon at vi allerede har innfridd dette. R\u00e5dmannens budsjettforslag oppfyller kommunestyrets krav om styrking av netto driftsresultat i Det ligger ogs\u00e5 inne ytterligere styrking fram mot 2015, men denne styrkingen forutsetter at n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 oppfylle vedtatte kutt i sektorrammene konkretiseres. Vi forventer en forsiktig \u00f8kning i renteniv\u00e5et i planperioden, og har tatt h\u00f8yde for ca 1 prosentpoeng \u00f8kning i 2013, og ytterligere 0,5 prosentpoeng i 2014 og Renten ligger likevel fortsatt lavere enn et normalt renteniv\u00e5 p\u00e5 5-6 %. I r\u00e5dmannens budsjettforslag er utgifter til kj\u00f8p av varer og tjenester til kommunal tjenesteproduksjon prisjustert med 1,9 %. Varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon er som hovedregel justert med deflator (3,3 %) siden disse forutsettes \u00e5 innbefatte en betydelig grad av l\u00f8nn. Statsbudsjettet signaliserer en forventet l\u00f8nnsvelst p\u00e5 4 % fra 2012 til Overhenget, virkningen av at l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i 2012 har hel \u00e5rs virkning i 2013, er beregnet til ca 1,6 %. Det er satt av 2,4 % av l\u00f8nnsmassen (ca 21 millioner) p\u00e5 sektor 109 til dekning av l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret fra I tillegg er det avsatt ca 7 mill til \u00e5 dekke hel \u00e5rs virkningen i 2013 av det lokale l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret i Den konkrete fordelingen mellom sektorene er ikke kjent enn\u00e5, siden forhandlingene ikke er avsluttet. Sektorene er tilf\u00f8rt hel \u00e5rs virkningen av det sentrale l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret Foreldrebetalingen i barnehagene fastholdes p\u00e5 samme niv\u00e5 som tidligere. Staten har ikke fullfinansiert barnehagereformen, og Alta kommune har ikke blitt kompensert for tapet vi hadde ved at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet fra Parkeringsavgiften foresl\u00e5s videref\u00f8rt 20 med kroner per time inklusiv moms. Innenfor selvkostomr\u00e5dene \u00f8kes avgiften for slamt\u00f8mming mer enn l\u00f8nns og prisstigning. Dette skyldes \u00f8kte kostnader inn til kommunen for denne tjenesten. De \u00f8vrige avgifter \u00f8kes mindre enn l\u00f8nns og prisstigningen p\u00e5 grunn av det sv\u00e6rt lave renteniv\u00e5et, og fordi vi har selvkostfond. Tilknytningsavgiftene og \u00e5rsavgiften for vann \u00f8kes ikke \u00d8kning \u00d8kning % Feiing ,93 % Vann abonnement ,00 % Vann 120m ,00 % Avl\u00f8p abonnement ,93 % Avl\u00f8p 120 m ,11 % Renovasjon ,50 % Total ,97 % Slamt\u00f8mming ,95 %\n\n\n\n7 For en standard bolig p\u00e5 120 m2 beregnes \u00f8kningen i sum til ca 2 % (se tabell ovenfor) For abonnenter som har slamt\u00f8mming, og ikke avl\u00f8p, s\u00e5 \u00f8ker samlede gebyrer med ca 3,8 % De kommunale avgiftene forventes \u00e5 \u00f8ke mer enn prisstigningen videre i planperioden p\u00e5 grunn av store investeringer, \u00f8kende renteniv\u00e5 og \u00f8kte krav til tjenestene. For\u00f8vrig \u00f8kes alle andre avgifter og gebyrer og brukerbetalinger med 3,3 % hvis det ikke er fattet s\u00e6rskilt vedtak om annen justering. Det gjenst\u00e5r 0,2 millioner til Alta Vil. Av diss er 75 tusen l\u00e5st til abonnement p\u00e5 Altaposten til studenter. Resten av bevilgningen brukes til kommunens \u00e5rlige Vi Vil arrangement for ansatte i kommunen. Vi setter av midler til bufferfond hvert \u00e5r i planperioden, og budsjetterer med en betydelig styrking av netto driftsresultat, men volumveksten gj\u00f8r at vi ikke n\u00e5r 3 %. Videre er det viktig \u00e5 p\u00e5peke at det budsjetterte netto driftsresultatet forutsetter betydelige innstramminger i \u00e5rene som vi per i dag ikke har konkrete vedtak p\u00e5 hvordan skal realiseres. For spesifikasjon av netto driftsresultat se punkt Netto driftsresultat Justering for selvkost Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat % 0,88 % 1,22 % 2,50 % 2,43 % Justering for selvkost % 0,11 % 0,22 % 0,29 % 0,33 % Netto driftsresultat ex selvkost % 0,99 % 1,43 % 2,80 % 2,76 % Sektorene har arbeidet med detaljering av budsjettet for 2013 parallelt med r\u00e5dmannens arbeid med budsjett og \u00f8konomiplan. R\u00e5dmannen forutsetter at samtlige sektorer i sin endelige detaljering s\u00f8rger for \u00e5 tilpasse aktiviteten til tildelt ramme. I vedleggsdelen til budsjett og \u00f8konomiplan f\u00f8lger en detaljert oversikt over alle tiltak som er tatt med. R\u00e5dmannen viser ogs\u00e5 til den enkelte sektors kommentarer i budsjettet. F\u00f8lgende st\u00f8rre sektorovergripende endringer/forutsetninger er lagt inn i driftsbudsjettet: Det tas h\u00f8yde for en samlet l\u00f8nnsvekst p\u00e5 4 % fra 2012 til Overhenget, som er lagt inn i sektorenes rammer er beregnet til 1,6 %, slik at det avsettes 2,4 % til \u00e5 fordele i forbindelse med l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret v\u00e5ren ,4 % av ca 872 millioner blir 21 mill. Forventet netto inntekt fra premieavvik pensjon, 14,4 mill er lagt inn som inntekt i sektor 109. Etter eksisterende regler vil kommunen framf\u00f8re premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad over 10 \u00e5r. R\u00e5dmannen vil p\u00e5peke at dagens bokf\u00f8ringsregler p\u00e5f\u00f8rer kommunen en likviditetsbelastning n\u00e5r \u00e5rets premie overstiger langsiktig kostnad. I de sektorrammene som fremmes for budsjett 2013 og \u00f8konomiplan er sektor 510 kultur fremdeles en egen sektor. R\u00e5dmannen innstiller at oppl\u00f8sningen av sektor 510 gjennomf\u00f8res etter at regnskap 2012 er avsluttet. Arbeidsgivers pensjonskostnad er innarbeidet i budsjettet med et niv\u00e5 p\u00e5 18 % for Vital, 12,5 % for statens pensjonskasse og 20 % for sykepleieordningen i KLP.\n\n\n\n8 Budsjettet for er satt opp ut fra en forutsetning om at man f\u00e5r avsluttet regnskapet for 2012 i teknisk balanse. Regnskapsrapport for 3. kvartal, gj\u00f8r dette til en realistisk forutsetning. Likestillingslovens krav om redegj\u00f8relse for likestillingsaktiviteten i virksomheten vil det bli n\u00e6rmere redegjort for i \u00e5rsmelding For \u00f8vrig viser r\u00e5dmannen til innstillingen og spesifikasjonene av det enkelte tiltak i det tekniske budsjettvedlegget. R\u00e5dmannens forslag til budsjett 2013 og \u00f8konomiplan er utarbeidet i faste 2013 priser, og r\u00e5dmannen forutsetter at staten kompenserer for den reelle l\u00f8nns og prisvekst i \u00f8konomiplanperioden. Med andre ord: ingen skjulte effektiviseringskrav fra statens side gjennom underregulering av l\u00f8nns og prisvekst. Investeringsbudsjett Alta kommune har i 2012 tilpasset investeringsbudsjettet til ny veileder, der det er presisert at investeringsbudsjettene er ett-\u00e5rige, og at finansieringen, herunder bruk av l\u00e5n, er felles finansiering for hele investeringsaktiviteten. Det er krevende \u00e5 tilpasse budsjettet til justeringer i framdriften av ulike prosjekter. R\u00e5dmannens forslag til investeringsbudsjett for viser kun de prosjekter som har bevilgning disse \u00e5rene. Det vil komme egen sak til kommunestyret i desember om justering av investeringsbudsjett mellom 2012 og 2013 i henhold til endret framdrift. I forhold til \u00f8konomiplan \u00f8ker volumet i investeringsbudsjettet fra 511,3 millioner til 571,972 millioner. I et langsiktig perspektiv ut over de 4 \u00e5rene m\u00e5 Altasamfunnet investere mer enn et gjennomsnittssamfunn hvis vi skal fortsette \u00e5 ha en befolkningsvekst som er h\u00f8yere enn landsgjennomsnittet. Men hvis vi skal ha real\u00f8konomisk dekning for \u00e5 investere mer enn en gjennomsnittskommune, s\u00e5 kan vi ikke samtidig forvente at den l\u00f8pende kommunale tjenesteproduksjon skal ha b\u00e5de st\u00f8rre omfang og h\u00f8yere kvalitet enn i andre kommuner. For \u00f8vrig viser r\u00e5dmannen til innstillingen, beskrivelsen av det enkelte investeringsprosjekt, og de vedtak kommunestyret allerede har fattet om de fleste av investeringsprosjektene. Alta, Bj\u00f8rn-Atle Hansen R\u00e5dmann Arne Dahler Leder budsjettavdelingen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73c2f0a6-d97a-41c8-8a6b-033d93c17364"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Planla-masseselvmord-467095b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00371-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:14Z", "text": "# Planla masseselvmord\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:00\n\nPublisert: 12.feb.2005 09:41\n\nAmerikansk politi har p\u00e5grepet lederen for en gruppe som planla masseselvmord p\u00e5 Valentin-dagen mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n32 kvinner og menn hadde undertegnet en pakt om \u00e5 beg\u00e5 kollektivt selvmord p\u00e5 Valentin-dagen, etter initiativ fra den arbeidsledige 26-\u00e5ringen Gerald Krien i Oregon.\n\nKrien lanserte sin plan p\u00e5 en chatteside p\u00e5 internett, og fikk raskt tilslutning fra likesinnede i USA og Canada.\n\n## Skulle m\u00f8tes\n\nEtter planen skulle de m\u00f8tes i den lille byen Klamath Falls i Oregon, der Krien bor hjemme hos faren.\n\nEn av dem som undertegnet selvmordspakten, en kvinne i Canada, gikk imidlertid til politiet da hun fikk vite at en av de andre planla \u00e5 drepe de to barna sine f\u00f8r hun drepte seg selv.\n\nKrien ble p\u00e5grepet av politiet i Oregon onsdag, og vil n\u00e5 bli siktet for oppfordring til drap. Politiet jakter ogs\u00e5 p\u00e5 de andre selvmordskandidatene.\n\n## Politijakt\n\n\u2014 Myndighetene fors\u00f8ker n\u00e5 \u00e5 identifisere og kontakte mulige deltakere i dette masse-selvmordet, for \u00e5 sikre at de har det bra, sier polititalsmannen Chris Montenaro.\n\n\u2014 Vi er blitt fortalt at 32 mennesker var involvert, men har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 bekrefte antallet, sier Montenaro.\n\nIf\u00f8lge politiet er det ingenting som tyder p\u00e5 at selvmordskandidatene har tilknytning til noen religi\u00f8s gruppe.\n\n\n\nHuset til Gerald Krien i Klamath Falls i Oregon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ce72434-b204-49e3-b1ae-094a2f0b7750"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/google-med-10-000-innendorskart/290866", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00439-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:55:28Z", "text": "# Google med 10 000 innend\u00f8rskart\n\nEnklere \u00e5 finne fram p\u00e5 flyplasser og kj\u00f8pesentre.\n\n - Harald Brombach\n - 22\\. nov. 2012 - 09:34\n\nGoogle har lenge tilbudt innend\u00f8rskart for en rekke steder hvor mange folk ferdes, ikke minst flyplasser, jernbanestasjoner, museer og kj\u00f8pesentre. Men til n\u00e5 har disse kun v\u00e6rt tilgjengelige i Google Maps-applikasjonen for Android.\n\nI g\u00e5r kunngjorde selskapet at kartene n\u00e5 ogs\u00e5 er gjort tilgjengelige i webutgaven av Google Maps.\n\nN\u00e5 kan man kanskje si at slike kart er til st\u00f8rst nytte n\u00e5r man er p\u00e5 stedet og bruker mobiltelefonen. Men noen mennesker liker ogs\u00e5 \u00e5 planlegge. Dessuten fungerer webutgaven av Google Maps ikke bare i nettleseren til stasjon\u00e6re pc-er, men ogs\u00e5 nettleseren til mobiler og nettbrett som ikke kan bruke Google Maps-applikasjonen for Android.\n\nGoogle opplyser at det n\u00e5 finnes mer enn 10 000 gulv- og etasjeplaner i Google Maps. Men forel\u00f8pig er disse bare fra et knippe forskjellige land \u2013 Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Japan, Storbritannia, Sverige, Sveits og USA.\n\nEn oversikt over mange av de st\u00f8rre stedene finnes her, men det er mulig for alle offentlige steder \u00e5 tilby etasjeplaner som kan inkluderes i Google Maps.\n\n\n\nBlant de danske og svenske stedene som er med, er forhandlerkjeder som IKEA, F\u00f8tex, Elgiganten og NetOnNet, jernbanestasjonene i de st\u00f8rste byene og en rekke kj\u00f8pesentre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c1ad5d0-a65d-4ace-83a0-d44c7168dca7"} +{"url": "http://tonsberghockey.no/index.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00126-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:27:30Z", "text": "\n\n\u00a0\n\n\nVikings\n\n2 : 3\n\nKongsvinger\n\n### Kommende kamper\n### Romjulskamp\n\n\n\n29\\. desember tar Vikings i mot ACHA SELECTS fra USA for en spennende og l\u00e6rerik kamp p\u00e5 isen. Laget hadde 300 spillere p\u00e5 pr\u00f8vespill og er n\u00e5 i ferd med \u00e5 plukke ut 22 spillere som skal turnere rundt i Europa. Niv\u00e5et p\u00e5 laget er veldig bra og de har lang rundt om i USA. ACHA st\u00e5r for American Colligate Hockey Association. Tidligere i \u00e5r har de stort sett vunnet aller kampene de har spilt i Europa\n\n\u00a0\nVikings stiller med fullt lag og satser p\u00e5 stinn brakke denne romjuls kvelden\\! Da det er f\u00f8rste gang ett amerikansk college lag kommer til Norge for \u00e5 spille kamper\\! Ta turen med venner og familie for en avbrekk i julestresset\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f4e7d58-412d-42a0-b0e6-8d8bf4482bf1"} +{"url": "http://babyramen.blogspot.com/2010/08/retro-feeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00230-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:36:21Z", "text": "## l\u00f8rdag 21. august 2010\n\n### retro feeling\n\nI like the Kanteleen Kutsu collection from Marimekko designed by Sanna Annukka,\n\n#### 3 kommentarer:\n1. \n \n Beate i Husets Hjerte21. august 2010 kl. 20:30\n \n Selvom jeg ikke er helt klar for det, kjenner jeg at jeg kommer til \u00e5 bli det. Det er noe med m\u00f8nsteret som jeg blir varm og nostalgisk av..herlig\\! Ha en fin kveld\\!\n \n2. \n \n shinedesign21. august 2010 kl. 22:28\n \n Nydelig\\! Flotte farger og m\u00f8nster :-)\n \n3. \n \n miss moon22. august 2010 kl. 06:11\n \n Oj, s\u00e5 mye fint\\! Takk for inspirasjon\\! her var det mye jeg kunne tenke meg\\!\\!\n \n\n\n - Hanne \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead4efc8-6f6d-4fee-aa1b-d61c03d595c9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lage-%C3%A5pning-for-trapp/115666", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00497-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:17:15Z", "text": "# Anbud Lage \u00e5pning for trapp \n\nRegistrert Dato: Torsdag 16. September 2010\n\nM\u00e5 lage \u00e5pning mellom 1 og 2\u00b4dre etasje for montering av trapp. \u00d8nsker pris p\u00e5 jobb som inneholder \u00e5 \u00e5pne opp samt klargj\u00f8re for trapp. Jobben vil inneholde b\u00e5de \u00e5pninng for trapp samt oppf\u00f8ring av vegg i forbindelse med dene ombyggingen. \n \n\u00d8nsker at h\u00e5ndtverker kommer p\u00e5 befaring f\u00f8r pristilbud gis. dette for \u00e5 gi et s\u00e5 eksakt tilbud som mulig. \n \nOm \u00f8nskelig, kan trapp inkl. montering av denne ogs\u00e5 inkluderes i tilbudet.\n\n**Snekker\n\n**Befaring, Montering, Oppf\u00f8ring, Pris, Pristilbud, Vegg\n\n**Flateby, Akershus\n\n**Avsluttet: Fredag 15. Oktober 2010\n\n\n\n## Nittedal ungdomsskole - Samspillsentreprise med l\u00f8sningsforslag\n\n\n## Lage platting\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "413a3653-9f8e-45ad-ad05-700bc6c6a66c"} +{"url": "http://docplayer.me/568936-Punger-ut-etter-legetabber.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00180-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:24:35Z", "text": "\n\n5 Pasienter og jus Juristkontakt Redakt\u00f8r: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. \u00e5r (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til \u00e5 redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer m\u00e5 v\u00e6re redaksjonen i hende innen 15. mars Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 16. februar 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redakt\u00f8rplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.: Vi m\u00f8ter jurister p\u00e5 begge sider av bordet i saken om pasientskader lenger ut i bladet. Juristene som arbeider i Norsk pasientskadeerstatning f\u00e5r stadig flere saker, ikke minst etter at de har f\u00e5tt ansvaret ogs\u00e5 for private helsetjenester. I fjor fikk det offentlige organet inn 4000 saker. I \u00e5r venter de Det krever b\u00e5de tid og folk. Antallet jurister har steget kraftig de siste \u00e5rene. Men advokatene som representerer pasientene forteller om lang ventetid i mange saker. Advokat Edmund Asb\u00f8ll sier at \u00absuksessen med NPE har blitt NPEs st\u00f8rste fiende\u00bb. Saksmengden har kommet opp p\u00e5 et slikt niv\u00e5 at dette har gitt for lang saksbehandlingstid mener han. Dette m\u00e5 gripes fatt i med tilf\u00f8ring av \u00f8kte ressurser da pasientene er en brukergruppe som har sv\u00e6rt liten tid \u00e5 bruke p\u00e5 venting, sier Asb\u00f8ll. Det er ikke mange \u00e5r siden det bare var et f\u00e5tall jurister som arbeidet p\u00e5 dette feltet. I dag er pasientrettigheter styrket p\u00e5 en helt annen m\u00e5te og godt er det. Advokat Steinar Winther Christensen har arbeidet med pasientskader og personskadeerstatning i tretti \u00e5r. Han forteller om utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det. Det er klart det har v\u00e6rt en utvikling: hvis man g\u00e5r tilbake til f\u00f8r 1980, fantes det for eksempel ikke noe som het f\u00f8dselsskader, forteller han. Jurister har v\u00e6rt med p\u00e5 drive rettsutvikling p\u00e5 pasientomr\u00e5det. Selv om legene ikke alltid har v\u00e6rt like glad i at andre har blandet seg inn p\u00e5 deres domene. Jeg har sett tusenvis av journaler gjennom \u00e5rene. Jeg har til gode \u00e5 se at det er blitt notert om feil som er gjort i en journal, sier Steinar Winther Christensen. Synet p\u00e5 ansvar endres hele tiden. Vurdering av hva som er normalt og \u00abnoe en m\u00e5 regne med kan skje\u00bb st\u00e5r ikke stille. Man kan se for seg flere omr\u00e5der i samfunnet med mer ansvarliggj\u00f8ring og rettsliggj\u00f8ring. Les reportasjen om juristene som sitter midt oppe i disse problemstillingene. Juristkontakt har ogs\u00e5 snakket med juristene i Arbeidstilsynet denne gang for \u00e5 f\u00e5 en oppsummering og status etter tilsynet av advokatbransjen. Da det ble kjent at dette tilsynet skulle i gang i fjor, var engasjementet stort i Juristkontakts spalter, men s\u00e6rlig p\u00e5 nettutgaven. B\u00e5de Advokatforeningen og Juristforbundet, spesielt forbundets privatgruppe, hadde mange synspunkter. Ikke overraskende ble sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidstid og advokatfullmektiger heftig debattert. N\u00e5 er alle tilsynene gjort og sakene er i ferd med \u00e5 avsluttes. If\u00f8lge tilsynet har ingen av p\u00e5leggene de kom med blitt p\u00e5klagd. Arbeidstilsynet forteller at arbeidstid fortsatt er et prioritert tema for tilsynet. Vi har f\u00e5tt noen signaler om at stillinger omdefineres. Det har ikke v\u00e6rt v\u00e5r hensikt \u00e5 skape et slikt skille mellom fullmektiger og andre titler. Det at vi s\u00e5 p\u00e5 fullmektiger var bare for \u00e5 begynne et sted. Det er det reelle innholdet i stillingen vi interesser oss for, ikke tittel p\u00e5 stillingen, sier juristene i Arbeidstilsynet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om inntrykket av bransjen, sier de at det som i kunnskapsbedrifter generelt er mange ambisi\u00f8se og velutdannede der mange unge arbeidstakere i begynnelsen av karrieren. Derfor m\u00e5 arbeidsgiver v\u00e6re bevisst p\u00e5 sitt ansvar, sier de. Det kan vel v\u00e6re et godt r\u00e5d. Hvis ikke kan arbeidstakeren ende opp som pasient. Og det er alts\u00e5 ingen sp\u00f8k i mange tilfeller. Juristene i NPE har forresten dette som et av sine viktigste pasientr\u00e5d: Hold deg frisk. Ole-Martin Gangnes redakt\u00f8r 5\n\n\n\n6 6 Juristkontakt\n\n\n\n7 Mener menneskerettene ikke tas p\u00e5 alvor i Norge Menneskerettighetene er juridiske forpliktelser ikke bare h\u00f8ye idealer. De utfordres i enkeltmenneskers m\u00f8te med personer som forvalter makt p\u00e5 samfunnets vegne. Ogs\u00e5 i Norge opplever mennesker at denne makten misbrukes. Det skjer ikke minst i psykiatrien, sier Gro Hillestad Thune. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Hun b\u00f8r vite hva hun snakker om, advokat Gro Hillestad Thune. F\u00e5 norske jurister har som henne engasjert seg for \u00e5 skape st\u00f8rre forst\u00e5else for at vi i Norge m\u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva menneskerettighetene krever, og at det kan skje brudd p\u00e5 disse internasjonale forpliktelsene ogs\u00e5 i det godes navn. Det hun f\u00f8rst og fremst har etterlyst er st\u00f8rre kunnskap og bedre klageordninger. Engasjementet springer ut av 15 \u00e5rs erfaring som medlem av Den europeiske Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg. Kommisjonen ble nedlagt i 1999 i forbindelse med etableringen av en permanent domstol. Her hjemme har hun i en \u00e5rrekke var tilknyttet Norsk Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. M\u00f8tt med taushet For \u00e5 synliggj\u00f8re utfordringene kom Hillestad Thune i fjor ut med en bok der hun dokumenterer krenkelser, overgrep og menneskerettighetsbrudd innenfor psykiatrien. Fra tilsynsmyndighetenes og politikernes side ble boka m\u00f8tt med rungende taushet. Det samme var stort sett tilfellet i fagmilj\u00f8ene, men med noen hederlige unntak, i f\u00f8lge henne selv. Fra tidligere pasienter og p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r hun fremdeles, og nesten daglig, bekreftelser p\u00e5 de problemene som presenteres i boka. Juristkontakt\n\n\n\n8 Folk fra hele landet har skrevet og takket for at jeg hadde tatt opp forholdene. Mange forteller at de kjente seg igjen. \u00abDet var akkurat slik jeg opplevde det selv da jeg var innlagt\u00bb. Det er skremmende hvor mange som er livende redde for p\u00e5 ny \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke psykiatrisk hjelp, sier Hillestad Thune. Hun legger til at det skjer mer bak lukkede d\u00f8rer enn hva de fleste vil h\u00f8re om. Det har v\u00e6rt mange skandaler i norsk psykiatri, og hver gang blir det sagt at det skal ryddes opp. Hvorfor skjer det ikke? B\u00e5de helsearbeidere og p\u00e5r\u00f8rende beskriver nedlatende og krenkende menneskebehandling som et hovedproblem. Det lar seg ikke l\u00f8se enkelt ved lovendringer, omorganiseringer eller andre overordnede administrative grep. Dette er et lederansvar. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at de ansvarlige p\u00e5 ulike niv\u00e5er erkjenner problemet og tar st\u00f8rre ansvar for de pasientene som i dag utsettes for overgrep og menneskerettighetsbrudd. Ingen vet hvor mange det gjelder. Norske myndigheters manglende oversikt over menneskerettighetssituasjonen er et forhold vi stadig f\u00e5r kritikk for fra internasjo- Norske politikere m\u00e5 tydeligvis til Afrika for \u00e5 kunne engasjere seg i menneskerettighetene D\u00e5rlige klagesystemer Vi er for naive i Norge. Alt for mange av oss glemmer at de som opptrer p\u00e5 velferdsstatens vegne ogs\u00e5 har makt over enkeltmennesker, og at slik makt kan misbrukes. Dessverre skjer ogs\u00e5 dette, uavhengig av det gode form\u00e5l og de beste hensikter, sier Hillestad Thune engasjert. Vi har kontrollkommisjoner for de psykiatriske institusjonene og fylkeslegene som skal utf\u00f8re selvstendige kontroller. Hvorfor fanger ikke disse opp overgrepene du p\u00e5st\u00e5r skjer? I mange av sakene jeg ser, fungerer ikke klagesystemene godt nok fordi man ikke greier \u00e5 fange opp krenkende behandling. Og det er nettopp dette menneskerettighetsreglene skal forhindre. Illustrerende er at myndighetene lenge har erkjent at det brukes for mye tvang og makt mot pasienter i psykiatrien. Det betyr at klagesystemet ikke klarer \u00e5 stoppe eller hindre bruk av un\u00f8dvendig makt. De pasiennale tilsynsorganer, sier Hillestad Thune. Da en Sintef-rapport for et par \u00e5r siden slo fast at tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering, reimer og fotlenker, stadig oftere blir tatt i bruk i norsk psykiatri, fikk Hillestad Thune ytterligere en bekreftelse p\u00e5 det hun lenge hadde hevdet. Under et m\u00f8te i Stortinget mellom de folkevalgte og brukerorganisasjonene i etterkant av rapporten, etterlyste hun at politikerne tok et st\u00f8rre ansvar for at Menneskerettighetsloven etterleves. Hun mener andre europeiske land som Nederland, Danmark, Tyskland og Storbritannia har en ganske annen bevissthet rundt risikoen for menneskerettighetsbrudd i eget land. Norske politikere, b\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og tidligere, m\u00e5 tydeligvis til Afrika for \u00e5 kunne engasjere seg i menneskerettighetene. Men det er ogs\u00e5 utfordringer her hjemme. Psykiatrien er viktig, men ogs\u00e5 menneskerettighetene til rusmisbrukere, utviklingshemmede, demente, asyls\u00f8kere og NAV-kunder har krav p\u00e5 oppmerksomhet. 8 Juristkontakt\n\n\n\n9 tene som utsettes for makt, som de ansvarlige selv vurderer som un\u00f8dvendig, kan jo med god grunn hevde at deres menneskerettigheter ikke respekteres, sier Hillestad Thune. I fjor mottok hun Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern. Det har i f\u00f8lge henne selv ikke gjort politikerne s\u00e6rlig mer lydh\u00f8re overfor kritikken hennes. N\u00e5r Norge har tatt menneskerettighetene inn i lovverket p\u00e5 overordnet niv\u00e5, m\u00e5 jo dette forplikte politikerne og myndighetene. De m\u00e5 b\u00e5de s\u00f8rge for n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og ogs\u00e5 ta menneskers p\u00e5stand om brudd p\u00e5 deres grunnleggende rettigheter p\u00e5 alvor. Fra tiden i Strasbourg l\u00e6rte jeg at menneskerettighetene skal v\u00e6re til nytte for det enkelte mennesket, og ikke bare ta seg fint ut p\u00e5 papiret. N\u00e5r nordmenn er s\u00e5 opptatt av menneskerettigheter alle andre steder, hvorfor butter det i mot her hjemme? Det er \u00e5penbart mange grunner til det. Mange jurister hevder at oppgaven er l\u00f8st ved at menneskerettighetene er innarbeidet i den \u00f8vrige lovgivning. Jeg tror ogs\u00e5 det er et problem at n\u00e5r det ryddes opp etter at det er blitt avsl\u00f8rt systematiske overgrep, er man Menneskerettighetene skal v\u00e6re til nytte for det enkelte mennesket, og ikke bare ta seg fint ut p\u00e5 papiret ikke flinke nok til \u00e5 etterpr\u00f8ve om oppryddingen faktisk har skjedd. Et annet problem er at de som har ansvar for tilsyn og kontroll, har mest fokus p\u00e5 at de formelle kravene er oppfylt, og sl\u00e5r ofte ikke ned p\u00e5 krenkende handlinger. Det er utrolig vanskelig \u00e5 f\u00e5 aksept for at pasienter i psykiatrien trenger bedre menneskerettighetsvern. En viktig forklaring er at s\u00e5 mange helserettsjurister fastholder at menneskerettighetene er innarbeidet i norsk helselovgivning og at de derfor ikke kan krenkes hvis den etterleves. Menneskerettighetsdomstolens praksis viser at det er en misforst\u00e5else. S\u00e5 enkelt er det ikke p\u00e5 noe rettsomr\u00e5de, sier Hillestad Thune. Hun har tidligere tatt til orde for en egen menneskerettskommisjon i Norge, men uten \u00e5 f\u00e5 geh\u00f8r for dette i de politiske milj\u00f8ene. Hun mener ogs\u00e5 at det akademiske menneskerettighetsmilj\u00f8et burde ta mer ansvar for de mennesker som trenger dette ekstra rettsvernet i Norge. Sett p\u00e5 som aksjonist Som medlem av Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg i 15 \u00e5r, ble jeg respektert som jurist med godt juridisk skj\u00f8nn. Her hjemme blir jeg nok ofte sett p\u00e5 mer som aksjonist enn som kompetent menneskerettighetsjurist. Kanskje er det omkostningen for \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 andre m\u00e5ter enn bare gjennom paragrafer. Men det jeg etter beste evne pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 frem, er egentlig helt element\u00e6rt for enhver internasjonal menneskerettighetsjurist. Samtidig skj\u00f8nner jeg jo at kritikk aldri er s\u00e6rlig velkomment, og spesielt ikke i et land med s\u00e5 h\u00f8ye ambisjoner nettopp p\u00e5 menneskerettighetsfeltet. Hva med undervisningen i menneskeretter av studentene ved universitetene i Norge? Jeg synes jusstudiene burde kunne gj\u00f8re studentene bedre forberedt p\u00e5 de oppgavene som m\u00f8ter dem i arbeidslivet. De trenger \u00e5 l\u00e6re mer om fagets praktiske sider, og ikke Juristkontakt\n\n\n\n10 minst de menneskelige utfordringene de vil m\u00f8te som jurister innenfor ulike samfunnsomr\u00e5der. De unge ville blitt bedre forberedt til sin viktige oppgave hvis de i studietiden fikk mer hjelp til refleksjon, og til \u00e5 bli bevisste lovenes funksjon i samfunnet. Jeg mener det ogs\u00e5 blir lagt for liten vekt p\u00e5 mellommenneskelige ferdigheter, for eksempel til \u00e5 l\u00f8se konflikter, som jo sv\u00e6rt mange jurister driver med. Ogs\u00e5 undervisningen i menneskerettigheter kunne med hell v\u00e6rt gjort mer praktisk nyttig. Hva mener du med det? Vi har utviklet et samfunn som blir mer og mer regelstyrt. Jeg tror det er viktig at dagens studenter blir bevisst at lover og regler ikke i seg selv er m\u00e5let, men skal tjene ulike samfunnsform\u00e5l. Mange klager over at de innenfor offentlig sektor m\u00f8ter en sv\u00e6rt rigid bokstavfortolking i situasjoner hvor det nok ikke hadde v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Helsesektoren er et godt eksempel p\u00e5 dette hvor \u00ablovp\u00e5lagt\u00bb mange steder fungerer n\u00e6rmest som et hellig mantra. Jurister m\u00e5 fortelle helsearbeidere at det ikke n\u00f8dvendigvis er i tr\u00e5d med Stortingets \u00f8nske. Juristers ansvar En rekke forsvarsadvokater gikk nylig ut med en ford\u00f8mmelse av Norges bruk av glattceller overfor varetekstfengslede. N\u00e5r f\u00e5r vi en tilsvarende m\u00f8nstring mot overgrepene i for eksempel psykiatrien? F\u00f8r eller seinere kommer det nok til \u00e5 bli protestert slik vi n\u00e5 har sett det fra forsvarernes side. Mange advokater og andre jurister er klar over at det skjer overgrep ogs\u00e5 i psykiatrien. Jeg er optimist og tror sikkert de etter hvert vil oppdage at det kan styrke pasientenes sak, hvis menneskerettighetene blir p\u00e5beropt i konkrete situasjoner. P\u00e5 den andre siden ville aldri en ansvarlig juriststand sluppet igjennom det nye kapittel 4A i pasientrettighetsloven som tr\u00e5dte i kraft 1. januar i fjor. Form\u00e5let er \u00e5 yte n\u00f8dvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Ingen vil bestride at slike situasjoner m\u00e5 lovreguleres. Problemet er at disse nye lovbestemmelsene gir alle som er registrert som helsepersonell, mulighet for \u00e5 iverksette sv\u00e6rt inngripende tiltak overfor mennesker som er sv\u00e6rt forsvarsl\u00f8se, ogs\u00e5 mot de p\u00e5r\u00f8rendes vilje. Det er opp til helsearbeidere \u00e5 vurdere om pasienten har samtykkekompetanse, og \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltakene de som helsearbeiderne selv mener er n\u00f8dvendige. Eventuelt kan de tvangsflytte mennesker fra sitt eget hjem til en Det er helt uforsvarlig av Stortinget \u00e5 gi s\u00e5 vide fullmakter til helse- tjenesten til bruk av tvang institusjon, sier Hillestad Thune. Hun mener hovedproblemet med loven er den manglende rettssikkerheten rundt denne typen situasjoner og handlinger. Jeg er overbevist om at n\u00e5r rekkevidden av disse lovreglene virkelig g\u00e5r opp for den norske advokatstanden, vil mange bli forskrekket, selv om reglene i utgangspunket ser b\u00e5de fornuftige og ufarlige ut, Jeg mener det er helt uforsvarlig av Stortinget \u00e5 gi s\u00e5 vide fullmakter til helsetjenesten til bruk av tvang. I andre land har man etablert en eller annen form for rettslig prosedyre i slike situasjoner. N\u00e5r jeg forteller jurister i andre land om reglene, blir de b\u00e5de forbauset og forskrekket over Norges manglende bekymring for at ogs\u00e5 denne typen makt i det godes navn, vil kunne misbrukes. Husk at dette i utgangspunktet er mennesker som b\u00e5de er hjelpel\u00f8se og forsvarsl\u00f8se, sier Hillestad Thune. Hun er noks\u00e5 sikker p\u00e5 at hvis Stortinget hadde s\u00f8rget for en vurdering av disse nye reglene fra en erfaren og kompetent internasjonal menneskerettighetsjurist, ville loven i dag sett helt annerledes ut. Mer tvang Men oppst\u00e5r det ikke av og til situasjoner der mennesker ikke n\u00f8dvendigvis vet sitt eget beste? Ingen bestrider det. Men vi m\u00e5 alltid huske p\u00e5 at slike handlinger likevel alltid er krenkende og nedverdigende, selv om hensikten er den beste. Jeg synes samfunnet beveger seg i en farlig retning n\u00e5r stadig flere situasjoner m\u00f8tes med tvang og makt. Det g\u00e5r klart fram av den nye loven at frivillige tiltak skal fors\u00f8kes f\u00f8r det benyttes tvang. Det er imidlertid ingen systematisk kontroll med hvorvidt dette blir fulgt, og ingen faste rammer for klagebehandlingen i situasjoner hvor p\u00e5r\u00f8rende opplever seg overkj\u00f8rt p\u00e5 urimelig m\u00e5te, sier Hillestad Thune. Hun var leder av Forbrukerr\u00e5det fra 1977 til Samtidig drev hun egen advokatpraksis i Oslo. Hun m\u00f8tte som vara til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Akershus i perioden , og alts\u00e5 medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen fra 1984 til -99. Hun var en av dem som tok initiativet til \u00e5 opprette en krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Da hadde hun deltatt i en observat\u00f8rgruppe fra OSSE i Hun har holdt kurs for jurister p\u00e5 Balkan, i samarbeid med Norsk Folkehjelp, mens hun i dag stort sett underviser i menneskerettigheter p\u00e5 h\u00f8gskoler, i organisasjoner og kommuner. Staten har gode advokater i Norge, s\u00e5 brukersiden trenger mer kompetanse, ikke minst jurister som kan g\u00e5 i dialog med representantene for myndighetene, sier Gro Hillestad Thune, og vifter med en bunke brev fra fortvilete pasienter og p\u00e5r\u00f8rende, som ber om hennes hjelp fordi de mener menneskerettighetene deres er krenket. 10 Juristkontakt\n\n\n\n\n\n\n\n13 Dobbelt s\u00e5 mange til det private Jurister g\u00e5r fra offentlig til privat sektor Mens 16 % av de juristene som skiftet jobb i 2008 gikk fra offentlig til privat sektor, var det bare rundt halvparten s\u00e5 mange som gikk andre veien. Juristforbundet tror \u00e5rsaken er l\u00f8nnsgapet men det kan ogs\u00e5 handle om ledelse. En av dem som har g\u00e5tt fra offentlig til privat virksomhet er Astrid Flesland. Av Henrik Pryser Libell Det er flere jurister som bytter jobb fra det offentlige til det private, enn andre veien. Det viser tall fra Norges Juristforbund. Nesten \u00e9n av fire jurister byttet jobb i De fleste dem byttet jobb internt, innen b\u00e5de offentlig- og privat sektor. Men 16 % av dem skiftet jobb fra offentlig til privat sektor. Samtidig var det bare halvparten s\u00e5 mange jurister som gikk den andre veien. Tendensen med str\u00f8m fra offentlig til privat virksomhet kan ogs\u00e5 leses av i medlemsstatistikk fra Juristforbundet, der andelen som er ansatt i privat sektor har vokst de siste \u00e5rene. Astrid Flesland har arbeidet b\u00e5de i Datatilsynet og departement nylig begynte hun som advokatfullmektig i arbeidsgiverforeningen for samvirkeforetak, Samfo. Hun er dermed en av de mange juristene som har g\u00e5tt fra offentlig til privat sektor. Randi Flesland gikk fra Datatilsynet til advokatfullmektigjobb i Samfo. Hun er en av mange jurister som skifter fra offentlig til privat sektor. Jeg ville skifte jobb og s\u00e5 ikke spesielt etter privat sektor. Jeg tror at mange i privat sektor ikke skj\u00f8nner hvor g\u00f8y det kan v\u00e6re \u00e5 jobbe i det offentlige, men det er ikke tvil om at det offentlige som regel har problemer med \u00e5 konkurrere p\u00e5 l\u00f8nn, sier hun. Jeg opplever n\u00e5 mindre byr\u00e5krati og mer selvstendighet. Det er ikke lenger noen som leser gjennom brevene mine f\u00f8r jeg sender dem ut, med mindre jeg selv ber om det. Kan ikke helt sette fingeren p\u00e5 det, men jeg opplever en mer fleksibel hverdag mer frihet under ansvar kanskje?, sier Flesland. Da jeg s\u00f8kte jobb n\u00e5, opplevde jeg at jeg var attraktiv b\u00e5de i det offentlige og i det private. Men da jeg arbeidet i det offentlige, var det slik at s\u00f8kere med kun bakgrunn fra det private ikke n\u00f8dvendigvis var attraktive for oss. Man \u00f8nsket jurister som ogs\u00e5 hadde erfaring fra forvaltningen. Det er nok slik at mange tror man b\u00f8r jobbe i det offentlige n\u00e5r man har familie med sm\u00e5 barn. At det er der de gode ordningene er. Men i det private er man som regel helt p\u00e5 h\u00f8yden p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Astrid Flesland. Generelt viser tallene at jurister er en \u00abstillingsmobil\u00bb gruppe som ofte bytter jobb, enten innad i stat og kommune eller innad i det private, og fra den ene til den andre sektoren. Ser Juristkontakt\n\n\n\n14 man p\u00e5 statlig sektor alene, bytter ogs\u00e5 \u00e9n av fire jurister jobb. Men de langt fleste, 90 %, bytter til andre jobber innen staten. Tallene er basert p\u00e5 Juristforbundets l\u00f8nnsunders\u00f8kelse og det gjelder et utvalg av 6000 jurister. Hundre tusen Forhandlingssjef Mette-Sofie Kj\u00f8lsr\u00f8d i Norges Juristforbund tror l\u00f8nn er hovedforklaringen p\u00e5 at det likevel er st\u00f8rre glidning mot privat sektor enn mot offentlig n\u00e5r man ser p\u00e5 jurister som skifter sektor. I snitt er det flere hundre tusen kroner i forskjell p\u00e5 l\u00f8nnen til en akademiker i privat og offentlig sektor etter en del \u00e5r, sier hun. Startl\u00f8nnen er ofte lik. I tillegg er det en myte at staten har flere sosiale goder og er mer familievennlig enn privat sektor. Det kommer an p\u00e5 hvilken del av privat sektor du sammenlikner med. Men mange bedrifter i privat sektor er ofte mer fleksible enn det offentlige p\u00e5 l\u00f8sninger med hjemmekontor og andre tekniske ordninger som gj\u00f8r det lett \u00e5 kombinere jobben med familieliv. Det gjelder arbeidstiden ogs\u00e5. Mange private virksomheter har ogs\u00e5 sykel\u00f8nns permisjon og pensjonsordsordninger som er konkurransedyktige med tilvarende ordninger i det offentlige. Hun noterer seg ogs\u00e5 det h\u00f8ye tallet p\u00e5 jurister som skifter jobb generelt. For statens del tror jeg det skyldes at det \u00e5 skifte jobb er l\u00f8nnsfremmende. Det gir en ny forhandlingsposisjon. Jeg vil tippe glidningen f\u00f8rst og fremst skjer p\u00e5 saksbehandlerniv\u00e5. Kanskje i det f\u00f8rste ti\u00e5ret man arbeider i det offentlige. I tillegg til l\u00f8nn, kan karrierem\u00e5l v\u00e6re en del av forklaringen. For mange som jobber i det offentlige kan det \u00e5 skifte til det private v\u00e6re med \u00e5 skape den karriereutviklingen som de \u00f8nsker seg. Kan forskjellen skyldes at juris- Greta Torbergsen i Akademikerne sier juristene er arbeidsmessig mobile. Oppl\u00e6ringsetat Han noterer seg ogs\u00e5 at mobiliteten antakelig er st\u00f8rst i noen bransjer og noen virksomheter i staten. Skatteetaten er for eksempel blant de mer lukrative. Iblant fungerer den n\u00e6rmest som en \u00aboppl\u00e6ringsetat\u00bb for de store r\u00e5dgivnings- og revisjonsfirmaene, som bevisst vet \u00e5 rekruttere fra det offentlige. Firmaer som vil lokke jurister over fra det offentlige spiller ikke bare p\u00e5 l\u00f8nn, men de er ofte flinkere til \u00e5 lede kompetansemedarbeidere og de t\u00f8r \u00e5 synliggj\u00f8re at virkster trengs mindre i offentlig sektor enn f\u00f8r? Nei, det tror jeg ikke. Alle unders\u00f8kelsene v\u00e5re tilsier at jurister flest f\u00e5r interessante oppgaver \u00e5 jobbe med. Men de stedene der de ikke gj\u00f8r det, risikerer man jo \u00e5 miste juristen over til det private. Er det \u00f8kende behov for jurister i privat sektor? Det er vel grunn til \u00e5 tro at \u00f8kende rettsliggj\u00f8ringen av samfunnet gir \u00f8kt behov for jurister generelt sett. Jeg vil for\u00f8vrig anta at mye av mobiliteten skjer i de store byene, sier hun. D\u00e5rlig ledelse Advokatfullmektig Roar Thun W\u00e6gger i Juristforbundet er ansvarlig for NJ-Privat i Norges Juristforbund. Om mobiliteten generelt sier han: Jeg er overrasket over hvor liten mobiliteten er mellom sektorene. Jeg ville trodd mobiliteten var mye st\u00f8rre. L\u00f8nn er helt klart \u00e9n grunn til str\u00f8mmen mot det private, men jeg tror en annen viktig forklaring er d\u00e5rlig lederskap i offentlig sektor. Det er ofte et lederskap som ikke leder. Det er en Kan ikke helt sette fingeren p\u00e5 det, men jeg opplever en mer fleksibel hverdag kultur i staten for \u00e5 lede gjennom et hierarkisk system. Det er lagt en plan, og den skal f\u00f8lges. Og det er en d\u00e5rlig modell for kompetansemedarbeidere som jurister. I privat sektor opplever jeg at ledere er bedre p\u00e5 \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg medarbeidere med h\u00f8yere utdanning, blant annet fordi de har et ferskt og kritisk blikk p\u00e5 virksomheten. Forslag fra dem kan f\u00f8re til forbedringer i driften. Jurister i det offentlige p\u00e5 et visst niv\u00e5 har derimot sv\u00e6rt begrenset handlingsrom, sier W\u00e6gger. Han snakker av erfaring. Da han tidligere jobbet i Skatteetaten, fors\u00f8kte han \u00e5 foresl\u00e5 en mer presis kontrollmetode, som var bedre egnet til \u00e5 treffe riktige objekter for kontroll. Mange lyttet, men ingen tok det inn over seg. N\u00e5r forslag kommer fra toppen, da er det ja og amen, men n\u00e5r forslag kommer fra lenger ned, er det glasstak, mener han. Tror du juristglidningen mot det private skjer p\u00e5 et visst niv\u00e5, under \u00abglasstaket\u00bb? Min erfaring er at jurister oftest forlater det offentlige p\u00e5 saksbehandlerniv\u00e5. Ofte er de ut\u00e5lmodige etter \u00e5 f\u00e5 brukt hodet og faget sitt mer i den stillingen de har, sier W\u00e6gger. 14 Juristkontakt\n\n\n\n\n\n16 \u00d8kning i oppgavene for Norsk pasientskadeerstatning Siden i fjor gjelder den offentlige pasientskadeerstatningsordningen ogs\u00e5 det private helse-norge. Dermed havner det enda flere saker p\u00e5 skrivebordene til juristene i det statlige organet Norsk pasientskadeerstatning. NPE har vokst fra to til 120 ansatte p\u00e5 tyve \u00e5r og juristene er den st\u00f8rste faggruppen. I \u00e5r ansatter de ytterligere ni saksbehandlere. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 16 Juristkontakt\n\n\n\n17 F. v.: Cathrine Tanbo, B\u00e5rd Rannem, Elin Johnsen og Kristine Singsaas. I forgrunnen \u00abhusskjelettet\u00bb med kallenavnet Ari Behn. Med over fire tusen saker i \u00e5ret tar juristene her stilling til alt fra operasjonen av en inngrodd t\u00e5negl og en skeiv stort\u00e5 til alvorlige f\u00f8dselskader med varige hjerneskader, forklarer jurist og seksjonsleder Elin Johnsen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE behandler erstatningssaker pasienter reiser p\u00e5 grunn av ulike typer feilbehandling. Fra 1. januar 2009 gjelder pasientskadeerstatningsordningen i Norge for alt helsepersonell i landet, ogs\u00e5 i privat sektor. Dette er den siste av de store utvidelsene av pasienterstatningsordningen, siden den startet som en pr\u00f8veordning for de somatiske sykehusene i 1988, med to kun to saksbehandlere i NPE. Forut for utvidelsen til det private, ble ordningen utvidet til psykiatriske sykehus og kommunelegetjenesten i 1992, og til all resterende helsehjelp i det offentlige i Hver utvidelse har f\u00f8rt til et behov for flere jurister og flere saksbehandlere til \u00e5 vurdere klagene. Utvidelser og \u00f8kt fokus p\u00e5 pasienters rettigheter vis a vis helsevesenet utover 1990-tallet og 2000-tallet, har f\u00f8rt til at saksmengden har vokst s\u00e5 enormt at to saksbehandlere har blitt 120. I \u00e5r skal tallet opp med ni til, takket v\u00e6re ekstramidler over statsbudsjettet til prosjekt \u00abK\u00f8fri\u00bb, som skal bygge ned den store restansen veksten i pasientklager har skapt. I fjor fikk vi inn 4000 saker. I \u00e5r venter vi Det krever tid og folk, sier Johnsen. 700 millioner i \u00e5ret Tidligere var det forsikringsselskapene som vurderte pasienterstatningssa- ker i det private helsemarkedet. N\u00e5 er det staten som skal v\u00e6re et domstolsliknende organ ogs\u00e5 for dette feltet. Det har gitt flere papirer p\u00e5 skrivbordene til juristene i NPE. 47 av saksbehandlerne er jurister. To av dem er Elin Johnsen og seniorr\u00e5dgiver Line Duesund Svendsen. Juristenes oppgave skal blant annet v\u00e6re \u00e5 s\u00f8rge for at organet fungerer som et n\u00f8ytralt og domstolslignende organ som behandler hver sak likt. Vi er til for b\u00e5de pasienten og sykehuset, sier Johnsen. Saksbehandlerne p\u00e5 NPE mottar dokumentasjon fra begge parter, forh\u00f8rer seg med eksperter og fatter s\u00e5 vedtak om en erstatning innvilges eller ei, og hvor mye den skal v\u00e6re p\u00e5. Inneb\u00e6rer \u00f8kte erstatningskrav en slags \u00abamerikanisering\u00bb av norsk helsevesen? Juristkontakt\n\n\n\n\n\n\n \"FBI-spillet\" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - best\u00e5ende av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d42867f9-a428-49c7-81c0-b437e551f164"} +{"url": "http://gbnett.no/nyheter/leteaksjonen-er-avsluttet/19.10611", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00603-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:03:53Z", "text": "\n\nPolitiet leter etter en savnet person i Sandnes og Gjesdal. FOTO: Ingvild Lygren\n\nDen savnede er personen er funnet omkommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad043cb2-93da-47b3-971a-30b72295c8a6"} +{"url": "http://frydogforandring.blogspot.com/2010/10/sa-er-november-rett-rundt-hjrnet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00086-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:35:56Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 31. oktober 2010\n\n### S\u00e5 er november rett rundt hj\u00f8rnet...\n\n\n\n...klokken er stilt, gresskaret er ute,\n\n \n\n\nrosene har f\u00e5tt \u00e5rets siste stell...\n\nS\u00e5 kan vinteren bare komme, eller hva?\n\nJUL+SN\u00d8=SANT\n\n \n\n\nEgentlig er det helt greit for meg dersom sn\u00f8en faller\n\nlille juleaften og varer ut januar.. for eksempel.\n\n(Uten alt for mye m\u00e5king\\!)\n\nJeg g\u00e5r fort lei av sn\u00f8en, liker \u00e5 ha t\u00f8rr og bar bakke\n\n\u00e5 g\u00e5 tur p\u00e5.\n\n \n\u00a0November er en m\u00e5ned for seg,\n\ni \u00e5r skal jeg bruke den til juleforberedelser\\!\n\nSkal\u00a0bli\u00a0deilig \u00e5 v\u00e6re ferdig med julegaver\n\nf\u00f8r desember slik at julem\u00e5neden kun brukes til kos\n\nsom julebakst og juleverksted for liten og stor\\!\\!\n\n\n\n \nVel, kos dere med siste rest av oktober og god halloween\n\ntil dere som markerer denne dagen\\!\n\n \nHusk \u00e5 ta av lokket p\u00e5 gresskaret, ellers kan det ta fyr\\!\\!\\!\n\n21:21 \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nHege sa...\n\nStilige lykter du har laget:-) \nEnig med deg ang sn\u00f8...- litt rundt jul hadde v\u00e6rt fint;-D \nHa en kos kveld, \nklem Hege.\n\n 31. oktober 2010 kl. 21:58 \n\n\n\n\n\nBustenellik sa...\n\nS\u00e5 fine lykter :-) \nHer mangler tre julegaver, s\u00e5 er alle i boks, og de siste tre m\u00e5 pent vente siden det er ting som ikke er s\u00e5 lurt \u00e5 kj\u00f8pe lang tid i forveien. Deilig \u00e5 v\u00e6re ferdig med det slik at man kan bruke desember til andre ting. Ha en fin uke, den f\u00f8rste i november :-) \nKlem\n\n 31. oktober 2010 kl. 22:09 \n\n\n\n\n\nLekker lykt\\! \nUuuups - der l\u00e6rte jeg noe nytt, det med lokket.. Selvsagt n\u00e5r du h\u00f8rer det, men mitt har st\u00e5tt p\u00e5... \n \nSn\u00f8 h\u00e5per jeg p\u00e5 til jul -bortsett fra at alt blir pent og rent og lyst er jeg ikke overvettes begeistret :) \n \nGod ny uke\\! \n \nKlem fra Tove\n\n 31. oktober 2010 kl. 22:18 \n\n\n\n\n\nBettum Villa sa...\n\nDette var virkelige noen artige og skumle gresskar\\! \\*du er flink\\* \n \nKlem Madel\u00e9n\n\n 31. oktober 2010 kl. 23:21 \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\n\nFor en utrolig stilig lykt. N\u00e5 ble jeg jaggu imponert, flinka :)) \n \nN\u00e5 er jeg ogs\u00e5 klar for juleforberedelsene. Skal s\u00e5 sm\u00e5tt starte \u00e5 vaske ned litt, og sm\u00e5 julegaver er allerede bestilt og flere blir bestilt de n\u00e6rmeste dagene tenker jeg. \n \nSn\u00f8en m\u00e5 gjerne komme, jeg har nemlig laget mat til fuglene som venter p\u00e5 \u00e5 bli hengt ut i tr\u00e6rne rundt huset her:) \n \nHa en fin dag\\!\n\n 1. november 2010 kl. 08:09 \n\n\")\n\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nHei vennen \\! \u2665 \n \nFor en artig halloween lykt, herlig \\! :) Vi har ogs\u00e5 skj\u00e6rt ut gresskar, men den er ikke like fin som din. Det var halloween feiring her i g\u00e5r ogs\u00e5, barna syntes det er stor stas. :) V\u00e5r kj\u00e6re 5-\u00e5ring Julian pr\u00f8vde \u00e5 smugle med seg godteri i barnehagen i dag. Men ikke visste han at jeg sto \u00e5 s\u00e5 p\u00e5, hihi... Gjemte et godteri armeb\u00e5nd p\u00e5 hver arm under genseren, hehe... ;) \n \nJeg skal ogs\u00e5 v\u00e6re flinkere i \u00e5r med innkj\u00f8p av julegaver osv i november, greit \u00e5 bli ferdig i god tid. Men som nevnt tidligere er jeg f\u00e6l til \u00e5 stresse til siste slutt. Hihi... Full sjerpings \\! ;) \n \nTusen takk for de gode ordene du legger igjen, blir s\u00e5 glad. :) \n \n\u00d8nsker deg en nydelig mandag \\! \u2665 \n \nStor klem fra Anette :) \n \nPS: H\u00e5per \u00e5 komme sterkere tilbake i blogglandia om ikke lenge.\n\n 1. november 2010 kl. 09:50 \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg \u2729 Huset ved Fjorden sa...\n\nS\u00e5 flott lykt\\!\\! Eg hadde s\u00e5 lyst \u00e5 lage, men p\u00e5 butikken her har dei ikkje slike..s\u00e5 det vart lite halloween- feiring..hadde ikkje snop i hus heller. Ogs\u00e5 fekk vi bes\u00f8k av naboguten som hadde kledd seg ut..han fekk kanferdrops og eplemuffins..stakkars\\!;) \nHa ein flott dag\\! \nKlem:)\n\n 1. november 2010 kl. 11:34 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f8cb4a-bc50-45dc-9440-cbbea7904a0a"} +{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/balkongkonserter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00340-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:25Z", "text": "# Balkongkonserter sommeren 2014\n\n### Ferdigspilt 3. august 2014\n\n## Intro\n\n - **1 time / Ingen pause\n - \n 23 forestillinger / Fra 2. juli til 3. august\n - **Premiere 2. juli 2014 / Balkong / Konsert\n\nDet har blitt en tradisjon at vi hver sommer arrangerer kammerkonserter p\u00e5 1. balkong. Mellom 2. juli og 3. august 2014 inviterer vi til totalt 25 konserter, der ulike artister, fra unge talenter til erfarne artister, fremf\u00f8rer musikk i kammerformat. Hittil har det v\u00e6rt spilt omkring 200 balkongkonserter i v\u00e5rt nye operahus. Alle konsertene starter kl. 14.00. Maratonkonsertene 18.00 finnes p\u00e5 eget sted.\n\nKonsertprogrammet bekjentgj\u00f8res fortl\u00f8pende, nedenfor ligger oversikt over medvirkende.\n\n## Konsertoversikt\n\n**2. juli:\u00a0**Caroline Wettergreen, sopran, Ingunn Kilen, mezzosopran, \u00c5se Mathisen Palm, klav\u00e9r\n\n**Program 2. juli:** \nG. Gershwin:\u00a0 Summertime \u00a0(Porgy and Bess) \nE. Grieg: V\u00e5ren \u00a0(Tekst Vinje) \nE. Grieg: \u00a0Jeg elsker deg \u00a0(Tekst H. C. Andresen) \nE. Grieg: Solveigs sang \u00a0(Tekst Ibsen) \n \nG. F. H\u00e4ndel: Lascia ch'io pianga \u00a0(Rinaldo) \n \nG. Puccini: \u00a0Quando men vo \u00a0(La Boheme) \nJ. Massenet: \u00a0Va\\! Laisse couler mes larmes \u00a0(Werther) \nW. A. Mozart: Deh vieni non tardar \u00a0(Figaros bryllup) \nH. Purcell: \u00a0When I am laid in earth \u00a0(Dido and Aeneas) \nG. Puccini: O mio babbino caro \u00a0(Gianni Schicchi) \nJ. Offenbach: \u00a0Belle nuit \u00a0(Hoffmanns eventyr)\n\n**3. juli:\u00a0***Stemmebandet*: Nils Georg Haugland Nilsen, tenor, Jon\u00a0Harthug, tenor, J\u00f8rgen Backer, baryton, Daniel Oskar Danielsson, bassbaryton\u00a0Perler fra skandinavisk mannssangtradisjon, ispedd klassisk repertoar, popmusikk og \"barbershop\". \n \n\n**Program 3. juli:** \nSangerhilsen (Edvard Grieg) \nOlaf Trygvason (F. A. Reissiger) \nImpromtu (tekst. Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson) \nNorges fjelde (H. Kjerulf)\u00a0 \n \nWhile strolling (Ed Haley) \nMy Evaline (arr. Sigmund Spaet) \nMan e man (Anders Edenroth) \nWhat a wonderful world (G. D. Weis, George Douglas) \n \nNocturne (Evert Taube) \nHej dunkom (arr. P. J. F. Vilhelm Svedbom) \nKristallen (arr. O. F. Tullberg) \nUt i v\u00e5r hage (Hugo Alfv\u00e9n) \n \nEn natt forbi (Jan Eggum) \nB\u00e6 b\u00e6 (Nils Henrik Asheim) \nTootsie (Gus Kahn, Ernie Erdman, Dan Russo) \nI can't give you anything but love (Dorothy Fields, Jimmy McHugh) \nGoodbye Coney Island (The Mainstreeters, Tulsa, Okla) \nV\u00e5r beste dag \u00a0( Erik Bye ) \n \nI hildringstimen (Erik Bye) \nMadrigal (Adam de la Hale) \nKanskje kommer kongen (arr. Birger M. Hovei) \nJoshoa fit the battle (arr. Birger M. Hovei) \n \nAfter dark (The Mainstreeters) \nJa-da (Bob Carleton) \nAin't she sweet (arr Steinar Eielsen)\n\n**Om sangerne:** \nKvartetten Stemmebandet ble dannet i 2013 med et \u00f8nske om \u00e5 bringe glede og mannssang av h\u00f8y kvalitet til ulike oppdragsgivere. De fire sangerne i Stemmebandet har mangfoldig musikalsk bakgrunn, fra bedehusmusikk og Ten-Sing til S\u00f8lvguttene og Steinerskolen. De kjenner hverandre fra studietiden i Oslo p\u00e5 2000-tallet, og har senere v\u00e6rt forskjellige steder i verden for \u00e5 utvikle seg musikalsk og opparbeide erfaring. Nedenfor kan du lese mer om deres individuelle karrierer. \n \n**Georg H. Nilsen, tenor\u00a0(f. 1985)** \nhar bachelor fra Norges musikkh\u00f8gskole og master fra Manhattan School of Music i USA, og hadde i mars 2012 sin debut i Lincoln Center's Avery Fisher Hall, New York. Som operasanger har han fremf\u00f8rt rollene Gherardo og Tinca i Puccinis Il Trittico, Prest i Poulencs Karmelitts\u00f8strene, Tom Rakewell i Stravinskijs The Rake's Progress, Torquemada i Ravels Den spanske time ved bl.a. Den Norske Opera og Ballett, Opera Tampa i Florida og Dances Patrelle i New York. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt solist med Minsk Chamber Orchestra og har sunget verker av H\u00e4ndel, Bach, Mozart og Mendelsohn ved konserter i Norge, Europa og Nord-Amerika. Nils Georg har vunnet flere konkurranser og priser, senest publikumsprisen under Lidal North International Opera Workshop sommeren 2013. \n \n**Jon Harthug, tenor\u00a0(f. 1985)\u00a0** \nfikk sin utdannelse ved Norges musikkh\u00f8gskole og Z\u00fcrcher Hochschule der K\u00fcnste i Sveits.Han har en fortid som baryton, men har etablert seg som tenor bl.a. med rollene Alfred i Flaggermusen (J. Strauss) og tittelrollene i Lucio Silla (Mozart) og Richard L\u00f8vehjerte (Gr\u00e9try) ved operaproduksjoner i Sveits og Norge. I kirken har han fremf\u00f8rt solopartiene i Mendelsohns Elias, Saint-S\u00e4ens Juleoratorium, Haydns Harmoniemesse og verker av Bach og Schubert. Jon er ogs\u00e5 interessert i s\u00e5kalt plingplong-musikk, og vant i 2011 samtidsmusikkkonkurransen ved Kunsth\u00f8gskolen i Z\u00fcrich. H\u00f8sten 2013 spilte han i regiss\u00f8r Tore Vagn Lids Judasevangeliet, som ble urfremf\u00f8rt ved Den Norske Opera og Ballett under Ultima-festivalen. Hans komiske talent ble bemerket av Haugesund Avis etter Flaggermusen i 2013: \"Jon Harthug (Alfred) og Jon Eikemo (Frosch) gav forestillingen mye ekstra humor. Harthugs strippescener var forestillingens morsomste \u00f8yeblikk(\u2026)\" \n \n**J\u00f8rgen Backer, baryton (f. 1984)** \n\u00a0har sin utdannelse fra Norges Musikkh\u00f8gskole og Operah\u00f8gskolen, hvor han tok sin master juni 2012. Han jobbet etter endt utdanning ved Den Norske Opera & Ballett som solistpraktikant frem til sommeren 2013. Her hadde han over 50 forestillinger som solist, bl.a. som Dr. Falke i Flaggermusen (J. Strauss). For tiden jobber J\u00f8rgen frilans som opera- og konsertsanger, bl.a. med rollene Morales i Carmen (Bizet) i Kristiansand og Greven i Figaros bryllup (Mozart) i Haugesund. Han er ogs\u00e5 ettertraktet som konsertsanger, bl.a. i Faur\u00e9s Requiem og Bachs Juleoratoriet. \n \n**Dan\u00edel \u00d3skar Dan\u00edelsson, bassbaryton (f. 1982)** \nstuderte ved Barratt Dues Musikkinstitut og Operah\u00f6gskolan i G\u00f6teborg.Han hadde sin debut p\u00e5 Den Norske Opera i 2006 i Izzat (Bj\u00f8rnstad). Senere sang han samme sted i den kritikerroste oppsetningen av Lulu, regissert av Stefan Herheim. Han er mye benyttet som solist i kirkemusikalske verker, bl.a. H\u00e4ndels Messias og verker av Bach. Dan\u00edel er ogs\u00e5 en etterspurt ensemblesanger og er tilknyttet de ledende profesjonelle vokalensemblene i Norge.\n\n**4. juli:**\u00a0Ingebj\u00f8rg Kosmo, mezzosopran og Kristin Lunde, klaver,\u00a0Grieg, Schumann \n** \nProgram 4. juli:\u00a0**\n\nAgathe Backer-Gr\u00f8ndahl / Hans Reynolds:\u00a0 \n3 sanger fra syklusen\u00a0\"Sydover\", \u00a0opus 54 \nMellem \u00d8erne \nSydens Kv\u00e6ld \nPaa Golfen\n\n**Fr\u00e9d\u00e9ric Chopin:** \nNocturne \u00a0(Opus 9, nr. 1) \n \n**Edvard Grieg \u00a0Arne Garborg:** \nHaugtussa, \u00a0opus 67 \nDet syng \nVeslem\u00f8y \nBl\u00e5b\u00e6r-Li \nKillingdans \nVond Dag \nVed Gj\u00e6tle-Bekken\n\n**5. juli:**\u00a0Gunnar Flagstad og \u00a0Kristin Fyrand \u00a0Mikkelsen, klaver \nP\u00e5 konserten l\u00f8rdag 5 vil vi f\u00e5 h\u00f8re noe s\u00e5 sjeldent som firhendig klav\u00e9r.Pianoduoen \"20 fingre\" med de 2 eminente pianistene Gunnar Flagstad og Kristin Fyrand Mikkelsen \u00a0vil trylle frem fyrverkeri, romantikk,lidenskap og \u00a0naturskildringer p\u00e5 denne festen av en konsert\\!\u00a0\n\n**J. Brahms**: \u00a0**Fra ungarske danser** \n7\\. Allegretto\n\n**E. Grieg:\u00a0** \nFra Peer Gynt suite, opus 46\u00a0 \n3\\. Anitra's \u00a0dans \u00a0(Tempo di Mazurka) \n \n**A. Dvorak: \u00a0Fra slaviske danser, opus 72** \n\u00a02. Allegretto grazioso \n** \nJ. Brahms: Fra ungarske danser**\n\n8\\. Presto \n**6. juli:\u00a0**Victoria Putterman, fiolin og Thormod R\u00f8nning Kvam, klaver,\u00a0Bach, Mozart, \u00a0Messiaen, \u00a0Jan\u00e1cek\n\nKonsertens unge ut\u00f8vere har allerede gjort seg fordelaktig bemerket b\u00e5de i nasjonalt oginternasjonalt musikkliv.De er for tiden begge knyttet til studieprogram ved Barratt Due Musikkinstitutt.\n\nVictoria er ogs\u00e5 \u00a0knyttet til Perlman Music Program, og hun studerer s\u00e5ledes med stjernefiolinisten 2 perioder i \u00e5ret.Hun har vunnet flere prestisjefylte priser, og hun er en flittig benyttet ut\u00f8ver b\u00e5de som solist og kammermusiker.Hennes f\u00f8rste CD-utgivelse er snart klar for lansering.\n\nThormod har gjort seg gjeldende b\u00e5de som solist og kammermusiker, og han har konsertert i konsertarenaerog ved festivaler over hele landet.Han har ogs\u00e5 hatt opptredener i flere europeiske land og vunnet flere viktige konkurranser og priser.\n\n**J. S. Bach: \u00a0Sonate nr. 2 i a-moll for solo violin (BWV.1003)** \n**L. Jan\u00e1cek:**\u00a0\u00a0\"I t\u00e5ken\" \u00a0(1912) \n \nThema. \u00a0Andantino cantabile \n \n**O. Messiaen: \u00a0\"Louange \u00e0 l'Immortalit\u00e9 de Jesus\"** \n(Siste sats fra \"Kvartett for tidens ende\")\n\n**6. juli:\u00a0**\u00a0*Ariemaraton\u00a0* \nOver 50 sangere bidrar med h\u00f8ydepunkter fra Operalitteraturen\\!\u00a0Klaver: Dimitris Kostopoulos, Dan Gettinger og John Lidal,\u00a0Dimitris Kostopoulos, Dan Gettinger og John Lidal \n**NB\\! Konserten starter kl. 18.00, pris kr 100,-.\u00a0Bestill billetter p\u00e5 egen side.**\n\n**7. juli:\u00a0**\u00a0*Mesterklasse:*\u00a0Verdenspianisten Cristina Ortiz gir \u00e5pen mesterklasse\\!\n\n**9. juli:**\u00a0Nina Dolgintseva, cello og Edmundas Lapenas, klaver,\u00a0Bach, Liszt, Grieg, Shchedrin \n \nKonsertens ut\u00f8vere opptrer fast som etablert duo, og de har gitt en rekke konserter b\u00e5de i inn- og utland.Nina er fra St. Petersburg hvor hun har gjennomf\u00f8rt omfattende studier i tillegg til studier i Tyskland og USA f\u00f8r hun fikk studieplass ved NMH.Her er hun uteksaminert med Truls M\u00f8rk som l\u00e6rer, og hun har vunnet flere priser og konsertert \u00a0b\u00e5de i Norge og flere europeiske land.Edmundas er fra Litauen, og han har studert i Vilnius f\u00f8r han kom til Oslo for \u00e5 studere ved Barratt Due Musikkinstitutt.Her har han avlagt sin eksamen i solospill, og han spiller mye kammermusikk s\u00e5 vel som solo og virker dessuten som akkompagnat\u00f8r.Etter fjor\u00e5rets vellykkete konsert \u00a0her i Operaen, ser vi frem til et nytt spennende m\u00f8te med disse unge og \u00a0lovende ut\u00f8vere.\u00a0\n\n**Program 9. juli :** \n**J. S. Bach: Suite \u00a0nr. 1 \u00a0for solo cello**\n\n - Prelude\n - Courante\n - Sarabande\n - Gigue\n\n**F. Liszt:\u00a0**\n\n - Ann\u00e9ed de pelerinage \u00a0(Years of Pilgrimage)\n - Vall\u00e9e d'Obermann \u00a0(Obermann's valley)\n\n**R. Schedrin:\u00a0**\n\n - Quadrille for cello og klav\u00e9r \u00a0(Fra \"Not love alone\")\n\n**E. Grieg**:\n\n - Sonate for cello og klav\u00e9r, opus 36\n - Allegro agitato\n - Andante molto tranquillo\n - Allegro molto e marcato\n\n**10. juli:\u00a0**Inger-Kristine Riber, klaver og Heidi Luosuj\u00e4rvi, akkordeon,\u00a0Grieg, Haugland, \u00a0Piazolla, Stravinskij\n\nP\u00e5 denne konserten vil vi m\u00f8te en heller sjelden men sv\u00e6rt spennende kombinasjon\\!Den norske pianisten Inger-Kristine Riber vil f\u00e5 f\u00f8lge p\u00e5 podiet av den finske akkordeonisten Heidi Luosuj\u00e4rvi\\!\n\nInger-Kristine med solid utdannelse fra Norges musikkh\u00f8gskole ogmusikkh\u00f8yskolen i Hannover har allerede skaffet seg en internasjonal karriere b\u00e5de som solist og kammermusiker,og hun har holdt mange konserter i b\u00e5de europeiske land og i USA.Hun har vunnet mange priser og utmerkelser, og nylig har hun v\u00e6rt solist med Griegs klav\u00e9rkonsert i Seattle.\n\nHeidi er utdannet ved Sibeliusakademiet i Helsingfors og ved h\u00f8yskolen i Essen hvor hun n\u00e5 ogs\u00e5 underviser.Hun har vunnet f\u00f8rstepriser ved konkurranser b\u00e5de i Luxembourg og Tokio, og hun kan regelmessig h\u00f8res p\u00e5 konsertarenaer iflere europeiske og asiatiske land.\n\n**E. Grieg: \u00a04 norske danser, opus 35:\u00a0**\n\n**11. juli:**\u00a0*Trio \u00a0Toccata:\u00a0*Camilla Rognes, fiolin, Vivian \u00a0Sunnarvik, cello, Torhild \u00a0Fimreite, klaver,\u00a0Grieg, Dvorak, Piazolla\n\nCamilla Rognes er utdannet ved Barratt Due, Guildhall i London og NMH, og hun er etterspurt b\u00e5de som solist og kammermusiker.Vivian Sunnarvik \u00a0er utdannet ved NMH, og etter fortsettende studier i USA er avtaleb\u00f8kene fulle b\u00e5de med solospill og kammermusikk.Torhild Fimreite har diplomeksamen fra NMH og videre studier i Italia og USA.Hun har vunnet flere priser, og hun har hatt flere solistoppdrag med norske symfoniorkestre.For tiden deler hun sin tid mellom undervisning, solospill og kammermusikk.Torhild har ofte akkompagnert b\u00e5de Camilla og Vivian, og det ble s\u00e5ledes naturlig at disse fine musikerne n\u00e5 har dannet Trio Toccata.\n\n**A.\u00a0Dvorak: \u00a0Dunky trio, opus 90 \n**\n\n - Lento maestoso\n - Poco adagio\n - Andante\n - Andante moderato\n - Allegro\n - Lento maestoso\n\n**E. Grieg: \u00a0Andante con moto i c-moll\u00a0 \n\u00a0** \n**A.\u00a0Piazolla: Oblivion \u00a0(Milonga) \u00a0Arr. \u00a0Jose Bragato\u00a0**\n\n**12. juli: \u00a0**Caroline Wettergreen og Rose Lund \u00a0Reinsnes, sopran, Laila Tostrup Br\u00e5ten, klaver\n\nCaroline Wettergreen \u00a0kommer fra Bergen, og hun er utdannet ved NMH og Operah\u00f8gskolen i Oslo.I Operaen har hun medvirket i Lulu, og hun er en ettertraktet konsertsangerinne allerede med opptredener b\u00e5deved Festspillene i Bergen og p\u00e5 Troldhaugen.\n\nRose Lund Reinsnes kommer fra Sortland, og hun er utdannet ved Operah\u00f8gskolen i Oslo.N\u00e5 er hun i startgropen b\u00e5de som konsertsangerinne og i operafaget med flere opptredener p\u00e5 merittlisten.\n\nLaila Tostrup Br\u00e5ten er utdannet ved Musikkonservatoriet i Troms\u00f8, og hun opptrer jevnlig b\u00e5de som solopianist,kammermusiker og akkompagnat\u00f8r. Hun har konsertert flere steder i Norge samt i Stockholm og K\u00f8benhavn.\n\n**Program 12. juli: \n** \n**13. juli:**\u00a0Pawel Wacarecy og Aleksandra Sobon-Wacarecy, klaver\n\n(Grieg, Chopin, Mozart og Poulenc)\u00a0\n\nWacarecy klav\u00e9rduo startet sitt samarbeid under en Chopinmaraton i Warzawa ved komponistens jubileum for 4 \u00e5r siden.Siden den gang har de b\u00e5de sammen og hver for seg gjort seg gjeldende b\u00e5de nasjonalt i Polen og internasjonalt.Aleksandra har studert ved NMH i Oslo og er vinner av priser i kammermusikk her.Pawel fikk sitt store gjennombrudd som beste polske ut\u00f8ver i den 16. Chopinkonkurransen i Warzawa.Publikum kan im\u00f8tese et flott og variert klassisk program for firhendig klav\u00e9r\\!\u00a0 \n \n**Program 13. juli\u00a0**\n\n**E. \u00a0Grieg: \u00a0Holberg \u00a0Suite:**\n\n - Prelude\n - Sarabande\n - Gavotte\n - Rigaudon\n\n \n**E. \u00a0Grieg:**\n\n - Nocturne, opus 54\n\n \n**F. \u00a0Chopin:**\n\n - 2 preludes, \u00a0nr. 3 \u00a0og \u00a0nr. 4 \u00a0(opus 28)\n - \u00a0Mazurka, \u00a0nr.1, \u00a0opus 7\n - Grande Valse Brillante, opus 18\n\n \n**F. Poulenc:**\n\n - Sonate for firhendig klav\u00e9r\n\n \n**W. A. Mozart:**\n\n - Sonate i D-dur \u00a0KV328\n\n \n**E. Grieg:\u00a0Fra Peer Gynt:**\n\n - Morgenstemning\n - Anitras dans\n - Peer Gynts hjemkomst\n - Solveigs sang\n - I Dovregubbens hall \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n**13. juli:**\u00a0*Liedermaraton:\u00a0*50 sangere bidrar med perler fra romanselitteraturen\\! Klaver: Jane Steele, Dan Gettinger og John Lidal \n**NB\\! Konserten starter kl. 18.00**, pris kr 100,-.**\u00a0Bestill billetter p\u00e5 egen side.\u00a0**\n\n**16. juli:**\u00a0Astrid Nordstad, mezzosopran og Andreas Taklo, klaver,\u00a0 \nGrieg (Haugtussa), Brahms, Strauss, Mahler, Haydn, Donizetti, de Falla, Bizet\n\nMezzosopranen Astrid Nordstad \u00a0kommer fra Trondheim. Med professor Barbro Marklund-Petersone og Randi Stene som sangpedagoger, fullf\u00f8rte hun v\u00e5ren 2014 sin bachelorgrad i ut\u00f8vende sang og operabachelor 2.avdeling ved Norges musikkh\u00f8gskole og Operah\u00f8gskolen i Oslo. P\u00e5 Operah\u00f8gskolen har Astrid f\u00e5tt utvikle seg i roller som Dorabella i Cosi fan tutte , tittelrollen i Xerxes av H\u00e4ndel og Frau Raich i Die lustigen \u00a0Weiben von Windsor. Hun har ogs\u00e5 deltatt i flere konkurranser, blant annet i NINA solo competition h\u00f8sten 2013, der hun fikk tildelt 2. plass.\u00a0Astrid har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 mange konserter rundt om i Norge, b\u00e5de solo og i ensembler. Hun har opptr\u00e5tt som altsolist i H\u00e4ndels Messias, deltatt i markeringskonserter til b\u00e5de Verdi og Grieg, og hun hadde sin egen konsert i Harstad under Festspillene i Nord-Norge.\u00a0Hun skal fra h\u00f8sten av fortsette sangstudiene sine p\u00e5 Opera Akademiet i K\u00f8benhavn\u00a0\n\nAndreas L\u00f8ken Taklo er en ung pianist fra Flora \u00a0i Sogn og Fjordane. Han studerer for tiden ved Barratt Due musikkinstitutt med Michael Endres som l\u00e6rer. Andreas har vunnet flere priser ved nasjonale og internasjonale konkurranser. I 2008 og 2009 vant han 1. pris i Haarklou-konkurransen. \u00a0I tillegg til mange konsertar i Norge har Andreas spilt \u00a0solokonserter i b\u00e5de Tyskland, Frankrike og Russland. Han er dessuten en aktiv kammermusiker og har deltatt p\u00e5 kurs og festivaler i inn- og utland.\n\n**Program 16. juli:**\n\n**E. \u00a0Grieg: \u00a0Fra Haugtussa:**\n\n - Det syng\n - Bl\u00e5b\u00e6r-Li\n - \u00a0Elsk\n\n**J. Brahms: Von ewiger Liebe \u00a0(opus 43) \u00a0\u00a0** \n \n**R. Strauss: Morgen\\! \u00a0(opus 27)** \n \n**G. Mahler: Fra R\u00fcckert-Lieder:\u00a0**\n\n - 5\\. Liebst du um Sch\u00f6nheit\n - 3\\. Ich bin der Welt abhanden gekommen\n\n**17. juli:\u00a0**\u00a0Ingen konsert\\! \u00a0Se Scene 2. -\u00a0Massenets Cendrillon\u00a0og\u00a0Wagners Das Rheingold\n\n \n**18. juli:**\u00a0Ingen konsert\\! \u00a0Se Scene 2.\u00a0 -\u00a0Massenets Cendrillon\u00a0og\u00a0Wagners Das Rheingold\n\n**19. juli:**\u00a0Ole Christian Haagenrud, klaver, Komponister\u00a0Liszt, Beethoven, Grieg og Kapustin.\n\nOle Christian Haagenrud blir regnet som en av de mest lovende unge pianister i Norge i dag.For tiden studerer han p\u00e5 diplomstudiet ved NMH, og han har allerede mottatt en rekke priser og utmerkelser.Han har v\u00e6rt solist med b\u00e5de BFO og KORK, og han er en ettertraktet kammermusiker og akkompagnat\u00f8r.Ole Christian har spilt p\u00e5 konserter Danmark, England, Kina, Russland, Tyskland, \u00d8sterrike og en rekke andre europeiske land\n\n**Program 19. juli\u00a0**\n\n**E. \u00a0Grieg: \u00a0Fra Sl\u00e5tter:**\n\n - Bruremarsj etter Myllarguten, opus 72 nr.8\n\n**Fra Lyriske stykker:**\n\n - Notturno, opus 54 nr. 4\n - Bryllupsdag p\u00e5 Troldhaugen, opus 65 nr. 6\n\n**F. Liszt:: \u00a0 Ballade nr. 2 i h-moll, S.171\u00a0** \n \n**H. S\u00e6verud: \u00a0Kristi Blodsdr\u00e5per\u00a0**\n\n - Venevil\n - Hamar-Tor Sl\u00e5tten\n - Rondo Amoroso\n\n**N. Kapustin: Variasjoner, opus 41\u00a0**\n\n**20. juli:**\u00a0Ina Kringlebotn, sopran og Christian Hundsnes Gr\u00f8vlen, klaver\n\nIna Kringlebotn er utdannet ved NMH, Operaakademiet i K\u00f8benhavn og ved Solistklassen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.Hun har allerede opparbeidet seg et solid navn internasjonalt, og som fast solist ved Komische Oper i Berlin har hun sunget store partier. Blant stedersom hun har gjestet kan nevnes N\u00fcrnberg, Festival Aix-an-Provence og flere scener i Europa foruten v\u00e5r hjemlige opera.\n\nChristian Hundsnes Gr\u00f8vlen er en av de mest fremtredende unge pianister i Norge i dag. Han har markert seg i flere nasjonale og internasjonale konkurranser, v\u00e6rt solist med flere av landets orkestre og opptr\u00e5dt ved \u00a0flere festivaler b\u00e5de som solist og som kammermusiker, nasjonalt og internasjonalt. Til daglig studerer Christian ved Norges musikkh\u00f8gskole hvor han har H\u00e5vard Gimse og Lars Anders Tomter som sine l\u00e6rere.\n\n**Program 20. juli:** \n - Jeg elsker dig\u00a0\n\n**23. juli:**\u00a0Sarah-Erin Bye, fiolin \u00a0og \u00a0Thormod R\u00f8nning \u00a0Kvam, \u00a0klav\u00e9r, Program:\u00a0 \nGrieg, Kreisler, Debussy, Beethoven, Mozart\n\nSarah-Erin Bye har studert fiolin p\u00e5 Barratt Due Musikkinstitutt, i Lyon og p\u00e5 NMH i Oslo.Hun har allerede spilt en rekke konserter b\u00e5de i Norge, Frankrike, Italia, England, Island og \u00d8sterrike.Sist vinter vant hun nordisk solistpr\u00f8vespill og var solist med Bergen Filharmoniske Orkester.\u00a8\n\nThormod R\u00f8nning Kvam er allerede en velansett gjest i Operaen, og han har gjort seg bemerket b\u00e5de som klav\u00e9rsolist,kammermusiker og akkompagnat\u00f8r.Han har spilt en rekke konserter i Norge p\u00e5 flere festivaler, og han har i utlandet konsertert bl. a. i Sverige, Russland,Italia, Ungarn, \u00d8sterrike, Tyskland og England.\n\n**E. Grieg:**\n\n - Solveigs sang\n - V\u00e5ren\n\n**F. Kreisler:**\n\n - Aucassin and Nicolette\n\n**L. van Beethoven:**\n\n - Sonate for klav\u00e9r i A-dur, opus 101\n - Etwas lebhaft und mit der innigsten Empfindung\n - Lebhaft, marschm\u00e4ssig\n\n**F. Kreisler:**\n\n - Liebesleid\n - Sch\u00f6n Rosmarin\n\n**W.A. Mozart:**\n\n - Sonate for fiolin og klav\u00e9r i G-dur, K379\n - Adagio \u2013 Allegro\n - Thema. \u00a0Andantino cantabile\n\n**C. Debussy:**\n\n - La plus que lente\n - Beau soir\n\n**M. Skoryk:**\n\n - Spansk dans \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n**24. juli:**\u00a0Margrethe Fredheim, sopran og Christian Hundsnes Gr\u00f8vlen, klav\u00e9r, Program: Grieg, Aln\u00e6s, Puccini, Massenet, J. Strauss\n\nMargrethe Fredheim er utdannet ved NMH, Kunsth\u00f8gskolen i Oslo og Manhattan School of Music.Hun har allerede en rekke operaroller p\u00e5 repertoaret, fremf\u00f8rt b\u00e5de i Norge og utland.Sopranen har dessuten gjort seg bemerket b\u00e5de med oratorierepertoar og innen romanselitteraturen.\n\nChristian Hundsnes Gr\u00f8vlen er blant de fremste norske pianister fra den yngre generasjonen i dag.Han har spilt ved flere norske og internasjonale festivaler, og han er for tiden i ferd med \u00e5 fullf\u00f8re sineomfattende studier ved NMH.Pianisten er ogs\u00e5 en skattet akkompagnat\u00f8r og flittig ut\u00f8ver av kammermusikk.\n\n**Program:**\n\n**Puccini: \u00a0Chil Bel Sogno \u00a0(La Rondine)**\n\n**Grieg: Fiskerjenten \n\u00a0** \n**Bj\u00f8rnstad: Sommernatt ved fjorden \u00a0(Konsertarr: C. H. Gr\u00f8vlen) \n** \n**Massenet: Il est doux \u00a0(Herodiade) \n** \n**Donizetti: Norinas cavatina \u00a0(Don Pasquale) \n** \n**Bizet:Comme autre fois \u00a0(Perlefiskerne)** \n \n**J. Strauss: Czardas \u00a0(Flaggermusen)** \n \n**Ernst von Dohnanyi: \u00a0Konsertetyde nr. 5 i E-dur \n** \n**Aln\u00e6s: Ved Syrintid \n** \n**Grieg: Fra Monte Pincio \n** \n**Grieg: Hjertenskj\u00e6r**\u00a0\n\n**25. juli:**\u00a0Kari Lise H\u00f8gseth, mezzosopran og Dimitris Kostopoulos, klaver,\u00a0Program:\u00a0Peterson-Berger, Nielsen, Sibelius, Grieg\n\nKari Lise H\u00f8gseth er utdannet ved Griegakademiet og Statens Operah\u00f8gskole, og hun har deretter gjennomf\u00f8rt en sesongsom solistpraktikant ved DNO\\&B.Mezzosopranen har hatt en rekke roller i operalitteraturen, og hun \u00a0er en mye benyttet solist i oratoriefaget. \n \nDimitris Kostopoulos har allerede medvirket ved flere konserter og forestillinger i DNO\\&B.Han har vunnet priser b\u00e5de i nasjonale og internasjonale konkurranser.Utenom sin solistvirksomhet opptrer Dimitris jevnlig b\u00e5de som akkompagnat\u00f8r og kammermusiker.For tiden er han pianist i MiNensemblet.\n\n**W. Peterson-Berger: \u00a0Marits visor 1, 2 og 3 (opus 12) \n \nC. Nielsen:\u00a0 \n**\n\n - \u00c6bleblomst \u00a0(opus 10, nr. 1)\n - Sommersang \u00a0(opus 10, nr. 3)\n\n\u00a0\n\n**J. Sibelius:**\n\n - Den f\u00f6rsta kyssen \u00a0(opus 37, nr. 1)\n - Flickan kom ifr\u00e5n sin \u00e4lsklings m\u00f6te \u00a0(opus 37, nr. 5)\n\n**E. Grieg: \u00a0**\n\n - Hjemlengsel \u00a0(opus 57, nr. 6)\n - Bryllupsdag p\u00e5 Troldhaugen \u00a0(opus 65, nr. 6)\n\n**E. Grieg:**\n\n - Haugtussa \u00a0(opus 67)\n - Det Syng\n\n**26. juli**: Sandra Lied Haga, cello og Josephine Hsieh, klaver, Program:\u00a0Chopin, Grieg, Bach, Faur\u00e9, Popper\n\nSandra Lied Haga har spilt cello fra hun var bare 3 \u00e5r gammel, og hun studerer n\u00e5 med TrulsM\u00f8rk. Hun har deltatt i en rekke internasjonale mesterklasser, og hun er prisvinner i en rekke konkurranser.Cellisten har spilt konserter blant annet \u00a0i USA, England, Tyskland, Tsjekkia, Sveits og Nederland.\n\nJosephine Hsieh er utdannet i USA og Norge hvor hun avla sin diplomeksamen i 2012.Hun har v\u00e6rt solist med Operaorkestret og Krinkastingsorkestret, og hun har konsertert flittig b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt.Dessuten er hun prisvinner fra konkurranser i USA, Japan, Sverige og Norge\n\n**Program:\u00a0**\n\n**Grieg: V\u00e5ren** \n**Bach: \u00a0Fra cellosuite nr. 4:**\n\n - Sarabande\n - Gigue\n\n**Bach \u2013 Busoni: Chaconne \n \nChopin: Sonate for cello og klav\u00e9r, opus 65 :**\n\n - Allegro Moderato\n - Scherzo, Allegro Con Brio\n - Largo\n - Finale Allegro\n\n**Faur\u00e9: Apres un reve \u00a0**\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n**27. juli:**\u00a0Jie Zhang, klav\u00e9r, Program:\u00a0Beethoven, Grieg, Liszt\n\nJie Zhang regnes som en av de mest lovende solopianister i Norge i dag.Hun har v\u00e6rt solist med de fleste norske symfoniorkestre, og internasjonalt har hun gitt konserter fra Kina i \u00f8st til New York i vest og til Spania og Italia i s\u00f8r.Pianisten har studert i Shanghai, Oslo og Hamburg, og hun har vunnet en rekke konkurranser b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt.Ikke minst Prinsesse Astrids Musikkpris som hun i 2010 vant som f\u00f8rste utlending\\!\n\n**Program:\u00a0**\n\n**L. van Beethoven: \u00a0Sonate for klav\u00e9r nr. 21, opus 53. \u00a0(\"Waldstein\")**\n\n - Allegro con brio\n - Introduzione: Adagio molto\n - Rondo. \u00a0Allegretto moderato \u2013 Prestissimo\n\n**E. Grieg:**\n\n - Det f\u00f8rste m\u00f8te, \u00a0opus 52\n - Tussebruref\u00e6ra p\u00e5 Vossevangen, \u00a0opus 72\n\n**F. Liszt / Paganini: \u00a0Etude i a-moll**\n\n**F. Liszt: Premiere ann\u00e9e:**\n\n - No. 1 \u00a0Chapelle de Guillaume \u00a0Tell\n - No. 6 \u00a0Vall\u00e9e d'Obermann\n\n**27: Juli\u00a0kl.18.00 -\u00a0**Konserter i kongelige omgivelser p\u00e5 Oscarshall denne sommeren: \nRagnhild Hemsing, fiolin, Ina Kringlebotn, sopran, Dimitris Kostopoulos, klav\u00e9r, Christian Hundsnes Gr\u00f8vlen, klav\u00e9r. \u00a0Program:\u00a0Puccini, Cilea, Gounod, Bizet \u00a0m. fl.\n\n**31. juli**: \u00a0Kristin Rustad H\u00f8iseth, sopran og Gunnar Sama, klav\u00e9r,\u00a0**\u00a0Program**:\u00a0Johan Halvorsen \u2013 jubileumskonsert\\! \u00a0Halvorsen, \u00a0Medtner\n\nGunnar Sama er akkompagnat\u00f8r ved Norges Musikkh\u00f8gskole og studerte samme sted og ved The Royal Northern College of Music i Manchester. Sama har studert med bl.a. Liv Glaser, Robert Riefling, Ryzsard Bakst og Jiri Hlinka.I tillegg til det tradisjonelle repertoaret interesserer Sama seg s\u00e6rlig for litt mindre kjent stoff og har f.eks. spilt inn en CD med verker av Nikolai Medtner.Han er en popul\u00e6r akkompagnat\u00f8r for en rekke av v\u00e5re beste krefter\\!\n\nKristin Rustad H\u00f8iseth, sopran,\u00a0har sunget roller som blant annet Pamina, Blonde, Adele, Susanna, Amahl \u00a0ved flere operaoppsetninger i Norge, og hun har sunget \u00a0\"Frasquita\" i Carmen sammen med bl.a. Randi Stene og Trondheim Symfoniorkester i Olavshallen. \nI 2007 ble hun ansatt i Den Norske Opera \\&Balletts kor, og hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt benyttet som solist.\n\nKristin har sunget i det gregorianske koret Schola Sanctae Sunnivae, og ogs\u00e5 medvirket p\u00e5 to plateutgivelser med dem. Hun har v\u00e6rt solist med TrondheimSolistene, Trondheim Symfoniorkester, Divisjonsmusikken, Trondheim Barokk m.\n\n**J. \u00a0Halvorsen: 5 \u00a0sanger med tekster av Bj\u00f8rnson:**\n\n - I en tung stund\n - Duen (Halte-Hulda)\n - Lokkeleg \u00a0(En glad gutt)\n - Magnus den blinde \u00a0(Sigurd \u00a0Slembe)\n - I ungdommen\n\n**N. \u00a0Medtner:**\n\n - Caprice \u00a0(Opus 4, nr.2)\n\n**J. \u00a0Halvorsen:**\n\n - Bettlerliebe \u00a0(Theodor \u00a0Storm)\n - Verfehlte Liebe, verfehltes \u00a0Leben \u00a0(Theodor \u00a0Storm)\n\n**N. \u00a0Medtner:**\n\n - Etyde \u00a0i c-moll\n\n**J. \u00a0Halvorsen:**\n\n - Sv\u00e6rdliljen: \"Der sad tre Pager\" \u00a0(Holger \u00a0Drachmann)\n - O, jeg vilde meg s\u00e5langt. \u00a0Trall. \u00a0(Vilhelm \u00a0Krag)\n - I \u00a0Seraillets \u00a0Have \u00a0(I. P. Jacobsen)\n\n \n**N. \u00a0Medtner:**\n\n - Novelette \u00a0(Opus 17, nr.2)\n\n**J. Halvorsen:**\n\n - Dokka \u00a0(Arne \u00a0Garborg)\n\n**J. \u00a0Halvorsen:**\n\n - Tre sanger fra \u00a0Fossegrimen \u00a0(Sigurd \u00a0Eldeg\u00e5rd)\n - Torgeirs sang\n - Auds \u00a0sang\n - Kj\u00f8kemeisterens \u00a0Vise\n\n**J. \u00a0Halvorsen:**\n\n - **\u00d8sterd\u00f8lsmarschen \u00a0(Ivar \u00a0Mortenson) \u00a0**\n\n**1. august**: Lydia Moellenhoff, mezzosopran og Dimitris Kostopoulos, klaver,\n\nLydia Moellenhoff er f\u00f8dt i USA, men hun vokste opp med sin familie i Tyskland.I 2012 ble hun uteksaminert fra konservatoriet i Leipzig, og i sesongen 2011 /12 var hun dessuten knyttet til solistensemblet ved DNO & B som solistpraktikant med flere roller.I p\u00e5f\u00f8lgende sesong gjestet hun som Prins Orlovsky ved Nasjonaloperaens oppsetning av Flaggermusen.Hun har ogs\u00e5 gjort seg sterkt gjeldende som oratoriesanger ved en rekke konserter i Tyskland. \n \nDimitris Kostopoulos har allerede medvirket ved flere konserter og forestillinger i DNO\\&B.Han har vunnet priser b\u00e5de i nasjonale og internasjonale konkurranser.Utenom sin solistvirksomhet opptrer Dimitris jevnlig b\u00e5de som akkompagnat\u00f8r og kammermusiker.For tiden er han pianist i MiNensemblet.\n\n**Program 1. august: \n** \n**Sch\u00f6nberg:**\n\n - Erwartung\u00a0\n - Schenk \u00a0mir \u00a0deinen \u00a0goldenen Kamm\n\n**Berg:**\n\n - Schliesse \u00a0mir \u00a0die \u00a0Augen \u00a0beide\n\n**Mozart:**\n\n - Se l'augellin \u00a0sen \u00a0fugge\n\n**H\u00e4ndel:**\n\n - Verdi \u00a0Prati\n - Venti \u00a0turbini\n\n**Chopin:**\n\n - Nocturne, \u00a0opus 27 \u00a0nr. 2\n - Ballade, \u00a0opus \u00a023 nr. 1\n\n**Mahler:**\n\n - Fr\u00fchlingsmorgen\n - Wer hat dies Liedchen erdacht?\n - Hans \u00a0und \u00a0Grete\n\n**J. \u00a0Strauss:**\n\n - Chaqun \u00a0\u00e0 son \u00a0go\u00fbt\n\n**Bolcom:**\n\n - Waitin\n - Song \u00a0of \u00a0Blackmax\n - Amor\n\n**2. august:**\u00a0Ingegjerd Bag\u00f8ien Moe, sopran, Itziar Martinez Galdos sopran og Per Arne Frantzen, klaver. Spansk musikk av Granados, Torroba, Gudiri, Nin, Giminez, Mompou, Obradors, Barbieri, Sorozabal, Chapi og Guerrero.Dette blir et festfyrverkeri\\!\n\nPer Arne Frantzen studerte ved Norges Musikkh\u00f8gskole og spesialiserte seg innen kammermusikk p\u00e5 Hochschule f\u00fcr Musik und Darstellende Kunst i Stuttgart.\u00a0\n\nI 1983 ble han ansatt p\u00e5 Norges Musikkh\u00f8gskole hvor han er f\u00f8rsteamanuensis i akkompagnement.\u00a0Frantzen er en av de mest etterspurte kammermusikere i Norge, og han har gitt konserter i en rekke europeiske land med noen av Norges fremste sangere og instrumentalister.Per Arne Frantzen har gjort en rekke innspillinger for radio og fjernsyn og \u00a0gitt ut et stort antall CD-er i samarbeid med forskjellige artister.\n\nItziar Martinez Galdos kommer fra Spania ( San Sebastian) \u00a0og hun er utdannet i Spania, Stuttgart og Oslo.Hun debuterte som romansesanger i 1988, og fra 1989 ble hun ansatt som fast sopransolist ved Den Norske Opera.Her har hun som en av de ledende sangere gjort en rekke forskjellige roller for et takknemlig publikum.Som romansesanger har hun konsertert over hele Europa, og i Sverige har hun sunget ved de fleste operahus foruten\u00a0gjesteopptredener i Spania.\n\nDen lovende sopransangeren Ingegjerd Bag\u00f8ien Moe har sin utdannelse fra Operah\u00f8gskolen og Barratt Due musikkinstitutt.Hun har gjort flere roller og konserter i b\u00e5de inn- og utland. Bl.a annet har hun spilt \u00a0hovedrollen i Suor Angelica av Puccini i Cordoba i Spania og hatt solokonserter b\u00e5de i Russland, Spania og \u00a0Marokko. I november 2013 kom hun til semifinalen i Jacinto Guerrero internasjonale sangkonkurranse i Madrid. Ingegjerd har sunget roller som moren i Piken med svovelstikkene av August Enna, tittelrollen som Suor Angelica i en oppsetning av Suor Angelica i Gamle Aker kirke \u00a0og dessuten \u00a0rollen som Mimi i La Boheme under Oslo Operafestival. Videre \u00a0har hun v\u00e6rt solist med orkestre ved flere anledninger, hatt solokonsert p\u00e5 Ringsakeroperaen og solokonsert under b\u00e5de Oslo Griegfestival og Kirsten Flagstad Festival. Hun har ogs\u00e5 sunget \u00a0tittelrollen i La finta giardiniera av Mozart p\u00e5 Scene 2 i Operaen.\u00a0\n\n**Program 2. augu**st\n\n**F. M. Torroba:**\n\n - La \u00a0MarcheneraP.\n\n**Sorozabal:**\n\n - Lotoren \u00a0LorakJ.\n\n**Guerrero:**\n\n - La \u00a0Rosa \u00a0del \u00a0Azafr\u00e1n\n - La \u00a0pena \u00a0me \u00a0hace \u00a0llorar\n\n**J. Guridi:**\n\n - All\u00e1 \u00a0Arriba\n - Ma\u00f1anita \u00a0de \u00a0San \u00a0Juan\n\n**F. J. Obradors:**\n\n - Coplas \u00a0de \u00a0Curro \u00a0Dulce\n\n**E. Granados:**\n\n - El \u00a0mirar \u00a0de \u00a0la \u00a0maja\n - La \u00a0maja \u00a0y \u00a0el \u00a0Ruise\u00f1or\n\n**F. A. Barbieri:**\n\n - Canci\u00f3n \u00a0de \u00a0Paloma \u00a0 \u00a0\n\n**R. Chapi:**\n\n - Cuando \u00a0est\u00e1 \u00a0tan \u00a0hondo\n\n**F. Mompou:**\n\n - Damunt \u00a0de \u00a0tu \u00a0nom\u00e9s \u00a0les \u00a0flors\n - Jo \u00a0et \u00a0pressentia \u00a0com \u00a0la \u00a0mar\n\n**G. Gim\u00e9nes:**\n\n - Sierras \u00a0de \u00a0Granada\n\n**J. Nin:**\n\n - El \u00a0Vito\n\n\u00a0\n\n**3. august:**\u00a0Mette Bjerang Pedersen, mezzosopran og Julia Strelchenko, klaver,\u00a0**Program**:\u00a0Lieder\\! Schumann, \u00a0Berg, \u00a0Mahler\n\nMette Bj\u00e6rang har v\u00e6rt solistpraktikant i Operaen (DNO\\&B) \u00a0sesongen 2013/2014 hvor hun bl. a. gjorde 2. brudepike i \"Figaros bryllup\" og Kate Pinkerton i \"Madama Butterfly\". Hun var ogs\u00e5 tilknyttet Operaen den foreg\u00e5ende sesong \u00a0hvor hun \u00a0medvirket som \u00a0Bess i barneoperaen \"Robin Hood\" og Alm i Knut Vaages nyskrevne \"Khairos\". Hun har studert sang ved Operah\u00f8gskolen i Oslo, Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og ved Griegakademiet i Bergen.\u00a0Mezzosopranen fra Bod\u00f8 sang under studiene roller som Bianca i The Rape of Lucretia og Dorabella i Cos\u00ec fan tutte i skolens egne oppsetninger. Hun har ogs\u00e5 sunget Annina i La Traviata ved Sk\u00e5nska Operan, Cherubino i Figaros bryllup ved \u00d8resundsoperans Opera on Location og Mercedes i Carmen ved Operakompagniet i K\u00f8benhavn.\u00a0Hun har dessuten gitt liedkonserter b\u00e5de i Norge og Danmark med bl.a Grieg, Villa-Lobos, de Falla, og hun sang ogs\u00e5 p\u00e5 minnekonserten til Anne Brown ved Den Norske Opera & Ballett 2014.\u00a0Under den kommende sesongen skal hun gj\u00f8re Funicula i \"Funiculi\\&Funicula\", en barneopera p\u00e5 Scene 2 ved Nasjonaloperaen og v\u00e6re med p\u00e5 oppsetningen av \"Orfeo et Euridice\" med bl.a Ann Helen Moen i F\u00f8rde i tillegg til flere liedkonserter rundt omkring i Norge. \n \nJulia Strelchenko er en av de fremste klav\u00e9rtalenter i Norge i dag.Hun har studert ved NMH i Oslo, Helsingfors og Z\u00fcrich.Pianisten har vunnet en rekke priser b\u00e5de i inn- og utland, og hun har\u00a0v\u00e6rt solist med BFO i tillegg til alle sine solokonserter b\u00e5de nasjonalt oginternasjonalt.Julia spiller ogs\u00e5 mye kammermusikk, og hun er en meget etterspurt akkompagnat\u00f8r.For tiden er hun ansatt som pianist ved DNO\\&B.\n\n**Program 3. august:**\n\n**A. \u00a0Berg: Sieben \u00a0fr\u00fche \u00a0Lieder**\n\n - Nacht (Hauptmann)\n - Schilflied (Lenau)\n - Die Nachtigall (Storm)\n - Traumgekr\u00f6nt (Rilke)\n - Im Zimmer (Schalf)\n - Liebesode (Hartleben)\n - Sommertage (Hohenberg)\n\n**R. \u00a0Schumann: \u00a0 \u00a0Frauenliebe und -leben, opus 42. Tekst: Adelbert von Chamisso**\n\n - Seit ich ihn gesehen\n - Er, der Herrlichste von allen\n - Ich kann's nicht fassen, nicht glauben\u00a0\n - Du Ring an meinem Finger\n - Helft mir, ihr Schwestern\n - S\u00fcsser Freund, du blickest\n - An meinem Herzen, an meiner Brust\n - Nun hast du mir den ersten Schmerz getan\n\n**G. Mahler: Lieder eines fahrenden Gesellen**\n\n - Wenn mein Schatz Hochzeit mach\n - Gieng heut' Morgens \u00fcber's \u00a0Feld\n - Ich hab' ein gl\u00fchend Messer\n - Die zwei blauen Augen \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcb4d673-1f2a-4bba-a533-3f3165955c04"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Rekordar-for-hjortejakt-i-fjor-616135b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:26:18Z", "text": "# Rekord\u00e5r for hjortejakt i fjor\n\nOppdatert: 09.mar.2005 11:22\n\nPublisert: 09.mar.2005 10:53\n\nDet er en oppgang p\u00e5 940 dyr fra h\u00f8sten 2003.I gjennomsnitt har \u00f8kningen v\u00e6rt p\u00e5 1.100 dyr per \u00e5r siden 1991, viser tall fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB).\n\n\u00d8kningen fra 2003 til i fjor var st\u00f8rst i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, M\u00f8re og Romsdal og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. I tillegg sto disse fem fylkene for 95 prosent av de felte dyrene.\n\nFortsatt er Sogn og Fjordane landets st\u00f8rste hjortefylke, m\u00e5lt b\u00e5de i antall felte dyr og antall fellingstillatelser. I alt var det gitt tillatelse til \u00e5 felle 11.900 dyr, og 8.700 av disse ble felt.\n\nSom de tre foreg\u00e5ende \u00e5rene var Kvinnherad den kommunen hvor det ble felt flest hjorter i fjor. Her felte jegerne 805 dyr. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7579d32e-899c-4ddb-a8de-19affe7b46cf"} +{"url": "http://www.viagogo.com/no/Konsertbilletter/Schlager-Volksmusik/Silvesterstadl-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00086-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:43:01Z", "text": "Billetter til Silvesterstadl\n# Silvesterstadl-billetter\n\nFinn **Silvesterstadl billettene** du leter etter p\u00e5 viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg et arrangement for \u00e5 se billettutvalget som er tilgjengelig, eller se Silvesterstadl turnedatoer for \u00e5 finne et kommende arrangement i n\u00e6rheten. Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabillettene Silvesterstadl Konsertbilletter p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle Silvesterstadl billetter dekkes av viagogo billettgarantien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bd087f0-4c8d-48ec-ac10-b0a4da4029df"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/krevende-brujobb-i-oslo/247836", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00603-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:44:22Z", "text": "\n\n# Krevende brujobb i Oslo\n\n - Anders Haakonsen\n - 17\\. feb. 2011 - 02:43\n\nLang er brua ikke, men omkj\u00f8ringsmuligheten er d\u00e5rlige og trafikken m\u00e5 opprettholdes i byggetiden. Den nedre delen av landkarene skal st\u00e5 igjen, for \u00f8vrig skal alt fjernes. I dag st\u00e5r det 10 s\u00f8yler etter hverandre mellom de to sporene. Disse skal fjernes og blir ikke ersattet med nye. Den nye brua f\u00e5r dermed ett spenn i stedet for to som i dag.\n\nUtskiftingen av overbygningen skjer ved at brua deles p\u00e5 langs, slik at det blir mulig \u00e5 opprettholde lysregulert enveistrafikk p\u00e5 den ene halvparten av brua mens den andre halvparten bygges. Den nye kj\u00f8rebanen skal b\u00e6res av prefabrikerte betongbjelker. Etter ombyggingen vil toppen av kj\u00f8rebanen ligge opptil 40 cm h\u00f8yere enn i dag. For \u00e5 f\u00e5 en tilfredsstillende linjef\u00f8ring i vertikalplanet m\u00e5 Slemdalsveien heves. Strekningene p\u00e5 hver side av brua som blir ber\u00f8rt av justeringen er ca. 30 meter lange.\n\nOppdraget omfatter b\u00e5de riving av den gamle brua, bygging av ny og justering av vegen. Riving og montering kan ikke foreg\u00e5 mens det er trafikk p\u00e5 Sognsvannsbanen. Mye av arbeidet m\u00e5 derfor foreg\u00e5 om natten. Entrepren\u00f8ren kan ikke regne med langvaring driftstans p\u00e5 banen.\n\nI tettbygd str\u00f8k er det vanlig at det g\u00e5r kabler gjennom bruene. Den aktuelle brua er ikke noe unntak. Dessuten g\u00e5r det en hovedvannledning gjennom den. Kabler og ledning m\u00e5 legges over i midlertidige tras\u00e9er mens byggingen p\u00e5g\u00e5r. Hele jobben m\u00e5 v\u00e6re fullf\u00f8rt innen utgangen av september.\n\nKrevende brujobb i Oslo\n\n\n\n## Dette er IT-yrket som har v\u00e6rt helt kritisk for VIPPS' suksess\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## Passerende fly skaper turbulens. Flere hundre ganger har det gitt flyvere problemer\n\n## Fra og med i \u00e5r f\u00e5r bensinbiler partikkelfilter - slik p\u00e5virker det motoren\n\nDe f\u00f8rste kommer allerede til sommeren.\n\nMarius Valle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a73df5f-ee8f-4ea0-9dbc-c595d89fbb1c"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187337-d534684-Reviews-Hotel_Rossija-Frankfurt_Hesse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:58:28Z", "text": " TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, HostelWorld og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel Rossija. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "692e0687-578a-4d73-acde-c2d0d095ee1b"} +{"url": "https://www.asker.kommune.no/tjenestebeskrivelser/virksomhetsgodkjenning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00270-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:41:57Z", "text": "# Virksomheter med meldeplikt (milj\u00f8rettet helsevern)\n\nSist oppdatert: 25.03.2017\n\n## Beskrivelse\n\n**Virksomheter der risikoen for negativ helsep\u00e5virkning er st\u00f8rre enn normalt, plikter \u00e5 melde virksomheten til kommunen. Meldeplikten gj\u00f8r det lettere for kommunen \u00e5 drive tilsyn med slike virksomheter og dermed begrense milj\u00f8faktorer som kan gi nedsatt helse.**\n\nVirksomheten m\u00e5 tilfredsstille krav p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, blant annet:\n\n - inneklima og luftkvalitet\n - lyd- og lysforhold\n - sanit\u00e6re forhold, hygiene og renhold\n - avfallsh\u00e5ndtering\n - internkontroll (systematisk HMS-arbeid)\n\nKravene vil variere avhengig av hva slags virksomhet du skal drive.\n\nDu m\u00e5 sende melding f\u00f8r oppstart eller ved vesentlige utvidelser eller endringer av virksomheten. Avdekker meldingen avvik fra forskriftskravene, kan kommunen kreve at du retter forholdene.\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nDu har meldeplikt dersom du skal drive:\n\n - asylmottak\n - hospits\n - campingplass\n - undervisningslokale eller forsamlingslokale\n - virksomhet som foretar utslipp av avl\u00f8psvann\n - virksomhet med kj\u00f8let\u00e5rn eller luftskrubbere\n - fris\u00f8r- eller barbervirksomhet\n - hud-, h\u00e5nd- eller fotpleie\n - massasje (ikke-medisinsk)\n - solarium\n - badeanlegg (ogs\u00e5 for lokale med kun boblebad eller badstu)\n - skadedyrbekjempelse ved bruk av midler i farekategori Acute Tox 1-3 og merket med \u00abD\u00f8delig ved inn\u00e5nding\u00bb eller \u00abGiftig ved inn\u00e5nding\u00bb\n\nFor noen virksomhetstyper, f.eks. skoler, barnehager og tatoveringsvirksomheter, er det ikke tilstrekkelig med melding. Disse m\u00e5 godkjennes av kommunen f\u00f8r oppstart.\n\n## Lover\n\nForskrift om skadedyrbekjempelse \u00a7 3-3 (Meldingsplikt)\n\n## Veiledning\n\nDu b\u00f8r kontakte kommunen for \u00e5 f\u00e5 informasjon om hvilke krav som gjelder, hvilket skjema du skal benytte og ev. hvilke godkjenninger og uttalelser du m\u00e5 legge ved.\n\n## Klage\n\nBlir du p\u00e5lagt \u00e5 rette forhold og mener dette er feil, har du anledning til \u00e5 klage. Fristen er tre uker fra du mottok p\u00e5legget fra kommunen. I klagen oppgir du hva du \u00f8nsker endret og begrunner dette. Kommunen kan gi veiledning ved behov.\n\nSend klagen til den avdelingen som sendte p\u00e5legget. De vil vurdere om det er grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer. Du vil motta svar p\u00e5 klagen n\u00e5r saken er ferdigbehandlet.\n\n## Annen informasjon\n\nVeileder i milj\u00f8rettet helsevern (Helsedirektoratet)\n\n## Saksbehandling\n\nS\u00e5 snart du har sendt melding til kommunen, kan du sette i gang virksomheten eller de planlagte endringene. Du vil f\u00e5 en bekreftelse fra kommunen om at meldingen er mottatt. Dersom kommunen mener at du ikke tilfredsstiller kravene, vil du f\u00e5 beskjed om hva du m\u00e5 rette.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c925cef7-21bb-4636-b504-490b046e9a59"} +{"url": "https://mac1.no/tags/anbefaling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00356-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:33:09Z", "text": "# anbefaling\n\n## Anbefaling: Beamer 2.0 - \"One App To AirPlay Them All\"\n\nSkrevet av andreas 30gb, ons, 23/04/2014 - 16:14\n\n\n\nDet er tidligere skrevet om det programmet Beamer her p\u00e5 Mac1. En kjekk videospiller til macen som lar deg streame nesten alle type videofiler s\u00f8ml\u00f8st til din AppleTV i HD, med 5.1-lyd og som enkelt kan kontrolleres med en fjernkontroll.\n\nN\u00e5 er versjon 2 av Beamer kommet og tilbyr avspilling av 1080p-filmer, playlister og muligheten for \u00e5 fortsette der du slapp.\n\n## MenuMate gir deg menylinjen hvor som helst\n\nSkrevet av admin, fre, 05/04/2013 - 15:48\n\nI noen programmer er menyene i menylinjen s\u00e6rdeles viktige og brukes ofte, men hvorfor g\u00e5 opp til menylinja n\u00e5r du jobber i et dokument i et annet vindu?\n\nProgrammet MenuMate l\u00f8ser dette ved \u00e5 gi deg tilgang til menylinja hvor som helst med et kombinert tastetrykk og museklikk.\n\n## Scrivener - et skriveprogram for de som skriver\n\nSkrevet av mmMac, fre, 05/04/2013 - 09:32\n\n\n\nTekst: Stefan Andreas Sture\n\nDet finnes et enormt utvalg av digitale skriveverkt\u00f8y. De aller fleste n\u00f8yer seg med det som er preinstallert p\u00e5 maskinen, eventuelt skaffer man seg Microsoft Word eller et gratisalternativ. Ofte kan det v\u00e6re nok og holde i de fleste sammenhenger. Men skriver man ofte og mye, vil man kanskje begynne \u00e5 se seg om etter noe annet. Problemet med de MS Word og lignende, er at det er ordbehandlingsverkt\u00f8y. De er laget for \u00e5 fikse formatering og layout, det er alts\u00e5 snakk om program som egner seg for bruk etter at teksten er skrevet.\n\n## Reeder til Mac er n\u00e5 gratis\n\nSkrevet av panther, ons, 03/04/2013 - 11:41\n\nFramtiden til v\u00e5r absolutt favoritt RSS-leser, Reeder, s\u00e5 dyster ut da Google bestemte seg for \u00e5 legge ned Google Reader fra og med 1. juli. Heldigvis har utvikleren bak Reeder bekreftet at utviklingen fortsetter ogs\u00e5 etter Google Reader forsvinner, men med st\u00f8tte for nye RSS-tjenester.\n\nInntil de nye RSS-tjenestene er p\u00e5 plass er Reeder gratis for Mac og iPad og trenger du en RSS-leser er dette programmet du b\u00f8r laste ned.\n\n## Indy, en t\u00f8ff iPad-veske til hverdagsbruk\n\nSkrevet av mmMac, s\u00f8n, 24/03/2013 - 08:43\n\n\n\nTekst : Stefan Andreas Sture Foto: SFbags/WaterField Design\n\nFor en tid tilbake, skrev jeg om SFbags/WaterFields veske Racer X for MacBook. Det er en ypperlig veske n\u00e5r du er p\u00e5 farten med MacBooken, men hva om du har lyst til \u00e5 pakke lettere? WaterField har en rekke bager, vesker og annet tilbeh\u00f8r til v\u00e5re epleprodukter. Min erfaring er at alt de lager er av topp kvalitet, s\u00e5 sjekk nettsiden deres dersom du er p\u00e5 jakt etter oppbevaring og beskyttelse.\n\n## Enkel passordh\u00e5ndtering med PassLocker\n\nSkrevet av admin, man, 18/02/2013 - 14:43\n\n\u00c5 holde styr p\u00e5 sine passord p\u00e5 et stadig voksende antall nettsider er krevende hvis du ikke benytter samme passord p\u00e5 alle nettsider. \u00c5 bruke samme passord er bort i mot det dummeste du kan gj\u00f8re og det er p\u00e5 det sterkeste anbefalt \u00e5 ha unike og sikre passord p\u00e5 sine viktige netttjenester.\n\nVerkt\u00f8y som 1Password og LastPass kan hjelpe deg, men disse kan ogs\u00e5 v\u00e6re litt \u00aboverkill\u00bb for den jevne bruker. Alternativet PassLocker pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re ting litt mindre avansert.\n\n## Unclutter - en baklomme for skrivebordet\n\nSkrevet av admin, tir, 12/02/2013 - 21:37\n\nHvis ikke man er veldig disiplinert s\u00e5 blir skrivebordet p\u00e5 Macen raskt en midlertidig lagringsplass for bilder, dokumenter, notater og alt mulig annet man bare skal lagre i en kort periode. Ikke ulikt lommeboka eller baklomma som fylles med kvitteringer, visittkort og andre \u00abviktige\u00bb papirer.\n\nUnclutter (NOK 21,-) er en applikasjon som gir deg en midlertidig lagringsplass for dette p\u00e5 skrivebordet, men ikke synlig slik at det blir rotete.\n\n## Lag vannmerker med Watermarker\n\nSkrevet av admin, man, 28/01/2013 - 16:44\n\nHvis du legger ut bilder p\u00e5 Internett som du ikke \u00f8nsker at andre mennesker skal stjele uten \u00e5 vise tilbake til deg, s\u00e5 kan kanskje det \u00e5 legge inn vannmerker v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 \u00abbeskytte\u00bb bildene p\u00e5.\n\nProgrammet \u00abWatermarker\u00bb (NOK 56,-) gj\u00f8r det lett \u00e5 legge p\u00e5 en rekke forskjellige typer vannmerker p\u00e5 dine bilder. B\u00e5de enkeltvis og i batch.\n\n## Har du noe lagret i iCloud?\n\nSkrevet av admin, man, 14/01/2013 - 16:53\n\nApples iCloud er ikke alltid like lett \u00e5 bli klok p\u00e5. Det er lekende lett \u00e5 f\u00e5 satt opp synkronisering av kontakter, e-post og alt mulig annet, men \u00e5 f\u00e5 en oversikt over n\u00f8yaktig hvilke filer du har lagret i Apples sky er derimot ikke like lett.\n\nProgrammet Plain Cloud (gratis) pr\u00f8ver \u00e5 gi deg denne oversikten.\n\n## L\u00e5s Macen over Bluetooth med Keycard\n\nSkrevet av admin, man, 07/01/2013 - 12:22\n\n\u00c5 g\u00e5 fra Macen din n\u00e5r den er logget inn p\u00e5 Facebook, Twitter og e-post kan utvilsomt v\u00e6re en risikosport i offentlige omr\u00e5der. Det er jo veldig lett for uvedkommende \u00e5 raskt oppdatere Facebook, sende en e-post eller titte p\u00e5 andre ting p\u00e5 Macen mens du er borte et par minutter.\n\nMed programmet Keycard (NOK 49,-) kan du automatisk l\u00e5se Macen n\u00e5r din telefon er utenfor Bluetooth-rekkevidde.\n\n## Pocket oppsummerer \u00e5ret\n\nSkrevet av admin, s\u00f8n, 23/12/2012 - 14:38\n\n\n\nPocket, tidligere Read It Later, har hatt stor suksess i 2012 og har lansert glimrende applikasjoner for b\u00e5de Mac, iPhone og iPad. Tjenesten som gj\u00f8r det lett \u00e5 spare artikler, videoer og annet innhold p\u00e5 nettet oppsummerer \u00e5ret og har laget en fin infografikk som viser hva vi har lest i 2012.\n\n## Privat Eye viser hvem som \u00abringer hjem\u00bb\n\nSkrevet av admin, ons, 28/11/2012 - 21:59\n\nN\u00e5 som alle stort sett er koblet opp p\u00e5 nettet hele tiden er det ikke f\u00e5 programmer som tar seg den friheten at de \u00abringer hjem\u00bb. Programmene kobler seg opp mot internett og sender informasjon om bruk, annonsering og annet over nettet - kanskje uten at du er klar over det.\n\nProgrammer som Rubbernet eller Little Snitch kan overv\u00e5ke nettet ditt, men koster penger. Private Eye er et gratis og enkelt alternativ for enklere behov.\n\n## Pixa holder orden p\u00e5 bilder, ikoner og utklipp\n\nSkrevet av admin, man, 26/11/2012 - 10:32\n\nHvis du jobber med webdesign, grafisk design eller p\u00e5 andre m\u00e5ter er kreativ lagrer du helt sikkert masse skjermbilder, ikoner og bilder som du bruker i din designprosess. P\n\nixa (NOK 175,-) er et iPhoto-lignende program som har som m\u00e5l \u00e5 holde denne typen bilder, ikoner og inspirasjon organisert p\u00e5 en ryddig og enkel m\u00e5te.\n\n## Ny programvarepakke fra Productive Mac\n\nSkrevet av admin, tor, 15/11/2012 - 22:48\n\nProductive Macs-pakken er tilbake i \u00e5r ogs\u00e5 etter stor sukess i fjor og denne gangen f\u00e5r du 9 kvalitetsprogrammer med fokus p\u00e5 \u00abproduktivitet\u00bb til en lav pris. For $29 f\u00e5r du programvare som TextExpander, Path Finder og Trickster. Som vanlig er tilbudet begrenset og gjelder kun de neste 15 dagene.\n\n## VPN er enkelt med TunnelBear\n\nSkrevet av admin, fre, 12/10/2012 - 09:27\n\nBruk av VPN-tjenester blir stadig mer aktuelt ettersom vi hyppig kobler oss opp p\u00e5 usikrede nettverk p\u00e5 hoteller, restauranter og andre steder hvor man enkelt kan bli overv\u00e5ket. Myndigheter i en rekke land benytter seg i \u00f8kende grad ogs\u00e5 av muligheten til \u00e5 blokkere tjenester eller overv\u00e5ke internett.\n\n\u00c5rsakene til \u00e5 bruke VPN-tjenster er mange, men dessverre er det fortsatt ganske komplisert \u00e5 benytte denne typen tjenster. En tjeneste med navnet TunnelBear pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re dette vesentlig enkelere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e4630e3-af3e-4ddb-a995-24e2a1967a96"} +{"url": "http://www.dinside.no/bolig/billig-a-bygge-na/62012615", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:48:08Z", "text": "## Billig \u00e5 bygge n\u00e5\n\nHusleverand\u00f8rer og byggmestere anbefaler at du bygger n\u00e5.\n\n19\\. november 2008 kl. 12.14\n\n# Les dagens oddstips fra Oddseksperten\n\nfra norsk tipping\n\n\u2013 V\u00e5rt inntrykk er at folk som har g\u00e5tt med tanker om \u00e5 bygge ser gode muligheter mens tidene ellers er d\u00e5rlige. Det vil bli vesentlig dyrere \u00e5 bygge om et \u00e5r eller to, kanskje opp mot 20 prosent. Derfor anbefaler vi folk \u00e5 g\u00e5 i gang n\u00e5 hvis de g\u00e5r med planer om \u00e5 bygge, sier kjedeleder Raymond Myrland i Mesterhus, i en melding fra det oppdragsfinansierte nyhetsbyr\u00e5et Newswire.\n\n### Billigere trelast\n\nPrisen p\u00e5 byggevarer som trelast og armeringsst\u00e5l, har falt det siste \u00e5ret, viser tall fra SSB.\n\n\u2013 Prisene vil trolig g\u00e5 ytterligere noe ned i 2009. Samtidig har bedriftene som tilbyr byggtjenester slanket organisasjonene og kuttet kostnader, sier daglig leder Frank Ivar Andersen i Norges Byggmesterforbund.\n\nDet vil komme husbyggerne til gode, mener han.\n\nTall fra SSB viser at byggekostnadene for eneboliger steg med 0,5 prosent fra september til oktober i \u00e5r, mens materialkostnadene steg med 0,8 prosent.\n\n### Flere hender ledig\n\nOgs\u00e5 de praktiske sidene ved byggeprosjektet taler for \u00e5 sette i gang n\u00e5, mener administrerende direkt\u00f8r Per J\u00e6ger i Boligprodusentenes Forening til Newswire.\n\n\u2013 Det er lettere \u00e5 f\u00e5 tak i gode fagfolk, og man slipper \u00e5 vente p\u00e5 dem. Bestilleren kan nok i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r stole p\u00e5 at tidsplanen for prosjektet vil holde, sier J\u00e6ger.\n\n### Forskriftene endres neste \u00e5r\n\nVeien gjennom det kommunale byr\u00e5kratiet g\u00e5r ogs\u00e5 raskere n\u00e5 enn da byggeaktiviteten var p\u00e5 topp, mener J\u00e6ger.\n\nDessuten er det varslet forskriftsendringer, som kan gj\u00f8re byggingen mer komplisert. Hvis oppf\u00f8ringen begynner senere enn august neste \u00e5r, m\u00e5 boligen oppfylle de tekniske kravene i den nye energiforskriften, som betyr tilpasning til lavenergistandard. Det er ogs\u00e5 varslet nye og skjerpede regler til nyoppf\u00f8rte hus i plan- og bygningsloven.\n\n### F\u00e6rre kvadrat, flere soverom\n\nI tillegg til at det blir billigere \u00e5 bygge, velger kj\u00f8pere av kataloghus n\u00e5 mindre boliger enn f\u00f8r, og de vil gjerne ha en utleiedel for \u00e5 klare kostnadene, if\u00f8lge husleverand\u00f8ren.\n\n\u2013 Finanskrisen ser ut til \u00e5 ha f\u00f8rt til st\u00f8rre interesse for de litt mindre eneboligene. Det er ogs\u00e5 flere enn f\u00f8r som vil sikre seg ved \u00e5 bygge hus med utleiedel, sier Myrland.\n\nOg om det ikke blir utleiedel, prioriterer mange husbyggere flere soverom fremfor flere stuer.\n\n\\- Det er ogs\u00e5 en del som m\u00e5 ha flere enn tre eller fire soverom. Dette er gjerne familier der begge har et forhold bak seg, og skal ha plass til mine og dine og v\u00e5re barn, sa Terje Romsaas, salgsarkitekt hos Nor-Hus til DinSide tidligere i h\u00f8st.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab33c418-b43f-47f1-bc3c-bd29342bde2e"} +{"url": "https://www.digi.no/artikler/it-ma-automatiseres-av-it/278694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00213-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:57:21Z", "text": "# IT m\u00e5 automatiseres av IT\n\nManag-E satser p\u00e5 automatisering av IT-l\u00f8sninger, og mener at ogs\u00e5 feilretting m\u00e5 automatiseres.\n\n - Anders Brenna\n - Eirik Rossen\n - Eirik Rossen\n - 22\\. mai 2008 - 09:04\n\n\nIT-l\u00f8sninger gir \u00f8kt effektivitet gjennom \u00e5 automatisere prosesser og arbeidsoppgaver. Etterhvert som det har blitt flere IT-systemer som gj\u00f8r flere oppgaver, har det blitt et stort behov for ogs\u00e5 \u00e5 automatisere IT-systemene.\n\nManuelle driftsoppgaver i forbindelse med konfigurering, installasjon og feils\u00f8king medf\u00f8rer at mye av tiden til dyktige personer blir bundet til \u00e5 utf\u00f8re tilsvarende oppgaver gjentatte ganger, mens de kunne brukt mer av tiden sin p\u00e5 nye oppgaver. Ved \u00e5 innf\u00f8re st\u00f8rre grad av automatisering kan disse ressurspersonene gj\u00f8re jobben en gang, og deretter kan automatiseringsl\u00f8sningen ta seg av den neste gang.\n\n\\- IT-avdelinger blir stadig bedt om \u00e5 gj\u00f8re mer med de samme ressursene. For \u00e5 f\u00e5 til slik effektivisering er automatisering en viktig og riktig vei \u00e5 g\u00e5, sier Rolf Frydenberg, administrerende direkt\u00f8r i Manag-E Nordic.\n\nHan mener automatisering m\u00e5 strekkes langt forbi de daglige oppgavene, og at det ogs\u00e5 m\u00e5 inkludere problemanalyse og probleml\u00f8sning n\u00e5r feil inntreffer.\n\nEt eksempel p\u00e5 et omr\u00e5de der Frydenberg mener det b\u00f8r brukes mer ressurser p\u00e5 automatisert probleml\u00f8sning, er nettbankene.\n\n\\- I juli ifjor ble 800.000 kunder av to norske storbanker uten nettbank p\u00e5 grunn av det bankene selv beskriver som rutinemessige endringsarbeider. Hvis disse rutinene hadde v\u00e6rt automatisert, kunne slike feil og p\u00e5f\u00f8lgende nedetid v\u00e6rt unng\u00e5tt, sier Frydenberg.\n\nManag-E er et IT-selskap som satser p\u00e5 automatisering gjennom bruk av HP's programvarel\u00f8sninger for Business Technology Optimization (BTO). Det inkluderer blant annet HP Operations Orchestration, som kom inn i HP etter kj\u00f8pet av Netscape-gr\u00fcnder Marc Andreessens Opsware.\n\nDet skiller seg ut fra lignende systemer ved at det ogs\u00e5 h\u00e5ndterer automatisering av feilretting.\n\n\\- N\u00e5r oppgaver automatiseres, kan feilraten for\u00e5rsaket av menneskelige inngrep reduseres; n\u00e5r minst 40 prosent av alle feil som skjer i driften skyldes feilkonfigureringer og feilaktige kommandoer, er det klart at automatisering har et stort potensial, sier Frydenberg.\n\nManag-E Nordic er et relativt lite selskap, som n\u00e5 har litt over 20 konsulenter. De begynte med en omsetning p\u00e5 9 millioner i 2003, og har l\u00f8ftet det til 47,4 millioner kroner i fjor.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n## Dette blir Norges f\u00f8rste ekte smartbygg\n\nSmarte bygg betyr at alle m\u00e5 tenke nytt, ogs\u00e5 elektrikerene.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc270f05-dd94-4995-a8c3-d1640f26c69c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Israel-bomber-Hamas-hovedkvarter-353781b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00249-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:07:21Z", "text": "# Israel bomber Hamas-hovedkvarter\n\nOppdatert: 17.mai.2007 18:52\n\nPublisert: 17.mai.2007 14:56\n\n - \n \n Minst to personer ble drept i luftangrepet. FOTO: KHALIL HAMRA / AP PHOTO \n\nHamas truer med nye selvmordsaksjoner mot Israel etter at israelske fly bombet et Hamas-hovedkvarter i Gaza by torsdag. Minst to personer ble drept i flyangrepet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOm lag 15 israelske stridsvogner har tatt seg inn nord p\u00e5 Gazastripen fra den tidligere bosettingen Dugit, if\u00f8lge palestinske sikkerhetskilder. Det er forel\u00f8pig ikke meldt om sammenst\u00f8t i omr\u00e5det. Israel har gjennomf\u00f8rt flere luftangrep i Gaza torsdag. \u2013 Dette er en \u00e5pen krig som er satt i gang mot Hamas, sier Abu Ubaida, talsmann for Hamas' v\u00e6pnede fl\u00f8y.\n\nLuftangrepet rammet en bygning i sentrum som brukes av Hamas-kontrollerte sikkerhetsstyrker, if\u00f8lge \u00f8yenvitner. En talsmann for sikkerhetsstyrkene sa torsdag ettermiddag at over 20 var s\u00e5ret og at det fortsatt l\u00e5 folk begravet i den sammenraste bygningen.\n\nDen israelske h\u00e6ren bekreftet at den hadde gjennomf\u00f8rt et flyangrep mot byen.\n\n## Br\u00f8t v\u00e5penhvile\n\nTidligere p\u00e5 dagen ble \u00e9n person drept i nye kamper mellom rivaliserende palestinske grupper s\u00f8r p\u00e5 Gazastripen.\n\nKampene mellom tilhengere av Hamas og Fatah br\u00f8t ut i byen Rafah, s\u00f8r i det palestinske omr\u00e5det, til tross for en v\u00e5penhvile som er inng\u00e5tt mellom de palestinske fraksjonene. En person ble drept og flere titall s\u00e5ret, if\u00f8lge helsepersonell.\n\nDen palestinske presidenten Mahmoud Abbas avlyste torsdag en planlagt reise til Gazastripen. H\u00e5pet var at bes\u00f8ket skulle bidra til \u00e5 berge v\u00e5penhvilen.\n\n## Planlagte aksjoner\n\nDen israelske regjeringen opplyste tidligere torsdag at den planla aksjoner mot v\u00e6pnede palestinske grupper som i l\u00f8pet av noen dager skal ha skutt rundt 30 raketter mot S\u00f8r-Israel.\n\n\u2013 Vi kommer til \u00e5 ramme alle dem som er innblandet i avfyring og produksjon av raketter, sa viseforsvarsminister Ephraim Sneh til den israelske h\u00e6rens radio.\n\nTorsdag ble en skole i den israelske byen Sderot truffet, noe som f\u00f8rte til at flere personer ble lettere s\u00e5ret.\n\nFlere israelske stridsvogner beveget seg inn p\u00e5 den nordlige delen av Gazastripen torsdag, men h\u00e6ren hevdet den ikke planla noen offensiv bakkeoperasjon. Israelske styrker har flere ganger de siste m\u00e5nedene krysset grensen til det palestinske omr\u00e5det for \u00e5 lete etter bomber.\n\n\n\nEn skadet palestinsk kvinne hjelpes vekk fra ruinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98deaeaf-4cf1-48ad-ba7f-863089fb21c0"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/pakistan-anatol-lieven-9788281692619", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00288-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-25T23:42:00Z", "text": "##### Omtale Pakistan\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "badcf1b1-5ae3-44a2-bd7e-4d364b53fad5"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/arkitektprosjektering-med-skisseforslag-ombygging-av-solberg-barneskole-nedre-eiker/181784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-13/segments/1490218189088.29/warc/CC-MAIN-20170322212949-00132-ip-10-233-31-227.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-03-26T00:35:07Z", "text": "# Anbud Arkitektprosjektering med skisseforslag ombygging av Solberg barneskole, Nedre Eiker \n\nRegistrert Dato: Mandag 06. Februar 2012\n\nNedre Eiker kommune skal bygge om Solberg barneskole slik at den oppfyller dagens tekniske krav til barne- og ungdomsskoler, og v\u00e6re tilpasset for reform 97 og kunnskapsl\u00f8ftet anno 2006. Skolen skal g\u00e5 fra \u00e5 ha 530 elever til 630 parallell skolen med opp mot 100 ekstra elever. \nI st\u00f8rst mulig grad skal dette utf\u00f8res innenfor eksisterende bygningsmasse. \nHensikten er \u00e5 oppgradere skolen for 100 nye elever. Prosjektet skal gi en oppgradert skole i henhold til nye l\u00e6replaner og gjeldende lovverk. \nKonkrete m\u00e5l er f\u00f8lgende: \nDet er utarbeidet program med bakgrunn i forventet behov. Solberg barneskole skal oppgraderes i henhold til nye l\u00e6replaner og gjeldende lovverk, samtidig som de ombygges /utvides for \u00e5 \u00f8ke kapasiteten med ca. 100 elevplasser og 10 ansatte. Skolen er bygget i flere etapper, hvor den eldste er fra 1950 og 1970 er den nyeste. \n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n**Mj\u00f8ndalen, Buskerud\n\n**Avsluttet: Mandag 26. Mars 2012\n## Dispensasjonss\u00f8knad/ Bygges\u00f8knad Drammen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af2a8ec5-dbc8-48de-88d2-2f29fdf08cfa"} \ No newline at end of file